Vigdis Aunes foredrag Teaterfaget i kulturskolen - Norsk ...

Norsk kulturskoleråd, Nasjonalt fagforum, Trondheim 8. mars 2013 

Teaterfaget i kulturskolen - kompetanseutfordringer og muligheter 

Førsteamanuensis Vigdis Aune 

Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU 


Drama og teater studier ved NTNU 

Drama og teaterstudiet ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) ved NTNU, 

Trondheim, har en praktisk-teoretisk, anvendt fagprofil både i bachelor- og 

masterprogrammet. Fagmiljøet har seks faste førsteamanuenser og professorer, en 

produsentstilling, en scenograf i 20 prosent-stilling og god tilgang til dyktige timelærere. 

Innen rammen av Universitetsteateret arrangeres ulike workshops og praktisk-teoretiske 

forskningsseminar og tolv til tjue eksamensarbeider av og med bachelor og masterstudenter. 

Institutt for kunst- og medievitenskap informerer om ulike arrangementer på Facebook. 

Fagmiljøet er landets største både med tanke på stillinger, masterstudenter og PHDkandidater. 

De ansattes teoretiske, praktiske og metodiske kompetanse er bredt sammensatt og 

dekker et tverrfaglig felt med kunstnerisk og kunstpedagogisk kompetanse innen drama og 

teater. Undertegnedes kompetanse kan stå som eksempel. Den kretser rundt drama og teater 

for og med barn og ungdom særlig i improviserte former og devised theatre hvor 

teaterproduksjonen tar utgangspunkt i ulike typer materiale deltakerne selv bringer inn i 

arbeidet. I emnet Prosjektteater for ungdom (DRA 2002) har vi gjennom flere år har 

samarbeidet med ungdomsskoler i Trondheim kommune. I masterprogrammet underviser jeg 

særlig i kunstbaserte og praksis-ledede metoder (DRA 3005) og jeg veileder flere studenter 

som tar den praktisk-teoretiske varianten (DRA 3191 og DRA 3192). Min Phd-avhandling fra 

2010 er en studie av lokalhistoriske spill som estetisk og kulturell arena for tenåringer. Jeg er i 

dag engasjert av Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland Teater i et forskningsprosjekt som 

beskriver og analyserer deres arbeid med undervisning og teaterproduksjon med barn og unge. 

Prosjektet skal resultere i en bok i 2014. Med utgangspunkt i denne faglige posisjonen spør 

jeg: Hva er kompetansebehovet i teaterfaget i Kulturskolen? 

1





Teaterfagets status og identitet i Kulturskolen 

Kulturskolen fra 1997 må sees som en videreføring av en sosialdemokratisk forståelse av at 

tilgang til kunst er en allmenn demokratisk rettighet. Med Kulturskolen utvides retten til også 

å gjelde deltakelse i og formidling av kunst. Å legge til rette for å utvikle barn og unges 

deltakelse i estetisk virksomhet, er et nasjonalt kultur- og utdanningspolitisk mål. 

Kulturskolen er en kommunal oppgave som er underlagt Opplæringsloven og 

Kunnskapsdepartementet. Det innebærer at Kulturskolen skal ivareta eleven både pedagogisk 

og faglig og å bidra til et godt, helhetlig oppvekstmiljø. Statens ansvar for Kulturskolen ligger 

imidlertid også i Kulturloven av 2007 som er Kulturdepartementets ansvarsområde. Mål og 

innhold i Kulturskolen skal altså være et møtested for både teaterfaglig og pedagogiske 

kompetanse. Det er altså et kunstpedagogisk praksisfelt. Et viktig spørsmål til kompetanse i 

Kulturskolen er derfor: Hva er kunstpedagogikk? Hva betyr det for holdninger, verdier og 

vurdering av innhold og arbeidsformer i undervisning og produksjonsformer. 

Kulturskolen er en ”hjørnestein” i den offentlige forståelsen av barne- og ungdomskultur. 

Intensjonene utdypes i en rekke utdanningspolitiske dokumenter fra 2002 til 2010. Relasjonen 

mellom kulturskolen og grunnskolen utdypes i stortingsmeldingen Ei blot til Lyst Om kunst 

og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Stikkord er lokal tilpasning, bredde, mangfold og 

fleksibilitet og kulturskolen skal bli betydningsfulle ressurssenter for kunstpedagogisk 

virksomhet. Kulturskolen har en sentral plass i strategiplanen Skapende læring – strategi for 

kunst og kultur i opplæringen 2007-2010. Her knyttes skolens egenart som opplærings- og 

kulturinstitusjon både til kommunalt planarbeid og til nasjonale strategier for opplæring i 

kunst og kultur fra barnehage til høyere utdanning. I Kulturløftet II fra 2010 videreføres en 

styrking av kulturskolen sin plass i skole og kulturliv. Kulturskolen skal ivareta bredde i fag, 

mangfold blant deltakerne og gi utviklingsmuligheter for barn og ungdom med særlig evner 

innen teater. Statusen som ”hjørnestein” reiser en rekke faglig tema som inngår i en 

kunstpedagogisk kompetanse. 

2





Å planlegge, lede og evaluere undervisning og teaterproduksjon som ivaretar kravet til 

bredde: 

Hvordan planlegge og lede teaterundervisning som ivaretar og inkluderer et mangfold 

av barn og unge, som har en åpen og inkluderende sosial profil? 

Hvordan planlegge og lede teaterproduksjoner som er åpne og inkluderende, lærende, 

medskapende og medbestemmende? 

Å ivareta kravet til talentutvikling: 

Hvordan velge ut, planlegge og lede undervisning og teaterproduksjon med elever som 

skiller seg ut med et særlig talent? 

Og hva er talent i teaterfag? Er det innen skuespillerarbeid, dramatiker, instruktør, 

scenografi, produksjonsledelse? 

Er talent en som er svært god til å reprodusere og oppfylle tradisjon og konvensjoner 

(dette er fremtredende i den musikkpedagogiske tradisjonen). Eller er et talent en som 

er nyskapende og tar ledelse i eksperimenterende virksomhet. 

Å ivareta teaterundervisning fra barnehage til høyere utdanning: 

Hva er undervisning i teater med småbarn, med barn og med tenåringer? 

Hva er fordeler og ulemper ved temabasert undervisning kontra spiralprinsipp? 

Hva er teaterproduksjon med de ulike aldersgruppene? 

Hva er fordeler og ulemper ved ulike produksjonsformater? 

Hva er fordeler og ulemper ved aldershomogene kontra eller aldersblanding i 

ensembler? 

Rammeplanen for Kulturskolen 

Rammeplanen er praksisorientert og forutsetter at elevene utvikler seg og lærer gjennom å 

arbeide med teater som kunstnerisk uttrykksform både i form av undervisning i kurs og 

gjennom produksjon. Innholdet er omfattende: rolle-lek og improvisasjon, metoder for arbeid 

med og uten tekst, ulike uttrykk som masker og dukker og scenografi og sceneteknikk. 

Rammeplan gir kun anbefalinger når det gjelder spørsmål om gruppestørrelse, 

3





undervisningstid og forholdet mellom øving og produksjon og mellom tradisjon og barne- og 

ungdomskulturelle uttrykk. 

Kulturskoleloven setter ikke krav til formell utdanning i teaterfag. I tillegg til et bredt utvalg 

av innhold og emner, skal undervisningen utvikles og fylles lokalt. Dette forutsetter slik jeg 

ser det nettopp høy kompetanse og god faglig oversikt. I tillegg til undervisning og 

teaterproduksjon innen en rekke faglige underdisipliner, skal lærerne også skal drive 

strategisk, fagpolitisk arbeid og etablering av faglige nettverk. 

Det finnes ingen samlet fremstilling av teaterfagets vilkår og praksis i kulturskolen. I 2007, 10 

år etter etableringen, mangler halvparten av landets kommuner tilbud i teater og der tilbudet 

finnes, gjelder det få elever. Kulturskoleløftet, kulturskole for alle (2010) viser at omregnet til 

hele stillinger er kun 25 i alt 725 stillinger besatt av lærere som underviser i teater. 

Teaterlærerne har altså svært små stillinger. Det utvikles mange betydningsfulle, lokale 

scenekunstprosjekt og erfaringene spres i kulturskolens nettverk og via konferanser. Det er 

imidlertid et stort sprik mellom noen kulturskoler som anvender utviklingsmidler og har et 

bredt og stabilt tilbud innen teaterundervisning og kulturskolen i flertallet av kommunene. 

Hovedinntrykket er at det er betydelige problemer knyttet til å utvikle et robust 

undervisningstilbud i teater for barn og ungdom. Rammeplanen og kravet til lokal tilpasning 

og fleksibilitet gjør at Kulturskolen er svært avhengig av solid kompetanse dersom teaterfaget 

skal utvikle seg i møte med lokal økonomi. Det omfatter en fag- og kunnskapspolitisk 

kompetanse som kan argumentere for hvorfor teater er et svært godt lærings- og 

uttrykksmedium for barn og unge. 

Aktuelle tema for fagspesifikk kompetanse: 

Faglighet eller tverrfaglighet 

Wenche Waagen (2011) har sin bakgrunn fra musikkskolen og hun omtaler teater som et 

kulturelt overrislingsanlegg. Faget kan derfor få en særlig samlende funksjon i kulturskole (: 

4





69). i Det er flott at teaterfagets sosiale kvaliteter og teatermediets karakter av helhetsdannelse 

og innramming vedsettes. Utfordringen er imidlertid at mens musikkelevene får arbeide med 

ferdigheter og spesialisering innen sine instrumenter og uttrykksferdigheter, blir teaterelevene 

og teaterlærerne ofte stående med ansvaret nettopp for ramme og helhet både i prosessen og i 

produktet. De overrisler og blir ikke selv en del av basisen, det estetiske og kunstneriske 

anlegget. Et aktuelt tema er derfor: Hvordan kan en ivareta teaterfaglige mål og innhold i 

tverrfaglige prosjekter? 

Produksjon eller undervisning 

Det er i dag en tendens til å satse mer tid på teaterproduksjoner. Prosessen med å skape 

forestillingen, blir da elevenes undervisning. Denne dreiningen i aktiviteten skyldes flere 

forhold. Ett er behovet for å vise offentligheten og politikere hva teaterfaget i kulturskolen 

kan bidra med. Et annet er lærernes egne kunstneriske interesser og ambisjoner. Ett tredje er 

selvsagt elevenes ønske om å vise frem det de kan for andre. Et aktuelt tema er: Hvordan 

balanserer lærere og ledelse forholdet mellom elevorientert undervisning i arbeidsformer og 

teknikker, elevenes helhetlige sosiale, kulturelle og kunstneriske utvikling i forhold til egne 

og skolens ambisjoner? Og innen produksjonsarbeid: Hvordan ivaretar ulike 

produksjonsprosesser best elevenes læring og utvikling? Hva er utbyttet i tekstbaserte 

produksjoner kontra devised produksjoner? Og når det kommer til stykket: Hvordan ivaretar 

ulike produksjonsformater og visningsarenaer elevenes behov og ønsker best? Hvordan sikrer 

vi at også formidlingssituasjonen og formidlingskonteksten blir kunstpedagogisk og ivareta 

læring og deltakernes velferd? Og på den andre siden: Hva er den estetiske, sosiale og 

kulturelle verdien i en ukentlig øving- og ferdighetstrening innen ulike faglige tema? 

Egnede lokaler og tekniske rammer. 

Berit Hisdal (2007) undersøker tilgangen på spesialrom, utstyr og muligheten for 

tilrettelegging og finner at teaterlærernes viktigste ønske er et produksjonslokale som også er 

5





tilrettelagt for undervisning i teater. 1 Plassmangel og problemer med sambruk gjelder også for 

lagring, tilrettelegging og undervisning i områdene lys, sminke, kostyme/garderobe, 

scenografi, rekvisita m.m.. Å få tilstrekkelig råderett forutsetter at kollegaer i andre fag og i 

særdeleshet ledelsen, har teaterkunnskap og anerkjenner fagets egenart. Det handler om å 

synliggjøre bredden i arbeidsoppgaver og behov for rom og utstyr for kollegaer og ledere i 

Kulturskolen. Det handler om kompetanse, argumentasjonskraft og posisjon. Det handler om 

hvordan en motiverer flere kunstpedagoger med teaterfag til å ta på seg lederansvar. 

Et tema er også: Hva er egnede lokaler og teknisk utstyr? Er idealet en blackbox eller et annet 

profesjonelt scenerom kunstpedagogene kjenner fra egen utdannelse eller institusjonsteatrene? 

Eller skal en arbeide lokalt og stedsspesifikt eller utnytte de arenaene som allerede er 

tilrettelagt for barn og unge og hvor de har en eiendomsrett? Hva er minimumsløsninger? 

Hvilke krav og forventninger stiller en til samarbeidspartnere som barnehager, skoler, 

kulturhus etc. 

Et krevende mandat: 

Kulturskolen skal være et ressurssenter overfor lokalsamfunn, skole og Den kulturelle 

skolesekken og den skal ivareta bredde og de særlig begavede elevene gjennom 

talentprogram. Noen kulturskoler lykkes. Da er utfordringene knyttet til kompetanse og 

lokaler løst og en samarbeider likeverdig med både skole og profesjonelt kulturliv. Ikke minst 

har en utviklet en organisasjon og en arbeidskultur med vilkår og kompetanseheving som gjør 

at ildsjeler som ikke brenner ut. 

Kulturskolen er etablert med basis i musikkfagets tradisjoner og behov. Dette kommer til syne 

ikke minst gjennom områder som kompetanseheving, talentutvikling, samarbeid med lokalt 

1 Hisdal baserer resultatene på en surveyundersøkelse til skolene som er oppgitt i Kulturskoleguide 

2005-2006, samt observasjon og intervju ved et mindre utvalg kulturskoler. Datainnsamling skjer høst 

2006. 

6





kulturliv og profesjonell miljøer. Konklusjonen må være at også teaterfaget vil ha god nytte 

av et tettere samarbeid med profesjonelle miljøer som har spesial kompetanse innen barne- og 

ungdomsteater. Både Skottland og Irland har store nasjonale organisasjoner for teaterarbeid 

med barn og unge og disse organiserer også tilbudene i regi av kommunale myndigheter. 2 

Kunstpedagoger møtes her til årlige konferanser og festivaler. Etter 2009 er tendensen klar. I 

tillegg til praktiske workshops og presentasjon av forestillinger, viser de stadig større 

oppmerksomhet mot fag- og kulturpolitiske spørsmål knyttet til status og identitet. Det er 

utviklet et utstrakt samarbeid mellom teaterpedagogene, praktisk-teoretiske teaterstudier ved 

universitetene og representanter fra det profesjonelle scenekunstmiljøet. 

Kompetansemuligheter ved Institutt for kunst- og medievitenskap 

Bachelorprogrammet i drama og teater ved IKM tar sikte på å gi et grunnlag for arbeid som 

teaterpedagog i organisasjoner og institusjoner hvor en arbeider med drama og teater med 

barn og ungdom. Studiene forbereder også for drama- og teaterrelatert arbeid innenfor det 

frivillige kulturlivet, innenfor kulturadministrasjon og innenfor ulike medier. Emnene i studiet 

har en praktisk-teoretisk tilnærming. Undervisningen tar utgangspunkt i historiske og aktuelle 

kilder som dramatiske tekster, forestillinger og produksjoner, og i praksiserfaringer fra det 

kunstneriske og det kunstpedagogiske feltet. 

Bachelor i drama og teater - emner 

Studiet starter med DRA 1000: Innføring i drama og teater. Emnet innledes med 

kulturpolitikk og fortsetter med forestillingsanalyse. Her er materialet et bredt utvalg 

forestillinger innen barneteater, amatørteater, institusjonsteater, performance-art etc. 

2 PromoteYT, http://www.promoteyt.co.uk/ 

NYAD, National Association for Youth Theatre, http://www.nayt.org.uk/ 

7





Det neste emnet er DRA 1001: Teaterhistorie og sjangerforståelse. Undervisningen omfatter 

blant annet praktiske arbeid med tekster, såkalt epoke-workshop. 

Andre semester innledes med DRA 1002: Improvisasjon og rollespill. Her står 

deltakeren/aktøren/skuespillerens ferdighet, estetisk opplevelse og meningsdanning i vid 

betydning i sentrum. Semesteret avsluttes med DRA 1003: Teaterproduksjon med vekt på 

prosessen med iscenesettelse av en skuespillertekst. 

Tredje semester innledes med fordypningsemnet DRA 2001: Dramaturgi og konseptarbeid. 

Her vektlegges manusanalyse, realisasjonsanalyse av tekst, adaptasjonsstrategier og utvikling 

av kunstneriske konsepter for scenisk arbeid. Fordypningen avsluttes med DRA 2002: 

Prosjektteater for ungdom. En devised teaterproduksjon utvikles her i samarbeid med elever i 

ungdomsskolen og forestillingen spilles i skolens lokaler for elevene. 

I tillegg til dette kan studentene skrive KM 2000: Bacheloroppgave. Her velger studentene 

tema og problemstilling selv, ofte med utgangspunkt i en kunstnerisk eller kunstpedagogisk 

praksis utenom studiet. 

Disse emnene utgjør 97,5 sp. Av i alt 180 i et treårig løp. Resten av studiepoengene velger 

studentene fra i hovedsak tre områder. Mange velger andre fag ved IKM som film, 

mediekunnskap eller kunsthistorie, en del velger skolefag som norsk, engelsk og en tredje 

gruppe velger andre kunstfag ved NTNU som dans eller musikk. Et årsstudium omfatter 

emnene i første og andre semester. 

For kunstpedagoger som allerede arbeider i Kulturskolen, kan det være aktuelt å ta 

enkeltemner. Da må en søke om studierett innen 15. april på bachelorprogrammet eller 

årsstudium. Deretter kan en søke deltid og tar emnene etter hvert som det passer. Dersom en 

har drama og teaterstudier tilsvarende et årsstudium, kan en søke innpassing direkte til 

fordypningsemnene. 

8





Master i drama og teater 

Masterprogrammet i drama og teater retter seg mot studenter som ønsker en faglig fordypning 

for undervisning i drama og teater i videregående skole, for ledelse, instruksjon og 

undervisning/veiledning i teatergrupper, fritidsvirksomheter og i helse- og sosialsektoren. 

Mange ønsker en faglig påbygging på et teoretisk eller et praktisk utdannings- og erfaringsløp 

i drama og teater. Mastergraden i drama og teater har derfor studenter fra ulike 

bachelorutdanninger innen drama og teater ved høgskoler i inn og utland. Studentene på 

masterprogrammet i drama og teater kan velge mellom to ulike utdanningsløp: et teoretisk og 

et praktisk-teoretisk. Et sentralt mål i den praktisk-teoretiske masteren er at studenten skal 

oppnå kompetanse i å utvikle, lede, gjennomføre og analysere kunstneriske eller 

kunstpedagogiske prosjekter og forløp. Etter planen starter IKM i samarbeid 

lektorutdanningen ved NTNU høsten 2014 en femårig integrert lektorutdanning i drama og 

teater. 

Etter- og videreutdanning (EVU) 

Med utgangspunkt i vår brede kompetanse, kan vi tilby lengre eller kortere kurs innen en 

rekke ulike emner med relevans for undervisning og teaterproduksjon for barn og unge i 

alderen 3-19 år. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet, fylker og kommuner har vi 

arrangert en rekke kurs for lærere i grunnskole- og videregående skole. Omfanget har vært fra 

en dag til i overkant av 20 timer og opp til en årsenhet. Kurs av en viss varighet arrangerer vi i 

samarbeid med NTNU videre. Vi har utviklet noen studiepoenggivende kurs som vi kan tilby 

dersom interessen er stor nok. Det er: 

Produsent- og arrangørkunnskap, 15 sp. 

Innhold: 

Lys, lyd- og sceneteknikk, raider, HMS 

Produksjonsplaner, informasjonsflyt, team og funksjoner 

Publikum informasjon, markedsføring, mottak, HMS 

9





Kurset omfatter praksis knyttet til et selvvalgt arrangement. Eksamen er en skriftlig oppgave 

med utgangspunkt i praksis. 

Dramaterapi, 7.5 sp. 

Teori og praktisk metoder knyttet til rollespill som terapeutisk metode. Eksamen er en 

skriftlig oppgave. 

Eksempler aktuelle tema for EVU-kurs: 

Tekstanalyse og tekstadaptasjon til ensembler med barn og unge 

Arbeidsformer innen devised theatre 

Improvisasjon med og uten tekst 

Scenografi og visualitet 

Sceneteknikk 

EVU-kursene vil ha en teoretisk innramming knyttet til spørsmål som angår Kulturskolens 

status, identitet og praksis. 

Referanser: 

Vigdis Aune (2010). Det lokalhistoriske spillet som kultur-estetisk praksis for ungdom. 

Avhandling Dr. art. NTNU 

Hisdal Lunde, Berit (2007). Drama/teaterundervisning i kulturskolen, med vekt på fysiske 

rammer – spesialrom, utstyr og tilrettelegging. Masteroppgave i dramapedagogikk, 

Høgskolen i Bergen 

Waagen, Wenche (2011). Kulturskole: profesjon og bærekraft. Oslo: Gyldendal akademisk 

Rapporter, stortingsmeldingar og planer: 

Broen og den blå hesten (1996). Kulturdepartementet 

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, § 13-6. Musikk- og kulturskoletilbod, 

LOV 1998-07-17 nr. 61 

Ei blot til lyst. Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Stortingsmelding nr. 39 

(2002-2003) 

10





På veg til mangfold. Rammeplan for kulturskolen (2003) Kunnskapsdepartementet 

Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007 - 2010 (2007) Strategiplan. 

Kunnskapsdepartementet. 

Kulturlova: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (2007). LOV 2007- 

06-29 nr. 89 

Kulturskoleløftet, kulturskole for alle (2010), Kulturskoleutvalget, Kunnskapsdepartementet, 

11





i Wågen (2011): 69 

12

Vigdis Aunes foredrag Teaterfaget i kulturskolen - Norsk ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?