Faglig evaluering av makroalger som marin ... - RUP Norge

Blue Planet AS
Faglig evaluering av makroalger som marin
havbruksart på vestlandet
Foto; www.algaebase.org
Morten Bergslien og Eivind Helland
01.02.2011

Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 2 av 30

Innhold
Forord ................................................................................................................................................................ 4
Bruksområder for makroalger ........................................................................................................................... 5
Dyrking av makroalger ....................................................................................................................................... 8
Marked: størrelse og verdi ................................................................................................................................ 9
Prosjekter ........................................................................................................................................................ 11
Bedrifter........................................................................................................................................................... 20
Kunnskapsmiljøer ............................................................................................................................................ 22
Muligheter innen makroalgeproduksjon i Norge ............................................................................................ 25
Videre anbefaling ............................................................................................................................................ 28
Referanser ....................................................................................................................................................... 30
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 3 av 30

Forord
Makroalge er betegnelsen på en flercellet alge som lever i havet. De vokser fra fjæresonen og nedover i
sjøsonen, og deles ofte inn i brunalger, rødalger og grønnalger. På verdensbasis produseres det over 15
millioner tonn makroalger, og det er Asia som dominerer denne produksjonen. Det aller meste (rundt 90
prosent) av makroalger som tas opp av havet er dyrket frem på forskjellige sjøbaserte anlegg for
makroalgeproduksjon. Størstedelen av produksjonen går til humankonsum der algene er i fersk tilstand,
men makroalger har også flere andre bruksområder. Algene inneholder en rekke næringsstoffer som er
interessante for industriell utnyttelse. I Norge høstes det årlig 150 – 200 000 tonn makroalger fra ville
bestander som i hovedsak går til alginatproduksjon. Norges høye kompetanse på havbruksteknologi samt
vår lange kystlinje gjør dyrking av tare til en svært interessant mulighet med betydelig potensial.
Blue Planet har på oppdrag fra Vestlandsrådet kartlagt status for makroalger i Norge i 2010. Prosjektet har
sett på makroalgeprosjekter som er satt i gang de siste årene. Det er gitt en oversikt over bedrifter som
jobber med makroalger i Norge, og kompetansemiljøer som har vært involvert i makroalgeprosjekter de
seneste årene. Rapporten tar også for seg mulige bruksområder, og gir en anbefaling på videre strategi for
å styrke arbeidet med makroalger på vestlandet.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 4 av 30

Bruksområder for makroalger
Human Konsum
Det produseres i dag store mengder makroalger er på verdensbasis som i hovedsak går til human konsum.
Algene dyrkes da manuelt på forskjellige måter som er beskrevet under dyrking av makroalger. Deretter
leveres algene for det meste ferske til markedene. Det er Asia som står for største delen av denne
makroalgedyrking med Kina som den ledende nasjonen. Av algegruppene er det brun- og rødalger som
produseres i størst mengde. Flere av artene her har stort vekstpotensial under de rette betingelsene.
Algene brukes i stor grad inn mot sushiretter, der de ofte benyttes som innpakning for retten. Det er også
vanlig å benytte algene som garnityr og tilbehør til andre retter.
Energi
Makroalger er en velegnet kilde for bioenergi da de inneholder lignin og lite cellulose. Lignin er
fellesbetegnelsen på en gruppe av alkoholer som inngår i plantecellenes cellevegger der den bidrar til
plantens styrke. Ved forbrenning yter ligning mer energi enn cellulose. Flere av artene er også
hurtigvoksende som gir potensial til stort utbytte. Her er det i hovedsak muligheter for produksjon av
Bioetanol, forbrenning av alger til produksjon av elektrisitet og produksjon av biogass gjennom anaerobisk
nedbrytning av algene som er interessant. Bruk av makroalger til energiproduksjon er interessant fordi det
ikke okkuperer landareal og ikke forbruker ferskvann slik produksjon av annen bioenergi. Produksjon av
bioetanol fra dyrket tare vil også kunne gi høyere etanolutbytter pr arealenhet enn produksjon fra mais og
sukkerrør.
Ingredienser
Alginat
Makroalgene er rike på et polysakkarid som kalles alginat. Av algene som høstes i Norge er det i hovedsak
alginat som produseres. Dette brukes i hovedsak brukes som bindemiddel, og finnes i utallige produkter
som vi finner i dagligvarer. Her kan nevnes produkter som softis, tannkrem, yoghurt og hudkremer.
Agar
Agar utvinnes fra rødalger, og er mest kjent for sin bruk som næringsemne for dyrking av bakterier og sopp
i medisinsk sammenheng (agarskåler).
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 5 av 30

Agarose (DNA Teknologi)
Agarose er et polysakkarid som er isolert fra makroalger, og brukes blant annet i Gel elektroforese for å
analysere DNA.
Karragenan
Karragenan utvinnes av rødalger og brukes blant annet som fortykningsmiddel i syltetøy, yoghurt, iskrem
og desserter.
Farmasøytisk
Flere av makroalgene har spennende forbindelser som har medisinske egenskaper. Men algene er mest
brukt til agarose og agar i medisinsk sammenheng. På dette feltet er det sannsynligvis et potensial for bruk
av makroalger, men det trengs i denne sammenheng mye forskning.
Fôrproduksjon
Makroalger kan også være en kilde til råvarer innen fôrproduksjon til diverse husdyr og innen oppdrett fisk.
Tare kan være en god kilde for sporstoffer og mineraler, og det finnes også betydelige mengder
karbohydrat og protein i enkelte arter.
Til Miljøformål
Makroalger har en stor evne til å ta opp næringssalter i havet. Flere arter har også god evne til å binde opp
tungmetaller. Det er også vist at enkelte arter kan bryte ned organiske miljøgifter som PCB og PHA. Disse
egenskapene kan brukes i flere sammenhenger der en har utslipp til sjø.
Integrert Havbruk
Integrert havbruk er havbruk som samler flere arter på samme lokalitet for å utnytte artenes egenskaper.
Det kan for eksempel være en kombinasjon med lakseoppdrett og makroalgeproduksjon der makroalgene
bruker de utskilte næringsstoffene fra laksen til egenvekst.
Kunstige Rev
Kunstige rev er menneske skapte undervannsstrukturer som i hovedsak brukes til å fremme marint liv på
områder med redusert marint liv. Dette kan kombineres med makroalger.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 6 av 30

Gjødsel
I Norge er tang og tare lenge blitt brukt som jordforbedringsmiddel, og det utvinnes i dag tangmel og andre
algeekstrakter til bruk i landbruket.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 7 av 30

Dyrking av makroalger
Det finnes flere ulike måter å dyrke alger på. De fleste dyrkningsstrategiene for tare er i dag basert på mye
manuelt arbeid. I hovedsak dyrkes makroalger ved at en produserer kimplanter i laboratorium for så å sette
dem ut på rep, eller en baserer seg på naturlig påslag av kimplaneter. Her kan man ha flere lag med
makroalger som settes opp etter artenes lysbehov. En av de mest interessante egenskapene til
makroalgene er potensialet for en svært god vekst. Enkelte arter kan høstes etter kun 3-4 måneders vekst.
De vanligste metodene er dyrking av tare på horisontale liner i sjø. Dette er en metode som benyttes i
grunne kystnære steder, og krever mye manuelt arbeid. I hovedsak er det slik tareproduskjon i Asia skjer i
dag. Dette krever mye manuelt arbeid og vil ikke være en aktuell metode for dyrking av makroalger i Norge.
Det drives også dyrkning av makroalger der en utnytter dypet i større grad ved å lage tausystemer som også
går vertikalt i sjøen. På disse systemene kan en i større grad mekanisere utsett og høsting av taren. Dette er
en metode som kan være aktuell for Norge, men den vil kreve mye teknologiutvikling for settes i gang her
til lands.
Det gjøres også en del testing rundt i verden på andre metoder som ring systemer eller større offshore
anlegg. Dette er anlegg der en ønsker å få anlegget ut fra de kystnære områdene. Her kan muligens Norge
ha de største fortrinnene da vi har store arealer til havs, og har en sterk kompetanse på havbruksteknologi
etter lang erfaring med offshoreindustri og havbruksindustri.
For å få til en produksjon av makroalger i Norge må en se på nye teknologiske metoder for dyrkning da det
er ansett som for kostbart med manuelt arbeid. I Bellona sin rapport ”Dyrking av makroalger” av Marius
Dalen er det beskrevet og illustrert flere forskjellige måter for taredyrking som kan ha potensial her til
lands.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 8 av 30

Marked: størrelse og verdi
Verdens produksjon av kommersiell tørket tang og tare er mer enn to millioner ton med en verdi på et sted
mellom 5,5-6 milliarder USD. Matvareprodukter for human konsum utgjør ca USD 5 milliarder av dette
(Kilde FAO). Mer enn halvparten av kommer fra farmer, hovedsakelig i øst Asia og sørøst Asia. Viktige
produsentland (både av vill og dyrket) er Argentina, Canada, Kina, Chile, Frankrike, Island, Japan, Nord
Korea, Norge, Portugal, Sør Afrika, Sør Korea, UK og USA.
Kina er den største produsenten av spiselige makroalger med et volum på 5 millioner tonn våtvekt. Den
største andelen av dette anvendes til Kombu (hovedsakelig brunalgen Laminaria Japonica) som brukes til
flere forskjellige retter. I Korea produseres 800.000 tonn hvor 50 % går til Wakame (fra ulike brunalger)
som er en algesalat. I Japan produseres det ca 600.000 tonn rødalger hvor 75 % går til produksjon av Nori
som brukes i flere forskjellige sushiretter.
Brun alger
Det finnes ca 1800 arter av brunalger der de fleste er marine arter. Generelt er brunalger store, og flere
finnes kalde farvann. Biomassen som leveres verden over kommer i hovedsak fra et relativt lite antall arter
innenfor ordnene Laminariales og Fucales. Totalt markedsverdi av tørkede brunalger på verdensbasis,
høstet vilt eller kultivert er mindre enn 100 millioner dollar.
Alginat produksjonen i 2009 var på 26,500 tonn med en sluttverdi på rundt 318 millioner dollar (Bixler &
Porse 2010 - algeabase). Viktige ville høsteområder er Norge, Frankrike, Japan og Kina. Det kan blant annet
nevnes at det produseres over 2 millioner tonn (våtvekt) ved kultivering i Kina. I Norge omsetter FMC
Biopolymer for i overkant av 800 millioner kroner på alginat produksjon som i hovedsak kommer fra høsting
av stortare her i Norge.
Rødalger
Slekten Porphyra eller Nori som er det mest kjente navnet på denne rødalgen er verdens mest spiste alge.
Den anvendes hovedsakelig som wrap til sushi som er verdenskjent japanske retter. Algene dyrkes
hovedsakelig i Asia, der blant annet Japan dyrker 450.000 tonn på et areal tilsvarende 600 km 2 til en verdi
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 9 av 30

på over en milliard dollar. Kina har en produksjon på ca 1/3 av dette. I følge SeaPlant.net er totalverdien for
dette markedet ca 2,5 milliarder dollar.
Algene Kappaphycu og Betaphycus er de viktigste kildene til karragenan, en ingrediens anvendt som
stabilisator i mange næringsmidler. Karragenanprodusenter har påvirket utviklingen av dyrket Kappaphycus
alvarezii og Eucheuma denticulatum i flere land, inkludert Filippinene, Indonesia, Malaysia, Tanzania,
Kiribati, Fiji, Kenya og Madagaskar. Total volum overgår nå 140,000 tonn kommersielt tørket vare per år til
en verdi på over 70 millioner dollar. Det er i hovedsak villhøstet arter som Chondrus, Furcellaria, Gigartina,
Sarcothalia, Mazzaella, Iridaea, Mastocarpus og Tichocarpus som brukes som råvare i karragenan
produksjon. I følge Bixler, H.J. & Porse, H. (2010) var verdensproduksjonen av karragenan på 50.000 tonn i
2009 til en verdi av US$ 520 millioner.
Gracilaria, Gelidium, Pterocladia and andre rødalger brukes til produksjon av agar, et viktig medium for
dyrking av mikroorganiser og til bioteknologiske applikasjoner. Totalt volum worldwide overstiger 110,000
tonn til en verdi på mer enn 100 millioner dollar.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 10 av 30

Prosjekter
De fleste prosjekter som er utført i Norge på makroalger knyttes opp mot temaene energi og produksjon av
alginat. Under er det satt opp en liste over en del prosjekter som er utført i Norge på makroalger de siste
årene:
Ocean Biopower – Biofuels from farmed seaweed
Prosjektet kartlegger potensialet for bruk av tare til bioetanol. Det er tidligere vist at tarekarbohydratene
laminaran og mannitol kan konverteres til etanol med gode utbytter. For maksimal lønnsomhet bør
imidlertid alt karbohydrat i planten kunne omformes til etanol. Den største utfordringen er fermentering av
alginat til etanol. Hoveddelen av det eksperimentelle arbeidet vil bli rettet mot denne problemstillingen,
hvor målet er å utvikle en patenterbar prosess. I tillegg vil muligheter for å øke tilgjengelighet og utbytter
ved alternative forbehandlingsmetoder bli undersøkt eksperimentelt, og en økonomisk analyse vil bli utført.
En viktig del av prosjektet er også vurdering av prosesser for utnyttelse av ko-produkter og restmateriale.
Prosjektleder: Inga Marie Aasen
Institusjon:
Næringslivet/c o P.A. Bakken/Seaweed Energy Solutions AS
Prosjektstatus: Igangsatt
Prosjektperiode: 2009 - 2010
Prosjekt er støttet av Norges Forskningsråd
Ocean Biopower - Farming seaweed for energy
Prosjektet skal se på mulighetene for å dyrke tare, som råstoff i biodrivstoff. Dette skal gjøres ved å søke
etter gode oppdrettslokaliteter for tare. Gode lokaliteter har god tilførsel av næringssalter, optimale
strømningsforhold og muligheter for å plassere tareanlegg på stedet. Videre skal det utvikles
dyrkingssystemer for tare, som inkluderer både kontrollert kimplanteproduksjon og dyrkingssystemer for
tare i forskjellige lokaliteter. I prosjektperioden skal det uttestes en demo-produksjon for å beskrive vekst
og høstepotensialet. Det skal videre lages et helhetlig produksjonskonsept som inkluderer alle steg i
produksjonsprosessen. Sentralt vil det være å etablere en produksjonsplattform som vil betjene alle
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 11 av 30

dyrkingsenhetene og forsyne rå biomasse til foredlingsanlegg. Tilslutt skal det gjennomføres økonomiske
analyser for å finne den mest lønnsomme produksjonen, beregne produksjonsvolum, og utnytte biprodukt
Prosjektleder: Seaweed Energy Solution
Institusjon:
SINTEF, NTNU og UMB
Prosjektstatus: Igangsatt
Prosjektperiode: 2009 - 2010
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd
From biomass to biogas – an integrated approach towards sustainable recovery of energy and nutrients
Samarbeidsprosjekt mellom Seaweed Energy Solution AS, UMB, Cambi AS.
Prosjektleder: UMB
Institusjon:
UMB og CAMBI AS
Prosjektstatus: Igangsatt
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd, Seaweed Energy Solution AS, CAMBI AS og Hafslund
Kina - nettverksbygging og utvikling av forskningsprosjekt innen produksjon av makroalger
Nettverksbygging og utvikling av forskningsprosjekt innen produksjon av makroalger.
Prosjektleder: Åsbjørn Karlsen
Institusjon:
Bioforsk Nord
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: 2007
Prosjekt støttet av Norges Forskningsråd.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 12 av 30

Bakteriehemmende forbindelser fra marine alger: Utvikling av miljøvennlige strategier for å kontrollere
virulens og begroing
Marine alger har utviklet en rekke mekanismer for å kunne manipulere sammensetningen av bakterier på
overflaten. Forsvarsmekanismene spenner fra fysisk avskalling av overflatelaget til produksjon av
antagonistiske metabolitter. Ulike miljøvariable som for eksempel lys vil påvirke metabolitt produksjonen.
Flere fenotypiske trekk hos Gram-negative bakterier er regulert via AHL (acylert homoserin lakton) signal
system. Signalsystemet synes i særlig grad å regulere uttrykk av gener som er viktige for virulens og
kolonisering. Enkelte algearter skiller ut halogenerte furanoner som strukturmessig er svært lik bakterienes
signaler. Disse forbindelsene bindes til reguleringsproteiner hos bakteriene og hindrer kommunikasjon og
produksjon av relevante genprodukter. Innenfor havbruk ligger det store utfordringer i å finne løsninger på
erkjente problemkompleks med opportunistiske bakterier i marin yngelproduksjon og begroing av
materialer i sjøvann. Dersom algemetabolitter kan benyttes inn mot bekjempelse av uønskede mikrobielle
egenskaper vil dette gi en betydelig miljømessig og økonomisk gevinst. Siden disse stoffene er
naturprodukter fra marine organismer vil de kunne ha minimale negative miljøeffekter sammenlignet med
kjemikalier som benyttes i dag. Framtidig produksjon av slike kjemikalier vil kunne bli en næring med stort
økonomisk potensiale i Norge på bakgrunn av tilgangen på råstoffer eller i form av etablering av
bioteknologisk industri.
Prosjektleder: Ingrid Salvesen
Institusjon:
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: 2002 - 2005
Prosjektet var støttet av Norges Forskningsråd
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 13 av 30

Energi fra makroalger
Prosjektleder: Jon Hovland
Institusjon:
Hydro Aluminium Forskningssenter
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: 1996 - 2000
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd
Anvendelse av marin algefiber fra tang og tare
Prosjektleder: FMC Biopolymer
Institusjon:
NOVA Matrix /FMC Biopolymer
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: 1995 - 1999
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd
Anvendelse og produksjon av biologisk aktive alginater (AKTALG)
FMC Biopolymer satser strategisk på alginater som en “active pharmnceutical ingredient” til farmasøytisk
industri. Bioaktive alginater vil også ha potensial innenfor næringsmidler og fôrindustrien. I samarbeid med
NTNU, SINTEF og nøkkelkunder (og felles vitenskapelige nettverk) har vi kartlagt viktige sammenhenger
mellom alginaters struktur og biologiske aktivitet innen f.eks. imun-stimulering. Vi har demonstrert at vi
kan produsere slike alginater med nye metoder, men en videreutvikling er nødvendig forut for kommersiell
satsing, oppskalering og beslutning om hvilke anvendelser som er aktuelle. For å sikre hurtig
kommersialisering har vi parallelle strategier for oppskalert fremstilling av bioaktive alginater fra tare og
bakterier. Underveis i produktutviklingen vil biologisk aktivitet til nye produkter bli optimalisert gjennom
testing i cellemodeller, i dyreforsøk med sårheling og ved fôring, til sist i human-kliniske modeller.
Prosjektet tilfører flere andre NFRIEU-finansierte prosjekter viktig kunnskap og uunnværlige
alginatmaterialer.
Prosjektleder:
Institusjon:
Olav Gåserød
NovaMatrix/FMC Biopolymer
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 14 av 30

Prosjektstatus:
Avsluttet
Prosjektperiode: 2001 - 2003
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd
Havsalat til human konsum
Prosjektet har sett på mulighetene for å dyrke havsalat (Ulva) til humankonsum etter forespørsel fra en
bedrift som høster denne algen fra ville bestander for salg til restauranter. Økt etterspørsel har ført til at
bedriftene ønsker å se på mulighetene for å dyrke havsalaten. Prosjektet har vært et forprosjekt, og det
planlegges å sette opp ett større prosjekt for å se på oppskaleringsmuligheter for produksjon av algen samt
å se på flere markedsmuligheter.
Prosjektleder: Yngvar Svendsen
Institusjon:
IMR/UiB (Rygjabø Fiskerifaglige Senter på Finnøy utfører det praktiske forsøket)
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: 2009 -2010
Prosjektet er støttet som et VRI forprosjekt i Rogaland.
Porsangerfjorden tilbake til livet
Overordnet prosjekt som blant annet ser på mulighetene for å dyrke tare. Prosjektet er et samarbeid
mellom Porsanger Kommune, Holmfjord AS og ZERO der Holmefjord AS har gjort en del forsøk med dyrking
av sukkertare.
http://www.prosjektporsanger.no/Prosjekter/PorsangerfjordentilbaketillivetPTL/PNL/Tare/tabid/245/Defa
ult.aspx
Prosjektleder:
Institusjon:
Holmefjord AS
Fiskeriforskning, NIVA
Prosjektet er støttet av Finnmark Fylkeskommune, Fiskeri- og Kystdepartementet og Miljødepartementet
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 15 av 30

Sukkertareprosjektet
Prosjektet har drevet kartlegging av sukkertare på vestlandet og skagerrakkysten. Noen av konklusjonene til
prosjektet er at økende sjøtemperatur og for mye næringssalter og partikler er sannsynlige årsaker til at
sukkertaren har forsvunnet fra store deler av kysten av Skagerrak og Vestlandet. Mer kan leses på NIVA’s
hjemmesider.
Prosjektleder: NIVA ved Frithjof Moy
Institusjon: NIVA, Havforskningsinstituttet, UiO, UMB, Bioforsk, Agder naturmuseum
Metrologiske Institutt
Prosjektperiode: 2005 - 2008
Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, Havforskningsinstituttet, UiO, UMB, Bioforsk, Agder
naturmuseum, Metrologisk Institutt.
Prosjekt som skal vurdere potensialet og teknologibehovet for produksjon av tarebiomasse til bioetanol.
Prosjektet vurderer potensialet og teknologibehovet for produksjon av tarebiomasse til bioetanol.
Prosjektleder: SINTEF Fiskeri og Havbruk
Institusjon:
SINTEF Fiskeri og Havbruk
Prosjektperiode: 2008 - 2009
Prosjektet er støttet av StatoilHydro.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 16 av 30

INTEGRATE
Strategisk instituttprogram som utreder og studerer taredyrkning som del av integrert havbruk. Her er det
blitt gjort en del forsøk med landbasert produksjon av kimplanter på tau for utsett i sjø og dyrkingsforsøk i
sjø.
Se linken for mer informasjon
http://www.sintef.no/Projectweb/INTEGRATE---/
Prosjektleder:
Institusjon:
SINTEF Fiskeri og Havbruk
SINTEF Fiskeri og Havbruk og NTNU
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, SINTEF og NTNU.
NETALGAE
EU prosjekt som har som mål å lage et europeisk nettverk av interessenter innen marin makroalgesektor.
Fra Norge er det Bioforsk som er deltakere. En studie av eksisterende praksis i makroalgeindustrien skal
brukes for å lage en ”best practice model” og foreslå en framgangsmåte for bærekraftig og lønnsom
kommersiell utnyttelse av marine makroalger.
Prosjektleder: Bioforsk
Institusjon:
Bioforsk
Prosjektstatus: Startet 2010
Prosjektperiode: 2010 - 2012
Finansiert av Atlantic Area Transnational Programme, ERDF og nasjonal selvfinanisering.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 17 av 30

Utreding om dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene
Prosjektet har utredet potensialet for dyrking og anvendelse av tare til bioenergi i nordområdene på
oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Prosjektet har kartlagt mulige anvendelsesområder for tare og
eksisterende nærings- og FoU-aktivitet. Vurdert mulighetsområder for taredyrking i Norge, og gjort et
overslag over hva som må til for å lykkes med bioenergiproduksjon fra tare.
Prosjektleder: SINTEF
Institusjon:
SINTEF
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: - 2009
Oppskalert produksjon av alginatepiraser og epimerisert alginat
Prosjektleder: FMC Biopolymer
Institusjon:
NOVA Matrix /FMC Biopolymer
Prosjektstatus: Avsluttet
Prosjektperiode: 1999 - 2003
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 18 av 30

Integrerte akvakultur
Det er satt i gang et prøveprosjekt som markerer en ny tankegang i norsk lakseoppdrett; samdrift mellom
fisk og tang. Prosjektet er et samarbeid mellom Salmon Group, Sulefisk og det hollandske selskapet
Hortimare. Sistnevnte representerer den biologiske fagkunnskapen om algedyrking. Gjennom forsøksutsett
ønsker en å avdekke potensialet for å utnytte tang som et biprodukt basert på næringssalt oppdrettsanlegg
produserer. Håpet er at man skal dra nytte av næringsstoff, som i dag ikke blir fanga opp, og i tillegg
utvikkel nye produkter med kommersiell omsetning.
Prosjektleder: Hortimar
Institusjon:
Salmon Group, Sulefisk og det hollandske selskapet Hortimare
Prosjektstatus: Oppstartsfase
Prosjektperiode: 2010-
Geografi:
Norge
Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 19 av 30

Bedrifter
Det finnes kun ett fåtall bedrifter i Norge som arbeider direkte med makroalger. Den dominerende aktøren
er FMC Biopolymer, som produserer alginat fra stortare som er høstet fra ville bestander i Norge.
FMC Biopolymer
FMC Biopolymer har en ledende posisjon på verdensbasis både på produksjon av alginat og carragenan.
Bedriften tar imot mesteparten av all stortare som høstes i Norge, som går til produksjon av alginat ved
deres fabrikk på Karmøy. Men bedriften tar også imot dyrket tare fra tropiske farvann for produksjon av
carragenan på fabrikker i USA. Bedriften har også kjørt flere forsøk på en utnyttelse av biproduktene etter
alginatproduksjonen, men konkludert at det ikke egner seg til gjenvinning da det er for utvannet.
Kontaktperson
Jostein Vea
Seaweed Energy Solutions
Bedrift som har som mål å bygge opp storskalaanlegg for makroalgeproduksjon til energiformål. Bedriften
er lokalisert i Trondheim og jobber for tiden med diverse prosjekter for å effektivisere algeproduksjonen.
Kontaktperson
Pål Bakken
Lysefjorden Forskningsstasjon
Lysefjorden forskningsstasjon ser på mulighetene for å bruke oppvelling av næringssalter til
makroalgeproduksjon. De har kjørt testproduksjon av sukkertare sammen med Havforskningsinstituttet.
Kontaktperson
Leiv Mortensen
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 20 av 30

Algea AS
Algea AS produserer forskjellige algebaserte produkter for landbruk (til gjødsel), fôrindustrien og til
produkter som blir brukt i forskjellige matvarer. Bedriften er lokalisert i Kristiansund og eies av Valagro
S.P.A. i Italia.
Kontaktperson
Tron Ivar Kjønnø
Statoil ASA
Statoil arbeider med en pilot for testproduksjon av tare på kysten av Trøndelag som skal brukes i
produksjon av biodrivstoff. Arbeidet skjer i samarbeid med det amerikanske selskapet Bio Architecture Lab.
Kontaktperson
Jan Trønningsdal
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 21 av 30

Kunnskapsmiljøer
Det finnes flere miljøer i Norge som har vært involvert i forskjellige prosjekter på makroalger. Under de
miljøene som har kompetanse på makroalger med hovedvekt på dyrking og utnyttelsespotensial. Det er
spesielt SINTEF, Bioforsk og IMR (Havforskningsinstituttet) som er involvert i flest prosjekter.
Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet har spesielt kompetanse på biologi og utbredelse av makroalger i Norge. De har
også en del erfaring med dyrkningsforsøk på makroalger. Havforskningsinstituttet har også vært involvert i
sukkertareprosjektet.
Kontaktpersoner
Vivian Husa
Henning Steen
Frithjof Moy
NTNU
NTNU har vært deltakende i flere prosjekter knyttet til makroalger til energibruk sammen med SINTEF og
bedriften Seaweed Energy Solution.
SINTEF Fiskeri og Havbruk
SINTEF Fiskeri og Havbruk har gjennomført flere prosjekter på algeproduksjon, og utredninger om
makroalger til energibruk.
Kontaktpersoner
Ole Jacob Brock
Kjell Inge Reitan
Aleksander Handå
Silje Forbord
Roger Richardsen
Jorunn Skjermo
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 22 av 30

Universitetet i Bergen
Forskning på makroalger innenfor Universitetet i Bergen foregår innenfor institutt for biologi. Her finner en
gruppen Marin biodiversitet som har god kompetanse på makroalger.
Kontaktpersoner
Kjersti Sjøtun
Christoffer Schander
Jan Helge Fosså
NIVA
NIVA har vært ansvarlig for sukkertareprosjektet i flere år. Det var Frithjof Moy som ledet dette prosjektet
da han jobbet for NIVA. Frithjof Moy jobber i dag hos Havforskningsinstituttet.
Kontaktpersoner
Are Pedersen
Trine Dale
Janne Gittemark
Universitet for miljø- og biovitenskap
UMB har vært involvert i en del prosjekter rundt makroalger til biogass.
Kontaktpersoner
Svein Jarle Horn
Bioforsk
Kontaktpersoner
Åsbjørn Karlsen
Christian Uhlig
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 23 av 30

Bellona
Bellona har skrevet en artikkel på potensialet for dyrking av makroalger i Norge, og hva disse kan utnyttes
til. Bellona har spesielt fokusert på makroalger til energiformål, makroalger i forbindelse med integrert
havbruk og makroalger som råstoff til fôrindustrien. Rapporten er meget oversiktelig, og gir et godt innblikk
i potensialet for makroalger i Norge.
Kontaktpersoner
Marius Dalen
Universitetet i Oslo
Det er avdeling for marin botanikk som arbeider med marine alger ved Universitetet i Oslo.
Kontaktpersoner
Stein Fredriksen
Jan Rueness (pensjonist)
Universitetet på Svalbard
På universitetet på Svalbard finnes det god kompetanse på arktisk biologi som inkluderer makroalger.
Kontaktpersoner
Tove Gabrielsen
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 24 av 30

Muligheter innen makroalgeproduksjon i Norge
Taretråling
Det er et betydelig mer potensial for høsting av ville bestander av makroalger gjennom taretråling. Det
høstes i dag rundt 0,3 % av estimert bestand langs norskekysten. Det er i hovedsak stortare fra Møre og
sørover som utnyttes. Bestander av stortare i Norge er beregnet til ca 50 millioner tonn. Taretrålingen er
strengt regulert med brakklegging av områder 4-5 år etter hver høsteperiode. Høstingen blir forvaltet av
Fiskeridirektoratet med Havforskningsinstituttet som vitenskapelige rådgivere.
Konsesjon på dyrking av makroalger
Foreløpig er det kun pilotanlegg for taredyrkning som finnes i Norge, men etter hvert som bedrifter ønsker
å bygge opp større produksjoner for makroalgedyrkning vil det være nødvendig å få et klarere bilde rundt
lovverket på makroalger.
Finansiering
Næringen etterlyser programmer med fokus på makroalger som en ressurs. Her trengs det interesse fra det
offentlige støtteapparatet for å få opp nye bruksområder for makroalger, men også for FoU på
dyrkingsteknologier og høstemetoder.
Biologiske muligheter ved tareproduksjon
Makroalger har en komplisert livssyklus med både et mikroskopisk og et makroskopisk stadium. Dette gjør
tareproduksjon utfordrende og kunnskapskrevende, der man må ha god kunnskap om hele livssyklusen for
å lykkes. På noen arter ser det ut til at denne kunnskapen finnes, men på flere av artene mangler
kunnskapen om hvordan en får kontroll på livssyklusen i produksjonssammenheng.
Teknologiske muligheter ved dyrking av makroalger
Det meste av makroalgedyrkning i verdenssammenheng er basert på manuelt arbeid, både ved utsett og
høsting. Dette vil være vanskelig i vår del av verden grunnet høye arbeidskostnader. Men Norge har stor
kompetanse på storskala havbruksteknologi, og bør ha kompetanse til å starte pilotforsøk på dyrking av
tang og tare. Det finnes noen pilotforsøk, men de teknologiske utfordringene for taredyrkning blir større
om en ønsker å bygge opp produksjonsstrukturer lenger ut mot havet, hvor potensialet for produksjon er
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 25 av 30

større enn i fjordene. Også høstingen av tare fra slike anlegg krever mye utvikling av redskaper, og en kan
generelt si det gjenstår mye FoU arbeid og teknologisk utvikling for å få næringen opp på det nivået som er
ønskelig.
Dyrking av makroalger til Energiformål
Som råstoff er makroalger svært interessant til energiproduksjon grunnet det høye innholdet av
polysakkarider. Det har også med seg flere andre fordeler i forhold til energiproduksjon fra landlevende
planer da makroalgeproduksjon kan ta i bruk arealer som i dag ikke brukes til matproduksjon. Det øker
heller ikke presset på avskoging, og er karbonnøytralt. Dyrkingsanlegg for makroalger kan også potensielt
skape nye biotoper i områder som ellers har begrenset produksjon av dyreliv. Flere arter er hurtigvoksende,
og således gode kilder til energiproduksjon.
Det finnes utfordringer med produksjon av makroalger til energiformål. Figuren under gir et eksempel på
noe av utfordringen med bruk av makroalger til energiformål.
Figuren viser sammenhengen mellom verdi og volum av makroalger for de forskjellige produktene
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 26 av 30

Jo lenger ned i figuren man kommer jo større volum trengs for å få en økonomisk bærekraftig produksjon
av makroalger til det gitte formål. SINTEF har regnet ut at med et areal på 1 hektar (10 000 m 2 ) kan man
estimere en produksjon på ca 75 tonn våtvekt eller 15 tonn tørrstoff tare per år. Fermenterbart
karbohydrat gir en etanolproduksjon på ca. 3500 liter (SINTEF 2009), noe som utgjør 0,35 l etanol per m 2
dyrkingsareal. Med en pris på kr 3,- per liter etanol gir dette en produksjonsverdi på ca. kr 1,- per m 2 / år.
Produksjon av makroalger til energiformål krever store arealer. Basert på utregningene fra SINTEF vil
Lysefjorden, som utgjør ca 48 km 2 , kunne gi en produksjonsverdi på 48 millioner per år. På grunn av den
arealkrevende aktiviteten vil makroalgeproduksjon til energiformål i Norske fjorder vil være en utfordring.
Det store potensialet ligger i utnyttelse av hav områdene i norsk økonomisk sone, inkludert de store
områdene utenfor vestlandet.
Forskning på bruk av makroalger til energiformål i Norge er i en startfase, og det vil kreve forskningsmidler
for å effektivisere hele verdikjeden, fra dyrking fram til endelig produksjon av etanol. Fortrinnet vestlandet
har er enkelte terskelfjorder som egner seg bra som referanseområder for studie av dyrking og høsting av
makroalger. Her er det mulig å få tilnærmet kontrollerte forsøk på dyrking av makroalger.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 27 av 30

Videre anbefaling
Fra diskusjoner med den eksisterende næringen og deler av forskningen på makroalger i Norge har Blue
Planet kommet frem til en foreslått satsing for makroalger på vestlandet. Det bør imidlertid presiseres at
det ikke synes å være tilstrekkelig med informasjon tilgjengelig for å gi en klar konklusjon på hvilke
satsingsområder innen makroalger vestlandet og Norge for øvrig bør satse på. Internasjonalt har
makroalger et stort potensial, og Norge utnytter per i dag i hovedsak makroalger kun til alginatproduksjon.
Etter kontakt med UiB og Havforskningsinstituttet synes det å være manglende dokumentasjon på hvilke
fortrinn alger her på vestlandet og Norge for øvrig har. Det er et kunnskapsgap mellom art og bruksområde
som bør evalueres nærmere om en skal kunne peke ut klare satsingsområder for makroalger på vestlandet.
Det etterlyses derfor en kvalitetsstudie av makroalgene langs vestlandet og norskekysten for øvrig. Den
videre anbefalingen er derfor et ledd i å samle allerede eksisterende kompetanse og krefter innen
makroalgeutnyttelse for å danne et mer komplett bilde på hva som bør satses på her på vestlandet hva
angår makroalger.
Samarbeid
Næringen og forskningsinstitusjoner etterlyser mer samarbeid mellom miljøene for å få til en effektiv
utvikling av makroalgenæringen i Norge. Her kan Vestlandet ta en rolle som initiativtaker for å bygge opp et
nettverk for eksisterende næring og forskning innen makroalger. Det foreslås å legge opp til samlinger for
næringen for å dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer. Dette kan også bidra til å styrke vestlandets
rolle innen fremtidens havbruk.
FoU
Det er et stort behov for mer forskning og utvikling innen makroalgenæringen. Næringen peker selv på at
de viktigste områdene er;
Identifisere flere markedsmuligheter for norske råvarer og foredlede produkter
Utnyttelse av råstoffet
Dyrknings og høstingsstrategier
Gjennom nettverket som er beskrevet i punktet ovenfor kan disse forskningsområdene samarbeides om på
tvers av næring og forskningsinstitusjoner.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 28 av 30

Stimulering
For å utvikle makroalgenæringen i Norge, der aktørene etterlyser forskning og utvikling innen utnyttelse av
makroalger og dyrkningsstrategier, er det viktig at også det offentlige er med på å ta noe av risikoen for
næringsutviklingen. Det etterlyses flere programmer som har makroalger som et satsingsområde.
For å utvikle potensialet i næringen vil det være en ide å utvikle et offentlig delfinansiert nettverk, som kan
forsterke samhandling mellom bedriftene, forskningsmiljøene samt myndighetene. Det trengs også fokus
på råvare og framtidig bærekraft og tilgjengelighet. Dette kan øke sjansen for å etablere felles
markedsdrevet industribaserte prosjekter som beskrevet i punktene ovenfor.
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 29 av 30

Referanser
Almås, K. et al, (1999) – Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk
Bixler, H.J. & Porse, H., (2010) – A decade of change in the seaweed hydrocolloids industry
Dalen, M., (2009) – Dyrking av makroalger
Handå, A. et al, (2009) – Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene
Michalak, I. et al, (2009) – The Possibilities of the Application of Feed Additives from Macroalgae in
Sustainable Mineral Animal Feeding
Rueness, J. & Steen, H., (2008) – Forvaltning av kysten – Kyst og Havbruk kap. 1.16
Websider
www.fao.org
www.seaplant.net
www.wikipedia.com
http://seaweeds.uib.no/
Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no
www.blueplanet.no Enterprise No.: NO987523352MVA
Side 30 av 30