Forslag til innstilling

MøteinnkallingUtvalg:Møtested:BystyretRådhust, BystyresalenDato: 28.10.2010Tidspunkt: 10:00Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat v/Vibeke Nikolaisen, telefon75 55 50 12, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kaninnkalles med rimelig varsel.Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling.DagsordenKl 09.30-10.00Kl 10.00-10.30Åpen halvtimeResultater fra lokaldemokratiundersøkelsen v/Elin Bye, KSGodkjenning av innkalling og saksliste.Side 1

Bodø, 19. oktober 2010Kirsten Hasvoll (SV)VaraordførerLinda K. StorjordformannskapssekretærSide 3

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.09.2010 50108/2010 2010/13583210Saksnummer Utvalg Møtedato10/129 Formannskapet 13.10.201010/103 Bystyret 28.10.2010Tertialrapport 2/2010 med budsjettreguleringer1. SammendragTertialrapport 2 gir en oppdatert oversikt over kommunens økonomi pr 31.8. Budsjettregulering erforeslått der hvor det er nødvendig. Avdelingenes tertialrapporter følger denne rapport som utryktevedlegg.Tjenesteavdelingene melder om et samlet problem på mellom 53,5 og 54,5 mill kr (før tiltak).Rådmannens vurdering etter tiltak er et merforbruk på mellom 31 og 37 mill kr og er vist i kolonnetil høyre, og sammenliknet med 1 tertial:1. tertialrapport 2. tertialrapport 2.tertialrapportFør tiltak Etter tiltakSentraladministrasjon balanse 0,5 mill 0,5 millGrunnskole balanse balanse balanseBarnehage balanse 1,5 mill 1,5 millOK-øvrig balanse -3 mill -3 millPleie- og omsørg -15-20 mill -19-22 mill -15-20 millHS-øvrig -12-13 mill -17-18 mill -17-18 millEiendom balanse balanse balanseTeknisk avdeling balanse -14,5-15,5 mill balanseInterne bedrifter balanse 2 mill 2 millSammenlignet med prognose pr 1 tertialrapport er dette en svak forverring for blant annetsosialtjenesten og barnevernet. For pleie og omsorg viser regnskapet en svak forbedring, slik atprognosen fra forrige tertial er blitt mer realistisk.Rammeområde 8 har samlet sett frie midler på ca 18 mill kr som foreslås anvendt til dekning averstatningskrav og økt reguleringspremie. Det er da ingen kjente reserver som kan bidra til å dekkeeller redusere et mulig merforbruk.Det endelige regnskapsresultatet vil imidlertid avhenge av endelig avregning for skatt- ogrammetilskudd og føring av premieavviket. Et positivt premieavvik har kommunen budsjettertavsatt til fond, men dersom regnskapsresultatet blir negativt må dette strykes. Det betyr uansett atkommunen har et driftsnivå som ikke er i tråd med inntektsforutsetningene.Samlet prognose for kommunen anslås til å bli et merforbruk på mellom 31-37 mill kr. Postering avet positivt premieavvik vil kunne endre dette til balanse.Side 4

2. Budsjettgjennomføring og budsjettregulering2.1 SentraladministrasjonBudsjettgjennomføring er samlet sett under kontroll. Microsoft revisjon har avdekket lisensavvik pånoen databaseservere som medfører økt lisenskostnad på 0,25 mill kr. Denne og andre innmeldteutfordringer forsøkes løst innenfor egne budsjettrammer.Sentraladministrasjon forventer et mindreutgift ved årets slutt på inntil 0,5 mill kr.Investeringer9962 IT systemer: Prosjektet har merforbruk på 0,7 mill kr pga forsert fremdriftsplan. Finansieringtas i forbindelse med årsavslutningen.2.2 GrunnskoleRegnskapet viser at grunnskole ligger lavt i forbruksprosent sammenlignet med i fjor. Dette vil taseg opp i løpet av høsten pga flere forhold, bl a som følge av statlige satsinger innenfor ”tidliginnsats”, leksehjelp og fysisk aktivitet i skolen. I tilegg gjøres det store utbetalinger til kommunersom har fosterhjemsbarn fra Bodø. Bodøsjøen skole har ungdomstrinn med større bygg og høyeremånedlig forbruk fra i høst.Det forventes balanse for sektoren samlet sett.InvesteringerProsjekt 9027 Skoleløsning Saltvern : Fløy E (klasserom), underetasje fløy J (mediatek) og områderi fløy A/B er overlevert og satt i drift i løpet av vårhalvåret. Anbudsdokumenter for fløy G og I erunder utarbeidelse. En investeringsplan med ca. 65 prioriterte punkter ferdigstilles medio august.Det arbeides ut fra en ramme på 14,5 mill kr i 2010. 4,5 mill kr er overført fra 2009. 5 mill kr erbevilget for 2010 og formannskapet har framskyndet ei bevilgning for 2011 til bruk i 2010. Vedutgangen av august var det brukt 6,3 mill kr.Prosjekt 9015 Opprustning skolegårder: Det gjenstår ca 0,6 mill kr fra tidligere års bevilgninger.Hvis to tippemiddelsøknader på allerede fullførte prosjekter innvilges, vil det være totalt ca 0,95mill kr til disposisjon. Midlene brukes til å ferdigstille allerede igangsatte prosjekter og i verksettetiltak på skoler hvor det ikke er kommet i gang noe opprustning av utearealet.2.3 BarnehageDe fleste barnehagene har nøktern drift og venter også i år å styre mot et mindreforbruk. Aktivitetenøker noe i høsten på grunn av merinntak som finansieres av økt statstilskudd.Bystyret vedtok i sak 10/35 utvidelse av barnehagekapasitet med 182 småbarnsplasser. Tiltakenehar en årlig merkostnad på 29,4 mill kr og finansieres av statstilskudd, skjønnsmidler ogforeldrebetaling. Det er usikkert om ny finansieringsordning fra årsskiftet ivaretar vekst ved åfinansier økte plasser. På grunn av at noen tilskudd til private barnehager skal klagebehandles hosFylkesmannen, er det usikkert hvor stor den samlede utbetalingen til private barnehager blir.Barnehagene styrer mot mindreforbruk på 1,5 mill kr.Det foreslås følgende budsjettreguleringer:• Lønns- og driftskostn. bhg, økt utg kr 12 266 000,-• Statstilskudd bhg, økt innt bhg kr 7 366 700,-• Foreldrebetaling, økt innt bhg kr 2 450 000,-• Skjønnsmidler, økt innt bhg kr 2 450 000,-Side 5

2.4 OK-øvrig (fellesadministrasjon, bibliotek, flyktning, barnevern, helsesøster, kultur,familiesenter og kulturkontoret)Fellesadministrasjon forventer et mindreforbruk ca 0,5mill kr.Bibliotek: Forventer balanse.Flyktningkontor: Bosetting følger plan, men det ventes færre familiegjenforente enn tidligere år.Dette kompenseres likevel av ekstrautbetalinger knyttet til enslige mindreårige og inntektene blirderfor omtrent som budsjettert. Lavere bosetting gir noe lavere utgifter på introduksjonsprogrammet,selv om sosialhjelpsutgiftene er noe høye. Forventet mindreforbruk er på ca 2 mill kr.Barnevern: Opprinnelig merforbruk var i 1. tertial estimert til 8,8 mill kr som ble nedjustert pågrunn av interne omdisponeringer på 4,8 mill kr og ekstra bevilgning på 1 mill kr. Det er fortsattutgiftsvekst, hovedsakelig knyttet til tiltak utenfor hjemmet samt noe overtidsbruk. Forventetmerforbruk pr i dag er på 6 mill kr på tross av omdisponeringene gjort tidligere i år. Dette vil i storgrad avhenge av tiltaksbruk på slutten av året.Helsesøstertjeneste: Forventer et mindreforbruk på ca 0,2 mill kr.Kulturkontoret har utfordringer i driften som forsøkes løst innenfor budsjettrammen. Det forventesbalanse ved årets slutt.Familiesentrene: Forventer mindreforbruk på ca 0,3 mill kr på grunn av åpning Tverlandetfamiliesenter senere enn planlagt.De fleste kontorene forventer balanse eller mindreforbruk. Barnvernets prognose er forverret påtross av tiltak iverksatt tidlig på året. Forventet mindreforbruk for OK øvrig er samlet på 3 mill kr.2.5 Pleie- og omsorgRegnskapet viser et merforbruk på 15,6 mill kr, hvor lønn utgjør 7,6 mill kr, driftsutgifter 4,2 millkr og inntektssvikt 3,8 mill kr. Merforbruk på lønn flater ut i forhold til første tertial, dermerforbruket var 8,2 mill kr. Siden forrige tertialrapport har det vært fokus på å holde nedeutgiftene til vikar og dette ser ut til å virke.En positiv utvikling i sykefraværet bidrar også til å holde merforbruket nede. Det er viktig at detfortsatt holdes fokus på å holde utgifter til vikar og overtid nede. Videre må utgifter til vedlikeholdog kompetansetiltak holdes på et absolutt minimum. Ytterligere tiltak må sees i sammenheng medbudsjettprosessen for 2011. På driftssiden har avdelingen et merforbruk på 4,2 mill kr.Regnskapstall fra tidligere år viser at driftsutgiftene øker mot slutten av året, slik at merforbrukether, totalt for 2010, sannsynligvis vil komme på 6-10 mill kr.Prognosen fra forrige tertial, som ble satt etter en vurdering av tiltak, ser ut til å opprettholdes. Detbetyr at vi ser at tiltakene i noen grad virker.Prognose fra 1 tertial på -15-20 mill kr opprettholdes. Dersom positiv trend fortsetter, kan dennebli lavere.2.6 HS-øvrig (kommunaldirektør, NAV, helsekontoret, kjøkkendrift, tildelingskontoret,avlastning, dagrehabiliteringer)HS- øvrig har et betydelig og økende merforbruk pr utgangen av august.Helsekontoret har stabil drift.Side 6

Dag Rehabilitering har merforbruk på 0,6 mill kr som skyldes lønn.Tildelingskontoret har merforbruk for omsorgslønn og ressurskrevende brukereinnen ruskapittelet på 1,5 mill kr. Kontoret har redusert nivået på omsorgslønn og andredriftsutgifter, men dette er ikke nok til å dekke opp merforbruket.Kommunaldirektør har et budsjettproblem på til sammen 4,74 mill kr hvorav 1,1 mill kr skyldestransport av brukere. Det er påbegynt arbeid med gjennomgang av avdelingens rutiner knyttet tiltransport av brukere og det skal utarbeides grunnlag for ny avtale for samme område, men vil troligikke gi vesentlig effekt for regnskapet i 2010.Kjøkkendriften har inntektssvikt på 1 mill kr.NAV har et økende merforbruk til sosialhjelp som pr i dag er på 7,8 mill kr. NAV sitt langsiktigevirkemiddel for å redusere utbetalinger til sosialhjelp er kvalifiseringsprogrammet.Kvalifiseringsprogrammet ble iverksatt fra årsskiftet 2010. Det har vært i drift i for kort tid til attiltaket per 2.tertial har gitt effekt i regnskapet. Tiltak som NAV har iverksatt og som vil gi effekt i2010 er styrking av personalet i antall og kompetanse. Styrking av personell gjøres medomdisponering av egne ansatte. NAV har også iverksatt gjennomgang av rutiner knyttet tilutbetaling av sosialstønad, og overføring av innkrevingsoppgave for sosiale lån til Kemneren.Avlastning har et estimert merforbruk på 2,3 mill kr knyttet til støttekontakt og privatavlastning.Merforbruk hos NAV medfører at prognosen øker til mellom -17og -18 mill kr.2.7 EiendomskontoretEiendomskontorets drift er i all hovedsak i tråd med regulert budsjett. Fra 1.oktober blir nyttboligkontor etablert. Dagens boligseksjon i eiendomskontoret utgjør størstedelen av medarbeidere iden nye virksomheten. Eiendomskontoret vil fra årsskiftet ha ansvar for periodisk vedlikehold avboligmassen, mens boligadministrasjon og oppfølging av leietakere vil ligge i det nye kontoret.Vedlikehold av bygningsmassen følger ”Tiltaksplan for vedlikehold av bygg 2010-2013”.Hittil i år har fem skader i bygningsmassen utløst bruk av forsikringsordningen. Dette har gitt økteutgifter og inntekter gjennom forsikringsoppgjør. Hendelsene gir ingen nettoeffekt forbudsjettrammen. Innenfor boligdrift foretas det tilpasninger av budsjett. Tilpasningene påvirkerikke budsjettrammen for boligdriften. Utgifter til innleide boliger blir lavere – likeså redusereshusleiene. Kald vinter ga høyere utgifter til strøm. Store ødeleggelser i noen leiligheter samt flereforsikringssaker medfører omprioritering i bruk av midler innenfor eget budsjett.Eiendomskontoret forventer balanse ved årets slutt.InvesteringerMangel på næringsarealer påvirker kommunens mulighet til å imøtekomme søknader omnæringstomt. I løpet av året har er det håndgitt to tomter på Kvalvikodden. Det er derfor viktig atarbeidet med ny adkomst og byggemodning av Kvalvikodden prioriteres. For inneværende årforventes tomtesalgsinntektene å være ca 1,2 mill kr lavere enn budsjettert. Markedssituasjonen erbedre enn i 2009 med flere deltagere i anbudskonkurransene og gunstigere priser for byggherren.Det er fortsatt veldig vanskelig å få utbedret mangler og reklamasjoner på overtatte prosjekter. Deter en klar tendens at byggherren må bruke større ressurser for å sikre at det planlegges og byggesinn gode nok kvaliteter i prosjektene. Sterkere fokus på offentlige anskaffelser med kompliserteregler og lav terskel for å klage medfører stadig mer krevende og forlengede kontraheringsprosessermed påfølgende økt tidsforbruk og forsinkelse i prosjekter.Side 7

Prosjekter med merforbruk/merkostnad9276 Barnas Hus barnehage: Vedtatt kostnadsramme 18,35 mill kr. Det er registrert et merforbrukpå ca. 0,1 mill kr. Barnehagen ble overtatt i august 2007. Garantitiden er over. Gjenstår noenmindre restarbeider. Merforbruket dekkes ved tilsvarende mindre forbruk på ansvar 9232Jentoftsletta barnehage.9395 Vebjørn Tandbergs vei 7:Vedtatt kostnadsramme 64,4 mill kr. Prosjektet har pr i dag etmerforbruk, men det vil påløpe ytterligere noen kroner. Det foreslås at dette tas opp iregnskapsavlutning for 2010.9546 Tverlandet kunstgressban :Vedtatt kostnadsramme på 10,9 mill kr. Det er registrert etmerforbruk på ca. 0,03 mill kr. Merforbruket foreslås dekket med tilsvarende mindre forbruk påansvar 9232 Jentoftsletta barnehage.9549 Kunstgresspakken 2009 (Løpsmark, Limyra og Stordalen):Vedtatt kostnadsramme for de treprosjektene er 22,185 mill kr. Limyra og Stordalen kunstgressbaner er iht. budsjett. Sluttoppgjør ernå gjennomført også på Løpsmark kunstgressbane. Det blir et merforbruk på 0,95 mill kr.Merforbruket foreslås dekket av tilsvarende mindre forbruk på ansvar 9550 Kunstgresspakken2010. Alle banene ble ferdigstilt i september 2009.9575 Hunstad kirke: Vedtatt kostnadsramme 57,5 mill kr. Kvalitetssikring av prosjektet har vist atkostnadene blir 68,75 mill kr. Det er avdekket mangelfull prosjektering som er nå rettet opp. Denneprosessen har tatt en del tid, slik at antatt ferdigstillelse er endret fra desember 2011 til mai 2012.Rivingsentreprisen ventes oppstartet i desember 2010, og bygging i februar 2011.9300 Tiltakspakke: Små bygningsmessige tilpasninger i HS-bygg. Vedtatt kostnadsramme 1,5 millkr i 2009. Endelig ferdigstilles 2010. Merforbruk er på 0,3 mill kr. Foreslås regulert mot 9236Brannoppgradering 0,1 mill kr og mot 9232 Jentofsletta barnehage 0,2 mill kr.9510 ENOVA (enøktiltak):Tilskudd fra ENOVA til energisparende tiltak i kommunensbygningsmasse. Kostnadsramme 6,3 mill kr. Ferdigstilt august 2010. Forbruk er 0,3 mill kr mer ennbudsjett. Foreslås regulert mot 9236 Brannoppgradering.Prosjekter med mindre forbruk9232 Jentoftsletta barnehage:Vedtatt kostnadsramme 17,4 mill kr. Reserve 0,15 mill kr.Barnehagen ble overtatt i oktober 2008. Det foreslås overført 0,1 mill kr til ansvar 9276 BarnasHus, 0,03 mill kr til ansvar 9546 Tverlandet kunstgressbane og 0,2 mill kr til ansvar 9510 ENOVA.9390 Hovdejordet - nytt sykehjem felt B4:Vedtatt kostnadsramme 355 mill kr. Husbanken har gitttilsagn om 48,4 mill kr i investeringstilskudd til prosjektet. Bodø kommune er klaget inn til KOFAfor å feilaktig ha avlyst første anbudskonkurranse. Ny anbudskonkurranse er nå gjennomført.Byggearbeidene startet i juni. Forventet ferdigstillelse juli 2012. Noen entrepriser kontraheres iseptember. Kostnadsrammen kan deretter reguleres betydelig ned.9550 Kunstgresspakke 2010(Alstad, Bankgata 11 og Bankgata 7):Vedtatt kostnadsramme for de treprosjektene til sammen er 14,3 mill kr. Gjenstående reserve er ca. 1 mill kr. Banene er overtatt iseptember 2010. Mindre forbruk på 0,95 mill kr foreslås omprioritert til å dekke merkostnadene påansvar 9349 Kunstgresspakken 2009.9929 Terminalkai Nord: Vedtatt kostnadsramme 55 mill kr. Forprosjekt er avsluttet. Ca. 1,35 millkr er brukt. Prosjektet er lagt på is og 53,65 mill kr gjenstår. Prosjekt og ansvarsnummer foreslåsavsluttet.Side 8

9236 Brannoppgradering: Vedtatt kostnadsramme 56 mill kr med 7 mill kr i 2010. Forventetforbruk i år er 1 mill kr mindre enn budsjettert. Det foreslås overført 0,46 mill kr til ansvar 9300Tiltakspakke og 0,16 mill kr 9510 ENOVA. Resterende bevilgning 0,54 mill kr foreslås overført til2011.9366 Kjøp av flyktingboliger: Vedtatt kostnadsramme 22 mill kr. Det planlegges kjøp av boliger for20 mill kr for 2010. For alle kjøp søkes det om tilskudd fra Husbanken.9371 Høglia oppbygging etter brann::Bevilgning på 5 mill kr. Det planlegges brukt ca 3 mill kr i2010.Prosjekter med endret fremdrift9380 Årnesveien 4 (rus/psykiatriboliger):Vedtatt kostnadsramme 30 mill kr. Prosjektet omfatterombygging av tidligere Bodin sykehjem til 16 rus/psykiatriboliger og sonebase foroppfølgingstjenesten for rus og psykiatri. Husbanken har gitt et tilskudd på 12 mill kr. Det ertidligere meldt at prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2011. Dette er blitt forsinket pga avendringer i nøkkelpersonell i prosjektet. Fremdriftsplanen er fortsatt litt usikker, men det arbeidesmot følgende delfrister: Prosjekteringsstart september 2010, byggestart mai 2011 og ferdigstillelsemars 2012.9544 Trafikksikkerhetssenteret på Bratt’n: Vedtatt kostnadsramme 17 mill kr. Finansiering er påplass med ulike tilskudd. Dette skal dekke både bygget og innholdet i bygget. Forprosjekt erutarbeidet. Det er tidligere rapportert byggestart høst 2010, men det ser nå ut til å bli vår 2011.9218 Ventilasjon Kirkhaugen: Vedtatt kostnadsramme 6 mill kr. Det er brukt 1 mill 2010 tiloppgradering av ventilasjon i gym.salen. Resten ca 5 mill kr, vil ikke bli aktivert i 2010 som følgeav usikkerhet rundt fremtidig bruk av bygget. Oppgradering avventes inntil konklusjoner forfremtidig bruk av Kirkhaugen foreligger. Gjenstående midler foreslås overført til 2011.Andre prosjekter9242 Bodøsjøen skole byggetrinn 2:Vedtatt kostnadsramme 84,9 mill kr. Gjenstående reserve ca.1,63 mill kr. Nybygg og VA-anlegg er ferdigstilt. Ombygging av eksisterende skole pågår,ferdigstilles januar 2011.9368 Utvikling av nye Vollsletta: Vedtatt kostnadsramme 2,0 mill kr.Utredningen vil bli lagt frem for Bystyret i møte 28. oktober etter forutgående behandling i HSkomiteenog formannskapet.9466 Utvidelse av Kirkhaugen barnehage: Det er konkludert med at det ikke lar seg gjøre å utvideKirkhaugen barnehage i 2011 uten at det utløser krav om utbedringer av bygget i størrelsesorden 50mill kr. Oppgaven endres derfor til å vurdere konsekvenser av å konsolidere dagens virksomhet ibygget, kontra å fylle ledig areal i bygget og oppdatere det til dagens krav.9487 Rådhuskvartalet: Vedtatt kostnadsramme 1,5 mill kr. Prosjektet er flyttet over til drift dadette dreier seg om en driftsoppgave som må finansieres med driftsmidler. Videreføring avprosjektet vil bli vurdert i forbindelse med budsjettprosessen.9493 Kaier på Valen: Vedtatt kostnadsramme 32 mill kr. Prosjektering er fullført og prosjektet erklart til anbudsutsendelse. Det legges opp til at byggearbeidene skal foregå i perioden aprilseptember2011 når det er lavsesesong.Side 9

9927 Kulturkvartalet; kulturbygg, parkeringsanlegg, gater og byrom: Kostnadsramme 1181 mill kr.Reserve ca 118 mill kr. Flytting av parkeringsanlegg til kvartal 99 med byggestart feb/ mars 2011utredes. Bygging av konsert/ teaterhus startes i april/mai 2011 og bygging bibliotek årsskiftet2011/12. Hus og anlegg planlagt ferdig ved årsskiftet 2013/ 2014. Deretter innflytting og innkjøringav anlegg planlagt ferdig 1. april. Åpning mai 2014.9140 Dr.gt 15 ny heis: Vedtatt kostnadsramme 1,5 mill kr. Utskiftning som følge avmyndighetskrav. Arbeidene ferdigstilles innen utgangen av 2010.9204 Bankgata skole varmeanlegg: Vedtatt kostnadsramme 9 mill kr. Ferdigstilles høst 2010.9235 Sentral driftskontroll: Vedtatt kostnadsramme 2 mill kr. Foreløpig avslutning av prosjektet i2010.9238 Oppgradering el.anlegg: Vedtatt kostnadsramme 18 mill kr med bevilgning av 3 mill kr i2010. Prosjektet søkes videreført i økonomiplanperioden 2011-2014.9243 Skoler, oppgradering toaletter: Vedtatt kostnadsramme 6,4 mill kr med bevilgning av 5,4 millkr i 2010. Planlagte oppgaver for 2010 blir utført.9299 Anskaffelse av forvaltningssystem(FDV): Vedtatt kostnadsramme 1,7 mill kr med bevilgningav 0,52 mill kr i 2010. Fra 2011 går forvaltningssystemet(FDV) over i driftsfase og finansieres vedbruk av driftsmidler.Det foreslås følgende budsjettreguleringer:• Forsikringer, økt innt/økt utg kr 1 500 000,-• Husleie, red utg kr 1 100 000,-• Strøm, økt utg kr 400 000,-• Løpende vedlikehold, økt utg kr 250 000,-• Husleieinntekter, red innt kr 350 000,-• Ref. strøm, red innt kr 100 000,-• Bruk av vedlikeholdsfondet, red innt kr 200 000,-• Tomtesalg 9421, økt innt/økt avs til tomteutb fond kr 800 000,-• Tomtesalg 9441, red innt/red avs til tomteutb fond kr 600 000,-• Tomtesalg 9410, red innt/red avs til tomteutb fond kr 700 000,-• Tomtesalg 9402, red innt/red avs til tomteutb fond kr 1 500 000,-• 9276 Barnas Hus barnehage, økt utg kr 100 000,-• 9546 Tverlandet kunstgressbane, økt utg kr 30 000,-• 9549 Kunstgresspakken 2009, økt utg kr 950 000,-• 9300 Tiltakspakke, økt utg kr 160 000,-• 9510 ENOVA, økt utg kr 300 000,-• 9232 Jentoftsletta barnehage, red utg kr 330 000,-• 9550 Kunstgresspakke 2010, red utg kr 950 000,-• 9236 Brannoppgradering, red utg kr 260 000,-2.8 Teknisk avdelingByggesakskontoret forventer svikt i gebyrinntektene på anslagsvis 1-2 mill kr. Her er det imidlertidusikkerhet m.h.t. sakstilgang resten av året. Budsjettet innenfor veivelikeholdet er anstrengt. Somvanlig hersker det usikkerhet m.h.t. hva en tidlig forvinter vil bringe. Det må påregnes enunderdekning innenfor området på 2-3 mill kr. Innenfor vann og avløpssektoren rapporteres det omfor forbruk og inntekter i tråd med budsjettet. Erstatningssaken vedrørende Ripnes båthavn erSide 10

avklart. Bodø kommune er dømt til å betale 8.9 mill kr i erstatning som inkl forsinkelsesrente ogsaksomkostninger utgjør 11.5 mill kr.Kommunaldirektøren antyder et negativt resultat ved årets slutt på 3-4 mill kr dersom utgiftervedrørende erstatningssak Ripnes båthavn på 11,5 mill kr kompenseres. Rådmannen foreslår ådekke beløpet, men krever da at avdelingen oppnår balanse på de øvrige områdene.InvesteringsbudsjettetDet er behov for følgende endring: Bodø kommune er innvilget tilskudd til fortau i Ripnesbakken iSaltstraumen. Som følge av at ervervet drar ut i tid, er prosjektet forsinket. For at Bodø kommuneskal sikre seg tilskuddet i 2010, har Statens vegvesen godkjent at tilskuddet overføres til fortau iHunstadringen.Det foreslås følgende budsjettreguleringer:• Erstatningssak, Ripnes båthavn, økt utg kr 11 500 000,-• 9671 Fortau Ripnesbakken, red utg kr 1 000 000,-• 9690 Fortau Hunstadringen ved barneskole, økt utg kr 1 000 000,-2.9 Interne bedrifterBodø bydrift: Evalueringen av organisasjonsmodellen går sin gang, en rapport skulle etter planen havært ferdig til sommerferien, men er enda ikke ferdig. Kommunalteknikk foretok kutt i den inngåttedriftskontrakten for vei med 1 mill kr i sommer, enkeltoppdrag har til dels kompensert for dette ognår anleggelse av ny sentrumsterminal kommer i gang vil også det hjelpe på. Oppdragsmengden ertilfredsstillende ut året, med unntak av på anlegg der det enda er uavklart.Det forventes balanse ved årets slutt.Bodø byggservice: Renhold har et oversudd. Det jobbes stadig med forbedring av rutiner som girrasjonelle løsninger. Dette vil komme bestillerne til gode ved reduserte priser i 2011.Bodø byggservice forventer et overskudd på ca 2 mill kr ved årets slutt.2.10 Rammeområde 8 (fellesinntekter/utgifter)Skatt- og rammetilskudd: Så langt ser det ut at budsjettet til skatt- og rammetilskudd vil holde.Renteinntektene/utgiftene: I budsjett 2010 er det antatt et rentenivå på 3,5 %, men faktisk rentenivåer betydelig lavere. Beregnete renteutgifter er redusert med 28,7 mill kr basert på faktisk rentenivå,og med høyde for en mulig renteoppgang på 0,25 %-poeng. Renteinntekter reduseres tilsvarendemed 12,7 mill kr basert på snitt rente på NIBOR på 2,5 %. Det er også tatt høyde for lavereavkastning på kommunen plasseringer.Kapitalkostnader VAR: Teknisk avdeling opplyser at kapitalinntekt fra VAR område blir 8 mill krlavere enn tidligere beregnet pga lavt rentenivå.FinansforvaltningKommunens finansforvaltning utøves ihht vedtatte finansforvaltningens reglement. Oppnåddavkastning måles i forhold til 3 mnd NIBOR.Den totale avkastningen på kommunens plasseringer er pr 31. august på 1,91 % mens 3 mndNIBOR er beregnet til 2,45 %. Avkastningen fordeler seg med: 2,45 % bankinnskudd, 3,08 %høyrentekonto, 2,15 % fond, -13,39 % aksjefond og -5 % grunnfondsbevis og 2,45 %.Side 11

Likvide midler på til sammen 659,4 mill er fordelt på 222 mil bank (kommunens konsernkonto iSparebank 1 Nord Norge), 200 mill kr høyrentekonto Nordlandsbanken, 228,3 mill kr fond og 9,1mill kr grunnfondsbevis i Sparebank 1 Nord Norge. Fondsplassering består av DnB NOR likviditet20(IV)(pengemarkedsfond) 25,5 mill kr, Storebrand likviditet (pengemarkedsfond) 13,8 mill kr,Alfred Berg likviditet (pengemarkedsfond) 56,7 mill kr, diskresjonær portefølje Storebrand(obligasjoner/pengemarkedsfond) 100,1 mill kr og Storebrand verdi 32,2 mill kr. Verdier tilverdipapirer er oppgitt i bokført verdi pr 1.1 2010.Markedsverdi pr 31. august er som følger: DnB NOR likviditet 26 mill kr, Storebrand likviditet 14mill kr, Alfred Berg likviditet 57,6 mill kr, diskresjonær portefølje Storebrand 101,1 mill kr,Storebrand verdi 29,3 mill kr og grunnfondsbevis Sparebank 1 Nord Norge 8,7 mill kr. I forhold tilmarkedsverdi pr 1. januar 2010 har markedsverdi pr 31. augaust redusert med 0,7 mill kr. Detteskyldes i all hovedsak redusert markedsverdi til aksjefond Storebrand verdi og grunnfondsbevisSparebank 1 Nord NorgeTabellen under viser hvordan likviditeten er fordelt i forhold til tillatt risiko.Plassering prBeløpsgrense 31.08.2010Risikoklasse for samlebeløp markedsverdi1 Ingen2 Maks 50 % 63,99 %3 Maks 30 % 14,56 %4 Maks 10 % 15,18 %5 Maks 5 % 6,26 %6 Max 5 % 0,00 %For mer informasjon om risikoklasse vises det til kommunens finansreglementRisikoklasse er sortert fra 1- lav risiko til 6-meget høy risiko. I presentasjon av risikoeksponeringbrukes det ”opptrekk prinsipp”. Det betyr at hvis ramme for en risikoklasse ikke er oppbrukt flyttesdet ubrukt ramme til lavere risikoklasse. I tilegg i følge reglementets punkt 6.5 vurderes fordelingenav midler mellom risikoklassevurderes i forhold til et gjennomsnitt av kommunensoverskuddslikviditet inntil 12 måned om gangen. Gjennomsnittet er høyere enn avlest likviditet pr31.08. Det betyr at både risikoklasse 5 og 4 innenfor tillatte risikorammer.Kommunens gjeldsportefølje er på 2,5 mrd fordelt med 217 mill kr startlån og 2,3 mrd vann- ogavløp og øvrige investeringer. 55 % av porteføljen er på fast rentevilkår, mens 45 % er flytenderentevilkår. Dette er i tråd med kommunens rentepolicy hvor det sørges for at ca halvparten av gjelder på fastrente. Rådmannen har valgt noe høyere andel av fastrente pga lavere rentenivået. For heleportefølje er snittrente 4,11 %. Dette fordeler seg med 4,77 % fast og 2,74 % flytende rente. Løpetidpå portefølje er 19,5 år.Øvrige forhold:Egenkapitalinnskudd KLP: KLP har i 2009 hatt et godt driftsresultat og 4,5 mill kr er overførtkommunens premiefond hos KLP. Regningen for 3 kvartal er tilsvarende redusert. Denne økningbetyr imidlertid at egenkapital må tilsvarende økes og kommunen må skyte inn 4,5 mill kr. Pgastatlige regler om bokføring av pensjonskostnader er det ikke mulig å anvende oppnådd besparelsetil egenkapital. Det foreslås derfor å bruke 4,5 mill kr av disposisjonsfondet til å finansiere dette.Økt reguleringspremie Bodø kommunale pensjonskasse: Som følge av økt reguleringspremie økerkommunens totale pensjonskostnader med 9,1 mill kr. Kommunen har et stort premiefond i Bodøkommunale pensjonskasse, men dette kan ikke anvendes til å betale pensjonsforpliktelser pgaspesielle regnskapsregler om bokføring av disse. Det foreslås derfor å bruke besparelse vedrørendestreik til å finansiere dette.Side 12

Beregning av konsekvenser av streik: Det er foretatt endelig beregning av vårens streik. Nettoeffektfor kommunen er 9,4 mill kr etter at det er justert for tapte inntekter og noen merkostnader.Forsikringer, tilbakeført overskudd fra Gjensidige: Kommunens forsikringsselskap Gjensidigebetaler ut deler av overskuddet for 2009. Kommunens andel er på 967 000 kr.Lønnsoppgjør: Lønnsoppgjør for 2010 er ikke ferdig. En foreløpig beregning av konsekvenser viserimidlertid at budsjettet vil holde.Ekstraordinært innfrielse av lån: En forutsetning i budsjett 2010 er å anvende resterendestatstilskudd fra HS reformen til å betale ned gjeld. Rådmannen ber om at dette budsjetteres konkretmed 6 830 270 kr.Omdisponering av midler mellom fond, prosjekt 9549 Kunstgresspakken (Løpsmark, Stordalen,Limyra). Bystyret vedtok å finansiere deler av prosjektet med kapitalfond. Kapitalfond har ikkemidler og det foreslås at resterende bevilgning på 671 000 kr finansieres med disposisjonsfond.Ansvarlig lån Bodø Glimt: Bystyret vedtok i oktober 2009 å gi et ansvarlig lån til Bodø Glimt på3,5 mill kr mens vedtaket ble effektuert først i 2010. Fordi vedtaket ikke ble effektuert i samme årda det ble vedtatt må dette formelt vedtas på nytt. Administrasjonen ber om nytt vedtak.Ekstraordinær nedbetaling av Nordlandsbad lån, bruk av spillemidler: Kommunen har fått tilsammen 22 424 000 kr i spillemidler til Nordlandsbadet og midlene skal uavkortet brukes til åbetale ned gjeld til samme prosjekt. Hittil har lånet hatt faste rentevilkår og ekstraordinærnedbetaling var ikke mulig å foreta. Nå er renten endret til flytende og administrasjonen ber omfullmakt til å foreta ekstraordinært nedbetaling på 22 424 000 kr av lånet.Det foreslås følgende budsjettreguleringer:• Renteutgifter, red utg kr 28 700 000,-• Renteinntekter, red innt kr 12 700 000,-• Kapitalinntekter VAR, red innt kr 8 000 000,-• Egenkapitalinnskudd KLP, økt utg kr 4 500 000,-• Bruk av disposisjonsfond, økt innt kr 4 500 000,-• Reguleringspremie BKP, økt utg kr 9 132 841,-• Besparelse på streik, red utg kr 9 421 700,-• Tilbakeført overskudd fra Gjensidige, økt innt kr 967 000,-• Ekstraord.innfrielse av lån, økt utg kr 6 830 270,-• Statstilskudd, økt innt kr 6 830 270,-• Bruk av kap fond, red innt kr 671 000,-• Bruk av disp fond, økt innt kr 671 000,-• Ekstraordin.avdrag, Nordlandsbadet lån, økt utg kr 22 424 000,-• Spillemidler Nordlandsbadet, økt innt kr 22 424 000,-3. Konklusjon og anbefalingEn gjennomgang av felles inntekter og utgifter viser tilgang til nye midler på til sammen 18,4 millkr. Dette foreslås brukt i til å finansiere erstatningssak Ripnes båthavn og økte reguleringspremie.Det er da ingen kjente reserver til dekning av et eventuelt underskudd.I saken foreslås det brukt 7,4 mill kr av disposisjonsfond til å finansiere innbetaling av egenkapitaltil KLP, fullkompensere erstatningssak Ripnes båthavn og fullfinansiere prosjektetSide 13

Kunstgresspakke 2009. Det foreslås også brukt 6,8 mill kr av gamle statstilskudd til HS bygg og22,4 mill kr av spillemidler til ekstraordinær nedbetaling av gjeld.For tjenesteområde er beregnet merforbruk på mellom 53,5 og 54,5 mill kr. Etter foreslåttebudsjettreguleringer forventes et negativt resultat på mellom 31-37 mill kr.Da er alle kjente reserver på rammeområde 8 anvendt.Dersom kommunen skal kunne unngå underskudd i regnskapet for 2010 må det settes inn meromfattende tiltak, men dette synes ikke realistisk. Regnskapsføring av et positivt premieavvik vilkunne bedre regnskapsresultatet, men medfører samtidig et betydelig svekkelse av kommunensøkonomi på lengre sikt.4. Forslag til innstilling1. Bodø bystyret tar tertialrapport 2/2010 til orientering2. Det foreslås følgende budsjettreguleringer:Drift:Økte utgifter/reduserte inntekter• Lønns- og driftskostn. bhg, økt utg kr 12 266 000,-• Forsikringer,økt utg kr 1 500 000,• Strøm, økt utg kr 400 000,-• Ref. strøm, red innt kr 100 000,-• Bruk av vedlikeholdsfondet, red innt kr 200 000,-• Erstatningssak, Ripnes båthavn, økt utg kr 11 500 000,-• Renteinntekter, red innt kr 12 700 000,-• Kapitalinntekter VAR, red innt kr 8 000 000,-• Reguleringspremie BKP, økt utg kr 9 132 841,Reduserte utgifter/økte inntekter• Statstilskudd bhg, økt innt bhg kr 7 366 700,-• Foreldrebetaling, økt innt bhg kr 2 450 000,-• Skjønnsmidler, økt innt bhg kr 2 450 000,-• Forsikringer, økt innt kr 1 500 000,-• Husleie, red utg kr 1 100 000,-• Løpende vedlikehold, økt utg kr 250 000,-• Renteutgifter, red utg kr 28 700 000,-• Besparelse på streik, red utg kr 9 421 700,-• Tilbakeført overskudd fra Gjensidige, økt innt kr 967 000,-Investeringer:Økte utgifter/reduserte inntekter• Tomtesalg 9421, avs til tomteutb fond kr 800 000,-• Tomtesalg 9441, red innt kr 600 000,-• Tomtesalg 9410, red innt kr 700 000,-• Tomtesalg 9402, red innt kr 1 500 000,-• 9276 Barnas Hus barnehage, økt utg kr 100 000,-• 9546 Tverlandet kunstgressbane, økt utg kr 30 000,-• 9549 Kunstgresspakken 2009, økt utg kr 950 000,-• 9300 Tiltakspakke, økt utg kr 160 000,-Side 14

• 9510 ENOVA, økt utg kr 300 000,-• 9690 Fortau Hunstadringen ved barneskole, økt utg kr 1 000 000,-• Egenkapitalinnskudd KLP, økt utg kr 4 500 000,-• Ekstraord.innfrielse av lån, økt utg kr 6 830 270,-• Bruk av disp fond, økt innt kr 671 000,-• Ekstraordin.avdrag, Nordlandsbadet lån, økt utg kr 22 424 000,-Reduserte utgifter/økte inntekter• Tomtesalg 9421, økt inntekt kr 800 000,-• Tomtesalg 9441, red avs til tomteutb fond kr 600 000,-• Tomtesalg 9410, red avs til tomteutb fond kr 700 000,-• Tomtesalg 9402, red avs til tomteutb fond kr 1 500 000,-• 9232 Jentoftsletta barnehage, red utg kr 330 000,-• 9550 Kunstgresspakke 2010, red utg kr 950 000,-• 9236 Brannoppgradering, red utg kr 260 000,-• 9671 Fortau Ripnesbakken, red utg kr 1 000 000,-• Bruk av disposisjonsfond, økt innt kr 4 500 000,-• Statstilskudd, økt innt kr 6 830 270,-• Bruk av kap fond, red innt kr 671 000,-• Spillemidler Nordlandsbadet, økt innt kr 22 424 000,-3. Bodø kommune vedtar på nytt PS 09/151 Ansvarlig lån til Bodø Glimt.Formannskapets behandling i møte den 13.10.2010:VoteringInnstillingens pkt. 1, 2 og 3 og ”tillegg” enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø bystyret tar tertialrapport 2/2010 til orientering.2. Det foreslås følgende budsjettreguleringer:Drift:Økte utgifter/reduserte inntekter• Lønns- og driftskostn. bhg, økt utg kr 12 266 000,-• Forsikringer,økt utg kr 1 500 000,• Strøm, økt utg kr 400 000,-• Ref. strøm, red innt kr 100 000,-• Bruk av vedlikeholdsfondet, red innt kr 200 000,-• Erstatningssak, Ripnes båthavn, økt utg kr 11 500 000,-• Renteinntekter, red innt kr 12 700 000,-• Kapitalinntekter VAR, red innt kr 8 000 000,-• Reguleringspremie BKP, økt utg kr 9 132 841,Reduserte utgifter/økte inntekter• Statstilskudd bhg, økt innt bhg kr 7 366 700,-• Foreldrebetaling, økt innt bhg kr 2 450 000,-Side 15

• Skjønnsmidler, økt innt bhg kr 2 450 000,-• Forsikringer, økt innt kr 1 500 000,-• Husleie, red utg kr 1 100 000,-• Løpende vedlikehold, økt utg kr 250 000,-• Renteutgifter, red utg kr 28 700 000,-• Besparelse på streik, red utg kr 9 421 700,-• Tilbakeført overskudd fra Gjensidige, økt innt kr 967 000,-Investeringer:Økte utgifter/reduserte inntekter• Tomtesalg 9421, avs til tomteutb fond kr 800 000,-• Tomtesalg 9441, red innt kr 600 000,-• Tomtesalg 9410, red innt kr 700 000,-• Tomtesalg 9402, red innt kr 1 500 000,-• 9276 Barnas Hus barnehage, økt utg kr 100 000,-• 9546 Tverlandet kunstgressbane, økt utg kr 30 000,-• 9549 Kunstgresspakken 2009, økt utg kr 950 000,-• 9300 Tiltakspakke, økt utg kr 160 000,-• 9510 ENOVA, økt utg kr 300 000,-• 9690 Fortau Hunstadringen ved barneskole, økt utg kr 1 000 000,-• Egenkapitalinnskudd KLP, økt utg kr 4 500 000,-• Ekstraord.innfrielse av lån, økt utg kr 6 830 270,-• Bruk av disp fond, økt innt kr 671 000,-• Ekstraordin.avdrag, Nordlandsbadet lån, økt utg kr 22 424 000,-Reduserte utgifter/økte inntekter• Tomtesalg 9421, økt inntekt kr 800 000,-• Tomtesalg 9441, red avs til tomteutb fond kr 600 000,-• Tomtesalg 9410, red avs til tomteutb fond kr 700 000,-• Tomtesalg 9402, red avs til tomteutb fond kr 1 500 000,-• 9232 Jentoftsletta barnehage, red utg kr 330 000,-• 9550 Kunstgresspakke 2010, red utg kr 950 000,-• 9236 Brannoppgradering, red utg kr 260 000,-• 9671 Fortau Ripnesbakken, red utg kr 1 000 000,-• Bruk av disposisjonsfond, økt innt kr 4 500 000,-• Statstilskudd, økt innt kr 6 830 270,-• Bruk av kap fond, red innt kr 671 000,-• Spillemidler Nordlandsbadet, økt innt kr 22 424 000,-3. Bodø kommune vedtar på nytt PS 09/151 Ansvarlig lån til Bodø Glimt.Tillegg:Presisering av PS 10/100 Gidsken Jacobsens vei 14 – leie av lokaler til nye sonebaser forhjemmetjenesten Østbyen, punkt 2:Kostnadene på 615 000 kr ved leieforhold i 2010 dekkes av følgende driftsfond: 2 52 30 17; 2 52 3020 og 2 52 30 10Side 16

Saksbehandler: Kornelija RasicSvein BlixrådmannKarin B. SveenøkonomisjefTrykte vedlegg:Utrykte vedlegg:Side 17

BUDSJETTREGULERING 2010Reg.nr:Hjemmel:InntekterUtgifterKontoArt Avd. Fun TekstØkning (-) Reduksjon (+) Økning (+) Reduksjon(-)DriftØkte utgifter/reduserte inntekter10100 2300 201 8 750 00011270 2300 201 3 516 70012307 4010 222 1 500 00011800 5000 265 400 00012301 5000 265 250 00016300 5000 265 350 00019493 5000 265 200 000erstatn sak 11 500 00015100 8700 870 1 016 00019000 8900 870 12 700 00015910 8907 345 8 000 00014700 8950 180 9 132 80015400 8950 120Red utgifter/økte inntekter17020 2300 201 -7 366 70016010 2300 201 -2 450 00018100 2300 201 -2 450 00017700 4010 222 -1 500 00011900 5000 265 -1 100 00017704 5000 265 -100 00015000 8900 870 -29 616 00010590 8950 180 -9 421 70018900 8950 120 -967 00019400 8950 120 -2 344 100InvesteringerØkte utgifter/reduserte inntekter32300 9300 261 160 00039100 9300 870 -160 00032300 9510 222 300 00039100 9510 870 -300 00035491 9421 315 800 00036700 9421 315 -800 00032300 9276 221 100 00039100 9276 870 -100 00032300 9546 380 30 00039100 9546 870 -30 00032300 9549 380 950 000Side 18

InntekterUtgifterKontoArt Avd. Fun TekstØkning (-) Reduksjon (+) Økning (+) Reduksjon(-)39100 9549 870 -950 00032300 9690 334 1 000 00037700 9690 334 -1 000 00034700 9750 180 4 500 00039400 9750 180 -4 500 00035210 9750 870 6 830 30038100 9750 870 -6 830 30039400 9549 380 -671 00035210 9750 386 22 424 00037020 9750 386 -22 424 000Red utgifter/økte inntekter32300 9236 120 -260 00039100 9236 870 260 00035491 9441 315 -600 00036700 9441 315 600 00035491 9410 315 -700 00036700 9410 315 700 00035491 9402 325 -1 500 00036700 9402 325 1 500 00032300 9232 221 -330 00039100 9232 870 330 00032300 9550 380 -950 00039100 9550 870 950 00032300 9671 334 -1 000 00037700 9671 334 1 000 00039490 9549 380 671 000-54 943 100 19 261 000 81 159 800 -45 477 7000Side 19

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.10.2010 56749/2010 2010/13583210Saksnummer Utvalg Møtedato10/104 Bystyret 28.10.2010Bodø kulturhus KF. Tertialrapport 2/2010SammendragVedlagt følger tertialrapport 2/2010 for Bodø kulturhus KF med oversendelsesbrev etter styremøte12.10.2010. Foretaket anslår regnskapsmessig balanse ved årets slutt. Styrets vedtak ettersendes.SaksopplysningerBodø kulturhus drifter Sinus i 2010. Det ventes merforbruk for Sinus. Driftsformen for Sinus skalgjennomgås for 2011.Konklusjon og anbefalingPå denne bakgrunn anbefales følgendeForslag til vedtakBystyret tar tertialrapport 2/2010 for Bodø kulturhus KF til orienteringSaksbehandler: Edel StemlandSvein BlixrådmannKarin Bjune SveenøkonomisjefTrykte vedlegg:Bodø kulturhus KF. Tertialrapport 2/2010. Styrets vedtak ettersendesUtrykte vedlegg:IngenSide 20

BODØ KULTUIMUSjedl c793Bodø kommunev ØkonomikontoretDeres ref:Edel StemlandVår ref. /10/ FM/ Bodø, den 12.10.10Tertialrapport 2/2010 Bodø Kulturhus KFVedlagt følger regnskap pr. 31.08 2010, budsjett august 2010, samt regnskap pr. 31.08 2009.Merk at Bodø Kulturhus KF driftet Bodø Sinfonetta 2. kvartal 2009. Det gjør vi ikke pr. 2.kvartal 2010.For avdeling Sinus forventes et merforbruk på kr 250 000,- ut året. Dette skyldes et betydeligstørre antall konserter enn forventet, som i tillegg har en lavere bar omsetning enn budsjettert.Merforbruket vil dekkes inn av de øvrige avdelinger. Driftsform for Sinus gjennomgås for2011.Regnskapet forventes å regulere seg mot budsjett i løpet av året.Frode MikaelsenBodø Kulturhus KFAdr.: Postboks 774, N-8001-Bodø Tel.: 75 54 90 00 Fax.: 75 54 90 11 Bank: 6428.05.15661 Org. Nr.: NO 958 006 136e-post: bodo@kulturhus.noSide 21

BODØ KULTURHUS2010 2010 2 009RevidertRegnskap Budsjett RegnskapDRI FTSREGNSKAP: August August AugustDriftsinntekter:Inntekter kulturhus 7 832 568 7 202 049 5 144 583Leieinntekter Aspåsen skole 833 843 833 843 793 134Tilskudd 4 585 767 4 585 767 7 509 655Mva i driftsre nska et 706 298 875 977 666 815Sum dri tsinntekter 13 958 476 13 497 637 14 114 187Driftskostnader:Kostnader egne arrangementer 4 137 306 4 246 426 3 797 613Lønn- og personalkostnader 4 577 333 4 642 206 6 180 631Strøm 908 815 537 900 560 992Renhold 305 379 310 564 232 079Vedlikehold/drift 399 508 373 200 423 466Kommunale avgifter, eiendomsavgift 31 656 42 000 65 387Avdrag 353 031 349 731 702 728Andre driftskostnader 1 871 476 1 954 429 1 095 503Mva i driftsre nska et 706 298 875 977 666 815Sum drifiskostnader 13 290 802 13 332 433 13 725 214Driftsresultat 667 674 165 204 388 973Finansinntekter/-kostnader:Renteinntekter -900 -400 0Rentekostnader 124 463 126 679 353 175Andre finanskostnader 0 0 0Sum finansinntekter/-kostnader 123 563 127 079 353 175Resultat 544 111 38 125 35 798Side 22

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv28.09.2010 53927/2010 2010/13583210Saksnummer Utvalg Møtedato10/105 Bystyret 28.10.2010Bodø havn KF. Tertialrapport 2/2010SammendragVedlagt følger forslag til tertialrapport 2/2010 for Bodø havn KF. Styret i foretaket skal behandlesaken i møte 12.10.2010. Styrets vedtak ettersendes.SaksopplysningerRegnskapet pr 31.08.2010 viser et overskudd. Foretaket har budsjettert med bruk av tidligere årsmindreforbruk.Konklusjon og anbefalingPå denne bakgrunn anbefales følgendeForslag til vedtakBodø bystyre tar tertialrapport 2/ 2010 for Bodø havn KF til orienteringSaksbehandler: Edel StemlandSvein BlixrådmannKarin Bjune SveenøkonomisjefTrykte vedlegg:Tertialrapport 2/ 2010 fra Bodø havn KF m / vedtakUtrykte vedlegg:Ingen>Side 23

111 BODØ HAVN KFPORT OF BODØn • 7oSÆRUTSKRIFT FRA UTSKRIFTSPROTOKOLL AV 23. SEPTEMBER 2010Under behandling av saken var 9 av havnestyrets faste representanter til stede, hvor av 8av 9 representanter med stemmerett.Sak 30/2010 Tertialrapport 2-10 pr. 31.08.2010Bodø havn KFTertialrapport pr 31. august 2010DRIFTSREGNSKAP Regnskap Budsjett Budsjett31.08.2010 31.08.2010 2010Anløps-kai og vareavgift kr 6 172 578,23 kr 6 000 000 kr 9 000 000Salgs og leieinntekter kr 7 296 813,34 kr 6 333 333 kr 9 500 000Andre inntekter kr 2 323 395,00 kr 2 266 667 kr 3 400 000SUM DRIFTSINNTEKTER kr 15 792 786,57 kr 14 600 000 kr 21 900 000Lønn kr 4 569 375,00 kr 4 703 333 kr 7 055 000Sosiale kostnader kr 1 093 800,00 kr 1 046 667 kr 1 570 000Lønn og sosialekostnader kr 5 663 175,00 kr 5 750 000 kr 8 625 000Andre driftskostnader kr 6 782 819,96 kr 6 186 667 kr 9 280 000Avskrivninger kr 2 488 119,00 kr 2 488 119 kr 3 732 178kr 9 270 938,96 kr 8 674 786 kr 13 012 178SUM DRIFTSKOSTNADER kr 14 934 113,96 kr 14 424 786 kr 21 637 178BRUTTO DRIFTSRESULTAT kr 858 672,61 kr 175 214 kr 262 822Motpost avskrivninger kr 2 488 119,00 kr 2 488 119 kr 3 732 178BRUTTO DRIFTSRESULTAT kr 3 346 791,61 kr 2 663 333 kr (3 469 356)Finansinntekter kr 200 000,00 kr 200 000 kr 300 000Finansutgifter kr 3 433 271,07 kr 3 290 191 kr 4 935 286SUM FINANSKOSTNADER kr (3 233 271,07) kr (3 090 191) kr (4 635 286)NETTO DRIFTSRESULTAT kr 113 520,54 kr (426 858) kr (640 286)Bruk avtidligere års mindreforbruk kr 2 793 525 kr 4 190 286Overføring til imesteringsregnskapet 0 kr (2 366 667) kr (3 550 000)Side 1 av 2Side 24

BODØ HAVN KFPORT OF BODØSÆRUTSKRIFT FRA UTSKRIFTSPROTOKOLL AV 23. SEPTEMBER 2010Følgende enstemmige vedtak ble fattet:"Bodø havnestyre vedtar Tertialrapporten 2-10 pr. 31.08.2010."Bodø, den 29. september 2010Ingvar M. MathisenHavnedirektørSolveig MartinussenØkonimisjefSide 2 av 2Side 25

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv16.09.2010 51069/2010 2010/13583210Saksnummer Utvalg Møtedato10/106 Bystyret 28.10.2010Team Bodø KF. Tertialrapport 2/2010SammendragVedlagt følger tertialrapport 2/2010 for Team Bodø KF. Styret for foretaket behandlet tertialrapport2/2010 i møte 13.09.10. Foretaket forventer å være i regnskapsmessig balanse ved årets slutt.Konklusjon og anbefalingPå denne bakgrunn anbefales følgendeForslag til vedtakBodø bystyre tar tertialrapport 2/2010 for Tem Bodø KF til orienteringSaksbehandler: Edel StemlandSvein BlixrådmannKarin Bjune SveenøkonomisjefTrykte vedlegg:Tertialrapport 2/2010 Team Bodø KFStyrevedtak fra møte 13.09.2010Utrykte vedlegg:Ingen>Side 26

Tertialrapport 2 2010Team Bodø KF: Tertialrapport 2. tertial 2010Vedtatt budsjettBudsjett for Team Bodø er som følger:(Alle tall i 1000 kr) Budsjett Budsjett 2010 fordelt på2010 Avd.10 Avd. 50 Avd 60 Avd. 70TB MGP BIV SULTilskudd Bodø kommune -5 511 -5 311 -200 0 0Eksterne prosjektinntekter -10 946 -3 000 -2 446 -4 000 -1 500Andre inntekter -1 200 -1 200 0 0 0Sum inntekter -17 657 -9 511 -2 646 -4 000 -1 500Personalkostnader 5 745 4 347 0 750 648Andre driftskostnader 2 000 2 000 0 0 0Prosjektkostnader 9 991 3 244 2 646 3 250 852Sum kostnader 17 737 9 591 2 646 4 000 1 500Resultat 80 80 0 0 0Forklaring til budsjettinndelingen:- Avd. 10 TB er Team Bodøs ordinære virksomhet- Avd. 50 MGP er Melodi Grand Prix- Avd. 60 BIV er Bodø i Vinden- Avd. 70 SUL er Strategisk Utviklingsprogram LuftfartAvdeling 50, 60 og 70 representerer større felles satsinger i bysamfunnet, som organisatorisker forankret i Team Bodø. Aktiviteten i disse avdelingene har dermed til dels eksterne eiere ogfinansieringskilder. Alle disse avdelingene skal gå i balanse, og ikke påvirke Team Bodø’sresultat på sikt.Team Bodø har fått tilsagn om 12 mill kr til bruk ifm. Ruteutviklingsfond Bodø (RUF) fraDA Bodø. Fondet er lagt inn under avd. 70 SUL. Det forventes ikke utbetalinger i 2010, ogRUF er derfor ikke lagt inn budsjettet.Side 27

Tertialrapport 2 2010Regnskapsrapportering etter 2. tertial 2010Regnskap pr. 31.08.2010 viser følgende:(Alle tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2. tertial fordelt på avd.2. tertial 2010 Avd.10 Avd. 50 Avd 60 Avd. 70TB MGP BIV SULTilskudd Bodø kommune -5 311 -5 311 0 0 0Eksterne prosjektinntekter -4 782 -1 227 -1 529 -1 129 -898Andre inntekter -397 -397 0 0 0Sum inntekter -10 490 -6 934 -1 529 -1 129 -898Personalkostnader 3 873 2 707 51 740 375Andre driftskostnader 1 100 1 100 0 0 0Prosjektkostnader 5 361 1 195 2 669 1 007 490Sum kostnader 10 335 5 002 2 720 1 748 865Resultat -156 -1 932 1 191 618 -33Kommentarer til regnskapsoversikten:Team Bodøs ordinære virksomhet (avd. 10):- Det kommunale tilskuddet til avd. 10 er mottatt iht budsjett, slik at foretaketslikviditetssituasjon er tilfredsstillende. Av tilskuddet vil hhv 0,250 mill kr og 0,020 mill krbli videreført til Bodø i vinden (avd. 60) og Strategisk utviklingsprogram Luftfart (avd.70).- Eksterne prosjektinntekter er så langt lavere enn budsjettert. En gjennomgang av løpendeprosjekter viser en opptjent reserve (dvs ikke utbetalte tilsagn) på ca 2 mill kr. Dettemedfører at man ved årsskiftet antas å ende omtrent på budsjett.- Også andre inntekter ligger etter budsjett. Denne posten er sannsynligvis budsjettert forhøyt som følge av ekstraordinære inntekter i fjor. Posten forventes å havne på rundt 0,6mill kr ved årsskiftet.- Lønnskostnader ligger nå noe under budsjett. I siste tertial vil årets lønnsøkning blibelastet. Samtidig er staben redusert i forhold til første halvår. Foreløpige beregningerviser at lønnskostnader vil ende på ca 4,1 mill kr ved årsskiftet, dvs. rundt 0,25 mill krunder budsjett.- Øvrige kostnader ligger under budsjett, og synes å være noe høyt budsjettert. Budsjett utåret, tilsier at denne posten vil ende på ca 1,8 mill kr, dvs ca 0,2 mill kr under budsjett.- Prosjektkostnader er lavere enn budsjett. En gjennomgang av kjente utgifter siste del avåret, tilsier ytterligere kostnader på ca 1,7-1,8 mill kr.- Samlet sett forventes både inntekter og kostnader i avd. 10 å bli 0,9 – 1 mill kr lavere ennbudsjett. Resultatet antas dermed å bli omtrent som budsjettert.Melodi Grand Prix (avd. 50):- Arrangementet ble gjennomført i januar og står så langt med et negativt resultat. Detgjenstår fortsatt innhenting av garantier og tilskudd. Avdelingen vil gå i balanse ved åretsslutt.Side 28

Tertialrapport 2 2010Bodø i Vinden (avd. 60):- Programmet viser nå et underskudd på 0,618 mill kr. Dette skyldes at fase 1 er underavslutning, men det er så langt ikke bedt om sluttinnbetaling fra bl.a. DA Bodø ogeksterne parter. Avd. 60 skal også ha overført 0,250 mill kr fra avd. 10.- Personalkostnader har så langt vært noe høyere enn budsjettert, fordi man har hatt inneekstra personellressurser.- Ressursbruken i siste del av året vil øke som følge av planlagt gjennomføring av størrekampanjer.- Det er gitt nytt tilsagn fra DA Bodø om 3 mill kr til finansiering av programmets fase 2.Dette er inntekter som vil komme dels i 2010 og dels i 2011.Strategisk Utviklingsprogram Luftfart (avd. 70):- Programmet er så langt i balanse, etter at det er hentet inn innbetalinger fra eksternefinansiører.- Kostnadssiden er i tråd med budsjett.- Noe av aktiviteten i SUL er knyttet til administrasjon av ruteutviklingsfondet, men det erså langt ikke gjort utbetalinger av selve fondet.7. september 2010Per-Gaute PettersenDaglig leder Team Bodø KFSide 29

Melding om vedtakTeam Bodø KFEdel StemlandPostboks 3198001 BodøDato...................................................................... 15.09.2010Saksbehandler....................................... Per-Gaute PettersenTelefon direkte..................................................... 75 55 51 09Deres ref.:..............................................................................Løpenr.: .............................................................. 50841/2010Saksnr./vår ref.: .....................................................2010/4485Arkivkode:.........................................................................035Særutskrift sak 24/10Styret i Team Bodø KF fattet i møte 13. september 2010 følgende vedtak i sak 24/10 Tertialrapport2. tertial:Styret godkjenner økonomirapport for 2. tertial 2010 for Team Bodø.Rapport følger vedlagt.Med hilsenPer-Gaute PettersenDaglig lederKopi til:Karin Bjune Sveen Rådhuset, Postboks 319 8001 BodøTeam Bodø KFPostadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@teambodo.no 972 418 013Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 51 00 per-g.pettersen@bodo.kommune.no Bankkonto:Side 30Prinsensgt. 113a, 8006 Bodø Telefax: 75 55 51 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 0080

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv16.09.2010 51158/2010 2010/13583210Saksnummer Utvalg Møtedato10/114 Formannskapet 29.09.201010/107 Bystyret 28.10.2010Bodø Spektrum KF. Tertialrapport 2/2010SammendragVedlagt følger tertialrapport 2/2010 for Bodø Spektrum KF med oversendelsesbrev og styrevedtak.Foretaket anslår at årets regnskapsresultat vil bli underskudd på 1,2 mill kr.SaksopplysningerUnderskuddet begrunnes med økte strømpriser, lavere utleie i idrettshallene og laveresubsidieinntekter fra kommunen enn forutsatt i foretakets budsjett.Forslag til innstillingBystyret tar tertialrapport 2/2010 for Bodø Spektrum KF til orienteringFormannskapets behandling i møte den 29.09.2010:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstillingBystyret tar tertialrapport 2/2010 for Bodø Spektrum KF til orienteringSvein BlixrådmannKarin Bjune SveenSide 31

Saksbehandler: Edel StemlandøkonomisjefTrykte vedlegg:Tertialrapport 2/2010 fra Bodø Spektrum KF med styrevedtakUtrykte vedlegg:

20 !;.F-PTbodø spektrum 91,- skapt for opplevelserAdresse: Postboks 1, 8088 BodøBesøksadr.: Plassmyrveien, BodøTelefon: 75 59 15 00Telefaks: 75 59 15 01Epost: firmapost@bodospektrum.noPolitisk sekretariat v/Edel StemlandBodø kommunePostboks 3198001 BodøDeres ref.: Edel Stemland Vår ref.: Steinar Bang Hansen Dato: 16.09.2010•TERTIALRAPPORT I I/ 2010Styret for Bodø Spektrum KF behandlet tertialrapporten i styremøte 15. september 2010. Rapportenmed vedtak følger vedlagt.Med vennlig hilsenBod Spektrum/34-11Steinar Bang HansenDaglig lederwww.bodospektrum.noti‘,llIIIihnordlandshatlenSide 33

TERTIALRAPPORT II - 2010Regnskapet pr. august 2010 viser et underskudd på vel 1,3 mill.kr. Budsjettert resultat på dette tidspunktet eret underskudd i underkant av 0,8 mill. kr. Resultatet på tilsvarende tidspunkt i fjor var et underskudd på vel 0,8mill.kr. På årsbasis er budsjettet for 2010 etter bystyrets vedtak satt opp i balanse.Som det framgår av tabellen nedenfor, er inntektene så langt i år litt høyere enn budsjettert. Det erNordlandsbadet som ligger litt foran budsjettet. Utleieinntektene for idrettshallene er litt lavere ennbudsjettert. Subsidier fra kommunen for utleie av idrettshallene til treningsformål for barn og unge inngår iposten refusjonsinntekter. Så langt i år er det en svikt i subsidie-inntektene på ca. 0,35 mill.kr. i forhold tilbudsjettet. Med samme nivå på subsidiene for høstsesongen, vil svikten her være 0,8 mill.kr. ved årets utløp.Totale driftsutgifter er nesten 1,0 mill. kr. høyere enn budsjettert. Det er i hovedsak økte utgifter til elektriskkraft og fjernvarme som er årsaken til dette. Prisnivået har vært og er fortsatt høyere enn det har vært tidligerei Nordlandsbadets historie.Det er vanskelig å anslå prisene på strøm og fjernvarme for resten av året. En vet heller ikke hvor mye subsidieranlegget vil få fra kommunen for utleie til barn og unge i høstsesongen. Det anslås imidlertid at det på årsbasiskan bli et underskudd på om lag 1,2 mill. kr. i Bodø Spektrum KF.Tabell 1: Regnskap og budsjett pr. august 2010 (tall i 1000 kr.)Styrets vedtak: Styret godkjenner tertialrapport II — 2010. Rapporten oversendes til bystyret.Side 34

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.09.2010 52066/2010 2010/2516 223Saksnummer Utvalg Møtedato10/108 Bystyret 28.10.2010Skjerstad bygningsstiftelse. Årsregnskap 2009SammendragVedlagt følger årsregnskap 2009 for Skjerstad bygningsstiftelse. I stiftelsens vedtekter § 5 heter atÅrsberetning med regnskap skal forelegges Bodø Bystyre for godkjenning.På denne bakgrunn anbefales følgendeForslag til vedtak1. Bodø bystyre godkjenner årsregnskap 2009 for Skjerstad bygningsstiftelse2. Bodø bystyre ber Skjerstad bygningsstiftelse endre vedtektene slik at årsregnskapet leggesfrem for Bodø formannskap til orienteringSaksbehandler: Edel StemlandSvein BlixrådmannKarin Bjune SveenøkonomisjefTrykte vedlegg:Årsregnskap 2009 m/ årsberetning og noterUtrykte vedlegg:IngenSide 35

" 1?rs--,› 5—(1SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSE8100 MISVÆRÅRSREGNSKAP FOR 20091NNHOLD:ResultatregnskapBalanseNoter til regnskapetStyrets beretningRevisjonsberetningSide 36

SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSEResultatregnskap for 2009Note 2009 2008Driftsinntekter og driftskostnaderLeieinntekter 1.675.933 1.571.570Andre inntekter 142.292 177.673Sum driftsinntekter 1.818.225 1.749.243Lønn, arbeidsg.avg., og andre personalkostnader 4 355.919 531.456Andre kjøp, tilvirkn., salgs og administrasjonskostnader 749.697 1.279.115Ordinære avskrivninger 5 261.950 261.950Tap på fordringer 19.362 61.231Sum driftskostnader 1.386.928 2.133.752Driftsresultat 431.297 (384.509)Finansinntekter og finanskostnaderRenteinntekter 127 18.998Rentekostnader 357.014 483.113Resultat finansposter (356.887) (464.115)Ordinært resultat før skattekostnad 74.410 (848.624)Skattekostnad på ordinært resultat 8 0 0Arets resultat 74.410 (848.624)Oppskrivninger og overføringerOverført egenkapital 74.410Udekket underskudd 848.624Sum oppskrivninger og overføringer 74.410 848.624Side 37

SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSEarTUnn lriger H ganstyrelederJan T. WillumsenMisvær, rv“. .,j4r72.6-17Monica JJtIansenAnna Johnsen Ivar AndreassenT-P;y1L4- /11/1d,i -ccji .Side 38

te((c)anna S. TidslevolddagilederSide 39

SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSENoter til resultatregnskap og balanse for 2009Note 1 - Endring av regnskapsprinsipper11999 innførte stiftelsen nye regnskapsprinsipper i henhold til regnskapsloven av 1998.Årsoppgjøret er satt opp i samsvar med ny lov og god regnskapsskikk.Note 2 - Sammenslåing av stiftelser1. januar 2006 ble stiftelsen Furumoen Eldreboliger slått sammen med Skjerstad Bygningsstiftelse.Note 3 - AnsatteStiftelsen har i 2009 hatt 1 fast ansatt daglig leder i tilnærmet 50% stillingI tillegg er det leid inn tilsvarende 1/2 årsverk i forbindelse med vedlikehold og reparasjonerNote 4 - Lønn og honorarerFra og med 2002 har stiftelsen overtatt arbeidsgiveransvar for daglig leder i 50% stilling.Bodø kommune har i 2009 betalt et lønnstilskudd på kr. 140.400I møtegodtgjørelse til styret er det i 2009 utbetalt kr. 5.500I revisjon er det i 2009 kostnadsført totalt kr. 24.375 inkl. merverdiavgift. Alt gjelder revisjonDet er i 2009 ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelser til ledende personer i stiftelsenNote 6 - LikviderHerav er bankinnskudd kr. 8.775 sperret som sikkerhet for skattetrekkSkyldig pr. 31.12. 2009 kr. 8.688Side 40

Som sikkerhet er eiendommer til en bokført verdi av kr. 5.565.200 stillet i pantNote 8 - SkatterSpesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skattekostnad ogskattepliktig nettoinntektSpesifikasjon av midlertidige forskjeller, underskudd til framføring og beregning av utsatt skattMidlertidige forskjeller knyttet til:31.12.2009 01.01.2009 EndringOmløpsmidler (59.364) (58.994) (370)Anleggsmidler (540.262) (278.312) (261.950)Gevinst- og tapskonto 19.718 24.647 (4.929)Kortsiktig gjeld 0 0 0Skattem. Framførbart underskudd 2.791.965 3.133.624 341.659Sum midlertidige forskjeller 3.371.873 3.446.283 74.410Utsatt skattefordel på kr. 944.124 er ikke balanseførtNote 9 - Annen kortsiktig gjeldKonto 2950 Påløpt renteSum annen kortsiktig gjeld27.23927.239Side 41

SKTERSTAD BYGNINGSSTIFTELSESANDKOLLEN8100 MISVÆRSTYRETS BERETNING FOR 2009Skjerstad Bygningsstiftelse ble etablert 1.juli 1992 etter vedtak i Skjerstad kommunestyre,med formål å eie og forvalte bygningsmasse tilført stiftelsen fra kommunen.Furumoen Eldreboliger ble slått sammen med Skjerstad Bygningsstiftelse 1.januar 2006.2009 er stiftelsens 18.driftsår.Styret har bestått av:Unn Inger HaganeJan T. WillumsenAnna JohnsenIvar AndreassenMonica JohansenIngolf BergquistIngrid LienSvend-Åke HagenUnn K. Moenstyreledernestlederstyremedlemstyremedlemstyremedlem valgt av leietakernevaramedlemvaramedlemvaramedlemvaramedlem valgt av leietakerneStiftelsens grunnkapital er kr.1.113.027DRIFTENStiftelsens styre hadde tre styremøter i 2009 og behandlet 17 saker.Til vedlikehold av leiligheter er det utgiftsført kr.90.907 mot budsjettert kr.150.000. Tiloppussing av bygninger er det utgiftsført kr.63.650 mot budsjettert kr.O. I tillegg er kostnadertil utføring av oppussing og vedlikehold ført under variabel lønn med kr.82.485 mot budsjettkr.45.000.Skjerstad Bygningsstiftelse hadde gjennom mange år hatt dårlig vedlikehold av sinbygningsmasse. Etter en prioriteringsliste på hovedsakelig utvendig vedlikehold, men ogsårenovering av en del bad og kjøkken ble det tatt opp lån i 2005 på 2 millioner kroner og i2007 på 1 million kroner for å få utført de mest presserende oppgaver. Det ble innvilgetkommunal garanti for begge lån.Da det meste av dette arbeidet var vedlikehold og ikke påkostninger ble kostnadeneutgiftsført. Siden kostnadene ble finansiert med lån førte dette til store regnskapsmessigeunderskudd.Side 42

Det var i 2009 ikke økonomi i stiftelsen til å foreta større vedlikeholdsarbeid, og det ble derforkun foretatt maling av to hus utvendig i Misvær.Leieinntektene var i 2009 kr.1.675.933 mot budsjett 1.671.720. Husleien ble ikke regulert i2009.Det har i 2009 vært bra utleie av leiligheter med lite utskifting av leieboere. Det meste enleilighet har stått ledig i året var 4 måneder. I Misvær er det flere som ønsker større leiligheterenn det vi kan tilby.ADMINISTRASJONSkjerstad Bygningsstiftelse kjøper kontortjenester hos Skjerstad ASVO AS og har kontor påSandkollen. Hanna Støvset Tidslevold er ansatt som daglig leder i 50% stilling, men haddepermisjon tilsvarende 20% stilling i 5 måneder.EIENDELERSkjerstad Bygningsstiftelse eier følgende leiegårder med til sammen 38 leiligheter:Eiendommen gnr.235 bnr.11 er ikke stilt i pant for opptatte lån i stiftelsenØKONOMIResultatet for 2009 viser et overskudd på kr.74.410 mot budsjettert overskudd på kr.79.553.Skjerstad Bygningsstiftelse mottok et lønnstilskudd på kr.140.400 fra Bodø kommune.Stiftelsens langsiktige gjeld utgjorde ved årets utgang kr.6.307.719 mot kr.6.613.594pr.31.12.08.Kortsiktig gjeld var kr.296.090 pr.31.12.09 mot kr.332.462 året førSide 43

For å få inn utestående fordringer benyttes Kredinor, men svært ofte ender inkassosaker medat det ikke er noe å hente hos kunden.Stiftelsen har ikke veldig store problemer med leietakere som ikke betaler husleie, men det erenkelte leieboere som må følges tett opp og som har lett for å bli hengende etter med husleie.Det har ikke vært nødvendig å gå til utkastelse i løpet av året. Det er for 2009 utgiftsførtkr.19.362 i tap på fordringer mot kr.61.231 året før. Over tid er det ikke ubetydelige summersom tapes på ubetalte husleier. Dette er midler som kunne vært brukt til nødvendigvedlikeholdsarbeid.Regnskapsmessig underskudd og manglende innbetaling av husleie har medført en vanskeliglikviditetsmessig situasjon i deler av året, og det har vært nødvendig å be leverandører ombetalingsutsettesle. Av denne grunn har en i 2010 kun iverksatt nødvendige reparasjoner, ogikke igangsatt vedlikeholdsarbeid.Rentekostnadene utgjorde for 2009 kr.357.014 mot budsjettert kr.425.000, mens kostnadenvar kr.483.113 i 2008.For 2009 utgjorde avskrivningene kr.261.950.Utbetalinger til stiftelsens styremedlemmer er utgiftsført med kr.5.500.Revisor har vært KPMG AS. Til revisor er det kostnadsført kr.24.375.Det fremlagte resultatregnskapet og balanse med tilhørende noter gir etter styrets oppfatningtilfredsstillende uttrykk for resultatet i 2009 og den økonomiske stillingen ved årsskiftet.Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Stiftelsens eiendeler og gjeld, finansielle stilling ogresultat.Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som ikke er tatt hensyn til iårsoppgjøret, og som kan ha betydning for stiftelsens resultat og stilling.De store underskudd de siste år førte til at egenkapitalen var tapt ved overgangen til2009.0verskuddet på kr.74.410 førte til en svak forbedring av situasjonen. Styret vurdererfremdeles situasjonen slik at det er forsvarlig med videre drift. Begrunnelsen for dette er atstiftelsen har jevn månedlig innbetaling av husleie og dette dekker løpende kostnader ved driftav stiftelsen deriblant rentekostnader. Større prosjekter må fremdeles avventes,Styret bekrefter derfor at forutsetningen for fortsatt drift fortsatt er til stede.ARBEIDSMILJØStyret anser miljøet i bedriften som tilfredsstillende og har ikke iverksatt spesielle tiltak pådette området.YTRE MILJØStiftelsen driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.Side 44

LIKESTILLINGBedriften har en fast tilsatt hvorav en er kvinne. Styret har 5 medlemmer hvorav 3 er kvinner.Bedriften har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak i forhold til likestilling.Misvær 25. mai 2010///d{4,1Unn InaneC(_Anna JohluenIvar AndeassenMonica ohansenC -1( tx--"\1f r anna Støvset TidsievoldInglfY/ .0L--LrSide 45

KPMG AS Telephone +47 04063Torvgt. 2 Fax +47 75 50 63 60Postboks 1434 Internet www.kpmg noN-8037 Bodø Enterprise 935 174 627 MVATil styret i Skjerstad BygningsstiftelseLedelsens ansvar og revisors oppgaveBodø 28. Juri,i 2010KPMG ASBj rne LorentzenRe istrert revisorREVISJONSBERETNING FOR 2009Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Skjerstad Bygningsstiftelse for regnskapsåret 2009,som viser et overskudd på kr 74.410,-, herunder opplysningene i årsregnskapet om forslaget tilanvendelse av overskuddet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen omårsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap,balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendtved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre ogdaglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold tilrevisorlovens og stiftelseslovens krav.Grunnlag for vår uttalelseV i har utfort revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunderrevisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at viplanlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikkeinneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialetsom underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipperog vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen avårsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også engjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnskaps- og internkontrollsystemer. Vimener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.UttalelseVi mener at:• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde avstiftelsens finansielle stilling 31. desember 2009 og av resultatet i regnskapsåret ioverensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering ogdokumentasjon av regnskapsopplysninger• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift erkonsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter• opplysningene i årsregnskapet om forslaget til anvendelse av overskuddet er i samsvar medlov og forskrifter• stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrigOffices mOslo GornstadBodorlaugesurdAltaKnstansandKPMG AS, a Norwegran member tarn of the KPMG network ot ingependentAtendalbr,AL aoorrvotst b a r , rnember firms altiltated wrth KPMG Internatronal Cooperan(" ve KPMG BergenInternatiOnan, a SwIss entityMoldeStatsautonserte revlsorer - rnediernmer av Den norske Re,asorlorenung HamarSide 46FE:nanesrannes NarvikSS'arl:',gr'''ss":0.'Sn S;or7'''''TTeronrsrdblerergol,G'PSTromso . tr'll

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv04.10.2010 54940/2010 2010/214 212Saksnummer Utvalg Møtedato10/131 Formannskapet 13.10.201010/109 Bystyret 28.10.2010Kommunebarometer for 2009SammendragVedlagt følger kommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune. Dette er en analyse laget avkommunal rapport på bakgrunn av KOSTRA-data for kommunene. Saken legges fram tilorientering.SaksopplysningerKOSTRA informasjon vedr både økonomi og aktivitetsdata rapporteres årlig til SSB. Vi ser stadigoftere at staten eller media interesserer seg for denne type data. Databasen er offentlig ogtilgjengelig for alle som ønsker det, og muliggjør blant annet sammenlikninger mellom kommunerog over tid. Vi viser til årsmeldinga som de senere år har vært vedlagt et lite hefte med relevanteKOSTRA-tall for siste år, sammenliknet med tidligere år og med gruppe 13. Det er interessant å sehvordan andre vurderer vår kommune utfra våre tall. Det er imidlertid slik at man må ta noeforbehold om registreringsfeil og andre feilkilder. Men i hovedsak konkluderer analysen med atBodø har et høyt nivå på tjenesteområdene – spesielt pleie-og omsorg og skole. Når vi kommerdårligere ut på økonomi skyldes det spesielt at vi har veldig høy lånegjeld.Rapporten taler for øvrig for seg selv, og det er der gitt noe mer utførlig informasjon om bådefeilkilder og konklusjoner.VurderingerBodø rangeres som nr 74 av 429 kommuner. Det er meget bra. Vi får høyeste skår 6 for grunnskoleog pleie og omsorg. Laveste skår for barnevern med 2. Økonomi får 3 som følge av høy lånegjeld.Samlet vurdering er på 5. Samlet sett viser kommunebarometeret at vi har gjennomgående bratjenester og høy kompetanse på de fleste områdene.For øvrig ønsker ikke administrasjonen å tolke eller analysere resultatene nærmere.Konklusjon og anbefalingKommunebarometeret for 2009 tas til orientering.Forslag til innstillingKommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune tas til orientering.Side 47

Formannskapets behandling i møte den 13.10.2010:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstillingKommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune tas til orientering.Saksbehandler: Karin Bjune SveenSvein BlixrådmannKarin Bjune SveenøkonomisjefTrykte vedlegg:1 Kommunebarometer 2009 for Bodø kommuneSide 48

Kommunebarometeret 2010 | 1Analysen for din egen kommune (versjon II):1804 BodøRangering Kommunebarometeret74 av 429 kommunerRangering uten hensyn til inntektsnivå 89 av 429 kommunerKorrigert inntekt inkl. e-skatt: 101 % av landsgjennomsnittetNB: Plassering er korrigert etter at Kommunal Rapport har fått korrekte tall for sekkeposten administrasjonSektor (vekt) Karakter Indeks PlasseringPleie og omsorg (25) 6 122 70Grunnskole (25) 6 129 39Barnevern (10) 2 74 338Barnehage (10) 4 100 210Sosialhjelp (10) 4 111 156Administrasjon (5) 5 115 79Kultur og nærmiljø (5) 4 117 153Økonomi (10) 3 83 277Samlet uten hensyntil inntektSamlet 5 112 765 109 96Hva betyr tallene?Karakter: 1-6. 6 er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hverkarakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen erblant den dårligste sjettedelen.Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andrekommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn forhvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag.0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste150-250 = kommunen er blant de 5 prosent bestePlassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som errangert.Nordland fylkeAlle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor.RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK1824 Vefsn 59 6 4 3 5 4 5 4 51804 Bodø 76 6 6 2 4 4 4 31827 Dønna 92 4 6 6 5 6 1 1 41868 Øksnes 101 2 3 2 6 6 3 2 11812 Sømna 113 5 3 6 3 4 5 2 41865 Vågan 119 5 6 3 2 1 5 2 2Utarbeidet av Kommunal RapportSide 49

Kommunebarometeret 2010 | 21822 Leirfjord 128 5 4 2 5 6 5 2 31851 Lødingen 137 6 4 2 2 11833 Rana 140 5 2 4 6 2 4 5 41834 Lurøy 168 3 4 2 3 4 6 2 51820 Alstahaug 169 5 4 1 5 4 3 11860 Vestvågøy 187 3 3 4 2 4 21825 Grane 197 1 5 6 2 4 4 5 61818 Herøy (Nordl.) 204 4 6 3 3 5 2 31813 Brønnøy 208 4 5 2 5 1 4 1 11848 Steigen 213 4 6 6 1 1 6 4 21826 Hattfjelldal 240 3 6 6 5 5 3 6 61852 Tjeldsund 241 2 3 6 4 6 3 2 21840 Saltdal 245 5 4 1 2 1 6 4 31828 Nesna 256 2 5 6 2 3 51866 Hadsel 260 1 5 3 2 5 4 1 31815 Vega 276 4 5 6 3 5 1 3 11870 Sortland 287 1 6 3 4 2 2 2 11853 Evenes 290 3 6 4 3 4 1 21849 Hamarøy 292 2 6 6 5 6 51841 Fauske 303 2 5 2 6 2 1 5 51859 Flakstad 314 1 4 6 6 6 2 21867 Bø (Nordl.) 320 2 2 2 6 2 11811 Bindal 325 3 5 6 4 5 2 3 61871 Andøy 334 2 1 3 1 4 1 21805 Narvik 335 1 3 5 3 3 4 21816 Vevelstad 346 6 5 1 51839 Beiarn 351 4 6 3 6 6 4 41874 Moskenes 354 1 4 6 6 4 11850 Tysfjord 359 3 4 6 3 5 41832 Hemnes 371 4 6 5 2 3 4 4 21838 Gildeskål 380 1 1 6 4 4 3 1 31836 Rødøy 386 1 5 3 3 4 1 41835 Træna 391 1 6 1 6 1 6 61837 Meløy 399 3 1 1 3 3 3 3 51857 Værøy 403 1 5 1 1 5 1 21845 Sørfold 406 2 2 5 4 5 2 5 61856 Røst 407 1 2 1 6 11854 Ballangen 410 1 1 1 1 3 4 3 3Utarbeidet av Kommunal RapportSide 50

Kommunebarometeret 2010 | 3Kommunegruppe 13Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor.RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK0706 Sandefjord 1 5 1 6 5 5 5 5 60230 Lørenskog 19 5 3 4 3 6 4 4 60709 Larvik 26 4 1 5 6 1 4 6 50412 Ringsaker 30 3 4 2 4 6 6 3 50502 Gjøvik 32 4 4 5 4 4 3 3 60704 Tønsberg 33 3 4 5 5 5 5 5 50805 Porsgrunn 40 5 3 6 5 1 4 4 51001 Kristiansand 60 3 4 4 5 6 2 6 41149 Karmøy 62 4 3 5 1 3 4 5 41702 Steinkjer 63 6 3 4 3 2 5 4 30235 Ullensaker 67 6 1 2 5 5 3 11804 Bodø 76 6 6 2 4 4 4 30701 Horten 78 3 2 6 4 4 2 2 30403 Hamar 87 3 4 3 3 1 4 5 60906 Arendal 109 6 4 3 3 2 1 4 11833 Rana 140 5 2 4 6 2 4 5 40217 Oppegård 146 3 5 3 4 4 4 5 20106 Fredrikstad 156 4 3 5 4 5 1 2 11106 Haugesund 162 4 4 4 2 1 5 5 20219 Bærum 179 2 5 5 4 4 3 4 50806 Skien 182 2 2 3 5 1 5 5 20604 Kongsberg 190 3 5 6 2 5 4 20626 Lier 195 1 3 6 4 5 2 3 20231 Skedsmo 196 2 3 3 2 5 3 5 40625 Nedre Eiker 200 3 1 3 4 5 1 2 11102 Sandnes 201 2 2 6 2 2 3 5 40105 Sarpsborg 209 4 1 3 5 3 1 2 30602 Drammen 219 2 1 4 5 3 5 6 10101 Halden 223 3 3 2 6 1 2 11505 Kristiansund 232 4 3 2 2 5 3 11247 Askøy 234 1 4 2 4 6 2 11902 Tromsø 238 3 5 6 3 3 2 5 10213 Ski 247 3 2 3 4 1 5 4 20220 Asker 248 1 4 4 4 2 2 5 61901 Harstad 257 4 2 6 3 4 2 4 20104 Moss 264 3 2 2 6 2 1 5 2Utarbeidet av Kommunal RapportSide 51

Kommunebarometeret 2010 | 40501 Lillehammer 275 3 4 1 5 2 2 3 21502 Molde 281 5 3 1 2 2 1 3 10605 Ringerike 298 2 2 3 3 1 5 1 1Hvorfor skårer min kommune dårlig?Noen forklaringer på et dårlig resultat:- Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil harmarginal betydning for den totale vurderingen. Typisk feilkilde er interkommunalt samarbeid som ikke erfordelt korrekt mellom kommunene ved rapporteringen- Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligereder det er akseptabelt å henge etter?- Kommunen gjør en dårlig jobb.- Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårligeresultater kan gi store utslag- Det er naturlig å være i bunn på noen nøkkeltall. Se dere ikke blinde på dårlige karakterer, for eksempel kanhøy pengebruk være oppveid av gode resultater i tjenesten (men tro ikke automatisk at høy pengebruk betyrgode tjenester)- Kommunebarometeret legger stor vekt på korrigert inntekt (disponible inntekter når utgiftsbehovet er tatthensyn til). Det er en viktig faktor, men muligens har vi vektet den for tungt i årets barometerHvor kommer tallene fra?Kilder: Statistisk sentralbyrå, endelige Kostra-tall 2009. Kommunal- og regionaldepartementet,Kommuneproposisjonen 2011.Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge avfeilrapportering til SSB.Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal RapportUtarbeidet av Kommunal RapportSide 52

Kommunebarometeret 2010 | 5Detaljert analyse for kommunenKommunens karakterbok6 5 4 3 2 1Karakterfordeling 8 8 9 8 9 5Karakter Indeks PlassPleie og omsorg 6 122 70Ansatte med fagutdanning (35) 5 102 127Lege/fysioterapi sykehjem (15) 6 125 37Utgifter institusjon, per plass (10) 1 36 356Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker (10) 4 93 170Aktivisering som andel av PO-utgifter (5) 6 111 61Plasser med heldøgnbem./innb. over 80 (5) 3 32 226System for brukerunders. (inst. og hjemmetj.) (5) 6 150 1Andel korttidsplasser (5) 5 81 121Timer bistand i hjemmet (10) 3 65 231Grunnskole 6 129 39Grunnskolepoeng (30) 6 135 41Antall elever per lærer (20) 2 40 311Undervisning av lærere med godkj. utdanning (20) 5 136 132Utgifter til undervisning per elev (15) 6 136 64Ansatte i SFO med fagutdanning (15) 3 63 246Barnevern 2 74 338Andel saker som ligger over 3 måneder (40) 2 52 326Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn (30) 5 58 129Andel barn som har individuell plan (15) 2 81 277Brutto utgift per barn i barnevernet (10) 2 80 326System for brukerundersøkelser (5) 1 0 141Barnehager 4 100 210Ansatte med pedagogisk utdanning (35) 5 110 74Leke- og oppholdsareal (25) 2 19 317Åpent 10 timer eller mer per dag (10) 3 13 214Utgifter per time (10) 5 122 113Betaling for foreldre med lav inntekt (10) 1 0 150Barnehagebarn per ansatt (10) 4 69 211Søskenmoderasjon (5) 4 0 129Utarbeidet av Kommunal RapportSide 53

Kommunebarometeret 2010 | 6Sosialhjelp 4 111 156Stønadslengde for unge mottakere (35) 4 73 190Sosialmottakere per årsverk i tjenesten (25) 3 83 269Driftsutgifter per sosialmottaker (15) 3 89 272Gjennomsnittlig stønadsbeløp (15) 6 147 24Brukerundersøkelse siste år (10) 1 0 42Administrasjon 5 115 79Saksbehandlingstid byggesaker (30) 3 80 232Energikostnader per kvadratmeter (30) 6 117 58Andel av budsjettet til adm. og styring (15) 5 129 80Sykefravær (15) 4 70 167Andel av årsverkene som er administrative (10) 4 104 156Kultur og nærmiljø 4 117 153Kultur som andel av totalbudsjettet (40) 6 109 55Sykkel-, gang- og turstier (15) 1 12 346Tilskudd til lag og organisasjoner (10) 2 15 326Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet (10) 4 58 149Andel elever på musikk- og kulturskole (10) 2 32 322Utlån fra folkebibliotek, per innbygger (10) 2 35 282Tilskudd til barn og unge (5) 5 84 75Økonomi 3 83 277Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter (30) 2 49 331Likviditet (30) 4 60 147Netto driftsresultat i fjor (25) 3 36 284Disposisjonsfond (15) 4 33 202Her er kommunen bestPleie og omsorg64 min lege og fysioterapi per uke per beboer påsykehjem, snittet er 38 min7,0 % av utgiftene i sektoren går til aktivisering76 % av ansatte har fagutdanning, snittet er 72 %Høy andel korttidsplasserLave enhetskostnader i hjemmetjenestenGrunnskoleBare 40 kommuner har høyere gjennomsnittligegrunnskolepoengLave utgifter til undervisning per elev, 62.300 kr motsnitt 65.400 krNærmest all undervisning er ved kvalifiserte lærereHer er kommunen dårligstPleie og omsorgHøye enhetskostnader i institusjon, 988.000 kr mot snitt838.000 kr7,5 timer bistand i hjemmet per uke per bruker, snittet er8,3Grunnskole12,1 elever per lærer, mindre enn snittet (12,2), men merenn mediankommunen (10,8)Utarbeidet av Kommunal RapportSide 54

Kommunebarometeret 2010 | 7BarnevernFlere stillinger med fagutdanning enn snittet, målt iforhold til antall barn i kommunenBarnevern46 % av sakene tar mer enn tre måneder, snittet er 25 %57 % av barn med tiltak har individuell plan, snittet er 71 %Driftskostnader per barn med undersøkelse eller tiltak er40.000 kr, snittet er 33.600 krBarnehageBarnehage40,5 % av ansatte har pedagogisk utdanning, snittet er5,1 kvm leke- og oppholdsareal per barn, snittet er 5,535,5 %kvmBrutto utgift per oppholdstime er 44 kr, snittet er 47Relativt få barnehager har langåpent dagligI likhet med mange andre steder betaler foreldre med lavinntekt i utgangspunktet full prisSosialtjenestenSosialtjenesten9.048 kr i månedlig stønad, snittet er 6.658 kr 39 mottakere per årsverk i tjenesten, snittet er 23Har i likhet med mange andre ikke hattbrukerundersøkelse i sektoren i 2009AdministrasjonKarakterene er korrigert i ettertid ved hjelp avkommunen88 kr/kvm i energikostnader, snittet er 112 kr/kvm9,3 % av netto utgifter går til administrasjon og styring,snittet er 9,8 %Kultur og nærmiljø5,5 % av netto utgifter går til kultur, snittet er 4,2 %Høye utgifter til tiltak for barn og ungeØkonomiAdministrasjonKarakterene er korrigert i ettertid ved hjelp av kommunenByggesak tar 34 dager, snittet er riktignok 39 dager, menmediankommunen bruker 27 dagerKultur og nærmiljøFå meter kommunal gang- og sykkelvei per innbyggerLave tilskudd per innbygger til lag og foreningerLitt lavere andel elever i kultur- og musikkskole enn snittet3,9 utlån per innbygger fra bibliotek, snittet er 5,2ØkonomiNetto driftsresultat 1,5 % i 2009Netto gjeld er 80 % av brutto inntekter, snitt er 65 %OppsummeringEn vanlig kommune vil ha omtrent like mange nøkkeltall der kommunen er blant den beste tredelen (karakter 5 og 6), somblant den dårligste tredelen (1 og 2). Bodø har en jevn karakterfordeling, med faktisk litt flere gode enn dårlige karakterer.Det er viktig å huske at veldig få har økonomi til å kunne være på topp overalt! Det som gjør at Bodø utmerker seg, er at deter særlig gode nøkkeltall innen pleie og omsorg og grunnskole, som til sammen teller 50 prosent i Kommunebarometeret. Detbidrar til at kommunen er blant de beste 100, uansett om vi tar hensyn til korrigert inntekt eller ikke. Når vi korrigerer forøkonomiske rammebetingelser passerer Bodø en del rike kommuner som bare har marginalt bedre nøkkeltall.I mange tilfeller vil nøkkeltall trekke i hver sin retning, og det viktige da er at kommunen har gode tall der man ønsker å væregod. Et eksempel er barnehager, her er det høy andel utdannede og lave enhetskostnader; kanskje veier mange pedagogeropp for litt trangere lokaler?På den negative siden er det først og fremst barnevernet som skiller seg ut, og som kommunen henger godt ettergjennomsnittet på. Saker som tar lang tid, få individuelle planer, høye kostnader og ingen brukerundersøkelse trekker alle iretning av spørsmålet: Får barna de tiltakene de trenger, og kan raskere og bedre oppfølging like gjerne gi lavere som høyereutgifter? Høye kostnader kan like gjerne være et resultat av manglende oversikt som at det er de rette tiltakene som er satt iverk.Utarbeidet av Kommunal RapportSide 55

Teknisk avdelingSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.09.2010 47974/2010 2010/7726 232Saksnummer Utvalg Møtedato10/130 Formannskapet 13.10.201010/110 Bystyret 28.10.2010Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskattSammendragGjennom det takseringsarbeidet av alle eiendommer utenfor nåværende eiendomsskattesone sombystyret har initiert, gis bystyret gjennom denne saken grunnlag for eventuelt å kunne fatte vedtakom å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen i tilknytning til budsjettbehandlingen for 2011.Taksering av alle eiendommer er nå i det alt vesentlige gjennomført. På grunnlag av takstgrunnlageter det foretatt en beregning av den totale skatteinngang. Selv om det fortsatt gjenstår noenavklaringer, mener rådmannen likevel at grunnlaget for analysen er godt nok for å gjøre eventuellevedtak om området for utskriving av eiendomsskatt skal utvides.SaksopplysningerBystyret vedtok i forbindelse med budsjettet for 2010 å legge til rette for å kunne innføreeiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen fra og med 2011 ved at alle eiendommer utenfornåværende skattesone skulle takseres. Videre vedtok bystyret at det skulle legges frem en sak forformannskapet hvor følgende skulle belyses:• Differensiering av bunnfradrag og promillesatser mellom dagens område for eiendomsskattog nytt område.• Muligheten for å differensiere mellom boligbebyggelse og fritidsbebyggelse ved hjelp avbl.a. sonefaktor.• Inntektspotensialet ved bruk av ulike modeller for beregning av eiendomsskatt.Inntil 2007 hadde kommunen kun hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt i ”område som helt ellerdelvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang” og/eller på ”verk og bruk”. En endringav eiendomsskatteloven åpnet for at kommunen nå kan velge om den vil skrive ut eiendomsskatt foret nærmere avgrenset område utbygd på bymessig vis eller om den vil skrive ut eiendomsskatt forhele kommunen. Begrunnelsen for lovendringen var at det ville gi mulighet for å minskeavgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt og skape større likhet i skattleggingen iden enkelte kommune. I det følgende gjennomgås de punktene som bystyret ba om få nærmerebelyst:• Det følger av eiendomsskatteloven § 12 bokstav d at det er anledning til å skrive ut skattetter lavere satser i områder som klart har mindre bypreg enn andre områder. De sammeprinsipielle betenkeligheter som er nevnt i forbindelse med omtalen av lovens § 7 bokstav dunder avsnittet nedenfor om utvidelse av skattesonen gjør seg også gjeldende i forhold til §12 d. Det må imidlertid være samme bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer i helekommunen.Side 56

Det kan derimot, etter fritt skjønn, vedtas ulik skattesats for bolig- og fritidseiendommer ihele kommunen i forhold til næringseiendommer/verk og bruk, men det vil trolig være i stridmed lovens intensjon dersom spriket mellom skattesatsene blir for stort.• Det er fullt mulig, og nærmest nødvendig, å benytte ulike sonefaktorer for boligbebyggelseog fritidsbebyggelse, så fremt det gjenspeiler faktiske forskjeller i markedsverdi. Sonefaktorvil være et hjelpemiddel for å komme frem til korrekt takst. Det er ikke uvanlig atfritidsboliger i deler av kommunen kan ha høyere omsetningsverdi enn boliger i sammeområde. I rammene for takseringen har skattetakstnemnda fastsatt sonefaktorer slik som detfremgår av vedlagte kart.• Analysen av inntektspotensialet har som nevnt ennå noen mangler. Eiendomsskattenemndahar ennå ikke fastsatt endelig takst for alle eiendommene, og erfaringsmessig blir for øvriginntektsgrunnlaget noe redusert etter behandling av klager.VurderingerUtvidelse av skattesonenDersom bystyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtligeeiendommer må skattlegges. Det gjelder også ubebygde tomter som også er eiendomsskattepliktig,mens eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk er gitt obligatorisk fritak foreiendomsskatt etter loven. I forbindelse med takseringsarbeidet har det blitt klarlagt at ubebygdegrunneiendommer ikke tidligere er blitt taksert. Det er derfor nå gjennomført slik taksering.Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen reiser spørsmål om det er anledning til åfrita utvalgte områder i kommunen fra eiendomsskatt. Eiendomsskattelovens § 7 åpner for at”bygning og grunn i visse luter av kommunen” kan fritas. Lovforarbeidene tilsier at bestemmelsenførst og fremst er myntet på områder som i liten grad har nytt godt av kommunal aktivitet oginvesteringer. Ordlyden er generell og tilsier at bystyret i alle fall må påvise en saklig begrunnelsefor å frita et område etter dette alternativet. Likebehandlingshensyn må i så fall vurderes, ogbystyret må påse at samtlige områder hvor eventuell fritaksgrunn gjør seg gjeldende blir fritatt.Teknisk avdeling har benyttet ekstern kompetanse til takseringen. Takseringen har skjedd i samsvarmed takstsystemet som ble benyttet ved forrige alminnelige taksering. Skattetakstnemda harfølgelig videreført de samme sjabloner og retningslinjer som ved forrige alminnelige taksering ogtakstene er derfor i rimelig grad tilpassa det eksisterende takstnivået i kommunen.Ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen vil det ut fra foreliggende oversikt medføre enøkning på vel 2400 boligeiendommer og 2200 fritidseiendommer som det kan utskriveseiendomsskatt på. Det er allerede innført eiendomsskatt for verk og bruk i hele kommunen. Øvrigenæringseiendommer i dette området er svært begrenset. Forsiktig estimert vil samlet økteiendomsskatt utgjøre ca. 6, 5 mill kroner med dagens skattesats.Bunnfradrag og satsstrukturFor å gi bystyret et best mulig beslutningsgrunnlag, vil rådmannen nedenfor drøfte bruken avbunnfradrag og sammenstille hvordan forskjellige kombinasjoner av skattesats og bunnfradrag girutslag i noen eksempler.Beregnet eiendomsskatt for en eiendom vil avhenge av skattesats, takstgrunnlag og eventueltbunnfradrag. I Bodø gis det i dag bunnfradrag med kr. 300 000. Eiendomsskatten er iutgangspunktet en proporsjonal skatt, dvs at eiendomsskatten som andel av takstverdien er lik foralle eiendommer i kommunen. Bunnfradraget for boliger og fritidsboliger fører til ateiendomsskatten for boliger med lave takster blir relativt sett lavere enn for boliger med høyetakster og for annen fast eiendom. Bunnfradrag fører med andre ord til at eiendomsskatten blirSide 57

progressiv, og kan bidra til at den virker omfordelene. I hvilken grad bunnfradraget faktisk virkeromfordelende, avhenger av flere faktorer og kan i en del tilfeller gi uheldige utslag og skapeutilsiktede skjevheter.Rådmannen mener derfor at bunnfradraget i mindre grad er egnet som fordelingspolitiskvirkemiddel. Det må sees i sammenheng med at etter regelen for bunnfradrag skal det gisbunnfradrag for hver boenhet. Dermed skal utleieboliger og fritidsboliger også ha bunnfradrag. Detkan føre til at boliger med flere utleieenheter og en stor andel fritidsboliger helt slipper eller fårsvært lav eiendomsskatt. For å illustrere dette er det nedenfor laget en oppstilling over følgene avbunnfradrag for tre boliger med ulikt antall boenheter, men med samme takstverdi samt tre utvalgtefritidsboliger med ulik takst, alle med gjeldende skattesats 3,9 promille.Tabell 1:BunnfradragTakst 300 000 0 100 000 500 000A Bolig 1 boenhet 2 000 000 6 630 7 800 7 410 5 850B Bolig 2 boenheter 2 000 000 5 460 7 800 7 020 3 900C Utleiebygg 5 boenheter 2 000 000 1 950 7 800 5 850 0D Liten hytte 35 m2 300 000 0 1 170 780 0E Middels hytte 50m2 360 000 234 1 404 1 014 0F Stor hytte 65m2 420 000 468 1 638 1 248 0Tabellen viser at uten bunnfradrag blir eiendomsskatten lik for alle tre boligene. Med bunnfradragsom i dag kommer eneboligen uten hybel absolutt dårligst ut, mens den minste fritidseiendommenhelt slipper eiendomsskatt. Ved bunnfradrag på 500 000 vil eiendomsskatten for utleiehuset heltfalle bort.Tabell 2:Bunnfradrag Ingen 100 000 300 000 500 000Skattesats 2,9 3,4 3,9 4,4 4,9 5,4A Bolig 1 boenhet 5 800 6 800 7 800 8 360 8 330 8 100B Bolig 2 boenheter 5 800 6 800 7 800 7 920 6 860 5 400C Utleiebygg 55 800 6 800 7 800 6 600 2 450 0boenheterD Liten hytte 35 m2 870 1 020 1 170 880 0 0E Middels hytte 50m2 1 044 1 224 1 404 1 144 294 0F Stor hytte 65m2 1 218 1 428 1 638 1 408 588 0Tabellen over viser hva som skjer når skattesatsen endres. Her ser man tydelig at eneboligen utenhybel kommer ennå dårligere ut når satsen og bunnfradraget øker. Dersom bunnfradraget settes forhøyt, kan det føre til at boliger med flere boenheter får svært lav eller helt slipper eiendomsskatt.Som det fremgår av eksemplene og kommentarene over, er bunnfradrag ikke et særlig treffsikkertog egnet virkemiddel for å oppnå gode fordelingsvirkninger. Ordningen med bunnfradrag førerdessuten til bortfall av en betydelig skatteinntekt, i år beregnet til 23,6 mill kroner, som måkompenseres med høyere skattesats enn om man ikke hadde bunnfradrag. Dersom bunnfradraget tasbort, kan skattesatsen reduseres til tilnærmet 3,1 promille med samme skatteinntekt som i år.Så lenge eiendomsskatten kun har omfattet ”byutviklingsområdet” har det vært et lite innslag avfritidseiendommer som er berørt av eiendomsskatten. Hvis det blir skrevet ut skatt i helekommunen, blir denne problemstillingen forsterket ved at bunnfradraget vil omfatte både boliger ogfritidsboliger. Det kan da bli sett som en urimelig konsekvens at bunnfradraget medfører at mangefritidseiendommer helt blir fritatt eller får bare en relativt meget lav eiendomsskatt.Side 58

Dersom bunnfradraget tas bort, kan ikke skatten økes samme året.Konklusjon og anbefalingEtter eiendomsskattelovens § 10 må spørsmålet om utskriving av eiendomskatt i hele kommunenbehandles i forbindelse med budsjettbehandlingen.Forslag til innstilling1. Bystyret tar utredningen om utvidelse av utskrivingsområdet for eiendomsskatt tilorientering.2. Bystyret tar stilling til om eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen i forbindelse medbudsjettbehandlingen for 2011.Formannskapets behandling i møte den 13.10.2010:ForslagFellesforslag fra Janne M. Ellingsen (FRP) og Høyre:Nytt punkt 2:Bystyre utvider ikke utskrivningsområde for eiendomsskatt i kommunen.VoteringInnstillingens pkt. 1 enstemmig tiltrådt.Innstillingens pkt. 2 ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra FRP/H som fikk 4 stemmer(2FRP, 2H) og falt.Formannskapets innstilling3. Bystyret tar utredningen om utvidelse av utskrivingsområdet for eiendomsskatt tilorientering.4. Bystyret tar stilling til om eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen i forbindelse medbudsjettbehandlingen for 2011.Saksbehandler: Henrik K. BrækkanSvein BlixrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSide 59

Trykte vedlegg:Kart med soneinndelingUtrykte vedlegg:IngenSide 60

Utvidelse av endomskatteområdeSoneinndeling og faktorer04.10.2010Side 61

EiendomskontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv24.08.2010 46006/2010 2010/12889611Saksnummer Utvalg Møtedato10/123 Formannskapet 29.09.201010/111 Bystyret 28.10.2010Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommuneSammendragI forbindelse med bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel 2009-2021 i møte 18.06.09(PS 09/78 punkt 9) ble følgende vedtatt:”Bystyret forutsetter at det ved behov for innløsning av eiendom til samfunnsnyttige formål, leggesvinn på å redusere ulemper for grunneiere til et minimum. Bystyret ber rådmannen om å utarbeideetiske retningslinjer for hvordan innløsning av eiendom skal foregå etter modell fra StatensVegvesen”.SaksopplysningerBodø kommune må i mange tilfeller erverve fast eiendom av private til samfunnsnyttige formål.Mange opplever grunnervervet som en belastning fordi de ikke ønsker å avstå grunn. Det kan ogsåvære en belastning at prosessen er ukjent og komplisert. Det er viktig for Bodø kommune atgrunnervervet gjennomføres på en slik måte at belastningen for dem som berøres blir minst mulig.Etiske retningslinjer for grunnerverv skal gjelde all kontakt kommunen har med berørte grunneiere.Retningslinjene gjelder ikke bare dem som utfører selve grunnervervet, men også dem som kommeri kontakt med grunneiere i forbindelse med planlegging og gjennomføring av tiltaket. De etiskeretningslinjene gjelder også for eksterne konsulenter som utfører arbeid på vegne av kommunen.De etiske retningslinjene skal være av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment åvære generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte.Retningslinjene har vært sendt på intern høring til byplankontoret, kommunalteknisk kontor ogkulturkontoret.Under følger forslaget til etiske retningslinjer i sin helhet.Side 62

ETISKE RETNINGSLINJER FOR GRUNNERVERVI BODØ KOMMUNE1. InnledningBodø kommune må i mange tilfeller erverve fast eiendom av private til samfunnsnyttige formål.Mange opplever grunnervervet som en belastning fordi de ikke ønsker å avstå grunn. Det kan ogsåvære en belastning at prosessen er ukjent og komplisert. Det er viktig for Bodø kommune atgrunnervervet gjennomføres på en slik måte at belastningen for dem som berøres blir minst mulig.I forbindelse med bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel 2009-2021 i møte 18.06.09(PS 09/78 punkt 9) ble følgende vedtatt:”Bystyret forutsetter at det ved behov for innløsning av eiendom til samfunnsnyttige formål, leggesvinn på å redusere ulemper for grunneiere til et minimum. Bystyret ber rådmannen om å utarbeideetiske retningslinjer for hvordan innløsning av eiendom skal foregå etter modell fra StatensVegvesen”.Etiske retningslinjer for grunnerverv skal gjelde all kontakt kommunen har med berørte grunneiere.Retningslinjene gjelder ikke bare de som utfører selve grunnervervet, men også de som kommer ikontakt med grunneiere i forbindelse med planlegging og gjennomføring av tiltaket. De etiskeretningslinjene gjelder også for eksterne konsulenter som utfører arbeid på vegne av kommunen.De etiske retningslinjene skal være av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment åvære generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte.2. Definisjoner2.1 Definisjon av begrepet ”etiske retningslinjer”Etiske retningslinjer er et sett av normer og prinsipper til veiledning for menneskers handlinger.2.2 Definisjon av begrepet ”fast eiendom”Fast eiendom er grunneiendom med eller uten bebyggelse.2.3 Definisjon av begrepet ”grunnerverv”Med grunnerverv menes kjøp av fast eiendom og/eller rett til å gjennomføre offentlige tiltak påprivat eiendom.2.4 Definisjon av ”ekspropriasjon”Ekspropriasjon er tvungen avståelse av eiendomsrett eller andre rettigheter.3. Gjennomføring av grunnervervetBodø kommune har som mål å komme frem til enighet med alle grunneiere om kjøp av fasteiendom og/eller rettigheter for å gjennomføre offentlige tiltak på privat eiendom.Ekspropriasjonsrettslige regler skal følges enten innløsning skjer ved ekspropriasjon eller avtale.Utgangspunktet for erstatningsfastsettelse er Grunnloven § 105 som sier at det ved grunnerverv skalytes ”fuld Erstatning”. Med full erstatning menes at grunneier skal ha erstattet sitt økonomiske tapsom følge av avståelsen.Grunnerverv utføres ved forhandlinger. Forhandlingene kan resultere i følgende:Side 63

3a) Avtale om kjøp av fast eiendom inngåsDet inngås avtale om kjøp av fast eiendom. Grunneier og kommunen har kommet til enighet omerstatning og andre forhold som kan være av betydning for ervervet.3b) Avtale om kjøp av fast eiendom inngås, men erstatningen fastsettes ved avtaleskjønnDersom man kommer til enighet om selve avståelsen, men ikke om erstatningsspørsmålet, kan detinngås avtale om at erstatningen skal fastsettes ved avtaleskjønn. Dette innebærer at anleggsarbeidetkan settes i gang til et avtalt tidspunkt, men at erstatningen vil bli fastsatt gjennom behandling idomstolene.3c) Brudd i forhandlinger med påfølgende ekspropriasjonDersom man ikke kommer til enighet om avståelsen, kan fast eiendom og rettigheter erverves vedekspropriasjon. Saken vil bli behandlet i domstolene, etter at bystyret har fattet vedtak om åekspropriere.Ekspropriasjon må ha hjemmel i lov. Domstolen vil vurdere om kommunen har hjemmel til ågjennomføre ekspropriasjonen. Domstolen vil også fastsette erstatning gjennomekspropriasjonsskjønn.Det er ingen formell forskjell på avtaleskjønn og ekspropriasjonsskjønn annet enn at utgangspunktetfor skjønnene henholdsvis er basert på avtale eller ekspropriasjonsvedtak.Ettersom rettsprosessen kan ta forholdsvis lang tid, kan kommunen søke om å få tiltre eiendommenfør skjønn er avholdt (forhåndstiltredelse). Dette for å kunne gjennomføre prosjektet i henhold tilplanlagt fremdrift. Fylkesmannen har i de fleste tilfeller fått delegert myndighet til å samtykke tilforhåndstiltredelse ved ekspropriasjon.4. Etiske retningslinjer4.1 Prosessen forut for grunnervervetHvilke arealer kommunen skal erverve til samfunnsnyttige formål, vil ofte være fastlagt gjennom enreguleringsplan som vedtas av bystyret. På forhånd vil planforslaget ha vært gjennom en offentlighøringsrunde hvor alle berørte og interesserte skal ha hatt anledning til å uttale seg.I andre tilfeller vil ikke tiltaket være omfattet av en reguleringsplan, eventuelt kan et tiltak væreomfattet av en eldre reguleringsplan. I disse tilfellene skal kommunen tilstrebe å informeregrunneierne på et tidlig tidspunkt.God informasjon i planleggingsfasen vil bidra til en bedre grunnervervprosess for både kommunenog de involverte grunneierne.4.2 Grunnerverv skal skje på et faglig grunnlagBodø kommune skal utføre grunnerverv i henhold til gjeldende regelverk og praksis.Side 64

Kommunen skal gi erstatning for grunneiers økonomiske tap. I den forbindelse skal hver sakvurderes særskilt. I vurderingen skal kommunen vektlegge rettferdighet og likebehandling.Imidlertid er det ofte forskjeller mellom de ulike eiendommene som kommunen også må ta hensyntil ved erstatningsfastsettelsen.Selv om vurderingene bygger på et faglig grunnlag, vil det i mange sammenhenger være en vissusikkerhet om hva som er riktig pris. Som utgangspunkt skal erstatningen ikke være lavere enn detgrunneier ville ha fått i et ekspropriasjonsskjønn. Fordi vurderingen vil basere seg på et tenktresultat i skjønnsretten, vil det sjelden være mulig å eksakt fastslå hva som er riktig pris. Påbakgrunn av rettspraksis og forvaltningspraksis har kommunen likevel et faglig grunnlag for åkomme frem til riktig erstatningsnivå.4.3 Grunnerverv skal skje gjennom respekt for grunneierBodø kommune skal behandle grunneierne med alminnelig folkeskikk og høflighet.Kommunen skal legge vekt på å gi grunneierne tilstrekkelig informasjon, avsette tilstrekkelig tid tilå gjennomføre grunnervervet og legge forholdene til rette for et godt forhandlingsklima.4.3.1. Grunnerverv skal skje på bakgrunn av ærlighetBodø kommune skal gi korrekte opplysninger. I dette ligger det at relevante opplysninger ikke skalutelates.4.3.2 Grunnerverv skal basere seg på åpenhetSom forvaltningsorgan har Bodø kommune veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11. Detinnebærer at grunneier skal få opplysninger om sine rettigheter, og om relevante forhold rundtgrunnervervet. Kommunen skal legge vekt på å gi god veiledning.Grunneier har også rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.I veiledningsplikten ligger det også at kommunen skal opplyse om grunneiers rettigheter tiladvokatbistand der grunnervervet blir avgjort ved avtaleskjønn eller ekspropriasjonsskjønn. I tilleggskal kommunen gi informasjon om bruk av advokat i minnelige forhandlinger. Kommunen skal påobjektivt grunnlag informere om hvilke arbeidsmessige og erstatningsmessige fordeler slik bistandvil kunne føre til. Videre skal kommunen vurdere å dekke utgiftene til advokat.4.3.3. Grunnerverv skal skje på bakgrunn av toleranseDen enkelte grunneiers holdninger og meninger skal respekteres.Grunnerverver skal ta seg tid til å lytte og sette seg inn i situasjonen til den enkelte grunneier.4.3.4. God kommunikasjonDet er et viktig prinsipp at kommunikasjonen utad mot grunneierne skal være god.For å lykkes med dette er det viktig at den interne kommunikasjon mellom oppdragsgiver, utførerav prosjektet og de som skal utføre grunnervervet er god.Side 65

4.4 Gjennomføring av prosjektet skal skje gjennom respekt for grunneierBodø kommune kan ikke starte opp anleggsarbeidet før grunnervervet er gjennomført, eventuelt førdet foreligger vedtak om forhåndstiltredelse.Gjennomføring av arbeidet skal skje gjennom kommunikasjon med grunneier.Kommunen skal gjennomføre en ferdigbefaring med grunneier.5. Spesielt om etiske retningslinjer i forbindelse med boliginnløsningI enkelte tilfeller må kommunen erverve bolig. Dette innebærer ofte et stort inngrep for de berørtepartene og det kan oppleves som svært belastende å måtte avstå sin bolig.I disse tilfellene skal kommunen legge vekt på at grunneier blir involvert på et tidlig stadium. Åmåtte avstå bolig er en modningsprosess, og grunneier har behov for et lengre tidsaspekt. Det ersvært viktig å legge vekt på god informasjon gjennom hele prosessen.Bodø kommune skal sette av tilstrekkelig god tid til gjennomføring av boliginnløsning. Det skalsom en hovedregel settes av minimum to år fra det tidspunktet kommunen starter reelleforhandlinger og til forutsatt tiltredelsestidspunkt. Dersom grunneier har ønske om å gjennomføregrunnervervet på kortere tid, eller at det av allmenne hensyn er tvingende nødvendig kan prosessengjennomføres raskere. Bodø kommune bør avsette midler i økonomiplan til tidlig innløsning i sliketilfeller.Befaringer og undersøkelser på eiendommen skal alltid varsles og skje etter samtykke fra grunneier.Eiendommen skal alltid befares av vedkommende grunnerverver før det gis erstatningstilbud.Valg av takstmann skal gjøres i samarbeid med grunneier. Dersom en ikke klarer å bli enige omtakstmann, bør en tilstrebe at takstmennene samarbeider og avleverer en felles takst de er enige om.I bestillingen skal takstmannen få et klart mandat for takseringen der takstmannen må redegjøre forhvordan han er kommet frem til verdiene i taksten. Bodø kommune skal dekke kostnadene til takst.Møter og forhandlinger kan skje på nøytral grunn eller i hjemmet dersom grunneier ønsker det.--o0o--Det foreslås at formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende innstilling:Forslag til innstilling:1. Forslag til etiske retningslinjer for grunnerverv slik de framgår av saksframlegget tilbystyret 28.10.2010 vedtas som kommunens retningslinjer.2. De nye retningslinjene trer i kraft umiddelbart.Formannskapets behandling i møte den 29.09.2010:VoteringInnstillingen tiltrådt mot 2 stemmer (FRP).Side 66

Formannskapets innstilling3. Forslag til etiske retningslinjer for grunnerverv slik de framgår av saksframlegget tilbystyret 28.10.2010 vedtas som kommunens retningslinjer.4. De nye retningslinjene trer i kraft umiddelbart.Saksbehandler: Kristine TrondsenSvein BlixrådmannThor- Arne TobiasseneiendomssjefSide 67

GrunnskolekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.09.2010 50128/2010 2010/13998Saksnummer Utvalg Møtedato10/121 Formannskapet 29.09.201010/112 Bystyret 28.10.2010Nye SFO-satser som følge av leksehjelp fra 23.08.2010SaksopplysningerSt. mld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen understreket hvor viktig det er å styrke opplæringeni alle fag, leksehjelp og daglig fysisk aktivitet. I denne meldingen ble det vist til at viktigemålsetninger for skolen er å øke læring, trivsel og mestring for alle elever. Videre ble det vist tilskolens rolle i arbeidet med sosial utjevning. Som en konsekvens av ovennevnte, ble det gjennomStatsbudsjettet for 2010 bevilget midler til kommunene for å innføre 8 timer gratis leksehjelp iskolen fra høsten 2010.Stortinget vedtok 14. juni 2010 endringer i opplæringsloven om leksehjelp jfr ny §13-7a.Kommuner og private skoler får plikt til å tilby gratis leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn.Deltakelse på leksehjelpen skal være frivillig for eleven, men eleven skal ha rett til å delta.Forskrift til opplæringsloven er endret og nytt kapitel 1A omhandler leksehjelp. I §1A-1 syvendeledd står det at: Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som eindel av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelpetter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles.I statsbudsjettet 2010 fikk Bodø kommune tilført kr 1,7 mill kr for å finansiere 2 timer leksehjelp påårstrinn 1-4 for høsten 2010 dvs totalt 8 uketimer på de 4 trinnene. Denne bevilgningen dekkerlønn til fagarbeider.VurderingerI dag benytter ca 60% av barna i trinn 1-4seg av SFO-tilbudet. Høsten 2010 vil barnafå kortere oppholdstid i SFO som følge av 2timer ukentlig skal benyttes til leksehjelp.Totalt budsjettert beløp på foreldrebetaling iSFO ligger på 22,7 mill kr. Høsten 2010100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0 %Andel av skolebarn i SFOAntall barni SFOAvdette,antall med100 %plass1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinnløper foreldrebetalingen fra 23.08 til 31.12. Vi har beregnet at den reduserte oppholdstiden i SFOfor høsten 2010 utgjør ca kr 500.000. Denne kan benyttes til å redusere foreldrebetalingen med ca5% eller styrke kommunale budsjetter.Side 68

Dersom vi velger å redusere satsene vil det få følgende innvirkning på SFO-satsene fra 23.08.2010.5 dager 4 dager 3 dager 2 dager 1 dagGml sats 1 885 1 540 1 185 975 655Ny sats 1 791 1 463 1 125 927 622På grunn av at andelen SFO reduseres ytterligere på noen skoler legges det opp til:Kjerringøy skole får 33,33% reduksjon på disse satseneSkysskoler 1-10 dvs Saltstraumen, Misvær og Skjerstad får 15% på disse satsene.For 1-10 skoler som er avhengige av skyss har vi lagt inn ekstra tid til leksehjelp slik at alle barnakan følge felles skyss hjem. I praksis medfører det at penger til midtskyss omdisponeres tilleksehjelp. For disse skolene blir dermed SFO-tiden ytterligere redusert og dermed reduseressatsene her med 15% av vedtatt sats. Kjerringøy som har hatt denne ordningen hele tiden, men harikke har SFO-tilbud før skoletid får fortsatt en reduksjon på 2/3 av vedtatt sats.Konklusjon og anbefalingVi viser til forskrift til opplæringsloven hvor kommunen ikke kan ta betalt for leksehjelp somorganiseres innenfor SFO og tidligere vedtak i Bystyret hvor man ønske å holde satsene i SFO på etrimelig nivå.Vi anbefaler dermed at SFO-satsene reduseres med 5% fra 23.08.2010. I tillegg forslås detytterligere reduksjon på vedtatte satser på skoler som har redusert SFO-tid på grunn av utvidetleksehjelp i ventetida for skoleskyssen på 1/3 for Kjerringøy og 15% for Skjerstad, Misvær ogSaltstraumen på vedtatte satser.Forslag til vedtak1. Følgende SFO-satser pr mnd reduseres med 5% fra 23.08.2010.5 dager 4 dager 3 dager 2 dager 1 dagGml sats 1 885 1 540 1 185 975 655Ny sats 1 791 1 463 1 125 927 6222. Skoler som har redusert SFO-tid på grunn av utvidet leksehjelp i ventetida for skoleskyssen,får en reduksjon på 15% på vedtatte satser.3. Kjerringøy skole får fortsatt 1/3-dels reduksjon på vedtatte satser4. Øvrige satser for SFO forblir uendret.Formannskapets behandling i møte den 29.09.2010:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling5. Følgende SFO-satser pr mnd reduseres med 5% fra 23.08.2010.Side 69

5 dager 4 dager 3 dager 2 dager 1 dagGml sats 1 885 1 540 1 185 975 655Ny sats 1 791 1 463 1 125 927 6226. Skoler som har redusert SFO-tid på grunn av utvidet leksehjelp i ventetida for skoleskyssen,får en reduksjon på 15% på vedtatte satser.7. Kjerringøy skole får fortsatt 1/3-dels reduksjon på vedtatte satser8. Øvrige satser for SFO forblir uendret.Saksbehandler: Ståle Ellefsen AasjordSvein BlixrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørSide 70

EiendomskontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv03.09.2010 48475/2010 2010/12819047Saksnummer Utvalg Møtedato10/122 Formannskapet 29.09.201010/113 Bystyret 28.10.2010Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommuneSammendragEiendomskontoret har utarbeidet en salgsinstruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune somforeslås vedtatt. Instruksen er en kodifisering av kommunens praksis sammenholdt med gjeldenderegelverk.SaksopplysningerBodø kommune har gjennom mange år avhendet fast eiendom. Dette er skjedd i henhold til lov ogregelverk, samt langvarig praksis. Det har dog vært behov for å samle praksisen i en egen instruks.Instruksen skal være et hjelpemiddel både for administrasjonen og beslutningstakerne. En egensalgsinstruks vil gjøre saksbehandlingen i administrasjonen enklere. I tillegg vil det også væreenklere for formannskap/bystyre å fatte rett beslutning og følge egen praksis.Salgsinstruksen vil også dekke næringsdrivendes behov for opplysninger rundt kommunensavhendingspraksis, og skape forutsigbarhet for kjøperne.Flere kommuner, herunder blant annet Oslo og Kongsberg kommune, har utarbeidet lignendeinstrukser. Eiendomskontoret har brukt disse for innspill i prosessen.Det foreslås at instruksen gjelder kommunen som sådan, men også for kommunale foretak. Det vilsi at instruksen gjelder for Bodø havn KF, Bodø spektrum KF og Team Bodø KF. Instruksengjelder ikke for aksjeselskap som kommunen er eier i.Det gjennomgående i forhold til salg av fast eiendom er at kommunen som hovedregel selgereiendom til markedsverdi. I forhold til salg til næringsdrivende er kommunen bundet av EØSregelverket,og dette innebærer at salg av fast eiendom skal skje i henhold til takst eller i et åpentmarked. Instruksen gjør denne hovedregelen klar. Unntak fra hovedregelen fremkommer spesifiktav instruksen.Delegasjonsreglementet vil fremdeles være førende i forhold til kompetanse til å selge fast eiendom.Under følger salgsinstruksen i sin helhet:Side 71

INSTRUKS FOR SALG AV FAST EIENDOM I BODØKOMMUNE1. VIRKEOMRÅDEInstruksen gjelder for salg av fast eiendom som Bodø kommune eier, så langt ikke annet følgerav lov, forskrift, andre vedtak eller avtale som går foran denne instruks.Instruksen gjelder for kommunale foretak, men ikke for aksjeselskap som kommunen er eier i.1. DEFINISJONERI denne instruksen er følgende ord definert slik:Fast eiendom:Grunneiendom med eller uten påstående bygning, herunder også anleggseiendom.Anleggseiendom:En bygning eller konstruksjon, eller et avgrenset fysisk volum som er tillatt utbygd, og som erutskilt som egen eiendom.Tilleggsareal:Tilstøtende areal som i form og størrelse ikke er anvendelig som egen tomt.Salg:Salg, gave, makeskifte og all annen avhending av fast eiendom med eller uten vederlag.Overføring mellom kommunens organer, inklusive kommunale foretak, regnes ikke som salgetter denne instruks.Markedsverdi:- den høyeste pris markedet er villig til å betale ved salg i åpent marked eller- takst basert på den pris en takstmann regner med at potensielle interessenter vil være villigtil å betale for eiendommen.Håndgivelse:Rettslig bindende tilbud om å selge fast eiendom på visse vilkår innen en fastsatt tidsfrist.2. KOMPETANSE/ FULLMAKTKompetanse til å selge fast eiendom følger av det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglementi Bodø kommune.3. FORHOLD TIL KOMMUNALE AREALPLANERSalg av fast eiendom skal vurderes i henhold til kommuneplan og reguleringsplan.Side 72

4. FORHOLD TIL KOMMUNENS BUDSJETT OG ØKONOMIPLANSalg av fast eiendom skal vurderes i henhold til budsjett og økonomiplan.5. SALG ELLER BORTFESTEFast eiendom skal som hovedregel selges.Unntaksvis kan fast eiendom bortfestes. Ved eventuelt bortfeste skal salg alltid vurderes.6. PRIS6.1 Fast eiendom skal selges til markedsverdiSalg skal skje til markedsverdi, enten ved takst eller til høystbydende etter utlysning i et åpentmarked, med mindre denne instruks eller vedtak av kompetent organ gir unntak for dette.Boligtomter skal alltid utlyses i et åpent marked og selges til høystbydende.6.2 Unntak fra hovedregelen ved tilleggsareal6.2.1 Tilleggsareal til boligtomter skal selges til standardiserte priserPrisen på tilleggsareal baserer seg på f.sak 132/88. Prisen reguleres administrativt i henhold tilkonsumprisindeksen to ganger årlig, den 01.01 og den 01.07. Prisene gjelder for de bynærestrøk fra Løpsmarka til Tverlandet, med en høyere pris for sentrum og Saltvern valgkretser.Ved salg av tilleggsareal i kommunens øvrige områder fastsettes prisen ut i fra skjønn basert påpraksis.6.2.2 Tilbakekjøp av tidligere ervervet/ ekspropriert grunnDersom areal som kommunen tidligere har ervervet/ekspropriert fra en eiendom, skal selgestilbake som tilleggsareal til eiendommen, kan prisen settes lik den prisen kommunen betalte forarealet justert for endringen i konsumprisindeksen.6.3 Tilleggsareal der formålet med kjøpet er næringsvirksomhetVed salg av tilleggsareal til en profesjonell utbygger, og arealet skal tillegges utbyggers øvrigeeiendom og utnyttes til boligformål, skal prisen settes til markedsverdi ved samme pris somutbygger betalte for den øvrige eiendommen, alternativt fastsettes ved takst.Tilleggsareal til næringseiendommer skal selges til markedsverdi ved takst. Nylig avholdtesammenlignbare takster i samme område kan erstatte ny takst.Side 73

6.4 Spesielle unntak fra hovedregelen6.4.1 Innløsning av festetomt skjer etter tomtefesteloven. Kommunens festetomter til bolig- ogfritidsformål kan selges direkte til den enkelte fester til en pris som ikke skal være lavereenn tomtefestelovens bestemmelser for innløsning.6.4.2 Kommunale boliger kan etter vurdering selges direkte til boligens leietaker tilmarkedsverdi.6.4.3 Fast eiendom til ideelle organisasjoner, herunder forening, idrettslag mv. kan selgesvederlagsfritt. Det kan settes vilkår til overdragelsen.6.4.4 Fast eiendom til barnehageformål kan selges vederlagsfritt. Det kan settes vilkår tiloverdragelsen.6.4.5 I Skjerstad kan enkeltstående boligtomter selges vederlagsfritt som et distriktspolitiskvirkemiddel. Det kan settes vilkår til overdragelsen.7. HÅNDGIVELSEFast eiendom til næringsvirksomhet kan håndgis. Håndgivelsestiden skal normalt ikke overstigeett år. Det kan innenfor håndgivelsestiden søkes om forlengelse av håndgivelsen.Det kan settes vilkår til håndgivelsen.Det skal som hovedregel betales vederlag for håndgivelse. Håndgivelsespenger utgjør 3 % avkjøpesummen.8. OMKOSTNINGERKjøper av fast eiendom skal dekke alle kostnader til fradeling, samt tinglysningsgebyr ogdokumentavgift ved overdragelse.--o0o--Det foreslås at formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende innstilling:Forslag til innstilling:1. Forslag til instruks for salg av fast eiendom slik de framgår av saksframlegg til bystyret28.10.2010 vedtas som kommunens retningslinjer.2. De nye retningslinjene trer i kraft umiddelbart.Side 74

Formannskapets behandling i møte den 29.09.2010:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling3. Forslag til instruks for salg av fast eiendom slik de framgår av saksframlegg til bystyret28.10.2010 vedtas som kommunens retningslinjer.4. De nye retningslinjene trer i kraft umiddelbart.Saksbehandler: Kristine TrondsenSvein BlixrådmannThor- Arne TobiasseneiendomssjefSide 75

BarneverntjenestenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.09.2010 50069/2010 2010/13990Saksnummer Utvalg Møtedato10/11 Komite for oppvekst og kultur 30.09.201010/114 Bystyret 28.10.2010Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjonerSammendragRådgivingsgruppa for vold og seksuelle overgrep i Bodø kommune fremmet forslag til bystyret iBodø om å få mandat til å utarbeide lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette for å settetemaet på dagsorden i kommunen. Hensikten er å forebygge denne type vold, samt at utsatte fårnødvendig hjelp til rett tid. Bystyret behandlet saken i møte 18.06.09 der innstillingen bleenstemmig vedtatt.SaksopplysningerVedtak sak 09/95:Det utarbeides en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.1. Styringsgruppa består av styringsgruppa for folkehelse. I tillegg representanter fra ledernivåBUP, Bufetat, og Politiet.2. Prosjektgruppa utarbeider utkast til handlingsplan. Prosjektgruppa består av Rådgivingsgruppafor vold og seksuelle overgrep. I tillegg deltar representant fra skolesektoren og barnehagesektoren iprosjektgruppa3. Forslag til handlingsplan legges frem for behandling våren 2010.Formålet med planen er å utrede dagens situasjon for voldsutsatte, beskrive lokale innsatsområderog målsettinger, samt foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at målene nås. Målet er atvoldsutsatte skal oppleve å få riktig hjelp til rett tid, at de på en enkel måte får oversikt over ogkontakt med hjelpetilbudet, informasjon om behandlingstilbud når det er nødvendig, bistand til åmestre egen livssituasjon.VurderingerTverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er områder som må vektlegges i framtiden for å fånødvendig helhetstilbud til voldsutsatte. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader, eller de vilkunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette vil kunne skje ved å videreføre igangsattetiltak eller omprioritere ressurser innefor rammene. Nye tiltak og tjenester må kobles opp motgjeldende budsjett- og økonomiplaner og realiseres innenfor fastlagte rammer.Konklusjon og anbefaling.Vold i nære relasjoner rammer mange, i alle sosiale lag. Både den fysiske og den psykiske voldenkan få svært alvorlige konsekvenser for de som utsettes for den, og koste samfunnet dyrt.Side 76

Handlingsplan har som siktemål å bidra til å legge rammebetingelsene til rette for arbeid med vold inære relasjoner. Et av målene har vært å utvikle redskaper som bl. a. kan bidra til at Bodø kommunekan få kompetanse i det voldsforebyggende arbeidet.Ansvar for overordnet oppfølging og koordinering tillegges rådmannen. Evaluering av planengjennomføres midt i planperioden (2013), og helhetlig rullering skal skje i løpet av 2015.Forslag til innstilling1. Handlingsplan for vold i nære relasjoner tas til orientering.2. Det arbeides videre med de ansvarsfordelte tiltak (side 18-21 i planen) innenfor følgendemål/målområder:a) Fange opp de utsatte så tidlig som muligb) Synliggjøring og kunnskapsformidling på bred basisc) Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringerd) Kunnskap og samarbeidskompetansee) Sikre nødvendig bistand og beskyttelsef) Utvikle målrettet handlingskompetanseg) Tilbud til voldsutøvere3. Realisering av nye tiltak som krever økte ressurser behandles på vanlig måte i budsjett/økonomiplan.4. Det gjennomføres evaluering i 2013, og forutsatt helhetlig rullering i 2015.Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 30.09.2010:ForslagFra Andreas Tymi Ruud (R)Endring i punkt 1. …”tas til orientering” endres til vedtasVoteringForslag fra fra Andreas Tymi Ruud (R) om endring i punkt 1. ble enstemmig tiltrådt.Punkt 2. 3 og 4. i innstillingen ble enstemmig tiltrådtKomite for oppvekst og kulturs innstilling5. Handlingsplan for vold i nære relasjoner vedtas.6. Det arbeides videre med de ansvarsfordelte tiltak (side 18-21 i planen) innenfor følgendemål/målområder:a) Fange opp de utsatte så tidlig som muligb) Synliggjøring og kunnskapsformidling på bred basisc) Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringerd) Kunnskap og samarbeidskompetansee) Sikre nødvendig bistand og beskyttelsef) Utvikle målrettet handlingskompetanseSide 77

g) Tilbud til voldsutøvere7. Realisering av nye tiltak som krever økte ressurser behandles på vanlig måte i budsjett/økonomiplan.8. Det gjennomføres evaluering i 2013, og forutsatt helhetlig rullering i 2015.Saksbehandler: Torill MüllerSvein BlixrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørTrykte vedlegg:Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjonerSide 78

BODØ KOMMUNEHANDLINGSPLANFOR BEKJEMPELSE AVVOLD I NÆRE RELASJONERBodø kommune september 2010Side 79

1 INNLEDNING................................................................................................................. 21.1 Bakgrunn for handlingsplanen................................................................................ 21.2 Formålet med handlingsplanen .............................................................................. 21.3 Avgrensning ........................................................................................................... 31.4 Lovgiving................................................................................................................ 32 BESKRIVELSE AV SITUASJON FOR VOLDSUTSATTE .............................................. 52.1 Omfang .................................................................................................................. 52.1.1 Kvinner ........................................................................................................... 52.1.2 Menn .............................................................................................................. 62.1.3 Barn og unge som lever med vold i familien.................................................... 62.1.4 Eldre............................................................................................................... 72.1.5 Familier med minoritetsbakgrunn.................................................................... 72.1.6 Funksjonshemmede ....................................................................................... 72.1.7 Rusmisbrukere ............................................................................................... 82.1.8 Likekjønnede .................................................................................................. 82.2 Konklusjon.............................................................................................................. 83 EKSISTERENDE TJENESTER...................................................................................... 93.1 Kommunale tjenester:............................................................................................. 93.2 Statlige tjenester..................................................................................................... 93.2.1 Direkte tjenester ............................................................................................. 93.2.2 Indirekte tjenester ......................................................................................... 104 MÅL ............................................................................................................................. 114.1 Tiltak for å nå de kommunale mål......................................................................... 124.1.1 Å fange opp de utsatte så tidlig som mulig.................................................... 124.1.2 Synliggjøring og kunnskapsformidling på bred basis..................................... 124.1.3 Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringer........................................ 124.1.4 Kunnskap og samarbeidskompetanse .......................................................... 134.1.5 Sikre nødvendig bistand og beskyttelse........................................................ 134.1.5.1 Kvinner og menn................................................................................... 134.1.5.2 Barn...................................................................................................... 144.1.5.3 Voksne og barn med minoritetsbakgrunn:............................................. 154.1.5.4 Eldre ..................................................................................................... 154.1.6 Utvikle målrettet handlingskompetanse......................................................... 164.1.7 Tilbud til voldsutøver..................................................................................... 175 GJENNOMFØRING AV PLANEN ................................................................................ 185.1 Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen........................................... 185.2 Planens økonomiske konsekvenser ..................................................................... 185.3 Planens samlede tiltak.......................................................................................... 18Side 80

1 INNLEDNING”Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingenskader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje ellerslutte å gjøre noe som den ønsker”(Per Isdal, Alternativ til Vold)Med vold i nære relasjoner menes vold og trusler mellom familiemedlemmer, eller personersom står hverandre nær. Voldsutøver kan være nåværende eller tidligere ektefelle/samboer,foreldre/steforeldre, barn, søsken eller andre medlemmer i husstanden. Volden kan være avfysisk, psykisk, seksuell eller materiell karakter. Det fins både mannlige og kvinneligevoldsutøvere, men den grove og farlige volden utøves oftere av menn. De største utsattegruppene er kvinner og barn. Barn er spesielt sårbare for vold i hjemmet, og de frarøves entrygg barndom og får redusert livskvalitet. Det fins også andre grupper som er særlig sårbarefor relasjonsvold, slik som: eldre, funksjonshemmede, rusmisbrukere og enkelte grupper medminoritetsbakgrunn.Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som gir store helseskader, og som er et bruddpå grunnleggende menneskerettigheter. Det er snakk om et problem som skaper mye lidelseog som koster samfunnet i form av sykemeldinger, uførhet, utgifter til behandling m.m.”Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentligansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen.” (Handlingsplanmot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007)1.1 Bakgrunn for handlingsplanenI de to siste nasjonale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner vektlegges samarbeid ogtydeliggjøring av ansvar, styrking av kompetanse, et tilrettelagt og helhetlig tilbud til utsattefor vold i nære relasjoner, samt behovet for å sette innsatsen mot vold i nære relasjoner pådagsorden. Det oppfordres til å utarbeide kommunale handlingsplaner som kan bidra tildette.Rådgivingsgruppa for vold og seksuelle overgrep i Bodø kommune fremmet forslag tilbystyret i Bodø om få mandat til å utarbeide lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner.Dette for å bidra til å sette temaet på dagsorden i kommunen. Hensikten er å forebyggedenne type vold, samt at utsatte får nødvendig hjelp til rett tid. Bystyret behandlet saken imøte 18.06.09, der innstillingen ble enstemmig vedtatt.Planutkastet er utarbeidet av Rådgivingsgruppa i Bodø kommune som er ei tverrfaglig ogtverretatlig gruppe.1.2 Formålet med handlingsplanenFormålet med planen er å utrede dagens situasjon for voldsutsatte, beskrive lokaleinnsatsområder og målsettinger, samt foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at målene nås.Målet er at voldsutsatte skal oppleve å få riktig hjelp til rett tid, at de på en enkel måte fåroversikt over og kontakt med hjelpetilbudet, informasjon om behandlingstilbud når det ernødvendig, og bistand til å mestre egen livssituasjon.En lokal handlingsplan vil styrke det helhetlige perspektivet og være et viktig redskap for åplanlegge og iverksette tiltak som sikrer bedre samordning og kompetanse på tvers avsektorer og instanser. Planen skal være sektorovergripende og gjelde aktuelle områder derkommunen har helt eller delvis ansvar.Side 81

Målsettinger og tiltak i planen har i all hovedsak som intensjon at flere som er utsatt for vold inære relasjoner skal henvende seg til hjelpeapparatet, hjelpeapparatet skal få øktkompetanse til å avdekke vold i nære relasjoner, og flere skal få hjelp til å komme seg ut avet liv med vold.”Mange kvinner og barn tilbringer lange perioder i en livssituasjon hvor deres menneskeverdkrenkes på det groveste. Ved å lukke øynene for volden som skjer i hjemmene, kan vi bidratil å opprettholde volden. I ytterste konsekvens kan vår unnfallenhet føre til at liv går tapt”.(Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007).1.3 AvgrensningDenne planen er avgrenset til å omhandle vold i nære relasjoner. Årsaken til avgrensningener et klart ønske om å styrke og forankre hjelpetilbudet til dem som blir utsatt for vold av sinenærmeste. Det vil si at vold utøves av et menneske den utsatte i utgangspunktet har ettillitsforhold til og kanskje er avhengig av, og det skjer ofte i eget hjem, et sted der en skalføle seg trygg. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn og voksne, tvangsekteskap,kjønnslemlestelse og menneskehandel er områder som ikke spesifikt omhandles i planen.Likevel er det slik at innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner vil innbefatte også disseformer for vold. Eksempelvis kan seksualisert vold være en del av den totale volden somutøves i nære relasjoner, og skal følgelig behandles på lik linje med andre familievoldsaker.1.4 LovgivingNasjonale føringerI 1999 la regjeringen Bondevik l fram handlingsplanen ”Vold mot kvinner”. En nyhandlingsplan om ”Vold i nære relasjoner” ble utarbeidet for perioden 2004 – 2007, sistehandlingsplan ”Vendepunkt” gjelder for perioden 2008 – 2011.Et av målene for regjeringens handlingsplan ”Vendepunkt” er å drøfte tilbudet til ofrene forvold i nære relasjoner opp mot den politiske dagsorden i kommunene. Vendepunktframhever nødvendigheten av en lokal handlingsplan for å kunne gi voldsutsatte et forsvarligtilbud. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen ihjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner: ” Et bedresamarbeid mellom myndighetene og andre aktører som møter den voldsutsatte, er avvesentlig betydning for at det skal gis nødvendig hjelp og støtte”.Kommunens ansvarEtter norsk lov er kommunene forpliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte, etforsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er sosialtjenesteloven,kommunehelseloven, krisesenterloven samt barnevernloven sentrale lover. Videre girforvaltningsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt.FormålsbestemmelseneEtter lov om sosiale tjenester, kommunehelseloven, samt lov om barneverntjenester plikterkommunen å ivareta en rekke formål.I henhold til lov om sosiale tjenester § 1-1, er lovens formål:a) å sikre økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte, økelikeverd og likestilling og forebygge sosiale problemerb) å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktivog meningsfull tilværelse.Side 82

Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale ogmiljømessige forhold, søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spreopplysning og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for åfremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen, jf. kommunehelseloven § 1-2.Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade dereshelse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge fårtrygge oppvekstvilkår, jf. lov om barneverntjenester § 1-1.Bestemmelser om samarbeidI henhold til sosialtjenesteloven og barnevernsloven §§ 3-2 og 3-3 skal sosialtjenestelovenog barnevernloven medvirke til at de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer,samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Videre bør sosialtjenesten ogbarnevernet samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører underetatens oppgaver.Kommunehelsetjenesten skal etter kommunehelselovens § 6-6 a samarbeide medsosialtjenesten.Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse atsamarbeidet mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåer sikrer voldsutsatte ethelhetlig tilbud.Lovfestet opplysning, råd og veiledningspliktI henhold til sosialtjenesteloven § 4-1 skal sosialtjenesten gi opplysning, råd og veiledningsom kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Videre skalkommunehelsetjenesten etter kommunehelseloven § 2-1 andre ledd, gi den enkelteopplysninger om hvordan vedkommende skal ivareta sin rett på helsehjelp.Barneverntjenesten skal etter Lov om barneverntjenester § 6-1 følge forvaltningslovens §§11 og 17 om alminnelig veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt.Bestemmelsene om opplysning, utredning og veiledningsplikt forplikter de kommunaleaktørene til å gi relevante opplysninger om saksgang, tidsfrister og klageadgang. Videreforpliktes de til å gi voldsutsatte opplysninger og veiledning om deres rettigheter ogeksisterende tiltak.Lovfestet krav om individuell planSosialtjenesteloven § 4-3 a og kommunehelseloven § 6-2 a gir voldsutsatte som har behovfor langvarig og koordinerte tjenester rett på individuell plan. Videre skal sosialtjenesten ogkommunehelsetjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til helhetlig tilbudfor den voldsutsatte.Barneverntjenesten skal ta stilling til igangsettelse av hjelpetiltak og i tilfelle utarbeide entidsavgrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn eller voldsutsatte familier. Dersombarneverntjenesten igangsetter frivillige hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrensettiltaksplan jf. barnevernlovens §§ 4-5 og 4-28.Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunale tjenesten til å ta et ansvar ien konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom denenkelte tjeneste, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet.Side 83

2 BESKRIVELSE AV SITUASJON FOR VOLDSUTSATTE”Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, kan gi store helseskader og er ett brudd pågrunnleggende menneskerettigheter”. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner,Vendepunkt 2007)”.Vold forekommer i mange typer forhold; i heteroseksuelle forhold, lesbiske og homofileforhold, i forhold der foreldrene utøver vold mot barna, i forhold der barn er vitne til vold ogder barn krenker foreldre og søsken.2.1 OmfangI 2005 ble første store omfangsstudie av vold i nære relasjoner gjennomført av NIBR (Norskinstitutt for by- og regionforskning, Haaland & Clausen). De kom fram til at 25% av allekvinner er i eller har vært i et forhold der de har vært utsatt for vold. For menn er tallet 20%.Alvorlig vold rammer fire ganger så mange kvinner som menn. Hver 12. kvinne og hver 60.mann utsettes for livstruende vold.Noen grupper er spesielt sårbare, eksempelvis eldre, rusmisbrukere, personer medfunksjonsnedsettelser, samt kvinner og barn med minoritetsbakgrunn. Vi har valgt å delevoldsutsatte inn i grupper. Dette fordi omfanget og utfordringene kan være noe ulike, ogdermed også tiltakene som skal til for å bekjempe volden.2.1.1 KvinnerEn rekke undersøkelser gir klare indikasjoner på at menns vold mot kvinner og barn i familierer utbredt. I NIBRs landsomfattende undersøkelse av 2005, ”Vold i parforhold” viste det segat om lag 9 % av kvinner over 15 år har vært utsatt for grov vold av sine nåværende ellertidligere partnere. Rapporten dokumenterer at vold i nære relasjoner fører til omfattendehelseproblemer. Nesten 30 % av de voldsutsatte kvinnene oppgir å ha fått fysiske skadersom brudd, kuttskader, hjernerystelse og blåmerker. Mange utvikler psykiske lidelser somselvmordstanker, depresjon, angst og posttraumatiske stressymptomer.Å bli utsatt for vold virker psykisk nedbrytende. Rapporten dokumenterer at vold mot kvinner iparforhold er et alvorlig samfunnsproblem.I sin ytterste konsekvens fører volden til tap av menneskeliv. Tall fra KRIPOS viser at mellom20 -30 % av alle drap de siste tiårene er begått av nåværende eller tidligere partner.I 2005 gjennomførte Amnesty en undersøkelse for å kartlegge kommunenes arbeid med åforebygge og stanse vold mot kvinner, og sikre voldsutsatte kvinner beskyttelse ogrehabilitering. Rapporten ”Glansbilder slår sprekker” slår fast at om lag halvparten avkommunene mangler registreringsrutiner og oversikt over omfanget av vold og voldtekt motkvinner i nære relasjoner.Lokale undersøkelser/tallStatistikk fra krisesentret i Bodø viser at de i 2009 mottok til sammen 1896 henvendelser.Beboere Antall OvernattingsdøgnKvinner 31 1220Barn 14 244Sum 45 1464Dagbrukere 57Side 84

Tall fra 2009 for Salten politidistrikt viser at de har mottatt 98 anmeldte saker i 2009 underkategorien familievold, det er en økning på 34 saker fra 2008.2.1.2 MennFlere undersøkelser viser at episodisk partnervold (mild form for fysiske og psykiskekrenkelser) er omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Siden hjelpeapparatet sjelden får meldingfra menn som er utsatt for vold fra sin partner, kan det tyde på at menn har høy terskel for åta kontakt med hjelpeapparatet.Norske omfangsundersøkelser viser at mellom hver fjerde og hver sjette person som noengang har opplevd grov partnervold – vold med stort skadepotensiale – er en mann. I utvalgetmellom 20 og 54 år opplyser 2,2% av mennene at de har opplevd grov vold fra partner etterfylte 15 år (NIBR 2005: Vold i parforhold ved Thomas Haaland, red., Stein Clausen og BeritSchei). I likhet med kvinner som utsettes for mishandling, har menn som utsettes redusertpsykisk helse (Hjemmen, Dalgard, Graff-Iversen 2002).2.1.3 Barn og unge som lever med vold i familienI NOVA rapporten Vold og overgrep mot barn og unge (2007) ble det foretatt enundersøkelse blant 7033 elever i videregående skole. Der framkom det at 8 % av elevenehar vært utsatt for grov vold fra en forelder, 6 % har vært vitne til grov vold mot foreldre. 22 %av jentene og 8 % av guttene har vært utsatt for seksuell krenkelse, 15 % av jentene og 7 %av guttene har vært utsatt for alvorlig seksuelt overgrep.Rapporten viser også at barna var like utsatt for vold fra sine mødre som fra sine fedre, oggutter i like stor grad som jenter. Innvandringsbakgrunn, rus og dårlig økonomi øker risikoendrastisk for at barn utsettes for vold fra sine foreldre.Internasjonal forskning viser at barn er til stede i 80 – 95 % av voldsepisoder, og at der det ervold mellom foreldrene er ca. 50 % av barna direkte utsatt for vold.Det er like skadelig eller verre for barn å være vitne til vold som å bli utsatt selv. Situasjonenpåfører barnet et liv med skam og hemmeligholdelse. På sikt kan livssituasjonene endrebarnas psykiske og fysiske helse. Nyere forskning tyder på at barn som utsettes for langvarigtraumatisk stress blant annet kan påføres fysiologiske endringer i hjernen.Lokale undersøkelser/tallI NOVA– rapporten (2007) kartlegges omfanget av fysisk vold og vitneerfaring inormalbefolkningen i Norge for første gang. Utvalget i undersøkelsen er landsrepresentativ,og resultatene sier noe om gjennomsnittet for hele landet. I mangel av data på kommunaltnivå trekkes det parallell til Bodø kommune. Bodø hadde pr 01. januar 2010 12573innbyggere i alderen 0- 19 år. Dersom man går ut fra anslaget på landsnivå om at 8 % blirkrenket ved å bli utsatt for grov vold av sine foreldre, så vil dette kunne utgjøre ca 1000 barni Bodø.En gjennomgang av nytilmeldte saker hos Barneverntjenesten i Bodø kommune i 2007,indikerer at om lag 20 % av meldingene omhandler vold i nære relasjoner. Tallene sier ikkenoe om det var grov eller mild vold, eller hvor henvendelsen kommer fra. I disse tilfellene vetbarnevernet at barn har levd eller lever med vold. Det er i tillegg saker der man harmistanke, men ikke klarer å avdekke om dette er tilfelle.Av statistikken fra Bodø krisesenter for 2009 framgikk det at 14 barn hadde 244overnattingsdøgn. Det utgjør nesten 18 døgn pr barn i snitt.Side 85

I kommunens helsetjeneste viser en uformell spørreundersøkelse at det i 2009 ble sendt fåbekymringsmeldinger med mistanke om vold i nære relasjoner fra helsestasjon ogskolehelsetjenesten til barnevernet.Det framgår av Statistisk sentralbyrås statistikk fra 2008 at 3 % av den samledemeldingsmassen til barnevernet kommer fra barnehagene. Dette er lite, når vi vet atbarnehagene ser flesteparten av barna.2.1.4 EldreI artikkelen ”Fakta om overgrep mot eldre” framgår det at mellom 4 og 8 prosent av eldre blirutsatt for vold og overgrep etter fylte 65 år. Dette er tall som er basert på kliniske erfaringerog studier rettet mot den eldre befolkningen. Det snakkes om fysiske og psykiske overgrep,økonomiske og seksuelle overgrep samt omsorgsvikt.En bydelsundersøkelse i Oslo (1991-94) blant eldre over 65 år som ble utsatt foromsorgssvikt viser at psykisk overgrep forekom i alle overgrepstilfellene, fysisk vold i hvertfjerde tilfelle og økonomisk utnyttelse i en tredjedel av tilfellene. Halvparten av overgrepeneble utført av ektefelle og hadde ofte pågått over lang tid. De øvrige ble utsatt for overgrep avbarn, barnebarn og andre nære personer.Lokale undersøkelser/tallMed utgangspunkt i overnevnte studier kan en antyde at tallene for eldre som utsettes forovergrep også i Bodø kommune vil variere mellom 4 -8 % det vil si mellom 240 og 480personer. Dette er eldre over 65 år.En henvendelse til hjemmetjenesten og sykehjem i Bodø kommune viser at vold og overgreper et tabubelagt tema som tas sjelden opp. Ofte benektes mistanken. Personalet må fåfullmakt av brukeren til å ta kontakt med andre hjelpere, som for eksempel fastlegen.Vold og overgrep mot eldre er fremdeles i hovedsak et skjult problem. De fleste overgrep moteldre skjer fra personer som står vedkommende nær. Eldre kan være tilbøyelig til å skjuleovergrep som skjer i familien og tar i liten grad kontakt med politiet eller andre offentligeinstanser for å søke hjelp.2.1.5 Familier med minoritetsbakgrunnFamilier med minoritetsbakgrunn i Norge kommer fra mer enn 200 land. På landsbasis serman en tendens til at kvinner med minoritetsbakgrunn er overrepresentert ved krisesentrene,herunder kvinner gift med norske menn. Vi har ikke belegg for å si at det er samme tendens iBodø. Det er vanskelig å innhente tall og omfang i denne gruppen. I tillegg er problematikkenmed kvinner fra ulike nasjoner og kultur så sammensatt at det vil kreve et stort arbeid.Hjelpeapparatet stilles overfor utfordringer som krever spesiell kunnskap og kompetanse mhtvoldsutsatte kvinner og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Viktigheten av kunnskap – ogkompetanseheving som angår de deler av lovverket og rettigheter som angårminoritetskvinnen spesielt må understrekes. Det pekes her spesielt til tvangsekteskap ogkjønnslemlesting.2.1.6 FunksjonshemmedeDet mangler større omfangsundersøkelser av voldsutsatte med funksjonsnedsettelse. Dethar sammenheng med store metodiske utfordringer både i forhold til å definere hvilkeSide 86

grupper som hører til under voldsutsatte med funksjonsnedsettelse, samt å nå de en er uteetter. I likhet med grupper av eldre, er voldsutsatte med funksjonsnedsettelser et skjultproblem.Vi vet at funksjonshemmede barn er særlig utsatt for vold.2.1.7 RusmisbrukereI en del tilfeller er det en sammenheng mellom vold og rus. Vold i nære relasjoner, spesieltparrelasjoner, kan også være kjennetegn ved omfattende bruk av rusmidler. I noen forholdmed vold og rus er det marginaliserte kvinner som faller ut av eller ikke gjør seg nytte aveksisterende tilbud. Kvinnelige rusmisbrukere som blir mishandlet har ofte flere, merkomplekse problemstillinger som de trenger hjelp til, enn kvinner uten rusproblemer.I Bodø har vi ingen kartlegging eller oversikt over denne gruppen voldsutsatte. Bodøkommune har etablert Kvinnehuset, et tilbud for kvinnelige rusmisbrukere, som ikke erknyttet opp mot voldsutsatte kvinner. Det er kjent at det er høyere forekomst av vold i familierhvor en eller begge foreldre har et rusproblem.Det antas at mange av de som bor på Kvinnehuset har et rusproblem, og i tillegg er utsatt forvold.Fagpersoner i hjelpeapparatet har en antakelse om at kvinnelige rusmisbrukere lever skjultog underkaster seg voldelige forhold for å få tilgang til rusmidler.2.1.8 LikekjønnedeVold i nære relasjoner forekommer også i like kjønnede forhold. Undersøkelsen Vold iparforhold (NIBR 2005) viser at 0,4% av kvinnene og mennene i undersøkelsen har opplevdvold fra partner med samme kjønn.Svenske studier viser at homofile og lesbiske i mindre grad enn heterofile søker hjelp etter åha vært utsatt for vold fra partner. Tilsvarende er terskelen for å anmelde et overgrep tilpolitiet svært mye høyere.2.2 KonklusjonDet blir understreket i både faglitteraturen, forskning og praksis, at ulike instanser i for litengrad oppdager eller har rutiner for å oppdage vold i nære relasjoner. Økt kompetanse omvold, og graden av alvor i skadeomfang bør etter vår mening føre til bedre rutiner hos allesom er i kontakt med familier og barn. På bakgrunn av overnevnte kan en si at mørketalleneer store når det gjelder vold i nære relasjoner. Til tross for at en ikke har spesifikke tall, vet viat mange av Bodø kommunes innbyggere blir utsatt for vold i nære relasjoner. Vi har nokkunnskap for å kunne sett i verk tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner.Side 87

3 EKSISTERENDE TJENESTERFølgende enheter og instanser har ansvar for tjenester som kan være aktuell forvoldsutsatte, og skal kunne bistå målgruppa ved behov.3.1 Kommunale tjenester:- Barnehage- Skole og PP-tjeneste- Barneverntjenesten- Familiesenter- Helsestasjon og skolehelsetjeneste- Allmennlege tjenester/fastleger- Legevakta- Tannleger- Pleie – og omsorgstjenesten- Rus og psykiatritjenesten- NAV, boligtjenesten- Flyktningtjenesten- Krisesentret- Kvinnehuset- Rådgivingsgruppa for vold og seksuelle overgrep- Helsestasjon for eldreForebyggende program:- ”Steg for steg” i barnehager- ”Zippys venner”- Mobbeprogram- PALS i skolen- ”Alle har en psykisk helse”- ”Ung og rus”3.2 Statlige tjenester3.2.1 Direkte tjenester- Samtaler med voldsutsatte barn og voksne v /Familievernkontoret- Sinnemestringsprogrammet, v/ Familievernkontoret- Barnehuset Tromsø, dekker også Bodø/Salten. Skal sikre en helhetlig og godkvalitativ behandling av barn som har vært utsatt for overgrep eller vold. Barn skalkomme til barnehuset, og få den oppfølging de trenger på et sted. Barnehuset bestårav profesjonelle fagfolk som skal gi barn og pårørende, samt 1.linjetjenesten råd ogveiledning.- BUP – behandlingstilbud til barn som har vært utsatt for vold og overgrep.- VOP – behandlingstilbud til voksne som har vært utsatt for vold og overgrepSide 88

3.2.2 Indirekte tjenester- Familievoldskoordinator i Salten politidistrikt. Har et koordinerende ogdistriktsovergripende ansvar for politidistriktets samlede innsats for å redusere ogforebygge vold i nære relasjoner, herunder søke å redusere mørketall. Skal bidra tilkommunikasjon og samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere utenfor etaten,herunder delta i Rådgivingsgruppa for vold og seksuelle overgrep, som politietsrepresentant.- Konsultasjonsteam v/RTS Tromsø, dekker også Bodø. Tverretatlig gruppe som skalbistå søker fra offentlige instanser i saker der det er mistanke om eller en er i ferdmed å avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i nære relasjoner,omsorgsvikt eller kjønnslemlestelse. Teamet gir råd og veiledning i saker der barnforgriper seg seksuelt mot andre barn.- RKK - Rådgivingskontoret for kriminalitetsofre i Salten med kontorsted Bodø,underlagt justisdepartementet, som har hovedkontoret for voldsoffererstatning iVardø. Det kan gis hjelp til erstatning og rådgiving/veiledning til den som har blittskadet som følge av en forsettlig legemskrenking eller annen straffbar handling somhar preg av vold, trakassering eller psykisk eller fysisk tvang. I tillegg Støttetelefonenfor voldsutsatte.Kontoret bistår også med vitnestøtte; hjelp og støtte til vitner/fornærmede i rettssaker.- Rådgivingsgruppa i Bodø kommune, en tverrfaglig gruppe som består av fagfolk fraflere instanser. Gruppa kan kontaktes dersom det er mistanke om, eller er i ferd medå avdekke seksuelle overgrep mot barn og ungdom, vold eller annen mishandling.Kontaktinstans er barneverntjenesten.- BUFetat, familievernkontor og fagteam for barnevern, samt alarmtelefon for barn ogvoksne som bekymrer seg for barn.Side 89

4 MÅLNasjonale mål og strategierAll bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold idet private rom aksepteres ikke. Det skal forebygges, bekjempes og lindres gjennom tiltak forå hjelpe og beskytte ofrene og gjennom behandling og straffeforfølging av voldsutøver.Regjeringens plan om ”Vold i nære relasjoner” 2008- 2011” skisserer 7 overordnedemålsettinger for å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse er:- Ofrene skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse- Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver- Ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver- Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes- Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes- Vold i nære relasjoner skal synliggjøres- Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringerAlle har rett til å leve et liv i trygghet og sikkerhet. Den som utsettes for vold og trusler omvold har krav på bistand og beskyttelse. Tilbudet skal være av god kvalitet, individuelttilpasset og tilgjengelig for alle som har behov for det. Den voldsutsatte samt barn somopplever vold mot nærstående, skal få samfunnets hjelp og støtte til å leve et normalt liv ifrihet, med utgangspunkt i egne ressurser og behov. (Vendepunkt 2007)Bodø kommunes målBodø kommune vil med denne handlingsplan rette oppmerksomheten mot synliggjøring avvold i nære relasjoner og de som utsettes for den. Den skal være et redskap for å økekunnskapsnivået, bidra til at flere utsatte får hjelp og heve kvaliteten på den bistanden somgis. Kommunens tiltak skal bidra til utvikling av helhetlige, tilgjengelige og faglig godetjenester, og være pådriver i arbeidet med å etablere gode samarbeidsrutiner med andreetater, institusjoner og organisasjoner som skal bistå voldsutsatte. Den voldsutsatte skal bligodt ivaretatt enten den henvender seg til krisesenter, politi, Nav, barneverntjenesten,flyktningtjenesten, helsetjenesten eller andre.For at flere voldsutsatte skal få hjelp skal det utarbeides strategier for å:- Fange opp de utsatte så tidlig som mulig- Synliggjøre og formidle kunnskap på bred basis- Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringer- Styrke kunnskapen og samarbeidskompetansen i hjelpeapparatet- Sikre nødvendig bistand og beskyttelse- Utvikle målrettet handlingskompetanse- Bryte voldsspiraler gjennom tilbud til voldsutøverSide 90

4.1 Tiltak for å nå de kommunale målFor å fange opp utsatte så tidlig som mulig, er det i arbeidet med handlingsplanentydeliggjort at fokus må rettes mot:4.1.1 Å fange opp de utsatte så tidlig som muligEn betydelig utfordring er at vold i nære relasjoner forblir skjult i disse skadelige relasjonene.De emosjonelle båndene mellom voldutøver og voldsutsatt er sterke, noe som kan forhindreat den utsatte ber om hjelp. Avhengighet og skamfølelse kan bidra i samme retning.Å bistå den utsatte krever derfor at hjelperen har både fenomenforståelse,relasjonskompetanse og god kjennskap til hjelpeapparatet. Trygghet og tillit ser ut til å væreviktige faktorer for at utsatte ber om hjelp. Dette skapes mellom personer, snarere ennmellom person og system.Tiltak- Etablere koordinator for voldsutsatte.- Helsestasjon/Familiesenter utarbeider og igangsetter program for de barn som ikke eri barnehage.- Barnevernet informerer årlig (høstsemesteret) om meldeplikten til skole, barnehageog helsestasjoner- Kurs om vold i nære relasjoner4.1.2 Synliggjøring og kunnskapsformidling på bred basisEt mål for de som utsettes for vold er å synliggjøre volden og formidle kunnskapen slik at dekan få en samordnet hjelp.En utfordring er å skaffe oversikt over omfanget av vold i nære relasjoner og de som berøresav den. Det er store mørketall på området, ofte fordi utsatte grupper sjelden oppsøkerhjelpeapparatet etter å ha blitt utsatt for vold fra en av sine nærmeste, samt athjelpeapparatet mangler kompetanse og rutiner i forhold til å avdekke registrert vold.Ansvaret for tjenester og oppfølging av voldsutsatte er spredt utover på flere instanser. Detinnebærer at de stilles krav til koordinering og samarbeid instansene imellom. For å oppnå ethelhetlig hjelpetilbud må samarbeid på tvers i hjelpeapparatet videreutvikles og styrkes.Tiltak- Det nedsettes ei tverretatlig gruppe som får til oppgave å vurdere hvilkeregistreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å ha grunnlag til synliggjøringog målrettede tiltak mot vold i nære relasjoner.4.1.3 Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringerDet forebyggende arbeidet i kommunen bør styrkes gjennom tilbud om foreldreveiledning ifamiliene. Det er gjennom Strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009) gitt ut foreldremateriell rettet mot førstegangsforeldre om konsekvenser av vold ogalternative handlingsstrategier. Folderen ”Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker”, bleferdig i 2007. Folderen er distribuert til alle landets kommuner, den er oversatt til russisk,tyrkisk, urdu og arabisk.Side 91

Studier viser at vanskeligheter i det sosiale samspill læres inn tidlig og kan påvises allerede itidlige barneår. Å stanse eller bryte negative samhandlingsmønster kan forebygge aggressivog voldelig atferd blant barn og unge. Målet er å lære barn og unge andre måter å løsekonflikter på enn ved vold.Tiltak- Informasjon om vold i nære relasjoner skal være en del av foreldreveiledningstilbudetsom gis på helsestasjon, i barnehage og familiesenter.- Det skal gjennomføres opplæring av foreldreveiledere om temaet vold og overgrep.- Folderen ”Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker” skal være tilgjengelig påoffentlige kontorer i Bodø.- Informasjon til familier med minoritetsbakgrunn om norsk lovgivning.4.1.4 Kunnskap og samarbeidskompetanseKommunale tjenester skal ha nødvendig kompetanse for å kunne avdekke og følge opp desom er utsatt for vold.Det er behov for økt kompetanse i forhold til å se/observere tegn på vold, og få på plassrutiner for å kunne ta tak i problemet ved mistanke. Tjenesteområdenes kunnskap ogbevissthet blir viktig, dersom man skal ha evne og mot til å avdekke vold og gjøre noe meddet. Ansatte trenger ikke spisskompetanse på området vold for å kunne observere tegn ogeventuelt stille spørsmål, det trengs likevel mer kunnskap og bevisstgjøring om hvordan manskal avdekke vold. En veileder som kan brukes i tjenester og virksomheter som møtervoldsutsatte og voldsutøvere bør utarbeides. Det vil si et verktøy som kan brukes vedmistanke og avdekking av vold.Det vil være et kontinuerlig behov for kursing/opplæring/veiledning i forhold til meldeplikt ogtaushetsplikt. Taushetsplikten må ikke bli en sovepute for ikke å handle, og det må skapesen bevissthet rundt denne problemstillingen hos de som får kjennskap til familievold.Tiltak- Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til utsattegrupper. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Gjelderbarnehager, helsestasjon, flyktningtjenesten, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt,fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunenes opplæringsplan.- Informasjon om Rådgivingsgruppa.- Øke kunnskapen hos de som er underlagt taushetsplikt om hvordan en kan motiverefor videre hjelp.4.1.5 Sikre nødvendig bistand og beskyttelse4.1.5.1 Kvinner og mennKvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme ut av det voldeligeforholdet, de trenger hjelp til bearbeiding av traumer og eventuelt hjelp til etablering av nytilværelse. De trenger støtte og oppfølging for å ta ansvar og mestre eget liv, samt eventuelleSide 92

arn som er en del av familieforholdet. Det kreves at kommunen kan bidra med praktisk hjelpog koordinering av nødvendige tiltak.Det er en målsetting at voldsutsatte skal kunne ha en samarbeidspartner å forholde seg tilsom koordinerer og har kontakt med interne og eksterne instanser. Koordinatoren skal sikrebrukermedvirkning og aktivere den det gjelder til å komme i gang å mestre ofte en utryggkaotisk tilværelse, både for seg selv og eventuelle barn. Nødvendige tiltak kan være bolig,økonomisk støtte, skifte av barnehage/skole, avtale med politiet om voldsalarm,besøksforbud, eventuelt også barneverntiltak der det er barn med i bildet.Tiltak- Koordinator (se pkt 4.1.1)- Krisesenter4.1.5.2 BarnUtøveren av fysiske overgrep er i de fleste tilfeller far, mor, stefar eller stemor. Små barn hargenerelt større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for mishandling. Dette gjelder særlig barnunder ett år, hvor også risiko for død er større enn for eldre barn. Barn som utsettes forgjentatt vold har større risiko for å få psykisk skade. Fysisk vold ser ut til å ramme barn frautsatte eller problembelastede familier i større grad enn andre familier. Med utsatte familiermenes familier med annen etnisk bakgrunn, familier som sliter med fattigdom, rusmisbruk,psykisk sykdom eller voldsproblematikk, eller en kombinasjon av slike belastninger.(Strategimot seksuelle og fysiske overgrep mot barn 2005 -2009)Helsesøster kan bli involvert som den første som fatter mistanke, foretar sakkyndigundersøkelse og yter hjelp og behandling til de utsatte. Det vil kreve et helsestasjonsprogramsom gjør det mulig å avdekke barn som blir utsatt for vold. Det bør vurderes et ekstraoppfølgingsprogram for barn som ikke er i barnehage, og som dermed ikke blir sett av andreinstanser utenom helsestasjonene.Offentlige ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet, nårdet er grunn til å tro at barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgsvikt. Ibarnevernlovens § 6-4 het det at: ”Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder avtaushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at etbarn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgsvikt, ellerat barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.Flere instanser melder om en høy terskel for å melde til barnevernet. De sier det erproblematisk at de ikke får tilbakemelding fra barnevernet om hva som gjøres når de senderbekymringsmelding. Det ble i 2009 lovfestet tilbakemeldingssystem som samtidig ivaretartaushetsplikten. Det synes nødvendig å videreutvikle rutiner og arbeidsmodeller i arbeidetmed barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Bodø kommune har i mange år hattRådgivingsgruppe bestående av kommunale og statlige instanser, der det gis bistand vedmistanke om vold og seksuelle overgrep.I 2003 opprettet Bodø kommune et familiesenter på Mørkved, etter hvert er det kommet tretil. Familiesentrene er en lokalt forankret virksomhet rettet mot barn, unge og deres foreldre.De omfatter den lokale helsestasjon, inkludert svangerskapsomsorg, åpen barnehage,familierådgiving og barneverntjenesten. Dette er virksomheter som gir mer tilgjengelig tilbudtil barn og unge som er risikoutsatt, brukerne får raskere og tidligere hjelp og det gir bedreforankring av samarbeidsrutiner og skaper større fleksibilitet i tjenesteapparatet. Vi vil bareunderstreke viktigheten av at Familiesentrene også er for barn og unge som lever med vold inære relasjoner.Side 93

Tiltak- Helsestasjon vurderer et ekstra oppfølgingsprogram til barn som ikke er i barnehage.- Barneverntjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaersom skole, barnehager og helsestasjoner. Dette for å informere om sitt arbeid og økefokuset på meldeplikten.4.1.5.3 Voksne og barn med minoritetsbakgrunn:De aller fleste tiltak som er nevnt i planen gjelder også kvinner og barn medminoritetsbakgrunn. Likevel er det slik at denne gruppen opplever krenkelser ogvoldshandlinger som ikke gjelder befolkningen for øvrig, her tenkes spesielt påtvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Fysisk avstraffelse i oppdragelsesøyemed er merutbredt i familier med minoritetsbakgrunn. Det samme ser ut til å gjelde vold og trusler.Spesielle utfordringer/problemområder, samt det faktum at vi vet lite om omfang, gjør at viforeslår igangsetting av et tverrfaglig fokusarbeid overfor målgruppen.I 2009 hadde Bodø kommune et prosjekt i samarbeid med Helseavdelingen vedFylkesmannen i Nordland. Målsettingen var:- Å hindre unge kvinner og jentebarn bosatt i Bodø kommune å bli utsatt for- kjønnslemlestelse- Høyne kunnskapen blant fagpersoner som kommer i kontakt med de flyktninger,asylsøkere og innvandrere som praktiserer skikken- Utarbeide rutiner for tverrfaglig samarbeid og veiledning- Opprette samarbeid med de etniske nettverkene- Gi informasjon og bidra til nødvendig hjelp for kvinner som er omskåret.Tiltak- Powerpoint undervisningsmateriale, som er utarbeidet om kjønnslemlestelse ogkonsekvenser skal brukes av flyktningtjenesten i undervisning til flyktninger oginnvandrere.- Informasjon til alle med annen kulturbakgrunn om lover, plikter og rettigheter knyttet tiltemaet vold i nære relasjoner.- Bruke allerede utarbeidete rutiner.4.1.5.4 EldreStortingsmeldingen nr 25 (2005/6) – omsorgsmeldingen, har overgrep mot eldre som et egettema. Her slåes det fast at vold og overgrep er en av de mest skjulte formene for overgrep,og at eldre som er utsatt for overgrep i mange tilfeller har vanskelig for å nå fram tilhjelpetilbud som krisesenter, helsestasjon for eldre, NAV eller politi.For at overgrep mot eldre skal avdekkes og følges opp, er det nødvendig at det finnes enkompetanseperson som kan ta imot henvendelser, registrere og følge opp volden slik ateldre sikres nødvendig hjelp og beskyttelse. I Bærum, Oslo og Trondheim er det opprettetegne stillinger som skal ivareta voldsutsatte eldre. Tilbudet omtales som ”Vern for eldre”.Side 94

Erfaringer fra ”Vern for eldre” viser at eldre tar kontakt når de vet at det er hjelpeinstansersom er tilpasset deres behov.Tilbudet bør plasseres i eller nært førstelinjetjenesten og må være et lavterskeltilbud.Henvendelser må kunne skje direkte, uten ventetid og uten forpliktelser for den gamle. Detbør være en kommuneovergripende og uavhengig stilling.Det er etablert en nasjonal kontakttelefon for eldre mennesker som er utsatt for overgrep.Tiltak- Utnevne en kontaktperson som det kan henvises til for videre hjelp og støtte dersomden som ringer ønsker det.- Kompetanseheving av de som jobber på helsestasjon for eldre.4.1.6 Utvikle målrettet handlingskompetanseKommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke ogfølge opp de som er utsatt for vold. Det er behov for økt kompetanse i forhold til åse/observere tegn på vold, og få på plass rutiner for å kunne ta tak i problemet ved mistanke.Tjenesteområdenes kunnskap og bevissthet er viktig dersom man skal ha evne og mot til åavdekke vold og gjøre noe med det. Ansatte trenger ikke spisskompetanse på området voldfor å kunne observere tegn og eventuelle spørsmål. Det trenges likevel mer kunnskap ogbevisstgjøring om hvordan man skal avdekke vold. En veileder som kan brukes i tjenestenog virksomheter som møter voldsutsatte og voldsutøvere bør utarbeides. Det vil si et verktøysom kan brukes ved mistanke og avdekking av vold.Det vil være et kontinuerlig behov for kursing/opplæring/veiledning i forhold til meldeplikt ogtaushetsplikt. Taushetsplikten må ikke bli en sovepute for ikke å handle, og det må skapesen bevissthet rundt denne problemstillingen hos de som får kjennskap til familievolden.I saker der man har avdekket at barn lever med vold i familien, er det viktig atbarneverntjenesten involveres. De skal ha et spesielt fokus på barnas behov. Det er viktig åvære klar over de konsekvensene det har for et barn å vokse opp med vold i nære relasjonerslik at rett tiltak kan settes inn i rett tid.Primærhelsetjenestens ansvar for å avdekke vold presiseres og er en forutsetning for åkunne iverksette tiltak. Voldsutsatte og voldsutøvere vil i mange tilfeller ha kontakt medsosialtjenesten, og sosialtjenesten har da en viktig rolle i å avdekke mishandlingen. For alledeler av tjenesten er det viktig å ha kunnskap om den situasjon voldsutsatte er i.Tiltak- Utarbeide en veileder for alle ansatte i Bodø kommune, et verktøy som skal bidra tiltverrfaglig samarbeid, å skape gode rutiner for håndtering av voldssaker.- Øke samarbeidskompetanse hos tjenesteytere og utarbeide gode rutiner mellom deulike instanser ved mistanke om vold og avdekking av vold i nære relasjoner- Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til barn ogkvinner. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barneverntjenesten. Gjelderbarnehager, helsestasjoner, flyktningtjenesten, skoler, hjemmebasert omsorg,legevakt, fastlege m.v. Systematisk opplæringsplan som inngår i kommunensopplæringsplan.Side 95

- Inngå tverretatlig samarbeid for å planlegge og arrangere årlige kompetansehevendefagseminar der vold i nære relasjoner settes på dagsorden.4.1.7 Tilbud til voldsutøverDet kommunale hjelpeapparatet skal ha kunnskap om og samarbeide medbehandlingstilbudet til utøver.Utøvere av vold kan framvise et mønster av overgrep og manipulerende atferd som både ermålrettet og instrumentelt. Volden har vanligvis underdanighet og kontroll over ofret somfunksjon. Selv om volden er intensjonell – dvs. den gjøres med hensikt – så er den ikke alltidlike målrettet og instrumentell. Volden kan også forstås som forsøk på å håndtereavmaktsfølelse og sinne. Utøvere av vold vil ofte bære på en sårbarhet, eksempelvis forkritikk og avvisning, og ha lav selvfølelse. I situasjoner som trigger negative selvoppfatningervil personen bruke vold i et forsøk på å gjenopprette egen verdi. Når følelsene av avmakt ersterk nok vil svaret være å ta makt ved å bruke vold.Utøvelse av vold kan forstås både som et psykologisk problem og et kulturelt problem.Forskning viser at det er en overrepresentasjon av voldsutøvere som selv har vokst opp medvold. Psykiske lidelser og inntak av rusmidler kan også føre til voldsbruk. Uansett årsak kanvoldshandlingene få alvorlige konsekvenser for utøver; ødelagte familierelasjoner, angst,selvforakt, skam, sevmordstanker/selvmordsforsøk, sosial isolasjon, benektning,bagatellisering og ansvarsfraskrivelse er vanlige blant voldsutøvere, og det er ofte nødvendigmed motivasjonsarbeid for å få dem til å motta behandling.De aller fleste voldsutøvere trenger hjelp/behandling for å slutte å bruke vold og bør ha rett tilslik hjelp uavhengig av hvilke tiltak som tilbys de voldsutsatte. (Isdal 2000)Tiltak- Inngå samarbeid med aktuelle instanser i etablering av behandlingstilbud tilvoldsutøvere.- SinnemestringskursSide 96

5 GJENNOMFØRING AV PLANEN5.1 Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planenMål: Planen skal være et praktisk styringsverktøy.Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ment å være et praktisk styringsredskap iperioden fram til høsten 2015, eller til neste plan er utarbeidet. Planen betraktes ikke som etendelig produkt, men som et steg på veien med jevnlig rullering og revisjon. Antall tiltakkunne vært atskillig flere. Vi har forsøkt å begrense og prioritere tiltak ut fra hva som er mestnødvendig og hensiktsmessig å igangsette først, samt å få gjennomført disse i løpet av enfireårsperiode.Tiltak- Ansvar for overordnet oppfølging og koordinering tillegges rådmannen.- Evaluering av planen gjennomføres midt i planperioden (2013), og helhetlig rulleringskal skje i løpet av 2015.5.2 Planens økonomiske konsekvenserTverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er områder som må vektlegges i framtiden forå få nødvendig helhetlig tilbud til voldsutsatte. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader,eller de vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette vil kunne skje ved åvidereføre igangsatte tiltak eller omprioritere ressurser innenfor rammene. Nye tiltak ogtjenester må kobles opp mot gjeldende budsjett- og økonomiplaner og realiseres innenforfastlagt ramme. Rådmann og enhetsledere har ansvar for å innarbeide ”sine” tiltak iøkonomiplaner.5.3 Planens samlede tiltakMål 4.1.1 Fange opp de utsatte så tidlig som muligTiltakAnsvarlig1 Etablere koordinator for voldsutsatte. NAV2 Helsestasjon/Familiesenter utarbeider og igangsetter Helsestasjon/familiesenterprogram for de barn som ikke er i barnehage3 Barnevernet informerer årlig (høstsemesteret) omBarneverntjenestenmeldeplikten til skole, barnehage og helsestasjoner4 Kurs om vold i nære relasjoner PO-kontoretMål 4.1.2 Synliggjøring og kunnskapsformidling på bred basisTiltak1 Det nedsettes ei tverretatlig gruppe som får til oppgave å vurderehvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å hagrunnlag til synliggjøring og målrettede tiltak mot vold i nærerelasjoner.2 Utarbeide en veileder for alle ansatte i Bodø kommune, verktøy fortverrfaglig samarbeid, gode rutiner for håndtering av voldAnsvarligRådmannRådmannSide 97

Mål 4.1.3 Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringerTiltak1 Informasjon om vold i nære relasjoner skal være en del avforeldreveiledningstilbudet som gis på helsestasjon, i barnehageog familiesenter.2 Det skal gjennomføres opplæring av foreldreveiledere om temaetvold og overgrep.3 Folderen ”Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker” skal væretilgjengelig på offentlige kontorer i Bodø4 Informasjon til familier med minoritetsbakgrunn om norsklovgivning.AnsvarligLedendehelsesøster,barnehagestyrere,koordinatorerfamiliesentreLedendehelsesøsterFamilievernkontoretFlyktningkontoret,voksenopplæringenMål 4.1.4 Kunnskap og samarbeidskompetanseTiltakAnsvarlig1 Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter PO-kontorettjenester til utsatte grupper. Herunder kompetanse i forhold tilmeldeplikt til barnevernet. Gjelder barnehager, helsestasjon,flyktningtjenesten, skole, hjemmebasert omsorg, legevaktfastleger mv. systematisk opplæring som inngår i kommunensopplæringsplan.2 Informasjon om Rådgivingsgruppa Rådgivingsgruppa3 Øke kunnskapen hos de som er underlagt taushetsplikt omhvordan en kan motivere for videre hjelp.PO-kontoretMål 4.1.5 Sikre nødvendig bistand og beskyttelse4.1.5.1 Kvinner og mennTiltakAnsvarlig1 Koordinator (se pkt 4.1.1) NAV2 Krisesenter Styret forkrisesenteret4.1.5.2 BarnTiltak1 Helsestasjon vurderer et ekstra oppfølgingsprogram til barn somikke er i barnehage.2 Barneverntjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig ogdelta på ulike arenaer som skole, barnehager og helsestasjoner.Dette for å informere om sitt arbeid og øke fokuset påmeldeplikten.AnsvarligLedendehelsesøsterBarnevernlederSide 98

4.1.5.3 Voksne og barn med minoritetsbakgrunnTiltakAnsvarlig1 Powerpoint undervisningsmateriale som er utarbeidet omkjønnslemlestelse og konsekvenser skal brukes avLedendehelsesøsterflyktningtjenesten i undervisning til flyktninger og innvandrere.2 Informasjon til alle med annen kulturbakgrunn om lover, plikter og Flyktningkontoretrettigheter knyttet til temaet vold i nære relasjoner.3 Bruke allerede innarbeidete rutiner Flyktningkontoret/ledendehelsesøster4.1.5.4 EldreTiltakAnsvarlig1 Utnevne en kontaktperson som det kan henvises til for videre hjelpog støtte dersom den som ringer ønsker det.KommunaldirektørHS2 Kompetanseheving av de som jobber på helsestasjon for eldre. Leder forhelsekontoret3 Synliggjøre på Bodø kommunes nettside hvor voldsutsatte kanhenvende seg.PO-kontoret/informasjonsansvarligMål 4.1.6 Utvikle målrettet handlingskompetanseTiltak1 Utarbeide en veileder for alle ansatte i Bodø kommune, et verktøysom skal bidra til tverrfaglig samarbeid, å skape gode rutiner forhåndtering av voldssaker.2 Øke samarbeidskompetanse hos tjenesteytere og utarbeide goderutiner mellom de ulike instanser ved mistanke om vold ogavdekking av vold i nære relasjoner3 Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som ytertjenester til barn og kvinner. Herunder kompetanse i forhold tilmeldeplikt til barneverntjenesten. Gjelder barnehager,helsestasjoner, flyktningtjenesten, skoler, hjemmebasert omsorg,legevakt, fastlege m.v. Systematisk opplæringsplan som inngår ikommunens opplæringsplan.4 Inngå tverretatlig samarbeid for å planlegge og arrangere årligekompetansehevende fagseminar der vold i nære relasjoner settespå dagsorden.AnsvarligKommunaldirektørHS og OKKommunaldirektørHS og OKRådmannPO-kontoretSide 99

Mål 4.1.7 Tilbud til voldsutøvereTiltakAnsvarlig1 Inngå samarbeid med aktuelle instanser i etablering avbehandlingstilbud til voldsutøvere.Berørte ledere i HSog OK2 Sinnemestringskurs FamilievernkontoretSide 100

GrunnskolekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.08.2010 44272/2010 2010/13038Saksnummer Utvalg Møtedato10/12 Komite for oppvekst og kultur 30.09.201010/115 Bystyret 28.10.2010Framtidig skolestruktur i området Mørkved, Støver ogHunstadSammendragI saken gjennomgås dagens skolestruktur, elevtallsutvikling og fremtidige utfordringer etter hvertsom Hunstad Sør utvikles. I konklusjonen foreslås at dagens struktur i hovedsak opprettholdes.Etter hvert som utbyggingen av Hunstad Sør gir behov for utvidet skolekapasitet, fases Støver skoleut, og erstattes av en større og mer rasjonell skole noe lenger vest.SaksopplysningerFormannskapets vedtak i referatsak angående strukturelle endringer i skolesektoren som kan giøkonomiske besparelser (RS 09/13) av 30.09.09, lyder:Tatt til orientering.Oversendelsesforslag:For å sikre en best mulig drift av Bodøskolen er det viktig at både pedagogiske, ressursmessige og økonomiskehensyn ivaretas. Av de forhold som er presentert i saken er det ønskelig at det jobbes videre med flere avområdene. I hovedsak ber vi om at det sees på løsninger knyttet til områdene Tverlandet/Løding,Hunstad/Mørkved og Sentrum/Rønvik. Planer for boligbygging i disse områdene må legges til grunn forstrukturene. Felles administrasjon for enkelte av enhetene bør vurderes (herunder Væran), samt muligheten former fleksible skolegrenser.Dette saksframlegget omhandler Hunstad/ Mørkved. Området omfatter området fra Hopen tilHunstadmoen. I vest grenser området til Alstad, Grønnåsen skoler, og i øst til Løding og Tverlandetskoler. Følgende grunnkretser inngår til skolene pr idag:Støver skole: Mørkvedmarka Hunstad B0713 MØRKVED 0802 VALLE 0704 HUNSTADLIA 20717 HUNSTADBUKTA0808 KJELDMYRLIA 0705 HUNSTADLIA 30718 HUNSTAD 0810 HØGLIA 0706 LIMYRÅSEN0719 BRÆKKA 0811 HOKKÅSEN 0707 GALNÅSEN0801 BERTNES 0812 MØRKVED SENTER 20708 GALNÅSMYRA0802 VALLE 0813 TROLLMYRA 0709 FORSVEIEN0803 VIKAN 0814 GREISDALSLIA 0710 STORGJERDÅSEN0804 KVALVÅG 0815 BJØRNDALSLIA 0711 HUNSTADSENTER0805 SOLØYA 0816 VASSLIA 0712 LILLEGJERDÅSEN0806 JUNKERN 0714 OSPHAUGEN0809 BREIVA 0715 SKAVDALSLIA0716 GJÆRAN0720 HAMMARLIA0807 MØRKVED SENTER 1Side 101

Grunnkretsen Hunstadbukta vil kunne sende elever både til Alstad barneskole og Støver skole. Igrunnkretsen Valle er boligfeltene på Støver på øversia av riksveien dirigert til Mørkvedmarkaskole, mens resten av boligmassen fortsetter å ha tilknytning til Støver skole.Dagens skolestruktur i området består av tre barneskoler og en ungdomsskole.Skole/ trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 TotaltHunstad B. 45 34 52 44 50 42 54 321Mørkvedmarka 61 66 61 55 64 60 60 0 0 0 427Støver 22 27 17 15 25 23 29 0 0 0 158Hunstad U. 137 132 143 412SUM 128 127 130 114 139 125 143 137 132 143 1318Prognosen for elevtallutvikling for området ser slik ut:SkoleårEndring 2010-16Skole2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 Pr skole Pr områdeHunstad skole 330 324 325 314 322 327 -3Mørkvedmarka skole 365 346 342 335 344 333 -32Støver skole 249 260 267 277 313 328 79Hunstad U skole 424 432 417 422 389 401 -23 21Prognosen viser helt stabilt elevtall i området. Grunnkretsene i prognosen følger ikkeinntaksområdene for skolene. Ca 100 av elevene som framkommer som tilhørende Støver soknerskolemessig til Mørkvedmarka. Prognosen tar ikke hensyn til boligbyggingsprogram.I forbindelse med saken til formannskapet i september 2009 (RS 09/13), ble det utarbeidet enoversikt over skolenes teoretiske kapasitet sett i forhold til det reelle elevtallet. For de aktuelleskolene ser disse tallene slik ut;SKOLE Elevtall Teoretisk kapasitet Avvik % utnyttelseHunstad B. 321 392 71 82 %Mørkvedmarka 427 588 161 73 %Støver 158 196 38 81 %Hunstad U. 412 450 38 92 %Bodø kommune 1318 1626 308 81 %I nevnte sak (PS 13/09) understrekes at det er mange forhold som må tas hensyn til i forhold til åbedømme den reelle kapasiteten til skolene;I tabellen brukes ”teoretisk kapasitet” for å beskrive mulighetene. Her kan pekes på flere forhold som gjør atkapasiteten ikke uten videre er bare å ta i bruk;a) Noen skoler har små klasserom som begrenser elevtallet – dette gjelder særlig Saltvernb) De fleste skolene er bygget for 9-årig skole, men har fått tilpasning av forskjellig art og kvalitet iforbindelse med innføringen av 10-årig grunnskole.c) Kravene til fasiliteter for møter, arbeidsplasser for lærerne og kontorer har økt de siste årene. Dette harmange steder spist seg inn på klasseromskapasiteten.d) Det bor ikke nok elever i området og avstandene er for store til å frakte elever til skolen.e) Det må reguleringer i inntaksområdene til for å få til oppfylling av klasser. Dette betyr igjen at familierkan få flere skoler å forholde seg til, barn fra samme nabolag går på forskjellige skoler, eller at eleven mågå på en skole som ikke er den nærmeste.Bygningsmassen har varierende alder og standard. Vedlikeholdsnivået er normalt. Det anses ikke åvære store, akutte behov for renovering. Fortsatt normalt vedlikehold vil gjøre bygningsmassenfunksjonell i mange år fremover. Ser man fram mot 2020, vil større renovering av bygninger oguteområder bli påkrevd – først på de eldste skolene.Side 102

I kommuneplanen legges det opp til at utbygging av Hunstad Sør kan starte etter at Bodøsjøen erutbygd. Det har blitt gitt adgang til bygging av ca 20 boliger i året i og rundt Brekkahaugen. Totaltlegges det opp til bygging av 800 – 1000 boliger i dette området. Elevene fra Brekkahaugen går idag på Støver skole.Utbyggingen i Støver Øst går mot slutten. Utbyggingen i dette området har pågått gradvis gjennomflere år først gjennom Støver Vest og så nå Støver Øst. Elevene fra dette området (omfatter deler avgrunnkretsen Valle) går på Mørkvedmarka skole.Kapasitetsmessig er det ingen problemer i området. Utvidelse av kapasiteten vil bli aktuelt nårutbyggingen av Hunstad Sør tar til. I Mørkvedbukta har Høgskolen i Bodø etablert seg medvirksomhet innenfor maritim forskning. Det foreligger planer om et sciencepark/ visningssenter iforbindelse med dette. Her tenkes en samlokalisering med Newton læringssenter for Salten. Det eretablert en idégruppe med representanter for Bioforsk, Labora, NFK, byplankontoret, Høgskolensamt Ok-avdelingen i Bodø kommune. Stikkordet for arbeidet i denne gruppen har vært å søkesynergieffekt ved bl.a felles bruk av arealer, felles møteplasser og felles bruk av ressurser.Gruppens arbeid viser at det ligger gode muligheter for å utvikle området.Mørkvedbukta har et stort potensial med sin beliggenhet ved sjøen og med store omliggendelandarealer. Det vil være naturlig å se mot dette området for etablering av grunnskole blirnødvendig som følge av utbygging av Hunstad Sør. Det legges også opp til regulering avboligarealer i Mørkved Sør dvs det tilgrensede område i øst.VurderingerSkolebehovet som oppstår som en konsekvens av utbyggingen i Støverområdet og eventuell Breiva,vil etter all sannsynlighet kunne dekkes ved Mørkvedmarka skole. Selv om boligomsetningen iområdet skulle generere flere skolebarn enn i dag vil skolen normalt kunne dekke behovet. Vedskolen er det også en reservekapasitet som kan realiseres ved å flytte familiesenteret til en annenlokalitet.Hunstad Barneskole ligger på enkelte trinn helt opp mot kapasitetsgrensen, mens det på andre trinner relativt god kapasitet. Skolen kan således ikke ta noe av den elevveksten som forventes iforbindelse med Hunstad Sør. I området er det relativt stor aktivitet i boligmarkedet medtilstrømning av barnefamilier.Støver skole tar elevene som bor sør for riksveien på strekningen fra Brekka til Støver, samt elevenesom bor langs riksveien mot Hopen. En stadig større del av elevene kommer fra området vest forskolen. Skolen har kapasitet på en del trinn, men langt fra nok til å kunne ta en større utbygning iområdet.Hunstad ungdomsskole er dimensjonert for å ta alle elevene i området fra 8. til 10. trinn. Forøyeblikket ligger skolen helt opp mot kapasitetsgrensen. Elevtallet vil gå en del ned de nærmesteårene, men heller ikke denne skolen vil kunne ta en større utbygging.Slik planene for utbygging i området ligger, vil det ikke være noe akutt behov for å utvideskolekapasiteten i området. Et prinsippvedtak om retningen på det videre arbeidet, vil værenødvendig for regulering av området, inngåelse av samarbeidsavtaler etc. Ut fra de opplysningersom blir gitt fra planmyndighetene, vil en utbygging av Hunstad Sør neppe bli aktuelt før i 2015. Enutvidelse av kapasiteten trenger således ikke å starte før utbyggingen er i gang.Side 103

Bygningsmassen er normalt godt vedlikeholdt. Det vil fram mot 2020 ikke være behov for størrerenoveringer eller ombygginger. Etter denne tid vil en renoveringsplan bli påkrevd – først for deteldste byggene.Konklusjon og anbefalingSkolekapasiteten i Hunstad-/ Mørkvedområdet er relativt god. Ut fra den informasjon somforeligger, vil skolene kunne dekke behovet de nærmeste årene – inntil det startes utbygging avHunstad Sør.Ved utbygging av mellom 800 og 1000 boliger i dette området, vil det bli nødvendig å utvidekapasiteten. Dette kan skje på to måter – enten utvide kapasiteten ved en eller flere av deeksisterende skolene, eller å bygge en ny skole.Ut fra de signaler som ligger i forhold til skolestruktur, er det mest nærliggende å utvide kapasitetenved eksisterende skoler. Støver skole er liten, og forholdsvis lite effektiv økonomisk sett. Enutvidelse av skolen til å kunne ta 4-500 elever ville dekke behovet ved en utbygging av HunstadSør. Et problem med denne løsningen er at skolen blir liggende i utkanten av inntaksområdet, ogvil medføre lang skolevei for et stort antall elever. Vi må da se på fordelingen av grunnkretsene påde aktuelle inntaksområdene på nytt.Det anses som lite hensiktsmessig med en videre utbygging av Hustad ungdomsskole. Denneskolen er allerede stor til ungdomsskole å være, og har ikke – i sin nåværende form - kapasitet til åta en elevtallsøkning i den størrelsesorden en utbygging av Hunstad Sør vil forårsake. Den besteløsningen anses å være at den nye skolen bygges for alle trinn etter modell fra Bodøsjøen.På denne bakgrunn anbefales en utfasing av Støver skole til fordel for en ny skole i nærhet tilUniversitetets fasiliteter i Mørkvedbukta med plass til 4 – 500 elever. Skolen bygges etter modellfra Bodøsjøen i størrelse og funksjonalitet. Støver skolen omdisponeres til andre formål, ellerselges.Denne løsningen vil gi en langt mer effektiv struktur enn bygging av en mindre enhet lenger vest iområdet. Skolen vil ligge noenlunde midt i inntaksområdet, og kunne samkjøres med andre planerfor utvikling av området i Mørkvedbukta.Investeringene i en ny skole i området anslås til ca kr. 150 mill. Bodøsjøen skole kostet ferdigbygget ca kr. 120 mill inkludert byggetrinn 1 fra 2004. Det påregnes en økning i byggekostnadenefram mot tiden for realisering. Driftsmessig vil selvsagt bygging av en ny skole som erstatter eneksisterende skole bli langt billigere enn å øke antallet skoler. En ny skole bygget etter moderneprinsipper er ut fra erfaringene fra Bodøsjøen, langt rimeligere å drive.Det anbefales at bystyret vedtar denne løsningen som prinsipp for det videre arbeidet medskolestruktur for Hunstad-/ Mørkvedområdet, og at det avsettes planleggingsmidler iøkonomiplanen med sikte på realisering i perioden 2015 – 18.Forslag til innstilling1. Skolestrukturen i Hunstad-/ Mørkvedområdet med tre barneskoler og en ungdomsskole,beholdes inntil det som følge av utbygging i området blir nødvendig å utvideskolekapasiteten.2. Når utbyggingen av boligfeltene i Hunstad Sør og Mørkved Sør starter, bygges en ny 1 - 10skole sentralt i området. Skolen planlegges med samme kapasitet som Bodøsjøen skole ogerstatter Støver skole.Side 104

3. Støver skole omdisponeres til andre kommunale formål eller avhendes4. En ny skole legges i tilknytning til eksisterende og framtidige fasiliteter i Mørkvedbukta, ogtas inn i reguleringsplan for området.5. Midler til planlegging av ny skole søkes innarbeidet i økonomiplanen med sikte pårealisering i perioden 2015-2018.Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 30.09.2010:ForslagFra Jonny Gulbrandsen (FRP)Punkt 2.2. setning endres til ”Skolen skal planlegges slik at det er tilstrekelig kapasitet i forhold tilboligutbygging i området og at den skal erstatte Støver skole.”Punkt 5.Midler til planlegging av ny skole ”søkes”…, endres til ”skal” innarbeides…Nytt punkt 6.Det bør også innarbeides en gymsal i forbindelse med skolen som også vil kunne brukes avnærområdet.Forslag fra Andreas Tymi Ruud (R )Stryk ”og erstatter Støver skole” fra punkt 2. i innstillingen.Stryk punkt 3. i innstillingenVoteringDet ble votert punkt for punktPunkt 1. i innstillingen ble enstemmig tiltrådt.Forslag fra Jonny Gulbrandsen ( FRP) om endring i punkt 2. falt mot 5 stemmer 4 (AP) 1 (SV)Punkt 3. i innstillingen ble tiltrådt mot 1 stemme (R )Forslag fra Andreas Tymi Ruud ( R) om endring i punkt 2. og stryk av punkt 3. fikk 1 stemme (R )og falt.Punkt 4. i innstillingen ble enstemmig tiltrådt.Forslag fra Jonny Gulbrandsen (FRP) om endring i punkt 5. fikk 4 stemmer 2 (FRP), 1 H og 1(R )og falt.Forslag fra Jonny Gulbrandsen (FRP) om nytt punkt 6. ble enstemmig tiltrådt.Komite for oppvekst og kulturs innstilling5. Skolestrukturen i Hunstad-/ Mørkvedområdet med tre barneskoler og en ungdomsskole,beholdes inntil det som følge av utbygging i området blir nødvendig å utvideskolekapasiteten.6. Når utbyggingen av boligfeltene i Hunstad Sør og Mørkved Sør starter, bygges en ny 1 - 10skole sentralt i området. Skolen planlegges med samme kapasitet som Bodøsjøen skole ogerstatter Støver skole.7. Støver skole omdisponeres til andre kommunale formål eller avhendesSide 105

8. En ny skole legges i tilknytning til eksisterende og framtidige fasiliteter i Mørkvedbukta, ogtas inn i reguleringsplan for området.9. Midler til planlegging av ny skole søkes innarbeidet i økonomiplanen med sikte pårealisering i perioden 2015-2018.10. Det bør også innarbeides en gymsal i forbindelse med skolen som vil kunne brukes avnærområdet.Svein BlixrådmannSaksbehandler: Per-Oskar Schjølberg / Dagfinn KrogArne ØvsthuskommunaldirektørTrykte vedlegg:Mulighetsskisse, MørkvedbuktaSide 106

Side 107

Avdeling for oppvekst og kulturSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv17.09.2010 51166/2010 2010/3193 614Saksnummer Utvalg Møtedato10/13 Komite for oppvekst og kultur 30.09.201010/116 Bystyret 28.10.2010Saltvern skole, ombyggingSammendragNy administrasjonsfløy på Saltvern skole ble tatt i bruk i 2008 og to nye elevfløyer innviet våren2009. Bystyret vedtok 10.12.2009 økonomiplan og budsjett for 2010-2013 som for Saltvern skoleinnebar at det ble bevilget 5 mill kr i 2010 og planlagt 5 mill. kr i 2011. I rådmannens forslag side66 presiseres: ”Dersom det er gunstig for prosjektet, bør man vurdere fremføring av 2011-bevilgningen til 2010” Dette sluttet formannskapet seg til 24.02.2010 med tillegg av (pkt. 3): ”Detfremlegges egen sak i 2010 for OK - komiteen og bystyret angående ferdigstilling av Saltvernskole”Midlene er hovedsakelig disponert til renovering av I- fløy (”Sekskanten”) på barnetrinnet og nyeklasse- og teamrom i D-fløya. Det er under renoveringen fremkommet behov for asbestsanering ognye krav innen brann, enøk og elektriske installasjoner. Prosjektgruppa med tekniske rådgivere harestimert de gjenstående kostnadene for full renovering av Saltvern skole med gymsaldel til mellom80 og 90 millioner kroner.SaksopplysningerDet er i økonomiplan 2010-13 lagt til grunn et kostnadsoverslag på 60 mill. til ombygging ogrehabilitering av Saltvern skole. ”Tilpasning av byggemassen skjer gjennom en helhetlig plan hvorto av fløyene tas først, og hvor man deretter jobber videre med å få funksjoner tilpasset to skoler tilå bli en helhetlig”, jfr. s. 27 i rådmannens budsjettforslag. Videre vedtok formannskapet24.02.2010, sak 10/20.1: Arbeidet med å modernisere og bygge om Saltvern skole fortsetter i.h.t. tidligere vedtak2: Bevilgningen på kr. 5 mill. for 2011 fremskyndes til 2010.3: Det fremlegges egen sak i 2010 for OK-komiteen og bystyret ang. ferdigstilling av Saltvernskole”I 2007 ble 30 mill. fordelt på tre år ´a 10 mill (2008-2010), noe som ville ha gjort at man medtidligere bevilgninger ville ha dekket 40 millioner av behovet på 60 millioner. Dette er senereforandret slik at de siste 20 mill. skulle fordeles med 5 mill pr. år 2009-2011. Det betyr at det erkuttet 5 mill. Bystyret vedtok 10.12.2009 økonomiplan og budsjett for 2010-2013 som for Saltverninnebar at det ble bevilget 5 mill kr i 2010 og planlagt 5 mill kr i 2011. I rådmannens forslag side 66presiseres: ”Dersom det er gunstig for prosjektet, bør man å vurdere fremføring av 2011-bevilgningen til 2010” Dette sluttet formannskapet seg til i møte 24.02.2010Side 108

Målet med bevilgningene er å få til nødvendig rehabilitering og oppgradering av slitte lokaler,etablere gode og fleksible rom for elevene og skape bedre arbeidsforhold for lærerne. Våren 2009måtte deler av bevilgningen nyttes til etablering av to nye klasserom og grupperom over tidl.svømmehall for å møte økt elevtall, jfr. sak 09/66.Det tidligere mellombygget/administrasjonsbygget er nå omgjort til mediatek/bibliotek og erstatterde to andre bibliotekene, og nye klasserom med grupperom er ferdigstilt over tidligerebassengområde. Det er bygget flere tidsmessige arbeidsrom for lærere, flere grupperom ogmodernisering av klasserom for elevene. De siste bevilgninger nyttes til bla. full renovering av I-fløya på barnetrinnet, ombygging av D-fløya med flere klasserom, uteareal, tidsmessigavfallshåndtering og branntekniske pålegg.Arbeidet med en bred teknisk utredning av hele bygningsmassen er nå foreløpig avsluttet. Detfremkommer omfattende krav innen brann, elektriske installasjoner og asbest som resultat av mangeårs etterslep i vedlikehold samt strengere krav i ny plan- og bygningslov av juli 2010. I tillegg kanradon - problematikk påregnes i deler av anlegget. Detaljutredning bør iverksettes.Under prosjektering av G- fløya (mellom barne- og ungdomstrinnet) til ombygging for bl.a. nytt,felles personalrom og innfriing av branntekniske pålegg, kom det fram behov for asbestsanering.Kostnaden for renovering av hele denne fløya, inkludert asbestsanering, er beregnet til 9.5 mill.kroner. I tillegg kommer arbeider for heis og annen tilrettelegging for funksjonshemmede og pålegginnen brann, el og energiøkonomisering, slik at samlet kostnad er beregnet til 17 mill.kroner. Dettearbeidet er foreløpig stilt i bero.Konklusjon og anbefalingSaltvern skole har kommet godt i gang med ombyggings- og rehabiliteringsarbeidet. Prosessen harstilt både elever, tilsatte og foresatte på store utfordringer som de har håndtert på en god måte. Deter viktig at denne gode holdningen opprettholdes for hele skolesamfunnets vel, men det er ogsåbehov for å avslutte ferdigprosjekterte og kostnadsberegnede arbeider mens detaljgjennomgang avresten av bygningsmassen inngis en grundig utredning.For øvrig må investeringene vurderes og prioriteres i budsjettsammenheng.Forslag til innstilling1: Arbeidet med å modernisere og bygge om Saltvern skole fortsetter i.h.t tidligere vedtak.2: Saken behandles på vanlig måte i forbindelse med budsjett 2011/ØP 2011-14Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 30.09.2010:ForslagFra Andreas Tymi Ruud (R )Alternativ til innstillingen.1. Renovering av G-fløyen på Saltvern skole, inkludert asbestsanering, som beskrever i saken,settes i gang umiddelbart.2. Finansiering inntil 17. millioner dekkes ved nytt låneopptak.VoteringForslag fra Andreas Tymi Ruud (R ) fikk 4 stemmer 1 (R ), 1(H) 2. (FRP) og falt.Side 109

Komite for oppvekst og kulturs innstilling1: Arbeidet med å modernisere og bygge om Saltvern skole fortsetter i.h.t tidligere vedtak.2: Saken behandles på vanlig måte i forbindelse med budsjett 2011/ØP 2011-14Saksbehandler: Dagfinn KrogSvein BlixRådmannArne ØvsthusKommunaldirektørSide 110

KulturkontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.09.2010 48198/2010 2010/8456 C54Saksnummer Utvalg Møtedato10/14 Komite for oppvekst og kultur 30.09.201010/117 Bystyret 28.10.2010Anna Karoline, bevaring av jekta i BodøsjøenSaksopplysningerNordlandsmuseets direktør har henvendt seg til Bodø kommue om jekta Anna Karoline. Om jektasvidere skjebne sier han at museet primært ønsker jekta lokalisert til Bodøsjøen, og invitererkommunen med til å samarbeide om å konkretisere de muligheter et nytt jektehus gir.Nordlandsmuseet har fått henvendelse fra andre deler av fylket med tilbud om alternativtlokaliseringssted for jekta.PNM-komiteen har enstemmig i møte 29.04.2010 bedt administrasjonen kontakte Nordlandsmuseetfor å avklare jektas videre skjebne.Jekta Anna Karoline har stått på land i Bodøsjøen i over 50 år. I vel 30 år har den hatt tak over, deseinere årene også vegger.Selv om det er installert klimaregulering i jektehuset, og at det til en viss grad fungerer, er detallikevel langt fram til et tilfredsstillende og forsvarlig klima for oppbevaring av jekta. Noe den nåer preget av.Debatten rundt lokaliseringen av jekta er vel kjent, og allerede i 1995 startet Nordlandsmuseet enprosess for å få oppført et jektehus i Bodøsjøen. De søkte også kommunen om økonomisk tilskudd.Da dette etter hvert ble kjent i ”fartøyvernmiljøet” i Bodø, startet en prosess for å få jekta lokaliserttil sentrum. Etter noe møtevirksomhet, der også kommunens administrasjon var representert, endretNordlandsmuseet planene sine. Jekta skulle til sentrum.Kulturkontoret ledet gruppen som vurderte selve flyttingen fra Bodøsjøen til sentrum. Gruppen varsammensatt av personer fra kommunen, museet og private firmaer. Kostnadene ble beregnet til 1,2million kroner. Det ble også klart gjennom dette arbeidet at flyttingen var et ”risikoprosjekt”,spesielt med tanke på at jektekonstruksjonen var i dårlig forfatning.Det ble konkludert med at flytting til sentrum var mulig. Jekta skulle flyttes ut av Bodøsjøen vedhjelp av en spesialhenger tilhørende NVE. Og på forhånd skulle det konstrueres ei ”krybbe” av ståltil jekta. Vei måtte bygges ut av området, og flyttetraseen var beregnet å gå via flyplassen ned tilhavna. Sjøveis transport ble utredet til å være for risikabel.Side 111

Det er for lenge siden fastslått at jekta er et viktig nasjonalt kulturminne.I løpet av de vel 15 årene som har gått har signalene fra statlig hold stort sett vært positive til å finneen god løsning for å bevare jekta innomhus. I forbindelse med nytt jektehus i sentrum bleNordlandsmuseet gitt lovnad om statlig medvirkning til finansiering av nytt jektehus.Nordlandsmuseet har i møte med administrasjonen konkludert med at om kommunen bifallerlokalisering av nytt jektehus i Bodøsjøen, bør det opprettes ei arbeidsgruppe sammensatt avmedlemmer fra museet og kommunen. De skal arbeide med å utrede forhold rundt selve jektehuset,og de bør også kunne utrede muligheter for å finansiere prosjektet.VurderingerDet haster med å finne løsning for bevaring av jekta Anna Karoline. Bodøsjøen er det mest opplagtestedet for å bygge et nytt jektehus, og for at jekta fortsatt skal bli i kommunen. For museets del ogfor det videre arbeidet er det avgjørende at kommunen gir sitt bifall til lokalisering av jekta.Og Bodøsjøen og friluftsmuseet er på mange måter et svært godt alternativ til sentrum:• Nærhet til sjøen, i strandlinja.• Etablert miljø med eldre bygninger og naust.• Området ligger nær Nordland kultursenter.• Ikke langt til Flymuseet.• ”Elveparken” starter her.• Galleri Bodøgård ligger et steinkast unna.• Ukompliserte eiendomsforhold, jekta og tomta har samme eier.• Stort utviklingspotensial i området.Risikoprosjekt.Et annet forhold som må vektleggs, og som bidrar til å gjøre valget enklere:en eventuell flytting av jekta ut av Bodøsjøen er svært risikabelt, siden jektekonstruksjonen er imeget dårlig forfatning. Og, høye flyttekostnader kan brukes mer fornuftig til jekta der den står idag.Nordlandsmuseet er ansvarlig for utredningen. Og det vil være fornuftig for framdrifta i et eventueltprosjekt at kommunen deltar i ei arbeidsgruppe som kan utrede ulike forhold rundt etablering avnytt jektehus i Bodøsjøen:• Nybygg: bare oppbevaring/konservering, eller også et visningsbygg.• Kostnader• Mulig finansiering.• Utfordringer sett i forhold til kommunale planer.Konklusjon og anbefalingLite tid å miste:Det er vel 15 år siden Nordlandsmuseets initiativ til jektehus i Bodøsjøen ble tatt, og det er nånødvendig å handle raskt for å kunne berge jekta Anna Karoline.Sentrumsløsningen virker nå lite aktuell, og Bodøsjøen peker seg da ut som et naturlig valg.Side 112

Nordlandsmuseet oppfordres til å gå videre med å planlegge nytt jektehus i Bodøsjøen. Personell fraOK-avdelinga deltar i ei gruppe som skal utrede ulike spørsmål rundt lokaliseringen og finansieringav jektehuset.Forslag til innstilling1. Bodø kommune gir sin tilslutning til at det utredes nytt jektehus i Bodøsjøen.2. Eventuelt kommunal økonomisk medvirkning til nytt jektehus i Bodøsjøen tas stilling til nårutredningen er ferdig, og vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse avøkonomiplan.Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 30.09.2010:VoteringInnstillingen ble enstemmig tiltrådtKomite for oppvekst og kulturs innstilling3. Bodø kommune gir sin tilslutning til at det utredes nytt jektehus i Bodøsjøen.4. Eventuelt kommunal økonomisk medvirkning til nytt jektehus i Bodøsjøen tas stilling til nårutredningen er ferdig, og vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse avøkonomiplan.Saksbehandler: Hans Henrik NordhusSvin BlixrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørSide 113

Team Bodø KFSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv17.09.2010 51352/2010 2010/9802 K52Saksnummer Utvalg Møtedato10/20 Komite for plan, næring og miljø 30.09.201010/118 Bystyret 28.10.2010Petrostrategi for Bodø og SaltenSammendragBodø kommune skal vedta nye petrostrategi. Utarbeidelsen har skjedd i nær kontakt medsamarbeidpartnere innen næringen. Strategiene skal gjelde for Bodø og Salten. Det har i prosessenogså vært en tett samhandling med Salten Regionråd og Meløy kommune.SaksopplysningerStyret i Team Bodø KF besluttet at det skal utarbeides ny olje/gass strategi (kalt: petrostrategi) forBodø. Utarbeidelse av petrostrategi inngår i Strategisk Næringsplan for Bodø og Foretaksplan forTeam Bodø KF.Ved oppstart av arbeidet ble det avholdt møter med aktuelle samarbeidspartnere for å avdekkebehov/forventninger for arbeidet og stake ut kursen for den videre prosess.PNM komiteen hadde prosjektplan til behandling i møte 19.11.2009.Våren 2010 ble det avholdt en rekke møter der Team Bodø presenterte status for Nordlandssokkelenmed påfølgende drøfting av Bodø og Saltens videre satsing. I denne prosessen ble det besluttet atpetrostrategien skulle omfatte hele Salten regionen og utarbeides i samspill med Salten regionråd ogMeløy kommune.I brev av 18. mai då ble utkast til petrostrategi sendt på høring. Det kan nevnes at kommunestyret iMeløy behandlet saken i møte 15. september då; sak 69/10.Mottatte høringsinnspill er innarbeidet i vedlagte utkast til petrostrategi for Bodø og Salten av 16.september 2010.Parallelt med utarbeidelse av ny petrostrategi har det både administrativt og politisk vært jobbetaktivt på flere av satsingsområdene.Forslag til vedtak:1. Bodø og Salten skal være et operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten påNordlandssokkelen.• Dette innebærer å utvikle en sterk kompetanseklynge bestående av offentlig sektor (stat,fylke, kommune), kompetansemiljøene (Universitet/Høgskole, forsknings- ogSide 114

konsulentmiljø), næringsliv/leverandører, miljøer innenfor beredskap, overvåkning ogredning, samt logistikk.2. Bodøs og Saltens fortrinn skal synliggjøres og markedsføres. Dette skal søkes utarbeidet oggjennomført:• Markedsføringsplan• Markedsføringsmateriell• Arbeide aktivt i nettverk og på messer• Politisk og administrativ alliansebygging• Øke kompetansen om olje/gass• Jevnlig kontakt med de store olje- og leverandørselskaper• Arbeide aktivt med profilere Bodø som lokaliseringssted for driftsorganisasjoner ogMeløy som ilandføringssted.3. Bodø skal være lokaliseringssted for driftsorganisasjoner ved funn på Nordlandssokkelen• Gjennomføre studie som viser utbyggings- og driftsorganisering ved onshore løsninger.4. Meløy skal være et naturlig lokaliseringssted for ilandføring av gass ved funn påNordlandssokkelen.• Gjennomføre studie som viser løsning vedr valgte ilandføringssteder i Meløy5. Det skal foretas en langsiktig tilrettelegging for fremtidige funksjoner knyttet til petroaktivitetnærmere Bodø og Salten• Planavklaring av aktuelle områder• Utarbeide løsninger for tilrettelegging for transport6. Det skal legges til rette for øke leveranser med et bredt leverandørmiljø• Tilrettelegger og støttespiller for bedriftsetablering og bedriftsutvikling.• Informere og legge til rette for at tunge aktører i bransjen etablerer seg i regionen.7. Bodø skal arbeide for at kunnskap om petroleum inngår i lokale og regionaleutdanningsinstitusjoner:• Arbeide for tilstrekkelig kunnskap om næringen ifm. generell undervisning ogveiledning• Arbeide for utvikling av utdanning og kurs som gir relevant kompetanse forpetroleumsnæringen.8. Bodø skal bidra til at Nordland har en ledende rolle innenfor oljevern, beredskap, overvåkningog redning innenfor petroleumssektoren:• Igangsette prosjekt som ser på muligheter for innovasjon innen beredskap/overvåking.Prosjektet må gjennomføres i tett samarbeid med miljøet i Lofoten ogkompetansemiljøet i Bodø.• Der det er naturlig skal Bodø ta posisjon som kompetanse- og logistikksenter formiljøovervåking og beredskap i tilknytning til forvaltningen av havområdene i nord.Side 115

Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 30.09.2010:VoteringInnstillingen ble enstemmig tiltrådt.Komiteen for plan, næring og miljøs tilrådning:9. Bodø og Salten skal være et operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten påNordlandssokkelen.• Dette innebærer å utvikle en sterk kompetanseklynge bestående av offentlig sektor (stat,fylke, kommune), kompetansemiljøene (Universitet/Høgskole, forsknings- ogkonsulentmiljø), næringsliv/leverandører, miljøer innenfor beredskap, overvåkning ogredning, samt logistikk.10. Bodøs og Saltens fortrinn skal synliggjøres og markedsføres. Dette skal søkes utarbeidet oggjennomført:• Markedsføringsplan• Markedsføringsmateriell• Arbeide aktivt i nettverk og på messer• Politisk og administrativ alliansebygging• Øke kompetansen om olje/gass• Jevnlig kontakt med de store olje- og leverandørselskaper• Arbeide aktivt med profilere Bodø som lokaliseringssted for driftsorganisasjoner ogMeløy som ilandføringssted.11. Bodø skal være lokaliseringssted for driftsorganisasjoner ved funn på Nordlandssokkelen• Gjennomføre studie som viser utbyggings- og driftsorganisering ved onshore løsninger.12. Meløy skal være et naturlig lokaliseringssted for ilandføring av gass ved funn påNordlandssokkelen.• Gjennomføre studie som viser løsning vedr valgte ilandføringssteder i Meløy13. Det skal foretas en langsiktig tilrettelegging for fremtidige funksjoner knyttet til petroaktivitetnærmere Bodø og Salten• Planavklaring av aktuelle områder• Utarbeide løsninger for tilrettelegging for transport14. Det skal legges til rette for øke leveranser med et bredt leverandørmiljø• Tilrettelegger og støttespiller for bedriftsetablering og bedriftsutvikling.• Informere og legge til rette for at tunge aktører i bransjen etablerer seg i regionen.15. Bodø skal arbeide for at kunnskap om petroleum inngår i lokale og regionaleutdanningsinstitusjoner:• Arbeide for tilstrekkelig kunnskap om næringen ifm. generell undervisning ogveiledning• Arbeide for utvikling av utdanning og kurs som gir relevant kompetanse forpetroleumsnæringen.16. Bodø skal bidra til at Nordland har en ledende rolle innenfor oljevern, beredskap, overvåkningog redning innenfor petroleumssektoren:Side 116

• Igangsette prosjekt som ser på muligheter for innovasjon innen beredskap/overvåking.Prosjektet må gjennomføres i tett samarbeid med miljøet i Lofoten ogkompetansemiljøet i Bodø.• Der det er naturlig skal Bodø ta posisjon som kompetanse- og logistikksenter formiljøovervåking og beredskap i tilknytning til forvaltningen av havområdene i nord.Saksbehandler: Anne-Britt NorøSvein BlixRådmannPer-Gaute PettersenDaglig leder Team Bodø KFTrykte vedlegg:• Petrostrategi for Bodø og Salten datert 16.09.10Utrykte vedlegg:• Nye olje/gasstrategier – status for Nordlandssokkelen; datert 17. september 2010• Temarapport ”Bodø – muligheter for utvikling av offshorenæringen”; Rambøll rapport av19.02.2010Side 117

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010Petrostrategi for Bodø og Salten1 InnledningOlje- og gass aktiviteten flyttes nordover og det er perspektiver for store utviklingsprosjekterbåde i Norskehavet og i Barentshavet. Det skjer i dag en utvikling på den delen avNordlandssokkelen som er åpen for utvinning. Dette er en aktivitet som Bodø og Salten bør tadel i. Samtidig diskuteres forvaltningen av områdene Nordland VI og VII, samt Troms II.Dette er en petrostrategi for Bodø med overordnet målsetting om at Bodø og regionen skal tadel i den verdiskapingen som petroleumssektoren innebærer, både på kort og lang sikt.Konkret skal dette resultere i en plan for:- Hva Bodø og Salten kan hente ut av petroleumsvirksomhet på kort og lang sikt ogunder ulike utviklingsscenarier.- Hva Bodø og Salten må foreta av utvikling for å realisere de mulighetene som finnesinnenfor sektoren.Rapporten er utarbeidet av Team Bodø, i nær dialog med berørte aktører innenfor næringsliv,kompetansesektoren, Meløy kommune, fylkeskommunen, Salten Regionråd og offentligforvaltning for øvrig. Styre i Team Bodø KF har fungert som styringsgruppe for arbeidet.2 StatusSide 1 av 13Side 118

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 20102.1 Dagens aktivitet i Norskehavet med fokus påNordlandssokkelenNorskehavet (nord for 62 breddegrad) er først og fremst et rikt gassområde der Åsgard medrørledningen Åsgard Transport er motoren for gasstransport. Det er 10 felt i produksjon iNorskehavet og 4 er under bygging.Gass fra Åsgard, Kristin, Mikkel, Norne og Draugen blir transportert via Åsgard Transport tilKårstø i Rogaland hvor det foregår flere typer prosessering. Gassen fra Heidrun føres viaHaltenpipe til Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal. Gassen benyttes primærti metanolbedrift. Gassen fra Ormen Lange føres til Nyhavna i Aukra kommune i Møre ogRomsdal. Den videretransporteres via rørledningen Langeled til Easington Gas terminal iEngland. Langeled er verdens lengste rørledning under vann.Oljetransporten fra Norskehavet går med tankskip.På Nordlandssokkelen er to felt i produksjon. Det er Heidrun og Norne. Skarv er underbygging og vil være i produksjon høsten 2011.2.1.1 Baser med forsyning av teknisk utstyrDet er to baser for forsyning av teknisk utstyr i regionen. Det er Kristiansund ogSandnessjøen. Sandnessjøen betjener Norne med satellitter, samt det kommende Skarv feltet.Kristiansund betjener de øvrige feltene.2.1.2 Baser med transport av personellRegionen har to helikopter baser for transport av personell til feltene. Det er Kristiansund ogBrønnøysund. Brønnøysund betjener feltene Norne, Skarv og letevirksomhet nord for 65 brgr. Kristiansund har den øvrige helikoptertransporten i regionen.2.1.3 Driftsorganisasjoner/logistikksenterDet er driftsorganisasjoner i Kristiansund, Stjørdal og Harstad. Statoil har driftsorganisasjoneri Kristiansund, Stjørdal og Harstad. Shell har driftsorganisasjon i Kristiansund. BP skal veddrift av Skarv ha oppgavene vedr vedlikehold, modifikasjon og innkjøp i Sandnessjøen. Selvedriftsorganisasjonen vil være i Stavanger.2.1.4 ØvrigDet norske oljeselskap ASA har sitt hovedkontor i Trondheim. North Energy AS harhovedkontoret i Alta, mens Front Exploration (tidl: Discover Pertroleum) er lokalisert iTromsø.Statoil har etablert sitt forsknings og utviklingssenter på Rotvoll i Trondheim. Det har et egetkontorbygg og et avansert forsøkslaboratorium på 6500 m2. Her utføres forskning ogutvikling, testing og kvalifisering av modeller. På senteret finnes også flere datalaboratorierhvor det utføres modellering, simulering, prosessering og visualisering basert på avansertdatabehandling og tunge beregninger.2.2 Dagens aktivitet i BarentshavetStatoils Snøhvit felt er den første utbyggingen på norsk side. Gass blir ilandført tilnedfrysingsanlegg på Melkøya ved Hammerfest. Gassen eksporteres til markedene med skipnedkjølt i flytende form; LNG.Side 2 av 13Side 119

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010Goliat feltet er under utbygging. Eni er operatør, og har med Stortingets godkjennelsebesluttet at oljeutvinningen skal skje ved bruk av flytende produksjonsplattform som skaleksportere oljen ved bruk av bøyelasting til skip.Hammerfest har drifts- og basefunksjonene for den aktivitet som per i dag er i på norsk side iBarentshavet.2.3 Bodø og regionens rolle pr dato2.3.1 Leveranser fra regionalt næringslivNordlands fylkeskommunes rapport ”Levert 2009” viser at Bodø/Salten har en omsetning på772 mill kroner i 2008 knyttet til petroleumssektoren. Det er en andel på ca 1/3-del av fylketsomsetning på 1,5 mrd kroner. Nexans i Saltdal og Rapp-gruppen i Bodø er de største aktørenei regionen.2.3.2 Nettverk/SamarbeidsforumSalten regionråd har vært representert i Nordland olje- og gass utvalg. Utvalget er fra 01. april2010 erstattet med Energiråd for Nordland som skal være et rådgivende organ for behandlingav store energi politiske saker i fylket. Salten Regionråd har en representant i Energirådet.Nordland olje- og gassutvalg har representert Nordland i Kontaktforum for olje og gass iNord-Norge. Fylket skal senere ta stilling til representasjonen i dette utvalget ettersom oljeoggassutvalget er nå lagt ned.Bodø kommune er fra 29.01.2010 medlem i Norskehavsrådet. Det er et samarbeidsorganmellom fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland, samt 3kommuner i hvert fylke. Samarbeidsorganet skal være en pådriver og tilrettelegger for økteringvirkninger i fylkene fra olje- og gassvirksomheten i Norskehavet.Salten Regionråd opprettet olje/gass utvalg i april då. Utvalget arbeidsområder skal være:• Felles talerør for Salten regionen• Økte ringvirkninger for regionen gjennom aktivitet, kompetanse og næringsutvikling• Aktiv deltakelse i viktige arenaer vedr utvikling av NordlandssokkelenTeam Bodø er aktiv i Norsk Petroleumsforening avdeling Nordland. NPF er en møteplassmellom myndigheter, oljeselskap, leverandørbedrifter, serviceorganisasjoner, utdannelsesinstitusjoner som gir mulighet for kunnskapsutveksling og diskusjon i et nøytralt og uformeltmiljø.Bodø kommune er ved Bodø Havn KF og Team Bodø KF er aktive i tilrettelegging ogdeltakelse under oljemessen Offshore Northern Seas (ONS) som arrangeres annen hvert år iStavanger. ONS er en ledende møteplass for markedsføring, promotering og kontaktskapingfor hele oljeverden. Årets messe ble arrangert 24.-27. august 2010. Neste ONS er 28. – 31.august 2010.Regionen vil vurdere deltakelse også på andre messer; eksempelvis ATC (Arctic TechonologyConference). Det vil også jobbes målrettet både politisk og administrativt for å fåalliansepartnere både innen og utenfor egen region som støtter Bodø og Salten regionensoverordnede mål i Petrostartegien.Skal regionen lykkes i å få nye petrorettede arbeidsoppgaver eller leveranser kreves det aktivoppfølging av aktuelle offentlige saker og utredninger som har betydning for regionens rolle iSide 3 av 13Side 120

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010olje og gassvirksomheten. Det er også viktig å ha jevnlig kontakt med de store olje- ogleverandørselskapene.2.3.3 Tilrettelagt infrastrukturBodø er et knutepunkt for både gods- og passasjertransport hvor havn, jernbane, flyplass ogveinett kobles sammen. Byen er derfor et sentralt knutepunkt for gods som skal til/fralandsdelen med jernbane, sjø eller på vei, og for viderebefordring i regionen, enten på båt,ferge eller langs veien. På passasjersiden er Bodø en del av stamrutenettet, og knutepunkt fordet regionale rutenettet i fylket.Transportløsninger til Bodø gjør byen godt egnet som distribusjonspunkt for utstyr tiloffshoresektoren. Gode forbindelser og tilgjengelighet for personbefordring, gjør at Bodø ergodt egnet både som utgangspunkt for offshore-flyvinger (helikopter) og somlokaliseringssted for bedrifter og personer som leverer til eller arbeider i offshorenæringaandre steder. Kommunikasjonene gjør det også relevant å benytte Bodø som havn formannskapsbytte og forsyning av forsknings- og seismikkskip i en utrednings- og letefase.Dette skjer i noen grad i dag.Det pågår planleggings- og utviklingsarbeid knyttet til både havn og lufthavn. Innenfor havnpågår prosjektet ”Byen og havna” som skal sikre planavklaring av store sjørelatertenæringsområder på bl.a. stamnettsterminalen (Rønvikleira), Burøya/Valen, Kvalvikodden ogLille Hjartøy. Pr i dag kan en del forsyning gjøres gjennom eksisterende godsterminal påRønvikleira, mens private industriområder på Burøya kan utnyttes til en begrensetforsyningsvirksomhet. På Kvalvikodden finnes store arealer tilrettelagt for næringsareal somantas å bli tilgjengelig i løpet av 1-2 år, og her kan det være mulighet for etablering avkaifront mot sørøst. Det mest aktuelle området for en større offshoreterminal er Lille Hjartøy,som i løpet av året får en planavklaring i form av en kommunedelplan. En videretilrettelegging av Lille Hjartøy vil gå over lang tid, med mindre behov og marked tilsier enrask etablering av offshorerelaterte arealer.På lufthavna ventes det at det tas en beslutning innen førstkommende år om flytting avrullebanen og endring av arealbruken på dagens lufthavnområde. Uavhengig av resultatet her,vil det være mulig å etablere en helikopterterminal for offshoreflyvinger med mindrejusteringer av arealbruken. Dette kan eventuelt også kombineres med tilgang til kai ognæringsarealer på sikt.2.3.4 KompetanseutviklingDet kommende Universitetet i Nordland, dvs Høgskole- og forskningsmiljøet i Bodørepresenterer en kompetanseklynge innen innovasjon og næringsutvikling som bidrar tilkunnskapsoppbygging i landsdelen, ikke minst gjennom sin offensive satsing på samarbeidmed russiske vitenskapsinstitusjoner.Olje og gass er et satsingsområde og Høgskolen tilbyr Masterprogram i internasjonal ledelseblant annet for mellomledere i russiske oljeselskaper sammen med MIGMO - universitetet iMoskva. I 2007 etablerte Høgskolen Nordområdesenteret (NOS) med formål å bistå privateog offentlige aktører som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene.Høgskolen har også et sterkt kompetansemiljø knyttet til biovitenskap og akvakultur.Nordlandsforskning har spisset sin aktivitet mot samfunnsforskning og vil fortsatt være ennasjonal kapasitet på området.Side 4 av 13Side 121

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010Kunnskapsparkens hovedoppgave er å etablere en arena der næringsliv, FoU-miljø ogoffentlige aktører samhandler for å stimulere til økt nyskaping og verdiskaping i næringslivet iNordland. Kunnskapsparken har fokus på muligheter innenfor marin-, IKT- ogenergisektoren.3 FremtidsutsikterMulighetene for posisjonering innenfor petroleumssektoren, øker med nærhet til de aktuellefeltene. Leveranser av arbeidskraft, produkter eller kompetanse/utredninger kan i prinsippetgjøres uavhengig av hvor petroleumsvirksomheten finner sted, men sannsynligheten forinngrep med bransjen øker jo nærmere aktiviteten kommer. Spesielt vil ilandføring og baservære avhengig av nærhet til feltet.Fremtidsutsiktene for Nordandssokkelen, kan deles i fire:- Felt som allerede er i produksjon eller under utbygging (beskrevet ovenfor)- Funn som er til vurdering og utredning for framtidig utbygging- Leteaktivitet innenfor åpnede områder- Framtidige perspektiver innenfor innenfor områder som i dag ikke er åpnet forpetroleumsvirksomhet.3.1 Funn som er til vurdering og utredningSå langt er det gjort følgende konkrete funn Nordlandssokkelen som vurderes for videreutbygging og drift:- Victoria. I blokkene 6506/1 og 6507/7. Oljeselskapet Total er i gang medutredningsarbeidet- Luva. I blokkene 6706/10 og 6706/12. Gassco og Statoil vurderer utbyggingsløsning.Viktige utredninger pågår.- Asterix. I blokk 6705/10-1. Statoil operatør.- Marulk. I blokkene 6507/2-4. Eni operatør. Undervannsløsning til Norne.- Gro. I blokk 6603/12-1. Shell operatør.- Dalsnuten. Like nord for Gro. Shell operatør. Vurderes sammen med Gro.- Hvitveis. I blokk 3706/6-1. Eni er operatør.- Stetind. I blokk 6505/8-1 og 8-2. Delvis tilbakelevert. Statoil er operatørKritiske vurderinger som gjøres er valg av utbyggingsløsning, valg av transportløsning forolje/gass, valg av baseløsning for skip og helikopter, samt valg av driftsorganisasjon.Av feltene ovenfor anses Luva som den mest aktuelle for en selvstendig utbyggingsløsning,noe som kan innebære ilandføring og/eller egne løsninger for driftsorganisasjon og baser.3.2 Leteaktivitet innenfor åpnede områderOljedirektoratet lyste ut 21. konsesjonsrunde 23. juni 2010. Søknadsfristen er 3. november2010. I denne runden lyses det ut 94 blokker/deler av blokker, fordelt på 43 i Norskehavet og51 i Barentshavet. Det er stor interesse hos selskapene for 21 konsesjonsrunde. Det burde tilsiSide 5 av 13Side 122

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010at funn muligheten er rimelig bra. De foreslåtte blokkene utenfor Nordland ligger geografisknært opp til hverandre og begge ligger i den nordlige delen av Norskehavet. Det ene erområdet rundt blant annet feltene Asterix, Luva og Hvitveis (Blokkene 6704, 6705, 6706,6707, 6605 og 6606). Det andre område omfatter blokkene 6609 og 6610. Tildeling vil skjvåren 2011.3.3 Videre perspektiver for Nordlandssokkelen.Oljedirektoratet presenterte 15. april då ”Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja”. Direktoratet har sommeren 2007, 2008 og 2009 samlet inn 2D-seismikkog 3D-seismikk på Nordland VII og Troms II. Nordland VI er som kjent konsekvensutredet. Itillegg har OD samlet inn andre data om undergrunnen. Basert på disse nye data og tidligereinnsamlede data, har OD kartlagt områdene og beregnet ressurspotensialet.Basert på dagens kunnskap er konklusjonen at:• Nordland VI fremstår som det mest prospektive området for petroleumsressurser.• Nordland VII og Troms II har et samlet ressursestimat på høyde med det somforventes i Nordland VI.• Ressursestimatet for olje er større enn for gass i Nordland VI og VII. I Troms II er detstørst sannsynlighet for gass.Basert på tidligere data har ODogså gjennomført en kartlegging avuåpnet del av Nordland V,Nordland VI, Vestfjorden ogEggakanten.Det forventes 202 millioner Sm3oljeekvivalenter. Dette tilsvarer ca1,3 milliarder fat.Usikkerhetsspennet ligger mellom76 og 372 millioner Sm3.Petroleumsressurser fordelt påområder er:• Nordland V 4 %• Vestfjorden 5 %• Nordland VI 43 %• Nordland VII 21 %• Troms II 20 %• Eggakanten 7 %3.4 Politiske beslutninger mht framtidig petroleumsutviklingDet er nødvendig å ta utgangspunkt i to ulike scenarier for videre utvikling av Nordland somolje- og gassregion. Det er fremtidig åpning av Nordland VI og Nordland VII og ikke åpningav Nordland VI og VII.Side 6 av 13Side 123

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010Nordland VI er konsekvensutredet og ble midlertidig stengt i 2001. Nordland VII og Troms IIer ikke konsekvensutredet.Soria Moria II (Politisk plattform for flertallsregjeringen) 20009 – 2013 sier at det ikke skalåpnes for petroleums aktivitet på Nordland VII denne stortingsperioden. Soria Moria IIbeslutter videre at regjeringen vil ta stilling til hvorvidt det skal gjennomføres enkonsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i forbindelse med revidering avForvaltningsplanen i 2010.Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet oghavområdene utenfor Lofoten ble lagt frem 15. april 2010. Den er sammen medressursestimatet fra Oljedirektoratet sendt på høring med høringsfrist 1. juli 2010.Høringsinstansene skulle med bakgrunn i det faglige grunnlaget som ble lagt frem anbefaleom Nordland VII og Troms II skal konsekvensvurderes for petroleumsvirksomhet eller ikke.Det tas sikte på fremlegging av stortingsmelding vedr nevnte innen utgangen av 2010.Salten Regionråd behandlet høringene i møte 10. juni 2010 i SR sak 23/10 og fattet følgenevedtak:Salten Regionråd krever at regjeringen setter i gang konsekvensutredning etterpetroleumslovens § 3.1 av Nordland VI, Nordland VII og Troms II i forbindelse medbehandling av forvaltningsplanen.Det er en klar forutsetning at konsekvensvurderingen skal inneholdesamfunnsmessige, samt lokale og regionale ringvirkningsvurderinger avpetroleumsaktivitet på lokalsamfunn, herunder næringsliv, miljø og for befolkningengenerelt.Bystyret i Bodø kommune behandlet høringen i møte 17. juni 2010 i PS sak 10/71 og fattetfølgende vedtak:Bodø kommune ber om at regjeringen setter i gang konsekvensutredning av NordlandVI, Nordland VII og Troms II i forbindelse med behandlingen av forvaltningsplanen.Det er en klar forutsetning at konsekvensutredningen skal inneholde samfunnsmessige,samt lokale og regionale ringvirkninger og vurderinger av petroleumsaktivitet pålokalsamfunn, herunder næringsliv, miljø og for befolkningen generelt.Konsekvensutredningen må særskilt vektlegge kunnskap om årsak og virkning avulykken i Mexico-gulfen.Det blir ikke åpnet for leteboring på Nordland VI før tidligst høsten 2013. Nordland VII ogTroms II må konsekvensutredes før leteaktivitet kan påbegynnes. Det er helt og fult Stortingetsom beslutter om det skal åpnes for aktivitet på disse områdene eller ikke.Regjeringen har i Soria Moria II varslet at den vil drøfte petroleumspolitikken i en egenstortingsmelding. Olje- og energidepartementet har startet opp arbeidet med den nyemeldingen. Ringvirkningsvurderinger blir en del av meldingen. Meldingen skal senhøstes2010 legges frem for regjeringen for godkjennelse. Endelig behandling i Stortinget våren2011. Det andre er området omfatter blokkene 6608,6609,6610 og 6611Side 7 av 13Side 124

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 20104 Bodø og Salten – hva kan vi by påUtbygging av nye olje- og gassfunn utenfor Nordlandskysten vil gi direkte og indirekteringvirkninger i fylket. Det kan omfatte direkte ringvirkninger som følge av utbygging ogdrift av spesifikke olje- og gassfelt. Struktur og infrastruktur knyttet til utbygging kanbestemmes politisk. Dette gjelder lokalisering av drifts- og basefunksjoner, og det gjelder valgav konsept, dvs om det skal være offshore eller onshore løsning.Bodø og regionen har mye å tilby i forbindelse med petroleumssektoren:• Velfungerende fylkeshovedstad med ca 48 000 innbyggere• Sterk og slagkraftig region med ca 78.000 innbyggere• Geografisk nærhet til nye, lovende leteområder• Ledende trafikk-/logistikknutepunkt i nord• Sentral beliggende stamnettshavn; godt utbygd serviceapparat• Lufthavn med stor kapasitet. Bodø har landets mest komplette luftfartsmiljø.• Endestasjon for Nordlandsbanen• Kompetansearbeidsplasser i offentlig og privat sektor• Et sterkt miljø innenfor overvåkning, redning, beredskap (Forsvarets OperativeHovedkvarter, 330 skvadronen; Sea King helikopter, Hovedredningssentralen Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helse Nord)• Universitetet i Nordland med 100 studier, 5.000 studenter og ca 450 ansatte• Sentralsykehus• Et velfungerende næringsliv med kompetanse og leveranser innenforpetroleumsindustrien.• Bodø har god hotellkapasitet og flere prosjekt er under planlegging• Saltenregionen har med et stort og variert industrimiljø og meget høy tilgang påkraftressurser.• Meløy kommune med ca 7 000 innbyggere er lokaliseringssted for ilandføring av gass.• Meløy har en sterk industrikultur med høy kompetanse og innarbeidet skiftkulturgjennom 100 år.• Bredt spekter av kulturelle tilbud og samfunnstjenesterDet kan nevnes at Salten har 1/3 av arealet, folketallet og industrien i Nordland fylke.5 Bodø, Meløy og regionens muligheterBodø og Saltens muligheter innen petroleumssektoren er knyttet til kommende letevirksomhetog muligheter for nye funn på Nordlandssokkelen. En mer synlig region på oljekartetforutsetter også at man evner å utnytte sine fortrinn og gradvis posisjonere seg sterkere iforhold til petroleumsvirksomheten.5.1 Muligheter innenfor ulike faserProsessene fra funn til ferdig drift, går i faser med ulike muligheter for aktivitet i regionen.Fasen knyttet til konsekvensutredning vil gi muligheter for leveranse fra kompetansemiljøerog løpende aktivitet på havn og lufthavn i forbindelse med forsyning og mannskapsskifte påskip.Side 8 av 13Side 125

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010I en letefase benyttes i hovedsak utbygde baser. Det foreligger et ”eldre” stortingsvedtak somgir føringer for hvilke baser som skal benyttes ifm. leting på de ulike områdene. Det kan hervære muligheter for begrensede leveranser over havn eller lufthavn.I utbyggingsfasen besluttes base- og driftsstruktur (og -lokalisering) i en plan for utbyggingog drift (PUD) som vedtas av Stortinget. Utbygging er den fasen som gir størst aktivitet påbasene.Driftsfasen gir stabil aktivitet og bemanning på baser og driftsorganisasjon.5.2 Muligheter for driftsorganisasjonI Nordland er det Bodø som er egnet for å lokaliseringssted for driftsorganisasjoner ved funnpå Nordlandssokkelen. Bodø er en velfungerende fylkeshovedstad, har sterkt kompetanse-,utdannings- og FoU-miljø, er det ledende trafikknutepunktet i nord, har et bredt spekter avsamfunnstjenester og mange kulturelle tilbud.Det er viktig at Nordland får etablert en driftsorganisasjon i fylket. Sentrale arbeidsområder ien driftsorganisasjon er strategisk kompetanse og innkjøpstjenester. Det er viktig at regionensnæringsliv får nærhet til disse arbeidsområdene. Driftsorganisasjon vil være av stor viktighet iforhold også i forhold til utvikling av andre kompetansemiljø i regionen.Det har fra Nordland side vært arbeidet med å med å få ringvirkninger i fylket. Nordlandfylkeskommune og miljøet i Nordland har de siste 10 – 15 år krevd at Bodø blirlokaliseringssted for driftsorganisasjon ved funn på Nordlandssokkelen. Et samletNordlandssamfunn bør fortsatt arbeide for at fylket får sin rettmessige del av direkteringvirkningene ved funn utenfor sokkelen, blant annet ved at Bodø blir lokaliseringssted fordriftsorganisasjoner.5.3 Muligheter knyttet til basefunksjonerBodø har med sin beliggenhet i forhold til de lovende oljeområdene nord påNordlandssokkelen og sitt velfungerende bysamfunn en solid posisjon til å bli knutepunkt forforsyning, logistikk og lufttransport for petroleumsvirksomheten.Bodø er lett tilgjengelig fra alle deler av landet. Bodøs fortrinn ligger i flyplassens nærhet tilbyen og til øvrige transportmidler.Bodø er et fremtidig naturlig utgangspunkt for helikopterflyginger og mannskapsskifte tilleterigger og mulige installasjoner i områder så langt nord og vest at avstand/flytid blir kritiskfra eksisterende baser. Bodøs nærhet til disse områdene er utvilsomt en fordel.Bodø har per i dag begrensede tilrettelagte næringsarealer som møter de gitte krav til denstandard og de behov som petroleumsnæringen trenger til en forsynings- og logistikkbase. Påkort sikt kan en begrenset forsyning gjøres over Bodø-terminalen eller ved tilrettelegging avbegrensede arealer på Burøya. Store arealer for en potensiell base planavklares i løpet av korttid, men en realisering av disse arealene vil kreve store investeringer. En slik investering måvurderes løpende og nøye i forhold til sannsynlighet og tidspunkt for feltutbygging utenforBodø, selskapenes behov og det politiske mulighetsrom.Side 9 av 13Side 126

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 20105.4 Ilandføring til MeløyDagens infrastrukturen legger opp til at gassen fraktes i rørtraseer sør og ut av fylket. Årsakentil dette er den gradvise oppbygging av virksomheten i havområdene utenfor Nordland. Hvertfunn blir vurdert isolert. Det at en ikke ser funnene i sammenheng gjør det vanskelig å finnegehør hos selskapene for å satse på ilandføring i Nordland.Det er viktig å få ilandføring i Nordland. Utredninger viser at det er større sjanse for lokale ogregionale ringvirkninger ved etablering og oppbygging av mottaks- og produksjonsenheterenn ved utvikling av offshore løsninger. Bearbeiding av ilandført gass kan gi nye industriellemuligheter.Nordland olje- og gassutvalg har tatt initiativet overfor prosessindustrien ogforskningsmiljøene i Nordland for å få en mulighetsstudie ”Gassmaks i Nordland”. Denne blepresentert 19. mars 2010. Studien viser at det er store muligheter til ny industriell virksomhetog kommer med anbefalinger om tiltak til å gjøre dette.For Salten er Meløy aktuelt ilandføringssted. De aktuelle områdene i Meløy er Mesøya ellerÅmøyhamn. Basert på naturgitte forutsetninger, som lett tilgang på elektrisk kraft og storeforekomster av aktuelle mineraler har Meløy vokst seg frem til å bli industrisentret i Salten.Ilandføring til Meløy vil bidra til nyskaping i et solid etablert industrimiljø. Meløy harindustri kompetanse og tilgjengelig elektrisk kraft. Elektrifisering av produksjonen vurderessom et reelt alternativ for å redusere utslipp av CO2. Her har Meløy en konkurransefordel.Det er viktig at regionen er aktiv og synliggjør/markedsfører de kvaliteter som regionen harblant annet overfor den utbyggingsstudien som nå foretas i forbindelse med Luva prosjektet.5.5 KompetansemiljøerDet kommende Universitetet i Nordland har utarbeidet strategi for å etablere flere tilbudknyttet opp mot petroleumsnæringen både i Norge og Russland.Det er viktig å ha en god dialog med petroleumsnæringen på dette feltet.Fakultet for biovitenskap og akvakultur vil være på tilbudssiden dersom det blir vedtattkonsekvensutredning av Nordland VII og Troms II. Fakultetets forskningsmessige fokus er påakvakultur, marin økologi og marin genomikk.Bodø kommune og Salten Regionråd bør fortsatt ha jevnlig kontakt med utdannings- ogforskningsinstitusjonene for om mulig å bistå med økte oppdrag/tilbud innenfor kompetansefeltet.Det bør tilrettelegges for kompetanse både i barne- og ungdomsskolene og de videregåendeskolene om petroleumsnæringen generelt samt om de fagområdene som næringen etterspør.Skoleeierne og skolenes rådgivere må få økt fokus på dette næringsområdet.5.6 Beredskap / overvåkingOljevernberedskapen har pr i dag en noe begrenset aktivitet i Nordland. På Fiskebøl hvorNorLense AS har sitt hovedkontor finnes det et kompetansemiljø. Datterselskapet NordnorskBeredskapssenter AS er også lokalisert på Fiskebøl og har spesialisert seg på opplæring innenoljevern samt kontroll av oljevernutstyr.Side 10 av 13Side 127

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 2010LoVe Petro er prosjekteier av ”Arena Beredskap”. Arena Beredskap er etklyngeutviklingsprosjekt hvor bedrifter i Nordland og Troms samarbeider. Målsettingen er åutvikle morgendagens beredskapsløsninger mot akutt forurensning i et nasjonalt oginternasjonalt marked. I samarbeid med FoU, offentlige partnere og krevende kunder vil manutvikle et totalkonsept for beredskap (one-stop-shopping), basert på teknologi, kompetanse,tjenester og organisering.Norges Brannskole på Tjelsund driver opplæring i brannvern, redning og beredskap.På Træna har NOFO oljevernbase. NOFO har også oljevernbase i Hammerfest. Kystverket ogIUA har hvert sitt depot for oljevernutstyr i Bodø.Bodø er tilholdssted for flere viktige institusjoner som arbeider innen området overvåking ogberedskap. Sentrale og viktige aktører er Forsvarets Operative Hovedkvarter,Hovedredningssentralen for Nord-Norge, samt 330-skvadronen. Det arbeides med øktutvikling innenfor dette feltet blant annet ved lokalisering av Barents Watch til Bodø.Operatørenes forening for beredskap (OFFB) etablerte høsten 2009 en andre linjesberedskapssenter for oljeselskaper med mindre organisasjoner i Norge i Sandnes. Dette tiltross for at flere selskap ønsket Bodø som lokaliseringssted.Kompetansemiljøet som finnes i Lofoten er et svært godt utgangspunkt for videre utvikling avoljevernberedskapen. Det anbefales igangsetting av et prosjekt som ser på muligheter forinnovasjon innen oljevern. Prosjektet må gjennomføres i tett samarbeid med miljøet i Lofoten,kompetansemiljøet i Bodø koblet opp mot tekniske miljøer i Trondheim, Narvik og Tromsø.5.7 LeverandørmiljøerDer er knyttet forventninger til at næringslivet i fylket skal komme i posisjon til å ta del ileveranser av varer og tjenester til petroleumsnæringen. Dette vil gi vekst i rekruttering,kompetanse, økonomi og ikke minst befolkningsvekst.Bodø og Salten har et leverandørmiljø med større andel lokale bedrifter. Næringslivet har etselvstendig ansvar for å drive kompetanseutvikling og utvikle samarbeid som setter bedriftenei posisjon til leveranser overfor petroleumssektoren. De største oljeselskapene bidrar her medtilrettelegging for leverandørutvikling. Offentlig sektor har her et ansvar med å legge til rettefor lokalt næringsliv, og samtidig profilere regionen for at tunge aktører i bransjen kanetablere seg i Bodø og Salten.6 StrategierFølgende strategier for Bodø og Salten foreslås:1. Bodø og Salten skal være et operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten påNordlandssokkelen.• Dette innebærer å utvikle en sterk kompetanseklynge bestående av offentlig sektor(stat, fylke, kommune), kompetansemiljøene (Universitet/Høgskole, forskningsogkonsulentmiljø), næringsliv/leverandører, miljøer innenfor beredskap,overvåkning og redning, samt logistikk.Side 11 av 13Side 128

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 20102. Bodøs og Saltens fortrinn skal synliggjøres og markedsføres. Dette skal søkes utarbeidetog gjennomført:• Markedsføringsplan• Markedsføringsmateriell• Arbeide aktivt i nettverk og på messer• Politisk og administrativ alliansebygging• Øke kompetansen om olje/gass• Jevnlig kontakt med de store olje- og leverandørselskaper• Arbeide aktivt med profilere Bodø som lokaliseringssted for driftsorganisasjonerog Meløy som ilandføringssted.3. Bodø skal være lokaliseringssted for driftsorganisasjoner ved funn på Nordlandssokkelen• Gjennomføre studie som viser utbyggings- og driftsorganisering ved onshoreløsninger.4. Meløy skal være et naturlig lokaliseringssted for ilandføring av gass ved funn påNordlandssokkelen.• Gjennomføre studie som viser løsning vedr valgte ilandføringssteder i Meløy5. Det skal foretas en langsiktig tilrettelegging for fremtidige funksjoner knyttet tilpetroaktivitet nærmere Bodø og Salten• Planavklaring av aktuelle områder• Utarbeide løsninger for tilrettelegging for transport6. Det skal legges til rette for øke leveranser med et bredt leverandørmiljø• Tilrettelegger og støttespiller for bedriftsetablering og bedriftsutvikling.• Informere og legge til rette for at tunge aktører i bransjen etablerer seg i regionen.7. Bodø skal arbeide for at kunnskap om petroleum inngår i lokale og regionaleutdanningsinstitusjoner:• Arbeide for tilstrekkelig kunnskap om næringen ifm. generell undervisning ogveiledning• Arbeide for utvikling av utdanning og kurs som gir relevant kompetanse forpetroleumsnæringen.8. Bodø skal bidra til at Nordland har en ledende rolle innenfor oljevern, beredskap,overvåkning og redning innenfor petroleumssektoren:• Igangsette prosjekt som ser på muligheter for innovasjon innenberedskap/overvåking. Prosjektet må gjennomføres i tett samarbeid med miljøet iLofoten og kompetansemiljøet i Bodø.• Der det er naturlig skal Bodø ta posisjon som kompetanse- og logistikksenter formiljøovervåking og beredskap i tilknytning til forvaltningen av havområdene inord.På bakgrunn av disse strategiske valgene, utarbeides et nærmere handlingsprogram medkonkrete aktiviteter for å analysere, utvikle og posisjonere seg innenfor de ulikestrategiområdene.Side 12 av 13Side 129

Petrostrategi for Bodø og Salten – utkast pr. 16. september 20107 Utrykt vedlegg:• Nye olje/gasstrategier – status for Nordlandssokkelen; datert 17 september 2010• Temarapport ”Bodø – muligheter for utvikling av offshorenæringen”; Rambøll rapportav 19.02.2010Side 13 av 13Side 130

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.09.2010 50319/2010 2010/7806 K20Saksnummer Utvalg Møtedato10/21 Komite for plan, næring og miljø 30.09.201010/76 Planutvalget 05.10.201010/119 Bystyret 28.10.2010Høring av varsel om mulig forbud mot tiltak iSkjerstadfjorden.SammendragSaken omhandler høring av bystyrets varsel om forbud mot tiltak (tidligere het det bygge- ogdeleforbud) i Skjerstadfjorden. Saken beskriver konsekvenser ved et slikt forbud og forholdene vedå starte ny kommuneplanproses for sjøarealene i fjorden. Det er kommet inn 11 høringsuttalelser.Det anbefales at bystyret ikke vedtar vedtak om midlertidig forbud mot tiltak og det anbefalesvidere at de 3 kommunene som har arealer i Skjerstadfjorden søker å utarbeide en felles arealplanmed grunnlag i vannforvaltningsplanen som skal utarbeides fram mot 2015.Utsnitt fra kommuneplankartet:Side 131

SaksopplysningerDet vises til vedtak i bystyret i sak PS 10/66 ”Miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden” fattetfølgende vedtak i møte 17.06. 2010:1. Med bakgrunn i Naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når det gjelderbelastning på økosystemet.2. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden.3. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirke Skjerstadfjordensog Saltstraumens økosystem/miljø belyses.4. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske ogSaltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden.5. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø, kandet innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud.6. Bodø kommune tar, eventuelt i samarbeid med Fauske og Saltdal eller gjennom Saltenregionråd, initiativ til at Skjerstadfjorden blir med i det nasjonale forskningsprosjeket ”Kartleggingog verdisetting av marine naturtyper”Denne saken er en oppsummering av høringen av varsel om mulig forbud mot tiltak iSkjerstadfjorden og status for oppfølging av punktene i bystyrets vedtak.Oppfølging pkt. 2 i vedtaket:Med bakgrunn i bystyrets vedtak i pkt. 2 og 4 ble det i brev av 02.07. 2010 sendt ut varsel til berørteparter, interessenter og offentlige organer om mulig vedtak av midlertidig forbud mot tiltak iSkjerstadfjorden. Det vises også til referatsak til planutvalget om høringen i møte 31.08. 2010. Deter i tillegg sendt ut et brev til Saltdal og Fauske kommuner med ekstra informasjon om saken.Utdrag fra høringsbrevet:”Mulige konsekvenser av vedtak av midlertidig forbud mot tiltak:Vedtak etter plan- og bygningslovens (pbl) § 13-1 vil føre til at anlegg og tiltak som kanvanskeliggjøre planarbeid, ikke kan settes i gang før planarbeidet er endelig avklart. Som det gårfram av bystyrets vedtak i pkt 3 og 4 betyr dette at det skal utarbeides en konsekvensanalyse forfjorden, og at det må startes en ny arealplanprosess for sjøarealene i Bodø kommune sin del avSkjerstadfjorden. Det må avklares med nabokommunene om det skal lages en felles arealplan forhele fjorden.Det midlertidige forbudet kan gjelde i 4 år inntil en ny kommuneplan for området er vedtatt.Forbudet innebærer slik vi forstår det, at det ikke kan settes ut nye anlegg i sjøen i denne periodenfram til enten ny plan er vedtatt, eller at forbudet oppheves. Det kan gis dispensasjon fra forbudet,jfr. pbl § 13-2 og bystyrets vedtak pkt. 5. En ny kommuneplanprosess for området må bl.a. vurdereom områder som i dag er avsatt til akvakultur, skal tas ut av planen.Høringen:Høringen skal først og fremst avdekke hvilke konsekvenser et slikt vedtak vil innebære for bl.anæringsvirksomhet, friluftsliv og miljø.Bodø kommune ber om tilbakemeldinger på konsekvenser for de enkelte bedrifter som driverakvakultur i fjorden.Side 132

Videre ber vi særlig om Nordland fylkeskommunes og Fiskeridirektoratets vurdering av hvilkekonsekvenser et slikt mulig forbud mot tiltak vil bety i forhold til gitte tillatelser og søknader tilbehandling.Dette gjelder bl.a.:• Bedrifter som allerede er etablert i Bodø kommune sin del av fjorden.• Om et slikt vedtak vil kunne ha virkning for allerede gitte tillatelser til lokalisering avakvakulturanlegg der anlegg ennå ikke er satt ut i fjorden.• Konsekvenser for søknader som er til behandling.”Høringsfristen var satt til 30.08.2010.Oppfølging pkt. 3 i vedtaket:Sintef er engasjert til å se på hva som bør inngå i en konsekvensutredning og kostnader vedgjennmføring. Denne leveransen er ikke klar på skrivetidspunktet for saken, men ettersendes ellerlegges fram i møtet i PNM-komiteen.Oppfølging pkt. 4 i vedtaket:Det er sendt brev til nabokommunene Fauske og Saltdal med informasjon om vedtaket og engenerell invitasjon til felles møter om saken. Begge nabokommunene er positive til et samarbeid,men tar forbehold om å starte nye planprosesser nå. Fauske vedtar ny kommuneplan i november ogSaltdal har ny plan fra 2009 og uttaler at det ikke er aktuelt med ny planprosess nå.Det er på skrivetidspunktet ikke avholdt møter i saken.Oppfølging pkt. 6 i vedtaket:Videre har vi fått informasjon fra Havforskningsinstituttet (HI) om prosjektet, jfr. brev av 21.07.2010 (se trykt vedlegg). HI redegjør for prosjektet om kartlegging og verdisetting av marinenaturtyper. Kartleggingen som gjennomføres i regi av nasjonalt program omfatter kun områder somer i kategoriene nasjonalt og regionalt viktig. Dersom kartleggingen også skal omfatte kategorilokalt viktige, må dette finansieres utenom programmet. HI uttaler at kategori lokalt viktig vilutgjøre over 50 % av de aktuelle arealene. Dette betyr at kommunen må bidra i finansieringen.Spesielt for Skjerstadfjorden sier HI at det kan være aktuelt å etablere et pilotprosjekt. HI uttaler atdet vil forutsette at de lokale aktører (de 3 kommunene) og regionale aktører (fylkeskommunen ogFylkesmannen) også deltar med finansiering av aktiviteten. Framdriftsplan for programmets arbeid iNordland skal fastsettes i løpet av høsten.Vanndirektivet:Nordland fylkeskommune har i brev datert 23.07. 2010 sendt ut orientering til kommunen omoppstart av prosessen med vanndirektivet for Skjerstadfjorden. Vanndirektivet innvirker på arbeidetmed Skjerstadfjorden fordi hele vannstrengen skal kartlegges; fra fjell til kystvann. Kommunen måbidra med innsamling av data med frist 1.11.2010. Det faglige arbeidet skal gjennomføres iperioden 2010-2011. I perioden 2012 -2014 skal det utarbeides tiltaksanalyser ogsektorovergripende tiltaksprogrammer. Endelig frist for ferdigstilling er 31.12. 2015. Ansvarlige forgjennomføringen er fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fylkeskommunen har besluttet atSkjerstadfjorden vil være ett av områdene som blir prioritert ved oppstart av arbeidet. Dette i trådmed kommunens anmodning.Høringen.Det er kommet inn 11 uttalelser i høringen. Fylkesmannen i Nordland har ikke uttalt seg i saken.Det er foretatt en oppsummering av høringsuttalelsene og uttalelsene ligger også som trykt vedleggi saken.Side 133

VurderingerKommentarer til høringsuttalelsene.Høringsuttalelsene har som ventet 2 innfallsvinkler i saken. Noen interesser er enige i bystyretsforslag om midlertidig forbud, mens andre er helt mot dette. Nabokommunene har et delt syn isaken. Saltdal kommune anmoder Bodø kommune om ikke å vedta forbud mot tiltak pga av denegative konsekvensene det vil kunne få for oppdrettsnæringa i Indre Salten. Fauske kommuneuttaler at de ikke har innvendinger til at Bodø vedtar forbud for sin del av fjorden.De som støtter vedtaket om forbud mot tiltak, begrunner det med ønsker om en felles forvaltning avSkjerstadfjorden. De som er mot, er næringsaktører som frykter for at planlagt aktivitet ikke kankomme i gang. Dette gjelder særlig oppstart av driften av Salten Stamfisk.Nordland fylkeskommune har i sin uttalelse redegjort for hvordan de vil behandle søknader omtillatelser til akvakulturanlegg ved et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak. De konkluderer medat søknader som ligger til sluttbehandling i fylkeskommunen, blir behandlet etter ordinærebehandlingsprosedyrer. Dette gjelder 4 søknader på 3 lokaliteter i Bodøs del av Skjerstadfjorden.Alle disse søknadene er behandlet kommunalt. Fylkeskommunen forutsetter at allerede gittetillatelser ikke rammes av forbud mot tiltak. Videre vil fylkeskommunen behandle evt. søknadersom kommer inn etter et mulig vedtak om forbud mot tiltak ut fra at planstatusen er endret.Fylkeskommunen oppfordrer kommunen om å utvise en lempelig praksis i forhold til eventuellenye søknader fra eksisterende selskaper.Slik administrasjonen oppfatter uttalelsen fra Nordland fylkeskommune, vil et vedtak om forbudmot tiltak ikke få konsekvenser for de 4 søknadene som er inne til sluttbehandling.Administrasjonen vurderer det slik at det er få akvakulturområder igjen i Skjerstadfjorden. Noenområder egnet til blåskjell er ikke tatt i bruk. Det økonomiske potensialet for disse er lite oginteressen ditto. En annen sannsynlighet er at gitte torsketillatelser søkes omdisponert til laks, ogdet innebærer i så fall maksimalt to gitte torskekonsesjoner. Slik utviklingen er, synes det som omat det om kort tid er helt slutt på torskeoppdrettet i Skjerstadfjorden.Side 134

Oppdrettssøknader i Skjerstadfjorden som er kommunalt behandlet, men ikke sluttbehandlet hosfylkeskommunen:Lokaliteten Kvalnesbukta – to søknader1) Salten Stamfisk AS, omsøkt 1580 tonn til laks2) Johan Hernes, Slåttlia 4, omsøkt 10 dekar til blåskjell3) Lokaliteten Eirvika – Salten Stamfisk AS, omsøkt 780 tonn4) Lokaliteten Storvika - Wenberg FiskeoppdrettAS, omsøkt 3.120 tonnOversikt over godkjente oppdrettslokaliteter i Skjerstadfjorden. De gule markeringene er torsk, derøde laks, lilla representerer settefisk, grønn er stamfisk og de blå er skjell.Kommunal behandling.1. Salten Stamfisk, lokaliteten Kvalnesbukta for stamfiskproduksjon.Behandlet i Planutvalget 27.10.2009 med anbefaling at søknaden innvilges.2. Johan Hernes, lokaliteten Kvalnesbukta for blåskjelloppdrett.Behandlet i Planutvalget 29.06.2010. vedtaket var at resultatet av en konsekvensanalyse børforeligge før tildeling av konsesjon i Skjerstadfjorden. Kommunen skal tilrettelegge forlokal næringsutvikling med lokal tilhørighet. Planutvalget ønsket ikke etablering avstamfiskanlegg i Kvalnesbukta pga uheldig arealutnyttelse.3. Salten Stamfisk, lokaliteten Eirvika for stamfiskproduksjon.Behandlet administrativ med anbefaling. Referatsak i Planutvalget 26.01.2010.4. Wenberg Fiskeoppdrett, lokalitet for lakseoppdrett.Behandlet i Planutvalget 04.05.2010 med anbefaling om at søknaden innvilges.Side 135

Administrasjonen kan ikke se at det kan komme flere oppdrettstillatelser i Skjerstadfjorden enn detsom er gjengitt over.Av 4 søknader som er inne til sluttbehandling, kan maks 3 søkere få innvilget søknaden. I tilleggkan det kan det komme 2 nye søknader om omgjøring fra torsk til laks.Konklusjon.Et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak, vil ikke ha innvirkning for behandling av søknader tilsluttbehandling. Det betyr at disse 4 søknadene går sin gang og kan bli innvilget. Kommunensmulige vedtak om midlertidig forbud mot tiltak antas å ha svært vil ha begrenset effekt i forhold tilå stoppe etablering av nye omsøkte anlegg for laks eller skjell i fjorden.Ny kommuneplanprosess.Administrasjonen mener at det ikke er grunnlag for å starte en ny separat kommuneplanprosess forsjøarealene i Skjerstadfjorden bare vel ett år etter at planen ble vedtatt. Det ble gjennomført enomfattende prosess i forbindelse med rulleringen og vedtak av ny kommuneplan i juni 2009. Nesterullering av kommuneplanens arealdel bør være ferdigstilt til juni 2013. Prosessen i forkant av nykommuneplan må startes opp i 2011. Som grunnlag for ny kommuneplanprosess, skal kommunenutarbeide kommunal planstrategi. Her vil forvaltningen av Skjerstadfjorden kunne bli et sentralttema, og strategier for dette vedtas av bystyret som en føring for utarbeiding av ny kommuneplan.Det har vært et mål for kommunene i Nordland å sammenstille land- og havdelen av arealplanene ikommunene de senere år. Den sist vedtatte kommuneplanen for Bodø er den første der det har værten felles prosess for hele kommunens areal. Videre var siste rullering også ekstra utfordrende daSkjerstad skulle integreres og tilpasses til en felles plan.Bystyret forutsatte i pkt 3 i vedtaket i juni at det skal utarbeides en konsekvensutredning somgrunnlag for ny arealplan. En konsekvensutredning baseres i stor grad på kjente opplysninger ogdata. For Skjerstadfjorden ble det gjennom arbeidet med miljøoppfølgingsprogram klart at det erlite kjent kunnskap. Dette betyr at det i forkant av en konsekvensutredning må gjennomføreskartlegginger for å få fram kunnskap om fjorden. Kartlegginger i sjø omfatter fagområder somkommunen ikke har kompetanse til å utføre. På bakgrunn av dette, er Sintef leid inn for å utarbeideet forslag hva som bør og kan kartlegges og undersøkes. Sintef skal også beregne kostnader fordette. Rapporten fra Sintef skal være ferdig i uke 38 (ettersendes).Videre har også Havforskningsinstituttet redegjort for sitt kartleggingsprosjekt. Her skisseres detogså at kommunen må bidra vesentlig i finansieringen av kartleggingsprosjektet.Nordland fylkeskommune har i juli sendt ut brev om oppstart av arbeidet med vanndirektivet iSkjerstadfjorden og om forventninger til kommunene i arbeidet med vannforvaltning ettervanndirektivet. Her forutsettes det også at kommunen bidrar med ressurser og innsamling av data. Ihovedsak vil imidlertid dette arbeidet foregå uten direkte finansiering fra kommunene. Endeligrapport skal foreligge i 2015.Konklusjon om kommuneplanen.Kommuneplanarbeidet er tid- og ressurskrevende og ved hver rullering arbeides det aktivt medplanen i ca. 2 år fra oppstart til vedtak. Når det gjelder sjøarealer så har kommunen myndighet til åfastsette arealbruk i hht plan- og bygningslovens bestemmelser. Innenfor forvaltning av sjøarealeneog marin næringsaktivitet, har kommunen svært begrenset myndighet. Det gjelder særlover forforvaltning av fiskeriene, havbruksnæringen, villfiskbestander og miljølovgivning. Det er regionaleSide 136

og statlige organer som er myndigheter her. En forvaltningsplan må derfor innordne seg etter dettelovverket der kommunen ikke har direkte myndighet. Administrasjonen er av den oppfatning atarbeidet med en vannforvaltningsplan etter vanndirektivet for Skjerstadfjorden vil kunne gi et godtnok grunnlag for forvaltning og arealbruk i fjorden. Staten vil også forhåpentligvis kunne bidra meddatainnsamling i forbindelse med utarbeidelse av marin verneplan i Saltstraumen. Det er også muligat Havforskningsinstituttet vil definere noen av områdene her som nasjonalt og regionalt viktig ogderfor tar kostnadene med datainnsamling her. Mange av disse dataene vil foreligge ved utgangenav 2011 og kan inngå som en premiss ved rullering av kommuneplanen. Dersom det nå skal startesopp en ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning, må kommunen selv finansieredatainnsamling, jfr. notat fra Sintef.Saltdal og Fauske kommuner ønsker ikke å starte med en ny planprosess nå. Ved ordinær rulleringav alle 3 kommunenes arealplaner, bør det være mulig å komme fram til en felles prosess forplanlegging av Skjerstadfjorden. Dersom dette lykkes, kan det bli mulig å få en fellesarealplanprosess for fjorden. Dette sammenfaller med ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanen forfjorden i 2015.Næringsmessige konsekvenser ved innføring av midlertidig forbud mot tiltak.Den offentlige tilretteleggingen vil ofte være avgjørende for hvorvidt og hvor det etableresnæringsvirksomhet. Arealdel skal være et styringsverktøy for kommunen og gir samtidig viktigesignaler eksternt om hva som er ønskelig og mulig. Skjerstadfjorden er det området i Bodø medstørst interesse for å etablere ny oppdrettsvirksomhet. Dette ut fra gode naturgitte forhold forsjømatproduksjon og de avklaringer som ligger i arealplanen. Planen er oppfattet som en forutsigbarramme som har ligget til grunn for lokalitetssøknad med ytterligere miljøundersøkelser. Dersom etmidlertidig forbud blir vedtatt, vil det skape usikkerhet om hvilke rammebetingelser som vil gjeldefor oppdrettsnæringen i fjorden. Disse betingelsene vil da være annerledes inne i fjorden ennutenfor.For de etablerte oppdrettsbedriftene i Skjerstadfjorden vil de kunne få dårligere arealtilgang ennsine kollegaer. Dette gir mindre gunstige vilkår for de lokale bedriftene. Manglende areal vilinnvirke på den planlagte næringsutviklingen. Havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden omfatter i dag25 ansatte med en samlet omsetning over 140 mill kr. Resultatet var på ca 25 mill kr og dette kanigjen gi grunnlag for ytterligere satsing. Bedriftene har konkrete planer om utvidelse og nyvirksomhet og har til sammen 3 av de 4 lokalitetssøknadene som venter på sluttbehandling.Generelt vil innføring av midlertidig forbud mot tiltak innebære en stopp i arealtilgangen.Konsekvensene vil være dårligere og mindre optimal lokalitetsstruktur med kortere avstand mellomlokalitetene og således økt press på de øvrige lokaliteter i Fauske og Saltdal kommune. Totalt settfor Skjerstadfjorden kan en således komme i en situasjon hvor Bodøs forbud ikke gi noenmiljømessig gevinst så lenge forbudet opprettholdes.Oppdrettsbedriftenes ønsker om mer areal kommer ut fra en lagsiktig strategi om lokal satsing ogfokus på en komplett verdikjede. Areal er en forutsetning for næringsutvikling. De størstekonsekvensene av et forbud vil ramme spesielt etableringen av stamfiskproduksjon. Kravene fraoffentlige myndigheter til stamfisk er sterkere enn ved ordinære matfiskproduksjon og dette gir bl.a.økt arealbehov. Etablering av Salten Stamfisk og forberedelse av stamfiskholdet har pågått overflere år. Avlsmaterialet er nøye valgt ut med bakgrunn i en rekke faktorer og ut fra en lengretidslinje. Å behandle levende materialet som fisk byr på andre utfordringer enn å produsere foreksempel spiker. Det er derfor ikke bare å stoppe en pågående prosess på dagen og restarte den utenkonsekvenser. Manglende arealtilgang vil ifølge bedriften gi et betydelig økonomisk tap og i tilleggvære et utviklingsmessig tilbakeslag og i ytterste konsekvens ta bort grunnlaget for bedriftenseksistens.Side 137

For det omsøkte blåskjellanlegget vil forbudet ha forsinket oppstart som konsekvens. Bedriften har idag ingen virksomhet i fjorden.For fiskerne vil et midlertidig forbud kunne bety ingen nye oppdrettsanlegg. Dette vil igjen gi mertilgjengelig areal og mindre konfliktpotensial. Fiskernes usikkerhet omkring oppdrettsnæringenskonsekvenser for villfisken vil trolig reduseres, i alle fall midlertidig.Rolleavklaring blant offentlige instanserBehandling av oppdrettslokaliteter er kompleks og involverer mange instanser og sektorlovverk;som kommunen, Mattilsynet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Kystverket og fylkeskommunen.Saksbehandlingen er basert på en ansvars- og arbeidsdeling mellom disse etatene. På denne måtenblir helhetlige hensyn ivaretatt.Kommunens rolle er i første omgang å avklare hvorvidt etableringen er mulig og ønsket. Detteavklares gjennom arealplanen. Kommunen foretar også en konkret arealavveining i forhold til andreinteresser. Arealplanen er en overordnet plan og vil således ikke gi alle svar på f.eks spørsmålknyttet til miljø. Miljøhensyn blir vurdert av Fylkesmannens miljøvernavdeling ved hver enkeltoppdrettssøknad. Det må utarbeides en tilstandsrapport med en rekke miljøparametre på hveromsøkt lokalitet. Alle oppdrettslokaliteter i sjø er pålagt å følge et oppfølgingsprogram medfrekvens og omfang i tråd med Norsk Standard og grenseverdier for miljøkvalitet er satt avforurensningsmyndighetene.Konklusjon og anbefalingVedtak av midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden i påvente av konsekvensutredning og nykommuneplan kunne vært et sterkt verktøy for å få en ”tenkepause”. Høringen av varselet viserimidlertid at et slikt vedtak ikke vil få vesentlig virkning i forhold til å kunne utsettevedtak/sluttbehandlingen av søknader om etablering av nye havbruksanlegg for laks eller skjell.Da et slikt vedtak om forbud vil ha svært begrenset effekt, anses det ikke riktig å starte opp en nyrullering av kommuneplanens arealdel for sjøarealene i Skjerstadfjorden. Dersom kommunen påegne vegne skal gjennomføre en konsekvensutredning, vil dette medføre at kommunen måfinansiere grunnlaget for denne. Nabokommunene ønsker å delta i et samarbeid framover omforvaltning av fjorden, men ønsker ikke å delta i en ny planprosess nå.Det anbefales ikke å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens § 13-1 forBodøs del av Skjerstadfjorden. Det anbefales å arbeide mot en felles arealplanprosess forSkjerstadfjorden når alle 3 kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanensarealdel. Denne planen kan være ferdigstilt innen 2015. Vannforvaltningsplanen for fjorden skalvære ferdigstilt i 2015 og det anbefales at arbeidet med ny planprosess og arealplan bl.a. bygger pådatagrunnlaget og anbefalingene i den kommende vannforvaltningsplanen.Forslag til innstilling1. Bystyret vedtar ikke å innføre midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens§ 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden.2. Bystyret vedtar ikke å starte ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning forsjøarealene i Bodøs del av Skjerstadfjorden nå.3. Bystyret ber om at det inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdalkommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden når alle 3kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel.Side 138

Vannforvaltningsplanen for fjorden skal være ferdigstilt i 2015 og bystyret anbefaler atarbeidet med ny felles arealplan bl.a. bygger på datagrunnlaget og anbefalingene i den.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 30.09.2010:ForslagArild Nohr (AP) Siste setning i innstillingens pkt. 3 strykes. Nytt pkt. 4: Bystyret vedtar ågjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. Nytt pkt. 5: Finansiering avprogrammet søkes innarbeidet i budsjettet for 2011 for gjennomføring av prosjektet samme år.Terje Cruickshank (V): Nytt pkt. 6: Bodø kommune støtter oppunder fylkesrådets vedtak i sak116/10 sålydende: ”Nordland fylkeskommune har ingen hjemmel til å kunne stoppe fremtidigesøknader i Skjerstadfjorden, men bør utvise en restriktiv praksis i forhold til eventuelle fremtidigesøknader om nyetableringer av torskeoppdrett. Dette for så vel nye- som eksisterende aktører. I enfemårsperiode bør derfor slike søknader avslås med hjemmel i naturmangfoldslovens §§ 8 og 9.Begrunnelsen vil være manglende kunnskap om interaksjonen mellom oppdrettet- og vill torsk ifjorden. Potensielle søkere må også informeres om denne praksisen. Etter 5 år kan spørsmålet omtorskeoppdrett i fjorden tas opp til ny vurdering, sett i forhold til den kunnskap som da foreligger påområdet. Skulle det innen den tid vise seg at avslag gitt av fylkeskommune blir omgjort i eneventuell klagesak, vil grunnlaget for en videreføring av slik praksis likevel kunne falle bort.”Jon A. Alstad (SP)1. Med bakgrunn i Naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når detgjelder belastning på økosystemet.2. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden.3. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirkeSkjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses.4. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske ogSaltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden.5. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø,kan det innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud.VoteringAlstads forslag falt mot 4 stemmer (3 FRP – SP).Innstillingen minus siste setning i pkt. 3 ble tiltrådt mot 4 stemmer (3 FRP – SP)Nohrs forslag og Cruickshanks forslag ble tiltrådt mot 3 stemmer (3 FRP)Komiteen for plan, næring og miljøs anbefaling:4. Bystyret vedtar ikke å innføre midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens§ 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden.5. Bystyret vedtar ikke å starte ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning forsjøarealene i Bodøs del av Skjerstadfjorden nå.Side 139

6. Bystyret ber om at det inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdalkommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden når alle 3kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel.7. Bystyret vedtar å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden.8. Finansiering av programmet søkes innarbeidet i budsjettet for 2011 for gjennomføring avprosjektet samme år.9. Bodø kommune støtter oppunder fylkesrådets vedtak i sak 116/10 sålydende: ”Nordlandfylkeskommune har ingen hjemmel til å kunne stoppe fremtidige søknader iSkjerstadfjorden, men bør utvise en restriktiv praksis i forhold til eventuelle fremtidigesøknader om nyetableringer av torskeoppdrett. Dette for så vel nye- som eksisterendeaktører. I en femårsperiode bør derfor slike søknader avslås med hjemmel inaturmangfoldslovens §§ 8 og 9. Begrunnelsen vil være manglende kunnskap ominteraksjonen mellom oppdrettet- og vill torsk i fjorden. Potensielle søkere må ogsåinformeres om denne praksisen. Etter 5 år kan spørsmålet om torskeoppdrett i fjorden tasopp til ny vurdering, sett i forhold til den kunnskap som da foreligger på området. Skulle detinnen den tid vise seg at avslag gitt av fylkeskommune blir omgjort i en eventuell klagesak,vil grunnlaget for en videreføring av slik praksis likevel kunne falle bort.”Planutvalgets behandling i møte den 05.10.2010:Komitè for plan, næring og miljøs anbefaling ble omdelt.Forslag:Odd Paulsen (FRP) og Else Marie Torp (KRF):6. Med bakgrunn i Naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når detgjelder belastning på økosystemet.7. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden.8. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirkeSkjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses.9. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske ogSaltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden.10. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø,kan det innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud.Votering:FRP/KRFs forslag fikk to stemmer og falt.Innstillingen/PNM-komiteens anbefaling, pkt. 1, ble tiltrådt med 4 mot 1 stemme (FRP).Innstillingen/PNM-komiteens anbefaling, pkt. 2, ble tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (FRP og KRF).PNM-komitèens anbefaling, pkt. 3, ble tiltrådt enstemmig.PNM-komitèens anbefaling, pkt. 4, ble tiltrådt med 4 mot 1 stemme (FRP).PNM-komitèens anbefaling, pkt. 5, ble tiltrådt enstemmig.PNM-komitèens anbefaling, pkt. 6, ble tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (FRP og H).Planutvalgets innstilling:1. Bystyret vedtar ikke å innføre midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens§ 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden.Side 140

2. Bystyret vedtar ikke å starte ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning forsjøarealene i Bodøs del av Skjerstadfjorden nå.3. Bystyret ber om at det inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdalkommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden når alle 3kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel.4. Bystyret vedtar å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden.5. Finansiering av programmet søkes innarbeidet i budsjettet for 2011 for gjennomføring avprosjektet samme år.6. Bodø kommune støtter oppunder fylkesrådets vedtak i sak 116/10 sålydende: ”Nordlandfylkeskommune har ingen hjemmel til å kunne stoppe fremtidige søknader iSkjerstadfjorden, men bør utvise en restriktiv praksis i forhold til eventuelle fremtidigesøknader om nyetableringer av torskeoppdrett. Dette for så vel nye- som eksisterendeaktører. I en femårsperiode bør derfor slike søknader avslås med hjemmel inaturmangfoldslovens §§ 8 og 9. Begrunnelsen vil være manglende kunnskap ominteraksjonen mellom oppdrettet- og vill torsk i fjorden. Potensielle søkere må ogsåinformeres om denne praksisen. Etter 5 år kan spørsmålet om torskeoppdrett i fjorden tasopp til ny vurdering, sett i forhold til den kunnskap som da foreligger på området. Skulle detinnen den tid vise seg at avslag gitt av fylkeskommune blir omgjort i en eventuell klagesak,vil grunnlaget for en videreføring av slik praksis likevel kunne falle bort.”Jørn Roar MoebyplansjefSvein BlixrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandler: Annelise Bolland/Kari HenriksenTrykte vedlegg:1 Oppsummering høringsuttalelser2 Uttalelse - varsel om mulig forbud mot tiltak – Skjerstadfjorden. Nordlandfylkeskommune3 Uttalelse til varsel om mulig forbud mot tiltak. Statens vegvesen4 Høringssvar - varsel om mulig forbud mot tiltak – Skjerstadfjorden. FHL5 Høringsuttalelse til Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Fiskerne iSkjerstadfjorden6 Skjerstadfjorden – tilbakemelding. Saltdal kommune7 Høringssvar. Edelfarm med flere.Side 141

8 Uttalelse fra FHL Nordnorsk Havbrukslag, Varsel om mulig forbud mot tiltak iskjerstadfjorden9 Viser til brev - varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Nordland fylkesfiskarlag10 Uttalelse ang. varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Fiskeridir.11 Skjerstadfjorden- midlertidig bygge og deleforbud12 Midlertidig byggeforbud. Johan Hernes13 Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden – høring. Fauske kommune14 Infobrev Bodø kommune -fra Havforskingsinstituttet15 Sintef fiskeri og havbruk - rapport med innspill sept.2010Utrykte vedlegg:Bystyrets sak PS 10/66Planuvalgets sak RS 10/25Vedlegg til høringsuttalelse fra ”Fiskerne i SkjerstadfjordenSide 142

Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden.Oppsummering av høring.Fauske kommune. Brev datert 22.07.2010.Fauske kommune er positiv til at Bodø Kommune vurderer å legge ned et midlertidig byggeogdeleforbud for sin del av Skjerstadfjorden i påvente av ny arealplanprosess. Fauskekommune er inne i sluttfasen av rullering av kommunens arealplan og vedtak forventes avkommunestyret i november.Fiskerne i Skjerstadfjorden v/ Erling Johansen, Fauske. Brev datert 30.08.2010.Fiskerne i Skjerstadfjorden vil som en direkte berørt part i forvaltningen av fjorden støttebystyrets vedtak i juni. Vedtaket er viktig for å sikre en god forvaltning av fjorden og enforvaltning som vil kunne ivareta deres interesser på en bedre måte enn i dag. Viser til at 15-20 fiskere fangster fra fjorden og at det er turistfiske og båtforeninger. Mener det er bra atBodø inviterer nabokommuner til et samarbeid om ny planprosess. ”Fiskerne iSkjerstadfjorden” har sammen med lakseoppdretterne tatt initiativ til en samordnet uttalelseom forvaltningen i fjorden. Ser positivt på vedtaket i Bodø bystyre i juni. (Det var 4 vedleggtil uttalelsen. Disse er ikke oppsummert her, men ligger som utrykt vedlegg til saken).Nordland fylkeskommune, brev datert 13.09. 2010.NFk forstår at et forbud kan være et egnet virkemiddel i tilfeller hvor det er behov for en”tenkepause” knyttet til kommunale planer. NFK har fått vurdert at tillatelser tilakvakulturanlegg som er gitt eller blir gitt før et forbudsvedtak, blir ikke omfattet av forbudet.NFK ber om en lempelig praksis i forhold til nye søknader fra eksisterende selskaper. NFKopplyser at det foreligger 4 søknader på 3 lokaliteter til behandling.NFK opppsummerer at søknader på tre lokaliteter ligger til sluttbehandling. NFK tar sikte på ågjennomføre behandlingen etter ordinære behandlingsprosedyrer dersom søknader kommer tilsluttbehandling før evt. vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud. Søknader som kommerinn til sluttbehandling etter et slik vedtak er fattet, vil ny planstatus legges til grunn forbehandlingen. NFK viser til videre til en rekke regionale og statlige føringer forgjennomføring av ny planprosess.Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, brev datert 30.08. 2010.FHL redegjør for driften av havbruk i fjorden og de miljømessige betingelser for drift. Detvises til søknader fra næringsaktørene i fjorden som har søkt om utvidelser av sin drift. Detvises spesielt til Salten Stamfisk sine 2 søknader og at et forbud vil får dramatiskekonsekvenser for selskapet. FHL kan ikke akseptere at disse lokalitetene ikke kan tas i brukfør miljøoppfølgingsprogrammet er klart og ber derfor om at alle søknader som lå tilbehandling før vedtak i bystyret i juni 2010, behandles gjennom ordinære prosedyrer. Detvises til samlet høringssvar fra bedriftene i fjorden.Saltdal kommune v/ordfører, brev dat. 30.08.2010.Saltdal kommune har rullert sin arealplan inkludert kystsoneplanen i 2009 og det er ikkeaktuelt å starte en ny planprosess. Saltdal kommune er positiv til å delta i utforming av etmiljøoppfølgingsprogram, men minner om at Skjerstadfjorden er prioritert i 2010 i arbeidetSide 1431

med vanndirektivet. Mener at gjennomføring av miljøoppfølgingsprogram i fjorden kangjennomføres uten et midlertidig bygge- og deleforbud. Uttaler at konsekvensen av ånedlegge bygge- og deleforbud berører negativt rammevilkårene for næringsaktører i Saltdalog Fauske kommuner. Saltdal kommune tilrår at Bodø gjennomfører etmiljøoppfølgingsprogram og at Saltdal er positiv til å delta i et slikt arbeid.Saltdal kommune anmoder Bodø kommune om å ikke legge ned midlertidig bygge- ogdelingsforbud i sin del av Skjerstadfjorden pga de negative konsekvenser foroppdrettsnæringa i Indre Salten.Fellesuttalelse fra Edelfarm AS, Wenberg Fiskeoppdrett AS, Salten Stamfisk AS, SaltenHavbruk AS v/ Geir Wenberg, datert 30.08.2010.Uttalelsen er på 6 sider og her gjengis hovedpunktene.Høringssvaret gis samlet av de ovennevnte bedriftene. Det vises til at disse bedriftenerepresenterer de næringsinteresser som blir berørt av forslaget og mener at det på dennebakgrunn må dette høringssvaret tillegges særlig vekt i den videre saksbehandlingen. De berom møte med kommunen for å legge fram sitt syn i saken og også få presentere sinesynspunkter direkte for Bodø bystyre.Det gis en beskrivelse av driften til de 4 firmaene. Havbruksbedriftene i Skjerstadfjordenrepresenterer en betydelig næringsvirksomhet med 25 ansatte og en planlagt utvidelse i SaltenStamfisk med 10 ansatte. Omsetningen i 2009 var 140 millioner kr.Det redegjøres for havbruksnæringens miljøundersøkelser i fjorden og de stiller resultater fraegne undersøkelser til disposisjon for kommunen. De mener at all tilgjengelig dokumentasjonviser at miljøtilstanden i Skjerstadfjorden er svært god.Konsekvenser av et midlertidig forbud for bedriftene beskrives i kap 3 i uttalelsen. Et forbudmot tiltak vil kunne få dramatiske konsekvenser for havbruksbedriftene i fjorden dersomkommunen mener å skulle stanse de søknader som nå ligger til behandling hosfylkeskommunen. Dette gjelder særlig for Salten Stamfisk som har en drift som har et særligbehov for flere lokaliteter. De uttaler videre å det er viktig å framheve at oppdrettsnæringensaktivitet i fjorden ikke står foran noen utvidelse/økning som krever slike tiltak somkommunen foreslår. De mener at det i kommende år blir en nedbygging av produksjonen i ogmed at oppdrett av torsk fases ut.Det settes spørsmål om saksbehandlingen og påpeker at et ensidig bygge- og delingsforbudfor Bodø kommune synes lite hensiktsmessig. De mener at kommunen ikke har grunnlag for åvedta et forbud uten at det foreligger nye opplysninger eller faglige indikasjoner og at etforbud ikke vil representere noen positiv miljøeffekt for Skjerstadfjorden.Det tas videre opp det rettslige grunnlaget for vedtaket i bystyret om ny planprosess og visertil at det ikke foreligger innsigelser eller sterke merknader fra verken fiskeri- ellermiljøvernmyndigheter til områder avsatt til akvakultur i Skjerstadfjorden. Det vises tilvedlagte uttalelse.Nordland fylkes fiskarlag v/Steinar Jonassen, datert 27.08.2010.Nordland fylkes fiskarlag er enig i bystyrets vedtak i juni.Side 1442

Viser til en uttalelse fra Høgskolen i 2007 som beskriver fjordens særegenhet. Viser til atoppdrett av torsk vil kunne bidra til sjanse for påvirkning av ville fiskestammer. Mener at enbiomasseøkning i fjorden vil være en genetisk trussel mot villfiskbestander.Oppdrettsvirksomhet vil komme i konflikt med den tradisjonelle fiskerinæringen både i formav at oppdrettsanlegg arealmessig vil komme i konflikt med et yrkesmessig fiske samtidigsom oppdrettsvirksomhet vil ligge relativt nært gyteområder.Johan Hernes, brev datert 30.08.2010.Påpeker at han har en søknad om konsesjon om blåskjelloppdrett til behandling. Etmidlertidig forbud vil forsinke en oppstart av anlegget. Ser verdien av at man får på plass enbærekraftig kunnskapsbasert forvaltning av Skjerstadfjorden før nye anlegg etableres. Vilforhold seg til innføring av midlertidig forbud dersom dette anses som eneste mulighet for åsikre en kunnskapsbasert forvaltning av Skjerstadfjorden.Reindriftsforvaltningen i Nordland 25.08.2010.Saken berører ikke reindriftsinteresser og har ingen merknader.Statens vegvesen, brev dat. 06.09.2010.Har ingen merknader til saken.Fiskeridirektoratet Region Nordland, brev datert 27.08. 2010.Fiskeridirektoratet viser til at etter at forvaltningsreformen ble innført 01.01.2010 så eransvarsområdet overført til fylkeskommunen.Side 1453

NorcilmdFYLKESKOMMUNENæring og regional utviklingVår dato: 13.09.2010Vår referanse: 10/25716Deres dato:Deres referanse:Org.nr: 964 982 953rc75cG-lgBodø kommunePostboks 3198001 BODØHøring - varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjærstadfjorden, medhjemmel i plan- og bygningslovens § 13-1.Vi viser til brev datert 2.07.2010 hvor det varsles om midlertidig nedleggelse av bygge- ogdeleforbud i deler av Skjærstadf.jorden, med henvisning til bystyrets vedtak av 17.06.2010.Forbudet vil gjelde for arealet som er omfattet av kommunegrensene for Bodø kommuneavgrenset mot plangrensene for kommunedelplan for Saltstraumen. Forbudets virkeområdetkan jf. Plan- og bygningsloven settes for inntil fire år. Kommunen ønsker å nedsette forbudet ipåvente av utarbeidelse av konsekvensanalyse og ny arealplan for sjøarealet.Vi viser dessuten til vårt brev datert 5.05.2010 til Bodø kommune, hvor vi beskriverprosedyre for behandling av akvakultursøknader i Skjærstadfjorden.Det beklages at denne uttalelse kommer etter høringsfristen, den 30. august 2010, noe somskyldes stor pågang av arbeidsoppgaver.Konsekvenser for oppdrettsbedriftene i SkjærstadfjordenNordland fylkeskommune forstår at nedleggelse av et midlertidig bygge- og deleforbud kanvære et egnet virkemiddel i tilfeller hvor det er behov for en "tenkepause" knyttet tilkommunale planer.Etter våre opplysninger er det i Bodø kommunes del av Skjærstadfjorden godkj ent tolokaliteter for produksjon av torsk, to tillatelser for produksjon av blåskjell, samt et anlegg forproduksjon av settefisk av laks/ørret (landbasert). I tilegg er det i kommunene Fauske ogSaltdal gitt to lokaliteter for produksjon av torsk, fem lokaliteter for laks/ørret og en forsettefisk laks/ørret (landbasert).Nordland fylkeskommune har vært i kontakt med juridisk avdeling hos Fylkesmannen iNordland. Der har fylkeskommunen fått opplyst at tillatelser til akvakulturanlegg som er gitt,eller blir gitt, før et bygge- og deleforbud blir vedtatt ikke blir omfattet av forbudet.Fylkeskommunen kan derfor i forhold til de gitte tillatelsene ikke se at det foreslåtte byggeogdeleforbudet vil få noen effekt.AdresseBesøksadressePostmottak Dir.: 75 65 03 43 Saksbehandler: Olav NyholmenFylkeshuset Tlf: 75 65 03 00 Enhet: Næring og regional utvikling8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.noSide 146

Nordland fylkeskommune oppfordrer videre Bodø kommune til å utviser en lempelig praksis iforhold til eventuelle nye søknader fra eksisterende selskaper, hvor formålet er å tilpasseproduksjonilokalisering ut fra bærekraftige prinsipper og/eller offentlige forordninger.Det foreligger pr. dato flere søknader til behandling med tilknytning til Skjærstadfjorden. ForBodøs vedkommende er det tale om fire søknader på tre lokaliteter. Dette er søknader som harkommet inn før bystyrets varsel om mulig bygge- og deleforbud. Søknadene har værtbehandlet i kommunen og oversendt sektormyndighetene for videre behandling. Det vil væreumulig å angi noe eksakt tidspunkt for når disse sakene vil være sluttbehandlet, men en samletsaksbehandlingstid på rundt seks måneder kan påberegnes.En tillatelse etter oppdrettsloven krever bl.a. en planstatus som åpner for oppdrettsvirksomheti den aktuelle kommune på tidspunktet for sluttbehandling. Et bygge- og deleforbud vil endreplanstatusen, noe det i saksbehandlingen vil måtte tas hensyn til. Det påpekes atoppdrettsbedrifter som har søkt "i god tro", for senere eventuelt å bli gitt avslag grunnet etnylig innført bygge- og deleforbud, med påfølgende ny arealplan for området, blir påførtbetydelige kostnader i form av gebyrer og planlegging/undersøkelser. Det må i tillegg antasnegative økonomiske konsekvenser som følge av at berørte bedrifter ikke far utnyttet sinepotensial i henhold til egne strategier og planer.I de sakene som er nevnt ovenfor, tar fylkeskommunen sikte på å gjennomførebehandlingen etter ordinære behandlingsprosedyrer, dersom søknader kommer tilsluttbehandling før eventuelt vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud foreligger.Kommer søknader til sluttbehandling etter at slikt vedtak er fattet, vil den nyeplanstatusen bli lagt til grunn i behandlingen. For øvrig forutsetter fylkeskommunen atallerede gitte tillatelser ikke rammes av et slikt forbud, og dermed kan benyttes ihenhold til de vilkår som er nedfelt i tillatelsene, jfr. tilbakemeldingen fra juridiskseksjon hos Fylkesmannen i Nordland.Regionale og nasjonale føringerDersom det vedtas gjennomføring av en ny kommuneplanprosess, vil fylkeskommunen beBodø kommune, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, å skjele til noen sentraleregionale og nasjonale føringer knyttet spesielt til havbruksnæringen slik det fremgår under:• Fylkesplan for Nordland (2008 — 2011), Arealapolitiske retningslinjer. Her fremgårdet blant annet at:"Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behov for forutsigbarhet og legge tilrette for utbyggingsareal, ressursgrunnlag og infrastruktur" . Fiskeri og havbruk erblant de næringene som det her siktes til.• Regjeringens Strategi for en konkurransekraftig havbruksnæring (2007), hvor detfremgår at:"Regjeringen vil bidra til at havbruksnæringen får god tilgang på areal i kystsonen ogat deres arealutnyttelse blir best mulig."2Side 147

• Regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009), hvor detblant annet fremgår at:"Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabelmiljøtilstand, og ikke har større utslipp av næringssalter og organisk materiale enndet resipienten tåler" og videre at "Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur ogarealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko".På generelt grunnlag vil fylkeskommunen videre bemerke at:• I gjeldende fylkesplan er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi vil beom at disse hensyntas i planarbeidet, jf. de arealpolitiske retningslinjene.• Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovensbestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen.Skjærstadfjorden som økosystem og resipientNordland fylkeskommune er enig i at Skjærstadfjorden langt på vei må kunne vurderes som eteget økosystem. Dog med en betydelig påvirkning av blant annet tidevannsutskiftingen vedSaltstraumen. Fylkeskommunen har derfor forståelse for at Bodø kommune, primært somfølge av en økende oppdrettsaktivitet i fjorden, ønsker en vurdering av fjordens tåleevne medhensyn til belastning.Fylkesrådet i Nordland har med utgangspunkt i manglende kunnskap om interaksjonermellom spesifikt vill- og oppdrettet torsk, varslet en restriktiv praktisering av regelverket overen 5-års periode når det gjelder søknader om nyetableringer av torskeoppdrett iSkjærstadfjorden, jf. FR-sak 116/10. En slik restriktiv praktisering vil bli fulgt isaksbehandlingen uavhengig av hvorvidt Bodø kommune innfører et bygge- og deleforbudeller ikke.Undersøkelser som skal kunne gi realistiske svar med hensyn til miljøbelastninger måinkludere hele fjorden, med eller uten medvirkning fra Fauske og Saltdal kommuner. For åsikre at kommunens ønske om å vurdere Skjerstadfjorden samlet i forhold til blant annetNaturmangfoldloven, er det likevel ønskelig og kanskje nødvendig, at de tre berørtekommunene samarbeider om prosjektet. Fylkeskommunen anser også planlegging avsjøarealer som et tema godt egnet for interkommunal planlegging. Fylkeskommunen menerderfor at det er det positivt at Bodø kommune allerede har invitert til samarbeid.M d hi nrvignærings- og utviklingssjef3Side 148

Side 1494

08 SF:)TStatens vegvesenBodø kommuneByplankontoretPostboks 3198001 BODØBehandlende enhet:Region nordSaksbehandler/innvalgsnr:Jorn 0 Olsen - 75552849Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:2010/140971-002 2010/7806 06.09.2010Uttalelse til varsel om mulig forbud mot tiltak i SkjerstadfjordenViser til Deres brev datert 02.07.2010.Det varsles om mulig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden for inntil 4 år i henhold til planogbygningslovens paragraf 13. Bakgrunnen er at det skal utarbeides et helhetligmiljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden med spesiell vekt på akvakulturområder.Vi har ingen merknader til dette midlertidige bygge- og deleforbudet.Statens vegvesen, avdeling NordlandMed hilsenJørn Ø OlsensenioringeniørPostadresse Telefon: 06640 Kontoradresse FakturaadresseStatens vegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Dreyfushammarn 31/33 Statens vegvesenRegion nord firmapost-nord@vegvesen.no 8002 BODØ RegnskapPostboks 1403 Båtsfjordveien 188002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 VADSØTelefon: 78 94 15 50Side 150Telefaks: 78 95 33 52

eBodø KommunePB 319, 8001 BodøAtt: Annelise Bollandfiskeri- og havbruksnæringens landsforeningFHL - TromsøLanes senter, 9291 TromsøTelefon 77 66 29 50 Telefaks 77 66 29 60www.fhl.noDato: 30.08.2010HØRINGSSVAR:jfr, PBL §13-1.Varsel om mulig forbud mot tiltak i SkjerstadfjordenFhl Nordnorsk Havbrukslag har fått sak med varsel om mulig forbud mot tiltak iSkjerstadfjorden jfr, PBL §13-1, og ønsker i den anledning uttale følgende:FHL Nordnorsk Havbrukslag registerer at Bodø bystyre i sak om "Miljøoppfølgingsprogramfor Skjerstadfjorden" har fattet vedtak om et midlertidig dele- og byggeforbud iSkjerstadfjorden i påvente av konsekvensutredning og helhetlig miljøoppfølgingsprogram.Et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden i påvente av en KU vil væresvært uheldig for havbruksnæringen i fjorden.Havbruksnæringen i fjorden har behov for forutsigbarhet og rammebetingelser. Næringenher er representert med mindre, lokaleide anlegg som har drevet over generasjoner, ogbedriftene driver lønnsomt, bærekraftig og uten miljøutfordringer, lus og rømming.Skjerstadfjorden er svært godt egnet for fiskeoppdrett. Den er spesiell ved at den har godeog egnede strømforhold, god dybde, godt miljø og svært lite lus. Det siste blant annetgrunnet lav salinitet.Havbruksnæringen har i dag svært strenge miljøkrav, og det er investert store summer ogmye tid på både rømmingssikring og tiltak mot lakselus. Næringen har tatt grep omutfordringer som nå gir resultater i mindre rømt oppdrettsfisk og en mer riktigavlusningsstrategi. En annen viktig strategi for å opprettholde en god miljøvennlig drift ertilstrekkelig areal og gode lokaliteter med de rette kriterier for god drift, oghavbruksnæringen driver i dag svært bærekraftig i forhold til miljø.I dag må oppdrettere av laks og ørret forholde seg til en maksimal tillat biomasse prkonsesjon og på lokalitet (MTB). For at oppdretterne i fjorden skal kunne utnytte sin MTBoptimalt er de avhengige av mer areal for å produsere. Næringen i Skjerstadfjorden er midt ien søknadsprosess nettopp for å utvide med driftsareal for å få en mer effektiv ogbærekraftig spredning av biomassen. I tillegg har Salten Stamfisk to stamfiskkonsesjonersom skal ut i drift på lokaliteter som ligger til avsluttende behandling. Et forbud mot tiltak vilkunne få dramatiske konsekvenser for selskapet. Stamfiskoppdrett er oppdrett avavlsmateriale, og er særlig sensitive i forhold til ytre påvirkninger, og det er et særlig behovfor flere lokaliteter.Side 151

Vi kan ikke akseptere at disse lokalitetene ikke kan tas i bruk førmiljøoppfølgingsprogrammet er klart, og derfor ber vi om at alle søknader som lå tilbehandling før vedtak i Bodø Bystyre 17.06.2010 ble fattet behandles gjennom ordinæreprosedyrer. Dersom disse lokalitetene i Bodø kommune ikke kan tas i bruk førforbudsperioden er over vil dette ha store konsekvenser for bedriftene og vil resultere i etøkt press på øvrige lokaliteter selskapene innehar, hhv Fauske og Saltdal, i sammefjordsystem.Vi viser for øvrig til samlet høringssvar fra bedriftene Salten Havbruk AS, WenbergFiskeoppdrett AS, Edelfarm AS og Salten Stamfisk AS. Samlet utgjør disse bedriftene for allepraktiske formål hele havbruksnæringen i Skjerstadfjorden, og vi ber om athavbruksnæringens uttalelser vektlegges i den videre saksbehandlingen.Med vennlig hilsenFor„.F41L Nordnorsk Havbrukslag, rit BærØeRegionsjef FHL Nordnorsk HavbrukslagKopi:Salten Havbruk ASWenberg Fiskeoppdrett ASEdelfarm ASNordland FylkeskommuneFauske KommuneSaltdal Kommunefhl fiskemel fhl fiskef6r fhl havbruk• •• ••Oslo Bergen Ålesund TrondheimBodøTromsøTilsluttet Næringsli ets Flovedorga sasjon (NsIO)Side 152

Fiskerne i Skjerstadfjordenved Erling Johansen.Venset.8200 Fauske.Bodø KommuneByplankontoret.Postboks 319.8001 BodøVedr. varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden.Sak PS 10/66 i Bodø bystyre 17.06.2010.”Fiskerne i Skjerstadfjorden” vil som en direkte berørt part i forvaltningen av fjorden støtteBodø bystyres vedtak den 17.06.2010 i sak PS 10/66. Vedtaket er viktig for å sikre ei godforvaltning av Skjerstadfjorden, ei forvaltning som vil kunne ivareta våre interesser på enbedre måte enn i dag.I dag leverer 15 – 20 fiskere fangster fra Skjerstadfjorden. Arbeidsplasser som er lokaltforankret og baserer seg på hevdvunne rettigheter. Skjerstadfjorden er også mye brukt avfritidsfiskere fra fjern og nær. Turistfiske har økt mye de siste åra. Her er det muligheter for åutvikle flere arbeidsplasser. I Saltdal er det etablert ei fritidsfiskeforening med rundt 30medlemmer. I tillegg er det 120 medlemmer i hver av båtforeningene i Saltdal og Valnesfjord,Også grunneiere rundt hele fjorden er en viktig gruppe som ofte har hevdvunne og tinglysterettigheter, alle brukere av fjorden som i mye større grad må bli hørt under en planprosess.Befolkningen rundt fjorden har i all tid brukt fjorden som en del av sitt eksistensgrunnlag ogregnet hele fjorden som en felles allmenning. Derfor synes det feil at hver kommune lager sinplan for fjorden uten å samordne planene. At Bodø bystyre nå i sitt vedtak går for å invitereFauske- og Saltdal kommune til en ny planprosess, er veldig bra. Det er viktig at tiden forbygge- og deleforbud kan brukes til kartlegging og verdisetting av marine naturtyper ogbiologisk mangfold. I et samarbeide kan det da utarbeides en plan basert på de bestekunnskaper om fjorden.Skjerstadfjorden er av havforskerne fra både Høgskolen i Bodø og Havforskningsinstituttet iBergen beskrevet som viktig og meget interessant. Vi viser til foredraget ”Undersøkelser iSkjerstadfjorden og behovet for mer kunnskap” (Vedlegg 4) av Ketil Eiane ved Fakultetet forBiovitenskap og Akvakultur ved Høgskolen i Bodø. Foredraget ble holdt på folkemøtet iSide 153

Valnesfjord om oppdrett i Skjerstadfjorden den 02.09.2008. Viser også til uttalelse fraprogramleder Einar Dahl for ”Kystprogrammet” ved Havforskningsinstituttet. Kystprogrammetomhandler blant annet økosystemet i kystsonen.(Vedlegg 1)Alle seks punktene i bystyrevedtaket den 17.06.2010 har stor tilslutning i alle tre kommunerrundt Skjerstadfjorden. Vi viser til dokumentet ”Samordnet uttalelse om forvaltningen avSkjerstadfjorden.” fra 14.05.2009 (Vedlegg 2). Innholdet i denne uttalelsen er etter vårmening helt i tråd med, og en klar støtte til bystyrevedtaket fra 17.06.2010. ”Samordnetuttalelse om forvaltningen av Skjerstadfjorden.” er underskrevet av 42 lag, foreninger,politiske partier og enkeltpersoner som alle er berørt av og engasjert i forvaltningen avSkjerstadfjorden. Underskriftene representerer flere hundre personer fra befolkningen rundtSkjerstadfjorden og bør derfor være viktig i den videre behandling i Bodø bystyre.”Fiskerne i Skjerstadfjorden” har sammen med lakseoppdretterne i fjorden tatt initiativ til ensamordnet uttalelse om forvaltningen i fjorden. (Vedlegg 3) Begge parter ser viktigheten avkontakt og dialog mellom de ulike aktører i fjorden.Ved å legge til rette for kontakt og dialog i en felles planprosess vil en kunne unngå unødigeinteressekonflikter og kamp om arealene i Skjerstadfjorden. Vi ser i dag altfor mangekonflikter i norske fjorder ved at oppdrettsnæringen ”styrer” planprosessene.Sammen med gruppa ”En frisk Skjerstadfjord”, hvor vi er representert, har vi gjennom snarttre år engasjert oss i forvaltningen av Skjerstadfjorden. Vi ser positivt på det vedtaket Bodøbystyre gjorde den 17. juni 2010.Valnesfjord den 30.08.2010for ”Fiskerne i Skjerstadfjorden”___________________________.Erling Johansenfor ”En frisk Skjerstadfjord”_______________________.Rolv SigurdsenSide 154

Saltdal kommuneOrdførerBodø kommuneBoks 3198001 BodøDeres ref: Vår ref Saksbehandler Dato2007/508 Kjell Magne Johansen, tlf.: 75 68 20 03 30.08.2010Informasjon om Bodø kommunes vedtak om Skjerstadfjorden. Varsel ommulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden, jfr plan- og bygningslovens § 13-1.Jeg viser til deres to brev datert 02.07. d.å.; henholdsvis med informasjon om Bodø kommunesvedtak om Skjerstadfjorden, og varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden.Saltdal kommune har rullert sin arealplan, herunder kystsoneplan, i 2009 og det er ikke aktuelt åstarte en ny planprosess i vår kommune. I planprosessen med rullering av kystsoneplan for Bodø,Fauske og Saltdal kommune var det så vel administrativ og politisk dialog. Dette som følge av atSkjerstadfjorden berører samtlige tre kommuner.Saltdal kommune har lagt ut lokaliteter for lakseoppdrett, mens det Bodø og Fauske kommuneogså er lagt til rette for lokaliteter med torskeoppdrett.Saltdal kommune stiller seg positiv til å delta i utarbeiding av et miljøoppfølgingsprogram ifjordbassenget. Vurdert ut fra ”føre var prinsippet” kan det være ønskelig med et slikt program iSkjerstadfjorden.Samtidig minner jeg om at Skjerstadfjorden er prioritert i 2010 i arbeidet med vannforvaltningetter vannforskriften . Utarbeiding av vanndirektivet vil kunne gi et godt grunnlag forarealplanlegging og forvaltning av fjorden.Et miljøoppfølgingsprogram må bygge på tidligere innhentede miljødata i Skjerstadfjorden ogfokusere på miljørisikoer som tidligere ikke er belyst. Spesielt viktig er det å fokusere påkonsekvens ved framtidig vekst innen torskeoppdrett eller annen hvitfisk.Gjennomføring av miljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjorden kan gjennomføres uten atdet nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i fjorden.Konsekvensen av å nedlegge bygge- og deleforbud i fjorden berører negativt rammevilkårene fornæringsaktører i Saltdal og Fauske kommune. Små lokale familiebedrifter med sterkt fokus påmiljø og fiskehelse i sin virksomhet. Bedrifter som gjennom samarbeid har konsolidert seg slik athele verdiskapingskjeden innen lakseoppdrett ivaretas.Postadresse Besøksadresse TelefonKirkegt. 23, 8250 Rognan 75 68 20 00Telefaks Org.nrE-post: postmottak@saltdal.kommune.no www.saltdal.kommune.no 75 68 20 01 972 417734Bankkto: 4628.07.004958943.07.02492Bankkto-skatt: 6345.06.18405Side 155

Saltdal kommune tilrår Bodø kommune å gjennomføre et miljøoppfølgingsprogram forSkjerstadfjorden; enten som et eget prosjekt eller som del av arbeidet med vannforvaltning ettervannforskriften – vanndirektivet. Saltdal kommune er positiv til å delta i et slikt arbeid.På grunn av de negative konsekvenser for oppdrettsnæringa i Indre Salten, anmodes Bodøkommune om ikke å legge ned midlertidig bygge- og delingsforbud i ”sin del” avSkjerstadfjorden.Med vennlig hilsenKjell Magne JohansenordførerKopi til:Arne HalsFrode TjønnSide 156Side 2 av 2

Edelfarm ASWenberg Fiskeoppdrett ASSalten Stamfisk ASSalten Havbruk ASBod0 kommuneBoks 3198001 B000no30. august 2010H0RINGSSVAR - VARSEL OM MULIG FORBUD MOT TILTAK I SKJERSTADFJORDENOet vises til brev fra Bod0 kommune av 2. juli 2010 med varsel om mulig forbud mot tiltak iSkjerstadfjorden, jfr plan- og bygningsloven § 13-1.Oet fremgar av h0ringsbrevet og den 0vrige dokumentasjonen i saksfremlegget at forslaget erforanlediget av, og primeert er innrettet mot, havbruksneeringen i Skjerstadfjorden.Oette h0ringssvar samlet av bedriftene Salten Havbruk Wenberg Fiskeoppdrett EdelfarmAS Salten Stamfisk AS (heretter ogs13 referert til som havbruksbedriftene i SkJerstadfjorden).Samlet utgj0r disse bedriftene for aile praktiske formal hele havbruksneeringen i SkJerstadfjorden.Bedriftenede neeringsinteresser som blir ber0rt av forslaget. De synspunktersom fremkommer i dette h0ringssvar ma pa denne bakgrunn tillegges seerlig vekt i den videresaksbehandlingen.forbud synes basert en feilaktig oppfatning avom hvilketsom foreligger om milj0situasjonen. Sett hen til atvii kunne fanegative konsekvenser for bedriftene tillater vi oss be om m0te medkommunen for a legge fram vare synspunkter. Vi ber om a fa mulighet til adirekte for Bod0 bystyre.1 OM HAVBRUKSNJERINGEN I SKJERSTADFJORDENWenberg Fiskeoppdrett AS (Wenberg Fiskeoppdrett) er lokalisert i Fauske kommune iSkjerstadfjorden. Selskapet har 7 ansatte.lokaliteter ligger godt skjermet for uveer,mm. Oriften ved anlegget har veert god siden oppstarten i 1982 blant annet pa grunn avgod vannutskifting samt h0Y ferskvannpavirkning i sommerhalvaret. Ferskvannet f0rer til at lakselusaikke overlever i fjorden og fisken dermed gode forhold for vekst og trivsel. har 2for laks og 0rret Produksjonen er ca 2000 tonn laks per Selskapet hadde i 2009 eni underkant av 59 millioner kroner med et driftsresultat 11,8 millioner kroner.Edelfarm AS lokalisert i I Saltdal kommune. har 7 ansatte. P13 sine to for laks det ca. 2000 tonn matfisk arlig. f0rer til at driftenfor uveer, skipstrafikk og andre ytre pavirkninger. har driften veert god helt sideni 1985. I 2009 haddeEdelfarm AS en omsetning ca millioner med et driftsresultat 13,4 mill loner kroner. EdelfarmAS er 100 % eid av holdingselskapet Edelfisk AS som samarbeider med andre laKSe()O()ananeSalten-omradet.Salten Havbruk AS Havbruk) ble stiftet i november 2000. Selskapet markedsf0rerog smolt av h0Y kvalitet sine i Salten. har 10 ansatte. I 2009 haddeen pa kr millioner med et driftsresultat 1,2 millioner kronerSide 157

Salten Stamfisk AS (Salten Stamfisk) ble etablert i desember 2007 etter et sterkt 0nske om egen produksjon av stamfisk og rogn i Nord-Norge samtidig sam man har sett behovet for a sikre produksjon og leveranse til nreringen generelt Salten Stamfisk er det f0rste moderne stamfiskanlegget i Nord-Norge. Salten Stamfisk AS er under oppbygging og har fatt klarert en lokalitet i Helligvika i Bod0 kommune. Nar selskapet er fullt operativt vii selskapet sysselsette 12-14 ansatte. Dette vii vrere tale am ansatte med h0yere utdanning innen biologi, teknologi og genetikk. Hoveddelen av sj0produksjonen er tiltenkt etablert i Bod0 kommune (tidligere Skjerstad kommune). Havbruksbedriftene i Skjerstadfjordensaledes en betydelig nreringsvirksomhet med per i dag 25 ansatte. Dette tallet vii 0ke til ca 35 ansatte nar Salten Stamfisk oppnar full drift I 2009 hadde selskapene samlet over 140 millioner I omsetnlng og resultat ca 25 millioner kroner. Omsetningen og drlftsresultatene forventes a 0kes i 2010 I forhold til 2009. Skjerstadfjorden eles av lokale elere sam har drevet virksomhet i fjorden i generasjoner. Vi finner ogsa grunn til a nevne at havbruksbedriftene er en del av samarbeidet mellom oppdrettsbedriftene tllknyttet Salten AS som driver produksjon innen heleinnenfor fra klekking til Samlet skaper bedriftene ogsom kommer flere kommuner i salten til For er Quality lokalisert i Bod0 med seks ansatte. 2 HAVBRUKSNJERINGENS MILJ0PAVIRKNING I SKJERSTADFJORDENVi vii innledningsvisat havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden ikke har motforestillinger mot atBod0 kommune gjennomf0rer unders0kelse am milj0status i Skjerstadfjorden. bedrifter har etsterkt fokus pa milj0 og fiskehelse i v3r virksomhet, og 0nsker velkommen 0kt kunnskap am milj0et ifjorden.Skjerstadfjorden er svrert egnet for fiskeoppdrett. Fjorden er unik i oppdrettssammenheng i ogmed at det er minimalt med lakselus som en av h0Y ferskvannspavirkning. Fjorden har for 0vriggode og riktige str0mforhold og god dybde. Det har vrert drevet havbruksvirksomhet isiden 1982 (Wenbergog 1985 (Edelfarm). I disse snart 30 arene har vi ikke opplevdr0mming eller luseproblemer.for nC:I(t:>,1rIframheve rapport fra 2008 fraoppdrettspotensialet i Skjerstadljorden, BodlZ! kommune" (HIBO-rapport nr, 1/2008), Det avforordet til rapporten at den ble utarbeidet for a gi bakgrunnsmateriell for Bodl2l kommunes arbeid medkystsoneplanlegging og nreringsutvikling mht. akvakultur i den del av Skjerstadfjorden som liggerinnenfor kommunens grenserI rapporten fra 2008 vurderte H0gskolen i Bod0 potensialet for oppdrett ut fra to scenarier. F0rst ettilfelle der total oppdrettskapasitet i fjorden utnyttes, og deretter et scenario der virkning aveksisterende akvakultur er lagt inn sam enfaktor. Selv ut fra et scenario medmaksimal utnyttelse av produksjonskapasiteten uttaler i Bod0 i rapportens at:kapasitet for biologisk belastning /angt den det er aktue/t a etab/ere iljordsystemet" I diskusjonen i rapportens pkt 4, side 27 uttales det at ''Normalforho/dene iSkjerstadfjorden virker umidde/ban og if/g. Model/en man opp mot 240.000 tonnoppdrettsproduksjon flZ!r nivaene pa oksygen og tangerer SFT's kriterier for god ti/stand," Tilsammenligning produseres det i kun ca. 2 potensial ved at detproduseres inntil 5.000 tonn 11 Det vises ogsa til rapportene fra Hl1Igskolen i Bodl2l fra 2002, ·'Miljl2lunders0kelse iI. Resultater Iramaleprogrammef (HBO-rapport I1r. 2/2002), og J Skjerstadfjorden II. fra simuleringer medregnemodell" (HBO-rapport nr. 3/2002)Side 1582

Havbruksbedriftene i SkJerstadfjorden utf0rer pa frivillig en 10pende milJ00vervaking i ogrundt de omrader hvor bedriftene driver produksjon. Pa hver lokalitet har bedriftene installert egnemilj010ggestasjoner som stmm, oksygen og I tillegg har bedriftene gjortMOM B-unders0kelser av milj0tilstanden under anlegget. Bedriftene har ogsa,gjennomf0rt MOM C- unders0kelser. MOM C-underS0kelser omfatteri forhold til ulike parametere foren st0rre milj0unders0kelse i Skjerstadfjorden.t",r!'fjnn-;",n Barlindhaug Norfico AS til a gjennomf0reca. kr 500.000,-). Gjennom a male vannstr0m ved atte lokaliteter spredtsider i hele lengde, har unders0kelsen gitt en forstaelse av hvordan van net it",r!'~lnn;"'n forflytter seg. I rapporten uttaler Barlindhaug Norfico AS f01gende 4.1)"Datagrunnlaget for denne viser at har overraskende Unders0kelsen hadde som mal a vornO'lIn;;Iml,SKA forholdene j Resultatene er i samsvar med tidligere unders0kelsersom konkluderer med god vannkvalitet og stor potensial for elkt produksjon2002 aog b, Nicolaisen og Krogstad, 2008)."I de senere sr har Havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland,deltatt i prosJekt om kartlegging ogav bestandene i saltdalselva. Over fem ar bidrarFiskeoppdrett Edelfarm med kr 1,5 millioner over fem over til dette Dette50% av kostnadene.Den milj0informasjon bedriftene saledes har tilgJengelig, og de milj0rapporter som foreligger, erfullt tilgjengelig for Bod0 kommune,Sam let sett viser all tilgjengelig dokumentasjon at milj0tilstanden i Skjerstadfjorden er svrert Deter saledes intet grunnlag for santa at i ikke er milj0messig, eller at sku lie elier fare forVi finner i denne forbindelse OgS8 grunn til a fremheve atfinner noen faglige grunner for a innf0re noe slikt bygge- ogI til oppf0lging" av 21.05.2010, "Milj00ppf0lgingsprogramuttales det side 2 at:i Bod0 kommune ikkeer foreslatt."Adminislrasjonen viser til at kommuneplanen ble vedtatt bare for eft ar siden og at del bleforetatt en omfattende i den forbinde/se. Det ble gjennomf0rtfor hvert delomrade ut fra kjent og tilgjengelig kunnskap og ser ikke atdet nye momenter i Skjerstadfjorden som skulle filsi at avsatt tilakvakultur ville blitt vurdert annerledes i dag. Det foreligger heller ingenelJer sterkemerknader fra verken fiskeri- eller mi/j0vemmyndighetene til omrtJder avsatt til akvakultur iSkjerstadfjorden i kommuneplanens area/del."Det er saledes intet som trekker i retning av at det tnr

Som vi vii komme tllbake til kan forslaget om forbud mot tiltak ikke(avklarlnger) som er gltt fra Bod0 kommune.vlrkning for tillatelsertil den totale milj0situasjonen tilsier ogsa at Havbruksbedrlftene muligheter til a ta i brukdisse lokalitetene. Dersom det vedtas forbud mot tiltak i SkJerstadfjorden som Innebrerer at det Ikkenye lokaliteter, vii dette medf0re at bedriftene en darllgere med kortereavstand mellom lokalitetene og med 0kt press de 0vrige lokaliteter som ligger I Fauske og Saltdalkommune. Det er saledes milj0gevlnst for totalt om Bod0 kommune setterforbud mot tiltak I den det tar aEt forbud mot i hvert fall dersom Bod0 kommune mener a skulle stanse de s0knader omlokaliteter som til hos Nordland og statlige myndigheter, viikunne fa dramatiske konsekvenser for havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden, srerlig for SaltenStamfisk. Stamflskoppdrett er oppdrett av avlsmateriale. er saledes sensitive iforhold til pavirknlnger, og det er et srerllg behov for flere lokallteter.I nasjonal og i Nord-Norsk sammenheng er det av sentral betydnlng at avlsarbeldet spres for aslkre det genetlske arvematerlalet. Til na har den nasjonale stamfiskproduksJonen til lakse- og0rretindustrien hovedsakellg foregatt I Midt- og S0r-Norge, noe sam har vrert en ulempe forlokalt. Over tid har det vrert et 0nske om egen produksjon I Nord-Norge, samtldlg sam en harsett et behov for a ytterligere sikre stamfisk- og rognproduksjon for hele nreringen. produksjonav stamflsk og rogn i l'Jord-Norge vii blant annet vrere et bidrag til a 0ke og sikre tilgangen til lokaltprodusert avlsmateriale i regionen. DeUe vii 0ke denproduksjonssikkerheten nasjonalt.Satslngen til Salten Stamflsk legger til rette for dlrekte FoU-prosjekt innen avl og ilandsdelen. DeUe vii kunne 0ke verdlskapnlngen lokalt bade direkte og gjennom synergieffekter. Detma leggesvekt pa at Salten Stamfisk har etablert seg, foretatt betydelige investeringer ogs0kt om lokaliteter i tIIlit til de nylig vedtatte arealplanene til Bod0 kommune.Dersom Salten Stamfisk ikke far tildelt de oms0kte lokalitetene vII deUe representere omsetningstaptltalls millioner arlig legge betydelige hindrlnger for muligheter for utvlkling. DeUe viikunne medf0re at kan vise seg a Ikke vrere for videre drift Dette vii i satilbakeslag for havbruksbedriftene Idet vii hemme detil videre og vii medf0re et for Bod0kommune og Vi flnner grunn til a fremheve at Salten nar driften er kommetfullt vii gl 12-14 for ansatte med utdanning Inne teknologi ogDet er viktig a fremheve at aktlvitet i star foran noenutvidelse/0kning som krever slike tiltak som Bod0 kommune foreslar a Iverksette. Tvert imot vii det i dekommende en av i og med at av torsk fases ut Dentorskeoppdrettsvirksomhet som har vrert ier enten avviklet eller vii bli avviklet Innenkort tid. Sett hen tilog de betydelige 0konomlske tap i torskeoppdrettsnreringen,er det lite sannsynlig med nyetableringer avide nrermeste4OM SAKSBEHANDLINGENav Notat av 23.06.2010 "Milj00ppfeilgingsprogram for2010, fattet vedtak med f01gende ordlyd: "Deti Skjerstadfjorden"Ordlyden i vedtaket glr inntrykk av at Bod0 kommune allerede har bestemt for at det skal Innf0resmidlertidig og deleforbud. Vedtaket star I motstrid til at det er sendt ut: "Varse! ommu/ig forbud (. og bedt om hmingsinnspilL VI til grunn at formuleringen i vedtaket Ikkeinnebrerer at det er taU stilling til at h0rlngen er og at kommunen vii S0rgefor at saken er sa opplyst som mUlig f0r det tas stilling til am det skal innf0res mldlertidlg byggeogdelingsforbud.Side 1604

Vi Wiater oss a at et ensidig bygge- 09 dellngsforbud fra Bod0 kommunes side litehensiktsmesslg, Som Bod0 kommune ogsa har fremhevet i sitt vedtak, 1, hele Skjerstadfjordenvurderes samletgrunn til a igjen vise til ati Bod0 kommune Ikke finner noenfor a innf0re noe slikt og delingsforbud som det som na er foreslatt. I Notat tilav 21 ,05.2010 uttales det blant an net at: "Oet heller innsige/ser eller sterkemerknader fra verken fiskeri- eller til omrader avsatt til akvakultur iSkjerstadfjorden i kommuneplanens area/del." Det er ikke primCErt kommunene som har ansvar fortilsyn, kontroll og regulering av milj0et i fjorden, Milj0vernmyndighetene har som statligtilsynsmyndighet ansvaret for overvaking av milj0situasjonen, I Nordland er milj0myndighetene blantannet ved mllj0vernavdeling, som har et sterkt fokushavbruksnCEringens mllj0pavirkning, All den tidikke har innsigelser eller sterkeskulle det alene pa dette grunnlag VCEre klart at det ikke er forhold som tilsierinnf0ring avforbud iDet er uansett ikke grunnlag for at Bod0 kommune, uten at det foreligger nye opplysninger ellerfagligeiverksetter midlertidig forbud, Midlertidig forbud vii ikke representere noen positivmilj0effekt for Skjerstadfjorden, Midlertidig forbud vII imidlertid kunne sette etableringen av SaltenStamfisk AS, med de arbeldsplasser dette representerer I fare,5 OM DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR FORSLAGETI ordlyden i vedtaket til Bod0 kommune er det Vist til naturmangfoldloven, For ordens skyld vii viat det er bestemmelser i som tilsier at kommunene er n0dten full av aile I aile tilfelle kan ikke naturmangfoldloven tolkessom gi anvisning at det er eller , a Innf0re midlertidige forbud motakvakulturvirksomhet nar det ikke erfarefor naturmangfoldet i Skjerstadfjorden,Naturmangfoldloven saledes for kommunene til a foreta ny plan legging i aileDette ma i hvert fall gjelde i et tilfelle som dethvor kommuneplanen ble vedtattbare for ett ar det ble foretatt en omfattende I den forbindelse, Etter det som erble det gjennomf0rtfor hvert delomrade, herunderkjent og tilgjengelig kunnskap,Det foreligger heller ingen innslgelser eller sterke merknader fra verken fiskerl- ellermilj0vernmyndlghetene til omrader avsatt til akvakultur i Skjerstadfjorden i kommuneplanens arealdeiDet er heller Ikke silk at det er sannsynlig med 0kt oppdrettsvirksomhet I Skjerstadfjorden Iplanperioden, TorskeoppdrettsnCEringen i fjorden er om kort tid avviklet, og kan i dagens 0konomiskesituasjon ikke forventes a startes 0PP igjen. Ut over de bedriftene som bak denne h0rlngsuttalelsedrives det I Ikke oppdrettsvlrksomhet i fjorden,Bade i forhold til hvilke krav naturmangfoldloven stiller, i forhold til omfanget av oppdrettsvlrksomhet iog i forhold til kunnskapsniva om milj0pavlrkning fra havbruksnCEringen, synes det saledes avCEre uklarheter I det faktiskesom Ilgger til grunn for bystyrets vedtak, Dette kan fabetydnlng forav et eventuelt vedtak,Hjemmel for forslaget omf0\gende ordlyd:forbud mot tiltak er plan- og bygningsloven § 13-1 som harTinner kommunen eller vedkommende myndighet at et omrade bror nykan den bestemme atog endring av eiendom eller tiltak etter § 1-6 og andre tiltaksom kan vanskefiggjroreikke kan settes i gang f0r plansprorsmalet er ende/igKommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i f0rste ledd b/ir gjennomf0rt hvis det etterkommunens skjronn ikke vii vanskeJiggj0re "Side 1615

Det fremgar av bestemmelsen at midlertidig forbud mot tiltak kun kan bestemmes for "(.) tiltak somkan vanske/iggj0re p/anarbeidet". Havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden vii anfQ)re at det ikke ersannsynliggjort at akvakulturvirksomheten til bedriftene pa noen mate vii kunne vanskeliggjQ)replanarbeidet. BodQ) kommune har da ikke hjemmel til a sette forbud mot tiltak.Bestemmelsen gir uansett bare hjemmel til a sette midlertidig forbud nar ny plan legging gjQ)r slikemidlertidige forbud nQ)dvendig . Idette tilfellet Q)nsker BodQ) kommune a gjQ)re det motsatte, nemlig aiverksette planarbeid for a fa hjemmel til a sette forbud mot tiltak som vii ramme havbruksbedriftene iSkjerstadfjorden. Saksfremlegget sammenholdt med vedtaket i BodQ) bystyre viser at bakgrunnen forat det startes en ny planprosess er at Fylkesmannen har uttalt at en retningslinje til kommuneplanensom omhandler nye oppdrettskonsesjoner, ikke er rettslig bindende. Det er ikke meningen atplanprosesser som ellers ikke ville blitt iverksatt, skal kunne iverksettes for a gi hjemmelsgrunnlag til ainnfQ)re midlertidige forbud som det ellers ikke ville vcere hjemmel for. Ogsa pa dette grunnlag anfQ)resdet at BodQ) kommune ikke har adgang til a sette forbud mot tiltak.Pa denne bakgrunn ber havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden om at BodQ) kommune vurderergyldigheten av et eventuelt vedtak om midlertidig forbud.Det er imidlertid klart at et eventuelt midlertidig forbud mot tiltak uansett ikke kan gis virkning forvirksomhet hvor det allerede er gitt tillatelse (avklaring) fra BodQ) kommune. I lovkommentaren til planogbygningsloven § 13-1 pa rettsdata. no (note 318 til plan- og bygningsloven) uttales det at:"Er det gitt tillate/se uten at arbeidene er pabegynt nar forbudet kommer, var det tid/igere noeuk/art og omstridt om arbeidene kunne stanses nar de var innenfor fristen for gjennomf0ringav tillate/sen, jf. p/bl. 1985 § 96. / Rt. 2002 s. 683 (Vass0Y Canning) har H0yesterett forutsattat arbeidene da ikke kan stanses av et nytt bygge- og de/eforbud."For lokalitetene Kvalnesbukta og Eidvika (Salten Stamfisk), og for lokaliteten Storvika (WenbergFiskeoppdrett) har BodQ) kommune allerede gitt positiv avklaring om forholdet til arealplaner, jf.akvakulturloven § 6, jf. § 15. Et eventuelt fremtidig vedtak om midlertidig forbud kan da ikke gisvirkning pa disse sakene.Pa vegne av Salten Stamfisk AS , Wenberg Fiskeoppdrett AS , Salten Havbruk AS og Edelfarm AS~:t0~~~:~; Fiskeoppdrett------=~Side 1626

Uttalelse fra FHL Nordnorsk Havbrukslag, Varsel om mulig forbud mot tiltak i skjerst...Page 1 of 1Fra: Marit Bærøe[Marit.Baroe@fhl.no]Dato: 30.08.2010 14:37:21Til: Annelise BollandKopi: Kari HenriksenTittel: Uttalelse fra FHL Nordnorsk Havbrukslag, Varsel om mulig forbud mot tiltak i skjerstadfjordenSendes også pr post.Med vennlig hilsenMarit BærøeFiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)Regionsjef Nordnorsk HavbrukslagKompetanse og rekrutteringsansvarlig FHLTlf 90 54 10 42 Tlf.sentralbord 99 11 00 00Fax: 77 66 29 60Postadresse:Strandvn 106, 9291 Tromsøwww.fhl.nofile://\\bkntm13\ephortedok$\NyProd\2010\08\30\64615.HTMLSide 16301.09.2010

Side 164

Side 165

Side 166

Side 167

FISKERIDIREKTORATETRegion NordlandBodø kommuneAtt:postmottak@bodo.kommune.noSaksbehandler:Roger SørensenTelefon: 46844328Seksjon: Region Nordland forvaltningsseksjonVår referanse: 09/463Deres referanse:2010/7806Vår dato: 27.08.2010Deres dato: 02.07.2010Elektronisk postUttalelse angående varsel om mulig forbud mot tiltak i SkjerstadfjordenVi viser til brev fra Bodø kommune datert 02.07.2010 der det varsles om mulig forbud mottiltak i Skjerstadfjorden. Dette i forbindelse med at det nedlegges et midlertidig bygge- ogdeleforbud i fjorden.Bakgrunnen for det varslede tiltaket settes i sammenheng med retningslinje vedtatt i juni 2009som er akvakulturrelatert. Etter at forvaltningsreformen ble innført 01.01.2010 så er detteansvarsområdet overført til Fylkeskommunene. Det tilfaller derfor denne etaten å avklare hvaet eventuelt forbud vil omfatte når det gjelder gitte tillatelser til akvakultur og søknader somer til behandling.Med hilsenHåvard DekkerhusseksjonssjefRoger SørensenrådgiverBrevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskriftPostadresse: Postboks 185 Sentrum 5804BergenBesøksadresse: Sjøgata 1 Telefon:03495 Telefaks:75526606Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse:postmottak@fiskeridir.no Internett:www.fiskeridir.noSide 168

Page 1 of 1Fra: Jahpron[jahpron@jahpron.no]Dato: 30.08.2010 09:53:41Til: Annelise BollandTittel: Skjerstadfjorden- midlertidig bygge og deleforbudViser til inneliggende søknad om blåskjelloppdrett.MvhJohan Hernesfile://\\bkntm13\ephortedok$\NyProd\2010\08\30\64439.HTMLSide 16930.08.2010

Johan A. HernesBoks 41448089 Bodøtlf: 76 56 56 56Bodø kommuneByplanV/ Annelise Bolland Bodø, den 30.08.10Re. Varsel om innføring av midlertidig bygge og deleforbud i Skjerstadfjorden.Undertegnede ønsker å påpeke at jeg har inne en søknad til behandling om konsesjon tilblåskjelloppdrett.Et midlertidig bygge og deleforbud vil forsinke en oppstart av et vårt anlegg.Jeg ser imidlertid verdien av at man får på plass en bærekraftig og kunnskapsbasertforvaltning av Skjerstadfjorden, før man etablerer nye anlegg.Et best mulig miljø i Skjerstadfjorden er på lang sikt viktig, for å kunne levere rene og godeoppdretts-produkter ut i markedet.Hvis innføringen av et midlertidig bygge og deleforbud anses som eneste mulighet for å sikreen kunnskapsbasert forvaltning av Skjerstadfjorden for fremtiden, vil undertegnede forholdeseg til det.Med hilsenJohan A. HernesSide 170

26 JUL L31:FAUSKE KOMMUNEPlan/utvikling/10/4.(306-KBodø kommuneHerredshuset8008 BODØSaksbehandler: Paul Erik Aakerli - Telefon: 75 60 07 69 - Telefaks: 75 60 07 63Deres ref:Vår ref: I0/6682/PEA Dato: 22.07.2010VARSEL OM MULIG FORBUD MOT TILTAL I SKJERSTADFJORDEN - HØRINGDeres oversendelse hit datert 02.07.2010 vedrørende ovennevnte.Fauske kommune er inne i sluttfasen hva angår rulleringen av kommunens arealplan. Vi håperny plan kan vedtas av kommunestyret i møte 4. november d.å.Problemstillingen rundt oppdrett i Skjerstadfjorden har vært et tilbakevendende tema i vårrulleringsprosess, og på et tidlig stadium kom det innspill på at fjorden burdeplanlegges/forvaltes i sin helhet. Dette har vært tema i ulike fora uten konkrete resultater.Fauske kommune er derfor positiv til at Bodø kommune nå vurderer å legge ned etmidlertidig bygge- og deleforbud for sin del av Skjerstadfjorden, i påvente av nyarealplanprosess.Av høringen vil det framkomme hvilke konsekvenser et slikt mulig forbud mot tiltak vil bety:• i forhold til gitte tillatelser der anlegg ennå ikke er satt ut i fjorden• for søknader som er til behandling.Med bakgrunn i en mulig samordnet planprosess, der også kommunene Saltdal og Fauske blirmed, ønsker vi om mulig en tilbakemelding på ovennevnte problemstillinger etterhøringsfristens utløp.I en eventuell felles planprosess vil våre kontaktpersoner være: avdelingsingeniør Jan ErikJohansen, e-post: San-erik..ohansen fauske.kommune.no og plansjef Paul Erik Aakerli,e-post: aul.aakerli fauske.kommune.noMed4iilsenPPlansjefPostadresse : Postboks 93 8201 FAUSKE Telefon Faks Bankgiro: 4555 0700348/8951 0700415Besoksadresse: Torggata 21 75 60 06 00 75 60 07 63E-post: postmottak@fauske.kommune.no Org. nr: 972 418 021Side 171

Team Bodø KFAtt: Kari HenriksenPostboks 319,8001 Bodø Flødevigen, 21.07.2010Ad Skjerstadfjorden og kartlegging og verdisetting av marine naturtyper.Viser til din henvendelse av 13.07.2010 angående ovennevnte samt senerre telefonsamtale.Programmet ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” finansieres avMiljøverndepartementet, Fiskeri og Kystdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det erunderlagt Interdep og arbeidet ledes av en sentral styringsgruppe:Deltakere i styringsgruppa:Direktoratet for Naturforvaltning (DN): Anne Britt StorengFiskeridirektoratet (Fiskeridir.): Larus Thor KristianssonForsvarsbygg (FB) : Line Stabell SelvaagKlima og -forurensningsdirektoratet (KLIF): Christine Daae OlsengRepresentant kommunene: Asbjørn Aanonsen, Tvedestrand kommuneEllers deltar Trine Bekkby (NIVA, koordinator faginstitutter), Torjan Bodvin(Havforskningsinstituttet) og Reidulv Bøe (Norges Geologiske Undersøkelser – NGU).Organisering:Organisering på sentralt nivå:Prosjektledelse: DNSekretær/kontaktperson : Anne Britt StorengOrganisering på regionalt nivå:Prosjektgruppe bestående av: Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet regionalt, Fylkeskommunen,representanter fra kommunene og fagperson fra faggruppa som leder selve kartleggingen.Gruppen av aktører bør ledes av Fylkesmannen som har erfaring fra den terrestre kartleggingen. Itillegg bør det vurderes om Forsvaret bør inngå i de regionale gruppene der Forsvaret ser behovfor kartlegginger ut fra forhold knyttet til egen aktivitet.Faglig organisering:Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiskeundersøkelser (NGU) står for det faglige arbeidet. Høgskolen i Bodø (HiBØ) har også vært innenår det gjelder modellering av poller, strømsund og fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold.Tilgrensende kartleggings- og overvåkingsaktiviteter - samordning med disse.Prosjektets hovedaktivitet er naturtypekartlegging i kystsonen ut til grunnlinja. Kartleggingenesom gjøres vil danne et kunnskapsgrunnlag som vil ligge i bunnen for andre aktiviteter somMarin verneplan og EU’s Vanndirektiv. Styringsgruppa er orientert om aktiviteter innenfor disseområdene. I den grad overvåking etter hvert kommer inn som aktivitet vil den bli koordinert iSide 172

forhold til andre prosjekter. DN utredning 2005-2 Nasjonal overvåking av marint biologiskmangfold i kystsonen gir en oversikt over eksisterende overvåking. Utredningen er et laget påoppdrag fra styringsgruppen for marine aktiviteter. Utredningen viser også til koblinger motVanndirektivet. Det er foreslått å koble kartleggingsaktiviteten til pågående prosjekter iregionene. Dette vil da være prosjekter som bygger på kunnskapen som er hentet inn viakartleggingen.Kategorier og verdiklassifiseringKartleggingen som gjennomføres i regi av ”Nasjonalt program” omfatter kun områder i kategoriA (nasjonalt viktige) og kategori B (regionalt viktige). Dersom kartleggingen også skal omfattekategori C (lokalt viktige), må dette finansieres utenom programmet. Både på Skagerrakkysten(ålegress, bløtbunn, gytefelt), i Hordaland (gytefelt, skjellsand) og i Troms (metodeutviklingkartlegging av gytefelt i åpne havbukter/skille egg fra oppdrettstorsk fra vill kysttorsk) har dettevært gjort med gode resultater. Fastsettelse av hvilken kategori et område tilhører, fastsettes ihenhold til en verdiklassifisering. Reglene for denne klassifiseringen skal revideres høsten 2010.Kategori C (lokalt viktig) vil uansett utgjøre i størrelsesorden >50% av de aktuelle arealene.Vedlagt følger en veileder for klassifisering av gytefelt for kysttorsk som kan brukes som eteksempel.Totalt inngår i dag 16 naturtyper i ”Nasjonalt program” (se www.dirnat.no, håndbok 19). INordland vil det trekkes inn en ny (blandete tangsamfunn). Ellers er de viktigste tareskog,gytefelt kysttorsk, kamskjellforekomster og bløtbunnsområder. Det kan også bli aktuelt å arbeidemed gytefelt for andre arter. Det arbeides med å få opp en egen aktivitet for kystnærekorallforekomster.Det er ennå ikke laget noen konkret fremdriftsplan for programmet’s arbeid i Nordland. Dette vilførts bli gjort i løpet av høsten 2010. Det faglige arbeidet som de 3 instituttene skal utføre, vil bliledet av NIVA v/Trine Bekkby.Deler av Skjerstadfjorden inngår jo også i Marin verneplan. I forbindelse med en oppdatering avkunskapsgrunnlaget for de foreslåtte marine verneområdene gjort på oppdrag fra DN,konkluderte Havforskningsinstituttet med følgende:Kunskapsnivået angående diversitet og biologisk mangfold for de enkelte områdene er sterktvarierende. For de aller fleste områdene er også stedfesting, utbredelse og kvalitet/verdi av deenkelte naturtyper/habitater en mangelvare. Det er derfor et klart behov for å gjennomføre enbasiskartlegging for samtlige foreslåtte områder basert på en standardisert metodikk. Her kanen dra vesentlig nytte av det arbeidet som er lagt ned på metodeutvikling og verdisettinggjennom ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” og MAREANO.Det bør gjennomføres en kartlegging av de kjemiske, fysiske og biologisk elementer. En slikundersøkelse bør dekke pelagisk forhold (fysisk, kjemisk og plankton), bunnfauna og flora,klarlegging av naturtyper, gyteområder, fiskesamfunn. Det må legges opp separatekartleggingsprogram for hvert enkelt område der en tilpasser valg av metode til de viktigstehabitatene i områdene.Side 173

Det er også diskutert å etablere et kartleggingsprosjekt som omfatter de kystnære områder somikke dekkes av hverken ”Nasjonalt program” eller MAREANO. Dette dreier seg i hovedsak omområdene på 20-200m dyp. Her foreligger det imidlertid ingen konkrete planer.For å kunne etablere en metode som er tilpasset alle disse interessene og som tar et utgangspunkti arbeidet i ”Nasjonalt program”, vil det være aktuelt å etablere et pilotprosjekt medlokal/regional deltakelse. Skjerstadfjorden kunne her vært et aktuelt område med deltakelse frade 3 aktuelle kommunene, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Det vilimidlertid nok forutsette at de lokale og regionale aktører også deltar med finansiering avaktiviteten.Det må også presiseres av det er forvaltningen (departement og direktorat) som her eroppdragsgiver og som dermed legger premissene for det videre arbeidet. Dette notatet må derforkun sees på som et innspill fra vårt institutt om hvordan vi kan tenke oss et konstruktivtsamarbeid med lokale og regionale myndigheter knyttet opp mot Skjerstadfjorden.Håper dette er noe klargjørende, både når det gjelder de planlagte aktiviteter i ”Nasjonaltprogram” og de muligheter til lokal og regional medvirkning som det kan legges tilrette for.MvhTorjan BodvinProsjektleder naturtypekartleggingHavforsningsinstituttetKopi:DN v/Anne Britt StorengFiskeridirektoratet v/Larus KristianssonNIVA v/Trine BekkbyEinar Dahl, Programleder KYST HavforskningsinstituttetSide 174

Side 175

Side 176

2INNHOLDSFORTEGNELSESammendrag .................................................................................................................................. 31 Innledning ............................................................................................................................... 42 Klargjøring av grunnlaget for SINTEFs arbeid .................................................................. 53 Viktige forhold for innholdet i konsekvensutredningen ..................................................... 63.1 Forskrift om konsekvensutredninger .............................................................................. 63.2 Føringer / innspill fra berørte kommuner og andre offentlige organ .............................. 93.3 Øvrige innspill ................................................................................................................ 93.4 Konsekvensutredning i Trondheimsfjorden .................................................................. 104 Vurderinger og anbefalinger ............................................................................................... 114.1 Eksisterende kunnskapsgrunnlag .................................................................................. 114.2 Valgmuligheter for innholdet i konsekvensutredningen ............................................... 124.3 Viktige temaer ............................................................................................................... 134.4 Overordnet kostnadsestimat og sannsynlig tidsbehov for gjennomføring avkonsekvensutredning .................................................................................................... 164.4.1 Overordnet kostnadsestimat .............................................................................. 164.4.2 Sannsynlig tidsbehov ........................................................................................ 17Vedlegg 1: Utredningsprogram for oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden ........................ 18Side 177

3SammendragBodø kommune har vedtatt å gjennomføre en konsekvensutredning for Skjerstadfjorden ogSaltstraumen og starte en planprosess for Skjerstadfjorden. Team Bodø har i den forbindelseengasjert SINTEF Fiskeri og havbruk til å gi innspill til valgmuligheter for innhold ikonsekvensutredningen, hva de viktigste temaene/problemstillingene i konsekvensutredningen børvære, samt gi et kostnadsestimat (nøyaktighet +/- 25 %) for konsekvensutredningen og anslå etsannsynlig tidsbehov for gjennomføringen.Valgmulighetene for Bodø kommune til å bestemme innholdet i konsekvensutredningen er knyttettil føringer gitt i Forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen skal utarbeide forslag tilinnhold i konsekvensutredningen der viktige miljø- og samfunnsforhold tas i betraktning,forslaget skal så på høring til berørte myndigheter og på offentlig ettersyn. Valgfriheten til åfastsette innholdet i utredningen er etter vårt syn relativt begrenset.De viktigste temaene som en konsekvensutredning bør inneholde er forholdet til:• Biologisk mangfold• EUs vanndirektiv• Oppdrettspotensialet i Skjerstadfjorden og Saltstraumen• Ville bestander av marin fisk• Ville bestander av anadrom fisk• Vernede områder (blant annet Saltstraumen)• Næringsfiske• Friluftsinteresser• Kulturlandskap og kulturminner• Samferdsel og skipstrafikkI tillegg kan det være aktuelt å inkludere forhold vedrørende samisk natur- og kulturgrunnlag.Kostnadene for å gjennomføre en konsekvensutredning, med et innhold som skissert over, erestimert til i størrelsesorden 1 million kroner (nøyaktighet på +/- 25 %). Dette estimatet gjelderkun for gjennomføring av selve konsekvensutredningen, kostnader for å framskaffe nødvendigfaglig grunnlag før utredningen gjennomføres og eventuelle supplerende utredninger i etterkant avkonsekvensutredningen er ikke inkludert.Tidsbehovet for å gjennomføre selve konsekvensutredningen er estimert til 8-12 måneder,avhengig av hvor omfattende utredningsprogrammet blir. Samlet kan tidsbehovet for ågjennomføre hele prosessen, fra arbeidet starter med å fastsette utredningsprogrammet tiletterarbeidet er gjennomført ta i størrelsesorden 20 – 26 måneder. Eventuelt arbeid for åoppgradere faglig kunnskap kommer i tillegg til dette og vil kunne ta fra 12 måneder og oppover.Side 178

41 InnledningI møte den 17. juni 2010 gjorde Bodø bystyre et vedtak som blant annet innebærer at det skalutarbeides en konsekvensanalyse for Skjerstadfjorden og Saltstraumen. Vedtaket danner grunnlagfor det arbeidet SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SINTEF) er engasjert til å utføre og blir nærmereomtalt i neste kapittel.SINTEF er engasjert for å gi en anbefaling om hvilke valgmuligheter Bodø kommune har når detgjelder innholdet i utredningen og hvilke temaer/problemstillinger som bør være de viktigste i enkonsekvensutredning. I tillegg ønskes det et overordnet kostnadsestimat for enkonsekvensutredning og et anslag for et sannsynlig tidsbehov. Arbeidet er blitt gjennomført slik:1. Kartlegginga. Hvilke offentlige føringer finneso Regelverk (bl.a i forskrift om konsekvensutredninger og i eventuelle andreoffentlige regelverk)o Fra forvaltningens sideb. Hvilke politiske føringer foreligger (fra Bodø kommune og andre berørtekommuner, eventuelle andre politiske nivå)c. Temaer / problemstillinger spilt inn fra andre miljøer som fagmiljøer,interesseorganisasjoner og andre2. Vurdering og utarbeiding av anbefalinga. Basert på kartleggingen, hvilke valgmuligheter har Bodø kommune når det gjelderinnhold i konsekvensutredningenb. Hva er de viktigste temaene / problemstillingene konsekvensutredningen børomfattec. Et overordnet kostnadsestimat for en konsekvensutredning (nøyaktighet +/- 25 %).d. Sannsynlig tidsbehov for gjennomføring av en konsekvensutredning forSkjerstadfjorden og Saltstraumen (regnet i måneder)SINTEF har gått gjennom dokumentasjon som er stilt til rådighet fra Bodø kommune, ellerinnsamlet av SINTEF fra andre kilder. Det er også gjennomført samtaler med enkeltpersoner(telefonisk) for å få innspill til ulike forhold i tilknytning til konsekvensutredningen, samt medmedarbeidere i Bodø kommune og Team Bodø.Side 179

52 Klargjøring av grunnlaget for SINTEFs arbeidBodø bystyre har fattet følgende vedtak angående konsekvensutredning:Bodø bystyre har i sak PS 10/66 ”Miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden” fattetfølgende vedtak i møte 17.06 2010:1. Med bakgrunn i naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når detgjelder belastning på økosystemet.2. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden.3. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirkeSkjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses.4. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske ogSaltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden.5. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø,kan det innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud.6. Bodø kommune tar, eventuelt i samarbeid med Fauske og Saltdal eller gjennom Saltenregionråd, initiativ til at Skjerstadfjorden blir med i det nasjonale forskningsprosjektet”Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper”Det er særlig vedtakets pkt. 3 og pkt. 4 som danner grunnlaget for at SINTEF er engasjert og forSINTEFs arbeid.I vedtaket angir ikke Bodø bystyre hvilke forhold som skal konsekvensutredes. På bakgrunn avsaksdokumenter til behandling av saken i andre fora i Bodø kommune, legger SINTEF likevel tilgrunn at det er forhold rundt øket akvakulturvirksomhet i Skjerstadfjorden som dannerbakgrunnen for vedtaket. Det er heller ikke angitt i vedtaket eller i andre dokumenter hvilkenøkning i akvakulturvirksomheten som det er vedtatt skal konsekvensutredes og heller ikke hvilkeakvakulturarter som er aktuelle.Vedtakets pkt. 3 er generelt og kan oppfattes som meget omfattende i det det sies at, sitat ”... alleforhold som kan påvirke Skjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses” og det girsåledes få føringer om hvilket innhold Bodø kommune ser for seg at konsekvensutredningen skalinneholde.SINTEF legger for øvrig til grunn for det videre arbeidet med denne rapporten at vi ikke skalvurdere selve vedtaket, grunnlaget for vedtaket eller hvorvidt det bør gjennomføres enkonsekvensutredning.Side 180

63 Viktige forhold for innholdet i konsekvensutredningen3.1 Forskrift om konsekvensutredningerFøringer for gjennomføring av konsekvensutredninger finnes i Forskrift forkonsekvensutredninger (FOR 2009-06-26 nr 855). I det følgende gjengis hovedelementer og kravi forskriften slik SINTEF har tolket og oppsummert dem. Forskriften finnes i sin helhet på:http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20090626-0855.html.Det er to hovedkategorier av forhold som kan utløse at en konsekvensutredning skalgjennomføres:1. Utarbeiding eller endring av ulike typer planer og reguleringer2. Søknader om konkrete tiltak, for eksempel søknader om godkjenning av større lokaliteterfor matfiskoppdrett eller godkjenning av større settefiskanleggI dette tilfellet legger SINTEF til grunn at det er Bodø kommunes vedtak om å starte en nyplanprosess for Skjerstadfjorden som har utløst ønsket om å gjennomføre en konsekvensanalysefor Skjerstadfjorden og Saltstraumen, og at det derfor er forskriftens bokstav om planer som errelevante i det videre (pkt 1 over).I følge forskriften skal prosessen med å fastsette innholdet i en konsekvensutredning i forbindelsemed en planprosess i grove trekk være følgende:1. Involvere ansvarlig myndighet, som skal ta stilling til om reguleringsplanen faller innunder kriteriene for å gjennomføre en konsekvensutredning.Dette trinnet faller etter vår oppfatning bort i dette tilfellet da Bodø bystyre allerede harbesluttet å gjennomføre en konsekvensutredning, og da Bodø kommune selv er ansvarligmyndighet.2. Kommunen utarbeider et planprogram som gjør rede for formålet med planarbeidet oghvilke forhold som anses som viktig for miljø og samfunn.3. Planprosessen skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner oglegges ut til offentlig ettersyn4. Ansvarlig myndighet (her: Bodø kommune) fastsetter programmet for plan- ellerutredningsarbeidet5. Kommunen utarbeider planforslag på bakgrunn av fastsatt program for plan- ellerutredningsarbeideta. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivåetb. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap ognødvendig oppdatering av dennec. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendiggrad innhentes ny kunnskap6. Planforslag med konsekvensutredning skal sendes til berørte myndigheter oginteresseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersynSide 181

77. Ansvarlig myndighet vurderer på bakgrunn av innkomne uttalelser om det er behov fortilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon8. Planmyndigheten vurderer og kan bestemme at det skal utarbeides etmiljøoppfølgingsprogram med sikte på undersøkelser og tiltak.Dersom det er uklart hvem som er ansvarlig myndighet, kan Miljøverndepartementet avgjøredette.I vedlegg III gir forskriften rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen (gjengis her i sinhelhet):Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- ellerutredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte:a) Redegjørelse for planen eller tiltaket:o Innhold og formål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging forendringer mht. utbyggingstiltak eller strategier.o Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realiseretiltaket (0-alternativet).o Det skal gis en tidsplan for gjennomføring.o En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionaleog nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket,samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer ellerbestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionaleplanbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, oghvordan disse er tatt hensyn til.o For planer eller søknader om tiltak skal det i tillegg gis en oversikt over offentligeog private tiltak som er nødvendige for gjennomføring.b) Konsekvensutredningen.Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det ikonsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen ellertiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder:o forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn ogvann),o transportbehov, energiforbruk og energiløsninger,o kulturminner og kulturmiljø,o naturens mangfold (dyre- og planteliv),o landskap,o sikring av jordressurser (jordvern),o samisk natur- og kulturgrunnlag,o befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen,o tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett,o kriminalitetsforebygging,o beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3,o risiko ved havstigning,o barn og unges oppvekstvilkår,o der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming,uttrykk og kvalitet,Side 182

8o for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skalkonsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette.Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold.For planer eller tiltak som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis ensærskilt redegjørelse for disse virkningene.Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltaketskumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak iutbyggingstiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skalde samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes.I forhold til relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse fordatagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle fagligeeller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene.Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Dersom planen ellersøknaden omfatter flere alternative løsninger skal det gis en redegjørelse for konsekvenserdisse vil kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelsefor forslagsstillers valg av alternativ.Det skal i konsekvensutredningen gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til:o nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket.o undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiskevirkningene av planen eller tiltaket”Tatt i betraktning at det er forhold vedrørende økt akvakulturaktivitet som skalkonsekvensutredes, er det etter SINTEFs oppfatning særlig punktene som berører følgendeforhold som er aktuelle i en konsekvensutredning for Skjerstadfjorden og Saltstraumen:• Forurensning av vann• Kulturminner og kulturmiljø• Naturens mangfold• Tilgjengelighet til uteområderDet bør også vurderes om punktet om samisk natur- og kulturgrunnlag og landskap kommer tilanvendelse.Side 183

93.2 Føringer / innspill fra berørte kommuner og andre offentlige organDet foreligger få innspill til innhold i konsekvensutredningen fra de berørte kommunene.Bodø kommunes formulering i vedtak i sak PS 10/66 der heter at ”Det skal gjennomføres enkonsekvensanalyse der alle forhold som kan påvirke Skjerstadfjordens og Saltstraumensøkosystem belyses” er svært vid og omfattende dersom den tolkes bokstavelig. Vedtaket girsåledes ingen føringer for hvilke forhold man ønsker inkludert i konsekvensutredningen og fåbelyst konsekvensene på, ut over at det ønskes en utredning som inkluderer alle viktige forhold.Vedtaket gir heller ingen føring for hva man skal utrede konsekvensene av, men det går fram avulike dokumenter (blant annet ”Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden, jfr plan- ogbygningslovens § 13-1”, datert 2. juli 2010) at det er konsekvensene av øketakvakulturvirksomhet man ønsker utredet. Det gis imidlertid ingen føringer for hvor stør økning iakvakulturvirksomheten man ønsker vurdert konsekvensen av.Saltdal kommune og Fauske kommune har så vidt vi er kjent med ikke gitt innspill til innholdet ikonsekvensutredningen som Bodø kommune har vedtatt å gjennomføre.3.3 Øvrige innspillI dokumenter SINTEF har hatt tilgang til i arbeidet og gjennom samtaler med utvalgte personer,registrerer vi at det er kommet innspill til en lang rekke forhold som er av stor viktighet iSkjerstadfjorden og Saltstraumen og som dels er foreslått som temaer som må vurderes i enkonsekvensutredning. Vi har sammenfattet innspillene i følgende oversikt:Biologisk mangfold:Virkning på ulike fysiske og biologiske parametere. Artsrikdommen i seg selv og spesielleforekomster som koraller i Saltstraumen.Vanndirektivet:Påvirkning på forhold som dekkes av vanndirektivet.Bærekraft mht. næringssalter og organisk materiale:En viktig parameter ved vurdering av potensialet for drive med akvakultur.Marin fisk, ville bestander:Virkning på bestandene i fjordsystemet av torsk, sild og lodde nevnes spesielt. OgsåSkjerstadfjordens høye antall andre fiskebestander nevnes som et viktig forhold.Anadrom fisk, ville bestander:Virkningen på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye.Vernede områder:Virkning på elementer i det foreslåtte vernegrunnlaget for Saltstraumen (er i verneprosess).Virkninger på eventuelle andre vernede områder som fuglefredningsområder o.l.Næringsfiske:Virkninger for utøvelse av yrkesfiske og turistfiske, samt grunnlaget for disse.Fritidsfiske:Virkninger for fritidsfiske i Skjerstadfjorden og Saltstraumen.Side 184

10Kulturlandskap:Virkninger på kulturlandskap rundt Skjerstadfjorden og Saltstraumen.3.4 Konsekvensutredning i TrondheimsfjordenI 2007 ble det gjennomført en konsekvensutredning av to forhold vedrørende oppdrett av torsk iTrondheimsfjorden: Konsekvenser av oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden generelt ogkonsekvenser av oppdrett av torsk på to omsøkte lokaliteter. Utredningsprogrammet forkonsekvensutredningen, som ble bestemt av Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, kan gieksempel på viktige temaer som en konsekvensutredning som har bakgrunn iakvakulturvirksomhet kan innholde.Utredningsprogrammet er gjengitt i sin helhet i Vedlegg 1. De viktigste elementene i programmetvar:• Oppdrett av torsk og forholdet til villtorsk og sild i Trondheimsfjorden• Oppdrett av torsk og forholdet til villaks og sjøørret i Trondheimsfjorden• Oppdrett av torsk og forholdet til vernede områder og sjøfugl i Trondheimsfjorden• Forholdet til fiskeaktivitet (både næringsfiske, fritidsfiske, turistfiske og elvefiske)• Oppdrett av torsk og forholdet til friluftsinteresser som hytteområder, badeplasser medmer• Potensialet for akvakultur i Trondheimsfjorden• Samferdsel/skipstrafikk• Kulturminner (marinarkeologi)Det ble også slått fast i programmet at utredningen skulle vurdere ”... behovet for, og eventueltforeslå, flere undersøkelser som må gjøres før en eventuell tillatelse til akvakultur av torsk blirgitt. Utredningen skal også vurdere behovet for, og eventuelt foreslå, undersøkelser med sikte påå overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltakene.”Side 185

114 Vurderinger og anbefalinger4.1 Eksisterende kunnskapsgrunnlagForskrift om konsekvensutredninger (§ 9, første ledd) sier at konsekvensutredningen skal tautgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slikkunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap.Det er to viktige forhold vi ønsker å påpeke, dersom det skulle bli gjennomførtkonsekvensutredninger på et svakt faglig grunnlag. Det ene er at utreder svært lett kan komme iden situasjon at den ser seg nødt til å bruke ”føre var” vurderinger fordi det ikke foreligger et godtnok grunnlag for å trekke gode faglig begrunnede konklusjoner. Det er i og for seg ikke noe galt iat det konkluderes ut fra et ”føre var” prinsipp, og det kan i enkelte tilfeller være på sin plass meden slik konklusjon, men det gir neppe Bodø kommune den avklaringen kommunen ønsker. Etannet forhold er at vurderinger av konsekvenser på et uklart faglig grunnlag, gjør det lett å trekke itvil eventuelle konklusjoner som er gjort.Hvorvidt det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å gjøre tilfredsstillende vurderinger avkonsekvenser vil til en viss grad bero på skjønn. Det ligger utenfor rammen av SINTEFs oppdragå vurdere kunnskapsgrunnlaget på de aktuelle temaene for konsekvensutredningen. Vårt generelleinntrykk er imidlertid at det på flere områder ikke er tilstrekkelig kunnskap for å kunnegjennomføre gode vurderinger i en konsekvensutredning, mens det på andre områder finnes godkunnskap. Noen eksempler:• Gytefelt og oppvekstområder på torsk i SkjkerstadfjordenHer synes det å mangle viktig kunnskap pr. i dag. Havforskningsinstituttet er i ferd med ågjennomføre kartlegging på norskekysten, men det er uklart når turen kommer tilSkjerstadfjorden (Einar Dahl, Havforskningsinstituttet, pers. medd.).• Det synes å mangle mye kunnskap i forhold til andre biologiske parametere enn fisk iSkjerstadfjorden for å kunne gjøre en god vurdering av konsekvenser på økosystem ogmiljø (Ketil Eiane, Høgskolen i Bodø, pers. medd.).• Der ser ut til å eksistere god kunnskap gjennom flere vurderinger av Skjerstadfjordensbærekraft når det gjelder utslipp av næringssalter og organisk materiale fraakvakulturvirksomhet. (For eksempel rapporter fra Høgskolen i Bodø 2008, BarlindhaugNorfico 2008, Argus Miljø AS 2009).På flere områder er det arbeid og/eller prosesser på gang som på sikt vil sikre et bedrekunnskapsgrunnlag:• Kartlegging av marine naturtyperPå dette området er det satt i gang et prosjekt ”Nasjonalt program for kartlegging avmarine naturtyper” som ledes av Direktoratet for Naturforvaltning. Det er ikke laget enkonkret framdriftsplan for programmets arbeid i Nordland ennå, dette vil bli gjort høsten2010.• Kartlegging i forbindelse med arbeidet med VanndirektivetDet gjennomføres for tiden et faglig karakteriseringsarbeid av vannforekomster,påvirkninger og utviklingstrender som et ledd i arbeidet med å oppfylle kravene i EUsvanndirektiv. For Skjerstadfjorden er fristen for å levere data satt til 1. november 2010. ISide 186

122011 vil det bli utarbeidet en oppsummering av innkomne data. Etter planen skal arbeidetmed å kartlegge, utforme tiltak og sette i verk tiltak i forhold til Vanndirektivets krav væreavsluttet 31. desember 2015.Selve prosessen man i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal følge i forkant avoppstart av utredningsarbeidet, gjennom høring hos berørte myndigheter oginteresseorganisasjoner samt offentlig ettersyn, vil til en viss grad sikre innspill på hvorvidt detfaglige grunnlag er godt nok.Her er det imidlertid vår oppfatning at Bodø kommune som ansvarlig myndighet, som skal foreslåutredningsprogram for en konsekvensutredning, bør konferere med relevante fagmiljøer som harkompetanse på de aktuelle temaene i konsekvensutredningen (se kapittel 4.3) for å få en bedreforståelse for kunnskapsgrunnlaget før det settes i gang en utredning.Ansvarlig myndighet kan også på bakgrunn av høringen av den ferdige konsekvensutredningen beom at det gjennomføres tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold(§ 11 i forskriften).4.2 Valgmuligheter for innholdet i konsekvensutredningenEtter det vi kan se er valgmulighetene for Bodø kommune til å bestemme innholdet i enkonsekvensutredning relativt begrensede.Bodø kommune, som er både planmyndighet og ansvarlig myndighet, skal utarbeide et forslag tilplanprogram der det skal gjøres rede for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillingersom anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Dette planprogrammet skal sendes på høring tilberørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å giuttalelser skal være minst seks uker. På bakgrunn av forslaget og innspillene i denne prosessenfastsetter så ansvarlig myndighet det endelige programmet.Bodø kommune kan altså påvirke innholdet i konsekvensutredningen gjennom forslaget tilutredningsprogram, men må forholde seg til oversikten over hvilke av de miljø- ogsamfunnsforhold som angis i forskriftens Vedlegg III, pkt. b) (se kapittel 3 for hele teksten) somskal inkluderes i den konkrete konsekvensutredningen.Som vi tidligere har pekt på er det etter vår oppfatning særlig punktene som berører følgendeforhold som er aktuelle i en konsekvensutredning for Skjerstadfjorden og Saltstraumen:• Forurensning av vann• Kulturminner og kulturmiljø• Naturens mangfold• Tilgjengelighet til uteområderDet bør også vurderes om punktet om samisk natur- og kulturgrunnlag og landskap kommer tilanvendelse.En konkretisering av dette, gjennom en oversikt over viktige temaer som kan inngå i enkonsekvensutredning for Skjerstadfjorden og Saltstraumen, er gitt i neste kapittel.Side 187

134.3 Viktige temaerSINTEF legger til grunn at utredningsgrunnlaget er økt akvakulturvirksomhet i Skjerstadfjorden,uten at Bodø kommune har spesifisert grunnlaget nærmere.Oversikten i det følgende er basert på vurderingene som er gjort i kapittel 3.2, 3.3 og 3.4. Etter våroppfatning kan viktige temaer i en konsekvensutredning for Skjerstadfjorden og Saltstraumenvære:Biologisk mangfoldEn konsekvensutredning av virkningen av økt akvakulturproduksjon på biologisk mangfoldkrever prioritering av hvilke elementer som skal inkluderes for at oppgaven skal bligjennomførbar, både i omfang og i tid. Viktige elementer som kan inkluderes er vurdering avkonsekvenser på:• Innholdet av næringssalter i vannmassene• Sammensetning av planteplankton og makrogalgevegetasjonen (eksempel:tarevegetasjonen)• Sammensetning av dyreplankton og samfunn av bunnlevende dyr• Tilstanden i viktige og sårbare samfunn som korallforekomster• Ville bestander av marin fisk (eksempelvis torsk, sild og lodde)• Ville bestander av anadrom fisk (laks, sjøørret og sjørøye)VanndirektivetVanndirektivet inkluderer vannparametere i vid forstand, ved at også forhold som foreksempel biologiske parametere inkluderes. Viktige elementer som omfattes av vanndirektivetog som det vil være naturlig å inkludere virkningen på i en konsekvensutredning av øktakvakulturaktivitet er:• Fysisk-kjemiske parametere: Siktedyp, nitrat/fosfat, oksygeninnhold• Biologiske parametere: Planteplankton, makroalger, bunnfauna• Morfologiske parametere: Påvirkning på bunnsubstrat• Biologisk belastning: Rømming, lakselus, spredning av sykdommer og parasitter,medisineringOppdrettspotensialet i Skjerstadfjorden og SaltstraumenEn problemstilling som bringes fram i diskusjonen om et områdes kapasitet for fiskeoppdrett,er bærekraft i forhold til parametere som utslipp av næringssalter og organisk materiale fraoppdrettsvirksomheten. Dette for eksempel sett i forhold til økt planteplanktonproduksjon medtilhørende redusert siktedyp og/eller endring i algesamfunn i fjøresonen (eksempel: vekst av”grønske” i stedet for tang). Det er utført flere arbeider som belyser dette forholdet iSkjerstadfjorden. I tillegg dekkes flere av de aktuelle parameterne også under vurderinger avbiologisk mangfold og vurderinger i forhold til Vanndirektivet (se foregående punkter).Aktuelle elementer det vil være aktuelt å inkludere i en vurdering:• Fjordens evne til å motta og omsette organisk materiale• Effekt på fysysk-kjemiske parametere, som for eksempel effekt på siktedyp i forholdtil etablerte kriterier for vannkvalitet• Effekt på biologiske parametereSide 188

14Marin fisk, ville bestanderSkjerstadfjorden og Saltstraumen har viktige bestander av marin fisk, blant annet av torsk, sildog lodde. Fjorden har også et høyt antall andre fiskebestander. Det bør gjøres et utvalg av artersom inkluderes i konsekvensutredningen ut fra kriterier som viktighet i økosystemet, sårbarhetog kommersiell viktighet. Etter vår oppfatning vil det være aktuelt å utrede virkningene påfølgende forhold:• Gyte- og oppvekstområder• Eventuell påvirkning på bestander og bestandsutvikling av artene som er valgt ut• Spesielle forhold som eventuell påvirkning av parasitter (for eksempel lus) og sykdomDersom utredningsgrunnlaget også skal omfatte oppdrett av torsk og andre marine arter, vildet også være aktuelt å utrede:• Risiko for genetisk påvirkning på bestander av villfisk (for eksempel torsk)Anadrom fisk, ville bestanderSkjerstadfjorden er ikke en nasjonal laksefjord, men fjorden har flere bestander av villaks,sjøørret og sjørøye. Det vil være naturlig å inkludere følgende elementer i enkonsekvensutredning av øket akvakulturaktivitet:• Risiko for økt lusepress på utvandrende laksesmolt og risiko for økt lusepress påsjøørret og sjørøye i fjorden• Risiko for smitte av sykdom til bestander av villaks, sjøørret og sjørøye• Risiko for genetisk påvirkning på bestander av villaksDersom utredningsgrunnlaget også skal omfatte oppdrett av torsk, vil det også være aktuelt åutrede:• Risiko for økt predasjonspress fra rømt oppdrettstorsk på utvandrende laksesmoltVernede områderEventuelle virkninger av økt akvakulturaktivitet bør vurderes i forhold til forhold sompåvirker verneformålet. Til en viss grad bør derfor hvilke elementer som skal inngå ikonsekvensutredningen velges etter at det er klargjort hvilke vernede områder man ønsker åinkludere. Forhold som påvirker verneformålet kan være:• Virkning på fysisk-kjemiske parametere og biologiske parametere i forhold til vernedeområder• Utslipp av antiparasittmidler og legemidler• Ferdsel, støy og forholdet til fiskespisende fuglearter (i forhold tilfuglefredningsområder)Saltstraumen, som er i en verneprosess, bør gis spesiell oppmerksomhet, men også andrevernede områder som fuglefredningsområder o.l. vil være viktige å vurdere om skalinkluderes.NæringsfiskeDet vil være aktuelt å inkludere konsekvenser av økt akvakulturaktivitet for næringsfiske.Etter vår oppfatning kan både tradisjonelt næringsfiske etter marine arter, turistfiske etterSide 189

15marine arter, kilenotfiske etter laks i sjø og fiske etter anadrom fisk i elv inkluderes. Aktuelleforhold å inkludere i en konsekvensvurdering:• Konsekvenser for fiskeplasser for næringsfiske i sjø, turistfiske og kilenotfiske etterlaks i sjø• Eventuelle konflikter i forhold til nærhet mellom oppdrettsaktivitet og næringsfiskeetter marine arter• Eventuelle virkninger på det økonomiske grunnlaget for næringsfisketKonsekvenser for yrkesfiske vil også delvis dekkes av forhold som er beskrevet under ”Marinfisk – ville bestander” over.FriluftsinteresserAktuelle friluftsinteresser som kan inkluderes i en konsekvensutredning er:• Forholdet til fritidsfiske i sjø• Forholdet til båttrafikk med fritidsbåter, hytteområder og badeplasserKulturlandskap og kulturminnerAktuelle forhold som kan inkluderes i en konsekvensutredning er:• Eventuell virkning på marinarkeologiske kulturminner• Eventuell virkning på kulturminner på landSamferdsel og skipstrafikkDet er aktuelt å vurdere i hvilken grad økt akvakulturaktivitet kan ha konsekvenser forsamferdsel og skipstrafikk i det aktuelle området. Etter vår oppfatning er det spesielt forholdettil farleder som det er kan være aktuelt å vurdere.Vi har ikke tatt stilling til om det kan være aktuelt å inkludere forhold vedrørende samisk naturogkulturgrunnlag.En konsekvensutredning med et innhold som er skissert over vil måtte ha et relativt stort omfangfor å dekke de nødvendige behov på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid en del overlappingmellom de ulike temaene som er omtalt i forrige kapittel, og det vil være naturlig å gjennomføreen samordning av disse når utredningsprogrammet for konsekvensutredningen lages. Vi ser foross at temaene biologisk mangfold, forhold vedrørende Vanndirektivet og oppdrettspotensialetinnholder så vidt mange felles elementer at de kan dekkes i en delvurdering.Det er verdt å merke seg at det i følge Forskrift om konsekvensutredninger skal redegjøres foreventuelt samvirke mellom de forhold som utredes og at det bør foreslås avbøtende tiltak påområder der dette kan være aktuelt for å redusere eventuelle store eller betydelige konsekvenser.I et konkret utredningsprogram bør hvert tema detaljeres, for eksempel slik det er gjort iutredningsprogrammet for oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden (se detaljer i Vedlegg 1).Side 190

164.4 Overordnet kostnadsestimat og sannsynlig tidsbehov for gjennomføring avkonsekvensutredningVi legger til grunn at den videre prosessen med konsekvensutredningen vil innholde følgendeelementer:• Gjennomføre prosess for å fastsette innholdet i konsekvensutredningen• Eventuelt gjennomføre nødvendig planarbeid som grunnlag for konsekvensutredningen• Vurdere hvorvidt det er nødvendig å innhente mer kunnskap før konsekvensutredningensettes i gang (for eksempel ytterligere avsjekking med fagmiljøer)• Gjennomføre eventuelt arbeid for å sikre nødvendig kunnskap på utvalgte områder førutredningen settes i gang• Eventuelt lyse ut anbud for gjennomføring av konsekvensutredning og engasjere utførendekonsulent• Gjennomføre selve konsekvensutredningen• Høringsrunde for konsekvensutredningen og behandling av innspill hos ansvarligmyndighet• Gjennomføre eventuelle tilleggsutredninger eller framskaffe ytterligere dokumentasjonetter at konsekvensutredningen er gjennomførtSelve konsekvensutredningen er med andre ord bare ett av mange elementer i en prosess fram tilen ferdig behandlet konsekvensutredning.I det videre har vi delt disse elementene inn i tre hovedfaser:1. Forberedende arbeid før konsekvensutredningen kan settes i gang2. Gjennomføre selve konsekvensutredningen3. Etterarbeid etter at konsekvensutredningen er ferdigstilt fra utførende konsulent4.4.1 Overordnet kostnadsestimatVi ser i det følgende kun på kostnader for gjennomføring av selve konsekvensutredningen, der detantas at man har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre utredningen. Vi anslårmed andre ord ikke kostnader for det forberedende arbeidet som må gjøres førkonsekvensutredningen settes i gang og etterarbeid etter at konsekvensutredningen er ferdig.Det vil etter vår oppfatning være nødvendig å engasjere flere fagmiljøer for å gjennomføreutredningen, da temaene spenner over så forskjellige fagområder at det ikke er sannsynlig at ettmiljø dekker alle nødvendige fagområder med tilstrekkelig tyngde. Dette kan for eksempel gjøresved å engasjere en utreder som benytter flere underleverandører. Etter vår erfaring vil dette værefordyrende for en utredning.Det er nødvendig å legge stor vekt på faglig tyngde hos utrederne, både fordi utredningen i segselv er krevende, men også fordi resultatet av konsekvensutredningen vil bli gjenstand forbetydelig offentlig interesse.Etter vår oppfatning vil det være aktuelt å dele inn utredningen i fagområder som omfatterfølgende forhold, men dette bør kontrolleres mot utvalgte fagmiljøer:1. Biologisk mangfold, Vanndirektivet og oppdrettspotesialet2. Ville bestander av marin fisk3. Ville bestander av anadrom fiskSide 191

174. Vernede områder (deler kan sannsynligvis dekkes under pkt 1)5. Næringsfiske og friluftsinteresser6. Øvrige forholdVårt kostnadsestimat er basert på betraktningene over, samt på vår erfaring med ulike typerutredninger (også konsekvensutredninger).Etter vår oppfatning vil et arbeid av denne typen, og med anslåtte omfanget, beløpe seg til istørrelsesorden 1 million kr. Vi gjør oppmerksom på at dette er et overordnet kostnadsestimat medbetydelige usikkerhetsfaktorer. Med en nøyaktighet på +/- 25 % betyr det at et mulig intervall forkostnadsestimatet er fra 750 000 kr til 1,25 millioner kr.4.4.2 Sannsynlig tidsbehovVi tar i det videre utgangspunkt i de tre hovedfasene vi ovenfor har delt arbeidet med enkonsekvensutredning i.1. Forberedende arbeid før konsekvensutredningen kan settes i gangVårt estimat er at arbeidet med å fastsette endelig utredningsprogram kan ta fra 2-4måneder. Tidsbehovet vil i stor grad avhenge av hvilke innspill som kommer tilutredningsprogrammet fra berørte parter og på grunnlag av det offentlige ettersynet.Utlysing av anbudskonkurranse og beslutning og hvem som skal utføre arbeidet vil i bestefall ta ytterligere 2-3 måneder. Fastsettelse av utredningsprogram og arbeid med å utlyseanbud kan til en viss grad foregå parallelt.Dersom man skal gjennomføre planarbeid, og spesielt dersom man skal gjennomførearbeid for å få nødvendig faglig kunnskap for å kunne gjennomføre tilfredsstillende fagligevurderinger, vil det forberedende arbeidet kunne ta svært mye lenger tid. Vi kan ikke se atvi har grunnlag for å estimere tidsbehovet dersom det blir nødvendig å gjennomføre dennetypen arbeid mer nøyaktig enn at dette kan ta fra 12 måneder og oppover.2. Selve konsekvensutredningenVi estimerer tidsbehovet for å gjennomføre selve konsekvensutredningen til 8-12 måneder,avhengig av hvor omfattende utredningsprogrammet vil bli. Samarbeid mellom flerefagmiljøer vil kreve noe ekstra tid, og vi forutsetter dialog med oppdragsgiver underveis iarbeidet. Etter vår oppfatning vil det reelle tidsbehovet ligge i den øvre delen av anslaget.3. Etterarbeid etter at konsekvensutredningen er ferdigstilt fra utførende konsulentEtter at konsekvensutredningen er ferdig skal den på høring sammen med plandokumentet.I tillegg til selve høringsprosessen, det er minimum 6 ukers høringsfrist, vil vurdering avinnkomne kommentarer ta tid hos ansvarlig myndighet. I tillegg kan det komme krav omtilleggsutredninger eller framskaffing av ytterligere dokumentasjon. Etterarbeidet vilderfor kunne ta 3-4 måneder til over ett år.Samlet kan tidsbehovet for å gjennomføre hele prosessen, fra arbeidet starter med å fastsetteutredningsprogrammet til etterarbeidet er gjennomført ta i størrelsesorden 20 – 26 måneder.Eventuelt arbeid for å oppgradere faglig kunnskap kommer i tillegg til dette og vil kunne ta fra 12måneder og oppover.Side 192

18Vedlegg 1: Utredningsprogram for oppdrett av torsk i TrondheimsfjordenEndelig utredningsprogram for konsekvensutredning vedtatt i Fiskeridirektoratet RegionTrøndelag 25. mai 2007:Akvakultur av torsk og forholdet til villtorsk og sild i Trondheimsfjorden.Trondheimsfjorden er gytested for en rekke fiskearter. Spesielt torskestammen ogsildestammen i Trondheimsfjorden har i de senere årene vært i sterk tilbakegang. Det skalderfor utredes om akvakulturanlegg av torsk i Trondheimsfjorden vil påvirke torske- ogsildestammene.• Utredningen skal kartlegge de viktigste fiskeområdene for sild og torsk, samtkartlegge gyte – og oppvekstområdene i Trondheimsfjorden. Størrelsen på dagensbestand av torsk og sild skal så nøyaktig som mulig fastslås ut fra tilgjengeliginformasjon.• Utredningen skal vurdere hvordan akvakultur av torsk, rømming av oppdrettstorskog gyting i merd vil kunne påvirke de ville bestandene av torsk og sild.• Utredningen skal beskrive hvilke parasitter (inkl. lus) og bakterie- ogvirussykdommer som forekommer hos oppdrettstorsk og hvordan disse vil kunnepåvirke villtorsk. Det skal beskrives hvilke parasitter og sykdommer som er de mestaktuelle, og om det finnes gode vaksiner.Under kulepunkt to og tre skal avbøtende tiltak foreslås for å avdempe eventuelle negativekonsekvenser.Akvakultur av torsk og forholdet til villaks og sjøørret i TrondheimsfjordenTrondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord og flere nasjonale laksevassdrag har utløp ifjorden. Trondheimsfjorden er et av de aller største innsigsområdene for villaks i landet.• Utredningen skal vurdere om akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden vil medføreet økt lusepress på utvandrende postsmolt og sjøørret. Utredningen skal ta hensyntil hvordan de omsøkte anleggene er plassert i forhold til vandringsmønsteret tilvillaks og sjøørret.• Utredningen skal beskrive hvilke patogener/sykdommer som er felles for laks ogtorsk, og om noen kan tenkes å utgjøre en fare for villaksen i Trondheimsfjorden.• Utredningen skal vurdere om en eventuell rømming av torsk vil medføre øktpredasjon på utvandrende postsmolt og sjøørret.Under alle kulepunkt skal avbøtende tiltak foreslås for å avdempe eventuelle negativekonsekvenser.Akvakultur av torsk og forholdet til vernede områder og sjøfugl i TrondheimsfjordenI en radius på 5-6 km av lokalitetene Djupvika og Hestøya er det flere naturreservat ogdyrefredningsområder. Dette gjelder spesielt naturreservatene Rinnleiret og Ørin samtdyrefredningsområdene Tynesfjæra, Kausmofjæra og Alnes. Både Rinnleiret og Ørin harRamsar-status. Videre så har et stort område av indre del av Trondheimsfjorden statusSide 193

19som internasjonalt viktig fugleområde (Important Bird Area – IBA). IBA-området strekkerseg fra sør for Levanger og nordover til Steinkjer.• Utredningen skal beskrive status for de ulike verneområdene og IBA-området.Eventuelle forhold ved akvakulturvirksomheten som kan tenkes å påvirkeverneformålet for de respektive områdene, samt eventuelle konsekvenser for IBAområdet,skal belyses.Utredingen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser somkommer frem i kulepunktet ovenfor.Fiskeaktivitet (både næringsfiske, fritidsfiske, turistfiske og elvefiske)Utredningen skal beskrive fiskerinæringen i Trondheimsfjorden samt tilknyttet virksomhetpå land. Den skal beskrive hva slags fiske (næringsfiske, fritidsfiske, turistfiske og elvefiskeetter villaks) som bedrives og omfanget av dette, herunder den økonomiske betydningen.• Utredningen skal belyse hvilke konsekvenser de omsøkte akvakulturanleggene vilkunne ha for fiskeaktiviteten i området (næringsfiske, fritidsfiske, turistfiske ogelvefiske etter villaks).Utredingen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser somkommer frem i kulepunktet ovenfor.Akvakultur av torsk og forholdet til friluftsinteresser som hytteområder, badeplassermed mer.Utredningen skal beskrive friluftsinteressene rundt lokalitetene Djupvika og Hestøya.• Utredningen skal belyse konsekvensene av de omsøkte akvakulturanleggene påfriluftslivet i områdene rundt Djupvika og Hestøya.Utredingen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser somkommer frem i kulepunktet ovenfor.Potensialet for akvakultur i TrondheimsfjordenFor mange kommuner i Trondheimsfjorden er akvakultur en ny og forholdsvis ukjentnæringsaktivitet, og få kommuner langs fjorden har arealplan for sjø. I Trøndelag er detheller ikke mye erfaring med akvakultur i tett befolkede områder. Det er derfor viktig at desamfunnsmessige virkningene beskrives.• Utredningen skal belyse hvilke virkninger utslipp (fôrspill og feces) fra de toomsøkte akvakulturanleggene vil kunne få for bunntilstanden og vannmassene iindre Trondheimsfjord.• Utredningen skal belyse mulige konflikter knyttet til akvakultur i tett befolkedeområder.• Utredningen skal vurdere hvilke områder langs Trondheimsfjorden som er egnetfor akvakultur av torsk og som er minst mulig konfliktfylt.Side 194

20• Utredningen skal beskrive et realistisk potensial for akvakultur av torsk iTrondheimsfjorden sett i sammenheng med kulepunkt en, to og tre.Under kulepunkt en og to skal avbøtende tiltak foreslås for å avdempe eventuelle negativekonsekvenser.Samferdsel/ skipstrafikk (farleder)Havner og farleder er en viktig del av virksomheten i kystsonen. Båttrafikk i nærheten avde omsøkte akvakulturlokalitetene skal beskrives (skipsfart, småbåter, fritidsbåter). Detbør skilles mellom nyttetrafikk og fritidsbåter.• Utredningen skal belyse konsekvenser av de omsøkte akvakulturlokalitetene pådagens bruk av området i forbindelse med all båttrafikk.Utredingen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser somkommer frem i kulepunktet ovenfor.Kulturminner (marinarkeologi)• Det må undersøkes om det er påvist marinarkeologiske kulturminner derakvakulturtillatelse for torsk er omsøkt.Nærmere undersøkelserUtredningen skal vurdere behovet for, og eventuelt foreslå, flere undersøkelser som mågjøres før en eventuell tillatelse til akvakultur av torsk blir gitt. Utredningen skal ogsåvurdere behovet for, og eventuelt foreslå, undersøkelser med sikte på å overvåke ogklargjøre de faktiske virkningene av tiltakene.Side 195

TrondheimAdresse: 7465 TrondheimTelefon: 73 59 30 00Fax: 73 59 33 50OsloAdresse: P.O. Boks 124, Blindern, 0314 OsloTelefon: 22 06 73 00Fax: 73 06 73 50Side 196

SaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv22.09.2010 52329/2010 2010/1402Saksnummer Utvalg Møtedato10/24 Komite for plan, næring og miljø 30.09.201010/77 Planutvalget 05.10.201010/120 Bystyret 28.10.2010Bodø stamnetterminal - valg av hovedveiløsningSammendragDet er behov for å oppgradere veisystemet ved stamnetterminalen i Bodø. Dette kan skje medøkonomiske midler i Vegpakken Salten, fase 2 / Bypakke Bodø. Tre alternative hovedveiløsningerer utredet i sammenheng med reguleringsplaner som har vært ute til høring. Det anbefales atdagens veier planlegges for utbedring i sammenheng med bypakken, samtidig som muligheteneholdes åpne for andre systemløsninger i framtida.SaksopplysningerBakgrunnDet pågår et reguleringsplanarbeid for stamnetterminalen i Bodø. Dette er et delprosjekt iprogrammet Byen og havna. Formålet er:- å videreutvikle stamnetterminalen til et fortsatt konkurransedyktig, effektivt og foretrukketlogistikknutepunkt i det nasjonale transportsystemet- å utvikle plangrunnlag for en snarlig start på en gradvis modernisering og fysisk oppgradering avområdet, samfinansiert med bl.a. statlige midlerSamtidig utvikles det planmessige og finansielle grunnlaget for oppgradering av dentransportmessige infrastrukturen i byområdet,bl.a. gjennom bypakke Bodø og realisering av nyhovedplan for jernbanens godsområde. Det er nåbehov for å se disse sakene i sammenheng oggjøre prinsipielle valg av bl.a. hovedveiløsningomkring terminalen.ReguleringsplanarbeidetDette er en detaljering kommunedelplanen forIndre havn, vedtatt av Bodø bystyre 31.03.09.Materialet består av to separate reguleringsplanersom dekker terminalområdet og veikoblingen tilreguleringsplanen for rv 80 Hunstadmoen –Thalleveien. Kommunedelplanen viser ethovedveisystem basert på dagens veier og en nyveiforbindelse fra Herredshuset, i kulvert underSide 197

ebyggelsen på Reinsletta og i bru over jernbanesporene ned mot et nytt kryss ved Energihuset(betegnes i fortsettelsen som alternativ C) 1 .Det ble tidlig klart i planprosessen at Jernbaneverket ville motsette seg å bygge vei over sporenefordi dette begrenser framtidig fleksibilitet i godshåndteringen. På et møte med transportetatene ogfylkeskommunen 15.01.10 ble det fremmet ønsker om å belyse flere veialternativ i planprosessen:- alternativ A basert på en oppgradering av dagens veier og- alternativ B som fører Jernbaneveien under jernbanesporene fram til ei ny rundkjøring påKortneset som knytter sammen Sjøgata og ei ny lenke av rv 80 under Snippen.Bodø kommune utarbeidet etter dette to separate reguleringsplaner hver med tre alternativehovedveiløsninger, jfr uttrykte vedlegg, spesielt kortutgaven som også er tilgjengelig påkommunens hjemmesider http://www.bodo.kommune.no/index.php?ID=2851.Dette planmaterialet lå ute til høring i tiden 05.05.10 – 16.06.10. Det kom til sammen 34 uttalelser,hvorav to instanser hadde innsigelser, jf sammendrag i uttrykt vedlegg.- Nordland fylkeskommune – til forhold som ikke berører veispørsmål (og som er løsbare) og fra- Jernbaneverket – med innsigelser til alle planalternativeneBypakke BodøVegpakke Salten, fase 2 omhandler i alt vesentlig innfartstrafikken på rv 80 til Bodø og medinngrep i flere forhold av betydning for bytrafikken. Derfor ble det bestemt å samle flere enkelttiltaktil et samlet utviklingsprogram, Bypakke Bodø. Dette programmet skal bli grunnlaget for en søknadom bruk av bompenger til delfinansiering av mange tiltak i transportsystemet. Siktemålet er atsaken skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2012. Søknaden fra Bodø må da være klar i juni2011.Bompengefinansiert veiutbygging forutsettes detaljplanlagt til reguleringsplannivået. Vedtatt planskal dessuten kostnadsberegnes med en nøyaktighet på +/- 10 %.Rv 80 går ned til fergekaia og er en av terminalområdets hovedfunksjoner både i den internelogistikkhåndtering og i forhold til eksterne godsdistribusjon. Kapasiteten på hovedveiene er tidsvisoppbrukt. Systemet må derfor oppgraderes dersom terminalens funksjonalitet skal ivaretas både påkort og lang sikt. I overskuelig framtid er det ingen andre finansieringskilder enn gjennom BypakkeBodø. Dette betyr at plangrunnlaget i så fall må være på plass samtidig med andre delprosjektene,dvs. rundt årsskiftet.Andre forholdAvklaring av hovedveisystem og en rask framdrift er også ønskelig ut fra bl.a. (antatt byggestart iparentes):- plangrunnlag for bygging av ny rundkjøring ved jernbanestasjonen (2011)- plangrunnlaget for realisering av Terminalkai sør (2011)- detaljering gassforsyning nye ferger (2012)- tilpassinger i forhold funksjonalitet ny hovedplan jernbanens godsområde som vil doblekapasiteten (2011)Etter høringen ser kommunen det som nødvendig å bearbeide planmaterialet. Med en så vidtkompleks plansituasjon og korte frister, vil det ikke være praktisk mulig å føre fram allealternativene til sluttbehandling. Derfor anbefales berørte parter å finne en omforent løsningallerede nå.1 Benevnelsene for alternativene er endret siden høringsrunden. Alternativ A (oppgraderingsalternativet) erstattertidligere alternativ 0 +, alternativ B erstatter tidligere alt. 1 (tunellalternativet) og Alt. C brukes nå om det tidligere alt.2 (brualternativet)Side 198

VurderingerProblemanalyse hovedveisystemTrafikksystemet rundt stamnetterminalen skal bl.a. avvikle:- godstransport inn og ut av Bodø- interntransport mellom terminalens hovedelementer og – ikke minst –- en betydelig lokal bytrafikk med bil, buss og gående / sykkelisterDisse funksjonene er blandet sammen. Jernbaneveien splitter stamnetterminalen fysisk. Den har endøgntrafikk på rundt 12.000 kjt. ÅDT. Det er tidvis kapasitetsproblemer – særlig inn motrundkjøringen i Sjøgata. Rv 80 østover er sterkt belastet mot Snippen og Thalleveien.Trafikkveksten på hovedveiene omkring stamnetterminalen har vært noe større enn forinnfartstrafikken, ca 1,5 % pr år. Avviklingsproblemene vil øke dersom det ikke blir iverksattutbedringstiltak. Kollektivtrafikken vil oppleve de samme forsinkelsene ettersom bussene skalbruke de samme veiene. Hovedstrengen har allerede så høge trafikktall at man burde anleggeplanskilt kryssing for gs- trafikkanter i sentrale punkter som ved Herredshuset, på Snippen og iSjøgata.På rv 80 fra Thalleveien til Sjøgata og på Jernbaneveien har det vært 29 trafikkulykker medpersonskade i perioden 2000 – 2008. Det er grunn til å vente flere trafikkulykker i dette systemetnår biltrafikken øker og marginene avtar for alle trafikkantgrupper.Funksjonaliteten i landsdelens viktigste logistikknutepunkt og bytrafikken blir skadelidende dersomforholdene ikke blir utbedret i nær framtidLøsningsmuligheterDet foreligger nå tre alternative løsningsgrep som sammenfattet beskrives slik:Alternativ A (oppgradering av dagens hovedveier):Alt. AKort beskrivelse:- Estimatet over trafikkutviklingen viser behov for oppgradering avbåde rv. 80 og Jernbaneveien til 4 felt. Dette tas det arealmessighøyde for i planforslagene.- En slik trafikkøkning forutsetter at forgjengerkryssingene forbedresspesielt ved Herredshuset, på Snippen og ved Sjøgata.- Et valg av dette alternativet forutsetter en nærmere vurdering avtrafikkutvikling og detaljplanlegging av veisystemet, spesielt forgs-trafikk og på den trange strekningen i Sjøgata.- Det legges planmessig til rette for at Jernbaneveien kan legges ikulvert sør for Energihuset, noe som vil la transport mellomjernbane- og havneterminalen gå uhindret avgjennomgangstrafikken. Kryssing av Jernbaneveien for gods kanogså prioriteres med trafikktekniske virkemidlerOppsummering:- Ny hovedvei: 0 m (+ sekundærvei) og oppgradering av 2 200 m (400 + 650 + 1150)- Nye / omarbeidede kryss: 2 stk- Planskilte fotgjengerkryssinger: 3 stk- Investeringskostnader: 150 mill kr + eventuell kulvert Jernbaneveien: 80 – 100 mill krSide 199

Alternativ B (tunell under jernbanesporene):Alt. BKort beskrivelse:- Rv. 80 i 4 felt fra Thalleveien og forbi Herredshuset- Rv. 80 splittes ved Politihuset slik at:- to felt går ned under Snippen- to felt går videre over Snippen som i dag- Jernbaneveien føres i en tunell (løsmassekulvert) underjernbanesporene- Jernbaneveien, Sjøgata og rv. 80 under Snippen knyttes sammen ien rundkjøring ved Kortneset- Fortau / gs-vei langs den omlagte Jernbaneveien- Det etableres en direkte kjørevei mellom jernbane- oghavneterminalen- Dimensjonering av veisystemet, bl.a. antall felt, må vurderesnærmereOppsummert:- Ny hovedvei: 1 000 m, delvis i kulvert (+ sekundærvei) og oppgradering av 700 m (400 + 300) og nye /omarbeidede kryss: 4 stk- Planskilte fotgjenger kryssinger: 2 + 1 stk- Investeringskostnader: 440 mill krAlternativ C (bru over jernbanesporene) :Alt. CKort beskrivelse:- Rv. 80 i 4 felt fra Thalleveien til Herredshuset- Rv. 80 splittes ved Herredshuset slik at:- to felt går ned under bakken mot jernbanen- to felt går videre mot Snippen som i dag- Jernbanesporene krysses med bru, over i fylling og kobles tilJernbaneveien i en rundkjøring- Planmessig tilrettelagt for at Jernbaneveien kan utvides til 4 felt- Planmessig tilrettelagt for at Jernbaneveien kan legges kulvert(tunell) på ei strekning for planfri kryssing mellom bane og havn.Kryssing av Jernbaneveien for gods kan også prioriteres medtrafikktekniske virkemidler- Fortau mellom Rønvikveien og JernbaneveienOppsummert:- Ny hovedvei: 1 000 m (+ sekundærvei) og oppgradering: 1 500 m (350 + 1150 m)- Nye / omarbeidede kryss: 2 stk- Planskilte fotgjengerkryssinger: 3 stk- Investeringskostnader: 400 mill kr (+ eventuell kulvert Jernbaneveien: 80 – 100 mill kr)(Kulvert + bru + rundkjøring: 370 mill kr + oppgradering rv 80, delvis 4-felt: 30 mill kr)Trafikale og miljømessige konsekvenserDe tre alternativene har ulike konsekvenser i forhold til trafikkavvikling, miljø og økonomi etterutbygging og i anleggsperioden. En faggruppe har skjønnsmessig sammenfattet disse virkningene.Det er brukt en ni delt skala der 0 kan sammenlignes med dagens situasjon, minus er dårligere enndagens forhold (- - - - = dårligst) og pluss er bedre enn forholdene i dag (+ + + + = best):Vurderingstema Alt. A Alt. Btunell1. Trafikkavvikling etter utbygging:- godstrafikk+ +++- bytrafikk+ ++- kollektivtrafikk+ +- gang- / sykkeltrafikk- / 0 / + - / +Alt. CbruKommentarer++++++ - / 0 / + betyr varierende konsekvenserSide 200

2. Anleggsperioden:- mulighet etappevis utbygging- trafikkavvikling+++- / 0- -- - / - - - --- / 0 Alt. 1: avvikling trafikk jernbanen3. Trafikksikkerhet 0 0 +4. Veitrafikkstøy 0 - 0 / +5. Funksjonalitet terminal + +++ - Jf jbv’s synspunkt6. Avlastningseffekt naboskap 0 + ++ Spesielt Nordstrandveien / Kirkeveien *)7. Systemløsning, robusthet vei - + ++ Kapasitet på veinettet, tungtrafikk ut avsentrum / boligområde, beredskap*) Alt. B og C har også ulemper med seg på Kortneset, i Sjøgata og til dels på Rønvikveien.Tabellen illustrerer alternativenes fordeler og ulemper. Et referansealternativ med dagens veier utenutbedringstiltak, vil for de aller fleste vurderingstema få minus og dermed en forverring i forhold tildagens situasjon.Alternativ B med tunell / kulvert under jernbanesporene har en overvekt av fordeler, men også envesentlig ulempe. Kulverten vil i anleggsfasen dele stasjonsområdet på tvers. Den vil ligge underflomålet og bli en betydelig anleggsteknisk utfordring. Det er grunn til å tro at jernbanedriften blirså vidt forstyrret at ordinær godstrafikk over Bodø blir vanskelig å avvikle i anleggsperioden. Dettealternativet kan videre skape usikkerhet omkring Jernbaneverkets planlagte oppgradering av sittgodsområde.Alternativ C skiller seg positivt ut gjennom at den nye veilenken under Reinsletta og i bru overjernbanesporene fører til at gjennomgangstrafikken i Nordstrandveien og Kirkeveien avlastes. Somveisystemløsning er den mest framtidsrettet og robust ettersom den gir reservekapasitet i veinettetog omfordeler trafikk fra sentrum / boligområder. Fagetaten mener på sin side at ei bru overjernbanesporene begrenser framtidig handlingsrom for en effektiv godsbetjening av jernbanensgodsområde.Til sammenligning har Statens vegvesen oppsummert sine vurderinger av de ulike alternativenesom følger:- Alt. A er billigst og dermed lettest å få realisert- Alt. B har de største utfordringene i byggetida både med hensyn til tekniske løsninger og mestulemper for trafikkantene. Mangelfulle grunnundersøkelser gir større usikkerhet ikostnadsoverslaget og kan gi betydelig kostnadsøkning.- Alt. C er best gjennomarbeidet og gir minst ulemper for trafikkantene i byggetida.- Alle alternativene vil gi akseptable trafikkløsninger.Økonomiske muligheterUnder behandling av NTP ble det åpnet for bompengefinansiering av fase 2 i Vegpakke Salten. Deter så langt (konservativt) regnet med et inntektsgrunnlag på 1 200 mill kr i bompenger og 300 millkr i statlige midler, til sammen 1 500 mill kr. Bystyret har ønske om at 300 mill kr avsettes tilkollektivtrafikk og gang- / sykkeltrafikk. Miljøtunellen fra Hunstadmoen og utbedringstiltakene påStormyra har en foreløpig kostnadsramme på 1 000 mill kr. Her inngår også flere miljøtiltak. Resttil andre formål er etter dette ca 200 mill kr. Både inntektssiden og kostnadssiden har imidlertidusikkerhet i seg. Utvikling og behandling av Bypakke Bodø vil avklare både ramme og innhold. Detblir en utfordring å bære inn kostnader på mellom 400 og 450 mill kr for veiutbedringstiltakomkring stamnetterminalen.Alternativ B og C er derfor meget krevende i både en investerings- og driftssammenheng, ikkeminst for det tilfellet at kommunen kan bli ansvarlig for driften av deler av dette systemet.Side 201

Formell planavklaring – prosessuell usikkerhetJernbaneverket har som nevnt lagt ned innsigelser for alle planalternativene. Det er gjennomførtdrøftinger om løsningsmuligheter. Jernbaneverket vil skriftlig gi tilbakemelding på de spørsmålsom er reist fra kommunens side.Mindre forhold for alle innsigelsene gjelder detaljløsninger omkring ny rundkjøring vedjernbanestasjonen og ny adkomstvei ved Bodø Næringspark. Der vil det være mulig å komme tilenighet. Jernbaneverket er videre opptatt av avgrensningen av terminalområdet ved Kortnesetopprettholdes som i vedtatt kommunedelplan. Dette berører to av næringsvirksomhetene som festergrunn hos ROM Eiendom / jernbaneverket. Begrunnelsen for innsigelsen her er å sikre fleksibilitetog bredde på godsområdet. I alternativ A er det uproblematisk å imøtekomme innvendingene ogendre arealbruken i samsvar med kommunedelplanen. For alternativ B vil en omlagt Jernbanevei ogny rundkjøring beslaglegge mesteparten av det omdiskuterte arealet. Dersom innsigelsen skal tas tilfølge, kan alternativ B ikke gjennomføres.Jernbaneverket avviser bru over sporene av hensyn til framtidig fleksibilitet i utvikling avsammenhengende lastespor. Slik innsigelse ble ikke fremmet under behandling avkommunedelplanen. Administrasjonen forholder seg til etatens realitetsvurdering i dag og finnerikke grunn til å prosedere på denne formaliteten. Det konstateres at kommunedelplanens veiløsningkan ikke gjennomføres uten at innsigelsen trekkes tilbake.Slik saken står nå, vurderes det slik at man kan komme til enighet med Jernbaneverket omjusteringer av planforslaget i alternativ A, mens etaten vil fastholde innsigelsen til de to andrealternativene. Valg av alternativ B eller C kan føre til en prosessuell usikkerhet som både innebærerlengre tid til planavklaring, samtidig med at man ikke har sikkerhet for at Miljøverndepartementetstøtter kommunens syn. I så fall vil reguleringsplanen for stamnetterminalen neppe kunne følgeframdriften i Bypakke Bodø.GjennomføringsmuligheterDet er behov for utbedring av hovedveiene rundt stamnetterminalen i nær framtid.Gjennomføringsmulighetene har noen kritiske elementer. På en skala fra 1 (dårligst) til 6 (best) erde tre alternativene vurdert i forhold til gjennomføringsmuligheter i sammenheng med BypakkeBodø.Tema Alt. A Alt. B Alt. C KommentarerGodkjent reguleringsplan i tide 5 2 1 Vedtatt / godkjent over nyttår *)Økonomisk ramme 5 1 2 Andel av bypakkenEtappevis utbygging 6 1 2 Etter behov ellerTrafikkavvikling anleggsperioden 5 1 3 Trafikk jernbanen*) Det er trangt omkring Jernbanestasjonen slik at her er det en utfordring både i alt. A og i alt. BOppsummering og anbefaling- Stamnetterminalen i Bodø må moderniseres og oppgraderes for å kunne være konkurransedyktigi det nasjonale transportsystemet.- En god kobling til køfrie veier er en forutsetning for en effektiv terminaldrift. Dagens veier hartidvis kapasitetsproblemer. Det er derfor behov for å utbedre veisystemet i nær framtid forvidereutvikle terminalens funksjonalitet.- Slike utbedringstiltak vil være omfattende og må finansieres ekstraordinært. Det arbeides medsikte på at veiutbyggingen ved stamnetterminalen skal bli en del av den delvisbompengefinansierte Vegpakke Salten / Bypakke Bodø. Prosjektet må i så fall være planklarertrundt årsskiftet.Side 202

- Det er utredet tre alternative hovedveiløsninger hver med sine fordeler og ulemper. Bådealternativ B og C gir bedre og mer robuste systemløsninger for veitrafikken enn oppgradering avdagens veinett. De er begge mer krevende både økonomisk – både i forhold til investering ogdrift - og mht gjennomføring.- Jernbaneverket har lagt ned innsigelse for alle alternativene. Utbedring av dagens veier vil troligkunne aksepteres, mens det for tunell- og brualternativet neppe kan påregnes at innsigelsenetrekkes. Dette betyr usikkerhet om resultat og framdrift. Reguleringsplanen for denne parsellenav rv 80 kan neppe foreligge i tide og bli en del av bypakken.- Stamnetterminalen i Bodø er særegen i lys av at Nordlandsbanen ender i Bodø og at det her ermulig å forlenge godstransporten på kjøl nordover. Jernbaneverket har støtte i nasjonaltransportpolitikk når etaten ønsker å sikre arealer og betingelser for en effektiv og miljømessiggodsframføring gjennom logistikknutepunktet Bodø på lang sikt.- Et klart behov for oppgradering av veiene rundt stamnetterminalen de nærmeste årene, kanvanskelig forenes med ønske om å sikre handlingsrommet for godstransport via bane. Detteforholdet kan endres i løpet av de neste 10 – 15 årene.En utvidet tverrfaglig prosjektgruppe anbefaler alternativ A oppgradering av dagens veier.Styringsgruppen for Bypakke Bodø konkluderte på møte 22.09.10 som følger:1. Alternativet med oppgradering av dagens veier anbefales bearbeid reguleringsmessig ogvurderes som en del av Bypakke Bodø.2. Bodø kommune bør likevel søke å sikre at systemløsningene med Jernbaneveien i tunell undersporene og alternativet med ei ny veilenke i bru over sporene holdes åpen som en framtidigmulighetForslag til innstilling1. Forslag til reguleringsplanene for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdetbearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering av dagens hovedveieromkring terminalen.2. Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og C plantekniskholdes åpen som framtidig mulighet.3. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 30.09.2010:FellesforslagTerje Cruickshank (V), Kari Storstrand (FRP), Robert Sivertsen (FRP) og Odd Paulsen(FRP): PNM ber om at et alternativ med Kirkeveien utarbeides før saken kan behandles, ogfremmes på ekstra PNM-møte 26. oktober 2010.VoteringFellesforslaget om utsettelse fikk 4 stemmer og falt.Innstillingen pkt. 1 ble tiltrådt mot 3 stemmer (FRP)Innstillingens pkt. 2 og 3 ble enstemmig tiltrådt.Side 203

Komiteen for plan, næring og miljøs anbefaling:4. Forslag til reguleringsplanene for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdetbearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering av dagens hovedveieromkring terminalen.5. Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og C plantekniskholdes åpen som framtidig mulighet.6. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Forslag til innstilling:1.Forslag til reguleringsplanene for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdetbearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering av dagens hovedveier omkringterminalen.2.Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og C plantekniskholdes åpen som framtidig mulighet.3.Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette området kanvurderes som en del av Bypakke Bodø.Komiteen for plan, næring og miljøs anbefaling:1.Forslag til reguleringsplanene for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdetbearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering av dagens hovedveier omkringterminalen.2.Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og C plantekniskholdes åpen som framtidig mulighet.3.Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette området kanvurderes som en del av Bypakke Bodø.Planutvalgets behandling i møte den 05.10.2010:Komitè for plan, næring og miljøs anbefaling ble omdelt.Forslag:Odd Paulsen (FRP):Planutvalget ber om at alternativ med Kirkeveien utarbeides før saken kan behandles, og fremmes iplanutvalgets møte den 26.10.10.Dagfinn Krog (barns- og unges representant):1. Forslag til reguleringsplan for stamnettsterminalen og RV80 Thallekrysset – jernbanen: Detarbeides videre med alternativ C.2. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Ole H. Hjartøy (H):1. Det arbeides videre med alternativ B eller C, for endelig avklaring med jernbaneverket.2. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Side 204

Votering:FRPs forslag fikk 1 stemme (FRP) og falt.Dagfinn Krogs forslag fikk 1 stemme (FRP) og falt.Ved alternativ votering mellom innstillingen/PNM-komiteens anbefaling og Hjartøys forslag bleinnstillingen/PNM-komitèens anbefaling tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (FRP og H).Planutvalgets innstilling:7. Forslag til reguleringsplanene for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdetbearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering av dagens hovedveieromkring terminalen.8. Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og C plantekniskholdes åpen som framtidig mulighet.9. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringen av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Jørn Roar MoebyplansjefSvein BlixrådmannHenrik K BrækkankommunaldirektørSaksbehandlere: Knut Kaspersen og Steinar SkogstadUtrykte vedlegg:1. Reguleringsplanene for Bodø stamnetterminal og Rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdet.Introduksjon / kortutgave. Mai 2010.2. Sammendrag av innkomne merknader.Side 205

Personal - og organisasjonskontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv24.09.2010 52816/2010 2010/853 515Saksnummer Utvalg Møtedato10/15 Administrasjonsutvalget 05.10.201010/122 Bystyret 28.10.2010Lønn rådmannSammendragMed bakgrunn i Hovedtariffavtalen, fastsettes lønn til ansatte i Kap. 3 og 5 gjennom lokalelønnsforhandlinger hvert år. Lønn til rådmannen (Kap. 3.4.1) fastsettes av bystyret.Godtgjøringsutvalget foreslår å heve rådmannens årslønn til kr 846.300. Dette er en økning på 8,5% over 2 år.SaksopplysningerI følge K.Sak 156/2000 skal bystyret fastsette lønn til rådmannen i forbindelse med de årligeordinære tariffoppgjørene.Rådmannens lønn ble sist vurdert i 2008. Lønna ble ikke revidert i 2009.Pr. 30.4.2010 hadde rådmannen i Bodø kommune en samlet årslønn på kr 780.000.Konklusjon og anbefalingGodtgjøringsutvalget foreslår at lønn til rådmannen settes til kr. 846.300 pr. år. Dette representereren lønnsøkning på 8,5 % de to siste år. Virkningstidspunktet settes til 1. mai 2010.Forslag til innstillingRådmannens lønn settes til kr 846.300 pr. år. Virkningstidspunktet fra 1.5.2010.Ingrid LienLederAdministrasjonsutvalget/GodtgjøringsutvalgetSaksbehandler: Kjellrun AustvoldSide 206

Trykte vedlegg:Utrykte vedlegg:Side 207

PS 10/123 ReferatsakerSide 208

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.10.2010 55412/2010 2010/14857033Saksnummer Utvalg Møtedato10/138 Formannskapet 13.10.201010/18 Bystyret 28.10.2010Møteplan 2011.Møteplan for 2011 fremlegges formannskapet for godkjenning og bystyret som referatsak.Utvalg jan febr mars april mai juni juli august sept okt nov desBystyretFormannskapetKomiteer17. 7. 19. 15.-16. 8. 27. 7.-8.26. 23. 23. 4. 1.-29. 24. . 12. 23. 14.27. 10. 14. 26. 25. 29. 17.Administrasjonsutvalget 1. 22. 12. 3. 30. 11. 22.Forslag til vedtakMøteplan for 2011 vedtas som følger:Utvalg jan febr mars april mai juni juli august sept okt nov desBystyretFormannskapetKomiteer17. 7. 19. 15.-16. 8. 27. 7.-8.26. 23. 23. 4. 1.-29. 24. . 12. 23. 14.27. 10. 14. 26. 25. 29. 17.Administrasjonsutvalget 1. 22. 12. 3. 30. 11. 22.Linda K. StorjordformannskapssekretærSaksbehandler: Liv LundekerSide 209

2 0LJLJ/,/0293--/Til Fylkesmannen i Nordland Fleinvær 13 .09 20108002 Bodø .Fra Fleinvær Lokalutvalg8094 Fleinvær.Overflytting fra Gildeskål til Bodø Kommune har i mange år vært et aktuelt temabåde for fastboende og fritidsbrukere i Fleinvær. Det er gitt klarsignal fra folkemøte ilokalutvalgsregi om dette. Nå vil lokalutvalget forsøke å videreføre denne prosessen.Både beliggenhet, kommunikasjon, eiendomsforhold og øvrig kontaktflate gir en langtstørre tilhørlighet til Bodø. Handel, reise, håndverkere, samt kulturelle og sosiale tiltakog videreutdanning foregår via eller i Bodø. Flere fastboende har fastlege og annenhelsetjeneste i Bodø . I senere år har eldre tatt utflytting til Bodø for unngå å havne påInndyr ved eventuelt alders - eller sykehjemsbehov. I Bodø har de fleste familie ogøvrig omgangskrets.En stor del av fast eiendom eies av personer med Bodø som bostedskommune.Avstand til Bodø og øvrig geografi ligner Givær og Helligvær som begge tilhørerBodø.Både fastboende og fritidsbrukere frustreres stadig over manglende dialog ogoppfølgning fra Gildeskål kommune. Etter flere tiår med lokalutvalg og velforeningsarbeidmed arealplan , tiltaksplan , områdetiltak etc. som fleinværinger harlagt ned mye arbeid og framtidstro i, kan vi konstantere at stort sett ingen tiltak nedfelti disse planene er forsøkt gjennomført fra kommunens side. Det meste av plan - ogtiltaksarbeidet har for Fleinværs del handlet om å beholde Fleinvær som et levendesamfunn og den infrastruktur og rammebetingelser som kreves for dette.Kommuneledelsen har ved flere anledninger direkte motarbeidet dette i praksis.Vi nevner aktuell saker:Stedets hardt tilkjempede kommunale gjennomgangsbolig og postkontor som i 25 århar vært til stor nytte for Fleinvær er solgt til fritidseiendom.Båtpakke Salten 2, med Gildeskåls ordfører som leder legger opp til drastiskreduksjon av transportmulighetene .Kommunen har for øvrig vært hovedmotstander iflere av de nesten årlige båtrute-endringene. Vi mener det er kommunens plikt åforsøke å ivareta stedets transportbehov. .Kommunen trenerte "Placement-prosjektet" (Nederlandske innflyttere til bygdenorge)Folk i Fleinvær la stort engasjement i å få dette til å lykkes. Potensielle innflyttereoppgav kommunens holdninger som årsak til ikke å satse på Fleinvær/Gildeskål .Kommuneledelsen svarer sjelden på henvendelser. . Kommunen ivaretar ingen av sinevedlikeholdsforpliktelser - skole, kommunal utleiebolig ( nå solgt), gangbru Sørvær /Langholmen, belysning, landingsannlegg for skoleskyss og bygderute/legeskyss.Detgår på sikkerheten løs for brukerne.Vi er ikke så naive at vi tror at alle problemer løses med en eventuell overflytting tilBodø.Vi er imidlertid lei av å føle oss som en klamp om foten i vår egen komune. Vihar stadig følelsen av at "den ene hånden ikke vet hva den andre gjør"når tingavgjøres.Side 210

Selv mener vi at vi har mye å bidra med. Vi har enda et aktivt næringsliv, spennendeog attraktiv natur med store fritids- og næringsmuligheter.En stadig større del av Fleinværs brukere og eiere er Bodøværinger. Disse har sværtliten påvirkningskraft i den kommunen de legger ned mye tid og verdier.Vi håper derfor at Bodø kommune vil vurdere Fleinvær som en framtidig del avkommunen. Vi håper også at Fylkesmannen i Nordland gir en rask og positivbehandling .Kopi til:Fleinvær Lokalutvalg / --8094 FleinværC?-C -a6(c ,Side 211

Nordland Fylkeskommune, Næring og regional utviklingPostmottak Fylkeshuset8048 BODØDato: ........................................................ 31.08.2010Saksbehandler: .......................... Per-Gaute PettersenTelefon direkte: ....................................... 75 55 51 09Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 47646/2010Saksnr./vår ref.: ...................................... 2010/11934Arkivkode: ........................................................... U64Forslag til Regional plan for reiselivet i Nordland 2011-2015 -høringsuttalelseDette er en høringsuttalelse til Reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015. Høringsuttalelsen erutarbeidet av Team Bodø KF, i kraft av å være Bodø kommunes fagetat i næringsspørsmål.Høringsuttalelsen er utarbeidet administrativt og er ikke politisk behandlet. Uttalelsen vil bli refererti Plan-, næring- og miljøkomiteen (PNM-komiteen) og i styret for Team Bodø KF.Generelt:Arbeidet med utkast til reiselivsstrategi synes å være godt forankret blant relevante aktører gjennomressursgruppen og referansegruppen. Bodø kommune er tilfreds med at Visit Bodø har deltatt ireferansegruppen og bl.a. bidratt til å fremme næringen i Bodøs behov. Videre at også høgskole- ogforskningsmiljøet i Bodø er trukket inn i arbeidet.Første del av dokumentet gir en god, nyttig og informativ oversikt over status for Nordland somreiselivsfylke.Fra Bodø kommune spilles følgende momenter inn til foreliggende høringsutkast:For Bodø er det viktig å fremheve den betydning byen har som knutpunkt og startpunkt forfordeling av turiststrømmen i Nordland og Nord-Norge. Bodø er endepunkt for Nordlandsbanen,anløp for Hurtigruten og destinasjon for stamflyruter og charterruter. Samtidig er Bodøutgangspunkt og knutepunkt for det regionale flyrutenettet i fylket, hurtigbåtruter i Salten og motLofoten og Helgeland, fergeforbindelse til Lofoten, Norway bussekspress videre nordover ogbussforbindelse langs Barentsveg (Rv77 til Sverige).I en sammenheng hvor Nordland utgjør over halve landsdelen i befolkning og næringsliv, bør detvære en målsetting at fylket har sin egen hovedportal for reisende inn til landsdelen – spesielt påflysiden. I en spørreundersøkelse om Bodøs rolle som fylkeshovedstad foretatt i hele Nordland,kom direkte internasjonale flyruter til/fra Bodø på førsteplass mht prioritering av tiltak som kankomme resten av fylket til gode. Allerede i dag er det flere charterruter til (og fra) Bodø somgenererer turiststrøm til resten av fylket og landsdelen. Det arbeides videre med utvikling avordinære internasjonale ruter, basert på et ruteutviklingsfond finansiert av DA Bodø og administrertav Team Bodø. Bl.a. er det her utarbeidet markedsføringsmateriell som også inkluderer resten avfylket (se vedlegg).Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, 8001 Bodø, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@teambodo.no 985 611 432Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 51 00 per-g.pettersen@bodo.kommune.no Bankkonto:Prinsensgt. 113a, 8006 Bodø Telefax: 75 55 51 08 www.teambodo.no 8902 11 26781Side 212

Betydningen av koordinering og samhandling mellom reiselivsnæring og andre offentlige aktørerbør fremheves. Grensen mellom reiseliv og øvrige næringer er flytende, og en stor del av desatsingene som gjøres innenfor ulike sektorer som samferdsel, kultur, osv. har direkte eller indirekteeffekt for reiselivet. Ofte kan samordning og tilrettelegging utløse potensial innenfor reiselivet.Derfor bør næringa i større grad bør konsulteres og tas med i planleggingen ifm. større offentligeutbygginger som også har potensial innenfor reiseliv. Dette kan være innenfor samferdsel, størremuseumsbygg/kulturbygg/senter, men også innenfor drift av infrastruktur, spesielt påsamferdselssiden, hvor ruteopplegg har stor betydning for reieslivsaktørene.Betydning av å videreutvikle trafikkskapende opplevelser bør framheves. For Bodøs del arbeidesdet bl.a. konkret med Saltstraumen som et nasjonalt reiselivsikon. Det vurderes dessuten en øktsatsing på Bodø sentrum som en egen reiselivsdestinasjon, bl.a. i tråd med å utvikle Bodø som engod portal for turisme i landsdelen. Det arbeides også med å utvikle Rønvikfjellet(Turisthytteområdet) som et nasjonalt utkikkspunkt. Det er ønskelig at fylkeskommunen kan bidrainn i disse satsingene.Bodø ønsker konkret at RV17 som Nasjonal turistveg forlenges helt til Bodø. Dette vil inkludereSaltstraumen og Bodø sentrum som destinasjoner, og eventuelt Rønvikfjellet som et nasjonaltutkikkspunkt. Videre vil det bidra til å koble turistvegen sammen med videre transport til/fraLofoten.Bodø kommune ønsker også å spille inn muligheten for i større grad å transportere bilturister inn tilNordland med tog. I våre naboland og bl.a. i Tyskland har man i mange år operert med bil-på-togkonsepter.Et slikt tilbud til/fra Nordland kan gjøre det mulig for bilturister å ”sove seg” gjennomlange transportetapper, minske reisebarrieren til Nord-Norge og gi mulighet for å bruke mer tid iegen bil i de områdene man primært ønsker seg til. Både Helgeland, Fauske og Bodø kunne værerelevante av-påkjøringssteder.Ny nasjonalpark i Bodø (samt Fauske og Sørfold), kalt ”Barnas nasjonalpark” - sammen med andrenasjonalparker i fylket - har muligheter for en økt utnyttelse i turistsammenheng. Det synes å væreet behov for en økt felles satsing på konseptutvikling/produktpakking basert pånasjonalparkopplevelsene, som så kan markedsføres i forkant av reisen.På kompetansesiden ønsker vi å fremheve miljøene som finnes på Høgskolen i Bodø,Nordlandsforskning og Bodø videregående skole. Disse er ikke nevnt under punk 5.4.4 omKompetanse og rekruttering. Det er viktig at disse miljøene bygges videre til nytte for hele fylket oglandsdelen, herunder at Bodø vgs videreutvikles som fylkeskommunens tyngstekompetanseleverandør på reiselivsutdanning.Med hilsenPer-Gaute PettersenDaglig lederVedlegg: Brosjyre laget ifm. markedsføring av Bodø og Nordland med tanke på direkteinternasjonale flyruter.Forslag til Regional plan for reiselivet i Nordland 2011-2015 - høringsuttalelse 2 av 2Side 213

InNorCIIMICIFYLKESKOMMUNENæring og regional utviklingDeres dato:Deres referanse:I / -) 1i IiiVår dato: 29.06.2010Vår referanse: 10/21526Org.nr: 964 982 953se adresselisteHøring - Forslag til ny reiselivsstrategilangs verdens vakreste kystfor Nordland .2011 - 2015 - OpplevelserI henhold til Plan- og bygningslovens § 5 sendes forslag til Regional plan for reiselivet iNordland 2011 — 2015 ut på høring.Målsettingen med strategiarbeidet er å utvikle felles forståelse for mulighetene somreiselivsnæringen gir i Nordland. Resultatet skal være mobilisering til felles innsats forutviklingen av næringen i hele Nordland.Strategien foreslår følgende :• Visjonen: Nordland skal utvikle og levere opplevelser i verdensklasse — hele året.• Hovedmål: Nordland skal være det fortrukne reisemålet innen kystopplevelser.• Strategi: Samarbeid og nyskaping skal bidra til utvikling av bærekraffigereiselivsbedrifter og lokalsamfunn.Fløringsperioden er 25.06.2010 — 01.09.2010Forslag til Regional plan for reiseliv i Nordland — Opplevelser langs verdens vakreste kyst —kan lastes ned fra fylkeskommunens internettsiderhttp://www.nfk.no/Artikkel.aspx?AId=15267&back=l&MId1=2552Eventuelle uttalelser skal sendes til:Nordland fylkeskommuneAvdeling for næring og regional utviklingPrinsens gt. 1008048 Bodøeller elektronisk til lrs@nfk.noKontaktperson: Liv Rask Sørensen, tlf.: 75 65 03 60, e-post: lrs@nfk.noMdig hilsenSø4rings-og utviklingssjefAdresseBesøksadressePostmottak Dir.: 75 65 03 60 Saksbehandler: Liv Rask SørensenFylkeshuset Tlf: 75 65 03 00 Enhet: Næring og regional utvikling8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.noSide 214

Vedleggstrategi.pdfDokID133606Adresseliste:Kommunene i NordlandFylkesmame i Nordland, Staten hus, 8002 BodøInnovasjon Norge, Nordland, Postboks 448 8001 BodøNHO Nordland, Sandgt 5, 8006 BodøLO, Nordland, Nyholmsgata 15, 8005 BodøSåmediggi - Sametinget, N-9730 Kår4ohka/KarasjokNordNorsk Reiseliv as, postboks 434, 8001 BodøDestination Helgeland as, Sømnaveien 92, 8900 BrønnøysundHelgelanskysten Reiseliv as, Postboks 414 SandnessjøenPolarsirkelen Reiseliv as, Postboks 1325, 8622 Mo i RanaVisit Bodø as, Sjøgata 3, 8006 BodøReiseliv i Hamsuns Rike, Postboks 83, 8298 HamarøyDestination Narvik as, Postboks 338, 8505 NarvikDestination Lofoten as, Postboks 210, 8301 SvolværVesterålen Reiseliv as, Postboks 243 Kjøpmannsgata 2, 8401 SortlandIndre Helgeland Regionråd, Sentrumsveien 1, 8646 KorgenLofotrådet, Postboks 406, 8376 LeknesOfoten Regionråd, 8539 Bogen i OfotenSalten Regionråd, Postboks 915, 8001 BodøSør-Helgeland Regionråd, postboks 473, 8901 BrønnøysundVesterålen Regionråd, postboks 243, 8401 SortlandHelgeland Regionråd, postboks 405 8801 SandnessjøenSendes i tillegg ut elektronisk til alle deltakerene på regionale møter og til medlemmene ireferansegruppaSide 2152

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015HøringsutkastReiselivsstrategt for Nordland 2011-2015Opplevelser langs verdens vakreste kyst1Side 216

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20151. Innledning 42. Gjennomføring av prosessen 43. Nordland som reiselivsfylke 63.1 Nordlands posisjon i norsk reiselivsnæring 63.2 Markedsmessig grunnlag for Nordland som reiselivsfylke 63.3 Tilbakeblikk på forrige planperiode 83.4 Regionene i Nordland 103.5 Sesongva riasjoner 133.6 Nord-Norge 143.7 Nasjonale føringer 163.8 Den norske merkevaren 173.9 Den nordnorske merkevaren 173.10 Kommunikasjoner 183.11 Annen reiselivsmessig infrastruktur 193.12 Utviklingstiltak 203.13 Virkemiddelaktørene i Nordland 214. Utfordringer for reiselivet i Nordland 234.1 En næring i endring 234.2 Bærekraft 234.3 Helhetlige opplevelser med kvalitet 244.5 Kapital og arbeidskraft 245. Visjon, mål og satsingsområder 245.1 Visjon 245.2 Hoved må I 245.4 Satsingsområder 252Side 217

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20155.4.1 Destinasjonsutvikling 255.4.2 Lønnsomme bedrifter 255.4.3 Profilering og markedsutvikling 255.4.4 Kompetanse og rekruttering 265.4.5 Samferdsel og kommunikasjon 26Vedlegg : SWOT-analyse 273Side 218

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20151. InnledningFylkerådet vedtok i sak 107/09 å utvikle en ny reiselivsstrategi for Nordland. Visjonen istrategiarbeidet er Nordland — opplevelser langs verdens vakreste kyst. Nordland skal iframtiden tilby opplevelser kjennetegnet av kvalitet og mangfold i samspill med vår natur ogkultur. For å få dette til må kulturnæringene, matprodusentene og reiselivsnæringen jobbetettere sammen for å skape de gode opplevelsene. Miljø og bærekraftig utvikling må ogsåvære basis for reiselivsutviklingen i Nordland. Nordland fylkeskommune og InnovasjonNorge prioriterer å satse på utvikling av reiselivsnæringen.Den nasjonale reiselivsstrategien slår fast at reiselivsnæringen må ta steget fra å produseretradisjonelle enkeltstående reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetligeopplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktivitet, i tillegg tiltransport og overnatting. Hvis vi skal utvikle Nordland som reisemål må vi kunne tilbyhelhetlige opplevelser. Det betyr at reiselivsnæringen må samarbeide tettere med aktører somtradisjonelt ikke blir oppfattet som en del av reislivsnæringen. Reiselivsnæringen er ensammensatt næring. Målet om å skape de gode opplevelsene innebærer derfor et tettsamarbeid mellom mange aktører både innenfor næringen, med opplevelsesprodusenter, medkompetanse og forskningsmiljø og med ulike aktører innenfor offentlig sektor.Det er en målsetting at utviklingen i Nordland skal bygge på prinsippet om bærekraftigutvikling. Utviklingen av reiselivs- og opplevelsesnæringene skal bygge på Nordlands naturog kultur. Dette innebærer også at samisk kultur og menn og kvinners rolle skal være etutgangspunkt i fortellingene om Nordland. Likestilling og mangfold er derfor viktig også idenne strategien.Den nasjonale reiselivsstrategien "Verdifulle opplevelser" er et viktig grunnlagsdokument forNordlands reiselivsstrategi.NordNorsk reiseliv as (NNR)ble etablert 29.04.2009. NNR er Nordland sitt markedsføringsogprofileringsselskap. Nordland sin posisjon som et kystfylke med kystopplevelser vil blividereutviklet gjennom den nye merkevaren for Nord-Norge under opplevelsesområdet kystog kystkultur.Reiselivsnæringen er en internasjonal næring. Internasjonal tilpassing og utvikling er derfor etviktig perspektiv i den utviklingen av næringen. Dette vil også bli fulgt opp gjennomNordlands satsing på internasjonalisering og avtaler med regioner i Europa og Asia.Nordlands deltakelse i regionale og nasjonale satsinger som verdiskapingsprogrammet "Denverdifulle kystkulturen i Nordland", matsatsingen "Nordland - en kulinarisk opplevelse",ARENA-programmet "Innovative opplevelser" VRI-satsingen, "Opplevelser i Nord"(Forskningslat Nord) er og vil være viktige bidrag i den videre utviklingen av reiseliv- ogopplevelsesnæringene i fylket.2. Gjennomføring av prosessenNordland fylkeskommune er ansvarlig for gjennomføringen av reiselivsstrategien.Fylkesrådet er styringsgruppe for arbeidet. Det er gjennomført en omfattende dialog med4Side 219

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015reiselivsnæringen, kommuner og kompetansemiljøer, blant annet gjennom syv regionalemøter med totalt ca. 150 deltakere og to møter i en bredt sammensatt referansegruppe.I forkant av de regionale møtene er det utarbeidet et plannotat som beskriver gjennomføringenav planprosessen og hvilke problemstillinger som vil belyses i arbeidet.Ressursgruppen for reiseliv i Nordland har jobbet fram et statistikkgrunnlag som beskrivernæringen i Nordland og utviklingen de siste årene. Dette har vært et viktig grunnlag fordiskusjonene på de regionale møtene.Alle planmessige vedtak er gjort av fylkesrådet.Ressurgruppen for reiseliv med et arbeidsutvalg har fungert som arbeidsgruppe i prosessen.Ressursgruppen består av: (arbeidsutvalget er kontaktpersoner)• Nordland fylkeskommune Liv Rask Sørensen, lrsnfk.no, 75650360/97573736• Innovasjon Norge, Terje Haugen, ter.e.hauaeninnovas'onnor e.no75542024/41200174• Nord-Norsk Reiseliv AS, Heidi Soløy, heidi ,nordlandreiseliv.no 75545205• Fylkesmannen i Nordland, Hanne-Sofie Trager• Nordland Fylkeskommune, Britt Hansen• Nordland Fylkeskommune, Hanne Jakhelln• Seniorrådgiver Viggo Hagan, Bedriftskompetanse ASReferansegruppen har bestått av et bredt sammensatt utvalg av representanter fra næringen,FoU miljø og andre. Referansegruppen har bidratt til å kvalitetsikre prosessen og strategienReferansegruppen har bestått av:• Jørn Gunnar Olsen, Sametinget• Ann Heidi Hansen, Arena Innovative opplevelser• Audhild Bang Rande, Torgar Næringshage• Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland• Øystein Jensen, Høgskolen i Bodø• Edel Storelvmo, NHO Nordland• Einar Lier Madsen, Nordlandsforskning• Trude Emaus Holm, Nordlandsforskning• Geir Martin, Prosjektet Lofoten Vinter• Iris Bartholdsen, Destination Narvik• Jan Rune Yanni Vikan, Destination Lofoten• Kai E. Breivoll, Visit Bodø• Rita Lekang, LO Nordland• Silje Brandvold, NordNorsk Reiseliv as• Tor Henning Jørgensen, HALD IKSNår strategien er vedtatt i fylkestinget vil handlingsprogrammet bli fulgt opp gjennomutviklingsprogram Nordland.5Side 220

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20153. Nordland som reiselivsfylke3.1 Nordlands posisjon i norsk reiselivsnæringNordland var i 2009 landets syvende største reiselivsfylke målt i antall kommersielleovernattinger. I sommermånedene juni, juli og august var Nordland på f.jerdeplass etterOppland, Oslo og Hordaland. I perioden 2006-2009 var det kun Hedmark fylke som påårsbasis hadde større vekst i antall kommersielle overnattinger enn Nordland. Nordland haddespesiell stor vekst i det norske markedet.2009 ble et rekordår for reiselivet i Nordland med 1,46 millioner kommersielle overnattinger.Av disse var knapt 30 prosent utenlandske overnattinger, mens 70 prosent ble foretatt avnordmenn.Markedsundersøkelser viser at det primært er natur og naturopplevelser som trekker folk tilNordland. Nordlands natur med nasjonalparker og områder med spesielle kvaliteter (f.eksVega verdensarv) er en ressurs som må forvaltes slik at den blir en ressurs forreiselivsnæringen. Nordland fylkeskommune, i samarbeid med næringen, har utvikletmerkevaren "Nordland — opplev verdens vakreste kyst". Denne har styrket Nordlandsgrunnlag for å markere seg i den nasjonale markedsføringen som bygger på fireopplevelsesområder, hvorav kysten og kystkulturen er det ene:Markedsføring av NorgeFire opplevelsesområder i profileringenFjord- oqjjellandskapetFjell og villmarkKysten ogkystkulturenDet arktiskeNor e,4,-Z.4 Mtt•Dette har bidratt til at Nordland har en sterk satsing på denne profilen spesielt i det norsk ognordiske markedet. Det er en ambisjon å bygge videre på denne merkevaren og åvidereutvikle Nordlands "kystposisjon" i norsk reiseliv. Det vises også til merkevaren Nord-Norge med kundeløftet "Enter the world of natural wonders" og opplevelsesområdenenaturfenomener, det arktiske, kyst og kystkultur og samisk kultur.3.2 Markedsmessig grunnlag for Nordland som reiselivsfylke6Side 221

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Reiselivsmarkedet består i utgangspunktet av ferie/fritidsreisende, kurs/konferanseaktivitet ogannen yrkestrafikk. Denne strategiplanen tar utgangspunkt i å styrke Nordland som reisemålfor ferie/fritidstrafikk og de deler av kurs/konferansemarkedet som kan trekke reisende tilNordland. Yrkestrafikk berøres i liten grad av denne strategien.Turistmarkedet kan deles inn med utgangspunkt i ulike typer reisemønstre:Type turistDagsturisterGjennomreiseturisterRundreiseturisterResortturisterBaseferieturisterReisemønsterReiser for å se et område, en attraksjon,gjøre shopping m.v. innen tidsrammen aven dag.Har et bestemt mål, stopp er gjerne et mereller mindre nødvendig onde for å spise,sove og kanskje for å besøke en attraksjon.Reisen er selve målet, folk er motivert for åstoppe ved attraksjoner og aktiviteter. Itillegg stopper folk for å spise og sove.Man bor et sted, og oppholder seg i nærhetenav hvor man utfører aktiviteter somski, bading, fotturer og fiske.Man bor et sted, og tar utflukter innenforen viss kjøreavstand. Tilgang på aktivitetsogopplevelsestilbud og muligheter forovernatting med selvhushold er viktig.NordlandDette er et viktig område for reiselivet i Nordland,spesielt for byene. Viktigste marked er folk som bori Nordland.Disse skaffer store inntekter til Nordland, spesielt tilsteder langs de viktigste ferdselsårene og som hartilbud som gjør at folk stopper og bruker penger.Dette er den viktigste kundegruppen i Nordland isommermånedene. De fleste rundreiseturistenebruker bil, enkelte rei ser også i grupper med buss.Fisketurisme er en form for resortferie hvor deler avNordland hevder seg nasjonalt. Fylket ha r ogsåenkelte skidestinasjoner som f.eks. Narvik.En viktig form for baseferie i Nordland er folk sombruker egne hytter. Ellers har Lofoten utviklet seg tilet viktig reisemål også for baseferieturister.Bedrifts- og arrangementsmarkedet kan deles inn på følgende måte:AktivitetMøter, kurs ogkonferanserincentives —belønningsreiserArrangementerStørre konferanser/kongresserMesser ogutstillingerBehov i markedetDette er løpende behov i næringsliv ogforvaltning. For en del typer møter kanaktiviteter og vakker natur være viktig.Tar utgangspunkt i belønningsreisereller behov for relasjonsskaping.Dette kan være i regi av bedrifter ellerpublikumsrettede arrangementer hvorkrav til felles arena er sentralt.Disse er få i antall. Arrangeres ofte avorganisasjoner, stiller store krav tilstandard, kapasitet, mat etc.Kan være både publikumsmesser oglukkede fagmesser. Tilgjengelighet ogutstillingsfasiliteter er avgjørende.NordlandDette er et meget viktig område for reiselivetiNordland. Bodø og Lofoten er de reisemålene somtrekker til seg mest trafikk utenfra.Dette er et viktig område for reiselivet i Nordland.Lofoten er både et nasjonalt og internasjonaltreisemål i dette markedet.Selv om flere arrangementer trekker et betydeligantall besøkende utenfra, er det lokale/regionalemarked klart viktigst på dette området.Nordland er kun i begrenset grad inne i dettemarkedet, men både Bodø og Lofoten styrker nåsatsingen her.Nordland er kun i begrenset grad inne i dettemarkedet. Bodø er viktigste reisemål med en visskonkurranseevne på nasjonalt plan.Cruise er en del av internasjonalt reiseliv som er i sterk vekst. Vestlandet og Oslo har flestanløp i Norge, men cruisenæringen skaper betydelige inntekter også for flere reisemål i Nord-Norge.Lofoten er Nord-Norges tredje største cruisehavn etter Nordkapp og Tromsø med 75forventede anløp i 2010 (kilde: Cruise Norway). Også Bodø (7 anløp), Narvik (6) ogBrønnøysund (2) arbeider aktivt for å få flere cruiseanløp.7Side 222

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20153.3 Tilbakeblikk på forrige planperiodeReiseliv var definert som en av strategiene under resultatmål Innovasjon og Entreprenorskap iFylkesplan for Nordland 2008-2011, og var en programsatsing i Utviklingsprogram Nordland2008 — 2011 med tre satsingsområder— profilering, reisemålsutvikling ogkompetanseoppbygging. Helgeland var trukket fram som et spesielt geografisksatsingsområde.Viktigste resultater i denne perioden har vært:• Nordland har de siste tre årene hatt større økning i antall kommersielle overnattinger ennalle andre fylker i Norge med unntak av Hedmark, veksten var spesielt stor i det norskemarkedet• Profilen "Nordland — opplev verdens vakreste kyst" ble tatt i bruk i fylkesprofileringen, oger i voksende grad grunnlag for strategisk utvikling og markedsføring i regi av reisemål ogbedriftsnettverk rundt om i fylket• FoU-aktiviteten i Nordland knyttet til reiseliv har økt sterkt med utgangspunkt i etsamspill mellom Nordlandsforskning, regionale FoU-miljøer og kompetansemiljøerutenfor fylket• Nordland har tatt en sentral posisjon i viktige nasjonale satsinger som innovasjon inettverk (Arena), reisemålsutvikling, den verdifulle kystkulturen, VRI og forskningsløftnord• Mer enn 30 bedrifter fra store deler av Nordland deltar i Arenaprosjektet "Innovativeopplevelser"• Nordland har gjennom prosjektet "Lofoten Vinter" hatt gode resultater med målrettetsesongutvikling• Lofoten har styrket sin posisjon som et reiselivslokomotiv både for Nordland og Nord-Norge med en økning på nesten 100.000 kommersielle overnattinger fra 2006 til 2009• Helgelandskysten opplever betydelig økning i turisttrafikken i sommersesongenUtvikling kommersielle overnattinger iNordland1600140012001000800600400200—,Totalt• Nordmenn--UtlendInger12 01,10102000 2001 2002 2000 MO4 2CO52005 2007 2001320098Side 223

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015En av hovedsatsingene i forrige planperiode, var arbeidet med videreføring av merkevarenNordland, blant annet gjennom utvikling av websider som bygde på denne.Merkevarestrategien ble utviklet i 2003 i regi av Nordland Reiseliv AS i nært samarbeid medreiselivsnæringen og eksterne fagmiljøer.I arbeidet med merkevarebygging i Nordland erdet benyttet følgende definisjon: merkevarer erlagrede erfaringer, inntrykk ogfremtidigeforventninger til et produkt. .[ Ite ateektatalaanshaptaelMerkevarestrategien består av 3 element;kundeløftet, bevis og personlighet.Kundelatet er det løftet vi gir til kundene omhvilke opplevelsesbehov vi skal dekke.Kundeløftet vi har valgt er "Nordland — Opplevverdens vakreste kyst".tafn .. berl s. for at .iCFM5 troa,dtChetkan ta Po paShk.e,eylatlat lattet pir til kundenom trelkeskal dakke.takwat merka.twanitrnatidanalatislawar.Istatar lagaqtr tortorm 0,1 tane.Bevisene er delt inn i 6 opplevelsesområder. Disse oppsummerer de produktegenskapene somer "bevis" for at vi med troverdighet kan ta posisjonen vi ønsker i kundeløftet. De 6 områdeneer:• Fjellene møter havet• Det mangfoldige øyriket• Fiskeri- og kystkultur• Spennende naturfenomen• De levende fiskeværene• Aktive naturopplevelserPersonligheten er karakteregenskaper som leggerføringer for stil og tone i kommunikasjonen. Personli2.heten til Nordland består av de 4 elementene;gjestfri, allsidig, velskapt og ekte.SpennendenaturfenomenerFiskeri-OdkystkulturAktlyenaturopplevelserDetmanofoldigeairiketMed basis i merkevarestrategien er det utviklet et kommunikasjonskonsept - "Ditt møtemed Nordland". Dette betyr at markedsføringenfokuserer på den enkelte turists personlige møtemed Nordland. Visuelt brukes store bilder somkombinerer det spektakulære landskapet medmennesker som har opplever Nordland. I tekstenprøver man å fange nerven i møtet og indirektebeskrive kundebehovene som blir dekket i detaktuelle møtet.OPPWverdensVak!SteIDet er viktig at en tar med seg kysten ogkystprofilen inn i videre utviklingen av dennordnorske merkevaren. De 6 opplevelsesområdene vil fungere som sentrale element iproduktutvikling og i å skape de gode kystopplevelsene.nellenemeterhavetDelevendefiskeværene9Side 224

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20153.4 Regionene i NordlandRegionbegrepet er her sammenfallende med handelsdistriktene. Dette skyldes tilgangen påstatistikk.Det er stor forskjell på regionene i Nordland. Lofoten passerte i 2008 Bodø som Nordlandsstørste reiselivsregion målt i antall kommersielle overnattinger. Mens Nordland som helhethadde en vekst på 160 000 kommersielle gjestedøgn fra 2000 til 2009, hadde både Narvik,Mo/Nesna/Sandnessjøen og Vesterålen nedgang.Kommersielle overnattinger fordelt påregionene i Nordland400000350000300000250000200000150000100000500000.§s •kT' ,k.cz' \e,

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Hotellovernattinger med formål ferie/fritidfordelt på regionene i Nordland1200001000008000060000• 200040000 12006200002009\L`b• •L`z, .\e,

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015På kapasitetsutnyttelse over året gjør yrkestrafikken store utslag. For 2009 ligger Bodø høyestmed en kapasitetsutnyttelse på over 61 prosent, foran Mosjøen med knapt 56 prosent. OgsåMo/Nesna/ Sandnessjøen ligger rundt landsgjennomsnittet på knapt 51 prosent. Lavest liggerLofoten med 42 og Vesterålen med 33 prosent.1 000Hotellovernattinger— gjennomsnittlig Hotellovernattinger— gjennomsnittligrompris 2009kapasitetsutnyttelse rom 200990015207006005004003i)0200100flQ5' ,,t$? \e>.' ,Å+4-‘.3.•

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Vesterålen er den reiselivsregionen i Nordland som har hatt størst nedgang i perioden fra2000 til 2009. Hotellstatistikken viser stor nedgang både i ferie/fritidsmarkedet ogkurs/konferansemarkedet. Gjennomsnittlig rompris var i 2009 nesten like høy som for Bodø.Kapasitetsutnyttelsen var imidlertid klart lavest i Nordland.Bronnoysund er Nordlands minste reiselivsregion når handelsdistriktene til SSB legges tilgrunn. Mens antall kommersielle overnattinger var på samme nivå i 2000 og 2006, har dissevist en økning fra 2006 til 2009. Hotellstatistikken viser at dette i stor grad skyldesyrkesrelatert trafikk. Kurs/konferanser har hatt stor nedgang, mens det har vært en økning iferie/fritidsovernattinger på hotell fra 2006 til 2009.3.5 SesongvariasjonerReiselivet i Nordland har store sesongvariasjoner. Kurs/konferanseaktivitet foregår over heleåret med unntak av de viktigste ferieperiodene. Derimot er Nordland som reisemål for ferieogfritidsmarkedet først og fremst et sommerfenornen.Kommersielle overnattinger i Nordlandover året. Antall i 1000. 2009.40035030025020015010050jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov desSesongsvingningene er minst i de største byene som har mye yrkestrafikk og møteaktivitet, ogstørst på de typiske turiststedene i distriktene. Dette gir mange bedrifter store utfordringermed hensyn til lønnsomhet, å kunne tilby attraktive helårsarbeidsplasser og å kunne holdejevn kvalitet på produktene.Et av de mest oppsiktsvekkende utviklingstrekkene i nordnorsk reiseliv de siste årene, er atLofoten i løpet av få år har utviklet seg til et helårig reisemål. Mer enn 20 reiselivsbedrifter iLofoten har siden 2005 gjennom prosjektet "Lofoten Vinter" og andre tiltak investert for åøke reiselivsaktiviteten i vinterhalvåret. Resultatet er at antall overnattinger i lavsesongen øktemed nesten 60 % fra 2006 til 2009. Dette viser at vekstpotensialet er stort i sesongforlengelse.13Side 228

Høringsutkastreiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Kommersielle overnattinger i Lofoten ide 7 lavsesongmånedene 2006-2009(januar-april og oktober-desember)2006 2007 2008 20093.6 Nord-NorgeInnovasjon Norges "Nøkkeltall 2009" skriver blant annet følgende:Turistene som besøkte Nord-Norge både i sommer- og vintersesongen var mer opptatt av åoppleve norsk natur og vakkerdskap enn andre norgesturister. Vakkert landskap, godatmosfære og unike opplevelser var i fokus da Nord-Norge ble valgt. Sonunerturistene varopptatt av å besøke naturattraksjoner, gå turer, fiske og være på havet ifritidsbåt. Besøkendei denne landsdelen skiller seg fra resten av norgesturistene ved at de i større grad var opptattav å spise lokal mat.Vinterturistene var ikke opptatt av langrennsløyper eller skibakker, men av å oppleve kunst ogkultur."I følge Transportøkonomisk Institutt sto reiselivet i Nord-Norge for en samlet verdiskaping pånesten 14 milliarder kroner i 2008. Mer enn halvparten av verdiskapingen skjedde i Nordland.Nord-NorgeDirekte og indirekte virkninger av reiseliv 2008 (Tøl)Troms:4.176,8mill. YFinrwnark: 1.873,9 mill.-4 Nordland 7.683,2 milLDe tre nordligste fylkene har hatt ulik utvikling i antall kommersielle overnattinger siden år2000. I perioden 2000 til 2006 hadde Troms størst økning, fulgt av Finnmark og Nordland. I14Side 229

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015årene 2006 til 2009 har imidlertid veksten vært klart størst i Nordland, mens Finnmark harhatt tilbakegang.1600000140000012000001000000Utvikling kommersielle overnattingerNord-Norge800000600000• 2000• 2006• 2009400000200000NordlandTroms FinnmarkDe siste tre årene er det spesielt i det norske markedet at utviklingen har vært forskjellig.Mens Nordland hadde en økning på 131 000 norske destedøgn, økte Troms med kun 13 000,og Finnmark gikk tilbake med 17 000 norske gjestedøgn.Det er enkelte strukturforskjeller på reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Det ene er atNordland har en næring som er mye mer sammensatt— den består av mange flere aktører,mens færre og større aktører er mer dominerende spesielt i Finnmark men også i Troms. Enannen forskjell er at mens de fleste kommersielle overnattingene i Troms og Finnmark skjerpå hoteller, skjer nærmere halvparten av overnattingene i Nordland på andre måter. Detteindikerer at mange av de turistene som besøker Nordland, har et annet adferdsmønster ennturister i Troms og Finnmark.16000001400000Alle kommersielle overnattinger etterovernattingstype. 2009.12000001000000800000600000400000• Vandrehj• Bobil• Telt/vognSes.camp• Hytte• Hotell200000NordlandTroms Finnmark15Side 230

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Tromsø var i 2009 Nord-Norges største reiselivsregion med 478 000 kommersielleovernattinger, fulgt av Lofoten med 365 000. Deretter fulgte ytterligere fire regioner iNordland. Lofoten hadde flest utenlandske overnattinger med 150 000, mens Tromsø hadde104 000.Nord-Norges største reiselivsregioner 2009etter på kommersielle overnattinger600000500000400000300000200000• Utlendinger• Nordmenn10000010k&" cbC, oR,SC°s\•‘2' \

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Markedsføring Styrke kunnskapen om Norge som reisemålOrganisering Bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrkesamarbeidet med og i reiselivsnæringen3.8 Den norske merkevarenInnovasjon Norge har ansvar for å markedsføre Norge som reisemål i utlandet. Dette arbeidetskal bygge på den norske merkevaren "Powered by nature". Merkevaren tar utgangspunkt i atNorge primært har sin konkurransekraft innen "naturbaserte" ferieopplevelser. Visjonen er åvære det nordiske landet som byr på de sterkeste og mest attraktive opplevelsene i vakker ogren natur.Merkevaren Norge har følgende verdier: Frisk, ekte, vennlig, nyskapende. En ferie i Norgeskal tilby opplevelser i vakker og ren natur, lokal kultur og levemåte samt aktivenaturopplevelser. Norge skal fylle gjestenes behov for å lade batteriene, få ny energi ogberikelse.Reiselivsaktører vil få drahjelp gjennom å levere i forhold til denne merkevaren. Nordlandsmerkevare "Nordland — opplev verdens vakreste kyst" er fullt ut i samsvar med den nasjonalemerkevaren.3.9 Den nordnorske merkevarenKundeløftet i merkevaren Nord-Norge er "Enter the world of natural wonders"Kommunikasjonspersonlighetene er overraskende, tidsriktig, trygt og frisktPrioriterte opplevelsesområderDe fire områdene er valgt fordi de tilfredstiller følgende kriterier:• Skal differensiere Nord-Norge fra konkurrentene våre alene eller i fellesskap• Er viktig motiv for mange for å reise til Nord-Norge• Et reisemotiv som kan stå alene (spydspiss)• Er relevant for Finnmark, Troms, Nordland og Svalbard• Samsvarer godt med kategoribeskrivelsen, dvs, er attraktive for målgruppen vi retteross mot og gir oss konkurransekraft i forhold til de vi har definert som vårekonkurrenterOpplevelsesområdene gir et mangfold av muligheter. Nordland sin posisjon innenfor kyst ogkystopplevelser skal videreutvikles og forsterkes gjennom aktiv bruk av den nordnorskemerkevaren.17Side 232

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015MarkedsføringstiltakNordNorsk reiseliv as er Nord-Norge og Nordland sitt markedsføringsselskap. Selskapet blestiftet 20.04.2009 og eies av Finmark, Troms og Nordland fylkeskommuner samt -næringsliveti Nord-Norge. Selskapet utfører en rekke oppgaver knyttet til markedsføring og profilering avlandsdelen. Samarbeid med Innovasjon Norge er sentralt i markedsarbeidet.Markedsføringstiltakene er konsentrert om presseturer, visningsturer for turoperatører,brosjyrer for distribusjon til Innovasjon Norges utenlandskontorer og andre, kampanjersammen med destinasjonene, messer, workshops, internettmarkedsføring på websider derreisende ferdes, sosiale medier.Det er etablert et markedsråd som skal være er rådgivende organ for NordNorsk Reiseliv imarkedsstrategiske saker. Markedsrådet skal også sikre forankring av og innspill til strategiskmarkedsplan for Nord-Norge. Rådet skal også være et nettverk for strategisk markedstenkingog bygge markedskompetanse.Viktige markeder Norge, Norden, Tyskland, UK, Nederland,latinske Europa, Asia og UK. Prioriterte kommende markeder er Russland og Polen.3.10 KommunikasjonerFlyDe siste årene har det skjedd store endringer i internasjonalt reiseliv som følge av at antalldirekte lavprisruter med fly nærmest har eksplodert. Dette har åpnet nye muligheter for flerereisemål i Norge — på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Trondheimsregionen. I Nord-Norge er det kun Tromsø som hittil i noen grad har fått nytte av denne type infrastruktur.18Side 233

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Veksten i direkte lavprisruter med fl ..y (Kilde: Avinor)2001 2006Tilgjengelighet med fly er spesielt viktig for utvikling av markeder utenfor sommersesongen.Dette fremstår i dag som den største flaskehalsen eksempelvis for utvikling av reiselivet iLofoten.Ferger, hurtigbåter og busserHelgelandskysten har de siste årene opplevd økning i antall bilturister. En konsekvens avdette er at fergekapasiteten i perioder er sprengt, noe som ifølge representanter for næringen idag er den største flaskehalsen for utvikling av næringen. Situasjonen med lang venting ifergekøer gir lite gode opplevelser for mange av de besøkende, og folk blir mer opptatt av åkomme seg videre enn av å bruke tid og legge igjen penger i lokalsamfunnene som de reiserigjennom. Samtidig ligger det et utviklingspotensiale i å etablerere gode opplevelsestilbudogså som en del av ventetiden.Det har kommet flere innspill om at kommunikasjonene er lite tilgjengelige, at det ermangelfull informasjon og at planleggingshorisonten er lite tilpasset reiselivsmarkedetsbehov. På Helgelandskysten trekkes også kommunikasjoner fram som en begrensende faktorfor at bedrifter kan møtes og utvikle samarbeidsrelasjoner.VeierÅpningen av Lofast 1. desember 2007 ga Lofoten fergefri forbindelse med fastlandet. Forreiselivet har dette blant annet gitt lettere tilgang til flyplassen på Evenes og til det regionalemarkedet i nordre Nordland og Troms.3.11 Annen reiselivsmessig infrastrukturDet har vært flere typer tilvekst til den reiselivsmessige infrastrukturen i Nordland de sisteårene:Statens vegvesens satsing på nasjonale turistveier omfatter fire strekninger i Nordland -Andøya, Lofoten, Helgelandskysten nord og Helgelandskysten sør."Nasjonale turistveier er 18 utvalgte strekninger gjennom det ypperste av norsk natur.Opplevelsen av fjell, fjord og kyst er utgangspunktet for gode kjareturer. Utsiktspunkt ogtilrettelagte rasteplasser med spennende arkitektur og kunst skal stimulere den reisende til å19Side 234

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015nye og bruke naturen. Statens vegvesen står for utviklingen av disse vegstrekningene."Kilde:www.turistveg.no.Lofoten Kulturhus i Svolvær, som ble åpnet våren 2009, har gitt reiselivet i Lofotenarrangements- og møtefasiliteter som har åpnet nye muligheter for reiselivet i regionen.Spesielt for den videre satsingen i lavsesongen antas kulturhuset å bli en viktig ressurs.Hamsunsenteret på Hamarøy åpnet sommeren 2009. Nordland fylkeskommune har investertbetydelige beløp i denne attraksjonen som forventes å kunne åpne for betydeligeringvirkninger for reiselivet. Også Petter Dass-museet i Alstahaug - som også er Nordlandfylkes tusenårssted - fremstår som en viktig ny ressurs for reiselivet i Nordland.I tillegg til disse nye satsingene påpekes det at "Skulpturlandskap Nordland" og "Fotefar motNord" utgjør en viktig infrastruktur som har et betydelig potensiale i reiselivssamenheng.Det må også sees på hvordan en bygger ut en infrastruktur der folk fèrdes. Det er behov for åtoaletter, holdeplasser, tilrettelegging og skilting i friluftsområder m.m. Naturområder, vegerog andre utfartsteder er ofte ikke tilrettelagt for et økende antall besøkende. Det må tas høydefor slik tilrettelegging i den videre utviklingen av næringen.3.12 UtviklingstiltakUtviklings- og virkemiddelapparatet i Nordland har her flere viktige oppgaver:• Posisjonere Nordland i forhold til nasjonale satsinger• Ta initiativ til overordnede tiltak i regi av utviklings- og virkemiddelapparatet selv• Støtte initiativ i regi av reiselivet i NordlandNordland fylkeskommune har opprettet Ressursgruppen for reiseliv som et koordinerings- oginformasjonsutvekslingsorgan for utviklings- og virkemiddelapparatet i Nordland.Noen utviklingstiltak som har vært og er er sentrale i et Nordlandsperspektiv:TiltakArenaprosjekt —Innovative opplevelserForskningsløft NordKompetanseutviklingLofoten VinterMerkevaren NordlandKommentarerInngår i nasjonal satsing, består av et 30-talls opplevelsesbedrifter iNordland i samarbeid med FoU-miljøer. Målet er å styrke bedriftenesopplevelsesprodukter og inntjening. Kompetanseutvikling og verktøyerer sentralt.Etablert i 2009, målet er å styrke og videreutvikle forskningskompetanseni Nord-Norge innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Femprosjekter har fått støtte, og disse skal bidra til å utvikle kompetansesom kan skape grunnlag for verdiskaping i Nord-Norge.Det er gjennomført flere typer tiltak i regi av ulike aktører — bådegjennom konsepter som er utviklet i Nordland og i form avtilrettelegging for gjennomføring av kurs/konsepter i Nordland som erutviklet nasjonalt.Sesongutviklingsprosjekt som har pågått siden 2005. Prosjektet erinitiert og eies av 26 bedrifter. Se også avsnitt 2.5.Det vises til avsnitt 2.3. Også en omfattende websatsing har vært en del20Side 235

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015ReisemålsutviklingsprosjekterVerdiskapingsprogrammetDen verdifullekystkulturen i NordlandVRINordland — en kulinariskopplevelseav dette (www.visitnordland.no .Flere reisemål i Nordland har gjennomført prosjekter medutgangspunkt i en arbeidsmodell som er utviklet av Innovasjon Norge.Har vist seg å fungere best på fellessatsing mot ferie/fritidsmarkedet.Samarbeid mellom Riksantikvaren og Nordland fylkeskommune, medmålsetting at kulturminner og kulturmiljøer må tas i bruk i større gradfor å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping inæringslivet. Lofoten og Vega har vært primærområder.Regionalt innovasjonsprogram i samarbeid med FoU-miljøer i Nordlandsom skal finansiere forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet i Nordlandinnenfor utvalgte satsingsområder —reiseliv er ett av disse.Fylkemannen i Nordland ved landbruksavdelingen samarbeider medInnovasjon Norge og Nordland fylkeskommune om utviklingen avproduksjonen og bruken av småskala mat i NordlandI den videre utviklingen av reiselivsnæringen er det viktig å ta med seg disse erfaringene, menen må også se på hvordan en kan utvikle nye satsinger, spesielt med fokus på utviklingen avhelhetlige opplevelser. Samarbeid og utvikling på alle nivå vil være sentrale suksessfaktorer idet videre arbeidet.3.13 Virkemiddelaktørene i NordlandInnovasjon NorgeInnovasjon Norge skal bidra til økt verdiskaping i reiselivsnæringene, og øke interessenfor Norge som reisemål. Markedenes behov er også styrende for hvordan vi skal driveproduktutvikling.Visitnorway.com er Innovasjon Norges viktigste kanal i markedsføringen av Norge somferieland, både i Norge og internasjonalt. Gjennom Visitnorway.com skal turistenefå troverdig og dekkende informasjon om Norge og reiselivsnæringens tilbud. Slik blir detenkelt å utforske Norge som reisemål, søke etter produkter og planlegge, bestille og forberedeferiereiser til Norge.FinansieringInnovasjon Norges flnansielle virkemidler til reiselivsnæringene består i hovedsak av:• Lån (lavrisiko- og risikolån) til fysiske investeringer og produktutvikling• Tilskudd og stipender (kompetanse- og produktutvikling)De fleste av Innovasjon Norges flnansielle virkemidler vil kunne benyttes i alle deler avlandet. Innovasjon Norge er bidrar ofte med både med lån og tilskudd til samme prosjekt.Tilskudd gis slik at prosjekter som i utgangspunktet er samfunnsøkonomisk lønnsomme, menikke tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomme, får en tilstrekkelig bedriftsøkonomisklønnsomhet til at prosjektene kan realiseres. Tilbud om lån og tilskudd kanaksepteres/aksepteres uavhengig av hverandre.KompetanseInnovasjon Norge har flere kompetansetjenester som tilbys reiselivsnæringen. Pakking, salgog distribusjon. Godt vertskap er et vertskapskurs over flre trinn. FRAM er etkompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. I reiselivsnæringen er 70% av21Side 236

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015arbeidstakerne kvinner. Til tross for dette er kvinner dårlig representert i ledende posisjonerog blant nye bedriftsetablerere.NettverkForutsetningene for økt verdiskaping i reiselivet er til stede hvis næringen lykkes med åutvikle innovative og markedsorienterte produkter og bedre samhandlingen.Reiselivsnæringen må i større grad selv ta ansvar for å etablere og utvikle samarbeid ognettverk både geografisk, tematisk og med andre næringen For å stimulere utviklingen avregionale næringsklynger har regjeringen etablert Arena-programmet og Norwegian Centresof Expertise (NCE).Tjenesten Bedriftsnettverk hjelper små og mellomstore bedrifter til å etablere forpliktendesamarbeid med andre bedrifter. Tjenesten baseres på konkrete prosjekter. Samarbeid inettverk bidrar til økt verdiskaping for bedriftene. NCE Tourism — Fjord Norway skal være etinternasjonalt innovasjonssenter som skal koble produkt og markedsutvikling innentematurisme slik at det skapes et mer helhetlig reiseliv I Nordland har InnovativeOpplevelser konkurrert med initiativer også fra andre bransjer og næringer over hele landetom å få plass i Arena-programmet. Programmets mål er å bistå med å utvikle nettverk mellombedriftene, bidra til læring gjennom innovasjonsprosesser og styrke næringsmiljøeneskommersielle potensial.Nordland fylkeskommuneNordland fylkeskommune har et hovedansvar som regional utviklingsaktør. Dette innebæreransvar for å ta initiativ til, koordinere og iverksette utviklingsaktiviteter til beste forNordlandssamfunnet. Fylkeskommunen samarbeider med en rekke offentlige etater ognæringslivets organisasjoner for å iverksette en helhetlig regional- og utviklingspolitikk forNordland. Nordland fylkeskommune eier sammen med Troms og Finnmark fylkeskommunersamt næringslivet NordNorsk Reiseliv as. Dette selskapet skal ivareta markedsføringen avNord-Norge som reisemål.Fylkeskommunen er ansvarlig for å få fram en god reiselivsstrategi for hele fylket.Oppfølgingen av reiselivsstrategien skjer gjennom Utviklingsprogram Nordland.Fylkeskommunen har en rekke virkemidler til disposisjon i arbeidet som regionalutviklingsaktør. De vesentligste ordningene er innrettet mot kommuner og forsknings-/utviklingsmiljøer som søkere. Innovasjon Norge er fylkeskommunens ivaretarfylkeskommunens satsing på bedriftrettede tiltak.Fylkesmannen i Nordland —landbruksavdelingen.Fylkesmannen skal medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført vedhjelp av informasjon, forvaltning av virkemidler og lokalt tilpassede tiltak.Fylkesmannen samarbeider med mange andre etater, fylkeskommunen og kommunene.Næringsutvikling med basis i jordbruk, skogbruk og tilknyttede næringer er sentralesamarbeidsområder.Fylkesmannen har satsinger rettet mot grønt reiseliv, småskala mat og prosjektet "Fratommef:jøs til nærings-og kulturinstitusjoner". I tillegg har Fylkesmannens landbruksavdelingvirkemidler rettet mot kulturlandskapet.22Side 237

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20154. Utfordringer for reiselivet i Nordland4.1 En næring i endringReiselivsnæringen er en kompleks og sammensatt næring. De reisende vektlegger mer og meropplevelser enn det å besøke et geografisk sted. En kan uttrykke det slik at en går fra åvektlegge destinasjoner til å vektlegge hva en kan oppleve og så finner en fram til hvor en kanoppleve det en ønsker. Det er bakgrunnen for at reiselivsatsingen i Nordland setter stor fokuspå opplevelser.Reiseliv er en av verdens største og hurtigst voksende næringer. Globaliseringen gjør verdenmindre, og reisemål i Nordland konkurrerer i voksende grad med reisemål andre steder iverden. Mange konkurrenter blir stadig dyktigere. Samtidig blir folk mer og mer reisevante,noe som fører til at kundene— både de norske og utenlandske - stiller strengere krav til sinereiseopplevelser.Samtidig er Norge et høykostland. Dette betyr at æiselivet her må satse på kunder som har rådtil å betale de priser et norsk kostnadsnivå krever, og gi disse opplevelser som er verd prisen.Dette stiller krav til innovasjon, produktutvikling, tilpasning til kundenes ønsker og behov,forhold til pris-kvalitet, helhetlige produktkonsepter, vertskapsfunksjoner, informasjon ogaktiv bruk av ny teknologi og nye medier.4.2 BærekraftReiselivet i Nordland må utvikles på en bærekraftig måte som tar vare på og styrker natur,kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv. NI-10Reiseliv og Innovasjon Norge har som ledd i arbeidene med nasjonal reiselivsstrategi definertbærekraftig reiseliv på følgende måte:FN-WTO har definert bærekraftig reiseliv i form av 3 hovedmål og 10 delmål(ornfavner prinsippene fi)r geoturisme og okoturisme rnfl.)• lUvåiing ay natik _,5.,t.Vi•k>it,igOl.i : ØkOOOnitok .' kultar og ogja#:,.-: SOsiale Verdiet: levedMIgheti-i,.-.1,ii:wr..!,:økoh.rn'i-ieveciyktige: . . -.. : Pkiiirriii-isedykNe1,4-k4i1 k Ohkriiii. t14i.!' -1 htliOM-lOkol,gl1.1

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Å utvikle og fremme Nordland som et bærekraftig reisemål handler om bærekraftigereiselivsdestinasjoner og reiselivsbedrifter. I tillegg handler det om å trekke til seg deansvarlige reisende som er bevisste på å ta vare på miljø og kulturell egenart, som verdsetterkvalitetsopplevelser og har betalingsevne for produkter knyttet til lokal mat, natur og kultur.4.3 Helhetlige opplevelser med kvalitetBetydningen av en opplevelse kan indirekte måles ved hjelp av individets tilfredshet med etprodukt eller et besøk. Den tradisjonelle reislivsnæringen oppfattes som overnatting, mat,attraksjoner og transport. Dette betraktes som kjernen i opplevelsen. Det er mange elementsom bidrar til å skape helhetlige opplevelser. Natur, kultur, mennesker, identitet, historiene,attraksjoner, kommunikasjon, atmosfære, det gode måltidet og spennende aktiviteter i riktigkombinasjon gir helhetlige produkt. Kjerneproduktet og det omliggende gir den totalereiselivsopplevelsen.Det er vanskelig for aktørene i næringen og definere hvem som har ansvaret for helheten. Skalen lykkes er samspill og samhandling om utviklingsoppgaver viktige nøkkelfaktorer for ålykkes. Dette kan også være oppgaver som ikke er direkte reiselivsrelaterte, men som harbetydning for næringen.Reiselivsnæringen konkurrerer i et internasjonalt marked. Det krever at næringen levererkvalitetsprodukt i hele verdikjeden. Dette innebærer bl.a. kompetanse om hva kundeneforventer. Men også kompetanse om sikker ferdsel ute i naturen, god service, informasjon,gode spisesteder, kommunikasjons- og overnattingstilbud mm. Kvalitet og kvalitetsutviklingmå være i kontinuerlig fokus.4.5 Kapital og arbeidskraftDet er en viktig utfordring for reieslivet i Nordland å styrke kapitaltilgangen. Dette krever atNordland styrker sin evne til å få fram reiselivsbedrifter som er attraktiv å investereEn annen utfordring er å styrke reiselivsnæringens konkurranseevne i arbeidsmarkedet.Næringen må kunne tilby flere helårsarbeidsplasser, utfordrende arbeidsoppgaver ogbetingelser som sikrer kvalifisert arbeidskraft.5. Visjon, mål og satsingsområder5.1 VisjonNordland skal utvikle og levere opplevelser i verdensklasse— hele året.5.2 HovedmålNordland skal være det fortrukne reisemålet innen kystopplevelser.Strategi:Samarbeid og nyskaping skal bidra til utvikling av bærekraftige reiselivsbedrifter oglokalsamfunn.24Side 239

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20155.4 Satsingsområder5.4.1 DestinasjonsutviklingDestinasjonsutviklingen skal sette fokus på utvikling av mer helhetlige reiselivsprodukter pådestinasjonsnivå. Dette krever samhandling mellom mange ulike aktører både i bedriftene og isamarbeid med offentlige aktører. Det er prioritert at Nordland skal utvikle bedre og merhelhetlige reisemål. Dette innebærer:• Reisemålsutvikling• Stedsutvikling• Rolleavklaringer• Fellesgodefinansiering• Sesongutvikling5.4.2 Lønnsomme bedrifterFlere sterke og utviklingsorienterte bedrifter. Reiselivsbedriftene i Nordland skal væreinnovative og utviklingsorienterte. Bedriftene skal være konkurransedyktige i markedet ogbidra aktivt til verdiskaping i hele fylket. Dette innebærer at det må jobbes med:• Forpliktende nettverk på ulike nivå• Produkt og konseptutvikling• Økt markedskunnskap• Nyskaping og nyetableringer5.4.3 Profilering og markedsutviklingNordNorsk Reiseliv as (NNR) skal profilere Nordland og Nord-Norge og NNR er Nordlandfylkeskommunes samarbeidspartner på profilering. NNR har følgende oppgaver:• Planlegging og gjennomføring av markedsaktiviteter i samarbeid med næringen• Innhenting og distribusjon av markedsinformasjon• Forvaltning av merkevare• Bistand i destinasjons og produktutvikling• Sørge for optimal distribusjon gjennom web, dialog med turoperatører,bookingselskaper osv.Destinasjonsselskapene er NNR sine kunder og samarbeidspartnere.Nordland som reisemål og de reiselivsopplevelsene som tilbys må være synlige i markedet.For å styrke sin posisjon i markedet har Nordland utviklet merkevaren Nordland — opplevverdens vakreste kyst. Dette er i tråd med det nasjonale profilområdet "Kysten ogkystkulturen". I tillegg leverer Nordland innenfor profilområdene "Fjell og villmark" og "Detarktiske Norge". Dette gjør at Nordland har en posisjon i markedet når det gjelder kyst ogkystopplevelser. Merkevaren beholdes som fundament også i kommende planperiode.Utviklingsområder innenfor markedsutvikling og profilering er:• Følge opp og videreutvikle den nordnorske merkevaren slik at Nordland videreutviklerog styrker sin posisjon innenfor kyst og kystopplevelser• Jobbe aktivt med å følge opp viktige markeder for Nordland• Identifisere og utvikle markedsstrategier i forhold til nye markeder som f.ekstemareiser, festivaler og arrangementer, "mice-markedet" osv.25Side 240

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-20155.4.4 Kompetanse og rekrutteringKompetanse er et suksesskriterie for å få til en vellykket reiselivsutvikling. Dette gjelderkompetanse i bedriftene, kompetanse om næringen og hvordan den kan utvkles, samtkompetanse i forsknings- og utviklingsmiljøene i fylket. Den kompetanserettede satsingenomfatter både styrking av FoU-miljøer i Nordland innen reiseliv, tiltak på reisemålsnivå ogkompetanseutvikling i bedrifter.Utviklingstiltak innen kompetanse og rekruttering:• Følge opp og bidra i forhold til FoU satsinger som Forskningsløft Nord og VRIprogrammet• Utvikle kunnskap om næringen og hvordan den utvikler seg• Kompetanseprogrammer i bedriftene• Rekrutteringsprogram bla. knyttet til videregående skole og lærlingeordninger ibedriftene• Opplæringstilbud tilpasset bedriftenes behov• Det skal vurderes å utvikle en satsing rettet mot "fyrtårnsbedrifter". Dette skal være etkompetanseprogram og en kvalifiseringsordning som tilfredstiller kundelate imerkevaren Nord-Norge "Enter the world of natural wonders" og som bygger opprundt opplevelsesområdet "Kyst og kystkultur".5.4.5 Samferdsel og kommunikasjonSamferdsel og kommunikasjoner er viktig for å få enda bedre resultater av reiselivssatsingen.Kommunikasjoner er også en kritisk suksessfaktor for utvikling av nye sesonger for reiseliveti fylket.Utviklingstiltak innen kompetanse og rekruttering:• Direkte flyruter• Koordinering slik at transport framstår som en del av det helhetligereiselivsproduktet/opplevelsen• Informasjon og forutsigbare rutetilbud• Sesongforlengelse krever ulike rutetilbud• Imøtekomme rundreiseturistenes behov for transport• Utvikle arenaer/fora hvor reiselivsnæringens transportbehov diskuteres, koordineresog utvikles26Side 241

Høringsutkast reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015Vedlegg : SWOT-analyseSWOT-analysen er utarbeidet på grunnlag av innspill på ulike arenaer underveis i prosjektarbeidet.Denne forutsettes ikke å være komplett, men skal sette fokus på forhold som fremstår som spesieltviktige i forhold til reiselivsstrategien.SterkesiderSvake sider• Natur og kystkultur med levende lokalsamfunn• En god og tydelig merkevare i "Nordland —opplev verdens vakreste kyst"• Lofoten — lokomotiv som markedsfører Nordlands verdier og trekker folk hit• Hurtigruten —seiler langs hele Nordlandskysten, har 9 anløpssteder i fylket• Stadig flere aktivitets- og opplevelsesprodukter• Verdensarv• God tilgjengelighet fra deler av markedet• Ikke direkte internasjonale flyruter• Kommunikasjoner internt i Nordland, spesielt på store deler av kysten• Varierende kvalitet på produkter — både mat, overnatting og opplevelser• Manglende kompetanse hos mange bedrifter• Kort sesong for mange bedrifter og reisemål gir vanskelig lønnsomhet• Liten kraft i reiselivsutviklingen i deler av NordlandMuligheter • Mer helhetlig reiselivsutvikling på steder med forutsetninger for dette• Pakking, konseptualisering, tematisering• Styrket reiselivsmessig infrastruktur• Kvalitets- og kompetanseutvikling• Styrket innovasjonsevne i næringen• Styrket tilgjengelighet fra flere markeder, inklusive direkte flyruter• Utvikling av turistvennlige kommunikasjonsløsninger• Styrket markedsføring i utlandet gjennom nordnorsk markedssamarbeidTrusler/begrensninger• Fraflytting fra kysten• Kompetanse• Kapital/investorer• Olje/gass-utbygging, vindmøller• Restriksjoner og miljøavgifter på reiser• Offentlig regelverk og rutiner som ikke tar hensyn til reiselivets behov• Det nordnorske reiselivssamarbeidet begrenser markedsføringen av Nordland idet norske markedet27Side 242

Team Bodø KFSaksframlegg / referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv17.09.2010 51237/2010 2010/14162Saksnummer Utvalg Møtedato10/4 Komite for plan, næring og miljø 30.09.201010/21 Bystyret 28.10.2010Oppstart av Strategisk næringsplan - orienteringSammendragDagens Strategiske næringsplan for Bodø går ut 2010. Team Bodø har ansvar for utforming ogoppfølging av denne, og informerer nå om igangsetting av et arbeid for utvikling av en nyStrategisk næringsplan for Bodø 2011-15. Det tas sikte på å legge fram Strategisk næringsplan tilbehandling i bystyret i februar 2011.SaksopplysningerStrategisk næringsplan (SNP) er Bodø kommunes grunnlag for strategisk utviklingsarbeid pånæringssiden. Team Bodø har ansvar for utforming og oppfølging av kommunens strategiskenæringsplan. Planen er førende for det strategiske utviklingsarbeidet som gjøres i Team Bodø, menhar også innvirkning for retningen på arbeidet i andre deler av kommunen og bysamfunnet forøvrig.Dagens Strategiske næringsplan gjelder for 2006-10. Planen med handlingsplan for 2006-07 blevedtatt i mai 2006, og ble senere revidert i 2008 med ny handlingsplan for 2008-09.Det er behov for en ny gjennomgang av utfordringer, mål, prioriteringer og strategier forutviklingsarbeidet framover. Videre er det behov for gjennomgang/revidering av kommunensnæringspolitikk.Team Bodø igangsetter nå arbeidet med en ny strategisk næringsplan, med målsetting om at dennebehandles i bystyret i februar 2011. Det er lagt opp til et prosjekt hvor styret i Team Bodø fungerersom styringsgruppe for arbeidet. Prosjektledelse ivaretas av daglig leder i Team Bodø, mens detetableres en bredt sammensatt prosjektgruppe for selve utformingen av planen. Planen vil bli lagtfram for bystyret til endelig godkjenning.Styret i Team Bodø behandlet i styremøte 13. september en plan for gjennomføring av arbeidet medstrategisk næringsplan.De viktigste momentene i denne planen hitsettes:Side 243

Hovedmål- Framskaffe et godt og omforent arbeidsredskap for en målrettet, offensiv utvikling av Bodøsamfunnetfram mot 2015Prosjektmål (leveranse)- Utarbeide en Strategisk Næringsplan som;o Tjener som Bodø kommunes grunnlag for strategisk utviklingsarbeid på næringssiden.o Har aksept hos næringsliv og andre utviklingsaktører i Bodø og regioneno Er basert på en felles forståelse av utfordringer og mulighetero Tjener som en kommunikasjonsplattform for Bodø- Utarbeide handlingsplan for 2011-2012 med klart definerte oppgaver og ansvar.- Utarbeide forslag til eventuelle justeringer av kommunens næringspolitikkDelmål- Selve prosessen skaffer ny kunnskap, gir dialog, felles forståelse og samordner tenkningen tilflere aktører (”retter hodene samme vei”)Avgrensning- Planen avgrenses til Bodø, men man tar inn momenter som er sentrale for regionen, fylket oglandsdelen.- Perspektiv 2011-15Rammer- Oppstart september 2010- Behandling i første bystyremøte 2011- Det settes av midler over Team Bodøs budsjett til kjøp av tjenester, møter, analyser, trykk, etc.Strategier- Planen skal utarbeides i nært samarbeid med næringsliv og øvrige utviklingsaktører i Bodø ogregionen.- Planprosessen skal bygge opp en felles kunnskapsplattform, mht fortid, nåtid og framtid,gjennom bearbeiding av tilgjengelig informasjon og nye analyser.- Profil og verdier fra Bodø i Vinden (frisk, åpen, tilgjengelig, offensiv) benyttes og forankressom en del av SNP- En del av arbeidet og retningen ifm. DA handlingsplan som ble utarbeidet vinteren 2010 børlegges til grunn.- Det legges opp til et begrenset antall (2) åpne høringsmøter med næringsliv, offentligevirksomheter og privatpersoner. Ett i starten og ett på slutten. Dette kombinert med eventuellesupplerende møter med enkeltaktører eller grupper av aktører/bransjer, samt mulighet forløpende innspill på nett.- Nært prosjektsamarbeid med de viktigste utviklingsaktøreneOrganisering- Prosjekteier/oppdragsgiver: Bodø bystyre. Varsles om oppstart og vedtar endelig plan.- Styringsgruppe: Styret i TB- Prosjektansvarlig: Styreleder TB- Prosjektleder: Daglig leder i TB- Prosjektgruppe: Settes sammen av Team Bodø og viktige utviklings-/samarbeidsaktører i formav Bodø næringsforum, NHO Nordland, Høgskolen i Bodø, Kunnskapsparken Bodø, Nordlandfylkeskommune næringsavdelingen (som også representerer DA Bodø), Partnerskap Salten ogVisit Bodø. Øvrige avdelinger internt i kommunen trekkes inn ved behov (herunder Byplan,Eiendom, Landbruk, Servicetorget, m.fl. etter behov)Side 244

- Referansegruppe(r): Ivaretas i form av åpne fellesmøter og kontakt med grupper fra ulikebransjer. Privatpersoner som gir innspill på nett eller andre måter.- Konsulent (prosessleder og sekretær) leies innGjennomføring/aktiviteter:- Prosjektetablering og forankring (september)- Analysefase (aug – medio oktober)- Fellesmøte I (ultimo oktober):o Presentasjon analyser og utfordringer.o Diskusjon og innspill- Mellomfase (november):o Arbeid i prosjektgruppa + innspill fra ulike bransjer gjennom løpendeprosjekter/strategisatsinger dekket gjennom prosjektgruppa.o SNP-knapp på nettsiden for innspill- Fellesmøte II (primo desember)o Presentasjon av forslag til plano Diskusjon og tilbakemelding- Sluttarbeid (desember/januar)- Sluttbehandling og vedtak i bystyre primo februar.KonklusjonSaken tas til orienteringSaksbehandler: Per-Gaute PettersenSvein BlixRådmannPer-Gaute PettersenDaglig leder Team Bodø KFTrykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:IngenSide 245

Side 246

Side 247

Side 248

Side 249

PS 10/124 InterpellasjonSide 250

Interpellasjon - Skal vi virkelig brenne matavfallet?Det komme en sak i neste representantskapsmøte for IRIS IKS (5.november) omframtidig avfallshåndtering. I forslaget fra styret er matavfallet en del av det som skalbrennes! Og dette skal altså representantskapet avgjøre. Totalt 21 indirekte folkevalgtehvorav 9 fra Bodø skal bestemme hvordan kommunenes avfall skal sorteres i framtiden.Uten en offentlig debatt. Uten debatt i de forskjellige kommunestyrene. Uten påvirkningfra borgerne skal altså disse representantskapsmedlemmene ta en avgjørelse som fårkonsekvenser for svært mange år framover om hvordan borgerne i Bodø, Steigen,Gildeskål, Hamarøy, Fauske, Sørfold, Beiarn, Meløy og Saltdal skal håndtere sitt avfall.Representantene skal jo selvfølgelig ha en liten fiktiv debatt om saken, en lukket debattinternt i representantskapet med innledere valgt av styret i IRIS IKS – og på grunnlag avdette skal de ta en avgjørelse…. Hvor er for eksempel rapporten fra kafédialogen omframtidig avfallshåndtering? Skal vi nå virkelig bygge ned den sorteringstradisjonen i hari Salten på matavfall og lett papp? På hvilket grunnlag tar de denne avgjørelsen? Hva eralternativene?Jeg føler dette er å ta et stort skritt tilbake og jeg synes det er hårreisende at dette kangjøres av representantskapet uten debatt i det offentlige rom og uten atrepresentantskapsmedlemmene har ført en diskusjon med sine kommunestyrer på dennesvært viktige prinsipielle og konsekvensfulle saken. Framtidig avfallshåndtering er en sakog problemstilling de folkevalgte i Bodø, Steigen, Gildeskål, Hamarøy, Fauske, Sørfold,Beiarn, Meløy og Saltdal burde få ytre sin mening om. Dette må være demokrati på sittverste, og det er altså slik dette bystyret vil ha det? Makten og bestemmelse myndighetener altså flyttet ut fra denne bystyresalen og til Kobbelv Vertshus. Representantskapet skalavgjøre og andre folkevalgte som ikke ble indirekte valgt inn i denne kretsen må bare ståutenfor - fratatt informasjonen, debatten og påvirkningsmulighet!Bodø Venstre er sterkt skeptisk til å forbrenne matavfallet. Dette bioproduktet er forverdifullt og har andre anvendelsesmåter enn å bli til aske. Vi står ovenfor en situasjonhvor vi er fri for naturlige fosfor kilder om 20-30 år. Fosfor er en viktig ingrediens ikunstgjødselsproduksjonen. Matavfallet er rikt på fosfor. Bare denne problemstillingenalene taler for å la være å brenne matavfallet. Andre argumenter for å brenne matavfalletjeg har hørt brukt er at jorden som produseres på Vikan av matavfallet er av høy kvalitet,men har lav omsetning. Da har vi en logistikk utfordring, men det forsvarer ikkebrenning. Vi har flere argumenter for vår skeptisk mot brenning av matavfallet, mendessverre får vi ikke delta i debatten der avgjørelsene skal tas. Bodø Venstre beklagersterkt at debatten kun skal foregå i nevnte kvasidemokratiske organer som tar denneavgjørelsen på vegne av alle Saltenborgerne.Likevel har jeg et håp om at fornuften kan seire, og min anmodning/ spørsmål tilordføreren er: Skal representantene i representantskapet til IRIS IKS få ta denne viktigeavgjørelsen helt ensomt uten en fordebatt i kommunestyrene/ bystyret? Bør ikke slikeviktige prinsipielle debatter tas i en bredere offentlig dialog? Er dette den optimale ogønskelige måten å drive interkommunalt samarbeid på? Kan ordføreren tenke seg å tadebatten om hvilket avfall vi skal forbrenne i dette bystyre, det vil innebære å sterktanmode representantene i representantskapet i IRIS IKS å utsette avgjørelsen til nesteSide 251

epresentantskapsmøte og lage en diskusjonssak til bystyret i mellomtiden?Terje Cruickshank, Bodø VenstreVedlegg –sakspapirene til representantskapet.Representantskapet – Iris Salten IKS.Sak nr: 10/20 5. november 2010BeslutningssakStrategier for videre kildesortering i Salten, og eventuelt eierskap i et fremtidigenergianlegg i SaltenHensikt.Styret inviterer representantskapet å vedta videre strategi for kildesortering i Salten, ogeventuelt eierskap i et fremtidig energianlegg i Salten.Bakgrunn.Det er gitt informasjon til representantskapet om fremdriften i arbeidet med å etablere etenergianlegg i Salten ved flere anledninger. Styret behandlet denne saken 16 november2009, men på grunn av usikkerhet knyttet til konsesjon og fremdrift har det ikke værtønskelig å fremme saken for representantskapet før nå.Saken.Vi vil i løpet av seminaret den 4 november søke å belyse denne saken gjennom følgendetre tilnærminger:Hvilken betydning har etablering av energianlegg å si for regionen?Hvilken betydning har kildesortering for miljø og klimaspørsmål?Hvilken betydning har foreslått endringer på økonomien for husstandene i Salten?Under seminaret vil det bli holdt fire innledende foredrag, før spørsmålene vil bligjenomgått i gruppearbeider.Etter sin behandling av saken 16 november 2009 vedtok styret i Iris Salten iks å anbefalerepresentantskapet å gjøre følgende vedtak:Om avfallsbehandling og kildesortering i Salten.1. Iris Salten vil at det skal etableres et energianlegg i Salten.2. Etableres det et energianlegg i Salten endrer Iris Salten kildesorteringssystemet fraoppstartsdato. Matavfall, plast, lettpapp og drikkekartong vil da gå inn i en fremtidigenergifraksjon fra Iris.3. Når konsesjon er avgjort vil Iris legge ut sitt avfall på anbud.Side 252

4. Dersom det blir etablert et energianlegg i Salten vil Iris vurdere opplagring avrestavfall som ikke inneholder matavfall.Om eierstrategi i et fremtidig energianlegg.1. For Iris Salten er det viktig at det blir realisert et energianlegg i egen region.2. Det er ikke et mål i seg selv for Iris å ha en eierandel i et fremtidig energianlegg, mendet er viktig at man har et regionalt eierskap. Et slikt eierskap bør være minimum 34 %.Leif Magne HjelsengAdministrerende direktørSide 253