Spleiset hyttekos - Kebony

30-33
24-26
36-38
4
INNHOLD
REDAKTØR I REVERS
Nr 3 - 2011 - Uke 21
GRILLMESTEREN
HYTTEGENERALEN
16-20
Mat på stanga
Spleiset idyll på Onsøy
6-8
I spissen for hyttefolket 36-38
Spleiset hyttekos
Familiene Fuller og Krokeide ønsket begge hytte ved sjøen.
Etter å ha sondert i markedet hver for seg, kom de til at det
smarteste måtte være å realisere drømmen i fellesskap. De
kjøpte en liten, gammel hytte på Onsøy, moderniserte og
utvidet. Nå har familiene et perfekt feriested, enten de ønsker
å feriere sammen eller hver for seg. - Sameie fungerer bra for
oss, sier Atle Krokeide. Side 6-8
42-44
Det hjelper med en dansk onkel
...mer å lese
Idyll i Hødnebøkilen . ...................... 10
Nostalgisk high tech. ...................... 13
Avløpssamarbeid til 20 mill ................. 14
Redaktør i revers
Feste: Innløsning når ..................... 15
Største tomteskred på mange tiår ......... 46-48
HytteX ................................. 51
30-33
Utgiver: Infoprodukter AS
Redaktør og daglig leder: Jan Erik Hvidsten
Markedssjef: Per-Ludvik Vagle. Tlf: 917 02 944
Desk: Leif Magne Flemmen og Leif Tore Markman
E-post: post@hytteavisen.no Tlf: 333 73 000
Grafisk produksjon: Trykk: Edda Trykk
Svanemerket trykksak

6
70-tallshytta var lite funksjonell for to moderne familier anno 2011.
Men med egeninnsats, gode ideer, relativt enkle endringer samt ny
kledning og terrasse i vedlikeholdsfri norsk Kebonytre, har familiene
Fuller og Krokeide fått sin sommeridyll på Onsøy.
Vilma Krokeide (9) og venninnen Frida
(10) koser seg i «slengsekken» som er
montert i en gammel furu.
1 hytte + 2 familier = miljøidyll til 10
To familier hadde samme drøm om hytte ved sjøen. De hadde
vært nære venner gjennom mange år, og etter hvert fant de ut
at det var smart å slå seg sammen.
- Ja, det var ikke dumt å være to familier
om dette prosjektet, både av økonomiske-
og praktiske hensyn, forteller
Atle Krokeide fra Oslo til Hytteavisen.
Vi skjønte fort at det ikke ville være
mulig å få noe relativt sjønært for under
to millioner, og det er jo ille at et
sted skal stå tomt store deler av året.
Nå bruker vi hytta både sammen og
hver for oss. Vi kan dra på andre typer
ferie uten å få dårlig samvittighet over
tom hytte, og har plass til å ta med
gode venner når vi ønsker det. Deling
fungerer knallbra for oss.
Lettere sammen
Det er fem år siden de to familiene begynte
å se seg om. Begge parene hadde
lett en del på egen hånd i noen år, men
det var da John Fuller og Atle Krokeide
begynte å gå sammen på visninger at ting
begynte å skje. Drømmen materialiserte
seg i en liten hytte fra 1971 på Onsøy
utenfor Fredrikstad.
- Endelig ble det litt fart i sakene.
John og jeg har kjent hverandre lenge
og har mange av de samme verdiene.
Vi hadde sett en del, og begynte snart
å bli veldig klar over hva vi ikke ønsket
oss.
På denne bestemte visningen gikk
de feil og havnet helt nede ved sjøen,
og var egentlig solgt allerede da de så
kystlinjen.
- Det var ikke så dumt at vi så havet
før hytta, for å si det sånn. Men det at
hytta vår ikke har utsikt gjør ikke så
mye nå. Vi vet jo at havet er der, og
liker at terrenget er så røft og ekte,
sier Krokeide
Det tok ikke lang tid å trives på Onsøy.
- Vi bestemte oss også fort for at
hytta måtte gjennom en hel del endringer
for å bli slik vi drømte om. Den
var liten og upraktisk og minnet egentlig
mest om en fjellhytte. Anne og
John, Cecilie og jeg har til sammen
seks barn i alderen fire til tretten år. Vi
ønsker å være her både sammen og
hver for oss, og så at hytta hadde stort
potensiale planløsningsmessig. Vi engasjerte
MNIL Thomas Ness som tegnet
for oss, og alt var ferdig sommeren
2010. Nå har vi bare lyst til å være her
hele tiden.
Velfac-vinduer og dører i pulverlakkert
aluminium er montert i
flukt med kledningen.
Den multifunksjonelle trappen gir både
gangsone, ligge- og sitteplasser.

8
Atle og Cecilie Krokeide er svært fornøyd
med at de valgte å dele hytte med noen av
sine nærmeste venner. På denne måten får
de maks ut av både kos, tid og økonomi.
Litt føles som mye mer
Den opprinnelige hytta var på ca. 50
m². Med utbyggingen er den blitt ca
20 m² større, - med en god og funksjonell
romløsning og stor terrasse som
endrer bruksmulighetene totalt.
Hovedhuset består av tre doble
soverom mot nord, et enkelt dusjbad
og åpen kjøkken-/stueløsning mot sydvest.
Store dører gir direkte adgang
til terrassen som ligger i samme nivå
som gulvet inne. De sjenerøse vinduene
gir verdifullt lys og fin nærhet
til naturen. Eiendommen har også et
lite anneks med egen terrasse og ekstra
overnattingsmuligheter. Her skal
det pusses opp denne sommeren.
Bevisst materialvalg
Både hus og terrasse er bygd i Kebonytre.
Det miljøvennlige treverket er
trykkimpregnert med et avfallsstoff
fra sukkerindustrien som gråner
naturlig og er helt vedlikeholdsfritt.
Dette var avgjørende for valget.
- Vi surfet mye på internett for å
finne de helt riktige materialene. Kebony
kjente vi litt til fra før gjennom
anbefaling fra venner, og Thomas som
tegnet hytta var veldig begeistret. Det
var fristende å slippe å tenke på vedlikehold,
og da vi så en rekke bilder av
prosjekter utført i Kebony brukte vi
ikke lang tid på beslutningen. Vi fant
blant annet et spennende villaprosjekt
på Kjelsås hvor det var brukt Kebony
og de samme Velfac-vinduene som vi
endte opp med her. De er av sprøytelakkert
aluminium på utsiden og hvitmalt
tre på innsiden. Visstnok så godt som
vedlikeholdsfrie de også, og veldig lekker
design. Vinduene og treverket
står perfekt til hverandre i dette tøffe
landskapet, mener Krokeide.
Hytta ligger jo i et typisk norsk kystterreng,
og Kebony-treverket matcher
landskapet på en helt magisk måte.
- Se på terrassebordene mot svaberget
under. De kommer til å blende inn
perfekt, og hytta vil bli mer og mer
som en del av naturen rundt. Treverket
har allerede begynt å gråne en hel
del, særlig på de horisontale flatene,
og det kommer til å få en utrolig fin
patina - ikke ulikt sibirsk lerk. Vi angrer
heller ikke på at vi valgte å montere
terrassebordene med beslag anbefalt
av Kebony. Treverket kommer
mye bedre til sin rett uten sjenerende
skruehull. Det at Kebony er miljøvennlig,
bærekraftig og norskprodusert er
en fin bonus. Alle disse aspektene, og
det at vi slipper å bruke etterlengtede
sommerdager på vedlikehold, er noe
De rillete terrassebordene av miljøimpregnert Kebony SYP gir et silkemykt underlag for bare
føtter.
vi kommer til å være fornøyd med i
mange år, sier Atle Krokeide.
Få tips og inspirasjon på www.velfac.
no og www.kebony.com.
Anya Seeberg Liaaen (tekst og foto)
Gode delingsråd
Atle Krokeide er veldig fornøyd med
hvordan delingen fungerer:
«Når det gjelder hvordan vi samarbeider
om hytta, så er det vel fair å si at vi ikke
har strukturert eller formalisert det så
veldig. Mest fordi vi kjenner hverandre så
godt og har erfart så langt at dette ikke
har vært noe praktisk problem for oss.
Vi eier 50 % av hytta hver, og deler derfor
alle løpende utgifter og nye investeringer
på samme måte. Hva vi skal investere i
(ombygging, oppussing, etc.) blir vi enige
om gjennom å diskutere oss frem til en
konklusjon. Her må begge parter gi og ta
litt, men så langt har det gått veldig bra.
Selv om vi kan være uenige, er det jo også
hyggelig å ha noen å diskutere frem kule
løsninger med.
Ellers har vi et opplegg hvor vi deler på
bruken av hytta på denne måten:
Skoleferien deles i to (første- og andre
halvdel), som gjør at man om sommeren
kan bruke hytta i en lengre periode
sammenhengende.
Resten av året (les: helgene) har vi
hytta annenhver uke. Ønsker man å bruke
hytta utenom tur, tar man bare en telefon
for å sjekke om det er OK.
Så langt så har vi (utenom sommerferien)
vært på hytta en god del sammen i
helgene, - fordi det er så trivelig å være der
med gode venner, og fordi barna har det
gøy sammen
Dugnad og egeninnsats følger litt
samme opplegget, vi bestemmer hva som
må gjøres når, og så drar vi som regel
sammen for å gjøre jobben.
Vi har jo egentlig et opplegg tuftet på at
vi respekterer hverandre og har noenlunde
samme ønsker for hytta. Det er lite som er
formalisert.
Dette fungerer bra for oss, men det vil det
jo ikke nødvendigvis gjøre for alle. Man bør
nok tenke godt over hvem man inngår
felles-eie med …»