Les om Bibliotekdrømmen - Deichmanske bibliotek

21
SERIE: De som bygger Oslo
Oslo forandrer seg raskt. Dagbladet Søndag presenterer
arkitektene bak Oslos nye praktbygg. Det siste prosjektet
i serien er det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika, som
arkitektene Lund Hagem og Atelier Oslo står bak.
ARKITEKTSERIEN:
Holmenkollbakken,
Arkitekt Julien de Smedt, 27.februar.
Astrup Fearnley-museet,
Arkitekt Renzo Piano, 6.mars.
Munch-museet,
Arkitekt Juan Herreros, 13.mars.
Nasjonalmuseet,
Arkitekt Schuwerk/Kleihues, 20.mars.
Storslagent: Panoramautsikt fra store innendørs terrasser mot Operataket og fjorden. Alt ligger til rette for en ny attraksjon i Oslo. Ill.: Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo
Bibliotekdrømmen
Hjemmekontor på biblioteket, eller kanskje plateinnspilling Bli med inn
i framtidas bibliotek og hjem til en av arkitektene bak nye Deichmanske.
Her kommer du inn. Eller her, eller
her, sier arkitekt Nils Ole
Brandtzæg (35). Nye Deichmanske
bibliotek får ikke en,
men tre innganger. Her er alle velkomne,
uansett hvilken vei de kommer. Nederst
blir det myldretorg, øverst helt stille. Underveis
er det bare å hoppe av rulletrappa,
låne ei bok, lytte til musikk, slange seg i
en sofa, redigere en film eller sjekke inn
med bandet.
ENNÅ ER DET fem-seks år til det 19 000
kvadratmeter store bygget står ferdig
mellom Oslo S og operaen, men «Team
Deichman» er i full gang med å fintegne
de fem etasjene hvor opptil to tusen
mennesker skal kunne oppholde seg samtidig.
Teamet på rundt ti personer er hentet
fra Lund Hagem arkitekter og Atelier
Oslo, de to arkitektfirmaene bak vinnerutkastet.
Nye Deichmanske blir litteraturhus,
medietek, laboratorium og teknisk
museum på en gang. Får bibliotekledelsen
bestemme blir det døgnåpnet.
– I hvert fall deler av det. Man ser for
NYE DEICHMANSKE
Hva: Nye Deichmanske hovedbibliotek,
tegnet av Lund Hagem Arkitekter
og Atelier Oslo i fellesskap.
Hvor: Bjørvika i Oslo.
Størrelse: 19 000 kvm.
Prosess: Forprosjekt nå. Byggestart
i 2014. Tidligst ferdig i 2017.
Koster: Endelig budsjett ikke fastsatt.
Besøkstall: 2,5 - 3 mill. i året.
seg et mindre, automatisert bibliotek for
utlån også om natta, forteller Brandtzæg.
Rundt 700 000 bøker skal med på flyttelasset
fra Hammersborg. Det betyr at
minst 100 000 bøker ikke kommer med.
Dette er blant de tingene bibliotekarene
regner på, mens arkitektene kalkulerer
energibruk, materialstyrke, akustikk og
endelig bruk av kvadratmeterne. En hel
verden skal på plass; kafeer, kino, konferanse-
og møterom, soner for avslapning
og lesing. Ingen skranker, derimot omvandrende
bibliotekverter, gjerne med en
DAGBLADET SØNDAG 3. APRIL 2011

22
Original: Arkitekt Einar Hagem (t.v) og Nils Ole Brandtzæg
foran Hagems bokhyller laget av armeringsjern.
Nytt rom: I kjelleren har familien innredet «medietek»
med filmprojektor og lang arbeidsbenk.
Kjøkkenhule: Kjøkkenet var før stue. Det vender ut mot
hagen, og er malt i en matt, transparent sort farge.
Åpnet opp: Et stort maleri av Liv Heier ønsker velkommen
hos arkitekt Einar Hagem på Vinderen.
«Ikke alle ser opera, men alle har glede av operataket. I nye Deichmanske ønsker vi å skape
fjorden.»
iPad eller laptop under armen og navigasjonspunkter
hvor vi selv kan orientere
oss.
–Bibliotekaren blir mer som en kurator,
en som legger til rette og stimulerer til
videre søk, sier Brandtzæg.
Hver etasje får sitt eget tema. På torget
får du boder med smakebiter av alt, lenger
opp kommer soner for fortellinger, multimedia,
kontemplasjon.
– Det blir mulig å ha «hjemmekontor»
også. Biblioteket blir både en møteplass
og et sted du kan gjemme deg bort, sier
kollega Einar Hagem (50).
ARKITEKTENE TROR DE VANT konkurransen
på grunn av tre hovedgrep: lyssjaktene
som siler og fordeler lyset, innhogget i
bygningen i det ene hjørnet og måten de
har delt opp kvartalet diagonalt.
–Det blir tre diagonaler. Forslaget heter
jo nettopp Diagonale. Diagonalgata
bak huset skaper kontakt med byen også
østover, sier Hagem.
Lyset ovenfra blir det mest spektakulære.
–Når lysstrålene møtes nede i bygningen
blir det dannet et indre atrium, sier
Hagem.
Fra gateplan kan man se opp gjennom
lyssjaktene og få et inntrykk av det som
skjer flere etasjer opp. Innhogget i hjørnet
gjør at man kan fortsatt se Operabygget
fra Oslo S. Innhogget gir også plass til
inngangsparti og terrasser. Øverste etasje
henger nesten i løse lufta. Den gir både
ekstra kvadratmeter og innendørs terrasse
med panoramautsikt over fjorden. Byantikvaren
har påpekt forbedringspotensial
på nettopp denne utkragingen, men
er i siste høringsrunde fornøyd.
–Denne delen av bygningen kan bli en
ny attraksjon i Oslo, mener Hagem.
LUND HAGEM ER STORT og erfarent. Atelier
Oslo er lite og ungt. Sammen brukte de
to firmaene 2000 timer på utkastet som
juryen like gjerne kunne vraket. I stedet
danket de ut svære internasjonale arkitektnavn.
Begge arkitektfirmaene mener
det ikke hadde klart oppgaven uten det
andre. Atelier Oslo har de friske innspillene.
Lund Hagem kan bremse når det
trengs.
–Vi lærer masse, sier Nils Ole Brandtzæg.
Det har stort sett gått hans vei siden
han gikk ut av arkitekthøgskolen i 2003,
slo seg sammen tre kompiser og dannet
Atelier Oslo. På to år vant de fire konkurranser
og satte firmaet behørig på det arkitektoniske
kartet
OSLO ER INNE I en spennende fase, mener
de. På Vestbanen kommer det nye nasjonalmuseet
Forum Artis, et forslag de mener
«sitter bra på tomta», og begge er begeistret
for Operaen, som ikke minst beviser
at Oslo har gjennomføringsevne om
byen vil.
–Det er et viktig signal til arkitekter
som vurderer å delta i en konkurranse,
sier Hagem.
Han er ikke bekymret for biblioteket.
Det ser ut til å være politisk enighet om å
bygge det nye biblioteket i Bjørvika.
Deichman fortjener dessuten et nybygg
etter å ha ventet i nesten 30 år og lenge
trodd at neste adresse ville være Vestbanen.
INGEN ANDRE STEDER er så mye nytt planlagt
som i Bjørvika. Det krever at bygningene
snakker sammen. Målet er at nye
Deichman skal utfylle Operaen.
–Mens man kan vandre på taket av
Operaen, står man fint i ly under den store
utkragingen til biblioteket, sier Hagem.
Operaen gir noe tilbake til byen, på
grunn av uteområdet.
–Ikke alle ser opera, men alle har glede
av operataket. I nye Deichmanske ønsker
vi også å skape enda et fellesrom i Bjørvika,
et godt overdekket uterom med utsikt
til fjorden, sier Hagem.
–Hva med Munch-museet Fungerer
vinnerutkastet sammen med de andre
3. APRIL 2011 SØNDAG DAGBLADET

23
«Lambda er et flott
tilskudd til Bjørvika,
men det er så overtydelig
at folk tror de
skjønner det med en
gang.».
Einar Hagem
LUND HAGEM
ARKITEKTER
h Stiftet av Svein Lund og Einar
Hagem i 1990.
h Kjent for blant annet deltakerlandsbyen
til Lillehammer-OL,
Kongefamiliens hytte på Mågerø,
konsernbygget til Norske Skog i
Bærum, og boligprosjektet Marienlyst
park.
h Har tegnet er rekke kysthytter,
ofte basert på miljøvennlige materialer
og rost for god tilpasning til
naturen.
h Tomannsboligen til Svein Lund
på Furulund i Oslo (1998) er hyppig
besøkt av arkitektstudenter.
Bolig er tildelt Sundts premie og
Houens fonds diplom.
h Nominert i klassen «culture» i
årets World Architecture Festival
for Midtåsen skultpurpark i Sandefjord.
Kilde: snl.no
Mur og betong: Einar Hagem bor i en vertikaltdelt enebolig fra 1936. Han har satser på materialer som polert betong, mur og
armeringsjern hjemme.
enda et fellesrom i Bjørvika, et godt overdekket uterom med utsikt til
N ils Ole Brandtzæg
bygningene
–Lambda er et flott tilskudd til Bjørvika,
men det er tilsynelatende så overtydelig
at folk tror de skjønner det med en
gang, sier Hagem.
–Og det gjør de ikke
–Nei, mange setter seg ikke inn i ting
før de uttaler seg. Lambda er ingen «kontorbygning
med knekk». Bygningen står
flott til Operaen og nye Deichmanske, og
har arealer som gir pause fra kunsten, slik
som Louisiana i Danmark. Med Lambda
har Oslo en sjanse til å få et tydelig og flott
signalbygg for Munch.
–Lambda har skapt bråk, nye Deichmanske
har det ikke. Hvorfor
–Kanskje fordi det ble så mye støy
rundt Lambda Jeg skulle faktisk ønsket
meg litt mer debatt, særlig om bibliotekets
innhold, sier Brandtzæg.
–Vårt forslag er vagere. Det er lettere å
drømme seg inn i det, sier Hagem.
Begge beundrer arkitekter som nederlandske
Rem Kolhaas, ironisk nok vinneren
ved forrige arkitektkonkurranse
om Deichmanske, den gang biblioteket
var planlagt på Vestbanen. Brandtzæg finner
også mye inspirasjon i japansk og latinamerikansk
arkitektur.
–Jeg er nok like påvirket av det nordiske
lyset og tradisjonen jeg kommer fra,
sier Hagem.
–Nye Deichman, for eksempel, kunne
aldri vært bygd i Spania. Fasaden krever
det litt diffuse lyset som vi har i nord.
Nettopp glassfasaden med nanogel er
noe av det som fascinerte juryen. Både
fordi materialet er energieffektivt og fordi
det gir en «multimedia»-fasade. Nå forskes
det videre på.
–Et interessant materiale som gir bedre
energiutnyttelse, men vi må være sikre på
at nanogel faktisk kan forsvares, sier
Brandtzæg.
«Diagonale» vant ikke bare for gode arkitektoniske
grep og forståelse for framtidas
bibliotek. Forslaget var også det mest
miljøvennlige.
–Vi er opptatt av å ligge miljømessig i
tet. For Deichman betyr det faktisk at vi
også tar i bruk gammel kunnskap. Vi lager
for eksempel en forsinkelse ved bruk av
byggets masse slik at nattetemperaturen
blir lenger i bygningen utover dagen når
det er varmt, sier Hagem.
FLERE AV GREPENE som arkitektene tar
profesjonelt, gjentar de privat. På samme
måte som nye Deichmanske siler lyset
ovenfra gjennom lyssjaktene, bruker
Svein Lund, grunnleggeren av firmaet,
overlys i sin «Villa Furulund». Et besøk
hjemme hos Einar Hagem på Vinderen
viser også arkitektenes særtrekk.
Hagem og familien bor i en vertikaldelt
murvilla fra 1930-tallet, kjøpt for noen år
siden sammen med et vennepar. I den nybygde
kjelleretasjen strømmer lyset inn
og ned ved at en del av gulvet i etasjen
over er fjernet. Det nye rommet går både
under navnet «medieteket» og «studioet».
Her kommer også lys inn gjennom en stor
skyvedør ut til hagen. Møblene midt i
rommet er spesiallaget. Bak den går en
bordplate langs hele veggen.
–Her jobber vi, har venner på besøk og
ser film, sier Einar Hagem, og peker på en
stor projektor på veggen.
ARKITEKTENE ER TILHENGERE av materialer
som synes, gjerne stål og betong. I nye
Deichmanske vil du se mye av selve konstruksjonen
inne i bygningen. Hjemme
hos Hagem ser du gulv i polert betong, og
bokhyller laget av armeringsjern.
–Armeringsjernet var til overs etter at
vi hadde støpt gulvet. Vi liker at ting
kommer til nytte. En smed festet stengene
sammen, forteller han.
Miljøbevisstheten er klart til stede. De
to venneparene har gått sammen en felles
«energisentral» og mye av det som opprinnelig
var i huset er brukt på nytt. Badekaret
var opprinnelig en vaskekum i kjelleren.
Nå er det kledd innvendig med Corian,
og har plass til to. En gammel skyve-
DAGBLADET SØNDAG 3. APRIL 2011

Her: –Tenk deg en rett linje fra Hotell Opera ut mot gangbrua fra Oslo S til Operaen.
Omtrent der kommer det vestlige hjørnet av det nye biblioteket, forteller arkitektene
Hagem og Brandtzæg.
«Ingen skranker, derimot navigasjonspunkter
hvor vi selv orienterer oss og
omvandrende bibliotekverter, gjerne med
en iPad eller laptop under armen.»
Nils Ole Brandtzæg
dør er flyttet ned i den nye kjelleretasjen.
–Nå bruker vi den til å blende glassdøra
mot hagen. Da kan vi se film selv om sola
flommer inn, sier Hagem.
Hagem har stor respekt for husets opprinnelige
arkitektur, i sin tid tegnet av
Biong arkitekter. Fasaden er derfor lite
forandret. Innvendig, derimot, er det
meste snudd opp ned. Ombyggingen tok
et halvt år, og flere rom har byttet plass.
Det nåværende kjøkkenet var tidligere
peisestue. Men kjøkkenhylla, som var
bokhylle i det opprinnelige interiøret, er
beholdt.
–Vi liker hylla, og er glad vi beholdt
den. Dessuten er den en del av veggen,
sier Hagem.
EN GANG FOR MANGE ÅR siden begynte
Einar Hagem som praktikant hos Svein
Lund. Så ble han partner. Sakte, men sikkert
bygde de opp et av landets mest ettertraktede
arkitektmiljøer. Hyttene og
eneboligene deres har satt sitt preg på
Norge. Firmaet vekker også oppsikt i utlandet.
Men heller ikke Lund Hagem har
vært forskånet for dårlige tider. Å vinne
konkurransen om Deichmanske var en
ATELIER OSLO
h Arkitektfirma startet av Nils Ole
Brandtzæg, Thomas Liu, Jonas
Norsted og Marius Mowe i 2005.
h Vant konkurransen om nye
Deichmanske bibliotek i Bjørvika,
sammen med Lund Hagem arkitekter
og Agence Ter landskapsarkitekter.
h Vant arkitektkonkurransen om
overdekket torg og amfiscene i
Sandnes sammen med det franske
arkitektfirmaet AWP i 2008.
h Kilde: Wikipedia
arkitektonisk drøm som gikk i oppfyllelse,
og en opptur for firmaet.
Da de to arkitektene ble intervjuet en
gang på 90-tallet ble de beskrevet slik:
«De er to, jobber som tre og tjener som
en».
Den tida er over.
tfa@dagbladet.no
DAGBLADET SØNDAG 3. APRIL 2011