Flora - Troms Kraft

NATURFORVALTEREN 

AKSJESELSKAP 

NATURFORVALTEREN 

AKSJESELSKAP 

Tittel: Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune 

– Delrapport: Flora 

Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult 

Forfatter: Bjarne Oddane Dato: 21.11.2007 

Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: 2007-24 

Antall sider: 36 

Prosjektleder: Roy Mangersnes 

Tilgjengelighet: Åpen 

Prosjektmedarbeider: Ingve Birkeland 

Emneord: Ullsfjorden kraftverk, KU, flora, Tromsø kommune, konsekvenser, 

fagrapport 

Sammendrag: 

I denne temarapporten vurderes konsekvensene for naturtyper, vegetasjonstyper og 

flora ved en utbygging av Stordal og Stordalsvatn kraftverk i Tromsø kommune, 

Troms fylke. Behovet for minstevannføring er vurdert og det er sett fram forslag til 

avbøtende og kompenserende tiltak 

Vegetasjonen består for det meste av triviell fjellvegetasjon i øvre del og bjørkeskog 

av ulike utforminger under skoggrensa. De botaniske verneverdiene i influensområdet 

samlet er relativt beskjedne. Stordalen har noen mindre felter som har større botanisk 

verdi, da det på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig 

marmorbenk langs foten av Vázzoalgi. I dette området er det forekomster av rik og 

kalkkrevende flora, som rødlisteartene, issoleie, marinøkkel, fjellhvitkurle og 

snøsoleie. En utbygging av Ullsfjorden kraftverk med regulering av Store og 

Rieppevatn i Stordalselva vil demme ned og ødelegge store deler av de rikeste 

planteforekomstene i området. Kalkrike områder i fjellet er en viktig naturtype, men 

disse områdene er av beskjeden størrelse sammenliknet med en rekke nærliggende 

områder. 

Foto: Roy Mangersnes 

Dato: 21.11.2007 

Signatur:

Naturforvalteren Aksjeselskap 

Side i 

Ullsfjorden kraftverk - Konsekvenser for flora 

FORORD 

På oppdrag fra Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult har 

Naturforvalteren AS gjennomført en konsekvensutredning innenfor temaet 

flora, for Ullsfjorden kraftverk. Utredningen baserer seg på melding for 

tiltaket, og tar sikte på å utrede nevnte punkt i tråd med fastsatt 

utredningsprogram. 

Grunnlaget for utarbeidelse av denne utredningen er hovedsakelig hentet inn 

gjennom befaring i det aktuelle området, samt fra Tromsø kommune og 

Tromsø Universitetsmuseum. Det er i tillegg benyttet tilgjengelig litteratur og 

databaser. Muntlige kilder er listet bakerst i rapporten og alle bidragsytere 

takkes herved for hjelpen. 

Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en 

samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning. 

Sandnes 21.11.2007 

Bjarne Oddane 

M – 95814 914 E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr. 989 262 165 mva 

Postboks 560 - 4304 Sandnes 

www.naturforvalteren.no


Side ii 


INNHOLDSLISTE 

1 INNLEDNING…………………………………………………………. 

2 TILTAKSBESKRIVELSE..…………………………………………... 

2.1 Planområdet……………………………………………………………... 

2.2 Utbyggingsplaner ………………………………….……………………. 

3 MATERIAL OG METODE…………...………………...……………. 

3.1 Influensområdet...……………………………………………………….. 

3.2 Enheter for datainnsamling.……………………………………………... 

3.2.1 Naturtyper……………………………………………………………….. 

3.2.2 Vegetasjon og flora……………………………………………...………. 

3.2.3 Rødlistearter…..…………………………………………………………. 

3.3 Datagrunnlag……………………..……………………………………... 

3.4 Vurdering av verdier og konsekvenser..………………………………… 

4 STATUS……………………………………………………………........ 

4.1 Naturtyper, vegetasjon og flora……………………………………......... 

4.1.1 Naturtyper…………………...…………………………………………... 

4.1.2 Vegetasjonstyper og flora.……………………………………………… 

4.1.3 Sjeldne og truede naturtyper, vegetasjonstyper og plantearter................. 

5 PROBLEMSTILLINGER……...…………………………………....... 

5.1 Naturtyper, vegetasjon og flora..………………………………...……… 

6 KONSEKVENSER……….………………………………………….... 

6.1 0-alternativet………..…………………………………………………... 

6.2 Sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper og flora..……………………...….. 

6.3 Naturtyper, vegetasjonstyper og flora…………………………………... 

7 AVBØTENDE TILTAK..…………………………………………...… 

8 SAMMENSTILLING………...………………………………………... 

9 REFERANSER……………………………………………………….. 

9.1 Nettbaserte kilder..………………………………………………………. 

9.2 Skriftlige kilder………….………………………………...………….... 

9.3 Muntlige kilder……………………………………..…………………… 

1 

1 

1 

2 

8 

8 

8 

8 

8 

9 

9 

9 

12 

12 

12 

12 

21 

24 

24 

25 

25 

25 

26 

29 

30 

32 

32 

32 

32 

Vedlegg 1: Artsliste 





Side iii 


SAMMENDRAG 

Planområdet 

Stordalen og Stordalselva kraftverk planlegges lokalisert i Ullsfjorden i 

Tromsø kommune. Planen gjelder en felles utnyttelse av Turrelva, Stordalelva, 

Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner, Stordalvatn og Stordal. 

Planområdet/tiltaksområdet hører til i landskapsregionen Fjordbygdene i 

Nordland og Troms i de lavere delene, og Høgfjellet i Nordland og Troms i de 

høyereliggende områdene. Det finnes flere større vann innenfor planområdet, 

og det bratte terrenget fører til at elver og bekker stort sett renner i stryk og 

fosser. Vegetasjonen kan i hovedsak deles inn i to; skogkledde dalsider og 

snaufjell. Skogen (bjørk) er i all hovedsak av forholdsvis fattig utforming, men 

med innslag av rikere områder. Fjellvegetasjonen består også av forholdsvis 

fattig utforming, men med mindre rikere områder. Langs fjorden er det spredt 

bebyggelse og det drives litt jordbruk 

Uttbyggingsplan 

NVE (utredningsprogram) krever vurdering av følgende alternativer for 

Ullsfjord prosjektet: 

- Hovedalternativ 

- Alternativ uten overføring av Turrelva 

- Alternativ uten overføring av Ritaelva 

- Alternativ uten overføring av Turrelva og Ritaelva 

- Alternativ uten overføring av Skogneselva 

- 0-alternativ 

Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn 

kraftverk og Stordal kraftverk, som ligger i serie med utløp i Sørfjorden som 

er den innerste delen av Ullsfjorden. 

Stordalvatn kraftverk 

Kraftverk vil utnytte vann fra Ritaelva og Skogneselva i et fall fra store 

Rieppevatnet til Sveingardsvatnet. 

Stordal kraftverk 

Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra 

Sveingardsvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet i Stordalen til 

fjorden. Kraftstasjonen bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). 

Linjetrase alternativer 

Det foreligger to alternativer for plassering av overføringslinjer fra 

kraftverkene. Alternativ 1innebærer at det blir lagt en sjøkabel, eller eventuelt 

luftspenn, over Sørfjorden til Bjørklund hvor det vil bygges en 132kV linje 

som vil gå parallelt med eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli 

koblet til 132 kV ledningen fra Skibotn ved Storstraumen i overgangen 

mellom Ullsfjorden og Sørfjorden. Alternativt til en parallellinje vil 

tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. 





Side iv 


Alternativ 2 innebærer at det bygges en 132 kV linje som vil gå parallelt med 

eksisterende 66 kV linje på vestsiden av Sørfjorden forbi Sjursnes og ut til 

Skarmunken/Storstraumen hvor den vil bli koblet til 132 kV ledningen fra 

Skibotn. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn 

oppgradering av den eksisterende linjen. 

Sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper og flora 

På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk 

langs foten av Vázzoalgi. I dette området er det forekomster av rik og 

kalkkrevende flora, som rødlisteartene issoleie, marinøkkel, fjellhvitkurle og 

snøsoleie. En utbygging av Ullsfjorden kraftverk med regulering av Store 


planteforekomstene i området. Kalkrike områder i fjellet er en viktig 

naturtype, men det aktuelle området er av begrenset størrelse og er ikke unike 

for regionen. 

Naturtyper, vegetasjonstyper og flora 

Vegetasjonen består for det meste av triviell fjellvegetasjon i øvre del og 

bjørkeskog av ulike utforminger under skoggrensa. Det er ikke registrert noen 

sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper eller plantearter innenfor influensområdet 

i Skogneselva, Turrelva, Ritaelva, linjetrasé 1 og 2 som blir påvirket i stor 

grad av en utbygging av Ullsfjorden kraftverk. I Stordalselvens 

influensområde vil et mindre område med rik og kalkkrevende vegetasjon bli 

ødelagt. Fjerning/redusering av vannføringen vil imidlertid ha direkte 

innvirkning på fuktkrevende arter i bekkekløftene. 

Avbøtende tiltak 

Minstevannføring vil være gunstig for biologisk mangfold i elvekløftene. I 

tillegg vil minstevannføring bidra til å opprettholde et fuktig klima i skogen 

nær disse, noe som er gunstig for lav- og mosefloraen her. Det er ikke kjent at 

det forekommer spesielt verdifulle arter knyttet til selve vannstrengen, og 

potensialet for slike vurderes som relativt lavt. En minstevannføring må 

likevel vurderes som svakt positiv, både for direkte vanntilknyttede arter og 

arter som indirekte eller mer sporadisk er avhengig av vann. I midlertidige 

anleggsområder og i de områdene rørgaten blir lagt under bakken er det 

ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det anbefales at matjord 

fra grøfter og midlertidige anleggsområder tas bort og lagres atskilt i 

anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen etter 

ferdigstilling. Det anbefales også å legge ferskt kuttet "modent" gress og annen 

vegetasjon fra tilgrensende områder på grøfta/anleggsområdet slik det gror 

raskere igjen. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep 

utover de arealer der inngrepene er uunngåelige. 





Side v 


Sammenstilling 

Tema 

Virkninger 

Verdi Omfang Konsekvens 

Skogneselva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Stordalselva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Turrelva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Ritaelva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Linjetrasé 1 

-oppgradering av 

eksisterende linje 

Linjetrasé 1 

-parallellføring 

Delområde Lokal (liten) Lite negativt 


Linjetrasé 2 Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Liten negativ 

(-) 

Middels negativ 

(--) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Ubetydelig 

(0) 

Liten negativ 

(-) 


(--) 

Hovedalternativ 

Alternativ uten 

overføring av 

Turrelva 



Ritaelva 

Uten overføring 

av Turrelva og 

Ritaelva 



Skogneselva 

Utbyggingsalternativ 





Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Stort negativt 





Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Ingen konsekvens 

0-alternativet - Lokal (liten) Intet 

(0) 

Tabellen viser en sammenstilling av virkningene av en vannkraftutbygging. 

De botaniske verneverdiene i influensområdet samlet er relativt beskjedne. 

Stordalen har noen mindre felter som har større botanisk verdi. Disse 

områdene er av beskjeden størrelse sammenliknet med en rekke nærliggende 

områder. Imidlertid er det en trussel for det biologiske mangfoldet at viktige 

(små-) områder reduseres bit-for-bit som følge av mange enkeltinngrep. 

Problemet er oftest ikke det enkelte inngrep, men summen av mange inngrep 

over tid. 




Naturforvalteren Aksjeselskap Side 1 

Ullsfjorden kraftverk 

Konsekvenser for flora 

1 INNLEDNING 

Denne temarapporten skal vurdere konsekvensene innenfor temaet flora ved 

en utbygging av Stordal og Stordalsvatn kraftverk i Tromsø kommune, Troms 

fylke. I rapporten vil det bli foreslått avbøtende tiltak for å redusere eventuelle 

negative virkninger av tiltaket. 

Rapporten baserer seg på melding for tiltaket, og tar sikte på å utrede nevnte 

punkter i tråd med fastsatt utredningsprogram. 

Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en 

samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning. 

2 TILTAKSBESKRIVELSE 

2.1 Planområdet 

Stordal og Stordalsvatn kraftverk planlegges lokalisert i Ullsfjorden i 

Tromsø kommune (se figur 2.1). Planen gjelder en felles utnyttelse av 

Turrelva, Stordalelva, Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner, Stordalvatn 

og Stordal. 

Figur 2.1. Lokalisering av planområde 

Planområdet hører til i landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms 

i de lavere delene, og Høgfjellet i Nordland og Troms i de høyereliggende 

områdene. Det finnes flere større vann innenfor planområdet, og det bratte 

terrenget fører til at elver og bekker stort sett renner i stryk og fosser. 

Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer langs fjorden og 

glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt i de høyereliggende 

delene. Mellom de to hovedområdene går det et smalt belte med marmor. 

Langs fjorden er det et tynt belte med marine avsetninger. Skråningene opp 

mot fjellet er for det meste dekket av skred- og forvitringsmateriale, mens de 

større dalene (Skognesdalen, Sennedalen) er dekket med til dels tykk morene. 

Fjellområdene består for det meste av bart fjell med stedvis tynt 

løsmassedekke. Vegetasjonen kan i hovedsak deles inn i to; skogkledde 

M – 95814914 E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr. 989 262 165 mva 

Pb 560 - 4304 Sandnes 





dalsider og snaufjell. Skogen (bjørk) er i all hovedsak av forholdsvis fattig 

utforming, men med innslag av rikere områder. Fjellvegetasjonen består også 

av forholdsvis fattig utforming, men med mindre rikere områder. Langs 

fjorden er det spredt bebyggelse og det drives noe jordbruk. 

Linjetrase, alternativ 1 

Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt, glimmerskifer og metabasalt. Ved 

Urberget er det et stort område med gabbro og amfibolitt som strekker seg helt 

til Leirbukta hvor man får innslag av kalkglimmerskifer. Det er også et felt 

med kalkglimmerskifer ved Brentberget. Ute i Jøvikdalen og ned mot 

Storstraumen er det grus, sand og leire fra elve- og havavsetninger. 

Vegetasjonen består i hovedsak av bjørkedominert skog med fattige 

utforminger, men det finnes også noen rikere områder og partier med 

kystfuruskog. Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe 

jordbruk. Lengst ytterst i fjorden, ved Rotholet, er det et sanduttak. 

Linjetrase, alternativ 2 

Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer. Langs fjorden er 

det et tynt belte med marine avsetninger. Skråningene opp mot fjellet er for det 

meste dekket av skred- og forvitringsmateriale, mens Skognesdalen er dekket 

med til dels tykk morene. Vegetasjonen består hovedsakelig av bjørkeskog, 

men med noe innslag av gråor-heggskog. Det er spredt bebyggelse langs 

fjorden og det drives noe jordbruk. 

2.2 Utbyggingsplaner 

Utbyggingsplanene og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Troms 

Kraft Produksjon AS, via Norconsult. Prosjektet som det vil søkes konsesjon 

om vil kunne avvike fra prosjektet slik det er beskrevet i meldingen 

(Norconsult 2006) og som er konsekvensutredet i denne rapporten. 

Beskrivelsen av utbyggingsplanene i denne rapporten er hentet fra meldingen. 

NVE (utredningsprogram) krever vurdering av følgende alternativer for 

Ullsfjord prosjektet: 

- Hovedalternativ 

- Alternativ uten overføring av Turrelva 

- Alternativ uten overføring av Ritaelva 

- Alternativ uten overføring av Turrelva og Ritaelva 

- Alternativ uten overføring av Skogneselva 

- 0-alternativ 

Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn 

kraftverk og Stordal kraftverk, som ligger i serie med utløp i Sørfjorden som 

er den innerste delen av Ullsfjorden. 

Stordalvatn kraftverk 

Kraftverk vil utnytte vann fra Ritaelva (12,3 km 2 /32,0 mill. m 3 ) og 

Skogneselva (10,8 km 2 /25,6 mill. m 3 ) i et fall fra Store Rieppevatnet til 

Sveingardvatnet. 







Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet mellom Store Rieppevatnet og 

Sveingardvatnet i et kraftverk i dagen i nordenden av Sveingardvatnet. 

Vannveien består av sjakt og tunnel øverst, ca. 1800 m, og rør i tunnel og grøft 

nederst mot stasjonen, ca. 1300 m. Store Rieppevatnet blir inntaksmagasin og 

reguleringsgrensene er foreløpig satt til 5 meter heving og 15 meter senking. 

Kronelengden blir ca. 115 meter og største høyde 10-12 meter avhengig av 

fundamenteringsforholdene. Overføring av avløpet fra Ritaelva til Store 

Rieppevatnet skjer via en ca. 4,7 km lang overføringstunnel. Avløpet fra 

Ritaelva og fra en sidebekk tas inn på tunnelen via bekkeinntak og sjakter fra 

tunnelen. På overføringstunnelen tas også inn avløpet fra Labuktbekken via en 

kort grentunnel og to bekkeinntak. 

Eksisterende veg i Skognesdalen forlenges til kraftstasjonen og til Store 

Rieppevatnet til inntaket og tverrslaget for tunneldriften (se figur 2.3). Inntaket 

i Ritaelva utføres vegløst. 

Stordal kraftverk 

Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra 

Sveingardvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet i Stordalen til 

fjorden. Kraftstasjonen bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). Vannveien 

for lavt fall vil bestå av tunnel øverst, ca. 1,2 km, og rør, dels i tunnel, dels i 

grøft nederst, ca. 850 meter, mens for høyt fall vil vannveien bestå av sjakt og 

tunnel øverst, ca. 1,8 km, videre rør, dels i tunnel som blir felles med Stordal 

lav, dels i grøft nederst, ca. 1250 meter. 

I lavt fall utnyttes avløpet fra Stordalvatn kraftverk, dessuten avløp fra 

tilleggsfelt til Skogneselva, samlet 46,8 km 2 /106,8 mill. m 3 . Det vil dessuten 

bli etablert et magasin i Sveingardvatnet som blir inntaksmagasin og 

reguleringsgrensene er sett til 5 meter heving og 7 meter senking. Dammen 

blir ca. 140 m lang med største høyde ca. 10-12 m avhengig av 

fundamenteringsforholdene. 

I høyt fall utnyttes avløp fra Stordalselva (11,4 km 2 /27,2 mill. m 3 ) og Turrelva 

(6,9 km 2 /20,0 mill. m 3 ). Meahccevákkejavri er forutsatt regulert ved ca. 6 

meter heving og ca. 9 meter senking fra normalvannstanden. Dammen blir ca. 

65 m lang med største høyde ca. 10 m. Vannet tappes til Store Rieppevatnet i 

Stordalen som blir inntaksmagasin med ca. 5,0 m oppdemming. Dammen blir 

ca. 140 m lang med største høyde ca. 10 m. Avløpet fra Turrelva overføres til 

Meahccevákkejavri via en 2,2 km lang tunnel, og avløpet fra Sieiddevatn, som 

har avløp til Stordalselva nedstrøms Store Rieppevatn, overføres til Store 

Rieppevatn ved hjelp av en kort kanal. 

Eksisterende veg /skogsbilveg i Skognesdalen vil bli forlenget med ca 3 km 

frem til dammen og kraftstasjonen ved Sveingardvatnet og dammen og 

tverrslag ved Store Rieppevatnet. Fra kraftstasjonen bygges veg til påhogget 

for felles rørtunnel for de to fallene, ca. 600 m. Til regulerings- og 

inntaksområdet er det ikke forutsatt ført fram veg fra fjorden, men en mulighet 

vil være å benytte tilløpstunnelen som atkomst i byggetiden i kombinasjon 

med interne veger for dam- og tunnelbyggingen. 







Tipper 

Sprengstein fra overføringstunnelen til Ritaelva, øvre del av tilløpstunnelen til 

Stordalvatn kraftverk og tunneler i inntaksområdet ved Store Rieppevatnet 

legges ut ved tverrslaget like øst for utløpet av vatnet. Ved påhogget for nedre 

del av tilløpstunnelen til Stordalvatn kraftverk legges ut en mindre tipp. 

Massene fra overføringstunnelen til Turrelva legges ut ved påhogget ved 

Meahccevákkejavri eller tippes i vatnet, eventuelt benyttes i dammen. I lia 

ovenfor Stordal legges massene fra tilløpstunnelene til Stordal kraftverk, høyt 

og lavt fall, ut ved påhogget. 

Massetak, løsmasser og steinbrudd 

De fire reguleringsdammene som er foreslått, er alle forutsatt som 

fyllingsdammer. Det er ikke gjort detaljerte undersøkelser etter masser. 

Betongdammer vil bli vurdert i utredningsfasen. 

Figur 2.2. Oversiktskart over de viktigste stedsnavnene innenfor planområdet. 







Figur 2.3. Oversiktskart som viser inngrepene. 







Kraftlinjer 

Det vil bli ført fram 22 kV anleggskraft til Store Rieppevatnet, 

Meahccevákkejavri og kraftverksinntakene. Via linjen til Store Rieppevatnet 

overføres også kraften fra Stordalvatn kraftstasjon til Stordal. 

Det er laget to alternativer for nettilknytning for kraftverkene: 

Linjetrase, alternativ 1: 

Fra Stordal kraftstasjon vil linjen enten bli lagt som sjøkabel eller som 

luftspenn over Sørfjorden til Bjørklund, hvor det vil bygges en 132kV linje 

som vil gå parallelt med eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli 

koblet til 132 kV ledningen fra Skibotn ved Storstraumen i overgangen 

mellom Ullsfjorden og Sørfjorden. Alternativt til en parallellinje vil 

tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Det er 

ikke tatt endelig stilling til hvilken mast type som skal benyttes, men trolig en 

tremaster. 

Linjetrase, alternativ 2: 

Fra Stordal kraftstasjon vil det bygges en 132 kV linje som vil gå parallelt med 



Skibotn. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn 

oppgradering av den eksisterende linjen. Det er ikke tatt endelig stilling til 

hvilken mast type som skal benyttes, men trolig en tremaster. 







Figur 2.4 Oversiktskart over trasealternativene for kraftlinje 







3 MATERIAL OG METODE 

3.1 Influensområdet 

Med influensområdet menes de områder som kan bli direkte eller indirekte 

berørt av utbyggingsplanene. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett 

bare bli påvirket på og nær inntil de planlagte inngrepene. 

3.2 Enheter for datainnsamling 

Biologisk mangfold omfatter både arter og deres leveområder/miljøer. I denne 

fagrapporten er biologisk mangfold inndelt i naturtyper, vegetasjon og flora. 

3.2.1 Naturtyper 

En naturtype er en ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og 

dyreliv og miljøfaktorene (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). 

Kartleggingen av naturtyper ble utført på bakgrunn av DN Håndbok 13.2-2006 

”Kartlegging av naturtyper”. I håndboka er det beskrevet 56 naturtyper (se 

tabell 3.1) som er vurdert å være spesielt viktig for biologisk mangfold. 

Myr 

Inntakt 

høgmyr 

Inntakt 

lavlandsmyr 

Terrengdekkende 

Myr 

Palsmyr 

Rikmyr 

Kilde og 

kildebekk 

Rasmark, 

berg og 

kantkratt 

Sørvendte berg 

og rasmarker 

Kantkratt 

Fjell 

Kalkrike 

områder i 

fjellet 

Kulturlandskap 

Slåtteenger 

Slåttemyrer 

Artsrike veikanter 

Naturbeitemark 

Hagemark 

Skogsbeiter 

Kystlynghei 

Kalkrike enger 

Fuktenger 

Småbiotoper 

Ferskvann/ 

våtmark 

Deltaområder 

Mudderbanker 

Kroksjøer, 

flomdammer og 

meandrerende 

elveparti 

Større elveører 

Fossesprøytsoner 

Viktige bekkedrag 

Kalksjøer 

Skog 

Rik 

edelløvskog 

Gammal 

edelløvskog 

Kalkskog 

Bjørkeskog 

m/høgstauder 

Rike kulturlandskapsjøer 

Gråorheggeskog 

Rikere 

sumpskog 

Gammel 

lauvskog 

Kyst og 

havstrand 

Grunne 

strømmer 

Undervannseng 

Sanddyner 

Sandstrender 

Strandeng og 

strandsump 

Tangvoller 

Brakvannsdeltaer 

Brakkvannspoller 

Store gamle trær 

Parklandskap 

Skrotemark 

Grotter og gruver 

Dammer 

Naturlig 

fisketomme 

innsjøer og tjern 

Ikke forsurede 

restområder 

Urskog/ 

gammelskog 

Bekkekløfter 

Brannfelt 

Kystgranskog 

Kalkrike 

strandberg 

Tabell 3.1. Viktige naturtyper (etter DN-håndbok nr. 13.2-06) 

Kystfuruskog 

3.2.2 Vegetasjon og flora 

Vegetasjon er plantedekket og vegetasjonstyper innenfor et område. Begrepet 

flora omfatter planteartene, som igjen utgjør vegetasjonen. 







3.2.3 Rødlistearter 

Rødlistearter omfatter sjeldne og/eller truede arter som er oppført i Norsk 

Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over de 

ulike kategorier som benyttes for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er 

arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen mer truet enn de lavere 

nede. 

Rødlistekategorier Kode Kommentar 

Utdødd 

EX En art er Utdødd når det er svært tvil om at arten er globalt 

Extinc 

utdødd. 

Utdødd i vill tilstand 

Extinct in the Wild 

Regionalt utdødd 

Regionally Extinct 

Kritisk truet 

Critically Endangered 

Sterkt truet 

Endangered 

Sårbar 

Vulnerable 

Nær truet 

Near Threatened 

Datamangel 

Data Deficient 

Tabell 3.2. Rødlistekategorier 

3.3 Datagrunnlag 

EW 

RE 

CR 

EN 

VU 

NT 

DD 

Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt 

finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. 

En art er Regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten 

er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal 

inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter 

år 1800. 

Arten har ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet 

for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). 

Arten har svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet 

for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). 

Arten har høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for 

utdøing innen 100 år). 

En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene 

for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av 

disse kriteriene nå eller i nær framtid. 

En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert 

vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes 

som meget sannsynlighet at arten ville blitt med på Rødlista 

dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. 

Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra 

oppdragsgiver. Vurdering av floraen, vegetasjonstyper og naturtyper i området 

er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser 

(Arealis, Naturbasen, NVE-atlas og NGU), samt egen befaring i området 18. – 

20. juni 2007. Befaringene av de to alternative linjetraséene ble gjort 24. juni 

2007. Befaringene ble utført av Bjarne Oddane, Roy Mangersnes og Ingve 

Birkeland. De fleste registreringene ble gjort i felt, mens lav og moser langs 

vannstrengen ble samlet inn og senere bestemt av Jon Inge Johnsen 

(botaniker). Arve Elvebakk ved Universitetet i Tromsø har kontrollert moseog 

lavlisten for å avdekke eventuelt lokalt/regionalt sjeldne arter. 

3.4 Vurdering av verdier og konsekvenser 

Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er 

beskrevet i Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). 







Status/Verdi 

Verdisettingen for temaet flora følger i stor grad den verdisettingen som er 

beskrevet av Gaarder (2003). I denne rapporten er verdiene nasjonal-, 

regional- og lokal verdi brukt. Dette tilsvarer det som i Håndbok 140 for 

konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006) er beskrevet som henholdsvis 

stor-, middels- og liten verdi. 

Kilde Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi 

Naturtyper 

(Kilde: DN håndbok 

1999-13 og St.meld 8 

(1999-2000)) 

Store og/eller intakte 

områder med naturtyper 

som er truete 

Rødlistede arter 

(Kilde: Kålås m.fl. 

2006) 

Arter i kategoriene 

"kritisk truet", ”sterkt 

truet" eller ”sårbar" eller 

der det er grunn til å tro 

slike finnes 

- Små og/eller delvis 

intakte områder med 

naturtyper som er truete 

- Større og/eller intakte 

områder med naturtyper 

som er hensynskrevende 

- Arter i kategoriene 

"nær truet" eller 

"datamangel", eller der 

det er grunn til å tro slike 

finnes 

- Arter som står på den 

regionale rødlista 

Lovstatus 

(Kilde: Ulike 

verneplanarbeider) 

- Områder vernet eller 

foreslått vernet 

- Områder som er 

foreslått vernet, men 

forkastet pga. størrelse 

eller omfang 

- Områder som er vurdert, 

men ikke vernet etter 

naturvernloven, og som er 

funnet å ha lokal/regional 

naturverdi 

- Lokale verneområder 

(Pbl.) 

Tabell 3.3. Grunnlag og kriterier for verdisetting av flora (Gaarder 2003). 

- Små og/eller delvis intakte 

områder som er 

hensynskrevende 

- Andre registrerte 

naturområder/naturtyper 

med viss (lokal) betydning 

for det biologiske 

mangfoldet 

Leveområder for arter 

som er uvanlige i lokal 

sammenheng 

Områder som er vurdert, 

men ikke vernet etter 

naturvernloven, og som er 

funnet å ha kun lokal 

naturverdi 

Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra lokal (=liten) 

verdi til nasjonal (= stor) verdi. 

Lokal Regional Nasjonal 

⏐--------------------------⏐--------------------------⏐ 

 

Omfang 

Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige 

virkninger hvis tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra 

omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir 

vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang til stort positivt 

omfang. 

Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. 

⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐ 

 







Konsekvens 

Det siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien det enkelte temaet 

og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket. 

Fig 3.4. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens. 

(Statens Vegvesen 2006). 

Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv 

konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene 

er illustrert ved å benytte symbolene ”-” og ”+”. 

Symbol 

++++ 

+++ 

++ 

+ 

0 

- 

- - 

- - - 

- - - - 

Beskrivelse 

Meget stor positiv konsekvens 

Stor positiv konsekvens 

Middels positiv konsekvens 

Liten positiv konsekvens 

Ubetydelig/ingen konsekvens 

Liten negativ konsekvens 

Middels negativ konsekvens 

Stor negativ konsekvens 

Meget stor negativ konsekvens 







4 STATUS 

4.1 Naturtyper, vegetasjon og flora 

4.1.1 Naturtyper 

Kalkrike områder i fjellet er definert som viktig naturtype (DN-håndbok 13 

2.utgave 2006) og er en samlenaturtype for all kalkrik vegetasjon i fjellet. 

Kalkrik berggrunn gir et næringsrikt jordsmonn og stedvis frodig vegetasjon 

med et høyt antall urter, lav og moser. 

På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk 

langs foten av Vázzoalgi (se figur 4.1). I dette området er det forekomster av 

rik og kalkkrevende flora. Her finnes også noen snøleier som kan 

karakteriseres som rynkevier-polarvier-snøleie (T6) med bl.a. hybrid av 

museøre og polarvier (Salix herbacea x polaris), gulsildre (Saxifraga aizoides) 

fjellveronika (Veronica alpina), svartstarr (Carex atrata) og fjelltettegras 

(Pinguicula alpina). Her finnes også reinrose-kantlyng-moserabb (R4) med 

reinrose (Dryas octopetala), fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea), 

bergstarr (Carex rupestris) og marinøkkel (Botrychium lunaria). 

4.1.2 Vegetasjonstyper og flora 

I dette avsnittet beskrives hovedtrekkene i vegetasjonen innenfor planområdet. 

Områdene som vil bli direkte berørte har blitt prioriterte. Floraen i 

planområdet er relativt godt kjent gjennom en tidligere botanisk undersøkelse 

fortatt av Torbjørn Alm ved Tromsø Museum. Planter merket med * er hentet 

fra (Alm 1991) 

Skogneselva 

Fjellvegetasjon 

Områdene rundt utløpet av Store Rieppevatnet er preget av vanlige og trivielle 

plantearter. På nordsiden av Store Rieppevatnet er det ur og storsteinete 

rasmarker med bare spredte karplanter. I de mer stabile skråningene finnes 

snøleievegetasjon med bl.a. finnskjegg (Nardus stricta), fjelljamne 

(Diphasiastrum alpinum), fjellmarikåpe, (Alchemilla alpina), smyle 

(Deschampsia flexuosa) og gåsefotskjeggmose (Barbilophozia lycopodioides), 

som kan karakteriseres grassnøleie (T1) med finnskjeggutforming (T1a) og 

smyle-fjellgulaksutforming (T1b). Kollene og terrenget videre nedover mot 

Sveingardvatnet (ned til skoggrensen), er i all hovedsak dominert av fattige 

utforminger av rabbevegetasjon som dvergbjørk-kreklingrabb (R2) med 

moserik utforming (R2c) med rikelig med fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. 

hermaphroditum), samt arter som greplyng (Loiseleuria procumbens), 

rabbesiv (Juncus trifidus), ribbesigd (Dicranum scoparium), furumose 

(Pleurozium schreberi), gråreinlav (Cladonia rangiferina) og pigglav 

(Cladonia uncialis). På de mest forblåste kollene vokser ofte greplyng 

(Loiseleuria procumbens), rypebær (Arctous alpinus) og fjellpryd (Diapensia 

lapponica) og vegetasjonen her kan føres til greplyng-lav/moseutforming (R1) 

med greplyg-fjellpryd-utforming (R1a). 







I lesidene der snøen blir liggende finnes lesidevegetasjon (S) med blåbærblålyng 

og kreklinghei (S3) og (rik) høystaude-eng og kratt (S7) med bl.a. 

skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), blåbær (Vaccinium myrtillus), 

skrubbær (Cornus suecica), geiterams (Epilobium angustifolium), taggbregne 

(Polystichum lonchitis) og klobleikmose (Scapania subalpina), og mindre 

områder med bl.a. museøre (Salix herbacea), hestespreng (Cryptogramma 

crispa), moselyng (Cassiope hypnoides) og fjellfiol (Viola biflora). 

Vegetasjonen her kan føres til museøre-snøleie (T4) med museøreutforming 

(T4a) og bregnesnøleie (T10) med hestespreng-utforming. 

Myr 

Myra rett nord for Sveingardsvatnet har fattig utforming, med bl.a. kvitlyng 

(Andromeda polifolia), molte (Rubus chamaemorus), blokkebær (Vaccinium 

uliginosum), snøull (Eriophorum scheuchzeri), furumose (Pleurozium 

schreberi) og diverse torvmoser som furutorvmose (Sphagnum capillifolium), 

stivtorvmose (Sphagnum compactum) og dvergtorvmose (Sphagnum 

tenellum). Generelt er myrene rundt Sveingardsvatnet stort sett fattige og 

dominert av bjønnskjegg (Trichoporum cespitosum) og til dels duskmyrull 

(Eriophorum angustifolium). 

Bilde 4.1. Rieppefossen i Skognesdalen med lesidevegetasjon med høystaude-eng og kratt 

(S7). 

Skog 

Terrenget rundt Sveingardsvatnet og videre ned mot fjorden domineres stort 

sett av bjørkeskogvegetasjon. Øverst kan skogen klassifiseres som blåbærskog 

(A4) med blåbær – kreklingutforming (A4c), med blåbær (Vaccinium 

myrtillus), krekling (Empetrum nigrum Coll.), finnskjegg (Nardus stricta) og 

skrubbær (Cornus suecica) som vanlige arter. Denne skogtypen forekommer 

også vanlig videre nedover i terrenget, men her finnes også småbregneskog 

med småbregne-fjellskog-utforming (A5c) med en hel del fugletegl 

(Gymnocarpium dryopteris). Spredt finnes høystaudebjørkeskog (C2) med 







lavurt-utforming med spredte høystauder (C2c). Her er arter som 

skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), ballblom (Trollius europaeus), 

småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum), engkvein (Agrostis capillaris) og 

sølvbunke (Deschampsia cespitosa) vanlige. Mellom alle elvegreinene rett 

nord for Sveingardvatnet er det et noe rikere parti med bl.a. grønnkurle 

(Coeloglossum viride) og jåblom (Parnassia palustris). 

Bekkestrengen og sprøytsoner 

Lav- og mosefaunaen i og ved bekkestrengen er artsrik men triviell. 

Rieppeelva består av lite krevende arter, mens i Skogneselva finnes flere 

næringskrevende og kalkarter som skjørlok (Cystopteris fragilis), 

hinnetrollmose (Cyrtomnium hymenophylloides) såtesigdmose (Dicranum 

elongatum), puteplanmose (Distichium capillaceum), rødmetornemose 

(Mnium marginatum), bleikkrylmose (Plagiobryum zieri), opalnikkemose 

(Pohlia cruda), putevrimose (Tortella tortuosa), bergfoldmose (Diplophyllum 

taxifolium), seterhusmose (Hylocomiastrum pyrenaicum) og piskflikmose 

(Lophozia heterocolpos). Ved utløpet av Sveingardvatnet veks det gulsildre 

(Saxifraga aizoides) og jåblom (Parnassia palustris) på/mellom steinene i 

elven, noe som indikere på noe rikere forhold. 

Stordalselva 


De øverste delene av Stordalen er nærmest utilgjengelige og ble ikke nærmere 

undersøkt. På avstand og på Arealis ser området ut til å bestå av karrig ur, 

blokkmarker og berg. Sør for Store Rieppevatnet i Stordalen er det tallrike 

snøleier som oftest museøre-snøleie (T4) med museøreutforming (T4a) der 

museøre (Salix herbacea) dominerer, men med innslag av bl.a. moselyng 

(Cassiope hypnoides). Innimellom forekommer også små fuktflater med bl.a. 

snøull (Eriophorum scheuchzeri). De mer vindutsatte stedene rundt Store 

Rieppevatn i Stordalen er i all hovedsak dominert av dvergbjørk-kreklingrabb 

(R2) med moserik utforming (R2c) med rikelig med fjellkrekling (Empetrum 

nigrum ssp. hermaphroditum), samt arter som greplyng (Loiseleuria 

procumbens) og geitsvingel (Festuca vivipara). Noen steder finnes greplynglav/moseutforming 

(R1) med greplyng-fjellpryd-utforming (R1a). I lesidene 

finnes grassnøleie (T1) med smyle-fjellgulaks-utforming (T1b) og langs Store 

Rieppevatnet i Stordalen også rikt engsnøleie (T3) med bl.a. snøsoleie 

(Ranunculus nivalis), issoleie (Ranunculus glacialis), fjelltistel (Saussurea 

alpina), ballblom (Trollius europaeus) og snøbakkestjerne (Erigeron 

uniflorus). 







Figur 4.1. Et marmorbelte (blått felt på kartet) gir rik vegetasjon flere steder i lien på 

nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (kartet er fra NGU). 

Marmorbenken under Vázzoalgi (se figur 4.1) gir til dels rike vegetasjonstyper 

i lien nord for Store Rieppevatnet i Stordalen. Her finnes også noen snøleier 

som kan karakteriseres som rynkevier-polarvier-snøleie (T6) med bl.a. 

hybriden av museøre og polarvier (Salix herbacea x polaris)*, gulsildre 

(Saxifraga aizoides) fjellveronika (Veronica alpina), svartstarr (Carex atrata) 

og fjelltettegras (Pinguicula alpina). Her finnes reinrose-kantlyng-moserabb 

(R4) med reinrose (Dryas octopetala), fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. 

straminea), bergstarr (Carex rupestris)* og marinøkkel (Botrychium lunaria). 

Ved utløpet av Store Rieppevatnet i Stordalen dominerer museøre (Salix 

herbacea), moselyng (Cassiope hypnoides) og fjellkorkje (Ochrolechia 

frigida) og vegetasjonen kan karakteriseres som museøre-snøleie (T4) med 

museøreutforming (T4a). Det finnes også parti som kan føres til fattig 

mosesnøleie (T5) med krypsnømose-utforming (T5b) med arter som 

krypsnømose (Anthelia juratzkana) og hjelmmose (Conostomun tetragonum). 







Bilde 4.2. Ved Nedre Rieppevatn fines det rikere områder med bl.a. fjellhvitkurle og ballblom. 

Myr 

Det er flere åpne områder i bjørkeskogen med mindre myrer og lyngheier. På 

sørsiden like nedenfor fossen er det en myr dominert av molte (Rubus 

chamaemorus), krekling (Empetrum nigrum Coll.), snøull (Eriophorum 

scheuchzeri) og mange arter torvmose (Sphagnum). De fleste artene som 

rusttorvmose (Sphagnum fuscum), bjørnetorvmose (Sphagnum lindbergii), 

kjøttorvmose (Sphagnum magellanicum), rødtorvmose (Sphagnum rubellum) 

og dvergtorvmose (Sphagnum tenellum) er alle lite næringskrevende, mens 

rosetorvmose (Sphagnum warnstorfii) er en mer kalkkrevende art og kan tyde 

på at myra kan ha kontakt med kalkholdig grunn. Rett ovenfor den planlagte 

tippen ovenfor Nyvoll er det en større myr. Myra er en blandingsmyr som stort 

sett domineres av ombrotrofe partier, men den inneholder også mindre 

minerotrofe partier. På de ombrotrofe områdene finnes blant annet molte 

(Rubus chamaemorus), snøull (Eriophorum scheuchzeri), kvitlyng 

(Andromeda polifolia) og småtranebær (Oxycoccus microcarpus), mens 

rikmyrarter som gulstarr (Carex flava), tranestarr (Carex adelostoma) og 

rosetorvmose (Sphagnum warnstorfii) ble funnet i de minerotrofe områdene. 

Skog 

Den nedre delen av Stordalselva renner gjennom store løsmasseavsetninger. 

Skogen domineres for det meste av bjørkeskog som i ulik grad veksler mellom 

blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) som stedvis domineres 

av skrubbær (Cornus suecica), men også krekling (Empetrum nigrum Coll.) og 

blåbær (Vaccinium myrtillus) og småbregneskog (A5) med mengder av 

fugletegl (Gymnocarpium dryopteris). Mer sjeldent var det mindre 

uklassifiserte områder med skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), fjelltistel 

(Saussurea alpina) og enghumleblom (Geum rivale). Det var også noen felt 

med planta grantre. Nederst har Stordalselva skjært seg ned i avsetningene og 







langs kanten her er det et område med gråor-heggeskog (C3) med gråor (Alnus 

incana), mjødurt (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium 

sylvaticum) og bringebær (Rubus idaeus). De bratte sørvendte liene langs foten 

av Vázzoagli ble undersøkt av Alm (1991) og skogen her karakteriseres som 

frodig med dominans av bjørk (Betula) men med innslag av gråor (Alnus 

incana), hegg (Prunus padus) og rogn (Sorbus aucuparia). Undervegetasjonen 

veksler en god del, men har ofte store mengder hengeving (Phegopteris 

connectilis). Enkelte partier har rikelig med bringebær (Rubus idaeus) og store 

urter. 

Bilde 4.3. Den nederste delen av Stordalselva renner for en stor del gjennom karrig 

bjørkeskog. 

Skogen bar noe preg av å ha blitt beitet, og særlig på østsiden av elva. Her blir 

det nok fortsatt beitet noe. Det er flere åpne områder i bjørkeskogen med 

mindre myrer og lyngheier dominert av krekling (Empetrum nigrum Coll.), 

blåbær (Vaccinium myrtillus) og skrubbær (Cornus suecica). 


Ved den store fossen øverst i Stordalselven er floraen rik. Her finnes flere 

fukt- og kalkarter. Spesielt kan det nevnes dvergjamne (Selaginella 

selaginoides), myrtevier (Salix myrsinites), skortejuvmose (Anoectangium 

aestivum), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), piskflikmose (Lophozia 

heterocolpos), rødhøstmose (Orthothecium rufescens), opalnikkemose (Pohlia 

cruda), brunmakkmose (Scorpidium cossonii), rødmakkmose (Scorpidium 

revolvens) og blodnøkkemose (Warnstorfia sarmentosa). Nedover 

Stordalselven dominers mosefloraen av mindre kravfulle arter, men arter som 

blodnøkkemose (Warnstorfia sarmentosa) og grusmose (Oligotrichum 

hercynicum) bør nevnes. 







Turrelva 


Fjellområdene ble ikke nærmere undersøkt. Ut fra geologiske kart og funn 

ellers i området er det ingenting som tyder på at de øverste delene består av 

annet enn karrig og triviell fjellvegetasjon og samt vegetasjonsløse områder 

nær breen. 

Skog 

Skogen domineres i de øvre delene for det meste av bjørkeskog som i ulik 

grad veksler mellom blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) 

som stedvis domineres av skrubbær (Cornus suecica) og småbregneskog (A5) 

med fugletegl (Gymnocarpium dryopteris) og hengeving (Phegopteris 

connectilis). Lengre ned i lia er det også et innslag av selje (Salix caprea) og 

skogen her kan karakteriseres som høystaudebjørkeskog (C2) med skogburkne 

(Athyrium filix-femina), sauetegl (Dryopteris expansa), mjødurt (Filipendula 

ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), geiterams (Epilobium 

angustifolium) og fjelltistel (Saussurea alpina). 


I sonen rundt fossen rett under tregrensen finnes en forholdsvis rik flora. Her 

vokser bl.a. bergfrue (Saxifraga cotyledon), rødsildre (Saxifraga oppositifolia), 

fjellsyre (Oxyria digyna), harerug (Polygonum viviparum), fjelltjæreblom 

(Lychnis alpina), fjelltettegras (Pinguicula alpina), taggbregne (Polystichum 

lonchitis), fjellpolstermose (Amphidium lapponicum), bergfoldmose 

(Diplophyllum taxifolium), rødmetornemose (Mnium marginatum), 

opalnikkemose (Pohlia cruda) og putevrimose (Tortella tortuosa). De fleste av 

disse artene indikerer kalkholdig grunn. 

Bilde 4.4. Turrelva 







Ritadalen 


Øverst er området preget av urer og skredmarker med bare spredte karplanter. 

I de mer stabile skråningene veksler vegetasjonen mellom blåbær-blålyng og 

kreklinghei (S3) med humid utforming (S3b) og snøleievegetasjon som kan 

karakteriseres som museøre-snøleie (T4) med museøreutforming (T4a). Det 

finnes også parti som kan føres til bregnesnøleie (T10) med hestesprengutforming 

(T10b). Kollene og de mer vindutsatte delene er i all hovedsak 

dominert av fattige utforminger av rabbevegetasjon som dvergbjørkkreklingrabb 

(R2) med dominans av fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. 

hermaphroditum). Flere steder er det vannsig og vegetasjonen her kan føres til 

fattigkilde (N1). 


Lav- og mosefaunaen i og ved bekkestrengen er artsrik men triviell. Det ble 

imidlertid funnet noen næringskrevende og kalkarter som sildremose 

(Dichodontium pellucidum), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), 

piskflikmose (Lophozia heterocolpos) og opalnikkemose (Pohlia cruda). 

Bilde 4.5. Fjellvegetasjon i Ritadalen. 

Skog 

Skogen domineres i de øvre delene for det meste av bjørkeskog som i ulik 

grad veksler mellom blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) 

som stedvis domineres av skrubbær (Cornus suecica) og småbregneskog (A5) 

med fugletegl (Gymnocarpium dryopteris). Lengre ned kan skogen 

karakteriseres som høystaudebjørkeskog (C2) med skogburkne (Athyrium filixfemina), 

ballblom (Trollius europaeus), enghumlebom (Geum rivale), mjødurt 

(Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og 

flekkmarihand (Dactylorhiza maculata). Nedover lia mot fjorden domineres 

skogen igjen av blåbærskog (A4) med blåbær-krekling-utforming (A4c) med 

stedvis mye skrubbær (Cornus suecica) og småbregneskog (A5) med fugletegl 







(Gymnocarpium dryopteris). Noen mindre områder hadde innslag av 

høystaudebjørkeskog (C2) med lavurt-utforming med spredte høystauder 

(C2c) med arter som skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og turt (Cicerbita 

alpina). 

Linjetrasé, alternativ 1 

Skogen langs linjetraséen skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er kjent og 

beskrevet ellers i tiltaksområdet og består hovedsakelig av bjørkeskog med for 

det meste av trivielle utforminger som blåbærskog (A4) og småbregneskog 

(A5), men også parti med riker skog som høystaudebjørkeskog (C2). Ved 

Fauledalen er det et felt med kystnær furuskog som er vernet som 

naturreservat. I Naturbasen står det: Lite dalføre på vestsiden av Lyngsalpene, 

ved Sørfjorden. Kystnær furuskog med vitenskaplig verdi knyttet til etablering 

av vegetasjon. Interessant kvartærgeologi. Deler av grusavsetningene (sandur, 

endemorene og sidemorener) er vegetasjonsløse. Næringsrik flora etablerer 

seg. Berggrunn: Gabbro, amfibolitt og dioritt. Det er spredt bebyggelse langs 

fjorden og det drives noe jordbruk. Deler av skogen er noe beitepreget, men 

beitetrykket i området er forholdsvis lite, noe som fører til at flere enger er 

under gjenngroing. 

Bilde 4.3 Eksisterende kraftlinje kryssende over Storelva ved Holmbukt (Trasealternativ 1). 

Linjetrasé, alternativ 2 

Vegetasjonen består hovedsakelig av bjørkeskog med stort sett trivielle 

utforminger som blåbærskog (A4) og småbregneskog (A5), men også parti 

med riker skog som høystaudebjørkeskog (C2). I Naturbasen er det lagt inn et 

felt med gråor-heggeskog i lia under Njosken som strekker seg fra Sveingard i 

sør til Vang i nord. Skogen er dominert av storvokst bjørk (Betula) med 

innslag av gråor (Alnus incana), selje (Salix caprea) og vier (Salix sp.) 

Feltsjiktet er dominert av høye stauder som turt (Cicerbita alpina), 







sumphaukeskjegg (Crepis paludosa), mjødurt (Filipendula ulmaria), 

geiterams (Epilobium angustifolium), fjelltistel (Saussurea alpina) og 

kvitbladtistel (Cirsium helenioides). I bunnsjiktet var det bl.a. storlundmose 

(Brachythecium rutabulum). Det er spredt bebyggelse langs den planlagte 

traséen der det drives noe jordbruk. Flere av engene er mer eller mindre 

igjengrodd. 

Bilde 4.3 Turt, geiterams og mjødurt i den rike lia nedenfor Njosken. 

4.1.3 Sjeldne og truede naturtyper, vegetasjonstyper og plantearter 

I tabell 4.1 er det en oppsummering med oversikt over viktige lokaliteter for 

naturtyper, vegetasjon og flora i planområdet. Lokalitetene er markert på kart i 

figur 4.2. 

Kalkrike områder i fjellet (C01) 

På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2), går en mektig 

marmorbenk langs foten av Vázzoalgi (se figur 4.1). I dette området er det 

forekomster av rik og kalkkrevende flora. Kalkrike områder i fjellet er definert 

som viktig naturtype (DN-håndbok 13 2.utgave 2006). Med sin begrensete 

størrelse, utforming og sammensetning vurderes det aktuelle området til å ha 

lokal verdi. 

Issoleie (Ranunculus glacialis) 

Issoleie er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien nært trua 

(NT). Arten ble funnet på en lokalitet i et rikt engsnøleie (T3) på sørsiden av 

Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Issoleie er fortsatt en vanlig 

plante i størstedelen av den skandinaviske fjellkjeden. Den er knyttet til høye 

nivåer og til våte og kalde habitater. Den har forsvunnet fra eller blitt sterkt 

desimert i lavere fjell de siste 50 årene, en prosess som trolig vil fortsette med 

fortsatt temperaturøkning. Den er sterkt følsom for overoppheting og 

gjengroing. Forekomsten vektes til regional verdi. 







Marinøkkel (Botrychium lunaria) 

Marinøkkel er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien nært trua 

(NT). Arten ble funnet på en lokalitet med reinrose-kantlyng-moserabb (R4) 

på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Marinøkkel er 

fortsatt en vanlig art i mange deler av landet, særlig i fjellstrøk og nordpå. Den 

er imidlertid i tydelig tilbakegang (ikke dokumentert etter 1980 i 42 % av 

tidligere kjente kommuner). Tilbakegangen er sterkest i lavlandet sørpå, og 

særlig i kystområder uten sanddyner. Årsaken er trolig endret utmarkbruk 

(opphør av uteslått og nesten opphør av skogsbeite) og gjengroing. Det er også 

registrert en tilbakegang i fjellstrøk, men foreløpig mindre markert. 

Forekomsten vektes til regional verdi. 

Fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea) 

Fjellhvitkurle er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien sårbar 

(VU). Arten ble funnet på en lokalitet med reinrose-kantlyng-moserabb (R4) 

på nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Hvitkurle er 

hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er 

funnet over store deler av Norge og har fortsatt gode populasjoner i de fleste 

fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beiteforekomster 

i lavlandet nord til Trøndelag, men at arten synes å ha trygge og 

stabile forekomster i lite kulturpregete vegetasjonstyper. Forekomsten vektes 

til nasjonal verdi. 

Snøsoleie (Ranunculus nivalis) 

Issoleie er oppført i den norske rødlista fra 2006 med kategorien nært trua 

(NT). Arten ble funnet på en lokalitet i et rikt engsnøleie (T3) på sørsiden av 

Store Rieppevatnet i Stordalen (se figur 4.2). Snøsoleie har et begrenset 

utbredelseområde i sørnorske fjell og et vesentlig større i Nord-Norge. Den er 

knyttet til snøleier og grusmark med overrisling fra smeltende snøfonner og 

breer. Den er i observert tilbakegang i hvert fall i sørnorske fjell på grunn av 

uttørking av snøleier og gjengroing, som antatt følge av temperaturøkning. 

Forekomsten vektes til regional verdi. 

Innenfor planområdet er det ikke registrert andre viktige naturtyper, 

vegetasjonstyper eller plantearter som spesielt fremheves. 

Sted Forekomst Type Beskrivelse Verdi 

I lia nord for Store Kalkrike 

Viktig område med 

Naturtype, 

Lokal 

Rieppevatnet i områder i 

kalkrike bergarter 

vegetasjonstype 

(liten) 

Stordalen 

fjellet 

fremme i dagen 

Rett sør for Store 

Rieppevatnet i 

Stordalen 

I lia nord for Store 


Stordalen 

I lia nord for Store 


Stordalen 

Rett sør for Store 


Stordalen 

Issoleie 

Marinøkkel 

Hvitkurle 

Snøsoleie 

Flora 




Enkeltindivider i 

rikt engsnøleie 

Enkeltindivder i 

reinrose-kantlyngmoserabb 

Bestand i reinrosekantlyng-moserabb 

Enkeltindivider i 

rikt engsnøleie 

Tabell 4.1. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i planområdet. 



www.naturforvalteren.no 

Regional 

(middels) 

Regional 

(middels) 

Nasjonal 

(stor) 

Regional 

(middels)




Figur 4.2. Registrerte viktige naturtyper, samt andre viktige områder. 







5 PROBLEMSTILLINGER 

5.1 Naturtyper, vegetasjonstyper og flora 

Utbygging av vannkraftverk medfører direkte arealbeslag fra blant annet vei, 

demninger, neddemte strandlinjer, massedeponi, kraftstasjon og mastepunkter 

for kraftledninger. Arealbeslag vil medføre at vegetasjon og flora innenfor 

tiltaksområdet blir fjernet, skadet eller på annen måte påvirket. I 

anleggsperioden vil det også være terrenginngrep og skader utover de ovenfor 

nevnte inngrepene. 

Terrenginngrep kan også påvirke mikroklimaet og/eller føre til endringer i 

jordas vannbalanse og fuktighet. Der veier blir ført over fuktmark og myr er 

det ofte nødvendig å grøfte, noe som vil gi negative konsekvenser for 

fuktighetskrevende planter. 

Redusert vannføring i bekker og elver i forbindelse med en utbygging vil 

påvirke arter og utforminger av kantvegetasjon. Viktige hydrologiske 

endringer vil være (oppsummert i Saltveit (2006)): 

- Endringer av frekvens og varighet av tørrleggingsperiode og 

oversvømmelsesperiode. 

- Endringer i vannhastighet påvirker erosjon, sedimenttransport, 

sedimentasjon og styrken på den direkte mekaniske effekten på plantene. 

- Fosser som danner fosserøyk reduseres eller forsvinner. 

- Endringer i grunnvannsnivået 

Fjerning av vann fra elver og bekker kan påvirke fuktregimet langt inn i 

skogen. 

Redusert vannføring og bygging av dammer eller terskler vil fragmentere 

elveløpet og påvirke den naturlige spredningen diasporer (frø, sporer eller 

andre vegetative deler som kan bli til nye individ). Vassdragene har stor 

betydning for spredningen av disse og spredningen er viktig for 

sammensetningen av kantvegetasjonen. I vassdragsnære områder i lavlandet 

finnes ofte fjellplanter langt nedenfor deres normale utbredelsesområdet. 

Nitratavrenning ved bruk av ammoniumnitrat kan være et problem i områder 

med omfattende sprengningsaktivitet, tunnelanlegg og massedeponi. 

Gjødslingseffekten kan føre til negative konsekvenser for nitrofobe 

vegetasjonstyper og flora, mens nitrofile arter favoriseres utover det som ville 

vært tilfelle under normale forhold. 







6 KONSEKVENSER 

6.1 0-alternativet 

0-alternativet betyr verken nye inngrep på stedet eller endringer i 

vannføringsmønstret. Det blir derfor ingen endringer for flora og vegetasjon i 

forhold til dagens situasjon. 

Virkningsomfanget blir derfor intet (0) og konsekvensen ubetydelig (0). 

6.2 Sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper og flora 

Kalkrike områder i fjellet (C01) 

Utbygging av Ullsfjorden kraftverk med regulering av Store og Nedre 


planteforekomstene i området. Kalkrike områder i fjellet er en viktig 

naturtype, men det aktuelle området er av begrenset størrelse og er ikke unike 

for regionen. I forbindelse med biologisk mangfoldkartleggingen i Tromsø 

kommune er det registrert 12 kalkrike områder i fjell (Sigurdsen 2004) og Alm 

(1991) nevner at fjellområdene her er generelt fattige sammenlignet med en 

rekke nærliggende områder i kommunene Tromsø, Balsfjord og Lyngen. 

Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt (---). For de kalkrike 

områdene ved Store Rieppevatnet i Stordalen, som er gitt lokal verdi, vil 

konsekvensen være middels negativ (--). 

Issoleie (Ranunculus glacialis) 

Utbygging av Ullsfjorden kraftverk med regulering av Store Rieppevatn i 

Stordalselva vil demme ned og ødelegge forekomsten av denne rødlistede 

arten. 

Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt (---). For issoleien, som 

er gitt regional verdi, vurderes konsekvensen til å være middels negativ (--). 

Marinøkkel (Botrychium lunaria) 



arten. 

Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt (---). For marinøkkel, 

som er gitt en regional verdi, vurderes konsekvensen til å være middels 

negativ 

(--). 

Hvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea) 



arten. 







Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt (---). For Hvitkurlen, som 

er gitt nasjonal verdi, vurderes konsekvensen til å være stor negativ (---). 

Snøsoleie (Ranunculus nivalis) 



arten. 

Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt (---). For snøsoleien, som 

er gitt regional verdi, vurderes konsekvensen til å være middels negativ (--). 

Utover de ovenfor nevnte virkninger, er det ingen kjente viktige forekomster 

av naturtyper, vegetasjon og flora som vil bli berørt dersom 

utredningsalternativet gjennomføres. 

6.3 Naturtyper, vegetasjonstyper og flora 

Skogneselva 

Det er planer om en ca. 115 meter demning på opptil 10-12 meters høyde i 

Store Rieppevatnet i Skognesdalen. Vannet vil bli regulert med opptil 5 meter 

heving og 0,12 km 2 vil bli neddemt. Områdene rundt utløpet av Store 

Rieppevatnet er preget av vanlige og trivielle plantearter. På nordsiden av 

Store Rieppevatnet er det ur og storsteinete rasmarker med bare spredte 

karplanter. I de mer stabile skråningene finnes det snøleievegetasjon. 

Sprengstein fra overføringstunnelen fra Ritaelva, øvre del av tilløpstunnelen til 

Stordalvatn kraftverk og tunneler i inntaksområdet ved Store Rieppevatnet 

legges ut ved tverrlaget like øst for utløpet av vatnet. Ved påhogget for nedre 

del av tilløpstunnelen til Stordalsvatn kraftverk vil det også bli lagt en tipp. 

Det vil bli laget ny veg fra eksisterende skogsbilveg i Skognesdalen til 

kraftstasjonen og dammen ved Store Rieppevatnet på til sammen 3 km. 

Kraftstasjonen bygges i dagen ved nordenden av Sveingardsvatnet. Ved 

utløpet til Sveingardsvatnet vil det bli bygget en demning på ca.140 meters 

lengde og en høyde på 10-12 meter. Vannet vil bli hevet med inntil 5 meter og 

demme ned et areal på 0,06 km 2 . Terrenget mellom Store Rieppevatnet og 

Sveingardvatnet er stort sett preget av trivielle vegetasjonstyper og flora og 

består for en stor del av fattige utforminger av rabbevegetasjon og i lesidene 

finnes lesidevegetasjon med blåbær-blålyng og kreklinghei (S3) og et mindre 

område nær fossen med (rik) høystaude-eng og kratt (S7). Det finnes også noe 

snøleievegetasjon. Myrene rundt Sveingardsvatnet er det stort sett fattige og 

dominert av bjønnskjegg og til dels duskmyrull. Terrenget rundt 

Sveingardsvatnet og videre ned mot fjorden domineres stort sett av 

bjørkeskogvegetasjon med vanlige trivielle arter. Det er ikke registrert noen 

sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper eller plantearter innenfor influensområdet. 

Fjerning/redusering av vannføringen vil imidlertid ha direkte innvirkning på 

fuktkrevende arter i bekkekløftene. 

Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt (---). Da området har 

lokal verdi, vil konsekvensene være liten negativ (-). 







Stordalselva 

Det er planlagt at massene fra drivingen av overføringstunnelen fra Turrelva 

enten skal legges i en tipp ved påhogget ved Meahccevákkejavri, tippes i 

vannet eller brukes i demningen. Meahccevákkejavri vil bli regulert med ca. 6 

meter heving og 0,15 km vil bli neddemt. Dammen blir ca. 65 meter lang med 

største høyde på ca. 10 meter. Området rundt Meahccevákkejavri består for det 

meste av karrig ur, blokkmarker og berg og har liten botanisk verdi. Det vil bli 

laget en ca 140 meter lang og 10 meter høy demning ved utløpet av Store 

Rieppevatnet i Stordalen. Vannet vil bli hevet med opptil 5 meter og demme 

ned et areal på ca. 0,06 km 2 . Store Rieppevatnet i Stordalen vil også fungere 

som inntaksbasseng. Avløpet fra Sieiddevatnet overføres til Store 

Rieppevatnet i Stordalen ved hjelp av en kanal. Det meste av området består 

av trivielle og karrige fjellvegetasjonstyper. På nordsiden av Store 

Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk langs foten av Vázzoalgi. 

I dette området er det forekomster av rik og kalkkrevende flora, som 

fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea) og marinøkkel (Botrychium 

lunaria). Kalkrike områder i fjellet er definert som viktig naturtype (DNhåndbok 

13 2.utgave 2006). Med sin begrensete størrelse, utforming og 

sammensetning vurderes det aktuelle området til å ha lokal verdi. Rett sør for 

Store Rieppevatnet i Stordalen er det et rikt engsnøleie (T3) med bl.a. 

snøsoleie (Ranunculus nivalis), issoleie (Ranunculus glacialis) og 

snøbakkestjerne (Erigeron uniflorus). Alle disse områdene vil i stor grad bli 

neddemt. Det er planlagt en tipp for massene fra drivingen av tilløpstunnelene 

til Stordal kraftverk ved påhogget i lia ovenfor Nyvoll. Vannveien fra 

inntakene (Store Rieppevatnet i Stordalen og Sveingardvatnet) legges i tunnel 

øverst og videre i rør i grøft den nedre delen mot kraftverket. Kraftverket 

bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). Nedenfor fossen består vegetasjonen 

langs Stordalselva for det meste av triviell bjørkeskog av ulike utforminger 

med spredte åpne flater av lynghei og myr. Imidlertid finnes det mindre rikere 

områder. Langs elva rett ovenfor veien (ved Nyvoll) er det et mindre område 

med gråor-heggeskog. Rett nord for den planlagde tippen i lia ovenfor Nyvoll 

finnes det en myr som har partier med noen rikmyrsarter. 

Fjerning/redusering av vannstanden vil imidlertid ha direkte innvirkning på 

fuktkrevende arter i bekkekløftene. Virkningsomfanget vurderes til å være 

stort negativt (---). Da området har lokal verdi, vil konsekvensene være 

middels negativ (--). 

Turrelva 

Det er planlagt å overføre avløpet fra Turrelva til Meahccevákkejavri via en 

2,2 km lang tunnel. I forbindelse med vanninntaket vil det bli laget en liten 

demning øverst i Turrelva. Inngrepet vil føre til at et mindre område blir 

neddemt. Området der vanninntaket er planlagt har liten botanisk verdi. 

Vegetasjonen langs Turrelva består av triviell fjellvegetasjon i øvre del og 

bjørkeskog av ulike utforminger under skoggrensa. Det er ikke registrert noen 

sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper eller plantearter innenfor influensområdet. 

Fjerning/redusering av vannføringen vil imidlertid ha direkte innvirkning på 

fuktkrevende arter i bekkekløftene. 









Ritaelva 

Det er planlagt å overføre avløpet fra Ritaelva, en sidebekk i samme dal samt 

to bekker ved Labuktvatnet til Store Rieppevatnet via en ca. 4,7 km lang 

overføringstunnel. Vegetasjonen langs Ritaelva består av triviell 

fjellvegetasjon i øvre del og bjørkeskog av ulike utforminger under 

skoggrensa. Det er ikke registrert noen sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper 

eller plantearter innenfor influensområdet. Fjerning/redusering av 

vannføringen vil imidlertid ha direkte innvirkning på fuktkrevende arter i 

bekkekløftene. 



Linjealternativ 1 

Fra Stordal kraftstasjon vil det bli lagt en sjøkabel over Sørfjorden til 

Bjørklund hvor det vil bygges en 132kV linje som vil gå parallelt med 

eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli koblet til 132 kV ledningen 

fra Skibotn ved Storstraumen. Alternativt vurderes en oppgradering av 

eksisterende linje. Skogen langs linjetraséen består hovedsakelig av 

bjørkeskog med for det meste av trivielle utforminger som blåbærskog (A4) og 

småbregneskog (A5). Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe 

jordbruk. Noe av skogen er noe beitepreget, men beitetrykket i området er 

forholdsvis lite og flere enger er under gjenngroing. Imidlertid finnes også 

parti med riker skog som høystaudebjørkeskog (C2). Ved Fauledalen er det et 

felt med kystnær furuskog som er verna som naturreservat. En utviding av 

linjetraséen vil ligge rett utenfor reservatgrensen. 

Virkningsomfanget vurderes til å være lite negativt (-). Da området som 

berøres har lokal verdi, vil konsekvensene være liten negativ (-) ved 

parallellføring. Ved en oppgradering av eksisterende linjetrasé vil 

virkningsomfanget bli intet (0) og det blir da ingen konsekvens (0). 

Linjealternativ 2 

Fra Stordal kraftstasjon vil det bygges en 132 kV linje som vil gå parallelt med 



Skibotn. Alternativt vurderes en oppgradering av eksisterende linje. Det er 

spredt bebyggelse langs den planlagte traséen der det drives noe jordbruk. 

Flere av engene er mer eller mindre igjengrodd. Vegetasjonen består 

hovedsakelig av bjørkeskog med stort sett trivielle utforminger, men også parti 

med riker skog som høystaudebjørkeskog. I Naturbasen er det lagt inn et felt 

med gråor-heggeskog i lia under Njosken som strekker seg fra Sveingard i sør 

til Vang i nord. Skogvegetasjonen i den utvidete traséen vil bli direkte berørt. 

Virkningsomfanget vurderes til å være stor negativt (---). Da området som 

berøres har lokal verdi, vil konsekvensene være middels negativ (--) ved 







parallellføring. Ved en oppgradering av eksisterende linjetrasé vil 

virkningsomfanget bli intet (0) og det blir da ingen konsekvens (0). 

7 AVBØTENDE TILTAK 

Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative 

konsekvenser, men tiltak kan også iverksettes for å forsterke mulige positive 

konsekvenser. 

Minstevannføring vil være gunstig for biologisk mangfold i elvekløftene. I 

tillegg vil minstevannføring bidra til å opprettholde et fuktig klima i skogen 

nær disse, noe som er gunstig for lav- og mosefloraen her. Det er ikke kjent at 

det forekommer spesielt verdifulle arter knyttet til selve vannstrengen, og 

potensialet for slike vurderes som relativt lavt. En minstevannføring må 

likevel vurderes som svakt positiv, både for direkte vanntilknyttede arter og 

arter som indirekte eller mer sporadisk er avhengig av vann. 

I midlertidige anleggsområder og i de områdene rørgaten blir lagt under 

bakken er det ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det anbefales 

at matjord fra grøftene og midlertidige anleggsområder tas bort og lagres 

avskilt i anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen 

etter ferdigstilling. Det anbefales også å legge ferskt kuttet "modent" gress og 

annen vegetasjon fra tilgrensende områder på grøfta/anleggsområdet slik det 

gror raskere igjen. 

Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer 

der inngrepene er uunngåelige. 







8 SAMMENSTILLING 

Virkningen av vannkraftutbygging og tilhørende kraftlinjer i planområdet er 

vurdert og sammenstilt i tabell 8.1. 

Tema 

Virkninger 

Verdi Omfang Konsekvens 

Skogneselva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Stordalselva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Turrelva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Ritaelva Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Linjetrasé 1 

-oppgradering av 

eksisterende linje 

Linjetrasé 1 

-parallellføring 



Linjetrasé 2 Delområde Lokal (liten) Stort negativt 

Liten negativ 

(-) 


(--) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Ubetydelig 

(0) 

Liten negativ 

(-) 


(--) 

Hovedalternativ 



Turrelva 



Ritaelva 

Uten overføring 

av Turrelva og 

Ritaelva 



Skogneselva 






Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Lokal (liten) 

Lokal (liten) 






Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Liten negativ 

(-) 

Ingen konsekvens 

0-alternativet - Lokal (liten) Intet 

(0) 

Tabell 8.1. Tabellen viser en sammenstilling av virkningene av en vannkraftutbygging. 

De botaniske verneverdiene i influensområdet samlet er relativt beskjedne. 

Stordalen har noen mindre felter som har større botanisk verdi. Disse 

områdene er av beskjeden størrelse sammenliknet med en rekke nærliggende 

områder. Imidlertid er det en trussel for det biologiske mangfoldet at viktige 

(små-) områder reduseres bit-for-bit som følge av mange enkeltinngrep. 

Problemet er oftest ikke det enkelte inngrep, men summen av mange inngrep 

over tid. Tiltaksområdet får samlet sett lokal verdi. 









9 REFERANSER 

9.1 Nettbaserte kilder 

Arealis. http://kart.fmro.no/arealis42/index.jsp 

Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase:http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ 

NGU: http://www.ngu.no/ 

NVE-atlas: http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm 

9.2 Skriftlige kilder 

Alm, T. (1991): Botanisk befaring av Stordalselva og Skogneselva i Tromsø 

kommune, Troms. Tromura, Naturvitenskap nr.69. ISSN 0332 - 6195 

Direktoratet for naturforvaltning (2006): Kartlegging av naturtyper. 

Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13.2-2006. 

Fremstad, E (1997): Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1 -279. 

Gaarder, G. (2003): Trandal kraftverk. Virkninger på biologisk mangfold. 

Miljøfaglig Utredning Rapport 2003:37. 20 s. 

Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2006): Norsk Rødliste 2006. 

Artsdatabanken, Norway. 

Norconsult (2006): Troms Kraft Produkssjon AS. Ulsfjordutbyggingen i 

Tromsø kommune. Melding. 

Saltveit, S.J. (red.) (2006): Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av 

vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Norges 

vassdrags- og energidirektorat. 

Sigurdsen, T. (2004): Kartlegging av biologisk mangfold i Tromsø kommune: 

Naturtyper og viltområder. Park-plan, Byutvikling, Tromsø kommune. 

Statens vegvesen (2006): Konsekvensanalyser – Håndbok 140 

9.3 Muntlige kilder 

Arve Elvebakk, botaniker Universitetet i Tromsø 

John Inge Johnsen, botaniker 




Artsliste for plan- og influensområdet 

Tabellforklaring: 

Registreringene er gjort under feltarbeid 13-13. juli 2007, med unntak av arter merket med * som er 

hentet frå Alm (1991). 

Område 1 = Skogneselva, 2 = Stordalselva, 3 = Turrelva, 4 = Ritaelva, 5 = Linjetrasé 1 og 

6 = Linjetrasé 2 

Vitenskapelig navn 

Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Moser 

Amphidium lapponicum Fjellpolstermose x 

Amphidium mougeotii Bergpolstermose x x 

Anastrophyllum minutum Tråddraugmose x x x 

Andreaea rupestris Bergsotmose x x 

Anoectangium aestivum Skortejuvmose x 

Anthelia julacea Ranksnømose x x 

Anthelia juratzkana Krypsnømose x x x x 

Aulacomnium palustre Myrfiltmose x 

Barbilophozia barbata Skogskjeggmose x 

Barbilophozia floerkei Lyngskjeggmose x 

Barbilophozia kunzeana Myrskjeggmose x x 

Barbilophozia lycopodioides Gåsefotskjeggmose x 

Barbilophozia sp. Skjeggmose x 

Bartramia ithyphylla Stivkulemose x 

Bartramia pomiformis Eplekulemose x 

Blepharostoma trichophyllum Piggtrådmose x 

Blindia acuta Rødmesigmose x x x x 

Brachythecium rutabulum Storlundmose x 

Calypogeia sphagnicola Sveltflakmose x 

Cephalozia ambigua Snøglefsemose x x x 

Cephalozia bicuspidata Broddglefsemose x x 

Cephaloziella divaricata Flokepistremose x 

Cladopodiella fluitans Myrsnytemose x 

Conostomun tetragonum Hjelmmose x x 

Cyrtomnium hymenophylloides Hinnetrollmose x 

Dichodontium pellucidum Sildremose x x 

Dicranoweisia crispula Krusputemose x 

Dicranum elongatum Såtesigdmose x x 

Dicranum scoparium Ribbesigdmose x x x 

Dicranum sp. Sigdmose x x 

Diplophyllum albicans Stripefoldmose x 

Diplophyllum taxifolium Bergfoldmose x x x x 

Distichium capillaceum Puteplanmose x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Fissidens osmundoides Stivlommemose x 

Grimmia torquata Krusknausing x x 

Gymnocolea inflata Torvdymose x 

Gymnomitrion corallioides Kølleåmemose x x x 

Gymnomitrion sp. Åmemose x 

Hylocomiastrum pyrenaicum Seterhusmose x x 

Hylocomium splendens Etasjemose x x 

Kiaeria blyttii Bergfrostmose x x x 

Kiaeria cf. falcata Sigdfrostmose x 

Kiaeria glacialis Jøkulfrostmose x x 

Lophozia heterocolpos Piskflikmose x x x 

Lophozia incisa Lurvflikmose x 

Marsupella emarginata Mattehutremose x 

Mnium marginatum Rødmetornemose x x x 

Nardia scalaris Oljetrappemose x x x x 

Odontoschisma cf. elongatum Myrskovelmose x 

Oligotrichum hercynicum Grusmose x x 

Orthothecium rufescens Rødhøstmose x 

Pellia epiphylla Flikvårmose x 

Philonotis fontana Teppekjeldemose x 

Philonotis sp. Kjeldemose x 

Plagiobryum zieri Bleikkrylmose x 

Plagiothecium cavifolium Skeijamnemose x 

Plagiothecium denticulatum Flakjamnemose x x 

Pleurozium schreberi Furumose x x x 

Pohlia cruda Opalnikkemose x x x 

Pohlia nutans Vegnikkemose x x x 

Pohlia sp. Nikkemose x x x 

Polytrichastrum alpinum Fjellbinnemose x x x 

Polytrichum commune Storbjørnemose x 

Polytrichum juniperinum Einerbjørnemose x x x 

Polytrichum piliferum Rabbebjørnemose x 

Polytrichum strictum Filtbjørnemose x 

Ptilidium ciliare Bakkefrynsemose x 

Racomitrium ericoides Fjørgråmose x x 

Racomitrium elongatum Beitegråmose x 

Racomitrium fasciculare Knippegråmose x 

Racomitrium lanuginosum Heigråmose x x 

Racomitrium macounii Svagråmose x 

Racomitrium microcarpon Duskgråmose x x 

Racomitrium sudeticum Setergråmose x x 

Rhizomnium punctatum Bekkerundmose x x x 

Rhytidiadelphus loreus Kystkransmose x 

Sanionia uncinata Klobleikmose x x x 

Scapania subalpina Tvillingtvebladmose x x x x 

Scapania uliginosa Kjeldetvebladmose x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Scapania sp Tvebladmose x 

Schistidium sp. Blomstermose x 

Scorpidium cossonii Brunmakkmose x 

Scorpidium revolvens Rødmakkmose x 

Sphagnum capillifolium Furutorvmose x x 

Sphagnum compactum Stivtorvmose x x 

Sphagnum fuscum Rusttorvmose x 

Sphagnum girgenshonii Grantorvmose x x 

Sphagnum lindbergii Bjørnetorvmose x 

Sphagnum magellanicum Kjøtt-torvmose x 

Sphagnum palustre Sumptorvmose x 

Sphagnum rubellum Rødtorvmose x 

Sphagnum russowii Tvaretorvmose x 

Sphagnum tenellum Dvergtorvmose x x 

Sphagnum warnstorfii Rosetorvmose x 

Sphagnum sp. Torvmose x 

Straminergon stramineum Grasmose x x x 

Tetralophozia setiformis Rustmose x 

Tortella tortuosa Putevrimose x x x 

Tritomaria quinquedentata Storhogtannmose x x 

Warnstorfia fluitans Vassnøkkemose x 

Warnstorfia sarmentosa Blodnøkkemose x 

Lav 

Alectoria nigricans Jerveskjegg x 

Bryoria cf. fuscescens Mørkskjegg x 

Bryoria. cf. subcana Gråskjegg x 

Cetraria delisei Snøskjerpe x 

Cetraria ericetorum Smalislandslav x 

Cetraria islandica Islandslav x x x 

Chrysothrix chlorina Klippepulverlav x 

Cladonia bellidiflora Blomsterlav x 

Cladonia carneola Bleikbeger x 

Cladonia cenotea Meltraktlav x 

Cladonia coccifera Rødbeger x x 

Cladonia cornuta Skogsyl x x 

Cladonia digitata Fingerbeger x 

Cladonia fimbriata Melbeger x 

Cladonia floerkeana Kystrødtopp x x 

Cladonia gracilis Syllav x x x 

Cladonia macrophylla Trevlelav x x x 

Cladonia metacorallifera Skjellrødbeger x 

Cladonia pleurota Pulverrødbeger x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Cladonia pyxidata Kornbrunbeger x 

Cladonia rangiferina Gråreinlav x x x 

Cladonia stricta Glatt svartfotlav x 

Cladonia stygia Svartfotreinlav x x 

Cladonia subfurcata Fjellgaffellav x 

Cladonia uncialis Pigglav x x x 

Cladonia sp begerlav x x 

Cornicularia divergens Fjelltagg x 

Hypogymnia physodes Vanlig kvistlav x x 

Lepraria incana Gråmellav x 

Lepraria sp. Mellav x x 

Melanohalea exasperata Vortebrunlav x x 

Melanohalea olivacea Snømålslav x x 

Nephroma arcticum Storvrenge x 

Ochrolechia frigida Fjellkorkje x x 

Ochrolechia sp. Korkje x 

Parmelia saxatilis Gråfargelav x x 

Parmeliopsis ambigua Gul stokklav x 

Peltigera aphthosa Grønnever x 

Peltigera canina Bikkjenever x 

Peltigera didactyla Smånever x 

Peltigera polydactyla 

Fingernever 

Pertusaria sp. Vortelav x 

Solorina crocea Safranlav x x x 

Sphaerophorus fragilis Gråkorallav x 

Stereocaulon spp. Saltlav x x x x 

Umbilicaria deusta Stiftnavlelav x 

Usnea cf.subfloridana Piggstry x 

Karsporeplanter (Pteridóphyta) 

Asplenium viride Grønburkne x x* 

Athyrium distentifolium Fjellburkne x x x x 

Athyrium filix-femina Skogburkne x x x x x x 

Botrychium lunaria Marinøkkel x 

Cryptogramma crispa Hestespreng x x 

Cystopteris fragilis Skjørlok x 

Cystopteris montana Fjellok* x x 

Cystopteris regia Kalklok* x x 

Diphasiastrum alpinum Fjelljamne x x 

Dryopteris assimilis Sauetegl x x x x 

Dryopteris filix-mas Ormetegl x x x x x x 

Equisetaceae fluviatile Elvesnelle x 

Equisetum arvense Åkersnelle x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Equisétum sylváticum Skogsnelle x x 

Equisetum variegatum Fjellsnelle* x x 

Gymnocarpium dryopteris Fugletegl x x x x x x 

Huperzia selago Lusegras x x x x x x 

Lycopodium annotinum Stri kråkefot x x x x x x 

Lycopodium clavatum Myk kråkefot x 

Phegopteris connectilis Hengeving x x x x x x 

Polystichum lonchitis Taggbregne x x x 

Selaginella selaginoides Dvergjamne x x 

Frøplanter (Spermatóphyta) 

Achillea millefolium Ryllik x 

Agrostis capillaris Engkvein x x 

Agrostis mertensii Fjellkvein x x 

Alchemilla alpina Fjellmarikåpe x x x x x 

Alchemilla glabra Glattmarikåpe x 

Alchemilla glomerulans Kildemarikåpe x x 

Alchemilla wichurae Skarmarikåpe x 

Alnus incana Gråor x x x 

Andromeda polyfolia Hvitlyng x x x x 

Angelica archangelica Kvann x x 

Antennaria dioica Kattefot x x 

Anthoxanthum odoratum ssp. alpinum Fjellgulaks x x x x 

Arabis alpina Fjellskrinneblomst x 

Arctostaphylos alpina Rypebær x x 

Bartsia alpina Svarttopp x x 

Betula nana Dvergbjørk x x x 

Betula pubescens Vanlig bjørk x x x x x x 

Calamagrostis lapponica Finnmarksrørkvein x 

Calamagrostis purpurea Skogrørkvein x x x x 

Calluna vulgaris Røsslyng x x x x 

Caltha palustris Soleiehov x x 

Campanula rotundifolia Blåklokke x x x x 

Carex adelostoma Tranestarr x x 

Carex atrata Svartstarr x x 

Carex atrofusca Sotstarr x 

Carex bigelowii Stivstarr x x 

Carex brunnescens Seterstarr x x 

Carex canescens Gråstarr x 

Carex capillaris Hårstarr x x 

Carex echinata Stjernestarr x x 

Carex flava Gulstarr x x 

Carex lachenalii Rypestarr x x 

Carex nigra Slåttestarr x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Carex pallescens Bleikstarr x x 

Carex pauciflora Sveltstarr x 

Carex paupercula Frynsestarr x x 

Carex rostrata Flaskestarr x 

Carex rupestris Bergstarr x 

Carex vaginata Slirestarr x x 

Cassiope hypnoides Moselyng x x 

Cerastium alpinum Fjellarve* x 

Cerastium cerastoides Brearve x x 

Cerastium fontanum Vanlig arve x x 

Chamorchis alpina Fjellkurle x 

Chenopodium album Meldestokk x 

Cicerbita alpina Turt x x x x 

Circaea alpina Trollurt x x 

Cirsium helenioides Hvitbladtistel x x x x 

Coeloglossum viride Grønnkurle x x 

Cornus suecica Skrubbær x x x x x x 

Crepis paludosa Sumphaukeskjegg x x 

Dactylorhiza fuchsii Skogmarihånd x 

Dactylorhiza maculata Flekkmarihand x x 

Deschampsia cespitosa Sølvbunke x x x x x x 

Deschampsia flexuosa Smyle x x x x x x 

Diapensia lapponica Fjellpryd x x 

Drosera longifolia Smalsoldogg x 

Drosera rotundifolia Rundsoldogg x 

Dryas octopetala Reinrose x 

Empetrum nigrum ssp hermaphroditum Fjellkrekling x x x x x x 

Epilobium anagallidifolium Dvergmjølke x x 

Epilobium angustifolium Geiterams x x x x x x 

Epilobium hornemannii Setermjølke x x 

Epilobium palustre Myrmjølke x 

Erigeron borealis Fjellbakkestjerne x x 

Erigeron uniflorus Snøbakkestjerne x 

Eriophorum angustifolium Duskmyrull x x x x x x 

Eriophorum scheuchzeri Snøull x x x 

Eriophorum vaginatum Torvull x x 

Euphrasia frigida Fjelløyentrøst x x 

Euphrasia hyperborea Tromsøyentrøst x 

Festuca rubra Rødsvingel x x 

Festuca vivipara Geitsvingel x x 

Filipendula ulmaria Mjødurt x x x x x 

Galeopsis tetrahit Kvassdå x 

Gentiana nivalis Snøsøte x 

Geranium sylvaticum Skogstorkenebb x x x x x x 

Géum rivale Enghumleblomst x x x x x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Hieracium sp. Sveve sp. x x 

Honkenya peploides Strandarve x 

Juncus alpinoarticulatus Skogsiv x 

Juncus biglumis Tvillingsiv x 

Juncus bufonius Paddesiv x 

Juncus filiformis Trådsiv x x 

Juncus trifidus Rabbesiv x x x x 

Juncus triglumis Trillingsiv x 

Juniperus communis Einer x x x x x x 

Leontodon autumnalis Følblom x x 

Ligusticum scoticum Strandkjeks x 

Linnaea borealis Linnea x 

Loiseleuria procum Greplyng x x x x 

Luzula arcuata Buefrytle x 

Luzula confusa Vardefrytle x 

Luzula multiflora ssp. multiflora Engfrytle x 

Luzula pilosa Hårfrytle x 

Luzula spicata Aksfrytle x x 

Luzula wahlenbergii Reinfrytle x 

Lychnis alpina Fjelltjæreblom x x 

Melampyrum pratense Stormarimjelle x x 

Melampyrum sylvaticum Småmarimjelle x 

Melica nutans Hengeaks x 

Menyanthes trifoliata Bukkeblad x 

Myosotis decumbens Fjellforglemmegei x 

Nardus stricta Finnskjegg x x x x x x 

Omalotheca norvegica Setergråurt x x 

Omalotheca supina Dverggråurt x x 

Orthilia secunda Nikkevintergrønn x x 

Oxyria digyna Fjellsyre x x x x 

Paris quadrifolia Firblad x 

Parnassia palustris Jåblom x x 

Pedicularis lapponica Beikmyrklegg x 

Phleum alpinum Fjelltimotei x x x x 

Phyllodoce caerulea Blålyng x x x x 

Picea abies Gran x 

Pinguicula alpina Fjelltettegras x 

Pinguicula vulgaris Tettegras x x 

Pinus sylvestris Furu x 

Plantago major Groblad x 

Plantago maritima Strandkjempe x 

Poa alpina Fjellrapp x x 

Poa nemoralis Lundrapp x 

Polygonum aviculare Tunrapp x 

Polygonum viviparum Harerug x x x x x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Potentilla crantzii Flekkmure x 

Potentilla palustre Myrhatt x x 

Prunus padus Hegg x 

Pseudorchis straminea Fjellhvitkurle x 

Pyrola minor Perlevintergrønn x x 

Pyrola norvegica Norsk vintergrønn x 

Ranunculus acris Engsoleie x x x x x x 

Ranunculus glacialis Issoleie x 

Ranunculus nivalis Snøsoleie x 

Ranunculus pygmaeus Dvergsoleie x 

Ranunculus repens Krypsoleie x 

Rhinanthus minor Småengkall x x 

Rhodiola rosea Rosenrot x x x x 

Rubus chamaemorus Molte x x 

Rubus idaeus Bringebær x x 

Rubus saxatilis Teiebær x x 

Rumex acetosa Engsyre x x x x x x 

Sagina saginoides Seterarve x 

Salix caprea Selje x x 

Salix hastata Bleikvier x x 

Salix herbacea Museøre x x x x 

Salix herbacea X Salix poalris Museøre X polarvier x 

Salix lanata Ullvier x 

Salix lapponum Lappvier x x 

Salix myrsinifolia Svartvier x 

Salix myrsinites Myrtevier x x 

Salix reticulata Rynkevier x x 

Saussurea alpina Fjelltistel x x x x 

Saxifraga aizoides Gulsildre x x 

Saxifraga cernua Knoppsildre x 

Saxifraga cotyledon Bergfrue x 

Saxifraga nivalis Snøsildre x 

Saxifraga oppositifolia Rødsildre x x 

Saxifraga rivularis Bekkesildre x 

Saxifraga stellaris Stjernesildre x x 

Sedum acre 

Bitterbergknapp 

Sibbaldia procumbens Trefingerurt x x 

Silene acaulis Fjellsmelle x x 

Silene dioica Rød jonsokblom x 

Solidago virgaurea Gullris x x x x x x 

Sorbus aucuparia Rogn x x x x x x 

Stellaria crassifolia Saftstjerneblom* x 

Stellaria nemorum Skogstjerneblom* x 

Taraxacum sp. Løvetann x x x x x x 

Thalictrum alpinum Fjellfrøstjerne x x


Norsk navn 

Område 

1 2 3 4 5 6 

Trichoporum alpinum Sveltull x 

Trichoporum cespitosum Bjønnskjegg x x 

Trientalis europaea Skogstjerne x x x x x x 

Trisetum spicatum Svartaks x 

Trollius europaeus Ballblom x x x 

Tussilago farfara Hestehov x 

Vaccinium myrtillus Blåbær x x x x x x 

Vaccinium uliginosum Blokkebær x x x x x x 

Vaccinium vitis-idaea Tyttebær x x x x x x 

Valeriana sambucifolia Vendelrot x x x 

Veronica alpina Fjellveronika x x 

Veronica officinalis Legeveronika x 

Vicia cracca Fuglevikke x 

Viola biflora Fjellfiol x x 

Viola palustris Myrfiol x x

Flora - Troms Kraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?