Jernbanemagasinet - Jernbaneverket

ARETURADRESSE:
Jernbaneverket Fellestjenester
v/ Ivar Marstein, Lønn/Personal
Postboks 4350
2308 Hamar
Jubel for Jernbane-Jens
Fra dette ståsted i spaltene har det ikke
sjelden ligget skepsis både på og mellom
linjene. Med utgangspunkt i jernbanens
forhistorie er heller ikke det så underlig
– jernbanehistorien er svillelagt på svært
mange skuffelser. Perioden etter siste krig
er i så måte kanskje spesielt karakteristisk.
I 1945 ventet en nedslitt jernbane på en
tiltrengt fornyelse, men andre av landets
behov fikk prioritet. Når det gjaldt samferdsel,
trodde mange at toget hadde sin
beste tid bak seg. Det var USA man så til
og hentet inspirasjon ifra, og der var det
bilen som var i skuddet. Det var også
troen på bil-evangeliet som preget de
toneangivende økonomer og politikere
her i landet. Fremst blant disse var Erik
Brofoss og Trygve Bratteli. Det er
sympto matisk at propaganda- skriftet
«Vi viser vei» som Arbeiderpartiet lanserte
i 1949, ikke nevner jernbane overhodet.
Senere lanserte Brofoss den endrede
tittelen «Vi bygger vei» som politisk
slagord for partiet.
Arbeiderpartiets styringsmonopol tok
slutt i 1960-årene, og vi har senere hatt
statsministere også fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet. Forholdet
mellom Norsk Jernbaneforbund og Det
norske Arbeiderparti har imidlertid vært
spesielt tett i hele etterkrigstida. I perioder
da partiet har hatt regjeringsmakten,
har det vært vanlig at både statsministeren
og samferdselsministeren har gjestet
Jernbaneforbundets landsmøte. Det
skjedde også på forbundets landsmøte i
begynnelsen av oktober, en begivenhet
som i tid falt sammen med fremleggelsen
av statsbudsjettet.
Det er milevid avstand mellom Trygve
Bratteli som i sin tid ironiserte over de
norske fylkenes krav på sin rettmessige
andel av NSBs underskudd, til Stoltenbergs
kommentarer til budsjettet og løfter
om satsing på jernbane gjennom NTP.
I begge sammenhenger har statsministeren
forpliktet seg på jernbanesatsing i et
omfang som jeg ikke har funnet noen
parallell til. Vi har kort og godt fått:
Jernbane-Jens.
Inntil Jernbane-Jens flytter inn i statsministerboligen
i sentrum, er vi praktisk
talt naboer på Nordberg i Oslo. Og selv
om det normalt skjer i pansrede kjøretøyer
at stasministerbilen og følge passerer
vårt hus, så hender det at vi treffes i
området. Neste gang det skjer, skal jeg ta
ham i handa og takke. For denne satsingen
må vi tro på!
Reidar S. H.
48
jernbanemagasinet NR 9 – 2008