Handlingsplan for fjellrev

More documents

Recommendations

Info

5 Hvorfor er fjellrevbestanden truet Det er av flere forskningsmiljøer fremsatt ulike hypoteser på hvorfor fjellreven i dag er en truet art i Fennoskandia. Nedenfor diskuteres de mest aktuell hypotesene, før en oppsummering gis (kap. 5.7). 5.1 Jakt og fangst (hypotese 1) Bestandsnedgangen i de første tiåra i forrige århundre var så dramatisk at flere forskere vurderte om fjellreven var utryddet i hele Skandinavia (Lönnberg 1927, Høst 1935). Det er i dag en bred oppfatning om at jakt og fangst var en hovedårsak til at fjellreven i Fennoskandia den gangen ble fåtallig. Selv noen tiår etter fredningen er det grunn til å tro at fjellrev ble drept i forbindelse med lovlig bruk av giftåte etter ulv og jerv. Det kan også være grunn til å mistenke at fjellrevunger ble utgitt for å være ulveunger etter 1930 for å oppnå statlig skuddpremie på ulv (Søbye 2001). Overbeskatningen av fjellrevbestanden kan ha medført at bestanden ble presset under en kritisk størrelse som er nødvendig for å kunne opprettholde inn- og utvandringsdynamikken, som igjen er nødvendig for at de lokale bestandene skal ha langsiktig overlevelse. En slik utvikling medfører at fjellrevbestanden i øyeblikket er i en ”demografisk” felle, der vekst i bestanden er forhindret på grunn av den lave bestandstettheten, og hvor tettheten er så lav at den på sikt medfører utdøing. Denne hypotesen ekskluderer ikke at også andre faktorer (f eks klima og konkurranse med rødrev) kan ha negative effekter på fjellrevbestanden (Linnell et al. 1999a). Disse øvrige faktorene vil ha større negativ effekt i en fra før lav fjellrevpopulasjon sammenlignet med en situasjon hvor fjellrevpopulasjonen og -utbredelsen er større. Oppsummering Vi anser tidligere jakt og fangst som en av hovedårsakene til fjellrevens opprinnelige tilbakegang og som medvirkende til det dagens lave bestandstall. Vi viser for til øvrig kap 5.6. og hypotese nr 7 Fragmentering/isolasjon. 5.2 Fortrenging på grunn av rødrev (hypotese 2) Rødrev er betydelig større enn fjellrev og dominerer over den. Rødreven har fortrengt fjellreven i deler av fjellrevens leveområder ved å okkupere mange av de lavtliggende fjellrevhiene i Norge (Østbye et al. 1978, Linnell et al. 1999b, Frafjord 2003), i Sverige (Tannerfeldt et al. 2002) og i Finland (Kaikusalo et al. 2000). Det er også sannsynliggjort at fjellrev og rødrev konkurrerer om samme type føde (Frafjord 2000, Barth et al 2000, Elmhagen 2002). Tannerfeldt et al (2002) påviste i sine undersøkelser i Nord-Sverige at fjellrev reproduserte hyppigere i høykvalitetsområder når rødrev ikke reproduserte i nærheten. Økt konkurranse mellom fjellrev og rødrev ved større kadaver kan ha virket negativt for fjellrev (Hersteinsson et al. 1989). Disse mener at rødrev muligens er den største trusselen for fjellrev i Fennoskandia i dag. Andre tror ikke at konkurranse fra rødrev, enten om mat eller hi, har vært en avgjørende årsak til fjellrevens situasjon i dag, men at rødreven kan ha påvirket fjellreven ved at den har overtatt hi som ligger i de lavereliggende områdene (Linnell et al. 1999a, Linnell at al. 1999b). Vi vet fra kontrollerte eksperimenter at fjellrev unngår direkte konfrontasjoner med rødrev, og at fjellrevvalper i enkelte tilfeller har blitt drept av rødrev (Rudzinski et al. 1982, Schamel & Tracy 1986, Frafjord et al. 1989, Tannerfeldt 1997, Strand, pers. obs). Da fjellrev reproduserte i 12
nærheten av rødrev, ble fjellrevvalper drept av rødrev i to av tre tilfeller (Tannerfeldt et al. 2002). Antall utbetalte skuddpremier for fjellrev og rødrev til sammen varierte i perioden 1880 til 1930 mellom 5 000 og 15 000 pr år. I årene 1945-50 ble ca 30 000 rødrev skutt årlig, og i 1974 (Statistisk sentralbyrå 1978) ble hele 67 000 rødrev felt i Norge. Veksten i rødrevbestanden i Skandinavia kuliminerte med utbruddet av reveskabb i slutten av 1970-tallet/begynnelsen av 1980-tallet. Det er en generell enighet om at rødreven har økt i antall i de alpine områdene i løpet av det 20. århundre (Linnell et al. 1999b). Noen forklarer økningen i rødrevbestanden med at de store rovdyrene forsvant, men økningen var like stor i Danmark der det ikke har vært store rovdyr siden 1700-tallet. Veksten i rødrevbestanden kan skyldes det moderne skogbruket som har gitt gode vilkår for markmus, samt økt slakteavfall fra elgjakta (Kristensen 1990). Hersteinsson et al. (1989) nevner likevel redusert predasjon fra ulv som en mulig forklaring til veksten i rødrevbestanden i Fennoskandia. Rødreven er ikke i samme grad som fjellreven tilpasset variasjon i mattilgang, og kan på grunn av at den er større enn fjellreven ha problemer med å få fylt sine primære energibehov i alpine omgivelser. Dette begrenser derfor rødrevens utbredelse i fjellet og mot nord, mens fjellrevens sørlige utbredelse kan være bestemt av konkurranse med rødrev (Hersteinsson & MacDonald 1992). Undersøkelser fra Nord-Amerika og Russland viser at rødreven i det 20. århundre har økt sin utbredelse mot nord (Marsh 1938, Skrobov 1960, Macpherson 1964, Chirkova 1968, Hersteinsson and Macdonald 1992). Fra 1876 til i dag har det vært en signifikant økning av temperaturen i Norge, unntatt for Finnmarksvidda. Stigningen har skjedd i to perioder i løpet av de første 40 år på 1900-tallet, og i en periode etter 1980. Avhengig av landsdel, varierer stigningen mellom 0,4 og 1,2 °C. (Hanssen- Bauer & Førland 2000, Miljøverndepartementet, in press). Den største forandringen var i vår- og sommertemperatur (Hanssen-Bauer & Førland 2000, se også Hersteinsson and Macdonald 1992). En generell økning i temperaturen forventes å føre til en forskyving av isotermer og den produktive sonen, noe som igjen vil føre til ekspansjon av rødrevens utbredelse oppover i fjellet og mot nord. Dette vil igjen føre til nedgang potensielt fjellrevhabitat. Hersteinsson & MacDonald (1992) forklarer rødrevens ekspansjon i tundraområdene med en generell temperaturheving, da dette favoriserer rødrev gjennom økt primærproduksjon og byttedyrtilgang (figur 4). Fjellrev (begrenset avkonkurranse fra rødrev) Rødrev (Begrenset av mattilgang og kroppsstørrelse) Ekspansjon av rødrev i høyden og mot nord ved økt temperatur Figur 4. Fjellrevens sørlige utbredelse og i lavlandet er begrenset av konkurranse fra rødrev. Rødrevens utbredelse mot nord og i høyden er begrenset av produktivitet og kroppsstørrelse. Klimaendringer påvirker økosystemenes produktivitet og kan derfor påvirke disse to artenes fordeling i landskapet (etter Hersteinsson and Macdonald 1992). En gjennomgang på tvers av flere taxa i terrestre og marine økosystem viser at polare arter synes å opprettholde et stabilt nivå eller minke i antall, mens tempererte arter i de samme områdene har økt i antall og/eller økt sin utbredelse (Parmesan & Yohe 2003). Fjellrev kan karakteriseres som en ”polar art”, mens rødrev er en typisk ”temperert art”. Det er allerede tilstrekkelig dokumentasjon for globale økologiske påvirkninger av klimaendringer; både påvirkninger på arters fenologi og leveområde, og på samfunn og økosystem (se gjennomgang av Walther et al. 2002, Stenseth et al. 2002, Parmesan & Yohe 2003, Root et al. 2003). Det er også foretatt beregninger på forventet klimautvikling i Norge. Estimatene tyder på at temperaturen fortsatt vil stige. Foreløpige resultater fra RegClim-prosjektet antyder at vi kan forvente en middeltemperaturøkning på mellom 1,1 og 1,6 °C de neste 50 årene (Miljøverndepartementet, in press). Østbye & Pedersen (1990) mener at rødrevens ekspansjon oppover i fjellet bl a kan forklares med bedret klima, innslag av flatehogst i høyereliggende strøk og økt mengde søppel og avfall som følge av økt ferdsel i fjellet. 13
Page 1 and 2: Rapport 2003-2 Handlingsplan for fj
Page 3 and 4: Forord Konvensjonen om biologisk ma
Page 5 and 6: Sammendrag Jakt og fangst førte ti
Page 7 and 8: 1 Målsetning Hovedmålet med forva
Page 9 and 10: 3 Biologi Fjellreven er tilpasset e
Page 11: Relativt antall fjellrev 1980 1910
Page 15 and 16: Det er også diskutert en del om hv
Page 17 and 18: nødvendig for å redusere antall r
Page 19 and 20: 6 Tiltak Fjellreven er ikke truet p
Page 21 and 22: - utbredelse og områdebruk av fjel
Page 23 and 24: 6.10 Oppsummering av tiltak Av i al
Page 25 and 26: 6. Årsrapport 5. Rapport 4. Rappor
Page 27 and 28: 8 Informasjon På bakgrunn av fjell
Page 29 and 30: 10 Internasjonalt samarbeid Det er
Page 31 and 32: 12 Resultater, evaluering av handli
Page 33 and 34: Henttonen, H. & Wallgren H. 2001. S
Page 35 and 36: Rapporter oversikt 1997 1997-1: Inn

Handlingsplan for fjellrev

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?