Årsrapport 2007 - The Thor Heyerdahl Institute

Årsrapport 2007

Innhold 

1 MEDLEMMER AV STYRET I 2007 4 

1.1 INSTITUTTETS ADMINISTRASJON 4 

1.2 REVISOR 4 

2 STYRETS ARBEID I 2007 5 

3 INSTITUTTETS VIRKSOMHET I 2007 6 

3.1 STIFTELSENS FORMÅL ER 7 

4 INSTITUTTETS KONKRETISERING AV ARVEN ETTER THOR HEYERDAHL 8 

5 SAMLET PROSJEKTOVERSIKT 10 

6 PROSJEKTRAPPORTER 11 

6.1 THE THOR HEYERDAHL INTERNATIONAL DAY 2007 11 

6.1.2 Tema 11 

6.1.3 Aktiviteter 11 

6.1.4 Konklusjon 11 

6.2 OPPRETTELSEN AV ET 4-ÅRIG THOR HEYERDAHL PROFESSORAT PÅ UNIVERSITETET 

FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 12 

6.2.1 Tema 12 



6.3 MSc CULTURAL HERITAGE STUDIES – EN MASTERGRAD TUFTET PÅ 

THOR HEYERDAHLS FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSIDEALER 13 

6.3.1 Tema 13 



6.4 ”HVORDAN BRINGE THOR HEYERDAHL TILBAKE TIL LARVIK?” 

– ET TREÅRIG PROSJEKT I REGI AV LARVIK KOMMUNE 15 

6.4.1 Tema 15 



6.5 THE HEYERDAHL HOUSE – ET FREMTIDIG TILHOLDSSTED 16 

6.5.1 Tema 16 



6.6 UTVIKLING AV PARTNERSKAP I EN INTERNASJONAL RAMME I SAMARBEID MED 

GLASGOW CALEDONIAN UNIVERSITY OG BUSKERUD-, TELEMARK- OG 

VESTFOLD REGIONSRÅD 2004–2007 17 

6.6.1 Tema 17 



7 ORGANISASJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING 19 

8 ØKONOMI 20 

9 OPPBYGGING AV SAMLINGSUTVIKLING/BIBLIOTEK 21 

10 FORMIDLINGSVIRKSOMHET 22 

11 SATSNINGSOMRÅDER I FRAMTIDEN (2007–2011) 23 

12 REGNSKAP 2007 24 

12.1 NOTER 24 

12.2 INSTITUTTETS DRIFT 31.12.2007 25 

12.3 THOR HEYERDAHL MINNEFOND, PROSJEKTREGNSKAP 31.12.2007 26 

12.4 THOR HEYERDAHL MINNEFOND, PROSJEKTREGNSKAP 31.12.2007 27 

12.5 BTV, PROSJEKTREGNSKAP 31.12.2007 28 

13 ÅRSBERETNING 2007 29 

13.1 OPPLYSNINGER OM ARTEN AV VIRKSOMHET OG HVOR VIRKSOMHETEN DRIVES 29 

13.1.1 Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift 29 

13.1.2 Arbeidsmiljø m.m (internt) 29 

13.1.3 Ytre miljø (eksternt) 29 

13.1.4 Redegjørelse for årsregnskapet 29 

13.1.5 Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere stiftelsens framtidige utvikling 29 

14 REVISJONSBERETNING 2007 30 

3

1. 

Medlemmer av styret i 2007 

Medlemmer av 

Heyerdahl-instituttets styre 2007: 

Ass. Fylkesrådmann Knut Pihl 

Vestfold fylkeskommune, styreleder 

Cand. polit. Hilde Borgir 

Lederutvikling og organisasjonslæring, nestleder 

Maja Bauge 

Direktør for Kon-Tiki museet 

Kristin Brudevoll 

Direktør for Norsk Litteratur i Utlandet (NORLA) 

Rolf-Helge Grønås 

Fylkesrådmann i Telemark 

Thorbjørn Jagland 

Stortingspresident 

Jahn Otto Johansen 

Utenrikskommentator, redaktør/forfatter 

Erling Storm 

Direktør, Storm-Elektro A/S 

Willy Østreng, Professor & vitenskapelig leder, 

Senter for grunnforskning ved 

Det Norske Videnskapsakademi 

1.1 Instituttets administrasjon 

Beate Bjørge 

Direktør 

1.2 Revisor 

Knut S. Holtan KPMG AS 

Statsautorisert revisor 

4

2. 

Styrets arbeid i 2007 

Det har vært avholdt 4 møter i 2007. 

Regnskap og budsjett har vært fremlagt på tre av møtene. 

Følgende saker har vært oppe til behandling: 

• Opprettelse av et Thor Heyerdahl-professorat ved 

Universitet for miljø- og biovitenskap. Samarbeidsavtale til 

godkjenning 

• Nye vedtekter pr. 06.02.07 for Stiftelsen Heyerdahlinstituttet 

til godkjenning 

• The Thor Heyerdahl International Day 2007, tre 

programposter, materiell utarbeidet og valg av internasjonal 

foreleser til godkjenning 

• Årsoppgjør for stiftelsen Heyerdahl-instituttet, resultatregnskap, 

balanse, noter, prosjektregnskap og årsberetning 

for 2006 til godkjenning 

• Årsrapport for 2006 til godkjenning 

• Annual report for 2006 til godkjenning 

• Hefte for Thor Heyerdahldagen 2006 til godkjenning 

• Framtidig samarbeid mellom Kon-Tiki museet og 

Heyerdahl-instituttet om videreføring av Thor Heyerdahls 

forskningsarv 

• Status og framdrift har vært orientert om og godkjent i 

forhold til følgende prosjekter: 

– Thor Heyerdahl professoratet 

– Buskerud-, Telemark- og Vestfold( BTV) prosjekt, 

utvikling av partnerskap i en internasjonal ramme, i 

samarbeid med Glasgow Caledonian Univeristy, Skottland, 

fra 2004-2007. 

Søknad om videreføring av BTV-midler til og med 2008 er 

blitt innvilget av Buskerud Fylkeskommune 

– Lokal handlingsplan for Larvik 2005–2010 innlemmet i 

LINKs prosjekt – Hvordan bringe Thor Heyerdahl tilbake 

til Larvik 

Søknad om videreføring 

5

3. 

Instituttets virksomhet i 2007 

Heyerdahl-instituttet er en stiftelse som skal hedre Thor 

Heyerdahls liv og virke. Det holder til i Heyerdahls fødeby 

Larvik. Instituttet er i god utvikling og har jobbet målrettet 

med langsiktige strategier i flere år, noe som har gitt resultater 

også i år 2007. I år har instituttet: 

• Arrangert The Thor Heyerdahl International Day 2007. Det 

er en årlig konferanse hvor instituttet har som målsetting å 

være en internasjonal/nasjonal arena for et globalt tema. 

Temaet var ”The Polar regions and their impact on global 

ecology; the possibilities and the dangers”. Foreleseren var 

en internasjonal anerkjent Arktis forsker, Dr. Robert Corell, 

Director of The Heinz Center og Senior Policy Fellow for 

The American Meteorological Society. 

• I samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB), hatt en sakkyndig komité til å vurdere professorkandidatene 

til et 4-årig Thor Heyerdahl Professorat. 

Det har som et av sine hovedmål å utvikle metodikken for 

tverrfaglig forskning og representerer et unikt professorat 

i Europa. 

• Markedsført og sikret norsk deltagelse på MSc Cultural 

Heritage Studies ved Glasgow Caledonian University i 

Skottland. Det er en tverrfaglig mastergrad som er utviklet 

av Glasgow Caledonian University og Heyerdahl-instituttet 

med temaene kulturarv, arkeologi, ledelse, bærekraftig 

utvikling, politikk med mer. 

Vestfold Fylkeskommune etablerte stiftelsen i år 2000. 

Det er et institutt i god utvikling, men også med fortsatt 

langsiktige utfordringer på ulike områder. Det har hatt to 

styrer (2000–2002) samt (2002–2006) og vært gjennom to 

perioder med ulik fokus og prioriterte satsningsområder. Fra 

siste halvdel av år 2002 har instituttets strategier vært rettet 

mot å sikre dets framtidige økonomi og arbeide fram konkrete 

resultater i Thor Heyerdahls fotspor. 

3.1 

Stiftelsens formål er å: 

1. Fremme kunnskap om og videreutvikle 

Thor Heyerdahls forsknings- og utviklingsidealer 

2. Legge til rette for internasjonal samfunnsdialog og 

debatt gjennom internasjonale konferanser m.v. 

3. Synliggjøre og styrke Norges internasjonale rolle 

Larvik har som målsetting å synliggjøre at byen er verdensborgerens 

fødeby. Derfor har byen et 3-årig prosjekt med 

prosjektleder og flere tiltak under utvikling for å synliggjøre 

Thor Heyerdahl. Instituttet har tidligere vedtatt å inkludere 

sin lokale handlingsplan inn i dette arbeide og er representert 

i en lokal styringsgruppe for prosjektet. 

Instituttet søker å være en internasjonal utviklingsaktør for 

regionen. Innenfor temaet kulturminner og verdiskaping 

har instituttet i samarbeid med Vestfold fylkeskommune, 

Riksantikvaren og Glasgow Caledonian University jobbet 

med pilotarbeid i Norge. Det har vær arrangert internasjonale 

seminarer og blitt utarbeidet rapporter om 

kulturminnedestinasjoner i Buskerud, Telemark og Vestfold 

(www.heyerdahl-institute.no). 

Det å bygge opp et nasjonalt institutt fra bunnen av, er en 

langsiktig oppgave. Instituttet er ennå en ung organisasjon 

som søker å opprettholde stabile framtidige forhold 

innenfor økonomi, kompetanse og tilholdssted. Stiftelsen 

har ikke erverv som formål, og ethvert overskudd skal 

benyttes til virkeliggjøring av dets formål og videre oppbygging 

av organisasjonen. 

6

4. 

Instituttets konkretisering av 

arven etter Thor Heyerdahl 

Heyerdahl-instituttet legger vekt på å bygge opp og utvikle 

instituttets mangfoldige profil. 

I den faglige virksomheten har instituttet som et av sine 

hovedmål å utvikle metodikken for tverrfaglig forskning og 

tilfredsstille strenge vitenskapelige krav innenfor det. 

En annen del av virksomheten søker å være en nasjonal arena 

for global samfunnsdialog ved å arrangere konferanser, 

seminarer med mer. 

Det tredje satsningsfeltet er å ta oppdrag og utvikle partnerskap 

i samarbeid med offentlig og privat sektor. 

I dag jobber Heyerdahl-instituttet med lokale, regionale, 

nasjonale og internasjonale prosjekter. 

Det søker å hedre brobyggeren, grenseoverskrideren og 

utfordreren Thor Heyerdahl i sitt daglige arbeid med følgende 

tiltak: 

Grenseoverskrideren 

Thor Heyerdahl er en av Norges best kjente nordmenn i 

utlandet og ble i The New York Times, i etterordet om han, 

kåret til det 20. århundrets største kommunikator. Instituttet 

etablerte i 2003 Thor Heyerdahl Minnefond som et nasjonalt 

fond til minne om Thor Heyerdahl. Formålet med fondet er at 

Norge som nasjon skal hedre og videreutvikle Thor Heyerdahls 

minne. Det skal være en bidragsyter til å styrke Norges 

internasjonale rolle, stimulere til kunnskapsutvikling innenfor 

tverrfaglig forskning, forsvare retten til den frie ytring og spre 

kunnskap om Thor Heyerdahls liv og virke. Dette fondet er 

under utvikling. Tangaroaekspedisjonen 2006, en ekspedisjon 

i Kon-Tikis kjølvann, var et grense over skridende prosjekt over 

Stillehavet, hvor instituttet var sponsor. 

Utfordreren 

Thor Heyerdahl var kontroversiell i sin forskningsaktivitet til 

siste stund og engasjerte store deler av verden med sin 

Kon-Tiki ekspedisjon i 1947 og tesen om polynesierne kom fra 

øst eller vest, samt andre ekspedisjoner som han var ansvarlig 

for. Han var ikke redd for å utfordre etablerte fagmiljøer og var 

en brannfakkel i debatter helt til siste stund. 

Et fenomen som preget Thor Heyerdahls vitenskapelige 

tilnærming, var trangen til å bryte grenser og barrierer. 

Hans forskergjerning viser en sunn tvil til vedtatte 

sannheter, evnen til å se fenomener fra andre synsvinkler, 

stille kritiske spørsmål og så tvil om autoritetene. Hans evne 

til å skape debatt, være annerledes tenkende og provokativ 

preget hans arbeid. (Kilde: Utdrag fra intern-notat om Thor 

Heyerdahl professorat, 2003) 

Opprettelsen av et 4-årig Thor Heyerdahl professorat ved et 

UMB vil være med på å hedre Heyerdahls stahet og utholdenhet 

i forhold til sin tverrfaglige tilnærmingsmåte på ulike 

ekspedisjoner. Professoratet har som et av sine hovedmål å 

utvikle metodikken for tverrfaglig forskning og tilfredsstille 

strenge vitenskapelige krav innenfor det. Dette er instituttets 

tematiske kjerneområde. Denne nisjen er det ingen andre 

enn Heyerdahl-instituttet som har definert som et absolutt 

hovedmål for sin virksomhet. 

Brobyggeren 

Thor Heyerdahls brennende engasjement for utfordringene 

i en global verden er motivasjonen for å arrangere en årlig 

internasjonal konferanse med fokus på globale utfordringer 

– The Thor Heyerdahl International Day. 

Instituttet søker å være en årlig internasjonal/nasjonal 

arena for dialog om globale temaer. Derfor arrangerer 

instituttet hvert år en konferanse med et tidsaktuelt globalt 

tema. 

Mastergraden MSc Cultural Heritage Studies ved Glasgow 

Caledonian University i Skottland, representerer en 

tverrfaglig mastergrad som bygger bro mellom mange ulike 

disipliner. Graden er et internasjonalt pilotprosjekt, 

designet av Instituttet og GCU, og et tilbud til studenter fra 

hele verden. 

Prosjektene er flere eksempler på at verdensborgeren og 

Larviksgutten Thor Heyerdahls livsvirke utvikles videre 

med Heyerdahl-instituttet. 

7

5. 

Samlet prosjektoversikt 

Nr Tittel Tidsramme Tema 

1. The Thor Heyerdahl International Day 2006–2011 

Synliggjøre instituttet som en 

internasjonal arena for samfunnsdialog 

og idéutveksling om 

globale temaer 

Visjoner for 21. århundre 

2. Thor Heyerdahl Professorat 2003–2011 

Utvikling av metodikken til 

tverrfaglig forskning 

Internasjonalt pilotarbeid 

3. Tverrfaglig Mastergrad, MSc Cultural Heritage Studies 2003–2010 Tverrfaglig mastergrad 

Internasjonalt pilotarbeid 

4. Lokal handlingsplan for Larvik 2005–2011 Synliggjøre verdensborgeren 

Thor Heyerdahl i Larvik 

5. The Heyerdahl House 2005–2011 Tilholdssted for instituttet i Larvik 

6. Utvikling av partnerskap i en internasjonal ramme 2005–2011 Internasjonalt prosjekt i samarbeid 

i samarbeid med Glasgow Caledonian University 

med BTV-regionsråd 

8

6. 

Prosjektrapporter 

6.1 

The Thor Heyerdahl 

International Day 2007 

6.1.2 Tema 

The Thor Heyerdahl International Day er et årlig arrangement 

i regi av Heyerdahl-instituttet og Thor Heyerdahl Minnefond. 

Formålet med dagen er å hedre Thor Heyerdahls virke og 

minne, profilere instituttet som en nasjonal arena der spesielt 

målgruppen barn og unge inviteres til å delta på en konferanse 

om et tidsaktuelt globalt tema. 

6.1.3 Aktiviteter 

Arrangementet bestod av tre programposter; mottakelse på 

Stortinget, hovedprogram på Folkets Hus med internasjonal 

foredragsholder, Dr. Robert Corell, Director of the Heinz 

Center og Senior Policy Fellow for The American Meteorological 

Society. The Thor Heyerdahl International speech i år 

var: ”The Polar regions and their impact on global ecology; 

the possibilities and the dangers”. Etter det arrangerte 

instituttet festmiddag til ære for internasjonal foreleser. 

Mottagelsen på Stortinget dannet en verdige ramme for dagen. 

Stortingspresident og styremedlem Thorbjørn Jagland var 

vertskap for arrangementet. Det var invitert ca. 200 personer 

til mottagelsen. Tilstede var representanter fra videregående 

skoler, ambassader hvor Thor Heyerdahl har jobbet, AMAP 

(Artic Monitoring Assessment Programme) nettverk av 

internasjonale polarforskere, stortingspolitikere og andre 

personer fra instituttets nettverk. 

Til hovedprogrammet i Folkets Hus tok Dr. Corell publikum 

med på en reise til Arktis og rettet oppmerksomheten mot 

hva som nå skjer i forbindelse med de globale 

miljøutfordringene verden står overfor. 

Han gav også innspill på hva som kan komme til å skje i 

framtiden og hvilke tiltak som kan settes inn for å stoppe 

utviklingen. Tilbakemeldingene om foredraget var 

overveldende positive. 

Festmiddagen på kvelden var en avrunding av en vellykket 

dag og en gest til internasjonal foreleser hvor Heyerdahlfamilien 

samt Heyerdahl-instituttet var representert. 

6.1.4 Konklusjon 

Dette er andre gangen at instituttet arrangerer Thor 

Heyerdahl International Day med et vellykket resultat. 

Arrangementteknisk var det en forbedring fra i fjor på 

hovedprogrammet. Det var kortet noe ned. Mottagelsen 

og festmiddagen var over samme lest som i fjor og har mer 

funnet sin form. Det var god oppslutning om de ulike 

programpostene, og pressedekningen lokalt var meget god. 

Samtidig er det et mål at det blir bedre nasjonal pressedekning 

og enda flere fra de videregående skolene i Oslo 

og regionen med på neste års arrangement. 

9

6.2 

Opprettelsen av et 4-årig Thor Heyerdahl 

Professorat på Universitet for miljø- og 

biovitenskap 

6.2.1 Tema 

Ansettelsen av Thor Heyerdahl professoren er ett skritt 

nærmere. I år har det vært satt ned en sakkyndig komité 

bestående av professor Bertil Tungodden, økonomi, NHH 

(Norge), professor Valerie Brown, miljø/helse (Australia) og 

professor Tom Burns, sosiolog (USA) som har vurdert de 

aktuelle kandidatene som har søkt stillingen. Flere av de har 

ulik forskjellig disiplinær bakgrunn. Alle som er i komiteen 

har jobbet med bærekraftig utvikling og har lang og ”tung” 

erfaring innenfor sitt fagområde og internasjonalt arbeid. 

Samarbeidsavtale med Universitet for miljø- og biovitenskap 

(UMB) om et 4-årig professorat har vært fulgt meget bra opp. 

Rolle- og ansvarsdelingen mellom Heyerdahl-instituttet og 

UMB er ivaretatt. Instituttets representant inn i dette arbeidet 

er professor og styremedlem Willy Østreng. 

Professoratet er en stor seier for en langsiktig faglig strategi 

ved instituttet og det representerer et pilotprofessorat i 

Europa. 

Det har vært flere prosesser som har tatt år for å få professoratet 

i havn. Både Universitet i Oslo og Tromsø har vært 

kontaktet og diskutert med. Det har ikke vært enkelt å bli 

enige om innholdet i et professoratet som bærer Thor 

Heyerdahls navn. Han var kontroversiell i sin forskningsaktivitet. 

Det har derfor vært nødvendig for instituttet å være 

tålmodig og finne fram 

til det universitet som hadde de samme strategiene for 

professorat som instituttet. Valget falt til slutt på Universitet 

for miljø- og biovitenskap som har som et av sine hovedmål å 

arbeide tverrfaglig. Det har vist seg å være en positiv strategi. 


Thor Heyerdahl Professorat skal ivareta to temaer: 

Utviklingen av metodikken for tverrfaglig forskning og 

temaområder innenfor Noragric, institutt for internasjonale 

miljø- og utviklingsstudier, som er den delen av universitetet 

som professoratet er organisert under. Ansettelsen skal 

baseres på universitetets kvalitetskriterier for vitenskapelig 

stillinger. Lærerstolens forutsetninger og arbeidsbetingelser 

utarbeides i samarbeid med UMB. Representanten fra 

Heyerdahl- instituttet vil i framtiden sitte i en styringsgruppe 

for professoratet. De økonomiske konsekvensene for stillingen 

er delt med en halvpart på hver av organisasjonene. 


Det er en målsetting at den sakkyndige komiteens arbeid skal 

være avsluttet våren 2008 og at professoren skal være på plass 

på Universitet for miljø- og biovitenskap så snart den beste 

kandiaten er valgt. Det har hele tiden vært en målsetting at 

professoratet skal være et vesentlig bidrag inn i utviklingen av 

instituttets faglige virksomhet. 

10

6.3 

MSc Cultural Heritage Studies – en mastergrad 

tuftet på Thor Heyerdahls forsknings- og 

utviklingsidealer 

6.3.1 Tema 

MSc graden er en mastergrad som er utarbeidet over to år av 

Glasgow Caledonian Univeristy (GCU) og Heyerdahl-instituttet. 

Graden er tverrfaglig og tuftet på ulike fagdisipliner 

innenfor temaene miljøvern, arkeologi, kulturarv, ledelse, 

internasjonal politikk og samspillet mellom FOU- offentlige 

og private aktører. Mastergraden er økonomisk støttet med 

midler fra EU. Et eget tverrfaglig team / Heritage Futures 

Team er ansvarlige for gradens faglige plattform og er knyttet 

opp som lærerkrefter til studiet. Teamet består bl.a. av tre 

professorer og fire førsteamanuensiser med doktorgrad 

innenfor ulike temaer i mastergraden. MSc Cultural Heritage 

Studies er ifølge Glasgow Caledonian University (GCU) unik i 

Europa. 

Masterstudiet startet opp på Glasgow Caledonian University 

høsten 2005. Instituttet har i samarbeid med Vestfold 

fylkeskommune tilbudt en stipendordning à kr 40 000 for å 

delta på studiet. I år er det, som tidligere år, både utenlandske 

og norske studenter som er blitt uteksaminert fra studiet. 


I år har det vært et år på det jevne for mastergraden. Tidligere 

erfaringer og tilbakemeldinger fra studenter har ført til at 

noen av modulene har vært justert. Tilbakemeldingene om 

opplegget for mastergraden har vært meget postitive fra de 

norske studentene. De uteksaminerte stiller med en annen 

type kompetanse innenfor kulturminner og verdiskaping enn 

den som finnes ved norske universitet og høgskoler i dag. 

Knyttet opp mot mastergraden har det vært en stipendordning 

som norske studenter, fortrinnsvis i Buskerud-, Telemark- og 

Vestfold, men også hele landet, kan søke på. I år har Vestfold 

fylkeskommune bidratt med kr 200 000 til denne stipendordningen. 

Det har resultert i 5 stipend á kr 40 000. 

Programansvarlig for Mastergraden fra GCU, Dr. Mary-Cath 

Garden, tidligere norske studenter og Heyerdahl-instituttet, 

har markedsført graden ved de ulike høgskolene i Buskerud-, 

Telemark- og Vestfold (BTV). 

Arbeidet har vært innlemmet i BTV-prosjektet ”Utvikling av 

partnerskap i en internasjonal ramme” 2004–2007. 

Mastergraden har som intensjon å følge opp Kvalitetsreformen 

for høyere utdanning i Norge (St. melding nr. 27, 

Gjør din plikt krev din rett). Den vektlegger omfattende 

utveksling av kunnskap på tvers av landegrensene. 


En tverrfaglig unik mastergrad i Europa har vært en 

vellykket satsing, både for Glasgow Caledonian University 

som har investert ca NOK 5,5 millioner inn i utviklingen og 

opprettelsen av graden. 

Det vil for framtiden være en målsetting å vurdere om dette 

studiet kan tilbys som et deltidsstudie ved Høgskolen i 

Vestfold i Larvik, Norge. Dette som følge av nasjonale 

utfordringer for kulturminnepoltikken. 

Et felt hvor internasjonalt kulturminnesamarbeid, med 

spesiell vekt på utviklingssamarbeid er vektlagt 

(NOU:2002:1 og St. melding nr. 16 (2004–2005) ”Leve med 

kulturminner”). 

Innenfor dette kan instituttet søke å være en nasjonal arena 

for kompetanseutveksling på tvers av landegrensene og en 

utviklingsaktør for Larvik-samfunnet. Dette vil kunne være 

med på å bygge opp under satsningen til Høgskolen i Vestfold 

som har utlyst 3 doktorgradsstipendiater på utvikling av 

industriområdet og kulturminnet Hammer dalen. Riksantikvaren 

har pekt ut Hammerdalen som ett av 10 pilotprosjekter 

i Norge. 

11

6.4 

”Hvordan bringe Thor Heyerdahl tilbake til Larvik?” 

– et treårig prosjekt i regi av Larvik kommune 

6.4.1 Tema 

Larvik kommune har ansatt en prosjektleder og opprettet en 

styringsgruppe til å følge opp prosjektet ”Hvordan bringe 

Thor Heyerdahl tilbake til Larvik?”. Instituttet er en del av 

styringsgruppen, sammen med Vestfold fylkeskommune, Thor 

Heyerdahl jr., Larvik Museum, Larvik By-utvikling, Link og 

med Larviks ordfører som styreleder for prosjektet. Tidligere 

vedtatt handlingsplan utarbeidet ved instituttet, lokal 

handlingsplan for Larvik fra 2005–2010, er innlemmet i 

kommunens prosjekt. Det har fra første stund vært en 

målsetting for instituttet at dets rolle skulle være å opptre 

som idémaker og medspiller i utvikling av Larvik-samfunnet. 

Tiltak tuftet på instituttets strategiplaner er tidligere 

innlemmet i Larvik kommunes strategidokumenter for 

2003–2006, 2004–2007, samt kommuneplanen for 2005–2017. 


Larvik kommune har i inneværende år kjøpt Thor Heyerdahls 

barndomshjem som et ledd i satsningen på å gjøre Larvik mer 

kjent som Thor Heyerdahls fødeby. 

Handlingsplanen for Heyerdahl-byen består av korte og 

langsiktige tiltak og har følgende målsettinger: 

• Å utvikle og ferdigstille konseptet Heyerdahl-byen, 

konseptet skal også sikres en videre drift. 

• Å definere, organisere og skaffe finansielt grunnlag for å 

igangsette og gjennomføre aktivitetene som defineres inn i 

konseptet. 

• Innhente relevant erfaring fra andre byer som har erfaringer 

fra opplevelses-/attraksjonsutvikling. 

• Dokumentere erfaringer og resultater som er overførbare til 

opplevelses-/attraksjonsutvikling andre steder i Norge. 

• Styrke interessen for og kjennskapen til Thor Heyerdahl og 

bidra til å legge grunnlaget for vern og videreutvikling av 

Heyerdahl-byen, Larvik (Kilde Prosjektbeskrivelse og 

Handlingsplan for Heyerdahl-byen, oktober 2007). 


Det er ny giv i Larvik når det gjelder å synliggjøre Thor 

Heyerdahl i byen. Det er omfattende planer knyttet opp mot 

det å gjøre Larvik til en Thor Heyerdahl kommune. En av 

strategiene med prosjektet er å bygge opp en identitet for 

Larvik som ”Heyerdahls hjemby” med kjerneverdier som 

innovasjon, brobygging og internasjonalisering. Kjøpet 

av Thor Heyerdahls barndomshjem markerer en milepæl 

i denne satsingen. Innholdet i prosjektet og profilen til 

barndomshjemmet er sentralt for instituttets medspillerrolle 

i utvikling av Larvik-samfunnet. 

12

6.5 

The Heyerdahl House – Instituttets ønske om 

et fremtidig tilholdssted 

6.5.1 Tema 

Instituttet har tilholdssted i lokaler stilt til rådighet av Larvik 

kommune. Dette er instituttets ledelse og styre takknemlig 

for. Det har vært en solid støtte for instituttet å ha det slik i sin 

tidligere, noe kritiske oppbyggingsfase. På sikt har instituttet 

som målsetting å etablere seg i eget tilholdssted i Larvik, 

gjerne samlokalisert med andre internasjonale virksomheter 

eller organisasjoner med tilsvarende virksomhet. 

På et tidligere tidspunkt har instituttet lansert muligheten for 

en samlokalisering med Geoparkens administrasjon. 

Høgskolen i Vestfolds satsing i Larvik vil også kunne åpne 

muligheten for en lokalisering med en annen kompetanseaktør 

i byen. Larvik har ikke tradisjonelt vært en kompetanseby, 

men søker for framtiden å bli det. 

Instituttet har tidligere vurdert og vært i dialog med Larvik 

kommune om Festiviteten i Larvik, Storgaten 44, som mulig 

tilholdssted. Det er et ønske fra instituttet at huset som blir 

instituttets tilholdssted, for å synliggjøre Thor Heyerdahl og 

instituttets virksomhet, skal bære navnet ”The Heyerdahl House”. 


Både i fjor og i år har det vært restaurering av Festiviteten i 

regi av Larvik kommune. Det er et kostnadskrevende og 

langsiktig arbeid å gjenreise patriserhuset fra 1794 og arbeidet 

har møtt på ulike utfordringer. Det er satt av midler på Larvik 

kommunes investeringsbudsjett til å ruste opp Festiviteten for 

framtiden. Kommunen har tidligere vedtatt å utrede muligheten 

for at huset kan tilbys en interesseorganisasjon i Larvik. 

Instituttet har i flere omganger fra år 2002–2006 oversendt 

notater, mailer og en betenkning til Larvik kommune i 

forbindelse med instituttets interesse for eiendommen. 

Betenkningen som er oversendt administrasjonen i Larvik 

kommune tar for seg punkter som bør avklares med 

kommunen og utfordringen knyttet til det å gjenreise og 

forvalte et kulturminne i samarbeid. 


Festiviteten kan bli en internasjonal storstue, til glede for byen 

og regionen. Det er et ønske for instituttet at det skal kunne 

tilby personer i Thor Heyerdahls nettverk kontorfasiliteter 

(les: en kontorpult) og opphold i Larvik på kortere basis. 

Utbytte av dette vil kunne være internasjonale foredag og 

seminar i Festiviteten. 

Det å etablere ”The Heyerdahl House” i Larvik vil kunne 

synliggjøre Thor Heyerdahl i byen ytterligere og styrke 

instituttets identitet og profil. Det er sentralt for instituttets 

arbeidsmiljø og utvikling av virksomheten at huset blir et 

framtidig tilholdssted for tilsvarende virksomheter. Det har 

lansert muligheten for en samlokalisering med bl.a. 

Geoparkens administrasjon. 

13

6.6 

Utvikling av partnerskap i en internasjonal 

ramme i samarbeid med Glasgow Caledonian 

University og Buskerud-, Telemark- og Vestfold 

regionsråd 2004–2007. 

6.6.1 Tema 

Glasgow Caledonian University og Heyerdahl-instituttet har 

jobbet sammen i 4 år om et Buskerud-, Telemark- og Vestfoldprosjekt 

i regi av BTV-regionsråd. Det har i den perioden 

oppnådd flere konkrete resultater for de tre fylkene, på tross 

av utfordringer med framdriften og samspill mellom de tre 

fylkene i det regionale forsøks- og utviklingsprosjekt i regi av 

Kommunaldepartementet. 

Prosjektet har hatt følgende målsettinger: 

• Å fremme internasjonal alliansebygging i BTV-regionen. 

• Å utvikle internasjonal utdanningssamarbeid på tvers av 

fylkesgrenser. 

• Å rette større oppmerksomhet mot brobygging mellom 

bedrifter og forskning. 


Det ble bestemt i fjor at det var behov for å avgrense de 

opprinnelige målsettingene og prioritere færre tiltak i 

prosjektets avslutningsår. Prioriteringen ble å jobbe med 

kulturminner og verdiskaping hvor både Storbritannias og 

Norges praksis skulle danne utgangspunktet. Det ble arrangert 

læring og ”best practice”seminarer, som resulterte i analyser 

og rapporter om ulike kulturminnedestinasjoner i Buskerud, 

Telemark og Vestfold. 

I Storbritannia er partnerskap mellom offentlige og private 

aktører en del av en vellykket utvikling og markedsføring av 

kulturminnedestinasjoner. Den nasjonale kulturminnepolitikken 

i Norge har vært og er i en omstillingsprosess, der den 

framtidige visjonen er ”Kulturminner og kulturmiljøer – 

kilder til opplevelse, utvikling og verdiskaping”. I dette er 

internasjonalt kulturminnesamarbeid, med vekt på 

utviklingssamarbeid vektlagt (NOU:2002:1). Kulturminner og 

verdiskaping er samtidig satt på dagsorden gjennom Stortingsmelding 

nr. 16. (2004-2005) ”Leve med kulturminner”. På 

bakgrunn av dette har Vestfold fylkeskommune, Riksantikvaren, 

Heyerdahl-instituttet og Glasgow Caledonian University ved 

The Moffat Centre, satt på dagsorden nettverksbygging på 

tvers av landegrenser. Innad i Norge har Riksantikvaren valgt 

ut 10 pilotprosjekter, hvor Hammerdalen i Larvik er utpekt 

som ett av dem. 

Det er i tillegg blitt sendt søknad og innvilget kr 200 000 fra 

Vestfold fylkeskommune til stipendordningen for den tidligere 

omtalte mastergraden MSc Cultural Heritage Studies. 

Arbeidet med fortsatt utvikling av mastergraden og innlemmelse 

av norske studenter, fortrinnsvis fra Buskerud, Telemark og 

Vestfold er prioritert. 


Tilbakemeldingen på årets satsing på kulturminner og 

verdiskaping har vært positiv. Ifølge Riksantikvaren representerer 

det arbeidet som har vært gjort innenfor det regionale 

nettverket, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune, en ny 

type metodikk og praksis i Norge. Dette kan være et satsningsområde 

som instituttet i framtiden bør vurdere nærmere. Alt 

i alt har det fireårige prosjektet bidratt med resultater for de 

tre høgskolene i regionen, samt de tre fylkeskommunene. Det 

har samtidig vært en læringsprosess for instituttet og dets 

skotske samarbeidspartner. 

14

7. 

Organisasjons- og 

identitetsutvikling 

Fundamentet i Heyerdahl-instituttet er tuftet på å fremme og 

videreutvikle arven etter verdensborgeren Thor Heyerdahl. 

Han er ennå en av de mest kjente nordmenn i utlandet og 

innehar en internasjonal status i kraft av sine ekspedisjoner og 

formidlingen av dem. Instituttet har jobbet langsiktig med 

ulike strategier som nå er konkrete resultater, hvorav flere er 

internasjonale pilotprosjekter. 

Det er en langsiktig oppgave å bygge opp et institutt fra 

bunnen av, men stiftelsen er i god utvikling. Fra år 2006 ble 

Heyerdahl-instituttet inkludert i Statsbudsjettet. Det gir en 

solid anerkjennelse for arbeidet som er utført fra 2002 og fram 

til i dag. Samtidig er disse 6 årene bare en start på hva et 

framtidig Heyerdahl-institutt kan bli, både som en nasjonal 

organisasjon og stedsutvikler for Larvik-samfunnet. 

Det gjenstår flere langsiktige oppgaver for instituttet både 

med hensyn til trygg økonomisk plattform, økt bemanning, 

eget tilholdssted og utvikling av instituttets profil. Styrets 

medlemmer representerer et tverrfaglig nasjonalt team med 

betydelige nasjonale/internasjonale nettverk og kompetanse. 

De jobber på frivillig basis og er en ressurs for instituttets 

videre utviklingsmuligheter. 

Det å vedlikeholde og utvikle en bidrags- og belønningsbalanse 

i denne oppbyggingsfasen har vært og er en kontinuerlig 

utfordring. 

Fram til nå har administrasjonen og styret hatt fokus på å sikre 

instituttets framtidige økonomiske plattform, være utholden i 

forhold til prosesser og vedtatte langsiktige strategier, styrke 

instituttets evne til resultatoppnåelse og utvikle strategiske 

allianser. I det kan vi si at vi i stor grad er på riktig vei! 

Kon-Tiki museet, institutt for stillehavsarkeologi og kulturhistorie 

og Heyerdahl-instituttet har tidligere og i år hatt 

drøftelser om framtidig forskningssamarbeid. Begge de to 

institusjonenes styre har hatt møte med intensjon om 

framtidig forskningssamarbeid. En arbeidsgruppe 

bestående av representanter for de to institusjonene ble 

nedsatt for å jobbe videre med felles forskningsvisjon og 

mandatforståelse. Det resulterte i følgende forslag: 

”I påvente av avklaring i forhold til fremtidig besettelse av 

forskerstilling på Kon-Tiki museet og en tydeliggjøring av 

forskningsvirksomheten, ser ikke arbeidsgruppen det 

hensiktsmessig å arbeide videre med å utvikle en felles 

forskningsvisjon. Det er samtidig en omformet enighet i 

gruppen om at institusjonene bør holde en åpen dialog om 

framtidige og mer forpliktende samarbeidsformer. Her vil 

forskning være et sentralt punkt”. 

Heyerdahl-instituttet søker å videreføre dialogen i framtiden 

med Kon-Tiki museet (ref. fra styremøteprotokoll av 

27.09.2007). En oppbygging av instituttets faglige 

virksomhet er en langsiktig strategi. Både opprettelsen av 

Thor Heyerdahl professoratet og eventuelt framtidig 

forskningssamarbeid med Kon-Tiki museet vil være sentrale 

bidrag inn i dette. 

Instituttet har vært i drift siden 2000, hatt en omfattende 

snuoperasjon i 2002/2003 og har fra denne perioden 

oppnådd mange av sine opprinnelige målsettinger. Det å 

bygge opp og samtidig markedsføre instituttet lokalt, 

regionalt og nasjonalt er en omfattende markedføringsoppgave. 

Bemanningen ved instituttet er lav. Tiden er nå 

inne for å søke å få flere permanent ansatte, eget 

tilholdssted og revurdere eksisterende strategi for 

ytterligere å spisse og tydeliggjøre instituttets misjon, 

visjon og verdigrunnlag. 

16

8. 

Økonomi 

Fra år 2006 er Heyerdahl-instituttet blitt tildelt midler over 

statsbudsjettet. Det er en anerkjennelse og seier for instituttets 

resultater og arbeid så langt. Samtidig er det en realitet at 

instituttet for hvert år må bevise sin rett til å få tildelt disse 

midlene, gjennom rapportering og resultatoppnåelse i forhold 

til planer. 

Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune har fra starten 

av vært med på å bygge opp og støtte opp om instituttet. Det 

har vært grunnleggende viktig i en etableringsfase, og noe 

instituttets administrasjon og styre er svært takknemlige for. 

Det å være en bidragsyter og verdiskaper tilbake for både 

regionen og Larvik-samfunnet har vært en prioritert oppgave 

for instituttet. 

Instituttet har tidligere utarbeidet et langsiktig 

finansieringskonsept med strategivalg fram til 2007 (2010). 

Valgene omhandler inntjening av både drift- og fondsmidler. 

Hovedmålsettingen så langt er at instituttet skal jobbe fram et 

fond, hvor avkastningen skal brukes til å finansiere instituttets 

framtidige drifts- og utviklingskostnader. Instituttet har sendt 

søknader om økonomisk støtte både til offentlige og tidligere 

til private aktører. Det har gitt resultater, men beskjedent i 

forhold til privat sektor. Tilbakemeldingen fra privat sektor er 

at tilskudd til driftsmidler ansees som en offentlig oppgave. 

Prosjekter knyttet opp mot Thor Heyerdahl som produkt og 

kommersielt tiltak vurderes som attraktive. Instituttet har en 

avtale med Heyerdahl-familien i forhold til bruk av navnet 

Thor Heyerdah. Avtalen så langt har vært at navnet Heyerdahl 

ikke skal brukes til kommersiell utnyttelse, men til en 

videreføring og hedersbevisning av hans ideer. Instituttet er i 

dialog med Heyerdahl-familien om et nytt utkast til avtale om 

rettigheter. Det er en tidkrevende oppgave å drive fondraising 

for et institutt under oppbygging, det å utarbeide søknader og 

komme i posisjon i forhold til aktuelle aktører, samtidig som 

konkrete resultat skal jobbes fram. Det krever økt bemanning 

ved instituttet. 

Det er i år blitt sendt søknader og innvilget midler til instituttet 

fra Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune om 

driftsstøtte og videreføring av fondsmidler. Instituttets 

fremtidige inntjeningsmuligheter vil kunne være avhengig av 

bl.a. oppdrag på vegne av offentlig og privat sektor, 

omdømme-/merkevarestrategi, fortsatt godt samarbeid med 

Heyerdahl-familien og bidrag fra offentlig og privat sektor. 

Oppbyggingen av faglig virksomhet vil kunne gi instituttet 

den nødvendige faglige profil og status for å søke ytterligere 

forskningssamarbeid og midler til forskning. 

I hvilken grad den gode utviklingen av instituttet skal fortsette 

vil være avhengig av økte inntjeningsmuligheter slik at det kan 

vokse. 

 

 

 

 

 

 

 

 

17

9. 

Oppbygging av 

samlingsutvikling/bibliotek 

Instituttet har i samarbeid med Larvik bibliotek bygget opp en 

samlingsutvikling/bibliotek for instituttet. Biblioteksamlingen 

utgjør i dag ca. 300 bøker, videoer og DVDer. De bøkene som 

er blitt kjøpt inn speiler utviklingen av instituttet fra år 2000 

og fram til i dag. Først fra 2003 startet arbeidet med å kjøpe inn 

bøker som skal hedre Thor Heyerdahls livsvirke og gjenspeile 

instituttets satsningsområder. 

Fram til nå har det hovedsakelig vært Larvik bibliotek som har 

stått faglig ansvarlig for kjøp av bøker. I år har det i tillegg vært 

engasjert en person til å kjøpe opp Heyerdahl-bøker på loppemarkeder, 

bruktmarkeder, bruktbutikker og antikvariater. 

Bøkene som kjøpes inn til Heyerdahl-instituttet går foreløpig 

inn i bibliotekets felles oppstilling, men registreringssystemet 

gjør at man når som helst kan finne fram til og eventuelt samle 

bøkene i en egen hylle eller skaffe en samlet oversikt ved hjelp 

av en spesifisert utskrift. En dialog om hvor bøkene endelig 

skal plasseres blir først aktuelt når instituttet får et permanent 

tilholdssted. Det er en målsetting at samlingen, som nå 

befinner seg på Larvik bibliotek, skal kunne være tilgjengelig i 

egen Thor Heyerdahl-samling i biblioteket fra 2008. 

Det blir anskaffelser i forhold til to type samlinger: 

• En basissamling som dekker de fagområdene som grenser 

opp til instituttets satsningsområder. 

• En samling av og om Thor Heyerdahl sett i sammenheng 

med bibliotekets lokalsamling. Biblioteket har en god 

lokalsamling som i tillegg til bøker har en unik samling av 

avisartikler fra flere tiår tilbake. Lokalsamlingen er under 

kontinuerlig oppbygging og er en verdifull ressurs for 

instituttets profil. 

Arbeidet i inneværende år har bestått i å foreta innkjøp av 

bøker i forhold til instituttets grunnkonsept fra 2003. 

I tillegg har biblioteket arbeidet noe med å få tak i artikkelsamlinger 

om Thor Heyerdahls liv og virke. Dette med 

utgangspunkt i norske og internasjonale tidsskrifter. 

Instituttet har tidligere vært med på å initiere et nærmere 

samarbeid mellom Larvik bibliotek og Kon-Tiki museets 

bibliotek og samlinger. Dette med formål å få tilgang til ulike 

databaser og biblioteksamlinger ved Kon-Tiki museet. På 

museet finnes unikt arkiv- og billedmateriale fra Thor 

Heyerdahls ekspedisjoner og annen relevant virksomhet. 

18

10. 

Formidlingsvirksomhet 

Instituttets omdømmestrategi, visuelle identitet og kommunikasjonskonsept 

har som formål å framstå som en nasjonal 

formidler av Thor Heyerdahls livsvirke. 

Prosjektene som instituttet jobber med spenner over et vidt 

fagområde, og det blir mange ulike fora å forholde seg til. I 

tillegg er de lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt 

forankret. Det skaper en utfordrende formidlingsoppgave. I 

det daglige er det foredrag og informasjon i de ulike prosjektene 

som står sentralt som formidlingsoppgaver. I tillegg 

vektlegges det at websidene, både de norske og engelske, 

opprettholder profilen til instituttet og informerer om 

virksomheten (www.heyerdahl-institute.no). 

Instituttet er bygget opp fra bunnen av. Det har hele tiden vært 

prioritert å dokumentere hvordan instituttet er blitt utviklet i 

tråd med vedtatte strategier. Derfor er det vektlagt å utarbeide 

både norsk og engelsk årsrapport til utsendelse og utdeling til 

ulike målgrupper. 

Det utarbeides årlig en norsk og engelsk årsrapport ved 

instituttet. De blir delt ut i ulike fora både lokalt, regionalt og 

nasjonalt. De er med på å informere om instituttet både lokalt, 

regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 

I år var det The Thor Heyerdahl International Day 2007 med 

tre programposter i Oslo som var instituttet største satsning 

på et enkeltstående formidlingstiltak. Arrangementet har som 

tidligere nevnt følgende målsettinger: 

• Å hedre Thor Heyerdahls virke og minne. 

• Å profilere instituttet på den nasjonale arenaen. 

• Å synliggjøre og styrke instituttets rolle som en internasjonalarena 

for samfunnsdialog og ideutveksling. 

Det blir et halvt år i forveien sendt ut invitasjon til ulike 

målgrupper i hele landet om denne dagen. I tillegg til 

politikere, ambassadører og akademia er videregående skoler 

en viktig målgruppe. 

Dette er en dag hvor instituttet søker å synliggjøre og styrke 

sin nasjonale identitet og profil som arena for en årlig 

konferanse om et globalt tema. 

19

11. 

Satsningsområder i 

framtiden (2007–2011) 

Instituttet har oppnådd mange av sine opprinnelige målsettinger, 

og tiden er inne for å satse på å få fram ytterligere 

konkrete resultater fram mot 2011: 

Instituttet søker å oppnå følgende strategier: 

• Sikre og øke instituttets økonomiske drifts- og fondsstøtte 

• Å følge opp samarbeidsavtalen med Universitet for Miljø- og 

Biovitenskap ( UMB) og Thor Heyerdahl professorat ved 

Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) slik at det blir 

en viktig bidragsyter inn i oppbyggingen av instituttets 

faglige virksomhet. Starte arbeidet med å få tilgang til, 

stimulere og styrke nasjonale og internasjonale nettverk på 

forskning omkring tverrvitenskapelige problemstillinger 

• Være delaktig i utvikling av Larvik som Heyerdahl-by 

• Være en internasjonal arena og verdiskaper i utviklingen av 

Vestfold 

• Etablere instituttets permanente tilholdssted, The 

Heyerdahl House 

• Vurdere utdeling av årlig Heyerdahl-medalje/Heyerdahl-pris 

• Arrangere årlig internasjonal/nasjonal konferanse, The 

Thor Heyerdahl International Day 2008, med internasjonal 

foreleser og globalt tema 

• Det er et mål å være en internasjonal/nasjonal arena for 

global samfunnsdialog 

• Arrangere internasjonale seminarer/workshops 

• Utvikle og følge opp samarbeidsplanen og avtalen med 

Glasgow Caledonian University, Skottland fra 2005–2011 

• Videreutvikle MSc Cultural Heritage Studies, vurdere 

muligheten for å etablere mastergraden som deltidsstudium 

i Norge. 

 

 

20

12. 

Regnskap 2007 

Stiftelsen Heyerdahl Instituttet 

Resultatregnskap Note 2007 2006 

Driftsinntekter 

Tilskudd fra BTV regionsråd 3 500 000 500 000 

Tilskudd fra Vestfold fylkeskommune 3 500 000 500 000 

Tilskudd fra Larvik kommune 3 500 000 500 000 

Tilskudd fra Staten 1 000 000 0 

Andre inntekter 15 000 0 

Sum driftsinntekter 2 515 000 1 500 000 

Driftskostnader 

Lønn og sosiale kostnader 2 659 502 629 376 

Engasjementer 2 18 553 83 564 

Honorar revisjon 2 24 500 18 610 

Honorar regnskap 37 928 35 000 

Kontorkostnader 244 337 132 801 

Reise og diett 42 635 24 415 

Administrasjonskostnader Thor Heyerdahl minnefond 909 411 599 619 

Administrasjonskostnader BTV 916 430 206 268 

Markedsføring - oppdatering web 276 349 97 882 

Andre driftskostnader 92 537 72 239 

Sum driftskostnader 3 222 182 1 899 774 

Driftsresultat -707 182 -399 774 

Finansinntekter og finanskostnader 

Finansinntekter 333 144 198 429 

Finanskostnader 982 165 

Netto finanskostnader 332 162 198 264 

Årets resultat 3 -375 020 -201 510 

Avsatt til annen egenkapital 3 950 820 104 377 

Avsatt egenkap. med ekst. pålagt begrensning 3 -1 325 840 -305 887 

Sum oppskrivninger og overføringer -375 020 -201 510 

21

Stiftelsen Heyerdahl Instituttet 

Balanse pr. 31.12. Note 2007 2006 

EIENDELER 

Omløpsmidler 

Andre fordringer 7 034 515 074 

Bankkto DNB 7058.06.70847 315 250 58 857 

Bankkto Skattetrekk 21 314 20 274 

Plasseringer DnB 5 8 782 416 8 969 228 

Sum Omløpsmidler 9 126 014 9 563 433 

SUM EIENDELER 9 126 014 9 563 433 

Gjeld og egenkapital 

Egenkapital og gjeld 

Innskutt egenkapital 

Stiftelseskapital 3 200 000 200 000 

Sum innskutt egenkapital 200 000 200 000 

Annen egenkapital 3 1 323 708 372 888 

Egenkapital med ekstern pålagt restriksjon 3 3 476 302 4 802 142 

Sum opptjent egenkapital 4 800 010 5 175 030 

Sum egenkapital 5 000 010 5 375 030 

Gjeld 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 22 829 76 220 

Skattetrekk og andre trekk 43 236 51 472 

Skyldige fondsmidler 5 4 000 000 4 000 000 

Annen kortsiktig gjeld 59 939 60 711 

Sum kortsiktig gjeld 4 126 004 4 188 403 

Sum gjeld 4 126 004 4 188 403 

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 9 126 014 9 563 433 

22

Oslo, 04.02.08 

23

12 

Regnskap 2007 

Note 1 – Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter 

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar 

med stiftelseslovgivning, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende 

pr. 31. desember 2007. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen 

av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og 

presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare 

juridisk form. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt – sammenstilling. For ideelle organisasjoner 

sammenstilles inntekten med aktiviteten. Med dette menes at inntekten inntektsføres i den 

perioden aktiviteten for å skaffe inntekt gjøres. Tilskudd som gis for det enkelte år innektsføres i det 

år tilskuddet gis. Kostnaden sammenstilles med den aktivitet som medfører bruk av midlene. 

Kostnader som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. 

Note 2 – Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Pensjoner med mer 

Lønnskostnader mm. 01.01 - 31.12.: 2 007 2 006 

Lønninger 563 193 537 226 

Folketrygdavgift 89 881 94 751 

Andre personalkostnader 65 646 77 563 

Honorar foredragsholder Heyerdahldagen 2006 0 -47 294 

Administrasjonskostnader BTV -59 218 -32 870 

Lønnskostnader 659 502 629 376 

Antall ansatte: 1 

Godtgjørelser (i kroner) 

Daglig leder 

Lønn 516 685 

Lønn 516 685 

Revisor 

Revisjonshonoraret for 2007 utgjør kr 19 000 og andre tjenester kr 5 500. Posten engasjementer 

består av lønn og honorarer til personell på engasjementskontrakt. 

Pensjon 

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Selskapet har inngått avtale om obligatorisk tjenestepensjon som tilfredsstiller kravet i loven. 

24

Note 3 – Egenkapital 

Egenkapital: Stiftelses- EK med EK med Annen EK 

kapital binding KUF binding BTV inst.drift Sum 

Egenkapital 01.01.2007 200 000 3 992 568 809 574 372 888 5 375 030 

Årsresultat -909 411 -416 429 950 820 -375 020 

Egenkapital 31.12.2007 200 000 3 083 157 393 145 1 323 708 5 000 010 

Stiftelseskapital 

Vestfold fylkeskommune har skutt inn stiftelseskapitalen. Fylkeskommunen har krav på dette 

beløpet ved eventuell oppløsning av stiftelsen. 

Egenkapital med eksternt pålagt restriksjon 

Det er gitt tilskudd gitt fra Det Kongelige Utdannings og forskningsdepartementet på opprinnelig kr 

5 000 000. Tilskuddet og bruken av tilskuddet har som formål å styrke Norges internasjonale rolle, 

stimulere til kunnskapsutvikling innenfor tverrfaglig forskning, forsvare retten til den frie ytring og 

spre kunnskap om Thor Heyerdahls liv og virke. 

Riksrevisjonen har adgang til å foreta kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningen. Det er gitt 

tilskudd fra Region samarbeidet Buskerud, Telemark og Vestfold, samt Vestfold Fylkeskommune og 

Larvik kommune. 

Kr 500 000 i året fra hver bidragsyter frem til og med år 2011. Tilskuddene inntektsføres i det år 

tilskuddet gis fra Regionsrådet. Tilskuddet er gitt til prosjektet “Utvikling av partnerskap i 

fellesskap i en internasjonal ramme”. Tilsagnet utbetales mot revisorbekreftet prosjektregnskap. 

For øvrig vises det til vedlagte prosjektregnskaper. 

25

Note 4 – Varige driftsmidler 

Maskiner 

Anskaffelseskost pr. 01.01.2007 20 538 

Tilgang kjøpte driftsmidler 0 

Anskaffelseskost pr. 31.12.2007 20 538 

Akkumulert avskrivninger 31.12.2007 20 538 

Bokført verdi pr 31.12.2007 0 

Årets avskrivninger 0 

Selskapet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. 

Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: 

Maskiner 3 år 

Note 5 – Skyldige fondsmidler 

Fond fra Vestfold fylkeskommune 3 000 000 

Fond fra Larvik kommune 1 000 000 

Sum skyldige fondsmidler 4 000 000 

Fond fra Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune skal tilbakebetales ved utgangen av år 2011. 

26

12.2 Instituttets drift 

Instituttets drift 31.12.07 31.12.06 


Tilskudd fra Vestfold fylkeskommune 500 000 500 000 

Tilskudd fra Larvik kommune 500 000 500 000 

Tilskudd fra Staten 1 000 000 0 

Andre inntekter 15 000 0 

Sum driftsinntekter 2 015 000 1 000 000 


Lønn og sosiale kostnader 659 502 629 376 

Engasjementer/andre honorar 18 553 83 564 

Honorar revisjon 24 500 18 610 

Honorar regnskap 37 928 35 000 

Kontorkostnader 244 337 132 801 

Reisekostnader 42 635 24 415 

Markedsføring/oppdatering av web 276 349 97 882 

Andre driftskostnader 92 538 72 239 

Sum driftskostnader 1 396 342 1 093 887 

Driftsresultat 618 658 -93 887 

Finansinntekter og finanskostnader 

Finansinntekter 333 144 198 429 

Finanskostnader 982 165 

Netto finanskostnader 332 162 198 264 

Årets resultat 950 820 104 377 

27

12.3 Thor Heyerdahls minnefond, 

prosjektregnskap 31-12-07 


Bevilgning Det Kongelige Utdannings- og Forskningsdepartementet 0 

Innesteående minnefond, ikke benyttet 0 

Sum driftsinntekter 0 


Adm.arrangement Heyerdahl-dagen lønn og sosiale kostnader 0 

Flagg og bannere 71 280 

Honorar Tove Kittelsen 21 000 

Honorar Crux Kommunikasjon 25 750 

Honorar Timothy J Connor 61 995 

Diverse underholdning Heyerdahldagen 70 864 

Hotellopphold 34 180 

Buss,taxi 9 715 

Kursrom Hotel Bristol 27 505 

Servering Eurest Personalrestauranter 21 420 

Oslo Kongressenter Folkets hus 165 363 

Video, Sebra Film 68 000 

Annonser, etc 185 791 

Blomster, program etc 140 300 

Diverse andre kostnader 6 248 

Sum kostnader i forbindelse med Heyerdahldagen 909 411 

Tangaroa-ekspedisjonen 0 

Sum driftskostnader 909 411 

Årets resultat -909 411 

Innestående minnefond 31.12.2007 3 083 157 

28

12.4 BTV, prosjektregnskap 31-12-07 


Mottatt bevilgning 2007 500 000 

Sum driftsinntekter 500 000 


Lønn og sosiale kostnader 59 218 

Engasjementer 487 590 

Møte- og kurskostnader 19 480 

Reiseutgifter 52 452 

Markedsføring av mastergraden 295 852 

Andre kostnader 1 837 

Sum driftskostnader 916 429 

Resultat pr. 31.12.2007 -416 429 

Resultat 2004-2006, overført 809 574 

Akkumulert resultat til disposisjon 393 145 

29

13. 

Årsberetning 2007 

13.1 

Opplysninger om arten av virksomhet og 

hvordan virksomheten drives 

Heyerdahl-instituttet er en stiftelse som har som overordnet 

målsetting å fremme og videreutvikle de forsknings- og 

utviklingsidealer som stod Thor Heyerdahls liv og virke nær. 

Instituttet er opprettet av Vestfold fylkeskommune i år 2000. 

Det er en organisasjon under oppbygging med tilholdssted i 

Larvik, Thor Heyerdahls fødeby. 

Stiftelsens formål er å: 

• Fremme kunnskap om og videreutvikle Thor 

Heyerdahls forsknings- og utviklingsidealer 

• Legge til rette for internasjonal samfunnsdialog og 

debatt gjennom internasjonale konferanser mv. 

• Synliggjøre og styrke Norges internasjonale rolle 

Det er en langsiktig oppgave å bygge opp et internasjonalt 

institutt i Norge. Derfor har instituttets valg av strategi vært å 

jobbe med ulike parallelle prosesser i oppbyggingsfasen. 

Dette for å sikre at instituttet oppnår konkrete resultater, samt 

styrke dets økonomiske plattform og utvikle strategiske 

nettverksallianser på en og samme tid. 

Instituttet har en internasjonal og tverrfaglig profil. Det 

jobber med lokale-, regionale-, nasjonale- og internasjonale 

prosjekter innenfor fagområdene kultur, kompetanse og 

næring. Prosjektene har en bredere faglig forankring i 

overordnet målsetting for instituttet. Tematisk kjerneområde 

er utviklingen av metodikken for tverrfaglig forskning. Flere 

av prosjektene skal ta opp spørsmål og vinklinger innenfor 

dette som er instituttets akademiske nisje. 

13.1.1 Redegjørelse for forutsetningen om 

fortsatt drift 

Driftsmidlene til Heyerdahl-instituttet er innvilget etter 

søknader. Det er sendt søknader både til Larvik kommune, 

Vestfold fylkeskommune og Kultur- og Kirkedepartementet. 

Instituttet mottok i inneværende år kr 1 000 000 fra statsbudsjettet. 

Fra Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune 

er det bevilget kr 500 000 per år for perioden 2007–2011. 

I tillegg er det etter søknad bevilget to typer av fondsmidler til 

instituttet. Den ene type er fondsmidler hvor avkastningen av 

midlene kan benyttes som tilskudd til drift. Larvik kommune 

og Vestfold fylkeskommune har bevilget henholdsvis 1 million 

og 3 millioner på disse betingelsene. Det er bevilget permanente 

fondsmidler fra Stortinget med retningslinjer for 

økonomiforvaltning og kontroll som legger føringer. 

I samsvar med regnskapslovens §3-3 bekreftes det at forutsetningen 

om fortsatt drift er lagt til grunn for utarbeidelse av 

regnskapet. Instituttets styre og administrasjon har jevnlig 

aktiv vurdering av instituttets utvikling fram til i dag, kritiske 

suksessfaktorer og forslag til framtidige strategier som tema 

på styremøtene. Tiltakene som er prioritert fram mot 2011 har 

som hovedmålsetting å sikre stiftelsens framtidige økonomiske 

plattform og videre oppbygging. 

30

13.1.2 Arbeidsmiljø 

Larvik kommune bidrar med kontorfasiliteter, og ett kontor er 

stilt til disposisjon for instituttet. Administrasjonen består av 

én permanent ansatt daglig leder i 100% stilling. I tillegg er 

ulike personer engasjert i ulike prosjekter i løpet av året. De 

jobber fra hjemmekontor. Arbeidsmiljøet anses 

tilfredsstillende etter at instituttet i fjor fikk fast kontor, og 

ikke blir flyttet rundt på ulike kontorer som tidligere år. Det er 

ønskelig og nødvendig at denne praksisen opprettholdes fram 

til instituttet etablerer seg sammen med andre virksomheter i 

et permanent tilholdssted. 

Instituttets styre har i 2007 bestått av 2 kvinner og 5 menn. 

Det er en målsetting å øke kvinneandelen ved oppnevnelse av 

ytterligere styremedlemmer. Likestilling mellom kjønnene er 

representert ved styrets målsetting om framtidig 

sammensetning. 

13.1.3 Ytre miljø 

Det ene kontoret instituttet disponerer i Larvik kommunehus 

har en begrensende forurensende effekt på det ytre miljø. 

13.1.4 Redegjørelse for årsregnskapet 

Etter styrets og administrasjonens oppfatning gir årsregnskapet 

et rettvisende bilde av stiftelsens stilling per årsskiftet, 

og et bilde av en organisasjon som etter en omfattende 

kursendring i 2002–2003 og søknader om økonomisk bidrag 

til driften for perioden 2004–2007 og 2007–2011 er i god 

utvikling. 

Nasjonale og internasjonale aktiviteter 

Det har vært jobbet målrettet i flere år med å realisere formålet 

til stiftelsen. Ett av de er å synliggjøre og styrke Norges 

internasjonale rolle gjennom ulike tiltak. Instituttet profilerer 

seg som en internasjonal arena i Norge med det årlige 

arrangementet The Thor Heyerdahl International Day. 

Inneværende år var temaet global oppvarming og dets 

innvirkning på polarområdene, et tidsaktuelt globalt tema 

med en anerkjent internasjonal forsker, Dr. Robert Corell som 

gjesteforeleser. 

Instituttet har i partnerskap med Glasgow Caledonian 

University samarbeidet om et 4-årig 

Buskerud-, Telemark- og Vestfold-prosjekt ( BTV) fra 

2004–2007. Prosjektet har tidligere arbeidet fram Erasmuskontrakter 

for studenter og lærere ved Høgskolen i Telemark 

og Buskerud. Det har vært med på å designe en ny mastergrad 

MSc Cultural Heritage Studies og tilby den til studenter i 

Norge og verden. Mastergraden er unik i Europa. 

Inneværende år har det vært kulturminner og verdiskaping 

som har vært temaområdet i prosjektet. Kulturminner og 

verdiskaping er satt på den nasjonale dagsorden gjennom St. 

melding nr. 16 ( 2004-2005). På grunnlag av det har 

Miljøverndepartementet og Riksantikvaren tatt initiativ til 

kunnskapsutvikling, nettverksbygging og kompetanseheving. 

Vestfold fylkeskommune har vært anmodet om, og har etablert 

et regionalt nettverk hvor Glasgow Caledonian University og 

Heyerdahl-instiutttet har bidratt med internasjonale 

fagseminarer. Likheter og forskjeller mellom praksis i 

Storbritannia og Norge på dette fagfeltet har vært belyst. Flere 

kulturminner/destinasjoner i BTV-regionen har fått analysert 

sin virksomhet av GCU og fått råd for framtidig virksomhet. 

Riksantikvaren har fulgt prosessen og arbeidet og har gitt 

positiv tilbakemelding på metodikken og den internasjonale 

kompetanseheving som har preget arbeidet. Bidraget 

representerer noe nytt i Norge. 

13.1.5 Redegjørelse som gir grunnlag for å 

vurdere stiftelsens framtidige utvikling 

Året 2007 har vært et stabilt godt år for instituttet. Etter 

styrets og administrasjonens vurdering er stiftelsens finansielle 

stilling god. Videre strategiarbeid ved instituttet 

vektlegger samtidig ytterligere spissing av temaområder og 

angrepsvinkler med tanke på å bedre driftsinntjeningen og 

framtidig finansiell stilling. På bakgrunn av inneværende års 

iverksatte tiltak, samt stiftelsens omdømme og stilling for 

øvrig, legger styret til grunn at stiftelsen bør ha en positiv 

resultatutvikling i årene fremover. Dette i forhold til økning av 

tilskudd til instituttets drift og avkastningsfond. 

Samarbeidsavtalen med Universitet for miljø- og biovitenskap 

(UMB) om et 4-årig Thor Heyerdahl professorat er i 

inneværende år blitt konkretisert. En sakkyndig komité har 

arbeidet for å vurdere ulike søkerkandidaters akademiske 

arbeid. Det er ventet at den utvalgte Thor Heyerdahl professoren 

vil være på plass høsten 2008 på UMB. Dette vil ha 

innvirkning på oppbyggingen av den faglige virksomheten ved 

instituttet og påvirke ytterligere dets evne til økonomisk 

resultatoppnåelse. Professoratet er unikt i Europa. 

31

32

35

Telefon: +47 33 17 17 18 www.heyerdahl-institute.no 

heyerdahlinstituttet@larvik.kommune.no 

www.metro.as Foto: Sebra Film AB

Årsrapport 2007 - The Thor Heyerdahl Institute

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?