Oppsumering fangvekster Lærdal og Aurland

Prøving av fangvekster i
Lærdal og Aurland
I regi av prosjektet:
«Potet og grønsaksproduksjon på
Vestlandet»
Kari Bysveen, Økoringen Vest

Bruk av fangvekster
Mange fordeler m bruk av fangvekste:
• Beholder jord og næring på jordet
• Store vekstskifte fordeler – meir allsidighet,
noen arter og blandinger kan redusere en del
sjukdommer (sjå senere)
• Bør såes innen 1.sept: Mest aktuelt etter
tidlig potet/grønnsaker – (eller saman med
korn sjølvsagt)
• Fortrinnsvis overvintrende arter, men det er
betre å ha arter som dør ved frosten enn
ingen

Vannerosjon - her renner
jorda vekk – sjøl om det
er flatt (Hedmark)
Vinderosjon i Vestfold –
også et problem i Lærdal

• Nyere forsøk fra Sverige, viser at ulike forkulturer
kan redusere rotgall og rotsårnematoder - men ikkje
PCN – sjå resultat under
• Oljereddik (=frôrreddik) kan redusere svartskurv på
potet.

Må såes i tide!
• 1.september er nok i seneste laget å så
fangvekster for å oppnå god effekt.
• Bør være minst 80% jorddekking
• Bildet under viser oversiktsbilde frå Aurland
– 16.nov. 2011

Fangvekster Lærdal og SJH
Lærdal – Hjermann
Sådd ca 1.aug.
• Raigras
• Pionerblanding*
• Rug/lodnevikke (12+4 kg/daa)
• It.raigras 85% +perserkløver 15%
(3 kg/daa)
• *Pionerblanding:
– 44 % Vintervikke (Lodnevikke)
– 20 % Italiensk raigras
– 18 % Blodkløver
– 18 % Honningurt
– Fyller ikke krav til fangvekst
SJH – på Nyheim
Sådd 1.sep
• Pionerblanding (5 kg/daa)
• Rug
• Rug/lodnevikke
• It.raigras + perserkløver
(3 kg/daa )
• Oljeraps/høstraps – 1
kg/daa (ble sådd for
djupt)

Pris frø
• Pioner blanding – 5 kg/daa – kr 46,- pr kg
sum230,-
• Rug – 16 kg/daa, kr 13,5 pr kg = 216,- kr pr
daa
• Rug + lodnevikke (12 + 4 kg)
• Italiensk raigras + perserkløver – 3 kg/daa –
kr 23,- pr daa = 69 kg/daa
• Oljeraps
• Oljereddik (=fôrreddik)

Raigras etter blomkål, Lærdal –
sådd ca 1.aug
Bilde: 15.mars, 2012

Raigras etter potet i Lærdal- sådd ca
1.aug 2011
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 15,mars 2012

Rug og lodnevikke, etter potet -
Lærdal, sådd ca 1.aug.
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 15.mars, 2012

Pionerblanding etter potet, Lærdal,
sådd ca 1.aug
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 15.mars, 2012

Raigras/perserkløver etter potet,
Lærdal, sådd 1.aug.
Bilde: 15.mars, 2012

Nullrute Aurland
• Skulle egentlig vært
høstraps, men det ble
sådd for djupt

It.raigras – perserkløver i
Aurland – sådd 1.sept
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars, 2012

Pionerblanding
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars, 2012

Rug og Lodnevikke – sådd 1.sept
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars,, 2012

Rug – sådd 1 sept
Bilde: 16.nov, 2011 Bilde: 23.mars, 2012

N-min jordprøver
• Nitrogen jordprøver ble tatt ved vekstavslutning, altså
rett etter frosten. 16.november 2011.
• Høsten 2011 var preget av mye nedbør, og faren for
avrenning var stor.
• Stort innhald av ammonium (NH 4
+)
og nitrat (NO 3- ) om
hausten gir stor fare for utvasking av plantetilgjengelig N.
Dette er potensial for forureining.
• Nitrogenjordprøvene på våren ble tatt 15.mars i Lærdal og
23.mars i Aurland
• Stort innhald av NH 4
+
og NO 3
-
om våren kan være
tilgjengelig for plantene - men ved uttak før
vekstsesongen er det heller ikkje ønskelig at analyse
verdiene er spesielt høge.

Feltet i Lærdal
• Feltet ble sådd ca 31.juli, etter tidlig potet.
• Denne tidlige såinga, førte til at fangvekstene etablerte seg godt, og
det var nærmest full jorddekking, med unntak av der det var raigras
etter potet
• Et felt ved siden av hadde hatt blomkål, og raigras som var sådd her
var mye betre etablert. Dette er naturlig da det det mye næring
igjen etter blomkål kontra potet
• N-min analysen er lågere i felt m raigras etter blomkål, fordi her har
raigraset utnytta N i planterester og eventuell overskuddsgjødsling i
blomkål. hatt betre tilgang på N.
• Fangvekstene stod til planting av siste hold blomkål – ca midten av
juli, 2012.
• Dersom pløying på våren, kunne man spart inn ca 1,5 kg N etter
normgjødslinga. Fangvekser vil i seg sjølv også gi frå seg næring når
de brytes ned etter nedmolding. Raigras brytes ned seinere enn
lodnvikke, og kan så ledes binde en del N i starten
• Det er ingen synlige forskjell mht forkultureffekt mellom de ulike
fangvekstene (12.aug)

Feltet i Aurland
• På SJH ble brukt mye kompost høsten 2011, for å auke
jordkvaliteten, og dette er sannsynlig årsak til høge verdier av
plantetilgjengelig-N om høsten.
• Fangvekstene ble sådd 1.september, er for seint til at
fangvekstene skal etablere seg godt nok. Bildene viser dette.
• Med unntak av nullruta på SJH, er det små forskjeller mellom
hvor mye lettløslig N de ulike blandingene har tatt opp. Låg verdi
i nullruta, kan tyde på at N allereie har forsvunnet. Men man kan
ikkje trekke konklusjoner etter så få målinger.
• Vi ser at det er dårligere vekst av potet og grønnsaker på
nullruta
• Det legges opp til liknende prøvinger kommende sesong.

Plantetilgjengelig N
Sted fangvekst jordart sum lettløselig-N NH +
4
og NO -
3
sum lettløselig-N NH 4
+
og NO 3
-
Lærdal Raigras etter blomkål 0,5975 1,01
Raigras etter potet 0,865 1,5
vanlige
analyser
Rug lodnevikke 0,8925 2,76
perserkløver(15%)
0,27 0,7175
it.raigras
Pioner
siltig
mellomsand
1,12 1,3625 P: 18 K:7 Mg8
Ca 80 pH6,3
snitt:
0,749
snitt:
1,47
SJH 0-rute (egentlig raps) 0,473 1,24
perserkløver(15%)
it.raigr
pioner
siltig
mellomsand
1,785 1,51
1,9875 1,69 P: K 7 Mg 4 Ca
39 pH 5,7
Rug lodnevikke 1,7425 1,45
rug 1,4325 1,8775
snitt:
1,4841
Snitt
1,5535