KendoNyuumon - OSI

Kendô NyûmonInnføring i KendôMagnus Rygh

Kendô Nyûmon 17-06-2003Kendômanifestet 1Kendô, sverdets vei, innebærer å styrke sin karakter ved å omsette prinsipper for sverdkamp ifredelig praksis.Hensikten med å trene Kendô er:Å forme kropp og sjelUtvikle et levende sinn gjennom korrekt og hard trening.Strebe etter å stadig forbedre seg i Kendô.Verdsette høflighet og ærlighet.Møte andre mennesker med oppriktighet og alltid søke å utvikle seg selv.På denne måten vil man bli i stand til å verdsette sitt samfunn, bidra til kulturell utvikling ogfremme fred og samhørighet.1 Fritt oversatt fra engelsk av M.RyghNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 2

Kendô Nyûmon 17-06-2003Innhold1 Innledning 12 Grunnleggende kendô – Kihon 32.1 Holdning – Shizentai 42.2 Fokus – Metsuke 42.3 Manerer, oppførsel – Sahô 62.3.1 Etikette – Reigi 62.3.2 Trekke og hylstre sverdet 72.4 Stillinger – Kamae 92.4.1 Grep – Shinai no nigiri 92.4.2 Fotstilling – Ashi-gamae 102.4.3 Midtstilling – Chudan no kamae 102.4.4 Høy stilling – Jodan no kamae 102.4.5 Andre stillinger 112.5 Bevegelse og grunnteknikker 122.5.1 Fotarbeid – Ashi sabaki 122.5.2 Grunnleggende hugg – Suburi 162.5.3 Avstand – Maai 212.5.4 Hugg og støt – Datotsu 222.5.5 Kiri-kaeshi 252.5.6 Kroppsstøt – Taiatari 263 Kamptrening – Keiko 283.1 Uchikomi-geiko 283.2 Kakari-geiko 283.2.1 Ai-gakari geiko 283.3 Ji-geiko 293.4 Gokaku-geiko 293.5 Hikitate-geiko 293.6 Shôbu-geiko 293.7 Shiai 294 Gradering 315 Historie 335.1 Kendô i Japan 335.2 Kendô internasjonalt 345.3 Kendô i Norge 346 Kilder 36Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 3

Kendô Nyûmon 17-06-20031 InnledningKendô betyr sverdets vei. Kendô har utspring i fektekunst fra føydaltidens Japan og bygger på entradisjon som går mer enn 600 år tilbake i tid. I dag er kendo en spennende sport for både mennog kvinner der det blir lagt vekt på å styrke både kropp og sinn. Viktige elementer i modernekendo er selvtillit, koordinasjon og flyt i både kroppsbevegelse og tanke.Kendô er en kombinasjon av indre styrke, som vises gjennom å hugge med full spirit (ki) og en”uhemmet” bruk av sverdet (ken) og bruk av nedre rygg og kropp (tai). Dette er ki ken tai ichi. Ien konkurranse vil man ikke få et poeng selv om man treffer motstanderen dersom hugget ikkehar alle de tre bestanddelene/komponentene ki ken tai.I andre kampsporter vil styrke nesten alltid bety at man har en fordel. Dersom man er i sterk og igod form kan man vinne over de fleste motstandere (selv om kunnskapsnivå og erfaring selvsagtvil telle inn). Dersom man blir truffet i en kamp kan man komme tilbake og vinne slaget. Dette erikke tilfellet i kendô. Her får man ikke en sjanse til. Dersom du blir truffet er kampen over.Under slike forhold er innstilling og åndelig forståelse av seg selv helt vesentlig. Du må aldriundervurdere din motstander. Uten korrekt innstilling og ydmykhet overfor kunsten er én åpningalt som skal til for å tape. Selv om en kombinasjon av styrke og hastighet spiller en vesentligrolle, kan man ikke mestre kunsten kendô uten en ren og uforfalsket sinnstilstand og sjelefred.Åndelig modenhet, indre styrke, sinnsro, og et ekte ”hjerte” kombinert med styrke og hurtighet –det er essensen i kendô. En forening av to motsetninger, av det mentale og det fysiske.Dette heftet er en innføring i grunnprinsippene i kendô. Hensikten med heftet er å dekke det manNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 1

Kendô Nyûmon 17-06-2003trenger å kunne fra 4.Kyu frem til 1.Dan. (Se kapittel 4, Gradering)Man kan grovt dele kendôtrening inn i 3 deler: grunntrening, kamptrening og mønstre/former.Det er på japansk: kihon, keiko og kata.Når man begynner med kendô må man regne med å bruke mye tid på kihon. Normalt må mantrene i 2 – 3 måneder før det er aktuelt å begynne med kamptrening. Alt som inngår igrunntrening i kendô er beskrevet i kapittel 2.Når man begynner å beherske kropp og hugg er det på tide å begynne med keiko. Denne formenfor trening foregår som regel i full rustning – kendô-gu.Viktige elementer er riktig tidspunkt for angrep, hurtig reaksjon og evnen til å angripe uten ånøle. Kapittel 3 inneholder en oversikt over hvilke former for kamptrening som finnes i kendô.Det finnes et eget hefte om keiko som går mer i detalj.Kata er en form for koreografert kamp der vi bruker et tresverd i stedet for det bambussverdetman bruker ellers. Kata blir mer og mer viktig etter hvert som man utvikler seg både mentalt ogfysisk. Jeg har ikke tatt med kata her, men skilt også det ut i et eget hefte.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 2

Kendô Nyûmon 17-06-20032 Grunnleggende kendô – KihonAlle byggverk må ha en grunnmur. Kendô er verdiløs dersom grunnlaget mangler. Deter dessverre mange som har hastverk med å komme i rustning og gjøre det de ser påkonkurranser og oppvisninger. De som hopper over fundamentet kan nok vinne noenkonkurranser de første årene, men de vil etter hvert få problemer med å utvikle segvidere. Det er alltid bedre å ta seg tid til å begynne med til å beherske kihon. De somgjør det vil aldri stryke på graderinger.Dette kapitlet dekker det meste man må kunne noe om til å begynne med. Det som ma ngler herer mer avanserte teknikker for angrep og alle forsvarsteknikkene.Jeg begynner med en gjennomgang av holdning. Dette er det første man lærer i kendô. Alt mangjør skal komme fra en naturlig holdning. En stor del av treningen har med dette å gjøre.Selv om god holdning er på plass kan man ikke handle eller reagere uten å sanse hva som skjer.En vesentlig del av holdning er dermed fokus. Dette gjelder både konsentrasjon, hva man skal sepå og hvordan man skal se.En ting som skiller budô (”stridens vei”), fra andre idretter er fokus på etikette. Det er en god del”ritualer” som man må kunne, og man må være klar over hensikten med disse ritualene. Dette ernoe man må kjenne før man kommer til neste steg, det å faktisk angripe noen med et sverd.Det finnes i kendô fem utgangsstillinger. Disse stillingene har forskjellige tolkninger ogmålsetninger i forbindelse med teknikker, og de er også er viktig utgangspunkt for fotarbeid.Til slutt dekker dette kapittelet det man trenger å vite om håndtering av sverdet og kroppensammen for faktisk å treffe en motstander i kamp. Et gyldig treff, der alt stemmer, kalles ippon.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 3

Kendô Nyûmon 17-06-20032.1 Holdning – ShizentaiShizentai betyr “naturlig kropp”. Dette begrepet beskriver det å stå rett og slappe heltav. Ryggen er rett og skuldrene tilbake og man er klar for alt. Denne holdningen skalman ha til enhver tid, uansett hva som skjer. Korrekt holdning er svært viktig for åkunne gjøre korrekt kendô.Mange tror de må tvingekroppen inn i en slagskendôform, men dette erikke riktig. Kendô skalkomme fra en naturligoppreist stilling.Samme hvilken stilling man inntar,må man være i stand til å reagereumiddelbart. Man må stå i likevektslik at man kan gå direkte frastillstand til angrep. Man må passe påat avslappet ikke betyr”sammensunket”. Skuldrene må ikkefalle forover. En enkel øvelse for å sehvor skuldrene skal være er å settehendene i hoften med fingrene fremog tommelen bakover. Da vilskuldrene være i riktig posisjon.Kanskje noe mer trukket tilbake enn det man er vant til.Hold kroppen vertikal til enhver tid. Ikke bøy ryggen bakover i en bue (mange gjør dette når detror de retter seg opp), ikke len kroppen fremover. Dette kan nok være litt rettere enn det defleste av oss er til daglig, men jeg tror ikke vi har noe vondt av å rette oss opp en smule.2.2 Fokus – MetsukeFritt oversatt betyr metsuke fokus eller ”der man fester øyet”. Det er viktig å kunne semotstanderen og konsentrere seg om hva han gjør og hva han kommer til å gjøre. Nårvi er i stand til å se hva som skjer, er vi naturlig nok i stand til å gjøre noe med det. Vier også i stand til å unngå å bli truffet.Dette er ikke noe man får til med en gang. Det krever lang trening å finne ut hva somer vesentlig å observere og hva som ikke erdet.Man skal se hele motstanderen, ikke baredetaljer. Det ideelle er å ha blikket mot etfjell i horisonten – enzan no metsuke. Fokus skal liggebak motstanderen. På denne måten er man i stand til åse alt, men man fokuserer ikke på en enkelt ting, foreksempel hendene eller sverdspissen.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 4

Kendô Nyûmon 17-06-2003Det sies gjerne at øynene er kroppens speil og at man kan se hva en person kommer til å gjøreved å se ham inn i øynene. Dettestemmer, man skal se på øynene menikke fokusere på dem.Pass på at øynene til enhver tid er”horisontale”. Begge øynene skal tilenhver tid være like langt fra gulvetog man skal se rett frem i forhold tilseg selv. Man må holde hodet rett ogkroppen rak samme hva som skjer.Synsretningen skal ikke være oppeller ned, men rett frem (selv ommotstanderen er høyere eller lavereenn en selv).Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 5

Kendô Nyûmon 17-06-20032.3 Manerer, oppførsel – SahôDet finnes klare regler for hvordan man skal oppføre seg et sted hvor man trenerkendô. Ordet kendô er satt sammen av to andre ord ”ke n” – sverd, og ”dô” – vei. Ensal der det trenes kendô kalles en dôjô, ”dô” – vei, og ”jô” – sted.Man oppdager fort at man er kommet inn i en slik sal. Alle elevene sitter på en linjeog hilser til sin sensei, lærer, både før og etter trening. Det er lite prat utenom detlæreren har å meddele. Hver gang elevene skal i kamp hilser de høflig på hverandre,og de takker like høflig etter kampen, selv om det ofte har gått hardt for seg.Kravet om å følge et sett med regler som bare gjelder for treningen sikrer at det er en overgangmellom dagliglivet og det som skjer der man trener kendô. Dette skjer gjennom ”ritualer” somkrever en del fysisk og mental konsentrasjon. Det oppmuntrer også den som driver med kendô tilå være mer oppmerksom. Man blir bevisst sitt våpen, sine fysiske omgivelser og de menneskeneman trener med.For å oppnå fremgang må man vise verdighet og tilstedeværelse. Den enkleste måten å gjøredette på er ved å være nøye med antrekk og holdning. Chakusô, hvordan man kler seg , viser hvaslags innstilling man har til kendô. Dersom man ikke er stand til å kle seg og føre seg korrekt vildet være vanskelig å bestå graderinger.2.3.1 Etikette – ReigiReigi er etikette. Det heter seg at kendô begynner og slutter med reigi. Dette viser manved å hilse når man kommer inn i dôjô, slik at man starter hver trening med å viserespekt for det stedet man trener og de som trener der. Man gjentar hilsningen til sluttfor å takke alle for treningen når man forlater dôjô. Man hilser alltid på motstanderen,aite, før kampen, og etterpå takker man for at han har brukt tid og krefter på en selv.Fysisk sett er kendô kunsten å overvinne en motstander i kamp psyke mot psyke ogstyrke mot styrke. Etikette fra begynnelse til slutt er et middel for å hindre kendô i ådegenerere til en kamp der målet kun er å vinne med alle midler.Kendô med reigi er en ”vei” (dô) og motstanderen man skal overvinne er en selv. Man skal væretakknemlig for at motstanderen treffer. Han har påvist en svakhet, og når man kjenner sine svakepunkter er man i stand til å forbedre seg selv. Man skal alltid være høflig mot en som gir en slikgave. På den andre siden skal man også takke for at man fikk lov til å treffe.2.3.1.1 Sitte ned og reise seg oppEn del av tiden i en dôjô sitter man på gulvet. Posisjonen man sitter i heter seiza. Det ernøyaktig bestemt (av det Japanske Kendoforbundet) hvordan man setter seg ned oghvordan man reiser seg opp fra seiza.Chakuza betyr å sette seg ned. Sett venstre kne ned på gulvet ved siden av høyre fot ogsett deretter høyre kne ved siden av venstre. Sitt ned. Tærne skal ligge inntil hverandreog skal ikke krysses. Knærne skal ikke være mer enn 15-20 cm fra hverandre.Dersom man har sverd eller shinai i hånden skal dette holdes inntil hoften (taito) mens man setterseg. Så snart man sitter legger man sverdet ned slik at tsuba blir liggende i høyde med kneet ogmed eggen inn mot kroppen. En shinai legges alltid på venstre side. En bokuto eller et sverdNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 6

Kendô Nyûmon 17-06-2003legges som regel på venstre.Å reise seg er nøyaktig motsatt. Høyre fot ved venstre kne. Tærne i gulvet med venstre fot. Reisopp og sett venstre fot ved siden av høyre.Når man setter seg eller reiser seg opp skal hendene være i kontakt med kroppen i størst muliggrad. Det er ikke meningen at det skal være stivt og unaturlig, men man skal unngå å veive medarmene.Dersom sitter med et sverd ved siden plukker man opp dette først og holder det inntil hoftenmens man reiser seg.2.3.1.2 Hilse sittende – ZareiSittende hilsning er svært formelt. Dette gjør vi kun før vi begynner å trene og påslutten av trening før vi pakker sammen.Lag en trekant ved å sette tommelfingrene og pekefingrene sammen. Plasser trekantenpå gulvet foran knærne og bøy i hoften slik at nesen kommer ned mot trekanten.Albuene skal være i kontakt med knærne.Man må ikke bukke for dypt. Det er viktig at man ikke viser frem nakken til den somsitter foran, og man skal ikke løfte baken opp fra hælene. Hold konsentrasjonen fremover og ikkened i gulvet.2.3.1.3 Hilse stående – RitsureiStående hilsning gjør man når man kommer inn i eller forlater dôjô, under trening nårman bytter partner, og før og etter alle former for kamp.Stå rett. Bøy i hoften. Hold ryggen og nakken rett. Sverdet er i venstre hånd. La sverdetvære sageto, dvs. det skal henge ned ved siden med spissen 45º bakover.Når man hilser på en motstander skal man ikke bukke mer enn 15º. Holdøyenkontakten men ikke løft ansiktet.Noen ganger hilser man til ”høysetet” i dôjô, shômen eller shinzen. Da bukker man 30º og serned i gulvet mens man bukker.2.3.2 Trekke og hylstre sverdetEnhver form for kamp starter på 9 skritts avstand. Kamp i dette tilfellet omfatter alle former fortrening.2.3.2.1 Trekke sverdet – kamae kataEtter ritsurei gjør man taito, det er å holde sverdet inntil hoften i ”beltehøyde”, og går tre skrittfrem med høyre fot først. På det andre skrittet legger ma n høyre hånd på skjeftet. På det tredjeskrittet trekker man sverdet samtidig med at venstre fot kommer etter høyre. Sett venstre hel innmot høyre slik at man blir stående med føttene i nesten rett vinkel (høyre fot peker frem ogvenstre rett til venstre) og sitt ned på huk. Man skal sitte på tærne med hælene opp. Ryggen skalvære rett. Denne stillingen heter sonkyoTrekket skal være slik at kensen, sverdspissen, går frem og på skrå over ansiktet til motstanderen.Kamae når man sitter i sonkyo skal være som når man står oppreist, sverdet skal ikke endreNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 7

Kendô Nyûmon 17-06-2003stilling i forhold til kroppen når man reiser seg.Når begge er kommet til sonkyo reiser man seg rett opp og vrir venstre fot ut slik at man blirstående i korrekt stilling med venstre fot bak høyre.2.3.2.2 Sverdet tilbake – Osame kataSitt ned i sonkyo, slipp skjeftet med venstre hånd og legg sverdet inn til hoften på venstre side.Ta tak i sverdet med venstre hånd og reis opp. Deretter går men tre skritt tilbake og gjør sagetoog til slutt ritsurei.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 8

Kendô Nyûmon 17-06-20032.4 Stillinger – KamaeHvordan å holde sverdet og å stå korrekt er de mest fundamentale ferdigheter å mestrei kendô. Med dårlig grep eller svakt utgangpunkt er det ikke mye som vil fungere.Det sier seg selv at det å holde sverdet er viktig, men også stillingen man inntar harmye å si.For å tilegne seg nye teknikker må man begynne med fotarbeidet før man fokuserer påhva som skal gjøres med hender og overkropp. Riktig stilling er grunnlaget for åkunne utvikle godt fotarbeid.Ordet kamae betyr stilling, og brukes både om den stillingen man inntar rent fysisk, mi-gamae,og om mental innstilling, kokoro-gamae. Noen stillinger er for eksempel mer aggressive enandre. Det hjelper ikke om den fysiske stillingen ser offensiv ut dersom ånden er i forsvar ellerukonsentrert. Konsentrasjon er viktig.2.4.1 Grep – Shinai no nigiriMan kan ikke utføre et godt hugg uten å ha et korrekt grep på sverdet. Det som treffermotstanderen er jo nettopp sverdet og ikke knyttnever eller føtter. Vi er med andre ord nødt til åsørge for at sverdet blir en forlengelse av vår egen kropp for å kunne overføre muskelkraft ogretning til målet. Grepet bestemmer mye om hvordan denne ”overføringen” foregår.Man skal holde om tsuka, skjeftet, med lillefinger, ringfinger og håndflaten på begge hender. Detre andre fingrene skal ligge løst rundt tsuka. Det er en vanlig feil å holde skjeftet med allefingrene i stedet for de to nederste.Fingrene på begge hender skal ligge på skrå fremover i forhold til skjeftet.Venstre hånd griper om tsuka helt nederst. Enden på tsuka, tsukagashira, skal være i flukt medlillefingeren. Venstre hånd må beholde dette grepet hele tiden.Høyre hånd griper skjeftet nesten fremme ved tsuba, parerplaten. En enkel måte å finne ut hvorlangt frem høyre hånd skal gripe, er å sette tsukagashira i albuen på høyre arm, peke sverdet rettopp, og ta tak om tsuka med høyre hånd.Hendene skal være vridd inn mot hverandre slik at de innersteknokene på pekefinger og tommelfinger peker rett opp.• Det er viktig å ikke ha et krampaktig grep.Det skal være fast, men samtidig lett og fleksibelt. Det ervenstre hånd som i hovedsak holder, høyre er nesten løsog støtter mer enn å holde.• Tommelfingeren må ikke bli liggende oppå tsuka!Begge tommelfingrene skal peke ned og frem, og liggeinntil tsuka. Dersom de spriker ut er det lett å få skader ikamp.En måte å finne riktig grep er å slippe kensen i gulvet midt foran kroppen mens man bare holdermed venstre hånd. For å kunne slippe sverdet ned må nemlig fingrene ligge riktig på skjeftet ognår man holder sverdet midt foran kroppen vil også vinkelen på håndleddet bli riktig.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 9

Kendô Nyûmon 17-06-20032.4.2 Fotstilling – Ashi-gamaeGrunnstillingen i kendô har høyre fot foran, og tærne på venstre fot på linje med hælen på høyrefot. Hælen på venstre fot skal heves litt (1-2 cm) opp fra gulvet. Føttene skal være parallelle og15 – 20 cm fra hverandre. Man skal kunne skyve kraftig fra med venstre fot uten noeninnledende bevegelse eller vektforskyvning.Høyre fot kan vendes litt ut for å unngå at høyre hofte og skulder kommer frem. Tærne på høyrefot bør vendes litt opp og ikke brukes for å ”ta tak i gulvet”Kroppsvekten skal primært ligge på bakerste fot for å kunne skyve fra ogkomme fort fremover. Dette gjør at man kan la høyre fot ”flyte” fremover nårdet er behov. Musklene i venstre ben og rumpeballene skal strammes. Venstrekne skal være nesten strakt.Denne stillingen er konstruert for å kunne kjempe på et hardt, flatt underlag, ogden beregnet å på å drive kroppen rett fremover. Det er klart man kan bevegeseg i flere retninger i kendô også, men hovedangrepsaksen er rett frem.2.4.3 Midtstilling – Chudan no kamaeSverdet peker fra hara, kroppssentrum, mot motstanderens strupe. Enden påskjeftet skal være ca 10 cm foran hara. Sverdspissen skal være i brysthøyde,5-10 cm over ens egen solar plexus. En vanlig begynnerfeil er å holde spissenfor høyt. Man vil forøvrig oppleve at det kan være effektivt med en litt laverekamae i keiko eller shiai.Dette er den vanligste stillingen i kendô. Den er et godt utgangspunkt bådefor angrep og forsvar. Det er viktig at sverdet er nøyaktig midt foran kroppen og ikke peker ut tilsiden i det hele tatt. Dersom spissen går bare en halv centimeter ut til siden, har man ikke lengerkontroll over chûshin, midten, og da er man svært sårbar. Står man overfor en erfaren motstanderkunne man like gjerne hatt sverdet bak ryggen.2.4.4 Høy stilling – Jodan no kamaeHøy stilling. Sverdet over hodet. Sverdspissen bakover og oppover. Sverdetskal være i ca. 45º med gulvet. Det finnes to variasjoner av jodan: hidari ogmigi jodan.Venstre hånd skal i begge tilfeller være ca. en knyttneve fra pannen. Kroppenstår rett.Man treffer en gang i blant noen som kun bruker jodan. Jodan er en sværtaggressiv kamae. Den er kun egnet for angrep, aldri forsvar.2.4.4.1 Høy stilling høyre – Migi jodan no kamaeFøttene i vanlig grunnstilling. Høyre fot er foran. Sverdet skal ikke ha noen vinkel mot siden.2.4.4.2 Høy stilling venstre – Hidari jodan no kamaeVenstre fot er foran Venstre hånd rett over venstre fot. Sverdet vil da få en svak vinkel til høyreside.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 10

Kendô Nyûmon 17-06-20032.4.5 Andre stillingerDet finnes tre stillinger til i moderne kendô. Ingen av dem benyttes i særlig grad somutgangsstilling i keiko, selv om det hender man er innom dem i forbindelse med angrep ellerforsvar. I kendô no kata finner man alle fem kamae i bruk.Gedan no kamaeLav stilling. Sverdspissen i knehøyde. Venstre hånd foran hara, som i chudan. Kroppen skal stårett.Hasso no kamaeSverdet i høy stilling på høyre side av hodet. Sverdet skal være i 45º bakover. Tsuba, parerplaten,skal være i høyde med munnen, ca. 10 cm fra hodet. Venstre hånd skal være midt foran kroppen.Kroppen er vendt svakt mot høyre.WakigamaeSverdet i lav stilling på høyre side med spissen pekende 45º bakover og nedover. Eggen utoverog ned. Sverdet skal ikke være synlig for motstanderen. Kroppen er vendt mot høyre.Gedan Hasso WakiNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 11

Kendô Nyûmon 17-06-20032.5 Bevegelse og grunnteknikkerUten fotarbeid finnes ingen kendô. Dersom man står i ro vil man bli hugget ned og dersom manstår stille når man hugger får man ikke brukt kroppen godt nok. Man er nødt til å være i stand tilå bevege kroppen både for å kunne angripe og for å kunne forsvare seg.Til å begynne med gjør man hugg ut i løse luften, inntil instruktøren ser at man er klar til å huggemot et mål. Man begynner da å trene hugg mot motstandere, og etter hvert vil man lære hvordanman skal forsvare seg mot de samme huggene.Den første virkelig slitsomme øvelsen i kendô kommer når man begynner å beherske noen enklehugg og klarer å utføre grunnleggende fotarbeid. Denne øvelsen heter kirikaeshi. Man kan ikkeskrive et kapittel om kendô kihon uten å ta med denne øvelsen. Kirikaeshi inneholder alle deelementene som er beskrevet her. Øvelsen brukes ofte i forbindelse med graderinger fordi denviser hvilket nivå kandidaten er på når det gjelder grunnleggende kendô.I en kamp er det faktisk ikke alltid bare sverdet som kommer i kontakt med motstanderen. Noenganger bruker vi også kroppen til å få motstanderen ut av balanse. Kapitlet avsluttes derfor meden gjennomgang av hvordan man gjør dette, og hvordan man skal reagere når motstanderen gjørdet.2.5.1 Fotarbeid – Ashi sabakiGodt fotarbeid er noe av det viktigste for å oppnå god kendô. Et ”ordtak” i kendosier: Ichi-gan, ni-soku, san-tan, shi-riki. 1. Øyne, 2. Føtter, 3. Mot, 4. Styrke. Detviktigste er øynene, men fotarbeid kommer som en god nummer to, selv førhuggteknikker.Det er mange kendôutøvere som har stoppet opp i utviklingen på grunn av dårlig fotarbeid. Mankan være så flink man bare vil med hender og overkropp, men uten korrekt fotarbeid vil ingenteknikker fungere bra.Det er viktig å lære seg å kunne kombinere alle huggteknikker med alle typer fotarbeid.2.5.1.1 Okuri ashiOkuri ashi (fot som følger) er betegnelsen påden vanligste måten å forflytte seg på ikendô. Et skritt med okuri ashi vil si åforflytte seg fra grunnstillingen til den samme stillingenuten å krysse bena.21• Forover - Skyv høyre fot frem, flytt venstre fotetter.• Bakover - Skyv venstre fot bakover, flytt høyrefot etter.• Til høyre - Skyv høyre fot til siden, flytt venstrefot etter.• Til venstre - Skyv venstre fot til siden, flytthøyre fot etter.121221Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 12

Kendô Nyûmon 17-06-2003Grunnen til å bevege seg på denne måten er at man beholder venstre fot bak hele tiden, og erdermed i stand til å angripe fremover til enhver tid.Man må være nøye med å ha god holding og passe på fordeling av kroppsvekt på føttene mensman beveger seg. Kroppssentrum skal til alltid være midtmellom føttene. Det vil si at man ikke bare må strekke høyrefot frem og ramle av gårde slik man vanligvis gjør, men hele21kroppen må bevege seg samtidig med føttene.12Okuri ashi finnes også i skrå variant. Det er ikke alle retningersom er like anvendelige, men jeg tar med alle for kompletthetsskyld.• På skrå frem til høyre• På skrå bak til venstre• På skrå frem til venstre (ikke vanlig)• På skrå bak til høyre (ikke vanlig)12212.5.1.2 Hiraki ashiHiraki ashi (fot som ”hengsel”) brukes for å flytte seg ut av angrepslinjen og svingemot motstanderen . Dette er en viktig teknikk å beherskesiden den er grunnlaget for mange unnvikelses ogpareringsteknikker. Man kan gå fremover, til siden ellerbakover på denne måten.• Til høyre - Skyv høyre fot frem/tilbake til høyre. Trekkvenstre fot etter.• Til venstre - Skyv venstre fot til venstre. trekk venstre høyrefot etter slik at man blir stående med venstre fot frem, oghøyre fot bak.Når høyre fot kommer bak på noen av skrittene tar den over rollentil venstre, dvs. at høyre hel skal opp og man skal være klar til åskyve fra med høyre fot.2.5.1.3 Tsugi ashiTsugi ashi (neste fot) brukes for å vinne høyde til et angrep. Trekk først venstre fot littfrem til tærne er på linje med midten av høyre fot, skyv deretter høyre frem. Trekk somvanlig umiddelbart venstre fot etter.2.5.1.4 Ayumi ashiAyumi ashi (gående fot) er skritt slik man er vant til å gå. Dvs. venstre fot frem forbihøyre fot, og høyre etter forbi venstre. Den eneste forskjellen er at man ikke skalbevege kroppsvekten slik jeg beskrev under okuri ashi.Man skal ikke vise undersiden av tærne. Man skal sette føttene ned med tærne først og ikke rulleover helen slik vi er vant til. Denne teknikken brukes når man skal bevege seg raskere over størredistanser.11222211Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 13

Kendô Nyûmon 17-06-200322311Tsugi ashiTsugi ashiAyumi ashi2.5.1.5 Fumikomi ashi og Fumikiri ashiFumikomi ashi, ”tramp sterkt-frem”, er det vi gjerne kaller angrepssteg. Noe av hensikten meddenne skritteknikken er å komme hurtig og sterkt frem mot motstanderen. Man skal forsøke åkomme inn i hans område.I utgangspunktet er den eneste forskjellen på et angrepssteg og et vanlig skritt (okuri ashi) at mansetter den høyre foten bestemt i gulvet samtidig som man beveger kroppen frem i angrepet.• Man må treffe gulvet med hele fotsålen. Dersom man treffer med helen eller tærne først,risikerer man skader.• Høyre fot skal primært fremover og ikke mye opp. Man kan tenke at kneet skal fremover.• Hold ryggen rett og kroppen i likevekt. Tyngdepunktet i kroppen skal til enhver tid væremidt mellom føttene.• Venstre fot skal raskt etter høyre fot. Idet høyre fot tar gulvet skal venstre flyttes etter.Fumikiri ashi, ”tramp skyv-fra”, beskriver hva venstre fot gjør i denne sammenhengen.• Venstre fot skal skyve sterkt fra slik at kroppen akselererer fremover• For at steget frem skal fungere må venstre kne være nesten strakt.En variant av fumikomi er tobikomi, som betyr hopp eller stup. Skrittet er egentlig det sammemen her er begge føttene helt klart i luften et kort øyeblikk. Skrittypen brukes når man skalangripe hurtig fra lang avstand.2.5.1.6 Suri ashiSuri ashi er ikke en egen teknikk, men betyr ”glidende føtter”. Vi bruker dettebegrepet oftest for å beskrive det å forflytte seg hurtig og mer flytende mens manbeholder føttene i grunnstilling, venstre bak og høyre foran.Skal man bevege seg raskt, må man huske at det lønner seg med mange små skritt fremfor fålange. Fremfor alt må ikke helene være i berøring med gulvet.Når man skal bakover er det lett å komme til å stikke ut baken. Dette kommer gjerne av atNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 14

Kendô Nyûmon 17-06-2003venstre fot flyttes bakover i stedet for at høyre fot skyver hele kroppen bakover. Kroppssentrum,og dermed konsentrasjonen, skal ha retning frem, selv om bevegelsen er bakover.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 15

Kendô Nyûmon 17-06-20032.5.2 Grunnleggende hugg – SuburiSuburi betyr ”elementær sving”. All trening som går ut på å lære å bevege sverdetkalles suburi. Dette er naturlig nok noe man gjør en hel del av under sin ”karriere”som kendôutøver. En kendô-trening starter nesten alltid med at alle gjør suburi somen del av oppvarmingen. Dette kapitlet beskriver hvordan de forskjellige huggene ikendô skal utføres.En del elementer er felles for alle hugg. For å hugge, må man først få sverdet opp iluften. Bevegelsen heter furi-kaburi. Sverdet skal opp til det peker 45º graderoppover og bakover, ikke mer – spissen skal ikke under noen omstendighet pekenedover.Man skal tenke seg at det er ryggen som løfter sverdet over hodet, ikke armene. En sensei sa:”løft sverdet gjennom nesen”. I den grad hender og armer er involvert, er det hovedsakeligvenstre hånd som løfter sverdet, mens begge hender hugger. Løfter du med høyre hånd, vilspissen gå ut av midtlinjen, og hugget blir overtatt av høyre hånd og skulder.Det å få sverdet ned igjen, furi-oroshi, er enkelt. Trekk nedover og fremover med venstre hånd.Høyre hånd skal fremover. Den ender også opp med å bevege seg nedover, men det er fordi denholder i skjeftet som på grunn av venstre hånd som beveger seg den veien.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 16

Kendô Nyûmon 17-06-2003Husk alltid: Ned med venstre, frem med høyre!Her har jeg beskrevet hugget i to de ler, furikaburi og furioroshi. Det er selvsagt ikke slik detfaktisk foregår. Et hugg skal være én enkelt bevegelse. Fra man begynner å heve sverdet frachudan no kamae og til det treffer målet skal sverdet ikke stoppe!Under trening hender det at man dele r opp hugget i flere bevegelser. Dette er kun for å læregrunnprinsippene i hugget, senere skal det alltid være en enkelt bevegelse. Pust inn når sverdetgår opp og pust ut når sverdet går ned. På samme måte som man ikke stopper mellom innpust ogutpust, skal man ikke stoppe sverdet mellom bevegelsen opp og bevegelsen ned. Dette er å huggeichi-byôshi, ett pust.Hugg fremover – zenshinHugget starter med at man beveger høyre fot. Når den er kommet noen centimeter fremoverhever man sverdet over hodet samtidig som høyre fot fortsetter frem. Så snart man er nødt til åsette høyre fot ned og begynne å trekke venstre fot etter, starter selve hugget. Hugget stoppessamtidig med at venstre fot kommer i riktig posisjon. Den venstre foten styrer mye av kraften ihugget. Sleper man foten, blir hugget tregt. Fører man foten hurtig frem, blir også hugget hurtig.Hugg bakover – kôtaiMan er selvsagt nødt til å kunne hugge mens vi går bakover også. (og i en hver annen retning forden saks skyld, men det kommer jeg tilbake til) Venstre fot går tilbake, man hever sverdet såsnart foten er kommet litt bakover. Hugget kommer sammen med høyre fot. På samme måte somvenstre fot ved hugg fremover, har høyre fot mye å si ved hugg bakover.Noen viktige punkter:• Det er venstre hånd som gir kraft til hugget ved at den trekker sverdet ned.• Høyre hånd skal styre hugget og legger på kraft fremover helt til slutt.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 17

Kendô Nyûmon 17-06-2003Hugg og skrittDet finnes et par variasjoner over det å gå samtidig som man hugger. Til å begynne med kan manfaktisk stå i ro og hugge. Dette er bra for å kunne konsentrere seg godt om selve hugget, men nårman behersker dette må man begynne med skritt samtidig.En enkel variant for begynnere er å løfte sverdet over hodet før man beveger høyre fot i det heletatt. Synkronisering med venstre fot er som beskrevet over. Omvendt for hugg bakover. Dette eren øvelse som er bra for begynnere fordi de ofte har litt problemer med å synkronisere skritt oghugg. Jeg anbefaler ikke for viderekommende å bruke denne f ormen for suburi.Etter hvert skal man kunne synkronisere hugg og skritt uansett hvilken skrittype som brukes oguansett hvilken retning man går i, men det som er beskrevet her gjelder okuri ashi frem ogtilbake. Suburi kan også gjøres med hiraki ashi, tsugi ashi, og til og med ayumi ashi.ShiboruMan skal ikke bremse ned sverdet med armene mot slutten av hugget. Hugget skalstoppes ved å klemme om skjeftet med håndflatene og vri håndleddene mot hverandre.Dette låser sverdet og det vil stoppe. Så snart sverdet er stoppet må man løsne grepetigjen slik at man alltid er klar til å hugge en gang til. Denne teknikken heter shiboru, som betyr åklemme, kvele eller vri.En viktig ting å huske her er å passe på at ikke skuldrene kommer opp når man ”vrir opp”skjeftetDet er viktig å slappe av så mye som mulig i skuldre og armer under et hugg. Spesielt høyre armmå ikke få lov til å ta kontrollen, den skal kun styre retningen fremover og hjelpe til å stoppehugget, og selv da er det bare håndflaten og håndleddet som brukes.2.5.2.1 Joge suburiDype hugg. Hugget stopper når kensen er i knehøyde. Det er viktig at høyre arm virker fremoverog ikke nedover også på dette hugget.Dette er en type hugg vi bruker for å varme opp armer og skuldre. Dette er den eneste form forsuburi der det faktisk er greit at kensen peker ned bak ryggen. Man kan enten gjøre sombeskrevet over, og stoppe med kensen oppover, eller man kan treffe seg selv i korsryggen medkensen for hvert hugg. Grunnen til å gjøre dette vil være for å myke opp skuldre og håndledd.2.5.2.2 Naname suburiDype skrå hugg. De utføres på samme måte som joge suburi, dvs. at hugget stopper når kensen eri knehøyde. Forskjellen er at man hugger på skrå. Det er ikke så mye som 45º, men vi huggergjennom høyre øre til venstre kne og omvendt. Denne huggtypen brukes også kun somoppvarming. Den krever noe mer håndleddsbruk enn joge suburi.2.5.2.3 Shômen suburiGrunnhugget i kendô kalles men no uchi eller shômen no uchi. Fritt oversatt betyr det et hugg rettfrem mot hodet. Dette er det mest anvendelige hugget i kendô, så det er viktig å bruke mye tid påå lære dette bra.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 18

Kendô Nyûmon 17-06-2003Et hugg mot shômen skal stoppes når spissen på sverdet er i høyde med motstanderens neserot.Høyre arm peker da nesten rett frem. Hånden kan være ca 10 cm under skulderhøyde. Armen måaldri under noen omstendighet peke oppover etter hugget. Venstre hånd har gått ned og frem tilden er foran solar plexus (suigetsu). Det er viktig at den ikke kommer for langt opp.Har man utført et korrekt hugg, skal det nå være en vinkel på sverdet (oppover og fremover),høyre arm skal være nesten parallell med gulvet, venstre hånd skal være i høyde med suigetsu ogbegge armer skal være strukket så mye som mulig fremover.Når man hugger mot et tenkt mål, skal man gå ut fra at motstanderen er like høy som en selv.2.5.2.4 Sayu men suburiTeknikken er som shomen suburi, men treffpunktet er over hvert øye.• Hidari men uchi - Skrått hugg mot venstre side av hodet.• Migi men uchi - Skrått hugg mot høyre side av hodet.Hidari men og migi men stoppes i samme høyde som shomen, men med en vinkel på ca. 45º tilhenholdsvis høyre og venstre.2.5.2.5 Kote suburiHugg mot håndleddet, kote, utføres på samme måte som shomen, med den forskjell at manstopper hugget når kensen er i høyde med navlen. Sverdet skal være nesten horisontalt, men ikkehelt. Kensen skal peke litt oppover. Det er viktig at hugget går helt rett foran kroppen.2.5.2.6 Sayu dô suburiDô uchi er et skrått hugg mot siden av kroppen. Dette er også et hugg med to utgaver:• Migi dô uchi - Hugg mot høyre side. Dette er det vanligste.• Hidari dô uchi - Hugg mot venstre side.Et hugg mot dô stopper omtrent i samme høyde som et hugg mot kote, men målet er motmotstanderens side.Mange har problemer med dô siden det er et skrått hugg. Det er et par punkter som er viktig åmerke seg:• Venstre hånd holder seg i midten hele tiden på samme måte som i alle andre hugg.• Høyre hånd holder seg i midten på vei opp, og styrer hugget rett fremover mot den sidenman ønsker å treffe.Kensen skal være i høyde med armhulen etter endt hugg.Det som volder problemer er feil bruk av høyre hånd. De aller fleste beveger høyre hånd på skråforan seg fra høyre mot venstre når de vil hugge dô mot venstre. Dette er feil. Høyre hånd skalbevege seg rett frem mot den siden man hugger etter, på samme måte som når man huggershomen.2.5.2.7 Su tsukiDet korrekte navnet på denne teknikken er nodo no tsuki, det vil si: støt mot strupen.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 19

Kendô Nyûmon 17-06-2003Teknikken er den samme som for et hugg, vi lar bare være å heve armene. Venstre hånd skyversverdet fremover mot strupen og høyre hånd styrer. Dersom høyre hånd er for mye med ogskyver, vil man bomme. Bruk håndledd og håndflater til å stoppe støtet. Tsuki er nesten bareshiboru.Sverdet skal nesten ikke bevege seg oppover i det hele tatt under tsuki. Det er viktig at kensenpeker oppover etter støtet, og ikke rett frem.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 20

Kendô Nyûmon 17-06-20032.5.3 Avstand – MaaiMaai er avstanden mellom to motstandere. Dette er i utgangspunktet den fysiskeavstanden, men det er også viktig å huske at avstand har en mental komponent.Dersom man kan gi motstanderen en følelse av å være for langt unna til å angripe,eller i det minste på feil avstand, har man et overtak.I kendô snakker vi om tre avstander.Issoku itto no maai (uchima) Denne avstanden gjør deg istand til hugge motstanderen ved å ta ett steg fremover, og åunngå motstanderen ved å ta ett steg bakover eller til siden.Uchima betyr huggavstand. På denne avstanden kan beggehugge.Tôi maai (tôma) Lang avstand er når motstanderne trengermer enn ett steg for å angripe. Når motstanderen beveger segfrem har du muligheten til å angripe.Chikai maai (chikama) Nær avstand har vi når avstanden ermindre enn uchima. Det finnes mange strategier for angrepogså fra denne avstanden.Det er viktig å mestre avstand. Man må finne ut hvor disse treintervaller er for en selv. Det som er issoku itto for en høykenshi kan være tôma for en som ikke har samme rekkevidde.Den viktigste avstanden å beherske til å begynne med erissoku itto. Dersom man ikke har begrep om sin egen issokuitto vil det være vanskelig å gjøre et godt angrep.2.5.3.1 TsubazeriaiTsubazeriai er den situasjonen man er i når man står tettinntil motstanderen, tsuba mot tsuba. Dette skjer relativtofte under en kamp.Dette er naturlig nok også en avstand å angripe fra, ogman må beherske teknikker fra denne avstanden. Allehuggene som er beskrevet så langt kan også gjøresbakoverNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 21

Kendô Nyûmon 17-06-20032.5.4 Hugg og støt – DatotsuNår man behersker suburi og har lært om avstander, er det på tide å finne ut hvordan man skalhugge en motstander. For hvert hugg vil jeg først gå igjennom hvordan det skal utføres, deretterhvordan motodachi, den som tar i mot, skal åpne, og til slutt vil jeg si litt om hvordan man skalforsvare seg mot de forskjellige angrepene.Under beskrivelsen av shômen har jeg tatt med hvordan man kombinerer hugget med forskjelligeskrittyper, suri ashi og fumikomi ashi. Dette er likt for alle hugg, så denne beskrivelsen står kun ien gang (s. 22).Treffpunkter – Datotsu-bui1. Shômen Midt på hodet2. Migi men På høyre side av hodet(i forhold til motstanderen)3. Hidari men På venstre side av hodet4. Kote (migi) Håndledd5. Hidari kote Venstre håndledd. Dette er kunet gyldig mål dersom venstrehåndledd er foran høyre.6. Dô (migi) (Venstre) side7. Hidari dô (gyaku dô) Høyre side, omvendt hugg8. Nodo Halsen2.5.4.1 Shômen-uchiSuri-ashiDen enkleste varianten av shômen-uchi er å ta issoku itto no maai og hugge fremover sombeskrevet under shômen-suburi (s. 18). Denne måten må man bruke helt til man kan sin egenmaai og til hugget treffer skarpt og godt. Det er ekstremt viktig at man får synkronisertkonsentrasjonen om målet (ved å rope ut treffpunktet: MEN!), hugget og kroppen (venstre fotstopper samtidig med at man treffer). Det å få disse tre faktorene til å bli en enhet kalles ki kentai ichi, spirit-sverd-kropp-én.Fumikomi ashiNår man behersker hugget med suri ashi må man begynne å trene fumikomi ashi. Da skal mantreffe samtidig med at høyre fot trampes i gulvet. Det er svært viktig at venstre fot kommer rasktetter høyre slik at man er i balanse og i stand til å hugge igjen.Etter hvert som dette fungerer skal man også trene på ”følge opp” hugget. Dette går ut på at manbruker den kraften som ligger i fumikomi til å fortsette bevegelsen fremover etter at man harhugget. Idet venstre fot tar igjen høyre fortsetter man å bevege seg fremover med små skritt suriashi (s. 14) til man er kommet i issoku itto no maai igjen ”ba k” motodachi. Der vender man segmot motodachi igjen. Han har snudd seg underveis så begge står mot hverandre klar til nyeangrep.Teknikken er stort sett den samme når man skal hugge hidari eller migi men.Ta imotNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 22

Kendô Nyûmon 17-06-2003Motodachi åpner for shômen uchi ved å gå litt (5 cm) frem og flytte kensen ut av midtlinjen. Deter viktig at motodachi deretter står stille helt til hugget treffer. Like etter at hugget har truffet, gårmotodachi bakover mot høyre slik at kakari-te, den som gjør teknikken, kan passere uhindret rettfrem. Motodachi kan også gå frem mot høyre, det som er viktig er at kakari-te får trene utenhindring.Motodachi må ha god holdning og ikke trekke hodet bakover eller bøye ryggen frem.ForsvarDette kan gjøres både med venstre og høyre side av sverdet. Når man skal angi hvilken side sombrukes for gjøre en teknikk vil man snakk om omote og ura. Et japansk sverd har en forside,omote og en bakside, ura. Forsiden er venstre side av sverdet når man står i kamae fordi dennesiden vender ut når man har sverdet i sliren, mens ura, baksiden, vender inn mot kroppen.OmoteIdet hugget kommer flytter man venstre hånd litt til venstre for midten og høyre litt ut mot høyre.Sverdet peker da på skrå fra venstre mot høyre. Like før motstanderens hugg treffer, løfter mansverdet rett opp og frem. Siden det ligger på skrå vil motstanderens hugg treffe siden av sverdetog hugget glir ut til siden.En alternativ teknikk er å vente til hugget nesten treffer og deretter vri venstre hånd med klokkenog bevege kensen rett frem mot hans men. Man skal ha følelsen av å stikke venstre tommelfremover. Effekten er mer eller mindre den samme, ulempen med denne teknikken er at eggen påens eget sverd peker mot venstre etter blokken.UraTeknikken blir naturlig nok helt motsatt. Idet hugget kommer flytter man venstre hånd mot høyreog høyre mot venstre før man løfter opp og frem.Den alternative teknikken her: vri høyre hånd mot klokken og bevege kensen rett frem mot hansmen. Man skal ha følelsen av å stikke høyre tommel fremover.Det som er viktig her er at hendene holder seg foran kroppen og at ikke albuene, spesielt venstre,kommer for mye ut til siden.Det finnes andre typer forsvar men det skal jeg komme nærmere inn på i heftet om teknikker.Det jeg har beskrevet her er grunnlaget for teknikken men suriage men. Se for øvrig ogsåalternativene under kote uchi.Dersom motstanderen hugger hidari eller migi men kan man også bruke den teknikken som erbeskrevet på s.25 under kirikaeshi.2.5.4.2 Kote-uchiDen enkleste varianten av kote-uchi er å ta issoku itto no maai og hugge fremover som beskrevetunder kote suburi (s.19) først med suri ashi, senere med fumikomi ashi og til slutt medgjennomføring. Det er kortere avstand til kote enn til shômen så skrittet blir litt kortere. Man skalikke ta samme lengde på skrittet for så å kompensere med armene.Kote blir litt annerledes enn shômen siden håndleddet til motstanderen er litt venstre for midtensett fra kakari-te. Dette kan håndteres på to måter. Man kan bevege høyre fot litt (maks 10 cm) tilvenstre i stedet for rett frem når man hugger slik at kote ender opp midt foran den som hugger.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 23

Kendô Nyûmon 17-06-2003Huggretningen skal fremdeles være rett mot motodachi, men altså litt til venstre. Alternativt kanman gå rett frem og hugge litt til venstre, dvs. at hugglinjen kommer rett ned på kote.Ta imotMotodachi åpner ved å gå litt frem og løfte kensen rett opp til den peker like over hodet påkakari-te. Like etter at hugget har truffet, går motodachi bakover mot venstre slik at kakari-te kanpassere uhindret rett frem.ForsvarOmoteAlternativ 1 er helt lik den blokken som er beskrevet under men uchi.Alternativ 2 – ”åpne” opp kamae ved å vende håndflaten på høyre hånd opp. Kensen peker tilhøyre. Motstanderens hugg bør da treffe sverdet like ved tsuba.UraHer også er alternativ 1 lik forsvar mot men uchi.Alternativ 2 – løft kensen litt opp og til venstre ved å skyve venstre hånd ned til høyre. Slå nedpå sverdet ved å trekke venstre hånd opp til midten igjen like før hugget treffer.2.5.4.3 Dô-uchiDen enkleste varianten av dô-uchi er å ta issoku itto no maai og hugge fremover som beskrevetunder dô suburi (s.19) først med suri ashi, senere med fumikomi ashi og til slutt medgjennomføring. Det er lengre avstand til dô enn til shômen, så skrittet blir litt lengre. Man måikke ta for kort skirtt for så å kompensere ved å strekke armene eller bøye ryggen.Pass på at kensen peker oppover i trefføyeblikket. Hold sverdet med begge hender. Det er lett åglemme huggvinkelen når man hugger med en shinai i og med at den er rund. Eggen på sverdetmå være på skrå inn mot kroppen.Migi-dôDet hugget som fungerer best fremover er migi-dô. Hugg mot venstre side.Det er to måter å gjennomføre et migi dô-hugg på. Enten kan man gå rett igjennom motodachisom på shômen og kote (han flytter seg når vi trener), eller man kan skifte retning rett etter atman har truffet og gå på skrå mot høyre. Dersom man velger den siste varianten er det lett åbegynne bevegelsen mot høyre før man treffer. Dette er ikke bra. Hugget skal treffe mens man errett foran motstanderen.Hidari-dô.Dette hugget har kun én versjon fremover. Hugg mot høyre side med gjennomføring rett frem.Dette er for øvrig et relativt uvanlig hugg fremover.Ta imotGå litt frem og løft sverdet til dô er åpen. Dersom kakari-te gjennomfører hugget på skrå, trengerikke motodachi bevege seg noe mer. Dersom gjennomføringen er rett frem må han gå til motsattside av treffpunktet.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 24

Kendô Nyûmon 17-06-2003ForsvarOmoteMot hidari dô – Løft kensen litt opp og til høyre ved å skyve venstre hånd ned til venstre. Slå nedpå sverdet ved å trekke venstre hånd opp til midten igjen like før hugget treffer.UraMot migi dô – Løft venstre hånd opp uten å løfte høyre. Kensen faller da ned høyre.Mot migi dô – Løft kensen litt opp og til venstre ved å skyve venstre hånd ned til høyre. Slå nedpå sverdet ved å trekke venstre hånd opp til midten igjen like før hugget treffer2.5.4.4 TsukiSuri ashiDen enkleste varianten av nodo no tsuki er å ta issoku itto no maai og stikke fremover sombeskrevet under su tsuki (s.19). Ikke beveg sverdet i det hele tatt mens høyre fot går frem. Stikksammen med venstre fot.Fumikomi ashiHer skal stikket komme sammen med høyre fot. Ikke start stikket med armene før kensen erunder 50 cm fra nodo.Tsuki kan gjøres enten på forsiden av motstanders sverd eller på baksiden, altså omote eller ura.Ta imotSlipp kensen litt ned til høyre.ForsvarVri sverdet over og press angrepet ned til høyre eller venstre med kensen avhengig av hvilkenside angrepet kommer på.2.5.5 Kiri-kaeshiKiri-kaeshi er en øvelse som bidrar til å utvikle sterkt kiai og gir kontroll over pusten.Man trener store bevegelser, korrekt huggvinkel, korrekt grep, korrekt fotarbeid og kiken-tai-icchi.Kiri-kaeshi gjør teknikkene skarpe og raske, styrker hugget, bygger utholdenhet, gjørhugget og kroppen avslappet, forbedrer kroppsbevegelse, forbedrer smidighet og grep,forbedrer maai, lærer mental ro, forbedrer observasjon av motstander, gjør grepet fastmen fleksibelt.Kiri-kaeshi inneholder alle de elementene som jeg har beskrevet som viktige forkendô. Holdning, fokus, grepet på sverdet, fotarbeid, avstand og grunnleggendehuggteknikk. Denne øvelsen viser hvilket teknisk nivå en kendôka har oppnådd.Dersom man opplever at man stopper opp i utviklingen, og synes ingen teknikkerfungerer i keiko, er kirikaeshi et godt verktøy for å komme på sporet igjen. All møtermotgang før eller senere, og årsaken er som regel en eller annen mangel i grunnteknikken. Sidenkiri-kaeshi på en måte er mye av grunnteknikken i én pakke, er den helt ideell øvelse til å treneNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 25

Kendô Nyûmon 17-06-2003bort uvaner og bygge et godt fundament.2.5.5.1 Hvordan gjennomføre kirikaeshiKakari-te tar ett skritt frem til issoku itto no maai og hugger en stor men uchi med fumikomi oggjennomføring rett mot motodachi. Motodachi går rett bakover når kakari-te gjør singjennomføring slik at han forblir ca en sverdlengde unna.Deretter gjør kakari-te fire renzoku sayu men som motodachi blokkerer på siden av hodet.Kakari-te gjør fem renzoku sayu men bakover. Motodachi blokkerer igjen. Etter det femtehugget bakover går kakari-te ut til issoku itto no maai igjen og gjentar det hele. Når han har værtfrem og tilbake to ganger hugger han en stor men uchi med fumikomi og full gjennomføring.Det man alltid skal legge vekt på med kiri-kaeshi er store teknikker. Alle huggene må minst væreså store at man kan se motodachi under sverdet hver gang man løfter det opp.Man må sørge for at det er flyt i huggene. En sekvens frem og tilbake skal i prinsippet utføresmed ett sammenhengende skrik, dvs. ett pust ut.Hvert hugg skal være presist og ha te-no-uchi. Det er lett å slurve når man må gjøre huggenestore og raske samtidig, men det er utrolig viktig for denne øvelsen at man ikke slurver medhuggene.2.5.5.2 Motodachi i kiri-kaeshiDet er viktig for kakari-te at motodachi konsentrerer seg om å gjøre korrekt kirikaeshi. Han måpasse på at avstanden er riktig slik at hvert hugg kan nå målet. Han må ta imot hvert hugg på enslik måte at kakari-te hugger riktig.De rette huggene skal ikke blokkeres. Det er kun renzoku sayu men som skal tas i mot på shinai.Motodachi retter kensen nesten rett opp og setter sverdet ned på den siden hugget kommer.Blokken skal være helt inntil hodet.Det er et vanlig problem at kakari-te blir for fokusert på sverdet som blokker og hugger etter det istedet for hodet til motodachi. Når denne øvelsen gjøres med rustning på kan motodachi gjøre littslappere blokker enn vanlig slik at motodachi faktisk treffer. På den måten hjelper man kakari-tetil å gjøre bedre teknikker.Motodachi har også mye å lære av kiri-kaeshi. Blokkene skal synkroniseres med huggene, ogmotodachi må gjøre shiboru for hver blokk. Han må passe på at avstanden er korrekt til enhvertid og må passe på å følge rytmen til kakari-te. Dette er viktig lærdom i kendô.2.5.6 Kroppsstøt – TaiatariTaiatari betyr kroppsstøt. Det vil si å følge opp et hugg ved å treffe motstanderen med kroppen istedet for å løpe forbi. Hensikten med å gjøre dette er å få ham ut av balanse slik at man kanhugge og treffe selv.2.5.6.1 Å hugge og gjøre taiatariTaiatari gjøres alltid som en oppfølging av et hugg. Ofte er det et men-hugg, men det er fulltmulig å gjøre det etter andre hugg også.Man gjør først et hugg med fumikomi. I stedet for å gjøre suri-ashi for å komme igjennom gjørNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 26

Kendô Nyûmon 17-06-2003man ett skritt fumikomi til og ”kolliderer” med motstanderen. Man er nødt til å trekke sverdet tilseg slik at albuene og hendene er inntil kroppen og kensen peker opp til høyre.Man må være avslappet i kroppen slik at man kan velge om man skal bevege seg bakover ellerfremover etter sammenstøtet.2.5.6.2 Ta imot taiatariNår man trener taiatari må motodachi nærmest gjøre det samme som kakari-te, bare uten åbevege seg. Idet kakari-te treffer med kroppen gjør motodachi et ”motstøt” slik at begge”spretter” tilbake.2.5.6.3 Unnvike taiatariDet er ikke nødvendigvis noe lurt å vente til man truffet av en som vil gjøre taiatari. Vent til densom prøver seg er like ved å treffe og ta et skritt enten til venstre eller høyre med hiraki ashi ogsnu kroppen mot motstanderen. Nå er det den som prøvde taiatari som er i ubalanse og kanhugges.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 27

Kendô Nyûmon 17-06-20033 Kamptrening – KeikoKeiko er et samlebegrep for all trening som involverer to personer som utfører huggeller teknikker mot hverandre. Direkte oversatt betyr det å tenke over fortiden.Meningen er at man skal benytte anledningen til å tenke over den lærdommen degamle mestere har overleve rt til deg.Grunnleggende kamptrening består av kirikaeshi, yakusoku-geiko, uchikomi-geiko ogkakari-geiko. Kirikaeshi er beskrevet allerede. Mer avansert kamptrening er ji-geiko,hikitate-geiko og shiai-geiko.3.1 Uchikomi-geikoUchikomi-geiko er trening på angrepsteknikker, shikake waza og forsvarsteknikker, ôji waza.Dette er grunnleggende trening som utvikler utholdenhet, fotarbeid, ki ken tai, kigurai, kiai ogpresisjon.Uchikomi gjøres slik at motodachi lager åpninger som kakari-te angriper. Man kan si at det erkakari-te som tar initiativet til å angripe, men det er motodachi som bestemmer hva som skalangripes. Uchikomi kan også gjøres som yakusoku-geiko, det vil si at hvilke hugg som det åpnesfor er avtalt på forhånd.Motodachi har som oppgave å legge til rette slik at kakari-te kan få trent uhindret på sineteknikker. Han skal lage gode åpninger og gjøre korrekte angrep når det trengs. Det viktige er atkakari-te føler at han får dette til og kan trene med en positiv innstilling.Man skal vise mye spirit og ha mye kiai under hele huggserien, men samtidig ta det med ro. Manskal hugge avslappet, hurtig og effektivt. Det er grunntrening og målet er å lære seg hugg mankan bruke i kamp.3.2 Kakari-geikoDet neste steget etter uchikomi-geiko er kakari-geiko, angrepstrening. Kakari-te angriper hvorhan vil og med de teknikkene han vil. Kakari-geiko kan også gjøres som yakusoku, da er detavtalt på forhånd hvilke angrep og hvilke teknikker som skal brukes.Motodachi skal ikke lage åpninger, det hører hjemme i uchikomi-geiko, men han skal ta imotkakari-geiko med sverdet litt ute av senterlinjen. Han må strebe etter å holde energien til kakaritepå et høyt nivå og hele tiden presse på for å invitere til hugg fra forskjellige posisjoner ogavstander.Kakari-geiko hjelper kakari-te til å lære å angripe så snart muligheten er der, uten å tenke på athan er sliten. Eleven lærer å angripe uten å være redd for (eller tenke for mye på) hvamotstanderen gjør. Her må man tenke selvstendig, og motodachi er ikke fullt så samarbeidsvilligsom i uchikomi-geiko.3.2.1 Ai-gakari geikoAi-gakari er en variant av kakari-geiko der begge angriper kontinuerlig. Denne varianten kanbrukes når motodachi og kakari-te har et noenlunde likt nivå og begge behersker kakari-geikogodt. Hensikten er fremdeles den samme, men det er vanskeligere å få korrekt avstand, og manblir stresset av at motstanderen også angriper. Ma n må ikke tenke på å blokkere, kun angripe.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 28

Kendô Nyûmon 17-06-20033.3 Ji-geikoVanligvis er siste del av treningen avsatt til ji-geiko. Ordet ”ji” betyr ”jord” eller”grunnlag”. Hensikten er å vise i praksis de teknikker man har trent på. Hensikten erikke å vise at man er bedre enn motstanderen eller å "vinne".Ji-geiko er fri kamp, der begge parter forsøker å få inn tellende hugg på sin motstander. Det erviktig i ji-geiko er å gå så stilrent som mulig. Man må konsentrere seg om å få alle angrep riktigutført.Maai, avstand, er meget viktig å få riktig. Man må finne ut hva som er ideell avstand for en selv,og forsøke å angripe fra den. Hensikten er å holde riktig avstand for seg selv, samtidig som manpasser på at motstanderen får feil avstand.Se etter suki, åpninger, i motstanderens kamae. Det er viktig å gi motstanderen følelsen av atman kommer fremover hele tiden, så man skal aldri stoppe opp for å se og planlegge. Beholddriven fra kakari-geiko, men gjør om en del av huggene til mentalt press.3.4 Gokaku-geikoKamptrening hvor to på samme nivå trener med hverandre. Kalles også gokaku-renshû. Renshûbetyr rett og slett trening. Her gjelder i grunnen det samme som for ji-geiko, men man har littmer frihet utforske nytt terreng. Så lenge begge parter er enige på forhånd, er det ikke mangebegrensninger for hva man kan gjøre.3.5 Hikitate-geikoDette er en form for kamptrening der en erfaren kendôka leder en mindre erfaren. Den somfungerer som lærer skal gi eleven anledning til å angripe ved å lage åpninger og muligheter.Det er viktig at den som leder denne formen for keiko ikke lar dårlige angrep slippe inn, menreagerer på disse med motangrep eller blokkeringer.Ideelt sett skal en som trener kendô alltid ha en som er mer erfaren enn seg selv å trene med. Tilå begynne med vil eleven ikke være i stand til å lære noe som helst av å gå kamp, men skal alltidgjøre kirikaeshi med læreren. Etter hvert som nivået på eleven blir høyt nok, vil læreren tillateuchikomi-geiko og kakari-geiko.Når eleven viser tilstrekkelig innsikt går læreren over til ji-geiko. Det er viktig at eleven erobservant og følger nøye med. Han må merke seg hva læreren gjør og forsøke å tenke seg fremtil hvorfor og hvordan.3.6 Shôbu-geikoShôbu-geiko, eller shiai-geiko, er kamp om poeng. Dersom man vil ha mer konkurranse itreningen, avtaler man med sin treningspartner å kjempe om poeng. Ofte gjøres dette som enavslutning på ji-geiko3.7 ShiaiKonkurranse. I shiai får man virkelig prøvd om man har lært noe. Man får se om de teknikkeneman kan (eller tror man kan) fungerer i en presset situasjon.Det er noen som ikke liker konkurranseaspektet man nødvendigvis får inn når det blir en kampNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 29

Kendô Nyûmon 17-06-2003om poeng, men poengkampen i seg selv er ikke det viktige her.Shiai er på en måte kulminasjonen av en lang rekke med psykologiske barrierer. Når manbegynner med kendô er det vanskelig å håndtere sverdet og bevege kroppen riktig. Etter en tidstrening går dette relativt bra, og man er klar for å begynne å hugge på f.eks. en annen shinai. Herer vi ved det første hinderet. Spranget fra å hugge i luften til å hugge på noe gjør at det som førvar enkelt (hugge i luften) blir vanskelig selv om man jo faktisk gjør det samme som før.Det neste hinderet kommer når vi skal hugge på en motstander i rustning. Igjen blir man plagetav den nye situasjonen og man har en tendens til å gjøre en del grunnleggende feil som man ikkegjør så lenge målet er en shinai.Dette fortsetter gjennom uchikomi geiko, via kakari geiko (man må velge selv, og motstanderener ofte ikke så samarbeidsvillig lenger), ji-geiko (motstanderen samarbeider ikke i det hele tatt!)til shiai hvor man må passe på ikke å bli truffet selv.Nettopp på grunn av stressfaktoren er shiai er en viktig del av kendô som man bør ta med, mendet å vinne konkurranser bør ikke bli et mål i seg selv. Da har man beveget seg bort fra det somvirkelig er kendô.Ansvaret for at det som er god kendô under ji-geiko også er god kendô (d.v.s. gir poeng) undershiai, ligger på dommerne. Utøverne må ikke føle at det er forskjell på den kendô man trenervanligvis og den man skal bruke i konkurranse.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 30

Kendô Nyûmon 17-06-20034 GraderingGraderingssystemet i kendô er det samme som i alle andre budô-arter. Man går igjennom en delelevgrader (Kyu) før man begynner på bunnen av den virkelige gradsstigen (Dan). Dan-grader erdet andre arter kaller svartbelter. Systemet kalles dan-to-kyû.Det finnes i teorien 10 Dan-grader, men det har ikke eksistert noen 10. Dan i kendô sidenMochida sensei døde, og det Japanske forbundet har nå bestemt at den høyeste graden man skalkunne gå opp til, er 8. Dan. Det finnes i skrivende stund en noen 9. Dan, men de er en utdøenderase. Antall kyu-grader bestemmes av de enkelte land. Vi har i Norge 4 Kyu-grader. Lavest er 4.Kyu og høyest er 1. Kyu. Man skal ha en grad minimum 3 måneder før man kan gå opp til neste.Kapittel 2 og 3 i dette heftet dekker pensum opp til shodan, både praktisk og skriftligTil nidan (2. dan) og oppover kreves mer forståelse for teknikker for både angrep og forsvar.Dette er beskrevet i heftet Kendôteknikker som inneholder en omfattende beskrivelse av de allerfleste teknikker som finnes i kendô. Det er ikke dermed sagt at man skal la være å begynne åtrene mer varierte teknikker før man skal opp til nidan, men det er først til den graden at detkreves at kandidaten viser dette.En gradering foregår på den måten at to og to kandidater viser hva de kan foran et dommerpanel.Til kyu-grader består dette panelet som regel av tre eller fem yudansha, dan-graderte personer, tildan-grader er det fem eller flere dommere.En gradering har tre deler: praktisk prøve, kata og teoretisk prøve. Her følger en liten oversiktover hva som forventes av kandidatene til de forskjellige gradene i Norge.Generelt gjelder for alle grader at man må vise at man er i stand til å kle seg korrekt og kunne tapå rustningen riktig.4. KyuMan skal vise at man er i stand til å utføre grunnteknikker mot en motstander. Begge har rustningpå. Dommerne vil se om man har forstått det grunnleggende av fotteknikker og hugg.Det som brukes for å vise praktisk kunnskap er gjerne kirikaeshi (s.25) og uchikomi geiko (s.28).3. KyuMan skal vise det samme som til 4. kyu, at man er i stand til å utføre grunnteknikker mot enmotstander der begge har rustning på. Forskjellen er at man nå skal vise at man nå beherskersituasjonen noe bedre.Det er de samme øvelsene som brukes for at dommerne skal se nivået, men til 3. kyu kan dethende at man også må vise ji-geiko.(s.29).2. KyuMan skal vise at man er i stand til å gjennomføre en fri kamp, ji-geiko.(s.29), med en motstander.Man må vise grunnleggende forståelse for kata.Til 2. kyu må man vise at man behersker ji-geiko. Dommerne må se at de teknikkene man vistetil 4. og 3. kyu faktisk lar seg anvende mot en motstander som ikke er spesielt samarbeidvillig.Kandidatene får to kamper hver, og hvis dommerne er fornøyd får de også vise kata. Det henderNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 31

Kendô Nyûmon 17-06-2003at kandidatene må vise kata først, men oftest vises kata etter keiko.1. KyuMan skal vise at man behersker kamp med en motstander. Man skal vise forståelse for kata somtreningsform. 1. kyu er generalprøven til shodan (1. dan), så kravene er ganske like, men manslipper unna med noen feil her og der.1. Vise korrekt holdning og bevege kroppen riktig2. Vise korrekt grep på shinai3. Vise korrekt chudan4. Holde korrekt avstand til motstanderen5. Vise grunnleggende hugg og støt6. Demonstrere rikt kiai7. Kandidaten må kunne vise korrekt etiketteDette er stort sett de samme tingene som skal vises til alle kyu-grader, men til shodan skal altvære korrekt. Til 1. kyu har man litt mer slingringsmonn. Det er lov å ikke ha perfekt kamae, ogkanskje rote litt med reigi.På samme måte som til 2. kyu får kandidatene to kamper hver, og hvis dommerne er fornøyd fårde også vise de 5 første kata.Man må kunne begge sider (lærer og elev) i kata. Man får som regel bare vist den ene siden ogmen vet ikke hvilken side det blir før graderingen.Skriftlig prøveI tillegg til alt det andre skal det også leveres en skriftlig prøve. (Det er ikke nok i kendô å vise atman kan svinge sverdet, man må vise at man vet hvorfor også.)Spørsmålene til prøven leveres som regel ut noen dager før graderingen. Noen ganger kanbesvarelsen leveres inn til dommerpanelet etter den praktiske delen av graderingen og kata.Andre ganger kan man bli bedt om å skrive svarene på graderingsstedet.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 32

Kendô Nyûmon 17-06-20035 Historie5.1 Kendô i JapanFra slutten av 1400-tallet frem til rundt 1600 var Japan i konstant borgerkrig. I løpet av denneperioden endret sverdet rolle fra å være et sekundærvåpen til å bli det primære våpenet forsamuraien. En annen ting som skjedde i denne perioden var at en del krigere systematiserte sineerfaringer fra slagmarken for å lære dem bort til andre.Det oppsto en slags skoler der man blant mange andre våpen kunne lære kenjutsu, sverdkunst.Hver skole hadde sin egen særpreg og stil, og man bruker begrepet ryuha (flyt) både om skole ogstilart. En av de stilartene man tidligst kan tidfeste er Tenshin Shoden Katori Shinto ryu som blestiftet rundt 1440 av Iizasa Choisai Ienao.Andre skoler som kan sies å ha hatt mer innflytelse på moderne kendô kommer noe senere. Deter Yagyu Shinkage ryu (ca. 1570) og Ono-ha Itto ryu (ca 1630).KataSverdskolene hadde en felles utfordring. Det er vanskelig å drive effektiv instruksjon isverdkamp, og samtidig unngå den faren det innbærer å trene med et skarpt sverd. Man kanselvsagt trene alene, men man er nødt til å ha en motstander for å lære teknikkene og seåpningene.Det ble utviklet driller for komme rundt dette problemet, et system der man gjennomgår etforhåndsavtalt mønster, kata, for angrep og forsvar med en partner.I perioden frem til 1600 var denne treningsformen tilstrekkelig. Det var alltid et slag å prøve utkunnskapene sine i. Etter 1600 endret situasjonen seg kraftig. Tokugawa-regimet innførte fred,det var ikke lenger så mange anledninger til å prøve teknikkene man tilegnet seg gjennom katatrening.Mange følte et behov for en treningsform som var friere enn kata, som kunne simulereden erfaringen man får i en virkelig kamp.ShinaiPå begynnelsen av 1700-tallet dukket det opp et alternativ til tresverdet: en bunt med strimler avtre eller bambus pakket inn i en lang pose av stoff eller lær. Med et slikt sverd, en såkalt fukuroshinai, kan man gjennomføre simulering av realistiske kampsituasjoner, dvs. full kontakt, medliten risiko for å skade motstanderen.Denne oppfinnelsen ble angivelig gjort av Kamizumi Nobutsuna, som benyttet en slik shinai forå trene sin Shinkage ryu. Han brukte den bl.a. i en kappestrid med Yagyu Muneyoshi som seneregrunnla Yagyu Shinkage ryu.En moderne shinai består av fire stykker bambus med akkurat nok skinn til å holde demsammen. Den er antagelig utviklet på 1700-tallet av utøvere i Itto ryu.Bogu - RustningNedtegninger fra rundt 1750 viser Nakanishi Chuzo fra Itto ryu med en rustning som ligner denvi bruker i dag. Den består av en hjelm med et kraftig gitter for å beskytte hode og skuldre, tykkehansker for å beskytte fingrene, et brystpanser av bambus og lær, og et slags forkle av tykt stofffor å dekke hofter og skrittNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 33

Kendô Nyûmon 17-06-2003Moderne KendôMot slutten av 1800-tallet fantes alle elementene manfinner i moderne kendô, rustningen og bambussverdet harikke forandret seg nevneverdig siden da.I 1872 fikk Sakibara Kenkichi tillatelse til å organisere noehan kalte Gekken Kaisha, ”Fektekompaniet”, og holdeoffentlige demonstrasjoner og konkurranser. Det vise seg atdette var populært og det dukket opp flere slike grupper.Tokyo-politiet tok i bruk kendô som en del av sinopplæring i 1879. Politiet hadde behov for et standardiserttreningsopplegg for sine rekrutter og dette bidro i sterk gradtil at det ble utviklet en homogenisert, mer sportsfokusertkendô basert på de mest fremtredende sverdskolene på dentiden. En hel del kenshi fra de forskjellige skolene komsammen og utformet et sett med kata som er grunnlaget fordet vi gjør i dag. Denne utviklingen fra mange særegneskoler til den standardiserte formen vi i dag kaller kendôble i all hovedsak drevet frem av politiets behov på den tiden, men også i noen grad avundervisningsministeriet (Mombushô) som innførte kendô som fysisk fostring i skolen.Før og under andre verdenskrig ble kendô, eller gekken (strengt sverd) som det også ble kalt,utnyttet av nasjonalister (og regjering) til å ”utdanne” og rekruttere tilhengere som bleindoktrinert med nasjonalistisk propaganda. Dette førte til at kendô sammen med de fleste andrebudô-arter ble forbudt i Japan under den amerikanske okkupasjonen frem til begynnelsen av 50-tallet.Kendô endret for å bli mer i takt med tiden og for å bli kvitt nasjonaliststempelet. Det ble foreksempel lagt mer vekt på kendô som konkurranseidrett. Det japanske kendôforbundet, ZenNippon Kendo Renmei (ZNKR), ble stiftet i oktober 1952.5.2 Kendô internasjonaltDet internasjonale kendôforbundet, IKF, ble stiftet i 1970 og det første verdensmesterskapet blearrangert samme år i Tokyo. VM har vært arrangert hvert 3. år siden 1970. Det europeiskekendoforbundet ble stiftet i 1974 (?). Det arrangeres EM hvert år det ikke er VM.5.3 Kendô i NorgeKendô kan sies å ha kommet til Norge høsten 1978 med en engelskmann som vi dessverre ikkekjenner navnet på. Høsten 1979 kom Fumiyuki Hashimoto til Norge og instruerte en liten gruppei en karateklubb i Oslo. Aktiviteten der holdt frem til sommeren 1980. Ett av medlemmene igruppa, Jan Arvid Ingulfsen, flyttet til Tromsø og hold det gående der frem til 1982 før hanflyttet tilbake til Oslo. Kendôvirksomheten i Oslo startet da opp igjen med Jan Arvid, Kurtv.d.Wijngaard fra Tyskland, Sigurd Meldal og Bjørn Giertsen som drivkrefter.Norges Kendôforbund (NKF) ble stiftet i 1985 av disse fire. Kurt v.d.Wijngaard ble valgt sompresident. Vi ble medlem av det Europeiske Kendôforbundet (EKF) i 1987 under EM i Malmö,som var det første europamesterskapet Norge deltok i. Vi deltok første gang i VM i Seoul 1988Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 34

Kendô Nyûmon 17-06-2003med én deltaker. Norge har stilt lag til alle EM og VM som har vært arrangert siden 1987.Det er pr. 2003 tre offisielle klubber i Norge. To i Oslo og en i Bergen. Vi teller ca 70-80medlemmer alt medregnet.Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 35

Kendô Nyûmon 17-06-20036 Kilder[1] KENDÔ – THE DEFINITIVE GUIDEHiroshi Ozawa[2] GRAFUIKKU KENDÔAndo et al[3] THIS IS KENDÔJunzo Sasamori, Gordon WarnerNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 36

Kendô Nyûmon 17-06-2003Registerai gakari geiko............................................28aite................................................................6ashi sabaki..................................................12ashi-gamae .................................................10ayumi ashi..................................................13bôgu............................................Se kendô-gubudô..............................................................3chakusô.........................................................6chakuza.........................................................6chikai maai.................................................21chikama .................................. Se chikai maaichôyaku-suburi....................... Se haya -suburichudan no kamae........................................10chûshin .......................................................10dan-to-kyû..................................................31datotsu ........................................................22datotsu-bui..................................................22dôjô...............................................................6dô-uchi .......................................................24enzan no metsuke .........................................4fumikiri ashi...............................................14fumikomi ashi ............................................14furikaburi....................................................16furioroshi....................................................16gedan no kamae..........................................11gokaku geiko..............................................29gokaku renshu ..................... Se gokaku geikohara.............................................................10hasso no kamae ..........................................11haya-suburi.................................................20hidari jodan no kamae ................................10hikitate geiko..............................................29hiraki ashi...................................................13ichi-byôshi..................................................17ichi-gan, ni-soku, san-tan, shi-riki .............12ippon.............................................................3issoku itto no maai .....................................21ji geiko........................................................29jodan no kamae ..........................................10joge suburi..................................................18kakari geiko................................................28kamae ...........................................................9kata...............................................................2keiko.......................................................2; 28kendô-gu.......................................................2ki ken tai ichi..............................................22kihon.........................................................2; 3kirikaeshi....................................................25kokoro-gamae...............................................9kote suburi..................................................19kote-uchi.....................................................23mi-gamae......................................................9migi jodan no kamae..................................10motodachi...................................................22maai............................................................21naka -zumi......................................Se chûshinnaname suburi ............................................18ôji waza ......................................................28okuri ashi....................................................12omote..........................................................23osame ...........................................................8reigi ..............................................................6ritsurei ..........................................................7sageto ...........................................................7sahô ..............................................................6sayu dõ suburi ............................................19sayumen suburi ..........................................19seiza ..............................................................6sensei............................................................6shiai ............................................................29shiboru........................................................18shikake waza ..............................................28shinzen .........................................................7shizentai .......................................................4shôbu geiko ................................................29shômen.........................................................7shomen suburi ............................................18shômen-uchi...............................................22sonkyo ..........................................................7su tsuki .......................................................19suburi..........................................................16suigetsu.......................................................19suri ashi......................................................14taiatari.........................................................26taito...............................................................7tobikomi.....................................................14tôi maai.......................................................21tôma..............................................Se tôi maaiNorges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 37

Kendô Nyûmon 17-06-2003tsuba .............................................................9tsubazeriai..................................................21tsugi ashi ....................................................13tsuka .............................................................9tsukagashira..................................................9uchikomi geiko...........................................28uchima .........................Se issoku itto no maaiura...............................................................23wakigamae .................................................11yakusoku geiko ..........................................28zarei..............................................................7Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 2