Sak 02213 B Vedlegg 2 - Helse Vest

Mål 2013:
• Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til
grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak
74/12), i arbeidet med desse saksområda.
• Alle medarbeidarar som vurderer elektive tilvisingar, skal ha gjennomgått e-læringskurs i
dette emnet og bestått kursprøve.
• Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til
helseføretaka, og aktivt følgde opp.
• Pasientar som skal igjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta,
har fått utarbeidd behandlingsplan. Planen skal dokumenterast i journal og beskrive
planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal
vere eit arbeidsdokument for pasientar og behandlarar, og skal bli revidert ved behov.
• Det er sett i verk tiltak for å gjere informasjonen til pasientar og pårørande om fritt
sjukehusval god og forståeleg.
• Brukarane er involverte i planlegging og gjennomføring av pasienttryggleikskampanjen.
• Elektronisk verktøy 2 for undersøking av pasienterfaringar på lokalt nivå er teke i bruk.
• Veileder om kommunikasjon via tolk 3 blir nytta som ledd i arbeidet med å sikre
likeverdige og forsvarlege helsetenester til innvandrarar, asylsøkjarar og flyktningar.
Styringsparametrar (helseføretaka, Helsedirektoratet og NPR er datakjelder, sjå vedlegg 3):
• Gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar i spesialisthelsetenesta (mål: under 65
dagar)
• Prosentdel ventetider som er oppdatert siste 4 veker på nettsida fritt sjukehusval
(mål: 100 %)
• Prosentdel fristbrot for rettspasientar (mål: 0 %)
• Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar, som får behandling i somatiske sjukehus
• Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel
3.2.2 Kvalitetsforbetring
Overordna mål:
• Betre behandlingsresultat og auka overleving
• Mindre variasjon i praksis mellom sjukehus
• Leiinga på alle nivå har oversikt over kvalitet og pasienttryggleik i tenesta innanfor sitt
ansvarsområde og legg til rette for systematisk kvalitets- og pasienttryggleiksarbeid.
• Leiinga på alle nivå følgjer opp eigne resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar og arbeider
aktivt for å forbetre desse resultata.
• Sterke anbefalingar 4 i nasjonale faglege retningslinjer er implementerte.
• Nasjonale medisinske kvalitetsregister er etablerte og tekne i bruk innanfor viktige
fagområde.
• Data frå lokale, regionale og nasjonale medisinske kvalitetsregister blir brukte til
regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbetringsarbeid. Dette
inkluderer oppfølging av sentrale anbefalingar i nasjonale faglege retningslinjer.
• Datakvaliteten for nasjonale kvalitetsindikatorar er tilfredsstillande.
2 Elektronisk verktøy er utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest i samarbeid med Kunnskapssenteret.
3 Sjå også e-læringskurset «Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten» i Helse Vest sin Læringsportal.
4 Tilrådingar i nasjonale faglege retningslinjer er graderte etter styrken på kunnskapsgrunnlaget. Når tilrådingane
er svake, er ønska til pasienten i større grad bestemmande for kva for tiltak ein vel.
7