«OES i Norge» nr. 2 – 2010

oes i Norge nr. 2/2010 39. årg.
ikke føler seg vel, da vasker og pynter
hun seg hele tiden. Litt forfengelig og
jålete er hun blitt med årene. Noe av
forfengeligheten er nok medfødt, hun
har aldri likt regnvær, det er ekkelt. Vått
gress, hater hun, da vil hun nesten ikke
gå ut på do, og er utrolig kjapt ferdig
når hun først må. Hun har aldri trampet
opp i en vanndam eller frivillig gått ut i
en bekk eller en sjø. Men hun elsker å
bade inne, hun bare nyter, og føningen
etterpå er jo bare helt topp!
Om natta ligger hundene i hulen
sin på kjøkkenet. Og når de får beskjed
om at vi skal legge oss, går de andre
to på plassen sin. Men ikke Hilda, nei,
hun går ikke før hun er sikker på at det
virkelig er sengetid og alle lys og tv’n er
slukket … da går hun.
I det siste har hun begynt med at hun
ikke går til bilen om jeg ikke følger henne
(hun var alltid først da hun var yngre),
og grinda skal stenges og leiebåndene
skal ligge foran buret hennes, da kan
hun hoppe inn i buret sitt.
Jeg kunne sikkert skrevet mye mer
om Hilda, også kalt Sjupputten, men
hun må egentelig bare oppleves. Det
høres kanskje ut som skryt, og jeg er
utrolig stolt og fornøyd med henne, men
hun er da også den triveligste hunden
(ikke bare oes) jeg har hatt, og det har
blitt noen opp gjennom årene. Jeg er så
smertelig klar over at for hver dag som
går nærmer avslutningen seg, og slik er
livets realiteter. Men mitt høyeste ønske
er at det blir lenge, lenge til, og at hun
kan få være med å prege en ny, liten
oes i heimen vår
før hennes oppgave
som mammajente
og Sjupputt er
fullendt.
Mamma’n til
verdens beste
Sjupputt
Bente K.
Hilda i Veteranklasse
på Spesialen i 2009.
15