Juristkontakt 4 - 2007

Magasinet for hele jus-Norge 

www.juristkontakt.no 

NR 4 – 2007 41. ÅRGANG 

JURISTkontakt 

Ada Sofie Austegard: 

– Mange jurister 

må lære seg empati 

og folkeskikk 

Rumensk justisminister 

ble avsatt: 

– Jeg nektet 

å skrive under 

på korrupte 

lover 

Kari Østerud: 

Ett år 

i Juristforbundets 

sjefsstol 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

DN gratis i 4 uker! 

Dagens Næringsliv følger pengene og makten i norsk nærings- og samfunnsliv. Vi graver 

frem de viktige sakene, forteller deg om bakgrunnen og hvorfor det skjer og hvordan dette 

påvirker nettopp deg. 

Dagens Næringsliv ble nylig kåret til opplagsvinner for annet år på rad. Vi ønsker at flest 

mulig skal bli kjent med avisen og vil derfor feire opplagsveksten med å tilby deg et 4 ukers 

gratis prøveabonnement. 

Bestill på www.dnavis.no/gavekort/jurist eller send inn kupongen 

Jeg ønsker å prøve avisen gratis i 4 uker 

AVISEN LEVERES TIL 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR/STED 

OPPGANG 

ETG 

Dagens Næringsliv 

Svarsending 0032 

0090 Oslo 

TELEFON 

E-POST 

Tilbudet er gyldig til 1. juli 2007

Innhold 

5 

6 

12 

Leder 

Monica Macovei 

Siden sist 

6 

Korrupsjonsjeger 

Romanias justisminister ble avsatt 

i påsken. Vi møtte Monica Macovei 

i Bucuresti. 

16 

20 

24 

29 

Kari Østerud 

Ada Sofie Austegard 

Smugling 

Kvinnenettverk i Førde 

16 

Ett år som 

fagforeningsleder 

Kari Østerud oppsummerer det første 

året som leder av Juristforbundet. 

30 

Storberget besøkte Gatejuristen 

31 

33 

34 

Utdanningssystem i endring 

Ny studentundersøkelse 

Bernt om rettsvitenskapen 

20 

Ofrenes stemme 

Ada Sofie Austegard snakker ofrenes sak 

– og kritiserer juristene. 

36 

Norske dommere i Egypt 

38 

39 

40 

Fagartikkel – arbeidsliv 

Juristkontakt scorer høyt 

Månedens tegning 

24 

Smugling 

Juristkontakt ble med tollerne på jobb. 

41 

Stein Morten Lier innspill 

42 

Erik Graff mener 

43 

Meninger 

– Ståle Eskeland 

– Jan Gregersen 

31 

Når er du jurist? 

Framtidens utdanningssystem utfordrer 

tradisjonell tankegang. 

45 

Stilling ledig 

56 

Nytt om navn 

” 

Torvald 

I perioden 1875–1948 gjorde etter 

hvert syv norske dommere tjeneste i Egypt 

C. Løchen, på side 36 

Juristkontakt 4 • 2007 3

UNIVERSITETSFORLAGET 

Helge Jakob Kolrud, Kristin Bjella, 

Giuditta Cordero Moss og Anders Ryssdal 

Voldgiftsloven – Kommentarutgave 

Oppdatert, grundig og systematisk gjennomgang av reglene 

i voldgiftsloven av 14. mai 2004. Et praktisk og nyttig hjelpemiddel 

for advokater og andre som er involvert i saker om 

voldgift. • Kr 599,– 

Nils Nygaard 

Skade og ansvar, 6. utgave 

Systematisk fremstilling av de alminnelige erstatningsregler. 

Oppdatert og ajourført med det som har skjedd på feltet siden 

forrige utgave til tilgrensende rettsområder som forsikring, 

trygd, straff og kontrakt. • Kr 599,– 

Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger 

Tingsrett, 6. utgave 

Ny utgave av klassikeren. Blant annet behandles rett til naturressurser, 

rettigheter i strandsonen, grensetvister, sameie, 

tomtefeste, naborett, allemannsrett og tredjemannskonflikter. 

• Kr 749,– 

Peter E. Hambro 

Arveloven Kommentarutgave, 4. utgave 

Inneholder grundige henvisninger til alle relevante rettskilder for 

hver enkelt paragraf i arveloven. All rettspraksis av interesse er 

tatt med. • Kr 599,– 

Amund Bjøranger Tørum 

Direktekrav 

Boken tar opp en rekke sentrale og praktisk viktige formuerettslige 

spørsmål. Hovedemnet er adgangen til å fremme såkalte 

direktekrav, særlig ved kjøp, tilvirkning og entreprise. • Kr 799,– 

Heidi Mork Lomell 

Selektive overblikk 

En studie av videoovervåkingspraksis 

Boken gir et unikt innblikk i hvordan videoovervåking utføres 

i praksis. Forfatteren har observert ulike overvåkingssentraler. 

• Kr 369,– 

Bestilling: 

Tlf: 24 14 76 55 

Fax: 24 14 76 56 

E-post: 

bestilling@ 

universitetsforlaget.no 

JA! Jeg/vi bestiller: 

..... eks. Voldgiftsloven, kommentarutgave 

à kr 599,– 

..... eks. Skade og ansvar à kr 599,– 

..... eks. Tingsrett àkr749,– 

..... eks. Arveloven, kommentarutgave 

à kr 599,– 

NAVN 

FIRMA 

ADRESSE 

POSTNR./STED 

E-POST 

..... eks. Direktekrav 

à kr 799,– 

..... eks. Selektive overblikk 

à kr 369,– 

VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER! 

■ Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. 

Bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. 

kampanjenr: 2304200701 

Universitetsforlaget AS 

Svarsending 7496 

0096 OSLO 

✃

Austegard og 

Rettssikkerhetsprisen 

Juristkontakt 

Redaktør: 

Ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

PDC Tangen 

inge.martinsen@pdctangen.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 25. mai. 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen, Aurskog 

Utgiver: 

Norges Juristforbund 

Redaksjonen avsluttet 

30. april 2007 

Forsidefoto: 

Vera Graasten Holt 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

Ada Sofie Austegard leder Stine Sofies 

Stiftelse, en forening som arbeider 

for barns rettssikkerhet. I dette nummeret 

av Juristkontakt går Austegard ut 

med sterk kritikk av årets utdeling av 

Juristforbundets Rettssikkerhetspris. 

Lagmann Trygve Lange-Nielsen fikk 

prisen for gjenopptakelse av en rekke 

incestsaker – som har endt i frifinnelser. 

Juryen tar feil når den sier at Trygve 

Lange-Nielsens arbeid for rettssikkerhet 

har skjedd uten at det har gått på 

bekostning av ofrenes rettssikkerhet, 

mener hun. Austegard mener at de sakene 

som ble tatt opp igjen før Gjenopptakelseskommisjonen 

kom, ble tatt opp 

på feil måte. 

Iden prosessen som ble satt i gang 

i disse sakene, ble ikke offeret hørt 

i det hele tatt. De var ikke noe vitne i 

gjenopptakelsessakene, sier hun til 

Juristkontakt. Nå gjøres det på en mer 

betryggende måte mener hun, og gir 

dermed honnør til det arbeidet Gjenopptakelseskommisjonen 

gjør. 

Iet intervju i forrige Juristkontakt sier 

Trygve Lange-Nielsen at det har blitt 

vanskeligere å få tatt opp igjen slike 

saker etter at vi fikk Gjenopptakelseskommisjonen. 

Han har tre saker inne for 

kommisjonen, i desember i fjor ble en av 

dem avslått. Lange-Nielsen har bedt om 

at saken vurderes på nytt. 

Til Juristkontakt sier han at: «Hvis 

argumentasjonen til flertallet i kommisjonen 

blir stående, innebærer det at 

ingen av de 12 sakene som har endt med 

frikjennelse på grunn av tidligere uriktig 

legeerklæring, ville blitt gjenopptatt.» 

Arbeidet som gjøres i Gjenopptakelseskommisjonen 

har ført til et kraftig 

engasjement blant mange jurister. 

Ikke minst her i Juristkontakt. Det argumenteres 

både for og imot det arbeidet 

kommisjonen gjør og hvordan systemet 

for gjenopptakelse fungerer. Som ofte i 

juridiske debatter er det nettopp juristene 

som diskuterer. Ada Sofie Austegard 

representerer en annen stemme. 

Hun ble engasjert i dette arbeidet 

etter at datteren, åtte år gamle Stine 

Sofie, var ett av de to ofrene i den såkalte 

Baneheiasaken i Kristiansand. 

Austegards engasjement for barns 

rettssikkerhet slutter ikke etter kontortiden. 

– Jeg har blitt spurt om jeg tenker 

på dette hele tiden. Og det gjør jeg, sier 

hun til Juristkontakt. 

Austegards møte med det juridiske 

miljøet har ikke bare vært positivt. – 

Mange av dem trenger å lære seg både 

empati og folkeskikk, sier hun. Hun 

kritiserer også juristene for å tenke for 

likt, og sier «det er en gruppe som har 

regjert alene på dette feltet i alle år.» 

Det er flott at det kommer flere stemmer 

med i den viktige debatten om 

rettssikkerhet. En debatt som selvfølgelig 

må favne bredt. Austegard har ikke 

vært redd for å gå inn på en arena som 

tradisjonelt har vært dominert av jurister. 

Og hun utfordrer juristene. Det skal 

juristene være glad for. 

Og Juristforbundet og dens jury for 

Rettssikkerhetsprisen skal være 

glad for at «plagsomme» stemmer hever 

seg. Det skjerper alle. Forskjellige 

synspunkter synliggjøres, juristene må 

kommunisere på en forståelig måte og 

argumentasjonen skjerpes. 


redaktør 

omg@jus.no 


6 Juristkontakt 4 • 2007

Reformene taper i EUs mest korrupte land 

Korrupsjonsjegere 

støtes ut i kulda 

I påsken kastet regjeringen i Romania justisministeren 

som stod bak landets anti-korrupsjonsreformer, 

Monica Macovei (bildet). Tre uker senere suspenderte 

parlamentet presidenten som forsvarte reformene. 

Bare uker etter at Romania er blitt med i EU, er reformene 

i EUs mest korrupte land i full revers. Juristkontakt har 

intervjuet den avsatte justisministeren. 

Tekst: Henrik Pryser Libell 

Foto: Thomas Haugersveen 


Jeg pleide å si at 

reformarbeidet 

var irreversibelt. Det tar 

”jeg tilbake 

(Bucuresti, Romania) 

Fra kampens hete til den politiske kulda. 

– Det er klart det måtte gå slik, sukker 

Monica Macovei. 

Midt i påskeuken ble hun tvunget til 

å gå av som justisminister i Romania. 

Macovei utfordret korrupsjonskulturen 

i parlamentet, ja selv langt inn i sin egen 

regjering. Hennes eneste støttespiller 

i kampen mot den inngrodde rumenske 

korrupsjonen på politisk toppnivå var 

til slutt bare president Traian Basescu. 

Han ble valgt i 2004, på en bølge av 

protest mot korrupsjon blant samfunnstopper. 

20. april ble også Basescu avsatt 

av parlamentet, som nå skal holde en 

folkeavstemning om presidenten skal 

stilles for riksrett eller ikke. 

Politisk storm 

Basescu vant valget i 2004 med et valgskred 

for «sannhetsalliansen», og feiet 

dermed det gamle kommunistpartiet fra 

makten. Valget kalles ofte Romanias 

«oransje revolusjon». Den gamle makteliten 

fra kommunisttiden måtte for første 

gang forlate regjeringen. Til å lede oppryddingen 

i den utstrakte rumeneske 

korrupsjonen kommunismen har etterlatt 

seg, hyret Bascescu inn juristen Monica 

Macovei. 

Macovei var den eneste ministeren 

i regjeringen som ikke tilhørte noe parti. 

I årene før hun ble justisminister, 

stiftet hun Transparency International 

i Romania og ledet den rumenske 

Helsingforskomitéen. Hun ble valgt inn 

for å rydde opp i toppkorrupsjonen 

i landet, det største hinderet landet 

hadde for å komme inn i EU. 

Men så snart medlemskapet var et 

faktum startet stormen mot henne. Med 

henne måtte seks ministere gå av i det 

politiske spillet om anti-korrupsjonsreformer. 

Reformene var så altomfattende 

at selv statsråder risikerte granskning. 

Heltinnen utenfra 

Macovei er antikorrupsjonsaktivisten 

som ble justisminister, uten å ha bedt om 

det. Som justisminister i EUs mest korrupte 

land har hun kjempet gjennom 

tøffe reformer som før hennes tid ble regnet 

som «politisk umulige». 

Kanskje er det nettopp Monica Macovei 

Romania kan takke for at landet overhodet 

ble med i EU i år. Hennes reformer 

bidro sterkt til å forberede Romania på 

EU. Romanias største hinder for å bli 

med i EU har helt til siste stund vært den 

utstrakte korrupsjonen, og rettsvesenets 

manglende evne til å stanse den. 

EUs Justiskommisjonær Franco Frattini 

sa i fjor rett ut at Macoveis justisreformer 

var en svært viktig årsak til at Romania 

kunne opptas i EU i 2007. I Brüssel 

har hun en høy stjerne og blant folk 

flest i Romania er hun enormt populær 

fordi hun er modig. Hennes radikale antikorrupsjonsprogram 

møter nemlig sterke 

motkrefter. Særlig i parlamentet, som 

ikke ønsker at rettsvesenet skal ha lov å 

granske parlamentsmedlemmenes formuer. 

Macoveis bitreste fiende er oligarken 

Dan Voiculescu, parlamentsmedlem og 

sjef for Romanias konservative parti 

(PC). Voiculescu er en rumensk mediemogul 

som eier selskapet GRIVESCU 

med tre tv-stasjoner, to ukeblader og en 

finansavis. Ifølge sitt eget nettsted har det 

han kaller Grivscu-imperiet en anslått 

formue på over 400 millioner dollar, «alt 


tjent på et gjennomsiktig vis, med behørig 

skatter betalt til staten». 

I september i fjor gikk Voiculescu til 

pressen med et dokument som skulle diskreditere 

justisministeren. Det var en 

«blankofullmakt på husransakelse» som 

Macovei skal ha skrevet under da hun 

jobbet for påtalemyndigheten i 1984. 

Slike blanko arrestordrer er hatet i Romania, 

fordi de satte Ceausescus hemmelige 

politi i stand til å ransake hvem de 

ville. Macovei forsvarte seg med at antydningen 

om en blankofullmakt var feil, all 

den tid dokumentet verken var registrert 

eller gitt en dato. 

Reformene kan reverseres 

Straks Romania trådde inn i EUs rekker 

1. januar var Macoveis politiske dager 

talte. 

– Det første mistillitsforslaget ble 

fremmet 3. januar 2007. Hva kan jeg si? 

Det kom ikke tidligere, for 1. og 2. januar 

var fridager, sier Macovei. 

Hun er overrasket over hvor fort, 

hardt og utilslørt «tilbakeslaget» mot reformer 

dukket opp. 

Macovei har allerede forsøkt å advare 

om hvordan den politiske viljen og dynamikken 

som eksisterte frem til 1. januar, 

plutselig forsvant som dugg for solen. 

– Jeg pleide å si at reformarbeidet var 

irreversibelt. Det tar jeg tilbake. Jeg antok 

ikke at så mye spill for galleriet var mulig, 

sier en skuffet Macovei. 

Hun er sliten. De siste ukene har hun 

opplevd et råkjør uten like. Ikke minst fra 

sin egen statsminister, Popescu Tariceneau. 

Han måtte endre halve regjeringen 

og bytte ut sin nærmeste partner med erkefienden 

PSD (Sosialdemokratene, det 

tidligere kommunistpartiet) for å bli kvitt 

den brysomme og folkekjære justisministeren. 

Nå vil hun forlate politikken. Før ministerstillingen 

har hun aldri vært politiker, 

og ikke vil hun bli det igjen heller. 

Blant de mest korrupte 

Hun kom til vervet som justisminister fra 

jobben som sjef for den rumenske Helsingfors-komiteen. 

De siste ti årene har 

Macovei beveget seg innen menneskerettighetsfeltet, 

med arbeid for Europarådet, 

Transparency og Helsingforskomitéen. 

Mavcovei fikk sin opprinnelige juristutdanning 

under kommunistregimet i 

Romania. Hun jobbet senere under 

Ceausescu i påtalemyndigheten. Etter 

fløyelsrevolusjonene i 1989 har hun 

studert menneskerettighetsjuss ved 

vestlige universiteter. Blant Macoveis 

juridiske hjertesaker, foruten kamp mot 

korrupsjon, er vold mot kvinner, politivold 

og minoritetsrettigheter. 

Alina Mungiu 

Pippidi 


Parlamentsmedlem Dan Voiculescu 

leder kommisjonen i parlamentet som 

suspenderte presidenten. Mediemogulen 

har vært en sterk motstander av avgått 

justisminister Monica Macovei. 

(Foto: Bogdan Cristel/Scanpix) 

Som justisminister er det dette menneskerettighetsprogrammet 

hun har stått 

for. Og som har vært hatet av mange politikere, 

ikke minst sosialdemokratene 

(PSD). PSD bidro sterkt til at Romania 

i dag er EUs mest korrupte land, ifølge 

Transparency Internationals indeks. 

Romania rangerer på Transparencys antikorrupsjonsindeks 

på linje med land som 

Sri Lanka, Serbia, Bosnia og Syria. 

Brudd med kommunismen 

Macovei går inn i Romanias historie som 

den justisministeren som raskest og mest 

radikalt har tatt et oppgjør med kommunisttiden. 

En av hennes viktigste tiltak var 

å innføre klare skiller mellom domstolen 

og de politiske maktinstitusjonene, særlig 

på Høyesterettsnivå. Macovei innførte 

tilfeldig fordeling av saker blant dommerne, 

og høynet dommerlønnen for å 

minske handlingsrommet for smøring av 

dommere. 

Hun oppløste også justisdepartementets 

etterretningstjeneste, «Direktoratet 

for beskyttelse og anti-korrupsjon». Byrået 

var en arv fra kommunisttiden og en 

institusjon som blant annet overvåket 

dommere, litt uklart i hvilken hensikt. 

I stedet innførte hun objektive ansettelseskriterier 

for dommere, for å hindre 

politiske utnevnelser eller «plassering» av 

tidligere etterretningsoffiserer som dommere. 

Macovei utnevnte Laura Kövesi (33) 

som ny sjef for påtalemyndighetene. Kövesi 

ble den første kvinne i en slik stilling 

og den første med en juristutdanning 

som ikke var kommunistisk. 

Mogulers skrekk 

Macoveis aggressive fornyelse av hele det 

rumenske rettsvesenet har truet immuniteten 

til Romanias såkalte oligarker eller 

moguler – rike forretningsmenn med 

bedriftsimperier, som også sitter i politiske 

posisjoner. Mogulene har regnet 

med at en parlamentsplass skulle sikre 

dem mot korrupsjonsanklager og ubehagelige 

rettssaker om hvordan de skaffet 

seg sine rikdommer på 1990-tallet. 

– Rumenske politikere har siden demokratiet 

kom til landet aldri måttet stå 

til rette for sin korrupsjon. Det er første 

gang i historien de har blitt gransket, sier 

Macovei. 

Reformtiltaket som mer enn noe annet 

fikk mogulene til å se rødt, var det 

nasjonale antikorrupsjonsdirektoratet 

(DNA). Direktoratet ble etablert i 2006 

for å granske korrupsjon på høyt nivå. 27 

politikere er nå under granskning, selv 

folk fra Macoveis eget støtteparti. Syv saker 

er åpnet mot parlamentsmedlemmer, 

blant annet tidligere statsminister Adrian 

Nastase. 

Korrupsjon som institusjon 

Nastase var en gang den mektige lederen 

for PSD. Da han ble statsminister i 2000 

var hans kone under gransking av hvitevaskingsdirektoratet 

for å ha satt inn 

400 000 dollar i en lokal bank. Nastase 

stoppet ikke saken. I stedet byttet han ut 

sjefen for hvitvaskingsdirektoratet. Og 

konas saksmappe forsvant – på uforklarlig 

vis. 

Hadde Nastase blitt valgt til president 

ville han vært immun mot rettsforfølgelse. 

I stedet både tapte han valget og 

måtte trekke seg som PSD-formann. Saken 

mot ham gjelder for det meste misbruk 

av embetet for å fremme egne og 

venners forretningsinteresser. 

– Det er det som kalles institusjonalisert 

korrupsjon, sier Macovei. 

Dette gjennomsyrer Romanias styresett, 

og hun har opplevd det selv, blant de 

andre ministerne i sin egen «antikorrupsjons» 

regjering. Nesten alle lovforslag må 

nemlig gjennom justisministeren for signering. 

Mange lovforslag har hun nektet å 

undertegne. 

– La oss si oss at du er helseministeren. 

Du kommer til meg med en lov som 

opplagt er laget med henblikk på ett selskap, 

og ikke hele landet. Eller du vil innføre 

loven, og unnta noen selskaper. Da 

nekter jeg å skrive under den loven. Loven 

er lik for alle, sier Macovei. 

Knipetang 

Eks-aktivisten, og nå eks-ministeren, har 

ikke vært kjent for å gå med på kompromisser. 

I stedet har hun havnet i konflikt 

med nesten alle i rumensk politikk og 

bare hatt støtte i igjen i EU-kommisjonen, 

hos presidenten og de juridiske organisasjonene. 

Og blant folk flest. 

– Det er en enorm støtte å få overalt. 

Folk har vært overstrømmende positive 

de siste dagene og i det hele tatt de siste 

to årene. «Ikke gi opp» har folk kommet 

til meg på gata og sagt. Enda jeg aldri offentlig 

har sagt at ting er vanskelig eller at 

jeg har tenkt å gi opp. Det har de bare antatt, 

forteller hun. 

Med EU-kommisjonens makt til å si 

ja eller nei til EU-medlemskap har Brüssel 

mistet sitt viktigste støttemiddel til 


Presidentpalasset huser i dag 

den rumenske regjeringen. 

hennes sak. Og nå er hun avsatt, og presidenten 

suspendert. 

– Vi er ved en korsvei, sier Alina 

Mungiu Pippidi, president i antikorrupsjonsorganisasjonen 

Romanian Academic 

Society. 

Hun har arbeidet med anti-korrupsjon 

i tjue år, og mener EU-kommisjonen 

og den folkelige antipati mot toppkorrupsjonen 

har holdt Romanias politikere 

i en slags knipetang. Nå er den ene delen 

av knipetangen vekk. 

Det til tross for at noen sikkerhetsventiler 

fortsatt er åpne: Romania må 

faktisk som eneste medlemsland fortsette 

å levere tilstandsrapporter om landets 

korrupsjon til Brüssel. Og EU kan hindre 

rumenske dommer i å bli rettskraftige ellers 

i unionen. Men det tror ikke Pippidi 

skremmer mogulene. 

Langsiktig ryddighet 

– Var det da for tidlig å slippe Romania 

inn? 

– Nei, det tror jeg ikke. Reaksjonen 

måtte komme. Det er som om alle i esta- 

blishment har holdt pusten og holdt ut 

reformer for at Romania skulle slippe inn 

i EU, sier Pippidi. 

De hun frykter får svi mest etter regjeringsskiftet 

er modige jurister i rettsvesenet 

som har turt å åpne granskninger 

av store moguler. 

– Rettssaker kan de ikke stoppe, men 

utnevnelser kan de endre. Og det vil de 

bruke til å si klart fra: «Ikke gjør dette 

igjen», sukker Pippidi. 

Men hun er ikke pessimist på lengre 

sikt. 

– Vi har uansett fått utrettet langt 

mer enn noen kunne håpet på. Herfra og 

ut er det ikke opp til Brüssel men opp til 

vår egen styrke å bekjempe korrupsjon. 

EU-medlemskapet legger en stabil 

ramme. Vi vil dessverre oppleve en del 

korrupsjon de første årene, ikke minst i 

EU-fondene, akkurat som Hellas i 1986. 

Men så vil den voksende middelklassen 

se seg lei på å være representert av parlamentarikere 

som stjeler fra dem, sier Pippidi, 

full av kamphumør. 

– Tiden er på vår side. 

Monica Macovei 

• Født: 1959 

• Stilling: Justisminister i Romania 

2004 til april 2007 

• Macovei har vært rådgiver for 

Europarådet i Sarajevo og for FNs 

utviklingsprogram, The Open 

Society Institue, og den internasjonale 

Helsingfors-komité. 

• Hun var med å stifte Transparency 

International i Romania og arbeidet 

før sin ministertid som 

formann for den rumenske 

Helsingforskomité. 

• Ferdig jurist fra Bucuresti 

universitet i 1982. Jobbet i påtalemyndigheten 

under Ceausescu. 

Master i jus ved New York 

State University i 1994. 

(Kilde: Ministry of Justice, Romania) 

Romania 

• Innbyggertall: 24 millioner 

• Hovedstad: Bucuresti 

• Regjert av kommunisten 

Ceausescu 1965-1989. 

• NATO-medlem 2004, EUmedlem 

fra 1. januar 2007 

• Nummer 85 (av 153) på Transparency 

Internationals Corruption 

Perception Index 

Politikere på svarteliste 

I et felles løft for å få slutt på den storstilte 

toppkorrupsjonen i Romania, ble 

frivillige organisasjoner og alle politiske 

partier foran presidentvalget i 2004 enige 

om hva som er kriterier for å være korrupsjonsmistenkt. 

Dette dannet grunnlaget 

for en såkalt «svarteliste» over korrupte 

politikere. 

Blant de viktigste kriteriene for å svartelistes 

er at man har vært undersøkt av 

myndighetene gjentatte ganger for fundamenterte 

korrupsjonspåstander og at 

det er høy «bukk og havresekk» faktor 

over vervet en politiker innehar og hans 

eierinteresser. Som for eksempel en mediemogul 

som er presseminister. 

Av 500 kandidater til valget i 2004 

ble 100 kastet av sine egne partier etter å 

ha havnet på denne svartelisten. Likevel 

er det ifølge den rumenske antikorrupsjonsorganisasjonen 

SAR rundt 200 svartelistede 

politikere i parlamentet i dag. 

Ingen av dem satt i regjering med Macovei, 

men det endret seg med den nye 

regjeringen fra 3. april, der alle de syv nye 

ministrene er svartelistet. Det dreier seg 

om ministere med nære forbindelser til 

Romanias oljeselskap Rompetrol, påstander 

om bestikkelser, innsidehandel og 

skatteunndragelser. 


Siden sist 

Jurister foran kameraet: Lager streikefilm 

Jurister har ikke mye streikeerfaring, 

men i fjor streiket Akademikerne 

og dermed mange 

jurister. Det var mange politiadvokater 

som ble tatt ut i streik 

og mange erfaringer ble gjort. 

Et nytt lønnsoppgjør er i gang 

og nå har Juristforbundet laget 

en «slik gjør du det» film om 

streik. Politiadvokat ved Oslo 

politidistrikt Trude Sparre (bildet) 

er en av flere som stiller foran 

kameraet for å fortelle om 

erfaringer andre kan ha nytte 

av ved en streik. Hva slags informasjon får jeg? Hva slags arbeidsoppgaver kan jeg gjøre 

under en streik? Skal jeg snakke med media? Taper jeg penger? Spørsmålene som tas opp 

i opplæringsfilmen er mange. Trude Sparre svarer på temaer streikende lurer på. Hun er 

en av politijuristene som streiket i fjor. – Vi merker fremdeles ettervirkninger av den streiken. 

Restansene har vokst, sier politiadvokaten ved Oslo politidistrikt til Juristkontakt. 

Leder i justiskomiteen 

ønsker strengere straffer 

Leder i justiskomiteen på Stortinget, Anne 

Marit Bjørnflaten (Ap), ønsker strengere 

straffer. – Vi ønsker strengere straffer for 

grove voldtekter, drap, grov vold og grove 

sedelighetsforbrytelser. Vi har signalisert 

en gjennomgang av straffeloven neste år, 

og da kommer vi til å se på blant annet dette, 

sier Bjørnflaten til dagbladet.no. – Jeg 

kan ennå ikke si nøyaktig hvordan vi kommer 

til å gjøre det. Vi må vurdere om vi ønsker 

å heve minstestraffen eller øke strafferammen 

generelt, sier Bjørnflaten. 

Fafo-forsker: 

– Forsøkene med 

sekstimersdag negative 

Resultatene fra forsøkene med sekstimersdag 

er i all hovedsak negative, mener 

Fafo-forsker Dag Olberg ved Institutt for 

arbeidslivs- og velferdsforskning. – Resultatene 

fra forsøkene er i hovedsak negative 

når det gjelder de positive effektene man 

forventer å finne, bortsett fra at ansatte er 

fornøyd med kortere arbeidstid og høyere 

lønn. Men arbeidsgiver hadde andre forventninger 

til resultatene, sier Olberg til 

Teknisk Ukeblad. 

Norge holdt utenfor 

møte om Svalbard. 

Alarmen skal ha gått da norske diplomater 

i november i fjor snappet opp at Storbritannia 

i all stillhet hadde invitert en lang 

rekke land til et møte for å drøfte noen av 

de mest følsomme spørsmål som er knyttet 

til håndhevelsen av norsk suverenitet 

over Svalbard. Konferansen var allerede 

over da Oslo ble kjent med den, skriver Aftenposten. 

Blant spørsmålene som ble 

diskutert, var Norges adgang til å opprette 

en økonomisk sone rundt øygruppen og 

andre lands rett til likebehandling når det 

gjelder utnyttelse av eventuelle olje- og 

gassforekomster. 

– Vi syntes det var unaturlig at det ble 

holdt et møte som dreide seg om norske 

interesser uten at Norge var med. Vi reagerte 

på det, sier UDs kommunikasjonssjef 

Anne Lene Dale Sandsten til Aftenposten. 

50 prosent av advokater 

stemmer Høyre 

Annenhver advokat stemmer Høyre, viser 

en partipolitisk undersøkelse utført blant 

medlemmene av Advokatforeningen. Meningsmålingene, 

som er utarbeidet av 

Norsk Respons, viser at 50 prosent stemmer 

Høyre, 18 prosent Venstre, to prosent 

Kristelig Folkeparti og seks prosent Fremskrittspartiet. 

Kun 23 prosent ville ha stemt 

på ett av regjeringspartiene, skriver VG. 

Kari Breirem med bok: 

– Mediene er blitt kneblet 

Tønne-saken førte til 

at medienes ytringsfrihet 

ble innskrenket. 

Det skriver Kari 

Breirem, tidligere 

BA-HR-direktør og 

varsleren i Tønnesaken, 

i boka «På 

BAHR bakke – en varslers historie» som 

kommer til høsten. Breirem var direktør i advokatfirmaet 

BA-HR da hun stilte spørsmål 

ved en faktura, noe som ble opptakten til den 

såkalte Tønne-saken. 

– Dagbladet og presse-Norge var ikke 

alene om å ha regien i Tønne-saken. Det var 

en sak med veldig mange enkeltpersoner og 

sterke meninger. Det bidro til å øke temperaturen, 

sier Breirem. Hun vil vise hvordan ulike 

samfunnsaktører, blant annet flere politikere, 

taklet Tønne-saken. – Det er svært tette 

bånd mellom norske politikere og næringslivsledere. 

Et helt kapittel er viet det jeg kaller 

«kapitaldemokratene», sier Breirem til 

dagbladet.no 

Ap-ordførere fikk flest nye 

NAV kontorer 

Ap-styrte kommuner vant kampen om å få 

tildelt de 42 spesialenhetene til den nye velferds- 

og trygdeetaten (NAV). Partiets ordførere 

fikk 24 av kontorene, 40 prosent flere 

kontorer enn det en jevn fordeling skulle tilsi, 

skriver Dagsavisen. De nye spesialenhetene 

skal være på plass i løpet av 2008. På sikt vil 

de få hele 1.400 ansatte. Notodden-ordfører 

Bjarne Bakken styrer en av de utvalgte kommunene. 

Notodden vil få 15 nye statlige arbeidsplasser 

i og med opprettelsen av NAVenheten. 

– Hanssen personlig ringte meg og 

fortalte at vi skulle få et nytt avdelingskontor. 

Dette er kjærkomne arbeidsplasser for oss, 

sier Bakken. Ap-ordfører Arne Bergland i 

Lenvik kommune får også et nytt NAV-kontor. 

– Ja, disse arbeidsplassene kan nok få betydning 

for kommunevalget, mener Bergland. 



for bare noen 

tiår siden ... 

Sivilombudsmannen: – Kommunale ledere gir ansatte munnkurv 

I sivilombudsmannens årsmelding til Stortinget blir kommunene kritisert 

for å gi ansatte munnkurv og hindre ytringsfrihet og varsling. Flere offentlige 

arbeidsgivere har et foreldet syn på ansattes ytringsfrihet og rett til 

varsling, mener sivilombudsmannen. Ombudsmannen sier at han heretter 

vil gå nøye igjennom interne kommunale reglement, der ansattes ytringsfrihet 

er omhandlet. Han etterlyser en holdningsendring blant offentlige 

ledere og tror kommunene i del tilfeller frykter for mye støy, hvis 

det blir offentlig debatt om en sak. – Kommunene kan av og til virke engstelige 

for den frie og åpne debatt. Det kan bunne i engstelse for å bryte 

taushetsplikten, men kan også være fordi man vil ha litt ro om sakene. 

Det gagner lokaldemokratiet og gir folk bedre informasjon om lokal 

forvaltning, når ansatte i kommunene ytrer seg, sier sivilombudsmann 

Arne Fliflet til Kommunal Rapport. 

40 år siden 

«I praksis vil man ofte stå overfor interessestrid 

mellom skatteyteren på den 

ene side og ligningsmyndighetene på 

den andre både hva klarlegging av faktum 

og lovanvendelsen angår. Dette 

gjelder særlig i de tilfelle hvor skatteyteren 

søker å oppnå skattemessige fordeler 

ved forskjellige former for arrangement 

og ordninger.» 

(Ligningssjef Knut Hesselberg peker på 

en interessestrid) 

Advokatforeningen med 

juridisk hjelp i utlendingssak 

Advokatforeningens prosedyregruppe for utlendingssaker 

har valgt ut den første saken den skal 

jobbe med. Det gjelder albanske Ilia Fetollari 

som får dialysebehandling i Norge, skriver Aftenposten. 

Han har vært i Norge i to år. Norske utlendingsmyndigheter 

har to ganger avslått Fetollaris 

søknad om opphold på humanitært 

grunnlag. – Utlendingsnemnda (UNE) hevder at 

det er tilstrekkelig med dialysemaskiner i Albania 

til at Fetollari er sikret behandling. Der tar de 

helt feil, sier seksjonsoverlege Dagfinn Dyrbekk. 

UNE har besluttet å vurdere Ilia Fetollaris sak på 

nytt, etter at det er søkt om en omgjøringsbegjæring. 

Dersom UNE ikke etterkommer begjæringen, 

vil en av prosedyregruppens advokater bringe 

saken inn for domstolen. – Fetollari er å anse 

som helseflyktning, og saken reiser av den grunn 

viktige prinsipielle spørsmål, sier advokat Jonas 

Myhre. 

Jurist: – Islamsk råd representerer 

ikke muslimene i Norge 

Flere norske muslimer mener Islamsk råd er 

udemokratisk og sneversynt, blant dem jurist og 

muslim Mohammad Hussein som mener Islamsk 

råd Norge kan sammenliknes med en mafiavirksomhet. 

Hussein sier til VG at de fleste 

muslimer i Norge ikke går til moskeene på grunn 

av imamenes oppførsel. – De stoler ikke på imamene 

her. Imamene bare utnytter stillingen for å 

få penger og makt. Ingen får kritisere dem. Her 

trenger man bare langt skjegg og noen medlemmer 

for å kunne starte en moske og deretter 

samle inn masse penger, hevder Hussein. Hussein 

oppfordrer myndighetene til å se nærmere 

på hva pengene som samles inn i moskene går 

til. – Ingen som sitter i Islamsk råd er demokratisk 

valgt. Alle er radikale muslimer fra Hamas 

eller radikale grupper i Pakistan. De representerer 

ikke muslimene i Norge, mener juristen overfor 

VG. 

30 år siden 

«Finansminister Per Kleppe trodde 

ikke det ville være særlig hjelp i å oppnevne 

et «forenklingsutvalg» på skatterettens 

område. Det er folk utenfor 

skatteekspertenes rekker som kompliserer 

systemet, mente Kleppe, som 

sterkt beklaget at Stortinget hadde latt 

seg lede til å innvilge særfradrag og 

spesialregler for forskjellige grupper.» 

(Fra debatten «Kan skattemoralen 

bedres?» arrangert av Skattevesenets 

Juristforening) 

20 år siden 

«Som ved mange andre ligningskontorer 

har utstyrssituasjonen ved Bærum 

ligningskontor i mange år vært temmelig 

håpløs. Staten har ikke vist noen vilje 

til å gjøre noe med problemet. Bærum 

kommune har lenge vært 

oppmerksom på forholdene, og til stor 

overraskelse og glede for ligningsfunksjonærene 

bevilget kommunestyret 1 

200 000,- til nytt kontorutstyr.» 

(Bærum kommune gir 1,2 millioner til 

statlig kontor) 

André Dahl (H): 

– Svært viktig at Gena 

og andre aktører gis mulighet til å bidra 

André Dahl (H) i justiskomiteen på Stortinget har merket seg saken 

om DNA laboratoriet Gena i forrige Juristkontakt. Han har fremmet 

forslag i Stortinget på vegne av Høyre om bruk av private laboratorier, 

og ønsker at forslaget parallellbehandles sammen med lovforslaget 

om utvidelsen av DNA-registeret. – Det er svært viktig at Gena og andre 

aktører gis mulighet til å bidra all den tid dagens lange saksbehandlingstid 

definitivt ikke vil bli mindre når man skal utvide registeret. 

Til nå har våre forslag om å legge til rette for dette blitt nedstemt 

under budsjettbehandling, sier Dahl. 

10 år siden 

«– Jeg fikk det for meg at jeg heller 

skulle tjene mye penger, jeg ville bli 

skattejurist og fikk jobb på likningskontoret. 

Men det var på ingen måte 

noe morsomt. 

Og da var det at hun bestemte seg 

for å gjøre noe hun lenge hadde hatt 

lyst til: Søke jobb i politiet.» 

(Portrett av Ellen Holager Andenæs) 


Siden sist 

Forsøker å bestikke UDI-ansatte 

To ansatte ved Utlendingsdirektoratet (UDI) 

Tynnslitt tillit til direktorat 

Tilliten til Direktoratet for naturforvaltning er 

tynnslitt blant ordførere i rovdyrkommuner. 

Lierne kommune boikotter like godt direktoratet, 

skriver Nationen. – I en årrekke har vi 

opplevd en arroganse fra DN, som ikke forholder 

seg til forvaltningsloven og Stortingets 

klare signaler. Vi vil møte statsråden for å diskutere 

vår mistillit. Inntil da forholder vi oss 

ikke til DN, sier ordfører Arnodd Lillemark 

(Sp). Meløyordfører Arild Kjerpeseth (Ap) mener 

Direktoratet for naturforvaltning bør fratas 

noe av den makten de har i dag. – Stortingspolitikerne 

visste ikke hvor mye makt de 

gav fra seg ved siste omorganisering. Skal 

det finnes beitedyr igjen i Norge, må rovdyrforvaltningen 

endres vesentlig, sier Kjerpeseth. 

er forsøkt bestukket den siste tiden. Ved ett 

tilfelle ble en ansatt tilbudt over 10.000 for å 

skaffe en utenlandsk statsborger oppholdstillatelse. 

– Dette er oppfordring til korrupsjon 

og det er straffbart, sier UDI direktør 

Ida Børresen til NRK. 

Politi og brannvesen angripes 

under utrykning i Malmø 

Nylig ble svenske politi- og brannfolk under 

utrykning i bydelen Rosengård i Malmø, angrepet 

av gjenger som kastet stein, egg og 

flasker. Gjenger i bydelen hadde gjennom en 

hel helg anlagt flere branner, skriver avisen 

Sydsvenskan. Brannvesenet nektet å kjøre 

inn i området uten politieskorte. Det er ikke 

første gang politi eller brannvesen angripes 

når de er i bydelen. – Det er dessverre ikke 

helt uvanlig. Det starter ofte som en hevnreaksjon, 

når de mener at noen har blitt tatt 

urettvist av politiet, sier Per Roberts i Malmøpolitiet. 

Mange av dem som deltok i de siste 

urolighetene var barn helt ned i niårsalderen. 

De siste årene har det gjennom et prosjekt 

kalt Brobyggere, blitt jobbet for å forhindre 

slike angrep. Det har blant annet gått ut på at 

man har hatt såkalte brobyggere med seg på 

utrykninger. – Brobyggerne er innvandrerungdom 

som er kurset av redningstjenesten 

og som er en link til de rammede, sier Linus 

Eriksson i den svenske redningstjenesten. 

Penger til prosjektet har tatt slutt og nå diskuteres 

nye tiltak. 

20 prosent av dokumentene holdes 

hemmelige 

Statistikk viser at 20 prosent av dokumentene i departementene 

holdes hemmelig. Av 44.040 forespørsler om 

innsyn, ble 8579 dokumenter unntatt offentlighet. Dette 

fremkommer av statistikk fra departementene, melder 

ABC Nyheter. – En interessant statistikk som bekrefter at 

det er av stor betydning fortsatt å ha en uavhengig instans 

til å holde et aktivt og våkent blikk med innsynsnektelsene 

og forvaltningens praktisering av offentlighetsloven, 

sier Sivilombudsmann Arne Fliflet. Per Edgar 

Kokkvold i Norsk presseforbund mener at departementenes 

hemmelighold er en trussel mot demokratiet. 

Advokatene har tillitt til 

dommere, leger, politi 

og andre advokater 

– ikke til mediene 

Av yrkesgruppen advokatene har stor tiltro 

til, troner dommerne øverst på listen. 85 prosent 

av advokatene har tiltro dem. På andre 

plass følger leger med 72 prosent, så politifolk 

med 70 prosent. 68 prosent av advokatene 

har tiltro til egen yrkesgruppe. Men advokatene 

har verken respekt eller tillit til 

norske journalister. Bare15 prosent av advokatene 

har tiltro til journalister. Men de vil 

svært gjerne bruke dem. Dette er en av konklusjonene 

i en meningsmåling Norsk Respons 

har utført på vegne av Nordiske Mediedager. 

Mens en firedel av advokatene sier at 

de har liten eller ingen tiltro til journalister, 

og at 59 prosent av dem har fått en svekket 

tillit til mediene gjennom de siste ti årene er 

det likevel 65 prosent av advokatene som vil 

kontakte en journalist hvis de skal få oppmerksomhet 

om en sak. 

Politiet: – Kadra stiller 

seg selv i front 

Vaktleder ved politiet i Oslo kom med følgende 

uttalelse i forbindelse med at Kadra 

Yusuf ble overfalt etter å ha ytret seg om religion. 

– Hun åpner hele tiden en debatt, og på 

den måten stiller Kadra seg selv i front, mente 

vaktleder Gunnar Walle ved Sentrum politistasjon 

i Oslo til NTB. – Men, det er jo ytringsfrihet, 

så derfor setter vi inn ekstra 

ressurser til å beskytte henne, sa Walle. Lederen 

i Stortingets justiskomité Anne Marit 

Bjørnflaten (Ap) er kritisk til politiets uttalelser. 

– Det må ikke bli slik at enkeltpersoner 

ikke skal kunne trekke opp en debatt, 

sier hun. 

Smører med verdiløse sedler 

På «hemmelig» korrupsjonsspråk i India, 

hender det at en offentlig tjenestemann ber 

om et smil fra Mahatma Gandi. Det betyr at 

man skal smøre personen med en rupiseddel 

– de er nemlig prydet med Gandis portrett. 

Men nå har en antikorrupsjonsgruppe i landet 

fått trykket opp identiske kopier av 50-rupisedler, 

men den forskjellen at påstemplet 

verdi er null. «0-rupisedlene» kan dermed 

brukes til å markere et standpunkt til korrupsjon 

uten å gå inn i direkte konfrontasjon, 

skriver britiske The Times. Seddelen inneholder 

også et budskap om at man tar avstand 

fra korrupsjon. 


Navngir politimann som drapsmann 

Politiets Fellesforbund har protestert etter at tekstinnholdet i låten 

«Stopp Volden» fra musikerkollektivet Samvirkelaget ble kjent. – Teksten 

er injurierende og i tillegg grovt forhåndsdømmende, sier leder 

for politiets fellesforbund i Sør-Trøndelag, Bjørn Enge, til NRK. Teksten 

tar for seg omstendighetene rundt norsknigerianeren Eugene 

Obioras dødsfall. Obiora døde under pågripelsen av politiet. I teksten 

navngis en av politimennene som drapsmann. Musiker Don Martin 

hevder at teksten ikke handler om denne ene politimannen. – Den 

handler om politivold generelt. Det kan ikke være slik at politiet er den 

eneste gruppen i samfunnet som har lov til å bruke vold, da må det i så 

fall underlegges en langt strengere kontroll, mener han. 

Juristdag også i Stjørdal, Haugesund 

og Tønsberg 

Juristforbundet arrangerer også i år Juristdagen, dagen da jurister 

stiller på stand rundt omkring i hele landet og svarer på spørsmål. 

Dagen arrangeres 1. september og tre nye byer er påmeldt dette 

året. Det er Stjørdal, Haugesund og Tønsberg. I tillegg er byene som 

arrangerte en slik dag i fjor med: Tromsø, Bodø, Trondheim, Molde, 

Bergen, Stavanger. Kristiansand, Porsgrunn, Oslo, Hamar og Moss. 

I alt 14 byer. – Vi er fortsatt interessert i innspill fra jurister i andre 

byer, selv om det begynner å bli noe sent for i år. Men vi ønsker at 

Juristdagen skal vokse utover til enda flere deler av landet, sier informasjonskonsulent 

Knut Natvig i Juristforbundet. 

Økokrim: – Lege og psykolog bak 

trygdesvindel for 150 millioner 

Økokrim har tatt ut tiltale mot en tidligere lege og en psykolog for 

medvirkning til grovt trygdebedrageri og dokumentfalsk for til sammen 

150 millioner kroner. Ifølge Økokrim er dette den mest omfattende 

trygdesvindelsaken i Norge noensinne. 50 personer, de fleste 

norsk-marokkanere, skal ha fått falske erklæringer og dermed 

trygd, skriver Dagsavisen. Både legen og psykologen skal ha 

tatt betalt for å skrive de falske erklæringene som førte til at pasientene 

fikk attføringsstønad og uførepensjon. Legen skal ifølge tiltalen 

ha begynt å skrive ut de falske legeerklæringene på midten av 

1980-tallet. Psykologen skal ha diktet og overdrevet sykdomstilstandene, 

og skal blant annet ha kopiert direkte sitater fra en lærebok 

i psykologi. Psykologen skal også ha gitt legen A4-ark som bare 

var påført profesjonsstempelet hennes, ifølge Dagsavisen. 

Innsideskandale: Fant en halv million i barnesete 

Svenske Eniros oppkjøp av det norske telefonkatalogselskapet Findexa skal 

ha satt svenske Finansinspektionen på sporet av det som kan være den største 

innsideskandalen hittil i Sverige. De ulovlige innsidehandlene skal ha 

foregått i en rekke land og i flere selskaper. De to som anses som hovedmenn 

er ansatt i Nordea Liv og i det svenske forvaltningsselskapet Cevian Capital. 

Flere millioner svenske kroner er beslaglagt i razziaer, blant annet var nærmere 

en halv million kroner stappet ned i et barnebilsete i kjelleren hos en av 

hovedpersonene, skriver Dagens Næringsliv. Eniros ti milliarder kroner store 

oppkjøp av Findexa er også i sentrum i en norsk innsidesak. Norske Økokrim 

vil ikke kommentere om etaten har bistått svenske myndigheter i saken. 

Oppfordrer til stans av rykteflom i Fredrikstad 

Mannen som har tilstått at han tok livet av Inger Johanne Apenes i 1978, ønsker 

fremdeles å være anonym. – Klienten min har ingen tanker om å stå 

fram, sier hans advokat Harald Otterstad til NRK. En rykteflom kom etter at 

42-åringen tilsto drapet, og navngitte personer er blitt pekt ut osv. Saken er 

foreldet og drapsmannen var under den kriminelle lavalder i 1978. Politimester 

Otto Stærk har oppfordret folk til å avstå fra ryktespredning. 

Politimann siktet for innsidehandel 

En politiførstebetjent er siktet for innsidehandel i, skriver Dagens Næringsliv. 

Han har hatt permisjon fra stillingen siden i fjor høst. Etter hva Dagens Næringsliv 

erfarer, har politimannen hatt permisjon for å drive investeringsvirksomhet. 

Ifølge ligningstallene hadde han en inntekt på 23,8 millioner kroner i 

2005, mot 309.000 året før. Økokrim mistenker at politimannen og hans bror 

har fått informasjon fra KLPs forvalter om at det var et bud på gang i oljeutvinningsselskapet 

Petrojarl i august i fjor. 

– Ledelsen vil at vi prioriterer trafikksaker 

på bekostning av volds- og sedelighetssaker 

Politiadvokater i Oslo hevder de er beordret til å føre mindre alvorlige trafikksaker 

i retten, istedenfor å lede etterforskningen i draps- og voldtektssaker. 

Det var rundt påsketider at ledelsen vedtok at politiadvokater fra volds- og sedelighetsseksjonen 

skal avlaste trafikkavdelingen. – Det er helt ubegripelig. 

Ledelsen krever at våre medlemmer skal prioritere saker hvor bilister har 

kjørt på rødt lys, sier Sjak R. Haaheim, nestleder i Oslo politiembetsmannsforening, 

til VG. Beordringen kommer samtidig som det ble kjent at den totale 

påtalekapasiteten i Oslo-politiet er redusert med om lag ti prosent. Nedskjæringene 

er et resultat av innsparinger og budsjettkutt, og blant 110 politiadvokater, 

er 13 årsverk kuttet. – Den lokale påtalemyndigheten er sulteforet, og 

det vil merkes på årets kriminalstatistikk for Oslo politidistrikt, sier Haaheim. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kari Østerud har ledet Juristforbundet i ett år 

Det første året som 

sjef for juristene 


Hun avviser at Norges Juristforbund 

er en selskapsklubb, men 

bekrefter at samværet jurister 

imellom er en viktig del av medlemskapet. 

Hun erkjenner at 

Juristforbundet kan bli mer 

synlig i samfunnsdebatten, og 

at organisasjonen for å bøte på 

dette, har satt i verk tiltak for å 

styrke utredningsarbeidet og 

det politiske engasjementet. 

Ett år etter at hun overtok 

lederskapet, gir Kari Østerud 

uttrykk for at hun er godt 

fornøyd med aktiviteten 

i forbundet. Men kaffe byr 

hun ikke på. 

Tekst: Morten E. Mathiesen 

Foto: Vera Graasten Holt 

Kari Østerud er direktør i Storebrand 

Livsforsikring og tar i mot i selskapets 

hovedkontor på Aker Brygge – for mange 

den optimale adressen for vellykkede jurister, 

enten de inngår i konsernledelse eller 

som partnere i tunge advokatbedrifter. 

Intervjuet foregår i kantina. Den er 

passe upersonlig, likevel åpen og lys med 

store vinduer ut mot Filipstad Brygge, 

men uten servering ved bordene. Østerud 

er effektiv og fokusert, og ser ingen grunn 

til å kaste bort tiden med å slurpe kaffe. 

– Burde strengt tatt ikke en valgt leder 

for 16.500 medlemmer vært frikjøpt på 

fulltid, og ønsket velkommen i Juristenes 

Hus? 

– Spørsmålet har vært diskutert, men 

vi mente ordningen med en bedriftsmodell, 

der en administrerende direktør leder 

sekretariatet og der et valgt styre gir 

instrukser til direktøren, var det beste for 

Juristforbundet. 

– Dette begrenser vel like fullt dine 

muligheter til å profilere forbundet? 

– Det mener jeg det ikke gjør. Derimot 

ville en ordning med styreleder på 

heltid begrenset rekrutteringsgrunnlaget. 

Jeg ville i hvert fall ikke påtatt meg en 

slik oppgave hvis det innebar at jeg måtte 

slutte i Storebrand, slår Østerud fast. 

Jurister og legestreiken 

På spørsmål om hva Juristforbundet har 

oppnådd på det året hun har ledet organisasjonen, 

trekker Østerud først fram 

medlemsrekrutteringen. 

– Vi har hatt en formidabel medlemstilvekst, 

så det er tydelig at landets jurister 

synes det er viktig å være medlem av 

Juristforbundet. Vi har arrangert konferanser 

med faglige foredrag og debatter, 

noe som åpenbart har truffet blink i forhold 

til medlemmenes interesser, ettersom 

vi har hatt 200-400 deltakere på 

disse arrangementene. Nytt i fjor var en 

egen juristdag der våre tillitsvalgte og 

medlemmer i elleve forskjellige byer var 

ute på gater og torg for å fortelle publikum 

hva jurister kan bidra med. Juristdagen 

var en så stor suksess at arrangementet 

vil bli gjentatt i år. Videre gjennomførte 

vi to streiker i offentlig sektor som 

en del av Akademikerne. 

– Det siste var det vel ikke så mange 

andre enn juristene som deltok, som fikk 

med seg at også Juristforbundet var en av 

partene? 

– I den ene streiken, som omfattet jurister 

i offentlig sektor, bl.a. politiadvokatene 

og andre jurister i påtalemyndigheten, 

mener jeg vi var godt synlige. Men 

streiken i helsesektoren ved årsskiftet ble 

nok av mange bare omtalt som legestreiken, 

selv om altså jurister ansatt i helsevesenet 

også deltok. Det er imidlertid 

viktig at vi viser vi er villig til å gå i streik 

når det er nødvendig. 

– Hva oppgir medlemmene selv som 

grunn for medlemskapet? 

– At de har et faglig fellesskap der de 

kan møte andre jurister, at forbundet er 

viktig ved lønnsforhandlinger og at de 

kan få individuell og gratis bistand ved 

konflikter med arbeidsgiver. 

– Så her står Juristforbundet som rådgiver 

overfor en av partene når to medlemmer 

braker sammen? 

– Det er ikke typisk at to jurister står 

mot hverandre. Jeg kan i farten faktisk ikke 

huske at det har skjedd, svarer Østerud. 

Mer til utredning og politikk 

Hun innrømer at forbundets profil kanskje 

ikke oppfattes som tydelig nok, men 

at dette er noe man nå ønsker å ta fatt i. 

– Jeg har stor respekt for medlemmenes 

behov, og hva de forventer seg av 

medlemskapet i Juristforbundet. Derfor 

kommer vi til å gjennomføre flere medlemsundersøkelser. 

Vi skal altså bli flinkere 

til å spørre medlemmene selv om 

hvilke behov de har. Dessuten har styret 

klare ambisjoner om å gjøre forbundet 

mer tydelig og målrettet. Skal vi få til 

det, må vi imidlertid vite hvor målet er, 

slår Østerud fast. 

Hun kan fortelle at styret nylig har 

styrket sekretariatet med hensyn til å 

hente inn nye medarbeidere med kompetanse 

på henholdsvis utredning og politikk, 

og at organisasjonen følgelig har tatt 

de nødvendige grep for å oppfylle ambisjonene. 

– Som utenforstående er det ikke 

først og fremst Juristforbundet jeg tenker 

på hvis jeg skal navngi organisasjoner som 

har markert seg i samfunnsdebatten…? 

– Nei, vi kan sikkert bli mer synlig 

som organisasjon, og det skal vi ta inn 

over oss. Men vi er både en fagforening 

og en interesseorganisasjon, og mye av 

den individuelle bistanden vi yter medlemmene, 

er selvfølgelig ikke synlig for 

publikum. 

Karrierestopp i kommunene 

Lederen av Juristforbundet viser til at 

forbundet dessuten er en paraplyorganisasjon 

for ulike grupper av jurister, og at 

underorganisasjonene ofte er de som 

fronter juristene overfor myndighetene 

og media. Men også Norges Juristforbund 

svarer på offentlige høringer og deltar i 

den offentlige debatt, i følge Østerud. 

– Du har flere ganger uttalt i media at 

det offentlige lønner jurister så dårlig at 

dette vil få konsekvenser for rekrutteringen 

til offentlig sektor. Kan du vise til 

undersøkelser eller fakta som underbygger 

en slik påstand? 

– Jeg har sagt at det bekymrer meg at 

lønnsforskjellene mellom privat og offentlig 

virksomhet er så stor, og at lønnsutviklingen 

i det offentlige – og da særlig 

i kommunene – er så dårlig at dette vil gå 

ut over offentlig tjenesteyting og saksbehandling. 

At lønn og kompetanse henger 

sammen, er noe alle forstår. Men jeg innrømmer 

at det er kvalifisert synsing, og at 

vi som forbund må dokumentere dette 

på en bedre måte. Tilbakemeldingene fra 

medlemmene våre er like fullt at lønns- 


Lønnsutviklingen i 

det offentlige er så 

dårlig at dette vil gå ut over 

offentlig tjenesteyting og ”saksbehandling 

Arbeidsgivere må legge til rette 

– Og hva tror du det skyldes? 

– En del av problemet kommer nok av 

ubevisste arbeidsgivere og ledere, men 

noe skyldes nok også kvinnene selv. 

Mange kvinner må bli flinkere til å dele 

oppgavene hjemme med samboer eller 

ektefelle. 

– Mannlige ledere påstår ofte selv de 

arbeider 12, 14 eller 16 timer i døgnet. 

Det krever de betalt for, men samtidig gir 

det ikke mye rom for husarbeide eller 

bringing og henting i barnehage. Har 

kvinner et urealistisk bilde av hva som 

kreves for å oppnå lønnsmessig likestilling? 

– Nå snakker du om administrerende 

direktører i store selskaper. Det er ikke 

disse som gir skjevhetene i lønnsstatistikken. 

Men la gå, jeg innrømmer at enkelte 

kvinner kan ha litt urealistiske oppfatninger 

av hva som kreves for å oppnå likelønn. 

– Så hva må til for at kvinnelige 

mellomledere skal ta igjen mannlige 

mellomledere når det gjelder lønn? 

– At arbeidsgiverne legger til rette for 

en rimelig fordeling mellom jobb og fritid. 

– Hvorfor skal arbeidsgivere gjøre det 

når de kan presse mer ut av mennene ved 

å la være? 

– Fordi arbeidsgiver da går glipp av 

mye nyttig kompetanse. Per i dag har 

mange arbeidsgivere et mye snevrere utvalg 

å velge i når de skal ansette kompetente 

medarbeidere med juridisk kompetanse 

enn de kunne hatt hvis de tenkte 

litt mindre tradisjonelt. 

og karriereutviklingen i kommunene får 

en bråstopp på et visst nivå, sier Østerud. 

Og er det ikke en liten anelse av skadefryd 

i tonefallet når hun legger til: – Jeg 

er overbevist om at det offentlige vil få 

merke at det nå er gode tider for jurister. 

– Du har flere ganger påpekt offentlig 

at kvinnelige jurister tjener mye dårligere 

enn sine mannlige kollegaer, men avlønning 

som 1. konsulent, rådgiver eller rådmann 

for den saks skyld, er da vitterlig 

den samme enten det er en kvinne eller 

mann som blir ansatt i stillingen? 

– Noe av lønnsforskjellene kan skyldes 

at kvinner delvis gjør andre karrierevalg, 

men vi ser også til dels betydelige lønnsforskjeller 

mellom kvinner og menn 

innenfor samme sektor. 

Justisias døtre 

– Professor Frank Aarebrot uttalte nylig 

at kvinner forventer topplønninger, men 

uten å ville ta møkka-jobbene. Dette i 

motsetning til menn som ofte starter på 

golvet og jobber seg oppover. Har han 

ikke litt rett i det? 

– Det er typisk at menn forteller oss 

kvinner hva vi skal, og ikke skal gjøre. Jeg 

forbeholder meg retten til å mene hva jeg 

vil uten å spørre Frank Aarebrot, sukker 

Østerud oppgitt. 

– Hva kan Juristforbundet gjøre for å 

minske lønnsforskjellene mellom kjønnene? 

– Vi har satt i gang flere tiltak for 

kvinnelige jurister, blant annet Justisias 

døtre. Dette er et nettverk med faglig tilsnitt, 

og som skal hjelpe og støtte kvinnelige 

jurister i arbeidslivet. 

– Tidligere het det «kvinnekamp er 

klassekamp». Nå er parolen «Kvinnekamp 

er lønnskamp». Er det gitt at en kvinnelig 

toppjurist og en kvinnelig vaskehjelp slåss 

for de samme interessene? 

– Nei, det er det ikke. 

– Burde ikke Juristforbundet slå seg 

sammen med Undervisningsforbundet og 

Sykepleierforbundet i utspill om likelønn 

for å få større gjennomslagskraft? 

– For oss er det mer naturlig å drive 

dette arbeidet gjennom Akademikerne, 

som vi også har sammenfallende interesser 

med på andre områder. 

–…som for eksempel? 

– Pensjon er ett område. I det nye forslaget 

til pensjonsreform er studier den 

eneste ikke-inntektsbringende aktiviteten 


som ikke gir pensjonspoeng. Dette er helt 

meningsløst, og her står alle organisasjonene 

i Akademikerne på en felles plattform, 

sier Østerud. 

Bredere spekter enn lærere og leger 

Kari Østerud er altså tilfreds med det 

hun og styret har oppnådd det siste året, 

men innrømmer at det har vært vanskeligere 

enn hun var forberedt på, å tilkjempe 

seg den plassen Juristforbundet 

fortjener i samfunnsdebatten. 

– Vi representerer en viktig profesjon 

innen rettspleie og forvaltning, og dette 

ville vært glemt hvis vi ikke hadde hatt et 

talerør for juristene. Dette har også med 

rettssikkerhet å gjøre, det at folk er sikret 

en riktig og rettferdig behandling i offentlig 

forvaltning. Når man for eksempel 

har levert en byggesøknad, er det viktig 

for tilliten til hele kommunen at folk kan 

stole på at saksbehandlingen går rett og 

riktig og rettferdig for seg. 

– Så inn med jurister og ut med arkitekter 

og ingeniører? 

– Slett ikke. Tverrfaglighet er stikkordet. 

La arkitekter og ingeniører gjøre det 

de er best på, så kan juristene gjøre det de 

kan, nemlig kontrollere at lover og forskrifter 

blir fulgt. 

– Skulle du gjerne hatt noen pasienter 

eller elever å skyve foran deg i utspill som 

strengt tatt har med egne medlemmers 

arbeidsforhold og avlønning å gjøre? 

– Jeg mener vi spiller på et bredere 

spekter enn både lærere og leger gjør. 

Uten Juristforbundet ville et viktig talerør 

for borgernes rettssikkerhet vært 

borte. Vi ønsker å bidra til å lage verdens 

beste offentlige sektor. Dessuten er det 

viktig for rettspleien og rettssikkerheten 

at publikum har tilgang til juridisk bistand, 

svarer Østerud, som nå virkelig har 

fått opp dampen. 

” 

Det er typisk at 

menn forteller oss 

kvinner hva vi skal gjøre 

Utdanning i støpeskjeen 

Det nye gradssystemet i høyskoler og 

universitet åpner opp for mindre ensartet 

utdanning enn før. For eksempel kan man 

tenke seg en jurist light der vedkommende 

har en Bachelor i juss. 

– Vil han eller hun bli ønsket velkommen 

i Juristforbundet? 

– Hvis vedkommende bare har en Bachelor 

i juss, er svaret nei. Har hun Bachelor 

i juss og Master i et annet fag, er 

jeg åpen for å vurdere medlemskap. Vi 

må være villig til å tenke nytt i forhold til 

nye utdanningsmønstre, men vi må samtidig 

innse at det ikke kommer til å gå rasende 

fort. Og jeg ser for meg mange livlige 

diskusjoner. Uansett er det viktig å 

holde øye med det som foregår innenfor 

juridisk utdanning, og forbundet er da 

også i faste møter med universitetet, sier 

Østerud. 



Ada Sofie Austegard 

Med sterk kritikk 

av Juristforbundets 

rettssikkerhetspris 

Ada Sofie Austegard i Stine 

Sofies Stiftelse er kritisk til 

juryens begrunnelse for 

tildeling av årets 

Rettssikkerhetspris. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Vi møter Ada Sofie Austegard i Drammen, 

der hun er for å følge en rettssak 

i Drammen tingrett. Det gjelder en 

sak om barnemishandling som først ble 

henlagt, men som Stiftelsen hun leder, 

Stine Sofies Stiftelse, har fått tatt opp 

igjen. 

– Vi påklaget henleggelsen. Dette ble 

etterkommet fra Riksadvokaten og saken 

ble gjenopptatt. Det er også oppnevnt en 

bistandsadvokat for det døde barnet, forteller 

Austegard. 

Hun er engasjert i barns rettssikkerhet 

24 timer i døgnet. 

– Jeg har blitt spurt om jeg tenker på 

dette hele tiden. Og det gjør jeg, sier hun. 

For å forstå det sterke og helhjertede 

engasjementet må man vite litt om bakgrunnen 

for at stiftelsen ble opprettet. 

Stikkordet er den såkalte Baneheiasaken i 

Kristiansand. Austegards datter Stine Sofie 

ble drept av to gjerningsmenn. Stine 

Sofie ble åtte år. Hennes venninne, som 

var ti år, ble også myrdet. Saken vakte naturlig 

nok enorm oppsikt. Etterpå har 

Austegard vært engasjert i barns rettssikkerhet 

på mange felt, ikke minst som 

medlem i fornærmedeutvalget. 

– Vi har fått gjennom lovendringer for 

pårørende til drepte barn. Og gjennom 

det arbeidet som er gjort i fornærmedeutvalget, 

vil det i tiden som kommer 

bli flere rettigheter for fornærmede, sier 

Austegard. 

Stiftelsen ønsker å være en vaktbikkje 

for barns rettssikkerhet. 

– Vi ønsker å være der barna er. Nå 

har vi saker inne for tilsynsrådet for dommere 

og for spesialenheten for politisaker 

SEFO. Den ene saken gjelder noe vi mener 

er krenkende feil i domspremisser og 

den andre gjelder noe vi mener er dårlig 

etterforskning i en sak som gjelder barnepornografi. 

Vi ønsker å være en vakthund 

i forhold til rettens aktører. Vårt mål er at 

rettens aktører må være skjerpet, sier 

hun. 

Juristene tenker likt 

Austegards møte med det juridiske miljøet 

har ikke bare vært positivt. Hun mener 

juristene i strafferettsmiljøet tenker 

for likt. 

– Det er en ensidig tankegang blant 

jurister. Mange av dem trenger dessuten å 

lære seg både empati og folkeskikk. Det 

er en gruppe som har regjert alene på 

dette feltet i alle år. Men nå er det slutt. 

Den tiden er forbi, sier hun med referanse 

til økte rettigheter for fornærmede 

og pårørende. 

– Det er skremmende å se at vold og 

seksuelle overgrep mot barn straffes mindre 

strengt enn det gjør for voksne. Det 

er også skremmende å se at tyverier av 

gjenstander, for eksempel som i Munchsaken, 

straffes strengere. Vi trenger en 

verdidebatt rundt disse spørsmålene. 

Mye har blitt bedre, men vi ser at juristene 

overser de signalene som sendes fra 

politikerne, mener hun. 

Hun mener det må reageres strengere 

i overgrepssaker. 

– Vi mener at de nedre strafferammene 

må opp. Riktignok med muligheter 

for å gå under minstestraff hvis kriterier 

for det er tilstede. Det er et stort problem 

når juristene helt overser vanlige menneskers 

rettsoppfatning. Men det er og 

blir selvfølgelig et politisk ansvar. Dommerne 

peker på Høyesterettspraksis osv, 

men vi må gå på Stortinget. 

Hun forteller om stor sympati for arbeidet 

stiftelsen gjør. 

– Jeg har opplevd at vi møter stor velvilje. 

Men om det resulterer i handling er 

jo noe annet mange ganger. Det vi 

trenger nå, er en konstruktiv verdidebatt. 

Se bare på Munch-saken. Det er et godt 

eksempel på at materielle verdier teller 

mer enn mennesker. Det er det som er 

signalet, mener hun 


Hun mener også at juryen for Juristforbundets 

rettssikkerhetspris har sendt 

feil signal i år. Lagmann Trygve Lange-Nielsen 

fikk prisen for gjenopptakelse av en 

rekke incestsaker – som har endt i frifinnelser. 

Hun mener juryen tar feil i sin begrunnelse. 

– I juryens begrunnelse står det at 

Lange-Nielsens arbeid for rettssikkerhet 

har skjedd uten at det har gått på bekostning 

av ofrenes rettssikkerhet. Det er jeg 

uenig i. Signalet som er sendt er ikke noe 

som styrker rettssikkerheten for offeret. 

– Hvorfor ikke? 

– I den prosessen som ble satt i gang i 

disse sakene, ble ikke offeret hørt i det 

hele tatt. De var ikke noe vitne i gjenopptakesessakene. 

– Men det er jo ikke Lange-Nielsen 

som har dømt i sakene. Han har jo bare 

fått dem tatt opp igjen. 

– Det er prosessen rundt gjenopptakelsene 

som er feil. Jeg snakker om sakene 

som ble tatt opp før Gjenopptakelseskommisjonen 

kom. Det er blitt et mye 

bedre system nå, med kommisjonen. De 

gransker jo sakene, uten å bare behandle 

det som papirsaker. Det føres vitner osv. 

Nå får tidligere sakkyndige og offeret uttale 

seg, sier hun. 

Austegard synes det er typisk at Juristforbundet 

har valgt nesten bare jurister 

til å sitte i juryen. 

– Bortsett fra Odd Einar Dørum består 

den utelukkende av jurister. Jeg 

etterlyser også andre stemmer. Igjen ser 

vi at juristene mener at de vet best. 

Bevisets stilling 

– Du mener at prosessen rundt gjenopptakelsene 

har vært feil. Men har alle slike 

dommer vært riktige? 

– Det kan jeg ikke uttale meg noe om. 

Det jeg sier er at prosessen har vært feil. 

De har ikke blitt tatt opp på riktig måte 

før vi fikk Gjenopptakseskommisjonen. 

– Hva har dere gjort fra deres ståsted. 

– Vi har tatt oss av de som står igjen 

på den andre siden. De kan ikke uttale 

seg uten å bli truet med injuriesøksmål. 

Det er mange historier her. Signalet som 

er sendt ved en del av disse gjenopptakelsene 

har ført til et tilbakeskritt. Det er 

blitt vanskeligere å få dom i slike saker, 

mener Austegard. 

Hun har fått støtte for dette synet fra 

Margrete Wiede Aasland. Hun har i flere 

år jobbet med seksuelle overgrep og seksualitet 

på ulike felt. I et innlegg i Klassekampen 

skriver Wiede Aasland at det er 

en myte at det finnes mange uskyldig incest-dømte 

i Norge. Om et møte med en 

kvinne hvis far senere ble frikjent, skriver 

hun at «ingen instans hadde spurt henne 

eller hennes psykolog om hvordan livet 

hennes hadde vært til nå, i forbindelse 

med gjenopptakelsessaken.» «Hun har 

gått mange år til psykolog, har hatt rusproblemer 

og spiseforstyrrelser. Hun har i 

perioder nesten ikke klart å leve lenger, 

skriver Wiede Aasland i Klassekampen. 

– Du snakker om ofre, men man skal 

da ikke dømmes hvis ikke bevisene holder? 

– Nei, det skal man ikke. En frifinnelse 

aksepteres også lettere hvis saken 

henlegges på grunn av bevisets stilling 

enn om det dreier seg om en total renvaskelse. 

Det handler om respekt for offeret. 

Det kan ikke være slik at vi må ut å advare 

mot å anmelde i overgrepssaker. Resultatet 

av slikt blir at barnas rettssikkerhet 

svekkes. Igjen dreier det seg om at offerets 

stemme må bli hørt, sier 

Austegard. 

Busch gjør god jobb 

Til tross for bredside mot jurister – Riksadvokaten 

har hun sans for. 

– Riksadvokat Tor-Aksel Busch gjør et 

godt arbeid. Det virker som han er genuint 

interessert i å styrke barns rettssikkerhet. 

Han har også gjort mye for å få opp 

straffene for drap. 

– Hva er ditt forhold til norske dommere? 

– Jeg er god venn med mange dommere. 

Det er som gruppe jeg er kritisk 

mot dem. Det samme kan sies om statsadvokatene. 

De må lære mer om traumer 

og konsekvenser overgrep og vold har. 

Noen ganger virker det som om jurister 

har vansker med ta inn ny kunnskap. Man 

går liksom i vante baner. Alle juristene er 

lært opp av de samme jussprofessorene 

og tenker på mange måter likt. 

Hun har tidligere blitt invitert til å 

holde foredrag for statsadvokatene. 

– Da sa jeg til dem at de jobbet i en 

vernet bedrift, smiler hun. 

– I saker blir man bare tildelt en statsadvokat. 

Han eller hun kan ikke byttes 

ut. Det er det samme som å si at alle er 

like dyktige. Men slik er det selvfølgelig 

ikke. 

Hun ser likevel tendenser til forbedring. 

– Det er holdningsendringer på gang. 

Men det er klart: I samfunnsdebatten generelt 

fører det gjerne til usaklige debatter 

når offeret hever stemmen. Vi ønsker 

i stedet en konstruktiv debatt. 

Ikke hevn og hat 

Stiftelsen samler hvert år pårørende til 

drepte barn. 

– Vi møtes en gang i året. Hevn og hat 

er ikke et tema for oss. Det handler i stedet 

om respekt. Derfor blir det så feil når 

jurister sier at vi er ute etter hevn. De vet 

ikke hva de snakker om. 

– Det ble mye bråk da du utrykte deg 

om permisjoner og at dere skulle få et 

ord med i laget der. Hva er det du ønsker? 

– Vi ønsker å bli hørt. Ved spesielle 

dager er det ikke sikkert det greit å møte 

for eksempel din datters drapsmann i nabolaget. 

Som for eksempel ved en konfirmasjon. 

En årsdag for da drapet skjedde 

osv. Det kan ikke være for mye forlangt å 

bli hørt i disse tilfellene. Det dreier seg 

ikke om at vi ønsker å styre alt av permisjoner, 

slik det ble fremstilt. Jeg har jo 

blitt nødt til å gå til søksmål mot staten i 

denne saken. 

– Klarer mediene å dra i gang den 

konstruktive debatten dere etterlyser? 

– Offeret kommer ofte til orde med 

sin historie i mediene, men vi savner konstruktiv 

debatt. Selv ble jeg skjelt ut fordi 

jeg nektet å stille til en TV-debatt om 

permisjoner jeg syntes ble altfor lite konstruktiv. 


IKKE BLI 

EN LETT- 

VEKTER 

BI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap og 

den faglige tyngden du trenger – og kunden 

etterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og 

spesialseminarer. Alle våre kurs gir 

studiepoeng. 

Nye kurs starter i september. 

Mer informasjon og påmelding på 

www.bi.no/forsikring 

BI Forsikring 

Telefon 46 41 00 11 

forsikring@bi.no 

www.bi.no/forsikring 

TYNGDEN DU TRENGER 

NY UTGAVE! 

Skattedirektoratet 

MERVERDIAVGIFTSHÅNDBOKEN 2007 

Boken gir nødvendig informasjon om avgiftsmyndighetenes praksis til 

merverdiavgiftsloven, med særskilt vekt på de materielle bestemmelsene. 

Det er gjort omfattende henvisninger til Finansdepartementets og Skattedirektoratets 

uttalelser og meldinger, til rettspraksis og til praksis fra Klagenemnda 

for merverdiavgift. 

Merverdiavgiftshåndboken 

5. utgave 2007 

Boken er nyttig for næringsdrivende og deres rådgivere som advokater, 

revisorer, regnskapsførere mfl. 

Boken blir utgitt i slutten av mai og kan forhåndsbestilles allerede nå. 

Skattedirektoratets håndbøker 

Kr. 415,– 

www.fagbokforlaget.no • Telefon: 55 38 88 38 • Telefaks: 55 38 88 39 • ordre@fagbokforlaget.no 


Heroinomsetningen 

vokser 

Tollbetjent Tor Fagerstrand og en 

kollega gjennomsøker en dansk 

håndverkerbil fra danskebåten på 

havna i Oslo. 

Aldri før har tollerne beslaglagt 

så mye heroin som i 2006. 

Heroinen øker i mengde, og 

faller i pris. Somaliske nettverk 

har skviset de kosovoalbanske 

ut av markedet ved selge 

for halve prisen. 

Av Henrik Pryser Libell 

Det største heroinbeslaget i fjor, 46 kilo 

beslaglagt i Trondheim, var norgeshistoriens 

største siden det første heroinbeslaget 

i 1976, på 14,5 kilo. Markedet ser ut til å 

flomme over av heroin. Prisene har falt 

og selgere beskriver en situasjon der 

underleverandører av heroin nærmest 

«kaster stoffet etter selgerne». Stoffet selges 

nå i større kvanta og av flere nettverk. 

Det merker man i tollvesenet. Også beslagene 

av amfetamin og cannabis på 

grensen til Norge økte betydelig i 2006. 

– Men det ble ikke akkurat noen stor 

fangst i dag, sier tolloverinspektør Lars 

Selsing til Juristkontakt, som får være 

med på morgenkontrollen av Kielfergen 

og de to danskebåtene. Selsing innrømmer 

at det går litt sport i å gjøre et skikkelig 

beslag narkotika. 

– For noen uker siden beslagla vi tre 

kofferter preppa med kokain og amfetamin 

på Pearl of Scandinavia, sier Selsing. 

Men denne morgenen er det eneste 

beslaget fire gram marihuana, funnet i bilen 

til en tysk håndverker på vei til oppdrag 

i Norge. I tillegg sjekker tollerne 

campingvognen til et eldre ektepar som 

har bodd et halvt år i Portugal samt et par 

danske håndverkere. To av dem vinkes 

inn til kontroll i hallen. De må inn på lageret 

til sjekk med politihund og et kort 

intervju, selv om håndverkerbilen ser 

uskyldig nok ut. 


Forsker Mette Snertingdal i Statens senter 

for Russmiddelforskning har 

gjennomført den første systematiske 

forskningsintervjuing av narkosmuglere i 

Norge. Noen smuglere ser seg selv som 

kyniske businessmenn, andre ser på seg 

som ofre for situasjonen, har hun funnet 

ut. 

Stikkprøver 

– Både varebiler, familiebiler, campingvogner, 

og egentlig hva som helst brukes 

til narkotikasmugling. I tillegg til profiler 

vi går etter, typer vi vet av erfaring ofte 

smugler, tar vi også helt tilfeldige stikkprøver 

for at ikke våre egne profiler skal 

gjøre oss blinde, sier Selsing. 

Håndverkerbilen som tas inn til sjekk 

denne gang, viser seg å inneholde smuglevarer 

av den alminnelige danske typen: 

for mye tobakk og alkohol. Åtte flasker 

vin beslaglegges og sendes til polet for 

gjenvinning til teknisk sprit. 

En tysk bil undersøkes av tollere, men de fant bare noen gram marihuana. 

– Denne gangen slo ikke magefølelsen 

min inn. Men noen ganger så bare vet du 

at det er noe galt. Og selv om vi leter 

gjennom alt, så leter vi litt til og litt til og 

så, til sist, finner vi stoffet. Det er godt 

gjemt. De er dyktige de som smugler. Vi 

må være like fantasifulle for å finne det 

de smugler, sier Selsing. 

Afghanistan og Balkan 

Selsing har vært i tollen siden 1989 og 

sett hvordan narkotikasmuglingen har utviklet 

seg etter murens fall. Før åpningen 

i øst var trafikken mindre og det var 

nordmenn, pakistanere og tyrkere som 

stor for det meste av heroinimporten. 

Forklaringen på hvorfor det var de gruppene, 

er i stor grad det faktum Pakistan er 

nabo med verdens «kornkammer» av heroin: 

Afghanistan. Og Tyrkia var den gang 

hovedrute for heroinsmugling til Vesten. 

Rutene endret seg imidlertid etter 

kommunismens fall i Øst-Europa og etter 

krigene i eks-Jugoslavia ble Balkan 

transittåre. 

– Da jeg startet på etatsopplæringen i 

1986 var det for det meste nederlendere, 

belgiere og tyskere vi tok som kurerer, 

forteller seksjonssjef i Oslo og Akershus 

tolldistrikt Odd Løkken. 

– Så dreide det seg østover og sydover, 

til Jugoslavia. Etter hvert kom kurerene 

oftere og oftere fra Polen og Baltikum, 

sier han. 

Albanere og somaliere 

På midten av 90-tallet kan man si at kosovoalbanere 

«overtok» heroinmarkedet i 

Norge. Albanerne som drev med heroin 

var svært godt organiserte, og relativt mer 

voldelige enn de gruppene som hadde 

stått for handelen på 80-og 70-tallet. 

Den prosessen fortsetter og politiet for- 

ADVOKAT- og DOMMERKAPPER 

for damer og herrer. 

Omgående fra lager. 

Pris fra kr. 4.200,- inkl. mva. 

Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo 


Toller Tor Fagerstarand tar en rutineprat med bilførere som kommer fra danskebåten 

til havna i Oslo. Er de nervøse eller viser andre tegn som «ikke stemmer», kan det 

være de må inn til en kontroll. 

Odd Løkken, seksjonsleder ved Oslo og 

Akershus tolldistrikt, og hans kolleger 

merker at det kommer mye narkotika via 

de tradisjonelle transportveiene inn til 

Oslo. Men mye av heroinen må også ha 

funnet en ny vei, som tollerne ennå ikke 

kan kontrollere grundig, men som de sier 

aner hvor er. 

teller om et miljø som hardner til ifølge 

en fersk rapport fra Statens institutt for 

rusmiddelforskning (SIRUS). 

De siste årene er det algeriere, marokkanere, 

somaliere og kurdere fra Nord- 

Irak som har overtatt større deler av markedet. 

Det har de gjort ved å innføre en ny 

selgermouds, der de selger fra større 

kvanta, «fem grams»-salg, som det kalles. 

– Nord-afrikanerne kuttet ut et ledd i 

omsetningen ved å la pusheren ha større 

mengder heroin med seg når han selger, 

og tilbyr heroin til brukerne for mye lavere 

pris av hva som var vanlig tidligere, 

forteller stipendiat Mette Irmgard Snertingdal 

ved SIRUS. 

– Kundene i dette markedet er ikke 

særlig lojale, og flokker seg dit prisen er 

lavest. Nå må alle selge etter denne nye 

forretningsmodellen. 

Snertingdal har, som første forsker, 

dybdeintervjuet 26 straffedømte smuglere, 

samt fem polititjenestemenn med 

årelang erfaring, og håper nå å føye til jurister. 

Til neste del av doktoravhandlingen er 

hun nemlig på jakt etter norske jurister 

med kjennskap til heroinsaker. 

I Snertingsdals rapport, som ble publisert 

20. april, bekrefter både smuglere og 

politi det samme bildet: Flere av de nye 

aktørene er organisert i hierarkiske familiestrukturer 

der pengene fra omsetningen 

kanaliseres ut av Norge. Heroinselgere 

rekrutteres på asylmottakene. 

«Enmannsmugleren» som svelget heroin i 

en kondom og kjørte inn i Norge er i ferd 

med å utkonkurreres. Systemene blir mer 

hierarkiske og styrt via slektskapsbånd 

med nære kontakter til utlandet. Skytevåpen 

og kniver er mer alminnelig og 

samarbeidet på tvers av etniske grupper 

blir dypere. Større mengder narkotika tas 

inn. Eksperter sveiser narkotika inn i bensintanker, 

kofferter, barneseter og andre 

innrettinger eller prepareres. Kort sagt: 

heroinsmuglingen «profesjonaliseres». 

– Mange av dem jeg snakket med så 

på seg som en slags forretningsmenn. De 

fremhever hvor oppfinnsomme de har 

vært, og hvor suksessfulle, sier Snertingdal 

til Juristkontakt. 

Kyniske pushere 

Snertingdal er dessuten overrasket over 

hvor kynisk mellomleddet uttrykte seg 

om sin geskjeft. Dette funnet, tror hun, 

var en av grunnene til Aftenpostens nyhetsoppslag 

om hennes rapport hadde 

150 treff i minuttet og slo fotballsidene 

den dagen: Rapporten bekreftet vår alles 

myte om den kynisk dopdealeren. 

Snertingdal merket seg under intervjuene 

at detaljistselgerne ofte snakker 

om seg selv som offer, mens høyere 

mellomledd snakker om sin profitt på 

handelen. Detaljisten er den som pusher 

heroinen til en bruker. Mellomleddet selger 

til pushere. Jo høyere opp næringskjeden, 

desto mer profitt, merket hun seg. 

Noen av smuglerne Snertingdal intervjuet 

hadde eid flere leiligheter og flere 

restauranter i Oslo mens de var på toppen 

inntektsmessig. Men de fleste må 

samtidig finansiere eget forbruk av heroin, 

og det koster. 

Fra topp til bunn 

– Jeg hadde ny bil og båt og bodde fett, 

forteller hennes case «Fredrik», som avansert 

fra hasjmonopol i småbyen han kom 

fra til heroinmonopol. 

– Det er pengene som motiverer oss, 

noe annet kan jeg ikke si, forteller han i 

rapporten. 

– Jeg hadde jo masse penger og fin 

leilighet og ny bil og alt var moro, inntil 

han selv testet sine egne varer for mye og 

ble heroinavhenging. Pengene forsvant på 

eget forbruk, og «Fredrik» mistet både leilighet 

og formue. 

– Poof sa det, Jeg hadde ikke en dritt, 

jeg satt på dassen og satte smeller, og der 

stormet purken inn. Jeg var blitt en skikkelig 

gatenarkoman, sier han. 

Å ta heroin med sprøyte regnes som 

«lavest på brukerstigen», men heroinbruk 

generelt er det typisk at heroinselgere 

har. I dagens heroinmarked, der renheten 

kan veksle fra i teorien (neppe praksis) 

100 % til bare tre-fire, er bruk den eneste 

måten å teste kvaliteten på. 

Selgeren får, som brukerne, et hat-kjærlighetsforhold 

til heroinen. 

– En av mine informanter sa det vel 

best slik, forteller Snertingdal, og siterer 

utsagnet: «Jeg elsker heroinen, og setter 

den over alt annet, over jobben min, kjæreste 

og barn. Og jeg hater heroinen, 

fordi jeg elsker den så mye at jeg setter 

den over alt annet, jobben min, kjæresten 

min og barn». 


– Smuglere blir sjelden rike 

– Bakmenn i narkotika er 

en myte. Kanskje i produksjonslandet, 

men ingen blir rik av 

smugling, sier politibetjent Steffen 

Steffensen i Københavnpolitiets 

narkoavsnitt 

Kurerene og de som oppbevarer narkotikaen 

er gjerne dårlig betalt i forhold til 

stoffets gateverdi og vet lite om organisasjonen 

de smugler på oppdrag for. 

Det viser en av de mest dyptpløyende 

undersøkelser i Norden om narkotikaomsetning. 

Rapporten fra Rådet for Kriminalitetsforebygging 

er basert på intervjuer 

med 127 smuglere som brakte narkotika 

til Sverige. Rapporten viser at smuglerne 

hadde vært i kontakt med minst 7000 andre 

kriminelle for å få til omsetning av 

stoffet. Narkoomsetningen baserte seg på 

gjensidig tillit, at de som begikk narkolovbrudd 

ofte hadde vokst opp sammen, beskytter 

hverandre og har delt opp funksjonene 

i spesialiserte deler. Lovlige firmaer 

blir utnyttet til smugling, gjerne via 

utro tjenere, og profitten fra narkosmugling 

reinvesteres på lovlig vis gjennom 

hvitevasking. 

Mange blir tatt 

Men disse pengene ligger i toppen av narkotikapyramiden. 

Smuglerne blir sjeldent rike. 

– De fleste smuglere blir tatt en gang, 

Det er en del av den kalkulerte risikoen, 

sier forsker Paul Larsson ved Politihøyskolen 

i Oslo. 

– For smuglerne er det tæring etter 

næring. De bruker opp alt de tjener, sier 

Larsson. 

Dette stemmer med inntrykket hos 

toll og politi både i Oslo og København. 

– Disse gutta kan brenne av hundretusener 

på en helg på byen. Det virker som 

om de er konstant blakke. Hvis det er 

profitt i narkotikahandel må det være et 

annet sted enn på smuglernivået, sier tollinspektør 

Lars Selsing i Oslo tollvesen. 

– Smuglere som har penger, bruker 

dem opp fort. Det er sjelden de trekker 

seg tilbake til en villa på Strandveien for å 

si det slik. Bakmenn i narkotika er en 

myte. Kanskje i produksjonslandet, men 

ingen blir rik av smugling. Det er så 

mange om beinet, så mange aktører, så 

mye konkurranse, sier politibetjent Steffen 

Steffensen ved Københavnpolitiets 

narkoavsnitt. 

Lavt nivå, lav profitt 

Det er med andre ord ofte ikke profitten 

som lokker mange smuglere til yrket. 

Mange av dem er allerede i pengeknipe 

før de blir smuglere og smugler fordi de 

er økonomisk tvunget til det. 

Kokainsmuglingen til Kastrup er et 

godt eksempel. For noen uker fant tollbetjent 

Axel Grønkjær og hans kolleger 2 

kilo kokain på en flypassasjer. 

– Jeg kan ikke røpe for mye om vår 

kunnskap om kriminell profil, men jeg 

kan si såpass at vi sjekker passasjerlistene 

når det kommer direktefly fra Sør-Amerika 

og ser etter passasjerer som booker 

billett i siste liten, forteller han. 

Ofte kommer det da en kurer. 

– De kommer i nykjøpte dresser de 

har fått dagen før de dro, og ser ut som de 

aldri har hatt en dress på hele sitt liv og 

heller aldri vært på en stor flyplass. De 

snakker knapt engelsk og de frakter kokain 

som de skal ha med til en kontakt i 

København. De har gjerne tragiske historier 

om hvordan de er blitt tvunget til 

oppdraget eller at de må forsørge sine familier, 

forteller Grønkjær. 

Slike kurerer kalles «muldyr». Profitten 

for smugleren er likevel lav. Ikke bare 

på grunn av utgiften ved transport, men 

risikoen for å bli tatt. 

– Få tollere 

Både norske og danske tollere 

føler seg underbemannet 

Mengden reisende øker og mengden 

godstransport øker. Det enste som synker 

er antallet tollere. I Danmark skal det formelt 

ikke være grensekontroll på grunn 

av EUs indre marked. 

Tollstasjoner finns kun på grensen til 

Tyskland, i havnebyen Billund og på Kastrup. 

– I Københavnområdet er vi 44 årsverk 

og reelt 15 tollere som skal dekke all 

narkotikasmugling, illegal innvandring og 

andre typer smugling. Det sier seg selv at 

det er for lite, sier Axel Grønkjær i København 

og Nord-Sjælland tolldistrikt. 

Innovasjon i stedet 

I Oslo og Akershus er det 50 uniformerte 

tollere. Selv om trafikken inn til Oslo 

øker, både på containerbåt, trailer, buss og 

tog har antallet tollere sunket de siste 

årene. 

– Trafikken øker. Antallet tollere øker 

ikke. Mer kan jeg ikke si uten å bli politisk, 

men vi er likevel innovative på metoder 

og gjør store beslag, sier seksjonssjef 

Odd Løkken i Oslo og Akershus tolldistrikt. 

Oslo inngangsporten 

Oslo er «inngangsporten» for narkotika til 

Norge. Her møtes distributører og selgere 

med smuglere fordi prisen er lavest og risikoen 

minst for å bli tatt. Utviklingen de 

siste årene har ført til større beslag av narkotika. 

Øl og vin smugles det mer av, men 

spritsmugling er nærmest utryddet som 

profesjon etter metanolsakene for noen år 

siden. Heroinbeslaget i 2006 slo alle rekorder, 

men likevel er det enormt med 

heroin tilgjengelig i Oslo. 

– Heroinen ser ut til å ha funnet nye 

veier. Vi har en formening om hvor, men 

jeg kan ikke si mer enn at det er et område 

som er vanskelige å få kontrollert. 

Objektene er mange og store og vi jobber 

med å utvikle metoder for å kontrollere 

dem, sier han. 


Kvinnenettverk for jurister vokser 

Har startet kvinnenettverk i Førde 

Nettverket Justitias Døtre 

vokser. Nå har juristene 

Gøril Hillersøy og Bente 

Hermansen startet opp 

en gruppe i Førde. Og den 

lokale banken sponser dem. 


– Tilbakemeldingene har vært gode og vi 

er godt i gang. Førde er en liten by, men 

vi ble raskt oppe i ti, femten kvinnelige 

jurister som deltar, forteller jurist Gøril 

Hillersøy. 

Til daglig arbeider hun i NAV. Det er 

hun, sammen med jurist Bente Hermansen 

i Lotteri- og stiftelsestilsynet, som har 

dratt i gang nettverksgruppen i Førde. 

Møter annenhver måned 

Det er Juristforbundet som står bak kvinnenettverket 

Justitias Døtre. Målet er 

ifølge Juristforbundet å synliggjøre og 

kvalifisere kvinnelige jurister som aktuelle 

kandidater til både leder- og styreverv. 

Justitias Døtre er etablert i Oslo, 

Bergen og Stavanger. De faglige nettverksgruppene 

har knyttet til seg 100- 

150 kvinner på landsbasis. Og nå er altså 

Førde med. 

– Vi arrangerer faste møter annenhver 

måned. Vi har ikke hatt samlinger om leder- 

og styreverv foreløpig. Basert på 

tilbakemeldinger om tema fra de lokale 

medlemmer, har de første møtene hatt 

fokus på faglig kompetanseheving. Vi har 

hatt møter om skatt, regnskap og økonomi. 

Det er et felt mange jurister 

trenger mer kunnskap om, derfor har vi 

valgt de temaene. Vårt neste møte skal 

være om juryordningen, forteller Hillersøy 

til Juristkontakt. 

Men de skal også i gang med mer ledelsesrettede 

kurs og samlinger. 

– Vi ønsker å få i gang en mentorordning 

her lokalt, og på sikt ønsker vi å få til 

et større enkeltarrangement her i Førde 

hvor hele nettverket vil kunne delta. 

Gøril Hillersøy (t.v) og Bente Hermansen har fått god respons fra kvinnelige 

jurister i Førde. 

I tillegg til opplæringsprogram i ledelse 

og praktisk styrearbeid, er nemlig 

noe av tanken bak Justitias Døtre å utvikle 

en mentorordning. Dessuten har 

Justitias Døtre etablert en database for 

leder- og styrekandidater. 

Banken sponser 

De forskjellige nettverksgruppene i Justitias 

Døtre er selvgående, mens Juristforbundet 

koordinerer det hele. I nettverket 

skal de kvinnelige juristene kunne knytte 

kontakter, diskutere aktuelle temaer og 

utveksle erfaringer. 

– Her i Førde er vi en variert gruppe. 

Kompetansen er fra både det offentlige 

og det private. Det er veldig bra at vi har 

variasjon, sier Hillersøy 

Hun forteller om stor begeistring – og 

ikke bare blant juristene i nettverket. 

– Responsen har vært veldig bra. Alle 

stiller opp og vi møter velvilje. Sogn og 

Fjordane Sparebank har til og med sponset 

oss. Og møtene holder vi på de forskjellige 

arbeidsplassene. 

Medlemsfordeler på bankog 

forsikring. Alt på et sted! 

Ring oss på telefon 04700 eller 

se www.medlemsradgiveren.no 


Justisministeren varsler gjennomgang av rettshjelpssystemet 

Ønsker hjelp fra Gatejuristen 

Justisdepartementet holder for 

tiden på med en gjennomgang 

av rettshjelpsordningen, og skal 

legge fram en Stortingsmelding 

om dette. Justisminister Knut 

Storberget ønsker Gatejuristen 

som en hovedsamarbeidspartner 

under arbeidet. – Ikke minst 

når det gjelder dokumentasjon 

på hva tilstanden er på dette 

området, sier Storberget. 


Gatejuristens leder Cathrine Moksness (foran t.v.) i samtale med justisminister Knut 

Storberget. – Den modellen vi jobber etter kan være aktuell på flere områder, sier hun 

og nevner rettssikkerhetsarbeid for barn, for psykisk syke og for eldre mennesker som 

mulige felt. 

Justisminister Knut Storberget (Ap) kom 

på besøk til Gatejuristen i Oslo med 

pengestøtte på 1,5 millioner for 2007 – 

og et ønske om samarbeid om kartlegging 

av rettshjelp. 

– Det er mye penger i forhold til den 

potten som finnes for rettshjelpstilbud og 

viser at vi vurderer Gatejuristen som et 

viktig pilotprosjekt, sier Storberget. 

– For en ny rettshjelpsmelding ønsker 

å finne ut om vi bruker pengene til rettshjelp 

riktig. Vi trenger dokumentasjon. 

Kanskje er Gatejuristen i Oslo en modell 

som kan brukes andre steder og på andre 

områder, sier han. 

Prosjektet Gatejuristen er et samarbeidsprosjekt 

mellom Kirkens Bymisjon 

og Fransiskushjelpen, og arbeider med 

rettssikkerhet for rusavhengige. Det drives 

oppsøkende juridisk bistand på gateplan 

i Oslo, rettspolitisk arbeid og forskning. 

Det er fire ansatte, men 60 frivillige 

advokater og jurister arbeider i prosjektet. 

Gatejuristens leder er Cathrine 

Moksness. 

Til flere byer 

– Støtten til Gatejuristen er en markering 

av hvor viktig det er å gi folk de rettighetene 

de har krav på. Vi ser at det er 

mange som har rettigheter de ikke bruker. 

Jeg ser på tiltak som dette som en 

slags test av lovverket. Vi har mange gode 

lover – hvis de brukes. Det er forskjell på 

å ha rett og å få rett, sier Storberget. 

Han er også interessert i Gatejuristens 

arbeid med et såkalt starthjelpsprosjekt. 

Det har som mål å gjøre Gatejuristens 

modell tilgjengelig ved å opprette tilsvarende 

tiltak andre steder i landet. 

Ifølge Gatejuristen, er de nå i samtaler 

med aktuelle personer og samarbeidspartnere 

i flere byer. Gatejuristen holder 

også på med å lage en informasjonspakke 

til bruk for nye rettshjelpstiltak basert på 

deres modell. 

– Det er interessant å se på om dette 

er en modell som kan spres, sier Storberget. 

Gatejuristen: 

– Oppsøkende rettshjelp aktuelt på flere områder 

Gatejuristen arbeider med rettssikkerhet for rusavhengige, 

men tror måten å jobbe kan overføres til andre grupper. 

Den modellen vi jobber etter, oppsøkende og med en lav inngangsterskel, 

kan være aktuell på flere områder, sier Gatejuristens leder Cathrine Moksness. 

Hun nevner rettssikkerhetsarbeid for barn, for psykisk syke og for eldre 

mennesker som mulige felt. 

Hun drømmer også om å kunne samle flere rettshjelpstilbud under 

samme tak. 

– Det vil også styrke det juridiske fagmiljøet Vi ønsker å kunne samle 

alle klienter ett sted, mener hun. 


Diskuterer sammenslåinger av akademikergrupper 

Utdanningssystem i endring 

– hvem passer sammen med juristene? 

Slår Juristforbundet seg 

sammen med for eksempel 

økonomene i framtiden? En 

arbeidsgruppe i Akademikerne 

diskuterer om det er fornuftig å 

redusere antallet medlemsforeninger 

i hovedsammenslutningen 

til færre grupperinger. 

Bakteppet er et utdanningssystem 

i endring – der nye 

mastergradkombinasjoner gjør 

at utdanningsbakgrunnen fragmenteres. 


– Hvilken forening skal tilby medlemskap 

til den som faller mellom to stoler. Hvor 

rendyrket skal en profesjonsforening 

være, spør utredningssjef Gry Hellberg 

Munthe i Juristforbundet. 

Hun har sittet i en arbeidsgruppe i 

Akademikerne som har sett på hvordan 

hovedsammenslutningen skal klare å rekruttere 

akademikermedlemmer i framtiden. 

Dagens og morgendagens utdanningssystem 

vil gjøre at de forskjellige 

medlemsforeningene i Akademikerne får 

utfordringer i forhold til opptakskriterier. 

En undersøkelse foretatt av Studier av 

innovasjon, forskning og utdanning 

(NIFU Step), viser at det er 600 masterprogrammer 

i Norge. Det gir fagkombinasjoner 

som utfordrer den tradisjonelle 

tankegangen om medlemskap i profesjonsforeninger. 

Ved juridisk fakultet på Universitetet 

i Bergen diskuteres bachelorgrad i juss, 

noe som kan være begynnelsen på en utvikling 

som vil utfordre Juristforbundet. 

Hva vil det si å være jurist? Kan en bachelorjurist 

bli medlem i Juristforbundet. 

– Hvor rendyrket skal en profesjonsforening 

være, spør utredningssjef 

Gry Hellberg Munthe i Juristforbundet. 

Per i dag sier Juristforbundet nei. Men 

holder døra på gløtt for kombinasjoner 

med at annet fag. 

– Hvis vedkommende bare har en Bachelor 

i juss, er svaret nei. Har hun bachelor 

i juss og master i et annet fag, er 

jeg åpen for å vurdere medlemskap. Vi 

må være villig til å tenke nytt i forhold til 

nye utdanningsmønstre, men vi må samtidig 

innse at det ikke kommer til å gå rasende 

fort. Og jeg ser for meg mange livlige 

diskusjoner, sier Juristforbundets leder 

Kari Østerud i intervjuet med henne 

i denne utgaven av Juristkontakt. 

Jungel av mastertitler 

Utvalget i Akademikerne har diskutert 

flere måter å møte et nytt utdanningssystem. 

– Det har vært snakket om å redusere 

antall medlemsforeninger. Om det bør 

skilles mellom dybde-mastere og breddemastere. 

Om det bør vurderes en sertifiseringsordning 

for lærestedene osv. Det 

er hele denne diskusjonen som førte til at 

arbeidsgruppen ble satt ned. NIFU Step 

har kartlagt mastertilbudet som finnes i 

Norge i dag, og det er laget et forslag til 

hvilken medlemsforening de forskjellige 

kan tenkes å tilhøre. Dette skal presenteres 

for hvert enkelt styre i medlemsforeningene, 

sier Hellberg Munthe. 

Akademikernes leder Christel Kvam 

har tidligere uttalt at det kan bli utydelig 

hva man egentlig er utdannet som i en 

jungel av mastertitler. I arbeidsgruppen 

har man snakket om at Akademikerne 

må sikre at akademikerbegrepet ikke utvannes 

– at Akademikernes medlemsforeninger 

til sammen er representative for 

akademikerne i Norge. 

Men man peker på at det er mange 

utfordringer der lavere nivå i «gamle» 

profesjonsstudier kobles med andre fagkombinasjoner 

i nye masterprogram. 

Sverige og Danmark: 

Ikke rene juristforeninger 

Svenske og danske jurister har organisert 

seg annerledes enn norske 

i en årrekke. 

I Sverige heter fagforeningen 

for jurister JUSEK, og huser både 

jurister, siviløkonomer, samfunnsvitere, 

samt «systemvitere» og 

«personalvitere». Allerede i 1969 

slo det svenske Juristforbundet seg 

sammen med Samfunnsviterforbundet 

og kalte seg Jus, for deretter 

å bli JUSEK i 1979 for å gjøre 

det tydelig at «ekonomerna» tilhører 

rekrutteringsområdet. 

I Danmark heter «Juristforbundet» 

DJØF, Danmarks Jurist- og 

Økonomforbund og er en forening 

for «samfunnsvitenskapelige erhversøkonomiske 

studerende og 

kandidater». Foreningen består av 

medlemmer som jobber med jus, 

økonomi, forvaltning, forskning, 

undervisning, kommunikasjon og 

ledelse. 


Undersøkelse blant jusstudenter 

Ønsker mer undervisning 

og likere karaktersetting 

Mer undervisning på studiet og 

lik karaktersetting på tvers av 

fakultetene er noen av jusstudentenes 

ønsker i ny undersøkelse. 


Undersøkelsen utført av Juristforbundet 

viser også at studentene ønsker kurs i 

etikk. 

– Studenter etterspør kurs de ikke får 

i særlig grad under studiet. Som for eksempel 

i etikk og retorikk, forteller leder 

for studentseksjonen i Juristforbundet 

Trine Aarnes Hvammen. 

Hun representerer studentene som er 

organisert i Juristforbundet, og undersøkelsen 

har gått ut til et utvalg av de 1550 

studentene som er med her. 

På spørsmål om hvilke saker det bør 

jobbes for, er svarene: Mer undervisning 

på studiet, bedre lesesaler, billiger pensumbøker, 

gode eksamensordninger med 

kvalitetssikring av sensur, lik karaktersetting 

på tvers av fakultetene, like vilkår for 

masteroppgave mht. til omfang og veiledning, 

tettere samarbeid mellom universitetet 

og arbeidsgivere og muntlig eksamen 

eller øvelse i prosedyre. Mange 

mener også det er viktig å arbeide for full 

opptjening av pensjonspoeng under studiene. 

– Pensjonsreformen har virkelig engasjert 

studentene, sier Aarnes Hvammen. 

Arbeid for internasjonale menneskerettigheter 

og det å se jus i sammenheng 

med samfunnet for øvrig, trekkes også 

fram av jusstudentene som viktige felter. 

Overgangen til jobb 

Studentene i Juristforbundet har sett seg 

ut noen satsningsområder på bakgrunn av 

undersøkelsen. 

– Vi følger selvfølgelig bachelor og masterdiskusjonen, men vi har ikke tatt noe standpunkt 

ennå, sier Trine Aarnes Hvammen (i midten foran), her sammen med styret for 

studentseksjonen i Juristforbundet. 

– Vi ønsker blant annet å gi et tilbud 

for dem som er i overgangen fra studier 

til jobb. Det kan være kurs i jobbintervjuteknikk 

og karriereseminarer, sier Aarnes 

Hvammen. 

46 % av dem som svarte i undersøkelsen, 

ønsker tilbud om individuell bistand 

i ansettesesprosesser. Blant dem 

som ønsker individuell bistand, ønsker 64 

% bistand med CV, 50 % ønsker bistand i 

lønnsforhandlinger, 41 % ønsker bistand 

med arbeidskontrakten og 22 % ønsker 

bistand med å løse problemer i ansettelsesforholdet 

Studentgruppen som politisk aktør og 

tilbyder av flere kurs er andre satsningsområder. 

– Vi ønsker å bli mer synlig på fakultetene 

enn i dag, sier studentlederen. 

Bachelordiskusjonen 

Når det gjelder kurs, er det kommet flere 

forslag fra studentene. Det etterlyses kurs 

i yrkesetikk og kundebehandling, retorikk 

og debatteknikk i tillegg til jobbsøkerkurs 

og mer informasjon om muligheter på arbeidsmarkedet. 

– Er dere opptatt av bachelor og masterdiskusjonen 

og det som skjer i jussutdanningen? 

– Vi følger selvfølgelig dette, ikke 

minst bachelordiskusjonen i Bergen. Men 

vi har ikke tatt noe standpunkt ennå. 

– Er jusstudentene engasjert i det arbeidet 

dere gjør? 

– Ja, det er de. Vi skulle gjerne gi enda 

flere muligheten til å engasjere seg i studentarbeid 

og vil se på muligheter for 

det. 

– Er det lett å verve medlemmer i studentstyret? 

– Det er kamp om plasser i studentstyret. 

Det blir sett på som et godt verv, 

sier Trine Aarnes Hvammen. 

Selv har hun sittet som studentleder i 

ett og et halvt år. I mai er hun ferdig jurist 

og til høsten skal nye krefter ta over. 

– Det har vært en kjempespennende 

tid. Særlig det å jobbe på tvers av fakulteter, 

sier hun. 


Professor Jan Fridthjof Bernt: 

Advarer mot fragmentering 

av juridisk forskning 

– Skal vi klare å ha et robust 

juridisk forskningsmiljø i Norge 

må vi unngå for stor grad av 

fragmentering, sier jussprofessor 

Jan Fridthjof Bernt. 


Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet 

i Bergen mener det må samarbeides 

skikkelig mellom forskningsmiljøene 

på de juridiske fakultetene for å få til et 

løft for juridisk forskning i Norge. 

Det var i sitt foredrag under Rettsvitenskapens 

Dag, Bernt skisserte hva han 

tror er framtidens utfordringer for rettsvitenskapen. 

Dagen arrangeres i samarbeid 

mellom de juridiske fakultetene i 

Tromsø, Bergen og Oslo. 

– Spesialsatsninger må settes inn i en 

større sammenheng. Det er greit å være 

svært god på et spesialområde, men en 

forskningsoppgave må være å se 

sammenhenger i lovverk og politikk, sier 

Bernt. 

Han ønsker flere spissede satsninger. 

– Skal vi klare dette trenger vi en nasjonal 

strategi, sier han. 

Høyesterett er 

mer et debattforum 

”– ikke en målestasjon 

– Det er umulig med nøytral juss, sier Jan Fridthjof Bernt (Foto: Lise Åserud/ Scanpix) 

Forskeren er en aktør 

Bernt mener forskningsmiljøet, og juristene 

generelt, må finne et grunnfjell som 

man bygge den juridiske diskusjonen og 

debatten på. Men det betyr ikke at «alle 

skal være enige» og at uenigheter feies 

under teppet. 

– I rettsvitenskapen er forskeren en 

aktør. Dette er ikke naturvitenskap. Det 

er umulig med nøytral juss. Det finnes 

ikke. Spørsmålet er bare hvilke verdier 

som skal styre, sier han. 

Han peker på at en mer dynamisk 

rettsforståelse utfordrer rettsvitenskapen. 

– Gjeldende rett er et mål som stadig 

er i bevegelse. Det er en mer dynamisk 

rettsforståelse, og nettopp derfor må det 

til en felles forståelse for å muliggjøre en 

juridisk diskusjon. Retten er ikke ferdig. 

Høyesterett er mer et debattforum – ikke 

en målestasjon. Rettsvitenskapen er en 

meddebattant, sier Bernt. 

Tilpasning og fleksibilitet er målet. 

– Med vindu mot samfunnsdebatten. 

Det er viktig med aktive domstoler for 

rettsutviklingen. Og vi må hele tiden ha 

en kritisk diskusjon om Høyesterett. 

Men hvordan skal vi da bli enige om 

hva som er grunnfjellet? 

– Vi trenger å få en aksept av argumenters 

gyldighet. Vi må også ha referanserammer 

for den juridiske diskusjonen. 

Det dreier seg mer om å overbevise enn å 

bevise. Argumentasjonsmåte er sentralt, 

sier Bernt. 


Utvalg: 

– Juridisk forskning hengende etter i utviklingen 

– Omfanget av rettslige spørsmål 

som reiser seg og den 

raske utviklingen på flere og 

flere rettsområder, fører til at 

det ikke lenger er mulig for 

enkeltforskere alene å 

gjennomarbeide forskningsspørsmålene 

på en forsvarlig 

måte. Det trengs større juridiske 

forskningsmiljøer, mener 

utvalg. 

Konklusjonen er å finne i innstillingen 

«Krafttak for juridisk forskning – Forslag til 

gjennomføring» fra 2005. Arbeidsgruppen 

ble nedsatt av Justisdepartementet, Norges 

forskningsråd og de juridiske fakulteter 

i Oslo, Tromsø og Bergen. 

Juridisk forskning er blitt hengende 

etter av flere grunner mener utvalget, 

men nå må det jobbes på en annen måte, 

mener man. 

– Fakultetene er derfor i god gang 

med å utvikle sine forskningsstrategier 

med sikte på å kunne skape mer slagkraftige 

forskningsmiljøer og sterkere konsentrasjon 

om de forskningsområder som 

prioriteres, skriver utvalget som blant annet 

har bestått av dekanene ved de tre juridiske 

fakultetene. 

– Det viktigste enkelttiltaket fakultetene 

setter i verk for å skape sterkere 

forskningsmiljøer innenfor viktige rettsområder 

er å etablere forskergrupper 

sammensatt av forskere som arbeider 

med de samme eller tilgrensende emner. 

Bruk av forskergrupper i det omfanget 

det legges opp til nå, representerer noe 

nytt i juridisk forskning, skriver arbeidsgruppen. 

Klart behov for styrking 

Allerede i 2004 konkluderte Justisdepartementet 

med at det er et klart behov for 

en styrking av rettsvitenskapen i Norge. 

– Mange trekk i samfunnet fører til at 

rettssystemet og rettsvesenet blir tildelt 

større oppgaver og blir stilt overfor nye 

utfordringer, skriver utvalget. 

Blant utfordringene man peker på er: 

Privatisering og overgang til mer markedsstyring 

av økonomien som krever et 

stabilt og forutsigbart rettslig rammeverk. 

Utviklingen av velferdssamfunnet har 

ført til behov for rettighetsbaserte ordninger 

som kan gi borgerne sikkerhet. 

Et mer pluralistisk samfunn der ulike 

livssyn og kulturer påvirker samfunnet og 

det ikke i samme grad som før er enighet 

om grunnleggende verdispørsmål. 

Internasjonalt samarbeid med overnasjonale 

organ som fastsetter regler og 

treffer vedtak som er bindende for 

Norge. 

Europa avgjørende 

Arbeidsgruppen peker på den europeiske 

rettsutviklingen som et svært viktig felt. 

– Det er av avgjørende betydning for 

Norge at norsk rettsvitenskap settes i 

stand til å kunne analysere og forstå den 

Konkurranse og 

innovasjon 

Konkurransetilsynets konferanse 

i konkurranserett 2007 

Radisson SAS Hotel Norge, Bergen 

Fredag 15. juni 2007 

Forholdet mellom immaterialrett og 

konkurranse er tema for årets konferanse. 

Se program på www.konkurransetilsynet.no 

Deltakeravgift: 1500 kr 

Bindende påmelding sendes innen 25. mai til 

konferanse@konkurransetilsynet.no 

eller til 

Konkurransetilsynet, 

Postboks 439 Sentrum, 5805 Bergen 

Telefon: 55 59 75 00 / Telefaks: 55 59 75 99 

europeiske rettsutviklingen og til å kunne 

bidra til en modernisering av norsk rett 

som gjør at vi er på høyde med rettsutviklingen 

i resten av Europa. Uten tilstrekkelig 

tyngde i rettsvitenskapen, risikerer 

en at Norge blir hengende etter den 

rettslige og samfunnsmessige utviklingen 

i Europa, skriver gruppen. 

De peker også på utfordringer og 

raske endringer på områder som internasjonal 

terrorisme og måten den bekjempes 

på, økonomisk kriminalitet som hvitvasking, 

korrupsjon, trafficking og narkotika. 

Selskapsretten og 

finansmarkedsretten i kjølvannet av Enron-saken 

i USA og Finance Credit-saken 

i Norge. Internett har skapt nye problemstillinger. 

Utviklingen innen bioteknologien 

har ført til behov for utvikling av 

nye regler om retten til genressurser, patent 

på biologiske prosesser og en rekke 

personvernsspørsmål. 


Norske dommere som em 

I perioden 1875 – 1948 gjorde 

etter hvert syv norske dommere 

tjeneste i Egypt, sammen med 

andre europeiske og egyptiske 

dommere. Noen ble der svært 

lenge, som Michael Hansson i 

24 år og Erling Qvale i 36 år. Hva 

var dette for fenomen? En rest 

av kolonivelde eller imperiekultur? 

Neppe helt. De blandede 

domstolene eller «les tribunaux 

mixtes» ble faktisk opprettet på 

egyptisk initiativ og ble til stor 

nytte for landet gjennom 73 år, 

skriver advokat Torvald C. 

Løchen i dette tilbakeblikket. 

Av advokat Torvald C. Løchen 

Etter at ottomanerne erobret Konstantinopel 

i 1453 fikk utlendinger privilegier 

ved de konsesjoner eller kapitulasjoner 

som de ottomanske herskere ga til vestlige 

stater. De viktigste privilegiene var 

vidstrakt immunitet fra de tyrkiske domstolene 

og fritak fra vilkårlig beskatning. I 

stedet fikk de fremmede konsulene 

domsmyndighet i saker der utlendinger 

var part og de avgjorde også person-, familie- 

og arverettslige krav. Dette hadde 

mye å si for at utlendinger ville slå seg 

ned i ottomanske land og bidra til 

fremme av næringsliv og annen virksomhet, 

som også den lokale befolkningen 

fikk glede av. Men ordningen førte også 

til forvirring og praktiske vanskeligheter. 

Den egyptiske statsminister Nubar 

Pasja skrev om retthåndhevelsen i Egypt 

med et litt ironisk hjertesukk: 

«Den er rettferdig og hederlig som 

selve himmelens rettferdighet. Det 

greske konsulat representerer Egypten i 

erkeengel Gabriels domstol: Erkeengelen 

Michael er representert ved det italienske 

konsulat. St. Paul sitter personlig i det 

britiske konsulat, og St. Peter med nøkkelen 

i hånden steller selv med rettferdigheten 

i det franske konsulat. Hvilken 

høyere idè kan man gjøre seg om rettferdigheten? 

Men der er en liten hake ved 

alt dette, den nemlig at hver av disse erkeengler 

og hellige har sin egen lov og sitt 

eget private prosessystem. Derav kommer 

det at den stakkars fyr som begynner 

en prosess, aldri vet hvilken domstol han 

skal bli dømt av og han er aldri i stand til 

på forhånd å forvisse seg om hvilken lov 

han må rette seg etter. Han er stevnet til 

å møte for St. Peter, men han trodde saken 

lå under St. Paul. Han er forbauset. 

Han blir forvirret. Hans sak er god, men 

det er til ingen nytte og han blir av de 

hellige herrer sendt til Bloksberg.» 

Alltid en norsk dommer 

Nubar Pasja, eller muligens khediven Ismail, 

fikk til avtaler med de europeiske 

makter om å samle konsularrettene i én 

domstol i 1875, sammensatt slik at alle 

interesserte nasjonaliteter var representert. 

Det var også 

straffesaker mot 

utlendinger for overtredelser 

”av politiforskrifter 

Michael Hansson som dommer i Egypt, 

der han gjorde tjeneste i 24 år. Han gikk 

fra advokatvirksomhet i Oslo i 1906 og 

endte som president i ankedomstolen. 

Siden ble han sorenskriver i Nedenes, 

medlem av den faste internasjonale 

domstol i Haag og i 1936 president 

for Nansenkontoret for flyktninger. 

Domstolen besto av tre underretter: i 

Alexandria, i Kairo og i Mansura for det 

østlige Egypt, iberegnet det gamle Gosen 

og Suezkanalen. De hadde én felles appellinstans 

i Alexandria. I 1930 var antallet 

dommere 70 og av dem var 29 egyptere. 

Domstolens personale var den gang 

omkring 1300 mann. Det var alltid ansatt 

en norsk dommer og etter 1905 ble de to. 

Dommerne var uavhengige og uavsettelige, 

offisielt utnevnt av egyptiske myndigheter 

etter anbefaling fra sine hjemland. 

Dommer Michael Hansson skrev i 

1946: «De blandede domstoler er uten 

sammenligning den største rettsorganisasjon 

av internasjonal karakter som har eksistert. 

Og hittil også den som har lykkes 

best». 

Domsmyndigheten omfattet borgerlige 

saker mellom innfødte og utlendinger 

og mellom utlendinger av forskjellig 

nasjonalitet. Det var også straffesaker 

mot utlendinger for overtredelser av politiforskrifter, 

men ikke når det gjaldt alvorligere 

forseelser eller forbrytelser. De 

alminnelige nasjonale domstolene behandlet 

ordinære borgerlige tvister 

mellom egyptere og folk fra andre deler 

av det ottomanske rike. 

Under de blandede domstolene hørte 

også saker vedrørende aksjeselskaper hvis 

utlendinger hadde en alvorlig interesse i 

selskapet. Det samme gjaldt fast eiendom 

når utlendinger hadde en interesse i eien- 


etsmenn i Egypt 

dommen, som pant, og konkursboer når 

det var en utenlandsk kreditor i boet, 

som det ofte var. 

Det hendte nok at noen ved overdragelser 

eller stråmenn fikk manøvrert tvisten 

inn under disse domstolene for å få 

en raskere og pålitelig avgjørelse. Domstolene 

hadde også administrasjon for registrering 

av dokumenter vedrørende fast 

eiendom, patenter, varemerker m.v. 

Fransk rettsspråk 

De tradisjonelle konsulardomstolene anvendte 

sine hjemlands lover, men dette 

hadde jo ingen mening for de blandede 

domstoler. Hva var så deres rettsgrunnlag? 

En lovbok ble utarbeidet av en fransk 

jurist, Manoury, på grunnlag av Code Napoleon 

og franske prosess- og straffelover. 

Han tok også med egyptisk sedvanerett 

og andre egyptiske bestemmelser. 

Dette rettsgrunnlag fungerte helt 

fram til avslutningen i1949 med bare 

mindre endringer og tilføyelser. Det var 

også sørget for ordning med effektiv 

håndheving og gjennomføring av domstolenes 

dommer og vedtak. 

Rettsspråket var i praksis fransk. De 

norske dommerne måtte derfor kunne 

dette, og om nødvendig fikk de før tiltredelsen 

et opphold i Frankrike for å lære 

språket. 

Michael Hansson utga i 1945 sine 

erindringer «25 år i Egypt». Han var der 

fra 1907 til 1931 og skildrer både privatlivet 

og virksomheten ved domstolene på 

en levende måte. Med noen unntak var 

dommerne som regel dyktige og effektive, 

men det fantes kulturforskjeller, også 

i privatlivet. Dommerne kom fra forskjellige 

juridiske miljøer og her samarbeidet 

jurister fra fransk-belgisk tradisjon med 

anglo-saksiske kolleger. Avlønningen var 

meget god og tillot et behagelig liv, med 

ferier som gjorde lange besøk i hjemlandene 

mulig. 

Michael Hansson ble til slutt president 

for appellretten og senere sorenskriver 

i Nedenes, samtidig som han fikk 

mange internasjonale oppdrag og var 

medlem av den faste internasjonale domstol 

i Haag. 

Avsluttet i 1949 

En annen dommer, Sverre Dæhli kom til 

Høyesterett i 1949. Hver av dem skrev i 

T.f.R. i 1932 og i 1949 om De blandede 

domstolene i Egypt. Hvilken betydning 

har De blandede domstoler hatt for 

Egypt? 

” 

Avlønningen 

var meget god 

og tillot et behagelig liv 

Sverre Dæhli skriver: 

«Egypt har mer enn noe annet land vært 

møtestedet for folk fra forskjellige steder 

på jordkloden – folk av forskjellig rase, 

forskjellig tro, og naturligvis med forskjellig 

oppfatning av det som er lov og rett. I 

Egypt hadde utlendingene fått en spesiell 

betydningsfull stilling på grunn av sitt 

store antall og sin innflytelse. Den store 

transitthandel var vesentlig på utlendingenes 

hender. Egypt ble etter hvert et depot 

for hele Levanten». 

Det var stadig viktigere at utlendinger 

kunne forvente trygg behandling og sikkerhet 

for et godt fungerende juridisk 

system. Som nevnt tok egypterne selv 

initiativet i 1870-årene til å få en løsning 

på forvirringen og usikkerheten med de 

hele 15 forskjellige konsulære jurisdiksjoner. 

Men det er naturlig at egypterne med 

en stadig mer utviklet nasjonalfølelse og 

trang til uavhengighet ønsket å bli kvitt 

De blandede domstolene. Det engelske 

protektorat over Egypt ble avsluttet og i 

1937 ble man enig med de involverte stater 

at domstolene skulle avvikles. De avsluttet 

virksomheten 14. Oktober 1949 

med nordmannen Erling Qvale som den 

siste president i appellretten og således 

høyeste embetsmann ved domstolene. 

Kursoversikt 

se 

www. 

juskurs.no 

Juristenes 

Utdanningssenter 

(JUS) 

Kristian 

Augustsgt. 9, 

0164 OSLO 

tlf. 22 03 50 50 

juskurs@jus.no 


Fagartikkel: arbeidsliv 

Utlevering av lønnsopplysninger 

i offentlig sektor 

Slik er reglene om utlevering av 

lønnsopplysninger og protokoll 

i forbindelse med lokale 

forhandlinger. 

Av Marianne Kringlebotn, forhandlingsleder 

i Norges Juristforbund 

Juristforbundets sekretariat får fra tid til 

annen spørsmål knyttet til ansattes rett til 

innsyn i lønnsopplysninger eller utlevering 

av protokoll fra de lokale lønnsforhandlinger. 

Regler knyttet til dette finnes 

i Statens Personalhåndbok pkt 6.7 og PM 

16/2002. Reglene er knyttet opp mot 

personopplysningsloven og offentlighetsloven 

og har derfor samme relevans i 

kommunal sektor. Privat sektor vil ikke 

bli behandlet. 

I statlig sektor vil utlevering av lønnsopplysninger 

kunne være praktisk hele 

året, men særskilt i forbindelse med lokale 

forhandlinger etter hovedtariffavtalen 

(HTA) pkt 2.3.3 eller lokale forhandlinger 

på særlig grunnlag etter HTA pkt 

2.3.4. Lokale forhandlinger finner sted på 

høsten, men forhandlinger på særlig 

grunnlag kan skje hele året. I kommunal 

sektor er det også lokale forhandlinger 

hele året. 

– Opplysninger om den enkelte statsansattes 

lønn vil som hovedregel ikke være 

underlagt lovbestemt taushetsplikt, 

skriver Marianne Kringlebotn. 

Utlevering av lønnsopplysninger 

Det kan være praktisk for tillitsvalgte å 

ha informasjon om lønnsplassering til 

medlemmer i forkant av lokale forhandlinger. 

Opplysninger om den enkelte statsansattes 

lønn vil som hovedregel ikke være 

underlagt lovbestemt taushetsplikt. I 3. 

avsnitt i 6.7.1 heter det at «enhver» kan 

kreve innsyn i dokumenter som viser en 

oversikt over lønnsopplysninger. Dersom 

det er utarbeidet oversikter eller finnes 

annet dokument som viser en eller flere 

ansattes lønn, vil det derfor kunne kreves 

innsyn i dette dokumentet både av enkeltpersoner 

og av tillitsvalgte fra organisasjonene. 

Man må fremsette krav om 

innsyn, arbeidsgiver har ingen selvstendig 

aktivitetsplikt til å gå ut med disse opplysningene. 

Dersom det ikke kan anføres særlige 

grunner til å nekte det, kan man kreve å 

få utlevert lønnsopplysninger skriftlig. 

Dersom dokumentet inneholder taushetsbelagte 

opplysninger for eksempel 

om organisasjonstilknytning, skal slike 

opplysninger sladdes før det gis innsyn. 

Utlevering av protokoll 

med resultat av forhandlingene 

En protokoll fra lokale lønnsforhandlinger 

kan ikke unntas fra offentlighet. En 

protokoll vil inneholde tid og sted fra forhandlingene, 

hvem som var tilstede og 

hva resultatet ble. Selve forhandlingene 

er taushetsbelagte for andre enn de som 

var til stede under forhandlingene. 

Dersom en slik protokoll inneholder 

opplysninger som er taushetsbelagte, for 

eksempel opplysninger om organisasjonstilknytning, 

skal disse opplysningene 

sladdes. 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

(FAD) mener at det først og 

fremst gjennom utlevering av papirkopi 

at innsynsretten kan gjennomføres, og de 

mener at dette bør gjøres i slike saker 

med mindre det kan anføres spesielle årsaker 

til å nekte dette. 

Det er ikke hjemmel for å nekte organisasjonene 

som er part i avtalen å underrette 

egne medlemmer om resultatet av 

lokale forhandlinger. Dersom organisasjonene 

velger å gjøre dette ved å gi medlemmene 

sine kopi av protokollen etter å 

ha sladdet taushetsbelagte opplysninger 

om organisasjonstilknytning, kan de gjøre 

dette. De tillitsvalgte kan også velge å 

gjøre resultatet av forhandlingene kjent 

for den enkelte, uten at man utleverer 

selve protokollen til alle medlemmene. 

Organisasjonene kan bare utlevere protokollen 

eller informere om resultatet av 

forhandlingene til sine medlemmer. Ikkemedlemmer 

kan kreve innsyn i protokollen 

hos arbeidsgiver. 

Hvordan våre tillitsvalgte velger å 

praktisere bestemmelsene, vil ikke vi 

mene for mye om, men det er viktig å 

vise at man har en valgmulighet mellom 

å informere det enkelte medlem om resultatet 

av forhandlingene for medlemmets 

del, eller å gjøre hele protokollen 

kjent for alle medlemmene sine. Det siste 

gjøres enten ved at man kan få se protokollen 

på den tillitsvalgtes kontor, eller 

ved at man kopierer opp og deler ut protokollen 

til medlemmene. Dersom den 

tillitsvalgte velger å gjøre dette, bør man 

be medlemmene om å behandle protokollen 

med varsomhet. Regelverket åpner 

for at man kan gjøre protokollen kjent 

uten at arbeidsgiver har noen styringsrett 

på hvordan man velger å gjøre dette. 


Undersøkelse 


scorer høyt 

blant leserne 

Juristkontakt får positiv 

oppmerksomhet i en ny 

undersøkelse. 


Det er Juristforbundet som har utført 

undersøkelsen blant sine egne medlemmer. 

Et av medlemstilbudene fra Juristforbundet 

er abonnement på Juristkontakt, 

noe Juristforbundets medlemmer 

setter pris på. 

Blant Juristforbundets tilbud, er Juristkontakt 

det tilbudet flest medlemmer 

benytter. Hele 93 prosent av Juristforbundets 

medlemmer leser bladet. 

Leserne er også tilfreds med bladet. 

Juristkontakt oppfattes også som viktig, 

oppsummerer Juristforbundet i undersøkelsen. 

Å få bladet vurderes som meget 

viktig eller viktig av 77 % av Juristforbundets 

medlemmer. 

Også kurs viktig 

Juristforbundets undersøkelse tar for seg 

hvordan medlemmene av forbundet vurderer 

det som tilbys av medlemstilbud og 

tjenester. Man har villet finne hva som 

brukes, betydningen av det og tilfredsheten. 

Ifølge Juristforbundet vil undersøkelsen 

være med under arbeid med framtidige 

satsningsområder for Juristforbundet. 

I tillegg til Juristkontakt, er Juristforbundets 

nettsted og kurs fra Juristenes 

Magasinet for hele jus-Norge 

JURISTkontakt 

NR 3 – 2007 41. ÅRGANG 

Trygve Lange-Nielsen: 

Argusøyne på 

rettssikkerhet 

Dejligt å være jurist 

– i Danmark 

Kunsttyver 

i særklasse 

Vil ha flere fagmiljøer 

på rettsgenetikk 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND 

www.juristkontakt.no 

Utdanningssenter (JUS) mest benyttet. 

De tre tilbudene som vurderes som 

aller viktigst for Juristforbundets medlemmer 

er kursene fra JUS, Juristforbundets 

tariffarbeid i offentlig sektor og forsikrings- 

bankavtale. 

De tre tilbudene medlemmene er aller 

mest fornøyd med, er igjen kurs fra 

Juristenes Utdanningssenter, Juristkontakt, 

samt forbudets arbeid med lønnsstatistikk 

Ønsker satsning på lønn 

På områdene tariffarbeid i offentlig sektor, 

individuell bistand ved problemer 

knyttet til arbeidsforhold, samt markering 

og profilering i pressen er tilfredsheten 

lavere enn vurderingen av viktigheten. 

– Selv om få har benyttet seg av individuell 

bistand ved lønnsforhandlinger, 

ansettelser og problemer tilknyttet arbeidsforholdet 

kan det godt tenkes at 

medlemmene likevel oppfatter dette som 

viktige tilbud, men at de kanskje ikke har 

hatt behov for dem selv, skriver Juristforbundet 

i sin analyse av undersøkelsen. 

Juristforbundets medlemsseksjon for 

statsansatte jurister, dommere og studenter 

er de som er minst fornøyd med tariffarbeid 

i offentlig sektor. 

Statsansatte og kommuneansatte jurister 

er minst tilfreds med markering i 

pressen. Det er i saker som angår fagforeningssaker 

og samfunnspolitiske spørsmål 

juristene i Juristforbundet ønsker en kraftigere 

markering i pressen. 

Karriererådgivning 

I undersøkelsen spørres det også om Juristforbundet 

bør satse mer på karriereog 

kompetanserådgivning. I overkant av 

halvparten av dem som svarte mener at 

det ville vært nyttig, mens omtrent 15 % 

mener at dette ikke ville vært nyttig. 

Andelen som ser nytten av en slik 

satsning er noe høyere i offentlig sektor 

der i underkant av 60 % både fra seksjon 

for statsansatte jurister og seksjon for 

kommuneansatte jurister kunne tenke 

seg dette. Omtrent halvparten fra seksjon 

for privatansatte jurister, inkludert ansatte 

advokater og advokatfullmektige, 

mener det samme. Blant dommerne er 

viljen til satsning på karriereog kompetanserådgivning 

lavest. 


” 

På den måten 

trekker de dermed 

i samme retning, mot et mer 

korrupt og lovløst samfunn

Stein Morten Lier – innspill 

Juristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker. 

Han er også engasjert i norsk justispolitikk. 

Målet i det fjerne 

Jeg må innrømme at jeg gjennom de siste årene ofte har lurt 

på hva det var som fikk meg til å erkjenne at det er fint lite 

som skiller kapitalisme i vår postmoderne tid, og profesjonell 

kriminalitet. Men jeg vet det kulminerte da varsleren Per Yngve 

Monsen fortalte meg hvordan Siemenes har drevet virksomheten 

de siste årene. 

Mange mennesker, særlig de som har levd en stund, sier ofte 

at ting var så mye enklere før. Og på noen områder må jeg 

medgi at de har rett. I gode, gamle dager var det en klar og synlig 

grense mellom kriminelle og lovlydige mennesker. Man visste 

hvem gangsterne var. Det var de gutta som fyrte løs med 

automatvåpen i gatene, gjorde om hoteller til festninger, og beriket 

seg på klassiske kriminalitet som gambling, prostitusjon og 

salg av illegale varer. Det var klare fronter mellom de kriminelle 

og den lovlydige delen av befolkningen, og forsøk fra myndighetene 

på å gripe inn ble hevnet. I 1925 dumpet Al Capone liket 

av assisterende statsadvokat på samme gatehjørne som broren 

Frank ble drept av politiet året før. 

Nå var det ikke slik at gangsterne hadde monopol på å begå 

kriminelle handlinger. I 1970 oppdaget bilprodusentene 

Ford Motor Company at den nye modellen Pinto hadde en alvorlig 

feil. Hvis den ble påkjørt bakfra, i en hastighet helt ned til 

10-15 kilometer i timen, var det høy sannsynlighet for at bensintanken 

ville eksplodere. I stedet for å tilbakekalle alle bilene 

og rette opp feilen, regnet ledelsen seg fram til at det var billigere 

å betale erstatning i de tilfellene det gikk galt. Med den 

konsekvens at flere hundre mennesker ble drept. 

eller opparbeide mer makt. Enkelte aktører vil oppfatte målene 

som viktigere enn hva som er «riktig», og blir da amoralske foretak. 

Noen ganger vil slike organisasjoner forsøke å oppnå noe de 

er forhindret fra av lover, regler eller etikk. Når det skjer, forekommer 

det uheldig framferd. Dette innebærer hemmelige allianser, 

ulovlig maktbruk, korrupsjon og/eller et samarbeid med 

den kriminelle verden. Noe som i sin ytterste konsekvens truer 

hele demokratiet. 

Målet vil aldri hellige middelet, uansett hva som står på 

spill. Enten det er å skaffe tilbake stjålne nasjonalskatter, 

eller få tak i informasjon som kan hindre kriminelle handlinger 

eller terroraksjoner. Det er nemlig hva en er villig 

til å gjøre for å oppnå noe, som fortsatt er 

det mest markante skillet mellom lovlydige 

borgere og forbrytere. 

Stein Morten Lier 

post@smlier.no 

Men i løpet av de siste ti-femten årene, har skillelinjen 

mellom kapitalisme og den profesjonelle kriminaliteten 

blitt visket ut i takt med globaliseringen. Det eneste som skiller 

de to, nemlig en sterk Stat med et strikt lovverk og handlekraftige, 

rettskafne institusjoner, ligger det paradoksalt nok både i 

den profesjonelle kriminaliteten og neokapitalismens natur å 

svekke. Og på den måten trekker de dermed i samme retning, 

mot et mer korrupt og lovløst samfunn. 

Et fellestrekk mellom profesjonell kriminalitet og kapitalisme, 

er at det er grådighet satt i system. Forskjellen er selvfølgelig 

om man opererer innenfor eller utenfor loven, noe det 

blir vanskeligere og vanskeligere å få øye på, rett og slett fordi 

det ikke lenger er et så markant skille. Alle virksomheter, legale 

eller illegale, er målorienterte. De eksisterer for å tjene penger 


Erik Graff mener 

Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund 

Akademikerne 10 år 

Vår egen hovedorganisasjon, Akademikerne, 

har allerede rukket å bli 10 år. Ikke noen 

voldsom alder, men en jubileumsmarkering er likevel 

på sin plass. 

Juristforbundet var med å etablere Akademikerne, 

og som en kuriositet skjedde det faktisk i 

NJs lokaler. Det var betydelig turbulens rundt 

dannelsen. I realiteten var Akademikerne en samordnet 

utmarsj fra det daværende Akademikernes 

Fellsorganisasjon. Og slikt går sjelden upåaktet 

hen. Som kjent endte det med styrt oppløsning av 

Akademikernes Fellesorganisasjon, og samling av 

de tradisjonelle Akademikerforeningene i den nye 

hovedsammenslutningen. 

Akademikerne ønsket å være en ny type organisasjon. 

Man ville distansere seg både fra retorikken 

og metodene som forgjengeren AF sto 

for. Markeringsstreiker og verbal kamp mot arbeidsgiversiden 

skulle erstattes av en strategi bygd 

på interessefelleskap med motparten. Særlig var 

det viktig å sikte seg inn mot de lokale arbeidsgiverne 

i offentlig sektor, gitt målet om å etablere 

en desentralisert lønnsdannelsen. I tillegg skulle 

Akademikerne representere noe nytt mht holdninger, 

verdier og rolle. Man ville for all del unngå 

å ende opp som en fagforeningskarikatur. Dette i 

betydningen av en litt perspektivløs organisasjon 

som er mot alt nytt og som utelukkende fokuserer 

på medlemmenes snevre interesser. 

På forhandlingssiden har man klart å markere 

seg som et alternativ. Til tider har dette gitt uttelling, 

også andre steder enn i media. Den største 

bragden fra disse 10 årene er uten tvil endringen 

av det kommunale forhandlingssystemet. Dette 

ble gjort om fra et tradisjonelt sentralisert oppgjør 

til en ordning med lokale forhandlinger for Akademikernes 

medlemmer. 

tariffaktør. Dialog og samarbeid er forsøkt, men 

betydningen av mer harde virkemidler er definitivt 

ikke lagt på hylla. 

Åunngå stempelet som bakstreversk har vært 

viktig, og dette idealet har vært med oss hele 

veien. Som fagforening for kompetansegruppene 

må det kunne forventes at vi inntar en eksperimentell, 

åpen holdning til endring og fornyelse. 

Men også på dette området er det nok riktig å si 

at fagforeningenes tradisjonelle rolle som forsvarer 

av bestående ordninger og rettigheter etter 

hvert også har preget oss. 

Etter 10 eksperimentelle år er det den fagpolitiske 

hverdagen som preger Akademikerne. 

Det er fortsatt betydelig uløste oppgaver på tariffsiden. 

Hovedorganisasjonen holder standhaftig på 

ideene om en lokalt basert og individorientert 

lønnsdannelse. Det gjør man lurt i for på lengre 

sikt vil man lykkes. Desentralisering og verdsetting 

av kompetanse er på fremmarsj i de samfunn 

vi sammenligner oss med. Selv om motkreftene er 

betydelige i Norge er det fortsatt et spørsmål om 

når og ikke om det vil skje tariffpolitiske endringer. 

Forhåpentligvis vil Akademikerne også i fortsettelsen 

ønske å fremstå som et fagpolitisk alternativ. 

Dette betyr ikke at vi ikke skal samarbeide 

nært og tett med de andre hovedsammenslutningene. 

Men det er viktig å opprettholde vår egenart. 

Om ambisjonene kanskje er slipt ned litt skal det 

fortsatt være mulig se forskjell på uttalelser fra 

Fagforbundet og Akademikerne. 

V 

i gratulerer oss selv og Akademikerne 

med de 10 første årene og ser frem til 

fortsettelsen med spenning og forventning. 

Istatlig sektor har det buttet mer imot, og det 

skal ikke underslås at tilbakeslag og skuffelser 

har vært godt representert. Intern uenighet var 

også et problem inntil Forskerforbundet og Presteforeningen 

til slutt valgte å forlate hovedorganisasjonen. 

Streiken i fjor viser på mange måter at 

Akademikerne igjen har blitt en mer tradisjonell 


Meninger 

Juristkontakt inviterer leserne til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn. 

For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange 

innlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no. 

Mot et paradigmeskifte 

ved bevisvurdering i straffesaker 

Av professor dr. juris Ståle Eskeland 

Høyesterett er den ytterste 

garantist for rettssikkerheten 

i Kongeriket. Høyesterett bør 

derfor være en pådriver i 

gjennomføringen av paradigmeskiftet 

når det gjelder bevisvurdering 

slik Høyesterett har 

vært på andre områder hvor 

rettssikkerhetsspørsmål har 

stått sentralt. 

Juristkontakt nr. 1, 2 og 3 i år inneholder 

fyldige artikler om justismord og gjenopptakelse 

av straffesaker. Interessen for 

disse spørsmålene har bakgrunn i rekke 

justismord som er avdekket i de senere 

årene, senest i erfaringene fra justismordene 

som rammet Fritz Moen og førte til 

at Justisdepartementet nedsatte en kommisjon 

for å utrede hvordan man skal øke 

rettssikkerheten. 

Interessen fikk ny næring da Kommisjonen 

for gjenopptakelse av straffesaker 

avslo Torgersens begjæring 8. desember 

2006. For dem som kjenner saken var avslaget 

helt uventet – og uforståelig, se 

særlig Fredrik Heffermehls artikkel i Juristkontakt 

nr. 1/2007: «Kompetansesvikt 

i rettssystemet?» og advokat Jan Tennøes 

artikkel i Juristkontakt nr. 2/2007: «Hvor 

galt det mulig å vurdere bevisene i en 

gjenopptakelsessak?». Heffermehl og 

Tennøe har full dekning for sin saklige og 

avgjørende kritikk. Det er skremmende 

lesning. 

Dypstudie av bevisvurdering 

Jeg har arbeidet med Torgersen-saken i 

ca. 10 år. I løpet av denne tiden har arbeidet 

endret karakter fra en studie av de 

enkelte bevis i saken til en dypstudie av 

– Bevisvurdering i straffesaker skjer ut fra en egen juridisk logikk. En slik logikk finnes 

ikke, annet enn som et kulturelt fenomen i juristers verden med røtter langt tilbake i 

historien, skriver Ståle Eskeland (Foto: Stig Weston) 

bevisvurdering generelt. Samarbeid med 

fremstående forskere innen natur- og 

samfunnsvitenskap har gjort det klart for 

meg og mange andre at bevisvurdering i 

straffesaker skjer ut fra en egen juridisk 

logikk – ofte kalt helhetsvurdering – som 

er frikoplet fra naturvitenskapelige og 

samfunnsvitenskapelige krav til gyldige 

slutninger fra hva vi vet i dag, til hva som 

skjedde i fortiden. En slik logikk finnes 

ikke, annet enn som et kulturelt fenomen 

i juristers verden med røtter langt tilbake 

i historien. I noen tilfeller er det tale om 

rene gjetninger, som fører til justismord. 

En vesentlig premissleverandør for 

justismordene har vært rettsoppnevnte 

sakkyndige som har villedet juristene ved 

å utpeke tiltalte som skyldige uten å ha 

faglig grunnlag for det. Dette er overbevisende 

dokumentert i USA i Michael J. 

Saks og Jonathan J. Koehler: The Coming 

Paradgim Shift in Forensic Identification 

Science, se tidsskriftet Science av 5. august 

2005 (Vol. 309). 

Det står ikke bedre til her på berget, 

se bl.a. portrettintervju med tidligere lagmann 

Trygve Lange-Nielsen i Juristkontakt 

nr. 3/2007, hvor han retter hard kritikk 

mot rettsoppnevnte leger og psykologer 

som reelt har vært ansvarlige for et 

stort antall justismord i saker om seksuelle 

overgrep mot barn. 

Uventet innspill 

I en nylig utkommet bok – Siktedes rett 

til å eksaminere vitner (Fagbokforlaget 

2007) – kommer høyesterettsdommer 

Magnus Matningsdal med et uventet innspill 

i debatten, som ikke bør stå uimotsagt. 

På s. 65 – 66 i boka drøfter han i hvilken 

grad det er anledning til å lese opp 


Meninger 

vitneforklaringer når vitnet ikke har møtt 

i retten og det dermed ikke har vært anledning 

til eksaminasjon. Etter sikker rett 

skal en forklaring ikke tillates opplest 

dersom en fellende dom bare eller i avgjørende 

grad kan bli basert på vedkommende 

forklaring. Matningsdal drøfter 

deretter om denne vurderingen – altså 

om en vitneforklaring bare eller i avgjørende 

grad kan bli avgjørende for en fellende 

dom – skal foretas isolert eller om 

vurderingen skal fortas i lys av annet bevismateriale 

i saken. Matningsdals konklusjon, 

som jeg er enig i, er det at det må 

foretas en samlet vurdering. 

Så fortsetter han: 

«I Strafferett, andre utgave, Oslo 2006 

s. 510 uttaler derimot Eskeland at «fakta 

som taler i tiltaltes disfavør bare kan legges 

til grunn dersom de anses som sikre». 

Den gjenopptakelsesbegjæringen som 

han utformet i Torgersensaken, viser at 

han sikter til det enkelte bevis, og ikke til 

den helhetsvurderingen som må foretas. 

Eskelands standpunkt er ikke riktig …». 

Deretter siterer Matningsdal fra Rt. 

2005 s. 1353: 

«Bevisbedømmelsen beror ofte på en 

vurdering av flere momenter som hver 

for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves 

ikke at hver enkelt moment skal være 

bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge 

det etter en samlet vurdering av momentene 

ikke er tvil om konklusjonen.» 

Og fortsetter: 

«Eskelands standpunkt ble uttrykkelig 

forkastet av Gjenopptakelseskommisjonen, 

jf. dens avgjørelse s. 49 – 54.» 

Merkelig øvelse 

På denne måten kopler Matningdal en 

kritikk av meg med en støtte til Gjenopptakelseskommisjonens 

bevisvurdering. 

Det er en merkelig øvelse, hvor det svikter 

i både sats og gjennomføring: 

For det første er det ikke den problemstillingen 

Matningsdal drøfter – adgangen 

til å lese opp vitneforklaringer 

uten mulighet for eksaminasjon – jeg behandler 

i min bok Strafferett. 

For det annet er problemstillingen 

ikke aktuell i Torgersen-saken. 

For det tredje har Matningsdal misforstått 

det jeg skriver i Strafferett. Det jeg 

skriver gjelder den samlede bevisvurdering, 

ikke det enkelte bevis. Det fremgår 

av sammenhengen. Det forbauser meg at 

Matningsdal tillegger meg en oppfatning 

som både er i strid med uttalelsen i Rt. 

2005 s. 1353 (som jeg for øvrig viser til i 

Strafferett) og som åpenbart ikke lar seg 

forsvare. 

For det fjerde har Matningsdal ikke 

dekning for at den mening han med 

urette tillegger meg fremgår av «gjenopptakelsesbegjæringen 

som han utformet i 

Torgersensaken». Matningsdals henvisning 

er uspesifisert. Hva han konkret har 

i tankene er derfor ukjent. I min utredning 

Bevisene i Torgersen-saken av 5. 

april 2005 (http://www.myart.no/fft/Art 

/fftutred.asp), som Matningdal åpenbart 

sikter til, behandler jeg bevisspørsmål 

i kapittel 6 (s. 103 – 115). 

Det er ufattelig 

at så mange feil 

”kan begås 

Under overskriften Enkeltbevis og 

vurdering av det samlede bevismateriale, 

skriver jeg bl.a.: 

«I en straffesak må det foretas en vurdering 

av det samlede bevismaterialet. 

Det vil si at man ved å tolke alle bevisene 

sett i sammenheng må ta stilling til om 

de er forenlige med at tiltalte er gjerningspersonen 

og i tilfelle med hvilken 

sannsynlighet» (s. 113). «Bare hvis alle 

bevisene sett under ett tilsier at det er tilnærmet 

sikkert (utover rimelig tvil) at tiltalte 

er gjerningspersonen skal det legges 

til grunn at han er det» (s. 114). 

” 

Et innspill som ikke 

bør stå uimotsagt 

For det femte forbigår Matningsdal i 

taushet at Gjenopptakelseskommisjonens 

bevisvurdering i Torgersen-saken, både av 

enkeltbevis og av bevisene sett, rett og 

slett ikke lar seg forsvare. Avgjørelsen 

bygger, i den grad det overhodet kan sies 

å være tuftet på argumentasjon og ikke 

på postulater, på den forfeilede juridiske 

tenkemåten med hensyn til bevisvurdering 

som ofte er grunnen til at en dom 

ender med justismord. 

Misforstått forsvar 

Forklaringen på Matningsdals misforståtte 

forsvar for Gjenopptakelseskommisjonens 

avgjørelse i Torgersen-saken, er 

kanskje at det ikke bare er Gjenopptakelseskommisjonen 

som i 2006 ikke maktet 

å foreta en forsvarlig vurdering av bevisene 

i Torgersen-saken. Det samme gjelder 

Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2001 

(Rt. 2001 s. 1521), selv om utvalget ikke 

hadde et så omfattende grunnlag å vurdere 

bevisene på som Gjenopptakelseskommisjonen 

hadde. Det er ufattelig at 

så mange feil kan begås av den formelt 

uavhengige Gjenopptakelseskommisjonen 

og av vår høyeste domstol. 

For eksempel bygde både Gjenopptakelseskommisjonen 

og Høyesteretts kjæremålsutvalg 

på at fem barnåler av vanlig 

norsk gran i Torgersens dress viste at Torgersen 

hadde vært på åstedet hvor det var 

et gammelt juletre. Man behøver ikke 

være biolog eller statistiker for å forstå at 

slutningen er uholdbar, særlig når det er 

på det rene at dressen hadde vært brukt i 

skog og mark. Barnålbeviset får selvsagt 

heller ingen verdi i en «helhetsvurdering». 

Det er bl.a. slike feil medisinprofessor 

Per Brandtzæg har karakterisert som 

«galskap». 

Gjenopptakelseskommisjonens leder, 

Janne Kristiansen, har avfeiet kritikken 

fra forskerne bl.a. ved å uttale offentlig at 

«Vitenskapen får uttale hva de vil.» Det 

er, for ikke å ta for hardt i, både oppsiktsvekkende 

og avslørende. Hva skal vi med 

Den rettsmedisinske kommisjon da? 

Toppen av isfjell 

Den massive kritikken som nå rettes mot 

den tradisjonelle bevisvurderingen i straffesaker, 

både fra forskere og fra jurister, 

og som Torgersen-saken bare er ett av 

mange eksempler på, burde få Matningsdal 

til å ta opp nødvendigheten av at 

paradigmeskifte. Internasjonalt er det på 

full fart inn, jf. bl.a. Science-artikkelen. 

Avgjørelsene i Fritz Moen-sakene 

(hvor for øvrig Matningsdal har vært 

dommer i to av gjenopptakelsessakene, se 

Rt. 2003 s. 1389) er bare toppen av et isfjell. 

Som tidligere høyesterettsjustitiarius 

Carsten Smith ofte har fremholdt: 

Høyesterett er den ytterste garantist for 

rettssikkerheten i Kongeriket. Høyesterett 

bør derfor være en pådriver i 

gjennomføringen av paradigmeskiftet når 

det gjelder bevisvurdering slik Høyesterett 

har vært på andre områder hvor 

rettssikkerhetsspørsmål har stått sentralt, 

se min korte gjennomgang av eksempler i 

Strafferett s. 527. 


Meninger 

Fougner-rapporten er ikke en dom 

Av Jan Gregersen 

Til min forundring har jeg sett 

den såkalte Fougner-rapporten 

bli sammenliknet med «en 

rettsavgjørelse som ikke kan 

ankes», (bl.a. av Harald Stabell 

i Dagbladet 9.3.). 

Men denne inneholder ingen avgjørelse. 

Rapporten forteller kun hvordan forfatterne 

oppfatter de faktiske omstendigheter 

og vurderer disse i forhold til eget fagfelt 

som primært er juss. Hvis den senere 

hadde blitt godtatt av LOs ledelse og 

brukt som grunnlag for beslutninger, ville 

jeg derimot kalt dette sakspremisser. 

Også ved domstolsbehandling kan det 

være vanskelig å få overprøvd sakspremisser 

(eller ekspertuttalelser) uten at 

disse knyttes til en uønsket avgjørelse. 

Hvis for eksempel Yssen hadde reist erstatningssak 

og blitt trodd på sin versjon 

av historien, men ikke fått medhold i sitt 

konkrete krav, kunne hun ha anket. Motparten 

ville derimot neppe kunne kreve 

sakspremissene overprøvd med mindre 

det forelå et pålegg eller avslag som gikk 

vedkommende imot (for eksempel om å 

dekke egne saksomkostninger). 

I slike tvistesaker kan det også inngås 

forlik etter første rettsrunde. I så fall oppheves 

domstolens avgjørelse, men sakspremissene 

den har lagt til grunn står 

fortsatt nedskrevet. Partene kan vanskelig 

gjøre noe med disse. 

Kan ramme oss alle 

Forut for den aktuelle rapporten hadde 

en ansatt sagt opp sin stilling. (Senere har 

en valgt leder trukket seg på betingelser 

som gir inntrykk av et forlik). Så lenge 

ingen har fremsatt konkrete krav, er det 

vanskelig å få øye på tvistespørsmål som 

overhodet kunne vært egnet for domstolsbehandling. 

Sammenligningen med 

en rettsavgjørelse virker dermed enda 

mer misvisende. 

Derimot kan det være grunn til å se 

den aktuelle granskningsrapporten i 

sammenheng med andre typer ekspertuttalelser, 

saksvurderinger, etterforskningsrapporter, 

domspremisser eller lignende 

som er offentliggjort uten å knyttes til 

konkrete avgjørelser. Selv om dokumentene 

tilsynelatende er formålsløse, kan de 

allikevel inneholde ubehagelige personopplysninger 

som er egnet for andres senere 

bruk eller misbruk. 

Dette kan ramme oss alle, både i og 

utenfor rettssystemet. I så måte fremstår 

verken Fougner-rapporten eller interne 

granskninger generelt som en type særtilfelle. 

Dommerfullmektig 

Stillingen som dommerfullmektig ved Vesterålen tingrett er 

ledig for tiltredelse fra september/oktober 2007. 

Embetet har full fagkrets med sorenskriver, tingrettsdommer og en 

dommerfullmektig. 

Embetet omfatter 5 kommuner. Den som blir ansatt kan regne med 

allsidig praksis fra alle typer saksfelt. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger på tlf. 76 11 30 60. 

Søknaden sendes innen 31. mai 2007 til Vesterålen tingrett, postboks 133, 

8401 Sortland. 

Advokatfullmektig 

På grunn av stor sakstilgang søker vi advokatfullmektig for snarlig tiltredelse. 

Vi arbeider hovedsakelig med barne- og familierett, arverett, trygderett, 

arbeidsrett og utlendingsrett. Erfaring fra, og interesse for, arbeid med disse 

rettsområdene vil bli tillagt stor vekt. 

For ytterligere opplysninger, vennligst kontakt advokat 

Morten Engesbak pr tlf 22 40 06 40 eller 907 58 744. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: 

(Fortrinnsvis) pr e-post til morten@engesbak.no, eventuelt 

Advokatfirmaet Engesbak, Postboks 51 Sentrum, 0101 Oslo. 

www.engesbak.no – søknadsfrist: snarest! 

Advokatfirmaet Haraldsen Bydal & Co DA er et av Tønsbergs 

eldste advokatfirmaer med 6 advokater, hvorav 2 har møterett for 

Høyesterett. Advokatfirmaet bistår innenfor de fleste rettsområder. 

På grunn av økende oppdragsmengde søkes etter: 

2 ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER 

Vi ønsker å ansette en advokat/fullmektig innenfor fagområdet 

eiendom- og entrepriserett. Primært er vi ute etter personer som 

over noen tid har arbeidet innen feltet, men også nyutdannete 

jurister er velkommen til å søke. 

Vi ønsker også å ansette en advokat/fullmektig innenfor 

fagområdet barne- og familierett, arv og skifte. 

Vi tilbyr i tillegg til interessante arbeidsoppgaver, 

et godt miljø og konkurransedyktige lønnsvilkår. 

Vi holder til i moderne lokaler sentralt i Tønsberg. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse 

til advokatene Ole Søby og Aksel Haraldsen. 

Skriftlig søknad med attestkopier m.v. bes sendt oss 

innen 1. juni 2007. 

Advokatfirmaet Haraldsen Bydal & Co DA 

Storgaten 39, Postboks 414, 3101 Tønsberg 

Telefon 33 35 82 00 Telefaks 33 35 82 10 


Ledig stilling som 

Ansvarlig for 

barnhagemyndigheten 

i Sandefjord kommune 

Fra 01.08.07 er det ledig 100 % stilling som ansvarlig for 

utøvelse av barnehagemyndigheten i Sandefjord kommune. 

Klar for nye 

utfordringer? 

Telenor Eiendom Holding AS er en av Norges største 

eiendomsaktører og disponerer ca. 1,0 millioner 

kvadratmeter eid og leid bygningsareal, fordelt 

på rundt 5300 bygg. Telenor Eiendom tilbyr også 

eiendomsrelaterte servicetjenester. 

Juridisk Rådgiver (1 års vikariat) 

Enheten Kontrakt og innkjøp, Fornebu 

Vi er på jakt etter personer som kan svare ja på 

spørsmålene under: 

• Motiveres du av å få bidra med faglig kompetanse? 

• Liker du å arbeide operativt i høyt tempo, samtidig 

som du utfordres med mer langsiktige, faglige 

problemstillinger? 

• Skaper du begeistring hos mennesker du 

samarbeider med? 

Har du lyst til å være med på laget? 

Les mer om stillingene på www.telenor.no/karriere. 

Søknadsfrist 21.mai 

Sandefjord kommune har vedtatt et organisatorisk skille 

mellom kommunens oppgaver som barnehageeier og barnehagemyndighet. 

Eieroppgavene skal løses av barnehageseksjonen. 

Myndighetsoppgavene etter barnehageloven skal 

løses av myndighetsenheten som organisatorisk er plassert 

i stab hos skole- og barnehagesjefen. I tillegg skal myndighetsenheten 

sørge for systemveiledning for spesialpedagogisk 

hjelp overfor kommunale/ikke-kommunale barnehager 

samt ha ansvar for fellestiltak innenfor kompetanseheving. 

I etableringsfasen vil det være nødvendig å ha sterkt fokus 

på å bygge opp gode samarbeidsrelasjoner, strukturer og 

rutiner for samhandling mellom myndigheten og barnehagene 

i Sandefjord. Myndighetsenheten vil bestå av 4 årsverk. 

Ansvarlig for barnehagemyndigheten skal ha lederansvar 

for myndighetsenheten. 

Ut fra stillingens oppgaver, kan både jurist og siviløkonom 

dekke oppgavefeltet. Søkere med annen høyskole/universitetsutdanning 

kombinert med praksis fra feltet kan også søke. 

Vi søker en som: 

• har evne og kunnskap til å bygge opp en godt 

fungerende myndighetsenhet med tydelige strukturer 

og rutiner 

• kan skape tillit og gode samarbeidsrelasjoner mellom 

myndigheten og barnehagene i Sandefjord 

• har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, 

men samtidig er tydelig og beslutningsdyktig 

• har god formuleringsevne, skriftlig og muntlig 

• har kunnskap om og forståelse for kommunens 

doble rolle som eier og myndighet 

• god kjennskap til offentlig forvaltning, 

særlig barnehagefeltet 

• kan ivareta ansvaret for tilskudd til ikke-kommunale 

barnehager 

For more than 150 years Telenorhas pioneered communications 

technology with a single focus: helping people to communicate. 

Today we are one of the world’s leading telecommunications 

companies and one of the fastest growing mobile operators 

worldwide. With operations covering 12 countries we now have 

more than 30,000 employees. Our workforce is made up of 

talented, committed, and diverse individuals. 

For stillingen vil personlige egenskaper tillegges stor vekt. 

Stillingen er direkte underlagt skole- og barnehagesjefen. 

Lønn etter avtale. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse 

til skole- og barnehagesjef Solrun Nistad Fleischer, 

tlf 48 24 45 99. 

Søknaden sendes elektronisk. Søknadsskjema finnes på 

kommunens hjemmeside www.sandefjord.kommune.no 

Det skal ikke sendes inn vitnemål og attester. 

Dette ber vi deg ta med ved eventuelt intervju. 

Søknadsfrist: 26.05.07 


Juridisk utreder til 

Borgarting lagmannsrett 

Borgarting lagmannsrett, som er landets største ankedomstol, har 

siden 1. september 2004 hatt en 3-årig prøveordning med juridiske 

utredere. Prøveordningen er foreløpig forlenget med ett år til 

1. september 2008. 

Vi søker i den anledning etter en dyktig, yngre jurist for snarlig 

tiltredelse. 

Arbeidet som utreder byr på varierte og spennende utfordringer. 

Utrederne forbereder først og fremst kjæremålssaker og ankeprøvingssaker 

for lagmannsrettens kjæremålsavdeling, men har 

også annet utredningsarbeid, både generelt og i forbindelse med 

verserende saker. 

Det er viktig at du kan arbeide selvstendig, men samtidig trives 

med teamarbeid. Gode samarbeidsevner er en forutsetning. 

Stillingen krever også meget god skriftlig fremstillingsevne. 

Vi ønsker oss en ansvarsbevisst, utadvendt og omgjengelig 

medarbeider som kan bidra til vårt allerede gode arbeidsmiljø. 

Det vil bli lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjoner, herunder 

eksamensresultater. Nyutdannede jurister er også velkommen til å 

søke. 

Stillingen er plassert i lønnstrinn 44 til 59 eller i lønnstrinn 55 

til 80 avhengig av kvalifikasjoner. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til førstelagmann 

Nils Erik Lie, lagmann Siri Berg Paulsen eller direktør 

Kari E. Breirem, telefon 21 55 80 00 

Skriftlig søknad med CV og attestkopier sendes snarest og innen 

24. mai til Borgarting lagmannsrett, postboks 8017, dep 0030 Oslo 

eller pr. e-post: borgadm@domstol.no. 

Du kan også sende din søknad elektronisk via jobbnorge.no 

Vi viser til www.domstol.no/borgarting 

Skatterådgivere 

Advokat/advokatfullmektig 

Arendal 

Vi skal ansette advokat eller advokatfullmektig. 

Firmaet har allsidig praksis og prosedyre for private 

og offentlige klienter og straffesaker. 

Nærmere opplysninger hos advokat Ove Andersen 

eller advokat Alice Jervell, 

tlf 37 00 21 60. 

Ernst & Young Tax Advokatfirma søker skatterådgivere. 

For full stillingsutlysning se: www.ey.no/karriere 

Søknader innen 21.05.2007 til 

Advokatfirmaet 

Ove Andersen og Alice Jervell ANS 

Østregt 2/4 

Pb 170 

4802 Arendal 

alicej@online.no 


To faste stillinger 

hos Riksantikvaren 

Rådgiver / førstekonsulent og 

Førstekonsulent 

i Juridisk seksjon, Organisasjonsavdelingen 

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen 

og er en del av miljøvernforvaltningen. 

Juridisk seksjon har ansvar for juridisk arbeid hos 

Riksantikvaren. Stillingene omfatter bl.a. juridiske 

utrednings- og utviklingsoppgaver, rådgivning og 

saksbehandling. 

Full utlysningstekst på www.riksantikvaren.no 

Nærmere opplysninger v/ seksjonssjef 

Sindre Fjell, tlf. 982 02 750 eller avdelingsdirektør 

Anne-Judith Munthe-Kaas, tlf. 982 02 798. 

Søknadsfrist 23.05.2007 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Stilling som dommerfullmektig er ledig ved 

Larvik tingrett. 

Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren er 

det ved embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektigstillinger. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet 

vandelsattest. Tiltredelsesdato er snarest mulig etter 

1.sept. 2007. 

Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72. 

Søknaden sendes 

Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik, 

innen 20.mai 2007. 


Stillingen som dommerfullmektig ved dette embete er 

ledig fra ca. 1. september 2007. 

Utskrift fra strafferegisteret vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Embetets utstrekning gjør det nødvendig å disponere egen bil. 

Nærmere opplysninger ved sorenskriver Thoresen 

eller dommerfullmektig Bjerkenås, tlf. 62 48 10 11. 

Søknadsfrist 21.mai 2007. 

Nord-Østerdal tingrett, 2500 Tynset. 

Dommarfullmektig 

Karmsund tingrett har ledig stilling som dommarfullmektig 

frå 01.07.2007. 

Stillinga gjeld førebels for eitt år. 

Embetet har full fagkrins og har fra før sorenskrivar, 2 tingrettsdommarer 

og 1 dommarfullmektig. Tilsetjinga skjer på vanlege 

vilkår. Den som blir tilsett må samtykkje i at politiattest kan 

hentast inn. Nærare opplysningar kan ein få på telefon 

52 70 00 28. 

Søknadsfrist 01.06.2007. 

Søknad sendes 

Karmsund tingrett, Postboks 385, 5501 Haugesund. 


Stortingets ombudsmann – Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager mot offentlig 

forvaltning om urett og feil som måtte være gjort i forhold til borgerne. Foruten å skulle søke å hindre 

at urett blir begått, skal ombudsmannens virksomhet ha som generelt siktemål å gjøre offentlige myndigheter 

bedre og styrke tilliten til forvaltningen. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene 

respekteres. Grunnlaget for de undersøkelsene som ombudsmannen setter i verk er hovedsakelig 

klager fra borgerne. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak. Ved ombudsmannens 

kontor er det 42 ansatte, foruten ombudsmannen er det 29 jurister. Det administrative 

støtteapparatet omfatter 12 stillinger innenfor økonomi- og personalforvaltning, IT-tjeneste, arkiv, 

bibliotek, resepsjons- og skrivetjeneste. 

SIVILOMBUDSMANNEN SØKER FØRSTEKONSULENT/RÅDGIVER 

For godt kvalifiserte jurister er det for snarlig tiltredelse ledig ett eller flere vikariater som førstekonsulent/rådgiver. Vikariatenes varighet er 

foreløpig seks måneder med mulighet for forlengelse og senere fast tilsetting. Det er en fordel med juridisk yrkeserfaring, slik som dommerfullmektigpraksis 

og/eller praksis fra offentlig forvaltning. Årets kandidater oppfordres også til å søke. 

Som førstekonsulent/rådgiver hos ombudsmannen 

- møter du et hyggelig miljø med høy faglig kompetanse 

- får du varierte og utfordrende oppgaver innen flere rettsområder 

- behandler du saker fra stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen 

- er det en fordel at du kan benytte begge målformene 

- får du oversiktlige arbeidsbetingelser og medlemskap i Statens Pensjonskasse 

Førstekonsulent er lønnet i lønnstrinn 46-52 (338 500 – 376 000). Rådgiver er lønnet i lønnstrinn 53-62 (383 000 – 450 500). 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til kontorsjef Kai Kramer-Johansen, tlf. 22 82 85 00. 

Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no 

Søknadsfrist: 21. mai 2007 

Elektronisk søknad: http://jobb.jobbnorge.no eller Sivilombudsmannen, Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. 

Dommarfullmektig 

Ved Fjordane tingrett er det ledig stilling som 

dommarfullmektig frå sommaren 2007, eller etter 

nærare avtale. 

Under føresetnad av finansiering, vil det i tillegg 

bli ledig eit engasjement som dommarfullmektig 

frå 01.08.2007 til 31.12.2007, eller etter nærare 

avtale. 

Fjordane tingrett er ein fullfagleg domstol for kommunane 

i Ytre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. Det bur om lag 77.000 

personar innanfor tingretten sitt område. Domstolen har for 

tida ein sorenskrivar, tre tingrettsdommarar, tre dommarfullmektigar 

og sju sakshandsamarar. 

Den faste kontorstaden er Førde, men domstolen held 

regelmessige rettsmøter på Nordfjordeid og tidvis i Florø. 

Tilsetting skjer på vanlege vilkår. Vandelsattest kan bli 

henta inn. 

Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende 

seg til sorenskrivaren på tlf. 57 83 37 00. 

Søknaden må sendast innan 23.mai 2007 

til Fjordane tingrett, postboks 85, 6801 Førde. 

Advokatfullmektig 

Vi ønsker å knytte til oss 1 ny advokatfullmektig. 

Det vil blant annet bli lagt vekt på faglig dyktighet og gode 

samarbeidsegenskaper. 

Vårt firma består av åtte advokater, og holder til i representative 

lokaler i Frogner Atrium. Virksomheten omfatter det 

forretningsjuridiske og det privatrettslige området, herunder 

kontraktsrett, selskapsrett, pengekravsrett, bygg- og entrepriserett, 

fast eiendoms rettsforhold, husleierett, arbeidsrett, 

arv- og skifterett, generasjonsskifte og erstatningsrett, herunder 

personskadeerstatning. Firmaet har regelmessig prosedyreoppdrag 

for alle domstoler. 

Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til advokat 

Per Racin Fosmark eller advokat Ståle Kihle. 

Ytterligere informasjon om vårt firma finner du på vår 

hjemmeside: www.eckfos.no. 

Søknad bes sendt snarest og senest innen 25. mai 2007. 

Advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co. DA 

Frognervn. 8, Postboks 2624 Solli, 0203 Oslo 

Tlf. 23085720 – Fax 22436600 – www.eckfos.no 

E-post: runil.steensnas@eckfos.no 


Advokat/Advokatfullmektig 

. . 

Advokatfirma Folkman, Slotterøy & CO er blant de største 

advokatfirma i Sogn og Fjordane, og holder til i trivelige 

. 

lokaler i fylkessenteret Førde. Vi består i 

. 

dag av tre 

advokater og tre advokatfullmektiger. Mer informasjon 

om vårt firma finnes på www.folkman.no. 

Grunnet stadig økende oppdragsmengde fra næringslivet ser 

vi et klart behov for å utvide staben med en advokat/ 

advokatfullmektig. 

Vi søker derfor etter en advokat/advokatfullmektig 

med erfaring fra rettsområdene skatterett, selskapsrett 

og regnskap/økonomi. 

Ut over relevant erfaring ser vi etter personer med evnen 

til å arbeide selvstendig og som har god arbeidsmoral. 

Lønn etter avtale. 

Søknad og CV sendes oss per post eller mail. 

Søknadene vil bli behandlet fortløpende. 

Kontaktinformasjon: 

Advokatfirma Folkman, Slotterøy & CO 

v/ advokat Slotterøy 

Postboks 570, 6803 FØRDE 

Tlf: 578 33 900, E-post: post@folkman.no 

Medietilsynet har oppgaver etter kringkastingsloven, medieeierskapsloven og 

film- og videogramloven. Tilsynet arbeider for å fremme ytringsfrihet og et 

allsidig medietilbud bl.a. gjennom støtteordninger og tilsynsoppgaver overfor 

kringkastere. Tilsynet fastsetter aldersgrenser på film og har som mål å bidra til 

trygg mediebruk for barn og unge. Medietilsynet er rådgivende organ for Kulturog 

kirkedepartementet i mediesaker. Tilsynet er organisert i fire områder. Medietilsynet 

holder til i nye lokaler sentralt i Fredrikstad og har ca. 45 medarbeidere. 

Er du opptatt av ytringsfrihet 

og medieregulering? 

Medietilsynet søker 

1 rådgiver (fast stilling jurist), ref.nr. 2007/kt5 

Søknadsfrist: 21.05.07 

Vil du vite mer om stillingen, se www.medietilsynet.no 

for ytterligere informasjon. 

A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad T: +47 69 30 12 00 www.medietilsynet.no 

A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad T: +47 69 30 12 00 www.medietilsynet.no 

NAV Helseforvaltning, hovedkontor 

Jurister 

(Førstekonsulenter st.kode 1408/rådgivere st.kode 1434) 

Den 1. juli 2006 ble NAV Helsetjenesteforvaltning (NAV HTF) opprettet 

(tidligere Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon). Organisasjonen 

har ansvaret for direkte oppgjør overfor behandlere og leverandører, 

behandlingen av legemiddelsøknader og fastlegebytter. NAV HTF er 

nå en av syv spesialenheter innen NAV. For tiden har organisasjonen 

rundt 320 ansatte fordelt på ett hovedkontor og 6 regionkontorer. Totalt 

forvalter NAV HTF ca. 24 mrd. kr. årlig. Fra 1. juli 2007 overtar NAV 

HTF ansvaret for tannhelse, bidrag etter ftrl.§ 5-22, og ansvaret for 

utlandssaker/EØS/helsetrygdkort. Hovedfokus for NAV HTF er å 

forvalte samfunnets helserefusjoner på en korrekt og effektiv måte. 

Brukernes rettigheter skal ivaretas og det skal ytes profesjonell service. 

Faglig utfordrende stillinger for jurister 

Ved Juridisk avdeling på hovedkontoret i Tønsberg har vi ledige stillinger 

for jurister. Juridisk avdeling ved Hovedkontoret er klageinstans 

for alle vedtak fattet av førsteinstansen i NAV HTF. Enheten forbereder 

også ankesaker for Trygderetten på legemiddelområdet. Juridisk 

avdeling er delegert påtalekompetanse og gir bistand til Regjeringsadvokaten 

i saker der NAV HTF er saksøkt. Avdeling er også tillagt sentrale 

oppgaver knyttet til koordinering av høringsuttalelser, kompetanseoppbygging 

og regelverksutvikling på helsetjenesteområdet. Avdelingen 

bidrar også i forhold til utarbeidelse av kontrollstrategi og 

gjennomføring av kontrollarbeidet på helsetjenesteområdet. 

Vi krever juridisk embetseksamen. Det er fordelaktig med erfaring 

fra offentlig sektor eller tilsvarende relevant virksomhet. 

Det stilles også følgende krav til personlige egenskaper: 

• Initiativrik 

• Selvstendig, men ikke «solospiller» 

(samarbeidsorientert – læringsorientert) 

• Gode kommunikasjonsegenskaper (skriftlig/muntlig/personlig) 

• Kvalitetsbevisst/nøyaktig og presis/grundig 

• Stor arbeidskapasitet/innsatsvilje 

• Opptatt av egenutvikling – læringsvilje 

(vilje og evne til å lære mer/praksis) 

• Sosial/humør 

Vi kan tilby: 

• Utfordrende arbeidsoppgaver i et spennende, eksponert 

og hektisk fagmiljø 

• Gode utviklingsmuligheter 

• Gode pensjons- og forsikringsordninger gjennom 

Statens pensjonskasse 

Jurister tilsettes som førstekonsulent st.kode 1408, alternativt rådgiver 

st.kode 1434. Tilsetting i NAV – ny arbeids- og velferdsetat. 

Arbeids- og velferdsetaten ønsker en balansert alders- og kjønnssammensetning, 

samt å rekruttere flere personer med redusert 

funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn. Som IAvirksomhet 

legger etaten vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene 

for personer med redusert funksjonsevne. 

Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes til 

NAV Helsetjenesteforvaltning, hovedkontor 

Postboks 2415, 3104 Tønsberg 

Søknad kan også sendes pr. epost til: annette.finsveen@nav.no 

Søknadspapirene blir ikke returnert. Spørsmål om stillingen kan 

rettes til avdelingsdirektør juridisk avdeling: Trond Rønningen, 

telefon 970 14 988 eller jurist Monica Herstad, telefon 333 98 958. 

Søknadsfrist : 31. mai 2007 



elevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, 

kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må 

fremlegges. 

Fylkesnemnda for sosiale saker i Nordland 

Fylkesnemndsledere – Jurister 

til Fylkesnemnda for sosiale saker i Nordland. 

I Fylkesnemnda i Nordland er det ledig en fast stilling, samt et engasjement 

med snarlig tiltredelse som fylkesnemndsleder (engasjementet varer ut 

desember 2007). Fylkesnemnda i Nordland har kontorsted i Bodø, og er 

administrativt organisert under region nord. 

Fylkesnemndene er frittstående organer som avgjør saker etter lov om 

barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. 

Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store krav til selvstendighet, 

gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og 

evne til å arbeide under press. Søker må ha juridisk embetseksamen og 

Reisevirksomhet inngår i stillingen. 

Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). 

Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert 

funksjonsevne. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. 

Stillingen er lønnet etter statens regulativ, p.t. ltr. A-78. 

Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens Pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G. Smith, 

tlf. 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor Helland, tlf. 22 24 26 20. 

Søknader merket «BUA FSS 2-07» for fast stilling og «BUA FSS 3-07» for 

engasjementet, sendes innen 22. mai 2007 til Barne- og likestillingsdepartementet, 

Barne- og ungdomsavdelingen, postboks 8036 Dep, 0030 OSLO. 

Vi oppfordrer søkere til å søke elektronisk via Barne- og likestillingsdepartementets 

jobbportal www.jobb.dep.no 


CGGVeritas is the world’s leading international pure-play geophysical 

company delivering a wide range of technologies, services and equipment, 

to its broad base of customers mainly throughout the global oil and gas 

industry. In Norway, CGGVeritas has offices in Høvik/Oslo, Stavanger and 

Bergen (Multiwave). Within CGGVeritas, Multiwave is synonymous with 

seabed seismic. 

Based in Bergen, Norway, Multiwave has an impressive track-record of 

successful seabed projects around the world, ranging from redeployable 

OBCs to permanent reservoir monitoring. This technological edge is 

maintained by Multiwave’s status as the research and development centre 

for 4C and seabed operations and strengthened by its strategic partnership 

with the University of Bergen. In addition to this, Multiwave manages 

several vessels (both 2D/3D/4D/4C) out of Bergen. 

CGGVeritas - Multiwave is currently in a phase of growth and 

development. In order to sustain this growth, we are seeking an 

In House Lawyer 

who would like to join our team in Bergen or Oslo. 

Key Tasks 

• In charge of Norwegian legal affairs for all CGGVeritasentities 

and branches in Norway. 

• Draft, review and follow up of maritime contracts, 

hereunder client- and subcontractors contracts and 

shipowner/ship man ager contracts. 

• Draft and review inter-company agreements, purchase 

agreements, etc. 

• Assist the management and the board of directors of 

corporate and employment legal matters, hereunder board 

secretary work. 

• Co-operation with external lawyers and the group’s legal 

department in Paris. 

What we can offer: 

• An open and friendly working environment. 

• An international, multicultural environment 

with great career opportunities. 

• Travelling worldwide. 

• Competitive compensation and benefits. 

Favoured background 

• Lawyer/“Cand Jur” of Norwegian law. 

• Minimum 3 years experience within business law, 

hereunder corporate law and/or (international) 

maritime contract law. 

• Knowledge of employment law, insurance law and/or tax 

law is an advantage. 

For further information, please contact Janne Talling on 

Tel. +47 56 11 31 64/+47 92 46 99 98 or Bjørn Brede on 

Tel.: +47 56 11 31 22. 

Brief applications with CV should be submitted to 

applications.office@multiwave.no within 21 May. 

Certificates and testimonials will be requested at a later stage. 

The world’s leading international 

pure-play geophysical company 

Your future is waiting 

to be discovered. 

Oslo kommune 

Kommuneadvokaten 

• Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele offentlig sektor 

• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune - Norges 

nest største arbeidsgiver 

• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige 

advokatkontor 

• Variasjon og utfordringer 

• Jus og virkelighet 

• Prosedyre og rådgivning 

• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert 

• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø 

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige 

advokatkontor. Vi har pr . i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler 

for advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt 

faglig nivå. Vi har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i 

sentralt beliggende lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. Se også 

vår hjemmeside: www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no 

Advokat/advokatfullmektig 

1 – 2 hele stillinger + ev. vikariat. Utlysningsnummer. 0137591 

Vi har ledig 1 – 2 faste stillinger i 100 % for advokat / advokatfullmektig. 

Det kan også bli ledig vikariat med varighet inntil 

6. mai 2008. Tiltredelse etter avtale. 

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. 

Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig, 

interesse for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger 

og "stå-på-humør". For advokatstilling kreves dessuten 

advokatbevilling og relevant praksis. Også årets kandidater er 

velkomne til å søke fullmektigstilling. Kvinner oppfordres til å søke. 

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante, og 

spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og 

offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i 

domstolene og intern rådgivning. Kontoret er således et av landets 

mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets "hovedklient" 

er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og virksomheter 

samt bystyrets organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide 

aksjeselskaper m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig 

omstillingsprosess, som stiller krav til profesjonell og rask 

juridisk rådgivning. 

Advokat lønnes i ltr. 61-72, p.t. kr 500 200 – 624 500 pr. år. 

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 74 – 77 p.t. kr 

648 600 – 687 800 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 46 - 48, 

p.t. kr. 380 100 – 393 600 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse. 

Pensjonsordning. Fleksitid. 

Kontaktperson: Kommuneadvokat Hans Bendiksby, 

tlf. nr. 23 46 15 22 eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, 

tlf. nr. 23 46 15 26 

Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo. 

Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert. 

Søknadsfrist: 29. mai 2007 

Damsgårdsveien 125 

5162 Laksevåg 

Office: +47 56 11 31 00 

www.cggveritas.com 

Kommuneadvokaten 

Rådhuset, 0037 Oslo 

www.oslo.kommune.no 


NJ-Butikk

NJ-Butikk

Nytt om navn 

Runde år 

85 år 

16.05.1922, Sverre Salvesen, 

kontorsjef 

80 år 

24.05.1927, Elisabeth Terjesen, 

kontorsjef 

75 år 

05.06.1932, Magne Steinholt, 

avdelingsdirektør 

11.06.1932, Hans Gunstein Hovland, 

advokat Advokat Hans 

Gunstein Hovland 

70 år 

03.06.1937, Hans Cordt-Hansen, 

advokat, Advokat Hans 

Cordt-Hansen 

03.06.1937, Jostein Olsen, rådmann 

11.06.1937, Arne Stein Pedersen, 

banksjef 

60 år 

17.05.1947, Øystein Lillevik, advokat, 

Advokatfellesskapet Gisle 

Didriksen og Øystein Lillevik 

17.05.1947, Fredrik Meyer, sorenskriver, 

Rana tingrett 

17.05.1947, Hans Brattestå, 

stortingets direktør, Stortinget 

19.05.1947, Johanne Slinning, 

avdelingsdirektør, Finans - 

departementet 

20.05.1947, Ole Sam Eitrem, 

advokat, Advokatfimaet Eitrem 

21.05.1947, Ola Fossvoll, advokat, 

Advokatfirma Ola Fossvoll 

21.05.1947, Grete Thue, spesialutreder, 

Skattedirektoratet 

22.05.1947, Peter Fosse, avdelingssjef, 

Aust-Agder fylkesskattekontor 

22.05.1947, Rolf Nordby, rådgiver, 

NAV Drift og utvikling 

24.05.1947, Harald Sundby, advokat, 

Advokatfirmaet Harald 

Sundby 

26.05.1947, Johnny Holmen, advokat, 

Advokatene Holmen, Visnes, 

Todal og Gussiås 

26.05.1947, Marit Helene Melbo, 

avdelingssjef, Oslo kommune – 

Kemnerkontoret 

27.05.1947, Rune Olav Horstad, 

rådgiver, KS – Kommunenes 

Sentralforbund 

29.05.1947, Tore Thingelstad Samuelsen, 

advokat, Eksportfinans 

ASA 

30.05.1947, Atle Sveen, advokat, 

Porsgrunn kommune 

30.05.1947, Sven Thorleif Røer, 

politiadvokat, Oslo politidistrikt 

31.05.1947, Olav Skjeldal, underdirektør, 

Oslo fylkesskattekontor 

01.06.1947, Per Mjelva, avdelingsdirektør, 

Departementenes servicesenter 

(DSS) 

02.06.1947, Embret Støeng, advokat, 

Brækhus Dege Advokatfirma 

ANS 

02.06.1947, Gaute Kolsberg, daglig 

leder, Eget firma 

04.06.1947, Bjørn Richard Monssen, 

advokat, Nordland fylkeskommune 

07.06.1947, Arild Ruus Simensen, 

advokat, Advokatfellesskapet i 

Torstedhjørnet 

07.06.1947, Leif Jarle Kirkebøe, 

rådmann, Stordal kommune 

08.06.1947, Jens A. Jacobsen, 

advokat, Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

08.06.1947, Erik Fossum, direktør, 

Brønnøysundregistrene 

14.06.1947, Jan Martin Flod, lagmann, 


50 år 

19.05.1957, Jens I. Kobro, advokat, 

Advokatfirmaet Ræder DA 

21.05.1957, Dordi Elisabeth Flormælen, 

advokat, Helse Midt- 

Norge RHF 

22.05.1957, Inger Wiig, lagdommer, 


24.05.1957, Hilde Hellstrand, rådgiver, 

NAV Klage og anke Vest 

25.05.1957, Vegard Sunde, lagdommer, 

Eidsivating lagmannsrett 

25.05.1957, Anne Pauline Jensen, 

direktør, Justissekretariatene 

30.05.1957, Frode Mathiesen, 

advokat, Sparebanken Sør 

02.06.1957, Stig Asmussen, 

advokat, Advokat Stig Asmussen 

03.06.1957, Victor Åge Husebø, 

advokat, Advokatfirma Husebø 

03.06.1957, Anne Grete Håland 

Berglund, konsulent, NAV Os 

trygd 

04.06.1957, Gorm Erik Strand, 

rådgiver, Statens landbruksforvaltning 

06.06.1957, Thor Gardarsson, advokat, 

Advokatene Rognlien, 

Djønne, Galtung og Gardarsson 

06.06.1957, Arthur Isaksen, stud 

jur, Folkeuniversitetet i Oslo 

07.06.1957, Synnøve Smedal, advokat, 

Kraft Foods AS 

09.06.1957, Knut August Walle- 

Hansen, advokat, Aperto Advokat 

DA 

09.06.1957, Liv Kjønstad, rådgiver, 

Helse Nord-Trøndelag HF 

10.06.1957, Ingunn Tøllefsen, 

advokat, Advokatene Tøllefsen 

og Lohne 

11.06.1957, Leif Petter Madsen, 

advokat, Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Ansettelser & utnevnelser 

Alstad, Kristine, skattejurist, Skattedirektoratet 

Andersen, Silje, advokatfullmektig, 

Sparebank 1 Skadeforsikring AS 

Andersson, Lise-Mette, HSEQ 

manager, Endeavour Energy 

Norge AS 

Asserson, Margrethe Gams Steine, 

rådgiver, Nærings- og handelsdepartementet 

Berg, Thormod, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Hammervoll & 

Co DA 

Bergsaker, Øyvind, rådgiver, 

Stavanger kommune 


Bhatti, Uzmah, førstekonsulent, 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

(Bufdir) 

Blom, Brita Elisabeth Eknes, spesialkonsulent, 

Statoil ASA 

Borge, Hans Röer, advokat, Wiersholm, 

Mellbye & Bech, advokatfirma 

AS 

Brunes, Elin Moseidjord, rådgiver, 

Fylkesmannen i Aust-Agder 

Bull, Ole Andreas, rådgiver, Petroleumstilsynet 

Dyngeland, Trine, dommerfullmektig, 

Bergen tingrett 

Eike, Roy Arne, kontraktskonsulent, 

Statoil ASA 

Ekker, Eline Leivestad, seniorkonsulent, 

Sparebank 1 Gruppen AS 

Evje, Anders, advokatfullmektig, 

Nordisk Skibsrederforening 

Fagertun, Kristian Osen, rådgiver, 

Hordaland fylkeskommune 

Flatøy, Astrid, spesialkonsulent, 

Bergen kommune – Samferdselsetaten 

Flisnes, Elisabeth, rådgiver, NAV 

Sogn og Fjordane 

Foss, Kristian, advokat, Advokatfirmaet 

Rohde Garder 

Halbo, Nicolai, advokat, Capgemini 

Norge AS 

Hammerstad, Anne Beate Saga, 

seniorrådgiver, Nærings- og 

handelsdepartementet 

Hansen, Helene K. Bærug, dommerfullmektig, 

Halden tingrett 

Hansen, Rune Bård, førstestatsadvokat, 

Økokrim 

Hattrem, Ingvild Nergård, rådgiver, 

Kystdirektoratet 

Helland, Mette Enoksen, senior tax 

advisor, Norske Skogindustrier 

ASA 

Henriksen, Kari Gjerdingen, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Bentzen AS 

Hole, Ole Martin, IT procurement 

manager, Aker Kværner 

Business Partner AS 

Holm, Ragnhild, spesialkonsulent, 

Oslo kommune – Byrådslederens 

avdeling 

Holmen, Mette Elisabeth, seniorrådgiver, 

Riksrevisjonen 

Holth, Fredrik, advokat, Nesodden 

kommune 

Horstad, Stig, advokatfullmektig, 

Deloitte Advokatfirma DA 

Hustad, Olav Sæbjørn, advokat, 

Norsk Hydro ASA 

Hæreid, Gunnar O., advokat, 

Regjeringsadvokaten 

Ingebrigtsen, Jørn, avdelingsdirektør, 

Gjensidige Forsikring 

Jensen, Kjersti Cecilie, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Hjort DA 

Kalvik, Anne, advokat, Narvik kommune 

– Kommuneadvokaten 

Kalvik, Silje, advokatfullmektig, 

PROJURE Advokatfirma DA 

Kleven, Anne Gro Aanensen, 

tingrettsdommer, Kristiansand 

tingrett 

Kvamme, Jørn Petter, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Komnæs 

Braaten Skard DA 

Kvavik, Bjørn Ove, spesialrådg/adv 

flm, Den Norske Lægeforening 

Lervåg, Jon Vegard, advokatfullmektig, 

Kluge Advokatfirma DA 

Lyshagen-Johansen, Britt Malin, 

rådgiver, Mattilsynet 

Martinsen, Tor Åsmund, seniorrådgiver, 

Nasjonalt folkehelseinstitutt 

Moen, Erlend Malvik, tingrettsdommer, 

Nordmøre tingrett 

Mowinckel, Carsten Lindeman, 

advokatfullmektig, EDB Business 

Partner ASA 

Mugaas, Nils, advokatfullmektig, 

Deloitte Advokatfirma DA 

Mæland, Stian, advokatfullmektig, 

Advokatfellesskapet H M 

Nilsen, Monika, rådgiver, Sparebank 

1 Nord-Norge 

Pettersen, Monica Annie, politifullmektig, 

Romerike politidistrikt 

Ringheim, Kristina, konsulent, NAV 

Bergenhus trygd 

Rognes, Beate, rådgiver, Sticos AS 

Siljan, Guro, jurist, Forbrukerrådet 

Buskerud, Telemark, Vestfold 

Smith, Marianne, rettshjelper 

Solli, Ingvild, advokatfullmektig, 

Arntzen de Besche Advokatfirma 

AS 

Storaker, Karen, førstekonsulent, 

Norsk Pasientskadeerstatning 

Strøm, Anne Berit, forvaltningskonsulent, 

Trondheim og Omegn 

boligbyggelag Tobb 

Teigaas, Astrid, rådgiver, Post- og 

teletilsynet 

Thomassen, Jan Eirik, politiadvokat, 

Kripos 

Thomassen, Kirti Mahajan, advokatfullmektig, 


Thommessen Krefting Greve 

Lund AS 

Torkildsen, Hege Irene, rådgiver, 

Oslo kommune – Plan- og 

bygningsetaten 

Ugelvik, Synnøve, førstekonsulent, 

Utlendingsdirektoratet 

Vestli, Ann-Iren, saksbehandler, 

Crawford & Company (Norway) 

AS 

Winther, Sturla, førstekonsulent, 

Arbeids- og velferdsetatens 

innkrevingssentral 

Nye medlemmer 

Abell, Pål-Martin, advokatfullmektig 

Advokatfirmaet Haavind Vislie 

AS 

Akerø-Stueland, Jørgen, førstekonsulent, 

NAV Hundvåg/ 

Storhaug trygd 

Aunan, Trine Klausen, rådgiver, 

NAV Klage og anke Vest – Sogn 

og Fjordane 

Bentzrød, Morten, politiadvokat, 

Oslo politidistrikt 

Boge, Evelyn, spesialkonsulent, 

Bergen kommunale bygg 

Brække, Svein Åge, advokatfullmektig, 


Mageli ANS 

Ekholt, Anne Gry, advokat, 

Storebrand Bank ASA 

Eliasson, Marte, rådgiver, Direktoratet 

for naturforvaltning 

Engenes, Fredrik, namsfullmektig, 

Namsfogden i Oslo 

Evers, Kathrine, skattejurist, 

Akershus fylkesskattekontor 

Fremstad, Gry J., advokatfullmektig, 

Ernst & Young Tax 

Advokatfirma AS 

Frislid, Andreas, advokat, Advokatfirmaet 

Selmer DA 


NYTT OM NAVN 

Fæhn, Sigrid Marie Hertzenberg, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Schjødt DA 

Faanes, Tonje, rådgiver, Direktoratet 

for Arbeidstilsynet – Nord- 

Norge 

Giske, Gunhild, førstekonsulent, 

Norsk Pasientskadeerstatning 

Grindhaug, Ben Einar, rådgiver, 

Haugesund kommune 

Gustavsen, Pål, saksbehandler/ 

konsulent, NAV Asker trygd 

Hansen, Therese, førstekonsulent, 


Hartvigsen, Øyvind, advokatfullmektig, 


PricewaterhouseCoopers AS 

Heggøy, Arnt, førstekonsulent, 

NAV Haugesund trygd 

Heimset, Vidar, advokatfullmektig, 

Advokatene Riisøen og Nygaard 

Helle, Judith Maria, førstekonsulent, 


Hjelmervik, Jane Vikne, førstekonsulent, 

NAV Laksevåg trygd 

Jensen, Elise Eek, konsulent, 

Drammen kommune 

Jonsson, Siril, skademedarbeider, 

KLP Skadeforsikring AS 

Knudtzon, Birgitte, advokatfullmektig, 

If Skadeforsikring 

Kolsrud, Anya, skattejurist, 

Drammen likningskontor 

Kristiansen, Gunn Cecilie, rådgiver, 

Den Norske Advokatforening 

Kvinnsland, Lise, advokat, Havforskningsinstituttet 

i Bergen 

Nordhagen, Veronica, førstekonsulent, 

NAV Nes trygd 

Nybøe, Ingvild, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Nørgaard, Lars Kristian, advokatfullmektig, 

NITO – Norges 

Ingeniørorganisasjon 

Stjern, Kine, førstekonsulent, 

Arbeids- og velferdsetatens 

innkrevingssentral 

Strand, Torunn, førstekonsulent, 

NAV Laksevåg trygd 

Syvertsen, Erik, rådgiver, 

Samferdselsdepartementet 

Søreid, Tor Øystein, advokatfullmektig, 


PricewaterhouseCoopers AS 

Thomson, Mette, rådgiver, Statens 

autorisasjonskontor for helsepersonell 

Wald-Jacobsen, Anne, advokatfullmektig, 

Terra-Gruppen AS 

Willumsen, Tor, avdelingssjef, 

Vest-Finnmark likningskontor 

Winther, Charlotte Vold, avokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Almbakk 

With, Christian, advokatfullmektig, 

Advokatfirma DLA Piper Norway 

DA 

Øines, Christin, rådgiver, Luftfartstilsynet 

Nye studentmedlemmer 

Andresen, Cecilia, Universitetet 

i Oslo 

Berg, Harald Blair, Universitetet 

i Oslo 

Bergesen, Helene R Bjordal, 

Universitetet i Oslo 

Bjerke, Mari Reitzel, Universitetet 

i Oslo 

Dahlsveen, Bernt, Universitetet 

i Bergen 

Eide, Monica Bing, Universitetet 

i Oslo 

Eliasson, Kristin, Universitetet 

i Oslo 

Hvasshovd, Fiona, Universitetet 

i Tromsø 

Juell, Marie, Universitetet i Oslo 

Koll-Hansen, Johanne, 


Krøger, Marthe, Universitetet 

i Bergen 

Lien, Ingjerd, Universitetet i Oslo 

Navestad, Eli Karine, Universitetet 

i Oslo 

Nergård, Heidi, Universitetet 

i Tromsø 

Nilsen, Silje Lien, Universitetet 

i Oslo 

Richardsen, Wanja, Universitetet 

i Tromsø 

Sande, Mari Berglie, Universitetet 

i Bergen 

Seipäjärvi, Odd Eirk, Universitetet 

i Bergen 

Thyness, Thea Wauters, 


Vik, Vidar, Universitetet i Bergen 

Aarthun, Tone Hostvedt, 

Universitetet i Bergen 


Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, 

arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til Juristforbundet – da går du ikke 

glipp av medlemstilbud eller viktig 

informasjon! 

Meld endringer på e-post 

medlemsarkiv@jus.no 

eller under Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Husk at inn- og utmeldinger må skje 

skriftlig. Se ellers reglene for inn- og 

utmelding på www.juristforbundet.no. Du 

kan velge mellom å betale medlemskapet 

med AvtaleGiro eller giroblankett. Det er 

mulig å reservere seg mot å bli nevnt i 

Juristkontakt i forbindelse med ny stilling 

eller rund fødselsdag, få informasjon 

på e-post eller få informasjon om 

medlemsfordeler fra Juristforbundets 

samarbeidspartnere. 

Kalenderen 

• 15. mai 2007 

NJ-Forum i Oslo: 

Maktfordelingsprinsippet. 

• 30.–31. mai 2007 

Tjøme-konferansen for tillitsvalgte 

i stat og kommune. 

• 11.–13. juni 2007 

Introduksjonskurs for tillitsvalgte. 

• 29.–31. august 2007 

Forhandlingskurs for tillitsvalgte. 

Hovedstyret 

• Kari Østerud, leder 

• 

Liselotte Aune Lee (NJ-K), nestleder 

• 

Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD) 

• 

Pål Chr. Garlie 

• 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

• 

Marta Johanne Gjengedal 

• 

Jens Otto Haugland (NJ-A/DNA) 

• 

Trine Aarnes Hvammen (NJ-Stud) 

• 

Curt A. Lier (NJ-S) 

Sekretariatet 

Generalsekretær/stabsfunksjoner 

Erik Graff 

(generalsekretær) eg@jus.no 

Wenche Aulie Skaar 

(personal- og administrasjonsleder) was@jus.no 

Solveig Dahl Kongsvik 

(sekretær) sdk@jus.no 

Oddvar Larsen 

(kontormedarbeider) ol@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen 

(sekretær/sentralbord) akr@jus.no 

Anne Wold 

(sekretær) aw@jus.no 

Samfunnspolitikk/utredning 

Gry Hellberg Munthe 

(utredningssjef) gmh@jus.no 

Forhandling/rådgivning 

Mette-Sofie Kjølsrød 

(forhandlingssjef) msk@jus.no 

Marianne Kringlebotn 

(forhandlingsleder) mk@jus.no 

Jonas Løvdal 

(forhandlingskonsulent) jol@jus.no 

Brit-Toril Lundt 

(forhandlingsleder) btl@jus.no 

Jorunn Nager Rygge 

(forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand 

Ragnhild Bø Raugland 

(advokat) rbr@jus.no 

Per Ragnar Bronken 

(advokatfullmektig) prb@jus.no 

Økonomi/medlemsadministrasjon/IKT 

Britt Solstad 

(økonomisjef) brs@jus.no 

Sissel Gisholt 

(sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no 

Hilde Sandmoe 

(regnskapskonsulent) hs@jus.no 

Tove N. Voll 

(regnskapsmedarbeider) tnv@jus.no 

Informasjon/samfunnskontakt 

Jan Lindgren 

(informasjonssjef) jl@jus.no 

Knut Natvig 

(informasjonsrådgiver) kn@jus.no 

Markedsutvikling/nettverk/statistikk 

Karen Oppegaard Haavik 

(avdelingssjef) koh@jus.no 

Anne May Melsom 

(markedskonsulent) amm@jus.no 



(redaktør) omg@jus.no 

• 12.–14. september 2007 

Forhandlingskurs for tillitsvalgte. 

• 27.–28. september 2007 

Kurs i økonomiforståelse 

for tillitsvalgte. 

• 5.–6. november 2007 

NJ-S tariffkonferanse. 

• 3.–4. desember 2007 

Kurs i psykososialt arbeidsmiljø 

for tillitsvalgte. 

Mer om arrangementene finner du 

på www.juristforbundet.no. Vi tar 

forbehold om at påmeldingsfristen 

er ute eller at arrangementene kan 

være fulltegnet. 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Adresse- og stillingsendringer: 

medlemsarkiv@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

www.juristforbundet.no 

njpost@jus.no 

Bankkonto: 5081.06.53962

B-PostAbonnement 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes tilbake 

til senderen med opplysning om 

den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

NORSK LOVKOMMENTAR 

NETTUTGAVE 

Nytt tillegg - 

Juridiske tidsskrifter fra 

Gyldendal Akademisk 

Juridiske tidsskrifter fra Gyldendal Akademisk er nå tilgjengelige 

som egen tilleggsmodul i Norsk Lovkommentar. Modulen 

inneholder alle årganger, og nyheter legges inn fortløpende. 

Ved å abonnere på tidsskriftene, vil de være søkbare og med 

lenker fra lover, kommentarer og dommer til relevante artikler. 

Norsk Lovkommentar er et juridisk oppslags- og referanseverk, 

som inneholder alle gjeldende lover med kommentarer. 

Kommentarene viser til andre paragrafer, lover, dommer, 

forarbeider, forskrifter og annen juridisk litteratur av betydning. 

Kommentarene er skrevet av mer enn 230 norske jurister, som 

er blant landets fremste eksperter på de lovområder de har 

kommentert. 

- Tidsskrift for eiendomsrett 

- Tidsskrift for erstatningsrett 

- Tidsskrift for forretningsjus 

- Tidsskrift for strafferett 

- Tidsskrift for familierett, arverett og 

barnevernrettslige spørsmål 

For bestilling eller prøvetilgang – se www.rettsdata.no 

eller ta kontakt med vår salgsavdeling på telefon 22990420

Juristkontakt 4 - 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?