Norsk Hydros Pensjonsordninger

DEL III
Generelt om folketrygden
Dagens folketrygdsystem ble innført 1.1.1967. Folketrygden
omfatter en lang rekke ytelser som f.eks. sykepenger, arbeidsledighetstrygd,
attførings- og rehabiliteringspenger samt diverse
pensjoner. Størrelsen på de fleste ytelser er avhengig av lønn,
trygdetid og opptjeningstid.
Folketrygdsystemet er under omlegging og det vil komme nytt
regelverk i 2010.
Grunnbeløpet - G i Folketrygden er beregningnøkkelen ved
utregning av pensjonsytelsene. Pr. 1.5.2007 er G 66.812,-.
Trygdetid
For å være medlem av Folketrygden må en være fast bosatt i
Norge. Den tiden en har vært bosatt her kalles trygdetid. Trygdetiden
regnes fra det år en fyller 16 år og til og med det år en fyller
66 år. Botid før 1.1.1967 blir også medregnet.
Pensjonspoeng
For hvert år en har en lønnsinntekt på over 1 G opparbeides det
pensjonspoeng. Disse poengene danner grunnlag for tilleggspensjon
i Folketrygden. Det årlige poengtallet blir fastsatt slik:
Det gjennomsnittlige grunnbeløp for det aktuelle år trekkes fra
din lønnsinntekt. Det beløp du da får divideres med det gjennomsnittlige
grunnbeløpet:
lønnsinntekt - gjennomsnittlig grunnbeløp
gjennomsnittlig grunnbeløp
Folketrygden har innført en ordning med at hjemmeværende
uten lønnsinntekt som har omsorg for barn under 7 år eller for
pleietrengende pårørende, får inntil 3 pensjonspoeng pr. år for de
årene de ikke har inntektsgivende arbeid.
Alderspensjon
Alderspensjon utbetales tidligst fra den første i måneden etter at
du har fylt 67 år. Pensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Grunnpensjon
For å få full grunnpensjon må du ha 40 års trygdetid (botid) i
Norge. Ved kortere trygdetid avkortes grunnpensjonen forholdsvis.
Den årlige grunnpensjonen er lik G dersom du er ugift. Hvis
du har ektefelle som mottar pensjon eller lønn, utgjør grunnpensjonen
0,85 G til hver. Dette gjelder også for samboere.
Tilleggspensjon
For å oppnå tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i
minst 3 år. Størrelsen av tilleggspensjonen er avhengig av:
- hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng
- hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden
- gjennomsnittlig poengtall for de 20 beste årene med pensjonspoeng
(sluttpoengtallet).
Bare inntekt mellom 1 G og 12 G gir pensjonspoeng. Frem
til 1.1.1992 medregnes inntekt mellom 8 G og 12 G med en
tredjedel. Fra 1.1.1992 medregnes inntekt mellom 6 G og 12 G
med en tredjedel. Dette medfører at maksimum pensjonspoeng
inntil 1992 var 8,33 pr. år, mens maksimum poengtall fra 1992
er redusert til 7.
Hovedregel for beregning av tilleggspensjon er:
G x sluttpoengtallet x pensjonsprosenten
Fra 1967 til og med 1991 var pensjonsprosenten 45. Fra og med
1992 er pensjonsprosenten redusert til 42. Dette betyr at pensjonen
din blir regnet ut fra antall års opptjening før 1992 og antall
års opptjening etter 1992 i forhold til hvor mange år du har igjen
til pensjonsalder.
Ytelser til gjenlevende ektefelle
Ektefellepensjon i Folketrygden ytes til gjenlevende ektefelle
dersom ekteskapet har vart i minst 5 år, eller at gjenlevende
ektefelle har eller har hatt barn med avdøde eller har omsorg for
avdødes barn. Samboere kan også ha rett til pensjon. Ektefellepensjon
utgjør grunnpensjon (full G) tillagt 55 % av avdøde
tilleggspensjon. Gjenlevende ektefelle som har eller kan forventes
å få større arbeidsinntekt enn 1/2 G, vil få redusert sin pensjon
med 40 % av differansen mellom 1/2 G og inntektsbeløp. Er
arbeidsinntekten stor nok kan derfor hele ektefellepensjonen falle
bort. Egen pensjonsinntekt eller kapitalinntekter regnes ikke som
arbeidsinntekt.
Barnepensjon
I tillegg til ektefellepensjon blir det utbetalt barnepensjon dersom
du etterlater deg barn under 18 år. Barnepensjonen er ikke lønnsavhengig,
men fastsatt ut fra G. For ett barn eller for yngste barn
- dersom det er flere - utgjør pensjonen 40 % av G, mens den
for hvert av de øvrige barn utgjør 25 % av G. Pensjonen deles så
likt mellom barna.
10
Norsk Hydros Pensjonskasse