VISMAgazine - Avendo AS

ISMAgazine 

Nr 2 / 2011 

- ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA 

Bunnpris og Visma med verdens 

første 100 % selvbetjente 

dagligvareopplevelse 

Ny fakturaløsning: 

Registrer regningen på nett 

– Visma ordner resten 

Nå kan 100 000 

velge bort revisjon 

Eksperten Maggie Fox: 

Utnytt forretningsmulighetene I 

sosiale medier

LEDER 

Sosiale. Vi lever i en stadig mer sosial virkelighet. 

I hvert fall på nett. Det er nok noe mange kjenner igjen, 

med bruk av sosiale nettverk. For å gjøre et redaksjonelt 

dypdykk i denne nye sosiale virkeligheten 

presenterer vi en rekke intervjuer og saker om 

hvordan vi som enkeltpersoner og virksomheter kan 

bruke de sosiale mulighetene på nett. Og er du ikke 

der allerede, må du gjerne se det som en mulighet til 

å komme i gang. 

Medier. De nye mediene er mange og det dukker 

stadig opp nye. En av de nyeste er Google+, som ble 

lansert i sommer. Mange mener at nettopp denne 

plattformen vil være verdifull for virksomheters tilstedeværelse 

i sosiale medier og åpne nye mulighetsrom 

for mange. Sosiale medier er i økende grad aktuelt 

for oss alle, både innen B2B (Business to Business) 

og B2C (Business to Consumer), da våre individuelle 

roller smelter sammen både privat og jobbmessig. 

Veien fra å være beslutningstaker til privatperson er 

kort i sosiale medier. Det bidrar til å skape muligheter 

for en rekke virksomheter og enkeltpersoner, som vil 

markere seg innen sitt fagfelt eller dele kunnskap og 

innsikt på vegne av sin virksomhet. 

Skaper. Verdiskapning og merverdi er sentrale stikkord 

i enhver virksomhet. I denne utgaven av VISMAgazine 

setter vi søkelyset på hvordan sosiale medier 

kan skape merverdi for deg og din virksomhet. Vi har 

vært i New York og intervjuet noen av dagens mest 

fremtredende eksperter på området. En av dem er 

Maggie Fox, som sier det enkelt; “som virksomhet må 

du fiske der fisken er”. I Visma er vi også opptatt av de 

sosiale forretnings- og kommunikasjonsmulighetene, 

og det er noe vår egen ekspert gjerne deler med deg 

som leser. 

Forretningsmuligheter. Kort fortalt dreier det seg om 

å skape forretningsmuligheter i en ny og mer sosial verden. 

I hvert fall på nett. For å lykkes må man også dele 

med seg av eget og andres innhold, slik som Steve 

Rosenbaum forteller i denne utgaven. Han er verdens 

kanskje fremste ekspert innen kuratering, som er et 

nytt fagområde og fremvoksende fenomen i sosiale 

medier. Det handler om å presentere eksisterende 

innhold i en prioritert form, litt som en kurator på et 

museum. På samme måte har vi denne gangen satt 

sammen en variert utgave av VISMAgazine for deg. 

God lesing! 

Aase Settevik 

Redaktør 

innhold 

PÅsiden................................................................3 

Maggie Fox: 

Ser du potensialet i sosiale medier.....................4 

Visma og Bunnpris har skapt Norges 

mest innovative dagligvarebutikk.............................6 

Det har aldri vært enklere 

å lykkes med CRM................................................8 

Visma lanserer ny fakturaløsning.........................9 

Rick Marini: 

Engasjement og lidenskap i sosiale medier.......10 

Steve Rosenbaum: 

Virksomheter må kuratere..................................12 

Verdens beste programmerer 

jobber i Visma...................................................13 

100 000 bedrifter kan velge bort revisjon..........14 

Visma og Telenor gjør det 

enklere å bli gammel hjemme...........................16 

Visma-profilen................................................18 

Nytt fra Visma....................................................20 

LØNNSaktuelt.................................................... 21 

FAGnytt / KURSnytt...................................................22 

PÅsistesiden: Sjømannskirken 

Kjerka med hjertet i vaffelrøra.........................23 

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no 

• E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth 

• REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations 

• FOTO: Visma, Coxit Public Relations, TV2 

• PRODUKSJON OG UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: 07 gruppen • OPPLAG: 35.500 

www.visma.no 

Inger Lise Hansen 

Politiker og “Skal vi danse”-deltaker 

3 

effektive 

1. Hva er du aktuell med om dagen 

2. Hva betyr effektivitet for deg 

3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort 

hverdagen din mer effektiv 

1. I høst har jeg ligget i hardtrening i dansestudio fordi jeg er deltaker 

i årets “Skal vi danse” på TV2. Det har vært utrolig gøy, og jeg har lært 

masse hver dag, men må innrømme at det gjør litt vondt for føttene. 

2. Effektivitet er viktig! Jeg er en person som trenger å få gjort det 

jeg skal innen jeg må, aller helst lenge før. Jo mer effektiv man er, jo 

bedre tid har man til fritid og annet hyggelig. Jeg ser svært lite poeng 

i å somle med ting som kan gå fort, for eksempel å komme seg av 

gårde på reise, ut om morgenen eller på besøk til noen. Somling har 

jeg lite til overs for, men ro og fred er fint. Det er ganske ulike ting, 

som ikke alle ser forskjellen på. Jeg vet at andre synes jeg er litt vel 

effektiv innimellom, men jeg slurver ikke! 

3. Det måtte være en oppfinnelse som gjorde det mulig å sove 

halvparten så lenge, og likevel føle seg superuthvilt. Det hadde vært 

helt topp, selv om jeg innser at hvile faktisk er bra for både kropp og 

sjel. 

Anders Jacobsen 

Skihopper og “Skal vi danse”-deltaker 

1. Denne høsten er jeg aktuell som deltaker i “Skal vi danse” på TV2. Jeg 

har ikke danset nok til å kunne skryte av noen meritter, så dansing på TV 

byr på spennende utfordringer. Nå som vintersesongen nærmer seg vil 

jeg også komme aktivt i gang med jobben som ekspertkommentator for 

skihopp på NRK. Om det blir mer skihopping på meg vil tiden vise. 

2. For meg innebærer effektivitet først og fremst at jeg får gjort mest 

mulig på minst mulig tid. Fra årene i norsk toppidrett har jeg erfart at det 

hele tiden er viktig med effektive kvalitetsøkter der alle møter til avtalt tid, 

og er forberedt på det som skal og må gjøres i treningstiden. Kun på den 

måten kan man nå toppen. 

3. Om det skulle vært én oppfinnelse som ville gjort min hverdag mer effektiv, 

måtte det vært en ryggsekk med vinger og rakettmotor. Da hadde 

turen Hønefoss-Oslo gått lett som en lek. Jeg har jo de siste årene hatt en 

del reisedøgn i året, og det er lite som er mindre effektivt enn å sitte på fly 

eller kjøre bil når det er så mye annet man heller skulle brukt tiden sin på. 

Kom på SMB-dagen i Bergen 

I samarbeid med Sparebanken Vest, Gjensidige 

og Bergen Næringsråd arrangerer 

Visma en årlig næringslivskonferanse i 

Bergen, om ledelse, arbeidsmiljø, og suksessfulle 

bedrifter. SMB-dagen 29. september er 

konferansen for ledere og nøkkelpersoner 

i små og mellomstore bedrifter. 

Tom Colbjørnsen, rektor ved handelshøyskolen 

BI i Oslo, er en faglig sterk og meget 

anerkjent foredragsholder. Har er frisk i sine 

uttalelser og vil holde et tidsaktuelt foredrag 

om hvordan ledere kan finne en god balanse 

mellom det å styre og det å legge forholdene 

til rette for sine medarbeidere. 

Ståle Einarsen, professor og dr. psychol. ved 

det psykologiske fakultet ved Universitetet 

i Bergen, vil avslutte dagen med et innlegg 

om arbeidsmiljø og konflikter i SMB-virksomheter. 

Han vil ta opp årsaker og utviklingsforløp 

ved konflikter, hva sier arbeidsmiljøloven, 

hvordan forebygge og håndtere konfliktsaker. 

Og hva er mobbing, hva er konflikt 

I tillegg presenteres flere spennende caser, og 

Visma legger frem rykende ferske funn fra 

undersøkelsen Effektivitetsbarometeret. 

Les mer og meld deg på konferansen på 

www.bergen-chamber.no 

2 VISMAgazine 2/11 VISMAgazine 2/11 3

VISMAgazine webTV 

Se og hør mer på: visma.no/webtv 

- Det dreier seg helt enkelt om å fiske der hvor fisken er. Virksomheter som ikke skjønner verdien av 

sosiale medier og hvordan det påvirker forretningsvirksomheten, vil slite, ettersom du må kommunisere 

med kundene der de er og der de bruker tiden sin. Kom i gang – det er ikke woodoo, sier Maggie Fox. 

Ser du potensialet i 

sosiale 

Maggie Fox 

• Kanadisk entreprenør og ekspert innen 

sosiale medier 

• Grunnlegger og administrerende direktør 

av Social Media Group 

• Social Media Group er et verdensledende 

byrå med fokus på sosiale 

mediestrategier 

• Medlem av The Social Media Collective 

og Enterprise Irregulars 

medier 

Det virker som hverdagen også er sosial i tradisjonell 

forstand for en av verdens fremste rådgivende 

eksperter innen sosiale medier. VISMAgazine 

møter Maggie Fox i New York. Hun er i byen 

i forbindelse med kundemøter. Egentlig kommer 

hun fra Toronto i Canada, hvor hun allerede 

i 2006 etablerte byrået Social Media Group. Det 

var tidlig, selv i en internasjonal sammenheng, 

og det har bidratt til å gi henne en fremskutt 

rolle som ekspert innen sosiale medier. I dag er 

de noen titalls medarbeidere som utelukkende 

fokuserer på sosiale medier og det forretningsmessige 

potensialet for virksomheters bruk av 

disse kanalene. De bistår noen av verdens aller 

største merkevarer med deres sosiale mediestrategi 

og tilhørende aktiviteter. I går inviterte 

en av kundene Maggie Fox hjem på middag. Det 

var sosialt og hyggelig, men hun forsikrer at det 

ikke skjer ofte, selv om det gjerne kunne gjøre 

det. Det var faktisk første gangen, men det ga 

mersmak. Mersmak har også sosiale medier gitt 

merkevarer som Ford, Norwegian Cruise Lines 

og Thomson Reuters, som alle lytter til Maggies 

råd. Det er råd hun gjerne deler med flere. 

Teknologien skaper muligheter 

- På samme måte som virksomhetene måtte forstå 

rekkevidden og nytteverdien av radio, TV og 

internett – da disse seilte opp som nye kanaler og 

medieflater i sin tid – må du nå også forstå den 

kommersielle verdien av sosiale medier og -nettverk. 

Forskjellen er at det nå dreier seg om mennesker 

– som oppfører seg som 

”Social business 

er forretningsnytten 

av 

sosiale medier” 

mennesker – da det ikke lenger 

er noe mellomledd mellom 

avsender og mottaker. Det er 

åpent og ærlig. Teknologien har 

gjort det mulig å forsterke vår 

tradisjonelle sosiale adferd på 

nett, så i stedet for fysiske samlingsarenaer prioriterer 

vi nå nettsamfunn basert på fellesinteresser, 

og de blir fort veldig store. Vi er bare oss selv i 

disse nettkanalene, men teknologien har forandret 

seg og gjort alt større. Det skaper muligheter 

både for virksomheter som retter seg mot forbrukere 

og mot andre virksomheter, påpeker hun. 

Som ekspert rådgir Maggie Fox i første rekke 

personer i markeds- og kommunikasjonsavdelingene 

hos noen av verdens ledende selskaper. 

Det er nemlig her investeringsviljen og fokuset 

er størst foreløpig. Men over tid forventer hun 

at vi vil se stadig større forankring innen forretningsorienterte 

deler av virksomhetene, med 

fokus på hvordan sosiale medier kan integreres 

og utnyttes som en del av de kommersielle prosessene. 

Det kalles Social business og omfatter 

i korte trekk forretningsnytten av sosiale medier. 

- Det dreier seg om hvordan virksomheter 

tilpasser seg og omformer forretningsprosessene 

for å utnytte kraften i sosiale medier på en 

integrert måte. Forklaringen er enkel. Sosiale 

medier forandrer måten virksomheter drives på 

ved at de åpner nye muligheter. Det medfører 

at virksomheten må redefinere egne verdikjeder 

og se på hvordan man kan strukturere seg for å 

utnytte denne nye virkeligheten fullt ut. Det 

er faktisk ikke vanskeligere enn det, selv om 

endringsprosessene og tilpasningen kan være 

krevende i en tradisjonell forstand. 

- Enterprise 2.0 er et annet uttrykk mange 

bruker, og det er interessant, da det går mer i 

dybden og omfatter interne prosesser for samhandling 

og kunnskapsdeling. Det dreier seg om 

hva som skjer internt i virksomhetene, og her er 

det også et stort potensial for de fleste, dersom 

man tar i bruk sosiale verktøy 

og virkemidler for å øke samhandlingen 

og samspillet internt. 

Vi snakker likevel mest 

om det kommunikasjons- og 

markedsmessige potensialet 

innen sosiale medier, i en 

ekstern form med fokus 

på hvordan det forretningsmessige 

potensialet kan utløses. 

Virksomheten inviterer 

kundene inn i virksomhetens 

egen sfære – noe som gir en sosialt moderne 

og nær mulighet til å bygge merkevaren, relasjonene 

og forståelsen for produktene eller løsningene 

blant selskapets viktigste målgrupper. 

Selv er Maggie oppe med mobilen flere 

ganger i løpet av intervjuet, noe hun mener 

er helt naturlig i dagens sosiale 

mediale hverdag. Hun 

twitrer i høyt tempo og deler 

opplevelsen av møtet med 

VISMAgazine på løpende 

basis. Hennes over 10 000 

følgere vet der- 

med at hun blir 

intervjuet, fotografert 

og filmet 

av VISMAgazine 

i New York 

nesten før det 

har begynt. Hun synes det 

er vanskelig å posere på 

bildene. Nå vet hennes sirkel det. Slik skaper 

dagens delingssamfunn åpenhet og interesse 

på nye måter. 

Du må fortjene oppmerksomheten 

- Kjenn ditt publikum og vit hva de vil ha. Folk vil 

ofte ha virksomhetens markeds- og informasjonsmateriell, 

men skal du få oppmerksomhet, 

må du fortjene 

det. Samtidig må innholdet du 

presenterer være av meget 

god kvalitet. På dette området 

har verden forandret seg mye. 

Det er ikke slik at folk kommer 

løpende til deg hvis du ikke er 

interessant eller gjør deg attraktiv 

og tilgjengelig. I dag 

må man som virksomhet bygge 

innhold og substans – 

for å fortjene oppmerksomhet fra kunder og 

andre – som tidligere kunne kjøpes gjennom mer 

tradisjonelle aktiviteter. Dette er spillereglene, og 

derfor er det også viktig å være aktiv og tilgjengelig 

i sosiale medier. 

På dette området er det ikke store forskjeller 

på forbruker- og bedriftsorientert kommunikasjon 

i sosiale medier, mener Maggie Fox, som oppfatter 

at mange av de samme prinsippene gjelder 

for B2B (business to business) og B2C (business 

to consumer). 

- I dag gjør de fleste forbrukerorienterte 

merkevarer noe i sosiale medier, men noen mye 

mer enn andre, og det er stor forskjell på strategi 

og kløkt. Nå ser vi det største spranget innen 

B2B, hvor en del virksomheter 

følger etter utviklingen 

til forbrukerorienterte selskaper, 

noe som ofte er vanlig. 

Det gjør at mange virksomheter 

innen B2B nå ser potensialet 

av sosiale medier. 

Mange stiller seg derfor 

spørsmålet; hvordan skal vi 

utnytte disse kanalene til å 

bygge og utvikle relasjonene 

med våre kunder Det er et 

sentralt spørsmål med stort potensial – for stort 

sett alle virksomheter – både innen B2B og B2C. 

Utfordringen er ofte at B2B-selskaper tror de er 

spesielle og annerledes, men det er de egentlig 

ikke – i hvert fall ikke i denne sammenheng, ettersom 

mennesker er mennesker. De samme 

reglene gjelder fortsatt for 

verdiorientert kommunikasjon 

og måten man engasjerer 

på, selv om taktikken og målgruppene 

er noe annerledes. 

Vi er oss selv 

- Som B2B-kjøper forbruker 

jeg innhold og informasjon i 

sosiale- og nye mediekanaler. 

Det er ikke som en mur, hvor 

man endrer personlig adferd 

i det man går fra å være seg 

selv, til man opptrer i en 

innkjøper- eller beslutningstakerrolle 

på vegne av en virksomhet. Rollene 

blander seg og vi er oss selv på nettet. Nettopp 

derfor er det viktig for alle virksomheter å forstå 

det sosiale og nære potensialet i sosiale medier. 

- I fremtiden vil vi se hvordan sosiale 

funksjoner også vil integreres med tradisjonelle 

løsninger og forretningsapplikasjoner, 

som eksempelvis ERP- og 

CRM-systemer. Social CRM 

eksisterer ikke foreløpig i 

praksis, men det er en genial 

idé, som vi vil se mer av i 

fremtiden. Det gir mening 

og skaper store muligheter 

rundt kundekommunikasjon 

og oppfølging tilpasset 

kundens ønsker og behov. 

- Som virksomhet må 

du se på organisasjonen, 

prosessene og kommunikasjonen i dag. Du må 

vurdere hva som kan gjøres og hvordan sosiale 

medier kan utnyttes på en forretningsmessig 

måte og skape merverdi. Det er ingen grunn til å 

vente. Dette er en naturlig del av fremtiden – for 

alle virksomheter. 


Velkommen 

til fremtidens 

handleopplevelse 

I sommer åpnet Nordens – og trolig verdens – første fullstendig selvbetjente dagligvarebutikk, på Blindern i 

Oslo. Visma Retail står for drift og installasjon av kasseløsningene som gjør køen kortere og handelen raskere 

og enklere. Butikken har også fått elektroniske hyllekantetiketter som sikrer samsvar mellom prisen ute i 

butikken og ved kassepunktet. 

- Dette dreier seg kort og godt om å skape fremtidens 

handleopplevelse. Det er viktig for oss 

i Bunnpris. Som utfordrer i en etablert bransje 

vil vi gjerne tenke nytt, og på dette området er 

Visma en viktig partner. De fleste dagligvarebutikker 

oppfattes i dag som ganske like og 

bransjen utvikler seg sakte. Vi ønsker å gjøre 

noe med dettte og samtidig skille oss ut på 

en positiv måte gjennom bruk av innovativ og 

kundevennlig teknologi, sier Christian Lykke, 

administrerende direktør i Bunnpris. 

- Selvbetjeningsløsningen er et gunstig sted 

å begynne, ettersom de fleste er vant til selvbetjening 

ellers i hverdagen. Vi tar ut penger, 

Gaute Green-Stensrud, 

administrerende direktør i 

Visma Retail i Norge 

kjøper bussbilletter og sjekker inn på fly på 

egenhånd. Nå skal vi bare sjekke ut av butikken. 

Det er raskt og enkelt – og vi ser umiddelbart at 

kundene setter pris på å få gjøre dette selv. 

Fremtidens handleopplevelse 

De nye løsningene fra Visma bidrar til å effektivisere 

arbeidsprosessene for butikkmedarbeiderne, 

slik at mer tid kan brukes på kundene. I 

tillegg oppnås gevinster mellom kjedekontoret 

og butikken. Det betyr at Bunnpris kan satse på 

service og det å skape en god handleopplevelse. 

- Visma er vår butikkdata- og kasseleverandør 

og har med den nye selvbetjente løs- 

Enorm medieinteresse 

I regi av Visma skapte åpningen av Bunnpris-butikken 

på Blindern enorm medieoppmerksomhet i Norge i 

sommer, med bred dekning i landets største TV- og 

radiokanaler, aviser og med studiodebatter. NRK 

Dagsrevyen, TV2 Nyhetene, VG, Aftenposten, NRK 

P1, NRK Østlandssendingen, P4, Kjedemagasinet, 

Dagligvarehandelen og en rekke andre medier var til 

stede i butikken. 

Øyvind Domaas (t.v.) og 

Christian Lykke i Bunnpris 

ningen tatt oss inn i fremtiden. Det er vi veldig 

takknemlig for. Vi har et veldig godt samarbeid 

med Visma, basert på et ønske om å skape 

reell innovasjon gjennom å utvikle løsninger 

innen retail-teknologi som åpner for nye muligheter. 

Sammen har vi utviklet en løsning vi 

er veldig stolt av, sier Øyvin Domaas, IT-sjef i 

Bunnpris. 

Kassemedarbeiderne blir serviceverter 

Visma Retail står for drift og installasjon av 

systemet, som er utviklet i samarbeid med 

Bunnpris og noen utvalgt partnere. Selvbetjeningen 

gjør handelen raskere, mer effektiv og 

Øyvind Domaas 

i Bunnpris blir 

intervjuet av TV2 

enklere, og i tillegg frigjøres personalet som 

kan fokusere på å yte enda bedre service. 

Systemets brukervennlighet er gitt stor oppmerksomhet, 

ettersom en viktig forutsetning 

har vært at løsningen skal være enkel å bruke. 

Løsningen skaper en mer dynamisk og morsom 

handleopplevelse for kundene, som sparer tid 

og opplever mindre kø. 

Selvbetjening og innovativ butikkteknologi vil 

bidra til å endre vår forbrukeradferd og handleopplevelse. 

Det er også noe av målsetningen. 

- Dagens sittende kassemedarbeidere er 

i ferd med å bli fremtidens stående serviceverter, 

hvor kunden tas imot og assisteres med 

betaling og selv-utsjekk. De ansatte er ikke kontrollører, 

men servicemedarbeidere, og vi ser 

allerede at dette skaper et helt annet samspill 

mellom serviceverten og kunden, da det er 

mer naturlig og enklere å komme i dialog ved 

kassepunktet, utyper Domaas. 

Først i verden 

- I forbindelse med utviklingen av selvbetjeningssystemet 

foretok vi en såkalt teknologiekspedisjon 

med Visma til USA og noen utvalgte 

europeiske markeder for å se på fremtidens butikkteknologi. 

Det gjorde oss trygge på at vår 

100 prosent selvbetjente butikk trolig er den 

aller første i hele verden, sier Domaas. 

- Vi tilbyr neste generasjons fullgrafiske hyllekantetiketter. 

Implementeringen går fort og 

det krever ingen ombygging. Med den sentraliserte 

løsningen kan våre kunder gjøre viktige 

oppdateringer på kjedenivå og samtidig involvere 

hver enkelt butikk, avhengig av behov og 

rutiner, med bruk av data fra kjedens eller butikkens 

eksisterende IT-systemer, sier Gaute 

Green-Stensrud, som er administrerende direktør 

i Visma Retail i Norge. 

Visma leverer hyllekantetikettløsninger i samarbeid 

med Delfi Technologies. 

Sikrer samsvar og konsistens 

Med omtrent 3000 vareartikler på Bunnpris 

Blindern oppnås gevinster for kjøpmann 

og personalet. Prisene kan forandres med et 

Hvordan fungerer det 

• De betjente kassene er erstattet av selvbetjente 

kasser 

• Kunden veier og merker vektvarer selv før betaling 

• Kunden skanner varene i selvutsjekkskassen 

• Etter skanning velger kunden betalingsmåte, betaler 

og tar posene samt kvitteringen 

• Kvitteringen skannes for å åpne utgangsgrind 

Fremtidens kassemiljø 

Som eneste dagligvarebutikk på Blindern, ikke 

langt fra campus på Universitetet i Oslo, opplever 

Bunnpris et besøkstall på over 4000 

kunder under de travleste studiemånedene. 

Med det nye systemet har syv selvbetjente 

kasser erstattet butikkens tidligere fire 

manuelle punkter. Bare det gir en betydelig 

gevinst i form av flere kassepunkter og mindre 

kø. Selvbetjent utsjekking og betaling 

frigjør i tillegg kassepersonell, som kan yte 

service i større grad. 

- Bunnpris Blindern preges av mange små 

kjøp, faste kunder og intensiv pågang i pausene 

mellom forelesningene. I tillegg er majoriteten 

av kundene unge, noe som gjør det til et perfekt 

sted å begynne, sier Christian Lykke. 

Raskt og enkelt 

Selvutsjekk, med eller uten selvskanning, øker 

effektiviteten i butikken og bidrar til en god 

kundeopplevelse samt et godt og dynamisk 

kassemiljø. Betaling skjer via ubemannede kasser 

og kundene velger selv hvordan de ønsker å 

handle, og om det skal betales med kort eller 

kontant. Selvutsjekkløsninger er tidsbesparende 

for både butikk og kjede – og gjør at de ansatte 

kan jobbe ute i butikken der kundene er – og 

dermed være disponible og tilgjengelige. 

Visma med elektroniske hyllekanter hos Bunnpris 

Som en del av Vismas integrerte tilbud av retail-løsninger inngår også 

elektroniske hyllekantetiketter. Dette er også noe Bunnpris har tatt i bruk. 

par tastetrykk direkte fra butikken eller fra 

kjedekontoret i Trondheim. Det sikrer samsvar 

mellom prisene ute i butikken og ved kassepunktet. 

- Når jeg skal oppdatere prisene om morgenen, 

trykker jeg bare “enter”. Det samme 

gjør jeg ved større oppdateringer. Vi har 200- 

300 prisendringer i uka. Tidligere måtte vi skrive 

ut etiketter for hver oppdatering. Med det nye 

systemet bruker jeg bare ett sekund, mens 

andre må bruke timer. Nå trenger jeg bare 

skanne varen og strekkoden på etiketten, noe 

som gjør det enklere med kampanjevarer. Tid 

spares også ved å se varelageret på etiketten. 

Jeg får raskt oversikt over lagerbeholdning og 

det blir lettere å bestille varer. Alt dette gjør 

hverdagen for meg og mine ansatte vesentlig 

Fornøyde kunder 

Før var det lange køer 

- Før selvbetjeningsløsningen kom på plass, 

var det ofte lange køer og det kunne ta lang 

tid å komme til kassa. Nå går det smertefritt 

og kundene får god hjelp av betjeningen. Hele 

handelen tok ett og et halvt minutt, sier Tor 

Bjørheim, student og fast kunde på Bunnpris. 

Det gikk veldig fort 

- Det fungerer veldig bra å bruke den nye 

selvbetjeningsløsningen. Når man ikke handler 

så mye går det veldig fort, og da slipper man kø, 

sier Kjetil Bråthen til NRK TV. 

Veldig gøy å bruke 

- Det er veldig gøy å bruke selvbetjeningsløsningen! 

Og så er det veldig smart at man 

må skanne kviteringen før man går ut, det gjør 

det jo vanskeligere for de som prøver å stjele, 

sier skoleelvene Nora (t.v.) og Emma (t.h.) 

enklere, sier Steinar Sørum, som er kjøpmann 

på Bunnpris Blindern. 

Ved momsendringer, som vi har opplevd 

flere ganger de siste tiårene, er besparelsene 

enorme – men under ordinære 

omstendigheter er både kasseløsningen og 

de elektroniske hyllekantetikettene innspart i 

løpet av halvannet til to år, uttrykker kjedesjef 

Christian Lykke. 


Det har aldri vært enklere 

å lykkes 

med CRM 

Visma lanserer ny fakturaløsning: 

Registrer regningen på nett 

og glem resten 

Hadde det ikke vært fint å kunne registrere en 

faktura og deretter vite med sikkerhet at pengene 

kom på konto uten at du trengte å følge opp noe 

mer Nå er det mulig. Med Visma Invoicia spesifiserer 

du regningene på nett. Resten sørger Vismas 

løsning for. Du betaler en fast sum per faktura – og 

ferdig med det. 

Per Øivind Elvebakk er stolt 

av å lansere den første 

nettbaserte fakturaløsningen 

i Norden som er integrert 

med inkassotjenester 

Er du usikker på hva et fagsystem for salg og kundeoppfølging kan tilføre virksomheten Enkelte bedrifter 

kvier seg for å sette i gang CRM-prosjekter av frykt for høye kostnader og liten effekt. Visma tilbyr en 

komplett, nettbasert løsning som fjerner det tekniske fokuset og gjør det lettere å lykkes med det mest 

avgjørende aspektet, nemlig den organisatoriske implementeringen. 

- Vår nettbaserte løsning gjør det enkelt å jobbe 

systematisk med salg og kundedialog, for å bygge 

varige, lojale og mer lønnsomme kunderelasjoner. 

Det forteller produktsjefen for Visma SuperOffice 

Online, Julie Grønlund i Visma Software. Etter å 

ha jobbet med CRM-løsninger i Visma i en årrekke 

er hun ekspert på temaet, og vet hvorfor noen 

virksomheter sliter med å få til CRM i praksis. 

Avgjørende med felles kultur 

- Det kan være krevende å lykkes med å 

implementere CRM – Customer Relationship 

Management. I de fleste bedrifter vil det å få 

på plass en felles, enhetlig prosess for salg og 

kundedialog involvere så godt som alle deler 

av virksomheten, ikke bare markeds-, salgs- og 

servicefunksjonene. Derfor er det avgjørende 

å legge nok innsats i å bygge den nødvendige 

kulturen internt i bedriften, mener Julie Grønlund. 

- Mislykkede CRM-prosjekter kjennetegnes 

ofte av for mye oppmerksomhet på teknologi og 

for lite oppmerksomhet på organisasjonen. Et 

CRM-system skal bare støtte opp om de prosessene 

bedriften definerer. Men fordi systemet i 

seg selv representerer noe konkret og fysisk, og 

dessuten også en kostnad, er det mange som 

overfokuserer på den tekniske systemimplementeringen 

og glemmer arbeidsprosessene og 

fagforståelsen hos medarbeiderne. 

Nettet forenkler 

En nettbasert løsning fjerner behovet for installasjon 

og drift. Du slipper for eksempel å anskaffe 

ny server, holde styr på lisenser, eller vedlikeholde 

og oppgradere programvare. Med et 

CRM-system levert som en nettbasert tjeneste 

(såkalt SaaS, eller Software as a Service) betaler 

du dessuten kun noen hundrelapper for månedlig 

tilgang. Du kan fokusere på selve faget, og 

da blir det lettere å lykkes. 

Mange nettbaserte løsninger er ”lightutgaver” 

med begrensede muligheter sammenliknet 

med lokalt installerte programmer. 

Dette stemmer ikke for Vismas løsning. Visma 

SuperOffice Online er et fullverdig CRM-system, 

og inneholder den samme velprøvde funksjonaliteten 

som Windows-versjonen av programmet. 

Produktsjef for 

Visma SuperOffice Online, 

Julie Grønlund 

Dette var et av aspektene som virkelig ble understreket 

da løsningen ble kåret til best i test i PC 

World Norge i mai. 

Enkelt å teste ut 

- Med Visma SuperOffice Online får du et CRMsystem 

som er klart til bruk nesten umiddelbart, 

du slipper investeringskostnader, og betaler kun 

noen få hundrelapper i måneden per bruker. Du 

har alltid tilgang til siste versjon av løsningen og 

kan bruke den når som helst og hvor som helst, 

så lenge du har nettilgang. Alle disse fordelene 

gjør til sammen at det nå er enkelt å prøve ut et 

CRM-system mer uforpliktende enn vi er vant til. 

Jeg tror Visma SuperOffice Online vil bidra til å 

gjøre flere bedrifter åpne for å gi CRM et forsøk, 

avslutter Julie Grønlund. 

Julies fem råd ved innføring av CRM 

1. Tenk enkelt, ta et skritt av gangen. 

2. Ikke se på CRM-systemet som noe nytt og vanskelig, men tvert imot fortsettelsen av det samme dere 

har gjort tidligere – bare at alle i virksomheten nå gjør det innenfor det samme rammeverket. 

3. Send de ansatte på kurs ved innføring av kundeoppfølgingssystemet. Da vet du at alle får en felles 

forståelse for hvorfor og hvordan systemet skal brukes. 

4. Du må våge å pålegge medarbeiderne å bruke systemet. 

5. Husk at det er gjennom relasjoner og relasjonshåndtering du skaffer deg fortrinn i dagens marked. 

Kunden velger deg bare dersom du lykkes med å håndtere denne relasjonen. 

Per Øivind Elvebakk i Visma er 

overbevist om at dette nye tilbudet 

vil gjøre hverdagen enklere 

for mange små og mellomstore 

bedrifter. Nettløsningen er tilpasset 

dem som har et typisk fakturavolum 

på mellom fem og 

100 fakturaer i måneden, hvilket 

gjelder om lag én million bedrifter 

i Norden. 

- Dette passer også veldig 

godt for bedrifter som bruker 

ekstern regnskapsfører. 

Løsningen er 

integrert med alle 

økonomiprogrammer 

på markedet, 

og sørger for standardisert 

og effektiv 

dataoverføring, samt 

import og eksport av kunde- og 

vareregister mellom deg og regnskapsføreren 

din, forteller han. 

Integrert med 

inkassotjenester 

Fordi denne tjenesten er 100 

prosent nettbasert trenger du 

ikke tenke på verken installasjon, 

oppgraderinger, tilpassninger eller 

drift. Du kan sende din første 

faktura i løpet av fem minutter, og 

du betaler bare for det du bruker, 

en fast sum per faktura. Summen 

er den samme uavhengig av hvor 

lang tid kunden din bruker på å 

betale. Første del av fakturabehandlingen 

skjer automatisk. Vismas 

system sørger for at purringer, inkassovarsel 

og inkasso sendes ut 

automatisk og til riktige tidspunkter. 

Dersom kunden fortsatt ikke 

har gjort opp for seg etter flere 

”Løsningen 

passer veldig 

godt for bedrifter 

med ekstern regnskapsfører” 

påminnelser setter Visma en saksbehandler 

til å følge opp kunden 

personlig, inntil saken er løst. Du 

kan til enhver tid følge med på 

statusen til din enkelte kunde i 

nettløsningen. 

- Dette er faktisk den første 

faktureringsløsningen på det 

nordiske markedet som er integrert 

med inkassotjenester, opplyser 

Per Øivind Elvebakk. Han 

forteller videre at hele prosessen 

– fra registrering 

av faktura, via utsendelse 

av faktura, 

purring og inkasso, 

til personlig kundeoppfølging 

fra innfordringsekspert 

– i 

utgangspunktet er 

standardisert. Men du har mulighet 

til å overstyre den. For eksempel 

kan du spesifisere at utvalgte 

kunder aldri skal motta noe mer 

enn purringer. Du har også mulighet 

til differensiere betalingsbetingelser, 

rabatter, språk og valuta per 

kunde. 

Ivaretar alle 

fakturaformater 

Etter at du har skapt fakturaen, 

sendes den ut i det formatet du 

måtte ønske. Du kan velge distribusjonsmetode 

og hvorvidt 

du foretrekker å skrive den ut og 

sende den selv, la Visma sørge for 

postal utsendelse, sende den som 

en pdf-fil via e-post, eller sende 

den elektronisk på e2B-formater 

eller andre EDI-formater mot 

offentlige og private virksomheter 

i Norden. 

- For mange mindre bedrifter 

kan det være resursskrevende å 

fakturere store leverandører med 

strenge fakturakrav og spesielle elektroniske 

formater. Nå trenger de 

ikke lenger tenke på dette i det hele 

tatt, ettersom løsningen sørger for 

at alle fakturaer blir sendt i henhold 

til leverandørenes spesifikasjoner, 

forsikrer Per Øivind Elvebakk. 

Han legger til at den nye 

tjenesten er fullt integrert med 

kundereskontro og klientkonto 

slik at du unngår å administrere 

en OCR-avtale mellom deg og din 

bank. Alle innbetalinger remitteres 

daglig tilbake til deg. 

Løsningen lanseres i Norge 

i disse dager, og blir tilgjenglig i 

Sverige og Finland rett over nyttår. 


Skal du lykkes som gründer er det essensielt at du liker det du holder på med. Det samme gjelder sosiale 

medier. Har du i tillegg et indre engasjement eller en lidenskap, samt klarer å finne en nisje og en tjeneste som 

folk bare ”må ha”, er du langt på vei. Det sier Rick Marini, som er en pioner innen sosiale medier. 

Rick Marini 

• 39 år gammel 

• Amerikansk entreprenør innen 

sosiale medier 

• Grunnlegger av Tickle.com (1999), 

SuperFan (2008) og BranchOut (2010) 

• BranchOut er en tjeneste hvor man 

kan bygge nettverk, finne jobber eller 

jobbkandidater 

• Ved å koble Facebook-kontoen sin til 

BranchOut gir man samtidig tillatelse til å 

dele informasjon på Facebook gjennom 

BranchOut 

engasjement 

og lidenskap 

- Tenk gjennom hva som er viktig for deg, og hva 

du har lidenskap for, og følg det. Det er spennende 

og morsomt å være entreprenør innen 

sosiale medier i dag, men det er ikke for alle. Entreprenørtilværelsen 

er som en berg- og dalbane. 

Du må like kaos og samtidig klare å takle opp- og 

nedturer, sier Rick Marini, som i dag er grunnlegger 

og toppsjef i BranchOut.com, etter å ha vært 

en pioner i sosiale medier de siste 11 årene. 

Skal vi tro Rick Marini er det fellestrekk mellom 

å bruke sosiale medier og være en entreprenør. 

Engasjement og lidenskap er viktig i forhold til 

begge deler. Både sosialt og medialt, da det er 

sentrale drivkrefter for å lykkes, både som bruker 

av sosiale medier og som entreprenør. 

FaceLink 

BranchOut er en nettverks- og jobbutviklingstjeneste 

som utnytter Facebooks plattform under 

mantraet “Career Networking on Facebook”. 

På lik linje med LinkedIn bygger tjenesten på 

nettverk i forhold til rekruttering og jobbsøking. 

Nettverkstjenesten hadde oppstart 

i juli 2010, noe som betyr at 

den fortsatt er ganske ny, og antallet 

brukere øker raskt. De siste 

månedene er antallet månedlige 

aktive brukere nærmere tredoblet 

til om lag 1 million, i følge tall fra 

Appdata og Insidefacebook. Da 

VISMAgazine møtte Rick Marini kunne han fortelle 

at det i år har vært spesielt god interesse for 

BranchOut i Norden. 

- Vi ser god interesse i Norden, og da særlig i 

Norge og Sverige, noe som trolig har å gjøre med 

deres utstrakte bruk av sosiale medier både privat 

og i jobbsammenheng. I tillegg ligger dere meget 

langt fremme rent teknologisk, noe som gjør at 

denne typen nye tjenester er enkle å ta i bruk. 

Invitert av Obama 

I dagens makroøkonomiske situasjon, er jobbutviklingen 

i USA ganske viktig for den generelle 

utviklingen i verden. Det er nok også en av 

grunnene til at President Obama nylig inviterte 

nettopp Rick Marini til et møte i 

sitt ledende rådgivende organ for 

å få amerikanere tilbake i jobb. 

Dette viser hvilken anerkjennelse 

Rick Marini har – og hvilken rolle 

BranchOut utspiller både politisk 

og økonomisk – utover hva det 

kan bety for deg og meg både 

sosialt og jobbmessig. Organet, 

President’s Council on Jobs and Competitiveness, 

har regelmessige møter hvor president 

Obama selv pleier å delta. LinkedIns toppsjef sitter 

ikke i Obamas rådgivende organ for jobb- og 

konkurransekraftutvikling, men det gjør toppsjefer 

og styreledere for en rekke av de aller største virksomhetene 

i USA. I følge Marini skiller BranchOut 

seg fra LinkedIn på flere områder. 

- LinkedIn er definitivt en konkurrent. Den 

største forskjellen er at vi bruker Facebook som 

plattform. Det vil si at vi har nærmere 800 millioner 

aktive brukere som vi potensielt kan 

kobles til. LinkedIn har i overkant av 100 millioner 

”Mange har 

interessante 

og spen nende 

ideer som aldri 

blir noe av” 

”Når du 

kommer opp med 

en god idé er det 

viktig å teste den 

ut for å se om 

behovet er der” 

aktive brukere, så Facebook har en mye større 

rekkevidde, sier Marini. 

Kort fortalt kan man si at BranchOut tilbyr 

profesjonell sosial nettverksbygging. Både Linked- 

In og BranchOut er rettet mot rekruttering og arbeidsmarkedet, 

men BranchOut er et mer sosialt 

nettverk, selv om LinkedIn også har gjort mye 

for å utvikle sosiale funksjoner det siste halvåret. 

Forskjellen skyldes nok i første rekke at Facebook 

primært er en sosial og relasjonsmessig 

nær plattform. Derfor blir BranchOut mer sosial 

og nærere, i den forstand at man må være venner 

på Facebook, for å kunne koble sammen 

gjennom BranchOut. Selv om mange fortsatt 

skiller mellom vennskapelig og profesjonell nettverksbygging, 

medfører den økende bruken av 

sosiale medier at disse skillelinjene brytes ned, 

ettersom sosiale nettverk nettopp er sosiale. 

Engasjerende og morsomt 

- I tillegg har vi implementert en del sosiale 

aktiviteter som hjelper brukerne å øke sine karrie- 

remuligheter, noe som både engasjerer 

og er morsomt. Dette gjør 

at vi i større grad inkluderer den 

yngre generasjonen som en del 

av brukermassen, sier Marini, 

vel vitende om attraktiviteten tilknyttet 

unge arbeidstakere med 

innsikt og forståelse 

for ny teknologi og 

nye medier. 

BranchOut-brukere får automatisk 

opp aktuelle stillinger 

fra selskaper de følger på Facebook 

ved at virksomheter kan 

benytte BranchOut til å utlyse 

stillinger gjennom Facebook. 

BranchOuts kolossale brukervekst 

i sommer skyldes i stor 

grad mer fokus på stillingsannonser, 

noe som har gjort 

tjenesten svært populær blant 

Facebook-brukere, som med 

dette viser at de ønsker sosial 

nettverksbygging og jobbsøking. 

Som et resultat er BranchOut 

i ferd med å lansere en ny og 

avansert søketjeneste, som gjør 

det mulig å søke frem stillinger 

gjennom Facebook, slik at brukere 

enkelt kan finne interessante 

jobber, mens virksomhetene kan 

rette utlysningen mot spesielt 

aktuelle målgrupper. Sammen med tilsvarende 

tjenester fra LinkedIn er dette med på å utfordre 

etablerte karriereformidlere på nett. 

Den største ideen 

Rick Marini er trolig en av de største seriegründerne 

i moderne tid – og en ledestjerne innen 

sosiale medier – ettersom han har etablert en 

rekke store nettsuksesser de siste 11 årene. 

Før etableringen av BranchOut var Rick Marini 

grunnlegger og toppsjef i SuperFan, et sosialt 

underholdningsnettsted som ble etablert i 2006, 

blant annet med produksjon av sosiale spill for 

store virksomheter som CBS, MTV og Universal 

Music. Han står også bak Tickle.com, som etter 

etableringen i 1999 ble et av de største sosiale 

medienettstedene i verden, også det med fokus 

på jobb og rekruttering, selv om kjernen omfattet 

ulike typer tester. Tickle overlevde dotcom-krisen 

og ble solgt til den internasjonale rekrutteringsgiganten 

Monster.com for over 100 millioner dollar 

i 2004, noe som på den tiden tilsvarte over 700 

millioner norske kroner. Rick Marini fikk nok 

penger til å ta seg fri og reise et år, men lysten 

etter å utrette enda mer innen sosiale medier 

stoppet ikke med Tickle. 

- Tickle vokste til å bli det 18. største nettstedet 

i verden med over 200 millioner brukere 

og den første plattformen som utnyttet viral 

markedsføring gjennom blant annet personlighetstester 

og fotodeling, slik som du finner 

på Facebook. Tickle var en stor idé, men Branch- 

Out er nok så langt min største. Nettverkstjenesten 

gir en enorm mulighet for å kunne 

koble sammen mennesker på et profesjonelt 

nivå blant Facebooks nærmere 800 millioner 

aktive brukere. Disse kan vi også koble sammen 

med venner og venners venner, noe som gir 

brukerne kontakter i hele verden. 

Ideer er enkle, gjennomføring er vanskelig 

- Mange har interessante og spennende ideer 

som aldri blir noe av fordi de 

ikke har midler eller evne til å 

finne de rette investorene og 

bygge opp et team. Jeg har 

klart å sette sammen et team 

som består av mange kreative 

og erfarne investorer og rådgivere. 

Vi har jobbet sammen 

i snart 10 år og vi bruker 

hverandre som sparringspartnere 

når vi kommer opp med 

nye ideer. Jeg diskuterer også 

ofte med andre entreprenører. 

Å ha dyktige og engasjerte folk 

rundt seg, som man kan dele 

og diskutere ideer med, er 

helt avgjørende for å lykkes. Timing er også utrolig 

viktig og man må ha en god og gjennomtenkt 

fremdriftsplan. Gjennomføringsevnen står helt 

sentralt. Nå handler det om å bringe sammen 

teamet og videreutvikle BranchOut, sier han. 

Rask oppstart 

Til tross for at BranchOut ble utviklet og lansert 

relativt raskt, ser ikke det ut til å ha negativ betydning. 

Snarere tvert imot. Til nå har nettverket 

hatt stor suksess. Allerede finnes det over tre 

millioner jobber utlyst gjennom Facebook, noe 

det er mulig selveste Obama har merket seg. 

- Alt gikk ekstremt fort. Jeg kom opp med 

ideen i mai 2010, og så startet vi kodingen i juni, 

før alt ble lansert i juli. Fra start til lansering tok 

det bare omtrent seks uker. I Silicon Valley, der 

jeg har bodd de siste 11 årene, er raske prosesser 

en del av kulturen. Når du kommer opp med en 

god idé er det viktig å teste den ut for å se om 

behovet er der og om den er verdt å gå videre 

med. Det var BranchOut. 


VISMAgazine webTV 

Se og hør mer på: visma.no/webtv 

Hva er kuratering 

Content curation, som det heter på engelsk, 

dreier seg om å samle og presentere allerede 

eksisterende innhold på nettet og sette 

det inn i en ny sammenheng spesielt tilpasset 

det temaet eller fokuset du som kuratør 

fokuserer på i den aktuelle sammenhengen. 

Det kan enkelt sammenlignes med hva 

en kurator på et museum gjør, nemlig å sette 

Steve Rosenbaum 

• En av verdens mest anerkjente 

eksperter innen kuratering 

• Forfatter av boken Curation Nation, 

som ble utgitt våren 2011 

• Grunnlegger av og CEO i Magnify.net 

som blant annet tilbyr løsninger 

for videokuratering 

- Virksomheter må kuratere. Det er absolutt 

nødvendig. Desto mer avgrenset 

temaet blir, desto viktigere er 

kuratering. Her er det bare å 

komme i gang! 

Det sier Steve Rosenbaum, som 

er en av verdens mest kjente kuratører. 

Han har nylig skrevet bok 

om kuratering, et begrep som 

for alvor inntok det sosiale 

medielandskapet for under 

ett år siden. Det betyr at hvis 

du ikke har hørt om fenomenet 

eller ennå ikke begynt 

å kuratere, så kan du fortsatt 

være tidlig ute. I følge Steve 

Rosenbaum må virksomheter 

kuratere, hvis de skal 

overleve på sikt. 

sammen kunst (innhold) fra én eller flere kunstnere 

tilpasset temaet og fokuset for den aktuelle 

utstillingen, slik at det skapes et interessant 

samspill. 

- Kuratering er en menneskelig prosess som 

samler ideer, linker og innhold i en ny og enhetlig 

helhet, sier Steve Rosenbaum. 

Ved å presentere artikler, blogginnlegg, 

bilder, videoer og annet innhold tilknyttet 

ett utvalg tema – kan du eller virksomheten 

Vi drukner i informasjon 

- Vi må bare innse det. Vi drukner 

i data og informasjon. Innboksen 

er overfylt, vi er i ferd med å få for 

mange venner og kontakter på sosiale 

nettverk som LinkedIn og Facebook, og 

Twitter-kontoen blir raskt uhåndterbar. Det er 

for mye informasjon i strømmen vår. Det er derfor 

vanskelig å skille det som er relevant fra det som 

er irrelevant. Kaoset påvirker oss og verdien som ligger i 

innholdet og informasjonen. Vi er på vei inn i en ny tid, hvor det 

er enkelt å skape innhold, men det er vanskelig 

å finne hva som faktisk er viktig og 

interessant. Heldigvis har vi kuratering, som 

nå kommer for fullt. Med kuratering er det 

mulig for oss som individer og virksomheter 

å sortere i strømmen av informasjon og finne 

det som er relevant. Derfor er kuratering 

viktig. Veldig viktig, sier Steve Rosenbaum. 

VISMAgazine møter en av årets guruer innen 

sosiale medier på hans noe slitte kontor 

på Manhattan. I tillegg til å drive videokurateringsselskapet 

Magnify.net, har han nylig utgitt 

bok. Det vises tydelig på kontoret, med bokstabler 

i flere kroker. Boken, Curation Nation, er kalt en uvurderlig 

guide til en modig ny medieverden av Arianna Huffington, som er 

et av årets største navn innen sosiale medier etter at hun tidligere 

i år solgte Huffington Post til AOL for 315 millioner dollar. En 

annen som omfavner kuratering og boken til Steve Rosenbaum, 

er Daniel Pink, som VISMAgazine tidligere har møtt og intervjuet. 

Han mener kuratering gir håp for fremtidens informasjonsalder 

og han skryter av Steve Rosembaums evne til å se trendene 

og mulighetene tidlig. 

- Vi er fortsatt veldig tidlig i utviklingen av kuratering, 

ettersom det fortsatt er under ett 

år siden de første samtalene om temaet 

dukket opp for alvor, presiserer Steve. 

Har du 

- Først trodde jeg at filtre ville løse 

vårt stadig økende problem med 

informasjonskaos i alle kanaler, 

men det blir som å overlate jobben 

til en maskin. Filtre kan 

sirklet inn 

ikke forstå oss som individer 

godt nok. Kuratering dreier 

seg om en menneskelig 

kuratering 

prosess med vurdering av 

innholdet og dets relevans. 

Det kan sammenlignes 

med en aktiv journalistisk 

praksis – hvor informasjon 

samles, produseres og 

gjenfortelles – ut i fra et prioritert 

fokus for den aktuelle 

– Virksomheter må 

journalisten og det aktuelle 

mediet. Dette er i realiteten 

kuratere 

noe vi alle gjør i økende grad i 

sosiale medier. Kuratering kan 

også omfatte mer hverdagslige 

gjøremål, hvor vi deler andres artikler, 

blogginnlegg og oppdateringer med 

Steve Rosenbaum 

venner og bekjente, eller selv forteller hva 

vi liker eller hvor vi er akkurat nå gjennom sosiale 

medier. Det er ting vi gjør i hverdagen, uten å 

tenke på at vi produserer informasjon og innhold, og at 

vi tilgjengeliggjør det overfor andre i en prioritert form. Så hvis 

du ser på hvordan en redaktør prioriterer et avisoppslag eller en forfatter 

strukturer kapitlene i en bok, vil noe være faglig vitenskap, men mye 

dreier seg likevel om personlige preferanser og vurderinger. Og sentralt 

står viljen og evnen til å dele informasjon. 

skape en ny helhet rundt aktuelle temaer, 

produkter eller tjenester – som sett fra 

målgruppens ståsted gir reell merverdi 

ved at det samler det beste og mest 

relevante basert på en konkret vurdering 

av informasjonen og innholdet som finnes 

tilgjengelig på nett. Det finnes en rekke 

kurateringsverktøy som på en enkel måte 

gjør det mulig å komme i gang med kuratering 

i dag. 

Deling er viktig for virksomheter 

- Jeg tror på deling av informasjon og innhold, noe vi alle gjør stadig mer 

av gjennom sosiale medier. Desto mer vi deler, desto mer dialog og 

kontakt skaper jeg med andre rundt meg eller virksomheten, noe som 

igjen øker sannsynligheten for å ende opp i interessante diskusjoner og 

sammenhenger. For små virksomheter er deling viktig og 

kuratering er en del av dette. 

Steve er spesielt opptatt av video og videokuratering. 

- Video er fremtiden på nettet. Samtidig finnes det stadig 

flere videokuraterere. Det dreier seg ikke om å lage 

eller dele morsomme videoer, men seriøse og innholdsrike 

videoer, som byr på verdifull 

innsikt og informasjon. 

Dette har et stort potensial. 

Som med kuratering, er vi i 

en tidlig fase når det gjelder 

video, og slår du sammen de 

to – forstår du hvor tidlig vi er 

i syklusen. Her er det et stort 

potensial for virksomheter. 

I følge Steve er det viktig 

Som en ekte kuratør, grep Steve raskt til kameraet, å ta innover seg mulighetene 

for å ta bilde av VISMAgazines utsendte, siden som kuratering tilbyr. 

undertegnede deler navn med hans maskott i oransj. 

- Det gjelder også innen 

Og det ble straks twitret ut til hans tusenvis av følgere. 

nisjeområder og B2B. Faktisk 

er det farlig for virksomheter å ikke kuratere. Siden vi er i en tidlig 

fase, er det mange virksomheter som nå har en unik mulighet til å være 

først eller veldig tidlig ute på sitt område. Det skaper store muligheter. 

Verdens beste programmerer 

jobber i Visma 

Microsoft har utnevnt Visma-utvikler Marius Bancila 

til ”Most Valuable Professional of the Year”, for 

programmeringsspråket C++. Av over 100 millioner 

medlemmer av Microsofts tekniske fellesskap er det 

rundt 20 utviklere innen hvert sitt område som får 

denne utmerkelsen hvert år. 

Microsoft Most Valuable Professional 

(MVP) Award er en årlig 

pris som gis til fremragende medlemmer 

av Microsofts verdensomspennende 

tekniske fagmiljø. 

Utnevnelsen baserer seg på utviklerens 

faglige bidrag i fysiske og 

elektroniske fora i løpet av det siste 

året. Prisen anerkjenner eksepsjonelle 

tekniske talenter over 

hele verden som aktivt deler sin 

kunnskap med andre fageksperter. 

Har programmert 

siden han var 12 

Marius Bancila har gjennom flere år 

utmerket seg i mange forskjellige 

tekniske nettverk, både etablerte 

fora i regi av Microsoft, og i flere 

nettfora han har opprettet selv. 

- Jeg begynte å programmere 

på et BASIC-liknende språk som 

12-åring. Da jeg gikk på college ble 

det mer seriøs programmering, og 

jeg valgte etter hvert å ta en master 

i informatikk ved det tekniske 

universitetet i Timisoara i Romania. 

Opp gjennom årene har jeg jobbet 

med mange ulike programmeringsog 

scriptspråk, som Pascal, C, C++, 

Java, JavaScript, LISP, Prolog, C #, 

VB.NET, MC++, C++/CLI, HTML, 

PHP og CSS. Men det er alltid C++ 

som har vært mitt førstevalg og favorittspråk, 

forteller han. 

Gjør nordiske bedrifter 

mer effektive 

Den 31 år gamle utvikleren jobber 

ved Vismas kontor i Romania. Han 

har vært systemarkitekten bak et 

av Vismas økonomisystemer, som 

brukes av en stor andel bedrifter i 

flere land. 

- Marius har vært en nøkkelperson 

i arbeidet med å løfte økonomiprogrammet 

over på en ny og 

moderne serverplattform. Han er 

en viktig bidragsyter til at brukerne 

Marius Bancila i Visma er Microsofts 

”Most Valuable Professional of the Year”, 

for programmeringsspråket C++ 

våre vil fortsette å ha et system 

som ligger i forkant av den tekniske 

utviklingen, og som utnytter den 

serverytelsen som blir tilgjengelig 

fremover, sier Einar Håbrekke. Han 

er teamleder i Vismas utviklingsdivisjon 

og sjefen til Marius. 

Viktig kompetansemiljø 

Visma har hatt kontor og utviklermiljø 

i Romania i 5 år. 

- Flere andre programvarehus 

har forsøkt å sette ut utviklingsoppgaver 

til østeuropeiske land uten 

hell. Vi har imidlertid lykkes veldig 

godt, ved å bygge stein for stein, og 

ved å ta tak i og jobbe systematisk 

med utfordringene som følger av 

kulturforskjellene. Gjennom å føre 

en god personalpolitikk har vi skaffet 

oss et godt rykte i Romania, og Visma 

har blitt en attraktiv arbeidsgiver 

for rumenske utviklere, sier Einar 

Håbrekke. 

- Visma vil fortsette å satse på 

utviklingsavdelingen i Romania. 

Rumenske utviklere har generelt 

et svært høyt utdannelsesnivå og 

deres kompetanse står ikke tilbake 

for noen. Noe Marius nå ettertrykkelig 

beviser. 


1. mai i år ble revisjon frivillig for norske aksjeselskaper med en årlig omsetning på under fem millioner 

kroner. I tillegg må selskapene ha en balansesum lavere enn 20 millioner, og færre enn 10 årsverk. Om lag 

100 000 bedrifter oppfyller disse kriteriene, og kan nå velge selv om de vil ha revisor eller ikke. 

100 000 bedrifter 

- 

kan velge bort revisjon 

Sandra Riise i NARF 

gleder seg over økt valgfrihet 

for småbedriftene 

Sandra Riise, administrerende direktør i Norges Autoriserte Regnskapsføreres 

Forening (NARF), er veldig glad for lovendringen. 

- Dette er et av de viktigste politiske forenklingstiltakene 

for småbedrifter som er realisert på lang tid. Nå kan de 

minste selskapene selv fatte beslutningen om de trenger 

revisor eller ikke. Bortfallet av revisjonsplikten innebærer 

både administrativ forenkling og kostnadsreduksjon for 

bedriftene som omfattes. Dette er typisk selskaper med 

få eiere, lite lån samt en enkel og oversiktelig økonomi. 

De fleste av disse har ikke behov for så mange hjelpere, 

og vi tror mange av dem kommer til å velge bort 

revisjon. 

Internasjonal harmonisering 

- Lovendringen som nå er gjennomført i Norge innebærer 

ikke noe annet enn hva som allerede er gjort i mange andre 

land. Tiltaket er altså en internasjonal harmonisering. 

Ordningen har fungert veldig godt i andre land, og det er 

ingen grunner til at det ikke ska fungere her også. Faktisk har 

vi i Norge ekstra gode forutsetninger for at dette skal lykkes, 

ettersom vi har offentlig autorisasjon av regnskapsførere. Det 

er det ikke alle land som har. Autorisasjonsordingen var en viktig 

del av vurderingene til politikerne. Den medfører at norske regnskapsførere 

har et veldig omfattende profesjonsansvar. Regnskapsfører 

foretar risikovurderinger, vurderer 

hvert eneste bilag, foretar 

avstemminger og gjør en 

rekke kontrollhandlinger 

for å sikre at regnskapet 

er riktig. De 

skal også rapportere 

mistenkelige 

transaksjoner, 

forteller Sandra 

Riise, som derfor 

mener det 

er all mulig 

grunn til å 

være trygg, 

også uten 

revisor. 

Kravene er at bedriften: 

• Er et aksjeselskap 

• Omsetter for under fem millioner kroner årlig 

• Har en balansesum lavere enn 20 millioner 

• Har færre enn 10 årsverk 

• Ikke er et morselskap i et konsern 

Grunner til å beholde revisor: 

• Bedriften forventer snarlig, sterk vekst 

• Banken krever det på grunn av lån eller 

kassakreditt 

• Noen av eierne, viktige leverandører eller 

skattemyndighetene krever det for å 

kontrollere driften 

Ytterligere forenklinger 

for småbedriftene 

De bedriftene som nå kan velge bort revisjon 

utgjør rundt 50 prosent av alle norske aksjeselskaper. 

I Sverige har de små selskapene 

hatt frivillig revisjon en stund allerede. 

Der er beløpsgrensene 

for omsetning, 

balansesum og årsverk 

lavere enn i 

Norge, men fordi 

det bare er to av tre 

krav som må oppfylles 

omfatter ordningen 

likevel om 

lag 70 prosent av 

de svenske aksjeselskapene. 

Over 70 

prosent av nye svenske foretak stiftes uten 

revisor. Det knytter seg stor spenning til om 

vi vil få se tilsvarende utvikling i Norge. 

Sandra Riise ser fram til en forventet 

forenkling i aksjeloven. En av de viktigste 

endringene er at minstekrav til aksjekapital 

reduseres fra kr 100 000 til kr 30 000. Dette, 

sammen med at revisjonen blir frivillig, vil 

sannsynligvis medføre at en rekke enkeltpersonsforetak 

og norske 

utenlandske foretak 

(NUF) går over til 

å bli AS. 

Til de bedriftene 

som allerede oppfyller 

kriteriene for frivillig 

revisjon og lurer på 

hva de skal gjøre, har 

hun ett råd: 

- Snakk med regnskapsfører 

og revisor, 

og eventuelt banken, og fatt deretter valget 

selv. 

Uten revisor – Hva nå 

De fleste småbedrifter vil klare seg utmerket uten revisor. Men de vil 

fortsatt trenge et godt samarbeid med en leverandør av enten programmer 

eller tjenester for regnskap og lønn. Ingen annen økonomipartner 

kan tilby deg samme valgfrihet som det Visma kan når det gjelder å 

bestemme hvilke oppgaver du vil løse selv og hvilke du vil sette bort. 

Det at Visma leverer både programmer og 

tjenester er en stor fordel for kundene våre, 

mener Rune Norbakk, administrerende direktør 

i Vismas norske outsourcingsenhet. 

- Økonomi- og regnskapskonsulentene våre 

benytter Vismas egne programmer når de utfører 

tjenester for kundene. Dette gir oss et unikt 

brukerperspektiv på programmene, sier han, og 

blir supplert av lederen av den Visma-enheten 

som leverer programvare til mindre bedrifter, 

Jan Ketil Ursin: 

- Og dette brukerperspektivet tar vi med 

oss i programvareutviklingen. Vi vet hva brukerne 

trenger, fordi vi er brukere selv. For deg 

som er programvarekunde betyr det at du kan 

være trygg på at våre løsninger 

alltid har en 

sterk økonomifaglig 

forankring, og at Visma 

sørger for å gjøre programmene 

er så effektive 

og brukervennlige 

som mulig. 

- Du som bruker 

oss til regnskaps- eller 

lønnstjenester vet at 

økonomikonsulentene 

våre har et av Nor- dens største tekniske 

miljøer i ryggen, og tilgang til de beste arbeidsverktøyene, 

sier Rune Norbakk, og forteller 

videre om valgfriheten du har hos Visma. 

Gjør det selv eller sett det ut 

Dersom du ønsker å utføre de økonomirelaterte 

oppgavene selv så har vi programmer 

som dekker alle rutinene og prosessene i 

bedriften din. Du kan 

velge mellom lokalt 

installerte programmer 

eller nettbaserte løsninger. 

Systemene er 

velprøvde og utviklet 

med utgangspunkt i 

norske forhold og 

norsk regelverk. 

Hvis du foretrekker 

å overlate jobben til 

noen andre tilbyr vi 

regnskaps- og lønnstjenester tilpasset akkurat 

din virksomhet. Det å la Visma overta hele 

eller deler av økonomiarbeidet gir deg tilgang 

til eksperter som er en del av Nordens ledende 

fagmiljø på området. 

Fakturering 

Vi har flere ulike løsninger for fakturering, avhengig 

av for eksempel fakturavolum. Du velger 

selv om du vil bruke et av våre programmer og 

ivareta hele faktureringsprosessen selv, eller 

om du vil overlate bilagshåndtering, bokføring 

og/eller innfordring til oss. 

Regnskapsføring 

Dersom du velger å føre regnskapet selv har vi 

systemene som hjelper deg. Økonomi- og regnskapsprogrammene 

våre er utviklet for å støtte 

opp om arbeidsprosessene dine, og for å gjøre 

det enklere å etterleve krav til rapportering og 

dokumentasjon. 

Ønsker du derimot at noen andre tar seg av 

regnskapsarbeidet kan vi overta hele oppgaven 

– eller deler av den, som for eksempel: 

• tilrettelegging av regnskapsbilag 

• kontering og registrering 

• avstemming av kasse, bank, kunder og leverandører 

etc. 

• remittering 

• skatte- og avgiftsoppgjør 

• årsoppgjør med likningspapirer og skatteberegninger 

• budsjettering 

Lønns- og personaladministrasjon 

For deg som vil håndtere lønnsoppgavene selv 

har vi flere solide løsninger, som gjenbruker og 

deler data med andre relevante systemer, som 

økonomi-, timeregistrerings- og reiseregningsprogram. 

Ved å la Vismas fageksperter ta seg av 

rutinene og prosessene for lønn og personal får 

du trygghet, kvalitet og tilgang på kompetanse. 

Våre nettbaserte løsninger effektiviserer samhandlingen 

og dataflyten mellom din virksomhet 

og våre lønnskonsulenter. 

Få hele oversikten over 

Vismas tilbud på visma.no 


Leif-Inge Jakobsen i Visma og Elin Heir i Telenor 

samarbeider om å integrere omsorgsteknologi 

med fagsystemet i kommunene 

innovasjonsprosjekt fra 

Visma og Telenor skal gjøre det 

Enklere å bli 

gammel hjemme 

De neste 20 årene vil antallet eldre øke betydelig, samtidig som antallet yrkesaktive 

per eldre reduseres betraktelig. Utfordringene blir enorme, men kan møtes med 

nytenkning og bruk av innovativ omsorgsteknologi. 

- Vi vet at tilgangen på varme hender 

vil bli knapp i forhold til etterspørselen 

fremover. I følge tall fra Statistisk 

Sentralbyrå er det i dag 4,4 yrkesaktive 

personer per pensjonist i Norge, 

mens det i 2050 vil være bare 2,5. 

Det sier seg selv at vi må utnytte 

resurssene bedre og på nye måter. 

Derfor er ikke spørsmålet om økt 

bruk av teknologi er etisk forsvarlig, 

men om det er etisk forsvarlig å IKKE 

ta i bruk teknologi. Det sier Leif-Inge 

Jakobsen i Visma. Han er produktsjef 

for fagsystemet Visma Omsorg 

Profil, som er fag- og journalsystemet 

til 215 norske kommuner. 

Teknologien finnes allerede 

Sammen med Telenor jobber Visma 

nå med et innovasjonsprosjekt som 

skal vise hvordan teknologi – som 

allerede eksisterer – kan bidra til å gi 

flere eldre mulighet til å bo hjemme 

lenger, og omsorgspersonell mulighet 

til å bruke en 

større andel av tiden 

sin på rene omsorgsoppgaver. 

Telenor Objects, 

som er en del av 

Telenor-gruppen, har 

lang erfaring med 

å samle inn, lagre 

og behandle data fra sensorer og 

alarmer, og tilby tjenester basert på 

disse. Deres egenutviklede datafangstsplattform 

gjør det mulig å 

dele informasjon mellom sensorer 

og applikasjoner på en sikker og 

effektiv måte. Telenor har allerede 

kjørt et pilotprosjekt for omsorgs- 

”Vi ser det som 

en del av vårt 

samfunnsansvar 

å kunne tilby kommunene 

omsorgsteknologi” 

teknologi i sørlandsregionen. Det 

ble testet flere fjernmonitorerte sensorer 

i piloten, eksempelvis varsling 

av sengevæting, fallalarm, epillepsi- 

alarm, døralarm og 

GPS-basert identifikasjon 

av lokasjon. 

- Det var i alt syv 

sørlandskommuner 

med i dette prosjektet 

og man fikk verdifulle 

erfaringer fra bruk av 

denne type teknologi i praksis, forteller 

Elin Heir i Telenor. De fleste 

av disse kommunene er brukere av 

Visma Omsorg Profil - men sensordata 

ble ikke integrert med Visma 

Omsorg Profil i denne piloten. 

Sensordata inn i fagsystemet 

- Det finnes allerede et mangfold av 

ulike typer sensorløsninger fra forskjellige 

leverandører på markedet, 

for eksempel for å måle blodtrykk el- 

ler insulinnivå. Men 

det er foreløpig 

langt igjen når det 

gjelder å standardisere 

mottak og 

lagring av dataene 

fra disse sensorene. 

Dataene ligger fragmentert 

og vanskelig 

tilgjengelig. Det er det vi nå skal 

gjøre noe med, forteller Elin Heir 

videre. 

- I første omgang omfatter prosjektet 

vårt blodtrykkssensor, pulsoksymeter 

(måling av oksygenmetning 

i blodet), fallsensor og sengevætingssensor. 

Telenor jobber med 

”Spørsmålet 

er om det er 

etisk forsvarlig 

å IKKE ta i bruk 

teknologi” 

å ta imot og lagre dataene fra disse 

sensorene på sin plattform, og vi i 

Visma jobber med å få dataene videre 

herifra og inn i fag- og journal- 

systemet, utdyper Leif- 

Inge Jakobsen. 

Planen er å ha en 

pilot på plass om kort 

tid, for så å begynne 

å presentere mulighetene 

for kommunene. 

- Vi vet at det er stor interesse 

for slike løsninger i kommunene, og 

mange har startet egne prosjekter. 

Som en ledende leverandør av 

fagsystemer til norske kommuner 

ser vi det som en del av vårt samfunnsansvar 

å tilby integrasjon med 

omsorgsteknologi, sier Leif-Inge 

Jakobsen. 

Valgfrihet i alderdommen 

- Dagens generasjon eldre er både 

vant til og forventer å ha frihet og 

valgmuligheter. De har vært med 

på overgangen til stadig større grad 

av selvbetjening i ulike sammenhenger, 

og stadig flere er fortrolige 

brukere av elektroniske løsninger. 

Disse forutsetningene åpner for å 

ta i bruk mer teknologi i morgendagens 

eldreomsorg. Det vil fortsatt 

være mange med behov for varme 

hender og for institusjonsplasser, 

men nye løsninger vil gi flere mulighet 

til å bo hjemme lenger, uten 

at det går på bekostning av tryggheten, 

sier Leif-Inge Jakobsen. 

Elin Heir understreker at målsetningen 

ikke er å innføre store en- 

dringer i arbeidsdagen til omsorgspersonellet, 

men i stedet gi dem 

et verktøy som kan øke kvaliteten 

i omsorgstilbudet. Når viktig informasjon 

kan leses av automatisk og 

reisetiden kan reduseres, kan kommunene 

frigjøre tid til dem som 

trenger det mest. 

Leif-Inge Jakobsen referer til 

undersøkelser fra blant annet Danmark 

og Skottland, som ligger lenger 

fremme enn Norge på området, 

som viser at pasientene opplever 

det som positivt at det varsels når 

det er behov for hjelp, i stedet for 

at det kommer folk til faste tider for 

å sjekke. 

- For eksempel er det bedre at 

hjemmesykepleieren kommer hjem 

til pasienten med én gang sensoren 

har utløst alarmen om at sengen faktisk 

er våt, enn at sengen blir våt rett 

etter et rutinebesøk og pasienten 

blir liggende slik helt til neste visitt. 

For dem som ikke trenger institusjonsplass 

kan denne typen løsninger 

være med på å gjøre alderdommen 

mer verdig, konkluderer han. 

Hva er omsorgsteknologi 

Omsorgsteknologi er en samlebetegnelse på en rekke teknologier som hver for seg, og ikke minst 

samlet, bidrar til mer effektiv og behovsstyrt omsorg. 

Sporingsteknologi 

Beregner og opplyser om geografisk posisjon. 

Dette kan være GPS-løsninger som 

bæres på kroppen, festes på en rullator eller 

liknende, for å hjelpe personer med svekket 

orienteringsevne. Pasienter får dermed 

større frihet til å bevege seg utenfor hjemmet. 

Administrativ teknologi 

Omfatter datasystemer som effektiviserer 

det administrative arbeidet i omsorgstjenesten. 

Slike løsninger kan forbedre 

arbeidsflyten, informasjonstilgangen, tidsog 

funksjonsplanleggingen for omsorgspersonellet, 

samt forenkle samhandling mellom 

ulike aktører i pleie- og omsorgssektoren. 

Funksjonalitet som kan brukes på bærbare 

enheter vil i tillegg bidra til økt mobilitet for 

omsorgspersonellet. 

Automatiserte maskiner/roboter 

Kan bidra til å løse praktiske oppgaver i 

hjemmet, som rengjøring, personlig service 

og hygiene, funksjonsstøtte, rehabiliteringshjelp 

eller slukking av branntilløp. 

Kroppssensorer 

Overvåker helsetilstanden til pasienten ved 

å måle og evaluere for eksempel blodtrykk, 

hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier. 

Slike biosensorer kan også være en 

del av avanserte senger, der de kan registrere 

bevegelse og ufrivillig vannlating. Det 

er også mulig å koble sensorer til eksempelvis 

en insulinpumpe eller KOLS-koffert som 

sørger for at pasienten får i seg riktige 

medisindoser. Alle disse funksjonene øker 

mulighetene for hjemmebasert behandling, 

medisinering og automatisk tilkalling av 

akutt hjelp. 

Smarthusteknologi 

Brukes for å registrere normale og unormale 

hendelser i en bolig og varsle omsorgstjenesten 

eller pårørende. Gjør det mulig 

å overvåke og fjernstyre for eksempel lys, 

varme, dører og vinduer, eller varsle om fall, 

brann eller vannlekkasjer. Dette kan bidra 

til å redusere behovet for tilsyn og besøk, 

uten at det går på bekostning av pasientens 

fysiske trygghet. 


Visma Profilen 

Sosiale medier: 

Et være eller 

ikke være foR 

bedriften 

Hva betyr det for bedriften din å være tilstede i sosiale 

medier Jo, det betyr at du fortsatt har en bedrift om fem 

år. Så sterkt vil han si det, Erik Eskedal, Vismas nyansatte 

”digital communication manager”. Han mener alle virksomheter 

bør bruke mer tid på sosiale medier. 

Bedriftens tradisjonelle hjemmeside er fortsatt 

navet for alt dere gjør på internett, og må for 

all del ikke glemmes i fokuset på de sosiale 

mediene, sier Erik Eskedal 

Erik Eskedal er fersk i Visma, men 

en veteran i sosiale medier. Han 

har ivret for og 

engasjert seg i 

fenomenet siden 

før noen fant på 

å kalle det sosiale 

medier. I 

dag kan det ikke 

lenger kalles et 

fenomen. Det 

har blitt en del av 

arbeidshverdagen, 

et verktøy 

du ikke kommer 

utenom. I hvert 

fall ikke dersom 

du er interessert i å snakke med 

kundene dine. For det er i stadig 

større grad i disse kanalene 

kundene dine er interesserte i å 

snakke med deg. 

- Hvis du i dag, i 2011, sier at 

”sosiale medier har vi ikke tid til”, 

da sier du egentlig at du ikke har tid 

til kundene dine. For nå er dette i 

ferd med å bli den fremste kanalen 

for å kommunisere med kunder, 

brukere og partnere, og for å hjelpe 

dem med å løse problemene sine. 

Det er nemlig det de vil at du skal 

gjøre. De bryr 

seg i bunn og 

grunn ikke om 

produktene dine, 

de vil bare ha 

hjelp til å løse 

problemer. De 

ulike sosiale mediekanalene 

er 

fantastiske hjelpemidler 

for å gjøre 

nettopp dette. Så 

legg ut opplærings- 

eller demonstrasjonsvideoer 

for produktene dine på YouTube, la 

kundene få brukestøtte på Facebook, 

opprett en blogg der du gir 

dem gode råd om det din bedrift 

er eksperter på, og bruk Twitter 

til å tipse dem om alt dette. For 

eksempel. 

Ulike deler av organisasjonen 

din kan ha ulike forventninger til 

aktivitetene dere gjør i sosiale 

medier. Salgssjefen ønsker seg 

antakeligvis høyere salg og flere 

leads. Produktsjefen ønsker ideer 

og forslag til videreutvikling av løsningene 

deres. 

Markedssjefen 

ønsker mer omtale 

og bedre 

omdømme. Og 

supportsjefen ønsker 

seg mest 

sannsynelig mer 

fornøyde brukere. 

Ikke alle disse 

aspektene er relevante for alle 

virksomheter, men uansett hvilken 

strategi du legger og hvilke mål du 

setter deg, så er det noen råd som 

gjelder alle, mener Erik Eskedal, 

nemlig disse: 

Lytt til det som blir 

sagt om deg 

- Ingen bedrift kan overleve 

i dag uten å lytte til 

kundene. Dersom du vil høre hva 

dine eksisterende kunder tenker 

om deg – eller om du er interessert 

i å få nye kunder – da må du møte 

dem der de er. De er på internett. 

Enten kundene dine er privat- 

”Hvis du i dag, i 

2011, sier at ”sosiale 

medier har vi ikke tid 

til”, da sier du egentlig 

at du ikke har tid til 

kundene dine” 

1 2 

personer eller bedrifter, så snakker 

de om deg og det du selger i sosiale 

medier, det kan 

du være helt sikker 

på. Å ha oppmerksomheten 

rettet mot disse 

samtalene er 

utrolig viktig for 

alle som bryr 

seg om hva 

kundene mener, 

sier Erik Eskedal. 

Han understreker at dette 

ikke bare gjelder på blogger, Facebook, 

Twitter eller LinkedIn. De 

tradisjonelle nettstedene har også 

blitt sosiale. Sosiale medier omfatter 

alle sider som inneholder 

diskusjonsfora. 

Lær av brukerne dine 

På nett kan du få tak i informasjon 

om produktene 

dine som du selv ikke 

visste om. I sosiale medier sier 

brukerne mye mer enn de er villige 

til i andre sammenhenger. Og de 

beste til å gi deg tilbakemeldinger 

på det du gjør og hvor godt du 

gjør det er jo kundene dine, så ta 

disse utsagnene 

på alvor og følg 

dem opp. 

- Når det gjelder 

målgruppekunnskap 

og markedsanalyse 

har det 

skjedd et skifte 

fra undersøkelser 

og research til umiddelbar innsikt, 

påpeker Erik Eskedal. 

3 

Del din kunnskap 

Internett ER sosialt, og det 

samme er foretningsdrift 

på internett. Det handler 

om å vise hva man kan og hvordan 

man kan hjelpe. Det handler om å 

styre diskusjonen og gi kundene 

svar på det de lurer på. 

- Din bedrift er ekspert på det 

dere selger. Så by på dere selv og 

vis fram bedriftens kompetanse. 

Finn en ledig posisjon innen deres 

kunnskapsområde, og gjør den til 

deres, oppfordrer Erik Eskedal, 

som selv blogger om det han kan 

”Folk bryr seg i bunn 

og grunn ikke om 

produktene dine, de 

vil bare ha hjelp til å 

løse problemer” 

best – sosiale medier. 

- Folk har det travelt og må ta 

raske valg, men 

vil gjerne ha bekreftelse 

på at 

de tar riktige beslutninger. 

Mange 

bruker sosiale 

medier til å spørre 

om erfaringer 

og hjelp. Hvis de 

opplever at du gir dem råd som 

gjør det lettere for dem å ta fornuftige 

avgjørelser, så vil de lytte til 

deg. Gjør kundene dine gode, hjelp 

dem å lykkes ved å dele av det du 

selv er best på. Hvis du klarer å 

hjelpe kundene dine til å bli bedre 

enn hva konkurrentene deres er, så 

vil dine konkurrenters kunder etter 

hvert komme til deg. 

4 5 

Tilby innhold som 

engasjerer 

Men hvordan sørge for at 

det du gjør får tilhørere og 

blir spredd videre av andre Det som 

engasjerer folk er noe de har bruk 

for, som gir dem nytteverdi. Eller noe 

de blir grepet av og som gir dem en 

opplevelse. Dette stiller store krav 

til innholdet ditt. 

Skap godt stoff 

som folk har 

nytte av og som 

er lett å dele med 

andre. Målet er 

ikke bare å få god 

omtale, men å eie 

samtalene, føre 

dialog og bygge 

relasjoner med 

kunder, brukere 

og prospects. Vær 

gjerne personlig 

og uformell. Prøv 

å engasjere ved å skape dialog, be 

om tilbakemeldinger og invitere 

til debatter. Men husk, det finnes 

ingen angreknapp. Når noe først er 

ute, og i gang med å spre seg, er det 

vanskelig å ta tilbake kontrollen. 

Tenk helhet 

Eriks siste råd er som 

følger: Koordiner aktivitetene 

dere gjør i de ulike 

webkanalene deres og få dem 

til å henge sammen. Bedriftens 

tradisjonelle hjemmeside er fortsatt 

navet for 

alt dere gjør på 

internett, og må 

for all del ikke 

glemmes i fokuset 

på de sosiale 

mediene. Dere bør 

bruke de nyeste 

webkanalene deres, 

som Facebooksiden, 

Twitterkontoen, 

bloggen 

og så videre, på 

en sånn måte at 

dere fører brukeren 

videre til hjemmesiden. Jo 

mer engasjerte dere er i sosiale 

medier, jo mer trafikk har dere 

mulighet til å skaffe. Det sies 

at bedrifter som blogger får 55 

prosent mer trafikk på hjemmesiden. 

Og websiden er fortsatt 

din aller mest trofaste selger og 

ambassadør, på jobb 24 timer i 

døgnet. 


Visma Avendo Time med iPhone app 

I timeregistreringsprogrammet Visma Avendo Time har du nå mulighet til 

å registrere timer på iPhone. Det er enkelt og effektivt når du er på reise 

eller ute på oppdrag hos kunder. Visma Avendo Time app er kostnadsfri, 

og fungerer når Visma Avendo Time er installert og du er registrert som 

bruker av Visma Avendo WebTime. 

Les mer på vismaavendo.no 

Ny arkivløsning 

for norske kommuner 

Arkivering av dokumenter i fagsystemer 

som må være innenfor sikker sone er en 

betydelig utfordring for norske kommuner. 

Visma er eksperter på saksbehandling i 

de enkelte fagsystemene, og nå lanserer 

vi Visma Samhandling Arkiv (VSA). Med 

denne frittstående arkivkjernen får norske 

kommuner et digitalt arkiv i sikker sone, 

som leveres ferdig koblet og integrert mot 

fagsystemene. 

Vismas arkivløsning oppfyller Noark5- 

standarden. Saksbehandlingen skjer i fagsystemene 

som i dag, og personsensitive 

opplysninger arkiveres på en sikker måte. 

Løsningen oppfyller myndighetenes krav til 

arkivering og avlevering, samt til håndtering 

av personsensitiv informasjon. 

Les mer visma.no/arkiv 

Innkjøpssamarbeid gir 

rabatt på verneutstyr 

Kunder av Visma Fordel Bedrift får nå tilgang 

på rabattert verneutstyr (HMS), festemidler og 

verktøy.ProffPartner tilbyr et komplett produktutvalg 

for bransjene håndverk, industri, offshore, 

energi og offentlig sektor. Avtalen innebærer 

inntil 20- 30 % rabatt på deres utvalg 

samt en årlig bonusutbetaling avhengig av 

type medlemskap. 

Les mer på visma.no/anbudbedrift 

Finn bilen som passer deg 

På oppdrag for Statens vegvesen har Visma Sirius utviklet Nybilvelgeren, en nettjeneste med fokus 

på miljø, som guider bilkjøpere gjennom jungelen av bilmerker. Med Nybilvelgeren søker du fram 

den bilen som passer ditt bruksbehov. Nybilvelgeren rangerer bilmodeller som har god sikkerhet og 

relativt lave CO2-utslipp. Målet er å bidra til at publikum velger nye biler med lavere CO2-utslipp, slik 

at gjennomsnittutslippet presses nedover. 

- Du bør velge deg en bil som passer til din bruk, har nødvendig sikkerhetsutstyr og er snillest mulig 

mot miljøet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. 

- Ingen bil er ”miljøvennlig”, men det er forskjeller på biler av omtrent samme størrelse og med 

samme type drivstoff, legger han til. 

Nybilvelgeren vil også være en støtte for offentlige innkjøpere som kjøper inn et stort antall. 

Før du skal kjøpe din neste bil bør du prøve nybilvelger.vegvesen.no 

Øk tilfredsheten 

hos dine ansatte 

Som arbeidsgiver må du utvikle tilbudet til 

de ansatte. Ansattrabatter er noe som vil 

overraske positivt, samtidig som flere og 

flere vil forvente dette av arbeidsgiverne. 

Med Vismas fordelsprogram for ansatte, 

Visma Fordel Privat, kan du tilby et slikt 

frynsegode. Et av godene de ansatte får 

i fordelprogrammet er rabatt på private 

mobilabonnement og mobiltelefoner. Den 

ansattes familie kan også få tilgang til 

rabattavtalene, noe som øker verdien av 

fordelsprogrammet. 

Det siste året har fordelsprogrammet blitt 

utvidet med flere svært gode rabattavtaler, 

og det jobbes kontinuerlig med å få inn nye 

avtaler. 

Ta kontakt på va@visma.no eller 21 00 25 00 

Få gunstig forsikring 

gjennom Visma 

Codan Forsikring er en del av Skandinavias 

tredje største forsikringsselskap. Som 

kunde av Vismas innkjøpssamarbeid, 

Visma Fordel Bedrift, får du svært gode 

betingelser på skadeforsikring, personalforsikringer 

og helseforsikring. Avtalen 

inkluderer blant annet følgende fordeler: 

• Inntil 25 prosent rabatt på forsikringer. 

Rabatten er avhengig av kundens 

skadeprosent 

• 50 prosent fradrag av egenandelen ved 

første skade på Småbedriftsproduktet 

(maksimalt fradrag kr 15 000,-) 

• Leiebil pluss, leiebil ved dekningsmessig 

kaskoskade er inkludert når kunden 

betaler for leiebil (dekning i 15 dager 

i stedet for 10 dager) 

• 10 prosent rabatt på helseforsikring 

Les mer om innkjøpssamarbeid fra Visma 

på visma.no/fordelbedrift, ta kontakt på 

va@visma.no eller 21 00 25 00 

Nye regler for oppfølging av sykmeldte 

Fra og med 1. juli 2011 er det vedtatt endringer 

i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven vedrørende 

oppfølging av sykmeldte. Endringene 

innebærer følgende: 

Oppfølgingsplan 

Arbeidsgiver skal ha utarbeidet en oppfølgingsplan 

for tilbakeføring til arbeid senest når 

arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte 

fra arbeidet i fire uker. Tidligere skulle denne 

planen være ferdig utarbeidet innen seks uker. 

Når oppfølgingsplanen er ferdig utarbeidet (senest 

etter fire uker), skal arbeidsgiver sende 

denne til sykmelder. 

Dialogmøte i regi av arbeidsgiver 

Arbeidsgiver skal innkalle til, og gjennomføre, 

dialogmøte 1 senest innen syv uker med fravær, 

med mindre dette er åpenbart unødvendig. 

Tidligere var denne fristen 12 uker. 

En annen viktig endring er at dialogmøtet nå skal 

avholdes både for arbeidstakere som er delvis 

sykmeldt og arbeidstakere som er fullt sykmeldt. 

Tidligere skulle dialogmøte 1 kun avholdes dersom 

arbeidstaker var fullt sykmeldt. 

Sykmelder skal delta i møtet, med mindre 

arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke 

anses hensiktsmessig. 

Rapportering til NAV 

Arbeidsgiver skal senest når arbeidstakeren 

har vært sykmeldt helt eller delvis i ni uker, 

gi skriftlig melding til NAV om hvorvidt reglene 

om oppfølgingsplan og dialogmøte etter 

arbeidsmiljøloven er overholdt. Oppfølgingsplanen 

skal sendes samtidig med dette rapporteringsskjemaet 

ved ni ukers fravær. 

Fra 1. juli 2011 er det mulig å sende rapport- 

eringsskjema og oppfølgingsplanen elektronisk 

til NAV via Altinn. 

Senest en uke før det avholdes dialogmøter i 

regi av NAV, skal arbeidsgiver sende en oppdatert 

oppfølgingsplan til NAV 

Dialogmøte i regi av NAV 

Senest når arbeidsuførheten har vart i 26 

uker, skal NAV avholde dialogmøte 2 mellom 

den sykmeldte og arbeidsgiveren. Dette 

dialogmøtet er uendret fra tidligere. Men det 

innføres nå også et nytt dialogmøte 3, som 

skal avholdes ved behov eller etter forespørsel 

fra NAV, arbeidstaker, arbeidsgiver eller 

sykmelder. 

Sanksjoner 

NAV har nå hjemmel til å sanksjonere både arbeidsgiver, 

arbeidstaker og sykmelder dersom 

plikter i oppfølgingsarbeidet ikke er oppfylt. 

Arbeidsgiver kan bli ilagt overtredelsesgebyr til- 

Endringer i foreldrepengeordningen 

For fødsler og omsorgsovertakelser som skjer 1. juli 2011 eller senere, er det vedtatt endringer 

i foreldrepengeordningen. 

Endringene innebærer følgende: 

svarende seks rettsgebyr (5160,-, pr. juni 2011) 

for hvert brudd på følgende plikter: 

• Avholde dialogmøte 

• Sende rapporteringsskjema og oppfølgingsplan 

uoppfordret til NAV innen ni ukers fravær 

• Delta på dialogmøter i regi av NAV, og sende 

revidert oppfølgingsplan til NAV før møtet 

Etter utløp av niukersfristen for å sende opplysninger 

vil NAV sende en purring til arbeidsgiver 

der arbeidsgiver gis tre uker til å rette opp 

forholdet. Overholder ikke arbeidsgiveren plikten 

sin innenfor varslingsfristen kan NAV fatte 

vedtak om rettsgebyr. 

Leger kan også ilegges gebyrer dersom de ikke 

oppfyller sine plikter i henhold til loven. 

Aktiv sykmelding 

Fra og med 1. juli 2011 fjernes ordningen med 

aktiv sykmelding. 

• Fedrekvoten blir utvidet med to uker fra ti uker til 12 uker. 

• Far får en selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger i opptil 12 uker når mor mottar 

uførepensjon. 

• Den totale stønadsperioden utvides med en uke. Den samlede stønadsperioden ved fødsel 

blir 47 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 57 uker med 80 prosent dekningsgrad. 

Den samlede stønadsperioden ved adopsjon blir 44 uker med 100 prosent dekningsgrad 

og 54 uker med 80 prosent dekningsgrad. 

• Fellesperioden der foreldrene selv velger fordeling av ukene blir en uke kortere, og utgjør 

26 uker med 100 prosent dekningsgrad og 36 uker med 80 prosent dekningsgrad. 


Krav til nummerering av bilag ved elektronisk lagring 

I en konkret sak er Skattedirektoratet forelagt 

spørsmål om hvordan dokumentasjon som er 

skannet for elektronisk lagring skal nummereres 

(dokumentasjonshenvisning) for å tilfredsstille 

bokføringsreglenes krav. Skattedirektoratet legger 

til grunn som avgjørende at kravene til kontrollspor 

mv. ivaretas. Blant akseptable løsninger 

blir følgende trukket frem: 

• En ”manuell” løsning vil være å nummerere 

bilagene før de skannes og merke filen slik at 

det fremgår hvilke bilag den inneholder. 

• En annen løsning kan være at man benytter 

et skanningsprogram som tildeler nummer 

som brukes videre i bokføringen. Bilagsnummeret 

vil da ikke være en ”fysisk” del av det 

skannede dokumentet. Kravet til kontrollspor 

mellom spesifikasjoner og dokumentasjon vil 

Dette intensivstudiet er en praktisk innføring 

i prosjektarbeidsformen og teknikker som du 

vil ha nytte av i eget prosjektarbeid. Prosjektlederskolen 

består av fem selvstendige moduler 

som gjennomføres i klasserom med både teoretiske 

og praktiske øvelser. 

• Modul 1 Prosjekt som arbeidsform 

• Modul 2 Prosjektplanlegging - Kunnskapsområder 

del 1 

• Modul 3 Prosjektgjennomføring og prosjektoppfølging 

- Kunnskapsområder del 2 

• Modul 4 MS Project i praktisk prosjektarbeid 

• Modul 5 Prosjektlederen 

Du kan ta enkeltmoduler, gå hele kursløpet, eller 

ta enkeltmoduler over flere semestre. 

Studiet avholdes løpende i Bergen, Oslo, 

Stavanger og Trondheim. Foreleserne er erfarne 

prosjektledere, med bakgrunn fra ulike 

bransjer og prosjekt. Du vil treffe minst to forskjellige 

forelesere i løpet av kursløpet som 

vil gi erfaringsoverføring fra ulike prosjekter. 

Utdanningen er for deg som skal lede eller delta 

i prosjekter som skal planlegges og følges opp 

på en effektiv og strukturert måte. Utdanningen 

dokumenterer kunnskap om prosjektarbeid, og 

gir et grunnlag for sertifiseringer for de som har 

målsetning om dette. 

likevel være ivaretatt dersom man kan gå fra 

dokumentasjonshenvisningen i spesifikasjonene 

til dokumentasjonen, og motsatt vei, at 

regnskapssystemet også gjør det mulig å 

søke opp bilag som kan følges til spesifikasjonene. 

Der deler av dokumentasjon mottas elektronisk 

(pdf) og den ikke skrives ut for deretter å inkluderes 

i en skanningsløsning, skisseres det videre 

som en mulig løsning at det benyttes en egen 

fortløpende nummerserie for slike fakturaer og 

de arkiveres fortløpende, med nummeret i filens 

navn. Dette nummeret benyttes så i bokføringen, 

og vil dermed være kontrollsporet mellom 

dokumentasjon og spesifikasjoner. 

Skattedirektoratet uttaler seg også om forholdet 

til egne utgående fakturaer som produseres 

ved hjelp av et faktureringssystem, og som er 

en integrert del av regnskapssystemet slik at 

bokføringen oppdateres automatisk. Her tildeles 

hver enkelt faktura et fortløpende nummer 

som utgjør dokumentasjonshenvisningen i 

spesifikasjonene. Eventuelt posteres periodens 

fakturaer oppsummert, med et eget 

nummer. Fakturajournalen vil da være en 

underspesifikasjon til posteringen i regnskapet. 

Kravet til kontrollspor vil være ivaretatt 

hvis man kan følge posteringen i regnskapet, 

til underspesifikasjonen (fakturajournalen) 

og fra der til den enkelte faktura (og motsatt 

vei). Fakturaene for perioden oppbevares 

elektronisk i en fil med kontrollspor til underspesifikasjonen. 

Tilsvarende gjelder hvis 

faktureringssystemet ikke er en integrert del 

av regnskapssystemet. 

Prosjektlederskolen – Bli en bedre prosjektleder på ti dager 

Sertifisering 

Rammeverket fra PMI® benyttes aktivt under kurset 

og gir et grunnlag for følgende sertifiseringer: 

• CAPM – Certified Associate in Project 

Management 

• PMP – Project Management Professional 

Vismas kursenhet er godkjent som Registered 

Education Provider av PMI® (Project 

Management Institute) 

Kurset “Excel - fra SELVLÆRT til GOD” starter 

med en rask gjennomgang av grunnleggende 

funksjonalitet, for deretter å ta for seg de mer 

spennende og avanserte teknikkene på dag to 

og tre. 

• Det er morsomt og gir høy status å være 

god i Excel 

• Du lærer å jobbe smartere og mer 

effektivt 

• Du får et nytt kurs, dersom du ikke er 

fornøyd med dette kurset 

Hver modul i prosjektlederskolen gir 12 PDUer 

(Professional Development Units) og danner 

grunnlag for vedlikehold av sertifisering. 

Påmelding og informasjon 

E-post: kurs@visma.no 

Telefon: 46 40 40 00 

Mer informasjon om, og fullstendig oversikt over 

Vismas kurstilbud: visma.no/kurs 

Fra SELVVLÆRT til GOD i Excel på 3 dager! 

Kurset passer for alle som er selvlærte i Excel, 

men som ønsker å bruke programmet enda 

mer effektivt! 

Pris 

Pris kr. 5.500,- 

Påmelding og informasjon 

E-post: kurs@visma.no 

Telefon: 46 40 40 00 

Mer informasjon om, og fullstendig oversikt 

over Vismas kurstilbud: visma.no/kurs 

Datoer: 

September Oktober November Desember 

Oslo 28 – 30/9 26 – 28/10 30/11 – 2/12 

Bergen 28 – 30/9 2 – 4/11 14 – 16/12 

Stavanger 26 – 28/10 

Trondheim 12 – 14/10 28 – 30/11 

Kjerka med hjertet 

i vaffelrøra 

Taster du inn kjerka.com i nettleseren kommer du direkte til Sjømannskirken 

i New York. Dit kom det ekstra mange etter 22/7. Vanligvis kommer 

nordmenn og andre innom for å smake på det som er kåret til verdens 

beste vafler. Det skal den sosiale mediestrategien ha mye av æren for. 

Med Sjømannskirkens nærmere 40 000 venner på Facebook, er det 

mange som liker kjerka også på nett. 

- Hos oss går det i vafler hele tiden og folk vet om 

vaflene. Sånn blir det vel når vaflene er kåret til 

verdens beste, forklarer Marit Areklett og Camilla 

Grimsby ved Sjømannskirken i New York, mens 

vaffelpressen kjøres hardt – for den siste tiden 

har det vært storinnrykk – og det ventes også 

denne dagen, ettersom den faste grillfesten er 

avlyst på grunn av dårlig vær. VISMAgazine tas 

likevel med opp på takterrassen i bygården på 

Manhattan som ble bygget for Sjømannskirken 

for snart 20 år siden. Her bor alle kirkens medarbeidere 

med sine familier, i tillegg til at Sjømannskirken 

rommer utstillinger, norskkurs, forretnings- 

og nettverkslunsjer, småbarnstreff og 

nattklubb. På menyen står 

vafler, men også risgrøt, hver 

lørdag. 

- Mange kommer innom 

for å smake på vaflene og 

ta en kaffe. Her er det stille 

og rolig, noe mange setter 

pris på, både fastboende og 

nordmenn på besøk, da New 

York kan være hektisk. Vi er 

et hjem for alle som bor her, 

men også de som besøker The Big Apple. Vi er et 

stykke Norge, og det symboliserer vaflene. 

Verdens beste vafler 

Det er ikke hvilken som helst institusjon som 

kan smykke seg med å ha de beste vaflene i 

hele verden. Sjømannskirken har vært i New 

York siden 1878, og da VISMAgazine kommer 

på besøk, er presten ute og kjører for å hente 

kirkegjengere i Brooklyn. Her trår alle til og 

presten driver hente- og bringetjeneste. 

- Det begynte i Brooklyn på 1800-tallet, fordi 

det var der de norske sjømennene kom inn til 

havnene, og da var det naturlig at sjømannskirken 

lå der. Det var enormt med norske sjømenn 

og det var et yrende liv hver dag. Sjømannskirken 

ble brukt som en sosial møteplass, sier Marit 

Areklett og tillegger: 

- I dag holder vi kontakt med mange på Facebook 

og Twitter. På den måten er det enkelt 

å holde seg oppdatert på hva som skjer i regi 

av Sjømannskirken, men vi bidrar også til å formidle 

andre nyheter, eksempelvis relatert til utstillinger 

og konserter i New York av norske eller 

nordiske artister. Sosiale medier er en aktiv del 

av vår kommunikasjonsstrategi, med elektroniske 

nyhetsbrev og tilgjengelighet på nett. 

Populær møteplass 

USA er det landet i verden hvor det bor flest 

norske statsborgere, bare så vidt slått av vårt 

naboland Sverige, og da er ikke alle amerikanere 

med norsk opprinnelse medregnet. Faktisk 

skal det i følge statistikken 

Hanna og Ruth bo over 60 prosent flere 

Vilkensen fra norske statsborgere i USA 

Sandnes smaker enn i Spania. Det gjør Sjømannskirkens 

posisjon sen- 

på vaflene 

tral, og det var derfor ikke 

merkverdig at det ble en 

samlingsplass etter angrepene 

i regjeringskvartalet og 

på Utøya. 

– Det var om lag 500 personer 

innom her de første dagene etter angrepene. 

Det er vel fire ganger så mye som normalt 

i juli, og for oss var det viktig å holde åpent 

og ta imot alle som ville komme innom. Noen 

ville snakke og andre se på TV-overføringene 

fra Norge. Samtidig bestemte vi at alt vi gjorde 

på nett var spesielt viktig i en slik stund, da vi 

effektivt kunne informere på nett og gjennom 

sosiale medier. 

Støtte i sorgen 

- I tiden etter strømmet folk til Sjømannskirken 

for å dele sin sorg, legge ned blomster og uttrykke 

sin medfølelse. Få forsto bedre enn 

newyorkerne hvordan den aktuelle fredagskvelden 

i juli preget et helt folk. 

Hverdagen er i ferd med å komme tilbake 

da VISMAgazine er på besøk en varm høstdag. 

Omtanken fra newyorkerne varmer norske hjerter, 

Marit Areklett (t.v.) og 

Camilla Grimsby (t.h.) 

10 år etter tvillingangrepet på byen. En av oppgavene 

mannskapet ved Sjømannskirken står for, 

er å registrere alle skip som ankommer havnene, 

slik at de kan besøkes, hvis det er ønskelig. Det 

gjøres overalt i hele verden. Det er en misjon for det 

kristne sjøfolket. Vafler og hjertevarme en annen. 

Sjømannskirkens misjonering for gode 

vafler inkluderer også en årlig kåring av verdens 

beste vafler. Årsaken 

er blant annet at 

det finnes lokale vaffelvarianter 

i de ulike 

Sjømannskirkene. 

Tyrkia tilsettes røren 

yoghurt, mens den 

i Dubai sprites opp 

med arabisk surmelk. 

Og for tiden 

er det altså vaflene 

fra New York som 

er verdens beste, 

foran nettopp 

Tyrkia, og 

Danmark. Selve 

vaffelhjertet er 

også blitt et 

I 

Dette er verdens beste 

vaffeloppskrift: 

• 24 egg 

• 1,3 liter sukker 

• 1 gallon (3,8 l) melk 

• 750 g smør 

• 12 dl rømme 

• 5 liter mel 

• 4 ss bakepulver 

• 1 ss vaniljeessens 

• 2 ss vaniljesukker 

(halvér gjerne oppskriften, hvis det 

blir for mye) 

tydelig symbol, 

som utgjør Sjømannskirkens 

profil på Facebook, Twitter og Youtube. Så 

selv om du ikke kan smake på vaflene der, kan 

du få en smakebit av hva de gjør i sosiale medier. 

Det gir mersmak for mange. 


Returadresse: 

Visma 

Postboks 733 Skøyen 

0214 Oslo 

B 

Få sving på sakene 

Visma tilbyr en lang rekke løsninger som alle bidrar til å gjøre virksomhetsprosesser mer effektive. Vi leverer programvare, 

outsourcingstjenester, løsninger som forenkler handelen mellom virksomheter, butikkdataløsninger, samt IT-relatert 

utviklings- og konsulentvirksomhet. 

Våre kunder er alle typer virksomheter: små bedrifter, mellomstore og store selskaper, offentlige virksomheter og 

organisasjoner. 240 000 kunder i Nord-Europa bruker våre løsninger – og kan glede seg over mer effektive arbeidsdager. 

The efficiency experts 

visma.no 

kundesenteret@visma.no • tlf: 02023 

24 VISMAgazine 2/11

VISMAgazine - Avendo AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?