OSI Fekting 125 år

1960-årene: Til Blindern
Tore Tangerud (til venstre) var en klubbens fremtredende fektere
på 50- og 60-tallet, og tok blant annet juniorgull i sabel i 1955.
Våre ærverdige lokaler i
Idrettsbygningen på
Blindern ble tatt i bruk av
fekterne i 1962. Flyttingen
falt sammen med dårligere
tider for studentfekterne. I
årsmeldingen fra samme år
melder oppmann Jens
Bjelke at tilgangen på nye
fektere har vært dårlig, og
at bare fire nye fektere har
blitt med fra
nybegynnerkurset. Vanlig
oppmøte på de tre
ukentlige treningene var
fra ti til femten fektere. I
juni sluttet André Drevon som hovedtrener på grunn av manglende midler til
instruktørlønn. Ny trener ble Håkon Elset, i tillegg til at viderekomne fektere tro til
etter behov.
Problemene oppmann Jens Bjelke oppsummerer, burde være velkjente også i dag:
"Hvis det skal bli noe fremgang for fektegruppen må det større rekruttering til, og det
må gjøres mer reklame med plakater o.l. På den annen side er det en vanskelig sport
hvor det skal utholdenhet til for å forstå kunsten, og det er ikke en sport som er mest
egnet for norsk temperament og lynne."
Dystre ord til tross; både økonomien og rekrutteringen tok seg opp allerede året etter.
Sportslig sørget Pierre Wedset og Ivar Erik Gjersøe for henholdsvis NM-gull på sabel
og sølvmedalje i kårde.
På midten av 60-tallet besluttet OSI å satse hovedsakelig på kårdefekting, og samtidig
sløyfe floretten som begynnervåpen. Elektrisk registrering ble dessuten hyppigere
brukt.
I 1967 var "gruppemiljøet avgjort i fremgang", skriver oppmann Anders Amble. To
lagkamper mot Bygdø Fekteklubb ble tapt knepent. Medaljehøsten fra NM var solide
to gull, to sølv og en fjerdeplass. Internasjonalt deltok klubben på stevner i Sverige
og Danmark, og en av fekterne, Jarle Dybwad, knep en eksotisk 6. plass i det
brasilianske mesterskapet.
- 6 -