Ãrsrapport 2010 - Mamut

2010 Årsrapport 

Mamut ASA

27. april 2011 

Kjære aksjonær, 

2010 ble et hendelsesrikt år for Mamut. Vi er tilfreds med lønnsomhet, 

produktportefølje og verdien vi tilbyr våre kunder i 12 europeiske land. 

Selskapet har ved utgangen av året over 400.000 kunder og vi jobber 

målrettet med å utvikle innovative løsninger som gir økt nytte og 

fordeler for våre brukere. 

Eilert Hanoa 

Administrerende direktør 

Mamut ASA 

Teknologisektoren er i kontinuerlig endring og kundene setter stadig 

nye krav til leverandørene. Det gjør at vi må arbeide målrettet med 

stadig nye, bedre og innovative løsninger som svarer til fremtidige 

behovs- og bruksmønstre hos kundene. Selskapet er tuftet på en 

strategi om kontinuerlig innovasjon og nyskaping. Denne strategien er 

mye av forklaringen for at vi oppnådde tosifret vekst i 57 kvartaler på 

rad etter etableringen av selskapet i 1994. I 2008 opplevde vi, i likhet 

med de fleste andre aktører, sterk turbulens i verdensøkonomien og 

en periode med endrede markedsforhold. Dette medførte at selskapet 

prioriterte lønnsomhet fremfor vekst og gjennomgikk en periode med 

strømlinjeforming av alle selskapets aktiviteter. Denne prosessen har 

bidratt til at Mamut i dag har mer effektiv drift, høyere lønnsomhet og 

en mer slagkraftig organisasjon enn noensinne. 

Selskapet avsluttet året 2010 med en forbedring av de fleste nøkkeltall, inkludert driftsresultat, fakturert omsetning 

og kontantstrøm fra driften. Samtidig bygget selskapet opp reserver for 2011 i form av utsatt inntekt. På grunn av 

bedre finansiell skalerbarhet og underliggende vekst, både i hosting- og programvaresektoren, oppnådde Mamut 

forbedrede resultater for fjerde kvartal 2010 og 2010 som helhet. 

Mamut har i hele selskapets historie opprettholdt et høyt fokus på forskning og utvikling (F&U) og har kontinuerlig 

investert i nye løsninger som forenkler brukernes hverdag. Den viktigste ressursen bak vellykket innovasjon er 

selskapets medarbeidere og jeg vil takke våre medarbeidere for deres engasjement, innsats, nyskaping og vilje til 

omstilling. Våre mange kunnskapsrike medarbeidere er vår garanti for at vi fortsatt skal skape varige verdier til 

glede for våre kunder, eiere og organisasjonen. Mamut One er et konkret resultat av denne satsingen og viser vei 

for selskapet fremover. 

Basert på en åpen og tillitsfull dialog med kundene våre er vi sikre på at vi vil skape ytterligere aksjonærverdier 

i året som kommer. Vi har stor tro på at 2011 blir et godt år for selskapet og våre aksjonærer og gleder oss til 

fortsettelsen. 

MAMUT ASA • Årsrapport 2010 

3

Mamut ASA – Årsrapport 2010 

Innhold 

6 

14 

18 

45 

50 

57 

Styrets beretning for 2010 

IFRS Konsernregnskap 2010 

Noter til IFRS Konsernregnskap 2010 

Årsregnskap 2010 (Mamut ASA) 

Noter til årsregnskap 2010 (Mamut ASA) 

Revisjonsberetning 

Mamut (OSE “MAMUT”) ble etablert i 1994 og er en ledende leverandør av administrative programvareløsninger og 

Internettbaserte tjenester til små og mellomstore virksomheter i Europa. Mamut tilbyr komplette og brukervennlige 

løsninger til markedets beste forhold mellom pris og ytelse med integrerte løsninger for økonomistyring/regnskap, 

salgsstøtte, kunde- og kontaktoppfølging (CRM), innkjøp/logistikk, lønn/personal, prosjektstyring, e-handel, domener, 

e-post og webhotell. Flere enn 400 000 kunder i Europa forenkler hverdagen med løsninger fra Mamut. 

Ytterligere informasjon om Mamut og selskapets produkter finnes på www.mamut.no 


5

Styrets beretning 

Mamuts visjon siden oppstarten i 1994 har vært å forenkle 

hverdagen til mindre virksomheter. Derfor utvikler selskapet 

kontinuerlig produkter og tjenester som bidrar til å gi kundene 

en enklere og mer effektiv hverdag. Selskapets målsetning 

er å være en totalleverandør for mindre virksomheter innen 

administrativ programvare og tilknyttede tjenester. 

Ved utgangen av 2010 var Mamut etablert med fullstendig 

produktspekter i syv europeiske markeder og med 

representasjon i ytterligere fem land gjennom datterselskapet 

Active 24. Selskapet har i løpet av 2010 forsterket allerede 

solide posisjoner i Europa og har strømlinjeformet virksomheten 

for å være posisjonert for videre vekst i kommende år. 

I dag har Mamut over 400 000 kunder i Europa. 

Siden etableringen i 1994 har et av selskapets viktigste 

fokusområder vært å utvikle en skalerbar forretningsmodell. 

Det er gjennomført en rekke utviklingsprosjekter og 

tilpasninger av organisasjonen som har lagt grunnlag for 

selskapets lønnsomhet og vekst i 2011 og fremover. I tråd 

med selskapets strategi har antall medarbeidere blitt redusert 

fra 470 ved utgangen av 2009 til 435 ved utgangen av 2010. 

I tillegg har selskapet videreført strømlinjeformingen av driften 

og optimaliseringen av rutiner for å redusere kostnadsbasen, 

antall medarbeidere og investeringstakten i 2011. Selskapet 

opprettholder sitt fokus på å etablere og forsterke strategiske 

samarbeid med internasjonale partnere i ulike markeder 

for å øke distribusjonen av Mamuts produkter og tjenester. 

Målsetningen er god lønnsomhet og sunn organisk vekst i 

samtlige markeder i årene fremover. Styret mener at Mamut 

er godt posisjonert for videre vekst og forbedret resultat i alle 

markeder. 

Selskapets hovedkontor ligger i Oslo. 

Høydepunkter i 2010 

Høy kvalitet på produkter og tjenester, fleksible løsninger, 

og fremtidsrettet produktutvikling er viktig for å øke 

kundetilfredshet og kontinuerlig tilby økt nytte til kundene, 

samt gi lønnsomhet for selskapet. Mamut har gjennom de 

siste årene foretatt store investeringer i en ny teknologisk 

plattform bygget på konseptet Software + Services, en 

kombinasjon av programvare og tjenester som gir kundene en 

langt mer fleksibel måte å møte de stadig økende krav fra 

både kunder og leverandører. Selskapets fremste tilbud basert 

på Software + Services er Mamut One, en komplett 

administrativ løsning som inkluderer programvare-applikasjoner, 

nettbaserte tjenester og kunnskap. Løsningen forenkler bruk 

og administrasjon av programvare og tjenester for mindre 

virksomheter ved å introdusere økt funksjonalitet og 

tilgjengelighet, uten behov for ytterligere investeringer i 

infrastruktur. Mamut One vil kontinuerlig videreutvikles og 

utvides med nye produkter og tjenester i årlige versjoner. 

De fremste høydepunktene fra 2010 er følgende: 

• Selskapet økte fakturert omsetning med 5 prosent 

sammenlignet med 2009 og hadde en lavere kostnadsbase 

(3 prosent) enn foregående år. 

• Driftsresultatet ble forbedret med 46 prosent sammenlignet 

med driftsresultatet i 2009 

• Selskapet reduserte kortsiktig og langsiktig gjeld 

med MNOK 30,0 

• Kontantstrøm fra drift var MNOK 54,0, opp fra 

MNOK 43,7 i 2009 

• Mamut deltok som en av seks globale lanseringspartnere 

ved lanseringen av Microsoft Office 365, Microsofts neste 

generasjons nettskytjeneste, i San Francisco den 19. okt. 

• Mamut var blant de første selskapene til å levere 

Software + Services-løsninger basert på Microsofts 

nettskyløsning Windows Azure 

• Mamut var den første hostingaktøren i verden som signerte 

en syndikeringsavtale med Microsoft Corp vedrørende 

Microsoft Business Productivity Online Suite (BPOS) 

• Mamut introduserte Mamut Application Hosting, en 

tjeneste som gir brukerne tilgang til Mamut Business 

Software og Microsoft Office applikasjoner som driftes 

og vedlikeholdes av Mamut på en skalerbar virtuell 

serverplattform 

Virksomheten 

Mamut rapporterer i henhold til følgende tre regioner; 

Nordic/HQ, Western Europe og Central Europe. I 2010 var 

Mamuts virksomhet delt inn i to produktområder basert 

på produktene og tjenestene som tilbys: Mamut Business 

Software og Mamut Active Services. Begge produktområder 

inngår i samme virksomhetsområde; Software + Services. 

Mamut Business Software 

Mamut Business Software har vært selskapets hovedprodukt i 

Norge og internasjonalt frem til lanseringen av Mamut One. 

Mamut Business Software er utviklet for segmentet 1-50 

medarbeidere. Dette segmentet utgjør over 90 prosent av 

alle virksomheter i de markeder selskapet er representert. 

Mamut Business Software kan best beskrives som et komplett, 

6 

MAMUT ASA • Årsrapport 2010

administrativt system for mindre virksomheter bestående av 

regnskap, kunde- og salgsoppfølging, personal, logistikk og 

e-handel. Majoriteten av solgte Mamut Business Softwareløsninger 

inkluderer kunde- og salgsoppfølgingsmoduler, og 

dette gjør Mamut til en av de ledende CRM-leverandørene i 

sitt segment. De viktigste konkurranseparameterene for Mamut 

er pris/ytelse, brukervennlighet og ikke minst alt-i-et-system. 

Sentralt i Mamuts strategi er direkte dialog med kundene. 

Gjennom årlige serviceavtaler på Mamut Business Softwareproduktene 

får kundene tilgang til support og årlige 

oppdateringer. Dermed sikrer Mamut muligheten til enhver 

tid å vite hva kunden etterspør, samt å tilpasse seg nye 

behov som oppstår. 

Med Mamut daTax Software er Mamut Norges ledende 

leverandør av regnskaps-, økonomi- og skatteprogrammer for 

selvstendig næringsdrivende og privatpersoner. Med Mamut 

daTax Software får brukeren blant annet hjelp med bokføring, 

regnskapsrapporter, fakturering, selvangivelsen, skattetips, 

låneberegning, styring av privatøkonomien, kjørebok og 

reiseregninger. 

Selskapet hadde ved utgangen av 2010 totalt over 100 000 

kunder på produktseriene Mamut Business Software (i Norge, 

Sverige, Nederland, Storbritannia, Danmark, Irland og 

Tyskland) og Mamut daTax Software i Norge. 

Mamut Active Services 

Mamut kjøpte i 2006 det børsnoterte selskapet Active 24 for 

å styrke konsernet som en totalleverandør innen administrativ 

programvare og tilknyttede tjenester for mindre virksomheter. 

Active 24 er integrert i Mamut under navnet Mamut Active 

Services. Produktområdet omfatter domener, e-post, 

webhotell, SharePoint, Hosted Exchange, SQL og CMS. 

Tjenestene tilbys under merkenavnet Active 24 i 12 europeiske 

land. Ved utgangen av 2010 hadde denne enheten over 330 

000 kunder, med gode muligheter for kryssalg og oppsalg av 

produkter og tjenester fra Mamuts øvrige produktportefølje. 

Mamut One 

Mamut One er en fullstendig forretningsløsning som 

kombinerer programvare, nettbaserte tjenester og kunnskap 

i en komplett pakke. Mamut One er basert på investeringen 

gjennom de siste 15 år i kunnskap, forskning og utvikling på 

Mamut Business Software, kombinert med spisskompetanse 

på nettbaserte løsninger fra Mamut Active Services. 

Løsningen forenkler bruk og administrasjon av programvare 

og tjenester for små og mellomstore bedrifter ved å øke 

funksjonalitet og tilgjengelighet uten at dette medfører 

behov for investering i ytterligere infrastruktur. Mamut 

One er fullt ut integrert med Microsoft Office og inkluderer 

nettbaserte tjenester som gir mindre virksomheter tilgang til 

sin informasjon både når og hvor de måtte ønske det. 

Ved å gjøre små og mellomstore bedrifter i stand til å operere 

hele sin virksomhet mer effektivt – og ikke bare regnskapet 

– får brukerne bedre oversikt over hele virksomheten, bedre 

forståelse av kundene og deres behov, med mer effektive 

forretningsprosesser som resultat. 

Selskapet har foretatt et strategisk valg på Software + 

Services, det vil si en kombinasjon av programvare og tjenester 

som gir kundene en helt ny og langt mer fleksibel måte å 

møte de stadig økende krav fra både kunder og leverandører 

om nettbaserte og nettskybaserte tjenester. Løsningen har 

blitt utviklet siden sommeren 2007. I Mamut One replikeres 

data mellom den lokale installasjonen og nettbaserte tjenester, 

noe som gir brukeren tilgang til sine forretningsdata, valgfritt 

via lokal PC, nettlesere og mobile enheter som smarttelefoner 

og bærbare enheter. Mamut var et av de første selskapene 

som lanserte Software + Services-tjenester hvor de integrerte 

Microsofts nettskyplattform for å sikre raskere utvikling og 

implementering, økt fleksibilitet og reduserte driftskostnader. 

Mamut har allerede omfattende online-løsninger på plass, og 

Mamut Online Backup for Azure er det første produktet som 

ble klar for Microsofts nettskyplattform. 

Selskapets ambisjon med Mamut One er å forenkle bruk 

og administrasjon av programvare og tjenester for de 

minste bedriftene ved å introdusere økt funksjonalitet og 

tilgjengelighet. Brukerne gis tilgang til rett informasjon på 

riktig enhet, hvor som helst og til enhver tid, uten å måtte 

foreta ytterligere investeringer i infrastruktur. 

I 2011 integreres Microsoft Office 365, neste generasjon 

av nettskybaserte tjenester, i Mamut One. Ved å inkludere 

Microsoft Office 365 i samtlige tjenester kan Mamut tilby 

kundene økt nytte kombinert med redusert operasjonell 

kompleksitet og redusert behov for investeringer i infrastruktur. 

Microsoft Office 365 samler SharePoint, Exchange, Lync 

(tidligere Office Communicator) og Office WebApps i en til 

enhver tid oppdatert nettskytjeneste, og blir med dette en 

produktivitetsplattform for moderne virksomheter med 

funksjonalitet som tidligere kun har vært tilgjengelig for 


7

større virksomheter. Microsoft Office 365 åpner også opp 

for å tilby applikasjonen Microsoft Office 2010 som en 

abonnementstjeneste. 

Ved å inkludere Microsoft Office 365 som en integrert del av 

selskapets Software + Service-løsning vil Mamut ytterligere 

redusere behovet for investeringer i infrastruktur, samt 

redusere CAPEX og driftskostnader, parallelt med å forbedre 

både kvaliteten og dybden på produktporteføljen. Totalt sett 

betyr dette nye muligheter for Mamut i SMB-segmentet, 

hvor kundene vil oppleve å få tilgang til mer funksjonsrike 

løsninger og større nytte enn tidligere. Mamut One er ved 

utgangen av 2010 tilgjengelig i syv europeiske land. 

Markeder 

Selskapets kjerneprodukt, Mamut Business Software, er basert 

på én felles kildekode for samtlige markeder. Dermed kan 

selskapet satse på kontinuerlig utvikling og forbedring av én 

løsning, samtidig som forbedringene kommer brukere i samtlige 

markeder til gode. Resultatet blir at Mamut kan betjene 

voksende kundebaser i alle markeder, opprettholde kundefokuset 

og selv dra nytte av skalafordeler selskapet skaper. 

Erfaringene selskapet har opparbeidet seg i eksisterende 

markeder har vært meget verdifulle for planlegging og 

lansering i nye markeder i årene som kommer. Kundebasen 

som ligger i forretningsenheten Active 24 gjør at selskapet har 

et godt utgangspunkt for å lansere fullt produktspekter i nye 

markeder. 

I løpet av 2010 styrket Mamut sin posisjon i samtlige 

europeiske markeder. Selskapet hadde ved utgangen av 2010 

et fullstendig produktspekter i Norge, Sverige, Nederland, 

Storbritannia, Danmark, Irland og Tyskland. Dette er et 

resultat av målrettet arbeid i utviklingen av en pan-europeisk 

Mamut Business Software-versjon med lokale tilpasninger av 

både regnskapsoppsett og avgiftshåndtering. 

Produkttester 

Mamut har siden etableringen i 1994 deltatt i uavhengige 

produkttester gjennomført av tidsskrifter og organisasjoner. 

Målet med deltakelsen i disse testene er å motta en objektiv 

vurdering av kvaliteten og nytten til selskapets løsninger 

sammenlignet med konkurrentene i de ulike kjernemarkedene. 

I 2010 har det vært spesielt viktig for selskapet å oppnå 

anerkjennelse gjennom en høy score i slike tester som følger 

av lanseringen av Mamut One. 

I november ble Mamut kåret til ”Best i test” i PC World 

Norges test av økonomi- og regnskapsprogrammer, denne 

gangen i kategorien systemer for enkeltmannsforetak. 

Mamut oppnår testens to høyeste score med løsningene 

Mamut daTax Totaløkonomi Standard og Mamut daTax 

Totaløkonomi Start. Det er syvende året på rad at Mamut 

vinner testen i PC World Norge. Testen i det anerkjente 

IT-tidsskriftet tar utgangspunkt i 12 ulike kriterier og 

løsningene fra Mamut har høyest score av testens 

programmer i kategoriene brukervennlighet, funksjonsinnhold, 

utvidelsesmuligheter, fakturering, rapporter, tilleggsfunksjoner 

og hjelp/brukerstøtte. 

I løpet av året vant selskapet flere internasjonale priser for sine 

brukervennlige og funksjonsrike løsninger, inkludert, ”SME 

Best Choice Award” av WinMag i Nederland og “Editor’s 

Choice SaaS Award 2010” fra ChannelPartner i Tyskland. 

Mamut One ble dessuten nominert som finalist i 2010 

Accountancy Age Awards i kategorien ”Software” og the 

European IT Excellence Awards som deles ut av IT Europe. 

Fortsatt drift 

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret 

at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen 

om fortsatt drift er til stede. Til grunn for denne vurderingen 

ligger resultatprognoser for 2011, og det faktum at konsernet 

er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. 

Redegjørelse for årsregnskapet 

Mamut-konsernet oppnådde i 2010 driftsinntekter på 

MNOK 490,6 mot MNOK 496,6 i 2009. 

I 2010 hadde Mamut et driftsoverskudd på MNOK 30,9 

(mot MNOK 21,2 i 2009) og resultat etter skatt på MNOK 

16,5 (mot MNOK 7,9 i 2009). EBITDA-marginen for 2010 ble 

18 prosent (sammenlignet med 17 prosent for 2009). 

Kontantstrømmen fra drift var positiv med MNOK 54,0 i 2010, 

mot MNOK 43,7 i 2009. Hovedforklaring til avvik er konsernets 

høye avskrivninger og urealiserte valutatap og -gevinster. 

Det ble i 2010 investert MNOK 40,8. Av dette er MNOK 23,4 

investert i egenutviklet programvare og MNOK 16,2 i varige 

driftsmidler. Gitt forventet resultatforbedring og en ytterligere 

reduksjon i investeringsnivået i 2011 forventes en ytterligere 

styrkning av selskapets likviditetssituasjon i 2011. 

8 


Pr 31.12.2010 har selskapet et banklån på MNOK 160. 

Se note 26 for detaljer vedrørende banklån. 

Totalt hadde konsernet en kontantbeholdning på MNOK 62,3 

pr 31.12.2010 (mot MNOK 70,3 i 2009). 

Ved slutten av 2010 var totalbalansen på MNOK 657,8 

sammenlignet med MNOK 686,8 året før. Egenkapitalen 

utgjør MNOK 327,7. Dette utgjør 49,8 prosent av totalbalansen. 

I 2009 utgjorde egenkapitalen MNOK 327,5 (47,7 prosent). 

Konsernet har fire større immaterielle eiendeler: MNOK 123,0 

i Goodwill fra oppkjøp gjennomført i år 2000, 2006, 2007 og 

2008, utsatt skattefordel på MNOK 146,3 som i all hovedsak 

er fremførbart underskudd selskapet vil kunne motregne de 

kommende år, MNOK 33,2 fra aktivert forskning og utvikling 

i 2008, 2009 og 2010, samt MNOK 110,0 i kjøpte rettigheter/ 

kundebaser. 

sikkerhet. Alle medarbeidere i Mamut gjennomfører et 

introduksjons- og opplæringskurs som inkluderer en grundig 

og grunnleggende innføring i selskapets retningslinjer for 

arbeidsmiljø. Alle medarbeidere i Mamut skal behandle 

hverandre med respekt og integritet, og selskapet arbeider 

for et miljø der det ikke diskrimineres på bakgrunn av 

verken religion, hudfarge, kjønn, seksuell orientering, alder, 

nasjonalitet, rase eller handikap. 

Arbeidsforholdene blir ansett som gode. Arbeidsmiljøet 

er godt, og det forekom ingen skader eller ulykker i 

forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver i Mamut i 2010. 

Sykefraværet i Mamut utgjorde totalt 5,0 prosent i 2010 

(4,0 prosent i 2009). 

Ved utgangen av 2010 er det 435 medarbeidere totalt i 

konsernet (470 pr 31.12.2009). 

Kostnader til forskning og vedlikehold kostnadsføres 

fortløpende i regnskapet, mens kostnader til videreutvikling 

aktiveres i den grad de tilfredsstiller kravene i IAS 38. Totalt 

brukte konsernet MNOK 68,2 på utvikling av programvare i 

2010 (MNOK 68,8 i 2009), av dette er MNOK 23,4 aktivert 

(MNOK 23,6 i 2009) og blir avskrevet over tre år. Inkludert 

avskrivninger er utviklingskostnader på MNOK 68,7 belastet 

årets resultat (MNOK 67,3 i 2009). 

Bokført egenkapital i morselskapet (Mamut ASA) er 

pr 31.12.2010 MNOK 377,9 hvorav MNOK 43,7 er fri 

egenkapital. 

Styret er av den oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende 

bilde av konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og 

resultat. 

Resultatdisponering 

Mamut ASA (morselskapet) hadde i 2010 et underskudd på 

kroner 4.931.887. Styret foreslår at underskuddet dekkes av 

annen egenkapital. 

Arbeidsmiljø 

Medarbeiderne er de viktigste ressursene i bedriften. 

Medarbeidernes fysiske og psykiske velferd på arbeidsplassen 

er av avgjørende betydning for bedriftens suksess. Med 

utgangspunkt i selskapets forretningsidé, grunnleggende 

verdier og retningslinjer, forplikter ledelsen og medarbeiderne 

seg i sitt daglige virke til å fokusere på helse, miljø og 

Mangfold og likestilling 

Mamut har lenge hatt et stort mangfold blant selskapets 

ansatte. Selskapet søker å skape samme muligheter for alle og 

tolererer ikke noen form for diskriminering eller trakassering 

på arbeidsplassen. 

Kvinneandelen i Mamut var ved utgangen av 2010 på 24,9 

prosent, og 44 prosent av styremedlemmene var kvinner. Det 

er ingen kvinner i toppledelsen. Selskapet arbeider systematisk 

med rekruttering og utviklingsprogrammer for å øke antallet 

kvinner i mannsdominerte stillinger og virksomhetsområder. 

Belønningssystemet i Mamut er ikke-diskriminerende og 

definerer like rettigheter for alle. Dette betyr at gitt samme 

stillingsnivå, erfaring og resultater, vil menn og kvinner være 

på samme lønnsnivå. Selskapet søker å øke kvinneandelen ved 

rekruttering og følger nøye med i lønnsutviklingen mellom 

kjønnene. Selskapet og selskapets ledelse har og vil ha et 

særlig fokus på dette. 

Ytre miljø 

Styret i Mamut ASA er av den oppfatning at selskapets 

virksomhet i svært begrenset grad forurenser miljøet. 

Mamut er medlem i Grønn IT (koordinert av IKT Norge) 

og BASDA Green Charter i Storbritannia. Selskapet 

jobber kontinuerlig med identifisere tiltak for å redusere 

energiforbruket og dermed også redusere egne utslipp. 

Selskapet satte for noen år tilbake et ambisiøst mål om å 

oppnå minimum en halvering av strømforbruket per kunde. 

Denne målsettingen er nådd og nye målsetninger blir 


9

definert i 2011. Mamut søker systematisk å velge mest mulig 

klimavennlige løsninger og har blant annet valgt Microsofts 

nettskyløsning Windows Azure som erstatning for deler av 

selskapets serverpark. I tillegg til de positive klimamessige 

effektene ved Windows Azure vil overgangen til nettskybasert 

lagring vil gi raskere implementering, større fleksibilitet og 

lavere driftskostnader enn tidligere serverløsninger. 

Utsikter for 2011 

2010 var et år med stor aktivitet og strømlinjeforming 

av driften. Selskapets hovedmålsetting har vært å 

bedre lønnsomheten, kombinert med å videreutvikle 

den brede porteføljen av selskapets produkter og 

tjenester. Organisasjonen har gjennomført flere store 

utviklingsprosjekter og er godt tilpasset vekst. Posisjoneringen 

av selskapets Software + Services-konsept Mamut One, 

kombinert med forbedring av øvrige produkter og tjenester 

gjør at konsernet er godt rustet for økt lønnsomhet og 

økte markedsandeler i 2011. Konsernet har som målsetning 

fortsatt å øke andel inntekter fra internasjonale markeder i 

2011, primært i det nederlandske, svenske, britiske, danske, 

irske, tyske og tsjekkiske markedet. Styret forventer ytterligere 

forbedring av driftsresultatet i 2011. 

Oslo 27. april 2011 

Nils A. Foldal 

Styrets formann 

Nini Høegh Nergaard Christina Karlsson Line Beate Jebsen 

Anne-Cecilie Fagerlie Måns Hultman Paal E. Johnsen 

Audun Wickstrand Iversen Leif Persson Kurt Swakhoven 

10 


Redegjørelse for Eierstyring og selskapsledelse 

(Corporate governance) 

Godt omdømme og god økonomisk utvikling er sentrale 

forutsetninger for å bygge og opprettholde tillit hos 

sentrale målgrupper som kunder, investorer, medarbeidere, 

leverandører, samarbeidspartnere og myndigheter. Mamut 

prioriterte også i 2010 åpen kommunikasjon slik at alle 

vesentlige opplysninger av betydning for ekstern bedømmelse 

av selskapet ble gjort tilgjengelig. Selskapet har gjennom flere 

år publisert kvartalsrapporter kort tid etter kvartalsslutt og 

sørget for likebehandling av selskapets aksjonærer med mål 

om å øke aksjonærverdier og opprettholde investorenes tillit. 

Mamut følger norsk anbefaling for eierstyring og 

selskapsledelse (NUES), sist revidert 21. oktober 2010, og 

mener at dette bidrar til å styrke selskapets verdiutvikling. 

Mamut avlegger i samsvar med Regnskapsloven § 3-3b en 

redegjørelse om foretaksstyring i årsberetningen. Eventuelle 

avvik fra de ulike punktene i NUES er kommentert under. 

Punkt 1: Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 

Mamuts visjon er å forenkle hverdagen for mindre 

virksomheter. Dette utledes av selskapets vedtekter og 

gjennomsyrer selskapets virksomhet. Komplette vedtekter 

er tilgjengelig på www.mamutinvestor.com. 

Selskapets retningslinjer for etikk og samfunnsansvar er 

tilgjengelig på www.mamutinvestor.com. 

selskapets utbyttekapasitet, krav til forsvarlig egenkapital 

og tilstrekkelige finansielle ressurser for framtidig vekst. 

Styrefullmakter for kapitalforhøyelser og kjøp av egne aksjer 

har vært gitt av generalforsamlingen med varighet til neste 

ordinære generalforsamling. 

Avvik fra anbefalingen: Ingen 

Punkt 4: Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner 

med nærstående 

Selskapet har et mål om likebehandling av alle aksjonærer når 

det gjelder kursrelevant informasjon. Mamut er notert ved 

Oslo Børs og plikter således å etterleve informasjonsplikten. 

Selskapet offentliggjør all kursrelevant informasjon til 

markedet via børsens meldingssystem og på selskapets 

nettsider www.mamutinvestor.com. Mamut har som mål at 

alle aksjonærer skal behandles likt. Mamut har én aksjeklasse, 

og hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. 

Mamut legger vekt på uavhengighet og nøytralitet i alle 

forhold mellom styret, ledelse og eiere for øvrig. Prinsippet 

om uavhengighet, nøytralitet og normale forretningsmessige 

prinsipper gjelder også i forholdet til øvrige interessentgrupper, 

slik som kunder, leverandører, banker og andre 

forbindelser. All forretning mellom selskapet og noen av 

selskapets tillitsmenn vil måtte skje til markedsvilkår og 

forklares spesielt i noter i selskapets årsberetning. 



Punkt 2: Virksomhet 

Selskapets formål er utvikling, kjøp og salg av programvare og 

Internettbaserte tjenester, samt konsulentvirksomhet og annet 

som kan settes i forbindelse med dette. Selskapets mål og 

strategier er nærmere forklart i styrets beretning. 


Punkt 3: Selskapskapital og utbytte 

Mamut bestreber seg i utgangspunktet på å være finansiert 

ved egenkapital og hadde ved utgangen av 2010 en 

egenkapitaldekning på 50 prosent. 

Selskapet har vært i en oppbyggingsfase og er blitt tilført 

betydelig egenkapital de siste ti årene. Det har derfor ikke 

vært aktuelt å utbetale utbytte i denne perioden. Mamut 

har derimot som langsiktig målsetting å betale årlig utbytte. 

Ved vurdering av utbyttets størrelse vil styret legge vekt på 

Punkt 5: Fri omsettelighet 

Aksjene er fritt omsettelige, og det eksisterer ingen 

overtakelsesbarrierer. Alle aksjonærer i Mamut stiller likt 

i forhold til utbytte. Alle aksjonærer har like rettigheter i 

forbindelse med eventuelle kapitalforhøyelser. 

Selskapet har vedtatt egne retningslinjer for innsideres 

og medarbeideres handel i selskapets aksjene for å sikre 

rettferdig og likebehandling av informasjon. 


Punkt 6: Generalforsamling 

Selskapets ordinære generalforsamling avholdes hvert år, 

senest innen utgangen av juni. Selskapets generalforsamling 

er åpen for alle aksjonærer og alle aksjer har lik stemmerett. 

Alle aksjonærer kan delta personlig eller via fullmektig. 

Det er ikke mulig for deltakelse og/eller stemmegivning 

via Internett. Det finnes ingen eierskapsbegrensinger eller 


11

kjente aksjonæravtaler. Innkalling og saksdokumenter til 

generalforsamling skjer minimum etter lovens minstefrist med 

21 dagers varsel. Styret, valgkomiteen og revisor er til stede i 

generalforsamlingen, så fremt det er praktisk mulig. 

Punkt 9: Styrets arbeid 

Styrets arbeid baseres på instruks som beskriver styrets 

arbeid, oppgaver og arbeidsform. Styret har opprettet egen 

revisjonskomité og kompensasjonskomité. 



Punkt 7: Valgkomiteen 

Valgkomiteen i selskapet og instruks for valgkomiteens arbeid 

ble valgt på ordinær generalforsamling i 2009. Valgkomiteen 

velges for en periode for to år og besto ved utgangen av 

2010 av Tellef Thorleifsson (leder), Tore Mengshoel og Nils 

Foldal. Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen 

om aksjeeiervalgt styresammensetning og godtgjørelse 

til styrets medlemmer. Selskapets styre velges direkte på 

generalforsamlingen. På ekstraordinær generalforsamling 

2011 som ble gjennomført 10. januar 2011 ble det valgt en 

ny valgkomité bestående av Tellef Thorleifsson (leder), Ole 

Peter Lorentzen og Geir Stormorken. 


Punkt 8: Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning 

og uavhengighet 

Det er inngått en avtale mellom medarbeiderne og styret 

i Mamut om at det ikke skal etableres bedriftsforsamling i 

selskapet. 

Styret i Mamut besto ved utgangen av 2010 av ni 

medlemmer, hvorav to er valgt av de ansatte i selskapet. Ingen 

i konsernledelsen er medlemmer av styret. Mamut søker en 

balansert styresammensetning som tar hensyn til kompetanse, 

erfaring og relevant bakgrunn for selskapets virksomhet. 

Det er ønskelig at styrets sammensetning gjenspeiler både 

selskapets eierstruktur og behovet for nøytrale, uavhengige 

representanter uten spesifikk eiertilknytning. De enkelte 

styremedlemmers bakgrunn og kompetanse er beskrevet på 

selskapets nettside www.mamutinvestor.com. 

Virksomheten styres etter klart definerte kontroll- og 

styringsmekanismer. Styret blir holdt løpende oppdatert 

om selskapets utvikling. Selskapet har vedtatt instrukser 

for henholdsvis styret, daglig leder, revisjonskomité og 

kompensasjonskomité. En nærmere redegjørelse om hvert 

enkelt styremedlem er gitt på selskapets nettside 

www.mamutinvestor.com. 


Punkt 10: Risikostyring og internkontroll 

Selskapet har utviklet et system for internkontroll i tråd med 

regnskapslovens §3-3 og styret påser at selskapet har god intern 

kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold 

til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Styret påser 

videre at virksomheten, finansiell rapportering og formuesforvaltning 

er gjenstand for betryggende kontroll. Selskapet 

har utviklet egne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. 

Konsernet er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt 

svenske kroner, euro, engelske pund og tsjekkiske koruna, da 

en vesentlig del av inntektene er i utenlandsk valuta. Risikoen 

begrenses av at også tilhørende kostnader er i samme 

valuta. Mamut har ikke inngått terminkontrakter eller andre 

avtaler for å redusere valutarisikoen. All overskuddslikviditet 

er plassert på høyrentekonti i norske banker. En eventuell 

endring i rentenivået vil øke/redusere konsernets finansnetto. 

Styret vurderer likviditeten i konsernet som god, og det er 

ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisikoen. 

Konsernet hadde ved utgangen av 2010 over 400.000 kunder 

med løpende serviceavtale. Det ble sendt ut over 700.000 

fakturaer i løpet av 2010 og de 50 største kundene utgjør 

under én prosent av konsernets totale omsetning. Kredittrisikoen 

er derfor spredt på et stort kundegrunnlag. Det er 

ikke inngått avtaler om motregning eller andre finansielle 

instrumenter som reduserer kredittrisikoen i Mamut. 


Punkt 11: Godtgjørelse til styret 

Generalforsamlingen har valgt å benytte opsjoner som del 

av honoraret til styrets medlemmer. Opsjonene opptjenes 

årlig med eksekveringsperiode for ett år etter at opsjonene 

er opptjent. Opsjonene tildeles til markedspris og hver opsjon 

gir rett til å erverve én aksje i Mamut ASA. Selskapet har også 

praktisert at styremedlemmer bør eie aksjer i selskapet. 

Detaljer vedrørende kompensasjon til ledelse og styret samt 

opsjonsprogram er beskrevet i noter til årsregnskapet. 

Avvik fra anbefalingen: Selskapet benytter opsjoner som del 

av honoraret til styrets medlemmer. 

12 


Punkt 12: Godtgjørelse til ledende ansatte 

Mamut søker å være en attraktiv arbeidsgiver. Selskapet ønsker 

å tiltrekke seg dyktige medarbeidere med relevant erfaring og 

tilby videreutviklingsmuligheter for disse. Selskapet må til enhver 

tid tilpasse sitt godtgjørelsessystem for å være konkurransedyktig 

i markedet. Ledende medarbeidere og andre nøkkelpersoner 

godtgjøres med markedstilpassede betingelser. Samtlige av 

selskapets medarbeidere har i dag løpende opsjonsavtaler. 

Styret i Mamut er av den oppfatning at det er en fordel at 

medarbeiderne har interessefelleskap med aksjonærene ved 

stigning i aksjeverdi. Styret i Mamut ASA har fastsatt følgende 

retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte: 

Rammeverk for godtgjørelse 

Disse retningslinjene for godtgjørelse gjelder ved utg. av 2010 

for CEO (Eilert Hanoa) og CFO (Martin Kværnstuen) i selskapet. 

Fra 1.1.2011 gjelder dette også for ny CFO Knut Stålen. 

Godtgjørelse til ledende ansatte kan inneholde følgende 

elementer: 

- fastlønn 

- variabel lønn 

- pensjon 

- aksjeopsjoner 

- andre godtgjørelser 

Ved vurdering av godtgjørelse til ledende ansatte er styrets 

målsetting å fastsette en total godtgjørelse som antas 

å reflektere gjeldende markedsnivå på godtgjørelser for 

tilsvarende stillinger. I og med at ledende ansatte er store 

aksjonærer i selskapet vil den totale godtgjørelsen også 

reflektere dette. 

Fastlønn: Bør reflektere gjeldende markedsnivå på 

godtgjørelser for tilsvarende stillinger. 

Variabel lønn: Består av potensiell verdiøkning på 

aksjeopsjoner. 

Pensjon: Mamut ASA har en obligatorisk innskuddspensjon 

i henhold til norsk lov. Ledende ansatte er innmeldt i denne 

pensjonsordningen på lik linje med alle ansatte i Mamut ASA. 

Aksjeopsjoner: Ledende ansatte kan få tildelt aksjeopsjoner, 

i forbindelse med opsjonsprogrammet for ansatte. 

Generalforsamlingen tildeler styret fullmakt for tildeling av 

opsjoner til ansatte. Innløsningskursen på slike opsjoner 

bør settes til gjeldende markedskurs for aksjen den dagen 

opsjonene tildeles. Antall opsjoner som tildeles den enkelte 

bør være på et nivå som anses rimelig. Pr. i dag innehar 

administrerende direktør Eilert Hanoa 119.000 aksjeopsjoner. 

Annen godtgjørelse: Andre godtgjørelser til ledende ansatte 

kan inneholde godtgjørelser som forsikring (liv, ulykke/ 

sykdom, reise), bilgodtgjørelse og telefon/bredbånd. Disse 

formene for godtgjørelse skal være lik for ledende ansatte 

som for alle andre ansatte. Det foreligger ingen avtaler om 

etterlønn til ledende ansatte i Mamut. 


Punkt 13: Informasjon og kommunikasjon 

Selskapet bestreber seg etter å gi korrekt og tilstrekkelig 

utfyllende informasjon hvert kvartal, samt å sørge for 

likebehandling av alle aksjonærer. Ansvar for IR og kurssensitiv 

informasjon er konsentrert til selskapets administrerende 

direktør (CEO) og finansdirektør (CFO). Mamut ble i oktober 

2004 tildelt Informasjons- og engelskmerket fra Oslo Børs. 


Punkt 14: Selskapsovertakelse 

Aksjene i Mamut er fritt omsettelige, og det eksisterer ingen 

overtakelsesbarrierer. 

Avvik fra anbefalingen: Selskapet har ikke utarbeidet egne 

retningslinjer for overtakelsestilbud, men vil se på dette 

fremover. 

Punkt 15: Revisor 

Konsernet benytter samme revisjonsselskap i morselskapet og 

i alle datterselskaper av betydning. Revisor brukes også som 

rådgiver i forbindelse med selvangivelse og skattespørsmål. 

Revisor brukes ikke som rådgiver i strategiske spørsmål eller 

til driftsrelaterte oppgaver i selskapet. Kun CEO og CFO 

godkjenner rådgivingsoppdrag. Revisor deltar på styremøtet 

som behandler årsregnskapet. I samme møte gjør revisor rede 

for sitt syn på selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder, 

interne kontrollrutiner og selskapets regnskapsførsel. 

Revisors godtgjørelse blir fastsatt i ordinær generalforsamling 

og er beskrevet i noter til regnskapet. 



13



IFRS IFRS Konsernregnskap 2010 for 2010 

Resultatregnskap - Konsolidert 

NOK 1 000 med mindre annet er angitt 

Note 2010 2009 

Salgsinntekter 2 490 594 496 639 

Sum driftsinntekter 490 594 496 639 

Varekostnader 7 66 836 68 625 

Lønnskostnader 3,23,25 223 515 228 335 

Avskrivninger 11,12 59 621 62 016 

Annen driftskostnader 4 109 700 116 484 

Sum driftskostnader 459 672 475 459 

Driftsresultat 30 922 21 180 

Renteinntekter 380 305 

Andre finansinntekter 1 983 3 139 

Rentekostnader -8 503 -7 787 

Andre finanskostnader -4 254 -7 073 

Netto finansposter -10 394 -11 416 

Andel resultat i felleskontrollert virksomhet -2 260 

Resultat før skattekostnad 18 268 9 763 

Skattekostnad 19 1 740 1 912 

Årsresultat 16 528 7 852 

Utvidet resultat 

Omregningsdifferanser -18 547 -27 460 

Årets totalresultat -2 019 -19 608 

Årsresultatet tilordnes: 

Aksjonærene i morselskapet -2 019 -19 608 

Resultat pr aksje (NOK) 18 0,25 0,13 

Utvannet resultat pr aksje (NOK) 18 0,23 0,12 

Note 1 til 28 er en integrert del av konsernregnskapet 

20 

14 



Mamut IFRS Konsernregnskap ASA 

for 2010 


Balanse - Konsolidert 



Eiendeler Note 31.12.2010 31.12.2009 

Anleggsmidler 

Egenutviklet programvare 11 33 186 33 687 

Kjøpte rettigheter/Internsystemer 11 109 

109 979 

979 126 

126 216 

216 

Goodwill 11 123 

123 002 

002 123 

123 752 

752 

Investering i felleskontrollert virksomhet 13 1 906 - 

- 

Utsatt skattefordel 20 146 

146 264 

264 146 

146 770 

770 

Varige 

Varige driftsmidler 

driftsmidler 12 

12 29 916 35 219 

Lån til felleskontrollert virksomhet 13 2 046 - 

- 

Andre langsiktige fordringer 14 3 768 3 518 

Sum anleggsmidler 450 

450 067 

067 469 

469 162 

162 

Omløpsmidler 

Varelager 

Varelager 7 1 

1 660 

660 1 660 

Forskuddsbetalt 

Forskuddsbetalt varekostnader 

varekostnader 7 

7 31 

31 702 

702 27 329 

Kundefordringer 

Kundefordringer 5 106 

5 106 068 068 103 103 723 

723 

Andre 9 5 

5 952 14 

952 14 567 

567 

Kontanter og kontantekvivalenter 14,16 62 62 340 340 70 

70 353 

353 

Sum 

Sum omløpsmidler 207 

omløpsmidler 207 722 722 217 632 

Sum 

Sum eiendeler 657 

eiendeler 657 789 789 686 686 794 

794 

Egenkapital og gjeld 

Egenkapital 

Egenkapital 

Aksjekapital Aksjekapital og og overkurs overkurs 17,21 436 17,21 436 768 768 434 434 551 

551 

Annen Annen egenkapital egenkapital ikke ikke resultatført resultatført -68 864 -50 -50 318 

318 

Opptjent Opptjent egenkapital egenkapital -40 186 -56 715 

Sum egenkapital 327 718 327 327 519 

519 

Gjeld 

Langsiktig Langsiktig gjeld 

gjeld 

Banklån Banklån 26 130 26 000 160 000 

Leasing Leasing 12,26 - 12,26 380 

Sum langsiktig gjeld 130 000 160 380 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 20 439 21 770 

Betalbar skatt 19 2 645 341 

Skyldige offentlige avgifter 31 726 38 683 

Annen kortsiktig gjeld 26 50 722 49 108 

Utsatt inntekt 94 539 88 993 

Sum kortsiktig gjeld 200 071 198 895 

Sum gjeld 330 071 359 275 

Sum egenkapital og gjeld 657 789 686 794 







21 



15




Kontantstrømoppstilling - Konsolidert 



Kontantstrømmer fra driften 

Resultat før skattekostnad 18 268 9 763 

Rentekostnader (kostnadsført) 8 503 7 787 

Rentekostnader (betalt) -9 178 -10 212 

Periodens betalte skatt -341 -1 337 

Ordinære avskrivninger 11,12 59 621 62 016 

Endring i varel., kundeford. og leverandørgjeld -8 094 -1 030 

Kalkulatorisk lønn opsjoner 25 2 217 3 389 

Endring i andre tidsavgrensningsposter -16 993 -26 718 

Netto kontantstrøm fra driften 54 003 43 658 

Kontantstrømmer fra investeringer 

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 12 -16 230 -18 120 

Investeringer i programvare/immaterielle eiendeler 11 -23 401 -27 113 

Utbetalinger ved oppkjøp 10 - -6 150 

Lån felleskontrollert virksomhet 13 -1 206 - 

Netto kontantstrøm fra investeringer -40 836 -51 383 

Kontantstrømmer fra finansiering 

Opptak banklån 26 - 180 000 

Nedbetaling banklån 26 -20 000 -172 500 

Nedbetaling finansiell leasing 26 -1 569 -4 342 

Utstedelse av ordinære aksjer 17 - 34 532 

Salg av egne aksjer 17 - 4 928 

Kjøp av egne aksjer 17 - -6 196 

Netto kontantstrøm fra finansiering -21 569 36 422 

Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter 389 -3 749 

Endring i kontanter og kontantekvivalenter -8 013 24 948 

Kontanter og kontantekvivalenter pr. 01.01 70 353 45 405 

Kontanter og kontantekvivalenter pr. 31.12 14,16 62 340 70 353 


22 

16 





Oppstilling over endringer i egenkapitalen - Konsolidert 


Aksjekapital Annen egenkapital Opptjent 

Note og overkurs ikke resultatført 1) egenkapital Sum 

Egenkapital 1. januar 2009 396 881 -22 857 -64 566 309 457 


Utvidet resultatregnskap 

Omregningsdifferanser -27 460 - -27 460 

Sum utvidet resultatregnskap -27 460 7 852 -19 608 

Årets totalresultat -27 460 7 852 -19 608 

Transaksjoner med eierne 

Emisjon 34 425 34 425 

Emisjonskostnader -3 634 -3 634 

Skatteeffekt av emisjonskostnader 1 017 1 017 

Ansattes aksjeopsjonsordninger: 

- Lønnskostnader opsjoner 25 3 389 3 389 

- innbetalt ved utstedelse av aksjer 3 740 3 740 

Salg av egne aksjer 17 4 928 4 928 

Kjøp av egne aksjer 17 -6 196 -6 196 

Sum transaksjoner med eierne 37 671 - - 37 671 

Egenkapital 31. desember 2009 434 551 -50 318 -56 715 327 519 

Egenkapital 1. januar 2010 434 551 -50 318 -56 715 327 519 


Utvidet resultatregnskap 


Sum utvidet resultatregnskap -18 546 16 528 -2 018 

Årets totalresultat -18 546 16 528 -2 018 

Transaksjoner med eierne 


- Lønnskostnader opsjoner 25 2 217 2 217 

Sum transaksjoner med eierne 2 217 - - 2 217 

Egenkapital 31. desember 2010 436 768 -68 864 -40 187 327 718 

1) Annen egenkapital ikke resultatført er omregningsdifferanser for konsernet. 


23 


17




Noter 


Note 1 - IFRS REGNSKAPSPRINSIPPER 2008 

Konsernregnskapet for Mamut ASA, for regnskapsåret 2010, ble godkjent i styremøte 27. april 2011. 

Konsernet utvikler, distribuerer og selger administrative programvare, domener og webhosting. 

Mamut ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets forretningsadresse er Pilestredet 75C, Postboks 

5205 Majorstuen, 0302 Oslo. Konsernregnskapet til Mamut ASA er avlagt i samsvar med International Financial Reporting 

Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC) som fastsatt av EU. 

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE 

Konsernregnskapet er basert på historisk kost modellen. Konsernregnskapets presentasjonsvaluta er norske kroner (NOK) og alle 

beløp er avrundet til nærmeste tusen (NOK 000) dersom ikke annet er uttrykt. 

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets 

regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller 

områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet er beskrevet i note 11 og 25. 

KONSOLIDERING 

Konsernregnskapet omfatter Mamut ASA og alle datterselskaper av Mamut ASA per 31.desember 2010. Konsernregnskapet viser 

konsernets årsresultat og finansielle stilling for Mamut ASA og de selskaper hvor Mamut ASA har bestemmende innflytelse. 

Konsernregnskapet omfatter Mamut ASA og alle datterselskaper hvor Mamut ASA direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den 

stemmeberettigede kapital, eller på annen måte har direkte kontroll. 

Datterselskaper er konsolidert 100 % linje for linje i konsernregnskapet. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet 

bestemmende innflytelse oppnås eller inntil slik innflytelse opphører. Der det foreligger tap av bestemmende innflytelse knyttet til et 

datterselskap omfatter konsernregnskapet resultatet til enheten for den perioden Mamut ASA hadde bestemmende innflytelse. 

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst eller tap er eliminert. 

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte 

eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler 

eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de 

påløper. Identifiserbare eiendeler, og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det 

oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. 

Mamut ASA har ikke noen minoritetsinteresser i konsernregnskapet da alle datterselskaper er 100% eiet. 

Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av minoritetsinteresser og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere 

eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som 

goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. 

Felleskontrollert virksomhet 

Konsernet andel i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringer i felleskontrollert virksomhet 

regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. 

Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av 

investeringene. Konsernets andel av utvidet resultat i den felleskontrollerte virksomheten føres i utvidet resultat i konsernet og 

tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at 

balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg 

forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av den felleskontrollerte virksomheten. 

24 

18 




IFRS IFRS Konsernregnskap Konsernregnskap 2010 for 2010 

Noter 


Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres. 

Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har 

vært nødvendig er regnskapene i de felleskontrollerte virksomhetene endret for å oppnå samsvar med konsernets 

regnskapsprinsipper. 

Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over 

resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring som finansiell eiendel. Beløp som tidligere 

er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om den felleskontrollerte virksomheten hadde avhendet 

underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til 

resultatet. Ved reduksjon av eierandel i felleskontrollert virksomhet hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, 

reklassifiseres også en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. 

SEGMENTINFORMASJON 

Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning 

som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter 

og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre 

geografiske markeder. Hovedgrunnlaget for fordeling av kostnader i konsernet mellom segment er direkte og indirekte personal 

kostnader til de som arbeider med det enkelte segment. 

OMREGNING AV TRANSAKSJONER I UTENLANDSK VALUTA 

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK, som også er Mamut ASAs funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta måles i 

funksjonell valuta til den valutakursen gjeldende på transaksjonstidspunktet. Pengeposter nominert i utenlandsk valuta omregnes til 

funksjonell valuta til balansedagens kurs. Dersom valutaposisjonen ansees som kontantstrømsikring eller sikring av 

nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat. Valutagevinster og –tap knyttet til lån 

kontanter og kontantekvivalenter presenteres som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og –tap 

presenteres på linjen for Andre gevinster/(tap). 

Ved omregning til konsernets presentasjonsvaluta omregnes eiendeler og gjeld knyttet til disse datterselskapene til valutakursen 

gjeldende på balansetidspunktet. Resultatregnskapet omregnes til vektet gjennomsnittskurs for året eller transaksjonsdagens kurs 

dersom vektet gjennomsnitt for året ikke gir en rimelig tilnærming til transaksjonsdagens kurs. Omregningsdifferanser føres mot 

utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. 

Omregning på nettoinvestering i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer føres 

som en del av utvidet resultat og som en egen post i egenkapitalen. Ved salg av hele eller deler av utenlandsk virksomhet 

omklassifiseres den tilhørende omregningsdifferansen fra utvidet resultat og over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved 

salget. 

KLASSIFISERING 

Eiendeler og gjeld knyttet til virksomhetens varekretsløp klassifiseres som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer 

og gjeld som ikke knytter seg til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom de forfaller innen et år 

etter regnskapsavslutningstidspunktet. Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. 

INNTEKTSFØRING 

Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet 

og når beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salg av programlisenser, support, konsulenttjenester, varer fra tredjepart og kurs 

inntektsføres på leveringstidspunktet. Inntektsføring av serviceavtaler inntektsføres lineært over avtalens varighet typisk 12 

måneder. Faktureringstidspunktet for årlige serviceavtaler er jevnt fordelt gjennom året. 

Inntektsføring av domener og webhosting inntektsføres lineært over avtalens varighet typisk 12 måneder. Kun betalingsløsninger 

danner grunnlag for inntektsføring. 

25 


19


IFRS Mamut Konsernregnskap ASA 2010 

IFRS Konsernregnskap for 2010 

Noter 


SKATT 

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er 

ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte 

mot egenkapitalen. 

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av 

skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer 

og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man 

har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas 

avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig. 

Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som kan, eller vil, bli reversert i samme periode utlignes. 

Skattereduserende midlertidige forskjeller som ikke er utlignet danner grunnlaget for regnskapsføring av utsatt skattefordel dersom 

det er sannsynlig at fremtidige skattbar inntekt vil forekomme. Utsatt skatteforpliktelse og utsatt skattefordel innenfor samme 

skatteregime presenteres netto. 

Bokført verdi av utsatt skattefordel er gjenstand for en årlig vurdering på balansedagen og reduseres til det beløp som er 

sannsynlig at konsernet vil ha av skattemessig overskudd i senere perioder for å nyttiggjøre skattefordelen. Utsatt skattefordel er 

oppført til nominell verdi i balansen. 

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats ved realisasjon av eiendelene eller ved oppgjør av 

forpliktelsene. Skatt relatert til egenkapitaltransaksjoner er regnskapsført direkte mot egenkapitalen og ikke resultatført. Skattefunn 

ordninger bokføres som en reduksjon av driftskostnader det året eventuelle midler blir utbetalt. 

IMMATERIELLE EIENDELER 

Forskning og utvikling (interne kostnader) 

Kostnader til utvikling av programvare kan deles i tre; forskning, videreutvikling og vedlikehold av programvare. Utgifter knyttet til 

forskning og vedlikehold resultatføres når de påløper. Utviklingsutgifter som er direkte henførbare til design og testing av en 

identifiserbar og unik programvare som kontrolleres av konsernet, blir balanseført som immateriell eiendel når følgende kriterier er 

oppfylt: 

- det er teknisk mulig å ferdigstille programvaren slik at den vil være tilgjengelig for bruk; 

- ledelsen har til hensikt å ferdigstille programvaren og bruke eller selge den; 

- det er mulig å bruke eller selge programvaren; 

- det kan påvises hvordan programvaren vil generere sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler; 

- tilstrekkelige tekniske, finansielle eller andre ressurser er tilgjengelige for å ferdigstille og ta i bruk eller selge programvaren; og 

- kostnadene kan måles pålitelig. 

Direkte henførbare utgifter som balanseføres som en del av en programvare inkluderer ytelser til ansatte som utvikler softwaren og en 

forholdsmessig andel av relevante fellesutgifter. 

Andre utviklingsutgifter som ikke oppfyller disse kriteriene blir kostnadsført etter hvert som de påløper. Utviklingsutgifter som 

opprinnelig har blitt kostnadsført kan ikke balanseføres som en eiendel på et senere tidspunkt. 

26 

20 





Noter 


Balanseførte utviklingskostnader regnskapsføres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger 

(historisk kost modellen). Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelenes estimerte brukstid – 3 år. Nytt fra og 

med 2009 er at balanseførte utviklingskostnader inkluder låneutgifter iht til IAS 23. 

Bokført verdi av balanseførte utviklingsutgifter som ennå ikke er tatt i bruk er gjenstand for en årlig nedskrivningstest, eller oftere 

dersom det foreligger indikatorer for at bokført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp. 

Gevinst og tap som oppstår ved salg av immaterielle eiendeler måles til differansen mellom salgsvederlag fratrukket 

salgskostnader og bokført verdi på eiendelen. Gevinst og tap resultatføres på tidspunktet for avhendelse. 

Identifiserbare immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp. 

Oppkjøpte rettigheter og kontrakter balanseføres på oppkjøpstidspunktet til anskaffelseskost. Disse har en tidsbegrenset levetid og 

avskrives lineært over eiendelens brukstid estimert til 5-10 år. Det avskrivbare beløp er hensyntatt utrangeringsverdien (kun hvor 

det finnes et aktivt marked for eiendelen). Brukstid og utrangeringsverdi vurderes minst årlig og reflekterer forbruket av eiendelen. 

En endring i brukstid eller avskrivningsmetode regnskapsføres prospektivt som en estimatendring. 

En immateriell eiendel fraregnes ved salg eller når ingen fremtidige fordeler er forventet å tilflyte selskapet ved fortsatt bruk av 

eiendelen. Gevinst eller tap knyttet til avhendelsen av den immaterielle eiendelen er regnskapsført som annen driftsinntekt eller 

andre driftskostnader i perioden for avhendelse. 

Bokført verdi av immaterielle eiendeler med tidsbegrenset levetid er gjenstand for nedskrivningstest når hendelser eller endringer i 

rammebetingelser indikerer at bokført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp. Dersom bokført verdi er høyere enn gjenvinnbart 

beløp, nedskrives eiendelen eller den kontantgenererende enheten til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp av en immateriell 

eiendel er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Ved fastsettelse av bruksverdi, nåverdiberegnes estimerte fremtidige 

kontantstrømmer ved bruk av en før skatt diskonteringsrente som reflekterer tidsverdien av kontanter og den spesifikke risiko 

knyttet til eiendelen som vurderes. For en eiendel som ikke genererer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp 

for den kontantgenererende enheten eiendelen tilhører. Nedskrivninger resultatføres. 

Goodwill 

Goodwill ved kjøp av virksomhet måles i det beløpet som overstiger verdien allokert til identifiserbare eiendeler, gjeldsposter og 

betingede forpliktelser på kjøpsdatoen. 

Goodwill ved oppkjøp måles til kost fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill på oppkjøp etter 1. januar 2004 og 

goodwill som allerede er balanseført avskrives ikke etter denne datoen. Det vurderes hvert år, eller oftere hvis hendelser eller 

endringer i omstendigheter tilsier det, hvorvidt verdien bør nedskrives. På kjøpsdatoen allokeres goodwill til tilhørende 

kontantgenererende enhet, eller gruppe av enheter, som forventes å dra nytte av synergieffektene, uavhengig av om andre 

eiendeler eller gjeldsposter er knyttet til denne enheten eller gruppe av enheter. Normalt skjer fordelingen basert på geografiske 

segmenter. En kontantgenererende enhet som er tilordnet goodwill testes årlig for verdifall, og når det er indikasjoner på at det er 

tilfelle, sammenlignes enhetens bokførte verdi, inkludert goodwill, med enhetens gjenvinnbare beløp. Hvis det gjenvinnbare beløpet 

er lavere enn den bokførte verdien, foretas nedskrivning. Det gjenvinnbare beløpet for en kontantgenererende enhet er det 

høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdien. Bruksverdien er nåverdien av kontantstrømmene som 

forventes å genereres av enheten. 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

Varige driftsmidler anskaffet av konsernselskapene bokføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet (kost) inkludert eiendeler til 

oppkjøpte datterselskaper. Varige driftsmidler avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid. En endring i brukstid eller 

avskrivningsmetode regnskapsføres inn som en estimatendring. 

27 


21




Noter 


Vanlige reparasjoner og vedlikehold av varige driftsmidler regnskapsføres som driftskostnader, mens påkostninger balanseføres og 

avskrives over forventet brukstid. Eiendeler føres ut av regnskapet ved avhendelse eller når ingen økonomiske fordeler kan 

forventes å tilflyte selskapet ved fortsatt bruk av eiendelen. Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler regnskapsføres som 

andre driftsinntekter eller andre driftskostnader i det året anleggsmidlene tas ut av regnskapet. Balanseført verdi av varige 

driftsmidler vurderes når hendelse eller endringer i omstendigheter kan tyde på at verdien ikke er erholdelig. Hvis slik indikasjon 

eksisterer og balanseført verdi overstiger det estimerte gjenvinnbare beløpet, blir eiendeler eller inntektsgenererende enheter 

skrevet ned til gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp av varige driftsmidler er det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Ved 

vurdering av bruksverdi neddiskonteres de estimerte fremtidige kontantstrømmene til nåverdi ved å bruke en diskonteringsrente før 

skatt som reflekterer den gjeldende markedsverdien av tidseffekten og risikoene som er knyttet til eiendelen. For en eiendel som 

ikke genererer uavhengige kontantstrømmer, beregnes gjenvinnbart beløp for den inntektsgenererende enheten som eiendelen 

tilhører. Tap ved nedskrivninger kostnadsføres. 

FINANSIELLE EIENDELER 

Klassifisering 

Konsernet har kun finansielle eiendeler i kategorien ”utlån og andre fordringer”. Dette representerer regnskapspostene 

kundefordringer, andre fordringer og kontanter og kontantekvivalenter. Disse klassifiseres som omløpsmidler med mindre de 

forfaller senere enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. 

Regnskapsføring og måling 

Er beskrevet under punktene kundefordringer og kontanter og kontantekvivalenter. 

AVSETNINGER 

Avsetning regnskapsføres når konsernet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller antatt) som en følge av hendelser som er 

skjedd, og at det kan sannsynliggjøre at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen og at beløpets størrelse kan 

måles pålitelig. Når konsernet forventer at en del av eller hele avsetningen blir tilbakebetalt, blir tilbakebetalingen regnskapsført 

som en separat eiendel, men bare når man er sikker på at tilbakebetaling vil skje. Kostnaden forbundet med en avsetning 

regnskapsføres netto i resultatregnskapet. Hvis tidseffekten er vesentlig, vil avsetningen være nåverdien av de forventede 

kontantstrømmene til en sats før skatt som reflekterer gjeldende markedsvurdering av tidseffekten, og risikoene ved forpliktelsen. 

Når neddiskontering brukes, blir økningen i avsetningen som skyldes tidseffekten regnskapsført som en rentekostnad. 

VARELAGER 

Varelager verdsettes til det laveste av kost og netto salgspris. Kostprisen for innkjøpte varer er kjøpsprisen og basert på FIFO 

prinsippet. Netto salgsverdi er den estimerte salgsprisen under vanlig forretningsførsel, fratrukket de estimerte salgskostnadene. 

KUNDEFORDRINGER 

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert 

kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det 

foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige 

økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og 

utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen 

mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente. 

Endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Renter ved forsinket betaling fra kunder resultatfører under 

finansposter. 

28 

22 





Noter 


KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER 

Kontanter og kontantekvivalenter omfatter bankinnskudd, andre kortsiktige likvide investeringer som kan konverteres til kontanter 

innen tre måneder eller før og kassekreditt. Bundne bankinnskudd er inkludert i balansen som kontanter og kontantekvivalenter. 

Renteinntekter fra bankinnskudd er ført under finansposter. 

LEIEAVTALER 

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle 

leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler kostnadsføres lineært over leieperioden. Konsernet leaser visse driftsmidler. 

Leasingavtaler hvor konsernet i hovedsak har alle risikoer og fordeler som ved en eiendomsrett blir klassifisert som finansiell 

leasing. Finansiell leasing blir regnskapsført i balansen ved oppstart av avtalen, til den laveste verdi av virkelig verdi og nåverdien 

av minimum leasingbetalinger. Hver leasingbetaling blir allokert mellom forpliktelse og finanskostnad for å oppnå en konstant rente 

på utestående balanse. Leasingforpliktelsen, netto etter finanskostnad, er inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet blir 

resultatført over leasingperioden for å gi en konstant periodisk rentekostnad på gjenstående forpliktelse for hver periode. 

Driftsmidler under finansiell leasing blir avskrevet over det korteste av driftsmiddelets levetid og leasingperioden. Dersom det er 

sannsynlig at leieobjektet skal overtas av selskapet også etter leasingperiodens slutt avskrives driftsmiddelet over driftsmiddelets 

utnyttbare levetid. 

AKSJEKAPITAL, OVERKURS OG EGNE AKSJER 

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag 

av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. 

Den nominelle verdien av egne aksjer trekkes fra registrert aksjekapital. Alle differanser mellom nominell verdi og kjøpsprisen på 

egne aksjer, sammen med eventuelle gevinster og tap på tilhørende transaksjoner, føres direkte mot egenkapitalen. 

RESULTAT PR. AKSJE 

Resultat pr aksje beregnes ved å dele aksjonærenes andel av overskudd/underskudd for perioden med det vektede 

gjennomsnittlige antall ordinære aksjer i perioden. Når utvannet resultat pr aksje beregnes, justeres det gjennomsnittlige antallet 

aksjer med alle aksjeopsjoner som har en mulig utvannende effekt. Opsjoner med en utvannende effekt behandles som aksjer fra 

den datoen de utstedes. 

RENTEBÆRENDE LÅN 

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende 

perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet 

(fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. 

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 

måneder fra balansedato. 

AKSJEBASERT VEDERLAG 

IFRS 2 krever at opsjonsrettigheter gitt til ansatte føres i resultatregnskapet til virkelig verdi på tildelingstidspunktet. 

Fra og med regnskapet 2004 blir verdien av opsjoner til ansatte kostnadsført til virkelig verdi, hvor også tidsverdien blir hensyntatt. 

Opsjonenes verdi periodiseres over opptjeningsperioden som lønnskostnad. Kostnadsføring av opsjonskostnader vil ikke belaste 

selskapets likviditet og er kreditert mot annen egenkapital. Føringen påvirker ikke selskapets totale egenkapitalstilling etter 

disponering av årsresultat. Den virkelige verdien på tildelte opsjoner beregnes med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. De 

viktigste inndata er aksjekurs på tildelingstidspunktet, innløsningskurs, standardavvik på forventet aksjeavkastning, forventet 

utbytte, opsjonens løpetid og årlig risikofri rente. 

29 


23




Noter 


Dersom den ansatte velger å innløse sin opsjon og den ansatt er skattepliktig til Norge, vil selskapet måtte betale arbeidsgiveravgift 

(for tiden 14,1 %) på underverdien den ansatte kan kjøpe aksjen til. Fordelen av opsjonsavtalen blir beregnet som forskjell mellom 

estimert markedsverdi av aksjene på innløsningstidspunktet og fastsatt innløsningskurs. 

Basert på den skattemessige fordelen til de ansatte pr. 31. desember blir det foretatt en avsetning for arbeidsgiveravgift. 

PENSJONER 

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger avhengig av hvilket land den ansatte er ansatt i. Felles for konsernets 

pensjonsordinger er at de er innskuddsbasert. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor selskapet betaler faste bidrag til en 

separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok 

midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Konsernet har ingen ytterligere 

betalingsforpliktelse etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnader når de forfaller. 

Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddene kan refunderes eller redusere fremtidige 

innbetalinger. 

KONTANTSTRØM 

Kontantstrømoppstillingen er satt opp iht. den indirekte metoden og rapporterer kontantstrømmer i perioden klassifisert som drifts-, 

investerings- og finansaktiviteter. Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og kontantekvivalenter som definert under 

noten for disse, fratrukket utestående kassekreditt. 

VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER 

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive 

forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 

Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger 

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil 

pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en 

betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. 

Estimert verdifall på goodwill 

Konsernet vurderer verdifall på goodwill minst en gang i året. Det krever et estimat av hvilken bruksverdi som eksisterer i den 

kontantgenererende enheten som goodwillen er allokert til. For å estimere bruksverdi må gruppen estimere forventede fremtidige 

kontantstrømmer fra den inntektsgenererende enheten og velge en passende diskonteringsrente for å beregne nåverdien av disse 

kontantstrømmene. 

Dersom estimatet på dekningsbidrag per 31. desember ble redusert med 10 %, ville dette ikke medføre noen nedskrivning på 

goodwill. Dersom anvendt rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmer ble økt med 1 %, (for eksempel 13 % i stedet 

for 12 %), ville dette heller ikke medføre noen nedskrivning på goodwill. 

Viktige skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av enhetens regnskapsprinsipper 

Inntektsføring 

Konsernet utvikler, distribuerer og selger administrative programvare, domener og webhosting. Ved regnskapsføring av inntekter 

vurderer konsernet at en salgstransaksjon består av flere elementer, et lisenselement og et vedlikeholdselement for programvare. 

Derfor blir inntekter fra salg av programvare splittet i et lisenselement og et vedlikeholdselement hvor lisenselementet resultatføres 

ved fakturering og vedlikeholdselementet resultatføres over kontraktsperioden iht. beskrivelsen av inntektsføringsprinsipper over. 

30 

24 





Noter 


Utsatt skattefordel 

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige 

forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Sannsynligheten for at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge er basert på en grundig 

analyse av nåværende og estimert fremtidige resultater og skatteposisjon for hver enkelt enhet i konsernet. 

ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG OPPLYSNINGER 

a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet 

Konsernet har i 2010 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer: 

IFRS 3 Business Combinations (revidert) og tilhørende endringer i IAS 27 Consolidated and separate financial statements, IAS 28 

Investments in associates, og IAS 31 Interests in joint Ventures anvendes for virksomhetssammenslutninger med 

oppkjøpstidspunkt etter 1. januar 2010. Selskapet har ikke hatt oppkjøp i 2010. Under følger en beskrivelse av regnskapsføring av 

fremtidige oppkjøp. 

Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. Etter revidert standard skal virkningen av alle 

transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke 

lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal gjenværende eierinteresse i måles til virkelig verdi, og 

gevinst eller tap resultatført. Transaksjonskostnader i tilknytning til oppkjøp kostnadsføres. Tidligere ville disse blitt inkludert i 

kjøpsprisen. Et evt. betinget vederlag regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etter tidligere regler ville et betinget 

vederlag ikke ha blitt regnskapsført på oppkjøpstidspunktet dersom sannsynlighetskravet ikke er innfridd på det tidspunktet. 

Dersom selskapet foretar oppkjøp med minoritetsinteresser har selskapet nå, hatt mulighet til å velge mellom å balanseføre de 

minoritetsinteresser til virkelig verdi eller til deres andel av netto eiendeler. Tidligere var kun det siste alternativet tillatt. 

IAS 27 Consolidated and separate financial statements (revidert) krever at alle transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere føres i 

egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når 

kontroll opphører, skal enhver gjenværende eierinteresse i måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. IAS 27 

(revidert) har ikke innvirkning på regnskapet siden det ikke foreligger noen minoritetsinteresser i konsernet og det ikke har vært 

transaksjoner med minoritetsinteressen i 2010. 

IAS 38 Intangible Assets (endret) klargjør kravene til måling av virkelig verdi av immaterielle eiendeler anskaffet ved 

virksomhetssammenslutning. Det åpnes for at immaterielle eiendeler med lik økonomisk levetid i visse tilfeller kan behandles som 

en samlet eiendel. 

IAS 36 Impairment. Endringen klargjør at den største kontantgenererende enheten (eller grupper av enheter) som goodwill skal 

allokeres til ved testing for verdifall er et driftssegment slik som definert i punkt 5 i IFRS 8 Operating segments (for eksempel før 

samling av segmenter med like økonomiske kjennetegn slik det henvises til i IFRS 8 punkt 12). 

b) Følgende standarder er endret med virkning for regnskapsåret 2010, men er ikke relevante for regnskapet til Mamut 

ASA på det nåværende tidspunkt; 

IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. 

IFRIC 18 Transfers of assets from customers 

IFRIC 9 Reassessment of embedded derivates (endret) og IAS 39 Financial instruments: Recognition and measurement. 

IFRS 2 (endret) Group cash-settled share-based payment 

IFRS 5 (endret) Non-current assets held for sale and discontinued operations. 

IFRIC 16 Hedges of a net investment in a foreign operation (endret). Endringen tydeliggjør at i en sikring av en nettoinvestering i en 

utenlandsk virksomhet, kan sikringsinstrumentene holdes av ethvert foretak innenfor konsernet, inkludert den utenlandske 

31 


25




Noter 


virksomheten, så lenge kravene til øremerking, dokumentasjon og effektivitet av nettoinvesteringer i IAS 39 er oppfylt. Konsernet 

må tydelig dokumentere sikringsstrategien på grunn av at det kan være ulik øremerking på ulike nivåer i konsernet. 

IAS 1 Presentation of Financial Statements (endret). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse 

av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å 

bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre 

eiendeler minst 12 måneder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i 

aksjer. 

c) I årsregnskapet for 2010 og eller senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende 

standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av disse. Virkningen av 

disse endringene forventes å være: 

IFRS 9 Financial Instruments skal erstatte IAS 39. 

IFRS 9 introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, men vil sannsynligvis ikke påvirke konsernets 

regnskapsføring av finansielle eiendeler i vesentlig grad. Konsernet har ennå ikke vurdert hele virkningen av IFRS 9. Standarden 

er obligatorisk fra 1. januar 2013, men kan tidliganvendes. Standarden er imidlertid ennå ikke vedtatt av EU. 

IAS 24 Related party disclosures (revidert) erstatter den tidligere IAS 24 fra 2003. Standarden er obligatorisk for regnskapsår som 

påbegynnes etter 1. januar 2011, men kan tidliganvendes helt eller delvis. 

Den reviderte standarden klargjør og forenkler definisjonen av nærstående parter, og tar bort det detaljerte opplysningskravet for 

offentlig eide virksomheter om transaksjoner med staten og andre offentlige eide virksomheter. Konsernet vil anvende den 

reviderte standarden fra 1. januar 2011, noe som vil medføre at konsernet og morselskapet må gi noteopplysninger om alle 

transaksjoner mellom datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper. Foreløpig har Mamut ASA kun 

datterselskaper og felleskontrollert virksomhet og ikke tilknyttede selskaper. Informasjon om transaksjoner med datterselskaper er 

per i dag lett tilgjengelig. Det er ennå ikke mulig å si noe om og hvor mye den reviderte standarden vil påvirke noteopplysningene 

om nærstående parter. 

Følgende standarder, der det har skjedd endringer som ikke er trådt i kraft, er ikke relevante for konsernet på det nåværende 

tidspunkt 

IAS 12 (endring) Deferred Tax: Recovery of Underlying Assets. 

IFRIC 19 Extinguishing financial liabilties with equity instruments gjelder fra 1. juli 2010. 

IAS 32 (endring) Classification of rights issues. 

IFRIC 14 (endring) Prepayments of a minimum funding requirement. 

Diverse standarder ble endret i 2010 som et ledd i årlige forbedringer. Endringene inkluderer en rekke mindre endringer i følgende 

standarder og fortolkninger som kan være relevante for selskapet: IFRS 1, IFRS 3, IFRS 7, IAS 1, IAS 27 og IFRIC 13. Endringene 

i IFRS 3 og IAS 27 gjelder for regnskapsår som starter 1. juli 2010 eller senere mens de øvrige endringene gjelder for regnskapsår 

som starter 1. januar 2011 eller senere. Endringen er godkjent av EU februar 2011. 

32 

26 


ASA 

Mamut IFRS Konsernregnskap ASA for 2010 


Noter 


Note 2 - Segmentinformasjon 

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. 

Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening 

i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 

Konsernets rapporteringsformat er geografisk område. Geografisk område er delt inn i Nordic (NO, SE og DK), 

Western Europe (NL, UK, IE, DE, AT og ES) og Central Europe (CZ, POL og Serbia). 

2010 Western Central Elim./ 

Geografisk område Nordic Europe Europe Ikke allokert Konsern 

Driftsinntekter1) 352 550 93 337 44 707 - 490 594 

Driftskostnader 276 416 85 350 38 285 - 400 051 

EBITDA 76 134 7 987 6 422 - 90 543 

Avskrivninger 26 689 14 532 2 330 16 069 59 621 

Driftsresultat (EBIT) 49 444 -6 545 4 092 -16 069 30 922 

Eiendeler* 918 034 48 821 25 946 -336 372 656 429 

Gjeld* -345 541 -223 171 -24 516 264 517 -328 711 

Investeringer -38 610 -150 -870 - -39 630 

*Inkluderer konsernmellomværende og aksjer i DS 

2009 Western Central Elim./ 

Geografisk område Nordic Europe Europe Ikke allokert Konsern 

Driftsinntekter1) 353 155 97 964 45 520 - 496 639 

Driftskostnader 276 117 98 536 38 790 - 413 443 

EBITDA 77 037 -572 6 730 - 83 195 

Avskrivninger 27 900 15 600 2 445 16 070 62 016 

Driftsresultat (EBIT) 49 137 -16 172 4 285 -16 070 21 180 

Eiendeler* 1 000 252 53 274 20 517 -387 250 686 794 

Gjeld* -422 696 -239 416 -24 898 327 735 -359 275 

Investeringer -43 408 -2 579 -244 - -46 231 

*Inkluderer konsernmellomværende og aksjer i DS 

1) Driftsinntekter gjelder omsetning til eksterne kunder 

Virksomhetsområde 

Konsernet har salg av software og services som eneste virksomhetsområde, som består av følgende inntektsarter: 

2010 2009 

Mamut Business Software 302 045 295 311 

Mamut Active Services 175 055 185 959 

Annet 13 495 15 368 

Totalt 490 594 496 639 


33 


27




Noter 


Note 3 - Lønnskostnader 

Lønnskostnader 


Lønninger 178 631 180 688 

Kalkulatorisk lønn opsjoner 2 217 3 389 

Arbeidsgiveravgift 29 128 29 507 

Pensjonsytelser 7 135 7 455 

Andre ytelser 6 404 7 296 

Sum lønnskostnader 223 515 228 335 

Gjennomsnittlig antall ansatte 440 487 

Ansatte i Mamut ASA, Mamut AB, Mamut Software BV, Mamut A/S og Loopia AB er medlemmer i pensjonsinnskuddsplaner. 

Innskudd som selskapet gjør i pensjonsordningen varierer og utgjør en viss prosent av den ansattes lønn. 

Flertallet av gruppens medarbeidere er ansatt i Mamut ASA hvor innskuddet utgjør 2% av den ansattes lønn. 

Note 4 - Andre driftskostnader 


Kontor og lokalkostnader 34 425 32 266 

Reisekostnader 4 250 5 152 

Innleide tjenester 14 904 15 441 

Markedsføring 30 715 35 321 

Tap på krav 12 864 13 139 

Annet 12 542 15 166 

Sum andre driftskostnader 109 700 116 484 

Note 5 - Kundefordringer 


Kundefordringer 119 858 118 953 

Avsetning for inntruffet tap -13 790 -15 230 

Kundefordringer netto 106 068 103 723 

Beløpene er eksklusive merverdiavgift. Selskapet vurderer tapsavsetningen som tilstrekkelig. 

Konsernet hadde ved utgangen av 2010 over 400.000 kunder med løpende serviceavtale. Det ble sendt ut over 700.000 

fakturaer i løpet av 2010 og de 50 største kundene utgjør under 1% av konsernets totale omsetning. Kredittrisikoen er derfor 

spredt på et stort kundegrunnlag. Det er ikke inngått avtaler om motregning eller andre finansielle instrumenter som reduserer 

kredittrisikoen i Mamut. (Ved utgangen av 2009 var det 400.000 kunder og det ble sendt ut over 680.000 fakturaer). 

Note 6 - Nærstående parter 

Konsernet har ikke hatt transaksjoner til nærstående parter i 2010, utover det som følger av note 23 og 24. 

Ansatte i Mamut ASA utfører oppgaver for konsernets datterselskaper. Totalt er TNOK 128.153 (TNOK 125.417 i 2009) 

i personalomkostninger og TNOK 42.994 (TNOK 42.289 i 2009) i andre driftskostnader blitt belastet datterselskaper 

for tjenester utført av Mamut ASA i 2010. 

Det er ikke blitt utbetalt styrehonorar i noen av konsernets datterselskaper i 2010 eller i 2009. 

Note 7 - Varelager og Forskuddsbetalte varekostnader 

Varelager består av TNOK 1.660 i innsatsfaktorer til salg av Mamut Business Software (TNOK 1.660 i 2009). 

Forskuddsbetalt varekostnader består av TNOK 31.702 i periodisert varekost på innkjøpte domener og lisenser. For 2009 var 

forskuddsbetalt varekostnader TNOK 27.329. Disse kostnadene sammenstilles med inntektene ved at kostnadene periodiseres 

lineært over leveranse perioden til kunden. 

Note 1 til 28 er en integrert del av konsernregnskapet. 

34 

28 





Noter 


Note 8 - Finansielle instrumenter etter kategori 

Konsernet har ikke andre finansielle instrumenter for eiendeler enn "Utlån og fordringer" og for forpliktelser enn "amortisert kost". 

Pr 31.12.2010 Utlån og Ikke finansielle Sum 

Eiendeler fordringer instrumenter balanse 

Kundefordringer 106 068 - 106 068 

Andre fordringer 2 022 3 930 5 952 

Andre langsiktige fordringer 3 768 - 3 768 

Kontanter og kontantekvivalenter 62 340 - 62 340 

Sum 174 198 3 930 178 128 

Pr 31.12.2010 Amortisert Ikke finansielle Sum 

Forpliktelser kost instrumenter balanse 

Banklån 130 000 - 130 000 

Leverandørgjeld 20 439 - 20 439 

Annen kortsiktig gjeld 50 722 - 50 722 

Sum 201 161 - 201 161 

Annen kortsiktig gjeld inneholder leasing TNOK 380. 

Pr 31.12.2009 Utlån og Ikke finansielle Sum 

Eiendeler fordringer instrumenter balanse 

Kundefordringer 103 723 - 103 723 

Andre fordringer 6 299 8 268 14 567 

Andre langsiktige fordringer 3 518 - 3 518 

Kontanter og kontantekvivalenter 70 353 - 70 353 

Sum 183 893 8 268 192 162 

Pr 31.12.2009 Amortisert Ikke finansielle Sum 

Forpliktelser kost instrumenter balanse 

Banklån 160 000 - 160 000 

Langsiktig leasing 380 - 380 

Leverandørgjeld 21 770 - 21 770 

Annen kortsiktig gjeld 49 108 - 49 108 

Sum 231 258 - 231 258 

Annen kortsiktig gjeld inneholder leasing TNOK 1.569. 

Note 9 - Andre fordringer 


Andre fordringer 2 022 6 299 

Forskuddsbetalte kostnader 3 930 8 268 


Note 10 - Oppkjøp 

2010 

Konsernet har ikke kjøpt andre virksomheter i 2010. 

2009 

Konsernet har ikke kjøpt andre virksomheter i 2009. 

Utbetalinger ved oppkjøp i 2009 er restoppgjør fra oppkjøp gjennomført i 2008. 


35 


29




Noter 


Note 11 - Goodwill og andre immaterielle eiendeler 

2010 Egenutviklet Egenutviklet Kjøpte 

Goodwill Programvare Internsystemer Rettigheter Sum 

Balanseført verdi pr. 01.01.2010 123 752 33 687 17 500 108 718 283 657 

Tilgang - 23 401 - - 23 401 

Tilgang oppkjøp - - - - - 

Avgang - - - - - 

Årets avskrivninger - 23 903 438 15 631 39 971 

Årets nedskrivninger - - - - - 

Omregningsdifferanser -750 - - -169 -919 


Pr 01.01.2010 

Anskaffelseskost 130 923 109 775 17 500 162 937 421 135 

Akkumulerte av- og nedskrivninger 7 172 76 088 - 54 220 137 480 




Akkumulerte av- og nedskrivninger 7 172 99 991 438 69 851 177 451 


2009 Egenutviklet Egenutviklet Kjøpte 


Balanseført verdi pr. 01.01.2009 124 981 32 208 14 000 123 209 294 397 

Tilgang - 23 611 3 500 998 28 111 

Tilgang oppkjøp - - - - - 

Avgang - - - - - 

Årets avskrivninger - 22 132 - 16 070 38 202 


Omregningsdifferanser -1 229 - - 579 -652 


Pr 01.01.2009 




Pr 31.12.2009 




Goodwill 

Nok mill Oppkjøpt Bokført 

Selskap år verdi 

daTax Software AS 2000 14,7 

Active24, norsk virksomhet 2006 20,0 

Active24, svensk virksomhet 2006 40,0 

Active24, øvrig virksomhet 2006 15,2 

Stellar 2007 9,1 

Klubben Online 2008 7,7 

MYOB 2008 16,4 

Balanseført goodwill 31.12.2010 123,0 


36 

30 





Noter 


Note 11 - Goodwill og andre immaterielle eiendeler - forts 

Goodwill testes årlig for nedskrivning. Følgende beskriver nøkkelforutsetningene som ledelsen har benyttet i forbindelse med 

fastsettelse av budsjetterte kontantstrømmer for å teste bokført goodwill. I samtlige tester forutsettes det nullvekst etter budsjett 

perioden. 

Kontantgenererende enhet: produktporteføljen Mamut daTax Software 

Årlig omsetningsvekst 2%, tilsvarende margin som oppnådd gjennom året, neddiskonteringsrente 12%, budsjetteringsperiode 5år. 

Netto kontantstrøm fra drift er lik 83% av driftsresultat før avskrivninger for denne type enhet. Nåverdi av neddiskontert 

kontantstrøm er høyere enn bokført goodwill for denne enheten. 

Kontantgenererende enhet: Active 24’s virksomhet 

Årlig omsetningsvekst 5-7%, tilsvarende margin som oppnådd gjennom året, neddiskonteringsrente 12%, budsjetteringsperiode 

5år. Netto kontantstrøm fra drift er lik 77% av driftsresultat før avskrivninger for denne type enhet. Nåverdi av neddiskontert 

kontantstrøm er høyere enn bokført goodwill for disse enhetene. 

Kontantgenererende enhet: Stellar Business Unit 




Kontantgenererende enhet: Klubben Online 




Kontantgenererende enhet: MYOB 




Egenutviklet programvare 

Kostnader til utvikling av programvare kan deles i tre; forskning, videreutvikling og vedlikehold av programvare. Kostnader til 

forskning og vedlikehold kostnadsføres i fortløpende i regnskapet, mens kostnader til videreutvikling aktiveres i den grad de 

tilfredsstiller kravene i IAS 38. Aktiverte utviklingskostnader avskrives over forventet økonomisk levetid: 3 år. 


Konsernet har brukt følgende beløp på utvikling av software 68 183 68 799 

Herav aktivert videreutvikling* -23 401 -23 611 

Årets avskrivning på aktiverte utviklingskostnader 23 902 22 132 

Utviklingskostnader belastet årets resultat 68 684 67 319 

* Inkluderer aktivert videreutvikling låneutgifter iht til IAS 23. 

Utviklingskostnader inkluderer lønnskostnader for personer i konsernets utviklingsavdeling og en 

kalkulatorisk beregning av utviklingsavdelingens forholdsmessige del av driftskostnadene. 


37 


31




Noter 


Note 11 - Goodwill og andre immaterielle eiendeler - forts 

Egenutviklet interne systemer 

Konsernet har i løpet av Q3 ferdigstillt en omfattende oppgradering av all intern infrastruktur. Etter oppkjøpet av 

Active 24 har det blitt nedlagt store ressurser i å erstatte all ekstern programvare i bruk i Active 24 til 

internutviklede systemer. Avskrivningen ble påbegynt i Q4 2010, og gå over 10 år som ansees som systemets levetid. 

Eiendelen testes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall. Det er ingen slik indikasjon pr 31.12.2010. 

Kjøpte rettigheter 

Nok mill Oppkjøpt Bokført 

Selskap år verdi 

Mamut Online Back-up 2005 3,0 

Service suite 2006 1,5 

Active24 2006 73,7 

Stellar 2007 5,4 

Klubben Online 2008 3,3 

MYOB + MS Office accounting 2008 6,0 

Balanseført kjøpte rettigheter 31.12.2010 92,9 

Brukstiden for disse eiendelen er vurdert til begrenset og blir derfor avskrevet lineært over 10 år. 

Eiendelen testes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall. Det er ingen slik indikasjon pr 31.12.2010. 


38 

32 





Noter 


Note 12 - Varige driftsmidler 


EDB-utstyr Inventar Sum 

Balanseført verdi pr. 01.01.2010 28 527 6 692 35 219 

Tilgang 16 185 45 16 230 

Avgang - - - 

Årets avskrivninger 18 744 905 19 649 

Årets nedskrivninger - - - 




Anskaffelseskost 114 331 25 223 139 554 

Akkumulerte av- og nedskrivninger 85 804 18 531 104 335 






Se note 26 - Lån og finansiell leasing 

2009 

EDB-utstyr Inventar Sum 

Balanseført verdi pr. 01.01.2009 32 866 8 725 41 591 

Tilgang 18 054 66 18 120 

Avgang - - - 

Årets avskrivninger 21 715 2 099 23 814 


Omregningsdifferanser -678 - -678 


Pr 01.01.2009 




Pr 31.12.2009 




Av balanseført EDB-utstyr pr 31.12.2010 er TNOK 0 (TNOK 1.976) 

Se note 26 - Lån og finansiell leasing 

Økonomisk levetid 3 år 5 år 

Avskrivningsplan Lineær Lineær 


39 


33




Noter 


Note 13 - Datterselskap 

Følgende datterselskaper er konsolidert i konsernregnskapet 


Selskap Forretningskontor Eierandel % Eierandel % 

Mamut Norge AS Norge 100 % 100 % 

daTax Software AS Norge 100 % 100 % 

Mamut AB Sverige 100 % 100 % 

Mamut A/S Danmark 100 % 100 % 

Mamut Software Ltd UK 100 % 100 % 

Mamut Software BV Nederland 100 % 100 % 

Mamut Ltd Irland 100 % 100 % 

Mamut Software SL Spania 100 % 100 % 

Active 24 AS (Konsern) Norge 100 % 100 % 

Loopia AB Sverige 100 % 100 % 

Active 24 Ltd UK 100 % 100 % 

Active 24 BV (LaDot Holding BV) Nederland 100 % 100 % 

Mamut Software Gmbh Tyskland 100 % 100 % 

Active 24 sro (Globe Internet s.r.o.) Tsjekkia 100 % 100 % 

Active 24 Spa z.o.o Polen 100 % 100 % 

Loopia d.o.o Serbia 100 % 100 % 

Active 24 AB Sverige Fusjon med Mamut AB 100 % 

Active 24 OY Finland Under likvidering 100 % 

Active 24 ApS Danmark Under likvidering 100 % 

Active 24 GmbH Sveits Under likvidering 100 % 

Active 24 GmbH Østerrike Under likvidering 100 % 

Active 24 NV Belgia Under likvidering 100 % 

A24 US USA Under likvidering 100 % 

Mamut ASA har investert i en felleskontrollert virksomhet. Mamut Lexware GmbH i Tyskland. Dette er ett joint venture sammen 

med Lexware Gmbh hvor begge parter eier 50%. Investeringen i konsernregnskapet er MNOK 1,9.Mamut ASA har i tillegg gitt et 

lån på MNOK 2,0. Økning lån 2010 var MNOK 1,2 (2009 MNOK 0,8). Lånet vil tilbakebetales når selskapet går med overskudd. 

Note 14 - Bundne midler 

Balanseført verdi av fordringer knyttet til depositum med forfall senere enn ett år: 

31.12.2010 31.12.2009 

Husleie depositum 3 411 3 330 

Annet 357 189 

I balanseposten "Kontanter og kontantekvivalenter" inngår bundne bankinnskudd til fordel for forskuddstrekk med TNOK 7.073 i 

morselskapet Mamut ASA (2009 TNOK 7.320). 

Note 15 - Vesentlige leieavtaler 

Morselskapet inngikk den 18.01.2008 en forlenget leiekontrakt med KLP på kontorlokalene i Pilestredet 75C i Oslo. Avtalen 

løper frem til 30.11.2014. Årlig leiesum inklusive felleskostnader er ca TNOK 10.500 Areal: BTA inklusive andel av fellesareal 

6.600 m2. 

Note 16 - Kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter betalingsmidler 

(kontanter, postgiro og bankinnskudd) og alle andre finansielle poster med forfall mindre enn 3 måneder på kjøpstidspunktet. 


40 

34 





Noter 


Note 17 - Aksjekapital og overkurs 

Antall 

utestående 

aksjer Aksjekapital Overkurs Egne aksjer Sum 

(i tusen) 

Pr 1. Januar 2009 59 440 29 723 367 261 -103 396 881 

Årets endring: 

Emisjon 5 100 2 550 29 259 - 31 809 


- Lønnskostnader opsjoner 3 389 3 389 

- innbetalt ved utstedelse av aksjer 623 312 3 429 - 3 740 

Salg av egne aksjer 573 - 4 825 103 4 928 

Kjøp av egne aksjer -573 - -6 136 -60 -6 196 

Pr 31. desember 2009 65 163 32 585 402 027 -60 434 551 

Pr 1. Januar 2010 65 163 32 585 402 027 -60 434 551 

Årets endring: 

Emisjon - - - - - 


- Lønnskostnader opsjoner 2 217 2 217 

- innbetalt ved utstedelse av aksjer - - - - - 

Salg av egne aksjer - - - - - 

Kjøp av egne aksjer - - - - - 

Pr 31. desember 2010 65 163 32 585 404 244 -60 436 768 

I forbindelse med innløsning av opsjoner til ansatte har selskapet benyttet fullmakten til kjøp og salg av egne aksjer. Alt kjøp og 

salg av egne aksjer har skjedd til markedsbetingelser foruten de transaksjoner som følger opsjonsavtalen i forbindelse med 

opsjonsinnløsninger fra ansatte. Det er ble i løpet av 2009 avhendet 573.000 aksjer for MNOK 4,9 og kjøpt 573.000 egne aksjer 

for MNOK 6,2. Selskapet har pr 31.12.2010: 6.669 Mamut ASA aksjer i eget eie. Kostpris pr aksje er NOK 9,00, totalt TNOK 60. 

Selskapets aksjekapital er på NOK 32.584.825 og er fordelt på 65.169.650 aksjer á NOK 0,50 

Note 18 - Resultat pr aksje 

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid 

gjennomsnitt av antall ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 17). 


Årsresultat (i kroner) tilordnet selskapets akjonærer 16 528 444 7 851 601 

Gjennomsnitt av antall utstedte aksjer 65 162 981 61 295 631 

Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 0,25 0,13 

Utvannet resultat pr. aksje 

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall ordinære aksjer i omløp regulert for 

effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. For aksjeopsjonene blir det gjort en beregning for 

å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom 

året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som 

utstedte aksjer uten vederlag.utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall 

aksjer som ville vært utstedt dersom alle 


Årsresultat (i kroner) tilordnet selskapets akjonærer 16 528 444 7 851 601 

Gjennomsnitt av antall utstedte aksjer 65 162 981 61 295 631 

Justeringer for – effekten av aksjeopsjoner 7 499 000 6 374 250 

Gj.snittlig antall aksjer for beregning av utvannet resultat pr.aksje 72 661 981 67 669 781 

Utvannet resultatfortjeneste pr. aksje (NOK pr. aksje) 0,23 0,12 


41 


35




Noter 


NOK 000 med mindre annet er angitt 

Note 19 - Skattekostnad 

Note 19 Skattekostnad 


Betalbar skatt 2 809 


341 

2009 

Endringer Betalbar skatt relatert til skatt tidligere år -1 2655 809 -283 341 

Endringer utsatt relatert skatt til skatt tidligere år -1586 655 836 -283 

Direkte Endring mot utsatt egenkapitalen* skatt 586 - 1 017 836 

Årets Direkte totale mot egenkapitalen* skattekostnad 1 740 - 1 912 1 017 

* Årets Skattefradrag totale skattekostnad vedrørende egenkapitaltransaksjoner er ført direkte mot egenkapitalen. 1 740 1 912 

* Skattefradrag vedrørende egenkapitaltransaksjoner er ført direkte mot egenkapitalen. 

Nedenfor følger en oppstilling som forklarer hvorfor ikke konsernets skattekostnad utgjør 28% av resultat før skatt. 

28% Nedenfor er skatteprosenten følger en oppstilling morselskapet som forklarer Mamut hvorfor ASA. ikke konsernets skattekostnad utgjør 28% av resultat før skatt. 

28% er skatteprosenten til morselskapet Mamut ASA. 

Ordinært resultat før skattekostnad 


18 268 2010 

2009 

9 763 2009 

28% Ordinært skatt resultat på ordinært før skattekostnad resultat før skatt 518 115 268 2 734 9 763 

Endringer 28% skatt relatert på ordinært til skatt resultat tidligere før år skatt -100 5 115 -832 2 734 

Permanente Endringer relatert forskjeller til skatt tidligere år -3 275 -100 10 -832 

Skattekostnad Permanente forskjeller på ordinært resultat 1 -3740 275 1 91210 

Skattekostnad på ordinært resultat 1 740 1 912 

Note 20 - Utsatt skatt 

Utsatt 

Note 20 

skatt 

- Utsatt 

nettoføres 

skatt 

når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen 

og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: 

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen 


og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: 

Utsatt skattefordel: 


– Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder -163 380 -169 173 

– 

Utsatt 

Utsatt 

skattefordel: 

skattefordel som reverseres innen 12 måneder -2 448 -802 

Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 

-165 

-163 

828 

380 

-169 

-169 

975 

173 

– 

Utsatt 

Utsatt 

skatt: 

skattefordel som reverseres innen 12 måneder -2 448 -802 

– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder -165 19 565 828 23 -169 205 975 

– Utsatt skatt: 

som skal betales innen 12 måneder - - 

– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 19 19565 565 23 23 205 205 

– Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder - - 

Netto utsatt skattefordel/skatteforpliktelse -14619 263 565 -14623 770 205 

Netto utsatt skattefordel/skatteforpliktelse -146 263 -146 770 

Endring i balanseført utsatt skatt: 

Balanseført verdi 01.01 -146 770 -147 606 

Valutaomregning Endring i balanseført utsatt skatt: 

Resultatført Balanseført i verdi perioden 01.01 

-79 

-146586 770 

310 

-147 526 606 

Skatt Valutaomregning ført direkte mot egenkapitalen -79 - 310 - 

Balanseført Resultatført i verdi perioden 31.12 -146 263 586 -146 770 526 

Spesifikasjon Skatt ført direkte av mot grunnlag egenkapitalen for utsatt skatt: 

- - 

Forskjeller Balanseført som verdi utlignes: 31.12 -146 2010 263 -146 2009 770 

Anleggsmidler Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: 

-2 892 5 798 

Omløpsmidler Forskjeller som utlignes: -3 885 2010 -2 865 2009 

Underskudd 

Anleggsmidler 

til fremføring -515 

-2 

592 

892 

-527 409 

5 798 

Sum 

Omløpsmidler 

-522 

-3 

369 

885 

-524 

-2 

476 

865 

Ikke balanseført utsatt skattefordel* -1 562 -83 

Underskudd til fremføring -515 592 -527 409 

Sum -522 369 -524 476 

Balanseført 

Ikke balanseført 

utsatt 

utsatt 

skattefordel 

skattefordel* 

-165 

-1 

828 

562 

-146 770 

-83 

Balanseført utsatt skatt 19 565 - 

Netto utsatt skattefordel/skatteforpliktelse 

Balanseført utsatt skattefordel 

-146 263 

-165 828 

-146 770 

-146 770 

Balanseført utsatt skatt 19 565 - 

Det Netto skattemessige utsatt skattefordel/skatteforpliktelse fremførbare underskuddet knytter seg til tidligere års driftsunderskudd. -146 263 Dette skattemessige -146 770 fremførbare 

underskuddet har ingen utløpsdato ved dagens skatteregime. Det skattemessige fremførbare underskuddet kan benyttes mot 

skattepliktige inntekter i morselskapet eller gjennom konsernbidrag fra datterselskaper i Norge. Det fremførbare underskuddet er i 

all Det hovedsak skattemessige tilknyttet fremførbare Norge. * Ikke underskuddet balanseført knytter utsatt skattefordel seg til tidligere fremførbare års driftsunderskudd. Dette i noen skattemessige datterselskaper fremførbare utenfor Norge 

hvor underskuddet det anses har som ingen usikkert utløpsdato om de kan ved benyttes dagens skatteregime. mot skattepliktig Det inntekter skattemessige i fremtiden. fremførbare underskuddet kan benyttes mot 

skattepliktige inntekter i morselskapet eller gjennom konsernbidrag fra datterselskaper i Norge. Det fremførbare underskuddet er i 

Note all hovedsak 1 til 28 er tilknyttet en integrert Norge. del * av Ikke konsernregnskapet 

balanseført utsatt skattefordel er fremførbare underskudd i noen datterselskaper utenfor Norge 

hvor det anses som usikkert om de kan benyttes mot skattepliktig inntekter i fremtiden. 


42 

42 

36 





Noter 


Selskapet har mottatt vedtak om endring av ligningen for inntektsårene 2007 og 2008 knyttet til skattemessige avskrivninger på 

immaterielle eiendeler, vedtaket innebærer en samlet inntektsøkning på kr. 34 millioner. Mamut ASA har påklaget dette vedtaket 

og mener at de regnskapsførte tallene knyttet til fremførbart underskudd viser et riktig bilde av selskapets skattemessige posisjon 

per 31.12.2010. 

Note 21 - Aksjonærforhold 

Eierstruktur: 

De største aksjonærene i Mamut ASA pr. 31.12.2010 var: Aksjer Eierandel 

LUDVIG LORENTZEN AS 13 500 000 20,7 % 

AS REAL-FORVALTNING 6 596 814 10,1 % 

BRAGANZA AS 5 062 050 7,8 % 

ALDEN AS 4 177 000 6,4 % 

GLAAMENE INDUSTRIER AS 2 318 995 3,6 % 

SBL VINTAGE 1999 LTD 2 250 000 3,5 % 

RO INVEST AS 2 105 000 3,2 % 

EXTELLUS AS 2 000 000 3,1 % 

BANAN AS 1 963 300 3,0 % 

CONTI AS 1 700 872 2,6 % 

DNB NOR NORDIC TECHNOLOGY VPF 1 171 258 1,8 % 

TREKKA AS 1 100 000 1,7 % 

TOFFIN A/S 975 086 1,5 % 

ADARIS AS 730 000 1,1 % 

MUSTAD INDUSTRIER AS 700 500 1,1 % 

KAM HOLDING AS 624 914 1,0 % 

NILS FOLDAL AS 578 000 0,9 % 

ARMADILLO AS 576 801 0,9 % 

KOOYOORA AS 575 490 0,9 % 

AVANSE NORDEN,NOR VPF 574 608 0,9 % 

Sum 20 største 49 280 688 75,6 % 

Sum øvrige 15 888 962 24,4 % 

Totalt antall aksjer* 65 169 650 100,0 % 

* Selskapet hadde pr 31.12.2010: 645 aksjonærer 


43 


37





Noter 


Note 22 - Aksjer eiet av styret og ledende ansatte 

Aksjer eiet av medlemmer i styret og daglig leder: 

Navn Verv Aksjer 

Eilert Hanoa* Adm. dir. 6 713 814 

Jan M Moberg** Styreformann 300 000 

Nils Foldal*** Styreformann 1 000 000 

Nini Høegh Nergaard**** Styremedlem 2 433 000 

Måns Hultman Styremedlem - 

Anne Cecilie Fagerlie Styremedlem - 

Line Beate Bøhler Jebsen***** Styremedlem 20 000 

Paal E. Johnsen****** Styremedlem 5 277 000 

Audun Wickstrand Iversen******* Styremedlem 125 000 

Christina Karlsson 

Styremedlem 

(ansatterep.) - 

Leif Persson******** 

Styremedlem 

(ansatterep.) 162 500 

* 6.596.814 av aksjene eies gjennom heleide AS Realforvaltning 

** Styreformann til 10 januar 2011. Aksjene eies gjennom heleide Gjetergata Invest AS 

*** Styreforman fra 10 Januar 2011. Aksjene eies gjennom Nils Foldal AS og Nils Foldal 

**** Aksjene eies av selskapene Banan AS og Halfdan Holme AS 

***** Aksjene eies av selskapet Cordatum Invest AS 

******Aksjene eies gjennom Alden AS og Trekka AS 

*******Aksjene eies heleide Naben AS 

******** Aksjene eies gjennom Leif Persson og heleide Turagården Inova AB 

For informasjon om ledende ansattes og styremedlemmer opsjoner og kompensasjon henvises det til note 23 og 24. 

Note 23 - Kompensasjon av konsernets nøkkelpersoner 

Administrerende direktør Finans direktør 

NOK 2010 2009 2010 2009 

Lønn og annen godtgjørelse 1 207 099 891 293 1 114 664 999 712 

Innskudd pensjonsordning 16 643 16 034 16 643 16 034 

Total godtgjørelse 1 225 752 907 327 1 133 317 1 015 746 

Administrerende direktør og finansdirektør har ikke avtale om lønn etter fratreden fra sine stillinger. Ny Finansdirektør fom 1.1.2011. 

Opsjonsbeholdning og opsjoner utøvet av daglig leder er beskrevet i note 24. 

Styret 

Generalforsamlingen godkjente 24.06.2010 tildeling av 30.000 opsjoner som hver gir rett til å erverve én aksje i Mamut ASA til kurs NOK 

8,00 til hver av styremedlemmene (60.000 opsjoner til styrets formann) som godtgjørelse for styrearbeid frem til ordinære 

generalforsamling 2011. Opsjonene må innløses innen 24.06.2012. Det ble utbetalt styrehonorar for 2010 med kr 330.000,- utover 

opsjonstildelingen. Fra valget finner sted (mandag 10. januar) og frem til og med den ordinære generalforsamlingen i Mamut i 2011 

honoreres styrets leder med NOK 300.000 i styrehonorar. Honoraret utbetales etterskuddsvis. I tillegg tildeles det 240.000 opsjoner til 

styrets leder. Disse opsjonene opptjenes årlig over en periode på 3,5 år, og slik at 60.000 opsjoner opptjenes i perioden frem til 

førstkommende ordinære generalforsamlingen. Eksekveringsperioden for opsjonene er ett år etter at opsjonene er opptjent. Dersom 

selskapets aksjer etter ordinær generalforsamling 2011 blir gjenstand for et frivillig eller tvungent tilbud som aksepteres av mer enn 90 % 

av aksjonærene, vil styremedlemmene ha rett til å innløse opsjoner som er tildelt over fireårsperioden og som ikke er bortfalt. 

Opsjonsbeholdning og opsjoner utøvet av styrets medlemmer er beskrevet i note 24. 


44 

38 





Noter 


Lån til ansatte 

Ansatte har ikke lån i selskapet. 

Revisors godtgjørelse (eks mva) Mamut Datter- 

ASA selskaper Totalt 

Lovpålagt revisjon 1 216 999 2 214 

Skatterådgivning 68 182 250 

Andre tjenester utenfor revisjonen 231 54 285 

Totalt 1 514 1 235 2 749 

Note 24 - Opsjoner til styret og daglig leder 

Totalt er det 761.000 opsjoner utestående til styrets medlemmer hvorav 366.500 er tildelt i 2010. 

Navn Verv Antall GIK (NOK)* Tildelingsdato Bortfallsdato 

Nils Foldal Styreformann 60 000 NOK 8,50 10.01.2011 24.06.2012 

Jan M Moberg Styreformann 60 000 NOK 7,00 23.06.2009 23.06.2011 

32 500 NOK 8,00 24.06.2010 24.06.2012 

Paal E. Johnsen Styremedlem 30 000 NOK 7,00 23.06.2009 23.06.2011 


Audun Wickstrand Styremedlem 30 000 NOK 7,00 23.06.2009 23.06.2011 


Nini Høegh Nergaard Styremedlem 30 000 NOK 7,00 23.06.2009 23.06.2011 


Line Beate Bøhler 

Jebsen Styremedlem 30 000 NOK 7,00 23.06.2009 23.06.2011 


Måns Hultman Styremedlem 30 000 NOK 8,00 24.06.2010 24.06.2012 

Anne Cecilie Fagerlie Styremedlem 30 000 NOK 8,00 24.06.2010 24.06.2012 

Christina Karlsson Styremedlem * 1 000 NOK 8,00 01.07.2009 30.06.2012 

(ansatt rep) * 1 500 NOK 6,00 01.07.2009 30.06.2012 

* 4 000 NOK 8,50 01.01.2010 31.12.2012 



Leif Persson Styremedlem * 18 000 NOK 13,00 01.07.2008 30.06.2011 

(ansatt rep) * 18 000 NOK 7,00 01.01.2009 31.12.2011 

* 30 000 NOK 7,00 23.06.2009 23.06.2011 

18 000 NOK 8,00 01.07.2009 30.06.2012 




Eilert Hanoa Adm. dir * 22 000 NOK 13,00 01.07.2008 30.06.2011 

* 23 000 NOK 7,00 01.01.2009 31.12.2011 

* 23 000 NOK 8,00 01.07.2009 30.06.2012 



Opsjoner markert med * er opsjoner som er tildelt som ansatt i selskapet. Disse opsjonene har 2 års opptjeningstid. 

For detaljer om ansattes opsjonsprogram se note 25. Ingen styremedlemmer har innløst opsjoner i løpet av 2010. 


45 


39




Noter 


Note 25 - Ansattes og styrets opsjoner 

Tildelte opsjoner 

Samtlige faste ansatte i konsernet har mulighet til å delta i et opsjonsprogram i morselskapet Mamut ASA. 

Bevegelser i utestående opsjoner er som følger: 

2010 GIK (NOK)* 2009 GIK (NOK)* 

Ved årets begynnelse 6 374 250 9,26 6 832 000 13,52 

Bortfalt 2 018 250 10,42 3 529 850 14,47 

Tildelt 3 143 000 7,76 3 695 500 7,24 

Innløst 0 0,00 623 400 6,00 

Ved årets slutt 7 499 000 8,32 6 374 250 9,26 

* GIK - Gjennomsnittlig innløsningskurs 

370 ansatte og 9 styremedlemmer har fått aksjeopsjoner i 2010. Aksjeopsjoner ble tildelt i løpet av året basert på en innløsningskurs 

lik markedskurs på tildelingstidspunktet. Innløsningskursen på opsjoner til styret fastsettes av ordinær generalforsamling. Opsjoner for 

de ansatte opptjenes over 2 år, og alle opsjonsavtaler kan innløses etter faste tidspunkter til 30.06.2013. Opsjonene gir kun en rett til 

å bli innløst i aksjer. Av praktiske årsaker tillater selskapet konvertering i kontanter gitt ønske om dette fra opsjonsinnehaver. 

Selskapet har videre ensidig rett til å avvikle opsjonsprogrammet og innløse utestående Opsjoner før Opsjonsperiodens utløp (jfr § 2). 

Selskapet skal i så fall innløse de tildelte Opsjoner mot et kontantvederlag tilsvarende differansen mellom aksjenes markedskurs på 

det aktuelle tidspunkt og innløsningskursen for Opsjonene. 

Innløsningskurs / Utestående opsjoner 

Gjennomsnittlig innløsningskurs for utestående opsjoner er NOK 8,32. Gitt at samtlige opsjoner innløses innen 30.06.2013 vil dette gi 

et brutto proveny på MNOK 62,4. Gjennomsnittlig gjenværende levetid er 21,6 måneder. Erfaringsmessig innløses 70-80% av 

utestående opsjoner. Markedskurs pr aksje pr 31.12.2010 var NOK 8,40. 

Tabellen nedenfor viser en komplett oversikt over selskapets utestående opsjoner: 

Verdi på 

tildelings- 

Tildelingsdato Antall Innløsningskurs tidspunktet Opptjeningsdato Bortfallsdato 

01.07.2008 1 116 000 NOK 13,00 NOK 1,33 30.06.2010 30.06.2011 

01.01.2009 1 197 250 NOK 7,00 NOK 0,37 31.12.2010 31.12.2011 

23.06.2009 270 000 NOK 7,00 NOK 0,55 23.06.2010 23.06.2011 

01.07.2009 1 286 750 NOK 8,00 NOK 0,55 30.06.2011 30.06.2012 

01.07.2009 486 000 NOK 6,00 NOK 1,07 30.06.2011 30.06.2012 

01.01.2010 1 394 750 NOK 8,50 NOK 0,85 31.12.2011 31.12.2012 

24.06.2010 300 000 NOK 8,00 NOK 0,55 24.06.2011 24.06.2012 

01.07.2010 1 448 250 NOK 7,00 NOK 0,55 30.06.2012 30.06.2013 

7 499 000 

Regnskapsmessig behandling 

Verdien av opsjoner til ansatte er kostnadsført til virkelig verdi, hvor også tidsverdien blir hensyntatt. Den virkelige verdien på tildelte 

opsjoner beregnes med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. De viktigste inndata er aksjekurs på tildelingstidspunktet, 

innløsningskurs, standardavvik på forventet aksjeavkastning, forventet utbytte, opsjonens løpetid og årlig risikofri rente. 

Følgende kalkulatoriske kostnad grunnet opsjoner er inkludert under Lønnskostnader: 


Kalkulatorisk lønn opsjoner 2 217 3 389 

Arbeidsgiveravgift på opsjoner 

Dersom den ansatte velger å innløse sin opsjon og den ansatte er skattepliktig til Norge, vil selskapet måtte betale arbeidsgiveravgift 

(for tiden 14,1%) på underverdien den ansatte kan kjøpe aksjen til. Fordelen av opsjonsavtalen blir beregnet som forskjell mellom 

estimert markedsverdi av aksjene på innløsningstidspunktet og fastsatt innløsningskurs. Basert på den skattemessige fordelen til de 

ansatte pr. 31. desember 2010 er det foretatt en avsetning for arbeidsgiveravgift på TNOK 300 (TNOK 200 i 2009). 


46 

40 





Noter 


Note 26 - Lån og finansiell leasing 

Pr 31.12.2010 er gjenstående lån MNOK 160,0. MNOK 130,0 er klassifisert som langsiktig lån og MNOK 30,0 er klassifisert 

under annen kortsiktig gjeld da dette er avdrag som forfaller innen 12 måneder fra balansetidspunktet. 

Langsiktig gjeld 2010 2009 

Banklån 130 000 160 000 

Leasing - 380 



Banklån 30 000 20 000 

Leasing 380 1 569 

Sum Banklån 160 000 180 000 

Sum Leasing 380 1 949 

Banklån 

Avdrag for banklån er MNOK 20 i 2010, MNOK 30 i 2011 og MNOK 130 i 2012. Rentebetingelsene er NIBOR + 2,50. Følgende 

eiendeler er stilt som sikkerhet for lånet. 100% av aksjer i Active 24 ASA bokført til MNOK 265,4, Kundefordringer i Mamut ASA 

bokført til MNOK 4,2 og kundefordringer i Mamut Norge AS bokført til MNOK 52,4. 

Det er tilknyttet ulike finansielle krav til lånet som måles mot kvartalsresultatene til Mamut ASA konserntall på rullerende 4 

kvartaler. De viktigste finansielle kravene er forholdet mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA og total kontantbeholding i 

konsernet. Netto rentebærende gjeld er definert som Banklån + Leasing - Kontanter. 

Kravet til NetDebt/EBITDA pr 31.12.2010 var 1,0 og en total kontantbeholding på MNOK 50,0. Konsernet tilfredstiller alle sine 

finansielle covenants pr 31.12.2010 


47 


41




Noter 


Note 27 Finansiell risikostyring 

Finansielle risikofaktorer 

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, flytende rente risiko og prisrisiko), 

kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å 

minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter ikke finansielle derivater for å sikre 

seg mot visse risikoer. 

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets 

finansavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret utarbeider skriftlige 

prinsipper for den overordnede risikostyringen, og angir skriftlige retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, 

kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og øvrige finansielle instrumenter samt investering av overskuddslikviditet. 

Markedsrisiko 

Valutarisiko 

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til SEK og 

EUR. Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som 

ikke er enhetens funksjonelle valuta. Konsernet er strukturert slik at det enkelte datterselskap kun gjør salgstransaksjoner i sin lokale 

valuta. Dersom NOK i forhold til SEK var 5 % svakere/sterkere i gjennomsnitt i 2010 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til 

et høyere/lavere driftsresultat på MNOK 0,3. Dersom NOK i forhold til EUR var 5 % svakere/sterkere i gjennomsnitt i 2010 og alle andre 

variabler var konstante ville dette føre til et høyere/lavere driftsresultat på MNOK 0,2. 

Prisrisiko 

Konsernet er utsatt for prisrisiko knyttet til prisen på egne aksjer, da virkelig verdi av opsjoner til ansatte beregnes ved å benytte modeller 

som inkorporerer konsernets aksjekurs. Konsernet er minimalt utsatt for prisrisiko knyttet til råvarepriser. 

Flytende renterisiko 

Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra driften i hovedsak 

uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en 

renterisiko for konsernets kontantstrøm. I løpet av 2010 og 2009 har konsernets lån til flytende rente vært hovedsakelig i NOK. En 

renteendring på 1 % poeng ville medføre et høyere/lavere resultat etter skatt på MNOK 1,1. 

Kredittrisiko 

Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår i innskudd i banker og finansinstitusjoner og i transaksjoner med sluttkunder, 

herunder kundefordringer og faste avtaler. Motparter ved finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. 

Selskapet har rutiner for risikovurdering av kunder og i større grad får forskuddsbetalt eller bruk av kredittkort enn tidligere. Rutinene 

gjennomgås regelmessig. 

Likviditetsrisiko 

Styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve 

bestående av kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Basert på konsernets 

likviditetsbeholdning pr 31.12.2010, prognoser for driftsresultat/kontantstrøm fra drift kommende år og, løpende avdrag på eksisterende 

banklån, reduksjon av leasingforpliktelser samt planlagt investerings- og oppkjøpsplaner kommende år anser konsernet likviditetsrisikoen 

som akseptabel. 

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets lån klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til 

forfallstidspunktet i kontrakten. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. Banklån og finansiell leasing 

inneholder både renter og avdrag. Se Note 26. 

31.12.2010 < 1 år 1-2 år 3 år 

Banklån 37 250 133 250 0 

Forpliktelser ved finansiell leasing 380 0 0 

Leverandørgjeld og annen gjeld 40 781 0 0 

31.12.2009 < 1 år 1-2 år 3 år 

Banklån 28 500 37 250 135 500 

Forpliktelser ved finansiell leasing 1 680 362 0 

Leverandørgjeld og annen gjeld 49 282 0 0 

Risiko knyttet til kapitalforvaltning 

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og 

opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på 

utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. 

Kapitalforvaltingen overvåkes med utgangspunkt i nivået på netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA (resultat før avskrivninger og 

amortisering) i konsernet. Netto rentebærende gjeld er definert som banklån og leasing minus kontanter og kontantekvivalenter. 

Konsernets strategi er en netto rentebærende gjeld/EBITDA på under 1,0 de kommende årene. Selskapet var i brudd per kvartal 2 da 

måltallet viste 1,38 mot 1,30 i låneavtalen. Selskapet mottok waiver fra bank ut 2010. Pr 31.12.2010 var netto rentebærende gjeld dividert 

på EBITDA lik 1,08 (Måltall i låneavtalen 1,1). For 2009 var netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA lik1,32. 


48 

42 





Noter 


Note 28 - Hendelser etter balansedagen 

Datterselskapet til Mamut ASA, Active 24 AS, har en pågående tvist med 24SevenOffice ASA, der ankesak er berammet for 

Borgarting lagmannsrett 9. til 11. november 2011. Active 24 AS har tatt ut søksmål mot 24SevenOffice ASA med krav om 

erstatning etter at 24SevenOffice AS uberettiget hevet samarbeidsavtale mellom selskapene. Erstatningsgrunnlaget er allerede 

rettskraftig fastslått ved dom fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Søksmålet nå gjelder utmålingen av erstatningen. Oslo 

tingrett tilkjente MNOK 12 i erstatning til Active 24 AS. 24SevenOffice anket dommen. Selskapet har ikke bestridt at det skal 

utbetales erstatning, men hevder at Actives tap er ubetydelig. Active 24 AS har lagt ned påstand om erstatning beregnet etter 

rettens skjønn i ankesaken. Selskapet har ikke regnskapsført noen betinget eiendel. 

Som en del av selskapets opsjonsprogram ble det tildelt 1.589.000 opsjoner 25.02.2011 

Opsjoner for de ansatte opptjenes over 2 år, og alle opsjonsavtaler kan innløses etter faste tidspunkter til 01.01.2014. Opsjonene 

gir kun en rett til å bli innløst i aksjer. Av praktiske årsaker tillater selskapet konvertering i kontanter gitt ønske om dette fra 

opsjonsinnehaver. 


49 


43

44 




Årsregnskap IFRS Konsernregnskap 2010 for 2010 

Selskapsregnskap – Mamut ASA 



Selskapsregnskap 

Selskapsregnskap 

2010 2010 

51 


45




Resultatregnskap – Mamut ASA 


NGAAP NGAAP 


Salgsinntekter 96 506 99 615 

Sum driftsinntekter 96 506 99 615 

Varekostnader 10 799 8 168 

Lønnskostnader 2,4 50 169 53 830 

Avskrivninger 5,6 44 073 41 360 

Annen driftskostnader 3,4 11 829 8 310 

Sum driftskostnader 116 870 111 667 

Driftsresultat -20 364 -12 052 

Renteinntekter 301 175 

Andre finansinntekter 347 642 

Mottat konsernbidrag 31 508 32 632 

Rentekostnader 7 811 7 320 

Andre finanskostnader 11 9 750 13 822 

Netto finansposter 14 596 12 308 

Resultat før skattekostnad -5 768 256 

Skattekostnad 7 -836 4 441 

Årsresultat 11 -4 932 -4 185 

Dekning underskudd 

Overkursfond 

Annen egenkapital -4 932 -4 185 

Sum dekning -4 932 -4 185 

52 

46 





Balanse – Mamut ASA 


Eiendeler 

Anleggsmidler 

NGAAP NGAAP 

Note 31.12.2010 31.12.2009 

Immaterielle eiendeler 

Varemerker 5 1 442 1 442 

Egenutviklet programvare 5 33 186 33 687 

Kjøpte rettigheter/Internsystemer 5 24 914 26 762 

Goodwill 5 15 307 17 272 

Utsatt skattefordel 7 24 771 23 935 

Sum immaterielle eiendeler 99 620 103 098 

Varige driftsmidler 

EDB-utstyr og Inventar 6 22 684 25 761 

Sum varige driftsmidler 22 684 25 761 

Finansielle anleggsmidler 

Investeringer i datterselskap 8 290 929 291 539 

Investeringer i aksjer og andeler 15 15 

Investering i felleskontrollert virksomhet 8 610 - 

Lån til felleskontrollert virksomhet 8 2 046 - 

Depositum 4 3 411 3 330 

Fordringer på konsernselskap 11 150 927 163 694 

Sum finansielle anleggsmidler 447 939 458 578 

Sum anleggsmidler 570 242 587 437 

Omløpsmidler 

Varer 4 1 660 1 660 

Fordringer 

Kundefordringer 4 157 3 522 


Sum fordringer 6 985 11 891 

Bankinnskudd 4 22 607 28 543 

Sum omløpsmidler 31 252 42 094 

Sum eiendeler 601 495 629 531 

53 


47




Balanse – Mamut ASA 


Egenkapital og gjeld 

NGAAP 

NGAAP 

Note 31.12.2010 31.12.2009 

Egenkapital 

Aksjekapital 4,10 32 585 32 585 

Egne aksjer 4,10 -3 -3 

Overkursfond 4,10 229 415 229 415 

Annen egenkapital 4,10,11 115 945 118 660 

Sum egenkapital 377 941 380 657 

Sum egenkapital 377 941 380 657 

Langsiktig gjeld 

Banklån 9 160 000 180 000 

Leasing 9 - 1 069 

Gjeld til konsernselskap 10 001 - 



Leverandørgjeld 9 319 11 327 

Skyldige offentlige avgifter 25 928 32 120 

Annen kortsiktig gjeld 9 18 306 24 359 

Sum kortsiktig gjeld 53 553 67 805 

Sum gjeld 223 553 248 874 

Sum egenkapital og gjeld 601 495 629 531 







54 

48 


ASA 



Kontantstrømoppstilling – Mamut ASA 


Note NGAAP NGAAP 

31.12.2010 31.12.2009 

Kontantstrømmer fra driften 

Resultat før skattekostnad -5 768 256 

Periodens betalte skatt 7 - - 

Ordinære avskrivninger 5,6 44 073 41 360 

Endring i varel., kundeford. og leverandørgjeld -2 642 -5 002 

Lønnskostnader opsjoner 2,4 2 217 3 389 

Endring i andre tidsavgrensningsposter 14 761 -23 060 

Netto kontantstrøm fra driften 52 641 16 943 

Kontantstrømmer fra investeringer 

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 6 -13 282 -15 168 

Investeringer i programvare/Rettigheter 5 -23 400 -27 111 

Utbetalinger ved kjøp av aksjer i andre foretak - -398 

Innbetaling fra investeringer - 2 

Lån til felleskontrollert virksomhet -1 206 - 

Netto kontantstrøm fra investeringer -37 888 -42 675 

Kontantstrømmer fra finansiering 

Inn-/utbetalinger av egenkapital 4,10 - 34 532 

Innbetaling/Utbetaling ved egne aksjer 4,10 - -1 268 

Endring langsiktig gjeld 4,9 -20 689 6 891 

Netto kontantstrøm fra finansiering -20 689 40 155 

Valutakursendringer - - 

Netto endring i likvider -5 936 14 423 

Kontanter og kontantekvivalenter pr. 01.01 28 543 14 120 

Kontanter og kontantekvivalenter pr. 31.12 4 22 607 28 543 


20 

49




Noter 


Note 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER 

Årsregnskapet for Mamut ASA er satt opp i samsvar med bestemmelser i Regnskapsloven 1998 og god regnskapsskikk. 

DATTERSELSKAP – FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET 

Datterselskapene og felleskontrollert virksomhet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til 

anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall 

skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. 

Utbytte og andre utdelinger er inntektsført samme år som det er avsatt i datterselskapene. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt 

resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket 

investeringens verdi i balansen. 

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEKOSTNADER 

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen et år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som 

knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på 

opptakstidspunktet. 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. 

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 

IMMATERIELLE EIENDELER 

Utgifter til egen forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er 

oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet 

til eiendelen vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Balanseført forskning og utvikling og andre 

immaterielle eiendeler (goodwill) avskrives lineært over forventet levetid 

FORDRINGER 

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap 

gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert 

avsetning for å dekke antatt tap. 

VALUTA 

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. 

KORTSIKTIGE PLASSERINGER 

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på 

balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres 

løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med 

driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. 

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi av bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige 

kontantstrømmene som eiendelen vil generere. 

SKATT 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. 

Utsatt skatt er beregnet 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og 

skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og 

skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel 

balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. 

Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som 

påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og forpliktelser på balansedagen. 

Forøvrig se note 1 til konsernregnskapet. 

Korrigering av feil i tidligere årsregnskap 

Til og med 2009 valgte Mamut ASA å ikke valutajustere konsernmellomværende i sitt selskapsregnskap til tross for Mamut ASA 

satt med valutarisiko på disse konsernmellomværende. Bakgrunnen var at urealiserte valutagevinster og tap ville elimineres i 

konsernregnskapet. Dette prinsippet er endret fra 2010 slik at urealisert valutagevinst og tap resultatføres. Korrigeringene er 

behandlet som feil i tidligere årsregnskap. Sammenligningstallene i regnskap og noter er oppdatert etter korrigering og forklaring på 

hva feilen består i opplyses i note 10 og 11. Endringen påvirker ikke konsernregnskapet. 

50 


56




Noter 


Note 2 - Lønnskostnader 

Lønnskostnader mm. 

NGAAP 

NGAAP 


Lønninger 142 155 139 955 

Lønnskostnader opsjoner 2 217 3 389 

Arbeidsgiveravgift 22 623 22 711 

Pensjonsytelser 4 453 4 117 

Andre ytelser 6 873 9 076 

Belastning datterselskaper* -128 153 -125 417 

Lønnskostnader 50 169 53 830 

Gjennomsnittlig antall årsverk 325 350 

Pensjon 

Ansatte i Mamut ASA er medlemmer i innskuddsplaner hvor innskuddet utgjør 2 % av den ansattes lønn. 

Ordningen administreres av Nordea Liv og tilfredstiller de krav som gjelder for slike ordninger i Norge. 

*Ansatte i Mamut ASA utfører oppgaver for konsernets datterselskaper. Totalt er TNOK 128.153 (TNOK 125.417 i 2009) 

i personalomkostninger og TNOK 42.994 (TNOK 42.289 i 2009) i andre driftskostnader blitt belastet datterselskaper 

for tjenester utført av Mamut ASA i 2010. 

Note 3 - Andre driftskostnader 

NGAAP 

NGAAP 


Kontor og lokalkostnader 20 953 19 743 

Reisekostnader 3 958 4 902 

Innleide tjenester 8 316 6 666 

Markedsføring 15 344 16 138 

Tap på krav 217 114 

Annet 6 035 3 034 

Belastning datterselskaper* -42 994 -42 289 

Sum andre driftskostnader 11 829 8 310 

Note 4 

For informasjon om følgende forhold se noter til konsernregnskapet: 

Nærstående parter (Note 6) 

Varelager (Note 7) 

Bundne midler (Note 14) 

Vesentlige leieavtaler (Note 15) 

Kontantstrømoppstilling (Note 16) 

Aksjonærforhold (Note 21) 

Aksjer eiet av styre og ledende ansatte (Note 22) 

Kompensasjon av konsernets nøkkelpersoner (Note 23) 

Revisors godtgjørelse (Note 23) 

Opsjoner til styret og daglig leder (Note 24) 

Ansattes og styrets opsjoner (Note 25) 

Finansiell markedsrisiko (Note 27) 

Hendelser etter balansedagen (Note 28) 

57 


51


Årsregnskap Mamut ASA 2010 


Noter 


Note 5 - Goodwill og andre immaterielle eiendeler 

2010 Egenutviklet Egenutviklet Kjøpte 



Tilgang - 23 400 - - 23 400 

Avgang - - - - - 

Årets avskrivninger 1 965 23 902 438 1 410 27 714 









Akkumulerte av- og nedskrivninger 13 770 99 991 438 6 083 120 281 


2009 Egenutviklet Egenutviklet Kjøpte 



Tilgang - 23 611 3 500 - 27 111 

Avgang - - - - - 

Årets avskrivninger 1 965 22 132 - 1 410 25 507 



Pr 01.01.2009 




Pr 31.12.2009 




Goodwill 

Bokført goodwill pr 31.12.2010 er fra oppkjøpet av daTax Software AS i 2000, samt kjøpet av Klubben Online i 2008. 

Goodwill fra datax avskrives lineært over 15 år. Det er her lagt vekt på historisk erfaring som tilsier at produktets levetid, 

inkludert gjensalg av ny programvare ligger på ca. 15 år. For Klubben Online avskrives Goodwill over 10 år. 

Egenutviklet programvare 

Se informasjon om følgende forhold i noter til konsernregnskapet. 

58 

52 





Noter 


Egenutviklet Internsystemer 

Se informasjon om følgende forhold i noter til konsernregnskapet. 

Kjøpte rettigheter 

Bokførte rettigheter pr 31.12.2010 er fra oppkjøpet av klient- og serverløsningen til Mamut Online Backup, 

ServiceSuite og Klubben Online. Brukstiden for eiendelen "Kjøpte Rettigheter" er vurdert til begrenset og 

blir derfor avskrevet lineært over 10 år. Eiendelen testes for nedskrivning ved indikasjon på 

verdifall. 

Det er ingen slik indikasjon pr 31.12.2010. 

Varemerke 

Selskapet har valgt å aktivere de direkte kostnadene ved etablering av sitt varemerke "Mamut". Verdien av et 

varemerke som "Mamut" som selskapsnavn, produktnavn, og URL' adresser er stor og varig. 

Som følge av dette blir varemerket ikke avskrevet. 

Note 6 - Varige driftsmidler 

2010 EDB-utstyr Inventar Sum 


Tilgang 13 237 45 13 282 

Avgang - - - 

Årets avskrivninger 15 654 705 16 358 


Balanseført verdi pr. 31.12.2010 21 772 912 22 684 








Balanseført verdi pr. 31.12.2010 21 772 912 22 684 

Av balanseført EDB-utstyr pr 31.12.2010 er TNOK 0 (TNOK 1.069) finansiert gjennom finansiell 

leasing. 

Økonomisk levetid 3 år 5 år 

Avskrivningsplan Lineær Lineær 

2009 EDB-utstyr Inventar Sum 


Tilgang 15 101 66 15 168 

Avgang - - - 

Årets avskrivninger 13 971 1 882 15 853 



Pr 01.01.2009 




Pr 31.12.2009 




59 


53




Noter 


Note 7 - Skatt 

NGAAP NGAAP 


Betalbar skatt fremkommer slik: 

Ordinært resultat før skattekostnad -5 768 256 

Permanente forskjeller 2 782 15 605 

Endring midlertidige forskjeller -3 479 -6 751 

Emisjonskostnader ført mot egenkapitalen, før skatt - -3 634 

Anvendelse av fremførtbart underskudd 6 465 -5 476 

Grunnlag betalbar skatt - - 

Skatt 28% 

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: 

Forskjeller som utlignes: 2010 2009 

Anleggsmidler -21 372 -24 972 

Omløpsmidler -500 -400 

Underskudd til fremføring -66 595 -60 109 

Sum -88 468 -85 482 

Balanseført utsatt skattefordel -24 771 -23 935 

Skatt på årets resultat fremkommer slik: 2010 2009 

Betalbar skatt på årets resultat - - 

For mye/For lite avsatt betalbar skatt tidligere år - - 

Endring i balanseført utsatt skattefordel 836 3 423 

Utsatt skattefordel vedrørende emisjonskostnader* - 1 017 

Utsatt skattefordel vedrørende egne aksjer* - - 

Årets totale skattekostnad 836 4 441 

* Skattefradrag vedrørende egenkapitaltransaksjoner er ført direkte mot egenkapitalen. 

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats 

Ordinært resultat før skatt -5 768 256 

Nominell skattesats 28% -1 615 72 

Skatteeffekten av følgende poster: 

Ikke fradragsberettigede kostnader 779 4 369 

Skattekostnad -836 4 441 

Det skattemessige fremførbare underskuddet knytter seg til tidligere års driftsunderskudd. 

Dette skattemessige fremførebare underskuddet har ingen utløpsdato ved dagens 

skatteregime. 

De skattemessige fremførbare underskuddet kan benyttes mot skattepliktige inntekter i 

morselskapet eller gjennom konsernbidrag fra datterselskaper i Norge. 

60 

54 










Mamut Noter ASA ASA 

Årsregnskap IFRS Noter Konsernregnskap 2010 for 2010 


Noter 

Noter NOK 1 000 med mindre annet er angitt 


NOK Note 1 8000 - Datterselskap 

med mindre annet er angitt 

Note 8 - Datterselskap 

Noter 

NOK Note 1 000 med mindre annet er angitt 

Note Nedenfor 

8 - Datterselskap 

Datterselskap 

følger en lister over datterselskaper til Mamut ASA. Se Note 13 for en komplett liste over 

Nedenfor følger en lister over datterselskaper til Mamut ASA. Se Note 13 for en komplett liste over 

samtlige selskaper som inngår i konsernet. 

Note Nedenfor samtlige 8 - Datterselskap 

selskaper følger en som lister inngår over datterselskaper i konsernet. til Mamut ASA. Se Note 13 for en komplett liste over 



samtlige selskaper som inngår konsernet. 


Stemmerett 


Stemmerett Bokført verdi 

Selskap Forretningskontor Eierandel % Bokført TNOK verdi 

Stemmerett 

Selskap Forretningskontor Eierandel Stemmerett % 

TNOK 

Mamut Norge AS Norge 100 % Bokført 24 verdi 100 

Mamut Selskap Norge AS Norge Forretningskontor 100 Eierandel % Bokført 24 TNOK verdi 100 

daTax Selskap Software AS Norge Forretningskontor 100 Eierandel Stemmerett 

% TNOK 70 

daTax Mamut Software Norge AS AS Norge 100 Bokført 24 verdi 100 70 

Mamut AB Norge AS Sverige Norge 100 % 24 100 98 

daTax Mamut Selskap Software AB AS Norge Sverige Forretningskontor 100 Eierandel % 

TNOK 70 98 

Mamut daTax Software A/S AS Danmark Norge 100 % 970 

Mamut AB A/S Norge AS Sverige Danmark Norge 100 24 100 970 

Mamut Software AB Ltd UK Sverige 100 % 35 

98 

98 

Mamut daTax Software A/S AS Ltd UK Norge Danmark 100 970 35 

Mamut Software A/S BV Nederland Danmark 100 % 177 970 

Mamut Software AB Ltd BV UK Nederland Sverige 100 177 

Mamut 

98 

Software Ltd Ltd Irland UK 100 % 

35 

350 

Mamut Software A/S Ltd BV Irland Nederland Danmark 100 177 9700 

Mamut Software SL BV Spania Nederland 100 % 177 79 

Mamut Software Ltd SL Ltd Spania Irland UK 100 79 

Active 

35 

Mamut 24 Ltd AS (Konsern) Norge Irland 100 % 265 400 

0 

Mamut Active 24 Software AS (Konsern) SL BV Norge Spania Nederland 100 % 265 400 177 79 

Mamut Software SL Spania 100 % 290 929 79 

Active Mamut 24 Ltd AS (Konsern) Norge Irland 100 % 265 290 400 9290 

Active 24 AS (Konsern) Norge 100 265 400 

Mamut Software SL Spania 100 % 290 929 79 

Mamut ASA har investert i en felleskontrollert virksomhet. Mamut Lexware GmbH i Tyskland. 

290 929 

Active Mamut 24 ASA har (Konsern) investert i en felleskontrollert virksomhet. Mamut Norge Lexware GmbH i Tyskland. 100 % 265 400 

Dette er ett joint venture sammen med Lexware Gmbh hvor begge parter eier 50%. 

Dette Mamut er ASA ett joint har venture investert sammen i felleskontrollert med Lexware virksomhet. Gmbh hvor Mamut begge Lexware parter eier GmbH 50%. 

Bokført 

i Tyskland. 

290 929 

Mamut ASA kostpris har for investert Mamut en ASAs felleskontrollert aksjeinvestering virksomhet. er TNOK Mamut 610. Mamut Lexware ASA GmbH Tyskland. 

Bokført Dette er kostpris ett joint for venture Mamut sammen ASAs aksjeinvestering med Lexware Gmbh er TNOK hvor 610. begge Mamut parter ASA 

har 

eier 50%. 

Dette i tillegg er ett gitt joint et venture lån på TNOK sammen 2.046. med Lånet Lexware vil tilbakebetales Gmbh hvor begge når selskapet parter eier går 50%. 

Mamut har Bokført i tillegg ASA kostpris gitt har et for investert lån Mamut på TNOK i en ASAs felleskontrollert 2.046. aksjeinvestering Lånet vil virksomhet. tilbakebetales er TNOK Mamut 610. når Mamut Lexware selskapet ASA GmbH går 

med 

i Tyskland. 

Bokført overskudd. kostpris for Mamut ASAs aksjeinvestering er TNOK 610. Mamut ASA 

Dette med har i tillegg overskudd. 

ett gitt joint et venture lån på TNOK sammen 2.046. med Lånet Lexware vil tilbakebetales Gmbh hvor begge når selskapet parter eier går 50%. 

har tillegg gitt et lån på TNOK 2.046. Lånet vil tilbakebetales når selskapet går 

Bokført med overskudd. kostpris for Mamut ASAs aksjeinvestering er TNOK 610. Mamut ASA 

med overskudd. 

har i tillegg gitt Selskap et lån på TNOK 2.046. Lånet Eierandel vil tilbakebetales % når Egenkapital selskapet går siste Resultat siste år Balanseført verdi 

Selskap Eierandel % Egenkapital år (100 %) siste Resultat (100%) siste år Balanseført verdi 

med overskudd. 

år (100 %) 

(100%) 

Mamut Lexware Selskap GmbH Eierandel 50 % % Egenkapital -3 267 siste Resultat -2 900 siste år Balanseført verdi 610 

Mamut Lexware Selskap GmbH Eierandel 50 % Egenkapital år -3 (100 267 %) siste Resultat (100%) -2 900 siste år Balanseført verdi 610 

Forretningskontor Tyskland 

år (100 %) 

(100%) 

Mamut Forretningskontor Lexware 

Mamut Lexware Selskap 

GmbH Tyskland 

GmbH Eierandel 

50 % 

50 % Egenkapital 

-3 267 

-3 267 siste Resultat 

-2 900 

-2 900 siste år Balanseført verdi 

610 

610 


år (100 %) 

(100%) 


Mamut 

Note 9 - 

Lexware 

Lån og 

GmbH 

finansiell leasing 

50 % -3 267 -2 900 610 

Forretningskontor Note 9 - Lån og finansiell Tyskland leasing 

Note 9 - Lån og finansiell leasing 

Note Pr 31.12.2010 Lån og er finansiell gjenstående leasing banklån MNOK 160. 

Pr 31.12.2010 er gjenstående banklån MNOK 160. 

Note Pr 9 - Lån og finansiell leasing 

Pr Langsiktig 

31.12.2010 

31.12.2010 gjeld 

er gjenstående banklån MNOK 160. 

er gjenstående banklån MNOK 160. 2010 2009 

Langsiktig gjeld 2010 2009 

Banklån 160 000 180 000 

Pr Langsiktig Banklån 31.12.2010 gjeld er gjenstående banklån MNOK 160. 1602010 000 1802009 

000 

Langsiktig Leasing gjeld 2010 - 12009 

069 

Banklån Leasing 160 000 - 1801 000 069 

Banklån Sum langsiktig gjeld 160 000 180 181 000 069 

Langsiktig Leasing Sum langsiktig gjeld gjeld 1602010 000 - 1811 2009 069 

Leasing 069 

Sum Banklån langsiktig gjeld 160 000 180 181 000 069 

Sum Banklån langsiktig gjeld 160 000 181 069 

Leasing - 1 069 

Avdrag for banklån er MNOK 30 i 2011, MNOK 130 i 2012. 

Sum 

Banklån 

Banklån 

Avdrag langsiktig for banklån gjeld er MNOK 30 i 2011, MNOK 130160 i 2012. 

Rentebetingelsene er NIBOR + 2,50. Følgende eiendeler 

000 

er stilt som sikkerhet 

181 

for 

069 

lånet. 

Avdrag Rentebetingelsene for banklån er NIBOR MNOK 30 + 2,50. i 2011, Følgende MNOK 130 eiendeler i 2012. er stilt som sikkerhet for lånet. 

Banklån Avdrag 100% av for aksjer banklån i Active er MNOK 24 ASA 30 bokført 2011, til MNOK MNOK 130 265,4, 2012. Kundefordringer i Mamut ASA bokført til 

Rentebetingelsene 100% av aksjer i Active er NIBOR 24 ASA + 2,50. bokført Følgende til MNOK eiendeler 265,4, Kundefordringer er stilt som sikkerhet i Mamut for ASA lånet. bokført til 

Rentebetingelsene MNOK 4,2 og kundefordringer er NIBOR i 2,50. Mamut Følgende Norge AS eiendeler bokført til er MNOK stilt som 52,4. sikkerhet for lånet. 

Avdrag 100% MNOK av 4,2 for aksjer banklån og kundefordringer i Active er MNOK 24 ASA 30 i Mamut bokført i 2011, Norge til MNOK AS 130 265,4, bokført i 2012. Kundefordringer til MNOK 52,4. i Mamut ASA bokført til 

100% av aksjer Active 24 ASA bokført til MNOK 265,4, Kundefordringer Mamut ASA bokført til 

Rentebetingelsene MNOK Det er tilknyttet 4,2 og kundefordringer ulike er finansielle NIBOR + i 2,50. Mamut krav til Følgende Norge lånet som AS eiendeler bokført måles mot til er MNOK stilt kvartalsresultatene som 52,4. sikkerhet for til lånet. Mamut ASA konserntall på 

MNOK 4,2 og kundefordringer Mamut Norge AS bokført til MNOK 52,4. 

100% rullerende av aksjer 4 kvartaler. i Active De 24 viktigste ASA bokført finansielle til MNOK kravene 265,4, er Kundefordringer forholdet mellom i Mamut netto rentebærende ASA bokført til gjeld og EBITDA 

61 

61 

MNOK og totalt 4,2 kontantbeholding og kundefordringer i konsernet. i Mamut Norge AS bokført til MNOK 52,4. 

61 

61 

Leasing 

61 

Kortsiktig leasing TNOK 380. 




55




Noter 


Note 10 - Utvikling i egenkapitalen 

Mamut ASA Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen EK Sum 

Egenkapitalen 01.01.2009 29 723 -3 196 728 120 724 347 172 

Årets endring i egenkapital: 

Emisjon 2 862 35 304 38 165 

Emisjonskostnader -2 616 -2 616 


Salg egne aksjer/Innløsning av opsjoner -1 268 -1 268 

Nedsettelse av overkursfond - 

Årsresultat -4 185 -4 185 

Egenkapital 31.12.2009 32 585 -3 229 415 118 660 380 657 

Mamut ASA Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen EK Sum 

Egenkapitalen 01.01.2010 32 585 -3 229 415 118 660 380 657 

Årets endring i egenkapital: 

Emisjon - 

Emisjonskostnader - 


Salg egne aksjer/Innløsning av opsjoner - - 

Nedsettelse av overkursfond - - 

Årsresultat -4 932 -4 932 

Egenkapital 31.12.2010 32 585 -3 229 415 115 945 377 941 

Fri egenkapital i Mamut ASA utgjør TNOK 43.676,9 pr 31.12.2010. 

Aksjekapitalen på kr. 32.584.825 består av 65.169.650 aksjer á kr 0,50 

Note 11 - Korrigering 

Opprinnelig Korrigert Forskjell 

2008 2008 2008 

Egen kapital 

Annen egenkapital 124 189 120 724 -3 465 

Opprinnelig Korrigert Forskjell 

2009 2009 2009 

Resultatregnskap 

Andre finanskostnader 2 685 13 822 11 137 

Årsresultat 6 951 -4 185 -11 137 

Balanse Eiendeler 

Fordringer på konsernselskap 178 297 163 694 -14 602 

Balanse Egen kapital og Gjeld 

Annen egenkapital 133 262 118 660 -14 602 

Kontantstrømoppstilling 

Resultat før skattekostnad 11 392 256 11 137 

Endring i andre tidsavgrensningsposter -34 197 -23 060 -11 137 

63 

56 


Hovedkontor: 

Mamut ASA, Pilestredet 75c/Boks 5205 Majorstuen, 0354/0302 Oslo 

Telefon: +47 23 20 35 00 • e-mail: info@mamut.com

Ã rsrapport 2010 - Mamut

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Ãrsrapport 2010 - Mamut