PÃ¥litelighet av ulike brannsikringstiltak - Bygg uten grenser

Pålitelighet av ulike
brannsikringstiltak
Anders Arnhus

For å oppnå reell vurdering av
brannsikkerheten må den prosjekterende ts
følgende hensyn: (påstander)
• Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger
(VTEK) eller etter analyse (TEK) er det nødvendig å ta
hensyn til påliteligheten i de løsningene man velger
• Det tas ikke tilstrekkelig reelt hensyn til påliteligheten
av tiltakene, det i stor grad tiltakene det fokuseres på
• Det er stor tiltro til at kompliserte branntekniske
løsninger vil fungere i hele bygningens levetid
2

Vi kan dele opp påliteligheten i to
definisjonsområder:
• Operasjonell pålitelighet:
– Er et mål på om komponenten/systemet vil fungere som
forutsatt ved behov
• Ytelsespålitelighet:
– Er et mål på egnetheten og funksjonen av systemet etter at
det har løst ut / gått i funksjon
3

Brannsikkerhet og Brannsikkert ..
Definisjoner hentet fra kollegiet for brannfaglig
teminologi (KBT.NO) :
Brannsikkerhet: Summen av organisatoriske tiltak og
tekniske tiltak i den hensikt å redusere
sannsynligheten for og konsekvensen av brann.
Brannsikker: er ikke definert av KBT..
4

Brannfast materiale, def. 1949 forskriften,
krav til brannfast materiale i brannvegg:
• Med brannfast materiale forstås ethvert ikke-brennbart
materiale om i prismeform tåler allsidig oppvarming
etter tilnærmet idealkurve inntil 1030 °C og tåler å
være utsatt for denne temperatur i ytterligere 3 timer
uten å miste sin sammenheng eller så meget av sin
fasthet at det kan anses betenkelig.
• Begrepet ”brannsikker” ble ikke nevnt i 1949
forskriften..
5

”Brannsikker” er første gang nevnt i
”hotellbrannloven”, deretter definert indirekte
i 1965 tilleggsforskrift..
Kap. 45. Brannsikker innredning
Ved brannsikker innredning forstås:
• At samtlige vegger og tak er utført av brannfast
materiale eller med brannherdig kledning godkjent av
bygningsrådet. …..
• Så da er ”brannsikker” kanskje definert til å være
konstruksjoner i tilstrekkelig tykk betong eller mur?
• Regelverket nevner også i noen tilfeller ”brannsikker kabel til heis” (BF87 kap 30:8) + at begrepet brukes i ulike
sammenehenger innenfor brann- og eksplosjonsvernlovens regelverksveiledninger
6

Vi har nødvendigvis ikkje et brannsikkert bygg eller
god brannsikkerhet på grunn av at vi bruker
brannsikre materialer….
7

Si noe om fokus på brannårsaker og
erstatninger, for eksempel i rapp fra DSB om
næringsbranner.
• Mye fokus på brannårsaker når det har brent
• Regelverket i BF fokuserer kun på
konsekvensreduksjon
– Lite oversikt over disse tiltakenes effekt i reelle
storbranner/evt. svikt i tiltakene
– Det vil si at det formidles lite av byggteknisk karakter fra
erfaringer av branner
– En del DBE/DSB og BE (DiBK) -granskninger har hatt fokus
på bygningstekniske svakheter. Det hadde vært greit å ha en
like god oversikt over bygningstekniske forhold som
brannårsaksforhold.
8

Brannsikkerhet oppnås i en kombinasjon av
organisatoriske og tekniske tiltak:
Forbedring av brannsikkerheten kan vi oppnå ved å redusere:
• Sannsynligheten for at brann skal oppstå
– Antennelsesforebyggende tiltak
• Konsekvensen av brann som har oppstått
– Her kommer mur- og betong inn som en av flere
konsekvensreduserende valgmuligheter
9

Brann- og
eksplosjonsvern-
Lovgivningen
Sannsynlighetsreduserende
og
Antennelsesforebyggende
TEK / VTEK
Konsekvensreduserende
tiltak som
tre i kraft etter at
brannen har vokst seg
forholdsvis stor
10

Barrierer og visualisering av svikt
• Flere barrierer gir bedret sikkerhet
• Barrierer med få og små hull gir bedre sikkerhet (lav sviktsannsynlighet – høy pålitelighet)
11
Ref.: Rausand og Utne, Risikoanalyse – teori og metoder

Pålitelighetsdata
• I ulike kilder og rapporter vil vi finne bruk av
pålitelighetsdata for aktive og passive brannverntiltak.
– PD7974-7:2003 er en mye referert kjelde (Application of fire safety
engineering principles to the design of buildings. Probabilistic risk
assessment)
• Pålitelighetsdata brukes i ulike
dokumentasjonssammenhenger for å vise at valgt
løsning er minst like god som den preaksepterte
løsningen
12

Hendelsetre for trappeløsning med korridor og to uavhengige trapperom
Dør til leil.
åpen
Dør trapp
1 åpen
Dør trapp
2 åpen
Utfall
Sannsynlighet
Sum U.H.
0,2
Ja
Røyk i begge
trapper
0,012
Røyk i korridor
Ja
Nei
0,2 0,8
Røyk i en
trapp
0,048
Ja Nei Ja Røyk i en
0,3 0,8 0,2
trapp
0,048
Brann
Nei
0,8
OK i trapper * 0,192
0,7
Nei
OK i korridor 0,7
* Trapper vil være røykfrie, men korridoren på brannetasjen vil være røykfylt. Kontroll 1 0,012
13

”NS3901 krav til risikovurderinger av brann i byggverk”
• Standarden som har vært ute på høring hadde forslag
om å sidestille komparative analyser med ordinære
risikoanalyser.
• Det vil si at en uansett analyseform blir avhengig av å
ha pålitelighetsdata som er verifisert for bruk under
norske forhold.
• Slike data er mangelvare, og de data man benytter må
vurderes og valget må diskuteres i analysen
• RIF’er (Risiko-Influerende Faktorer) må henyntas
14

Eksempel : Dører med selvlukkere –
operasjonell pålitelighet
• Regnes for å ha 80 % sannsynlighet for å være lukket i
et reelt branntilfelle (PD7974-7).
• De er enten lukket eller ikke lukket
– Det vil si en operasjonell sannsynlighet på Pr = 0,8 for at
døren er lukket ved brannen
15

Eksempel på RIF og pålitelighet
• For at en risikoanalyse skal være gyldig må den ta
høyde for de unike egenskapene ved konseptet den
analyserer, det vil si hvor godt forebyggende arbeid kan
man forvente (RIF’er)
16
Bilder: DSB

Dører med selvlukkere,
ytelsespålitelighet
• Godkjente (brannklassifiserte) dører har lav
sannsynlighet for svikt når de er lukket.
• Dører som ikke er klassifisert kan ha høy
sannsynlighet for svikt (gjennombrenning,
røyklekkasje, svikt i låskasse med mer) når de er
lukket
– Dette kan vi betegne som ytelsesbasert svikt og avlede en
ytelsespålitelighet
17

Pålitelighet av av brannseksjonering
med branndør / brannport som løser ut på
signal fra brannalarmanlegget
Funksjon hos
røykdetektor
Antatt = 0,9
Brannalarmanlegg
og
programmering
Antatt = 0,95
Lukking og
funksjon til
branngardin /
brannport
Antatt = 0,80
Brann-
Seksjonerings-
Vegg
Antatt = 0,95
= 0,65
Vurdering: hvordan kan
ytelsespåliteligheten endres ved valg av
branngardin vs. ståldør/stålport?
19

Pålitelighet av brannseksjoneringsvegg med
selvlukkende branndør uten magnet
Branndør med
selvlukker
Antatt = 0.8
Brann-
Seksjonerings-
Vegg
Antatt = 0,95
= 0,76
20

Hva med en kombinasjon av disse to?
Røykgardin og selvukkende dør som dekker
samme åpning i brannseksjoneringsveggen?
21

Brannstrategien i
bytte mot en treflis…
• Området på den andre
siden av en
brannseksjoneringsvegg
blir gjerne
definert som sikkert
sted.
• Vi må se på valg av
strategi og løsinger og
sårbarhet med et
kritisk blikk
22
Foto: DBE Føre var

Svalgang Nannestad, brannsikkerhet er også et designspørsmål!
23
Fotos: DSB, BE, Kamera

Betong er jo et pålitelig og godt
byggemateriale som tåler en trøkk..
Takk for
oppmerksomheten!
24
Foto: Brannvesenet i Haugesund