Magasinet KLIMA 2007-2014

1- 07 

Norsk magasin for klimaforskning 

Klimatiltak 

kan ikke vente 

Side 16 

Striden om kuttene Side 4 

NORKLIMA: Rekordvarmt vann langs norskekysten Side 36 

www.cicero.uio.no

Innhold 

Forsidefoto: 

U.S. Air Force 

Postadresse 

Postboks 1129 Blindern 

0318 Oslo 

Besøksadresse 

Ciens/Forskningsparken 

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 

Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no 

6 

10 

19 

32 

Leder: 4 

Striden om kuttene 4 

CO 2 

-reduksjoner hjemme eller ute 6 

Aktuell kommentar 9 

Kommuner viktige for klimakutt 10 

Skog som klimatiltak 12 

Klimanavigatør etterlyses 13 

Klimatiltak kan ikke vente 16 

Klimateknologier anbefalt av FNs klimapanel 19 

Jorda påvirkes allerede 20 

Høyt tempo, større problemer 22 

Moms på CO 2 

24 

Bokanmeldelse: Avkjølende lesning 26 

Debatt: Grunnlag for skepsis til CO 2 

-lagring? 27 

Debatt: Om å utnytte ressursene 27 

Debatt: Sats på skogreisning og solenergi 28 

Debatt: Med rett til ytring 28 

Debatt: Klimaforskere tar kanskje feil 29 

Debatt: Biffen og klimaendringene 29 

RENERGI 

Sats på forskning om klimaavtaler 30 

NORKLIMA 

Klimaeffekter på granbarkbillen 32 

Rekordvarmt vann langs norskekysten 36 

Ringselen trenger snø og is 38 

Klima og økosystemrespons i Barentshavet 41

Leder 

Klima | 1 - 2007 

Tove Kolset (ansv. red.) 

Pål Prestrud 

Petter Haugneland 

Silje Iren Pileberg 

Kristin Rypdal 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Redaksjonen avsluttet: 

8. juni 2007 

RENERGI 

Line Amlund Hagen 


Knut H. Alfsen (redaktør) 

Rasmus Benestad 

Morten Hald 

Fridtjof Mæhlum 

Harald Svendsen 

Bidrag til Klima 

Redaksjonen mottar gjerne artikler, 

kronikker og debattinnlegg om 

klimaforskning og klimapolitikk. 

Artikler og kronikker skal normalt 

være ca 6 000 tegn inkludert 

mellomrom og debattinnlegg 

ca 1 500 tegn. Alle artikler og innlegg 

står for forfatterens regning 

og reprensenterer ikke nødvendigvis 

synet til CICERO. Bidrag til Klima 

kan sendes med e-post til 


Ønsker du å abonnere på Klima? 

(tidligere Cicerone) 

e-post: admin@cicro.uio.no 

Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Samtlige utgaver av Cicerone 

siden 1995 finnes på: 

www.cicero.uio.no/cicerone 

Klima kommer ut med seks nummer 

i året. Abonnement er gratis. 

Arkiv 

www.cicero.uio.no/klima 

Trykk 

GAN Grafisk 

Opplag 

7200 

ISSN 1504-8136 

Bladet er trykt på G-print 115 gram 

miljøvennlig papir 

Klimapekefingre 

Vi som arbeider med klimaforskning og formidling blir fra tid til annen beskyldt 

for å være dommedagsprofeter og moralistiske festbremser med velutviklede 

pekefingre. Ingen liker å framstå slik, og det er selvsagt viktig å tenke gjennom 

hvordan vi formidler klimaforskningen. 

CICEROs mål er å bidra til å øke den forskningsbaserte kunnskapen om klimaproblemet 

i befolkningen. Vi ønsker at formidlingen skal hvile på et solid faglig 

grunnlag, samtidig som den er tilpasset i form og innhold dem vi formidler til. 

En av de viktigste formidlingskanalene til CICERO er magasinet du nå holder i 

hånden. Du har sikkert lagt merke til at dette nummeret er ”nytt” i formen. Som 

vi annonserte i forrige nummer, har vi endret navn og layout. Men innholdsmessig 

vil vi fortsatt servere en artikkelmiks der vi håper både du som kan mye om 

klima fra før, og du som nettopp har begynt å interessere deg for klimaproblemene, 

finner stoff du har interesse av. Vi setter pris på kommentarer som kan 

gjøre magasinet Klima enda bedre. 

Jeg har nettopp kommet tilbake fra Tromsø og markeringen av verdens miljøverndag 

5. juni i regi av FN. Rammen – den storslåtte midnattsola og de snødekte 

fjell ene – sto i skarp kontrast til budskapet: Snø og is smelter raskere enn 

forskerne hittil har beregnet, og det vil få alvorlige konsekvenser for millioner av 

mennesker og økosystemer på jorda. Lederne av FNs miljøprogram Achim 

Steiner og FNs klimapanel Rajendra Pachauri viftet ikke en eneste pekefinger for 

å få fram alvoret i situasjonen. 

Vi trenger ikke å dramatisere klimaforskningen. 

Den er dramatisk nok i seg selv. Men vi har plikt 

til å formidle disse funnene. Ja, de er dystre, 

og ja, vi blir ikke populære i selskapslivet – 

kanskje – men det får vi tåle. Vårt mål er 

å holde deg som leser av Klima oppdatert 

om hva som skjer.

Striden om kuttene 

Statsminister Jens Stoltenberg fikk applaus da han la fram regjeringens klimamål i april. 

Men hvor stor del av kuttene som skal skje på hjemmebane, er blitt et stridsspørsmål. 

Silje I. Pileberg 

Informasjonskonsulent, 

CICERO Senter for klimaforskning 

(s.i.pileberg@ 

cicero.uio.no) 

Samfunnsøkonom og forsker Asbjørn Torvanger 

ved CICERO mener man skal være forsiktig med å 

tallfeste hjemmekuttene: 

– Hvis vi gjør det, setter vi kunstige politiske 

føringer der vi risikerer å forplikte oss til dyre 

løsninger, sier han. 

Han mener utslippskuttene i utgangspunktet 

bør skje der det er billigst å gjennomføre dem. 

Ifølge Torvanger bør vi redusere utslippene i Norge 

så lenge dette koster mindre enn den internasjonale 

kvoteprisen. Når vi kommer til punktet der norsk 

utslippsreduksjon koster mer enn internasjonale 

utslippskvoter, vil det ikke lenger lønne seg å kutte 

hjemme. Da vil vi få mer igjen for hver krone ved å 

betale for utslippsreduksjoner i utlandet, gjennom 

kvotekjøp. 

– Dette er på kort sikt. Vi må imidlertid samtidig 

ta hensyn til behovet for å redusere utslippene 

på lengre sikt, sier Torvanger. 

– Teknologiutvikling som ikke virker lønnsom 

ut fra dagens kvotepriser, kan likevel være lønnsom 

på sikt, når kvoteprisen stiger. Dette gir en ekstragevinst 

som man ikke tar hensyn til dersom man 

bare gjør en kortsiktig vurdering. 

Torvanger peker på at for å finne ut om en 

slik innenlands investering er lønnsom, må den 

Regjeringens kuttplaner 

• Statsminister Jens Stoltenberg sa i april at Norge 

skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent 

innen 2020, og 100 prosent innen 2050. Han 

spesifiserte ikke hvor stor del av kuttene som skal 

skje på hjemmebane og hvor stor del som skal skje 

gjennom kvotekjøp i utlandet. 

• Regjeringen arbeider nå med sin stortingsmelding 

om sektorvise klimahandlingsplaner. Denne ventes 

å legge føringer for hvor store utslippskutt som skal 

gjennomføres i Norge. 

forventede ekstragevinsten sammenlignes med 

ekstrakostnadene det medfører på kort sikt. Det 

må gjøres en grundig analyse basert på ulike framtidsscenarier. 

– Den norske staten er ansvarlig for at dette blir 

gjort, sier han. 

To tredeler 

I fjor la Lavutslippsutvalget fram sin NOU-rapport 

”Et klimavennlig Norge”. Rapporten skisserte 

hvordan Norge innen 2050 kan redusere egne 

utslipp med to tredjedeler i forhold til 1990-nivå. 

Forslaget ville innebære en reduksjon på 22 prosent 

innen 2020, med utgangspunkt i dagens nivå. 

Når statsministeren vil kutte norske klimagassutslipp 

med 30 prosent innen 2020, mener 

lavutslippsutvalgets leder, BI-professor Jørgen 

Randers, at Norge enkelt kan gjøre to tredeler av 

disse kuttene på hjemmebane. 

Han mener samfunnsøkonomer er ”urealistisk 

opptatt av kostnadseffektivitet”. 

– Lavutslippsutvalget har sagt at man ikke 

utelukkende bør velge de billigste løsningene. Det 

kan være fornuftig å velge dyrere løsninger også. Et 

eksempel er CO 2 

-håndtering. Det er slett ikke billig, 

men det vil være blant de helt sentrale globale 

teknologiene i de neste 50 årene, sier Randers. 

Knut H. Alfsen, forskningssjef i Statistisk 

sentralbyrå og sekretær for Lavutslippsutvalget, 

supplerer: 

– Dersom vi har en hylle med klimavennlige 

teknologiløsninger, er ingen uenige i at vi skal 

velge de billigste løsningene. Men å få teknologien 

opp på hylla er det de rike landene som må gjøre. 

Bedrifter i vestlige land må garanteres et hjemmemarked. 

Det kan gjøres ved å pålegge utslippsreduksjoner 

her hjemme, sier han. 

– Særdeles problematisk 

Alfsen trekker fram flere argumenter. For det 

første mener han at Norge, ved for eksempel å 

utvikle CO 2 

-rensing, demonstrerer at utslippsfrie 

4 

KLIMA 1-2007

KUTTE HVOR? 

Biltrafikk står for 14 

prosent av de globale 

CO 2 

-utslippene, og 

rike land har langt 

flere biler per innbygger 

enn fattige land. 

I flere utviklingsland 

er imidlertid tallet på 

biler voksende. 

Foto:EU 

løsninger er mulig. For det andre mener han at 

rike land har stått for en så stor del av utslippene at 

det ville være ”særdeles problematisk” om de ikke 

kutter hjemme. 

– I et langsiktig perspektiv vil det verken være 

mulig, ønskelig eller attraktivt å redusere utslipp 

ved hjelp av kvotekjøp, sier Alfsen. 

Han er på mange måter enig i Asbjørn Torvangers 

synspunkter, men peker på at vektleggingen 

er forskjellig. 

– Jeg mener førsteprioritet må være å få til 

teknologisk utvikling. Det er ingen vei framover 

hvis vi ikke får gjort det teknologiske arbeidet, sier 

Knut Alfsen. 

Kommende giganter 

Kina ventes snart å passere USA i å ha verdens høyeste menneskeskapte 

utslipp. India følger hakk i hæl. Uttham Sinha, 

som arbeider ved det indiske forsvarsinstituttet IDSA, mener at 

man i større grad må rette oppmerksomheten mot den grønne 

utviklingsmekanismen (CDM) og teknologioverføringer. Han 

er positiv til at rike land kjøper kvoter i utviklingsland, dersom 

dette skjer på utviklingslandenes premisser. 

– Vi trenger ny energi, men vi trenger også teknologi. Og vi 

ønsker ikke bare å låne teknologien. Vi ønsker å ha muligheten 

til å produsere den, sier han. 

Sinha peker på at raskt voksende asiatiske land er opptatt av å 

få tilgang på mest mulig energi, som olje og gass. 

KLIMA 1-2007 

–Vi er et stort land i rask vekst og med en stor befolkning, 

så det er ikke lett å finne den beste politikken. Veksten leder til 

høyere forbruk og høyere utslipp. 

Han legger til at også India er opptatt av bærekraftighet, og 

at India allerede gjennomfører tiltak for å begrense utslippene. 

– Men økonomisk vekst er i øyeblikket viktigere for India 

enn klimaproblemet, og dette gir inntrykk av at klimaendringer 

er et ikke-tema. Dersom den økonomiske veksten er korrekt og 

balansert, kan dette imidlertid virke positivt på klimaet. Indira 

Gandhi sa i Stockholm i 1972 at fattigdom og underutvikling 

kan være den største forurenseren, sier Uttam Sinha. 

5

CO 2 -reduksjoner 

hjemme eller ute? 

Handel med CO 2 

-kvoter kan gjøres med åpne eller lukkede øyne. Hvordan kan vi sikre at 

prosjektene bak kvotene bidrar effektivt til klimapolitikken? 

S o lv e i g 

Glomsrød 

Forsker, Statistisk sentralbyrå 

(solveig.glomsrod@ssb.no) 

Knut Einar 

Rosendahl 


(k.e.rosendahl@ssb.no) 

Klimaproblemet står høyt på den politiske dagsorden, 

og alvoret i situasjonen blir tydelig understreket 

i den siste rapporten fra FNs klimapanel. 

Diskusjonen går høyt om hva Norge skal gjøre, 

særlig i hvilket omfang utslippsreduksjoner skal skje 

i Norge eller dekkes av internasjonalt kvotekjøp. 

Debatten dreier seg til dels om kostnader og til 

dels om hvorvidt ulike tiltak påvirker utslipp andre 

steder i verden. 

Regjeringen utvikler nå sin strategi for Norges 

klimapolitikk. Norge innførte CO 2 

-avgift tidlig på 

1990-tallet, men de fleste sektorer har vært unntatt, 

eller de har betalt redusert avgift. I 2005 kom også 

kvotemarkedet, men hittil har bedriftene fått tildelt 

kvoter gratis – og nærmest etter behov. Motstanden 

mot å la markedsmekanismen få virke på en effektiv 

måte har generelt vært stor både hos myndigheter 

og representanter fra industrien. Derimot er det 

få som stiller spørsmål ved markedets rolle når det 

gjelder tiltak for å redusere utslipp i utlandet. 

Regelverket tar imidlertid ikke fullt ut 

hensyn til alle ringvirkningene av CDMprosjekter, 

som for eksempel effekten 

på utslipp i resten av økonomien. 

Prosjekter i fattige land 

Det blir ofte hevdet at utslippene i utviklingsland 

kan reduseres til en pris som er langt lavere enn i 

Norge. Det er normalt et godt prinsipp å redusere 

utslippene der det koster minst, og inntektsoverføring 

til fattige land er svært tiltalende. Men hva vet 

vi egentlig om ringvirkningene av et prosjekt som 

skal redusere utslipp i fattige land, og det endelige 

resultatet med hensyn til klimagassutslipp? 

Kyoto-protokollen åpner for to typer prosjektbaserte 

klimakvoter: Felles gjennomføring ( JI) 

og den grønne utviklingsmekanismen (CDM). 

Når kvoter kjøpes fra land som selv har bindende 

utslippsbegrensninger ( JI), vil vertslandets nasjonale 

utslippsforpliktelser skjerpes tilsvarende. 

Utslippsreduksjonen er dermed rimelig effektiv og 

kontrollerbar. CDM-kvoter retter seg imidlertid 

mot land uten utslippsforpliktelser. For slike kvoter 

stiller det seg derfor litt annerledes når det gjelder 

hvor mye utslippene faktisk reduseres. 

Debatten om effekten av CDM-tiltak har vært 

med oss lenge. Spesielt har man vært bekymret 

for at dette ville være betaling for prosjekter som 

uansett ville blitt gjennomført før eller senere, fordi 

det ofte dreier seg om effektiviseringstiltak som 

både reduserer kostnader og utslipp. I så fall vil ikke 

kjøp av CDM-kvoter føre til utslipps reduksjoner, 

og miljøeffekten av tiltak i Norge vil være større. 

Det komplekse regelverket rundt godkjenning av 

CDM-prosjekter gjenspeiler dette, og øker i seg selv 

kostnaden ved å redusere utslipp i utviklingsland. 

Ringvirkninger av CDM 

Regelverket tar imidlertid ikke fullt ut hensyn til 

alle ringvirkningene av CDM-prosjekter, som for 

eksempel effekten på utslipp i resten av økono mien. 

Når det er snakk om utslippsreduksjoner for norsk 

industri, pekes det gjerne på faren for karbonlekkasje 

ved at industri flytter ut, eller taper i konkurranse 

overfor utenlandske produsenter. Tilsvarende 

er det grunn til å spørre seg hvordan markedet vil 

reagere når CDM-tiltak gjennomføres. Er slike 

prosjekter like lite effektive som det hevdes de er når 

tiltakene rammer norsk industri? I utviklingsland er 

det ikke kostnadsnivået og mulig uflagging som er 

problemet, men om CDM-prosjektene faktisk demper 

utslippnivået nasjonalt. Det påpekes da også i 

Stern-rapporten, som ble utarbeidet for den britiske 

regjeringen, at betaling for CDM-kvoter virker en 

6 


VIL KUTTE UTE. Statsminister 

Jens Stoltenberg er på besøk 

på Huaneng kullkraftverk 

øst i Beijing sammen med 

finansminister Kristin 

Halvorsen (ikke med 

på bildet), næringsminister 

Dag Terje 

Andersen og direktør 

Wang Zhaobin (th) 

tidligere i vår. 


7 

Foto: Scanpix

subsidie rettet til de mer utslippsintensive kildene 

og energibærerne (Stern 2006). 

Hvis vi tar markedets virkemåte på alvor, og 

går CDM-prosjekter nærmere etter i sømmene, 

er det klart at mange prosjekter påvirker energimarkedene 

– og dermed utslippene – utenfor selve 

prosjektet. Selv om denne effekten er liten i nasjonal 

målestokk, kan den være betydelig i forhold til den 

direkte utslippsreduksjonen fra CDM-prosjektet. 

Typiske eksempler på CDM-prosjekter er energieffektivisering 

og bytte til renere energibærer. 

I begge tilfeller tas det for gitt at den reduserte 

bruken av CO 2 

-intensiv energi i et CDM-prosjekt 

innebærer tilsvarende reduksjon i totale utslipp. 

Men det er ingen som vet om den sparte energien 

blir solgt til andre kunder i stedet, og dermed fører 

til karbonlekkasje (Glomsrød og Rosendahl 2004). 

Det er gjort svært få studier av CDM-prosjekter 

og deres samspill med markedene, men studier av 

effektivisering innen kullsektoren i India og Kina 

tyder på at lekkasjen kan være betydelig. For å ta et 

eksempel, kan kullrensing som CDM-tiltak i Kina 

komme til å øke CO 2 

-utslippene framfor å redusere 

dem (Glomsrød og Wei 2005). En studie av effektivisering 

av kullkraftproduksjon i India har konkludert 

med at over 50 prosent av CO 2 

-reduksjonen 

i prosjektet motsvares av utslippsøkning i resten av 

økonomien (Böhringer m.fl 2003). 

De mest effektive CDM-tiltakene 

kan være programorienterte tiltak, 

det vil si energieffektiviserende 

tiltak kombinert med endringer i 

rammebetingelsene 

som demper utslipp. 

Enøk med begrenset effekt 

Energieffektivisering har helt siden begynnelsen av 

den industrielle revolusjonen bidratt til et økende 

energiforbruk - ved nettopp å gjøre energi forbruk 

billigere. Studier for Norge viser også at en vesentlig 

del av energisparingen ved enkeltprosjekter veies 

opp av økt energiforbruk i resten av økonomien. 

Dersom tiltak rettet mot energieffektivisering ikke 

kombineres med virkemidler som øker prisen på fossil 

energi, vil energitiltak ha begrenset miljø effekt. 

Det gjelder i enda større grad i utviklingsland enn 

her i Norge fordi en større del av inntekten fra økt 

energieffektivitet går til energiforbruk i fattigere 

land. I Kina, som anslås å sitte med halvparten av 

det globale potensialet for CDM-kvoter, er energibruken 

per BNP-enhet over dobbelt så høy som i 

USA. 

CDM-prosjekter rettet mot jord- og skogbruk 

gir ikke en tilsvarende direkte stimulans til økt bruk 

av fossile brensler. Inntektene fra kvotesalget vil 

dessuten i større utstrekning tilfalle husholdninger 

på landsbygda med et nærmest neglisjerbart forbruk 

av fossile brensler. 

Kostnad å forurense 

CDM-prosjekter kan i visse tilfeller framskynde 

teknologi overføring fra rike til fattigere land, og 

gi en positiv bieffekt. Utslippsreduksjoner i rike 

land kan på den annen side framskynde teknologiutvikling, 

som også er en tilleggsgevinst. Utvikling 

av rene teknologier skjer mest effektivt når det 

koster å forurense. 

De mest effektive CDM-tiltakene kan være 

programorienterte tiltak, det vil si energieffektiviserende 

tiltak kombinert med endringer i rammebetingelsene 

som demper utslipp. Dette vil innebære 

at tiltak innen en nasjonal politikk-kontekst 

godkjennes som grunnlag for kvoter. Adgangen til 

programorienterte tiltak ble godkjent under FNs 

klimakonferanse i Montreal i 2005. Slike tiltak kan 

for eksempel kombinere energi effektivisering og 

utvikling av infrastruktur med skatter på, eller fjerning 

av, subsidier for fossile brensler. Da kan betaling 

for CDM-kvoter med større sannsynlighet bidra til 

økt velferd i en mer klimavennlig retning. 

Referanser 

• Böhringer, C., K. Conrad og A. Löschel (2003): Carbon taxes 

and joint implementation. An applied general equilibrium 

analysis for Germany and India, Environmental and Resource 

Economics 24, 49-76. 

• Glomsrød, S. og T. Wei (2005): Coal Cleaning : A viable strategy 

for reduced carbon emissions and improved environment in 

China? Energy Policy 33 (4), 525-542. 

• Glomsrød, S. og K.E. Rosendahl (2004): Virker Den grønne 

utviklingsmekanismen mot sin hensikt? Økonomiske analyser 

4/2004. 

• Stern, N. (2006): The Economics of Climate Change - The 

Stern Review. Cambridge University Press, Cambridge. 

Retting 

I artikkelen ”Vil gi bort klimakvotar” i Cicerone 

nr. 2 skreiv vi at Norske Skog er skuffa 

over at regjeringas forslag til nytt kvotesystem 

ikkje omfattar treforedlingsindustrien. 

8 Denne industrien blir omfatta av forslaget, 


og vi beklagar feilen.

aktuell kommentar 

Hvor ble det av forskerstemmene 

i klimadebatten? 

Pål Prestrud 

Pål Prestrud 

Direktør, 

CICERO Senter 

for klimaforskning 

Mange vil stusse over spørsmålet i overskriften og 

mene at det er forskningen som driver fram – og 

langt på vei dominerer – klimadebatten. Men når 

jeg stiller spørsmålet tenker jeg først og fremst på 

den delen av klimadebatten som gjelder hva som kan 

gjøres med problemet. I den offentlige debatten om 

dette spørsmålet er forskerne nesten fraværende. Og 

kanskje enda verre er det at de har vanskelig for å nå 

fram til politikerne og beslutningsnivåene. 

For noen uker siden hadde Standpunkt på NRK 

TV en debatt om hvordan vi kan løse klimaproblemet, 

som illustrerer hva jeg mener. Debattpanelet 

besto av en politiker, representanter fra flere miljøorganisasjoner 

og et knippe kjendiser. Det var ikke en 

eneste kvalifisert klimaforsker tilstede. Nå skjønner 

også jeg behovet for å lage underholdning for å få 

folk interessert i disse programmene, og at kjendiser 

borger for underholdningsverdien. Men kunne det 

Det er uhyre viktig at denne kunnskapen 

formidles med styrke av forskningen selv 

slik at ikke alle særinteresser og de 

vikarierende motivene tar fullstendig 

overhånd i den debatten som nå raser. 

ikke vært på sin plass med i hvert fall en stemme i 

debatten som var forankret i vitenskapelig kunnskap? 

Den kunne muligens rettet opp noen av de mange 

gale og misvisende tingene som ble sagt, og bidratt 

til at seerne kunne fått økt sitt kunnskapsnivå noe. 

Dessverre er debatten i Standpunkt et eksempel på 

det generelle debattnivået om dette temaet. 

Tora Skodvin 

Forsker, 

CICERO Senter 


I denne spalten vil CICEROs egne 

medarbeidere kommentere 

aktuelle spørsmål i klimadebatten. 

Kanskje jeg surmuler litt vel mye nå. Og jeg 

hører nesten kommentarene om forskere med 

et pompøst selvbilde som ikke synes de blir tatt 

nok hensyn til, og ikke slipper til i mediene. Men 

forsk ningen er utvilsomt avgjørende for løsningen 

på klimaproblemet. 4. mai la FNs klimapanel 

fram sin sammenstilling og syntese av eksisterende 

vitenskapelig kunnskap på rundt tusen sider om 

hvilke valg og muligheter vi har for å bekjempe klimaproblemet. 

Rapportens omfang og grundighet 

forteller oss at det finnes et solid vitenskapelig 

objektivt kunnskapsgrunnlag for hva vi kan gjøre. 

Det er uhyre viktig at denne kunnskapen formidles 

med styrke av forskningen selv slik at ikke alle 

sær interesser og de vikarierende motivene tar fullstendig 

overhånd i den debatten som nå raser. 

Nå ser jeg ikke bort i fra at forskerne får ta en 

del av skylden selv. Men det er utvilsomt langt 

vanskeligere å trenge gjennom det støynivået som 

omgir klimadebatten nå enn den gang debatten 

stort sett dreide seg om hvorvidt klimaendringene 

var menneskeskapte eller ikke. En forsker som skal 

klare å komme ut på denne arenaen må investere 

mye tid og krefter, forstå mediene, og ikke minst 

tørre å spissformulere seg for å være attraktiv for 

debattredaktører og programledere. De færreste 

forskere orker å ta denne belastningen. Miljøaktivistene 

nærmest lever av den. 

Men det aner meg at det også er en manglende 

kultur for å søke forskningsbasert kunnskap både i 

mediene og i deler av forvaltningen og de politiske 

miljøene som er årsaken. Göran Persson hadde 

jevnlige samtaler med svenske klimaforskere mens 

han var statsminister. Det ryktes at den nye svenske 

statsministeren og en del av hans statsråder har satt 

seg på skolebenken for å lære klima av forskere, og 

den tyske forbundskansleren Merkel har nettopp 

ansatt en av Europas fremste klimaforskere som 

sin klimapolitiske rådgiver. Har noen hørt om noe 

tilsvarende i Norge? 


9

Kommuner viktige 

for klimakutt 

Kommunene har en sentral rolle i kampen for å redusere klimagassutslippene. Et av 

problemene med lokal klimahandling er imidlertid hvordan klimagassutslippene skal 

kalkuleres. Hvilke utslipp skal medregnes, hvordan har utslippene variert over tid og hva 

har effekten av tiltakene vært? 

Hogne Nersund 

Larsen 

Stipendiat, Program for 

industriell økologi, NTNU 

(hogne.n.larsen@ntnu.no) 

Kommunene har blitt utpekt som viktige aktører 

i det utfordrende arbeidet med å redusere utslipp 

av klimagasser. Kommunal- og regionalminister 

Åslaug Haga gikk 27. februar 2007 ut med en 

oppfordring om at alle kommuner bør utarbeide en 

energiog klimaplan. Videre foreslår Haga at kommunene 

bør kartlegge sine egne klimagassutslipp 

og sette seg mål for lokale reduksjoner. 

Alternativ kalkuleringsmetode 

Statistisk sentralbyrås (SSB) kommunefordelte 

data på energibruk og klimagassutslipp er ofte 

benyttet i lokale energiog klimaplaner. Selv om 

disse kan være et bra utgangspunkt for å sette fokus 

på å fordele nasjonale utslipp til kommunenivå ved 

hjelp av fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene baseres 

til dels på indikatorer som ”antall ansatte i en sektor”, 

en indikator som i liten grad fanger opp konkrete 

tiltak som for eksempel en overgang fra fyringsolje 

til fjernvarme i den spesifikke sektoren. For en 

bedre kartlegging av kommunale klimagassutslipp 

foreslår vi en alternativ kalkuleringsmetode basert 

på et livssyklusperspektiv av de varer og tjenester 

som blir konsumert av kommunens administrasjon 

og innbyggere. Dette konsumentperspektivet vil ha 

flere fordeler sammenlignet med den tradisjonelle 

måten å se på klimagassutslipp innen en bestemt 

geografisk grense. 

I lokal klimahandling er det 

fristende for kommunene å tenke 

geografisk på sine egne problem. 

Utslipp av klimagasser er imidlertid 

et globalt problem. 

på problemområder, vanskeliggjør ukomplette 

tidsserier og overaggregerte sektorer arbeidet med 

å benytte disse dataene i lokal klimahandling. 

Metoden SSB benytter baserer seg først og fremst 

Valg av perspektiv 

For å illustrere forskjellen på et geografisk perspektiv 

og et konsumentperspektiv, kan vi tenke 

oss følgende: En industribedrift i en tilfeldig valgt 

kommune øker produksjonen med 50 prosent. 

Samtidig øker klimagassutslippene med ti prosent. 

Er denne kommunen da blitt mer eller mindre 

miljøvennlig i henhold til utslipp av klimagasser? 

Ved å se bruke det geografiske perspektivet, har 

utslippene opplagt økt fordi det nå er ti prosent 

mer utslipp innen kommunens grenser. Et konsumentperspektiv 

vil derimot kun se på den mengde 

varer industribedriften produserer som er konsumert 

av kommunens administrasjon og innbyggere. 

Ved en antagelse om at denne mengden er 

Tabell 1. Livsløpsutslipp som følge av kommunale innkjøp i 2005 

Direkte Indirekte i Trondheim Elektrisitet Andre indirekte 

Totale utslipp (1000 t CO 2 

/å): 7,3 23 38 55 

Viktige kilder: 

-Fyringsolje 

-Drivstoff 

-Fjernvarme 

-Transport 

-Avfallshåndtering 

-Kjemikalier 

-Sement 

-Metall 

-Jordbruk og fiskeri 

10 


Foto: Scanpix 

konstant, vil utslippene kommunen er ansvarlig for 

i et konsumentperspektiv bli redusert, siden utslipp 

per produserte enhet er blitt mindre. Dette gjør at 

et konsumentperspektiv er mer nøytralt i henhold 

til plassering av industri, og sjeldnere kommer i 

konflikt med lokale næringslivsinteresser. 

Kommunale tjenester 

For å illustrere hvordan en analyse i et konsumentperspektiv 

fungerer, vil vi se nærmere på 

Trondheim kommunes egen virksomhet. Kommunale 

tjenester er interessante siden kommunen 

har kontroll over disse, og dermed en mulighet 

til å påvirke utslipp knyttet til produksjon av 

tjenestene. Kommuneregnskapet for Trondheim 

kommune året 2005 er benyttet for å kalkulere 

klimagassutslipp som følge av kommunale innkjøp 

i et konsumentperspektiv. Siden alle kommuner 

benytter samme regnskapssystem (KOSTRA), 

kan tilsvarende analyse gjennomføres på hvilken 

som helst norsk kommune uten nevneverdige 

modifikasjoner. Resultatet av analysen viser at de 

kommunale tjenestene i Trondheim har svært lave 

direkte utslipp, men betydelige indirekte utslipp. 

Med indirekte utslipp mener vi utslipp fra all 

produksjon av varer og tjenester som et konsum 

medfører. Indirekte utslipp kan derfor forekomme 

i Trondheim, i resten av Norge, eller i utlandet. I 

tabell 1 gis en oversikt over livssyklus-utslippene 

som følge av kommunale innkjøp. Indirekte klimagassutslipp, 

antatt å forekomme i Trondheim kommune, 

er estimert til circa 23 000 tonn. Det er først 

og fremst kommunenes innkjøp av fjernvarme, 

transporttjenester og avfallshåndteringstjenester 

som bidrar til dette. Ved en antagelse om nordisk 

produksjonsmiks av elektrisitet utgjør dette 

omtrent 38 000 tonn CO 2 

ekvivalenter. Andre 

indirekte klimagassutslipp er estimert til ca 55 000 

tonn CO 2 

ekvivalenter. Dette inkluderer først og 

fremst produksjon av sement, metaller, kjemikalier 

og råvarer til mat. De direkte klimagassutslippene 

er beregnet til ca 7 300 tonn CO 2 

ekvivalenter, og 

utgjør bare omtrent 1,5 prosent av de totale klimagassutslippene 

geografisk i Trondheim kommune. 

Det er hovedsakelig forbrenning av fyringsolje og 

drivstoff i skole, helse og omsorg og bydrift som 

forårsaker direkte utslipp. 

Anbefalinger til klimahandling 

I lokal klimahandling er det fristende for kommunene 

å tenke geografisk på sine egne problem. 

Utslipp av klimagasser er imidlertid et globalt 

problem. Det har ingen hensikt å legge ned 

en utslippsintensiv bedrift, så lenge dette bare 

betyr at den blir flyttet til en annen kommune, 

eller til et annet land. En analyse basert på et 

LOKAL KLIMA- 

HANDLING. 

Kommunal- og 

regional minister 

Åslaug Haga har tro 

på at kommunene 

gjennom god planlegging 

og praktisk 

tenking kan bidra 

med å redusere 

Norges totale klimagassutslipp 

med 15 

prosent. 


11

konsumentperspektivet er i 

stor grad i stand til å fange opp 

de totale klimagassutslippene 

forbruket i en kommune 

forårsaker. Vi anbefaler derfor at 

kommunene utvikler strategier for 

miljøbevisste innkjøp, både for 

å velge produkter eller tjenester 

med lavest livsløpsutslipp, og for 

å påvirke leverandørenes utslipp 

gjennom krav om utslippsreduksjoner. 

Gjennom analysen av 

Trondheims kommunale innkjøp 

er vi i stand til å peke ut en del 

satsningsområder: 

• Energi til drift av bygninger 

(fyrings olje, fjernvarme, elkraft) 

er viktig. Kommunesektoren 

bør intensivere sitt arbeid med 

energieffektivisering og skifte 

fra fyringsolje til fjernvarme, 

pellets eller varmepumper. En del 

nye bygg krever mer energi enn 

tilsvarende eldre bygg på grunn av 

arkitekturen som ble valgt. 

• En betydelig del av de indirekte 

utslippene er knyttet til bygg, 

gjennom byggematerialer og 

byggeprosess. Vi anbefaler fokus 

på utslippsreduksjoner innen 

dette området. 

• Transporttjenester og matvarer 

er viktig. Kommunene har 

betydelig innkjøpsmakt som her 

kan brukes til å fremme miljøvennlig 

teknologi, produksjon 

og utvalg. Valg av matvarer vil, 

avhengig av årstid, ha mye å si for 

klimagassutslipp knyttet til maten 

kommunen framskaffer. 

Referanser 

• Hertwich, E. G. Lifecycle 

Approaches to Sustainable Consumption: 

A Critical Review. 

Environmental Science & Technology 

2005, 39, 4673 - 4684. 

• Peters, G. P.; Hertwich, E. G. The 

importance of import for household 

environmental impacts. Journal 

of Industrial Ecology 2006, 10, 

89-110. 

Skog som klimatiltak 

Avskoging betyr mer CO 2 

i atmosfæren som i sin tur bidrar til en temperaturøkning. 

Men endringer i skogarealet har også andre effekter som påvirker 

klimaet, slik som endringer i refleksjon fra bakken, såkalt albedo, fordamping 

og skydekke. En ny studie viser at avskoging i nordlige områder fører til en netto 

avkjøling når vi tar med alle disse effektene. 

Under Kyoto-protokollen vil det bli gitt kreditter for tiltak for å øke skogarealet. 

Bala og medarbeidere har gjennomført modelleksperimenter hvor de 

har beregnet endringen i temperatur som følge av storskala avskoging i tropiske, 

tempererte og boreale områder. De konkluderer med at avskoging i tropiske 

områder vil øke global middeltemperatur med 0,7 O C, avskoging i tempererte 

områder vil være tilnærmet nøytral mens avskoging i boreale områder vil bidra til 

en avkjøling på 0,8 O C. Forskjellen mellom klimaeffekten av avskoging i boreale 

og tropiske områder skyldes at den avkjølende albedoeffekten vil dominere i 

boreal skog på grunn av sterkt reflekterende snødekke mens i tropisk skog vil 

effekten av økt CO 2 

i atmosfæren dominere. På grunn av de regionale biofysiske 

effektene – som endringer i refleksjon fra bakken og skydekke – vil temperaturendringene 

variere mye med breddegrad. Boreal avskoging fører for eksempel 

til en avkjøling på nesten fire grader i nord og betyr relativt lite i tropene. 

Bala og medarbeidere advarer kraftig mot å bruke disse resultatene som et 

argument for å bruke avskoging som klimatiltak i nordlige områder. Dette ville 

ha katastrofale økologiske og sosiale konsekvenser og skogen spiller en viktig 

rolle for produksjon av treprodukter og bioenergi. Resultatene kan derimot 

brukes til å advare mot å bruke økt skogareal som klimatiltak i nord. Bala og 

medarbeidere utelukker imidlertid ikke at en økning av skogarealet kan ha en 

annen effekt lokalt avhengig av type treslag og lokalitet. De har heller ikke sett på 

klimaeffekten av økt biomasse i eksisterende skogareal. 

Referanse 

AVKJØLING . 

En ny studie viser 

at avskoging i 

nordlige områder 

fører til en netto 

avkjøling når 

vi tar med alle 

effektene. 

• G. Bala, K. Caldeira, M. Wickett, T.J. Philips, D.B. Lobell, C. Delire and A. Mirin, Combined 

climate and carbon-cycle effects of large-scale deforestation. Proceedings of the National Academy of 

Science of the United States of America. Doi: 10.1073/pnas.0608998104. 2007. 


Foto: Stock.xchng 

12 


Klimanavigatører 

etterlyses 

kronikk 

Klimapolitikken har endelig overtatt avisenes forsider – og flere politikere har de siste 

månedene tatt til orde for et tverrpolitisk forlik for mer offensive klimatiltak. Hvorfor tror vi 

det vil lykkes å omsette miljøretorikk til handling denne gangen? 

W i l l i a m M . 

Lafferty 

Programleder, ProSus, Senter 

for utvikling og miljø (william.lafferty@prosus.uio.no) 

Audun Ruud 

Seniorforsker, ProSus, Senter 

for utvikling og miljø (audun. 

ruud@prosus.uio.no) 

Jørgen Knudsen 

Forsker, ProSus, Senter 

for utvikling og miljø 

(j.k.knudsen@sum.uio.no) 

Lavutslippsutvalget avleverte sin utredning i oktober 

i fjor, med anbefalinger om konkrete løsninger 

på hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp. 

Verken politikerne eller Lavutslippsutvalget 

har imidlertid fokusert på de konkrete styringstiltak 

som må til for å oppnå målene. Vi har et 

kart – men mangler GPSen som leder oss fram til 

betydelige utslippsreduksjoner. Hvilke politiskadministrative 

navigatører skal ta ansvar for reisen? 

Økt offentlig interesse 

Al Gores film, den britiske Stern-rapporten og 

Lavutslippsutvalgets rapport har alle bidratt til 

en kraftig økning i offentlig interesse for klimautfordringen. 

Men veien mot målet er fremdeles 

uklar. Mange mener at det er mest kostnadseffektivt 

å fremme klimagassreduserende utslipp der 

de koster minst – altså i utlandet. Andre mener at 

Norge er moralsk forpliktet til å ta mesteparten av 

reduksjonene hjemme. Norge ligger uansett an til å 

overskride sin Kyoto-forpliktelse. 

Vi trenger derfor en ny klimapolitisk kurs slik 

Lavutslippsutvalget foreslår. Utvalget har skissert 

tekniske virkemidler som kan gi 50 – 80 prosent 

reduserte utslipp fra dagens nivå innen 2050. Men 

rapporten fra utvalget mangler mer spesifikke 

styringstiltak for å kunne realisere reduksjonene i 

praksis. Vi mangler et effektivt Global Positioning 

Vi har et kart – men mangler GPSen 

som leder oss fram til betydelige 

utslippsreduksjoner. 

System (GPS) – et styringsredskap som sikrer at 

de ulike tekniske forslag koordineres og implementeres 

på en effektiv og langsiktig måte. Og kanskje 

enda viktigere: Det må sørges for gode navigatører. 

Det betyr et offentlig politisk apparat, med politisk 

vilje og hjemmel, til å legge til rette for en realisering 

av lavutslippsbanen på tvers av vekslende 

politisk flertall. 

Mangler helhetlig styring 

Programmet for forskning og utredning for et 

bærekraftig samfunn (ProSus) har som mandat å 

produsere kunnskap for en mer effektiv realisering 

av Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser 

vis à vis bærekraftig utvikling. Vår forskning viser 

at manglende helhetlig politisk styring, koordinering 

og politisk-administrativ oppfølging leder til 

resultater langt under formulerte målsettinger. 

Dette kan skape svakere målformulering i neste 

fase. Norges arbeid med å fremme bærekraftig 

utvikling kan på mange måter brukes som illustrasjon. 

Det er i år 20 år siden Brundtland-kommisjonen 

la fram sin rapport Vår felles framtid, og gjennom 

alle disse årene har ”bærekraftig utvikling” stått 

som overordnet nasjonalt mål. Tiltak for å realisere 

målet har imidlertid blitt svakt formulert – og 

enda svakere gjennomført. Den norske klimapolitikken 

er et meget viktig eksempel på dette. En 

bærekraftig utvikling innebærer at det finnes økologiske 

grenser for hva slags økonomisk vekst som 

kan realiseres i et tidsmessig og globalt perspektiv. 

Dette betyr ikke at veksten i seg selv må reduseres 

mot null, men at vekstens karakter og innhold må 

endres betraktelig. Brundtland skisserer to hovedmodi 

for hvordan dette kan skje: Teknologisk 

utvikling og endring i de sosiale, økonomiske og 

politiske styringsformer. 

Sektorvise klimahandlingsplaner 

Som en direkte oppfølging av Lavutslippsutvalget 

skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om 

sektorvise klimahandlingsplaner. Det er nødvendig 


13

Gode rollemodeller er Sverige og 

Storbritannia der man har fått på plass 

mekanismer som bedre sikrer en langsiktig 

styring mot lavere klimagassutslipp. 

at dette arbeidet samordnes med den nasjonale 

strategien for bærekraftig utvikling. Finansdepartementet 

har ansvar for en pågående revidering av 

sistnevnte strategi. En manglende samordning vil 

gi signal om at prosessene er av mer symbolsk enn 

reell politisk karakter. 

Lavutslippsutvalget har drøftet behovet for til 

dels radikale endringer knyttet til både produksjon 

og forbruk. Forslag til konkret iverksetting 

av nødvendige endringer er imidlertid i liten grad 

drøftet. Utvalget peker på at strukturelle endringer 

Vi er inne i en avgjørende fase 

nasjonalt og internasjonalt når det 

gjelder å bremse akselererende 

klimaendringer. 

og iverksetting av klimatiltak ikke nødvendigvis vil 

bidra til svekket økonomisk vekst på BNP-nivå. 

Men slike strukturelle endringer vil likevel – og 

særlig på kortere sikt – innebære omstilling s 

kostnader innenfor enkelte samfunnssektorer og 

på forbrukernivå. Dette utgjør en fundamental 

samfunns- og styringsmessig utfordring som i 

liten grad er påpekt av de stortingspolitikerne som 

etterlyser en mer offensiv klimapolitikk. 

Se til Sverige og Storbritannia 

Våre studier viser at effektiv styring krever et 

klart mandat for foreslåtte tiltak. Videre må 

ansvaret for politisk-administrativ oppfølging 

og koordinering avklares og spesifiseres. Det bør 

derfor formuleres en forpliktende klimapolitisk 

strategi og handlingsplan med klare koplinger 

mot de tiltak som er fokuset for den pågående 

klimapolitiske debatten. En kraftfull og handlingsrettet 

strategi for bærekraftig utvikling bør kunne 

utgjøre en konstruktiv ramme for en mer helhetlig 

klimapolitisk styring. Gode rollemodeller er 

Sverige og Storbritannia der man har fått på plass 

mekanismer som bedre sikrer en langsiktig styring 

mot lavere klimagassutslipp. 

Vi er inne i en avgjørende fase nasjonalt og 

internasjonalt når det gjelder å bremse akselererende 

klimaendringer. Gitt dagsaktuelle krav til 

fordeling av goder i Norge, skapes utfordringer 

for å fremme langsiktige nødvendige omstillinger. 

Dette er særlig utfordrende i et land med galopperende 

petroleumsinntekter, der overskuddet 

brukes politisk til stimulering av både ikkebærekraftig 

økonomisk vekst, og et stadig mer 

omfattende velferds- og tjenestetilbud. I en petroleumsdominert 

økonomi er det lett å glemme at 

videre økninger i det som allerede er en av verdens 

dyreste offentlige sektorer innebærer – i hvert fall 

på kort sikt – videre økninger i klimautslipp. 

Det pågående politiske ordskiftet og styrket 

folkelig engasjement er viktige forutsetninger for 

å realisere lavutslippsbanen slik den spesifiseres i 

Lavutslippsutvalgets rapport. Men vi trenger også 

klarere og mer effektive politiske styringstiltak for 

å sikre at ulike tekniske forslag skaper de effekter 

som er forventet. 

14 


FORPLIKTENDE STRATEGI. Miljøvernminister Helen 

Bjørnøy må formulere en forpliktende klima politisk 

strategi og handlings plan med klare koplinger mot de 

tiltak som er fokuset for den pågående klimapolitiske 

debatten, mener artikkelforfatterne. 

KLIMA1-2007 

15 

Foto: Petter Haugneland

Klimatiltak 

kan ikke vente 

FNs klimapanel konkluderer i sin tredje delrapport med at det er både nødvendig og 

mulig å redusere utslippene av klimagasser til en moderat pris. Men det haster! 

Knut H. Alfsen 

Forskningssjef, 

Statistisk sentralbyrå 

(knut.alfsen@ssb.no) 

FNs klimapanel fortsetter sine lanseringer av delrapporter 

fra arbeidsgruppene. Sist ut var arbeidsgruppe 

tre som har som oppgave å oppsummere vår 

kunnskap om hvordan utslipp av klimagasser kan 

reduseres og hva det vil koste. 

Sammendraget for beslutningstakere (Summary 

for policy makers) fra arbeidsgruppe tre ble 

vedtatt og presentert i Bangkok 4. mai. Rapporten 

følger tidligere rapporter fra arbeidsgruppe en om 

klimasystemet og arbeidsgruppe to om effekter 

av klimaendringer, og kompletterer dermed den 

vitenskapelige rapporteringen fra FNs klimapanel i 

denne omgang. Nå gjenstår bare en synteserapport 

som skal oppsummere arbeidet i alle tre arbeidsgruppene. 

Denne vil foreligge i november i år. 

Trusler og muligheter 

I korte trekk kan den nye rapporten fra arbeidsgruppe 

tre oppsummeres i følgende punkter: 

• Uten nye tiltak vil de globale 

klimagassutslipp ene øke kraftig 

• Reduksjoner i utslippene på 50-85 prosent 

er nødvendig for å stabilisere den globale 

oppvarmingen på 2,0 – 2,4 °C 

• Det finnes et betydelig potensial for å redusere 

de globale utslippene av klimagasser, særlig 

innen sektorer som energi, bygninger, industri 

og jordbruk 

• Tiltakene kan gjennomføres til moderate 

makroøkonomiske kostnader, men 

kostnadene vil variere mellom regioner 

• Et bredt spekter av tiltak og virkemidler er 

nødvendig for å sikre nødvendige utslippsreduksjoner 

• Det haster å iverksette effektive virkemidler 

Kraftig økning uten nye tiltak 

Utslippene av klimagasser økte med 70 prosent fra 

1970 til 2004. CO 2 

alene økte med hele 80 prosent, 

og står nå for 77 prosent av de samlede klimagassutslippene. 

De økte utslippene skyldes primært 

befolkningsveksten som var 69 prosent fra 1970 

og til 2004, og vekst i verdens samlede verdiskapning 

– eller bruttoprodukt – som var på 77 prosent. 

Utslipp fra energisektoren og transport har vokst 

spesielt raskt; med henholdsvis 145 og120 prosent 

siden 1970. I 2004 sto de rike landene i verden – 

som går under betegnelsen Anneks 1 land i Kyotoprotokollen 

– for 20 prosent av verdens befolkning. 

De produserte 57 prosent av verdiskap ningen 

i verden og var ansvarlige for 46 prosent av de 

samlede klimagassutslippene. 

Nye framskrivninger angir en litt lavere 

befolknings vekst enn i tidligere framskrivninger. 

Utslipp av klimagasser er imidlertid ikke redusert 

tilsvarende. Fremdeles viser litteraturen et stort 

spenn i framtidige utslipp. Mens de samlede 

utslippene i dag er av størrelsesorden 49 Gigatonn 

(Gt) CO 2 

-ekvivalenter, vil utslippene i 2030 være 

mellom 25 og 90 prosent høyere enn dagens nivå. 

Tabell 1. Stabiliseringsnivåer for 

konsentrasjonen av klimagasser, 

forventet global temperaturøkning 

utover før-industrielt 

nivå og anslåtte kostnader ved 

å stabilisere konsentrasjonen 

av klimagasser på de angitte 

nivåene. 

Stabiliseringsnivå Temperaturøkning Reduksjon i global BNP Endring i årlig vekstrate 

i 2030 

ppmv CO 2 

-ekv °C Prosent Prosentpoeng 

590 – 710 3,2 – 4,0 0,2 < 0,06 

535 – 590 2,8 – 3,2 0,6 < 0,1 

445 – 535 2,0 – 2,8 < 3 < 0,12 

16 


Foto: Scanpix 

Mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av utslippsveksten 

vi skje i den fattige delen av verden, men 

utslipp fra de rike landene vil også vokse betydelig. 

Til tross for høy utslippsvekst i de fattige landene 

er det ventet at utslippene målt per innbygger fortsatt 

vil ligge langt under tilsvarende utslipp i rike 

land: mellom 2,8-5,1 tonn CO 2 

per innbygger i 

fattige land, mot 9,6-15,1 tonn CO 2 

per innbygger 

i de rike landene i 2030. Figur 1 viser situasjonen i 

2004. 

Forsøker vi å se lenger inn i framtiden finner 

vi at spriket mellom ulike scenarier øker. Spennet 

går fra 25 til hele 135 GtCO 2 

-ekvivalenter per år. I 

verste fall kan derfor utslippene mer en tredobles i 

løpet av dette århundret. 

Stort potensial for reduksjoner 

Dersom konsentrasjonen av klimagasser skal 

stabiliseres på 445-490 ppmv – det vil si et 

blandingsforhold av klimagasser som tilsvarer 2,0- 

2,4°C oppvarming over før-industrielt nivå – må 

de globale utslippene reduseres med 50-85 prosent 

HASTER. FNs 

klima panels leder 

Rajendra Pachauri er 

enig med miljøvernorganisa 

sjonene 

om at det haster å 

kutte utslipp ene av 

klimagasser. 

Figur 1. Utslipp og 

befolkning i viktige 

regioner i 2004. 

Arealet i hvert 

rektangel representerer 

samlet utslipp 

av klimagasser fra 

regionen. 

Kilde: IPCC. 


17

innen 2050. se figur 2, der også de historiske 

utslippene og en ”business-as-usual” bane fram til 

2030 er tegnet inn. Konsentrasjonsnivået i dag er 

allerede på rundt 430 ppmv CO 2 

-ekvivalenter når 

alle de såkalte Kyoto-gassene regnes med. Rapporten 

fra FNs klimapanel er likevel optimistisk 

i den forstand at den identifiserer et stort antall 

mulige tiltak som kan redusere – og til og med 

reversere – den framtidige utslippsveksten. Tiltak 

med lavere kostnad enn 100 US dollar per tonn 

CO 2 

-ekvivalenter kan redusere utslippene med 

mellom 16 og 31 milliarder tonn i 2030. Dette vil 

kunne stabilisere oppvarmingen på et sted mellom 

2,0 og 2,8°C over før-industrielt nivå. 

Moderate globale kostnader 

Stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser 

i atmosfæren på 445-535 ppmv (tilsvarer 2,0- 

2,8°C oppvarmingen) vil redusere den globale 

verdiskapningen eller bruttoproduktet i 2030 med 

under tre prosent, og årlig vekst vil reduseres med 

mindre enn 0,12 prosentpoeng, se tabell 1. De 

moderate kostnadene bygger blant annet på at det 

finnes betydelige energieffektiviseringsgevinster, 

særlig i bygningssektoren. I anslagene er likevel 

ikke mulige positive bivirkninger av klimatiltakene 

regnet med. For eksempel kan klimatiltak gi 

betydelige positive helseeffekter som følge av redusert 

lokal luftforurensning når klimagassutslippene 

reduseres. 

Mange tiltak og 

virkemidler nødvendig 

Det privatøkonomiske potensialet for klimatiltak 

er langt lavere enn det samfunnsøkonomiske 

potensialet. Det vil si at samfunnet tjener mer på 

tiltak mot klimagassutslipp enn det den enkelte vil 

få igjen for egne tiltak. Dette gjør det nødvendig 

med omfattende virkemidler for å få realisert 

disse potensialene for utslippsreduksjoner. Blant 

virkemidler som framheves i rapporten er: 

• Forskning og utvikling (F&U) som vil 

stimulere teknologiutvikling og redusere 

kostnader ved utslippsreduksjoner 

• For å få til nødvendig teknologiutvikling 

er offentlige finansielle støtteordninger, 

avgiftsordninger og standarder viktige 

• CO -prising må gjennomføres ved bruk 

2 

av avgifter eller kvotehandel. Dette vil 

gi viktige insentiver til produsenter og 

forbrukere til å ta i bruk klimaeffektiv 

teknologi 

• Reguleringer og innføring av produktstandarder 

må supplere de markedsbaserte 

løsningene for å sikre introduksjon 

av klimavennlige løsninger 

Det er interessant at konklusjonene i rapporten fra 

FNs klimapanel i store trekk sammenfaller med 

konklusjonene fra andre studier, som rapporten fra 

Stern-utvalget i fjor og også vår hjemlige rapport 

fra Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18). 

Les mer 

• FNs klimapanel: http://www.ipcc.ch 

• Nettsiden til the Stern review: 

http://www.hm-treasury.gov.uk/independent_reviews/stern_review_economics_climate_change/sternreview_index.cfm 

• Lavutslippsutvalget: 

http://www.lavutslipp.no 

Figur 2. Utslippsbaner som kan stabilisere 

konsen trasjonen av klimagasser på 445-490 ppmv 

CO2-ekvivalenter, som tilsvarer mellom 2,0 og 2,4 

°C global temperatur økning. Den røde linjen viser 

utslippsbanen hvis ingen tiltak blir gjennomført 

(BAU) 

Kilde: IPCC/SFT. 

18 


Klimateknologier anbefalt 

av FNs klimapanel 

Nøkkelteknologier for å redusere utslippene 

av klimagasser på kort og lang sikt listet opp 

av FNs klimapanel. Teknologiene er listet 

opp etter sektor og rekkefølgen er tilfeldig. 

1. 

2. 

Allerede kommersielt tilgjengelige 

teknologier 

Teknologier som ventes å være kommersielle 

før 2030 

Energiproduksjon 

1. Forbedret energieffektivitet, skifte 

fra kull til gass, atomkraft, fornybare 

energikilder til elektrisitets- og varmeproduksjon 

(vann-, sol- og vindkraft, 

geotermisk varme og bioenergi). Kombinert 

varme og elektrisitetsproduksjon, 

tidlig innfasing av fanging og lagring av 

CO 2 

(CCS) 

2. Fangst og lagring av CO fra kull-, gass- 

2 

og biokraftverk, avansert atomkraft, 

avanserte teknologier for fornybar 

energi inkludert bølge- og tidevannskraft 

og solceller 

Transport 

1. 

2. 

Mer drivstoffeffektive kjøretøyer, 

hybridbiler, renere dieselbiler, biodrivstoff, 

skifte fra veitrafikk til jernbane 

og kollektivtrafikk, ikke-motorisert 

transport (sykling og gange), transportplanlegging 

Andre generasjons biodrivstoff, mer 

effektive fly, avanserte hybdrid- og elbiler 

med bedre batterier 

Bygninger 

1. 

2. 

Effektiv lyssetting, mer effektive 

elektriske artikler inkludert til varming 

og kjøling, bedre komfyrer, bedre 

isolasjon, integrerte designløsninger 

for solenergi, alternative kjølevæsker, 

gjenbruk av fluorgasser 

Integrert design for næringsbygg med 

teknologier som inteligent styring og 

kontroll av energiforbruk, solcellepaneler 

intergrert i bygg 

Industri 

1. 

2. 

Mer effektiv bruk av elektrisk utstyr, 

gjenbruk av varme, gjenbruk og erstatning 

av råmaterialer, kontroll på utslipp 

av andre klimagasser enn CO 2 

, en lang 

liste med prosesspesifikke teknologier 

Avansert energieffektivisering, fangst 

og lagring av CO 2 

fra sement-, ammoniakk- 

og jernproduksjon, nye teknologier 

for aluminiumsproduksjon 

Landbruk 

1. 

2. 

Øke opptaket av karbon i landjorda, 

bedre metoder for risdyrking og håndtering 

av gjødsel fra husdyr for å redusere 

metanutslipp, bedre teknikker for bruk 

av kunstgjødsel for å redusere utslippene 

av N 2 

O, bioenergi til å erstatte 

fossile brensler, energieffektivisering 

Forbedret avlingsutbytte 

Skogbruk 

1. 

2. 

Skogplanting, skogforvaltning, redusere 

avskoging, kontroll av skogprodukter, 

bruk av skogprodukter til bioenergi 

Forbedring av tresorter for å øke produktivitet 

og opptak av karbon, bedre 

målemetoder for å analysere potensialet 

for karbonopptak i vegetasjonen og 

jorda, landjordsendringer 

Avfall 

1. 

2. 

Fanging av metan fra søppelplasser, 

energiproduksjon fra avfall, kompostering 

av organisk avfall, behandling av 

vann fra avfall, resirkulering og minimering 

av mengde avfall 

Biodekke og biofilter for å optimalisere 

metanoksidering 

Referanse 

• FNs klimapanels fjerde hovedrapport (2007), delrapport 

3, sammendrag for beslutningstakere 


19

Jorda påvirkes allerede 

FNs klimapanels andre delrapport om konsekvenser av klimaendringer 

konkluderer med at de fleste områder på jorda allerede 

påvirkes av global oppvarming. 


Informasjonsrådgiver, CICERO Senter 

for klimaforskning (petter.haugneland@ 


Siden FNs klimapanels tredje hovedrapport 

kom ut i 2001, har antall studier 

av observerte trender i det fysiske og 

biologiske systemet og deres tilknyting 

til regionale klimaendringer økt betraktelig. 

Kvaliteten på dataene er også blitt 

bedre. 

sirkulasjon. 

Andre effekter av klimaendringer 

på natur og mennesker er økende, men 

mange er vanskelige å identifisere på 

grunn av tilpasning og ikke-klimatisk 

påvirkning. Eksempler på konsekvenser 

som er blitt dokumentert med medium 

grad av sikkerhet er blant annet effekter 

på landbruk på den nordlige halvkule, 

heterelaterte dødsfall, infeksjonssykdommer 

og dårlige forhold for 

alpinsport i visse områder. 

“Mange millioner flere 

mennesker vil trolig bli 

rammet av flom hvert 

år på grunn av havnivåøkning 

innen 2080. “ 

Foto: Tone Veiby 

Observerte konsekvenser 

Den andre delrapporten til klimapanelets 

fjerde hovedrapport konkluderer 

derfor med at observasjoner fra alle 

kontinenter og de fleste havområder 

viser at mange natursystemer påvirkes av 

regionale klimaendringer, særlig temperaturøkning. 

Klimapanelets vurdering av over 

29 000 dataserier fra 75 studier siden 

1970 viser at det trolig er en menneskeskapt 

oppvarming som har påvirket 

mange fysiske og biologiske systemer. 

Særlig gjelder dette endringer i snø, 

is og permafrost hvor klimapanelet konkluderer 

at det er høy grad av sikkerhet 

om at disse natursystemene påvirkes. 

Tidligere vår 

Videre sier klimapanelet med svært høy 

grad av sikkerhet at den siste tids oppvarming 

sterkt påvirker skog- og biologiske 

systemer som for eksempel tidligere vår 

og forflytning av arter. 

Panelet sier også med høy grad av 

sikkerhet at endringer i biologiske systemer 

i hav og ferskvann har sammenheng 

med økende vanntemperaturer, endringer 

i isdekke, saltholdighet, oksygennivå og 

Framtidige konsekvenser 

FNs klimapanel har også vurdert studier 

basert på matematiske klimamodeller 

av framtidige konsekvenser av klimaendringer. 

De konkluderer blant annet 

med at hvis vi fortsetter å slippe ut 

klimagasser som nå, vil tørre områder bli 

tørrere og våte områder bli våtere. 

I løpet av dette århundret vil vann 

som er lagret i isbreer og snø minke. 

Dette vil redusere tilgangen på vann i 

regioner hvor mer enn en sjettedel av 

verdens befolkning bor i dag. 

Mange millioner flere mennesker 

vil trolig bli rammet av flom hvert år på 

grunn av havnivåøkning innen 2080. 

Lavtliggende områder med høy befolkningstetthet 

der tilpasningsevnen er 

relativ lav vil være spesielt utsatt. 

Opptaket av karbon i skog vil trolig 

nå toppen i midten av dette århundret 

og deretter svekkes eller reverseres, noe 

som vil føre til forsterkede klimaendringer. 

Referanse 

• FNs klimapanels fjerde hovedrapport 

(2007), delrapport 2, sammendrag for 

beslutningstakere 

20 


BOKANMELDELSE 

Avkjølende lesning 

The Chilling Stars av Svensmark og Calder er etter min mening fascinerende lesning. Ikke 

fordi budskapet har noe for seg, men fordi jeg lenge har lurt på hvordan folk tenker som 

hardnakket mener at jeg og mine meningsfeller tar feil. 

R a s mus 

benestad 

Forsker, Meteorologisk 

institutt (rasmus.benestad@ 

met.no) 

Tittel: The Chilling Stars. 

A New Theory of Climate 

Change 

Forfattere: Henrik 

Swensmark og Nigel Calder 

Forlag: Icon books Ltd., 

Cambridge UK 

Språk: Engelsk 

Utgitt/Trykket: 2007 

Ett hovedbudskap i boka er at siden den kosmiske 

strålingen er så viktig for klimaendringer, kan 

ikke økt CO 2 

spille noen vesentlig rolle. Denne 

framstillingen er alt for enkel og dessuten gal, 

siden forsterkende prosesser i jordas klimasystem 

– såkalte tilbakekoblingsmekanismer – både kan 

forsterke eller dempe effekten av ulike opprinnelige 

påvirkninger. 

Et annet budskap i boka, er at dagens 

klimamodeller spriker med hensyn til klimasensitivitet, 

det vil si hvor stor temperaturøkning vi vil 

kunne vente om konsentrasjonen av drivhusgasser 

i atmosfæren dobles i forhold til nivået i førindustriell 

tid. Derfor er betydningen av CO 2 

for 

klimaendringene usikker i følge boka. Her overser 

forfatterne imidlertid de såkalte tilbakevirkende 

effektene som kan dempe eller forsterke den 

opprinnelige effekten av for eksempel økt CO 2 

i 

atmosfæren. Det er hovedsakelig de tilbakevirkende 

effektene, ofte knyttet til vanndamp, skyer 

og havstrømmer som er grunnen til at modellene 

spriker. 

I boka argumenteres det for at den kosmiske 

strålingen regulerer skymengden i den nederste 

delen av atmosfæren, 

som igjen styrer 

hvor mye solstråling 

jorden fanger opp 

og dermed hvor 

varmt det blir. Det 

er bare lave skyer og 

bestemte partikler 

i atmosfæren som 

påvirkes av kosmisk 

stråling, i følge 

forfatterne. Mye 

kosmisk stråling 

vil generere mange 

lave skyer som vil 

virke avkjølende 

på jorda. Men 

Svensmark og 

Calder mener også at det lave skydekket i Antarktis 

påvirker temperaturene på en annen måte enn på 

resten av kloden, og at flere lave skyer her skaper 

en oppvarmende effekt i motsetning til avkjøling. 

De forklarer dette med at bakken allerede er hvit 

på grunn av snødekket, og at skyene også har en 

drivhuseffekt. 

Dersom den kosmiske strålingen hadde drevet 

den globale oppvarmingen, ville man forvente å 

se en systematisk endring i kosmisk stråling siden 

1970-tallet, en trend i skydekket, og en tilsvarende 

endring i solaktiviteten. Men vi kan ikke se noen 

bevis på slike systematiske endringer – verken i 

kosmisk stråling, skydekket, eller solaktiviteten. 

Figur 1 viser utviklingen i kosmisk stråling og den 

globale temperaturen. 

Jeg mener boka ignorerer mange sider av 

klimasystemet og at den også inneholder en rekke 

feilslutninger. Som nevnt tidligere, ignorerer forfatterne 

tilbakevirkende mekanismer fullstendig, 

som for eksempel hvilken betydning en endring i 

temperaturer har for luftfuktighet og det hydrologiske 

kretsløpet. En annen side er at boka også 

påstår at alle de store klimasvingningene i fortiden 

kan knyttes til kosmisk stråling. Også argumentasjonen 

i boka om at flere små dråper gjør skyene 

mer gjennomsiktige enn færre store dråper, strider 

mot konvensjonell kunnskap. Det er mange flere 

punkter i boka man kan være kritisk til. De er å 

finne på nettstedet www.RealClimate.org (søk på 

”Svensmark”). 

Hypotesen om koblingen mellom kosmisk 

stråling og klima er Svensmarks livsverk, og 

nye ideer beriker klimadebatten og bør ønskes 

velkomne. Men det smøres så tykt på i boka at selv 

en som ikke er spesialist i faget må undre seg på om 

forfatternes påstander kan være sanne. Det er min 

oppfatning at boka som helhet er langt fra oppriktig. 

Boka er likevel interessant som eksempel på å 

fremme en illusjon som ikke kan understøttes med 

fakta – litt som i eventyret om keiserens nye klær. 


21

Høyt tempo, 

større problemer 

Diskusjonen om farlige klimaendringer har nesten utelukkende dreid seg om hvilket 

temperaturnivå som er farlig. Men vi har kanskje like stor grunn til å være bekymret for 

hvor raskt endringene skjer. 

Steffen 

Kallbekken 

Forsker, CICERO Senter 

for klimaforskning (steffen. 

kallbekken@cicero.uio.no) 

Jan Fuglestvedt 

Forskningsleder, CICERO 

Senter for klimaforskning 

(j.s.fuglestvedt@cicero.uio. 

no) 

FNs klimakonvensjon har som mål å unngå det 

som kalles farlig menneskeskapt påvirkning på 

klimasystemet. Vi har tidligere skrevet om hva det 

å unngå farlige klimaendringer kan innebære for 

langsiktige klimamål, for eksempel at temperturøkningen 

fram til år 2100 ikke kan overstige 2 grader 

Celsius (Cicerone 2-2004). 

Det er imidlertid ikke sikkert at nivået på klimaendringene 

– hvor høy temperaturen blir i framtida 

– er det eneste vi burde bekymre oss for. Hvor 

raskt endringene skjer, kan også ha stor betydning 

for hvor alvorlige konsekvensene blir. Dette ble 

anerkjent allerede da FNs klimakonvensjon ble 

underskrevet i 1992. Den sier at vi må stabilisere 

innholdet av klimagasser i atmosfæren innenfor en 

tidsramme som gir tilstrekkelig tid for økosystemer 

å tilpasse seg, som sikrer at matproduksjonen ikke 

blir truet og at den økonomiske utviklingen kan 

fortsette. Dette fokuset på tempoet i endringene 

har imidlertid ikke blitt reflektert i særlig grad, 

verken blant forskere eller politikere. 

Det forventede tempoet i klimaendringene 

dette århundret 

overstiger dyr og planters evne til å 

forflytte seg eller tilpasse seg. 

Raske klimaendringer 

Det finnes noen få studier som fokuserer på 

konsekvensene av tempoet i klimaendringene. 

Dette er først og fremst økologiske studier. De 

etterlater ingen tvil om at det forventede tempoet 

dette århundret overstiger dyr og planters evne til å 

forflytte seg eller tilpasse seg. Leemans og Eickhout 

(2004) fant at tilpasningsevnen avtar raskt med 

økende tempo i klimaendringene. Studiet deres 

viser at fem prosent av alle økosystemer ikke 

kan tilpasse seg raskere endringer enn 0,1 grader 

Celsius per tiår over tid. Skogene vil være blant de 

økosystemene som først får problemer siden det 

er begrenset hvor raskt de er i stand til å forflytte 

seg for å holde seg innenfor den klimasonen de er 

tilpasset. Dersom tempoet i stedet er 0,3 grader 

Celsius per tiår vil 15 prosent av økosystemene 

ikke klare å tilpasse seg. Dersom tempoet skulle 

overstige 0,4 grader Celsius per tiår ødelegges 

alle økosystemer raskt, opportunistiske arter vil 

dominere og nedbrytingen av biologisk materiale 

vil føre til store utslipp av CO 2 

. Dette vil igjen øke 

tempoet på oppvarmingen. 

Ifølge FNs klimapanel øker den globale gjennomsnittstemperaturen 

i dag med 0,2 grader 

Celsius per tiår. 

Det er også en risiko for at raske klimaendringer 

øker sjansen for store og irreversible endringer, som 

redusert styrke på Golfstrømmen og nedsmelting 

av Grønlands-isen. Raske endringer øker også 

risikoen for at vi utløser forsterkende tilbakekoblingsmekanismer 

som igjen fører til økt tempo 

og nivå på temperaturendringene. 

Fokus på tempo 

Vi vet langt mindre om konsekvensene av tempoet 

i temperaturøkningen enn om nivået. Likevel vet 

vi nok til å si at dersom vi skal unngå farlige klimaendringer, 

bør vi også være opptatt av tempoet. 

Dette kan ha viktige følger for hvilke klimatiltak 

vi burde iverksette. Hvis vi setter et langsiktig 

klimamål – for eksempel på to grader Celsius – vil 

det finnes mange ulike utslippsbaner som oppfyller 

dette målet. Det kan være relativt store forskjeller 

i hvor raske endringer de ulike utslippsbanene ville 

resultere i – spesielt i løpet av de nærmeste tiårene. 

Dersom vi legger til et fokus på tempoet i 

22 


Foto: Fotosearch.com 

klimaendringene, kan det innebære at vi burde 

konsentrere oss mer om kortlevde klimagasser 

– som metan og troposfærisk ozon – og oppvarmende 

partikler som sot (black carbon). Det er 

også grunn til å tro at det ville innebære større 

fokus på mellomlang sikt (de neste tiårene), siden 

de raskeste endringene kan komme da. Figur 1 

viser temperaturøkningen fram til år 2100, i følge 

et av scenariene til FNs klimapanel. Siden temperaturen 

alltid er høyere senere, kan det lett se ut som 

vi har mest grunn til å frykte konsekvensene langt 

fram i tid. Figur 2, som er basert på det samme 

scenariet, viser imidlertid at de raskeste endringene, 

målt som endringer per tiår, kan skje før midten av 

dette århundret. Legg merke til at tempoet fram 

mot 2050 nærmer seg 0,4 grader Celsius per tiår. 

Det er et nivå som langt overstiger grensene for hva 

mange økosystemer kan tåle. 

Referanser 

• Leemans og Eickhout, 2004, Another reason for concern: 

regional and global impacts on ecosystems for different levels of 

climate change, Global Environmental Change 14, 219–228. 

RASK ISSMELTING. 

En rask nedsmelting 

av is kan være like 

problematisk som 

hvor mye is som 

smelter. 

5 

Temperaturøkning (ºC) 

0,5 

Endringsrate (ºC per tiår) 

4 

0,4 

3 

0,3 

2 

0,2 

1 

0,1 

0 

2000 2020 2040 2060 2080 2100 

Figur 1. Temperaturene ventes å bli stadig høyere 

dess lenger fram i tid vi kommer. 


0 

2000 2050 2100 

Figur 2. Tempoet i temperaturendringene kan 

imidlertid komme til å være høyest før midten 

av dette århundret. Disse figurene er basert på 

et av FNs klimapanels scenarier. Dersom scenariet 

slår til, vil tempoet rundt 2050 være langt 

høyere enn hva mange økosystemer kan tåle. 

23

Moms på CO 2 

Europas største utfordring i klimapolitikken er å få resten av verden med. Tøffe nasjonale 

klimaløfter hjelper lite så lenge det medfører økonomiske fordeler å stå utenfor. 

Edgar Hertwich 

Professor, Leder av NTNUs 

Program for industriell 

økologi (edgar.hertwich@ 

ntnu.no) 

Kyoto-avtalen deler verden i to: Industrialiserte 

land som har undertegnet avtalen og som følgelig 

er pålagt å begrense utslipp i perioden 2008-2012, 

og utviklingsland som ikke har krav om utslippsbegrensninger. 

Verken USA eller Australia har 

ratifisert avtalen. Dette innebærer at de avtalte 

begrensningene bare gjelder for land som sto for 34 

prosent av klimagassutslippet i 2002. Utslippene 

øker raskest i utviklingsland. Et internasjonalt 

klimaregime som retter seg mot en mindre del av 

problemet vil være ineffektivt. Europa må derfor 

jobbe for å få til en effektiv klimaavtale som forplikter 

også de største, viktige forurenserne – USA 

og Kina – til å begrense sine utslipp. 

Konkurranse i reduksjon 

Dessverre ser det ikke ut som om Europa tar 

utfordringen – både EU og Norge satser på en 

videreføring av Kyoto-avtalens todelte verden. Det 

ser ikke ut til at Stoltenberg-regjeringen skjønner 

at den fører en klimapolitikk som gir utviklingsland 

insentiver til ikke å delta, og som ignorer 

Det ser ikke ut til at Stoltenbergregjeringen 

skjønner at den fører en 

klimapolitikk som gir utviklingsland 

insentiver til ikke å delta. 

USAs viktigste innvendinger mot Kyoto. 

En skal ikke følge spesielt mye med i media for 

å få inntrykk av at det pågår et Europa-mesterskap 

i løfter om CO 2 

-reduksjoner. Nasjoner overbyr 

hverandre i prosentvise reduksjoner, og den som 

kommer opp med det høyeste tallet innen 2020 

vinner. EU ledet lenge racet. Medlemslandenes 

miljøvernministre er enige om en reduksjon av 

klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020, noe 

som økes til 30 prosent hvis resten av verden er 

med. I Norge forsøkte statsministeren først en mer 

forsiktig linje, men etter en snøfattig jul startet en 

budrunde blant de politiske partier som førte til at 

også Ap nå har lovet 30 prosent reduksjon innen 

2020. Verdien av løftene for klimaet står og faller 

på hvorvidt resten av verden følger etter. Da er det 

viktig å se på detaljene og tenke gjennom effekten 

av både målsettinger og politiske virkemidler. 

Karbonlekkasje 

Utslippsbegrensninger gir kostnader knyttet til 

klimagassutslipp i land som har ratifisert avtalen, 

men ingen kostnader i resten av verden. Dette er 

et konkurransefortrinn for energiintensiv industri 

utenfor Kyoto-området. Konkurransehensyn var 

hovedgrunnen til at Senatet i USA ikke ratifiserte 

Kyoto-avtalen. Hvis denne asymmetrien fører 

til at energiintensiv produksjon flytter til land 

uten utslippsbegrensinger, bidrar det til å møte 

nasjonale utslippsforpliktelser uten at det bidrar 

til global utslippsreduksjon. Problemet benevnes i 

vitenskapelig litteratur som karbonlekkasje. 

At omfanget av karbonlekkasje er betydelig, 

viser nye analyser gjennomført ved NTNUs 

Program for industriell økologi. Globalt er 22 

prosent av CO 2 

-utslippet knyttet til produksjon 

for eksport. Utslipp knyttet til import er større 

enn utslipp knyttet til eksport for flere Kyoto-land. 

Mangelen på balanse mellom industrialiserte land 

og utviklingsland utgjør over 800 millioner tonn 

CO 2 

i året – eller fem prosent av utslippene i industrialiserte 

land. Det betyr at vårt forbruk i den rike 

delen av verden forårsaker utslipp av 800 millioner 

tonn CO 2 

utenfor vårt geografiske område. Det er 

like mye som Tyskland slipper ut, eller nesten like 

mye som den samlede utslippsreduksjonen som 

følge av Kyoto-avtalen. 

Analysen av problemet med karbonlekkasje 

24 


INTERNASJONAL MVA. Et internasjonalt 

merverdiavgiftssystem på utslipp ville fjerne 

økonomiske fordeler med å være 

uten utslippsbegrensninger. 

har hittil fokusert på den uheldige virkningen 

på utslipp: Gjennom karbonlekkasje fører 

utslippsreduksjoner på geografisk begrensete 

områder – enkeltnasjoner – til en økning av utslipp 

i andre områder. Det som har blitt oversett er 

den politiske dimensjonen: Ensidige territoriale 

utslippsforpliktelser er et konkurransefortrinn for 

land uten utslippsbegrensinger. Noen tjener på 

det, både industriinteresser og arbeidstakere. Disse 

interessentene vil arbeide for å unngå internasjonale 

klimaavtaler som er bindende for sine land. 

Utslippsforpliktelser som dem som er inkludert 

i Kyoto-avtalen gjør det derfor vanskeligere å få 

flest mulig land til å forplikte seg til utslippsreduksjoner. 

Lønnsomt å være inne 

Utfordringen er dermed å utvikle en klimapolitikk 

som ikke gjør det lukrativt å stå utenfor, men som 

tvert i mot gjør det lønnsomt å være innenfor 

området med utslippsforpliktelser. 

Det er mulig å unngå karbonlekkasje ved å inkludere 

klimagasser knyttet til import og eksport i 

klimaregnskapet. I dag blir utslippsmålene definert 

for nasjonale områder. Hvis vi heller definerer 

utslippsmål for forbruk, vil klimagassutslipp knyttet 

til produksjon av bilen som vi kjøper, telles med 

i vårt klimagassutslipp uansett om bilen produseres 

innenfor området med utslippsbegrensninger eller 

utenfor. Analysene ved Program for industriell 

økologi demonstrer hvordan en slik målsetting kan 

realiseres. Med slik regnskapsføring er det best for 

industribedrifter å produsere sine varer med lavest 

mulig utslipp, uavhengig av produksjonssted. 

En annen svakhet ved Kyoto-avtalen er at den 

verken inkluderer sjøtransport eller luftfart fordi 

utslippene er vanskelige å tilordne et bestemt territorium. 

Utslippet fra skip og fly er derimot lett å 

tilordne forbruket, og mitt forslag vil dermed også 

løse dette sentrale problemet. 

Rett målformulering er selvfølgelig bare et 

første trinn, det som virkelig teller er politiske 

virkemidler og tiltak. Det er vanskelig å unngå 

at det settes en pris på klimagassutslipp, enten 

gjennom en skatt eller et kvotemarked. Dermed 

får energiintensiv industri en konkurranseulempe 


overfor land uten kostnader knyttet til utslipp, og 

det må det gjøres noe med. 

CO 2 

-avgift 

Det britiske tidsskriftet The Economist har lenge 

argumentert for en enhetlig global CO 2 

avgift. Så 

lenge ikke alle land er med, kunne en slik avgift 

utformes på en måte som ligner merverdiavgiften, 

det vil si at du får skatten tilbake når du eksporterer 

til land som ligger utenfor skattesystemet, og 

at skatten legges på import fra slike land. Et slikt 

system ville fjerne økonomiske fordeler med å være 

uten utslippsbegrensninger. 

Fordelen med en ”merkarbonavgift”, eller 

moms på CO 2 

, er at den gjør det mer lønnsomt 

å bruke emisjonsbesparende teknologier og å 

produsere energi intensive varer der det forårsaker 

minst utslipp. Avgiften bidrar også til å endre forbruksmønsteret 

i retning av varer og tjenester som 

er mindre utslippsintensive. Det blir et konkurransefortrinn 

å være miljøeffektiv! Samtidig er 

avgiften mer forutsigbar enn dagens kvotemarked, 

og vil dermed bidra til mer langsiktige investeringer 

og følgelig lavere kostnader knyttet til å redusere 

CO 2 

-utslipp. Vi har prøvd Kyoto, og avtalen var 

nødvendig å komme i gang, men i trinn to er det 

tillatt å lære av avtalens mangler. 


25

debatt 

Debattinnlegg kan sendes det til admin@cicero.uio.no. Vennligst begrens debattinnlegget til 1500 

tegn. Klimas redaksjon forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Fullt navn skal alltid vedlegges. 

debatt 

Grunnlag for skepsis til CO 2 -lagring? 

Peter M. Haugan 

Professor i oseanografi, Geofysisk Institutt, 

Universitetet i Bergen 

Cicerone 4-2006 omtaler resultater fra 

injeksjon av CO 2 

i Frio-feltet i USA med 

påvist oppløsning av bergartene og 

katastrofen da CO 2 

lekket i Lake Nyos. 

I Cicerone 5-2006 sier Svein Eggen at 

de er feil og irrelevante for planlagte 

lagringsprosjekter. Hvem skal leserne 

stole på? 

Et grunnleggende premiss for forskningsbaserte 

beslutninger er at forskerne legger fram sine hypoteser 

og resultater i vitenskapelige tidsskrift og får 

dem vurdert av fagfeller i en åpen diskusjon. Dette 

systemet er ikke perfekt og er ofte kritisert for å være 

for konservativt slik at nye synsmåter vinner fram 

for sent. Men det er det beste systemet vi har, og 

det ligger blant annet til grunn for FNs klimapanels 

(IPCC) arbeid. 

Sikker lagring viktig 

Det var Y.K. Kharaka fra US Geological Survey 

og medforfattere som i juli 2006 publiserte et 

arbeid om oppløsning av bergarter i Frio-feltet 

(Kharaka m.fl. 2006). Hittil har det ikke vært 

noen som på vitenskapelig grunnlag har tilbakevist 

resultatene eller konklusjonene fra Kharaka m.fl. 

Det er riktignok ikke så lenge siden juli 2006, men 

tidsskriftet som dette arbeidet ble publisert i har 

meget stor utbredelse. Tidsskriftet opplyser på sin 

nettside at det er det største innen geovitenskap, 

og bestreber seg på rask behandling av både artikler 

INGENTING SIKKERT. 

Det er ikke mulig i 

dag å konkludere 

generelt med at geologisk 

lagring av CO 2 

er en sikker metode. 

Det finnes i hvert fall 

ikke vitenskapelig 

litteratur på at dette 

er tilfelle, skriver 

Peter M. Haugan. 

Illustrasjon: Statoil 

26 


og særlig av diskusjonsinnlegg. Hittil er det ikke 

registrert noen vitenskapelige innlegg som imøtegår 

Kharaka et al. Inntil så skjer, og tatt i betraktning at 

det finnes svært få gode måledata fra vekselvirkning 

mellom CO 2 og bergarter under høye trykk 

og temperaturer, bør man kanskje være åpen for 

de mulighetene som Kharaka et al viser til? De 

lagringstiltak som nå planlegges både i Norge og 

andre steder må ha troverdighet for sikker lagring 

over flere tusen år. Da er det ikke tilstrekkelig med 

noen få års erfaring. Man må også ha god forståelse 

for egenskapene til lagringsområdet, mulige lekkasjeveier 

og prosesser, og ytre faktorer som kan tenkes 

å spille inn i løpet av lagringsperioden. Disse vil 

naturligvis variere sterkt fra sted til sted. Det er ikke 

mulig i dag å konkludere generelt med at geologisk 

lagring er en sikker metode. Det finnes i hvert fall 

ikke vitenskapelig litteratur på at dette er tilfelle. 

Lagring på land 

Når det gjelder katastrofen i Lake Nyos derimot, 

har den vært diskutert i flere vitenskapelige arbeider, 

også oppsummert og vurdert i havkapitlet av 

IPCCs spesialrapport om karbonfanging og lagring 

(Caldeira m.fl., 2005). Oppbygging av høy CO 2 - 

konsentrasjon kunne skje i denne innsjøen – og har 

skjedd i flere innsjøer – fordi vannet her kan være 

stillestående og har meget liten utveksling mot 

overflaten. Når konsentrasjonen bygger seg opp mot 

løselighetsgrensen, kan en liten forstyrrelse utløse 

en selvforsterkende vertikal bevegelse. Da Zhang 

(2005) publiserte et arbeid som hevdet at Lake 

Nyos-effekten kunne opptre i havvann fra lagring 

av CO 2 

på havbunnen, ble dette raskt imøtegått av 

et publisert motinnlegg i samme tidsskrift (Alendal 

m.fl., 2006). I et åpent havmiljø vil naturlige 

bevegelser både horisontalt og vertikalt hindre oppbygging 

av høy konsentrasjon selv om man starter 

fra et lag med flytende CO 2 

på havbunnen. Lake 

Nyos-katastrofen er derimot relevant for geologisk 

lagring på land, i tilfeller der det finnes innsjøer som 

deponert CO 2 

kan lekke mot. 

Konklusjon? Ikke stol på verken New Scientist, 

Cicero (!) eller enkeltpersoners meninger, men 

stol på den vitenskapelige litteraturen og den 

vitenskapelige metode. Den kverner litt langsomt 

og uriktige påstander kan overleve en stund. Men de 

overlever ikke lenge hvis de kan falsifiseres med nye 

undersøkelser eller analyser. 

Referanser til innlegget finnes på CICEROs 

nettsider. 

debatt 

Om å utnytte ressursene 

Halfdan carstens 

( Redaktør, GEO/www.GEO365.no) 

CICERO vet at forskning og kunnskap er nøkkelen 

til å forstå hvorfor klimaet endrer seg. Derfor er 

det skuffende å registrere hvordan forskeren Pål 

Presterud demonstrerer mangel på kunnskap om 

vår nære historie (Cicerone 1-2007). 

På spørsmål om ikke Norge burde satse på 

forskning rundt bruk av thorium i reaktorer, med 

bakgrunn i at vi visstnok sitter på verdens fjerde 

største reserver av dette grunnstoffet, svarer direktøren 

i CICERO følgende: ”.. vi er lite land og kan 

ikke satse på alt. Utvikling av thoriumreaktorer tror 

jeg ikke bør være et satsingsfelt for Norge, først og 

fremst fordi vi har lite kompetanse på kjernekraft i 

Norge selv om vi har et par forskningsreaktorer.” 

La meg minne om følgende: For ca. 50 år siden 

var det ingen som i sin villeste fantasi ville spådd 

at Norge skulle bli en oljenasjon. På den tiden 

hadde vi heller ingen kunnskap om å lete etter og 

produsere olje, og vi hadde heller ikke utviklet et 

teknologisk miljø. 

I dag er Norge en ledende nasjon i verden, både 

når det gjelder kunnskap og teknologi, i leting og 

produksjon av olje og gass. Årsaken er at vi sitter 

på store petroleumsressurser og selv har tatt styring 

over utviklingen. Vi har utviklet en svært kompetent 

industri med bakgrunn i at vi har verdifulle 

råstoffer. 

Selvsagt bør vi være med og utvikle reaktorer om 

det viser seg at vi sitter på store thoriumressurser. 

Alt annet vil være uforsvarlig. 


27

debatt 

Med rett til ytring 

Halfdan carstens 

Redaktør, GEO/www.GEO365.no 

Hvis det er omtrent ti prosent sjanse for at jeg skal 

omkomme når jeg prøver å nå toppen av Kråkvasstind 

(1699 m), vil jeg høyst sannsynlig ikke 

gjøre et forsøk. Det betyr, sagt på en litt annen 

måte, at ti prosent er en signifikant størrelse. 

”Når forskarar karakteriserer det som 90 prosent 

sannsynleg at mesteparten av mesteparten 

av klimaendringane er menneskeskapte, er dei 

omtrent så sikre som ein kan rekne med at forskarar 

nokon gong blir.” Det sier Terje Berntsen, an 

av fem norske forskere som har vært med å skrive 

den siste klimarapporten, til Cicerone (1-2007). 

Da tolker jeg det slik at det er ti prosent sjanse 

for at det meste av klimaendringene ikke er menneskeskapte, 

og ti prosent må fortsatt være en 

signifikant størrelse. 

Derfor er det interessant når Gunnar Myhre, 

Berntsens kollega, uttaler følgende (Cicerone 

1-2007): ”Skeptikarane har fått alt for mykje plass 

i media i forhold til kor få dei faktisk er og kor dårlige 

grunnlag mange har for kritikken. Men media 

har ofte ønska ei framstilling der begge sider får 

komme til orde, og dette har forstyrra biletet.” 

I Norge har vi heldigvis en fri presse som ikke 

styres av forskere. 

Innlegget er forkortet 

debatt 

Sats på skogreisning og solenergi 

Gunnar Ettestøl 

I Norge har vi stor kunnskap om skog reisning, 

avsaltning, vannkraft og solenergi. Denne kunnskapen 

kan vi utnytte til å gjøre verden bedre. 

Alt tyder på at vi blir nødt til å bruke hele vår felles 

kunnskap til å gjennomføre tiltak mot klimaendringene. 

Tiltakene bør gjennomføres der de har 

mest positiv lokal effekt, samtidig som virkningen 

mot den globale oppvarmingen er udiskutabel. 

De viktigste tiltakene er: 

• CO 2 

-fangst med omfattende skogreisning i 

tropiske og subtropiske strøk 

• Utbygging av solenergikraftverk i stor skala til 

erstatning for fossil energi. 

Ørkener vokser 

Solrike og regnfattige strøk av verden har i lengre 

tid blitt avskoget og er blitt til tørre og ugjestmilde 

landskap, og verdens ørkener blir stadig større. 

Dette lar vi skje selv om vi i Vesten har kunnskap 

og kapital til å stoppe denne utviklingen ved å 

bidra til skogreisning. 

I Norge kan vi også utvide vårt skogareal og øke 

vår binding av CO 2 

uten konflikter, men tilveksten, 

og dermed CO 2 

-bindingen, er vesentlig lavere her 

enn i tropene. 

Verdens nasjoner og industri satser ikke nok på å 

erstatte energi fra fossile kilder med solenergi. 

Storskala produksjon av elektrisk kraft med solenergi 

i subtropiske strøk kan overføres til tempererte 

Grønne områder 

Vi kan lage store nye grønne områder i tørre 

områder av verden med en massiv satsing på 

omdanning av saltvann til ferskvann med hjelp av 

solenergi. Og vi kan snu elver ved bruk av solenergi. 

Til avsaltning kan det benyttes soldrevne vakuum 

kokeanlegg med kompressorer. Et anlegg som kan gi 

vann nok til ti kvadratkilometer vil koste rundt 50 

millioner kroner, i tillegg til kostnader for rørgater 

og lokale vannuttak. Masseproduksjon, priskonkurranse 

og aktiv lokal innsats kan gjøre kostnadene 

lavere. 

Ved å etablere nye store skogsområder vil dette gi 

et fuktigere lokalt klima og ny grunnvannstilførsel 

som vil medføre at tilstøtende områder kan få 

naturlig vegetasjon. Det dannes lokale skyer som 

kan gi nedbør, og netto solinnstråling avtar. Dette 

gir muligheter for jordbruksdrift og produksjon av 

energiskog i stor skala. Og arbeid og velstand for de 

som bor der. 

Elver 

I områder av verden med store elver med vannoverskudd, 

kan soldrevne pumpeanlegg benyttes til 

å transportere store vannmengder til skogreis ning, 

med visse forutsetninger. Men utstyret som trengs 

til anleggene er ikke utviklet, og en betydelig forsknings- 

og utviklingssinnsats må til. 

Her i Norge er det framkommet tall på at rensing 

av CO 2 

fra gasskraftverk vil koste cirka fem 

milliarder kroner. For fem milliarder kroner vil vi 

med avsaltingsanlegg kunne gi verden inntil 1400 

strøk til erstatning av energi fra kull og olje. 

28 


kvadratkilometer ny grønn skog om noen år der det 

nå er ørken. 

Men skogreisning og elektrisitetsproduksjon 

med solenergi i andre land må ikke ta bort fokuset 

på å redusere vårt eget energiforbruk fra fossile 

energikilder der det er mulig, og starte med CO 2- 

deponering fra store CO 2 -kilder. 


debatt 

Klimaforskere tar kanskje feil 

Trygve Aasjord 

Forrige gang det ble utgitt en klimarapport, i 2001, 

ble det estimert at endringene vi allerede ser nå, 

ville oppstå ”om 100 år”. Nå innrømmer forskerne 

at det har gått mye fortere enn de trodde. Ja, det 

har i virkeligheten gått ca 20 ganger fortere. Blant 

annet har havet allerede steget mye mer enn beregnet. 

Dette er jo eksakt målbart. 

Hva er det som tilsier at de ikke tar feil denne 

gangen også? På bakgrunn av forskernes feilmargin 

fra forrige gang, så kan vi vel ikke se bort fra at vi 

allerede i 2020 kan ha en meter høyere havnivå og 

opp til seks til åtte grader høyere årlig gjennomsnittstemperatur 

på den nordlige halvkule. Det er 

meget mulig at forskerne ikke tar tilstrekkelig hensyn 

til de selvdrivende og selveskalerende faktorer 

som ligger i at en hel planet er i endring. Blant 

annet vet vi at havbunn og myrer vil avgi enorme 

mengder drivhusgass allerede ved to til tre grader 

høyere årlig gjennomsnittstemperatur. En annen 

ting er at vi må forvente en enorm økning i menneskeskapte 

CO 2 

-utslipp, blant annet fra Kina, 

India og andre folkerike stater. Det betviles at det 

er tatt tilstrekkelig høyde for dette i beregningene. 

Det er absolutt grunn til å anta at spådommene til 

FNs klimapanels forskere er altfor optimistiske. 

debatt 

Biffen og klimaendringene 

dagfinn falch 

Det er med stor forundring jeg leser direktør Pål 

Prestruds innlegg med tittel ”Biffen og klimaendringene” 

i Cicerone 2-2007. 

Her raljerer han med biffspising og personlig 

atferd for å redde klimaet. 

Det er ganske forstemmende at en direktør for 

en såpass viktig institusjon som CICERO kan gi 

uttrykk for slike holdninger. 

Det er mulig at biffspising i seg selv ikke er så 

viktig for klimaet, men den økende spising av biff 

verden rundt forutsetter store jordbruksarealer, 

nedhogging av skog, gjødsling, bruk av landbruksmaskiner 

osv. 

Prestrud er helt på linje med Dagens Næringsliv 

og andre lignende aviser som kaller det selvplaging å 

ta personlig ansvar, for eksempel ved å redusere sitt 

personlige forbruk og redusere sin reisevirksomhet. 

I sin kommentar til Arbeiderpartiets vedtak 

om klimatiltak, skriver Aftenposten på lederplass: 

”Samtidig vet vi at det ikke blir forstått verken 

internasjonalt eller nasjonalt dersom Norge bruker 

sin eventyrlige oljeøkonomi til å kjøpe seg til plassen 

som klimavenn nummer en. Vi er nødt til å vise oss 

selv og resten av verden at vi er villige til å sette i verk 

tiltak her hjemme som monner.” 

Jeg er enig i det Prestrud skriver om at ”det 

personlige ansvaret må først og fremst komme 

til uttrykk gjennom å bidra til å skape et politisk 

handlingsrom for bruk av virkemidler som vi vet vil 

monne”. Men det er ingen motsetning mellom det å 

drive politisk påvirkning og å ta personlig ansvar for 

sine handlinger. 

Reisevirksomheten med fly og bil øker verden 

over; det samme gjelder personlige forbruk. 

Etter min mening bør hver enkelt både ta opp til 

vurdering sin individuelle reisevirksomhet, forbruk 

av varer, livsmønster, spisevaner og drikkevaner, og i 

tillegg gjøre sine politiske valg for å oppnå nasjonale 

og internasjonale tiltak for å stoppe klimaendringene. 

Kanskje vil en slik endret atferd føre til respekt i 

de områder i verden som blir mest skadelidende av 

klimaendringene, men som bare i liten grad selv har 

stått for utslippene av klimagasser. 



29

Sats på forskning 

om klimaavtaler 

renergi 

– Forskning på internasjonale klimaavtaler er et område som kan ha virkelig stor effekt. 

Jeg kan vanskelig se for meg norsk teknologisk forskning som kan gi en like stor virkning 

for verdenssamfunnet, sier Haakon Vennemo i ECON. 

P et t e r 

Haugneland 

Informasjonsrådgiver, 

CICERO Senter for 

klimaforskning 

(petter.haugneland@ 


– Ved å finne typer klimaavtaler som kan aksepteres 

av de fleste landene i verden kan man virkelig 

gjøre noe med klimaproblemet, sier Vennemo. 

ECON har vært ansvarlig for en prosess som 

evaluerer samfunnsfagene i Forskningsrådets 

RENERGI-program. I evalueringen etterlyser 

forfatterne blant annet et mer internasjonalt fokus 

på miljø- og energiområdet. Hva som skjer i Norge 

er så avhengig av hva som skjer i det internasjonale 

samfunnet. 

– I RENERGIs foresight-prosess går det fram at 

internasjonale samfunnsbetingelser er avgjørende 

for samfunnsutviklingen i Norge, og dermed 

for hvilken teknisk forskning vi trenger. I lys av 

dette er det påfallende hvor nasjonalt fokusert de 

samfunnsfaglige føringene i programmet er, sier 

Vennemo. 

ECON konkluderer likevel med at den samfunnsfaglige 

forskningen har vært nyttig fordi den 

har lyktes med å bygge opp kompetanse innen 

energi og miljø i det norske forskningsmiljøet. 

I tillegg har denne forskningen skapt verdier 

gjennom å skape arbeidsplasser i Norge innen 

samfunnsfaglig utredning og rådgivning. 

Tidligere forskning på 

energiområdet 

ECON har også sett på erfaringer og resultater fra 

tidligere forskningsprogrammer innenfor samme 

GOD ØKONOMI. 

Haakon Vennemo i 

ECON mener samfunnsforskning 

gir mye igjen 

for pengene. 

område i Forskningsrådet. Det vises blant annet 

til at samfunnsforskningen har bidratt vesentlig til 

debatten om valget mellom kvoter og miljøavgifter. 

I den senere tid har virkemidler som grønne 

sertifikater og frivillige avtaler vært gjenstand 

for forskernes interesse. Forskningen om grønne 

sertifikater har konkludert med at ordningen har 

en del ugunstige virkninger. Det viser hvor viktig 

det er at økonomiske virkemidler, som fremmes 

med de beste hensikter, blir gjenstand for kritisk 

forskningsmessig behandling. 

I arbeidet med evalueringen har ECON 

intervjuet samfunnsforskere og brukere av 

Samfunnsforskning i 

RENERGI-programmet 

Om lag ti prosent av forskningsmidlene i Forskningsrådets 

RENERGI-program går til de samfunnsfaglige 

disiplinene. 

ECON har på oppdrag fra Forskningsrådet forsøkt 

å gi svar på hvilke langsiktige utfordringer på 

energiområdet den samfunnsfaglige forskningen i 

RENERGI-programmet kan bidra til å løse. Arbeidet 

har endt opp i rapporten ”Samfunnsforskning i 

RENERGI-programmet” som skal gi programstyret 

et bedre grunnlag for prioriteringen av samfunnsfagenes 

rolle i RENERGI på kort og lang sikt. Styret 

vil trekke hovedkonklusjonene fra rapporten inn i 

prosessen med å revidere programplanen. 

Prosessen har involvert relevante forskningsmiljøer 

og brukere av den samfunnsfaglige forskningen 

i programmet gjennom to arbeidsseminarer og 

intervjuer. 

Last ned rapporten fra ECON på: 

http://econ.no/stream_file.asp?iEntityId=2532 

30 


INTERNASJONAL KLIMAAVTALE. Forskning på 

en effektiv internasjonal klimaavtale kan ha 

stor virkning på verdenssamfunnets håndtering 

av global oppvarming. Bildet er fra FNs 

klimaforhandlinger i Nairobi, Kenya hvor land 

som ønsker å forplikte seg til mer ambisiøse 

klimamål er plassert nederst. 

forskningen, blant annet fra departementene. I 

tillegg har de arrangert to seminarer som har sett på 

hva samfunnsfagene har bidratt med på området til 

nå, og hva fagene kan bidra med i framtiden. 

– Fra intervjuene med brukerne kommer det et 

klart råd om at samfunnsforskningen i RENERGI 

må prioriteres høyere ved at samfunnsforskningens 

andel av de totale bevilgingene økes betydelig over 

dagens nivå på om lag ti prosent, sier Vennemo. 

En av grunnene til dette er ifølge Vennemo 

at samfunnsfaglig forskning gir mye igjen for 

pengene. 

Nytteverdien av samfunnsforskning 

Rapporten fokuserer på nytten av samfunnsfaglig 

forskning på energiområdet, og hvilke utfordringer 

denne forskningen kan bidra med å løse framover. 

Selv om verdien av samfunnsfaglige forskningsresultater 

ikke er like håndfast og målbar som 

resultatene fra teknologisk forskning, vil økt 

produktivitet være et resultat av både teknologi og 

organisering. 

– Det vil være synergier mellom teknologi- og 

samfunnsforskning. Teknologene kan utvikle nye 

teknologier som reduserer utslippene av klimagasser 

og samfunnsforskerne kan gi råd om hvordan bruken 

av disse teknologiene kan økes. I samspillet mellom 

de to fagområdene er det fortsatt mye som gjenstår, 

sier Vennemo. 

– Mange vil hevde at gjennomføring av for 

eksempel Lavutslippsutvalgets mål ikke er spesielt 

dyrt, og at det er et organisatorisk problem at 

lønnsomme klimatiltak ikke blir gjennomført. Her 

har samfunnsfagene mye å bidra med, avslutter han. 

Les også 

• En håndfull land kan løse klimaproblemet 

www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=4531 

Foto: Petter Haugneland 

RENERGI 

Fremtidens rene energisystem 

RENERGI (2004-2013) er et av Norges forskningsråds «Store programmer». 

Hovedmålet til RENERGI er å utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for 

miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, 

høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling 

tilknyttet energisektoren. RENERGI samler både den grunnleggende forskningen, 

den anvendte teknologiske forskningen og den samfunnsfaglige forskningen. 

www.forskningsradet.no/renergi 

 

 

 

 


31

Klimaeffekter 

på granbarkbillen 

norklima 

Modell simuleringer viser at hyppigere stormer og tørkeperioder vil kunne gi 

hyppigere og kortere barkbilleutbrudd. Varmere sommere kan føre til at vi får to 

barkbille generasjoner per sommer i stedet for én, og dermed to perioder der billene 

angriper skog. 

Bjørn Økland 

Seniorforsker, Norsk institutt 

for skog og landskap (bjorn. 

okland@skogoglandskap.no) 

Paal Krokene 


for skog og landskap (paal. 

krokene@skogoglandskap. 

no) 

Holger Lange 


for skog og landskap (holger. 

lange@skogoglandskap.no) 

I et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd 

(NORKLIMA) har vi fokusert på hvordan klimaendringene 

kan slå ut for en sentral art for norsk 

skogbruk, nemlig granbarkbillen (Ips typographus). 

Granbarkbillen er et av de få insektene hos oss som 

er i stand til å drepe trær i stort antall, og dette gjør 

den til en nøkkelart både i økonomisk og økologisk 

forstand. Gjentatte utbrudd i løpet av de siste 

århundrene har gitt katastrofale skogødeleggelser 

i Sentral- og Nord-Europa. Siste utbrudd i Sør- 

Norge på 1970-tallet ødela skog tilsvarende fem 

millioner kubikkmeter tømmer som den gangen 

utgjorde 500 millioner kroner. Gran bark billen har 

også stor økologisk betydning. Hele skogsmiljøet 

endres der granbark billen har drept grupper av 

grantrær, både ved at lysforholdene endres, og ved 

at arter som lever på levende trær byttes ut med 

arter som lever på døde trær. 

Prosjektet har lagt vekt på å få en grunnleggende 

forståelse av hvordan klimaet påvirker 

populasjons dynamikken hos granbarkbillen. En 

forutsetning for dette arbeidet har vært det omfattende 

overvåkningsprogrammet av granbarkbillen 

som Landbruks- og matdepartementet har 

finansiert gjennom 25 år. Tidsseriedata fra mer enn 

Siste utbrudd i Sør-Norge på 

1970-tallet ødela skog tilsvarende 

fem millioner kubikkmeter tømmer 

som den gangen utgjorde 

500 millioner kroner. 

100 lokaliteter i de viktigste granskogsområdene 

i Norge har vært analysert og sammenholdt med 

ulike simulerings modeller for å forstå hvordan 

klimaet innvirker på denne arten. Den simuleringsmodellen 

som viste beste samsvar med historiske 

utbrudd ble benyttet for undersøke hvordan 

utbruddshyppighet og -lengde kan endres i et 

fremtidig klima. I tillegg har vi analysert en modell 

for utviklingshastighet hos granbark billen med 

temperaturtidsserier fra hele Norge for å undersøke 

hyppigheten av to generasjoner per sesong både for 

målte observasjoner i en historisk kontrollperiode 

(1961-1990) og for fremtidige klimascenarier 

(2071-2100). 

Klimaet påvirker antallet 

Statistisk analyse av tidsseriene med overvåkingsdata 

viser at populasjons størrelsene hos granbarkbillen 

svinger noenlunde i takt over svært 

store områder, det vil si avstander opp til 400 km. 

Granbarkbillen har også synkroniserte utbrudd 

over store områder, og graden av synkronisering 

viser seg å være sterkere enn for en rekke andre tredrepende 

barkbiller. En slik storskala synkronisering 

tyder i seg selv på at klimatiske faktorer spiller 

en vesentlig rolle for populasjonsdynamikken 

hos denne arten. Mønstrene i samvariasjon hos 

gran bark billen har størst likhetstrekk med hvordan 

vindfellinger samvarierer i landskapet, mens de 

avviker fra tilsvarende mønstre for temperatur 

og nedbør. Ser vi på tidsserien for hele Østlandet 

under ett, så ser vi at den største økningen i 

billepopulasjonene kom etter de omfattende 

vindfellingene i 1987. En sterk sammenheng med 

populasjonstørrelsen i det foregående året (dvs. 

tetthetsavhengighet) tyder på at tilgangen på 

«mat» (dvs. døde og svekkete grantrær) styrer 

populasjonstørrelsen, mens naturlige fiender ikke 

ser ut til å spille noen avgjørende rolle i å regulere 

mengden av granbarkbiller. Deler vi landet inn 

i regioner, ser vi at tidsseriene innenfor områder 

som for eksempel lavlandet på Østlandet og 

Trøndelag er forholdsvis like, mens det er svært stor 

32 


Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum Oslo. 

DREPER TRÆR. 

Granbarkbillen er 

et av de få insektene 

hos oss som er 

i stand til å drepe 

trær i stort antall, 

og dette gjør den 

til en nøkkelart 

både i økonomisk 

og økologisk 

forstand. Gjentatte 

utbrudd i løpet av 

de siste 

århundrene har 

gitt katastrofale 

skogødeleggelser 

i Sentral- og Nord- 

Europa. 

forskjell mellom disse områdene. Årsaken til slike 

regionale forskjeller i billepopulasjonene er trolig 

at Trøndelag og Østlandet rammes av stormer 

og påfølgende vindfellinger til ulik tid. Risikoen 

for nye bark bille utbrudd avgjøres i stor grad av 

kombinasjonen av store vindfellinger og mengden 

av svekkete trær som er tilgjengelige i det billepopulasjonene 

øker. Fordelingen av ekstremvinder 

over tid er avgjørende for hyppigheten av store 

vindfellinger, men spiller også en vesentlig rolle 

for akkumuleringen av svekkete trær i perioder 

mellom utbrudd. Praktiske konsekvenser av disse 

funnene er at hyppig heten av store vindfellinger 

og hvor effektivt de vindfelte trærne ryddes ut 

av skogen før billene rekker å formere seg i dem 

bestemmer risikoen for nye barkbilleutbrudd. Våre 

synkronitetsanalyser indikerer også at tiltak bare er 

effektive dersom de iverksettes over store områder. 

Hyppigere og kortere utbrudd? 

Granbarkbillene er bare i stand til å drepe trær når de 

er mange. I tillegg til billeantallet er langvarig tørke 

og andre faktorer som svekker trærnes motstandskraft 

viktige fordi de bestemmer hvor mange biller som skal 

til for å erobre levende trær. Antallet svekkete trær 

akkumuleres i tiden mellom utbrudd og forbrukes 

raskt under utbrudd. Svekkete trær fungerer således 

som et slags drivstoff for utbruddene. Begge disse 

matressursene (svekkete trær og vindfall) inngår i en 

ny simuleringsmodell for granbark billens populasjonsdynamikk. 

Simuleringer fra denne modellen viser stor 

variasjon i oppholdstiden mellom hvert utbrudd, 

mens utbruddslengden som oftest er relativt konstant 

rundt 8-10 år. Dette samsvarer bra med historiske data 

for barkbilleutbrudd i Norge de siste 250 år. 

Enkelte klimascenarier antyder at kraftige 

stormer kan bli langt hyppigere i fremtiden, selv 

om usikkerheten er stor. En økning i stormhyppigheten 

vil føre til flere store vindfellinger og raskere 

oppbygging av svekkete trær, noe som i følge 

simuleringsmodellen både vil gi kortere opphold 

mellom utbrudd og kortere varighet av hvert 

utbrudd. 

Fra en til to generasjoner 

Med dagens klima har granbarkbillen en generasjon 

per år i Norge (univoltin livssyklus), men vi 

vet at granbark billen er ganske fleksibel i forhold 

til hva slags livssyklus den kan ha. I store deler 


Klimaendringer og konsekvenser for Norge 

NORKLIMA (2004-2013) er en nasjonal satsing på klimaforskning og er et av 

Norges forskningsråds «Store programmer». Klimaforskningen vil bidra med 

kunnskap til internasjonalt samarbeid om klimaproblematikken, og til alle 

samfunnssektorer og næringer i Norge som forventes å bli betydelig berørt av 

forskning, økt tverrfaglighet i forskningsprosjektene, kobling mellom grunnforskning 

og anvendt forskning, samt god dialog og samarbeid med aktuelle 

samfunnssektorer og næringer. 

www.forskningsradet.no/norklima 

 

 

 

 


33

av Europa, inklusive Danmark, gjennomfører 

granbarkbillen to generasjoner per år det meste av 

tiden. I Sør-Tyskland og Italia har det også vært 

rapportert om tre generasjoner i enkelte år. Global 

oppvarming med forlenget vekst sesong vil trolig 

også påvirke granbarkbillens livssyklus i Norge. 

Med utgangspunkt temperatur kravene til de 

ulike utviklingsstadiene hos granbarkbillen (egg, 

puppe, larve og voksen) har vi utviklet en modell 

som beregner andelen av år med to generasjoner 

barkebiller ved ulike temperaturregimer. Modellen 

er styrt av døgngradsummer: For alle utviklingsstadiene 

gjelder det at når temperaturen er under 

en nedre terskelverdi stopper utviklingen helt 

opp, for så å øke tilnærmet rettlinjet etter hvert 

som temperaturen stiger. Hvert utviklingsstadium 

Global oppvarming med forlenget 

vekstsesong vil trolig også påvirke 

granbarkbillens livssyklus i Norge. 

har sin egen terskelverdi og døgngradkrav. Vi 

har sammenlignet andelen av år med to generasjoner 

mellom normalperioden 1961-1990 og 

temperatur scenarier for perioden 2071-2100. 

For begge disse 30-årsperiodene benyttet vi 

daglige gjennomsnittstemperaturer fra nesten 340 

målestasjoner fordelt over hele Norge. For klimascenariene 

er stasjonstemperaturene nedskalerte 

versjoner av regionale klimamodeller. I tillegg har 

vi sett på historiske temperaturdata fra enkeltstasjoner 

i Sverige, Danmark og Tyskland for å se hvor 

grensen for utviklingen av to generasjoner per år 

går i dag, og hvordan denne grensen vil bevege seg 

nordover i fremtiden. 

Modellen bekrefter vår antagelse om at dagens 

klima er for kjølig for to generasjoner i det meste av 

granbarkbillens utbredelsesområde i Norge. Bare 

i de aller varmeste områdene rundt Oslo fjorden er 

det varmt nok til at granbarkbillen i følge modellen 

kan fullføre to generasjoner i opptil 30 prosent av 

årene. Dette er sann synligvis så sjelden at billene 

er genetisk programmert til å bare gjennomføre en 

generasjon. Biller fra en eventuell påbegynt andre 

generasjon som ikke rekker å gjennomføre larve- og 

puppestadiet før vinteren kommer vil høyst sannsynlig 

fryse i hjel fordi disse utviklingsstadiene ikke 

tåler like lave temperaturer som voksne biller. 

Med den temperaturøkningen som forventes 

om 60-90 år blir bildet et helt annet. For eksempel 

viser resultater fra Hadley klimamodellen med 

scenario B2 (et moderat utslippsscenario) en 

øk ning på 2,5 °C i snitt for hele landet, og opp til 

6,5 °C for enkelte områder. Med dette scenariet 

ser de viktigste granskogsområdene i Sør-Norge ut 

til å få to barkbille generasjoner per år hvert eneste 

år. I forhold til dagens situasjon vil utbredelsen av 

to generasjoner per år hos granbarkbillen flytte 

seg om lag 600 km nord over (Figur 1). Fordeling 

av temperaturøkningen over året har også stor 

betydning for barkbillenes utvikling: I de varmeste 

områdene slik som i Ås i Akershus vil en 

temperaturøkning på bare 1 til 1,5 °C i august og 

september være nok til at vi går fra ingen til nesten 

100 prosent år med to generasjoner per år. 

To barkbillegenerasjoner per år innebærer 

to fluktperioder og en markert økning i antall 

angrep på stående trær hvert år. Effekten forsterkes 

dessuten av at grana ser ut til å ha mye lavere motstandskraft 

mot barkbille angrep på sensommeren 

når en eventuell andre generasjon vil angripe. Våre 

resultater kan imidlertid ikke si noe presist om en 

overgang fra en til to generasjoner faktisk vil føre til 

økt volum av skade. Foreløpige modellsimuleringer 

viser både nedgang og økning i volumet av drept 

skog, avhengig av forutsetningene. Fordi tilgangen 

på svekkete trær er drivstoffet som holder barkbilleangrepene 

i gang, kan to generasjoner barkbiller 

per sommer føre til at dette drivstoffet forbrukes 

Andel år med 2 generasjoner 

1 

0.9 

0.8 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0 

andel 2 generasjoner i dag 

andel 2 generasjoner (HadAM B2) 

∆ φ s 

= 5.4 0 

Figur 1. Andel år med to generasjoner 

per år (bivoltinisme) 

hos granbarkbille beregnet for 

målte temperaturer (1961-1990) 

fra Norge, Sverige, Danmark og 

Tyskland, og for Hadley klimamodell 

med B2 utslippscenario 

(2071-2100) i Norge. Tilpassede 

logistiske kurver viser at temperaturøkningen 

vil medføre en 

geografisk utvidelse av området 

med to generasjoner per år til om 

lag 600 km nordover (Lange m. 

fl. 2006). 

50 55 60 65 70 

34 

Geografisk bredde (grader) 


BARKEBILLESKADER. 

Barkbilledrept skog 

i Tatra-fjellene i 

Slovakia sommeren 

2006. Her forventes 

det økende barkbilleskader 

etter 

omfattende vindfellinger 

i november 

2004. Også i Sverige, 

der mer enn 75 millioner 

kubikkmeter 

gran blåste overende 

i januar 2005, 

forventes det store 

angrep neste sommer. 

Foto: Andrej Gubka. 

Innfelt: Granbark billeganger, 

foto: Bjørn Økland. 

raskere, slik at vi får hyppigere, men mer kortvarige 

ut brudd. På den annen side kan generasjon nummer 

to lettere drepe trær. Dette kan føre til at flere 

trær vil inngå i billenes matfat, noe som i så fall vil 

gi økt volum av drept skog. 

Muligheter med 

en tilpasset modell 

Flere forhold tyder på at klimaendringer kan føre til 

økt risiko for barkbilleutbrudd i landsdeler med mye 

gammelskog som hittil har vært forskånet for store 

utbrudd (f.eks. i Trøndelag). Simuleringer med vår ressursbaserte 

modell indikerer økt hyppighet av utbrudd 

dersom ekstreme vinder blir hyppigere, og en overgang 

til to barkbillegenerasjoner i store deler av Sør og Midt 

Norge kan også bidra til økt utbruddsrisiko. I det videre 

arbeidet ønsker vi å forbedre modellverktøyene våre 

for å studere disse nye situasjonene. For det første 

bør modellen for to generasjoner per år innarbeides i 

den ressursbaserte simuleringsmodellen. Dernest bør 

simuleringsmodellen gjøres romlig og skreddersys til 

et skandinavisk landskap. I tillegg til å estimere lengde 

og ventetid mellom utbrudd, bør modellen også kunne 

estimere volumet av skogsskade som forårsakes av 

barkbilleangrepene. Vi regner også med at nedskalerte 

klimatiske underlagsdata forbedres i tiden som kommer, 

slik at presisjonen i modellestimatene kan bli bedre. 

Mye tyder på at skogstruktur og bestandsstørrelser 

spiller en vesentlig rolle for utbruddsrisikoen. 

Vi ser for eksempel at barkbilleutbrudd kan være 

svært omfattende og intense der det finnes mye 

skog som modnes samtidig, slik vi for eksempel 

ser i de pågående utbruddene av «mountain pine 

beetle» i Nord Amerika. Vi vet imidlertid ikke 

hvordan utbruddsrisikoen for granbarkbillen 

varierer med bestandsstruktur. En tilpasset modell 

vil kunne brukes for å studere sammenhengen 

mellom bestandsstruktur og utbruddsrisiko for 

granbarkbillen i et fremtidig klima i Norge, og noe 

som kan være et viktig bidrag for klimatilpasning i 

skogbruket. 

Referanser: 

Artikkelen bygger blant annet på resultater fra følgende 

arbeider: 

• Økland, B. & Bjørnstad, O.N. 2003. Synchrony and geographical 

variation of the spruce bark beetle (Ips typographus) 

during a non-epidemic period. Population Ecology 45: 213-219. 

• Økland, B., Liebhold, A.M., Bjørnstad, O.N., Erbilgin, N. & 

Krokene, P. 2005. Are bark beetle outbreaks less synchronous 

than forest Lepidoptera outbreaks? Oecologia 146: 365–372. 

• Økland, B. & Berryman, A. 2004. Resource dynamic plays a 

key role in regional fluctuations of the spruce bark beetles Ips 

typographus. Agricultural and Forest Entomology 6: 141-146. 

• Økland B., & Bjørnstad, O.N. 2006. A resource depletion 

model of forest insect outbreaks. Ecology 87(2): 283-290 

• Lange, H., Økland, B. and Krokene, P. 2006: Thresholds in 

the life cycle of the spruce bark beetle under climate change. 

Interjournal for Complex Systems 1648, http://interjournal.org/ 

manuscript_abstract.php?1457663335 


35

Rekordvarmt vann 

langs norskekysten 

norklima 

Siden de regelmessige målingene startet i de norske havområdene har det aldri blitt observert 

høyere sjøtemperaturer enn nå. Oppvarmingen skyldes både varmt vær og varm 

atlanterhavsstrøm. 

Kjell Arne Mork 

Forsker, Havforskningsinstituttet 

(kjell.arne.mork@imr. 

no) 

Randi Ingvaldsen 


(randi.ingvaldsen@imr.no) 

Einar Svendsen 


(einar.svendsen@ 

imr.no) 

Jan Aure 


(jan.aure@imr.no) 

Klimaet i de norske havområdene varierer 

mye, men de siste 5-10 årene har det vært 

høye sjøtemperaturer i havområdene Havforskningsinstituttet 

overvåker. I tillegg ble 

det i 2006 og 2007 satt flere varmerekorder. 

Høyeste som er observert 

I Nordsjøen var temperaturene i kystvannet 

i begynnelsen av november 2006 de 

høyeste som er observert siden målingene 

startet i 1936 og temperaturen var da 

3 – 3,5 ºC over det normale. Varmerekorder 

ble også observert nordover 

langs Norskekysten, men avtok nordover. 

Oppvarmingen var tidlig på høsten størst 

i overflaten, og dette tyder på at de høye 

temperaturene skyldes at det varme været 

på høsten og tidlig på vinteren førte til 

mindre avkjøling av vannmassene enn 

vanlig. I slutten av 2006 nådde imidlertid 

oppvarmingen helt ned til bunnen i de 

kystnære områdene langs hele Norskekysten, 

noe som også kan sees i begynnelsen 

av 2007 (Figur 1). I mars 2007 var temperaturen 

ved Lista, i den nordlige delen 

av Nordsjøen, 2 ºC over det normale i 

omtrent hele vannsøylen, mens temperaturen 

lengre nord ved Eggum i Lofoten var 

1,5 ºC over normalen i de øverste hundre 

meter. Ved Ingøy i den vestlige delen av i 

Barentshavet var temperaturen nær 1 ºC 

over normalen i nesten hele vannsøylen. 

Atlanterhavsstrømmen transporterer 

varmt vann til våre havområder, og er det 

viktigste bidraget til langtidsvariasjoner i 

havtemperaturen utenfor kysten. Spesielt 

i de siste 5-10 årene har temperaturen i 

denne strømmen øket mye. I det sentrale 

og nordlige Norskehavet var temperaturen 

i 2006 henholdsvis 0,8 ºC og 1,1 ºC over 

det normale, noe som var det varmeste 

som er observert siden tidsseriene startet 

regelmessig i 1978. I det sørlige Norskehavet 

ble imidlertid de høyeste temperaturene 

observert allerede i 2002 og 2003. 

Da var temperaturen 1 ºC høyere enn 

normalen. I 2006 var temperaturen 0,6 ºC 

høyere enn normalt og bare i rekordårene 

2002 og 2003 ble det der målt høyere 

temperaturer. 

Ved innløpet til Barentshavet var 

temperaturen i atlanterhavsvannet i januar 

Figur 1. Temperatur 

ved Lista (Nordsjøen), 

Eggum (Lofoten) og 

Ingøy (Barentshavet) i 

mars 2007 (rød kurve). 

Det grønne området er 

normalverdiene. 

o 

Temperature ( C) 

o 


o 


Dyp (m) 

Dyp (m) 

Dyp (m) 

36 


REKORDVARMT. 

Klimaet i de norske 

havområdene 

varierer mye, men 

de siste 5-10 årene 

har det vært høye 

sjøtemperaturer i alle 

de tre havom rådene 

Havforskningsinstituttet 

overvåker. 

Illustrasjonsfoto: Scanpix 

2006 nesten 1,5 ºC høyere enn det som var vanlig, 

og det har aldri tidligere blitt observert så høye 

temperaturer i Barentshavet om vinteren. Faktisk 

var fem av de seks observasjonene som ble gjort i 

dette området i 2006 de høyeste siden tidsserien 

startet i 1977, og i januar 2007 var det enda 

varmere enn året før. I mai 2006, viste russiske 

observasjoner temperaturer som var 1,3 ºC høyere 

enn normalt for årstiden, det varmeste siden tidsserien 

startet med regelmessige observasjoner i 

1921. Den høye temperaturen i atlanterhavsvannet 

i kombinasjon med varmt vær, førte også til at 

for første gang siden tidsserien startet i 1970 var 

Barentshavet isfritt sør for 76 o N gjennom hele 

vinteren 2006. 

Det varme atlanterhavsvannet som er observert 

i norske havområder skyldes en kombinasjon av 

at det innstrømmende atlanterhavsvannet inn til 

Norskehavet og Nordsjøen er varmere enn normalt 

og varmere vær som gir mindre varmetap fra hav 

til luft. 

Store naturlige variasjoner 

Det er store naturlige variasjoner i havtemperaturen. 

Russiske observasjoner fra Barentshavet 

som går tilbake til 1900, viser at etter en kald start 

på det forrige århundre begynte temperaturen å 

stige rundt 1920 og nådde et maksimum i slutten 

av 1930-årene (Figur 2). Deretter sank den til et 

minimum i slutten av 1960-årene. Siden da har 

temperaturen steget jevnt, og etter 1990 har bare 

de tre årene 1995-1997 hatt lavere temperatur enn 

gjennomsnittet. Ser vi nærmere på eksisterende 

observasjoner, så kan mye tyde på at deler av den 

temperaturøkningen vi har sett de siste 30 årene 

har vært en del av en naturlig klimasvingning, og at 

vi nå, ut fra tidligere erfaringer, bør vente en synkende 

temperatur basert på naturlige svingninger. 

De menneskeskapte klimaendringene kan imidlertid 

endre på dette, og de bidrar høyst sannsynlig til 

at vi nå observerer nye varmerekorder. 

5 Figur 2. Temperaturen i det 

russiske Kolasnittet (Barentshavet). 

Den blå linjen er 

4.5 

årsmiddel, rød linje og grønn 

4 

linje er filtrerte data over 

henholdsvis 5 og 30 år. 

3.5 

3 

2.5 

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 


37

Ringselen 

trenger snø og is 

norklima 

Utbredelse og vandring til ringselene på Svalbard er studert ved hjelp av påmonterte 

radiosendere for å bedre vår forståelse av hvordan klimaendringer kan påvirke denne 

viktige selarten. Ringsel er den viktigste maten for isbjørn. Effekten av klimaendringer på 

ringsel har derfor også betydning for isbjørnenes levekår. 

Christian 

Lydersen 

Forsker, Norsk Polarinstitutt 

(lydersen@npolar.no) 

Rolf. A. Ims 

Professor, Institutt for 

Biologi, Universitetet i 

Tromsø (rolf.ims@ib.uit.no) 

Carla Freitas 

Stipendiat, Norsk Polarinstitutt 

(freitas@npolar.no) 

Kit M. Kovacs 

Leder ved Biodiversitetsprogrammet 

ved Norsk Polarinstitutt 

(kovacs@npolar.no) 

Ringselen finnes over hele Arktis og er det av våre 

marine pattedyr som er mest avhengig av is og 

snø for ulike deler av sin livssyklus. Den er den 

eneste selarten som opprettholder pustehull inne 

i fastisen, og har dermed tilgang til enorme islagte 

områder hvor ingen andre selarter oppholder seg. 

Ringselen utgjør selv det viktigste bidraget på 

spiseseddelen til isbjørnen. 

Graver snøhuler 

Ringselene foretrekker fastis for yngling og parring 

og har en helt unik ynglebiologi i og med at 

ungene blir født i en snøhule som mora har gravd 

ut i snøen over et pustehull på isen (se figur 1). Her 

har ungen beskyttelse mot vær og vind, og til en 

viss grad mot angrep fra for eksempel isbjørn siden 

det tar tid å grave seg inn i hulen slik at selene har 

muligheten til å stikke av. Hver sel har flere pustehull 

og huler i sitt undervannsterritorium som 

de kan flytte seg mellom hvis en slik struktur blir 

angrepet. Andre alders-og kjønnsgrupper av ringsel 

har også slike huler som brukes til å hvile seg i, samt 

at de etter hvert som det blir varmere om våren 

oftest ligger åpent oppe på isen ved et pustehull 

utenom hulene. Så sjøis og snø er viktige faktorer 

Sjøis og snø er viktige faktorer for 

overlevelse av ringsel i yngletiden. 

for overlevelse av ringsel i yngletiden. I tillegg feller 

ringselene som alle andre selarter hårene sine 

en gang i året. Dette forgår i mai til juli, og da er 

også isen viktig som hvileplattform. Her kan de 

da ligge og sirkulere det ytre hudlaget med blod 

slik at hårfellingsprosessen foregår raskest mulig, 

og med et minimalt varmetap sammenliknet med 

om dette skulle skje mens selene var i vannet. Den 

siste sommerisen i fjordene på Svalbard er da viktig 

for ringselene i hårfellingen, og det er verd å merke 

seg at selene ikke har lært seg å ta i bruk land som 

hvileområde for denne prosessen, selv i år hvor det 

er minimalt med sjøis. 

Sel med satellittsendere 

For å få mest mulig data tilbake når man utstyrer 

sel med satellittsendere er det vanlig å fange inn 

dyr rett etter at de har vært i hårfellingen. Siden 

senderne limes fast i pelsen til selene, vil de da 

teoretisk kunne henge på helt til neste hårfelling 

og dermed gi oss data for en hel årssyklus. Til dette 

prosjektet fanget vi inn 22 ringsel av ulik alder og 

kjønn innerst i Storfjorden på Svalbard i to ulike år. 

Selene ble fanget med garn, tatt inn på land og veid 

og målt før de fikk pålimt senderen. Disse senderne 

gir oss informasjon om dyrenes geografiske posisjon, 

om de svømmer eller ligger oppe på isen og om 

hvor dypt og hvor lenge de dykker. 

Selens bevegelsesmønster 

I analysene av leveområde er det i første rekke 

informasjon om dyrenes posisjoner som er blitt 

brukt. Det finnes ingen standard oppskrifter for 

hvordan man skal analysere slike datasett, så det 

har vært mye nybrottsarbeid som måtte til for 

å gjennomføre disse analysene. Først måtte det 

utvikles nye algoritmer for filtrering av Argos-data. 

Argos- posisjonene vi mottar har alle ulike kvalitetsklasser 

med varierende presisjon avhengige av 

mange ulike faktorer som hvor lenge dyret er oppe i 

overflaten, hvor mange satellitter som var tilgjengelige 

for mottak av transmisjon og så videre. For å 

redusere ”støyen” i datasettet som følge av dårlige 

posisjonskvaliteter ble det utviklet en egen algoritme 

basert på svømmehastighet, avstand mellom 

suksessive posisjoner og vinkelen mellom disse, 

som ble brukt til å filtrere alle mottatte posisjoner. 

38 


PUSTEHULL. Ringselen 

er den eneste 

selarten som opprettholder 

pustehull 

inne i fastisen og 

har dermed tilgang 

til enorme islagte 

områder hvor ingen 

andre selarter oppholder 

seg. 

Dette gjorde at vi kunne beholde flere høykvalitets 

posisjoner i forhold til hva som ville vært mulig 

ved bruk av tidligere utviklede filtreringsmetoder. 

De filtrerte posisjonsdataene ble så anvendt i en 

kombinasjon av ulike analysemetoder og modeller 

som har gjort oss i stand til for første gang å 

kvantifisere habitatbruk og preferanser til et frittlevende 

marint pattedyr. Dette analyseverktøyet 

mener vi også vil ha stor anvendelse for mange 

andre studier av habitatbruk hos ulike dyrearter 

hvor man undersøker bevegelsesmønster i forhold 

til ulike miljøparametere. 

Kjønn og alder 

Analysene på ringsel viser at de har to ulike 

vandrings strategier uavhengig av kjønn og alder. 

Noen av selene holder seg nær kysten hele året, 

mens andre vandrer langt av sted (nærmere 600 

km fra stedet de ble fanget; se figur 2) til de 

treffer iskanten i nord. De som holder seg nær 

kysten tilbringer det meste av tiden i områder nær 

brefronter, mens de som vandrer ut, tilbringer 

mesteparten av tiden i områder med 40-80 prosent 

sjøisdekke. De fleste ringselene tilbringer som 

tidligere nevnt vinter og vår (parring og yngletid) i 

fastisen i kystnære områder, og i samsvar med dette 

fant vi at når tiden nærmer seg for at isen i disse 

områdene legger seg, vandrer de kystnære selene 

mye mindre, mens de som er nord i isen øker vandringsaktiviteten 

for å komme seg ”hjem” til isen 

legger seg. Selv om vi har påvist to ulike strategier 

i vandringsmønstrene til disse selene dekker disse 

Figur 1. Ringselene graver ut huler i 

snøen over pustehull i isen som vist på 

denne tegningen. De voksne hunnene 

får ungene sine i slike huler som da 

beskytter ungen mot vær, vind og 

predasjon. 


39

SATELLITTSENDER. 

Ringsel med nylig 

pålimt satellittsender 

slippes fri på en 

strand innerst i 

Storfjorden på 

Svalbard. 

antakeligvis samme behov. Både sjøiskanten og 

brefronter er områder hvor mat oppkonsentreres 

og begge steder kan også tilby hvileplattformer for 

ringselene enten i form av sjøisflak eller kalvinger 

fra breer (ringsel hviler som nevnt tidligere sjeldent 

på land). 

Ringselen i et varmere klima 

Neste øvelse med bruk av data fra disse analysene 

blir å lage kvantitative prediksjoner for hva som vil 

skje med ringselene i et varmere klima. At sommerisen 

trekker seg lenger og lenger mot nord vil nødvendigvis 

føre til lengre vandringer. De ringselene 

som vandret bort fra kysten i prosjektet gjorde 

dette på en raskt og retningsbestemt måte, noe som 

indikerer at de ikke stoppet opp og spiste på veien. 

En lengre vandringstid til matfatet (iskanten) vil da 

føre til økte energiforbruk til transport og kortere 

tid til å fete seg opp for disse selene. Hva så med 

å skifte taktikk og bli som de kystnære ringselene 

som oppholder seg ved brefrontene? Områder 

med brefronter på Svalbard er relativt begrensede i 

forhold til de enorme områdene med drivis i nord, 

slik at selv i dagens situasjon ville det sikkert ikke 

vært ressurser til alle Svalbards ringseler her. Et 

annet aspekt med varmere klima er jo at isbreene 

på Svalbard blir mindre og trekker seg inn på land 

og dermed forsvinner dette per i dag tilsynelatende 

gode ringselhabitatet helt. Enda mer alvorlig for 

ringselene er vel kanskje potensielle fremtidige 

endringer i is og snøforhold i yngletiden om våren. 

Ringselene trenger snø nok til å lage huler hvor 

de kan få ungene sine i. Ringselungene veier bare 

rundt 4 kg nyfødte, og unger som i dag fødes 

utenfor en slik beskyttende hule blir nesten uten 

unntak tatt av byttedyr. Under gitte værforhold 

(særlig variasjoner mellom regn og kulde) vil også 

ringselunger født utenom huler rett og slett kunne 

fryse i hjel. I tillegg har ringselene en relativt lang 

dieperiode hvor ungene lærer seg å dykke, fange 

mat og unngå predatorer. Denne er avhengig av 

stabile isforhold da mor og unge normalt mister 

kontakten med hverandre når isen bryter opp. 

Så alle endringer i is- og snøforhold vil ha 

innvirkning på populasjonsbiologien til ringselene 

på Svalbard og ellers i Arktis. De spådde fremtidige 

klimaendringene med mindre is og varmere vær 

gjør at fremtiden for denne selarten ikke ser særlig 

lovende ut, noe som også innebærer en dyster fremtid 

for isbjørnene som hovedsakelig lever av denne 

selarten. Man kunne tenke seg at ringselene ville 

lære seg å benytte land i stedet for is til ulike deler 

av livssyklus på samme måte som f. eks. steinkobbene 

gjør, men det er ingenting i dag som tyder på 

at det er i ferd med å skje. 

Figur 2. Vandringsmønstrene 

til 11 

ringsel fra første 

sesongen av dette 

prosjektet. 

Den røde sirkelen 

innerst i Stor fjorden 

er stedet dyrene ble 

fanget og fikk pålimt 

satellittsender. 

40 


Klima og økosystemrespons 

i Barentshavet 

norklima 

Å anslå økosystemets følsomhet for klimaendringer i Barentshavet er viktig for å sikre 

en bærekraftig forvaltning av ressursene der. Den største effekten av klimaendringene 

forventes i den marginale issonen, det vil si der isen smelter og fryser til gjennom årets 

gang. 

Paul Wassmann 

Professor ved Norges 

fiskerihøgskole, Universitetet 

i Tromsø 

(paulw@nfh.uit.no) 

Marit Reigstad 

Juniorforsker ved Norges 

fiskerihøgskole, Universitetet 

i Tromsø 

(maritr@nfh.uit.no) 

Hovedmålsetning til NORKLIMA-prosjektet 

Carbon flux and ecosystem feed back in the northern 

Barents Sea in an era of climate change (CABAN 

ERA) er å studere dominerende energiog 

karbonstrømmer i denne issonen, fra atmosfærisk 

CO 2 

-opptak til permanent lagring i bunnen (se 

figur 1). CABANERA er et multidisiplinært, 

systemøkologisk prosjekt som involverer 8 norske 

og en rekke internasjonale institusjoner, og som 

integrerer en rekke, tradisjonelt ofte atskilte 

fagretninger i havforskning. Studien baserer seg på 

feltmålinger fra tre tokt i regionen i kombinasjon 

med modellering av prosessene. 

Karbonstrømmer: Det store bildet 

Den gjennomsnittlige primærproduksjonen (i 

form av produksjon av alger, plankton og lignende) 

i Barentshavet for perioden 1996-2006 er beregnet 

til å tilsvare 90 gC/m 2 /år (gram karbon pr. 

kvadratmeter og år). Av dette omsettes ca. 50 gC/ 

m 2 /år i vannsøylen og 36 gC/m 2 /år i sedimentet 

(på bunnen), mens 4,3 gC/m 2 /år lagres for godt 

på bunnen. Primærproduksjonen er stor langs 

vestsiden av Svalbard og lav i det isdekte Polhavet, 

se figur 2. Atlantiske vann sørger for høy årlig 

primærproduksjon i den isfrie delen av Barentshavet 

(120-160 gC/m 2 ), men produksjonen avtar 

gradvis nordover pga. isdekket til et nivå på ca. 20 

gC/m 2 i selve Polhavet. Vertikal blanding påvirkes 

av både vind og tidevann og regulerer i betydelig 

grad karbonstrømmene i regionen, særlig utenfor 

issonen. 

Figur 1. En skjematisk fremstilling av karbonstrømmen 

fra opptak av CO 2 

fra atmosfæren, via 

primærproduksjon, plante- og dyreplankton, 

vertikal eksport og bunnen. Også antydet er 

den gjennomlyste og mørke sonen (euphotic/ 

aphotic) og strømmen av næringssalter fra beiting 

og gjennom nedbrytning i plankton og fra 

bunnen tilbake til primærproduksjon. 


41

Plankton: Store eller små 

former viktigst? 

De fleste forskere har til nå trodd at store kiselalger 

dominerer primærproduksjonen under våroppblomstringen. 

CABANERA har vist at i snitt 

bidrar små planteplanktonceller med 46 prosent 

av primærproduksjon, og de sto for 23 prosent av 

biomassen i området. Store celler dominer, men 

ikke så mye som forventet. Ishavsåte og raudåte 

dominerte blant dyreplankton, men mindre 

dyreplanktonarter utsetter planteplankton for et 

betydelig beitetrykk. Det tradisjonelle synet at 

store former dominerer planktonøkosystemet er 

derfor modent for en revisjon. 

Isfauna og -flora: Hvor viktig er de 

for strømmen av karbon? 

I det åpne Barentshavet er karbonstrømmene 

i vannsøylen betydelig større enn den er i 

islagte områder. Isens form, alder og om den er 

dannet lokalt eller transportert inn i regionen, er 

avgjørende for hvor viktig isbiota er. Bare 37 prosent 

av istransporten fra Polhavet til Nordatlanteren 

går til Svalbard og Barentshavet. I karbonbudsjettet 

for Barentshavet spiller transport og produksjon 

av isfauna en liten rolle. Primærproduksjonen 

til isalger er derimot viktigere og utgjør 17-22 

prosent av primærproduksjonen i det nordlige 

Barentshavet. Av den totale primærproduksjonen 

i hele Barentshavet utgjør imidlertid isalger 

bare 6 prosent. Med minkende is grunnet global 

oppvarming vil betydningen av isbiota minke 

ytterligere i Barentshavet. 

Kopling mellom plankton og bunnen 

Koplingen mellom plankton og havbunnen under 

iskantblomstringer er påfallende direkte, noe som 

tyder på at friskt materiale tilføres bunnen raskt. 

Bunnorganismer, sultefôret på mat gjennom en 

lang vinter, responderer umiddelbart på årets mattilførsel. 

Samtidig er det en betydelig reduksjon i 

den vertikale transporten av karbon in den øvre 

Figur 2. Gjennomsnittlig 

årlig 

primærproduksjon 

i Barentshavet og 

tilstøtende arktiske 

farvann, inkludert 

Polhavet (1996- 

2006; skala til høyre: 

gC/m 2 ). 

Figur 3. Skissen illustrerer vertikal eksport fra 20 til 200 

m dyp ved ulike hydrografiske forhold. 1-2: Barentshavet; 

1: den sydlige marginale issone; 2: den nordlige 

marginale issone; 3: sentrale deler av Polhavet; 4: det 

sydlige Barentshav. Røde piler antyder hva som skjer 

når hittil permanent isdekte områder i nord blir til en 

marginal issone og deretter like lite stratifisert som det 

sydlige Barentshavet. 

42 


vannsøylen, der ofte mer enn 50 prosent av det som 

synker ut av den gjennomlyste vannsøylen brytes 

opp i ikke-synkende partikler, beites eller nedbrytes. 

Dette resulter i en betydelig ”kurvatur” eller 

variasjon med dybde i den vertikale transporten 

av organisk materiale (figur 3). Koplingen mellom 

plankton og bunnen i den marginale issone er 

derfor direkte for visse partikler, men mesteparten 

holdes tilbake i de øverste 60-100 m. 

I figur 3 illustrerer profilene 1 til 4 hvordan 

Primærproduksjonen til isalger er 

derimot viktigere og utgjør 17-22 

prosent av primærproduksjonen i 

det nordlige Barentshavet. 

koplingen mellom plankton og bunnen vil 

forandre seg ettersom Polhavet (nå profil 3) blir 

mer og mer isfritt og nærmer seg profil 2 (det 

nordlige Barentshavet) og profil 1 (det sentrale 

Barentshavet). Dersom mangel på vinteris til slutt 

reduserer vannets lagdeling, slik tilfellet er i den 

isfrie delen av Barentshavet, vil man kunne forvente 

profil 4. Forventet reduksjon av is har derfor 

store konsekvenser for koplingen mellom plankton 

og bunnen, særlig på grunne farvann der økningen 

i tilførsel av mat kan øke med en størrelsesorden. 

Forsuring av Arktis: Implikasjoner 

for organismer 

Med økt kontakt mellom atmosfæren og hav når 

isdekket reduseres og med økt CO 2 

-innhold i 

atmosfæren, vil opptaket av CO 2 

i havet fra atmosfæren 

øke. Dette fører til forsuring av havet. Surt 

miljø oppløser kalkskall som omslutter flere arktiske 

plante- og dyrearter. Alt tyder på at arktiske 

organismer som har kalkskall vil møte problemer i 

løpet av dette århundre i Arktis. De første tegn på 

en endring av overflatelagets surhetsgrad (pH) kan 

allerede spores, men det er store regionale forskjeller. 

Den største forsuring er forventet i de arktiske 

vannmasser, noe som vil ha negative konsekvenser 

for skallbærende organismer, som kalkflagellater, 

vingesnegl eller skjell. Flere av disse vil få problemer 

i det nordlige Barentshavet og Framstredet om 

få tiår. 

Klimatisk variabilitet 

og karbonstrøm 

Variasjon i primærproduksjon i Barentshavet og 

rundt Svalbard viser ingen tegn på økt produksjon 

over de siste 11 år, til tross for oppvarming og redusert 

isdekket. Mens organismesammensetningen 

forandrer seg i et varmere klima, har dette tilsynelatende 

ingen effekt på primærproduksjonen. 

Dette skyldes at de nye isfrie vannmassene er sterkt 

lagdelt. Lagdelingen resulterer i næringssaltmangel 

og begrenser dermed primærproduksjonen. 

PLANKTON. Oppblomstring av 

plankton fanget av satellitten 

Envisat 10. juni 2006. 


Foto: ESA 

43

Ettersendes ikke ved 

varig adressenendring 

A PostAbonnement 

Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

Gt CO 2 

30 

Globale utslipp 

25 1850 - 2004 

20 

15 

Avvik fra global 

middeltemperatur O C 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 

Kilde: NOAA 

1920 

1940 

1960 

2006 

0,54 

1980 

2004 

29 

2000 

Navn: Gõran Persson 

Aktuell med: Vinner av Sofie-prisen 2007 

Intervjuet av: Petter Haugneland 

På baksiden 

Dette sier juryen om prisvinneren: Göran Persson (f. 1949), Statsminister i Sverige fra 1996 til 

2006, tildeles Sofie-prisen 2007 for sitt politiske lederskap innenfor klimapolitikken. Under 

Göran Persson har Sverige blitt et foregangsland innen miljø. Persson har brukt den makten det 

svenske folket ga ham til å omsette ”folkeviljen” i en ambisiøs og langsiktig miljøpolitikk. Han 

har tatt konkret tak i vår tids viktigste utfordring og vist vei for andre lands politiske ledere ved å 

gå atskillig lenger enn hva Kyoto-protokollen krever. 

10 

Kilde: U.S. Department of Energy 

50 

40 

30 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 

Norske utslipp. 

2006 

Millioner tonn CO 

43,3* 

2 

* Foreløpig tall 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 

Kilde: Statistisk sentralbyrå 

O 

C 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

Temperaturavvik fra normalen i 

Norge. 2006-2007. 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 

Måned 

Kilde: Meteorologisk institutt. 

Figurene kan lastes ned fra 

www.cicero.uio.no/klimadata/ 

Hva vil du si er den største 

klimautfordringen? 

Trafikken og hele transportsektoren. 97 prosent 

av denne sektoren drives av fossile brensler 

og trafikken vokser kraftig over hele verden. 

Samtidig er det den vanskeligste å gjøre noe 

med, fordi bilen har så stor støtte blant folk 

som framkomstmiddel. For å redusere utslippene 

fra transport trenger vi både teknologiutvikling 

og holdningsendringer. 

Hvorfor er Sverige bedre enn 

Norge i praktisk klimapolitikk? 

Jeg vet ikke om vi er det, men det viktigste 

for meg har vært å koble klimapolitikken 

med sysselsettingspolitikken. Tradisjonelt 

har klimapolitikk vært forbundet med tap 

av arbeidsplasser. Jeg har ønsket at vi skal 

bygge Sverige grønnere, og det har skapt 

arbeidsplasser. 

Hva betyr Sofieprisen for 

deg? 

At jeg kan fortsette med mitt politiske 

engasjement, men på en annen måte. Nå 

jobber jeg med klima i den internasjonale 

sosialistforeningen. 

Har du et godt klimaråd? 

Å bytte bil og kjøre forsiktig er nok det 

beste å gjøre for enkeltpersoner. I tillegg bør 

man senke temperaturen i hjemmet. 

Frykter du framtiden? 

Nei, det gjør jeg ikke. Er man redd for 

framtiden forsvinner lysten og engasjementet 

for å gjøre endringer og man mister 

handlingskraften. 

Klimakalender 

Climate Change and Desertification: 

Monitoring, Modelling and Forecasting 

September 10 - 13, 2007 | Wengen, Switzerland 

Sustainable City Development 2007 

September 12 - 14, 2007 | Malmö, Sweden 

Climate change: science, politics and the management 

of uncertainty 

September 17 - 23, 2007 | Merton College, Oxford, 

United Kingdom 

The 3rd Annual European Energy Policy 

Conference 2007 

October 9 - 10, 2007 | Brussels, Belgium 

27th Session of the Intergovernmental Panel on 

Climate Change 

November 12 - 16, 2007 | Valencia, Spain 

Thirteenth Conference of the Parties to the 

UNFCCC and Third Meeting of the Parties to the 

Kyoto Protocol 

December 3 - 14, 2007 | Bali, Indonesia 

Utdrag fra www.iisd.org/calendar/

2 07 


Klimabygg 

i det blå 

Side 4 og 30 

NORKLIMA: Livet i Arktis 

Side 37 og 40 

www.cicero.uio.no

Innhold 

4 

8 

Leder 3 

Med blanke ark 4 

Kjøper du kullkraft fra Danmark? 8 

Kraftige kutt krever vilje, teknologi og penger 10 

Kinas CO 2 

-utslipp: Et kappløp mellom økt 

forbruk og effektivitet 12 

Aktuell kommentar: Den vanskelige kvotedebatten 15 

CO 2 

-utslippene øker raskere enn antatt 16 

Etterlyser fond til fornybar energiutvikling 18 

Solen ute av bildet? 19 

Større del av CO 2 

-utslippene blir i atmosfæren 20 

Tilpasning til klimaendringer i bistandsarbeidet 22 

Bokanmeldelse: Gasskraftkampens historiebok 25 

Debatt: Vanskelige klimatiltak 26 

Debatt: Kjøp av CO 2 

-kvoter - en ønsket umulighet? 26 

Debatt: Skog kan binde mye CO 2 

27 

Kronikk: En global klimaavtale krever 

nasjonal handling 28 

12 

RENERGI 

Mange kokker hindrer lavenergibygging 30 


Små endringer kan få stor betydning 32 

Menneskeskapt reduksjon av sollyset ved bakken 34 

Lyset i Arktis viktig for algeproduksjonen 36 

Østmarkmusa og parasitter på Svalbard 40 

Postadresse 


0318 Oslo 

28 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima | 2 - 2007 

REDAKSJON 


Pål Prestrud 




RENERGI 





Morten Hald 



Formgivning: 

Tone Veiby 


3. september 2007 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

GAN Grafisk 

Opplag 

7000 

Papirversjon: ISSN 1504-8136 

Nettversjon: ISSN 1504-8594 



Kloke klimaråd 

I valgkampinnspurten mente en statsråd at rødt kjøtt var det beste å spise dersom vi 

var opptatt av klima. Ytringen førte til mange henvendelser fra media til CICERO. Var 

dette virkelig riktig? Var det ikke hvitt kjøtt som var det beste? Og hvordan regner man 

egentlig når det gjelder CO 2 

-utslipp fra kjøttproduksjon? 

Spørsmålene førte oss raskt inn i en diskusjon om de såkalte klimakalkulatorene som 

ligger på mange organisasjoners og avisers nettsteder. Her kan du selv regne ut om du er 

en klimaversting. Men kan du stole på svaret? Vår egen direktør testet flere kalkulatorer 

i sommer og kom fram til svært ulike resultater. Det er altså på høy tid at forskerne 

kommer på banen med kunnskapsbaserte og omforente råd som reduserer forvirringen i 

befolkningen. Grunnlaget for beregningene må også komme tydelig fram. 

Jeg ønsker meg et klimaråd – på samme måte som vi har et tobakkskaderåd og et 

ernæringsråd. La de fremste forskerne – og gjerne andre med god kunnskap om 

temaet – sette seg sammen for å komme fram til kloke klimaråd til befolkningen. Når 

Klimarådet er i gang vil det også være naturlig å gi samlende råd til kommuner og andre 

offentlige aktører og til næringslivet. 

De kan gjerne også fortelle oss hvor kunnskapen ennå er for mangelfull til å kunne gi 

entydige råd. Å avdekke kunnskapshull er viktig for å peke på behov for videre forsk ning. 

Kan vi få dette til? I England og Danmark ligger det klimakalkulatorer og gode råd til 

befolkningen på hjemmesidene til miljøverndepartementene som et ledd i de engelske 

og danske klimakampanjene. Dette kan vi få til i Norge også. Det engelske miljøverndepartementet 

har dessuten opprettet et eget program – UK Climate 

Impacts Programme – for å hjelpe organisasjoner og 

næringsliv med å forebygge og tilpasse seg konsekvenser 

av klimaendringer. 

Det er mange som etterlyser gode klimaråd. 

Og statsråder trenger også kunnskapsbasert 

informasjon.

Med blanke ark 

Etterspurnaden etter klimavennlege husløysingar er aukande, men kunnskapen manglar. 

– Norske arkitektar heng fem til ti år etter Mellom-Europa, meiner arkitekt Chris Butters. 

Silje Pileberg 



(s.i.pilberg@cicero. 

uio.no) 

Nye EU-direktiv og auka fokus på klimautfordringa 

har gjort at etterspurnaden etter miljøvennlege 

husløysingar aukar. Men det finst lite 

kunnskap om korleis ein kan byggje miljøvennleg 

– trass i at bygningsmassen utgjer heile 40 prosent 

av energibruken på det norske fastlandet. 

– Det manglar i arkitektundervisninga og kjem til 

kort i media. Det offentlege Noreg er ikkje opptatt 

av miljøvennlege husløysingar, meiner arkitekt 

Chris Butters. 

For 25 år sidan heldt han kurs om tematikken 

på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Først i 

år er han hanka inn att som kurshaldar – etter at 

studentane bad om det. Kurset hans er meir enn 

fullteikna. 

– Skulle gjort meir 

Arkitekturstudentar i Noreg er vande med å fikse 

ting sjølv: Sieghinde Muribø (26) er femteårsstudent 

ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og 

fortel at då ho skulle skrive oppgåve om økobustader 

i fjor, måtte ho finne all informasjonen på eiga 

hand. Det fanst ikkje noko kurs om emnet. 

– Eg har oppfatta det som eit tema lærarane ikkje 

er så opptatt av, seier ho. 

Chris Butters har hatt enkeltforelesningar på 

høgskolen dei siste åra. Han har opplevd at studentar 

har komme til han med oppgåvene sine, fordi 

CHRIS BUTTERS: 

Ei av oppgåvene 

til Chris Butters 

sine studentar er å 

innreie ein gammal 

og heilt ordinær 

norsk låve. Låven 

skal bli til bustader 

– og han skal bli 

miljøvennleg. 

Foto: Silje Pileberg 

Klimavennlege bygg 

Lågenergibustad: Husbanken, SINTEF og Enova 

opererer tal som seier at det årlege, totale nettobehovet 

for energi per kvadratmeter ikkje skal overstige 

100 kWh. 

Svanemerka hus: Har 30 til 50 prosent lågare 

energiforbruk enn ein vanleg bustad. Eit poengsystem 

som stimulerer til bruk av helsevennlege og 

miljømerka materiale. Svanemerka hus oppførast 

i ein kontrollert byggeprosess, der mellom anna 

rutinar forhindrar fuktskadar og sikrar god avfallshandtering. 

Passivhus: Den minst energikrevjande hustypen. 

Enkelte slike hus kan produsere overskotsenergi. 

Hovuddefinisjonen er at det årlege oppvarmingsbehovet 

ikkje skal vere større enn 15 kWh per kvadratmeter. 

Det finst også ei rekke tilleggskriterium. I dag 

finst det ingen norske sertifiseringsordningar for 

passiv hus. SINTEF Byggforsk og Husbanken samarbeider 

om å lage ei slik sertifiseringsordning. 

Kjelder: 

• Michael Klinski i Husbanken og Stiftelsen Miljømerking 

dei ikkje har fått hjelp frå professorane sine. 

Verken Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 

eller arkitekturstudiet ved NTNU i Trondheim 

har dei siste åra hatt eit breitt kurstilbod om 

miljøvennleg husbygging. Men dei kursa som finst 

om emnet, er det svært stor interesse for. Det går 

likevel ikkje så fort i utviklinga av nye kurs, ifølgje 

dekanus Tore Haugen ved Institutt for Byggekunst, 

prosjektering og forvaltning. 

– Vi tilbyr ein del undervisning om desse emna, 

men vi skulle kanskje gjort enda meir, seier han. 

Fleire faglærarar ønskjer større fokus på 

miljøvennlege husløysingar dei første studieåra, og 

Haugen deler dette ønsket. 

Tidlegare i år vart energikrava i tekniske 

føreskrifter til planog bygningslova reviderte. 

4 


4

“Å bygge økologisk handlar om 

mykje meir enn å spare energi. 

Men det er stort sett energisparing 

det blir snakka om” 

Samla energibehov i nye bygg skal reduserast med 

om lag 25 prosent. Dei nye krava gjeld side om side 

med dei gamle fram til 2009. 

– Korleis påverkar ei slik endring i forskriftene 

studietilbodet? 

– Dei nye forskriftene endrar ikkje studietilbodet 

direkte, men ein del faglærarar vel nok å legge meir 

vekt på temaet. Vi skulle nok ha vore flinkare til å 

skulere våre tilsette når så store lovendringar blir 

gjennomførte, seier Tore Haugen. 

Han ventar at arkitekturstudiet vil få eit 

sterkare fokus på klima og energi dei neste åra. 

Vil nærmare naturen 

Helger Neves (25) og Eunice Nanzala (22) er 

blant studentane som er i gong med å pynte opp 

uteområdet ved Arkitektur- og designhøgskolen i 

Oslo. Tau heng på kryss og tvers over heile plassen. 

Framtidas arkitektar løftar snorene hjelpsamt opp 

for forbipasserande. 

Neves og Nanzala er med på arkitekt Chris 

Butters sitt kurs om energi og miljø. Dei var to av 

atten heldige som fekk plass. 

Portugisiske Neves fortel at interessa for 

miljøvennlege hus oppstod først etter at han hadde 

studert nokre år. 

– I begynnelsen tenkte eg berre på design. Så 

forstod eg at vi gjer alt feil. Sidan den gongen menneska 

begynte å bygge hus og byar, har vi bygd 

oss lenger og lenger vekk frå naturen. Viss 

vi tenker på miljøet, kan vi komme nærare 

naturen igjen, seier han. 

– Dersom vi tenker nytt, kan vi finne 

enkle løysingar som kan spare energi. 

Vi må for eksempel tenke på kva 

retning huset vender, om der er 

vegetasjon rundt det og kva 

funksjon vegetasjonen har, 

seier Nanzala. 

I dag er dei på gruppe 

med blant anna 

Sieghinde Muribø. 

Muribø lærte mykje om miljø då ho skreiv 

oppgåve om økohus – utan hjelp frå professorar. 

– I oppgåva kom vi fram til at å bygge økologisk 

handlar om mykje meir enn å spare energi. Men 

det er stort sett energisparing det blir snakka om. 

Det vi las om miljøvennleg materialbruk lærer vi 

ingenting om her på skulen, seier ho. 

Banka inn dører 

Chris Butters har i årevis kjempa for eit auka fokus 

på klimavennlege byggløysingar. I sju år var han var 

leiar i Norske arkitekter for bærekraftig utvikling 

(NABU) – då han begynte, bestod organisasjonen 

av ei halv stilling, og då han slutta, var NABU styrt 

av fire sjølvfinansierande stillingar. 

– Det var eit spørsmål om å banke inn dører. Eg 

har arrangert mange turar til Mellom-Europa, for 

Statsbygg, Husbanken, ulike departement, Oslo 

kommune… Vi såg på miljøvennlege husløysingar, 

men ofte kom det motargument som at ”klimaet 

er varmare her, dette vil ikkje vere muleg i Noreg”. 

Men så dukka det opp klimavennlege hus i Gøteborg. 

Og i Tromsø! 

Etterkvart begynte snøballen å rulle. Nye 

EU-direktiv samt den auka merksemda rundt 

klimaproblematikken har ført til medvind for 

den engasjerte 

SKAL TEIKNE FRAMTIDA. 

Sieghinde Muribø er femte års 

arkitektstudent og skal snart ut 

i jobb. I fjor skreiv ho oppgåve 

om økobustader - og begynte 

med blanke ark. 

– Det vi las om miljøvennleg 

materialbruk lærer vi ingenting 

om her på skulen, seier ho. 



5



FEIL I DAG. Helger Neves (25) avsluttar arkitektstudiar i 

Portugal med utveksling til Noreg. – I begynnelsen tenkte eg 

berre på design. Så forstod eg at vi gjer alt feil slik vi gjer det 

i dag, seier han. 

VIL SPARE ENERGI. – Vi må for eksempel tenke på kva retning 

huset vender, om der er vegetasjon rundt det og kva funksjon 

vegetasjonen har, seier ugandiske Eunice Nanzala. 

arkitekten. 

– Vi har fått ein situasjon med eit anerkjent behov 

for klimavennlege hus, men det finst få som har 

god kompetanse på området. Få arkitektar, få 

ingeniørar, få entrepenørar, få snekkarar. Det vart 

halde kurs om dette for 25 år sidan. Eg synest at 

det nesten er ein skandale at høgskulane ikkje har 

jobba meir med det, seier Butters. 

– Etterspurnaden er stigande, og fordi kunnskapen 

manglar, risikerer vi at varene vi leverer ikkje har 

god nok kvalitet. Det kan gi klimavennlege hus eit 

dårleg rykte. 

Christian Hermansen, professor og instituttleiar 

ved Institutt for arkitektur i Oslo, meiner 

arkitekthøgskulane sitt fokus er eit speglbilete av 

opinionen. 

– Det er sikkert og visst at vi ikkje har vore tidleg 

ute, men vi har følgt trenden i samfunnet. Eg 

meiner at samfunnet har vore seint ute med å 

innsjå desse problema, seier han. 

– Vi er ikkje misjonærar. Vi svarer på samfunnets 

behov. No når forskarar er nokså samde om årsaka 

til den globale oppvarminga, tar vi ansvar og endrar 

på undervisinga vår, seier Hermansen. 

– Alle ledd er svake 

I dag finst det fleire tusen såkalla passivhus – dei 

mest energisparande husa – i land som Tyskland, 

Sverige, Danmark, Sveits, Østerrike og Nederland. I 

Noreg finst det førebels ingen sertifiserte passivhus 

og heller inga sertifiseringsordning. 

– Norske arkitektar ligg fem til ti år bak desse landa, 

meiner Chris Butters. 

Likevel: Passivhus er under oppføring, og det blir 

arbeidd med å etablere ei sertifiseringsordning. Det 

er også blitt etablert målsettingar som for eksempel 

Husbankens mål om at halvparten av alle nye bustader 

skal vere lågenergibustader innan 2010. 

Nye energikrav 

Energikrava i tekniske forskrifter til planog bygningslova 

vart reviderte tidlegare i år, etter eit nytt 

EU-direktiv. Samla energibehov i nye norske bygg 

skal reduserast med 25 prosent. 

Ein bustad bygd etter den gamle forskrifta kan årleg 

bruke maksimum 150-180 kWh per m 2 . I den nye 

reduserast denne grensa til 120 kWh (bustadblokk) 

og rundt 135 kWh (småhus). Den nye forskrifta vil til 

2009 gjelde side om side med den gamle. 

Nye reknemetodar gjer at tala ikkje kan samanliknast 

direkte. 

Kjelder: 

• Husbanken og Statens bygningstekniske etat 

6 


MINIBUSTAD. Det beste for klimaet er å 

vere nøktern i areal og forbruk. 

Dette huset står i Groruddalen i Oslo. 

Foto: GAIA Arkitekter 

PASSIVHUS. Dette huset i Freiburg, 

Tyskland, produserer meir energi enn 

det bruker. 

Foto: Chris Butters 

SOL OG VATN. Ei gammal sjøbod på 

Nordnes i Bergen vart rehabilitert for 

20 år sidan. Huset bruker varme frå 

fjorden og solenergi. 

Foto: Boka ”Bygg for en ny tid” av Chris 

Butters og Finn Østmo 

Professor Anne-Grete Hestnes ved NTNU 

har undervist i miljøvennlege husløysingar i snart 

tretti år. Ho meiner derimot at den manglande 

kunnskapen er eit generelt, og ikkje eit typisk 

norsk, problem. 

– Kollegaene mine i utlandet seier det samme. Dei 

fleste arkitektar veit ikkje nok om dette temaet, 

og interessa blant studentar har lenge vore veldig 

laber. No opplever vi at mange fleire synest det er 

viktig. Alle studentane vil vere med på dei kursa 

som finst, og vi jobbar med å få meir av dette inn 

i undervisinga. Målet er at denne tematikken skal 

gjennomsyre all undervisinga, seier Hestnes. 

Chris Butters meiner norske arkitektkontor har 

begynt å jobbe meir seriøst med temaet dei siste 

fem til seks åra, men poengterer at det er få som kan 

det. 

– Kven har eigentleg ansvaret for at norske hus skal 

bli miljøvennlege? 

– Vi treng at det stillast vesentleg strengare krav 

til byggebransjen, og at det blir gitt vesentleg 

sterkare insentiv til å bygge miljøvennleg. Men i 

demokratiet kan politikarane berre gå like fort som 

veljarane. Ein må få veljarane med seg. Vi treng 

informasjon, kunnskap, mediemerksemd, forsking 

og utvikling, pilotprosjekt og endra haldningar i 

byggindustrien. Vi manglar eit bustad- og byggdepartement. 

I dag er ansvaret fragmentert, og alle 

ledd er svake. 

Butters trur arkitektane kan spele ei nøkkelrolle 

på vegen mot meir miljøvennlege byggløysingar. 

– Eg seier til studentane mine at arkitektane er ei 

faggruppe som påverkar alle ledd. Vi bestemmer 

bygg sine energibehov dei neste åra, og vi bestemmer 

kva materiale som skal brukast. Likevel er det 

eit faktium at rundt 90 prosent av norske bygg ikkje 

blir teikna av arkitektar. Også andre faggrupper – 

som ingeniørar – må opparbeide seg langt større 

kunnskap enn dei har i dag, seier Chris Butters. 

Vil ha passivhus som standard 

– Det politiske nivået burde setje eit mål, 

for eksempel om at passivhus skal vere 

standard innan 2012 eller 2015, seier 

overarkitekt Steinar Anda i Husbanken i 

Bergen. 

Han understrekar at han uttalar seg 

som fagperson og ikkje som Husbankenrepresentant. 

– Hadde dei hatt den viljen, kunne 

ein fått utvikla den kompetansen som er 

nødvendig. Heile bransjen, ikkje berre 

arkitektar, må lære seg å bygge miljøvennlege 

hus, meiner han. 

Anda peikar på at Tyskland subsidierer 

bygging av passivhus. 

– Det burde også den norske staten gjere, 

meiner overarkitekten. 

Han viser til at slike hus ikkje berre 

er miljøvennlege, men at dei også er 

økonomisk lønnsame: Ekstrakostnadene 

per kvadratmeter er mellom 0 og 10 

prosent. Ved dei rimeligaste løysingane er 

ekstrakostnadene nedbetalte etter om lag 

seks års straumrekningar, ved dei dyraste 

løysingane tar dette om lag 20 år. 

Han meiner at norske politikarar ikkje 

er modige nok, og at det ikkje burde vere 

vanskeleg å setje høgare mål enn dei gjer 

i dag. 

– Det er langt tøffare å legge restriksjonar 

på folks bruk av bil enn å endre bygningskrava. 

Energieffektive hus lønner 

seg privatøkonomisk, i tillegg til at dei er 

betre å bu i, seier han. 


7

Kjøper du kullkraft 

fra Danmark? 

Siden nyttår i år har alle strømkunder i Norge fått informasjon om sammensetningen av 

kildene til strømmen de kjøper. De fleste vet bare ikke om det. 

Marianne aasen 

Forskninsassistent, CICERO 


(marianne.aasen@cicero.uio. 

no) 

Det er nok ikke så mange som har lagt merke til 

adressen nve.no/varedeklarasjon i skriftstørrelse 

fem på kanten av strømregningen. Nettadressen 

viser til en side der Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) informerer om sammensetningen 

av produksjonskildene for strøm i Norge, samt 

kildene for import. Antagelig har enda færre satt 

seg ved datamaskinen og gått inn på nettsiden for å 

finne denne varedeklarasjonen. 

Kravet om informasjon til sluttbruker kommer 

av EUs direktiv for varedeklarasjon for strøm 

(Directive 2003/54/EC), som Norge plikter å 

følge. Direktivet er begrunnet med forbrukers 

rettigheter til informasjon om varer og tjenester, og 

er i tillegg et såkalt støttedirektiv til EUs fornybardirektiv 

(se boks 1). 

Informasjon om miljøkonsekvenser 

Ifølge direktivet skal informasjon om sammensetning 

av strømkilder og miljøkonsekvenser 

fra disse - inkludert informasjon om CO 2 

-utslipp 

og kjernefysisk avfall - gis til sluttbrukere, det vil 

si husholdninger og bedrifter. Varedeklarasjonen 

skal vise forrige års sammensetning av kilder i 

forbruket. Du kan finne noe informasjon om 

miljøkonsekvenser hvis en klikker videre på NVE 

sine nettsider. Men, Norges tolkning av direktivet 

følger ikke kravet om informasjon om CO 2 

- 

utslipp, så det vil du ikke finne der. 

I Norge er nesten all strømmen vi bruker i 

dag basert på fornybare kilder, eller rettere sagt 

vannkraft. Ettersom det ikke skal bygges nye vannkraftverk, 

og etterspørselen etter strøm øker, vil vi 

måtte basere oss på økt import tross ny forsyning 

fra planlagte gasskraftverk. Både økt import og 

strøm fra gasskraftverk - med mindre disse har fullskala 

rensing - vil gi til økt andel av ikke- fornybare 

kilder i forbruket og i den nasjonale varedeklarasjonen. 

Hva kan forbrukere gjøre? 

Hva så, hvis en tar seg bryet med å lete seg fram 

til varedeklarasjonen, og finner at en synes det er 

vel mye kull i importen…? Vi kan ikke styre elektronene 

fra fornybar produksjon til strømuttaket 

i husene der vi bor. Men, pengestrømmen kan vi 

styre, gjennom å velge leverandører som forsikrer 

at pengene vi betaler går til strømproduksjon 

basert på fornybare kilder. Vet du hvor pengene 

dine går? 

ENERGIKILDER. Denne nasjonale 

varedeklarasjonen for 2007 viser til 

forbruk i 2006. NVE regner med å ha 

et mer detaljert og oppdatert framstilling 

fra 2008. Danmark har på 

sin side utarbeidet en mer detaljert 

deklarasjon, som også oppgir 

utslipp av klimagasser og skadelige 

partikler, se www.energinet.dk. 

Norsk forbruk av elektrisitet 2006 - fordelt på energikjelder og brutto import 

Varmekraft 

Vindkraft 

Vannkraft 

Import fra Sverige 73% 

Brutto 

Import fra Danmark 24% 

import Import fra Finland 1% 

Import fra Russland 1% 

8 

8 KLIMA 2-2007

Kravet om at staten skal opprette et system for 

utstedelse av opprinnelsesgarantier følger av artikkel 

5 i Fornybardirektivet (Direktiv 2001/77/EC). 

Opprinnelsesgarantier kan utstedes til produsenter 

for elektrisk produksjon basert på fornybare 

energikilder. I direktivets artikkel 2 defineres 

fornybar energi som all fornybar ikke-fossil energi. 

En opprinnelsesgaranti skal angi hvilken energikilde 

som er brukt, samt tid og sted for produksjonen. I 

Norge er det Statnett som utsteder slike garantier 

på forespørsel fra berettigede produsenter. Opprinnelsesgarantien 

er et stykke papir som garanterer at 

1 MWt (=1000 kWt) elektrisitet er produsert med 

fornybare kilder. Strømleverandørene kan kjøpe 

slike opprinnelsesgarantier fra strømprodusentene, 

uten å kjøpe selve strømmen. Slik kan de reklamere 

med en annen varedeklarasjon enn den nasjonale. 

Og slik kan kundene vite, hvis de vil vite, hva slags 

produksjon de velger å støtte gjennom valg av 

strømleverandør. 

Alle opprinnelsesgarantier norske produsenter 

selger enten til norske eller utenlandske strømleverandører, 

vil bli trukket fra den nasjonale 

varedeklarasjonen. Det vil si at dersom en norsk 

strømprodusent selger opprinnelsesgarantier for 

100 MWt, vil denne andelen fornybart trekkes fra 

den norske varedeklarasjonen, og den vil se ”skitnere” 

ut. 

Hva er effekten? 

Prisen på opprinnelsesgarantier må bli såpass 

høy at det gir en avgjørende støtte til bruk av 

fornybare kilder, skal ordningen ha noe effekt på 

produksjonen. Foreløpig har de fleste norske strømleverandører 

som har kjøpt opprinnelsesgarantier 

ikke økt prisen på opprinnelsesgarantert strøm, og 

de garanterer at all strømmen til husholdninger 


er opprinnelsesgarantert. Blir prisen på garantier 

veldig høy, kan det derimot hende at forbrukerne 

må betale mer for å få denne opprinnelsesgaranterte 

strømmen, og inntjeningen til strømprodusenter av 

fornybare kilder tilsvarende større. Noen vil mene at 

dette er nok en krone i kassa til allerede subsidierte 

vannkraftprodusenter i Norge. 

To ting virker imidlertid sikkert: 

Opprinnelsesgarantier er et misvisende ord og 

gjør det vanskelig å forklare systemet: ingen kan 

garantere hvor strømmen ”opprinner”. 

Og, effekten av varedeklarasjonen uteblir dersom 

informasjonen vi som strømkunder får forblir en 

link til en nettside, godt gjemt nederst på strømregningen... 

EUs fornybardirektiv og 

direktivet om varedeklarasjon 

Fornybardirektivet (Renewables Directiv 2001/77/EC) 

ble vedtatt i EU i 2001, og det pålegger EU-landene 

å dekke en økt andel av forbruket av kraft fra fornybare 

energikilder. Hvert land har fastsatt et såkalt 

veiledende mål som angir den prosentvise andelen 

av kraftforbruket som skal komme fra fornybare 

energikilder innen 2010. EØS-komiteen vedtok i 2005 

å innlemme Fornybardirektivet i EØS-avtalen, og 

derfor gjelder direktivet også Norge. 

Les mer: 

• Statnett: http://www.statnett.no/default. 

aspx?ChannelID=1301 

• NVE: nve.no/varedeklarasjon 

MILJØKONSEKVENSER. Ifølge 

et nytt EU-direktiv skal alle 

strømbrukere ha informasjon 

om miljøkonsekvensene av 

sitt strømforbruk – inkludert 

CO 2 

-utslipp. Det får ikke norske 

strømbrukere foreløpig. 

Illustrasjonsfoto: Scanpix 

9

Kraftige kutt krever vilje, 

teknologi og penger 

En rekke klimatiltak er lønnsomme, men blir likevel ikke gjennomført. I sin nye tiltaksanalyse 

har SFT vurdert både kostnaden og gjennomførbarheten for ulike klimatiltak i 

Norge. 20 prosent utslippsreduksjon er mulig, men krever vilje, teknologi og penger. 

Audun Rosland 

klimarådgiver, Statens 

forurensningstilsyn (audun. 

rosland@sft.no) 

Elin Økstad 

Senioringeniør, Statens 

forurensningstilsyn (elin. 

okstad@sft.no) 

Uten nye tiltak vil Norges utslipp av klimagasser 

øke fra nærmere 50 millioner tonn i 1990 til rundt 

59 millioner tonn i 2020, viser fremskrivninger 

i Nasjonalbudsjettet. På oppdrag fra Miljøverndepartementet 

har Statens forurensningstilsyn 

(SFT) analysert tekniske tiltak for å redusere de 

norske utslippene. 

Tiltaksanalysen som ble presentert i sommer var 

også sentral i regjeringens arbeid med stortingsmelding 

34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. 

Analysen beskriver tiltak som kan redusere 

norske utslipp med 20 millioner tonn CO 2 

- 

ekvivalenter i 2020, det er 22 prosent under nivået 

i 1990. Dette gjelder vel å merke dersom alle tiltak 

gjennomføres – også de dyreste og de som er vanskeligst 

å gjennomføre. 

Gjennomførbarhet 

SFT har også tidligere analysert tekniske tiltak 

og hva disse vil koste. Det har imidlertid vist seg 

at selv lønnsomme klimatiltak ikke automatisk 

blir gjennomført. Enøk-tiltak blir for eksempel 

ikke gjennomført i det omfang økonomiske 

regnestykker viser at er lønnsomt. Derfor har SFT 

denne gangen også vurdert om det finnes barrierer 

for å ta i bruk teknologi eller sette i verk virkemidler. 

Må det utvikles ny teknologi for å utløse 

tiltaket? Finnes akseptable virkemidler? Og finnes 

det ikke-verdsatte barrierer, for eksempel tap av tid 

eller fleksibilitet? Mens det kan være teknologiske 

barrierer knyttet til å produsere andregenerasjons 

biodrivstoff, kan det være vanskelig å få aksept for 

effektive virkemidler for å samordne godstrafikk. 

De 57 tiltakene SFT har vurdert fordeler seg 

relativt jevnt i gruppene høy-, middels- og lav 

gjennom førbarhet. 

Analysen summerer opp effekten av fysiske 

tiltak som kan redusere de nasjonale utslippene. 

Denne metoden – også kalt bottom-up – ser ikke 

på makroøkonomiske virkninger av tiltakene, noe 

en såkalt ”top-down”-tilnærming ville ha gjort. 

FNs klimapanel har i sin fjerde hovedrapport 

basert seg på begge typer analyser. Ifølge klimapanelets 

rapport gir begge typer tilnærming omtrent 

samme potensial for utslippsreduksjon, selv om 

det kan være variasjoner mellom sektorene. Klimapanelet 

understreker at det er nyttig å bruke begge 

typer analyser som underlag for klimapolitikken. 

Små og store tiltak 

SFTs beregninger viser noe større reduksjonsmuligheter 

enn utredningen fra Lavutslippsutvalget. 

De presenterte høsten 2006 kuttforslag tilsvarende 

18 millioner tonn CO 2 

innen 2020. Mens 

Lavutslippsutvalget konsentrerte seg om de store 

tiltakene, har SFT også tatt med mindre tiltak. 

SFT mener dessuten at det er mulig å fange CO 2 

fra flere store industrianlegg og gjøre dette raskere 

enn Lavutslippsutvalget foreslår. I likhet med 

Lavutslippsutvalget har SFT ikke inkludert tiltak 

som fører til vesentlige endringer i produksjonsstrukturer 

eller levesett. Hvilke virkemidler som må 

tas i bruk er heller ikke vurdert i detalj. 

GRAD AV GJENNOMFØRBARHET. 

Fordeling av utslippsreduksjoner 

i henhold til kostnad per tonn 

reduserte utslipp og grad av 

gjennomførbarhet. (Tall i millioner 

tonn CO 2 

-ekvivalenter.) 

Under 200 

kroner 

Mellom 200 

og 600 kroner 

Over 600 

kroner 

Deltotal 

Høy gjennomførbarhet 2,5 2,6 0,7 5,8 

Middel gjennomførbarhet 2,2 3,1 2,3 7,7 

Lav gjennomførbarhet 1,8 2,1 2,5 6,4 

Deltotal 6,5 7,8 5,5 19,9 

10 


De største reduksjonene 

De største reduksjonsmulighetene i Norge finner 

vi innen transportsektoren, oppvarming av bygninger, 

samt fangst og lagring av CO 2 

-utslipp fra 

industrien. 

Rensing av utslipp fra gjødselproduksjon i 

Grenland og av eksisterende utslipp fra raffineriet 

på Mongstad vurderes å ha høy gjennomførbarhet. 

Mulighetene for å rense utslippene fra annen 

industri i Grenland øker betraktelig dersom den 

planlagte gassrørledningen fra Kårstø blir realisert. 

Også rensing av eksisterende utslipp på Kårstø, 

Tjeldbergodden og Melkøya vurderes å ha middels 

gjennomførbarhet, mens den siste fjerdedelen av 

deponeringstiltakene har lav gjennomførbarhet. 

Mer fornybar energi til oppvarming 

Utslippene fra oppvarming av bygninger kan 

reduseres betydelig ved å erstatte oljefyring med 

fornybar energi. En vesentlig del av utslippskuttene 

– cirka 1,3 millioner tonn - kan tas ved å erstatte 

gamle oljefyringsanlegg som er klar for oppgradering 

og utskifting innen 2020. Med reduserte 

driftskostnader vil tiltaket være lønnsomt. Likevel 

vurderer SFT det til å ha middels gjennomførbarhet 

fordi det omfatter mange beslutningstakere 

som kan ha svært ulik vurdering av nytten av å 

skifte ut eksisterende løsninger. 

Ikke bare tekniske løsninger 

Om lag en femtedel av de norske CO 2 

-utslippene 

stammer fra veitrafikk. Effekten av mer energieffektive 

biler blir mer enn oppveid av stødig 

trafikkvekst. Utslippene fra veitrafikken forventes 

å øke med nærmere 40 prosent fram til 2020, selv 

når det er tatt hensyn til at biler blir mer energieffektive. 

Økt bruk av biodrivstoff er blant de mest effektive 

tiltakene for å redusere veitrafikkens utslipp. 

Innblanding av biodrivstoff kan gjennomføres 

relativt enkelt, men tiltakene ligger i den høyeste 

kostnadskategorien. 

Ofte vil det være mer effektivt å forhindre at 

utslippene øker, enn å redusere dem i ettertid. Derfor 

er tiltak for å redusere bilbruken og samordne 

personreiser og godstransport billige. Regler mot 

”matpakkekjøring” og tomme trailere vil imidlertid 

innebære så store inngrep ovenfor privatpersoner 

og bedrifter at de er vanskelig å gjennomføre i 

praksis. De er derfor klassifisert som tiltak med lav 

gjennomførbarhet. 

Dersom trafikken ikke øker mer enn den har 

gjort de siste 15 årene, vil effekten av de samlede 

tiltakene som er foreslått for veitrafikk øke, og vil 

redusere de årlige utslippene fra veitrafikken med 

ytterligere 1,3 millioner tonn. Denne utslippsreduksjonen 

er ikke tatt hensyn til i vår analyse 

Katalog over tiltak 

Det er naturligvis stor usikkerhet knyttet til 

vurdering av kostnad og gjennomførbarhet fram 

til 2020. Både kostnader og gjennomførbarhet 

kan endre seg i takt med utvikling av ny teknologi, 

større etterspørsel etter miljøløsninger og effektivisering. 

Likevel viser SFTs katalog over mulige tekniske 

tiltak både hvor man kan starte arbeidet med å 

redusere utslippene og hvor man bør rette innsatsen 

for å utvikle ny teknologi og mer effektive 

virkemidler. Mange av tiltakene vil dessuten ha 

andre positive effekter som teknologiutvikling og 

redusert lokal forurensing. 

Men analysen viser også at mange av tiltakene 

ikke vil bli gjennomført uten klare og styringseffektive 

virkemidler. Og jo tidligere man kommer 

i gang, desto større utslippsreduksjoner kan man 

oppnå innen 2020. 

MANGE HINDRINGER. 

Innføringen av klimavennlige 

teknologier som for 

eksempel vindmøller møter 

ikke bare økonomiske 

hindringer. 

Illustrasjonsfoto: Stock.xchng 


11

Kinas CO2-utslipp: 

Et kappløp mellom økt 

forbruk og effektivitet 

Kina er nå det landet i verden med størst CO 2 

-utslipp. For å kunne ta fatt i problemet er 

det viktig å forstå de viktigste drivkreftene bak Kinas energiforbruk og utslippene knyttet 

til dette. 

Glen Peters 

Forsker, Program for industriell 

økologi, NTNU (glen. 

peters@ntnu.no) 

Kina har gjennomgått en dyptgripende endring 

fra en planstyrt til en markedsorientert økonomi. 

Med disse økonomiske reformene har Kina blitt en 

av de raskest voksende økonomiene i verden med 

en gjennomsnittlig vekstrate på ti prosent per år. 

Dette har resultert i formidable forbedringer av 

livskvalitet, og store deler av samfunnet opplever 

nå en overgang ut fra fattigdom og til en mer vestlig 

livsstil. Imidlertid har de økonomiske forbedringene 

krevd et betydelig forbruk av naturressurser 

som medfører et enormt press på miljøet. 

Kina er nå det landet i verden som slipper ut 

mest CO 2 

, og siden kinesiske utslipp har global 

virk ning, er det viktig at Kina er engasjert i internasjonale 

klimaforhandlinger. Per dags dato ser 

det ut til at en økning i Kinas utslipp vil motveie 

effekten av utslippsreduksjoner andre steder. Siden 

1990 har de globale CO 2 

-utslippene økt med 35 

prosent, til tross for globale tiltak gjennom Kyotoprotokollen 

og andre frivillige avtaler. 

I en ny studie har vi gjennomført en detaljert og 

systematisk analyse av kinesisk energiforbruk og 

tilhørende utslipp av CO 2 

, SO 2 

og NO x 

. Metoden, 

som kalles Structural Decomposition Analysis 

tilordner forandringer i fotavtrykk til et lands sluttbruk 

gjennom tid, til forandringer i underliggende 

drivkrefter som økonomisk utvikling, befolkningsutvikling, 

teknisk effektivitet og struktur. Det gir 

innsikt i viktige drivkrefter bak Kinas voksende 

utslipp, som er viktig både for kinesisk og global 

klimapolitikk. 

Utslipp i forskjellige sektorer 

I løpet av analyseperioden fra 1992 til 2002 har 

Kinas CO 2 

-utslipp økt med 59 prosent, fra 2163 

millioner tonn (Mt) CO 2 

til 3440 Mt CO 2 

. Økt 

økonomisk aktivitet (BNP) driver utslippsveksten, 

men en effektivitetsforbedring oppveier noe av 

økningen. Ved konstant effektivitet og økonomisk 

struktur ville utslippsøkningen ha vært på hele 

2786 Mt (129 prosent). Forbedret energieffektivitet 

bidro til en reduksjon på 1245 Mt (62 prosent) 

i forhold til ”business as usual”. 

Figuren viser hvordan forandringer i etterspørsel 

har bidratt til økte CO 2 

-utslipp. 56 prosent 

av de økte utslippene kan tilskrives økte kapitalinvesteringer, 

38 prosent var på grunn av økt 

forbruk i husholdningen, åtte prosent var på grunn 

av økt statlig forbruk, og -2 prosent var på grunn av 

endringer i netto handel (eksport minus import). 

Som vi ser var kapitalinvesteringer den viktigste 

drivkraften bak økningen i kinesiske utslipp. Av 

økningen i CO 2 

-utslipp fra kapitalinvesteringer, 

var 78 prosent knyttet til konstruksjonsaktivitet. 

Kapitalinvesteringer, slik som investeringer i infrastruktur, 

er en viktig drivkraft for økonomisk vekst 

i utviklingsland, men baksiden er økt forurensing 

gjennom produksjon av sement, stål, glass og så 

videre. Siden viktigheten av infrastrukturinvesteringer 

avtar ettersom et land utvikler seg, er det 

sannsynlig at påvirkningene på miljøet forbundet 

med denne aktiviteten, også vil avta. På den andre 

siden kan infrastruktur lede til økte utslipp i bruksfasen, 

slik som økning i biltransport på grunn av 

nye veier. Gitt at infrastrukturen har lang levetid, 

er det viktig at Kina investerer i infrastruktur som 

møter både dets utviklingsmål og et mål om en 

framtid med lave utslipp. 

Etter kapitalinvesteringer, bidrar energibruk 

for produksjon av varer og tjenester for forbruk i 

husholdningen med 482 Mt økt CO 2 

-utslipp. Av 

disse står urbane husholdninger for en økning på 

557 Mt CO 2 

, mens husholdninger på landsbygda 

forårsaket en reduksjon på 88 Mt CO 2 

. Kombinert 

med høyere forbruksnivå i den urbane delen av 

befolkningen, ble økningen i utslipp fra husholdningene 

drevet av store flyttestrømmer fra land 

til by, med en økning i den urbane befolkningen 

på 180 millioner og en reduksjon i befolkningen 

på landet med 68 millioner. Man antar at denne 

12 


Store deler av det kinesiske 

samfunnet opplever en overgang 

ut fra fattigdom og til en 

mer vestlig livsstil. Dette fører 

til et enormt press på miljøet, 

skriver artikkelforfatteren. 

Foto: Scanpix 


13

trenden vil fortsette, og at andelen av befolkningen 

som bor i byer vil stige fra 38,6 prosent i 2003 til 

60,5 prosent innen 2030. 

Økningen i CO 2 

-utslipp knyttet til forbruk i 

husholdningen ble først og fremst forårsaket av 

økt elektrisitetsforbruk (33 prosent), etterfulgt 

av sterk vekst i mange servicesektorer, slik som 

utdanning, fast eiendom og restaurantvirksomhet. 

Totalt er servicesektorene ansvarlig for 51 prosent 

av husholdningsutslippene. Til tross for et positivt, 

strukturelt skifte mot økt bruk av tjenester, vil et 

økt forbruk av energiintensive produkter, slik som 

elektrisitet og redskaper, utligne effektiviseringseffekter 

av strukturendringene. Økt forbruk av 

elektrisitet reflekterer økt bruk av datamaskiner, 

kjøleskap, TV og klimaanlegg. For eksempel har 

klimaanlegg, som tidligere var et tegn på rikdom, 

økt til omtrent 30 apparater per 100 husholdninger. 

Økt etterspørsel etter husholdningselektronikk 

har medført at elektronikkindustrien har 

blitt den største industrien i Kina. Denne bidro 

til rundt 8-10 prosent av BNP og 30 prosent av 

eksportverdien i analyseperioden. 

Internasjonal handel er også blitt en viktig 

drivkraft bak Kinas økonomiske vekst. Imidlertid 

har import og eksport økt i takt, og derfor er nettoeffekten 

liten. 

Hva kan andre land 

lære av Kinas erfaring? 

Det er sannsynlig – og forståelig – at Kina vil fortsette 

å strebe etter økt økonomisk vekst de nærmeste 

tiårene i et forsøk på å redusere fattigdom og 

øke livskvaliteten. Dermed er effektivitetsforbedringer, 

eller strukturelle endringer i produksjon og 

forbruk de eneste måtene å få redusert energiforbruk 

og utslipp. Det er et betydelig potensial for 

videre effektivitetsforbedringer gjennom å fortsette 

energieffektivisering, bytte drivstoff, bruke mer 

fornybar energi, ta i bruk CO 2 

-rensing og -lagring. 

Men det er usannsynelig at teknologisk forbedring 

alene er nok til å stabilisere, enn si redusere, utslippene. 

Sterke politiske virkemidler er nødvendig 

for å ta i bruk det ubrukte potensialet i å redusere 

utslipp gjennom strukturelle forandringer. 

Den kinesiske staten har allerede gitt sterk 

støtte til strukturelle endringer gjennom det politiske 

målet om såkalt sirkulær økonomi. Den sentrale 

ideen er å lukke materielle sykluser, redusere 

input, og bidra til ombruk eller resirkulering av 

produkter og avfall for å øke ressurseffektiviteten. 

Strategien fokuserer på industrien. En utvidelse av 

det sirkulærøkonomiske paradigmet til å inkludere 

husholdningens forbruk, vil hjelpe Kina til større 

strukturelle forbedringer. 

Parallelt med politiske tiltak som retter seg mot 

innretning av produksjonssystemer og regionale 

ubalanser, er det behov for politiske retningslinjer 

som kan gi endringer i forbrukeratferd. Nye 

undersøkelser forsterker viktigheten av å drøfte 

velvære som et mål på framgang i stedet for det 

tradisjonelle økonomiske BNP-målet. Å ta for seg 

forbrukeratferd betyr ikke nødvendigvis å forbruke 

mindre, men å forbruke mer av hva som gjør oss 

lykkelige, slik som tid med familie og venner, rekreasjon 

og så videre. Mens den kinesiske rikdommen 

øker, er det viktig å oppmuntre forbrukere til å 

finne en balanse mellom materielt og ikke-materielt 

forbruk. 

Kilde 

• Peters, G. P.; Weber, C. L.; Guan, D.; Hubacek, K. Environ. 

Sci. Technol.2007, (in press) 

Oversettelse: Ola Moa Gausen. 

60% 

50% 

40% 

30% 

20% 

10% 

0 

-10% 

Landsbygda 

Byer 

Offentlig forbruk 

Netto handel 

Investeringer 

4,1% 4,0% 

4,4% 

4,6% 

10,4% 

72,5% 

Byggesektoren 

Jern og stålproduksjon 

Annet industriutstyr 

Annet elektronisk og kommunikasjonsutstyr 

Datamaskiner 

Motorkjøretøy og utstyr 

Forandringer i etterspørselen 

har bidratt til en stor 

økning i kinesiske CO 2 

-utslipp. 

Figuren viser hvordan 

ulike typer etterspørsel har 

utviklet seg i perioden 1992 

til 2002. Hovedårsaken til 

den økte etterspørselen er 

økte kapitalinvesteringer, 

og 78 prosent av økningen 

i disse investeringene er 

knyttet til konstruksjonsaktivitet. 

14 



Den vanskelige kvotedebatten 

For noen framstår kvotehandel som et sesam-sesam for en effektiv håndtering av klimaproblemet. 

Andre oppfatter det som en litt uhederlig måte for Norge å kjøpe seg ut av sin 

klimaforpliktelse. Begge deler er lite konstruktive forenklinger av et vanskelig tema. 

tora skodvin 



(tora.skodvin@cicero.uio.no) 

“Vårt langsiktige fokus må være rettet 

mot å finne mest mulig effektive 

virkemidler for å sikre nødvendig 

teknologiutvikling og -overføring.” 

Tora Skodvin 

Forsker, 

CICERO Senter 


Et kvotesystem betyr at det etableres et marked 

for CO 2 

-utslipp. Beslutningstakere vedtar et tak 

for CO 2 

-utslipp og tildeler utslippsrettigheter 

til aktørene i systemet, for eksempel land eller 

bedrifter, i henhold til dette taket. Aktører som 

har større utslipp enn de har rett til å slippe ut 

står overfor et valg: De kan redusere utslippene 

sine selv, eller de kan betale noen andre for å 

gjøre det. Dersom andre aktører i systemet kan 

redusere utslippene til en lavere pris, kan aktøren 

kjøpe ekstra utslippsrettigheter fra andre framfor 

å gjennomføre reduksjonen selv. Et kvotesystem 

som fungerer etter hensikten er ikke juks. 

Utslippsbegrensningen ligger fast og det er ikke 

vanskelig å overvåke systemet for å forsikre seg 

om at målet nås. 

Problemet er imidlertid at det i dag ikke finnes 

et internasjonalt kvotesystem som omfatter alle 

de største utslippslandene. I den norske debatten 

har det for eksempel vært mye snakk om 

kvotekjøp fra Kina. Men Kina er ikke med i et 

internasjonalt kvotesystem og har derfor ingen 

utslippsrettigheter å selge. Det man snakker om, 

er den ”kvotehandelen” som foregår gjennom 

I denne spalten vil CICEROs egne medarbeidere 

alternere på å kommentere aktuelle spørsmål i 

klimadebatten. 

Kyoto-protokollens grønne utviklingsmekanisme 

(CDM). Kyoto-protokollen åpner for at 

industriland kan gjøre prosjektbaserte investeringer 

i utviklingsland som bidrar til å redusere 

utviklingslandets CO 2 

-utslipp samtidig som 

investeringen også har en positiv effekt på landets 

økonomiske utvikling. Utslippsreduksjonen som 

oppnås gjennom investeringen kan så godskrives 

industrilandets utslippsregnskap. 

Men ”kvotehandel” gjennom CDM er ikke 

uproblematisk. I motsetning til et kvotesystem, 

forutsetter ikke CDM at det er etablert et tak 

for CO 2 

-utslipp. Utslippsreduksjonen må derfor 

beregnes i forhold til et antatt utslippsnivå dersom 

prosjektet ikke var blitt gjennomført. Videre 

beregnes effekten på prosjektbasis, ikke for økonomien 

som helhet. I forrige nummer av Klima 

viste SSB-forskerne Solveig Glomsrød og Knut 

Einar Rosendahl hvordan dette kan lede til en 

overvurdering av reduksjonseffekten, fordi man 

ikke tar høyde for at utslippsreduksjoner som 

oppnås innenfor rammen av ett CDM-prosjekt 

kan lekke ut igjen i en annen del av økonomien. 

Derfor er det misvisende å snakke om ”kvotehandel” 

med Kina som om det dreier seg om kjøp 

og salg av CO 2 

-kvoter i et genuint internasjonalt 

marked. 

Betyr det at vi skal avstå fra å benytte CDMmekanismen? 

Nei. Kinas utslipp vokser mye og 

fort. Klimagasser er virksomme i atmosfæren i 

lang, lang tid. Dersom vi kan bidra til å dempe 

veksten i Kinas utslipp nå, vil det ha stor betydning 

for framtidens globale klima. Men vårt 

langsiktige fokus må være rettet mot å finne mest 

mulig effektive virkemidler for å sikre nødvendig 

teknologiutvikling og -overføring. Svakhetene i 

CDM-systemet gir grunnlag for berettiget tvil 

om hvor effektivt dette systemet er som også bør 

legges til grunn i avveiningen av om tiltak skal 

gjennomføres hjemme eller ute. 


15

CO 2 -utslippene øker 

raskere enn antatt 

En ny analyse viser at de globale utslippene av CO 2 

øker raskere enn FNs klimapanel har 

antatt i sine mest pessimistiske utslippsscenarier. 

Hans martin seip 

Professor emeritus, CICERO 


(h.m.seip@kjemi.uio.no) 

Den raske økningen i CO 2 

-utslippene henger sammen 

med økning i folketall og rask økning i bruttonasjonalprodukt 

(BNP) per person. Energibruken 

per BNP-enhet, som avtok fra 1980 og frem til 

rundt år 2000, og dermed oppveide noe av økningen 

i de andre faktorene, har flatet ut eller økt litt 

de siste årene. Det illustrerer de store utfordringene 

vi står overfor. 

Øker faretruende raskt 

CO 2 

er den klart viktigste drivhusgassen og 

konsentrasjonen i atmosfæren øker faretruende 

raskt. Utviklingen og årsakene til økningen er 

nylig analysert av Raupach og medarbeidere. De 

tar ikke med utslipp forårsaket av endret bruk av 

land som har vært temmelig stabilt i senere år. Først 

sammenlikner de reelle utslipp frem til 2005 med 

seks scenarier benyttet av FNs klimapanel (IPCC) 

og to utslippsscenarier som vil stabilisere CO 2 

- 

konsentrasjonen på henholdsvis 450 og 650 ppm 

(milliondeler CO 2 

). For å estimere reelle utslipp 

benytter de utslippsberegninger fra to ulike kilder. 

Disse er ikke helt identiske. Det er imidlertid 

Den raske økningen i CO 2 

-utslippene 

henger sammen med økning 

i folketall og rask økning i bruttonasjonalprodukt 

(BNP) per person. 

foruroligende at begge utslippsestimatene ligger 

på eller litt over det mest pessimistiske IPCC scenariet 

(A1F1) i 2004 og 2005. Siden år 2000 har 

den reelle veksten vært raskere enn antatt i A1F1 

scenariet. 

Raupach og medarbeidere ser på utviklingen 

i fire land (USA, Kina, India og Japan) og fem 

grupper av land. Utviklingslandene har samlet 

omtrent 80 prosent av verdens befolkning. Likevel 

har de bare stått for 23 prosent av de samlede 

CO 2 

-utslippene siden den industrielle revolusjon 

og 41 prosent av utslippene i 2004. Derimot bidro 

de betydelig til veksten i utslippene i perioden 

2000 - 2004, hele 73 prosent, der Kina stod for vel 

50 prosent. 

Årsaken til utslippsøkningen 

Videre analyserer Raupach og medarbeidere 

årsakene til utviklingen ved å studere fire faktorer: 

Folketall, BNP per individ, energiintensitet 

(energiforbruk/BNP) og CO 2 

-utslipp delt på 

energiforbruk. 

Ser vi på verden totalt, skyldes den kraftige 

økningen i utslippene etter 1980 til dels økt befolkning, 

men BNP per person har også økt kraftig. 

Frem til de aller sist årene ble økningen i utslipp 

dempet av at energiintensiteten gikk ned, det vil 

si at det ble brukt mindre energi for å produsere 

varer for en gitt verdi. Denne gunstige utviklingen 

er enten snudd eller flatet ut de siste årene. En 

viktig oppgave må være å igjen få bedret energiintensiteten. 

CO 2 

-utslippet per energienhet varierer 

ikke så mye etter 1980, men viser noe av den 

samme tendensen som energiintensiteten, en svak 

nedgang i mesteparten av perioden, men en svak 

økning de siste årene. Denne trenden er temmelig 

lik i alle regionene og tyder på liten endring i det 

relative bidraget fra ulike energibærere etter 1980. 

Referanse 

• M. R. Raupach og medarbeidere, 2007. Global and regional 

drivers of accelerating CO 2 

emissions. Proc. National Academy 

of Sciences of the USA (PNAS), Vol. 104, no. 24, 10288- 

10293. 

16 


BEFOLKNINGSVEKST. 

Utslipp ene av klimagasser 

øker på grunn av befolkningsvekst 

og høyere 

forbruk. 

Foto: Scanpix 


17

Etterlyser fond til 

fornybar energiutvikling 

Utviklingsland trenger en dreining mot en bærekraftig energiutvikling, men de investeringene 

som blir gjort i dag, er ikke tilstrekkelige. 

– Opprett egne fond, foreslår CICERO-forsker Lin Gan. 




(s.i.pileberg@ 


Kina har passert USA som største utslipper av 

klimagasser og er et eksempel på hva verden kan 

vente seg framover: Raskt voksende økonomier 

med lite miljøvennlige energiløsninger fører til 

raskt stigende utslipp. Den kinesiske regjeringen 

har prøvd å møte problemet ved å vedta at landets 

energieffektivitet skal økes med 20 prosent 

innen 2010, og at 16 prosent av all elektrisitetsproduksjon 

skal være fornybar i 2020. Dette 

inkluderer store vannkraftverk. Lin Gan mener 

målene kunne vært høyere dersom bedrifter fikk 

bedre forutsetninger for å investere. 

– Banker er ikke kjent med bærekraftige energiprosjekter, 

og selskap som ønsker å gjøre investeringer 

har problemer med å få tilgang på kapital, 

forklarer Lin Gan, som selv er kinesisk. 

– Ubegrenset marked 

Nå har han et forslag han mener vil kunne være 

en løsning: Opprett egne fond for bærekraftig 

energiutvikling i utviklingsland. Med bærekraftig 

energiutvikling mener han både energisparende 

prosjekter og investeringer i fornybar energi. 

Finansieringen av fondene kan komme både 

fra enkeltstater, næringsliv og institusjoner som 

Verdensbanken. 

“Kina har store ressurser, for 

eksempel vind og sol. Der er 

ikke nok investeringer i disse 

ressursene i dag.” 

– Dette vil være en mulighet både til å tjene penger 

til å bidra til sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse. 

Investeringer i bærekraftig energi har gode 

forutsetninger for å lønne seg, sier Gan. 

Foto: Petter Haugneland. 

CICERO-forsker Lin Gan ønsker at det opprettes 

egne fond for bærekraftig energiutvikling i 

utviklingsland. 

Selv kjenner han best til det kinesiske markedet. 

Dette karakteriserer han som ubegrenset. 

– Kina har store ressurser, for eksempel vind og 

sol. Der er ikke nok investeringer i disse ressursene 

i dag. Og nå har den kinesiske regjeringen gitt 

fornybar energiutvikling høy prioritet. 

Offentlig og privat samspill 

Det han ønsker, er et samspill mellom to typer 

fond: Den ene typen skal være fond som baserer 

seg på donasjoner og statlige bevilgninger. Disse 

fondene skal fungere som en sikkerhet for de andre 

fondene, som bedrifter investerer i. Mulighetene 

for inntjening ligger i de sistnevnte fondene. Disse 

fondene baserer seg ikke på løyvinger og donas- 

18 


joner, men derimot på penger som 

næringslivsaktører låner ut. 

– På denne måten oppmuntrer 

offentlige aktører næringslivet til 

å gjøre investeringer i bærekraftig 

energi. Risikoen næringslivet 

opplever blir betydelig redusert, 

sier Lin Gan. 

Han mener det er bedre for 

utenlandske næringslivsaktører å 

investere i energiprosjekter gjennom 

fond enn gjennom direkte 

investeringer. 

– Et norsk selskap vil ikke vite 

hvor det skal investere dersom 

det for eksempel skal inn i Kina. 

Selskapet vil også mangle nettverk. 

Et firma innad i Kina vil kjenne 

markedet, og investeringsrisikoen 

vil dermed være lavere, sier han. 

Foreslått for FN 

Det finnes allerede flere fond som 

investerer i næringsliv i utviklingsland. 

Noen investerer også i 

bærekraftige energiløsninger. 

Det Gan etterlyser, er en større 

satsing på fond for bærekraftig 

energi, noe som blir mer realistisk 

dersom det blir etablert et godt 

rammeverk. FN kunne etablere et 

slikt ramme verk, mener Gan. 

Stiftelsen UN Foundation og 

flere FN-kontorer har signalisert 

interesse for forslaget, ifølge forskeren. 

Men selve fondene trenger 

ikke å opprettes i regi av FN. 

– Fondene kan være både internasjonale, 

nasjonale og regionale. 

Allerede eksisterende fond, som 

for eksempel Statens Pensjonsfond 

Utland, kan for eksempel kanaliseres 

delvis inn mot slike formål, 

sier han. 

Han forteller at han har merket 

behovet for slike fond gjennom 

forespørsler fra næringslivet. 

Samme dagen som han blir 

intervjuet av Klima, mottar han en 

telefon fra en britisk bedrift som er 

interessert i å gjøre investeringer i 

bioenergi – gjennom fond. 

– I dette markedet ligger det 

store muligheter, også for 

Norge, fastslår Lin Gan. 


Illustrasjonsfoto: Stock.xchng 

Solen ute av bildet? 

SOLNEDGANG. Solen har avtatt i styrke de siste 20 årene og kan ikke forklare den siste tids 

globale oppvarming, ifølge et nytt forskningsarbeid. 

Selv om det er nær allment akseptert at utslipp av drivhusgasser er hovedårsaken til økningen 

i global temperatur i senere år, er det stadig enkelte forskere som tilskriver endringer på 

solen en betydelig del av økningen. Et nytt forskningsarbeid synes å vise at dette ikke kan 

være tilfellet de siste 20 år. 

Forfatterne går først gjennom tidligere arbeider som har funnet indikasjoner på sammenheng 

mellom solens aktivitet og temperaturen på jorden. De finner at det er sannsynlig 

at endringer i temperaturen i første halvdel av forrige århundre og tidligere i noen grad 

var bestemt av variasjoner i solaktiviteten, men at dette ikke er tilfellet etter 1985. 

Forfatterne ser på tre foreslåtte, mulige sammenhenger mellom solaktivitet og global 

overflatetemperatur knyttet til variasjon i 

1) Total innstråling fra solen (innstrålingstetthet) (TSI) 

2) UV-innstråling fra solen 

3) Kosmisk stråling og dermed dannelsen av skyer 

For perioden 1975-2006 sammenlikner de temperaturavviket fra gjennomsnittet for 

1951-1980 med observasjoner av parametere som gir indikasjoner på solens aktivitet og 

har vært trukket fram for å begrunne påvirkningen på global temperatur (solflekkantall, 

TSI, magnetisk fluks og antall nøytroner dannet i atmosfæren på grunn av kosmisk 

stråling). Etter omkring 1985 viser disse fire observasjonsseriene en utvikling i motsatt 

retning av det som skulle gi temperaturøkning. Temperaturøkningen i denne perioden kan 

derfor ikke forklares med endringer i solens aktivitet. 

”Soltilhengerne”, blant andre Henrik Svensmark som fremmet hypotesen om at 

endringer i kosmisk stråling var bindeleddet mellom solaktivitet og jordens temperatur, 

har imidlertid ikke gitt helt opp. Det argumenteres blant annet med at det kan være en 

forsinkelse mellom endret solaktivitet og virkning på temperaturen siden havet trenger 

lang tid på å tilpasse seg endringene. Andre forskere finner dette lite sannsynlig (se 

kommentar artikkel av Schiermeier i Nature). 

Resultatene til Lockwood og Frölich betyr ikke at en kan slutte å forske på sammenhenger 

mellom solaktivitet og klima. Siden de fant at trendene knyttet til solaktivitet i 

senere år har vært motsatt det som skulle gi oppvarming, er det mulig at endringer på solen 

isolert sett skulle gitt en avkjøling, men at denne har vært liten i forhold til oppvarmingen 

fra drivhusgassene. I så fall er klimaet mer følsomt for konsentrasjonen av drivhusgasser 

enn antatt. Dersom trenden i solaktivitet fortsetter, kan det motvirke virkningen av 

utslipp av drivhusgasser, dersom den snur, vil det bety en oppvarming i tillegg til drivhuseffekten. 

Foreløpig er det ikke mulig å si i hvilken betydning dette har. 

Referanser 

• M. Lockwood and C. Frölich, Recent oppositely directed trends in solar climate forcings and the global mean 

surface air temperature. Proceedings of the Royal Society A, doi:10.1098/rspa.2007.1880. http://www.journals. 

royalsoc.ac.uk/content/h844264320314105/ 

• Q. Schiermeier, No hiding place for greenhouse sceptics, Nature, 448 (2007), 8-9. 

Hans Martin Seip 

19 19

Større del av CO 2 -utslippene 

blir i atmosfæren 

Bare vel halvpartene av CO 2 

-mengden som slippes ut i atmosfæren blir der, resten 

tas opp av havet eller økosystemer på land. Det har vært antatt at disse opptakene vil 

svekkes ved forventede klimaendringer. Nye observasjoner synes å bekrefte en slik utvikling. 



Senter for kliamforskning 


Havet tar opp en betydelig del av de menneskeskapte 

CO 2 

-utslippene, omtrent 2,2 milliarder tonn 

karbon per år (PgC/år) av omtrent 7,2 PgC/ 

år (utslipp som skyldes endret bruk av land ikke 

inkludert) ifølge den siste rapporten fra FNs klimapanel. 

Ett tonn karbon svarer til omtrent 3,67 

tonn CO 2. 

Det har vært antatt at global oppvarming vil 

føre til at en mindre del tas opp i havet, men det 

har vært vanskelig å kvantifisere effekten. Et nytt 

arbeid i Science viser imidlertid en slik endring. 

Le Quéré og medarbeidere studerte opptaket 

over tid i Sørishavet og havområder nord til 

omtrent 45°S. Observerte CO 2 

-konsentrasjoner 

i atmosfæren sammenliknes med modellerte 

verdier under ulike antagelser om opptak i havet. 

Opptaket settes til verdien som gir best overensstemmelse 

med observasjonene. De ser på fire 

perioder, den lengste fra 1981 til 2004. I denne 

perioden har de data fra 11 målestasjoner, for kortere 

perioder finnes det data fra flere stasjoner. 

Opptaket har avtatt i havet 

For perioden 1981-2004 finner de at opptaket 

har avtatt med omtrent 0,03 PgC/år per tiår. 

(0,03 PgC/år er 30 millioner tonn karbon per 

år eller omtrent110 millioner tonn CO 2 

). Siden 

CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren har økt i denne 

perioden, skulle en vente at opptaket hadde økt 

dersom en ser bort fra andre endringer. Le Quéré 

og medarbeidere finner at økningen under slike 

forhold skulle vært omtrent 0,05 PgC/år per 

tiår. Dette betyr at det er andre endringer som 

forårsaker en svekkelse av opptaket på omtrent 

0,08 PgC/år per tiår. Forfatterne gjør diverse 

beregninger for å kartlegge hvor følsomt resultatet 

er for ulike antagelser. Spredningen de finner i 

resultatene er relativt liten; i alle tilfellene er den 

beregnede trenden signifikant forskjellig fra det en 

forventer bare ut fra økningen i CO 2 

-konsentrasjonen 

i atmosfæren (signifikansnivå > 90 %). Endringen 

i opptaket per tiår er betydelig sammenliknet 

med totalopptaket i det studerte havområdet som 

er antatt å ligge mellom 0,1 og 0,6 PgC/år. 

Forfatterne mener opptaksendringen henger sammen 

med vindøkning som påvirker blandingen 

i havet. Vindøkningen kan være et resultat av 

svekkelse av ozonlaget og global oppvarming. 

Mindre vekst i tropisk skog 

En annen studie har sett på opptak i vegetasjon. Det 

har vært antatt at økt CO 2 

-konsentrasjon i lufta vil føre 

til økt plantevekst (karbongjødsling), men resultatene 

av ulike undersøkelser har sprikt ganske mye. Feeley 

og medarbeidere har studert endringer i veksten av 

tropiske trær i Panama og Malaysia. Studiene i feltet i 

Panama startet i 1981/82, og målinger for å bestemme 

veksten ble foretatt i 1985, 1990, 1995, 2000 og 2005. 

I feltet i Malaysia startet undersøkelsene i 1986, og 

veksten er beregnet basert på nye målinger i 1990, 

1995 og 2000. Resultatene til Feeley og medarbeidere 

er klare, trærne viser gjennomgående avtakende vekst 

i undersøkelsesperioden. Endringene viste signifikant 

korrelasjon med regionale klimaendringer. Selv om 

veksten av trærne avtar, er det ikke sikkert at det totale 

CO 2 

-opptaket avtar; det er for eksempel mulig at 

mer karbon går til røttene eller til å produsere blader. 

Undersøkelsene er imidlertid et signal om at karbonopptaket 

i tropiske skoger kan avta i fremtiden som 

en følge av klimaendringer. 

Referanser 

• C. Le Quéré og medarbeidere, 2007. Saturation of the Southern 

Ocean CO 2 

sink due to recent climate change. Science 

express, 17 May 2007. 

• K. J. Feeley og medarbeidere, 2007. Decelerating growth in 

tropical forest trees. Ecology Letters, 10, 461-469. 

20 


MINDRE OPPTAK. To nye forskningsarbeider 

viser at havet og tropisk 

skog kan ta opp mindre av våre 

CO 2 

-utslipp ved framtidige klimaendringer. 



21

Tilpasning til klimaendringer 

i bistandsarbeidet 

Tilpasning til klimaendringer må innarbeides i alle deler av bistandssamarbeidet, ikke 

bare i den miljørettede bistanden. Dette er hovedbudskapet i en ny forskningsrapport 

om fattigdom og klimaendringer som er utarbeidet for Norad. 

Kirsten Ulsrud 

Førstekonsulent, Institutt 

for sosiologi og samfunnsfag, 

UiO (kirsten.ulsrud@sosiologi.uio.no) 

Siri Eriksen 

Post doktor, Institutt for 

sosiologi og samfunnsfag, 

UiO (siri.eriksen@sosiologi. 

uio.no) 

Ikke bare kan klimautfordringene sette resultatene 

av bistandsprosjekter innenfor alle sektorer i fare - 

tiltak innen alle bistandssektorer påvirker i tillegg 

fattiges sårbarhet og deres kapasitet til å tilpasse seg 

overfor klimaendringer. 

FNs klimapanel har i år kommet ut med fjerde 

hovedrapport, og sikkerheten om menneskeskapte 

klimaendringer øker stadig. Utslipp som allerede 

er gjort vil føre til fortsatt oppvarming de neste 

tiårene. Og uansett om verdenssamfunnet klarer å 

redusere utslipp dramatisk framover, vil det derfor 

bli nødvendig å finne måter å takle klimaendringer 

på for å unngå menneskelig lidelse, økonomiske 

tap og redusert livskvalitet. I tillegg er det helt 

nødvendig å redusere klimagass-utslippene sterkt 

i løpet av de neste tiårene, for å unngå ytterligere 

problemer. 

Bistand må ikke øke sårbarheten 

Det blir ofte satt likhetstegn mellom fattigdom og 

sårbarhet overfor klimaendringer. Mange fattige er 

utvilsomt svært utsatt, men likevel er det viktig å få 

fram et mer nyansert bilde. Variasjonen er stor for 

hvordan mennesker og lokalsamfunn vil bli rammet 

innenfor både rike og fattige land. Samfunnets 

sårbarhet skapes av en rekke ikke-klimatiske 

faktorer og prosesser som tap av sysselsetting, 

svekkelse av sosiale nettverk, tap av lokalkunnskap, 

politisk og økonomisk marginalisering, miljøforringelse 

og redusert tilgang til viktige naturressurser. 

Alle fattige er ikke nødvendigvis like sårbare 

eller sårbare av samme grunn. I et lokalsamfunn 

kan relativt rikere grupper også være sårbare, for 

eksempel irrigasjonsbønder som er avhengige av en 

spesialisert inntektskilde. Fattigdom og sårbarhet 

bør ikke betraktes som to sider av samme sak, for 

tiltak for utvikling og fattigdomsreduksjon fører 

ikke automatisk til redusert sårbarhet overfor 

klimaendringer. Enkelte tiltak kan til og med øke 

sårbarheten overfor klimabelastninger for mange 

fattige. Når mangroveområder blir gjort om til 

rekeoppdrettsanlegg, for eksempel, kan det gi 

høyere inntekter men samtidig øke kystsamfunnets 

sårbarhet overfor stormer. I noen områder 

har lokale frøsorter som var godt tilpasset lokale 

klimaforhold forsvunnet på grunn av utviklingsprosjekter 

i jordbruket. Tap av lokal kunnskap og 

vern og privatisering av landområder ekskluderer 

fattige fra ressurser og reduserer potensialet til 

å tilpasse næringsaktiviteter til vanskelige og 

varierende klimaforhold. Utviklingstiltakene må 

derfor foregå på en måte som tar spesielle hensyn 

til hvordan klimaendringer, sammen med en rekke 

andre belastninger, påvirker fattiges situasjon. 

Klimatilpasning – et bredt 

utviklingstema 

Det er viktig at bistand ikke bare bidrar til å 

redusere fattigdom, men også til å redusere 

klimasårbarhet og gi folk en større kapasitet til å 

tilpasse seg klimaendringer. Erfaringer tyder på 

at fattigdom slik kan reduseres på en mer effektiv 

Ny rapport 

Artikkelen bygger på rapporten ”Climate change 

adaptation and poverty reduction: Key interactions and 

critical measures”, skrevet av Siri Eriksen, Richard Klein, 

Kirsten Ulsrud, Lars Otto Næss og Karen O’Brien. 

Rapporten er skrevet for Norad og utgitt av GEHCSprosjektet 

(Global Environmental Change and 

Human Security Project). Den fullstendige rapporten 

finnes på www.gechs.org/reports, og papirutgaven 

kan fåes på GECHS-kontoret, Institutt for sosiologi 

og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, 

tlf. 22 84 43 86, e-post info@gechs.org 

22 


måte enn dersom klimaaspektet ikke blir tatt 

hensyn til. Hvordan kan man få til slike vinn-vinnløsninger? 

Som en begynnelse bør et bistandstiltak 

redusere fysiske skader fra klimabelastninger. 

Hvordan kan for eksempel boliger og infrastruktur 

i fattige byområder gjøres mindre utsatt for skade 

under sykloner og flommer? Slike tiltak for å 

redusere klimarisiko, er den typen klimatilpasning 

som hittil ofte er blitt foreslått innen bistand. Men 

utviklingstiltak må også redusere underliggende 

årsaker til klimasårbarhet blant mennesker og befolkningsgrupper, 

og øke deres kapasitet til å tilpasse 

seg. Slike hensyn krever et helt nytt perspektiv på 

tilpasning. For eksempel har en studie i Kenya vist 

at støtte til sivilsamfunn og fredskomiteer kan være 

den mest effektive måten å redusere sårbarheten 

på i noen områder. Der det fantes velfungerende 

fredskomiteer i ellers konfliktfylte områder var det 

mulig å opprettholde handel mellom forskjellige 

folkegrupper, en viktig inntektskilde i tørkesituasjoner. 

For å oppnå vellykket klimatilpasning bør fattigdomsreduksjonen 

bygge på en grundig forståelse 

av fattiges situasjon, strategier, kunnskapsbeholdning, 

sterke sider og lokale muligheter. Det er også 

vesentlig å forstå lokale klimaog naturforhold 

og det potensialet de utgjør for befolkningen, 

for eksempel for lokal energiforsyning. Uten slik 

forståelse står man i fare for å gjennomføre tilpasningstiltak 

som vil øke fattige menneskers sårbarhet 

overfor klimaendringer, som for eksempel storstilt 

vannkraftutbygging som bedrer energitilgang til 

industri og sentrale områder, men som kan gjøre 

Foto: Siri Eriksen 

beiteområder og skogsområder som fattige folk 

overlever av i en tørke helt utilgjengelige. 

Bistanden må satse på tilpasning 

Det er stor dynamikk og kompleksitet i fattiges 

virkelighet, både på grunn av mangfoldet av aktiviteter 

for å skaffe mat og inntekt, og fordi aktivitetene 

veksler mellom steder ettersom sesonger og 

muligheter forandrer seg. Inngrep for tilpasning 

til klimaendringer bør derfor gå lenger enn til å 

se på jordbrukssektoren. Blant annet vil det være 

VANNRETTIGHETER. 

Ved å fremme fattiges tilgang 

og rettigheter til vann, kan 

risikoen for tørke reduseres. 

INNTEKT. Skogprodukter 

er viktige kilder til mat og 

inntekt for fattige og er godt 

tilpasset lokale klimaforhold. 

Foto: Siri Eriksen 


23

LAGRINGSTEKNIKKER. Småhandel 

er en vanlig økonomisk aktivitet 

blant fattige. Når avlingen slår feil, 

for eksempel ved tørke og flom, 

kan inntektene være marginale. 

Nye lagringsteknikker er ett av tiltakene 

som kan redusere bønders 

sårbarhet. 

Foto: Siri Eriksen Foto: Siri Eriksen 

ØKONOMISK MARGINALISERING. 

Mangel på helsetjenester og vannforsyning 

er blant årsakene til at mange 

er sårbare for økt forekomst av tørke 

på landsbygda. Dette er en av få og 

spredte vannposter i Kitui-området i 

Kenya. 

behov for å gjøre det lettere å krysse landegrenser, 

samt å skape pålitelige kanaler for hjemsending av 

penger fra migrasjonsarbeid. Slike tiltak vil legge 

til rette for mobilitet og fleksibilitet og dermed 

”… støtte til sivilsamfunn og fredskomiteer 

kan være den mest 

effektive måten å redusere 

sårbarheten på i noen områder.” 

kollektiv forvaltning av skogs-, fiske og viltressurser 

og stimulering av markedskanaler for lokale, klimatilpassede 

produkter med høy verdi. Eksempler 

fra tørre områder er lokal frukt, for eksempel 

Amarula, treprodukter som Gummi arabica, samt 

oljevekster som Jatropha. Behovet for å redusere de 

fattiges sårbarhet og styrke deres tilpasningsstrategier 

innebærer at bistanden både må utvikle 

kompetanse og satse målrettet på tilpasning som et 

bredt utviklingsspørsmål. Dermed bør tilpasning 

til klimaendringer inngå i alle sektorer av bistandsarbeidet. 

øke kapasiteten til å tilpasse seg. Mulighetene til 

inntekter og klimatilpasning kan også forbedres 

ved lokalt tilpasset treplanting innen landbruket, 

24 


okanmeldelse 

Gasskraftkampens 

historiebok 

”Gasskraft – tjue års klimakamp” er den norske gasskraftkampens historiebok. Som 

tidligere leder av Natur og Ungdom frydet jeg meg stort over de gnistrende beskrivelsene 

av betydningsfulle hendelser for norske gasskraftmotstandere. Som statsviter 

kunne jeg fråtse i et vell av nye detaljer om det politiske spillet. 

Elin Lerum Boasson 

Forsker, Fridtjof Nansens 

Institutt (elb@fni.no) 

Tittel: GASSKRAFT. 

Tjue års klimakamp. 

Forfatter: Andreas 

Tjernshaugen 

Forlag: PAX 

Språk: Norsk 



Gasskraftsaken er teknisk og økonomisk komplisert 

og de politiske prosessene er innfløkte. 

Andreas Tjernshaugen briljerer med sin oversikt 

og innsikt i det komplekse saksforholdet. Likevel 

er dette først og fremst historien om hvordan 

miljøbevegelsen har formet gasskraftsaken og 

hvordan gasskraftsaken igjen har formet norsk 

miljøbevegelse. Antagelig vil de fleste som selv 

har hatt deltatt i diskusjonene – også gasskrafttilhengere 

– ha glede av Tjernshaugens beretning. 

Lesere som ikke har opplevd konfliktene på nært 

hold vil nok ha større problemer med å følge 

med på ferden. 

Boka starter med en beskrivelse av gasskraftsaken 

som en videreføring av miljøbevegelsens 

kamp mot vassdragsutbygginger på sytti- og 

åttitallet. Deretter forteller Tjernshaugen om 

gasskraftkampen frem til 2001. Så følger et eget 

kapittel som presenterer diskusjonene om CO 2 

rensing som særegent fenomen, før forfatteren 

går tilbake til en kronologisk beskrivelse av gasskraftsakens 

utvikling 

frem til i dag. I 

1997 bestemte 

Jagland-regjeringen 

at klimagassutslipp 

skal behandles 

etter forurensingsloven, 

og at 

utslipps tillatelsene 

må være gitt før 

byggestart. Slik jeg 

ser det var dette 

avgjørende for 

gasskraftstridens 

videre utvikling. 

Isoleringen av 

rensedebatten 

i boka hindrer 

dette i å komme klart fram. Samtidig blir Bellonas 

rolle urettmessig tonet ned og Hydros 

renseforslag i 1998 forblir uforståelig. 

Boka har verken innledningskapittel eller 

forklarende innledninger til de ulike kapitlene. 

Dette gjør leseopplevelsen unødvendig forvirrende. 

For uinnvidde lesere vil nok forståelsen 

reduseres ytterligere fordi nøkkelfaktorer, som 

gasskraftverkenes antatte betydning for norske 

utslipp og hvordan handel med klimakvoter 

fungerer, ikke forklares. Mens miljøbevegelsens 

håndtering av gasskraftsaken blir plassert i en 

større historisk kontekst, beskrives ikke konteksten 

som formet presset for utbygging. Dette 

svekker bokas verdi som politisk analyse – men 

så hevder da også Tjernshaugen at dette er et 

journalistisk produkt, ikke forskning. 

Tjernshaugens fokus på personer og politiske 

intriger bidrar til å gjøre teksten spennende. 

Samtidig blir personfokuset noen ganger så stort 

at det hindrer innsikt i de dypere strukturelle 

forholdene som har formet maktkampen om 

gasskraft i Norge. Tjernshaugen kommer – 

nærmest i forbifarten – inn på at prisutviklingen 

på gass og elektrisitet har hatt betydning for 

gasskraftsakens utvikling. Dersom han hadde 

vist hvordan gasskraftsaken vokste fram samtidig 

som det norske energisystemet ble liberalisert, de 

nordiske energimarkedene ble integrert og gassvirksomheten 

eksploderte etter oljeprissjokket 

sent på åttitallet, ville hovedtrekkene rundt gasskraftsakens 

utvikling kommet tydeligere frem. 

Kritikken til tross; Tjernshaugens bok har 

utvilsomt stor verdi som historisk beretning. Jeg 

anbefaler å lese boka for alle som ønsker å forstå 

tidligere – og framtidige – gasskraftdiskusjoner. 

25

debatt 



DEBATT 

Vanskelige klimatiltak 

Helge Dyre Meen 

I Klima 1-2007 påpekes det at det er vanskelig 

for forskerne å nå fram med nødvendig tyngde i 

klimadebatten. Politikere og andre kappes nå om 

å vise handlekraft og foreslår diverse tiltak for å 

redusere utslipp av klimagasser - helst på en slik 

måte at det ikke koster oss noe i vårt daglige liv. 

Jeg er redd for at tiltak blir satt i gang uten at 

man tenker over konsekvenser av tiltakene. Et par 

eksempler – det finnes mange flere: 

Biobrennstoff for biler: Vil kunne bidra positivt 

i CO 2 

-regnskapet. Men behovet er stort - mye av 

framstillingen av etanol/diesel vil være fra korn, 

sukker, raps, matoljer. Drivstoff til biler kommer 

i konkurranse med mat til mennesker. Og noen 

steder hogger man ned regnskog for å dyrke soya - 

neppe særlig bra for CO 2 

-regnskapet. 

Etanol har vært betraktet som et ”renere” 

brennstoff enn bensin, og derfor bedre for det 

lokale miljø. Men nyere undersøkelser kan tyde på 

at helseskadene kanskje blir større av etanoleksos 

enn avgasser fra bensin (New Scientist, 10. June 

2006). Etanol fører til 20 ganger så mye acetaldehyde 

som bensin, men mindre carcinogener 

som benzene og butazolidine. Acetaldehyde kan 

sammen med sollys danne mye bakkenært ozon, 

som er sterkt irriterende for luftveiene – ille for oss 

alle, men verst for personer med astma, kronisk 

bronkitt eller hjertesykdom. H2 som drivstoff ville 

vel vært det ideelle, forutsatt at gassen ble produsert 

på miljøvennlig måte. 

Kjernekraft: Innvendingene er jo mange og 

velkjente, selv om entusiastene mener de med 

moderne teknikk og sikkerhetssystemer kan 

overvinne dem. Men ett problem er kommet lite 

fram: Påvirkning av radioaktiv stråling for folk som 

arbeider i uran- eller thoriumgruvene, og radioaktiv 

forurensning i områdene omkring gruvene fra 

slagghauger. etc. 

Tiltak har altså flere ulike aspekter. Politikere 

og beslutningstakere bør ha god kjennskap til slike 

problemer. 

Kan Klima lage et spesialnummer om tiltak 

for å begrense klimagassutslipp, og presisere både 

fordeler og ulemper/skadevirkninger? Et slikt 

spesialnummer burde da sendes alle stortingsrepresentanter, 

ordførere og diverse andre. 

Innlegget er forkortet. 

DEBATT 

Kjøp av CO 2 -kvoter – en ønsket umulighet? 

Tom Bøckmann 

Noen vil gjerne kjøpe CO 2 

-kvoter, mens andre anbefaler 

at de norske forpliktelser i all hovedsak tas 

ved tiltak her hjemme. Heller lite siver ut i det offentlige 

rom om de bakenforliggende argumenter 

for at det faktisk vil foreligge en slik fremtidig 

valgmulighet. 

La oss nå se på noen av forutsetningene rundt 

fremtidens globale menneskeskapte CO 2 

-utslipp: 

Totalt i verden slippes ut omtrent 25 milliarder 

tonn antropogent CO 2 

. FNs klimapanel mener 

det vil være helt nødvendig å redusere disse utslipp 

med minst 50 prosent før 2050. Altså må utslippene 

globalt ned til 12-13 milliarder tonn CO 2 

i 

løpet av vel 40 år. 

I dag slipper OECD-landene ut omtrent 13 

tonn CO 2 

per innbygger, mens resten av verden 

slipper ut ca to tonn per innbygger. Vi må tro at 

verdens befolkning på et tidspunkt gis anledning 

til en lik mengde (kvote) CO 2 

-utslipp per individ, 

og at dette vil stadfestes i den globale post-Kyoto 

avtale. Jeg velger å anta at slike like utslipp skal 

være realisert senest i 2050. Kloden vil på dette tidspunkt 

telle minst sju milliarder mennesker, hvilket 

26 


vil si at den enkeltes utslippsmengde må begrenses 

til to tonn årlig. For alle! Dette betyr grovt sett at 

OECD-landene må ta hele utslippsreduksjonen på 

sin kappe, mens de øvrige må holde dagens utslippsnivå 

per innbygger og dermed realisere ny energibruk 

for sin helt nødvendige videre utvikling. 

Ikke kast bort tiden på finurlige kvotekjøp – gå 

i stedet løs på vår andel av utfordringen ved hjelp 

av forberedelser til hjemlige tiltak på bred front. 

Dette betyr ikke at jeg anbefaler en ren norsk alenegang, 

men at vi forbereder oss på å ta utfordringene 

i vesentlig grad ved hjemlige tiltak. Forhandlingene 

om en stor global post-Kyotoavtale må 

allikevel være på plass senest i 2010. Og innen dette 

finner sin løsning vil verken vi eller andre være i 

stand til å starte forbruk av de helt store penger på 

reelle tiltak. 

Innlegget er forkortet. 

DEBATT 

Skog kan binde mye CO 2 

A.M. Heltzen 

Innlegget til Gunnar Etterstøl “Sats på skogreising 

og solenergi” berører et emne som i høyeste grad 

bør engasjere miljøpolitikerne. Skogreising er et 

tiltak som er lett å gjennomføre sett i relasjon til 

de fleste av de andre alternativene som er bragt på 

banen.Det er så svære skogløse arealer rundt om i 

verden at her er det mye CO 2 

som kan bindes. 

Utstrakt geitehold i skogfattige områder og i 

nærheten av ørkener er dessverre et faktum som vil 

hindre framveksten av skog. Det må derfor legges 

til rette for at befolkningen kan basere seg på andre 

dyreslag som for eksempel sauen. Den farer lempeligere 

fram og lar i det minste røttene stå igjen. 

Så til artikkelen ”Skog som klimatiltak”. Amerikanske 

forskere (Bala og medarbeidere) konkluderer 

med at avskoging i boreale områder vil bidra 

med en avkjøling på 0,8° C. Dette skal skyldes 

refleksjonen fra snødekte områder. På denne delen 

av kloden består skogene for det meste av nåle- og 

løvskog. Vinterstid vil vel tilbakestrålingen fra 

løvskogområder ikke være så vesensforskjellig fra 

strålingen fra skogløst land. Det må jo være svært 

så komplisert å velge realistiske verdier for beregninger 

av temperaturvariasjoner. I tillegg kommer 

at boreal skog avler mer humusstoffer der karbon 

inngår som en sentral komponent, enn skoger i 

tropiske områder. God gjenvekst er avhengig av 

dette nyproduserte jordsmonnet. 

Bala skal rett nok advare mot avskoging i de 

boreale områdene. En kan saktens spørre om det da 

var av så vesentlig betydning for klimaproblematikken 

at en brukte tid og energi på å lansere resultater 

som bare kan forbindes med den største grad av 

usikkerhet. 


27

En global klimaavtale 

krever nasjonal handling 

kronikk 

Den rødgrønne regjeringen vil gjenreise Norges rolle som et foregangsland i miljøpolitikken. 

Det skal gjøres ved å satse på en global tilnærming til klimaproblemet. En 

global tilnærming kan imidlertid vise seg å være til hinder for et annet viktig mål i 

klimapolitikken: En global klimaavtale når den første Kyoto-perioden går ut i 2012. 

Anne Therese 

Gullberg 

Doktorgradsstipendiat, 


(a.t.gullberg@ 


Våren 2007 lanserte statsminister Jens Stoltenberg 

tre mål som skal bidra til å gjenreise Norge som 

miljønasjon: (1) å gjøre Norge ”karbonnøytralt” 

innen 2050, (2) å redusere Norges klimagassutslipp 

med 30 prosent innen 2020, og (3) å ”overoppfylle” 

Norges Kyotoforpliktelser med 10 prosent. 

Regjeringen strategi for å nå disse målene er, ifølge 

Stortingsmelding nr. 34 – Norsk klimapolitikk, 

tredelt. For det første må en bedre internasjonal 

klimaavtale på plass. For det andre skal Norge 

bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og 

i land med raskt voksende økonomier som Kina 

og India. For det tredje ønsker regjeringen å gjøre 

tiltak innenlands. 

Moralsk forpliktelse? 

Mange viser i debatten om innenlandske versus 

internasjonale tiltak til at Norge og andre rike 

industriland har en moralsk forpliktelse til å 

redusere klimagassutslippene ved nasjonale 

kutt. Den moralske forpliktelsen bunner typisk 

i tanken om at industrilandenes utvikling og 

“Utviklingslandene deler ikke den 

norske regjeringens syn på de fleksible 

mekanismene, og det er regjeringen 

nødt til å forholde seg til.” 

vekst er nært knyttet til store utslipp av klimagasser 

– og at de således har et historisk ansvar for 

klimaproblemet. Nå bør industrilandene bruke av 

denne rikdommen til å redusere sine utslipp, mens 

utviklingslandene bør få muligheten til å øke sine 

utslipp, for å oppnå utvikling og vekst. Det finnes 

også en rekke andre rettferdighetsargumenter for 

at industrilandene skal forplikte seg til langt større 

utslippsreduksjoner enn utviklingslandene. 

Selv om regjeringen velger å se bort fra disse 

rettferdighetsargumentene i sin klimastrategi, kan 

likevel regjeringen komme til å måtte gjøre en langt 

større del av utslippsreduksjonene på hjemmebane 

enn den varsler i stortingsmeldingen. 

For det første er Norge ifølge Kyotoprotokollen 

forpliktet til å gjøre en vesentlig del av utslippsreduksjonene 

nasjonalt. Kyotoprotokollen slår 

videre fast at bruken av de såkalte fleksible mekanismene 

skal komme i tillegg til nasjonale tiltak. 

Resultatet av Kyoto-forhandlingene var at hoveddelen 

av utslippsreduksjonene skal gjøres nasjonalt 

– hvilket Norge må forholde seg til ettersom vi har 

ratifisert Kyoto-protokollen. 

Utviklingslandene med klart krav 

For det andre må Norge forholde seg til 

utviklingslandenes posisjoner i de internasjonale 

klimaforhandlingene. Utviklingslandene har til 

nå stilt som en klar betingelse i de internasjonale 

klimaforhandlingene at i-landene må redusere sine 

utslipp før utviklingslandene vil forhandle om 

konkrete utslippsforpliktelser. Utviklingslandene 

forhandler gjennom Gruppen av 77 (G77). 

G77 har helt siden klimaforhandlingenes spede 

start stått sammen om dette kravet, til tross for 

at dette ikke er i tråd med interessene til alle 

medlemslandene. 

Gruppen av små øystater (AOSIS) organiserer 

øystater som i hovedsak også er utviklingsland. 

Disse landene er blant de mest sårbare statene i verden, 

både miljømessig og økonomisk. AOSIS har 

siden klimaforhandlingenes spede start gått inn for 

at alle land – utviklingsland så vel som i-land - skal 

bidra til å redusere klimagassutslippene. AOSIS 

har imidlertid ikke lykkes i å samle støtte blant de 

andre G77-medlemmene. 

28 


Fleksible mekanismer 

Men utviklingslandene har ikke bare lagt vekt 

på at industrilandene må redusere sine utslipp 

først – de var under Kyotoforhandlingene også 

mot at industrilandene skulle kunne betale seg ut 

av utslippsforpliktelsene sine ved hjelp av fleksible 

mekanismer. 

De fleksible mekanismene består av tre 

mekanismer: (1) Handel med utslippskvoter 

mellom industrilandene (landene listet i Anneks 

I til Kyotoprotokollen), (2) prosjektsamarbeid/ 

felles gjennom føring, som innebærer at land eller 

bedrifter i industriland investerer i prosjekter i 

andre industriland, (3) den grønne utviklingsmekanismen, 

som betegner prosjektsamarbeid 

mellom utviklingsland og industriland der utslippsreduksjonene 

som oppnås skal kunne brukes i et 

internasjonalt kvotemarked. 

Det overordnete målet ved Kyotoprotokollens 

fleksible mekanismer er at utslippsreduksjonene 

skal gjøres på en mest mulig kostnadseffektivt vis 

- utslippsreduksjoner skal med andre ord gjennomføres 

der det er billigst. 

Kyotoprotokollen – i-landene 

først, utviklingslandene deretter? 

Bak utviklingslandenes motstand mot fleksible 

mekanismer lå erkjennelsen av at også utviklingslandene 

i fremtiden ville måtte redusere sine 

utslipp. Da Kyotoprotokollen ble fremforhandlet, 

lå det i kortene at utslippsreduksjonene i den første 

avtaleperioden bare var starten på et internasjonalt 

klimaregime som etter hvert måtte utslippsforpliktelser 

for flere land – og strengere forpliktelser 

for industrilandene. Det var åpenbart at 5 prosent 

reduksjon i klimagassutslippene – som var den 

ventede effekten av Kyotoprotokollen - ikke ville 

oppfylle målsetningen i FNs klimakonvensjon om 

å ”stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser i 

atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt 

påvirkning av klimasystemet”. 

Utviklingslandene betraktet ikke de fleksible 

mekanismene som en vinn-vinn-situasjon slik som 

eksempelvis USA og Norge gjorde. De så derimot 

for seg at de enkleste og billigste tiltakene i utviklingslandene 

ville bli ”brukt opp” av i-landene, 

og at de dyrere og mer kompliserte tiltakene ville 

gjenstå når utviklingslandene i fremtiden skulle 

redusere sine utslipp. Utviklingslandene fryktet 

altså at industrilandene ville plukke den såkalte 

’low-hanging fruit’ i utviklingslandene gjennom 

bruk av de fleksible mekanismene. 

Utviklingslandene deler med andre ord ikke den 

norske regjeringens syn på de fleksible mekanismene, 

og det er regjeringen nødt til å forholde seg 

til. I den grad utviklingslandene opprettholder sin 

forhandlingsposisjon i dette spørsmålet, må Norge 

redusere sine utslipp hjemme for å oppnå en internasjonal 

klimaavtale hvor også utviklingslandene 

forplikter seg til å begrense sine utslipp. 

LEDERSKAP. Tidligere 

generalsekretær i FN, 

Kofi Annan etterlyste 

lederskap under 

klimaforhandlingene 

i Nairobi, Kenya i fjor. 

Foto: IISD 


29

Mange kokker hindrer 

lavenergibygging 

renergi 

– Det hjelper lite om for eksempel arkitekten er interessert i å tegne en lavenergibolig 

hvis ikke byggherren også er med på laget, sier Gry Kongsli som har fulgt utviklingen av 

lavenergibygg i en årrekke. 

P et t e r 

Haugneland 



(petter.haugneland@ 


Gry Kongsli sammenligner i sitt doktorgradsarbeid 

ved NTNU blant annet to ulike byggeprosjekt 

med tydelige miljø- og energiambisjoner. Dette 

gjaldt et boligprosjekt utenfor Oslo og et kontorbygg 

ved Bergen. Redusert bruk av energi var 

en viktig faktor i planleggingen av prosjektene. 

Boligkomplekset utenfor Oslo hadde en motivert 

arkitekt og en fylkeskommune som bidro i prosessen. 

Fylkeskommunen stilte miljøkrav til tomtekjøper/byggherre 

da tomten ble solgt. Arkitekten 

var interessert i å få til miljøvennlige løsninger 

men senere i prosessen kom Statoil inn og overtalte 

Soria Moria 

om lavenergibygg 

Regjeringen vil: 

• legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og 

etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme 

og bioenergi. 

• innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye 

offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige 

bygg på over 500 kvm. 

• innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene 

for å stimulere til en omlegging til 

oppvarming basert på fornybar varme og til mer 

energieffektive alternativer i forhold til utstyr i 

boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova. 

• øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur 

for fjernvarme betydelig i perioden. 

• implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. 

Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør 

lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres 

energikrav for eksisterende bygninger og renovering 

av bygninger. 

byggherrene til å ha gass som hovedenergikilde. 

Arkitekten ønsket jordvarme men klarte ikke å 

overbevise byggeherren om at dette var en god og 

realiserbar løsning. 

– Byggherren mente gass var en miljøvennlig 

energikilde, fordi gass er bedre enn oljefyring. 

Dessuten ble det antatt at gass var et billigere alternativ. 

Arkitekten ble svært skuffet og ville ikke kalle 

det et miljøprosjekt lenger, forteller Kongsli. 

I ettertid viste det seg at gass ikke var så effektivt 

og sikkert som Statoil hevdet, og byggherren måtte 

installere panelovner for å supplere oppvarmingen 

av boligene. Den antatt billigste løsningen ble ikke 

så billig likevel. 

Standarder og informasjon 

– Det andre prosjektet med kontorbygg ble en suksess 

fordi alle involverte parter klarte å komme til 

enighet om hva lavenergibyggkonseptet innebærer. 

I prosessen må man må bli enige om alt fra hvor 

mye glass et bygg skal ha, isolering, materialer og 

andre ting som jeg kaller innrammingen på et bygg, 

sier Kongsli. 

En annen suksessfaktor var at oppdragsgiver 

var et firma som ønsket å profilere seg på miljø og 

dermed var det ikke mulig å velge noe annet enn en 

miljøvennlig hovedenergikilde. 

Løsningen på problemet med å komme til 

enighet om miljøvennlige løsninger er ifølge 

Kongsli todelt. Myndighetene må sette standarder 

som ikke åpner for stor grad av forhandlinger 

mellom partene. Likevel må ikke standardene 

være så forenklede og byråkratiske at de gjør det 

vanskelig å håndtere kompleksiteten i å designe 

miljøbygninger. I tillegg må aktørene bevisstgjøres 

og gis kunnskap om temaet gjennom utdanning og 

andre tiltak. 

– Det må ikke være slik at bare de spesielt interesserte 

finner informasjon hvis de leter godt. 

Informasjonen må være tilgjengelig for alle og være 

30 


normalen, ikke unntaket. 

Kongsli vektlegger også behovet for en 

miljørådgiver i større byggeprosjekt for å realisere 

målet om flere lavenergibygninger. I de to prosjektene 

hun studerte var en miljørådgiver involvert i 

prosessen som ble vellykket, men ikke i det andre 

prosjektet. I dag er det valgfritt om man vil ha 

med en miljørådgiver og man må heller ikke følge 

rådene. For utbygger blir det ikke god økonomi 

å betale for råd som igjen øker kostnadene til 

prosjektet. 

– For å få flere gode bygg i forhold til energi og 

miljø tror jeg det er viktig å få opp eksempelbygg. 

Da ser bransjen at det er mulig å lage gode bygg 

og de får sett nærmere på de energiteknologiske 

og byggtekniske løsningene. Gjennom å realisere 

eksempelbygg får også noen aktører førstehånds 

kjennskap til hvordan et slikt bygg kan realiseres og 

hvilke utfordringer som må løses. Denne kunnskapen 

tar aktørene med seg inn i nye prosjekt, og det 

kan utvikle seg læringssirkler. 

Nytt begrep 

Kongsli fattet interesse for lavenergibygg for sju 

år siden. I sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for 

tverrfaglige kulturstudier ved NTNU ser hun på 

oppfatninger og praktisering av begrepet lavenergibygg. 

Dette begrepet har vært uklart og dermed 

lett å omdefinere av lokale aktører som har hatt 

ulike interesser og oppfatninger hva en lavenergibolig 

egentlig er. 

– Prosessen fra visjon til realitet preges av at 

aktørene har forskjellig utgangspunkt og ulikt 

fokus. De rammer inn bygget og miljø- og energivisjonene 

forskjellig, og hva som måles og hvordan 

det kalkuleres blir avgjørende for hva slags bygg de 

til slutt blir enige om innrammingen påenige om 

innrammingen på, sier Kongsli og fortsetter: 

- Da jeg startet med med mine studier var det 

veldig lite snakk om lavenergi i byggebransjen. 

Man hadde ingen standarder for lavenergi og heller 

ingen som tok ansvar for å definere dette. Men mye 

har skjedd siden den gang. Noen aktører har tatt 

tak i begrepet og fylt det med innhold. Det finns 

varianter av begrepet men tilnærmingene er ganske 

lik. Det handler om å redusere behovet for tilført 

energi ved hjelp av bygningstekniske grep. Jeg tror 

fokuset på standarden på lavenergibygg fra blant 

annet Soria Moria-erklæringen har hatt mye å si. 

Denne har bevisstgjort bransjen og også vanlige 

folk og de som jobber på feltet merker et helt annet 

trøkk i dag enn før. 

FORHANDLINGER. Å bygge et miljøvennlig bygg involverer mange ulike 

aktører som har forskjellige utgangspunkt og prioriteringer. 

Illustrasjonsfoto: Stockxpert 

RENERGI 


 

 

 

 







Les mer om lavenergiboliger på 

www.lavenergiboliger.no 



31

Små endringer 

kan få stor betydning 

norklima 

Små endringer i nedbør og temperatur påvirker vannressursene våre, og dette fører igjen 

til endringer i alt fra skisport til kraftproduksjon. 

Stein Beldring 

Forsker, Norges vassdragsog 

energidirektorat 

(stein.beldring@nve.no) 

Lars A. Roald 

Forsker, Norges vassdragsog 


(lars.roald@nve.no) 

Torill Engen- 

Skaugen 

Forsker, 

Meteorologisk institutt 

(t.e.skaugen@met.no) 

Eirik J. Førland 

Klimadirektør, 


(e.forland@met.no) 

I de senere år har vi regelmessig blitt minnet 

på at vi er sårbare for klimaets virkning på 

vann ressursene på landjorda. Flommer, ras og 

andre naturkatastrofer som skyldes ekstreme 

nedbørforhold kan føre til store materielle skader 

og utgjøre en trussel mot liv. Dette så vi blant 

annet i forbindelse med flommen i Trøndelag i 

månedsskiftet januar/februar 2006. 

Selv om de mest dramatiske konsekvensene 

av mulige klimaendringer er knyttet til ekstreme 

værforhold som gir opphav til tørke, flommer og 

ras, kan også forandringer av mer moderat karakter 

få betydning. Endringer i nedbør og temperatur 

påvirker lagring av vann som snø, avrenning og 

grunnvann. Disse endringene i vannressursene 

påvirker livsvilkårene for planter og dyr og kan gi 

opphav til forandringer i både naturlige bestander 

og vekstforhold i landbruket. 

Mindre snø om vinteren 

I Norge kan en rekke aktiviteter som i dag oppleves 

som selvsagte, bli vanskeligere å utøve i framtiden. 

For mange nordmenn er sport og friluftsliv 

aktiviteter som gir høy livskvalitet. I særklasse 

står vår nasjonalidrett, skisporten. Avisartikler 

om sviktende skiføre og kort skisesong er vanlige 

så snart vi ser tegn til at vintrene ikke er så gode 

som vi mener å huske at de var tidligere. Selv om 

utviklingen siden slutten av 1980-tallet ser ut til gå 

mot mindre snø og kortere skisesong, er det viktig å 

minne om at vi har hatt snøfattige vintre tidligere, 

for eksempel hadde 1930-tallet flere varme år med 

lite snø, spesielt på Østlandet. 

I de siste årene har variasjonene i snøforhold 

vært store; vinteren 2004 var den mest snørike 

siden 1960-tallet på Østlandet, mens februar 2005 

var den mest snøfattige som er registrert i Osloområdet. 

Resultatene av arbeidet utført av NVE og 

met.no viser at hele Norge sannsynligvis får mindre 

nedbør som snø og kortere sesong med snødekke 

i fremtiden. Dette skyldes først og fremst at temperaturen 

i vinterhalvåret stiger i hele landet. Dette 

har betydning for både nedbørens type (regn eller 

snø) og intensiteten i snøsmeltingen. Nedbøren i 

vinterhalvåret vil øke over det meste av landet, men 

etter som temperaturen også øker vil resultatet 

bli mindre snø. Det fører til at varigheten av snøsesongen 

reduseres i Norge. Endringene er størst i 

kystnære strøk og i lavlandet. Områder som i dag 

har store nedbørmengder i form av snø og vintertemperaturer 

som ligger nær 0 ˚C er mest utsatte. 

Snøen vil ikke forsvinne fra disse områdene, men 

både snømengdene og varigheten av snøsesongen 

vil reduseres. I indre strøk av landet som i dag har 

kaldt vinterklima og langvarig snøsesong vil også 

Hydrologiske prosesser 

Avrenning, snø og grunnvann er eksempler på 

hydrologiske prosesser som er en del av klimasystemet. 

Disse påvirkes av endringer i blant annet 

nedbør, temperatur og tilgjengelig energi ved 

landoverflaten fra kortbølget og langbølget stråling. 

Hvordan vil forandringer i klimaet påvirke Norges 

vannressurser? Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) og Meteorologisk institutt (met.no) har 

samarbeidet i flere forskningsprosjekter som søker å 

gi svar på dette spørsmålet. Resultatene viser blant 

annet at det blir endringer i sesongfordelingen 

av avrenning og mildere vintre med mindre snø i 

fremtiden. Arbeidet er gjennomført som en del av 

RegClim med bidrag fra prosjektet ”Klimautvikling 

og kraftproduksjonspotensial” på oppdrag fra Energibedriftenes 

landsforening (www.ebl.no), og i det 

nordiske forskningsprosjektet ”Climate and Energy” 

(www.os.is/ce) som er ledet av Nordisk energiforskning 

(http://www.nordicenergy.net). 

32 


Endring i antall dager i året med 

snødekke fra 1961-1990 til 2071-2100 

Endringer i vinteravrenning fra 

1961-1990 til 2071-2100 

Endringer i sommeravrenning fra 

1961-1990 til 2071-2100 

temperaturen øke, men her blir endringene ikke 

så dramatiske som i kystnære områder. Vi kan 

sammen fatte dette med å si at nordmenn neppe 

må slutte å gå på ski, men de fleste må sannsynligvis 

reise lenger for å finne snøen. 

Endringer i vannføringen 

En viktig konsekvens av klimaendringene er at 

forholdene i mange vassdrag endres. Endringene 

i vannføring henger sammen med endringene 

i snømagasin. Flere perioder med mildt vær 

om vinteren og en generell økning i nedbør gir 

større vannføring i vassdragene. Om våren vil 

vannføringen reduseres i lavlandet som følge av 

redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende 

områder som følge av tidligere snøsmelting. 

Vannføringen reduseres om sommeren på grunn 

av mindre nedbør og større fordampning, mens 

vannføringen om høsten øker fordi nedbøren 

øker. Vårflommene som skyldes snøsmelting vil 

sannsynligvis komme tidligere og få mindre volum 

når utbredelsen av snødekket areal blir mindre og 

snøen smelter tidligere på grunn av høyere temperaturer. 

På den annen side vil nedbør som regn i 

vinterhalvåret kunne gi flommer i elver som i dag 

stort sett har liten vannføring om vinteren. Det er 

knyttet stor usikkerhet til endringen i utbredelsen 

av isbreer, men det er sannsynlig at mange isbreer 

i Norge blir mindre i fremtiden. Med dagens 

bredekte areal vil økt smelting om sommeren føre 

til større avrenning fra isbreene. Avrenning fra 

områder hvor isbreene forsvinner vil selvfølgelig 

bli mindre. 

Gunstig for vannkraftproduksjon 

Klimaendringene vil være gunstige for vannkraft 

produksjonen i Norge og Norden for øvrig. 

Jevnere fordeling av tilsig til vannkraftmagasinene 

over året og en moderat økning i totalt årlig tilsig 

vil gi muligheter for høyere produksjon. 

Vannmengdene som lagres under bakken 

varierer i takt med tilførsel av vann fra regn og 

snøsmelting, drenering til vassdragene og uttør- 











 

 

 

 


33

FLOM. Selv om de 

mest dramatiske 

konsekvensene av 

mulige klimaendringer 

er knyttet til 

ekstreme værforhold 

som gir opphav 

til tørke, flommer 

og ras kan også 

forandringer av mer 

moderat karakter få 

betydning. Bildet er 

fra flommen i Nord- 

Trøndelag, 2006. 

Foto: NVE 

ring som følge av fordampning. Klimaendringene 

fører til reduksjon av grunnvannsmagasinet om 

sommeren, mens resten av året viser en tendens til 

større vanninnhold i grunnvannsonen på grunn 

av økt nedbør. Markvanns magasinet, som er den 

øverste delen av jordsmonnet hvor plantenes røtter 

henter mesteparten av det vannet de bruker, 

er følsomt for større fordampning som skyldes 

temperatur endringer, og viser de største endringene 

fra i dag. Det vil bli tørrere i denne delen av 

jordsmonnet både vår, sommer og høst i store deler 

av landet. 

Det er viktig å understreke at variabiliteten i 

klimaet etter all sannsynlighet vil være like stor i 

fremtiden som i dag. Tørke, flommer, varierende 

snømengder og andre fenomen knyttet til vann på 

landoverflaten vil fortsette å gi oss overraskelser. 

Kilder: 

• Beldring, S., Roald, L.A., Engen-Skaugen, T., Førland, E.J. 

2006. Climate change impacts on hydrological processes in 

Norway 2071-2100 based on RegClim HIRHAM and Rossby 

Centre RCAO regional climate model results. Norwegian 

Water Resources and Energy Directorate, Report no. 5/2006, 

59 pp. 

• Beldring, S., Andréasson, J., Bergström, S., Engen-Skaugen, T., 

Førland, E.J., Jónsdóttir, J.F., Roald, L.A., Rosberg, J., Suomalainen, 

M., Tonning, T., Vehviläinen, B., Veijalainen, N. 2006. 

Hydrological climate change maps of the Nordic countries 

based on RegClim HIRHAM and Rossby Centre RCAO 

regional climate model results. Norwegian Water Resources and 

Energy Directorate, Report no. 4/2006, 94 pp. 

• Roald, L.A., Beldring, S., Skaugen, T.E., Førland, E.J., 

Benestad, R. 2006. Climate change impacts on streamflow in 

Norway. Norwegian Water Resources and Energy Directorate, 

Consultancy Report A no. 1/2006, 74 pp. 

• Vikhamar Schuler, D., Beldring, S., Førland, E.J., Roald, L.A., 

Skaugen, T.E. 2006. Snow cover and snow water equivalent in 

Norway: current conditions (1961-1990) and scenarios for the 

future (2071-2100). Norwegian Meteorological Institute, met. 

no Report no. 01/2006 Climate. 56 pp. 

“Tørke, flommer, varierende snømengder 

og andre fenomen knyttet 

til vann på landoverflaten vil fortsette 

å gi oss overraskelser.” 

34 


Menneskeskapt reduksjon 

av sollyset ved bakken 

norklima 

Samtidig med at jordens befolkning slipper ut gasser som øker drivhuseffekten, bidrar 

disse gassene også til absorpsjon av sollys som sammen med spredende og absorberende 

aerosoler reduserer sollyset som kommer ned til bakken. Dette blir ofte kalt for 

”global dimming”. 

Maria M. Kvalevåg 

PhD-student ved Institutt 

for Geofag, UiO 

(maria.kvalevag@ 

geo.uio.no) 

Gunnar Myhre 

Forsker ved Institutt for 

Geofag, UiO og CICERO 

(gunnar.myhre@geo.uio.no) 

Bakkeobservasjoner av sollys over hele verden har 

avdekket en nedgang i innkommende stråling fra 

ca. 1960 og til ca. 1990 (Liepert 2002). Den største 

nedgangen har man funnet i tilknytning til store 

byer i Nord-Amerika og i Sør-øst Asia. Etter 1990 

er det blitt observert en motsatt trend med økende 

sollys ved bakken (”brightening”) som kan være en 

følge av strengere krav til utslipp fra industrien og fra 

veitrafikken. 

En endring av aerosoler og gasser i atmosfæren 

endrer forholdet mellom direkte og diffus stråling. 

Direkte stråling er sollys som kommer uhindret ned 

til bakken, uten å bli påvirket av gasser, skyer eller 

aerosoler i atmosfæren. Diffus stråling er sollys som 

er spredt minst en gang. Med en økning av mekanismer 

som forårsaker sollys til å bli spredt i atmosfæren, 

minsker den direkte strålingen ved bakken, 

samtidig som den diffuse strålingen øker. Sistnevnte 

kan særlig ha påvirkning på plantenes fotosyntese 

som vil motta mer sollys fra “alle kanter”. 

Vi har studert hvordan fem gasser (O 3 

, CO 2 

, 

CH 4 

, NO 2 

og H 2 

O) sammen med direkte og indirekte 

effekter av aerosoler og kondensstriper fra fly 

endrer forholdet mellom direkte og diffus stråling på 

bakken og totalt sett reduserer sollyset. Aerosolene 

som er med i studien er sulfat, sot og organisk 

karbon fra forbrenning og biomassebrenning. En 

viktig del av studien er å finne ut hvilke av de nevnte 

mekanismene som bidrar mest til den observerte 

nedgangen i sollys. Til dette bruker vi en global 

strålingstransportmodell som beregner endring i 

stråling ved bakken siden preindustriell tid når konsentrasjoner 

av gasser og aerosoler endrer seg. 

Figur 1a viser beregninger av hvor mye sollyset er 

Figur 1. Endring 

av stråling på 

bakken forårsaket 

av endring i a) CO 2 

, 

CH 4 

,H 2 

O og NO 2 

, 

b) direkte effekt 

av aerosoler, c) 

indirekte effekt 

av aerosoler og d) 

cirrus og kondensstriper 

fra fly. 


35

edusert ved bakken siden 1750 på grunn av endring 

i konsentrasjon av de overnevnte gassene i atmosfæren. 

Blått til grønt svarer til størst reduksjon, mens 

gult til rødt betyr økning av sollys ved bakken. Fra 

figuren ser vi at nedgangen er størst rundt ekvator 

på grunn av høyest solinnstråling og at reduksjonen 

gradvis avtar mot nordlige breddegrader. Over 

Antarktisk har det til og med kommet mer sollys til 

bakken. Dette er på grunn av redusert mengde av 

ozon i stratosfæren. 

Figur 1b – 1c viser henholdsvis direkte (refleksjon 

eller absorpsjon av sollys) og indirekte effekter 

(som skyldes endringer i skydekket) av aerosoler. 

Den største nedgangen av sollys ved bakken 

er i områder med biomassebrenning eller høy 

befolknings tetthet. Økt refleksjon og absorpsjon av 

aerosoler fører til opp mot 10 Wm -2 (7 %) reduksjon 

på disse stedene. Den indirekte aerosoleffekten er 

gjeldende over de samme områdene, men nedgangen 

er noe mindre. De store regionale forskjellene i dimming 

kommer også godt frem i figur 1b. 

Under bestemte meteorologiske forhold kan 

kondensstriper fra fly bli værende en stund (1 – 2 

timer), og kan utvikle seg til å bli cirrusskyer 

(slørskyer). Slike skyer reflekterer sollys effektivt og 

reduserer stråling ved bakken med opptil 5 Wm -2 (3 

%) over Nord Amerika og Vest Europa, se figur 1d. 

Figur 2 viser geografisk fordeling av totalt bidrag 

fra alle komponentene studert her for endring i 

direkte sollys, diffus sollys og total endring i sollys til 

jord overflaten (global dimming). 

Figur 2a viser den geografiske fordelingen av 

reduksjon i direkte stråling ved bakken. Vi kan 

tydelig se at dette er et fenomen som hovedsakelig 

foregår over kontinentene med størst reduksjon 

i nordøst Amerika, Europa og sørøst Asia. Over 

de samme områdene har den diffuse strålingen økt 

omtrent tilsvarende (figur 2b). Avvikene skyldes i 

hovedsak sot (black carbon) som er absorberende 

aerosoler (og i liten grad reflekterende). Bidraget fra 

sot er særlig stort over sørøst Asia. Absorberende 

gasser og aerosoler bidrar både til dimming på 

bakken og til økt oppvarming i atmosfæren, men 

mesteparten av dimmingen kommer fra spredende 

aerosoler som fører til en avkjøling ved jordens 

overflate. Sammenlignet med observasjoner 

underestimerer disse modellresultatene noe 

endring i solstråling ved bakken. Våre resultater for 

direkte og indirekte aerosoleffekter gir en betydelig 

avkjølingseffekt og resultatene fra endring i sollyset 

ved bakken tyder på en sterk avkjølingseffekt fra 

aerosolene. 

Den totale nedgangen av sollys på bakken (summen 

av direkte og diffust sollys) kan vi se i figur 2c. 

Reduksjon er ca. 10 Wm -2 (4 %) på det meste. Det 

er særlig nordøst Amerika, sørvest Afrika og sørøst 

Asia som har opplevd sterk ”dimming” siden 1750 i 

henhold til vår studie. 

Litteratur: 

• Alpert, P. m. fl., 2005: Global dimming or local dimming?: 

Effect of urbanization on sunlight availability. Geophysical 

Research Letters, 32, L17802. 

• Kvalevåg, M. M. og G. Myhre, 2007: Human impact on direct 

and diffuse solar radiation during the industrial era. J. Climate, 

20, 4874-4883. 

• Liepert, B. G., 2002: Observed reductions of surface solar radiation 

at sites in the United States and worldwide from 1961 to 

1990. Geophysical Research Letters, 29, 1421. 

• Pinker, R. T. m.fl., 2005: Do satellites detect trends in surface 

solar radiation? Science, 308, 850-854. 

•Wild, M. m.fl., 2005: From dimming to brightening: Decadal 

changes in solar radiation at Earth’s surface. Science, 308, 847- 

850. 

Figur 2. Endring av stråling på bakken for a)direkte sollys, b) diffus sollys, og c) totalt sollys siden 1750. 


Lyset i Arktis viktig 

for algeproduksjonen 

norklima 

Lys er en sentral faktor for algeproduksjon, og selv om intensiteten av innstrålt sollys ikke 

vil endre seg som følge av klimaendringer, så kan et endret isdekke i Arktis i betydelig 

grad endre tilgangen på lys og produksjonsforholdene under vann. 

Dag O. Hessen 

Professor, Biologisk 

institutt, UiO 

(dag.hessen@bio.uio.no) 

Eva Leu 

Post.doc stipendiat, 

Biologisk institutt, UiO 

(eva.leu@bio.uio.no) 

Den begrensede lystilgang i nord gjør at vekstsesongen 

er ekstremt kort. Fra slutten av august til 

begynnelsen av mars er det rett og slett for lite lys 

til å drive fotosyntese av noen betydning. Strengt 

tatt foregår mesteparten av den marine årsproduksjonen 

i høy-arktiske havområder i to-tre hektiske 

uker rett etter isgang (april til juni, avhengig av 

hvor langt nord man befinner seg). Da er både 

lys og oppløste næringssalter som fosfat, nitrat og 

silisium til stede i rikelige mengder og den intense 

algeproduksjonen danner grunnlag for vekst av 

dyreplankton som i tur utgjør det viktigste fødegrunnlag 

for resten av det arktiske økosystemet – 

fra fisk til sjøfugl, sel og bjørn. Dette er også viktig 

for opptak av atmosfærisk CO 2 

. Redusert isdekke i 

Arktis kan gi et økt areal hvor algevekst kan foregå, 

men samtidig vil det kunne endre den sesongsyklus 

som hele økosystemet i dag er inntilt på med 

en konsentrert oppblomstring og matfest noen 

hektiske vår-uker. Det vil også fjerne grunnlaget 

for isalgene som spiller en viktig rolle for isfauna og 

karbonopptak. 

“Den intense algeproduksjonen 

danner grunnlag for vekst av 

dyreplankton som i tur utgjør det 

viktigste fødegrunnlag for resten av 

det arktiske økosystemet.” 

Lys både bra og dårlig for alger 

Lys spiller en kontrastfylt dobbeltrolle for algeproduksjon; 

det meste av året er det en begrensende 

faktor ganske enkelt fordi det ikke finnes. Når lyset 

så først vender tilbake kan den paradoksale situasjon 

inntreffe at det blir for mye av det. 24 timers 

lys, klart vann og høy lysrefleksjon fra is og snø 

(albedo) kan gi lysstress for algene, dette gjelder 

spesielt kortbølget lys, og spesielt ultrafiolett (UV) 

lys. Lys kan grovt deles inn i ”positivt” lys, det vil si 

synlig lys med bølgelengder større enn 400 nanometer 

(nm), hvorav spekteret 400 – 700 nm er det 

som er energikilden til plantenes fotosyntese, og 

”negativt” lys som er bølgelengder kortere enn 400 

nm (UV) som har en rekke negative konsekvenser 

for celler, både ved å gi membranskader, oksidantskader 

og mutasjoner. Selv om dette er et forenklet 

bilde av lysets ulike effekter (ikke minst er det blitt 

klart at UV-lys er positivt for mange organismer 

ved at det stimulerer syntese av D-vitamin, samt at 

det kan virke hemmende på bakterier og virus), så 

virker generelt UV-lys negativt på produksjonen 

i havet. Det som er mindre kjent er hvordan det 

påvirker biokjemisk sammensetning av planktonalger, 

og dermed deres kvalitet som mat for andre 

organismer. 

Store svingninger i stråling 

Stråling i Arktis er ytterst variabel, dels på grunn 

av sesongsvingninger, men også som følge av mer 

kortvarige og lite forutsigbare endringer i is- og 

skydekke, sirkulasjonsforhold i havet og endringer 

i ozonlaget som i kombinasjon med klarværsperioder 

kan gi kortvarige perioder med forhøyet 

UV-stråling. Det har også over de siste par tiår vært 

en klar tendens til økt UV-innstråling som følge av 

redusert konsentrasjon av stratosfærisk ozon om 

våren. 

Selv om global oppvarming og nedbryting 

av ozonlaget er to helt atskilte fenomener, så er 

det likevel visse berøringspunkter; det ene er 

faren for redusert CO 2 

-opptak i havet som følge 

av UV-stress hos planteplankton, det andre er 

mulighetene for stratosfærisk nedkjøling. Det 

grunnleggende behovet for å forstå mer av de bio- 


37

FRA FORSØK I KONGS- 

FJORDEN. Vann pumpes opp 

i akvarier med forskjellig 

lyseksponering. 

Foto: Anette Wold 

logiske konsekvensene av UV-stråling, ikke minst 

forventninger om endrede lysregimer som følge 

av endrede isforhold, tilsier et behov for en bedre 

forståelse av lysets effekter i de marine økosystemer 

– hvilket var begrunnelsen for vårt NORKLIMAprosjekt: 

”Effects of ultraviolet radiation on lipids, 

fatty acids and nutritional quality of Arctic marine 

algae and zooplankton” Prosjektet var et samarbeid 

mellom Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt, 

Norsk Institutt for Luftforskning og Akvaplanniva, 

med eksterne deltakere fra flere utenlandske 

institusjoner. 

Fettsyrer – nøkkelfaktor i arktiske 

næringskjeder 

I prosjektet ønsket vi å se hvordan synlig lys 

og UV-lys påvirket fettsyresammensetning og 

elementsammensetning (karbon, nitrogen og fosfor) 

i plankton alger som utgjør fundamentet i hele 

det marine økosystemet. Fettsyrer, og spesielt de 

“Fettsyrer, og spesielt de fler - 

u mettede fettsyrene, er viktige i alle 

økosyste mer, men spiller en helt 

spesiell rolle for de arktiske næringskjedene.” 

flerumettede fettsyrene, er viktige i alle økosystemer, 

men spiller en helt spesiell rolle for de arktiske 

næringskjedene. De mange dobbeltbinding ene i 

disse fettsyrene bidrar til å danne smidige cellemembraner 

og de har et lavt frysepunkt som er 

viktig under lave temperaturer. De har mange 

biokjemiske funksjoner, blant annet i dannelse 

av ulike typer hormoner, utvikling av nerveceller 

og de kan i liten grad syntetiseres av dyr. Det er 

grunn til at vi insisterer på at våre håpefulle skal 

ta tran som representerer fiskeleverens oppkonsentrering 

av algenes viktige fettsyrer. Det betyr at 

fettsyresammenetningen i de mikroskopiske algene 

spiller en avgjørende rolle for hele næringskjeden. 

Samtidig hadde vi grunn til å tro at disse fettsyrene 

var spesielt utsatt for skade som følge av UV-lys. 

De mange dobbeltbindingene gjør de flerumettede 

fettsyrene ømfintlige for oksidasjon – slik 

fett gjerne harskner raskt når det utsettes for lys 

og oksygen. En hypotese var derfor at fettsyrene 

kunne utgjøre det svake ledd i næringskjeden med 

tanke på skadelige UV-effekter. 

Fra Kongsfjorden på Svalbard til 

kolber på labben 

For å besvare dette ble det gjennomført prøvetaking 

i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard i 

to påfølgende år under og rett etter våroppblomstring, 

hvor vi så på fettsyresammensetning av alger 

under naturlige forhold, men variable lysforhold. 

Så ble det gjennomført forsøk i akvarier på land, 

hvor vi dyrket alger under naturlige lysforhold, 

men med varierende mengder av UV-stråling. Vi 

gjorde også studier av fettsyreprofiler i alger og 

dyreplankton i forskjellige ferskvannsforekomster 

i Ny-Ålesundområdet, og til slutt ble det utført 

en serie laboratorieforsøk med bestråling med 

PAR-lys (Photosynthetic Active Radiation, synlig 

lys som plantene utnytter i sin fotosyntese) og 

UV-lys i realistiske doser, på utvalgte arktiske alger 

38 


under lave temperaturer i et klimalaborarium på 

Blindern. Også i disse eksperimentene ble vekstrate, 

fotosynteseaktivitet, fettsyresammensetning 

og elementsammensetning (karbon, nitrogen og 

fosfor) analysert. Og hva fant vi? 

UV-lys hemmer vekst av alger 

Basert på tidligere studier forventet vi en klar negativ 

effekt av UV-stråling på algeproduksjon. Det 

stemte også her. Fotosynteseaktiviteten ble sterkt 

redusert, hvilket vil si at algene tok opp vesentlig 

mindre karbon under UV-bestråling, hvilket igjen 

tilsier at UV-stress reduserer havets evne til å ta opp 

CO 2 

. Vi testet her også hvor lang tid det tok før 

algene ”hentet seg inn” etter en bestrålingsperiode 

på åtte timer, og om de hadde evnen til akklimatisering, 

det vil si at effekten av UV-eksponering 

avtok ved gjentatt eksponering over flere døgn. 

Det gjorde den ikke, etter 16 timer uten UV-stress 

var fotosynteseaktiviteten nesten oppe på det 

normale, men den sank like mye under bestråling 

de påfølgende dagene. Langtidstilpasning til 

UV-stråling i form av økt syntese av pigmenter, 

antioksidanter eller andre forsvarsmekanismer vil 

åpenbart kunne skje, men det tar generelt lang tid 

og dette har også sine kostnader for organismene. 

... men ikke fødekvalitet 

En av de mest slående funn var likevel at de 

antatt UV-sensitive flerumettede fettsyrene var 

forbausende robuste. Det er kjent at spesielt 

membranlipider er utsatt for oksidasjonsskade, 

og umettet fett som utsettes for oksygen og sollys 

vil normalt harskne raskt. Algeceller har åpenbart 

en betydelig evne til å beskytte sine essensielle 

fettsyrer, hvilket trolig reflekterer hvor viktige disse 

fettsyrene er også for algene selv. Denne evnen 


er av stor betydning for hele økosystemet, fordi 

oksidering av de flerumettede fettsyrer i algene ville 

hatt en sterk negativ effekt på hele den arktiske 

næringspyramiden som bygger på planktonalgene. 

Plutselig eksponering for høye intensiteter av synlig 

lys hadde derimot en klar effekt på fettsyresammensetningen, 

og dette er noe som fortjener mer 

oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt iskantsoppblomstringen 

i polhavet som foregår veldig 

nær overflaten, og er dermed utsatt for svært høye 

lysintensiteter. 

Et annet slående funn var at algene økte sitt 

opptak av fosfor. Vi vet ennå ikke helt hva dette 

ekstra fosforbehovet skyldes, men det kan være økt 

behov for DNA-reparasjon som følge av mutasjoner 

eller at fosfor inngår i fettsyresyntesen. Siden 

fosfor er en viktig byggestein i RNA som igjen 

styrer proteinsyntese, vil økt fosforkonsentrasjon 

i algecellene være en fordel for dyreplankton som 

beiter på algene. Altså kan vi slå fast at UV-stråling 

definitivt reduserer algeproduksjon og karbonbinding, 

mens det altså ikke synes å påvirke algenes 

kvalitet (sett fra beiterens perspektiv) negativt – 

snarere tvert i mot. 

Veien videre: 

Som alle gode forskningsprosjekter har også dette 

prosjektet generert mange nye spørsmål som følge 

av nye innsikter (”still confused, but at a higher 

level”). Mange av disse spørsmålene håper vi å 

besvare gjennom NORKLIMA-prosjektet Cleopatra 

(Climate effects on planktonic food quality 

and trophic transfer in Arctic marginal ice zones), 

der studier av lysets effekter i arktiske farvann vil 

videreføres – nå også med fokus på responser hos 

isalger – mens de ennå finnes. 

LYSSTRESS. 24 timers lys, 

klart vann og høy lysrefleksjon 

fra is og snø kan gi 

lysstress for algene. 

Foto: Stockxpert 

39

Østmarkmusa og 

parasitter på Svalbard 

norklima 

Mildvær på vinteren slår ut østmarkmusa på Svalbard, men musebestanden returnerer 

raskt til høye antall igjen. Musas parasitter tåler disse klimainduserte bestandssvingningene 

godt. 

Audun Stien 

Forsker ved Norsk Institutt 

for Naturforskning 

(Audun.Stien@nina.no). 

Eva Fuglei 

Forsker ved Norsk 

Polarinstitutt 

(Eva.Fuglei@npolar.no). 

Rolf Anker Ims 

Professor ved Institutt 

for biologi, Universitetet 

i Tromsø 

(Rolf.Ims@ib.uit.no). 

Nigel Gilles 

Yoccoz 

Professor ved Institutt for 

biologi, Universitetet i 

Tromsø (Nigel.Yoccos@ 

ib.uit.no). 

Fremtidige klimaforandringer er forventet å bli 

størst lengst nord. Økosystemet på Svalbard 

vil derfor være spesielt utsatt ved de forventede 

forandringene mot et varmere og muligens villere 

og våtere klima. Det er i dag bare tre landbaserte 

pattedyrarter på Svalbard: fjellreven, Svalbardreinen 

og østmarkmusa. Den minste av disse, 

østmarkmusa, er en introdusert art. Den kom fra 

Russland i det nittende århundre i forbindelse 

med kulldriften i Grumant, 15 km vest for Longyearbyen. 

Da kulldriften i Grumant ble nedlagt 

på 1960 – tallet ble musene igjen, og de klarer seg 

fortsatt i tilknytning til fuglefjella langs Isfjorden 

fra Grumant til Bjørndalen. 

Revens lille bendelmark 

Østmarkmusa er en planteeter og sannsynligvis 

avhengig av den høye planteproduksjonen i 

området som skyldes gjødsling fra fuglefjella. Den 

begrensede utbredelsen gjør at østmarkmusa i dag 

er av liten betydning for det landbaserte økosystemet 

på Svalbard. Like fullt har den fått en noe 

negativ betydning ved å gjøre det mulig for parasitten 

Echinococcus multilocularis å etablere seg på 

Svalbard. Med unntak av den skandinaviske halvøy, 

har denne parasitten en utbredelse som dekker det 

meste av de kjølige til tempererte områdene på 

den nordlige halvkule. Den danner cyster i leveren 

til mus og utvikler seg til voksne bendelmark i 

tarmen til hund og rev når disse spiser smittet 

mus. På norsk kunne parasitten derfor godt kalles 

”revens lille bendelmark”. I hund og rev produserer 

parasitten egg som kommer ut med avføringen og 

disse eggene må spises av mus for at musene skal bli 

smittet. 

Det problematiske ved denne bendelmarken 

er at eggene også kan smitte mennesker. I men- 

ØSTMARKMUS. Arten ble innført fra Russland, 

mest sannsynlig med fór til kyr og hester. 

Foto: Nigel G. Yoccoz 

Antall mus 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

Figur 1. Antall mus fanget i 

fangstområdet i Grumant i august 

1991-2006 (± SE). Nedgangene 

er hovedsakelig et resultat av 

perioder med mildt vinterklima, 

mens de ekstremt raske bestandsøkningene 

skyldes østmarkmusas 

høye evne til reproduksjon – bl.a. 

blir hunndyr kjønnsmodne bare 2 

uker gamle, og kan reprodusere 

under snøen om vinteren. 

40 0 


1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 

År

nesker kan parasitten danne cyster i leveren som er 

tilsvarende dem man ser i mus. Disse er vanskelige 

å bli kvitt og kan forårsake store leverskader. I deler 

av sitt utbredelsesområde er derfor parasitten et 

betydelig helseproblem. 

Effekten av klima 

på østmark musbestanden 

Musebestanden ved Grumant har vært fulgt 

systematisk siden 1991 (Figur 1). Hvert andre til 

fjerde år har man i denne perioden hatt ett krasj 

i bestanden, og i enkelte år har bestanden nesten 

dødd ut. Den høye reproduksjonsevnen til disse 

musene gjør det likevel mulig for musebestanden 

å nå høye tettheter allerede året etter et krasj. I 

NORKLIMA-prosjektet ”The role of climatic 

variation in the dynamics and persistence of an 

Arctic predator – prey / host –parasite system” har 

effekten av klima på østmarkmusbestanden ved 

Grumant vært undersøkt i detalj. Videre har man 

undersøkt hvilken effekt bestandsdynamikken til 

musene har på infeksjonsnivået av Echinococcus 

multilocularis i musebestanden og den lokale 

fjellrevbestanden. Årene med kollaps i musebestanden 

synes i hovedsak å være karakterisert ved 

korte perioder med mildt vær og nedbør i form 

av regn midtvinters (desember-februar) (Figur 

2). De samme vintrene er også vanskelige for 

reinsdyrbestanden i nærliggende områder. Begge 

disse pattedyrartene synes derfor å være sensitive til 

de samme klimatiske forhold. 

Den tradisjonelle forklaringen på at milde 

perioder om vinteren har en negativ effekt på 

planteetere i nordområdene, er at slikt klima gir 

mye isdannelse på bakken og dermed gjør plantene 

utilgjengelige for beiting. I NORKLIMA- prosjektet 

ble denne hypotesen undersøkt ved at graden av 

isdekke på bakkenivå ble målt direkte i april hvert 

år. Disse målingene ga det overraskende resultat 

at sammenhengen mellom mildværsperioder med 

nedbør på vinteren og grad av isdekke på bakken 

var liten. I løpet av 5 år hadde vi i tillegg til den 

FRODIG. Om sommeren er området under fuglefjellet ganske frodig. Audun Stien 

setter på plass temperaturloggere 

UNDER SNØEN. Om vinteren er ravinene fylt med flere meter snø mens flatene 

mellom ravinene har under 1 meter snø. Dette har ingen betydning når musebestanden 

kollapser – da blir både flater og ravinene tomme for mus. 

Antall mus 

120 

100 

80 

60 

40 

Figur 2. Antall mus fanget i 

fangstområdet i Grumant i august 

1991-2006 plottet mot millimeter 

nedbør på dager med gjennomsnittstemperatur 

over 0 grader i 

månedene desember til februar. 

20 

0 

0 10 20 30 40 50 60 70 


Regn i desember-februar (mm) 

41

FJELLREV. Fjellrev 

på besøk i Grumantbyen. 

Flere par yngler 

rundt Grumantbyen 

og lever særlig av egg 

og fugl fra fuglefjellene 

i området. 

Foto: Eva Fuglei 

forventede sammenhengen mellom mildvær med 

nedbør og isdannelse, en vinter med mye mildvær 

og nedbør, men ingen isdannelse på bakken og 

en vinter med lite mildvær med nedbør, men høy 

grad av isdannelse på bakken. Mens variasjonen i 

musebestanden i denne perioden var sterkt relatert 

til mildværsperioder med nedbør midtvinters, 

ga resultatene ingen klar sammenheng mellom 

variasjonen i musebestanden og grad av isdannelse 

på bakken. Dette tyder på at den mekanistiske 

sammenhengen mellom vinterklima og musebestandsdynamikken 

er mer komplisert enn tidligere 

antatt. 

Høy temperaturtoleranse 

Det er kun eggene til parasitten Echinococcus 

multilocularis som er direkte utsatt for vær og 

vind. Resten av livssyklus oppholder parasitten 

seg i varmblodige dyr, og dermed under særdeles 

stabile klimatiske forhold. Eggene er robuste og 

tåler godt kaldt, men også temperert klima. Denne 

vide temperaturtoleransen er nok en av grunnene 

til at parasitten har kunnet øke sin utbredelse i 

Europa de siste 20 år, ut fra kjerneområdet rundt 

Alpene. Som forventet fant vi heller ingen indikasjon 

på en direkte effekt av klimatisk variasjon på 

parasittens epidemiologi. Den store klimainduserte 

variasjonen i musebestanden hadde derimot en 

klar effekt på infeksjonsnivået av parasitten i rev 

og mus (Figur 3). Kollaps i musebestanden førte 

til at andelen mus og rev infisert med parasitten 

sank fra rundt 70 til 20-30 prosent. Disse laveste 

infeksjonsnivåene er likefullt relativt høye sammenlignet 

med hva man finner i de fleste andre sys- 

90 

E.m. i voksne mus 

Figur 3. Andel mus og rev infisert 

E.m. i rev 

100 

med parasitten Echinococcus multilocularis 

80 Antall mus 

90 

(E.m.) i hver fangstperiode 

70 

80 ( juni, august og september) årene 

70 2002-2006 (± SE), og antall mus 

60 

60 

fanget i august samme år. 

50 

50 

40 

40 

30 

30 

20 

20 

10 

10 

42 0 

0 


Andel med E.m. infeksjon (%) 

juni 

aug 

sept 

juni 

aug 

sept 

juni 

aug 

sept 

juni 

aug 

sept 

juni 

aug 

sept 

2002 2003 2004 2005 2006 

Antall mus

SNØPROFILER. 

Eva Fuglei måler 

snøprofiler i 

Grumant. 


temer der parasitten har vært studert. Det er derfor 

liten grunn til å tro at parasitten vil dø ut av seg 

selv som et resultat av variasjon i musebestanden på 

Svalbard, i alle fall innen det variasjonsspektrum i 

musebestanden vi har sett frem til nå. 

Østmarkmusa på Svalbard ble sannsynligvis 

introdusert fra nærområdene til St. Petersburg. 

Også der må den kunne takle kalde vintre. 

Derfra har den en utbredelse langt inn i Russland 

mot øst, men også sørover til det betydelig 

varmere Hellas. Det er derfor ingen grunn til 

å tro at en klimaforandring med en økning i 

gjennomsnittstempera turen på noen få grader vil 

ha en negativ effekt på østmarkmusas utbredelse 

og bestandsstørrelse på Svalbard. Som for mange 

andre organismer, er det mer sannsynlig at en 

direkte effekt av klimaforandringer vil komme 

igjennom økt hyppighet av den kombinasjon av 

klimaparametre som gir ”dårlig vær” for organismen, 

i dette tilfellet mildværsperioder med nedbør 

midtvinters. Ettersom østmarkmusbestanden i 

dagens klimasituasjon opplever vintre der den 

nesten dør ut, kan det godt være at en forandring 

mot økt hyppighet eller intensitet av slikt ”dårlig 

vær” kan føre til total utryddelse. En mer indirekte 

effekt av økt gjennomsnittstemperatur kan på 

den annen side komme gjennom en temperaturrelatert 

økning i planteproduksjonen på øygruppa. 

Dette kan gi østmarkmusa mulighet til å utvide 

sitt utbredelsesområde. I så fall vil også parasitten 

Echinococcus multilocularis kunne komme til å bli 

ett problem over større områder enn den er i dag. 

DISSEKERT. Østmarkmus med hvite 

Echinococcus multilocularis cyster 

på leveren. Parasitten kom kanskje 

med fjellrev som vandrer mellom 

Sibir og Svalbard. 



43




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 

Kilde: NOAA 

1920 

1940 

1960 

2006 

0,54 

1980 

2000 

Navn: Åslaug Haga 

Stilling: Kommunal- og regionalminister 

Aktuell med: Vil ha klimaplaner 

i alle kommuner 

Gt CO 2 

30 


25 1850 - 2004 

20 

15 

2004 

29 

På baksiden 

10 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 


Mt CO 2 

50 

40 

30 

Norske utslipp 2006 


43,3* 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


O 

C 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 



1 2 3 4 5 6 7 8 9 101112 1 

Måned 




2 3 4 5 6 7 

– Hva vil du si er den 

største klimautfordringen? 

– Forbruksveksten som fører til enorm 

vekst i energiforbruk, transport og 

søppel. 

– Hvilket klimabudskap vil 

du gi landets nye ordførere 

og kommunestyrer? 

– De som ikke allerede har laget en miljøog 

klimaplan i kommunen sin bør sette i 

gang det arbeidet med en gang. Her bør 

klimautslipp i kommunen kartlegges, en 

bør sette lokale mål for reduksjoner og 

lage en strategi for energ i effektivisering 

og omlegging til miljøvennlig energibruk 

i kommunen. Start gjerne med å lage en 

plan for å utfase bruk av oljefyrer i kommunale 

bygg. 

– Hvor stort ansvar har 

lokal politikerne for å 

redusere klimagassutslippene, 

og hvor stort ansvar 

har de nasjonale politikerne? 

– Ifølge forskere kan kommunene kutte 

opptil 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. 

Jeg opplever at kommunene 

er veldig engasjert i miljøspørsmål. 

Svært mye kan - og må - gjøres lokalt. 

Staten kan stille opp med kunnskap, 

blant annet fra Enova og gjennom 

klimakursing av alle kommuner, og 

staten må også stille opp med stimuleringsmidler, 

for eksempel tilskudd til økt 

kollektivsatsing i byene og til å bygge ut 

infrastruktur for bioenergi. Nasjonale 

politikere har det overordnede ansvaret 

og må sørge for at våre klimamålsettinger 

blir nådd. 

– Har du et godt klimaråd? 

– Bytt til miljøvennlig oppvarming i 

boligen, for eksempel pelletskamin, 

varmepumpe eller rentbrennende 

vedovn. 

– Frykter du framtida? 

– Nei, jeg er optimist av natur. Klimautfordringene 

kan løses med politisk vilje 

til å handle lokalt, nasjonalt og globalt og 

ved bruk av ny teknologi. 

Silje Pileberg

3 07 


NORKLIMA: Klimadagbok frå 1769 

Havet stig stadig raskare 

ABC om klimakvotar 

Klima i Kongressen 

www.cicero.uio.no

Innhold 

Forsidefoto: 

Finn Ove Søfting 10 

8 

Leder: Hvor er klimaløftet? 3 

Nøkkellandet 4 

Klimaproblemet på dagsorden i Washington D.C. 6 

Havet stig stadig raskare 8 

Ozonlaget er ennå ikke helt friskmeldt 10 

Jublet over fredspris 13 

Miljøproblemer i Indre Mongolia 14 

ABC om klimakvotar 16 

Lite teknologioverføring i CDM 18 

Permafrosten tiner 20 

Aktuell kommentar: På feil jorde 23 

Klimatiltak som rammer rike 24 

Kronikk: Infrastruktur langs Norskekysten lite truet 26 

Debatt: Er påstandene feil? 28 

Ny metode for å redusere global oppvarming 29 

Nye dieselbiler forurenser mer enn antatt 29 

RENERGI 

Mer skatt gir økt velferd 30 

26 


Gardsdagbok gjev klimahistorie 32 

60 års klimavariasjoner i havet rundt Island 35 

Isbreer sett med mikrobølgeradarer 38 

Overvåking av havsirkulasjonen ved 

bruk av satelitter 41 

Postadresse 


0318 Oslo 

32 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima |3 - 2007 

REDAKSJON 


Pål Prestrud 




Christian Bjørnæs 

RENERGI 





Morten Hald 



Formgivning: 

Tone Veiby 


15. oktober 2007 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

GAN Grafisk 

Opplag 

7200 





Hvor er klimaløftet? 

Du trenger ikke være kroppsbygger for å løfte Klimaløftet. Kampanjen er ikke en gang 

synlig i statsbudsjettet – ikke en liten flis en gang. 

Fredag 5. oktober var vi benket rundt PCen, spente på hva budsjettet kunne by på av 

formidlingstiltak på klimaområdet. Vi søkte etter Klimaløftet, men fant ikke kampanjen 

noe sted i budsjettet. En telefon til Miljøverndepartementet var nedslående, men 

oppklarende: Departementet har ikke øremerket midler til informasjonskampanjen i 

statsbudsjettet for 2008. 

Klimaløftet var ett av de tiltakene som ble foreslått av Lavutslippsutvalget i 2006. For 

2007 ble det bevilget seks millioner kroner til kampanjen. Den gangen påpekte vi at 

dette langt fra var nok. Til sammenligning bevilget svenske myndigheter 60 millioner 

kroner over to år til en tilsvarende kampanje. Departementet sier i en pressemelding i 

forbindelse med budsjettet at ”Klimaløftet skal styrkes”. Hva betyr det? 

Dette klimabudsjettet preges mer av flis enn av jernstenger. Hva betyr vel et påslag i 

dieselavgiften på 20 øre per liter som gjør det 200 kroner dyrere å kjøre en dieselbil årlig, 

dersom du kjører 20.000 kilometer og bruker 0,5 liter per mil? Og et umerkelig påslag i 

CO 2 

-avgiften på innenriks flytrafikk? 

Da er det mer jern i helsebudsjettet. Tør politikerne ta flere upopulære – men nødvendige 

– grep på helseområdet? Snusboksen blir faktisk åtte kroner dyrere fordi avgiften 

øker med 13 prosent. Det kan innebære økte utgifter på 2000 kroner for en gjennomsnittlig 

bruker per år. Men det er jo bare ni prosent av befolkningen som snuser, 

så dette vil jo ramme få i forhold til alle dem som kjører dieselbiler, tenker du kanskje. 

Er det slik? Ifølge Statistisk sentralbyrå var 18,8 prosent av personbilene dieselbiler ved 

utgangen av 2006. 

På tobakksområdet har vi blitt vant til kraftig lut. Og det har hatt effekter. Jeg skulle 

ønske vi kunne lære av California. For å få penger til helsekampanjer, øremerket staten 

California en del av tobakksavgiften til dette formålet. Vi kan 

gjøre det samme på klimaområdet. Politikerne må våge å ta 

i bruk virkemidlene i klimapolitikken: Øk avgiftene og 

øremerk gjerne til informasjonstiltak. Jeg skal legge 

meg i hardtrening for å være med å løfte Klimaløftet 

i årene framover. Men jeg vil jobbe med 

tunge vekter. 


3

Nøkkellandet 

I 1997 var USA ein pådrivar for Kyoto-avtalen. Så sytte landet for at alle forhandlingar 

stoppa opp. I dag sit USA med nøkkelen til løysinga på klimaproblemet. 





(s.i.pileberg@cicero.uio.no) 

I desember 2007 møtast representantar frå 180 land 

på den indonesiske øya Bali. Der skal dei prøve å bli 

samde om at dei saman skal forhandle fram ein etterfølgjar 

til Kyoto-protokollen. Den nye globale avtalen 

skal gjelde frå 2013. 

Det har gått trått i forhandlingane dei siste åra. 

– FN-forhandlingane har stått stille sidan USA trakk 

seg frå Kyoto-protokollen i 2001, seier CICEROforskar 

Tora Skodvin. 

– Det er ei utfordring å få forhandlingane i gang igjen. 

Desember 1997: Det pågår heftige sluttdiskusjonar 

i den japanske byen Kyoto. Ein global klimaavtale 

som er meir bindande enn klimakonvensjonen 

(UNFCCC), skal bli resultatet. Orda er harde, meiningane 

delte. USAs Clinton-administrasjon og EU 

vil ha bindande forpliktingar, der deltakarlanda bind 

seg til eit utlseppsmål i 2012. USA og EU meiner også 

at alle partar bør gjennomføre like store prosentvise 

utsleppsreduksjonar. 

Gruppa av utviklingsland, G77, protesterer. Det 

gjer også land som Japan og Noreg: Utsleppskutta skal 

ikkje fordelast likt. G77 ønskjer ingen forpliktingar 

for utviklingslanda i det heile tatt. 

Også andre tema skaper konfliktar. For eksempel 

er EU sterkt imot såkalla fleksible mekanismar, som 

internasjonal kvotehandel. USA er for. Noreg er for. 

Dei største aktørane trekkjer seg inn på bakrommet. 

USA, Japan, EU og representantar for G77 

forhandlar bak lukka dører, medan resten av verda 

ventar. 

Nye posisjonar 

Harde ord. Stor usemje. Lite openheit. Slik skildrar 

Noregs forhandlingsleiar Harald Dovland Kyotoforhandlingane. 

– Det eg synest er mest oppsiktsvekkande er at landa 

i dag har heilt andre posisjonar enn dei hadde på den 

tida, seier han. 

– USA, som i 1997 var pådrivarar for bindande 

forpliktingar, er no sterkt imot dette. Og EU, som 

var imot eit kvotehandelssystem, endte opp med 

å gjennomføre det. USA er derimot ikkje spesielt 

interesserte i dette lenger, seier Harald Dovland. 

UNFCCCs partsmøte 

3.-14. desember møtast FNs medlemsland på 

Bali for å diskutere ein ny global klimaavtale som 

skal gjelde frå 2012, når Kyotoavtalen går ut. 

Ein slik avtale må vere på plass innan 2009 for at 

han skal gjelde. 

Hovudmålsettinga for Bali er å bli samde om eit 

forhandlingsgrunnlag. 

Trossa Senatet 

At USA har endra meining, er ikkje CICEROforskar 

Tora Skodvin samd i. 

– USA står akkurat der i dag som dei stod for ti 

år sidan. Det er Senatet som legg rammene for 

USAs deltaking i internasjonalt samarbeid, og då 

president Bill Clinton signerte Kyoto-protokollen i 

1997, trossa han Senatets råd, seier Skodvin. 

Eit halvt år før Kyoto-møtet, i juli 1997, vart 

Byrd-Hagel-resolusjonen vedteken i USA. Resolusjonen 

sa at Senatet ikkje ville ratifisere ein global 

klimaavtale som ikkje omfatta utviklingsland. Heller 

ikkje ville ein gå med på ein avtale som kunne 

føre til økonomisk belasting for USA. 

Likevel signerte president Bill Clinton protokollen 

i Kyoto. 

– Clinton-administrasjonen hadde lagt ned mykje 

prestisje og arbeid i avtalen og såg det som viktig 

for USA å vere med vidare i det internasjonale 

klimasamarbeidet. Clinton hadde nok også håp 

om at internasjonalt press ville gjere det vanskeleg 

for Senatet ikkje å godkjenne Protokollen, seier 

CICERO-forskar og ekspert på amerikansk klimapolitikk 

Guri Bang. 

– Men i USA var Kyoto-protokollen blitt synonymt 

med uansvarleg politikk. Det vart fokusert 

på at avtalen ville ha store negative økonomiske 

verknader for folk flest i USA, for eksempel vart det 

anslått at straum- og bensinprisane ville stige kraftig. 

4 


VIKTIG FOR FRAMTIDA. Den 

amerikanske kongressen arbeider med 

utforminga av ei klimalov. Lova kan bli 

vikitg for global klimapolitikk og 

framtida til den oppveksande generasjon. 

llustrasjonsfoto: Finn Ove Søfting 

5 


5 


Mars 2001: USAs nye president 

George W. Bush kunngjer at landet 

trekkjer seg frå avtalen. 

Nytt initiativ 

September 2007: USAs utanriksminister 

Condoleezza Rice går på talarstolen i 

Washington DC. 

– Det er vårt ansvar som globale leiarar å 

skape eit nytt, internasjonalt konsensus 

om korleis vi kan løyse klimaproblemet, 

seier utanriksministeren. 

Etter dei siste åra å ha sådd tvil om at 

klimaendringane i det heile tatt er menneskeskapte, 

erkjenner amerikanske styresmakter 

klimaproblemet. Og dei har tatt 

eit nytt initiativ til internasjonal handling: 

USA har invitert verdas 16 største utslepparar 

til eit møte der dei skal diskutere ein 

ny global klimaavtale. 

Ifølgje Guri Bang er det no viktig for 

Bush-administrasjonen å komme på banen 

i det internasjonale klimasamarbeidet for å 

vere med å forme ein ny post 2012-avtale. 

Målsettingane for USAs initiativ 

skil seg frå mulege målsettingar for ein 

FN-avtale på fleire punkt. Ein bruker ord 

som «aspirational goals» – «mål ein skal 

strebe etter». Dette er ein svakare ordlyd 

enn i FN. Målsettingane skal altså ikkje 

vere bindande, men frivillige. Avtalen har 

også eit stort fokus på teknologiutvikling. 

– Bush-initiativet er eit forsøk på å eksportere 

amerikansk politikk. USA vil ha eit 

langsiktig reduksjonsmål, men ønskjer at 

dette skal vere basert på kvart enkelt lands 

nasjonale interesser, seier Bang. 

Bush-initiativet er blitt kritisert frå 

mange hald. Bang meiner likevel at initiativet 

kan vere starten på ein dialog. 

– Eit slikt forum gir dei største utslepparane 

høve til å komme saman og snakke 

med kvarandre i ein ny setting. La oss seie 

at dei potensielt sett kunne komme til 

semje om noko som monnar. Dette ville ha 

innverknad på land som representerer 80 

prosent av verdas utslepp, seier ho. 

Ho legg til at det er eit problem for 

Bush at han manglar truverde i klimapolitikken 

fordi han hittil ikkje har vore villig 

til å diskutere reelle utsleppskutt for USA. 

Men ifølgje Bang opplever Bush-administrasjonen 

for første gong press både internasjonalt 

og nasjonalt. Kongressen prøver 

i desse dagar å bli samde om ei klimalov, 

og det er ikkje er lett for USA å binde seg 

til ein internasjonal avtale så lenge den 

nasjonale politikken ikkje er avklart. 

Først USA, så Kina 

Desember 2007: 180 land møtast i Nusa 

Dua på Bali. Dei skal forsøke å bli samde 

om eit forhandlingsgrunnlag. Enkelte land 

har meir makt enn andre. 

– USA sit på mange måtar med nøkkelen 

til klimaproblemet. Dersom USA ikkje går 

med på utsleppskutt, får ein heller ikkje 

Kina med, seier Tora Skodvin. 

Ho meiner at Kyoto-landa ikkje bør 

vere for stramme i sine krav. 

–Dersom dei vil at USA skal binde seg 

til FN-prosessen, bør dei ikkje krevje at 

ein FN-avtale skal ha krav om bindande 

forpliktingar for alle land. Ein må opne 

opp for differensiering ikkje berre mellom 

Klimaproblemet på 

dagsorden i Washington D.C. 

2006-2007 innebar markante endringer i USAs klimadebatt. Hvorfor fikk klimaproblemet innpass på 

dagsordenen akkurat nå? Her diskuteres drivkrefter som har ført til modning av problemforståelsen og 

en ny giv i klimapolitikken i USA. 

Guri Bang 

Da Demokratene 

Forsker, CICERO Senter overtok majoriteten i 

for klimaforskning Kongressen fra januar 

(guri.bang@cicero.uio.no) 2007 ble klimaproblemet 

satt høyt opp på 

dagsordenen. Etter ti år 

i dødvannet diskuteres nå klimapolitikk 

for alvor i Washington D.C. I Senatet er 

en rekke lovforslag lagt fram, og felles for 

dem er at kvotehandel blir ansett som det 

beste politiske instrumentet for å få til 

tvungne utslippskutt. I representantenes 

hus diskuteres både karbonskatt og kvotehandel, 

og en kombinasjon av disse. 

Med majoritet i ryggen kunne 

Demokratene gjøre plass på agendaen 

for klimaproblemet, men hvorfor valgte 

de å fokusere på denne saken akkurat nå? 

Klima kjemper om plassen med krigen i 

Irak, energisikkerhet, helseforsikring for 

barn, og andre viktige saker i amerikansk 

politikk; så hvorfor blir klima nå prioritert 

så høyt? 

Et uunngåelig problem 

Mye av årsaken er å finne i endret problemforståelse 

i USA de siste par årene. I 

tiåret som gikk ble klimaproblemet ikke 

ansett som viktig nok, og usikkerheten i 

de vitenskapelige funnene ble framhevet 

sterkere enn konsekvensene av global 

oppvarming og klimaendringer. Videre 

ble løsningene og tiltakene som ble diskutert 

ansett som en altfor stor belastning 

på økonomien. Det er en kjent sak at det 

politisk sett ikke er lett å profilere en sak 


industriland og utviklingsland, men kanskje også 

mellom industrilanda. 

Tora Skodvin får støtte av Guri Bang. 

– Det er vanskeleg ikkje å vektleggje bindande 

utsleppskutt. Men så lenge store aktørar ikkje vil 

påta seg slike forpliktingar, kjem ein seg ikkje dit. For 

å få i gang ein dialog, må ein opp av skyttargravene, 

seier Bang. 

Bang ser det som svært lite sannsynleg at USA vil 

bli med i ein avtale som liknar på Kyoto-avtalen. 

– Kyoto har i årevis vore eit forferdeleg vanskeleg 

tema i amerikansk politikk. Politikarane går i 

skytter gravene med ein gong ordet blir nemnt. Det 

vi treng er eit nytt avtaledesign. 

Supplement eller alternativ? 

Parallellt med forhandlingane i Klimakonvensjonen 

(UNFCCC) – som dei siste åra har stått nokså 

stille, har andre samarbeidsmoglegheiter blitt fødde. 

Bush-initiativet er ei av dei. Ei anna er teknologisamarbeidet 

Asian-Pacific partnership on Clean 

Development & Climate. 

Ingen av desse nye tilskota blir kalla alternativ til 

ein FN-avtale. Bush kallar sitt initiativ «eit supplement». 

– Vi må nok 

førebu oss 

på ein lang 

periode med 

paralelle prosessar, 

seier 

Tora skodvin. 

– Om dette verkeleg stemmer, er ikkje lett å seie. 

Det blir ei utfordring å koordinere løpa. Vi må nok 

førebu oss på ein lang periode med parallelle prosessar, 

seier Tora Skodvin. 

– Det er heilt klart ein risiko for at USA-initiativet 

kan medverke til at land blir trekte vekk frå FNsporet. 

På den andre sida: Dersom Kongressen 

lykkast i å vedta ei nasjonal klimalovgiving, vil USA 

også ha sterkare insentiv til å presse land som Kina 

og India til å setje i verk tiltak for å avgrense utsleppa 

sine. Ved ei slik utvikling vil det bety mindre om det 

føregår innanfor eller utanfor FN-sporet, avsluttar 

Tora Skodvin. 

– For å få 

i gang ein 

dialog, må 

ein opp av 

skyttargravene, 

seier Guri 

Bang. 

hvis løsningsalternativene ikke er klare 

eller gjennomførbare, og i amerikansk 

politikk ble klimaproblemet synonymt 

med vitenskapelig usikkerhet og dyre løsninger 

– en vanskelig sak å fronte. Dette 

har imidlertid endret seg. Debatten om 

vitenskapelig usikkerhet har i stor grad 

måtte vike, og har gitt plass for forståelse 

av at dette problemet er uunngåelig og 

må møtes med politisk handling. 

Vitenskap og politikk 

Problemforståelsen har endret seg 

fordi sentrale opinionsdannere har lagt 

grunnlaget for det gjennom lang tid. 

Flere faktorer har spilt en viktig rolle. For 

det første har den vitenskapelige usikkerheten 

blitt mindre: Både USAs National 

Academy of Sciences og FNs klimapanel 

har slått fast at menneskelig aktivitet er 

en viktig faktor i den globale oppvarmingen. 

Videre har kjente politikere 

fra begge partier argumentert sterkt for 

at USA må sette i gang tiltak: Al Gore, 

Arnold Schwarzenegger, John McCain, 

Hillary Clinton, og Demokratenes 


ledere i Kongressen har alle vært tydelige 

i sine utspill om behovet for tvungne 

utslippskutt. Til dels har politikerne 

også satt løsninger for klimaproblemet 

i sammenheng med løsninger for å øke 

energisikkerheten. Høy oljepris og stor 

importavhengighet gjør USA sårbart, og 

ved å peke på løsninger som håndterer 

både klimaog energisikkerhetsproblemet 

har politikerne skapt forståelse for 

at tiltak kan få positive konsekvenser. De 

har fått støtte fra stadig flere selskaper 

som ønsker seg klimatiltak nå for å kunne 

planlegge sine investeringer for årene 

som kommer innenfor forutsigbare 

rammer. I motsetning til før er derfor 

næringslivslobbyen nå splittet mellom de 

som ønsker tiltak og de som fortsatt er 

motstandere, noe som medfører et nytt 

type press på politikerne i Kongressen. 

Dette har blitt forsterket av at et økende 

antall delstater har satt i gang arbeidet 

med å utrede tiltak på delstatsnivå, og 

hverken næringslivet eller Kongressen 

ønsker seg et lappeteppe av reguleringer 

som hindrer optimal kostnadseffektivitet 

i klimapolitikken. Sist men ikke minst 

er det nå flere amerikanere enn før som 

anser global oppvarming som et reelt 

problem, og frykter konsekvensene. 

Diskusjonen i gang 

Til sammen har disse faktorene ført til 

at klimaproblemet har blitt redefinert 

i amerikansk politikk; som et problem 

som er uunngåelig å forholde seg til og 

som krever politisk handling. Denne 

endringen i problemdefinisjon førte 

til at valget i 2006 og Demokratenes 

overtakelse av flertallet i Kongressen ble 

et vindu som ble utnyttet til å profilere 

en sak som var moden for ny type debatt. 

Diskusjonen er dermed i gang, men på 

grunn av de institusjonelle kravene om 

enighet i begge kamre før en lov kan 

bli vedtatt er det fortsatt et langt lerret 

å bleke før vi kan forvente iverksetting 

av utslippskutt i USA. Stadig flere av 

kongressrepresentantene fra begge partier 

sier imidlertid nå at de støtter klimatiltak 

på føderalt nivå, en klar endring fra et par 

år tilbake. 

7

Havet stig stadig raskare 

Det globale havnivået stig i dag dobbelt så raskt som gjennomsnittet dei siste 100 åra. 

Dette vil få store konsekvensar for lågtliggande landområde, øygrupper, vegar, bygningar 

og annan infrastruktur. 

ATLE NESJE 

Professor, Institutt for geovitenskap 

Universitetet i Bergen og 

tilknytta Bjerknessenteret for 


(atle.nesje@geo.uib.no) 

Smelting av isbrear på land og stigande havtemperatur 

fører til at havnivået stig. Målingar syner 

at det globale havnivået har stige med 17 cm dei 

siste hundre åra. Utviklinga har akselerert sidan 

tidleg på 1990-talet og havnivået stig no med vel 3 

millimeter i året. Dette er dobbelt så raskt som den 

gjennomsnittlege auken dei siste hundre åra. 

Temperaturauke og issmelting 

Årsaka til at havnivået stig er todelt: Om lag 

halvparten av stiginga skuldast at havvatnet utvidar 

seg på grunn av auke i havtemperaturen. Den andre 

halvparten skuldast at is på land smeltar. Smelting 

av is som flyt på havet, som til dømes havisen i 

Arktis, fører ikkje til at havet stig. Nye utrekningar 

publisert av Meier med fleire i tidsskriftet Science 

tyder på at 60 prosent av issmeltinga er frå brear 

rundt om på jorda, medan resten er frå innlandsisane 

i Antarktis og på Grønland. Bidraget frå 

mindre brear har akselerert det siste tiåret, delvis på 

grunn av tilbakesmelting av brear der fronten står 

i havet. Slike brear er dynamisk ustabile og denne 

ustabiliteten er vanlegvis ikkje innarbeida i massebalanse- 

og klimamodellar. Smelting av mindre 

brear vil truleg halde fram ettersom den globale 

oppvarminga skjer. Auka smelting som skuldast 

dynamisk ustabilitet av brear utanom Grønland 

og Antarktis kan føre til ei ytterlegare 0,1 til 0,25 

meter havnivåstiging innan 2100. 

Vil stige lenge 

Havet sitt langsame opptak av varme gjer at verdshava 

vil stige i fleire hundre år, men det er usikkert 

kor mykje havet vil stige i dette hundreåret. Dette 

er avhengig av kor raskt innlandsisane i Antarktis 

og på Grønland, samt mindre brear på jorda, vil 

smelte. For å illustrere kor mykje vatn som ligg lagra 

som is i Antarktis og på Grønland, vil havnivået 

2050 2100 

Brear og iskapper 

Med dagens akselerasjon 81 ± 43 240 ± 128 

Utan akselerert bresmelting 49 ± 12 104 ± 25 

Grønlandsisen 

Med dagens akselerasjon 65 ± 28 245 ± 106 


Vest-Antarktis 

Med dagens akselerasjon 34 ± 15? 120 ± 50? 


Aust-Antarktis 

Med dagens akselerasjon -16 ± 12? -56 ± 40? 

Utan akselerert bresmelting -7 ± 3 15 ± 7 

Globalt 

Med dagens akselerasjon 160 ± 65? 560 ± 230? 


FRAMTIDA. Berekna havnivåstiging (i millimeter) 

i 2050 og 2100, med og utan akselerert 

isbresmelting. «Utan akselerert bresmelting» vil 

seie at bresmeltinga held fram i dagens tempo 

og at akselereringa stansar opp. Estimata for 

havnivåstiging er usikre, og dette illustrerast 

med pluss-minus-teikna: Havnivå stiginga kan 

både bli større og mindre enn estimert. Særleg 

usikre er estimata for Antarktis, noko som 

illustrerast med spørsmålsteikn. 

8 Kjelde: Mark F. Meier m fl., Science 24. august 2007, 


side 1065

BRESMELTING. Briksdalsbreen sin front har smelta tilbake 490 meter sidan 1997 og breen er hausten 2007 mindre enn då han 

var på sitt minste i 1955. Breen har truleg ikkje vore så liten sidan Middelalderen. 

Foto: Atle Nesje 

stige høvesvis 57 og 7 meter, til saman 64 meter, 

dersom dei to innlandsisane smeltar. 

21 storbyar ved kysten 

Ifølgje rapporten frå FN sitt klimapanel i 2007 

kan havnivået stige 19 til 58 centimeter i løpet av 

dette hundreåret. Stiginga av havnivået er ikkje 

jamt fordelt på kloden. Truleg vil havnivået langs 

norskekysten stige med rundt ti centimeter meir 

enn det globale gjennomsnittet. Grunnen til dette 

er at havstraumane truleg vil endre seg med eit 

varmare klima. Dessutan vil stormflo nå høgare 

enn i nyare tid. Det er ikkje berre byar og tettstader 

langs norskekysten som må tilpasse seg stigande 

havnivå. 23 byar i verda har meir enn åtte millionar 

innbyggjarar og 21 av desse ligg ved kysten. Dette 

illustrerer utfordringane vi står overfor dersom 

prognosane for framtidig havnivå slår til. 

Referanse 

• Mark F. Meier, Mark B. Dyurgerov, Ursula K. Rick, Shad 

O’Neel, W. Tad Pfeffer, Robert S. Anderson, Suzanne P. 

Anderson og Andrey F. Glazovsky 2007. Glaciers Dominate 

Eustatic Sea-Level Rise in the 21st Century. Science 317 (24. 

august 2007), 1064-1067. 


9

Ozonlaget er ennå ikke 

helt friskmeldt 

I år er det 20 år siden Montreal-protokollen ble undertegnet, og ozonlaget viser en 

positiv utvikling. Dette er den første verdensomspennende avtalen som regulerer global 

menneskelig påvirkning på miljøet. Kan vi etter 20 år med Montrealprotokollen si at 

dette har vært en suksess? 

Cathrine Lund Myhre 

Seniorforsker, Norsk institutt for 

luftforskning (NILU) 

(clm@nilu.no) 

Frode Stordal 

Professor, Institutt for Geofag, UiO 

(frode.stordal@geo.uio.no) 

Gjennom Montreal-protokollen kom det på plass 

et globalt forbud mot en rekke gasser som kalles 

Klor-Fluor-Karboner (KFK-gasser). Fra 1970- 

tallet ble det publisert vitenskaplige studier som 

konkluderte med at KFK-gasser kunne svekke 

ozonlaget i stratosfæren. I 1985 ble det oppdaget 

ekstremt lave verdier av ozon over Antarktis om 

våren. Dette ozonhullet kom overraskende på 

forskerne, men gjennom flere intense målekampanjer 

viste man raskt at årsaken var klor fra KFK, 

som også virker nedbrytende på ozonlaget i andre 

områder av verden. 

Kraftig reduserte utslipp 

Klor fra KFK-gassene har stått for størstedelen av 

nedbrytningen av ozon i stratosfæren. Etter hvert 

ble det utviklet erstatningsstoffer hvor HKFK 

var det første. I motsetning til KFK inneholder 

de også hydrogen. Dermed brytes de delvis ned i 

troposfæren slik at bare en liten del av disse gassene 

havner i stratosfæren. Men den delen som når 

opp i stratosfæren er like skadelig for ozonlaget 

som KFK. Både KFK og HKFK omfattes av 

Montreal-protokollen, og utslippene av disse gassene 

er kraftig redusert. Alle de viktigste KFK og 

HKFK overvåkes i atmosfæren blant annet ved 

«Det er foreløpig vanskelig å 

konkludere med at en restituering av 

ozonlaget har begynt nord for 

60 grader. » 

NILUs målinger i Ny-Ålesund som en del av SFTs 

overvåkingsprogram. Overvåkingen viser at konsentrasjonene 

av KFK nå er nedadgående. HKFK 

øker fremdeles, men langsommere enn tidligere, 

og samlet er konsentrasjonene nedadgående. Montreal-avtalen 

har dermed allerede ført til minket 

press på ozonlaget. Men nedgangen er langsom. De 

viktigste komponentene har en levetid på 50 – 100 

år, og så lenge de finnes i atmosfæren, vil de bryte 

ned ozon. 

I deler av verden finnes det fremdeles lovlig 

produksjon av KFKer og HKFKer. Dette er i 

såkalte Anneks-5-land (utviklingsland), og viktigst 

her er Kina. I Kina har nedtrappingen av KFK og 

HKFK nettopp startet. NILU og MetOs/UiO har 

gjennom et EU-prosjekt vært med på å etablere 

målinger av KFK- og HKFK-gasser i nærheten av 

Beijing. Disse målingene kan i årene som kommer 

bli en viktig støtte for myndighetene i Kina når de 

skal dokumentere at utslippene reduseres i henhold 

til Montreal-avtalen. 

Drivhusgasser 

I neste generasjons erstatningsstoffer blir klor 

fjernet og fluor beholdt. Den nye gruppen benevnes 

HFK. Disse gassene skader ikke ozonlaget, 

men de er drivhusgasser og er dermed regulert i 

Kyoto-protokollen. Også KFK- og HKFK-gasser 

har en betydelig drivhuseffekt, men en del av 

deres oppvarmende effekt kompenseres ved at de 

bryter ned ozon, som også er en drivhusgass. HFK 

mangler en slik kompenserende effekt, og mengden 

HFK øker raskt i atmosfæren. Samlet har alle disse 

gassene, samt svovelheksafluorid, en oppvarmingseffekt, 

såkalt strålingspådriv, på 0,337 Watt per 

kvadratmeter . 

Situasjonen i dag 

Selv om over 190 land følger Montrealprotokollens 

forpliktelser om utfasing av utslipp av 

ozonreduserende gasser, tar det tid før ozonlaget 

reagerer på utslippskuttene. I 2006 publiserte 

World Meteorological Organisation (WMO) sammen 

med FN en rapport om status for ozonlaget. 

10 


Perlemorskyer 

Polare stratosfæreskyer (PSC) forsterker den 

kjemiske ozonnedbrytningen dramatisk. Sollys 

starter dannelsen av klorforbindelser i stratosfæren 

ved hjelp av reaksjoner som foregår på 

PSC-partikler. Disse klorforbindelsene reagerer 

videre med ozon i katalytiske prosesser, og vi får 

kraftig ozonnedbryting. 

Det finnes PSC I og PSC II. Type I dannes når 

temperaturen er under -78 o C og type II under 

-85 o C. Type II er den aller mest effektive med 

hensyn til ozonnedbrytning. Første observasjon 

av PSC type II i Arktis var vinteren 2004/2005 

som var ekstremt kald i stratosfæren. 


En av hovedkonklusjonene er at ozonmengden ved 

midlere breddegrader nå er i ferd med å stabilisere 

seg. Målinger i dette området viser en utflating 

av ozonnedgangen, og noen områder har en svak 

økning. Dette skyldes sannsynligvis nedgangen i 

KFK-gassene. Likevel vil verken WMO eller FNs 

klimapanel konkludere med at dette er et sikkert 

tegn på at ozonoppbygningen allerede har startet. 

I følge WMO er status nå at mengden ozon i en 

kolonne fra bakken og til toppen av atmosfæren er 

tre prosent lavere enn langtidsmiddelverdien for 

nordlige halvkule, og seks prosent lavere for sørlig 

halvkule. Videre anslår WMO at ozonlaget vil være 

restituert i midten av dette århundret. Det er viktig 

å huske at situasjonen i stratosfæren i dag og fram- 

FARLIG VAKKER HIMMEL. 

De fargerike perlemorskyene 

på bildet er polare 

stratosfæreskyer observert 

på Lillestrøm i januar 2005. 

Slike skyer er til stede for å 

få kjemisk ozonnedbrytning, 

noe som skjer når det er 

svært kaldt. Foto: Geir Bråthen 

11

over ikke er den samme som den var før ozonhullet 

ble oppdaget. Ozonlaget må tilpasse seg andre 

endringer som utslipp av drivhusgasser, endringer 

i stratosfærisk vanndamp og utslipp av gasser som 

ikke er regulert gjennom Montreal-protokollen. 

Man kjenner ikke alle konsekvensene av dette for 

ozonnivået i 2050. 

Det er foreløpig vanskelig å konkludere med at 

en restituering av ozonlaget har begynt nord for 

60 grader. Den arktiske ozonnedbrytningen har 

hatt store variasjoner fra år til år. I følge WMO 

er det stadig oftere observert betingelser som gir 

stor ozonnedbrytning. Årsaken til dette er usikker, 

men en vet at nedbrytningen i disse områdene er 

særlig følsom for temperaturen i stratosfæren (se 

faktaboks). En økning av drivhusgasser gir lavere 

temperatur i stratosfæren, men dette kan imidlertid 

ikke forklare hele temperaturnedgangen man har 

sett. Vinteren 2004/2005 var ekstremt kald i den 

arktiske stratosfæren. Som en del av SFTs overvåkningsprogram 

overvåker NILU ozonlaget, og våre 

målinger viser at ozonnedbrytningen over Norge 

og Svalbard denne vinteren var blant de mest alvorlige 

på 26 år. Dette viser derfor med all tydelighet 

at fortsatt forskning og sterk overvåkning i dette 

området er særlig viktig. I følge WMO/UNEP 

er det utviklingen av ozonlaget i dette området av 

verden det er knyttet størst usikkerhet til de neste 

tiårene. 

Klimaendringer og ozonlag 

FNs klimapanels nye rapport har fått stor og 

fortjent oppmerksomhet, men hittil har lite vært 

referert om ozonlaget. Stratosfærisk ozon er en 

drivhusgass, og endringene siden førindustriell tid 

har et svakt negativt strålingspådriv på 0,05 Watt 

per kvadratmeter. Dette oppdaterte estimatet for 

ozon er svakere enn i den forrige rapporten. Begge 

estimatene er basert på samme datasett, og ingen 

studier av strålingspådriv for ozon har unyttet 

observasjoner av trender etter 1998. 

Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene 

påvirke utviklingen av ozonlaget på flere måter; 

gjennom endring i transport, kjemisk sammensetning 

og temperatur. Videre vil endringer i 

ozonlaget påvirke klimaet gjennom blant annet 

endring i strålingsbalansen og den stratosfæriske 

temperaturfordelingen. Et eksempel er økningen av 

drivhusgasser som gir en avkjøling av stratosfæren. 

Generelt vil lavere temperatur i stratosfæren lede til 

redusert ozonnedbrytning da mange av reaksjonene 

som bryter ned ozon går langsommere ved lav 

temperatur. Situasjonen er imidlertid motsatt i de 

polare områdene (se faktaboks). Den observerte 

langtidsøkningen i stratosfærisk vanndamp kan 

også være viktig for ozonlaget da dette er en kilde til 

OH (hydroxyl radikal) som er sentral i de kjemiske 

kretsløpene der ozon blir brutt ned. Det er i dag 

ikke nok kunnskap som kan forutsi de totale 

effektene av disse og andre prosesser på ozonlaget i 

framtiden. 

Montreal-protokollen en suksess? 

Etter vår oppfatning er det for tidlig å si at 

ozonlaget er friskmeldt. Det som likevel synes helt 

klart, er at Montreal-protokollen har vist seg å være 

effektiv og at den har avverget en miljøkatastrofe. 

Den er dermed en suksess. Dette bør være en viktig 

inspirasjon i forhold til de store utfordringene vi 

i dag har i arbeidet med klimatiltak. Montrealprotokollens 

suksess er basert på sterk overvåkning 

og forskning i kombinasjon med en kort vei mellom 

beslutningstakere og forskere. Overvåkning 

er fortsatt viktig, særlig i nord og i Anneks-5-land. 

På samme måte vil omfattende overvåkning av 

klimagasser og god tverrfaglig kommunikasjon 

være sentralt i arbeidet med klimautfordringene 

framover. 

Referanser 

• Denman, K.L., Brasseur, G., Chidthaisong, A., Ciais, P., 

Cox, P.M., Dickinson, R.E., Hauglustaine, D., Heinze, 

C., Holland, E., Jacob, D., Lohmann, U., Ramachandran, 

S., da Silva Dias, P.L., Wofsy, S.C. and Zhang, X. (2007) 

Couplings between changes in the climate system and 

biogeochemistry. In: Climate Change 2007: The physical 

science basis. Contribution of Working Group I to the fourth 

assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate 

Change [Solomon, S., D. Qin, M. Manning, Z. Chen, M. 

Marquis, K.B. Averyt, M.Tignor and H.L. Miller (eds.)]. 

Cambridge, Cambridge University Press. 

• Farman, J.C., Gardiner, B.G. and Shanklin, J.D. (1985) 

Large losses of total ozone in Antarctica reveal seasonal 

ClOx/NOx interaction. Nature, 315, 207‐210. 

• Forster, P., Ramaswamy, V., Artaxo, P., Berntsen, T., Betts, 

R., Fahey, D.W., Haywood, J., Lean, J., Lowe, D.C., Myhre, 

G., Nganga, J., Prinn, R., Raga, G., Schulz, M. and Van Dorland, 

R. (2007) Changes in atmospheric constituents and 

in radiative forcing. In: Climate Change 2007: The physical 

science basis. Contribution of Working Group I to the fourth 

assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate 

Change [Solomon, S., D. Qin, M. Manning, Z. Chen, M. 

Marquis, K.B. Averyt, M.Tignor and H.L. Miller (eds.)]. 

Cambridge, Cambridge University Press. 

• WMO (2007) Scientific assessment of ozone depletion: 

2006. Geneva, World Meteorological Organization (Global 

Ozone Research and Monitoring Project – Report No. 50). 

Mer informasjon 

http://uv.nilu.no/, www.sft.no, www.miljostatus.no, www.wmo.int 

Det er nå årstid for utvikling av ozonhull over Antarktis. 

Følg ozonutviklingen her: 

http://exp-studies.tor.ec.gc.ca/e/ozone/Curr_allmap.htm 

12 


Jublet over fredspris 

Fredag 12. oktober fikk over 10 prosent av de ansatte hos CICERO fredsprisen. 




(christian.bjornas@cicero.uio.no) 

– Dette er en stor hyllest til verdens ledende klimaforskere 

og jeg er stolt av at flere av CICEROs 

forskere har bidratt til å fremskaffe solid vitenskapelig 

dokumentasjon av klimaendringene, sier Pål Prestrud 

direktør ved CICERO, Senter for klimaforskning. 

De sju klimaforskerne Knut H. Alfsen, Terje 

Berntsen, Jan S. Fuglestvedt, Ivar Isaksen, Gunnar 

Myhre, Kristin Rypdal og Asbjørn Aaheim har bidratt 

til flere av FN klimapanels rapporter. 

Prestrud er glad for at Fredsprisen går både til 

klimapanelet og Al Gore. 

– Kunnskapen klimapanelet har presentert har stått 

i mot alle angrep og ingenting av det panelet har 

skrevet gjennom 15 år har vært fundamentalt galt. 

Prognosene de har fremsatt har faktisk vist seg å være 

konservative, sier Prestrud. 

Han mener Gore og panelet utfyller hverandre. 

– Klimapanelet har fremragende forskere, men de 

er dessverre ikke like gode til å formidle forskningen 

sin. Derfor er det gledelig at Al Gore som har greid å 

forklare panelets forskningsresultater til millioner av 

mennesker, også mottar Fredsprisen. 

CICERO-forskerne mener det var klokt å gi 

prisen til klimapanelet. 

– Dette er en hyllest til hele klimaforskningen. 

Forskerne har lenge sagt at vi må redusere utslippene 

av klimagasser og dette er en anerkjennelse av 

forskernes signal om politisk handling, sier Gunnar 

Myhre. 

Kollega Kristin Rypdal er glad for anerkjennelsen 

prisen gir. 

FEIRING. Ansatte feiret at klimapanelet, der flere norske 

forskere (bildet) har bidratt, fikk fredsprisen. Foto: Scanpix 

– Tidligere har det vært en del skepsis mot panelet 

og Fredsprisen er en viktig og nødvendig anerkjennelse 

av klimapanelets vitenskapelige konklusjoner, 

sier hun. 

Terje Berntsen trekker fram sammenhengen mellom 

klima og fred. 

– Klimaendringene kan true vanntilgangen til millioner 

av mennesker som er avhengige av å dyrke sin 

egen mat. Derfor er arbeidet med å begrense klimaendringer 

også viktig fredsarbeid, sier Terje Berntsen. 

CICEROs sju fredsprisvinnere 

Knut H. Alfsen, økonom og dr. i teoretisk fysikk 

Alfsen var medforfatter av delrapport tre om utslippsreduksjoner. 

Terje Berntsen, dr. i meteorologi 

Berntsen var medforfatter av kapitlet om klimapådriv 

i panelets første delrapport i 2007. Han var også medforfatter 

av rapportens to viktige sammendrag. 

Jan S. Fuglestvedt, dr. i atmosfærekjemi 

Fuglestvedt har bidratt til klimarapportene i 2001 og 

1999, blant annet om utslipp fra luftfarten. 

Ivar S. A. Isaksen, dr i meteorologi 

Isaksen var hovedforfatter ved rapportene som kom i 

2001, 1997 og 1992. Han var med å skrive om strålingspådriv 

og kjemiske endringer i atmosfæren. 

Gunnar Myhre, dr. i meteorologi 

Myhre var medforfatter av kapittelet om klimapådriv i 

panelets første delrapport i 2007 og 2001. 

Kristin Rypdal, dr. i fysikalsk kjemi 

Rypdal har jobbet med samtlige av klimapanelets 

rapporter om klimagassregnskap siden 1995. Hun var 

koordinerende hovedforfatter av klimapanelets retningslinjer 

for klimagassregnskap i 2006 som sannsynlig vil 

danne grunnlaget for arvtakeren til Kyotoavtalen. 

Asbjørn Aaheim, økonom 

Medforfatter til kapittelet om anvendbarhet av nyttekostnadsanalyse 

i panelets 1995-rapport. 


13

Miljøproblemer 

i Indre Mongolia 

Klimaendringer skaper store utfordringer i en region i Kina som allerede er sterkt presset. 

Høyere temperaturer og mindre regn i Indre Mongolia har ført til at regjeringen tyr til 

drastiske virkemidler for å forhindre økt ørkenspredning. 

Helene Amundsen 

Forsker, CICERO Senter for 


(helene.amundsen@cicero.uio.no) 

Jennifer J. West 



(j.j.west@cicero.uio.no) 

Et stort, rødt banner med gullskrift ønsker oss 

velkommen til Indre Mongolia. Vi er i Kina 

i forbindelse med ADAM-prosjektet – et 

3-årig prosjekt finansiert av EU. Prosjektet 

inneholder mange deler, og et av delprosjektene 

er en eksempel studie av tilpasningsstrategier og 

muligheter for Indre Mongolia. Hovedfokuset for 

eksempelstudiet er å teste ut et rammeverk (Policy 

Appraisal Framework – PAF) som blir utviklet 

i ADAM-prosjektet. Med dette verktøyet skal 

vi utforske ulike muligheter for å takle noen av 

utfordringene regionen står overfor. 

Vi ønsker å involvere alle relevante lokale grupper 

for sammen å bestemme hvordan fremtiden i 

regionen skal være, og for å finne fram til løsninger 

på hvordan dette målet kan nås. I forbindelse med 

prosjektet ble det arrangert et arbeidsmøte i Indre 

Mongolia i juni for å diskutere mulighetene for 

tilpasning til klimaendringer i regionen. I vår del av 

prosjektet fokuserer vi spesielt på et område i Indre 

Mongolia som heter Alxa, som ligger helt vest i 

regionen. 

Ørkenspredning 

Miljøutfordringene som Alxa står overfor er store, 

og de har blitt forsterket av endringer i klimaet. 

Trender viser høyere temperaturer og mindre regn i 

et område hvor årsnedbøren allerede er liten – kun 

40–200 mm per år. Til sammenlikning har Oslo 

700–1200 mm nedbør i året. Temperaturforholdene 

er også ekstreme og spenner fra -36 til +41 °C 

gjennom året. I Alxa er hele 80.000 km 2 av totalarealet 

på 270 000 km 2 dekket av tre store ørkener, 

og disse øker med inntil 177 km 2 per år. 

Forskere i Kina mener sandstormene som stadig 

hyppigere herjer Beijing er i Indre Mongolia, skyldes 

Indre Mongolia 

Indre Mongolia er en autonom region i den 

nordøstlige delen av Kina, og har dermed samme 

status som blant annet Tibet. Dette innebærer 

noe mer selvstyre og noe mer økonomisk støtte 

fra den sentrale regjeringen sammenliknet med 

andre provinser. 

Alxa-området i Indre Mongolia er på størrelse 

med Italia, og har rundt 200.000 innbyggere. 

Området består av ørken og halv-ørken, og 

tradisjonelt har innbyggerne levd som nomader 

i dette området. Etter stor tilflytning utgjør i dag 

de opprinnelige mongolene kun 20 prosent av 

innbyggerne i Alxa, og den nomadiske livsstilen 

er mer eller mindre forsvunnet. 

Treplanting for å stoppe ørkenspredning 

blir implementert over store deler av 

vestre Indre Mongolia. Foto: Jennifer J. West 

14 

14 


SELGER FISK. 

Kvinner selger fisk 

ved den Gule Floden, 

Indre Mongolia, Kina. 

Foto: Jennifer J. West 

ørkenspredningen i dette området. Myndighetene i 

Beijing har derfor satt av store ressurser for å hindre 

ørkenen i å spre seg ytterligere Det finnes en rekke 

ulike forklaringer på hvorfor ørkenene vokser. 

Mange faktorer virker sammen og medfører en stor 

negativ effekt for blant annet vegetasjonen i dette 

naturlig tørre området. 

I tillegg til høyere temperaturer, er befolkningsvekst 

en av faktorene som har ført til større press på 

jord og vegetasjon. Indre Mongolia er tynt befolket 

i utgangspunktet. Det har derfor vært en bevisst 

politikk fra myndighetenes side å øke befolkningen 

i disse områdene. Økt befolkning betyr ofte flere 

dyr på beite og over de siste 50 årene kan dette ha 

vært en av faktorene som har ført til mindre vegetasjonsdekke 

i Alxa. 

Drastiske virkemidler 

Et hovedmål for myndighetene har derfor vært å øke 

vegetasjonsdekket igjen for å forhindre ytterligere 

ørkenspredning. For å nå dette målet planter kineserne 

enorme mengder trær og busker for å binde 

sanden. Overbeite har fått mye av skylden for tap av 

vegetasjonsdekke, og spesielt geiter – som spiser røttene 

til plantene – er blitt utpekt som syndebukker. 

Derfor er det blitt innført restriksjoner på hvor det 

er lov til å la dyr beite. Mange steder blir dyra holdt 

i innhegninger, noe vi så mange eksempler på langs 

veien. 

Et tredje tiltak som er blitt satt i verk flere steder, 

er såkalt økologisk emigrasjon. Dette går ut på at 

hele landsbyer eller bosettinger blir flyttet til nyoppførte 

landsbyer i nærheten av større bosetninger. Det 

er flere grunner til at disse bosetningene blir flyttet. 

Noen steder er det forventet at området vil bli for 

tørt til å opprettholde bosetningen. Andre steder 

er det hensynet til vegetasjonsdekket som medfører 

fraflytting. 

Veien videre 

ADAM-prosjektet håper å bidra til bedre forståelse 

av forholdene som fører til ørkenspredning i Alxa 

og hvordan tiltak og virkemidler som allerede er i 

bruk i regionen innvirker på dette. Videre håper vi å 

kunne belyse hvordan virkemidlene som er satt i gang, 

for eksempel økologisk emigrasjon, påvirker lokalbefolkningen 

og deres muligheter for tilpasning til 

klimaendringer. Det er imidlertid mange utfordringer 

knyttet til å gjøre denne typen studier i en annen 

kultur. For eksempel var en metode som idédugnad 

en helt ukjent arbeidsform for deltakerne på møtet. 

Kilde 

• Sun m.fl. (2007) Scoping document P3d Inner 

Mongolia case study. Internt ADAM prosjekt 

dokument. 

ADAM-prosjektet 

ADAM Adaptation and mitigation strategies 

for Europe er et treårig EU prosjekt med 26 

partnerinstitusjoner fra Europa. ADAM-prosjektet 

skal undersøke mulige virkemidler for klimaendringer, 

spesielt gjennom utviklingen av et 

Policy Appraisal Framework. Dette rammeverket 

testes ut i de ulike eksempelstudiene, der studiet 

i Indre Mongolia er ett av disse. 

Mer om ADAM-prosjektet i Cicerone 3-2006, 

s.16 – H.Asbjørn Aaheim: Utslippskutt eller 

tilpasning? 


15

ABC om klimakvotar 

Klimakvotar er blitt ein stadig viktigare del av klimapolitikken. Dersom kvotesystem får ei 

god utforming, kan dei bli endå meir sentrale framover. 

Asbjørn Torvanger 

Forskar, CICERO Senter for 

klimaforsking 

(asbjorn.torvanger@cicero.uio.no) 

Ein klimakvote er eit løyve til å sleppe ut ein viss 

mengde av ein klimagass til atmosfæren. Den 

vanlegaste typen er på eit tonn karbondioksid 

(CO 2 

). Poenget er at forureinaren skal betale slik 

at alle skal bli stimulerte til å redusere sine utslepp. 

Kvotar er kostnadseffektivt 

Ved kvotehandel blir det sett eit tak på utslepp av 

klimagassar for ei gruppe verksemder. Utsleppskutta 

kan gjerast av dei verksemdene det er 

billegast for. Desse kan selje kvotar som andre 

verksemder kan kjøpe. Kvoteprisen blir bestemt i 

marknaden, og alle som er med i kvotesystemet vil 

stå overfor same pris per tonn utslepp. 

Ein fordel med eit kvotesystem er at alle får signal 

om kva klimagassutslepp skal koste. Dessutan 

involverer kvotehandel næringslivet i sterkare grad 

enn avgifter. 

Kjøp og sal av kvotar vil sikre at det blir ein og 

same pris på kvotar i marknaden og at dei billegaste 

tiltaka for å redusere utslepp blir gjennomført fyrst 

uavhengig av lokalitet, sektor og klimagass. For å 

sikre at dei billegaste tiltaka blir med, er det viktig 

at kvotehandelssystemet er så breitt som mogeleg 

med omsyn til geografi, sektorar og gassar. Dersom 

andre gassar enn CO 2 

er omfatta av systemet, må 

desse reknast om til såkalla CO 2 

-ekvivalentar. Eit 

kvotesystem kan omfatte bedrifter i eit land eller 

ein region, til dømes bedrifter i EU, eller handel 

mellom land, slik som i Kyoto-protokollen under 

FN sin klimakonvensjon. 

Kvotehandel 

For å opprette eit kvotesystem for klimagassar er 

fire trinn nødvendige: 

1. Bestemme samla mengde kvotar. 

2. Bestemme kven som skal få kvoteplikt. 

3. Fordele kvotane mellom dei som er med; ved 

hjelp av auksjon eller gratis utdeling. 

4. Bedriftene kjøper og sel kvotar. Ein pris blir 

bestemt av marknaden. 

Eit elektronisk register held styr på bedriftene sitt 

lager av kvotar. Bedriftene rapporterer inn sine 

utslepp og ein gong i året blir det avrekning av 

kvotar mot utslepp. Det betyr at kvotar tilsvarande 

utsleppa i perioden blir dregne inn. 

I eit kvotehandelssystem vil det lønne seg for 

ei bedrift å selje kvotar dersom ho har fleire kvotar 

enn ho treng. I tillegg er det lønsamt for bedrifta 

Tabell 1. Oversikt over klimakvotar. 

1) Utanom USA og Australia, som ikkje har ratifisert Kyoto-protokollen. 

Type 

Kvoteplikt 

(K) eller 

frivillig (F) 

Kvotar i EU C&T K 

Rammeverk Omfang Detaljar 

EU sitt direktiv 

for kvotehandel 

EU og Noreg. 

Kun CO 2 

. 

Ca. 12000 installasjonar. 

Omfattar kraftprodusentar og energi intensiv industri. 

Stort sett gratis utdeling av kvotar. 

C&T 

K 

Kvotar under Kyotoprotokollen 

Kyotoprotokollen 

Industrialiserte land. 1) 

Seks Kyoto-gassar. 

Bedrifter og andre aktørar kan delta. 

Grøn utviklingsmekanisme 

(CDM) 

B&C 

K 


Utviklingsland og 

industrialiserte land. 1) 


Prosjektbaserte kredittar i eit u-land. 


Felles gjennomføring (JI) B&C K 


Industrialiserte land. 1) 


Prosjektbaserte kredittar i eit i-land. 


Klimabillettar O F Ingen Alle som har utslepp. Fleire leverandørar på internett. Nokre sel CDM. 

16 


å redusere utsleppa sine og selje kvotar dersom 

kvoteprisen er høgare enn kostnaden ved å redusere 

utsleppa. Dersom ei bedrift har for få kvotar, kan ho 

anten prøve å redusere sine utslepp så lenge det er 

billigare enn kvoteprisen, eller ho kan kjøpe kvotar 

frå andre som har til overs. 

Fleire typar kvotesystem 

Til no har vi forklart éin type kvotehandel, som 

kallast “Cap and Trade” (C&T). Denne typen 

system har eit samla utsleppstak. Det finst også to 

andre hovudtypar kvotesystem: 

a. Referansebane og kredittar, såkalla ”Baseline 

and Credit”-system (B&C). Den grøne 

utviklingsmekanismen (CDM) er eit døme 

b. Frivillige klimabillettar, såkalla ”offset” (O) 

Dei viktigaste eksempla på dei ulike kvotehandelssystema 

er viste i tabellen. 

EU sitt kvotesystem er eit C&T-system. Fyste 

fase starta opp i januar 2005 og varer ut 2007. 

Andre fase fell saman med Kyoto-protokollen, altså 

2008-2012. Noreg oppretta eit smalt kvotesystem 

samstundes med EU i 2005. Frå januar 2008 blir 

det norske systemet utvida og slått saman med 

EU sitt system. EU-kvotar er ikkje det same som 

kvotar under Kyoto-protokollen, og det kan ikkje 

handlast fritt mellom dei to systema. Til dømes har 

EU bestemt at bedrifter i kvotehandelssystemet 

berre kan dekkje inntil 10 prosent av sitt behov for 

kvotekjøp gjennom CDM. 

Nokre utfordringar 

Dei ulike typane kvotar fører med seg ulike 

utfordringar. 

Viss kvotar blir delte ut gratis, og basert på 

tidlegare utslepp, kan dette hindre reinsetiltak fordi 

bedriftene veit at dei kan få færre gratiskvotar i neste 

omgang i fall dei reduserer utsleppa sine. Dessutan 

kan gratiskvotar svekke prinsippet om at forureinaren 

skal betale, og gje ein unødvendig stimulans 

til etablering av nye bedrifter med store utslepp av 

klimagassar. Ein slik fordelingsmetode kan også 

verke konkurransevridande og føre til uproduktiv 

lobbyisme. Den beste måten å unngå slike problem 

på er å fordele kvotar via auksjonar. 

Også ved CDM-prosjekt er det utfordringar. For 

det fyrste er det vanskeleg å dokumentere referansesituasjonen, 

som effekten av prosjektet skal målast 

mot. For det andre er ikkje eit prosjekt aktuelt for 

CDM-finansiering dersom det i utgangspunktet 

er lønsamt å gjennomføre. Partane har dessverre 

interesse av å overdrive klimaeffekten av prosjektet 

og underdrive kor lønsamt det er. 

For frivillige klimabillettar finst det i dag ikkje 

noko regelverk. Nokre leverandørar sel CDMkredittar, 

men det er ein risiko for at useriøse 

leverandørar sel kredittar med låg kvalitet. Denne 

risikoen blir redusert dersom det blir etablert eit 

internasjonalt regelverk for klimabillettar, eller 

dersom bedrifter, hushald og for eksempel flyselskap 

blir involverte i formelle kvotesystem. 

Sjølv om kvotehandel er eit viktig instrument, 

passar det ikkje like godt i alle samanhengar og 

må difor supplerast med andre verkemiddel som 

avgifter, subsidiar, tekniske standardar og offentleg 

støtte til teknologisk utvikling. 

Også avgifter kan føre til ei kostnadseffektiv 

fordeling av reduksjon i utsleppa av klimagassar. 

Ved kvotar styrer ein mengde utslepp, men prisen 

blir bestemt i marknaden. Ved avgifter bestemmer 

ein prispåslaget, men det er reaksjonen til dei 

som betaler avgiftene som bestemmer effekten på 

utsleppa. Både avgifter og kvotar gjer kostnadene 

minst mogeleg for samfunnet, og begge opnar difor 

for ein meir ambisiøs klimapolitikk. 

Kvotehandel 

Kvar av verksemdene i illustrasjonen 

sleppte i utgangspunktet ut 

100 tonn CO2 kvart år. Styresmaktene 

delte ut utsleppskvotar for 80 

tonn CO2 til kvar verksemd. Begge 

måtte redusere utsleppa med 20 

tonn. 

Verksemda til høgre kunne, ved 

bruk av vindenergi, kutte utsleppa 

sine med 40 tonn til samme pris 

som marknadsprisen på klimakvotar. 

Kvotane for 40 tonn CO 2 

som 

verksemda har til overs kan seljast 

på kvotemarknaden. 

For verksemda til venstre er det 

dyrare å kutte utsleppa. Difor 

slepp verksemda ut like mykje 

som før, og kjøper utsleppskvotar 

for 20 tonn CO 2 

. 

Etter handel er dei samla utsleppa 

160 tonn CO 2 

, mot opphavlege 

200 tonn. 

Illustrasjon: CICERO 


17

Lite teknologioverføring 

i CDM 

Mange setter sin lit til at den grønne utviklingsmekanismen (CDM) skal sørge for nødvendige 

teknologioverføringer fra rike til fattige land. Dette skjer i liten grad i dag. 

Sara Cools 


Økonomisk institutt, UiO 

(sara.cools@econ.uio.no) 

Utviklingslandenes CO 2 

-utslipp vokser raskest i 

verden. Veksten i disse landene utgjorde hele 73 

prosent av samlet utslippsvekst i 2004. Samtidig 

henger disse landene langt etter i utviklingen 

av ny og miljøvennlig teknologi. For å imøtegå 

utslippsveksten som finner sted, og som forventes 

i fremtiden, trengs mekanismer for effektiv overføring 

av miljøvennlig teknologi fra industriland til 


Slike mekanismer finnes ikke i dag. Til tross 

for at både FNs klimakonvensjon og Kyoto-protokollen 

understreker at industriland har et særskilt 

«… under en tredjedel av alle CDMprosjekter 

innebærer en eller annen 

form for teknologioverføring.» 

ansvar for å legge til rette for og finansiere overføringen 

av miljøvennlig teknologi, er det foreløpig 

ikke blitt forhandlet fram konkrete forpliktelser 

for teknologioverføring under klimakonvensjonen. 

Overføring av miljøteknologi 

Mange har valgt å sette sin lit til at teknologioverføringsforpliktelsene 

klimakonvensjonen 

legger opp til skal ivaretas gjennom CDM selv 

om dette ikke er en del av det formelle rammeverket 

for mekanismen. Gjennom CDM er 

det penger å tjene – eller spare – ved å sette i gang 

utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland. 

Håpet er at dette vil stimulere til økt investering i 

miljøvennlig teknologi i utviklingsland, og at slike 

investeringer blir det første skrittet i en teknologioverføringsprosess 

hvor det endelige resultatet er at 

miljøvennlige teknologier blir mer utbredt i fattige 

deler av verden. 

Det er imidlertid lite som tyder på at industrilandene 

så langt bør si seg tilfredse med sine bidrag 

til teknologioverføring. Foreløpige studier av 

teknologioverføring som følge av CDM, vitner 

om at under en tredjedel av alle CDM-prosjekter 

innebærer en eller annen form for teknologioverføring. 

Hvis man i tillegg ser nøyere på hvilke 

definisjoner av teknologioverføring som er blitt 

brukt i studiene, ser man at tallene anslår hva som 

i beste fall vil være tilfelle; med en strengere definisjon 

av teknologioverføring er tallet mye lavere. 

Lite teknologioverføring 

Hvorfor er så, i beste fall, graden av teknologioverføring 

i CDM-prosjekter på skarve 30 prosent? 

Et umiddelbart svar er at selv om selskaper og 

regjeringer i industrilandene vil være kjøperne av 

utslippskredittene prosjektene genererer, settes de 

aller fleste CDM-prosjekter i gang av selskaper i 

utviklingslandene selv – selskaper med både mindre 

tilgang til, kunnskap om, og erfaring med det 

nyeste av miljøvennlig teknologi. Et annet mulig 

svar er at kvoteprisen er for lav. En høyere kvotepris 

ville gjort det mer attraktivt å investere i dyrere og 

mer avansert teknologi. 

En tredje mulighet er at det foreløpig er så få 

CDM-prosjekter at utviklingsland knives om å 

CDM 

Clean Development Mechanism, norsk: den 

grønne utviklingsmekanismen 

CDM tillater Kyoto-land å bruke utslippskutt 

fra utviklingsland som kreditter i sitt eget CO 2 

- 

regnskap. 

Kyoto-landene betaler da for klimatiltak i 

utviklingsland som ikke har fastsatt utslippskvoter. 

Det forutsettes at tiltakene skal bidra til 

bærekraftig utvikling i moderlandet. 

18 


tiltrekke seg dem. Et CDM-prosjekt må ha godkjenning 

på flere nivåer. For at et land skal kunne 

være CDM-vertsland må det ha opprettet en 

nasjonal CDM-myndighetsinnstans som står for 

godkjenning av prosjektene før de kan iverksettes. 

Denne innstansen må i sin tur ha utarbeidet et sett 

av krav om bærekraftig utvikling som prosjektene 

må tilfredsstille. Flere land har valgt å inkludere 

et krav om teknologioverføring. Det er imidlertid 

lett å se for seg at vertsland i konkurransen om 

CDM-investeringer ikke håndhever disse kravene 

i særlig grad. Teknologioverføring fra industriland 

til utviklingsland vil gjøre det mulig å gjennomføre 

store kutt raskt og til en lavere pris enn 

i industriland. Dette er fordi man i industriland 

allerede har gjennomført en del av de billigste 

kuttene. For å unngå at utviklingsland følger det 

samme løpet som dagens industrialiserte land 

har fulgt – der man først går gjennom en meget 

utslippsintensiv periode med økonomisk vekst, 

før man så kan begynne å prioritere utviklingen av 

mer miljøvennlige produksjonsmetoder – er det 

derfor av stor betydning å sikre mekanismer for 

effektiv overføring av miljøvennlig teknologi nå. 


Slik den fungerer i dag kan vi ikke sette vår lit til at 

den grønne utviklingsmekanismen vil gjøre denne 

jobben alene. 

Referanser 

• Haites, E., M. Duan and S. Seres (2006): “Technology 

transfer by CDM projects”, BASIC Project paper, Margaree 

Consultants Inc. 

• Haake, F. (2006): Technology Transfer and the Clean Development 

Mechanism: Is it true? Diplomarbeit, the University 

of Applied Sciences of Flensburg and the Energy Research 

Centre of the Netherlands (ECN) 

• Raupach, M.R., G. Marland, Ph. Ciais, C. Le Quéré, J.G. 

Canadell, G. Klepper, Chr.B. Field (2007): “Global and 

regional drivers of accelerating CO 2 

emissions”, PNAS. 

• TERI (2006): “The Clean Development Mechanism and 

Technological Change”, Version 2.0, 13th June 2006. 

• UNFCCC (1992): “United Nations Framework Convention 

on Climate Change”, United Nations. 

• UNFCCC (1998a): “Kyoto Protocol to the United 

Nations Framework Convention on Climate Change”, 

United Nations. 

FORURENSER. Stålverket 

Taiyuan Iron and Steel i 

Taiyuan, Kina, har gjort 

byen til en av verdens mest 

forurensede. Både klimagassutslipp 

og luftforurensninger 

kan redu seres 

dersom stål verket tar i bruk 

ny teknologi. Foto: Kristin Aunan 

19

Permafrosten tiner 

Nye resultater viser kraftig oppvarming av permafrosten på Svalbard og i høyfjellet i 

Skandinavia. Analyser fra tre målestasjoner viser at temperaturen stiger i gjennomsnitt 

0,4–0,7 °C per tiår. I 2006 var oppvarmingen av de øvre delene av permafrosten på 

Svalbard ekstremt kraftig. 

Ketil Isaksen 

Forsker, Meteorologisk institutt 

(ketil.isaksen@met.no) 



(rasmus.benestad@met.no) 

Johan Ludvig Sollid 

Professor emeritus, 

Institutt for geofag, UiO 

(j.l.sollid@geo.uio.no) 

Charles Harris 

Professor, School of Earth, 

Ocean and Planetary Sciences, 

Cardiff University 

(harrisc@Cardiff.ac.uk) 

Per Holmlund 

Professor, Institutionen för 

naturgeografi och kvartär geologi, 

Stockholms universitet 

(per.holmlund@natgeo.su.se) 

a 

Temperaturendring i bakken ( o C) 

0.30 

0.25 

0.20 

0.15 

0.10 

0.05 

── Janssonhaugen 

── Tarfalaryggen 

── Juvvasshøe 

30 m dyp 

0.00 

0 

01999 3652000 7302001109520021460200318252004219020052555 

Disse studiene baserer seg på temperaturanalyser 

fra tre permafroststasjoner fra EU-prosjektet 

PACE (Permafrost and Climate in Europe), 

som startet i 1997. PACE-prosjektet etablerte et 

nettverk med instrumenterte, dype borehull i permafrost 

langs en linje fra Svalbard i nord til Spania 

i sør. Formålet var å kartlegge senere tids klimaendringer 

i Europas fjellområder. I borehullene måles 

temperaturen kontinuerlig, og det er tilrettelagt for 

langsiktige målinger for videre klimastudier. 

Temperaturmålinger i borehull er spesielt 

velegnet i områder med permafrost, fordi det her 

ikke er sirkulasjon av grunnvann som forstyrrer 

temperatursignalene i bakken. På velegnede 

steder gir temperaturmålinger i borehull robuste 

indikasjoner på endringer i klima. Årlige temperaturvariasjoner 

på bakkeoverflaten forplanter seg 

som temperaturbølger nedover i bakken. Disse 

bølgene forsinkes mot dypet, samtidig som de 

dempes. Derfor er bakken på circa 5–10 meter dyp 

varmest midtvinters. Ved 15–20 meters dybde er 

temperaturvariasjonene gjennom året utjevnet. 

Temperaturvariasjoner ved bakkeoverflaten over 

et lengre tidsrom vil forplante seg som temperaturbølger 

til større dyp. Ved å observere endringer i 

temperauren over noen år på 30–60 meters dybde, 

kan en beregne temperaturendringer som har 

pågått over flere tiår på bakkeoverflaten. 

De tre borehullene som er benyttet i dette 

studiet er lokalisert på Svalbard ( Janssonhaugen i 

Adventdalen 270 moh), i Nord-Sverige (Tarfalaryggen 

i svensk Lappland 1540 moh) og i Sør-Norge 

( Juvvasshøe i Jotunheimen (1894 moh). Dybden 

på de tre hullene er henholdsvis 102 meter, 100 

meter og 129 meter. De er alle boret i fast fjell. I 

Norge og Sverige er dette første gang det er boret så 

dype hull i permafrosten for klimastudier. 

Stor temperaturstigning 

I tidligere studier (Cicerone 4-2002) har en ved 

borehullet på Svalbard funnet indikasjoner på en temperaturstigning 

på 1–2°C for perioden 1920–2000. 

Tilsvarende indikerer temperaturanalyser fra borehullene 

i Nord-Sverige og Sør-Norge en temperaturstigning 

på 0,5–1°C for perioden 1960-2000. 

I en studie publisert i februar i år er temperaturserier 

fra disse tre borehullene analysert. Kontinuerlige 

temperaturobservasjoner gjort over en periode på 

Tid (år) 

Figur 1. A viser observerte temperaturendringer over en 4 til 6 års periode på 30 meters dybde i bakken 

på Janssonhaugen (rød kurve), Tarfalaryggen (svart kurve) og Juvvasshøe (blå kurve). B viser observerte 

20 lineære trender i bakketemperatur for ulike dyp fra 20 meter og ned til 60 meter i bakken. Dataene KLIMA er 3-2007 

basert på samme periode som i figur A. Figuren er modifisert og hentet fra Isaksen m.fl. 2007a. 

0.3 

0.2 

0.1 

Dyp (m) 

b 

0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 

0 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

Temperatur trend 

o 

( C / tiår) 

Janssonhaugen 

Tarfalaryggen 

Juvvasshøe

«Sitat inn her! Liggende på bildet» 

4–6 år viser at permafrosten nå varmes opp i et høyt 

tempo. 

Figur 1a viser de observerte temperaturendringene 

på 30 meters dybde. På Janssonhaugen 

økte temperaturen med 0,19 °C i perioden 

1999–2005. I borehullet ved Tarfalaryggen 

var tilsvarende temperaturøkning på 0,15 °C i 

perioden 2001–2005 og på Juvvasshøe 0,14 °C 

i perioden 2000–2005. På 40 meters dybde økte 

bakketemperaturen med 0,07–0,09 °C for de 

samme periodene. Den observerte oppvarmingen 

er statistisk signifikant ned til 60 meters dybde. 

Siden temperaturen er observert kontinuerlig 

over flere år, er det mulig å beregne temperaturtrendene 

på ulike dyp (figur 1b). Den gjennomsnittlige 

temperaturstigingen på 30 meters 

dybde er i størrelsesorden 0,25–0,35 °C per 

tiår. På 60 meters dybde øker temperaturen med 

0,03–0,05 °C per tiår. Disse verdiene brukes til å 

beregne temperaturendringene på overflaten av 

permafrosten (1,5–2,5 meters dybde). Resultater 

fra dette viser at temperaturen der nå stiger i 

gjennomsnitt med 0,4–0,7 °C per tiår, med 

størst økning på Janssonhaugen og Tarfalaryggen. 

Analysene viser også at temperaturstigningen i 

permafrosten er akselererende, spesielt det siste 

tiåret. Bakketemperaturen viser sterkt samsvar 

med lufttemperaturen i undersøkelsesområdene, 

og den er derfor et verdifullt supplement til mer 

tradisjonelle klimadata. 


Ekstremt varmt i 2006 

Middeltemperaturen for vinteren og våren 2005– 

2006 på Svalbard var ekstrem. På værstasjonene her 

registrerte vi et av de største avvikene fra temperaturnormalen 

over en seks måneders periode som 

er observert noe sted i nyere tid. Middeltemperaturen 

på Svalbard lufthavn for perioden desember 

2005 til mai 2006 var minus 4,8 °C (8,2 °C over 

normalen). Den nye rekorden er 2,8 °C høyere enn 

den forrige rekorden fra 1953–1954. For denne 

stasjonen finnes det en justert temperatur serie 

tilbake til 1911. 

Ekstremsituasjonen var knyttet til stor transport 

av mild luft og varmt vann mot Svalbardregionen, 

samt spesielle vindforhold som førte til at store 

mengder kystvann blandet seg med varmt atlanterhavsvann 

langs vestkysten av Svalbard. De spesielle 

forholdene påvirket den normale syklusen for dannelsen 

av sjøis og førte til unormalt store områder 

med åpent vann rundt Svalbard. 

I en nylig publisert studie analyseres effekten av 

denne ekstremsituasjonen på temperaturforholdene 

i permafrosten på Svalbard, og den settes i 

sammenheng med resultater fra klimamodeller. 

Middeltemperaturen i 2006 på toppen av permafrosten 

– ca 2 meters dybde – på Janssonhaugen er 

hele 1,8 °C høyere enn middelet for de foregående 

seks årene (figur 2a). 

Isolert sett er dette et svært stort avvik for en 

slik årsmiddeltemperatur. Videre var minimums- 

SVALBARD. I februar 2006 var 

det unormalt store områder 

med åpent vann på Svalbard. 

Det lille bildet viser Svalbard 

slik man vanligvis kjenner 

det. Begge foto: Ketil Isaksen 

21

Permafrost 

Dyp (m) 

Aktivt lag 

temperaturen på 15 meters dybde 0,3 °C høyere 

enn middelet for 1999-2005. Når vi vet at denne 

episoden kommer på toppen av en lang periode 

med kraftig og akselererende temperaturøkning i 

permafrosten, er resultatene oppsiktsvekkende. 

Tykkelsen av det aktive laget, altså det laget over 

permafrosten som tiner hver sommer, var i 2006 

den største som er registrert på Janssonhaugen. 

Dette skyldtes den økte bakketemperaturen og en 

rekordvarm sommer. Tykkelsen økte med ca 11 

prosent i forhold til gjennomsnittet for perioden 

1999-2005. Permafrostobservasjonene som er 

presentert her, er representative for fast fjell med 

relativt lavt isinnhold. I permafrostområder med 

løsmasser som har høyere isinnhold, vil temperturresponsen 

i bakken være svakere og temperaturstigningen 

mindre. 

Klimascenariene for konservative? 

I figur 2b er den kumulative lufttemperaturen 

(graddager) for året 2006 på Svalbard lufthavn 

sammenlignet med tidligere observerte år, samt 

med resultater fra klimamodeller for det 20. århundret 

og scenarier for 2071–2100. Scenariene er 

basert på empirisk-statistiske nedskaleringer av de 

siste (SRES A1b) klimakjøringene fra FNs klimapanel, 

og metodene er beskrevet av Benestad. 

Resultatene i figur 2b viser at 2006 var et 

ekstremår uten sidestykke. Året ser ut til å gi en 

pekepinn på hvordan fremtidig klima på Svalbard 

kan bli, dersom klimaprognosene slår til. 

En annen tolkning er at klimascenariene er 

for konservative når det gjelder sjøisutbredelsen 

i området. For Svalbards del er det som nevnt en 

klar sammenheng mellom sjøisutbredelsen og 

temperaturen på øygruppa. Nyere resultater indikerer 

at sjøisen i Arktis smelter raskere enn klimamodellene 

forutsier, og at en må kunne forvente 

en økt hyppighet av ekstremhendelser, slik som i 

2006, i tiårene som kommer. Generelt antar man 

at oppvarmingen av permafrosten skjer gradvis, 

noe som også støttes av modeller. Med et Arktis 

i rask endring, med blant annet økt hyppighet av 

temperaturekstremer, vil imidlertid den fremtidige 

oppvarmingen av permafrosten i større grad kunne 

være irregulær enn regulær, slik som beskrevet her. 

Referanser 

• Benestad, R.E., 2005: Climate change scenarios for 

northern Europe from multi-model IPCC AR4 climate 

simulations Geophysical Research Letters, 32, L17704. 

• Cottier, F.R. m.fl., 2007: Wintertime warming of an Arctic 

shelf in response to largescale atmospheric circulation. 

Geophysical Research Letters, 34, L10607. 

• IPCC, 2007: Working Group I Report “The Physical Science 

Basis”, Cambridge University Press. 

• Isaksen, K. m.fl., 2007a: Recent warming of mountain 

permafrost in Svalbard and Scandinavia. Journal of Geophysical 

Research, 112, F02S04. 

• Isaksen, K. m.fl., 2007b: Recent extreme near-surface permafrost 

temperatures on Svalbard in relation to future climate 

scenarios. Geophysical Research Letters, 34, L17502. 

• Nordli, Ø.og Kohler, J., 2004: The early 20th century warming. 

Daily observations at Grønfjorden and Longyearbyen 

on Spitsbergen (2nd edition). DNMI/klima 12/03, Meteorologisk 

institutt. 

• Sollid, J.L. m.fl., 2000: Deep permafrost boreholes in 

western Svalbard, northern Sweden and southern Norway, 

Norsk Geografisk Tidsskrift, 54. 

• Stroeve, J. m.fl., 2007: Arctic sea ice decline: Faster than 

forecast. Geophysical Research Letters, 34, L09501. 

Figur 2. A viser middeltemperaturen av 

ekstremåret 2005-2006 (rød kurve) for det aktive 

laget og øverste delene av permafrosten 

på Janssonhaugen sammenlignet med middeltemperaturen 

for 1999-2005 (svart kurve), 

med absoluttverdier som horisontale linjer. 

B viser såkalte ”kumugrammer” av temperatur 

ved Svalbard lufthavn. Grafene viser en løpende 

sum av døgnmiddeltemperaturen (blå 

og mørkegrå kurver) fra 1. januar til tidspunkt 

angitt langs den horisontale akse, og hver 

kurve viser ulike år, og rød kurve viser 2006. 

De skraverte områdene viser tilsvarende resultater, 

men fra klimamodeller. De modellerte 

verdiene er blitt empirisk nedskalert for det 

20. (grå skravering) og for det 21. århundret 

(IPCC A1b-scenariet; rosa). Figuren er modifisert 

og hentet fra Isaksen m.fl. 2007b. 

a 

0.0 

0.5 

1.0 

1.5 

2.0 

2.5 

3.0 

3.5 

Middeltemperatur i bakken (°C 

-8 -7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0 

) 

1999-2005 

2005-2006 

b 

Kumulativ lufttemperatur (°C - dag) 

0 1000 

CMIP3 20C 

CMIP3 A1b 

Obs 1975-2005 

Obs 

0 100 200 300 

Dagnummer 

2006 



På feil jorde 

Er det folket, politikerne eller meningsmålerne som befinner seg på jordet i klimasaken? 

pål prestrud 

Direktør, CICERO Senter for 


(pal.prestrud@cicero.uio.no) 

Pål Prestrud- 

Direktør, 

CICERO Senter 


BBC World Service har nettopp gjennomført en 

verdensomspennende meningsmåling der 22 000 

mennesker i 21 land ble spurt om sine klimaholdninger. 

Hele 79 prosent av de spurte sa seg enige i 

at menneskelige aktivitet er en betydelig årsak til 

klimaendringer. Ni av ti mente at det var nødvendig 

med handling og to tredjedeler av de spurte 

sa det var nødvendig med kraftfull handling raskt. 

Tilsvarende oppfatninger og holdninger er 

bekreftet av mange meningsmålinger den siste 

tiden. Klimasaken har eksplodert i alle medier, er 

på alles lepper og ser ut til å seile i voldsom politisk 

medvind over store deler av verden. Så da er 

det vel bare for politikerne å sette i gang den store 

klimadugnaden? 

«Ingen bør være forundret over at 

klimadebatten forsvant i valgkampen 

så lenge ingen har turt å innta 

kontroversielle standpunkter.» 

Mange spådde at klima skulle bli en hovedsak 

i valgkampen vi nettopp har lagt bak oss. Slik ble 

det ikke. I juni la regjeringen fram sin klimamelding. 

Inntil de mange gode forslagene om tiltak 

som skal utredes og vurderes videre eventuelt 

blir gjennomført, vil meldingen føye seg pent 

inn i norsk klimapolitikks tjueårige historie om 

ambisiøse målsettinger som ikke oppfylles. Ingen 

bør være forundret over at klimadebatten forsvant 




i valgkampen så lenge ingen har turt å innta kontroversielle 

standpunkter. 

Forklaringene på at den tilsynelatende sterke 

klimaopinionen ennå ikke har gitt seg utslag i en 

kraftfull klimapolitikk kan være flere: Politikerne 

tror ikke på folket. Folket mener ikke det de sier. 

Politikerne er feige og påvirket av effektive lobbygrupper 

og næringsinteresser. Meningsmålingene 

tar feil. 

La oss anta at politikere er verdensmestere i å 

lodde folkemeningen – de lever jo tross alt av det. 

Den vasne klimameldingen og det manglende 

engasjementet i valgkampen må bety at politikerne 

ikke tror at en majoritet av folket er villige 

til å akseptere de endringer og begrensninger 

en aktiv klimapolitikk tross alt vil innebære. De 

som så det flakkende blikket til statsministeren 

på valgkampmøte i Trondheim, der han av noen 

pågående lokale Høyre-politikere ble utfordret til 

å forplikte seg skriftlig til ikke å innføre rushtidsavgift, 

vil forstå hva jeg mener. 

Jeg gjetter på at klimameldingen ble saumfart 

av et kobbel politiske rådgivere og statssekretærer 

i den hensikt å luke ut alt som kunne tenkes å 

skape det minste trøbbel i valgkampen. Mange 

aktuelle klimatiltak er åpenbart ikke ansett å være 

politiske vinnersaker. Kanskje har politikerne rett 

i det. Det er et kjent fenomen at folk ikke handler 

i samsvar med det de oppgir til meningsmålerne. 

Og de politiske populistiske gribbene står klare 

til å høste nye stemmer dersom upopulære tiltak 

innføres. 

Min enkle politiske analyse er selvfølgelig 

altfor grunn. I Norge har utvilsomt også sterke 

næringsinteresser i allianse med innflytelsesrike 

arbeidstakerorganisasjoner stor innflytelse på 

utformingen av klimapolitikken. Uansett vil et 

sterkt politisk lederskap med svært godt utviklede 

evner til å kommunisere et vanskelig budskap være 

nødvendig for å gi norsk klimapolitikk et løft. 


23

Klimatiltak som 

rammer rike 

To forbrukerrettede klimatiltak er lansert i Storbritannia og USA. Begge innebærer en 

større økonomisk byrde for rike enn fattige. 

Nathan Rive 




(n.a.rive@cicero.uio.no) 

Europeiske tiltak for å redusere klimagassutslippene 

blir sannsynligvis mer omfattende i fremtiden. 

Overordnede tiltak, som det europeiske kvotehandelsystemet, 

blir trolig utvidet til å gjelde flere 

sektorer. 

Det er mulig, om ikke sannsynlig, at tiltak for 

å stagge klimaendringer vil omfatte utslipp fra 

privatpersoner. Mens kvotehandelsystemet allerede 

har ført til prisstigning på enkelte varer, kan fremtidige 

tiltak målrettet ramme forbrukeradferd som 

innebærer utslipp av klimagasser. 

Når politikerne utformer slike tiltak, er de 

opptatt av hvordan kostnadene påvirker ulike 

husholdninger. Blant annet ser de på om tiltakene 

relativt sett blir dyrere for fattige enn for rike, 

såkalte regressive tiltak. 

En flat karbonskatt vil være regressiv. Siden 

fattige husholdninger bruker en høyere andel av 

inntekten på energi enn rike husholdninger, vil 

den økonomiske byrden av en slik skatt bli større – 

relativt sett. 

Vi har allerede flere regressive skatter, for 

eksempel bompenger, både i Norge og andre land. 

Men tiltak kan også lages progressive. Inntekt, for 

eksempel, beskattes progressivt; en større andel av 

inntekten din går til felleskassen dess mer du tjener. 

Det er fullt mulig å finne markedsbaserte klimatiltak 

rettet mot forbrukerne som ikke er regressive. 

To slike muligheter har vært omtalt i internasjonal 

presse de siste månedene. 

«Sannsynligvis tjener lavtlønte på 

ordningen fordi de gjennom snittlig 

forbruker mindre karbon enn 

høytlønte.» 

Karbonkreditter 

I Storbritannia ble ideen om en personlig ordning 

med karbonkreditter lansert allerede forrige 

sommer av daværende miljøvernminister David 

Miliband. Centre for Sustainable Energy utredet 

forslaget som også ble dekket av avisen Guardian. 

Programmet går ut på å gi hver innbygger et 

personlig karbonkredittkort med en årlig gratisandel. 

Andelen vil være lik for alle og bestemt ut fra 

nasjonale utslippskvoter. Hver gang du kjøper en 

vare som for eksempel mat, bensin, strøm eller en 

flybillett, belastes karbonkreditten din tilsvarende 

de utslippene varen forårsaker. 

Lever du en karbonslank tilværelse, kan du selge 

ubrukt kreditt til noen med høyere karbonforbruk 

enn deg. Ordningen gjør det attraktivt å velge varer 

og tjenester med lave utslipp fordi du kan spare 

og selge karbonkreditter du ikke bruker. Turister 

som reiser til Storbritannia, må kjøpe kreditter til 

markedspris for å dekke utslippene sine. 

Denne personlige kredittordningen er ikke 

regressiv fordi alle mottar samme gratisandel, 

uavhengig av inntekt. Sannsynligvis tjener lavtlønte 

på ordningen fordi de gjennomsnittlig forbruker 

mindre karbon enn høytlønte. Dermed vil de trolig 

sitte igjen med ubrukt kreditt som de kan selge for 

å finansiere andre ting. 

Derimot vil høytlønte, som er storforbrukere av 

karbon, bruke mer penger på å kjøpe tilleggskreditter 

for å dekke utslippene sine. Ordningen blir altså 

dyrere jo rikere du er. 

Karbonskatt med refusjon 

Harvardprofessor N. Gregory Mankiw foreslo en 

liknende idé i New York Times forrige måned. 

Mankiw ønsker seg en flat karbonskatt for alle 

amerikanere, og at inntekten fra denne føres tilbake 

til skattebetalerne i form av lavere inntektsskatt. 

Han foreslår å skattlegge hvert tonn karbondi- 

24 


oksid med 15 dollar som tilbakeføres med 

et flatt avslag i inntektsskatten på 3.600 

dollar. Turister må betale skatten uten å få 

noen refusjon. 

Forbrukeren bruker bonusen på 3.600 

dollar til å finansiere de ekstra kostnadene 

ved karbonskatten. I likhet med karbonkreditten 

belønner denne ordningen de 

som lever karbonslankt, ofte husholdninger 

med lav inntekt. De med lavt karbonforbruk 

bruker kanskje ikke hele skatteletten 

til å betale for utslipp og sitter således igjen 

med penger de kan bruke på andre ting. 

Rike derimot vil sannsynligvis 

oppleve at skatteletten ikke dekker alle 

karbonutgift ene og sitter igjen med mindre 

penger til annet forbruk. 

Akkurat som den britiske karbonkreditten 

er denne ordningen progressiv. Dess 

rikere du er, dess større del av inntekten 

bruker du på å dekke karbonutgiftene dine. 

Mye er uløst 

Om karbonskatt er å foretrekke fremfor en 

personlig kredittordning er en diskusjon 

i seg selv. Men forslagene reiser to viktige 

spørsmål. Hvordan skal man holde orden 

på millioner av forbrukeres karbonkvoter 

og hva vil et slikt system koste? Det blir 

sannsynligvis et gigantprosjekt uten sidestykke. 

Vil skattebetalerne stole på at mulighetene 

refunderer alle inntektene fra 

karbonskatten? For at en slik plan lykkes 

avhenger av åpenhet og informasjon. 

Framtidige klimatiltak vil utvilsomt 

være mer vidtrekkende og omfatte mer 

enn dagens kvotehandelsystem. Ved å 

rette tiltakene mot forbrukerne, rammer 

politikerne dem som driver etterspørselen 

i økonomien og dermed energibruk og 

karbonutslipp. 

Disse forslagene er selvsagt bare to av 

mange mulige løsninger. Men de innebærer 

i alle fall ikke en større byrde for fattig enn 

for rik. 

Oversettelse ved Christian Bjørnæs 

HØYT FORBRUK. Paris 

Hilton på handle tur i Los 

Angeles. Nye klimatiltak 

kan ramme høyt og 

karbonintenst forbruk 

spesielt hardt. Foto: Scanpix 

Referanser 

• Wintour, P. (2006) Miliband plans carbon trading 

’credit cards’ for everyone. The Guardian. 

December 11, 2006 http://www.guardian.co.uk/ 

guardianpolitics/story/0,,1969116,00.html 

• Mankiw, N.G. (2007) One Answer to Global 

Warming: A New Tax. The New York Times. 

September 16, 2007 http://www.nytimes. 

com/2007/09/16/business/16view.html 


25

Infrastruktur langs 

Norskekysten lite truet 

kronikk 

Havnivåøkningen langs Norskekysten i dette århundret vil ha liten innflytelse på kystnær 

infrastruktur og bebyggelse. 

Arne Instanes 

Dr. ing., OPTICONSULT AS, 

Bergen 

Klimaendringer kan føre til endringer i havnivået 

langs Norskekysten. Dette har stor betydning for 

planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold 

av bygge- og anleggsprosjekter i kystnære områder. 

For å få et bilde av hvor stor betydning havnivåstigningen 

vil få i framtiden, må den estimeres. Ved et 

slikt estimat bør man klargjøre sannsynligheten for 

at estimatet faktisk vil inntreffe. 

Basert på sannsynligheten for en hendelse og en 

vurdering av konsekvensene hendelsen eventuelt vil 

få, kan man bestemme risikoen og sårbarheten for et 

byggverk eller et kystområde. 

Cicerone 2-2007 presenterer en artikkel som 

overdriver havnivåstigningen langs Norskekysten. 

Artikkelen er signert forskere ved Bjerknessenteret 

i Bergen som hevder at havet vil stå opptil én meter 

høyere langs hele Norskekysten mot sluttet av dette 

århundret. Ifølge klimaforskerne vil blant annet den 

nye operaen i Oslo være truet av stormflo og Bryggen 

i Bergen bli oversvømt årlig i år 2100. Bjerknessenteret 

må få lov til å hevde slike synspunkt, men 

det er useriøst når det samtidig foreslås at bygge- og 

anleggsaktiviteter må ta høyde for slike scenarier. 

Lave og høye estimater 

I den siste rapporten fra FNs klimapanel forventes 

det en global havnivåøkning på mellom 18 og 59 

centimeter mot slutten av dette århundre sammenlignet 

med perioden 1980-1999. 

Basert på klimapanelets rapport kan det 

utledes veiledende estimater for havnivåstigning 

langs Norskekysten for år 2100, se tabell 1. En 

rimelig antagelse er at jo høyere estimatet for 

havnivåstigning er over en middelverdi, jo mindre er 

sannsynligheten for at det skal inntreffe. Dette kan 

sammenlignes med estimater av andre naturlaster 

som for eksempel bølgepåkjenning på konstruksjoner. 

Norske klimaeksperter synes å mene at jo mer 

ekstremt et estimat er, jo større er sannsynligheten 

for at det skal inntreffe. 

For enkle konstruksjoner som folk flest er opptatt 

av – hytter, mindre kaier og lignende – kan laveste 

estimat i tabellen benyttes. For større konstruksjoner 

og prosjekter hvor konsekvensene av oversvømmelse 

er mer alvorlige, for eksempel havneutbygging eller 

operabygget i Oslo, kan høyeste estimat brukes. For 

spesifikke utbyggingsprosjekt anbefales det uansett å 

gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse. 

Hav- og landstigning 

Tabellen viser at sannsynlig havnivåøkning langs 

Norskekysten i dette århundret stor sett er neglisjerbar 

for kystnær infrastruktur og bebyggelse. I enkelte 

tilfeller blir havnivåøkningen mindre enn landhevningen, 

det vil si at havnivået faktisk synker. 

Unntaket er Sør- og Vestlandet som i verste fall 

kan få en havnivåøkning på 0,4 til 0,5 meter, når 

landheving er trukket fra. Stormflo-estimatene 

i tabellen viser at det for laveste estimat for 

havnivåstigning stort sett blir en reduksjon i 

stormflo sammenlignet med dagens situasjon. For 

høyeste estimat blir det en økning på rundt 0,4 

meter. Stormflo-estimatene til Drange & co ligger en 

halvmeter over dette igjen. 

Oslo kan i verste fall få en havnivåøkning på 10 

centimeter i løpet av dette århundret, noe som gir en 

stormflo på 1,9 meter. 

Temperaturøkning 

Havnivåøkningen som Drange m.fl. presenterer 

er basert på Rahmstofs modell som er fremsatt i 

tidsskriftet Science. Modellen er særdeles enkel og 

bygger på en direkte sammenheng mellom global 

temperaturøkning og global havnivåøkning. Hovedproblemet 

med denne type ”korrelasjonsmodeller” 

er at de ikke tar hensyn til fysiske prosesser og at 

det på ingen måte er sikkert at det ene (temperaturøkning) 

er årsaken til det andre (havnivåøkning). 

Det kan til og med være omvendt, faktorene kan 

påvirke hverandre innbyrdes, eller det kan være 

26 


TØRT I HUNDRE ÅR? Det nye operabygget i Bjørvika i 

Oslo vil ligge tørt i lang tid framover, mener kronikkskribenten, 

som skriver at forskere overdriver forventet 

havnivåstigning i Norge. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera 

utenforliggende faktorer som er drivende og 

påvirker begge systemene. Hvis Rahmstorfs 

korrelasjonsmodell er korrekt, ville det 

antagelig bety at det ikke lenger er behov for 

kostbare og avanserte klimamodeller som 

blant annet Bjerknessenteret baserer mye av 

sin virksomhet på. 

Rahmstorfs modell estimerer havnivåøkningen 

til mellom 55 og 110 centimeter 

i perioden 2000 til 2100, langt høyere 

enn IPCCs estimat. Som om dette ikke 

skulle være nok, legger Drange & co på 10 

centimeter havnivåøkning på grunn av lokal 

forsterkning langs Norskekysten, enda 10 

centimeter på grunn av værets bidrag ved 

stormflo, og til slutt opptil 30 centimeter 

for å ta høyde for usikkerheten i estimatene! 

Disse effektene finnes kanskje i numeriske 

modeller, men må dokumenteres med målinger 

og observasjoner før de kan tas i bruk ved 

dimensjonering av konstruksjoner. 

Fremtidige havnivå-variasjoner langs 

Norskekysten kan enkelt håndteres ved 

hjelp av midlertidige eller permanente tiltak. 

Det kan for eksempel bygges provisoriske 

diker eller det kan installeres tilstrekkelig 

pumpekapasitet for å holde en konstruksjon 

tørr gjennom den korte perioden en 

stormflo varer. En permanent løsning med 

tidevannsbarrierer ved våre største byer er 

heller ikke utenkelig om noen hundre år hvis 

havnivået øker dramatisk. 

Klimaforskere har en tendens til å krisemaksimere 

og overdrive konsekvensene av 

klimaendringer på bygninger og infrastruktur 

i vårt nærområde (påpekt tidligere, se 

for eksempel Instanes m.fl., 2005; Instanes, 

2004). På grunn av den uklare blandingen 

av synsing, vitenskap og politikk som krisemaksimering 

representerer, virker utspillene 

mot sin hensikt og fører til økende skepsis til 

klimaforskere og FNs klimapanel. 

Referanser 

• Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. og Sorteberg. 

A. (2007), Opptil én meter havstigning langs 

Norskekysten innen år 2000. Cicerone 2/2007, 

side 29-31. 

• Instanes, A., Anisimov, O., Brigham, L., Goering, 

D., Ladanyi, B., Larsen, J.O. og Khrustalev, L. 

(2005), Arctic Climate Impact Assessment – Impact 

of a warming world. Chapter 16. Infrastructure: 

Buildings, Support Systems and Industrial Facilities. 

Cambridge University Press. pp. 907-944. 

• Instanes, A. (2004), Lite klimaskader på bygninger. 

Cicerone Nr. 6, desember 2004, 16-18. 

• IPCC (2007), Climate change 2007: The physical 

science basis, se http://www.ipcc.ch/SPM2feb07. 

pdf 

• Rahmstorf, S. (2007), A semi-empirical approach 

to projecting future sea-level rise, Science, 315, 

368-370 

Laveste 

estimat 

18 cm 

IPCC (2007) 

Estimert global havnivåøkning frem til 2100 

Middel 

35 cm 

Høyeste 

estimat 

59 cm 

Stormflo 2100 

relativt til kote 0 

Laveste 

estimat 

Stormflo 2100 

relativt til 

kote 0 

Høyeste estimat 

Fredrikstad -20 cm 0 cm +21 cm 

Oslo -31 cm -11 cm +10 cm +149 cm +190 cm 

Tønsberg -19 cm +1 cm +22 cm 

Arendal -6 cm +14 cm +35 cm 

Kristiansand S +2 cm +22 cm +43 cm 

Stavanger +6 cm +26 cm +47 cm +122 cm +163 cm 

Bergen +1 cm +21 cm +42 cm +153 cm +194 cm 

Ålesund -1 cm +12 cm +33 cm 

Trondheim -30 cm -10 cm +11 cm +218 cm +259 cm 

Bodø -18 cm +2 cm +23 cm +206 cm +247 cm 

Tromsø -9 cm +11 cm +32 cm +191 cm +232 cm 

Kirkenes -12 cm +8 cm +29 cm 

NORSKE BYER. Havnivå stigning for 

utvalgte byer langs Norskekysten 

frem til år 2100, landheving er 

trukket fra. Negative verdier (-) indikerer 

havnivåsenking. Stormfloestimatene 

er relatert til null-nivå 

på land, såkalt kote 0. 


27

debatt 



DEBATT 

Er påstandene feil? 

Trygve Fodnes, Odda 

Det heter, som kjent, på latin «dubito, ergo sum». Jeg sier gjerne: 

jeg tviler, altså er jeg – ei klimabølle. I aviser og tidsskrift støter jeg 

på artikler med til dels veldokumentert innhold som får meg til å se 

mer kritisk på den ensidige CO 2 

-kampanjen vi er utsatt for. Noen 

spørsmål melder seg. Jeg har lest at fossile brennstoff, som olje og kull, 

er så gamle at de ikke lenger inneholder C 14 -isotopen, og at bare 3–4 

prosent av den CO 2 

vi finner i atmosfæren kommer fra fossile kilder, 

mens 96–97 prosent kommer fra havet og andre kilder i naturen med 

ferskere” karboninnhold, og altså med C 14 . Dersom disse opplysningene 

er riktige, må det få store konsekvenser. Er opplysningene eller 

resonnementet feil? 

For to år siden hadde Erik Maartmann-Moe en artikkel i Teknisk 

Ukeblad med tittelen «CO 2 

-sparing monner ikke» (TU 16-05). Den 

gikk ut på at CO 2 

stanser bare en liten del av varmestrålespekteret, 

nemlig den delen som ligger mellom ca 13 og 17 mikrometer, mens 

varmestråler med bølgelengde utenfor dette trange området ikke blir 

hindret av karbondioksid. Innenfor dette trange bølgelengdeområdet 

er imidlertid absorbsjonen så godt som total med den nåverende CO 2 

- 

konsentrasjonen i atmosfæren. Derfor vil variasjoner i CO 2 


resultere kun i minimale endringer av denne totaliteten. Er 

dette feil? Jeg har ikke sett det imøtegått på vitenskapelig grunnlag, 

men jeg mangler både kapasitet, evne og anledning til å få med meg alt. 

Jeg har sett det er blitt hevdet at NASA med sine satellittmålinger 

ikke har registrert noen økning i drivhuseffekten i perioden 1978 til 

2006. Er det rett? I så fall, hva betyr det? Er det andre kilder til global 

oppvarming? Er det sant at klimamodellene forutsetter at temperaturen 

vil stige mest høyt oppe i atmosfæren, men at den nå stiger nesten 

bare nærmest bakken? 

Ifølge politikere og journalister inneholder IPCC-rapporten bevis 

for at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Jeg kan ikke se 

det. Men i «Technical summary» har panelet spandert ei halv side 

på nesten å vedgå at kanskje også endringer på sola kan ha betydning 

for klimaet på jorda. Med uthevet skrift står det at: «Empirical 

associations have been reported between solar-modulated cosmic ray 

ionization of the atmosphere and global average low-level cloud cover, 

but evidence for a systematic indirect solar effect remains ambiguous”. 

Men det betyr vel bare at panelet har valgt å se bort fra at det kan være 

en sammenheng mellom solaktivitet, kosmisk stråling og skydannelse. 

Et spørsmål til slutt: Jeg lurer på om seriøst arbeidende vitenskapsmenn 

og -kvinner er komfortable med å ta del i den omfattende og 

svært ensidige påvirkningen av opinionen som nå foregår. 

Svar fra klimaforsker Terje Berntsen, CICERO 

Til det første spørsmålet ditt vil et kort svar være at opplysningene 

er riktige, men resonnementet feil. Det er riktig at bare 3–4 prosent 

av den CO 2 

vi finner i atmosfæren kommer fra fossile kilder, men 

det betyr ikke at det ikke er utslipp fra fossile kilder som er årsaken 

til økningen av CO 2 

i atmosfæren. Det var opprinnelig en balanse 

i CO 2 

-kretsløpet på den tidsskalaen vi snakker om her. Ekstra CO 2 

fra fossilt brensel slippes nå ut, og mesteparten tas etter hvert opp i 

fotosyntesen og i havet. Dette går imidlertid på beskostning av opptak 

av «naturlig» CO 2 

, som dermed øker i atmosfæren. 

Når det gjelder ditt resonnement vedrørende artikkelen i Teknisk 

Ukeblad, så er dette delvis riktig, og er tatt hensyn til i alle beregninger 

av effekten av økningen i CO 2 

. Før den industrielle revolusjon var 

CO 2 

-nivået i atmosfæren ca. 280 ppm. Dette gir et strålingspådriv 

(drivhuseffekt) på ca. 20-25 W/m 2 . På grunn av at CO 2 

allerede 

absorberer effektivt mellom 13 og 17 mikrometer vil en dobling av 

CO 2 

bare føre til et ekstra strålingspådriv på ca. 4 W/m 2 . Heldigvis! 

Matematisk kan dette formuleres slik at økningen av strålingspådrivet 

øker proporsjonalt med logaritmen til CO 2 

-konsentrasjonen. 

Tidligere har uoverensstemmelsen mellom satellittmålinger og 

bakkemålinger av temperaturtrender gitt grunnlag for en betydelig 

usikkerhet om den observerte temperaturtrenden ved bakken kan 

tilskrives en økning i drivhuseffekten. Som Fodnes påpeker er det 

slik at teorien forutsetter at temperaturen vil stige mest høyt oppe 

i troposfæren. Nyere analyser av satellittmålingene viser imidlertid 

oppvarmingsrater som er generelt konsistente med bakkemålingene 

innenfor deres respektive usikkerheter (IPCC, 2007 Technical Summary 

side 36). Vi har også skrevet en artikkel om dette i Cicerone 

3-2004. 

Som medlem av IPCC kan jeg forsikre om at ingen i IPCC tviler 

på at sola kan ha en påvirkning på klima. Det IPCC har gjort er å 

vurdere kritisk forskningen som kan kvantifisere slike sammenhenger. 

Problemet med teorien som knytter endringer i kosmisk stråling 

til endringer i skyer, er at den er basert på statistiske korrelasjoner 

som etter hvert har vist seg å ikke være så gode som man først fant. 

Dessuten er den fysiske teorien bak foreløpig ikke godt nok forstått til 

at kvantitative metoder som kan brukes i globale modeller, er utviklet. 

28 


Ny metode for å redusere 

global oppvarming 

Store, vertikale rør i havet kan øke CO 2 

-opptaket i havet, mener James E. Lovelock og 

Chris G. Rapley. 

hans martin seip 




Siden klimaproblemet er så alvorlig og det har 

vist seg så vanskelig å redusere utslippene av CO 2 

, 

har noen forskere foreslått andre mulige tiltak 

for å redusere oppvarmingen. De mest omtalte 

eksemplene er gjødsling av havet med jern for å 

øke opptaket av CO 2 

(Cicerone 4-2004) og øking 

av mengden reflekterende partikler i stratosfæren 

(Cicerone 6-2006). 

Nå har James E. Lovelock, kjent for Gaia-hypotesen 

og som forkjemper for kjernekraft, og Chris 

G. Rapley, direktør for London Science Museum, 

i et brev til Nature foreslått en annen teknikk for å 

øke CO 2 

-opptaket i havet. De tenker seg store vertikale 

rør, kanskje mellom 100 og 200 meter lange 

og med en diameter på 10 meter, som skal bringe 

næringsrikt dypvann opp mot overflaten hvor vannet 

er relativt næringsfattig. Dette vil kunne øke 

algeproduksjonen og dermed opptaket av CO 2 

. 

Det vil også øke produksjonen av dimetylsulfid 

som er med på å danne skyer som reflekterer sollys. 

Vannet skal bringes opp av bølgebevegelsene og ved 

at rørene har en enveis-ventil i bunnen. De er klar 

over at metoden kan være vanskelig å gjennomføre 

både av tekniske og økonomiske grunner, og at det 

kan være uønskete bivirkninger, men mener en må 

forsøke. 

Quirin Schiermeier kommenterer forslaget på 

Nature online. Han nevner at et liknende konsept 

blir forsøkt utviklet av et firma, Atmocean, i New 

Mexico. Han påpeker også at mange forskere er 

skeptiske. Det er ikke sikkert CO 2 

-opptaket vil øke 

særlig mye. Døde alger vil, når de synker, delvis brytes 

ned slik at noe CO 2 

igjen frigjøres. Det har vært 

hevdet at utslippet til og med kan øke, siden vannet 

som bringes opp også inneholder løst uorganisk 

karbon, inkludert løst CO 2 

. Når vannet kommer 

under lavere trykk vil CO 2 

frigjøres og ende opp i 

atmosfæren. 

Referanser 

• J. E. Lovelock and C. G. Rapley, 2007. Ocean pipes could 

help the Earth to cure itself, Nature 449, p. 403. 

• Q. Schiermeier, 2007. Mixing the oceans proposed to 

reduce global warming. Nature online 26 September. 

Nye dieselbiler forurenser mer enn antatt 

I Norge og mange europeiske land øker 

bruken av dieseldrevne personbiler. 

Dieselbiler har den fordelen at de 

slipper ut mindre CO per kilometer 

2 

enn bensindrevene personbiler. På 

den annen side bidrar dieselbiler i 

større grad enn personbiler til utslipp 

av luftforurensninger slik som nitrogenoksider 

(NOx) og partikler. Det 

stilles stadig strengere tekniske krav 

til hvor mye biler kan slippe ut, og 

det er forventet at forskjellen mellom 

utslipp fra bensin- og dieselbiler vil 


bli mindre i framtiden. Målinger av 

utslipp fra dieselbiler som selges nye i 

dag (såkalte Euro 4 personbiler) viser 

imidlertid at disse er mye høyere enn 

kravene som er vedtatt for utslipp av 

NOx og partikler. Med andre ord er 

utslippene av luftforurensninger fra 

moderne dieseldrevne personbiler mye 

høyere enn forventet, og sammen med 

økningen i antall dieselbiler på veiene 

betyr dette at det blir vanskeligere å nå 

vedtatte mål for bedre luftkvalitet. 


DIESEL. Stadig flere bruker 

pumpen til venstre, men 

dette gjør det vanskeligere 

å nå vedtatte mål om bedre 

luftkvalitet. Foto: Silje Pileberg 

29

Mer skatt gir økt velferd 

renergi 

I folks øyne fremstår miljøskatter som en statlig inntektskilde, mens formålet er å 

begrense forurensning og bedre velferden. 


Informasjonsrådgiver, CICERO 



– En miljøskatt gjør folks liv bedre – ikke verre, 

men det er ikke så lett å forstå, sier Steffen Kallbekken. 

CICERO-forskeren er straks ferdig med en 

doktorgrad i adferdsøkonomi om folks motstand 

mot å betale skatt, selv når skatten øker livskvaliteten. 

Prosjektet er blant annet finansiert med 

midler fra RENERGI. 

– Folk flest anser en ny skatt utelukkende som nok 

en utgift, men overser at adferdsendringen den 

medfører har positive virkninger, sier Kallbekken. 

Laboratorieforsøk 

– En studie fra Yale viser at mens hele 68 prosent 

av deltakerne ønsker å gjøre noe med klimaproblemet, 

sier 71 prosent nei til økte miljøskatter. Folk 

forstår ikke at miljøskatter kan føre til økt velferd. 

De ser kun en økt utgift, sier Kallbekken. 

– Fra et miljøperspektiv er det adferdsendringen 

som er interessant, mens pengene staten får inn av 

en ny skatt ikke er så viktig. Det paradoksale er at 

det nettopp er virkningen på folks lommebok som 

skaper motstand. Klarer vi å skille disse virkningene 

kan vi kanskje øke aksepten for tiltakene. 

Kallbekken gjennomførte flere laboratorieeksperimenter 

der studenter simulerte aktører i et 

marked. Noen studenter var forurensere, noen var 

ofre for forurensningen mens andre verken bidro 

eller ble påvirket av forurensningen. 

I begynnelsen var markedet helt uregulert, men 

etter hvert fikk deltakerne muligheten til å stemme 

over foreslåtte miljøskatter. Da forsøket var over 

måtte deltakerne svare på hvorfor de hadde stemt 

for eller mot de ulike skattene. 

– Overraskende mange av deltakerne stemte imot 

miljøavgifter som var til deres eget beste. I de tilfellene 

der det ville være mest rasjonelt å stemme for 

å innføre en skatt, valgte 37 prosent å stemme mot, 

forklarer Kallbekken. 

Mot bedre vitende 

Forsøkene viste at gevinstene av miljøskatter ikke 

fremstår som åpenbare. Kallbekken spurte blant 

annet deltakerne om de mente at en miljøskatt ville 

øke velstanden i befolkningen. 

– En miljøskatt, eller avgift, vil øke velstanden 

fordi den begrenser forurensende adferd og 

inntektene den genererer for staten forsvinner ikke, 

men kanaliseres tilbake til befolkningen, forklarer 

Kallbekken. 

Bare halvparten av studentene fikk denne informasjonen. 

Blant de som ikke ble forklart hvordan 

miljøskatter fungerer, svarte 23 prosent at slike 

skatter ikke øker velstanden. Men selv blant dem 

som fikk denne informasjon, svarte bare 51 prosent 

at en miljøskatt øker velstanden. 

Det kan virke som om vegringen mot å betale 

skatt er ganske stor. Derfor ville Kallbekken se på 

hva som skal til for at folk lettere skal godta en 

miljøavgift. 

Energipolitikk i 

RENERGI-programmet 

Om lag ti prosent av midlene i Forskningsrådets 

RENERGI-program går til samfunnsfaglig forskning. 

I tillegg settes det i gang samfunnsfaglige 

prosjekter under de øvrige teknologiområdene 

I prosjektet «Regulating Emssions from Energy 

Use: Are Economic Instruments the Best Way 

Ahead?» ser CICERO Senter for klimaforsk ning, 

på hvordan økonomiske virkemidler kan 

brukes til å redusere utslipp. Hege Westskog er 

prosjektleder. 

Les mer: www.cicero.uio.no/projects/ 

detail.aspx?id=30023 

30 


Frihet til å velge 

– Bare det at vi kaller et virkemiddel for «avgift» 

i stedet for «skatt» øker aksepten blant folk. 

Dessuten kan informasjon om hvordan skatten 

virker, øke aksepten. Her må vi skille mellom det at 

avgiften oppmuntrer til mindre forurensning og at 

den innebærer en kostnad. Dessuten kan det være 

lettere for folk å akseptere en avgift som oppleves 

som rettferdig, sier Kallbekken og trekker fram 

bensinavgiften for å illustrere hva han mener. 

– Om bensinen blir fem kroner dyrere per liter 

kan oslofolk kjøre mindre bil og mer kollektivt. De 

kan velge å endre adferd i stedet for å øke utgiftene 

sine. Så enkelt er det ikke for folk på Senja. De har 

ikke noe alternativ til bilen og har ikke annet valg 

enn å betale mer til staten eller å holde seg hjemme. 

For dem oppleves avgiften som urettferdig og fører 

dessuten i liten grad til redusert bilbruk. 

Rabatter og øremerking 

For å oppnå politisk aksept for nye avgifter, skal 

Kallbekken undersøke effekten av øremerking 

av skatteinntektene til relevante formål. Selv om 

miljøpolitikken ikke først og fremst er opptatt av 

inntektene skatten skaper, finnes det nok av gode 

tiltak å finansiere med bilavgifter, togskinner for 

eksempel. 

Mange økonomer mener at inntekter fra 

miljøavgifter må brukes til lavere innteksskatt. 

Dersom vi vil at folk skal jobbe mer er det jo lite 


hensiktsmessig å skattlegge arbeid, hevder de. Men 

Kallbekken ser likevel gode grunner til å øremerke. 

– Det kan se ut som øremerking gir mindre 

motstand mot miljøskatter fordi det er tydeligere 

hva pengene fra avgiften blir brukt til. Dessuten 

kan myndighetene forklare formålet med skattleggingen 

bedre – siden veldig mange ikke ser ut til å 

forstå at det handler om atferdsendring og ikke om 

å skaffe inntekter til staten, avslutter Kallbekken. 

RENERGI 









SKATTEGLEDE. I doktorgraden 

sin undersøker Steffen Kallbekken 

hvordan miljø skatter 

lettere kan bli akseptert. 

Foto: Christian Bjørnæs 

 

 

 

 

31

Gardsdagbok gjev 

klimahistorie 

norklima 

Februar, mars og april i år var dei varmaste Austlandet har opplevd gjennom 250 år. Det 

er konklusjonen etter ei gransking basert på ei dagbok frå garden Jonsrud ved Randsfjorden 

i Oppland. 

Øyvind Nordli 

Forskar, Meteorologisk institutt 

(oyvind.nordli@met.no) 

Elin Lundstad 

Cand. scient, Meteorologisk 

institutt 

(elin.lundstad@met.no) 

Astrid E.J. Ogilvie 

Professor, Universitetet i 

Colorado, USA 

(astrid.ogilvie@colorado.edu) 

Dagboka har inntil nyleg vore ukjend for forskarar. 

Dette endra seg då bonden på garden, Torstein Johnsrud, 

ringde Meteorologisk institutt og fortalde om ho. 

Denne heilt spesielle dagboka tidfestar isløysinga på 

Randsfjorden kvar vår, fyrste gongen så langt attende 

i tid som 1769. 

Dagboka dekkjer 111 år 

Dagboka frå Jonsrud dekkjer eit svært langt tidsrom, 

heile 111 år, frå 1769 til 1879. Innafor dette 

tidsrommet er det berre 12 år som vantar. Ved bruk 

av to andre datakjelder kan serien skøytast på i båe 

endar, og data frå manglande år kan føyast til. Den 

eine av desse kjeldene er ei dagbok frå garden Åker 

nær Hamar, og den andre er dampskipsobservasjonar 

frå Mjøsa. Overlappande periodar syner at det 

er god samvariasjon mellom isløysinga på Randsfjorden 

og dei grunnare delane av Mjøsa. Til saman 

gjev desse kjeldene kjennskap til isløysingane i 

perioden 1758 til 1900. 

I nyare tid eksisterer det fleire nedteikningar av 

isløysinga for søre delen av Randsfjorden både frå 

Haug, som er nabogarden til Jonsrud, og frå andre. 

Dessutan har Noregs vassdragsog energidirektorat 

«Kurva syner at den klimaperioden vi 

no er inne i ligg om lag 2 o C over dei 

varmaste periodane i tidlegare tider.» 

(NVE) hatt isobservasjonar på fjorden sidan 1978. 

Trass i dette vantar ein framleis data for perioden 

1901 til 1944. Dette er naturlegvis isolert sett ein 

ulukkeleg situasjon, men ein har for heile 1900- 

talet gode, direkte observasjonar av temperatur, slik 

at rekonstruksjonar ikkje trengst. Tidspunktet for 

isløysinga blir i hovudsak bestemt av temperaturen 

i månadene februar, mars og april (FMA), men 

ikkje i mai, sjølv om isen ofte går i mai. Ei endring 

i isløysinga på seks dagar svarar til ei endring i 

middel temperaturen på 1 o C. 

Variasjonar gjennom 250 år 

Ved å bruke samanhengen mellom isløysing og 

temperatur, kunne temperaturen rekonstruerast 

heilt tilbake til den fyrste, kjende isløysinga, altså 

den i 1758 (sjå figur). 

Kvar prikk representerer temperaturen i februar, 

mars og april (FMA) for einskilde sesongar. 

Forvitneleg er det der å sjå at den siste prikken på 

figuren ligg høgast oppe på diagrammet, altså har 

den siste FMA (2007) vore den mildaste gjennom 

alle desse 250 åra. Den nest mildaste FMA er 1990. 

Vi legg elles merke til den høge temperaturen på 

1830-talet. Den kom i 1837 og var like mild som 

den i 1990. Båe dei kaldaste FMA kom på 1880- 

talet, i 1881 og 1888; den siste av dei er vorten 

legendarisk på grunn av all isen i Oslofjorden og 

sørover langs kysten. Til dømes i Kragerø kunne 

ingen skip leggje til hamn, men laut laste og losse 

på øyane utanfor sjølve byen. 

Solflekkar og vulkanutbrot 

Det mest interessante ved denne dataserien er at 

den gjev høve til å studere dei trege variasjonane 

i klimaet. Då ser vi også at dei milde FMA på 

Austlandet gjennom 1990-talet og dei fyrste åra av 

det 21. hundreåret er unike gjennom dei siste 250 

åra. Kurva (sjå figur) syner at den klimaperioden 

vi no er inne i ligg om lag 2 o C over dei varmaste 

periodane i tidlegare tider. Omskiftet kom temmeleg 

brått frå dei kalde 1980-åra fram til dei milde 

1990-åra. 

I 1808 er det eit minimum på kurva, svært 

markert i høve til andre kalde vêrbolkar. Det er 

kome i stand ved at mange kalde FMA har hopa 

seg opp rundt dette årstalet. Ja, mellom 1803 og 

1813 finst det ikkje ein einaste mild FMA, og vi 

32 


LANGT TIDSROM. Utsnitt av dagboka 

frå garden Jonsrud ved Randsfjorden. 

Boka dekkjer ein periode på 111 år frå 

1769–1879. Det spesielle med boka er 

den tidlege starten, det lange tidsrommet 

og det at isløysinga er gjort til 

hovudtemaet i boka. Foto: Øyvind Nordli 

må spørja oss om det finst forklaringar på dette. 

Perioden fell inn under det som blir kalla Daltons 

minimum (1790–1820), då det var minimalt med 

solflekkar, noko som tyder på at strålinga frå sola 

var veikare enn vanleg. Dessutan var perioden 

kjenneteikna av mange vulkanutbrot. Dei fører 

støv inn i atmosfæren, reduserer strålinga som når 

ned til jorda og verkar difor avkjølande. I tillegg 

til desse pådriva, må ein også ha for auga naturlege 

svingingar i klimaet, særleg når det er tale om eit så 

avgrensa område som Austlandet. 

I ein klimarekonstruksjon for Vestlandet syner 

det seg at også somrane var kalde i åra mellom 

1801 og 1813. I norsk soge er desse åra kjende som 

naudsåra – ikkje berre på grunn av dei kalde vårane 

og somrane, men også på grunn av blokaden for 

importkorn frå England under Napoleonskrigane. 

Det mest kjende vulkanutbrotet i denne tida 

kom likevel noko seinare. I april 1815 hadde vulkanen 

Tambora på øya Sumbawa i det noverande 

Indonesia eit stort utbrot som førde til at store 

mengder oske og sulfat etter kvart vart spreidde i 

atmosfæren over heile jorda. Eit kaldt vêrlag kom 

til å råde grunnen, slik som i Nord-Amerika året 











 

 

 

 


33

RANDSFJORDEN. 

Isløysing på Randsfjorden 

den 28. april 

2006. Foto: Øyvind Nordli 

etter utbrotet. Der er 1816 vorte kalla ”året utan 

sommar”, og nemninga kunne også godt ha vore 

brukt om Island. Rekonstruksjonen frå Randsfjorden 

(sjå figur) viser at 1810-åra var gjennomgåande 

kalde også på Austlandet. Mange temperaturseriar, 

som er baserte på treringar og tidlege instrumentobservasjonar 

i Europa, har 1810-åra som det 

kaldaste tiåret dei siste 250 åra. 

Naturleg eller menneskeskapt? 

Den fyrste delen av kurva, fram til om lag 1850, 

omfattar perioden som tradisjonelt blir kalla ”den 

vesle istida”, altså ein kald klimaperiode. Våre 

data viser til fulle at det har vore tilfelle også for 

Austlandet så langt attende som rekonstruksjonen 

går. Gjennom dei siste 250 åra har temperaturen 

for FMA stige 0,11 o C per tiår, dvs. 2,7 o C gjennom 

heile perioden. Ikkje alt dette kan vera 

menneskeskapt, sidan mykje av stiginga kom før 

utsleppet av klimagassar tok til for alvor. 

Naturlege variasjonar i klimaet bli ofte dregne 

inn i klimadebatten som eit argument mot restriksjonar 

på utslepp – jamfør setninga «klimaet har 

variert til alle tider». Visst er det så at naturlege 

klimavariasjonar for ei tid kan tenkjast å dempe 

framtidig auke i temperatur, men på den andre 

sida kan også slike variasjonar vera med på å 

forsterke den menneskeskapte klimaendringa. 

Difor er det sannsynleg at vi i somme periodar kan 

oppleve raske omskifte til eit varmare klima når dei 

naturlege svingingane spelar på lag med den menneskeskapte 

stiginga. 

Referansar 

• Nordli, Ø., Ø. Lie, A. Nesje, S.O. Dahl. 2003: Spring- 

Summer Temperature Reconstruction in western Norway 

1734 – 2003: a data-synthesis approach. Int. J. Climatol., 

23, 1821-1841. 

• Nordli, Ø., E. Lundstad, A.E.J. Ogilvie. 2007. A Late 

Winter-Early Spring Temperature Reconstruction for 

Southeastern Norway from 1758 to 2006. Annals of Glaciology, 

46, 404-408. 

TEMPERATURDATA. Temperaturutviklinga på Austlandet basert på isløysing (1758–1875) 

og på instrumentelle observasjonar (1876–2007). Prikkane representerer temperaturen i 

februar/april-sesongen kvart år, medan kurva viser svingingar tregare enn 10 år. 

Temperatu ure ( C) 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

-2,0 20 

-4,0 

-6,0 

-8,0 

-10,0 

1750 1775 1800 1825 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 

34 Seasons Filter 1 


60 års klimavariasjoner 

i havet rundt Island 

norklima 

Temperatur- og saltnivået i havet rundt Island er blitt målt jevnlig siden 1960. Målingene 

viser store forskjeller mellom de ulike havområdene. 

Steingrímur Jónsson 

Professor, Universitetet i Akureyri 

og Havforsknings instituttet på 

Island 

(steing@unak.is) 

Héðinn Valdimarsson 


på Island 

(hv@hafro.is ) 

De undersjøiske ryggene som strekker seg fra 

Grønland over til Skottland har stor innflytelse 

på havstrømmene og klimaet i havet rundt Island. 

Mindre enn 300 km vest for Island ligger den kalde 

naboen Grønland. Østgrønlandsstrømmen som 

flyter gjennom Danmarksstredet langs østkysten 

av Grønland bringer kaldt og relativt ferskt vann 

direkte fra Arktis. Noe av dette vannet strømmer 

østover, blandes med vannmasser i Islandshavet, 

og strømmer langs kontinentalskråningen nord 

for Island og videre østover inntil det synker under 

Atlanterhavsvannet i Norskehavet. Havet nord og 

øst for Island er derfor betydelig påvirket av disse 

kalde vannmassene. 

Sør og vest for Island er det varmt og salt 

Atlanterhavsvann som dominerer i de øvre lagene 

av havet. Vannet transporteres mot Island med 

den Nordatlantiske strøm og utgjør hoveddelen 

av den subpolare hvirvel. Når strømmen nærmer 

seg Island kaldes den Irmingerstrømmen etter 

den danske kapteinen Irminger som var pioner i 

utforsk ningen av disse områder. Ettersom Island 

ligger så nær polarfronten varierer klimaet mye på 

både korte og lange tidsskalaer. 

Regelmessige målinger siden 1950 

En viktig faktor i klimaforskning er tilgang på 

lange tidsrekker av relevante parametre. Regelmessige 

målinger av temperatur og saltholdighet 

i havet nord for Island om våren startet omkring 

1950 i forbindelse med sildebestandsundersøkelser. 

Sesongmessige målinger startet omkring 1970 på 

stasjonene som er vist i figur 1. Disse dataene er 

av stor verdi for forskning av klimavariasjoner i 

området og de viser variabilitet i temperatur og salt 

på tidsskala fra år til tiår. 

Nord for Island 

Stasjon 3 på Siglunes-snittet nord for Island er ofte 

blitt brukt til å representere tilstanden i sokkelom- 

Figur 1. Skjematisk bilde av overflatestrømmer 

og standard hydrografiske stasjoner (gule 

punkter) rundt Island. De røde pilene viser 

Atlanterhavsvann mens de to blå pilene viser 

henholdsvis Østgrønlandsstrømmen og Østislandsstrømmen. 

De gule punktene betegner 

standardstasjoner som nummereres fra land. 

Standardsnittene det refereres til er navngitt. 


35

Figur 2. Temperatur og 

saltholdighet om våren 

på stasjon 3 i Siglunessnittet 

nord for Island. 

Den øverste figuren 

viser temperatur og den 

nederste salt holdighet i 

de øverste 300 metrene 

av vannsøylen. 

rådet ettersom den befinner seg i kjernen av det 

varme og salte Atlanterhavsvannet som strømmer 

inn gjennom Danmarksstredet. Generelt har variabiliteten 

vært knyttet til variasjoner i innstrømning 

av Atlantisk vann, atmosfærisk påvirkning og 

innflytelse fra Østgrønlandsstrømmen. 

Figur 2 viser observasjoner om våren. Perioden 

fra 1947 til 1965 var karakterisert ved at der var 

mye varmt og salt Atlanterhavsvann nord for 

Island. Det var sannsynligvis også slik helt fra ca 

1920. Årene 1965-1971 har været kalt «isårene»på 

Island; i denne perioden var polarvann og havis 

ofte dominerende i de nordislandske farvannene. 

Etter disse årene fulgte mer variable forhold inntil 

1996 da det igjen var økt innstrømning av Atlanterhavsvann 

samtidig med at dette vannet også var 

varmere og ofte strømmet lengre østover. 

Østislandsstrømmen 

Variabiliteten i temperatur og saltholdighet i 

Østislandsstrømmen vises i figur 3. Det er data 

fra en seksjon (Langanes) nordøst for Island som 

krysser Østislandsstrømmen. Før 1965 var vannet 

varmere og saltere enn det har vært senere. 

Under isårene endret strømmen karakter til å 

være mer dominert av polarvann. Etter 1970 har 

temperaturen og saltholdigheten vært variabel 

uten noen klar trend. Man har ikke observert noen 

økning i temperaturen de siste årene slik man har 

i det Atlantiske vannet. Det kalde og forholdsvis 

ferske vannet under isårene har vært knyttet til den 

såkalte «Great Salinity Anomaly» som hadde en del 

av skylden for sammenbruddet i bestanden av den 

Norske vårgytende sild på den tiden. 

Sør og vest for Island 

I dette området har der vært kontinuerlige 

måling er siden 1970. Variabiliteten her er ikke like 

stor som nord for Island. Figur 4 viser temperatur 

og saltinnhold på skråningen vest for Island hvor 

kjernen i Irmingerstrømmen ligger og bringer 

varmt vann med høy saltholdighet nordover 

langs skråningen og sokkelen vest for Island. Lavt 

«Tidsseriene i farvannene sør og 

vest for Island har vist rekordhøye 

temperatur- og saltmålinger de 

seneste årene. » 

saltinnhold på syttitallet har vært knyttet til «the 

Great Salinity Anomaly» nevnt før og som kom til 

området sør for Island på den tiden. Den varme 

perioden etter 1996 har vært relatert til storskalavariasjoner 

i Irmingerhavet og den subpolare hvir- 

36 


5 

Stations 2-6 spring 

4 

East Icelandic Current, mean temp 0-50m 

velen. Liknende variasjoner er observert sørøst 

for Island på stasjon 5 på Stokksnes seksjonen 

(figur 5). Denne stasjon viser som regel høyest 

temperatur og saltinnhold i havet rundt Island 

og har vist økende temperatur og saltinnhold i 

det siste tiåret i likhet med andre målinger i den 

Atlantiske subpolare hvirvel. 

Tidsseriene i farvannene sør og vest for Island 

har vist rekordhøye temperatur- og saltmålinger 

de seneste årene. De lengre tidsseriene fra 

områdene nord for Island viser imidlertid at 

liknende tilstander forekom før midten av sekstitallet 

og også før 1880. 

Salinity 

Temperature C° 

3 

2 

1 

0 

-1 

35.00 

34.80 

34.60 

34.40 

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Year 

East Icelandic Current, mean salinity 0-50m 

Referanser 

• Bersch M., 2002. North Atlantic Oscillation-induced 

changes of the upper layer circulation in the northern 

North Atlantic Ocean. Journal of Geophysical Research, vol 

107, No. C10, 3156, doi:10.1029/2001J000901. 

• Hanna E., T. Jónsson, J. Ólafsson and H. Valdimarsson, 

2006. Journal of Climate, Vol. 19, No. 21, pages 

5668–5682. 

34.20 

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Year 

Figur 3. Temperatur og saltinnhold i Østislandsstrømmen. Middel over 

0–50 m dybde på 3 stasjoner (Langanes 2-4). 

Reykjanes-Faxaflói, Temperature/Salinity mean 0-200m, 1970 - 2006 

9 

1970 

1972 

1974 

1976 

1978 

1980 

1982 

1984 

1986 

1988 

1990 

1992 

1994 

1996 

1998 

2000 

2002 

2004 

2006 

9 

• Hátún H., A.B Sandø, H. Drange, B. Hansen and H. 

Valdimarsson, 2005. Science vol 309 pp 1841-1844. 

• Jónsson, S. and Valdimarsson, H.: The flow of Atlantic 

water to the North Icelandic Shelf and its relation to the 

drift of cod larvae, ICES Journal of Marine Science, 62, 

1350–1359, 2005. 

Temperature °C 

8 

7 

6 

8 

7 

6 

• Malmberg S.A. and J. Blindheim, 1994. Climate, cod, and 

capelin in norhern waters. ICES Mar. Sci. Symp. 198. 297- 

310. 

• Malmberg S.A. and S.S. Kristmannsson 1992. Hydrographic 

conditions in Icelandic waters, 1980-1989. ICES 

marine science symposium, 195, pp 76-92. 

• Malmberg, S.A, H. Valdimarsson and J. Mortensen, 1996. 

Long-time series in Icelandic waters in relation to physical 

variability in the Northern North Atlantic. NAFO SCR 

Doc. 24: 69-80. 

• Malmberg, S-A., and Jónsson, S. 1997. Timing of deep 

convection in the Greenland and Iceland Seas. ICES 

Journal of Marine Science, 54: 300-309. 

Salinity 

35.20 

35.10 

35.00 

34.90 

1970 

1972 

1974 

1976 

1978 

1980 

1982 

1984 

1986 

1988 

1990 

1992 

1994 

1996 

1998 

2000 

2002 

2004 

2006 

Year 

35.20 

35.15 

35.10 

35.05 

35.00 

34.95 

34.90 

Figur 4. Temperatur og saltinnhold, middel fra 0 til 200 m, på stasjon 9 

på Faxaflói seksjonen. De tykke linjene viser en 3 års glidende middel. 

• Malmberg S.A and H. Valdimarsson, 2003. Hydrographic 

conditions in Icelandic waters, 1990-1999. ICES Mar. Sci. 

Symp. 219: 50-60. 

• Mortensen, J., and H. Valdimarsson, Thermohaline 

changes in the Irminger Sea, ICES CM Doc. 1999/L16, 

11 pp. 

35.4 

35.3 

Stokksnes 5, Salinity, mean 0-200m 

+ 3 yrs running mean 

35.4 

35.3 

• Reverdin G, F. Durand, J. Mortensen, F. Schott, H. 

Valdimarsson and W. Zenk, 2002. Recent changes in 

the surface salinity of the North Atlantic subpolar gyre. 

Journal of Geophysical Research, Vol 107, No. C12, 8010, 

doi: 10.1029/2001JC001010. 

35.2 

35.2 

• Vilhjálmsson Hjálmar, 1997. Climatic variations and 

some examples of their effects on the marine ecology of 

Icelandic and Greenland waters, in particular during the 

present century. Rit Fiskideildar VOL XV No1. Marine 

Research Institute. 


35.1 

35 

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Figur 5. Saltinnhold på Stokksnes 5-stasjonen sørøst for Island. 

Middel fra 0-200m dybde. 

37 

35.1 

35

Isbreer sett med 

mikrobølgeradarer 

norklima 

Det er viktig å overvåke isbreenes utvikling, men mange av dem er vanskelig 

tilgjengelige. Satellittfjernmåling peker seg ut som en nøkkelmetode for å kunne overvåke 

breer i fjerntliggende og utilgjengelige områder. 

KJELL ARILD HØGDA 

Forskningsleder, Norut AS 

(Kjell-Arild.Hogda@itek.norut.no) 

RUNE STORVOLD 

Seniorforsker, Norut AS 

(Rune.Storvold@itek.norut.no) 

KIRSTY LANGLEY 

Stipendiat, Institutt for geofag, 

Universitetet i Oslo 

(kirsty.langley@npolar.no) 

SVEIN-ERIK HAMRAN 

Professor II, Institutt for geofag, 


(s.e.hamran@geo.uio.no) 

JON OVE HAGEN 

Professor, Institutt for geofag, 


(j.o.m.hagen@geo.uio.no) 

JACK KOHLER 


(jack.kohler@npolar.no) 

Isbreer er følsomme for klimaendringer. Det er 

imidlertid ikke nødvendigvis slik at et varmere 

klima uten unntak medfører at alle breer minker. 

Det er en kompleks sammenheng mellom breenes 

massebalanse og det lokale klima. Et varmere klima 

kan noen steder resultere i mer snø om vinteren 

noe som igjen kan medføre at breene vokser selv 

om temperaturen øker. Dette så vi på 1990-tallet 

for de kystnære breene i Norge. De vokste samtidig 

som innlandsbreene minket. 

Særlig viktig er det å overvåke de arktiske 

breene. De ligger i områder der klimaendringene 

forventes å bli størst. Problemet er at mange av 

disse breene er vanskelig tilgjengelige, og det er 

arbeidskrevende å foreta tradisjonelle massebalansemålinger. 

Det viser seg også at selv nabobreer 

kan reagere svært forskjellig på pågående 

klimaendringer. For å forstå klimasystemet og 

hvordan breene reagerer på de pågående klimaendringer, 

er det derfor ikke nok å overvåke enkelte 

Figur 1. SAR bilde av 

Kongsvegen breen. 

Envisat ASAR data fra 

ESA. 

breer. Vi må overvåke en så stor del av de is- og 

snødekte områdene av jorda som mulig. 

Satellittfjernmåling peker seg ut som en nøkkelmetode 

for å kunne overvåke store fjerntliggende 

og utilgjengelig områder som vi har for eksempel 

på Svalbard. Problemet er at vi i dag ikke fullt 

ut forstår hvordan vi skal kunne relatere det vi 

observerer i satellittdataene med hva som skjer på 

breene. Å øke denne forståelsen har vært hovedformålet 

med NORKLIMA prosjektet EnviTools, 

et samarbeidsprosjekt mellom Norut, Norsk Polarinstitutt 

og Universitetet i Oslo. 

Kongsvegen-breen 

Som studieområde for dette prosjektet har vi i 

hovedsak brukt Kongsvegen-breen på Svalbard. 

Den 25 km lange Kongsvegen ligger på 78˚N i 

nærheten av Ny-Ålesund og dekker et areal på 

omrent 100 km 2 . Breen heller i nord-vestlig retning 

ned i Kongsfjorden fra en største høyde på ca. 800 

OLA BRANDT 

Stipendiat, Norsk Polarinstitutt 

(ola.brandt@npolar.no) 

Breis 

Påfrossen is 

Firn 

38 


Kilometer

meter over havet. Breen er av «surge»-typen, det 

vil si at den plutselig kan bevege seg veldig raskt 

fremover, for så å trekke seg tilbake igjen. Siste 

«surge» Kongsvegen hadde, var i 1948. 

Det som gjør Kongsvegen velegnet for denne 

type studier, er at den både er lett tilgjengelig fra 

Ny-Ålesund og at Norsk Polarinstitutt siden 1987 

har drevet massebalanse-målinger på breen. Disse 

målingene viser at fra 1987 frem til 1997 var det 

en positiv akkumulert massebalanse. Det betyr at 

breen i den perioden ble større. Etter 1997 har det 

imidlertid, med unntak av 2006, vært en trend med 

negativ massebalanse som har gjort at breen har 

minket. Denne utviklingen i massebalanse er forskjellig 

fra det flere mindre breer i samme område 

har hatt. De har minket sterkt over lengre tid. 

Satellittfjernmåling av breer 

Det er i dag en rekke forskjellige typer av 

satellitt-sensorer som overvåker jorda. En viktig 

undergruppe er de bildedannende sensorene 

som gir oss oversiktsbilder av jordoverflaten. De 

bildedannende sensorene kan igjen deles inn i to 

hovedgrupper, optiske og mikrobølgeinstrumenter. 

Begge disse kan brukes til å overvåke isbreer, 

men de optiske instrumentene må ha klarvær og 


dagslys. Begge deler er ofte en begrensende faktor 

for bruk av disse i arktiske områder. Det er her 

såkalt syntetisk aperture radar (SAR) kommer 

inn. SAR er en væruavhengig mikrobølgeradar. Et 

problem med å bruke SAR til å overvåke isbreer er 

imidlertid at vi ikke vet sikkert hva vi egentlig ser 

i et SAR-bilde av en bre. Mikrobølgene vil trenge 

ned i breen og gi informasjon om strukturer noen 

titalls meter ned. Hvor langt ned i breen vi kan 

«se», er avhengig av bølgelengden på radaren og 

den interne strukturen i breen. Generelt vil lengre 

bølgelengder trenge lengre ned. 

I figur 1 er det vist et SAR-bilde av områdene 

rundt Kongsvegen tatt med den europeiske 

Envisat-satellitten. Bildet er dannet ved å finne 

gjennomsnittet av en rekke SAR-scener fra 

våren 2004, 2005 og 2006. Midlingen gjør at vi 

reduserer støyen som alltid finnes i et SAR-bilde, 

men med den «bivirkningen» at de breer som 

beveger seg raskt, som Kronebreen i øvre del av 

bildet, ser ut til å flyte ut. Den mer saktegående 

Kongsvegen er skarp i det midlete bildet. Vi 

ser tydelig forskjellige områder på Kongsvegen. 

Nederst mot havet (de mørke områdene på breen) 

er breis. Der er det lite som sprer radarsignalet 

tilbake mot satellitten. I området ovenfor breisen 

Feltarbeid med georadaren på 

Kongsvegen breen våren 2006. 

Foto: Rune Storvold 

39

har vi såkalt påfrossen is. Påfrossen is dannes når 

smeltevann fryser på som nye lag på breisen. Disse 

lagdelte områdene gir seg utslag i større tilbakespredning 

til satellitten enn fra områdene lengre 

ned på breen. Øverst på breen er firnområdet. Firn 

er gammel flerårig grovkornet snø, gjerne med lag 

av is inne i snøpakken. Dette området er det som 

ser lysest ut i SAR-bildene. 

Georadar 

Georadarer brukes av glasiologer til å beskrive den 

indre strukturen i breen. Problemet for oss er at de 

typiske georadarene som glasiologene bruker har 

mye lengre bølgelengde enn SAR-instrumentet. 

Hittil har det derfor ikke vært mulig å direkte sammenligne 

SAR- og georadarsignalet. Som en del av 

EnviTools-prosjektet har Universitet i Oslo derfor 

bygd en georadar med den bølgelengden som er 

vanligst for SAR. Det gir oss mulighet til å bestemme 

hva det er i breen som gir opphav til SARsignalet 

som vi observerer med satellitten (Dette er 

ikke mulig å finne direkte fra SAR-signalet da det 

er en summasjon av bidragene fra alle dyp). 

Resultater 

I figur 2 vises en typisk profil fra en kjøring med 

georadaren opp langs midtlinja på breen. Vi ser 

tydelig de forskjellige strukturene internt i breen 

som bidrar til å danne det radarbildet som er vist i 

figur 1. Nederst på breen, i området med breis, er 

det lite intern struktur. Det gir lite tilbakespredning 

til radaren og det er stort sett isoverflaten som 

bidrar til SAR-bildet. I området med påfrossen is 

ser vi hvordan lagdelingen i de forskjellige islagene 

gir en sterk tilbakespredning. Dette er det området 

hvor SAR-instrumentet gir målbare refleksjoner 

dypest ned i breen, vi «ser» ned mot 15 meters 

dyp. Lengst oppe på breen, i firnområdet, er det 

svært sterk tilbakespredning. Det betyr at de øverste 

lagene vil dominere over signalet fra områder 

dypere ned, og vi «ser» omtrent 6 meter ned i 

breen. 

Når vi har opparbeidet en forståelse for hvilke 

fysiske spredningsmekanismer som dominerer 

i ulike breområder, kan vi studere tidsserier av 

SAR-bilder for å se hvordan breen utvikler seg over 

tid. Dette vil ikke direkte kunne sammenlignes 

med tradisjonelle massebalansemålinger, men vil 

likevel gi oss gode indikasjoner på hvordan breene 

reagerer på klimaendringer. 

Vi har trukket opp grensen mellom breis og 

påfrossen is, og grensen mellom påfrossen is og firn 

som vi observerer den i satellittbilder fra tidsperioden 

1992-1997 (data fra ESA satellittene ERS-1 

og ERS-2). Vi har også trukket opp de samme 

grensene ut fra satellittmålinger gjort i 2006 med 

Envisat satellitten. Vi ser ut fra bildene at grensen 

mellom breis og påfrossen is er tilnærmet lik, mens 

firnlinjen har trukket seg vesentlig tilbake etter 

1997. 

Ved å kombinere data fra en egenutviklet georadar 

med simultane opptak fra satellitt, slik vi her 

har gjort, har vi kunnet si mer om hva vi observerer 

i SAR-satellittbildene. Dersom vi anvender denne 

kunnskapen, kan vi lettere bruke satellittdata for å 

observere effekter av klimaendringer på isbreer. Ved 

å anvende en tidsserie av satellittbilder fra 1992 

til 2006 kan vi tydelig observere effekter av klimaendringer 

på Kongsvegen-breen på Svalbard. Disse 

endringene er i tråd med de massebalansemålinger 

som er gjort på breen i samme tidsperiode. 

0 

8 

km 

Co-polarisert 

Breis 

Siste års sommeroverflate 

Påfrossen 

is 

2 4 6 8 10 12 14 

10 cm 

Luftbobler 

Firn 

(gammel 

sn ø) 

Is-lag 

Firn 

Sn ø 

10 cm 

0 

8 

Figur 2. Typisk georadar profil opp midtlinjen 

av Kongsvegen. Vi ser tydelig hvordan 

tilbakespredning av radarsignalet varier 

med hvor vi er på breen (rødt er mye signal 

og gult lite). I breisområdet (til venstre) er 

det lite struktur og lite tilbakespredning. 

I området med påfrossen is ser vi tydelig 

lagdelingen nedover i dypet. I firnområdet 

(til høyre) ser vi mye spredning både fra islag 

og fra den grovkornete snøen. Det gule 

området over siste års sommeroverfalte 

viser snødybden. Under er is/snø prøver 

som viser strukturen i områdene. 

Is 

Firn 

40 


Overvåking av havsirkulasjonen 

ved bruk av satellitter 

norklima 

Satellitt-baserte metoder vil gi et stadig viktigere bidrag til å overvåke havsirkulasjonen, 

forbedre modelleringen av havstrømmene og forbedre vår evne til å forutsi hvordan 

klimaet vil endre seg i framtiden. 

Dag solheim 

Senioringeniør,Statens kartverk 

(dag.solheim@statkart.no) 

Det primære målet for det tverrfaglige NORKLI- 

MA-prosjektet Ocean Circulation and Transport 

Between North Atlantic and the Arctic Sea 

(OCTAS), er å bidra til en bedre bestemmelse og 

forståelse av havsirkulasjonen med fokus på nord- 

Atlanteren og Arktis, nærmere bestemt Framstredet 

(figur 1). Dette gjøres ved å måle havnivået med 

stor nøyaktighet fra satellitter og sammenlikne 

dette med den flaten der tyngdepotensialet er konstant 

(geoiden, se egen boks). Uten forstyrrende 

strømmer ville havnivået følge geoiden nøyaktig. 

Avvik fra denne er et resultat av havstrømmer. 

Metoden krever at fagfolk innen oseanografi, 

satellitt-teknikk og geodesi samarbeider nært. 

30 år siden første satellittmåling 

Det er nå nærmere 30 år siden den første satellitten 

som hadde som hovedformål å måle havhøyden ble 

skutt opp (SEASAT, 26. juni 1978). Selv om den 

bare observerte i 110 dager, ble det produsert en 

OCTAS-prosjektet 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd 

og løper fra 2003 til slutten av 2007. Fra Norge 

deltar: 

• Statens kartverk Geodesi 

• Universitetet for miljø- og biovitenskap, 

Institutt for matematiske realfag og teknologi 

• Nansen Environmental and Remote Sensing 

Center 

• NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, 

faggruppe for geomatikk 

• Universitet i Bergen, Institutt for geovitenskap 

Eksterne partnere 

• Danish National Space Center 

• Ohio State University 

• University of Nevada, Reno 

• University of Edinburgh 

Figur 1. Studieområdet til prosjektet med 

kjerneområde i Framstredet 

OCTAS 


41

JAN MAYEN. Flygravimetriske 

målinger ut fra Jan Mayen. 

Foto: Dag Solheim 

Geodesi og geoide 

Geodesi er læren om jordens form, størrelse, 

bevegelse og gravitasjon. Geoiden er den 

fundamentale referanseflaten for høyder. Den er 

gitt ved at jordens tyngdepotensial er konstant 

langs en slik flate. Den vanligste metoden for å 

bestemme geoiden, benytter seg av tyngdeobservasjoner 

kombinert med globale modeller 

av jordens tyngdepotensial og terrengmodeller 

for landområdene. Se for eksempel www. 

jqjacobs.net/astro/geodesy.html for mer om 

geodesi. 

Høydemålinger fra satellitt 

(Satellitt-altimetri) 

Satellitter i forholdsvis lav høyde, typisk i 800 km 

eller 1.300 km høyde over jordoverflaten, måler 

avstanden fra satellitten og ned til jorden ved 

hjelp av laser eller radar. Med god kjennskap 

til satellittens bane, kan dermed havoverflaten 

bestemmes med stor nøyaktighet. Den teknologiske 

utviklingen har ført til at en i dag også 

anvender teknikken over andre områder enn 

bare havoverflaten. 

rekke interessante resultater og det ga oseanografer 

og geodeter (folk som arbeider med å kartlegge 

geoiden) et signal om hva fremtiden kunne bringe. 

Senere har det blitt skutt opp en rekke slike satellitter 

i regi av romfartsorganisasjonen ESA i Europa 

og NASA i USA. 

«Selv om det har skjedd store framskritt 

i løpet av prosjektperioden, 

er det fortsatt store muligheter for 

forbedringer.» 

Betydelige ressurser har gjennom årene vært 

avsatt til bestemmelsen av geoiden. Behovet har økt 

vesentlig de siste årene med den stadig mer utstrakte 

bruken av satellittnavigasjonssystemer som GPS og 

det framtidige europeiske Galileo systemet. Disse 

tillater høydebestemmelse med stor nøyaktighet 

forutsatt at en kjenner geoiden. Bruk av geoiden for 

å bestemme havsirkulasjon har det inntil forholdsvis 

nylig ikke vært et like sterkt fokus på. 

Et viktig del-mål for OCTAS-prosjektet har 

derfor vært bestemmelsen av geoiden for norske 

havområder. Dette krever tilgang til tyngdedata 

(se faktaboks om geoide), men både mengden og 

den geografiske fordelingen av slike data er svært 

variabel. I områder der en forventer å kunne påvise 

olje og gass, har det vært foretatt en rekke seismiske 

oppmålinger der en samtidig har målt tyngdefeltet. 

Nasjonale myndigheter har også utført slike 

målinger, spesielt for de kystnære områdene, men 

ute på det åpne havet er omfanget noe mindre. 

Av den grunn ble det, som en del av prosjektet, 

42 


utført et begrenset antall tyngdemålinger fra fly. 

Disse dataene har blitt benyttet til å korrigere de 

eksisterende dataene der det var nødvendig, og det 

forbedrede datagrunnlaget har dannet grunnlaget 

for nye geoideberegninger. 

Oppbygging av norsk kompetanse 

Den gjennomsnittlige havoverflaten bestemmes 

ved bruk av data fra høydemålesatellitter. 

Ekspertisen innen Norge på dette feltet var svært 

begrenset ved prosjektstart, så noe tid gikk med 

for å bygge opp nødvendig kompetanse. En noe 

begrensende faktor for prosjektet er manglende 

data fra polare strøk, da kun de europeiske satellittene 

ERS1/2 og Envisat, bidrar med data fra dette 

området. Selv om dette påvirker bestemmelsen 

av den gjennomsnittlige havoverflaten så har 

den største utfordringen vært mengden av havis i 

Framstredet, spesielt i den delen som er nærmest 

Grønland. Dette begrenser mengden av brukbare 

data samtidig som usikkerheten øker. Dette problemet 

adresseres imidlertid av ulike internasjonale 

grupper slik at en med tiden vil få et forbedret 

datagrunnlag. 

Selv om det har skjedd store framskritt i løpet av 

prosjektperioden, er det fortsatt store muligheter 

for forbedringer. Spesielt ESA-satellitten GOCE 

(The Gravity Field and Steady-State Ocean Circulation 

Explorer) som planlegges skutt opp mot 

slutten av 2007, forventes å føre til en vesentlig 

bedre bestemmelse av geoiden. Kombinert med 

forbedrede høydemålinger vil dette utgjøre et 

viktig supplerende datasett for oseanografene 

og klimaforskerne. Det vil føre til en forbedret 

kjennskap til havsirkulasjonen og transport, og det 

forventes også at dette vil bidra til at klimaforskernes 

prediksjoner av framtidige endringer vil bli 

mer pålitelige. 

Figur 2. Midlere dynamisk topografi bestemt ved den iterative metoden, 

enhet (m) 

75˚ 

70˚ 

65˚ 

KLIMA 3-2007 -1.2 -1.0 -0.8 -0.6 -0.4 -0.2 -0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 

340˚ 

350˚ 

0˚ 

10˚ 

80˚ 

75˚ 

70˚ 

65˚ 

43




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

Gt CO 2 

30 


25 1850 - 2004 

20 

15 

10 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 

Kilde: NOAA 

1920 

1940 

1960 

2006 

0,54 

1980 

2004 

29 

2000 

Navn: Harald Dovland 

Stilling: Seniorrådgiver 

Aktuell med: Har nettopp meldt 

overgang fra Miljøverndepartementet til 

analyseselskapet Econ Pöyry. 

På baksiden 

For første gang på 12 år skal Norges delegasjon til FNs årlige klimakonferanse 

ledes av andre enn Harald Dovland. 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 


Mt CO 2 

50 

40 

30 



43,3* 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


O 

C 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 



1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 

2006 2007 

Måned 




Hva bør Norge forsøke å 

oppnå under forhandlingene 

på Bali i desember? 

Hovedoppgaven på Bali blir å oppnå 

enighet om forhandlinger som kan føre til 

en avtale for tiden etter 2012. Alle store 

utslippsland bør være med, og den må være 

miljømessig ambisiøs – altså sette verden på 

riktig kurs for å unngå global temperaturøkning 

større enn to grader. 

Hva er den største 


Det er mange store utfordringer. Den første 

er å få USA med i forpliktende internasjonalt 

samarbeid om betydelige utslippsreduksjoner. 

En annen stor utfordring er å få tatt 

i bruk ny teknologi med lave utslipp raskest 

mulig. Dette gjelder ikke minst i forhold 

til utviklingslandene. Det er svært viktig at 

de kan basere sin utvikling på best mulig 

teknologi for dermed å redusere utslippsveksten. 

Dette er spesielt viktig i store land 

som Kina og India. De investeringer som 

gjøres i energisektoren i disse landene i de 

kommende årene har stor betydning for de 

globale utslippene i mange tiår. 

Hvordan skal du 

jobbe med klima i Econ? 

Det er det litt tidlig å svare detaljert på, 

men tanken er at vi vil forsøke å gi et bidrag 

til en god klimaavtale for tiden etter 2012. 


Det viktigste hver enkelt av oss kan 

gjøre er vel å sikre at vi velger politikere 

som tar klima problemet på alvor og er 

villig til å sette inn tøffe tiltak. Dessuten 

kan vi alle bidra med små justeringer i 

vårt dagligliv. For eksempel ved å senke 

romtermperaturen en grad eller to og ved å 

velge tran sportmidler med lave utslipp av 

klimagasser. 

Frykter du for fremtiden? 

Jeg er bekymret. Først og fremst fordi det 

ser ut til at klimaendringene for eksempel i 

Atktis, skjer raskere enn det som forskningen 

tidligere har vist. Når dessuten verden 

nøler så lenge med å sette inn nødvendige 

tiltak, kan effektene bli ubehagelig store. 

Men det er ikke for sent å gjøre noe. Jeg 

håper at Bali-konferansen tar det vitenskapelige 

grunnlaget på alvor og staker ut 

en kurs som kan snu utviklingen. 

Christian Bjørnæs

4 07 


Veivalg 

– Store endringer på vei 

Mat på bensintanken 

NORKLIMA: 

Ny metode bekrefter 

mer ekstremnedbør 

www.cicero.uio.no

Innhold 

Fotomontasje 

forside: Petter 

Haugneland. 

7 

11 

Leder: En gledens dag 3 

– Store endringer på vei 4 

Mat på bensintanken 7 

Forsiktig optimisme til klimaforhandlingene på Bali 10 

Svensk gavepakke om tilpasning 12 

Lokalt klimapoltisk engasjement i Norge og Sverige 14 

Ulik klimaog energipolitkk i de nordiske landene 17 

The SusNordic Gateway – Nettstedet om 

bærekraftig utvikling i Norden 18 

Mindre til klimaforskning 19 

Kronikk: Verden må vente på USA 21 

Klimafond og øremerking 22 

Debatt: Juster den globale klimastrategien 24 

Debatt: Om havnivåstigning 25 

Debatt: CO 2 kretsløpet 26 

Bokanmeldelse: Grundig om klima 27 

27 

RENERGI 

Teknologiavtale kan forbedre Kyoto 28 


Ny metode bekrefter mer ekstremnedbør 30 

Havstrømmene spiller en nøkkelrolle 

i klimautviklingen 32 

Havet tar opp en fjerdedel av våre CO 2 

-utslipp 35 

Hva avslutter istider? 38 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


332

Leder 

Klima |4 - 2007 

REDAKSJON 


Pål Prestrud 





RENERGI 





Morten Hald 



Formgivning: 

Tone Veiby 


27. november 2007 






være max 6 000 tegn inkludert 










e-post: admin@cicero.uio.no 

lf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

GAN Grafisk 

Opplag 

7650 





En gledens dag 

Nobels fredspris er i år tildelt FNs klimapanel, personifisert ved lederen Rajendra Pachauri, 

direktør ved forskningsinstituttet Teri i India, og tidligere visepresident i USA Al Gore. 

Klimaforskningen og klimaformidlingen deler fredsprisen. Det er en anerkjennelse av klimaforskernes 

årelange innsats og en erkjennelse av formidlingens betydning på dette kompliserte 

forskningsområdet. Hurra! 

Men tildelingen gir også grunn til ettertanke. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sa 

i forbindelse med framleggingen av klimapanelets fjerde hovedrapport at vi har mistet ti år i 

bekjempelsen av global oppvarming fordi vi har kranglet om klimaendringene er menneskeskapte 

eller ikke. 

Det vil si: politikere og journalister har satt kritiske spørsmålstegn, godt hjulpet av sterke 

næringslivsaktører, lobbygrupper og et fåtall forskere. Men det store flertallet av klima forskerne 

har sagt fra – alt fra den første hovedrapporten til FNs klimapanel forelå i 1990 til den fjerde 

hovedrapporten ble presentert 17. november i år. Klimaprognosene i de første rapportene har vist 

seg å være for forsiktige og flere hevder nå at anslagene i den siste rapporten er for konservative. 

Da er det tankevekkende at bidragene til klimaforskningen gjennom det store forskningsprogrammet 

Norklima i Norges forskningsråd går ned i årene framover, som du kan lese om i 

dette nummeret av Klima, og at midlene i formidlingsaktiviteter ikke har økt de siste årene til 

tross for at etterspørselen og behovet for formidling har tatt helt av. 

Det er selvsagt bra å stille kritiske spørsmål, og vi kan alle se det paradoksale i at Al Gore flyr 

verden rundt for å spre klimabudskapet. Men hva er alternativet? 

Paradokset gjelder selvsagt også alle klimaforskere, politikere, miljøvernere og andre som om 

kort tid reiser til FNs klimakonferanse på Bali. CO 2 -utslippene og cirrus-skyene henger tungt 

over dette møtet – til tross for alle de frivillige klimabillettene som sikkert er kjøpt. 

Vi ønsker en helsebringende klimapolitikk for verden, landet vårt og effektive klimatiltak for oss 

som individer. Det sa folket i Australia tydelig fra om i valget nylig. Nå reiser den nyvalgte australske 

statsministeren Kevin Rudd til Bali med pennen klar for ratifisering av Kyoto-protokollen. 

Og vår hjemlige statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi 

Sørensen, sa det slik på CICEROs Klimaforum i forbindelse 

med lanseringen av FNs klimapanels hovedrapport: ”Folk 

går foran politikerne i klimaspørsmålet.” Hjulpet av 

Nobel-forskerne og -formidlerne har folk skjønt at 

vi ikke kan sitte på gjerdet i ti år til. Det er hilsenen 

til alle som skal forhandle på Bali.

– Store endringer på vei 

Utslipp fra veitrafikk står for en stadig større andel av norske utslipp, men ting skjer hos 

bilprodusentene. Rune Drægni i GRIP venter store endringer i bilmarkedet de nærmeste 

årene. 

Silje pileberg 

Inforasmasjonskonsulent, 

CICERO Senter for klima 

forskning 


— Dersom jeg tenkte på å kjøpe ny bil, ville jeg 

vurdere om jeg trengte en ny bil nå, sier seniorrådgiver 

Rune Drægni i stiftelsen GRIP – Grønt i 

praksis. 

— I løpet av to-tre år kan vi komme til å ha et 

bedre utvalg av miljøvennlige biler enn i dag. Etter 

hvert som bilparken skiftes ut, vil vi få flere typer 

driv stoff tilgjengelig på bensinstasjonene, sier han. 

Satser ulikt 

De ulike bilprodusentene satser i dag på ulike 

miljømodeller. Toyota og søsterselskapet Lexus 

satser på hybridbiler, og har hatt stor suksess med 

Prius. Også Honda har satset på hybrid. I Norge 

selges Honda Civic i hybridversjon. 

Volkswagen satser på konvensjonell forbrenningsmotorteknologi, 

men får til lave utslipp 

blant annet gjennom redusert luftmotstand og 

høyere girutveksling. Bilene med lave utslipp kalles 

Bluemotion. 

«— Sannsynligvis vil vi se ulike 

kombinasjoner av biodrivstoff og 

elektriske løsninger, sier han. » 

Volvo, Ford og Saab satser på biodrivstoff. 

Andre biler har veldig lave utslipp rett og slett 

fordi de er små - som Smart eller de minste bilene 

til Citroën. 

Elbiler har ingen direkte utslipp av klimagasser, 

og er derfor de mest klimavennlige. 

Kombinasjonsløsninger 

— De ulike bilmerkene har ulike forutsetninger 

for å utvikle teknologi. Men selv om de fokuserer 

på ulike teknologier, er det ganske bred enighet om 

hvor vi er på vei, mener Rune Drægni, som selv har 

mye kontakt med bilprodusenter. 

Han venter at vi så snart som om to-tre år vil se 

kombinasjoner av de ulike teknologiene. 

— Sannsynligvis vil vi se ulike kombinasjoner av 

biodrivstoff og elektriske løsninger, sier han. 

— Hva med hydrogendrevne biler med brenselscelle? 

— Det er trolig en teknologi som ligger 40-50 år 

fram i tid, sier Drægni. 

– Det offentlige bør gå foran 

Nylig erklærte regjeringen en målsetting om å 

redusere klimagassutslippene fra nye biler til 

maksi malt 120 gram CO 2 

per kilometer innen 

2012. Drægni applauderer initiativet, men mener 

også at det offentlige må gå foran. 

— Jeg synes det er viktig å tallfeste et slikt mål. 

Men det er ikke så lett å styre hva folk kjøper, så 

det er veldig bra dersom det offentlige går foran og 

anskaffer biler som oppfyller den ambisjonen, sier 

han. 

– Avgiftssystemet bør endres 

Forsker Rolf Hagman ved Transportøkonomisk 

institutt mener at også avgiftssystemet må endres 

dersom regjeringens mål skal nås. 

— I dag har man et system der engangsavgiften 

oppmuntrer folk til å kjøpe biler med utslipp 

mellom 120 og 140 gram CO 2 

per kilometer. For 

hvert gram man kommer under 120 gram, får man 

bare et svært lite avgiftsfritak. Dagens avgiftsregime 

avskrekker folk fra å kjøpe riktig sløsende biler, 

men de blir ikke oppmuntret til å kjøpe biler med 

veldig lave utslipp, sier Hagman. 

4 


Miljøløsningene 

Elbiler med batterier 

En elbil drives av en elektromotor som kan få strøm 

fra en batteripakke. Motoren er energieffektiv og gir 

ingen direkte utslipp av klimagasser. Disse bilene har 

imidlertid lavere ytelse enn andre biler – og er mye 

mindre. Batteriene kan bare lagre en viss mengde 

energi, og lading av tomme batterier tar normalt 6-8 

timer. Elbiler har mange avgiftsfradrag. 

Kewet Buddy og Think City er norskproduserte 

elbiler. 

Hybride kjøretøy 

Her kombineres bruk av forbrenningsmotor og elektrisk motor i 

samme kjøretøy. 

I en seriehybridbil skjer framdriften av bilen med en elmotor. 

Denne henter energien delvis fra batteriene og delvis fra en 

strømproduserende generator som drives av en forbrenningsmotor. 

Overskuddsstrøm lades inn på batteriene. 

I en parallellhybridbil kan både elmotoren og forbrenningsmotoren 

drive bilen framover enten på samme hjulaksling eller på 

hver sin. Blant hybridbiler på markedet i Norge er Toyota Prius og 

Honda Civic. 

Elbiler med brenselsceller 

I stedet for batterier bruker disse elbilene en energibærer i 

gass- eller væskeform. Energibæreren – for eksempel hydrogen 

– omgjøres til elektrisk energi i kjøretøyet, og dersom 

bilen bruker hydrogen er avfallsstoffet ved kjøring bare vann. 

Mange anser hydrogendrevne elbiler for å være framtida, 

men mange mener at teknologien ligger langt framme i tid. 

Allerede fra neste år av skal imidlertid Mazda teste hydrogenbiler 

på norske veier. 

Biodrivstoff 

Flere steder i Norge er det nå mulig å fylle E85, som består 

av 85 prosent bioetanol og 15 prosent bensin. Bioetanol 

slipper ikke ut ekstra klimagasser under kjøring. Det kan 

imidlertid være store utslipp og problemer knyttet til 

produksjon av drivstoffet (se egen sak). 

Mange dieselbiler kan lett ombygges til å bruke biodiesel. 

I tillegg finnes det biler som er spesielt utviklet med 

tanke på biodrivstoff, for eksempel Ford Focus, enkelte 

Saab-modeller og Volvo Flexifuel. 

Miljøløsningene 

Bensinbil med lave utslipp 

En del nye, små og lette biler har et svært lavt bensinforbruk. 

Eksempler er biler som Smart Fortwo (2-seter), 

Citroen C2 (4-seter) og Wolkswagens BlueMotionserie. 

Kilder: MiljøVeg, Transportøkonomisk institutt, GRIP, CICERO 

5 


Mat på bensintanken 

Fra nyttår iblandes bensin fra norske pumper to prosent etanol. Men du har ingen garanti 

for at biodrivstoffet er etisk eller miljøvennlig fremstilt. 





I Swasiland herjer den største hungerskatastrofen 

på 15 år samtidig som landet eksporterer rekordstore 

mengder biodrivstoff. Mens førti prosent av 

befolkningen står overfor akutt matmangel, har 

myndighetene avsatt store landområder til etanolproduksjon. 

Jean Ziegler, FNs ekspert på matsikkerhet kaller 

slike prioriteringer en forbrytelse mot menneskeheten. 

I Norge har regjeringen nettopp vedtatt 

å blande to prosent biodrivstoff i all bensin. Hva 

slags konsekvenser får det? 

Matprisene til værs 

Ziegler ba nylig verden la være å ta i bruk biodrivstoff 

de neste fem årene i påvente av bedre 

teknologi. Flere rapporter, blant annet fra Econ, 

Statens forurensningstilsyn og Det internasjonale 

pengefondet, konkluderer med at biodrivstoff vil 

presse matprisene i været. 

«Mesteparten av biodrivstoffet vi 

importerer til Norge er etanol fra 

Brasil, og det drivstoffet har helt 

klart en positiv klimaeffekt. Råstoffet 

er sukkerrør som i hovedsak dyrkes 

langt unna regnskogsområder. » 

Ris er blitt 20 prosent dyrere, mais har steget 

med 50 prosent og prisen på hvete har doblet seg, 

ifølge den britiske avisen The Guardian. Ikke alt 

skyldes dyrking av planter til biodrivstoff, men 

dette kommer på toppen av økt etterspørsel og 

dårlige avlinger. 

Matprisene har lenge vært kunstig lave fordi 

vesten har dumpet jordbruksprodukter i den tredje 

verden, men det gjør ikke prisstigningen mindre 

radikal. 

Kornprodukter utgjør den viktigste delen av 

kostholdet til verdens fattigste. Prisstigningen på 

mais har allerede ført til store demonstrasjoner i 

Mexico og matnødhjelp har blitt merkbart dyrere 

de siste årene, skriver Econ i sin rapport. 

Omdiskutert klimaeffekt 

Biodrivstoff er en del av det naturlige karbonkretsløpet, 

og i teorien vil du ikke bidra til økt CO 2 

i 

atmosfæren om du kjører på rent biodrivstoff. Men 

det er i teorien. 

Regner vi med utslippene fra dyrking, transport 

og produksjonsprosessen kan du bare regne med å 

redusere utslippene dine med opp til 50 prosent, 

avhengig av produksjonsmetode, ifølge beregninger 

fra Econ. 

CICERO-forsker Kristin Rypdal sier det vil 

undergrave arbeidet med å redusere klimagassutslippene 

om vesten tror at det biodrivstoffet som 

produseres i dag gir null utslipp. 

— Mye av produksjonen skjer i den tredje verden 

og disse utslippene blir dermed tillagt land som 

ikke har forpliktelser under Kyoto-avtalen, forteller 

Rypdal. 

Paul Crutzen, nobelprisvinner i kjemi, skrev 

nylig i en omdiskutert artikkel at utslippene 

forårsaket av kunstgjødsling er undervurdert og at 

klimautslippene ved bruk av biodrivstoff tvert imot 

øker sammenliknet med fossilt brensel. Gjødsling 

frigjør nemlig lystgass, en klimagass 300 ganger 

kraftigere enn CO 2 

. 

Rasert regnskog 

Flere vestlige land har innført målsettinger om 

bruk av biodrivstoff. I Norge vil regjerningen at 

alt drivstoff skal iblandes to prosent biodrivstoff 

fra nyttår. I tråd med europeiske målsettinger skal 

dette øke til fem prosent allerede i 2009. 

LMC International beregnet i fjor at dersom 

hele verden skal nå det samme målet, vil behovet 

6 


MATPRISER. Bønder protesterer mot 

høye maispriser i Mexico by. Mais 

er en viktig del av kostholdet til 

landets fattige. 

Foto: AFP/Luis Acosta 


7

for dyrkbar mark øke med 15 prosent. Med dagens 

produksjonsteknologi betyr det slutten på verdens 

regnskoger. 

Ifølge en fersk rapport fra Greenpeace har 

produksjon av biodiesel fra palmeolje allerede ført 

til avskoging i Indonesia. Satsingen på palmeolje 

fører også til drenering og brenning av torvmyrer. 

Torvmyrene binder store mengder karbon som 

frigjøres når de tømmes for vann. Disse utslippene 

tilsvarer 1,8 milliarder tonn CO 2 

, over 30 ganger 

Norges samlede utslipp. 

Palmeoljeplantasjer dekker nå seks millioner 

hektar, og regjeringen planlegger å bygge ut 

ytterligere fire millioner hektar innen 2015 for å 

dekke den økende etterspørselen etter biodrivstoff, 

hevder Greenpeace. 

Manglende sertifisering 

EU jobber med å få på plass en sertifiseringsordning 

som skal sikre at biodrivstoffet er produsert 

på etiske, miljø- og klimamessig forsvarlige 

måter. 

Flere, både innen miljøbevegelsen og oljeindustrien, 

har tatt til orde for at Norge burde ha ventet 

med å innføre toprosentkravet til slike retningslinjer 

er på plass. Men hva slags biodrivstoff kan du 

fylle på tanken med ren samvittighet? 

Ifølge Friends of the Earth International har du i 

dag bare to valg: resirkulert frityrolje og olje laget 

av avfall fra fiskeindustrien. Andre organisasjoner 

er ikke fullt så strenge. 

— Det kommer an på hva slags krav du setter. 

Mener du at kun biodynamisk jordbruk er miljøvennlig, 

vil ikke dagens biodrivstoff som domineres 

av industrielt jordbruk, være bra nok, sier Johannes 

Fjell Hojem i Zero. Han har blant annet vært 

medlem av teknologirådets ekspertpanel for biodrivstoff. 

— Mesteparten av biodrivstoffet vi importerer til 

Norge er biodiesel fra Europa og er laget av raps 

dyrket på områder myndighetene tidligere betalte 

bønder for å ligge brakk. Etanol får vi stort sett fra 

Brasil, og det drivstoffet har helt klart en positiv 

klimaeffekt. Råstoffet er sukkerrør som i hovedsak 

dyrkes langt unna regnskogsområder, forteller han. 

Verdens villmarksfond jobber med forslag til 

kriterier i en sertifiseringsordning og mener at 

kun biodrivstoff som er fremstilt på en bærekraftig 

måte og har en positiv klimaeffekt skal få godkjentstempel. 

— Jeg vil ikke uten videre gå god for bioetanol fra 

Brasil, sier Arild Skedsmo hos WWF. 

— Den har helt klart en klima effekt, men hvordan 

den virker inn på artsmangfoldet vet vi ikke nok 

om. Nettopp derfor ønsker vi en sertifiseringsordning 

slik at bensinsta sjonene må dokumentere at de 

følger visse retningslinjer. 

Et arbeidsdokument til en nylig avholdt 

OECD-konferanse om bærekraftig utvikling, går 

enda lengre og anbefaler at iblandingskrav droppes 

fordi det er uvisst hvor mye biodrivstoff det er 

mulig å fremstille på en bærekraftig måte. I stedet 

anbefaler de å bruke mer penger på utvikling av 

neste generasjon biodrivstoff. 

8 Foto: Silje I. Pileberg 


«Det er ventet at norskprodusert 

biodrivstoff basert på bærekraftig 

utnyttelse av norske råvarer, om 10–20 

år vil kunne dekke 20–30 prosent av 

behovet i veitrafikken.» 

Granbar på tanken 

Biodrivstoff er ingen ny oppfinnelse. 

Henry Ford mente bønder skulle 

kunne lage sitt eget drivstoff og 

produserte verdens første fleksi-fuel 

bil, T-Forden, som kunne gå på 

etanol. 

Forskerne ser for seg at fremtidens 

biodrivstoff lages av avfall 

fra jord- og skogbruk. Dette kalles 

andre generasjon biodrivstoff og vil 

løse mange av utfordringene med 

dagens produksjonsmetoder. Dagens 

biodrivstoff produseres av fruktene 

til blant annet raps- og maisplanten. 

Målet er å lage drivstoff av resten av 

planten, altså cellulosen. 

Ifølge Rypdal hos CICERO vil 

dette gi langt lavere CO 2 

-utslipp. 

— Hele poenget med at vi i dag 

innfører biodriv stoff må være at vi 

raskest mulig kommer over på andre 

generasjon drivstoff som ikke har de 

samme miljøproblemene knyttet til 

seg, sier hun. 

Harald Rikheim, rådgiver i 

forsknings programmet Renergi, 

mener vi kan fylle cellulosebasert 

biodrivstoff på tanken allerede om 

et par år. 

— I Sverige har de allerede bygget en 

pilotfabrikk og i Norge har vi flere 

spennende prosjekter på gang. Blant 

annet er bergensfirmaet Weyland i 

ferd med å bygge er pilotanlegg for 

bioetanol laget av tømmer. 

Cellulose er form for sukker 

som kan gjæres til etanol. Men 

prosessen med å skille ut celloluse 

fra tømmerstokker og sagflis er en 

komplisert affære. Å produsere diesel 

fra en tømmerstokk er også mulig, 

men er enda mer teknisk krevende. 

Først må tømmerstokken omdannes 

til en syntesegass av hydrogen og 

karbonmonoksid som så føres over 

en katalysator av jern eller kobolt. 

Resultatet er syntetisk biodiesel av 

høy kvalitet. 

— Norsk Hydro og Norske Skog har 

sett på mulighetene og sier de kan 

produsere syntetisk biodiesel til om 

lag 8 kroner literen. I Tyskland er de 

i ferd med å bygge en fabrikk, men 

jeg tror ikke slikt drivstoff vil være 

kommersielt tilgjengelig før om fire 

til fem år, forteller Rikheim. 

Det er ventet at norskprodusert 

biodrivstoff basert på bærekraftig 

utnyttelse av norske råvarer, om 

10–20 år vil kunne dekke 20–0 

prosent av behovet i veitrafikken. 

Kilder 

• Crutzen et al (2007) « N2O release 

from agro-biofuel production negates 

global warming reduction by replacing 

fossil fuels» Atmospheric Chemistry 

and Physics 

• Econ (2007) «Biodrivstoff — status og 

utsikter» 

• Greenpeace (2007) «How the palm oil 

industry is 

Cooking the Climate» 

• Monbiot, G. (2007) «The western 

appetite for biofuels is causing starvation 

in the poor world». The Guardian. 

• OECD (2007) «Biofuels: is the cure 

worse than the disease?» 

• Pfi, Zero, NoBio, Tøi (2007) «Fra 

biomasse til biodrivstoff» 

• SFT (2007) «Høring — forslag til 

omsetningspåbud for biodrivstoff» 


Foto: Silje I. Pileberg 

9

Forsiktig optimisme til klimaforhandlingene 

på Bali 

Under de internasjonale klimaforhandlingene på Bali i desember skal partene forsøke å 

bli enige om en kjøreplan for forhandlinger om en arvtaker til Kyoto-avtalen. 

Stine Aakre 

Forskningsassistent, CICERO 


(s.y.aakre@cicero.uio.no) 

3. desember møtes delegasjoner fra over 180 land 

til forhandlinger på Bali i Indonesia, innenfor 

rammene av det trettende partsmøtet i FNs klimakonvensjon 

(COP 13) og det tredje partsmøtet 

under Kyoto-protokollen (COP/MOP 3). 

Utgangspunktet bør gi grunnlag for forsiktig 

optimisme; en rekke høyprofilerte begivenheter 

det siste året har sørget for å plassere klimaendringer 

høyt på den internasjonale agendaen. 

Samtidig står en overfor sentrale utfordringer. For 

å sette verden på riktig kurs, må en internasjonal 

klimaavtale for tiden etter 2012 være ambisiøs, 

sikre bredest mulig deltakelse og sørge for en viss 

langsiktighet. 

Hva skal skje på Bali? 

Hovedambisjonen for FNs klimakonferanse på 

Bali er å vedta et forhandlingsmandat med mål om 

sluttføring av en ny, bindende klimaavtale som kan 

tre i kraft ved utløpet av 2012. Relevante diskusjoner 

i denne sammenheng følger to spor: 

• Det såkalte dialogen om framtidig, 

ikke-bindende samarbeid under Klimakonvensjonen 

• Forhandlinger i Ad Hoc Working Group 

(AWG) om nye forpliktelser for de land 

som allerede har forpliktelser under Kyotoprotokollen. 

Dialogen skal levere sin sluttrapport på 

Bali, mens forhandlingene i AWG vil fortsette 

i tilknytning til Partsmøtet. En tredje prosess er 

gjennomgangen av Kyoto-protokollen under 

Artikkel 9. Det er besluttet at mål og innhold for 

den andre gjennomgangen skal fastsettes på Bali. 

Klimakonferansen på Bali tar opp en rekke 

spørsmål som skal bidra til å legge grunnlaget for 

mer reelle forhandlinger på et senere tidspunkt. 

Partene må blant annet forsøke å enes om viktige 

byggesteiner i en ny avtale, inkludert tilpasning, 

utslippsreduksjoner, teknologi og finansiering. 

Partene må i tillegg bli enige om en kjøreplan for 

den videre prosessen. Håpet er at en ny avtale skal 

være på plass umiddelbart etter COP 15 i København 

i 2009. 

Et godt utgangspunkt 

Vi kan hanskes med klimaproblemet, uten at det 

vil koste oss særlig mye. Det fastlår den fjerde 

hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC). 

Synteserapporten, som er siste del av rapporten, ble 

presentert 17. november i år. Rapporten gir det 

faglige grunnlaget for de politiske diskusjonene 

på Bali, og har ifølge FNs generalsekretær Ban 

Ki-moon beredt grunnen for et virkelig gjennombrudd 

i forhandlingene. 

Klimaforhandlingene på Bali vil foregå parallelt 

med at IPCCs leder Rajendra Pachauri og Al 

Gore er i Oslo for å motta Nobels fredspris for 

arbeidet de har gjort for å formidle kunnskap om 

klimaproblemet. Avgjørelsen om å gi Nobels freds- 

Internasjonale klimaavtaler 

• 

• 

Klimakonvensjonen (vedtatt 1992, i 

kraft 1994) har som hovedmålsetning å 

stabilisere konsentrasjonen av klimagasser 

i atmosfæren på et nivå som vil forhindre 

skadelige, menneskeskapte inngrep i 

klimasystemet. Ingen tallfestede og tidsbestemte 

utslippsforpliktelser. Per august 

2007 ratifisert (godkjent) av 191 stater og 

EU. 

Kyoto-protokollen (vedtatt 1997, i kraft 

2005) fastsetter tallfestede og tidsbestemte 

utslippsforpliktelser for de fleste industriland 

som er inkludert i Klimakonvensjonens 

Anneks I. Gjelder CO2 utslipp, for perioden 

2008-2012. Per oktober 2007 ratifisert av 

175 stater og EU. USA og Australia har ikke 

ratifisert protokollen. 

10 


pris til Gore og IPCC er en oppmuntring til nye 

klimaforhandlinger, mener både FN, verdensledere 

og miljøorganisasjoner (Aftenbladet 12.10.07). 

Av andre viktige begivenheter i året som 

har gått, og som gir et godt utgangspunkt for 

for handlinger om et nytt mandat, kan nevnes 

G8-møtet i Heiligendamm i juni; møtene innenfor 

rammene av AWG og dialogen i august; klimatoppmøtet 

i FN og USAs initiativ til møtet med 

store utslippsland i september; og de forberedende 

møtene til Bali i Indonesia i oktober. I forbindelse 

med sistnevnte begivenhet, hvor store utslippsland 

som USA, Kina, India og Brasil var representert, 

oppsummerte Norges representant at det nå er 

realistisk at møtet på Bali blir startskuddet på en 

bred forhandlingsprosess som kan resultere i en ny 

klimaavtale. 

Utfordringer gjenstår 

Selv om utgangspunktet for forhandlingene på 

Bali gir grunn til forsiktig optimisme, gjenstår 

sentrale utfordringer. De land som per i dag har 

ratifisert Kyoto-protokollen, vil uansett størrelsen 

på sine utslippsforpliktelser ikke klare å løse 

klimaproblem ene. En bredere deltakelse er nødvendig. 

En av hovedutfordringene på Bali er derfor 

å unngå et mandat som virker låsende og som 


kan hindre at flere land slutter seg til. Til nå har 

utviklingslandene uttrykt motstand til å påta seg 

konkrete forpliktelser, i hvert fall ikke før industrilandene 

er villige til å demonstrere at problemet tas 

på alvor. Et annet usikkerhetsmoment er hvordan 

USA vil forholde seg til prosessen med å forhandle 

frem et nytt forhandlingsmandat. Selv om mye 

har skjedd både på delstatsnivå, i næringslivet og i 

opinionen den siste tiden, tyder lite på at USA vil 

endre sin posisjon nevneverdig til møtet på Bali. 

Resultatene fra IPCC slår fast at kraftige 

utslippskutt må til, og at dette er både teknologisk 

og økonomisk mulig. Det som trengs nå, er politisk 

vilje. Forhandlingene på Bali kan kanskje føre til at 

et godt fundament legges, men å tro at det vil være 

tilstrekkelig, er nok vel optimistisk. 

Kilder 

• Dovland, Harald (2007). ”Klimaforhandlingene: Har 

det vært tegn til fremgang i klimaforhandlingene de siste 

årene eller er alt fastlåst? Hva må til for å få fart i forhandlingene? 

Foredrag på seminar 8.11, Fridtjof Nansens 

Institutt. 

• Aftenbladet, 12.10.07. ”FN: Nobelprisen viktig for klimaforhandlingene”. 

• Aftenposten, 17.11.07. ”Ny rapport fra FN: Klimaendringene 

skjer stadig raskere”. 

LEDERSKAP. FNs generalsekretær 

Ban Ki-moon oppfordrer 

om å vise lederskap i de 

internasjonale klimaforhandlingene 

etter å ha mottatt den 

siste delen av FNs klimapanels 

hovedrapport fra leder Rajendra 

Pachauri (i bakgrunnen). 

Foto: Scanpix 

11

Svensk gavepakke om 

tilpasning 

En ny svensk offentlig utredning går grundig gjennom utfordringene Sverige står overfor 

når de skal tilpasse seg et endret klima, og anslår hvor mye det kan koste. 

p et t e r 

haugneland 



(petter.haugneland@cicero.uio.no) 

– Dette er en gavepakke fra Sverige som jeg 

håper inspirerer norske myndigheter til å gjøre 

en liknende gjennomgang av tilpasning til klimaendringer 

i Norge, sier forsker Jonas Vevatne ved 

CICERO. 

Arbeidet med den svenske utredningen 

”Klimat- och sårbarhetsutredningen” startet i juni 

2005 og sluttrapporten på godt over 700 sider ble 

lansert i oktober i år. 

– Denne rapporten viser svensk grundighet hvor 

man virkelig har gjort et imponerende utredningsog 

forskningsarbeid, sier Jonas Vevatne. 

Den svenske utredningen har tatt utgangspunkt 

i de to middelscenariene fra FNs klimapanel (A2 

og B2) og gått gjennom sektor for sektor for å finne 

ut hva konsekvensene kan være for det svenske 

samfunnet og hvor mye dette kan komme til å 

koste. 

«Rapporten er veldig tydelig på at 

klimaendringer er en stor 

samfunnsutfordring på både 

statlig og kommunalt nivå.» 

Rapportens hovedkonklusjon er at på tross av 

usikkerheter er hovedtrekkene i klimascenariene 

tilstrekkelig robuste til å anvendes som kunnskapsgrunnlag 

og at det derfor er nødvendig å starte 

tilpasningsarbeidet nå. 

CICERO-forsker 

Jonas Vevatne 

håper den 

svenske utredningen 

om sårbarhet 

og tilpasning 

til klimaendringer 

kan inspirere 

norske myndigheter 

til å gjøre noe 

liknende. 


Stor samfunnsutfordring 

– Rapporten er veldig tydelig på at klimaendringer 

er en stor samfunnsutfordring på både statlig og 

kommunalt nivå. 

Utredningsleder Bengt Holgersson foreslår 

blant annet at fylkesmennene skal ha en sentral 

rolle i tilpasningsarbeidet. En egen klimatilpasningsenhet 

i hvert fylke skal bistå kommunene. I 

tillegg foreslår utredningen at hovedansvaret for 

tilpasningsarbeidet flyttes fra Naturvårdsvärket 

til Räddningsverket, organet som har ansvaret for 

samfunnssikkerhet i Sverige. Sist, men ikke minst, 

foreslås det å opprette et nytt institutt for klimaforskning 

og tilpasning. 

I gjennomgangen av de ulike samfunnssektorene 

har utrederne prøvd å beregne kostnader 

og inntekter av framtidige klimaendringer 

hvis den globale oppvarmingen fortsetter. For 

en del områder er de samfunnsøkonomiske 

inntektene større enn kostnadene. Blant annet 

gir kraftig vekst i skogen og bedre forhold for 

landbruket økte inntekter på tross av økt risiko 

for stormfellinger, sopp, skadedyr og skogbrann. 

Mindre oppvarmings behov om vinteren og mer 

vannkraft på grunn av økt nedbør gir også positive 

effekter. Men klimaendringene representerer også 

omfordeling av utgifter og inntekter, og utvalget 

drøfter derfor fire ulike modeller for finansiering 

av tilpasningstiltakene. En mulighet er å øke 

CO 2 

- og bensinavgifter i tråd med prinsippet om at 

forurenser betaler. Et annet forslag er at sektorer og 

12 


næringer som tjener på klimaendringene også skal 

finansiere kostnadene til de som taper på dem. 

Klimaendringene vil få konsekvenser for det 

biologiske mang foldet og det ventes dramatiske 

forandringer av blant annet økosystemet i 

Østersjøen. Her kommer torsk en til å utkonkurreres 

og erstattes av ferskvannsarter og laksen vil 

være truet i Sveriges sørlige vassdrag. Utvalget 

venter flere ekstremt varme sommerdager og kraftig 

økning i antall tropenetter med påfølgende økt 

dødelighet ved varmebølger. Økt smittespredning 

som følge av økt nedbør og tempera tur, trekkes 

fram som en utfordring for det svenske samfunnet 

sammen med dårligere vannkvalitet. 


Spredt forskning i Norge 

Selv om Norge har vært langt framme innen forskning 

på tilpasning til klimaendringer, har dette 

foreløpig vært fragmentert i forhold til denne mer 

helhetlige svenske klima– og sårbarhetsutredningen. 

– Vi har etter hvert fått en ganske omfattende 

forskning på tilpasning i Norge, men en nasjonal 

offentlig utredning kan knytte dette bedre sammen, 

bygge kompetanse og ikke minst gjøre den 

mer relevant for ulike sektorer og virksomheter, 

sier Vevatne. 

Les mer: 

www.sou.gov.se/klimatsarbarhet/ 

«– Vi har etter hvert fått en ganske 

omfattende forskning på tilpasning 

i Norge, men en nasjonal offentlig 

utredning kan knytte dette bedre 

sammen, bygge kompetanse og 

ikke minst gjøre den mer relevant for 

ulike sektorer og virksomheter, sier 

Vevatne.» 

FLOM. Den svenske byen 

Arvika ble i 2000 rammet av 

en kraftig flom. Foto: Scanpix 

13

Lokalt klimapolitisk 

engasjement i Norge og 

Sverige 

Hvilke statlige styringsformer som er best egnet til å støtte oppbyggingen av et sterkt 

lokalt klimapolitisk engasjement skal belyses i et nytt forskningsprosjekt. 

Tore Leite 

Forsker, Transportøkonomisk 

institutt 

(tore.leite@toi.no) 

Jonas Vevatne 

Forsker, CICERO Senter 


(jv@cicero.uio.no) 

Sjur Kasa 



(sjur.kasa@cicero.uio.no) 

Forskningsprosjektet undersøker bruken av statlige 

virkemidler for å påvirke lokal klimaog energipolitikk 

i Sverige og Norge, og ser på hvordan 

statlige valg av styringsstrategi påvirker kommunale 

klimaog energistrategier. 

Prosjektet vil i Sverige primært undersøke 

klimainvesteringsprogrammet (Klimp) som 

sektorovergripende virkemiddel, og sammenligne 

dette med Enovas energifond som sektorbasert 

virkemiddel i Norge. Energifondet og Klimp vil 

i prosjektet primært bli vurdert i forhold til sine 

respektive målsetninger – energi og klima. Klimp 

er først og fremst et virkemiddel for oppfyllelse 

av nasjonale klimamål, men samtidig et viktig 

virkemiddel for å fremme en miljøvennlig energioppdekning. 

Målene for Energifondet er primært 

knyttet til oppfyllelse av nasjonale energipolitiske 

målsetninger, men samtidig et av de viktigste 

virkemidlene for iverksetting av tiltak for å 

redusere utslipp av klimagasser. 

«Det er en klar kontrast mellom de 

lokale klimas trategiene den norske 

og svenske staten har valgt siden 

begynnelsen av 2000-tallet. » 

Markedsorientert versus statlig styring 

Det er en klar kontrast mellom de lokale klimastrategiene 

den norske og svenske staten har valgt 

siden begynnelsen av 2000-tallet. Begge land 

har satt av betydelige ressurser til tiltak som skal 

fremme energiog klimatiltak på lokalnivå, men 

strategiene er fremmet på ulike måter. I Norge 

benyttes prosjektbasert støtte der bedrifter kan 

søke om midler til prosjekter som anvender 

fornybar energi, mens man i Sverige fordeler 

prosjektmidler til klimatiltak som kommunene 

gjennomfører i samarbeid med lokale aktører. 

Motivasjonen for de lokale klima strategiene er 

også eksplisitt forskjellige. I Norge er støtteformen 

rettet mot enkeltprosjekter mens man i Sverige har 

videre målsettinger om å anvende ressursene til å 

igangsette bredere endringer blant en rekke lokale 

aktører med kommunene som motor. 

Hovedmålet for prosjektet er å undersøke 

hvilken innflytelse to distinkte styringsmodeller 

har på målsettingen om å skape en bærekraftig 

utvikling på lokalnivå. Delmålene er for det 

første å evaluere dette spørsmålet gjennom å se 

på hvilken effekt de to styringsmodellene har på 

utslipp av klimagasser og andre indikatorer på 

lokal bærekraftig utvikling. For det andre skal 

vi analysere på hvilken måte disse to modellene 

faktisk støtter opp om lokalt engasjement og 

lokal nettverks bygging for klimatiltak og en mer 

bærekraftig lokal utvikling. Et tredje delmål vil 

Statlig styring og lokal 

iverksetting for en 

bærekraftig utvikling 

Statlig styring og lokal iverksetting for en 

bærekraftig utvikling skal sammenligne 

statlige klimavirkemidler overfor kommuner 

i Sverige og Norge. Forskningsprogrammet 

Demokrati, styring og regionalitet finansierer 

prosjektet, som er et samarbeid innen CIENS 

Forskningssenter for miljø og samfunn mellom 

CICERO og Transportøkonomisk institutt (TØI) 

og med partnere fra Universitetet i Oslo og 

Universitetet i Lund. Prosjektet skal avsluttes 

i 2009. 

14 


BIOBRENSEL. Sverige har blant annet fått til en stor satsing på bruk av biobrensel. Her fylles tanken til fjernvarmeanlegget i 

Charlottenberg med varmepellets. 


være å gi en analyse av hvordan funnene under de 

to nevnte delmålene kan utnyttes av kommunene i 

deres arbeid med klima og bærekraftig utvikling. 

Ved å se på samspillet mellom det sentralstatlige 

og lokale styringsnivået i klimapolitikken i Norge 

og Sverige vil prosjektet belyse ulike former for 

statlig styring og i hvilken grad dette gir ulike 

resultater i forhold til politikkutforming og lokal 

iverk setting. I den svenske modellen ser vi på 

hvordan det nasjonale styringsnivået bruker hierarkiske 

styringsmidler for å styrke lokal iverksetting 

gjennom nettverk. I Norge undersøker vi nasjonal 

styring gjennom bruk av markedsinsitamenter og 

målstyring og ser på hvilken virkning denne styringsmodellen 

kan ha på lokalt klimaengasjement. 

Svensk løsning mer effektiv? 

Vår hypotese er at den svenske modellen, som forsøker 

å igangsette lokale prosesser tilpasset lokale behov og 

forhold, kan være mer effektiv enn den norske modellen, 

som orienterer seg mot en støtteordning som et 

korrektiv til imperfeksjoner i markedet. Implisitt 

betyr dette også at vi har en hypotese om at kontrasten 

mellom ”intensjoner og realitet” i lokalt arbeid 

for bærekraftig utvikling i Norge på klimafeltet ikke 

nødvendigvis skyldes sentral eller lokal uvilje, men 

også valg av statlige styringsstrategier. 

«Vår hypotese er at den svenske 

modellen, som forsøker å igangsette 

lokale prosesser tilpasset lokale behov 

og forhold, kan være mer 

effektiv enn den norske model len...» 


15

Ulik klimaog energipolitikk 

i de nordiske landene 

De nordiske landene har vært betraktet som foregangsland for bærekraftig utvikling. 

Men hva innebærer dette i praksis? Hvordan har styring for bærekraftig utvikling faktisk 

blitt gjennomført i de nordiske landene? 

Audun ruud 

Seniorforsker, ProSus, Senter for 

utvikling og miljø 

(audun.ruud@prosus.uio.no) 

Jørgen Knudsen 

Forsker, ProSus, Senter for 


(j.k.knudsen@sum.uio.no) 

Det finnes klare forskjeller i de nordiske lands 

strategiske tiltak for å fremme bærekraftig 

utvikling. De nasjonale strategiene har ulik politisk 

mandat og forankring. Det er også viktige forskjeller 

med hensyn til integrering av det lokale nivået, 

der Sverige har hatt den mest solide og stabile 

satsingen på Lokal Agenda 21. Når det gjelder formulering 

av nasjonale strategier var Finland tidligst 

ute i Norden, i 1998. Norge ble også lenge oppfattet 

som et foregangsland. Allerede i 1989 fremmet 

regjeringen virkemidler og styringsmekanismer for 

et nasjonalt program for bærekraftig utvikling. Det 

skulle imidlertid vise seg at Norge raskt reduserte 

styrken i disse tiltakene, og noen formell strategi 

ble da heller ikke formulert før i 2002. 

Energiforbruk 

Produksjon og forbruk av energi er en sentral 

referanse i arbeidet med å fremme bærekraftig 

utvikling, ikke minst når det gjelder å redusere 

klimagassutslipp. Samtidig er det en god illustrasjon 

på de styringsutfordringene man har. Det 

finnes mange til dels motstridende interesser, og 

det råder ingen klar enighet om hva en bærekraftig 

energipolitikk betyr i praksis. Samordning av tiltak 

for forskning, innovasjon og markedsintroduksjon 

«De nordiske land har et felles kraftmarked, 

og et nært politisk samarbeid 

i klimaog energispørsmål.» 

kan betraktes som avgjørende. Samtidig trenger vi 

bedre kunnskap om innpassing av slike løsninger i 

ulike samfunnsmessige sammenhenger. 

De nordiske land har et felles kraftmarked, og et 

nært politisk samarbeid i klimaog energispørsmål. 

Men de opererer ut ifra svært forskjellige nasjonale 

premisser. Dette gjelder særlig tiltak for å fremme 

ny fornybar energiproduksjon, der landene har 

valgt ulike strategier og støttesystemer, men det 

gjelder også ulikheter med hensyn til koplingen 

mellom bærekraftstrategiene og klimaog energipolitikken 

mer generelt. 

Norge sliter med fornybar energi 

Den norske regjeringen har nylig fremmet både 

en revidert strategi for bærekraftig utvikling og 

en klimahandlingsplan med sektorvise mål. Disse 

strategidokumentene er imidlertid i liten grad 

koplet sammen. Norge sliter med å få på plass ny 

produksjon av fornybar kraft, og det nye norske 

støttesystemet har de laveste satsene i Europa. 

Dette har sammenheng med et svakt politisk 

fokus på forsyningssikkerhet og et lavt prisnivå 

på elektrisitet. Norsk elektrisitetsbruk basert 

på vannkraft har heller ikke representert noen 

direkte klimapolitisk utfordring. Det økte fokuset 

på kraftunderskudd har de seneste årene endret 

dette bildet. Gasskraftsaken skapte sterke politiske 

omveltninger, men fortsatt er det til dels uavklart 

hvordan økt etterspørsel skal dekkes. 

Finland satser på bioenergi 

Finland har foretatt en kopling av energipolitikken 

til bærekraftstrategien, selv om energi ikke behandles 

eksplisitt som et hovedmål for bærekraft. 

Energipolitikken i Finland er også nært knyttet til 

industri- og innovasjonspolitikken. Det er utviklet 

en god vekselvirkning mellom treforedlingsindustri, 

fjernvarmenett basert på bioressurser fra 

samme industri og videreutvikling av brenselsteknologi 

for bioenergi. Finland har hatt et relativt 

stabilt støtteregime for fornybar energi, med hovedsatsing 

på bioenergi. Likevel har også Finland 

store utfordringer med ny kraftproduksjon, og 

en videre utbygging av kjernekraft er fremdeles et 

sentralt politisk tema. 

16 


ISLAND. Island 

er nesten hundre 

prosent selvforsynt 

med fornybar energi 

til stasjonær bruk fra 

varme kilder. 


Sverige ønsker oljeuavhengighet 

I Sverige fremmet den tidligere sosialdemokratiske 

regjeringen for to år siden et overordnet mål 

om svensk oljeuavhengighet innen 2020. Det er 

imidlertid uklart hva den nåværende regjeringen vil 

gjøre med dette målet. Det politiske fokuset rettes 

nå mot en oppdatering av klimastrategien for perioden 

etter 2012. Det er foreløpig åpent hvorvidt 

denne vil bli koplet til strategien for bærekraftig 

utvikling. Sverige har i likhet med Finland kunnet 

bygge videre på et etablert samspill mellom indus - 

tri og bioenergi. Det svenske sertifikatmarkedet 

for fornybar elektrisitet betraktes som et vellykket 

virkemiddel for innpassing av ny produksjon; og 

Sverige også har etablert ordninger med investeringsstøtte 

for å sikre økt produksjon av vindkraft. 

Vindkraftutbygginger i Sverige møter imidlertid, i 

likhet med i Norge, også mye lokal motstand. 

Danmark har suksess med vindkraft 

Når det gjelder Danmark har landet tidligere hatt 

en tilnærmet integrert klimaog energipolitikk 

med felles Miljø- og energiministerium i perioden 

1994 – 2001. Energihandlingsplaner med 

bred politisk forankring har skissert ambisiøse 

klimamålsettinger, som skulle realiseres gjennom 

økt andel fornybar energi og energi-effektivisering. 

Men per i dag finnes det ingen eksplisitt kopling 

mellom gjeldende energiplan Energistrategi 2025 

og den nasjonale bærekraftstrategien. Danmark 

søkte alternativer til olje etter oljekrisen i 1973, 

men samtidig var det en bred mobilisering mot 

atomkraft. Dette bidro til et høyt politisk ambisjonsnivå 

og et omfattende offentlig virkemiddelapparat 

for fornybar energi. Over tid har dette 

blitt til den danske suksesshistorien om vindkraft. 

Danmarks tidligere sjenerøse støtteordninger for 


17

vind ble endret i 2002, og var da på det laveste 

nivået i EU. I den senere tid har støtten blitt justert 

noe opp, men ligger fremdeles på et mye lavere nivå 

enn før 2002. Samtidig har regjeringen foreslått å 

styrke energiforskningen kraftig med særlig vektlegging 

av teknologiutvikling. 

Island vil ha hydrogenøkonomi 

Ut fra størrelse, geografisk avstand til de øvrige 

land, og nokså særskilte klimaog energipolitiske 

utfordringer, står Island fram som ”annerledeslandet”. 

Island har også en bærekraftstrategi, der en 

visjonær profilering av landet som verdens første 

hydrogenøkonomi står sentralt. Island er spesielt 

relevant som eksempel på et land med nesten hundre 

prosent selvforsynt, fornybar stasjonær energi. 

Landet har slik sett et godt utgangspunkt for å 

realisere innovative bærekraftsløsninger for både 

energi og transport. 

Gjennomgangen av de fem nordiske land 

viser mangfoldet i politikk på området fornybar 

energi. En tettere kopling mot klimapolitikken 

virker som et sentralt utviklingstrekk i alle land. 

Men orienteringen mot innovasjonspolitikk synes 

fortsatt å være styrt av tidligere politiske vedtak 

og etablerte industrielle interesser. Det blir da 

spennende å se om et sterkere klimafokus både 

kan revitalisere og bli revitalisert av bærekraftstrategiene. 

Et åpent spørsmål er om fokuset på 

den nordiske velferdsmodellen også kan omfatte 

et styrket perspektiv på bærekraftig utvikling. Til 

tross for mange gode og interessante eksempler, er 

det et åpent spørsmål om det finnes tilstrekkelige 

sammenfallende interesser til at man kan få til 

et tettere samordning av tiltak for å fremme 

bærekraftig utvikling. Problemstillinger knyttet 

til det fellesnordiske kraftmarkedet utgjør i denne 

sammenheng en viktig prøvestein. 

Nordiske erfaringer kan være interessante også 

utenfor selve Norden. Som en kulturell og politisk 

«Gjennomgangen av de fem nordiske 

land viser mangfoldet i politikk 

på området fornybar energi.» 

homogen region i Europa, kan Norden oppfattes 

som et kritisk testkasus for potensialet for felles 

politiske tiltak, særlig innenfor EU. I denne sammenheng 

kan situasjonen i USA – der svært mye 

spennende skjer på delstatsnivå – være interessant 

for sammenligning. Videre vil kompetanse knyttet 

til ulike styringstiltak i Norden være av interesse for 

utviklingsland, spesielt koplingen mellom energi 

og bistand. Nettstedet The SusNordic gateway (se 

egen sak) kan være en meget relevant ressurs i sitt 

fokus på energi, klima og bærekraftig utvikling. 

The SusNordic Gateway – Nettstedet om 

bærekraftig utvikling i Norden 

The SusNordic Gateway er nettstedet 

for nyheter og bakgrunnsstoff om 

offentlige og private tiltak for bærekraftig 

utvikling i Norden. Nettstedet 

fokuserer spesielt på energiog 

klimapolitikk – kanskje den største 

utfordringen for en bærekraftig 

utvikling. 

Nettstedet SusNordic Gateway dokumenterer 

konkrete styringstiltak for å 

fremme bærekraftig utvikling, energi 

og klima. Nettstedet er organisert 

rundt seks temaer, med både nyhetsog 

bakgrunnsstoff for hvert av de nordiske 

landene. Temaene er: Nasjonale 

strategier, Nasjonale myndigheter, 

Lokale myndigheter, Privat sektor, Det 

sivile samfunn, og Måling/indikatorer. 

The SusNordic Gateway driftes av 

ProSus i samarbeid med Stiftelsen 

Idébanken. ProSus er et strategisk 

universitetsprogram ved Senter for 

Utvikling og Miljø på UiO som gjennom 

mer enn ti år har dokumentert 

ulike styringstiltak for bærekraftig 

utvikling, med studier av nasjonale og 

lokale myndigheter, næringslivet og 

andre ikke-statlige aktører. 

Gjennom Nordisk Ministerråd er 

det vedtatt en nordisk strategi for 

bærekraftig utvikling, med egne 

mål og indikatorsett. Strategien er 

imidlertid lite forpliktende. Den er 

først og fremst ment å fungere som et 

felles rammeverk for nasjonale tiltak. 

Det finnes nesten ingen systematisk 

overvåking eller oppfølging av implementering 

og iverksetting. SusNordic 

Gateway har til hensikt å fungere 

som en ekstern overvåkings- og 

evalueringskilde, både av nordiske og 

nasjonale tiltak for å fremme bærekraftig 

utvikling, med spesielt fokus på 

energiog klimapolitikk. 

Les mer: www.sum.uio.no/susnordic. 

18 


Mindre til klimaforskning 

Forskningsrådets storsatsing på klimaforskning i programmet NORKLIMA blir stadig 

mindre. Fra starten i 2005 har finansieringen blitt redusert med 20 prosent. Budsjettet for 

2008 ser ikke ut til å bli særlig mye bedre. 


Medlem av programkomiteen til 


(k.h.alfsen@cicero.uio.no) 

Store programmer er et nokså nytt virkemiddel i 

Forskningsrådet. Store programmer ble opprettet 

i 2004, og skiller seg fra mer tradisjonelle forskningsprogrammer 

både ved sin begrunnelse og 

sin form: Store programmer skal realisere sentrale 

forskningspolitiske prioriteringer og gi et kunnskapsmessig 

løft av langsiktig nasjonal betydning. 

De skal videre være innrettet mot å stimulere 

til innovasjon og økt verdiskaping, eller frambringe 

kunnskap som bidrar til å løse prioriterte 

samfunns utfordringer. I store programmer skal 

man koble grunnforskning, anvendt forskning og 

innovasjon, og gå på tvers av fag- og sektorgrenser. 

Innsikt i framtidig klimautvikling og å kunne 

forutse virkningene av klimaendringer på natur og 

samfunn er en viktig samfunnsmessig utfordring. 

Forskningsrådet opprettet derfor et stort program 

NORKLIMA innen klimaforskning i 2004 med 

2005 som første virkeår. 

Strategisk virkemiddel 

Programmet bygger på to tidligere klimaforskningsprogrammer; 

Klimaprog, som omhandlet 

forskning på klimasystemet og klimaets utvikling, 

og Klimaeffekter, som omhandlet forskning på 

konsekvenser av klimaendringer. I tillegg ble den 

KLIMA I NORD. Forskningsrådets 

store program 

NORKLIMA skal gi innsikt i 

framtidig klimautvikling og 

kunne forutse virkningene 

av klimaendringer på natur 

og samfunn. Foto: Stockxpert 


19

femårige fondssatsingen Polar klimaforskning 

lagt inn under NORKLIMA. NORKLIMA 

har et overordnet mål om å framskaffe kunnskap 

som grunnlag for samfunnsmessig tilpasning til 

klimaendringer, gjennom forskning på klimautviklingen 

og konsekvensene av klimaendringer 

for natur og samfunn. NORKLIMA skulle i tillegg 

videreføre polar klimaforskning, som omfatter 

både forskning på klimasystemet og klimautviklingen 

og konsekvenser av klimaendringer. 

NORKLIMAs forskningsinnhold er altså 

ikke definert gjennom fagdisipliner, men ut i fra 

samfunnets behov for kunnskap. Det er trygt å 

si at NORKLIMA er Forskningsrådets viktigste 

virkemiddel for strategisk styring av norsk klimaforskning. 

Negativ budsjettutvikling 

Da de store programmene ble etablert i 2004, ble 

det antydet at omfanget burde vært større enn 

100-120 millioner kroner per år. Programmet 

startet imidlertid med 88 millioner kroner i 2005. 

Håpet var at dette beløpet ville økes til minst 100 

millioner kroner året etter slik at programmet 

fikk nødvendig størrelse. Dette skjedde ikke. 

Etter en svak økning det påfølgende året har 

NOR KLIMAs budsjett gått ned, til tross for 

konsekvente forslag til budsjettøkning fra Forskningsrådets 

side. I 2007 var budsjettet helt nede på 

cirka 70 millioner kroner. Utsiktene for 2008 er litt 

bedre, men ikke mye – budsjettet er fortsatt langt 

under ønsket nivå i store program, og også lavere 

enn ved oppstarten av NORKLIMA, se figur. 

En konsekvens av dette er at det sannsynligvis 

ikke blir egne utlysninger av forskningsmidler fra 

NORKLIMA i 2008. I tillegg er det slik at dersom 

programstyret tildeler alt som er utlyst av midler i 

2007 er det bare cirka 36 millioner kroner igjen av 

friske midler i hele programmets levetid, det vil si 

fram til 2013. I så fall får vi nærmest et moratorium 

i norsk klimaforskning de neste fem år! 

Figuren viser også fordeling av prosjektmidler 

bundet til hvert av de faglige delmålene i NOR- 

KLIMA for perioden fram til 2010. De hovedsakelig 

naturfaglige delmålene 1 og 3 dominerer 

helt klart. Dette er delvis en følge av de prosjektene 

NOR KLIMA arvet fra tidligere forskningsprogrammer 

ved oppstarten. Etter hvert har samfunnsvitenskapelige 

problemstillinger knyttet til 

delmål 4 fått større oppmerksomhet, mens effekter 

av klimaendringer på fysisk infrastruktur (delmål 

3) fremdeles har liten oppmerksomhet. Eventyret 

som startet i 2004 med et stort forskningsprogram 

på klima synes å ende med et ynkelig forlis akkurat 

når samfunnet trenger forskningsbasert kunnskap 

som aller mest. 

NORKLIMAs mål 

NORKLIMAs hovedmål er å framskaffe ny nødvendig 

kunnskap om klimasystemet, klimaets 

utvikling og konsekvenser av klimaendringer for 

natur og samfunn, som grunnlag for tilpasningstiltak. 

Dette er brutt opp i følgende fire faglige mål: 

Faglig delmål 1: Økt forståelse av klimasystemet 

og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. 

Faglig delmål 2: Klimaendringer og deres effekt 

på abiotiske systemer og det bygde miljø 

Faglig delmål 3: Klimaendringer og deres effekt 

på økologiske systemer – både naturlige og 

kultiverte. 

Faglig delmål 4: Klimaendringer og samfunn: 

NORKLIMA skal analysere virkninger av endringer 

i klima samt klimadrevne endringer i økologiske 

systemer og naturgrunnlag på samfunnsmessige 

forhold. 

Millioner 

120 

100 

80 

60 

Delmål 4 

Delmål 3 

Millioner 

120 

100 

80 

Budsjett 

60 

SYNKER. Budsjett 

(heltrukken strek) og fordeling 

av budsjettmidler 

på NORKLIMAs faglige 

delmål (fargede arealer), 

2005-2010. 

40 

Delmål 2 

40 

20 

Delmål 1 

20 

0 

- 

20 2005 2006 2007 2008 2009 2010 



Verden må vente på USA 

I mai presenterte Bush-administrasjonen et nytt rammeverk for internasjonalt klimasamarbeid. 

Selv om initiativet er nytt, er budskapet gammelt: USA er ikke beredt til å påta seg 

bindende internasjonale forpliktelser for utslippsreduksjoner av klimagasser. Ennå. 

tora skodvin 




Tora Skodvin 

Forskningsleder, 

CICERO Senter 


USA framstår som en splittet nasjon når det 13. 

partsmøtet for klimakonvensjonen møtes på Bali i 

begynnelsen av desember. 

Men det er antagelig bare et spørsmål om tid før 

USAs motstand mot bindende forpliktelser forvitrer. 

I Senatet behandler man i disse dager et forslag til 

ny klimalovgivning lagt fram av senatorene Joseph 

Lieberman og John Warner. Forslaget innebærer at 

amerikanske utslipp skal stabiliseres på 2005-nivå 

innen 2012 og deretter reduseres. Først med om lag 

20 prosent innen 2020 og deretter med om lag 70 

prosent innen 2050 (begge fra 2005-nivå). Utslippsreduksjonen 

skal gjennomføres ved å innføre et 

kvotehandelssystem som dekker rundt 75 prosent av 

de totale utslippene. 

I begynnelsen av november passerte forslaget 

det første hinderet i lovgivningsprosessen da det 

ble besluttet at senatets komité for miljøspørsmål 

(Environment and Public Works Committee) skal 

«Amerikansk klimapolitikk gir nok ingen 

grunn til begeistring, men kanskje 

grunnlag for forsiktig optimisme?» 

drøfte saken i begynnelsen av desember. Lykkes man 

i å få forslaget gjennom en full komitébehandling, 

kan komiteens leder Barbara Boxer reise til Bali med 

utkast til en helt annen klimapolitikk enn den Bush 

representerer. 

Men veien fra forslag til lov er lang i den amerikanske 

lovgivningsprosessen. En rekke hindringer 

ligger i veien for en ny amerikansk klimalovgivning, 




og den første er behandlingen i senatskomiteen. For 

at forslaget skal kunne legges fram til debatt for hele 

Senatet, må det først støttes av 10 av komiteens 19 

medlemmer. En av demokratene i komiteen, senator 

Bernie Sanders, har signalisert at han ikke vil stemme 

for forslaget fordi han mener det er for lite ambisiøst. 

For at forslaget skal oppnå det nødvendige flertall må 

derfor alle de resterende demokratene stemme for. 

Det inkluderer presidentkandidat Hillary Clinton og 

setter henne i en vanskelig posisjon. 

Clinton går til valg blant annet på grunnlag av 

en relativt ambisiøs plan for utslippsreduksjoner av 

klimagasser. Hun argumenterer for en målsetting 

om 80 prosent reduksjon (fra 1990-nivå) innen 

2050 og går inn for et kvotesystem der alle kvoter 

skal auksjoneres fra første dag. Dersom hun stemmer 

for et forslag i senatet som er mindre ambisiøst 

stiller hun seg lagelig til for hogg fra motstanderne i 

presidentkampanjen. Men dersom hun stemmer mot 

forslaget vil det kunne underminere senatets forsøk 

på å få på plass en klimalov som tar USA i en ny 

klimapolitisk retning. 

En viktig målsetting på Bali er å bli enige om en 

tidsplan for forhandlinger av en ny internasjonal 

avtale innen utgangen av 2009. USAs deltakelse i en 

slik avtale utgjør en helt nødvendig betingelse for at 

land som Kina og India i det hele tatt vil vurdere å 

slutte seg til. Med utgangspunkt i Bush sin posisjon 

før dette møtet, virker det ganske åpenbart at det 

ikke vil nytte å presse USA til å akseptere bindende 

forpliktelser nå. For å sikre USAs fortsatte deltakelse 

i forhandlingene bør derfor EU og de andre 

Kyoto-landene avstå fra å stille slike krav. Men med 

utgangspunkt i prosessen som foregår i Kongressen, 

kan det være et spørsmål om tid før USA selv vedtar 

bindende forpliktelser. I så fall vil utgangspunktet for 

en ny internasjonal avtale også være et helt annet. 

Amerikansk klimapolitikk gir nok ingen grunn 

til begeistring, men kanskje grunnlag for forsiktig 

optimisme? 


21

Klimafond og øremerking 

kronikk 

Forslag om å kanalisere offentlige midler fra CO 2 -avgiften til et klimafond har blitt gjenstand 

for en velkommen og nødvendig debatt. Imidlertid har enkelte kommentatorer 

vært bekymret for at industrien skal fritas for utslippsforpliktelser, eller at CO 2 

-avgiften 

delprivatiseres. 


Seniorrådgiver, CICERO Senter 



Gunnar S. Eskeland 

Forsker I, CICERO Senter for 


(gunnar.eskeland@cicero.uio.no) 

Linda Innbjør 

Seniorrådgiver, CICERO Senter 


(linda.innbjor@cicero.uio.no) 

Klimagassutslipp fra oljeog gassindustrien har til 

nå vært underlagt en CO 2 -avgift. Fra og med 2008 

skal imidlertid sektoren innlemmes i det nasjonale 

kvotehandelssystemet. Regjeringen går inn for 

at oljenæringen skal kjøpe de utslippskvotene 

som sektoren trenger, i tillegg til at en redusert 

CO 2 -avgift skal videreføres. Det forutsettes at kostnadene 

for sektoren samlet sett skal være på samme 

nivå som oljenæringen i dag betaler i CO 2 -avgift. 

En samlet norsk oljeog gassindustri foreslår 

alternativt at næringen, i tillegg til å kjøpe CO 2 - 

kvotene for å dekke egne utslipp, setter penger inn 

i et klimafond. I perioden 2008-2012 vil et slikt 

fond kunne få tilført et par milliarder kroner årlig. 

Oljeindustriens landsforening (OLF) har bedt 

CICERO Senter for klimaforskning vurdere et 

slikt fond og bruken av det. Dette er gjort i en rapport 

fra CICERO (Rapport 2007:5). 

Forslag om å kanalisere offentlige midler fra 

CO 2 -avgiften til et klimafond har blitt gjenstand 

for en velkommen og nødvendig debatt. Imidlertid 

har enkelte kommentatorer vært bekymret for at 

industrien skal fritas for utslippsforpliktelser, eller 

for at CO 2 -avgiften delprivatiseres. 

«Tanken om at et klimafond skal 

få øremerkede midler gjennom 

CO 2 

-avgifter fra oljenæringen bør 

på ingen måte knyttes til at midlene 

skal anvendes innenfor næringen. » 

CICERO-rapporten vurderer hvordan et 

slikt klimafond kan benyttes, og har framhevet 

at mange viktige tiltak mangler tilfredsstillende 

stimulus ved dagens virkemiddelbruk. Samtidig er 

det i Norge noen sektorer, og petroleumsindustrien 

er en av dem, som har høyere kostnader ved klimagassutslipp 

enn det vi ser i forventede kvotepriser i 

Europa. 

Et viktig eksempel på tiltak med manglende 

stimulus er langsiktig utvikling av klimavennlige 

teknologier. Denne svakheten er ikke særnorsk, 

men blant annet reflektert i Kyoto-protokollens 

fokus på utslippsreduksjoner i nær framtid. Nytteverdien 

av teknologisatsing ved siden av virkemidler 

som kvoter (nasjonalt og internasjonalt) er 

behandlet mer utførlig i et oppdrag for det svenske 

finansdepartementet (Alfsen og Eskeland, 2007). 

Teknologisatsing og kvoter kan gjensidig støtte 

hverandre, og bør ikke framstilles som alternativer, 

siden en hver teknologiutvikling vil mislykkes hvis 

ikke utslipp koster. 

Til nå har norske myndigheters virkemiddelbruk 

ikke engang brakt Norges utslipp ned mot 

Kyoto-protokollens mål. Spesielt er det viktig å 

erkjenne at forventninger om framtidig klimapolitikk 

bør være en viktig stimulus til investeringer 

i langsiktig teknologisk endring. Derfor er det en 

viktig mangel at vi i dag ikke vet noe om framtidige 

CO 2 -avgifter eller kvoteordninger. Noen viktige 

sektorer – som skip og fly – og noen viktige land 

ser ut til å være uten særlig trykk på utslippsreduksjoner 

nå og i overskuelig framtid. 

Under dagens system går inntektene fra 

CO 2 -avgifter, også fra petroleumsnæringen, inn 

i statskassen uten at de er øremerket klimatiltak. 

Slike midler har høy verdi for det norske folk, 

så hvilke argumenter kan tale for øremerking 

til et klimafond? De mest opplagte eksemplene 

på nytte verdien av fondsavsetninger ligger i 

tidsdimen sjonen. Norske myndigheter har demonstrert 

verdien av slike bindinger nettopp fordi de 

gir anledning til langsiktige føringer. Eksempler er 

oljefondet (Pensjon fond - Utland), gassteknologifondet 

og Enova. Nytten i slike fondsavsetninger er 

22 


at de er med på å strukturere forventninger. 

På klimaområdet, der store utslippsreduksjoner 

kun kan oppnås gjennom teknologiutvikling og ved 

valg av klimavennlige kapitalvarer, er det spesielt 

viktig å sørge for konsistens mellom de langsiktige 

mål og det som realiseres på kort sikt. Siden forventninger 

om framtidig klimapolitikk er en drivende 

kraft bak teknologiutvikling blir effekten av framtidige 

budsjettmidler langt bedre om de kan låses 

fast og signaliseres i forkant på en troverdig måte. 

Man kan godt tenke seg Enovas budsjett i et enkelt 

år effektivt stimulerer installasjon av varmepumper. 

Imidlertid vil produsenters investeringer i forbedring 

av slik klimavennlig teknologi avhenge av forventninger 

til Enovas framtidige budsjetter (og framtidige 

el-priser, kvotepriser etc). Dette gir egenverdi til 

forutsigbarhet, for eksempel gjennom øremerkede 

fond, slik Enova er finansiert. 

Tanken om at et klimafond skal få øremerkede 

midler gjennom CO 2 -avgifter fra oljenæringen bør 

på ingen måte knyttes til at midlene skal anvendes 

innenfor næringen. Tvert imot ville anvendelse 

innenfor næringen trolig by på tiltak som både er 

dyre og uten interessante læringseffekter. Læringseffekter 

er et av kriteriene man bør ha for anvendelse 


av midler, siden slike effekter gir muligheter for at 

ressursbruken har store konsekvenser for utslippsreduksjoner, 

både i Norge og i utlandet. Andre 

kriterier bør være norsk kompetanse og næringspotensiale. 

Det gjenstår viktige spørsmål om styringsprinsipper 

og fondets faktiske organisering. Fondet skal 

reflektere og gi økt effekt til offentlige prioriteringer, 

så offentlig styring med fondet er selvfølgelig 

sentralt. Dessuten kan det bli aktuelt over tid å gi 

fondet en bredere finansiell basis, og kanskje også en 

koordinering med andre land. Det er gode grunner 

til å hevde at teknologisatsing innen klimafeltet bør 

koordineres internasjonalt. Dette bør bli et tema på 

FNs klimakonferanse på Bali i desember i år. 

Referanser 

• Alfsen, K. H. og G. S. Eskeland (2007). ”A broader 

palette: The role of technology in climate policy”. Report 

to the Ministry of Finance, Sweden, 1:2007. 

• Alfsen, Knut H., Linda Innbjør og Gunnar S. Eskeland, 

2007. ”Planlagt etablering av Klimafond – diskusjon av 

formål, anvendelse og effekt”. Report 2007:05. CICERO. 

KLIMAFOND. Norsk oljeog 

gassindustri foreslår at 

næringen, i tillegg til å 

kjøpe CO 2 -kvotene for å 

dekke egne utslipp, setter 

penger inn i et klimafond. 

Foto: StatoilHydro 

23

debatt 



DEBATT 

Juster den globale klimastrategien 

Jon S. Hauge 

Den globale klimastrategien må justerast i høve til 

positive tilbakekoplingsmekanismar. 

Den mest vanlege oppfatninga om korleis dei 

globale klimaforpliktelsane bør fordelast, har hittil 

gått ut på at dei rike industrilanda må redusera sine 

klimagassutslepp kraftig dei komande tiåra, medan 

utviklingslanda må få halde fram med å auke i sine 

utslepp for å få til ein sårt tiltrengt økonomisk 

vekst. Denne strategien er uråd å følgja, fordi dei 

samla globale klimagassutsleppa altfor seint kjem 

ned på det nivået som er nødvendig for å hindra 

sterk global oppvarming og farleg klimaendring. 

Grunnen til dette er den nyaste utviklinga når 

det gjeld fenomenet positive tilbakekoplingsmekanismar. 

På grunn av den globale oppvarminga som 

har vore hittil, har permafrostlaget i arktiske strøk 

byrja å tina. Dette frigir store mengder CO 2 

og 

metan; dei foreløpige anslaga går ut på at det samla 

kan dreia seg om potentielle utslepp som tilsvarer 

frå 500-1000 milliardar tonn karbon, om alt blir 

frigjeve til atmosfæren. Når vi veit at dei noverande 

årlege menneskeskapte utsleppa tilsvarer ca. 8 

milliardar tonn karbon, forstår vi betre kor store 

mengder som er lagra. 100 år blir nemnt som ei 

mulig tidsramme for opptiningsprosessen. 

Når vi elles veit om positive tilbakekoplingsmekanismar 

at det er sannsynleg at havets store 

lagring og opptak av CO 2 

kan bli redusert, byrjar vi 

å forstå kor alvorleg situasjonen er. 

Det er meir nødvendig enn nokon gong at USA 

og dei store utviklingslanda som India, Kina, Brasil 

og Mexico stansar veksten i sine klimagassutslepp 

straks og blir med i forpliktande klimasamarbeid. 

Dei må ta seg tid til å få med seg eiga og utenlandsk 

investering i energieffektivisering og etterkvart i 

den nyaste utviklinga innan CO 2 

-fri energiproduksjon. 

Men for at rensing av CO 2 

frå kol- og gasskraftverk 

og fornybar energi som for eksempel vind- og 

solenergi skal bli globalt tilgjengelege, må dei 

bli såpass rimelege at folk har råd til å bruka slik 

energi; ved sida av at ein prioriterer enøktiltak og 

dessutan supplerer med atomkraft og om mulig 

etterkvart med thoriumkraft for å få nok CO 2 

-fri 

kraft. 

I transportsektoren må ein stansa den store veksten 

i flytransport, for deretter å justera flytrafikken 

med meir klimavenlege fly til eit klimaforsvarleg 

nivå. I bilindustrien kan ein produsera meir 

klimavenlege bilar, og dessutan gjennomføra ein 

global bilbruksreform med enkelte bilfrie dagar i 

veka for den enkelte billist. Skipstrafikken har også 

potensiale for mindre klimagassutslipp, og må i 

framtida – saman med flytrafikk – regulerast av 

Kyoto-regimet. 

Det er mulegheiter for framgang med omsyn 

til utsleppsreduksjonar om vi vil; og så lenge det er 

det, har vi ikkje lov å la likesæle ta overhand. For at 

«På grunn av den globale oppvarminga 

som har vore hittil, har permafrostlaget 

i arktiske strøk byrja å tina.» 

vi skal kunna samla nok krefter til den gigantiske 

miljøoppgåva er det også nødvendig at politiske 

og religiøse leiarar blir meir innstilte på forsoning 

og kompromiss. Ein må dessutan forsterka familieplanleggingsarbeid 

og utdanningsnivået i u-land 

for å få til ei raskare stabilisering av folketalet i 

verda. 

Til slutt får ein nevna at det kan vera aktuelt 

å justera marknadsøkonomien slik at karbonitensitetsgraden 

i varer og tenester blir avgiftsbelasta 

for å få inn eit dynamisk og klimavenleg element i 

produksjonen. 

24 


DEBATT 

Om havnivåstigning 

Helge Drange, Ben Marzeion, Atle 

Nesje og Asgeir Sorteberg 

I Klima 3-2007 kritiserer Arne Instanes vår framskriving 

av havnivå langs norskekysten, se Cicerone 2-2007. Instanes 

konkluderer med at vår framskriving er altfor høy, og bygger 

sin argumentasjon utelukkende på henvisning til tabell 3 i 

Summary for Policymakers fra siste rapport fra FNs klimapanel 

(heretter omtalt tabell 3). 

Leser en klimapanelets gjennomgang av observert og 

framtidig havstigning og tilhørende litteratur, finner en 

følgende: 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

Havnivået gitt i tabell 3 inkluderer bare delvis effekten 

av isstrømmene fra de store iskappene på Grønland og i 

Antarktis. Klimarapporten sier derfor at dette bidraget 

kan øke havnivået, og følgelig verdiene i tabell 3, med 

10-20 cm eller mer, i løpet av dette århundre. 

Havnivåendringen gitt i tabell 3 inkluderer ikke den 

fulle temperaturøkningen gitt av klimamodellene. Tar 

en med hele temperaturintervallet, kan en legge til 

omlag 10 cm til verdiene i tabellen. 

Tabell 3 angir ikke sannsynlighetsfordelingen av framtidig 

havstigning. Som for framtidig temperatur økning er 

det større sannsynlighet for høyere enn lavere havstigning 

relativt den mest sannsynlige havstigningen. 

Nedre grense i tabell 3 på rundt 2 mm pr år gir en 

havstigning som er circa halvparten av den havstigningen 

vi i dag observerer (vel 3 mm per år). Med stadig 

sterkere oppvarming er det særdeles vanskelig å se at 

den nedre grensen i tabellen er representativ for framtidig 

havstigning. 

Fra 1960-2003 gir klimamodellene bare halvparten av 

observert havstigning. Grunnen til at klimamodellene 

underestimerer observert havstigning er fremdeles 

dårlig kjent, men kandidater er for langsomt varmeopptak 

i havet, for langsom smelting av breer på land 

og at smelting og dynamikken til Grønlandsisen og 

iskappen i Antarktis ikke er inkludert i klimamodellene. 

Havøkningen i tabell 3 er følgelig basert på en mye mer 

langsom havstigning enn den vi har observert siden 

1960. 

STORMFLO. Fra bryggen i Bergen. 

6. 

7. 

På samme måte som havet ikke er flatt, er havstigningen 

ikke jevnt fordelt på jorda. Framtidig havstigning er 

forventet 5-15 cm høyere hos oss enn i middel for 

verdenshavene mot slutten av dette århundre. 

Høyden av stormflo er styrt av værets virkning på 

havnivået. Vi kan forvente oss omlag 10 cm høyere 

stormflo hos oss i dette århundret grunnet været. 

Summen av faktorene over illustrerer i klartekst at tabell 

3 i FNs klimapanel verken er ment til eller kan brukes for 

planlegging av ny infrastruktur langs for eksempel norskekysten. 

I synteserapporten fra FNs klimapanel står det 

derfor følgende: ”Because understanding of some important 

effects driving sea level rise is too limited, this report does 

not assess the likelihood, nor provide a best estimate or an 

upper bound for sea level rise”. 

Bare fortsatte observasjoner av klimaet, økt forståelse 

av blant annet faktorene i punkt 5 og til en viss grad utviklingen 

av framtidig klimagassutslipp vil kunne gi hvor stor 

havstigningen faktisk blir i dette århundre. 

Vi holder derfor fast ved at framskrivingen av havnivået 

langs norskekysten som beskrevet i Cicerone 2-2007 er det 

beste estimatet vi i dag kan gi, det vil si vel 70 cm havstigning 

langs sør- og vestlandskysten, rundt 60 cm havstigning 

i Nord-Norge og 40 cm havstigning innerst i Oslo- og 

Trondheimsfjorden. Disse tallene gjelder for år 2100 relativt 

til år 2000 og tar høyde for at landet hever seg. For stormflo 

kan en legge 10 cm til disse tallene (se punkt 7 over). 

Foto: Scanpix 


25

debatt 

DEBATT 

CO 2 -kretsløpet 

Per Jan Langerud 

I Klima 3-2007 stiller Trygve Fodnes fra Odda en del 

spørsmål som blir besvart av klimaforsker Terje Berntsen, 

som blant annet skriver i sitt svar: ”Ekstra CO 2 

fra fossilt 

brensel slippes nå ut, og mesteparten tas etter hvert opp i 

fotosyntesen og havet. Dette går imidlertid på bekostning av 

opptak av ”naturlig” CO 2 

, som dermed øker i atmosfæren.” 

Det er den siste setningen her som blir helt feil. Som jeg 

var inne på i min artikkel i TU så blir det ikke gjort noen 

forskjell på CO 2 

i det store kretsløpet mellom jorda, havet 

og atmosfæren. Dessuten er oppholdstiden for CO 2 

molekylene 

i atmosfæren bare 5-6 år. Årsaken til at CO 2 

nivået 

har øket med ca. 35 prosent siden den lille istid skyldes 

at havet gradvis har blitt varmere og er nå varmere enn på 

veldig lenge, og det avgasses derfor stadig mer CO 2 

fra havet 

til atmosfæren (Henrys lov). CO 2 

mengden i atmosfæren 

vil derfor ikke kunne reduseres før temperaturen i havet har 

blitt lavere enn i dag. Dette har lite med våre utslipp å gjøre. 

For mye CO 2 

i havet vil etter hvert ende som kalkstein 

på havbunnen, men dette er en prosess som tar mange år 

(massevirkningsloven). Økningen av CO 2 

mengden på 35 

prosent i atmosfæren representerer ikke mer enn ca fem 

promille av den totale CO 2 

mengden i havet. Den beskjedne 

økningen av den globale middeltemperaturen på 0,7 grader 

celsius de siste 150 år skyldes først og fremst at det absorberes 

mer solvarme på jordoverflaten, særlig i de tropiske hav. 

I en periode har det blitt dannet mindre lave skyer i dette 

området og eksponeringstiden fra sola blir derfor lengre. 

Dette bekreftes av NASAs målinger, som også viser at det 

er liten eller ingen økning i drivhuseffekten selv om CO 2 

konsentrasjonen har økt. Økt oppvarming i tropiske farvann 

medfører også at temperaturen i Golfstrømmen stiger, noe 

som igjen forårsaker at mer is smelter i Arktis. 

Bli bedriftsmedlem i Klimaforum 

Klimaforum er et arrangement som samler 

deltakere fra næringsliv, myndigheter og 

sentrale forskningsinstitusjoner. 

På dagsorden står den største globale 

utfordringen i nyere tid: Faren for skadelige 

klimaendringer. Informasjon og diskusjon om 

dette temaet er formålet med Klimaforum. 

Det arrangeres fire møter i året i Oslo. Det vil 

også være mulig å følge møtene via videooverføring. 

Arrangør av Klimaforum er 

CICERO Senter for klimaforskning. 

www.klimaforum.no 

26 


BOKANMELDELSE 

Grundig om klima 

Aftenposten-journalist Ole Mathismoen har skrevet en lettlest og grundig bok om 

klimautfordringen. Kanskje litt for grundig. 

p et t e r 

haugneland 




Tittel: Klima – hva skjer 

Forfattere: Ole Mathismoen 

Forlag: Font 

Språk: Norsk 


Boka ”Klima – hva skjer” er en glimrende innføring 

i et komplisert og omfattende tema som global 

oppvarming og klimaendring uten tvil er. Den 

vil være en utmerket start for de som vil sette seg 

grundig inn i hele problemområdet. 

Lett penn 

I forordet skriver Mathismoen at boka har ett 

formål: Å gjøre det enklere for leseren å forstå og 

delta i klimadebatten. Han sier at boka kan leses fra 

begynnelse til slutt eller brukes som et oppslagsverk. 

426 sider kan nok være i meste laget å komme seg 

gjennom hvis du ikke er veldig motivert og interessert, 

selv om Mathismoen klarer å forklare de mest 

kompliserte sammenhenger i klimasystemet med 

overraskende lett penn. 

Som oppslagsverk fungerer boka bare middels på 

grunn av journalistiske mellomtitler som riktignok 

inspirerer til videre lesning, men ikke nødvendigvis 

gjør det lettere å slå opp på et tema man ønsker å 

lære mer om. Det er heller ikke alltid like lett å finne 

en logisk oppbygning av temaene om man ønsker 

å bruke boka som et oppslagsverk. Mathismoen 

har riktignok prøvd å hjelpe leserne med et lite 

stikkords register, men dette kunne med fordel vært 

mer omfattende med tanke på det store temaområdet. 

Skremmende 

lesning 

Når det er sagt, er 

boka skrevet på en 

slik måte at den 

utvilsomt vil opplyse, 

sjokkere og inspirere 

mange lesere. Boka 

bombarderer 

leseren med tall 

og fakta og framtidige 

farer, men 

hovedbudskapet 

er likevel at menneskeheten 

kan 

klare å håndtere 

den begynnende klimakrisen, hvis vi starter tidlig. 

Mathismoen sa selv på lanseringen av boka at han ble 

skremt av det han skrev, men at han var optimistisk 

for framtida. 

Bokforfatteren har også fått med seg de siste års 

viktige resultater fra FNs klimapanel, det norske 

Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten. 

De siste delrapportene til FNs klimapanel som kom 

ut tidligere i år har vært hovedkildene til boka. I 

tillegg har bokforfatteren fått god hjelp av norske 

klimaforskere, deriblant CICERO-direktør Pål 

Prestrud. 

Boka starter med et forord av den amerikanske 

forskeren James E. Hansen som også understreker 

alvoret i situasjonen. Men også han tror vi kan klare 

å ta de nødvendige skritt for å takle klimaproblemet. 

Personlige historier 

Som innledning til hvert kapittel skriver forfatteren 

korte historier om relevante opplevelser han har 

hatt i sine vel 20 år som miljøjournalist. Disse er av 

mer personlig og meningsbærende karakter og gir en 

lett inngang til fagstoffet. 

Boka består av i alt 13 kapitler som tar leseren 

gjennom alt fra fortidens klima og klimasystemet, 

til konsekvenser, tilpasning og klimapolitikk. Siste 

kapittel vender nesen hjemover og ser spesielt på 

hvordan Norge kan rammes av klimaendringer og 

hva vi gjør med klimautfordringen. 

Hvert kapittel er rikelig illustrert med bilder 

og figurer og gjennomgående er de illustrerende 

og gode. Men bildene kunne med fordel hatt 

bildetekster som kunne hjulpet leseren til å forstå 

innholdet bedre. Det er også en rekke faktabokser 

i hvert kapittel hvor leseren kan gå mer i dybden på 

enkeltområder. 

Boka ”Klima – hva skjer” er et imponerende 

arbeid som burde leses av i hvert fall alle politikere 

i Norge, inkludert lokalpolitikere. Hvor mange 

eksemplar av boka som vil stå i bokhyllene i de tusen 

hjem er imidlertid usikkert. Selv om Mathismoen 

har valgt riktig tidspunkt for bokutgivelsen, spørs 

det om ikke boka er for grundig for å fenge folk 

flest. 


27

Teknologiavtale kan 

forbedre Kyoto 

renergi 

En internasjonal avtale om satsing på utvikling av klimavennlige energiteknologier kan 

rette på noen av manglene til Kyoto-protokollen. 

p et t e r 

haugneland 




28 

– En internasjonal avtale om satsing på forskning 

og utvikling (FoU) av klimavennlige teknologier 

kan gi en tilleggsgevinst hvis den kombineres med 

en avtale som fokuserer på utslipp, slik som Kyotoprotokollen, 

sier seniorforsker Rolf Golombek ved 

Frischsenteret. 

VALUTA FOR PENGENE. 

Rolf Golombek ved 

Frischsenteret har i en årrekke 

studert hvilke typer 

klimaavtaler som gir mest 

valuta for pengene. 


Ulike typer klimaavtaler 

Utslippskutt slik som Kyoto-protokollen 

Mangler ved Kyoto-protokollen 

Bakgrunnen er at Kyoto-avtalen, som setter et tak 

på utslipp, har sine klare svakheter. Først og fremst 

er det fordi få land har påtatt seg forpliktende 

utslippsreduksjoner. I underkant av 40 land har 

forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser 

med i gjennomsnitt fem prosent. Dette tilsvarer 

en reduksjon på rundt en prosent av de globale 

utslippene. I tillegg er avtalen kortsiktig i forhold 

til problemområdet global oppvarming. 

– Kyoto-protokollen har en marginal effekt på 

klimaet og avtalen varer bare i fire år, fra 2008 til 

2012, sier Rolf Golombek. 

Tanken er at en avtale om utvikling av ny 

teknologi kan gjøre det billigere å redusere utslippene 

av klimagasser slik at flere land ønsker være 

med i avtalen. I tillegg kan man unngå at lobbygrupper 

jobber mot et avtaleverk. 

– En avtale som fokuserer på utslippskutt vil 

typisk ramme noen få grupper som for eksempel 

energikrevende industri. I en teknologiavtale 

vil kostnaden normalt bli jevnt fordelt gjennom 

skatteseddelen og dermed vil det neppe være noen 

spesifikke grupper som jobber mot den. Tvert imot 

kan enkelte grupper jobbe for en teknologiavtale 

fordi de kan tjene på å få støtte til å utvikle nye 

energiteknologier, sier Golombek. 

På den andre siden er det ikke sikkert at en 

teknologiavtale vil få bredere oppslutning enn en 

utslippsavtale fordi alle land vil ha interesse av å 

være gratispassasjerer. De vil høste gevinster av 

teknologiutviklingen som gjøres i andre land, uten 

å selv bære noen kostnader av dette. 

– Noen vil hevde at man kan hindre spredningen 

av ny teknologi, slik at bare de landene som er 

med i avtalen får nytte av den. Men personlig tror 

jeg ikke dette er mulig i stor grad, siden læringseffekter 

vil lekke uavhengig av patenter og liknende 

forsøk på å hindre teknologispredning. 

Ulike teknologiavtaler 

Golombek har studert hvilke typer klimaavtaler 

som gir mest valuta for pengene i en årrekke. I et 

forskningsprosjekt støttet av RENERGI utforsker 

han sammen med økonomiprofessor Michael Hoel 

28 


• 

• 

• 

• 

Felles skattesats på utslipp av klimagasser 

Felles subsidiesats på klimavennlig 

teknologi 

Avtalt nivå på forskning og utvikling av 

klimavennlig teknologi

TEKNOLOGIPARTNERSKAP. 

Australias tidligere statsminister 

John Howard var en av 

deltakerne på møtet i Asia 

Pacific Partnership on Clean 

Development and Climate 

mellom USA, Australia, Kina, 

India, Korea og Japan i 2006. 

Foto: Scanpix 

ved Universitetet i Oslo hvilken type teknologiavtale 

som kan gi best resultat. 

Tanken bak en teknologiavtale er at en bedrift 

eller et land alene ikke vil ta hensyn til inter nasjonal 

spredning av ny teknologi og dermed bruke 

mindre midler på denne aktiviteten i forhold til 

hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. 

Land kan bli enige om forskjellige typer 

teknologiavtaler. En mulighet er en felles sats for 

subsidiering av klimavennlige teknologier. En 

annen er et avtalt nivå på hvor mye som skal brukes 

på forskning og utvikling av slike teknologier i 

hvert land. 

– Våre resultater viser at det er mest effektivt å 

ha en avtale om nivået på forskning og uvikling. 

Grunnen er at en felles subsidiesats typisk vil 

være høyere enn teknologisubsidien et land ville 

ha innført uten en internasjonal teknologiavtale. 

Dermed stimuleres forskningen i klimavennlig 

teknologi mer enn det landets snevre egeninteresser 

tilsier. 

Hvert enkelt land kan dermed et stykke på 

vei vri seg unna denne effekten ved å slakke på de 

innenlandske utslippskravene, noe som reduserer 

bedriftenes insentiv til å utvikle klimavennlig 

teknologi. 

– Dette er ikke mulig ved et avtalt nivå på FoU 

fordi avtalen fastlegger FoU-nivået. Myndighetene 

er mer bundet til avtalen i det siste tilfellet. Siden 

bedrifter og stater handler utifra egeninteresse, 

ønsker man i avtaledesignet å binde myndighetene 

så mye som mulig. 

Alternativ eller tillegg til Kyoto? 

Golombek har også studert hva som gir mest 

gevinst av å ha en ren teknologiavtale eller en 

kombinasjon av utslippsforpliktelser og teknologisatsing. 

Dette vil avhenge av hvor stor spredningen 

av ny teknologi er mellom bedrifter og land. 

Hvis denne teknologispredningen er lav, er det 

beste alternativet en ren utslippsavtale lik Kyotoprotokollen. 

Hvis derimot teknologispredningen 

er høy internasjonalt, er en kombinasjon det beste. 

– Hvis man har stor spredning av teknologi 

mellom land, kan gevinsten av å supplere Kyotoprotokollen 

med en teknologiavtale være relativt 

stor. 

Et annet resultat fra denne studien viser at en 

teknologiavtale er mer effektiv med få store land 

enn med mange små land. Dette tilsier ifølge 

Golombek at initiativet til USA om en teknologiavtale 

mellom de største utslippslandene kan være 

et bra alternativ til Kyoto-protokollen hvis den er 

bindende for partene. 

– Foreløpig ser det ut til at hvert land selv bestemmer 

sin egen innsats og det er ingen bindende 

avtaler involvert. Men hvis USA setter press på 

land som Kina og India til bindende teknologisatsing, 

kan dette gi et viktig bidrag, sier Golombek. 

RENERGI 









 

 

 

 


29 


Ny metode bekrefter 

mer ekstremnedbør 

norklima 

En ny metode for å beregne hyppigheten av ekstremnedbør bekrefter antagelsene om 

flere dager med ekstremnedbør i Norge i en framtid med global oppvarming. 


Forsker, Met.no 

(Rasmus.benestad@met.no) 

I sommer har vi sett flom i steder som England, 

Sørøst-Asia og Buskerud på grunn av ekstrem 

nedbør. Verdens Meteorologiorganisasjon 

(WMO) mener man kan forvente flere slike 

tilstander som følge av en global oppvarming. Det 

er imidlertid vanskelig å si om ekstremnedbøren vi 

har sett til nå er forbundet med klimaendringene 

eller ikke. Klima modellene antyder mer intense 

nedbørmengder, men de gir kun en ganske grov 

beskrivelse. Når man beregner nedbøren lokalt, 

må man gjøre flere ting: først estimere mengden 

drivhusgasser, så mate disse tallene inn i en global 

klimamodell, og til slutt beregne hvordan de globale 

endringene påvirker lokale forhold. Siden de 

globale klimamodellene ikke gir en god beskrivelse 

av lokale hendelser, må man benytte en teknikk 

som kalles nedskalering for å gå fra global skala til 

lokal nedbør. Det finnes ulike måter å gjøre dette 

«Fordi de regionale modellene krever 

mye regneressurser kan man kun lage 

regionale beskrivelser for noen få ulike 

globale klimascenarier. ». 

på, men ingen av disse er perfekte. En vanlig måte, 

hvor man benytter en finere regional modell for å 

beskrive et mindre område inne i den store globale 

modellen, ligner veldig mye på hvordan man i dag 

lager vanlige værvarsler. 


Regionale klimascenarier 

Fordi de regionale modellene krever mye regneressurser 

kan man kun lage regionale beskrivelser 

for noen få ulike globale klimascenarier. Dessuten 

kan man ikke være sikker på at de gir riktige 

resultater. Men dersom man kan benytte annen 

og uavhengig informasjon for å beregne fremtidsutsiktene, 

så vil man kunne få ny informasjon om 

resultatene fra de regionale modellene har noe for 

seg. Spørsmålet blir da: Finnes det andre måter å 

finne svaret på? 

En alternativ nedskaleringsmetode baserer seg 

på statistiske modeller og empiriske observasjoner 

(målinger). Statistiske modeller har den fordelen 

at de er mindre ressurskrevende, men et problem 

er at de ofte viser seg å være lite egnet til å beskrive 

ekstremnedbør. En hindring har vært at nedbørfordelingen 

ikke er normalfordelt. 

Systematisk nedbørsmønster 

Ser man nøyere på nedbørfordelingene fra ulike 

steder, ser man imidlertid et mønster som man kan 

utnytte. Det viser seg at dersom man kjenner gjennomsnittlig 

nedbørmengde og temperatur, distanse 

fra kysten og nord-sør posisjonen, så kan man forutsi 

30 


FREMTIDIG NEDBØR. 

Forholdet mellom sannsynligheten 

for ekstremnedbør i 

framtiden sammenliknet med 

dagens sannsynlighet. På 

figuren tilsvarer 100 uendret 

sannsynlighet. 

Blå farge viser økt sannsynlighet 

for mer ekstremnedbør, 

men gulaktige farger 

viser redusert sannsynlighet. 

sånn noenlunde hvordan nedbørfordelingen ser ut. 

Dette systematiske mønsteret dukker opp i målinger 

fra Svalbard i nord til Kreta i sør og Portugal i vest. 

Det viser seg at den empiriske informasjonen som 

ligger i dette kan benyttes når man lager fremtidige 

klimascenarier. Da trenger man bare å beregne 

endring i gjennomsnittlig temperatur og nedbør, og 

så kan man regne ut hvordan nedbørfordelingen blir 

på de ulike stedene. Når man så har regnet ut denne 

fordelingen, kan man lett beregne hvor stor pro sent 

av nedbøren som kommer som kraftig regnskyll 

(Benestad, 2007). 

De nye beregningene baserer seg på nyere, bedre, 

og langt flere ulike globale klimamodeller enn 

tidligere nedskaleringsstudier, slik at man bedre kan 

ta høyde for ulike svakheter i de forskjellige globale 

klimamodellene. Dermed kan de nye beregn ingene 

betraktes som mer sikre enn tidligere. 

Økt hyppighet av kraftig nedbør 

Likevel blir de nye beregningene av verdiene i 

høyfjellet i Norge, hvor det finnes få målinger, 

mer usikre enn for lavlandet hvor det er flere 

målestasjoner. Resultatene blir også mer usikre 

når man fokuserer på de veldig sjeldne hendelsene. 

Men for kraftig nedbør viser beregningene at man 

kan forvente en økning i hyppigheten av store nedbørsmengder 

på opp til 30 prosent langs kyststrøk i 

Sør-Skandinavia innen 2050 (figur). 

De nye resultatene, som er basert på informasjon 

uavhengig av de regionale klimamodellene, får svar 

som er i noenlunde samsvar med de modellbaserte 

scenariene. Dette betyr at vi nå er sikrere på at det 

kan bli flere kraftige nedbørepisoder langs kyststrøkene 

i Sør-Skandinavia i fremtiden. 

Referanser 

• Benestad, R.E.: Novel Methods for Inferring Future 

Changes in Extreme Rainfall over Northern Europe, 

Climate Research, CR34:195-210, doi: 10.3354/cr00693 

(open access). 

• Benestad, R.E. (2005) Climate change scenarios for 

northern Europe from multi-model IPCC AR4 climate 

simulations GRL,32 doi:10.1029/2005GL023401 No. 

17, L17704 











 

 

 

 


31

Havstrømmene spiller en 

nøkkelrolle i klimautviklingen 

norklima 

Kaldt, tungt vann dannes i polare strøk, strømmer mot ekvator i dyphavene, og fører til 

kompenserende strømmer mot polene i overflaten. Dette er motoren som også driver 

den storstilte globale havsirkulasjonen kalt den Termohaline sirkulasjon. 

Tor Gammelsrød 

Professor, Geofysisk institutt, 


(torg@gfi.uib.no) 

Svein Østerhus 

Forsker, Bjerknessenteret for 

klimaforsking 

(svein@gfi.uib.no) 

Navnet Termohaline sirkulasjon henspeiler 

på at det er forskjellen i temp eratur (termo) 

og salt innhold (halin) som er drivkraften til 

havstrømmen. Den norske atlanterhavstrømmen 

(vår Golfstrøm) er en del av denne sirkulasjonen. 

Resultater fra mange klimamodeller tyder på 

at denne strømmen vil bli svekket på grunn av 

den globale oppvarmingen. I det internasjonale 

polarårprosjektet Bipolar Atlantic Thermohaline 

Circulation (BIAC) skal vi studere sammenhengen 

mellom dypvannsdannelse, CO 2 

opptak i havet og 

naturlige og menneskeskapte klimaendringer. 

Mesteparten (80 prosent) av dypvannet som 

fyller opp verdenshavene stammer fra høye breddegrader 

i nord og sør i den Atlantiske sektor. BIAC 

fokuserer på å lokalisere områder hvor dypvann 

dannes, hva slags fysiske forhold i havet og atmosfæren 

som favoriserer en effektiv tetthetsøkning i 

overflatevannet, isens betydning, hvordan tungt 

vann som dannes på de grunne soklene strømmer 

mot store havdyp, og betydningen for den globale 

sirkulasjon. Dette er ambisiøse mål, og vi har 

fordelt oppgavene i forskjellige forskningstema. 

Vannmasser og strømforhold 

Vi har valgt å fokusere på to interessante områder; 

Barentshavet i nord og Weddellhavet i Antarktis. 

Norske forskere har påvist at det meste av det 

antarktiske bunnvannet kommer fra Weddellhavet, 

og figur 1 viser at de laveste bunntemperaturene i 

Antarktis spres nordover og senere østover fra et 

lite, konsentrert område i det sørlige Weddellhav. 

I Arktis var ikke valget så enkelt, fordi man ennå 

ikke vet hvor dypvann dannes mest effektivt. Før 

trodde man at Grønlandshavet var en viktig kilde, 

men dypvannsdannelsen der synes å ha stoppet 

opp i løpet av 1980-årene. Vi valgte Barentshavet 

fordi det er en kraftig innstrømning av varmt, 

salt Atlanterhavsvann der. På grunn av den høye 

saltholdigheten har dette vannet potensialet 

til å bli meget tungt ved avkjøling. Dessuten er 

avkjølingen svært effektiv i Barentshavet fordi det 

er så grunt. Den delen av Atlanterhavstrømmen 

som går nordover vest for Svalbard hvor det er 

dypt, dukker ned under overflatelaget når den blir 

avkjølt, og blir derfor beskyttet mot atmosfærisk 

påvirkning. Et BIAC/UNIS-tokt med forskningsfartøyet 

Lance i april 2007 viste at denne strømmen 

nå dukker ned lenger nord enn før. Dette 

førte til at varmt vann fylte opp Kongsfjorden 

ved Ny Ålesund og smeltet all is der. I det grunne 

Barentshavet gir den kraftige vinteravkjølingen en 

konveksjon som går helt til bunns som illustrert i 

figur 2. 

Isfrysing og dannelse av saltlake 

Sjøis er forholdsvis fersk. Det betyr at når is dannes 

blir saltet i sjøvann skilt ut, og vi får en kald, tung 

saltlake som legger seg på bunnen som antydet 

i figur 2. Denne prosessen er særlig effektiv på 

grunne sokler slik som Barentshavet. Forståelsen 

BIAC 

BIAC er et prosjekt under Det internasjonale 

polaråret (IPY) og koordineres fra Norge. 

Norske deltakende Institusjoner: 

Aanderaa Data Instruments, Bjerknessenteret, 

Geofysisk Institutt UiB, Havforskningsinstituttet, 

Institutt for Geofag, UiO, Nansen Environment 

and Remote Sensing Center, Norsk Polarinstitutt, 

Matematisk Institutt UiB, Met.no, Opticonsult AS, 

UNIS, StatoilHydro 

Følgende land deltar: 

Angola, Canada, Danmark, Færøyene, Italia, Kina, 

Nederland, Mosambik, Russland, Sverige, Storbritannia, 

Sør Afrika, Tyskland, USA 

32 


HAVSTRØM. Resultater fra mange klimamodeller tyder på at Den norske atlanterhavstrømmen vil bli svekket på grunn av den 

globale oppvarmingen. 


av disse prosessene og kvantifisering av is- og saltlakeproduksjon 

er derfor sentrale temaer i BIAC. Når det 

gjelder opptak av CO 2 

i havet er denne prosessen mest 

effektiv i polare strøk hvor overflatevannet er kaldest. 

Tidligere trodde man at dannelse av is reduserte CO 2 

- 

opptaket, men i BIAC har vi formulert en hypotese 

om det motsatte. 

I Weddellhavet foregår de samme prosessene, men i 

tillegg finner vi der noen enorme flytende isbreer som 

vist i figur 3. Noe av saltlaken flyter inn under breene 

hvor den blir underkjølt og danner verdens kaldeste 

vann, og derfor enda tyngre enn saltlaken i Arktis. Det 

er derfor man finner bunnvann fra Antarktis dypere 

enn bunnvannet fra Arktis. 

Fra kontinentalsokkel til 

store havdyp 

Når saltlaken dannet på kontinentalsoklene strømmer 

ned mot store dyp, blir det blandet opp med de 

omliggende vannmasser og øker dermed volumtransporten. 

Nettopp denne volumtransporten er det uhyre 

viktig å bestemme fordi det er det er dette som bidrar 

til den globale sirkulasjonen. Disse prosessene er til nå 

lite forstått og kartlagt. Det er også en stor utfordring 

å måle disse, fordi saltlaken og blandingsproduktene 

renner nedover som en forholdsvis tynn (rundt 100 


Figur 1. Kartet viser bunntemperaturen i Antarktis. Legg merke 

til at det kaldeste vannet kommer fra det sydlige Weddellhav, 

som definerer vårt hovedsatsings område. 

33

meter) bunnstrøm. Man skal ha flaks for å finne 

denne bunnstrømmen på kanskje mer enn tusen 

meter dyp i et isdekket område, særlig fordi den 

kan vandre opp og ned langs sokkelskråningen 

påvirket av Corioliskraften fra jordrotasjonen og 

friksjon. Dette er store utfordringer for logistikk 

og instrumentering. Dette temaet er derfor den 

vanskeligste og dyreste (og kanskje viktigste) komponenten 

i hele prosjektet. 

Bunnvannsdannelsens betydning 

Resultatene av feltobservasjonene vil bli brukt 

i globale klimamodeller for å studere hvordan 

endringer i dypvannsdannelse påvirker sirkulasjonen 

i Atlanterhavet, for eksempel Golfstrømmen, 

varmeutveksling mellom hav og atmosfære og 

CO 2 

opptak i havet. På den nordlige halvkule blir 

strømmene styrt mot nord eller sør på grunn av 

kontinentene, mens det er et stort belte nord for 

det Antarktiske kontinent hvor verdens mektigste 

havstrøm, den Antarktiske sirkumpolare strøm, 

flyter østover uhindret av kontinenter. Det er 

derfor ikke klart hvordan vannmasser og varme blir 

utvekslet mellom Sørishavet og de andre verdenshavene. 

Dette vil bli studert ved hjelp av modeller 

i BIAC. 

Overvåking av havklima 

I løpet av det internasjonale polaråret (IPY) vil vi 

få vite mer om i hvilke posisjoner viktige prosesser 

kan overvåkes på en langsiktig måte med robust 

teknologi. Målerigger vil bli satt ut i havet med 

tanke på at de kan registrere i årevis uten vedlikehold. 

Data vil overføres til satellitt der hvor det er 

mulig å ha en antenne på havoverflaten, eller hentes 

opp akustisk fra skip som passerer området. BIAC 

planlegger også å bore hull gjennom de flytende 

isbreene i Antarktis og overvåke vannmasser og 

havstrømmer under disse. 

Internasjonalt samarbeid 

De logistiske utfordringene i BIAC er store idet 

vi skal arbeide både i det østlige Barentshavet 

og i det sørlige Weddellhavet. Begge områder er 

vanskelig tilgjengelige på grunn av at de er dekket 

av is store deler av året. Et viktig BIAC studieområde 

i Barents havet ligger i russisk sektor, og 

hovedinnsatsen i Weddellhavet ligger så langt sør 

som 75°S. Slike utfordringer kan bare takles ved 

et godt og tillitsfullt samarbeid både nasjonalt og 

internasjonalt. 

«Slike utfordringer kan bare takles 

ved et godt og tillitsfullt samarbeid 

både nasjonalt og internasjonalt.» 

I Barentshavet bygger BIAC på samarbeidet 

som har eksistert siden 1957 mellom 

Havforsknings instituttet i Bergen og søsterorganisasjonen 

PINRO i Murmansk. Slike internasjonale 

relasjoner viser seg å være helt nødvendige 

for å få til logistikken. En vellykket norsk/russisk 

ekspedisjon til farvannene sør for Franz Josef Land 

ble gjennomført i september (se www.gfi.uib.no/ 

biac). Toktaktiviteten i Antarktis gjennomføres i 

nært samarbeid med Alfred Wegener Instituttet, 

Bremerhaven, og British Antarctic Survey, Cambridge. 

ATMOSPHERE 

ICE CAP 

ICE 

FRONT 

ICE SHELF 

FORMATION 

OF SEA ICE 

OCEAN 

GROUNDING 

LINE 

MELTING 

FREEZING 

MELTING 

HSSW 

IS W 

CONTINENTALSHELF 

WDW 

WSBW 

IS W : Ice Shelf Water 

HSSW : High Salinity Shelf Water 

WSBW : Weddel Sea Bottom Water 

AABW : Antarctic Bottom Water 

AABW 

Figur 3. Skisse over sirkulasjon og prosesser på kontinentalsokkelen 

Figur 2. Skisse over transformasjon av vann i Barentshavet. 

i det sørlige Weddellhav. Vannet under den flytende is 

Varmt Atlanterhavsvann strømmer inn fra vest blir avkjølt og 

breen blir underkjølt og danner dermed verdens kaldeste sjøvann 

tilført 34 salt på grunn av isfrysing, og strømmer ut i Polhavet 

(rundt -2,5°C). 

som en tung bunnstrøm. 


Havet tar opp en firedel 

av våre CO 2 -utslipp 

norklima 

Havet tar opp mye CO 2 . Hva skjer med opptaket og havet når CO 2 -utslippene øker? Dette 

undersøker man i et stort, europeisk prosjekt - CARBOOCEAN – om den marine karbonsyklus. 

Prosjektet koordineres av Bjerknessenteret for klimaforskning ved UiB. 

Andrea Volbers 

CARBOOCEAN prosjektleder, 

Bjerknessenteret, 

Universitet i Bergen 

(andrea.volbers@bjerknes.uib.no) 

Christoph Heinze 

CARBOOCEAN koordinator, 

Geofysisk institutt, 

Universitet i Bergen 

(christoph.heinze@gfi.uib.no.) 

Karbondioksid (CO 2 

) er en av de viktigste 

kontrollerbare klimagassene i våre dager. I løpet 

av de siste 650 000 årene har den naturlige CO 2 

- 

konsentrasjonen i atmosfæren variert mellom 

omtrent 180 og 280 ppm (parts per million, altså 

tusendels promille). Siden 1750 har imidlertid 

CO 2 

-konsentrasjonen steget kontinuerlig til 380 

ppm på grunn av utslippene fra blant annet fossilt 

brensel, sementfremstilling og avskogning. Ulike 

klimamodeller viser at dette kan medføre en global 

temperaturøkning på mellom 1,4 og 4,5 grader 

fram mot 2100. 

Omtrent 25 prosent av det årlige menneskeskapte 

CO 2 

-utslippet har blitt tatt opp av verdenshavene. 

Den relativt lange tiden som havet trenger 

for å ta opp CO 2 

, er en flaskehals, og derfor en 

«Om denne utviklingen fortsetter, 

må våre klimagassutslipp reduseres 

mer enn vi tidligere har antatt.» 

kritisk faktor for å bestemme virkningen CO2- 

utslippene har på klimaet de kommende tiår og 

århundrer. Inngående kjennskap til CO 2 

opptaket i 

havet er for eksempel nødvendig for å beregne: 

1. Hvor stor blir den fremtidige oppvarmingen? 

2. Hvor mye må verdenssamfunnet redusere 

sitt klimagassutslipp for å unngå store og 

muligens skadelige klimaendringer? 

3. Hva vil tilbakekoblingene mellom de 

marine økosystemene og vårt klima bli når 

havet tar opp større mengder CO 2 

? 

Målet med grunnforskningen som utføres i 

CARBOOCEAN-prosjektet er å redusere usikkerhetene 

i disse beregningene, særlig i Atlanterhavet 

og Sørishavet. 

Havet tar opp mindre CO 2 

Under CARBOOCEAN-prosjektet har en 

rekke handelsfartøy blitt brukt til å måle CO 2 

- 

konsentrasjonen i overflatevann. Disse fartøyene 

har installert utstyr som gjør det mulig å beregne 

CO 2 

-innholdet i overflatevannet. 

Det nordlige Atlanterhavet er det havområdet 

som tar opp mest CO 2 

. Det er derfor etablert 

spesielt mange måleområder her. 

Eldre data tyder på at opptaket av CO 2 

har 

avtatt over tid i Atlanterhavet (for eksempel 

Omar og Olsen, 2006). Nye observasjoner ser 

ut til å bekrefte en slik utvikling. For å kunne 

sammenligne havets tidligere opptaksrater med 

dagens opptaksrater, trengs det lange tidsserier 

som skaffes fra de mange måleområdene. Redusert 

CO 2 

-opptak kjennetegnes ved en reduksjon i 

partialtrykket av CO 2 

mellom luften og overflatevannet. 

Schuster og Watson (figur 1) viser at i 

forhold til årene 1994/1995, har opptaket i det 

nordlige Atlanterhavet blitt redusert med 50 

prosent. Årsaken til denne reduksjonen kan være 

PLANKTON. Økosystemeksperimenter gjennomført 

på Espegrend marinbiologiske stasjon 

nær Bergen. 

Foto: U. Riebesell 


35

at den globale havsirkulasjonen er redusert og at 

lagdelingen i havet har økt. Det er ennå ikke klart 

om dette skyldes en naturlige og kortsiktige variasjon 

eller om det er en langtidstrend. En liknende 

utvikling med redusert CO 2 

-opptak, er oppdaget 

i Sørishavet og havområdene nordover til omtrent 

45°S (Le Quéré og medarbeidere, 2007). Om 

denne utviklingen fortsetter, må våre klimagassutslipp 

reduseres mer enn vi tidligere har antatt 

for å oppnå et gitt klimamål, for eksempel å unngå 

en global temperaturøkning på over to grader som 

er EU-målet. 

Havet blir surere 

Omlag halvparten av våre CO 2 

-utslipp havner i 

dag i havet og i vegetasjonen på land. I fremtiden 

er det havet som kommer til å ta opp mesteparten 

av CO 2 

-utslippene. Det vil medføre at havets kjemi 

blir endret. Jo mer CO 2 

havet absorberer jo surere 

blir havet, det vil si havets pH-verdi reduseres. 

Hvis pH i havet kommer under et visst nivå, vil 

organismer som inneholder kalsiumkarbonat (for 

eksempel koraller og skalldyr) komme i faresonen 

fordi det sure vannet vil tære på skallene deres. 

Hvis CO 2 

-utslippene fortsetter å øke med samme 

fart som i dag, vil havets pH i 2100 nå en verdi som 

er 0,5 pH-enheter lavere enn i før-industriell tid. 

Forsuringen av havet kan ikke unngås, og den vil 

ramme organismene i nord først, fordi havet blir 

surere jo lenger nord man kommer. Særlig i Arktis, 

inkludert Barentshavet, vil kjemien endre seg raskt 

(Bellerby m.fl.). 

For å få et realistisk bilde av hvordan ulike 

planktongrupper reagerer på effektene av havets 

kontinuerlige CO 2 

-opptak, er kontrollerte økosystemeksperimenter 

gjennomført på Espegrend 

marinbiologiske stasjon nær Bergen med forskjellige 

CO 2 

-konsentrasjoner i vannet. Forløpige 

resultater viser at coccolithoforider (encellede 

mikroalger dekket av et tett lag kalkplater) som 

vokser under høy CO 2 

-konsentrasjon, produserer 

bare halvparten av kalkmengden og utvikler oftere 

misdannelser enn de som vokser under dagens 

CO 2 

-konsentrasjon. Men dette må bekreftes og 

sammenliknes med andre eksperimenter som blir 

gjennomført under ulike betingelser. 

Temaet «havets forsuring» er illustrert i en 

minidokumentar som er tilgjengelig på forskning. 

no og som også kan bestilles fra CARBOOCEANs 

Om denne utviklingen fortsetter, 

må våre klimagassutslipp reduseres 

mer enn vi tidligere har antatt. 

prosjektbyrå. Minidokumentaren handler hovedsakelig 

om pteropoder, smådyr med aragonitskjelett, 

som er i fare når havet blir enda surere. Pteropoder 

er en viktig matkilde for mange forskjellige smådyr 

i havet og for kommers ielt viktige fiskeslag som laks 

og torsk. Forsuringen av havet truer derfor mange av 

de marine artene og hele den marine næringskjeden. 

Kunnskapsformidling 

CarboSchools er et internasjonalt opplæringsprosjekt 

om den marine og terrestriske karbonsyklusen. 

Prosjektet ble etablert i 2005 og er et 

samarbeid mellom CARBOOCEAN og CarboEurope. 

Skoleprosjektet er etablert i flere europeiske 

land for å motivere den neste generasjonen til å 

Figur 1. Gjennomsnittlig 

CO 2-fluks 

fra luft til sjø for 

periodene 1994/1995 

og 2002/2005 langs 

en rute over Nord- 

Atlanteren. Det går 

klart fram at fluksen 

er blitt betydelig 

redusert over tid. 

Kilde: Schuster and Watson 

(under trykking) 


forske videre på dette viktige temaet. I Norge 

ble det første CarboSchools-prosjektet gjennomført 

sommeren 2006 om bord på R/V Hans 

Brattstrøm i et fjordområde nær Bergen med 

16–17 år gamle elever fra Bergen Katedralskole. 

Forskningsbåten er utstyrt med planktonnett 

og vannhentere slik at elevene kunne samle inn 

vannog planktonprøver. CarboSchools har 

sitt eget nettsted (www.carboschools.de) som 

tilbyr tips om hvordan man kan starte opp et 

skoleprosjekt og utveksle sine erfaringer, samt 

vitenskapelig material som er skrevet på en forståelig 

måte (for eksempel CarboSchools hefte 

I, 2006. «Hva vi vet, hva vi ikke vet og hvordan 

vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima 

og miljø. CarboSchools-prosjekter; problemstilliger, 

utfordringer og metoder»). Hefte 1 kan 

bestilles på CARBOOCEAN prosjektbyrå og 

hefte 2 skal være ferdig i 2008. 

CarboSchools skal utvides fra januar 2008 

ved hjelp av«CarboSchools+»-prosjektet som 

mest sannsynlig kommer til å bli finansiert av 

Europakommisjonen under det 7. rammeprogram 

med omtrent 1 million euro. 

Litteratur 

• Bellerby R.G.J., Slagstad D., Frigstad H., Kivimæe C. 

and Wassmann P., Acidification of the Arctic Shelves: a 

modelling study of the carbon biogeochemistry of the 

Barents Sea and Eurasian Basin. Kommer I Deep-Sea Res. 

II, Special issue: ”Carbon flux and ecosystem feedback in 

the northern Barents Sea in an era of climate change” Eds: 

Paul Wassmann, Richard Bellerby and JoLynn Carroll 

• Le Quéré og medarbeidere, 2007. Saturation of the 

Southern Ocean CO 2 sink due to recent climate change. 

Science express, 17 May 2007 

• Schuster, U., Watson, A.J. (i trykk). A variable and 

decreasing sink for atmospheric CO 2 in the North Atlantic. 

Journal of Geophysical Research 

• Omar, A., Olsen A. 2006. Reconstructing the time 

history of the air-sea CO 2 

disequilibrium and its rate of 

change in the eastern subpolar North Atlantic, 1972- 

1989. Geophys. Res. Lett. 33, L04602 

• CarboSchools hefte I, 2006. Hva vi vet, hva vi ikke vet og 

hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima 

og miljø. CarboSchools-prosjekter; problemstilliger, 

utfordringer og metoder. (40 sider). 

• Forskning.no. Minidokumentaren De første CO2-ofrene? 

www.tinyurl.com/2r2wtt 

SKADET. Calcidiscus 

leptoporus under dagens 

CO 2 konsentrasjon 

(øverst) og under konsentrasjonsnivået 

forventet 

rundt år 2100 om vi ikke 

re duserer utslippene 

kraftig. Foto: M. Geisen 

SKOLECRUISE. Skoleelever 

på cruise med R/V Hans 

Brattstrøm. Elevene gjennomførte 

måling av temperatur, 

saltholdighet og oksygennivå 

av vann fra ulike havdyp. 

Forskere, teknikere og lærere 

bistod i arbeidet. Foto: A. Volbers 


37

Hva avslutter istider? 

norklima 

En artikkel i Climatic Change framsetter en ny hypotese om hva som får istidene til å 

slutte så brått. 


Forsker, met.no 


I en artikkel i Climatic Change tidligere i år, 

diskuterer D.G. Martinson og W.C. Pitman III 

en ny hypotese om hvordan den raske overgangen 

mellom istidene og de varme mellomperiodene 

kan ha skjedd (Mattinson og Pitman, 2007). Vi 

vet at endringer i jordbanen, såkalte Milankovitch 

sykluser, ser ut til å utløse overganger mellom 

istider og mellomistider, men at dette i seg selv 

neppe er nok til å forklare slike raske overganger. 

Argumenter for at en forsterkende mekanisme må 

være tilstede er derfor ikke av ny dato. Allerede i 

1896 foreslo Svante Arrhenius at naturlige opptak 

og utslipp av CO 2 

kunne virke forsterkende på 

klima svingningene. I tillegg har man en albedoeffekt 

knyttet til at mengden sollys som reflekteres 

tilbake til verdensrommet, varierer i takt med 

arealet som er is- eller snødekket. Endelig spiller 

forekomsten av skyer en rolle. 

Martinson & Pitman IIIs hypotese trekker fram 

en ny tilleggseffekt knyttet til ferskvannstilførsel til 

Polhavet, i det de hevder at tilførsel av ferskvann 

varierer med Milankovitch syklusen og albedoeffekten. 

De konkluderer med at perioder med 

vesentlig oppvarming kun kan oppstå etter at 

iskappen rundt Nordpolen har vokst seg stor, slik 

at den skaper en isolerende barriere mellom Arktis 

og lavere breddegrader. Denne barrieren hindrer 

tilførsel av ferskvann, slik at saltholdigheten i 

Polhavet øker. Salt vann er tungt og vil derfor, når 

det er salt nok, synke ned. Omveltingen bringer 

opp varmere vann fra dypet, som medvirker til 

smelting av is. Saltholdighet spiller også en rolle for 

frysepunktet. 

Det virker troverdig at endringer i saltholdigheten 

og ferskvannstilførsel kan påvirke 

isdannelse og dyp konveksjon. Ennå er hypotesen 

til Martinson & Pitman III likevel kun en spekulasjon, 

og vi venter spent på om denne kan bli testet 

ved bruk av numeriske modeller (noe som vil kreve 

mer høyoppløste is- og havmodeller enn det som 

Endringer i jordbaneparametere 

og solinnstråling 

sammenholdt 

med istider. 

Mellomistider er 

markert med grå 

felt på nederste 

kurve. 

Kilde: wikipedia 

38 


POLHAVET. Isen i Arktis kan vise seg å være avgjørende for skifte mellom istider og mellomistider. Foto: Stockxpert 

finnes i dagens globale klimamodeller). 

I mellomtiden kan man stille spørsmålet: Hva 

er estimatene for energibalansen? Vi vet at drivhusgasser 

står for et par W/m 2 (watt per kvadratmeter) 

endringer i tilført energi fra atmosfæren, mens 

sesongmessig Milankovitch pådriv har en størrelsesorden 

på 40 W/m 2 . 

For at den nye hypotesen skal ha noe troverdighet, 

må den minst ha en effekt på varmetilførsel og 

varmetap på linje med drivhusgassene. Tidligere 

modellstudier tilsier at drivhusgasser kan stå for 

omlag 50 prosent av det nødvendige pådrivet for 

å forklare overgangen fra siste istid til nåværende 

mellomistid (se for eksempel Broccoli & Manabe). 

Den andre halvdelen kan forklares med albedoeffekten, 

og samspillet is/snø og sesongvariasjonene 

i solinnstråling. 

I store trekk får man ca 50 prosent av 

temperaturendringen i forhold til den siste istidmaksimum, 

dersom man tar høyde for endringer 

i havnivå, iskapper, endret vegetasjon, og legger til 

litt støv i atmosfæren. 

Endrer man drivhusgassmengden i tillegg, kommer 

man i nærheten av forholdene under den siste 

istid. Dette er mer eller mindre hva Manabe og 

Stouffer viste for 15 år siden. Spørsmålet er da om 

«Spørsmålet er da om man trenger 

noe mer for å forklare overganger 

fra istid til mellomistid» 

man trenger noe mer for å forklare overganger fra 

istid til mellomistid. 

Bygger på artikkel på RealClimate.org: ”What 

triggers ice ages?”, 16. februar 2007. 

Referanser 

• Martinson, D.G. og W.C. Pitman III (2007) The Arctic 

as a trigger for glacial terminations, Climatic Change 80 

(3-4), DOI:10.1007/s10584-006-9118-2, s 253-263 

• Broccoli & Manabe (1987), The influence of continental 

ice, atmospheric CO 2 , and land albedo on the climate 

of the last glacial maximum, Climate Dynamics 1 (2), 

DOI:10.1007/BF01054478, s 87-99 

• Manabe & Stouffer (1993), Century-scale effects of 

increased atmospheric CO 2 on the ocean–atmosphere 

system, Nature 364, 215 - 218 (15 July 1993); 

doi:10.1038/364215a0 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

Klima korrigerer 

I de siste numrene av Klima har vi kommet i skade 

for å vise kurven for global temperaturutvikling over 

land i stedet for over land og hav. Vi beklager dette. 

O 

C 

0,6 

2006 

Avvik fra global 0,54 

0,5 


0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

Kilde: NOAA 

Foto: Arild Hjelm 

Navn: Tora Aasland 

Stilling: Forskningsminister 

Aktuell med: Ansvarlig for klimaforskningen 

På baksiden 

Tora Aasland ønsker mer tverrfaglig klimaforskning. 

Gt CO 2 

30 


25 1850 - 2004 

20 

15 

10 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 


Mt CO 2 

50 

40 

30 

2004 

29 



43,3* 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


O 

C 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 



1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 

2006 2007 

Måned 




Hva vil du si er den største 


Forholdet mellom den rike og den fattige 

verden og følgene klimaendringene vil få 

for de aller fattigste. De har også minst 

ressurser til å møte utfordringene. Her 

hjemme er utfordringen å utvikle Norge til 

et lavutslippssamfunn. 

Hvilken rolle bør forsk ning 

ha i utforming av klimapolitikk? 

Forskningen danner et kunnskapsgrunnlag. 

Generelt må klimapolitikken 

bygge på en grunnleggende forståelse av 

klimaendringene og hva de fører til for 

natur og mennesker. Mer spesifikt trengs 

det kunnskap om behov, rammer og 

muligheter for tilpasninger og mottiltak. 

En spesiell utfordring er å få til tverrfaglig 

forskning rundt klimaforskningen. 

Hvordan kan forvaltningen 

bedre ta i bruk forskningsresultatene? 

Alle sektorer i forvaltningen må ta 

ansvaret for å omsette kunnskapen i 

praktisk handling. Forskningsmiljøene og 

andre med ansvar for formidling – blant 

annet CICERO – må på sin side gjøre 

forskningen tilgjenglig og sørge for dialog 

om viktige problemstillinger. 

Hva slags klimaforskning 

bør Norge bli god på? 

Vi har noen sterke forskningsmiljøer for 

eksempel Bjerknessenteret i Bergen, et senter 

for fremragende forskning. Framover 

trenger vi god klimaforskning innen både 

teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. 

Norge har en spesiell pådriverrolle 

for utvikling av CO 2 

-håndtering. Vi 

har også et særskilt ansvar for å overvåke 

klimaendringene i nordområdene. 


La bilen stå der tog, buss eller sykkel kan 

gjøre nytten! Vær bevisst på energibruk i 

hjemmet. Kjøp «kortreist» mat. 

Frykter du fremtiden? 

Både ja og nei. Vi mennesker har evne til 

å forstå oss selv og omgivelsene. Det kan 

gjøre oss redde for framtida, men det gir 

oss også mulighet å videreutvikle forståelsen 

og bruke den i aktiv handling – og det 

er dette vi nå må konsentrere oss om. 

Christian Bjørnæs

1 08 


Slik skal Norge oppfylle klimamålene 

Vær forsiktig med CDM-ene 

NORKLIMA: Bjørkeskog på Svalbard om 100 år? 

Innfrir Kyoto med 

kvotekjøp 

www.cicero.uio.no

Innhold 

Forsidefoto: Scanpix 

4 

8 

Leder: Klimarydderne 3 

Slik skal Norge oppfylle klimamålene 4 

Mot en ny klimapolitikk i USA 8 

Skjerpet kvotesystem i EU etter 2012 10 

EU setter nye mål for transportsektoren 12 

Internasjonal transport skaper avtaleproblemer 14 

Prislappen på en flytur 16 

Full flyforvirring 19 

Klimafølsomhet, partikler og drivhusgasser 20 

Himalaya smeltar 22 

Liten effekt av energiutredning 24 

Aktuell kommentar: Vær forsiktig med CDM-ene 27 

Kronikk: Klimaendringer gir ikke matmangel 28 

RENERGI 

EU stadig viktigere for norsk energipolitikk 30 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


22 

42 

GASSNOVA 

Ny fase for norsk CO 2 -håndtering 32 


Bjørkeskog på Svalbard om 100 år? 34 

Vintertrafikk på Svalbard krever viten om snøras 38 

Isbrevekst skyldes vinternedbør 41 

Reduserte utslipp av sotpartikler som klimatiltak 42

Leder 

Klima |1 - 2008 

REDAKSJON 


Pål Prestrud 





RENERGI 





Morten Hald 



Formgivning: 

Tone Veiby 


13. februar 2008 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

8250 





Klimarydderne 

Ordet folkeopplysning har gått av moten. Det er ingen journalister som sier at de driver 

med folkeopplysning lenger – med mulig unntak av noen oppriktige sjeler i NRK. Informatører 

bruker heller ikke ordet folkeopplysning. Vi snakker i stedet om formidling 

og kommunikasjon. Til nød informasjon. 

Klima har derimot blitt et moteord. Dagbladet kåret klima til medieordet i 2007. Alle 

bruker dette ordet. Avisa har funnet ut at klima ble omtalt i nærmere 100.000 artikler. 

Det betyr nesten 270 artikler per dag i nettaviser og papiraviser. I tillegg kommer alle 

klimasakene i radio og TV. 

Dersom stor mediedekning var synonymt med god kunnskapsformidling, hadde 

nordmenn blitt svært klimaopplyste i 2007. Ble vi det? Medieanalytikeren som utførte 

undersøkelsen for Dagbladet påpekte selv at han håpet at alt klimastoffet hadde gjort 

leserne mer klimaopplyste, og ikke bare mer klimaforvirret. Men det er bare noe vi kan 

håpe. Det har ingen undersøkt. 

Klimajournalistens ståsted og mål er selvsagt ikke det samme som klimaformidlerens 

– klimaforskerens – klimaaktivistens – eller klimapolitikerens. Det må vi forstå og 

respektere. Men likevel har jeg mange ganger tenkt at alle utspill, innspill, debatter og 

kommentarer – til dels motstridende – må føre til økt forvirring hos folk flest. Hvem 

skal vi høre på? Hva er sant? Hva er fornuftig å gjøre? Vi har en ryddejobb å gjøre. 

Nå til dags er folk oppgående og vurderer avsenderens kunnskap og troverdighet. Klimaspørsmålet 

er imidlertid så komplekst at vi ikke har forutsetninger for å sette oss inn 

all forskning og kunnskap som ligger bak. Men vi må likevel ta standpunkt. Ta flyreiser 

for eksempel. Skal vi bare fly mer, som miljøvernministeren nylig anbefalte oss, eller er 

utslipp fra flytrafikken et stort klimaproblem? I dette nummeret av Klima prøver vi å 

rydde opp i en del av forvirringen som har oppstått. Vi viser blant annet at det finnes 

flere måter å beregne utslipp fra flytransport. 

Vi i magasinet Klima tar på oss vår del av klimaryddejobben. 

Målet er å redusere klimaforvirring 

og drive god gammeldags folkeopplysning. 

Godt leseår 2008! 

PS: Ordet klimarydder fantes ikke i 

Dagbladets oversikt over klimaord i pressen.

Slik skal Norge oppfylle 

klimamålene 

Mye tyder på at Norges viktigste grep for å oppfylle målene i Kyoto-protokollen blir 

virkemidler som allerede er iverksatt, samt kjøp av kvoter fra EU og utviklingsland. Det 

planlagte omfanget av nye utslippskutt i Norge ser ut til å være lite. 

Steffen 

Kallbekken 

Forsker og doktorgradsstipendiat, 



(steffen.kallbekken@cicero.uio.no) 

1. januar trådte vi inn i den første forpliktelsesperioden 

av Kyoto-protokollen. Perioden varer fra 

2008 til 2012. Norge har forpliktet seg til at utslippene 

i denne perioden i gjennomsnitt ikke skal 

være mer enn en prosent høyere enn de var i 1990. 

I tillegg til dette har regjeringen vedtatt av Norge 

skal «overoppfylle» denne forpliktelsen med 10 

prosent. Det betyr at utslippene må reduseres med 

ni prosent i forhold til 1990. 

Hvordan har Norge tenkt å oppfylle dette 

målet? Det er et spørsmål om hvilke virkemidler vi 

velger å bruke, og hvor mye vi må kutte utslippene. 

For å kunne anslå behovet for utslippskutt, må 

vi først beregne hvor store utslippene ville blitt 

dersom vi ikke gjorde noe. 

fra 50 millioner tonn i 1990 til 58 millioner tonn i 

2010 (anslått)– med at økonomien nesten dobles 

i samme tidsrom, er ikke utslippsøkningen veldig 

stor. Det skyldes blant annet at Norge allerede 

har innført en rekke virkemidler og tiltak som 

har redusert veksten i klimagassutslippene. Ifølge 

Norges siste rapport til FNs klimakonvensjon, 

ville utslippene vært rundt 69 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter i 2010 dersom vi ikke hadde 

iverksatt noen tiltak i det hele tatt. Med andre ord 

har vi allerede gjennomført tiltak som har redusert 

utslippene med rundt 11 millioner tonn. CO 2 

- 

avgiften, som ble innført i 1991 bidrar med drøyt 

en tredjedel av dette kuttet. Frivillige avtaler og 

tiltak bidrar med en annen drøy tredjedel. 

«Verken Klimameldingen fra sommeren 

2007, årets klimaforlik eller forslaget til 

tildelingsplan for kvoter gir en samlet 

oversikt over planene for utslippskutt..» 

Behovet for utslippskutt 

Det er rimelig å gå ut fra at utslippene i Norge ville 

økt fram mot år 2012 dersom vi ikke innførte nye 

virkemidler i klimapolitikken. Regjeringen anslår 

hvor mye utslippene ville økt ved å utarbeide en 

såkalt referansebane. Dette er en beskrivelse av 

hvor store utslippene ville blitt fra år til år basert på 

faktorer som økonomisk vekst, sammensetningen 

av næringslivet, transportbehovet og teknologiske 

endringer som vil skje uansett. I nasjonalbudsjettet 

for 2008 anslår regjeringen at uten ytterligere tiltak 

vil utslippene bli 58 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter 

i år 2010 (som er midt i Kyoto-perioden). 

Antakelsene som ligger til grunn er usikre, og 

derfor er også anslaget usikkert. 

Dersom vi sammenligner utslippene – som øker 

Planene for utslippskutt 

De forventede utslippene i år 2010 er 58 millioner 

tonn. Målet er 45 millioner tonn. Vi må med 

andre ord kutte utslippene med 13 millioner tonn. 

Det burde være enkelt å finne svaret på hvordan 

regjeringen har tenkt å få til dette kuttet. Men det 

er det ikke. Verken Klimameldingen fra sommeren 

2007, årets klimaforlik eller forslaget til tildelingsplan 

for kvoter gir en samlet oversikt over planene 

for utslippskutt. Selv fulltids klimaforskere har 

problem er med å forstå nøyaktig hva regjeringen 

planlegger. Tolkningen av hvordan Norge skal oppfylle 

klimamålet for 2008-2012 er basert 

på det som framgår av Klimameldingen 

Tabell 1. Norges regnskap for utslippskutt for 

2010 (millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter). 

Kjøp av CDM kreditter -9,2 

Netto kjøp av kvoter fra EU -2,0 

CO 2 

opptak i skog -1,5 

Bedrifters kutt -1,0 

Andre endringer +0,7 

SUM -13 

4 

KLIMA 1-2008

KINA. En stor andel av utslippreduksjonen til Norge i 

Kyoto-perioden kan nås ved kvotekjøp i land som Kina 

som ikke selv har utslippsforpliktelser. Foto: Scanpix 

5 

KLIMA 1-2008 

5 


Utslipp (Mt CO2e per år) 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

Tidligere tiltak 

Kutt av bedrifter i 

kvotesystemet 

Opptak i skog 

Utslipp dekket av 

kvotekjøp 

Norges utslipp 

med kvotekjøp 

Figur 1. Forventede utslipp av klimagasser i Norge fra 

1990 til 2010 uten tiltak, samt utslipp med tiltak fordelt 

på virkemiddel. Den tykke svarte streken viser utslipp i 

Norge når vi ikke tar med kvotehandel. 

Kilde: Steffen Kallbekken, CICERO Senter for klimaforskning 

0 

1990 1995 2000 2005 2010 

År 

samt utkastet til nasjonal allokeringsplan for kvotesystemet 

(NAP) som kom i desember 2007. 

Regnestykket er komplisert. En enkel måte å 

forstå det på er å tenke seg at Norge har fått tildelt 

en samlet utslippsrettighet på 45 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter, og at vi i tillegg har muligheten 

til å kjøpe kvoter fra andre land. Vi kan så skille 

mellom utslipp fra bedrifter som er omfattet av det 

norske kvotehandelsystemet, og utslipp som ikke 

er det. Av det forventede utslippet på 58 millioner 

tonn i 2010 kommer 21 millioner tonn fra bedrifter 

som er kvotepliktige, og 37 millioner tonn fra andre 

kilder. 

«I alle tilfeller ser det ut som at regjeringens 

planer innebærer at behovet for nye 

utslippskutt i Norge vil være lite.» 

Utslipp fra kvotepliktige bedrifter 

I følge planen for tildeling av kvoter vil norske 

be drifter få tildelt kvoter tilsvarende 5,5 millioner 

tonn i gjennomsnitt per år gratis fra staten. Staten 

setter også av kvoter for 1,8 millioner tonn til utslipp 

fra gasskraftverk. Etter at staten har delt ut gratis 

kvoter er disse bedriftene overlatt til seg selv. Det 

betyr at de selv må dekke inn forskjellen mellom forventede 

utslipp og tildelte kvoter. De kan gjøre det 

enten ved å kutte egne utslipp eller ved å kjøpe kvoter 

og kreditter. En rimelig tolkning av SFTs tiltaksanalyse 

er at bedriftene vil kutte egne utslipp med en 

million tonn. Bedriftene har lov til å kjøpe CDM 

kreditter for inntil tre millioner tonn ifølge allokeringsplanen. 

Siden disse kredittene er billigere enn 

ordinære kvoter, er det all grunn til å tro at be driftene 

vil utnytte denne muligheten maksimalt. De har da 

behov for å kjøpe kvoter fra EUs kvotehandelssystem 

tilsvarende utslipp på 9,7 millioner tonn. 

Utslipp fra resten av økonomien 

Norges utslipp skal være 45 millioner tonn i 2010 (i 

gjennomsnitt for perioden 2008-2012). Staten gir 

fra seg utslippsrettigheter tilsvarende 7,3 millioner 

tonn i form av gratis kvoter og kvoter til gasskraftverk. 

I følge planen for tildeling av kvoter skal 

staten kjøpe CDM kreditter tilsvarende 6,2 millioner 

tonn. Samtidig skal staten selge 7,7 milli oner 

tonn til bedrifter som deltar i kvotehandel i Norge 

eller EU. I tillegg til dette kan Norge plusse på 

«opptak i skog» i regnskapet. Kyoto-protokollen 

tillater at landene frivillig kan inkludere binding av 

karbon som følge av skogskjøtsel i klimaregnskapet. 

Den øvre grensen for dette er 1,5 millioner tonn for 

Norge. Regjeringen har bestemt at vi skal benytte 

denne muligheten. 

Når vi legger til kvotekjøp og opptak i skog, og 

trekker fra kvotesalg og gratis tildeling av kvoter, 

har Norge rett til å slippe ut 37,7 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter i år 2010 – når bedriftene som 

deltar i kvotehandel er holdt utenfor. Uten noen 

tiltak er disse utslippene ventet å være 37 millioner 

tonn i 2010. Vi står med andre ord igjen med et lite 

overskudd av utslippsrettigheter. Regjeringen har 

vedtatt flere nye tiltak som kan redusere utslippene 

noe. Planene gir likevel rom for at utslippene kan 

øke litt mer enn ventet, eller at staten kan kjøpe noe 

mindre CDM-kreditter enn planlagt. I alle tilfeller 

ser det ut som at regjeringens planer innebærer at 

behovet for nye utslippskutt i Norge vil være lite. 

Det samlede bildet 

Det er ikke lett å holde tunga rett i munnen når 

man går gjennom regnskapet for hvordan Norge 

skal oppfylle Kyoto-målet. Derfor er tiltakene 

oppsummert i tabell 1. Tabellen tar som utgangspunkt 

at utslippene ville vært 58 millioner tonn 

uten tiltak, slik at vi må kutte med 13 millioner 

tonn for å nå målet. 

En annen interessant oppsummering er å se alle 

tiltak i forhold til hva utslippene ville vært uten 

noen tiltak. Dette er illustrert i figur 1. Figuren 

6 


«Mye kan endre seg. 

Kanskje vokser økonomien 

raskere eller saktere enn 

forventet, og kanskje innfører 

regjeringen nye og 

effektive virkemidler som 

reduserer norske utslipp.» 

viser at nær halvparten av kuttene skyldes allerede 

innførte tiltak og at den andre halvparten av kuttene 

skjer gjennom kjøp av kvoter og kreditter fra 

andre land. Nye tiltak for å redusere utslippene i 

Norge utgjør en svært liten andel. 

Det er mange som er opptatt av hvor stor andel 

av utslippskuttene som vil skje i Norge. Den tykke 

svarte streken viser utslipp i Norge når vi ikke tar 

med kvotehandel. Disse øker i Kyoto-perioden. 

Rundt halvparten av kuttene blir gjennomført 

i Norge. Kuttene på hjemmebane kan nesten 

utelukkende tilskrives virkemidler som allerede er 

innført – som CO 2 

-avgiften fra 1991 – og ikke nye 

virkemidler. 

Det er viktig å understreke at dette er basert på 

regjeringens planer for kjøp og salg av kvoter. Mye 

kan endre seg. Kanskje vokser økonomien raskere 

eller saktere enn forventet, og kanskje innfører 

regjeringen nye og effektive virkemidler som 

reduserer norske utslipp. Hvis utslippene ikke blir 

som ventet, er det staten som er ansvarlig for at vi 

når Kyoto-målet. Det betyr at om utslippene ikke 

blir som forventet, vil staten trolig sikre at vi når 

målet ved å kjøpe flere eller færre CDM-kreditter. 

KARBONOPPTAK. Kyoto-protokollen tillater at 

landene frivillig kan inkludere karbonopptak 

i skog i klima regnskapet. Den øvre grensen er 

1,5 millioner tonn for Norge. Regjeringen har 

bestemt at vi skal benytte oss av dette tilbudet. 



7

Mot en ny 

klimapolitikk i USA 

Valget i november blir viktig for USAs klimapolitikk. Mye peker i retning av at USA vil sette 

mer ambisiøse nasjonale utslippsmål. Det øker også sjansene for å få en mer effektiv 

internasjonal avtale. 

Guri Bang 

Seniorforsker, CICERO Senter 


(guri.bang@cicero.uio.no) 

steffen kallbekken 

Forsker og doktorgradsstipendiat, 




Etter at USA trakk seg fra Kyotoavtalen i 2001, har 

landet vært skeptisk til å inngå en ny internasjonal 

klimaavtale. Men i desember i fjor gikk landet med 

på å starte forhandlinger om en arvtager til Kyoto 

som skal signeres i 2009. For at den skal være effektiv 

er det avgjørende at USA deltar. Det avhenger 

av innholdet i avtalen og hva det politiske flertallet 

i USA kan godta. 

Kandidatene som nå ligger best an til å bli 

nominert som partienes presidentkandidat ønsker 

alle en mer ambisiøs klimapolitikk. Samtidig 

arbeider Kongressen med å utarbeide en klimalov. 

Utfallet av kongressvalget, som skjer samtidig som 

presidentvalget, kan øke sjansene for at en slik lov 

blir vedtatt. 

Demokratene 

Blant demokratene står striden nå mellom Hillary 

Clinton og Barack Obama. Obama har foreløpig 

vunnet i flest delstater, mens Clinton har vunnet 

flere delegater fordi hun har vunnet de største 

delstatsvalgene. 

De to kandidatene har en tilnærmet lik plattform 

når det gjelder klimapolitikk. Begge ønsker 

lovbestemte utslippskutt. De vil at USA skal kutte 

sine utslipp med 80 prosent fra 1990-nivå innen 

2050, og at det innføres et nasjonalt system for 

kvotehandel. 

Både Clinton og Obama har presentert konkrete 

planer for hvordan de vil redusere energiforbruket. I 

tillegg vil de sørge for at nye biler blir mer drivstoffgjerrige, 

satse mer på fornybar energi, og sette krav 

til at nye kullkraftverk skal ha CO 2 

-håndtering. 

Begge legger stor vekt på at USA har et ansvar 

for å ta en ledende rolle internasjonalt, og gå i 

bresjen for å få til et effektivt samarbeid. Samtidig 

anerkjenner de behovet for at u-landene, særlig Kina 

og India, må komme på banen. De to kandidatene 

krever at en ny internasjonal avtale må inkludere en 

form for forpliktelse også for sentrale u-land. 

Republikanerne 

I den republikanske nominasjonskampen er nå John 

McCain klar favoritt. Mike Huckabee har gjort 

noen gode valg i Sørstatene og Midtvesten, men har 

i realiteten svært liten sjanse til å bli nominert. Mitt 

Romney trakk sitt kandidatur etter en rekke tap i 

delstatsvalgene på Supertirsdagen 5. februar. 

McCain er utvilsomt den republikanske kandidaten 

som har den tydeligste og mest ambisiøse 

klimapolitikken. I 2003 og i 2005 var han med på å 

legge fram forslag til klimalov i Kongressen, og han 

har brukt sin rolle som leder av handelskomiteen til 

å presse fram avstemming om lovforslaget i Senatet. 

Det ble nedstemt begge ganger. 

Nå vil han ha lovbestemte utslippskutt og 

kvotehandel, men sier ikke hvor mye utslippene skal 

kuttes. Forslaget hans fra 2005 satte utslippsmålet 

til 65 prosent kutt innen 2050. I motsetning til 

Clinton og Obama ønsker ikke McCain å sette egne 

mål eller standarder for drivstoff-forbruket til biler, 

innfasing av fornybar energi, eller krav til CO 2 

- 

håndtering. Han mener at markedskreftene vil sørge 

for de nødvendige tiltakene gjennom insentivene i 

kvotesystemet. 

I likhet med McCain har Huckabee sagt at han 

støtter ideen om et nasjonalt kvotesystem, men 

heller ikke han vil tallfeste utslippskuttene. Som 

konservativ baptistprest har han sagt at vi har en 

moralsk forpliktelse til å ta vare på Guds skaperverk. 

På sine kampanjesider skriver ikke Huckabee om 

klima, men han fokuserer på energisikkerhet. Han 

går inn for en rask overgang fra å være avhengig 

av fossile brensler til å bruke mer miljøvennlige 

alternativer. 

Etter at Mitt Romney trakk seg går klimadebatten 

inn i en ny fase. Rommey var sterkt kritisk 

til McCains støtte til lovregulerte utslippskutt, og 

mente det ville bety en økonomisk belastning og tap 

av arbeidsplasser for USA. Når McCain nå ser ut til 

å bli republikanernes kandidat, vil fokuset i debatten 

8 


VARMERE ARKTIS. 

De to amerikanske 

presidentkanditatene 

John McCain og 

Hillary Clinton ble 

oppdatert på klimaendringer 

i Arktis av 

CICERO-direktør Pål 

Prestrud på Svalbard 

i 2004. 

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk 

ligge mer på hvordan utformingen av et nasjonalt 

kvotesystem kan ivareta både klima messige og 

økonomiske utfordringer. 

Energisikkerhet 

Energisikkerhet er et viktig spørsmål for politikere 

fra begge partiene fordi det knyttes til nasjonal 

sikkerhet. Det er stort politisk fokus på å bli mindre 

avhengig av oljeimport fra ustabile regioner, 

særlig Midtøsten. Kandidatene vil derfor at USA 

skal satse på fornybar energi, alternative drivstoff, 

atomkraft og «ren kullkraft». Fortsatt bruk av kull 

står sentralt for alle politikere i USA, helt enkelt 

fordi landet har verdens største kullreserver og 

kull derfor skiller seg ut som en tilgjengelig, trygg 

energikilde i overskuelig framtid. Når det gjelder 

kullkraftverk er det som nevnt store ulikheter mellom 

kandidatene med hensyn til hvor strenge krav 

de vil stille til CO 2 

-håndtering. 

I debatten om klimapolitikk og energisikkerhet 

legger alle kandidatene vekt på at sterk satsing på 

teknologiutvikling er avgjørende. Det snakkes om 

et nytt «Manhattan-prosjekt», og at USA må ha 

evne og vilje til å utnytte sin makt og størrelse til å 

utvikle ny energiteknologi for framtida. 

Kongressvalg 

Amerikanerne skal ikke bare velge ny president i 

november. Det er også kongressvalg. Hele Huset 

og en tredjedel av Senatet skal velges på nytt. 

Kongressen har nå satt klima på toppen av sin 

dagsorden, og Senatet diskuterer en lov hvor 

målet er å kutte utslippene med cirka 20 prosent 

innen 2020 og 70 prosent innen 2050. Meningsmålingene 

tyder på at demokratene kan øke sitt 

flertall i Kongressen. For eksempel ligger det an 

til at demokratene sparker ut de republikanske 

«Utfallet av nominasjonen og valget i 

november blir viktig for USAs klimapolitikk 

og for hva slags internasjonal klimaavtale 

USA vil kunne godta i 2009. » 

senatorene fra Colorado, New Hampshire og 

Minnesota. Det betyr i tilfelle økt sjanse for at en 

klimalov kan få flertall i Kongressen. 

Utfallet av nominasjonen og valget i november 

blir viktig for USAs klimapolitikk og for hva 

slags internasjonal klimaavtale USA vil kunne 

godta i 2009. Ettersom demokratene ligger an 

til å øke flertallet i Kongressen får USA trolig en 

klima politikk som ligner mer på Europas, med tallfestede 

utslippskutt og nasjonal kvotehandel. Når 

USAs neste president i tillegg mest sannsynlig blir 

Clinton, Obama eller McCain, øker sjansen for å få 

til en effektiv internasjonal klimaavtale i 2009. 


9

Skjerpet kvotesystem 

i EU etter 2012 

Kvotesystemet skal utvides, utslippene skal reduseres med 21 prosent sammenlignet 

med 2005 og kvotene skal i økende grad auksjoneres. 

Anne Therese 

Gullberg 




(a.t.gullberg@cicero.uio.no) 

I januar 2007 la Kommisjonen i EU fram en 

klimaog energipakke som fikk stor oppmerksomhet. 

Kommisjonen foreslo at EU skulle redusere 

klimagassutslippene med 20 prosent, øke andelen 

av fornybar energi til 20 prosent og spare 20 prosent 

av energibruken – alt innen 2020. 23. januar 

i år presenterte Kommisjonen en ny klimaog 

energipakke som følger opp forslagene fra i fjor. Av 

spørsmålene som har vakt størst debatt er innlemmelsen 

av nye industrisektorer og kvotefordeling, 

altså i hvilken grad kvotene skal auksjoneres. Men 

også utslippstaket er av stor betydning. Kommisjonens 

forslag til endringer i kvotesystemet 

gjenspeiler interessemotsetningene innad i EU. 

Bakgrunnen for EUs kvotesystem 

I løpet av den første Kyoto-perioden fra 2008 

til 2012 har EU forpliktet seg til å redusere sine 

samlede utslipp av klimagasser med åtte prosent i 

forhold til 1990-nivå. Medlemslandene har kommet 

fram til en byrdefordeling som innebærer at 

det er stor forskjell mellom medlemslandenes mål. 

Mens Danmark og Tyskland skal redusere sine 

«Kommisjonens forslag til endringer i 

kvotesystemet gjenspeiler interessemotsetningene 

innad i EU» 

utslipp med ca 20 pro sent, kan Hellas og Portugal 

øke utslippene med ca 25 prosent. EUs kvotesystem 

trådte i kraft i 2005, og dekker i dag om lag 40 

prosent av EUs CO 2 

-utslipp. 

Kvotesystemet var i utgangspunktet et politisk 

virkemiddel som skulle bidra til å oppfylle EUs 

Kyoto-forpliktelser, men disse forpliktelsene er 

bare starten på langt mer ambisiøse klimapolitiske 

mål for EU-landene: 20 prosent reduksjon av 

klimagass utslippene innen 2020 og 30 prosent 

dersom andre industriland, som USA, forplikter 

seg til tilsvarende utslippsreduksjoner. 

Nye sektorer 

Flysektoren vil trolig bli innlemmet i kvotesystemet 

i 2012 (se egen artikkel), og fra 2013 vil også deler 

av kjemisk industri samt aluminiumsindustrien 

innlemmes i kvotesystemet. 

Spørsmålet om mulige nykommere i kvotesystemet 

engasjerer også sektorene som i dag er innlemmet 

i kvotesystemet. Mange av dagens deltakere er 

skeptiske til å innlemme eksempelvis flysektoren 

i kvotesystemet fordi dette er en sektor som har 

mulighet til å kjøpe kvoter – og la passasjerene betale. 

Dette berører kjernen i argumentasjonen til energiintensiv 

konkurranseutsatt industri: Industrien har 

ikke mulighet til å overføre kostnadene til kundene 

fordi de konkurrerer på verdensmarkedet mot industri 

i land uten tilsvarende miljøreguleringer. 

Hvor skal taket settes? 

Utslippstaket er naturligvis av stor betydning for 

sektorene som dekkes av kvotesystemet: Hvor store 

kutt i utslippene skal sektorene i kvotesystemet 

pålegges, og på hvilket beslutningsnivå skal dette 

avgjøres – skal EU eller medlemsstatene sette 

taket? 

Fordelingen av kvoter skjer i dag i det enkelte 

medlemsland. Medlemslandene fordeler kvotene 

gjennom en nasjonal allokeringsplan (såkalt 

NAP) - på grunnlag av hvor store utslippskutt 

medlemslandet er forpliktet til ifølge EUs interne 

byrdefordeling. Dette er bakgrunnen for at kvoteprisene 

raste sommeren 2006. Da ble det klart at 

de fleste medlemslandene hadde delt ut kvoter for 

større utslipp i 2005 enn det som faktisk fant sted. 

Industriorganisasjonene som representerer 

utslippsintensiv industri er mot et absolutt tak på 

utslippene for egen industri. Miljøorganisasjoner, 

som WWF og Climate Action Network Europe 

10 


MILJØSJEF. Stavros Dimas leder EUs miljøkommisjon. 

I januar 2007 la Kommisjonen i EU fram en klimaog 

energipakke som fikk stor oppmerksomhet. Foto: EU 

er opptatt av at taket bør settes 

på 30 prosent innen 2020. 

De fleste organisasjonene er 

derimot enige om at taket bør 

settes på EU-nivå. 

Kommisjonen foreslår i 

det nye direktivet å innføre 

et felles tak, og at kvotene 

skal deles ut på EU-nivå i 

perioden 2013-2020. Sentral 

tildeling skal sikre at målet 

om 20 prosent reduksjon av 

klimagassutslippene nås innen 

2020, og er dessuten rimeligere 

å administrere enn nasjonal 

tildeling. Sektorene som dekkes 

av kvotesystemet må redusere 

utslippene med 21 prosent 

innen 2020 sammenlignet 

med 2005-nivå. Kommisjonen 

legger opp til en jevn reduksjon 

med 1,74 prosent per år fram 

til 2020. Sektorene som ikke 

dekkes av kvotesystemet må 

redusere utslippene sine med 

10 prosent innen 2020. Dette 

skal imidlertid gjøres i henhold 

til EUs interne byrdefordeling. 

Mål om full auksjon? 

I den første fasen (2005-2007) 

skulle minst 95 prosent av kvotene 

deles ut gratis, i den andre 

fasen (2008-2012) skal minst 

90 prosent deles ut gratis. Hvis 

en kvotepliktig bedrift ikke har 

kvoter nok til å dekke alle sine 

utslipp, er straffen 100 euro 

per tonn CO 2 

-ekvivalenter. 

Hvordan kvotene skal 

fordeles er et av de viktigste 

spørsmålene i gjennomgangen 

av EUs kvotesystem. Miljøorganisasjonene 

har bedt om 

auksjon av 100 prosent av 

kvotene, mens industrien i hovedsak 

ønsker seg gratis tildeling 

av kvoter – med andre ord så få 

kvoter som mulig på auksjon. 

Kommisjonen foreslår nå 

full auksjon av kvoter til kraftproduksjon 

og karbonfangstog 

lagring. Full auksjon er også 

målet i de andre sektorene, 

men her vil bare 20 prosent av 

kvotene bli auksjonert bort i 

2013, og så vil man gradvis auksjonere 

bort en større andel av 

kvotene. Alt i alt vil to tredeler 

av kvotene auksjoneres bort i 

2013, mens alle kvoter vil bli 

auksjonert bort i 2020. 

Unntak 

For konkurranseutsatt 

energi-intensiv industri åpner 

imidlertid Kommisjonen for 

et unntak. Kommisjonen skal 

se nærmere på konkurransesituasjonen 

for enkelte sektorer 

innfor energi-intensiv industri 

innen juni 2011. Hvis Kommisjonen 

kommer fram til at 

det er reell sjanse for at enkelte 

sektorer eller undersektorer 

vil flytte produksjonen ut av 

EU som følge av klimakravene, 

åpnes det for at energi-intensiv 

industri kan motta inntil 100 

prosent av kvotene gratis – eller 

for at EU innfører et såkalt 

karbon utjevningssystem. 

Partigruppen De grønne 

i Europaparlamentet har 

kritisert muligheten for at 

energi-intensiv industri vil få 

gratis kvoter. Kritikken deles av 

miljøorganisasjonen Climate 

Action Network Europe. Det 

er imidlertid grunn til å tro at 

et slikt unntak er en forutsetning 

for at Kommisjonens 

forslag om auksjon av kvoter 

vil oppnå nødvendig flertall 

i Europaparlamentet og i 

Ministerrådet – og dermed bli 

vedtatt. 


11

EU setter nye mål for 

transportsektoren 

Transportsektorens andel av EUs samlede klimagassutslipp er 25 prosent – og dessuten 

økende. Transportsektoren står derfor i fokus når EU skal utvikle klimapolitikken for de 

neste årene. 

Anne Therese 

Gullberg 


CICERO senter for 



Veitransport alene står for 20 prosent av EUs samlede 

utslipp. Også veitransportens andel av utslippene 

øker. EU vedtok i 1995 et mål om å redusere 

utslippene fra biltransport til 120 gram CO 2 

per km 

(g/km) innen 2012. Bilindustrien – representert 

ved bransjeorganisasjonen ACEA – inngikk i 1998 

en frivillig avtale om å redusere utslippene til 140 

g/km innen 2008. I 2006 ble det imidlertid klart at 

bilindustrien ikke ville komme til å nå dette målet 

ettersom utslippene i 2006 var på så mye som 160 g/ 

km. Dette er utgangspunktet for at EU-kommisjonen 

la frem en strategi for å regulere utslippene fra 

biltransport i februar 2007. 

Politisk strid 

Forslaget til strategi skapte politiske strid innad i 

EU-kommisjonen, hvor kommisæren for industri, 

Günter Verheugen (Tyskland), sto mot kommisæren 

for miljø, Stavros Dimas (Hellas). Miljøkommisær 

Dimas ønsket i utgangpunktet en grense på 120 

g/km, mens industrikommisær Verheugen la vekt på 

at klimatiltakene ikke må gå på bekostning av bilindustriens 

konkurranseevne. Kommisjonen fremmet 

til slutt et kompromiss; en såkalt «integrert» 

tilnærming hvor målet for bilindustrien ble 130 g/ 

km, mens en reduksjon på ytterligere 10 g/km skulle 

oppnås ved hjelp av andre virkemidler – som for 

eksempel «økokjøring» og bruk av biodrivstoff. 

… mellom medlemslandene 

Men det er ikke bare innad i Kommisjonen striden 

står. Forslaget har også skapt strid mellom de 

enkelte medlemslandene. Dette henger ikke minst 

sammen med at medlemslandene har bilindustri 

med ulik produksjon. Mens tyske bilprodusenter 

produserer store biler med høyt forbruk av drivstoff, 

som SUV-er og luksusbiler, produserer fransk 

og italiensk bilindustri i stor grad små biler, som 

dessuten er langt mer drivstoffeffektive. Ifølge 

miljøorganisasjonen Transport and Environment 

(T&E) produserer tysk bilindustri biler med 

gjennom snittlige utslipp på 173 g/km, mens fransk 

bilindustri produserer biler med gjennomsnittlig 

144 g/km. Tysk bilindustri skal dessuten ha økt 

sine utslipp fra 2005-2006 – i samme periode 

reduserte fransk bilindustri sine utslipp. Tyske 

politikere – inkludert kansler Angela Merkel – har 

engasjert seg sterkt i saken. Tysk bilindustri og den 

integrerte tilnærmingen blir betraktet som en seier 

til bilindustrien. 

… og i Europaparlamentet 

Miljøkomiteen i Europaparlamentet vedtok i 

september 2007 en rapport hvor det heter at 

utslippsbegrensningen på 120 g/km innen 2012 

skal oppnås gjennom «motorteknologi alene». 

Miljøkomiteen avviste med dette den «integrerte» 

tilnærmingen fra EU-kommisjonen. Komiteen satte 

også mer ambisiøse utslippsmål på lang sikt om 70 

g/km eller mindre innen 2025. 

Mens miljøkommiteen mente EU-kommisjonens 

opprinnelige strategi var for lite ambisiøs, har 

bilindustrien fått gjennomslag i Europaparlamentet 

i plenum. Liberalistpartiets Jorge Chatzimarkakis 

(FDP, Tyskland) som var saksordfører for rapporten 

CARS21 som ble vedtatt i januar 2008, mener at 

EU-kommisjonens forslag om et tak på 120 g/km 

innen 2012 er urealistisk fordi bilindu strien trenger 

lengre tid til å omstille seg. Rapporten slår fast at 

bilindustrien isteden skal redusere utslippene sine til 

125 g/km innen 2015. Hvorvidt Europaparlamentet 

også vil støtte bilindustrien når selve lovforslaget 

fra EU-kommisjonen skal behandles, gjenstår å se. 

Lovforslaget ble lagt fram i desember 2007. 

Kommisjonen foreslår her et tak på 150g/km for 

store biler og et tak på 110g/km for små biler. Forslaget 

sikrer dermed interessene til tysk bilindustri. 

Miljøorganisasjonene uttaler derimot at forslaget 

svekker målet om 120g/km innen 2012 – som altså 

ble satt i 1995. De peker også på at produsenter av 

store, tunge biler blir favorisert – på bekostning av 

miljøet. 

12 


20 PROSENT. Veitrafikk 

står for 20 prosent av EUs 

samlede utslipp. I februar i 

fjor la EU-kommisjonen fram 

en strategi for å regulere bilutslippene, 

men forslaget har 

skapt strid. Foto: Stockxchng 

Flysektoren inn i kvotesystemet 

Klimagassutslippene fra flytrafikken i EU har økt 

med 87 prosent fra 1990 til 2004. I desember 2006 

fremmet Kommisjonen et lovforslag om å legge tak 

på utslipp fra fly som tar av og lander i EU – med 

andre ord både nasjonal og internasjonal flytrafikk. 

Bakgrunnen for forslaget var de små, men raskt 

økende klimagassutslippene fra sektoren. Kommisjonen 

foreslo at flysektoren skal kunne kjøpe og 

selge utslippskvoter gjennom EUs kvotehandelssystem. 

Kommisjonen forslo å innlemme innenlandstrafikk 

(i EU) fra 2011 og utenlandstrafikken fra 

2012. Utslippstaket skulle settes på 100 prosent av 

gjennomsnittlige utslipp i perioden 2004-2006. 

Minst 90 prosent av utslippstillatelsene skulle deles 

ut gratis. 

Sterke protester 

Også dette forslaget har ført til politisk strid. 

Flysektoren aksepterer å bli lagt inn under kvotesystemet, 

men mener Kommisjonens forslag vil sette 

den europeiske flysektoren i fare fordi utslippstaket 

skal settes på grunnlag av utslippene fra flysektoren 

i årene 2004-2006. Ettersom flysektoren er i rask 

vekst, vil dette innebære at flyselskapene må kjøpe 

mange kvoter fordi utslippene i 2011 vil være langt 

større enn utslippene i basisperioden 2004-2006. 

Det er imidlertid ikke bare flysektoren som protesterer. 

Også industribedriftene som i dag dekkes 

av EUs kvotesystem har uttrykt skepsis mot å innlemme 

flysektoren i kvotesystemet fordi de frykter 

at kvoteprisen vil bli svært høy. 

Også fra USA 

Sist, men ikke minst, har Kommisjonens forslag 

ført til at Bush-administrasjonen har varslet 

rettslige skritt for å sørge for at EU ikke påtvinger 

amerikanske selskaper klimapolitikk. USA vil 

ikke akseptere forslaget om at EU skal sette et tak 

på utslippene også fra internasjonal flytrafikk. 

Miljøkommisær Dimas tilbakeviser imidlertid 

at Kommisjonens forslag ikke er i tråd med 

internasjo nale regler. 

Ministerrådet til enighet 

Medlemslandene ble i Ministerrådet i desember 

2007 enige seg i mellom, men resultatet avvek på en 

rekke sentrale punkter fra forslagene fra Kommisjonen 

og Europaparlamentet. Kompromisset 

i Ministerrådet innebærer at både nasjonale og 

internasjonale skal inn i kvotesystemet samtidig 

– fra 2012. Flyselskapene får opprettholde utslipp 

på et gjennomsnitt av 2004-2006-nivå. Europaparlamentet 

ønsket derimot et strengere utslippstak 

på 90 prosent av 2004-2006-nivå. Ministerrådet 

vedtok videre at 90 prosent av kvotene skulle deles 

ut gratis. Dette er i tråd med Kommisjonens forslag. 

Parlamentet har på sin side vedtatt at bare 75 prosent 

av kvotene skulle deles ut gratis. Forslaget skal 

behandles for annen gang av Europaparlamentet og 

Ministerrådet i 2008. 

Kilder 

• Euractiv 2007. Aviations and Emissions Trading. http:// 

www.euractiv.com/en/transport/aviation-emissionstrading/article-139728 

• Kommisjonen 2006. Proposal for a directive of the European 

Parliament and of the Council amending Directive 

2003/87/#C so as to include aviation activities in the 

scheme for greenhouse gas emission allowance trading 

within the Community. COM(2006)818 final. 

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/site/en/ 

com/2006/com2006_0818en01.pdf 

• Kommisjonen 2007. Proposal for a regulation of the 

European Parliament and of the Council. Setting 

emission performance standards for new passenger cars 

as part of the Community’s integrated approach to 

reduce CO2 emissions from light-duty vehicles. 

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ. 

do?uri=COM:2007:0856:FIN:EN:PDF 


13

Internasjonal transport 

skaper avtaleproblemer 

Hvem har klimaansvaret når en norsk kvinne eller mann reiser med fly fra Amsterdam til 

Bangkok? Det internasjonale samfunnet klarer ikke å bli enige. 

Marit Viktoria 

Pettersen 

Rådgiver, Miljøverndepartementet 

(maritviktoria.pettersen@md.dep.no) 




(kristin.rypdal@cicero.uio.no) 

Klimagassutslipp fra skip og fly i utenriksfart har 

til nå fått øke i takt med verdenshandelen og den 

globale økonomien fordi verdenssamfunnet ikke 

har klart å bli enige om et regelverk. 

Internasjonal skipsfart og luftfart inngår 

ikke i Kyoto-forpliktelsene. Norge ønsker at 

klimagass utslipp fra internasjonal skips- og luftfart 

skal in kluderes i den nye globale klimaavtalen 

etter 2012, men møter stor motstand. På FNs 

klimakonferanse på Bali i desember i fjor arbeidet 

den norske delegasjonen for å få dette inn som 

et av elementene i Bali-mandatet (se faktaboks), 

men lykkes ikke å få eksplisitte referanser i sluttdokumentene. 

Men siden dokumentet henviser 

generelt til utslippsreduksjoner i alle sektorer, er 

forståelsen at internasjonal transport i hvert fall 

ikke er utelukket. 

«På Bali, og på de to foregående møtene, 

har man faktisk kun diskutert om en skal 

få lov til å diskutere.» 

Hvem er ansvarlig? 

Det er flere årsaker til at det er vanskelig å få med 

internasjonal transport i et klimaregime. En stor 

utfordring er å få til enighet om allokering av 

utslippene til hvert enkelt land. Hvem skal for 

eksempel være ansvarlig for utslipp fra et fly med 

blant annet norske passasjerer som går mellom 

Amsterdam og Bangkok? Det er i realiteten ikke 

besluttet hvordan ansvaret for utslipp fra reiser 

mellom land med fly og skip skal fordeles. 

I 1997 fikk FNs klimakonvensjons tekniske og 

vitenskapelige underkomité (SBSTA) i oppdrag 

å vurdere ulike opsjoner for fordeling av utslipp 

på land. Lite ble gjort de første årene etter dette. 

Spørsmålet kom opp igjen til behandling i 2005, 

og har siden stått på dagsorden for alle SBSTAmøtene 

som er holdt, uten at det har vært mulig å 

komme fram til en beslutning. På Bali, og på de to 

foregående møtene, har man faktisk kun diskutert 

om en skal få lov til å diskutere. Bakgrunnen er at 

Saudi-Arabia og andre OPEC-land har definert en 

avhengighet mellom behandling av dette emnet 

og tiltak som kan medføre at oljeprisen synker. 

Dette temaet behandles også i tilknytning til andre 

agendapunkter og blant annet EU er sterkt kritiske 

til å opprette flere forhandlingsgrupper. 

Hvordan beregne? 

Manglende enighet om beregningsmetoder kan 

også være et hinder for enighet om allokering. 

Bali-møtet og videre 

oppfølging 

• 

• 

• 

• 

Klimamøtet på Bali resulterte i «The Bali 

action plan» (Baliplanen) 

Planen beskriver en forhandlingsprosess 

under FNs klimakonvensjon fram mot 

København-møtet i 2009, der målet er å få 

en ny internasjonal klimaavtale på plass . 

Prosessen skal foregå parallelt med forhandlingene 

om en ny forpliktelsesperiode 

under Kyoto-protokollen for industrilandene. 

Disse forhandlingene skal også 

slutt føres i København i 2009. 

Utfordringene mot København er storeog 

Norge vil foreslå å opprette en arbeidsgruppe 

med representanter/forhandlere fra 

Klimakonvensjonen, den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen 

(IMO) og den Internasjonale 

luftfartsorganisasjonen (ICAO) deltar. 

Gruppen bør få i oppdrag å utarbeide 

forslag til hvordan sektorene kan inkluderes 

i post 2012-avtalen, og blant annet vurdere 

behov for allokering av utslipp. 

14 


Det har ikke vært mulig å få konsensus om å 

avholde et møte for å avklare dette spørsmålet 

under Klimakonvensjonen. Norge – sammen 

med EU – tok derfor initiativ til å arrangere 

en workshop i fjor høst (www.eionet.europa. 

eu/training/bunkerfuelemissions). Ekspertene 

som deltok konkluderte med at det ikke er 

tekniske hindringer i veien for å fordele ansvar 

for utslippene på land. Imidlertid er denne 

konklusjonen avhengig av at man kan få til 

enighet om egnede beregningsverktøy. Skipsfart 

og luftfart er såpass forskjellige at det vil 

være hensiktsmessig å behandle dem hver for 

seg når allokeringsprinsipper og krediteringsregler 

skal diskuteres. Norge hadde sendt inn 

konklusjonene fra workshopen til Bali-møtet 

og ønsket en SBSTA-diskusjon av disse. Også 

på dette punktet var diskusjonene under 

SBSTA på Bali nytteløse da agendapunktet 

ikke ble realitetsbehandlet. 

Samarbeid med IMO 

Industrilandene har en forpliktelse om å 

arbeide gjennom FNs sjøfartsorganisasjon 

(IMO) for å redusere utslipp fra skip. IMO 

vedtok i 2003 en strategi for begrensning og 

reduksjon av skipsfartens klimagassutslipp. 

Hovedpunktene i strategien er at det skal 

utvikles et indekseringssystem for CO 2 

som 

beskriver skips klimagasseffektivitet. Stor 

motstand fra USA og enkelte utviklingsland 

gjør imidlertid at arbeidet går tregt. De senere 

år har det kommet opp en diskusjon mellom 

industriland og utviklingsland, der blant annet 

Kina, India og Saudi-Arabia står sterkt på 

posisjonen at bare skip som er flagget i industriland 

kan omfattes av et eventuelt klimagassregime 

i IMO. 

I oppfølgingen av strategien har Norge lagt 

fram flere konkrete forslag og blant annet ledet 

utviklingen av en CO 2 

-indeks for skip. Indeksen, 

som er et mål på hvor energieffektive skip 

er, skal på frivillig basis prøves ut fram til 2008. 

Til møtet i IMOs miljøkomité i fjor skisserte 

Norge en mulig løsning til et markedsbasert 

system for klimagassreduksjoner fra hele 

skipssektoren. Dette er et hybridsystem, eller 

et «charge-cap-and-trade scheme». Systemet 

forutsetter at det etableres et tak på klimagassutslippene 

fra hele sektoren. 

Global CO 2 

-avgift på skip 

Videre omfatter Norges forslag innføring av en 

global CO 2 

-avgift på drivstoff til skip. Avgiftsnivået 

beregnes ut fra størrelsen på utslippsbegrensningen, 

kvotepris og muligheter for 

utslippsreduksjoner innen sektoren. Med 

andre ord legges det opp til en kompensering 

av utslipp over utslippstaket. Det foreslås at 

avgiften overføres til et internasjonalt fond 

som benyttes til tre formål: 

• Teknologiutvikling og utslippsreduserende 

tiltak på skip 

• Kvotehandel og tiltak i utviklingsland 

gjennom den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) 

• Tiltak i utviklingsland som går på tilpasn 

ing til klimaendringene 

Flere land er positive til forslaget, blant 

annet fordi det vil være mulig å etablere et slikt 

system forholdsvis raskt, og det vil gi reelle og 

målbare reduksjoner. Kanskje er man nå over 

i en ny fase av arbeidet der det foreligger konkrete 

forslag til løsninger. Klimakonvensjonen 

og IMO bør arbeide sammen om dette, og 

komme fram til et hensiktsmessig arbeids- og 

ansvarsfordeling. 

VEKST. Det ventes en stor vekst i 

internasjonal luftfart, men man 

blir ikke enige om hvem som har 

klimaansvaret. Foto: Stockxchng 


15

Prislappen på en flytur 

I tillegg til CO 2 

-utslippene har luftfarten også andre negative effekter på klimaet. Hva en 

flyreise egentlig bør koste avhenger av hvilke av disse effektene vi ønsker å betale for. 





Terje Berntsen 



(t.k.berntsen@cicero.uio.no) 

Ragnhild B. Skeie, 



(r.b.skeie@cicero.uio.no) 

I følge EUs forslag til trasnportplan skal luftfart 

inkluderes i EUs kvotesystem (se egen artikkel). 

Utslippet av CO 2 

multipliseres med en faktor på 

2 for å ta høyde for hele klimaeffekten fra luftfart. 

Noen nettkalkulatorer for kvotekjøp for flyreiser 

inkluderer bare utslippet av CO 2 

, mens andre legger 

på. Hva er disse andre klimaeffektene, og er det 

riktig å ta disse med i flykvoter? 

Utslipp av CO 2 

oppe i lufta har akkurat samme 

effekt på klimaet som CO 2 

sluppet ut fra andre 

kilder nærmere bakken. Men for flere andre 

utslippskomponenter fra fly, vil utslipp i store høyder 

ha en annen effekt på klimaet enn utslipp fra 

kilder nær bakken. De viktigste bidragene til andre 

klimaeffekter er kondensstriper, cirrusskyer – eller 

fjærskyer – og ozon (se faktaboks). 

Kort levetid 

Luftfart har altså tilleggseffekter på klimaet som 

ikke er regulert gjennom Kyoto-protokollen. Det 

er imidlertid ikke helt lett å sammenligne bidraget 

fra disse tilleggseffektene med klimaeffekten fra 

CO 2 

. En kondensstripe eller cirrussky har en 

levetid på under ett døgn mens en stor del av CO 2 

vi slipper ut i dag fortsatt vil være i atmosfæren om 

100 år. Mange hevder, med referanse til IPCCs 

spesialrapport for luftfart fra 1999, at tilleggeffekten 

er to til fire ganger så stor. En slik faktor – eller 

indeks for strålingspådriv – er basert på historiske 

utslipp fra luftfart. Den forteller oss ikke hva 

utslipp i dag betyr for framtidige klimaendringer. 

I Kyoto-protokollen bruker man GWP (Global 

Warming Potential) for en tidshorisont for 100 

år framover i tid for å sammenligne klimaeffekten 

av ulike gasser. Tilleggsfaktoren beregnet som 

GWP vil være 1,2 om vi tar med kondensstriper 

og 1,8 om vi tar med det usikre bidraget av cirrus. 

Nettobidraget fra NOx via ozon og metan 

er neglisjerbart. For en kortere tidshorisont vil 

vektfaktoren øke. Bruk av en vektfaktor på 2 som 

er foreslått i EUs kvotesystem og i mange klimakalkulatorer 

betyr derfor enten at man benytter 

føre var prinsippet og tar høyde for den 

store usikkerheten som det ligger i en 

Tilleggseffekter fra flytransport 

Kondensstriper er linjeformede isskyer som dannes 

ved utslipp av vanndamp fra flyet. Kondensstriper 

reflekterer innkomne solstråler, men absorberer også 

langbølget varmestråling fra bakken. Den avkjølende 

effekten av at kondensstripene reflekterer sollys foregår 

bare når solen skinner, mens den oppvarmende effekten 

er uavhengig av om det er dag eller natt. Globalt sett 

er det den oppvarmende effekten som dominerer for 

kondensstriper. 

Cirruskyer kan utvikles fra en kondensstripe dersom 

forholdene ligger til rette for det. En cirrussky (fjærsky) 

kan på samme måte som kondensstriper har en oppvarmende 

effekt. Det er vanskelig å skille de naturlige 

cirrusskyene fra de som er dannet på grunn av flytrafikk. 

Klimaeffekten av økt mengde cirrusskyer på grunn av 

flytrafikk kan være betydelig, men det er stor usikkerhet 

knyttet til disse estimatene. 

Nitrogenoksid (NO x) 

, karbonmonoksid (CO) og 

flyktige organiske karbonforbindelser (VOC) er forløpere 

for ozon (O 3 

) som er en drivhusgass. I en relativt 

ren bakgrunnsatmosfære, som i den øvre troposfæren 

(flyhøyde), fører utslipp av NO x 

til at produksjonen 

av ozon øker. Ozon som befinner seg høyt oppe i 

troposfæren (i flyenes cruisehøyde) er mer effektiv som 

klimagass enn ozon i lavere nivåer. Men utslipp av NO x 

bidrar også til redusert levetid for klimagassen metan 

(CH 4 

) i atmosfæren. Dermed har utslipp av NO x 

også en 

avkjølende effekt på klima som motvirker den oppvarmende 

via ozon. 

16 


PRISEN VARIERER. Luftfartens 

klimaeffekt er komplisert, og dette 

gjør at kvoteprisen på flyreiser 

er svært varierende. Ifølge 

CICERO bør CO 2-utslippene 

multipliseres med mellom 

1 og 2 dersom den egentlige 

klimaeffekten skal 

tas med. 



17

GWP for luftfart, eller at man for denne sektoren 

velger å legge til grunn en kortere tidshorisont enn 

det som er benyttet i Kyoto-protokollen. Det vil si 

at vi legger større vekt på den oppvarmingen som 

skjer de neste årene sammenlignet med om 100 år. 

Skal tilleggseffekten med? 

Det neste spørsmålet er om det er hensiktsmessig 

å benytte en slik vektfaktor i kvotesystemer, som 

for eksempel EUs. Svaret på dette spørsmålet er 

avhengig av hva man ønsker å oppnå ved å bruke 

en slik tilleggsfaktor. Ved å ta høyde for alle klimaeffektene 

fra luftfart, må vi kjøpe flere kvoter for 

en flyreise og reisen blir dermed dyrere. Vi betaler 

altså for den skaden flyreisen påfører klimaet. En 

høyere pris kan bety at vi reiser mindre. 

Men det finnes også motargumenter. For andre 

sektorer er kvotesystemet begrenset til CO 2 

. 

Det vil antagelig bli utvidet til å omfatte andre 

Kyoto-gasser, men neppe i første omgang gasser og 

partikler som ikke er omfattet av en klimaavtale. 

Tilleggseffekter utover CO 2 

gjelder også andre 

sektorer. Anslag for veitrafikk tyder på en faktor på 

opptil 1,25 på grunn av ozondannelse og sotpartikler, 

mens for enkelte andre sektorer vil faktoren bli 

lavere enn en. Det er få argumenter for å behandle 

en sektor – som i dette tilfellet luftfart – annerledes 

enn andre sektorer med hensyn til hvilke utslipp og 

effekter som skal inkluderes. 

Alternative flyruter 

Til sist må det vurderes om det å inkludere hele 

klimaeffekten av luftfart i kvotesystemet ved bruk 

av en vektfaktor vil utløse tiltak som faktisk kan 

redusere klimaeffekten fra sektoren. Klimaeffekten 

av utslipp av gasser og partikler med kort levetid 

i atmosfæren vil være avhengig av hvor utslippet 

finner sted og når på døgnet det finner sted. Det 

vil si at et flyselskap kan redusere klimaeffekten 

fra dannelse av kondensstriper ved å velge en 

alternativ flyrute, men som til gjengjeld kanskje 

øker utslippene av CO 2 

. Flyselskapet kan også 

velge flymotorer som sparer CO 2 

, men som slipper 

ut mer NO x 

. Det å knytte de ulike effektene av 

luftfart sammen i ett kvotesystem ved bruk av en 

fast faktor vil derfor ikke nødvendigvis utløse tiltak 

rettet inn mot å redusere hver av disse effektene. 

På litt sikt kan man tenke seg at tilleggsfaktoren 

beregnes ut fra flyets faktiske rute og de meteorologiske 

forholdene langs denne ruten. Da vil 

luftfarten kunne optimalisere sin ruteplanlegging 

basert på prognoser fra en værvarslingsmodell. 

Andre virkemidler bør benyttes for å redusere 

tilleggs effektene. Det kan være avgifter og utvikling 

av tekniske standarder for NO x 

-utslipp, eller 

retningslinjer for hvilken rute og høyde flyene skal 

velge. 

Referanser 

• Lian, Jon Inge m.fl. (2007) Bærekraftig og samfunnsnyttig 

luftfart. TØI rapport 921/2007 

• Forster, P. M. D., et al. (2006), It is premature to include 

non-CO 2 

effects of aviation in emission trading schemes, 

Atmospheric Environment, 40, 1117-1121. 

• IPCC, 1999, Aviation and the global atmosphere. A special 

report of IPCC working groups I and III. J.E. Penner, D.H. 

Lister, D.J. Griggs, D.J. Dokken and M. McFarland (eds.). 

KONDENSSTRIPER. Slike striper dannes ved utslipp 

av vanndamp fra flyet. De reflekterer innkomne 

solstråler, men absorberer også varmestråling fra 

bakken. Foto: NASA 

18 KLIMA 1-2008

Kva inneber totale norske utslepp frå flysektoren? 

Full flyforvirring 

Ifølgje Framtiden i våre hender (FIVH) utgjer utslepp frå flyreiser 

sju eller 14 prosent av norske utslepp. Ifølgje Statistisk 

sentralbyrå (SSB) utgjer utsleppa to eller nær fire prosent. 

Korleis heng dette saman? 

Her kan ein tenke 

på ulike måtar: 

1. Utslepp frå 

alt drivstoff 

som blir selt i 

Noreg, inkludert 

såkalla «bunkers» 

(drivstoff selt i 

Noreg til flygingar 

utanlands) 

2. Alle utslepp 

frå flyreiser gjort 

av nordmenn, innanlands og utanlands. Dersom ein reknar 

på denne måten, må ein trekke frå utslepp frå utlendingar 

som reiser i Noreg. I 2007 var nordmenns totale utslepp 

innanlands og utanlands 3,5 millionar tonn CO 2 

, ifølgje Transportøkonomisk 

institutt ( TØI). Om lag 1 million tonn kom frå 

innanlandsreiser. 


Informasjonskonsulent 




Det er ingen 

tvil om at 

det sleppast 

ut mykje 

CO 2 

i løpet 

av ei flyreise 

i forhold til det aller meste vi føretek 

oss i kvardagen. Ein familie på fire 

som reiser til Kanariøyane medverkar 

til like store CO 2 

-utslepp som bilkøyring 

i løpet av eit år. Det ein derimot 

er meir usamde om, er luftfartens 

medverknad til totale utslepp. 

Ein kan rekne på ulike måtar når 

ein skal studere dette. Figurane til 

høyre er eit forsøk på å klargjere dei 

ulike tenkemåtane. 

Kyoto-protokollen omfattar 

utslepp frå innanriks luftfart 

definert som turar mellom to norske 

lufthavner, uavhengig av om passasjerane 

er norske eller utanlandske. 

Utanriks luftfart er derimot ikkje 

inkludert i forpliktingane. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) viser 

at Noregs innanriks luftfart står for to 

prosent av klimagassutsleppa (drøyt 

1 million tonn CO 2 

). Tar ein med 

utslepp frå utanriks luftfart er talet 

nær fire prosent. Når SSB kvantifiserer 

utanriks luftfart, legg dei saman alt 

flydrivstoff som blir selt i Noreg. SSB 

inkluderer berre klimagassane som er 

omfatta av Kyoto-protokollen, vekta 

etter kor stor oppvarming desse har i 

eit 100-årsperspektiv. 

Framtiden i våre hender (FIVH) 

inkluderer i sitt rekneskap alle 

flyreiser nordmenn gjer, både heime 

og i utlandet. Dersom ein person 

reiser mellom to utanriks lufthavner, 

blir dette rekna med. I tillegg tar 

FIVH med andre effektar av luftfart 

i tala sine, ikkje berre gassane som er 

omfatta av Kyoto-protokollen (sjå 

artikkelen «Prislappen på en flytur» 

i denne utgåva av Klima). Organisasjonen 

multipliserer CO 2 

-utsleppet 

med ein faktor på 2 for å få fram den 

totale klimaeffekten. Når ein reknar 

med den totale klimaeffekten bør 

ein også gjere det i andre sektorar ein 

samanliknar med. Dette har ikkje 

FIVH alltid gjort. 

Kjelder 

• ”Luftfartens andel av klimagasser”, 

Kristin Rypdal og Gisle Haakonsen. 

Kronikk i Dagsavisen 26. desember 

2007. 

• Lian, Jon Inge m.fl. (2007) Bærekraftig 

og samfunnsnyttig luftfart. TØI rapport 

921/2007 

Nordmenns fotavtrykk: 

Alternativ 2 tilsvarer 

nordmenns klimafotavtrykk 

frå flyreiser. 

Dersom ein skal finne 

ut kor stor del dette 

utgjer av nordmenns 

totale utslepp, bør 

ein bruke fotavtrykk 

også for andre utslepp 

frå nordmenn. For 

eksempel bør ein ikkje 

rekne med utslepp 

frå oljeproduksjon i 

Noreg dersom oljen 

skal eksporterast. Ein 

bør i staden inkludere 

utslepp frå produksjon 

av importvarer frå for 

eksempel Kina. 

Kva gassar skal med? 

Kyoto-protokollen 

omfattar ikkje 

alle klimagassar. 

For eksempel er 

klimaeffekten frå 

kondensstriper som 

dannast når flyet 

flyr i store høgder 

ikkje med. I mange 

klima kalkulatorar 

på nettet blir CO 2 

- 

utsleppa derfor 

multiplisert med 

to for å få fram den totale klimaeffekten. Ifølgje ny forsking 

ved CICERO er dette forholdstalet mellom 1 og 2, men talet 

er usikkert. 

«Ein kan rekne på ulike måtar når ein skal 

studere dette. Figurane til høyre er eit forsøk 

på å klargjere dei ulike tenkemåtane.» 


Flysektoren er ikkje åleine om å sleppe ut fleire gassar enn 

dei som Kyoto-protokollen omfattar, og dersom ein skal 

samanlikne klimaeffekten frå fly med andre sektorar, må ein 

vite at det faktisk er ein samanliknbar klima effekt ein reknar 

med. 

Alle illustrasjoner: Ludvig Fæhn Fuglestvedt 

19

Klimafølsomhet, partikler 

og drivhusgasser 

I en ny artikkel hevdes det at temperaturstigningen det siste tiåret i større grad skyldes 

avtakende partikkelkonsentrasjon enn økt CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren. Hvis dette er 

riktig, tyder det på at klimafølsomheten er lavere enn angitt av FNs klimapanel. 


Professor Emeritus, UiO og 

seniorforsker, CICERO Senter 







Klimafølsomheten kan defineres som temperaturstigningen 

ved en dobling av CO 2 

- konsentrasjonen 

i atmosfæren når ny likevekt har innstilt seg. Om vi 

hadde et nøyaktig tall for klimafølsomheten, ville vi 

lettere kunne beregne hvor store utslippendringer 

som må til for å nå et gitt mål for maksimal tillatt 

temperaturstigning. 

FNs klimapanel (IPCC) angir at verdien sannsynligvis 

ligger mellom 2 og 4,5 °C, med 3 °C som 

mest sannsynlig verdi. Dette bygger på modellberegninger 

og observasjoner av endringer i temperatur 

og drivhusgasskonsentrasjoner i tidligere tider. I et 

arbeid publisert høsten 2007, diskuterer Chylek 

og medarbeidere hvordan dette stemmer med 

observasjoner av temperatur og konsentrasjoner i 

atmosfæren i senere år. 

Lavere klimafølsomhet 

Chylek ser på konsentrasjonsendringer i de 

komponentene som er av størst betydning for 

temperaturen i de siste ti år. CO 2 


har økt med knapt 2 parts per million (ppm) per 

år mens metankonsentrasjonen har vært nær stabil. 

Satellittmålinger og bakkemålinger tyder på at 

partikkelkonsentrasjonen på den nordlige halvkule 

har avtatt i de siste 10-15 årene. Siden partikler 

hovedsakelig har en avkjølende effekt, vil dette bidra 

til oppvarming. De siste ti årene har det heller ikke 

vært noen store vulkanutbrudd som har forstyrret 

klimaet. 

Klimafølsomheten referer til temperaturstigningen 

etter at likevekt har innstilt seg. Hvis en vil 

benytte data for korte perioder, må det tas hensyn til 

varmestrømmen til havet. Chylek og medarbeidere 

benytter en rekke verdier for denne varmestrømmen. 

Temperaturstigningen tar de fra IPCCs siste 

hovedrapport. Der angis en stigning på 0,018 °C per 

år for de siste 25 årene. De finner da at endringen i 

senere år svarer til en klimafølsomhet som bare er 

PARTIKLER. Redusert luftforurensing kan ha 

forårsaket mer av den globale oppvarmingen 

enn tidligere antatt. 


halvparten så stor som IPCCs sentrale estimat på 

3 °C. Forskjellen er særlig stor hvis de tar med den 

indirekte avkjølingen fra partikler. 

El Niño og La Niña 

Det er selvsagt betydelige usikkerheter knyttet til 

en slik beregning. Spesielt den indirekte virkningen 

av partikler er dårlig kjent. Perioden de ser på er 

kort (ca. 10 år). IPCCs verdi for temperaturendringen 

er beregnet for 25 år, og i første del av 

20 


denne perioden var det sannsynligvis ikke reduksjon 

i partikkelkonsentrasjonen. De ser bort fra 

oppvarmingen fra lystgass (N 2 

O) og halokarboner 

som har økt i perioden. 

Vi vet også at den globale temperaturen 

påvirkes av flere andre fenomener. Blant de viktigste 

er den sørlige oscillasjonen (periodisk svingning) 

med El Niño- og La Niña-faser. I El Niño er 

overflate vannet utenfor Peru varmere enn normalt. 

Dette er med på å øke den globale temperaturen. I 

La Niña-fasen er det en avkjølende tendens. I 1998 

var det en svært sterk El Niño-effekt, og den globale 

temperaturen var særlig høy. Deretter fulgte 

en forholdsvis sterk og lang La Niña-periode. 

Senere har det mest vært El Niño-forhold, men 

ikke spesielt kraftig. Nå er vi imidlertid inne i en 

La Niña-periode som kan ha bidratt til at slutten 

av 2007 ikke var spesielt varm særlig på den sørlige 

halvkule. 

Avtakende solstråling 

Videre vet vi at solens innstråling varierer med en 

periode på 10-11 år. Siden 2002 har det vært en 

avtakende tendens, og nå er vi nær bunnen. Slike 

forhold burde det korrigeres for når bidragene 

fra CO 2 

og partikler til temperatursvingningene 

beregnes. Trenden i partikkelkonsentrasjonen er 

også usikker og den varierer betydelig mellom ulike 

regioner; på sørlige halvkule ser det ut til at det 

ikke har vært noen endring over den studerte perioden. 

I snødekte områder vil dessuten avtakende 

partikkelkonsentrasjon øke refleksjonen av innkommende 

stråling, noe som vil ha en avkjølende 

effekt. En kan også tenke seg å snu problemstillingen 

og si at dersom klimafølsomheten angitt av 

IPCC er omtrent riktig, tyder resultatene på at 

partikler ikke har så stor avkjølende virkning som 

antatt. 

Trenger mange studier 

Selv om Chylek og medarbeideres resultater må 

anses som temmelig usikre, er det tydelig at diskusjonen 

om klimafølsomheten ikke er avsluttet, og at 

det er behov for mer forskning på feltet. I de nærmeste 

tiårene er det overveiende sannsynlig at CO 2 

vil 

fortsette å øke i atmosfæren, mens partikkelutslippene 

stabiliseres eller reduseres av hensyn til lokal og 

regional luftkvalitet. Etter hvert som perioden blir 

lengre og temperatursignalet sterkere, vil gjentatte 

studier av den typen Chylek og medarbeideres har 

utført derfor kunne gi oss redusert usikkerhet i 

anslaget for klimafølsomheten. 

Referanse 

• Chylek og medarbeidere. Limits on climate sensitivity 

derived from recent satellite and surface 

observations. J. Geophys. Res., 112, D24S04, 

doi:10.1029/2007JD008740. 


Løyer vinden? 

En mulig følge av klimaendringene 

er hyppigere og sterkere stormer. 

Rapporter fra 1990-årene tydet på 

en slik endring i det nordøstlige 

Atlanterhavet og Nordsjøen. Dette 

vakte selvsagt bekymring. 

En ny artikkel av Matulla og 

medarbeidere tar for seg variasjon i 

stormaktiviteten i Europa fra slutten 

av 1800-tallet til 2005. Det er 

forholdsvis få data, og det er problemer 

med at målepunkter er flyttet 

og endringer i måleinstrumentene. 

Det er ikke mulig å benytte data for 

vindhastighet. Matulla og medarbeidere 

benytter derfor målinger av 

lufttrykk. De ser både på forskjeller 

ved et gitt tidspunkt for tre steder 

(tre triangler) og endring i løpet 

av et døgn for hver stasjon. De tre 

trianglene er: nordvest (Bergen, 

Torshavn, Aberdeen), nord (Stockholm, 

Lund, Oksøy) og Sentral- 

Europa (Praha, Wien, Kremsmünster). 

Tidligere undersøkelser har 

vist at disse observasjonene gir et 

godt bilde av stormaktiviteten. 

De finner at det har vært 

betydelig variasjon i stormaktivitet 

en i Europa i løpet av de siste 

130 år. Avstanden mellom topper i 

aktiviteten er ofte omkring tjue år. 

«I de siste årene har 

forholdene oftest vært 

omtrent på gjennomsnittet, 

eller litt roligere 

i alle de undersøkte 

områdene.» 

Spesielt i nordvest har det vært store 

svingninger siden 1960-tallet, da 

aktiviteten var lav. Så fulgte en lang 

periode med stigende aktivitet, men 

siden 90-tallet har det igjen vært en 

avtakende tendens. I de siste årene 

har forholdene oftest vært omtrent på 

gjennomsnittet, eller litt roligere i alle 

de undersøkte områdene. 

Referanse 

• C. Matulla og medarbeidere. European 

storminess: late nineteenth century to 

present. Climate Dynamics 10.1007/ 

s00382-007-0333-y, publisert online 6 

nov. 2007 


Energi - Klima - Teknologi (EKT) 

En kunnskapsbasert, bærekraftig framtid 

Konferanse i Grieghallen, 17. - 18. april 2008 

Kompetansjemiljøene innenfor forskning, undervisning og 

energi i Bergen har gått sammen om å arrangere en internasjonal 

konferanse der det anlegges et samlet og integrert 

perspektiv på utfordringer og løsninger innenfor energi, 

klima og teknologi. 

Hovedtanken bak konferansen er at man skal legge et 

kunnskapsbasert, flerfaglig, langsiktig og internasjonalt perspektiv 

på problemstillinger i skjæringsfeltet mellom energi, 

klima og teknologi. 

Mer informasjon om program og påmelding på 

www.bergen-chamber.no 

21

Himalaya smeltar 

Breane i Himalaya smeltar og skaper livsfarlege flaumar på kort sikt, og livsfarleg vassmangel 

på lang sikt. No skal forskingsmiljø i Nepal og Noreg gjennomføre ei større 

kartlegging av smeltande brear i Himalaya-regionen. 


Informasjonskonsulent, CICERO 


s.i.pileberg@cicero.uio.no 

Året er 1981. Det er juli. I eit fjellområde i Nepal 

har mange av innbyggarane trekt oppover til ein 

landsby for å delta i ein årleg festival. 

Festivalen kjem til å redde livet til mange av dei 

denne dagen. 

Eit voldsamt toreskrall drønnar i fjella når ti 

millionar kubikkmeter vatn kjem fossande nedover 

dalføra. 

Festivallandsbyen har ei gunstig plassering oppe i 

ei dalside. Menneska som er der, overlever. 

Fekk svar fire år seinare 

Denne dagen blir den nepalske journalisten Kunda 

Dixit sendt på sitt første reportasjeoppdrag for avisa 

Nepali Times. 

– Det lukta brent, hugsar han. 

Vatnet som fossa nedover dalføra og gjorde elva 

Bhote Kosi rekordstor denne dagen, vaska med seg 

det meste: 25 meter av motorvegen mellom Nepal 

og Kina. Mange hus. Tolv menneske. Steinar vart 

gnidde mot kvarandre og skapte lukta av brent. 

Det tok fire år før ein skjønte at det som hadde 

skjedd denne dagen ikkje var ein flaum forårsaka av 

monsunen. Årsaka til flaumen var nemleg på den 

kinesiske sida av grensa, og det var vanskeleg å få innsyn. 

Fenomenet fjellfolket var vitne til skulle seinare 

få namnet «GLOF»: Glacier Lake Outburst Flood. 

200 innsjøar 

Ein GLOF, eller jøkulhlaup, det islandske ordet som 

blir brukt i Noreg, inntrer som følge av at isen i ein 

bre smeltar. Smeltevatnet skaper ein innsjø ved breen, 

som veks seg større og større. Kanten som demmar 

opp sjøen er ikkje alltid solid nok. Når stadig meir 

vatn pressar på, kan denne gi etter for vassmassane. 

Ein innsjø i Himalaya forsvann nesten heilt denne 

julidagen i 1981. I dag finst det over 200 slike bresjøar 

i Himalaya. Ingen har ei fullstendig oversikt 

over kor mange som står i fare for å breste. 

– Marerittet vårt er eit stort jordskjelv i området. 

Da ville mange av demningane breste samtidig, seier 

Kunda Dixit. 

Det er vanskeleg å seie kor mange som ville bli 

ramma. 

– Men om lag 300 millionar menneske bur langs 

elvane som går frå Nepal og Bhutan og inn i India og 

Bangladesh, seier Dixit. 

I dag finst det ikkje eit godt varslingssystem 

dersom det skulle oppstå ein plutseleg flaum frå ein 

bresjø. Konfliktar i området gjer dette enda meir 

vanskeleg å få til: Afghanistan, India versus Pakistan, 

India versus Kina. 

– Informasjon om vatn og nedbør i fjella våre er 

framleis militære løyndommar, seier Dixit. 

I dag er Kunda Dixit redaktør for Nepali Times. 

Sjølv om fenomenet GLOF blir stadig meir kjent 

i Himalaya, kjenner ikkje folk flest til det, seier 

han. Eit meir folkeleg omgrep har likevel oppstått: 

«Mountain tsunami», eller fjell-tsunami. 

Bresmelting i Himalaya 

• 

• 

• 

• 

Dei siste 30 åra har temperaturen i Himalaya 

stige med mellom 0,15 og 0,6 grader 

per tiår 

Dei fleste breane i Himalaya har krympa 

stadig raskare 

Både brear i Bhutan, Kina, Nepal og India 

smeltar. Tempoet varierer. Kinesiske brear 

har i gjennomsnitt krympa med 5,5 prosent 

dei siste 24 åra. Ifølgje framskrivingar 

vil to tredjedelar av kinesiske brear vere 

borte i 2050 og nesten alle vil vere borte 

i 2100 

Bresmeltinga medfører mellom anna risiko 

for plutselege flaumar. Dette har også 

skjedd i Noreg, for eksempel Blåmannsisen 

i Nordland i 2001 og Flatbreen i Sogn og 

Fjordane i 2004 

Kjelder: ICIMOD, Chinese Academy of 

Sciences, NGI og NVE 

22 


74 meter årleg 

Pradeep Mool er breforskar ved det asiatiske International 

Centre for Integrated Mountain Development 

(ICIMOD), lokalisert i Nepal. I mange år 

har han studert utviklinga til breane i Himalaya. 

Han etablerte nemninga GLOF fordi det verken 

på engelsk eller nepalesisk fanst eit uttrykk for 

fenomenet. Ifølgje Mool trekkjer breane i Himalaya 

seg attende med mellom 10 og 75 meter årleg. 

Nokre av innsjøane i brekantane veks svært raskt. 

– Ein stor isbre, Imja, blir 74 meter kortare kvart 

år. I 1962 var der ingen innsjø ved kanten av breen. 

I dag er der ein 1,5 kilometer lang innsjø, med 38 

millionar kubbikmeter vatn, seier Pradeep Mool. 

Dersom innsjøen brest, vil vatnet flomme 

nedover Dudh Kosi – eit ukjent namn for dei fleste 

nordmenn, men denne dalen er hovudfartsåra til 

verdas høgaste fjell; Mount Everest. 

Førebels er brelandskapet i Himalaya lite kartlagt. 

Ein veit ikkje kvar risikoen for jøkulhlaupar 

er størst, og ein veit heller ikkje kor mange farlege 

innsjøar som finst. 

Forsking kan finne svar 

ICIMOD skal, saman med CICERO og UNEP/ 

GRID-Arendal, no starte eit stort forskingsprosjekt 

i området; Himalayan Climate Impact and 

Adaptation Assessment (HICIAA). Dette er eit 

forprosjekt som skal undersøke moglegheita for 

å gjennomføre ei større kartlegging av smeltande 

brear i Himalaya-regionen. Utenriksdepartementet 

støttar prosjektet med ni millionar kroner. 

– Himalaya blir ofte kalla Asias vasstårn. I tillegg 

til risikoen for GLOFs, er smeltevatn frå breane 

viktig for mange menneske i Asia. Ei elv som Indus 


får 60 prosent av vatnet frå breane, og folk er totalt 

avhengige av vatnet for å drive jord bruk, seier 

CICERO-direktør Pål Prestrud. 

– Endringar i vassmønsteret vil få store konsekvensar 

for folk. 

CICERO har i dag inga erfaring frå arbeid i 

Himalaya. 

– Det er berre ein måte vi kan oppnå slik kompetanse 

på, og det er å gå inn i området. Men samarbeidet 

med ICIMOD og UNEP/GRID-Arendal 

er veldig viktig for oss. Begge desse organisasjonane 

har solid erfaring frå Himalaya. CICEROs styrke 

ligg i vår erfaring med å samanfatte eksisterande 

kunnskap slik vi gjorde det under arbeidet med 

ACIA, seier Prestrud. 

Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) er 

ein av dei få regionale studiane som er blitt gjennomført, 

og CICERO var tungt inne i arbeidet. 

Varsling og vassforsyning 

– På sikt treng vi to ting frå forskarane. Vi treng eit 

varslingssystem for flaumar når demningar brest, 

og vi treng å vite kva som vil skje med vassforsyninga 

dei neste 60-70 åra. Vi veit at brevatn vil bli 

ein stadig knappare ressurs, seier Kunda Dixit. 

Ifølgje UNEP-rapporten Global Outlook for 

Ice and Snow vil opp mot 1,3 milliardar menneske 

merke vassmangel dersom breane i Himalaya 

smeltar. For nokre vil konsekvensane vere ekstra 

store. 

– I ein region som Tibet kjem alt vatnet frå isbrear. 

Folket er totalt avhengige av smeltevatnet, seier 

Kunda Dixit. 

FARLEG VATN. Når brear 

smeltar, kan det dannast 

innsjøar anten i, på eller ved 

kanten av breen. Dersom 

ei endemorene demmar 

innsjøen opp og denne brest, 

kan det oppstå ein plutseleg 

flaum. 

Foto: Scanpix 

23

Liten effekt av energiutredning 

For å bedre energiøkonomiseringen i offentlige bygg, ble nettselskapene i 2003 pålagt å 

utrede energiforbruket i kommunene. Men resultatene har uteblitt. 

Hogne Lerøy 

S ataø e n 

Forsker, Vestlandsforsking 

(hogne.sataoen@vestforsk.no) 

Carlo Aall 

Forsker, Vestlandsforsking 

(carlo.aall@vestforsk.no) 

På oppdrag fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat 

(NVE) har Vestlandsforsking sammen 

med Norconsult evaluert ordningen med lokale 

energiutredninger (LEU). Evalueringen setter 

søkelys på en ordning som har vart i fem år, men 

som dessverre ikke har fungert etter intensjonen. 

Nettselskapene – de lokale nettleverandørene 

som eier og har ansvaret for ledningsnettet – er 

pålagt å gjennomføre en årlig energiutredning 

for samtlige kommuner i sitt konsesjonsområde. 

Utredningene skal kartlegge lokalt energiforbruk 

og gi grunnlag for at kommunene kan lage lokale 

energiplaner for energiøkonomisering og utbygging 

av ny fornybar energi (se faktaboks). 

Selv om evalueringen primært skulle vurdere 

den konkrete ordningen, belyser resultatene også 

forutsetningene for å drive kommunal energiog 

klimapolitikk. Slik kan evalueringen si noe om 

hvordan kommuner håndterer og prioriterer 

energi spørsmål. 

Dette er et ikke ubetydelig spørsmål sett i 

lys av regjeringens klimamelding som har store 

«Dette er et ikke ubetydelig spørsmål sett 

i lys av regjeringens klimamelding som 

har store forventninger til kommunenes 

rolle i energiog klimaarbeidet. » 

forventninger til kommunenes rolle i energiog 

klimaarbeidet. Spørsmålet om lokal energiog 

klimapolitikk har ytterligere blitt aktualisert av 

oljeog energiminister Åslaug Haga som har tatt 

til orde for at alle kommuner skal lage en klimaog 

energiplan. 

Metode 

Evalueringen av LEU er basert på to datakilder: 

spørreskjemaintervjuer av representanter for nettselskapene 

og dybdeintervjuer med representanter 

fra noen utvalgte kommuner. 

Nettselskapene er i evalueringen delt i to 

svargrupper: de med ansvar for én kommune og de 

med ansvar for flere enn én kommune. Svarprosenten 

for de to gruppene var henholdsvis 62 og 84 

prosent. 

Når det gjelder kommunerepresentantene ble 

disse samlet til et dialogseminar om erfaringer 

knyttet til ordningen med lokale energiutredninger, 

i tillegg til at noen oppfølgende intervjuer ble 

gjennomført. 

Lite ENØK 

Mange av resultatene i evalueringen er urovekkende. 

For det første er den lokale energiplanleggingen 

i overveiende grad produksjonsfokusert. 

For det andre vekker energiutredningene liten 

interesse lokalt. 

Ordningen bidrar heller ikke – slik intensjonen 

var – til å bedre statistikkunderlaget vesentlig for 

kommunal energiplanlegging. For det fjerde ser vi 

at lokale energiutredninger i liten grad blir fulgt 

opp, og sjelden er i inngrep med andre kommunale 

planprosesser. 

Evalueringen avdekker at det dominerende 

fokuset i LEU har vært å bygge ut nye former for 

energi. Ingen av nettselskapene som har ansvar for 

én kommune, og bare fire prosent av nettselskapene 

som har ansvar for flere enn én kommune, vurderer 

LEU som et sentralt redskap for å redusere 

energibruken i kommunen. 

Dette kan tyde på at reduksjon i energiforbruk 

ikke er prioritert. Men det kan også bety at nettselskapene 

i liten grad er informert og orientert om 

hvilke spørsmål som er på den kommunale dagsorden. 

Det er også grunn til å understreke at det 

å redusere energiforbruket er lite vektlagt i NVEs 

veiledningsmateriale for utarbeidelse av LEU. 

24 


Lokale energiutredninger 

• 

• 

• 

• 

• 


Forskriften om de lokale energiutredningene 

trådde i kraft 1. januar 2003 

Alle områdekonsesjonærer er pålagt å gjennomføre 

en årlig energiutredning for hver 

kommune i sitt konsesjonsområde 

Utredningen skal presenteres for kommunene 

i et årlig møte der også andre 

energiaktører skal ha anledning til å delta 

LEU skal beskrive nå-situasjonen for 

energisystemet i kommunene, det vil si 

både elektrisitet og andre typer energiinfrastruktur 

LEU skal også gi en beskrivelse av forventet 

energietterspørsel i kommunen fordelt på 

ulike energibærere 

Laber interesse 

At de lokale energiutredningene vekker liten 

lokal interesse, ser vi blant annet av deltakelsen 

på de pålagte offentlige møtene som skal arrangeres 

i forbindelse med utarbeidelse av en LEU. 

Resultatene viser at kommuneorganisasjonen og 

netteier selv deltar på møtene, men at det har vært 

påfallende lav deltakelse både fra interesseorganisasjoner 

og viktige lokale aktører på energiområdet. 

LEU har i liten grad klart å skaffe fram ny 

statistikk om energibruk i kommunale og andre 

offentlige bygg. 57 prosent av nettselskapene 

som har ansvar for én kommune, og 83 prosent 

av nettselskapene som har ansvar for flere enn én 

kommune, sier at slike data ikke inngår i de lokale 

energiutredningene. Dette resultatet er særlig nedslående 

fordi en viktig intensjon med ordningen 

nettopp var å fremskaffe slik informasjon. 

I tillegg dokumenterer undersøkelsen at det er 

lite kunnskap hos nettselskapene om kommunenes 

arbeid med klima, energi og oppfølgingen av LEU. 

Nesten 40 prosent av nettselskapene som har ansvar 

for én kommune, og 47 prosent av nettselskapene 

som har ansvar for flere enn én kommune, sier 

at de ikke vet om kommunene har fulgt opp LEU. 

Intervjuene med representanter fra kommunene 

utdypet også dette inntrykket, og det blir sterkt 

LITEN INTERESSE. 

Ordningen med lokale 

energi utredninger skal 

kartlegge lokalt energiforbruk 

og gi grunnlag for 

energiplaner i kommunene. 

Men utredningene vekker 

liten interesse lokalt, 

skriver artikkel forfatterne. 

Illustrasjon: Stockxpert 

25

NEDSLÅENDE. Både miljøvernminister Erik Solheims klimamelding og tidligere kommunalminister Åslaug Haga har tydeliggjort 

forventningene til kommunalt klimaog energiarbeid. Sett i lys av dette, er evalueringen av de lokale energiutredningene 

nedslående, skriver artikkelforfatterne. 

Foto: Scanpix 

understreket at lokale energiutredninger burde 

kobles sterkere til eksisterende kommunale planprosesser. 

Dessuten viser undersøkelsen at LEU sjelden 

ble behandlet av nettselskapene i etterkant av de 

offentlige møtene. På spørsmål om LEU har blitt 

forelagt til behandling i kommunestyre eller formann 

skap, svarer kun 12 prosent av nettselskapene 

som har ansvar for én kommune, og 14 prosent 

av nettselskapene som har ansvar for flere enn én 

kommune ja. 

Manglende kompetanse 

Det er kritisk at kommunene jevnt over mangler 

kompetanse til å utnytte potensialet som ligger i 

de lokale energiutredningene. Andelen kommuner 

som har tilsatt en heltidsarbeidende kommunal 

miljøvernleder har sunket fra nesten 90 prosent på 

midten av 1990-tallet til under 20 prosent i dag. 

Videre har mange kommuner mistet sin 

energikompetanse som følge av at kommunale 

energiverk er privatisert. Flere av de intervjuede 

kommunerepresentantene fremhever nettopp 

dette: «Etter energiloven ble kommunalbedriften 

splitta opp. Man gikk da fra å ha ansvaret og å 

kunne bestemme, til nå da det er lite diskusjon om 

energipolitikk». En annen informant slutter seg til 

dette, og sier at «da dette [kommunale el-verk] ble 

privatisert har kunnskapen forsvunnet ut av organisasjonen. 

Og kommunen har sittet igjen med 

spørsmål om hvordan styre energipolitikken». 

Sett i lys av regjeringens klimamelding og de 

senere uttalelsene fra Åslaug Haga som tydeliggjør 

forventningene til kommunalt klimaog 

energiarbeid, er evalueringen av lokale energiutredninger 

nedslående. 

Litteratur 

• Groven, K., Aall, C. (2002): Lokal klimaog energiplanlegging. 

Norske kommunar som aktørar i klimapolitikken? 

VF-rapport 12/02. Sogndal: Vestlandsforsking. 

• Havskjold, Risnes og Espegren (2005): Veileder for lokale 

energiutredninger. Veileder 01-2005. Oslo: Norges vassdrags- 

og energidirektorat. 

• Sataøen, H., Aall, C., Sijstermans, R. og Mjøs, T. (2007) 

Lokale energiutredninger: Evalueringsrapport. VF-rapport 

5/2007. Sogndal: Vestlandsforsking 

• Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk 

• Aall, C., Høyer, K.G., Lafferty, W. (red.) (2002): Fra 

miljøvern til bærekraftig utvikling i kommunene. Lokale 

agendaer, tiltak og utfordringer. Oslo: Gyldendal akademiske 

26 



Vær forsiktig med 

CDM-ene 

Har u-landene utslippsrettigheter å selge til oss i de rike landene? 

pål prestrud 




Pål Prestrud 

Direktør, 

CICERO Senter 


Har u-landene utslippsrettigheter å selge til oss i 

de rike landene? U-landene står i dag for omtrent 

halvparten av de globale utslippene. Når vi vet at 

det må kuttes minst 80 prosent i de globale utslippene 

innen 2050 for å stabilisere på det politisk 

vedtatte 2-graders målet, høres det merkelig ut 

at svaret på spørsmålet skulle være ja. For tiden 

handles det u-lands kvoter (CDM), som på norsk 

kalles den grønne utviklingsmekanismen, i medhold 

av bestemmelsene i Kyoto-protokollen som 

bare det. Det skal ikke mye regnekunnskap til for 

å se at tallene over tid vanskelig kan gå i hop. Både 

de rike og de fattige landene må kutte sine utslipp 

i løpet av de nærmeste 50 årene dersom 2-graders 

«Kanskje vi i den rike del av verden skal 

selge våre u-landskvoter tilbake til 

u-landene når vi kommer til det 

tidspunktet da u-landene selv må kutte?» 

målet skal tas på alvor. Kanskje vi i den rike del 

av verden skal selge våre u-landskvoter tilbake til 

u-landene når vi kommer til det tidspunktet da 

u-landene selv må kutte? Ja, for vi unner vel de 

fattigste landene de billigste kuttene? I kostnadseffektivitetens 

navn er det selvfølgelig de billigste 

kuttene vi kjøper fra u-landene nå. 

U-landskvoter er en underlig konstruksjon. 

Et rikt land, eller en industribedrift i et rikt land, 




går inn i et prosjekt i et u-land som både medfører 

utslippskutt og har et bistandselement. Landet 

eller bedriften får lov til å slippe ut like mye ekstra 

som kuttet i prosjektet i u-landet medfører. Så 

lenge u-landene ikke har et tak på sine utslipp som 

skal reduseres over tid, er det innlysende at denne 

ordningen ikke fører til reduserte utslipp – de 

bare flyttes til et rikt land der det ville vært dyrere 

å kutte selv. I beste fall kan CDM-ene gi redusert 

utslippsvekst i de fattige landene. 

Intensjonen med CDM er likevel god. Den 

grønne utviklingsmekanismen var svaret på 

spørsmålet under Kyoto-forhandlingene for ti år 

siden om en kunne finne opp en mekanisme som 

sikret teknologioverføring til de fattige landene. 

Men skjer dette i praksis? I Klima 3-07 viser Sara 

Cools til flere undersøkelser som konkluderer 

med at teknologioverføringen i CDM-er hittil har 

vært dårlig. Omtrent 70 prosent av prosjektene 

har vært lavteknologiske prosjekter. Det er også 

høyst tvilsomt om utslippsreduksjonene er reelle 

i det omfang de oppgis å være. Selv om godkjenningsordningen 

og regelverket for verifikasjon og 

kontroll er svært strengt, har man ingen garanti for 

at utslippskuttet ikke vil kunne lekke ut et annet 

sted i økonomien (se Glomsrød og Rosendahl i 

Klima 2-07). 

Når Norge skal kjøpe cirka seks millioner tonn 

u-landskvoter som bidrag til å kutte 13 millioner 

tonn innen utgangen av 2012 for å overoppfylle 

Kyoto-forpliktelsene våre med ti prosent, er det 

all grunn til å være forsiktig. Det er åpenbart at 

systemet kan misbrukes. Risikoen kan reduseres 

dersom Norge velger å putte CDM-kvotene i 

ovnen og brenne dem opp når vi kommer hjem fra 

handletur. Eller kanskje enda bedre: Norge kan 

deponere kvotene i en bankboks i landet som gjennomfører 

CDM-tiltaket slik at landet selv kan ta 

dem fram når behovet melder seg om noen år. 


27

Klimaendringer 

gir ikke matmangel 

kronikk 

CICEROs direktør og forskningsdirektør har ved flere anledninger hevdet at global oppvarming 

vil gi matmangel og store sultkatastrofer. Det er derfor på sin plass å se nærmere på grunnlaget 

for disse påstandene. 

Bjart Holtsmark 


(bjart.holtsmark@ssb.no) 

Når vi ser på forskningen som har vært gjort på 

dette feltet, mener jeg å se et mer nyansert bilde. 

Forskningsdirektør Knut H. Alfsen har selv oppgitt 

arbeider av Martin Parry ved Hadley-senteret som 

kilde for sine påstander. Jeg vil derfor i det følgende 

svært summarisk gjengi noen hovedpunkter i det 

materialet som presenteres i Parry et al. (2004), en 

artikkel som spiller en sentral rolle i IPCCs siste 

«Svekket produktivitet i jordbruket i en 

del u-land vil motsvares av høyere 

produktivitet i andre land der klimaendringene, 

med mer nedbør, høyere 

temperatur og gjødslingseffekt av CO 2 , 

vil har gunstige effekter. » 

delrapport om effekter og tilpasninger. En grundigere 

behandling av temaet vil komme i tidsskriftet 

Økonomisk forum (Holtsmark, 2008). 

Parry et al. (2004) analyserer den globale 

kornproduksjonen med utgangspunkt i de fire hovedscenariene 

fra IPCC 2000 (SRES), A1, A2, B1 

og B2. Analysen er bygget på koplede simuleringer 

Tabell 1. Noen hovedtall fra IPCCs fire hovedscenarier. 

Befolkning 

Millioner 

BNP per capita 

(1000 US$) 

I-land 

U-land 

1990 5 262 16,41 2,63 

CO 2 

- 

kons. 

(ppm) 

2080 A1 8 125 72,13 41,70 810 

A2 13 828 37,41 10,44 709 

B1 8 125 53,19 26,20 527 

B2 10 158 45,06 15,29 561 

* BNP-tall er korrigert for kjøpekraftspariteter 

av Hadley-senterets klimamodell HadCM3 og en 

sosioøkonomisk regionalisert global likevektsmodell 

(BLS) der landbrukssektoren behandles i stor 

detalj. BLS har bygget inn det man vurderer som en 

sannsynlig produktivitetsutvikling innenfor landbruket 

og har mulighet for å ta hensyn til hvordan 

produktiviteten i jordbruket påvirkes av regionale 

endringer i nedbør, temperatur og lignende. 

A2-scenariet skiller seg ut ved en vekst i BNP 

per capita som er lavere enn i de andre scenariene, 

se tabell 1. Den svake inntektsutviklingen forsinker 

nedgangen i fruktbarheten. I A2 blir det derfor en 

sterk befolkningsvekst og høye utslipp av CO 2 

. 

A1 har den høyeste økonomiske veksten og enda 

høyere utslipp av CO 2 

. 

Figur 1 gir hovedresultatene i Parry et al. (2004). 

I 1990 hadde 15 prosent av verdens befolkning så 

lav inntekt at de var i risikosonen for sult. Dette 

samsvarer med tall fra FAO, som anslår at det i dag 

er drøyt 800 millioner mennesker som er underernærte. 

Ifølge definisjonen som Parry legger til 

grunn, er en person i risikosonen for underernæring 

dersom inntekten faller under en grense som kan 

gjøre det vanskelig eller umulig for personen å skaffe 

seg nok mat. I modellsimuleringene justeres denne 

inntektsgrensen fortløpende i forhold til prisutviklingen 

for mat. 

De oransje søylene i figur 1 viser hvor stor andel 

av verdens befolkning som vil være i risikosonen i 

2080 dersom det ikke skjer klimaendringer. I alle 

scenariene faller denne andelen kraftig, men fallet er 

klart minst i A2-scenariet, noe som skyldes at dette 

scenariet er preget av høye matvarepriser og fortsatt 

utbredt fattigdom. 

De grønne og røde søylene viser hva som skjer 

når man tar hensyn til at klimaendringene påvirker 

temperatur, nedbør og andre forhold som påvirker 

kornproduksjonen. De grønne søylene tar dessuten 

hensyn til at økt CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren er 

gjødsel for plantene gjennom sin stimulans av foto 

28 


syntesen. Men siden det er en viss usikkerhet knyttet 

til hvor sterkt fotosyntesen stimuleres på denne 

måten, presenterer Parry også beregninger som ikke 

tar hensyn til denne effekten (de røde søylene). 

I lys av påstandene om at klimaendringene vil gi 

omfattende hungersnød, er det verdt å merke seg at 

dersom man inkluderer gjødslingseffekten av CO 2, 

gir ikke klimaendringene signifikante virkninger på 

andelen mennesker i fare for mangel på mat i noen 

av scenariene. Kun dersom man ikke tar hensyn 

til denne gjødslingseffekten, vil klimaendringene, 

med unntak for B1, gi en betydelig høyere andel i 

risikosonen for underernæring med klimaendringer 

enn uten. Men dette er et usannsynlig scenario. 

CO 2 

har utvilsomt en gjødslingseffekt selv om den 

kanskje ikke er så sterk som lagt til grunn for de 

grønne søylene. 

Figur 1 illustrerer et annet og vel så viktig poeng: 

Det er ikke først og fremst global oppvarming og 

klimaendringer, men derimot den økonomiske 

veksten som ser ut til å avgjøre om man får bukt 

med sult og underernæring. I A2-scenariet har man 

vesentlig lavere CO 2 

-konsentrasjon enn i A1, men 

langt større sultproblemer. Stikkord for A2 er fattigdom 

og høy befolkningsvekst. I A1 får man derimot 

rask økonomisk vekst og, som en følge av dette, lav 

befolkningsvekst. 

Spalteplassen i Klima tillater ikke en bred gjennomgang 

av resultatene i den relevante litteraturen 

på feltet, heller ikke mange viktige resultater i Parry 

et al (2004). For eksempel har jeg ikke kommet inn 

på regionale effekter. Oppvarming vil trolig svekke 

produktiviteten i jordbruket betydelig i flere u-land 

der det i utgangspunktet er varmt, fordi planter 

ikke er glad i så sterk varme. Dette kan bli særlig 

merkbart i Afrika. Men hvor hardt dette vil ramme 

disse landene er først og fremst avhengig av i hvilken 

grad disse landene får en god økonomisk utvikling i 

resten av økonomien gjennom dette århundret. 

Men det er viktig å understreke at det ikke er 

matmangel i noen av de scenariene som er presentert. 

Global matvareproduksjon er ikke truet. 

Svekket produktivitet i jordbruket i en del u-land 

vil motsvares av høyere produktivitet i andre land 

der klimaendringene, med mer nedbør, høyere temperatur 

og gjødslingseffekt av CO 2 

, vil har gunstige 

effekter. 

Referanser 

• Parry, M., C. Rosenzweig, A. Iglesias, M. Livermore and 

G. Fischer (2004) Global Environmental Change14 1, 

53-67 

• Holtsmark, B. (2008) Klimaendringer og verdens matvareproduksjon. 

Kommer i Økonomisk forum. 

16 % 

14 % 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

A1 A2 B1 B2 

1990 2080, uten klimaendringer 

RIS. Det vil ikke nødvendigvis 

bli matmangel på grunn av 

klimaendringer, hevder artikkelforfatteren. 

Blant annet økt 

nedbør vil gi økt vekst. 


2080, med klimaendringer og CO 2 

-effekt 2080, med klimaendringer, men uten CO 2 

-effekt 

KLIMA 1-2008 Figur 1. Andelen av verdens befolkning i risiko for hunger. Kilde: Parry et al. (2004) 

29

EU stadig viktigere for 

norsk energipolitikk 

renergi 

– EUs påvirkning av norsk energipolitikk har økt de siste fem årene, sier Per Ove Eikeland 

ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Han leder et nytt forskningsprosjekt som skal se på 

hvordan EUs klimaog energipolitikk påvirker investeringene i det nordiske kraftmarkedet. 

P et t e r 

Haugneland 




Nylig la EU-kommisjonen fram flere nye forslag 

som vil legge føringer for EUs klimaog energipolitikk 

i lang tid. Dette gjelder forslag til et nytt 

kvotemarked etter 2012, nye regler for statsstøtte 

til miljøprosjekter, nye retningslinjer for karbonfangst 

og -lagring (CCS) og fornybar energi og nye 

regler for EUs felles energimarked. Disse forslagene 

vil også ha stor påvirkning på hva som skjer i det 

norske kraftmarkedet de neste årene. 

Føringer fra EU 

– Norge blir mer og mer underlagt føringer fra EU 

på energifeltet. Dette skjer på flere nivåer. Hvis 

man for eksempel ser på investeringsbeslutningen 

til en energibedrift vil denne bli påvirket gjennom 

EUs lover og regler, men også gjennom signaler 

som EU sender om framtidig politikkutvikling, 

sier Per Ove Eikeland. 

Det er altså ikke bare økonomiske virkemidler 

som skatter og avgifter, eller lover og regler som 

påvirker en investeringsbeslutning. Også forventninger 

til EUs framtidige politikk vil spille inn. 

I tillegg vil EUs store forskningsprogrammer på 

energifeltet påvirke hva aktørene vil satse på. 

Som et eksempel trekker Eikeland den norske 

satsingen på CO 2 

-håndtering fra gasskraftfverk. 

– EU har så langt ikke blandet seg inn i hvilke teknologier 

landene skal satse på. Men de setter likevel 

føringer som gjør det vanskeligere å gå i en annen 

retning. EU kan for eksempel ikke nekte Norge å 

satse tungt på CO 2 

-håndtering fra gasskraftverk, 

men rammevilkårene fra EU kan gjøre det mindre 

lønnsomt. Hvis EUs forskningsprogram støtter 

rensing av kullkraftverk og samtidig gir rom for 

subsidiering av denne teknologien, kan lønnsomheten 

for rensing av gasskraftverk bli endret. 

For ytterligere å komplisere bildet vil beslutningene 

også bli påvirket indirekte fra EU gjennom 

naboland som for eksempel Sverige, gjennom det 

felles nordiske kraftmarkedet. 

Kompliserte koblinger 

Det er disse kompliserte koblingene prosjektet 

Climate change Altering the Nordic Energy System 

(CANES) skal prøve å klargjøre. 

– Vi skal i samarbeid med svenske forskere og 

norske og svenske energibedrifter se hvordan EUs 

energiog klimapolitikk påvirker investeringene 

i det nordiske kraftmarkedet. Det indre energimarkedet, 

statsstøtteordninger og kvotehandel 

Climate change Altering the 

Nordic Energy System (CANES) 

CANES er et norsk-svensk forskningsprosjekt som 

søker å bedre vår forståelse av hvordan Nordens 

energimarked og -infrastruktur påvirkes av 

eksisterende og fremtidig klimapolitikk på EU- og 

nasjonalt nivå. 

Partnere i prosjektet er Fridtjof Nansens Institutt, 

Stockholm Environmental Institute, Lunds Tekniska 

Högskola, Energibedriftenes landsforening 

(EBL), Norsk Industri, Statkraft, Statnett, Svenska 

Kraftnät og Vattenfall. 

www.fni.no/canes/ 

– Det er ikke slik at landene 

ikke lenger kan 

ta egne beslutninger. 

Det er et samspill mellom 

det som skjer på 

nasjonalt nivå og det 

som skjer i EU, sier Per 

Ove Eikeland. Foto: FNI 

30 


NORGE OG EU. President i EU-kommisjonen José Manuel Barroso kan, sammen med resten av kommisjonen, ha stor 

påvirkning på norsk energipolitikk. Foto: EU 

er sentrale politikkområder hvor EU har politikkutvikling 

på gang. Kunnskap om hvordan disse 

områdene utvikler seg og hvilke drivkrefter som 

spiller inn er viktig for kunne si noe om hvordan 

den framtidige påvirkningen vil bli på det nordiske 

markedet, sier Eikeland. 

For eksempel vil prosjektet nøye studere den 

politiske behandlingen av de nye forslagene fra 

EU-kommisjonen. Disse skal behandles i EUparlamentet 

og Ministerrådet før de blir vedtatt. I 

mellomtiden vil det være en stor lobbyvirksomhet 

for å prøve å påvirke innholdet i direktivforslagene. 

I neste omgang vil prosjektet se på hvordan 

klimahensyn blir tatt inn i norsk og svensk 

energipolitikk og hvor mye av dette som skyldes 

påvirkning fra EU. 

– EU gir rammer for energipolitikken, men 

landene kan tilpasse innenfor rammene. Det er 

ikke slik at landene ikke lenger kan ta egne beslutninger. 

Det er et samspill mellom det som skjer på 

nasjonalt nivå og det som skjer i EU, sier Eikeland. 

Etterspørsel etter energi 

Det vil også bli viktig å studere etterspørselen etter 

energi. Her kan for eksempel EUs bygningsdirektiv 

spille en rolle for hvor energieffektive bygg vil være, 

og dermed hvor stort behovet for energi vil bli i 

framtiden. Også fremtidige kraftpriser vil ha stor 

betydning for etterspørselen. Hvis kraftprisen blir 

høy, kan for eksempel kraftkrevende industri flytte 

til andre land og kraftbehovet reduseres. 

– Ved å se alle disse koblingene i sammenheng vil vi 

lage scenarier for hvordan det nordiske kraftmarkedet 

vil kunne se ut i framtiden, sier Eikeland. 

RENERGI 









 

 

 

 


31

Ny fase for norsk 

CO 2 -håndtering 

GASSNOVA 

Med opprettelsen av Gassnova SF starter en ny fase for CO 2 

-håndtering i Norge. Fra 

tidligere å støtte teknologiutvikling på fangst og lagring av CO 2 

, skal statsforetaket nå 

også gjennomføre den faktiske utbyggingen av et CO 2 

-fangstanlegg på Kårstø og et 

testsenter for CO 2 

-håndtering på Mongstad. 

P et t e r 

Haugneland 




– For Gassnova SF innebærer dette større budsjetter 

og en annen type organisering for å styre disse 

prosjektene på en effektiv måte i samarbeid med 

industrien. Det er snakk om store investeringer i 

ny teknologi som må utvikles på en fornuftig måte, 

sier Bjørn Erik Haugan, administrerende direktør i 

Gassnova SF. 

Haugan mener at den norske innsatsen på CO 2 

- 

håndtering går inn i en ny fase fra 2008. 

Norge satser tungt 

– Politikerne har snakket mye om dette klimatiltaket 

i mange år og nå følger Regjeringen og 

Stortinget opp med bevilgninger til den faktiske 

gjennomføringen. Her viser politikerne vilje til å 

satse tungt, sier han. 

– Dette er et område som krever tett samarbeid 

mellom industri og det offentlige. CO 2 

-håndtering 

er en industriell aktivitet, og vi oppnår ikke suksess 

uten at industrien stiller opp. Vi har sett en positiv 

holdningsendring og involvering fra industrien de 

siste årene, legger Haugan til. 

Fangstanlegg på Kårstø 

Han vil ikke ta stilling til når det første CO 2 

-frie 

gasskraftverket vil stå ferdig i Norge, men lover å ha 

ferdig et beslutningsgrunnlag for Kårstø i løpet av 

2009. Her skal Gassnova si hvor mye utbygging vil 

koste, og hvor lang tid det vil ta. 

– Teknologien som skal brukes er klar i prinsippet, 

men er likevel bare utprøvd i mindre skala. En 

viktig utfordring blir å skalere opp renseteknologien 

til et fullskalaanlegg, sier Haugan. 

En annen utfordring blir å gjøre renseprosessen 

mindre energikrevende, og dermed billigere per 

tonn CO 2 

som renses. Kostnadene for bygging 

av et fangstanlegg for CO 2 

på Kårstø ble i 2006 

beregnet til 3,5 milliarder kroner. I tillegg kommer 

kostnadene for CO 2 

-transport i rør til Nordsjøen 

for injeksjon under havbunnen. Dette betyr at 

investeringene alene ble anslått til vel fem milliarder. 

Omtrent det samme vil det koste å drifte 

anlegget i den beregnede levetiden på 25 år. 

– Det blir omkring 700 kroner per tonn CO 2 

. Det 

er antakelig for mye hvis man vil ha bred anvendelse 

av teknologien internasjonalt, sier Haugan. 

Gassnova SF 

• 

• 

FANGSTSJEF. 

Bjørn-Erik Haugan, 

administrerende 

direktør i Gassnova 

SF, skal lede Regjeringens 

satsing på 

CO 2-hånd tering i 

årene framover. 

Foto: Gassnova SF 

Gassnova SF er statens operative foretak 

for CO 2 -håndtering, som inkluderer utbygging 

av anlegg for CO 2 -fangst, -transport 

og for geologisk lagring. Dessuten 

støtter Gassnova SF teknologiutvikling i 

indu strien med midler fra Gassteknologifondet. 

Gassnova er statens hovedverktøy for å 

stimulere og iverksette aktivitet rundt 

fullskala håndtering av CO 2. 

32 


KÅRSTØ. Gassnova 

SF skal finne ut hvor 

mye utbygging av 

fangstanlegget for 

CO 2 på Kårstø vil 

koste, og hvor lang tid 

det vil ta. 

Foto: Øyvind Hagen/ 

StatoilHydro 

– Målet må være å komme ned på nivået på klimakvoter, 

det vil kanskje si omlag 200 kroner per 

tonn. 

Testsenter på Mongstad 

På det planlagte testsenteret for CO 2 

-fangst på 

Mongstad skal to ulike fangsteknologier testes ut 

for blant annet å forsøke å gjøre noe med de høye 

rensekostnadene. En forholdsvis kjent teknologi 

skal testes parallelt med annen, mer uprøvd 

metode. I tillegg skal man teste fangst av to ulike 

avgasser som likner henholdsvis på eksosen fra 

kull kraft- og fra gasskraftverk. 

Mye skal altså skje før Mongstad er i full drift 

– med fullskala CO 2 

-håndtering på plass. Igjen er 

Haugan tilbakeholden med å komme med konkrete 

spådommer om ferdigstillelsen. Han minner 

likevel om at 2012 er et kontraktfestet tidspunkt 

for investeringsbeslutning for dette anlegget. 

– Men dette er en svært ambisiøs tidsplan som vil 

kreve enorm disiplin og målrettet arbeid. 

Ikke nok med bare fornybar 

Haugan mener at storsatsingen på CO 2 

-håndtering 

er nødvendig for å kunne gjøre store globale 

utslippsreduksjoner slik som FNs klimapanel 

viser behovet for i sin siste rapport. Han peker på 

at de fleste studier som ser på framtidens energiproduksjon 

viser at vi fortsatt har bruk for fossile 

energikilder. Han tror ikke verdens energibehov 

kan dekkes med bare fornybare energikilder, selv 

om det selvsagt også må satses på disse kildene. 

– Hvor stort potensial CO 2 

-håndtering vil ha, vil 

være avhengig av hvor billig fangstkostnadene blir 

og hvor dyre utslippskostnadene blir i framtiden. 

Disse må nærme seg hverandre for å hindre at 

tekno logien skal bli et subsidiesluk, sier Haugan. 

GASSNOVA SF 

– statens foretak for 


I 2008 begynner en ny epoke i Norges 

CO2-satsing. Fra 1. januar har vi 

i Gassnova SF fått ansvaret for 

statens interesser knyttet til 

CO2-håndtering (teknologiutvikling, 

fangst, transport, injeksjon og 

lagring av CO2) og vi ser frem til 

å begynne på dette spennende 

arbeidet... 

Besøk vår nye 

hjemmeside med 

spennende stoff fra 

«CO 2 -håndterings verdenen» 

www.gassnova.no 


33

Bjørkeskog på 

Svalbard om 100 år? 

norklima 

Ved å studere den økologiske effekten av tidligere klimaendringer kan vi få bedre 

kunnskap om hva som kan skje som følge av den pågående globale oppvarmingen. 

Christian 

Brochmann 

Professor, Nasjonalt senter for 

biosystematikk, Naturhistorisk 

museum, Universitetet i Oslo 

(christian.brochmann@nhm.uio.no) 

Pernille Bronken 

Eidesen 

Tidligere stipendiat, Nasjonalt 

senter for biosystematikk (nå 

første amanuensis, UNIS, Svalbard) 

( p.b.eidesen@nhm.uio.no) 

Inger Greve Alsos 

Tidligere postdoc, Nasjonalt senter 

for biosystematikk (nå førsteamanuensis, 

UNIS, Svalbard) 

(Inger.Alsos@unis.no) 

Dorothee Ehrich 

Tidligere postdoc, Nasjonalt 

senter for biosystematikk (nå 

forsker, Institutt for biologi, 

Universitetet i Tromsø) 

(Dorothee.Ehrich@ib.uit.no) 

NORKLIMA-prosjektet ”Effekter av klimaendringer 

på økosystemer på Svalbard: tidligere og 

fremtidig innvandring av varmekjære nøkkelarter” 

(2002-2006) har tatt for seg Svalbard spesielt, fordi 

det er en isolert øygruppe som var nesten totalt 

dekket av is under siste istid. Det betyr at kanskje 

alle og iallfall de mest varmekrevende plantene som 

lever der i dag må ha kommet dit etter siste istid. 

Svalbard ble derfor brukt som modellsystem for å 

studere plantespredning i Arktis. 

FRA RUSSLAND. Reinrosen (Dryas 

octopetala) som vokser på Svalbard 

har kommet fra flere steder, i 

hovedsak fra Russland. 

Foto: Bjørn Erik Sandbakk 

Ved å analysere arvestoffet (DNA) fra mer enn 

8000 planter av 18 forskjellige arter har vi vist 

at kolonisering av Svalbard har skjedd gjentatte 

ganger fra flere ulike kildeområder. Resultatene 

tyder på at det har vært mye vanskeligere for 

plantene å etablere seg og overleve på Svalbard 

enn å spre frøene sine dit – dataene viser at jo 

bedre tilpasset en art er til dagens klima, jo flere 

ganger har den etablert seg på Svalbard. Det betyr 

at til tross for den lange spredningsavstanden vil 

34 


REINROSE. Inger Greve Alsos under innsamling av reinrose og kantlyng i Kongsfjorden på Svalbard. 

Foto: Bjørn Erik Sandbakk 

koloniseringen av Svalbard sannsynligvis øke i takt 

med den globale oppvarmingen, og at sørlige arter 

heller ikke vil ha problemer med å kolonisere andre 

områder i Arktis. 

Ni av de undersøkte artene finnes ikke på 

Svalbard idag, men tilhører en stor gruppe av arter 

som kan tenkes å kunne vokse der når klimaet blir 

varmere (figur 1). De genetiske dataene tyder ikke 

på at disse potensielle innvandrerne som regel 

har dårligere spredningsevne enn de artene som 

allerede finnes på Svalbard. Våre genetiske studier 

viser at for eksempel fjellbjørk har en enorm 

spredningsevne. I dag er klimaet der for tøft, men 

om 100 år kan bjørkeskog (eller iallfall bjørkekratt) 

på Svalbard være en realitet. 

Resultatene for de ni artene som finnes på 

Svalbard i dag ble publisert i Science i juni 2007 

(Alsos et al. 2007). Basert på utviklingen av highthroughput 

DNA-teknologi og nye statistiske verktøy 

har det nå for første gang vært mulig å tilnærme 

seg en kvantifisering av langdistanse-spredning av 

organismer (figur 2). En videreutvikling av slik 

metodikk er viktig for klimaforskningen. Modeller 

som i dag brukes for å forutsi framtidig utbredelse 

av arter og økosystemer under et varmere klima 

forutsetter stort sett at artene ikke har begrenset 

spredningsevne. Man har tidligere trodd at arktiske 

planter har spesielt dårlig spredningsevne. Vi har 

tvert imot vist at forutsetningen om ubegrenset 

spredning ved dagens modeller kan holde under 

arktiske forhold. Frø kan tydeligvis lett spres over 

lange avstander i Arktis, enten det er med vind 

over hav-is, over snødekte, treløse landskap, med 

drivtømmer eller med fugl. Vi er nå 

kommet et skritt på veien, men mangler 

fremdeles nøyaktigere spredningsdata for planter 

og data for andre organismetyper. Dessuten er 

det sannsynlig at sørligere økosystemer har større 

begrensninger når det gjelder spredning. Det er 

derfor viktig å videreutvikle kvantitative mål for 

spredningsevne hos forskjellige typer av arter, slik 

at dette kan inkorporeres i klima-modellene. 

Prosjektet har også tatt for seg artenes 

respons på tidligere klimaendringer over hele det 

sirkumpolare området. For 20 000 år siden var 











 

 

 

 


35

Figur 1. Antall plantearter som ligger i «startgropa» 

for å kolonisere Svalbard når klimaet blir varmere. 

Kurvene viser kumulative antall av arter i suksessivt 

varmere bioklimatiske regioner i kildeområdene på 

Grønland, Russland og Skandinavia (firkanter), og 

det kumulative antallet av disse artene som finnes 

på Svalbard i dag (trekanter). Gjennomsnittlig julitemperatur 

er gitt for hver sone. De fleste artene 

som finnes på Svalbard i dag hører til sonene A til C. 

En økning i sommertemperaturen på 2-4 grader kan 

skifte Svalbard mot sonene D og E. Avstanden mellom 

kurvene for sonene D og E viser at det er et høyt 

antall av mulige nye immigrant-arter. Mange av disse, 

som for eksempel fjellbjørk, vil gi store økologiske 

ringvirkninger eller ’kaskade-effekter på Svalbard 

ved å kunne etablere helt nye typer økosystemer med 

mange nye arter av andre typer organismer (blant 

annet mikroorganismer, sopp og insekter). 

Cumulative number of species 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

E Greenland 

N Atlantic 

Svalbard 

NW Russia 

N Fennoscandia 

Scandinavia 

E Greenland 

NW Russia 

N Fennoscandia 

A 1-3 ºC 

B 4-5 ºC 

C 6-7 ºC 

D 8-9 ºC 

E 10-12 ºC 

Bioclimatic zone 

store deler av Arktis dekket av is. Hvor overlevde 

plantene under istidene, og hvordan kom de seg 

tilbake? Ved bruk av DNA-metoder kan man finne 

stamtreet som knytter sammen de forskjellige 

regionale bestandene av en planteart. Ved å studere 

dette stamtreet og den romlige fordelingen av 

genetisk variasjon kan man spore hvor denne plantens 

forfedre vokste under istidene, og hvilken rute 

de fulgte da isen trakk seg tilbake. Vi fant at noen 

områder har vært spesielt viktige ”flyktningleirer” 

(refugier) under istidene. Den største ”flyktningleiren” 

finnes i området rundt Beringstredet, i 

Nord-Amerika og Øst-Sibir. Kantlyng, som vokser 

på Finnmarksvidda og på Svalbard i dag, er en av 

plantene som overlevde siste istid i dette området, 

og den har antakeligvis spredd seg hele veien fra 

Alaska, gjennom Canada, over nordlige Grønland, 

så til Svalbard og derfra til Skandinavia i løpet av 

15 000 år (Eidesen et al. 2007). Dette resultatet 

var uventet fordi det er funnet svært gamle fossiler 

av kantlyng på Nord-Grønland, så kantlyng 

vokste åpenbart der for to millioner år siden. Våre 

resultater må derfor bety at de tidlige utvandrerne 

fra Beringområdet, der arten oppstod, til Grønland 

døde ut under senere klimaendringer, og at 

kolonisering av store arktiske områder skjedde 

på nytt etter siste istid. En liknende historie ble 

dokumentert for molte (Ehrich et al. 2008), mens 

derimot reinrose (Skrede et al. 2006), blokkebær 

(Alsos et al. 2005, Eidesen et al. 2007) og fjellskrinneblom 

(Koch et al. 2006, Ehrich et al. 2007) har 

vist andre og til dels svært komplekse mønstre. 

« I dag er klimaet der for tøft, men 

om 100 år kan bjørkeskog (eller iallfall 

bjørkekratt) på Svalbard 

Det er hittil publisert 12 artikler i høyt profilerte 

internasjonale tidsskrifter fra dette prosjektet, 

som har fått stor internasjonal oppmerksomhet 

Arbeidet publisert i Science ble vurdert som et 

så viktig gjennombrudd for klimaforskningen at 

det resulterte i en rekke intervjuer og oppslag i 

internasjonale og nasjonale media (blant annet 

Nature, New York Times, BBC, Scientific American, 

National Geographic). Et annet av arbeidene har 

etablert nye internasjonale standarder for å sikre 

seg mot feilkilder i genetiske datasett, og er allerede 

sitert 120 ganger i den internasjonale faglitteraturen 

(Bonin et al. 2004). 

være en realitet.» 

36 


Kilder 

• Alsos IG, Eidesen PB, Ehrich D, Skrede I, Westergaard 

K, Jacobsen GH, Landvik JY, Taberlet P, Brochmann C 

2007. Frequent long-distance plant colonization in the 

changing Arctic. Science 316: 1606-1609. 

• Ehrich D, Alsos IG, Brochmann C 2008. Where did the 

northern peatland species survive the dry glacials? Cloudberry 

(Rubus chamaemorus) as an example. 

Journal of Biogeography (in press). 

• Eidesen PB, Alsos IG, Popp M, Stensrud Ø, Suda J, 

Brochmann C 2007. Nuclear versus plastid data: complex 

Pleistocene history of a circumpolar key species. 

Molecular Ecology 16: 3902-3925. 

• Eidesen PB, Carlsen TA, Molau U, Brochmann C 2007. 

Repeatedly out of Beringia: Cassiope tetragona embraces 

the Arctic. Journal of Biogeography 34: 1559-1574. 

• Ehrich D, Gaudeul M, Assefa A, Nemomissa S, Koch 

M, Mummenhoff K, Nemomissa S, IntraBioDiv Consortium, 

Brochmann C 2007. Genetic consequences of 

Pleistocene range shifts: contrast between the Arctic, the 

Alps and the East African mountains. Molecular Ecology 

16: 2542-2559. 

• Koch MA, Kiefer C, Ehrich D, Vogel J, Brochmann C, 

Mummenhoff K 2006. Three times out of Asia Minor: 

the phylogeography of Arabis alpina L. (Brassicaceae). 


• Skrede I, Eidesen PB, Piñeiro Portela R, Brochmann C 

2006. Refugia, differentiation and postglacial migration 

in arctic-alpine Eurasia, exemplified by the mountain 

avens (Dryas octopetala L.). Molecular Ecology 15: 1827- 

1840. 

• Alsos IG, Engelskjøn T, Gielly L, Taberlet P, Brochmann 

C 2005. Impact of ice ages on circumpolar molecular 

diversity: insights from an ecological key species. 


• Bonin A, Bellemain E, Eidesen PB, Pompanon F, 

Brochmann C, Taberlet P 2004. How to track and assess 

genotyping errors in population genetics studies. 


Figur 2. Kildeområder for tidligere kolonisering av Svalbard utledet fra DNA-analyser. De ni artene som ble undersøkt er (fra venstre mot 

høyre, så nedover) krekling, blokkebær, molte, dvergbjørk, reinrose, musøre (en dverg-vier), kantlyng, fjell-skrinneblom og bekkesildre. 

Fargene viser genetiske hovedgrupper innen hver art, formen på symbolene viser undergrupper. Tallene på pilene viser prosent allokering 

av Svalbard-plantene til ulike kildeområder (allokert hvis det er mer enn 10 ganger så sannsynlig at planten kom fra dette kildeområde 

i forhold til alle andre mulige kildeområder). Fordi de har mange ulike gen-varianter på Svalbard må åtte av artene ha kolonisert 

Svalbard mange ganger (fjell-skrinneblom er genetisk identisk i hele området, og antall koloniseringer kan derfor ikke beregnes). Det er 

sannsynlig at for eksempel reinrose har spredd tusener av frø til Svalbard. 

") 

") 

") 

") 

l 

Empetrum nigrum s.l. #* Vaccinium !( uliginosum s.l. !( 

Rubus chamaemorus 

!( 

!(!(!(!( 

!( !( 

l 

!( 

64 

#* 

!(!( 

!( 

100 

!( 

12 

!( 

!(!( 

") 

!( 

") 

!( 

#* #* #* !(!( 

!(!( 

!( 

76 

") 

#* 

!( 

") ") 

") 

#* 

#* 

") 

") 

#* 

#* 

!( ")") ") #* 

#* 

#* 

")") 

") 

") 

") 

#* 

#* !(!(#* 

") #*#* 

#* #* 

")") 

#* 

") ") ") ") 

") 

Molte (Rubus chamaemorus) 

") ") #* ") 

")#* #* 

") 

") ") i Russland. 

Foto: Valeri Belov 

") ") 

") 

#* #* 

") 

") 

") ") 

")") 

#* 

")") ") ") #* #* 

#* 

#* ") 

#* 

#* 

") ") 

") 

#* GF 

") 

!(!( ") GF 

") 

") 

") 

") 

") 

") 

") ") ") 

#* 

# 

# 

* 

* #* #* 

#* 

Betula nana s.l. 

3 

#* 

#* 

#* 

#* #* 

#* 

!( 

9 

#* 

#* #* 

#* 

#* 

#* 

#* 

#* #* 

#* 

#* 

#* 

#* 

#* 

41 

#* 

") 

") ") 

") 

") 

") ") 

# * # 

") 

* 

") 

G F 

G F 

G F 

G F 

Dryas octopetala s.l. 

G F 

G F 

G F 

G F 11 

G F 

#* 

#* 

") 

G F 

!( 

G F 

") 

! 

!( 

( 

!( 

") 

") 

!( 

!( 

!( 

#* 

") 

! 

( 

1 

!( 

#* #* 

") 

") 

G F 

#* 

") 

67 

88 

2 

G F 

") 

!( 

") 

! 

( 

") 

") 

") 

") ") 

") 

") ") 

3 ") 

") 

") 

") 

") 

#* 

") 

#* 

") 

") 

") 

Salix herbacea 

#* 

") 

#* 

!( 

!( 

!( 

!( 

Cassiope tetragona Arabis alpina Saxifraga rivularis 

!( 

!( 

1 

!( 

4 

!( 

!( 

!( ") 

!( 

") 

") 

6 

!( 

") 

45 

#* 

#* 

!( 

!( 

!( 

!( 

!( 

!( !( 

! 

! 

( 

!( 

") 

!( 

!( 

!( 

!( 

") 

") 

#* 

#* 

!( 

") 

#* 

!( 

! 

" 

( 

) 

1 6 

") 

! ( ") 

!( 

!( 

4 

!( 

( ! 

! 

( 

!( 

!( 

") 

!( 

") 

!( 


37

Vintertrafikk på Svalbard 

krever viten om snøras 

norklima 

Svalbard har spesielle utfordringer i forhold til snøras, men detaljerte varsler er foreløpig 

ikke tilgjengelig. 

Hanne H. 

Christiansen 

Førsteamanuensis, Arktisk 

Geologi, Universitetssenteret på 

Svalbard, UNIS 

(hanne.christiansen@unis.no) 

Jonas E. Hansen 

Database og feltkoordinator, 

CRYOSLOPE, Arktisk Geologi, 

Universitetssenteret på Svalbard, 

UNIS 

Ulrich Neumann 

Database og feltkoordinator, 

CRYOSLOPE, Arktisk Geologi, 

Universitetssenteret på Svalbard, 

UNIS 

(ulrich.neumann@unis.no) 

Ole Humlum 

Professor, Institutt for Geofag, 

Universitetet i Oslo, UiO & Professor 

II Arktisk Geologi, Universitetssenteret 

på Svalbard, UNIS. 

(ole.humlum@geo.uio.no) 

Vinterstid er det ganske stor trafikk på Svalbard, 

spesielt i det sentrale Svalbard omkring bosetningene. 

Der kan man møte kolonner av turister 

på snøscootere, med hundespann eller på ski. 

De er ofte ute for å oppleve det imponerende 

fjell-landskapet for første gang. I mangel på veier 

benytter mange fastboende Svalbardlandskapet 

mest intensivt om vinteren. Da går det an at ta 

seg rundt med snøscooter enten på dagstur, dra 

på hyttetur eller telttur, eller dra på skitur. Mange 

må også ferdes i landskapet som en del av jobben, 

og da primært med snøscooter. Det har de senere 

SNØSCOOTERLØYPE. 

Stort flakeskred i Bødalen 

fotografert 7. april 2007. 

Skredet gikk helt ned til 

snøscooterløypen. Snøscooteren 

ved fronten av 

snøraset viser størrelsen, 

og det er mulig å se bakkanten 

av raset nesten helt 

oppe ved toppen av fjellsiden. 

Foto: Hanne H. Christiansen 

årene dessverre vært lokale fastboende som har 

omkommet i snøras og flere er blitt tatt av snøras. 

Derfor er viten om de aktive prosesser som skjer 

på skråningene i landskapet rundt Longyearbyen 

viktige både vitenskapelig, men også som et ledd i å 

bo og leve i det arktiske fjellandskapet her. 

Det aktive fjellandskapet 

Svalbards fjell-landskap og arktiske klima betyr at 

alle som reiser rundt her oppe kan møte de aktive 

skråningsprosessene som hele tiden omformer 

landskapet. På vinterstid kan både snøras, 

Knut Stalsberg 

Forsker, Norges Geologiske 

Undersøkelse, NGU 

(knut.stalsberg@ngu.no) 

Anna Sjöblom 

Førsteamanuensis, Arktisk 

Geofysikk, Universitetssenteret 

på Svalbard, UNIS 

(anna.sjoblom@unis.no) 

38 


KROKODILLE. I Todalen, tett 

ved en av de mest beferdede 

snøscooterløypene, 

gikk dette 400 meter lange 

våte snøraset i slutten 

av mars i 2007. Snøraset 

stoppet med form som en 

krokodille, med et hode 

som var ca. 15 meter langt 

og 4 meter tykt. 

Foto: Hanne H. Christiansen. 

jordskred og mindre fjellskred inntreffe, og det 

samtidig med at den landbaserede trafikken er som 

mest intens. Noen værtyper eller kombinasjoner 

av værtyper fører til økt skråningsaktivitet, noe 

som de fleste som har bodd her oppe en stund har 

oppdaget. Spesielt er vinden avgjørende for hvor 

snøen hoper seg opp, og hvor snøras derfor er 

mer sannsynlig. Flere steder i fastlands-Norge og 

spesielt i Alpene finnes mer eller mindre detaljerte 

varsler av snøras tilgjengelig på web. Dette finnes 

ennå ikke i detaljert form for Svalbard, og det 

skyldes primært at man for å kunne lage en bra 

snørasvarsling må ha tilgang til en lengre dataserie 

om både vær- og skredforhold. 

Innsamling av data og formidling 

Som en del av NORKLIMA prosjektet CRYO 

SLOPE Svalbard samler vi inn blant annet 

meteoro logiske data fra stasjoner plassert i forskjellige 

deler av landskapet omkring Longyearbyen. 

Flere av stasjonene er online via prosjektets webside 

(www.skred-svalbard.no). Dette gjør det mulig for 

alle interesserte å følge med i utviklingen i de meteorologiske 

forhold som del av turplanleggingen. 

Vi registrerer spesielt geomorfologiske 

(vedrører hvordan landskapet blir formet) data om 

alle typer av snøras og skred i de tre mest beferdede 

strekninger på til sammen 40 km av dal-landskapet 

rundt om Longyearbyen. Disse registreringer 

samles inn på observasjonsrunder som blir kjørt 

igjennom hele vinteren, omtrent hver 10. dag 

eller etter store væromslag. Skred kategoriseres 

på bakgrunn av type, størrelse og plassering i terrenget. 

Tidspunkt for når skred er gått bestemmes 

så nøyaktig som mulig. Data legges inn i prosjektets 

database, og legges derfra også løpende ut på 

prosjekt ets webside slik at det er mulig å følge 

med i skredutviklingen på websiden. Vi mottar 

også data om skred via prosjektets webside fra 

trafikanter i områdene. Dette er viktig for å sikre 

best mulig tidsangivelse av når skred er gått. 

«Spesielt er vinden avgjørende for hvor 

snøen hoper seg opp, og hvor snøras 

derfor er mer sannsynlig.» 

Tre dalsider i forskjellige deler av feltområdet 

er utvalgt til detaljert skråningsovervåking. Blant 

annet med daglig fotografering ved hjelp av 

automatiske kameraer, små bevegelsessensorer og 

meteorologiske stasjoner, og endelig sedimentfeller 

for måling av mengden av stein blokker som transporters 

med skred årlig. 

Endelig samler vi inn geologiske data om 

tidligere skredtyper ved å utføre geologisk 

kartlegging av typen av prosesser i det samme 

landskapet, hvor vi også observerer alle aktive 

skred. Samtidig forsøker vi å aldersbestemme 

forskjellige landskaps former dannet ved tidligere 

skråningsaktivitet. Ved å kombinere geologiske 

skredkartlegging og -datering kan vi rekonstruere 

hvor aktive de forskjellige skråningsprosesser har 

vært i tidligere tider. 

Klimatisk kontroll på snøras 

På bakgrunn av alle de forskjellige typer av 

innsamlede data kan vi analysere hvilke meteorologiske 

forhold som fører til hvilke typer av 

skred i hvilke deler av landskapet. Siden det åpne 


39

landskapet uten høy vegetasjon omkring Longyearbyen 

består av store relativt flate fjellområder 

med nedskårne daler, er det spesielt god mulighet 

for oppbygning av store snødriver oppe i dalsidene. 

De mest utbredte snørastyper på Svalbard er 

således flakeskred på snøfylte dalsider, og skred fra 

overhengende snøfonner. Vinden er derfor den 

viktigste meteorologiske enkeltfaktor som styrer 

snørasaktiviteten i et landskap hvor mesteparten 

av nedbøren faller som snø og lufttemperaturen 

generelt er under null grader Celsius unntatt om 

sommeren. 

Spesielle meteorologiske situasjoner kan 

imidlertid gi spesielle snøras. For eksempel fikk 

vi i mars 2007 en dag med varmt vær hvor lufttemperaturen 

var positiv, fra havnivået og helt 

opp til 450 meters høyde. Dette førte til flere store 

og våte snøras, som løp helt ned til bunnen av 

dalsidene. Snøen i dalbunnen ble også ganske varm 

og vannmettet, så trafikken var begrenset i disse 

dagene. Men i perioden etter måtte det en lengre 

kuldeperiode til før snøen ble stabil for trafikk 

igjen, og resten av vinteren var det tydelige spor av 

denne situasjon med større ispartier i dalbunner 

rundt Longyearbyen. 

Modellering av skråningsprosesser 

De innsamlede data skal også brukes til at modellere 

hvordan fremtidig skråningsaktivitet vil bli 

under forskjellige klimascenarier. For å kunne 

gjøre dette jobber vi for tiden med å modellere de 

perioder som vi har observasjoner fra, slik at det 

er mulig å sjekke om modelleringen stemmer med 

observasjonene. Modelleringen vil forhåpentlig 

også kunne brukes i fremtidig planlegging av transportkorridorer 

i Svalbard landskapet, slik at vi kan 

unngå å måtte reise igjennom de mest skredutsatte 

snevre dalene. 

Les mer: 

www.skred-svalbard.no/ 

Figur 1. Modellert snøras-indeks for perioden 26. mars 2007 til 10. april 2007 for Longyeardalen som Longyearbyen ligger i. Modelleringen er basert på 

målte verdier av lufttemperatur, nedbør, vind og skydekke gjennom de forutgående 9 dagene. I den numeriske modellen beregnes blant annet retning og 

mengde av snøfokk, samt hvor avleiring av snøen kan foregå. I tillegg beregnes temperaturprofiler gjennom snølaget, dannelse av isskare, med mer. På 

dette grunnlag beregnes en dimensjonsløs indeks for risiko for snøras, hvor høy beregnet verdi angir høy potensiell risiko for snøras. Modelleringen sammenlignes 

med feltobservasjoner av ras, som videre benyttes til optimering av modellen. I den viste periode er risikoen for snøras forholdsvis høy i starten 

av perioden, og minkende mot slutten, hvilket passer med observasjonene. 


Isbrevekst skyldes 

vinternedbør 

norklima 

En gruppe forskere i Bergen viser i en artikkel publisert i Climate Dynamics at hovedårsaken 

til at breene rykket mye fram på begynnelsen av 1700-tallet (i den lille istiden) 

trolig var milde og nedbørsrike vintre og mye snø på breene heller enn kalde somre som 

tidligere antatt. 

Atle Nesje 

Professor i geologi ved 

Universitetet i Bergen. 


Rekonstruksjon av den tidsmessige 

og romlige sesongmessige 

klimautviklingen gjennom de 

siste hundreårene, inkludert 

’den lille istiden’, kan hjelpe 

oss til å forstå bedre dagens 

naturlige og menneskeskapte 

klimavariabilitet. 

Kalde somre eller nedbørrike 

vintrer? 

konkluderer imidlertid med at 

somrene ikke var spesielt kalde i 

første halvdel av 1700-tallet og at 

hovedårsaken til at breene i vestlige 

deler av Skandinavia rykket 

så mye fram på begynnelsen av 

1700-tallet mest trolig var milde 

og nedbørsrike vintrer og mye 

snø på breene. 

Referanse 

• Nesje, Atle; Dahl, Svein Olaf; 

Thun, Terje; Nordli, Øyvind 

(2007). 

• The ‘Little Ice Age’ glacial expansion 

in western Scandinavia 

– summer temperature or winter 

precipitation? Climate Dynamics 

(Clim Dyn DOI 10.1007/s00382- 

007-0324-z). 

Den vanlige oppfatningen av 

klimautviklingen gjennom de 

siste 1000 årene er at sommertemperaturen 

i middelalderen 

var noe høyere enn i dagens 

normalperiode 1961-90, at ’den 

lille istid’ deretter var kjølig og 

at temperaturene steg i løpet av 

siste halvdel av 1800-tallet, og 

spesielt på slutten av 1900-tallet 

og begynnelsen 2000-tallet. 

Nyere forskning har imidlertid 

stilt spørsmålstegn ved denne 

oppfatningen. Opp til nå har det 

blitt antatt at brefremrykkene 

på begynnelsen av 1700-tallet 

i all hovedsak skyltes lavere 

sommertemperatur. Forfatterne 

Mellom 1710 og 1735 rykket Nigardsbreen, en østlig 

utløper fra Jostedalsbreen, fram 2,8 km. Dette blir i 

gjennomsnitt 112 meter i året eller omtrent 30 cm i 

døgnet. Hovedårsaken til dette store fremrykket var 

mye vinternedbør og ikke lavere sommertemperatur 

som tidligere antatt. Den ytterste moreneryggen ble 

avsatt i 1748. Da lå brefronten omtrent 4 km lenger 

framme enn i dag. 

Foto: Finn Loftesnes 


41

Reduserte utslipp av sotpartikler 

som klimatiltak 

norklima 

Regulering av utslipp av partikler er drevet av hensynet til menneskelig helse. Sotpartikler 

har imidlertid også en effekt på det globale klimaet og bidrar til lokal oppvarming i Arktis. 

Kanskje bør vi velge en annen strategi for å redusere utslippene av partikler når vi tar 

hensyn til denne oppvarmingen. 









Utslipp av sot virker oppvarmende i atmosfæren 

med et bidrag siden førindustriell tid på 

0.2(±0.15) W/m 2 (sammenlignet f.eks med lystgass 

på 0.16 (±0.02) W/m 2 ), men er ikke omfattet 

av Kyoto-protokollen eller tradisjonelle tiltak for 

å redusere utslipp av klimagasser. I tillegg kommer 

en oppvarming via langtransport og avsetning av 

sot på snø på ca. 0.1 (±0.10) W/m 2 . CICERO 

har gjennom NORKLIMA-prosjektet ”Climate 

Effects of Reducing Black Carbon Emissions” sett 

på uilke strategier for hvordan verden kan redusere 

strålingspådrivet fra utslipp av sot og hva det vil 

koste. 

Sot slippes ut i atmosfæren som følge av ufullstendig 

forbrenning av kull, olje og biobrennstoff 

samt skog- og vegetasjonsbranner. Sotpartikler 

som slippes ut vil ha en relativt kort levetid i 

atmosfæren, men ha en direkte oppvarmende 

effekt. Klima effekten av utslippene vil være forskjellig 

i ulike regioner på grunn av ulikt klima, 

strålingsforhold og avsetning. Mye tyder på at 

«Forskjellen i klimaeffekt mellom 

ulike regioner gir argumenter for 

å redusere utslippene mest i de 

regionene hvor klimaeffekten er 

størst.» 

utslipp i Afrika, Asia og Latin Amerika bidrar mye 

mer til direkte oppvarming enn utslipp i Europa. 

Imidlertid vil utslipp fra høye breddegrader på 

den nordlige halvkule avsettes på snø i Arktis, og 

denne svertingen av snøen bidrar til lokal oppvarming 

i nordområdene. Sot på snø gjør snøen 

mørkere og dette gir et direkte strålingspådriv. 

Men i tillegg vil snøen smelte raskere slik at den 

mørke bakken kommer fram og vil absorbere solstrålingen 

mer effektivt tidligere på våren. Denne 

effekten, som karakteriseres som en tilbakekobling 

i klimasystemet, er naturligvis spesielt sterk når 

strålingspådrivet virker direkte på snøen. Modellberegninger 

tyder på at effekten på den globale 

middeltemperaturen er 2-4 ganger større enn for 

et strålingspådriv som skyldes for eksempel CO 2 

. 

Bidraget gjennom denne tilbakekoblingen på 

klima vil være betydelig større for utslipp i Europa 

sammenlignet med andre regioner fordi europeiske 

utslipp i mye større grad avsettes på snø enn utslipp 

fra andre regioner. 

Forbrenning gir ikke bare utslipp av sotpartikler, 

men også organiske partikler som virker avkjølende 

på klimaet. For forbrenning av biomasse vil 

strålingseffekten av utslipp av oppvarmende 

sotpartikler og avkjølende organiske partikler mer 

eller mindre oppveie hverandre. Det betyr at tiltak 

rettet mot å redusere utslipp fra åpen forbrenning 

av biomasse ikke er et effektivt klimatiltak når vi 

bare ser på klimaeffekten av partikler. 

Forskjellen i klimaeffekt mellom ulike regioner 

gir argumenter for å redusere utslippene mest i de 

regionene hvor klimaeffekten er størst. Imidlertid 

er det også store regionale forkjeller når det gjelder 

hva det vil koste å redusere utslippene. I Europa og 

Nord Amerika er det allerede gjennomført mange 

tiltak for å redusere utslipp av partikler med tanke 

på helseeffekter. Det betyr at mange av de tiltakene 

som står for tur er dyrere å gjennomføre sammenlignet 

med utslipp fra for eksempel Kina og de 

fleste utviklingsland. Asia har også en stor befolkning 

og høye absolutte utslipp av partikler. 

42 


SOT. Utslipp av sot har en kortsiktig klimaeffekt i tillegg til å være skadelig for helsen. 


Hensynet til oppvarming i Arktis kan være et 

godt argument for likevel å redusere utslippene 

av partikler i Europa selv om kostnadene er høye 

og potensialet for store utslippsreduksjoner er 

små. For å få til større kutt i strålingspådrivet fra 

sotpartikler må også utslippene i Asia og andre 

utviklingsland reduseres. I denne regionen vil også 

gevinstene i form av helseeffekter være klart størst. 

Betyr dette at vi heller bør redusere utslippene 

av sotpartikler enn CO 2 

? Nei, CO 2 

er den viktigste 

klimagassen og har i motsetning til sotpartikler en 

lang levetid i atmosfæren. Imidlertid kan tiltak for 

å redusere utslippene av sot være kostnadseffektive 

på kort og mellomlang sikt om vi er opptatt av oppvarmingen 

som skjer i dag for eksempel i Arktis. 


43



B PostAbonnement 

Returadresse: 



0318 OSLO 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 

Kilde: NOAA 

Gt CO 2 

30 


25 1850 - 2004 

20 

15 

10 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 


Mt CO 2 

50 

40 

30 


43,3 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


O 

O 

C 

0,6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

C 

1 



1920 

1940 


1960 



2007 

0,55 

1980 

2004 

29 


Norge. 2007-2008. 

2 

3 

4 

5 

2000 

6 7 8 9 10 11 12 1 

2007 2008 

Måned 

Navn: Sverre Gotaas 

Hva mener du er den 


Den største klimautfordringen er vår vilje 

til å ta de grep som må tas for å bremse 

effekten av de endringene vi vet kommer 

– og de grep som må til for å reversere 

våre klimagassutslipp. Det er dessverre 

ikke sannsynlig at dette vil skje uten at 

det koster oss noe – enten vi måler det i 

penger eller måten vi lever på i dag. 

Hvordan skal Norge bli 

en ledende produsent av 

fornybar energi? 

Norge har allerede Europas største 

magasin kapasitet - og er gjennom vårt 

vannkraftsystem allerede en ledende nasjon 

innen fornybar energi. Neste skritt er 

å bidra til Europas behov for mer fornybar 

energi. Ved å utnytte de naturressursene 

vi har - spesielt vind og havenergi 

- kan vi koble disse med regulerbarheten 

til det norske vannkraftssystemet. Dette 

krever en betydelig investering både i 

infra struktur og produksjonskapasitet 

- og ligger mange år inn i fremtiden. På 

kort sikt kan utbygging og utbedring av 

vannkraft samt vind på land gi et bidrag. 

Er 400 millioner statlige 

forskningskroner i året nok 

til å nå målene? 

Aktuell med: Ledet strategigruppen Energi21 

som nylig la frem en nasjonal strategi for forskning, 

utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av 

fornybar energi. 

På baksiden 

Sverre Gotaas vil gjøre Norge til en ledende produsent av fornybar energi. 

Nei, det er det ikke – men det er en bra 

start. Energi21 sier at en dobling av 

myndighetenes bidrag på to år sannsynligvis 

er det næringen klarer å assimilere. 

Fra og med 2010 forventes et betydelig 

større beløp årlig for å kunne bidra vesentlig 

til å løse dagens klimautfordring 

– da vil også næringen være forspent til å 

ta tyngre løft. Minst like viktig er midler 

til infrastruktur for å teste løsninger, 

samt midler til demonstrasjons- og 

kommersialiseringsprosjekter. De store 

kostnadene ligger i denne enden av 

utviklingskjeden. 


Det viktigste er å innse at hver og en av 

oss både kan og må bidra. Politikere ved 

å hjelpe frem klimavennlige løsninger 

– hvis nødvendig med reguleringer og 

rammebetingelser – og bedrifter ved å 

fokusere på egen klimabelasting. Vi som 

privatpersoner må både si klart ifra at vi 

forventer lederskap på dette området og 

ved å ta i bruk de løsninger som allerede 

er tilgjengelige. Og de er mange! 


Nei, jeg frykter ikke fremtiden – men 

jeg er spent på hvor fort vi klarer å ta inn 

over oss at vi faktisk må yte noe for å 

møte utfordringene vi ser foran oss. 

Christian Bjørnæs

2 08 


Regnskog og klima 

Liv lagret på Svalbard 

NORKLIMA: Mer ekstremvær i Norge 

Små øyer i endring 

www.cicero.uio.no

Innhold 

Forsidefoto: 


7 

8 

Leder: Hvem sitter i førersetet? 3 

Små verdener i endring 4 

Øystater under lupen 7 

Gress på tanken 8 

Kan REDD redde klimaet? 11 

Liv lagret på Svalbard 14 

Kontorverisell klimateknologi 16 

Indias veikart i klimapolitikken 18 

Luftkondisjonering i Singapore 20 

Hjelp klimaforskningen med pc-en din 22 

Enkeltpersoners bidrag til global oppvarming 24 

Stern debatteres fortsatt 26 

Drastiske miljøtiltak kan bli nødvendige 28 

Slik kan du redde verden 30 

Klimapolitikk og handel 31 

RENERGI 

Ny klimateknologi er ikke nok 32 

22 


RegClim spesial 34 

Mer ekstrem nedbør og vind i Norge 36 

Små endringer i bølger og flo 38 

Flere vinterflommer 42 

Værskipet Polarfront: Klimaforskningens flaggskip 44 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


42

Leder 

Klima |2 - 2008 

REDAKSJON 

Tove Kolset (ansv. redaktør) 

Petter Haugneland (redaksjonssjef) 

Pål Prestrud 




RENERGI 





Morten Hald 



Formgivning: 

Tone Veiby 


9. april 2008 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

8350 





Hvem sitter i førersetet? 

Jeg sitter med et interessant dokument i hånden: «Grønn bilpark krever politisk 

handling». Bak trykksaken står Volvo Personbiler Norge, som har fått hjelp av 

kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese (GK) til å utforme budskapet. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var mer positivt stemt til brosjyren før jeg så at GK 

også var involvert. Hvorfor det egentlig? Både bilprodusenter og klimaforskere 

trenger jo hjelp til god formidling. Det henger antakelig sammen med den 

på gående grønnvaskingsdebatten i media. 

Grønnvasking innebærer at en bedrift eller organisasjon i sin iver etter å være politisk 

korrekt og samfunnsansvarlig – og med et godt øye til bunnlinjen – framstår 

med en miljøprofil det egentlig ikke er grunnlag for. 

Nå sier riktignok både GK og andre kommunikasjonsbyråer at det hjelper lite med 

grønn makeup. Bedriftene må også kunne vise til grønne resultater i praksis. 

Og det er her Volvos dokument er interessant. Bilindustrien er ikke mors beste 

miljøbarn. Det er Volvo helt åpen på i brosjyren. Det liker jeg, men det er sikkert 

et bevisst kommunikasjonsgrep fra GK. Volvo ønsker å selge oss flere biler i framtiden, 

og det går også tydelig fram: «Vi kan ikke slutte å bruke energi eller forflytte 

oss, men vi kan gjøre det på helt andre måter enn i dag. Vi må leve – men leve smartere.» 

Derfor vil Volvo gjerne selge biler som slipper ut mindre CO 2 

. Slagordet er 

«Volvo.for life». Og ved å sitere Bellona og Zero får de en enda grønnere profil. 

Det geniale i brosjyren er at samtidig som den snakker til politikerne og myndighetene, 

så snakker den også klarspråk til meg som forbruker. Det går tydelig fram 

at det ikke er norske myndigheter som sitter i førersetet når det gjelder å redusere 

CO 2 

-utslipp i transportsektoren. 

Det er et tankekors at det er bilprodusenten som utarbeider et dokument for å vise 

politikere hvilke veivalg de kan ta i klimapolitikken. Volvo gjør jobben sin. Mange 

lesere tenker sikkert som meg: Her ligger industrien flere hestehoder foran tafatte 

norske myndigheter. Myndighetene gjør ikke jobben sin. 

Og med godt gjennomarbeidet argumentasjon 

klarer Volvo langt på vei å overbevise meg. Er 

det kanskje sant at næringslivet sitter i førersetet 

når det gjelder å ta klimaproblemene på 

alvor? Hvor er politikerne? Organisasjons- 

Norge? Idretten? Kirken? Kommunene? 

Og med næringslivet i førersetet vet vi en 

ting: Vi skal forbruke oss ut av klimakrisen. 

Vi skal bare forbruke smartere.

Små verdener i endring 

Verdens øyer har mye å lære resten av verden om klimaendringer og bærekraft. 

Ilan Kelman 



(ilan.kelman@cicero.uio.no) 

Engelsk litteratur, fra Aldous Huxleys «Island» 

til Austin Tappan Wrights «Islandia», er fulle 

av bilder på øyer som romantiske, inspirerende, 

mystiske, fredelige og vakre. Men til og med der 

virkeligheten stemmer med disse idylliske bildene, 

møter øyer og øystater store utfordringer. Flere 

steder møtes utfordringene på måter resten av 

verden kan lære av. 

På øyer og øystater over hele verden er klimaendringer 

en av de største bekymringene i vår tid. 

Dette merkes på ulike måter: Øyer i Nordsjøen 

opplever lengre avlssesong for mygg. Øyer i Middelhavet 

får mer alvorlige stormer. Vil heving av 

havnivået gjøre at lavtliggende småøyer i tropene 

blir oversvømt? Vil et varmere hav ødelegge korallrevene 

og tvinge fisk til å flytte på seg? 

«I øystaten Tuvalu i Stillehavet er 

høyeste punkt fem meter over 

havet, og på Maldivene i Det indiske 

hav er det høyeste punktet bare 

halvparten så høyt.» 

Fem meter fra drukning 

For omtrent 600 år siden førte endringer i klima 

og havnivå til at mange øysamfunn i det sørvestlige 

Stillehavet forsvant, enten ved at folk flyttet eller 

at folkegrupper døde ut. Kan dagens øyboere få en 

lignende skjebne de neste tiårene? I øystaten Tuvalu 

i Stillehavet er høyeste punkt fem meter over havet, 

og på Maldivene i Det indiske hav er det høyeste 

punktet bare halvparten så høyt. Begge landene er 

svært utsatt for havnivåstigning. Over ti øystater har 

det på samme måte – når havet stiger, er det ikke 

noe innland å flytte til. 

Noen argumenterer for at disse øyene har så 

små og isolerte befolkninger at deres tette nettverk, 

unike arv og sterke identitetsfølelse vil gjøre at 

kulturene deres blir bevart selv om de må flytte til 

fastlandet. Hvis dette stemmer, vil man i løpet av 

de neste tiårene se hvordan kulturer kan overleve til 

tross for ekstrem motgang. Andre mener at kulturer 

vil forandres når hele øysamfunn må flyttes. Dersom 

dette stemmer, vil man de neste tiårene oppleve 

at klimaendringene er ansvarlige for et kulturelt 

folkemord. 

Kokosnøttolje som drivstoff 

Utfordringene øysamfunn står overfor som følge av 

klimaendringer, har også gitt nye muligheter. Vanuatu 

i Stillehavet har gått foran i å bruke kokosnøttolje 

som drivstoff for biler, noe som har redusert 

klimagass utslipp og avhengigheten av fossile brensler. 

Selv om biodrivstoff med sine ulemper langt ifra 

er noen mirakelkur, kan bruken av lokale ressurser 

inspirere andre øysamfunn til en mer bærekraftig 

energibruk. 

Et annet eksempel er det som skjedde på øya 

Inis Meáin ved vestkysten av Irland i 2001. Her 

bygde man, til tross for bekymringer om estetikk og 

bærekraftighet, tre vindturbiner i 2001. Disse skulle 

gi kraft til en småskala anlegg for å avsalte havvann 

til ferskvann. Samtidig skulle de gi energi til annen 

industri. 

Det er ikke bare andre øyer som kan dra nytte av 

erfaringene øysamfunn på denne måten opparbeider 

seg. Flere områder har mange egenskaper til felles 

med øyer selv om de helt eller delvis befinner seg 

på fastlandet. Noen av ideene kan brukes i kystbyer 

som New York og Lagos, andre kan plukkes opp av 

arktiske samfunn eller små innlandsstater som Lichtenstein 

og Lesotho. 

Broer med bismak? 

Selv om mange øysamfunn har flere felles karakteristika, 

kan de også være veldig forskjellige. For 

eksempel har noen utviklet industrier som kommer 

øyboerne til gode på kort sikt, men som på lang 

sikt gir negative følger. Maldivene og 

Seychellene høster ros for bærekraftig 

4 


SOLNEDGANG I PARADIS? I over ti øystater 

har ikke innbyggerne noe høyland å flytte 

til når havet stiger. Man vet ikke hva som 

vil skje med øyboernes kulturer når de må 

flytte. Kanskje blir klimaendringene ansvarlige 

for et kulturelt folkemord, skriver 

artikkelforfatteren. 

Foto: Ilan Kelman 


5

turisme, men mange turister reiser dit med 

kommersielle fly og bidrar dermed til global 

oppvarming. 

Mange øyer er slett ikke isolerte slik som 

øyene i Det indiske hav og Stillehavet. Flere har 

en tett fastlandsforbindelse med ferjer og fly, 

for eksempel Mariehamn, Åland og Torshavn. 

Senja og Tromsø er eksempler på øyer som har 

broer eller tunneler til fastlandet, noe som øker 

øyboeres kontakt med fastlandet. Noen føler 

imidlertid at øyene mister mye av sitt særpreg 

når en fast forbindelse opprettes, og det kan 

oppstå debatter om hvor vidt dette er ønskelig. 

Dette har man for eksempel sett på Prins 

Edwards øy i Canada. 

Utfordringen for øyer er ikke å skulle måle 

seg med eller etterligne fastlandet. Utfordringen 

er å ivareta øysamfunns særegenheter – med 

eller uten isolasjon – i en verden der trusler som 

klimaendringene blir stadig mer reelle. 

Oversatt av Silje Pileberg 

Referanser 

• Baldacchino, G. (ed). 2007. Bridging Islands: The 

Impact of Fixed Links. Acorn Press, Charlottetown, 

PEI, Canada. 

• Kelman, I. (ed.). 2007. “The island advantage: Practices 

for prospering in isolation”. id21 insights, no. 70 

(November) 

• Lewis, J. 2003. Island Anthology 

• McCall, G. 1994. “Nissology: A Proposal for Consideration”. 

Journal of the Pacific Society, vol. 17, no. 2-3, 

pp. 93-106. 

• Royle, S.A. 2001. A Geography of Islands: Small 

Island Insularity. Routledge, London, U.K. 

På den irske øy Méain 

bygde man i 2001 tre 

vindturbiner. Disse 

skulle gi kraft til et 

anlegg for å avsalte havvann. 


Åland er et eksempel på 

en øy som er forbundet 

til fastlandet med ferjer 

og fly. Foto: Ilan Kelman 

6 


Øystater under lupen 







Prosjektet Many Strong Voices skal kartlegge øystaters klima utfordringer og 

tilpasningsmuligheter. 

FNs klimapanels fjerde hovedrapport viser at 

øystater i fattige deler av verden, såkalte Small 

Island Developing States (SIDS), står overfor 

store utfordringer i et endret klima. Nå kartlegger 

forskere ved CICERO det som finnes av vitenskapelige 

studier om øystatenes sårbarhet og hva 

som blir gjort for å møte utfordringene. 

– I dag finnes det ingen helhetlig oversikt der man 

ser på øystatene under ett, selv om de står overfor 

mange like utfordringer. Responsen vi har fått fra 

våre partnere i SIDS-landene tyder på at det er et 

stort ønske om å gjennomføre en slik kartlegging, 

sier CICERO-forsker Jennifer West. 

Felles utfordringer 

I løpet av mai 2008 skal CICERO ha samlet den 

informasjonen som i dag finnes om temaet. Denne 

innsamlingen er forarbeidet til det forskerne håper 

skal bli en omfattende kartlegging av sårbarhet og 

tilpasningsmuligheter på tvers av øystater. Man 

skal også koble dette opp mot forskning i Arktis og 

andre sårbare områder. 

Dagens kunnskapshull skal tettes gjennom 

forskning og case-studier, og noen av tilpasningstiltakene 

som er blitt identifisert skal implementeres 

på nye steder. På sikt er tanken at representanter fra 

øystatene selv skal lede prosessen. 

Sterkere stemme 

Prosjektet er ledet av GRID-Arendal og CICERO 

i samarbeid med representanter fra organisasjoner 

i Arktis og SIDS, og finansieres av Utenriksdepartementet. 

Prosjektet har flere formål. Ett av dem er å bidra 

til bedre kommunikasjon både mellom de ulike 

øystatene og mellom øystater og arktiske samfunn, 

som deler flere av de samme utfordringene. 

– Samarbeid mellom disse samfunnene kan skape 

et grunnlag for felles handling. 

Når flere stemmer kommer sammen på det 

vitenskapelige planet, kan dette også bli et politisk 

verktøy for å argumentere internasjonalt, både når 

det gjelder behov for utslipps reduksjoner og støtte 

for tilpasningtiltak lokalt, sier Jennifer West. 


7

Gress på tanken 

I framtiden kan vi dyrke nok energivekster på en prosent av planetens landareal til å 

dekke hele verdens forbruk av drivstoff, mener Chris Somerville. Han leder en 

BP-finansiert storsatsing på avanserte biodrivstoffer. 

Andreas 

Tjernshaugen 



klima forskning 

(andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) 

Foreløpig sitter Somerville 

på et tomt kontor i en 

øde gang ved University 

of California, Berkeley. 

Snart blir det livligere 

rundt ham. Han skal lede 

et splitter nytt institutt 

for biologisk energiforskning. 

Det er oljeselskapet 

BP som har bevilget 500 

millioner dollar over ti år, 

etter sigende et rekordartet 

beløp for et slikt 

Chris Sommerville 

samarbeid. Avanserte biodrivstoffer er hovedtema 

for det nye instituttet som spleiser landbruksforskere 

ved University of Illinois med energieksperter, 

kjemikere og molekylærbiologer i Berkeley. Instituttlederen 

ser store muligheter for biologiske alternativer 

til bensin og diesel: 

– På lang sikt kan de bli det dominerende drivstoffet. 

USAs samferdselsminister har satt som mål at 30 

prosent av drivstoffet som brukes i transport skal 

komme fra biomasse i 2030. Det er et rimelig mål, 

sier Somerville. 

Høste energi 

I Illinois og andre steder har landbruksforskerne 

lenge arbeidet med å finne høyt gress og andre 

plante slag som gir mest mulig biomasse per kvadratmeter 

dyrket mark. Det handler om å høste energien 

i solskinnet så effektivt som mulig. I Berkeley vil de 

bruke mye av kreftene på neste skritt – å omdanne 

cellulosen i plantevevet til flytende drivstoff på en 

billig og energieffektiv måte. Sommerville forklarer 

at den viktigste teknologiske utfordringen er det 

kjemikere kaller «depolymerisering»: 

– Det betyr å kutte de kjemiske forbindelsene mellom 

sukkermolekyler slik at man frigjør sukkeret. 

Det skrittet er ikke nødvendig når man lager etanol 

fra sukkerrør, som de gjør i Brasil. Men når man 

lager etanol av mais her i USA, må maisstivelsen 

først brytes ned til druesukker. Der gjøres svært 

effektivt av et enzym som heter amylase. 

Sukker og stivelse er som kjent mat, og utgjør 

bare mindre deler av plantene. Håpet er å finne 

en like effektiv metode for å bryte ned cellulose 

– byggematerialet i plantenes stilker, stammer og 

blader. I likhet med maisstivelse, er cellulose en 

såkalt polymer av druesukker. Det vil si at cellulosemolekylene 

i sin tur er bygget opp av mange 

mindre druesukkermolekyler. 

– Det vi leter etter er et enzym eller en syntetisk 

katalysator som effektivt og billig kan bryte ned 

cellu losen til druesukker, sier Somerville. 

Kontroversielt tema 

Biodrivstoff er et kontroversielt tema for tiden, 

og Somerville skynder seg å understreke at sosiale, 

økonomiske og økologiske konsekvenser av å satse på 

biodrivstoff også blir et viktig forskningstema for det 

nye instituttet. Han har tro på at det går an å bygge 

ut biodrivstoff uten at det fører til knapp het på matvarer 

– hvis det gjøres på den rette måten. 

– Jeg tror ikke mangel på dyrkbar jord er årsaken til 

problemene med matforsyning. For å ta et eksempel: 

Maisåkre i Afrika gir bare rundt 20 prosent så store 

avlinger som like store åkre i USA. En viktig grunn 

er et parasittisk ugress som er utbredt i Afrika. Vi 

kjenner teknologien som skal til for å drepe ugresset 

med sprøytemidler, men afrikanske bønder har ikke 

råd til det. 

Somervilles visjon er at en prosent av planetens 

landareal en dag kan levere like mye drivstoff som nå 

hentes fra oljebrønner: 

– Hvis vi hadde brukt en prosent av verdens landareal 

og utnyttet bare en prosent av sollyset som 

treffer det arealet, ville vi få like mye drivstoff som 

verden bruker i dag. Vi bruker bare 12 prosent av 

landarealet til å dyrke mat (i tillegg kommer arealene 

som brukes til beite) – så det er ikke utenkelig at vi 

kunne bruke en prosent til drivstoff. 

8 


RAPS. Dr. Rick Bottoms, direktør ved University 

of California Agriculture and Natural Resources 

Desert Research and Extension Center i El 

Centro undersøker blomstringen av raps som 

utvikles til bruk som biodrivstoff. Foto: Scanpix 


9

Halvering av kostnadene 

Kollegene i Illinois arbeider allerede med planter som 

høster to prosent av solenergien, hvis man ser på hvor 

mye kjemisk energi som er lagret i plantene. Etter 

bearbeiding til flytende drivstoff synker effektiviteten 

til rundt en prosent. I liten skala oppnår altså forskerne 

den nødvendige energieffektiviteten – hvis man 

ser bort fra prisen. Somerville tror det etter hvert vil 

bli mulig å produsere store mengder biodrivstoffer til 

en akseptabel pris: 

– Vi trenger ikke mer enn rundt en halvering av kostnadene 

for å være konkurransedyktige. 

Men det er ikke nødvendigvis sprit på tanken som 

er løsningen, sier Somerville. 

– Selv om vekten i dag er på etanol, begynner vi nå 

«Vi har nå en ganske stor industri her 

i USA, med rundt 150 etanolfabrikker 

og kanskje 60 anlegg som produserer 

biodiesel.» 

å vurdere kjemikalier som ligner mer på diesel og 

bensin. En fordel er at de er mer kompatible med 

den eksisterende infrastrukturen – bensinstasjoner, 

transportsystemer og så videre. Dessuten krever 

etanolproduksjon destillering for å fjerne vann, noe 

som selvsagt bruker energi. Det finnes andre kjemikalier 

som ikke er vannløselige og som automatisk 

skiller seg fra vannet. En del av grunnen til at etanol er 

så populært er at vi har en 5000 år gammel teknologi 

for å lage det! I løpet av den tiden har man gjort 

stadige forbedringer av gjæringsprosessen. Men det 

er mange fordeler med andre kjemikalier, og med 

dagens teknologi tror jeg det er mulig å utvikle bedre 

løsninger. 

Somerville er motstander av den amerikanske 

statsstøtten til maisbasert etanol, som mange mener 

har vel så mye preg av landbrukspolitikk som av miljøeller 

energipolitikk. 

– Personlig så jeg helst at subsidiene forsvant. 

Fordelen er at slike virkemidler skaper produksjonskapasitet 

og øker interessen for biodrivstoff. Vi har 

nå en ganske stor industri her i USA, med rundt 150 

etanol fabrikker og kanskje 60 anlegg som produserer 

biodiesel. Men det er en fare for at vi låser oss fast til 

dagens teknologier. Du bygger en ny infrastruktur for 

maisbasert etanol, og du skaper nye næringsinteresser... 

Jeg ville foretrekke å erstatte all maisbasert etanol med 

drivstoffer fra cellulose, men det kan bli vanskeligere 

som en følge av at vi har låst oss til de løsningene som 

allerede finnes. 

Klimagasser fra kunstgjødsel 

En annen bekymring er at spesielle problemer med 

maisbasert etanol kan gi alle slags biodrivstoff et dårlig 

rykte. Et eksempel er advarslene fra nobelprisvinner 

Paul Crutzen om utslipp av klimagasser fra kunstgjødsling 

av energivekster (omtalt i Klima 4-2007): 

– Det er muligens relevant for maisetanol, men 

energivekstene vi arbeider med for cellulosebasert 

biodrivstoff trenger kanskje ikke gjødsel i det hele tatt, 

understreker Somerville. 

Hva med innblandingskravene for biodrivstoff 

i Europa og Norge, som ikke er knyttet spesielt til 

mais? 

– Hvis dere importerer etanol fra Brasil er det 

antakelig en god ide hvis du ser på karbonregn skapet 

isolert. Den europeiske politikken for biodiesel 

mener jeg er en katastrofe. Det er dårlig arealbruk, 

og ødeleggende for miljøet. Men Øst-Europa har 

stort potensial for å dyrke biodrivstoff på en mer 

bærekraftig måte, sier Somerville. 

Kontroversielt samarbeid 

Siden 60-tallets studentopprør har universitetet i 

Berkeley vært kjent for radikale politiske holdninger og 

miljøaktivisme. Både biodrivstoff og BPs dominerende 

rolle i finansieringen av det nye Energy Biosciences 

Institute er kontroversielt i universitetsmiljøet. Somerville 

unnskylder seg ikke for partnerskapet med oljeindustrien: 

– Jeg mener denne typen samarbeid er akkurat det vi 

som et universitet bør drive med. Jeg ser på samarbeidet 

med energisektoren som en annen form for aktivisme 

enn den Berkeley er kjent for, men likevel som aktivisme, 

i og med at vi forsøker å utløse endring. Forresten vil 

jeg gjerne gi honnør til BP for å velge nettopp Berkeley, 

hvor de sosiale og miljømessige aspektene ved arbeidet 

vårt garantert vil bli nøye gransket. 

Foran opprettelsen av instituttet i fjor advarte 

en gruppe Berkeley-professorer i et opprop mot å 

basere et helt forskningsmiljø på bidrag fra ett enkelt 

industriselskap. Synes instituttlederen innvendingene 

deres er relevante? 

– Nei, jeg oppfatter kritikken deres som sterkt politisk 

motivert. Jeg tror de og jeg har svært forskjellige ideer 

om hva et universitet skal være. Etter mitt syn er det 

ikke er særlig nyttig med akademikere som sitter på 

sidelinjen og skyter på selskapene som leverer energien 

vi bruker. Det som trengs for å forandre verden er å gå 

inn i arbeidsrelasjoner med de selskapene som kan levere 

løsninger. Ved å ha nær kontakt med energiselskaper har 

vi muligheten til å forsikre oss om at universitetsforskningen 

er velinformert om hva som skjer i den virkelige 

verden. Vi får muligheten til å ha en kollegial dialog med 

energiselskapene om muligheter for å forandre energisektoren, 

og vår forskning kan bidra til slike endringer. 

10 


Kan REDD redde klimaet? 

I erklæringen fra klimamøtet på Bali og for den norske regjeringen er reduserte utslipp fra 

avskoging og skogdegradering (REDD) nå blitt et hovedtiltak for å begrense klimaendringene. 

ARILD ANGELSEN 

Professor, Institutt for økonomi og 

ressursforvaltning, Universitetet for 

Miljø og Biovitenskap (UMB) 

(arild.angelsen@umb.no) 

Avskoging kom ikke med i Kyoto-protokollen og 

den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Det 

var for vanskelig å lage gode systemer for beregning 

av oppnådde reduksjoner i CO 2 

utslipp. 

Den brede enigheten om at tropisk avskoging 

må med i den neste globale klimaavtalen skyldes 

ikke nye vitenskapelige funn. Vi har i mange år 

visst at avskoging står for om lag 1/5 av klimagassutslippene. 

De grunnleggende problemene ved 

REDD er heller ikke løst. Endringene har skjedd i 

holdninger på den politiske arenaen. 

Klimatrusselen er for alvorlig til at verdenssamfunnet 

kan overse den nest største utslippssektoren; 

avskoging er større enn for eksempel 

transport. Fattige land ser på REDD som en 

mulighet for økte pengeoverføringer. Rike land 

håper REDD kan inngå som en del av egne forpliktelser 

og dermed unngå dyrere reduksjoner på 

hjemmebane. Flere miljøorganisasjoner 

har snudd og et flertall av dem er nå 



11

REDD-tilhengere. To rapporter har hatt stor innflytelse: 

Stern-rapporten (2006) hevdet at REDD 

er blant de billigste klimatiltakene. Verdensbanken 

(Chomitz m. fl., 2007) fulgte opp med å 

argumentere at gevinstene er store og problemene 

overkommelige. 

På klimamøtet i Montreal i 2005 (COP 11) 

startet en prosess som skulle lede fram til forslag 

for hvordan avskoging kunne inkluderes i en ny 

klimaavtale. Bali-møtet i desember 2007 (COP 

13) la fram en foreløpig rapport om dette arbeidet, 

og en ble enig om noen prinsipper og et vegkart 

fram mot København i 2009 (COP 15). 

Fire modeller 

Hvordan REDD skal inkluderes i en post-2012 

klimaavtale? To hovedspørsmål er: (1) Skal REDD 

finansieres fra kvotemarkedet eller fra globale (frivillige) 

fond, og (2) skal en måle resultater på prosjekt 

eller på nasjonalt nivå? Fire hovedmodeller ligger 

derfor på bordet, som illustrert i tabell 1. 

(1) I en «cap and trade» (CAT) modell settes 

først nasjonale mål (”caps” eller utslippskvoter). 

Reduseres avskogingen mer enn dette kan landet 

selge karbonkvoter, dvs. landene får kompensasjon 

basert på oppnådde resultater. REDD blir en del 

av et internasjonalt kvotemarked for karbon som 

også omfatter (reduserte) utslipp fra fossile brensler 

(«full fungibility»). Forslaget er fremmet av 

Rainforest Coalition, hvor Papua New Guinea og 

Costa Rica er sentrale land, og prinsippet støttes i 

noe ulike varianter av overraskende mange land. En 

slik modell forutsetter regelmessige og pålitelige 

tall for avskoging (og karbonutslipp), noe de fleste 

utviklingsland ikke har. Støtte til oppbygging av 

slike systemer og kompetanse står derfor sentralt. 

(2) Tungvekteren Brasil har lenge motsatt seg 

REDD i en ny klimaavtale. Landet har imidlertid 

gradvis endret kurs, og foreslo i 2006 en ordning 

med «kompensert reduksjon»: betaling fra et 

internasjonalt fond for avskoging lavere enn den historiske 

referansebanen (siste 10 år). REDD holdes 

dermed utenfor de direkte utslippsforpliktelsene til 

rike (Annex 1) land. 

(3) Flytter en seg ned til prosjektnivå, er en 

mulighet å utvide Den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) til en CDM+ som omfatter REDD i 

tillegg til dagens skogplanting- og energiprosjekter. 

Gjennom dagens CDM kan prosjekter godskrives 

nasjonale CO 2 

mål i Norge og andre Annex 1 land. 

Erfaringen med CDM for skogprosjekter (i motsetning 

til energi) har imidlertid vært nedslående. 

Bare ett prosjekt er til nå godkjent. Regelverket er 

komplisert og prosessen for godkjenning lang og 

kronglete. Utfordringene ved REDD prosjekter er i 

utgangspunktet minst like store som for skogplanting. 

(4) En siste mulighet er globale fond basert 

på (frivillige) innskudd, og hvor uviklingsland 

etter nærmere kriterier kan få støtte. Det globale 

miljøfondet (GEF) kan være en modell. Aktuelle 

prosjekter vil inkludere både tradisjonelle verneprosjekter 

(for eksempel nasjonalparker) og Payment 

for Environmental Services (PES) prosjekter. 

Siden Noël Kempff startet som et pionerprosjekt 

i Bolivia i 1997 har en fått nyttige erfaringer med 

PES prosjekter, bl.a. at de involverer høye transaksjonskostnader 

og er tidkrevende. 

Fordeler ved CAT 

Det er gode grunner for å bevege seg mot nordvest 

i tabellen, dvs. mot en CAT modell. Globale 

kvotemarkeder vil kunne mobilisere langt større 

ressurser enn frivillige bidrag til globale fond. 

De 15 norske regnskogmilliardene er unntaket, 

og det er urealistisk å tro at andre land vil bidra 

tilnærmelsesvis like mye. Verdensbankenes Forest 

Carbon Partnership Facility, som også ble lansert 

på Bali, gir USD 100 millioner i 2008, og håper på 

å sikre nye USD 200 millioner etter hvert. 

Ved en CAT modell vil belønningen for redusert 

avskogning knyttes til hva som skjer på nasjonalt 

(eventuelt regionalt) nivå. Dermed unngår 

en mange av problemene ved enkeltprosjekter, for 

eksempel lekkasje: Vern av ett område skal ikke føre 

til økt skogrydding i andre områder. 

Hovedargumentet for belønning på nasjonalt 

nivå er likevel at enkeltprosjekter ikke bidrar til 

reduksjoner som virkelig monner. Mange verneprosjekter 

kjemper mot strømmen; de kan vinne 

slaget men taper likevel krigen. 

Mye av avskogingen er ønsket politikk og 

direkte stimulert av myndighetene. Hvorfor? Et 

grunnleggende trekk ved (globale) miljøproblemer 

er selvsagt at hver enkelt forurenser eller land 

Tabell 1. Ulike modeller for inkludering av reduserte utslipp fra avskogning og skogdegradering (REDD) i 

en klimaavtale. 

Finansiering 

Skala 

Globalt kvotemarked for karbon 

Globale fond 

Nasjonalt (regioner) ”Cap and trade” (CAT) (Rainforest Coalition) Kompensert reduksjon (Brasil) 

Prosjekter CDM+ Verneprosjekter, PES prosjekter, o.a. 

12 


«De fleste land er enige om å ta 

utgangspunkt i historiske tall for 

avskoging, men tallene varierer sterkt 

over tid og selvsagt også 

mellom land.» 

har begrenset insentiv til å redusere utslippene. I 

tillegg er avskoging vevd inn i et styresett preget 

av korrupsjon og utdeling av lukrative konsesjoner 

til innflytelsesrike grupper. Dette endres ikke 

over natten, men ved en CAT-modell vil landene 

få direkte insentiver til å sette inn tiltak på de 

områdene hvor det monner: Endre grunnleggende 

politikk når det gjelder allokering av tømmer- og 

landkonsesjoner, ansvarliggjøre selskaper som 

bryter loven, styrke lokale myndigheter og deres 

kapasitet for skogvern, og fjerne subsidier som 

stimulerer avskoging. 

Viktige skritt på Bali 

Klimamøtet på Bali tok viktige skritt for å inkludere 

REDD i en ny klimaavtale. Et kontroversielt 

punkt har vært RED vs. REDD, dvs. om bare 

avskoging («deforestation») eller også skogdegradering 

(«degradation») skulle inkluderes. 

Degradering innebærer en reduksjon i biomasse 

og dermed økte karbonutslipp selv om området er 

fortsatt definert som skog (trekronedekket er over 

10 prosent). Inklu dering av begge D-ene har vært 

et viktig punkt for bl.a. Sentralafrikanske land, og 

de vant kampen mot Brasil. 

Mange grunnleggende spørsmål gjenstår, ikke 

minst prinsipper for fastleggelse av referansebaner 

(Alvarado og Wertz-Kanounnikoff, 2007). En slik 

bane definerer landenes utslippskvote. Milliarder 

av kroner ligger i potten. De fleste land er enige om 

å ta utgangspunkt i historiske tall for avskoging, 

men tallene varierer sterkt over tid og selvsagt 

også mellom land. DR Kongo, for eksempel, 

mistet bare 0,2 prosent av skogen per år i perioden 

2000-05, mens Indonesias avskogningsrate var 

2,0 prosent. Kongo har hatt lav avskoging grunnet 

krig og fattig dom, og vil med god grunn hevde at 

deres referanse bane bør settes høyere. Papua New 

Guinea og andre land har derfor argumentert 

for inkludering av en «development adjustment 

factor» (høyere kvoter for fattige land). Videre er 

det enighet om ikke å straffe «early action» (tiltak 

for redusert avskoging før avtalen trer i kraft). 

Problemet er at alle land mener de har vært over 

gjennomsnittet flinke og skal belønnes for det. 

Resultatet kan derfor bli høye utslippskvoter for 

hvert enkelt land. Mange miljøorganisasjoner har 

advart mot at karbonmarkedet oversvømmes med 

billige REDD kvoter – en ny type «hot air» fra 

sør (Leach, 2008). Løsningen ligger i å øke etterspørselen 

(strengere utslippskrav for Annex 1 land) 

og redusere tilbudet (begrensede utslippskvoter for 

avskoging). Samtidig ligger det klare forventninger 

fra utviklingslandene om at de skal tjene på REDD 

i en ny klimaavtale. 

Bali var et viktig skritt framover, men de fleste 

av de vanskelige spørsmålene gjenstår å løse. I 

kjølvannet av Stern-rapporten har REDD blitt 

oppfattet som en «quick fix». En undervurdering 

av de praktiske og politiske utfordringene, samt 

manglende interesse for å lære av tidligere forsøk 

på skogvern, er en trussel mot å lykkes (Kanninen 

m. fl., 2007). REDD er komplisert, forventingene 

er store, interessene er motstridende og mange 

detaljer må på plass. Utfordringen fram mot 

København i 2009 ligger i å se både skogen og 

trærne. 

Referanser og kilder: 

• Alvarado, L. X. R. and Wertz-Kanounnikoff, S. (2007). 

Why are we seeing “REDD”? Analyses no. 02/2007. 

Paris, Institut du développement durable et des relations 

internationales (IDDRI). 

• Chomitz, K.M., Buys, P., De Luca, G., Thomas, T. 

(2007). At loggerheads? Agricultural expansion, poverty 

reduction, and environment in the tropical forests. Policy 

Research Report. Washington D.C., World Bank. 

• Kanninen, M., D. Murdiyarso, Seymour, F.; Angelsen, 

A.; Wunder, S.; German, L. (2007). Do trees grow on 

money? Forest Perspectives no. 4. Bogor, Indonesia, Center 

for International Forestry Research (CIFOR). 

• Leach, P. (2008). Carbon sunk? The Potential Impacts 

of Avoided Deforestation Credits on Emissions Trading 

Mechanisms. London, The Rainforest Foundation. 

• Stern, S. N. (2006). Stern Review: The Economics of 

Climate Change. Cambridge, Cambridge University 

Press. 


13

Liv lagret på Svalbard 

Mange genbanker sliter med en vanskelig økonomisk situasjon som begrenser 

kapasiteten til langtidslagring. Ved å lagre duplikater i Svalbard globale frøhvelv, 

vil verdens plantegenetiske ressurser sikres. 

Jennifer West 




Marte Qvenild 

Forsker og doktorgradsstipendiat 

ved Norsk institutt for naturforskning 

(NINA) 

(marte.qvenild@nina.no) 

Svalbard globale frøhvelv ble nylig ble åpnet av 

Jens Stoltenberg, EU-kommisjonens president José 

Manuel Barroso og fredsprisvinner Wangari Maathai 

inne i permafrosten i en dyp fjellgang. Frølageret er 

blitt kalt en «Noas ark» for verdens frø. Det er ment 

som et sikkerhets lager for jordbruksfrø som allerede 

er lagret i andre genbanker rundt omkring i verden 

i tilfelle krig, naturkatastrofer og klimarelaterte 

fenomener som for eksempel tørke eller endret 

jordsmonn. 

Da Svalbard globale frøhvelv åpnet 26. februar 

var et internasjonalt pressekorps raske til å spekulere 

i hvilke konsekvenser smelting av permafrosten kan 

tenkes å ha for frølageret. Slike bekymringer kan 

synes å avfeies med at et avansert elektrisk kjøleanlegg 

sikrer riktig lagringstemperatur for frømaterialet 

og at lageret er plassert tilstrekkelig dypt inne i fjellet. 

Artsmangfold er viktig 

Artsmangfold er svært viktig både for kommersiell 

foredling av jordbruksplanter og for småbønder som 

driver selvbergingsjordbruk. Foredling og bevaring 

av ulike arter jordbruksplanter i sitt naturlige habitat, 

eller i bondens åker, kalles «in situ» bevaring av 

plantegenetiske ressurser. Plantene vi i dag bruker til 

mat og fôr har fått sine spesielle egenskaper gjennom 

mange hundre års selektering og foredling in situ. 

Mens jordbruksproduksjonen i de fleste vestlige 

land er industrialisert og baserer seg på en håndfull 

kommersielle arter, fortsetter mange av verdens 

«Svalbard globale frøhvelv ble nylig ble 

åpnet av Jens Stoltenberg, EU-kommisjonens 

president José Manuel Barroso 

og freds prisvinner Wangari Maathai 

inne i permafrosten i en dyp fjellgang.» 

småbønder i sør å dyrke et mangfold av ulike arter. 

De er avhengige av å utveksle frø med naboer og å ha 

tilgang til frø fra lokale markeder. I krisesituasjoner 

kommer ekstern tilførsel av frø som imidlertid kan 

innholde industrialiserte frøsorter. Å dyrke et mangfold 

av frø gir bønder en mulighet til å sikre rikelig 

tilgang til mat og inntekt. 

Behov for genbanker 

Flere studier viser at småbønders jordbrukssystemer 

og artsmangfold er robuste og kommer på 

fote igjen etter naturkatastrofer som for eksempel 

orkaner. Raske klimaendringer representerer 

imidlertid nye utfordringer for jordbrukssystemers 

tilpasningsevne. I en ny rapport fastslår IPPC 

at småbønder vil oppleve komplekse følger av 

klimaendringene. I løpet av det neste århundret 

er risikoen for plantesykdommer og pestangrep 

forventet å øke, i tillegg til at tropiske stormer og 

tørke vil inntreffe oftere. Annet som vil påvirke 

jord brukets produksjonsevne er forventede 

endringer i nedbørsmengde, fordeling, tidsperiode 

og intensitet, samt økende overflatetemperaturer 

og økt konsentrasjon av CO 2 

i atmosfæren. Mot 

slike trusler er det nyttig å vite at artsmangfoldet 

i bønders åkrer kan lagres «ex situ» i en nasjonal 

eller regional genbank. 

Et ekstra sikkerhetsnett 

Bønder og planteforedlere verden over er avhengige 

av tilgang til et mangfold av plantegenetiske ressurser. 

Først da kan de foredle arter som kan takle 

nye utfordringer som pestangrep og klimaendringer. 

Genbanker gir enkel tilgang til plantegenetiske ressurser 

og spiller en viktig rolle i bevaring og foredling 

av jordbruksfrø. Mange genbanker sliter i dag med 

en vanskelig økonomisk situasjon som begrenser 

kapasiteten til langtidslagring. Ressursmangel og fare 

for ulykker, som brann eller strømbrudd, kan utgjøre 

en trussel mot det lagrede materialet. I tillegg ligger 

mange av de viktigste genbankene i verden i politisk 

ustabile områder som Etiopia, Colombia, Nigeria, 

14 


MANGFOLD. Å dyrke et mangfold 

av frø gir bønder en mulighet til å sikre rikelig 

tilgang til mat og inntekt. 

Foto: Guro Aandahl 

Syria og Elfenbenskysten. Ved å lagre duplikater 

av eksisterende frøsamlinger i Svalbard globale 

frø hvelv, vil verdens plantegenetiske ressurser sikres 

mot slike trusler. Private og offentlige frøsamlinger 

som er viktige for verdens jordbruk kan lagres 

kostnadsfritt i frøhvelvet og vil ha samme eier som 

tidligere. Frøhvelvet tar bare imot frø som er gjort 

tilgjengelig gjennom det multilaterale systemet for 

fri utveksling. 

Tsunamien og Mitch 

Et eksempel som illustrerer hvor viktige genbanker 

er etter krisesituasjoner, er gjenoppretting av 

jordbruksproduksjon etter tusnamien som traff 

Sør- og Sørøst-Asia i 2004, der det internasjonale 

forsk ningsinstituttet på ris, IRRI, distribuerte salttolerante 

rissorter til jordbruksområder som hadde 

vært oversvømt av saltvann. Et annet eksempel er 

at bønder i Honduras og Nicaragua fikk tilgang til 

bønnes orter fra det internasjonale senteret for tropisk 

jordbruk (CIAT) etter stormen Mitch i 1998. 

I utviklingsland så vel som i vestlige land vil det 

i økende grad være behov for nye jordbruksarter 

som kan trives i og tolerere ulike forhold assosiert 

med klimaforandringer. Genbanker har spilt og vil 

fortsette å spille, en sentral rolle i å bevare og utvikle 

jordbruksmangfold i framtiden. I tillegg vil de være 

viktige for restaureringen av jordbruk etter klimarelaterte 

katastrofer. Uansett hva framtiden måtte 

bringe, representerer det nye frøhvelvet på Svalbard 

et skritt i riktig retning mot å bevare det globale artsmangfoldet 

i en tid med raske klimaforandringer. 

Referanser 

• Landbruks- og matdepartementet: Svalbard globale 

frøhvelv 

• Qvenild, M. 2008. Svalbard Global Seed Vault: a ‘Noah’s 

Ark’ for the world’s seeds. Development in Practice 18(1), 

February, p. 110-116. 

• West, J. and F. Bengtsson. 2005. The Wider Context of 

Emergency Seed Vouchers and Fairs. 

IRRI 

International Rice Research Institute er del av et nettverk av femten internasjonale 

forskningssentere for jordbrukt underlagt den rådgivende gruppen 

for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) som sammen forvalter verdens 

største samling av plantegenetiske ressurser. 

CIAT 

International Center for Tropical Agriculture er del av et nettverk av femten 

internasjonale forskningssentere for jordbrukt underlagt den rådgivende 

gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) som sammen forvalter 

verdens største samling av plantegenetiske ressurser. 


15

Kontroversiell 

klimateknologi 

CO 2 -håndtering kan bidra til betydelige reduksjoner i de globale klimagassutslippene. 

Men mange mener dette er en umoden teknologi, og ønsker at den skal holdes utenfor 

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). 

Irja H. Vormedal 

Doktorgradsstipendiat, Senter 

for utvikling og miljø (SUM) 

(i.h.vormedal@sum.uio.no) 

CO 2 

-håndtering er en samlebetegnelse for 

teknologi som omfatter fangst, transport og 

lagring av CO 2 

. Dette innebærer at CO 2 

fanges fra 

store utslippkilder som gass- og kullkraftverk, og 

transporteres til et egnet lagringssted hvor CO 2 

deponeres. Lagring i underjordiske geologiske 

formasjoner, som gamle oljeog gass reservoarer 

eller vannførende reservoarer (akviferer), anses som 

den sikreste deponeringsmetoden. 

Behov for CO 2 -håndtering 

Ifølge det internansjonale energibyrået (IEA) vil den 

globale etterspørselen etter energi fordobles frem 

mot 2030, dels grunnet økt forbruk i vesten, men 

først of fremst som følge av økende energiforbuk i 

utviklingsland, som vil stå for 70 prosent av veksten 

i etterspørselen. 83 prosent av det økende energibehovet 

vil ifølge IEA dekkes av fossile energikilder 

som kull, olje og gass. IEAs prognoser om fortsatt 

vekst i bruken av fossile brensler illustrerer behovet 

for fullskala CO 2 

-fangst og -deponering, skal man å 

få bukt med de stadig økende klimagassutslippene. 

Ifølge FNs klimapanel vil CO 2 

-håndtering kunne 

stå for hele 55 prosent av den globale utslippreduksjonen 

som anses nødvendig for å stabilisere oppvarmingen 

på to grader frem mot 2050. 

Ikke godkjent 

Selv om CO 2 

- håndtering har et stort potensiale 

som tiltak for å redusere klimagassutslippene, er 

teknologien foreløpig ikke godkjent som prosjektmetode 

under CDM. CDM tillater partene i 

Kyoto-protokollen å investere i utslippreduserende 

prosjekter i utviklingsland som et alternativ til 

utslippreduksjoner hjemme. Under Montrealmøtet 

i 2005 ble det igangsatt en forhandlingsprosess 

hvor partene til Kyoto-protokollen skulle 

vurdere hvorvidt CO 2 

-håndtering kan godkjennes 

under CDM. Det var tilrettelagt for et endelig vedtak 

under partskonferansen i Nairobi i fjor, men 

partene kunne ikke komme til enighet. Resultatet 

ble at spørsmålet igjen kommer opp på partskonferansen 

i 2008 med mål om å få til en enighet der. 

Pådrivere for CO 2 -håndtering 

De store energileverandørene, som Norge, Canada, 

Australia, og OPEC landene, kjemper for å få 

godkjent CO 2 

-håndtering i CDM. Myndigheter 

og private selskaper i mange av disse landene har 

allerede investert betydelige ressurser i utvikling av 

teknologi for CO 2 

-håndtering, og har dermed en 

økonomisk interesse av å iverksette slike prosjekter i 

utviklingsland som Kina og India. Mer generelt har 

CO 2 

-håndtering den forførende egenskapen å kunne 

forene økonomiske og klimapolitiske målsetninger, 

da bruk av denne teknologien legitimerer og muliggjør 

en fortsatt ekspansiv utvinning av olje, gass og 

kull, selv under et regime som vil kreve dype kutt i 

klimagassutslippene. Blir CO 2 

-håndtering godkjent 

under CDM vil det også skape insentiver for videreutvikling 

og kommersialisering av denne teknologien. 

Motstand fra Brasil, India og 

miljøbevegelsen 

Imidlertid er flere utviklingsland, deriblant India og 

Brasil, sterkt imot CO 2 

-håndtering under CDM. 

Climate Action Network (CAN), som representerer 

den internasjonale miljøbevegelsen, er også svært 

skeptiske til CO 2 

-deponering generelt, og godkjenning 

av slik teknologi under CDM spesielt. Ifølge 

miljøorganisasjonene representerer CO 2 

-håndtering 

en kosmetisk løsning som kun bidrar til å opprettholde 

og videreføre vår avhengighet til fossil energi, 

som jo er årsaken til klimaproblemet. Istedenfor 

å øke investeringer i denne dyre «end-of-pipe» 

teknologien, bør man heller satse på utvikling av 

fornybare energikilder. 

Miljøbevegelsen har også hevdet at CO 2 

-håndtering 

er i strid med målsetningen for CDM – å 

16 


STORT POTENSIALE. Selv om CO 2 

- håndtering 

har et stort potensiale som tiltak for å redusere 

klimagassutslippene, er teknologien foreløpig 

ikke godkjent som prosjektmetode under CDM. 


fremme bærekraftig utvikling i utviklingsland. Håpet 

var at CDM, ved å skape insentiver for utvikling av 

fornybar og ren energi, ville kunne hjelpe de fattigste 

landene å hoppe bukk over det utviklingssporet som 

har medført høye klimagassutslipp i den industrialiserte 

verden. Blir CO 2 

-håndtering godkjent i CDM, 

vil dette avlede investering fra fornybar energi til 

CO 2 

-deponering. 

Risikoer ved lagring 

Mange mener også at risikoen for CO 2 

-lekkasjer 

fra lagringssteder er uavklart. Skulle lekkasjer 

forekomme, kan det føre til skadelig forurensning 

av grunn- og drikkevann, i tillegg til klimaeffekten 

av slike reduksjoner. Mens FNs klimapanel anslår at 

ved lagring i geologiske formasjoner, vil CO 2 

med 99 

prosent sikkerhet kunne bevares på lagringssted over 

en periode på 1000 år, hevder CAN at det finnes 

indikasjoner på at CO 2 

kan lekke ut selv fra såkalt 

egnede reservoarer. 

En godkjenning under CDM vil i det minste 

kreve gode systemer og kontrollmekanismer for valg 

av lagringsområde, verifisering og overvåkning av 

prosjekter. En rekke juridiske problemstillinger synes 

også uavklart, som hvem som skal stilles til ansvar 

på lang sikt dersom CO 2 

lekker ut i atmosfæren. 

Som med atomkraft overføres risikoen og ansvar ved 

lagring av avfallet til fremtidige generasjoner. 

I Brasils tilfelle kan det også virke som behovet for 

å opprettholde den store tilstrømningen av investeringer 

i fornybar energi landet har mottatt så langt 

gjennom CDM, dels kan forklare deres forsøk på å 

forhindre at CO 2 

-håndtering godkjennes i CDM. 

Vanskelige forhandlinger 

Den sterke opposisjonen mot CO 2 

-håndtering i 

CDM under Bali-forhandlingene resulterte i at 

pådriverne, som ønsket å nedsette flere arbeidsgrupper 

for å finne løsninger på gjenstående juridiske 

og tekniske spørsmål, måtte nøye seg med kun ett 

møte før endelig beslutning skal tas i Polen 2008. 

Dersom Brasil og India ikke foretar en helomvending 

innen den tid, synes det svært usannsynelig at 

CO 2 

-håndtering vil godkjennes i CDM. Det betyr 

derimot ikke at denne teknologien ikke vil spille 

en sentral rolle i forhandlingene om et post-2012 

ramme verk. 

Kanskje vil Brasils enorme oljefunn på Tupi- og 

Peregrinofeltet, som trolig vil plassere Brasil på en 

fjerdeplass blant verdens største oljeprodusenter, 

endre deres posisjon på sikt? 


17

Indias veikart i 

klimapolitikken 

India sier de vil forplikte seg til aldri å overstige i-landenes gjennomsnittlige utslipp av 

klimagasser per person. Det betyr at de kan øke sine årlige utslipp fra ett til tolv tonn per 

person – hvis ikke i-landene reduserer sine utslipp først. 

Marianne Aasen 



(marianne.aasen@cicero.uio.no) 

Ifølge professor N.H. Ravindranath er Indias 

posisjon godt bekreftet, og han vet trolig hva han 

snakker om. Den lille, beskjedne mannen er en 

av ni medlemmer i The Scientific Committee on 

Climate Change, en nasjonal komité som gir råd 

til de indiske myndighetene om klimapolitikk. Der 

sitter han blant annet sammen med lederen for 

FNs klimapanel, Rajendra Pachauri. Ravindranath 

har siden 2003 hatt en sentral rolle i klimapanelet, 

blant annet som hovedforfatter, og er ekspert på 

opptak av CO 2 

i skog. Han er aktuell med en ny 

bok ”Handbook For Greenhouse Gas Inventory, 

Carbon Mitigation And Roundwood Production 

Projects”, og han leder for tiden forskningsinstituttet 

Centre for Sustainable Technologies ved Indian 

Institute of Science i Bangalore. 

Betinget reduksjonsforpliktelse 

Indiske myndigheter har nå gjentatt i flere fora 

– på G8-møtet i Tyskland i sommer, ved klimaforhandlingene 

på Bali i desember, og på FN-møte 

om klima i februar – landets posisjon i klimaforhandlingene: 

India vil forplikte seg til aldri å 

overstige i-landenes 

gjennomsnittlige 

utslipp per person. Tall 

fra Verdensbanken sier 

oss at de i så fall har en 

del å gå på: I 2002 var 

Indias utslipp av CO 2 

per person så vidt over 

ett tonn, mens gjennomsnitt 

for i-landene 

var over 12 tonn per 

person. USA ligger i 

tet med nesten 20 tonn Professor Ravindranath. 

CO 2 

-utslipp per person. 

Vi kan gjøre et tankeeksperiment med 

utgangs punkt i tallene i figuren: Dersom de andre 

i-landene adopterer EUs politikk, og reduserer 

sine utslipp med 30 prosent, vil utslipp per person 

for disse i snitt ligge på rundt åtte tonn. La oss si 

befolk ningsveksten står stille for enkelthets skyld, 

og ta utgangspunkt i utslipp i 2002 istedenfor 

1990. Da har inderne fortsatt mye å gå på. 

– Et slikt løfte om ikke å overgå i-landenes 

gjennom snitt er rettferdig, sier Ravindranath. 

Utslipp av CO 2 

per person i utvalgte land, 2002 

Tonn CO2 per capita utslipp 2002 

25 

20 

15 

10 

5 

Gjennomsnittet for høyinntekts land 

er basert på utslipp fra land i verden 

med mer enn 20.000 $ BNP per 

person(PPP), der både USA, Norge 

og Sverige befinner seg. India og 

Kina har under 2.000 $ BNP per 

person. 

Gjennomsnitt - høyinntektsland 

Andre oppgaver 

Under bilreisen fra flyplassen til universitetet der 

Ravindranath jobber, har vi god utsikt til endeløs 

slum der magre kropper roter i søpla. Og det er 

ikke vanskelig å si seg enig i professorens neste 

påstand: I et land som India må myndighetene 

først og fremst sørge for at folk får et verdig liv. 

Hele 40 prosent av befolkningen har ikke tilgang 

til elektrisitet. Han understreker at India og andre 

utviklingsland bør prøve en mer bærekraftig vei 

mot å bli i-land enn det andre land har tatt. Samtidig 

er han ikke i tvil, med referanse til i-landenes 

utslipp per person, om hvor ansvaret ligger, og 

støtter fullt og helt myndighetenes posisjon. Indias 

befolkning har behov for å øke energiforbruket i 

0 

USA Norge Sverige Kina India 

18 

Kilde: World Bank, Online Database 2004 


framtiden, og myndighetens egne estimater sier at 

energiforbruket vil firedobles i løpet av de neste 25 

årene. Størsteparten av produksjonen vil baseres på 

fossile brensler, i hovedsak kull. India har et potensiale 

for energieffektivisering på rundt 40 prosent, 

som ikke tas ut fordi selv investering i en sparepære 

er for stor startutgift for mange indere. 

– Det er viktig å øke samarbeidet med land som 

Norge og lære av deres erfaringer med karbonfangst- 

og lagring, sier professor Ravindranath. 

Veikart for India 

Statsminister Singh er også opptatt av teknologioverføring, 

og mener at det også bør være i 

i-landenes interesse å få på plass en internasjonal 

avtale som sikrer dette. Indiske myndigheter 

jobber nå med å ferdigstille et veikart for Indias 

klimapolitikk for årene framover, der nettopp 

teknologioverføring mellom land blir adressert. 

Planen, som lanseres i juni, vil altså ikke innholde 

noe løfte om tak på utslipp, utover taket som ligger 

i den betingede reduksjonsforpliktelsen. På et 

seminar om bærekraftig utvikling i New Dehli i 

februar i år, kunne Singh fortelle at myndighetene 

likevel legger vekt på å finne måter å kombinere 

den nødvendige økningen i energiforbruket med 

mer energieffektivisering og økt bruk av fornybare 

energikilder. 

– Samtidig vil en stor del av fokuset i den nasjonale 

planen være hvordan India skal tilpasse seg klimaendringene, 

sier Ranvindranath. 

Veikart for verden 

En slik nasjonal plan er en start på å oppfylle en del av 

u-landenes forpliktelser, slik det er beskrevet i veikartet 

som ble avtalt på Bali før jul. Kort gjen fortalt står det 

i veikartet at i-landene skal jobbe for å sette tak for utslippsforpliktelser, 

mens u-landene skal ha «nasjonalt 

passende utslipps reduksjonstiltak». 

Så kan vi fortsette å vente på amerikanerne, 

da. Eller eventuelt se til Kina, som professoren 

avslutningsvis oppfordrer til. Kina vil sannsynligvis 

ha større forbehold mot å uttale en slik betinget 

reduksjonsforpliktelse – med en mye brattere 

utslippsutvikling enn India – ifølge Det internasjonale 

energibyrået (IEA). I sin rapport fra før jul 

skriver de at Kina vil ta igjen de europeiske OECDlandenes 

utslipp per person allerede i 2030. 

Samtidig vil en stor del av fokuset i den 

nasjonale planen være hvordan India 

skal tilpasse seg klimaendringene. 

Les mer: 

• Veikartet fra Bali: unfccc.int/files/meetings/cop_13/ 

application/pdf/cp_bali_act_p.pdf 

• Indias klimapolitikk: www.un.org/News/Press/ 

docs/2008/ga10690.doc.htm og envfor.nic.in/divisions/ 

ccd/Addressing_CC_09-10-07.pdf 

SMÅ UTSLIPP: I 2002 

var Indias utslipp av 

CO 2 

per person så vidt 

over ett tonn, mens 

gjennomsnitt for 

i-landene var over 12 

tonn per person. 

Foto: Guro Aandahl 


19

Luftkondisjonering 

i Singapore 

Energibruk i bygg er ei svært viktig kjelde til klimagassutslepp. Singapore er ein liten tropisk 

bystat som bruker mykje energi for å kjøle ned bygg som i utgangspunktet er meint 

for kaldare klima. 

Elisabeth Helseth 

Masterstudent Senter for 


(elisavh@student.hf.uio.no) 

Ifølgje FN sitt miljøprogram (UNEP) kan redusert 

og meir effektiv bruk av energi i bygningar 

spela ei nøkkelrolle i kampen mot global oppvarming. 

Dette er noko som vart vektlagt i rapporten 

«Buildings and Climate Change» i 2007. Rapporten 

viser også at hovudmengda av energibruk 

i ein bygning ikkje finn stad under konstruksjon 

av bygget, men derimot i den perioden bygget er i 

bruk. 

Eksplosiv auke i luftkondisjonering 

Singapore er ein liten tropisk bystat like ved 

ekvator. Landet har ikkje distinkte årstider og 

temperaturen ligg mellom 23 og 34° C, medan 

gjennomsnittleg relativ luftfukt ligg så høgt som 84 

prosent. Luftkondisjonering gjer det mogleg å nedkjøle 

samt regulere fuktnivået i lufta, noko som har 

gjort denne teknologien svært populær i Singapore. 

Sidan 60-talet har bruk av luftkondisjonering i 

dette vesle landet nærmast eksplodert. Det er yttarst 

få offentlege bygg som ikkje er luftkondisjonerte 

og denne teknologien blir stadig meir vanleg i folk 

sine heimar. I 1988 var luftkondisjonering installert 

i heimen til 19,4 prosent av innbyggjarane, eit 

tal som i 2003 hadde auka til 72 prosent. 

Energien som blir brukt til elektrisitet i Singapore, 

blir utvunnen frå fossilt brennstoff som 

blir frakta inn frå andre land. Bruk av straum og 

elektrisitet i Singapore medverkar slik i stor grad 

til utslepp av CO 2 

i atmosfæren. Projeksjonar frå 

Public Utilities Board i Singapore viste at landets 

totale elektrisitetsforbruk ville auka frå 25.858 gigawattimar 

i1998 til 41.017 gigawattimar i 2007. Det 

blir rekna at mellom 30 og 50 prosent av energibruken 

i offentlege bygg går til luftkondisjonering. Ein 

anna miljøtrussel i samband med luftkondisjonering 

er bruk av HKFK-gassar. Denne svært potente 

klimagassen er som følgje av Montreal-protokollen 

no inne i ein utfasingsperiode. 

Detaljstyrt byplanlegging 

Byplanlegging og -utvikling i Singapore kan sjåast 

som resultat av ein kontrollert og detaljstyrt prosess 

leia av eit politisk parti, Peoples Action Party 

(PAP), som har hatt makta sidan 1959. Særleg blir 

tidlegare statsminister Lee Kuan Yew sett på som 

meisterhjernen bak det moderne Singapore. Det er 

allment kjent at han er svært glad i luftkondisjonering, 

og han har blant anna peika ut air-conditioning 

til «århundrets oppfinning». 

PAP blir møtt med delte syn i verdsamfunnet. 

Dei har blitt skylda for å skapa ein diktaturstat der 

myndigheitene har for stor kontroll og makt over 

det sivile samfunnet. Samstundes møter partiet 

lovord for å stå bak ein sterk vekst i økonomien 

og velferd for innbyggjarane. Mange singaporarar 

verkar då også nøgde med sin auka levestandard og 

kjøpekraft. Det er verdt å merka seg at Singapore 

ofte blir presentert som eit ideal for mange andre 

asiatiske statar, som følgje av økonomisk vekst, 

samt at det er eit multikulturelt samfunn med stor 

grad av fred og orden. 

Det urbane landskapet i Singapore har sidan 

1960-talet blitt bygd opp med fokus på produksjon 

og effektivitet, ei utbygging der vestlege modellar 

for arkitektur har spela ei dominerande rolle. Dette 

har i mange tilfelle ført til bruk av bygningsdesign 

utvikla med tanke på meir tempererte og ikkjetropiske 

klima. Ser ein litt tilbake i historia, viser 

det seg derimot at byens utvikling kunne ha tatt ei 

anna retning. Sidan slutten av 60-talet har nokre 

arkitektar og planleggarar tatt til orde for å satsa 

på meir berekraftig arkitektur, tenkt for eit tropisk 

klima. Tay Kheng Soon og hans firma Akitek Tenggara 

har argumentert for at ein ikkje nødvendigvis 

treng å «kjempa mot elementa» Men desse 

alternative tankane vart oppfatta som for radikale 

og politisk utfordrande, og fekk slik lite å seia for 

utbygginga av bystaten. 

20 


LUFTKONDENSJONERING. Air-conditioning kondenserer på baksida av husa i turistområdet Boat Quay. 

Foto: Elisabeth Helseth 

Berekraftig arkitektur 

Singaporske myndigheiter har dei siste åra, i 

takt med endringar i verdsamfunnet, styrka sitt 

miljøvenlege fokus. Det kan synast som om ein no 

begynner å innsjå at berekraftig arkitektur er viktig, 

noko som kjem til uttrykk gjennom at nokon av 

dei nyaste bygga er konstruerte meir i samspel med 

det tropiske klimaet. I 2005 starta myndigheitene 

utdelinga av eit «Green Mark», ein pris som skal 

gå til miljøvenlege bygg. Samstundes fremjast 

prestisjeprosjekt, slik som eit «nullutslepps-bygg» 

som skal stå klart i 2009. 

Landet har også ein av verdas strengaste 

reguleringar på biltrafikk og image som hageby, 

der velkontrollerte grøntareal er ein viktig del av 

bybiletet. At Singapore ikkje har særlege naturressursar 

å ta av, set landet i ein sårbar posisjon 

og gjer at dei er positive til satsing på alternative 

energikjelder som solenergi. Likevel er det eit 

uunngåeleg dilemma at den intense bruken av 

luftkondisjonering kjem til å bli ein av dei største 

energiutfordringane i framtida. 

Singapore er langt frå åleine i sin forkjærleik til 

luftkondisjonering, sjølv om dei utmerkar seg gjennom 

svært intensiv bruk. Denne teknologien, som 

lenge har vært svært utbreidd i USA, har spreidd 

seg fort i mange andre verdsdelar. Til og med i 

Noreg brukar me i større grad air-conditioning 

til nedkjøling på varme sommardagar. Men det 

bør rettast fokus mot at vårt aukande behov for 

kontroll av inneklima bidrar til endringar i klimaet 

utandørs. 

Luftkondisjonering 

«Med tanke på Singapores tropiske klima, er det 

ikkje overraskande at behovet for luftkondisjonering 

utgjer ein stor del av etterspurnaden etter 

elektrisitet. Vi ventar at stigande temperaturar vil 

auke denne etterspurnaden. Det er vitterleg slik at 

mesteparten av det kommersielle og institusjonelle 

energiforbruket går til luftkondisjonering og lys.» 

Den singaporske regjeringa, 2007 


21

Hjelp klimaforskingen 

med pc-en din 

Med prosjektet climateprediction.net kan alle med en pc delta i verdens største 

klimamodellering. 

Helene Ø. Muri 

Doktorgradsstipendiat, Dept. of 

Physics, University of Oxford 

(muri@atm.ox.ac.uk) 

Målet med climateprediction.net (CPDN) er å 

gjøre nytte av ledig datamaskinkapasitet verden 

over for å lage prognoser for klimaet i dette 

århundret. I tillegg ønsker prosjektet å øke folks 

forståelse for usikkerhetene i klimaprognosene. 

Når en deltager laster ned en klimamodell, får den 

da en unik versjon av modellen og er en del av et 

massivt nettverk. CPDN tilbyr visuell framstilling 

av klimamodelleringen og materiale som kan 

brukes til undervisning i skolene. Utviklingen av 

modellen kan følges via en skjermbeskytter som 

lastes ned samtidig med modellen. 

Verdens største klimamodell 

CPDN benytter seg av den samme type programvare 

som BOINC (Berkeley Open Infrastructure 

for Network Computing, se climateprediction.net 

for mer informasjon). Klimamodellen som brukes 

er UK Meteorological Office Hadley Centre 

Model; HadCM3. Prosjektet har brukere i 170 

land og har til enhver tid omtrent 50 000 aktive 

brukere. Så langt er mer enn 30 millioner modellår 

simulert. Prosjektet har dermed mer regnekraft og 

har generert mer data enn noe annet klimamodelleringsprosjekt. 

Med climateprediction.net utforskes blant 

annet klimafølsomhet. Dette defineres som et mål 

på økningen i den globale middeltemperaturen om 

den førindustrielle CO 2 -konsentrasjonen fordobles 

og klimaet har stabilisert seg. Noen av versjonene 

av modellen har vist høye følsomhetsverdier. Figuren 

viser noen av de første resultatene publisert i 

Nature i 2005, hvor det ble funnet en klimafølsomhet 

på mellom to og elleve grader celsius. Figuren 

viser en hyppighetsfordeling av endring i global 

middeltemperatur som funksjon av modellår. 

Vi kan så langt ikke avskrive en del av disse 

modellene med høy følsomhet ved å sammenlikne 

deres simulerte klima med instrumentobservasjoner 

fra nåtidens klima. HadCM3 simulerer 

dagens klima noenlunde realistisk. Det betyr 

ikke at den nødvendigvis er i stand til å simulere 

framtidige klimatilstander. Ved å teste modellene i 

et paleo-perspektiv, som er den neste milepælen for 

CPDN, kan vi få en større tiltro til modellene. Om 

en versjon av modellen ikke er i stand til å simulere 

TRE FASER. De første resultatene fra climateprediction.net 

publisert i Nature, 2005. 

Figuren viser en hyppighetsfordeling av 

endring i global middeltemperatur i de 

tre fasene av modellsimuleringene. De tre 

fasene, à 15 år, er som følger: kalibrering-, 

kontroll- og fordobling av CO -fase. Fargene 

2 

indikerer hyppighet av modeller per 0,1°C 

intervall. 

22 


22

DIN EGEN KLIMAMODELL. Utviklingen av klimamodellen 

som din pc kjører kan følges via en skjermbeskytter som 

lastes ned samtidig med modellen. 

INTERNASJONALT NETTVERK. climateprediction.net har 

brukere i 170 land og har til enhver tid omtrent 50 000 

aktive brukere. 

fortidens klima, kan vi utelukke denne modellen 

fra våre prognoseanalyser. Fokusperioden er 

mellom-Holosen, for omlag 6.000 år siden. På 

denne tiden var klimaet stabilt og det finnes en 

rekke proxy-data som kan brukes til å teste modellene. 

Dette kan bidra til å redusere usikkerhetene 

rundt hvor mye jordens klima kommer til å varmes 

under stigende CO 2 -konsentrasjoner. 

Samarbeid med BBC 

Climateprediction.net og BBC samarbeidet i 

2006 og gjorde CPDN-modellene tilgjenglige via 

BBCs nettsider. Det ble også laget to dokumentarer, 

presentert av Sir David Attenborough, om 

resultatene fra de mer enn 250.000 klimamodellene. 

Dokumentarene fikk mye oppmerksomhet og 

ble nominert til en BAFTA-pris (British Academy 

of Film and Television Arts). Resultatene fra 

BBC-prosjektet viste blant annet at de raskeste 

temperaturendringene kommer til å skje i de 

nordligste breddegrader. Det er på grunn av isalbedoeffekten. 

Om mindre arealer er dekket av is 

og snø, reflekteres mindre sollys og oppvarmingen 

akselererer. 

Mer informasjon: 

www.bbc.co.uk/sn/climateexperiment/. 

«Prosjektet har dermed 

mer regne kraft og har 

generert mer data 

enn noe annet klimamodelleringsprosjekt.» 


Referanse 

• D. Stainforth, T. Aina, C. Christensen, M. Collins, N. 

Faull, D. J. Frame, J. A. Kettleborough, S. Knight, A. 

Martin, J. M. Murphy, C. Piani, D. Sexton, L. A. Smith, 

R. A, Spicer, A. J. Thorpe and M. R. Allen. Uncertainty 

in predictions of the climate response to rising levels of 

greenhouse gases. Nature, 433: 403–406, 2005. 

Hva er climateprediction.net? 

Climateprediction.net er et prosjekt som benytter 

seg av ledig datamaskinkapasitet hos frivillige 

verden over. Frivillige inviteres til å laste ned en 

unik versjon av en «state-of-the-art» klimamodell 

fra prosjektets nettsider. Modellen benytter seg 

så av ledige CPU-enheter i datamaskinen. Når 

klimamodellens kalkulasjoner er fullførte, sendes 

resultatene tilbake til prosjektserverne ved 

Universitetet i Oxford, slik at de kan bli analysert. 

Motivasjonen bak prosjektet er at det er store 

usikkerheter i prognosene for framtidens klima. 

Dette er blant annet på grunn av usikkerheten 

i klimamodellenes fysiske parametere, særlig i 

forbindelse med skydannelse og -oppførsel, kan 

bli adressert ved å kjøre en mengde modeller 

hvor disse parametrene varieres innenfor deres 

realistiske verdier. 

CPDN er et samarbeid mellom University of 

Oxford, UK Met Office, The University of California 

– Berkeley, London School of Economics, The 

Open University, The University of Reading og 

Rutherford Appleton Laboratory. Prosjektet får 

økonomisk støtte fra UK Natural Environment 

Research Council, i tillegg til Microsoft Corporation. 

Takk til alle våre deltagere, inkludert Team 

Norway (www.team-norway.org). 

23

Enkeltpersoners bidrag 

til global oppvarming 

Forskere ved CICERO har beregnet hvor mye hvert land per innbygger i gjennomsnitt 

har bidratt historisk til klimaendringer. Resultatene kan brukes til å fordele utslippsforpliktelser 

i klimaavtalen som skal ta over etter Kyoto-protokollen. 

Nathan Rive 

Doktorgradsstipendiat CICERO 


(n.a.rive@cicero.uio.no) 

Jan S. Fuglestvedt 

Forskningsleder CICERO 


(j.s.fuglestvedt@cicero.uio.no) 

Klimaforhandlingene kan være på vei mot en 

arvtager til Kyoto-protokollen som løper ut i 2012. 

Et nøkkeltema i denne runden av klimaforhandlingene 

er USAs rolle, samt innvolveringen av 

utviklingsland som Kina og India. Men hvilke 

kriterier bør bli brukt i fordelingen av ansvar for 

utslippsreduksjoner mellom landene? Det har blitt 

foreslått at byrdefordelingen kan være basert på hvor 

mye hvert land har bidratt historisk til klimaendringer. 

CICERO-forskere har i en nylig publisert 

artikkel i Global Environmental Change utforsket 

det gjennomsnittlige bidraget per innbygger i hver 

region. Dette gir oss mulighet til å sammenlikne de 

grunnleggende utslippsdataene for land uavhengig 

av hvor stor befolkning landet har, eller har hatt 

tidligere. Dette likner på å sammenlikne bruttonasjonalprodukt 

(BNP) per innbygger, eller CO 2 

- 

utslipp per innbygger mellom land. Figur 1 sammenlikner 

det relative befolkningsjusterte bidraget 

til global oppvarming i år 2000 fra CO 2 

-utslippene 

på 1900-tallet fra en rekke land. 

Forurenser betaler 

Å bruke bidrag til klimaendring som grunnlag 

for å fordele utslippsreduksjoner ble opprinnelig 

foreslått under Kyoto-forhandlingene i 1997. Det 

brasilianske forslaget, som det ble kalt, var basert 

på forurenser betaler-prinsippet; at byrden for 

opprenskningen bør tas av dem som har bidratt til 

problemet. En rekke forskere begynte å utforske 

måter å beregne hvordan land historisk har bidratt 

til klimaendring, selv om denne måten å fordele 

byrdene på ikke ble implementert i Kyoto. 

Den grunnleggende ideen med disse beregningene 

er å bruke en klimamodell for å estimere 

hvordan en region eller et lands historiske utslipp 

har påvirket, eller vil påvirke, klimaet over en viss 

tidsperiode. Det viktige poenget er at utslipp ikke 

bare blir talt opp i utslippsstatistikker, det er effekten 

av disse utslippene på den globale temperaturen i et 

valgt år som er viktig. Beregningene gjøres ved først 

å innhente historiske data for utslipp i hver region, 

og deretter å bruke klimamodellen for å avgjøre hvor 

mye hvert land har bidratt til global oppvarming. 

Figur 2 illustrerer noen av resultatene ved å 

Figur 1. Sammenlikning av nivå på (a) befolkningsjustert bidrag til klimaendring i 

det 20. århundrets CO 2 

-utslipp, (b) CO 2 

-utslipp per person i år 2000, og (c) 

summering av CO 2 

-utslipp per person i det 20. århundre. 

Figur 2. Relativ effekt på oppvarming i år 2000 av hvert lands utslipp 

av CO 2 

i det 20. århundre. 

India 

Brasil 

Kina 

Japan 

Frankrike 

Russland 

Summering av CO 2 

-utslipp per person i 1900-2000 

Befolkningsjustert bidrag til klimaendringer 

fra CO 2 

-utslipp i 1900-2000 

CO 2 

-utslipp per person (2000) 

Relativt nasjonalt bidrag(Japan =1) 

8 

7 

6 

5 

Australia 

4 

Tyskland 

Storbritannia 

USA 

0 1 2 3 4 5 

Relative verdier(Japan befolkningsjustert = 1) 

3 

2 

1 

0 

Indonesia 

Brasil 

India 

Japan 

Storbritannia 

Kina 

USA 


sammen likne den relative effekten av hvert lands 

utslipp av CO 2 

i forrige århundre på oppvarming i år 

2000. Beregningene kan inkludere flere klimagasser 

som metan og lystgass, men CO 2 

er den klimagassen 

som bidrar mest til oppvarming på lang sikt. 

Som forventet bidrar utviklingsland generelt 

mindre til dagens klimaendring enn industriland 

fordi de stort sett har mindre utslipp per år. Hvis 

disse resultatene skulle bli brukt i en klimaavtale for 

å fordele utslippsreduksjoner, ville utviklingsland 

tatt en mindre utslippsreduksjonsbyrde enn industrilandene. 

Men disse beregningene på nasjonalt nivå tar 

ikke hensyn til den relative størrelsen på landene, 

noe som gjør det vanskelig å sammenlikne land med 

forskjellig befolkningsstørrelse. Som man ser av figur 

2 er det bare en liten del av verdens befolkning som 

vil bidra til størsteparten av klimakonsekvensene. 

Mindre historisk bidrag 

fra utviklingsland 

Det er ingen overraskelse at utviklingsland har et 

mye mindre befolkningsjustert historisk bidrag enn 

industriland – på samme måte som de har mindre 

utslipp per innbygger i dag. Landene med høyest 

befolkningsjustert historisk bidrag er de som i dag 

har høye utslipp per innbygger (USA, Canada og 

Australia), eller har hatt høye utslipp per innbygger 

tidligere (Storbritannia og Tyskland). Storbritannia 

og Tyskland har redusert sine utslipp de siste årene 

på grunn av overgang fra kull til gass i Storbritannia 


og sammenslåingen av Øst og Vest-Tyskland. Men 

på grunn av treghet i klimasystemet utgjør disse 

landenes historiske utslipp fortsatt et stort bidrag til 

den globale oppvarmingen. 

Men hva om politikere eller andre interesserte 

ikke har tilgang til klimamodeller for å foreta slike 

beregninger? Heldigvis finnes det statistikk som kan 

bli brukt som mål for å befolkningsjustere bidrag til 


Den mest tilgjengelige av disse statistikkene er 

dagens utslipp per innbygger. Det er en svak sammenheng 

mellom et lands nåværende utslipp per 

innbygger og landets relative befolkningsjusterte historiske 

bidrag til klimaendringer. Men som vi ser av 

figur 1 er rangeringen av landene etter dagens utslipp 

per innbygger tydelig forskjellig fra rangeringen etter 

historisk bidrag. Dette er som forventet fordi dagens 

utslipp vil påvirke framtidens klima og ikke klimaendringer 

som har skjedd i fortiden. 

Vi finner at en god tilnærming for befolkningsjustert 

bidrag til klimaendringer er en enkel summering 

av historisk utslipp per innbygger for hvert land 

(se figur 1). Dette fungerer for beregninger med CO 2 

- 

utslipp så vel som med flere klimagasser som metan 

(CH 4 

) og lystgass (N 2 

O). Denne metoden er enkel å 

forstå og krever ikke bruk av en klimamodell. 

Referanse 

• Rive, Nathan og Jan S. Fuglestvedt, 2008. Introducing 

population-adjusted historical contributions to global 

warming. Global Environmental Change, 18(1): 142-152. 

Oversatt av Petter Haugneland 

FRA KULL TIL GASS. 

Storbritannia har redusert 

sine utslipp de siste årene 

på grunn av overgang fra 

kull til gass. Foto: Stockxpert 

25

Stern debatteres fortsatt 

Resultatene fra den mest innflytelsesrike økonomiske analysen av klimaendringer debatteres 

fortsatt. Framtredende økonomer mener Stern legger for mye vekt på framtidige 

kostnader. 

Håkon Sælen 



(hakon.salen@cicero.uio.no) 

Knapt noe dokument har hatt så stor innflytelse 

på klimadebatten det siste året som rapporten Sir 

Nicholas Stern og hans medarbeidere skrev på oppdrag 

fra daværende finansminister i Storbritannia, 

Gordon Brown. Rapporten hevder at velferdstapet 

fra klimaendringer vil tilsvare 5–20 prosent reduksjon 

i globalt bruttonasjonalprodukt nå og for 

alltid. Selv om Stern er en svært anerkjent økonom, 

har rapporten slett ikke vært skånet for kritikk fra 

hans kollegaer. 

Vektlegging av framtidige kostnader 

Valg av diskonteringsrate bestemmer hvor stor vekt 

vi skal tillegge framtidige kostnader i forhold til 

kostnader som påløper i dag. Siden mesteparten av 

gevinstene ved å redusere utslipp av klimagasser i 

dag ikke vil merkes før om mange år, betyr valg av 

diskonteringsrate svært mye for avveiningen mellom 

nytte og kostnader av klimapolitikk. 

I Stern-rapporten har man valgt en ukonvensjonelt 

lav rate, og det har blitt gjenstand for mye 

diskusjon. Det er i stor grad den lave diskonteringsraten 

som gjør at rapportens anslag for kostnadene 

av klimaendringer er høyere enn hva de fleste andre 

økonomer har kommet fram til. Noe av bakgrunnen 

for uenighetene her er ulike syn på hvordan 

raten skal bestemmes. Ett utgangspunkt er å se på 

dagens finansielle markeder. 

I strid med markedet? 

Bill Nordhaus (2007) argumenterer for at man 

må sammenligne avkastningen på klimatiltak med 

avkastningen på andre typer investeringer. Han 

kritiserer Stern for å velge en diskonteringsrate 

som er betydelig lavere enn normalavkastningen på 

kapital i dagens marked, fordi han mener dette vil 

føre til en overinvestering i klimatiltak i forhold til 

andre investeringer. 

En svakhet ved dette argumentet er at det 

bygger på at en antakelse om at investeringer i 

klimatiltak øker den totale risikoen til samfunnets 

portefølje av investeringer. Dersom vi i stedet går 

ut fra at klimatiltak reduserer den risikoen klimaendringer 

påfører andre investeringer, framstår 

ikke Sterns diskonteringsrate som lav. 

Partha Dasgupta (2007) fokuserer på sparing 

i sin kritikk. Han hevder at dersom man skulle 

bruke Sterns diskonteringsrate som rettesnor, 

burde vi spare hele 97,5 % av samfunnets inntekt 

for framtidige generasjoner, noe som er langt over 

faktiske sparerater. Denne påstanden er en smule 

misvisende ettersom Dasgupta har sett bort fra 

teknologisk framgang i sine beregninger. Stern 

og hans medarbeidere (Dietz med flere 2007) har 

svart at deres rate kan være i overensstemmelse med 

observert sparing dersom det antas at teknologisk 

framgang bidrar betydelig til økonomisk vekst. 

En mer fundamental innvending mot både 

Nordhaus og Dasgupta er at man ikke kan utlede 

den optimale diskonteringsraten for klimaspørsmål 

fra dagens markeder. For det første har disse 

markedene en mye kortere tidshorisont enn virkningene 

av klimaendringer, og for det andre representer 

de ikke en optimal allokering av ressurser. 

Av årsaker som er velkjente for økonomer, vil ikke 

investorenes avkastning alltid reflektere samfunnets 

avkastning. I tillegg finnes det en økende 

mengde bevis for at beslutninger om sparing og 

investering ikke alltid er rasjonelle. Men viktigst av 

alt er at man uansett ikke uten videre kan slutte at 

enkeltpersoners faktiske adferd er en god rettesnor 

for hvordan vi som samfunn bør opptre sammen. 

Stern-debatten 

En serie på to artikler i Klima vil ta for seg de 

viktigste innvendingene mot rapportens anslag 

for kostnadene av framtidige klimaendringer. I 

denne artikkelen diskuteres argumenter som er 

framsatt for at Sterns anslag er for høye. I neste 

nummer presenteres det motsatte synspunktet, 

nemlig at velferdstapet undervurderes. 

26 


Stern påpeker at vektlegging av klimavirkninger 

århundrer fram i tid først og fremst er et etisk 

spørsmål, derfor kreves det en etisk diskusjon av 

diskonteringsraten. 

For mye vekt på framtidig velferd? 

Tradisjonelt antas det at velferden til framtidige 

generasjoner teller mindre enn velferden til dagens 

generasjon i økonomiske analyser. Det er her Stern 

bryter med vanlig praksis. Han legger nemlig lik 

vekt på velferden til alle generasjoner, såframt de 

kommer til å eksistere. Han tar riktignok med i 

beregningen at det er en mulighet for at den menneskelige 

sivilisasjon utslettes, men dette gjør ikke 

noen stor forskjell på diskonteringsraten. 

Å gi alle generasjoner samme vekt er et etisk 

standpunkt med bred støtte. Likevel finnes det 

etiske teorier som kan forsvare at mennesker som 

lever nå betyr mer enn fjerne generasjoner. Et 

eksempel er såkalt agent-relativ etikk som har sine 

røtter tilbake til David Hume. 

Hume legger vekt på at vi har større plikter 

overfor dem som står oss nær enn dem vi ikke har 

noe forhold til. Slik kan det argumenteres for at 

vår egen generasjon bør tillegges mest vekt (for en 

diskusjon, se Beckerman og Hepburn 2007). Hvis 

vi inntar en slik posisjon, er det naturligvis mindre 

grunn til å bekjempe klimaendringer. 

For mye vekt på framtidig konsum? 

En ting er å diskontere framtidig velferd, en annen 

ting er å diskontere framtidig konsum. Vi forventer 

at framtidige generasjoner kommer til å være rikere 

enn oss, derfor er det naturlig å legge mindre vekt 

på en kostnad om 100 år enn en kostnad i dag. 

Denne vekten bestemmes av forventet økonomisk 

vekst, samt et parameter som sier noe om hvordan 

verdien av en ekstra krone avtar ettersom man blir 

rikere. Dette parameteret er det svært vanskelig å 

komme med gode anslag for. Samtidig har det stor 

innvirkning på kostnadene av klimaendringer. 

Stern har her valgt den samme verdien som 

brukes i de aller fleste økonomiske modeller, 

men det betyr ikke at den er riktig. Kritikere har 

hevdet at Stern legger for stor vekt på konsumet 

til rikere generasjoner i framtiden. Rapportens 

egne resultater viser at til tross for klimaendringer, 

vil verden være betydelig rikere i framtiden. I det 

mest pessimistiske scenarioet gjør klimaendringene 

at verden i 2200 er åtte ganger rikere enn i dag i 

stedet for vel tolv ganger rikere. En slik framstilling 

virker mindre skremmende enn tallene som faktisk 

presenteres i rapporten, og det er ikke urimelig å 

hevde, som Dasgupta, at slike framtidige tap tillegges 

for mye vekt når kostnadene av klimaendringer 

summeres opp. Igjen er det snakk om en etisk 

avveining, men dette framstår som det best begrunnede 

argumentet for at Sterns tall er for høye. 

På den annen side leder det til to andre 

spørsmål: Kan økt konsum kompensere for de 

skader klimaendringene vil påføre framtidige 

generasjoner, og hvordan behandles forskjeller 

mellom rike og fattige innenfor samme generasjon? 

Disse er blant spørsmålene som stilles av dem 

som hevder at Stern undervurderer kostnadene av 

klimaendringer, og vil bli diskutert i neste nummer 

av Klima. 

Referanser 

• Beckerman, W. and C. J. Hepburn (2007). ”Ethics of the 

discount rate in the Stern Review.” World Economics 8(1): 

187-210. 

• Dasgupta, P. (2006). Comments on the Stern Review’s 

Economics of Climate Change, University of Cambridge. 

Tigjengelig på: http://www.econ.cam.ac.uk/faculty/ 

dasgupta/STERN.pdf 

• Dietz, S., C. Hope, et al. (2007). ”Right for the right 

reasons: a final rejoinder on the Stern Review.” World 

Economics 8(2): 229-258. 

• Nordhaus, W. D. (2007). ”A Review of the Stern Review 

on the Economics of Climate Change.” Journal of Economic 

Literature 45(3): 686-702. 

• Stern, N. (2006). The Economics of Climate Change: The 

Stern Review. Cambridge, UK, Cambridge University 

Press. 

INNFLYTELSE. Knapt 

noe dokument 

har hatt så stor 

innflytelse på klimadebatten 

det siste 

året som rapporten 

Sir Nicholas Stern og 

hans medarbeidere 

skrev i 2006. 


27

Drastiske miljøtiltak 

kan bli nødvendige 

Stadig flere forskere ønsker å se nærmere på drastiske tiltak for å hindre alvorlige 



Professor emeritus, 




Klimaendringer har vært på agendaen som aldri 

før. Selv om alvoret i utviklingen blir understreket, 

har det gjennomgående vært en nokså optimistisk 

tone. Vi kan kutte nok i utslippene av klimagasser 

til å unngå altfor store konsekvenser uten at det 

behøver å gå ut over livskvaliteten. Det har derfor 

vært lite snakk om drastiske forslag om å manipulere 

klimaet ved det vi kan kalle ingeniørtekniske 

løsninger eller «geoengineering». Det er kanskje 

ikke så rart. 

De fleste, både forskere og andre, reagerer 

negativt på å bekjempe klimaendringene ved å 

tilføre atmosfære eller hav store mengder stoffer 

på kunstig vis. Tilførsel av SO 2 

eller partikler til 

atmosfæren er omtalt i Cicerone 6-2006 og tilførsel 

av jern, eller næringssalter til overflatevann i havet, 

er omtalt i Cicerone 4-2004 og Klima 3-2007. 

«De fleste, både forskere og andre, 

reagerer negativt på å bekjempe 

klimaendringene ved å tilføre 

atmosfære eller hav store mengder 

stoffer på kunstig vis.» 

Rask utslippsvekst kan kreve 

nytenkning 

På bakgrunn av at utslippene, spesielt av CO 2 

, 

ser ut til å vokse raskere enn beskrevet selv i de 

mest pessimistiske IPCC-scenariene, kan det 

likevel være grunn til å se litt nærmere på noen 

slike forslag. Det mener i alle fall mange forskere 

ifølge to artikler av E. Kintisch i Science. Den ene 

konsentrerer seg om jerntilførsel og refererer blant 

annet fra et møte om dette ved Woods Hole Oceanographic 

Institution i Massachusetts. Allerede i 

1990 hevdet den amerikanske biokjemikeren John 

Martin at jern er faktoren som begrenser algeveksten 

i mange havområder. Siden har det blitt utført 

en god del eksperimenter med å tilføre jern til 

havet; det første i 1993. Disse har vist økt algevekst 

og dermed økt CO 2 

opptak. 

Men det er langt igjen før dette kan brukes i 

stor målestokk til å fjerne CO 2 

fra atmosfæren. 

For det første må en vite hva som skjer videre med 

algene. Hvis de raskt blir spist av zooplankton eller 

andre organismer, vil CO 2 

raskt bli ført tilbake til 

atmosfæren. Bare i tre av elleve eksperimenter er 

det påvist at mye av det organiske materialet synker 

til store dyp slik at bundet CO 2 

ikke returneres til 

atmosfæren i overskuelig fremtid. En er også redd 

for at det kan utvikles metan og/eller N 2 

O som 

er viktige drivhusgasser. Så langt er N 2 

O påvist i 

et par eksperimenter, mens metan ikke er påvist i 

noen tilfeller. Det vil være nødvendig med større 

eksperimenter som følges nøye over lang tid. 

Overraskende positive forskere 

Den andre Science-artikkelen refererer fra et møte 

arrangert av Harvard University og University of 

Calgary, for å diskutere om forskere burde engasjere 

seg i studier av slike drastiske mottiltak. 

Kanskje noe forbausende svarte forskerne ja til 

dette om enn med en del forbehold. Noen var selv 

litt forbauset over at de endte opp såpass positive. 

Alle var riktignok enige i at det kunne være mange 

utilsiktede virkninger som en vet alt for lite om. 

Økologer pekte på at kunstig avkjøling kunne føre 

til tørrere forhold i tropene. I en modellstudie 

ble det sett på hva som ville skje hvis en hadde en 

atmosfære med fire ganger så høy CO 2 

-konsentrasjon, 

men en temperatur omtrent som dagens 

på grunn av «geoengineering» og det kunstige 

tiltaket stoppet. Man fant at temperaturen i tro- 

28 


ALVORLIGE KONSEKVENSER. Enkelte forskere mener det kan være grunn til å se nærmere på noen drastiske forslag for å hindre de 

verste konsekvensene av klimaendringer. Grunnen er at utslippene ser ut til å vokse raskere enn beskrevet selv i de mest 

pessimistiske IPCC-scenariene. 


pene ville gjøre et hopp på 7 °C i løpet av 30 år. En 

høy CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren vil dessuten 

føre til forsuring av havet uansett om det settes inn 

tiltak mot temperaturøkning. 

Noen var betenkt over at diskusjonen om slike 

muligheter ville føre til mindre press for å redusere 

utslippene av klimagasser. Andre mente imidlertid 

at det kunne ha en positiv effekt ved at folk flest 

ville bli så skremt av muligheten for slike tiltak at 

det ville øke presset for å få kuttet utslippene. 

En mindre drastisk fremgangsmåte ble, ifølge 

The Guardian, nylig diskutert på et møte arrangert 

i San Francisco av the American Geophysical 

Union. Der ble det hevdet at en kan få en betydelig 

avkjølende effekt ved bevisst å endre landområder 

slik at en større del av solstrålingen reflekteres (øke 

albedo). Dette omfatter dyrking av vekster som 

reflekterer mye sollys. Også skogbruket kan påvirke 

refleksjonen. Slike tiltak vil det utvilsomt være lettere 

å få aksept for. 

Referanser 

• E. Kintisch, Scientists say continued warming warrants 

closer look at drastic fixes. Science, 318 (2007), 1054- 

1055. 

• E. Kintisch, Should oceanographers pump iron? Science, 

318 (2007), 1368-1370. 

• En diskusjon av ingeniørtekniske tiltak finnes også på: 

http://www.sciencemag.org/hottopics/geoengineering/ 

• D. Adam, Shiny crops could slow global warming, 

scientists say. The Guardian, 8 januar 2008. 


29

Slik kan du redde verden 

bokanmeldelse 

Jeg leste boka «100 ting du kan gjøre for å redde verden» av den svenske journalisten 

Johan Tell i to bolker: Først råd 1-60, og deretter 61-100 noen dager senere. De første 60 

tipsene leste jeg på toget fra Oslo til Lillehammer, og stoppet opp ved råd nummer fem 

og nikket samtykkende: «Ta toget». 

Tove Kolset 

Informasjonsdirektør, 



(tove.kolset@ciero.uio.no) 

Tittel: 100 ting du kan 

gjøre for å redde verden... 

Utgitt: 2007 

Forlag: Versal 

ISBN: 9788281880337 

Det er slik med denne boka, det er lett å være enig 

i det meste av det som står der. Men ved nærmere 

ettertanke: Hvor ofte tar jeg egentlig toget? 

Da jeg hadde lest alle de gode rådene til Tell, 

testet jeg meg selv for å se hvor mange jeg husket. 

Fire satt igjen: 

• Bytt ut luksusweekenden i en europeisk by 

med en herregårdsferie i nærmiljøet (høres 

hyggelig ut) 

• Ta turen til Thailand hvis den betyr mye for 

deg (puh, bedre samvittighet for flyreisene) 

• God helse er godt for miljøet: spis passe mye, 

gå hver dag og kutt ut røyken (her skårer jeg 

noen poeng) 

• Sko skal vare i ti år, bilen i tjue år og en sofa i 

to generasjoner (her har jeg ikke mye å skryte 

av, dessverre) 

Forfatteren har helt klart noe på hjertet. Han er 

skremt. Han plukker kantareller i desember og 

frykter global oppvarming. Tell redegjør for sin 

bekymring i et (for) langt forord. Han er motivert 

for å legge om livsstilen for å redde miljøet. 

Spørsmålet er bare om leseren blir det etter å ha 

lest boka. Og et enda viktigere spørsmål er jo om 

Tells råd er veien å gå for å redusere de skadelige 

virkningene av global 

oppvarming. Selv 

mener han det: «Ikke 

tro på dem som sier at 

det ikke spiller noen 

rolle hva enkeltmennesker 

gjør. De tar 

feil.» 

For meg hadde 

boka fungert bedre 

med færre råd og 

bedre begrunnelser. 

Det sju siders 

forordet kunne 

med fordel vært 

«For meg hadde boka 

fungert bedre med færre 

råd og bedre begrunnelser.» 

spredt utover i boka – gjerne i faktarammer. Mange 

lesere vil nok bla fort forbi forordet for å kaste seg 

over de konkrete rådene. Og det er i grunnen synd, 

for det står mye til ettertanke på de første sidene. 

Det er imidlertid positivt at Tell har med kommentarer 

til mange av rådene bakerst i boka, samt 

nyttige nettadresser. Lista kunne med fordel vært 

enda bedre gjennomarbeidet for norske forhold. 

Jeg savner for eksempel henvisninger til kunnskapsmiljøer 

som har gode nettsider om klimaog 

miljøproblemer. 

Etter en stunds lesing går vi lei. Det blir for mye 

oppramsing. For kjedelig. For likt. Og dessuten for 

vanskelig å gjennomføre mange av rådene. Jeg vet 

ikke om Tell har hatt en struktur i bakhodet da han 

skrev boka, men rådene kommer tilsynelatende 

hulter til bulter. Etter å ha lest boka vet jeg fremdeles 

ikke hva det viktigste jeg kan gjøre for å redusere 

min og min families utslipp av klimagasser er. Det 

hadde hjulpet meg om han hadde gruppert og 

rangert rådene: Hva bør jeg tenke på i hjemmet, på 

jobben, i ferien, når det gjelder transport, når det 

gjelder kjøp av mat, klær og så videre. 

Men Tell og jeg er fullstendig enige på ett 

punkt: Han begynner og slutter boka med 

følgende råd: «Ring en politiker». I forordet 

begrunner han det slik: «Det aller viktigste er at 

du gjør det klart for politikerne at du mener at 

miljøspørsmålet må løftes til høyeste nivå og få den 

status det fortjener – som det viktigste spørsmålet 

for oss alle og vår felles fremtid.» 

30 



Klimapolitikk og handel 

Klimatiltak må utformes på en slik måte at de er i tråd med prinsippene for frihandel nedfelt 

i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ellers kan det bli bråk. 

Tora skodvin 



(tora.skodvin@cicero.uio.no). 

Tora Skodvin 

Forskningsleder, 

CICERO Senter 


Klimatiltak kan komme i konflikt med WTOs 

regelverk på minst tre områder: For det første skal 

WTOs regler om tekniske barrierer mot handel, 

sikre at tekniske reguleringer og standarder – for 

eksempel knyttet til energieffektivitet – ikke 

be grenser handel unødig. Også økomerking av varer 

kan være problematisk i forhold til disse reglene. 

For det andre kan subsidier til energi intensiv 

industri (for å kompensere for konkurransevridende 

miljøreguleringer) og til produksjon av 

fornybar energi (for å stimulere til overgang fra 

fossile brensler) være i strid med WTOs avtale om 

subsidier. 

For det tredje etablerer WTO – gjennom 

GATT-avtalen – et prinsipp om ikke-diskriminering. 

Dette er særlig relevant i klimasammenheng 

fordi forskjellsbehandling ofte foreslås som tiltak 

for å beskytte konkurranseutsatt virksomhet mot 

karbonlekkasje, det vil si at virksomhet flyttes til 

land der den ikke omfattes av utslippsreguleringer. 

Her vil jeg gå litt inn på det siste. 

I EU har det over lengre tid pågått en diskusjon 

om det bør innføres en importtariff på amerikanskproduserte 

varer som genererer klimautslipp, 

for å forsøke å tvinge USA til å slutte seg til et 

internasjonalt klimasamarbeid. Begrunnelsen for 

importrestriksjonen ville være at USAs mangel på 

utslippsregulerende tiltak kan ses som en subsidie 

som virker konkurransevridende. GATT-avtalen 

etablerer imidlertid et prinsipp om ikke-diskriminering: 

Handelsbetingelser må gjøres gjeldende 

for alle WTOs medlemsland. Handelsrestriksjoner 

selektivt rettet mot USA er altså i strid med WTO. 

Når EU kommisjonen nå foreslår at det bør 




vurderes å innføre en importtariff for varer som 

er produsert i land uten utslippsbegrensninger, 

vil det i så fall gjelde alle WTOs medlemsland. 

Det foreslås imidlertid et unntak for de fattigste 

ut viklingslandene. Men importtariffen kan likevel 

være i strid med WTOs regelverk. 

GATT-avtalen forbyr nemlig også forskjellsbehandling 

mellom såkalte «ensartede varer». 

Spørsmålet blir da om for eksempel stål som er 

produsert med utslippsbegrensende teknologi, kan 

anses å være den samme varen som stål produsert 

uten slik teknologi. I henhold til GATT-avtalen er 

svaret i utgangspunktet ja, og forskjellsbehandling 

er forbudt. 

Men det finnes unntak. GATT-avtalens artikkel 

XX (20) sier at importrestriksjoner blant annet kan 

være tillatt dersom de er nødvendige for å beskytte 

«menneske-, dyre- eller planteliv og helse», og/ 

eller for å «bevare uttømmelige naturlige ressurser». 

Hvorvidt disse betingelsene er til stede er et 

vurderings spørsmål, og slike saker ender ofte opp i 

WTOs tvisteløsningsorgan. 

EU er ikke alene om å vurdere koblinger mellom 

handel og klimatiltak. I USA drøftes tilsvarende 

ordninger i forbindelse med Kongressens forhandlinger 

om en føderal klimalov. Formålet med 

import restriksjoner er å gi viktige konkurrenter 

insentiv til selv å gjennomføre klimatiltak og å 

beskytte egen konkurranseutsatt industri om 

konkurrentlandene ikke innfører egne tiltak. På 

dette området finnes det ikke noen etablert WTO 

praksis. Dersom slike ordninger vedtas, vil de ganske 

sikkert møte protester fra landene som rammes. 

Store utviklingsland som Kina og India vil nok 

være tilbøyelige til å se slike tiltak som «fordekte 

begrensninger på internasjonal handel», som det 

advares mot i GATT-avtalen, og de kan tenkes 

å sette i verk mottiltak. Importrestriksjoner kan 

derfor bidra til en ny dimensjon i konfliktene om 

internasjonal klimapolitikk. 


31

Ny klimateknologi 

er ikke nok 

renergi 

Under årets konferanse i regi av Energiuka, var utvikling av ny klimateknologi 

hovedtemaet. Men måten samfunnet tar klimavennlige teknologier i bruk er like viktig, 

påpekte en rekke samfunnsforskere. 

P et t e r 

Haugneland 




Knut H. Alfsen, forskningsdirektør ved CICERO 

Senter for klimaforskning, illustrerte problemstillingen 

ved å se på rollen til en butikksjef. 

– For å oppnå målet vårt om et klimavennlig 

samfunn, må man tilby klimavennlige varer i 

butikkhyllene, det vil si å utvikle ny klimavennlig 

energi. Men dette er selvsagt ikke nok. Man må 

også få kundene til faktisk å velge disse varene i 

konkurransen med mindre klimavennlige varer. 

Hvordan ta ny klimateknologi i bruk 

Her kommer samfunnsfagene inn for å gi råd til 

beslutningstakerne som serhvordan man best får 

tatt ny klimateknologi i bruk. 

– Teknologiutvikling er ikke bare arbeidet med 

den tekniske løsningen. Både arbeidet i forkant 

gjennom forskning og i etterkant gjennom 

rammevilkår fra politikken, må inn i teknologiutviklingsbegrepet, 

sa Alfsen. 

For å nå målet om et klimavennlig samfunn, 

mener Alfsen vi trenger en massiv satsing på 

utvikling av nye, bedre og billigere klimavennlige 

Energiuka 2008 

Konferansen ble arrangert 5. – 7. februar 

2008 i Oslo. 

Over 350 personer besøkte konferansen. Hele 

73 foredragsholdere deltok med presentasjoner. 

Etter at HKH Kronprins Haakon hadde åpnet 

konferansen ble den ferske Energi21-strategien 

overrakt Olje- og energiminister Åslaug Haga 

gjennom en spesiallaget dans fremført av fem 

dansere. 

Arrangørene av konferansen var i år Enova, 

Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og 

Gassnova med hjelp fra sentrale aktører som 

Norsk Industri, Energibedriftenes Landsforening 

og NVE. 

teknologier. Det viktigste virkemiddelet for å få 

samfunnet til å ta i bruk ny klimavennlig teknologi 

er å gjøre mindre miljøvennlige teknologier dyrere. 

Men siden teknologiutvikling i vid forstand drives 

av forventninger i markedet, må rammevilkårene 

fra myndighetene være troverdige. Det vil si at de 

ikke endres ved hvert regjeringsskifte. 

Alfsen mener teknologistandarder er det mest 

troverdige virkemiddelet som politikerne kan velge 

fordi det er vanskeligere å sette ned standarder enn 

for eksempel å senke skatter og avgifter. 

Terje Osmundsen, redaktør i ukebrevet Mandag 

Morgen, støtter behovet for stabile rammevilkår. 

Han ser at engasjerte bedriftsledere ønsker å bidra, 

men at Norge ligger langt etter i kappløpet om å 

ta i bruk nye energiteknologier på grunn av usikre 

rammevilkår. 

Internasjonalt forskningsråd 

Alfsen ønsker seg et internasjonalt forskningsråd 

for teknologiutvikling. En av grunnene er at 

Kyoto-protokollen ikke gir nok insentiver for 

teknologi utvikling. I tillegg kan landene koordinere 

seg bedre og satse på de teknologiene de er 

best på. 

Avslutningsvis advarer Alfsen mot å tro at alle 

satsinger på teknologiutvikling vil være vellykket: 

– Vi må forvente å gå på trynet en del ganger på 

veien mot klimavennlige teknologier. 

I en egen sesjon på Energiuka presenterte en rekke 

samfunnsforskere utfordringer og muligheter i 

norsk energiog klimapolitikk. 

Teknologifella 

Forsker Tore Leite ved Transportøkonomisk institutt 

la fram fem feller for norsk klimapolitikk. Dette var 

blant annet teknologifella, hvor for høy teknologioptimisme 

fører til at vi ikke starter med innføring av en 

teknologi som allerede er tilgjengelig. 

– Vi står i fare for å bruke morgendagens teknologi 

32 


TEKNOLOGISTANDARD. Knut H. Alfsen, 

forskningsdirektør ved CICERO Senter for 

klimaforskning, mener teknologistandarder 

er det mest troverdige virkemiddelet 

som politikerne kan velge. 


for å løse dagens problemer, sa Leite. 

Leite etterlyser en systematisk gjennomgang av 

alle tiltak innenfor de viktigste utslippsektorene 

som kan gi signifikante utslippsreduksjoner i 

Kyoto-perioden 2008–2012. Han mener Norge 

verken har identifisert disse tiltakene, eller innført 

virkemidler som støtter dem. Løsningen for Norge 

er å kjøpe kvoter i utlandet. 

– Klimaforliket i Stortinget er veldig ambisiøst i 

målsettingen, selv om det foreløpig virker som om 

mål og virkemidler ikke er godt nok integrert. 

Etterlyser teknologikunnskap 

Forsker Marianne Ryghaug ved NTNU 

presenterte tre eksempler fra innføring av nye 

energiteknologier i Norge: vindkraft, saltkraft og 

energisparende teknologier i bygg. Selv om mange 

av disse teknologiene har vært relativt kjente, har 

det ikke nødvendigvis vært lett å ta dem i bruk. 

– En av de involverte gründerne sa at teknologiutvikling 

er 40 prosent forskning og 60 prosent 

misjonsvirksomhet. Mange var skeptiske og lurte 

på hvorfor ingen hadde gjort dette før hvis teknologien 

var så god som det ble hevdet, sa Ryghaug. 

Ryghaug etterlyser bedre teknologikunnskap 

i samfunnet slik at teknologien i større grad blir 

etterspurt i stedet for at teknologene må prøve å 

selge inn de gode løsningene. Gode teknologiske 

ideer spres ikke av seg selv. 

Forskningsleder Anders Ekeland fra NIFU 

STEP mente at man først og fremst måtte fjerne 

de åpenbare fiaskoene for å øke suksessraten ved 

innføring av nye teknologier. Han ga eksempler fra 

mislykkede prosjekter fra it-bransjen og etterlyste 

bedre teknologikunnskap i forvaltningen. 

– I dag finnes det bare suksesslister, ikke fiaskolister, 

sa Ekeland. 

Liten politisk oppmerksomhet 

Forsker Elin Lerum Boasson fra Fridtjof Nansens 

Institutt presenterte Norges energipolitikk i lys av 

hva som har skjedd i EU. Hun mente energibransjen 

har hatt mye større fokus på EU enn norske 

myndigheter som fortsatt ser på energimarkedet 

som et nasjonalt marked selv om det i Norge er 

liberalisert. 

– Det unike tekniske potensialet for fornybar 

elektrisitets produksjon har fått økt oppmerksomhet 

fra energibransjen, men liten politisk oppmerksomhet. 

Begrensingen er at tilbudet på politikk er mindre 

enn etterspørselen. Bransjen krever mer detaljert 

politikk på energiområdet, sa Boasson. 

RENERGI 









 

 

 

 


33

RegClim Spesial 

norklima 

RegClims siste resultater publiseres i egen utgave av tidsskriftet Tellus. 

Trond Iversen 

Professor og assisterende 

forskningsdirektør, Meteorologisk 

instititt (met.no) 

(trond.iversen@met.no) 

Det velrenommerte tidsskriftet Tellus publiserer 

vitenskapelige artikler om jordens atmosfære 

og hav. Mainummeret i år vil bli viet RegClim 

(Regional Climate Development under Global 

Warming) med 12 artikler om de siste resultatene 

fra prosjektet før det ble avsluttet i desember 2006. 

Artiklene er tilgjengelig over internett for abonnenter 

eller mot betaling i god tid før mai. Dette 

nummeret av Klima inneholder popularisert stoff 

fra fire av disse artiklene, mens stoff fra de andre vil 

komme i senere nummer av Klima. 

RegClim var det første koordinerte prosjektet 

innen naturvitenskapelig forskning på klimaendringer 

finansiert gjennom Norges forskningsråd 

(Cicerone 1/2007, s. 24). Prosjektet startet i juli 

1997 og varte i ni og et halvt år. Prosjektet ble 

koordinert av Meterorologisk institutt. De andre 

partnerne var gjennom hele prosjektets levetid 

Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, 

Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, 

Nansensenteret for miljø og fjernmåling, og 

Havforskningsinstituttet, mens Norsk institutt 

for luftforskning (1997-2002) og Bjerknessenteret 

for klimaforskningen (2002-2006) var med i deler 

av prosjektperioden. Prosjektledelsen besto av 

Trond Iversen (leder), Sigbjørn Grønås og Eivind 

Martinsen. 

Gjennom prosjektperioden ble foreløpige 

resultater presentert og diskutert i halvårlige 

prosjektmøter med gjester fra Norge og fra tunge 

internasjonale forskningsmiljøer. De fleste publikasjonene 

fra prosjektet er brukt av FNs klimapanel 

(IPCC) i de to siste hovedrapportene. Bidrag 

ble også benyttet i rapporten «Arctic Climate 

Impact Assessment» (ACIA). 

RegClims viktigste formål var å anslå menneskeskapte 

klimaendringer i Norge og viktige omkringliggende 

hav, med mere regionale detaljer enn 

det de globale klimamodellene kan gi. Empirisk 

nedskalering, som etablerer og anvender statistiske 

sammenhenger mellom storskala klimaindikatorer 

og regionalt og lokalt klima, ble utviklet 

og anvendt. Alternativet, dynamisk nedkalering, 

LEDER. Trond Iversen har ledet RegClim-arbeidet 

Foto: met.no 

som bruker en regional klimamodell innenfor 

avgrensede regioner, ble også benyttet. Resultatene 

har lagt til rette for en lang rekke studier av mulige 

klimaendringer på natur og samfunn. 

Usikkerheter som skyldes beregningsmetodene 

eller naturlige klimavariasjoner er gjennom 

prosjektet blitt tallfestet, og endret risiko for ulike 

Artikler i Tellus 

RegClim Spesial 

Artiklene utgis i trykket hefte i mai 2008, men kan 

før dette lastes ned fra forlagets web-side www. 

blackwell-synergy.com/toc/tea mot betaling. 

34 


værhendelser anslått. To viktige usikkerheter i 

globale klimaberegninger ble spesielt studert: (1) 

årsakene til og stabiliteten av vårt milde klima med 

isfritt hav helt nord til Svalbard og i Barentshavet; 

og (2) sammenhengene mellom forurensende 

partikler i luft (aerosoler), skyer og solstråling gjennom 

atmosfæren. Disse usikkerhetene er det nå tatt 

hensyn til i detaljberegningene av klimaendringer i 

vår region. 

Spesialnummeret av Tellus omhandler ikke alle 

resultatene fra RegClim. Mye er tidligere publisert. 

Dette gjelder særlig studiene nevnt under (1) i forrige 

avsnitt som er gjort med Bergens klimamodel 

(BCM), og resultatene fra empirisk nedkalering. 

Spesialnummeret tar særlig for seg resultatene av 

dynamisk nedskalering, klimaeffekter av aerosoler, 

og avanserte studier av hvordan klimaendringene 

kan påvirke atmosfærens sirkulasjon og stormbaner. 

Bruk av data fra RegClim for studier av 

klimaendringers påvirkning av vannføring og 

avrenning er også tatt med. 

RegClim etterlater seg solid forskerkompetanse 

og mye ny viten om klimaprosessene ved en rekke 

norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. 

Avanserte beregningsverktøy er utviklet for videre 

bruk i andre prosjekter (for eksempel i RegClims 

oppfølger «NorClim») og enorme datamengder 

står til rådighet for interesserte brukere. I tillegg 

til å publisere et stort antall vitenskapelige artikler, 

ble det gjennom prosjektets levetid lagt vekt på å 

informere allmenheten. Blant annet er tre brosjyrer 

laget, to pressekonferanser avholdt, og siden januar 

1999 er populærvitenskapelige artikler publisert i 

hvert nummer av Cicerone (nå Klima). Hjemmesiden 

(regclim.met.no) inneholder mye stoff til fri 

nedlasting. 


«RegClims viktigste formål var å anslå 

menneskeskapte klimaendringer i 

Norge og viktige omkringliggende hav, 

med mer regionale detaljer enn det de 

globale klimamodellene kan gi.» 











 

 

 

 


35

Mer ekstrem nedbør 

og vind i Norge 

norklima 

Regionale klimascenarier for Norge har større geografisk nøyaktighet enn de globale 

modellene, og gir et bedre grunnlag for å tallfeste endringer i temperatur, nedbør og 

vind som skyldes menneske skapte utslipp av klimagasser. 

Jan Erik Haugen 

Forsker, Meteorologisk Institutt 

(jan.erik.haugen@met.no) 

Morten Køltzow 


(morten.koltzow@met.no) 

Trond Iversen 

Professor og assisterende 

forskningsdirektør, 

Meteorologisk Institutt 


For å avklare at de beregnede endringene ikke er 

rent tilfeldige variasjoner, brukes et ensemble av 

regionale beregninger på linje med FNs klimapanel 

(IPCC). 

Regionale klimaendringer i Norge 

Mange studier av klimaendringers virkninger 

trenger geografisk detaljerte data, og nyere nedskaleringer 

gi stadig flere detaljer for Norge. Vårt 

ensemble består av 8 regionale beregninger. Hvert 

ensemble er beregnet på grunnlag av data fra flere 

globale klima modeller og med ulike antagelser for 

utvikling av klimagasser. I analysen av resultatene 

har vi hatt som et prinsipp at alle scenariene anses 

som like sannsynlige i et fremtidig klima. I hver 

beregning produserte vi to trettiårs serier, en for å 

beregne dagens klima og en for et mulig fremtidig 

klima. Scenarioperiodene dekket litt forskjellige 

tidsvinduer på tretti år innenfor årene 2020–2100. 

For å analysere ensemblet er det først korrigert 

for systematiske feil på regional skala i trettiårsperiodene 

som dekker dagens klima. Dessuten 

er scenarie periodene justert slik at de kan sammenlignes 

og i fellesskap brukes til å anslå ett nytt 

klima rundt 2050. Dataene og noen resultater 

fra analysen av dette ensemblet av åtte regionale 

klimascenarier er beskrevet i Haugen og Iversen 

(2008). 

På grunn av ensemblet, er disse nye resultatene 

vesentlig sikrere enn dem som tidligere er publisert 

fra RegClim i brosjyrer og i Cicerone. Allikevel 

bekreftes det meste som tidligere er sagt. Sammenliknet 

med normalperioden 1961-1990, anslås 

en økning av midlere nedbør på over 10 prosent 

i vinterhalvåret, og spesielt mye i nord og vest. 

Temperatur økningen anslås fra1,5 til 4 grader 

i våre områder om vinteren med størst utslag i 

innlandet og i nord. Det beregnes litt sterkere 

ALL8 CO2−CNT 

precip 

50 − 100 

25 − 50 

10 − 25 

0 − 10 

−10 − 0 

−25 − −10 

−50 − −25 

Precip response [%] 

DJF 

ALL8 CO2−CNT 

w10m 

15 − 20 

10 − 15 

5 − 10 

0 − 5 

−5 − 0 

−10 − −5 

−20 − −10 

Wind10m response [%] 

DJF 


av nedbør og vindhastighet 

fra åtte 

kombinerte regionale 

nedskaleringer, fra 

dagens klima (1961- 

1990) frem til rundt 

2050. Figurene gjelder 

for vinter sesongen 

(desember-februar). Til 

venstre vises nedbørøkningen 

i prosent 

og til høyre vises 

prosentvis endring av 

vind hastighet i 

10-meters høyde. 


VIND OG REGN. Det er ventet 

mer uvær i Norge i framtiden. 

Foto: Scanpix 

middel vind (se figur 1). Om sommeren øker 

temperaturen mens nedbøren avtar på Sør- og 

Østlandet. Dette er i tråd med den sterke oppvarmingen 

og uttørringen som forventes i sør- og 

sentral-Europa om sommeren. 

Analysen tyder på at det blir en del flere tilfeller 

av sterk vind og hendelser med store nedbørsmengder. 

Endringen i slike ekstreme verdier er 

forholdsvis større enn den man finner for de 

moderate verdiene som forekommer til vanlig. I 

figur 2 ser vi for eksempel at det i noen landsdeler 

blir betydelig flere dager per år med mer enn 

20mm nedbør. Særlig gjelder dette på vestlandet, 

innbefattet de vestlige delene av fjellområdene. 

Slike endringer i ekstreme hendelser kan ha stor 

betydning for liv og verdier. Store nedbørsmengder 

over kort tid øker særlig risikoen for voldsomme 

og kostbare konsekvenser som flom og jordras. 

Dette gjelder spesielt når slike hendelser kommer i 

områder hvor de tidligere har vært sjeldne. 

Hva er nedskalering? 

Scenarier for fremtidens klima beregnes ved hjelp 

av globale klimamodeller med ulike anslag for 

utslipp av klimagasser i atmosfæren. Modellene 

beskriver de fysiske prosessene i atmosfæren, havet, 

sjøisen og i bakken. Beregningene fordrer store ITressurser, 

derfor må atmosfæren og havet beskrives 

på en geografisk grov måte. I den siste IPCC- rapporten 

hadde klimamodellenes atmosfærekomponenter 

en typisk avstand på 150 kilometer eller mer 

mellom beregningspunktene. 

Dette grovmaskede beregningsgitteret gjør 

at dataene ikke kan brukes direkte av dem som 

ønsker å studere effekter av klimaendringer lokalt. 

Derfor benyttes ulike teknikker for å ”nedskalere” 

beregningene. Enten anslås statistiske sammenhenger 

mellom storskala mønstre og det lokale 

klima (empirisk nedskalering) eller det brukes en 

regional klimamodell (dynamisk nedskalering). 

I dynamisk nedskalering gjøres beregningene 

i et gitter med ca 25–50 kilometer, men da for et 

begrenset område av jordkloden. Rundt kanten av 

området må modellen bruke data fra den globale 

modellen som nedskaleres (randbetingelser). De 

globale beregningene gir også data for havet og 

sjøisen. De detaljerte klimaberegningene som er 

gjort i RegClim er derfor avhengige av resultater 

fra gode globale klimamodeller samt av en god 

regional modell som kan gi resultater med høyere 

oppløsning enn de globale dataene. 


37

Gir metoden det vi ønsker? 

En vanlig metode for å undersøke kvaliteten av 

regionale klimamodeller, er å eksperimentere med 

«perfekte randbetingelser». Da nedskaleres de 

beste analysene av det aktuelle vær som har vært 

de siste 40-50 årene. Metodes kvalitet måles da 

ved å sammenligne resultatet med de tilgjengelige 

værobservasjonene over disse 40-50 årene. Dette 

er imidlertid en ressurskrevende test av en regional 

klimamodell. Dessuten er det vanskelig å skille 

mellom feil i modellen og unøyaktigheter som 

skyldes måten man bruker dataene rundt kanten av 

området. 

For å teste nesting-strategien introduserte Denis 

og medarbeidere konseptet «Big-Brother Experiments» 

i klimamodellering. Her kjøres først en 

klimamodell med fint gitter over et stort område. 

Denne simuleringen kalles «storebror». 

Deretter fjernes finskala mønstre i storebrorsimuleringene, 

slik at man sitter igjen med et datasett 

som etterligner det en typisk global klimamodell 

produserer. Det filtrerte datasettet brukes som 

randbetingelser til en ny simulering med fint gitter, 

men for et mindre område kalt «lillebror». 

Ved å sammenligne resultatene fra lillebror og 

storebror, kan man sjekke hvorvidt en finskala 

regional klimamodell produserer realistisk finskala 

klimainformasjon når den fòres med storskala data 

fra en grovskala modell. Slike eksperimenter er 

også blitt gjort i RegClim-prosjektet, men på en 

mer omfattende måte enn i lignende studier. 

Resultatene viser at dynamisk nedskalering er en 

god metode for å fremskaffe geografisk detaljerte 

trekk ved fremtidens klima. Dette gjelder både om 

vi er interessert i det gjennomsnittlige klima og 

om ekstreme hendelser som er viktige. Metoden 

fungerer bedre desto bedre kvaliteten er på dataene 

fra de globale modellene. 

Størrelsen på området for den regionale klimamodellen 

er imidlertid viktig. Hvis området er for 

lite, blir detaljene på fin skala underestimert, mens 

et for stort område kan forårsake at kvaliteten av 

de storstilte og globalt beregnede sirkulasjonene 

forandres. Dette siste er kun en fordel dersom 

kvaliteten av de globale dataene er dårlig mens den 

regionale modellen er bedre. 

Referanser 

• Denis, B., R. Laprise, D. Caya and J.Cote, 2002. Downscaling 

ability of one-way nested regional climate models: 

the Big-Brother Experiment, Climate Dynamics, 18, 627- 

646. 

• Haugen, J. E. and T. Iversen, 2008. Response in extremes 

of daily precipitation and wind from a downscaled multimodel 

ensemble of anthropogenic global climate change 

scenarios. Tellus, 60A. 

• Køltzow, M., T. Iversen and J. E. Haugen, 2008. Extended 

Big-Brother experiments: The role of lateral boundary 

data quality and size of integration domain in regional 

climate modelling. Tellus, 60A. 

CALL8 

ANN 

Figur 2. Endring i antall dager 

per år med mer enn 20mm nedbør. 

Beregnet på grunnlag av 

de samme åtte scenariene som i 

figur 1, fra dagens klima (1961- 

1990) frem til rundt 2050. 

prtgt20 

10 − 12 

8 − 10 

6 − 8 

5 − 6 

4 − 5 

3 − 4 

2 − 3 

1 − 2 

0 − 1 

−1 − 0 

HIRHAM Precip gt 20mm/day response 

38 


Små endringer i 

bølger og stormflo 

norklima 

Til tross for endringer i fremtidens vindklima, ser det ikke ut til at bølgeklimaet eller 

vannstandsendringer grunnet vind skal endre seg mye i norske farvann. Usikkerhetene er 

imidlertid så store at samfunnsplanleggerne bør ta høyde for en mulig endring. 

LARS PETTER RØED 


(larspetter.roed@met.no) 

JENS BOLDINGH 

DEBERNARD 


(jens.debernard@met.no) 

Fremtidige vannstandsendringer under en global 

oppvarming er blitt et hett tema i klimadebatten. 

Spesielt gjelder dette endringer i middelvannstanden. 

Denne kan endres på grunn av 1) 

at havvannet utvider seg når det varmes opp, og 

2) ved en eventuell avsmelting av landisen på 

Grønland og i Antarktisk. Spesielt er smelting av 

breene en høyst usikker faktor i beregningene av en 

fremtidig middelvannstand. 

Tidevann, stormflo og bølger 

Når det gjelder vannstandsendringer i det daglige 

er det variasjonen i vannstand omkring middelvannstanden 

som mange av oss er vel så opptatt av, 

og ikke minst om denne vil endre seg i fremtidens 

klima. Slike variasjoner er knyttet til tidevann, 

stormflo og bølger. Tidevann bestemmes av 

månen og solens stilling i forhold til jorden og er 

upåvirket av klimaendringer. Stormflo og bølger 

bestemmes derimot av atmosfæriske forhold som 

vind og lufttrykk. Klimaendringer som gir endring 

i vindforholdene kan derfor forventes å gi mulige 

endringer også i bølge- og stormfloforholdene. 

En økning i middelvannstanden kombinert med 

tidevann og en fremtidig forverring i stormflo- og 

«For å kunne si noe om hvordan 

bølge- og stormfloklimaet vil endre seg 

må vi vite hvordan vind og trykk blir i 

fremtiden.» 

bølgeforholdene kan derfor ha store konsekvenser 

for kystbefolkningen ikke bare i Norge (se for 

eksempel Drange, Cicerone 2-2007), men også 

globalt (IPCC, 2007). 

En del av prosjektet RegClim var å studere 

mulige endringer i bølge- og stormfloklimaet 

basert på de klimascenariene som er produsert 

gjennom FNs klimapanel (IPCC). Gjennom 

RegClim har vi ved hjelp av moderne stormflo- og 

bølgemodeller studert og analysert endringer 

basert på fem globale klimascenarier. 

Bruk av klimamodeller 

Vi har benyttet de samme stormflo- og bølgemodellene 

som daglig er i bruk ved Meteorologisk 

institutt til varsling av vannstand og bølger i norske 

farvann. Resultatene fra disse modellene er opp 

gjennom årene blitt grundig sjekket mot observasjoner 

med stort hell. Bølgemodellen produserer 

flere variable hvorav den viktigste her er signifikant 

bølgehøyde (SWH). Stormflomodellen produserer 

derimot kun en variabel, nemlig vannstanden i 

forhold til middelvannstanden (SSR). Mens SWH 

alltid er positiv kan SSR være både positiv og 

negativ. 

For å kunne si noe om hvordan bølge- og stormfloklimaet 

vil endre seg må vi vite hvordan vind og 

trykk blir i fremtiden. Vi har brukt de nedskalerte 

scenariene som er produsert i RegClim som beskrevet 

i Haugen og Iversen (2008) for dette formål. 

Det er gitt en populærvitenskapelig fremstilling av 

disse nedskaleringene i Haugen og medarbeidere i 

dette nummeret av Klima. Grunnen til dette er at 

bølge- og stormfloresultatene er følsomme overfor 

detaljene i vind- og lufttrykkmønstrene. For 

eksempel er bølgehøyde veldig følsomt overfor det 

som kalles vindens strøklengde (avstanden vinden 

virker over), for eksempel avstanden fra land når 

det er fralandsvind. Strøklengden er altså avhengig 

av vindens retning. 

Også stormfloen er ekstremt følsom for vindens 

retning. Stort sett må vinden blåse med land 

til høyre for at det skal bli ekstreme stormfloer 

langs Norskekysten. I Skagerrak derimot skapes 

ekstreme stormfloer av sterke vinder fra sør. Det er

Figur 1. Venstre panel viser den prosentvise endringen i årlig middel av ekstreme bølger (de 99 prosent høyeste tilfellene) i det 

nordlige Atlanterhav og Norskehavet (inklusive Barentshavet) fra dagens klima til fremtidens klima. Høyre panel viser den 

tilsvarende prosentvise endring i ekstrem stormflo. Legg merke til at det områdene med en statistisk signifikant endring (hvite 

områder) er begrenset til noen få steder når det gjelder norske farvann. 

derfor i utgangspunktet ikke gitt at en forverring 

i for eksempel vindstyrken eller hyppigheten av 

stormer med ekstreme vinder i fremtiden gir en 

tilsvarende forverring i bølger eller stormflo. 

Vi har tallfestet endringene ved først å fremskaffe 

dagens bølge- og stormfloforhold med bruk 

av dagens vind- og lufttrykklima for perioden 

1961-1990. Deretter har vi fremskaffet fremtidens 

forhold for perioden 2071-2100. En prosentvis 

endring fremkommer da ved å trekke dagens 

forhold fra fremtidens forhold og dele resultatet 

på dagens klima som vist i figur 1. For SWH svarer 

da positive verdier til en forverring, mens negative 

verdier svarer til en forbedring. En annen måte 

å fremstille endringene på er å ta de 100 høyeste 

verdiene for SWH og SSR fra dagens og fra fremtidens 

klima, og plotte dem mot hverandre i et såkalt 

spredningsdiagram, slik som vist i figur 2. 

Økning i bølgehøyde og stormflo 

Det mest robuste resultatet vi finner er en forverring 

i bølgehøyde (SWH) og stormflo (SSR) i 

Nordsjøen og for SWH også i Skagerrak. For de 

mest ekstreme bølgene (figur 1, venstre panel) 

er økningen i SWH på 6-8 prosent. For stormflo 

(figur 1, høyre panel) er det kun i den sørøstlige 

del av Nordsjøen at vi finner statistisk signifikante 

endringer (de hvite områdene). Til gjengjeld er 

økningen her på 8-10 prosent for ekstremene. 

Spredningsdiagrammet for bølger (figur 2, venstre 

panel) og stormflo (figur 2, høyre panel) understreker 

dette resultatet. Selv langt til havs utenfor 

Helgelandskysten (stasjon MIKE på 66ºN og 

02ºE), vil de høyeste bølgene bli enda høyere (med 

ca. 1 meter). Og ved Esbjerg på vestkysten av Danmark 

vil alle de høye stormfloene bli enda høyere. 

I det store og hele viser forøvrig resultatene 

at det statistisk sett ikke er noen signifikante 

endringer i norske farvann, verken for bølger 

eller stormflo. Et viktig unntak er Barentshavet. 

Resultatene her legger vi imidlertid mindre vekt 

på, da ingen av de globale klimamodellene greier 

å reprodusere dagens sjøisklima med tilstrekkelig 

nøyaktighet. Siden de fleste av dem har mye is, vil 

vi nødvendigvis få store endringer der hvor fremtidens 

klima gir åpent vann. 

Et interessant poeng er at når vi sammenlikner 

to ulike scenarier fremskrevet med samme modell 

gir dette mindre forskjeller mellom dem enn om 

vi sammenlikner to like scenariene fra to ulike 

modeller (se for eksempel figur 2). Dette reiser 

spørsmålet hvor gode dagens klimamodeller 

egentlig er til å beskrive dagens klima, spesielt på 

regionalskala. Det materialet vi har vist frem er 

imidlertid basert på et fåtall scenarier. Usikkerheten 

i resultatene er derfor store. 

Vi konstaterer derfor at en økning i hyppigheten 

av ekstreme bølgehøyder og stormfloer ikke 

kan utelukkes under en global oppvarming. Ei heller 

at de høyeste stormfloene og de høyeste bølgene 

blir høyere. 

40 


BØLGER. Det ser ikke ut til å bli større bølger langs norskekysten på grunn av klimaendringer, men usikkerhetene er store. Foto: Stock.xchng 

Referanser 

• Haugen, J. E. and T. Iversen, 2008. Response in extremes 

of daily precipitation and wind from a downscaled multimodel 

ensemble of anthropogenic global climate change 

scenarios. Tellus, 60A. 

• IPCC, 2007: Climate Change 2007: The Physical Science 

Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth 

Assessment Report of the Intergovernmental Panel on 

Climate Change. Eds.: Solomon, S., D. Qin, M. Manning, 

Z. Chen, M. Marquis, K. B. Averyt, M. Tignor and H. L. 

Miller. Cambridge University Press, Cambridge, United 

Kingdom and New York, NY, USA. 

Scenario (m) 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

MPIB2 

HADA2 

HADB2 

BCA1B 

MIKE, SWH 

Scenario (m) 

3 

2.5 

2 

1.5 

MPIB2 

HADA2 

HADB2 

BCMSRESA1B 

Esbjerg, SSH 

Figur 2. Venstre panel viser et 

spredningsplott av de høyeste 100 

bølgene fra dagens mot fremtidens 

klima for en posisjon som svarer til 

værskipet MIKE (66ºN, 02ºE) utenfor 

Helgelandskysten. Merk at alle 

scenariene viser en forverring i 

dagens ekstreme bølger med rundt 

1 meter for dagens 11-13 meter 

høye bølger. Høyre panel viser 

tilsvarende resultat for stormflo 

ved Esbjerg. Her ser vi at alle de 

fremtidige høyeste stormfloene er 

høyere enn dagens. 

7 

8 10 12 14 

Control (m) 

1 

1 1.5 2 2.5 3 

Control (m) 


41

Flere vinterflommer 

norklima 

Varmere temperaturer vil få store følger for flommene i vassdragene våre. 

Lars A. Roald 

Forsker, NVE 

(lar@nve.no) 

Stein Beldring 

Forsker, NVE 

(sbe@nve.no) 

Torill 

Engen-Skaugen 

Forsker, 

Meteorologisk institutt (met.no) 

(t.e.skaugen@met.no) 

Eirik J. Førland 

Klimadirektør, Meteorologisk institutt 

(met.no) 

(eirik.forland@met.no) 

Ifølge FNs klimapanel er det ikke usannsynlig at 

den globale temperaturen vil stige med tre grader 

i løpet av dette hundreåret. Dersom dette skjer, 

kan snøgrensen komme til å heves med 500 meter, 

og snøsesongen vil bli kortere fordi en større del 

av året vil få temperatur over null grader. En slik 

utvikling vil få betydelige konsekvenser for vannføringen 

i norske elver. 

Mer vann om vinteren 

Endringer i vannføring henger sammen med 

endringer i snødekket. Flere perioder med mildt vær 

i vinterhalvåret og en generell økning i nedbør gir 

større vannføring i vassdragene om vinteren. Om 

våren vil avrenningen bli redusert i lavlandet som 

følge av redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende 

områder som følge av tidligere snø smelting. 

Avrenningen om sommeren blir redusert på grunn 

av mindre nedbør og større fordamping, mens avrenningen 

om høsten øker der nedbøren øker. 

Tidligere vårflommer 

Vårflommene som skyldes snøsmelting vil sannsynligvis 

komme tidligere og få mindre volum når 

arealet av snødekket blir mindre og snøen smelter 

tidligere som følge av høyere temperatur. På den 

annen side vil nedbør i form av regn i vinterhalvåret 

føre til flommer i elver som i dag stort 

sett har liten vannføring om vinteren. En heving 

av snøgrensen med opptil 500 meter vil resultere i 

flere farlige høst- og vinterflommer i kystnære vassdrag 

på Vestlandet og i Nordland. Selv om somrene 

blir tørrere viser historiske data at det er langt flere 

regnflommer om sommeren i varme perioder. 

Vandrende nedbørsområder 

Vannføringen i norske elver blir også sterkt påvirket 

av vandrende nedbørområder fra Atlanterhavet 

og Norskehavet. På grunn av de norske fjellkjedene 

vil retningen nedbørområdene kommer fra være 

avgjørende for fordelingen av nedbøren, og 

dermed avrenningen i Norge. Mens nedbøren blir 

forsterket på den sida av fjellene som nedbøren 

kommer fra, blir det regnskygge på lesiden. 

Før eller etter kalde perioder 

Historisk ser vi at flere av de største flommene i 

Norge har skjedd kort tid før eller etter særlig kalde 

perioder. Storofsen i 1789 skjedde etter en kald 

periode fra høsten 1773 til våren 1789. Flommen 

Figurene viser ukentlig middel av avrenning for to høydesoner (500-1000 

moh og høyere enn 1500 moh) i nedbørfeltet til Viksvatn i Gaular i Sogn 

og Fjordane for 1961-1990 og 2071-2100. Resultatene dekker tre 

scenarier for framtidig klima. 

Figurene viser tydelig at endringene i sesongfordeling fra dagens klima 

blir betydelig mindre i den øverste høydesonen, selv om vannføringen 

øker mest i høyden som følge av økt nedbør og høyere temperatur. 

150 

Viksvatn 500-1000 moh 

250 

Viksvatn høyere enn 1500 moh 

125 

200 

mm / uke 

100 

75 

50 

25 

mm / uke 

150 

100 

50 

0 

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 

uke nr. 

1961-1990 2071-2100 

42 KLIMA 2-2008 

0 

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 

uke nr. 

1961-1990 2071-2100

STORE NEDBØRSMENGDER. Analysen fra RegClim tyder på at det blir en del flere tilfeller av sterk vind og hendelser med store nedbørmengder. 


kom som følge av en værtype som har vært årsak til 

mange av de største katastrofeflommene i Rhinen, 

Donau, Elben og Oder. Felles for disse flommene 

er at svært varme og fuktige luftmasser har ført til 

kraftig og langvarig regnvær. 

Tørkeperioder 

Historiske data forteller også om tørkeperioder. I 

gammel tid var tørke i vekstsesongen særlig alvorlig 

for jordbruket. I 1830-årene var det flere år med 

mye tørke på Østlandet og i fjelltraktene. Det var 

også flere tørre år fra 1875 til 1881. På senhøsten 

1915 var det så tørt at flere elvekraftverk på Sør- 

Vestlandet måtte stoppe. På Østlandet er perioden 

fra 1968 til 1984 i middelverdier den tørreste 

perioden siden de første målingene av vannføring 

startet i 1846. 

«Endringer i vannføring henger 

sammen med endringer i snødekket. 

Flere perioder med mildt 

vær i vinterhalvåret og en generell 

økning i nedbør gir større vannføring 

i vassdragene om vinteren. » 

Usikkerhet i klimascenariene 

Hvordan utviklingen i vassdragene blir framover, 

avhenger av hva som skjer med klimaet. Klimascenariene 

er et resultat av en rekke modeller og 

forutsetninger som alle bidrar til usikkerhet i 

beskrivelsen av framtidsklimaet. For Norge gir forskjellige 

klimamodeller ulik dominerende trykkfordeling. 

Dette fører til ulike lavtrykksbaner som 

gjør at nedbøren fordeler seg ulikt i våre landsdeler. 

Det har åpenbart følger for hvor endrete flommer 

vil ramme og om de vil bli større eller mindre i 

framtiden. Vår vurdering av hvordan flommene vil 

endres etter hvert som klimaet endres bygger både 

på kunnskap om årsakene til tidligere flommer og 

på resultatene til klimamodellene. 


43

Værskipet Polarfront: 

Klimaforskningens flaggskip 

norklima 

Observasjoner fra værskipet Polarfront er viktige for å lage gode værvarsler. Men i dag er 

værskipet vel så viktig når det gjelder å overvåke klimaet. 

TOR GAMMELSRØD 

Professor, Universitetet i 

Bergen og professor II, UNIS 

(torg@gfi.uib.no) 

INGUNN SKJELVAN 

Forsker, Bjerknessenteret og 

førsteamanuensis, 


(ingunn.skjelvan@gfi.uib.no) 

SVEIN ØSTERHUS 

Forsker, Bjerknessenteret, 


(svein@gfi.uib.no) 

ANN KRISTIN ØSTREM 

Cand. Scient., 

Bjerknessenteret 

(ann.ostrem@bjerknes.uib.no) 

Lange tidsserier er det viktigste grunnlaget for all 

klimaforskning. Mens man i atmosfæren har noen 

tusen stasjoner som sender daglige observasjoner, 

er situasjonen mer skrøpelig når det gjelder klimaet 

i havet. 

Etter andre verdenskrig ble det etablert 13 

værskipstasjoner i Nord-Atlanteren. Stasjonene 

ble navngitt med bokstavene A til M. Stasjonen i 

Norskehavet fikk navnet værskipstasjon M og ble 

betjent med værskipene Polarfront I, II og dagens 

skip Polarfront. I alt var det 48 skip som betjente 

de 13 stasjonene. I tillegg til de meteorologiske 

observasjonene ble oseanografiske tidsserier målt 

fra flere av værskipene. Ett etter ett har imidlertid 

værskipene blitt nedlagt, og M/S Polarfront som 

måler fra en fast posisjon i Norskehavet (Stasjon 

M ved 66°N, 2°E) er nå det siste som sørger for å 

forlenge den eneste homogene, lange tidsserien fra 

verdens dyphav, se figur 1. 

Stasjon M er strategisk plassert når det gjelder 

oseanografiske klimastudier. Varmt atlanterhavsvann 

strømmer inn i Norskehavet og videre 

mot polare strøk hvor det blir avkjølt, synker 

ned i dypet og returnerer til verdenshavene som 

en kald, tung bunnstrøm. Dette er en del av den 

globale termo haline sirkulasjonen som beskriver 

vannmassers storskala-bevegelse. Ved å overvåke 

denne sirkula sjonen vil man også ha muligheten til 

å observere eventuelle endringer som oppstår. 

Stasjon M er plassert slik at M/S Polarfront kan 

overvåke både innstrømningen av atlanterhavsvannet 

og den kalde returstrømmen. 

Klimavariasjoner i overflaten 

I de om lag 300 øverste meterne ved stasjon M 

finner vi varmt og salt atlanterhavsvann på vei 

nordover. Dette kommer fra Golfstrømmen som 

skifter navn til Den norske atlanterhavsstrøm 

når den passerer Stasjon M og M/S Polarfront. 

I figur 1 viser vi avvik fra normal temperatur og 

saltholdighet ned til 2000 meters dyp. Sesongvariasjonene 

er trukket fra. 

Fra rundt 1960 var det en periode med varmt 

og salt atlanterhavsvann i de øvre vannlagene. Den 

høye saltholdigheten varte til langt utpå 70–tallet 

da det brått kom en periode med relativt mye ferskt 

vann. Denne perioden var også kald. Dette var et 

kraftig klimasignal i Atlanterhavet og går under 

navnet «Den store saltanomali». Den startet 

sannsynligvis i Grønlandshavet på slutten av 

60-tallet, og fulgte en syklonisk bane i Atlanterhavet 

før den passerte Stasjon M etter ca ti år. 

Siden århundreskiftet har overflatelaget vært 

varmest og vannmassene har hatt de høyeste 

saltholdighetene siden målingene begynte i 1948, 

se figur 1. Dette henger trolig sammen med en 

omlegging av de store sirkulasjoncellene i Nord- 

Atlanteren, se Gammelsrød & Hjøllo (2005). De 

siste par årene viser imidlertid temperaturen og 

saltholdigheten i Atlanterhavsvannet en synkende 

tendens. Denne tendensen ser ut til å bre seg fra 

Rockall via Færøyane til Norskehavet (Holliday 

m.fl. 2008) 

M/S Polarfront 

Værskipet M/S Polarfront er leid av Meteorologisk 

Institutt for å gjøre meteorologiske 

og oseanografiske målinger ved Stasjon M i 

Norskehavet. 

I perioden 1948–1976 ble stasjonen betjent av 

to fregatter som ble kjøpt fra Storbritannia etter 

andre verdenskrig. I 1976 ble M/S Polarfront 

bygd. Den opereres av rederiet Misje AS i Bergen. 

Mannskapet består av åtte personer, og det er 

sjøfolkene som utfører alle de vitenskapelige 

observasjonene i tillegg til pliktene om bord. 

Observasjonene fra stasjon M er av svært høy 

kvalitet, og mannskapets innsats har vakt internasjonal 

oppsikt. 

44 


MÅLER HAVET. 

Mannskapet på 

M/S Polarfront 

utfører viktige 

målinger for 

værvarsler og 

klimaforskning. 

Trender i dyphavet 

Temperaturutviklingen i tre observasjonsdyp er 

vist i figur 2. Det mest karakteristiske med denne 

måleserien er en oppvarming som startet rundt 

1985 på 2000 meters dyp. Deretter bredte denne 

oppvarmingen seg til 1500 m og så til 1200 meter 

med omtrent samme amplitude og fart i alle tre 

dyp. 

Denne oppvarmingen er satt i sammenheng 

med at dannelse av bunnvann i Grønlandshavet 

stoppet, eller ble sterkt redusert, etter 1970. Strømmålinger 

i Jan Mayen-kanalen, den dypeste forbindelsen 

mellom Grønlandshavet og Norskehavet, 

viste at strømmen fra dype deler av Grønlandshavet 

og sørover ble sterkt redusert i 1992, og at den til 

og med snudde i en periode. 

Dette er et signal om at den termohaline sirkulasjon 

er i ferd med å endre karakter. Dypvannet i 

Norskehavet har tradisjonelt vært en blanding av 

bunnvann dannet i Grønlandshavet og dypvann 

fra Polhavet. Nå, når det ikke lenger blir dannet 

bunnvann i Grønlandshavet om vinteren, blir den 

Oseanografiske målinger på Stasjon M 

Målinger i hele vannkolonna 

Målinger i havoverflata 

Parameter Oppstart Målefrekvens Parameter Oppstart Målefrekvens 

Temperatur 1948- 5 ganger/uke CO 2 

i hav 2005 hvert 5. Min 

Salt 1948- 5 ganger/uke Temperatur 1948 4 ganger/døgn 

Oksygen 1953- ukentlig Temperatur 2005 hvert 5. Min 

Næringssalt 1990- ukentlig Salt 2006 hvert 5. Min 

Klorofyll 1991 ukentlig Oksygen 2007 hvert 5. Min 

Plankton 1992 ukentlig, sommer 

Uorganisk karbon 2001- månedlig 

Alkalinitet 2001- månedlig 

13 

C-isotop 2006- månedlig 


45

elative andelen av dypvann fra Polhavet større. 

Dette vannet er varmere (og saltere) enn dypvann 

fra Grønlandshavet og derfor stiger temperaturen i 

dypet av Norskehavet. 

Bunnvannet som tidligere ble dannet i 

Grønlands havet hadde forholdsvis lav saltholdighet. 

Figur 1 viser at siden rundt 1990 

har vannmassene høyere oppe i vannkolonnen 

(400–1500 m) blitt ferskere. Dette kan tyde på at 

konveksjonen i Grønlandshavet forsatt er viktig, 

men at den nå ikke når til bunnen. 

Figur 2 viser at temperaturøkningen i dyphavet 

de siste årene er på ca 0,15 °C. Dette kan synes 

lite, men tar man i betraktning at vannlaget som 

varmes opp er 1000 meter tykt (se figur 1) og at 

havet har en enorm varmekapasitet, tilsvarer dette 

faktisk en oppvarming av hele atmosfæresøylen på 

40 °C! Dette viser at det er havet som «husker» 

klimavariasjoner; atmosfæren husker knapt fra en 

dag til den neste, her er det strålingsbalansen som 

fullstendig dominerer svingninger i temperaturen. 

Måling av karbonopptak i havet 

Målinger av uorganisk karbon på stasjon M er relativt 

nytt. Oppstarten var i 2001 og siden da har vi dokumentert 

sesongvariasjoner gjennom året og påvist 

endringer i havets overflatelag og dyphav. 

Disse målingene, sammen med isotopmålinger, 

Figur 1. Temperatur (venstre) og saltanomalier (høyre) målt ved Stasjon M. 


-0.7 

1200 

Temperatur °C 

-0.8 

1500 

-0.9 

1950 1960 1970 1980 1990 2000 

År 

Figur2. Temperaturutviklingen i 1200, 1500 

og 2000 meters dyp på Stasjon M 1948 – 2007. 

2000 Figur 3. Viser hvordan det uorganiske karboninnholdet i havoverflaten (røde 

firkanter) og på 2000 m dyp (blå trekanter) har økt over år. Overflatedata er 

fra vintermånedene januar, februar og mars. I dypet er organisk materiale 

brutt ned i sine enkelte bestanddeler (inkludert uorganisk karbon), og derfor 

er karbonverdiene der høyere enn i overflaten. 

målinger av oksygen, næringssalt, klorofyll og plankton, 

hadde ikke vært mulig uten at tålmodige sjeler uke 

etter uke henter opp og analyserer vann fra ulike dyp. 

Uorganisk karbon er blant de måleparametre 

det ikke finnes lettvinte sensorløsninger for, og som 

derfor er avhengig av en båt, et mannskap og et 

vannhentersystem. Allerede nå, etter bare seks år, 

ser vi at innholdet av uorganisk karbon i hele vannkolonna 

øker jevnt og trutt; mer i overflaten enn 

i de dype vannlagene. Økningen vi ser i overflatevannet 

(figur 3, røde firkanter), har sammenheng 

med at innholdet av karbondioksid i atmosfæren 

øker. Karbonøkningen i de dype vannlagene (figur 

3, blå trekanter) mener vi å kunne knytte til modifikasjoner 

i strømningsmønsteret i hele det dype 

Nordiske hav som beskrevet ovenfor. 

Ny teknologi og framtidsutsikter 

Stasjonen er blitt brukt til testing av nye metoder 

for måling av vindstyrke og retning samt nedbør 

fra sensorer som er plassert på 100 meters dyp. I 

dag er Polarfront en viktig plattform for testing 

av nye måle metoder. I år skal Geofysisk institutt 

sette ut en avansert målerigg på 2000 meters dyp 

i nærheten av stasjon M. Riggen er utstyrt med 

instrumenter for måling av blant annet havstrømmer, 

bølger, temperatur, salt og oksygen. Disse 

målingene ønsker vi å overføre akustisk til Polarfront. 

Riggen blir også viktig ved uttesting av nye 

sensorer og måleutstyr. 

På europeisk nivå arbeides det nå for å etablere 

et globalt stasjonsnett for havobservasjoner og 

stasjon M er en av i alt ti stasjoner i det nye prosjektet 

EuroSITES der vi skal demonstrere at vi er i 

stand til å operere slike observatorier på europeisk 

nivå og videreutvikle målemetodene slik at de kan 

brukes i et globalt nettverk. 

Referanser 

• Gammelsrød og Østerhus (2007), Havstrømmene spiller 

en nøkkelrolle i klimautviklingen. Klima 4-2007 

• Gammelsrød og Hjøllo (2005), Stabiliteten til Golfstrømsystemet. 

Cicerone 5-2005 

• Holliday m. fl., (2008): Reversal of the 1960s and 

1990s freshening trend in the northeast. North Atlantic 

and Nordic Seas, Geophys. Res. Lett,35, L03614, 

doi:10.1029/2007GL032675 

• Schlosser, P., G. Bönisch, M. Rhein and R. Bayer (1991): 

Reduction of deepwater formation in the Greenland 

Sea during the 1980s: evidence from tracer data, Science 

251,1054-1056 

• Østerhus og Gammelsrød (1999): The abyss of the 

Nordic Seas is warming. J. Clim,12, 3297-3304 

«.. målingene hadde ikke vært mulig uten 

at tålmodige sjeler uke etter uke henter 

opp og analyserer vann fra ulike dyp.» 


47




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 

Kilde: NOAA 

1920 

1940 

1960 


0,55 

1980 

2000 

Foto: Vidar Herre 

Navn: Gudmund Skjeldal 

Aktuell med: Boka «Fallande snø – 

den norske klimautfordringa» 

På baksiden 

Gt CO 2 

30 


25 1850 - 2004 

20 

15 

10 

2004 

29 

Tidlegare langrennsløpar og idéhistorikar Gudmund Skjeldal starta i fjor 

kampanjen «Kvit vinter» saman med Vegard Ulvang. For ein dryg månad 

sidan kom boka «Fallande snø – den norske klimautfordringa» ut, ein essaysamling 

om klima, norsk vinter og korleis vi hanskast med ein varmare 

klode. 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 


Mt CO 2 

50 

40 

30 


43,3 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


O 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

C 

1 



2 

3 

4 


5 

7 8 9 10 11 12 1 2 3 




6 

Måned 

Kva er den største 

klimautfordringa? 

Oi. Det var eit stort spørsmål. Eg går 

utifrå at «utfordringa» spelar på min 

undertittel, som igjen spelar på ei dobbeltyding; 

nordmenn blir utforda sjeleleg, 

i alle fall dei som liker fire ulike årstider, 

men me utfordrar sjølv klimastabiliteten, 

gjennom vår oljeøkonomi. Globalt 

er kanskje stigande hav det største 

trugsmålet, men her kan CICEROforskarane 

svara betre enn eg. 

Er det egoistisk å engasjere 

seg i klimasaka berre fordi 

ein fryktar dårleg skiføre? 

Egoisme er kanskje ikkje så interessant i 

klimasamanheng. Dersom Richard 

Branson har egoistiske motiv når han 

prøver å laga drivstoff til Virginfly av 

algar, er det likevel fint at han gjer det. 

Bør Noreg utnytte oljemoglegheitene 

som opnar 

seg når Arktis smeltar? 

I isbjørnens kyrkjegard, så å seia? Svaret 

er nei. Ikkje berre fordi smeltinga fortel 

noko om tidlegare hastverk med å få 

opp olja på norsk sokkel, men fordi 

petroleumsverksemd i nord har direkte 

klimaproblematikk; jamfør forskarane 

Terje Berntsen og Kristin Rypdals viktige 

moment om soten frå Melkøyanlegget til 

StatoilHydro. 

Fryktar du framtida? Eller 

har du klimaangst? 

Svaret er ja på det første, og nei på det 

andre – fordi angst dreier seg om frykt 

for noko ubestemt. Bekymring for 

stigande hav og mildare vintrar har eg 

meir enn nok av. Eg prøver å omsetja ho 

til litteratur og politiske initiativ, så godt 

eg kan. 

Har du eit godt klimaråd? 

Rådet går til Stoltenberg, og til Haga i 

OED, og til Arnstad i StatoilHydro-styret. 

Helge Lund må leggja bort planane 

for boring i canadisk oljesand. Me har 

ikkje, atmosfæren har ikkje, kloden vår 

har ikkje råd til slik ekstremt energiintensiv 

petroleumsverksemd. 

Christian Bjørnæs

3 08 


Flykter fra klimaeffekter 

Togtur til Europa 

NORKLIMA: Tidlig blomstring 

Klimaflyktning? 

www.cicero.uio.no

Innhold 

10 

14 

Leder: Hokken ska’n godblonke tel? 3 

Flykter fra klimaeffekter 4 

Frukost i København, nattmat i Berlin 7 

Mer makt til Brussel i klimapolitikken 10 

Klimaendringer truer norsk kulturarv 12 

Ritualer og plastrør i Himalaya 14 

Kystklima i fokus i Lofoten 17 

Alger på tanken 18 

Isen smelter i Antarktis 19 

Værsyk moskus på Dovre 20 

Rett på galt grunnlag 22 

Bokanmeldelse: Lettlest innføring i klimasystemet 24 

Aktuell kommentar: Utslippene fortsetter å øke 25 

Kronikk: Bruk biomassen smart 26 

RENERGI 

Framtid for bio i Norge 28 

22 

GASSNOVA 

Bred forskning på CO 2 

-håndtering 30 


Knoppar bryt og tre blømer tidlegare enn før 34 

Økt lystgass i atmosfæren er menneskeskapt 35 

Oppvarmingen i Arktis kan forsterkes av våtere skyer 38 

Indre bølger i Polhavet 41 

Postadresse 


0318 Oslo 

38 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima |3 - 2008 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 


RENERGI 





Morten Hald 



Formgivning: 

Tone Veiby 



21. mai 2008 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

8400 





Hokken ska’n godblonke tel? 

I begynnelsen av mai inviterte Frp stortingsrepresentantene til et miniseminar om klima. Riktignok 

hadde svært få av dem funnet veien til seminaret denne vakre maidagen. I perioder kunne 

det virke som det var flere innledere enn folkevalgte i salen. Køen av innledere var lang, og det 

var verken tid til utdypende spørsmål eller diskusjon etter innleggene. 

På forsiden av programmet spør Frp retorisk: «– er det virkelig slik at alle seriøse forskere er 

enige om alt?» 

«Nei, selvsagt er det ikke slik», kunne vi ha svart. Den vitenskapelige debatten pågår hele tiden, 

og er en forutsetning for å drive fram ny kunnskap. Slik er det også innen klimaforskningen. 

Diskusjonen foregår på mange arenaer, blant annet i de vitenskapelige tidsskriftene. Og vi kunne 

listet opp en rekke klimafaglige problemstillinger som er under drøfting akkurat nå. Men det var 

vel ikke dette svaret Frp var ute etter? 

Min uro ligger i at dette og lignende seminarer bidrar til å øke usikkerhet og forvirring snarere 

enn til å redusere den. For skal vi stole på den ene professoren eller den andre? For å si det med 

dikteren Einar Skjæraasen: «Hokken ska’n godblonke tel?» 

Det grunnleggende problemet er at de fleste av oss – folkevalgt eller ikke – ikke har nok 

kunnskaper, verken om klima eller naturvitenskap generelt, til å etterprøve det som blir servert. 

Derfor må vi velge hvem vi vil tro på. 

Vi utøver kildekritikk hver eneste dag uten å tenke over det: Hvem er personen som uttaler seg? 

Hvor arbeider hun? Driver hun med klimaforskning? Publiserer hun forskningen sin i faglige 

tidsskrifter? Deltar hun i den offentlige debatten? Hvor stor tillit har jeg til henne? 

En stor internasjonal undersøkelse, Edelman Trust Barometer 2008, viser at vi har tillit til dem 

vi oppfatter som autoriteter. Dersom det samme budskapet gjentas av en vi kjenner godt – et 

familiemedlem, en venn eller en kollega – øker utsagnets verdi for oss. 

Generelt vil en professor ved et universitet bli oppfattet som en autoritet på sitt fagområde. 

Men hva om den samme professoren uttaler seg utenfor sitt eget fag- eller forskningsområde, 

hvordan skal vi da bedømme hennes uttalelser? Hvor stor troverdighet har hun som forskningsformidler 

eller synser? Hva om hun formidler faglig gale ting? Hvem korrigerer i så fall dette? 

Her ligger det mange forskningsetiske utfordringer. 

I den Frp-drevne klimadebatten denne våren har 

det blitt servert en rikholdig blanding av klimafakta, 

tvilsomme påstander og faktiske feil. 

Bjerknessenteret, Meteorologisk institutt og 

CICERO har derfor gått sammen om å sortere 

ut viktige fakta og få fram faglig sentrale problemstillinger 

vi alle vil bli konfrontert med. 

Du finner saken under «myter om klima» på 

nettsidene våre: www.cicero.uio.no. Det er vårt 

håp at denne ryddejobben gjør det lettere å 

vite hvem vi skal «godblonke tel».

Flykter fra klimaeffekter 

Klimaendringer kan fordrive millioner av mennesker i sør. Ingen vet omfanget og ingen 

kjenner konsekvensene. 





Så langt har ingen tatt ansvaret for å finne ut av 

hvor mange som blir fordrevet på grunn av klimaendringer 

og hva slags rettslig beskyttelse disse 

menneskene bør få. Bare de politisk forfulgte kvalifiserer 

til beskyttelse under flyktningkonvensjonen. 

Klimaflyktninger blir regnet som økonomiske 

migranter og har dermed ikke krav på samme 

beskyttelse. 

I slutten av april møttes IPCC-leder Rajendra 

Pachauri, økonomen Nicholas Stern, migrasjonseksperter, 

britiske ministre og FN-topper for å diskutere 

klimaendringer og flukt. Der presenterte IOM 

(Den internasjonale organisasjonen for migrasjon) 

planer om å etablere et internasjonalt forum som 

skal samle kunnskap om klimaendringer og flukt, 

i samarbeid med FNs utviklingsprogram, FNuniversitetet 

og Munich Re Foundation. 

Naturkatastrofer og langsomme endringer som 

tørke og høyere havnivå kan sende 250 millioner 

mennesker på flukt innen 2050, mener noen 

eksperter. 

Blir de fattige enda fattigere vil 

mobiliteten reduseres ytterligere. 

– Klimaendringer vil sannsynligvis føre til en 

økning av antallet og omfanget av naturkatastrofer 

som stormer og oversvømmelser, og økt vannmangel. 

Men vi vet ekstremt lite om hva slags 

flyktningproblemer klimaendringer vil forårsake, 

sier Vikram Odedra Kolmannskog. Han er juridisk 

rådgiver for Flyktninghjelpen og har skrevet rapporten 

«Future floods of refugees». 

Ingen flom av flyktninger 

Da James Lovelock, gaia-teoriens far, var på norgesbesøk 

i fjor høst, oppfordret han vestlige politikere 

til å forberede seg på å motta millioner av klimaflyktinger. 

Kolmannskog mener dette er tøv. 

– At klimaflyktninger vil flomme over grensen er 

et skremmebilde konstruert for å gjøre opinionen 

oppmerksom på klimatrusselen, og dette bildet er 

ikke malt fra flyktningenes perspektiv. Vi har 14 

millioner anerkjente flyktninger per i dag og 26 

millioner internt fordrevne. 

Heller enn en flyktningstrøm til Vesten, vil 

antallet mennesker på flukt i eget land øke. Kun de 

mest ressurssterke vil klare å komme seg til Norge 

og klimaendringene antas å gå hardest ut over de 

aller fattigste. 

– Økonomiske, kulturelle og sosiale ressurser 

avgjør i stor grad om du kan flytte på deg. Blir de 

fattige enda fattigere vil mobiliteten reduseres 

ytterligere. Folk vil stå igjen med veldig få alternativer. 

Muligens vil flere flytte inn til byene og tett 

befolkede områder vil dermed oppleve økt press. 

Ubeskyttet 

Selv om antallet flyktninger som når Schengens 

grensemur kan bli relativt begrenset, kan de det 

gjelder få problemer med å oppnå flyktningstatus. 

Flyktningkonvensjonen gir de som er politisk 

forfulgt rett på beskyttelse. De som flykter fordi 

jordet deres står under vann, vil bli betraktet som 

økonomiske migranter. En løsning vil være å skrive 

om konvensjonen, men migrasjonsekspertene 

mener at vi da risikerer å senke den generelle flyktningbeskyttelsen. 

– Vi har allerede noen muligheter innenfor 

eksisterende lovverk. Nye rettigheter hjelper ingen 

dersom de ikke blir satt ut i live, sier Kolmannskog. 

Han peker på menneskerettighetsbestemmelser 

som beskytter mot å sende folk tilbake til steder 

der de ikke vil overleve, og at vesten allerede nå kan 

åpne for økt arbeidsinnvandring. Det vil gi folk 

et reelt valg om å flytte i stedet for å måtte flykte 

senere. I tillegg vil han styrke rettighetene 

til de internt fordrevne. 

4 


RØMMER. Darfurkonflikten 

har drept 

om lag 300.000 

mennesker og drevet 

to milli oner på flukt. 

Foto: Ben Parker, UNICEF 


5

Mer forskning 

Hva som til syvende og sist vil sende folk på 

flukt er relativt ukjent. Hva slag konsekvenser 

klimaendringene får for utviklingsland er det 

nemlig forsket lite på. FNs klimapanel fremhever 

dette som en av de største svakhetene ved klimaforskningen. 

Industrilandene har stort sett forsket 

på hvordan en varmere klode vil ramme dem selv, 

til tross for at utviklingsland antakelig vil få den 

verste støyten. 

IOM-president Brunson McKinley oppfordret 

på møtet i London til mer forskning på klima og 

migrasjon. 

– Nesten 98 prosent av alle som dør i naturkatastrofer 

befinner seg i utviklingsland. 

Geografisk sett er Sør- og Øst-Asia, Afrika sør for 

Sahara og små øystater mest utsatt. 

Både langsomme prosesser og plutselige 

ekstreme værhendelser som orkaner vil forårsake 

migrasjon, men på ulikt vis, fremholdt han. 

I år gir Norge for første gang støtte til forskning 

på konsekvenser av klimaendringer i sør, ifølge 

Jan Haakonsen hos Forskningsrådet. Norad har 

bevilget elleve millioner kroner til forskning på 

globalisering, energi og klima i utviklingsland. 

Pengene skal fordeles gjennom Forskningsrådets 

ulike programmer. 

I tillegg har Utenriksdepartementet gitt nær ni 

millioner kroner til å utrede mulighetene for en 

omfattende studie av klimaendringene i Himalaya. 

Arbeidet utføres av CICERO Senter for klimaforskning, 

GRID og lokale samarbeidspartnere. 

Tilpasning 

Den som leter etter enkle årsaker vil lete for gjeves, 

sier Kolmannskog som mener selve begrepet «klimaflyktning» 

fordekker sammensatte årsaker. 

– Ta Darfur, for eksempel. Den konflikten kan ses 

som en konsekvens av tørke, eller som et resultat 

av etniske motsetninger, eller etniske motsetninger 

som følge av klimaendringer og en rekke andre 

faktorer. Klima kan være en av flere bakenforliggende 

årsaker, mens det som først og fremst fikk 

mange folk til å flykte var voldelig kamper. 

Etter hvert som utviklingsland tilpasser seg 

klimaendringer vil det påvirke fluktmønsteret, og 

hvor alvorlige klimaendringene blir avhenger til 

syvende og sist av vår evne til å begrense utslippene 

av klimagasser. Mange ukjente faktorer gir stor 

usikkerhet. 

– Vi må satse mer på forebygging og ikke minst 

tilpasning i sør for å redusere sårbarheten, det har 

vist seg å fungere, sier Kolmannskog og peker på 

noe så enkelt som å bygge platåer der folk kan søke 

ly for flom. 

Han mener likevel det er behov for en helhetlig 

ENGASJERT. Flytningerådets Vikram Odedra 

Kolmannskog mener klimaforskere og migrasjonseksperter 

må samarbeide mer. Foto: Christian Bjørnæs 

tilnærming til tilpasning, og at det må investeres 

i hele spekteret av tilpasningstiltak, inkludert 

humanitær respons og utviklingsarbeid. 

– Å styrke og bedre statlige institusjoner og 

demokrati, samt å forbedre økonomi og rettferdig 

fordeling, er også viktig for å redusere sårbarheten 

for klimaendringer. Tilpasning til klimaendringer 

er ofte sammenfallende med generell utvikling og 

fredsarbeid, avslutter han. 

«Nesten 98 prosent av alle som 

dør i naturkatastrofer befinner seg 

i utviklingsland. Geografisk sett er 

Sør- og Øst-Asia, Afrika sør for 

Sahara og små øystater mest 

utsatt.» 

6 


Frukost i København, 

nattmat i Berlin 

Sveriges grøne skogar, Nordens lengste bru, Danmarks vakre strender. Tar du tog, startar 

turen til Berlin på jernbaneplattforma. Men det tok ei stund å komme dit. 

Silje pileberg 

Informasjonskonsulent , 


klimaforskning, 


– Eg vurderer å ta tog til Berlin. Kan du hjelpe meg 

å finne ei rute? Og kva vil det koste? 

NSB-medarbeidaren på Oslo sentralstasjon 

smiler og vil hjelpe. Men dessverre, når han prøver, 

får han ikkje opp verken rutealternativ eller pris. 

– Eg forstår ikkje kvifor systemet ikkje fungerer, 

sukkar han. 

Han spør ein kollega og saman kjem dei fram til 

kva dei trur det kan komme til å koste. 

– Sannsynlegvis ikkje meir enn rundt 1700 kroner, 

seier dei. 

Tur og retur 

Eg ruslar heim og går attende til stasjonen ein 

annan dag. Framleis strevar datasystemet. Eg 

prøver ikkje å ha dårleg samvit for køa som samlar 

seg bak meg. Eg kunne sjølvsagt ringt NSBs utanlandstelefon, 

kanskje er eg litt gjerrig som ikkje vil 

betale 6 kroner minuttet i samtalekostnader… men 

trass alt, eg har Noregs største jernbanestasjon ti 

minutt unna inngangsdøra mi. Det ville vere synd 

aldri å nytte seg av det. 

Eg fortel mannen bak skranken at vi har fredag 

til tirsdag fri, vil utnytte tida maksimalt og helst 

reise torsdag etter jobb. Går det? Nei, NSB køyrer 

berre til Göteborg, og to av avgangane korresponderer 

med tog vidare sørover. Den siste avgangen går 

frå Oslo klokka 13. 

– Det enklaste vil vere å ta morgontoget til Göteborg 

fredag, og derifrå reise vidare til Malmö. Frå 

Malmö går det hyppige avgangar til København, 

seier mannen bak skranken. 

Problemet er berre at eg reiser i februar. Det går 

eit nattog mellom Malmö/København og Berlin, 

men berre sommarhalvåret. Reiser eg med NSB frå 

Oslo om vinteren, må eg overnatte i København før 

eg kan reise vidare til Tyskland. 

Eg traskar heim igjen. 

TOMME SETER. 99,6 prosent av nordmenns 

utanlandsreiser skjer med andre 

transportmiddel enn tog. Foto: Silje Pileberg 

Nordmenns utanlandsreiser 

Årleg har nordmenn om lag 40 millionar enkeltreiser 

til eller frå Noreg. Reisene fordeler seg slik 

på transportmiddel: 

Bil: 68 prosent. Ein stor del reiser til Sverige, 

omtrent halvparten for å handle. 

Fly: 21 prosent. Særleg til Danmark, Spania, 

Portugal, Storbritannia og Irland. 

Ferge: 11 prosent. Særleg til Danmark og Sverige. 

Tog: 0,4 prosent. 125 000 reiser til eller frå 

Sverige, 16 500 til eller frå Danmark. 

Buss: 0,4 prosent. Særleg til Sverige. 

Kjelde: Transportøkonomisk institutt, 

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 


7

TOGBYTE. Dersom du vil reise 

frå Oslo etter klokka 13, 

går togturen til Berlin via 

Stockholm. 

Foto: Steffen Kallbekken 

Togtips 

Skal du til utlandet, finn du informasjon her: 

nsb.no: Prisinformasjon til Göteborg. Har 

reiseruter til Skandinavia i PDF-format. Tilbyr også 

fleksible interrailbillettar 

NSBs utanlandstelefon: Hjelper gjerne, men til 

minuttpris 

ofotbanen.no: Køyrer frå Narvik til ulike svenske 

destinasjonar. Har starta rute Oslo-Stockholm 

sj.se: Tilbyr nettbestilling frå Oslo til svenske 

destinasjonar, pluss København og Berlin 

dsb.dk: Informasjon om tog i Danmark 

raileurope.co.uk: Søkemotor for togreiser i 

Europa 

reiseauskunft.bahn.de: Deutsche Bahns reiseplanleggar 

for Europa 

startour.no: Star Tour tilbyr charterreiser med 

tog 

Blant 0,4 prosent 

Kanskje er det ikkje så rart at 99,6 prosent av nordmenn 

som reiser til utlandet vel andre reisemåtar 

enn tog. Det freistar til dømes å klikke seg inn 

på SAS-Braathens si nettside: 14 flyavgangar til 

København dagleg, og klikk, reis! 

Kvart år gjer 11.500 nordmenn det eg har tenkt 

å gjere, nemleg å ta tog til Tyskland. 385.000 reiser 

med fly, og ein halv million med ferje. 

Eg lengtar tilbake til gode, gamle dagar. Då 

gjekk det nemleg eit nattog til København. Men 

nattoget måtte bremse for godt då Øresundsbrua 

vart opna i år 2000. Dei norske lokomotiva kunne 

ikkje køyre over brua. 

Dagens nattog frå Oslo til København? Det har 

fire eller fem togbyte på vegen – viss du ikkje tar 

ein svensk ein, slik vi gjorde: 

Søta, søta bror 

Statens järnvägar (SJ) kan med rette kallast ein 

storebror til NSB. Denne storebroren nyt godt av 

dei beste fasilitetar. Årleg bruker svenskane eit om 

lag fire gonger så stort beløp som nordmennene på 

investeringar i jernbanenettet. Søta bror har dobbelspor 

mellom nesten alle dei viktige byane. 

«Kvart år gjer 11.500 nordmenn det eg har tenkt 

å gjere, nemleg å ta tog til Tyskland. 385.000 

reiser med fly, og ein halv million med ferje.» 

8 

8 


Ti prosent av svenskane som skal på utanlandstur, 

reiser med tog, ifølgje SIKA Institute. 

Rett nok skal mange av desse berre over grensa 

frå Malmö til København. Men ein del reiser også 

langt: SJ har fjorten avgangar dagleg mellom Stockholm 

og Malmö. To eller fem avgangar, avhengig av 

årstid, går heilt til København. Tilbodet til København 

vart i 2007 nytta av over 50 000 passasjerar. I 

tillegg kjem alle dei som bytta tog i Malmö. 

Etter å ha skjønt at NSB-nettsida sin søkemotor 

berre fraktar meg til Göteborg, blir nettsida 

til Statens järnvägar ei openberring. Her kan ein 

legge inn både København og Berlin som reisemål 

direkte på nettsida og få opp dei beste alternativa 

før ein rekk å blunke. Ingen telefonavgifter på 6 

kroner minuttet, ingen datasystem som ikkje fungerer. 

Det er dejligt å vere norsk – i Sverige! 

Ifølgje SJ kan ein setje seg på toget i Oslo torsdag 

ettermiddag, reise til Stockholm og hoppe på 

nattoget frå Stockholm til Malmö. Frå Malmö er 

det ein drøy halvtime til København. 

De danske statsbaner kan på si side plukke oss 

opp i København fredag ettermiddag og frakte oss 

til Berlin. Vips. 

Har lært 

Togturen til Berlin skulle vere eit eksperiment. Eg 

trudde ikkje eg skulle ta så mange fleire langhelger 

til Sentral-Europa med tog. Det tar jo så lang tid! 

BEHAGELEG. Susanne Paulisch (40) er tysk, 

men bur i København. Når ho skal heim til 

Hamburg, tar ho vanlegvis toget. – Toget er billegare 

enn å fly, og det er behageleg. Eg slepp 

å møte opp halvanna time før avgang, seier ho. 


Men å sovne i Stockholm, vakne i Malmö, ete frukost 

(og lunsj!) i København og nattmat i Berlin, 

gav definitivt meirsmak. Koste kva det koste vil. 

For det kosta – tre gonger så mykje som flyturen 

heim. 

Likevel gjer eg det gjerne igjen. No veit eg jo kva 

eg skal gjere for å kjøpe billettar. 

NSB: Forsiktig utanlandssatsing framover 

Oslo-Göteborg er den einaste utanlandsruta 

NSB tilbyr. Dersom du skal 

lengre, må du anten kjøpe billettar frå 

utanlandske togselskap eller betale for 

informasjonen. 

– Togtilbodet vårt til Göteborg er det vi 

klarer med det materiellet og personalet 

vi rår over, seier informasjonssjef Åge- 

Christoffer Lundeby i NSB. 

Ifølgje Lundeby er det eit problem for 

NSB at ein manglar ressursar til å gje eit 

godt utanlandstilbod. 

– Ja, det er eit problem.Vi ser at det er 

blitt populært å ta tog, og jobbar no med 

å kjøpe fleire tog, seier han. 

Viste fram tog 

Dei nye toga skal brukast på innanlandstrafikk, 

men andre tog kan då frigjerast 

til bruk i utlandet. 

– Kjem NSB til å tenke meir utanlandsretta 

i åra framover? 

– Ja, vi har ein forretningsstrategi som 

skisserer ei forsiktig nordisk satsing. Med 

forsiktig meiner eg at vi ikkje har planar 

om å kjøpe opp Statens järnvägar, seier 

Lundeby. 

NSB har derimot nyleg kjøpt eit anna 

svensk togselskap; Tågkompaniet AB. 

– Tågkompaniet er veldig gode til å leggje 

inn anbod på nye strekningar. For ikkje 

lenge sidan viste vi også fram togmateriellet 

vårt for svenske styresmakter, seier 

Lundeby. 

Dyr minuttpris 

På nettsidene til NSB kan ein berre bestille 

utanlandsbillett til NSBs utanlandsdestinasjonar, 

altså Göteborg. For alle 

andre destinasjonar må ein anten bruke 

nettsidene til utanlandske togselskap eller 

så må ein ringe NSBs utanlandstelefon – 

pris: 6 kroner minuttet. 

Ifølgje NSB er systema for bestilling 

hos europeiske togselskap svært ulike, og 

ein kan ikkje utvikle felles søkemotorar på 

same måte som for fly. 

– Dei som svarer på utanlandstelefonen, 

er høgt kvalifiserte og det kostar NSB 

mykje å ha dette kompetansenivået. 

Dersom du kjøper ein utanlandstur, blir 

veldig lite liggande att i NSB si kasse. 

Difor må utanlandstelefonen til NSB 

koste pengar, seier Lundeby. 

– Hos Statens järnvägar er utanlandstelefonen 

gratis. Kvifor kostar det pengar 

hos NSB? 

– Eg veit ikkje kvifor det er gratis i Sverige. 

Kanskje tilbyr dei ei anna teneste enn 

oss, seier Åge-Christoffer Lundeby. 


9

Mer makt til Brussel 

i klimapolitikken 

Fra 2013 ønsker EU-kommisjonen selv å bestemme både antall CO 2-kvoter og hvordan 

de fordeles. Det vil gi Norge mindre innflytelse på egen utslippspolitikk. 

Jon Birger Skjærseth 

Seniorforsker, 

Fridtjof Nansens Institutt 

(jon.b.skjaerseth@fni.no) 

Jørgen Wettestad 

Seniorforsker, 

Fridtjof Nansens Institutt 

(jorgen.wettestad@fni.no) 

Norge har nylig knyttet seg til EUs kvotesystem 

og EU er i ferd med å forhandle fram et strengere 

system for perioden etter 2012. Historien om det 

politiske spillet som førte til kvotesystemet, viser 

hvorfor den første kvotehandelsrunden ikke ble 

særlig effektiv og hva EU nå må gjøre for å løse 

problemene. 

EUs system for handel med klimakvoter 

ble foreslått i 2001, vedtatt i 2003 og handelen 

begynte i 2005. En klimakvote er en tillatelse til å 

slippe ut ett tonn CO 2 

. 

For at kvotehandel skal føre til mindre utslipp 

av CO 2 

fra de virksomhetene som omfattes av 

systemet, må det tildeles færre tillatelser enn det 

som faktisk slippes ut. Teorien er at knapphet i 

kvotemarkedet vil bidra til å presse prisen på kvoter 

opp og gi industrien incentiver til å investere i 

utslippsreduserende tiltak. 

De fleste synes nå å være enige om at systemet 

som ble innført i EU, var nokså dårlig utformet. 

Kvoter ble gitt ut gratis og det ble gitt ut flere enn 

det var bruk for. Da de første offisielle utslippstallene 

for 2005 ble lagt på bordet ble det klart at 

de faktiske utslippene lå 4 prosent under tildelte 

kvoter, og at systemet dermed var «overforet» 

med kvoter. Kvoteprisen, som fra sommeren 2005 

hadde ligget på et overraskende høyt nivå (opp mot 

30 euro), ble raskt mer enn halvert, og falt siden 

ned mot nær null. 

Kommisjonen tar initiativ 

Hvis vi går tilbake til utgangspunktet, så var EU 

imot kvotehandel under Kyoto-forhandlingene i 

1997. Det var USA som fikk gjennomslag for at 

Kyoto-protokollen skulle åpne for kvotehandel. 

USA hadde erfaring med kvotehandel for å 

redusere luftforurensning; EU hadde ikke. 

Men allerede i 1998 snudde kvoteskeptikeren 

EU helt om og begynte å utvikle et internt 

kvotesystem. En viktig grunn til det var Kyoto-protokollens 

fleksible mekanismer og forpliktelser. En 

annen viktig grunn var at EU sto praktisk talt uten 

effektive virkemidler i klimapolitikken. I tillegg 

erstattet økonomer, som ikke overraskende foretrakk 

økonomiske virkemidler, juristene i Europakommisjonens 

miljøavdeling for klimasaker. 

Det var således Kommisjonen som tok initiativ 

til EUs kvotesystem, bygde opp kunnskap om 

kvotehandel med hjelp fra USA og bidro til å 

overbevise industrien, miljøorganisasjonene og 

mange skeptiske medlemsland om at kvotehandel 

var en god idè. Ideen var radikal fordi ingen hadde 

prøvd kvotehandel mellom mange land tidligere og 

de fleste trodde at det ville ta lang tid å få systemet 

etablert. 

Rask etablering av systemet 

Da Bush-administrasjonen trakk USA fra 

Kyoto-protokollen i mars 2001 regnet den med at 

protokollen ville kollapse og at EU ville skrinlegge 

kvoteplanene. 

Beslutningen hadde stikk motsatt effekt. EU 

satte nå alt inn på å redde Kyoto-protokollen ved 

å overbevise tilstrekkelig mange andre land om å 

ratifisere slik at avtalen kunne tre i kraft. 

Det interne kvotehandelssystemet ble viktig for 

å vise verden at EU mente alvor i klimapolitikken. 

Men EU hadde svært dårlig tid. Kyoto-avtalen 

krevde handling allerede i 2005 og forpliktelsene 

skulle innfris i perioden 2008–12. 

Prisen for å få systemet raskt på plass, var at 

de fleste tunge interesser fikk det som de ville. De 

fleste medlemsland ville ha kontrollen over tildeling 

av kvoter selv og de fikk det. Kraftkrevende 

industri ville ha gratis kvoter og fikk det. Kjemisk 

industri likte ikke Kommisjonenes planer og fikk 

stå utenfor systemet. Europaparlamentet forsøkte 

uten særlig hell å innføre strengere regler for 

kvotetildelingen 

10 


Desentralisert system 

Konsekvensen av det desentraliserte 

systemet som ble innført, var at 

det ikke ble satt noe felles tak på 

utslipp fra virksomhetene som skulle 

omfattes av systemet for perioden 

2005–07. Disse virksomhetene står 

for ca. 45 prosent av de totale CO 2 

- 

utslipp. 

Medlemslandene kom selv med 

begrunnede forslag i form av nasjonale 

tildelingsplaner til hvor mye 

industrien i hvert enkelt land skulle 

slippe ut. Det førte til et svarteperspill 

hvor hvert enkelt medlemsland 

hadde interesse av å gi egen industri 

så gode rammevilkår som mulig i 

form av generøse utslippskvoter. I 

tillegg til problemer med å skaffe 

gode utslippsdata for å beregne 

tildeling av kvoter, førte dette til 

overforing av systemet. 

Når selskapene i tillegg slapp 

å betale for kvotene var det ikke 

mye krutt igjen i systemet som 

kunne stimulere til investering 

i utslippsreduksjoner. Kommisjonen 

forsøkte å holde igjen 

medlemslandene, men manglet 

tilstrekkelig myndighet til å fungere 

som en effektiv vaktbikkje. Selv om 

medlemslandene i økende grad har 

måttet dele beslutningsmyndighet 

med EU-institusjonene, så bøyde 

Kommisjonen seg raskt for flertallet 

av medlemslandene som ønsket et 

desentralisert system. Likevel ville 

overforingen av systemet vært enda 

større uten innsatsen fra EU-institusjonene, 

og da særlig Kommisjonen. 

Forbedringer 

Nå er vi såvidt inne i forpliktelsesfasen 

under Kyoto-protokollen 

(2008-12). Norge har knyttet seg 

til systemet. Viktige virksomheter 

som har store forbrenningsanlegg, 

oljeplattfomer og raffinerier blir tatt 

inn. Flere EU-medlemsland har nå 

forstått at EU ikke vil nå sine målsetninger 

hvis alle forsøker å lure seg 

unna. Her har de fått god drahjelp 

fra Kommisjonen som alt i alt har 

kuttet kvotemengden med ti prosent 

i denne perioden, til 6,5 prosent 

under utslippene i 2005. I tillegg 

er det satt et samlet tak på kvoter 

opparbeidet i ikke-EU land gjennom 

Kyoto-avtalens fleksible mekanismer 

på 10 prosent. Det bidrar til reell 

knapphet på kvoter og sikrer større 

kutt i Europa. Per i dag selges kvoter 

for rundt 21 euro, altså om lag 160 

kroner. 

Mer makt til Brussel 

I januar i år la Kommisjonen fram et 

forslag for å forbedre systemet betraktelig 

fra 2013 av. Får Kommisjonen 

det som den vil skal systemet sentraliseres 

og både samlet tak på kvoter og 

fordelingen på hvert enkelt land skal 

bestemmes i Brussel. 

Taket på kvoter skal reduseres 

gradvis hvert år. Utdeling av 

gratiskvoter fjernes helt for kraftsektoren 

og reduseres gradvis for de 

fleste andre virksomheter. Hvilke 

virksomheter som i siste instans 

slipper å betale for kvotene er ikke 

endelig avgjort. 

Systemets omfang utvides også 

noe, til å dekke rundt halvparten 

av CO 2 

-utslippene. Det reviderte 

systemet håpes vedtatt i løpet av våren 

2009. 

Forventningene i Brussel er at kvotesystemet 

vil bli forbedret i tråd med 

Kommisjonens forslag fordi forhandlingene 

vil foregå på høyt politisk 

nivå omgitt av større oppmerksomhet 

om klimaspørsmål enn tidligere. 

Også denne gangen kan hendelser 

i USA gi drahjelp til Kommisjonen. 

En ny og mer klimavennlig president 

kan redusere frykten industrikretser 

i EU har for forskjellige globale 

konkurransevilkår og «karbonlekkasje». 

Hvis det nye systemet blir vedtatt 

vil Norge, uten spesielle tilpasninger, 

få mindre innflytelse over det nasjonale 

kvotesystemet som er koplet til 

EUs system gjennom EØS. Det kan 

altså gå mot mer makt til Brussel i 

klimapolitikken. 

Referanse 

• Skjærseth, Jon Birger og Jørgen Wettestad 

(2008). EU Emissions Trading: 

Initiation, Decision-making and Implementation. 

Aldershot: Ashgate. 

EU-KVOTER. Hvis det nye kvotesystemet 

til EU blir vedtatt vil 

Norge få mindre innflytelse over 

egen klimapolitikk. 

Foto: EU 


11

Klimaendringer truer 

norsk kulturarv 

Klimaendringene vil forringe den norske bygdekulturarven. Vi forventer en risikoøkning 

for råte i treverk på rundt 50 prosent. Lokale forhold og effekter vil variere, men nedbrytning 

og vedlikehold av mange av våre verdifulle historiske bygninger vil øke. 

Terje Grøntoft 

Seniorforsker, Norsk Institutt for 

Luftforskning (NILU) 

(teg@nilu.no) 

Sannsynlige effekter av klimaendringer på kulturarven 

var knapt nevnt blant de omtalte effektene 

i FNs klimapanels (IPCC) fjerde rapport. Dette 

temaet har heller ikke fått mye omtale i norsk 

presse. I det europeiske prosjektet Noahs Ark 

(noahsark.isac.cnr.it) ble forventede effekter av 

klimaendringer på den kulturarven som er knyttet 

til bygninger – såkalt bygd kulturarv – kartlagt. 

Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) deltok i 

dette arbeidet. 

Nedbrytning av kulturarv 

I Noahs Ark-prosjektet ble klimadata fra den 

britiske Hadley modellen og A2-scenariet (IPCC) 

for nær fortid (1961 – 1990), nær framtid (2010 

– 2030) og fjern framtid (2070 – 2099) brukt til å 

beregne sannsynlige effekter av klimaendringer på 

nedbrytning av den bygde kulturarven. Et klima 

e ffekt- og kulturarvatlas for Europa er under utgivelse 

(Noahs Ark, 2008). Den følgende vurderingen 

for den norske bygde kulturarven bygger også på 

resultater fra seNorge-prosjektet (www.senorge. 

no). Beregnede kvantitative mål for klimaeffekter 

vil avhenge av hvilke klimascenarier og modeller 

som blir brukt. 

Klimaendringene 

Økt nedbrytning av kulturarvbygninger på grunn 

av klimaendring vil i Norge i hovedsak skyldes 

endring i nedbørsmengde og fordeling, sammen 

med økning i temperatur og muligens vind. Årlig 

gjennomsnittsnedbør, vinternedbør og avrenning 

vil øke, mest på Vestlandet og i dalstrøkene. Antall 

og lengde for sammenhengende nedbørsperioder 

vil øke særlig på kysten og i dalstrøk i Sør-Norge. 

Ekstreme hendelser 

Økt nedbør vil øke risikoen for flommer og ras. 

Vanninntrengning i bygninger ved flom gjør 

bygningene ubeboelige eller ubrukbare for lengre 

GOL STAVKIRKE. Et varmere og våtere klima vil 

øke belastningen på verdifulle trebygninger. 

Foto: Caroline Forster 

tidsperioder blant annet på grunn av nødvendig 

rengjøring og uttørking etter flomepisoder. Økt 

rasfrekvens i geologisk utsatte områder vil øke 

skaderisikoen for mennesker og bygninger inkludert 

kulturarv (figur . Økt havnivå på 40 – 80 

cm langs norskekysten (Drange m.fl. 2007) vil gi 

mer oversvømmelse av bygninger, særlig under flo 

og stormflo. Økte strukturelle skader og redusert 

tilgjengelighet til utsatte kulturarvbygninger må 

forventes. Redusert snøfall, og dermed snølast på 

bygninger, forventes å gi mindre risiko for strukturelle 

skader. 

12 


Gradvise effekter 

Økt nedbør vil øke risikoen for, og 

effekten av, vinddrevet regn. Vinddrevet 

regn kan væte flere deler av 

bygninger og trenge dypere inn i 

materialer og bygningsstrukturer enn 

regn i rolig vær. Økt våttid og dypere 

vanninntrengning vil forårsake mer 

råte i trebygninger, mer vekst av lav, 

mose og annet på bygninger og mer 

korrosjon av metaller. Det kan forventes 

flere væte-tørke og fryse-tine 

episoder med påfølgende økt erosjon 

av følsomme mur og steinmaterialer, 

og flere saltkrystalliseringsepisoder 

for natriumklorid (75 prosent relativ 

fuktighet) i Sør-Norge. Modelleringen 

viser imidlertid mindre frost 

umiddelbart etter regn i Sør-Norge 

og færre saltkrystalliseringsepisoder 

langs kysten i nord. Hastigheten for 

kjemisk korrosjon av metaller kan, 

med antatt fortsatt lave SO 2 

-konsentrasjoner, 

forventes å øke i hele 

landet og oppløsning av karbonatholdige 

steinmaterialer vil øke, særlig 

i Sør-Norge, på grunn av mer regn og 

høyere temperaturer. Solsprengning 

av stein og oppløsning av gammelt 

glass forventes å gå saktere. 

Biologisk nedbrytning 

Råte i treverk forårsaker mye skade og 

høye vedlikeholdskostnader. Råtesoppen 

vokser i vått treverk ved temperaturer 

over 2 o C. Risikoen for råte i 

tre forventes generelt å øke med 50 

prosent over hele landet i dette århundret, 

men mest langs kysten i vest og 

nord på grunn av mer regn. I innlandet 

forventes også økt råterisiko på grunn 

av høyere temperaturer og mer nedbør 

om våren og høsten. Forekomst av råte 

i tre begrenses av beskyttende byggeteknikker 

og overflatebehandlinger. De 

mest sårbare lokalitetene for økt råte 

kan være på grensen mot områder med 

mye nedbør, der betydelig mer nedbør 

kan forventes utover i dette århundret, 

men der mindre avanserte beskyttelsesteknikker 

er blitt brukt. Med stigende 

nedbør og temperatur kan den 

generelle biologiske vekstligheten på 

bygninger og strukturer også forventes 

å øke. Følgen kan bli øket nedbrytning, 

men også muligens beskyttelse i noen 

situasjoner, for eksempel fra lav på 

steinoverflater. 

Tilpasning og sårbarhet 

Samfunnets sårbarhet for nedbrytning 

av kulturarv på grunn av 

klimaendringer kan beskrives som 

de kostnadene, i vid forstand, dette 

påfører samfunnet. Kostnadene vil 

avhenge av fremtidig eksponering 

for klimafaktorene, følsomheten 

til kulturarven og samfunnets 

evne til å iverksette tilpasningstiltak. 

Tekniske og administrative 

tilpasningstiltak kan iverksettes 

for å redusere virkningene vi har 

diskutert ovenfor. Planer og tiltak 

kan redusere eksponerings risiko og 

følsomhet, og dermed senke sårbarheten 

og kostnadene for samfunnet. 

Målet om redusert sårbarhet for 

klima endringer bør integreres i 

administra sjon og planer som har 

virkninger på kulturarven. 

Referanser 

• Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A., og 

Sorteberg, A. (2007) Opptil en meters 

havnivåstigning langs Norskekysten 

inne år 2100. Cicerone 2-2007. 

• Noahs Ark (SSPI-CT-2003-501837). 

2008. Global Change Impact on Built 

heritage and Cultural Landscapes. The 

Noah’s Ark project. Atlas and guidelines. 

(ISBN 9788890302800) 

DOMKIRKE. Hamar domkirkeruin og vernebygget. 

Klimaendringer kan gi øket aktualitet til konstruksjoner 

som beskytter historiske minnesmerker. 

Foto: Terje Grøntoft 

RÅTESKADER. Utbedring av råteskader på Tøyen Hovedgård, 

Oslo, sommeren 2006. 

Foto: Terje Grøntoft 

Rød farge betyr økt skredfare, blå minsket skredfare. 

80 o N 

70 o N 

60 o N 

«Økt nedbrytning av kulturarvbygninger 

på grunn av klimaendring vil i Norge i 

hovedsak skyldes endring i nedbørsmengde 

og fordeling, sammen med 

økning i temperatur og muligens vind.» 


50 o N 

40 o N 

30 o N 

20 o W 0 o 20 o E 40 o E 60 o E 

RASRISIKO Forventet endring i rasrisiko ut fra endringer 

i nedbør. Fra (1961 – 1990) til (2070-2099). Topografi er 

ikke tatt i betraktning. Kilde: EU-prosjektet Noah’s Ark 

13

Ritualer og plastrør 

i Himalaya 

Mange forhold påvirker hvordan lokalsamfunn er rustet til å tilpasse seg klimaendringer. 

Da det ble vannmangel i Manang-distriktet i Nepal, satset beboere i en landsby på flere 

plastrør. I en annen landsby satte de sin lit til bønner til gudene. 

Halvor Dannevig 



(halvor.dannevig@cicero.uio.no) 

Det er ikke bare de store flodene i Sørøst-Asia 

som blir rammet når breene i Himalaya smelter. 

Også lokalt oppe i fjellene må bøndene tilpasse 

seg når bekkene de henter vannet fra får mindre 

vannføring. For å forstå hvordan slike lokalsamfunn 

påvirkes av klimaendringer, må man ha et 

tverrfaglig perspektiv: Både sosiale, økonomiske 

og kulturelle forhold påvirker et samfunns tilpasningsevne, 

og disse kan variere mye fra en landsby 

til en annen i samme område. Det viser en studie i 

to tørre landsbyer i Manang-distriktet i Nepal. 

Merker endringene først 

I Klima 1-2008 kunne vi lese om konsekvensene av 

at breene i Himalaya smelter: Bredemte sjøer som 

plutselig tømmes og skaper katastrofale oversvømmelser 

og endret vannføring i de store flodene i 

Sørøst-Asia med utspring i Hindu Kush-fjellene 

i Himalaya. Disse forsyner rundt 1, 3 milliarder 

mennesker med vann. Å skaffe til veie mer 

kunnskap om hvordan smeltende breer påvirker 

natur og samfunn i Sørøst -Asia er derfor vesentlig. 

Men i tillegg til å få sikrere kunnskap om spørsmål 

som dette, er det viktig å undersøke hvordan 

lokalsamfunn tilpasser seg klimaendringer. Her kan 

det være nyttig å se hva som skjer på steder hvor 

endringene merkes først: I de ekstreme ytterpunktene 

for mennesklig eksistens som vi finner i de 

høyereliggende regnskyggeregionene i Himalaya. 

Menneskene som bor her har alltid måttet forholde 

seg til endringer i både naturgitte og i samfunnsmessige 

forhold, og de er slik sett vant til å 

tilpasse seg. Samtidig gjør det marginale eksistensgrunnlaget 

disse menneskene ekstra sårbare. 

Vannforvaltning i et ytterpunkt 

Landsbyene Manang og Ngawal ligger i øvre 

delen av Mangang-distriktet i Nepal på grensen til 

Tibet. Landsbyene ligger på 3500 meters høyde 

på regnskyggesiden av Himalaya, ved foten av det 

mektige Annapurnamassivet. Her regner det svært 

lite, og for å kunne dyrke de karrige jordflekkene 

som finnes, har bøndene i århundrenes løp laget 

kanaler for å lede vann fra bekker og små elver som 

renner ned fra fjellene ovenfor landsbyene. De 

fleste bekkene har – eller hadde – sitt utspring i 

breer som på ti år har krympet eller blitt helt borte 

(Dannevig 2005). 

I begge landsbyene var vann til drikke og irrigasjon 

et fellesgode. Kanalene og retten til å bruke 

vann var forvaltet som en allmenning, med forvaltningsregler 

utformet av bøndene selv. Allmenningsforvaltning 

krever at brukerne respekterer 

reglene for bruk og vedlikehold av ressursen. Hvis 

dette ikke skjer, og brukerne bare tenker på å få 

mest mulig til seg selv, kan ressursen fort utarmes. 

Sårbarhet og tilpasning 

Bøndene i Manang opplevde at vannforvaltningen 

fungerte godt, og at de hadde nok tilgang på vann. 

I Ngawal syntes de fleste bøndene at vannforvaltningen 

fungerte dårlig, og flere fortalte om problemer 

med å dyrke jorda på grunn av vannmangel. I 

perioder med vannmangel ble forvaltningsreglene 

brutt og slåssing var ikke uvanlig. I tillegg hadde 

«Pipes and prayers» 

Artikkelen er basert på artikkelforfatterens masteroppgave 

«Pipes and prayers - Global changes and 

water management in two Himalayan villages» 

Oppgaven er del av et samarbeidsprosjekt mellom 

Universitetet i Bergen og Tribhuvan universitetet i 

Kathmandu 

14 


GAMMELT OG NYTT. I Manang har bøndene 

byttet ut kanaler laget av uthulte 

trestokker med vannledninger i plast. 

Gangapurna (7455 moh) i bakgrunnen. 

Foto: Halvor Dannevig 

15 


15

BØNNEHJUL. Landsbykvinner snurrer bønnehjul 

under en religiøs festival i Manang. 


KLESVASK. Vannet i denne kanalen i Ngawal brukes både til å drive bønnehjul, 

klesvask og drikkevann når ikke alt går med til irrigasjon. 


bøndene problemer med å vedlikeholde vannkanalene 

på grunn av mangel på arbeidskraft. I Ngawal 

fantes det knapt vannledninger, og bøndene måtte 

bruke mye tid på å vedlikeholde åpne kanaler og 

trestokkanaler. Når det var vannmangel, ble det 

dessuten utført en rekke bønner og ritualer for å få 

mer regn og vann i bekkene. Dette skjedde i liten 

grad i Manang. 

I Manang hadde bøndene redusert sin sårbarhet 

for vannmangel ved å bygge en lang vannledning fra 

en større elv. I tillegg hadde de erstattet åpne kanaler 

og gamle uthulte trerørskanaler med plastrør. Slik 

økte de vannforsyningsikkerheten og reduserte 

samtidig vedlikeholdsbehovet. 

Begge landsbyene, i særlig grad Ngawal, hadde 

opplevd arbeidsutvandring av unge menn. I Manang 

hadde de endret vannforvaltningsreglene for å bedre 

tilpasse seg en situasjon med mindre arbeidskraft. 

Dette hadde de ikke gjort i Ngawal. 

Fatalister og entreprenører 

Mens bøndene i Ngawal kranglet om vann og ba 

til gudene, klarte bøndene i Manang å skaffe seg 

vannledninger og endre forvaltningsreglene. Hvorfor 

denne forskjellen? 

I Manang var det en mer homogen befolkning, og 

blant annet langt flere forretningsmenn enn i Ngawal. 

I Ngawal var det flere beboere som var innflyttet 

fra andre distrikter. Flere unge menn hadde flyttet 

ut. Dette bidro til at kulturene i de to landsbyene 

ble ulike. Det var ulike evner til samhandling og til 

å ta initativ ovenfor myndighetene for å få bidrag til 

blant annet vannledninger. 

Michael Thompson er sosialantropolog og skiller 

i sin kulturteori (1990, 1995) mellom to innstillinger 

til tilværelsen: individualistisk entrepenør og 

en fatalist. Denne instil lingen gir seg igjen utslag 

i naturressursforvaltningen. Entreprenøren ser 

naturen som en uttømmelig ressurs som man må 

utnytte best mulig. Fatalistene ser naturen som noe 

utenfor deres kontroll, og de kan ikke gjøre noe for å 

påvirke ressurstilgangen. 

I Manang hadde de en entreprenørisk holdning 

til vannforvaltning – og for å tilpasse seg en 

situasjon med mindre vann i fremtiden, ville de bare 

bygge flere vannledninger. I Ngawal ville de også ha 

vannledninger, men grunnet mangel på evne til å 

skaffe seg dette, valgte de den mer fatalistiske løsningen 

ved å be til gudene om mer vann. 

Landsbyenes sårbarhet og tilpasningsevne til 

klimaendringer og endret vannforsyning var i første 

omgang avhengig av de naturgitte forutsetningene 

som lokalisering av vannressurser, nedbørsmønster 

og breenes utvikling. Men sårbarheten og tilpasningsevnen 

var også avhengig av hvordan klimaendringene 

virket sammen med andre endringsprosesser 

i samfunnet, i dette tilfellet særlig migrasjon og 

teknologisk endring, og sist og ikke minst landsbyenes 

sosiale, religiøse og kulturelle forhold. 

Referanser 

• Dannevig, Halvor. 2005. Pipes and prayers – Global 

changes and water management in two Himalayan 

villages. Masteroppgave ved Institutt for Geografi, 

Universitetet i Bergen. 

• Thompson, M., Ellis, R. and Wildavsky, A. 1990. Cultural 

Theory. Westview Press. Boulder. 

• Thompson, M. 1995. Policy-making in the face of uncertainty: 

The Himalayas as unknowns. In: Water and the 

Quest for Sustainable Development in the Ganges 

Valley (Eds.: G.P. Chapman and M. Thompson ). 

Mansell, London. 

«Mens bøndene i Ngawal kranglet om 

vann og ba til gudene, klarte bøndene i 

Manang å skaffe seg vannledninger og 

endre forvaltningsreglene.» 

16 


Kystklima i fokus 

i Lofoten 

Om femti år kan vi forvente at havtemperaturen i Lofoten vil være på nivå med den vi nå 

har på Vestlandet. 

Are Johansen 

Norsk kystklimasenter 

(are.johansen@lfr.no) 

Økt lavtrykksfrekvens i perioden desember til 

februar og stormstyrke som vil øke med 10 til 15 

prosent vil gi kystsamfunnene nye utfordringer. I 

tillegg er det realistisk å regne med en stigning i 

havnivå på omkring 60 cm i Tromsø innen år 2100. 

Den 10. april samlet Norsk kystklimasenter 

planleggere, politikere og næringsdrivende til 

klimakonferanse i Lofoten. Forskerne Richard 

Bellerby fra Bjerknessenteret og Grete Hovelsrud 

fra CICERO ga en innføring i klimautfordringene. 

Fra deltakerne kom det ønske om oppfølging både 

når det gjelder klimaplanlegging og virkningene av 

klimaendringer på fiske og oppdrett. 

• drive lobbyvirksomhet mot politiske 

beslutningstakere for å fremme utslippsfrie 

energiløsninger 

• innhente og videreformidle informasjon om 

lokale klimaendringer og konsekvensene av 

disse for folk og næringsvirksomhet langs 

kysten 

• drive opplysningsvirksomhet overfor skoler 

langs kysten og tilrettelegge for at «unge 

forskere» i skolene kan studere klimaet lokalt 

som et ledd i å bygge opp økt lokal kunnskap 

om endringene over tid 

Behov for lokale klimamodeller 

Både Grete Hovelsrud og Richard Bellerby 

presenterte oversikter som viste hva som er i ferd 

med å skje. Fra møtedeltakerne etterlyste man 

modeller og oversikter som er nedskalert til lokalt 

nivå. Deltakerne ønsker også klarere svar på hva vi 

har i vente både i forhold til klima, påvirkning på 

næringsliv og endringer i havnivå. 

Det synes klart at en region som Lofoten står 

overfor store utfordringer. Havnivåstigning, surere 

sjøvann – som følge av at stadig mer CO 2 

tas opp i 

havet – og mer ekstremvær langs kysten, krever at 

utfordringene tas på alvor. Norsk kystklimasenter 

vil følge opp en vellykket konferanse med fokus på 

klimaplanlegging og hva endringene kan ha å si for 

fiske og oppdrett i Lofoten-regionen. 


Norsk kystklimasenter 

Norsk kystklimasenter ble stiftet høsten 2007 og 

har en visjon om å sikre livskraftige samfunn langs 

kysten basert på lokal kunnskap om klimaet. 

Kystklimasenteret skal arbeide for å begrense 

klimaendringene generelt samt øke kunnskapen 

om konsekvensene av klimaendringer lokalt: 

• overbevise næringsaktører og innbyggere langs 

kysten om utslippsfrie energiløsninger og bistå 

med å realisere dem gjennom et nettverk av 

kompetente fagfolk 

Foto: Jennifer West 

17

Alger på tanken 

Biodiesel laget av landplanter krever enorme arealer og kan gå ut over matproduksjon. 

Dette problemet kan unngås ved bruk av mikroalger. 

Emma Barfod 

Student, Institutt for 

elkraftteknikk, NTNU 

(barfod@stud.ntnu.no) 

Thomas Fleischer 

Student, Institutt for biologi, NTNU 

(thomaf@stud.ntnu.no) 

Svein Jacob 

Kaspersen 

Student, Institutt for kjemi, 

NTNU 

(sveinjk@stud.ntnu.no) 

Øystein Sandanger 


kreftforskning og molekylær 

medisin, NTNU 

(oystesan@stud.ntnu.no) 

Aina Charlotte 

Wennberg 


bioteknologi, NTNU 

(ainachar@stud.ntnu.no) 

15 prosent av de menneskeskapte CO 2 

-utslippene 

globalt kommer fra transport. Masseproduksjon 

av CO 2 

-nøytralt drivstoff som biodiesel kan 

derfor være et viktig bidrag til å redusere utslipp av 

klimagasser. Regjeringen har fremmet ønske om at 

10 volumprosent av total omsetning av drivstoff til 

veitrafikk skal være biodrivstoff innen år 2010. 

Grønn skepsis 

Dette er blant annet Greenpeace, Regnskogsfondet 

og WWF skeptiske til. Det trengs nemlig enorme 

arealer for å dekke en vesentlig del av drivstoffbehovet 

når biodiesel lages ved bruk av landplanter. 

For å dekke USAs drivstoffbehov med biodiesel 

fra den mest effektive landplanten, oljepalme, vil 

man trenge 48 prosent av landets jordbruksareal. 

Organisasjonene frykter derfor store negative konsekvenser 

ved at biodieselproduksjon stjeler jordbruksarealer 

og fører til nedhugging av regnskog. 

Biodiesel 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Biodiesel kan produseres ved reaksjon mellom 

olje og alkohol. 

Olje kan komme fra både planter, dyr og 

mikroorganismer. 

Biodieselen som er på markedet i dag blir 

laget av oljen fra blant annet mais, soya og 

raps. 

Biodiesel blir fritatt for drivstoffavgifter på lik 

linje som hydrogen, naturgass og bioetanol. 

Den nåværende infrastrukturen kan 

brukes til å distribuere biodiesel, men ikke 

bioetanol. 

Dagens dieselbiler kan benytte biodiesel 

med kun små justeringer. 

Biodiesel fra alger 

Arealproblemet kan imidlertid unngås ved bruk av 

mikroalger. Mikroalger er encellede, fotosyntetiske 

organismer som lever i vann. Under optimale 

forhold produserer de betydelig mer biomasse per 

areal og tid enn noen landplante vi kjenner til. 

Noen arter kan inneholde store mengder olje som 

kan brukes til produksjon av biodiesel. Potensielt 

kan USA erstatte alt sitt petroleumsbaserte drivstoff 

ved å dyrke mikroalger på et areal tilsvarende 

fem prosent av landets jordbruksareal. Arealet 

behøver dessuten ikke å være egnet til jordbruk. 

Mikroalgene trenger vann, lys, varme og CO 2 

for 

å leve, og kan dyrkes effektivt i lukkede systemer, 

såkalte fotobioreaktorer. De sirkulerer da i en krets 

av gjennomsiktige rør eksponert for sollys, som gir 

god fotosyntese og hurtig vekst. Det lukkede systemet 

gjør at vann kan resirkuleres og at vanntapet er 

minimalt. Det trengs derfor betydelig mindre vann 

per liter ferdigprodusert biodiesel enn det som 

kreves ved dyrking av landplanter. Enkelte algearter 

kan dessuten dyrkes i saltvann, og vil dermed ikke 

tære på ferskvannsreserver. Fordi mikroalgene er 

avhengig av CO 2 

-tilførsel er det naturlig å legge 

produksjonen til rette for å ta imot CO 2 

direkte fra 

kraftverk og industri. 

Store kostnader 

Dyrkingsanleggene bør også plasseres på steder 

med gode lys- og temperaturforhold. Hvis anlegget 

er avhengig av kunstig belysning og oppvarming er 

det tvilsomt om det vil bli konkurransedyktig. 

Produksjons- og driftskostnadene til fotobioreaktorene 

har vært det viktigste hinderet for 

at biodiesel fra mikroalger kan konkurrere med 

petroleumsbasert diesel. Det er tre hovedstrategier 

for å unngå kostnadsproblemet: Man kan utvikle 

fotobioreaktorer som er billigere å bygge og 

drive, finne fram til mer effektive mikroalger og 

utnytte restprodukter. Etter at oljen er utvunnet 

18 


FOTOBIOREAKTOR. En fotobioreaktor utviklet 

av AlgaeLink. Algene med vekstmedium 

pumpes rundt i rørene som er laget for å gi 

maksimalt med sollys. Ved enden av rørene 

tilsettes CO 2 

, og O 2 

fjernes. 

Foto:Algaelink 

fra mikroalgene er det mye ubrukt biomasse igjen. 

Denne kan utnyttes som råvarer til gjødsel, dyrefor, 

samt kjemisk og farmasøytisk industri. 

Vil forsyne hele Arizona 

Flere firmaer er nå i startgropa når det gjelder storproduksjon 

av mikroalger til drivstoffmarkedet. 

GreenFuel Technologies Corporation produserer 

allerede godkjent biodiesel fra mikroalger og har 

som mål å forsyne hele staten Arizona i USA. I 

2007 annonserte PetroAlgae i Florida at de ville 

produsere 212 kubikkmeter olje fra mikroalger på 

1,62 kvadratkilometer. Dette ville gi en produksjonskostnad 

på 0,6 dollar per liter biodiesel, ikke 

inkludert subsidier. Dette er litt lavere enn anslag 

for raps som ligger på omtrent 0,9 dollar per liter 

biodiesel. 

Miljøgevinster 

I tillegg til reduserte CO 2 

-utslipp kan mikroalger 

by på flere lokale miljøgevinster. Industri, jordbruk 

og boliger kan forurense vassdrag med fosfater 

og nitrogenforbindelser. Dyrkingsanlegg av 

mikroalger kan brukes til rensing av det forurensete 

vannet fordi fosfatene og nitrogenforbindelsene 

er næringsstoffer for mikroalger. 

En annen miljøgevinst kommer av at biodiesel 

ikke inneholder svovelforbindelser slik som 

vanlig diesel. Bruk av biodiesel til transport i 

høytrafikkerte områder kan derfor føre til lavere 

utslipp av stoffer som irriterer luftveiene, noe særlig 

små barn med astma kan ha glede av. 

Biodiesel fra mikroalger er en effektiv fornybar 

energikilde som ikke krever landbruksarealer, 

men videre forskning er nødvendig for å senke 

produksjonskostnadene tilstrekkelig. Mikroalger 

gir biodiesel en ny sjanse til å bli et CO 2 

-nøytralt 

alternativ til fossilt brensel. 

Litteratur 

• Chisti Y., 2007, Biodiesel form microalgae, Biotechnology 

Advances 25 (2007) 294-306. 

• Vasudevan P. T., Briggs M, 2008, Biodiesel productioncurrent 

state of the art and challenges, Journal of Industrial 

Microbiology and Biotechnology (2008) (online). 

• www.algaeatwork.com 

• www.greenfuels.com 

• www.greenpeace.no 

• www.regjeringen.no 

Isen smelter i Antarktis 

FNs klimapanel (IPCC) skriver i sin fjerde 

hovedrapport at endringen i ismassen i 

Antarktis fra 1993 til 2003 ligger mellom 

en vekst på 50 Gt/år (milliarder tonn 

per år) og et tap på 200 Gt/år. Nylig viste 

Rignot og medarbeidere at nye målinger 

gir en bedre bestemmelse av endringene. 

Tap av is i Antarktis og deler av Antarktis 

(Gt/år). Standardavvik er gitt i parentes. 


1996 2000 2006 

Vest-Antarktis 83 (59) 106 (60) 132 (60) 

Antarktishalvøya 25 (45) 28 (45) 60 (46) 

Antarkis (totalt) 112 (91) 138 (92) 196 (92) 

De benytter satellittmålinger fra 1992 til 

2006 som dekker 85 prosent av kystlinjen 

til å bestemme tap til havet. Akkumuleringen 

av is i det indre av Antarktis beregnes 

med en regional klimamodell. 

Totalt for hele Antarktis finner de 

et tap på 196 Gt i 2006. Dette tilsvarer 

en havnivåstigning på omtrent 0,55 

mm/år. Tabellen viser beregnet tap for 

andre år og for deler av Antarktis. Som 

det fremgår av tabellen, er usikkerheten 

fortsatt temmelig stor. Øst-Antarktis 

viser ingen signifikant endring, tapet er 

beregnet til 4 (61) Gt/år. Endringer i 

isbreenes bevegelse har stor betydning for 

massebalansen. 

Dersom den beregnete verdien for 

2006 er riktig, er tapet omtrent det 

samme som beregnet for Grønland. 

Referanse 

• Rignot og medarbeidere, Recent Antarctic 

ice mass loss from radar interferometry and 

regional climate modeling, Nature Geoscience, 

1 (2008), 106-110. 


19

Værsyk moskus på Dovre 

Uvanlig varmt og fuktig vær forårsaket høsten 2006 et utbrudd av lungebetennelse 

som tok livet av opp mot 25 prosent av moskusen på Dovrefjell. Moskusstammen på 

Dovre går en usikker framtid i møte hvis mildere og fuktigere klima utløser tilsvarende 

sykdoms episoder. 

Bjørnar Ytrehus 

Konst. seksjonsleder, Seksjon for 

vilthelse, Veterinærinstituttet 

(bjornar.ytrehus@vetinst.no) 

Ketil Isaksen 


(ketil.isaksen@met.no) 

Tord Bretten 

Oppsynsmann, Oppdal 

bygdeallmenning 

(tord@oppdal.com) 

Sammenhengen mellom klimaendringer og 

sykdom hos ulike ville dyrearter er lite studert. I en 

nylig publisert studie, beskriver Bjørnar Ytrehus 

sammen med forskerkolleger hvordan uvanlig 

varmt og fuktig vær gjorde moskusen på Dovrefjell 

mottakelige for et sykdomsutbrudd. 

Stor dødelighet 

I august 2006 varslet fjelloppsynsfolk om at det var 

funnet flere syke og døde dyr rundt Hjerkinn. De 

syke dyra hadde diaré og dårlig allmenntilstand. 

De døde dyra var i godt hold og uten andre synlige 

tegn til sykdom eller skade. De så ut til å ha falt rett 

ned på stedet der de lå. 

Obduksjon avdekket at de hadde store fettlagre 

og full vom. Men de fremre og nedre delene av 

lungene var mørke, faste og blodfylte. Mikroskopundersøkelser 

av dette lungevevet påviste en form 

for lungebetennelse som er typisk for infeksjon 

med bakterier i Pasteurella-familien. Gjennom 

dyrking av bakterier fant man to ulike arter i denne 

familien hos fire av de undersøkte dyra. 

I løpet av de seks ukene som gikk fra midten av 

august til begynnelsen av oktober, ble det funnet 

24 døende eller døde dyr. Dyra ble funnet spredt 

over hele leveområdet til moskusen og var av alle 

aldersgrupper. Åtte av dyra var så sterkt forråtnet 

at de ikke var mulige å undersøke, mens 16 stykker 

viste forandringer som beskrevet ovenfor. I tillegg til 

disse 24 dyra som ble funnet i denne perioden, ble 

det senere på vinteren funnet rester av seks andre 

som sannsynligvis døde i samme periode. 

Ved vårtellingen i mars-april 2006 besto 

bestanden av minst 213 dyr. Basert på gjennomsnittlig 

kalvingsrate, burde bestanden etter kalving vært 

oppe i omkring 276 dyr. Fra kalving til neste telling 

ble det funnet 30 dyr som hadde dødd av lungebetennelse, 

mens 14 døde av andre årsaker. I marsapril 

2007 talte man bare 191 dyr, altså «manglet» 

det 41 dyr ved denne tellingen. 

Den mest sannsynlige årsaken til dette er at 

flesteparten av disse dyra har dødd i løpet av 

sykdomsutbruddet, uten at kadavrene ble oppdaget. 

Dette gir oss en anslått dødelighet som følge av sykdom 

på inntil 71 av 276 dyr, det vil si 25,7 prosent. 

I tillegg har årets telling avdekket at bestanden 

i 2008 kun består av 190 dyr, hvorav bare 12 er 

kalver. Derfor kan det tenkes at sykdomsutbruddet 

også forhindret parring og dermed ga lave kalvetall 

i 2007. 

VARMERE, FUKTIGERE. 

Gjennomsnittstemperatur for 

august-september for perioden 

1923–2006 fra værstasjonen på 

Fokstugu. 2006 er markert som 

åpen sirkel. Den tykke linjen 

viser utjevnete variasjoner på 

10-års skala. (B) Tidsserier for 

gjennomsnittlig luftfuktighet for 

august–september for perioden 

1973–2006 på Fokstugu. 

20 

20 


For varm pels 

Pasteurellose har aldri tidligere blitt beskrevet hos 

moskus, men sykdommen er velkjent hos andre 

arter, blant annet reinsdyr og sau. Bakterien finnes 

normalt i svelget og sykdom opptrer i forbindelse 

med stress for eksempel ved sammenstimlinger av 

dyr eller uvanlig vær. 

Den viktigste faktoren for dette utbruddet er 

nok den relativt ekstreme temperaturen og luftfuktigheten. 

På denne tiden har moskusen begynt å få 

en tykk vinterpels og vil dermed lagre varme. Hos 

storfekalver som blir utsatt for varme har studier 

vist at en får en oppblomstring av pasteurellabakterier 

i lungene. Dette kan ha sammenheng 

med at de får et nedsatt immunforsvar som følge 

av varmepåkjenningen, og at varmen fører til en 

overfladisk og anstrengt pustemåte som igjen øker 

bakterieopphopningen i lungene. 

Klimavariasjoner 

Gjennom forrige århundre varierte sommertemperaturen 

på Dovrefjell kraftig. Begynnelsen av 

1900-tallet var nokså kjølig, men ble fulgt av en 

oppvarming fram mot 30-tallet. Fra 40-årene til 

slutten av 70-årene falt så temperaturen, men siden 

1985 har gjennomsnittstemperaturen for august og 

september økt med 0,16 °C per år. 

Parallelt med denne temperaturøkningen, og 

som en naturlig konsekvens, har luftfuktigheten 

siden 1973 økt med ca 20 prosent i august og 

september på Dovrefjell. 

Data fra værstasjonen Fokstugu viser at 

sensommeren 2006 er blant de varmeste som er 

registrert på Dovrefjell siden målingene startet i 

1923. Gjennom snittstemperaturen for august og 

september var 10,1 °C, altså 3,2 °C over normalen. 

Dette er sammen med 2002 den høyeste gjennomsnittstemperaturen 

som er registrert her. 

Gjennomsnittlig minimumstemperatur var 

henholdsvis 2–3 °C og 3–4 °C høyere enn normaltemperaturen 

i august og september. Det var 

ingen dager der minimumstemperaturen var under 

0 °C i august og september. Dette er kun registrert 

en gang tidligere, i 1988. Gjennomsnittlig luftfuktighet 

var den høyeste som er registrert siden 

1973 og hele 26 prosent høyere enn de siste 30 års 

gjennomsnitt. 

Dystre utsikter? 

Det har vært en betydelig temperatur- og fuktighetsøkning 

på Dovrefjell de siste 20–30 årene, 

og ekstremsituasjonen i 2006 kommer på toppen 

av dette. Spørsmålet er om vi nærmer oss grensen 

for hva moskusen tåler med tanke på temperatur og 

fuktighetsforhold. 

Et sykdomsutbrudd som i 2006 er ingen 


EKSTREMT KLIMA. Moskusen er tilpasset et ekstremt hardt klima og har ikke 

problemer med å holde varmen i -40 °C og kuling, men får problemer i varmt 

og fuktig vær. 

Foto: Erlend Haarberg, Samfoto 

sensasjon og heller ikke urovekkende dersom 

det dreier seg om en éngangshendelse. Men man 

mener at forekomsten, intensiteten og varigheten 

av hetebølger vil øke i framtiden. Om det er slik, 

så kan vi forvente flere utbrudd, noe som vil ha 

dramatiske konsekvenser for den lille og isolerte 

moskusbestanden på Dovrefjell. 

Arktiske dyrearter som moskus og villrein er 

tilpasset et svært ugjestmildt miljø – de lever så 

å si på kanten av hva som er mulig. Selv mindre 

endringer i livsmiljøet kan medføre store endringer 

i disse dyras overlevelse. Hva som skjer med forekomsten 

av sykdom hos disse artene når klimaet 

blir varmere, kan også gi en pekepinn om hva som 

kan skje med balansen mellom sykdom og overlevelse 

hos andre arter. I denne forstand blir den 

godt overvåkede moskusstammen på Dovrefjell 

en modell for hvordan klimaendringer påvirker 

overlevelsen til dyr tilpasset kulde. 

Referanse 

• B. Ytrehus, T. Bretten, B. Bergsjø og K. Isaksen, Fatal 

Pneumonia Epizootic in Musk ox (Ovibos moschatus) 

in a Period of Extraordinary Weather Conditions. 

EcoHealth (2008) 

21

Rett på galt grunnlag 

Sternrapporten legger ikke nok vekt på kostnader som rammer fattige land, på risikoen 

for katastrofale utfall og på virkninger som rammer folks velferd, hevder enkelte kritikere. 

Håkon Sælen 




Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Nicholas 

Stern, er i Norge 5. og 6. juni for å delta på konferansen 

CC8 som skal komme med innspill til 

forhandl ingene om en ny internasjonal klimaavtale. 

Stern har spilt en viktig rolle i klimadebatten 

etter at han la fram en tungtveiende rapport som 

konkluderer med at det lønner seg å redusere verdens 

utslipp av klimagasser drastisk og at dette arbeidet 

må starte umiddelbart. 

I forrige nummer av Klima så vi at flere økonomer 

har argumentert for at Stern overdriver kostnadene 

av klimaendringer. Her skal vi se på den andre 

siden av debatten, det vil si argumenter for at Stern 

undervurderer kostnadene som et klima i endring vil 

medføre. 

I stor grad rettes skytset mot svakheter ved de 

økonomiske modellene som anvendes på klimaspørsmålet 

generelt, og ikke mot Stern-rapporten 

spesielt. 

Fattige og rike land 

Den økonomiske modellen Stern bruker, gjør ikke forskjell 

på kostnader som rammer rike land og kostnader 

som rammer fattige land. Framstående økonomer 

– ikke minst Stern selv – har lenge hevdet at nyttekostnadsanalyser 

bør ta hensyn til inntektsforskjeller. 

Fordi økonomien hele tiden vokser, vil folk ha 

langt bedre råd om tretti år. Sternrapporten legger 

mindre vekt på kostnader lenger frem i tid, og de tar 

hensyn til at fremtidige generasjoner vil være rikere 

enn oss, men rapporten tar ikke hensyn til at noen 

land er fattigere mens andre er rike. 

Denne inkonsekvensen er en alvorlig svakhet når 

vi vet at klimaendringer om hundre år vil ramme de 

fattigste hardest, og selv under optimistiske vekstscenarier 

vil en stor del av verdens befolkning fortsatt 

være fattigere enn vi er i Norge i dag. 

Da Nordhaus og Boyer tok et begrenset hensyn 

til forskjeller mellom land, fant de at de økonomiske 

skadene ved klimaendringer økte med en fjerdedel. 

Stern foreslår derfor å legge til drøyt 25 prosent på 

skadeanslagene, men dette er et svært konservativt 

påslag. 

Andre studier viser at dersom man tar hensyn til 

inntektsforskjeller og ønsker å sammenligne kostnaden 

av klimaendringer med kostnaden av utslippskutt 

i rike land som Norge, vil skadea nslagene 

fort tidobles. Selv om økonomisk teori tilsier at 

inntektsforskjeller bør tas hensyn til, er det i praksis 

få nytte-kostnadsanalyser som gjør dette. 

Risikoen for katastrofale utfall 

Harvard-økonomen Martin Weitzman hevder 

at Stern ikke tar nok hensyn til usikkerheten i 

klimasystemet. Dette til tross for at rapporten gjør 

en grundig jobb sammenlignet med tidligere økonomiske 

studier. Den tar høyde for at virkningene kan 

bli mer omfattende enn hva klimamodellene anslår 

som mest sannsynlig, og slike utfall er vektlagt basert 

på et begrenset føre-var-prinsipp. 

Weitzmans innvending er at Stern behandler 

ekstreme utfall som om de kommer til å skje 

med en kjent sannsynlighet, mens våre anslag for 

sannsynligheten i realiteten er svært usikre. Denne 

doble usikkerheten betyr i praksis at det er mye 

vanskeligere å utelukke slike hendelser, og dette kan 

påvirke de estimerte kostnadene ved klimaendringer 

i overraskende stor grad. Problemet er at det ennå 

ikke finnes noe generelt akseptert rammeverk som 

egner seg for å analysere denne type katastrofer. 

Virkninger uten prislapp 

Stern sin analyse forsøker å inkludere konsekvenser 

av klimaendringer som påvirker folks livskvalitet 

selv om konsekvensene ikke har en pris i kroner 

og øre. Men det kan se ut til at betydningen av 

disse undervurderes. Her snakker vi for eksempel 

om helseeffekter og tap av menneskeliv, samt 

naturødeleggelser. 

Slike virkninger er en utfordring for økonomer. 

For at de skal kunne tas med i regnestykket, er 

det blitt utviklet en rekke verktøy som setter en 

prislapp på velferdstapet de tilsvarer. På den måten 

får alt sin pris. 

Neumayer påpeker at slike metoder bygger på 

en implisitt antakelse om at økt materielt konsum 

22 


kan kompensere for alle virkningene av klimaendringer, 

uansett hvor katastrofale de skulle bli. 

Et alternativt synspunkt er at klimaendringer 

som overstiger en viss terskel, kan føre til at framtidige 

generasjoner får det verre en dagens, uansett 

hvor mye den materielle velstand skulle øke. Slike 

virkninger ville det ikke gi noen mening å sette en 

prislapp på. Dersom man anser det som mulig at 

de kan inntreffe, vil det være enda viktigere å kutte 

utslipp nå. 

Selv om man godtar at materielt konsum i prinsippet 

kan veie opp for alle tenkelige konsekvenser 

av at klimaet endrer seg, er det grunn til å tro at 

denne avveiningen vil endre seg over tid. 

I fremtiden vil vi kanskje produsere flere og flere 

mobiltelefoner, mens tilgangen på rent vann blir 

knappere. Da tilsier enkel økonomisk logikk at 

verdien på rent vann i forhold til mobiltelefoner, 

vil stige. I Sterns beregninger er verdiene derimot 

konstante. Den svenske økonomen Thomas 

Sterner påpeker i en rapport med den treffende 

tittelen «An Even Sterner Review» at Stern derfor 

undervurderer kostnadene av klimaendringer. 

Bør kutte utslippene 

Stern-rapporten har på flere områder tatt den 

økonomiske analysen av klimaet et skritt videre. 

Likevel er den mangelfull i sin analyse av inntektsforskjeller, 

risiko for katastrofer og klimaeffekter 

uten prislapp. Rettes disse manglene opp, vil prisen 

på klimaendringer øke. 

Det finnes også mange som hevder at Stern overvurderer 

kostnadene av klimaendringer ved å legge 

ukonvensjonelt mye vekt på framtidige generasjoner. 

La oss si at man aksepterer innvendingene fra begge 

hold, hva blir konklusjonen da? 

Det vil i prinsippet avhenge av en rekke faktorer, 

men både Weitzman og Sterner har vist at deres 

innvendinger hver for seg gjør at Sterns oppfordring 

til drastiske utslippskutt kan rettferdiggjøres selv 

med konvensjonell lav vekt på framtidige generasjoner. 

Referanser 

• Anthoff, D., C. Hepburn, and R. Tol (2006). Equity 

weighting and the marginal damage costs of climate 

change, FNU Working Paper, November. Available at: 

http://www.economics.ox.ac.uk/members/cameron. 

hepburn/research.html 

• Neumayer, E. (2007). “A missed opportunity: The Stern 

Review on climate change fails to tackle the issue of 

non-substitutable loss of natural capital.” Global Environmental 

Change 17(3-4): 297-301. 

• Nordhaus, W.D. and J.G. Boyer (2000). Warming the 

World: the Economics of the Greenhouse Effect. 

Cambridge, MA: MIT Press. 

• Sterner, T. and M. U. Persson (2007). An Even Sterner 

Review: Introducing Relative Prices into the Discounting 

Debate. Washington DC, Resources for the Future. 

• Weitzman, M. L. (2007). “A Review of the Stern Review 

on the Economics of Climate Change.” Journal of Economic 

Literature 45(3): 703-724. 

DYRT. Denne kvinnen i 

Burma fikk hjemmet sitt 

ødelagt av syklonen Nargis. 

Sternrapporten tar ikke nok 

hensyn til at klimaendringer 

rammer verdens fattige 

hardere. 

Stern-rapporten: The Economics of Climate Change 

En 700-siders rapport lagt fram 30. oktober 2006 av Lord Nicholas Stern for den britiske regjeringen. 

Dersom tiltak ikke settes i verk, estimeres den totale kostnaden av klimaendringer til å tilsvare en gjennomsnittlig 

reduksjon i verdens BNP per hode på 5 prosent. 

Tas ikke-markedseffekter som skader på miljø og helse med, øker kostnadsanslaget til 11 prosent. 

Tiltak som gjør at verden unngår de verste konsekvensene, vil bare koste rundt 1 prosent av verdens BNP årlig. 

Rapportens metoder har skapt omfattende debatt blant økonomer. 

Hele rapporten er tilgjengelig på: www.sternreview.org.uk 


23

okanmeldelse 

Lettlest innføring 

i klimasystemet 

Siri Kalvig og Ellen Viste gir ei god og lettlest innføring i klimasystemet. 




(s.i.pileberg@cicero.uio.no). 

Tittel: Himmel og hav – om 

klima endringer i Norge og 

verden 

Forfattere: Siri Kalvig 

og Ellen Viste 

Utgitt: 2007 

Forlag: Schibsted 

ISBN: 9788251624619 

«Boka gir grunnleggande 

informasjon om klimasystemet, 

og forfattarane 

skil mellom det vi veit og 

det vi ikkje veit.» 

Himmel og hav er ei lærerik bok både for den som 

kan lite om klimasystemet og for den som allereie 

kan ein del. Boka gir ei god innføring i den naturvitskaplege 

delen av klimautfordringa. Kva skaper 

klimaet på jorda? Korleis og kvifor har klimaet 

variert opp gjennom historia? Kva er drivhuseffekten, 

og korleis medverkar menneskeskapte utslepp 

til å endre klimaet? Med lett språk forklarer forfattarane 

komplekse problemstillingar. 

Boka gir grunnleggande informasjon om 

klimasystemet, og forfattarane skil mellom det vi 

veit, og det vi ikkje veit sikkert enno. Eitt kapittel 

er vigd til forskinga, der forfattarane mellom anna 

prøver å svare på kvifor vi kan seie noko om framtidas 

klima når vi har problem med å melde veret til 

neste helg. Generelt svarar forfattarane på mange 

spørsmål som kan dukke opp i diskusjonar rundt 

middagsbordet. Boka fungerer bra som oppslagsverk 

for den som er interessert i naturfag og klima, 

mellom anna på grunn av eit godt stikkordregister. 

Om du for eksempel lurer på kva Golfstraumen er 

og kva som kan skje med denne dei neste hundre 

åra, kan du slå opp og finne informasjon. Boka 

forklarer også omgrep som hyppig 

brukast i forskingsmiljø 

men som sjeldan blir forstått blant folk 

flest, til dømes aerosolar og albedoeffekt. 

Dei 180 sidene er lettleste, på grunn av godt 

språk, utstrekt bruk av bilete og illustrasjonar samt 

mange små boksar med tilleggsinformasjon og 

eksempel, som lesaren anten kan lese eller bla forbi. 

Sidetalet avgrensar likevel kor mange aspekt av 

klimautfordringa boka kan dykke ned i. Himmel 

og hav er skriven av naturvitarar, og dette merkast. 

Er du interessert i å lese om internasjonale avtalar, 

kvotesystem eller den økonomiske veksten i Kina 

og India bør du nok investere i annan litteratur. 

Nokre slike storpolitiske tema blir nemnde, men 

dei er på ingen måte bokas hovudfokus. Bokas siste 

kapittel stiller spørsmålet «kva kan vi gjere?». 

Her blir det gjort greie for alternative energikjelder 

samt korleis klimagassutsleppa er fordelte mellom 

ulike deler av verda. Spørsmålet om kva vi kan gjere 

blir i stor grad svart med at vi må endre forbruket 

vårt og på denne måten også gi politikarane 

handlingsrom. Fleire aspekt, til dømes nokre av 

utfordringane ved utforminga av internasjonale 

avtalar, kunne med fordel blitt trekte inn i dette 

kapitlet. 

Himmel og hav er først og fremst ei naturvitskapleg 

bok. Sjølv om temaet er alvorleg, er dette ei 

bok som det er hyggeleg å lese. Boka inspirerer også 

til handling på enkeltmenneskenivå. 

24 



Utslippene 

fortsetter å øke 

Det kom ikke som noen stor overraskelse at de norske klimagassutslippene gjorde 

et kraftig hopp i 2007. 

Pål Prestrud 



(pal.prestrud@cicero.uio.no). 

Pål Prestrud 

Direktør, 

CICERO Senter 


Utslippene fra Statoils anlegg på Melkøya har 

eksplodert og kjøregleden til det norske folk ser ikke 

ut til å ha noen grenser. Statistisk sentralbyrå (SSB) 

har aldri målt så høye utslipp av drivhus gasser som 

de gjorde i 2007. Hele 55 millioner tonn slapp vi 

ut. Det skulle bli drøye 12 tonn per innbygger - en 

økning på 2.7 prosent på ett år. Norge er i det 

europeiske toppsjiktet når det gjelder utslipp av 

klimagasser per innbygger. 

« Sverige er på god vei mot det målet 

og har allerede overoppfylt sine 

kyoto-forpliktelser med 12 prosent 

uten kjøp av en eneste kvote.» 

Men spiller det egentlig noen rolle? Våre 

utslipp gir knapt utslag på hundredesimalen av 

verdens samlede utslipp. Dessuten kan vi jo bare 

kan kjøpe noen ekstra kvoter, så oppfyller vi våre 

internasjonale forpliktelser. Jeg er en sterk tilhenger 

av kvotehandelssystemet. Men alt med måte. 

Kyoto-protokollen krever at kvotekjøp skal være et 

supplement til innenlandske tiltak. Myndighetene 

har regnet ut at de norske utslippene ville vært ti 

millioner tonn høyere i 2013, når Kyoto-perioden 

utløper, uten karbonskatt og andre tiltak som ble 

innført på 1990-tallet. Dette anses som våre innenlandske 

tiltak. Altså kan våre utslippsforpliktelser i 

2013, som er kutt på fem millioner tonn i forhold 

til 2007-nivå, oppnås ved kjøp av kvoter. Når dette 

I denne spalten kommenterer CICEROs 

medarbeidere aktuelle spørsmål i klimadebatten. 

er holdningen er det ingen grunn til å forundre seg 

over at de norske utslippene fortsetter å øke. 

Klimaforliket mellom partiene - som får omtrent 

75 prosent tilslutning av det norske folk - er i ferd 

med å få kjøtt på beinet. I revidert nasjonalbudsjett 

kom de første bevilgningene til den foreslåtte FoUsatsingen 

på klimavennlige teknologier. Det er bra. 

Uten en storstilt satsing på FoU på dette området, 

klarer vi ikke å komme i mål med de store utslippsreduksjonene 

som må til. Men det er langt igjen. 

Det internasjonale energibyrået (IEA) har regnet ut 

at OECD-landene brukte like mye offentlige midler 

på slik FoU i 2006 som det gjorde midt på 1970-tallet. 

Skal potensialet utløses ,må det en mangedobling 

til, og det haster med å komme i gang. For et lite 

land som Norge vil utvikling av nye klimavennlige 

teknologier som kan få global anvendelse, utvilsomt 

være blant de viktigste bidragene vi kan gi. 

Men etter min mening vil det være et minst like 

viktig internasjonalt bidrag å vise at vi tar problemet 

på alvor og sammen med andre rike land går foran 

og får til utslippskutt. Vi trenger modell-land 

som gjennom innenlandske tiltak, kan vise at 

forskningen har rett når den påstår at det går an å ha 

et lav utslippssamfunn som samtidig er et velferdssamfunn. 

Sverige er på god vei mot det målet og har allerede 

overoppfylt sine Kyoto-forpliktelser med 12 

prosent uten kjøp av en eneste kvote. Helt motsatt 

Norge kutter de sakte, men sikkert sine utslipp, 

og er nå nær halvparten av de norske per capitautslippene. 

Deres mål om ytterlige 30 prosent kutt 

innen 2020 vil bringe dem ned mot nåværende per 

capita-utslipp i Kina. Hvorfor dem og ikke oss? 

Svaret er sikkert komplisert, men dersom jeg får 

lov å spekulere litt ligger det trolig i skjæringspunktet 

mellom svenskenes større vilje til å marsjere i 

flokk, norsk økonomis avhengighet av olje og gass, 

og at svensk politikk mangler et stort parti som sitter 

klar til å høste stemmer når nødvendige – men i 

utgangspunktet upopulære - må gjennomføres. 


25

Bruk biomassen smart 

kronikk 

Olje- og energidepartementet la i vinter fram «Strategi for økt utbygging av bioenergi». 

To sentrale mål i strategien er at vi skal øke bruken av bioenergi med 14 milliarder 

kilowattimer (TWh) innen 2020 og at vi skal ha sju prosent biodrivstoff i 2010. Er et av 

målene allerede gått ut på dato? 

Petter Hieronymus 

Heyerdahl 

Førsteamanuensis, 

Universitetet for miljø- og 

biovitenskap, UMB 

(petter.heyerdahl@umb.no) 

Norge har ledige ressurser av biomasse tilsvarende 

en energimengde på omtrent 30 TWh. Beregninger 

utført av Norsk institutt for skog og landskap, 

viser at vi kan regne med at omtrent 20 TWh kan 

komme fra skogen. Resten vil komme fra andre 

kilder som avfall fra storsamfunnet, biogass, avfall 

fra bioproduksjon og foredling slik som halm, 

kornavrens, slakteavfall, presskaker og skall. 

Når varmeprosjektet på 14 TWh er gjennomført, 

vil det kreve rundt 17 TWh biomasse. 

Dette skyldes at virkningsgraden i varmeanlegg 

er omtrent 80 prosent over året. Da står vi igjen 

med 13 TWh biomasse som kan gi oss ca. 5 TWh 

«Hvis målet er å redusere utslipp 

av CO 2 er det altså mer enn fem 

ganger bedre å bruke trevirke til 

oppvarming enn til biodrivstoff.» 

biodrivstoff. Forbruk av drivstoff til veitrafikken i 

Norge er omtrent 45 TWh – og voksende. Vi kan 

altså dekke rundt 10 prosent av drivstofforbruket 

med våre biomasseressurser. 

Biodrivstoff eller varme 

Dersom vi erstatter 7 prosent av det fossile drivstoffet 

med biodrivstoff vil vi redusere det norske 

utslippet av CO 2 

med rundt 850.000 tonn per år. 

Produksjon av denne mengden drivstoff vil kreve 

drøyt fire millioner kubikkmeter tømmer. Hva 

om vi i stedet hadde brukt denne biomassen til å 

produsere varme og eksempelvis erstattet tre TWh 

oljefyring og fire TWh elektrisk oppvarming? 

Redusert oljefyring på tre TWh vil redusere 

utslippene av CO 2 

med rundt en million tonn 

i Norge. Fire TWh redusert el-oppvarming vil 

redusere utslipp av CO 2 

med fire millioner tonn. 

Disse utslippene vil reduseres utenfor Norge. 

Dette skyldes at endring av strømforbruket i 

Norge er marginalkraft som vil måtte komme fra 

kullkraftverk utenfor Norge. Dette gjelder både 

når vi importerer og når vi eksporterer kraft. Når 

vi importerer kraft, vil frigjort kraft i Norge føre 

til redusert import. Når vi eksporterer kraft, vil 

frigjort kraft føre til økt eksport. I begge tilfeller 

reduseres utslipp i utlandet. Hvis målet er å 

redusere utslipp av CO 2 

, er det altså mer enn 

fem ganger bedre å bruke trevirke til oppvarming 

enn til biodrivstoff. Selv om utslippene reduseres 

utenfor Norge er det naturlig at dette regnes som et 

norsk tiltak siden investeringene gjøres her. 

Elektrisk bil effektivt 

Nå kommer det en ny type biler kalt PHEV (Plug-in 

Hybrid Vehicle). Noen kaller den innstikkbil på 

norsk. 

PHEV er en hybridbil som kan lades fra stikkontakten. 

I tillegg har den en innbygget gene rator 

som drives med drivstoff. Generatoren slår inn når 

batteriene går tomme. De elektriske motorene som 

driver bilen, virker også som generatorer som lader 

batteriene ved bremsing og i utforbakker. Slik gjenvinnes 

bevegelsesenergien og gir redusert forbruk av 

strøm og drivstoff. 

En «PHEV100km» kjører 100 km på batteriene 

før generatoren slår inn. Alle kortere turer vil kjøres 

på batteri. PHEV løser dermed det største problemet 

med elektriske biler i dag, nemlig for kort kjørelengde. 

De fleste bilfabrikker kommer med PHEV i 

løpet av to til fem år. Studier som er gjort i Minnesota 

viser at forbruket av drivstoff for en «PHEV100km» 

reduseres med 90 prosent. Dette betyr at dersom vi 

skifter ut bare 8 prosent av bilparken med hybrider av 

denne typen, vil vi oppnå samme reduksjon i utslipp 

av klimagasser som om vi hadde brukt 7 prosent 

biodrivstoff på alle biler. 

26 


HYBRID. Plug-in 

Hybrid Vehicle (PHEV) 

løser det største problemet 

med elektriske 

biler i dag, nemlig 

kjørelengde, skriver 


Foto: Calcars.org 

Klimanøytral transport 

Energibedriftenes landsforening har beregnet at 

dersom hele transportsektoren går over til PHEV, vil 

det kreve rundt ti TWh strøm. I første omgang skulle 

man tro at denne strømmen måtte importeres, men 

vi har et alternativ: Vi bruker nemlig over 30 TWh 

strøm til oppvarming. 

Her kommer bioenergistrategien inn. Den skal 

utløse 14 TWh ny bioenergi. Anta at fire av de 14 

TWh erstatter oljefyring. Hvis resten brukes til å 

erstatte elektrisk oppvarming vil det frigjøres ti TWh 

strøm. Dette er nok til å drive hele bilparken i Norge 

dersom de var PHEV. Da ville forbruket av drivstoff 

reduseres til rundt ti prosent. Og dette er jo nettopp 

så mye som vi kan lage av resten av biomassen. Denne 

kombinasjonen av varme og biodrivstoff kan dermed 

gi oss helt klimanøytral transport i Norge. 

Ren og stille 

PHEV vil kjøre på strøm i pendlertrafikk, småkjøring 

og i byer og nærmiljø. Den vil ikke slippe 

ut partikler eller giftige gasser som NOx og CO og 

den vil være nesten lydløs. Med massiv overgang 

til PHEV, kan vi se inn i en fremtid med ren og 

stille trafikk. En drøm i tunneler og i bygatene. 

Med økende oljepriser og med alle fordelene strøm 

til fremdrift tilbyr, satses det over hele verden på 

utvikling av batterier, og vi kan vente vesentlig 

økt kapasitet og kjørelengde i overskuelig fremtid. 

Da vil strøm også bli brukt i busser, lastebiler og i 

landbruket. Når batteriene blir gode nok, vil drivstoffmotoren 

bli overflødig og vi får rene elektriske 

biler. 

Ved å satse på strøm til framdrift får vi også 

mange flere kilder å spille på. Prisen på solceller 

synker stadig, og en dag vil de være lønnsomme 

også i Norge. 15 kvadratmeter med solceller på 

taket vil gi nok strøm til å drive bilen din over 

10.000 km hvert år. Når rammebetingelsene er på 

plass, vil vi få økt utbygging av små vannkraftverk 

og vindkraft både på land og til havs. Strømmen 

fra disse kil dene kan forsyne millioner av biler i 

Europa og gi utslippsfri trafikk. 

Hva med fly og båt 

I følge Statistisk sentralbyrå fyller vi 900 millioner 

liter drivstoff på fly i Norge og 1800 milli oner liter 

drivstoff i skip i norske havner. Dette utgjør rundt 

27 TWh i brennverdi. 

Vi kan med egne biomasseressurser dekke 

omtrent 20 prosent av dette behovet med biodrivstoff. 

Hva utslipp av CO 2 

angår, er det like 

verdifullt å erstatte disse to drivstoff som drivstoff 

til biler. Da er det naturlig å spørre: Hvorfor skal vi 

da gå inn i bilmarkedet som er det eneste markedet 

der strøm nå kommer som et reelt alternativ i overskuelig 

fremtid og i volum så det langt overgår hva 

biodrivstoff kan klare? Burde vi ikke satse på fly og 

båt der vi ikke ser alternativer til flytende drivstoff 

på mange år? Da kunne vi også slippe storstilt 

kostbar ombygging av bensinstasjoner. 

Kombinasjon gir gevinst 

Vi ser at vannkraft, varme, biomasse, transport, drivstoff, 

utveksling av strøm med utlandet og utslipp av 

klimagasser henger nøye sammen. Ved å kombinere 

ny kunnskap og ny teknologi kan vi utnytte ressursene 

bedre, og oppnå vesentlig lavere utslipp av klimagasser 

enn om hver sektor opererer på egen hånd. 

Disse erkjennelser bør gjenspeiles i energipolitikken 

og rammebetingelsene for energi fremover. 


27

Framtid for bio i Norge 

renergi 

– Biodrivstoff blir bedre i framtiden, og vil være det eneste alternativet for enkelte transporttyper 

som fly og tungtransport, hevder Andreas Bratland i Norsk Bioenergiforening. 

P et t e r 

Haugneland 




Andreas Bratland er rådgiver for biodrivstoff i 

Norsk bioenergiforening (NoBio). Han har gjennom 

foreningen vært involvert i to viktige arbeider 

innenfor bioenergifeltet i Norge. Prosjektene 

har omfattet en kartlegging av nåsituasjon og 

muligheter for biodrivstoff, samt en framtidsstudie 

for bioenergi i Norge. 

Det første prosjektet har vært utviklingen av et 

veikart for biodrivstoff i Norge. Rapporten er kalt 

«Fra biomasse til drivstoff». 

– Utgangspunktet for denne rapporten, som 

kom ut i fjor, var at vi i Norge har mye råstoff for 

bioenergi. I tillegg har vi god kompetanse å bygge 

på. Målet var å samle denne kompetansen og 

kunnskapen gjennom blant annet workshops som 

til slutt endte i denne rapporten. 

«Produksjon av biodrivstoff bruker 

bare 1 prosent av det globale jordbruksarealet 

i dag, så det er ganske 

innlysende at dette ikke kan være 

den viktigste driveren for den økte 

matvareprisen.» 

Rapporten identifiserer styrker, svakheter, 

muligheter og trusler for norsk produksjon av biodrivstoff. 

Målet er å øke kunnskapsnivået og bidra 

til et bedre beslutningsgrunnlag for både bedrifter 

og myndigheter. 

Drivstoff fra skog 

Ifølge rapporten er det store potensialet for biodrivstoff 

i Norge fra andregenerasjons biodrivstoff 

fra trevirke. I denne prosessen, som ikke er kommersiell 

ennå, kan man ta i bruk alt trevirke for å 

produsere flytende drivstoff. I dag er det bare de 

fineste delene av ulike planter som kan brukes til å 

lage biodrivstoff. 

– I Norge har vi i dag cirka 24 terawattimer 

(TWh) ledig skog som kan utnyttes til bioenergi. 

Hvis man kan utnytte halvparten av energien i 

trevirket til biodrivstoff vil dette gi 12 TWh som 

kan dekke 30 prosent av behovet i veitrafikken, sier 

Bratland. 

Den totale energibruken i transportsektoren 

i Norge er i dag på om lag 80 TWh. Biodrivstoff 

kan ikke dekke hele dette behovet, og dessuten 

får man bedre energiutnyttelse ved for eksempel å 

bruke trevirket til oppvarming i bygg. Det kan også 

være en mulighet å produsere elektrisk kraft fra 

biomasse for å drive elektriske biler. 

Biodrivstoff eneste alternativ 

Bratland er enig i disse poengene, men understreker 

at enkelte transporttyper som fly, skip og 

tungtransport ikke har andre alternativer til olje 

enn biodrivstoff. I tillegg vil hybridbiler kunne gå 

på elektrisk kraft på korte turer og på biodrivstoff 

på langturer. 

– For å få i gang produksjon og et marked er det 

viktig å motivere til å utnytte ressursene som ligger 

i skogen og stimulere markedet på kort sikt i tillegg 

til teknologiutvikling, sier Bratland. 

I framtidsstudien til Forskningsrådet så man på 

bruk av bioenergi i en idealisert verden i år 2027. I 

forhold til biodrivstoff var et viktig poeng at man 

med tredje generasjon kunne tilføre energi fra 

andre fornybare energikilder slik at utnyttelsen av 

biomassen ville bli mye bedre. 

– Nå og de nærmeste årene er biomasse svært viktig 

og nyttig både som primærenergi og som energibærer. 

I framtida vil biomasse være viktigst som 

energibærer fordi biomasse er den eneste råvaren 

vi kan bruke til å bygge fornybare flytende hydro 

28 


FLYTENDE. Biobrensel som flis og annet trevirke kan gjøres til flytende biodrivstoff. Men på veien fra fast biomasse til 

flytende drivstoff går energi tapt. Likevel kan biodrivstoff være det eneste klimavennlige alternativet for enkelte 

transportsektorer som skip og fly. 


karboner, sier Bratland. 

Han mener biomasse i framtiden vil bli for 

verdifull til å brukes til stasjonær forbrenning. 

Biodrivstoff og matvarepriser 

I det siste har prisene på viktige matvarer som ris, 

mais og korn økt kraftig på det globale markedet. 

Mange har pekt på den økende produksjonen av 

biodrivstoff som årsak til økte matvarepriser. 

Bratland er ikke enig i at det er produksjon av 

biodrivstoff som er hovedårsaken til den siste tids 

økte priser. 

– Produksjon av biodrivstoff bruker bare 1 prosent 

av det globale jordbruksarealet i dag, så det er ganske 

innlysende at dette ikke kan være den viktigste 

driveren for den økte matvareprisen, sier Bratland. 

– Men det er naturlig at dette har fått mye fokus. 

Det er jo makabert at noen sulter samtidig som 

andre kjører bil med drivstoff produsert fra 

matvarer. I tillegg har biodrivstoffmarkedet vokst 

veldig raskt og det er nok en av årsakene til den 

økte oppmerksomheten. 

Bratland mener andre faktorer er viktigere, som 

blant annet økt oljepris, flom og tørke. Alle innsatsfaktorene 

for å produsere mat har blitt dyrere, og 

i tillegg har produksjonen gått ned på grunn av 

dårligere vekstforhold enkelte steder. 

På verdensbasis hadde USA i fjor 43 prosent av 

den globale produksjonen av biodrivstoff . USA 

produserer for det meste bioetanol fra mais. 

– Dette er et eksempel på hvordan man ikke bør 

gjøre det. Mais er en stivelsesrik matvare som er 

viktig ernæringsmessig, sier Bratland. 

Brasil har 32 prosent av verdensmarkedet for 

biodrivstoff. I Brasil produserer man bioetanol fra 

sukkerrør, og sukker er ikke så viktig ernæringsmessig. 

Sukkerprisene har også ligget lavt. Produksjonen 

av bioetanol opptar ifølge Bratland bare 0,3 

prosent av landarealet i Brasil. Til sammenlikning 

brukes 27 prosent av landarealet til beiteområder 

for kyr. 

Les mer 

www.nobio.no/biodrivstoff 

RENERGI 









 

 

 

 


29

Bred forskning på 


Gjennom forskningsprogrammet CLIMIT og statsforetaket Gassnova SF støtter norske 

myndigheter alt fra grunnforskning til kommersialisering av teknologier for fangst og 

lagring av CO 2 fra gasskraftverk. 


Informasjonsrådgiver , 



(petter.haugneland@ciero.uio.no) 

Forskningsprogrammet CLIMIT ble opprettet 

i 2004 som et tilsvar på problematikken rundt 

CO 2 

-håndtering og gasskraftverk i Norge. I 2007 

støttet programmet 38 prosjekter som ser på hele 

verdikjeden for CO 2 

fra kraftgenering og fangst av 

CO 2 

til transport og lagring. 

Fangst av CO 2 

I Norge jobbes det nå med å få i drift fullskala 

fangstanlegg for CO 2 

på Mongstad og Kårstø. 

Fangstteknologiene som er aktuelle, er såkalt postcombustion, 

som betyr å fange CO 2 

fra røykgassen 

etter forbrenning. 

En rekke prosjekter får støtte for å forske på 

denne teknologien i Norge. Innsatsen strekker seg 

fra forskning som for eksempel Sintefs BigCO 2 

- 

prosjekt til utvikling av kommersiell teknologi 

som Aker Kværners JustCatch-prosjekt. Forskningsarbeidet 

retter seg primært mot å redusere 

Miljøvennlig gasskraftteknologi 

(CLIMIT) 

CLIMIT er et offentlig program for satsing på 

miljøvennlige gasskraftteknologier og løsninger 

for håndtering av CO 2. 

Programmet retter seg mot forskning, utvikling 

og utprøving/demonstrasjon av teknologi for 

gasskraft med CO 2-håndtering. Dette omfatter 

kunnskaper og løsninger for: 

• CO2-fangst før, under, eller etter 

kraftproduksjonen 

• Kompresjon av CO2-gassen 

• Transport av CO2 

• Langtidslagring av CO2 

• Programmet vil kunne gi støtte til aktiviteter 

i alle faser av utvikling og kommersialisering 

av nye løsninger. 

www.climit.no/www.gassnova.no 

REN GASSKRAFT. Teknologidirektør 

i Gassnova SF, 

Svein Eggen har ansvaret 

for å kombinere teknologier 

for CO 2 

-fangst med 

gasskraftverk. 

Foto: Gassnova SF 

energiforbruket og dermed driftskostnadene ved 

bruk av post-combustion. 

– Teknologi for å fange CO 2 

har vært kjent og 

benyttet i en årrekke. Kobling mot kraftproduksjon 

og oppskalering til den størrelsen som 

er nødvendig for et kommersielt kraftverk, er 

imidlertid nytt. Den største utfordringen er å få 

et gasskraftverk med integrert fangstanlegg som 

gir høy energieffektivitet og dermed reduserer de 

kostnadene man vil få med CO 2 

-fangst, sier Svein 

Eggen, Teknologidirektør i Gassnova SF. 

På kort sikt jobbes det med å utvikle postcombustion 

fangsteknologi. Men CLIMIT jobber 

også med langsiktige teknologier for ytterligere 

reduksjon i kostnader, for eksempel kraftgenerering 

basert på hydrogenrikt brensel og forbrenning 

med rent oksygen. 

Transport i rør 

Transport av CO 2 

fra fangstanlegg til lagringssted 

blir stadig mer aktuelt når renseanleggene på Kårstø 

og Mongstad står ferdig om noen år. I USA har man 

transportert CO 2 

i rørledninger i en årrekke, men 

forholdene er ikke helt tilsvarende i Norge. 

Polytec har gjennomført en forstudie som 

konkluderer med det ikke bør være noen alvorlige 

hindringer for transport av CO 2 

i rør i Nordsjøen. 

I forbindelse med utbyggingen av Kårstø og 

Mongstad vil man blant annet undersøke nærmere 

hva nødvendig trykk i rørene bør være, hva som vil 

30 


KÅRSTØ. I løpet av de 

neste årene skal man 

bygge et fullskala 

anlegg for fangst av 

CO 2 

-utslippene fra 

gasskraft verket på 

Kårstø. Bildet er fra 

kontrollrommet. 

Foto: Ingarth Skjærstad/ 

Naturkraft 

skje ved ukontrollerte trykkfall, sammensetning av 

CO 2 

-gassen når det er andre gasser til stede, hvor 

tørr gassen må være og så videre. 

Sikker lagring 

– Miljøaspektet ved CO 2 

-håndtering er viktig for 

oss slik at man ikke skaper nye miljøproblem for å 

dempe klimaproblemet, sier Svein Eggen. 

Dette kan for eksempel dreie seg om utslipp 

av de kjemikaliene som brukes til fangst av CO 2 

fra røykgass eller lekkasjer av CO 2 

fra lagringssted 

eller under transport. Ved Universitetet i Bergen 

har man i en forstudie undersøkt hva som kan skje 

med livet i havet hvis CO 2 

lekker ut fra havbunnen. 

Ved blant annet å studere enkelte naturlige kilder 

for CO 2 

-utslipp i Middelhavet, planlegges det å 

etablere metoder og kunnskap om temaet i et større 

prosjekt. 

For at CO 2 

-lagring skal være et effektivt klimatiltak, 

er det for eksempel viktig at lagringsstedet 

holder tett i tusenvis av år. Her har blant annet 

Det Norske Veritas (DNV) jobbet med å utvikle 

metoder og oppfølgingssystemer for å sikre at 

CO 2 

-lagringen er sikker. DNV har ambisjoner om 

å bli ledende på dette området og henter erfaring 

fra blant annet USA. 

Unikt samarbeid 

CLIMIT-programmet er bygd opp for å dekke 

tilskudd til prosjekter som spenner fra forskning 

til pilot og demonstrasjon. For å administrere 

denne støtteordningen samarbeider Gassnova med 

Forskningsrådet. 

Forskningsrådet har ansvar for støtte til forskning 

og utvikling, mens Gassnova skal administrere 

støtte til pilot- og demo-prosjekter forut for 

kommersialisering. Ved etableringen av Gassnova 

la man vekt på at det var behov for egen fagkompetanse 

for å kunne vurdere søknadene teknisk og 

kommersielt. 

– Vi har derfor ekspertise som spenner over et 

bredt fagfelt fra roterende maskiner til kjemi og 

geologi, sier Svein Eggen. 

Gassnova ble i 2007 omdannet fra forvaltningsorgan 

til et statsforetak for å kunne ta ansvar for 

statens interesser ved gjennomføringen av den 

faktiske utbygging av fangstanlegg for CO 2 

på 

Kårstø og Mongstad (se «Ny fase for norsk CO 2 

- 

håndtering», Klima 1-2008). 


31

norklima 

Knoppar bryt og tre 

blømer tidlegare enn før 

Målingar av temperatur viser at våren kjem tidlegare no enn for 30 – 50 år sidan. No viser 

det seg også at lauvtre reagerer på dette med å lauve ut og bløme tidlegare. 


Forskar, Meteorologisk institutt 

(oyvind.nordli@met.no) 

Frans-Emil Wielgolaski 

Professor,Biologisk institutt, 


(f.e.wielgolaski@bio.uio.no). 

Finn Måge 

Professor, Universitetet for miljø-og 

biovitskap 

(finn.mage@umb.no). 

Anne Kjersti Bakken 

Forskar, Bioforsk Midt-Noreg, 

Kvithamar 

(anne.kjersti.bakken@bioforsk.no). 

Stein Harald Hjeltnes 

Forskar, Graminor 

(stein.harald.hjeltnes@graminor.no). 

Oddvar Skre 

Forskar, ”Skre Natur og Miljø”, 

(oddvar@nmvskre.no). 

Knoppsprett og bløming er døme på fenofasar, 

det vil seia utviklingssteg i årssyklusen til lauvtre. 

Observasjonar av slike utviklingssteg er tekne i to 

frukthagar; Ås i Akershus og Njøs i Sogn, og dessutan 

i to såkalla internasjonale fenologihagar; Fana 

ved Bergen og Kvithamar ved Stjørdal, sjå Nordli 

m. fl. (2008). 

Det er i frukthagane registreringane har vart 

lengst, særleg på Njøs der dei starta i 1927 og har 

halde fram med å registrere bløminga av eple, pære 

og plomme nesten samanhangande sidan då. På Ås 

var dei også tidleg ut med eplesorten Gravenstein 

som er fylgt sidan 1947. I fenologihagane er særleg 

utviklinga til bjørk, gran, bøk og osp observert. 

Alle er tidlegare enn før 

Det rikaste materialet finst for perioden 1971-2007 

der vi har analysert 20 seriar. Det viste seg at alle 

treslaga då hadde hatt ei utvikling mot tidlegare 

knoppsprett eller bløming, men utviklinga varierte 

sterkt frå treslag til treslag. For bjørk i Fana utgjer 

endringa meir enn 14 dagar på desse 37 åra, medan 

for andre treslag utgjer det berre nokre få dagar, 

til dømes osp på Kvithamar som berre har kome 

fire dagar tidlegare. Det ser ut til å vera eit mønster 

«Både knoppsprett, 

bløming og felling av 

fruktblomane sine kronblad 

skjedde oftast i mai. Som ein 

då kunne vente, var temperaturen 

i mai viktig for kor 

tidleg fenofasane skulle vise 

seg, men temperaturen var 

vel så viktig i april.» 

at dei lauvknoppane som bryt tidlegast og dei 

frukttreslaga som blømer tidlegast, er dei som har 

endra tidspunktet mest. Dette kan ha si årsak i at 

temperaturen i april har auka meir enn i mai. Gjennomsnittleg 

temperaturauke for våren (mars-mai) 

var om lag 1 o C gjennom desse åra. 

Plommeblomst. 

Foto: Stein HaraldHjeltnes 

Epleblomst på ballongstadiet. 

Foto: Finn Måge 

Pæreblomst. 

Foto: Stein Harald Hjeltnes 


EPLEBLØMING. Det 20. hundreåret har markerte svingingar i temperaturen frå tiår til tiår, og slik er det 

med responsen til plantane òg. 

Foto: Finn Måge 

Utviklinga gjennom lang tid 

I det verkeleg lange tidsperspektivet er det også 

store variasjonar frå treslag til treslag. Plomme på 

Njøs blømer vel ei veke tidlegare i dag enn for 80 

år sidan, medan eple av typen Gravenstein berre 

blømer to dagar tidlegare. For Gravenstein på Ås 

kom bløminga seinare og seinare frå starten i 1947 

fram mot 1960-talet, men har sidan kome tidlegare 

og blømer i dag sju dagar tidlegare enn ved starten 

for vel 60 år sidan. 

Temperaturstyrt utvikling 

Det 20. hundreåret har markerte svingingar i 

temperaturen frå tiår til tiår, og slik er det med 

responsen til plantane òg (sjå figurane). For mange 

av plantane er desse variasjonane også statistisk 

sikre, altså kan dei ikkje ha kome i stand ved 

rein slump. Særleg merkjer dei kalde åra midt på 

1960-talet seg ut ved sein bløming, men også rundt 

1980 var vårane seine. 

Både knoppsprett, bløming og felling av 

fruktblomane sine kronblad skjedde oftast i mai. 











 

 

 

 


33

Dagnr. 

Njøs 

145 

140 

135 

130 

125 

1920 1940 1960 1980 2000 

Dagnr. 

150 

145 

140 

135 

130 

125 

Ås 

1940 1960 1980 2000 

BLØMING. Figuren viser korleis tida 

for bløming har variert for frukttrea 

på Njøs og Ås (eple – svart, 

pære – blå, plomme – raud og 

søtkirsebær – grøn). Dagnummera 

er rekna frå 

1. januar slik at nummer 135 

tilsvarar 15. mai. 

Dagnr. 

Fana 

150 

140 

130 

120 

110 

1960 1970 1980 1990 2000 2010 

Dagnr. 

Kvithamar 

145 

135 

125 

115 

1960 1970 1980 1990 2000 2010 

KNOPPSPRETT. Figuren viser korleis 

tida for knoppsprett har variert i 

fenologihagane på Fana og Kvithamar: 

(gran – svart, osp– blå, bøk– raud, bjørk 

– grøn, og lerk – brun). Dagnummera er 

rekna frå 1. januar slik at nummer 135 

tilsvarar 15. mai. 

Som ein då kunne vente, var temperaturen i mai 

viktig for kor tidleg fenofasane skulle vise seg, 

men temperaturen var vel så viktig i april. Middeltemperaturen 

for april/mai viste oftast svært god 

samvariasjon med utviklinga av fenofasane, men 

for somme plantar var det faktisk middeltemperaturen 

for heile våren (mars-mai) som gav den beste 

samvariasjonen. 

Store variasjonar 

Det kan altså vera ulike reaksjonar på temperaturauken, 

og for somme av treslaga er endringane 

svake og statistisk usikre, for andre er trendane 

sterke og statistisk sikre. Endringane for dei treslaga 

vi har analysert, går i same retning – dei peikar 

framover mot tidlegare vårar. Slik sett er signala 

eintydige. 

Referanse 

• Nordli, Ø., F.E. Wielgolaski, A.K. Bakken, S.H. Hjeltnes, 

F. Måge, A. Sivle, O. Skre. 2008: Phenology of some 

woody plants in Norway as indicator of climate change. 

International Journal of Biometeorology, DOI: 10.1007/ 

s00484-008-0156-5. 

NORKLIMA har fått 

nytt programstyre 

Divisjonsstyret for store satsinger har oppnevnt 

et nytt styre for NORKLIMA. 

Dette er en ordinær utskifting nær halvveis i 

programmets levetid. 

Det nye styret er oppnevnt for perioden 15.02.2008 – 

15.02.2011, og har følgende sammensetning: 

• Forskningssjef Eli Aamot (leder), Statoil 

• Direktør Eystein Jansen, Bjerknessenteret, Bergen 

• Forskningsdirektør Knut H. Alfsen, CICERO senter 


• Professor Caroline Leck, Stockholms universitet 

• Professor Leif Kullman, Universitetet i Umeå 

• Seniorrådgiver Cecilie H. von Quillfeldt, 

Norsk polarinstitutt 

• Avdelingsdirektør Elisabeth Nyeggen, Gjensidige forsikring 

• Seniorrådgiver Audun Rosland, Statens forurensningstilsyn 

• Professor Eirik S. Amundsen, Københavns universitet 

Åmot, Jansen og Alfsen var også med i det forrige styret, og vil 

sikre kontinuitet i programmets arbeid. 

Programstyret hadde sitt konstituerende møte 9.-10. april 2008. 

34 


Økt lystgass i atmosfæren 

er menneskeskapt 

norklima 

Jordbruk og industri har forårsaket økt konsentrasjon av lystgass (N 2 

O) i atmosfæren, og 

den vil komme til å øke ytterligere i lang tid fremover. Men vi kan påvirke utviklingen ved 

målrettet tiltak i jordbruket, endret kosthold, og redusert utslipp av NOx fra forbrenning. 

Lars Bakken 

Professor, Universitetet for 

Miljø og Biovitenskap 

(lars.bakken@umb.no) 

Man kan kanskje strides om årsakene til globale 

oppvarming, men når det gjelder økningen i 

atmosfærisk konsentrasjon av N 2 

O er det liten tvil; 

dette er siviliserte menneskers verk. Her foreligger 

både korrelasjon og åpenbare årsaker: 

Korrelasjon mellom atmosfærisk N 2 

O-konsentrasjonen 

og befolkningsvekst/industrialisering er 

godt dokumentert. Atmosfærens konsentrasjon av 

N 2 

O har vist en jevn økning (ca 0,25 prosent per 

år) siden 1950, målinger av N 2 

O i ung is (≤50 år) 

samsvarer med målinger i atmosfæren (Ishijima 

m.fl. 2007), og analyser av eldre is viser at dagens 

konsentrasjon overstiger «is-historisk» nivå – 

det vil si den delen av atmosfærens historie som 

kan leses ved analyser av iskjerner. Noen unntak 

eksisterer (svært høye N 2 

O konsentrasjoner i 

130-160 tusen år gammel is), men dette fenomenet 

«Økologisk jordbruk er og vil med 

stor sannsynlighet forbli marginal i 

global sammenheng.» 

tilskrives bakteriell produksjon av N 2 

O i isen. 

Årsaken til at N 2 

O øker med befolkningsvekst 

og industrialisering er ganske åpenbar: Gjennom 

jordbruk og industri tilfører vi biosfæren store 

mengder biologisk tilgjengelig nitrogen i form 

av NO x 

fra forbrenning (28 Tg pr år), syntetisk 

nitrogen gjødsel (90 Tg pr år) og biologisk nitrogenfiksering 

(30 Tg pr år). Den samlede effekten av 

dette er en doblet strøm av nitrogen inn i biosfæren 

i forhold til prehistorisk nivå. Vi «blåser opp» 

biosfærens nitrogen-reserver, og en stor del av dette 

nitrogenet vil før eller siden returnere til atmosfæren 

i form av N 2 

, N 2 

O og NO (se faktaboks). Denne 

tilbakeføringen er en bakteriell prosess, og blandingsforholdet 

(N 2 

/ N 2 

O / NO) varierer med miljøbetingelser 

og bakteriefloraens sammensetning. 

Økningen vil fortsette 

Det er ingen grunn til å tro at vi kan skape et 

«N 2 

O-nøytralt» samfunn; vi må akseptere at 

N 2 

O-utslippene til atmosfæren i overskuelig fremtid 

langt overstiger prehistorisk nivå. Videre er det 

ingen grunn til at drastiske tiltak vil gi umiddelbar 

effekt. Store deler av biosfæren er allerede sterkt 

påvirket og vil i mange tiår fremover slippe ut 

mer N 2 

O enn i prehistorisk tid selv om den menneskelige 

påvirkning opphørte (Bakken & Bleken 

1998). Det er nok heller slik at N 2 

O-utslippene vil 

øke i mange år fremover som følge av økt global 

befolkning og velstand. 

Hvorfor er det slik? Hvorfor er N 2 

O så uløselig 

knyttet til sivilisasjon? 

Historisk tilbakeblikk 

Siden vi for 10-12 tusen år siden mistet vår 

økologiske uskyld ved å begynne med jordbruk, 

har vi systematisk manipulert en økende andel av 

landbaserte økosystem: skoger brennes/hugges 

og erstattes med ettårige vekster som forutsetter 

mekanisk bearbeidelse av jordsmonnet. Dette er 

en forstyrrelse som i seg selv fører til økt utslipp 

av N 2 

O fordi det stimulerer nitrifikasjon (se 

faktaboks), men også fordi lageret av organisk 

nitrogen mobiliseres. Mange av de gamle jordbrukssystemene 

har bidratt til at jordsmonnet 

utarmes og livsgrunnlaget forringes. Jordbrukshistorien 

er i det hele tatt svært lite ærerik sett fra et 

bærekraftsperspektiv. Interesserte lesere henvises 

til leservennlige bøker av Pointing (2007) og Diamond 

(2005). 

Nitrogen var i tidlige jordbrukskulturer en 

minimumsfaktor, og problemet ble løst ved stadig 

flytting (svibruk). Men denne barrieren ble delvis 

brutt ved dyrking av planter med symbiotisk 


35

JORDBRUK. Utslipp av N 2 

O er uunngåelig knyttet til jordbruk. 

nitrogenfiksering (sporadisk til å begynne med, det 

hersker blant annet usikkerhet om hvilken betydning 

det hadde i europeisk middelalderjordbruk; 

Kitsikopoulos, 2004). Industriell framstilling av 

reaktivt nitrogen («kunstgjødsel») representerte 

«Et sikkert tiltak mot N-tap 

og N 2 O-utslipp er å endre 

forbruksmønster.» 

det endelige gjennombruddet. Introduksjonen 

av Haber-Bosch metoden for reduksjon av atmosfærisk 

N 2 

til ammoniakk åpnet himmelens sluser, 

og har resultert i en radikal endring av agroøkologiske 

system og den «humane nitrogensyklusen». 

Industriell reduksjon av N 2 

til ammoniakk bidrar i 

dag til ca tre fjerdedeler av det globale jordbrukets 

N-forsyning. Mengden og andelen vil med stor 

sannsynlighet øke. Økologisk jordbruk er og vil 

med stor sannsynlighet forbli marginal i global 

sammenheng. 

Mulige tiltak 

Direkte og indirekte utslipp av N 2 

O fra jordbruk 

vil reduseres ved alle tiltak som reduserer tap av 

nitrogen til omgivelsene (tap av ammoniakk fra 

husdyrgjødsel og utvasking av nitrat fra jorden). Et 

åpenbart tiltak er å redusere gjødslingsintensiteten, 

men dette er en teknisk/politisk utfordring (Vatn 

m.fl. 2006), og har begrenset virkning. Årsaken er 

at intensiv planteproduksjon ikke er mulig uten et 

visst nitrogentap og direkte utslipp av N 2 

O. 

Mer interessant er det at vi sannsynligvis kan 

oppnå en betydelig reduksjon i N 2 

O-utslipp ved å 

kalke jorden på en mer fornuftig måte (Mørkved 

2007). Det lyder enkelt nok, men vil innebære 

ny teknologi for modellering og riktig fordeling 

av kalken i tid og rom (presisjonslandbruk). Men 

først og fremst forutsettes bevis for at det vil 

virke! Tiltaket er foreløpig bare på tegnebrettet 

basert på laboratorieundersøkelser, noen få felteksperimenter 

i Australia, og en statistisk analyse 

av 850 publiserte arbeider på N 2 

O-utslipp fra 

landbruksjord (Bouwman m.fl. 2002). 

Et sikkert tiltak mot N-tap og N 2 

O-utslipp 

er å endre forbruksmønster. I en analyse av den 

norske humane nitrogensyklusen fant vi (Bleken 

& Bakken 1997) at den norske befolkning kunne 

redusere sitt totale N-forbruk med 11 Gg N pr år 

(=10 prosent av totalt gjødsel N) ved å erstatte 10 

prosent av kjøttforbruket med planteprodukter. 

Ved å redusere vraking av matvarer med 20 prosent 

kunne vi samlet redusere N-forbruket med 17 

Gg N! Til sammenligning viste undersøkelsen 

at kompostering av 50 prosent av alt avfall bare 

36 


sparte miljøet for 3 Gg N! Dette illustrerer at det 

alt-etende (omnivore) mennesket kan bidra til 

reduksjoner i N 2 

O-utslipp ved å bli mer plante-eter 

(endre trofisk nivå) og å spise opp mer av maten 

(= resirkulering på høyeste trofiske nivå). 

Hvordan utslipp reguleres 

N 2 

O produseres av nitrifiserende og denitrifiserende 

bakterier (se faktaboks). I den senere tid er 

det gjort store fremskritt i forståelsen av disse bakterienes 

økologi og hvordan de regulerer ut slippet 

av N 2 

O og NO. Enkelte grupper av bakterier er lite 

effektive, og produserer mye N 2 

O. Andre har overproduksjon 

av enzymet som reduserer N 2 

O til N 2 

, 

og bidrar derfor til redusert utslipp av N 2 

O. Vi vet 

i dag at sammensetningen av jordens bakterieflora 

har betydning for utslippet (Bakken & Dörsch 

2007). Vi vet ennå ikke hvordan vi kan påvirke 

sammensetningen i riktig retning (for å redusere 

utslippet), men her ligger det muligheter om man 

er villig til å satse på denne forskningen. 

Tilbakekobling? 

Hvordan vil global oppvarming påvirke N 2 

O- 

utslipp? Her må vi skille mellom dyrket og udyrket 

mark. Simulering av N 2 

O-utslipp fra dyrket 

mark viser en marginalt positiv effekt av global 

oppvarming under ellers like vilkår i forhold til 

nitrogengjødsling og simulert plantevekst. Dette er 

et direkte resultat av økt temperatur. For naturlige 

økosystem har vi foreløpig ingen modellsimuleringer, 

jeg tillater meg å spekulere: Effekten av 

global oppvarming vil bestemmes av systemets 

CO 2 

-respons: Hvis oppvarming resulterer i at 

økosystemet binder mer CO 2 

(fordi fotosyntese 

øker mer enn mineralisering av organisk materiale 

i jord), vil utslippet av N 2 

O reduseres. Tilbakekobling 

via utslipp av N 2 

O kan ha betydning selv 

om de absolutte mengdene er små. Årsaken er at 

N 2 

O er ca 300 ganger sterkere klimagass enn CO 2 

. 

Referanser 

• Bakken LR, Dörsch P (2007): Nitrous oxide emission 

and global changes: modelling approaches. Chapter 25 

in Biology of the Nitrogen Cycle, Bothe H, Ferguson SJ, 

Newton WE (eds).pp 382-395 Elsevier (Amsterdam). 

• Bakken LR og Bleken (1998): Temporal aspects of 

N-enrichment and emission of N 2 

O to the atmosphere. 

Nutrient Cycling in Agroecosystems. 52:107-121 

• Bleken MA, Bakken LR (1997): Nitrogen cost of 

food production: Norwegian Society. AMBIO 26 (3): 

134-142. 

• Bouwman AF, Boumans LJM, Batjes NH (2002): 

Emissions of N2O and NO from fertilized fields: 

Summary of available measurement data. 

Global Biogeochemical Cycles 16: 4, 1058, 

doi:10.1029/2001GB001811, 2002 

• Diamond J (2005) Collapse, how societies choose 

to fail or succeed. VIKING Penguin Group, ISBN 

0-67-03337-5. 

• Kitsikopoulos, H (2004): Convertible husbandry vs. 

regular common fields: A model on the relative efficiency 

of medieval field systems. Journ Econ Hist, 64: 462-499. 

• Mørkved PT (2006): Environmental Controls of 

Terrestrial N 2 

O sources. UMB PhD Thesis 2006:21. 

ISBN 82-575-0725-3. 

• Pointing C (2007): A new Green History of the World. 

The Environment and the collapse of great Civisations. 

Vintage Originals. 452 p. (ISBN 9780099516682) 

• Ishijima K, Sugawara S, Kawamura K, Hashida G, 

Morimoto S, Murayama S, Aoki S, Nakazawa T (2007) 

Temporal variations of the atmospheric nitrous oxide 

concentration and its delta N-15 and delta O-18 for the 

latter half of the 20th century reconstructed from firn air 

analyses. J Geophys Res-Atm 112: D3 Article Number: 

D03305. 

• Vatn A, et al (2006): A methodology for integrated 

economic and environmental analysis of pollution from 

agriculture. Agricultural Systems 88:270-293. 

Jordbruk og nitrogen 

Jordbruk og industri tilfører biosfæren 

store mengder biologisk tilgjengelig 

N, og dette resulterer i økt utslipp av 

lystgass (N2O) og nitrogen monoksid 

(NO). Systemet kan akkumulere store 

mengder nitrogen i biomasse og humus. 

Langsom frigjøring av nitrogen fra dette 

lageret (mineralisering) påvirkes av klima. 

Dette kan gi tilbakekoblinger ved global 

oppvarming. 


37

Oppvarmingen i Arktis kan 

forsterkes av våtere skyer 

norklima 

Observasjoner fra de siste tiår har påvist en global oppvarming som regionalt sett har 

vært sterkere i Arktis enn på lavere breddegrader. Arktiske skyer er en av de parametrene 

som kan være med å forklare denne Arktiske forsterkningen av klimasignalet, men 

usikkerheten er stor. 

Anne Dagrun Sandvik 



( anne.sandvik@bjerknes.uib.no)) 

Frode Flatøy 



(frode.flatoy@gfi.uib.no) 

Jon Egill 

Kristjansson 

Professor, 

Institutt for geofag, 


( j.e.kristjansson@geo.uio.no) 

Dette skyldes både mangelfulle observasjoner og 

begrenset kunnskap om prosessene som danner og 

bestemmer levetiden til skyene i Arktis. 

Arktiske skyer 

Globalt sett har skyene en avkjølende effekt på 

planeten vår (tilsvarende ca 20 Watt per kvadratmeter, 

Wm 2 ). Ser vi på skyenes effekt som en 

funksjon av breddegraden, finner vi imidlertid 

at den avkjølende effekten stort sett skyldes lave 

stratus-skyer over hav på begge halvkuler, mens 

vi ved høye bredder finner at skyene har en oppvarmende 

effekt. Dette betyr at i store områder på 

midlere bredder, er skyenes avkjølende effekt i den 

kortbølgede delen av spekteret, langt større enn 

den varmende langbølgede effekten. På høye bredder 

har vi mindre kortbølget innstråling og høy 

bakkerefleksjon, slik at den kortbølgete avkjølingen 

bare vil dominere i en kort periode midt på 

sommeren. I tillegg er skyene på høye bredder ofte 

tynne og har mikrofysiske og optiske egenskaper 

ulike de på lavere bredder. 

Siden skyenes påvirkning på strålingsbalansen 

er stort relativt til bidraget fra for eksempel en 

dobling av atmosfærens CO 2 

konsentrasjon (som 

tilsvarer om lag 4 Wm 2 ), er det ikke vanskelig å 

tenke seg at relativt små endringer i skyenes egenskaper 

kan resultere i relativt store klimaendringer. 

Hvordan skyenes egenskaper og deres innvirkning 

på strålingen vil endre seg videre under global 

oppvarming har vi imidlertid begrenset kunnskap 

om. Klimamodellen spriker på dette punktet, og en 

rekke publikasjoner (blant annet IPCC, 2007) slår 

ganske enkelt fast at det knytter seg stor usikkerhet 

til skyenes rolle i et varmere klima. 

I klimamodellene beskrives skyer og vekselvirkningen 

med stråling på en forenklet måte, 

og det er stor sprik mellom de ulike modellene 

når det gjelder viktige parametre som skyenes 

horisontale og vertikale utstrekning så vel som 

mikrofysiske (partikkelstørrelse og vannfase) og 

optiske egen skaper. Selv om modellene stadig blir 

mer detaljerte og realistiske, konkluderer en rekke 

arbeider med at skyene er den klimaparameteren 

det knytter seg størst usikkerhet til også når det 

gjelder fremtidige klimascenarier. 

I gjennomsnitt ligger det observerte skydekket 

på rundt 60 prosent i Arktis om vinteren, ifølge 

ACIA-rapporten fra 2004. For modellene som 

inngår i IPCC varierer det mellom 45 og 95 prosent 

i simuleringene som beskriver dagens klima. 

Heller ikke sesongvariasjonene med maksimum 

Figur 1. Simulert gjennom snittlig 

sesongsyklus i Arktis (70–90 o N 

arealgjennomsnitt) for perioden 

1980–1999 fra simuleringer med 

realistisk klimapådriv utført for 

IPCC. (a) Skydekke. (b) Innkommende 

langbølget stråling ved bakken. 

Forskjellene i simulert skydekke er 

store og medfører signifikante forskjeller 

i det langbølgede strålingsbudsjettet. 

Figur fra Eisenman og 

medarbeidere (2007). 

38 KLIMA 3-2008 2-2008

USIKKERHET. Selv om modellene stadig blir mer detaljerte og realistiske, konkluderer en rekke arbeider med at skyene er 

den klimaparameteren det knytter seg størst usikkerhet til også når det gjelder fremtidige klimascenarier. Foto: Corel 

sommer og tidlig høst beskrives tilfredsstillende 

i dagens modeller. Sorteberg og medarbeidere 

(2007) brukte data fra klimamodellene som inngår 

i siste IPCC-rapport og tok særlig for seg bakkeflukser. 

De fant en rekke eksempler på hvordan 

resultatene fra de ulike modellene spriker, både når 

simuleringer for historisk tid sammenlignes med 

observasjonsdata og når fremtidsberegningene fra 

ulike modeller sammenlignes selv når man midler 

over lengre perioder. 

Figur 1 viser den store spredningen i skydekke 

og stråling mellom modellene nord for 70 o N. 

Siden skyene så sterkt modifiserer strålingen (kortbølget 

og langbølget) og dermed spiller en nøkkelrolle 

i klimasystemet, er det særdeles viktig at vi 

både skaffer økt kunnskap gjennom observasjoner 

og modellstudier, samt at vi inkluderer nye funn i 

modellparameteriseringene, for dermed å redusere 

usikkerheten i fremtidige klimaprojeksjoner. 

Skydråper eller iskrystaller? 

Eksisterende observasjoner av arktiske skyer viser at 

de inneholder en langt større andel flytende vann 

(i forhold til is) enn det man hadde forventet ut 

fra de lave temperaturene. Sammenligninger med 

numeriske værvarslingsmodeller har vist at selv 

om disse modellene, som ofte har mer avanserte 

mikrofysiske beregninger enn klimamodellene, 

klarte rimelig bra å representere skydekket, var 

de ikke i stand til å reprodusere den høye andelen 

flytende vann som var observert (50 prosent i 

observasjonene mot 10 prosent i modellene, Sandvik 

og medarbeidere (2007)). Vanndråper og ispartikler 

har ulike mikrofysiske og optiske egenskaper 

og påvirker derfor den kortbølgete og langbølgete 

«Relativt små endringer i skyenes 

egenskaper kan resultere i relativt 

store klimaendringer.» 

strålingen ulikt. Dermed vil strålingsfluksene være 

følsomme for vannfasen i skyene. Sammenhengen 

mellom strålingsfluksene og andelen vann/is i skyene 

er ikke lineær, slik at en forholdsvis liten andel 

flytende vann vil påvirke strålingen relativt mye. 

Endringer i strålingsfluksen som skyldes 

endringer i andelen flytende vann i skyene vil 

dessuten påvirke stabiliteten i den nederste delen 

av atmosfæren, noe som kan vise seg å være en 

viktig faktor for å opprettholde det vedvarende 

stratus-skydekke som er observert i Arktis, men 

som har vist seg vanskelig å modellere. 


39

80 o N 

40 o N 

Temperature 2m, (exp WC −CNTL), ann 

5 

Figur 2. Beregnet endring i årlig 

middeltemperatur (midlet over 

15 år) ved å erstatte iskrystaller 

med skydråper i området nord for 

60ºN. I hvite områder skiller ikke 

temperaturen i eksperimentet seg 

signifikant fra kontroll kjøringen. 

0 o 

0 

40 o S 

−5 

80 o S 

180 o W 120 o W 60 o W 0 o 60 o E 120 o E 180 o W 

Kan påvirke klima i Arktis 

Selv om det er relativt store forskjeller mellom 

resultatene fra dagens klimamodeller, peker alle 

i retning av et varmere klima globalt sett og en 

lokal forsterkning ved polene. I lys av dette er det 

rimelig å anta at andelen flytende vann i arktiske 

skyer vil være økende under global oppvarming. Vi 

skal nå beskrive et numerisk eksperiment som er 

gjennomført for å undersøke betydning dette kan 

ha for klimaet i Arktis. 

En kontrollsimulering med atmosfæredelen 

av Bergen Climate Modell (BCM), der forholdet 

mellom flytende vann og is i skyene bestemmes 

av en temperaturavhengig funksjon, ble utført 

parallelt med et eksperiment der vi, nord for 60°N, 

erstattet denne funksjonen med en som spesifiserte 

at alt kondensat i skyene skulle være flytende vann. 

Dette er en ekstrem antakelse om mikrofysikken 

i skyene, og resultatene må tolkes i lys av dette. 

For at vi skulle kunne si noe om signifikansen i 

resultatene gikk simuleringene over 15 år. 

I første omgang vil strålingsfluksene i det området 

der skyfysikken er blitt endret bli påvirket. 

Videre vil dette påvirke stabilitet og sirkulasjon 

i atmosfæren som igjen vil påvirke dannelsen av 

skyer, samt skyenes høyde, tykkelse og vanninnhold. 

En rekke mekanismer trer derfor i kraft som 

gjør det vanskelig på forhånd å tallfeste betydningen 

av de ulike prosessene. 

Vi har derfor valgt å fokusere på temperaturen 

i 2 meters høyde over bakken. Et årlig middel over 

de 15 simuleringsårene er vist i figur 2. Bare de 

områdene der temperaturen i eksperimentet har et 

statistisk signifikant avvik fra kontrollkjøringen er 

plottet i farger. Vi ser at den påførte forstyrrelsen i 

det vesentlige gir en lokal effekt med temperaturøkning 

nord for 60°N. I et fremtidig klima, med 

høyere temperatur og sannsynligvis mer flytende 

vann i skyene, kan dette altså være med på å 

forsterke det signalet vi ser på hurtig stigende temperatur 

i Arktis. Dette er et slående eksempel på en 

positiv tilbakekopling i klimasystemet. Skulle den 

bli bekreftet av mer detaljerte studier vil den representere 

en viktig brikke i forståelsen av arktiske 

klimavariasjoner. 

«I et fremtidig klima, med høyere 

temperatur og sannsynligvis mer 

flytende vann i skyene, kan dette 

altså være med på å forsterke det 

signalet vi ser på hurtig stigende 

temperatur i Arktis.» 

Referanser 

• ACIA, Arctic climate impact assessment. Cambridge University 

Press, Cambridge, pp 140, 2004 

• Eisenman, I., N. Untersteiner, and J. S. Wettlaufer (2007), On the 

reliability of simulated Arctic sea ice in global climate models, 

Geophys. Res. Lett., 34, L10501, doi:10.1029/2007GL029914 

• IPCC, Climate Change 2007 – The Physical Science Basis, 

Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment of 

the IPCC, ISBN 978 0521 88009-1, 2007. 

• Sandvik, A., M. Biryulina, N. G. Kvamstø, J. J. Stamnes, and K. 

Stamnes (2007), Observed and simulated microphysical composition 

of arctic clouds: Data properties and model validation, J. 

Geophys. Res., 112, D05205, doi:10.1029/2006JD007351. 

• Sorteberg, A., V. Kattsov, J.E.Walsh and T. Pavlova (2007), The 

Arctic surface energy budget as simulated with the IPCC AR4 

AOGCMs, Clim. Dyn., 29, 131-156. 

40 


Indre bølger i Polhavet 

norklima 

Observasjoner gjort fra Arktisk drivis, 110 km fra nordpolen, viser at aktiviteten av indre 

bølger i Arktis ikke har endret seg selv om det er påvist dramatiske endringer i isdekket 

de siste årene. 

Ilker Fer 

Førsteamanuensis, Geofysisk 

Institutt, Universitetet i Bergen 

(ilker.fer@gfi.uib.no 

Anders Sirevaag 

Stipendiat, Bjerknessenteret og 

Geofysisk Institutt, 


(anders.sirevaag@bjerknes.uib.no) 

I havets indre forårsakes blanding av varme, salt 

og næringsstoffer stort sett av brytende indre 

bølger og større aktivitet av indre bølger betyr økt 

blanding. Det tykke isdekket i Arktis reduserer 

energimengden som overføres fra atmosfæren til 

indre bølger i havet. Hvis isdekket blir tynnere 

kan det føre til at mer varmt vann blandes opp fra 

dypet opp mot isen, som igjen vil øke blandingen 

og føre til enda raskere issmelting. Undersøkelser 

som nylig har blitt gjennomført, viste ikke tegn på 

at dette har skjedd. 

Små vertikale tetthetsforskjeller mellom de 

ulike lagene i havet tillater bølger på grenseflatene 

mellom vannmassene. Disse indre bølgene kan 

spre seg vertikalt og kan være mye større enn 

overflatebølger. Bølgehøyder på 30 meter er ikke 

unormalt. Energien fra indre bølger som bryter 

bidrar til blandingen i havets indre, og påvirker 

dermed hvordan næringsstoffer, varme og salt spres 

i havvannet. Frekvensområdet for de indre bølgene 

bestemmes av jordens rotasjon (lav frekvens, høy 

energi) og lagdelingen i havet (høy frekvens, lav 

energi). Nærmer man seg polene, tillates gradvis 

høyere bølgefrekvenser (kortere perioder). 

I store deler av Polhavet har indre bølger 

egenskaper som er vidt forskjellig fra tilsvarende 

Figur 1. Skisse som 

viser indre bølger på 

grenseflatene i havet, 

hvordan de bryter og 

bidrar med energi til 

turbulent blanding. Den 

kalde haloklinen finnes 

mellom 50 – 100 meter 

hvor temperaturen er 

nær frysepunktet og 

saltholdigheten øker 

med dypet. Dette danner 

et isolerende sjikt som 

reduserer varmefluksene 

fra dypere, varme lag og 

opp mot isen. 

ATMOSFÆRE 

IS 

HAV 

50 m 

kaldhaloklin 

100 m 

150 m 

KALDT 

Saltholdighet øker 

Temperatur øker 

turbulent 

blanding 

turbulent 

blanding 

bryting 

Varmefluks 

Varmefluks 

turbulent 

blanding 

bryting 

indre bølger 

Varmefluks 

200 m 

indre bølger 

250 m 

VARMT 


41

ølger på lavere breddegrader: Indre bølger med 

tidevannsfrekvensen er nesten totalt fraværende, 

energinivået i bølgene er lavere og avtar mindre 

med økende frekvens. I Polhavet skyldes det lave 

energinivået i hovedsak isdekket, som fungerer 

som et lokk for indre bølger. I grenselaget under 

isen spres mer energi fra indre bølger i forhold til 

hva som spres hvis havet ikke er isdekket. I tillegg 

blir energi fra vinden, som vanligvis er en viktig 

energikilde for indre bølger i havet, sterkt redusert 

av et tykt isdekke. Da det i havet er en direkte 

sammenheng mellom indre bølger og turbulent 

blanding, får Polhavet en forholdsvis liten tilførsel 

av energi fra indre bølger. Dette fører igjen til 

forholdsvis liten blanding av for eksempel varmt 

vann opp mot isen. 

«Hvis issmeltingen i Polhavet fører 

til en økning i blandingen i øverste 

vannlag, kan denne smeltingen 

akselereres.» 

En betydelig del av kunnskapen vi har om indre 

bølger i Polhavet stammer fra et eksperiment som 

ble gjennomført i 1985 (Levine og medforfattere, 

1987). Men siden tidlig på 90-tallet har det 

vært observert store endringer i Polhavet. Blant 

annet har området som skiller vannmasser med 

Stillehavs- og Atlanterhavs-opprinnelse flyttet 

seg østover, Polhavet har hatt en varmere periode, 

den kalde haloklinen (Figur 1., dybdeintervall 

hvor salt øker med dyp mens temperaturen er nær 

frysepunktet) opphørte og sjøisen har avtatt både 

i tykkelse og utstrekning. Virkelig tykk is, som 

stikker dypere enn 10 meter, og gammel is –eldre 

enn ni år– eksisterer nesten ikke lenger. 

De store endringene fortsetter og 2007 ble 

stående som et rekordår når det gjelder minimum 

isdekke. Med så store endringer i ytre forhold 

generelt og minimumet i isdekket i 2007 spesielt, 

var det forventet at endringer i egenskapene til 

indre bølger i Polhavet kunne observeres allerede 

nå. En endring i mengden turbulent blanding vil 

kunne medføre endringer i temperaturforholdene 

i de øvre vannmassene og således påvirke de 

klimatiske forholdene i Arktis. For å kunne påvise 

eventuelle endringer, ble det i april 2007 utført oseanografisk 

målinger fra Borneo omtrent 110 km 

fra nordpolen. Borneo er en russisk base som hvert 

år etableres på isen tett opp mot nordpolen. Den 

har i hovedsak turister som kundegruppe, men 

er også et attraktivt oppholdssted for forskere. I 

løpet av oppholdet på Borneo, samlet vi profiler av 

temperatur, saltholdighet, strøm og turbulens i de 

øverste 500 meterne av det 4500 meter dype havet, 

under to meter tykk is. 

Gjennomsnittlige egenskaper for øvre del av 

havet er at de øverste 38 meterne er velblandet med 

temperaturer nær frysepunkt og relativt mindre 

saltholdighet. Deretter øker saltholdigheten ned 

til 80 meter og danner et isolerende sjikt mellom 

overflatelaget og det varme vannet med Atlanterhavsopprinnelse 

(temperaturer over 0˚C) under 

180 meter. To temperaturmaksima ble observert 

i de øverste 500 meterne; ett ved 250 meter og 

ett ved 300 meter, adskilt av et 50 meter tykt velblandet 

lag. Turbulens, målt som spredningen av 

turbulent energi, avtar med avstanden fra isen til et 

moderat nivå ved 100 meter. Mellom 100 og 250 

meter er blandingen relativ konstant og dypere enn 

250 meter er den lavere enn det som kan måles. 

Varmefluksen er et mål på hvor mye varme som 

blandes opp mot isen, i vårt tilfelle er disse fluksene 

små, 0 - 1 watt pr. kvadratmeter. 

Tidsserier av horisontal strømhastighet målt 

med profilerende strømmåler er benyttet for å 

beregne spekteret av kinetisk energi i 50 – 300 

meters dyp, hvor lagdelingen legger til rette for 

indre bølger med perioder fra 18 minutter til 12 

timer. Energinivået er 1/12 av typisk energinivå for 

indre bølger på lavere breddegrader. Bølgene har 

mest energi på frekvenser bestemt av jordrotasjonen 

og energien avtar med økende frekvens (men 

avtar mindre enn det som er karakteristisk for 

lavere breddegrader). 

Egenskapene til strømhastighetene under 

drivisen i Polhavet i april 2007 er lik de som ble 

rapportert fra tilsvarende eksperiment tidlig på 

80-tallet. Betydelige endringer i utbredelsen av og 

egenskapene til indre bølger ble ikke observert på 

tross av en signifikant avtaking i tykkelse og utbredelse 

av sjøisen. På den annen side ble målingene 

utført i april, som er perioden hvor isdekket er på 

sitt tykkeste og største gjennom året. I 2008 planlegger 

vi å gjøre tilsvarende målinger fra drivende 

is i både april og august/september, noe som vil gi 

oss et bedre grunnlag til å vurdere om de siste års 

dramatiske endringer i isdekke har konsekvenser 

for turbulent energi og blanding i Polhavet. Hvis 

issmeltingen i Polhavet fører til en økning i blandingen 

i øverste vannlag, kan denne smeltingen 

akselereres. 

Refereranse 

• Levine, M. D., A. P. Clayton, and J. H. Morison (1987), 

Observations of internal gravity waves under the Arctic 

pack ice, J. Geophys. Res., 92, 779-782 

42 


Profilerende 

strømmåler tas opp 

gjennom isen ved 

Borneobasen. 

Foto: Richard Krishfield 


43




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 


Avvik fra global 0,55 

0,5 


0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

Kilde: NOAA 

Navn: Kjell Magne Bondevik 

Stilling: Leder Oslosenteret 

Aktuell med: Skal lede deler av 

klimakonferansen CC8 

På baksiden 

Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

2006 

30,7 

Kjell Magne Bondevik grunnla Oslosenteret for fred og menneskerettigheter 

i januar 2006. Siden han gikk av som statsminister har han 

engasjert seg for blant annet Afrika. På klimakonferansen CC8, som 

finner sted på verdens miljødag 5. juni, skal han lede diskusjonen om 

hvordan klimatiltak kan gjøres politisk gjennomførbare. 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 

Kilde: Earth Policy Institute 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


O 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

Mt CO 2 

50 

40 

30 

C 

Norske utslipp 2007 

* Foreløpige tall 



1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 


-2 

Måned 




44,9* 

Hva er den største klimautfordringen? 

Den største utfordringen er å få ned utslippene 

av klimagassene til et bærekraftig nivå i 

tråd med FNs klimapanels anbefalinger. 

Er den norske klimadebatten 

konstruktiv? 

Ja, i hovedsak synes jeg det. Det har vært 

en engasjert og konkret debatt både i det 

politiske miljøet og i offentligheten. 

Hvordan kan Norge best 

bidra internasjonalt? 

Ved selv å gå foran med et godt eksempel og 

ved å bistå andre land i deres anstrengelser. 

Bør vi i vesten redusere 

forbruket eller satse på ny 

teknologi? 

En reduksjon i det samlede forbruket er 

ikke realistisk, men forbruket må legges om 

i en mer klimavennlig retning. Samtidig må 

det satses mer på teknologi som kan være til 

hjelp i en slik forbruksomlegging. 


Nei, jeg har ikke fremtidsfrykt, for jeg tror 

det er mulig å løse problemene. Men jeg har 

en spenning i meg for hvordan fremtiden 

blir for mine barn og barnebarn. 


Privatpersoner råder jeg til å tenke klimakonsekvenser 

av alt de gjør. Politikere må 

tenke over sitt ansvar for å handle langsiktig, 

ikke bare kortsiktig. 

Christian Bjørnæs

4 08 


Serie: Mot København i 2009 

Norklima: Økt nedbør i et varmere klima 

Klimavennlig 

skipstransport? 

www.cicero.uio.no

Innhold 

17 

24 

Vanskelige forhandlinger 4 

Sektorforslag samler støtte 7 

Fritt fram for skipstrafikken 9 

Drivhuseffekten sterkest på sikt 11 

Klimatiltak i norske kommuner 12 

Importavgift kan bremse karbonlekkasje 14 

Klimaforskning for å håndtere klimaendringer 16 

Nye marknader for biffen 18 

Utslippstallene spriker 20 

Metan øker igjen 21 

Havnivåøkning i Norge 22 

Avhengig av naturen i nord 24 

Vulkaner i drivhuset 27 

Klimaproblemet fra en økonoms ståsted 30 

Debatt: Større rom for samfunnsvitenskapelig 

klimaforskning 31 

Debatt: Kommentar til artikkel om alger på tanken 32 

Kronikk: Bedrifters klimaansvar 33 

27 

RENERGI 

Vindstille for vindkraft i Norge 34 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


34 


Hvor mye vil nedbøren øke i et varmere klima? 36 

Brukerkonferanse om klimakonsekvenser 39 

Aerosoler og klimaeffekten 40 

Bidrar til mange miljøformål 43 

Klima og miljøgifter i Arktis 44 

Ønsker flere samfunnsvitere til Norklima 47

Leder 

Klima |4 - 2008 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 


RENERGI 

Hans Otto Haaland 



Cecilie von Quillfeldt 



Gørill Kristiansen 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Forsidefoto: stockxpert 


5. september 2008 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9700 





Bom! Stille 

2007 var det store klimaåret i mediene. Det smalt i alle kanaler. Nå er det bom stille. I 

fjor fikk vi diagnosen. Nå venter folk på politikernes resept på forebyggende tiltak og 

effektiv behandling. Regjeringens medisin: Kjøp av CO 2 

-kvoter i utviklingsland og 

planting av skog i fjerntliggende strøk utløser ikke engasjement hos folk flest. Er klimakuren 

ikke verre enn dette, kan sykdommen ikke være særlig alvorlig, tenker vi, og 

fortsetter som før. 

Hvorfor vil ikke politikerne stimulere til folkelig engasjement for klimaet? Industrileder 

og investor i ny-fornybare energiselskaper Jens Ulltveit-Moe skriver i Aftenposten i 

sommer at det kommer av at folk ikke tror klimaproblemet er en alvorlig trussel, og 

viser til en internasjonal undersøkelse. Dette fører igjen til at politikerne må ligge lavt 

og unngå upopulære tiltak for å bli gjenvalgt, mener han. 

Ulltveit-Moe sammenligner klimaog tobakksproblemet, og hevder politikerne har 

kjempet en vellykket kamp når det gjelder tobakken. Men lovendringene og tiltakene 

som ble satt i verk den gang – både forebyggende og behandlende – var slett ikke populære. 

Og de politikerne som frontet saken lå ikke lavt. Har vi glemt det? 

Dessuten er det en forenkling å si at folk ikke tar klimaproblemet på alvor. En norsk 

undersøkelse som NTB fikk gjennomført i juli, viser at to tredjedeler av befolkningen 

støtter klimaforskerne og FNs klimapanel i at det meste av den globale oppvarmingen 

de siste 50 årene er menneskeskapt. Jeg tror vi svelger klimamedisinen dersom vi får det 

klart for oss hvorfor og hvordan vi skal bidra til klodens helbredelse. 

Ulltveit-Moe vil overlate det meste av klimakuren til markedet. Det 

finnes selvsagt gode eksempler på bedrifter som 

tar sitt samfunns- og klimaansvar på alvor. 

Men det finnes også nok av eksempler på 

såkalt grønnvasking. StatoilHydro har i 

kjempeannonser den siste tiden fortalt oss 

at vi alle skal gjøre litt, men at de skal gjøre 

litt mer. Vi forventer oss mye mer. 

Regjeringen sitter med reseptblokken.

Vanskelige forhandlinger 

mot københavn 

Over 180 land med ulike interesser skal bli enige om en ny klimaavtale i København 

i desember 2009. Tilliten mellom hovedaktørene er tynnslitt og forhandlingene er 

fastkjørte. 





Verdens stater er stort sett enige om at vi må halvere 

utslippene av klimagasser som CO 2 

og metan 

innen 2050, men hvor raskt kuttene skal tas, hvem 

som må redusere utslippene sine og hvem som skal 

plukke opp regningen, er det stor uenighet om. 

En tidligere japansk forhandlingsleder oppsummerte 

situasjonen slik: 

– Vi har et problem som krever at vi snakker sammen 

i solidaritet. I stedet har vi en prosess der vi 

peker fingre, beskylder og anklager hverandre. 

Hva er det som skjer? 

Mot København 2009 

Klima følger forhandlingene frem mot klimatoppmøtet 

i København i desember 2009. I en 

serie artikler tar vi opp de kontroversielle sakene 

og analyserer standpunktene til aktørene. I dette 

nummeret presenterer vi Japans sektorforslag og i 

senere utgaver kan du lese om blant annet: 

• Skogvern 

• Jokeren USA 

• Kampen om CDM 

• U-landenes krav 

• Forhandlinger i tidsnød 

• Teknologiutvikling 

• Dette mener Norge 

To spor 

Forhandlingsløpet frem mot klimatoppmøtet i 

København ble lagt på Bali i desember 2007, der 

160 land vedtok «Bali Action Plan». Denne 

planen beskriver en forhandlingsprosess mange 

håper at dette skal føre til en ny bred klimaavtale 

som kan være ferdig i København i desember 2009. 

I tillegg forsetter forhandlingene om utslippsforpliktelser 

for industrilandene under Kyotoprotokollen 

som utløper i 2012, ofte kalt Kyotosporet. 

Samlet har vi en prosess med to hovedspor: 

Konvensjons-sporet og Kyoto-sporet. 

I Konvensjons-sporet er alle landene med, men 

i Kyoto-sporet deltar bare de landene som har ratifisert 

Kyoto-avtalen og blant annet USA er derfor 

ikke med. 

Forhandlingene i de to sporene foregår parallelt. 

Forhandlerne møtes til samme tid og på samme 

sted – forrige gang de møttes var i Ghana i slutten 

av august – men det er ingen formell kontakt mellom 

de to prosessene. 

I tillegg foregår det flere multilaterale forhandlinger 

og samtaler. For eksempel var klima et viktig 

tema på G8-møtet i Japan i juli, og USA har samlet 

de største økonomiene til egne samtaler. I tillegg 

møtes syv land i Stillehavsregionen jevnlig for å 

diskutere klimaog utviklingsspørsmål. 

Harald Dovland var sjefsforhandler for Norge 

i tolv år inntil han ga seg høsten 2007. Nå leder 

han forhandlingene i Kyoto-sporet. Han mener 

uenighetene stort sett er like over hele linjen. 

– Kort fortalt vil i-land ha flere land med i en 

forpliktende avtale, mens u-land vil hindre at flere 

land, med unntak av USA, skal pålegges å kutte 

utslippene sine. Aktørene har ulike agendaer og for 

noen er fattigdomsbekjempelse det aller viktigste, 

forklarer han. 

Tynnslitt tillit 

Forhandlingene er delt inn i fire hovedtema: 

Tilpasning til klimaendringer, utslippsreduksjoner, 

teknologioverføring og finansiering. Grovt sett 

kan aktørene i forhandlingsspillet deles inn i tre til 

fire grupper: G77 der u-landene er samlet, EU og 

et par løsere grupperinger av de resterende i-land, 

men dette varierer litt mellom de ulike forhandlingssporene. 

U-landene mener Vesten må ta hovedansvaret 

for utslippsreduksjoner fordi klimagassene som 

4 


har akkumulert i atmosfæren de siste tiårene, kom 

ut av fabrikkpiper i i-landene. Og slik er det fortsatt. 

Ifølge Environmental Performance Index slipper for 

eksempel Norge i dag ut 12,6 tonn CO 2 

per innbygger 

i året, mens Kina slipper ut 5,7 tonn per kineser. 

– U-land kritiserer dessuten i-land for ikke å holde 

det de har lovet med hensyn til utslippsreduksjoner 

og teknologioverføring, sier Dovland og kommer 

med en personlig betraktning: 

– Det er for enkelt å si at det ikke spiller noen rolle 

hvor i verden utslippskuttene tas. Økonomisk er det 

riktig å redusere utslippene der det er billigst, men en 

må også ta hensyn til de politiske og «psykologiske» 

sidene. Våre utslipp er store og peker oppover i de 

fleste i-landen, mens vi forsøker å fortelle u-landene 

at de må begynne å kutte. Dette bygger ikke tillit, og 

tilliten mellom i-land og u-land er allerede tynnslitt. 

U-land ønsker seg bedre tilgang til vestlig karbonslank 

teknologi, men en del i-land, deriblant USA, 

mener land som Kina selv må være med å utvikle 

og betale for nye teknologiske løsninger. USAs 

sjefsforhandler Paula Dobriansky mener at ikke alle 

G77-land kan behandles likt. 

– Vi støtter ideen om et felles mål og at det stilles 

ulike krav til deltakerne. Det betyr at det må stilles 

ulike krav til u-land og nyindustrialiserte land som 

Kina, India og Brasil, sa hun på en konferanse i Oslo 

i august. 

Siden Vesten har stått for mesteparten av CO 2 

- 

økningen, mener u-land, spesielt små øystater og 

afrikanske land, at i-land må betale for tiltak som setter 

disse landene i stand til å takle et varmere klima. 

Samtidig ønsker u-landene sterkere kontroll over 

bruken av slike midler som i dag styres av vestlige 

institusjoner som Verdensbanken. 

Tviler på Københavnavtale 

– Satt på spissen så er hovedutfordringen å bygge 

tillit mellom u-land og i-land, sier Dovland. 

På forhandlingsbordet ligger store og omfattende 

spørsmål. Hva gjør vi med skogvern? Går det an for 

enkelte u-land å innføre utslippsbegrensninger for 

deler av industrien sin? Hva slags mekanismer bør vi 

bruke og hva er potensialet for utslippsreduksjoner i 

de ulike landene? Kan den grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) omfatte atomkraft og karbonfangstog 

lagring? 

Japan har foreslått å vurdere potensialet for 

utslippsreduksjoner i ulike industrisektorer (se 

neste side), mens EU har foreslått å knytte større 

forpliktelser til teknologioverføring. Da skogvern 

ble drøftet i Ghana var det uenighet om hvem som 

skal betale og hvordan vernet skal utformes. 

Dovland er ikke optimistisk 

– Slik vi jobber nå er det vanskelig å se hvordan vi 

skal kunne oppnå enighet om en bred langsiktig 

SJEFSFORHANDLER. Harald Dovland var 

sjefsforhandler for Norge i tolv år inntil han ga 

seg høsten 2007. Nå leder han forhandlingene i 

Kyoto-sporet. 

Foto: IISD 

avtale i København i desember 2009. Derimot tror 

jeg det kan være mulig å få til nye forpliktelser i 

Kyoto-protokollen og kanskje bli enige om på noen 

områder innentilpasning og finansiering. 

«Slik vi jobber nå er det vanskelig å se 

hvordan vi skal kunne oppnå enighet 

om en bred langsiktig avtale i 

København i desember 2009.» 

Flere i FN-systemet, deriblant Yvo de Boer, sjefen 

for FNs klimaforhandlinger, er bekymret for at tiden 

frem til København begynner å bli knapp. Dovland 

peker på at den nye amerikanske administrasjonen 

først blir operativ få måneder før møtet. 

– En ny administrasjon vil bruke flere måneder på 

å bli operativ og få politisk enighet på «hjemmebane». 

Derfor tror jeg vi må være forberedt på at 

forhandlingene vil fortsette utover i 2010, avslutter 

Harald Dovland. 

Møter på veien til 

København 

August 2008: Arbeidsmøte i Accra, Ghana 

Desember 2008: Conference of the parties i 

Poznan, Polen 

Desember 2009: Klima-toppmøtet i København 



5

FN-SPORET. Kan FNs 

generalsekretær 

Ban Ki-Moon få på plass en 

ny internasjonal klimaavtale 

innen 2009, eller vil andre 

avtaler utenfor FN ta over etter 

Kyoto-avtalen? 

Foto: Scanpix 


Sektorforslag samler støtte 

Både USA og Norge er positive til Japans forslag om å lytte mer til industrien før verden 

vedtar utslippsmål. 

I januar 2007 fikk Helen Bjørnøy så ørene flagret 

av Jens Stoltenberg fordi hun lovet å kutte norske 

klimagassutslipp med 20 prosent. Han ville vite 

hvor mye det var realistisk å kutte og hvor mye 

dette ville koste, før regjeringen forpliktet seg. Tre 

måneder senere og lenge før han hadde utredet 

potensialet for karbonkutt i Norge, forpliktet han 

regjeringen til å kutte utslipp av klimagasser med 

30 prosent innen 2020. 

Nå har Japan lansert en strategi som er 

forbausende lik Stoltenbergs opprinnelige plan. 

Om den får gehør blant verdens forhandlere er 

fore løpig usikkert, men både USA og Norge er 

positive. 

Statsminister Yasuo Fukuda presenterte Japans 

forslag om sektorvise kutt på European Economic 

Forum i Davos i januar. Før hvert enkelt land 

forplikter seg til å kutte utslippene, skal potensialet 

for utslippsreduksjoner innen de ulike sektorene av 

næringslivet vurderes. 

– Klimaforhandlingene er fastkjørte, derfor er 

det positivt at Japan har presentert noe nytt. Deres 

forslag kan gi et bedre fundament for å fastsette 

utslippsmål før landene må forplikte seg, sier Tora 

Skodvin, forskningsleder ved CICERO Senter for 


Støttes av USA og Norge 

Japans forslag går i korte trekk ut på at industrien 

selv foreslår hvor mye den kan kutte. Ifølge 

Takahiro Shinyo i Japans FN-delegasjon, skal 

hver industrisektor, for eksempel stål- energi eller 

sementindustrien, i hvert enkelt land, rapportere 

hvor store utslippskutt som er mulig å få til med 

dagens teknologi, fremtidig teknologi og energieffektivisering. 

Deretter kombineres anslagene fra 

de ulike sektorene og voila – nasjonale utslippsmål 

trer frem. Disse målene blir rapportert til FNs 

klima sekretariat og kan brukes som et utgangspunkt 

i klimaforhandlingene. 

Japan forsøker nå å selge denne måten å 

tilnærme seg klimaforhandlingene på til omverdenen, 

spesielt til Kina og USA som ikke ønsker å 

forplikte seg til utslippsreduksjoner. 

– En åpenbar fordel er at dette forslaget kan være 

spiselig for USA. Tanken om en sektorvis tilnærming 

er ikke ukjent for amerikanerne og virkemidler 

som effektivisering og teknologiske løsninger er 

lettere å akseptere enn rene krav om kutt, forklarer 

Skodvin. 

På et seminar i Oslo nylig sa den amerikanske 

forhandlingslederen Paula Dobriansky at USA 

var svært positive til en sektortilnærming. Amerikanerne 

har allerede erfaring med sektorvise tiltak 

gjennom Asia-Pacific Partnership, der blant annet 

Kina, Australia, Japan og USA samarbeider om 

utviklings- og klimaspørsmål. 

«Vi oppnår bedre resultater ved å 

fokusere på praktiske og 

målrettete tiltak.» 

– Gjennom dette samarbeidet ser vi at vi oppnår 

bedre resultater ved å fokusere på praktiske og 

målrettete tiltak i utvalgte sektorer. Med en sektortilnærming 

er det dessuten lettere å kombinere 

økonomisk vekst med utslippsmål, sa Dobriansky. 

Hun sa ikke noe om hvor vidt USA vil la sektorvise 

beregningene for utslippsreduksjoner danne 

grunnlaget for forpliktende mål. 

Det vil imidlertid Hanne Bjurstrøm, den norske 

forhandlingslederen, som sa at Norge også støtter 

en sektorvis tilnærming. 

– For Norges er det viktig at en ny klimaavtale 

inneholder utslippsbegrensninger, men vi kan ikke 

forvente at land som Kina og India forplikter seg 

allerede i København 2009. Gjennom en sektorvis 

tilnærming kan vi på sikt få flere land til å gå med 

på utslippsmål, sa Bjurstrøm. 

Paula Dobriansky 







7


KUTTFORSLAG. Statsminister Yasuo Fukuda presenterte Japans forslag om sektorvise kutt på European Economic Forum i 

Davos i januar. 

Foto: Scanpix 

Karbon kan lekke 

Tanken om en sektorvis tilnærming er ikke ny. 

Veikartet til en ny klimaavtale, vedtatt på Bali i 

2007, nevner slike sektorplaner eksplisitt. Medlemmene 

i Asia Pacific-samarbeidet har allerede 

positiv erfaring med å jobbe målrettet mot ulike 

sektorer og enkelte industrier har selv lansert egne 

forslag. Stålindustrien ønsker blant annet å innføre 

en øvre grense for hvor mye CO 2 

som kan slippes 

ut ved produksjon av ett tonn stål. 

Ved å sette sektorvise standarder for energiforbruk 

eller CO 2 

-utslipp per produsert enhet, 

unngår man karbonlekkasje, altså at industri som 

forurenser, flyttes fra i-land med reduksjonsforpliktelser 

til u-land uten forpliktelser. Med en 

standard blir det mindre attraktivt for eiere å flytte 

fabrikkene sine utenlands og amerikanerne taper 

kanskje ikke så mange arbeidsplasser. 

– Til nå har u-landene sluppet å ta ansvar, men 

med en sektorvis tilnærming kan vi begynne å 

regulere også deres utslipp, i alle fall i enkelte deler 

av økonomien. Spørsmålet er om de går med på å 

sette et tak for hvor mye CO 2 

de får slippe ut, sier 

Skodvin. 

– Det er viktig for amerikanerne ikke å sitte igjen 

med svarteper. Det verste som kan skje dem, 

er at utslippsreduksjoner blir fryktelig dyrt og 

arbeidsplasser flyttes til Kina uten at verden totalt 

sett slipper ut mindre CO 2 

. Derfor er det viktig for 

USA at en avtale blokkerer for karbonlekkasje, sier 

Skodvin. 

Dyr løsning 

Klimakonvensjonen sier at landene har et felles, 

men ulikt ansvar for å redusere klimagassutslipp. 

Det betyr i praksis at i-landene skal plukke opp 

en større del av regningen for utvikling av grønn 

teknologi. International Energy Agency mener verden 

trenger en grønn energirevolusjon for å halvere 

utslippene innen 2050, og at prislappen blir rundt 

225.000 billioner kroner. Dyrt, selv med Warren 

Buffets’ lommebok. 

– En fordel med Japans forslag er derfor at industrien 

blir involvert som en aktiv partner. Det er 

tross alt industrien som skal iverksette tiltakene og 

det er i stor grad dem som utvikler og eier teknologien, 

sier Tora Skodvin. 

8 


Fritt fram for 

skipstrafikken? 

Tidligere i år konkluderte en CICERO-studie med at utslipp fra skip har en netto 

avkjølende effekt på klimaet. Deler av skipsindustrien har trykket studien til sitt bryst i 

diskusjonen om utslippsreguleringer. 






«Nye studier, gjort av fremragende forskere, indikerer 

at skipsindustrien kan ha en netto avkjølingseffekt 

på klimaet. Organisasjonen vår mener 

derfor at framtidas politikk bør anerkjenne og 

støtte denne industriens miljøfordeler (…)». Slik 

skriver lederen for Greek Shipping Co-operation 

Committee i et notat til den internasjonale sjøfartsorganisasjonen 

IMO, der forhandlingene om 

utslippsreduksjoner fra skipssektoren pågår. 

Ifølge seniorrådgiver Sveinung Oftedal i 

Miljøverndepartementet, som deltar i forhandlingene, 

er bakgrunnen for argumentasjonen 

i hovedsak én studie, nemlig «Climate forcing 

from the transport sectors», som CICEROforskere 

publiserte i det høythengende tidsskriftet 

PNAS tidligere i år. Studien er den første som tar 

for seg klimaeffekten fra alle transportsektorer. 

Mens utslipp fra vei og fly bidrar sterkt til global 

oppvarming, har utslipp fra skipstrafikk til nå hatt 

en netto avkjølende effekt på grunn av gassene 

svoveldioksid (SO 2 

) og nitrogenoksid (NO x 

), konkluderer 

CICERO-forskerne. Studien indikerer 

imidlertid at i et langsiktig perspektiv – etter noen 

tiår – vil også skipsutslipp virke oppvarmende. 

Dette er på grunn av CO 2 

-utslippene. Økningen 

i CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren varer svært 

lenge i forhold til utslippene som virker avkjølende. 

Betenkeligheter 

CICERO-forskerne som står bak studien har 

betenkeligheter med at forskningsresultatene 

brukes som argument for ikke å kutte utslippene fra 

skipssektoren. 

– For det første er det en del usikkerheter i forskningen 

om egenskapene til disse gassene. Vi vet 

mindre om klimaeffektene av SO 2 

og NO x 

enn vi 

vet om CO 2 

, sier Jan Fuglestvedt. 

– For det andre har SO 2 

og NO x 

også andre miljøeffekter. 

Utslipp av disse gassene skaper lokal og 

regional luftforuresning som kan medføre skader 

både på folks helse, avlinger og bygninger. Utslipp 

av disse gassene kan også påvirke vannets kretsløp 

og vindmønstre. 

Teknologi som reduserer SO 2 

- og NO x 

-utslipp 

er langt mer utbredt enn teknologi som reduserer 

CO 2 

-utslipp. De siste 20 årene har landbaserte SO 2 

- 

utslipp i Europa blitt betydelig redusert. Forsker 

Gunnar Myhre, som også har bidratt til CICEROstudien, 

synes dette har vært utelukkende positivt, 

til tross for gassens avkjølende klimaeffekt. 

– Reduksjonen av SO 2 

har gitt mindre sur nedbør, 

påpeker han og legger til: 

– Når vi slipper ut gasser som SO 2 

og NO x 

, bidrar 

Avkjølende utslipp 

Svoveldioksid (SO 2 

)har en avkjølende effekt 

på klimaet. Gassen slippes blant annet ut ved 

vulkan utbrudd og fra skip. Den avkjølende 

effekten har to årsaker: 

- Den direkte: Av svoveldioksid dannes sulfatpartikler, 

som har den egenskapen at det reflekterer 

solstråling tilbake til verdensrommet. 

- Den indirekte: Svovelpartikler i atmosfæren 

dekkes av vann, slik at det dannes skydråper. 

Flere skydråper i atmosfæren gjør at mer 

solstråling reflekteres. I tillegg kan levetiden til 

skyene øke. 

Nitrogenoksid (NOx) kan ha både en oppvarmende 

og avkjølende effekt på klimaet, 

avhengig av hvor den slippes ut. Sammen med 

andre gasser kan NOx danne drivhusgassen 

ozon. Men utslipp av NOx reduserer også 

levetiden til drivhusgassen metan. På grunn av 

de store NOx-utslippene fra skipstrafikk og en 

ren bakgrunnsatmosfære, dominerer effekten 

av metanreduksjon over ozondannelsen. For 

veitrafikk derimot er dette motsatt. 


9

dette til å maskere – eller skjule – den faktiske 

økningen i drivhuseffekten, mener Gunnar Myhre. 

– Svoveldioksid bremser global oppvarming, men 

den forstyrrer et naturlig system. Man kan ikke si at 

dette er ønskelig, sier Jan Fuglestvedt. 

Bildet kompliseres også av at selv om gassen 

NO x 

har en avkjølende effekt når den slippes ut til 

sjøs, er den oppvarmende effekten sterkere når den 

slippes ut over land. Svoveldioksid har derimot en 

avkjølende klimaeffekt uansett hvor den slippes ut. 

Den avkjølende klimaeffekten av SO 2 

har 

vært opphav til forslag om å skape store, kunstige 

utslipp gjennom såkalt geo-engineering. En rekke 

studier undersøker nå effekten av store SO 2 

-utslipp 

i stratosfæren. 

– For å sette i verk slike tiltak må vi ha veldig god 

kunnskap om hva vi gjør. Det har vi ikke i dag, sier 

Jan Fuglestvedt. 

CO 2 

-forstyrrelsen lever lengst 

Seniorrådgiver Sveinung Oftedal i Miljøverndepartementet, 

som deltar i forhandlingene i IMO, mener 

forskernes artikkel i PNAS bidrar til å sinke forhandlingene 

om utslippskutt i skipssektoren. 

– Når land forhandler, drives det ikke nøytrale 

vitenskapelige diskusjoner. Vitenskapelige artikler 

brukes og misbrukes. Det er en tendens til å vise til de 

poengene som passer til et lands politiske interesser. 

Nyansene strykes ut, sier han. 

Oftedal mener forskere bør tenke seg om før de 

publiserer forskning som man bør vite kan misbrukes 

av ulike interessegrupper. 

– Det dreier seg om kommunikasjon: Å gjøre ting 

tydelig, eller ta noen forbehold. I dette tilfellet kunne 

man kanskje på en eller annen måte sagt noe om at 

verdens klimaproblemer ikke løses ved å slippe ut 

svovel fra skipsfarten. 

Vil ikke ta stilling 

Forsker Terje K. Berntsen, som også har bidratt til 

studien, er klar over at artikler i tidsskrifter som 

PNAS danner grunnlaget for politiske utredninger. 

Han viser til at tidsskriftet ønsker korte og konsise 

artikler for å øke lesbarheten. I tillegg er forskernes 

rolle begrenset, mener han. 

– Et av resultatene våre viste at svovelutslippet fra 

skip har en betydelig avkjølende effekt på klima. 

Hvordan dette eventuelt skal avveies i forhold til 

andre klimaog miljøeffekter, eller spørsmål knyttet 

til kostnadseffektivitet, er et politisk spørsmål som 

vi ikke kan se at det er vår oppgave som forskere å ta 

stilling til, sier CICERO-forskeren. 

Han får støtte fra kollega Gunnar Myhre: 

– Vår jobb som forskere er å styrke kunnskapsgrunnlaget. 

Andre skal vurdere tiltakene. 

Berntsen mener imidlertid at forskerne i debatten 

som følger publiseringen bør nevne at det er 

flere effekter som må vurderes nøye. 

Sett i lys av forskningen sin har forskerne klare 

betenkeligheter med at skipstrafikken skal slippe 

utslippsreguleringer. De peker på de andre negative 

egenskapene til de avkjølende gassene, pluss at skip 

også slipper ut gasser som virker oppvarmende 

på klimaet. Fordi effektene av CO 2 

lever lenge i 

atmosfæren, vil skipsutslipp på lang sikt skape en 

oppvarming. 

Kilde 

• Fuglestvedt, J., T. Berntsen, G. Myhre, K. Rypdal, and R. 

B. Skeie, 2008, Climate impacts from the transport sector, 

Proceedings of the National Academy of Sciences of the 

United States of America (PNAS), 105, 454-458. 

VARETRANSPORT 

MED SKIP. Mens 

utslipp fra vei og fly 

bidrar sterkt til global 

oppvarming, har 

utslipp fra skipstrafikk 

til nå hatt en netto 

avkjølende effekt på 

grunn av gassene 

svoveldioksid (SO 2 

) og 

nitrogenoksid (NOx). 


10 


Drivhuseffekten 

sterkest på sikt 

Klimaet har alltid endret seg. Dette utvilsomt riktige utsagnet blir ofte benyttet som 

argument for at vi ikke har en menneskeskapt drivhuseffekt. Men selv om de naturlige 

svingningene vil påvirke temperaturutviklingen, vil økende drivhuseffekt dominere på 

lengre sikt. 


Professor, CICERO Senter for 


(h.m.seip@cicero.uio.no) 

Det er stor grad av enighet blant forskere om at 

temperaturen vil stige i framtiden på grunn av menneskenes 

utslipp av klimagasser, men det er vanskelig 

å forutsi hvordan temperaturen vil bli i det kommende 

tiåret spesielt på regional skala. 

Naturlige svingninger vil kunne dempe eller 

forsterke de menneskeskapte virkningene. Vind og 

strømforhold i Stillehavet svinger mellom to forhold: 

el Niño (gutten) og la Niña (jenta). Vi vet at den 

globale temperaturen har en tendens til å være høy 

under el Niño-forhold når temperaturen i havet 

utenfor vestkysten av Sør-Amerika er høy, og lav når 

temperaturen i dette havområdet er lav (la Niña). 

Også andre naturlige svingninger har betydelige 

virkninger. Fortsatt er det mye vi ikke vet om disse 

forholdene, men i det siste har forskningen kommet 

litt videre med å beregne betydningen av slike 

naturlige svingninger. 

Endringer i havstrømmer 

Temperaturen i området rundt det nordlige 

Atlanterhavet har svingt med en periode på 60 til 

80 år. Dette kalles den atlantiske multidekadeoscillasjonen 

og forkortes gjerne AMO. Dette ser ut til 

å henge sammen med variasjoner i havstrømmer. 

Svekkelse av de store havstrømmene, ofte kalt 

«det store transportbåndet», medfører avkjøling 

i atlanterhavsområdet. I et arbeid publisert i mars 

hevder de amerikanske forskerne Kravtsov og 

Spannagle at virkningen er global. Forfatterne 

mener AMO bidro til at den globale temperaturen 

sank litt fra rundt 1940 til 1970. De fleste 

klimamodeller fanger ikke godt nok opp denne 

trenden. 

I en artikkel fra i fjor viser Baines og Folland 

til at en rekke regionale klimaforhold endret seg 

kraftig i siste del av 1960-tallet. Blant annet gikk 

temperaturen på Grønland betydelig ned, orkanaktiviteten 

i det nordlige Atlanterhavet avtok, og 

det ble mindre nedbør i Sahel. Forfatterne mener 

dette sannsynligvis hang sammen med avkjøling av 

vannet i det nordlige Atlanterhavet. 

Temperaturendringer neste ti år 

To artikler publisert nylig ser på hvilke klimaendringer 

vi kan forvente i kommende tiårsperiode. Ved 

å beregne data fra tidligere perioder, har Keenlyside 

sammen med kolleger funnet ut at resultatene fra 

modellene stemmer bedre overens med observert 

temperatur dersom overflatetemperaturen i havet tas 

med ved starten av modelleringen. 

Forbedringen er særlig tydelig i det nordlige 

Atlanterhavet og i det tropiske Stillehavet. De 

konkluderer at den globale temperaturen ikke nødvendigvis 

vil være høyere i tiårsperioden 2005–2015 

enn i perioden 2000–2010, siden midlertidig 

avkjøling i Nordatlanteren kan utlikne oppvarmingen 

fra økt drivhuseffekt. Forlenges beregningene 

finner de imidlertid en oppvarming på omtrent 

0,6 ºC fra perioden 1990–2000 til 2020–2030. 

Også forskere ved britiske Met Office finner at 

naturlig variasjon delvis vil oppveie menneskeskapt 

drivhuseffekt i noen få år framover. Men temperaturstigningen 

vil fortsette, og etter 2009 vil minst 

halvparten av årene være varmere enn det varmeste 

året hittil ifølge deres beregninger. 

Referanser: 

• P.G. Baines og C. K. Folland, Evidence for a rapid global 

climate shift across the late 1960s. J. Climate, 20 (2007), 

2721-2744. 

• N. S. Keenlyside og medarbeidere, Advancing decadalscale 

climate prediction in the North Atlantic sector. 

Nature 453 (2008), 84-88. 

• S. Kravtsov og C. Spannagle, Multidecadal climate variability 

in observed and modeled surface temperatures, J. 

Climate, 21 (2008), 1104-1121. 

• D. M. Smith og medarbeidere, Improved surface temperature 

prediction for the coming decade from a global 

climate model, Science 317 (2007), 796-799. 


11

Klimatiltak i norske 

kommuner 

De nasjonale myndighetene har gjort kommunene til en sentral aktør i klimapolitikken. 

Hvor langt har kommunene kommet i utformingen av kommunal klimapolitikk? 

Frode Berglund 

Forsker, Norsk institutt for 

byog regionforskning (NIBR) 

(frode.berglund@nibr.no) 

Klimapolitikk har vært på den lokalpolitiske agendaen 

lenge. Reformen Miljøvern i kommunene 

(1991-1996) bidro til at miljøkompetanse ble 

overført til det lokale nivået gjennom opprettelse 

av miljøvernskonsulentstillinger. Det ble også utarbeidet 

lokale miljø- og ressursplaner som innspill 

til kommuneplanarbeidet. I 2001 kunne kommunene 

søke finansiell støtte fra staten for å lage 

klimaplaner, og i 2003 kunne kommunene søke 

om støtte til iverksettelse av ditto planer. Våren 

2007 sendte NIBR ut en spørreundersøkelse til 

samtlige kommuner for å få oversikt over hva som 

gjøres av klimaarbeid i kommunene, og hvordan 

kommunene ser på sin rolle i klimapolitikken. 

Undersøkelsen viser at arbeidet med klimaplaner 

ikke har kommet særlig langt. Figur 1 viser status 

på området sommeren 2007. 

KLIMATILTAK. Seksti prosent av norske kommuner har ennå ikke begynt å 

lage en plan for ulike klimatiltak som for eksempel fjernvarme . 


Få kommuner har klimaplaner 

Seksti prosent har ennå ikke påbegynt arbeidet 

med klimaplaner og mindre enn 15 prosent av 

norske kommuner har kommet så langt med 

klimaplanen at de har fått den vedtatt. En tredel 

av disse igjen, har integrert klimaplanen inn i 

kommuneplanen. Den ønskede overføringen av 

miljøkompetanse fra nasjonalt til lokalt nivå har så 

langt ikke avleiret seg i kommunenes planarbeid. 

Fravær av klimaplan er størst i kommuner med få 

innbyggere. 

Spørsmålet er hvorfor dette ikke gis mer prioritet 

av kommunene. Svaret er antagelig nokså sammensatt, 

men under blir noen mulige forklaringer 

trukket frem. 

For det første er ikke kommunene pålagt å utarbeide 

klimahandlingsplaner. Arbeidet er frivillig, 

og det er ikke nok at nasjonale myndigheter ønsker 

at kommunene skal lage slike planer. Flere insentiver 

må på plass for å få fart i planarbeidet. 

Manglende finansiering 

For det andre ser manglende finansiering fra staten 

ut til å være et viktig argument for at kommunene 

ikke prioriterer klimahandlingsplaner. I vårt 

materiale oppgir bare 15 kommuner at de har fått 

statlig støtte til arbeidet med klimahandlingsplan. 

Det tyder på at ikke mange kommuner lot seg friste 

av tilbudet om statlig finansiering i 2001. Samtidig 

er det slik flertallet av kommunene som har en 

klimahandlingsplan, oppgir at de ikke har fått 

statlig støtte. Argumentet om manglende finansiell 

støtte fra staten, gjelder dermed ikke som generell 

forkaring på manglende kommunal prioritering av 

klimaplanarbeid. 

En tredje forklaring peker på omfanget av 

planarbeid mer generelt i kommunene. Forekomsten 

av klimahandlingsplaner føyer seg inn i et 

etablert mønster: Store kommuner bruker mer tid 

12 


på planarbeid enn små kommuner. 

Klimahandlingsplaner er likevel bare ett tiltak kommunene 

kan gripe til i forhold til klimaproblematikken. 

Det er ikke fruktbart å bedømme kommunenes innsats 

utelukkende ut fra forekomsten av lokal klimahandlingsplaner. 

Ut fra svarene vi fikk inn, har nesten 30 prosent av 

kommunene ansatt en miljøvernleder i hel stilling. Det 

viser at det gjøres mer i kommunene enn forekomsten av 

klimaplaner antyder. 

Utslippsreduksjoner 

Undersøkelsen tok for seg fire områder hvor kommunene 

kan yte et viktig bidrag til samlet reduksjon av klimagasser; 

Energiforsyning, ENØK, transport og avfall. Et interessant 

spørsmål er i hvilken grad iverksettelsen av tiltak 

som reduserer utslipp av klimagasser har en klimapolitisk 

begrunn else. Tiltakene kan potensielt ha andre begrunnelser 

også – etterisolering av bygninger vil for eksempel 

føre til lavere kostnader til oppvarming. I figur 2 gjengis 

andelen som oppga at klimapolitiske hensyn var et viktig 

moment for innføring av tiltak på områdene energiforsyning, 

ENØK, transport og avfall. 

Figuren avdekker at klimapolitikk ikke har vært et 

fremtredende argument for å innføre klimapolitiske tiltak 

i norske kommuner – bare halvparten av kommunene 

oppgir at klimapolitikk har vært viktig for innføring 

av tiltak innen områdene energiomlegging, ENØK og 

avfallshåndtering. Klimaargumenter er i liten grad trukket 

frem som et viktig moment for innføringen av tiltak innen 

transportsektoren, og klimaargumenter i seg selv synes 

ikke sterke nok for å innføre klimapolitiske tiltak. Det er 

nærliggende å tenke seg at økonomi er et viktig tilleggskriterium. 

ENØK-tiltak har for eksempel også den effekt at 

kommuner bruker mindre energi, og at utgiftene dermed 

blir lavere. 

Ansvar og roller i klimapolitikken 

Staten ønsker at kommunene skal bli en mer sentral aktør 

i klimapolitikken, og det er dermed interessant å se hva 

kommunene selv mener. I undersøkelsen ble ordførerne i 

bedt om å angi i hvilken grad de mener kommunene bør 

ha i en sentral rolle i arbeidet med å redusere utslipp av 

klimagasser, i hvilken grad kommune bør ha et politisk 

ansvar med dette arbeidet og i hvilken grad kommunene 

bør ha et økonomisk ansvar med dette arbeidet. Figur 3 

gjengir andelene som oppga at i stor eller noen grad. 

Svarene viser at kommunene ønsker å spille en rolle i 

arbeidet, samtidig som de i vesentlig mindre grad vil ha det 

økonomiske ansvaret. Kommunene betrakter seg dermed 

som en viktig bidragsyter i arbeidet, men er i mindre grad 

interessert å ta det økonomiske ansvaret. 

Det er altså stor interesse fra kommunes side om å delta 

i den nasjonale klimapolitikken – men dagens innsats er 

nok lavere enn nasjonale myndigheter ønsker. Hva som 

skal til for å øke innsatsen er likevel ikke godt å uttale seg 

om. Et generelt inntrykk er likevel at tiltak blir iverksatt 

hvis de lønner seg. 


«Svarene viser at kommunene 

ønsker å spille en rolle i arbeidet, 

samtidig som de i vesentlig 

mindre grad vil ha det 

økonomiske ansvaret.» 

Del av kommuneplanen 

Vedtatt klimaplan 

Under utarbeiding 

Under planlegging 

Ikke påbegynt 

5,3 

9,1 

6,2 

17,2 

69,2 

0 20 40 60 80 100 

Figur 1. Status for klimahandlingsplaner i norske kommuner. Prosent. 

Energiomlegging 46 

ENØK-tiltak 

Transporttiltak 

Avfallshåndtering 

0 20 40 60 80 100 

Figur 2. Prosent av kommunene som oppgir klimapolitiske hensyn 

som motiv for tiltak. 

En sentral rolle 

Et politisk ansvar 

Et økonomisk ansvar 

22 

0 20 40 60 80 100 

Figur 3. Andel som mener kommunene i stor eller noen grad bør ha 

en sentral rolle, et politisk ansvar og et økonomisk ansvar i arbeidet 

med å redusere utslipp av klimagasser. 

43 

54 

56 

79 

83 

13

Importavgift kan bremse 

karbonlekkasje 

Når det blir dyrare å sleppe ut klimagassar i Europa, vil ein del av den energiintensive 

industri produksjonen bli flytta til utviklingsland. Ei importavgift kan bremse 

karbon lekkasjen. 






EU vil kutte sine klimagassutslepp med 20 prosent 

innan 2020. Men dersom dette skal gjerast på 

ein kostnadseffektiv måte, vil nesten ein femtedel 

av kutta skje ved at produksjonen flyttar til land 

som ikkje er regulerte av reduksjonsplanar, ifølgje 

ny forsking ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Såkalla karbonlekkasje fører til at ein del av 

«Kanskje er ei importavgift 

nødvendig for å få framgang i 

klimapolitikken.» 

utsleppa ikkje blir reduserte, men held fram i ein 

annan del av verda. 

– Global oppvarming er eit globalt problem. Det 

spelar inga rolle kvar utsleppa skjer. Dersom våre 

utslepp flyttar til Korea, er poenget med våre 

utslepps reduksjonar borte, seier forskar Gunnar S. 

Eskeland, som har utført studien saman med 

kollegaene Torben Mideksa og Nathan Rive. 

Mindre lekkasje med avgift 

Forskarane har vurdert kva verknader det vil få 

dersom Europa skattlegg importvarer frå land utan 

utsleppsforpliktingar. Ei slik ordning kallast «Border 

Tax Adjustment» (BTA) og er ei importavgift 

som kan regulerast etter kvoteprisen i marknaden. 

Dersom Europa importerer aluminium frå Kina, 

kan avgifta vere lik den europeiske prisen for 

produksjonsutsleppa. 

– Avgifta vil ikkje stoppe all karbonlekkasje. 

Men lekkasjen vil minke. Utsleppsreduksjonane i 

Europa blir noko dyrare, men i større grad globale, 

seier Eskeland. 

Proteksjonisme? 

Fleire økonomar meiner at ei slik ordning blir 

for komplisert. Frå landa i sør og aust kan det 

komme skuldingar om proteksjonisme gøymt 

som klimapolitikk. Forskarane meiner likevel at ei 

importavgift kan vere ei politisk løysing. 

– Utan ordningar som BTA kan delar av europeisk 

industri i verste fall sleppe unna utsleppsavgrensingar. 

Kanskje er ei slik avgift nødvendig for å få 

framgang i klimapolitikken, seier Eskeland. 

NY STUDIE. Tidligere forskar ved CICERO, 

Gunnar S. Eskeland har utført studien saman 

med kollega Torben Mideksa og Nathan Rive. 


14 


TETT PROPP? EU skal kutte klimagassutsleppa med 20 prosent innan 2020. Men ein del av industrien vil flagge ut til land 

som ikkje har utsleppsforpliktingar. 

Illustrasjon: Ludvig Fuglestvedt 

Han understrekar at ei importavgift vil gjere det 

mogleg å rette press mot industrien i Europa utan 

at han flyktar. I tillegg peikar han på ein annan 

mogleg effekt: 

– Dersom Kina veit at eksportvilkåra for 

alumini um til Europa kan betrast om utsleppa 

reduserast, har vi ein strategi som gir en interessant 

dynamikk. Slik kan kanskje avgifta bli ein trojansk 

hest for å utvide klimaregimet til nye land, seier 

forskaren. 

Kan bremse teknologiutvikling 

Karbonlekkasje er eit erkjent problem. Ifølgje FNs 

klimapanel vil slik lekkasje utgjere mellom fem 

og 20 prosent av kutta som blir gjort i land med 

utsleppsforpliktingar. 

– Med eit så høgt klimamål som EU har for 2020 

og ein føresetnad om at andre land ikkje regulerer 

sine utslepp, er det realistisk at karbonlekkasjen 

kan bli på 20 prosent, slik studien viser, seier 

CICERO-forskar Steffen Kallbekken, som også 

har forska på karbonlekkasje. 

Dersom 20 prosent av kutta ikkje blir reelle, 

risikerer Europa å påføre næringslivet kostnader og 

miste arbeidsplassar, utan at det gagnar det globale 

klimaet. I tillegg kan karbonlekkasje føre til låg 

utvikling av ny teknologi. For sterkt forureinande 

industri, som metallindustrien, kan utflagging bli ei 

billegare løysing enn å utvikle reinare teknologi. 

– I tillegg vil prisane på utslepp og på varer som stål 

og aluminium haldast nede av karbonlekkasjen. 

Dette bremsar teknologiutviklinga direkte, seier 

Gunnar Eskeland. 

«Avgifta vil ikkje stoppe all 

karbonlekkasje. Men lekkasjen vil 

minke.» 

Politisk kamp 

Eskeland meiner ei importavgift kan vere ein letnad 

for den europeiske industrien og gi ein kjærkomen 

reduksjon i politiske spenningar i Europa. Han 

ser likevel at ei importavgift ikkje har utelukkande 

positive verknader. 

– Økonomiske prinsipp gjer det mogleg både å 

forsvare og å angripe BTA, og den politiske kampen 

blir interessant. Særleg blir det interessant å sjå 

korleis den internasjonale handelsorganisasjonen 

WTO vil stille seg til dette, avsluttar Gunnar S. 

Eskeland. 


15

Klimaforskning for å 

håndtere klimaendringer 

Ny kunnskap om klimaendringer er utilstrekkelig så lenge kunnskapen ikke knyttes til 

handling og verdier. 

Knut H. Sørensen 

Professor, Senter for energi og 

samfunn, Institutt for tverrfaglige 

kulturstudier, NTNU 

(knut.sorensen@hf.ntnu.no) 

Robert Næss 

Postdoktorstipendiat, Senter 

for energi og samfunn, Institutt 

for tverrfaglige kulturstudier, 

NTNU 

(robert.ness@hf.ntnu.no) 

Marianne Ryghaug 

Forsker, Senter for energi og samfunn, 

Institutt for tverrfaglige 


(marianne.ryghaug@hf.ntnu.no) 

Sunniva Tøsse 

Stipendiat, Senter for energi 

og samfunn, Institutt for tverrfaglige 


(sunniva.tosse@hf.ntnu.no) 

Blir klimaforskning brukt eller blir den neglisjert? 

Hvem er brukere, og hvordan blir kunnskapen 

anvendt? Slike spørsmål står sentralt i vår forskning 

om hva som skal til for at klimaforskning skal få 

større betydning for politikkutvikling og praktiske 

beslutninger. 

Forskningens dialoger 

Forskning handler om kommunikasjon, om formidling 

til forskjellige typer av publikum. Generelt 

er forskere engasjert i fire hovedtyper av dialoger. 

For det første kommuniserer man resultater innenfor 

et spesialistfellesskap. Disse vitenskapsinterne 

diskusjonene handler om etablering av enighet om 

hva som er riktig eller galt, interessant eller mindre 

interessant, godt eller dårlig. For det andre deltar 

forskere i dialoger med bredere forskerfellesskap 

der man er mer opptatt av helhet, av hvordan 

forskjellige kunnskapsbiter henger sammen. Den 

tredje hovedtypen av dialog er knyttet til brukere. 

Her er formålet å finne fram til relevansen av 

den nye kunnskapen. Hva kan den brukes til, 

og hvordan kan den anvendes? Mangfoldet av 

brukere er stort og omfatter ofte både næringsliv, 

forvaltning og politikk. Sist men ikke minst er 

forskere engasjerte i dialoger med allmennheten 

gjennom formidling av kunnskap og diskusjoner 

om relevansen av ny kunnskap i forhold til hvordan 

folk kan og vil leve sine liv. 

Vi er særlig opptatt av de to siste formene for 

dialoger og hvordan de preges av fire utfordringer: 

tillit, handling, relevans og forholdet mellom 

politikk og vitenskap. Disse utfordringene må 

håndteres dersom dialogene skal bli konstruktive 

og virksomme. Artikkelen er basert på resultater 

fra to forskningsprosjekter finansiert av Norges 

Forskningsråd der vi til sammen har intervjuet 25 

klimaforskere og flere enn 100 potensielle brukere 

av slik forskning. For å studere allmennhetens 

oppfatninger om klimaspørsmål har vi også gjennomført 

11 fokusgruppeintervjuer med i alt 63 

kvinner og menn. 

Tillit 

Den norske allmennhetens forhold til klimaforskning 

er preget av tvetydighet. På den ene siden 

har folk flest rimelig kjennskap til hovedpoenget 

til klimaforskerne om globale, menneskeskapte 

klimaendringer. Samtidig er mange skeptiske til 

om kunnskapen er riktig og om situasjonen er så 

alvorlig som det hevdes. 

Profesjonelle brukere av klimaforskning har 

mye større tillit til forskningsresultatene. Det 

gjelder politikere, forvaltningen og store deler 

av næringslivet. De regner klimakunnskapen 

som sikker – noen av de vi har intervjuet sier 

«bunnsolid» – og som noe vi ikke trenger å diskutere 

mer. Fremskrittspartiet er det eneste unntaket i 

sitt forsøk på å tekkes tvilen i allmennheten. 

Handling 

Mange er ambivalente til klimaforskernes påstander 

om store endringer fordi de politiske tiltakene ikke 

samsvarer med alvoret i det klimaforskerne sier. De 

er engstelige for konsekvensene men også i tvil om 

det vil bli så ille. En av de vi intervjuet, uttrykte det: 

«Jeg tror ikke det er bare menneskeskapt, jeg – jeg 

tror ikke det, altså – da tenker jeg at hvis det hadde 

vært det, så hadde myndighetene i flere land gjort et 

eller annet!» For at kunnskap skal være troverdig, 

må den følges opp av handling. 

Noe tilsvarende finner vi hos brukere av klimaforskning. 

Når det kommer til stykket, baserer 

de seg mer på politiske signaler og retningslinjer 

enn på forskningsresultater. Som regel har de ikke 

tid og anledning til å skaffe seg kunnskap om slike 

resultater og innsikt i hva de betyr. Trolig beskrives 

situasjonen ganske godt av en ansatt i et nettselskap 

16 


som vi intervjuet. Han fortalte at det han visste om 

klimaendringer «Det er det jeg leser i avisen og 

tidsskrift og bransjespesifikk kunnskap. Det er ingen 

hos oss som gjør noe ekstra utover det vi har tilgang 

til i dagliglivet av informasjon; det som kommer fra 

nett og papirer.» 

Relevans 

Det er heller ikke opplagt hvordan klimaforskningen 

skal fortolkes og omsettes i handling. Folk flest 

synes det er vanskelig å vite hva de skal gjøre, også 

fordi det kan virke som om de blir bedt om å gjennomføre 

store livsstilsendringer uten garanti for at 

alle gjør det samme. Også profesjonelle brukere av 

klimaforsk ning har problemer med relevansen og 

handlingsinnholdet: «Men jeg tror det er lite statistikk 

som dokumenterer at været har blitt dårligere 

enn før, selv om man ser det på temperaturen, og 

det medfører kanskje mer urolig vær enn tidligere. 

Vi legger ikke akkurat det til grunn for at vi skjerper 

oss. Det er mange signaler i samfunnet som sier at 

vi er nødt til å ta det alvorlig». Omsettingen av 

klimaforskning i praktisk handling er med andre ord 

avhengig av at budskapet forsterkes av andre aktører, 

det være seg politikere, forvaltning eller media. 

Relevansproblemet ble formulert på en annen 

måte av en professor som vi intervjuet, og som er 

engasjert i utviklingen av teknologi for ny fornybar 

energi: «Vi kan regne og regne, men egentlig, det 

øker jo bevisstheten vår selvfølgelig, men vi får ikke 

redusert et kilo. Jeg synes vi er for dårlig på den siden 

hvor vi praktisk går inn og gjør noe for å redusere 

utslippet av CO 2 

.» 

Vitenskap + politikk = sant 

Den tradisjonelle tenkningen om forholdet mellom 

vitenskap og politikk er enten at vitenskap skal skape 

et bedre kunnskapsgrunnlag for politisk styring 

eller at politisk påvirkning fører til dårlig vitenskap. 

Det vi finner i våre prosjekter er at formidling av 

vitenskapelig kunnskap blir enklere og mer effektiv 

når det skjer i samspill med politiske virkemidler. Når 

det er samsvar mellom kunnskap og handling, blir 

tilliten til kunnskapen høyest. Mangel på samsvar gir 

derimot grunnlag for tvil. 

Et interessant eksempel på dette er at det blant 

de profesjonelle brukerne av klimakunnskap er en 

massiv etterspørsel etter standarder, forskrifter og 

veiledning. I utgangspunktet kan det virke overraskende 

fordi det blir mer styring og mindre frihet. 

Ved nærmere ettertanke blir kanskje logikken klarere. 

For de fleste er det for tids- og ressurskrevende å følge 

med i den vitenskapelige utviklingen av kunnskap, 

gjøre vurderinger av hva som er relevant og riktig, 

og å oversette slik kunnskap i praktisk handling. Slik 

sett er standarder og forskrifter å foretrekke, for da 

foreligger det både en oversettelse av forskningen og 


KLIMAFORSKER. Politikerne følger ikke klimaforskernes råd om utslippsreduksjoner 

for å begrense global oppvarming. Dette fører til at folk tror at klimaendringer 

ikke er så ille siden politikerne ikke gjør stort. Bildet er av lederen av FNs 

klimapanel, Rajendra Pachauri, under et av hans mange Norges-besøk. 


en autorisering av at den er til å stole på. 

Derfor lider den tradisjonelle tankegangen om 

formidling av vitenskap som popularisering av store 

svakheter. Opplysning om ny innsikt er selvsagt bra, 

«Dersom resultatene fra klimaforskningen 

skal bli mer brukt, må 

det legges større vekt på å vise 

hvordan de er relevante, og hva de 

betyr i praksis.» 

men det er utilstrekkelig så lenge kunnskap ikke 

knyttes til handling og verdier på en slik måte at den 

er relevant i forhold til hverdagsliv og yrkesutøvelse. 

Dersom resultatene fra klimaforskningen skal bli 

mer brukt, må det legges større vekt på å vise hvordan 

de er relevante, og hva de betyr i praksis. Det er ikke 

minst en utfordring for politikere og forvaltning. 

Referanser 

• Margrethe Aune og Knut H. Sørensen, red. Mellom klima 

og komfort. Utfordringer for bærekraftig energi. Trondheim: 

Tapir Akademiske Forlag, 2007. 

• Marianne Ryghaug og Knut H. Sørensen. Klima for 

tverrfaglig kommunikasjon? Om klimaforskningens 

dialogstrategier. 

• Marianne Ryghaug. Dialog og dekonstruksjon. Allmennhetens 

forståelser av klimaproblemet. Begge i Knut H. 

Sørensen mfl., red. Vitenskap som dialog 

• – kunnskap i bevegelse. Tverrfaglighet og kunnskapskulturer 

i forskning. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag, 2008. 

17

Nye marknader for biffen 

Asiatiske marknader er i ferd med å omfavne vestlege matvanar. Det skjer etter sterkt 

press frå vestlege land. 






Rundt ein femtedel av globale klimagassutslepp 

kjem frå kjøtproduksjon, og dette er den subsektoren 

i landbruket som veks raskast: I 2050 kan 

global kjøtproduksjon vere dobla, ifølgje forskingsmagasinet 

The Lancet. 

Særleg kvegkjøt skaper store utslepp på grunn 

av den dårlege utnyttinga av energien i fôret og 

det høge utsleppet av klimagassen metan frå dyras 

fordøying. Men i dei tradisjonelt storkonsumerande 

landa går biffkonsumet nedover. Sidan 

1975 har biffkonsumet til ein amerikanar blitt 

redusert med 21 prosent. I Canada og Australia har 

konsumet per innbyggar hatt ein enda kraftigare 

nedgang. 

Samtidig som amerikanarar et mindre biff, har 

produksjonen av biff i USA stige med ein fjerdedel. 

Årsaka er eit gigantisk sprang i eksporten, som har 

stige med majestetiske 6000 prosent. 

Lågare importbarrierar 

– Press frå biffindustrien og USA har ført til at 

Taiwan, Sør-Korea og Japan har redusert importavgrensingane 

sine, og det har blitt skapt ein 

marknad for biff i land som tradisjonelt har hatt eit 

lågt forbruk av storfekjøt, seier forskar Sjur Kasa 

ved CICERO. 

Han omtalar temaet i ein artikkel i tidsskriftet 

Globalizations. 

Ifølge Kasa måtte amerikanske biffprodusentar 

Global kjøtproduksjon 

• brukar ein tredjedel av verdas landareal, 

dersom ein inkluderer produksjon av dyrefôr 

• sysselset 1,3 milliardar menneske 

• veks raskast av alle subsektorar i landbruket 

• er venta å doblast i 2050: Frå 229 millionar 

tonn i 1999-2001 til 465 millionar tonn i 2050 

Kjelde: The Lancet 

sjå seg om etter nye marknader på 1980-talet. 

Då merka dei nedgang i konsumet i tradisjonelle 

marknader, etter auka fokus på helseskadelege 

effektar av eit høgt biffkonsum. 

Biffprodusentane sitt blikk vart retta mot Asia. 

Sårbare for press 

– Taiwan, Sør-Korea og Japan hadde ikkje tradisjonar 

for å ete storfekjøt. Landa var avhengige av 

amerikanske sikkerheitsgarantiar, og dei hadde eit 

stort handelsunderskot med USA. Dette gjorde 

dei sårbare for press utanfrå, seier Kasa. 

Resultata har ikkje uteblitt for amerikansk 

biffindustri: Sidan 1975 har ein gjennomsnittleg 

sør-koreanar femdobla sitt bifforbruk. Ein typisk 

japanar har meir enn dobla forbruket sitt dei siste 

30 åra. 

– Både vekst i kjøpekraft og nasjonale subsidiar til 

produksjon har spelt viktige roller. Men verknaden 

av auken i kjøpekraft er blitt forsterka av fjerninga 

av tollbarrierer. 

Få, store og sterke 

I USA er biffindustrien konsentrert i nokre få, 

store selskap. Industrien er godt organisert og har 

sterk innflytelse på styresmaktene, ifølgje Kasa. 

– Industrien har drive lobby mot amerikanske 

styresmakter, der målsettinga har vore å få USA til 

å jobbe for reduserte importavgifter på storfekjøt i 

asiatiske land. 

Amerikanske handelsavtalar med Japan og 

Sør-Korea er blitt fremja av ein koalisjon av statlege 

interesser og store agro-industrielle selskap. 

Sør-Korea inngjekk nyleg ein bilateral handelsavtale 

med USA. Avtalen gir etterkvart null toll 

på biff som importerast til Sør-Korea frå USA. 

– Fleire av desse avtalane har preg av å vere orienterte 

mot å gi adgang for amerikanske interesser. 

Australia har i større grad forsøkt å operere etter 

klassiske frihandelsprinsipp, men ser ut til å vere 

underlegne i høve til USAs forhandlingsmakt, seier 

Kasa. 

Nye importavtalar i Nordaust-Asia er blitt 

18 


Større utslepp, 

høgare prisar 

KOSTHALD. Det kjøtfattige asiatiske kosthaldet har tradisjonelt vore både meir 

ressursvennleg, meir miljøvennleg og meir klimavennleg enn kosthaldet i vestlege 

land. Dette er i ferd med å endrast. 


kombinerte med kampanjar for å få folk til 

å ete importert storfekjøt. Også salsledda 

er blitt påvirka, i retning av å leggje betre 

til rette for utanlandske biffprodukt. 

Kina neste trekk? 

Det kjøtfattige asiatiske kosthaldet har 

tradisjonelt vore både meir ressursvennleg, 

meir miljøvennleg og meir klimavennleg 

enn kosthaldet i vestlege land. Dette er i 

ferd med å endrast. Også i Kina ser ein no 

eit aukande forbruk av storfekjøt. 

– Kina vart nyleg medlem av WTO, og 

tollbarrierane på biff blir raskt redusert. 

Det er naturleg å tenkje at Kina er eit slags 

neste trekk for biffeksportørane. 

Han meiner det ville vere ein god idé å 

innføre miljøavgifter på kjøt produksjon 

eller -forbruk. 

Klimagassutslepp 

frå kjøtproduksjon 

Kjøtproduksjon, inkludert 

avskoging for å rydde beitemark 

og land til soyabønneproduksjon, 

utgjer om lag 18 prosent 

av globale klimagassutslepp: 

9 prosent av karbondioksidutsleppa, 

35-40 prosent av 

metanutsleppa og 65 prosent av 

lystgassutsleppa. 

– Men det er ikkje lett å gjennomføre. 

Produsentinteressene både i i-land og u-land 

er godt organiserte, avsluttar Sjur Kasa. 

Kjelder: 

• Sjur Kasa: Globalizing unsustainable foodconsumption: 

Trade policies, producer lobbies, 

consumer preferences and beef consumption in 

North East Asia. Globalizations, 2008 

• Prof Anthony J McMichael m.fl: Food, livestock 

production, energy, climate change, and 

health. The Lancet, 2007 

• D. Kaimowitz m.fl: Hamburger Connection 

Fuels Amazon Destruction: Cattle ranching 

and deforestation in Brazil’s Amazon. Center 

for International Forestry Research (CIFOR), 

2004 

• Diverse FAO-rapportar 

Auka kjøtkonsum fører til større 

klimagassutslepp, auka vassmangel 

og høgare matvareprisar. 

Dei største utsleppskjeldene i kjøtproduksjon 

er avskoging, gjødselproduksjon 

og utslepp frå tarmane til drøvtyggarar. 

Det sistnemnde står for om lag ein 

fjerdedel av utsleppa. 

– Ein kan fôre dyra på bestemte 

måtar for å redusere utsleppa. Dette bør 

vere ein viktig del av klimapolitikken i 

store produsentland som USA, Brasil, 

Argentina og Australia. I alle disse landa 

er landbrukssektoren ei viktig kjelde til 

klimagassutslepp, seier Sjur Kasa. 

Lokal forureining 

Han peikar også på fleire miljøeffektar av 

kjøtproduksjon. 

– Oppdrett av høns, grisar og kveg har i 

USA vore eit stort miljøspørsmål både 

lokalt og regionalt. Kjøtproduksjon 

forureiner luft og vatn, særleg på grunn 

av gjødsel. Næringa krev også eit stort 

forbruk av vatn. 

I Amazonasregionen, der Brasil er 

på full fart inn som storprodusent av 

kjøt og soya, fører produksjonsauken til 

avskoging. 

Høgare matvareprisar 

Auka kjøtforbruk kan også medverke til 

høgare matvareprisar globalt. Både mais, 

kveite og soya blir brukt til dyrefôr, og 

dette er matvarer fattige er avhengige av. 

Når slike matvarer blir brukt til dyrefôr 

utnyttast næringsinnhaldet dårleg. Særleg 

ved produksjon av storfekjøt forsvinn 

mykje av energien gjennom kuas forbrenning, 

slår Sjur Kasa fast. 

Kjelde: Fao 


19

Utslippstallene spriker 

Norges utslipptall kan fort dobles dersom du velger en annen kilde å hente tallene fra. 

Glen Peters 



(glen.peters@cicero.uio.no) 

Ifølge FNs klimakonvensjon (UNFCCC) slapp 

Norge ut 53,5 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter 

i 2006. Dette reduseres til 25,7 millioner tonn 

dersom man tar med karbonopptak forårsaket 

av endringer i arealforvaltning (Land Use, Land 

Use Change and Forestry, LULUCF). I Norge 

kommer karbonopptaket først og fremst av tilvekst 

i utmark. Dersom man derimot ser på det europeiske 

statistikkbyrået Eurostats tall, slapp Norge 

ut 63,8 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter samme 

år – noe som er 20 prosent mer enn Klimakonvensjonens 

estimat. 

Ulike regnemåter 

Ulike regnemåter kan ha stor betydning for et 

lands muligheter for utslippskutt og også for 

kostnadene ved å gjennomføre kuttene. Forskjellen 

i utslippsestimatene kommer av hva som er 

medregnet og ikke. 

Utslipp fra internasjonal transport er en stor 

del av forklaringen på hvorfor utslippstallene er så 

varierende. 

Klimakonvensjonen og Eurostat 

UNFCCC ser bare på utslippene som skjer på 

territorium som er administert av Norge. Denne 

framgangsmåten kommer fra metodene som blir 

brukt i energibalanser og statistikk. Når utslipp i 

utlandet ikke telles med, inkluderes ikke utslippene 

fra drivstoff som selges i Norge og brukes i 

utland et, såkalte «bunkers». Utslipp fra internasjonal 

transport inkluderes altså ikke. Dette utgjør 

årlig rundt 3,4 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter, 

ifølge UNFCCCs verktøy «Memo». Årsaken til 

at disse utslippene ikke blir inkludert ligger delvis i 

historiske metoder for å utarbeide energistatistikk, 

men det mangler også politisk vilje til å inkludere 

dem. 

Når man rapporterer til Eurostat, rapporterer 

man både utslippene som skjer på norsk territorium 

og de utslippene som følger av nasjonalregnskapet. 

Dette er to ulike tall. I nasjonalregnskapets 

UTSLIPP. Hvorvidt Norge har økt eller redusert 

sine utslipp de siste årene avhenger av hvilke 

forutsetninger man har. 


utslippstall inkluderes utslippene fra internasjonal 

transport fordi disse bidrar til norsk brutto nasjonalprodukt 

(BNP). Utslippene fra norskopererte 

skip og fly var estimert til 10,3 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter i 2006, en nedgang fra 15 millioner 

tonn i 2001. 

Opp, ned eller akkurat som før? 

Hvorvidt Norge har økt eller redusert sine utslipp 

de siste årene avhenger av hvilke forutsetninger 

man har. Kostnadene for Norge ved å overholde 

Kyotoforpliktelsene kan variere svært mye avhengig 

av hva som blir målt. 

Norge har forpliktet seg til å redusere sine 

nettoutslipp med UNFCCCs målemetode. 

Nettoutslippene inkluderer bruk av landareal og 

skog. Disse utslippene har sunket med 29 prosent 

siden 1990. Brutto UNFCCC-utslipp, som ikke 

inkluderer bruk av landareal og skog, har derimot 

steget med åtte prosent. 

Utslippene slik de blir regnet av nasjonalregn- 

20 


Utslipp per år (Mt CO2-eq.) 

80 Internasjonal transport 

Internasjonal transport drivstoff salg (ikke inkludert) 

70 

LULUCF (endringer i landareal og skogbruk) 

60 

UNFCCC 

50 

40 

30 

20 

10 

Figuren viser Norges 

totalutslipp i 2006 av de 

klimagassene som er med i 

Kyoto-protokollen. Totale 

fossil- og prossesutslipp 

er «UNFCCC uten LULUFC» 

siden LULUFC er negativ. 

0 

UNFCCC med LULUCF 

UNFCCC uten LULUCF 

NAMEA (økonmisk) 

skapet har vært stabile, på grunn av nedgang i 

metan- og lystgassutslipp. 

Fra et miljøperspektiv er det ønskelig å inkludere 

alle utslipp som kan måles med en noenlunde 

nøyaktighet. UNFCCC-forutsetningene er politisk 

påvirket, og man bør ikke bruke disse dersom 

man ønsker å forstå den globale karbonsyklusen. 

Å beregne bruk av landareal, endringer i bruk 

av landareal og skogbruk er også svært komplekst. 

UNFCCC-beregningene dekker bare de sidene av 

landbruk og skogbruk som er enkle å måle. I tillegg 

til dette er en del av rapporteringen frivillig, og 

dette betyr at de ofte bare blir rapportert dersom 

de representerer en utslippsreduksjon. 

Produsent eller konsument? 

Utslippsprofilen til et land kan variere svært mye 

alt etter om den ses fra et produsentståsted eller 

et konsumentståsted. På grunn av internasjonal 

handel er det mulig å redusere nasjonale utslipp og 

samtidig forårsake større globale utslipp. Utslippene 

har de siste årene stabilisert seg i rike land, 

men utslippene i utviklingsland har steget med 

rundt en tredjedel siden 1990. Det blir ofte viet lite 

oppmerksomhet til hva konsumet i rike land har 

betydd for de økte utslippene i fattige land. 

Det er helt klart mange fordeler ved å ha et mer 

holistisk perspektiv på norske og globale utslipp. 

Et for sterkt fokus på ett aspekt ved problemet 

betyr at andre områder kan bli neglisjert. Man kan 

hevde at UNFCCC-prosessen har fokusert for 

mye på land som selvstendige. I denne prosessen 

har man dermed mislyktes i å anerkjenne viktige 

sammenhenger. 

Vi har flere utfordringer framover. Vi må 

fokusere mer på å forstå konsumets rolle i et globalt 

perspektiv. Samtidig må vi arbeide for å fordele 

ansvaret for utslipp fra internasjonal transport, og 

vi må arbeide for å forstå hvordan vi kan inkludere 

alle utslippskilder og også endringer i bruk av 

landareal og skog. 


Glen Peters vil i de kommende numrene av 

Klima skrive artikler om norske 

klimagassutslipp. 

Metan øker igjen 

NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) har 

offentliggjort globale konsentrasjoner i 2007 for de viktigste drivhusgassene. 

Ikke uventet fortsetter CO 2 

-konsentrasjonen å stige raskt, i 

2007 med 2,4 ppm (milliondeler) til 385 ppm. Fra 2000 har økningen 

ofte vært på mer enn 2 ppm, mens typiske verdier på 1980-tallet 

var rundt 1,5 ppm. 

Mer overraskende var det at metankonsentrasjonen økte for første 

gang siden 1998. Metankonsentrasjonen har vært temmelig stabil i en 

del år til og med 2006. En er ikke sikker på årsakene, men reduserte 

industriutslipp i tidligere Sovjetunionen kan ha medvirket. Verdien 

er nå omtrent 10 ppb (milliarddeler) over nivået i årene1998-2006. 

Mot slutten av 2007 var det globale midlet 1790 ppb. 

I meldingen fra NOAA spekuleres det på om stigningen er et 

første tegn på økte utslipp på grunn av tining av permafrost i Arktis. 

Andre mulige årsaker er økte utslipp fra asiatisk industri og fra 

våtmarker i tropene. 

Referanser 

• Globale konsentrasjoner av drivhusgasser: www.esrl.noaa.gov/gmd/aggi/ 

Økning i metankonsentrasjonen: 

• www.noaanews.noaa.gov/stories2008/20080423_methane.html 


21

Havnivåøkning i Norge 

I klimadebatten er mye blitt skrevet om økningen av havnivået. Det globale havnivået 

øker med to til tre millimeter årlig. Flate øyer i de sydlige hav vil drukne på sikt, og stormflodene 

i tett bebodde deltaområder som i Bangladesh får stadig større konsekvenser. 

Men hva med Norge? 

Winfried Dallmann 

Forsker CICERO Senter for 


(w.k.dallmann@cicero.uio.no) 

«Havnivå» er havets midtre vannstand beregnet ut 

fra tidevannsmålinger. Havnivået varierer lokalt eller 

regionalt kortvarig på grunn av forskjellige værsituasjoner. 

Slike endringer utgjør normalt under én meter 

vannstandsforskjell, altså i samme størrelsesorden som 

forskjellen mellom flo og fjære, men kan komme på 

toppen av høytvannstanden. Disse variasjonene har en 

varighet på mellom noen timer og noen få dager og går 

så tilbake til det normale. Dette har vi vært vant med 

i århundrer. Men hva med den krypende, lille, men 

permanente økningen i millimeterskalaen? 

«Den nåværende havnivåøkningen 

er liten iforhold til hva naturlige 

prosesser har gjort før. Den 

er imidlertid akselererende.» 

Geologiske prosesser 

Aldri i jordas historie har havnivået vært konstant 

over lengre tidsrom. Havbunnsoverflaten en dres 

permanent og veldig sakte gjennom forskjellige 

geologiske prosesser, noe som påvirker vannstanden. 

Slike prosesser kan bidra til hav nivåendringer med 

opptil noen få millimeter i året, men kan virke i 

begge retninger og utgjør derfor normalt ikke noen 

større effekt sett fra vårt tidsperspektiv. 

Unntaksvis kan det skje meget fort ved jordskjelv. 

Det store jordskjelvet i Det indiske hav 

i desember 2004 løftet en jordskorpeblokk på 

havbunnen med en katastrofal tsunami som følge 

og førte til en global havnivåøkning på cirka 0,1 

millimeter. 

Global oppvarming 

Den globale oppvarmingen vi er vitne til får det 

meste av skylden for havnivåøkning. Vann på over 

fire grader celsius utvider volumet ved temperaturøkning. 

Havets varmeopptak fra atmosfæren fører til en 

volumøkning som bidrar med godt over halvparten 

til havnivåøkningen. 

Resten skyldes smeltevann fra is. Dette gjelder 

både de polare isområdene, særlig Grønland, og isbreer 

i fjellområder ellers i verden. Tilførsel av 361 kubikkilomter 

vann fører til 1 mm global havnivåøkning. 

Historisk perspektiv 

Siden siste istids-maksimum for ca. 22.000 år siden 

har havnivået steget med cirka 120 meter, med en 

hastighet på opptil cirka 30 millimeter årlig. Mye av 

dette skyldes smeltevannet fra istidens innlandsis. De 

siste 7.000 år har havnivået imidlertid bare variert 

innenfor få meter. Siden 1900 har havnivået steget 

med opptil 20 centimeter det vil si med cirka 2 millimeter 

per år. 

Den nåværende havnivåøkningen er liten i 

forhold til hva naturlige prosesser har gjort før. Den 

er imidlertid akselere rende. Sannsynligheten for at 

mesteparten nå skyldes menneskeskapt drivhuseffekt, 

gjør at man ikke tror at trenden kommer til å snu i 

overskuelig fremtid. 

Landhevning 

Geologiske hendelser påvirker ikke bare det globale 

havnivået, men også regional innsynkning eller hevning 

av fjellgrunnen. Dette forsterker eller motvirker lokalt 

effekten av havnivåøkningen. 

Skandinavia har i sin helhet hevet seg siden slutten 

av istiden på grunn av avlastningen etter at innlandsisen 

var smeltet, med opp til 250 meter i sentrum (figur 

1). Dette gjelder i forhold til det globale havnivået, 

som i tillegg har steget med cirka 120 meter i samme 

tidsrom. 

Den nåværende landhevningen er beregnet ved 

bruk av tidevannsmåling, landmåling og GPS-data 

(figur 2). Tallene på kartet kommer på toppen av en 

havnivåøkning på 1,4 millimeter årlig (gjennomsnittet 

i måleperioden). Når man bare ser på norske kyst- 

22 


Landhevning siden slutten 

av istiden (12 000 år) 

i meter 

i forhold til dagens havnivå 

(marin grense) 

(etter Lyså m.fl., 2008) 

0 

50 

150 

200 

100 

250 

100 

150 

200 

0 

50 

tegnet av W. Dallmann, CICERO 

Figur 1. Landhevning 

siden slutten av istiden 

(12.000 år) i meter. 

Verdiene er oppgitt 

i forhold til dagens 

havnivå. For å oppgi 

den reelle landhevningen 

i forhold til 

jordens midtpunkt 

må det plusses på 120 

meter for havnivåøkning 

siden istiden. 

Omtegnet etter Lyså 

m.fl. (2008). 

Nåværende landhevning 

i Skandinavia i mm/år 

i forhold til middles havnivå 

(etter O. Vedstøl, 2006) 

-1 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

7 

8 

7 

1 

2 

3 

4 

5 

6 


Figur 2. Nåværende landhevningsrate 

i Skandinavia i millimeter 

per år, i forhold til gjennomsnittlig 

havnivåøkningen i referanseperioden 

1880-1991 (1,4 millimter 

per år). For å oppgi den reelle 

landhev ningsraten i forhold til 

jordens midtpunkt må man plusse 

på 1,4 millimeter per år. Omtegnet 

etter Vedstøl (2006). Andre modelleringer 

viser mindre avvik, stort 

sett innenfor 1 mm/år. 

områder, er den størst i Midt-Norge, på Helgeland og i 

Oslo (2-4 millimeter). Unntakene er Sørvestlandet og 

Nordøst-Finnmark, hvor det ikke er noen landhevning. 

Det er ingen grunn til å anta at landhevnings raten vil 

endre seg vesentlig de nærmeste århundrene. 

Dette betyr at det nesten ikke finnes noen effektiv 

havnivåøkning i Norge for tiden, med unntak av 

Sørvest landet. Mange steder vil landheving kompensere 

for en større havnivåøkning enn i dag (figur 3). 

Fremtidsscenarier 

IPCC sine beregninger av den resulterende globale 

havnivåøkningen viser stor spredning, fra cirka ti til 

90 cm innen 2100. Økningen i alle modeller oppnår 

størst rate fra ca. 2050, hvor den kan ligge ved over 10 

millimeter årlig (figur 3, grønt felt). Midtverdiene for de 

forskjellige scenariene sprer seg fra cirka 30 til 50 centimeter 

havnivåøkning innen 2100, med en årsrate fra tre til 

seks millimeter årlig (figur 3, rødt felt). 

Drange m.fl. kommer frem til at 55-110 centimeter 

havnivåøkning innen 2100 kan være mer realistisk for 

Norge, blant annet på grunn av endring i havstrøm nings - 

mønsteret eller -intensiteten og re gio nale varia sjoner i 

havets varmeopptak (figur 3, blått felt). 

Det kan være noe farlig å oppgi tallverdier for forventet 

effektiv havnivåøkning for forskjellige steder, fordi 

scenariene er altfor usikre og viser en enorm spredning. 

Meningen med dette bidraget er å fokusere på de 

varierte årsakene for havnivåendringer i blant annet et 

historisk perspektiv og landhevningens delvise kompensasjon 

av havnivåøkningen. 

Steder som Oslo og Trondheim vil tåle nesten en 

dobling av den globale havnivåøkningen, uten å oppleve 

en effekt lokalt. Landhevning vil altså kompensere for 

havnivåøkning i en del av IPCCs scenariene i disse to 

byene. Sørvestlandet med Stavanger derimot vil oppleve 

den globale havnivåøkningen for fullt. 

Figur 3 viser hvilken omtrentlig global økningsrate 

noen norske byer tåler uten å oppleve lokal havnivåøkning. 


Referanser 

• Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. & Sorteberg, A. 2007: 

Opptil én meter havstigning langs Norskekysten innen år 

2100, Cicerone 2-2007, 29-31. 

• IPCC (2007): Climate change 2007: The physical science 

basis, Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment 

Report of the Intergovernmental Panel of Climate 

Change [Solomon, S., D. Qin, M.Manning, Z.Chen, 

M.Marquis, K.B. Averyt, M.Tignor and H.L.Miller (eds.)]. 

Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom 

and New York, Ny,USA. 

• Lyså, A., Knies, J. & Larsen, E. 2008: Kunnskap om istider 

og landformer – nøkkel til forståelsen av klimavariasjoner. 

Gråsteinen 12, Norges geologiske undersøkelse, 40-57. 

• Vedstøl, O. 2006: Determination of Postglacial Land Uplift 

in Fennoscandia from Leveling, Tide-gauges and Continuous 

GPS Stations using Least Squares Collocation. Journal of 

Geodesy, Volume 80 (5), 248-258. 

cm 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

10 mm/år 

8 mm/år 

6 mm/år 

4 mm/år 

2 mm/år 


2000 2020 2040 2060 2080 2100 

Spredning av scenarier for 

havnivåøkning: 

antatt for Norge 

etter Drange m.fl. 2007 

IPCC scenarier, global, 

total spredning 

IPCC scenarier, global, 

spredning av midtverdier 

Landhevning innen 2100: 

Oslo 

Sandnessjøen, Trondheim 

Fredrikstad, Bodø 

Larvik, Alta 

Harstad, Tromsø, Kirkenes 

Molde, Hammerfest 

Ålesund 

Bergen, Kristiansand 

Stavanger 

Figur 3. Spredning av scenarier for havnivåøkning og delvis kompensasjon 

gjennom landhevningen for en del norske byer for perioden 1990-2100. 

De stiplede røde linjene viser forskjellige økningsrater til orientering. Den 

effektive antatte havnivåøkningen innen 2100 for en by er den vertikale 

avstanden mellom byen og det antatte scenariet. 

23

Klimaet endrer livet 

i Nesseby 

I nordlige områder merkes klimaendringene tidlig. Unjárga gielda/Nesseby kommune i 

Finnmark er blant stedene der endringer i økosystemer allerede observeres og kan påvirke 

innbyggernes næringsgrunnlag. 

Stine Rybråten 

Doktorgradsstipendiat,CICERO 


(stine.rybraten@cicero.uio.no) 

Unjárga gielda/Nesseby kommune ligger innerst 

i Varangerfjorden i Øst-Finnmark og er en samisk 

kommune som har lange tradisjoner knyttet til 

naturbruk og flerbruksnæring. 869 innbyggere 

er i dag bosatt i den tospråklige kommunen, 

der samisk og norsk språk er likestilt. Reindrift, 

jordbruk og fiske utgjør fortsatt et viktig næringsgrunnlag 

i Nesseby kommune, sammen med blant 

annet servicenæringer og offentlige tjenester. 

Et varmere klima vil kunne påvirke næringsgrunnlaget 

på ulike måter. Hyppige og kraftige 

lauvmakkangrep, sannsynligvis på grunn av et 

mildere klima, fører til bjørkedød. Dette kan 

påvirke økosystemer og i tillegg få konsekvenser 

for sauedrift, rypefangst og elgjakt. Også livet i 

havet endres ettersom nye arter kommer til. Noen 

av utfordringene innbyggerne møter er illustrert i 

denne fotoreportasjen. 

Doktorgrad om sårbarhet 

Stine Rybråten arbeider med en doktorgrad i 

sosialantropologi. I 2008 er hun på feltarbeid i 

Unjárga/Nesseby i Finnmark, der hun studerer 

samspillet mellom menneskene og naturen. 

Resultatene vil danne grunnlag for å vurdere 

hvilken betydning folks relasjon til naturen har 

for sårbarhet og evne til å tilpasse seg klimaendringer. 

Doktorgradsavhandlingen vil være ferdig i 

2011, og er en del av IPY-konsortiet Community 

Adaptation and Vulnerability in Arctic Regions 

(CAVIAR), der alle de åtte arktiske landene er 

representert. 

FISKE. Tor Oskar Mathisen 

og Ken Ronny Porsanger 

trekker torskegarn i slutten 

av februar. I tillegg til 

torskefisket danner fangst 

av kongekrabbe, sei, hyse og 

rognkjeks driftsgrunnlaget 

for fiskerne i kommunen. 

Kongekrabben har gått fra å 

være et enormt problem for 

fiskerne på nittitallet til å bli 

en inntektsbringende ressurs. 

Samtidig er man usikker på 

konsekvensene for økosystemet 

i fjorden på lengre sikt. 

Den stigende temperaturen 

har blant annet ført til at det 

er observert makrell i Varangerfjorden. 


VARANGERFJORDEN. 

Reindrift, jordbruk og fiske 

utgjør et viktig næringsgrunnlag i 

Unjárga gielda /Nesseby 

kommune i Øst-Finnmark. 

REINDRIFT. Om lag 60 personer er 

direkte involvert i reindrifta i Várnjárga/ 

Varangerhalvøya reinbeitedistrikt. Vår, 

sommer og høst beiter reinen på nordsiden 

av Varangerfjorden, mens vinterbeitet 

er på sørsiden av fjorden. Beiteforholdene 

i området har vært gode de siste årene, 

men dersom klimaendringene fører til 

hyppigere mildværsperioder vinte stid, vil 

dette kunne øke faren for dannelse av islag 

og vanskeliggjøre mattilgangen for reinen 

på denne tiden av året. 


25

SNAREFANGST. Irma Tane lærer 

elever ved Nesseby skole å sette 

rypesnare. De siste årenes store 

angrep av lauvmakk/målerlarver, 

mest sannsynlig som følge av mildere 

klima, har ikke bare ført til dårlig 

kvalitet på snarematerialet i form 

av døde kvister uten elastisitet, men 

har også skapt bekymring for hvilke 

konsekvenser skogdøden og de påfølgende 

endringene i økosystemet kan 

få for rypebestanden. 

VILLSAU. Terje Dahl gir kraftfôr til 

villsauene på Áppošborri/Abelsborg. 

Antall vinterforede sauer i Unjárga/ 

Nesseby er nå oppe på drøyt 1300 

dyr, og de siste årene har stadig flere 

av gårdsbrukene i kommunen startet 

opp med villsauehold. De kortsiktige 

virkningene av lauvmakkangrepene 

i området ser ut til å være gunstige 

for sau og rein, siden økt lystilgang 

og gjødselen fra målerlarvene fører 

til frodig gressvekst. Konsekvensene 

av de mer langsiktige virkningene er 

ennå uvisse. 

Mer informasjon 

• www.nesseby.kommune.no 

• www.polararet.no/prosjekter/Caviar 

• www.cicero.uio.no 


Vulkanar i drivhuset 

Det nest største vulkanutbrotet i det forrige hundreåret fann stad på Filippinane i 1991 

då Mount Pinatubo gjekk til himmels. Utbrotet og dei klimamessige verknadane er godt 

observert og kan følgjeleg nyttast som ein realistisk test av klimamodellane. 

Odd helge otterå 

forskar ved Nansensenteret og 


(oddho@nersc.no) 

Ein klimamodell inkluderer samspelet mellom 

tilført energi frå sola, verknadene av klimagassar 

og partiklar i atmosfæren samt prosessar i atmosfæren, 

i havet og på land. Klimamodellar av ulik 

kompleksitet vert nytta til gje venta klimautvikling 

i dette hundreåret, og dei er eit nyttig verktøy for 

å forstå klimaendringar attende i tid. Sjølv om 

klimamodellane vert stadig betre, er det framleis 

mange prosessar som er mykje forenkla. 

Ein test dei fleste klimamodellane må gjennom, 

er å sjå på kor realistisk dei simulerer observerte 

klimaendringar etter store vulkanutbrot. 

1991-utbrotet av Mount Pinatubo var det største 

utbrotet som nokon gong er observert av satellittar. 

Målingar av innhaldet av aerosolar i stratosfæren - 

eller over 10 km høgd i atmosfæren - etter utbrotet 

kan leggjast inn i ein klimamodell. Dersom 

modellen simulerer eit klima som liknar på det som 

vart observert i etterkant av utbrotet, vil det auka 

tiltrua til modellen. Eit eksempel på ein slik test 

er gjeven her for den atmosfæriske klimamodellen 

ARPEGE. 

«Disen av aerosolar reflekterer noko 

av den innkomande solinnstrålinga 

og fører såleis til ei avkjøling ved 

jordyta.» 

Vulkanar og klima 

VULKAN. Vulkanutbrot er særs viktig for endringar 

i vær og klima, og då særleg dei første 

par åra etter utbrotet. 


Vulkanutbrot er særs viktig for endringar i vær 

og klima, og då særleg dei første par åra etter 

utbrotet. Styrken på utbrotet, kor langt vulkanen 

ligg frå ekvator og den kjemiske samansetninga av 

røyksøyla er alle faktorar som spelar inn på klimaeffekten 

av utbrotet. Den viktigaste klimaeffekten av 

vulkanutbrot skuldast utslepp av svovelgassar til 

stratosfæren, der dei raskt vert omdanna til aerosoler. 

Disen av aerosolar reflekterer noko av den 

innkomande solinnstrålinga og fører såleis til ei 

avkjøling ved jordyta. I tillegg fører disen av aerosolar 

til auka fanging av langbølga stråling og såleis 

ei sterk oppvarming av den nedre stratosfæren 

(mellom ti til 20 kilometer høgd). 

Klimaeksperiment 

Etter å ha vore sovande i over 500 år, hadde 

vulkanen Mount Pinatubo på øya Luzon på 

Filippinane eit eksplosivt utbrot 15. juni 1991. 

Utbrotet gjorde at 20 millionar tonn svovelgassar 


27

Temperaturanomali (Kelvin) 

vart sprøyta inn i stratosfæren og utgjorde såleis 

den største forstyrringa av stratosfæren sidan det 

særs store Karaktau-utbrotet i 1883. Etter tre veker 

hadde aerosolskya spreidd seg rundt heile kloden. 

Disen av aerosolar var ei viktig årsak til at gjennomsnittstemperaturen 

på jordyta vart redusert 

med omlag 0,4 º C i 1992 og 1993. 

For å testa i kva grad ARPEGE er i stand 

til å simulere dei observerte endringane etter 

utbrotet, vart målingar av vulkanske aerosolar i 

stratosfæren etter utbrotet lagt inn i modellen. 

1991 1992 1993 Modellen 1994 vart så køyrd 1995 i fem år, frå 1996 januar 1991 

til Tid og (år) med desember 1995. Resultata frå denne 

køyringa er så samanlikna med ei tilsvarande 

køyring utan vulkanske aerosolar. Som ein kan 

sjå frå Figur 1, samsvarar den simulerte endringa i 

global gjennomsnittstemperatur nokså godt med 

dei observerte endringane. Modellen simulerer ei 

Figur 1. Simulert (raud linje) og observert avvik i globalt midla lufttemperatur 

ved overflata for åra 1991-1996. Dei observerte verdiane er gitt som 

avvik frå ein klimatologi basert på åra 1961-90, og null avvik indikerer inga 

endring samanlikna med perioden januar til mai 1991. Dei simulerte verdiane 

er rekna som differansen mellom dei to køyringane (køyring med aerosolar 

minus køyring utan aerosolar). 

90 O N 

60 O N 

30 O N 

0 O N 

0,6 

0,3 

0 

-0,3 

-0,6 

Observasjon 

Modell 

30 O S 

180 O N 120 O N 60 O N 0 60 O E 120 O E 180 O N 

Figur 2. Simulert temperaturavvik ( º C) ved overflata for vinteren 1991/92. Fargeleggjinga 

indikerer 90% konfidensnivået basert på ein lokal t-test. 

maksimal global avkjøling på 0,3 grader i juni/juli 

1992. Dette er noko mindre og om lag to månader 

tidlegare enn kva observasjonane syner. 

Eit interessant fenomen som vart funne i 

modellen, er ei klar oppvarming av landmassane på 

den nordlege halvkula dei første par vintrane etter 

utbrotet. Dei simulerte temperaturendringane 

vinteren og sommaren 1992 er synt i figur 2. Det 

er varmare over store delar av Eurasia og Nord- 

Amerika vinterstid, medan det er kaldare over 

Newfoundland, Midtausten og Kina. Om sommaren 

simulerer modellen ei meir jamn avkjøling 

for landområda på den nordlege halvkula. Oppvarminga 

dei fyrste vintrane etter utbrotet er i samsvar 

med observert temperaturendring. 

Endringar i atmosfæresirkulasjonen 

Den simulerte vinteroppvarminga etter Mount 

Pinatubo-utbrotet skuldast endringar i det simulerte 

værmønsteret over Nordatlanteren. Dette 

mønsteret vert i stor grad styrt av den såkalla Arktiske 

svinginga (AO). Dette er eit sirkulasjonsmønster 

der det atmosfæriske trykket over dei polare 

områda varierer motsatt til trykket over midlare 

breiddegrader, altså omkring 45 grader nord. Dette 

skjer på tidsskalaer frå veker til tiår. Svinginga gjev 

seg gjeldande i heile den nedre atmosfæren, som 

kallasttroposfæren. Vinterstid strekker strukturen 

seg også opp i den øvre atmosfæren og er med på 

regulere styrken på vestavindane som omgjev den 

Arktiske regionen. Vi seier at vi har ein positiv fase 

av den Arktiske svinginga når trykket over midlare 

breiddegrader er høgare enn normalt og trykket 

over dei polare områda er unormalt låge. 

I modellen fører aerosolane i stratosfæren 

til ein kraftigare jetstraum i stratosfæren. Den 

kraftige stratosfæriske jetstraumen gjev opphav til 

eit karakteristisk sirkulasjonsmønster i den nedre 

atmosfæren som har ein klår likskap med den positive 

fasen av den Arktiske svinginga. Generelt vil 

eit slikt sirkulasjonsmønster føra til ei oppvarming 

over landmassane på den nordlege halvkula. Om 

vinteren har såleis endringane i sirkulasjonen, som 

fører til ei lokal oppvarming, større innverknad på 

temperaturen enn den strålingsdrevne nedkjølinga 

som dominerer ved lågare breiddegrader og om 

sommaren. 

Framtidig perspektiv 

Det er også verdt å nemna at den observerte 

langsiktige endringa i temperatur dei siste tiåra 

inneheld ein komponent som er samfallande med 

ein positiv fase av den Arktiske svinginga. Ein 

analyse av IPCC-modellane konkluderer med at 

sjølv om modellane i middel viser ein meir positiv 

fase av den Arktiske svinginga med auka innhald 

av klimagassar, er det store variasjonar mellom 

modellane. Spørsmålet om kor realistisk den 

Arktiske svinginga vert simulert i klimamodellane 

er viktig for truverdige klimascenarier for 

nordområda. Effekten av vulkanutbrot og andre 

pådriv i klimaet på den Arktiske svinginga er difor 

ei sentral utfordring. På sikt vil auka forståing av 

dette, saman med betre modellar, gje meir presise 

klimascenarier for midlare og høgare breiddegrader 

på den nordlege halvkula. 

Referansar 

• Reichler, T. og Kim J. 2008. Bull. Amer. Meteor. Soc., 89, 

303-311. 

• Miller m. fl. 2006. J. Geophys. Res.,111, D18101, 

doi:10.1029/2005JD006323. 

• Otterå, O. H. 2008, Adv. Atmos. Sci., 25(2), 213-226. 

• 

IPCC 2007; http://www.ipcc.h/ipccreports/ar4-wg1.htm 

28 


Medaljens bakside 

Luftforurensningen i Beijing er igjen på nivå med hva den var før de Olympiske Lekene. 


kristin aunan 

Forsker, CICERO Senter for klimaforskning 

(kristin.aunan@cicero.uio.no) 

Så er hverdagen vendt tilbake til Beijing etter et storslått 

OL-arrangement. Ingen land var i nærheten av å høste så 

mange gullmedaljer som Kina, og verden har kunnet beundre 

kinesisk dyktighet og evne til organisering både når 

det gjelder idrettsutøvelse og infrastruktur rundt lekene. 

Også når det gjaldt å holde luftforurensningsnivåene i 

sjakk viste myndighetene gode evner. Gullmedalje ble det 

kanskje ikke, men en hederlig medaljeplass kan man vel si 

det ble. Inntil startskuddet for lekene gikk den 8. august 

har verden fulgt med argusøyne hvordan de kinesiske 

myndighetene har planlagt tiltak for å få ned luftforurensningen 

i Beijing, en by som senest i fjor var nummer 

28 blant de 113 mest forurensete i Kina. Forurensende 

bedrifter ble holdt stengt i ukevis, en stor del av bilparken 

holdt unna veiene ved hjelp av partall-oddetallssystem og 

folk som ikke har hukou i byen ble sendt ut på «ferie» 

for å lette presset på infrastruktur. Selv om myndighetene 

i Beijing gjennom flere år har gjennomført tiltak som har 

forbedret luftkvaliteten, som for eksempel å flytte stålverk 

og annen skitten industri ut av bykjernen, var mange 

av tiltakene som bidro til den relativt rene luften i OLperioden 

korttidstiltak. Det betyr at de i dag er avblåst 

og Beijing er tilbake til normalen. Antall dager med blå 

himmel over Beijing har riktignok økt de siste årene, men 

normalen er at byen er hyllet inn i et grått slør som gjør 

det vanskelig å øyne nærmeste høyblokk, langt mindre de 

vakre fjellene som omkranser byen. 

Det er ikke bare toppidrettsutøvere som påvirkes av 

luftforurensninger. I følge beregninger gjort av kinesiske 

forskere i samarbeid med et internasjonalt forskningsteam 

i regi av Verdensbanken (hvor CICERO har deltatt), skjer 

rundt 14 prosent av de årlige dødsfallene i Beijing «for 

tidlig» pga luftforurensning. I tillegg kommer høye tall 

for sykehusinnleggelser og en forhøyet frekvens av kroniske 

luftveissykdommer. Verken i Beijing eller i Kina for 

øvrig er rapporten som viser hvordan en kommer fram til 

disse tallene gjort offentlig tilgjengelig. Hvorfor kineserne 

skal avskjæres fra kunnskap om hva luftforurensning gjør 

med folkehelsen er uklart. Ett argument vi ble presentert 

for er at det kan skape sosial uro. 

«Mange tiltak som reduserer 

luftforurensning reduserer også 

CO 2 

-utslippene.» 

Under åpningsseremonien ble fire av Kinas mest betydningsfulle 

oppfinnelser fremhevet. I tillegg til kruttet og 

kompasset, oppfant de papiret og trykkekunsten. Ironisk 

da at det trykte ord har så vanskelige forhold i dagens 

Kina. 253 millioner mennesker i Kina har imidlertid 

tilgang på internett, og til tross for myndighetenes ressurskrevende 

strev med å kontrollere internett føler jeg 

meg sikker på at informasjon fra Verdensbankens rapport 

og liknende studier etter hvert når fram til dem som er 

interessert. 

Mange tiltak som reduserer luftforurensning reduserer 

også CO 2 

-utslippene. Dersom det har gitt mersmak for 

Beijings innbyggere å oppleve at det var mulig å få ned 

forurensingene og de dessuten får kunnskap om hvordan 

dette kan forbedre folkehelsen, kan de kanskje i framtiden 

være en spydspiss for et mindre energiog karbonintensivt 

Kina? Det ville i så fall sikret medaljeplass! 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 


medarbeidere aktuelle spørsmål i 



29

Klimaproblemet fra en 

økonoms ståsted 

Professor William Nordhaus adresserer viktige og store problemstillinger på en ryddig og 

forståelig måte. 

bokanmeldelse 

knut h. alfsen 

Forskningsdirektør, CICERO Senter for klimaforskning 

(kal@cicero.uio.no) 

William Nordhaus, professor ved Yale University, har i 

lengre tid vært å regne som en av «de store økonomer» i 

vår tid. Stor fordi han uomtvistelig er dyktig, men også stor 

fordi han tar for seg store problemstillinger. Gjennom årtier 

har han således utviklet og forbedret stadig nye versjoner av 

sin kombinerte økonomi og energi/klimamodell; DICE. 

Boken A question of balance rapporterer resultater fra den 

siste versjonen av modellen. 

Antakelsene som Nordhaus gjør i denne versjonen av 

modellen gir en basisbane for de globale utslippene som 

er litt lavere enn de fleste scenariene til FNs klimapanel i 

starten, men vesentlig høyere mot slutten av dette århundret. 

Med basis i denne banen studeres så en rekke ulike 

politikkforslag. 

Anbefaler små uslippskutt 

Alt i alt gir dette et svært rikt materiale, som presenteres på 

en ryddig og forståelig måte. Det vil føre for langt å beskrive 

resultatene i detalj her, men i korte trekk finner han at «fornuftig 

politikk» bør begynne med små utslippskutt i dag for 

så å ta langt større kutt senere. Alt som smaker av store kutt 

«nå» (som blant annet Stern og Al Gore foreskriver) blir 

veldig dyrt, ifølge Nordhaus. 

Usikkerhet i klimautviklingen 

Boken diskuterer også usikkerheten knyttet til klimautviklingen. 

Som andre økonomer legger Nordhaus vekt på 

om denne usikkerheten vil samvariere med andre typer 

usikkerhet i samfunnsutviklingen. Kanskje ikke overraskende 

finner han at sannsynligheten for store klimaendringer 

er størst når den økonomiske veksten er høyest. 

Dette betyr at det liten grunn til å frykte store klimaendringer 

fordi vi sannsynligvis vil ha økonomiske ressurser 

til å møte og reparere slik skade, ifølge Nordhaus. Dette er 

nok blant de mer kontroversielle konklusjonene i boka og 

er selvfølgelig en konklusjon mange vil ha problemer med å 

svelge. 

Likevel illustrerer dette på en god måte både bokas styrke 

Forfatter: William Nordhaus 

Tittel: A question of balance. 

Weighing the options on global 

warming policies. 

Utgitt: 2008 

Forlag: Yale University Press, 

New Heaven & London. 

og svakhet. Nordhaus klargjør på en forbildelig måte de 

antakelser og forenklinger han bygger på i sin analyse, og 

så forfølger han logikken til endelig konklusjon. Han er 

imidlertid også klar over at det økonomiske metodeapparatet 

han benytter og de antakelser det bygger på ikke er det 

eneste mulige utgangspunkt for analyser av klimaproblemet. 

En fornuftig beslutningstaker bør derfor lytte på flere enn 

økonomer før politikken fastlegges, sier økonomen Nordhaus. 

Dette er uvante toner fra økonomstanden og det tjener 

Nordhaus til ære at han er såpass klar på dette punktet. 

Og de fleste kan vel være enige om at selv om man kan 

være kritisk til de forenklinger som med nødvendighet må 

gjøres i modeller, og kanskje også mot enkelte av Nordhaus 

antakelser, så er det av stor interesse å få vite hva en økonoms 

metodeapparat har å si om klimaproblemet. 

Nordhaus legger med denne boken et godt grunnlag for 

kritisk diskusjon av framtidens klimapolitikk. Derfor: Løp 

og kjøp, og fremfor alt: Les! 

En mer grundig versjon av bokanmeldelsen 

kan leses på CICEROs nettsider 

www.cicero.uio.no/ 

30 


Skap større rom for samfunnsvitenskapelig 


tora skodvin 



Forskningsrådet synes det er for få samfunnsvitere i klimaforskningen 

og inviterte nylig forskningsmiljøene til et 

seminar for å forbedre oppslutningen (se side 47). Det er vel 

og bra, men problemet er strukturelt og må løses med større 

grep. 

Tidligere hadde Forskningsrådet egne samfunnsviteskaplige 

forskningsprogrammer for miljø og klima. Da Forskningsrådet 

ble omstrukturert og klimaforskningen konsentrert 

rundt store satsninger etter årtusenskiftet, ble midlene 

til samfunnsvitenskaplig klimaforskning spredt rundt i de 

andre, større satsningene. Allerede da ble det advart mot 

fragmentering og marginalisering av samfunnsvitenskaplig 

klimaforskning. Utviklingen de siste årene tyder på at skeptikerne 

har fått rett. 

I dagens finansieringsstruktur er den samfunnsvitenskapelige 

klimaforskningen «hektet på» større programmer 

som har sitt primære fokus rettet mot teknologiske eller 

naturvitenskapelige problemstillinger. Dette skaper tre 

alvorlige problemer: 

Den samfunnsvitenskapelige forskningsagendaen 

blir lite helhetlig. Prioriteringer blir tilfeldige, styrt av pragmatiske 

behov som i liten grad er knyttet opp mot sentrale 

samfunnsvitenskapelige forskningsområder. Problemet forsterkes 

av at programplanene ofte er utviklet av ingeniører, 

naturvitere og realister snarere enn av samfunnsvitere selv. 

Viktige forskningsområder forblir udekket. I 

dagens situasjon gjelder dette særlig forskning knyttet til 

virkemiddelbruk i klimapolitikken. Dette er alvorlig fordi 

klimaproblemet er et politisk problem: Det finnes for eksempel 

teknologi som kan bidra til store utslippsreduksjoner 

som ikke tas i bruk på grunn av politiske barrierer. 

Klimaproblemet berører generelle problemstillinger 

for eksempel knyttet til samfunnsmessig tilpasning 

til gradvis og plutselig endring, politikkutforming på tvers 

av beslutningsnivåer og sektorer, medias rolle, nasjonale 

og internasjonale forhandlinger. Frakoblingen fra den 

samfunnsvitenskapelige grunnforskningen i dagens finansieringsstruktur 

innebærer at man ikke lykkes i å nyttiggjøre 

seg denne kunnskapen innenfor klimaområdet. 

Forskningsrådets eget seminar var et vitnesbyrd om 

forskningsutfordringene vi står overfor. Disse utfordringene 

kan ikke møtes med dagens finansieringsstruktur. Seminaret 

viste også at en rekke anerkjente samfunnsforskere står 

klare til å gyve løs så snart de får bedre faglige og finansielle 

rammebetingelser. Det er nå på tide at Forskningsrådet 

gjenoppretter et eget program for samfunnsvitenskapelig 


debatt 

Kommentar til artikkel om alger på tanken 

Frode Ringsevjen 

Teoretisk øvre grense for fotosyntesens omdanning av 

solens stråling til energirike forbindelser er cirka ni prosent 

i planter, og i alger trolig noe høyere. Disse omdannes videre 

til stivelse, cellulose, fett etc (biomasse). Forsøk med algeproduksjon 

for biodrivstoff har gitt en biomasseproduksjon 

med et energiinnhold på cirka to prosent av strålingen fra 

sola. Dette samsvarer med norske algeforsøk i hensikt å lage 

fiskefor, og det samsvarer med dyrking av planter i veksthus 

(nesten optimale forhold). I praksis er imidlertid energiutbytte 

i form av stivelse eller fett under 0,5 prosent av solens 

energi. Petro Algae, som det refereres til i artikkelen, vil 

produsere 212 kubikkmeter olje på 1,62 kvadratkilometer 

tilsvarende 130 liter per dekar. Det samme kan en norsk 

rapsåker. Energiinnholdet i 130 liter rapsolje er bare 0,15 

prosent av solenergien som åkeren mottar i løpet av et år! 

Eksemplet viser hvor vanskelig det er å produsere drivstoff 

fra alger. Uansett hvilke tekniske og genteknologiske løsninger 

vi måtte finne på, vil fotosyntesen sette sterke begrensninger 

for hvor stor andel av lysenergien som kan omdannes 

til kjemisk bundet energi. Arealbehovet vil bli stort. 

Cicero mener det haster å redusere klimagassutslippene. 

Da må også Cicero være ekstra kritisk til det som formidles 

av informasjon, slik Tove Kolset utdyper på lederplass i 

samme nummer. Vi har en rekke politiske og tekniske tiltak 

vi kan gjennomføre, nå! 


31

Bedrifters klimaansvar 

Klimaendringer vil påvirke bedrifter i alle sektorer både direkte og indirekte. Å integrere 

samfunns- og klimaansvar vil kunne gi betydelig meravkastning. 

kronikk 

Petter Tollefsen 

Forskningsassistent, CICERO Senter for klimaforskning 

(p.p.w.tollefsen@cicero.uio.no) 

Bedrifters påvirkning på sine omgivelser er omfattende, 

enten det gjelder klima og miljø, leverandører, kunder, 

lokalsamfunn, myndigheter, det sivile samfunn eller det 

globale rammeverket av normer, lover og regler. Få effekter 

er så viktige å kontrollere som bedrifters bidrag til de 

menneskeskapte klimaendringene. Mulighetene både for 

utslippsreduksjon og klimatilpasning er minimale dersom 

næringslivet ikke spiller en sentral rolle, og i den sammenheng 

er det naturlig å begynne å forholde seg til Bedrifters 

Klimaansvar, eller Corporat Climate Responsibility (CCR), 

som en viktig del av bedrifters samfunnsansvar. 

Corporate Social Responsibility (CSR), eller Bedrifters 

Samfunnsansvar på norsk, er kort fortalt tanken om at bedrifter 

har et ansvar som kommer i tillegg til det å maksimere 

direkteavkastning på eiernes hånd. Dette ansvaret skal enten 

hindre negativ påvirkning på samfunnet, eller skape positiv 

forandring. Klimautfordringene ser ut til å passe godt i en 

slik definisjon. Dessverre kan en slik ren normativ ansvarstenkning 

på sikt vise seg å være en flaskehals i møtet med 

både samfunns- og klimautfordringer. Dersom bedrifter kun 

Industrien tilpasser seg 

natur, politkk og marked: 

• Forsikringsbransjen er et godt eksempel på en industri 

som i økende grad tilpasser seg endringer i naturen. For 

eksempel gir enkelte selskaper i USA billigere forsikring for 

bygninger tilpasset mer ekstremvær 

• Bilindustrien i Europa er et godt eksempel på en industri 

som tilpasser seg både politiske virkemidler og endret 

forbrukeradferd ved å produsere biler med stadig lavere 

CO 2 

-utslipp 

• Mange bedrifter ser at markeder endrer seg, og satser 

strategisk på patentering av ny teknologi; enten det CO 2 

fangst og lagring, fornybar energi, eller annen utslippsreduserende 

teknologi. 

ser økonomiske nedsider ved CSR / CCR, er det vanskelig 

å frivillig iverksette tiltak som er noe mer enn bare ad-hoc 

preget markedsføring. Ansvar må kobles til økonomisk 

lønnsomhet dersom reelle endringer skal oppnås. CSR / 

CCR-gevinst oppnås enten ved tilpasning til politiske tiltak, 

tilpasning til fysiske endringer i naturen, eller tilpasning til 

endret markeds- og konkurransesituasjon. 

Fra omdømme til forretningsstrategi 

CSR er en global milliardindustri med aggregerte økonomiske 

muskler som langt overstiger de fleste lands klimaog 

bistandsbudsjetter. Å kanalisere deler av disse midlene til klimatiltak 

innenfor CSR-rammen vil være svært lønnsomme 

investeringer; både for bedriften og for samfunnet. Etter at 

tanken om bedrifters samfunnsansvar for alvor skjøt fart ved 

lanseringen av FNs Global Compact Initiative i juli 2000, 

har fokuset og omfanget eksplodert. Dette illustrerer blant 

annet veksten i den årlige bedriftsrapporteringen til FN (se 

figur 1). 

Trenden innen Corporate Social Responsibility (CSR) 

i dag er at tilnærmingen er omdømmestyrt. I det ligger det 

at en oppfatning av at bedriften er sosialt ansvarlig ofte er 

vel så viktig som den faktiske endringen som skapes. Møtes 

klimautfordringene med samme tankesett, risikerer vi å stå 

fast i en situasjon hvor de store, nødvendige omstillingene 

uteblir grunnet manglende økonomiske incentiver. Bedrifter 

må tenke langsiktig og strategisk for å kunne integrere 

og utnytte de incentivene som kommer fra myndigheter, 

markeder og endret forbrukeradferd. Både CSR og CCR må 

integreres i den langsiktige strategien til bedriftene, ut fra en 

tanke om at «..it makes bad business sense to operate on a 

polluted planet in which billions of people are too poor to 

buy your products». 

Er klimautfordringene en reell trussel 

for bedrifter? 

Akkurat som bedrifters bidrag til menneskeskapte klimaendringer 

er tydelige, er også klimaendringenes påvirkning på 

bedriftsregnskapet i økende grad tydelig. Det globale fokuset 

på klima har skapt både nye drivere og nye utfordringer for så 

vel globalt som lokalt næringsliv. Måten bedrifter forholder 

seg til de endrede rammebetingelsene vil avgjøre om endringene 

gir meravkastning eller alvorlige merkostnader. Mer 

spesifikt ser man i dag en klar trend innen følgende områder, 

32 


OMDØMME. 

StatoilHydro har i 

det siste kjørt en 

stor kampanje om 

selskapets satsing 

klimavennlige teknologier. 

Faksimile 

fra StatoilHydros 

nettsider. 

kronikk 

hvor bedrifter vil kunne hente ut betydelige gevinster ved å 

tilpasse seg endringene: 

• Investorer diskonterer i økende grad aksjekursen på de 

selskapene som er svakt posisjonert for å konkurrere i 

en varmere verden 

• Næringslivet vil møte høyere råvarepriser og energikostnader 

som følge av ny politikk 

• Forbrukeres klimaoppvåkning er i ferd med å omsettes i 

handling 

• Karbonmarkedet (kvotemarkedet) presenterer enten 

store forretningsmuligheter eller store ekstrakostnader 

og det samme gjelder markedene for ny teknologi 

• Man ser en økende bruk av aktivt etisk eierskap; særlig 

fra store institusjonelle investorer 

• Stadig flere bedrifter arbeider aktivt for å komme lovgivning 

og regulering i forkjøpet 

• Bedriftens attraktivitet for eksisterende og potensielle 

ansatte påvirkes av klimaholdning 

• Mye tyder på at bedrifter som ikke offentliggjør utslipp, 

eller som ignorerer standarder, i økende grad vil være 

eksponert for søksmål og lignende. 

En bedrifts evne til å tiltrekke seg kapital vil i stadig større 

grad avhenge av hvor godt posisjonert den er til å møte effektene 

av klimaendringer; enten effektene er fysiske, politiske, 

eller markedsbaserte. Risikohåndtering og vekstpotensialer 

har fått nye dimensjoner. CSR må ha en klimadimensjon, og 

tiltak bør sees ut fra et finansielt ståsted hvor målsettingen er 

å skape solide, stabile rammeverk og bærekraftige markeder. 

Å investere i både klima og samfunnsutvikling ut fra en 

langsiktig strategi er sunt forretningsvett. 

Kilder 

• FNs Global Compact: www.globalcompact.org 

• Global Reporting Initiative: www.globalreporting.org 

• OECD Guidelines: www.oecd.org 

• World Business Council for Sustainable Development: 

www.wbcsd.org 

• FTSE 4 Good: www.ftse.com/Indices/FTSE4Good_Index_Series/ 

index.jsp 

• Dow Jones Sustainability Index: www.sustainability-indexes.com 

• WBCSD Tomorrows Leaders Group: «The role of 

Business in Tomorrow’s Society»: www.wbcsd.org/ 

DocRoot/4lcRHbx7NPrVWlwpGxaL/tomorrows-leaders.pdf 

• Lash, J og Wellington, F: Competitive advantage on a warming 

planet. Harvard Business Review, March 2007. 

2000 

1500 

1000 

500 

Årlig rapportering 

0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Rapporteringen om CSR har økt kraftig 

Kilde: www.unglobalcompact.org) 


33

Vindstille for vindkraft 

i Norge 

renergi 

Utbygging av vindkraft i Norge har blitt stadig mer miljøpolitisk kontroversielt, samtidig 

som det hele tiden har vært uenighet om lønnsomheten. 

P et t e r 

Haugneland 




– På 1980-tallet ble vindkraft oppfattet som miljøvennlig 

energi, men ulønnsom og unødvendig for 

Norge. Senere har oppfatningen endret seg mot at 

vindturbinene er høyteknologiske naturinngrep, 

sier Jøran Solli som er forsker ved Senter for energi 

og samfunn ved NTNU i Trondheim. Han og kollega 

Robert Bye har sett på den historiske utviklingen 

av vindkraftdiskusjonen i Norge. 

Diskusjonen om vindkraft i Norge har vært 

preget av to perioder med ulike grunner til at 

vindkraftutbyggingen ikke har skutt fart. Da 

vindkraftdiskusjonen begynte i Norge på 1980-tallet, 

var den preget av en avventende holdning 

hvor argumenter om høye kostnader ble brukt 

flittig. Myndighetene så heller ikke stort teknisk 

potensiale for vindkraft, utenom i øysamfunn uten 

tilkobling til strømnettet på fastlandet. I og med 

at Norge hadde nok vannkraft, så man heller ikke 

særlig behov for å satse noe særlig på alternative 

energiteknologier. 

Fra eksportør til importør 

Regjeringen luftet imidlertid muligheten for at 

oljeselskapene burde betale en avgift for å støtte 

forskning på alternativ energi. Mens en del 

utenlandske oljeselskaper forsket på alternative 

energiformer, var de norske selskapene passive. 

Statoil uttalte blant annet at det ikke var nødvendig 

å forske på alternative energiformer siden vi 

eksporterte så mye energi. 

Dette optimistiske synet forsvant imidlertid 

i 1996, da et tørt år ga relativt lav produksjon av 

vannkraft. Diskusjonen om framtidens kraftforsyning 

startet opp. 

I takt med økende kraftforbruk, økte strømpriser 

og økt bevissthet om klimaendringer kom 

vindkraft i vinden igjen utover 1990-tallet. Vern av 

vassdrag ble en viktig sak, slik at videre utbygging 

av vannkraft ikke var aktuelt. 

– Dette kunne i prinsippet åpnet for satsing på 

vindkraft, men det skjedde ikke, sier Solli. 

Mange ønsket å ta i bruk ressursene fra Nordsjøen 

og bygge gasskraftverk. For å gi dette alternativet 

et miljøargument skulle gasskraftverkene i 

første rekke bidra til å redusere kullkraft i Europa. 

Man argumenterte også for at et gasskraftverk ville 

ha mindre behov for landareale og at man dermed 

vernet mer natur i forhold til vindkraftparker. 

Fra økonomi til naturvern 

Etter hvert som teknologien for vindkraft ble bedre 

og mer økonomisk levedyktig, var det det klassiske 

naturvernet som tok over som hindring for en 

storstilt utbygging av vindkraft. 

I begynnelsen av 1998 kunngjorde Statkraft 

at de ville bygge en vindpark bestående av opptil 

100 møller på Smøla på Nordmøre. Det var et 

stort prosjekt og ble presentert som en utbygging 

som monnet og som skulle justere den vanlige 

oppfatning en om at vindkraft bare ville gi et ubetydelig 

bidrag til norsk kraftproduksjon. De fleste 

øyboerne syntes å være positive til planene. 

Flere planer ble lansert, men samtidig var det to 

vanskelige utfordringer. Lønnsomhetsproblemet 

var fortsatt aktuelt. I tillegg kom vindkraftutbyggningen 

gradvis til å møte en økende miljøpolitisk 

motstand. Størrelsen på vindturbinene og den 

landskapsmessige plasseringen skapte usikkerhet og 

uro flere steder der utbygging var planlagt. 

Interessen for naturvernhensyn økte etter 

hvert som flere utbyggingsplaner kom på bordet. 

I begynnelsen av 1999 lanserte Statkraft planer 

for tre vindparker langs norskekysten, ved Stad i 

Sogn og Fjordane, Smøla i Møre og Romsdal og 

Hitra i Sør-Trøndelag. På høsten 2000 fikk de tre 

vindkraftparkene konsesjon fra NVE. Dette møtte 

umiddelbart protester. Etter lange diskusjoner kom 

det i 2002 melding om at oljeog energiminister 

Einar Steensnæs sa nei til bygging av vindparken på 

Stadlandet. Avgjørelsen ble tatt ut i fra hensynet 

34 


Etter hvert som teknologien 

for vindkraft 

ble bedre og mer 

økonomisk levedyktig, 

var det det klassiske 

naturvernet som tok 

over som hindring for 

en storstilt utbygging 

av vindkraft i Norge. 


til natur, frilufts- og kulturinteressene på stedet. 

På Smøla ble havørnen brukt som argument mot 

utbygging, uten at dette førte fram. 

Støy rundt vindkraft 

En allianse av miljøvernere, som var opptatt 

av bærekraft og klimaendringer, samt lokale 

næringsinteresser klarte i stor grad å mobilisere for 

utbygging av vindkraftparkene. Men siden man 

til dels presset igjennom utbyggingen kan støyen 

rundt vindkraft få konsekvenser for framtidige 

vindkraftprosjekter. 

– En del skade har skjedd på grunn av valg av 

steder. Det har vært sterke konflikter på Nordvestlandet 

som kan knyttes til diskusjonene på blant 

annet Smøla. Mitt råd er at utbyggerne må velge ut 

steder, ikke bare basert på best mulige vindforhold, 

men ta hensyn til potensielle konfliktområder. Til 

nå har utbygging av vindkraft i Norge vært preget 

av tankegangen om kostnadseffektiv energiproduksjon, 

sier Solli. 

– Det er også viktig å få til reell deltakelse fra lokale 

interesser og ikke bare fra kommunestyrer som 

kanskje ser mer på mulighetene for næringsutvikling 

enn vern om naturområder, sier Solli. 

Fortsatt vindstille 

I dag framstår utviklingen av vindkraft i Norge 

som tvetydig. Myndighetene har satt et mål om 

at 3 TWh elektrisitetsproduksjon skal komme fra 

vindkraft innen 2010. I 2004 ble det vedtatt en 

ordning som subsidierer 25 prosent av investeringskostnadene 

for vindkraftutbygging. Dette førte til 

at mange energiselskaper søkte om konsesjoner og 

NVE fikk problemer med å behandle søknadene 

raskt nok. 

Likevel har vindkraft fortsatt ikke fått et gjennombrudd 

i Norge. 

– Det er langt igjen til å nå målet om 3 TWh, og 

interessen for å bygge anlegg har kjølnet fordi den 

statlige støtten blir vurdert som for dårlig. I tillegg 

er mobiliseringen av naturverninteressene også er 

en sentral årsak til at det er fortsatt er vindstille, 

sier Jøran Solli. 

RENERGI 









 

 

 

 


35

norklima 

Hvor mye vil nedbøren 

øke i et varmere klima? 

En god fysisk forståelse av den hydrologiske syklusen og gode framtidsestimater av nedbør 

er svært viktig for å vurdere konsekvensen av økte drivhusgasser i fremtiden. 

Asgeir Sorteberg 



(asgeir.sorteberg@bjerknes.uib.no) 

Nils Gunnar Kvamstø 

Professor, Geofysisk institutt, 


(nils.kvamsto@gfi.uib.no) 

Observasjoner viser at global nedbør og nedbør i 

vår region har økt de siste tiårene. Det er imidlertid 

usikkert hvor mye av økningen som er knyttet til 

den menneskeskapte oppvarmingen og hvor mye 

som skyldes naturlige variasjoner. Dette gir også 

store usikkerheter i beregnet nedbørsendringer for 

tiden framover. 

Mer nedbør 

Økt drivhusgassnivå forstyrrer strålingsbalansen 

ved toppen av atmosfæren. Klimasystemet 

gjenoppretter balanse her ved bl.a. å varme opp 

atmosfærens nedre del, troposfæren. Isolert sett 

vil en varmere troposfære føre til et økt langbølget 

strålingstap fra denne delen av atmosfæren. Dette 

vil balanseres ved økt langbølget innstråling fra 

et varmere underlag samt en økt fordampning fra 

underlaget. Kort oppholdstid for vann i atmosfæren 

(typisk 10 dager) vil raskt gi global balanse 

mellom nedbør og fordamping. Forandring i global 

nedbør er derfor direkte knyttet til forandringer i 

drivhuseffekten. Økt drivhuseffekt vil altså gi økt 

global nedbør. Spørsmålet er: Hvor mye? 

På grunn av dårlig datadekning (over hav) er det 

ikke før nylig, ved hjelp av satellitdata (Wentz m.fl., 

2007), at man har fått pålitelige estimater av den 

globale nedbørsutviklingen. Wentz m. fl. rapporterte 

at i perioden 1987-2006 økte nedbøren med 

7,4 prosent per grad oppvarming. Dette er omtrent 

fire ganger mer enn det globale klimamodeller 

estimerer (1-3 prosent per grad, se Soden og Held, 

2006). 

Om dette skyldes at globale klimamodeller er 

for konservative i sine estimater, eller at trenden 

er observert over for kort tid (og dermed sterkt 

påvirket av naturlige variasjoner) vet vi dessverre 

ikke noe sikkert om. 

Nedbørsendring i Norge 

Figur 1 viser nedbørsendringer over perioden 

1901-2007 for ulike årstider og landsdeler. Figur 

2 viser at nedbøren i Norge både har store år til 

år- og store tiårsvariasjoner. Men i tillegg finner 

vi en langtidstrend med en økning på rundt 

18 prosent per 100 år. Dette er en betydelig økning 

som i hoved sak kommer etter 1970. Hva sier så 

klimamodellene? Det er kun globale simuleringer 

som er gjort over denne perioden og gjennomsnittet 

over 20 modeller gir en økning på 3-4 prosent. 

Den observerte trenden er altså 5-6 ganger større 

enn modellenes, og ingen enkeltmodell har en 

økning som tilsvarer den observerte. Dersom 

klimamodellene gir et realistisk bilde av økt 

drivhusgassnivå, indikerer dette at det er andre 

prosesser som ligger bak den observerte økningen. 

Alternativt kan en slutte at modellene systematisk 

underestimerer nedbørseffekten av global oppvarming 

i våre områder. Usikkerhetene er derfor 

betydelig større for nedbør enn for temperatur. 

Fremtidige endringer 

Bruker vi modellene for å se hva framtiden bringer, 

viser de fleste at vi kan forvente oss et våtere 

klima. Figur 2 sammenstiller resultatene fra åtte 

regionale modeller og 20 globale modeller, i alt 

58 simu leringer av nedbør over Norge. Vi ser at 

det gjennom snittlige estimatet fra de regionale 

modellene er på rundt 14 prosent per 100 år 

sammenliknet med 17 prosent per 100 år for 

de globale, men spredningen er stor og simulert 

gjennomsnittlig økning over denne perioden ikke 

større enn den vi allerede har opplevd. 

Hvorfor disse store usikkerhetene? Den 

største andel av nedbøren i Norge kommer med 

lavtrykkssystemer. Variasjoner og framtidig 

nedbørsutvikling i Norge er nært knyttet opp til 

forandringer i lavtrykksbanene. Vi har sett en 

tendens til at flere lavtrykk tar veien nordover langs 

Norskehavet mot Barentshavet vinterstid enn før 

(Sorteberg og Walsh, 2008). Dette kan forklare 

deler av den kraftige økningen i observert nedbør, 

men det er uklart om dette skyldes global opp- 

36 


MER REGN. De fleste klimamodeller viser at vi kan vente oss et våtere klima i framtiden. 


varming. I våre områder kommer ikke lavtrykkene 

med jevne mellomrom, men har en tendens til å 

komme i puljer. Graden av slik puljedannelse har 

store konsekvenser for mer kortsiktige nedbørsvariasjoner. 

Høy grad av puljedannelse gir høy 

sannsynlighet for store nedbørsmengder over 

noen uker med tilhørende fare for skred og flom. 

Graden av puljedannelse og den ruten som de fleste 

lavtrykkene velger over Atlanteren varierer både 

fra år til år – og på tiårsskala. Det observasjonsgrunnlaget 

vi har, tyder på at klimamodellene har 

problemer med å gjenskape de naturlige variasjonene 

vi hittil har sett i disse forholdene. 

Konsekvenser 

Vår ufullstendige forståelse av de observerte 

trendene både i global og regional nedbør har 

konsekvenser. Trender over noen få tiår er summen 

av både global oppvarming og interne naturlige 

variasjoner som modellene simulerer, men som 

ikke er predikerbare med samme tidsforløpet 

som observasjonen. Trender i klimamodeller og 

observasjoner vil derfor verken være like eller 

direkte sammenlignbare over korte perioder. Reg- 

Clim har vist at spesielt på nordlige breddegrader 

vil store interne naturlige variasjoner i klimasystemet 

både kunne forsterke og redusere trender 

knyttet til global oppvarming over tidsperioder 

på noen tiår (Sorteberg m.fl, 2005; Sorteberg og 

Kvamstø, 2006) og man skal være svært forsiktig 

med å tilskrive korttidstrender (trender over mindre 

enn 30-40 år) eller mangel av slike trender til 

forandringer i eksterne pådrag slik som økt CO 2 

. 

Den kraftige interne klimavariabiliteten på 

våre breddegrader har også betydning for arbeidet 

med konsekvensanalyser. Dette arbeidet har drevet 

fram beregninger av klimautviklingen med høy 

detaljeringsgrad i tid og rom, ut fra en antakelse om 

at dette kan redusere usikkerhetene. For nedbør 

holder antageligvis ikke dette. Vi har her pekt på 

at store usikkerheter og manglende forståelse av 

variasjoner i den storstilte hydrologiske syklusen og 

de storstilte trykkvariasjonene vil kunne dominere 











 

 

 

 


37

a) b) c) d) 

% 

% 

22.5 

% 

22.5 

22.5 

17.5 

17.5 

17.5 

12.5 

12.5 

12.5 

7.5 

7.5 

7.5 

2.5 

2.5 

2.5 

−2.5 

−2.5 

−2.5 

−7.5 

−7.5 

−7.5 

−12.5 

−12.5 

−12.5 

−17.5 

−17.5 

−17.5 

−22.5 

−22.5 

−22.5 

Figur 1. Observerte nedbørsforandringer fra 1901 - 2007 i % per 100 år for (a) høst,(b)vinter, (c) vår og (d) sommer. 

% 

22.5 

17.5 

12.5 

7.5 

2.5 

−2.5 

−7.5 

−12.5 

−17.5 

−22.5 

Datakilde: met.no 

% 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

OBSERVASJONER 

OBSERVASJONER AARLIGE 

IPCC AARLIGE VARIASJONER 

IPCC 20C3M 1901−2007 

IPCC SRESA2 

IPCC SRESA2 GJ. SNITT 2070−2100 

IPCC SRESA1B 

IPCC SRESA1B GJ. SNITT 2070−2100 

IPCC SRESB1 

IPCC SRESB1 GJ. SNITT 2070−2100 

IPCC ALLE MODELLER 

PRUDENCE SRESA2 

PRUDENCE SRESA2 ALLE MODELLER 

IPCC 20C3M GJ. SNITT 2007 

IPCC 20C3M ALLE MODELLER 

Figur 2. Avvik fra 1901-2000 gjennomsnittet 

i nedbør i % . Rød kurve angir langtidsvariasjoner 

i observasjonene mens grå angir 

år-til-år variasjonene. Svart er gjennomsnittlig 

utvikling (1901-2000) for 20 IPCC 

modeller kjørt med observerte forandringer 

i drivhusgasser, partikler, solintensitet og 

vulkanutslipp. Tre mulig fremtidsscenarioer 

er gitt (lys rød: høye utslipp (SRESA2), 

grønn: middels (SRESA1B) og blå: lave 

(SRESB1) ). Mørke grå punkter gir langtidsforandringene 

for de forskjellige modellene 

og gråblå skravering viser maksimal spredning 

i år-til-år nedbør (den modellen som har 

mest og minst nedbør det året). 

−10 

−20 

−30 

1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 

Resultater fra regionale modeller (fra EU 

prosjektet PRUDENCE) er gitt som punkter 

rundt 2085 (grønn for gjennomsnittlig 

forandring og lys grå for de forskjellige 

modellene) og ikke som kurver. Grunnen til 

dette er at de simulerer klima i gitte tidsvinduer 

over 30 år og ikke over hele perioden. 

Siden en del av de regionale modellene er 

avhengig av samme globale 

modell er middelet et vektet middel. Se 

detaljer i Sorteberg og Andersen (2008) 

de endringene som skjer på lokal skala. Det er 

derfor viktig at konsekvensutredninger ikke bygger 

på noen få utvalgte scenarioer med høyest mulig 

oppløsning, men faktisk spenner det usikkerhetsrommet 

som genereres av de mange globale 

scenariene som produseres. 

Referanser 

• Soden, B. J., og I. M. Held, 2006: An assessment of 

climate feedbacks in coupled ocean-atmosphere models. 

Journal of Climate, 19(14), 3354-3360. 

• Sorteberg A. og Walsh J. (2008): Seasonal Cyclone Variability 

at 70N and its Impact on Moisture transport into 

the Arctic. Tellus A,Vol. 60 Issue 3, P. 570 - 586 

• Sorteberg, A. og Kvamstø, N. G., (2006):The Effect of 

Internal Variability om Antropoghenic Climate Projections 

(2006).Tellus A, Vol 58, Issue 5 p. 565-574. 

• Sorteberg, A., Furevik T., Drange H. og Kvamstø, N.G. 

(2005): Effects of simulated natural variability on Arctic 

temperature projections (2005). Geophysical Research 

Letter, Vol. 32, L18708, doi:10.1029/2005GL023404 

• Sorteberg, A. og Andersen M. S. (2008). Regional 

Precipitation and Temperature Changes for Norway 2010 

and 2025 - Results from 11 simulations using 8 different 

regional models. Report Series of the Bjerknes Centre for 

Climate Research. BCCR Report No 28. 

• Wentz F., Ricciardulli L., Hilburn K., og Mears C. 

(2007). How Much More Rain Will Global Warming 

Bring? Science 317 (5835), 233. [DOI: 10.1126/ 

science.1140746] 

38 


Brukerkonferanse om 

klimakonsekvenser 

norklima 

NORKLIMAs brukerkonferanse på forsommeren samlet over 100 forskere og brukere av 

klimaforskning fra fagetater, departement og regionale og lokale myndigheter. Brukere 

av klimaforskning fra både regionale og lokale myndigheter etterlyste mer informasjon 

og ressurser til tilpasning til klimaendringer og sterkere nasjonal koordinering av arbeid 

med klimatilpasning. 

Halvor Dannevig 




Forskningsrådets direktør Arvid Hallén åpnet 

konferansen med å påpeke mangelen på forskere 

og forskning innen tilpasning til klimaendringer. 

Konferansens mest prominente gjest var Miljøog 

utviklingsminister Erik Solheim, som holdt 

et innlegg hvor han presenterte Regjeringens 

arbeid med klimatilpasning. Solheim snakket om 

betydningen av forskning, men understreket også 

behovet for å handle samtidig som man forsker : 

– Forskning og handling må være et konstant samspill 

hver dag. Vi må handle på basis av den beste 

kunnskapen i øyeblikket, sa Solheim, og trakk frem 

diskusjonen om biodrivstoff hvor ny kunnskapen 

har endret premissene i løpet av få år. 

Etterlyser flere nedskalerte 

klimascenarier 

Deretter holdt Rolf P. Heidenstrøm fra Fredrikstad 

kommune en presentasjon hvor han snakket om 

hvordan klimatilpasningsarbeid ser ut i praksis på 

lokalt nivå. Fredrikstad kommune har deltatt og 

«Kommunene skiller mellom det de 

må gjøre og det de bør. Tilpasning 

til klimaendringer havner stort sett i 

bør-kategorien.» 

deltar i forskningsprosjekter om klimatilpasning, 

og har derfor hatt bedre tilgang på ekspertise enn 

de fleste andre kommuner. Heidenstrøm erfaringer 

var likevel at det var vanskelig å iverksette tiltak uten 

sikre nok nedskalerte klimascenarier og kunnskap 

om sammenhenger mellom klimaendringer og 

endringer i naturmiljø. 

Videre etterlyste han bedre styringstiltak og 

koordinering av klimatilpasning på nasjonalt nivå 

og krav om klimatilpasning blir tatt inn i forskrifter 

og standarder. I konferansens siste innlegg kom 

Fylkesmann Oddvar Flæte fra Sogn og Fjordane 

også inn på utfordringene kommunene har i 

forhold til klimatilpasningsarbeid. Han trakk frem 

erfaringene fra sitt fylke med mange små kommuner 

med begren sede ressurser, da har ikke teknisk etat 

overskudd til å utrede klimakonsekvenser og tiltak: 

– Kommunene skiller mellom det de må gjøre 

og det de bør. Tilpasning til klimaendringer 

havner stort sett i bør-kategorien, sa Flæte. Hvis 

myndighetene ønsker at kommunene skal gjøre 

mer for å tilpasse seg klimaendringer må det 

komme konkrete krav og mer ressurser. 

Kurs i klimatilpasning 

Nasjonale myndigheter og fagetater orienterte 

om hva de kan bidra med: Marianne Karlsen fra 

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap 

orienterte om sin etats rolle i koordinering av 

nasjonale myndigheters klimatilpasningsarbeid, og 

Jonas Vevatne fra Nasjonalt utdanningsenter for 

samfunnsikkerhet og beredskap oppfordret lokale 

og regionale myndigheter til å sende sine folk på 

kurs i klimatilpasning hos sin institusjon. En representant 

fra NVE minnet også om at NVE har fått i 

oppgave å bistå kommunene med tiltak i forhold til 

skred, på samme måte som de gjør med flom og han 

luftet ideen at NVE kunne få i oppgave å bistå kommunene 

med klimatilpasningstiltak generelt. 

På konferansen presenterte dessuten Helge 

Drange fra Bjerknes senter for klimaforskning 

klimascenarier for Norge, Asbjørn Aaheim fra 

CICERO kostnadene ved klimatilpasning, Karen 

O’Brien fra Universitetet i Oslo hvordan klimatilpasning 

påvirker samfunnet og Knut H. Sørensen 

fra NTNU bruk av klimaforskning i håndtering av 

klimaendringene (se egen artikkel side 16). 

Presentasjonene kan leses på NORKLIMAs sider: 

www.forskningsradet.no/norklima / 


39

Aerosoler og 

klimaeffekten 

norklima 

Klimamodellene mangler ennå aerosolkomponenter på grunn av dårlig 

kunnskap om kildene. 

Trond Iversen 

Professor, Meteorologisk 

institutt 


Alf Kirkevåg 


(alf.kirkevag@met.no) 

Øyvind Seland 


(oyvind.seland@met.no) 

Jens Boldingh 

Debernard 


(jens.debernard@met.no) 

Jón Egill 

Kristjánsson 

Professor Institutt for geofag, 

UiO 

(j.e.kristjansson@geo.uio.no) 

Trude Storelvmo 

Postdoktor, ETHZ i Zurich 

(trude.storelvmo@env.ethz.ch) 

Aerosolers indirekte effekt demper oppvarmingen 

fra økt drivhuseffekt, og er en god del større enn 

aerosolenes direkte effekt på klimaet globalt. 

Strålingspådrivet fra den indirekte effekten er 

imidlertid veldig følsomt for hvilke antagelser som 

ligger til grunn i aerosol- og sky-behandlingen. 

Men vi mangler kunnskap om hvordan partikler 

påvirker klima. Spesielt vet vi for lite om naturlige 

biologiske partikler som bakterier, virus, sporer, 

fragmenter av døde og delvis nedbrutte mikroorganismer 

av ulike slag, samt jordpartikler 

som ikke stammer fra store ørkener. Dessuten 

mangler de fleste modellene nitrat, som kan være 

både naturlig og antropogent. I mange modeller 

kompen seres disse manglene ved å justere aerosolenes 

egenskaper til tolkninger av fjernmålte 

data fra satellitter. Vi har i dette arbeidet valgt å la 

manglene komme tydeligere til syne. Det arbeides 

videre med å redusere disse utsikkerhetene. 

Den indirekte effekten 

For å anslå hvor følsom indirekte effekt er for 

mang lende naturlige aerosoler, har vi gjort 

simuleringer hvor vi legger til et konstant – men 

beskjedent – antall skydråper på 15 cm -3 . Dette 

tillegget gjøres både for preindustrielle og nåtidens 

aerosoler. Med andre ord endres ikke det menneskeskapte 

bidraget, bare den naturlige bakgrunnen. 

På tross av dette reduseres det indirekte 

strålingspådrivet fra antropogene aerosoler med 

over 40 prosent (Kirkevåg m.fl., 2008), se figur 1. 

En mer avansert behandling av skydråpeaktivering, 

som tar hensyn til konkurransen om tilgjengelig 

vanndamp i varme skyer (Storelvmo m.fl., 2006), 

gir en tilsvarende reduksjon av den indirekte effekten. 

Partikler kan redusere den indirekte effekten 

ytterligere gjennom deres effekt på kalde skyer 

(Storelvmo m.fl., 2008). Metoden som tar hensyn 

til konkurranse-effekten i varme skyer er nå i ferd 

med å bli lagt inn for å bli del av den nye standardversjonen 

av vår modell - CAM-Oslo (Seland m.fl., 

2008). Også metoden for beregning av aerosolers 

indirekte effekt på kalde skyer (via aktivering av 

is-kjerner) er planlagt å bli en del av denne modellversjonen. 

Den direkte effekten 

Beregnet direkte strålingspådriv fra menneskeskapte 

aerosoler varierer regionalt mellom cirka -2 

og 2 W/m 2 i årsmiddel. I motsetning til de fleste 

andre modeller, som beregner negative direkte 

strålingspådriv på noen få tidels W/m 2 , gir våre 

resultater et globalt middel som er positivt, om 

enn nær null: +0.03 W/m 2 . Dette skyldes særlig 

at vi har en mer realistisk beskrivelse av blanding 

mellom partikler - som for eksempel sot - som 

Aerosoler og klima 

Aerosoler er luft med svevende mikroskopiske 

partikler i fast eller flytende form. De fins 

naturlig som sjøsalt, jordstøv, pollen og annet 

biologisk materiale, samt ved kjemiske reaksjoner 

mellom naturlige gasser i lufta. Antropogene 

(menneskeskapte) aerosoler dannes 

særlig ved forbrenning av fossilt brensel og 

biomasse, samt fra prosessindustri. Partiklene 

sprer og absorberer solstråling i atmosfæren, 

og mange er også kondensasjonskjerner for 

vanndamp, og bidrar derfor til å bestemme 

hvor mange og hvor store skydråpene blir. 

Noen faste partikler er frysekjerner som 

bestemmer hvor høyt i atmosfæren det kan 

dannes is istedenfor skydråper. Antropogent økt 

partikkelinnhold i luft kan påvirke solstrålingen 

direkte, eller indirekte ved å endre skyenes 

strålingspåvirkning. 

40 


POLLEN. Vi vet lite om klimaeffekten av naturlige aerosoler som biologiske partikler, virus, sporer, fragmenter av døde og 

delvis nedbrutte mikroorganismer av ulike slag. 

Foto: Stockexpert 

absorberer, og partikler – som for eksempel sulfat 

– som sprer sollys. Dersom vi bruker forenklede 

blandingsantakelser, gir også vår modell direkte 

pådriv av ca. samme størrelse: -0.18 W/m 2 . Et 

annet vesentlig bidrag i retning av en positive 

direkte effekt er modellens geografiske fordelingen 

av sot i forhold til skyer og lyse landområder - som 

isdekke og snødekke - med høy refleksjonsevne. 

Klimaets respons 

Strålingspådriv er en forrykning av atmosfærens 

globale strålingsbalanse pga antropogene utslipp 

av gasser eller partikler. Pådrivene brukes ofte som 

en pekepinn på hvor stor klimaeffekter som kan 

forventes. Pådriv beregnes ut fra aerosolenes virkning 

på skyer og stråling uten at de meteorologiske 

dataene påvirkes. Aerosolenes effekt på jordas 


41

a) b) 

Figur 1. Beregnet strålingspådriv fra aerosolers indirekte effekter. Pådrivene gjelder kortbølget stråling og er beregnet med standard 

skydråpebehandling til venstre (-2.37 W/m 2 ), og med et naturlig tillegg i antall skydråper på 15 cm -3 til høyre (-1.39 W/m 2 ). 

a) b) 

Figur 2. Beregnet endring av årsmidlet temperatur nær bakken (grader celsius) til venstre og nedbør (i prosent) til høyre, som følge av antropogene 

aerosoler (direkte og indirekte effekter. Hvite felter angir områder med liten statistisk signifikans. 

«På grunn av aerosolenes netto 

avkjølende effekt, vil de motvirke 

noe av oppvarmingen fra drivhusgassene.» 

klima (temperatur, vind, nedbør, osv.) er klimasystemets 

respons, og krever mye mer ressurskrevende 

simuleringer. Vi har beregnet klimarespons som 

differansen mellom simuleringer med preindustrielle 

aerosoler og nåtidens aerosoler. Figur 2 viser 

den beregnede klimaresponsen av aerosoler. 

Som vi ser av figur 1 og 2, ligner aerosolenes 

regionale pådriv og klimarespons lite på hverandre. 

Dessuten, på tross av svært ulike strålingspådriv fra 

aerosoler og CO 2 

, har de regionale klimaresponsene 

fra disse mange likhetstrekk, selv om fortegnet 

er forskjellig (Kirkevåg m.fl., 2008). Et viktig 

unntak er i tropene, der antropogene aerosoler 

beregnes å forskyve det tropiske regnbeltet mot sør. 

På grunn av aerosolenes netto avkjølende 

effekt, vil de motvirke noe av oppvarmingen fra 

drivhusgassene. Antropogene partikkelutslipp 

kompenserer faktisk helt for en 63 prosent økning 

i CO 2 

-nivået (Kirkevåg m.fl., 2008). Det tyder 

på at klimaresponsen fra antropogene aerosoler 

er overestimert i vår modell. Dette er imidlertid 

ikke overraskende sett i lys av det store indirekte 

pådrivet i figur 1a, som altså i stor grad skyldes for 

lite naturlige aerosoler og skydråper i beregnin- 

42 


Klimamodellen CAM-Oslo 

Klimamodellen CAM-Oslo er utviklet over mer enn ti år med vekt på nye 

metoder for å beregne aerosolers direkte og indirekte strålingspådriv i 

atmosfæren. Når klimaets respons på pådrivet beregnes, er CAM-Oslo 

koplet til en forenklet havmodell som beregner hvordan temperaturen 

i havets øverste 50-100 meter og hvor isdekket påvirkes av endringer i 

atmosfæren. Modellen beregner konsentrasjoner av sulfat-partikler, sot 

(BC), organisk karbon (OC), sjøsalt og jordstøv og deres påvirkning av 

solstråling og skyers mikrofysikk. Både naturlige og antropogene (menneskeskapte) 

bidrag beregnes. CAM-Oslo er bygget ut fra klimamodellen 

CAM3, utviklet ved National Center for Atmospheric Research (NCAR) i 

USA. En videre oppdatert versjon skal brukes i den nye norske jordsystemmodellen 

som nå utvikles i NorClim-prosjektet. 

gene. For stor indirekte effekt er et 

problem som mange modellgrupper 

sliter med. En måte å omgå 

dette kinkige problemet på er å 

legge inn en kunstig nedre grense 

for antallstett heten av skydråper 

i modellen – i noen tilfeller har 

verdier helt opp i 40 cm -3 vært brukt 

(Lohmann m.fl., 2007) – som 

kan enkelt gi en kraftig reduksjon 

i pådrivet (jfr. figur 1b). Dette er 

allikevel ingen egentlig løsning, og 

vi har derfor i dette arbeidet valgt 

å sette søkelyset på akkurat dette 

problemet. 

Mens mange viktige drivhus gasser 

har levetider fra noen få år til tusener 

av år og blandes jevnt i atmosfæren, 

fjernes aerosoler vanligvis fra lufta i 

løpet av bare noen få dager. I motsetning 

til drivhus gassene fordeles 

partiklene ujevnt i atmosfæren og 

er sterkt påvirket av den geografiske 

fordelingen av utslipp. I tillegg 

er partiklenes evne til å påvirke 

solstråling og skyer svært avhengig 

av deres størrelse og sammensetning. 

Alt dette gjør det vesentlig mer 

komplisert å beregne aerosolenes 

klima effekter enn drivhusgassene. 

Ved Meteoro logisk institutt og ved 

Institutt for geofag, UiO, arbeides 

det intenst med å modellere aerosoler 

og deres vekselvirkninger med 

skyer og resten av klimasystemet. 


Vi mener å ha kommet lenger 

enn de fleste i beskrivelsen av blandingsmekanismer 

mellom absorberende 

og spredende aerosoler. Viktige 

ingredienser i det som gjenstår er 

å få til en bedre beskrivelse av de 

naturlige aerosolene og dermed en 

mindre indirekte effekt. 

Referanser 

• Kirkevåg, A. T. Iversen, Ø. Seland, 

J. B. Debernard, T. Storelvmo and 

J. E. Kristjánsson. 2008. Tellus 60A, 

492-512. 

• Lohmann, U., P. Stier, C. Hoose, S. Ferrachat, 

S. Kloster, E. Roeckner, and J. 

Zhang. 2007. Cloud microphysics and 

aerosol indirect effects in the global 

climate model ECHAM5-HAM. Atm. 

Chem. Phys., 7, 3425-3446. 

• Seland, Ø., T. Iversen, A. Kirkevåg and 

T. Storelvmo. 2008. Aerosol-climate 

interactions in the CAM-Oslo 

atmospheric GCM and investigation 

of associated basic shortcomings. Tellus 

60A, 459-491. 

• Storelvmo, T., J. E. Kristjánsson, S. 

Ghan, A. Kirkevåg, Ø. Seland and 

T. Iversen. 2006. Predicting cloud 

droplet number in CAM-Oslo. 

J. Geophys. Res. , 111, D24208, 

doi:10.1029/2005JD006300. 

• Storelvmo, T., J. E. Kristjánsson, U. 

Lohmann. 2008. Aerosol influence on 

mixed-phase clouds in CAM-Oslo. 

Accepted, J. Atmos. Sci. 

Bidrar til 

mange 

miljøformål 

I Ny-Ålesund har Statens kartverk etablert en 

målestasjon med en teknologisk infrastruktur 

som består en stor romantenne, GPS-antenner, 

vannstandsmåler og tyngdemåler. Romantennen 

(VLBI-antenne) henter inn måledata fra det ytre 

verdensrommet og inngår i et globalt nettverk av 

slike antenner. Antennen og de øvrige tekniske 

måleapparatene bidrar med data til mange 

beregningssentre globalt som overvåker endringer 

i jordens overflate. Data bidrar også til å heve 

kvaliteten på det amerikanske navigasjonssystemet 

GPS. Bruken omfatter det å: 

• Overvåke endringer i havnivå, blant annet 

som følge av klimaendringer 

• Måle landheving som følge av isavsmelting 

• Overvåke Golfstrømmen og eventuelle 

endringer i denne 

• Registrere variasjoner i jordens rotasjon som 

skyldes plutselige endringer i massebevegelser 

i jordskorpen forårsaket av jordskjelv og 

vulkanutbrudd eller endringer over tid som 

følge av isavsmelting, havsirkulasjon og 

atmosfæriske forhold. 

• Registrere bevegelser i jordplatene (kontinentaldrift) 

• Bidra til nøyaktig beregning av GPSsatellittenes 

baner og dermed bedre posisjonsnøyaktighet 

for GPS-brukere. 

Geodetisk VLBI har nå kommet inn i en ny 

tidsalder hvor utfordringer som klimaforandringer 

og overvåking av naturkatastrofer stiller 

nye krav til systemets ytelse. Dersom Norge og 

Statens kartverk skal bidra med VLBI-data til 

klimaovervåking, må målestasjonen i Ny-Ålesund 

moderniseres. Det må investeres i nytt måleutstyr 

som antenne og system for styring og overvåking 

av utstyret og for lagring av data. I tillegg må 

dataoverføringen fra statsjonen kobles til resten av 

verden via et høyhastighets datanettverk. Statens 

kartverk har levert et forslag til Miljøverndepartementet 

om oppgradering av målestasjonen. 

43

Klima og miljøgifter 

i Arktis 

norklima 

Forskningsprosjektet COPOL skal gi en bedre forståelse av hvordan klima påvirker transport, 

opptak og effekter av menneskeskapte miljøgifter i arktiske økosystem. 

Anders Ruus 

Forsker NIVA 

(anders.ruus@niva.no) 

Anita Evenset 

Seniorkonsulent 

Akvaplan-niva AS 

(anita.evenset@akvaplan.niva.no) 

Eldbjørg Heimstad 

Seniorforsker NILU 

(esh@nilu.no) 

Katrine Borgå 

Forsker NIVA 

(katrine.borga@niva.no) 

Geir Wing 

Gabrielsen 

Seniorforsker Norsk 


(geir@npolar.no) 

Flere miljøgifter lagres i ulike vev i arktiske 

organismer. Det er også kjent at flere stoffer, som 

organiske miljøgifter, overføres fra planteplankton 

til dyreplankton, og videre via byttedyr til dyrene 

på toppen av den marine næringskjeden. Resultatet 

er at en finner de høyeste konsentrasjonene av disse 

miljøgiftene i isbjørn, sel, polarrev og polarmåke. 

Hos isbjørn og polarmåke overgår nivåene av 

enkelte miljøgifter terskelverdier for effekter på 

hormonog immunsystem. 

Arktiske marine næringsskjeder 

I COPOL-prosjektet er målsettingen å studere 

hvordan fremtidige klimaforandringer kan påvirke 

dynamikken av antropogene (menneskeskapte) 

miljøgifter i arktiske, marine næringskjeder. 

En ønsker også å studere hvordan endringer i 

miljøgiftnivåer vil influere på effekter av miljøgiftene 

på sel og sjøfugl. 

For å studere sammenhengen mellom klima 

og miljøgifter, vil vi i løpet av en prosjektperiode 

på fire år, benytte en «sted-for-tid»-tilnærming. 

Dette innebærer at det fokuseres på spesifikke 

områder som representerer ulike klimatilstander. 

Vi har valgt to områder som er ulikt påvirket av 

ulike vannmasser, Kongsfjorden, på vestsiden av 

«Hos isbjørn og polarmåke overgår 

nivåene av enkelte miljøgifter terskelverdier 

for effekter på hormonog 

immunsystem.» 

Spitsbergen (79° N, 12° Ø) og Liefdefjorden på 

nordøst-siden av Svalbard (79°38’N, 13°14’Ø). 

Hovedinnsatsen i prosjektet gjennomføres i 

Kongsfjorden. 

Kongsfjorden og Liefdefjorden 

Kongsfjorden er ansett som spesielt godt egnet for 

det arbeidet som skal gjennomføres i COPOLprosjektet, 

på grunn av det dokumenterte 

forholdet mellom innstrømming av atlantiske 

vann masser og den klimatiske indeksen Den 

nordatlantiske oscillasjon (NAO). Vann massene i 

Liefdefjorden har arktisk opprinnelse og fungerer 

som et arktisk signal både for miljøgiftpåvirkning 

og sammensetning av planteplankton og dyreplanktonsamfunn. 

Mens normalsituasjonen om vinteren i Kongsfjorden 

har vært isdannelse og kalde vannmasser, 

har den ikke frosset igjen de to siste vintrene. 

Sjøtemperaturen om vinteren har vært 2-4 °C 

høyere enn normalt og omgivelsestemperaturen 

har i gjennomsnitt økt med 2-3 °C siden 1980. 

CO 2 

-mengden i lufta på Zeppelinfjellet (ved Ny- 

Ålesund) har dessuten økt med 20 prosent siden 

1980. 

Endring i eksponering av 

miljøgifter 

Ulike vannmasser vil ikke bare ha innflytelse på 

fysiske forhold, men fører også til endringer i 

strukturene av marine næringsnett. Ulike vannmasser 

bringer med seg ulike sammensetninger 

av plante- og dyreplankton og derfor blir også 

næringskvalitet og energiveier påvirket. Således kan 

også flyten av miljøgifter gjennom næringsnettet 

berøres, helt opp til sel og sjøfugl. En økning i luftog 

havtemperatur vil gjennom ulike mekanismer 

også kunne resultere i en økt tilførsel og eksponering 

av miljøgifter til dyr i den arktiske regionen. 

Det har vært gjennomført feltarbeid i 

COPOL-prosjektet ved tre ulike årstider i 2007. 

Dette foregikk parallelt og i samarbeid med det 

tokt- og feltarbeid som ble utført i NORKLIMA- 

44 


PLANKTON. Fangst av plankton ved bruk av en MIK prøvetaker. 

Foto: Geir Wing Gabrielsen. 

prosjektet «Marine ecosystem consequences 

of climate induced changes in water masses off 

West-Spitsbergen» (MariClim), som undersøker 

hvordan klimavariasjon påvirker energistrømmen i 

pelagiske økosystem i ulike vannmasser – atlantisk 

og arktisk vann – på vestsiden av Svalbard (se 

Cicerone 2-2007, s.32). I COPOL-prosjektet ble 

det gjennomført ny tokt- og feltkampanje i juli 

2008, som gjentas i juli 2009. Dermed vil vi undersøke 

variasjon i miljøgiftbelastning både mellom 

sesonger innen ett år, og mellom år. 

Kjemikalier fra industri og jordbruk 

Miljøgiftene som studeres er i hovedsak kjemikalier 

som ikke har vært anvendt i den arktiske regionen, 

men som har kommet fra industri- og jordbruksområder 

lengre syd. En klimarelatert økning i 

tilførsel av luft fra sør er forventet å gi en økning av 

for eksempel PCB (polyklorerte bifenyler; tidligere 

produsert gruppe industrikjemikalier) og DDT 

(tidligere produsert insektsbekjempelsesmiddel, 

fortsatt noe i bruk i den tredje verden) til Arktis. 

COPOL-prosjektet vil dekke fire arbeidsområder: 

1. Opptak og transport av organiske miljøgifter 

og kvikksølv i marine næringskjeder; bentisk 

(bunntilknyttet) og pelagisk (i vannmassene). 

2. Akkumulering og effekter av organiske 

miljøgifter i sel og sjøfugl. 

3. Kjemiske analyser og kartlegging av «gamle» 

og «nye» miljøgifter. 

4. Syntese, modellering og sammenligning av 

resultater mot andre miljøgiftundersøkelser i 

Arktis og Antarktis. 

Miljøgifter i marine næringskjeder 

I denne delen av prosjektet skal rekkevidden av 

akkumuleringen av miljøgifter i næringsnettet 

identifiseres. Det skal vurderes hvordan dagens 

klimatiske forhold (indikert av eksponering for 

ulike vannmasser; atlantiske og arktiske) påvirker 

sammensetningen av og dynamikken i næringsnettet. 

Det vil også undersøkes hvordan eksponering, 


45

KONGSFJORDEN. Kongsfjorden er ansett som spesielt godt egnet for det arbeidet som skal gjennomføres i COPOL-prosjektet. 

Foto: Geir Wing Gabrielsen 

opptak og utskillelse influeres. Det skal videre 

studeres hvordan opptak og overføring av bestemte 

miljøgifter gjennom næringsnettet varierer mellom 

årstider og år. 

Miljøgifter i sel og sjøfugl 

Hvordan fremtidige miljøforandringer kan påvirke 

nivåer og effekter av miljøgifter hos arter som utgjør 

toppen av næringskjeden skal også studeres. I denne 

sammenheng er ringsel og ulike sjøfugl med forskjellige 

bunnlevende organismer eller organismer i 

vannmassene som byttedyr i fokus. Det skal altså 

undersøkes både hvordan konsentrasjonene av 

miljøgifter og ulike endepunkter for biologiske effekter 

varierer i ulike sjøfugl og sel, mellom forskjellige 

årstider og varierende miljøforhold. Det er effekter på 

hormonsystemer og immunforsvar, som i hovedsak 

skal undersøkes. 

Kartlegging av miljøgifter 

COPOL-prosjektet omfatter analyser av store 

mengder prøver av bentiske og pelagiske organismer (i 

tillegg til sediment og sjøvann) fra det arktiske marine 

næringsnettet. Gjennom arbeidet med å teste prosjektets 

hypoteser, vil det derfor genereres store mengder 

data for konsentrasjoner av miljøgifter i det arktiske 

marine abiotiske og biotiske miljø. Dette er stoffer som 

er inkludert i FNs miljøprogram (UNEP), samt nyere 

stoffer som det foreligger et behov for mer kunnskap 

om tilstedeværelsen av i miljøet. 

Syntese og modellering 

Mot slutten av prosjektperioden skal vi integrere de 

data og den kunnskapen vi har arbeidet frem. Det skal 

bygges en mekanistisk modell hvor man skal kunne 

manipulere ulike klimaparametere for å undersøke 

hvilke utslag dette kan få for transport, opptak og 

effekter av miljøgifter i arktiske nærings nett. 

COPOL 

”Contaminants in Polar Regions – Dynamic 

range of contaminants in polar marine 

ecosystems” (COPOL) er et er et prosjekt under 

det internasjonale polaråret (IPY) og varer fra 

2007 til 2010. 

I COPOL jobber vi ut fra hypotesen om at 

Atlanterhavsvann og Arktisk vann er ulike med 

hensyn på mengde og type miljøgiftinnhold. 

De ulike vannmassene antas å representere 

ulike ”klimatilstander”. 

Vi undersøker hypotesen om at dette, kombinert 

med at de ulike vannmassene har forskjellige 

plante- og dyreplankton samfunn, fører til ulik 

miljøgiftbelastning og effekter i de respektive 

næringsnettene og dyrene på toppen av 

næringsnettet. 

Deltakende institusjoner: 

Norsk polarinstitutt (NP) 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 

Akvaplan-niva 

Norsk institutt for luftforskning (NILU) 

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 

(NTNU) 

COPOL feltdagbok: feltdagbok.copol.net 

46 


Ønsker flere samfunnsvitere 

til Norklima 

norklima 

Forskningsrådet synes det er for få samfunnsvitere i Norklima-programmet, og inviterte 

nylig forskningsmiljøene til et seminar for å forbedre oppslutningen. 

E r l e n d A . T. 

Hermansen 




(e.a.t.hermansen@cicero.uio.no) 

Norklimas programplan er til revisjon, og det er 

foretatt en vurdering av oppnådde resultater og nye 

kunnskapsbehov. 

– En foreløpig konklusjon er at samfunnsfaglig 

forsk ning er for dårlig representert i porteføljen 

til at programmets målsetninger kan nås, sier 

program koordinator Karine Hertzberg. 

– Vi ønsker derfor å finne frem til årsakene til 

den dårlige oppslutningen, samt finne løsninger 

sammen med forskermiljøet for å sikre bedre oppslutning, 

fortsetter Hertzberg. 

Godt oppmøte 

Seminaret ble avviklet 21. august, og samlet 

forskere fra en rekke miljøer og fagdisipliner, blant 

annet statsvitenskap, sosiologi, jus, økonomi og 

planlegging. Forskningsrådet fikk honnør for å gå 

i dialog med forskerne. Innleggene var mange og 

varierte. 

– Oppmøtet og engasjementet vitner om at 

samfunnsforskerne vil på banen og engasjere seg 

sterkere i programmet, sier Hertzberg. 

Det ble trukket frem mange årsaker til den labre 

«– Oppmøtet og engasjementet 

vitner om at samfunnsforskerne vil 

på banen og engasjere seg sterkere 

i programmet.» 

Karine Hertzberg, Norges forskningsråd 

søknadsoppslutningen fra samfunnsforskerne. 

Blant annet ble det påpekt at programmet har 

et for stort naturfaglig og realfaglig fokus, delvis 

fordi det i stor grad er utformet av personer med 

denne fagbakgrunnen. Videre ble det påpekt at 

Karine Hertzberg er programkoordinator i 

Norklima. 

Foto Erlend A. T. Hermansen 

programmet har for liten fokus på motvirkning 

av klimaendringer, og for mye på konsekvenser 

og tilpasning. Dessuten ble mangelfull tverrfaglig 

satsning trukket frem. 

Revidert programplan 

Programplanen vil i hovedtrekk bli videreført, men 

det er en sterkere vektlegging av hvilke samfunnsmessige 

utfordringer klimaendringene gir. 

– Det blir gjennomgående justeringer som vi tror 

vil appellere til samfunnsviterne og bedre oppslutningen 

fra denne forskergruppen. Lykkes vi med 

dette er vi samtidig nærmere ved å nå hovedmålene 

for programmet, avslutter Hertzberg. 

Innspillene fra seminaret skal nå behandles av 

programstyret, og den reviderte programplanen 

skal etter planen vedtas av divisjonsstyret i første 

halvdel av september. Neste søknadsfrist er 26. 

november. 


47




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

Mt CO 2 

50 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 

Kilde: NOAA 



1940 

1960 


0,55 

1980 

2000 

44,9* 

Navn: Alexandra Bech Gjørv 

Stilling: Direktør for Ny Energi i StatoilHydro 

På baksiden 

Som direktør for Ny Energi i StatoilHydro jobber Alexandra Bech Gjørv for 

at oljegiganten skal gjøre mer for miljøet enn du og jeg. 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 


O 

40 

30 

Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

4 

3 

2 

1 

C 

5 



0 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 


-1 

-2 

Måned 




2006 

30,7 

- Hva er den største klimautfordringen? 

Den største utfordringen er å finne balansen 

mellom den eksplosive etterspørselen etter energi 

og behovet for kraftige kutt i klimagassutslipp. 

Det internasjonale energibyrået IEA, sier at uten 

dramatiske tiltak, vil energibehovet øke med 

cirka 80 prosent frem mot 2030. Selv med de 

mest optimistiske scenariene vil ikke fornybar 

energi øke sin andel ut over 15 prosent. Det betyr 

at vi må satse i bredden. 

- Har du et godt klimaråd 

til folk? 

Jeg er verken noen guru eller noen engel på 

dette området, men i familien vår har vi nesten 

kuttet ut å bruke tørketrommel, vi har fått varmepumpe, 

og så prøver vi å reise mer kollektivt 

og med sykkel. 

- Hvor mye mer bør 

StatoilHydro gjøre? 

Vi er en av de store utslipperne av klimagasser i 

Norge, og derfor bør vi gjøre mye, og vi gjør faktisk 

mye. Ambisjonen vår er å fortsatt være en 

industrileder når det gjelder lav klimapåvirkning 

fra våre aktiviteter, og vi satser i bredden, men 

med vekt på hvilke tiltak som virkelig monner. 

Energieffektivisering er åpenbart viktig for 

et stort energiselskap, og vi er stolte av at hver 

produserte enhet på norsk sokkel er 60 prosent 

mer energieffektiv enn verdensgjennomsnittet. 

Vi er i front på CO 2 

-håndtering gjennom 

lagring på Sleipner-feltet, Snøhvit og sammen 

med BP i Algerie, i tillegg til prosjektet for CO 2 

- 

håndtering på Mongstad. I tillegg skal vi gjøre 

mer innen ny energi. 

- Hvordan får vi fart i utviklingen 

av fornybar energi? 

Vi har en ambisiøs plan for å trappe opp innsatsen 

på fornybar energi. Allerede i dag er vi blant 

annet engasjert i vind, biodrivstoff, tidevannskraft, 

solenergi bølgekraft og hydrogen. For at 

satsingen på Ny Energi skal få tyngde, er det 

viktig at den bygges opp som en forretningsvirksomhet, 

og ikke bare som en slags «avlat». 

De fleste forretningsmulighetene vi ser ligger 

utenfor Norge, I Norge tror jeg det er ønskelig 

med et offensivt partnerskap mellom industri, 

myndigheter og enkeltpersoner for å få fart på 

fornybar energi, spesielt I en tidlig fase. 


Jeg går alltid løs på fremtiden med pågangsmot 

og troen på at mennesker kan påvirke sin 

situasjon. Fremtiden blir så avhengig av at 

verden skaffer til veie mer energi, at vi må jobbe 

pragmatisk med alle tiltak som kan få frem 

klimavennlig energi. Fornybar energi er utrolig 

viktig, både på kort, men ikke minst på lang sikt. 

Men vi kan ikke velge bort muligheten mine 

barnebarn har til også å bruke kull, gass og olje 

på en klimavennlig måte, frem til den dagen 

fornybar energi kan forsyne det hele. Vi har ikke 

råd til å velge, vi må satse i bredden. 

Christian Bjørnæs

5 08 


Grønt oljefond 

NORKLIMA: Tilpasning til klimaendringer 

Regnskogvern i 

ny klimaavtale 

www.cicero.uio.no

Innhold 

4 

Skogvern: Fremskritt i Ghana 4 

Langsomt i riktig retning 8 

Statsbudsjettet 2009: Regjeringen vil fange CO 2 9 

Oljefondet – et nytt virkemiddel i klimapolitikken? 10 

Miljøhus kan redusere midtnorsk kraftbruk 12 

Mesteparten av Norges utslipp fra eksportvarer 14 

Nye markeder for biodrivstoff 16 

Store regionale klimaforskjeller 18 

Iskjerner fra Svalbard avslører fortidens klima 20 

Vil vi ha et oljeeventyr? 24 

12 

RENERGI 

Tenke det. Ville det. Gjøre det. 26 

GASSNOVA 

Europeisk CO 2 

-testsenter på Mongstad 28 

16 


Hvem kan tilpasse seg – og hvordan? 30 

Klimaendringer og naturlige variasjoner 33 

Framtidig havklima i Nordsjøen 36 

Fisken i Englands største innsjø studeres 38 

Postadresse 


0318 Oslo 

20 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima |5 - 2008 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 


Jorunn Gran 

RENERGI 








Formgivning: 

Tone Veiby 



15. oktober 2008 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

8700 





Budsjettglede og et skår 

Totalt sett anslår regjeringen at den skal bruke fire milliarder kroner mer på klimatiltak i 2009 

enn i 2008. Miljøverndepartementet har fått et løft med en budsjettøkning på 25 prosent. Det 

er bra. 

Jeg hører til dem som berømmer regjeringen for et statsbudsjett for 2009 som gir opptil flere 

klimagleder. I fjor var det ikke slik. Da skrev jeg blant annet på denne plassen at regjeringens 

klimakampanje – Klimaløftet – var usynlig i budsjettet. Det er den ikke i år. Kampanjen har fått 

doblet sine ressurser. Bra igjen. 

Formidling av resultatene fra klimaforskningen er grunnleggende viktig for at politikerne skal 

kunne utforme en riktig politikk, for at samfunnet som helhet kan forebygge negative klimaeffekter 

og at vi skal kunne forberede oss på uunngåelige klimaendringer. 

Forskerne må bestrebe seg på å kommunisere sine resultater til mange ulike målgrupper. Dette 

krever vilje til formidling, tid og økonomiske ressurser. Svært mange av de forskerne jeg arbeider 

med til daglig viser stor vilje til formidling, men har liten tid og enda mindre penger. 

Myndighetene har gitt CICERO en spesiell nasjonal oppgave for formidling av klimaforskning. 

Dette er en viktig oppgave for oss, og i tråd med vårt formål som er å forske og formidle. Men til 

tross for at vår formidlingsaktivitet er mer enn fordoblet de siste par årene, har dette til nå ikke 

gitt uttelling i økte bevilgninger. 

Derfor er det oppmuntrende å lese følgende i budsjettet til Miljøverndepartementet: 

«Regjeringa understrekar at styrkt formidling av informasjon på klimaområdet vil vere ei 

sentral oppgåve framover, og at alle FoU-miljø som arbeider med klimarelevant forsking bør 

leggje vekt på formidling av resultat.» 

Her ligger det positive føringer, tenkte jeg. Desto større ble skåret i budsjettgleden da jeg leste 

forslag til nytt finansieringsssystem for instituttsektoren fra Norges forskningsråd. I statsbudsjettet 

foreslås det å øke basisfinansieringen med 30 millioner i 2009. Men når vi ser på hvilke 

indikatorer som skal være utløsende for basisbevilgning, er forskningsformidling forsvunnet. 

De fem indikatorene som legges til grunn er: Vitenskapelig 

publisering, samarbeid med UoH-sektoren, inntekter 

fra Norges forskningsråd, inntekter fra internasjonale 

kilder og nasjonale oppdragsinntekter. 

Alt dette er vel og bra, men hvordan kan 

departement og forskningsråd forvente at 

insti tuttene skal delta aktivt innen forskningsformidling 

når det ikke gir uttelling ved 

fordeling av grunnbevilgning og når andre 

støttemidler samtidig reduseres?


Skogvern: Fremskritt i 

Ghana 

Å la regnskogen stå, i stedet for å hugge den ned, er et kjapt og billig klimatiltak. Men 

akkurat hvordan vi skal betale folk for ikke å hugge ned trærne, er en nøtt for klimaforhandlerne. 





– Det største jeg har gjort, sa statsminister Jens 

Stoltenberg etter å ha satt verdensrekord i regnskogvern. 

I september reiste han til Brasil og lovet bort en 

milliard dollar frem til 2015 til president Lula da 

Silvas Amazonasfond. Stoltenberg mener at vern av 

regnskog er det mest effektive klimatiltaket som vil 

gi de raskeste og største resultatene. 

– Lykkes vi ikke med å stanse avskogingen, lykkes 

vi ikke med å stanse klimaendringene. Det blir ikke 

noen ny klimaavtale uten at regnskogbevaring er på 

plass. Vi kan ikke forlange at utviklingslandene på 

egen hånd avstår fra inntektene som hugsten gir, sa 

statsministeren til Aftenposten. 

Store utslipp 

Hvorfor er skogvern så viktig, det er jo ikke engang en 

del av Kyoto-avtalen? 

For elleve år siden, da Kyoto-avtalen ble fremforhandlet, 

var man rett og slett ikke klar over hvor mye 

CO 2 

som blir frigjort når skog raseres. Derfor er bare 

skogplanting med i avtalen, ikke reduksjon av hugst. 


Klima følger forhandlingene frem frem mot det 

15. partsmøtet innenfor FNs klimakonvensjon i 

København i desember 2009. I en serie artikler tar vi 

opp de kontroversielle sakene og analyserer standpunktene 

til aktørene. I dette nummeret presenterer 

vi Japans sektorforslag og i senere utgaver kan du 

lese om blant annet: 



• Utviklingslandenes krav 




I dag er det allment akseptert at hugst og brenning 

av skoger og myrer utgjør 20 prosent av verdens 

CO 2 

-utslipp. Det er like mye som alle verdens 

biler, busser og lastebiler til sammen. 

Årlig forsvinner omlag 13 millioner hektar skog. 

Det tilsvarer 50 fotballbaner i minuttet. Nigeria 

anslår at deres regnskog vil være utryddet innen 12 

år dersom avskogningen fortetter i samme tempo. 

Derfor bestemte forhandlerne på Bali i desember 

2007 seg for å ta med avskoging i forhandlingene 

om en ny klimaavtale. 

Da utslippene fra avskoging ble lagt til landenes 

CO 2 

-regnskap, spratt Indonesia opp til en 

tredjeplass på listen over verdens største utslippsnasjoner. 

Jakarta motsatte seg dette, men snudde 

raskt da de forsto at utslippene deres kunne utløse 

milliarder av dollar i karbonkreditter. 

Enkelte har vært skeptiske til om REDD (reducing 

emissions from deforestation and degradation) 

er praktisk gjennomførbart. Men ifølge Ralph 

Ashton, leder for Terrestial Carbon Group, har 

mye endret seg i løpet av 2008. 

– Vi har gått fra å diskutere hvorvidt vi skal inkludere 

skogvern i en ny klimaavtale, via «kan vi?» 

til «ja, vi kan», men hvordan skal vi gjøre det? 

fortalte Ashton til Financial Times nylig. 

Et billig tiltak 

Det er to hovedutfordringer knyttet til skogvern: 

teknisk gjennomføring og finansiering. Det første 

er et mindre problem enn det siste. 

Det er i hovedsak fire tekniske utfordringer: 

Å beregne hvor mye karbon som er bundet i 

vegetasjon, å fastsette et utgangspunkt slik at vi 

har noe å beregne fremtidige utslippskutt ut fra, 

hvordan hindrer vi at annen skog brennes i stedet 

for den vi verner og til slutt, hvordan kan vi vite at 

utslipps kutt faktisk skjer og at de er permanente? 

Stoltenberg innrømmer at skogvern er vanskelig 

å gjennomføre i praksis. Den norske regjeringen 

4 


REGNSKOG. En politimann holder 

vakt ved tømmer som er blitt 

hogget ulovlig i regnskogen i 

Amazonas i Brasil. 

Foto: Scanpix 


5


har valgt å satse på Brasil fordi landet har gode 

overvåkingsmekanismer og statsministeren 

under streker at pengene ikke vil bli overført 

til Amazonas fondet før avskogingen beviselig 

reduseres. Med dagens satellittsystemer er det 

enkelt å kontrollere sa han til Aftenposten. 

Selv om de tekniske utfordringene er reelle nok, 

er det måten skogvern skal finansieres på som får 

mest oppmerksomhet under klimaforhandlingene. 

Nicholas Stern, som skrev en banebrytende 

«Disse pengene må brukes til å styrke 

lokalsamfunnene, ikke til å betale 

soldater til å vokte trær.» 

rapport om økonomi og klimaendringer, anslår at 

skogvern årlig koster mellom ti og 15 milliarder 

dollar. Andre, deriblant Emily Bricknell fra WWF 

mener det vil koste det dobbelte. Dette er mange 

penger, men det utgjør kun fem til ti dollar per 

tonn CO 2 

spart. Dette er langt billigere enn 

markeds prisen på karbon som i dag ligger på mellom 

33 og 24 dollar, alt etter som hva slags kvoter 

du kjøper. 

Marked versus fond 

Mange politikere og eksperter mener at disse 

pengene skal overføres til skoglandene gjennom 

mekanismene i karbonmarkedet og er enige med 


København 



Poznan, Polen 


København, klimatoppmøtet 

Australias klimaminister Penny Wong. 

– Karbonmarkedet er den eneste mekanismen 

som er i stand til å mobilisere investeringer som er 

store nok til å gi utviklingslandene insentiver til 

å redusere utslippene fra skoghugst, sa hun på et 

klimamøte i august. 

Etter Indonesia er Brasil ansvarlig for de 

største utslippene fra avskoging og nå altså mottaker 

av norske regnskogmilliarder. Og nettopp 

slik vil Brasil gjerne motta støtte. De foreslår å 

opprette et internasjonalt fond som gir penger til 

land som klarer å redusere avskogingen. Landet 

frykter nemlig at en kobling mellom REDD og 

karbonmarkedene vil gjøre det enkelt for rike 

land å opprettholde sine egne utslipp ved å kjøpe 

karbonkvoter fra skogvern. 

Ifølge FNs klimapanel må rike land redusere 

utslippene med 30–40 prosent innen 2020, 

dersom temperaturen ikke skal øke mer enn to 

grader celsius, i tillegg må fattige land redusere 

sine utslipp. Dersom ikke utslippsreduksjoner fra 

skogvern kommer i tillegg til reduksjoner i Vesten, 

er land som Brasil, Venezuela, Tuvalu og Norge 

redd for at vi ikke greier å nå et tograders mål. 

I tillegg til frykten for at utslippene reelt sett 

ikke reduseres, er mange redde for at en markedsmekanisme 

ikke vil klare å gjøre noe med årsakene 

til at mennesker som lever i regnskogen, hugger 

den ned. 

Seniorrådgiver Barbara Bramle i National 

Wildelife Federation oppsummerte det slik overfor 

Reuters: 

– Disse pengene må brukes til å styrke lokalsamfunnene, 

ikke til å betale soldater til å vokte trær. 

På glid i Ghana 

Da 160 land møttes i Ghana i august for å forhandle 

videre om en klimaavtale som mange håper 

blir vedtatt i København i desember 2009, var 

skogvern et viktig tema. Saudi-Arabia foreslo å 

ilegge tømmerindustrien en avgift, mens den lille 

øystaten Tuvalu foreslo en ekstra avgift på flybilletter 

og skipstransport for å skaffe inntekter til 

et regnskogfond. 

6 


Etter møtet mente flere kommentatorer at forhandlerne 

hadde gjort viktige fremskritt. 

– EU er villig til å vurdere ekstra overføringer eller 

nye former for karbonkreditter, sa Brice Lalonde fra 

Frankrike som akkurat nå holder formann skapet i EU. 

EU vedtok tidligere i år å auksjonere bort 15 prosent av 

kvotene til flyselskapene og bruke inntektene til tiltak 

mot blant annet avskoging. 

Papa New Guinea tok til orde for at skogvern finansieres 

gjennom handel med karbonkvoter. 

– Dette handler om enkle samfunn og urfolk og dette 

handler om business. Vi må føre lokal samfunn og 

privat sektor sammen, sa Kevin Conrad fra Papa New 

Guinea som representerte rundt 20 tropiske land. 

På møtet i Ghana var det økende forståelse for at det 

er nødvendig å ta i bruk flere typer finansierings ordninger 

for å møte landenes ulike behov. Blant annet la Papua Ny 

Guinea og Tuvalu fram konkrete forslag til finansieringsordninger 

som kunne tilpasses landenes ulike behov og 

utviklings nivå. 

Flere observatører tolket innleggene som et forsøk 

fra utviklingslandene på å samle seg om en mest mulig 

felles politikk på dette området. 

Ifølge Miljøverndepartementet er det likevel mange 

utestående spørsmål som trolig ikke finner noen 

endelig løsning før i 2009, deriblant spørsmålet om 

hvordan markeds- og fondsbaserte mekanismer skal 

inngå i en avtale. 

Kilder 

• Financial Times: Emerging targets, 15.september 2008 

• Financial Times: A clear danger, 15. September 2008 

• ClimateWire: World Bank tries to structure a carbon market to 

save forests, 17. September 2008 

• Aftenposten: – Det største jeg har gjort, 17. september 2008 

• Aftenposten: – Må betale milliarder for en ny klimaavtale, 

15. september 2008 Aftenposten: – Bare skogvern kan redde 

klimaet, 11. september 2008 

• ClimateWire: Forests top agenda for meeting in Africa, 19. 

august 2008 

• Reuters: Ghana Climate Change Talks Make Progress to Save 

Forests, 28. august 2008 

• Reuters: UN Climate Talks Advance on Forests 27. august 

2008 

• Reuters: U.N. climate talks split over deforestation funds, 22 

august 2008 

Klima retter: 

I artikkelen Sektorforslag samler støtte i nummer 4 - 2008, 

skrev vi at det koster 225.000 billioner kroner å halvere 

utslippene av drivhusgasser innen 2050. Det riktige tallet 

er 225.000 milliarder kroner. 

Utstillingsvindu for 

nordiske fornybare 

energiløsninger 

CICERO har fått i oppdrag av Nordisk Energi å utvikle en nettside 

som skal vise fram nordiske løsninger for fornybar energi. Nettsiden 

skal vise nordisk teknologi, kompetanse og politikk for fornybar 

energi som er spesielt vellykket og som kan brukes av andre land. 

Utstillingsvinduet skal bidra til å synliggjøre Nordens styrkeposisjoner 

som kan bidra i det internasjonale arbeidet med å finne 

bære kraftige løsninger på energiog klimaproblemet. Nettsiden vil 

lanseres i begynnelsen av neste år og vil fortløpende bli oppdatert 

med nye nordiske fornybare energiløsninger. 

CICERO videre i konkurransen 

om forsknings sentre for 

miljøvennlig Energi 

CICERO bidrar i to av søknadene som gikk videre i den harde kampen 

om finansiering til forskningssentre for miljøvennlig energi som 

tidligere Olje- og energiminister Åslaug Haga lanserte i vår. De to 

søknadene omhandler miljøvennlig transport og CO 2 

-håndtering. 

TEMPO (Transport and Environment – Measures and POlicies) 

er navnet på det foreslåtte tverrfaglige forskningssenteret. Senteret 

skal drive anvendt forskning på miljø- og klimaeffekter av ulike 

transport former og -teknologier, og analysere virkemiddelbruk 

teoretisk og empirisk innen samferdselssektoren. Vertsinstitusjon 

for senteret vil være CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn. 

Transportøkonomisk institutt (TØI) vil lede arbeidet med 

CICERO som en annen sentral aktør. 

BIGCCS er den andre søknaden hvor CICERO deltar. Dette 

prosjektet er koordinert av SINTEF. Prosjektet omfatter hele verdikjeden 

fra fangst av CO 2 

fra forbrenning av fossil energi, transport av 

gassen, og lagring av CO 2 

i geologiske formasjoner. CICEROs bidrag 

omhandler utforming av politikk og incentiv for utvikling og spredning 

av teknologier for fangst og lagring av CO 2 

og arbeidet skal skje 

i samarbeid med det økonomiske forskningsinstituttet Resources For 

the Future i USA. 

Faktaark om klima 

CICERO har laget ti korte faktaark om klima som tar for seg klima 

s ystemet, klimakonsekvenser og klimapolitikk. Faktaarkene kan lastes 

ned i utskriftsvennlig pdf-format enten samlet eller enkeltvis på 

www.cicero.uio.no/fakta/ 


7


Langsomt 

i riktig retning 

I Ghana gjorde forhandlerne fremskritt innen skogvern og sektortilnærming, mens 

Norges forslag om auksjonering av klimakvoter ble godt mottatt. 





Skogvern er temaet det synes å være størst 

bevegelse på under forhandlingene om en ny 

klimaavtale som mange håper skal bli vedtatt i 

København i 2009. Dette skyldes ifølge Miljøverndepartementet 

at mange land har vist vilje til å 

komme opp med vesentlige bidrag til å finansiere 

tiltak på dette området. 

I tillegg til skogvern ble også sektortilnærming 

diskutert under Klimakonvensjonens 

forhandlings møter i Ghana i september. Ingen av 

de som tok ordet under arbeidsmøtet foreslo at 

en sektorordning skal erstatte nasjonale utslippsforpliktelser. 

Utviklingslandene er opptatt av at en 

sektortilnærming skal øke teknologisamarbeidet og 

ikke brukes til å fastsette utslippsmål, noe som også 

er USAs holdning. 

– Samtalene har klargjort at en sektortilnærming 

ikke handler om å påtvinge landene nasjonale 

forpliktelser, men er noe styresmakter kan velge å 

FORHANDLINGSSJEF. Leder for klimaforhandlingene Yvo de Boer under klimamøtet 

i Accra, Ghana i sommer. 

Foto: IISD 

gjennomføre på nasjonalt nivå, sa Yvo de Boer, sjef 

for klimaforhandlingene, til Reuters. 

Norges forslag om å auksjonere bort en andel 

FN-kvoter for å finansiere klimatiltak, ble godt 

mottatt av blant annet Japan, Sør-Afrika, EU 

og miljøvernorganisasjoner ifølge Miljøverndepartementet. 

En slik ordning vil være enkel å 

administrere og kan sikre fortsigbar finansiering. 

Utviklingsland mente generelt at finansiering bør 

komme fra rike land, mens blant annet USA og EU 

fremhevet betydningen av privat sektor og karbonmarkeder, 

melder Earth Negotiations Bulletin 

(ENB) som følger og analyserer internasjonale 

klimaforhandlinger. 

I tråd med forhandlingsløpet som ble lagt i 

Bangkok i april, har forhandlingene bestått i å presentere 

og drøfte ideer og forslag på generelt plan. 

Komplekse temaer og fravær av politisk vilje 

kan delvis forklare fravær av betydelige fremskritt 

i forhandlingene. I tillegg sitter mange land på 

gjerdet, rapporterer ENB. Utviklingslandene 

venter på at rike land skal ta ledelsen i Kyotosporet, 

den delen av forhandlingene som meisler 

ut en arvtaker til Kyoto-avtalen. Dessuten venter 

mange på hva slags posisjon USA kommer til å 

innta etter at en ny administrasjon er på plass. 

Arbeidet som ble lagt ned i Ghana, gjør det lettere 

for partene å regne på konsekvensene av de ulike 

forslagene for så ankomme forhandlingsmøtene i 

Poznan i desember bedre forberedt til å ta fatt på 

reelle forhandlinger, ifølge ENB. 

Les intervju med Norges sjefsforhandler Hanne 

Bjurstrøm på siste side. 

Vil du vite mer om sektorer? Se forrige nummer 

av Klima eller www.cicero.uio.no/klima 

8 

8 


Statsbudsjettet 2009: 

Regjeringen vil fange CO 2 

Regjeringen foreslår bevilgninger til forskning og utvikling på omkring 19,7 milliarder 

kroner i statsbudsjettet for 2009. CO 2 

-håndtering er ett av satsingsomådene. Men 

forskningsbudsjettenes økning på 1,6 milliarder kroner signaliserer ingen storsatsing på 

forskning hvis vi tar tidligere års kutt i betraktning. 

Jorunn Gran 

Senior informasjonsrådgiver, CICERO 


(jorunn.gran@cicero.uio.no) 

Den rød-grønne regjeringen ønsker å gjennomføre 

et krafttak for klima. Det betyr at både grunnforskning 

og forskning på ren energi skal få et løft. 

Berg-og-dal-bane 

Flere organisasjoner har etter at Regjeringens forslag 

til statsbudsjett for 2009 ble lagt fram, påpekt 

at de etter tidligere kutt i budsjettene hadde håpet 

på en større økning. Forskningsdirektør Knut H. 

Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning 

sier seg enig i dette. 

– Satsingen i år bringer oss bare mer eller mindre 

tilbake til der vi var før det store kuttet i fjor. 

Dessuten, en slik berg-og-dalbane-politikk er 

ødeleggende for langsiktigheten i forskningspolitikken. 

Og langsiktigheten er viktig når forskere 

eller de som kan tenke seg å starte en forskerkarriere, 

skal gjøre sin valg, sier Alfsen. 

«Satsingen i år bringer 

oss bare mer eller mindre 

tilbake til der vi var før 

det store kuttet i fjor.» 


Vil følge opp klimaforliket 

Etter Regjeringens klimamelding ble Sosialistisk 

venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og 

opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti 

og Venstre i klimaforliket enige om at Norge skal 

satse på å bli karbonnøytralt i 2030. To tredeler av 

utslippskuttene skal tas i Norge, og ifølge forliket 

skal blant annet forskning på fornybar energi 

trappes kraftig opp. Nå følger Regjeringen opp 

klimaforliket med å bevilge de 300 millionene 

som forliket skisserer, til forskning og utvikling 

innenfor fornybare energikilder og CO 2 

-fangst 

og -lagring. Dessuten er 1,9 milliarder på Olje- og 

energidepartementets budsjett satt av til arbeidet 

med nasjonale prosjekter for karbonfangst og 

-lagring, til forskning og utvikling og til demonstrasjon 

av CO 2 

-håndteringsteknologi og drift 

av Gassnova SF – det statlige foretaket for CO 2 

- 

håndtering. CICEROs forskningsdirektør Knut 

H. Alfsen mener dette er en god prioritering. 

– Jeg hører til blant dem som applauderer regjeringens 

satsing på CO 2 

-fangst og -lagring. Vi må 

imidlertid passe på at pengene brukes på en måte 

som gir oss mest mulig læring og at ikke alt fokus er 

på fangst. Det er mye vi trenger å lære om lagring 

av CO 2 

før vi kan ta teknologien i bruk i stor skala. 

Noen programmer får mer 

Regjeringens økte bevilgninger til forskning vil 

komme flere av Forskningsrådets programmer til 

gode, og det skal etableres et forskningssenter for 

miljøvennlig energi. Eksisterende programmer i 

Norges forskningsråd som får en styrking i budsjettforslaget, 

er for eksempel forskningsprogrammet 

RENERGI – Fremtidens rene energisystem – som 

blir styrket med 98 millioner kroner. Forskningsprogrammet 

for miljøvennlig gasskraftteknologi 

– CLIMIT – styrkes med 20 millioner kroner. 

– Styrking av RENERGI og CLIMIT er bra, men 

jeg forundres over og er svært kritisk til at Regjeringen 

ikke ser ut til å styrke det store strategiske 

klimaforskningsprogrammet NORKLIMA. Dette 

programmet har slitt med stadig reduserte budsjetter 

gjennom mange år, og uten en reell styrking nå, 

vil forskning på effekter av klimaendringer forvitre 

markant fram mot programmets sluttdato i 2013, 

sier Knut H. Alfsen. 


9

Oljefondet – et nytt virkemiddel 

i klimapolitikken? 

Norge er en pioner når det gjelder å utvikle etiske retningslinjer for den offentlige 

investeringspolitikken, mener tysk klimaforsker. 

Danyel Reiche 

forsker, Wuppertal Institute, 

Germany 

(danyel.reiche@wupperinst.org) 

«Norge er det eneste landet som 

har vedtatt etiske retningslinjer for 

et offentlig investeringsfond.» 

Fossil energi – som olje og gass – er ikke-fornybare 

energikilder. For å ta høyde for denne utfordringen 

har Norge utviklet en politikk for å opprettholde 

velferdsstaten også etter at oljen tar slutt. 

Deler av Statens pensjonsfond – det såkalte 

Oljefondet – ble etablert i 1990. Statens samlede 

petroleums inntekter er blitt investert i dette 

fondet. Fondet skal sikre staten handlefrihet for 

velferdsformål i post-petroleum-tidsalderen. 

På slutten av 1990-tallet ble Oljefondets etikk 

og verdier satt under offentlig debatt, og opinionen 

krevde at fondet skulle legge universelt aksepterte 

verdier og normer, som for eksempel menneskerettighetene, 

til grunn for sine investeringer . 

Stortinget vedtok et sett av etiske retningslinjer for 

investeringer for Oljefondet i 2004. Med en kapital 

på mer enn 280 milliarder euro (2007-tall), er 

Oljefondet det nest største offentlige investeringsfondet 

i verden. Fondet bestreber seg på å gjøre 

investeringer som er i tråd med de etiske retningslinjene 

som er vedtatt av Stortinget. 

Etiske retningslinjer 

Norge er det eneste landet som har vedtatt etiske 

retningslinjer for et offentlig investeringsfond. 

Retningslinjene har som målsetting å påvirke 

bedriftene det investeres i til å overholde de etiske 

retningslinjene. Dette skjer i tråd med prinsippene 

om aktivt eierskap, det vil si at fondet skal utøve 

innflytelse i styrerommene. Dersom en bedrift ikke 

følger retningslinjene, vil Oljefondet selge aksjene, 

og bedriften blir ekskludert fra fondets portefølje. 

Norges Bank er ansvarlig for å utøve aktivt 

eierskap. Det er opprettet et etisk råd for fondet, 

og rådet er ansvarlig for å melde fra til Finansdepartementet 

dersom det mener en bedrift skal 

ekskluderes. Finansdepartementet tar den endelige 

avgjørelsen. Til nå har Finansdepartementet fulgt 

innstillingene fra det etiske rådet. 

Siden de etiske retningslinjene trådte i kraft, har 

Finansdepartementet ekskludert 27 bedrifter fra 

aksjeporteføljen. 20 bedrifter har blitt ekskludert 

på grunn av våpenproduksjon og sju bedrifter har 

blitt ekskludert på grunnlag av at de ikke overholder 

andre etiske kriterier. To av disse ble ekskludert 

på grunn av brudd på menneskerettigheter og 

fem på grunn av miljøskadelig virksomhet. 

Fondet har fokusert sitt aktive eierskap rettet 

mot miljøforurensing og miljøvern på prosessen 

rundt nasjonal klimalovgiving i USA. Målgruppene 

for samtaler og diskusjoner har vært store 

amerikanske bedrifter innen energi og transport. 

Handel med utslippskvoter er ett av temaene som 

har vært diskutert – både med hensyn til hvordan 

bedriftene stiller seg til det europeiske kvotesystemet 

og hvorvidt de arbeider for å fremme 

inn føringen av et kvotesystem i USA. 

Utfordringer 

Hovedutfordringene for den etiske reguleringen 

av investeringene i Oljefondet er på den ene siden 

den store aksjeporteføljen, og på den andre siden 

at fondet investerer relativt lite i hver bedrift. Det 

betyr at Norges Bank og det etiske rådet har kapasitetsproblemer 

med å følge opp aktivt eierskap i 

fondets 8.000 bedrifter som igjen har investeringer 

i 800.000 andre bedrifter. 

Norges Bank følger mottoet om begrensningens 

kunst. I 2007 utøvde banken aktivt eierskap i 15 

bedrifter, hvilket utgjorde kun 0,19 prosent av 

bedrift ene i porteføljen. For å gjøre overvåkingen 

enda mer komplisert, er det slik at fondet som oft 

10 


est har kjøpt kun en liten andel aksjer i et selskap. I teorien 

kunne Oljefondet kjøpe majoriteten av aksjene i store 

selskaper som for eksempel Daimler Chrysler, Volkswagen, 

Allianz eller Siemens, og deretter søke å tilpasse aktivitetene 

deres i tråd med verdiene og normene til Norges 

Bank. 

Imidlertid er det slik at for å sikre risikospredning – og 

for å holde fast på hovedmålet som er å sikre velferd for 

kommende generasjoner – er det satt en maksimumsgrense 

for antall aksjer som kan kjøpes i den enkelte bedrift. Over 

tid har denne grensen økt betraktelig – i juni 2008 ble den 

for eksempel doblet fra fem til ti prosent. I gjennomsnitt 

eier imidlertid Oljefondet kun 0,8 prosent av aksjene i et 

selskap. 

Statsobligasjoner 

En ytterligere begrensning når det gjelder anven 

d elsen av de etiske reglene oppstår fordi 40 prosent av 

porteføljen består av obligasjoner. Mesteparten av obligasjonene 

er statsobligasjoner, og det betyr at en stat som 

sådan må være involvert i uetiske aktiviteter for å kunne 

bli ekskludert. Dette vil selvsagt kun forekomme under 

meget spesielle omstendigheter. Det eneste eksempelet 

på dette hittil, er avgjørelsen i 2007 om ikke å investere i 

statsobligasjoner fra Burma. I realiteten vil derfor kun 60 

prosent av Oljefondets verdier – det vil si investeringene i 

aksjer – være underlagt etisk kontroll. 

Til tross for begrensningene for aktivt eierskap som er 

diskutert her, kan den reelle innflytelsen til Oljefondet 

være større en antatt. Det er vanskelig å tenke seg noe verre 

for et selskap enn å bli eksklu dert fra fondet til et land som 

Norge, som nyter så høy anseelse internasjonalt. 

Men så langt er det vanskelig å måle hvor vellykket 

strategien om aktivt eierskap har vært. Imidler tid er det et 

faktum at amerikanske bedrift er gjennom dette blir påminnet 

om å være mer aktive i sine klimatiltak og sin støtte til 

initiativer for å implementere et føderalt kvotesystem. 

I 2009 vil Stortinget vedta endringer i de etiske 

retningslinjene til Oljefondet. Det er ventet at det blir 

endringer i reglene for aktivt eierskap, spesielt når det 

gjelder å ekskludere bedrifter, jamfør det nyeste vedtaket 

om å ekskludere tobakksindustri en. I tillegg blir et tredje 

virke middel diskutert; såkalt «positiv screening». Dette 

betyr at en viss prosentdel av fondsmidlene kan bli 

reservert for investering i utvalgte sektorer slik som ny 

fornybar energi. En enorm mengde kapital sammen liknet 

med dagens investeringsnivå innenfor sektoren kan på 

denne måten da bli øremerket for en bærekraftig omforming 

av energiøkonomien. 

GRØNT OLJEFOND? Fra 2009 kan en 

viss andel av oljefondet bli reservert 

for investering i utvalgte sektorer som 

nyfornybar energi. 


Oversatt av Tove Kolset 

Danyel Reiche har skrevet denne artikkelen på bakgrunn av 

et forskningsopphold ved CICERO Senter for klimaforskning 

i mai og juni 2008. Oppholdet ble finansiert av E.ON Ruhrgas 

Stipendprogram for statsvitenskap. 


11

Miljøhus kan redusere 

midtnorsk kraftbruk 

Ei satsing på miljøvennlege passivhus i Midt-Noreg kan i tida fram mot 2035 redusere det 

totale elektrisitetsforbruket med ein femtedel, ifølgje ein SINTEF-studie. 




(silje.pileberg@cicero.uio.no) 

Bustadmassen i Midt-Noreg ventast å auke med 

om lag 25 prosent frå år 2000 til 2035. Ein studie 

gjort ved SINTEF Byggforsk viser at ei satsing på 

meir miljøvennlege hus i denne delen av Noreg kan 

gje resultat: Dersom ein frå 2010 gradvis endrar 

måten å byggje og rehabilitere bustader på, kan ein 

redusere det årlege elektrisitetsforbruket i midtnorske 

bustader med 21 prosent i 2035. 

Forskarane legg til grunn at alle nye hus frå 

2015 blir bygde som passivhus (energimerke 

A+), og at alle dei husa som skal rehabiliterast frå 

2020 blir rehabiliterte til god lavenergistandard 

(energimerke A). 

Dersom ein held fram med å byggje og rehabilitere 

etter dagens standard, ventast derimot det 

årlege elektrisitetsforbruket å auke med 6 prosent i 

same periode. 

Potensiale i rehabilitering 

– Det største potensialet ligg i rehabilitering, fordi 

gamle hus har ein langt høgare energibruk enn hus 

som blir bygde etter dei nye forskriftene, seier forskar 

Bjørn Wachenfeldt ved SINTEF Byggforsk. 

I den nye forskrifta til planog bygningslova skal 

ikkje netto energibehov overstige 120 kilowattimar 

per kvadratmeter for ei bustadblokk, og om lag 135 

kilowattimar per kvadratmeter for et småhus. Dagens 

gjennomsnittsbustad har til samanlikning eit netto 

energibehov på 190 kilowattimar per kvadratmeter. 

I dag gjeld dei nye krava parallelt med dei gamle, 

men frå 2009 vil krava gjelde åleine. 

Eit passivhus bruker likevel langt mindre energi 

enn både nye og gamle bygg: Hovuddefinisjonen er at 

det årlege oppvarmingsbehovet ikkje skal vere større 

enn 15 kilowattimar per kvadratmeter. Det finst også 

ei rekke tilleggskriterium. 

– Det er store miljø- og samfunnsgevinstar i ei satsing 

på passivhus, særleg i eit langsiktig perspektiv. Erfaringane 

med slike hus er svært gode både med omsyn til 

økonomi, komfort og innemiljø, seier Wachenfeldt. 

Betre enn varmepumpe 

SINTEF-forskarane har samanlikna potensialet i 

passivhus med den kraftreduksjonen installasjon av 

varmepumper og satsing på overgang til termiske 

energiberarar vil føre til. Termiske energiberarar er 

mellom anna ved, naturgass og fjernvarme. 

– Ein overgang til passivhus-teknologi har eit 

langt større potensial enn dei andre mulegheitene. 

Dette vil redusere behovet både for elektrisitet og 

for termiske energiberarar i svært stor grad. Men 

ein kombinasjon av til dømes passivhus og termiske 

energiberarar kan gjere at kraftbruken blir yttarlegare 

redusert, seier Wachenfeldt. 

Det er ingenting i vegen for å dekke oppvarmingsbehovet 

med andre energiberarar enn el, også 

i passivhus. SINTEF Byggforsk har i samarbeid 

med VVS-foreningen medverka i utviklinga 

av eit enkelt, rimeleg vassbore system for slike 

bustader. Systemet skal blant anna installerast i eit 

av dei første større norske passivhusprosjekta, på 

Løvåshagen i Bergen. Termiske solfangarar vil der 

dekke ein stor del av oppvarmingsbehovet, spesielt 

for varmt tappevatn. 

Rein, norsk kraft? 

Vasskraft dominerer norsk kraftproduksjon, men 

Noreg handlar også kraft med andre land. Seks 

av dei ti siste åra frå 1996 til 2005 har Noreg 

importert meir kraft enn landet har eksportert. 

Ein auke eller nedgang i elforbruket i Noreg 

verkar direkte inn på marginalkraftproduksjonen, 

som i stor grad er kolkraft fra Nord-Europa. 

I tillegg er kraftnettet tungt belasta, særleg i 

Midt-Noreg. Ein fortsatt forbruksauke kan truge 

kraftforsyninga. 

12 


PASSIVHUS. Hus som 

bruker ekstremt lite 

energi, slik som dette 

passivhuset i Tromsø, kan 

bidra til store besparelser i 

energibruk i Norge. 

Foto: Scanpix 


13

Mesteparten av Norges 

utslipp fra eksportvarer 

Norske klimagassutslipp domineres av produksjonen av eksportprodukter og -tjenester. 

Hvem skal betale for disse utslippene – norske eksportører, norske konsumenter, norske 

forbrukere, eller de utenlandske importørene? 

Glen Peters 




Nesten 40 millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter som 

slippes ut i Norge kommer fra produksjon av varer 

og tjenester som eksporteres. Hele 62 prosent av 

norske klimagassutslipp kommer altså fra produksjon 

for eksport. Resten av utslippene fordeler seg på 

produksjon til norske husholdninger, styresmakter 

og kapitalinvesteringer i Norge. 

Utslippene fra produksjon av eksportvarer og 

-tjenester konsentrerer seg i noen få sektorer: Fem 

sektorer står for hele 90 prosent av disse utslippene. 

Olje- og gassektoren 

Ikke overraskende er oljeog gassektoren ansvarlig 

for en tredjedel av Norges eksportutslipp. Selv om 

olje og gass utvinnes forholdsvis effektivt i Norge, 

sørger denne sektoren alene for utslipp av hele 16 

millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter årlig. 

Internasjonal shipping er den nest største av 

de fem sektorene og ansvarlig for en fjerdedel 

av Norges utslipp fra eksportproduksjon. Disse 

utslippene allokeres imidlertid ikke til Norge, selv 

om den økonomiske aktiviteten bidrar til norsk 

brutto nasjonalprodukt (BNP). Foreløpig er det 

ikke enighet internasjonalt om hvordan ansvaret for 

utslipp fra internasjonal transport skal fordeles, og 

dermed slipper slike utslipp unna nasjonale krav til 

utslippskutt. 

De siste tre sektorene som sørger for store utslipp 

til eksport, er produksjon av råmetaller, kjemiske 

produkter og produksjon av matprodukter, fiskeriene 

inkludert. Disse tre sektorene er til sammen ansvarlige 

for mer enn en fjerdedel av Norges eksporterte 

utslipp. 

Hvem skal betale? 

Dersom Norge skal nå sine ambisiøse målsettinger 

om utslippskutt og kutte 30 prosent innen 2020 

og 100 prosent innen 2050, må landet redusere 

utslippene i eksportsektorene. Men hvem skal ta 

regningen? Den norske oljeog gassektoren er alene 

ansvarlig for nesten en fjerdedel av Norges totale 

klimagassutslipp – betyr det at denne sektoren bør 

betale en fjerdedel av hva det koster Norge å møte 

klimamålene sine? 

Mulighetene Norge har til å redusere utslippene 

fra oljeog gassektoren kan bli begrenset av at verden 

har et stort behov for olje. En mulighet for Norge 

kunne være å redusere utvinningen av olje – men 

dette vil sannsynligvis skape stor motstand i de fleste 

land. Kanskje ville det være mer politisk akseptabelt 

Hvordan fordeles utslipp? 

Offisiell statistikk fordeler vanligvis utslipp etter 

hvilken sektor som produserer utslippene, og 

ikke etter hvilken sektor som forbruker varene 

eller tjenstene. For eksempel tilhører utslippene 

fra utvinning av oljeog gass Norge, selv om 

mesteparten av oljen brukes i utlandet - og de 

som bruker oljen får ansvaret for utslippene. 

(slett setningen Utslippene fra bruken av olje 

og gass allokeres derimot til konsumentlandet.) 

Ved bruk av økonomisk statistikk som publiseres 

med jevne mellomrom, såkalte inputoutput-tabeller, 

kan man omfordele utslippene 

slik at de i stedet blir plassert hos forbrukersektorene. 

Ved bruk av denne metoden, blir 

alle industriutslipp plassert hos det endelige 

produktet. 

I siste Klima skrev vi at norske utslipp varierer, 

avhengig av hvilke regnemåter som brukes. 

Denne artikkelen legger til grunn at alle 

økonomiske aktiviteter fra norske selskaper 

inkluderes. Da er også internasjonal transport 

drevet av norske selskaper inkludert. Totale 

utslipp i Norge var, ved en slik regnemåte, 62 

millioner tonn CO 2 

-ekvivalenter i 2005. 

14 


å investere en del av oljeinntektene i klimatiltak. Man kunne 

for eksempel tenke seg at de oljeinntektene som oversteg en 

oljepris på 100 dollar fatet ble brukt til slike formål. 

Internasjonal shipping slipper i dag unna utslippsreduksjoner, 

til tross for at slik shipping utgjør 15 prosent av 

Norges totale utslipp. Sannsynligvis vil andelen utslipp fra 

shipping øke ettersom handelen internasjonalt øker samtidig 

som innenlands utslipp reduseres. Man trenger raskt å få på 

plass en avtale for utslippsreduksjoner i denne sektoren. 

Aluminiumsindustrien 

Norge vil også oppleve at industrier som i et globalt perspektiv 

har lave utslipp, vil måtte omstrukturere seg. Fra et 

globalt perspektiv burde for eksempel norsk aluminiumsindustri 

bli oppmuntret til å øke produksjonen fordi de i 

stor grad bruker vannkraft. Effektiviseringer i andre sektorer 

kunne frigjøre elektrisitet til bruk i aluminiumsindustrien. 

Med en global pris på karbon burde aluminiumsindustrien 

ha et konkurransefortrinn i Norge, men Kyotoprotokollen 

tvinger i dag rene industrier til å flytte til land 

med mindre strenge utslippskrav. Dette betyr ikke at de 

rammede industriene trenger beskyttelse fra styresmaktene. 

De trenger imidlertid et globalt rammeverk som ikke gir dem 

feil insentiver. 

I et bredt perspektiv kan det argumenteres for at siden 

to tredjedeler av norske utslipp kommer fra eksportproduksjon, 

bør importlandene betale for disse utslippene. Da 

ville selvfølgelig Norge på samme måte være ansvarlig for 

utslippene fra de produktene som vi importerer. En slik 

omfordeling av utslipp ville gjøre at forbrukerne stod 

ansvarlig for utslipp ene, ikke produsentene. Studier har vist 

at innenlandske utslipp har stabilisert seg i mange rike land, 

mens utslipp ene fra importerte varer har økt. Norge er ikke 

noe unntak. 


Les mer 

• Utslippstallene spriker. Klima 4-2008. 

• Forbrukerens ansvar for utslipp Cicerone 5-2005. 

• Norwegian consumption, Chinese pollution.An example of how 

OECD imports generate CO 2 

emissions in developing countries. 

WWF rapport 2008. 

• Dansk forbrug, global forurening. WWF rapport 2008. 

• Embedded carbon emissions indicator. Defra report 2008. 

• Norway GEC: Peters, G. P. & Hertwich, E. G. (2006). Pollution 

embodied in trade: The Norwegian case, Global Environmental 

Change 16, 379-389 

• ES&T article: Peters, G. P. & Hertwich, E. G. (2008). 

CO 2 

Embodied in International Trade with Implications for 

Global Climate Policy, Environmental Science and Technology 42, 

1401-1407 

EKSPORT. 62 prosent av norske 

klimagassutslipp kommer 

fra produksjon for 

eksport. 

Foto. Stockxpert 

Denne artikkelen forklarer hvilken rolle eksport spiller for norske 

utslipp. I neste Klima kan du lese om hvor store utslipp som 

forårsakes av norsk import. 


15

Nye markeder 

for biodrivstoff 

Utviklingen av biodrivstoff er et hett tema, og markedet for bioetanol og biodiesel har 

fanget oppmerksomheten til mange investorer. 

Lin Gan 



(lin.gan@cicero.uio.no) 

G8-land sammen med Brasil, Kina og India samt 

investorer og industri setter høyt trykk på utvikling 

av biodrivstoff i nasjonale og internasjonale 

markeder. Det er beregnet at bruken av biodrivstoff 

kan øke fra 3 til 8,5 prosent av det globale drivstofforbruket 

i transportsektoren innen 2015. 

Biodrivstoff og matvarepriser 

Produksjon av etanol fra mais har vært den raskest 

økende sektoren i verden de siste årene. Men det 

er en økende internasjonal debatt om hvordan 

biodrivstoff produseres. Mange krever reduksjoner 

i bruken av matbaserte avlinger til biodrivstoff fordi 

det antas at dette bidrar til den nåværende matvarekrisen. 

Bekymringer for at biodrivstoff påvirker 

matvareprisene har for eksempel kommet til uttrykk 

under FAO Food Security Summit som ble avholdt 

i Roma i juni år. Matvareprisene har økt til et nivå 

som mesteparten av verdens to milliarder fattige 

«Produksjon av etanol fra mais har 

vært den raskest økende sektoren i 

verden de siste årene.» 

ikke har råd til. Mange er også bekymret for hvilke 

miljøkonsekvenser dyrking av råstoff til biodrivstoff 

vil ha på lang sikt. 

Det er likevel liten tvil om at biodrivstoff vil ta 

en økende andel av det internasjonale drivstoffmarkedet. 

Markedet for biodrivstoff er drevet av 

en rekke hensyn: reduksjon av klimagassutslipp fra 

transportsektoren, reduksjon i avhengigheten av 

importert olje og interesse for alternative drivstoff 

på grunn av høye oljepriser. 

Denne trenden må ses i en bredere sammenheng. 

For eksempel; hvor bærekraftig er biodrivstoff, 

hva er konsekvensene av høyere matvarepriser, 

hva er de miljømessige og sosiale konsekvenser av 

biodrivstoff-produksjon og fører endringer i bruk av 

jordbruksområder til mindre jord til å dyrke mat? 

Biodrivstoff i Kina 

Kina er allerede den tredje største produsenten av 

biodrivstoff i verden. Den viktigste driveren for 

biodrivstoff i Kina er å redusere importen av olje. 

Kina har mye mindre tilgjengelig jordbruksareal 

og samtidig 1,3 milliarder mennesker å mette. 

Produksjonen er hovedsakelig etanol fra mais, noe 

som fører til stor bekymring for matvaresikkerheten 

og økte matpriser som rammer de 100 millioner 

fattigste i Kina. Energibruk og vannforbruk 

fra etanolproduksjon og påfølgende utslipp av 

klimagasser er et annet tema som har fått liten 

oppmerksomhet. 

Det har vært en kraftig vekst i produksjon og 

bruk av etanol i en rekke provinser i Kina, tilsvarende 

20 prosent av lokalt drivstoff-forbruk. Samtidig 

har matprisene steget vesentlig de siste årene. 

I 2007 ble det forbudt å bygge nye etanolfabrikker 

der mais er råvare. Dette forbudet kom på grunn 

bekymringen for økte matpriser og restriksjoner på 

jordbruksareal. 

Likevel ser industri og investorer på markedet 

som en kilde til inntekter og profitt, særlig i lys 

av høyere oljepriser. Industrien kan fortsatt tjene 

penger i etanolmarkedet, selv om Kinas innenlandske 

oljepris er kraftig subsidiert. Få av dem er 

bekymret for bærekraften til biodrivstoff og den 

langsiktige effekten på samfunnet. 

Alternative muligheter 

Kina kan forsyne transportsektoren med biodrivstoff 

laget av råvarer fra skogbruk samt avfallsprodukter 

fra landbruk, matindustrien og servicesektoren. 

Det er ventet at biodrivstoff på lang 

sikt – fram til 2030 og videre – kan dekke en stor 

andel av drivstoffbehovet til transportsektoren og 

samtidig bidra til et mål om et lavutslippssamfunn. 

Nøkkelen for å realisere en slik visjon er å 

opprette passende politikk og kostnadseffektive 

mål for å integrere biodrivstoff for all transport. 

Når man vurderer biodrivstoff som en del av 

lavkarbonstandarder, må det fokuseres på viktige 

områder som arealbruk, matvaresikkerhet, miljø 

16 


effekt, sosial utvikling og politiske effekter. 

Selv om Kina har begrenset potensial for å 

utvikle biodrivstoff på jordbruksområder finnes 

det enorme muligheter i skogsektoren hvor oljerike 

trær, som Jatropha, kan være et lovende alternativ 

for produksjon av biodrivstoff. Biodrivstoff fra 

trevirke kan også gi langsiktige, positive effekter 

for lokalsamfunn samtidig som det gir inntekter til 

investorer. Jatropha vokser i tørre og lite næringsrike 

områder. Imidlertid krever plantasjer stor 

startkapital og arealplanlegging, men, etter at lokal 

infrastruktur og produksjonssystemer er på plass, 

gir dette en stabil inntekt. 

Med neste generasjons produksjon av biodrivstoff 

kommer i tillegg biodrivstoff fra avfall. Det 

biologiske materialet i avfall har kanskje det største 

potensialet som råvare for biodrivstoff. Ifølge en 

livsløpsanalyse, utført av professor Michael Wang 

ved Argonne National Laboratories i USA, vil en 

slik produksjon redusere utslippene av klimagasser 

med 80 prosent i forhold til bensin, mens etanol 

fra mais bare gir 20 til 30 prosent reduksjon. 


Aktiv politikk nødvendig 

En rekke politiske virkemidler må vurderes for den 

langsiktige utviklingen av biodrivstoff, ikke bare 

i Kina, men også i mange andre utviklingsland. 

Dette kan være å sette et bindende mål for produksjon 

og bruk av biodrivstoff, utvikle bærekraftskriterier 

for produksjon, vurdere potensialet, 

arealbruk og regionale forutsetninger, miljøeffekt, 

etablere tiltak som sikrer at utviklingen av biodrivstoff 

fører til store utslippsreduksjoner og liten 

miljøeffekt, utvikle og innføre incentivordninger, 

etablere regler for arealbruk, gi støtte til forskning 

og utvikling av andre generasjons produksjonsteknologi 

samt utvikle metoder og kostnadseffektive 

måter å verifisere CDM-prosjekter på. 

Lokal ressurs 

Biodrivstoff er i stor grad en desentralisert og 

lokalbasert ressurs som kan produseres og brukes 

kostnadseffektivt i lokale og regionale markeder 

som et alternativ til import av olje. Å beholde biodrivstoffmarkedet 

lokalt er en måte å unngå økte 

kostnader og miljøeffekter av transport på. 

På lang sikt kan investering i bruk av avfall til 

produksjon av biodrivsstoff gjennom innovative 

teknologier ha en lys framtid for de industriene 

og investorene som ønsker å investere i Kina på 

en bærekraftig måte. Dette gjelder spesielt for 

små selskaper som opererer på lokale markeder og 

dermed gir muligheter for en bærekraftig utvikling 

på landsbygda. 

Oversatt av Petter Haugneland 

STORT MARKED. Kina er 

allerede den tredje største 

produsenten av biodrivstoff 

i verden og produksjonen 

er hovedsakelig etanol fra 

mais. 

Foto: Scanpix 

17

Store regionale 

klimaforskjeller 

Da den skandinaviske isbrekappen var på det største, for ca. 20.000 år siden, rakk den ned 

til Tyskland, mer enn 800 kilometer sør for dagens breer i Jotunheimen. En isbre i Ural, øst 

for Skandinavia, var derimot bare var en kilometer lengre enn i dag. 

Jan Mangerud 

Professor, Bjerknessenteret for 


(jan.mangerud@geo.uib.no) 

Det er i dag omlag 140 breer i Ural, men den største 

er bare 1,5 kilometer lang. Små breer er alltid 

begunstiget av at snøen fyker med vind og legger 

seg i le av fjellsider og at det om sommeren smelter 

mindre i nord- enn i sørhellinger. Breene i Ural er 

kjent blant breforskere som de som er mest begunstiget. 

Under det siste internasjonale polaråret 

(1957) startet sovjetiske forskere en måleserie på 

Obruchevbreen, nabobreen til den vi har undersøkt 

(figur 2). De målte blant annet dybde og egenvekt 

av vinterens snø over hele breens overflate og de 

satte opp en meteorologisk stasjon i dalen noen 

kilometer nedenfor breen. Siste kolonne i tabellen 

viser at det på breen i gjennomsnitt kom mer enn 

fem ganger så mye snø som i dalen. På de øvre deler 

kan det komme åtte til ti ganger så mye (figur 3). 

Dertil ligger breen under en høy nordvendt fjellvegg, 

så det blir lite smelting om sommeren. Disse 

store «fordelene» vil avta i betydning hvis breen 

begynner å vokse utover i dalen fordi den nye delen 

ikke får disse fordelene. Vi kan si at disse fordelene 

vil virke som bremser for vekst av breen. 

Breene i Ural under siste istid 

Forskere har tidligere antatt at breene her vokste 

på samme måte som andre breer på den nordlige 

halvkule, og derfor at de under siste istid var på 

det største for 20.000 år siden. Det finnes morener 

utenfor Ural som viser at svære breer flere ganger 

har dekket fjellene og noen av disse morenene ble 

da forbundet med siste istids maksimum. Under 

prosjektene PECHORA og ICEHUS, finansiert 

av Forskningsrådet, har vi funnet ut at den store 

isbrekappen over Barentshavet-Karahavet (figur 1) 

var mye mindre for 20.000 år siden enn tidligere 

antatt, og at den var større tidligere i siste istid, for 

60.000 år siden. Dette ledet til spørsmål om hva 

som skjedde i Ural. Under en ekspedisjon kartla vi 

morener både utenfor og innover i Ural. De vi her 

skal omtale er vist på figur 2 og på foto. 

Hvordan er alderen bestemt? 

Et sentralt punkt i all historisk forskning, enten det 

gjelder kulturhistorie eller klimahistorie, er å bestemme 

alderen på hendelser. Her har vi benyttet en 

Figur 1. Kartet viser med hvitt isbrekappen over Skandinavia, Barentshavet og 

Storbritannia under siste istids maksimum for ca 20.000 år siden. Hvit prikk 

nordligst i Uralfjellene lokaliserer Figur 2 og altså den breen vi studerte. 

Figur 2. Detaljkart over Obruchevbreen som ble undersøkt av 

sovjetiske glasiologer under siste Internasjonale Polarår (1957), og 

Chernovbreen som vi har studert. De buete blå linjer øst for Chernovbreen 

er endemorener og tallene er resultater av 10 Be-dateringer, 

oppgitt i tusen år. Det betyr at det med 21,6 ± 1,5 menes 21.600 år 

med en usikkerhet (et standardavvik) på 1500 år. Tallet 529 er høydetall 

for vannet ved foten av breen. Koteavstanden er 20 og 100 meter 

mellom de tykke kotene. 

Barentshavet 

Karahavet 

? 

Obruchev 

Ural 

Chernov 

21,6 ± 1,5 24,6 ± 1,5 

19,2 ± 1,5 

19,6 ± 0,9 

14,2 ± 0,8 

27,9 ± 1,4 

1 km 


JMa_2008_LGM 

JMa_2008_Chernov

KARTLEGGING. Under en ekspedisjon kartla forskere isbremorener både utenfor og innover i Ural. 

Foto: Jan Mangerud. 

metode hvor en kan bestemme hvor lenge 

en stein har vært utsatt for kosmisk stråling. 

Store stein som breen har revet løs fra fjellet 

og avsatt på moreneryggene utsettes for 

kosmisk stråling på friske flater, det vil si at 

denne geologiske klokken starter på nytt. 

Strålingen produserer 10 Be i kvarts, så dette 

blir som et timeglass: Jo lenger steinen har 

vært eksponert for kosmisk stråling, jo mer 

10 

Be er det i kvartsen. Det er problemer med 

denne metoden som alle andre. Stein kan 

rulle rundt, og da «starter klokken» på 

nytt på den siden som nå vender opp. Det 

har trolig hendt med den som ga 14.200 år. 

Andre stein kan ha en «hukommelse» ved 

at isen ikke har fjernet alt (det vil si 2-3 meter 

inn i steinen) som hadde vært eksponert 

for kosmisk stråling tidligere. Som vi ser av 

figur 2 ga fem av de seks dateringene aldere 

fra 19.200 til 27.900 år med et middel på 

ca. 21.000 år. Dette er få dateringer, men 

tilstrekkelig til at vi konkluderer at disse 

morenene representerer siste istids maksimum, 

særlig fordi de beste steinene i dalen 

utenfor ga 50-60.000 år. 

Store regionale forskjeller 

Det er altså store forskjeller på hvordan 

breene vokste under siste istid i for eksempel 

Skandinavia og Ural, noe som betyr at 

det må ha vært store regionale forskjeller i 

klimaendringene. Dette kan sammenlignes 

med det vi ser når en modellerer framtidens 

klimaendringer; noen steder blir varmere, 

andre tørrere eller våtere. Nå har vi sett at 

breene i Ural i dag er favorisert av ekstra snø 

om vinteren og skygge om sommeren, og at 

disse forholdene blir som selvregulerende 

bremser mot vekst ved klimaendringer. 

Men dette kan ikke være hele forklaringen 

på de små breene i Ural for 20.000 år siden. 

Hovedforklaringen må være at det var 

ytterst lite nedbør, det må nærmest ha vært 

et ørken klima. Breer vokser hvis de får mer 

snø om vinteren eller hvis somrene blir 

kaldere. Her ble somrene mye kaldere, men 

likevel vokste ikke breene noe særlig. I neste 

omgang kan en spørre om hvorfor det var så 

lite nedbør, og en del av forklaringen er nok 

at isbrekappen over Skandinavia «stjal» den 

nedbøren som burde dratt lenger øst. Full 

forklaring får bedre numeriske klimamodeller 

gi i framtiden. Dette blir også en test på 

om modellene er gode; hittil har de gjerne 

«produsert» ekstra breer både her og lenger 

øst. 

Referanse 

• Mangerud, J., Gosse, J., Matiouchkov, A. and 

Dolvik, T. 2008: Glaciers in the Polar Urals, 

Russia, were not much larger during the 

Last Global Glacial Maximum than today. 

Quaternary Science Reviews (in press). doi: 

10.1016/j.quascirev.2008.01.015 

Figur 3. Øverste 

venstre skisse viser 

hvordan Chernovbreen 

i dag får ekstra snø 

om vinteren og 

skissen under at det 

er mindre smelting om 

sommeren fordi breen 

ligger mye i skygge og 

fordi den er nordvendt 

slik at solstrålingen 

kommer på skrå. Til 

høyre ser vi at alle 

disse fordelene vil 

avta sterkt etter hvert 

som breen vokser og 

brefronten kommer ut 

den åpne dalen. 


VINTER 

SOMMER 

1000 

moh. 

500 

1000 

moh. 

500 

Akkumulasjon i lesiden 

og snøskred 

Bre 

Bre 

I DAG 

4000 

Skygge 

Vinterbalanse 

(mm vann) 

2000 

650 moh. 

Likevektslinje 

STØRRE BRE 

4000 

2000 avtagende til 500 

600 moh. 

Likevektslinje 

Vinter 

Obruchevbreen 

Vinterbalanse 

mm 

B. Khodata 

Vinternedbør. 

mm 

Vinterbalanse/ 

nedbør. 

1957/1958 1850 372 5,0 

1958/1959 2900 541 5,4 

1959/1960 1750 310 5,6 

1960/1961 2800 471 5,9 

1961/1962 3500 736 4,8 

Middel 2560 486 5,3 

Tabellen viser i andre kolonne midlere vinterbalanse, 

som er snødybden regnet om til 

mm vann, for hele overflaten av breen. Andre 

kolonne gir vinternedbøren på den meteorologiske 

stasjonen i dalen nedenfor breen, og 

siste kolonne viser hvor mye mer snø det kom 

på breen i forhold til «normal» nedbør i dalen. 

19

Iskjerner fra Svalbard 

avslører fortidens klima 

Data fra en iskjerne forteller om seks hundre år med temperaturvariasjoner i det Atlantiske 

havet. Iskjerneprøver fra Svalbard viser at det var like varmt på slutten av 1980-tallet 

som det var i tidsperioden for cirka 500-1000 år siden. 

Dmitry Divine 

Post doc, Norsk Polarinstitutt 

(dmitry.divine@npolar.no) 

Elisabeth Isaksson 

Norsk Polarinstitutt 

Til tross for at klima har vært mye i fokus de to siste 

tiårene, mangler vi fortsatt kunnskap om naturlige 

klimavariasjoner. Ettersom de meteorologiske temperaturseriene 

og de ulike historiske domumenter 

som eksisterer er både få og korte, så er bruk av 

forskjellige paleoklimatiske arkiv viktige for at vi 

skal øke vår kunskap innenfor dette området. 

Iskjerneprøver 

Siden 1960-tallet har studier av iskjerner fra blant 

annet de store innlandsisene i Antarktis og på 

Grøn land utviklet seg til å bli et velbrukt og vellykket 

vitenskapelig verktøy i klimasammenheng. En 

av de viktigste informasjonskildene fra isarkivene 

er variasjoner i konsentrasjoner av stabile isotoper 

( 18 O og 2 H). Dette er et mål på den relative sammenhengen 

mellom de ulike stabile isotopene i 

vannet som iskrystallene består av. Noe forenklet 

kan man beskrive prosessen som at hver gang vannet 

fordamper fra havet eller nedbøren faller, skjer 

det en fraksjonering mellom de ulike stabile isotopene 

i vannmolekylet H 2 

O. Fraksjonene er temperaturavhengige 

og gjennom å analysere snøen på 

breene kan vi få frem en tidsserie som speiler endringer 

i temperaturforholdene i området. Videre 

er det en lineær kombinasjon mellom 18 O og 2 H 

TERMOMETER. Tverrsnitt av en iskjerne. 

som kalles «deuterium excess» (d= δD-8*δ 18 O). 

Denne verdien regnes for å være en sensitiv indikator 

ved temperaturen på havoverflaten i området 

der nedbørsvann har fordampet (referanse1). 

Det er først og fremst data fra iskjerner fra 

Antarktis og Grønland vi benytter når vi skal 

studere de store klimavariasjonene som syklusene 

i istider – glasiale perioder – og mellomistider 

– tilsvarende dagens situasjon . Men forskning 

på iskjerner fra mindre iskapper og breer kan 

også inneholde viktig regional klimahistorie. I 

løpet av de siste ti årene har forskere fra Norsk 

Polar institutt, sammen med kolleger fra flere 

andre nasjoner, boret tre iskjerner fra tre av de 

høyeste isbreene på Svalbard (referanse 2). Den 

mest undersøkte iskjernen stammer fra toppen 

av Lomonosovfonna som ligger 1250 meter over 

havet. Analyser viser at den nederste isen er cirka 

800 år gammel (referanse 3). «Deuterium excess» 

data i figuren viser 600 år med klimainformasjon. 

Våre analyser forteller at denne dataserien reflekterer 

variasjoner i overflatevannets temperaturer i 

Nord-Atlanteren. 

Variable temperaturer 

Tidsserien viser svært variable temperaturer i Nord- 

Atlanteren i denne perioden, samt indikasjoner 

på to perioder med litt større temperaturforandringer. 

En gradvis nedkjøling i løpet av 1400- og 

1500-tall et er knyttet til det som omtales som 

«den lille istid». 

Oppvarmingen som vi kan observere i dag 

startet allerede på slutten av 1800-tallet. Dette 

er i tråd med klimavariasjoner i Nord-Atlanteren 

og Europa det siste årtusen. Vår forskning viser at 

verdier av «deuterium excess» før 1550-årene er 

like høye som de høyeste nivåene som ble observert 

i løpet av 1900-tallet. Det tyder på at temperaturer 

midt i Nord-Atlanteren er sammenlignbare med de 

som er registrert før slutten av 1980-tallet. 

20 


Kart over Svalbard som viser plassering av 

iskjernen på Lomonosovfonna. 

SVALBARD. Iskjerner fra blant annet Svalbard blir analysert av forskere for å beregne hvordan temperaturen var fra før vi hadde 

moderne målinger. 


Analysen vår viser også en relativt stor 

uregelmessighet i variabilitet på en tidsskala på 

cirka 100 år. Tilstedeværelsen av slike variasjoner 

i den Nordatlantiske havoverflatetemperaturen 

vanskeliggjør tolkingen av instrumentelle arkiv 

som vi bare har hatt tilgjengelig i cirka 150 år. Våre 

data kan dermed bidra til en generell forståelse av 

naturlige klimavariasjoner – som også er en viktig 

faktor for å vurdere den menneskelige aktiviteten i 

de pågående klimaendringer. 

Denne studien er finansiert av NFR via 

NORKLIMA prosjektet «Svalbard ice cores 

and climate variability» og av EU via prosjektet 

«European climate of the last millennium». 

Arbeidet vil også bidra til PAGES Working Group 

on Arctic climate during the last two millennia 

(Arctic2k) within PAGES Focus 2 «Regional 

Climate Dynamics» initiative. 

Referenser 

1. 

2. 

Ciais, P., and J. Jouzel (1994), Deuterium and oxygen 18 

in precipitation: Isotopic model, including mixed cloud 

processes, J. Geophys. Res., 99(D8), 16,793–16,803 

Isaksson, E., Hermanson, M., Hicks, S., Igarashi, M, 

Kamiyama, K., Moore, J., Motoyama, H., Muir, D., 

Pohjola, V., Vaikmäe, R., van de Wal, R.S.W., Watanabe, 


3. 

4. 

O. 2003. Ice cores from Svalbard - useful archives of past 

climate and pollution history. Physics and Chemistry of the 

Earth, 28, 1217-1228. 

Isaksson, E., Divine, D., Kohler, J., Martma, T., Pohjola, 

V., Motoyama, H., Watanabe, O. 2005. Climate oscillations 

as recorded in Svalbard ice core δ 18O records 

between 1200-1997 AD. Geografiska Annaler 87A(1), 

203-214.. 

Divine, D, Isaksson, E., Pohjola V.A., Meijer, H., van de 

Wal, R.S.W., Martma , T., Moore, J, Godliebsen. F., and 

Sjögren, B. Deuterium excess from a small Arctic ice cap. 

2008. J. Geophys. Res. 2008JD010076R. 

Venstre akse: Årlig gjennomsnitt for «deuterium excess» anomalier fra 

iskjernen fra Lomonosovfonna (grå linje); ikke-linær trend (rød), samt den 

ikke linæra trended med en «superimposed» variabilitet på en 100-års 

skala (svart). Høyre akse: Avvik fra årlig gjennomsnittstemperatur i Nord- 

Atlantern på breddegrad mellom 20 O N og 45 O N (blå linje) 

21

Samler informasjon 

i Washington D.C. 

CICERO-forskerne Guri Bang og Tora Skodvin følger innspurten i president- og kongressvalget 

i USA. Deres mål er å få økte kunnskaper om hva som styrer USAs klimapolitikk. 

Jorunn Gran 

Senior informasjonsrådgiver, 




Guri Bang og Tora Skodvin utforsker sammenhengen 

mellom klimapolitikk på nasjonalt nivå og 

USAs posisjon og strategi i internasjonale klimaforhandlinger 

i prosjektet «Bargaining for nonparticipation? 

Two-level games and U.S. behaviour 

in climate negotiations». Prosjektet gjennomføres 

innenfor Forskningsrådets program Fremtidens 

rene energisystem (RENERGI). 

En viktig del av analysen er intervjuer med 

personer som står sentralt i utformingen av USAs 

klimapolitikk. Bang gjennomførte slike intervjuer 

i 2006 og 2007 da hun var gjesteforsker ved 

University of Maryland. Nå reiser Guri Bang og 

Tora Skodvin til Washington for å få førstehånds 

kunnskap om president- og kongressvalget i 

november, og hvilke konsekvenser valget får for 

USAs klimapolitikk. Forskerne skal oppdatere 

intervjudata gjennom møter med observatører og 

politiske rådgivere, og i tillegg knytte interna sjonale 

kon takter gjennom møter med sentrale forskningsmiljøer 

i Washington D.C. For CICERO-forskerne 

Bang og Skodvin er det spesielt viktig å se innsamlet 

materiale i lys av utviklingen i klimadebatten i USA 

i løpet av det siste året. 

Bang og Skodvin understreker at det har vært 

en markert endring i debatten de siste par årene. 

De politiske endringene kan først og fremst ses på 

delstatsnivå foreløpig, men både det amerikanske 

Senatet og Representantenes hus jobber med sine 

respektive utkast til føderal klimalov. Etter at 

Demokratene overtok flertallet i Kongressen har 

de vært en drivkraft i arbeidet, og klarte å samle 

flertall for en ny, mer miljørettet energilov – Energy 

Independence and Security Act of 2007 – som 

presidenten undertegnet i 2007. Valget av ny 

president kan få stor betydning for USAs posisjon 

i den internasjonale klimapolitikken fram mot 

møtene som partene i FNs klimakonvensjon skal 

ha i København i 2009. Sammensetningen av 

Kongressen etter valget i november vil også ha stor 

innvirkning på den nye presidentens klimapolitiske 

handlingsrom, fordi det er retningen i den nasjonale 

politikken som legger føringene for strategi og 

posisjon i de internasjonale forhandlingene. 

Hvem bestemmer hva i USA? 

4. november velger USAs borgere 

både president og kongress. Presidenten 

velges ved direkte valg via et 

valgmannskollegium, og blir leder for 

regjeringen, det føderale byråkratiet 

– samtidig som han blir USAs statsoverhode 

og militære øverstkommanderende. 

Kongressen er USAs 

lovgivende forsamling og består av 

Representantenes hus og Senatet. 

Mens Representantenes hus har 

medlemmer i forhold til delstatenes 

folketall – og minst én representant 

fra hver delstat, består Senatet av to 

senatorer fra hver delstat. 

Senatet har en spesiell rolle i forbindelse 

med internasjonale avtaler 

– Senatet må ratifisere avtalene før 

de kan iverksettes gjennom nasjonal 

lovgivning. Senatets rolle i USAs 

klimapolitikk diskuteres i prosjektet 

«Bargaining for non-participation? 

Two-level games and U.S. behaviour 

in climate negotiations» i lys av 

hvordan nasjonal klimapolitikk og 

deltakelse i internasjonale klimaforhandlinger 

har samsvart. 

CICERO-forskerne Guri Bang og Tora Skodvin skal følge 

valget i USA. 


22 


Kompromissets kunst 

Skatteincentiver for fornybar energi støttes i prinsippet av både demokrater og 

republikanere i begge kamre av Kongressen. Likevel har det vist seg nesten umulig å 

vedta en forlengelse av dagens ordning. 


tora skodvin 

Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning 


I USA er føderal skattepolitikk en viktig drivkraft på nye 

politikkområder, og utgjør et sentralt virkemiddel i amerikansk 

klimapolitikk. De siste årene har man med stor suksess 

brukt skattefordeler som incentiv for å øke produksjonskapasiteten 

fra fornybar energi. Skatte ordningene er 

imidlertid kortsiktige og gjelder ofte bare for ett til to år av 

gangen. Dagens ordning utgår på slutten av året og til tross 

for flere forsøk var det med nød og neppe at Kongressen 

klarte å vedta en forlengelse. 

I løpet av de siste årene har vi sett en kraftig vekst 

i energi produsert fra fornybare kilder i USA, spesielt 

vind. I 2007 kom for eksempel nesten halvparten av ny 

strømgenererende kapasitet fra vindkraft, mot én prosent 

i 2002. Dette er en økning som tilsvarer strømforsyning 

for 1,5 millioner husholdninger og som førte til at USA 

for første gang produserte mer vindenergi enn Tyskland 

i første halvdel av 2008. Denne økningen er nært knyttet 

til de gunstige skatteordningene som har vært operative 

i fire år på rad. Skatteordningene har opphørt tre ganger 

tidligere, i 1999, 2001 og 2003. De påfølgende årene falt 

produksjonskapasiteten for vindenergi med henholdsvis 

90, 76 og 77 prosent. I år har industrien vært bekymret for 

at historien skulle gjenta seg. 

Saken har blitt koblet til en rekke lovforslag, og det har 

på sett og vis også vært dens skjebne. Mens skattefordelene 

isolert sett var ukontroversielle, ble de inkludert i større 

«pakker» av forslag som inneholdt spørsmål det var stor 

uenighet om og som gjorde kompromiss vanskelig. Ett 

forslag var for eksempel å finne budsjettmessig dekning for 

skattefordelene til fornybar energi ved å avvikle noen av 

incentivene oljeindustrien nyter godt av. Det var en kobling 

som utløste en vetotrussel fra presidenten. Videre ble 

saken koblet til en større debatt om mer oljeutvinning som 

tiltak for å minske USAs importavhengighet av olje. Det 

er et av de mest kontroversielle spørsmålene i amerikansk 

energipolitikk for tiden, og koblingen gjorde det vanskelig 

å finne en løsning på spørsmålet om fortsatt skattelette for 

fornybar energi. Ordningen ble også koblet til en større 

pakke av generelle skattelettelser, der konflikten mellom 

kamrene dreide seg om om og eventuelt hvordan disse 

utgiftene skulle dekkes inn i budsjettet. 

I løpet av det siste året har kongresspolitikerne stemt 

over en forlengelse av skatteordningene hele femten ganger. 

Ordningene har blitt vedtatt åtte ganger i Representantenes 

Hus og to ganger i Senatet. Men de to kamrene 

har aldri klart å komme fram til en likelydende lovtekst, 

som er en forutsetning for lovgivning i USA. I slutten av 

september var Representantenes hus under sterkt press for 

å vedta en likelydende lov som den Senatet hadde vedtatt. 

Senatets majoritetsleder advarte om at selv den minste 

lille endring i forhold til Senatets forslag ville forrykke 

balansen i et hårfint utformet kompromiss. Likevel vedtok 

representantene en lovtekst som avvek fra Senatets på 

vesentlige punkter. En forlengelse av skatteordningene ble 

til slutt vedtatt i 11. time, da saken ble koblet til den finansielle 

krisepakken Kongressen vedtok 3.oktober. 

Det er vanskelig å forstå hvordan en så vidt ukomplisert 

beslutning som dette kan bli viklet inn i et så komplisert 

politisk spill. Dette er imidlertid helt vanlig i den amerikansk 

lovgivningsprosessen. For at en lov skal vedtas må 

den oppnå tilslutning fra både Senatet og Representantenes 

hus. I tillegg må den støttes av Presidenten. Det stiller 

store krav til kompromissets kunst. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 





23

Vil vi ha et nytt oljeeventyr? 

Norge er i dag en av Europas viktigste leverandører av olje og gass, og det er utvilsomt 

denne eksporten som har gitt oss den velstanden vi i dag opplever. Men hvordan skal vi 

opprettholde vår velstand når oljen en dag tar slutt? 

kronikk 

Åsmund Holen, Magnus Strøm 

Mellinsæter, Andreas Hildershavn 

Nilsen, Marius Vetaas Thomassen, 

Morten Tjelta og Katrine Lie Bøyesen, 

studenter ved Eksperter i team (EiT) ved NTNU 

På grunn av de store klimaproblemene verden står overfor 

er det ønskelig at nye energikilder skal føre til minimale 

CO 2 

-utslipp. Rene energikilder som vindkraft, vannkraft 

og solenergi kan bidra til et bærekraftig samfunn med lave 

CO 2 

-utslipp som dermed vil kunne begrense den globale 

oppvarmingen. Også kjernekraft er en energikilde som gir 

lave CO 2 

-utslipp. 

Sol og kjernekraft 

De siste årene har det vært mye debatt i mediene og på 

den politiske arena angående thorium og solceller. Norge 

sitter på en av de største thorium-forekomstene i verden. 

Thorium kan brukes i kjernekraftverk, dette skal gi en 

sikrere kjernekraft enn et kjernekraftverk som kun bruker 

uran ettersom thorium ikke selv klarer å opprettholde en 

kjedereaksjon. Et kraftverk som benytter thorium vil i tillegg 

gi mindre plutoniumavfall enn et som kun benytter uran. 

Norge besitter også store forekomster av kvarts med høyt 

innhold av silisum, og norske selskaper som Renewable 

Energy Company (REC) har etablert seg som en sterk 

aktør på solcellemarkedet. Verden opplever et stadig større 

energibehov, og oljen har vært oppe i hele 112 dollar fatet. 

Dette fører til at mange ser for seg et nytt oljeeventyr i form 

av thorium og silisium (solceller). 

Mulighetene er mange, en er å kunne eksportere thorium 

og i større grad silisium videreforedlet til wafere og annen 

solcelleteknologi til utlandet. Parallellen til oljen trekkes 

som en følge av at Norge nok en gang har råmaterialer 

tilgjengelig som kan gi nye arbeidsplasser og store inntekter 

innen energiindustrien. Om Norge vil benytte disse råvarene, 

står en ovenfor et valg, der en enten kan eksportere 

råvarene eller videreutvikle dem. Norge kan både bli en 

eksportør av råvarer og en eksportør av avansert teknologi 

knyttet til disse råvarene. 

Eksport av thorium 

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har påpekt at 

det er lite økonomisk lønnsomt å kun utvinne thorium 

fra Fensfeltet i Telemark. Media har da totalt oversett den 

muligheten at thorium kan utvinnes som et biprodukt fra 

en annen prosess, fordi det finnes mange sjeldne metaller i 

Fensfeltet. I stedet har media framstilt thoriumutvinning i 

det store og hele som en ulønnsom affære. I tillegg har ikke 

Fensfeltet blitt undersøkt godt nok og NGU konkluderer 

faktisk i en rapport med at det mest sannsynlig finnes større 

thoriumforekomstene enn antatt. Dermed har Norge 

muligheter for å kunne eksportere råvarer, men har også en 

mulighet å satse på forskning innen kjernekraft og fungere 

som energieksportør ved å selv benytte thoriumet. Begge 

disse metodene kan bidra til et nytt oljeeventyr i den formen 

som er beskrevet over. 

Ved selv å produsere energien kan Norge komme høyere 

i verdikjeden og dermed ha et større inntjeningspotensial, 

i tillegg vil dette gi flere arbeidsplasser i landet. Problemet 

er at dette vil kreve en stor investering og omfattende 

forskning, i tillegg har regjeringen en negativ holdning til 

kjernekraft. Den muligheten som da står igjen er eksport 

av thorium. Dette vil være svært gunstig dersom flere land 

vil benytte en blanding av thorium og uran i konvensjonelle 

kjernekraft, men eksport vil plassere Norge lavere i verdikjeden 

og vil ikke bidra til like mange arbeidsplasser. 

Imidlertid benyttes det ikke større mengder thorium til 

kjernekraft enn at Norge også kan satse på både thoriumeksport 

og kjernekraft. 

Eksport av solceller 

Flere ser på solenergi som fremtidens store energikilde. De 

tenker da først og fremst på solceller. Men med tanke på 

solinnstrålingen og strømprisen i Norge, er det lite lønnsomt 

å produsere energi ved hjelp av solceller her. Solceller blir 

sett på som et flaggskip for den miljøvennlige energien og 

avbildes ofte sammen med flott natur. Om solceller skal 

benyttes til storskala energiproduksjon, vil derimot den lave 

effektiviteten føre til at solceller er en av de energiformene 

som krever størst areal per KW og dermed er tydeligst i 

naturen. For å dekke hele Norges energiforbruk med solceller 

med en effektivitet på 15 prosent, vil vi måtte pløye ned 

cirka 97.000 fotballbaner med norsk natur. 

Vi mener det er en mye bedre idé å dekke deler av energiforbruket 

ved hjelp av solfangere, om vi vil benytte solenergien. 

Solfangere vil ikke kunne gi strøm, men vil dekke 

oppvarmingsbehov slik at vi sparer elektrisitet til andre 

formål. Solfangere har også en langt høyere effektivitet 

24 


«Om solcelleteknologien utvikles 

videre og blir større internasjonalt 

mener vi Norge også her har store 

muligheter til å få et nytt 

oljeeventyr.» 

(cirka 40 prosent) og er så lønnsomme at de kan benyttes 

av husholdninger. Vi synes fortsatt det er store muligheter 

for at solceller i utlandet kan være lønnsomt. Det finnes en 

rekke steder i verden der man har øde områder med en mye 

større solinnstråling enn Norge. Dermed mener vi det er en 

god idé for Norge å benytte ressursene landet har, i form av 

silisium og god kompetanse, til å utvikle solcelleteknologi og 

eksportere denne til utlandet. Denne industrien finnes allerede 

i landet, men den må fortsatt utvikles og står allerede 

overfor store utfordringer. Vår mening er at regjeringen bør 

gjøre en større innsats for å sikre oss fremtidig kompetanse 

innen solcelleteknologi og silisiumraffinering. Om solcelleteknologien 

utvikles videre og blir større internasjonalt, 

mener vi Norge også her har store muligheter til å få et nytt 

oljeeventyr. 

Viljen mangler 

Vi mener Norge står overfor store muligheter for et nytt 

oljeeventyr, dette krever en satsning som igjen krever vilje 

og økonomi. Vi besitter den nødvendige økonomien, slik 

at det bare er viljen som mangler. Vi mener regjeringen 

fremstår som avventende, i den forstand at de ikke tør å satse 

når fallhøyden er stor. Prosjektet med Operahuset viser at 

det finnes midler til å utføre store prosjekter med mindre 

fallhøyde. Ved å bygge et operahus sitter man uansett med 

noe som kan vises fram, dette er ikke i like stor grad tilfelle 

dersom man satser på forskning for å utvikle kompetanse. 

Forskningen og den etterfølgende kompetansen vil derimot 

i mye større grad gi et mindre synlig resultat, men absolutt 

ikke et mindre innbringende. 

Miljøet er et globalt anliggende og vår mening er at 

Norge som et rikt land har et ansvar for å være med å utvikle 

nye miljøvennlige energikilder fremfor å sitte på vår egen tue 

og være fornøyde med vår miljøvennlige vannkraft. 

kronikk 

Alger på tanken 

Når det gjelder artikkelen «Alger på tanken» i Klima 3-2008 vil vi gjerne få komme med 

noen kommentarer til kritikken fra Frode Ringsevjen i forrige nummer av Klima. 

debatt 

E m m a B a r f o d, T h o m a s F l e i s c h e r , 

Svein Jacob Kaspersen, Øystein 

Sandanger og Aina Charlotte 

Wennberg 

Artikkelen er ment som en enkel introduksjon til 

muligheten for å utnytte mikroalger til biodieselproduksjon. 

Ringsevjen kritiserer oss for ikke å ta med alle punktene 

som er nevnt i artiklene vi har som kilder, og hovedgrunnen 

til dette er at vi fikk inntrykk av at Klima ønsket en lettlest 

artikkel. De som er mer interessert kan lese kildene våre. 

Som Ringsevjen selv utdyper, trengs det fortsatt mye 

forskning på dette feltet før alle utfordringer er overkommet, 

og det er ikke noe vi legger skjul på i artikkelen vår. Det 

at PetroAlgae ikke produserer mer enn de gjør ennå, skyldes 

at de fortsatt er i startgropa. Vi tok med dette eksemplet 

for å vise at det finnes firmaer som tør å satse på denne 

teknologien. Når det gjelder Ringsevjens sammenligning 

av tomater og alger vil vi bare minne på at det er mengden 

olje som er interessant i biodieselproduksjon, ikke bare 

mengden tørrstoff totalt. Det spesielle med de algeartene de 

ønsker å dyrke er at de kan oppnå en høy oljeprosent. Den 

forskningsrapporten det henvises til er ti år gammel og mye 

forskning er lagt ned siden den gang. Beklager at vi ikke har 

noen nyere tall å komme med. 

Selv om alger ikke er noen løsning på klimaproblemet nå, 

synes vi det var riktig å publisere artikkelen i Klima. Å bruke 

mikroalger til biodieselproduksjon er en mulighet som ikke 

går ut over matvareproduksjonen. Flere firmaer er engasjert 

i denne industrien, så tiden vil vise om det er lønnsomt eller 

ikke. Dette vil ikke bli en løsning for Norge, men for USA 

må det være bedre å bruke forskningsmidler på å utvikle 

denne teknologien i stedet for å subsidiere biodieselproduksjon 

fra mais. Amerikanske maisbønder blir subsidiert selv 

om all forskning viser at maisplanten egner seg svært dårlig 

til biodieselproduksjon sammenlignet med mange andre 

landplanter (og alger). 


25

Tenke det. Ville det. 

Gjøre det 

renergi 

Forskere fra Høgskolen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking skal fram mot 2011 

prøve å komme til bunns i hva som må til for at vi skal ta i bruk ny fornybar energi i stor 

skala. 

Jorunn gran 




Hvilke utfordringer møter selskaper som vil utvikle 

teknologi for ny fornybar energi i Norge – og 

hvordan kan de utnytte de mulighetene de har? 

Dette er spørsmål som prosjektet Renewable 

strategies? Implementing and commercialising 

new energy technologies (RenewStrat) stiller. 

Pr osjektet gjennomføres i samarbeid mellom 

NTNU, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforskning, 

og prosjektet ledes av professor 

Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige 

kulturstudier på NTNU. 

Viderefører erfaringer fra HyNor 

Forskergruppen bak RenewStrat vil se nærmere 

på hvordan selskaper som jobber med ny fornybar 

energiteknologi, samarbeider med institusjoner 

innenfor forskning og utvikling, med leverandører, 

med myndigheter og med andre støttespillere. 

RenewStrat er en direkte videreføring av prosjektet 

HyNor – a social learning approach. Også dette 

var et prosjekt innenfor Forskningsrådets program 

RENERGI. Prosjektet hadde som mål å utvikle 

systematisk kunnskap om ikke-teknologiske tema 

knyttet til barrierer og muligheter for implementering 

av hydrogen i transportsektoren. Erfaringene 

fra dette prosjektet skaper utgangspunktet 

for RenewStrat. 

Jakter på suksesskriterier 

– Det er ikke nok å lage teknologier. De skal også 

tas i bruk. Nå ønsker vi å finne ut mer om hva som 

er suksesskriteriene for innføring av teknologi for 

ny fornybar energi, sier forskningsleder Erling 

Holden ved Program for fornybar energi ved Høgskolen 

i Sogn og Fjordane. Holden er prosjektleder 

for den delen av RenewStrat som gjennomføres 

ved Høgskolen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. 

– Øystein Dahle har sagt at dagens viktigste 

forskerutfordring er å forstå hvorfor kunnskap 

ikke utløser handling. Vi skal intervjue bedrifter 

som utvikler teknologi for ny fornybar energi, og 

vi ønsker å komme fram til hva som er suksesskriteriene 

for slik teknologi, sier Holden. Han har 

oppsummert noen av de viktigste barrierene for 

innføring av ny fornybar energi. 

Det eksisterende fornyer seg også 

En erfaring fra utprøving av alternative teknologier, 

er at også de konvensjonelle teknologiene på 

samme område forbedrer seg når de får konkurranse. 

– Vi kaller dette seilbåteffekten, sier Erling 

Holden. – Da seilbåtene fikk konkurranse fra 

dampskipene, ble skipsbyggerne stimulert til å 

utvikle bedre seilbåter. Det eksisterende skjerper 

seg teknologisk, og ny teknologi slåss derfor mot et 

bevegelig mål. 

Selger noe de ikke har 

Teknologien for utnyttelse av ny fornybar energi 

har også en utfordring i de overdrevne forventningene 

som ofte skapes. 

– Hydrogenbilen er ett eksempel på et oversolgt 

produkt, sier Holden. – Hydrogenbilen ble løftet 

fram som et alternativ med gode miljøegenskaper 

lenge før teknologien var moden. Man forventet 

seg tusenvis av biler på veiene innen få år. Disse 

bilene kom aldri. Det samme har vi sett med 

el-bilen. Man solgte noe som man egentlig ikke 

hadde. Ingen vil bruke fire dager på strekningen 

Oslo–Bergen. 

Nye løsninger gir nye problemer 

Utvikling og bruk av teknologi for ny fornybar 

energi gir ikke alltid bare en miljøløsning. 

– All energi har en eller annen miljøulempe. Et 

nytt alternativ kan løse ett problem samtidig som 

vi får et helt annet problem. For eksempel er mange 

typer fornybar energi kronisk arealkrevende. Vi 

ser også en konflikt mellom matproduksjon og 

miljøhensyn, sier Holden. 

26 


Interessekonflikter 

Hver gang alternative energikilder kommer på 

banen, oppstår konflikter i forhold til de som 

forvalter – eller tjener penger på – konvensjonelle 

energikilder. 

– Det vil alltid være aktører som har helt andre 

interesser. For eksempel vil ikke lokalpolitikere 

ønske seg en fyllestasjon for hydrogen på et sted 

der de planlegger å tilby skinnegående transport 

som et miljøvennlig alternativ. 

Innelåst av normene 

Forskningsleder Erling Holden peker også på et 

fenomen som han kaller «lock-in». 

– De drivstoffsystemene vi har i dag, er bygd opp 

over 50 år. Olje er normen, og dersom vi skal sette 

i gang med noe nytt, må mange nok gjøre det for 

at det skal bli lønnsomt. Du vil ikke ha glede av en 

hydrogenbil dersom drivstoffstasjonene bare tilbyr 

bensin. 

Holden legger også vekt på samspillet mellom 

produsenter, lovgivere og forbrukere. 

– De som produserer biler, de som lager lovene og 

de som bruker bilene, må jobbe sammen. Glemmer 

man én av disse gruppene, vil det aldri gå. 

Prosjektene som går over 

Alle selskaper med respekt for seg selv, vil være 

med på miljøbølgen. I mange selskaper resulterer 

miljøengasjementet i forbigående prosjekter. 

– Vi har sett mange tilfeller av at selskaper oppretter 

prosjekter for ny fornybar energi uten at 

disse prosjektene prioriteres av selskapene. Man 

etablerer et prosjekt og kan dermed si at man gjøre 

noe på dette området – men i praksis skjer ingenting, 

sier Erling Holden. – Vi ser også at nye ideer 

avløser hverandre med noen års mellomrom. Noen 

år etter prøveordningen med metanoldrivstoff, ble 

naturgass lansert som løsning – og deretter kom 

hydrogen som energibærer. 

Erling Holden tror ikke det er tilfeldig at nye 

teknologier foreslås med omkring fem års mellomrom. 

Intervallene samsvarer for eksempel godt 

med bilprodusentene ønske om å selge biler de har 

brukt penger på å utvikle. 

Vil vi egentlig? 

Utfordringen for forskerne i RenewStrat blir å se 

nærmere på hvordan barrierene for utvikling av ny 

energiteknologi kan overvinnes. 

– Det er viktig å være klar over hindrene og å 

utvikle strategier for å overvinne disse, sier Erling 

Holden. – Vi må oppnå en aksept for at dette vil 

vi – både blant folk flest, hos myndighetene og 

hos bedrifter. Myndighetene kan ikke gjennomføre 

dette alene før det er aksept i befolkningen 

for de nye energi teknologiene. 

RENERGI 









UTFORDRINGER. En 

forskergruppe skal se 

nærmere på hvordan 

selskaper som 

jobber med ny fornybar 

energiteknologi 

samarbeider med 

institusjoner innenfor 

forskning og utvikling, 

med leverandører, 

med myndigheter og 

med andre 

støttespillere. 

Foto: Crestock.com 

 

 

 

 


27

Europeisk CO 2 -testsenter 

på Mongstad 

GASSNOVA 

Målet med det nye testsenteret for CO 2 -fangst på Mongstad er lavere kostnader, mindre 

risiko og nesten ikke CO 2 -utslipp fra gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Senteret skal stå 

ferdig i 2011. 

jorunn gran 

Senior informasjonsrådgiver , 



(jorunn.gran@ciero.uio.no) 

I tilknytning til raffineriet og det framtidige kraftvarmeverket 

på Mongstad utenfor Bergen, blir det 

etablert et testanlegg for CO 2 

-fangst. Staten og StatoilHydro 

står sammen bak prosjektet Europeisk 

CO2 Testsenter Mongstad (TCM). Gassnova 

SF - det statlige foretaket for CO 2 

-håndtering – 

samarbeider i planleggingen av prosjektet med 

DONG Energy, Shell og Vattenfall i tillegg til 

StatoilHydro. 

Gasskraftverk 

Et kraftvarmeverk leverer både strøm og 

varme. Kraftvarmeverket kan fyres med kull, 

gass, olje, biomasse – men også uran på et 

atomkraftverk. Varme kan utnyttes som prosessvarme 

eller som fjernvarme – slik det gjøres ved 

mange danske og svenske kraftvarmeverk. 

I et kjelbasert gasskraftverk fyres en dampkjel 

opp med gass og driver en turbin som enten 

produserer kun strøm eller strøm og varme kombinert. 

Med produksjon av både strøm og varme 

blir dette et kraftvarmeverk. 

Et gasskraftverk med gassturbin består 

vanligvis av en gassturbin fulgt av en dampturbin 

som utnytter overskuddsvarmen fra gassturbinen. 

Et slikt anlegg kan designes for ren strømproduksjon 

– som på Kårstø, eller for kraftvarme – som på 

Mongstad. Gassturbinanlegg uten dampturbin får 

lavere elektrisk virkningsgrad. 

TCM skal fange CO 2 

med såkalt post-combustion-teknologi. 

Her blir røykgassen renset etter 

forbrenning av gassen. 

CO 2 

-fangst med såkalt oxyfuel-teknologi 

innebærer å fjerne CO 2 

gjennom en forbrenning 

med rent oksygen. Avgassen blir da CO 2 

og vanndamp. 

CO 2 

skilles ut ved å avkjøle røykgassen og 

kondensere vanndampen etter forbrenningen. 

Denne teknologien kan fjerne nesten all CO 2 

en i 

gassen, og prøves nå ut av svenske Vattenfall. 

Ny teknologi 

Det legges til rette for to ulike CO 2 

-fangstteknologier 

ved testsenteret på Mongstad. Med den 

såkalte karbonatteknologien benyttes en nedkjølt 

ammoniakkløsning til å binde CO 2 

. Den såkalte 

aminteknologien fjerner CO 2 

fra røykgassen ved å 

tilsette aminer som absorberer CO 2 

. 

– Begge teknologier er kjente kjemiske prosesser 

og er utprøvd andre steder, men i liten grad for 

fangst av CO 2 

fra kraftverk og bare i liten skala, sier 

prosjektleder Tore Amundsen i Gassnova. 

– Karbonatteknologien er mest uprøvet og er kun 

undersøkt i mindre anlegg. 

Utvikle, teste og kvalifisere 

Det europeiske testsenteret har som mål å gi 

økt kunnskap og erfaring om virkning, drift og 

miljøpåvirkning av ulike CO 2 

-fangstteknologier. 

Forbrenning av naturgass slipper ut omkring 40 

prosent mindre CO 2 

enn kullforbrenning per 

innfyrt energienhet, og CO 2 

-konsentrasjonen i 

røykgassen avhenger av prosessen foran, altså om 

avgassen kommer fra raffineriet eller fra kraftvarmeverket. 

Siden det på Mongstad er tilgang på 

røykgass med ulikt innhold av CO 2 

, gir anlegget 

et godt utgangspunkt fort testing av teknologier. 

Testsenteret designes for å fange minst 85 prosent 

av CO 2 

-en i røykgassen. 

Ikke fullskala 

TCM blir ikke et fullskala anlegg. Kapasiteten blir 

100.000 tonn CO 2 

per år basert på røykgass fra 

kraftvarmeverket og raffineriet på Mongstad. 

– Et fullskala anlegg er gjerne ti ganger så stort 

som TCM. Skulle man for eksempel fange CO 2 

bare fra kraftvarmeverket, måtte kapasiteten 

være 1.100.000 tonn CO 2 

per år, og enkelte kullkraftverk 

i verden slipper ut flere tialls millioner 

tonn CO 2 

per år. TCM blir likevel det største 

anlegget som er bygget som et rent testanlegg 

28 


asert på såkalt post-combustion CO 2 

-fangst, sier 

Tore Amundsen. Post-combustion fangst betegner 

rensing av røykgass etter forbrenning. 

– Vil anlegget i praksis kunne oppskaleres eller si 

noe om mulighetene til å g jøre det samme på store 

anlegg? 

– Hensikten med TCM er blant annet å kunne 

skaffe kunnskap for å skalere anlegget eller deler 

av det opp til et fullskala anlegg. Men, TCM er et 

testsenter, og vil ha mange funksjoner som ikke 

vil være nødvendig i et strømlinjeformet fullskala 

anlegg. 

Utslipp og energiutnyttelse 

Blant de utfordringene som testsenteret på Mongstad 

skal se nærmere på, er utslipp av ulike stoffer til luft 

og vann – og energibehov og energiutnyttelse ved 

fullskala CO 2 

-fangstanlegg. 

– De aminbaserte prosessene vil få et avfallsprodukt 

fordi væsken som benyttes til å fange CO 2 

i prosessen, mister sin effekt over tid og må regenereres. 

Restproduktet etter denne regenereringsprosessen 

må destrueres. Aminprosessene og 

karbonat prosessene medfører et lite utslipp av 

aminer og ammoniakk til luft ved at noe væske følger 

med den rensede røyken ut gjennom skorsteinen. 

Karbonatprosessen benytter ammoniakk som har 

kjente miljøeffekter. Både destruksjon av avfallsproduktet 

og konsekvenser ved aminer til luft blir nå 

undersøkt i to prosjekter som støttes av CLIMIT/ 

Gassnova sammen med StatoilHydro og Shell, sier 

Tore Amundsen. 

Temperatur på kjølevannet fra TCM vil ikke overskride 

25 grader celsius, og skal slippes i fjorden. 

– Det finnes per i dag ingen økonomisk anvendelse 

for denne varmen. Anlegget er imidlertid bygget med 

intern varmeintegrasjon hvor varme væskestrømmer 

gir varme til kalde væskestrømmer. 

Skal lære effektivitet 

CO 2 

som fanges ved TCM skal foreløpig ikke 

lagres. Hensikten med prosjektet er å utvikle 

tekno logien og kunnskapene om CO 2 

-fangst. 

– Formålet med Europeisk CO 2 

Testsenter Mongstad 

er å redusere kostnadene ved bygging av senere 

fullskala anlegg og å redusere risiko for at CO 2 

- 

fangstprosessen ikke er effektiv. Populært kan man 

si at vi øver oss i en mindre skala hvor investeringen 

er lavere, vi får prøvd ut to teknologier og hele 

formålet med driften er undersøkelser og optimering, 

sier Tore Amundsen. 

Selv om erfaringene fra TCM først og fremst er 

ment å komme partnere og leverandører til gode, 

vil resultatene fra dette prosjektet kunne få internasjonal 

betydning for framtidige fangstanlegg. 

– TCM er vel hittil det største og første testanlegg i 

sitt slag og størrelse basert på såkalt post-combustion 

fangstteknologi, sier Amundsen. 

GASSNOVA SF 

– statens foretak for CO 2 -håndtering 

I 2008 begynner en ny epoke 

i Norges CO2-satsing. 

Fra 1. januar har vi i Gassnova SF 

fått ansvaret for statens interesser knyttet 

til CO2-håndtering (teknologiutvikling, 

fangst, transport, injeksjon og lagring 

av CO2) og vi ser frem til å begynne 

på dette spennende arbeidet... 

Besøk vår nye hjemmeside 

med spennende stoff fra 

«CO2-håndterings verdenen» 


GASSKRAFTVERK. I 

tilknytning til raffineriet 

og det framtidige 

kraftvarmeverket på 

Mongstad utenfor 

Bergen, blir det 

etablert et testanlegg 

for CO 2 

-fangst. 


29

norklima 

Hvem kan tilpasse seg – 

og hvordan? 

Klimaendringer ikke er den eneste forandringen som vi må tilpasse oss til. Prosjektet 

PLAN kartlegger blant annet norske verdinormer og ser nærmere på hvordan disse påvirker 

evnen og viljen til tilpasning. 

jorunn gran 




NORKLIMA-prosjektet Responding to Climate 

Change: The Potentials of and Limits to Adaptation 

in Norway (PLAN) ser på klimatilpasning 

som en samfunnsbasert prosess. Forskere fra ti 

internasjonale forskningsinstitutter deltar i prosjektet, 

og de stiller spørsmål om hva som bidrar 

til – og hva som hemmer – evnen vår til å tilpasse 

oss klimaendringer. 

Må ikke være abstrakte 

Innenfor PLAN ønsker forskerne å finne fram 

til nye måter å tilnærme seg klimautfordringen 

på – med mål om å nå ut til folk. Professor Karen 

O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 

ved Universitetet i Oslo er leder for 

prosjektet. Hun understreker at de forventede 

klima endringene sannsynligvis vil påvirke hva 

mange nordmenn setter pris på og at dette handler 

ikke bare om temperaturer og regnbyger, men også 

om sosialt velvære og menneskelig sikkerhet. 

– Norge er ikke en øy, og landet vil bli påvirket 

av endringer andre steder. Vi bor i en globalisert 

verden, og derfor er det viktig å redusere sårbarhet 

både i andre deler av verden og i Norge, sier Karen 

O’Brien. 

– På hvilke måter kan «vanlige borgere» engasjere 

seg og delta i lokale tilpasningstiltak? 

– Klimaendringer er blitt sett på som et abstrakt 

og fjernt problem som vil ramme andre mennesker, 

og ikke alle ser hvordan klimaendringer vil påvirke 

dem personlig. En diskusjon om hva klimaet betyr 

for individer og samfunn, kan engasjere folk til å 

tenke over hva slags framtid de ønsker å leve i, og 

hvordan de kan tilpasse seg både individuelt og 

kollektivt til forventede klimaendringer. 

Flere typer forandringer 

PLAN er inndelt i seks delprosjekter, og hvert 

prosjekt har sin egen tilnærming til hvordan vi skal 

forstå hvordan klimaendringer virker sammen med 

andre prosesser og hvordan tilpasning til klimaendringer 

vil speile dynamikken i samfunnet. 

– Et felles utgangspunkt for alle delprosjektene er 

at klimaendringer ikke er den eneste forandringen 

som folk tilpasser seg til, sier Karen O’Brien. 

– Vi undersøker hvilke verdinormer som påvirker 

hvordan individer og samfunn opplever klimaendringer 

– og hvilke tilpasningsstrategier de prioriterer 

og gjennomfører. 

PLAN har ikke mål om å vurdere de konkrete 

behovene for tilpasning. 

– Vi ser i stedet blant annet på hvordan folk tenker 

omkring klimaendringer, hvilke typer tiltak de 

vurderer, hvem som tar beslutningene og hvilken 

informasjon de baserer seg på, sier O’Brien. 

– Basert på dette ser vi nærmere på barrierer og 

begrensninger for tilpasning. 

Større sammenheng 

Første delprosjekt i PLAN skal se nærmere på 

konteksten for klimatilpasning i Norge. Dette 

innebærer å identifisere hvordan klimaendringer 

virker sammen med endringer i miljø- og samfunnsforhold, 

og hvordan slike samspill påvirker 

sårbarhet og tilpasningsstrategier i lokalsamfunn i 

Norge. Forskerne i PLAN-prosjektet ønsker å lære 

mer om hvilken type strategier som lokalsamfunn 

tar i bruk som respons på klima endringer og øvrige 

miljø- og samfunnsprosesser. 

– Vi vil gjøre undersøkelser i lokalsamfunn og 

blant aktører i energisektoren og interessenter 

som har kunnskaper om hva for eksempel redusert 

snødekke betyr for den enkelte. Ut fra disse 

undersøkelsene vil vi komme fram til mer generelle 

betraktninger om tilpasningsprosessene, sier Karen 

O’Brien. 

Kan vi informeres? 

Andre delprosjekt i PLAN skal undersøke hvordan 

tilpasningsprosesser foregår i praksis og hva som 

skal til for at læring, informasjonsflyt, produksjon 

av lokalkunnskap og nettverksbygging gjør at 

30 


PLAN. Innenfor forskningsprosjektet PLAN ønsker forskerne å finne fram til nye måter å tilnærme seg klimautford ringen 

på – med mål om å nå ut til folk. 


tilpasningsløsninger settes ut i livet. Casestudier 

gjennomføres blant annet i Sarpsborg, Fredrikstad, 

Hammerfest, Ålesund, Bodø, Øystre Slidre, Oppdal 

og Flora – og delprosjektet tar utgangspunkt 

i to typer klimaendringer – uventet flom og mer 

gradvise endringer i snøsesongen. Målet er å lære 

mer om hvordan forskjellige formelle og uformelle 

koplinger mellom kommunale institusjoner og 

husholdninger virker sammen – og hvordan de 

bidrar til å redusere sårbarhet overfor klimaendringer. 

– Hvor viktig er det med allmenninformasjon 

for å oppnå nødvendig motivasjon for tilpasning i 

lokalsamfunn og hos beslutningstakere? 

– Vi undersøker i hvilken grad informasjon alene 

er en motivasjonsfaktor, eller om informasjon må 

være målrettet ut fra hva folk legger mest vekt på 

i forhold til forespeilte innvirkninger fra klimaendringer. 

Psykologer påpeker at mennesker ofte 

trenger å ha en «magefølelse» før de reagerer, sier 

Karen O’Brien. 

Sammenlikner med Sverige 

Det tredje delprosjektet i PLAN har tittelen 

Nye offentlige styringsformer og energisektorens 

tilpasningskapasitet til klimaendringer. Energisektoren 

er spesielt interessant å studere på grunn 











 

 

 

 


31

«Norge er ikke en øy, og landet 

vil bli påvirket av endringer andre 

steder.» 

av sårbarheten overfor værfenomener, på grunn 

av sektorens viktige posisjon for et velfungerende 

samfunn og på grunn av sektorens historie med 

endring av styringsformer. Delprosjektet skal 

se nærmere på hvorvidt og hvordan endringer i 

administrativ organisering og praksis i energisektoren 

har påvirket kapasiteten til å tilpasse 

seg klimaendringer. Forskerne i delprosjektet vil 

sammenlikne med svensk energisektor, og vil se 

på erfaring er med tilpasning og muligheter for 

å forbedre tilpasningskapasiteten til framtidige 

værforhold. 

– Vi ser her på elektrisitetssektoren og hvordan for 

eksempel offentlig styring og privatisering påvirker 

kapasiteten for tilpasning, sier Karen O’Brien. 

Er byer løsningen? 

Byplanlegging og byutvikling spiller en viktig rolle 

i tilpasningen til et endret klima. Den kompakte 

byen blir framhevet som løsningsmodell for en 

bærekraftig byutvikling fordi redusert transportbehov 

vil bidra til lavere utslipp av klimagasser. 

Ti forskningsinstitutter i 

og utenfor Norge deltar i 

perioden 2007-2011 i PLAN: 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 

ved Universitetet i Oslo 

Institutt for geografi ved Universitetet i 

Bergen 

Institutt for statsvitenskap ved 

Universi tetet i Tromsø 


Norsk institutt for byog regionforskning 

(NIBR) 

Det norske meteorologiske institutt 

National Center for Atmospheric Research 

(NCAR) 

Environmental Change Institute, Oxford 

University 

Stockholm Environment Institute (SEI) 

Tyndall Centre for Climate Change 

Research 

Men økende tetthet i byene øker også sårbarheten 

i forhold til flom og ekstremvær. Overvannshåndtering 

og økt rasfare er blant utfordringene. 

PLANs fjerde delprosjekt skal studere samarbeidsog 

styringsformer mellom aktørene i byutviklingen 

og lære mer om hvordan framtidige klimautfordringer 

blir oppfattet, vurdert og forhandlet om 

i disse prosessene. Delprosjektet skal også analysere 

hvordan kunnskap om usikkerhet blir håndtert i 

planlegging. 

Født med ski på beina 

PLANs femte delprosjekt har tittelen Identifisering 

og evaluering av klimatilpasningens begrensninger 

i Norge. Delprosjektet vil legge vekt på 

klimaeffekter vi ikke kan tilpasse oss og utfall av 

klimatilpasning som kan være uønskede. Dette 

gjelder for eksempel tap av kulturarv, identitet og 

andre viktige samfunnsverdier. PLAN vil utvikle 

og teste et rammeverk for å identifisere og analysere 

begrens ningene for klimatilpasning i Norge. 

– I hvor stor grad vil dere legge vekt på dette med 

identitet og livskvalitet – og hvordan går dere fram 

for å belyse akkurat dette? 

– For å få et bilde av hvordan norske verdier 

påvirker folks tanker om tilpasning til klimaendringer 

og hva de prioriterer, skal vi studere verdinormer 

i PLANs casestudier, sier Karen O’Brien. 

– Vi mener det er viktig å legge vekt på den subjektive 

dimensjonen av klimaendringer. Vi skal 

samarbeide med Tyndall Centre i Storbritannia 

ved å bruke en metode som kalles for «Q-methodology». 

Vi stiller spørsmål ved hva som betyr noe 

for folk og hvordan klimaendringer og responsen 

på klimaendringer vil påvirke verdier og identitet. 

Vår hypotese er at begrensningene for en vellykket 

tilpasning kan defineres ut fra hva som er viktig for 

individer og lokalsamfunn. 

Verktøy for planlegging 

PLAN skal som sitt sjette delprosjekt utvikle et 

såkalt integrert geografisk informasjonssystem 

(GIS). 

– Systemet er et verktøy som kan brukes for å vurdere 

behov og mulige tilpasningsstrategier. Ett mål 

i prosjektet er å integrere kvalitativ og subjektiv 

informasjon i et kvantitativt verktøy, sier prosjektleder 

Karen O’Brien. 

Informasjonssystemet skal være web-basert og 

skal formidle informasjon om geografiske steder. 

Verktøyet skal inkludere informasjon om påvirkninger 

fra klimaendringer, sårbarhet og kapasitet 

til tilpasning som kan gjøre oss i stand til å vurdere 

følgene av klimaendringer i våre egne lokalsamfunn 

– og til å planlegge en tilpasset framtid. 

32 


Klimaendringer og 

naturlige variasjoner 

norklima 

FNs klimapanel (IPCC) anslår at jordoverflatens gjennomsnittelige temperatur 

sannsynligvis har økt med omkring 0,7 grader siden 1800-tallet. Samtidig har atmosfærens 

innhold av CO 2 og andre drivhusgasser økt, hovedsakelig på grunn av menneskelig 

aktivitet. 

Trond Iversen 

Professor, Meteorologisk 

Institutt 


Jørn Kristiansen 

Meteorologisk Institutt 

Grunnlaget for å forstå sammenhenger i naturen er 

utvikling av teorier som gir grunnlag for å forutsi 

hendelsesforløp. Gyldigheten til en teori må 

stadig bekreftes ved å sammenlikne forutsigelsene 

med uavhengige observasjoner. Siden målinger 

er unøyaktige må sammenlikningene gjentas slik 

at sannsynligheten for å avskrive teorien på galt 

grunnlag kan antas tilstrekkelig liten. Da må teorien 

justeres eller erstattes med en ny. Naturvitenskapelig 

kunnskap utvikles slik hele tiden. 

Grunnlag for beslutninger 

Samfunnsmessige og private beslutninger som kan 

påvirkes av naturvitenskapelige forutsigelser, bør 

veie risikoen for at forutsigelsen er gal opp mot 

konsekvensene av at forutsigelsene slår til. Dette er 

svært sentralt i klimaforskning, sammen med arbeidet 

med å redusere risikoen for gale forutsigelser. 

IPCC sammenfatter all relevant vitenskapelig 

produksjon for å anslå sannsynligheten for at 

temperaturendringene over de siste 30-50 årene for 

en stor del er skapt av mennesker. Selv om denne 

sannsynligheten nå anses for å være høy, er det 

«Å skille naturlige klimavariasjoner 

fra klimaendringer skapt av 

mennesker, er veldig viktig som 

støtte for beslutninger.» 

likevel en mulighet for en annen konklusjon. Derfor 

er man på jakt etter metoder for å skille mellom 

naturlige variasjoner og klimaendringer. 

Vitenskapelig usikkerhet kan gi følelse av 

avmakt. Klimaproblemet fordrer tiltak som på 

kort sikt vil oppleves som tunge mens gevinster 

har tidsperspektiv over flere stortingsperioder og 

generasjoner. Siden det til overmål er mulighet for 

at gevinstene blir små, kan man fristes til å vektlegge 

usikkerhetene og se bort fra menneskeskapte 

klimaendringer. Mer bærekraftige (og etiske?) 

beslutninger bør veie ulempene ved å verne seg 

mot klimaendringer opp mot risikoen for tap av 

liv og verdier som følge av klimaendringer. Dette 

involverer problematikk mellom i-land og u-land så 

vel som mellom generasjonene. 

Naturlige variasjoner 

Å skille naturlige klimavariasjoner fra klimaendringer 

skapt av mennesker, er veldig viktig som 

støtte for beslutninger. FNs klimapanel (IPCC) 

arbeider derfor med å sammenfatte vitenskapelige 

funn på dette feltet. Dette gjøres både ved å analysere 

observasjoner og å gjennomføre kontrollerte 

eksperimenter med klimamodeller. 

Tre forhold søkes skilt fra hverandre: (1) 

naturlige kaotiske variasjoner som ikke kan 

tilskrives ytre pådriv - uforutsigbar «støy»; 

(2) endringer som skylles naturlige ytre pådriv 

– endret solstråling, vulkanutbrudd, kollisjon 

asteroider, osv.; (3) endringer som skylles pådriv 

skapt av mennesker – endret drivhuseffektl, partikkelforurensning, 

avskoging, osv. 

Vi skal her bare diskutere om klimaendringer 

som skyldes menneskeskapte (eller naturlige) 

strålingspådriv, kan forventes å avvike betydelig 

fra naturlige variasjoner (støy). Om det hadde vært 

slik ville det lette arbeidet med å skille klimaendringer 

fra naturlige variasjoner. Da kunne man 

søke etter menneskeskapte «fingeravtrykk» i 

observasjonene og modellberegningene. 

Den første antydning til svar på dette kan man 

finne ved å studere beregninger av klimaendringer 

som følge av ulike strålingspådriv. I forrige nummer 

av Klima (referanse 1) ble det for eksempel 

vist beregnede endringer i gjennomsnittelig lufttemperatur 

ved bakken som resultat av menneske 


33

NATURLIG ELLER MENNESKESKAPT? Det kan være vanskelig å si om en enkelt flomepisode skyldes menneskers 

utslipp av klimagasser eller naturlige klimavariasjoner. 

Foto: Stockxpert. 

skapte aerosoler. Mønsteret er svært forskjellig fra 

det geografiske mønsteret for strålingspådrivet. 

Til sammenlikning er mønsteret av oppvarming 

som skapes av doblet CO 2 

, svært likt. Dette peker 

«Sjeldne ganger kan selv relativt 

små pådriv gi dramatiske endringer 

dersom klimaet i utgangspunktet er 

nær «vippepunkter.» 

i retning av at det er de naturlige egenskapene 

til klimasystemet som bestemmer klimaendringenes 

geografiske mønstre og i mye mindre grad 

strålings pådrivets mønster. 

Naturlige variasjonsmønstre 

Det menneskeskapte globale strålingspådriv er 

mye mindre enn de totale pådrivene som bestemmer 

det naturlige klima, kanskje rundt 1 prosent. 

Pådrivet er praksis større siden luftas innhold av 

vanndampen endres (positiv tilbakekopling), men 

det er likevel lite trolig at pådrivet er stort nok til å 

endre betydelig den geografiske struktur av naturlig 

forekommende variasjonsmønstre (referanse 2 og 

3). Derimot kan opptredenen av de forskjellige 

variasjonsmønstrene endres i forhold til hverandre. 

Konsekvensen er at man kan forvente at 

klimaendringenes geografiske mønster vil likne 

på de naturlige variasjonsmønstrene som endrer 

opptreden. Variasjonsmønstrene har karakteristisk 

geografisk fordeling av trykk, temperatur, vind og 

nedbør, og de har ofte en tendens til å vare når de 

først oppstår. 

Klimaets følsomhet for et strålingspådriv vil 

variere med tilstanden, og følsomheten er stor når 

tilstanden er mindre stabil enn vanlig, varer kort 

og er lite forutsigbare. Variasjonsmønstrene selv er 

mer stabile og mer forutsigbare enn vanlig. Andre 

beslektede forklaringer tar mer hensyn til tilbakekoplinger 

(feedback) i klimasystemet (referanse 4). 

Disse forklaringene kan ha to viktige unntak. 

Noen ganger kan positiv tilbakekopling forsterke 

strålingspådrivet slik pådriv ikke kan antas å være 

lite. Sjeldne ganger kan selv relativt små pådriv gi 

dramatiske endringer dersom klimaet i utgangspunktet 

er nær «vippepunkter». Begge disse 

unntakene kan være viktige i forbindelse med is, 

snø og permafrost, men kunnskapen om dette er 

usikker. 


Et eksempel på variasjonsmønstre i atmosfæren 

som kan knyttes til klimaendringer, er ”kaldt-havvarmt-land” 

(cold ocean warm land - COWL). 

Dette henger også sammen med en positiv indeks 

for den Nordatlantiske oscillasjon (NAO), se figur 

1. Ved å analysere observasjonsdata for atmosfæren, 

er det registrert at COWL-mønsteret ble mer vanlig 

på 80-90-tallet enn det var på 60-70-tallet (referanse 

5). 

Vi har tatt utgangspunkt i dette og beregnet 

matematisk hvordan et pådriv som mest effektivt 

tvinger atmosfæren mot COWL-mønsteret vil se 

ut for atmosfæren (referanse 6). Pådriv fra bakken 

og fra verdensrommet vil i denne sammenheng 

regnes som ytre pådriv. Atmosfærens følsomhet 

for ytre pådriv beregnes også for hvert tilfelle, og 

fordelingen for 836 døgn over 21 vintersessonger er 

vist på figur 2. Følsomheten varierer betydelig, og 

fordelingen er skjev slik at ekstremt høy følsomhet 

er vanligere enn ekstremt lav. 

At tilfellene med høy følsomhet er svært forskjellig 

fra tilfellene med lav, ses på figur 3. Vi har også 

beregnet modellens evne til å beregne prognoser 

for endret opptreden av COWL i de to tilfellene. 

Endringene beregnes å være mer forutsigbare (korrelasjon 

= 0,96) når følsomheten er lav enn når den 

er høy (korrelasjon=0,88). Modellens evne til å 

utvikle et COWL-liknende mønster over fire døgn 

øker betraktelig om man bruker det beregnede 

optimale pådrivet eksakt for det gjeldende tilfellet 

enn om man bruker et gjennomsnitt over de ti mest 

følsomme tilfellene. Dette understreker at de følsomme 

tilstandene er kortvarige og gjentas sjelden. 

Man skal alltid være forsiktig med å trekke 

sterke konklusjoner om virkeligheten ut fra rene 

modellstudier. Vi har brukt en ren atmosfæremodell 

som er blant de mest avanserte og den brukes 

daglig ved Det europeiske værsenteret i Reading, 

England. Studien indikerer at vi ikke bør forvente 

at det geografiske mønsteret av klimaendringer 

likner på de relativt små pådrivene som forårsaker 

dem, og at pådriv som fordeler seg geografisk ulikt 

kan gi nesten likt mønster av klimaendringer. At 

klimaendringene de siste 30-40 år likner mønstrene 

for naturlige klimavariasjoner, er - med andre ord - 

ikke til hinder for å konkludere at endringene kan 

skyldes mennesker. 

Figur 2. Statistisk fordeling, beregnet over 836 tilfeller fra 22 vintersessonger, 

av atmosfærens følsomhet for ytre pådriv som optimalt driver atmosfærens 

tilstand mot COWL-mønsteret (referanse 6). Verdiene er normalisert, og hyppigst 

forekommende verdi er lik 1. 

Relativ frekvens (%) 

Normalisert følsomhetsindeks 

Figur 3. Figuren viser avvik i trykkmønstret midt i atmosfæren for 5 prosent de 

836 tilfellene som er mest følsom for ytre pådriv (venstre) og minst følsom for ytre 

pådriv (høyre). Skyggelegging angir statistisk signifikante avvik med 95 prosent 

konfidens. Mørk skravur angir høyere trykk en gjennomsnittelig, og lys lavere. 

Referanser 

1. Iversen, T. m.fl., 2008, Aerosoler og klimaeffekter. Klima, 

4, 40-43. 

2. Palmer, T. N. 1993. A nonlinear dynamical perspective 

on climate change. Weather 48, 313–326. 

3. Palmer, T. N. 1999. A nonlinear dynamical perspective 

on climate prediction. J. Climate 12, 575–591. 

4. Boer, G. J. andYu, B. 2003. Climate sensitivity and 


5. 

6. 

response. Clim. Dyn.20, 415–429, doi:10.1007/ 

s00382-002-0283-3. 

Corti, S., Molteni, F. and Palmer, T. N. 1999. Signature 

of recent climate change in frequencies of natural atmospheric 

circulation regimes. Nature 398, 799–802. 

Iversen, T., Kristiansen, J., Jung, T. og Barkmeijer, J., 2008, 

Optimal atmospheric forcing perturbations for the coldocean 

warm-land pattern. Tellus, 60A, 528–546. doi: 

10.1111/j.1600-0870.2008.00310. 

35

norklima 

Framtidig havklima 

i Nordsjøen 

Fiskeri og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring. Ved siden av fisket er 

klima det sterkeste pådriv på de marine økosystemene. 

Bjørn Ådlandsvik 

seniorforsker, 


(bjoern.aadlandsvik@imr.no) 

For forskning på effekter av klimaendring på marine 

økosystem er ikke resultater fra globale koblede 

atmosfære-havmodeller tilstrekkelig. Dette skyldes 

først og fremst mangel på oppløsning. For sokkelhav 

som Nordsjøen mangler dessuten viktige prosesser 

som tidevann med tilhørende vertikal blanding. 

Utveksling mellom Norskehavet og Nordsjøen 

er viktig for transport av varme, næringssalter og 

dyreplankton inn på sokkelen. Denne utvekslingen 

er dårlig beskrevet i de globale klimamodellene. 

Marin nedskalering 

Marin effektforskning trenger konsistente 

scenarier med temperatur i havet, saltholdighet, 

strøm,vertikal lagdeling, turbulens, næringssalter, 

lys og produksjon av planteplankton. Det er 

utviklet regionale havmodeller tilpasset forholdene 

i sokkelhav for disse variablene. Resultater fra en 

global koblet klimamodell kan drive en slik regional 

modell, ved å ta atmosfæriske drivkrefter som 

vind, varmeutveksling, nedbør/fordampning fra 

atmosfærekomponenten i den globale modellen og 

beskrivelse av temperatur, saltholdighet og strøm på 

randen av det regionale området fra havdelen i den 

globale modellen. Denne framgangsmåten kalles 

nedskalering. 

Slik marin nedskalering var en del av RegClimprosjektet. 

Her ble den norske globale koblede 

modellen Bergen Climate Model (BCM) brukt som 

utgangspunkt. Denne modellen var blant modellene 

som leverte full pakke til IPCCs 4de assessment 

rapport. Den regionale havmodellen som ble brukt 

heter ROMS (Regional Ocean Model System). 

Figur 1 viser det regionale modellområdet i en 

uvanlig kartprojeksjon. Griddet er strukket med 

gitter oppløsning på 6 km i Kattegat og 10 km vest 

for Irland. Til sammenligning har havkomponenten 

til den globale BCM-modellen en oppløsning på 

ca. 80 km i disse farvann. For at beskrivelsen av 

Nordsjøen i den regionale modellen ikke skal bli 

for sterkt styrt av den globale modellen, er randen 

på området lagt et stykke ut i Nordatlanteren og 

Norskehavet. 

En forutsetning for å ha tiltro til framtidige 

klimascenarier fra en modell er at modellen klarer 

å reprodusere dagens klima. For dette ble den 

testet med IPCC scenariet 20C3M for perioden 

1972–1997. 

Resultatene ble sammenlignet med direkte bruk 

av BCM resultatene og en klimatologi basert på 

observasjoner. Denne valideringen viser at nedskalering 

bidrar til å øke kvaliteten på de fleste områder. 

Problemet med BCM 

BCM er overveiende for kald i våre områder, 

spesielt er vintertemperaturen i Nordsjøen for 

lav. Nedskaleringen har høyere og mer realistisk 

havtemperatur hele året, med størst forskjell om 

vinteren. Innstrømningen av atlanterhavsvann 

fra Norskehavet til Nordsjøen er viktig for klimaforholdene 

og økosystemet. Den grovskala globale 

modellen klarer ikke å gjenskape denne utvekslingen. 

Området for den regionale modellen strekker 

seg langt nok ut i dyphavet slik at modellen selv 

styrer inn strømningen. Resultatet er en dobling av 

innstrømningen, som passer bra med nivået beskrevet 

i litteraturen, og med en mer realistisk sesongavhengighet. 

Disse forbedringene henger sammen, 

om vinteren er atlanterhavsvannet varmere 

enn Nordsjøen slik at økt innstrømning bidrar til 

å bøte på problemet med den lave vintertemperaturen. 

Den sesongmessige vertikale lagdelingen 

i Nordsjøen er viktig for biologisk produksjon. 

Også her bidrar nedskaleringen til økt realisme. 

Det må også nevnes at den regionale modellen har 

problem er, det er en drift i saltholdighet som etter 

noen år gir for ferskt vann sentralt i Nordsjøen. 

Nedskaleringen øker også verdien på resultatene 

ved forbedrete regionale detaljer. Den norske 

atlanterhavsstrømmen er nå smalere og sterkere og 

bedre knyttet til topografien i sokkelskråningen. 

Det er nå en utveksling mellom Skagerak og resten 

36 


av Nordsjøen, og modellen setter opp en skikkelig 

kyststrøm langs norskekysten. Selv om modellen ikke er 

virveloppløsende, er her tydelige fronter og mesoskala 

aktivitet. 

Viser oppvarming 

Denne 20C3M kjøringen er også brukt som kontrollkjøring. 

Framtidsscenariet som ble brukt er IPCC A1B 

kjøringen fra BCM for perioden 2072–2097. Midlet 

over hele Nordsjøen gir dette en oppvarming på 1,4 °C 

sammenlignet med kontrollkjøringen 100 år før. Oppvarmingen 

av havoverflaten er noe sterkere, med middel 

på 1,7 °C. Dette nedskalerte scenariet gir noe sterkere 

oppvarming enn direkte bruk av BCM for det samme 

Nordsjøområdet. 

Figur 2 viser sesongsyklusen i scenariet og kontrollkjøringenn 

med standardavvik. Oppvarmingen er 

sterkest i mai. Figuren viser også at oppvarmingen er 

signifikant ved at intervallene med standardavvik ikke 

overlapper. Figur 3 viser den geografiske fordelingen 

av oppvarmingen i ulike kvartal. Opp varmingen er 

sterkest nær det europeiske kontinentet i sør og øst. Den 

atlantiske innstrømningen til Nordsjøen viser ikke noen 

signifikant endring. Den atlantiske innstrømningen til 

Norskehavet får et noe endret mønster med styrking 

av greinen vest for Færøyene. Denne forskyvningen av 

atlanterhavs strømmen skyldes endring i vindmønsteret 

og gir seg utslag i tilstøtende mønstre av avkjøling og 

oppvarming. 

For et regionalt havområde som Nordsjøen kan en 

stille spørsmålet om hva er mest viktig for temperaturendringen, 

betingelsene i havet utenfor eller utvekslingen 

med atmosfæren. En følsomhets kjøring med 

havbetingelser fra 1970-årene og atmosfærepådrag fra 

2070-årene, viser at klima forholdene i Nordsjøen først 

og fremst styres av atmosfæreforholdene med vind og 

varmeutveksling. 

For andre områder kan havbetingelsene på randen 

være viktigere. 

Resultatene presentert her kommer fra én nedskalering 

med én regional havmodell basert på ett scenario fra 

én global klimamodell. Resultatene må derfor betraktes 

med en sunn skepsis. Det er først når vi har flere 

regionale scenarier for framtidig marin klimautvikling 

i Nordsjøen at vi kan vurdere om resultatene er robuste 

og estimere usikkerheten. 

Figur 1. Området for den regionale modellen med bunntopografi. 

Tallene på aksen angir antall gridceller. 

Figur 2. Sesongsyklusen i temperaturen i Nordsjøen fra scenario 

(rødt) og kontroll (blått). De prikkede linjene angir pluss/minus 

ett standardavvik. Temperaturene er midlet over perioden 

2072-2097, respektivt 1972-1997. Temperaturene er midlet fra 

overflate til bunn innenfor de svarte strekene i figur 1. 

Referanser 

• B. Ådlandsvik and M. Bentsen, 2007, Downscaling a 20th 

century global climate simulation to the North Sea, Ocean 

Dynamics, 57, 453–466. 

• B. Ådlandsvik, 2008, Marine downscaling of a future climate 

scenario for the North Sea, Tellus, 60A, 451–458. 

Les mer om ROMS: www.myroms.org 


Figur 3. Geografisk konturplott av oppvarming fra kontrollkjøringen 

til scenariet. Øvre venstre panel er midlet over kvartalet 

desember-januar-februar, fulgt av mars-april-mai, juni-juli-august 

og september-oktober-november. 

37

Fisken i Englands største 

innsjø studeres 

norklima 

Alle organismer i vann påvirkes sterkt av variasjon i miljøet rundt seg. De fleste arter har 

spesifikke miljøkrav. Et nytt forskningsprosjekt kan gi oss økt innsikt i hvordan økosystemer 

vil reagere på klimaendringer. 

Asbjørn Vøllestad 

Professor, Biologisk Institutt, 


(avollest@bio.uio.no) 

Økosystemer er komplekse og vanskelige å forstå. 

De består av mange komponenter, arter med ulik 

biologi, som samvirker med hverandre og reagerer 

ulikt på miljøeffekter. Dette gjør det generelt 

meget vanskelig å forutsi hva som vil skje som følge 

av endringer i miljøet rundt dem. 

Kompliserte økosystemer 

Den viktigste utfordringen er å skaffe nok 

kunnskap om de viktigste organismene i økosystemet. 

Mange økosystemer er for kompliserte til at vi 

kan få god oversikt – dette gjelder spesielt i artsrike 

tropiske systemer. Våre tempererte økosystemer 

skulle være enklere å forstå. Spesielt mange innsjøer 

har relativt enkle økosystemer – hovedårsaken er 

at våre innsjøer er unge økosystemer og inneholder 

relativt få arter. 

«Den viktigste utfordringen er å 

skaffe nok kunnskap om de viktigste 

organismene i økosystemet.» 

En annen årsak til at det er vanskelig å forutsi 

hva som skjer i mange økosystemer er at det finnes 

lite langtidsdata for de ulike økosystemprosessene. 

Det kan finnes data for enkeltprosesser og faktorer, 

men sjelden finnes det data for alle nødvendige 

komponenter i økosystemet. 

Innsjøen Windermere 

Innsjøen Windermere i det engelske Lake 

District har vært inngående studert siden tidlig 

på 1940-tallet. Da startet organisasjonen The 

Freshwater Biological Association et forsknings- og 

overvåkningsprogram i innsjøen, hovedsakelig 

med sikte på å øke fiskeavkastningen. Det var krig, 

og matsikkerhet var et viktig tema. Forskningen 

fortsatte, og fortsetter, nå organisert av Center for 

Ecology and Hydrology (CEH). Innsats og fokus 

har variert noe over tid, men totalt er det blitt 

bygd opp et imponerende datasett. Deler av dette 

materialet er analysert – men svært mye data har 

blitt liggende nesten urørt. 

Vi har i noen år, med støtte fra Norges forskningsråd, 

samarbeidet med kollegaer ved CEH om 

å analysere noen fantastiske dataserier om fisken i 

Windermere, hovedsakelig gjedde og abbor. Disse 

analysene (se publikasjonslisten nederst dersom 

du er interessert i detaljer) har gitt inngående 

kunnskap om hvordan gjedda reagerer på variasjon 

i antall konkurrenter, bytteetere og temperatur. 

Som figuren viser, har det vært stor temperaturvariasjon 

i Windermere, og det er en tendens til at 

vannet er blitt varmere de siste årene. 

Nå er vi i gang med å lage en mer komplett 

modell over økosystemet i Windermere, for slik å 

kunne forstå hva som vil skje som følge av mulige 

klimaendringer. Vårt fokus er fortsatt på fisken, 

men modellen vi bygger vil inneholde alle de 

viktigste komponentene i innsjøens økosystem – 

det vil si planteplankton, dyreplankton, fisk – samt 

ulike klimaeffekter. 

Enkelt økosystem 

Økosystemet i Windermere er relativt enkelt – 

det er noen få arter eller grupper av arter som er 

spesielt viktige. Det er mange måter å modellere 

økosystem på. Vi vil hovedsakelig bruke to typer 

modeller: statistiske modeller og fysiologiske – 

individbaserte – modeller. 

De statistiske modellene bruker de observerte 

dataene til å teste hvordan de ulike partene i 

økosystemet påvirker hverandre. Dette er velkjente 

metoder som brukes mye i økologien, og gir viktig 

kunnskap om et system. Men modellene er ikke 

nødvendigvis gode til å forutsi fremtiden. Hovedgrunnen 

til det er at modellene som vi lager ikke 

38 


Mean temperature (degrees C) 

WINDERMERE: Figuren viser den 

årlige middeltemperaturen (± 

standardavvik) i Windermere i perioden 

1944 – 1995. En fiskesykdom 

førte til kraftig fiskedød i 1976, og 

de horisontale linjene viser middeltemperaturen 

i perioden før og 

etter utbruddet. 

Year 

kan gi forutsigelser utenfor det «datarommet» 

som vi har arbeidet i. Vi kan derfor egentlig ikke 

forutsi hva som skjer når for eksempel temperaturen 

blir mye høyere enn den har vært tidligere. 

Men de statistiske modellene gir oss innsikt i hvilke 

prosesser som er spesielt viktige. 

Vi vil bruke en annen type modeller for å 

forsøke å forutsi effektene av kraftigere miljøendringer. 

Vi starter med å lage en fysiologisk modell 

av en fisk, der vi bruker all tilgjengelig informasjon 

om ulike prosesser som påvirker fiskens 

livsprosesser: Metabolisme, vekst og overlevelse. 

Model leringen gjøres i samarbeid med forskere ved 

CNRS i Paris. 

Modellfisker 

Populasjonen av modellfisker utsettes så for miljøforholdene 

i Windermere. Dersom vi lager en god 

modell vil vi kunne gjenskape de ulike fiskepopulasjonene 

i Windermere og hvordan de har variert 

i tid. Dette tester vi ved å simulere bestanden gitt 

de miljøforholdene som har vært i Windermere de 

siste 50 år. En modell består av mange likninger og 

parametere – og de fleste parametere kan vi hente 

fra litteraturen. En abbormodell er allerede laget, 

og vi tester nå ut denne mot naturen. 

Det er større utfordringer forbundet ved å 

bygge en gjeddemodell – her er det langt færre data 

å bygge på. Det betyr at det er flere utfordringer 

foran oss. De andre komponentene i økosystemet, 

plante- og dyreplankton, må vi modellere statistisk. 

Når vi har alle modellene klare, og testet mot 

virkeligheten, kan vi simulere ulike scenarier – for 

eksempel basert på de ulike klimaprediksjonene 

fra det internasjonale klimapanelet, nedskalert til 

lokale forhold. Dette modellverktøyet gjør det 

også mulig å teste hvilke parametere det er mest 

viktig å ha eksakt kunnskap om – og som påvirker 

modellene og prediksjonene mest. 

Totalt forventer vi at de to ulike tilnærmingene 

til økosystemmodelleringen skal gi økt innsikt 

i en rekke komplekse responser. Våre tidligere 

studier av gjedda i Windermere har vist at ingen 

responser er enkle. Vi ser fram til å få oss en rekke 

overraskelser; det er ofte slike overraskelser som gir 

ny innsikt. 

«Nå er vi i gang med å lage en mer 

komplett modell over økosystemet 

i Windermere, for slik å kunne forstå 

hva som vil skje som følge av 

mulige klimaendringer.» 

Referanser 

• Carlson m.fl. 2007. Four decades of opposing natural and 

human-induced artificial selection acting on Windermere 

pike (Esox lucius). - Ecol. Lett. 10: 512-521. 

• Edeline m.fl. 2007. Trait changes in a harvested population 

are driven by a dynamic tug-of-war between natural 

and harvest selection. - Proc. Natl. Acad. Sci. USA 104: 

15799-15804. 

• Haugen m.fl. 2007. Density dependence and density 

independence in the demography and dispersal of pike 

over four decades. - Ecol. Monogr. 77: 483-502. 

• Haugen m.fl. 2006. The ideal free pike: 50 years of fitnessmaximizing 

dispersal in Windermere. - Proc. R. Soc. 

Lond. B 273: 2917-2924. 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

Mt CO 2 

50 

40 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 

Kilde: NOAA 



1940 

1960 


0,55 

1980 

2000 

44,9* 

Navn: Hanne Bjurstrøm 

Stilling: Leder den norske delegasjonen 

i FNs klimaforhandlinger 

På baksiden 

Hanne Bjurstrøm har ledet den norske innsatsen i klimaforhandlingene 

i et år. I desember drar hun til Polen for å kjempe for en avtale som ikke 

varmer verden mer enn to grader. 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 


O 

25 

20 

15 

10 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 

C 


Norge. 2008. 

1 

2 

Måned 


3 



4 

5 

6 

7 

2006 

30,7 

8 

9 



Det er å motvirke at befolkningsvekst og 

økt levestandard i fattige land skal føre til 

økte klimagassutslipp. Samtidig som utslippene 

globalt trolig må reduseres med opptil 

85 prosent i 2050, er det ventet at jordas 

befolkning vil øke til cirka ni milliarder. Åtte 

milliarder av disse menneskene vil befinne seg 

i land som i dag defineres som utviklingsland, 

og som naturlig nok har en forventing om en 

dramatisk økning i sin levestandard. 

Hva er det viktigste som 

skjedde under klimaforhandlingene 

i Ghana? 

Det viktigste var økt oppmerksomhet om 

situasjonen for de afrikanske landene. Disse 

landene bidrar minimalt til den globale 

oppvarmingen, men vil merke størst og mest 

dramatiske konsekvenser av klimaendringene. 

Dessuten dreide diskusjonen i Ghana over 

fra generelle politiske utsagn til en debatt 

om konkrete forslag om veien videre mot 

klimatoppmøtet i København i 2009. 

Hva er hovedutfordringene 

i Poznan? 

Det blir å skape den nødvendige dynamikken 

for å få til konstruktive og reelle forhandlinger 

i 2009, fram mot en endelig avtale i 

København ved slutten av året. 

Hva er det viktig for Norge å få 

gjennomslag for? 

For Norge er det viktigst å få gjennomslag 

for at klimaforhandlingene skal baseres på 

et felles mål om at den globale gjennomsnittstemperaturen 

ikke skal øke med mer 

enn to grader i forhold til førindustrielt nivå. 

Dette er et ambisiøst mål som bygger på 

konklusjonene til FNs klimapanel. 


At verden skal velge politikere som er villige 

til å gjøre de tiltakene som trengs for å håndtere 

klimatrusselen. For å si det med Al Gore: 

velg de riktige politikerne, og hvis de ikke 

finnes, «run for candidate». 


Det er ikke konstruktivt å la seg lede av frykt 

på dette området. Isteden må man fokusere på 

de utredningene som viser hva som kan gjøres 

for å få situasjonen under kontroll. Her vil jeg 

særlig trekke frem det arbeidet som er gjort 

av tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, sir 

Nicholas Stern. Konklusjonen hans er at det 

er dyrere å la være å gjøre noe med klimatrusselen 

enn å gjøre noe med den. 

Christian Bjørnæs

6 08 


Alle venter på Obama 

Solheim tror på ny klimaavtale 

NORKLIMA: Briksdalsbreen 

kan forsvinne 

www.cicero.uio.no

Innhold 

4 

8 

Leder: Kriser i kø 3 

– Rike land må gjøre mest 4 

Klimaløsningen vokser på trær 7 

Verden må vente på USA 8 

Lærdommen fra Brasil 10 

– Luksusutslepp bør betalast for 12 

Et forslag til byrdefordeling i post Kyoto-avtale 14 

– Imponerende mål – men mye er ugjort 16 

Diesel versus bensin: Hva er best for klimaet? 18 

Stor og langvarig klimaeffekt frå vegtrafikk 20 

Bokanmeldelse. hvordan redde verden? 20 

Homo species og de vanskelige valgene 22 

Debatt: Budsjettglede og skår 23 

Er isbjørnen klimatruet? 24 

RENERGI 

Høyere deltakelse med straff 26 

12 


Hva kan skje med Briksdalsbreen? 28 

Hva er kommunenes rolle i klimatilpasningen? 32 

Omorganisering skal styrke energiog klimaforskning 34 

Vil øke forskningskapasiteten i utviklingsland 35 

Havis kan være jokeren i langtidsvarslene 36 

Havstraumane mellom Nord-Atlanteren og 

Norskehavet er stabile 38 

Postadresse 


0318 Oslo 

24 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima |6 - 2008 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 


Jorunn Gran 

RENERGI 








Formgivning: 

Tone Veiby 



26. november 2008 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

8700 





Kriser i kø 

Vi skriver november. Om kort tid starter klimaforhandlingene i Poznan i Polen. 

Det var mer blest rundt klimakonferansen i Bali i fjor. Klimafokuset var stort og to 

ferske nobelprisvinnere kastet glans over møtet. Nå er Poznan nærmest en parentes 

på vei mot toppmøtet i København i 2009. 

Men parenteser kan være viktige. Det vet alle som har jobbet med en forhandlingstekst. 

Og det er nettopp dette som må skje i Polen: Delegasjonene må skifte 

fra diskusjons- til forhandlingsgir. De må vedta å starte arbeidet med utkast til 

forhandlingstekster til København. Tekstene skal foreligge et halvt år før møtet, så 

tiden er knapp. 

Med den langsomme progresjonen vi har vært vitner til fram til nå, kan en undre 

seg på om det i det hele tatt er mulig. FN-systemet er stort og tungrodd. Delegasjoner 

fra 192 land som har ratifisert FNs klimakonvensjon, kan møte i Polen. 

Det er ventet hele 8000 deltakere til klimakonferansen! 

Finnes det ikke kjappere veier til effektive internasjonale klimaavtaler? Er det ikke 

enklere å samle de 20 viktigste statslederne i verden, slik som president George 

W. Bush nylig gjorde i Washington i forbindelse med finanskrisen, og stake ut 

klimakursen framover? G-20 landene står jo for 90 prosent av verdiskapningen og 

mesteparten av klimagassutslippene i verden. 

Svaret er nok at da måtte det virkelig en krise til – som for eksempel finanskrisen 

– som skremmer til handling. Ser vi at verden slik vi kjenner den er truet, handler 

politikerne og bruker hele verktøykassen av virkemidler. 

Den samme kriseforståelsen er tydeligvis ikke til stede når det gjelder klima. 

Retorikken er på plass, men ikke handlingene. For politikere og folk flest kan ennå 

ikke se konsekvensene av klimakrisen slik vi ser og erfarer finanskrisen – nært og 

brutalt. Derfor uteblir effektive avtaler, ressurser og tiltak. Hva skal til for 

å få dette på plass? Kanskje utenriksminister 

Jonas Gahr Støre ga en del av svaret her om 

dagen. Han sa at klimapolitikken nå var 

så viktig at den var blitt utenrikspolitikk. 

Da bør i så fall utenriksministrene 

og statssjefene selv ta plass ved forhandlingsbordet 

i Poznan og 

København. 

Klima ønsker alle lesere en riktig god jul!


– Rike land må gjøre mest 

Vesten må kutte mest, men Kina og India slipper ikke unna forpliktelser i en ny 

klimaavtale, mener miljøvernminister Erik Solheim. 






Under G8-møtet i sommer uttalte noen av verdens 

rikeste land at klimagassutslippene må halveres 

innen 2050 for å unngå at temperaturen øker 

med mer enn to grader. En gruppe land med raskt 

voksende økonomier, som ikke var invitert til møtet, 

så litt annerledes på saken. Brasil, India, Kina, 

Sør-Afrika og Mexico krevde at rike land skal kutte 

sine utslipp med 80 til 95 prosent innen midten av 

århundret. Det vil tillate utviklingslandene å fortsette 

å øke utslippene samtidig som vi sannsynligvis 

innfrir togradersmålet. 

Byrdefordeling 

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom 

kravene. De rike landene slo fast at verdens utslipp 

må halveres, men sa ingenting om hvordan kuttene 

skal fordeles. Det utviklingslandene gjorde var å 

ta diskusjonen et skritt lenger. Når de sa at: «Det 

er avgjørende at rike land tar ledelsen i å oppnå 

ambisiøse og absolutte reduksjoner av klimagassutslipp», 

foreslo de en måte å fordele byrdene mellom 

ulike land på. Hva mener Norge? 

– Vi mener det finnes gode grunner for at rike land 

bør påta seg større ansvar enn fattige. De rike landene 

har hovedansvaret for klimagassutslippene som har 




København i desember 2009. I en serie artikler tar vi 

opp de kontroversielle sakene og analyserer standpunktene 

til aktørene. I dette nummeret presenterer 

vi Japans sektorforslag og i senere utgaver kan du 








skapt den globale oppvarmingen, og det er i de rike 

landene at teknologiutviklingen kommer til å skje, 

sier Solheim. 

–Teknologiutviklingen kommer ikke til å skje i Tsjad 

og Laos, det vet alle. Den kommer til å skje i USA, 

EU, Norge, eventuelt i Kina og noen få andre steder. 

Med mindre man setter veldig sterke krav til industrien 

i de rike landene, så blir det ingen teknologiutvikling 

og da klarer vi ikke løse klimaproblemet. 

Solheim er også på linje med utviklingslandene 

som krever å få fortsette å øke sine utslipp. 

– Hvis vi tar FNs klimapanel og Stern-rapporten på 

alvor, så må vi redusere utslippene i Vesten for å gi 

rom for vesentlig økning av utslippene i de fattigste 

landene. Spesielt Afrika kan ikke utvikle seg uten å 

øke utslippene av klimagasser. Dersom de skal kunne 

øke sine utslipp samtidig som verdens utslipp totalt 

sett går ned, så må vi redusere våre utslipp mer enn de 

øker sine. 

Kina må ta ansvar 

Miljøvernministeren er også enig med Harald 

Dovland, nordmannen som leder en arbeidsgruppe 

under klimaforhandlingene, om at Vesten bør ta 

større kutt hjemme for å reparere den tynnslitte 

tilliten mellom fattige og rike land. Men han er 

ikke enig med dem som mener at alle utviklingsland 

skal behandles likt. 

– Dette er ett av de få punktene i forhandlingene 

hvor amerikanerne har rett. Malawi og Kina har 

ingenting felles. Kina har en fantastisk økonomisk 

utvikling, en stor middelklasse og det kinesiske 

utslippet per innbygger er rundt verdensgjennomsnittet 

og langt langt over de afrikanske. Kina må ta 

sin del av ansvaret. Jeg er helt sikker på at Kina vet 

dette, og at de på et tidspunkt vil akseptere at det er 

andre spilleregler for dem enn for Malawi. 

Verdens mektigste ledere er altså blitt enige 

om et utslippsmål for 2050. Solheim mener det er 

ansvarsfraskrivelse å legge størst vekt på mål som 

ligger så langt inn i framtiden. 

– Jeg har den samme pragmatiske holdningen som 

kineserne. La oss sette så tydelige og skarpe mål som 

4 


KORTSIKTIGE MÅL. Miljøvernminister 

Erik Solheim ønsker internasjonal 

enighet om så tydelige og skarpe 

utslippsmål for 2020 som 

mulig. Løse målsettinger for 

2050 mener han er verdiløse. 

Foto: Bjørn H. Stuedal 

«Jeg tror det er sannsynlig at 

vi blir enige om noe 

vesentlig i København i 2009, 

selv om enkelte spørsmål 

kan være uavklart. Men, bare 

hvis verdens stats ledere viser 

seg oppgaven voksen, 

vil vi lykkes. » 

KLIMA 6-2008 5-2008 

5


mulig for 2020, det er mye viktigere enn å sette et 

løst mål for 2050. Å sette mål for langt fram i tid, er 

akkurat det samme som ikke å ha noe mål. De som 

har satt dem vil stort sett være døde når målene skal 

innfris, og ingen kan holde dem ansvarlige. 

Ministeren høres ut som et ekko av Al Gore 

som i juli uttalte: «Et politisk løfte om å gjøre noe 

om førti år, vil bli universelt ignorert fordi alle vet 

at det er meningsløst. Ti år er det lengste vi som 

nasjon kan holde stø kurs og treffe målet.» 

Djevelen bor i detaljer 

Men hvorfor et mål i 2020 og ikke 2030, og hvor 

ambisiøse skal kuttene være? Selv de som stort sett er 

allierte i klimaforhandlingene, for eksempel Japan og 

EU, klarer ikke enes om dette. Industrialiserte land 

har tidligere anslått at kutt på mellom 25 og 40 prosent 

bør være utgangspunkt for diskusjoner, men dette 

er stort spenn. 

Nok en detalj som kan skape strid, er hvilket år 

størrelsen på utslippskuttene skal beregnes ut fra. 

Kyoto-protokollen bruker 1990 som referanseår, 

og det sikret i sin tid støtte fra øst-europeiske land 

og Russland hvis industri hadde kollapset i løpet 

av 90-tallet. Det var lett for disse landene å gå med 

på å kutte utslipp sammenliknet med 1990-nivå, 

når kommunismens fall allerede hadde sørget for at 

målet var nådd. 

I slutten av november uttalte Obama at han ville 

stake ut en kurs for å redusere amerikanske utslipp 

til 1990-nivå innen 2020, det vil si med om lag 20 

prosent. Skal USA redusere utslippene i forhold til 

1990-niva, betyr det vesentlig større kutt. 

– Norge beregner sine kutt med utgangspunkt i 

1990. Vi mener det bør gjelde for alle, men samtidig 

må vi være pragmatiske i forhandlingene i forhold til 

hva det er mulig å få andre land med på, sier Solheim 

som dermed åpner for at Norge i likhet med EU kan 

være fleksible på dette punktet. 

– Det viktige i forhandlingene akkurat nå er å 

tydeliggjøre sine egne posisjoner, så vi binder oss ikke 

til noen endelig fasit. Da vil vi bare hemme prosessen. 

Den virkelige forhandlingen starter ikke før i januar 

og da er vi avhengig av aktiv amerikansk deltakelse. 

Finansiering av tiltak 

For uten å avgjøre størrelsen på kuttene og hvilke 

land som skal gjennomføre dem, må forhandlerne 

bli enige om hvem som skal ta regningen. Rasering 

av skog er en stor utslippskilde, men land som Indonesia 

og Brasil vil ikke slutte med den innbringende 

hugsten uten økonomisk kompensasjon. 

Under forhandlingsmøtet i Accra i august foreslo 

Norge å auksjonere bort en andel FN-kvoter for å 

finansiere klimatiltak. Forslaget ble godt mottatt 

av blant annet Japan, Sør-Afrika, EU og miljøvernorganisasjoner, 

ifølge Miljøverndepartementet. En 


København 



Poznan, Polen 


København, klimatoppmøtet 

slik ordning vil være enkel å administrere og kan 

sikre forutsigbar finansiering av tiltak som ikke kan 

finansieres gjennom markedsmekanismer, for eksempel 

tilpasningstiltak og teknologioverføring. 

Solheim ser helst, til tross for at han allerede har 

lovet bort seks milliarder kroner til skogvern i Brasil 

dersom de reduserer avskogingen betydelig, at dette 

i framtiden finansieres gjennom det alminne lige 

kvotemarkedet. 

– Nå har vi tatt dette som et bistandsfinansiert tiltak, 

men den langsiktige og forutsigbare finansieringen 

er gjennom karbonmarkedet. Bare slik er det mulig å 

få til finansiering i så stort omfang som er nødvendig 

for å redusere de globale utslippene fra avskoging 

ned mot null. 

Da vil den som finansierer skogvern få rett til å 

slippe ut klimagasser andre steder. En del land som 

for eksempel Brasil, er redd for at utslippsreduksjoner 

i Amazonas vil komme i stedet for, ikke i 

tillegg til, kutt i rike land. 

– Reduksjoner i utslipp fra avskoging må definitivt 

komme i tillegg til reduksjoner i Vesten – det kan 

ikke komme til erstatning for våre utslipp, sier 

Solheim. 

Tro på København 

Harald Dovland har tidligere fortalt Klima at han 

ikke tror på noen avtale i København i 2009. Verden 

venter på at Barack Obamas nye administrasjon skal 

klargjøre USAs posisjon i en rekke viktige forhandlingsspørsmål. 

Eksperter mener det vil ta tid før en ny 

amerikansk administrasjon har klimapolitikken på 

plass, og at landet først må vedta utslippsreduksjoner 

i Kongressen før presidenten kan undertegne en 

klimaavtale. Solheim er mer optimistisk. 

– Jeg tror det er sannsynlig at vi blir enige om noe 

vesen tlig i København i 2009, selv om enkelte 

spørsmål kan være uavklart. Men, bare hvis verdens 

statsledere viser seg oppgaven voksen, vil vi lykkes. 

Avtalen vil aldri bli inngått av verdens miljøvernministere. 

Verdens toppledere som Obama, president 

Hu, statsminister Manmohan Singh, Sarkozy og 

Gordon Brown må ta ledelse, ellers vil vi ikke klare 

det, avslutter Solheim. 

6 







Klimaløsningen 

vokser på trær 

Norske milliarder skal hindre rasering av regnskog, men hvordan blir pengene brukt? 

Det er tre store utfordringer knyttet til skogvern 

som klimatiltak. Hvordan skal vi bruke pengene? 

Til å kompensere dem som taper inntekter på at de 

lar skogen stå, eller til å betale soldater for å passe på 

trærne? 

Vi starter med det siste først, Erik Solheim. 

Hvordan skal vi bruke pengene? Til å kompensere dem 

som taper inntekter på at de lar skogen stå, eller til å 

betale soldater for å passe på trærne? 

– Jeg tror at vi må gjøre begge deler. Hovedutfordringen 

med hele regnskogsprosjektet er å få til et 

system slik at folk som bor i skogen, ser økonomiske 

fordeler av å beskytte den i stedet for å rasere den. 

Men selv om vi får til dette, kan lovbrytere se fordel 

av å gjøre noe annet. Så vi trenger begge deler. 

Solheim innrømmer at prosjektet er vanskelig og 

sier regjeringen ikke startet med dette fordi det er 

lett. Ikke bare er det vanskelig å distribuere penger til 

lokalbefolkningen, men det er ulike mekanismer bak 

avskogingen i de ulike landene, og det krever ulike 

tiltak. 

– I Amazonas er avskogingen først og fremst 

forårsaket av behovet for dyrkbar mark og arealer til 

kvegdrift, mens i Indonesia kan det for eksempel bli 

hogget tømmer til celluloseproduksjon, der jorda 

blir liggende brakk. 

– Derfor mener vi at en nasjonal strategi må være 

nøkkelen i hvert enkelt land. Vi kan ikke lage strategi 

for Brasil, Indonesia eller Papua New Guinea. Bare 

myndighetene der kan lage den, og bare de kan sikre 

at avskogingen ikke flytter seg fra et sted i landet 

til et annet. Derfor må vi støtte nasjonale planer, 

men også passe på at disse er akseptable i forhold til 

urbefolkningen. 

Hvor mye skog vi verner for én milliard dollar 

som Stoltenberg har lovet bort til Brasil, er vanskelig 

å beregne. Pengene skal vare helt til 2015, altså i seks 

år. Tar vi utgangspunkt i at et hektar skog binder 368 

tonn CO 2 

og en kvotepris på 5 dollar tonnet, betaler 

vi for å beskytte om lag en halv million hektar skog. 

De reelle kostnadene kan allikevel være høyere fordi 

pengene skal kompensere for annen næring. Det kan 

AVSKOGING. Bare myndighetene i de enkelte 

landene kan lage en nasjonal strategi og sikre 

at avskogingen ikke flytter seg fra et sted i 

landet til et annet. 

fort bli dyrt å betale en bonde like mye som han ville 

tjent på å dyrke soya. 

Trenger penger 

Årlig forsvinner 13 millioner hektar skog. Nicholas 

Stern, som skrev en banebrytende rapport om 

økonomi og klimaendringer, anslår at skogvern årlig 

koster mellom 10 og 15 milliarder dollar. Andre, 

deriblant Emily Bricknell fra WWF mener det vil 

koste det dobbelte. Når vi betaler for vern av skog, 

betaler vi i utgangspunktet for et år av gangen. 

– Det finnes ingen garanti mot framtidige diktatorer 

eller et håpløst parlament i Brasil og hva 

de måtte finne på om 30 år. Fordi betaling for 

økosystemtjenester må være permanent, må det 

mobiliseres mange milliarder til dette. På den annen 

side har finanskrisen vist at verdens ledere har 

evnen til å mobilisere store beløp hvis viljen er til 

stede. Den amerikanske krisepakken aleine utgjør 

ufattelige summer sammenliknet med hva skogvern 

koster, og klimakrisen er større, dypere, farligere og 

mer langsiktig enn finanskrisen. 


7 


7

Verden må vente på USA 

Både i og utenfor USA er det stor forventning til at Barack Obama skal legge om kursen 

for USAs klimapolitikk. Men det er flere grunner til at det vil ta tid før en ny kurs blir merkbar. 

København-møtet i slutten av 2009 kommer trolig for tidlig for USA. 

Jon Hovi 

Professor, Institutt for 

statsvitenskap 

(jon.hovi@stv.uio.no) 





Guri Bang 




Andre saker enn klima vil trolig dominere Obamas 

dagsorden den første tiden. De viktigste sakene i 

valgkampen var krisen i amerikansk økonomi, energisikkerhet, 

helsereform og krigene i Afghanistan og 

Irak. Det er nærliggende å tro at disse sakene fortsatt 

vil ha topprioritet etter at den nye presidenten tiltrer 

i januar. 

For kort tid til København 

Den nye administrasjonen svært kort tid på seg. 

Fristen for å melde forslag til København-møtet 

er i juni 2009, og det tar tid å få oppnevnt en ny 

forhandlingsdelegasjon og å få på plass et mandat 

for delegasjonen. Obama må samkjøre sitt klimaprogram 

med Kongressen for å unngå en liknende 

situasjon som den som oppsto i Kyoto, der Clinton-administrasjonen 

signerte en avtale uten støtte 

i Kongressen. USA har tidligere vært mest villige 

til å samarbeide internasjonalt når samarbeidet tar 

«Et alternativ som kan hjelpe internasjonal 

klimapolitikk framover, er å 

vedta en avgrenset klimaavtale.» 

utgangspunkt i etablert nasjonal politikk. 

Presidenten trenger flertall i Kongressen for å 

få iverksatt en føderal klimalov. Det er en lang og 

krevende prosess å utarbeide og få vedtatt en klimalov. 

Ved valget i november styrket demokratene sin 

stilling i begge hus, men i begge partier vil representanter 

for stater med mye kullog olje-basert industri 

trolig fortsatt være skeptiske mot klimalovforslag. 

Det blir viktig for Obama å lytte til disse interessene 

og bygge et sentrumsbasert flertall gjennom 

lovelementer som begrenser kostnader. Det kan 

også bli svært krevende å få ratifisert en eventuell ny 

klimaavtale i Senatet, noe som krever to tredjedels 

flertall (67 stemmer). 

Endelig må presidenten overbevise opinionen om 

at investeringer i energieffektivisering, alternative 

energikilder og bedre energi-infrastruktur vil gagne 

både økonomien – i form av arbeidsplasser– og 

miljøet – i form av utslippsreduksjoner. Støtte i opinionen 

vil gjøre det lettere å få en klimalov vedtatt i 

Kongressen, og gi et sterkere mandat i klimaforhandlingene. 

Konklusjonen er at USA neppe vil ha en føderal 

klimalov på plass før klimamøtet i København i 

2009, men at Obama kan reise til møtet med et 

begrenset mandat som han må utarbeide i samarbeid 

med Kongressen. Dette mandatet kan være nok til at 

USA kan forplikte seg til videre deltakelse i forhandlingsprosessen. 

Utsikter for forhandlingene 

Det er avgjørende å få USA med i klimasamarbeidet 

på grunn av landets utslipp, teknologiske 

kapasitet og økonomiske og politiske betydning 

globalt. Store utviklingsland som Kina og India har 

gode argumenter for ikke å binde seg til å bremse 

eller redusere klimagassutslippene så lenge USA 

ikke gjør noe tilsvarende. De kan vise til USAs 

store ansvar for både historiske og nåværende 

utslipp av klimagasser, at USAs utslipp per innbygger 

er sju ganger større enn gjennomsnittet for 

utviklingslandene, og at USA er mange ganger 

rikere. De fattige landene har en legitim rett til å 

øke innbyggernes velferd, men forventes også å 

bli hardere rammet enn Vesten av klimaendringer. 

På den annen side gjør sterk økonomisk vekst at 

utviklingslandene om noen tiår vil stå for godt over 

halvparten av de globale utslippene. Dersom temperaturstigningen 

skal begrenses til for eksempel 

2,5 ⁰C, må derfor de mest utviklede utvikingslandene 

snart stabilisere sine utslipp, i tillegg til at 

industrilandene over noen få tiår må redusere sine 

utslipp med 70-80 prosent. 

8 


KONGRESSEN. Barack 

Obama kan reise til 

Københavnmøtet 

i 2009 med et begrenset 

mandat som 

han må utarbeide 

i samarbeid med 

Kongressen. 

Foto: Crestock 

Løsningsforslag til København 

Et alternativ som kan hjelpe internasjonal 

klimapolitikk framover, er å vedta en avgrenset 

klimaavtale – for eksempel en forlengelse av Kyotoprotokollen 

– i København neste høst, og som 

bare varer fram til for eksempel 2015. Dette vil gi 

landene en ny forhandlingsperiode i 2010-2011, 

der også USA kanskje kan delta med full tyngde. 

Forutsatt at EU også er villige til å gi litt, vil en mer 

omfattende og lenger klimaavtale for perioden 

etter 2015 da kunne være på plass før Kyotoprotokollen 

utløper i 2012. 

Et annet alternativ, som eventuelt kan kombineres 

med det første, er at en i København sikter 

mot en rammeavtale. En slik rammeavtale må i 

perioden 2010-2011 utfylles med nødvendige 

detaljer, slik at en ny avtale kan avløse Kyotoprotokollen 

fra 2013. 

Det er nærliggende å tro at USA vil stille seg 

mest positiv til det første alternativet, ganske enkelt 

fordi dette vil gi mer tid til å få på plass en føderal 

klimalov, og større rom for USA til å påvirke 

utformingen av den nye avtalen i lys av egen klimalovgivning. 

Det kan også hjelpe forhand lingene 

framover dersom en ny avtale utformes slik at 

landene fleksibelt kan tilpasse gjennomføringen til 

sine nasjonale forhold, for eksempel ved at et land 

tillates å fordele innsatsen mellom utslippskutt, 

forskning på klimavennlig teknologi, og finansiering 

av tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. 

Status for forhandlingene 

Kyoto-protokollen pålegger 37 industriland å 

redusere sine utslipp av klimagasser i perioden 

2008-2012 med i gjennomsnitt fem prosent 

sammenlignet med nivået i 1990. Protokollen 

omfatter bare 28 prosent av de globale utslippene. 

Utviklingslandene har ikke bindende 

utslippsforpliktelser. USA forkastet denne avtalen 

i 2001. 

Forhandlinger er nå i gang for å videreføre 

Kyoto-protokollen. Siktemålet er å vedta en ny 

avtale på klimamøtet i København i desember 

2009. I tillegg til dette «Kyoto-sporet» finnes 

det også et «Konvensjons-spor», som sikter mot 

tiltak i både industriland og i utviklingsland som 

kan oppfylle Klimakonvensjonens hovedmål – å 

unngå en farlig menneskeskapt klimaendring. 

Klimamøtet på Bali i 2007 vedtok en handlingsplan 

med vekt på fire temaer: reduksjon av klimagassutslipp, 

tilpassing til klimaendring, utvikling 

av klimavennlig teknologi og finansiering av 

tiltak i utviklingsland. Andre sentrale temaer 

er strategier på sektornivå, økt kostnadseffektivitet 

ved kutt i klimagasser (herunder bruk 

av markedsmekanismer) og redusert avskoging 

(såkalt REDD). 

Det er stor avstand mellom EU, Kina, India og 

USA, og det er derfor usikkert hva slags type 

avtale man kan framforhandle til desember 

2009. En forutsetning for en effektiv klimaavtale 

er å få USA mer aktivt med. 


9

Lærdommen fra Brasil 

Finanskriser kan påvirke miljøet. Det som skjedde i Brasil under Asiakrisen gir oss et 

eksempel på hvordan. 

Sjur Kasa 

forsker ved CICERO Senter 


sjur.kasa@cicero.uio.no 

For mange nordmenn framstår den internasjonale 

finanskrisen som en overraskelse. Men i et globalt 

perspektiv er dette den siste av en lang rekke kriser 

som har rammet det globale finanssystemet siden 

1980-tallet. Likevel har det vært gjort lite forskning 

på virkningene finansiell ustabilitet har på 

klima og miljø. 

Asiakrisen kan si noe om hvilke problemer den 

nåværende krisen kan føre til for utviklingslandene. 

Selv om dagens krise i motsetning til mange 

tidligere kriser ikke startet i utviklingslandenes 

finansmarkeder, ser vi dramatiske nedturer i 

«Asiakrisen kan si noe om hvilke 

problemer den nåværende krisen 

kan føre til for utviklingslandene.» 

mange utviklingsland. Deler av Øst-Europa, Latin- 

Amerika og Asia rammes nå av problemer med 

refinansiering av gjeld og fallende eksportpriser. 

Dette likner på Asiakrisen i 1997-99. Da førte 

investorflukt og fall i eksportinntekter Øst-Asia, 

Russland og deler av Latin-Amerika inn i en ond 

sirkel som i mange tilfeller ga fall i BNP, høy 

ledighet og dramatiske fattigdomsøkninger. 

Asiakrisen som kom til Amazonas 

Brasil var et av de landene som ble rammet av 

Asiakrisen. Landet fikk ikke like store fall i BNP 

som en del andre land, men opplevde likevel fra 

1998 en kraftig oppbremsing i økonomien. Dette 

preget landet de første årene av 2000-tallet. For 

det globale miljøet – både biologisk mangfold 

og klima – står Brasil i en særstilling fordi landets 

Amazonas-region gjør det til verdens største regnskogland. 

Før krisen var Amazonas-regionen preget av 

avskogingsrater på 10-20.000 kvadratkilometer i 

året, mye på grunn kvegdrift for kjøttproduksjon 

til lokale markeder. Myndighetene hadde siden 

slutten av 80-tallet forsøkt å styrke landets 

miljølovgivning og miljømyndigheter. Utenlandsk 

press for å få ned utslippene av klimagasser, tapet av 

artsmangfold og overgrepene mot urbefolkningsgruppene 

var viktige motiv, men det var også 

presset fra en stadig sterkere miljøbevegelse. 

Nedskjæringer 

Under krisen, som allerede ble merkbar i 1998, var 

miljøadministrasjonen blant de første ofrene. For å 

forsvare valutaen, kuttet brasilianske myndigheter 

sterkt i utgiftene til miljøbyrået IBAMA som har 

viktige filialer i delstatene. De presset også gjennom 

lokale nedskjæringer. Dette skadet flere program 

som skulle dempe avskogingen, og det gjorde 

vernet av nasjonalparkene enda mer vanskelig. 

Som i mange andre utviklingsland, var brasilianske 

miljømyndigheter i utgangspunktet for 

små og for dårlig organisert til at disse kuttene 

fikk særlig betydning for avskogingen. Senere 

forskning har vist at devalueringen som fulgte den 

voldsomme spekulasjonen mot den brasilianske 

realen tidlig i 1999 hadde adskillig større betydning: 

Nye eksportprodukter som kjøtt og soya 

ble mer konkurransedyktige på verdensmarkedet. 

Disse eksportvarene ble senere vesentlige faktorer 

bak avskogingen. 

Færre investeringer oppveide kutt 

Nedskjæringene som fulgte krisen hadde likevel 

ikke bare negative effekter. Store planlagte statlige 

investeringer i infrasstruktur i Amazonas måtte 

legges på is, og dette svekket presset på skogsområdene. 

Kutt i lån til landbruket hadde samme 

effekt. Disse virkningene mer enn oppveide kuttene 

i miljøadministrasjonen. Etter 2003 har Brasil 

kommet økonomisk på fote og vi har sett en ny 

ekspansjon av infrastruktur i regionen. Selv om 

myndighetene forsøker å ta miljøhensyn ved slike 

utbygginger, betrakter de fleste denne utviklingen 

som en trussel. 

10 


En faktor som dempet virkningene av kuttene 

i miljøadministrasjonen var kombinasjonen av 

sterke brasilianske miljøorganisasjoner og bistand 

fra det internasjonale samfunnet. Internasjonale 

organisasjoner og G7-landene hadde bundet seg 

til et større støtteprogram – PPG7 – som, til 

tross for administrative problemer, holdt mange 

miljøprogram i Amazonas i gang. Brasilianske 

NGO-er innledet nettopp i kriseårene mange nye 

initiativ for å dempe avskogingen, ofte i samarbeid 

med miljømyndighetene. Dessverre viste disse 

initiativene seg ikke å være robuste nok til å dempe 

avskogingen som har fulgt den globale oppgangen 

i matvareprisene de siste årene. 

Hva vi kan lære 

Økonomisk framgang har ført til at Brasil neppe 

er like sårbart under denne krisen som under den 

forrige, selv om landet vil bli stilt overfor store 

utfordringer. Landets erfaringer fra Asiakrisen 

kan likevel gi oss noen lærdommer om hvordan 

finanskriser kan virke på miljø- og ressursforvaltning. 

For det første virker ikke kriser nødvendigvis 

bare destruktivt. Avskoging er i mange områder 

drevet av internasjonal finans og internasjonal 

etterspørsel i ledtog med utviklingsivrige regjeringer. 

Når både internasjonal kreditt, etterspørsel 


og statsbudsjetter kuttes, kan dette bety mindre 

press på mange skogsområder. Nettoeffekten kan 

bli positiv, også når man tar hensyn til virkningen 

av kutt til offentlige miljøorganer, selv om dette 

selvsagt ikke gjelder pa alle miljøomraader. 

For det andre viser Brasil-eksemplet betydningen 

av internasjonal bistand. I samspill med 

en sterk nasjonal miljøbevegelse kunne mange av 

de verste virkningene av finanskrisen på skogen i 

Amazonas dempes. Dette er gode argumenter for 

Norges satsing på regnskogprosjekter som klimatiltak. 

Og argumentet blir enda bedre når man 

tenker på hvor betydningsfulle disse pengene kan 

bli for mange land når finansmarkedene tørker ut. 

Men det brasilianske eksempelet har også sider 

som kan dempe optimismen. Først: Overføringsverdien 

til andre land er begrenset. Få land har en 

så velutviklet miljøbevegelse som Brasil, og det var 

i samspill med denne at bistanden hadde særlig 

effekt. Dessuten: Framgangen på noen områder 

under krisen viste seg vanskelig å opprettholde 

når tidene for soya og kjøtt ble mye bedre. Den 

siste tidens høykonjunktur har styrket næringsorienterte 

sektordepartementer og næringsinteresser 

som ser store økonomiske muligheter for mer 

landbruk i skogsområdene. Vi vet ennå ikke om 

den krisen som kommer, nå kommer til å dempe 

dette presset. 

KVEGDRIFT. Når internasjonal 

kreditt, etterspørsel og 

statsbudsjetter kuttes, kan 

dette bety mindre press 

på mange skogsområder. 

Men Asiakrisen i 1998-99 

førte også til devaluering av 

brasiliansk valuta. Soya- og 

kjøttprodukter ble mer 

konkurransedyktige på 

verdensmarkedet, og dette 

ble en viktige driver for 

avskogingen i Amazonas. 

Foto: Scanpix 

11

– Luksusutslepp 

bør betalast for 

Steffen Kallbekken etterlyser globale, og rettferdige, miljøavgifter. – Ein kan halde folk til 

ansvar for utslepp frå luksusforbruk, men ikkje for minimumsutsleppa knytt til eit verdig 

liv, seier CICERO-forskaren. 





(silje.pileberg@cicero.uio.no) 

I internasjonale klimaforhandlingar viser 

utviklingsland til at dei har rett til den same veksten 

som industrilanda har hatt. Dei meiner derfor 

at rike land bør betale for å løyse klimaproblemet. 

Samtidig aukar inntekta og forbruket til mange av 

innbyggarane i utviklingsland. 

I ein nyleg fullført doktorgrad har Steffen Kallbekken 

tatt utgangspunkt i det moralfilosofiske 

proporsjonalitetsprinsippet, som tilseier at eit 

individ berre kan haldast til ansvar for det ein sjølv 

har kontroll over. Kallbekken er den første til å 

«Det er semje om at rike land må gå 

føre og betale mest for å redusere 

utsleppa. Men ut frå kva prinsipp skal 

ein fordele byrden mellom rike og 

fattige land?» 

bruke prinsippet til å sjå på korleis ein bør fordele 

byrdene knytt til å løyse eit miljøproblem. 

– Prinsippet inneber at alle individ har rett til ein 

verdig levestandard. Dei utsleppa dette medfører 

skal ein ikkje haldast til ansvar for. Alle utslepp ut 

over dette, som ein kan kalle luksusutslepp, skal ein 

haldast til ansvar for, seier Kallbekken. 

Urettferdige miljøavgifter 

Kallbekkens forsking har vist at mange av dagens 

nasjonale miljøavgifter ikkje er utforma etter dette 

prinsippet og dermed heller ikkje er rettferdige. 

Mellom anna tilseier prinsippet at dei som er 

skadelidande av forureininga burde få kompensasjon. 

Globalt har ein førebels ikkje blitt samde om 

tiltak som avgrensar utslepp i fattige land. Berre 

industriland er med i Kyoto-avtalen, og det er 

vanskeleg å få med utviklingsland i ein ny, global 

klimaavtale. Utviklingslanda argumenterer for sin 

rett til vekst. 

Steffen Kallbekken har ikkje studert internasjonale 

forhold i doktorgraden, men på bakgrunn 

av arbeidet han har gjort, dreg han paral lellen 

til internasjonale klimaforhandlingar. 

«Eit verdig liv» 

– Det er semje om at rike land må gå føre og betale 

mest for å redusere utsleppa. Men ut frå kva prinsipp 

skal ein fordele byrden mellom rike og fattige 

land? Proporsjonalitetsprinsippet kan gje eit muleg 

svar, seier han. 

Prinsippet gjer byrdefordelinga enklare ved å 

redusere det til eit spørsmål om kor store utslepp 

eit verdig liv inneber: Kor mykje energi krevst for 

å produsere nok mat og for å halde varmen, og kor 

store utslepp inneber det? 

– La oss tenkje at svaret er ein million tonn CO 2 

i året – med dagens energisystem. Viss ein nordmann 

slepp ut 10 millionar tonn CO 2 

i året, og 

ein kinesar slepp ut 2 millionar tonn, så skal dei 

haldast til ansvar for utslepp på høvesvis 9 og 1 

Korleis fordele utslepp? 

Steffen Kallbekken foreslår å fordele utslepp ut 

frå proporsjonalitetsprinsippet. Andre prinsipp 

som kan nyttast for å fordele utsleppskutt mellom 

land, er 

- historiske utslepp: Utsleppskutta kan fordelast 

ut frå historiske utslepp i kvart enkelt land. Brasil 

har foreslått dette. 

- betalingsevne: Utsleppskutta kan fordelast ut 

frå evna til å betale. 

12 


milli on tonn i året. Ei rettferdig fordeling 

av byrdene inneber med andre ord 

at nordmannen skal betale ni gonger 

meir enn kinesaren for utsleppskutt, 

seier Kallbekken. 

Inntekta kan gi svar 

Det er svært komplisert å spore 

utsleppa til kvart enkelt individ. Men 

dersom ein skal fordele kostnadene ved 

utsleppskutt rettferdig, slik Kallbekken 

etterlyser, er det nødvendig å ha eit 

bilete av kor store utslepp kvar enkelt 

person forårsakar. Forskaren meiner at 

ein kan ta utgangspunkt i inntekt. 

– Utsleppa til ein person heng tett 

saman med inntektsnivået. Og inntekt 

er ein enkelt målbar variabel, seier han. 

Steffen Kallbekken meiner at 

ein i praksis kan etablere eit globalt 

inntekts nivå som alle har krav på, 

justert etter kjøpekraft i kvart enkelt 

land. Alle som har ei inntekt under 

dette nivået, må då sleppe å betale for 

utsleppa forbruket deira forårsakar. 

– Ved å ta utgangspunkt i den samla 

inntekta til eit lands innbyggarar, kan 

ein rekne ut kor store utsleppsreduksjonar 

landet må betale for. Innad i 

landet bør desse kostnadene så fordelast 

på innbyggarane, slik at dei rikaste 

betaler for utsleppskutt, medan dei 

som tener under det fastsette inntektsnivået, 

ikkje betaler noko. Ein føresetnad 

er at landet er i stand til og villig til 

å gjennomføre ei slik omfordeling. 

Usikker grense 

Lett er det likevel ikkje å setje ei 

økonomisk grense for kva som er eit 

verdig liv. Stockholm Environment 

Institute og Eco Equity har prøvd. 

I ramme verket The Greenhouse 

Development Rights har dei sagt at 

9000 amerikanske dollar, justert for 

kjøpekraft i kvart enkelt land, er det 

som krevast for å ha ein nøysom, men 

verdig levestandard. 

– Det dei har gjort er veldig interessant, 

og gir ei byrdefordeling som er i 

samsvar med prinsippet eg har forska 

på. Men eg trur kanskje dei har valt eit 

vel høgt inntektsnivå – det ligg langt 

over det andre har definert som mål på 

fattigdom, seier Kallbekken. 

GRENSE. Bruk av proporsjonalitetsprinsippet 

i byrdefordeling 

tilseier at eit menneske ikkje 

skal haldast til ansvar for 

utsleppa knytt til ein verdig 

levestandard. Men kvar går 

grensa for kva som 

er eit verdig liv? 



13

Et forslag til byrdefordeling 

i post Kyoto-avtale 

Både Norge og EU har som målsetting at den globale oppvarmingen skal begrenses til 

2 °C. I denne artikkelen presenterer vi en byrdefordelingsregel for en internasjonal klimaavtale 

som kan bidra til at dette målet nås. 

Jørgen Randers 

Professor, Handelshøyskolen BI 

(jorgen.randers@bi.no) 

Bjart Holtsmark 

forsker, Statistisk sentralbyrå 

(bjart.holtsmark@ssb.no) 

Figur 1. Per person CO2 

utslipp ved business as 

usual, vist som grå kurver, 

(SRES A1 MESSAGE), 

og ved gjennomføring av 

forslaget til byrdefordelingsavtale 

(fargede 

kurver). 

Vår grunnidé er å fokusere på utslipp per person, 

ikke utslipp per land. Hovedprinsippet i forslaget 

er at land med de høyeste per person utslippene 

senker sine utslipp først. Land med lavere utslipp 

per person følger på når de rikes per person utslipp 

når ned til deres nivå. 

Om man velger høye nok utslippskutt per 

person, kan denne mekanismen lede til globale 

utslippskutt på om lag 50 prosent innen 2050, og 

dermed forhåpentligvis begrense oppvarmingen til 

2 °C. 

Forslaget vil først og fremst påvirke målet 

for det enkelte lands kutt i en post Kyoto-avtale. 

Ansvar et for gjennomføringen vil ligge på landnivå, 

som i Kyoto-avtalen. Forslaget vil kreve svært 

raske og omfattende utslippskutt, først i industrilandene, 

dernest i Kina og til slutt også i resten av 

verden. 

Utslipp per person 

Figur 1 skisserer konsekvensene over tid av et slikt 

byrdefordelingsprinsipp. Utgangspunktet er et 

business as usual scenario med utslipp per person 

GtCO2 

. 

75 

50 

25 


Industriland 

Andre u-land 

0 

Kina 

1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 

som i IPCCs A1 Message-scenario, se IPCC 

(2000), og basert på middelalternativet i FNs siste 

befolkningsfremskrivninger. I dette alternativet vil 

CO 2 

-konsentrasjonen i 2100 nå 800 ppm, noe som 

vil gi en oppvarming på 4,6 °C under våre forutsetninger 

(Holtsmark 2008). 

I figur 1 er det forutsatt at industrilandene 

be gynner å kutte sine per person utslipp med 5 

prosent per år fra 2010. I 2025 er da industrilandenes 

per person utslipp kommet ned til samme 

nivå som per person utslipp i Kina. Dermed begynner 

Kina å innfri sin forpliktelse om å redusere 

sine per person utslipp med 5 prosent pr år. I 2033 

møter så kurvene for per person utslipp i industrilandene 

og Kina med kurven for per person utslipp 

i de øvrige u-landene. Og da begynner også disse 

landene å kutte sine utslipp med 5 prosent per år. 

Dette gir utslipp i 2050 på 1,6 tonn CO 2 

per 

person, noe som samlet sett gir en halvering av 

totale globale utslipp i forhold 1990-nivå. Om 

politikken fortsettes ut århundret, leder det til 

svært små utslipp i 2100, og forhåpentligvis en 

oppvarming på under 2°C etter en viss overshoot. 

Krever bred deltakelse 

Figur 1 kan gi inntrykk av at industrilandenes 

utslippskutt er avgjørende. Det er imidlertid viktig å 

være klar over at industrilandenes utslippskutt alene 

kun vil redusere oppvarmingen i 2100 fra +4,6 °C til 

+4,1 °C. (Randers, 2008.) Tilsvarende må man ikke 

overvurdere betydningen av Kinas utslippsreduksjoner: 

alene vil de kun begrense oppvarmingen med 

0,4 °C. Det er altså helt avgjørende at man får hele 

verden med på avtalen. Men ved at industrilandene 

går foran, vil det være litt lettere for Kina og resten av 

u-landene å følge etter. 

Vårt forslag til byrdefordelingsprinsipp har den 

fordel at det reduserer problemet med karbonlekkasjer 

– altså utflytting av karbon-intensiv aktivitet 

– fra de industriland som går foran i kampen mot 

14 


klimatrusselen. I vår modell vil eventuell karbonlekkasje 

fremskynde tidspunktet for når Kina og 

u-landene må foreta egne utslippskutt. Det vil senke 

deres interesse for karbonlekkasje, og øke industrilandenes 

incentiver til å kutte egne utslipp raskt for 

dermed å fremskynde tidspunktet for når u-landene 

må følge på med egne utslippskutt. 

Figur 2. Figuren viser utslippene (i MtCO2/år) over 

tid (fra 1990 til 2100) globalt og for industrilandene, 

Kina og resten av u-landene. Grå kurver representerer 

business as usual, mens fargede kurver følger vårt 

forslag til avtale. De samlede utslipp når en topp i 

2015, forblir konstante til 2025 og deretter synker de 

ved anvendelse av vårt byrdefordelingsforslag. 

10 

5 

Kina 

Industriland 

Industrilandene kutter 

utslippene med 5 % per år 

År 2025: Kina følger på. 

Andre u-land 

År 2033: De øvrige u- 

landene følger på. 

- 

1950 2000 2050 2100 

Hvis man virkelig vil være sikker på å begrense 

oppvarmingen til 2 °C, vil det være en stor hjelp 

om u-landene kunne komme inn på et tidligere 

tidspunkt. Hvis vi for eksempel legger til grunn 

at u-landene begynner sin utslippskutt ti år før 

industrilandene ville ha nådd ned på deres nivå, vil 

den årlige utslippsreduksjonen kunne reduseres til i 

overkant av 4 prosent pr år. 

Fundamentale hensyn 

Forslaget til avtalekonsept er ikke nødvendigvis 

kostnadseffektivt. Men det tar hensyn til to fundamentale 

posisjoner i forhandlingene: U-landenes 

krav om at industrilandene må kutte sine utslipp 

først, og de europeiske industrilandenes mål om at 

oppvarmingen skal begrenses til 2 °C. 

Det kan innvendes mot konseptet at det 

innebærer svært raske utslippskutt i industrilandene. 

Men det henger sammen med at 2 °C er et meget 

krevende mål. Det er umulig å nå dette målet uten 

meget drastiske tiltak. Dersom industrilandene 

ikke skal måtte foreta så sterke utslippskutt som her 

foreslås, må u-landene komme med på et tidligere 

tidspunkt. Og det er det trolig lettere å bli enig om 

etter at industrilandene faktisk har gjort de første 

skritt i retning av å senke sine per person utslipp. 

Denne artikkelen bygger på et foredrag på miljøog 

utviklingsministerens kontaktutvalg for klima 7. 

november (Randers, 2008). 

Referanser 

• IPCC (2000): Special Report on Emissions Scenarios, 

Working Group III, Intergovernmental Panel on Climate 

Change (IPCC), Cambridge University Press, Cambridge. 

• Holtsmark, B. (2008). U-land eller i-land – hvor ligger 

løsningen på klimaproblemene? Økonomiske analyser 

3/2008, side 42 – 50. 

• Randers, J. (2008): Et forslag til byrdefordeling i Post- 

Kyoto-avtalen. Foredrag på miljø- og utviklingsministerens 

kontaktutvalg for klima 7. november 2008. 

UTSLIPP PER 

PERSON. En ny klimaavtale 

kan fokusere 

på utslipp per person 

og ikke per land, slik 

den nåværendene 

Kyoto-avtalen gjør. 

Foto: stockxpert 


15

– Imponerende mål – 

men mye er ugjort 

Lavutslippsvalget beskrev høsten 2006 hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser 

med to tredeler innen 2050. 

– Utvalget la fram forslag om 15 tiltak. Men to år etter er mye fortsatt ugjort, sier professor 

Jørgen Randers som var leder for Lavutslippsutvalget. 

Jorunn gran 




1 En klimavettkampanje 

2 Lavutslippsutvalgets teknologipakke 

3 Innfasing av lavutslipps-kjøretøy 

4 Mer CO2-nøytralt drivstoff 

5 Redusert transportbehov 

6 Innfasing av lavutslipps-fartøy 

7 Energieffektivisering i bygg 

8 Overgang til CO2-nøytral oppvarming 

9 Innsamling av metangass 

10 CO2-håndtering i store punktutslipp 

11 Forbedring i kraftkrevende industri 

12 Elektrifisering av sokkelen 

13 Utbygging av ny fornybar kraft 

14 CO2-håndtering i fossile kraftverk 

15 Opprusting av el-nettet 

Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI har 

undersøkt status for den klimapolitiske oppfølgingen 

av Lavutslippsutvalgets anbefalinger. Marit Sjøvaag 

Marinos rapport Status for Norges oppfølging av 

Lavutslippsutvalgets 15 tiltak beskriver hvilke reduksjoner 

av utslipp fra norsk territorium som Norge 

har fått til. Også utslippsreduksjoner som Norge har 

bidratt til i utlandet, er vurdert i rapporten. 

Imponerende mål utenlands 

Etter at Lavutslippsutvalget la fram sine anbefalinger 

har regjeringen etablert mål om å overoppfylle Kyotoforpliktelsene 

med ti prosent. I tillegg skal Norges 

bidrag til globale utslipp reduseres med 30 prosent 

av det bidraget var i 1990. Og Norge skal bli karbonnøytralt 

innen 2030. 

– Dette er imponerende mål – og de ville fått beste 

karakter, hadde det ikke vært for at Regjeringen 

planlegger å oppfylle målene i hovedsak ved å betale 

for reduksjoner i utlandet. Når det gjelder målene for 

innenlandske kutt, så er de ganske ulne og langt mindre 

imponerende, og de innenlandske klimautslippene 

fra Norge fortsetter å vokse, sier Jørgen Randers. 

Mer informasjon og teknologi 

Lavutslippsutvalget foreslo en informasjonskampanje 

om klima og en teknologipakke for så å styrke 

utviklingen av klimavennlige teknologier som CO 2 

- 

håndtering og rene energikilder som vind, pellets, 

biodrivstoff og sol. 

– Det er satt i gang noen statlig finansierte 

kam panjer som for eksempel Klimaløftet og 

Livskraftige kommuner. Klimaspørsmål har også 

fått sterkt økende oppmerksomhet i norsk media. 

Dette har, sammen med endringer i det opplevde 

klima, bi dratt til en viss økning i bevisstheten om 

klimasituasjonen, sier Jørgen Randers. – Også 

bevilgningene til forskning og utvikling på energiog 

klimaområdet har etter hvert økt. Vi ser en klar 

økning i midler til CO 2 

-fangst og -lagring og en viss 

aktivitet på havgående vindmøller og biodrivstoff 

– i hovedsak finansiert av staten men med vesentlig 

input fra ledende norske bedrifter. Det er imidlertid 

ingen spesiell opptrapping i satsningen på pellets, 

solceller, hydrogen, varmepumper og gassdrevne 

skip, selv om enkelte forskningsstrategier har sett 

dagens lys. 

Transportutslipp øker 

– Utslippene fra veitrafikken har økt mer enn den 

utviklingen Lavutslippsutvalget la til grunn i sin 

referansebane i 2006, sier Randers. 

Tiltakene som Lavutslippsutvalget foreslo i 

transport sektoren, var innfasing av lavutslippskjøretøy, 

mer CO 2 

-nøytralt drivstoff, redusert transportbehov 

gjennom bedre logistikk og byplanlegging 

og utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. 

– Regjeringen har vridd éngangsavgiften på kjøretøy 

NOGEN. Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI har på bakgrunn 

av en spørreundersøkelse utstedt et karakterkort for norsk klimapolitikk. 

Gjennomsnittskarakteren tilsvarer det som i gamle dager het «Nogen 

pluss». 40 godt informerte nordmenn og kvinner besvarte spørsmål om 

mål, 16 virkemidler, implementering og utslippsreduksjoner knyttet til hvert 


av de 15 tiltakene Lavutslipps utvalget foreslo.

Jørgen Randers. 

slik at den premierer biler med lave 

klimagassutslipp. Dette ledet til enda 

større fokus på små dieselbiler, og vi ser at 

tilbudet om bilmodeller med lave utslipp 

øker. Regjeringens vedtak om innblanding 

av to prosent biodrivstoff i alt drivstoff er 

foreløpig ikke trådt i kraft. Vi ser heller ikke 

at anlegg for andregenerasjons biodrivstoff 

får særlig offentlig støtte. Transportbehovet 

er ikke målbart redusert. Stadig flere flytter 

til byene, og kommunene har fått noe større 

myndighet til å styre reisemønsteret innen 

kommunen. Alternative teknologier og 

drivstoff for skip finnes, med disse blir ikke 

tatt i bruk fordi det ikke er pålagt. 

Oppvarming i riktig retning 

Energieffektivisering og overgang til CO 2 

- 

nøytral oppvarming var tiltakene Lavutslippsutvalget 

foreslo for byggsektoren. 

– Regjeringen la fram nye og progressive 

byggforskrifter i 2007. Disse skal gjelde 

fra høsten 2009, og vil sammen med 

gryende energimerking av bygg etter hvert 

få innvirkning på energieffektiviteten i 

nye bygg. Her er det flere aktører som 

skyver i riktig retning, som for eksempel 

Statsbygg og eiendomsbransjens nettverk 

Grønn Byggallianse. Også EUs krav om 

energimerkeordninger vil kunne akselerere 

prosessen, sier Randers. 

– Oppvarmingen av norske bygg går 

i en mer CO 2 

-nøytral retning. Det er 

rask utvikling i antall varmepumper til 

erstatning for panelovner, og fjernvarme 

basert på avfall og flis har dukket opp i 

flere kommuner. Men pelletsmarkedet er 

i dødvanne. 

Metanoppsamling 

Drivhusgassen metan siver ut fra 

avfallsdeponier og fra landbruksaktiviteter. 

Lavutslippsutvalget foreslo innsamling 

av metangass fra gjødselkjellere og 

avfallsdeponier – og utnyttelse av dette til 

energiformål. 

– Stortinget har vedtatt forbud mot 

deponering av organisk avfall fra sommeren 

2009, men på tross av god varsling 

vil mange kommuner måtte søke om 

utsettelse. Det er økt fokus på metanutslipp 

fra jordbruket, men lite handling, 

sier Jørgen Randers. 

CO 2 

-håndtering 

Lavutslippsutvalget foreslåtte industritiltak 

var CO 2 

-håndtering i store 

punktutslipp og prosessforbedringer i 

kraftkrevende industri. 

– Det har ikke skjedd noe når det gjelder 

innsamling av drivhusgasser fra store 

punktkilder som for eksempel sement- og 

aluminiumsproduksjonen. Staten har 

verken etablert støttetiltak eller regelverk, 

og egentlig venter man vel på teknologi 

for CO 2 

-håndtering ved gasskraftverk 

og på implementering av kvoteplikten, 

sier Randers. – Industrien har imidlertid 

redusert sine klimagassutslipp 

sammenliknet med 1990. Dette har i 

hovedsak skjedd gjennom restruktureringer 

og innenfor frivillige avtaler med 

myndighetene. Fra 2008 vil slike avtaler 

sannsynligvis erstattes med et kvotehandelssystem, 

men dette er forsinket og vil 

dessuten gi svake økonomiske incentiv. 

Elektrifisering av sokkelen 

Petroleumssektoren står for en fjerdedel 

av alle klimagassutslipp fra norsk territorium. 

– Siste året så vi en voldsom vekst, på 

grunn av problemene med gasskraftverket 

på Snøhvit. Myndighetene har pålagt 

utbyggerne av nye felt å utrede bruk av 

landstrøm på nye installasjoner, men 

ikke pålagt elektrifisering. I noen tilfeller 

har utbyggeren valgt elektrifisering på 

egen hånd. Dette gjelder for eksempel 

Troll A, Ormen Lange planene for Gjøaplattformen. 

Norsk kraftproduksjon har ikke til nå 

hatt noen fossilfyrte anlegg – og dermed 

ingen historiske CO 2 

-utslipp fra sektoren. 

Lavutslippsutvalget foreslo likevel tre 

tiltak ved å anbefale utbygging av ny 

fornybar kraft, CO 2 

-fangst og -lagring fra 

gass- og kullkraftverk og en opprusting av 

strømnettet. 

– Vi ser en nølende uvikling mot å nå 

målet om tre terrawattimer årlig innen 

2010. Annen ny fornybar energi uteblir, 

blant annet fordi man ikke fikk til grønne 

sertifikater. I bakgrunnen øker kapasiteten 

i vannkraftsystemet langsomt, men 

jevnt som følge av lønnsom utbygging 

av småvannkraft og opprusting av store 

vannkraftanlegg. Opprustingen av strømfordelingsnettet 

forsinkes av en manglende 

helhetlig energiplan for Norge, 

men kablene til utlandet kommer av seg 

selv fordi de er ekstremt lønnsomme. 

Regjeringen har laget en plan fram mot 

fullskala rensing av Mongstad i 2014, og 

arbeider jevnt og trutt etter denne planen 

– men de resulter ende utslippskuttene 

ligger langt fram i tid. Gasskraftverket 

på Kårstø står fordi kraften er for dyr til 

å selges, og Norge unngår dermed CO 2 

- 

utslipp fra anlegget. 

Lavutslippsutvalgets 

anbefalinger 

• Klimavettkampanje 

• Utvikling av klimavennlige teknologier 

med blant annet CO 2 -fangst 

og -lagring, vindkraft, pellets- og 

rentbrennende ovner, biodrivstoff, 

solceller, hydrogenteknologier, 

varmepumper og lavutslippsfartøy 

• Innfasing av lavutslippskjøretøy 

• Mer CO2-nøytralt drivstoff 

• Redusert transportbehov 

• Innfasing av lavutslippsfartøy 

• Energieffektivisering i bygg 

• Overgang til CO2-nøytral 

oppvarming 

• Innsamling av metangass fra 

gjødselkjellere og avfallsdeponier 

• CO2-håndtering i store punktutslipp 

• Prosessforbedringer i kraftkrevende 

industri 

• Elektrifisering av sokkelen 

• Utbygging av ny fornybar kraft 

• CO2-fangst og -lagring fra gass- og 

kullkraftverk 

• Opprusting av strømnettet 


17

Diesel versus bensin: 

Hva er best for klimaet? 

Stadig flere norske biler har dieselmotor. Om disse egentlig er mer klima vennlige enn 

bensindrevne biler, avhenger av hvilket tidsperspektiv man legger vekt på. 

Marianne Lund 



(m.t.lund@cicero.uio.no) 

De siste årene har andelen dieselbiler på norske veier 

økt. I 2007 hadde 74 prosent av nye personbiler 

diesel motor, mot bare 48 prosent i 2006, ifølge 

tall fra Opplysningsrådet for veitrafikk (OFV). Ny 

avgiftspolitikk har tall ført til at dieselbiler kommer 

gunstig ere ut og kan stimulere videre økning i andelen. 

Det er imidlertid diskutert om favoriseringen av 

dieselbiler er god miljøpolitikk. 

En ny studie ved CICERO sammenligner 

bensin- og dieselmotorer for samme kategori 

personbiler i et klimaperspektiv. I studien blir 

klimaeffektene av de ulike komponentene i utslippene 

beregnet, slik at man kan sammenligne netto 

klimaeffekt over tid. Kunnskap om dette er viktig for 

å vurdere hvorvidt det å erstatte bensin med diesel er 

nyttig for å redusere global oppvarming. 

Både bensin og diesel gir en netto oppvarmende 

klimaeffekt. Studien viser at diesel gir en større 

oppvarming enn det første tiåret etter utslipp til 

atmo sfæren, mens bensin gir størst oppvarming 

etter dette. Hva som er best, avhenger av hvilket 

tidsperspektiv man har og hva man ønsker å oppnå. 

Hvis man vektlegger kortsiktige klimaendringer 

eller hastigheten på oppvarmingen, kommer diesel 

dårligere ut. Med fokus på de mer langsiktige klimaendringene 

er derimot diesel entydig best på grunn 

av lavere CO 2 

-utslipp per kilometer kjørt. 

Mindre CO 2 

med diesel 

Årsaken til forskjellen på diesel og bensin er den 

ulike sammensetningen av utslippene. Fra før vet 

vi at personbiler med dieselmotor gir, avhengig av 

standarden på bilene, rundt 20 prosent lavere utslipp 

av klimagassen karbondioksid (CO 2 

) per kilo meter 

enn samme biltype med bensinmotor. Eksos inneholder 

imidlertid en rekke andre kompo nenter enn 

CO 2 

, som nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid 

(CO) og partikler. Med unntak av CO, er disse 

utslippene som regel større fra dieselbiler, og gir 

redusert luftkvalitet og negative helseeffekter. 

Men partikler, CO og NOx har også viktige 

klimaeffekter. Utslipp av NOx bidrar til dannelse 

av ozon som har en oppvarmende klimaeffekt, men 

også til å redusere mengden av klimagassen metan, 

noe som gir et avkjølende bidrag. Sotpartikler 

fra dieselmotorer absorberer solstråling og gir 

oppvarming. 

De ulike komponentenes klimaeffekter operer er 

på svært ulike tidsskalaer. Mens CO₂ gir en langvarig 

oppvarmende effekt over flere hundre år, 

gir sotpartikler og NOx en sterk, men kortvarig 

oppvarming over omtrent et tiår. Oppvarmingen 

fra diesel, med sine høyere utslipp av sistnevnte 

komponenter, vil derfor være sterk med en gang. 

På mer enn 10-15 års sikt derimot domineres 

opp varmingen av CO 2 

, og bensin gir større oppvarming. 

Nye utslippskrav 

Studien undersøker også effekten av nye krav til 

utslipp som innføres fra 2009. Disse strengere 

utslippskravene fører til en redusert oppvarming, 

spesielt fra diesel og særlig de første årene. 

Utslipp fra veitrafikk reguleres i EU ved de 

såkalte EURO-kravene. Disse ble første gang 

innført i 1993 og har blitt strammet inn flere 

ganger. Med dagens krav (EURO 4) tillates et 

Store transportutslipp 

Transportsektoren, og særlig veitrafikk, står for en 

stor og voksende andel av utslippene av klimagasser. 

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjorde 

utslippene fra veitrafikk 19 prosent av de totale 

norske klimagassutslippene i 2006. 

Utslipp fra veitrafikk påvirker både klima og 

luftkvalitet. 

18 


høyere utslipp av NOx og partikler fra dieselbiler 

enn fra bensinbiler. Dette vil imidlertid endre 

seg med nye krav fra 2009 (EURO 5). Utslipp av 

NOx og partikler vil bli strammet inn, noe som vil 

gi renere dieselbiler. Det jobbes også mot videre 

innstramming i 2014, og dette vil likestille disse 

utslippene fra diesel- og bensinbiler i enda større 

grad. 

CO 2 

vil bli mer dominant 

CO 2 

er derimot ikke inkludert i EURO-kravene, 

med reguleres innenfor EU- og EØS-området 

ved å stille krav til gjennomsnittlige CO 2 

-utslipp 

for alle nye biler fra hver enkelt fabrikant. Med 

en innstramming av NOx- og partikkelutslipp er 

det den korte, sterke oppvarmingen fra diesel som 

blir mest redusert. CO 2 

vil da i enda større grad 

dominere oppvarmingen. Dette fører til at bensin, 

med EURO 5, beregnes å gi større oppvarming 

enn diesel etter bare 5 år. Fordi det er de kortlevede 

komponentene som påvirkes, vil reguleringene 

hovedsakelig ha innvirkning på oppvarmingen de 

første 10 til 15 årene. 

På grunn av ulik utslippssammensetning og 

mange ulike klimaeffekter på ulik tidsskala er ikke 

sammenligningen av diesel og bensin innlysende. 

I tillegg kommer effektene på luftkvalitet og helse. 

Statens forurensningstilsyn (SFT) kom i høst med 

en rapport hvor miljøkostnadene ved utslipp av 

CO₂ sammenlignes med helsekostnadene knyttet 

til luftforurensningen. Med de nye EURO 

5-kravene er hovedkonklusjonen at utslippene fra 

nye dieselbiler gir lavere netto klima-, miljø- og 

helsekostnader enn utslippene fra nye bensinbiler. 

I SFTs analyse er imidlertid ikke klimaeffektene av 

NOx, CO, VOC og sotpartikler tatt med. 

Kilder 

• www.sft.no 

• www.ssb.no 

• www.ofv.no 

• Ingrid Strømme m.fl. , Miljø- og helsekonsekvenser av 

utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy. 2008, Statens 

forurensningstilsyn (SFT) 

• Terje Berntsen, , Jan S. Fuglestvedt, and Kristin Rypdal, 

Climate effects of passenger cars: Gasoline versus diesel (in 

prep). 2008. 

Ulik klimaeffekt 

Det er forskjell på klimaeffekten fra forbrenning 

av bensin og diesel: 

• 

• 

• 

I dag gir diesel en sterkere oppvarming enn 

bensin det første tiåret 

Nye utslippskrav vil gi renere dieselbiler. 

Da er det beregnet at diesel gir sterkest 

oppvarming i bare fem år 

På lengre sikt gir bensin cirka 20 prosent 

større oppvarming enn diesel på grunn av 

høyere CO 2 

-utslipp. 


En seminarserie om klimaforhandlinger og rammebetingelser for næringslivet. 

CICERO presenterer de viktigste temaene i klimaforhandlingene og hvordan en ny klimaavtale kan komme til å 

påvirke norsk næringsliv. Å forstå konsekvensene av de internasjonale klimaforhandlingene er avgjørende for å 

treffe de riktige langsiktige beslutningene og for å øyne mulighetene som ligger i løsningen av klimautfordringen. 

Gjennom fem frokostseminarer lærer 

du mer om blant annet: 

• Hvilke aktører som dominerer 

forhandlingene og deres aganda 

• Hvordan klimaforhandlingene vil 

påvirke norsk næringsliv 

• Hvem må kutte utslippene og 

hvordan skal det gjøres 

• Teknologisk utvikling og muligheter 

for innovasjon 

• Fremtidens kvotemarked 

• Veien videre etter København 2009 

Første frokostseminar 15. januar 2009. 

Priser 

Pakke på fem seminarer inkluderer: 

• Inngang og frokost for inntil fire 

personer fra din bedrift 

• Tilgang til presentasjonene etter 

seminaret 

Pris per pakke: 12 000,- +mva 

Enkeltseminarer: 4 000,- +mva 

per deltaker. 

Frivillige organisasjoner, 

forsknings institusjoner og liknende 

får inntil 50 prosent rabatt. 

For mer informasjon og 

påmelding kontakt 


Mobil: 41 14 06 65 

christian.bjornas@cicero.uio.no 


Mobil: 45 42 78 59 



19

Stor og langvarig 

klimaeffekt frå vegtrafikk 

Vegtrafikk skil seg ut som den transportsektoren som medverkar klart mest til global 

oppvarming, viser to studiar ved CICERO. 






CICERO-forskarar har brukt to ulike metodar for 

å kalkulere transportsektorane sitt bidrag til global 

oppvarming. Begge metodane gir ein eintydig 

konklusjon: Vegtrafikk er den klart dominerande 

sektoren. Forskarane har sett på effekten av all global 

transport, og dei har førebels ikkje rekna på utslepp 

per personkilometer. 

Dei ulike metodane gir likevel noko ulike resultat. 

Sjølv om vegtrafikk skil seg ut i begge studiane, er 

forholdstalet til andre transportsektorar noko ulikt. 

Ifølge den første studien har utsleppa frå dagens 

vegtrafikk fire gonger større klimaeffekt dei neste 

100 åra enn utsleppa frå dagens flytrafikk. Den andre 

studien konkluderer med at utsleppa frå dagens 

vegtrafikk har ein seks gonger større effekt på temperaturen 

om 100 år enn utsleppa frå dagens flytrafikk. 

«Også klimaeffekten av tog- og 

skipstransport vart kartlagt i studiane. 

Tog har ein svært liten klimaeffekt. Og 

skipstransporten skil seg ut ved å ha 

ein netto avkjølande klimaeffekt dei 

første 30-70 åra.» 

Kyoto-metode «hugsar» godt 

– I den første studien såg vi på det som kallast den 

akkumulerte strålingseffekten. Denne metoden legg 

like stor vekt på strålingseffektene over tid, seier 

Jan S. Fuglestvedt, som saman med kollega Terje K. 

Berntsen har vore involvert i begge studiane. 

Denne metoden brukast i Kyoto-avtalen når ein 

gjer ulike klimagassar om til CO 2 

-ekvivalentar ved 

hjelp av Global Warming Potential (GWP). 

– GWP «hugsar» kortvarige klimaeffektar veldig 

godt. Etter 100 år vektlegg GWP klimaeffektar 99 

år tilbake i like stor grad som effektane fra året før. 

Fordi effekten frå CO 2 

varer i fleire hundre år, medan 

effektane frå andre gassar døyr ut i løpet av få år, kan 

det hevdast at GWP legg for stor vekt på kortvarige 

effektar og dermed for lite vekt, relativt sett, på dei 

langvarige, forklarer Fuglestvedt. 

Global temperatureffekt 

I den andre studien ønska forskarane å studere den 

effekten av dagens utslepp på global middeltemperatur. 

– Ein slik indikator gir resultat som er lettare å 

forstå. Vi reknar også ut korleis temperatureffekten 

endrast over tid. Dermed får vi klart fram korleis 

samspelet av sterke og svake, langvarige og kortvarige 

effektar addderast opp til netto klimaeffekt 

for dei ulike sektorane, seier Fuglestvedt. 

– Vi såg for eksempel at fordi fly har nokre sterke og 

kortvarige effektar, vil total temperatur effekt frå flysektoren 

avta etter nokre år. Fly slepp likevel også ut 

CO 2 

, noko som gjer at ein del av temperatur effekten 

frå flyutsleppa varer lenge. Den globale vegtrafikken 

slepp likevel ut langt meir CO 2 

enn den globale 

flytrafikken, og dette er årsaka til at vegtrafikk skil 

seg ut som den domi nerande transport sektoren. 

Verdisyn 

Fuglestvedt kan ikkje slå fast korleis kortvarige og 

nære klimaeffektar bør vegast mot langvarige og 

fjerne effektar. 

– Dette er ikkje eit reint vitskapleg spørsmål. Det 

har med verdisyn å gjere. 

Også klimaeffekten av tog- og skipstransport vart 

kartlagt i studiane. Tog har ein svært liten klimaeffekt. 

Og skipstransporten skil seg ut ved å ha ein 

netto avkjølande klimaeffekt dei første 30-70 åra. 

– Årsaka til dette er at skip slepp ut SO 2 

og NOx, 

som har avkjølande klimaeffektar. Men etter nokre 

tiår vil også skip ha ein netto oppvarmande klimaeffekt 

fordi skip slepp ut store mengder CO 2 

, seier 

Jan S. Fuglestvedt. 

20 


Hvordan redde verden 

Lester R. Brown fra Earth Policy Institute har oppskriften på hvordan vi innen 2020 kan 

redde verden for litt under kostnadene av Irak-krigen. Men hvorfor gjør vi det ikke bare 

da? 

bokanmeldelse 

petter haugneland 

Informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning 


Å stoppe miljøødeleggelsene og klimaproblemet, utrydde 

fattigdommen og analfabetismen – i det hele tatt redde 

verden – koster ifølge boka Plan B kun 190 milliarder 

dollar i året fram mot 2020. Det er i underkant av hva Irakkrigen 

koster i året, eller en drøy tiendedel av verdens årlige 

militærbudsjett. Men den lave prisen er bare tilgjengelig i 

en kort periode. Ifølge forfatteren Lester R. Brown må vi 

omstille oss raskt til et bærekraftig samfunn for å unngå 

katastrofe. 

Enorme utfordringer 

Den første delen av boka gir leseren en oversikt over hvilke 

enorme utfordringer verdenssamfunnet står overfor. De 

viktigste er ifølge boka sviktende matsikkerhet og vannforsyning, 

klimaendringer og ødeleggelse av økosystemer. 

Dette skyldes vår rovdrift på naturen – og med en stadig 

økende verdensbefolkning kan det gå riktig ille. 

Etter en slik deprimerende start, er det godt at Brown 

raskt går over til løsningene på problemet. Her må 

menneske heten handle som om vi var i krig og omstille vår 

levemåte på kort tid. Andre verdenskrig har vist at vi kan 

gjøre det. I løpet av noen måneder og år byttet amerikansk 

industri over fra å produsere varer som strykejern og biler til 

å produsere våpen og stridsvogner. Og de produserte mye 

mer enn det noen trodde var mulig. 

Forfatteren foreslår for eksempel at deler av amerikansk 

industri kan omstille seg til en massiv utbygging av 

vindmøller som kan erstatte elektrisitetsproduksjonen fra 

forurensende kullkraftverk. I tillegg kan den fornybare elektrisiteten 

brukes til å drive såkalte plug-in hybridbiler som 

kan redusere utslippene fra veitransporten drastisk. 

Konkrete løsningsforslag 

Gjennom hele boka kommer forfatteren med konkrete 

eksempler på løsninger. Når man leser boka, må man hele 

tiden spørre seg om hvorfor vi ikke bare har gått sammen 

og reddet verden allerede? Det er ikke særlig dyrt, og vi har 

jo kunnskapen og teknologien til å gjøre det også? Men det 

Forfatter: Lester R. Brown 

Tittel: Plan B - 3.0 Hvordan redde 

vår jord 

Utgitt: 2008 

Forlag: Boksmia 

ISBN: 978829181240 

er ingen analyse av hvordan disse ideene og forslagene kan 

settes ut i livet. Hvilke institusjoner eller land kunne for 

eksempel ha tatt initiativet til alle løsningsforslagene? Kan 

FN ha den rollen, eller har organisasjonen allerede vist at 

den ikke duger? Hvordan er utsiktene for at USA kan ta en 

lederrolle? Eller kanskje Kina? 

Men boka er trolig ment mer som inspirasjon og en 

tankevekker for blant annet verdens ledere. Derfor er den 

også distribuert til mange personer i ledende posisjoner, 

både blant myndigheter og i næringslivet. Boka kan også 

lastes ned gratis på Earth Policy Institutes nettside. Uansett 

er den nyttig og viktig lesning. Versjon 4.0 tar kanskje også 

for seg hvordan vi faktisk kan organisere arbeidet med å 

redde verden. Nå vet vi i hvertfall at det er mulig. 

«Å stoppe miljøødeleggelsene 

og klimaproblemet, utrydde 

fattigdommen og analfabetismen 

– i det hele tatt redde verden – 

koster ifølge boka Plan B kun 

190 milliarder dollar i året 

fram mot 2020.»

Homo species og 

de vanskelige valgene 


Pål Prestrud, Direktør, CICERO Senter for 

klimaforskning (pal.prestrud@cicero.uio.no) 

Nylig fylte jeg opp tanken på min ett år gamle Toyota stasjonsvogn 

for 9,77 kroner literen. Nesten 25 prosent spart i 

forhold til for bare noen få måneder siden. Jommen bra med 

litt finanskrise var en nærliggende tanke. Jeg tok meg i det. 

Så kortsiktig er jeg da ikke blitt. Men uansett var lavere priser 

bra for min privatøkonomi. Likevel var det godt å kjenne at 

jeg ikke gikk på limpinnen og var blitt helt Homo economicus 

– mennesket som kun gjør rasjonelle økonomiske valg ut fra 

egeninteresser. 

Jeg plages også en smule av bilvalget mitt i fjor. Holder 

begrunnelsen min? Prius ble det ikke – den manglet tilhengerfeste 

og hadde for liten lastekapasitet. VWs lavutslippsbiler 

ble det heller ikke – var lite fornøyd med den forrige 

folkevogna jeg hadde. Elektriske biler er altfor små for meg. 

Dessuten er «plug-in-hybridene» rett rundt hjørnet. Når 

de kommer kan jeg selge stasjonsvogna og virkelig investere i 

framtidsrettet lavutslippsbil. Greit å kunne vente litt til med 

det kinkige valget. 

Planen min var å spare så mye strøm på å energiøkonomisere 

boligen at det innsparte var tilstrekkelig til å drive 

«plug-in-hybriden» når den var kjøpt inn. Ifølge en rekke 

utredninger er det lønnsomt å spare på strømforbruket i 

boliger. Det har åpenbart ikke Homo economicus oppdaget 

ennå, panelovnene durer og går i de tusen hjem og strømforbruket 

øker og øker. Merkelige greier! 

Jeg satte inn luft-luft varmepumpe til 20.000 kroner. Deretter 

innkalte jeg en energiekspert for å få noen prioriterte 

råd om hva jeg skulle gjøre videre. Allerede femti meter fra 

boligen kunne han fastslå det høyest prioriterte tiltaket: bytt 

ut det gammeldagse glasset i vinduene dine. Varmetapet 

gjennom mine vinduer som går fra gulv til tak er enormt. 

Kostnad for å skifte: 60-80.000 kroner. Da kom jeg på andre 

tanker. En lønnsom investering i et 5-10 års perspektiv 

fristet ikke når det var usikkert om jeg bor der om ti år. I 

hvert fall best å utsette beslutningen til «plug-in-hybriden» 

eventuelt var kjøpt inn. 

Nylig kom IEA (Det internasjonale energibyrået) med 

sin årvisse «World Energy Outlook». Hovedbudskapet 

er det samme som i to andre rapporter fra IEA i år, IPCCrapp 

orten fra i fjor og Stern-rapporten fra i forfjor: det 

er mulig å løse klimaproblemet uten at det går vesentlig 

utover vår velferd og mulighet til fortsatt å bringe folk ut 

av fattigdom. En god del av teknologien og oppskriften på 

løsningene har vi allerede, og det er et stort potensial for 

utvikling av nye løsninger. 

Utfordringen er altså politisk, og den er gigantisk. 

Hvordan får vi til de nødvendige endringene? Hva skal til 

for at jeg som konsument gjør de klimariktige valgene og gir 

politikerne mandat til å gjennomføre endring? Og hva skal 

til for at politikerne både på nasjonalt og internasjonalt nivå 

overvinner de sterke økonomiske og nasjonale interessekonfliktene 

og barrierene og får gitt samfunnsuviklingen og 

økonomien et annet og klimavennlig innhold? 

«Utfordringen er altså politisk, og 

den er gigantisk. Hvordan får vi til 

de nødvendige endringene?.» 

Muligens er tiden inne for å definere en Homo climaticus 

i de økonomiske modellene. Det klimarasjonelle mennesket 

som tenker på de langsiktige klimakonsekvensene og gjør 

valg i henhold til dette. 

Men aller helst vil nok de aller fleste av oss være en Homo 

ludens – det lekende mennesket, ubekymret for klimaendringer. 

Når vår statsminister bekjenner at klimaproblemet 

er en av verdens store utfordringer samtidig som hans aller 

viktigste klimapolitiske tiltak er å bruke 20 milliarder kroner 

i utlandet de neste 4-5 årene, er det helt i tråd med H. economicus 

og H. ludens. For 1000 kroner på hver av oss i året har 

vi tilsynelatende tatt klimaansvaret og kan leke videre. Det er 

omtrent like mye som jeg sparer på diesel etter at finanskrisa 

slo inn over oss. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




22 


Budsjettglede og skår 

Per A Løken, Hagan 

Lederen i Klima 5-2008 klaget sin nød om manglende 

politisk forståelse for sin sak i lys av budsjettforslaget for 

2009. Dette er ikke annet enn en fortsettelse av direktør Pål 

Prestruds klage i TU 2608. Her la han politikerne på sin 

huggestabbe for manglende fremdrift mot mindre utslipp 

av klimagasser. Han har rett i den manglende fremdrift. 

Enklest kan dette avleses i tallene fra BP i deres årlige oversikt 

over produksjon og forbruk av olje, naturgass og kull. 

Det aller, aller meste av dette blir forbrent og dannede klimagasser 

havner i vår felles atmosfære. Politikernes beslutning 

om å øke bensinavgiften med 10 øre per liter viser bedre 

enn noe annet hvor hjelpeløse våre politikere er innen dette 

spørsmålet. Deres problem på den andre siden er at her må 

mange gå i takt, det være seg andre land og konkurrenter på 

den ene siden og politikernes velgere på den andre siden. 

StatoilHydro forteller oss at «Alle må gjøre litt. Vi må 

gjøre litt mer.» Jeg vil tro at dette er for forsiktig formulert. 

Vi kan alle gjøre mer enn «litt». StatoilHydro kan og bør 

gjøre ganske mye. Jeg laget for et par år siden et regneark 

som jeg kalte «CO 2 

-selvangivelse». Der var det mulig, 

rimelig grovt å beregne de CO 2 

-utslipp som var resultatet av 

beslutninger som den enkelte person eller familie tok i løpet 

av året. Det var tatt hensyn til transport, boligoppvarming 

og maten vi spiser. Det var ikke tatt hensyn til CO 2 

-utslipp 

knyttet til de anskaffelser vi gjør. Konkrete tall innenfor 

disse områder viste at vi 4,7 millioner nordmenn kunne 

bidra en god del, hvis vi ville og hvis vi fikk en klar og entydig 

oppfordring til det. 

Den andre siden av det å engasjere oss alle til å være 

med på klimadugnaden, er at den politiske påvirkning 

ser ut til i stor grad å gå nedenfra og oppover. Vi har fått 

et demokrati med yrkespolitikere som er sterkt opptatt 

av gjenvalg. Dette fører til at oppfatningene hos velgerne 

styrer hva våre politikere gjør eller ikke gjør, på godt og 

vondt. Når det gjelder klimadugnaden kan det derfor være 

nødvendig at de mange oppfordres og stimuleres til å være 

med, hver innenfor sine muligheter. Dersom dette blir en 

folkebevegelse med bred oppslutning, vil også politikerne 

følge etter med nødvendig overordnede beslutninger og 

«Så lenge velgerne 

ikke er engasjert, er det 

lite sannsynlig at partiene vil 

gjøre noe som monner.» 

bevilgninger. Så lenge velgerne ikke er engasjert, er det lite 

sannsynlig at partiene vil gjøre noe som monner. Da er det 

mer nærliggende med symbolske handlinger som de 10 øre 

per liter på bensinprisen. En annen symbolsk handling som 

det skrytes av er å elektrifisere plattformer i Nordsjøen med 

«vannkraft» fra land. Realiteten i dette regnestykket er at 

den globale effekt er minimal på CO 2 

-utslippet. Det kan til 

og med hende at vi totalt sett får et større utslipp av CO 2 

globalt. Et annet eksempel er utbygningen av Gardermoen 

med en ny terminal og muligens en ny tredje rullebane. Det 

miljømessige alternativet til dette tør ikke våre politikere å 

fremme fordi det ikke har rot i velgermassen. Hvorfor har 

vi ikke tidligere argumentert slik at vi i større grad har fått 

med flest mulig av fotsoldatene? I stedet for å syte og klage 

kunne kanskje CICERO medvirke til at det ble etablert 

en bred mobilisering med sikte på at alle skulle delta i klimadugnaden. 

Alle kan delta, hver på sin kant. Til sammen 

kan dette få betydning for vårt felles klima og hvordan våre 

barnebarn skal få det på denne planet. Når først fotfolket 

blir mobilisert vil politikerne komme etter. 

debatt 

Nytt nettsted om klimatilpasning 

Klimakommune.no er et nytt nettsted som skal gi 

kommunene praktiske råd om hvordan de kan planlegge 

og tilpasse seg klimaendringer. Man fokuserer 

spesielt på temaområdene kulturarv, drikkevann, 

naturmiljø og hvordan man strategisk skal legge 

opp arbeidet med klimatilpasning. Nettstedet er et 

samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, 

NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. 


23

Er isbjørnen klimatruet? 

Kan isbjørnen tilpasse seg klimaendringer og overleve som art slik Bjørn Lomborg 

antyder i sin siste bok «Hold hodet kaldt»? 

kronikk 

Pål Prestrud, direktør, CICERO Senter for 

klimaforskning (pal.prestrud@cicero.uio.no) 

Kanskje blåbær, røtter og en og annen sau blir isbjørnens 

diett i stedet for sel dersom havisen forsvinner? Og hvorfor 

kan ikke isbjørnen like gjerne lage hi i maurtuer og rotvelter 

på land slik dens slektning brunbjørnen gjør? 

Ulikt levesett og biologi 

I sin siste bok «Hold hodet kaldt» mer enn antyder Bjørn 

Lomborg at isbjørnen kan overleve som art ved å bytte 

over til brunbjørnbiologi dersom dens leveområder på isen 

i Polhavet skulle bli borte. Han påberoper seg til og med 

referanse til den vitenskapelige rapporten Arctic Climate 

Impact Assessment (ACIA 2004) for sine spekulasjoner. 

Det er en fullstendig misforståelse av teksten. Forfatterne av 

dette kapittelet i ACIA fastslår at det er vanskelig å se for seg 

at isbjørnen kan overleve som art dersom isen blir borte. 

For de fleste biologer og andre som kjenner disse to artene 

godt er det en absurd tanke å se for seg at isbjørnen skal 

kunne tilegne seg brunbjørnens levesett og biologi innenfor 

de tidsperspektivene vi her snakker om. Brunbjørn – samme 

art som grizzlybjørn – og isbjørn er to forskjellige arter. De 

har vidt forskjellige leveområder og biologi. Mens brunbjørnen 

er en alteter og generalist, er isbjørnen mye mer av et 

rovdyr og spesialist på å jakte sel på havisen. Forsvinner isen, 

kan ikke isbjørnen overleve som art. 

To ytterligheter 

Men dette er ikke Lomborgs hovedpoeng. Han påstår at 

verdens isbjørnbestand for tiden er levedyktig og i vekst. 

Den ser i følge han til og med ut til å vokse mest der det er 

blitt varmest. Klimaendringene utgjør ingen trusler mot 

arten. Tilsvarende lettvintheter har vi sett i avisene fra 

enkelte norske biologer. Lomborg mener vi kan lære tre ting 

av isbjørnhistorien: den illustrerer de kraftige og overdrevne 

påstander om konsekvensene av klimaendringer som ikke 

støttes av vitenskapelige fakta, det er mange slike historier, 

og våre bekymringer får oss til å fokusere på feil løsninger. 

Dette bruker han sammen med andre eksempler til å underbygge 

bokas hovedbudskap om at vi heller må tilpasse oss 

enn å bekjempe klimaendringene. 

Mens Lomborg bagatelliserer, går andre til den motsatte 

ytterlighet. Verdens naturfond har antydet at isbjørn kan 

være utryddet allerede innen 2012, og Al Gore forteller i 

sin film om isbjørn som nå drukner i betydelig antall fordi 

havisen blir borte. Historien om druknende isbjørn er blitt 

en vandrehistorie. Og hvem husker ikke en av forsidene 

på tidsskriftet «Time» i fjor med en ensom isbjørn på et 

isolert isflak som illustrerte et stort oppslag om klimaendringene 

– et oppslag som av mange ble karakterisert som et 

vendepunkt i klimadebatten? 

«Forsvinner isen, kan ikke 

isbjørnen overleve som art.» 

Forskningsbasert kunnskap 

Hva sier så forskningen om isbjørnen og klimaendringer? 

Den Internasjonale isbjørnspesialistgruppa er blant annet 

opprettet for å rådgi partnerne til den internasjonale 

isbjørnkonvensjonen der fem land er medlemmer (Canada, 

Danmark, Norge, Russland og USA). Den samler stort sett 

alle aktive isbjørnforskere. Allerede i 2005 anbefalte gruppen 

enstemmig at rødlistingen, det vil si hvor sårbar eller 

truet en art er, av isbjørnen skulle innskjerpes ved å flytte 

den fra kategori «Nær truet» til «Truet» (pbsg.npolar. 

no). Begrunnelsen var basert på en vurdert sannsynlighet 

for en nedgang i bestanden på mer enn 30 prosent innen de 

neste 35-50 år forårsaket i all hovedsak av klimaendringenes 

negative effekt på sjøisen og i en mulig tilleggseffekt av forurensninger 

i noen få områder. Både USA og Norge har etter 

nøye vurderinger fulgt anbefalingen. 

Isbjørnspesialistgruppa har ikke tatt sine vurderinger fullstendig 

ut av lufta. De er basert på publiserte vitenskapelige 

arbeider som alle konkluderer med at isbjørn vil komme i 

alvorlige vanskeligheter dersom dens leveområder reduseres 

ytterligere (se for eksempel Regher m. fl. 2007, Stirling 

and Parkinson 2006, Laidre m.fl. 2008). Meg bekjent er 

det ingen vitenskapelige publikasjoner som konkluderer 

annerledes. Allerede nå er det godt dokumentert at enkelte 

24 


TRUET? Den Internasjonale isbjørnspesialistgruppen 

samler stort sett alle 

aktive isbjørnforskere og denne gruppen 

anbefalte allerede i 2005 å kategorisere 

isjørnen som truet. De siste to årenes 

kraftige reduksjon i sjøis har trolig forsterket 

klimatruslene mot isbjørnen, skriver 

artikkelforfatteren som på bildet ses med 

en isbjørnunge. Bildet er tatt i 1980, og er 

fra Svenskeøya på Svalbard. 

Foto: Birger Amundsen. 

kronikk 

underbestander av isbjørn er negativt påvirket av klimaendringene. 

De to siste årenes kraftige reduksjon i utbredelse 

av sjøis har dessuten kommet som en overraskelse på isforskerne 

og trolig forsterket klimatruslene mot isbjørnen. 

Isbjørnen er sårbar 

Det er altså ikke grunnlag i forskning for å antyde at 

isbjørnen kan være utryddet innen 2012, men det er heller 

ikke grunnlag for å avfeie isbjørnen som symbol på 

konsekvenser av klimaendringer. Selv om bestanden i dag 

er levedyktig og utgjør 20-25 000 individer, er det i fullt 

samsvar både med foreliggende forskningsresultater, og med 

praksis og kriteriene for rødlisting av arter, å kategorisere 

isbjørnen som sårbar for klimaendringer. Dette faktum, og 

de forskningsresultatene det bygger på, utelates av Lomborg 

når han forteller isbjørnhistorien. Dessverre er dette bare 

ett eksempel på en utpreget selektiv bruk av referanser og 

feiltolkninger som går igjen gjennom hele boka. 

Også historien om druknende isbjørn er det et visst 

vitenskapelig hold i. Monnett og Gleason (2006) observerte 

druknede isbjørner utenfor kysten av Alaska i et år isen 

lå langt mot nord og det spekuleres i om denne type 

dødelighet vil øke ettersom isen blir borte og det blir større 

områder i Polhavet med åpent vann. 

Vi må også huske på at isbjørnen er en del av et særegent 

økologisk system som består av noen hundre arter dyr og 

planter (alger) som er knyttet til isen. Mange av disse artene 

vil neppe kunne klare seg uten is som leveområde. For oss 

mennesker kan den arktiske havisen virke som noe av det 

mest ugjestmilde miljøet på jorden. Det vekker undring når 

det viser seg at den er full av liv. En tur på isen i april-mai når 

oppblomstringen av alger er på sitt mest intense, sola skinner 

«De to siste årenes kraftige 

reduksjon i utbredelse av sjøis har 

kommet som en overraskelse på 

isforskerne og trolig forsterket 

klimatruslene mot isbjørnen..» 

kontinuerlig, og myriader av sjøfugl og sjøpattedyr beiter 

på en suppe av krepsdyr i råkene, er noe av det mest fascinerende 

en kan gjøre i Arktis. Når dette økologiske systemet 

påvirkes av oss i negativ retning er det all grunn til å ta det på 

alvor og basere våre tiltak på vitenskapelig kunnskap. 

Litteratur 

• Laidre, K.L., Stirling I., Lowry L.F., Wiig Ø., Heide-Jørgensen M.P., 

and Ferguson S.H. 2008. Quantifying the sensitivity of arctic marine 

mammals to climate-induced habitat change. Ecological Applications 

18: 97-125 

• Monnett, C., and Gleason J.F. 2006. Observations of mortality 

associated with extended open-water swimming by polar bears in the 

Alaskan Beaufort Sea. Polar Biology 29: 681-687 

• Regehr E.V., Lunn N.J., Amstrup S.C., and Stirling I. 2007. Survival 

and population size of polar bears in western Hudson Bay in relation 

to earlier sea ice breakup. Journal of Wildlife Management 71: 

2673-2683. 

• Stirling I. and Parkinson C.L. 2006. Possible effects of climate warming 

on selected populations of polar bears (Ursus maritimus) in the 

Canadian Arctic. Arctic 59: 261-275. 


25

Høyere deltakelse 

med straff 

renergi 

Partene i FNs klimakonvensjon forhandler ikke bare om hvem som bør påta seg forpliktelser 

om å kutte utslippene av klimagasser. De har også en utfordring om å lage 

avtaleverk som det er mulig å håndheve. Professor Jon Hovi tar til orde for moderate 

straffemekanismer. 

Jorunn gran 




– En klimaavtale betegnes som robust dersom den 

har bred deltakelse, innebærer forpliktelser som 

gir betydelige utslippsreduksjoner – og etterleves 

av partene, sier professor Jon Hovi ved CICERO 

Senter for klimaforskning. – Samtidig må avtalen 

ha gjennomførbare straffemekanismer. 

Foreløpig mer teori enn praksis 

Prosjektet Enforcement, Compliance and Participation: 

Alternative designs for a climate agreement 

ser nærmere på spørsmål vedrørende håndheving, 

etterlevelse og deltakelse i en klimaavtale. 

– Hvordan kan man forutsi hvilken type avtale 

som vil være effektiv, som kan håndheves og som vil 

stimulere til høy deltakelse og etterlevelse? 

– Så langt er bare én type klimaavtale – Kyotoprotokollen 

– blitt prøvd ut i praksis, og selv her er 

erfaringsgrunnlaget ennå nokså tynt, sier Jon Hovi 

som leder dette prosjektet innenfor Forskningsrådets 

program Fremtidens rene energisystemer. 

Vurderinger av en klimaavtales evne til å være både 

virkningsfull og mulig å håndheve må ifølge Hovi 

i stor grad baseres på teoretiske modeller som gjør 

forutsetninger om hva som motiverer deltakerland 

og om hvordan ulike avtaletyper kan påvirke staters 

interesse og motivasjon for å delta i og etterleve 

avtalen. 

– Vi har dels brukt formelle spillteoretiske modeller 

og dels resonnert mer uformelt rundt disse 

spørsmålene, sier Hovi. 

Alternativer til utslippsforpliktelser 

Prosjektet har stilt spørsmål om i hvilken grad 

alternative modeller for en klimaavtale innebærer 

andre utfordringer for håndhevelse, etterlevelse 

og deltakelse enn Kyoto-protokollens regime med 

utslippsmål og kvotehandel. 

– Hvilke alternative modeller er det snakk om? 

– I dette prosjektet har vi ikke studert alternativer 

som er vesensforskjellige fra Kyotos såkalte capand-trade-tilnærming. 

Vi har imidlertid blant 

annet studert hvordan mulighetene for bred 

deltakelse kan avhenge av hvordan en utformer 

håndhevingsordningen. Et viktig resultat er at full 

deltakelse kan være mulig dersom en innfører en 

moderat – men likevel effektiv – straff for å bryte 

avtalen. 

Ifølge Hovi er dette et resultat som motsier 

tidligere spillteoretisk forskning på feltet. 

Resultatet er imidlertid senere blitt bekreftet og 

videreutviklet av annen forskning som har bygget 

videre på resultatene fra prosjektet Enforcement, 

Compliance and Participation. 

Straff for ikke å delta? 

Det kan også vise seg å være effektivt å straffe land 

som ikke deltar i en internasjonal avtale. 

– Land som står utenfor – eller som deltar uten å 

foreta seg noe for å redusere utslippene – kan få en 

økonomisk gevinst eller besparelse. Dette kan friste 

politikerne til å prioritere økonomi fremfor miljø, 

særlig dersom de tror at effekten av egne tiltak 

uansett vil være liten, sier Jon Hovi. – Montrealprotokollen 

med forbud mot ozonødeleggende 

Avtaler og spill 

Tre prosjekter innenfor Norges forskningsråds 

program Fremtidens rene energisystemer 

(RENERGI) ser nærmere på utforming av 

klimaavtaler og på spillet omkring klimaforhandlingene. 

Prosjektene Enforcement, Compliance 

and Participation: Alternative designs 

for a climate agreement og Bargaining for 

Non-Participation? Two-level Games and US 

Behaviour in the Climate Negotiations avsluttes 

i 2009, og de siste dataene ble innsamlet i 

forbindelse med president- og kongressvalget i 

USA i november. Prosjektet The nature, design 

and feasibility of robust climate agreements 

gjennomføres fram mot 2011. Professor Jon 

Hovi er leder for alle prosjektene. 

26 


FORHANDLINGER. 

I Marrakesh i 2001 

diskuterte partene i 

FNs klimakonvensjon 

regler for gjennomføring, 

rapportering 

og evaluering av 

landenes utslippsreduksjoner. 

gasser, er imidlertid et eksempel på en avtale som 

åpner for straffetiltak mot land som ikke deltar. 

Tøff håndheving som rammer andre? 

Håndheving var ett av de sentrale spørsmålene i 

forhandlingene som ledet fram til den såkalte Marrakesh-avtalen. 

Denne delen av Kyoto-protokollen 

ble forhandlet ferdig på Klimakonvensjonens 

sjuende partsmøte i 2001, og omfatter regler for 

gjennomføring, rapportering og evaluering av 

landenes utslippsreduksjoner. Avtalen inneholder 

også bestemmelser om Kyoto-protokollens håndhevingssystem. 

– Noen land ønsket et hardt håndhevingssystem, 

mens andre var skeptiske til dette. De som var 

særlig skeptiske, var land som Australia, Japan og 

Russland – som alle så for seg at de ville kunne få 

problemer med å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser. 

De risikerte dermed å bli rammet av eventuelle 

straffemekanismer. Tilhengerne regnet derimot 

stort sett med at systemet bare ville ramme andre 

land enn dem selv. I dette tilfellet ble enden på visa 

at håndhevingsregimet ble utvannet, sier Hovi. 

Det er vanskelig å si sikkert om noen av disse 

landene ville valgt å bli stående utenfor hvis for 

eksempel EU hadde insistert på et tøffere håndhevingsregime. 

Handelsrestriksjoner kan fungere 

Fram mot 2011 skal Jon Hovi lede RENERGIprosjektet 

The nature, design and feasibility of 

robust climate agreements. Her skal forskerne 

blant annet vurdere om kraftfulle håndhevingssystemer 

er politisk gjennomførbare. 

– Et håndhevingssystem er kraftfullt i den grad det 

benytter straffemekanismer som er troverdige og 

tilstrekkelig alvorlige til å oppveie den eventuelle 

gevinsten ved ikke å etterleve sine forpliktelser, sier 

Hovi. – Handelsrestriksjoner ser ut til å fungere 

godt i enkelte andre sammenhenger, som i WTO 

og ved håndheving av miljøavtaler som Montrealprotokollen 

og CITES – konvensjonen om handel 

med truede dyrearter. Spørsmålet er om en kan 

lage et system der de også kan fungere godt innenfor 

klimaregimet. 

Hovi mener at Kyoto-protokollens håndhevingssystem 

lider av alvorlige svakheter. 

– Ingen har imidlertid så langt kommet opp med 

noe godt forslag til hvordan en avtale som Kyotoprotokollen 

skal kunne håndheves på en effektiv 

måte. En aktuell mulighet kan være å bruke en 

eller annen form for handelsrestriksjoner. Det kan 

imidlertid tenkes at WTOs regelverk vil måtte 

justeres for å få dette til. Prosjektet vi gjennomfører 

fram mot 2011, vil blant annet studere hvordan 

begrensede handelsrestriksjoner kan brukes uten 

for store negative bivirkninger for det internasjonale 

handelssystemet. 

RENERGI 









 

 

 

 


27

norklima 

Hva kan skje med 

Briksdalsbreen? 

Nye beregninger med en dynamisk bremodell koplet til værparametre, viser at fronten 

til Briksdalsbreen kan trekke seg 2,5 til 5 kilometer tilbake fram mot århundreskiftet. Det 

spektakulære brefallet kan dermed forsvinne, og breen kan bli en platåbre som smelter 

gradvis ned. 

Tron Laumann 

Lektor, Rælingen videregående 

skole 

Atle Nesje 

Professor, Bjerknessenteret for 



Lik de fleste breene i Norge var tilbakegangen til 

Briksdalsbreen stor i 1930-40-årene grunnet både 

høye sommertemperaturer og mindre vinternedbør 

enn vanlig. I 1990-årene hadde Briksdalsbreen et 

framrykk som i hovedsak var forårsaket av mye 

vinternedbør (Andreassen m fl. 2005, Nesje 2005). 

Etter 1996 til 1997 har breen trukket seg tilbake 

464 meter, og det er derfor av allmenn interesse å 

kunne gi en prediksjon av framtidige frontposisjoner 

på grunnlag av de nyeste klimascenariene. 

Briksdalsbreen (11,9 km 2 ) er en vestlig maritim 

utløper fra Jostedalsbreen (figur 1 og 2). Brefallet 

er lett tilgjengelig og breen er ett av Norges mest 

besøkte turistmål. Brefrontens beliggenhet er blitt 

målt årlig siden 1900, og breen har trukket seg 

tilbake 860 meter siden den tid. 

«Etter 1996 til 1997 har breen trukket 

seg tilbake 464 meter, og det er derfor 

av allmenn interesse å kunne gi 

en prediksjon av framtidige frontposisjoner 

på grunnlag av de nyeste 

klimascenariene.» 

Nye modellberegninger 

Koplingen mellom klimadata og breen gjøres ved 

å benytte breens massebalanse via en dynamisk 

bremodell. Det er svært få direkte målinger av 

massebalansen på Briksdalsbreen (Pedersen 1975). 

Derfor er målingene på den tilgrensende Nigardsbreen 

benyttet. På denne breen er det utført 

massebalansemålinger siden 1963 av Norges Vassdrags- 

og Energidirektorat (NVE). Laumann og 

Nesje (2009) har etablert en massebalansemodell 

for Briksdalsbreen og Nigardsbreen med klimadata 

fra Bergen. 

Arealfordelingen til Briksdalsbreen er godt 

dokumentert på to kart utgitt i 1964 og 1994 av 

Statens Kartverk. På grunnlag av disse kartene er 

den sentrale flytelinjen inntegnet (gridavstand 100 

meter, figur 2). Det er svært begrenset informasjon 

om Briksdalsbreens tykkelse. For breens akkumulasjonsområde 

finnes et grovt dybdekart laget av 

NVE. Det viser en bretykkelse på cirka 300 meter. 

I den bratte delen av breutløperen finnes det ingen 

dybdedata, men gode estimater kan her finnes ved 

bruk av enkle bredynamiske likninger. 

Med de beste estimatene for breens geometri 

og klimadata fra Bergen, er beliggenheten av 

brefronten til Briksdalsbreen beregnet og sammenliknet 

med de målte verdiene. Bortsett fra etter 

år 2000 viser figuren rimelig godt samsvar mellom 

målte og beregnede frontposisjoner. Modellen 

feiler imidlertid i simuleringen av den store tilbakegangen 

av Briksdals breens front etter år 2000. Det 

synes rimelig, som også antatt hos Laumann og 

Nesje (2009), at denne tilbakegangen i stor grad 

skyldtes økende kalving av en tilbakesmeltende 

front i brevannet. Frontens tilbakesmelting i 

denne perioden er derfor ikke bare klimarelatert. 

Dybdekart av vannet foran breen viser et gjennomsnittsdyp 

på cirka 15 meter, noe som vil gi en 

betydelig tilbaketrekking av brefronten på grunn 

av kalving. Dette kan simuleres av modellen ved å 

anta en større smelting i de nederste gridpunktene 

på breen mens den står i vann. 

Framtidige frontposisjoner 

FNs klimapanel (IPCC) har angitt flere ulike 

scenarier for utviklingen av CO 2 


i atmosfæren (Special Report on Emission 

Scenarios: SRES scenarier, Nakicenovic m fl. 

2000). Disse blir benyttet i de såkalt generelle 

28 


Figur 1. Satellittbilde over deler 

av Vest landet. B-Briksdalsbreen, 

N-Nigardsbreen. 

ISBRE. Briksdalsbreen er en vestlig maritim utløper fra Jostedalsbreen. 

Foto: Atle Nesje 

sirkulasjonsmodellene (GCM) til å simulere framtidige 

klimascenarier. To sentrale GCM-er som er 

benyttet som grensebetingelser for nedskalering 

med norske regionale modeller (RCM), er utviklet 

ved Max Planck-instituttet i Tyskland og ved 

Hadley-senteret i England. I denne studien er det 

brukt 11 europeiske simuleringer for å nedskalere 

A2-scenari et til IPCC til å gjelde Vestlandet fram 

til siste halvdel av det 21. århundre (Sorteberg 

og Andersen 2008). Spesifikke årlige nettobalanseverdier 

for fortløpende 30-årsperioder fra 1961 

til 1990 til 2071 til 2100 er beregnet ved å anta en 

lineær trend fra første til siste normalperiode. De 

daglige temperatur- og nedbørverdier er scenariekorrigert 

for hvert år i 30-årsperiodene. Den første 

perioden blir gitt år 1975 og siste perioden er gitt 

året 2085. 

For å kunne gjøre beregninger av hva som kan 

skje med breene i et framtidig klima, trenger man 

en dynamisk bremodell koplet til værparametre. 

Det finnes flere slike modeller 

i den glasiologiske litteraturen. Den 











 

 

 

 


29

som er benyttet her, er brukt i flere tilsvarende studier (Oerlemans 

1996, 1997a, 1997b, Stroeven m. fl. 1989, Creull 1992). 

Den dynamisk bremodellen er kjørt fra 1963 til 2085 med 

målte massebalansedata fra 1963 til 2007, og scenarieberegnede 

verdier fram til 2085. Av de 11 beregnede nettobalansescenariene 

har vi valgt maksimum, minimum og midlere scenarier fra 

IPCC-scenariet SRES A2. Brefrontens beliggenhet i forhold 

til 1963 er vist i figur 3a og b. Kalving er tatt med dersom brefronten 

står i vann og er tilbakesmeltende. Etter at brefronten 

er ute av vannet, forespeiler modellen økende tilbakesmelting 

oppover den bratte dalbunnen og vekk fra vannet. På disse 

stedene indikerer modellen at brefronten har en rask tilbakegang 

selv om klimapåtrykket er det samme. Dette skyldes at breen 

blir avsnørt og det dannes en såkalt regenerert bre. Brefallet kan 

dermed forsvinne og bli til en platåbre som gradvis vil smelte 

bort (figur 3b og 4). 

Utvalgte referanser 

• Andreassen, L.M., Elvehøy, H., Kjøllmoen, B., Engeset, R.V. og Haakensen, 

• N. 2005: Glacier mass balance and length variations in Norway. Annals of 

Glaciology 42, 317-325. 

• Laumann, T. og Nesje, A. 2009: A simple method of simulating the future 

frontal position of Briksdalsbreen, western Norway. The Holocene, i 

trykk. 

• Nesje, A. 2005: Briksdalsbreen in western Norway: AD 1900 -2004 frontal 

fluctuations as a combined effect of variations in winter precipitation 

and summer temperature. The Holocene 15, 1245-1252. 

• Oerlemans, J. 1997a: A flowline model for Nigardsbreen Norway: 

projection of future glacier length based on dynamic calibration with the 

historic record. Annals of Glaciology 24, 382-389. 

• Oerlemans, J. 1997b: Climate Sensitivity of Franz Josef Glacier, New 

Zealand, as Revealed by Numerical Modeling. Arctic and Alpine Research 

29, 233-239. 

• Pedersen, K. 1976: Briksdalsbreen, Vest-Norge. Glasio logiske og glasialgeologiske 

undersøkelser. Hovedfags oppgave ved Universitetet i Bergen. 

• Sorteberg A. og Andersen M.S. 2008: Regional precipitation and temperature 

changes for Norway 2010 and 2025. Report nr 28, Report Series 

of the Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen. 36 s. 

BREVANDRING. Isbreer er populære turistmål som kan 

forsvinne i dette århundret. Illustrasjonsfoto: Petter Haugneland 

Figur 2. Kart over Briksdalsbreen og dens arealfordeling. Den sentrale flytelinjen er 

stiplet. Avstanden mellom gridpunktene er 100 meter. 

Figur 3a. Beregnede frontposisjoner fra 1975 til 

2085 for ulike klimascenarier. Forklaringer på 

klima scenariene i teksten. 

30 


Figur 3b. Lengdeprofiler ved år 2085 for ulike 

klimascenarier. 

Figur 4. Briksdalsbreens utvikling fram mot 

2100 med de gitte klimascenariene. 

Foto av Briksdalsbreen i 2007: Atle Nesje. 

Illustrasjoner: Eva Bjørseth. 


31

Hva er kommunenes rolle 

i klimatilpasningen? 

norklima 

Sammen med forskere fra CICERO, Vestlandsforsking, Østlandsforskning og Meteorologisk 

institutt skal norske kommuner finne sin rolle i arbeidet med klimatilpasning. 

Jorunn gran 





Ved hjelp av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige 

data og metoder skal prosjektet 

Community Adaptation and Vulnerability in Norway 

(NORADAPT) fram mot 2010 se nærmere 

på hvilken rolle kommunal forvaltning har i å 

analysere klimasårbarhet og i å lage grunnlag for 

strategier for lokal klimatilpasning. 

Kommunens rolle 

Planlegging av rutiner for tilpasning til klimaendringer 

er ikke lovpålagt. 

– Det å vurdere klimatilpasningstiltak, burde være 

en naturlig del av kommunenes klimaog arealplaner, 

sier prosjektleder Grete Kaare Hovelsrud 

ved CICERO Senter for klimaforskning. 

– I prosjektet prøver vi også å fange opp hva slags 

rolle kommunal forvaltning har i det å analysere 

klimasårbarhet. Vi ønsker også å gjøre forskning 

som er anvendelig i beslutningsprosessene. 

Åtte norske kommuner deltar 

NORADAPT blir gjennomført i dialog med kommunene 

Bergen, Flora, Fredrikstad, Hammerfest, 

Høylandet, Nesseby, Stavanger og Voss. Samarbeidet 

skjer ved at forskere fra CICERO og Vestlandsforsking 

gir innspill til de åtte kommunene om 

hvordan de konkret kan gå fram for å kartlegge og 

analysere sin egen sårbarhet. Forskernes oppgave i 

kartleggingen og analysene er blant annet å samle 

informasjon om hvordan kommuneplanleggere og 

beslutningstakere gjør vurderinger og om hvordan 

kommunene blir påvirket av klimaendringer. 

Høyoppløselige framtidsscenarier 

Takket være helt nye og nedskalerte klimascenarier, 

får kommunene i NORADAPT en unik mulighet 

til å titte inn i den lokale klimaframtiden. 

– Forskerne Torill Engen Skaugen og Inger Hanssen 

Bauer ved Meteorologisk institutt har gjennomført 

såkalt nedskalering av forespeilede klimaendringer 

for norske regioner for perioden 2020 til 

2050 – altså relativt nær framtid. Nedskaleringene 

bygger på observerte klimaendringer og modeller, 

og dette er et gjennombrudd som gir kommunene 

mulighet til å bruke data som egner seg for det tidsspennet 

som brukes i kommunal planlegging, sier 

Grete Kaare Hovelsrud. 

Ikke bare klima 

En viktig del av prosjektet NORADAPT er å 

se på klimatilpasning og sårbarhet i tilknytning 

til både de konkrete fysiske endringene og ved 

å vurdere samfunnsdata og den kapasiteten de 

ulike kommunene faktisk har til å gjennomføre 

tilpasningstiltak. Som et hjelpemiddel til å kunne 

ta i betraktning hva slags framtid kommunene skal 

forholde seg til, utvikler professor Tor Selstad ved 

Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med kom- 

To-veis forskning 

Forskere fra CICERO, Vestlandsforsking, 

Østlandsforskning og Meteorologisk institutt 

jobber i prosjektet NORADAPT etter 

såkalt top-down- og bottom-up-prinsippet. 

Globale og regionale klimamodeller er utgangspunkt 

for nedskalerte klimascenarier som 

kommunene innenfor NORADAPT får bruke i 

sin analyse av lokal klimasårbarhet. Samtidig 

utvikles lokale samfunnsscenarier ved hjelp av 

både statistiske data og lokale observasjoner 

og erfaringer. De lokale tilpasningsbehovene 

blir dermed utgangspunktet for samfunnsscenariene 

ved at innsamling av lokale data 

skjer i samarbeid med kommunens planleggere 

og representanter for etater som beredskap og 

vann og avløp. 

32 


SAMMENSATT: Sårbarhetsvurderinger i lokalsamfunn er en sammensatt ufordring. Et fiskebruk som legges ned kan ha 

opplevd endringer i tilgangen på fisk, men nedleggelsen kan også skyldes manglende rekruttering på grunn av fraflytting. 

Forskerne innenfor prosjektet NORADAPT – Community Adaptation and Vulnerability in Norway – bruker nedskalerte 

scenarier og lokale kunnskaper som utgangspunkt for å analysere klimasårbarhet. 


munene samfunnsscenarier for norske kommuner. 

Samfunnsscenariene tar utgangspunkt både i data 

fra Statistisk sentralbyrå og kvalitative aspekter 

som intervjudata og utdypende informasjon fra 

samtaler med folk i kommunene. 

Nybrottsarbeid 

Koplingen av nedskalerte klimascenarier og 

samfunnsscenarier for kommunene som deltar 

i NORADAPT er unikt i klimaforskningssammenheng. 

– Det er vanskelig å utvikle samfunnsscenarier, 

og denne typen forskning er relativt ny, sier Grete 

Kaare Hovelsrud. – Selv om også mer tradisjonelle 

klimascenarier tar hensyn til for eksempel 

befolknings data og teknologisk utvikling, er 

koplingen av klimascenarier, lokal kunnskap og 

samfunnscenarier helt unik. 

På jakt etter modeller 

Innenfor NORADAPT-prosjektet er det utarbeidet 

en såkalt indikatorrapport. Rapporten er 

en sammenstilling av internasjonal erfaring med 

modeller for lokal klimasårbarhetsanalyse og utvikling 

av lokale klimatilpasningsstrategier. Metodene 

som er vurdert, beskriver systematiske måter som 

lokale eller regionale myndigheter kan arbeide på 

for å analysere klimasårbarhet og for å utarbeide 

klimatilpasningsstrategier. 

– Vi ønsker å forstå mer av hva som er indikatorer 

eller måleenheter for sårbarhet, hva som best kan 

brukes til å vurdere kommuners klimasårbarhet, 

sier Hovelsrud. – Dersom for eksempel et samfunn 

er basert rundt fiskeri, og klimaet rammer fisket, 

kan likevel det være andre faktorer som er med på å 

avgjøre dette samfunnets klimasårbarhet. 

Planarbeid 

Kommunenes engasjement i NORADAPT 

foregår knyttet opp mot kommunenes planprosjekter. 

Deltakerkommunen Stavanger jobber for 

eksempel nå med gjennomgang a miljøplanen fra 

1997 og klimaplanen fra 2001. Basert på nedskalerte 

scenarier kan kommunen lage en sårbarhetsanalyse 

og framskaffe dokumentasjon på hvordan 

de skal forholde seg til effekter av klimaendringer. 

Resultatet kan bli en tilpasningsplan. 

– Stavanger kommune har opprettet grupper som 

jobber med ulike områder av samfunnet og med 

ulike geografiske områder. Kommunen har allerede 


33

LOKALKUNNSKAP. Samfunnsscenarieene for 

de åtte kommunene i NORADAPT bygger på 

lokal kunnskap i tillegg til sta tis tiske data og 

klimascenarier. 

brukt kunnskaper om klimaendringer i forbindelse 

med planlegging av kommunale bygg, sier Hovelsrud. 

Varmere klima – nye muligheter 

Høylandet kommune i Nord-Trøndelag bruker 

sine lokale klimascenarier til også å se på nye 

muligheter som klimaendringer kan bringe. 

Kommunen er en landbrukskommune, og ser nye 

muligheter for skogbruk når tregrensen trekker 

nordover og oppover i et varmere klima. 

Som landbrukskommune ser Høylandet også 

behov for gode scenarier som beskriver framtidige 

episoder av mildvær vinterstid. Mildvær i den kalde 

årstiden kan føre til at marken dekkes av et islag – 

såkalt isbrann – som gjør det vanskelig for planter 

og gress å spire på våren. 

Også den store elva Namsen vil gi Høylandet 

kommune utfordringer i framtiden. Når mer 

nedbør øker flomfaren flere årstider, må dette 

tas hensyn til ved planlegging. Kommunen har 

allere de forbudt bygging enkelte steder. 

Utfordrer usikkerheten 

Lokale scenarier betyr økt usikkerhet. Prosjektleder 

Hovelsrud mener forskere har en utfordring med å 

kommunisere usikkerhet. 

– Vi har også en utfordring med å formidle at 

selv om vi aldri kan gi noe fasitsvar på bordet til 

slutt, så er det mulig å ta beslutninger på basis av 

forskningen. Det er usikkerhet om hvordan vi 

skal forstå tilpasningskapasitet, men vi må ikke la 

usikkerheten paralysere oss, sier Hovelsrud. 

Anvendelig verktøy 

Det er et mål at konklusjonene fra NORADAPT 

skal kunne brukes i norske kommuner. 

– Vi har sett at det å fokusere på effekter av 

klimaendringer kan si noe om sårbarhet og behov 

for tilpasning. Utfordringene er å skille klimaendringer 

fra andre endringer lokalt. Vi håper på 

å få til en oppskrift eller et verktøy for hvordan 

kommuner kan gå fram for å analysere egen klimasårbarhet. 

Omorganisering skal styrke energiog klimaforskning 

Norges forskningsråd har omorganisert energi-, klimaog miljøforskningen. NORKLIMA hører nå inn under 

Avdeling for klima og miljø. 

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i 

Forskningsrådet sier at delingen i to avdelinger 

er et strategisk grep for å styrke både 

energiog petroleumsforskningen og klimaog 

miljøforskningen. 

– Dette er forskningsområder av stor nasjonal 

betydning. De henger nøye sammen, men 

feltet er stort og det er behov for å styrke 

innsatsen på begge områder, sier Fahlvik i en 

nyhetsmelding fra Forskningsrådet. 

Energi- og klimaforskning har fått vekst 

i budsjettene de siste årene, selv om miljøvennlig 

energi har større budsjettmessig vekst 

enn klimaog miljøforskningen. Men Stortingets 

klimaforlik varsler om opptrapping 

også på disse områdene de neste årene. 

– Ved å rendyrke klimaog miljøforskning 

i en avdeling, vi det bli lettere å synliggjøre 

feltet, styrke innsatsen og mobilisere sterke 

aktører til å engasjere seg i forskningen, sier 

Fahlvik. 

Avdeling for klima og miljø har ansvaret 

for det store programmet NORKLIMA, 

polarforskning og Det internasjonale 

polaråret, og for programmet Miljø2015, og 

avdelingsdirektør Kirsten Broch Mathisen vil 

lede avdelingen. Fridtjof Unander blir leder 

for Avdeling for energi og petroleum. Denne 

avdelingen vil ha oppfølging av strategiorganene 

Energi21 og OG21 som sentrale 

oppgaver. Avdelingen har også ansvar for 

programmene RENERGI, PETROMAKS 

og Climit. 


Vil øke forskningskapasiteten 

i utviklingsland 

norklima 

Norges forskningsråd skal styrke forskningen på utvikling, og NORKLIMA er ett av flere 

programmer som blir involvert i det nye programmet Norge – Global partner. 

Norge – Global partner er konstruert for å utvide 

rammene for norsk utviklingsforskning, og mange 

eksisterende forskningsaktiviteter skal styrkes 

gjennom programmet. I 2009 kommer de første 

utlysningene av midler til prosjekter innenfor 

programmet, og ifølge Norges forskningsråd vil i 

alt ni eksisterende aktiviteter bli samlet i det nye 

programmet som fikk programplanen sin vedtatt 

av Divisjonsstyret for store satsinger i september. 

Forskningskapasitet 

i utviklingsland 

Forskningsrådet framhever tre hovedmål ved 

utviklingsforskningen innenfor Norge – Global 

partner. Programmet skal styrke norsk utviklingsforskning 

og sette utviklingsspørsmål inn i en 

større sammenheng. Videre skal programmet 

styrke forskning som genererer ny kunnskap som 

utviklingslandene kan dra nytte av, for eksempel 

innenfor naturvitenskap og teknologi. Forsk ning 

innenfor det nye programmet skal også øke 

forskningskapasiteten i utviklingsland gjennom 

økt forskningssamarbeid mellom relevante norske 

forskningsmiljøer og ledende forskningsmiljøer i 

aktuelle land. 

Fattigdomsbekjempelse 

Forskningsrådet ønsker å legge større vekt på 

forskning som kan øke forskningskapasiteten i 

utviklingslandene, og grunnlaget for det nye programmet 

er blant annet å finne i stortingsmeldingen 

Vilje til forskning. Meldingen sier blant annet 

at «Norge har forpliktelser til å dele kunnskap 

og trekke fattige land med i den internasjonale 

kunnskapsallmenningen gjennom økt samarbeid 

og gjensidig kunnskapsutveksling. Det er også en 

utfordring for Norge å nyttiggjøre seg kunnskapen 

produsert i land som relativt nylig har bygget opp 

ny, viktig forskningskompetanse, som India, Sør- 

Afrika og Kina». 

Partnere fra sør søkes 

Forskningsrådet varsler at det i første omgang er 

aktuelt med fellesutlysninger mellom Norge - 

global partner og programmene NORKLIMA, 

RENERGI og MILJØ 2015 – slik at de kan få 

med partnere fra sør i sine prosjekter. Fem millioner 

kroner er satt av per år til å finansiere forskere 

fra utviklingsland i prosjekter som har vunnet 

fram gjennom konkurranser i Forskningsrådet. I 

tillegg er seks millioner kroner satt av til å styrke 

det globale perspektivet i klimaog energi forskningen. 

NYTTE. Forskning som bygger opp kunnskaper 

i utviklingsland skal styrkes innenfor 

Norge – global partner. Dette kan for eksempel 

skje på teknologiområdet. 


35

Havis kan være jokeren i 

langtidsvarslene 

norklima 

I framtiden kan havisen i Arktis ifølge klimamodeller forsvinne om sommeren. En slik 

endring vil medføre at varmeutvekslingen mellom atmosfæren og havet i Arktis blir en 

helt annen enn i dag, og dette kan ha konsekvenser for hvor gode våre værprognoser 

kan være. 

Rasmus E. Benestad 

Seniorforsker, Meteorologisk 

institutt 


Retish Senan 

Post-doc stipendiat, 


Yvan Orsolini 

Seniorforsker, Norsk institutt for 

luftforskning 

Arne Melsom 

Seniorforsker, Meteorologisk 

institutt 

Ina T. Kindem 



Vårt fokus er i denne sammenhengen kvaliteten av 

sesongvarsler, altså varsler med en tidshorisont av 

uker til måneder. 

Sesongprognoser og havis 

Nye resultater fra beregninger med hav-atmosfæremodeller 

viser at endringer i havisen i de siste årene 

kan ha påvirket temperaturen i Europa til en viss 

grad, men det er vanskelig å finne en systematisk 

og betydningsfull effekt. Et av problemene er at en 

sesongprognose bør formuleres ut fra resultatene 

av svært mange parallelle beregninger. Disse beregningene 

er en forutsetning for en god prognose på 

grunn av usikkerheten i starttilstanden. 

Dagens sesongprognoser for temperaturstatistikk 

blir lagd ved hjelp av statistiske metoder 

eller fysiske, globale hav-atmosfæremodeller 

(«klimamodeller»). Sistnevnte tar utgangspunkt i 

dagens tilstand og fysiske lover – og så regner man 

ut hvordan havstrømmer, vinder, temperatur, og 

nedbør vil se ut framover i tid. Statistiske modeller 

vil i prinsipp ikke kunne si noe om hvordan helt 

nye istilstander – som ingen havis – påvirker vårt 

vær og dets variasjon gjennom en sesong. 

«Klimamodellene har foreløpig ikke 

en god nok beskrivelse av havisen.» 

Havisens egenskaper 

Klimamodellene har foreløpig ikke en god nok 

beskrivelse av havisen, delvis fordi isen av natur har 

svært ulike egenskaper fra havet – som ulik romlig 

skala og annen dynamikk. Erfaringer viser også 

at det er vanskelig å få en nøyaktig beskrivelse når 

man forsøker å sette sammen ismodeller med havog 

atmosfæremodeller. 

I sesongvarsling har man foreløpig «løst» dette 

problemet ved å kutte ut ismodellen og i stedet 

foreskrive utviklingen av isutbredelsen i Arktis ved 

å bruke en gjennomsnittstilstand. På den måten får 

man en beskrivelse av havisens sesongvariasjoner, 

men ingen informasjon om hvordan isen endrer seg 

fra en sesong et år og til den samme sesongen neste 

år. De mest avanserte framgangsmetodene har 

brukt observert tilstand som utgangspunkt, men 

gradvis justert denne beskrivelsen mer og mer mot 

klimatologiske verdier. 

Kunstig utglatting 

Et problem med klimatologiske verdier er at man 

ikke fanger opp trendene i isutbredelsen. Dessuten 

er beskrivelsen av isen kunstig fordi gjennomsnittsverdier 

ikke nødvendigvis stemmer med typiske 

forhold. Et eksempel er at vi får en kunstig utglatting 

i områder der forholdene kan endre seg fra 

kompakt isdekke til åpent hav over korte avstander. 

I tillegg setter klimatologiske verdier kunstige 

restriksjoner på resultatene i høyere breddegrader. 

Gjennom sesongvarslingsprosjektet SPAR (spar. 

met.no) og i nært samarbeid med European Centre 

for Medium-range Weather Forecasts, har vi testet 

en enkel, men forbedret metode for å beskrive 

havisen. I våre beregninger har vi valgt å foreskrive 

utviklingen i havisutbredelsen i henhold til den 

observerte utviklingen fra hvert av de åtte siste 

årene istedenfor gjennomsnittet. Dermed unngår 

vi noen av svakhetene forbundet med klimatologiske 

verdier. 

Påvirker havisendringer 

værstatistikken? 

Målsettingene til SPAR-prosjektet er å utforske 

hvilken betydning havis, snødekke, stratosfæren 

og arktiske sjøtemperaturer har for kvaliteten til 

sesongprognoser. Et spørsmål som stilles, er om 

36 


HAVIS. Nye resultater fra beregninger med hav-atmosfæremodeller viser at endringer i havisen i de siste årene kan ha 

påvirket temperaturen i Europa til en viss grad. 


værstatistikken for kommende sesong – det vil si 

for neste tremånedersperiode – i Nord-Europa er 

følsom overfor havisen i Arktis. 

Figuren illustrerer betydningen av havis for 

temperaturen i Nord-Europa. Analysen og eksperimentene 

er ikke helt klare, og resultatene er ennå 

ikke publisert. Foreløpig ser det ut til at havisen 

kan ha en viss betydning, men at det likevel er vanskelig 

å se en klar og forutsigbar betydning for våre 

områder. Vi ser en del variasjoner, men vi har ennå 

ikke klart å avklare om respons med hensyn til ulik 

havis kan ses over støynivået for våre områder. 

Figuren viser forskjell i isutbredelse mellom to modellkjøringer (venstre) og tilsvarende forskjeller for 

temperaturen i to meters høyde (høyre). Resultatene vist her er middelverdier fra to ulike eksperimenter 

(ofte referert til som ensembler), som hver består av fem ulike simuleringer. De to eksperiment-settene 

starter fra samme utgangstilstand i hav og atmosfære, men har ulik beskrivelse av den foreskrevne 

utviklingen av havisutbredelsen gjennom varslingsperioden. Videre gis det litt ulik beskrivelse av 

sjøtemperaturene helt i begynnelsen for de ulike medlemmene innen hvert ensemble (referert til som 

SST-pertubasjon på fagspråket). 

Juni - August havisforskjell 

Juni - August 2m temperaturforskjell 


37

norklima 

Havstraumane mellom 

Nord-Atlanteren og 

Norskehavet er stabile 

Styrken på den djupe kalde straumen gjennom Færøybankkanalen og den totale 

overstrøyminga over den undersjøiske ryggen mellom Grønland og Skotland er uendra i 

motsetning til kva forskarar har rapportert om tidlegare. 

Svein Østerhus 

Seniorforsker, Bjerknessenteret 


(svein.osterhus@gfi.uib.no) 

Over den undersjøiske ryggen mellom Grønland 

og Skotland (GSR, Figur 1) går det ein kontinuerleg 

straum av kald og tungt vatn frå Norskehavet 

til Nord-Atlanteren. Saman med djupvatn sør 

om ryggen og vatn som blir innblanda undervegs 

dannar denne den nedre delen av den atlantiske 

thermohaline sirkulasjonen (ATHC) eller den 

meridionale omveltingssirkulasjonen (AMOC). 

Dei fleste klimamodellar (IPCC 2007) indikerer 

at styrken på denne sirkulasjonen vil bli redusert i 

framtida som eit resultat av klimaendring. I fleire 

artiklar er det også rapportert om observert reduksjon 

(Hansen m.fl. 2001, Bryden et al. 2005), men 

i ein artikkel nyleg publisert i tidskriftet Nature 

viser vi med hjelp av målingar og modell at styrken 

på overstrøyminga over GSR ikkje har endra seg 

sidan 1948 (Olsen m.fl. 2008). Når transporten av 

djupvatn sørover er uendra, må også transporten av 

dei varme nordgåande straumane vere uendra. 

Målingar i ti år 

Sidan 1995 har vi målt styrken på alle greinene av 

atlanterhavsvatnet som strøymer inn i Norskehavet 

og deler av det kalde vatnet som returnerer til 

Atlanterhavet. Vi har nå meir enn ti år med gode 

målingar på alle dei nordgåande straumane og 

svært gode målingar på den delen av djupvatnet 

som strøymer over GSR gjennom Færøybankkanalen. 

Desse målingane saman med hydrografiske 

målingar som temperatur og salt tilbake 

til 1948 har vi kombinert i eit såkalla hindcasteksperiment 

ved hjelp av ein global numerisk havsirkulasjonsmodell. 

For den overlappande perioden 

(1995 til 2005) finner vi eit overbevisande samsvar 

mellom modellresultata og observasjonane frå 

månads til mellomårleg tidsskala (figur 2a). Verken 

målingane eller modellresultata viser nokon markert 

trend i volumtransporten av djupvatn gjennom 

Færøybankkanalen. Heller ikkje for heile perioden 

frå 1948 til 2005 viser modellen ein markert trend 

(figur 2b). Desse modellresultata stemmer også 

bra med dei få historiske observa sjonane som fins 

(figur 2b). 

Styrke og overstøyming uendra 

Sjølv om volumtransporten ikkje har nokon 

trend, så er det ein markert endring i temperatur 

og saltforholda i djupvatnet i Norskehavet (sjå 

Gammelsrød m.fl. 2008). Dette har ført til at 

trykk gradienten over ryggen er redusert, og som 

Figur 1. 

a) Kart over GSR der dei djupe 

straumane som strøymer over 

ryggen er markert med piler. 

b) Den djupaste renna mellom 

Norskehavet og Nord-Atlanteren 

er Færøybankkanalen 

(FBC). Her har vi gode målingar 

av transporten av det kalde 

djupvatnet som strøymer 

sørover. 

Shetland 

Greenland 

DS: 3 Sv 

Atlantic 

Ocean 

Iceland 

IFR: 1 Sv 

FBC: 2.1 Sv 

Iceland 

Basin 

WTR: 0.3 Sv 

Nordic Seas 

Faroes 

Norwegian Sea 

Depth (m) 

300 

400 

500 

600 

700 

800 

900 

Faroe 

Bank 

T < -0.5° 

-0.5°

HAVSTRAUMAR. Forskarar har ved hjelp av målingar og ein klimamodell funne at styrken på havstraumane mellom 

Nord-Atlanteren og Norskehavet ikkje har endra seg siden 1948. 


ein følgje av dette er den delen av overstrøyminga 

som er drevet av denne trykkforskjellen redusert 

(Hansen m.fl. 2001). Denne reduksjonen er kompensert 

av endring i havnivået og dermed er den 

totale volumtransporten uendra. 

Av desse studia kan vi trekke den slutning at 

styrken på den djupe kalde straumen gjennom 

Færøybankkanalenog den totale overstrøyminga 

over den undersjøiske ryggen mellom Grønland og 

Skotland (GSR) er uendra i motsetning til kva vi 

og andre har rapportert om tidlegare. Den reduserte 

meridionale omveltingssirkulasjonen som 

klimmodellane viser, kan vere eit resultat av 

endringar i Nord-Atlanteren sør om GSR. Ein 

anna årsak kan vere at endringane inntil nå er for 

små til å kunne påvisast med direkte målingar av 

havstraumane. 

Varmetransporten og prosessar som styrer 

styrken på den nordlege greina av ATHC/AMOC 

blir studert i prosjekta POCAHONTAS og 

IPY-BIAC. 

Referanser 

• Hansen, Turrell and Østerhus, 2001. Decrease overflow 

from the Nordic Seas into the Atlantic through the Faroe 

Bank channel since 1950. Nature, 411, 927-930. 

• Bryden, Longworth & Cunningham, 2005. Slowing of 

the Atlantic meridional overturning circulation at 25°N. 

Nature, Vol. 438, 655-657 

• Olsen, S. M., B. Hansen, D. Quadfasel and S. Østerhus, 


2008. Observed and modelled stability of overflow across 

the Greenland–Scotland ridge. Nature, doi:10.1038/ 

nature07302 

• Gammelsrød, Skjelvan, Østerhus & Østrem, 2008. Værskipet 

Polarfront: Klimaforskningens flaggskip. Klima 

2-2008. 

Volume Flux (Sv) 


3 

2.5 

2 

1.5 

1 

2.5 

2 

1.5 

1 

a 

b 

1996 1998 2000 2002 2004 

Year 

1950 1960 1970 1980 1990 2000 

Year 

7 

6.5 

6 

5.5 

5 


Figur 2. 

a) Månadsverdiar av observert 

volum transport 

gjennom FBC (tynn blå 

liner) samanlikna med 

resultata frå modellen 

(tynn raud line) for 

åra 1995 til 2005. Dei 

samanknytte sirklane 

viser middeltransporten 

over året. 

b) Modellert volumtransport 

gjennom FBC (raud 

line) og total overstrøymingstransport 

over GSR 

(grøn line) for perioden 

frå 1948 til 2005. Det 

skraverte feltet markerer 

avvika (2σ) mellom dei 

ulike modellkjøringar 

(ensembles). Blå sirklar 

markerer alle publiserte 

verdiar for transporten 

gjennom FBC basert på 

observasjonar. 

39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

Mt CO 2 

50 

40 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 

Kilde: NOAA 



1940 

1960 


0,55 

1980 

2000 

44,9* 

Navn: Jens Ulltveit-Moe 

Stilling: Investor og direktør for Umoe 

Aktuell med: Finanskrisen 

På baksiden 

Jens Ulltveit-Moe forutså ikke omfanget av finanskrisen og har tapt 

svimlende summer på børsen de siste månedene. Nå frykter han 

klimaproblemet vil bli riktig ille. 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 


O 

25 

20 

15 

10 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 

C 


Norge. 2008. 

1 

2 

3 

Måned 




4 

5 

6 

7 

8 

2006 

30,7 

9 

10 



Siden halvparten av befolkningen tviler på at 

det er en menneskeskapt global oppvarming, 

er utfordringen å formidle tre ting: Våre 

CO 2 

-utslipp skaper global oppvarming. Oppvarmingen 

blir seks grader i 2100 dersom vi 

ikke gjør noe drastisk og en slik oppvarming 

endrer kloden fundamentalt. Rask handling 

er vesentlig billigere enn å vente, og vi kan 

ennå avverge katastrofen. 

Hva gjør finanskrisen med 

satsninger på fornybar energi? 

Finanskrisen stopper storparten av kapitalintensive 

prosjekter. Min informasjon er at 

mer enn 80 prosent av alle solcelleprosjekter 

er lagt på is eller innstilt. Alternative energiprosjekter 

krever mye kapital, og den har 

ganske enkelt forsvunnet. 

Bør klimatiltak være en del av 

motkonjukturpolitikken? 

Klimatiltak bør være hovedplanken i den 

nødvendige motkonjunkturpolitkken. 

Dessverre lite sannsynlig at så skjer, selv 

Obamas lovende og viktige nye initiativ er en 

meget liten del – kun 0,1 prosent av USAs 

brutto nasjonalprodukt – av den totale 

finansi elle pakken. 


10 prosent innblanding av etanol i bensin i 

Norge som i Sverige. 


Ja. Jeg ser ingen tegn på at vårt politiske 

system kan føre til reduskjon av utslipp 

per hode fra sytten tonn i USA, tolv tonn i 

Europa og til de fire tonn som kreves for å 

nå målet om å begrense temperaturstigning 

til to til tre grader innen 2050. Når vi tillegg 

ser at 97 prosent av all økning i utslipp kommer 

utenfor USA og Europa blir det nesten 

umulig å få den rike del av verden til å betale 

gildet. Dessverre tyder en rasjonell analyse av 

beslutningsprosessene at dette vil gå riktig ille. 

Christian Bjørnæs

1 09 


Ren luft kan 

gi klimagevinst 

Import øker Norges klimagassutslipp 

Norklima: Økt skredfare kan avverges 

www.cicero.uio.no

Innhold 

4 

8 

Leder: Nok en varslet krise 3 

På stedet hvil i Poznań 4 

USA sitter ikke helt stille 7 

Klimakompromiss i EU 8 

Kompromissets betydning for EUs lederrolle 10 

Ren luft kan gi klimagevinst 11 

Skal stake ut kursen for Norge og for klimaforskningen 14 

Er klimamodellene bedre enn sitt rykte? 15 

Import øker Norges klimautslipp 16 

Usikkerhet på flere plan 18 

Norge bør forske på havgjødsling 20 

Oljealderen går mot slutten 22 

Aktuell kommentar. Ingen snarveier i klimapolitikken 23 

GASSNOVA 

Hvor gjør vi av fanget CO 2 ? 26 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


18 

30 

RENERGI 

Obama må spille på to brett 26 


Regjeringen vil satse på klima – men pengene uteblir 28 

Økt skredfare kan avverges 30 

Store mengder ferskvann i Polhavet 32 

Mindre is gir mer lys 35 

Attraktive miljøavgifter 38 

Klimaendringer gir utfordringer for reindrift 39

Leder 

Klima |1 - 2009 

REDAKSJON 

Christian Bjørnæs (konst. ansv. redaktør) 


Pål Prestrud 


Guri Bang 


Jorunn Gran 

RENERGI 








Formgivning: 

Tone Veiby 



9. februar 2009 



kronikker og debattinnlegg om klimaforskning 

og klimapolitikk. 













Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9100 





Nok en varslet krise 

Klimakrisen er varslet for lenge siden, og alvoret ser ut til sakte, men sikkert å synke 

inn hos politikere og næringslivstopper. Finanskrisen var også varslet, om enn ikke 

like unisont. Da professor Nouriel Roubini talte til styret i Det internasjonale 

pengefondet i 2006, var det mange som ikke trodde ham – de så ikke at råtne 

amerikanske boliglån ville spre seg som en aggressiv kreftsvulst i hele det finansielle 

systemet og forårsake den kraftigste globale økonomiske nedturen verden har sett 

på lenge. 

Råtten boliggjeld var første dominobrikke i et ras som har sendt forbruk og oljepris 

til bunns. På kort sikt er det en fordel for klimaet, men når risikokapital tørker inn, 

stopper finansieringen av fornybare energiprosjekter opp. I EU presses karbonprisen 

ned, fordi bedrifter uten tilgang på kreditt frigjør kapital ved å selge tildelte 

kvoter. I begynnelsen av februar kostet en utslippstillatelse nær ti euro, og med 

fossilt brensel på billigsalg, ligger det igjen an til økte utslipp. 70 nye kullkraftverk i 

Europa, rapporterer Dagbladet. 

Financial Times melder at 20 millioner kinesere er blitt arbeidsledige siden krisen 

startet. Det øker ikke kommunistpartiets motivasjon til å redusere landets klimagassutslipp, 

og uten kinesiske forpliktelser deltar neppe USA i en ny klimaavtale. 

Finanskrisen, trigget av råtten gjeld, kan åpenbart få stor innvirkning på fremtidens 

klima. 

Ingen er mer gjeldstynget enn den amerikanske stat. USAs utenlandsgjeld har 

vokst fra 5,6 tusen milliarder dollar i 2000 til dagens 10,6 tusen milliarder dollar. 

Amerikanerne har nemlig også verdens største underskudd i handelsbalansen, og 

med to kriger å finansiere har de måttet dra kredittkortet hos Kina og andre store 

handelspartnere. 

USA har budsjettert med underskudd hvert år siden 2002. Ikke før finanskrisen 

er under kontroll, kan de unne seg et balansert budsjett. Er det da penger igjen til 

å finansiere en grønn energirevolusjon som Det internasjonale energibyrået har 

priset til 45 tusen milliarder dollar? 

Amerikanerne har flaks, de er nemlig de eneste med utenlandsgjeld i egen valuta 

og kan således trykke flere dollarsedler for å gjøre opp for 

seg. En slik handling vil imidlertid forårsake global 

inflasjon med et påfølgende økonomisk havari som 

kan få oss til å lengte tilbake til de gode tidene i 

2009. Og det vil være dumt for klimaet.


På stedet hvil i Poznań 

De som forventet en beslutning om kreditter for CO 2 

-fangst og -lagring i Poznań, måtte 

reise tomhendte hjem. Mange spørsmål henger fortsatt i lufta 11 måneder før verden 

planlegger å lage en ny klimaavtale. 

JORUNN GRAN 





Forventningene til Klimakonvensjonens 

14. parts møte i desember 2008 var små. Et godt 

arbeidsprogram fram mot partsmøtet i København 

i desember 2009 hadde høy prioritet. 

– Jeg mener vi fikk et resultat i Poznań som var 

omtrent som ventet, i og med at USA satt på sidelinjen 

på grunn av presidentskiftet. Det er positivt 

at alle i Poznań var enige om at København 2009 

er endestasjonen for forhandlingene om et nytt 

klimaregime, og arbeidsprogrammet for 2009 er et 

godt grunnlag for videre forhandlinger, sier Norges 

delegasjonsleder Hanne Bjurstrøm. 

Norges delegasjonsleder peker i likhet med 

mange andre på ufordringen som ligger i å få USA 

med i forhandlingene på en god og konstruktiv 

måte. 

– I tillegg må USA og Kina snakke sammen, sier 

Bjurstrøm. 

– Disse landene er gjensidig avhengig av hverandre, 

og president Barack Obama vil få store problemer 

med å få gjennom nasjonal politikk for utslippsreduksjoner 

i Kongressen hvis ikke Kina påtar 

seg forpliktelser i et nytt klimaregime. Samtidig 

har Kina en vesentlig interesse i å få i stand en 

klimaavtale hvor også USA deltar fullt ut. 




København i desember 2009. I en serie artikler 

tar vi opp de kontroversielle sakene og analyserer 

standpunktene til aktørene. I denne serien kan du 








Diskusjon om karbonfangst utsatt 

Ved oppstarten av COP 14 lå det an til at 

mulighetene for å få CO 2 

-fangst og -lagring inn 

som en del av den grønne utviklingsmekanismen 

skulle avgjøres i Poznań . Clean Development 

Mechanism (CDM) – Den grønne utviklingsmekanismen 

– er én av tre mekanismer som er vedtatt 

for å gjøre faktiske utslippskutt mulig. 

Norge, Canada og Saudi-Arabia var de sterkeste 

pådriverne for å få en beslutning på COP 14 

om å åpne for at prosjekter for CO 2 

-håndtering 

kunne bli godkjent som CDM-prosjekter. Norges 

delegasjon gjorde det helt klart at det her eventuelt 

vil bli snakk om en annen type avregning av kreditter 

– sammenliknet med mer tradisjonelle CDMprosjekter. 

Norge kan for eksempel regne med at 

forpliktende, tallfestede utslippskutt kommer i 

tillegg til de kuttene vi eventuelt får til med CO 2 

- 

håndtering. 

– Det er viktig at spørsmålet ikke lukkes, sa Norges 

delegasjonsleder Hanne Bjurstrøm midtveis i 

møtene i Poznań . Resultatet ble imidlertid at 

partene besluttet å videreføre diskusjonen om dette 

på Klimakonvensjonens underkomité for vitenskapelige 

og tekniske råd sitt møte i Bonn i juni. 

Siste møte med Bush 

Forhandlingene innenfor Klimakonvensjonen 

foregår i to spor. Den ene delen av forhandlingene 

avgrenses til de partene som har ratifisert Kyotoprotokollen, 

mens de parallelle møtene – det 

såkalte konvensjonssporet eller Long-term Cooperative 

Action-sporet – omfatter alle partene i 

Klimakonvensjonen. 

I denne delen av forhandlingene deltok også 

USA, og samtalene bar preg av at USA var på 

møtene på vegne av den sittende administrasjonen. 

USA har til nå holdt seg utenfor alle former for 

forpliktende deltakelse. Selv om delegasjonen til 

Poznań ikke ønsket å være med på noe som kunne 

blokkere den nye administrasjonen, hadde de heller 

ingen nye signaler fra den avtroppende adminis- 

4 


POZNAN. Norges miljøvernminister 

Erik 

Solheim under partsmøtet 

til FNs klimakonvensjon 

i Poznań , Polen i 

desember i fjor. 

Foto: Scanpix 

5 


5 



trasjonen. Dette begrenset for eksempel samtaler 

om Kyoto-protokollens virkemidler. 

Ingen enighet om tall og nivåer 

Den norske delegasjonen til det 14. partsmøtet la 

særlig vekt på behovet for å tallfeste nivå for maksimal 

temperaturstigning og mål for utslipps kutt. Det 

internasjonale energibyrået (IEA) har analysert kostnadene 

ved å begrense den globale oppvarmingen til 

henholdsvis to og tre grader celsius. Prisen er dobbelt 

så høy dersom verden skal nå et mål om maksimum 

to graders oppvarming sammenliknet med et mål på 

«De siste diskusjonene om finansiering 

av tilpasning i utviklingsland på møtet 

i Poznań understreker at det er et stort 

tillitsgap i forhandlingene mellom 

industriland og utviklingsland.» 

maksimum tre graders oppvarming. 

Norge og EU fremmet forslag om å sette mål 

om maksimum to graders temperaturstigning og 

reduserte utslipp av CO 2 

i størrelsesorden 25 til 40 

prosent globalt innen 2050. Men ingen tall kom ut 

av møtene i Polen. Blant utviklingslandene er det 

stor enighet om at industrilandene må ta ansvar 

for de første 25 til 40 prosentene med utslippskutt. 

Dette er holdningen også i de landene som har sterkt 

voksende økonomier. 

Likevel påpeker mange nå det store potensialet 

for utslippsreduksjoner også i de utviklingslandene 

som har sterk økonomisk vekst, som India og Kina. 

Det er i økende grad en forståelse av at vi må skille 

mellom utviklingsland i klimasammenheng. Et land 

som Kina er i en helt annen økonomisk situa sjon 

enn for eksempel Malawi. 

– I tillegg til at veksten i de globale utslippene vil 

komme i disse landene de kommende årene, er det 

her også et stort potensial for kostnadseffektive 

utslippskutt. Det er viktig å få etablert insentiver for 

å få utløst disse, uavhengig av hvem som betaler, sier 

Hanne Bjurstrøm. 

– En del av disse tiltakene vil måtte finansieres via 

overføringer fra industriland gjennom krediteringssystemer. 

Imidlertid må utviklingsland med 

voksende økonomi, for eksempel Kina, påregne å 

måtte bære deler av kostnadene ved disse selv. Det 

dreier seg her blant annet om tiltak for å styrke 

energieffektiviteten, tiltak som er ren «vinn-vinn» 

for det enkelte land. 

USA sitter ikke helt stille 

Det er feil å tro at det ikke har skjedd noe som helst på klimafronten i USA de siste årene. Obama kan 

sannsynligvis reise til København i desember med et forsiktig mandat i kofferten. 

Flere lokale og delstatlige initiativer i 

USA kan være en god opptakt til en 

ny retning i amerikansk klimapolitikk. 

Over 900 borgermestere underskrev 

en avtale sist november om å redusere 

CO 2 

-utslippene sine med sju prosent i 

forhold til 1990-nivå i løpet av de neste 

fire årene. Omkring en tredel av USAs 

befolkning bor i byene som er med på 

dette initiativet. 

Schwarzenegger på hugget 

20 delstater har dessuten definerte mål 

om utslipp av CO 2 

, og California med 

guvernør Arnold Schwarzenegger i 

spissen framheves ofte som foregangsdelstaten. 

Schwarzenegger har lovet utslippskutt 

på 25 prosent i forhold til delstatens 

utslipp i 1990 innen 2020, og guvernøren 

regner seg som en viktig aktør i det amerikanske 

klimaarbeidet. 

– Jeg har ingen planer om å gå bort fra 

mine klimaforpliktelser på grunn av 

finanskrisen, og ser fram til å møte dere 

personlig neste år, var Schwarzeneggers 

videohilsen til delegatene på klimamøtet i 

Poznan i desember. 

Delstaten California er for øvrig en 

viktig spiller i det som kalles The Western 

Climate Initiative (WCI), et initiativ som 

omfatter stater og provinser på vestkysten 

av Canada, USA og Mexico samt urbefolkningsgrupper 

i regionen. WCI skal 

identifisere, vurdere og implementere 

felles måter å redusere CO 2 

-utslippene 

på, og et kvotehandel system står høyt på 

ønskelista. 

Nasjonale lover må på plass 

Hele verden setter sin lit til at Barack 

Obama og hans nyutnevnte demokratiske 

administrasjon skal sette USA i førersetet 

i de internasjonale klimaforhandlingene. 

USAs ulike nasjonale klimainitiativer kan 

bli viktige pressgrupper for den nyvalgte 

preside 

vedta n 

for at S 

klimap 

manda 

klimafo 

CIC 

RENE 

Particip 

tralt i U 

– Nå b 

tidliger 

være m 

len ute 

politisk 

– Sena 

sen me 

konstit 

Med 

Betyr d 

med se 

i Køben 

Jon Ho 

kludert 


Må bygge tillit 

Finansiering er en viktig del av en sterk klimaavtale. 

Norge presenterte før COP 14 et finansieringsforslag 

som innebærer auksjonering av CO 2 

-kvoter 

som er innenfor Kyoto-forpliktelsene, og foreslår at 

midlene kanaliseres hovedsakelig til tilpasning. 

– De siste diskusjonene om finansiering av til pasning 

i utviklingsland på møtet i Poznań understreker at 

det er et stort tillitsgap i forhandlingene mellom 

industriland og utviklingsland. Dette blir den viktigste 

utfordringen på veien fram mot København. Det 

norske finansieringsforslaget om å auksjonere to 

prosent av kvotene i et nytt klimaregime og bruke 

inntektene til klimatilpasning i utviklingsland, er 

blant annet et forsøk på å håndtere denne utfordringen, 

sier Hanne Bjurstrøm. 

Hva kommer etter Kyoto? 

De landene som har ratifisert Kyoto-protokollen, har 

forpliktet seg til å redusere utslippene av CO 2 

med 

en viss prosentandel i forhold til referanseåret 1990. 

Norge ønsker et forpliktende og bindende regime 

også etter Kyoto-protokollen, og er ifølge delegasjonsleder 

Hanne Bjurstrøm, klare for å begynne å 

diskutere et nytt og forpliktende regime i god tid før 

neste partsmøte i København i desember. 

Andre land som har definerte mål om utslippskutt 

innenfor Kyoto-protokollen, avventer forpliktelser 

COP 15 og MOP 5 

7-18. desember arrangeres Klimakonvensjonens 

15. partsmøte i København. 

COP - Conference of the Parties – er betegnelsen 

på møtene der alle parter i FNs klimakonvensjon 

deltar. 

MOP - Meeting of the Parties – er betegnelsen 

på de møtene der kun de som har godkjent 

Kyoto-protokollen deltar. 

også for utviklingslandene. USA vil ikke forplikte seg 

til reduserte CO 2 

-utslipp før også utviklingslandene 

må forplikte seg. Og land som Japan, Canada og Australia 

og Kina sitter rolig til USA kommer på banen. 

Mye tyder på at Kyoto-protokollens etterfølger 

ikke kan bli kun én protokoll. Dette bygger blant 

annet på at USA aldri kommer til å undertegne en 

protokoll som likner Kyoto-protokollen. 

– Én protokoll vil være å foretrekke, men det tror 

jeg ikke vi får til, sier Hanne Bjurstrøm. Hun ser for 

seg muligheten av en struktur med flere proto koller, 

men sier det for tidlig å si noe om hvordan dette blir 

til slutt. 


nten. Men først og fremst må Kongressen 

asjonale klimalover, og Obama må sørge 

enatet får utøve sin rådgivende rolle i 

olitikken. Dette vil gi USAs president 

t til å ta aktivt lederskap i internasjonale 

rhandlinger. 

ERO-forsker Guri Bang har innenfor 

RGI-prosjektet Bargaining for Nonation? 

intervjuet personer som står sen- 

SAs klimapolitikk. 

lir det viktig at Obama ikke gjentar 

e presiden Bill Clintons feilgrep med å 

ed på å ferdigforhandle Kyoto-protokoln 

å ta tilstrekkelig hensyn til den hjemlige 

e prosessen, sier Guri Bang. 

tet må få gi råd og de må få delta i prosesd 

å forme klimapolitikken; det er deres 

usjonelle rett. 

kompromisser i kofferten 

ette at Obama ikke vil ha forsikringer nok 

g til neste partsmøte i Klimakonvensjonen 

havn i desember? CICERO-forskerne 

vi, Asbjørn Torvanger og Guri Bang kone 

i Klima 6-08 med at USA neppe vil ha en 

føderal klimalov på plass før klimamøtet i København 

i 2009, men at Obama kan reise til møtet 

med et begrenset mandat som han må utarbeide i 

samarbeid med Kongressen. Dette mandatet kan 

være nok til at USA kan forplikte seg til videre 

deltakelse i forhandlingsprosessen. 

– Obama må jobbe aktivt med Kongressen for å 

skape kompromisser som majoriteten kan godta, 

og han må ikke forstrekke forhandlingsmandatet 

sitt internasjonalt, sier Guri Bang. Hun understreker 

at et demokratisk flertall både i Senatet 

og i Representantenes hus ikke betyr at alle 

klimaforslag vil applauderes; mange senatorer 

kan velge å ta hensyn til hvilken stat de kommer 

fra framfor hvilket parti de er valgt inn for. Bil-, 

kullog oljeindustri er viktige pressgrupper i over 

halvparten av delstatene i USA. 

– Mest sannsynlig kommer ingen ny lov til å være 

vedtatt før København-møtet. Men muligens 

kan et forslag til klimalovgivning bli presentert i 

Kongressen innen desember – slik at man kan få 

en følelse av hvor langt USA er villige til å gå, sier 

Bang. 

INTERVJUER. CICERO-forsker Guri Bang 

har intervjuet personer som står sentralt i 

USAs klimapolitikk. 


7

Klimakompromiss i EU 

EU-landenes statsledere kom i desember frem til et klimakompromiss. Målet om 20 

prosent reduksjon i EUs klimagassutslipp står ved lag, men medlemslandene innførte en 

hel flora av unntaksordninger for å beskytte energiintensiv industri samt kraftprodusenter 

i de nye medlemslandene. 

Anne Therese 

Gullberg 





Det var knyttet stor spenning til hvorvidt EUtoppmøtet 

11. og 12. desember ville bli enige om 

et kompromiss om den såkalte «klimaog energipakken». 

Pakken består av en rekke lovforslag om 

EUs klimapolitikk etter 2012. Oppmerksomheten 

om toppmøtet var stor, ikke minst fordi møtet 

fant sted på samme tid som de internasjonale 

klimaforhandlingene i Poznan. Resultatet av EUtoppmøtet 

ble derfor betraktet som et viktig signal 

om EUs kurs i klimapolitikken til resten av verden. 

EUs klimamål 

Det europeiske råd (ofte kalt EU-toppmøtet), 

bestående av statslederne i de 27 medlemslandene, 

vedtok i mars 2007 at EU skal redusere sine utslipp 

av klimagasser med 20 prosent innen 2020, eller 

med 30 prosent hvis andre industriland som USA 

«Det var knyttet stor usikkerhet til 

hvorvidt klimaog energipakken 

ville bli vedtatt i sin opprinnelige, 

ambisiøse form.» 

bidrar på sammenlignbart nivå. Det europeiske 

råd vedtok også å redusere utslippene med mellom 

60 og 80 prosent innen 2050. Videre vedtok det 

europeiske råd å øke andelen fornybar energi fra 

8,5 prosent til 20 prosent og å spare 20 prosent 

av energibruken innen 2020. Vedtaket blir gjerne 

referert til som historisk. 

Klima- og energipakken 

I januar 2008 la Kommisjonen frem en klimaog 

energipakke med lovforslag som skulle sikre 

at disse ambisiøse klimamålene ble oppnådd. 

Pakken omfattet forslag til endringer i EUs 

kvotehandelssystem, et forslag til fordeling av 

utslippsreduksjonene i sektorene som ikke dekkes 

av kvotehandelssystemet, et forslag om økning i 

produksjonen av fornybar energi og til slutt et forslag 

om utvikling av karbonfangst og -lagring. 

Kommisjonens forslag til revidert kvotehandelssystem 

innebar blant annet full auksjon av 

kvoter til kraftproduksjon og karbonfangstog 

lagring. Full auksjon var også målet i de andre sektorene, 

men her skulle bare 20 prosent av kvotene 

bli auksjonert bort i 2013. Først i 2020 ville man 

nå full auksjon i de andre sektorene. Alt i alt vil to 

tredeler av kvotene auksjoneres bort i 2013, mens 

alle kvoter vil bli auksjonert bort i 2020. Kommisjonen 

åpnet imidlertid for unntak for spesielt 

konkurranseutsatte deler av energiintensiv industri. 

Sektorene som dekkes av kvotehandelssystemet 

skal kutte utslippene med 21 prosent sammenlignet 

med 2005-nivå. Sektorene som ikke dekkes av 

kvotehandelssystemet, skal kutte utslippene med 

10 prosent. Disse 10 prosentene skal imidlertid 

ikke gjøres flatt, men varierer mellom minus og 

pluss 20 prosent. De nye medlemslandene og 

Portugal får mulighet til å øke sine utslipp, mens 

de fleste av EU-15-landene og Kypros må redusere 

sine utslipp. 

Flere skeptiske medlemsland 

Det var knyttet stor usikkerhet til hvorvidt klimaog 

energipakken ville bli vedtatt i sin opprinnelige, 

ambisiøse form. De nye medlemslandene har 

ment at de må ta for stor del av utslippsreduksjonene 

sammenlignet med de opprinnelige 

medlemslandene. Men også Italia og Tyskland har 

vært skeptiske til pakken, og advart mot utflagging 

av energiintensiv industri. Skepsisen til forslagene 

fra Kommisjonen økte betraktelig etter finanskrisen. 

Å få klimaog energipakken vedtatt før 

årsskiftet var av stor betydning av flere grunner. 

8 


«Skepsisen til 

forslagene fra 

Kommisjonen 

økte betraktelig 

etter finanskrisen.» 

KLIMAPOLITIKK. 

Europakommisjonens 

president José Manuel Barroso la fram det 

endelige forslaget til unionens 

klimapolitikk i desember i fjor. 

Foto: EU 

EUs forhandlingsposisjon i de internasjonale 

klimaforhandlingene ville styrkes ved å vise at 

EU ikke bare setter ambisiøse mål, men også er i 

stand til å bli enig om hvordan målene skal nås i 

praksis. Dette er viktig frem mot de internasjonale 

klimaforhandlingene i København i 2009, hvor 

man forhandler om en ny internasjonal klimaavtale 

etter 2012. 

For det andre var det klart at Tsjekkia, som 

overtok presidentskapet i EU fra 1. januar 2009 

etter Frankrike, betegnet seg selv som en «pragmatisk 

nasjon» – som ønsket å finne fram til en 

løs ning i en tid hvor finanskrisen la en demper 

på økonomien i EU-landene. Med andre ord en 

mindre ambisiøs klimapolitikk. For det tredje 

er det valg i Europaparlamentet i 2009. Hvis 

lovforslagene ikke gikk gjennom Parlamentet før 

sommeren, ville forsinkelsen bli stor. 

Kompromisset 

Mange av de største stridsspørsmålene i klimaog 

energipakken gjaldt kvotehandelssystemet. Det 

europeiske råd har her kommet industriorganisasjonene 

i møte. Industriorganisasjonene har i sine 

høringsuttalelser lagt vekt på at europeisk industri 

konkurrerer på verdensmarkedet - hvor konkurrentene 

ikke er pålagt å betale for klimagass utslippene. 

Blant annet Business Europe, den europeiske 

paraplyorganisasjonen til Næringslivets Hovedorganisasjon, 

har lagt stor vekt på at full auksjon i 

alle sektorer ikke kan gjennomføres før en global 

avtale er på plass. Dette synspunktet har fått gehør 

ikke minst hos Tyskland og Italia. 

Det blir ikke full auksjon av kvoter i industrien 

fra 2020. Målet er nå nedjustert til 70 prosent i 

2020, «med utsikt til å nå full auksjon i 2027». 

Konkurranseutsatt energiintensiv industri får 

unntak, og det får også kraftsektoren i land som er 

svært avhengige av fossile brensler. Det åpnes også 

for at industrien kan bruke den grønne utviklings- 


9

mekanismen (CDM) til å møte 50 prosent av 

utslippsforpliktelsene sine. 

Utslippsreduksjonene i sektorene som ikke 

dekkes av kvotesystemet, blir bindende. Men 

medlemslandene gis stor fleksibilitet med hensyn 

til overføringer av utslipp fra år til år. Det innføres 

også sanksjoner hvis utslippene overstiger målene. 

88 prosent av kvotene i kvotesystemet fordeles 

ut fra de kvotepliktige sektorenes utslipp i 2005. Av 

de resterende 12 prosent skal 10 prosent fordeles 

mellom fattige medlemsland for å oppnå solidaritet 

og vekst, mens 2 prosent fordeles mellom land 

med utslipp 20 prosent under Kyoto-basisåret. 

Det betyr i praksis de østeuropeiske landene som 

la ned store deler av industrien etter murens fall. 

Disse landene kom i utgangspunktet dårlig ut fordi 

kvotene i kvotesystemet fordeles ut fra landenes 

utslipp i 2005 istedenfor Kyoto-baseåret. 

300 millioner kvoter vil bli avsatt til karbonfangst- 

og lagring. Miljøkomiteen i Parlamentet 

foreslo å sette av 500 millioner kvoter, men den 

norske miljøorganisasjonen Bellona, som har jobbet 

mye med karbonfangstog lagring på EU-nivå, 

var likevel godt fornøyd med resultatet. 

Når det gjelder fornybar energi-direktivet vil 

ikke mellommålene frem mot 2020 være bindende. 

Hovedmålet om 20 prosent fornybar energi i 2020 

vil fortsatt være bindende, slik det europeiske råd i 

mars 2007 ble enige om, men det vil ikke automatisk 

gjennomføres sanksjoner hvis målet ikke nås i 

2020. 

Kompromisset har fått blandede reaksjoner. 

Deler av industrien, blant annet kjemisk industri, 

var positiv til kompromisset, mens Business Europe 

peker på at kostnadene for europeisk industri 

fremdeles ligger høyere enn hos konkurrentene. De 

europeiske miljøorganisasjonene har stort sett vært 

samstemte i sin kritikk av kompromisset. 

Kilde 

• Euractiv 2008. Industry “encouraged” by EU climate deal. 

Accessed 19/01/2009. 

Kompromissets betydning for EUs lederrolle 

For å redusere verdens samlede utslipp 

av klimagasser med 50 prosent innen 

2050, mener EU at industrilandene skal 

redusere sine utslipp mer enn utviklingslandene 

– men at også utviklingslandene 

må bidra. Målet for industrilandene må 

være å redusere sine utslipp med mellom 

25 og 40 prosent sammenlignet med 

basisåret 1990 innen 2020, og med mellom 

80 og 95 prosent sammenlignet med 

1990 innen 2050. Utviklingslandene 

som gruppe må redusere sine utslipp 

med 15-30 prosent sammenlignet med 

«business as usual». Det betyr altså at 

utviklingslandene kan øke sine utslipp, 

men at det legges begrensninger på hvor 

stor økningen blir. 

Det er et uttalt mål for EU å ha en lederrolle 

i de internasjonale klimaforhandlingene, 

og Ministerrådet, bestående 

av medlemslandenes miljøvernministre, 

kobler handling hjemme helt eksplisitt 

til EUs ledende rolle i de internasjonale 

klimaforhandlingene. EUs ambisiøse 

politiske målsetninger gir ikke tyngde i de 

internasjonale forhandlingene om målsetningene 

ikke følges opp med handling. 

Dette var en viktig grunn til at verden 

fulgte med på EU-toppmøtet i desember. 

Det europeiske råd klarte å komme til 

enighet – både innad og med Europaparlamentet 

– om et kompromiss. Det var 

ingen selvfølge, og vitner om handlekraft 

i klimapolitikken. Men innholdet i 

kompromisset bidrar ikke til å styrke EUs 

lederrolle internasjonalt. 

Kompromisset svekker målsetningen 

om 20 prosent fornybar energi ved at 

brudd på målsetningen ikke automatisk 

sanksjoneres. Videre åpner kompromisset 

for at industrien oppfyller 50 prosent av 

utslippsreduksjonene ved hjelp av den 

grønne utviklingsmekanismen. 

Dessuten blir målet om full auksjon 

skjøvet langt frem i tid. Det er ikke lenger 

bare konkurranseutsatt industri som gis 

unntak, men også energisektoren i de nye 

medlemslandene. Kommisjonen skriver i 

sitt forslag til revisjon av kvotedirektivet 

at målet er full auksjon av utslippskvoter. 

Begrunnelsen er flerdelt. Auksjon er i tråd 

med prinsippet om at forurenser betaler, 

belønner tidlig handling, og vil dessuten 

ifølge Kommisjonen sikre effektivitet, 

åpenhet (transparens) og enkelthet. Det 

norske kvotelovutvalget pekte i sin tid på 

at tildeling av gratiskvoter vil gjøre det 

vanskeligere og mer kostbart å sette mer 

ambisiøse mål i fremtiden. Utvalget viste 

også til at unntaksordninger ville kunne 

gi en uheldig signaleffekt i forhold til 

andre land. 

I EU står nå de politiske målene ved 

lag, men de krevende utslippskuttene blir 

skjøvet frem i tid. Og når EU selv ikke vil 

ta de krevende kuttene, blir det vanskeligere 

å kreve at utviklingslandene skal 

gjøre minst like krevende utslippskutt. 


Ren luft kan gi 

klimagevinst 

Flere gasser og partikler påvirker både klimaet og luften. Men klima og luft blir regulert 

i separate avtaleverk. Det kan være mye å spare på å koble sammen disse politikkområdene, 

mener forskere. 






«Miljø» er et samlebegrep som omfatter både 

klimagassutslipp og luftforurensning. Men i politikken 

blir disse områdene i stor grad behandlet 

som to separate problemstillinger. Nitrogenoksider, 

karbonmonoksid, hydrokarboner, metan og sot 

forårsaker luftforurensning og skader på helse og 

avlinger, og de blir regulert i luftforurensningsavtaler 

som Gøteborgprotokollen. Klimagasser, 

som CO 2 

,blir regulert gjennom Kyoto-protokollen. 

Imidlertid har mange av luftforurensningene 

også en effekt på klimaet. Metan har en betydelig 

I Kina er luftforurensningen 

det primære problemet, 

ikke globale utslipp. 

Hans Martin Seip, CICERO 

oppvarmingseffekt og reguleres i begge typene 

avtaler. Flere partikler, som sot, påvirker klimaet, 

men blir bare regulert for sine kortsiktige skadevirkninger 

gjennom luftforurensning. 

Forskere har funnet ut at man kan gjøre mer 

kostnadseffektive tiltak dersom man ser luftforurensning 

og klima i sammenheng. i tillegg kan det 

bli lettere å få utviklingslandene med på utslippsforpliktelser. 

– Har gått seint 

Forsker Hans Martin Seip ved CICERO var 

tidlig ute med å se sammenhenger mellom klimaproblemer 

og andre miljøproblemer. Han har 

arbeidet med Kina i 20 år, og ved årtusenskiftet 

opplevde han at en ny diskusjon begynte. 

– Vi begynte å spørre hverandre om vi gjorde en 

feil når vi ikke så tingene i sammenheng. Men det 

har gått seint, og lite har skjedd på feltet, sier han. 

– I Kina er luftforurensningen det primære problemet, 

ikke globale utslipp. Hvis man kan redusere 

den lokale forurensningen og samtidig redusere 

klimagassutslippene, kommer utslippsreduksjonene 

som en bonus. 

– Kan få med utviklingsland 

CICERO-forsker Dirk Rübbelke har i mange år 

forsket på såkalte «co-benefits», eller tilleggseffekter. 

I klimapolitikken er tilleggseffekter de 

store lokale gevinstene man kan oppnå ved å 

innføre klimatiltak. For eksempel kan en innføring 

av moderne vedovner i husholdninger gjøre at 

mindre ved blir brukt til fyring og at mer skog 

får stå. Dette gir en klimaeffekt fordi trær tar opp 

CO 2 

. Men i tillegg blir innendørs luftforurensning 

redusert ved at det slippes ut mindre svevestøv fra 

ovnene. 

– Mange mennesker blir syke eller dør på grunn 

av luftveisplager. Dette kan være svært kostbart for 

et land, og ofte kan det oppfattes som viktigere å 

redusere disse problemene enn å redusere globale 

klimaproblemer. Man ser at tiltak får konkrete, 

lokale konsekvenser relativt raskt, sier Rübbelke. 

Rübbelke mener at tilleggseffekter bør bli et 

tema i internasjonale forhandlinger, selv om disse 

effektene ikke alene bidrar til å løse klimaprob- 

Internasjonale miljøavtaler 

Reduksjon av luftforurensning og klimagasser 

blir regulert gjennom ulike avtaler. 

I EU blir luftforurensning regulert av Gøteborgprotokollen, 

Convention on Long Range Transboundary 

Air Pollution (CLRTAP) og EU National 

Emission Ceilings Directive (NECD). 

Kyoto-protokollen regulerer klimagassutslipp i 

EU og de landene som har tilsluttet seg den.

LUFTFORURENSING. En tykk 

tåke av partikler og nitrogenoksid 

henger over Hong Kong. 

Foto: Scanpix 

Skadelige virkninger av 

gasser og partikler 

Mange gasser og partikler har flere sider: 

Nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO), 

hydrokarboner (NMVOC), svoveldikosid (SO 2 ), 

ammoniakk (NH 3 ), metan (CH 4 ), organisk karbon 

og sot bidrar både til helseskader og tap i 

jordbruksavlinger. 

I tillegg bidrar de til klimaendringer, noen 

direkte og andre indirekte gjennom ozondannelse, 

skydannelse eller avsetning på snø og is. 

Noen har en oppvarmende effekt på klimaet, 

andre har en avkjølende effekt. 

Bare metan er regulert av Kyoto-protokollen på 

grunn av sin klimaeffekt. 


lemet. Å inkludere slike effekter kan øke sjansene 

for å få med utviklingslandene på globale utslippskutt, 

tror han. 

– Slik det er i dag, kan det lønne seg å sette i verk 

tiltak som for eksempel reduserer luftforurensningen, 

men ikke klimaproblemet. Rike land bør gi 

utviklingsland økonomisk støtte til tiltak som kanskje 

koster litt mer, men som hjelper til med å løse 

begge problemene. Slik vil vi vise utviklingsland at 

vi også bidrar til å løse akutte problemer. Sjansen er 

da større for at utviklingsland ønsker å samarbeide 

om å løse klimaproblemet, sier Rübbelke. 

Han peker på at utviklingsland burde være 

interesserte i å redusere globale utslipp fordi det 

er mange av disse landene som er mest sårbare for 


– Men fordelene av utslippskutt ligger gjerne for 

langt framme i tid, sier han. 

Vil ikke blande 

Georg Børsting er seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, 

og sier at det til nå i klimaforhandlingene 

ikke har vært fokusert på tilleggseffekter 

fra klimatiltak. 

– Forhandlingene foregår innen rammen av 

Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, som er 

avgrenset til utslipp av klimagasser, sier han. 

Han ønsker ikke å blande kortene. 

– Jeg ser en mulighet for at argumentasjon rundt 

tilleggseffekter kan anvendes av parter, men Klimakonvensjonen 

og Kyoto-protokollen vil fremdeles 

være fokusert på å redusere utslipp av klimagasser. 

Dirk Rübbelke er uenig. 

– Man ser allerede at tema som ikke handler 

utelukkende om utslippskutt blir tatt inn i forhandlingene, 

for eksempel tilpasning til klimaendringer, 

poengterer han. 

– Som økonom må man se på alle kostnader og 

gevinster. Hvis jeg har tilleggsgevinster ved å innføre 

en del tiltak, hvorfor skulle jeg ikke regne med 

disse? Slik burde man også tenke i internasjonale 

forhandlinger. 

På forsiden 

Flere partikler og gasser har en klima effekt 

uten at de reguleres for det. De reguleres 

i stedet bare for skadevirkningene av luftforurensningen. 

Forskere tar i dette 

nummeret av Klima til orde for en mer helhetlig 

klimaog luftforurensnings politikk. 

Økte investeringer 

En kobling av klima og luftforurensning kan gjøres 

på flere måter. En ny studie ved CICERO har sett 

på muligheten for å inkludere klimaeffekter i EUs 

luftforurensningsavtaler. 

– Om man inkluderer klimaproblemene utslippene 

forårsaker i stedet for bare å se på skadevirkningene 

av luftforurensningen, blir skaden per utslippsenhet 

høyere. Man vil da kunne bruke mer penger 

på reduksjonstiltak, ettersom samfunnet får igjen 

for investeringene i form av avvergede skader, sier 

forsker Petter Tollefsen. 

Dersom klimaskader inkluderes i luftforurensningspolitikk, 

vil man kunne forsvare økte investeringer 

som avverger ytterligere skader for rundt 25 

milliarder kroner, sammenliknet med den innsatsen 

som er optimal hvis man bare ser på skadene på 

helse og avlinger. I tillegg til at klimaet vil vinne på 

økte investeringer vil også skadene som følge av 

luftforurensning, bli redusert ytterligere. 

Den økte innsatsen bør fordeles på ulike sektorer, 

ifølge forskerne. Innsatsen for å redusere utslippene 

av metan i husholdnings- og landbrukssektorene 

bør dobles. Også i transportsektoren bør det brukes 

mer penger – blant annet fordi det er ønskelig 

å redusere utslippene av partikler som sot og 

svevestøv. 

«Mange forskere mener at dette kan 

være en vei å gå. Men den store 

utfordringen er å ta dette inn i 

praktisk politikk.» 

Kristin Aunan, CICERO 

Forskerne legger til grunn et tidsperspektiv på 

100 år og en framtidig kvotepris på 60 euro for å 

beregne skaden av klimaeffektene. Denne verdien 

legges til skadene på helse og avlinger, og slik får 

man en fullstendig skadeberegning for utslipp av 

partikler og gasser. Også når en lavere kvotepris legges 

til grunn, får man klare effektivitetsgevinster av å 

se de to politikkområdene i sammenheng. 

Praktisk politikk 

I likhet med Hans-Martin Seip, har Kristin Aunan 

ved CICERO jobbet med luftforurensning i Kina i 

en årrekke. Hun tror det kan være mye å tjene på å 

se luftforurensning og klima i sammenheng. 

– Mange forskere mener at dette kan være en vei å 

gå. Men den store utfordringen er å ta dette inn i 

praktisk politikk, sier hun. 


13

– For utviklingslandene er det ikke interessant 

å inklu dere klimaeffekt i luftforurensningspolitikken 

så lenge de ikke har konkrete klimamål og 

klimanytten ikke kan kvantifiseres og krediteres 

på noe vis. Disse landene har heller ikke regionale 

luftforurens ningsavtaler hvor en eventuelt kunne 

legge inn dette. 

Hun har også forståelse for Georg Børstings 

skepsis mot å inkludere tilleggseffekter i klimapolitikken. 

– Klimaforhandlingene er allerede kompliserte som 

de er, sier hun. 

I tillegg trengs det mer kunnskap om klimaeffektene 

av partikler. I dag forskes det mye på 

klimaeffekten av for eksempel sot. 

På tross av hindringene tror hun likevel det er 

fornuftig å arbeide for en større integrasjon av disse 

politikkområdene. 

– Det er liten tvil om at de samlede kostnadene kan 

reduseres, og kanskje kan det også bli lettere å få 

med utviklingslandene på utslippsreduksjoner, sier 

Kristin Aunan. 

Se også Aktuell kommentar side 23. 

Skal stake ut kursen for Norge 

og for klimaforskningen 

To utvalg skal hjelpe Regjeringen med å få mer kunnskap om klimaendringer og sårbarhet. 

Regjeringen ønsker å utvikle en 

bedre og mer effektiv klimapolitikk, 

og har etablert et strategisk forum 

for klimaforskning. Forumet går 

under navnet Klima21 og ledes 

av konserndirektør Siri Hatlen i 

Statkraft. Klima21 skal bidra til at 

forskningsresultater blir tatt i bruk, 

og arbeidet i gruppen skal gi innspill 

om hvordan og hvorfor klimaet 

endrer seg og hvilke konsekvenser 

dette vil få for ulike sektorer og for 

folk flest. 

Både forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner, 

offentlige etater og 

næringsliv er representert i Klima21. 

Klimaendringer, konsekvenser, 

tilpasninger, klimapolitikk, tiltak 

og utslippsreduksjoner er temaer 

forumet skal diskutere, og målet er 

at regjeringen skal få grunnlag for 

en helhetlig strategi for norsk klimaforskning 

som bidrar til å oppfylle 

Norges klimaforpliktelser. 

Parallelt med forumet for 

klimaforskning er det nå satt ned 

et utvalg som skal utrede Norges 

sårbarhet og tilpasningsbehov 

som følge av klimaendringene. 

Fylkesmann Oddvar Flæte i Sogn og 

Fjordane leder arbeidet i utvalget, 

og miljøvernminister Erik Solheim 

understreker at Norge må forberede 

seg på klimaendringer som kan få 

betydelige følger for oss. 

Flæte-utvalget skal spesielt se på 

fysiske konsekvenser av klimaendringene. 

Havnivåstigning, nye 

arter, helsekonsekvenser, ekstremvær 

og utfordringer for bygg og annen 

infrastruktur er eksempler på 

temaer som utvalget skal diskutere. 

I utvalget sitter representanter fra 

Bjerknessenteret for klimaforskning, 

CICERO Senter for klimaforskning, 

Norges vassdragsog 

energidirektorat, Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

sammen med representanter for 

byggenæringen og forsikringsselskapene. 

Jorunn Gran 

KLIMA21. Konserndirektør Siri Hatlen i 

Statkraft skal lede et strategisk forum for 

klimaforskning, Klima21. 

Foto: Statkraft 

14 



Er klimamodellene 

bedre enn sitt rykte? 

Målinger og modellberegninger av temperaturutviklingen i troposfæren stemmer ganske 

godt overens når nye målinger og mer korrekte usikkerhetsberegninger legges til 

grunn. 





Terje Koren 

Berntsen 



Temperaturutviklingen i ulike høyder i troposfæren 

sammenliknet med økningen i temperaturen 

ved jordoverflaten, har vært gjenstand for 

mye debatt. Spesielt i tropene har det, i alle fall 

tilsynelatende, vært uoverensstemmelse mellom 

modellberegninger og målinger ved hjelp av 

satellitter og radiosonder fra ballonger. Ifølge 

modellene skulle det være større temperaturøkning 

i troposfæren, spesielt i den øvre delen, enn ved 

bakken, men tidligere målinger har ikke registrert 

denne temperaturøkningen. 

Ubrukelige modeller? 

Enkelte har hevdet at dette viser at klimamodellene 

er ubrukelige. Douglass og medarbeidere er blant 

dem som påpeker denne uoverensstemmelsen 

mellom modeller og målinger. I en artikkel i 2007 

skriver de at «fremskrivninger for fremtidig klima 

basert på disse modellene, må ses på med stor 

«Spesielt i tropene har det, ialle fall 

tilsynelatende, vært uoverensstemmelse 

mellom modellberegninger 

og målinger.» 

forsiktighet». Singer (2008), som var medforfatter 

av artikkelen, går enda lengre og skriver at arbeidet 

«klart motbeviser hypotesen om menneskeskapt 

drivhusoppvarming». 

Som nevnt i Seip (2008), viste et nytt arbeid der 

radiosondedata ble benyttet på en annen måte enn 

tidligere, god overensstemmelse med modellberegningene. 

Usikkerhetene var imidlertid fortsatt 

temmelig store. 

Ikke lenger uoverensstemmelse 

Et nytt arbeid av Santer og medarbeidere tar for 

seg nye dataserier og går også kritisk gjennom den 

statistiske analysen utført av Douglass og medarbeidere. 

De konkluderer med at det ikke lenger er 

noen alvorlig uoverensstemmelse mellom observert 

og beregnet utvikling. 

Når de kommer til en helt annen konklusjon 

enn Douglass og medarbeidere, henger det blant 

annet sammen med at nye trenddata basert på 

satellittmålinger, viser større oppvarming i deler av 

troposfæren. Hvorvidt denne serien er betydelig 

bedre enn en annen serie som avviker mer fra 

modell resultatene, er ikke helt avklart. 

I tillegg viser Santer og medarbeidere at 

Douglass og medarbeidere benyttet en statistisk 

metode som helt ser bort fra bidraget fra naturlig 

variabilitet på ti-års tidsskala og derfor gir for liten 

usikkerhet for observasjonsdataene (jfr. Berntsen 

og Stordal). 

Fortsatt er det betydelige usikkerheter knyttet 

til observasjoner av temperaturendringer i ulike 

lag av troposfæren. Med det eksisterende datamaterialet 

kan en imidlertid ikke argumentere med 

at målingene gir grunnlag for alvorlig skepsis til 

klimamodellene. 

Litteratur 

• T. K. Berntsen og F. Stordal, Klimamodeller og klimavirkelighet. 

Uniforum Februar 2008. 

• D. H. Douglass, m.fl. 2007. A comparison of tropical 

temperature trends with model predictions. Int. J. Climatol. 

Published online, DOI: 10.1002/joc.1651 

• B. D. Santer, m.fl. 2008. Consistency of modelled and 

observed temperature trends in the tropical troposphere, 

Int. J. Climatol. 28: 1703–1722. 

• H. M. Seip. 2008. Nye observasjoner svekker kritikk av 

klimamodellene. www.cicero.uio.no 

• Singer S. F., 2008. Nature, Not Human Activity, Rules 

the Climate: Summary for Policymakers of the Report 

of the Nongovernmental International Panel on Climate 

Change, Singer SF (ed.). The Heartland Institute: Chicago, 

IL. 


15

Import øker Norges 

klimautslipp 

Dersom man ser bort fra oljeog gassindustrien, importerer vi mer til Norge enn vi eksporterer. 

Dette betyr at en stor del av utslippene vi forårsaker skjer i utlandet. 

Glen Peters 




Norge er et lite land med en åpen økonomi, som 

er avhengig av import for å møte etterspørselen 

fra industrien og forbrukerne. Men den store 

oljeog gassindustrien bidrar til å skjule denne 

avhengigheten fordi at den gir Norge et handelsoverskudd 

med utlandet. 

I år 2000 tilsvarte CO 2 

-utslippene fra produksjon 

av norsk import to tredjedeler av utslippene 

fra produksjon og tjenester i Norge. Rundt 

halvparten av utslippene fra norsk import skjedde 

i utviklingsland – til tross for at verdien på denne 

«Dersom Norge reduserer innenlands 

utslipp og samtidig øker 

importen, vil vinningen gå opp i 

spinningen.» 

importen var liten. Varer og tjenester produsert i 

utviklingsland sto bare for ti prosent av verdien av 

norsk import, ifølge Peters og Hertwich (2006). 

Mer utslippsintensiv industri ute 

Det er vanskelig å regne ut hvor store utslipp norsk 

import forårsaker, fordi man trenger en modell for 

produksjonssystemene i alle landene som Norge 

importerer fra. Selv om dette er vanskelig, er det 

blitt gjort flere studier av utslippene forårsaket av 

norsk import. Peters og Hertwichs studie er blant 

disse. 

I tillegg til å undersøke hvor stor andel av 

norske importutslipp som skjer i utviklingsland, 

undersøkte de også hva som ville skjedd dersom 

alle varene og tjenestene Norge importerer var blitt 

produsert i Norge. Svaret var at klimagassutslippene 

da ville vært 2,5 ganger lavere. Årsaken er at 

norsk elektrisitet nesten utelukkende er produsert 

av vannkraft. Elektrisitetsproduksjon i Kina skaper 

utslipp som er hele 200 ganger større per kilowattime 

enn norsk elektrisitetsproduksjon. 

Importutslippene stiger 

Resultatene til de to forskerne som da jobbet ved 

NTNU, betyr ikke at Norge burde stoppe eller 

begrense importen. Men dersom Norge reduserer 

innenlands utslipp, og samtidig øker importen, vil 

vinningen gå opp i spinningen. Denne prosessen 

betegnes som karbonlekkasje. Derfor er det interessant 

å se på hvordan utslippene fra import endres 

over tid i forhold til de innenlandske utslippene. 

For å regne ut utslippene fra norsk import, er 

det behov for en global database som viser hvordan 

land handler med hverandre. Denne må oppdateres 

kontinuerlig. Det finnes en database, men inntil 

helt nylig har ikke Norge vært med i den, og det har 

vært tidkrevende å kalkulere hvilke utslipp norsk 

import forårsaker. Til tross for disse utfordringene 

er det mulig å gjøre anslag for hvordan utslippene 

fra norsk import har endret seg over tid. 

Ifølge en WWF-rapport som kom nylig, steg 

utslippene fra norsk import fra 29 megatonn CO 2 

i 2001 til rundt 39 megatonn i 2006. Mye av denne 

økningen skyldtes at importandelen fra Kina har 

økt, fra 2,4 megatonn CO 2 

i 2001 til 6,8 megatonn 

i 2006. En slik rask vekst blir bekreftet av også av 

andre studier. 

Mer import fra utviklingsland 

Dersom man legger til grunn tall fra Statistisk sentralbyrå, 

økte den fysiske massen av norsk import 

med 20 prosent i samme periode, fra 2001 til 2006. 

Hele 65 prosent av importveksten er forårsaket av 

import fra utviklingsland, særlig Asia og i stor grad 

Kina. Importmassen fra Kina til Norge steg med 

132 prosent i denne perioden. 

Den sterke veksten i utslipp fra import fra 

utviklingsland, særlig Kina, er blitt påpekt i mange 

nye studier. Det er sannsynlig at en stor andel av 

16 


utslippsveksten i utviklingsland er forårsaket av 

eksportproduksjon, og dette har blitt bekreftet for 

Kinas del. Derfor står Norge og andre rike land 

delvis bak den store veksten i utslipp globalt – selv 

om utslippene innad i flere av de rike landene har 

stabilisert seg. 

Behov for et overvåkningssystem 

Det innebærer store utfordringer å ta slike 

spørsmål knyttet til eksport og import inn i 

internasjonal klimapolitikk. Ekstra vanskelig blir 

det fordi man ikke har jevnlige og konsistente 

målinger. Et viktig første skritt vil nettopp være å få 

på plass et overvåkningssystem som kan gi jevnlige 

oppdateringer om utslippene fra slik produksjon 

for eksport og import. En jevnlig overvåkning kan 

gi økt fokus på å finne en løsning på problemet 

med karbonlekkasje, særlig med tanke på industriprodukter. 

Selv om den internasjonale handelen i dag 

kanskje gjør globale utslipp større enn de ellers 

ville vært, betyr ikke dette at det for alltid må være 

slik. Internasjonal handel kan bli en nøkkel til å 

redusere klimagassutslipp i framtida. Kanskje vil 

man se en utvikling der ulike varer og tjenester blir 

produsert nettopp i de landene der de forårsaker 

minst utslipp. På denne måten kan land utnytte 

sine komparative miljøfortrinn og man kan få flere 

miljøvennlige produkter. 

Et økt fokus på import vil gjøre at også forbruk 

får en plass i klimapolitikken. Et forbruksfokus 

vil gjøre det lettere for utviklingslandene å delta 

i internasjonal klimapolitikk, det vil redusere 

karbon lekkasje og bekymringer for endrede 

konkurransevilkår. Gevinsten kan bli en reduksjon 

i globale utslipp og en enklere forhandlingsprosess 

– prisen å betale er mer komplekse utslippsestimater. 

Referanser: 


• Carmody (2008). Effective Climate Change Policy: The 

Seven ‘Cs’, Geoff Carmody and Associates 

• Peters and Hertwich (2006). Pollution embodied in 

trade: The Norwegian case, Global Environmental 

Change 16 

• Peters og Hertwich (2008). Post-Kyoto greenhouse gas 

inventories: production versus consumption, Climatic 

Change, 86 

• Reinvang og Peters (2008). Norwegian Consumption, 

Chinese Pollution, WWF Norway og WWF China 

Programme Office. 

• Weber et al. (2008). The Contribution of Chinese 

Exports to Climate Change, Energy Policy, 36 

IMPORT. Utslipp fra 

produksjon av varer 

som importeres er 

ikke med i Norges 

klimagassregnskap. 



17

Usikkerhet på flere plan 

Når man jobber med tilpasning til klimaendringer må man ta hensyn til usikkerhet på 

flere plan. For det første må man håndtere usikkerheten i klimamodellenes beregning av 

framtidens klima. I tillegg er det usikkert hvordan samfunnene som skal tilpasse seg, vil se 

ut i framtiden. 

Grete K. Hovelsrud 



(g.k.hovelsrud@cicero.uio.no) 

En rekke usikkerhetsmomenter spiller inn når vi 

snakker om tilpasning til klimaendringer. Først er 

det usikkerhet i de globale og regionale sirkulasjonsmodellene 

vi bruker for å beregne framtidige 

klimaendringer. Her er det usikkerhet i hvordan 

naturlige variasjoner vil oppføre seg i framtiden, 

og i hvordan klimaet vil oppføre seg som følge av 

menneskelig påvirkning. 

I tillegg må en i modellene vurdere hvordan 

framtidig teknologi- og samfunnsutvikling påvirker 

utslippene av klimagasser, som igjen vil ha betydning 

for hvilke resultater man får i klimamodellene. 

«Det er usikkerhet om det er 

klimatiske, politiske, økonomiske 

eller sosiale forhold som er den 

største driveren av endringer.» 

Klima- og samfunnsendringer 

Det er usikkerhet om det er klimatiske, politiske, 

økonomiske eller sosiale forhold som er den største 

driveren av endringer. Vi vet at samfunn tilpasser 

seg til en kombinasjon av disse, men hvordan 

klimaog samfunnsendringer henger sammen er 

mer usikkert. 

For eksempel vil klimaendringene føre til en 

endring i havtemperatur som igjen får konsekvenser 

for fiskeriene. Reguleringer av fiskeflåten og 

kvoter påvirker også fiskeriene, men forvaltningen 

tar ikke nødvendigvis hensyn til klimaendringer. 

Hvis vi derimot kombinerer forvaltningsendringer 

med klimaendringer kan det få andre og overraskende 

konsekvenser for fiskeriene. Det hersker 

også stor usikkerhet omkring hvor stor tilpasningskapasitet 

et lokalsamfunn, en region, en nasjon, 

eller faktisk hele kloden, har til klima og klimarelaterte 

endringer. Slike forhold er det en rekke 

forskningsprosjekter som undersøker nærmere. 

Når vi diskuterer konsekvensene av klimaendringer 

på folk og samfunn, er det nødvendig å 

ha to tanker i hodet samtidig: tiltak som reduserer 

utslipp av klimagasser og tilpasning til klimaendringer. 

Utslippsreduksjoner er et forholdsvis 

håndgripelig tema fordi vi, som nasjon og også 

på lokalt plan, kan måle hvor mye vi slipper ut og 

hvor mye vi må kutte for å møte politiske mål om 

reduksjoner. Det er ikke dermed sagt at det er en 

enkel sak å kutte klimagassutslippene. 

Tilpasning skjer lokalt 

Klimatilpasning er derimot mindre håndgripelig 

med en annen type usikkerhet og på flere plan. 

Klimaendringer er ikke nødvendigvis den største 

og viktigste årsaken til at samfunnet endrer seg 

eller er sårbart. Klimaendringer skjer sammen 

med andre samfunns- og miljøendringer, og kan 

få både positive og negative konsekvenser for et 

lokalsamfunn. 

Tilpasning skjer i stor grad lokalt; det er her at 

effektene av økt nedbør, flom og skred og endring 

i temperatur på hav og land føles først. Men dette 

utelukker ikke dermed de lokale, regionale og 

nasjonale sammenhengene. Vurderingene av hvilke 

områder som er mest utsatt for konsekvenser av 

klimaendringer, hvilke tilpasningstiltak som er 

nødvendige, og hvem som skal betale, må tas igjennom 

et lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid. 

I vår forskning forsøker vi å forstå hvordan 

lokalsamfunn tilpasser seg ulike klimaog værforhold, 

og hvordan dette henger sammen med 

samfunnsendringer. Vi ser på hva slags kapasitet 

en kommune, en lokal næring eller næringsutøver 

har for å møte framtidige endringer, for å redusere 

sårbarheten eller fange opp mye muligheter. 

18 


Usikkerheten knyttet til forskning på klimatilpasning 

er gjennomgående fra de store globale sirkulasjonsmodellene 

til om lokal tilpasning er relevant 

for framtidige endringer. For å forstå hvilke klimaog 

værforhold som krever tilpasning, spør vi hva som 

er viktig lokalt. Lokalbefolkning, lokale næringsutøvere 

og politikere sitter på mye kunnskap som er 

helt nødvendig for å kunne forstå lokal tilpasning. 

Det er mange sammenfallende forhold innen 

klima og vær som er viktige, men det er også ulike 

interesser og kunnskapsnivåer en forsker må 

forholde seg til. Usikkerheten begynner dermed 

allerede i prosessen hvor forskeren må vurdere de 

ulike innspillene og foreta en utvelgelse av de mest 

relevante forholdene. 

Sesongmessige endringer 

Forskere lurer på hva det er som påvirker hva, og hva 

et samfunn eller en næring må tilpasse seg. På kommunenivå 

vil sesongmessige eller daglige endringer i 

nedbørsmønster, temperatur, vind hastighet og vindretning 

kreve forberedelser for å sikre mot skred i nye 

områder, regulering av bygging i utsatte områder og 

ødeleggelse på infrastruktur og veier. 

Olje- og gassindustrien i Hammerfest ser 

ikke nødvendigvis på klimaendringer som noen 

utfordring, men installasjonene på Melkøya er 

følsomme for økt stormflo, bølgehøyde og havnivå, 

endring i vindretning, temperatur og nedbør. Til 

sammen får endringer i slike forhold konsekvenser 

for ising på utstyr og installasjoner, som kan få følger 

for produksjon og miljøsikkerhet. 

Gjennom et tett samarbeid med met.no anvender 

vi det siste nye innen meteorologisk klimaforskning 

og får laget lokale nedskalerte kart over framtidige 

klimaendringer. Disse kartene er nedskalerte fra 

globale og regionale sirkulasjonsmodeller som i 

utgangspunktet inneholder en god del usikkerhet, 

men som er vurdert som det best gitte forholdet mellom 

framtidige utslipp, teknologi og befolking, og 

fysiske prosesser. 

Denne usikkerheten må formidles til våre lokale 

partnere når vi sammen foretar en vurdering av 

betydningen av de projiserte endringene. Det er 

viktig å få fram at slike kart ikke gir noe fasitsvar 

samtidig som de gir en indikasjon på hva som kan 

forventes. Dette er en balansegang, ingen kan spå 

om framtiden, men det er likevel klare trender som 

samfunnet må forholde seg til. 

Usikkerheten i modellene, i hvordan klimaendringer 

henger sammen med samfunnsendringer, 

i hvordan vi kommuniserer usikkerhet til beslutningstakere 

byr på store, men ikke uoverkommelige 

utfordringer for forskere. Men på tross av usikkerheten, 

har vi nok kunnskap til å forstå retningen og 

trendene i endringene til å ta de første skritt gjennom 

tiltak og politiske beslutninger. 

ENDRINGER. Både klimaendringer 

og andre samfunnsendringer 

vil påvirke fiskeriene 

i årene framover. 

Foto: Jennifer West 


19

Norge bør forske på 

havgjødsling 

FN har vedtatt et midlertidig forbud mot gjødsling av havet. Men dersom CO 2 -utslippene 

i framtiden påfører samfunnet store skader, vil spørsmålet igjen bli brakt opp. Derfor 

trenger vi forskning på hvilke konsekvenser slik gjødsling kan ha. 

Knut Yngve 

Børsheim 

Seniorforsker, Havforskningsinstituttet 

(yngve.borsheim@imr.no) 

Gjødsling av havet har vært foreslått som et mulig 

tiltak for å ta bort overflødig CO 2 


På grunn av usikkerhet om effekt og konsekvenser av 

et slikt inngrep i naturen, vedtok FN 30. mai i fjor et 

midlertidig forbud mot slik gjødsling. Bakgrunnen 

er at flere kommersielle firma er dannet ut fra en forretningsidé 

om å bruke klimakvoter til betale for å 

indusere algeoppblomstringer til havs. Det er særlig 

i Antarktis og rundt ekvator en finner havområder 

med potensial for dette ved å tilføre jern. 

Sørishavet har lite jern 

Alger trenger plantenæringsstoffer som nitrogen, 

fosfor og jern. I store deler av Sørishavet finner en 

høye konsentrasjoner av nitrogen og fosfor hele 

året, og en svært lav produksjon og biomasse av 

planteplankton. At mangel på jern kan være årsaken 

til den lave produksjonen, ble framsatt som en 

plausibel hypotese av oseanografen John Martin på 

1990-tallet. Den norske havforskeren H. H. Gran 

hadde imidlertid påpekt en sammenheng mellom 

«Primærproduksjonen i havet er 

viktig i klimaproblematikken fordi 

planteplankton forbruker CO 2 

» 

jern og planktonproduksjon allerede i 1931. Jern 

som næringsstoff for plankton har den spesielle 

egenskapen at det må tilføres fra land, og dette skjer 

hovedsakelig ved at vind bringer jernholdig støv ut 

over havet. Antarktis er en dårlig støvkilde på grunn 

av isdekket. 

Primærproduksjonen i havet er viktig i klimaproblematikken 

fordi planteplankton forbruker 

CO 2 

. Derfor har havet tatt opp minst en fjerdedel av 

det CO 2 

som fossilt brensel og sementproduksjon 

har tilført atmosfæren etter den industrielle revolusjonen. 

I havområder hvor jernmangel begrenser 

planteproduksjonen, vil det være relativt enkelt å 

øke produksjonen, fordi jernsulfat er et billig kjemikalium, 

og det skal små mengder til for å stimulere 

primærproduksjonen, i alle fall i forhold til gjødsling 

med nitrogen og fosfor. 

Mer jern ga mer plankton 

Hypotesen om at tilsats av jernsulfat kan øke CO 2 

- 

opptak har vært testet i flere store eksperimenter 

til havs. I de såkalte Ironex I og II (1993 og 1995) 

pumpet man jern systematisk ut i flere kvadratkilometer 

store områder. Man fulgte deretter 

forandringer i planktonsamfunnet. For at økt primærproduksjon 

skal bidra til netto fjerning av CO 2 

fra atmosfæren, må en høy andel av produksjonen 

synke til bunns. Hvis dette ikke skjer, vil CO 2 

lekke tilbake til atmosfæren og tiltaket har ingen 

virking over tid. Forsøkene konkluderte med at 

jerntilførselen klart førte til økt primærproduksjon, 

men varigheten av forsøkene var for kort til at man 

fikk dokumentert hvorvidt planktonet sank ned i 

dyphavet eller ikke. 

Dette ble imidlertid dokumentert i 2004 da det 

tyske forskningsfartøyet Polarstern var i Antarktis 

og utførte enda et gjødslingsforsøk (Eifex). Professor 

Victor Smetacek fra Alfred Wegener instituttet i 

Bremerhaven hevder at de fant både en klar økning 

i produksjon og at store deler av denne sank til 

bunns. Dette er akkurat den effekten som er ønsket 

for at gjødsling skal fjerne CO 2 


Eksperimentell gjødsling er ikke rammet av FNs 

moratorium, og de tyske forskerne forbereder videreføring 

av disse forsøkene i januar 2009 sammen med 

havforskere fra Goa i India. 

Økologiske konsekvenser? 

Ut fra føre var-prinsippet er det klokt å sette en stopper 

for storstilet gjødsling av havet uten at man kjenner 

de vesenligste økologiske konsekvensene. Det 

20 


er til og med tvil om slike tiltak i det hele tatt virker 

etter sin hensikt. Men skulle det bli slik at en fortsatt 

økning i CO 2 

i atmosfæren i framtiden begynner å 

påføre verdenssamfunnet skader som ikke kan tolereres, 

vil spørsmålet om storstilet gjødsling igjen bli 

brakt opp. Derfor er denne forskningen viktig. Det 

er kun økning i forskingen som kan gi informasjon 

om hvilke konsekvenser et slikt tiltak kan ha. Kommersielle 

interesser vil presse på for å gjennomføre 

slike tiltak. Jernsulfat er faktisk et biprodukt fra 

industrien som det vanskelig å bli kvitt, supertankere 

går i ballast fra vest til oljefeltene i Østen, og store 

økonomiske aktører vil ikke ha noe i mot å tjene 

penger for å sende disse skutene lenger syd for 

pumpe en stripe av jern i kjølvannet. Klimakvotene 

er der, og noe skal de jo brukes til. 

Har Norge et ansvar? 

Her i Norge har man ikke vist særlig interesse for 

problemstillingen omkring jern og Sørishavet, 

men som stor aktør i polar forskning, ville det 

ikke være unaturlig å bidra til forståelsen både av 

årsaken til lavt jerninnhold i enkelte områder og 

konsekvenser av eventuell framtidig gjødsling. 

Ikke minst burde det være verd å merke seg at 

Sørishavet ser ut til å ha langt mindre forekomster 

av krill, som hvalen spiser, nå enn før hvalfangsten 

var på sitt mest intense. De store hvalene ble 

bortimot utryddet i dette området og dermed ble 


et enormt beitepress på krillen fjernet. Til tross for 

langt mindre beitepress, har bestanden av krill gått 

sterkt tilbake, og den ser ut til å minke fremdeles. 

Etter at de gigantiske hvalene hadde fordøyet 

sine måltider slapp de ut betydelige mengder god 

gjødsel for planteplankton, derfor er det grunn til å 

tro at beitingen fra hvalene styrket krillbestanden. 

Det er klart at regnestykkene om produktiviteten 

i Sørishavet inneholder store usikkerheter som det 

vil kreve betydelig innsats å utrede. Kanskje Norge, 

både som investor i klimakvoter og som tidligere 

stor hvalfangstnasjon, burde ha et spesielt ansvar 

for å engasjere seg i forskningen på dette området. 

Litteratur 

• Gran, H.H. (1931): On the conditions for the production 

of plankton in the sea. Rapports et Proces-Verbaux 

Des Reunions - Conseil International Pour L’exploration de 

la Mer 75 : 37 – 46 

• Martin J.H. and Fitzwater, S.E. (1988): Iron deficiency 

limits phytoplankton growth in the north-east Pacific 

subarctic. Nature 331 : 341 - 343 

• Martin, J. H. (1992): Iron as a limiting factor in oceanic 

productivity. Environmental Science Research , 43(Primary 

Prod. Biogeochem. Cycles Sea), 123-37; ISSN: 

0090-0427 

• Kintish, E. (2007): Should oceanographers pump iron? 

Science 318 : 1368 - 1370 

Flere referanser på www.cicero.uio.no 

KNØLHVAL. Ut fra 

føre var-prinsippet er 

det klokt å sette en 

stopper for storstilt 

gjødsling av havet 

uten at man kjenner 

konsekvensene av 

dette for blant annet 

knølhvalen og resten 

av livet i havet. 

Foto: Leif Nøttestad, 


21

Oljealderen går mot slutten 

Nå må verden satse på ren energi og energiteknologi, melder Det internasjonale 

energibyrået (IEA). 

Jorunn Gran 

Sernior informasjonsrådgiver 


Hvor mye olje og gass finnes? Hvor mye av disse 

ressursene kan vi utvinne? Og hvilke utslippsbegrensninger 

kan komme ut av de internasjonale 

klimaforhandlingene? Dette er de problemstillingene 

som Det internasjonale energibyrået (IEA) 

framhever som spesielt presserende i sin årlige 

oversikt over den globale energisituasjonen. 

Etterspørselen etter kull øker mer enn noen 

annen energikilde. Likevel konkluderte IEA under 

Klimakonvensjonens 14. partsmøte i Poznan med 

at verden trenger å frigjøre seg fra fossile energikilder 

for å unngå brå og irreversible klimaendringer. 

Dagens energitrend er ikke bærekraftig, den billige 

oljens tidsalder er forbi – og dagens økonomiske 

situasjon er ingen unnskyldning for å akseptere 

forsinkelser i tiltakene for å håndtere energiog 

klimautfordringene, var den klare beskjeden. IEA 

«IEA slår fast at pakker som 

presen teres for å stimulere 

økonomien, er en glimrende 

mulighet til å skape grønn og 

bærekraftig vekst i energi sektoren.» 

slår fast at pakker som presenteres for å stimulere 

økonomien, er en glimrende mulighet til å skape 

grønn og bærekraftig vekst i energisektoren. 

IEA har vurdert to parallelle scenarier; ett der 

den atmosfæriske CO 2 

-konsentrasjonen stabiliseres 

på 550 partikler per million og ett med en mer 

ambisiøs CO 2 

-konsentrasjon på 450 partikler per 

million. Det mest ambisiøse målet korresponderer 

med en global temperaturøkning på to grader celsius, 

mens målet om en CO 2 

-konsentrasjon på 550 

korresponderer med en global temperaturøkning 

på tre grader celsius. 

FNs klimapanel har anbefalt et mål om maksimum 

to grader global temperaturøkning. IEA 

sine vurderinger viser at det kommer til å koste 

å nå dette målet, og energibyrået anbefaler at 

styresmaktene verden over innfører tiltak for å øke 

energieffektiviteten, støtter infrastruktur for renere 

energi, sikrer en pris på CO 2 

og sørger for å dekke 

utgiftene forbundet med insentiver og utvikling av 

energiteknologi. 

22 


Ingen snarveier i 

klimapolitikken 

kristin aunan, forsker, CICERO Senter for 

klimaforskning (kristin.aunan@cicero.uio.no) 

Mange klimatiltak reduserer også utslipp av de klassiske 

luftforurensningene som partikler, NOx og SO 2 

. Ifølge FNs 

klimapanels fjerde hovedrapport (arbeidsgruppe III) er 

det «godt dokumentert» at klimatiltak gir en reduksjon 

i helseskader knyttet til redusert luftforurensning. Nedgangen 

i helseskader gir så store besparelser at de i betydelig 

grad kompenserer for kostnadene ved å innføre klimatiltak. 

På denne bakgrunn slår IPCC fast at en nærmere kobling 

mellom klimapolitikk og politikk for renere luft vil være 

kostnadsbesparende i forhold til å la dette forbli to separate 

politikkområder. 

De siste årene har det vært økende fokus på et annet 

element som kobler klimapolitikk og luftforurensning, 

nemlig det faktum at mange luftforurensninger, for eksempel 

partikkel forurensinger og troposfærisk ozon, i seg selv 

påvirker klima. Selv om studiene av luftforurensningenes 

effekter på klima gir nye gode argumenter for at de to 

politikk områdene bør kobles, er den nye kunnskapen også 

med på å komplisere bildet. 

Dersom et CO 2 

-reduserende tiltak samtidig reduserer 

utslipp av partikler – og dermed er bra for folkehelsen – er 

det nemlig ikke gitt at klimaeffekten av de reduserte partiklene 

er slik vi ønsker. Grunnen er at noen typer partikler 

bidrar til avkjøling, blant annet ved at de reflekterer sollys. 

Sotpartikler og ozon har motsatt effekt og bidrar til oppvarming. 

Sett fra luftforurensingspolitikkens perspektiv, er 

det altså slik at noen tiltak gir en klimanytte, mens andre 

gjør det motsatte. 

Den enkleste formen for integrasjon av de to politikkområdene 

er dermed at man beregner klimaeffekten av 

tiltak for å redusere luftforurensing. Dersom pilen peker 

feil vei, altså at tiltaket reduserer avkjøling, vet en i hvert 

fall at oppvarmingen vil bli større enn ellers og at det er 

behov for enda kraftigere lut i klimapolitikken. Vice versa, 

dersom helseskadene av utslipp fra dieselbiler hadde vært 

inkludert i regnestykket, ville kanskje ikke avgiftsreduksjon 

på dieselbiler blitt fremmet som klimatiltak av norske 

myndigheter. Ved å beregne effekter av tiltak på tvers av de 

to politikkområdene, får en anledning til aktivt å prioritere 

tiltak som trekker i riktig retning innen begge felt. Dette vil 

spare kostnader i det lange løp, og samfunnet kan ta seg råd 

til å øke ambisjonsnivået på begge områder. 

At utviklingslandene deltar i fremtidige klimaregimer 

er avgjørende for verdens klima. Siden luftforurensning 

som regel står høyere på agendaen enn klimatiltak i viktige 

utviklingsland som Kina og India, har det vært foreslått at 

slike land kan innlemmes i post-Kyoto samarbeid ved at 

de får kreditt for tiltak som reduserer utslipp av de oppvarmende 

luftforurensningene. Særlig sotutslipp er fremhevet, 

siden Asia står for over halvparten av verdens sotutslipp fra 

forbrenning og de samme utslippene gir store helseskader 

i befolkningen. Dessverre kan det i praksis være vanskelig 

å redusere de oppvarmende sotutslippene uten samtidig å 

redusere de avkjølende komponentene. Dermed er klimaet 

like langt, selv om helsegevinsten er stor. 

Som vi kan lese i denne utgaven av Klima er det skepsis 

blant klimaforhandlere mot å blande inn nye kompliserende 

elementer i den allerede tunge prosessen det er å få 

utviklingslandene involvert i post-Kyoto samarbeid. Det er 

«Dersom helseskadene av utslipp 

fra dieselbiler hadde vært inkludert 

i regnestykket, ville kanskje ikke 

avgiftsreduksjon på dieselbiler blitt 

fremmet som klimatiltak av norske 

myndigheter.» 

forståelig. På den annen side er dagens globale klimapolitikk 

ingen suksess og alle stener må vendes. Integrasjon av klimapolitikk 

og luftforurensningspolitikk representerer ingen 

enkel snarvei til å løse klimaproblemet, men det er liten tvil 

om at de samlete kostnadene kan reduseres. Gratispassasjerer 

i klimapolitikken kan også få øynene opp for at de kan tjene 

på å løse billett. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 





23

Hvor gjør vi av fanget CO 2 ? 

GASSNOVA 

Dersom CO 2 

-fangst fra gasskraft og kullkraft skal bli en realitet, krever det at hele kjeden 

for CO 2 

-håndtering er på plass. Derfor er forskning på geologisk lagring et prioritert 

område. 

Jorunn gran 




Gassnova og Norges forskningsråd administrerer 

sammen programmet CLIMIT. CLIMIT er 

opprettet for å støtte utvikling av teknologier for 

CO 2 

-fangst og -lagring ved fossil kraftproduksjon, 

og planen for programmet ble nylig revidert. 

Ikke bare renseteknologi 

I den reviderte programplanen legger CLIMIT 

særlig vekt på geologisk lagring, lekkasjerisiko og 

utvikling av nye lagringsområder på sokkelen. I 

tillegg ønsker CLIMIT å legge vekt på prosjekter 

omkring transport av CO 2 

fra kraftverk til 

lagringssted. 

Programplanen påpeker at lagring kan bli en 

begrensende faktor for å realisere CO 2 

-fangst og 

-lagring. Årsaken til at det er slik, kan være både 

mangel på regulering fra myndighetenes side, liten 

tilgang på områder som er modne for CO 2 

-lagring 

og skepsis til sikkerheten omkring CO 2 

-lagring. 

CLIMIT støtter prosjekter i hele CO 2 

-kjeden, og 

ønsker nå å legge mer vekt på prosjekter som kan 

sikre blant annet overvåking og ansvarsoverdragelse 

ved CO 2 

-lagring. 

– Vi ønsker å få en grunnleggende forståelse for hva 

som skjer med CO 2 

i reservoar, og forskningsdelen 

av CLIMIT er akkurat nå med på å finansiere prosjekter 

om CO 2 

-lagring ved universitetene i Bergen 

og i Oslo og ved SINTEF, sier teknologidirektør 

Svein Eggen i Gassnova. 


Norske institutter og universiteter samarbeider internasjonalt innenfor dette 

fagområdet gjennom en rekke EU-prosjekter. Innenfor The CO 2 Capture 

Project (CCP) deltar CLIMIT i prosjektene Best Integrated Technology (BIT) 

og Hydrogen membrane reformer (HMR). CCP er et partnerskap med åtte av 

verdens ledende energiselskaper, USAs energidepartement, EU, forskningsinstituttet 

EPRI og Norges forskningsråd. Målet for prosjektet er forskning og 

utvikling omkring teknologier som skal bidra til å gjøre CO 2-fangst og -lagring 

til en realitet som i praksis reduserer globale CO 2-utslipp og håndterer 


– Prosjek tene ser blant annet nærmere på 

geokjemiske og bergmekaniske reaksjoner i reservoarer, 

hvordan CO 2 

-bevegelser i undergrunnen 

kan simuleres og forskere har også sett på hvordan 

marine organismer vil reagere på en eventuell lekkasje. 

Tester ut lagring 

CO 2 

-lagringen som StatoilHydro gjennomfører 

på Sleipner-feltet på norsk sokkel, har fått stor 

oppmerksomhet internasjonalt. Én million tonn 

CO 2 

er lagret hvert år siden 1996, og overvåking 

av lagringen har gitt kunnskaper om hvordan CO 2 

oppfører seg ved lagring. Liknende prosjekter gjennomføres 

på landbaserte oljeog gassfelter i USA, 

og i Norge planlegges prosjektet CO 2 

Field Laboratory. 

Prosjektet skal se nærmere på hvordan lagret 

CO 2 

kan overvåkes. 

Planen er å injisere CO 2 

i en sandformasjon 

på land i Norge. Deretter skal forskere overvåke 

hvordan CO 2 

beveger seg. Dette skal gi kunnskaper 

om hva som skal til for å oppdage CO 2 

som lekker. 

Studien skal etter planen blant annet teste måleutstyr 

i ulike bergarter, og flere forskningsmiljøer 

deltar. 

– Vi i Gassnova var med på å ta initiativ til denne 

undersøkelsen, og SINTEF har sammen med 

en rekke universiteter og forskningsinstitutter 

gjennomført et forprosjekt. Nå forsøker SINTEF 

å samle et konsortium for å gjennomføre hovedprosjektet. 

Selv om det er vesentlig billigere å gjøre 

denne type forskning på land, vil dette likevel bli et 

stort prosjekt som krever betydelig industrifinansiering, 

sier Svein Eggen. 

Utreder formasjon 

Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- 

og energidirektorat har på vegne av Olje- og 

energidepartementet gjennomført en mulighets - 

studie som i 2007 konkluderte med at det er flere 

muligheter for sikker lagring av store mengder CO 2 

fra gasskraftverk på Kårstø og Mongstad på norsk 

kontinentalsokkel utenfor Vestlandet. 

24 


Det haster 

Selv forsiktige anslag – som i FNs klimapanels 

spesialrapport om CO 2 - fangst og -lagring – har 

anslått lagringskapasiteten til å være flere 

hundre ganger større enn de årlige utslippene 

fra industrielle kilder som kraftverk og raffinerier. 

Det betyr at hvis vi på effektiv måte lagrer CO 2 

dypt i undergrunnen i formasjoner, har vi en 

måte å dekke de globale energibehovene på 

samtidig som vi håndterer klimaendringene. 

Den norske regjeringen har satt seg ambisiøse 

mål om CO 2 -fangst og -lagring knyttet til gasskraftverk 

på Kårstø og Mongstad. Forskning 

innenfor prosjektet Big CO 2 (SINTEF) påpeker at 

det vil ta flere tiår å få på plass CO 2 -håndtering i 

virkelig stor skala, og slår fast at CO 2 -håndtering 

må på plass raskt dersom det skal ha nytte for 

utslippsreduksjonene. 

CO 2 -HÅNDTERING. CO 2-fangst fra fossile kraftverk er bare starten på CO 2- kjeden. Kostnadseffektiv transport og trygg, varig 

lagring må også på plass. Bildet er fra Kårstø. 

Foto: StatoilHydro 

Regjeringen har ambisjoner om fangst av CO 2 

på 

Kårstø fra oppstarten av 2012 og fra kraftvarmeverket 

på Mongstad fra 2014 – i tillegg til European 

CO 2 

Test Center Mongstad (TCM) som etter 

planen skal fange CO 2 

fra 2011. Ifølge rapporten 

fra mulighetsstudien kan fullskala transport og 

lagring være i drift ved oppstart av et fangstanlegg 

på Kårstø. 

Johansen-formasjonen som er en såkalt akvifer 

på kontinentalsokkelen utenfor Mongstad, er ifølge 

undersøkelsene den mest lovende lagringsplassen – 

når man tar hensyn til både sikkerhet og kostnader. 

Også den såkalte Utsira-formasjonen som brukes 

for lagring av CO 2 

i området rundt Sleipner-plattformen, 

er undersøkt. Rapporten fra undersøkelsene 

slår fast at begge de aktuelle lagringsstedene bør 

utredes videre og at også rørtransport til lagringsstedene 

skal utredes. 

– Beslutning om geologisk lagring av CO 2 

som er 

fanget, vil følge beslutningen om fangstanleggene. 

En slik beslutning skal komme for Kårstø høsten 

2009, og vår mulighetsstudie har funnet at rørtransport 

er en rimeligere løsning enn å frakte CO 2 

med 

skip til lagringsstedet, sier Svein Eggen. 

Hvor kan man lagre CO 2 

? 

Tomme oljeog gassreservoarer er naturlige 

lagringssteder for væske og gass. Injisert CO 2 

vil fylle 

porene i reservoarbergarten. Disse reservoarenes 

geologi er blitt studert grundig av oljeindustrien 

siden oppstart av oljeleting i Nordsjøen på 60-tallet, 

og teknikkene som brukes til å kartlegge undergrunnen 

og utvinne olje gass, kan enkelt overføres til å 

håndtere og overvåke lagringssteder for CO 2 

. 

Et kritisk punkt ved å bruke oljeog gassreservoarer 

er å sikre at forlatte brønner i området 

er identifisert og skikkelig forseglet slik at det ikke 

finnes noen rømningsvei for CO 2 

. Dette er nøye 

studert og vil være en del av hele CO 2 

-lagringsprosessen. 

I aktive oljeog gassfelter som går mot slutten 

av sin produksjonstid, kan CO 2 

også brukes til å 

øke oljeutvinningen ved at CO 2 

injiseres og tvinger 

oljen ut. Prosessen kalles meroljeutvinning eller 

mergassutvinning (Enhanced Oil Recovery (EOR) 

eller Henhanced Gas Recovery (EGR), men til nå 

har dette vist seg å ikke være kostnads effektiv CO 2 

- 

håndtering på norsk sokkel. 

GASSNOVA SF 


Norge skal være ledende innen CO 2 -håndtering 

(teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon og lagring 

av CO 2 ). Gassnova lager nå underlag for 

fremtidig satsing med hovedfokus på 

forskning og realisering. 



”CO 2 -håndteringsverdenen” 



25

Obama må spille på 

to brett 

renergi 

For å sikre at USA får en viktig rolle i de internasjonale klimaforhandlingene, må president 

Barack Obama forsikre seg om at han har full støtte hjemmefra. Forrige demokratiske 

president demonstrerte effekten av ikke å spille på både nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Jorunn gran 




Med utgangspunkt i USAs deltakelse i de internasjonale 

klimaforhandlingene, studerer CICEROforskerne 

Jon Hovi og Guri Bang hvorvidt teorien 

med spill på to nivåer har gjort seg gjeldende når 

USA har møtt til FNs klimaforhandlinger. Prosjektet 

Bargaining for Non-Participation? avsluttes 

dette året, og inngår i forskningsprogrammet 

Fremtidens rene energisystem (RENERGI). 

Spill på to nivåer 

USAs delegasjon til Klimakonvensjonens 

partsmøter har vært med på å ferdigforhandle 

Kyoto-protokollen. Men USA har ikke forpliktet 

seg til å kutte CO 2 

-utslippene sine ved å ratifisere 

protokollen, og landets deltakelse i et globalt 

klimaregime avgjøres både av nasjonale politikere 

og av pressgrupper fra bilindustrien og kullog 

oljesektoren. 

«En viktig lærdom er at det er 

Senatet, ikke presidenten, som har det 

avgjørende ordet når det gjelder amerikansk 

deltakelse.» 

Jon Hovi, CICERO 

Et viktig moment er den såkalte Byrd-Hagelresolusjonen 

som viser til en ikke-bindende resolusjon 

fra 1997 som sier at USA ikke skal skrive 

under på en avtale som begrenser CO 2 

-utslipp fra 

industrilandene dersom ikke utviklingslandene 

skal begrense sine utslipp samtidig. 

Teorien om spill på to nivåer i internasjonale 

konflikter ble opprinnelig lansert i 1988 av 

Harvard-professoren Robert Putnam. Teorien ser 

på internasjonale forhandlinger mellom liberale 

demokratier som samtidige forhandlinger hjemme 

og ute. Erfaringene fra klimaforhandlingene 

understøtter ikke teorien om spill på to nivåer. Et 

av utgangspunktene for prosjektet Bargaining for 

Non-Participation er at det ser ut til at bekymringen 

for om Senatet ville ratifisere Kyoto-protokollen 

ikke spilte noen viktig rolle for USA i forhandlingene. 

Undervurderte Senatets vilje 

– Hvordan forklarer dere at den amerikanske 

delegasjonen var med på å ferdigforhandle Kyotoprotokollen 

til tross for Senatets ikke-bindende 

resolusjon om aldri å delta i en avtale som medfører 

økonomiske belastninger? 

– Vi har intervjuet amerikanske, tyske og norske 

deltakere og observatører i Kyoto-forhandlingene 

om disse spørsmålene, sier professor og prosjektleder 

Jon Hovi. 

– To forklaringer får særlig mye støtte. Den ene er 

at den amerikanske delegasjonen, så vel som andre 

delegasjoner, rett og slett undervurderte Senatets 

vilje til å sette ned foten for en avtale som ikke oppfylte 

Byrd-Hagel-resolusjonen. Oppfatningen hos 

mange var at hvis Clinton-Gore-administrasjonen 

undertegnet avtalen, så ville de også være i stand til 

å få den igjennom i Senatet. En annen forklaring er 

Kongressens rolle 


Kongressen er USAs lovgivende forsamling og 

består av Representantenes hus og Senatet. 

Senatet har en spesiell rolle i forbindelse med 

internasjonale avtaler. Senatet må ratifisere 

avtalene før de kan iverksettes gjennom nasjonal 

lovgivning. Senatets rolle i USAs klimapolitikk 

diskuteres i prosjektet Bargaining for Non- 

Participation? Two-level Games and U.S. 

Behaviour in the Climate Negotiations i lys av 

hvordan nasjonal klimapolitikk og deltakelse i 

internasjonale klimaforhandlinger har samsvart. 

26 


MANGE AKTØRER. USAs nye president Barack Obama må forhandle både med Kongressen innenlands og det internasjonale 

samfunnet i utformingen av sin klimapolitikk. 

Foto: Scanpix 

at Clinton-Gore-administrasjonen allerede hadde 

gitt opp å få avtalen igjennom i Senatet, og derfor 

i stedet konsentrerte seg om å få til en avtale som 

gjorde at de selv kunne fremstå som klimavennlige. 

Verden lemper ikke på kravene 

Nå skal verden forhandle om Kyoto-protokollens 

etterfølger. På gjerdet omkring de internasjonale 

klimaforhandlingene sitter en rekke viktige 

nasjoner og venter på USAs neste trekk i forhandlingene. 

Delegatene fra Japan, Australia, Canada 

og Kina er eksempler på forhandlere som ikke gir 

fra seg løfter uten at USA også forplikter seg i en 

ny klimaavtale. Men partene i Klimakonvensjonen 

bruker ikke ventetiden til å lempe på kravene overfor 

USA, slik de heller ikke lempet på kravene da 

de framforhandlet nåværende klimaavtale. 

– I våre undersøkelser understreker særlig tyskerne 

at det var viktig å komme hjem med en avtale de 

kunne forsvare på miljømessig grunnlag. Hvis 

ikke, ville de fått problemer. De påpeker at det var 

grenser for hvor mye de var villige til å gi for å få 

USA med på laget, sier Jon Hovi. 

– Hva kan man lære av prosessene rundt Kyotoprotokollen? 

– En viktig lærdom er at det er Senatet, ikke 

presidenten, som har det avgjørende ordet når det 

gjelder amerikansk deltakelse, sier Jon Hovi. 

– Det er viktig å ha dette i bakhodet under forberedelsene 

til forhandlingene om Kyoto-protokollens 

etterfølger. 

RENERGI 









 

 

 

 


27

norklima 

Regjeringen vil satse på klima 

– men pengene uteblir 

Finansministeren vedgår at Norge er langt på etterskudd i klimaarbeidet, og miljøvernministeren 

advarer om at Norge må forberede seg på betydelige konsekvenser av 

klimaendringer. Likevel uteblir bevilgningene til forskning om klimaendringer i Norge. 

– Vi har ingen tid å miste, sier programkoordinator Gørill Kristiansen i Norges forskningsråds 

program NORKLIMA. 

Jorunn Gran 




Norges forskningsråds program Klimaendringer 

og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) skal i 

perioden 2004 til 2013 bidra til et kunnskapsløft. 

Nå er pengekassa snart bunnskrapt og ingen signaler 

fra myndighetene lover et økonomisk løft for 

denne viktige forskningssatsningen. 

– Da programmet startet hadde vi et budsjett 

på omkring 100 millioner kroner i året. Planen 

og signalene vi fikk, var at dette budsjettet skulle 

videreføres og økes. I stedet er budsjettet blitt redusert, 

sier programkoordinator Gørill Kristiansen i 

Norges forskningsråd. 

«Klima 21 er godt sammensatt og 

har et bra mandat, men klimaforskningen 

trenger en budsjettmessig 

opptur lenge før utvalget 

konkluderer». 

Gørill Kristiansen, NFR 

Tidsnød 

NORKLIMA har i snitt bevilget 80 millioner årlig 

til forskningsprosjekter innenfor et bredt spekter, 

fra rent samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekter, 

via store tverrfaglige forskningssatsninger, 

til smalere prosjekter innenfor fagdisipliner 

som biologi og meteorologi. Programstyrets 

holdning har vært at det haster å produsere forskningsresultater 

om norske klimaendringer. 

– I 2009 lyser vi ut de midlene vi har igjen i programmet, 

etter det er kassa tom. Dersom vi ikke 

får tilført nye midler, er døra i praksis stengt for 

nye prosjekter de siste fire årene av NORKLIMAs 

levetid, sier Gørill Kristiansen. 

I 2008 kom de sittende regjeringspartiene sammen 

med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre 

fram til det politiske kompromisset Klimaforliket. 

Regjeringen har i forliket forpliktet seg til økt 

satsning på både energiforskning og klimaforskning. 

Satsningen på energiforskning ble tallfestet 

allerede i forliket, men økt satsning på andre typer 

klimaforskning lar vente på seg. Regjeringen har 

satt ned et utvalg. 

– Klima 21 er godt sammensatt og har et bra 

mandat, men klimaforskningen trenger en budsjettmessig 

opptur lenge før utvalget konkluderer, 

sier Gørill Kristiansen. 

Klimaendringer og konsekvenser 

for Norge 

(NORKLIMA) 

Programstyret i NORKLIMA ledes av direktør Eli 

Aamot ved StatoilHydros forskningssenter 

Styremedlemmer er Knut H. Alfsen (CICERO 

Senter for klimaforskning), Caroline Leck (Stockholms 

universitet), Cecilie Hellum von Quillfeldt 

(Norsk polarinstitutt), Eirik S. Amundsen 

(Københavns universitet), Elisabeth Nyeggen 

(Gjensidige Forsikring), Eystein Jansen (Bjerknessenteret 

for klimaforskning), Marit Viktoria 

Pettersen (Statens forurensningstilsyn) og Sune 

Linder (Sveriges Lantbruksuniversitet) 

Programkoordinator i Norges forskningsråd er 

spesialrådgiver Gørill Kristiansen 

28 


«I 2009 lyser vi ut de 

midlene vi har igjen i programmet, 

etter det er kassa 

tom. Dersom vi ikke får 

tilført nye midler, er døra i 

praksis stengt for nye 

prosjekter de siste fire årene 

av NORKLIMAs levetid» 

Gørill Kristiansen, NFR 

TOM KASSE. Programkoordinator Gørill Kristiansen i NORKLIMA etterlyser nå en styrking av norsk klimaforskning. 

Programmet lyser ut de siste midlene i 2009. 

Foto: Espen Rosenquist 

Kan miste rekruttering 

Kristiansen er opptatt av rekrutteringen til norsk 

klimaforskning, og tror ikke at vi har råd til 

tørkeår i forskerrekrutteringen. 

– Vi kan ikke vente for lenge. Klimaendringene 

venter ikke høflig på sidelinjen til kunnskapsgrunnlaget 

vårt er godt nok. Det haster med 

å øke kunnskapene om hvordan vi skal takle 

klimaendringene og hvilke klimaendringer vi skal 

tilpasse oss. Hvis ikke satsningen på klimaforskning 

styrkes betraktelig innen 2011-2012, kan vi gå 

glipp av årskull med gode forskere fordi vi mangler 

finansiering, sier hun. 

NORKLIMAs programstyre har ikke fått 

noen signaler om økte midler, men de har laget 

en beredskapsplan for å kunne håndtere et økt 

budsjett hvis dette kommer. 

– Hvis det kommer midler utenom vanlige budsjettrutiner, 

har vi beredskap for rask utlysning av 

midlene, sier Gørill Kristiansen. 











 

 

 

 


29

Økt skredfare kan 

avverges 

norklima 

Klimaendringer gir villere vær, mer nedbør og flere skredhendelser i deler av Norge. Men 

dette trenger ikke føre til flere dødsfall og økte materielle skader, hvis vi bruker sunn fornuft 

og følger bygningsloven. 

Christian Jaedicke 

Forsker, Norges Geotekniske Institutt 

(christian.jaedicke@ngi.no) 

Da forskningsprosjektet GeoExtreme ble etablert i 

2005, var ett av målene å undersøke om klimaendringer 

kan føre til økt risiko for skred i framtiden. 

Prosjektet ble avsluttet høsten 2008 med et klart 

«ja» som svar på det spørsmålet. Resultatene fra 

GeoExtreme tyder også på at framtiden allerede er 

her i form av endret nedbør og økt skredhyppighet. 

Store regionale forskjeller 

Vi skiller generelt mellom fire typer skred som kan 

forekomme i Norge: snøskred, løsmasseskred, steinskred 

og undersjøiske skred. 

Den nasjonale skreddatabasen som nå er 

publi sert på nettstedet Skrednett.no, inneholder 

blant annet flere enn 30.000 registreringer av 

skredhendelser hvorav rundt 3.500 er ulykker i 

historisk tid. En analyse av dataene viser at de 

dominerende skredtypene varierer fra landsdel til 

landsdel. I de milde områdene langs kysten har vi et 

smalt belte hvor steinsprang er dominerende, mens 

«Snøskred utløses ofte av nedbør 

på Vestlandet, av temperatursvingninger 

i Nordland – og på Finnmarkskysten 

kan det komme skred ved skyfri 

himmel hvis vinden er sterk nok.». 

fjellområdene innenfor er mest utsatt for snøskred. 

På Østlandet og i Trøndelag forekommer det flest 

flom- og jordskred. 

Hver landskapstype har altså sin karakteristiske 

skredtype, men også hver enkelt skredtype kan oppføre 

seg forskjellig i de ulike landsdelene. GeoExtreme 

har for første gang dokumentert kvantitativt 

at snøskred på Vestlandet kan utløses av andre 

årsaker enn de som utløser skred i Nordland eller på 

Finnmarkskysten. Snøskred utløses ofte av nedbør 

på Vestlandet, av temperatursvingninger i Nordland 

– og på Finnmarkskysten kan det komme skred ved 

skyfri himmel hvis vinden er sterk nok. 

Sammenheng mellom vær og skred 

De fleste typer skred blir delvis utløst av været, men 

i dag finnes det kun tommelfingerregler for hvilke 

værelementer og hvilke terskelverdier som må overstiges 

før man kan regne med skred. 

Over 30 ulike værelementer er blitt testet for 

ulike skredtyper over hele Norge. Resultatene viser at 

nedbør generelt har en stor betydning for utløsning 

av skred. Den generelle sammenhengen er at vannet 

svekker bindingen mellom mineraler eller snøkorn i 

en potensiell skredmasse, i tillegg til at vanntrykket 

reduserer friksjonen mot glideflater. 

Men når disse resultatene skal brukes til å 

lage prognoser for skred, begynner det statistiske 

grunnlaget å svikte. Skredtypen som best kan varsles 

ut fra været, er snøskred fulgt direkte av grunne 

jordskred som ofte forårsakes av flom og erosjon i 

vassdrag og elver. Store jordskred og kvikkleireskred 

har også sin årsak i vann gjennom nedbør og snøsmelting. 

Men her foregår prosessene så sakte at en 

brukbar prognose er vanskelig å få til. Steinsprang og 

fjellskred er nesten umulig å forutsi på en sikker måte 

ut fra entydige værelementer. 

Hvis vann utløser skred, er det logisk at økt 

årsnedbør eller flere kraftige nedbørshendelser kan gi 

flere skred. Meteorologiske analyser av kraftige nedbørsepisoder 

i Norge gjennom 1900-tallet og fram til 

i dag, viser at det skjedde en endring på 1970-tallet. 

I perioden fram til midten av 70-tallet kom det for 

eksempel mer enn 60 millimeter nedbør i løpet av 

24 timer i gjennomsnitt hvert andre år på Myklebust 

i Breim i Sogn og Fjordane. For de siste 30 årene er 

denne hyppigheten mer enn fordoblet: Nedbør på 

60 millimeter i løpet av ett døgn overskrides nå i 

30 


JORDSKRED. Kraftige regnskyll har utløst 

flere jordskred de siste årene, men det er ikke 

nødvendigvis klimaendringer som er hele 

forklaringen. 

Foto: Trond Vernang (NGI) 

gjennomsnitt hvert år. Tendensen ser ut til å være den 

samme også i enkelte andre områder av landet. 

Samfunnsøkonomiske konsekvenser 

Forskerne i GeoExtreme skal også vurdere de 

samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene. 

En gjennomgang av oversiktskartene 

for snø- og steinskred viser at Norge har om lag 

48.000 eiendommer som er utsatt for snøskred 

eller steinsprang. Dette utgjør rundt 2,8 prosent av 

alle eiendommer i landet, og verdien av de utsatte 

eiendommene utgjør rundt 120 milliarder kroner. 

Hvis faresonene på dagens oversiktskart for snø- og 

steinskred skulle bli utvidet med bare ti meter, vil det 

føre til en økning i antallet skredutsatte eiendommer 

med om lag 25 prosent. 

Bosetningen og bruksarealet i mange norske 

dalfører er i dag lokalisert i dalbunnen, i områder 

som er noenlunde sikre mot flom, samtidig som de 

ligger noenlunde skjermet mot snø- og steinskred fra 

de bratte dalsidene. Det er derfor grunn til å spørre 

om klimaendringene gir grunnlag for å begrense 

bruksarealet gjennom å utvide faresonene. 

Plan og bygningsloven fra 1986 fastslår at det ikke 

skal bygges boliger i områder hvor det kan gå skred 

oftere enn hvert tusende år. På bakgrunn av dette er 

det utarbeidet faresonekart som viser hvilke områder 

som ikke bør bebygges. Forskerne i Geo-Extreme 

har brukt statistiske metoder for å undersøke om 

klimaendringene gir grunnlag for å tegne disse 

Fakta om prosjektet 

Geohazards, Climate Change 

and Extreme Weather Events – 

GeoExtreme 

Samarbeidspartnere er Norges geologiske 

undersøkelse (NGU), Norges Geotekniske Institutt 

(NGI), Bjerknessenteret for klimaforskning 

i Bergen, CICERO Senter for klimaforskning og 

Meteorologisk Institutt. 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, 

International Centre for Geohazards (ICG), NGU 

og NGI. 

Prosjektgruppen i GeoExtreme har bidratt til 

denne artikkelen. 

Mer informasjon: www.Geoextreme.no 

faresonekartene på nytt. Det overraskende svaret 

er «nei», fordi den antatt økte skredhyppig heten 

ligger innenfor den statistiske usikkerheten som er 

innbakt i dagens oversiktskart. 

Fra potetkjeller til kjellerstue 

Selv om flere tilfeller med ekstremvær kommer til 

å øke antallet skred, viser analysene i GeoExtremeprosjektet 

at menneskets egen oppførsel er en viktigere 

forklaring på de fleste skredskader i historisk 

tid og i dag. En flom «i gamle dager» ville kanskje 

ødelagt en potetkjeller, og det var kjedelig nok for 

bonden. Men i dag vil en like stor flom ramme et 

helt boligfelt med eneboliger og kjellerstuer som 

har kostbare hjemmekinoanlegg, frysebokser og 

datamaskiner. Det er ikke først og fremst klimaet 

som har endret seg, men vår egen bruk av arealene. 

Kraftige regnskyll har utløst flere jordskred de 

siste årene, men det er ikke nødvendigvis klimaendringer 

som er hele forklaringen. Forskerne i 

GeoExtreme har observert at menneskelige inngrep 

slik som dårlig planlagte skogsveier eller undergraving 

av naturlige skråninger, kan ha spilt en rolle 

fordi de naturlige dreneringsveiene og stabiliteten 

er blitt endret. Både skogeiere, kommunale tekniske 

etater og de lokale skogmestrene bør stille strengere 

krav til planlegging, godkjenning og vedlikehold av 

skogsbilveier og andre tiltak i terrenget. 

Det har skjedd flere ganger de siste årene at uvær 

har ført til store bygningsmessige skader, særlig 

på Østlandet. For eksempel har tak blitt flerret av 

i kraftige vindkast. Men en kan ikke snakke om 

ekstremvær når slike skader oppstår i kuling, som 

er en helt vanlig vindstyrke over hele landet. Vi 

har i dag mange bygninger som er bygd for dårlig 

til å motstå dagens klima, og da er de heller ikke 

tilpasset morgendagens klima. Det å bygge bedre 

bygninger på sikre steder, må ikke koste mer. Hvis 

myndighetene innskjerpet kravene om at dagens 

bygningstekniske standarder skal overholdes, og 

samtidig sørget for at kommunene fikk utarbeidet 

gode detaljerte faresonekart som hindret utbygging 

i utsatte områder, ville vi stå bedre rustet til å tåle 

også morgendagens tøffere klima. 


31

Store mengder 

ferskvann i Polhavet 

norklima 

Alt tyder på at det bygger seg opp store mengder ferskvann i polbassenget. Når vindsystemene 

over Arktis endrer seg, kan dette ekstraordinært store lageret med ferskvann 

komme strømmende sørover. 

Edmond Hansen 


(edmond.hansen@npolar.no) 

Laura de Steur 


Etter tre års drift over Polhavet drev Nansens polarskute 

Fram i 1896 ut av Polhavet og isens grep. Dette 

skjedde i passasjen mellom Svalbard og Grønland, 

som etter hvert fikk navnet Framstredet. 

Som kartet (se figur 1) viser, er stredet omkring 

2500 meter dypt, med en bred 250 meter dyp 

kontinentalsokkel på grønlandsk side. Framstredet 

er Polhavets eneste dype forbindelse med andre hav. 

Dette betyr at det aller meste av utvekslingen av 

vannmasser mellom Polhavet og havområdene i sør 

foregår nettopp her. 

Varmt atlantisk vann strømmer nordover og inn 

i Polhavet på Framstredets østlige side i form av 

Vest-Spitsbergenstrømmen, som en forlengelse av 

Golfstrømmen. Etter en rundtur i Polhavet, klemt 

opp mot sokkelskråningen, returnerer vannet sørover 

igjen langs den vestlige siden av Framstredet. Nå 

heter den Øst-Grønlandsstrømmen og er en bærer 

av et sluttprodukt fra alle prosessene vannet har gjennomgått 

på sin vei rundt Polhavet (se faktaboks). 

Sirkulasjon av ferskvann 

Polhavet er en slags endestasjon for ferskvann som 

sirkulerer igjennom systemet. Vann som er fordampet 

i sør, transporteres nordover og faller etter 

hvert ned i form av regn og snø. Til slutt ender det 

opp i Polhavet – enten direkte, eller via de store 

elvene i Sibir og Nord-Amerika. 

Dette relativt lette ferskvannet ligger som et 

kaldt og isolerende lag oppå det varmere vannet 

av atlantisk opprinnelse. Samtidig gjør prosessene 

som er knyttet til frysing og nedkjøling, at isen 

blir ytterligere beskyttet av en sterk lagdeling. 

En lagdeling er en såkalt sjiktning, en forskjell i 

tetthet, og er vanlig i alle hav. Lett vann flyter oppå 

tyngre vann. 

Det som er spesielt i Polhavet, er at denne 

sjiktningen inneholder lite varme. Derfor er det 

vanskelig å få blandet det varmere vannet under 

sjiktningen opp og til isen. Ferskvannet og prosessene 

i Arktis gjør dermed Polhavet i stand til å 

Figur 1. Kart over bunntopografien i Polhavet og Framstredet. 

Framstredet er en innsnevring som gjør det mulig 

å måle egenskaper som temperatur, saltholdighet og 

strømhastighet både i den strømmen som går inn og den 

som går ut, samtidig. 

160 o W 

70 o N 

160 o E 

0 

Figur 2. Plassering av måleinstrumentene i Øst-Grønlandsstrømmen på 

oseanografiske rigger. Hver sirkel representerer et målepunkt der strøm, 

temperatur og saltholdighet måles. På toppen av riggene måles istykkelse 

og drifthastighet. Fargene i bakgrunnen viser strømhastigheten i centimeter 

per sekund, i henhold til fargekoden på siden. Her betyr negative tall 

at strømmen går sørover, mens positive tall betyr en strøm nordover. 

80 o W 

120 o W 

Grønland 

75 o N 

80 o N 

85 o N 

Framstredet 

Svalbard 

120 o E 

80 o E 

−1000 

−2000 

−3000 

−4000 

Dyp [m] 

Strømhastighet [cm/s] 

40 o W 

0 o 

40 o E 

−5000 

Vestlig lengdegrad 


INNHENTING. Når 

instrumentene skal 

hentes inn, blir en 

mekanisme utløst på 

bunnen ved hjelp av 

lydsignaler. Når instrumentene 

og opptil 

2.500 meter med tauverk 

kommer til overflaten, 

må forskerne ut 

på isen for å huke tak i 

det som er synlig. 

Foto: Edmond Hansen, 


holde seg med et helårlig isdekke. Dette er forskjellig 

fra Antarktis, der prosessene er annerledes og 

havet får en annen karakter slik at størsteparten av 

havisen smelter vekk om sommeren. 

Ferskvannet i Polhavet er del av en evig syklus, og 

blir transportert sørover igjen i form av is og ferskvann. 

Størsteparten av denne transporten foregår 

gjennom Framstredet. Her kommer vi inn på en 

av Polhavets store roller i klimasystemet. Dette 

ferskvannet som transporteres ut av Framstredet, 

kan legge seg som et lokk over de havområdene der 

det foregår dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren. 

Denne dypvannsdannelsen er et resultat av nedkjøling 

av det nordoverstrømmende vannet, og er 

med på å vedlikeholde det som vi populært kaller 

Golfstrømmen. Vannet som synker i nord, strømmer 

sørover i dypet, og blir erstattet av varmere 

vann fra sør i overflaten. Denne vannbårne varmen 

er i all hovedsak ansvarlig for det milde klimaet vi 

har på våre høye breddegrader langs Norskekysten, 

og er altså koplet til ferskvannstilførselen til Nord- 

Atlanteren, blant annet gjennom Framstredet. 

Framstredet et nøkkelområde 

Da er vi fremme ved kjernen: Framstredet er et 

nøkkelområde, en naturlig kontrollventil, for å 

observere endringer i Polhavet og Polhavets rolle i 

klimasystemet. Med mange nok måleinstrumenter 

kan vi her observere og kvantifisere hvor mye ferskvann 

som kommer ut, samt hvordan vannmassene 

i Øst-Grønlandsstrømmen endrer seg. Vi kan også 

observere hvordan havisen endrer seg gjennom 

observasjoner av istykkelsen. Alle disse observasjonene 

forteller igjen hvordan prosessene inne i 

selve Polhavet endrer seg, og sier dermed noe om 

effekten klimaendringene har på dette havområdet. 

Med slik overvåkning for øye driver Norsk Polarinstitutt 

et observasjonsprogram i Framstredet, med 

strømmålere, temperatur- og saltholdighetsmålere 

på utvalgte dyp. Seks slike instrumentrigger har 

vært forankret på havbunnen på tvers av Øst-Grønlandsstrømmen 

siden 1997 (se figur 2). Etter hvert 

som tidsserien blir lengre, kan vi studere trender 

Interaksjon mellom hav, 

is og atmosfære 

En prosess er i denne sammenheng en betegnelse 

på en interaksjon mellom hav, is og atmosfære, 

eller mellom forskjellige vannmasser. Et eksempel 

på en slik prosess er dannelsen av relativt tungt 

vann gjennom frysing av is, der vannets salt felles 

ut og synker under isdannelsen. Dette tyngre, 

saltholdige vannet blander seg igjen med andre 

vannmasser mens det synker. Et annet eksempel 

er den rene nedkjølingen av vannet i kontakt med 

kald luft inne i Arktis, som også fører til en tetthetsøkning 

og dermed en synkende tendens i dette 

overflatevannet. Alle slike prosesser er med på å 

omdanne vannet som strømmer inn i Polhavet og 

som dermed gir dette havet dets unike karakter. 

Polhavets karakter, det vil si dets fysiske egenskaper 

så som lagdeling, temperatur, salt eller 

ferskvannsinnhold, bestemmer havets rolle i 

klimasystemet. Polhavet spiller en helt sentral rolle 

i det globale klimasystemet på to hovedmåter. For 

det første utgjør dets helårlige isdekke et energisluk. 

Energi i form av solvarme pøses inn i systemet 

på de lavere breddegradene, mens havisens 

gode refleksjon av innkommende stråling er med 

på å gi et tap av energi i nord. Denne forskjellen i 

temperatur og energi mellom ekvator og polområdene 

setter igjen opp de værsystemene som vi 

opplever til daglig. For det andre er Polhavet en 

leverandør av ferskvann til havområdene i Nord- 

Atlanteren der det foregår dypvannsdannelse, en 

av faktorene som regulerer strømmen av varmt 

vann nordover. I tilstrekkelige mengder kan dette 

ferskvannet bremse denne dypvannsdannelsen. 


33

MÅLINGER. Det viktigste instrumentet for 

forskerne i dette prosjektet; en CTD. Dette er en 

forkortelse for Conductivity, Temperature og 

Depth, som instrumentet måler. Instrumentet 

senkes fra overflaten og ned til bunnen, og 

måler fortløpende. Ved hjelp av flaskene tar 

man vannprøver fra utvalgte dyp. 

Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt 

og karakterisere utviklingen inne i Polhavet. Dette 

er særlig viktig i en periode da Arktis gjennomgår 

store endringer: Økende luftog havtemperatur, 

minkende isdekke og økt ferskvannstilførsel fra de 

store sibirske elvene, for å nevne noe. 

Ti år med målinger 

Hva viser så denne tidsserien fra Framstredet oss? 

Figur 3 viser hvor mye ferskvann som til enhver 

tid er blitt transportert ut av Polhavet i Øst- 

Grønlandsstrømmen siden 1997. Som vi ser, ligger 

verdien på om lag 1.200 kubikkilometer i året. 

Dette er en anselig mengde vann som tilsvarer total 

vannmengde i et par-tre sibirske elver i løpet av et år. 

Imponerende – og viktig å få kvantifisert for å forstå 

balansen i systemet. 

Men her er det en helt annen ting vi forskere 

legger merke til, og selv de mest sindige rokkes til 

å heve et øyenbryn: Nivået ligger mer eller mindre 

konstant. En trendlinje dratt gjennom hele tidsserien 

vil ligge ganske så flatt. Med andre ord: Ingen 

betydelig endring i løpet av disse ti årene. Men som 

Figur 3. Transport av flytende ferskvann ut av Polhavet, målt i kubikkilometer per år. 

I tillegg kommer ferskvann i form av havis som transporteres ut. Til sammen utgjør 

dette cirka 3000 kubikkilometer per år, i snitt. Det er bare elven Amazonas som har 

større ferskvannsføring i verden. 

nevnt ovenfor, og ikke minst i utallige medieoppslag 

de siste årene, er Arktis i endring. Stor endring. 

Lagret ferskvann 

Så hvorfor vises ikke dette i våre målinger fra 

Framstredet? Med så mye is som er smeltet, og så 

mye økt avrenning fra de sibirske elvene, burde vi 

ikke se dette som en økt transport av ferskvann i 

Framstredet? 

Det er mange faktorer med i bildet her, men vi 

konkluderer med at ferskvannet de siste årene har 

bygget seg oppe inne i Polhavet. Dette er mulig 

med de dominerende vindsystemene vi har hatt de 

siste årene, og amerikanske forskere bekrefter dette 

basert på direkte målinger av mengde ferskvann i 

det kanadiske bassenget. 

De observerer at en ekstraordinær mengde ferskvann 

har bygget seg opp i løpet av de siste årene, 

og dette overgår alt som er blitt observert tidligere. 

Når vindsystemene over Arktis endrer seg, som de 

erfaringsmessig gjør, vil dette enorme lageret med 

ferskvann komme strømmende sørover. Forskere 

har fulgt sporene av en slik stor ferskvannseksport 

tidligere, gjennom å se at ferskvannet sirkulerte 

igjennom systemet i Nord-Atlanteren. Nå snakker 

vi imidlertid om mengder som kanskje er tre til fire 

ganger større enn forrige store eksport av ferskvann 

fra Polhavet. 

Man er tidlig i analysen av alle disse dataene, og 

ennå gjenstår mye vitenskapelig arbeid. Vi er derfor 

ikke sikre på hvilke konsekvenser en slik hendelse 

vil kunne få for prosessene og dypvannsdannelsen i 

Nord-Atlanteren. Her snakker vi uansett om lange 

tidskalaer; kanskje mer enn hundre år. Men at det 

opplagrede ferskvannet før eller siden vil komme 

sørover, anser vi som sikkert. 

Hvordan og når dette kommer til å foregå, kan 

vi per i dag ikke si. Men når det skjer, sitter norske 

forskere på orkesterplass i Framstredet for å bivåne, 

studere og rapportere fra denne spektakulære 

hendelsen. 

34 

34 


Mindre is gir mer lys 

norklima 

En fortsatt reduksjon av isutbredelsen i Arktis gir endrede lysforhold som kan føre til 

viktige endringer i aktivitetsnivået til dyreplankton. Dette kan i ytterste konsekvens også 

føre til endringer i utvekslingen av karbon mellom hav og atmosfære. 

Jørgen Berge 

Professor, Universitetssenteret 

på Svalbard 

(jorgen.berge@unis.no) 

Stig Falk-Petersen 

Professor, Norsk Polarinstitutt 

DYREPLANKTON. 

Innsamling av 

dyreplankton i en 

islagt Rijpfjord på 

nordsiden av 

Svalbard. Innsamlingene 

her foregikk 

gjennom hele 

vinteren 2007, og ble 

gjort i umiddelbar 

nærhet av et havobservatorium 

som 

registrerte bevegelser 

i vannsøylen. 

Foto: Henrik Nygård 

Lys er en viktig regulerende faktor for mange dyr, 

spesielt for de rovdyrene som er avhengige av synet 

for å finne sine byttedyr. I hav og ferskvann avtar 

lyset med dypet, slik at byttedyr blir vanskeligere 

å oppdage jo dypere de oppholder seg. I tillegg er 

det stor døgnvariasjon i lysmengde styrt av jordas 

24-timers dreining om sin egen akse. 

Byttedyr gjemmer seg om natta 

Gjennom fenomenet Diel Vertical Migration 

(DVM), eller døgnvandring, utnytter en rekke byttedyr 

muligheten for å søke ly i dypet om dagen og 

beite nær overflaten om natta. Disse byttedyrene, 

for eksempel dyreplankton, trenger ikke selv lys for 

å finne mat. 

Selv om endringene i dagslys er den faktoren 

som påvirker og utløser slike døgnmigrasjoner, 

er det kampen mellom bytte og rovdyr som er 

bakgrunnen for at dyreplanktonet gjennom evolusjonen 

har utviklet denne taktikken. 

Døgnvandringene i vannsøylen er altså en 

suksessoppskrift utviklet av en rekke arter dyreplankton. 

De stiger mot havoverflata og beiter i det 

rike matfatet om natta, når sjansen er liten for at 

fisk og andre rovdyr skal oppdage dem. På dagtid 

siger de ned i havdypet der de lettere kan unngå å 

bli mat for andre. 

Samordnet bevegelse 

Slike bevegelsesmønstre er typiske for svært mange 

arter, og er karakteristisk for alle verdens hav. 

Sett under ett utgjør derfor døgnvandringer av 

dyreplankton i vannsøylen den største samordnede 

bevegelsen av biomasse på vår planet. 

Arktis kjennetegnes av veldig sterke sesongvariasjoner 

i lysforhold og lange perioder uten 

sol. Overgangen fra midtnattssol til polarnatt tar 

omtrent to måneder på Svalbard, og polarnatta 

varer her i om lag fire måneder. I denne regionen 

har slike døgnmigrasjoner vært velkjente om 

høsten og delvis også om våren. Gjennom polarnatta 

derimot, har forståelsen av de biologiske 

systemene vært at fraværet av lys innebærer at 

døgnmigrasjonene opphører. 

Isdekket regulerer lyset 

De fleste fremskrivelser som gjøres basert på de 

pågående klimaendringene, påpeker at de marine 


35

POLARNATT: Innsamling av 

dyreplankton i polarnatta. 

Bildet er tatt under en 

feltkampanje i Billefjorden 

på Svalbard 14. januar 

2009 i forbindelse med et 

forskningsprosjekt på vinterøkologi. 

Innsamlingen foregår 

i umiddelbar nærhet av et 

havobservatorium, og er en 

viktig brikke i arbeidet med 

både å forstå dynamikken 

i økosystemet om vinteren 

samt effekter av et redusert 

isdekke. Foto: Malin Daase 

økosystemene vil gjennomgå vesentlige endringer. I 

nordområdene forventes enkelte arter å forsvinne, 

mens andre arter vil øke sin utbredelse. Nyere 

forskning gir et lite innblikk i hvordan endringer i 

isdekket, gjennom å være en regulerende faktor for 

lys, kan spille en viktig rolle for hvordan de marine 

økosystemene påvirkes. 

Inntil nå har det vært opplest og vedtatt at livet 

i havet går inn i en lang dvale når sola forsvinner 

under horisonten og mørketida setter inn. Gjennom 

flere forskningsprosjekter i regi av forskningsnettverket 

Arctos og Universitetssenteret på Svalbard, 

har vi nå dokumentasjon for at denne sannheten 

må omskrives (Berge m.fl. 2008). Faktisk 

VANDRING. Figuren viser hvordan dyreplankton 

beveger seg i havdypet i løpet 

av døgnet. Rød farge betyr høy konsentrasjon 

av dyreplankton og blå betyr lav. 

Organismene samles i de øvre lagene om 

natta og vandrer ned i dypet om dagen. 

Målingene er gjort i Rijpfjorden i midten 

av februar under et tykt isdekke og i en 

periode der polarnatta så vidt er over. 

36 


viser det seg at enkelte organismer opprett holder 

et overraskende høyt aktivitetsnivå gjennom hele 

vinteren, også i havområder hvor sjøisen legger seg 

som et heldekkende teppe vinterstid. 

Døgnvandring 

Resultatene fra Svalbard tyder på at noen arter 

dyreplankton opprettholder døgnmigrasjoner 

gjennom polarnatta, og at disse døgnmigrasjonene 

er kontrollert av endringer i bakgrunnstråling fra 

solen. Dette er i seg selv interessante resultater som 

danner grunnlaget for en rekke nye spørsmål. 

Et av de viktigste spørsmålene er hvordan 

organismer på relativt dypt vann kan registrere 

endringer i lysforhold i det som for mennesker er 

et totalt mørke. Vi ser nemlig at døgnrytmen til de 

organismene som migrerer i vannsøylen gjennom 

hele vinteren, har en strikt 24-timers syklus, noe 

som er en meget sterk indikasjon på at sollyset, selv 

i polarnatta, er den utløsende faktoren. 

Men i tillegg, og mer interessant i et klimaperspektiv, 

indikerer også resultatene en sammenheng 

mellom isutbredelse og omfanget av døgnmigrasjonene 

hos dyreplanktonet. Mindre is – og 

dermed mer lys – gir opphav til sterkere migrasjoner 

enn områder med mye is og mindre lys. 

Påvirker karbonopptak 

En fortsatt reduksjon av isutbredelsen i Arktis vil 

dermed kunne medføre viktige endringer i aktivitetsnivået 

til dyreplankton som i ytterste konsekvens kan 

medføre endringer i gassutveksling mellom hav og 

atmosfære. 

Dyreplankton som beiter i overflata, tar nemlig 

opp organisk karbon fra maten de spiser før de 

vender nedover i havdypet igjen. En vesentlig del av 

respirasjonen vil da foregå i dypet, der organisk karbon 

omgjøres til uorganisk CO 2 

. Siden døgnmigrasjonene 

viser seg å være sterkest i de isfrie områdene, 

kan man forvente en økt transport av organisk 

karbon og atmosfærisk CO 2 

ned i havdypet som en 

følge av redusert isdekke i Arktis. 

Våre funn og forutsigelser er bare en liten del av 

det komplekse puslespillet som oppstår når klimaet 

er i endring, inkludert effekter av biologi på karbonfluks. 

Endret isdynamikk vil også gi grunnlag for 

andre endringer i atferd, samt endringer i artssammensetning 

og koplinger i næringskjeden i Arktis. 

Hvilke endringer vi vil se og hvordan disse samvirker, 

er sentrale spørsmål for forskergruppen vår i tiden 

framover. 

Referanse 

• Berge, J., F.R. Cottier, K. Last, Ø. Varpe, E. Leu, J. 

Søreide, K. Eiane, S. Falk-Petersen, K. Willis, H. Nygård, 

D. Vogedes, C. Griffiths, G. Johnsen, D. Lorentzen, A. 

Brierley (2008), Diel vertical migration of Arctic zooplankton 

during the polar night, Biology Letters doi:10.1098/ 

rsbl.2008.0484. 

Se også våre websider www.iceedge.no for mer 

informasjon. 

ISHAVSÅTE. Calanus glacialis – eller ishavsåte på norsk – er en vanlig art i 

arktiske farvann. Ishavsåte beiter på isalger og planteplankton, og er en av de 

artene av dyreplankton som utfører døgnmigra sjoner i vannmassene. Maten de 

spiser omdannes til opplagsnæring i form av fett som igjen lagres i en fettsekk i 

kroppen. Denne fettsekken kan ses på bildet der den strekker seg parallelt med 

tarmen. 


37

Attraktive miljøavgifter 

norklima 

Miljøavgifter møter ofte politisk motstand. For å kunne utforme en effektiv klimapolitikk 

som også er politisk gjennomførbar, er det viktig å forstå denne motstanden bedre. 

Steffen Kallbekken 




Vi vet av erfaring at forslag om for eksempel å 

innføre rushtidsavgift, eller øke bensinavgiften, 

møter sterk politisk motstand. Noen ganger er 

denne motstanden så sterk at politikerne er nødt 

til å gi opp å innføre tiltak som er samfunnsøkonomisk 

lønnsomme. Men det viser seg også at hvis 

utformingen av avgiftene er godt gjennomtenkt, og 

fordelene med dem blir gjort bedre synlig, så kan 

mye av motstanden forsvinne. 

Svensk prøveordning vellykket 

Et godt eksempel er innføringen av rushtidsavgift i 

Stockholm. På forhånd var motstanden stor. Derfor 

ble det bestemt å starte med en prøve ordning. Da 

fikk innbyggerne selv oppleve hvordan rushtidsavgiften 

kuttet ned på køene i rushtiden. Avgiftene 

reduserte støy, forurensing og antall ulykker. 

Disse positive erfaringene førte til at 

oppslutning en om rushtidsavgiften økte med 

18 prosent i meningsmålinger. I den påfølgende 

folkeavstemningen om å innføre avgiften permanent, 

fikk forslaget flertall med 52,5 prosent av stemmene. 

Øremerking øker populariteten 

Vi vet allerede en del om folks oppfatninger av 

miljøavgifter, hva som skaper motstand, og hva 

som kan gjøre en avgift mer populær. Formålet 

med NORKLIMA-prosjektet Utforming av en 

g jennomførbar og effektiv klimapolitikk, er å teste 

om resultater fra andre land også gjelder i Norge, 

PROTEST. Et protestbanner 

mot bompenger 

henges opp i Stockholm, 

Sverige. Foto: Scanpix 


og å undersøke enkelte spørsmål i større 

detalj. 

Vi vet for eksempel at øremerking 

av inntektene øker populariteten til en 

avgift, men vi vet mindre om hvorfor. 

Frykter folk at inntektene forsvinner i 

byråkrati og korrupsjon om de ikke blir 

øremerkede? Eller er de mer opptatt 

av rettferdighet, slik at dersom man 

for eksempel skattlegger noen for 

miljøskadelig atferd, så burde man også 

bruke disse inntektene på å forbedre 

miljøet? 

Hvorfor motstand? 

Mange av tiltakene som øker aksepten 

for miljøavgifter, slik som øremerking, 

er økonomisk kostbare. Det viktigste 

formålet med prosjektet er å forstå 

motstanden mot avgifter bedre, slik at 

vi kanskje kan finne fram til en utforming 

som er gjennomførbar uten at det 

koster for mye. 

Prosjektet starter med fokusgruppestudier 

– et slags gruppeintervju – som 

vi vil gjennomføre på flere ulike steder 

i landet. Formålet er å få en bedre forståelse 

for nordmenns oppfatninger av 

miljøavgifter. Basert på disse resultatene 

skal vi så gjennomføre en representativ 

spørreundersøkelse. Den kan gi oss svar 

på hvor utbredt de ulike oppfatningene 

som vi avdekker i fokusgruppene er. 

Prosjektet avsluttes med et eksperiment 

som vil hjelpe oss med å forstå 

om og hvordan oppfatningene av 

miljøavgifter også gir seg utslag i 

handlinger. Det er ikke alltid at sammenhengen 

mellom for eksempel miljøvennlige 

holdninger og miljøvennlig 

handling er like sterk som man kanskje 

ville forvente. 

Klimaendringer gir 

utfordringer for reindrift 

rasmus benestad 

Forsker, met.no 


Klimamessig er snøforhold et nøkkelord 

for reindrift – mer konkret spørsmålet 

om reinsdyrene klarer å komme til 

maten som ligger under snøen eller 

ei. Islag i snøen er problematisk. Men 

varme somre kan også være proble matisk 

med henhold til insekter, skogbranner 

og tining av tundra. Reinflokkens flytting 

fra et sted til et annet kan også bli 

påvirket av klimatologiske forhold, som 

for eksempel hvor lenge vann er islagt. 

En av de største utfordringene for 

reindriften er utbygging av infrastruktur, 

og dette er kanskje ansett blant samene 

og nenetserne, den største urfolksgruppen 

i russisk Arktis, som den største 

trusselen mot reindriften. Denne siden 

av saken er heller ikke uten relevans for 

klimaendringene, for den tradisjonelle 

tilpasningsstrategien for reindriften har 

vært å flytte reinflokkene fra ett beite til 

et annet når været har slått seg vrang. På 

den måten har man klart seg i uår. Men 

når man har land-restriksjoner, reguleringer, 

og andre begrensninger, mister 

samene og nenetserne mye av handlingsrommet. 

En annen tilpasningsstrategi 

er å sørge for å ha en robust flokk, det vil 

si diversitet i sammensetningen av dyr. 

Den 13.–14. januar ble disse 

spørsmålene tatt opp på et møte i 

forbindelse med EALÁT-prosjektet i 

Guovdageaidnu (Kautokeino), med 

deltagere fra USA, Russland, Sverige, 

Finland, og Norge. EALÁT er et prosjekt 

under det internasjonale polaråret 

(IPY) og møtet hadde et internasjonalt 

preg, med simultanoversettelse mellom 

samisk, engelsk, og russisk. En sammenligning 

mellom nenenes tradisjonelle 

reindrift i Yamal (Russland) og samenes 

Siida på Finnmark ble også presentert. 

Prosjektnavnet EALÁT refererer til 

«beite» på samisk, og er det første store 

forskningsprosjektet som inkluderer 

samene som likeverdige partnere. 

Prosjektet skal belyse betydningen 

av klimaendringer for reindriften. En 

viktig målsetning er å bringe sammen 

tradisjonell kunnskap med moderne 

vitenskap. For eksempel skal man 

bruke satellittdata fra NASA sammen 

med tradisjonell kunnskap for å belyse 

problemstillingene. Prosjektet baserer 

seg også på en helhetlig tilnærming, 

og involverer derfor flere ulike fagdisipliner: 

reindrift, biologi, kulturelle sider, 

økonomi, politikk, klimatologi/meteorologi, 

og geografi. Alle disse sidene er 

relevante for diskusjonen om erfaring 

og sårbarhet, spesielt når det gjelder 

utvinning av gassforekomster i Sibir og 

ny oljeaktivitet i Nord-Norge. 

Les mer: 

www.arcticportal.org/en/icr/ealat 

«Vi vet for eksempel 

at øremerking av inntektene 

øker populariteten 

til en avgift, 

men vi vet mindre 

om hvorfor.» 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

Mt CO 2 

50 

40 

30 



20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 


O 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

C 

1 



0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 

Kilde: NOAA 

Måned 




2006 

30,7 


Norge. 2008-2009. 

2 

3 

4 

1920 

5 

6 

1940 

7 

8 

1960 

9 

10 


0,55 

1980 

11 

44,9* 

12 

2000 

1 

Foto: Rune Kongsro 

Navn: 

Stilling: 


Det er selvsagt å redusere utslippene av klimagasser. 

Både her i Norge og globalt. Derfor trenger vi 

klimapolitikk på alle nivåer. Fra det som bidrar til 

at enkeltpersoner endrer vaner, via teknologiutvikling 

til internasjonale klimaforhandlinger. 

Aktuell med: 

Hvordan er klimatiltak en del av 

motkonjunkturpolitikken? 

Vi kan ikke lengre tenke økonomisk politikk 

uten at vi samtidig tenker klimapolitikk. Utfordringen 

med menneskeskapte klimaendringer er 

så stor at vi er nødt til å møte den til enhver tid, 

uavhengig av om konjunkturene går opp eller 

ned. Mange av tiltakene i pakka som nettopp er 

lagt fram, er direkte retta mot reduserte utslipp, 

mens andre tiltak vil bidra på flere områder, 

også på energiog klimasiden. For eksempel vil 

mye av vedlikehold som nå blir gjort, ha et helt 

annet fokus på energisparing enn tidligere. Tida 

der man bygger bygg med glassvegger fra gulv til 

tak bør være forbi. 

Hvordan sikrer vi finansiering av 

alternative energi prosjekter? 

I Norge har vi økt bevilgningene til Enova med 

80 prosent. I tillegg vil mye av de generelle 

vedlikeholdsmidlene gå til ENØK-tiltak. Det 

vil bety både en direkte støtte til flere prosjekter, 

og indirekte støtte ved at flere kommer til å 

bruke bevilgede midler til å kjøpe varer fra enøk/ 

varme produsenter. Så lenge de ulike landene 

fortsatt har ambisiøse mål som skal realiseres, 

vil markedet for klimavennlig energi være der 

selv i nedgangtider. EU sitt fornybar-direktiv 

skal gjennomføres uavhengig av konjunkturene, 

det samme gjelder for våre norske nasjonale 

målsettinger. 

Kristin Halvorsen 

Finansminister 

Krisepakker 

På baksiden 

Kristin Halvorsen har minst to tanker i hodet om dagen. Hvordan skal hun 

raskt skaffe arbeidsplasser og samtidig redusere norske klimagassutslipp? 

Hvorfor kjøper Norge billige CDM-kvoter og 

selger dyre EU-kvoter vi har fått tildelt? 

Vi har et overordna mål om hvor mange 

kvoter vi skal ha, jamfør våre nasjonale 

klimamål. Disse kan vi skaffe oss på tre ulike 

måter. Vi kan enten redusere utslippene våre 

(redusere behovet for kvoter), kjøpe kvoter 

fra utviklingsland (CDM) eller redusere 

mengden kvoter vi tilfører EUs kvotemarked. 

Vi har laget den kombinasjonen av disse 

tiltakene som vi mener er den miljøpolitisk 

beste, ikke forsøkt å velge den løsningen vi 

tror blir billigst. Vi tror det er viktig å benytte 

CDM-ordningen nå, slik at utviklingsland ser 

at vi er interessert i å bruke de virkemidlene 

som omfatter dem, i den internasjonale 

klimaavtalen. 

Parallelt med at vi innførte kvotesystemet, 

så reduserte eller fjernet vi CO 2 

-avgiften for 

dem som kom inn i kvotesystemet. Det er 

derfor ikke slik at vi tjener penger på den løsningen 

vi har valgt nå, det er en misforståelse. 


Jeg har mange. Det er mye enkeltpersoner kan gjøre i 

smått og stort som har betydning. Om du går inn på 

www.klimaloftet.no finner du mange konkrete tips, 

både for personer, bedrifter og kommuner. 


Nei. Jeg er optimist og tror det er mulig å finne 

løsninger. Jeg driver med politikk fordi jeg har tro på 

fremtida og vil være med å påvirke den i en mer rettferdig 

og miljøvennlig retning. Det blir ingen enkel 

jobb å møte klimautfordringen, men jeg har tro på at 

det er mulig. 

Christian Bjørnæs

2 09 


Derfor smelter 

havisen raskere 

Oppdaterer IPCCs fjerde hovedrapport 

Norklima: Skoggrensen har hevet seg

Innhold 

4 

13 

LEDER: Li ten re gel vel ter stort lass 3 

– Det finst inga unn skyld ning 4 

Ber forskarar snak ke tydeleg 7 

Kli ma po li tikk i valg året 2009 8 

Et ter lys ning fra en Ap–ve te ran 10 

Grøn lands is bre er sak ner far ten 13 

Smeltedammer kan forklare rask havisreduksjon 14 

Kan vi sto le på tem pe ra tur må lin ge ne? 16 

Bed re be slut nings grunn lag 

for kom mu nal til pas ning 18 

Vi bør være for be redt på om stil lin ger 20 

Fors ke rens sam funns rol le 22 

En si dig om han del og kli ma 23 

Dobbel nyt te – til tak for både lo kal mil jø og kli ma 24 

RENERGI 

For bi gå en de svek ket ri si ko vil je 26 

34 


Kutt i forurensning kan bremse oppvarmingen 28 

Skoggrensen har he vet seg 31 

Ny kunnskap om avrenning 

av karbon og næringssalter 34 

Nytt fel les kli ma pro sjekt om kli ma for hand lin ge ne 38 

En ny eu ro pe isk jord systemmodell: EC-Earth 39 

Postadresse 


0318 Oslo 

38 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima | 2 - 2009 

REDAKSJON 

Christian Bjørnæs (konst. ansv. redaktør) 


Pål Prestrud 


Guri Bang 

Jorunn Gran 

RENERGI 








Formgivning: 

Melkeveien Designkontor 

Forsidefoto: Stockxpert 


17. mars 2009 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9100 





Li ten re gel vel ter stort lass 

Forsk nings rå det bør let te på kra vet om in du stri støt te i forsk ningsog ut vik lingspro 

sjek ter. For å ut lø se of fent li ge forsk nings mid ler, kre ver Forsk nings rå det at 

pri vat næ rings liv også bi drar øko no misk. I øko no mis ke kri se ti der lik de vi er inne 

i nå, bru ker næ rings li vet mind re pen ger på in no va sjon. Der med blir det også vanske 

li ge re for forsk ning som er av hen gig av sam ar beid med næ rings li vet, å få tak i de 

of fent li ge mid le ne. 

Nor ges forsk nings råds krav om med fi nan sie ring er stren ge re enn EUs krav. Forsknings 

rå det kre ver i en kel te til fel ler at minst halv par ten av pro sjekt kost na de ne 

dek kes av næ rings li vet. Men nå sit ter pri va te pen ger langt inne, og ak ku rat det kan 

få kon se kven ser for blant an net forsk ning på for ny bar ener gi. Du kan lese mer om 

bak grun nen for det te i ar tik ke len «For bi gå en de svek ket ri si ko vil je» i det te numme 

ret av Kli ma. 

En av kon se kven se ne av den glo ba le fi nans kri sen er at ri si ko vil lig ka pi tal er van skelig 

å opp dri ve. De skrø pe li ge mak ro øko no mis ke ut sik te ne gjør at ban ke ne tar seg 

bed re be talt for å låne ut pen ger. Kre ditt blir dy re re, og fær re sø ker om, og får innvil 

get, lån. Også i USA og EU stram mer ban ke ne inn kre ditt prak si sen. Det lo ver 

ikke godt for in ves te rin ge ne fram over. 

Nye ener gi pro sjek ter er spe si elt ri si kab le å in ves te re i. De kos ter mye pen ger, tar tid 

å ut vik le – og få kla rer å le ve re kon kur ran se dyk tig elek tri si tet nå som kull er blitt 

bil lig. Det te gjør det dob belt van ske lig å re krut te re pri vat ka pi tal til forsk ning og 

ut vik ling av for ny bar ener gi. 

Da Fin land var ram met av en øko no misk kri se ved inn gan gen til 90-tal let, la get de 

en na sjo nal forsk nings dre vet kri se stra te gi med støt te fra OECD. Fin ne ne for ven tet 

at mar ke det for te le kom mu ni ka sjon var inne i en lang sik tig vekst fa se. Slik for vandlet 

de et hal ten de Nokia til ver dens stør ste mo bil te le fon pro du sent. Å sat se på forskning 

og ut vik ling i kri se ti der kan alt så være en god in ves te ring for fram ti den. 

En grønn ener gi re vo lu sjon er til syvende og sist et of fent lig an svar. Da må det 

of fent li ge også trå til litt eks tra i kri se ti der – noe re gje rin gen fak tisk også gjør. Men 

når til gan gen til of fent li ge forsk nings kro ner hind res av at pri vat ka pi tal er van ske lig 

å opp dri ve, ja da må de som for val ter forsk nings mid le ne 

lem pe på kra ve ne til med fi nan sie ring. Men bare for 

en pe ri ode.

m o t k ø b e n h a v n 

– Det finst inga 

unn skyld ning 

Verdas klimaforskarar har ein klar bod skap til verdas politikarar før kli ma topp mø tet i Køben 

havn i de sem ber: Det finst inga unn skyld ning for ikkje å hand le. 

S i l j e P i l e b e r g 

In for ma sjons kon su lent, 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Det var eitt av hovudbodskapa verdas forskarar 

kun ne over le ve re verdas politikarar et ter kon fe ransen 

«Climate Change – Glo bal Risks, Chal len ges 

& Decisions» i Kø ben havn i mars, der 1600 

forskarar pre sen ter te forsking frå dei sis te åra. 

Føremålet var å gje politikarar og and re in ter es ser te 

ei opp da te ring av FNs kli ma pa nel (IPCC) sin 

rap port frå 2007. Den sis te forskinga som rakk å 

kom me med i den ne rap por ten da te rer seg nemleg 

til ba ke til byrjinga av 2005. 

På kon fe ran sen vart det pre sen tert ei heil rekke 

forsk nings re sul tat som ty der på at effektane av 

den glo ba le oppvarminga kjem raskare enn FNs 

kli ma pa nel har rekna med. 

– På nes ten alle felt ser forskarane no at dei 

mest pes si mis tis ke IPCC-scenaria an ten blir oppfylt 

el ler over opp fylt, sei er pro fes sor Ka the ri ne 

Rich ard son ved Kø ben havns uni ver si tet, lei ar for 

den vitskaplege sty rings ko mi te en for kon fe ran sen. 

Isen og ha vet 

Pro fes sor Ste fan Rahmsdorf frå Pots dam In sti tu te 

for Climate Impact Re search ut fyl ler: 

– Der er fleire ting i kli ma sy ste met vi ikkje 

for står fullt ut. Til dømes ser vi at hav isen i Ark tis 

smeltar raskare enn vi har føresett i modellane. Vi 

ser også at hav ni vå et stig om lag 50 pro sent raskare 

enn i modellane. 

Noko anna som bekymrar forskarane, er at 

ha vets evne til å ta opp CO 2 

ser ut til å bli dårlegare 

etterkvart som tem pe ra tu ren aukar. Mel lom ein 

tred je del og halv par ten av men nes ke skap te ut slepp 

har til no blitt ab sor bert av ha vet. 

– Det er svært alvorleg der som ha vets evne til å 

ta opp CO 2 

no blir svekka, sei er Ka the ri ne Richard 

son, som sjølv er havforskar. 

Vip pe punkt 

– Ein anna grunn til be kym ring, er at vi ikkje heilt 

kla rer å gjen ska pe kor varmt det har vore i var me 

periodar tidlegare. Den sis te svært var me pe ri oden 

vi had de, var for tre millionar år si dan. Det te var 

ein pe ri ode med mykje CO 2 

i at mo sfæ ren. Men 

det ser ut til at modellane våre un der es ti me rer kor 

varmt det var, sei er Ste fan Rahmsdorf. 

Da gens modellar har alt så pro blem med å fan ge 

opp alle elementa i kli ma sy ste met. Det ser også ut 

til at kli ma et i røyn da har vore prega av meir brå og 

plutselege svingingar enn forskarane sine modellar 

vi ser, ifølgje Rahmsdorf. 

Sjan sen for at kli ma sy ste met kan nå såkalla 

«tip ping points», el ler vip pe punkt, der endringane 

skjer raskare og blir ukon trol ler ba re, er re la tivt stor. 

Det finst fleire mind re sli ke vip pe punkt, men monsun 

møns te ret i Søraust-Asia er eit døme på eit stort. 

– Ifølgje vår bes te for stå ing, vil mon sun mønste 

ret bli sta dig meir sår bart dess høgare over +2 

gra der vi kjem, sei er pro fes sor Will Steffen ved 

Aust ra li an Na tio nal Uni ver si ty. 

– Meir enn ein mil li ard men nes ke stolar på at 

monsunane skal kom me slik dei har gjort tidlegare. 

Viss det te møns te ret byrjar å endrast, er det ei ekstremt 

stor end ring i pla ne tens sy stem. 

Der som ein ventar med å re du se re 

klimagassutsleppa, aukar ri si ko en for å krys se 

Opp da te rer IPCCs fjer de 

hovudrapport 

Kon fe ran sen «Climate Change – Glo bal Risks, 

Chal len ges & Decisions» samla 1600 forskarar i 

Kø ben havn 10.-12. mars 

Føremålet var å pre sen te re forsking som har 

kom me for seint til å bli tatt med i FNs kli ma panels 

fjer de hovudrapport 

Det skal lagast ein rap port frå kon fe ran sen, for 

å opp da te re folk og politikarar før kli ma toppmø 

tet i Kø ben havn i de sem ber. I til legg skal det 

lagast ei aka de misk bok 

Les meir på www.climatecongress.ku.dk. 

4 


OFTARE. Folk frå den flaumramma landsby 

en Chattapur i In dia prø ver å sik re seg 

matforsyningar som er blitt sleppte ned frå eit 

hjel pe he li kop ter. Ei temperaturstiging på over 

to gra der kan gi hyppigare og meir in ten se 

ekstremhendingar. 

Foto: Scanpix 

5 


5 



SCE NA RIO. – På nes ten alle felt ser forskarane at dei mest 

pes si mis tis ke IPCC-scenaria an ten blir opp fyl te el ler over oppfyl 

te, sei er pro fes sor Ka the ri ne Rich ard son. Foto: Sil je Pi le berg 

KRI SE. – Vi er nøydde til å ut nyt te den øko no mis ke kri sa, 

sei er pro fes sor Lord Ni cho las Stern. 

Foto: Sil je Pi le berg 

sli ke vip pe punkt. Det blir då både meir vanskeleg 

og langt dyrare å nå utsleppsmåla ein del land og 

partar har sete for 2050. 

Flaumar og var me bøl ger 

Ein varmare klo de ser ut til å gje eit litt våtare 

kli ma to talt sett. Det te er ikkje overraskande for 

forskarane, for di mengda av vass damp i at mo sfæren 

vil auke. 

– Men det er vik tig å po eng te re at menneska 

har tilpassa seg dei mønstra som vi er vane med. Vi 

driv jord bruk der det er vass til gang, og vi har også 

plas sert byane våre der vi har funne vatn til no, sei er 

Will Steffen. 

– Sjølv om pla ne ten to talt sett blir litt våtare, 

vil vi få ei ut vik ling der om rå de som er tør re i dag, 

blir tørrare. Tørkeperiodar vil bli leng re og meir 

in ten se. Det te vil ska pe press på vass til før se len i ein 

del om rå de. 

Meir forsking enn før ty der no på at 

ekstremhendingar vil kom me oftare og bli meir 

in ten se når tem pe ra tu ren har sti ge med to gra der. 

Ifølgje den aust ral ske pro fes so ren er fleire flaumar 

og var me bøl ger eit teikn på at ein allereie be gynt 

å sjå det te. Han vi ser mel lom anna til varmebølgja 

som nyleg råka det søraustlege Au stra lia. 

Tys ke Ste fan Rahmsdorf understrekar li ke vel at 

ikkje all den nye forskinga teiknar eit ver re bi le te enn 

det som er skis sert i FNs kli ma pa nels sis te rap port. 

– Den glo ba le tem pe ra tu ren stig på den 

må ten vi har venta oss. Sjølvsagt er der na tur le ge 

variasjonar, men den lang sik ti ge tren den er at tempe 

ra tu ren går opp over på den må ten vi har føresett, 

sei er han. 

Til pas sing 

Forskarmiljøa pre sen ter te ikkje ber re nye 

forskingsresultat om kli ma sy ste met på kon fe ran sen. 

Ein heil del av forskinga kon sen trer te seg om kor 

sår ba re menneska er for endringane som ventast 

og at særleg innbyggarar i fat ti ge land vil bli hardt 

ram ma. Nye observasjonar vi ser at man ge sam funn 

er svært sår ba re sjølv for be skjed ne endringar i klima 

et. Ei temperaturstiging på over to gra der vil bli 

svært vanskeleg å handtere for ein del sam funn. Det 

må difor setjast av pengar til at fat ti ge land og mennes 

ke skal kun ne til pas se seg dei endringane som vil 

kom me, kon klu de rer forskarane. 

Finst verk tøy 

Ein av nøkkelbodskapane frå forskarane, er at det 

ikkje len ger finst ei unn skyld ning for å la vere å 

hand le. Det finst allereie man ge verk tøy, blant anna 

øko no mis ke ver ke mid del og tek no lo gi, som kan 

implementerast og re du se re klimagassutslepp. 

– Det te kan gje oss lågkarbonvekst, som 

både er reinare, stillare og meir energisikker enn 

ein høgkarbonvekst. Høgkarbonveksten kjem 

til å ta knek ken på seg sjølv, både på grunn av 

karbonprisen og på grunn av konsekvensane den ne 

ty pen vekst har for pla ne ten, sei er pro fes sor Lord 

Ni cho las Stern. 

6 


Han mei ner det bur de vere lettare å få til 

klimagassutslepp no enn det var for nokre år 

si dan. 

– Den øko no mis ke si tua sjo nen gjer in fra struktur 

pro sjekt billegare. Finanskrisa vil nok vare i to 

el ler tre år, og nye investeringar kan gjerast både i 

år og nes te år. Vi er nøydde til å ut nyt te den øko nomis 

ke kri sa. Ut vik ling av klimavennlege løysingar 

må bli drivaren av veks ten dei nes te 20-30 åra, 

mei ner Lord Ni cho las Stern. 

Tørstar et ter kunn skap 

I et ter kant av forskarkonferansen i Kø ben havn skal 

det lagast ein rap port på mak si mum 30 si der som 

skis se rer dei viktigaste nye funna i klimaforskinga. 

– Ein kan sjølvsagt spørje om politikarane vil 

bru ke rap por ten. Erfaringane eg har hatt i det sis te 

tilseier at både politikarar og pub li kum tørstar et ter 

opp da tert forsking, sei er Ka the ri ne Rich ard son. 

Noregs forhandlingsleiar i dei in ter na sjo na le 

klimaforhandlingane, Han ne Bjurstrøm, sei er at 

kon fe ran sen yttarlegare understrekar kor vik tig 

det er å få på plass ein kli ma av ta le i Kø ben havn i 

de sem ber: 

– Vi må håpe og tru at det te får ein innverknad 

på dei po li tis ke av gjer de ne som skal gjerast mot 

Kø ben havn, sei er Han ne Bjurstrøm. 

Les også ar tik ke len «Smel te dam mer kan for kla re 

rask havisreduksjon» på side 14 og 15 i det te numme 

ret av Kli ma. 


Kli ma følgjer forhandlingane fram mot det 15. 

parts mø tet innanfor FNs kli ma kon ven sjon i 

de sem ber 2009. I ein se rie artiklar tar vi opp 

dei kon tro ver si el le sa ke ne og ana ly se rer standpunkta 

til aktørane. 


Ber forskarar snak ke tydeleg 

John Ash ton er klimarådgjevar for den bri ti ske utanriksministeren. Han mei ner at forskarane må vere 

tydelege når dei snakkar til politikarane. 

– Dess meir in vol vert eg blir i det te, dess 

be tre ser eg at kom mu ni ka sjo nen mel lom 

forskarar og politikarar er vel dig vik tig, 

sei er John Ash ton. 

Han vi ser til at eit ord som 

«usikkerheit» kan bety uli ke ting for 

forskarar og for politikarar. 

– For ein politikar be tyr or det «kom 

til ba ke og fortel når du veit». For ein 

forskar er usikkerheit eit sig nal, men ein 

veit ikkje heilt kor sterkt det er. Det finst 

rikeleg med folk som ønskjer å blan de 

des se uli ke typane usikkerheit og ska pe 

for vir ring, sei er Ash ton. 

Krigs mo bi li se ring 

– Forskarar er nøydde til å gjere 

bodskapen sin en kla re å for stå. Ein må 

spørje seg kva politikarane er in ter es ser te 

i å vite. Ein politikar vil ønskje å vite kva 

som er eit rimeleg vers te sce na rio for folk 

som le ver i dag. 

Ash ton legg ikkje skjul på at 

inn sat sen som trengst for å møte 

klimautfordringane, er stor: 

– Å unn gå ei temperaturstiging over 

2–3 gra der krev ei mo bi li se ring av inn sats 

som ein nor malt ber re ser i krig, sei er 

John Ash ton. 

Un der vur de rer ri si ko 

Også pro fes sor Lord Ni cho las Stern 

mei ner forskingsmiljøa må kom mu ni se re 

enda klarare kor alvorleg kli ma pro blemet 

er. 

– Man ge økonomar un der vur de rer 

ri si ko en ved klimaendringar. Årsaka er at 

de ikkje har kom mu ni sert den klart nok, 

ut tal te Stern til forskarane på kon fe ransen 

i Kø ben havn. 

Stern vart verdskjent i 2006, då han 

utarbeida ein rap port for den bri ti ske 

regjeringa. I rap por ten kon klu der te han 

mel lom anna med at å gri pe fatt i klima 

pro ble met no, gjen nom om fat ten de 

ut slepps kutt, vil vere det mest øko no misk 

lønsame. 

– De er nøydde til å fortelje folk kor 

alvorleg det vil vere om vi får ei glo bal 

opp var ming på fem el ler seks gra der. 

Det vil føre til fun da men ta le, ra di ka le 

endringar i kvar men nes ke bur. Hund revis 

av millionar, sannsynlegvis milliardar, 

vil måt te flyt te. Det te er historia vi 

må fortelje. Sjan sen er stor for at det te 

kan skje, sa Lord Ni cho las Stern til 

forskarane. 

7 


7

Kli ma po li tikk 

i valg året 2009 

Høs ten 2009 er det stor tings valg. Kli ma po li tikk kan bli en av valg kam pens 

sto re sa ker, men det er langt fra sik kert. 

A n n e T h e r e s e 

G u l l b e r g 





Den mest grunn leg gen de de bat ten i norsk kli mapo 

li tikk i dag drei er seg om hvor vidt kli ma end ringe 

ne er men nes ke skap te el ler ikke. FNs kli ma pa nel 

(IPCC) kon klu der te i sin fjer de ho ved rap port fra 

2007 med at det er me get sann syn lig at men nes kets 

ut slipp av kli ma gas ser har for år sa ket mes te par ten 

av den ob ser ver te glo ba le tem pe ra tur øk nin gen 

si den mid ten av 1900-tal let. Bort sett fra Fremskritts 

par ti et, byg ger alle nor ske par ti er i dag sin 

kli ma po li tikk på FNs kli ma pa nels kon klu sjon. 

Frem skritts par ti et skri ver i sitt par ti pro gram: 

«Det te spørs må let er svært om dis ku tert, til tross 

for det ge ne rel le inn tryk ket i Nor ge om at FNs klima 

pa nel har fun net sva ret.» Par ti enes hold nin ger 

til det te spørs må let har selv føl ge lig stor be tyd ning 

for hvor høyt de pri ori te rer kli ma po li tikk, samt 

inn hol det i kli ma po li tik ken. 

Stor tings fler tal let øns ker å byg ge norsk kli mapo 

li tikk på det så kal te føre var-prin sip pet – som 

in ne bæ rer at tvi len skal kom me na tu ren til gode 

der det er vi ten ska pe lig usik ker het. Frem skritts parti 

et leg ger der imot vekt på å ven te med å iverk set te 

til tak inn til man er sik re på at til ta ke ne har re ell 

effekt. 

Hjem me el ler ute? 

De po li tis ke par ti ene er split tet i sy net på hvor vidt 

ut slipps re duk sjo ne ne skal gjø res «hjem me el ler 

ute». Iføl ge Kyo to-pro to kol len er Nor ge for plik tet 

til å gjø re «en ve sent lig del» av ut slipps re duk sjone 

ne na sjo nalt. Al ter na ti vet er å be nyt te de så kal te 

Kyo to-me ka nis me ne. Nor ge kan kjø pe kvo ter el ler 

gjen nom fø re pro sjek ter som re du se rer ut slip pe ne 

i and re in du stri land, el ler gjen nom fø re pro sjek ter 

som re du se rer ut slip pe ne i ut vik lings land gjen nom 

den grøn ne ut vik lings me ka nis men (CDM). Den 

nor ske de bat ten har i ho ved sak dreid seg om bruk 

av CDM. 

Ver ken Bon de vik- el ler Stoltenbergregjeringene 

har øns ket å gi en pre sis tolk ning av hva «en 

ve sent lig del» in ne bæ rer. Både So sia lis tisk Venstre 

par ti (SV), Venst re og Kris te lig Fol ke par ti (KrF) 

har imid ler tid pro gram fes tet at minst halv par ten 

av Nor ges ut slipps re duk sjo ner i den før s te Kyoto-pe 

ri oden fra 2008-2012 skal gjø res na sjo nalt. 

Ar bei der par ti et har over lang tid av vist å tall fes te 

hvor stor del som skal gjø res hjem me. 

I kli ma for li ket (se nes te av snitt) har stor tingsfler 

tal let blitt eni ge om å re du se re de na sjo na le 

kli ma gass ut slip pe ne med 15 til 17 mil li oner tonn. 

Det in ne bæ rer, iføl ge kli ma for li ket, at to tre de ler 

av ut slipps re duk sjo ne ne gjø res hjem me. Da be regnes 

imid ler tid ut slipps re duk sjo ne ne i for hold til 

de to ta le ut slip pe ne i år 2020 – ikke i for hold til 

ut slip pe ne i 1990, slik man van lig vis reg ner. Iføl ge 

fors ker Per Ove Ei ke land ved Fridt jof Nan sens 

In sti tutt vil an de len som gjø res hjem me bli mel lom 

40 og 53 pro sent hvis man sam men lig ner med 

1990, slik man van lig vis gjør. 

Kli ma for li ket 

I kli ma for li ket av 17. ja nu ar 2008 kom SV, Ar beider 

par ti et, Sen ter par ti et, Venst re, KrF og Høy re 

til enig het om St.meld. nr. 34 (2006-2007), Norsk 

kli ma po li tikk, den så kal te kli ma mel din gen. Kli mamel 

din gen tar for seg de kort sik ti ge og lang sik ti ge 

kli ma po li tis ke må le ne, samt en rek ke til tak na sjonalt 

og ikke minst in ter na sjo nalt. 

Må let med kli ma for li ket var å ska pe et bredt 

po li tisk fler tall som vil be stå på lang sikt – uansett 

hvil ke par ti er som et ter val ge ne i 2009 og 

2013 skul le kom me til å sit te i re gje ring. Slik 

øns ket po li ti ker ne å ska pe en sta bil og for ut sigbar 

kli ma po li tikk over tid. Kli ma for li ket kan 

imid ler tid bi dra til at den nor ske kli ma po li tis ke 

de bat ten ute luk ken de fo ku se rer på uenig he te ne 

mel lom Frem skritts par ti et og de and re par ti ene 

om al vo ret i kli ma pro ble met og hvor vidt Nor ge 

tren ger en kli ma po li tikk el ler ikke, iste den for å 

fo ku se re på hva Nor ges kli ma po li tikk bør be stå i. 

Det er for eks em pel svært usik kert om til ta ke ne 

stor tings fler tal let ble eni ge om i kli ma for li ket er 

til strek ke li ge til å nå utslippsmålene på kort og 

mel lom lang sikt. 

8 


And re po li tis ke mål set tin ger 

Kli ma po li tikk be rø rer man ge and re høyt pri oriter 

te politikkfelt som øko no misk po li tikk, distrikts 

po li tikk, sam ferd sels po li tikk og oljeog energi 

po li tikk. Kli ma po li tikk kan kom me i kon flikt 

med and re po li tis ke mål set tin ger – og også and re 

mil jø po li tis ke mål som klas sisk na tur vern. Kli mamel 

din gen og kli ma for li ket er imid ler tid ba sert på 

at kli ma po li tikk i li ten grad står i mot set ning til 

and re po li tis ke mål set tin ger. Det er der med ikke 

klart hva stor tings fler tal let vil pri ori te re hvis kli mapo 

li tis ke mål kom mer i kon flikt med ar beids plasser, 

na tur vern el ler ol je virk som he ten i Nor ge. SV, 

Venst re, Sen ter par ti et og KrF øns ker for eks em pel 

å re du se re ut vin nings tak ten i norsk ol je ut vin ning, 

mens Ar bei der par ti et, Høy re og Frem skritts par ti et 

øns ker fort satt høy ut vin nings takt. 

Kli ma po li tikk som valg kamp sak? 

Kli ma po li tikk står de fi ni tivt langt høy ere oppe på 

dags or den i dag enn for bare få år si den, men det 

er hel ler in gen tvil om at kli ma po li tikk nåd de toppen 

av den po li tis ke dags or de nen i 2007 – blant 

an net med ut de lin gen av No bels freds pris til 


FNs kli ma pa nel (IPCC) og Al Gore. Men selv i 

«klimatoppåret» 2007 nåd de ikke kli ma opp som 

valg kamp sak i kom mu ne- og fyl kes tings val get. 

I 2008 var opp merk som he ten om kli ma po litikk 

mind re enn i 2007, og kli ma for li ket i 2008 

kan dess uten ha bi dratt til å dem pe den po li tis ke 

de bat ten om norsk kli ma po li tikk. Det er med 

and re ord langt fra sik kert at kli ma po li tikk blir en 

av valg kam pens sto re sa ker. På den an nen side vil 

opp merk som he ten om kli ma po li tikk sann syn ligvis 

øke igjen i 2009 på grunn av den fore stå en de 

kli ma kon fe ran sen i Kø ben havn i de sem ber 2009, 

og der med kan kli ma po li tikk kom me til å sei le opp 

som en vik tig valg kamp sak. 

Kil der 

• Ei ke land, Per Ove. Norsk kli ma po li tikk og tall ma gi. Kro nikk. 

Dag bla det 30.01.2008. 

• Re gje rin gen 2006. Stor tings mel ding nr. 1 2006-2007. Na sjonal 

bud sjet tet 2007. 

• Re gje rin gen 2008. Pres se mel ding: Enig het om na sjo nal 

kli ma dug nad. 

VALGKAMP. FrP-leder 

Siv Jensen hadde ikke 

klima som en av de 

viktige sakene på banneret 

bak seg under 

Fremskrittspartiets 

valgkampkonferanse i 

Os i Hordaland nylig. 

Foto: Scanpix 

9

Et ter lys ning fra en 

Ap–ve te ran 

Finn Lied (93) et ter ly ser en le der som kan gi kli ma ut ford rin gen toppri ori tet på den po li tiske 

agen da – og som kan ska pe en tu si as me. 





– I ti den et ter 1850 var Fre de rik Stang stats mi nister. 

Han fikk klen ge nav net «løftestangen». Kan 

du ten ke deg en stør re he der enn å få klen ge nav net 

«løfte stang» på fol ke mun ne? 

Finn Lied le ner seg over skri ve bor det mens 

han snak ker om Nor ges før s te re gje rings sjef med 

tit te len stats mi nis ter. Fre de rik Stang for bed ret veinet 

tet, hav ner, ka na ler og fyr tårn og med vir ket til 

at Skan di na vias før s te jern ba ne ble opp ret tet. 

– Nå tren ger vi en løfte stang. Hvor er den? 

«Mar keds øko no me ne er de som er 

minst eg net til å møte de pro blemstil 

lin ge ne vi står over for. For dem 

har det som skjer om mer enn ti år, 

in gen ver di.» 

Ek si sten si ell ut ford ring 

Finn Lied er en vik tig per son i norsk his to rie. Han 

var kap tein i Hæ ren un der and re ver dens krig, 

man ge årig forsk nings di rek tør og i til legg stats råd i 

Tryg ve Brat te lis re gje ring på 70–tal let. Han var en 

av ild sje le ne bak ut byg gin gen av norsk vann kraft, og 

han var blant på dri ver ne for etab le rin gen av Stat oil. 

– Jeg tror at vi med kli ma pro ble met står overfor 

en nes ten ek si sten si ell ut ford ring. Det har jeg 

trodd i nes ten 40 år, helt si den tankesmien Club of 

Rome la fram sine før s te stu di er, sier han. 

Fra kon to ret sitt på Kjel ler ved Lil le strøm, i et lite 

hus som til hø rer In sti tutt for ener gi tek nikk (IFE), 

har Lied ut sikt ned til sitt tid li ge re ar beids sted, 

For sva rets forsk nings in sti tutt. Der var han an satt i 

nes ten 40 år, og forsk nings di rek tør i 25 av dem. 

– Jeg er ikke im po nert over norsk inn sats. Der 

går det fra galt til ver re. Man har an lagt en økono 

misk ten ke må te med et markedsresonnement 

som sier at det løn ner seg å ta ut slipps re duk sjo ne ne 

der de er bil ligst. Man skal hop pe over gjer det der 

det er la vest. Det er en fi lo so fi som kom mer fra 

Sta tis tisk sen tral by rå og som be kla ge lig vis også har 

stats mi nis te rens øre. 

Kort sik tig po li tikk 

– Øko no me ne sier at vi ikke har råd til å byg ge 

hur tig tog mel lom Oslo og Trond heim. Det te er 

tull. Ber gens ba nen kos tet to stats bud sjet ter da vi 

byg de den. Å byg ge høy has tig hets tog mel lom Oslo 

og Trond heim vil kos te 50 mil li ar der kro ner – en 

ti en de del av et stats bud sjett. 

– Hva tror du er år sa ken til den ne for and rin gen? 

– Det re flek te rer en man gel på kva li tet på det 

po li tis ke le der ska pet og de res an svar for fram ti da. 

Finn Lied le ner seg til ba ke i kon tor sto len. På 

pul ten hans lig ger hau ger av bø ker og tids skrifter. 

Den 93 år gam le si vil in gen iør en er fort satt på 

kon to ret hver dag. Når han får be søk, hen ter han 

dem ved re sep sjo nen med en vel kjørt gam mel bil, 

og med sta ven i høy re hånd vi ser han vei opp den 

brat te trap pa til kon to ret sitt. 

Han er ikke en mann som bru ker tid på småprat. 

I ste det ser ve rer han bom bas tisk sine konklu 

sjo ner et ter et nes ten hund re år langt liv. Men 

han un der stre ker at han noen gan ger over dri ver 

– for at de han snak ker med skal skjøn ne hva han 

me ner. 

To tonn per inn byg ger 

– Mar keds øko no me ne er minst eg net til å møte 

de pro blem stil lin ge ne vi står over for. For dem har 

det som skjer om mer enn ti år, in gen ver di. Vi må 

fin ne lang sik ti ge løs nin ger, sier Finn Lied. 

Han tror at en etisk for svar lig byr de for de ling er 

nøk ke len til rett fer dig het. 

– Li ke be hand ling er den enes te mu lig he ten for 

å få glo bal enig het, slår han fast. 

10 


BYRDEFORDELING: Finn Lied øns ker en byr defor 

de ling der hvert men nes ke på jor den har 

sam me rett til å for uren se. – I Nor ge be tyr det at 

vi dras tisk må leg ge om bo set tings struk tu ren 

og trans port må bli mind re vik tig. Vi må få en 

kom mu ni ka sjons struk tur med jern ba ne. 

Foto: Tove K. Breistein 

Han fore slår føl gen de opp skrift: For del de 

ut slip pe ne som klo den tå ler, på hver inn byg ger. 

Iføl ge FNs kli ma pa nel blir det te rundt to tonn 

CO 2 

år lig. La det te bli må let for hvert enes te land 

in nen 20–40 år. En slik byr de for de ling vil gjø re det 

mu lig for Af ri ka å ut vik le seg mens Nord-Ame ri ka, 

og Nor ge, må kut te dra ma tisk. 

– Sli ke ut slipps kutt re pre sen te rer in tet mind re 

enn en re vo lu sjon. Det blir hardt for den in du striali 

ser te ver den, men det er også vi som har styr ken, 

både tek no lo gisk og øko no misk, sier han. 

Pen ge pris og mil jø pris 

I Nor ge slip pes det i dag ut rundt 12 tonn CO 2 

per 

inn byg ger hvis man de ler ut slip pe ne fra norsk terri 

to ri um på alle oss som bor her. En stor del av de 

for uren sen de va re ne som pro du se res i Nor ge, blir 

imid ler tid eks por tert og for bru kes i and re land. 

Tar man ut gangs punkt i det som fak tisk for brukes 

i nor ske hus hold nin ger, noe som be tyr at en trekker 

fra ut slipp fra norsk eksportproduksjon og leg ger 

til ut slip pe ne fra pro duk sjon av im port, er ut slip pe ne 

per inn byg ger om trent halv par ten. Det mes te av disse 

ut slip pe ne skjer i land vi im por te rer fra. 

Lied me ner at man kan hånd te re dis se ut fordrin 

ge ne ved å gi hver ka pi tal va re to pri ser: En penge 

pris, og en mil jø pris. 

Han forklarer at han ønsker et globalt avgiftssystem, 

der avgiftene betales av forbrukerne. 

– Hva me ner du er den rik ti ge are na en for å ta en 

slik be slut ning? 

– Det må tas opp i in ter na sjo na le kon fe ran ser, 

lik den ty pen som skal være i Kø ben havn. 

– Hvem skal dra det te? 

– Nei, det er klart at det er van ske lig. Man sit ter 

rundt bor det og har et fel les an svar. 

Finn Lied har en tid li ge re ut ga ve av Kli ma på 

pul ten for an seg. «Alle ven ter på Oba ma», står det. 

– Han Oba ma kun ne klart det te! Er det ikke 

fan tas tisk? Med sin in tel lek tu el le kraft og for mu le- 


11

ings ev ne har han fått hele ver den til å snak ke om 

ham. Det fin nes men nes ker med den kva li te ten. 

Den nor ske Oba ma 

Når Lied får spørs må let om hvem han tror kan 

dra i gang den ut vik lin gen han skis se rer hjem me i 

Nor ge, fol der han hen de ne og le ner seg bak i kontor 

sto len. 

– Jeg er som du kan skje vet so si al de mo krat. For 

øye blik ket le ter jeg et ter den nor ske Oba ma. Som 

kan få oss til å ten ke nytt og lang sik tig. Han kommer 

nok opp fra fol ke dy pet. Det fin nes i et hvert 

folk noen som kan tre fram og bære flag get. 

Lied le ner seg for over og leg ger hånd fla te ne på 

pul ten: 

– Vi har et GLO BALT pro blem. Vi må ha 

NOEN som kan over be vi se en hel ver den. 

– Ett men nes ke? 

– Vel, en som kan gjø re det Fred rik Stang 

gjor de. Jeg er ikke til hen ger av fø rer dyr kel se. Det 

vil kom me man ge men nes ker. Se bare på bred den 

i le der ap pa ra tet som nå er mo bi li sert i USA. Jeg 

snak ker ikke om noe su per men nes ke, men om 

noen som kan være krystallasjonskjerne for an svarlig 

framtidspolitikk glo balt. 

Nær mil jø et 

–Hva vil le du g jort om du var Jens Stol ten berg i 

dag? 

– Jeg vil le kas tet den ene boken min, den om 

mar keds øko no mi en. Den er kort sik tig og uso si al. 

Så vil le jeg set te i gang og gjø re Nor ge til et foregangs 

land ved å ten ke lang sik tig. Det før s te jeg 

vil le gjø re var å gjø re trans port sy ste met CO 2 

-fritt, 

sier han. 

– Vi skal ikke pla ge oss selv, men vi skal red de 

ver den. In gen iør er kan løse de fles te pro ble mer. I 

gam le da ger bod de folk i lands by er, og de had de 

gå av stand til ar beids plas sen sin. I dag bygger man 

storsentre på steder man trenger bil for å komme 

seg til. Jeg tror den type ting vil for svin ne og at man 

i stør re grad kom mer til å leve i nær mil jø et. 

Lied øns ker at le der skik kel sen han et ter ly ser 

skal kun ne ska pe en tu si as me, også i forsk nings miljø 

ene. 

– Forsk nin gen lig ger på kne i Nor ge i dag. Den 

har ikke det le der ska pet og den be tyd nin gen i po litisk 

sam men heng som den bur de ha. Det var mer 

driv over forsk nin gen i et ter krigs åre ne. Nå sluk kes 

ly se ne tid lig, og i jula er det helt stil le og helt 

mørkt på kon to re ne ti da ger! Hva er det te? Fin nes 

det in gen fø lel se av at vi har et pro blem? Hvor er 

be geist rin gen for å ska pe fram ti den? 

– Sy nes du vi er blitt late? 

– Jeg vil ikke snak ke ge ne relt. Jeg kan ikke nok. 

«I dag bygger man storsentre 

på steder man trenger bil for å 

komme seg til. Jeg tror den type 

ting vil forsvinne.» 

Jeg bare vet at gode re sul ta ter kom mer hvis flammen 

har høy tem pe ra tur. Jeg kri ti se rer in gen, jeg 

bare kon sta te rer at rent his to risk har en tu si as me og 

inn sats vil je gitt re sul ta ter. Det vil det fort satt gjø re. 

Etisk re vo lu sjon 

93-år in gen var en av på dri ver ne for opp ret tel sen av 

Stat oil, og han me ner da gens ol je po li tikk er pre get 

av kort sik tig grå dig het. 

– Le der ska pet i fi nans ver den er grå dig. Du 

skam mer deg på men nes ke he tens veg ne. Det må 

nok en bred re vo lu sjon til – ikke bare øko no misk 

og sam funns mes sig, men også etisk. Ja, det kan 

skje. Det må skje. 

– Kan man g jø re noe for å øke sjan sen? 

– Ja, man kan be gyn ne å ta so sia le hen syn. For 

man ge i Nor ge blir sta dig fat ti ge re, og for man ge 

blir sta dig ri ke re. 

Finn Lied for tel ler at han av tid li ge re stats minis 

ter Tryg ve Brat te li lær te det som skul le bli hans 

«cre do» i po li tik ken: 

– Ved et for slag til for eks em pel skat ter, el ler 

trans port ord nin ger, skul le jeg spør re meg hvor dan 

det te vir ket på en ens lig mor med to barn. Det te 

spørs må let blir sta dig vik ti ge re, sier han. 

– Det er en del av oss gam le som be trak ter po litik 

ken som en vel dig mo ralsk virk som het. 

«Jeg bare vet at de gode re sul ta ter 

kom mer hvis flam men har høy tem pe ra tur.» 

En tu si as me 

– Du har hatt en lang kar rie re. Hva er du mest 

stolt av? 

– At jeg sam let For sva rets forsk nings in sti tutt her 

på Kjel ler og byg de det ut til et vel dig le ven de in stitutt, 

der det lys te fra vin du ene lør dag og søn dag. 

– Hvor for er du stolt av det? 

– Det for tal te meg at jeg har vært med på å 

ska pe en tu si as me. Uten en tu si as me får du ikke 

gode re sul ta ter. 

12 


Grøn lands is bre er 

sak ker far ten 

Et ter noen år med ak se le re ren de has tig het be ve ger Grøn lands is bre er seg lang som me re 

igjen. Men det er ikke sik kert is bre er i An tark tis sta bi li se res like lett. 

h A n s M a rtT i n S e i p 

Pro fes sor, CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning 


ISBREER. Mye tyder på at de fleste isbreene på 

Grønland er meget følsomme for hva som skjer 

ved munningen der de møter havet. 


Fra slut ten av 1990-tal let ble det ob ser vert at 

is bre er på Grøn land som mun ner ut i ha vet, 

be ve get seg ras ke re enn tid li ge re. Spe si elt i pe rioden 

2003 til 2005 var det te ty de lig. Fore slåt te 

for kla rin ger om fat ter «smø ring» av kon takt fla ten 

mel lom is og berg grunn, var me re luft i om rå det og/ 

el ler var me re vann langs Grøn lands sør-øst kyst. En 

stu die av D.M. Hol land og med ar bei de re (2008) 

ty der på at var me re vann var ho ved år sa ken. 

Kunn skap om hva som på vir ker has tig he ten 

vil ha stor be tyd ning for be reg nin ger av fram ti dig 

havnivåøkning. I en rap port i Scien ce fra the Ameri 

can Geophysical Uni ons møte i de sem ber skri ver 

R.A. Kerr om nye ob ser va sjo ner. Der ble det lagt 

fram re sul ta ter fra de 14 stør ste is bre ene som munner 

ut i ha vet på Sør øst-Grøn land. Dis se vi ser at 

et ter 2005 har has tig he ten igjen av tatt. Gla sio log 

Tavi Mur ray ved Swan sea Uni ver si ty sier: «Det er 

be mer kel ses ver dig at de økte far ten og sak ker den 

igjen sam ti dig. De er ikke i en løpsk ak se le ra sjon. 

Noe hend te som skrud de av ak se le ra sjo nen ob servert 

i pe ri oden 2003 til 2005.» 

Mye ty der på at de fles te is bre ene på Grøn land er 

me get føl som me for hva som skjer ved mun nin gen 

der de mø ter ha vet. Små end rin ger, for eks em pel i 

vann tem pe ra tu ren, her vil i før s te om gang ha stor 

be tyd ning for be ve gel sen. Et ter en tid vil imid ler tid 

for hol de ne sta bi li se re seg. Ob ser va sjo ne ne stem mer 

med en mo dell ut vik let av F.M. Nick og med ar beide 

re. «Våre re sul ta ter in ne bæ rer at has tig he ten i 

mas se ta pet i Grøn lands is bre er ut mot ha vet er et 

over gangs fe no men som ikke kan ekstrapoleres inn i 

fram ti den», skri ver de. And re fors ke re på the Ameri 

can Geophysical Uni ons møte kom mer imid ler tid 

med en ad var sel. Skrur du ter mo sta ten for høyt vil 

det føre til smel ting, sier gla sio log Rich ard Al ley fra 

Penn syl va nia State Uni ver si ty. 

Mo dell ar bei det til Nick og med ar bei de re og 

and re stu di er ty der på at berg grun nens to po gra fi er 

helt av gjø ren de for om is bre ens has tig het vil sta bi lise 

res et ter en akselerasjonsperiode. Der som is bre en 

hvi ler på grunn la ve re enn hav over fla ta, og dyb den 

av tar med av stan den fra ha vet et godt styk ke innover, 

er det ikke sann syn lig at en får en sta bi li se ring. 

Det te gjel der man ge is bre er i An tark tis. Mu lig he ten 

for at dis se bre ene blir usta bi le er der for klart til stede, 

skri ver S. Price i en kom men tar ar tik kel. 

Re fe ran ser 

• D.M. Hol land, R.H. Tho mas, B. De Young, M. H. 

Ribergaard and B. Lyberth, 2008. 

• Acceleration of Jakobshavn Isbræ triggered by warm 

subsurface ocean wa ters. Na tu re Geoscience, 1, 659-654. 

• R.A. Kerr, 2009. Galloping glaciers of Green land have reined 

themselves in. Scien ce, 323, 458. 

• F.M. Nick, A. Vieli, I. M. Howat og I. Joughin, 2009. Lar gescale 

chan ges in Green land outlet glacier dy na mics triggered 

at the ter mi nus. Na tu re Geoscience, 2, 110-114. 

• S. Price, 2009. From the front, Na tu re Geoscience, 2, 93-94.

www.cicero.uio.no 

Smeltedammer kan forklare 

rask havisreduksjon 

Kli ma mo del le ne vi ser et is fritt Ark tis først om 50 til 100 år. Li ke vel ser vi at sjø isen smel ter 

sta dig ras ke re. Hvor for kla rer ikke mo del le ne å be skri ve den ne ras ke end rin gen? Smel tedam 

mer på sjø isen om som me ren kan for kla re noe av av vi ket. 

C h r i S T i na A l s v i k 

P e d e r sS e n 

Post Doc, Norsk Polarinstitutt 

(christina.pedersen@npolar.no) 

jA n - G u n na r 

W i n tT h e r 

Di rek tør, Norsk Polarinstitutt 

E r i c h R o e c k n e r 

Se ni or fors ker, Max Planck In stitutt 

for Me teo ro lo gi i Ham burg 

M i k a e l Lü t h j e 

Fors ker, SINTEF 

Mid del tem pe ra tu ren i Ark tis har økt dob belt så 

raskt som den glo ba le mid del tem pe ra tu ren de 

sis te 100 åre ne, og med opp var min gen har vi sett 

en ve sent lig re duk sjon i både havisutbredelse og 

havistykkelse. Sær lig har re duk sjon av mi ni mum 

havisutbredelse om som me ren i Ark tis fått stor 

opp merk som het. Alle kli ma mo del le ne brukt i FNs 

kli ma pa nels fjer de ho ved rap port vi ser re duk sjon i 

havisutbredelse, men in gen av mo del le ne si mu le rer 

den krafti ge til ba ke trek nin gen av hav is som vi har 

ob ser vert de sis te åre ne (fi gur 1). Vi me ner en av 

år sa ke ne til det te er mang ler i da gens be skri vel se 

av ener gi ba lan sen i kli ma mo del le ne. I en ar tikkel 

ny lig ak sep tert for pub li ka sjon i «Jour nal of 

Geophysical Re search» har vi ut vik let en ny og 

fy sisk mer kor rekt be skri vel se for hav isens re fleksjon 

av sol lys (albedo) i den glo ba le kli ma mo del len 

ECHAM5. 

På forsiden 

Havisen nær Nordpolen i Arktis har de siste årene 

smeltet raskere enn de fleste forskere har trodd. 

Ifølge beregninger fra tidligere klimamodeller 

kunne Nordpolen være isfri om sommeren 

om femti til hundre år. Nyere forskning viser at 

is smeltingen kan skje mye raskere og at sommerisen 

kan være borte allerede om noen tiår. Denne 

artikkelen viser at smeltedammer kan være en av 

forklaringene på hvorfor havisen smelter raskere. 





Norklima: Skoggrensen har hevet seg 

2 09 

Isens re flek sjon av sol lys 

Albedo er an de len av sol ly set som re flek te res av 

en over fla te. Over fla ter som er dek ket av snø og 

hav is har en høy albedo. Ren, ny snø har en albedo 

opp mot 90 pro sent, mens åpent vann bare har en 

albedo på om lag 7 pro sent. Hav isen er der med 

spe si elt fint fø len de for en mo de rat tem pe ra tur økning 

si den et var me re kli ma fø rer til stør re om rå der 

med åpent vann, og der med vil mer av sol var men 

ab sor be res av ha vet. Det te fø rer til yt ter li ge re 

opp var ming, og vi får hva vi vil kal le en po si tiv 

tilbakekoblingsmekanisme. 

Kli ma mo del le ne har i dag en util strek ke lig 

be skri vel se av hav isens albedo. Tid li ge re stu di er 

har vist at da gens kli ma mo del ler ikke er i stand til 

å be skri ve den år li ge syk lu sen til havisalbedoen, 

sær lig om som me ren når de fles te kli ma mo del ler 

over es ti me rer albedoen. Fak tisk har havisalbedoen 

i vel dig man ge mo del ler blitt brukt til å jus te re 

re sul ta tet fra kli ma mo del le ne slik at det mo del ler te 

kli ma et pas ser bed re med det ob ser ver te. For enk let 

kan man si at man har ak sep tert en ikke-fy sisk 

be skri vel se av hav isens albedo for to talt å opp nå 

bed re mo dell re sul ta ter. Am bi sjo nen må imid ler tid 

være at alle fy sis ke pro ses ser i na tu ren er ma te matisk 

mest mu lig kor rekt be skre vet i mo del le ne. 

Ny kli ma mo dell 

Den nye be skri vel sen, el ler al go rit men, for hav isens 

albedo skil ler mel lom snø dekt hav is, bar hav is, 

smel te dam mer og åpent vann, og det te er før s te 

gang en fy sisk be skri vel se av smel te dam mer er 

in klu dert eks pli sitt i en glo bal kli ma mo dell. 

Om vå ren og som me ren smel ter snø en og det 

øver ste la get av hav isen, og det dan nes smel te vann 

som et ter hvert sam ler seg i smel te dam mer på 

isen. Dis se smel te dam me ne re du se rer hav isens 

albedo ve sent lig, fak tisk ab sor be res to til tre gan ger 

mer sol ener gi sam men lig net med tykk bar hav is . 

Tid li ge re stu di er til si er at an de len smel te dam mer 

på hav isen om som me ren va rie rer mye, mel lom 

5 og 80 pro sent, av hen gig av ru he ten på isen, 

snø meng de, is ty pe, tid og sted. Den rom li ge forde 

lin gen av smel te dam mer av hen ger pri mært av 

to po gra fi en på isen. Førsteårsisen er jev ne re enn 

flerårsisen, så smel te dam mer på førsteårsisen er 

14 


van lig vis grun ne re, men dek ker stør re om rå der. På 

den mer ujev ne flerårsisen dan nes smel te dam me ne i 

for dyp nin ger, og er mind re, dy pe re og fle re i an tall. 

Mer rea lis tisk be reg ning 

I den nevn te ar tik ke len har vi gjort si mu le ringer 

av kli ma og hav isen i Ark tis både med vår 

nye albedobeskrivelse, og med den ori gi na le 

albedobeskrivelsen i ECHAM5 (som bare had de 

tem pe ra tur av hen gig albedo). Sam men lig net med 

den ori gi na le al go rit men si mu ler te den nye al gorit 

men den år li ge syklusen for havisalbedo mer 

rea lis tisk, og albedoen ble re du sert både om vin te ren 

(på grunn av ald ring av snø en) og om som me ren 

(på grunn av smel te dam mer). Sam men lig net med 

ob ser va sjo ner, mo del ler te den nye al go rit men ut bredel 

sen av smel te dam mer godt, både når vi så på tidsut 

vik lin gen og ut bre del sen. I modellsimuleringene 

så vi at noen smel te dam mer ble dan net al le re de i 

mai og noen ek si ster te til og med sep tem ber. Den 

gjen nom snitt li ge an de len smel te dam mer på hav isen 

var på sitt mak si ma le med 26 pro sent i juli. 

Modellsimuleringene vis te at smel te dam me ne 

på førsteårsisen var grun ne re enn de på flerårsisen. 

Men det viss te seg at de man ge sto re are ale ne av 

smel te dam mer på førsteårsisen re du ser te albedoen 

mer enn de fær re, men dy pe re smel te dam me ne på 

flerårsisen. Det te på grunn av at smel te dam me ne 

dek ket hele 77 pro sent av are al et på førsteårsisen, 

men bare 20 pro sent på flerårsisen i juli. 

Den nye al go rit men had de størst e fekt på 

havisalbedoen om som me ren, med en gjen nomsnitt 

lig albedoreduksjon på 23 pro sent i au gust 

sam men lig net med den gam le al go rit men (fi gur 

2). Den re du ser te havisalbedoen før te to talt til 

re du sert havistykkelse, -ut bre del se og -vo lum, 

men med va ria sjo ner både i tid og rom. Fra mai 

og ut over i se son gen var end rin ge ne li ke vel re lativt 

ho mo ge ne, og for alle om rå de ne der den 

nye havisalbedo-algoritmen had de e fekt, før te 

den til re du sert havisalbedo og havisutbredelse. 

Re duk sjo ne ne i havisutbredelse var størst i 

au gust og sep tem ber med 8 pro sent re duk sjon. 

Modellsimuleringene viss te også sto re re duk sjo ner 

i havistykkelse. Der med ble havisvolumet også 

be trak te lig re du sert, fak tisk med en gjen nomsnitt 

lig år lig re duk sjon på 10 pro sent i for hold til 

gam mel al go rit me. 

Det te ar bei det er et steg mot å mo del le re da gens 

re kord ras ke smel ting i Ark tis. Et ter som det er en 

ten dens at den rue flerårsisen blir er stat tet med 

jev ne re førsteårsis for sto re om rå der, vi ser våre 

si mu le rin ger at smel te dam mer kan få enda stør re 

be tyd ning for smel tin gen i Ark tis i åre ne som kommer. 

Og det kan der med være av gjø ren de for nøyak 

tig he ten til kli ma mo del le ne at smel te dam mer 

in klu de res i be skri vel sen av ener gi ba lan sen. 

SMELTEDAMMER. Albedomålinger over en frossen 

smeltedam i Van Mijenfjorden på Svalbard. 

Smeltedammen har en klart mørkere farge enn 

den omkringliggende snøen, og absorberer mye 

mer av det innkommende sollyset. 

Foto: Christina Alsvik Pedersen 

Fi gur 1: År lig havisutbredelse i Ark tis fra ob ser va sjo ner (tykk rød 

lin je) og fra 13 av FNs kli ma pa nels mo del ler (mid del ver di en av alle 

mo del le ne i tykk svart lin je og stan dard av vik i prik ket svart lin je). 

Fi gur 2: 50-års mo dell si mu le rin ger i kli ma mo del len ECHAM5 

av havisalbedo i au gust fra den nye albedoalgoritmen (ALB) til 

venst re, og dif fe ran sen mel lom den nye og gam le (ALB-CTL) til 

høy re. Fra Pe der sen mfl. 2009. 


15

Kan vi sto le på 

tem pe ra tur må lin ge ne? 

Det er ikke en kelt å be reg ne glo bal mid del tem pe ra tur. Men selv om det er nød ven dig å 

kor ri ge re rå da ta ene og det sta dig fore tas mind re jus te rin ger, er opp var min gen de sis te 

50 åre ne svært godt do ku men tert. 

H a n s M a rtT i n S e i p 




Fle re grup per har pub li sert kur ver som vi ser tem pera 

tur end rin ger fra mid ten el ler slut ten av 1800-tallet. 

Glo balt fin ner vi de var mes te åre ne et ter 1980. 

Det te gjel der også om må lin ge ne er split tet opp i 

nord li ge og sør li ge halv ku le el ler for land og hav 

hver for seg. Ser en nøye på kur ve ne, er det små 

for skjel ler (se fi gur 1). For eks em pel an gir Climate 

Re search Unit (CRU)/Had ley Cen ter (UK Met 

of ce) at 1998 var det var mes te året glo balt. Iføl ge 

Goddard In sti tu te for Space Stu dies (GISS) har 

2005 den re kor den. Men hvor nøy ak ti ge er må linge 

ne? Be nyt te de me to der og usik ker he ter er grundig 

be skre vet i IPCCs rap port fra 2007. 

Temperaturkurvene et ter slut ten av 1800-tal let 

ba se rer seg stort sett på må lin ger fra fle re tu sen 

må le sta sjo ner. For en stor del be nyt ter grup pe ne 

de sam me ob ser va sjo ne ne, men de har litt uli ke 

krav til sta sjo ner som in klu de res. Noen om rå der 

er nok så dår lig dek ket, som pol om rå de ne og de ler 

av Af ri ka og Sør-Ame ri ka. Valg av me to de for å 

om reg ne til glo ba le el ler re gio na le ver di er, blir 

der for vik tig. En stor del av for skjel le ne mel lom 

kur ve ne fra uli ke grup per for år sa kes av ulik vektleg 

ging av da ta ene. Også me to de ne for å be hand le 

mang len de data i se rie ne va rie rer noe. 

Tal let på må le sta sjo ner va rie rer over tid. Fi gur 

2 vi ser hvor godt land og hav er dek ket av må lin ger 

fra 1880. Få må le sta sjo ner er en vik tig grunn til 

at ver di er fra før 1900 er mind re på li te li ge enn 

nye re ver di er. IPCC an gir at usik ker he ten i glo bal 

tem pe ra tur før 1900 er om trent det dob bel te av 

usik ker he ten et ter 1951. Smith og med ar bei de re 

(2008) an gir stan dard av vik i års mid le ne til 0,09 

gra der cel si us for pe ri oden 1880-1900, 0,07 gra der 

cel si us for 1901-1950 og 0,03 gra der cel si us for 

1951- 2000. Usik ker he te ne i tren de ne øker når en 

ser på mind re om rå der. 

Ikke-kli ma re la ter te end rin ger 

Lan ge tids se ri er fra in di vi du el le kli ma sta sjo ner er 

nes ten all tid på vir ket av fak to rer som ikke har noe 

med kli ma å gjø re. Det kan være plut se li ge sprang på 

grunn av end rin ger i sta sjo nens lo ka li se ring, in strumen 

ter, termometerhus, ob ser va sjons tids punkt el ler 

Fi gur 1. Stol pe ne vi ser år lig glo bal mid del tem pe ra tur fram til 

2005 fra CRU/Had ley Cen ter. Kur ve ne vi ser glo bal mid del tem pera 

tur (tiårsmiddel) be reg net av fire grup per. Fra IPCC (2007). 

Fi gur 2. Pro sent av are al dek ket av må lin ger av over fla te tem pe ratu 

ren for hav (SST) og land (LST) iføl ge Smith & Rey nolds (2005). 

16 


i be reg nings må ten for dag lig gjen nom snitt. Gradvi 

se end rin ger kan kom me av drift i in stru men ter, 

el ler end ring av om gi vel se ne. Hvis tids punk tet for 

en plut se lig end ring er kjent, er det van lig å sammen 

lig ne må lin ge ne ved den ak tu el le sta sjo nen med 

må lin ger fra nær lig gen de sta sjo ner og kor ri ge re hvis 

det er en sig ni fi kant end ring. I man ge til fel ler er ikke 

år sa ken til et plut se lig skift do ku men tert, og sta tistis 

ke tes ter må be nyt tes for å sann syn lig gjø re at det 

har vært en end ring som ikke er knyt tet til kli ma. 

Det er vist at mer be byg gel se i om gi vel se ne kan 

end re tem pe ra tu ren på en må le sta sjon. Han sen og 

med ar bei de re klas si fi ser te i 2001 sta sjo ner blant 

an net ved å be nyt te lys fra om rå de ne om nat ten 

re gist rert med sa tel litt. De fant tegn på lo kal virkning 

av men nes ke lig ak ti vi tet selv for sta sjo ner i 

for ste der og små by er, men effek ten er ikke så stor. 

IPCC (2007) kon klu de rer at virk nin gen av sli ke 

lo ka le for hold er li ten si den data som er på vir ket, 

en ten er for kas tet el ler kor ri gert. Usik ker he ten 

i glo bal tem pe ra tur kor ri ge res imid ler tid fra år 

1900 med 0,002 gra der per tiår på grunn av den ne 

effek ten. For land om rå de ne ale ne er til leg get i usikker 

he ten noe stør re (0,006). Til leg get er «en sidig», 

det vil si at det bare er sann syn lig he ten for at 

ver di en er for høy som økes. 

Jus te rin ger av eld re data 

Må lin ger for hav om rå der ba se rer seg både på 

di rek te må lin ger i luft og på tem pe ra tu ren i overfla 

te vann. For se ne re år be nyt tes også sa tel litt målin 

ger. Ob ser va sjo ner med uli ke me to der føl ger 

hver and re ri me lig bra, men det er nød ven dig med 

kor rek sjo ner. Ukor ri gert vil vann tem pe ra tu ren 

av hen ge av me to den. Be nyt tes en åpen be hol der, 

end res tem pe ra tu ren litt fra prø ven sam les til tempe 

ra tu ren må les. Må lin ger ved kjø le vanns inn ta ket 

kan bli for høy på grunn av opp var ming fra ma skinen. 

Et ar beid av Thomp son og med ar bei de re i 

Na tu re i 2008 men te å på vi se en sann syn lig feil 

i tem pe ra tu ren i over fla te vann på 1940-tal let på 

grunn av dis se for skjel le ne. 

I 2007 ble GISS-da ta ene kor ri gert for å ret te 

opp en dis kon ti nui tet i 2000, noe som fikk mye 

om ta le sær lig i USA. Det te før te til at mid del tempe 

ra tu ren for 2000 og på føl gen de år ble kor ri gert 

med om trent 0,15 gra der cel si us for USA; for 

glo balt mid del var kor rek sjo nen bare 0,003 gra der 

cel si us. Smith og med ar bei de res (2008) nye analy 

se ga svært små end rin ger i glo bal tem pe ra tur i 

for hold til re sul ta te ne i Smith og Rey nolds (2005), 

men feil gren se ne er be ty de lig re du sert. 

Må lin ger og sa tel litt da ta 

Det har vært mye dis ku sjon om for skjel ler mel lom 

tem pe ra tur må lin ger ba sert på sa tel litt da ta og bakke 

må lin ger. Et ter fle re run der med kor rek sjo ner av 


glo bal tem pe ra tur fra sa tel litt må lin ger er det li ten 

for skjell på tren de ne når en tar hen syn til feil grense 

ne (se Chris ty og med ar bei de re, 2005) 

Iføl ge mo dell be reg nin ger skul le det være stør re 

tem pe ra tur øk ning i den øvre de len av tro po sfæ ren 

enn ved bak ken, men tid li ge re må lin ger har ikke 

re gist rert den ne tem pe ra tur øk nin gen. Spe si elt i 

tro pe ne har det til sy ne la ten de vært uover ens stemmel 

se mel lom be reg nin ger og må lin ger ved hjelp 

av sa tel lit ter og ra dio son der fra bal lon ger. Nye 

må lin ger og usik ker hets ana ly ser ty der imid ler tid 

på at det hel ler ikke i høy ere lag av tro po sfæ ren er 

noen stor uover ens stem mel se mel lom ob ser vert og 

be reg net ut vik ling i tem pe ra tu ren (om talt i Kli ma 

1-2009). 

Re fe ran ser 

• J.R. Chris ty, R.W. Spen cer, C.A. Mears, F. J. Wentz, 

S.C. Sher wood, and J. R. Lanzante, 2005. Correcting 

Temperature Data Sets. Scien ce 310, 972-973. 

• J. Han sen og med ar bei de re, 2001. A closer look at Uni ted 

Sta tes and glo bal surface temperature Change. J. Geophys. 

Res. 106, 23,947-23,963 

• IPCC, 2007. Working Group I Re port «The Physical 

Scien ce Ba sis», Ch 3 Observations: 

• Surface and Atmospheric Climate Change. 

• T.M. Smith, R. W Rey nolds, T.C. Pe ter son, and J. 

Lawrimore, 2008. Improvements to NOAA’s Historical 

Merged Land–Ocean Surface Temperature Analysis (1880- 

2006). J. Climate, 21, 2283-2296. 

• D.W.J. Thomp son og med ar bei de re, 2008. A lar ge 

discontinuity in the mid-twentieth cen tu ry in observed global-mean 

surface temperature. Na tu re, 453, 646-650. 

TEMPERATURMÅLINGER. 

Lange tidsserier fra individuelle 

klimastasjoner er 

nesten alltid påvirket av 

faktorer som ikke har noe 

med klima å gjøre. 

Illustrasjonsfoto: Eric Brossier/ 

Vagabond/Damocles 

17

Bed re be slut nings grunn lag 

for kom mu nal til pas ning 

En tett dia log mel lom for valt ning og fors ke re kan bi dra til å sen ke sår bar he ten i nor ske 

kom mu ner gjen nom en for de ling av res sur ser som er ba sert på de tal jert kunn skap framfor 

po li tis ke strøm nin ger. 

T ru d e r Au k e n 

Forsk nings as si stent, 


(trude.rauken@cicero.uio.no) 

Virk nin ge ne av kli ma end rin ger i Nor ge kom mer 

til å være uli ke når vi sam men lig ner re gio ner og 

en kelt kom mu ner. Det te gjør at ut ford rin ge ne må 

mø tes lo kalt, og kom mu ne ne er de vik tig ste ak tøre 

ne i det te ar bei det. 

Drik ke vann ut satt 

Gjen nom for eks em pel are al- og trans port plan legging, 

byg ge sa ker og vann for sy ning har kom mu ne ne 

ster ke vir ke mid ler for å be gren se ska de om fan get 

fra eks tre me vær hen del ser. Men til pas ning til klima 

end rin ger har li ke vel man ge lo ka le ut ford rin ger. 

Drik ke vanns kil den til mos se re gio nen, Van sjø, er et 

eks em pel på det te. 

«Gjennom felles forståelse av utfordringene 

som går på tvers av fagfelt, kan man 

komme fram til fornuftige løsninger som 

sikrer at innbyggerne i norske kommuner 

kan føle seg trygge.» 

Ved sto re ned børs meng der er Van sjø ut satt 

for di av ren ning fra jord bru ket som blant an net 

le der gjød sel inn i inn sjø en. Dis se avrenningene 

kan føre til fram vekst av gifti ge al ger, og selv om 

drik ke van net fore lø pig er av bes te kva li tet, er det 

ut satt i pe rio der. 

Men ikke bare sel ve vann kva li te ten er ut satt 

ved høye ned børs meng der. Også sel ve vann produk 

sjo nen står i fare. Van sjø har stort ned slags felt 

og dår li ge av løps mu lig he ter. Rundt reg net kla rer 

inn sjø en bare å kvit te seg med 1/3 av van net som 

kom mer inn in nen ri me lig tid. Det te fø rer til at 

Moss sen trum tru es av flom og at vann stan den 

sti ger i Van sjø. Sti gen de vann stand tru er Hafs lunds 

tra fo sta sjon som drifter inn ta ket av vann til ren sean 

leg get. Ved flom men i 2000-2001 var det så vidt 

at den ne ikke ble satt ut av drift. 

Potensiell trussel 

Dis se pro ble me ne er en po ten si ell trus sel for 

60.000 inn byg ge re. Si den Van sjø også er re serve 

kil de for by ene Sarps borg og Fred rik stad, kan 

opp til hal ve Øst folds be folk ning bli ram met av 

for urens ning av den ne drik ke vanns kil den. 

Hvor dan kan det te skal lø ses? Mu lig he te ne er 

for eks em pel å be gren se bruk av gjød sel i landbru 

ket el ler å sik re Van sjø bed re mot av ren nin ger. 

Det kan byg ges en flomtunnel rett ut i fjor den. 

Hafs lund kan flyt te sin tra fo sta sjon. El ler ag grega 

ter kan kjø pes inn for å sik re strøm ved kri tis ke 

si tua sjo ner. 

Alle al ter na ti ve ne har uhel di ge ring virk nin ger. 

Vel ger vi å be gren se gjød sel bruk, blir livs grunn laget 

til man ge bøn der re du sert. Det sam me gjel der 

mu lig he ten folk i re gio nen har til å kjø pe kort reist 

mat. Der som Van sjø skal sik res bed re mot av renning, 

kan det te på den and re si den med fø re sto re 

inn grep i land ska pet – og re krea sjons om rå der kan 

bli ram met. 

Grunn lag for stra te gi er og til tak 

I pro sjek tet «Adapting to extreme wea ther in the 

municipalities» sam ar bei der sju forsk nings in stitut 

ter for å hjel pe kom mu ner med å kom me fram 

til løs nin ger som går på tvers av in ter es ser og po litikk 

om rå der. Må let er å re du se re sårbarhetsnivået 

til kom mu ne ne gjen nom å lage et godt in for masjons 

grunn lag som kom mu ne ne kan trek ke veks ler 

på i de res ar beid med til pas ning til kli ma end rin ger. 

Pro sjek tet om til pas ning til eks trem vær i kom mune 

ne pe ker på til pas nings stra te gi er som en vik tig 

del av den for mid lin gen som pro sjek tet gjør mot 

kom mu ne ne. Dis se stra te gi ene leg ger sel ve grunnla 

get for de til ta ke ne som gjø res. Rent drik ke vann 

18 


er et an net sær de les vik tig tema – med tan ke på 

hvor dan det sik rer hel sa til den nor ske be folk nin gen. 

Den nor ske kul tur ar ven er et syn lig vit nes byrd om 

tid li ge re ti der, tilpasningstiltak her kan for hind re 

at do ku men ta sjon går tapt på grunn av kli ma endrin 

ger. Et fjer de tema som blir be lyst i pro sjek tet er 

na tur mil jø et. Her skal vi skal vi hus ke på at det som 

om ta les som «ka ta stro fer», sær lig i for bin del se med 

flom, egent lig bare er na tur li ge hen del ser. Det vil si 

at når for eks em pel byg nin ger må gi tapt for sto re 

vann meng der fra en flom, så kan det vir ke ka ta strofalt 

for dem som opp le ver det, men for øko sy ste met 

er det te en na tur lig og vik tig hen del se som opp trer 

med jev ne mel lom rom. 

Hva gjør kom mu ne ne? 

En spør re un der sø kel se som CI CE RO og Norsk 

in sti tutt for byog re gi on forsk ning gjen nom før te 

i nor ske kom mu ner i 2007 kart la hvor dan kommu 

ne ne job ber med å sik re seg mot ska der fra 

eks trem vær. Sva re ne fra kom mu ne ne vis te at det 

er en klar sam men heng mel lom at kom mu ner har 

opp levd eks tre me vær hen del ser og gjen nom før te 

sik rings til tak. Det te er ikke over ras ken de, men det 

be tyr at sik rin gen ikke kom mer på plass før det har 

vært en hen del se. Ofte er en re ak sjon i et ter kant 

langt dy re re enn til tak gjort i for kant. Men ved stor 

grad av usik ker het rundt eks trem vær er det ikke 

bare van ske lig å vite hvil ke til tak som bur de gjø res, 

men også å få gjen nom slag for til tak. For di det ofte 

er sto re kost na der for bun det med det te og det er 

van ske lig å un der byg ge at nett opp dis se til ta ke ne er 

sa lig gjø ren de, blir det lett for po li ti ke re som ønsker 

gjen valg, å sky ve pro ble me ne for an seg. I til legg 

er til tak som gjø res i et ter kant av en hen del se, langt 

syn li ge re for di de får mye opp merk som het. 

Tverr fag lig for stå el se 

For å unn gå mis bruk av offent li ge mid ler, er det 

nød ven dig at kom mu ne ne ten ker lang sik tig. Da 

må for skjel li ge fag ret nin ger snak ke sam men. Gjennom 

fel les for stå el se av ut ford rin ge ne som går på 

tvers av fag felt, kan man kom me fram til for nufti ge 

løs nin ge r som sik rer at inn byg ger ne i nor ske kommu 

ner kan føle seg tryg ge. Den ne fel les for stå el sen 

sø ker pro sjek tet om til pas ning til eks trem vær i 

kom mu ne ne å opp nå gjen nom tett sam ar beid mellom 

sju in sti tut ter og gjen nom å hen te de tal jer te 

kunn ska per fra nor ske kom mu ner. Pro sjek tet har 

valgt ut de fire kom mu ne ne Moss, Time, Åmot og 

Ås nes som alle er ut satt for eks trem vær, men som er 

for skjel li ge med hen syn til type vær og ska der. Her 

vil fors ke re gjen nom fø re in ter vju er med kom mune 

an sat te som har nøk kel rol ler i for hold til til tak 

rundt eks tre me vær hen del ser. På den ne må ten kan 

pro sjek tet iden ti fi se re hvor dan kom mu nen ar bei der; 

om noen in ter es ser vei er tyng re enn and re; hva som 


blir sett på som de stør ste hind re ne for å gjø re til tak 

– og hva de ser som gode løs nin ger. En tett dia log 

mel lom for valt nin gen og fors ke re kan bi dra til et 

sen ket sårbarhetsnivå i nor ske kom mu ner gjen nom 

en for de ling av res sur ser som er ba sert på de tal jert 

kunn skap fram for po li tis ke strøm nin ger. 

Adapting to extreme weather 

in the municipalities 

Sju forsk nings in sti tut ter sam ar bei der i pro sjek tet 

«Adapting to extreme wea ther in the municipalities»: 

Bio forsk, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, 

Norsk In sti tutt for byog re gi on forsk ning (NIBR), 

Norsk in sti tutt for kul tur min ne forsk ning (NIKU), 

Norsk in sti tutt for luft forsk ning (NILU), Norsk in stitutt 

for na tur forsk ning (NINA) og Norsk in sti tutt 

for vann forsk ning (NIVA). 

Pro sjek tet står bak nett si de ne 

www.klimakommune.no som leg ger vekt på 

til pas nings stra te gi er, drik ke vann, kul tur arv og 

na tur mil jø. På nett si de ne fin nes fak ta ark skre vet 

av fors ke re som er spe sia lis ter på sitt om rå de. 

Fak ta ar ke ne gir lett fat te lig og de tal jert in for masjon 

som kom mu ne ne kan dra nyt te av når de 

skal av gjø re hvor dan de skal møte eks tre me 

vær hen del ser og føl ge ne av dis se. 

DRIKKEVANN. Siden 

Vansjø i Moss også er 

reservekilde for byene 

Sarpsborg og Fredrikstad, 

kan opptil halve 

Østfolds befolkning bli 

rammet av forurensing 

av drikkevannskilden. 

Foto: Trude Rauken 

19

Vi bør være for be redt 

på om stil lin ger 

Det er ikke bare kli ma end rin ge ne som på vir ker hvor sår ba re vi kan bli for 

nye, kli ma re la ter te na tur ska der. Hvor dan vi bor og le ver kan bli minst like 

av gjø ren de. 

Ing r id Sæ lenS Min de 

Trai nee, Vest lands fors king 

(isa@vestforsk.no) 

K y r r e G r o v e n 

Fors ker, Vest lands fors king 

C a r l o A a l l 


Det kan hø res ut som en selv føl ge at vi blir mer 

el ler mind re ut sat te for na tur ska der alt et ter hvor 

vi plas se rer hus og vei er, el ler hvor dan vi byg ger 

dem for å tåle vær og vind. Ut vik lin gen i sam funn 

og øko no mi på vir ker hvor sår bart el ler til pas ningsdyk 

tig sam fun net blir i møte med et end ret kli ma. 

Li ke vel over ser ana ly ser av klimasårbarhet ofte at 

både kli ma et og sam fun net for and rer seg. For å få 

et bed re bil de av kli ma ut ford rin ger nor ske kommu 

ner kan stå over for, har Vest lands fors king på 

opp drag fra KS le det et pro sjekt som har ut ar beidet 

lo ka le kli ma sce na ri er og samfunnsscenarier, og 

sett på sam men hen gen mel lom dem. Sce na rie ne er 

la get i sam ar beid med Øst lands forsk ning, Nor ges 

geo tek nis ke in sti tutt og Uni ver si te tet i Stav an ger. 

Nye ut ford rin ger 

Kli ma end rin ge ne kan kom me til å ska pe nye 

naturskadeproblemer i nor ske lo kal sam funn. 

Nor ge er re la tivt lite sår bart for na tur ska der og 

kli ma end rin ger sam men lig net med and re land, 

men ut ford rin ge ne kan bli sto re i en del kommu 

ner. End rin ger i na tur ska der vil kom me som 

føl ge av at vi får «mer av det sam me», som stør re 

ned børs meng der, mer in tens ned bør og høy ere 

storm flo. End rin ger vil også skje ved at vel kjen te 

na tur fe no me ner som skred og flom kan opp tre 

på nye må ter, på nye ste der og til nye ti der av 

året. Hvor sto re effek ter kli ma end rin ge ne får på 

naturskadesituasjonen, er imid ler tid usik kert. Dette 

er av hen gig både av hvor dan kli ma et blir og ikke 

minst på hvil ke må ter sam fun net vil for and re seg. 

Et blikk inn i fram ti den 

For å gi et inn trykk av hvor dan naturskade situasjonen 

kan kom me til å pre ge nor ske lo kal samfunn, 

teg ner rap por ten fram tids sce na ri er for sju 

svært uli ke kom mu ner spredt over hele lan det. 

Samfunnsscenariene er ut ar bei det av Tor Sel stad 

ved Øst lands forsk ning og be skri ver åre ne 2025 

(kom mu ner) og 2060 («stor re gio ner»). De tar 

ut gangs punkt i «bu si ness as usual», alt så hva som 

kan bli ut vik lin gen der som det ikke blir inn ført 

til tak for å re du se re ut slipp el ler å til pas se seg klima 

end rin ger. Må let med det te er ikke å se hvor dan 

fram ti den fak tisk blir, men å peke på noen mu li ge 

ut ford rin ger. 

Sam ling i by ene 

Sam funns end rin ger som kan på vir ke sår bar he ten 

for na tur ska der fore går ofte helt uav hen gig av 

na tur og kli ma. Sår bar het kan for eks em pel knyt tes 

til end rin ger både i be folk nings sam men set ning, 

ar beids- og næ rings liv, bo set tings møns ter og 

men ta li tet i be folk nin gen. Samfunsscenariene ser 

for seg en be folk nings ut vik ling pre get av eld re bølgen, 

noe som ska per press på vel ferds tje nes te ne. 

Inn vand ring vil sør ge for fol ke vekst, ikke minst 

i tal let på yr kes ak ti ve, noe som er av gjø ren de for 

næ rings ut vik lin gen. Ar beids li vet vil bli pre get av 

mer pri vat tje nes te yt ing, og en øken de an del av 

be folk nin gen vil bo og job be nær de sto re by ene. 

Plass man gel i ur ba ne strøk vil gi økt pend ling, i 

stor grad ba sert på pri vat bil. Men ta li te ten vil være 

pre get av ma te ria lis me og for bruks vekst. 

Økt sår bar het 

Noen av dis se ut vik lings trek ke ne kan for ster ke den 

sam funns øko no mis ke sår bar he ten for kli ma endrin 

ger. Et tje nes te sam funn med stort trans port behov 

gir en vok sen de in fra struk tur som ge ne relt kan 

være sår bar for na tur ska de. For stads om rå der som 

eser ut i et stort om land rundt de stør re by ene, vil 

føre til et stort press for sam ferd sels in ves te rin ger 

i sen tra le strøk. Det te kan gå ut over ved li ke hold 

og sik ring av ek si ste ren de vei nett. Når fle re flyt ter 

til ur ba ne strøk, kan det også føre til press for 

ut byg ging i sår ba re sen trums næ re om rå der, for 

eks em pel i flom- og ras ut sat te om rå der. Mang len de 

ved li ke hold øker sår bar he ten til av løps led nin ger, 

20 


el net tet og an nen offent lig in fra struk tur. Fort satt 

økt glo ba li se ring gjør også at Nor ge blir mer på virket 

av det som skjer i and re land. 

Tet ting av hull 

Fle re kom mu ner har et ter lyst en kla re re an svarsfor 

de ling når det gjel der å fore byg ge og sik re mot 

na tur ska der. Det te har de gjer ne gjort et ter å ha 

opp levd stør re na tur ska der i sin kom mu ne. I dag 

va rie rer det mel lom uli ke naturskadetyper hvor 

an sva ret lig ger for kart leg ging, sik ring og fore bygging. 

I til legg er ofte kunn ska pen og be visst he ten 

om fa ren for na tur ska der så pass lav at de an svar li ge 

ikke all tid føl ger opp. Med mu li ge end rin ger i 

naturskadesituasjonen kan det bli eks tra vik tig 

å tet te sli ke hull. An sva ret vil bli noe kla re re 

når planog byg nings lo ven og na tur ska de lo ven 

blir end ret. Når det gjel der skred, som er den 

naturskadetypen der an svars for hol de ne er dår ligst 

av klart i dag, vil si tua sjo nen bli bed re når det blir 

opp ret tet en na sjo nal skred etat un der NVE. 

Ra di ka le end rin ger? 

I beg ge de nye lov for sla ge ne, og i hø rings for slaget 

til en na sjo nal stra te gi for kli ma til pas sing, 

fram står det som om be ho vet for om stil lin ger 

er re la tivt be skjed ne. Selv om kli ma end rin ge ne 

re pre sen te rer nye ut ford rin ger, leg ger ikke myndig 

he te ne opp til stør re sam funns mes si ge endrin 

ger. Ana ly sen for KS, som i ho ved sak byg ger 


på sam me kunn skaps grunn lag som de stat li ge 

lovgivings- og strategiprosessene, gir hel ler ikke 

grunn lag for å anta at naturskadesituasjonen vil 

end res dra ma tisk på en måte som skul le til si sto re 

samfunnsomstillinger. Det er li ke vel grunn til å 

vur de re om sam fun net kan kom me til å pas se re 

gren sen for stør re om stil lings be hov, og ikke over se 

at det te kan skje. Det te er for di det fin nes grunnleg 

gen de usik ker het knyt tet til ut vik lin gen både i 

kli ma et og i sam fun net. 

Vi de re ar beid 

Det på går for ti den fle re forsk nings pro sjek ter som 

fo ku se rer på kom mu ne nes spe si el le ut ford rin ger 

i ar bei det med kli ma til pas sing. I pro sjek tet «Lokal 

kli ma til pas ning og klimasårbarhet i Nor ge» 

(NORADAPT) skal fors ke re og i alt åtte kommu 

ner ar bei de vi de re med de per spek ti ve ne og 

mo del le ne som ble ut vik let i det om tal te KS-prosjek 

tet. NORADAPT le des av CI CE RO, og skjer 

i sam ar beid med fors ke re fra Vest lands fors king, 

Øst lands forsk ning og Met.no. 

Kil de 

• Gro ven, K., H.H. Lei ve stad, C. Aall, T. Sel stad, Ø.A. 

Høydal, A.S. Nilsen og S. Se rig stad (2008): Na tur ska de i 

kom mu ne ne. Slutt rap port fra pro sjekt for KS. Vest lands forsking-rap 

port nr. 4/2008. 

JORDRAS. Ras i Hallingdal i 

2007 etter de store nedbørsmengdene. 

Bare hell førte til 

at Smedsgården pensjonat 

like nord for Nesbyen i 

Hallingdal ikke fikk større 

skader eller at liv gikk tapt 

i jordraset som traff huset. 

Pensjonat eier Morten Thoen 

(midten), Trond Vernang 

(t.h.) og Ørjan Nerland fra 

Norsk Geoteknisk Institutt, 

NGI, som rykket inn i rasområdet 

for å undersøke faren 

for nye ras. 

Foto: Scanpix 

21

Fors ke rens sam funns rol le 

a k t u e l l k o m m e n t a r 

to r a s ko d v i n 



Fors ke rens rol le bør være å in for me re be slut nings ta ke re og 

den ge ne rel le be folk ning sna re re enn å for sø ke å på vir ke 

de res hand lings valg. Det te kan vir ke inn ly sen de. Men på et 

så po li ti sert om rå de som kli ma end rin ger kan den ne gren seopp 

gan gen være van ske lig. 

Ide elt sett skal vi ten ska pe lig kunn skap være ob jek tiv og 

parts nøy tral: For ut satt at vi ten ska pe li ge me to de er kor rekt 

be nyt tet, vil uli ke fors ke re un der like be tin gel ser kom me til 

sam me kon klu sjon, uav hen gig av po li tisk stå sted, kul tu rell 

og na sjo nal iden ti tet, kjønn, al der og lig nen de. Selv om det te 

er et me get for enk let og idea li sert bil de av forsk ning, er det 

på det te grunn lag at vi ten ska pe lig kunn skap har en spe si ell 

au to ri tet som pre miss for po li tisk hand ling. 

«Mye av klimaforskningen ligger nær 

skjæringsflaten mellom vitenskap og 

politikk. Det kreves årvåkenhet og 

sterk rollebevissthet for å manøvrere 

sikkert i dette landskapet.» 

Bak si den av me dal jen er ri si ko en for at be slut nings ta ke re 

bru ker kunn skap se lek tivt i en po li tisk kon tekst for å styr ke 

egen og svek ke mot par tens po si sjon. Be slut nings ta ke re 

kan for sø ke å bru ke vi ten ska pe lig kunn skap til å le gi ti me re 

egen po si sjon, selv om den ne po si sjo nen al le re de er inn tatt 

av helt and re grun ner. Til sva ren de kan be slut nings ta ke re 

søke å svek ke mot par tens po si sjon ved å så tvil om den ne 

po si sjo nens vi ten ska pe li ge be grun nel se. Vi ten ska pe lig kunnskaps 

pro duk sjon er me get sår bar for den ne ty pen mis bruk 

og in ne bæ rer at fors ke re mer el ler mind re ufor va ren de kan 

bli truk ket inn i den po li tis ke kon flik ten på et gitt om rå de. 

Men med noe kunn skap om uli ke par ters in ter es ser, kan 

fors ke ren i man ge til fel ler for ut se hvor dan forsk nings re sulta 

ter kan mis bru kes i en po li tisk kon tekst. Da kan det være 

fris ten de å «til ret te leg ge» sine re sul ta ter og kon klu sjo ner 

for å fore byg ge mis bruk. «Til ret te leg ging» som in ne bæ rer 

at po li tisk kon tro ver si el le re sul ta ter ned to nes el ler un der slås, 

bry ter imid ler tid med vik ti ge prin sip per for vi ten ska pe lig 

virk som het. I et for søk på å hind re at be slut nings ta ke re misbru 

ker forsk nings re sul ta ter, kan fors ke ren selv mis bru ke sin 

po si sjon som le ve ran dør av upar tisk kunn skap. 

In nen kli ma forsk nin gen står fors ke re fra tid til an nen 

over for sli ke di lem ma er. Et nær lig gen de eks em pel er 

hvor dan man skal for mid le forsk ning på kli ma effek ten av 

SO 2 

-ut slipp. SO 2 

bi drar til hel se ska de lig luft for urens ning, 

men har en av kjø len de effekt på kli ma et. Re du ser te ut slipp 

av SO 2 

bi drar der for til ras ke re opp var ming. Ulik for de ling 

av SO 2 

-ut slipp mel lom sek to rer bi drar til at be reg nin ger av 

sek to re nes net to bi drag til glo bal opp var ming i seg selv kan 

være po li tisk kon tro ver si elt. Det er ikke van ske lig å se hvordan 

sli ke re sul ta ter kan mis bru kes i en po li tisk sam men heng 

der uli ke par ter er i in ten se for hand lin ger om mil jø an svar og 

byr de for de ling. Det er hel ler ikke van ske lig å for stå fris tel sen 

for fors ke re til å for sø ke å for hind re slikt mis bruk. 

Men i det øye blikk fors ke ren sen su re rer egne el ler and res 

re sul ta ter for å for hind re mis bruk, trer fors ke ren inn i en rolle 

som dom mer over hvil ke re sul ta ter be slut nings ta ke re har 

godt av og hvil ke re sul ta ter de ikke har godt av. Kri te ri et for 

kunn skaps for mid lin gen er ikke len ger kunn ska pens kva li tet, 

men hvil ke hand lings valg den kan lede til. Da har fors ke ren 

be ve get seg inn i et land skap av po li tisk på virk ning der han 

ikke hø rer hjem me. 

Mye av kli ma forsk nin gen lig ger nær skjæ rings fla ten mellom 

vi ten skap og po li tikk. Det kre ves år vå ken het og sterk 

rollebevissthet for å man øv re re sik kert i det te land ska pet. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




22 


En si dig om han del og kli ma 

A n n e g r et e B ru v o l l 

Forsk nings le der, Sta tis tisk sen tral by rå (annegrete.bruvoll@ssb.no) 

Ta r a n Fæ h n 

Fors ker, Sta tis tisk sen tral by rå 

Glen Pe ters’ ar tik kel i for ri ge num mer av Kli ma gir et misvi 

sen de bil de av norsk han dels føl ger for ut slipp i ut lan det. 

Pe ters be reg ner CO 2 

-ut slip pe ne i ut lan det som er knyt tet til 

pro duk sjon for norsk im port. Men skal man be reg ne ut slipp 

knyt tet til norsk for bruk, må man også trek ke fra ut slipp i 

norsk eksportproduksjon. Dis se ut slip pe ne skal, om man 

føl ger lo gik ken i Pe ters’ fram stil ling, til skri ves de lan de ne 

som im por te rer fra Nor ge. 

Be reg nin ger vi har gjort tid li ge re vi ser at CO 2 

-ut slip pe ne 

bak vår eksportproduksjon var om trent dob belt så sto re 

som ut slip pe ne bak im por ten i 1999 (Bru voll 2006). Dermed 

gir må ling av ut slipp et ter forbruksregnskapsmetoden 

ve sent lig la ve re ut slipp enn de or di næ re må lin ge ne av in nenland 

ske ut slipp i ut slipps regn ska pet, ikke høy ere slik Pe ters 

gir inn trykk av. Ho ved grun nen er ut slipp i Nord sjø en og 

ener gi in ten siv in du stri. Mes te par ten av pro duk te ne her fra 

eks por te res, og når man ser på for bruks re la ter te ut slipp skal 

dis se ut slip pe ne trek kes fra. 

I et tan ke eks pe ri ment kom mer Pe ters til at ut slip pe ne av 

kli ma gas ser vil le vært 2,5 gan ger la ve re om vi pro du ser te alle 

im port va re ne i Nor ge. Det stem mer at vi stort sett har re ne re 

tek no lo gi er enn våre han dels part ne re. Men Pe ters leg ger til 

grunn at norsk bruk av elek tri si tet er ba sert på vann kraft. 

Ka pa si te ten på vann kraft pro duk sjo nen er mer el ler mind re 

gitt av na tur mes si ge for hold, og økt va re pro duk sjon for å 

er stat te im port vil le økt fos sil kraft pro duk sjon, en ten i form 

av eu ro pe isk kull kraft el ler norsk kull- el ler gass kraft. Ut slippe 

ne av kli ma gas ser vil le der med øke. Norsk øko no mi vil le 

el lers også vært så for skjel lig at et slikt reg ne styk ke blir lite 

me nings fullt. 

Pe ters fore slår et over våk nings sy stem over ut slip pe ne fra 

im port og eks port. I dag til skri ves hvert land ut slipp fra egne 

ak ti vi te ter, som de har di rek te ju ri disk kon troll over. Pe ters 

for slag vil le kre ve en de tal jert spo ring av ut slipp i alle ledd i 

pro duk sjons kje den knyt tet til hvert pro dukt og en uen de lig 

fin mas ket han dels ma tri se. Det te vil le in ne bæ re uover komme 

li ge in for ma sjons- og overvåkingskostnader. 

Em pi ris ke stu di er, også våre egne (Bru voll og Fæhn 2009), 

fin ner at net to lek ka sjer som føl ge av vekst har vært og vil være 

be gren se de. Grun nen er at effek te ne går beg ge vei er, når man 

be trak ter lek ka sjer knyt tet både til im port og eks port. Når 

norsk ak ti vi tet fø rer til økte ut slipp i land som Kina, kan man 

bru ke and re vir ke mid ler. Rett fer dig het i for hold til ut vik lingsland 

kan iva re tas ved at de får til delt sto re kvo ter i et in ter nasjo 

nalt kvo te sy stem, og at det er de rike lan de ne som Nor ge i 

før s te rek ke må kjø pe ut slipps ret tig he ter. 

«Skal man beregne utslipp knyttet til 

norsk forbruk, må man også trekke fra 

utslipp i norsk eksportproduksjon.» 

Ut vik ling av den ne ty pen kost nads effek ti ve vir ke mid ler på 

tvers av land in ne hol der de me ka nis me ne Pe ters er opp tatt av. 

Lek ka sjer vil ikke være et pro blem når de går mel lom land som 

er med i kost nads effek ti ve sy ste mer. Pri sing av ut slipp over velter 

utslippskostnadene i pro dukt pri se ne, som for bru ker ne i de 

uli ke lan de ne må be ta le. Da har en nett opp opp nådd det en 

øns ker med å fo ku se re på kon su men te nes an svar, i til legg til at 

ut slipps re duk sjo ne ne skjer til la vest mu li ge kost na der. Dis kusjo 

nen om type regn skap blir ir re le vant. 

Re fe ran ser 

• Fæhn, T. and A. Bru voll (2009): Richer and cleaner – at others’ 

expense?, Resource and Ener gy Economics 31(2), 103-122. 

• Bru voll, A. (2006): Fram ti di ge CO 2 

-ut slepp: Stor vekst i ut slepp frå forbruk, 

Øko no mis ke ana ly ser 5, 25-30. 

d e b a t t 


23

Dobbel nyt te – til tak for 

både lo kal mil jø og kli ma 

Det er mu lig å re du se re både driv hus gas ser og lo kal luft for urens ning med de sam me tilta 

ke ne. Spe si elt gjel der det te til tak som re du se rer ut slipp fra for bren ning og bil tra fikk. 

k r o n i k k 

G u n na r J o r d FA l d, 

Di rek tør, Norsk in sti tutt for luft forsk ning (gj@nilu.no) 

Tra di sjo nelt har det vært van lig å be hand le lo kal for urensning 

og kli ma ut ford rin ge ne som to se pa ra te om rå der. 

Med et øken de fo kus på glo bal opp var ming, er lo ka le 

mil jø ut ford rin ger ofte blitt satt på vent i de po li tis ke be slutnings 

pro ses se ne, og har i noen til fel ler økt som føl ge av 

kli ma til tak. Men det er mu lig å re du se re både driv hus gas ser 

og lo kal luft for urens ning med de sam me til ta ke ne. Spe si elt 

gjel der det te til tak som re du se rer ut slipp fra for bren ning og 

bil tra fikk. Eks tra fo kus på dis se ut slip pe ne vil gi en ras ke re 

re duk sjon av kli ma gas se ne og bed re lo kal luft kva li tet. 

«Internasjonal erfaring viser at 

tiltak mot lokal luftforurensning 

samtidig kan redusere klimapåvirkningene.» 

Glo ba le kli ma end rin ger er vår tids stør ste mil jø ut fordring, 

og vi er alle eni ge om at det has ter med å fin ne effek ti ve 

til tak som re du se rer kli ma gass ut slip pe ne, og da spe si elt 

CO 2 

, den vik tig ste kli ma gassen. Imid ler tid er det også and re 

gas ser og for urens nin ger som har be tyd ning for kli ma endrin 

ge ne, som sam ti dig er en lo kal for urens ning og hel se pla ge. 

Det te er for eks em pel bak ke nær ozon og par tik ler. In ter nasjo 

nal er fa ring vi ser at til tak mot lo kal luft for urens ning samti 

dig kan re du se re kli ma på virk nin ge ne. Sli ke til tak kan også 

re du se re kost na de ne, fram for å be hand le ut ford rin ge ne hver 

for seg. Dobbel nyt te prin sip pet, el ler co-benefit og co-con trol 

som det kal les in ter na sjo nalt, må nå også få fes te i Nor ge. 

Lo kal luft for urens ning tar liv … 

Ver dens hel se or ga ni sa sjon an slår at over to mil li oner mennes 

ker år lig dør for tid lig som føl ge av luft for urens ning. 

For urens nin gen er også år sa ken til at ti talls av mil li oner 

li der av luft veis li del ser og and re syk dom mer. Også i de sto re 

by ene i Nor ge pla ges vi av luft for urens nin gen, noe som blant 

an net Oslo har fått er fa re den ne vin te ren. Lo kal luft kva li tet 

står i fare for å bli dår li ge re et ter at dieselbilsalget gikk i ta ket 

for en tid til ba ke, som føl ge av av gifts re duk sjo ner for å få 

ned CO 2 

-ut slip pe ne. På ett år økte sal get av nye die sel bi ler 

fra 48,3 til 74,3 pro sent i mar keds an del. Selv med bruk av 

par tik kel fil ter vil vi få økte par tik kel ut slipp, og ikke minst 

øk ning i ut slip pe ne av den hel se ska de li ge gas sen ni tro gendi 

ok sid – NO 2 

. Det te til ta ket er med and re ord et godt 

eks em pel på den tra di sjo nel le tenk nin gen – og ikke dob bel 

nyt te el ler co-benefit. 

Der imot er re gje rin gens sats ning på kol lek tiv trans port i 

ur ba ne strøk, kom bi nert med vei pri sing, et godt eks em pel 

på dob bel nyt te. Det sam me er ut fa sing av ol je fy ring hvis 

den er stat tes av ren, for ny bar ener gi. I beg ge til fel le ne får vi 

en re duk sjon i CO 2, 

og en be ty de lig bed ring av lo kal luft kvali 

tet. Vel så vik tig er det imid ler tid at vi også får en re duk sjon 

av and re kli ma gas ser og for urens nin ger som har be tyd ning 

for is smel tin gen i Ark tis. 

… og bi drar til kli ma end rin ger 

Som nevnt tid li ge re er det te kli ma gas ser og for urens nin ger 

som bak ke nær ozon og par tik ler, i til legg til me tan. Partik 

le ne leg ger seg på isen i Ark tis og gjør at snø en og isen 

smel ter be ty de lig ras ke re. For urens nin gen kom mer fra all 

type for bren ning – fra bil tra fikk, in du stri, ener gi pro duksjon 

og ved fy ring, i til legg til land bruks- og skog bran ner 

fra Sen tral-Eu ro pa og USA. Selv om CO 2 

er den vik tig ste 

driv hus gas sen, ut gjør ozon, me tan og sot et be ty de lig bi drag 

til kli ma end rin ge ne. 

Re du ser ut slipp 

Hvis vi lyk kes i å re du se re lo kal luft for urens ning, vil man ge 

få et bed re liv; fær re vil bli syke og livs kva li te ten vil øke. 

Samtidig vil vi få en re duk sjon av de vik tig ste driv hus gasse 

ne. Et ve sent lig til leggs mo ment for å fo ku se re på den ne 

ty pen for urens ning, er le ve ti den: Mens CO 2 

har en lang 

le ve tid i at mo sfæ ren, vil ozon og sot par tik ler for svin ne fra 

at mo sfæ ren i lø pet av uker og må ne der. Me tan har en le ve tid 

på rundt 12 år. Sli ke til tak gir der med en mye ras ke re effekt. 

Dobbel nyt te gjør det let te re å ar gu men te re for «upo pulæ 

re» mil jø til tak; mer ker folk at lufta blir bed re, vil de også 

være mer til bøye li ge til å ak sep te re end rin ger og be grens ninger. 

Mil jø myn dig he te ne bør der for raskt ana ly se re al ter na ti- 

24 


LUFTFORURENSNING. Hvis vi lykkes i å redusere lokal luftforurensning, vil mange få et bedre liv; færre vil bli syke og 

livskvaliteten vil øke, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stockxpert 

ve ne og pri ori te re de til ta ke ne som er effek ti ve både for å møte 

kli ma ut ford rin ge ne og hel se- og mil jø pro ble me ne knyt tet til 

lo kal for urens ning. Og jo nær me re en kom mer Ark tis, des to 

vik ti ge re er det at for urens ning fra sot par tik ler hol des på et 

mi ni mum. Det te må myn dig he te ne ta hen syn til i plan leg gingen 

av nye skips le der og økt oljeog gass ut vin ning i nord. 

Det fin nes in gen snar vei er for å løse kli ma ut ford rin ge ne, 

men det fin nes fle re effek ti ve til tak som kan brem se kli maend 

rin ge ne og sam ti dig re du se re lo ka le for uren sings pla ger. 

Uten å ten ke dob bel nyt te, kan re sul ta tet fort bli mot satt. 


25

For bi gå en de svek ket 

ri si ko vil je 

r e n e r g i 

Ut vik ling av nye og for ny ba re energikonsepter blir reg net som ri si ko pro sjek ter. 

Der for blir sat sin gen på ny ener gi ska de li den de i fi nans kri sen. Der som de pri va te 

ak tø re ne får be stem me. 

J o ru n n g r a n 




Ver den er inne i en dyp og lang va rig ned gangs konjunk 

tur. I en den av kri sen ven ter nye mu lig he ter. 

Og der som noen tør bru ke pen ger un der kri sen, 

kan de få mer for pen ge ne. Det te gjel der også 

ut vik ling av ny ener gi. 

Grønn mu lig het 

I fle re land – som Nor ge og USA – be nyt ter sty remak 

te ne mu lig he ten til å kom bi ne re til taks pak ker 

i kri se ti den med grøn ne pro sjek ter. Stats sek re tær 

Hen ri et te Westh rin i Fi nans de par te men tet var en 

av inn le der ne un der RENERGIs parallellseminar 

un der Energiuka 2009. Hun på pe ker at selv om 

fi nans kri sen er dyp, er sjan sen stor for at våre 

et ter kom me re kom mer til å døm me oss har dest på 

hvor dan vi tak let kli ma kri sen. 

– Vi øns ker en grønn pro fil på til ta ke ne. Til tak i 

fi nans kri sen må dra i sam me ret ning som kli ma po litik 

ken, sier Westh rin – og hun hen vi ser til den nor ske 

re gje rin gens til taks pak ker som skal bi dra til å styr ke 

norsk øko no mi og sør ge for la vest mu lig ar beids ledig 

het på en grønn måte. Re gje rin gens til taks pak ker 

skal blant an net til fø re 1,2 mil li ar der kro ner til 

ener gi effek ti vi se rings til tak, nær me re én mil li ard til 

test an leg get for CO 2 

-hånd te ring på Mong stad, 75 

mil li oner til forsk ning på hav vind møl ler, 50 mil lioner 

til bio ener gi og 1,3 mil li ar der til jern ba ne. 

Bra ti met kom pro miss 

Norsk ener gi får dra hjelp av Kli ma for li ket i disse 

ti der. Det te kom pro mis set som ble inn gått 

RENERGI på 

Energiuka 2009 

Hen ri et te Westh rin og Eli za beth Of stad var blant 

inn le der ne da RENERGI ar ran ger te parallellsesjonen 

«For ny bar ener gi i øko no mis ke kri se - 

ti der» på Energiuka 2009. 

mel lom So sia lis tisk venst re par ti, Ar bei der par ti et 

og Sen ter par ti et og op po si sjons par ti ene Høy re, 

Kris te lig Fol ke par ti og Venst re i Stor tin get i 2008, 

for plik ter Nor ge til en stor offent lig sats ning på 

ener gi forsk ning. Forsk ning på for ny bar ener gi skal 

trap pes kraftig opp, og 300 mil li oner skal i 2009 gå 

til blant an net Forsk nings rå dets sto re sat sings områ 

der RENERGI og CLIMIT og til de ny etab ler te 

forsk nings sent re ne for mil jø venn lig ener gi (FME). 

I 2010 skal bud sjet tet til sli ke sat sin ger økes med 

yt ter li ge re 300 mil li oner kro ner. I år etab le res 

dess uten Transnova. Det te prø ve pro sjek tet in nenfor 

Sam ferd sels de par te men tet som skal bi dra til 

re du ser te ut slipp fra trans port, får en be vilg ning 

på 50 mil li oner kro ner i 2009. Eno va – det stat li ge 

fore ta ket som skal frem me mil jø venn lig ener gi bruk 

og ener gi pro duk sjon i Nor ge – får 21 mil li oner 

kro ner eks tra i 2009, og Gass no vas bud sjett er økt 

med 860 mil li oner kro ner. Til sam men ut gjør dette 

et kraftig løft for forsk nin gen på ny ener gi og på 

CO 2 

-hånd te ring. 

Stren ge krav til med fi nan sie ring 

Le der Eli za beth Of stad i pro gram sty ret i forsknings 

pro gram met Fremtidens rene ener gi sy stem 

(RENERGI) pe ker på den be ty de li ge opp trap pingen 

av offent lig ener gi forsk ning. Hun un der stre ker 

at kon trak ter in nen for forsk ning og ut vik ling 

(FOU) som al le re de er i gang, gir en viss ro busthet, 

og at hel ler ikke grunn forsk nin gen ram mes 

sterkt av kri sen. Fi nans kri sen er der imot des to mer 

merk bar in nen for forsk ning som er av hen gig av 

sam ar beid med næ rings li vet. 

– Forsk nings mil jø ene sier at til gan gen til offentlig 

fi nan sie ring på ener gi om rå det er god. Men meste 

par ten av pro sjek te ne kre ver støt te fra in du stri en. 

Og det er van ske lig å skaffe in du stri støt te nå. Vi 

ser også at nor ske krav til grad av med fi nan sie ring 

er stren ge re enn for eks em pel EUs forsk nings støtte 

ord ning. Det kun ne være en mu lig het å lem pe 

litt på kra ve ne til in du stri ens med fi nan sie ring, sier 

Eli za beth Of stad. 

26 


MULIGHETER. Verden er inne i en dyp og langvarig nedgangskonjunktur. I enden av krisen venter nye 

muligheter. Bildet er fra børsen i Brasil nylig. Foto: Scanpix 

Vil jen er der 

RENERGI har for hørt seg med uli ke be drifter om 

hvor dan de hand ler i en slik ver dens øko no misk 

si tua sjon som vi har nå. 

– Sju av ti spur te er eni ge at det er vik tig å sat se 

på in no va sjon og forsk ning i ned gangs ti der. Men 

an de len som vil set te i gang be ty de li ge for ny elses- 

el ler in no va sjons pro sjek ter syn ker fra 2007 til 

2008, sier programstyreleder Eli za beth Of stad. 

En ufor mell en quête blant energi teknologi be drifter 

vi ser at be drifte ne ser ned gang i et ter spør se len. 

– Alle re vur de rer nå ni vå et på FOU-sats nin ge ne 

sine, selv om kjer nen be hol des. Sats nin ge ne drei es i 

ret ning av pro sjek ter som gir kort sik tig ge vinst; det 

er let te re å kut te i de lang sik ti ge sats nin ge ne. 

Kutt og ut set tel ser 

Be drifte ne som var med på RENERGIs en quête 

på pe ker at det er let te re å få tak i høyt kva li fi ser te 

per so ner nå, og at va lu ta si tua sjo nen er guns tig for 

tek no lo gi be drifter i det glo ba le mar ke det. Men 

ener gi be drifte ne opp le ver at la ve re ener gi pri ser gir 

svek ket kon kur ran se kraft for ny ener gi. Selv om 

am bi sjo ne ne be hol des, kut tes el ler ut set tes ak ti vi teter. 

Og be drifte ne vrir kur sen i ret ning av pro sjek ter 

med rask av kast ning. Også Fi nans de par te men tets 

stats sek re tær Hen ri et te Westh rin er kjen ner at 

fi nans kri sen slår inn i ener gi sek to ren. 

– Re du sert vekst i øko no mi en gir re du sert et terspør 

sel et ter ener gi. Det te kan være ut ford ren de 

for ak tø rer som sel ger ener gi, men det kan også bli 

mye bil li ge re å byg ge ut ny ener gi, sier Westh rin. 

Samtidig er kjen ner stats sek re tæ ren at for ny bar 

ener gi er et po li tisk styrt mar ked. 

– De kra ve ne myn dig he te ne stil ler, vil av gjø re, 

sier hun. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 

forskningsråds 

Store programmer 


27

n o r k l i m a 


Kutt i forurensning kan 

bremse oppvarmingen 

Re du ser te ut slipp av sot par tik ler, ozon og me tan kan ha en ras ke re dem pen de ef fekt på 

den glo ba le opp var min gen enn CO 2 

-re duk sjo ner. Og kut te ne gjør vi bil ligst i Kina. 

J o ru n n G r a n 




Opp var min gen fore går dob belt så raskt i Ark tis 

som på res ten av klo den, og opp var min gen i den ne 

re gio nen i vil ha glo ba le kon se kven ser. Der som 

Grøn lands isens is mas se smel ter, vil det te kun ne 

bi dra be ty de lig til det glo ba le hav ni vå et – i tillegg 

til at sto re meng der fersk vann til fø res ha vet 

og kan på vir ke hav sir ku la sjo nen. Også de sto re 

meng de ne me tan som er bun det i per ma fros ten i 

den ark ti ske tund ra en, vil kun ne på vir ke kli ma et 

glo balt der som per ma fros ten ti ner og me ta net frigjø 

res. På den ne bak grun nen er til tak for å re duse 

re opp var min gen i Ark tis glo ba le til tak. Bare 

re du ser te CO 2 

-ut slipp kan sik re kli ma et i Ark tis 

på lang sikt, men fors ke re an slår at for urens nin ger 

som sot, troposfærisk ozon og me tan har om trent 

sam me på virk ning på tem pe ra tu ren i Ark tis som 

CO 2 

har. 

Glo bal på virk ning 

Luft for urens nin ger som sot og me tan trans porte 

res til Ark tis, og sam men med bak ke nært ozon 

som dan nes over de in du stri el le om rå de ne på den 

nord li ge halv ku len, bi drar dis se for urens nin ge ne 

til opp var ming. Nå an ty der nye re forsk ning at noe 

av opp var min gen og smel ting av is og snø i Ark tis 

gan ske raskt kan for sin kes der som vi re du se rer 

ut slip pe ne av de så kalt kort li ve de for urens nin ge ne 

me tan, sot og bak ke nært ozon. Re duk sjon av 

dis se for urens nin ge ne kan dem pe has tig he ten på 

den ark ti ske opp var min gen re la tivt raskt, det kan 

bi dra til å for sin ke vår smel tin gen og kan kan skje 

bi dra til å dem pe al vor li ge kli ma end rin ger i nær 

fram tid. 

– I Ark tis kan det te være et kort sik tig til legg til 

and re til tak, sier Pam Pear son, le der ved Climate 

Po li cy Cen ter – Eu ro pe. 

Pam Pear son var en av fle re inn le de re på et se minar 

om kort li ve de driv krefter un der Kli ma kon vensjo 

nens parts mø te i Poz nan i de sem ber 2008. 

Svart kar bon 

Svart kar bon er det sam me som sot, og vik ti ge kil der 

til svart kar bon er ufull sten dig for bren ning, die selmo 

to rer, ge ne ra to rer, ved fy ring, kull fy ring, av brenning 

av land bruks are aler, in du stri ut slipp og fak ling 

ved ut vin ning av olje og gass. Den di rek te effek ten 

er at mo sfær isk opp var ming for di par tik le ne ab sorbe 

rer lys. Den in di rek te effek ten av svart kar bon er 

at snø og is blir mør ke re og smel ter for te re på grunn 

av økt ab sorp sjon av sol lys på over fla ten. 

Bak ke nært ozon 

Bak ke nært ozon er en kort li vet kli ma gass som dannes 

når ni tro ge nok si der, kar bon mon ok sid, me tan 

el ler flyk ti ge or ga nis ke for bin del ser re age rer med 

Regulering av sot, 

ozon og metan 

Svart kar bon er li ten par tik kel, og ut slip pe ne 

av sot vil dek kes av re gel verk i både USA, 

Ca na da og EU. Men re gel ver ket vil ikke ha 

til ba ke vir ken de kraft. 

Ni vå ene av bak ke nært ozon er re gu lert av 

hen syn til hel se og av lin ger. Re gu le rin gen er 

ikke be grun net med kli ma hen syn, selv om det 

er tatt hen syn til ozon dan nen de po ten si al når 

metanets oppvarmingspotensial er an gitt. 

Me tan er en så kalt Kyo to-gass. Det be tyr at 

den er om fat tet av den na sjo na le utslippsreguleringen 

– selv om man ge av ut slipps kil de ne 

er van ske li ge å måle og re gu le re. 

28 


SOT PÅ SNØ. Hvordan absorberes stråling 

i snøen, og hvordan påvirker svart karbon 

smeltingen? Forskere fra mange land ønsker 

å besvare disse spørsmålene for å gi grunnlag 

for tiltak som kan supplere de globale CO 2 

- 

kuttene. NASAs illustrasjoner viser hvordan 

hvite overflater reflekterer solstrålene, mens 

sot absorberer varme fra sola. 

Foto/illustrasjon: Crestock og NASA 

hver and re un der på virk ning av sol lys. For bin delse 

ne som kan dan ne ozon, kom mer fra in du stri 

og trans port. Ozon er en gass som over vå kes for di 

høye kon sen tra sjo ner av ozon ved bak ke ni vå kan gi 

pus te vans ker og ned satt lun ge funk sjon et ter bare 

noen få ti mers eks po ne ring. Gas sen kan også føre 

til be ten nel ses re ak sjo ner i luft vei ene og økt motta 

ke lig het for in fek sjo ner. På virk nin gen ozon har 

på den glo ba le opp var min gen er van ske lig å set te 

fin ge ren på for di den ne gas sen er svært kort li vet i 

la ve re del av at mo sfæ ren og der for ikke spres likt 

over hele klo den. Oppvarmingspotensialet hos 

ozon er der for nær knyt tet til re gio nen der ozo net 

dan nes, og økt skips fart i om rå det vil øke ut slippe 

ne av for lø per ne til ozon. 

Me tan 

Me tan er en me get po tent driv hus gass som har 

spe si elt stor på virk ning i Ark tis. I til legg til den 

di rek te opp var men de virk nin gen, bi drar me tan til 

bak ke nær ozon dan nel se. Me tan har mid dels lang 

ned bryt nings tid – om lag ti år. Med en kli ma effekt 

på kort sikt – i den ne sam men hen gen om kring 20 












Et av Norges 




29

år – som er om trent 50 gan ger stør re enn effek ten 

av CO 2 

, be skri ves me tan som en lavthen gen de 

frukt når det kom mer til å re du se re opp var min gen 

i Ark tis. 

An be fa ler til tak 

Forsk ning om kring kort li ve de for urens nin ger i 

Ark tis er blitt pre sen tert for Ark tisk Råd, og utenriks 

mi nist re ne i de ark ti ske lan de ne skal bru ke nye 

kunn ska per om svart kar bon, me tan og bak ke nært 

ozon til å fat te be slut nin ger om til tak som kan re duse 

re ut slip pe ne av dis se for urens nin ge ne. Fors ke re 

er blitt bedt om å an be fa le til tak, og Pam Pear son 

ved Climate Po li cy Cen ter på pe ker blant an net en 

fram ti dig ut ford ring knyt tet til smel tin gen i Ark tis 

når mer åpen sjø øker mu lig he ten for skips fart – og 

ut slip pe ne fra det ure ne driv stoffet som skip bru ker 

på åpen sjø, bi drar til å øke opp var min gen. Det te 

skjer blant an net ved økte ut slipp av for lø per ne til 

bak ke nært ozon – som ni tro ge nok si der. 

Me tan kan sam les opp og ut nyt tes 

Bill Ir ving i USAs for urens nings til syns av de ling for 

kli ma end rin ger del tok på se mi na ret om kort li ve de 

driv krefter i Poz nan, og han på pek te at til tak for 

å re du se re me tan ut slipp ikke in vol ve rer avan sert 

tek no lo gi. 

– I kull gru ver kan man for eks em pel ha brøn ner 

for å sam le opp me tan til kraft pro duk sjon. Og 

oljeog gass in du stri en kan gjø re til tak for å re duse 

re lek ka sje ne, sier Ir ving. – På søp pel fyl lin ger er 

det mu lig å sam le opp me tan og ut nyt te gas sen til 

strøm pro duk sjon. Det sam me gjel der for gjød sel. 

Me tan er na tur gass, og tek no lo gi for hånd te ring og 

ut nyt tel se er al le re de til gjen ge lig. 

Når det gjel der hus dy ras bi drag til me tan utslip 

pe ne, kan dis se ut slip pe ne re du se res gjen nom 

bed re di ett. 

Til tak på di rek te kil der 

For å re du se re meng den sot par tik ler, er an be fa lingen 

å gå løs på de di rek te kil de ne ved for eks em pel 

å an be fa le par tik kel fil ter til die sel mo to rer og 

mind re bruk av ved fyr te ov ner og kull til opp varming. 

Brå te brann er også en vik tig sot kil de som 

bør fjer nes. Fors ke re på pe ker at den ne kil den er det 

lett å gjø re noe med – og det kos ter in gen ting. 

Pro fes sor Ter je Bernt sen ved Uni ver si te tet i 

Oslo og CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning er én 

av fle re nor ske fors ke re som ser på kort li ve de drivkrefter 

i NORKLIMA-pro sjek tet «Kli ma effek ter 

av re du ser te ut slipp av svart kar bon». Pro sjek tet 

av slut tes i år, og fors ker ne har blant an net prøvd 

å tall fes te hvil ken på virk ning svart kar bon har på 

overflaterefleksjonen. 

– Ved hjelp av snø prø ver i Ark tis har vi sam men 

med Norsk Polarinstitutt fått bed re kunn ska per 

om hvil ke re gio ner som bi drar til for urens ning 

med svart kar bon. Eu ro pa og Russ land er helt klart 

de stør ste bi drags yter ne i Ark tis, selv om Kina har 

de stør ste ut slip pe ne glo balt, sier Bernt sen. 

Til tak i Kina bil ligst 

Stra te gi er som blir fo re slått for å re du se re kortli 

ve de driv krefter i Ark tis, an be fa ler å be gren se 

ak ti vi te ter i re gio nen. Men be reg nin ger in nen for 

Berntsens pro sjekt om svart kar bon, vi ser at for 

svart kar bon er ikke løs nin gen nød ven dig vis å 

star te med de lo ka le til ta ke ne. 

– Vi ser at det vil være bil ligst å re du se re ut slippe 

ne i Kina. Ergo bør man vur de re mu lig he te ne for 

å gjen nom fø re til tak der, sier Ter je Bernt sen. – Når 

vi reg ner på kost na de ne og in klu de rer de po si ti ve 

hel se effek te ne, blir til tak i Kina enda bil li ge re. 

Bernt sen sier at vi i Nor ge vil vi få effekt av partik 

kel fil ter på die sel bi ler. Selv om fil te ret først og 

fremst vil ha en hel se effekt, vil også kli ma dra nyt te 

av det te. 

«Når vi regner på 

kostnadene og 

inkluderer de positive 

helseeffektene, blir tiltak i 

Kina enda billigere.» 

Ark tisk ini tia tiv 

Pam Pear son ved Climate Po li cy Cen ter og CI CE- 

RO-fors ker Ter je Bernt sen er blant fors ker ne som 

bi drar inn i fors ker ini tia ti vet The Arc tic Initiative. 

Ini tia ti vet har sin opp rin nel se i or ga ni sa sjo nen 

Clean Air Task Force, og har blant an net Ark tisk 

Råd og Arc tic Monitoring Assessment Pro gram me 

(AMAP) som sam ar beids part ne re. Ut gangs punktet 

er et øns ke om å ska pe en vi ten ska pe lig pro sess 

som kan gi kunn ska per om hva som på vir ker 

kli ma et i Ark tis og hvil ke til tak som kan gjen nomfø 

res. Fors ker ne pe ker på man ge hull i kunn skape 

ne om hvor dan kort li ve de kli ma dri ve re på vir ker 

Ark tis. Blant an net øns ker man bed re kjenn skap til 

opp rin nel ses sted, ut slipps kil der og se song va ria sjoner. 

Dess uten er det vik tig å få tall for hvor len ge 

en for urens ning som svart kar bon blir lig gen de på 

fler årig snø – og hvor dan det te på vir ker sel ve smeltin 

gen. Skog bran ner over hele klo den og skips fart 

er kil der som man øns ker å vite mer om. 

30 


Skoggrensen 

har he vet seg 


Sko gen i Hir kjø len for søks om rå de vok ser bed re enn før. Det te har føl ger for arts sam menset 

nin gen i om rå det. Samtidig sier det noe om sko gens evne til å bin de CO 2 

. 





Var me re kli ma vil på vir ke plan te li vet. End rin ge ne 

i na tu ren er ikke umid del bart syn li ge, men li ke vel 

kan de være sto re – og de kan ha be tyd ning for 

hvor dan kli ma et ut vik ler seg. 

Unikt ma te ria le 

Fle re forsk nings pro sjek ter har do ku men tert at 

skoggrensen har he vet seg. In nen for pro sjek tet 

«Kli ma end rin ger og fjell skog» har fors ker ne hatt 

et unikt ma te ria le fra 70 år til ba ke å sam men lig ne 

da gens skog gren se med. Pro fes sor Elias Mork og 

Det nor ske Skogforsøksvesen kart la på 1930-tal let 

skog gren se, tre gren se og ve ge ta sjon i Hir kjø len 

for søks om rå de i Rin ge bu kom mu ne. 70 år et ter har 

fors ke re fra Norsk in sti tutt for skog og land skap 

kart lagt det te om rå det på nytt. 

«Det står i dag flere og større 

trær på samme høydelag 

enn det gjorde i 1930.» 

– Det uni ke med vårt pro sjekt er at vi had de 

data å sam men lig ne med fra en eks akt kart leg ging 

av skoggrensen i for søks fel tet som var gjort i 1930, 

sier pro sjekt le der Per Holm Ny gaard ved Norsk 

in sti tutt for skog og land skap. 

Mer skog i høy den 

Ho ved må let for pro sjek tet »Kli ma end rin ger 

og fjell skog» har vært å un der sø ke end rin ger i 

skog pro duk sjon, ve ge ta sjon og skog gren se ved å 

sam men lig ne med tid li ge re un der sø kel ser og spe sielt 

med fun ne ne fra 1930-tal let. Elias Mork og Det 

nor ske Skogforsøksvesen de fi ner te skoggrensen 

som det ste det i fjell sko gen hvor av stan den mel lom 

de en kel te trær ne med høy de over tre me ter blir 

stør re enn 30 me ter. Tre gren sen er de fi nert som 

høy es te sted med trær med høy de over to me ter. 

– Når vi nå har gjort de sam me må lin ge ne om 

igjen, ser vi helt klart at skoggrensen har he vet 

seg, sier Per Holm Ny gaard. – Det står i dag fle re 

og stør re trær på sam me høydelag enn det gjor de i 

1930. 

Fors ke re bak pro sjek tet Kli ma end rin ger og 

fjell skog kon klu de rer med at i lø pet av de sis te 

70 åre ne har skoggrensen he vet seg slik at den 

i dag lig ger der hvor fors ke re re gist rer te tregren 

sen i 1930-åre ne. Den stør ste hev nin gen av 

skoggrensen i for søks fel tet i Rin ge bu kom mu ne 

ut gjør cir ka 50 høy de me ter, og are al et over 

skoggrensen er blitt re du sert med 12 pro sent i 

lø pet av pe ri oden. Fors ker ne kon klu de rer med at 

he vin gen av skoggrensen del vis er å anse som en 

effekt av guns ti ge re kli ma. 

Plan te ar te ne flyt ter på seg 

På 30-tal let ble det mer ket opp en rek ke fla ter på 

ti gan ger ti me ter i ter ren get, og alle plan te ar ter 

som voks te i hver fla te ble re gist rert. Den ne re gistre 

rin gen har fors ker ne gjen tatt i pro sjek tet «Klima 

end rin ger og fjell skog». An tall ar ter er sta bilt, 

men arts inn hol det er end ret. I gjen nom snitt ble 

det fun net sju nye ar ter per fla te mens ni av ar te ne 

fra 1930-tal let ble ikke gjen fun net. Fors ker ne an ser 

det svært in ter es sant at ar ter som har for holds vis 

høye krav til som mer var me øker i fre kvens un der 

skoggrensen. Samtidig går fjell plan ter til ba ke un der 

skoggrensen. Det te kan tyde på at guns ti ge re kli ma 

har med ført for tet ting og der med mind re lys til 

skog bun nen, slik at lys els ken de ar ter ikke len ger 

tri ves der. 

Kli ma tisk skog gren se 

Pro fes sor Elias Mork anså på 30-tal let skoggrensen 

i Hir kjø len for søks om rå de som kli ma tisk be tin get. 

Men selv om kli ma et på vir ker ve ge ta sjon i fjellom 

rå der, på pek te fors ker ne al le re de den gan gen 


31

FJELL SKOG. Hir kjø len for søks om rå de 

lig ger i Rin ge bu kom mu ne mel lom 

Atna i Øs ter da len og Rin ge bu i Gudbrands 

da len. Sko gren sen i om rå det 

har krø pet inn til 50 me ter opp over i 

pe ri oden 1930 til 2007. 

(Foto: Dan Aam lid, Skog og land skap) 

Fi gur 1. Den grøn ne 

lin jen vi ser den nye 

skoggrensen for 

Hir kjø len for søksom 

rå de ba sert på 

må lin ger i 2005. 

Rød lin je vi ser 

skoggrenser slik 

Mork fast sat te den i 

1930. Blå lin je vi ser 

tre gren sen de fi nert 

i 1930. 

Fi gur 2. Søy le ne 

vi ser end rin ger i 

stå en de bio mas se 

for alle tre slag og 

fjell bjørk. 


«Antall arter er stabilt, 

men artsinnholdet er 

endret.» 

at også se ter bru ket på vir ker sko gen. Bei te dyr, 

in sekt an grep og sopp an grep har be tyd ning for 

ve ge ta sjo nen, og for å få et bil de av kli ma effek ten 

på sko gen, må fors ke re skil le de kli ma tis ke på virknin 

ge ne fra and re fak to rer. Det er do ku men tert en 

be ty de lig ned gang i hus dyr hol det de sis te 50 åre ne. 

Men fors ker ne på pe ker at be stan den av hjor te vilt 

som elg og reins dyr har økt i sam me pe ri ode. 

Skal rap por te re CO 2 

-opp tak 

Pro sjek tet om fjell skog har vært gjen nom ført i 

pe ri oden 2005 til 2008. I til legg til å kart leg ge 

skoggrensen i for søks fel tet, har pro sjek tet også 

hatt som mål å se nær me re på hvil ken effekt økt 

skogtetthet har på CO 2 

-opp ta ket. In nen for den 

in ter na sjo na le kli ma av ta len Kyo to-pro to kol len har 

Nor ge for plik tel ser om å re du se re ut slip pe ne av 

kli ma gas sen CO 2 

. Trær og an nen ve ge ta sjon bin der 

CO 2 

i fo to syn te sen, og meng de CO 2 

som bin des 

opp av nor ske sko ger, skal rap por te res in nen for det 

in ter na sjo na le kli ma re gi met. Når et var me re kli ma 

i Nor ge gir høy ere tre gren se og mer fjell skog, blir 

det vik tig å kun ne måle CO 2 

-opp ta ket også i den ne 

sko gen – og det blir vik tig å kun ne tall fes te hvil ke 

CO 2 

-opp tak vi kan for ven te i sko gen i fram ti den. 

Høy ere CO 2 

-opp tak 

Fors ke re i pro sjek tet «Kli ma end rin ger og fjellskog» 

har ved hjelp av felt må lin ger vist en be ty delig 

øk ning av bio mas sen for tre slag in nen Hir kjø len 

for søks om rå de. Pro sjek tet har også hatt som mål å 

Pro sjekt: Kli ma end rin ger og fjell skog 

Ho ved må let med pro sjek tet var å un der sø ke endrin 

ger i skog pro duk sjon, ve ge ta sjon og skog gren se 

in nen for Hir kjø len for søks om rå de i lø pet av de sis te 

70 år ved å sam men lig ne med tid li ge re un der søkel 

ser. Pro sjek tet har vært et sam ar beid mel lom 

Norsk in sti tutt for skog og land skap, Norsk in sti tutt 

for na tur forsk ning og Uni ver si te tet for mil jø- og 

biovitenskap. 

kart leg ge hvor dan økt skogtetthet på vir ker CO 2 

- 

bin din gen. De på pe ker at veks ten har skjedd til 

tross for hard hogst på 1980-tal let. Fjell bjørk har i 

li ten grad vært be rørt av den ne hogs ten, og øk ningen 

i bio mas se hos fjell bjør ka var over 70 pro sent i 

tids pe ri oden som pro sjek tet ser nær me re på. Det te 

be tyr at meng den CO 2 

som bin des i fjell bjør kesko 

gen, har økt fra 26 tonn til 45 tonn per hek tar i 

pe ri oden 1931 til 2007 i det te om rå det. 

– Det be tyr at sta dig mer CO 2 

blir bun det i 

over jor disk bio mas se i fjell sko gen, sier pro sjekt leder 

Per Holm Ny gaard. 

Hvor dan de fi ne rer vi 

skog gren se og tre gren se? 

Pro fes sor Elias Mork og Det nor ske Skogforsøksvesen 

de fi ner te på 30-tal let skoggrensen som 

det ste det i fjell sko gen hvor av stan den mel lom 

de en kel te trær ne blir stør re enn 30 me ter. For 

at veks ter skul le de fi ne res som trær, måt te de i 

til legg være minst tre me ter høye. 

Tre gren sen er de fi nert som spredtstående trær 

som minst har en høy de på to me ter. 

Hir kjø len for søks om rå de 

Hir kjø len for søks om rå de lig ger i Rin ge bu kommu 

ne mel lom Atna i Øs ter da len og Rin ge bu i 

Gud brands da len. For søks om rå de lig ger i høy de 

på 730 til 1150 me ter og har et to tal are al på 

14260 de kar, der 80 pro sent er skog og res ten er 

fjell om rå de. Norsk in sti tutt for skog og land skap 

har si den 1930-åre ne un der søkt blant an net 

ve ge ta sjon, jords monn og sam men heng mellom 

kli ma og vekst i for søks om rå det. 


33

Ny kunnskap om avrenning av 

karbon og næringssalter 


Av ren ning av løst or ga nisk kar bon og næ rings sal ter fra land er av gjø ren de for pro duksjons 

for hold både i fersk vann og hav, og sty res i stor grad av kli ma, ve ge ta sjon og nitrogennedfall. 

Nye data og mo dell verk tøy gir nå et ve sent lig bed re grunn lag for å be reg ne 

hvor dan kli ma et på vir ker dis se pro ses se ne. 

d A g O. H e S S e n 

Pro fes sor, Uni ver si te tet i Oslo 

(d.o.hessen@bio.uio.no) 

Mye av pro duk sjo nen i ha vet er av hen gig av tilførs 

ler fra land. Gjen nom jor das his to rie har mye 

av pro duk sjo nen, og det bio lo gi ske opp ta ket av 

kar bon i ha vet, vært styrt av til førs ler av næ ringssal 

ter som fos for, si li si um og i noen grad nit ro gen 

fra land. Det te har igjen vært styrt av geo lo gi, 

land re li eff – som bratt el ler flatt land skap, ve ge tasjons 

dek ke, ned bør, tem pe ra tur og and re fak to rer 

som sty rer for vit ring og ut vas king av mi ne ra ler fra 

jord og berg grunn. 

Trans port fra jord til vann 

Over lan ge tidsskalaer er det en tett sam menheng 

mel lom ha vets pro duk sjon, at mo sfæ rens 

inn hold av ok sy gen og CO 2 

og pro duk sjon og 

for vit rings ra te på land. Samtidig er det slik at proses 

ser i de terrestre de ler – alt så land are al et – av 

«Via forbrenningsprosesser og 

gjødselindustri bindes nå mer fritt 

atmosfærisk nitrogen enn det naturen 

selv står for.» 

nedbørfeltene er vik ti ge for til førs ler ikke bare av 

næ rings sal ter til fersk vann og hav, men også for 

av ren ning av løst, or ga nisk kar bon. Det te drei er 

seg pri mært om hu mus for bin del ser fra myr, jord og 

ve ge ta sjon. Det har vært man gel full kunn skap om 

dis se pro ses se ne, hvor dan de er re la tert til kli ma, 

hvor dan eks por ten av de sen tra le ele men ter er sammen 

kob let, og hva det te be tyr for karbonsyklus og 

fri gi vel se av CO 2 

og me tan fra land. Det er nett opp 

økt kunn skap om dis se pro ses se ne som har vært det 

sen tra le mo ti vet for pro sjek tet «Biogeochemistry 

in Nor thern Watersheds, a Reactor in Glo bal 

Change». Pro sjek tet har vært et sam ar beid mel lom 

fag mil jø er og per so ner med bred og sam men satt 

kom pe tan se in nen skog- og jord sy ste mer, hydro 

lo gi og vann, med instituttene for biologi og 

geologi ved Uni ver si te tet i Oslo, Norsk in sti tutt 

for vann forsk ning, Nor ges vass dragsog ener gi direk 

to rat, Norsk in sti tutt for skog og land skap og 

In sti tutt for plan teog mil jø vi ten skap som del taken 

de in sti tu sjo ner. Det har også vært nær fag lig 

kon takt med mil jø er i Sve ri ge, Fin land, USA, 

Ne der land og Stor bri tan nia un der veis i pro sjek tet. 

Nitrogenkretsløpets end rin ger 

Pro sjek tets sen tra le mål har vært å stu de re hvor dan 

kli ma og kli ma end rin ger på vir ker av ren ning av 

or ga nisk kar bon og es sen si el le plantenæringsstoffer 

som nit ro gen, fos for og si li si um – med vekt på 

tem pe ra tur og ned bør. I til legg til kli ma, er de mennes 

ke skap te end rin ge ne i nit ro gen krets lø pet en 

vik tig fak tor. Via for bren nings pro ses ser og gjød selin 

du stri bin des nå mer fritt at mo sfær isk nit ro gen 

enn det «na tu ren selv» står for. For di nit ro gen er 

et vekst be gren sen de ele ment i man ge øko sy ste mer, 

in ne bæ rer det te et glo balt gjøds lings eks pe ri ment 

som i sterk grad vil vir ke inn på krets lø pe ne også av 

kar bon og fos for. I Nor ge har vi en sterk gradient 

i nitrogennedfall fra ned bør, med høye ver di er i 

sør vest og lave i ind re strøk og nord over, og prosjek 

tet har der for også stu dert stor ska la effek ter av 

nitrogennedfall. 

Alle som nett opp har av slut tet et stør re eks peri 

ment vet at det ennå vil ta lang tid før alle data er 

ana ly sert, alle kon klu sjo ner er truk ket og alle ar tikler 

er skre vet, og pro sjek tet vil kom me til ba ke med 

mer ut før li ge rap por ter om noen av de vik tig ste 

fun ne ne fra det te pro sjek tet. Noen ho ved kon klusjo 

ner fore lig ger imid ler tid. 

34 


In for ma sjon fra 38.000 ned børs felt 

Den fag li ge inn sat sen i pro sjek tet har be stått av 

to ho ved ak ti vi te ter. Del 1 har ana ly sert data fra 

1000 inn sjø er inn sam let gjen nom 1000-sjø erspro 

sjek tet i regi av Sta tens for urens nings til syn 

og Norsk in sti tutt for vann forsk ning og del 2 har 

be stått i prosesstudier i et ut valgt ned bør felt; 

Langtjernfeltet. 

Un der del 1 er det gjort en be ty de lig innsats 

med å be nyt te så kalt geo gra fis ke in forma 

sjons sy ste mer (GIS) og uli ke sa tel litt da ta 

til å inn hen te de tal jert og lands dek ken de 

nedbørfeltinformasjon. In for ma sjo nen om fat ter 

blant an net terrengtopografi, pro duk sjons for hold 

el ler ve ge ta sjons in deks, an del fjell, skog, myr og 

dyr ket are al, geo lo gisk rik het, jordbunnsforhold, 

nitrogendeponering, tem pe ra tur og av ren ning for 

38.000 ned bør felt. Det te har gitt en unik mu lig het 

til å set te opp mo del ler for be reg ning av kon sentra 

sjo ner og av ren ning av kar bon, nit ro gen, fos for 

og si li si um til inn sjø er og hav for et lands dek ken de 

sett med nedbørfelter. Gjen nom det te kan vi 

be sva re hva slags for hold som på vir ker av ren ning 

av de uli ke ele men te ne. 

Med det te som ba sis har vi både for klart da gens 

mønst re for kon sen tra sjo ner og av ren ning av de 

uli ke ele men te ne fra uli ke ty per ned bør sfelt, og 


FELT STU DI ER. 

Prosesstudier i 

Langtjernfeltet vil 

kun ne gi en vik tig 

pe ke pinn om hvordan 

kli ma ge ne relt 

og ned bør spe si elt 

vil på vir ke av renning 

av es sen si el le 

ele men ter. 

Foto: Universitetet i Oslo 

og Peter Dörch 

35

også brukt det te til pre dik sjo ner av fram ti dig 

av ren ning un der end re de kli ma be tin gel ser. Det te 

er et verk tøy som kan bru kes i man ge sam menhen 

ger og det vil også re sul te re i en rek ke pub li kasjo 

ner og for valt nings mes sig an ven del se av den ne 

kunn ska pen. Vi ar bei der også med en over sikt 

over nor ske inn sjø ers opp holds tid – den teo re tis ke 

vannutskiftingstiden – og vil vi de re ut vik le en 

mo dell for be reg ning av end ret opp holds tid un der 

fram ti di ge nedbørsscenarier. Opp holds tid er en 

helt sen tral pa ra me ter både for til før sel og til bake 

hol del se av ele men ter, og der med vil det på vir ke 

bio lo gisk pro duk sjon. En de lig vil den ne de len av 

pro sjek tet mun ne ut i en sam men stil ling av skjebnen 

til det kar bo net som bin des i ve ge ta sjon hvor 

mye av kar bo net som bin des på land ren ner av til 

fersk vann og hav? 

Pe ke pinn om me ka nis mer 

Del 2 av pro sjek tet har vært ut ført i Langtjernfeltet 

sør i Hal ling dal. Det te fel tet ble valgt ut for di det 

har inn gått som prø ve felt i sur nedbørforskning 

i en år rek ke og kun ne by på gode bak grunns da ta. 

I det te nedbørfeltet ble det ut ført med de tal jer te 

prosesstudier. Det ble målt til førs ler og ut førsler 

av kar bon, nit ro gen, fos for og si li si um for 

å kun ne lage et massebalansebudsjett for dis se 

ele men te ne kob let til de de tal jer te hyd ro lo gis ke 

un der sø kel se ne som ble ut ført her. Kob ling mellom 

hyd ro lo gi og stofftrans port er es sen si elt for å 

for ut si hvor dan kli ma ge ne relt og ned bør spe si elt 

vil på vir ke av ren ning av es sen si el le ele men ter. 

Sli ke de talj stu di er kun ne imid ler tid ikke hen tes 

ut av 1000-sjø ers-ana ly se ne. Det er en kom pleks 

sam men heng hvor ned bør kan vir ke for tyn nen de 

på kon sen tra sjo ner, men sam ti dig øke to tal transport, 

og hvor tør ke, vann met ning og flom ska per 

ikkelineære sam men hen ger. Langtjernfeltet vil ikke 

kun ne for tel le hvor dan alle ned bør felt re spon de rer 

på hyd ro lo gi, men kan li ke vel gi en vik tig pe ke pinn 

om grunn leg gen de me ka nis mer. Den hyd ro lo gis ke 

mo del le rin gen ble her ut ført i sam ar beid med Norges 

vass dragsog ener gi di rek to rat. I Langtjernfeltet 

ble det også målt fri gi vel se av kli ma gas se ne me tan 

i uli ke ter reng ty per, og det ble be nyt tet fly målin 

ger med LiDAR (la ser scan ning) og så kalt 

hyperspektrale scans som be nyt ter lys re flek sjon fra 

bak ken for å få de talj in for ma sjon om ve ge ta sjon 

samt terrengtopografi til hyd ro lo gis ke mo del ler 

og mo del ler for me tan ut slipp. Det te er data det 

fort satt ar bei des med, men ba sert på stu die ne i 

Lang tjern vil det pub li se res en rek ke me to dis ke 

ar bei der på hyd ro lo gi og fjern må ling. Et to talt 

karbonbudsjett er også un der ut ar bei del se for 

Lang tjern, og det te vil gi ge ne rell in for ma sjon om 

sen tra le pro ses ser og karbonbudsjett i den ne ty pen 

lav pro duk ti ve, om rå der som er ut bredt over sto re 

de ler av det bo rea le bar skog bel tet. 

Et an net as pekt ved karbonsyklus som ble 

stu dert i det te pro sjek tet, var effek ten av så kalt 

fotooksidasjon. Sol lys – spe si elt kort bøl get stråling 

– står for en vik tig, men lite kjent pro sess i 

kar bon krets lø pet ved å bry te ned el ler ok si de re 

or ga nisk kar bon til CO 2 

. Den ne pro ses sen både 

på vir ker og på vir kes av kje mis ke kva li te ter ved 

van net – og er vik tig for for stå el sen av en rek ke 

kje mis ke pro ses ser i vann. Vi har i pro sjekt pe rioden 

byg get opp en nøy ak tig ana ly se en het for 

be strå ling og be stem mel se av fotooksidasjon og 

hvor dan det te på vir ker CO 2 

-pro duk sjon og vannkje 

mi i øvre vann lag. 

36 


Kan an slå av ren ning 

Re sul ta te ne fra pro sjek tet kom plek se, men kan forsøks 

vis sum me res som føl ger: 

Ba sert på innsjødata og fjernmålingsdata fra 

1000 inn sjø er har vi kon stru ert mo del ler som kan 

es ti me re kon sen tra sjo ner og av ren ning av nøk kelele 

men te ne kar bon, nit ro gen, fos for og si li si um. 

Det te er vi de re be nyt tet til å es ti me re av ren ning av 

kar bon un der end re de kli ma be tin gel ser. Ana ly se ne 

vi ser at nitrogendeponering, ned bør, tem pe ra tur, 

ve ge ta sjons dek ke og an del myr i nedbørfeltet er 

nøk kel fak to rer som sty rer kon sen tra sjon og av renning 

av dis se ele men te ne. De uli ke ele men te ne – og 

tilstandsformer av dis se – på vir kes ulikt av dis se 

mil jø fak to re ne, det be tyr at også for hol det mel lom 

ele men te ne vil på vir kes sterkt av dis se. For eks empel 

vil an del myr sterkt re du se re eks por ten av nit rat 

(NO 3 

), men sti mu le re eks port av or ga nisk nit rogen. 

Eks port av or ga nisk nit ro gen og fos for er klart 

styrt av or ga nisk kar bon, men det te gjel der ikke 

si li si um og nit rat. Økt ned bør vil gi økte til førs ler 

av uor ga nisk nit ro gen i sør li ge og vest li ge lands deler, 

men vir ke for tyn nen de på and re ele men ter, noe 

som vil på vir ke for eks em pel for hol det mel lom nitro 

gen og fos for el ler nit ro gen og si li si um sterkt og 

igjen på vir ke bio lo gisk pro duk sjon. Økt tem pe ratur 

vil gi re du sert eks port av fos for og si li si um, men 

økt trans port av nit rat. Økt pri mær pro duk sjon på 

land vil gi økt eks port av fos for og si li si um, men 

re du sert eks port av nit rat fra land til vann. 

At mo sfær isk ned fall 

Prosesstudiene i Lang tjern vis te hvor for skjel lig 

re spons det er på stofftrans port som funk sjon av 

hyd ro lo gi. Et vik tig funn er at at mo sfær isk ned fall 

av nit ro gen som er ti gan ger for høy et i Sør-Nor ge, 

har svært stor be tyd ning for elementforhold i 

vann, og kan også gi mind re av ren ning av fos for 

og si li si um for di mer av dis se ele men te ne vil holdes 

til ba ke i skog når sko gen «gjøds les» med 

nit ro gen. Det te vil bi dra til re du sert pro duk sjon 

i el ver og inn sjø er som en pa ra dok sal føl ge av økt 

nitrogennedfall. Ba sert på dis se da ta ene har vi 

kon stru ert en mo dell som bru kes til å es ti me re 

end re de til førs ler av kar bon, nit ro gen, fos for og 

si li si um ved end re de kli ma for hold. And re vik ti ge 

funn fra pro sjek tet er at pro duk sjon av kli ma gas ser 

som me tan og lyst gass er eks tremt av hen gig av 

vannmetningsforhold i nedbørfeltet, og vil der med 

også være sen si ti ve for kli ma for hold. Vi ser også 

at sol lys bi drar sterkt til ok si da sjon av or ga nisk 

kar bon fra over fla te lag. Det te er en vik tig på dri ver 

for vann kje mi og en vik tig fak tor for om dan ning 

av or ga nisk kar bon til CO 2 

. Sist, men ikke minst, 

har det skjedd en be ty de lig me to de ut vik ling på 

fle re om rå der in nen pro sjek tet. Det vik tig ste her er 

kan skje bruk av fjernmålingsdata på uli ke ni vå er, 

AV REN NING. Glat tet es ti mat for are al spe si fikk 

av ren ning av nit rat fra ned bør felt uten sterk 

landbrukspåvirkning. Av ren ning er en funk sjon 

av at mo sfær is ke til førs ler og opp tak i nedbørsfeltene. 

Til sva ren de be reg nin ger er gjort for 

and re næ rings sal ter og or ga nisk kar bon. 

med bruk av di gi ta le bakkemodeller ba sert på 

hyperspektral scan ning fra fly kob let til ve ge tasjons 

klas si fi se ring og hyd ro lo gis ke mo del ler. 

Pro sjek tet har gitt grunn lag for en langt bed re 

for stå el se av de pro ses ser som sty rer trans port 

av ele men ter fra ned bør felt til inn sjø og hav, og 

hvor dan dis se vil på vir kes av end rin ger i tem pe ratur, 

ned bør, nitrogennedfall og ve ge ta sjons dek ke. 

Opp føl gin gen vil i de kom men de to-tre åre ne be stå 

i vi de re be ar bei ding av mo del ler og data – samt 

opp føl gen de pro sjekt søk na der. 

Fakta 

Pro sjek tet «Biogeochemistry in Nor thern Watersheds, 

a Reactor in Glo bal Change» har vært 

gjen nom ført in nen for Nor ges forsk nings råds 

pro gram Kli ma end rin ger og kon se kven ser for 

Nor ge (NORKLIMA) i pe ri oden 2005-2008. 

Pro sjek tet har vært gjen nom ført som et sam arbeid 

mel lom Bio lo gisk in sti tutt ved Uni ver si te tet 

i Oslo, Geo lo gisk in sti tutt ved Uni ver si te tet i 

Oslo, Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap 

(UMB), Norsk in sti tutt for vann forsk ning (NIVA) 

og Nor ges vass dragsog ener gi di rek to rat (NVE). 

Pro sjekt le der har vært pro fes sor Dag O. Hes sen 

ved Bio lo gisk in sti tutt ved Uni ver si te tet i Oslo. 


37

Nytt fel les kli ma pro sjekt 

om kli ma for hand lin ge ne 


Fors ke re fra CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og Fridt jof Nan sens In sti tutt skal i et nytt 

NORKLIMA-pro sjekt kart leg ge bak grun nen for og kon se kven ser av end rin ger i kli ma po litik 

ken til Kina, USA og EU. 

S t e i na r A n d r e sS e n 

Se ni or fors ker, 

Fridt jof Nan sens In sti tutt 

(steinar.andresen@fni.no) 

«De siste par årene har 

det vært betydelige 

endringer i Kina, EU og 

USAs klimapolitikk.» 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og Fridt jof 

Nan sens In sti tutt har hatt en rek ke fel les forsknings 

pro sjek ter opp gjen nom åre ne. I pe ri oden 

2009 til 2011 støt tes nå pro sjek tet «Conditions 

for change in in ter na tio nal climate po li cy: The role 

of Chi na, the US and the EU». 

De vik tig ste ak tø re ne 

USA, Kina og EU vil være de vik tig ste ak tø re ne for 

ut for min gen av en ny kli ma av ta le. Om man skal få 

til en mer effek tiv av ta le enn Kyo to-pro to kol len, 

må USA og EU i fel les skap dri ve pro ses sen framover, 

og det er også nød ven dig å få med Kina. 

Dis se be tin gel se ne har så langt ikke blitt opp fylt 

for di de har valgt svært uli ke stra te gi er. EU har 

vært på dri ve ren for å byg ge vi de re på Kyo to-pro tokol 

len, men med ster ke re 

for plik tel ser. Bush-ad minist 

ra sjo nen har sagt nei 

til det te og har i ste det 

brukt po li tisk ener gi på å 

etab le re sam ar beids ordnin 

ger uten for FN. Det 

som kjen ne teg ner dis se, 

er at an tal let med lem mer 

er svært be gren set og det 

er en ho ved vekt på tek no lo gi og fri vil lig het. Kina 

har lagt mest vekt på det så kal te FN-spo ret, men 

nek ter å påta seg for plik tel ser – og er også med i 

sam ar bei det uten for FN. 

Be ty de li ge end rin ger 

De sis te par åre ne har det imid ler tid vært be ty deli 

ge end rin ger i Kina, EU og USAs klimapolitikk. 

Pro sjek tet «Conditions for change in in ter na tio nal 

climate po li cy: The role of Chi na, the US and the 

EU» vil kart leg ge bak grun nen for og kon se kven ser 

av dis se end rin ge ne og stu de re hvil ke im pli ka sjo ner 

det har for den vi de re for hand lings pro ses sen. 

Mens det har vært li ten end ring i den ameri 

kan ske ad mi nist ra sjo nens po li tikk, har det 

vært des to stør re end rin ger i Kon gres sen, på 

del stats ni vå og i sto re de ler av in du stri en. Ster ke 

krefter her øns ker nå bin den de mål set tin ger og 

en til nær ming som om fat ter kvo te han del. Den ne 

ut vik lin gen for ster kes ved at pre si dent Oba ma 

også øns ker en langt mer am bi si øs kli ma po li tikk 

enn sin for gjen ger. 

Kina har inn til ny lig ikke hatt noen spe si fikk 

hjem lig kli ma po li tikk, men det er nå truffet en 

rek ke til tak som sig na li se rer langt mer vekt på det te 

spørs må let. Det skyl des blant an net at lan det har 

er fart kli ma end rin ge nes ne ga ti ve kon se kven ser. 

EU har len ge fram stått som en på dri ver i kli ma forhand 

lin ge ne, men har ikke vært like god når det 

gjel der gjen nom fø ring. Vi ser imid ler tid nå tegn til 

end ring på det te om rå det. 

Mykt al ter na tiv til ny av ta le 

Dis se end rin ge ne be tyr ikke at den fore stå en de prosess 

blir en kel. På grunn av den kor te ti den fram til 

Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i Kø ben havn (COP 

15) tror vi ikke mye vil kom me ut av det mø tet. 

USA vil tro lig ikke ha mu lig het til å få på plass 

noen ny hjem lig kli ma po li tikk i tide. Den nye 

pre si den ten har tro lig lært fra Clin ton-ad mi nistra 

sjo nen at det er li ten grunn til å gå inn i en ny 

am bi si øs in ter na sjo nal kli ma av ta le før den hjemli 

ge pro sess er av klart. Det er der for grunn til å tro 

at de vir ke li ge for hand lin ger om en ny kli ma av ta le 

først star ter et ter COP 15. 

All den stund det tok sju år før Kyo to-pro tokol 

len tråd te i kraft, skal det mye til for at man har 

en ny virk som av ta le når Kyo to-pro to kol len går ut. 

Det te kan tale for at man vi de re fø rer noen av de 

mer eks klu si ve «soft law»-til nær min ger hvor USA 

har le det an. De kan fram stå som en «mo tor» til 

FN-spo ret og ikke et al ter na tiv, nå som pre si dent 

Bush har fra trådt. 


FORANDRING. En isbjørn ber 

om «change» under klimamøtet 

i Poznan. 

Foto: IISD 

En ny eu ro pe isk jord systemmodell: EC-Earth 

En av ver dens mest avan ser te hav-atmo 

sfæ re-mo deller blir nå vi de re utvik 

let til kli ma stu di er. 

Den ne mo del len, som er ut vik let 

ved det Eu ro pe iske værvarslingssenteret 

i Eng land (ECMWF), har 

til nå vært brukt i se song vars ling, 

og reg nes som en av ver dens bes te 

mo del ler til å for ut si El Niño-fe nome 

net. 

Den nye mo del len, EC-Earth, 

vil bli en for bed ret ver sjon av 

sesongvarselmodellen, hvor havog 

is mo del le ne blir byt tet ut med nye re 

og bed re sy ste mer. De nes te ver sjone 

ne av se song vars lings-mo del len 

vil også be nyt te dis se for bed rin ge ne. 

EC-Earth vil ha høy ere opp løs ning 

og fle re ver ti ka le ni vå er i til legg til 

også å om fat te land- og hyd ro lo gis ke 

pro ses ser. 

En av for de le ne med EC-Earth, 

er at den al le re de har in ne bygget 

et avan sert sy stem for å gi en 

startstilstand som mest mu lig tilsva 

rer da gens kli ma, noe har vært 

nød ven dig for se song vars ling. 

Det er nød ven dig å mate data som 

be skri ver ha ve nes og at mo sfæ rens 

ka rak ter inn i mo del len for å le ve re 

si mu le rin ger før nes te IPCC-rapport 

(dis se kjø rin ge ne er kjent som 

CMIP5), da dis se også vil om fat te en 

rek ke tiårsvarsler. 

Klimasimuleringene vil også 

ba se re seg på nye utslippscenarier, 

kalt «reference concentration 

pathways». 

Kon sor ti et som job ber med klima 

mo del len har del ta ke re fra Ne derland, 

Dan mark, Por tu gal, Bel gia, 

Ir land, Ita lia, Sve ri ge, Spa nia, Sveits 

og Nor ge. 

Ras mus Be ne stad 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

2008 


0,5 

0,49 


0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

• Kilde: NOAA 

Mt CO 2 

50 

40 

30 


45 Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 

• Kilde: Statistisk sentralbyrå 

Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 

• Kilde: Earth Policy Institute 

O 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

C 

-1 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

Måned 

• Kilde: Meteorologisk institutt. 



2006 

30,7 


Norge. 2008-2009. 

2008 

10 

11 

12 

2009 

1 

2 

Foto: © Arnold Adler 2005 

Navn: 

Stilling: 

Aktuell med: 

Ja mes E. Han sen 

Le der NASAs in sti tutt for 

rom forsk ning 

Gjes tet ny lig Nor ge 

På baksiden 

Ja mes E. Han sen, en av ver dens frem ste og mest frittal en de kli ma fors ke re, 

me ner kli ma pro ble met langt på vei lø ses ved å la kull bli lig gen de i bak ken. 

Hva er den stør ste 

kli ma ut ford rin gen? 

Kom mu ni ka sjon – å få van li ge folk og 

be slut nings ta ke re til å for stå rek ke vid den av 

si tua sjo nen. Vi kan ikke bren ne alt vi har av 

fos silt bren sel, uten å øde leg ge li vet på jor den 

slik vi kjen ner det, og slik det har ek si stert i 

fle re tu sen år. Det er et spørs mål om rett vis het 

over for våre barn og bar ne barn. 

Hvor av gjø ren de er det å få på 

plass en av ta le i Kø ben havn? 

Å få til en rik tig av ta le er vik ti ge re enn å få til 

noe kjapt. Til nær min gen med karbonhandel 

som nå dis ku te res vil være ka ta stro fal. Den er 

in effek tiv og uten effekt. Å brem se ut slip pe ne 

lø ser ikke pro ble met, vi må la fos sil bren sel bli 

lig gen de i bak ken. Den mest åpen ba re kan dida 

ten, den skit nes te av alle, er kull, for di det er 

usann syn lig at Russ land og lan de ne i Midt østen 

vil la ol je re ser ve ne sine lig ge. 

Hva me ner du om Obamas 

kli ma po li tikk? 

Han har ikke an non sert noen kli ma po li tikk. 

Kjer ne pro ble met er at vi ikke kla rer å gjø re 

fos silt bren sel dy re re enn al ter na ti vet. Tvert 

imot sub si die rer vi fos silt bren sel og kre ver 

ikke at den in du stri en be ta ler for ska de virknin 

ge ne den for år sa ker på hel se og mil jø. 

Nå som pri sen på olje er lav må vi inn fø re 

en klek ke lig av gift på CO 2 

og til ba ke fø re 

pen ge ne til skat te be ta ler ne slik at de har råd 

til å kjø pe ren ener gi. Obama var et sko le lys. 

Kan skje han skjøn ner det før det er for sent. 

Gjen nom en sta dig høy ere karbonpris opp når 

vi energiuavhengighet, lø ser kli ma pro ble met 

og – med 100 pro sent ut byt te – sti mu le rer vi 

øko no mi en. 

Hva er ditt bes te kli ma råd? 

Det går til folk flest. De må ikke la sær in teres 

ser få fort set te å sty re agen da en. De må 

for lan ge en ut fa sing av kull. Det er bror par ten 

av løs nin gen. Men det kan ikke skje så len ge vi 

sub si die rer fos silt bren sel. 

Fryk ter du for fram ti den? 

Bare der som våre le de re er så slø ve at de ikke 

inn ser nød ven dig he ten av å øke pri sen på 

CO 2 

slik at ver den raskt kan greie over gangen 

til ren ener gi pro duk sjon. Det vil være en 

bed re og re ne re ver den, en ver den som også 

lar and re ar ter over le ve og som iva re tar kystom 

rå de ne. 

Christian Bjørnæs

3 09 


Store forskjeller i 

kommunale utslipp 

Tar folket med på klimaråd 

Norklima: Stadig kortere snøsesong

Innhold 

4 

12 

LEDER: Barrierer for grønne bilkjøp 3 

Nitten på vippepunktet 4 

De rike må kut te – de fat ti ge må få hjelp 7 

Stor va ria sjon i kom mu ners klimafotavtrykk 8 

Tar fol ket med på kli ma råd 10 

CO2-ut slipp gjør ha vet su re re 12 

Trans port til tak som vir ker 14 

Styr king av EUs kvo te han dels sy stem 16 

Re du sert usik ker het gir ikke nød ven dig vis 

bed re kli ma po li tikk 18 

Naturlig endring i klimatilstanden 20 

Kvo te han del og karbonskatt 21 

Ka ta stro falt CO2-regn skap ved ryd ding 

av regn skog til bio ener gi 22 

GASSNOVA 

Forsk ning og rea li se ring på veg ne av sta ten 24 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


24 

34 

RENERGI 

E fek ten av in for ma sjon om strøm 26 


Mer pro duk tivt plan te liv i et var me re kli ma 28 

Kor te re og kor te re snø se song 30 

Se opp for bed re lang tids vars ler 32 

Kli ma end rin ger gir end rin ger i skred hyp pig he ten 34 

Forsk ning med Kina skal øke kunn skap 

om snø og sjø is 37

Leder 

Klima | 3 - 2009 

REDAKSJON 

Tove Kolset (redaktør) 


Pål Prestrud 


Guri Bang 

Jorunn Gran 


RENERGI 








Formgivning: 


Forsidefoto: Stockxpert 


20. mai 2009 

















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 






Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9100 

Bar rie rer for grøn ne bil kjøp 

For et par år si den skrev jeg i den ne spal ten at jeg måt te pus se på den gam le bi len 

min litt til for di det var van ske lig å vel ge ny tek no lo gi. Den gang tenk te jeg nok 

mest i ret ning av bio eta nol. Nå har jeg valgt, og det ble en lavutslippsdieselbil – 

med CO2-ut slipp på vel 100 gram per ki lo me ter. 

Mil jø vern mi nis ter Erik Sol heim skri ver i et de batt inn legg i Da gens Næ rings liv: 

«Vi har lagt om av gifts sy ste met slik at bi ler med lite CO2-ut slipp blir bil li ge re.» 

Re gje rin gen har der imot ikke inn ført be løn nings me ka nis mer for valg av bio eta nol. 

For for bru ke ren er det ikke lett å fin ne ut hvor mye re du ser te CO2-ut slipp vil 

ha å si for pri sen. Selv bruk te jeg Toll di rek to ra tets pris kal ku la tor for en gangs avgiften 

for å kun ne se for skjel le ne i av gift ved uli ke CO2-ut slipp, mo tor e fekt og 

vekt. Men du må jo være mer enn mid dels in ter es sert for å gjø re noe sånt. Det te 

kun ne po li ti ker ne in for mert om gjen nom egne kam pan jer for å øke kunn ska pen 

hos for bru ker ne. 

Sol heim skri ver vi de re: «Det fin nes for eks em pel man ge lønn som me ener gie 

fek ti vi se rings til tak som ikke blir gjen nom ført. Vi må fin ne år sa ken til det te.» 

Da vil vi tren ge sam funns fag lig kunn skap som ret ter sø ke ly set mot bar rie rer for å 

ta i bruk ny tek no lo gi. Jeg lær te mye på min run de til uli ke bil for hand le re, ut rustet 

med avis an non ser og om ta ler av uli ke bilmerker som alle re kla mer te med lave 

CO2-ut slipp. En sel ger så litt for bau set på meg, og sa at den mo del len vi øns ket ville 

han ikke an be fa le – jeg bur de i alle fall ta en an nen med noe stør re mo tor e fekt. 

En an nen bil for hand ler ble noe mer en tu si as tisk da han skjøn te vi men te al vor, 

men vi kun ne ikke få se den lavutslippsmodellen som var av bil det i an non sen. 

Den had de de ikke inne. «Men», sa han og pek te: «Hvis dere ser på den mo dellen 

der, og kom bi ne rer med hjul kaps le ne fra den der bor te, så har dere bi len.» 

En tred je sel ger had de hel ler ikke bi len vi had de lest om, men det var fak tisk for di 

den ennå ikke had de kom met til Nor ge. Men han snak ket i alle fall varmt om den. 

Det jeg had de lært et ter den ne run den var at po li ti ker ne, mar keds fø rer ne og 

bil sel ger ne må ko or di ne re sine ut spill. Det hjel per ikke med sto re an non ser for 

lavt CO2-ut slipp når sel ge ren er mer in ter es sert i å sel ge deg en bil med stør re 

mo tor e fekt. 

Sol heim skri ver at «Når bil fa bri kan te ne de nes te åre ne rul ler ut hy brid bi ler 

og el bi ler for ver dens mar ke det, må po li ti ker ne sik re at de raskt blir tatt i bruk.» 

Og her er vi ved kjer nen: Po li ti ker ne tren ger sam funns vi ten ska pe lig kunn skap 

om bar rie rer for å lyk kes med tek no lo gi sat sin gen. 

PS: Hvis du lur te: Det ble den med hjul kaps le ne. 




miljøvennlig papir


Nitten på vippepunktet 

Klimadebatten er i full gang i Representantenes hus. Politikere fra kullog oljestater i USA tar i 

disse dager avgjørelser som kan få store følger for de internasjonale klimaforhandlingene. 



CI CE RO 



«Det er van ske lig for politikere 

å stem me for en lov som fø rer til 

øko no misk tap for in du stri en i de res 

egne hjem sta ter.» 

GUri BANG 

USA med Oba ma 

Et ter at Ba rack Oba ma ble valgt til pre si dent, 

har han: 

• Innført strengere utslippsstandarder for biler i 

USA, noe Bush-administrasjonen avviste 

• Satt av 60 mil li ar der dol lar til for ny bar ener gi i 

USAs øko no mis ke kri se pak ke 

• Lagt fram et bud sjett for slag som in klu de rer 

inn tek ter fra kvo te han del fra 2012, selv om 

USA ikke har ved tatt et kvo te han dels sy stem 

• Økt kra ve ne til drivstoffeffektivitet for bi ler 

• Bedt Ener gi de par te men tet set te stren ge re 

efektivitetsstandarder for hus hold nings appa 

ra ter 

• Pre sen tert et pro gram for for ny ba re ener gi prosjek 

ter til havs 

• Vi de re ført Geor ge Bushs ini tia tiv med et fo rum 

for de stør ste øko no mi ene der man vur de rer 

sektorbaserte ut slipps kutt 

Man ge spør seg om USA med en ny pre si dent i 

spis sen vil kun ne bli en på dri ver i de in ter na sjo na le 

kli ma for hand lin ge ne. Tid li ge re har USA hel ler 

bi dratt til å sin ke FN-for hand lin ge ne, men den nye 

pre si den ten har sagt at han øns ker end ring. 

Fors ker Guri Bang ved CI CE RO føl ger hver 

dag med på hva som skjer i ame ri kansk kli ma poli 

tikk. Hun un der stre ker at Ba rack Oba ma ikke 

sty rer USA ale ne. 

– Selv om Oba ma øns ker end rin ger, må han ha 

fler tall i Kon gres sen for å føre en o fen siv kli ma poli 

tikk. Det te får han først når en na sjo nal kli ma lov 

er på plass i USA. Uten en kli ma lov har Oba ma 

be gren set mu lig het til å ta le der skap in ter na sjo nalt, 

sier Guri Bang. 

Vik tig ko mi té 

I Energi- og handelskomiteen i Representantenes 

hus har det de siste ukene vært en heftig debatt om 

forslaget til en ny klimalov som Hen ry Waxman og 

Ed Markey, de mo kra ter fra Ca li for nia og Mas sachu 

setts, la fram tid li ge re i år. For sla get in ne bæ rer 

sto re end rin ger i USAs kli ma po li tikk. Det fore slås 

inn fø ring av et kvo te sy stem som skal re du se re klima 

gass ut slip pe ne med 20 pro sent in nen 2020 og 

83 pro sent in nen 2050. 

Energi- og handelskomiteen, med sine 59 

medlemmer, er et første skritt for å få på plass 

en kli ma lov i USA. De siste ukene har det vært 

klart at 18 av medlemmene kommer til å si ja til 

lovforslaget – alle demokrater. 22 vil si nei – alle 

republikanere. 19 har telt på knappene, ifølge 

nettstedet En vi ron ment & Ener gy Dai ly. 

Parti eller geografi? 

– Nes ten samt li ge av disse 19 er de mo kra ter fra 

del sta ter med mye kullog ol je in du stri, samt stor 

av hen gig het av kull fyrt elek tri si tet. Dis se har blitt 

slitt mellom par ti til hø rig het og geo gra fi, sier Guri 

Bang. 

JA EL LER NEI? Mens 40 medlemmer i Energi- og 

handelskomiteen har hatt klare standpunkt for 

eller mot forslaget til amerikansk klimalov, har 

disse 19 politikerne telt på knappene de siste 

ukene. Nesten samt li ge av de 19 er de mo kra ter 

fra kullog ol je sta ter. 

4 



5


USA-EKSPERT. Forsker 

Guri Bang ved CICERO 

følger hver dag med på 

hva som skjer i amerikansk 



Over 25 stater i USA har en stor olje- eller 

kullproduksjon. 

– Som de mo kra ter øns ker disse representantene 

an ta ke lig å støt te en ofensiv po li tikk, men sam tidig 

er det van ske lig for politikere å stem me for en 

lov som fø rer til øko no misk tap for in du stri en i 

de res egne hjem sta ter. 

Et spørsmål som har skapt mye uenighet er 

spørsmålet om hvordan kvo te ne skal for de les. 

«Der som lov for sla get som nå lig ger 

fram me går igjen nom, kom mer USA 

vir ke lig på ba nen og kan ta le derskap 

i for hand lin ge ne.» 

GUri BANG 

– For næ rings li vet er det en enorm for skjell på 

gra tis kvo ter og kvo ter som må kjø pes, og derfor 

blir dette et sentralt spørsmål også i den videre 

behandlingen av lovforslaget, for kla rer Bang. 

Flere runder 

Slik det ame ri kan ske po li tis ke sy ste met er opp bygd, 

må et lov for slag god tas av den re le van te ko mi te en 

før det går vi de re til avstemming i Re pre sen tan te nes 

hus. Hvis det får fler tall i Hu set, må sam me lov tekst 

også opp nå fler tall i Se na tet før det kan sen des til 

pre si den ten for sig ne ring og iverk set ting. 

En målsetting har vært at komiteen skal stemme 

over lovforslaget før 25. mai. Når Klima går i 

trykken, har dette fortsatt ikke skjedd. Forslaget 

trenger 12 av de 19 usikre stemmene for å gå videre 

til plenumsdebatt i Representantenes hus. 

– Vi kan vente oss flere runder tilsvarende 

den vi har sett i Energi- og handelskomiteen. 

Dette er en type spørsmål som setter amerikanske 

politikerne i klemme. De må ta valg som får 

store konsekvenser for innbyggerne i egen 

delstat, både når det gjelder pris på elektrisitet og 

industriarbeidsplasser, sier Bang. 

For di ener giog han dels ko mi te en er do mi nert 

av re pre sen tan ter fra sta ter med mye ener gi in ten siv 

in du stri, har den ne ko mi te en vært en van ske lig barrie 

re for klimalovforslaget. 

Den sto re for skjel len 

De de mo kra tis ke le der ne i Kon gres sen har sagt at 

de vil ha en kli ma lov på plass i lø pet av året. Bang er 

usikker på om dette er realistisk. 

– Men sjan se ne for å få det til er bed re enn før 

for di Ba rack Oba ma nå leg ger press på Kon gres sen. 

I til legg er det de mo kra tisk fler tall i både Hu set og 

Se na tet, og generelt sett støtter flere demokrater 

enn republikanere kvotehandel, sier Guri Bang. 

Uten at USA har på plass en na sjo nal kli mapo 

li tikk kan ikke Oba ma bli noen på dri ver i FNs 

kli ma for hand lin ger i Kø ben havn. 

– Av gjø rel sen om en o fen siv kli ma lov vil 

ut gjø re den sto re for skjel len for USAs rol le i forhand 

lin ge ne. Der som lov for sla get som nå lig ger 

6 


fram me går igjen nom, kom mer USA vir ke lig på 

ba nen og kan ta le der skap i for hand lin ge ne. Om 

det ikke går igjen nom, vil Ba rack Oba ma rei se til 

Kø ben havn med et be gren set man dat, sier Guri 

Bang. 

Bang tror at Oba ma vil prøve å unn gå å gjø re 

sam me fei len som tid li ge re pre si dent Bill Clin ton 

gjor de i 1997 da han un der skrev Kyo to-pro to kollen 

uten å ha Kon gres sen i ryg gen. Re sul ta tet ble at 

av ta len ald ri ble ra ti fi sert av USA. Spe si al ut sen ding 

Todd Stern sa på et for melt møte i Bonn i mars 

ty de lig fra om at han ikke er in ter es sert i å gjen ta 

fei len som ble gjort den gang: 

«Jeg vil ikke ta med en av ta le hjem til USA som 

ikke er le ve dyk tig. Vi har prøvd det en gang før. 

Det gjor de ikke ver den mye godt». 

Vil du ha oppdateringer om amerikansk klimapolitikk? 

Følg med på CICEROs nettsider. 


Kli ma følgjer forhandlingane fram mot det 15. 

parts mø tet innanfor FNs kli ma kon ven sjon i 

de sem ber 2009. I ein se rie artiklar tar vi opp 

dei kon tro ver si el le sa ke ne og ana ly se rer standpunkta 

til aktørane. 


De rike må kut te – de fat ti ge må få hjelp 

I Bonn den ne vå ren tall fes tet fle re ut vik lings land de CO2-re duk sjo ne ne de for ven ter fra rike land. Det 

be tyr ikke at noe ble ved tatt i den ne run den. 

J o rU N N G r A N 

In for ma sjons råd gi ver, 



Fle re enn 2000 de le ga ter del tok før pås ke 

i FNs kli ma kon ven sjons mø ter i Bonn i 

Tysk land. Mø te ne som ar ran ge res i det 

in ter na sjo na le kli ma ar bei det mel lom de 

år li ge partsmøtene, bru kes blant an net 

til å for be re de teks ter som skal dis ku teres 

un der partsmøtene. Det te året er en 

fram ti dig kli ma av ta le på bor det. Mø te ne 

i Bonn i mars og ap ril var de før s te av 

tre for mel le sam lin ger fram mot det 15. 

parts mø tet i Kø ben havn i de sem ber. Det 

be tyr at ti den er knapp. 

Kre ver 45 pro sent kutt 

Mø te ne i Bonn be kreftet det sto re ga pet 

mel lom ut vik lings lan de nes og de rike lande 

nes for vent nin ger til et in ter na sjo nalt 

kli ma re gi me. Pro blem stil lin ge ne som 

kom mer opp i kli ma for hand lin ge ne va rierer 

imid ler tid ikke mye fra møte til møte: 

Ut vik lings lan de ne øns ker at rike land skal 

kut te ut slip pe ne sine kraftig og raskt og de 

vil ha de rike lan de nes hjelp til å iverk set te 

til tak på hjem me ba ne. Fle re for slag om 

ut slipps mål ble frem met i Bonn. EU går 

inn for å kut te CO2-ut slip pe ne med 20 

pro sent i for hold til 1990-ut slip pe ne in nen 

2020, men fore slo at de rike lan de nes 

sam le de kutt kun ne være 30 pro sent. Fle re 

sto re land som Ja pan, Ca na da og Russ land 

vil ikke snak ke om kutt før de har noe konkret 

fra USA, og det fore lø pi ge sig na let fra 

USAs nye ad mi nist ra tor Ba rack Oba ma er 

at lan det vil sta bi li se re ut slip pe ne på 1990- 

nivå in nen 2020. Det stren ges te kra vet 

kom den ne gan gen fra en grup pe av små 

øy sta ter som krev de at rike land sam men 

skal re du se re sine CO2-ut slipp med 45 

pro sent i for hold til 1990-ut slip pe ne in nen 

2020. Sør-Af ri ka fore slo sam le de kutt i 

rike land på 40 pro sent og en di fe ren si ert 

for de ling ba sert på his to risk an svar og 

be ta lings ev ne. Det te for sla get kre ver 73 

pro sent kutt i nor ske CO2-ut slipp. 

Et ter ly ser an svar lig het 

Le de ren for Ki nas de le ga sjon på pek te at 

de re duk sjons for plik tel se ne som rike land 

sier seg vil li ge til å påta seg, ikke av spei ler 

det his to ris ke an sva ret de har for den høye 

CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren. Rike 

land bør iføl ge ki ne ser ne ikke for sø ke å 

dem pe sitt eget an svar og prø ve å sky ve 

an sva ret over på ut vik lings lan de ne. Klima 

kon ven sjo nens ge ne ral sek re tær pek te 

imid ler tid på at ut vik lings land som In dia 

og Kina al le re de gjen nom fø rer til tak på 

hjem me ba ne uten å ven te på en ny av ta le. 

Arealbruk og skog 

I til legg til for plik ten de kutt i CO2-ut slippe 

ne ble re gel verk for hvor dan lan de ne 

skal be reg ne opp tak og ut slipp av CO2 

knyt tet til are al bruk og skog be va ring 

dis ku tert. En ord ning der ut vik lings land 

får øko no misk støt te for å be va re regnsko 

gen blir godt mot tatt. Dess uten er 

ut vik lings lan de nes til tak for å re du se re 

ut slipp på hjem me ba ne et vik tig tema. 

Sli ke til tak skal gjø res med fi nan sie ring og 

teknologihjelp fra rike land. 

Juni nes te 

Kyo to-pro to kol len kre ver at et for slag til 

ny av ta le tekst skal pre sen te res seks må neder 

før den dis ku te res av par te ne. Der for 

vil før s te ut kast til Kyo to-pro to kol lens 

et ter føl ger lig ge på bor det i nes te for mel le 

møte som ar ran ge res Bonn i juni. 


7

Stor va ria sjon i kom mu ners 

klimafotavtrykk 

Nor ske kom mu ners klimafotavtrykk va rie rer fra mind re enn 0,4 tonn til nes ten tre tonn 

CO 2 

-ek vi va len ter per inn byg ger. Det te til tross for at kom mu nalt tje nes te til bud skal være 

noen lun de likt i hele lan det. 

H o g nN e l A r sS e n 

Doktorgradstipendiat, NTNU 

(hogne.n.larsen@ntnu.no) 

«Ofentlig konsum er en betydelig 

andel av den norske økonomien.» 

På forsiden 

Gjen nom å be nyt te års regn skap fra alle nor ske 

kom mu ner i kom bi na sjon med kryssløpsanalyse 

og livs løps ana ly se, er man nå i stand til å be reg ne 

klimafotavtrykket fra kom mu nal virk som het for 

alle nor ske kom mu ner. Re sul ta te ne er opp siktsvek 

ken de og vi ser at klimafotavtrykk va rie rer 

fra mind re enn 0,4 tonn til nes ten tre tonn per 

inn byg ger. Det te til tross for at kom mu nalt tje neste 

til bud skal være noen lun de likt fra kom mu ne til 

kom mu ne. Po ten sia let er der for stort for å re du se re 

kli ma gass ut slipp som skyl des kom mu nal ak ti vi tet. 

For vi de re ana ly ser un der sø ker vi klimafotavtrykket 

opp mot uli ke pa ra met re for de uli ke 

kom mu ne ne. Spe si elt to pa ra met re sy nes å på vir ke 

klimafotavtrykket i stor grad; inn byg ger tall og den 

øko no mis ke si tua sjo nen i kom mu nen. 

Det er store forskjeller på kommuner og deres 

klimafotavtrykk per innbygger om man ser på 

direkte og indirekte utslipp fra det kommunale 

tjenestetilbudet. For eksempel kan kommunale 

svømmebasseng varmes opp av enten fornybare 

eller fossile kilder. Men viktigst er kanskje hvor 

mange som bruker bassenget og om kommunen 

i det hele tatt har råd til svømmebasseng. 

Små el ler sto re kom mu ner? 

En ge ne rell trend et at små kom mu ner har høy ere 

klimafotavtrykk per inn byg ger sam men lig net med 

mer fol ke ri ke kom mu ner. Det te hen ger sann syn ligvis 

sam men med at det er mer ut ford ren de å or gani 

se re kom mu na le tje nes ter på en e fek tiv måte i 

små kom mu ner. Et eks em pel kan være mer kjø ring 

i hjem me sy ke plei en på grunn av stør re av stan der 

mel lom bru ke re. Samtidig ser vi også at det er sto re 

va ria sjo ner i klimafotavtrykket blant de minst folke 

ri ke kom mu ne ne, som il lust re rer ulik kom mu nal 

tje nes te pro duk sjon og inn kjøps po li tikk. Vi de re 

kan det vir ke som om klimafotavtrykket når et 

mi ni mum med kom mu ner i stør rel ses or den 20.000 

til 50.000 inn byg ge re, mens klimafotavtrykket 

øker noe for mer fol ke ri ke kom mu ner. Den ne sammen 

hen gen blir ster ke re hvis en ser på fol ke tett het 

i ste det for fol ke tall. Det te kan in di ke re en op ti mal 

stør rel se på kom mu ner i hen hold til å mi ni me re 

kli ma gass ut slipp som føl ge av den o fent li ge virksom 

he ten der. Det te kan være et ar gu ment i dis kusjo 

nen rundt kom mu ne sam men slå ing. 

kom mu ne øko no mi 

En an nen pa ra me ter som har stor på virk ning på 

klimafotavtrykket er den øko no mis ke si tua sjo nen. 

Det te hen ger sam men med at rike kom mu ner 

har et høy ere for bruk i tje nes te pro duk sjo nen. 

Kom mu ner som kom mer spe si elt dår lig ut er de 

med sto re inn tek ter fra lo kal in du stri, som for 

eks em pel vann kraft kom mu ner. Et eks em pel er 

vannkraftkommunen Byk le, som er den kom munen 

med det de si der te høy es te klimafotavtrykk på 

nær me re tre tonn CO 2 

-ek vi va len ter per inn byg ger 

fra kom mu nal tje nes te pro duk sjon. Vi ser vi de re 

at det blant de rike kom mu ne ne er stor va ria sjon i 

klimafotavtrykket, mens hos de mer fat ti ge kommu 

ner er det li ten va ria sjon. Det te vi ser et stort 

po ten si al for hvor dan rike kom mu ner bru ker penge 

ne sine i hen hold til å hol de klimafotavtrykket 

sitt nede. 

Det er også gjen nom ført ana ly ser på sam menhen 

gen mel lom klimafotavtrykk og kva li te ten på 

kom mu na le tje nes ter, alt så på spørs må let om de 

rike kom mu ne ne har et stør re klimafotavtrykk på 

grunn av at de har et bed re tje nes te til bud. Vi har 

der for tatt ut gangs punkt i et vik tig om rå de in nen 

8 


kom mu nal virk som het; grunn sko len, og sjek ket 

klimafotavtrykket fra sko le sek to ren opp mot kva litets 

in di ka to rer for de uli ke kom mu ne ne. Her fin ner 

man li ten sam men heng mel lom klimafotavtrykk 

om såkalte immaterielle kvalitetsindikatorer som 

grunnskolepoeng - karakterer fra grunnskoleelever, 

mens man for mer ma te ri el le pa ra me te re, slik som 

«an tall ele ver per pc», fin ner en sam men heng. 

Fram ti di ge mu lig he ter 

O fent lig forbruk er en be ty de lig an del av den 

nor ske øko no mi en. O fent li ge inn kjøp ge ne re rer 

kli ma gass ut slipp både in nen lands og uten lands. 

En klimafotavtrykkanalyse som il lust rert her vi ser 

mu lig he ten for å kom me med gode es ti mat på hvor 

mye kli ma gass ut slipp som blir ge ne rert som føl ge 

av kom mu nal virk som het. Re sul tat er til gjen ge li ge 

på be ty de lig mer de tal jert nivå enn det som presen 

te res her, blant an net inn de ling på uli ke kommu 

na le enheter eller ansvarsområder, ran ge ring 

på hvil ke inn kjøp som fak tisk ge ne re rer ut slipp, 

og over sikt over hvor ut slip pe ne fra kom mu nal 

virk som het er lo ka li sert. Sam men ut gjør det te 

grunn la get for et kom mu nalt mil jø sty rings sy stem, 

inn be fat tet blant an net ret te de mil jø krav ved 

kom mu na le inn kjøp. 

Finn over sik ten for din kom mu ne på 

www.klimakost.no 

Klimafotavtrykk 2007 i tonn 

CO2-ekvivalenter per innbygger 

0,360–0,494 

0,494–0,536 

0,536–0,576 

0,576–0,633 

0,633–0,699 

0,699–0,771 

0,771–0,855 

0,855–0,947 

0,947–1,136 

1,136–2,922 

Klimafotavtrykk 

Per i dag er geo gra fis ke inn de lin ger av kli ma gass ut slipp frem de les do mi neren 

de. Ar tik ke len «For bru ke rens an svar for ut slipp» i Ci ce ro ne 5-2005 vi ser at 

det i da gens glo ba li ser te ver den er et be hov for sup ple ren de ana ly ser ba sert på 

for bruk. Fle re nor ske kom mu ner kan nå vise til la ve re kli ma gass ut slipp lo ka li sert 

in nen kom mu ne gren se ne enn til fel let var for 10–20 år si den. En grunn til det te er 

at in du stri be drif ter leg ges ned, el ler flyt ter sin virk som het til lav kost land. Åpenbart 

fø rer ikke det te au to ma tisk til la ve re glo ba le ut slipp (se «Im port øker Nor ges 

kli ma ut slipp» i Kli ma 1–2009). Kli ma gass ut slipp som føl ge av kom mu nal ak ti vi tet 

har tid li ge re blitt iden ti fi sert som et om rå de av vik tig het, der også al ter na ti ve 

kalkuleringsmetoder for ut slipp av kli ma gas ser er nød ven dig (se «Kom mu ner 

vik ti ge for kli ma kutt» i Kli ma 1–2007). Det te skyl des at de skis ser te ut ford rin ge ne 

oven for for ster kes yt ter li ge re i lo kal kli ma plan leg ging, der va ria sjo ner i lo kal in dustri 

ak ti vi tet i enda stør re grad blir gjel den de. 

Klimafotavtrykk i nor ske kom mu ner. Små 

kommuner og rike kommuner har ge ne relt 

stør re klimafotavtrykk. Kart grunn lag: 

Sta tens kart verk 

I til legg til fo ku set på pro duk sjon og hvor ut slip pe ne skjer, bør man der for også 

se på kon sum og hva som for år sa ker ut slipp. Pri vat og offent lig kon sum i nor ske 

kom mu ner har økt be ty de lig. Gjen nom klimafotavtrykkanalyser er man nå i stand 

til å kom me med gode es ti mat på hva et kon sum av va rer el ler tje nes ter med fø rer 

av kli ma gass ut slipp i et livs løps per spek tiv, fra ut vin ning av rå va rer til av falls håndte 

ring, uav hen gig av hvor ut slip pet er lo ka li sert. Sli ke ana ly ser vil der for være 

uav hen gig av lo ka li se rin gen av in du stri og stør re pro sess ut slipp. 


9

Tar fol ket med på 

kli ma råd 

Hva er van li ge folk opp tatt av når de nes te års kli ma po li tikk skal ut for mes? Lør dag 26. 

sep tem ber 2009 vil gi svar. Da går glo ba le folketoppmøter om kli ma av sta be len ver den 

over. Ald ri før har det vært gjen nom ført en glo bal «fol ke hø ring» i en slik ska la. 

J o n F i x d a l 

Pro sjekt le der, 

Tek no lo gi rå det 

(jon.fixdal@teknologiradet.no) 

H i l d l A m v i k 

In for ma sjons sjef, 

Tek no lo gi rå det 

Kli ma av ta len som ver dens stats le de re skal forhand 

le om på FNs kli ma topp mø te i Kø ben havn 

i de sem ber, vil leg ge fø rin ger for den glo ba le 

kli ma po li tik ken for man ge år framover. Av ta len 

vil kun ne på vir ke den øko no mis ke, in du stri el le, 

so sia le og ikke minst kli ma mes si ge ut vik lin gen for 

ver dens land og inn byg ge re. Det er der for vik tig at 

be folk nin gen får sjan sen til å frem me sitt syn på de 

nøk kel spørs må le ne som stats le der ne skal ta stil ling 

til på kli ma topp mø tet (COP15). 

Lek folk med i po li tikk ut vik ling 

Til tross for at kli ma end rin ger ut gjør vår tids kanskje 

stør ste ut ford ring, vir ker pro ble met fjernt og 

uten for van li ge folks kon troll. World Wide Views 

on Glo bal Warming har som am bi sjon å gi van li ge 

inn byg ge re en stem me inn til FNs kli ma topp mø te 

og der ved mu lig he ten til å øve inn fly tel se på 

framtidens glo ba le kli ma po li tikk. 

«Til tross for at klimaendringer 

utgjør vår tids kanskje største utfordring, 

virker problemet fjernt og 

utenfor vanlige folks kontroll.» 

26. sep tem ber i år ar ran ge res ver dens før s te 

glo ba le borgerhøring. Da sam les folk i 46 land 

på alle kon ti nen ter for å ut ta le seg om kli ma utford 

rin ger og ak tu el le kli ma til tak. Hvert møte 

vil ha rundt 100 del ta ke re som skal dis ku te re og 

stem me over te ma er som hva som er viktigst av 

utslippsreduksjonerog tilpasning – og hvordan 

klimabyrdene skal fordeles mellom land i nord og 

land i sør. 

FNs kli ma for hand lin ger er i ho ved sak ba sert 

på del ta ker lan de nes na sjo na le kli ma po li tikk og 

inn spill fra kli ma fors ke re. Vi vet lite om hvil ke 

hold nin ger «van li ge» inn byg ge re i for skjel li ge 

land har til kli ma til ta ke ne som dis ku te res. Det er 

der for van ske lig å si om na sjo ne nes stand punk ter 

sam sva rer med inn byg ger nes syns punk ter. De globa 

le folketoppmøtene vil flyt te kli ma dis ku sjo nen 

fra fors ker sam fun net og kli ma ak ti vis te ne, til folks 

hver dag. 

Tan ken er at de som skal føle kli ma end rin ge ne 

og -til ta ke ne på krop pen også bør in vi te res inn i 

dis ku sjo nen. 

Alle ver dens de ler er med 

Pro sjekt le de re fra 44 land var i mars sam let i 

Kø ben havn for å plan leg ge folkehøringene i sine 

re spek ti ve land, og ble blant an net tatt imot i det 

dan ske Fol ke tin get. Blant del ta ker lan de ne var 

Au stra lia, Chi le, Ja pan, Ke nya, Kina, Sør-Af ri ka, 

Tan za nia, Uru guay i til legg til en rek ke eu ro pe is ke 

land. I USA plan leg ges det folketoppmøter i fle re 

sta ter. Det job bes nå in tenst for å få på plass fi nansie 

rin gen og det prak tis ke ap pa ra tet som kre ves for 

å gjen nom fø re en så stor be gi ven het, i for hå pent lig 

bort imot 50 land. 

Ald ri før har så man ge «van li ge folk» i så 

man ge land ver den over fått sjan sen til å dele sine 

me nin ger og be kym rin ger om et hett po li tisk tema 

– sam ti dig. Me to den som er ut vik let er in spi rert 

av så kal te citizen summits fra USA. Er fa rin ge ne er 

gode – del ta ker ne får både dis ku tert re le van te problem 

stil lin ger og stemt over dis se. 

Samtidig vi ser er fa rin ge ne fra folkehøringer og 

and re medvirkningsmetoder at en ga sjer te bor ge re 

er kom pe ten te de bat tan ter og kan for mu le re gode 

inn spill til po li tis ke dis ku sjo ner. 

10 


BORGERHØRING. 26. September i år arrangeres 

verdens første globale borgerhøring. Da samles 

folk i 46 land å alle kontinenter for å uttale seg 

om klimautfordringer og aktuelle klimatiltak. 


Demokratitilskudd 

Re sul ta te ne fra folketoppmøtene vil bli pub li sert 

på internett fort lø pen de, slik at man kan sam menlig 

ne re sul ta ter på tvers av land ut over i det ak tu el le 

døg net. 

Inn spil le ne vil bli sam let, ko or di nert og presen 

tert for kli ma top pe ne som mø tes i Kø ben havn 

i de sem ber. Folkerøstene har in gen for mell sta tus 

un der kli ma topp mø tet. Det vil være opp til den 

en kel te po li ti ker og de en kel te lands de le ga sjo ner 

å vur de re hvor dan de vil bru ke inn spil le ne. Det er 

de fol ke valg te som har det sis te or det. Ikke des to 

mind re vil stem me ne som gis lyd gjen nom World 

Wide Views for hå pent lig re pre sen te re et vik tig 

demokratitilskudd til de in ter na sjo na le kli ma forhand 

lin ge ne. 

Om WWViews 

Pro sjek tet World Wide Views on Glo bal Warming er ini ti ert og 

ko or di ne res av Tek no lo gi rå det i Dan mark og det dan ske kultur 

in sti tut tet. Det er etab lert en egen stif tel se for pro sjek tet og 

et nett sted wwviews.org. Tek no lo gi rå det er pro sjek tets nor ske 

part ner, og vil gjen nom fø re folketoppmøtet i Oslo i sam ar beid 

med Miljøverndepartementets Kli ma løf tet. 

Sen tralt i pro sjek tet står folketoppmøtene som skal ar ran ge res 

sam ti dig ver den over lør dag 26. sep tem ber 2009. Del ta ker ne 

på folketoppmøtene vil dis ku te re og stem me over spørs mål 

som skal opp på FNs kli ma topp mø te. Del ta ker ne er van li ge 

inn byg ge re ver den over som skal leve med kli ma end rin ge ne 

og kli ma til ta ke ne som ver dens po li ti ke re even tu elt iverk set ter. 

Am bi sjo nen er at også van li ge inn byg ge re in vi te res med i kli made 

bat ten før ver dens be slut nings ta ke re sam les på kli ma toppmø 

tet i Kø ben havn 7. til 18. de sem ber 2009. 

Dan marks kli maog ener gi mi nis ter, Con nie He de gaard, er vert 

for kli ma topp mø tet og am bas sa dør for World Wide Views on 

Glo bal Warming. Mil jø- og ut vik lings mi nis ter Erik Sol heim har 

også gitt sin støt te til pro sjek tet, og Uten riks de par te men tet 

bi drar med øko no misk støt te til folkehøringene i Mo sam bik og 

Bra sil. 

Slik kan du del ta: 

3000 til fel dig ut valg te per so ner re gist rert bo satt i Nor ge mot tok 

i mai et brev med in vi ta sjon til å søke om å del ta på folketoppmøtet. 

Tek no lo gi rå det er åpen for at også and re som kan ten ke 

seg å være med, kan søke. På bak grunn av en kort søk nad vel ges 

det ut 80-100 del ta ke re som gir en så bred sam men set ning som 

mu lig med hen hold til kjønn, al der, bo sted, ut dan ning og yrke 

osv. Søk nads frist er 1. juni. 

Les mer på Teknologirådets nett si der 

www.teknologiradet.no, el ler send en e-post 

til wwviews@teknologiradet.no for å mot ta 

nær me re in for ma sjon. 


11

CO2-ut slipp gjør 

ha vet su re re 

Økt kon sen tra sjon av CO2 i at mo sfæ ren gir su re re hav. Det te kan med fø re be ty de li ge 

øko lo gis ke end rin ger. 

H A N S m A r t i n S e i p 




Det hø rer med til de mest grunn leg gen de 

kjemikunnskapene våre at kar bon di ok sid (CO 2 

) 

i vann gir kar bon sy re. Imid ler tid var det først 

med en rap port fra The Royal So cie ty i 2005 at 

havforsurning, som føl ge av men nes ke skap te CO 2 

- 

ut slipp, vir ke lig kom i fo kus. 

I før s te om gang er det ha vets over fla te lag, som 

er om kring 100 me ter dypt, som blir på vir ket. 

Ut veks lin gen med dy pe re lag er svært lang som. 

Selv om ut slip pe ne stop pes, vil virk nin gen vare i 

man ge hund re år, sann syn lig vis i år tu se ner. Det te 

hen ger del vis sam men med at CO 2 

-kon sen tra sjonen 

i at mo sfæ ren vil være for høy et i lang tid, del vis 

med at pro ses ser i dy pe re lag og se di men ter, som 

kan nøy tra li se re virk nin gen, skjer lang somt. Be regnin 

ger av hvor dan CO 2 

-ut slipp end rer sur he ten i 

ha vets over fla te lag an ses som på li te li ge. 

Økt sur het 

De fles te ar tik ler på det te om rå det be skri ver 

mo dell be reg nin ger el ler laboratorieun der sø kel ser. 

Et unn tak er ar bei det av Wootton og med ar beide 

re. De me ner å ha på vist av tak en de pH ved 

må lin ger over en åtte års pe ri ode fra år 2000 en 

«I første omgang er det havets overflatelag, 

som er omkring 100 meter 

dypt, som blir påvirket.» 

knapp ki lo me ter uten for kys ten av Wash ing ton 

State i USA. År lig trend var mi nus 0,045 pHen 

he ter, som ho ved sa ke lig til skri ves økt CO 2 

-trykk 

i at mo sfæ ren. For fat ter ne skri ver at det kan tyde 

på at end rin gen går ras ke re enn tid li ge re an tatt, i 

alle fall i noen hav om rå der. Men det er grunn til å 

være for sik tig med kon klu sjo ner ba sert på så kort 

tids se rie. 

12 KLIMA 2-2009 3-2009

Virk nin ger på or ga nis mer 

Når ha vet blir su re re, av tar karbonatkonsentrasjonen. 

Kon se kven sen er at or ga nis mer som dan ner skall el ler 

skje lett av kalk er spe si elt ut satt. La bo ra to rie stu di er 

har vist at man ge, men ikke alle, sli ke or ga nis mer 

på vir kes ne ga tivt når pH i hav vann av tar. Moy og 

med ar bei de re stu der te foraminifera – en cel le te 

ma ri ne or ga nis mer som dan ner sli ke skall – i se dimen 

ter i ha vet sør for Tas ma nia. De sam men lig net 

vek ta av skall på foraminifera fra de sis te åre ne med 

vek ta på skall fra før in du stri ell tid. Som for ven tet på 

grunn av havforsurning, var skall fra «mo der ne» 

foraminifera 30 til 35 pro sent let te re enn skall fra eld re 

foraminifera. De be stem te også vek ta av skall i en se diment 

kjer ne som dek ket om trent 50 000 år. Det var 

god sam va ria sjon mel lom vek ta av foraminiferaskall 

og CO 2 

-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren i sam me pe riode, 

be stemt i en is kjer ne fra An tark tis. 

Også or ga nis mer høy ere opp i næ rings kje den 

kan på vir kes, dels ved at arts sam men set nin gen av 

byt te dyr end res, dels ved at re spi ra sjo nen på vir kes. 

Re fe ran ser 

• Dangers of Greenhouse Acid. Scien ce, 323, 459. 

• A.D. Moy og med ar bei de re, 2009. Reduced calcification in 

mo dern Sou thern Ocean planktonic foraminifera. Na tu re 

Geoscience, 2, 276 – 280. 

• J. T. Wootton og med ar bei de re, 2008. Dynamic pat terns 

and ecological impacts of declining ocean pH in a highresolution 

mul ti-year dataset. Proc. Na tio nal Na tio nal 

Aca de my of Sci ences, 105, 18848–18853. 

KORALLREV. Dyrelivet 

ved korallrev kan 

endres ved surere hav 

som følge av menneskeskapte 

CO 2 

-utslipp. 



13

Trans port til tak som vir ker 

Ved ut for ming av en mil jø venn lig trans port po li tikk må myn dig he te ne både iden ti fi se re 

ef fek ti ve vir ke mid ler og sik re at de blir ak sep tert og gjen nom ført. 

Her er tre eks emp ler fra boka «Trans port og mil jø» som kom mer ut i lø pet som me ren. 

Boken er skre vet av Er ling Hol den, Kris tin Lin ne rud og Hol ger Schlaupitz. 

K r i s t i n L i N N e ru d 

Fors ker, CI CE RO 


(kristin.linnerud@cicero.uio.no) 

CO2-ut slipp fra før s- 

te gangs re gist rer te 

per son bi ler. To talt, 

ben sin og die sel 

(Kil de: Opp lys nings rå det 

for vei tra fik ken) 

Nor ske av gif ter 

Da cham pag ne kor ke ne smalt i ta ket nytt års aften 

2006, end ret nord menn sine inn kjøps va ner for bil. 

Fra 2007 kjøp te vi bi ler som slapp ut klart mind re 

CO2 per ki lo me ter enn åre ne før. Se fi gur. 

År sa ken var at Fi nans de par te men tet rett før årsskiftet 

vars let at det vil le bli dy re re å kjø pe sto re 

bi ler med høyt CO2-ut slipp fra ja nu ar 2007. Si den 

die sel drev ne bi ler har la ve re CO2-ut slipp enn 

ben sin drev ne bi ler, økte an de len die sel bi ler til 75 

pro sent i 2008. 

En ny rap port om bil av gifter og kli ma gass ut slipp 

som nor dis ke mil jø or ga ni sa sjo ner har skre vet for 

Nor disk Mi nis ter råd på pe ker: «De sis te års di feren 

sie ring på av gifter på kjøp av bil, bl.a. i Nor ge, 

vi ser gode re sul ta ter. Sve ri ge, som ikke har noen 

kjøps-/re gist re rings av gift på bi ler, har fle re bi ler per 

inn byg ger enn de øv ri ge nor dis ke land – tett fulgt 

av Is land. Sve ri ge har også det høy es te CO2-ut slippet 

per kjør te ki lo me ter for nye bi ler.» 

To po eng kan være verdt å mer ke seg: For det 

før s te, mens en gangs av giften på vir ker valg av bil, så 

på vir ker den ikke bru ken. En gangs av giften må der for 

kom bi ne res med av gift på driv stof for å hind re at 

re du sert driv stofor bruk blir tatt ut i økt kjø re leng de. 

For det and re, mens økt kli ma fo kus i seg selv 

ikke sy nes å ha end ret våre kjø pe va ner, så kan 

lek ka sjer høs ten 2006, med for uro li gen de in for masjon 

fra FNs kli ma pa nel sin fjer de rap port, ha vært 

av gjø ren de for å sik re po li tisk ak sept for om leg gingen 

av av gifts po li tik ken. 

Trengselsskatten i Stock holm 

Stock holm inn før te i ja nu ar 2006 en bom pen gering 

som ble kalt «trengselsskatt». Av gifte ne va rierer 

i lø pet av døg net; 20 kro ner i rushtiden i begge 

retninger og gra tis på kveld og natt. 

Inn fø rin gen av trengselsskatt var i ut gangs punktet 

upo pu lær. Kun 34 pro sent i stock holms om rå det 

var po si ti ve. Der for be stem te myn dig he te ne seg for 

å inn fø re ord nin gen som et seks må ne ders prø vepro 

sjekt. 

Stock holms for sø ket ble eva lu ert i au gust 2006. 

Det re gje rings opp nevn te ut val get kon klu der te 

blant an net med at tra fik ken til og fra sen trum var 

re du sert med 20–25 pro sent, kø ti den var re dusert 

med 30–50 pro sent rundt sen trum og lo ka le 

ut slipp var re du sert med 14 pro sent. 

I sitt dok tor grads ar beid på pe ker CI CE ROfors 

ker Ste fen Kallbekken at stock holms for sø ket 

14 


oka 

ennlig transport mulig? Ja, hvis vi kan gi gode svar på tre spørsmål: Hvilke 

r finnes? Hvilke virkemidler rår vi over? Hvem skal ta det første steget? 

v forrige århundre ble verdens befolkning firedoblet, mens det samlede 

et av transport økte hundre ganger. Frem mot 2030 anslås den årlige vekrdens 

energibruk til transport å bli 2,1 prosent – det er høyere enn innen 

nen sektor. 

rgibruk følger det miljøproblemer. Ingen annen sektor i samfunnet bidrar 

redt spekter av alvorlige lokale, regionale og globale miljøproblemer. 

oka handler om persontransport og miljø. Vi viser hvilke problemer vi står 

g presenterer i tur og orden mulige løsninger og virkemidler. Boka spenfra 

ny motorteknologi og alternative drivstoffer, via kollektivtransport, til 

anlegging, grønne holdninger, økonomiske virkemidler og politikk. 

rfatterne 

var svært vel lyk ket både for di e fek te ne var så kla re 

og po si ti ve og for di det ble inn ført på en måte som 

sik ret til slut ning. Fol ke av stem nin gen i sep tember 

2006 vis te et fler tall for trengselsskatt på 52 

pro sent og trengselsskatten ble der for vi de re ført 

som en per ma nent ord ning. Stock holms for sø ket 

vi ser at man kan opp nå ak sept for en av gift ved å 

de mon stre re e fek te ne i for kant. 

Stock holms for sø ket var et til tak for lo kal mil jø, 

men har også kon se kven ser for ut slipp av kli magas 

ser. Slik sett har for sø ket en dob belt nyt te (se 

«Dobbel nyt te – til tak for både lo kal mil jø og 

kli ma» i Kli ma 2–2009. 

lden er professor i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 

en doktorgrad i byog regionplanlegging fra NTNU og sivilingeniørute 

i energiog prosessteknikk fra samme sted. I 2007 utgav han boka Achietainable 

Mobility, basert på nær 20 års forskning på transport og miljø. 

nnerud er forsker II ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun har doki 

samfunnsøkonomi fra NHH og mastergrad i finans fra London School of 

ics. 

chlaupitz er fagleder for avdeling for energi, klima og samferdsel i Norges 

rnforbund. Han har mer enn ti års erfaring fra miljø- og samferdselsrelaid. 

Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø 

Transport og miljø 

Erling Holden, Kristin Linnerud 

og Holger Schlaupitz 

Med forord av Samferdselsminister Liv Signe Navarsete 

En feil slått po li tikk 

En in ter na sjo nal sam men lig ning av nye bi lers 

ener gi e fek ti vi tet og CO2-ut slipp fore tatt av Det 

in ter na sjo na le rå det for ren trans port (ICCT) 

vi ser at mens EU og Ja pan le der med hen syn til 

mil jø venn lig het, så lig ger USA svært dår lig an. 

Gjen nom snitt lig ben sin for bruk på nye bi ler i 

Eu ro pa og Ja pan for 2008 er sti pu lert til vel en 

halv li ter per mil, mot nær en li ter per mil i USA. 

www.tapirforlag.no 

Samtidig er kli ma gass ut slipp fra nye bi ler i Eu ro pa 

og Ja pan sti pu lert til knapt 150 gram CO2 per ki lome 

ter, mot 250 i USA. 

Iføl ge Cent re for Glo bal Development (2008) 

har ame ri kan ske myn dig he ter latt seg pres se til en 

lite mil jø venn lig po li tikk. På den ene si den har 

myn dig he te ne sub si di ert driv stof gjen nom blant 

an net skat te let tel ser. På den and re si den har den 

ame ri kan ske stan dar den for per son bi lers ener gi effek 

ti vi tet, kalt Cor po ra te Average Fuel Economy 

(CAFE), stilt lite am bi si øse krav til bil in du stri en. 

Sam men set nin gen av vir ke mid ler har re sul tert 

i en ond sir kel: Den lave driv stoffpri sen har svekket 

til slut nin gen til en am bi si øs bilstandard – og 

vice ver sa. I Eu ro pa, der imot, har ut bredt bruk 

av driv stoffav gifter gjort det mu lig å stil le stør re 

krav til bil in du stri en og ut vik lin gen av fram ti dig 

tek no lo gi. Slik kan mil jø av gifter og stan dar der 

kom ple men te re hver and re. 

NY BIL. Redder vi 

miljøet ved å kjøpe 

ny bil? Dette er ett 

av spørsmålene som 

boka «Transport og 

miljø» stiller. 


15

Styr king av EUs 

kvo te han dels sy stem 

I de sem ber i fjor ved tok EUs 27 stats le de re og Eu ro pa par la men tet en styr king av EUs kvo tehan 

dels sy stem. Ved ta ket vil bi dra til å løse fle re pro ble mer med det gam le sy ste met og var 

en del av en stør re kli maog ener gi pak ke. 

J o n B i r g e r 

S k jæ r sS et h 



(jon.b.skjaerseth@fni.no) 

J ø r g e n W et t e s ta d 



Det gam le kvo te han dels sy ste met ble ved tatt i 2003 

og star tet med en pi lot fa se fra 2005 til 2007, et terfulgt 

av for plik tel ses fa sen i pe ri oden 2008–2012 

un der Kyo to-pro to kol len. Sy ste met har dek ket om 

lag halv par ten av EUs CO 2 

-ut slipp og pri mært vært 

ret tet mot ut slipp fra kraft pro duk sjon. Den ut gjør 

om lag 60 pro sent av ut slip pe ne som dek kes av kvote 

sy ste met. I til legg har kraft kre ven de in du stri som 

se ment, pa pir og stål vært vik tig. 

EUs nye sy stem gjel der for pe ri oden 2013– 

2020 og bi drar til å ret te på fle re ho ved pro ble mer 

med det gam le sy ste met. For det før s te var det te 

sy ste met ba sert på na sjo nal til de ling av kvo ter. Det 

ga med lems lan de ne in sen ti ver til å fa vo ri se re egen 

in du stri og bi dro til at det ble delt ut fle re ut slippskvo 

ter enn det var be hov for. Kon se kven sen var 

sto re sving nin ger i kvo te pri se ne og også ge ne relt 

lave pri ser. For det and re fikk kraft pro du sen ter og 

in du stri en kvo te ne gra tis. Det før te blant an net til 

at kullkraftprodusentene kun ne få uri me lig høye 

ge vins ter, for di de kun ne over fø re kost na der til forbru 

ker ne gjen nom økte strøm pri ser sam ti dig som 

de had de fått kvo te ne gra tis. 

Selv om dis se pro ble me ne har blitt re du sert i 

pe ri oden 2008–2012 og det nye sy ste met ikke er 

like am bi si øst som Kom mi sjo nen fore slo i ja nu ar 

2008, tar det vik ti ge skritt for å løse pro ble me ne fra 

2013 til 2020. 

Bre de re om fang 

Den kan skje vik tig ste end rin gen er at det nye 

sy ste met inn fø rer et sam let og la ve re to talt tak 

på an tal let kvo ter som skal de les ut. Na sjo na le 

tildelingsplaner skal av vik les. An tall kvo ter skal 

grad vis re du se res og skal føre til 21 pro sent la ve re 

ut slipp i 2020 i for hold til 2005 i de sek to re ne som 

om fat tes av sy ste met. Den grad vi se re duk sjo nen i 

an tall kvo ter vil fort set te i pe ri oden 2021 til 2028 

og vi de re fram over i tid, men kan re vi de res in nen 

2025. Sy ste met bi drar der med til å ska pe lang sikti 

ge for vent nin ger i in du stri en om at ut slipp av 

kli ma gas ser vil ha en øken de kost nad langt inn i 

fram ti den. 

Det nye sy ste met vil også in klu de re fle re ak tivi 

te ter, som alu mi ni ums in du stri, fer ro le ge ring og 

pe tro kje misk in du stri. Det be tyr at nes ten 60 prosent 

av EUs CO2 ut slipp vil dek kes. I til legg vil det 

in klu de re to nye kli ma gas ser: lyst gass og per flu orkar 

bo ner (PFK). Luft fart har vært gjen stand for en 

se pa rat pro sess og kom mer inn i kvo te sy ste met fra 

2012. En del and re vik ti ge sek to rer, som trans port, 

er ikke med i sy ste met. 

Mer auk sjo ne ring 

Det gam le sy ste met var ba sert på at kraft pro dusen 

ter og in du stri en i ho ved sak fikk kvo te ne gra tis, 

mens det nye sy ste met er mer ba sert på auk sjo nering. 

I star ten er det pri mært kraft pro du sen te ne 

som må be ta le for kvo te ne. Det er be reg net at 

minst halv par ten av alle kvo te ne i 2013 vil bli 

auk sjo nert. Må let er 70 pro sent auk sjo ne ring i 

2020 med sik te på full auk sjo ne ring i 2027. Auksjo 

ne ring gjen nom fø res av med lems sta te ne et ter 

har mo ni ser te reg ler. 

De nye reg le ne er kom pli ser te og pre get av unntaks 

ord nin ger for å be skyt te kraft pro du sen ter i de 

nye med lems lan de ne og ener gi in ten siv in du stri. 

Kom mi sjo nen vil o fent lig gjø re hvil ke sek to rer 

som vil om fat tes av unn ta ke ne i lø pet av 2009. 

In du stri en har hit til også brukt kvo ter fra in veste 

rin ger i pro sjek ter gjen nom den grøn ne ut viklings 

me ka nis men (CDM) til å dek ke en del av sine 

ut slipp på sam me måte som de bru ker EU-kvo ter. 

Det nye sy ste met vi de re fø rer den ne mu lig he ten, 

men set ter et tak på 50 pro sent im port av kvo ter 

i for hold til EUs sam le de re duk sjon i pe ri oden 

2008–2020. 

End ring i po si sjo ner 

En vik tig ut vik ling som ba net vei for det nye sy ste- 

16 


met var at med lems lan de ne end ret hold ning til 

fast set tel se av kvo ter på EU-nivå og til har mo ni sering 

av reg le ne for til de ling av kvo ter. Det gam le 

sy ste met fun ger te dår lig sam ti dig som opp merksom 

he ten om kli ma spørs mål og EUs am bi sjo ner 

i kli ma po li tik ken økte. Et bed re og mer am bi si øst 

kvo te sy stem gir også EU stør re tro ver dig het i de 

in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne fram mot 

Kø ben havn. 

End rin ge ne har også blitt støt tet av en sta dig 

mer kvo te venn lig mil jø be ve gel se i Eu ro pa, selv 

om mil jø or ga ni sa sjo ne ne kri ti se rer unn taks ordnin 

ge ne. Kraft pro du sen te ne har også god tatt 

re for me ne og også til dels den kvo te skep tis ke energi 

in ten si ve in du stri en. 

Kom mi sjo nen og Par la men tet har øns ket et 

sam let EU-tak på kvo ter og mer auk sjo ne ring 

al le re de fra sy ste met ble plan lagt på slut ten av 

1990-tal let. 

Pakkepolitikk 

En an nen vik tig end ring var at det nye kvo te handels 

sy ste met ble plan lagt, fo re slått og for hand let 

fram som en del av en stør re pak ke med di rek ti ver, 

som også om fat tet for ny bar ener gi, sek to rer utenfor 

kvo te han dels sy ste met og karbonfangstog lagring. 

Pak ken gjor de det mu lig å dele byr de ne bed re 

slik at in gen av med lems lan de ne skul le få ve sent lig 

stør re kost na der enn 0,5 pro sent av BNP. 

Pa ral lel le for hand lin ger av uli ke di rek ti ver og 

fle re saks om rå der økte mu lig he te ne for hes te handel 

slik at ak tø rer som måt te gi seg på ett om rå de 

kun ne få mer igjen på et an net. 

Kon se kven ser for Nor ge 

Ge ne relt er det klart at de vik ti ge end rin ge ne i retning 

av et bre de re, mer har mo ni sert sy stem ba sert 

på auk sjo ne ring er i tråd med nor ske øns ker og 

pre fe ran ser. 

Men det er også man ge uav klar te spørs mål. 

Ut vi del sen av sy ste met med blant an net alu mini 

um og fer ro le ge ring har stør re kon se kven ser 

for Nor ge enn for EU. I Nor ge vil om fan get av 

kvo te plik tig in du stri kun ne øke fra om lag 40 til 

60 pro sent. Det te be tyr at den vi de re pro ses sen i 

EU i 2009 med å klar gjø re hvil ke in du stri er som 

skal ga ran te res gra tis kvo ter et ter 2012 har stor 

be tyd ning. Når det gjel der kob lin gen mel lom 

kvo te sy ste met og CO 2 

-lag ring kan det være en 

mu lig het for at Nor ge får til gang til kvo ter fra 

den spe si el le kvo te re ser ven som er av satt. Men 

den vik tig ste fi nan sie rin gen av den nor ske CO2- 

lagringssatsingen vil nok fort satt kom me fra Nor ge 

selv. 

EUs kli maog ener gi po li tikk er i ferd med å 

bli langt ster ke re kob let, in te grert og sen tra li sert i 

Brus sel. Dis se end rin ge ne gjør det enda vik ti ge re å 

for stå hel he ten i po li tik ken og mer ut ford ren de for 

Nor ge både å på vir ke po li tik ken og få gjen nom slag 

for nor ske sær ord nin ger gjen nom EØS. 

SENTRALISERING. EUs 

klimaog energipolitikk 

er i ferd med å bli 

langt sterkere koblet, 

integrert og sentralisert 

i Brussel. 

Foto: EU 


17

Re du sert usik ker het gir 

ikke nød ven dig vis bed re 

kli ma po li tikk 

God for stå el se av hvor dan man skal ta be slut nin ger un der usik ker het er like vik tig som kunnskap 

om fy sis ke sam men hen ger der som ny kunn skap skal føre til bed re be slut nin ger. 

A s b j ø r n A A H e i m 

Forsk nings le der, CI CE RO 


(h.a.aaheim@cicero.uio.no) 

Usik ker het om hvor vidt vi står over for et kli mapro 

blem var len ge et ar gu ment for en «ven teog-se»–hold 

ning i kli ma po li tik ken. Et ter at FNs 

kli ma pa nel kon sta ter te at kli ma end rin ger kan 

ob ser ve res, hø rer vi ikke det te så ofte leng er. Usikker 

het om hvil ken be tyd ning kli ma end rin ge ne vil 

få er imid ler tid et ar gu ment for dem som me ner 

vi har tid før vi tren ger gå til dras ti ske skritt med å 

re du se re ut slip pe ne. De kan vise til FNs kli ma panel, 

som ret ter sta dig stør re opp merk som het mot 

den sto re usik ker he ten. Alle kan der for enes om å 

re du se re usik ker he ten for å let te gjen nom fø ring av 

en god kli ma po li tikk. 

«Det er derfor grunn til å stille seg 

kritisk til oppfatningen om at ny 

kunnskap om de fysiske prosessene 

trengs for å redusere usikkerheten, slik 

at vi kan få en bedre klimapolitikk.» 

Men bi drar ny kunn skap til mind re usik ker het 

og bed re be slut nin ger? Et eks em pel fra hvor dan 

man kan til pas se seg økt skred fa re vi ser hvor for det 

er sann syn lig at mer kunn skap kan øke usik ker heten. 

Dess uten skal vi se at gode be slut nin ger ikke 

stiller krav til hvor sik ker kunn ska pen er. Men det 

stiller krav til at man har god for stå el se av hvor dan 

man skal ta be slut nin ger un der usik ker het. Det te 

er vel så vik tig som kunn skap om fy sis ke sam menhen 

ger der som ny kunn skap skal føre til bed re 

be slut nin ger. 

Kunnskap kan øke usikkerheten 

Man vet for holds vis lite om hvor dan kli ma for hold 

og skred hen ger sam men, men er kla re på at det 

trengs de tal jert vær in for ma sjon for å kun ne for stå 

sam men hen ge ne bed re. Kli ma sce na ri er er ge ne relt 

sett altfor gro ve, og det er in gen li ten ut ford ring å 

av le de til strek ke lig de tal jer te vær da ta fra dem. Derfor 

er det lett å ar gu men te re for at man tren ger mer 

forsk ning om dis se spørs må le ne for å bli sik re re på 

hva som vil skje. 

Ny forsk ning kan iden ti fi se re nye fy sis ke pro sesser 

og sam men hen ger el ler end re be tyd nin gen av 

dem man har visst om fra før. Der som kunn ska pen 

i ut gangs punk tet har vært dår lig, som til fel let er for 

sam men hen gen mel lom kli ma og skred, vil re sulta 

te ne ofte bli brukt til å er stat te mer el ler mind re 

vel fun der te gjet nin ger. Ny kunn skap kan bi dra til 

ny an se ring, for eks em pel at man for står kom pleksi 

te ten bed re og kan in klu de re fle re pro ses ser, el ler 

at man fin ner grunn lag for å lage in ter vall som de 

tal le ne man bare har gjet tet på tid li ge re med stor 

sann syn lig het lig ger in nen for. 

Be slut nin ger un der usik ker het 

I beg ge til fel ler øker usik ker he ten som de som skal 

til pas se seg må for hol de seg til. Men det be tyr ikke 

at de har fått et dår li ge re be slut nings grunn lag. De 

fær res te vil le hev de at man ikke skal for hol de seg 

til skred fa re for di man ikke har god kjenn skap til 

dis se sam men hen ge ne. Det er nok at de som har 

greie på det for tel ler oss at skred hen del ser et ter all 

sann syn lig het blir hyp pi ge re. Da er det også et valg 

å ikke gjø re noe. Spørs må let man må for hol de seg 

til er hvil ke and re al ter na tiv man har, og på hvil ket 

grunn lag man kan vel ge. 

I be slut nings læ ren er det van lig å ta ut gangspunkt 

i at man dan ner seg en opp fat ning om 

usik ker he ten på egen hånd. Det te kal les gjer ne 

sub jek ti ve sann syn lig he ter. Dis se på vir kes av kunn- 

18 


skap, men man har ikke full for stå el se av hvor dan. 

Ny kunn skap vil, for eks em pel, gi grunn lag for en 

bed re grunn gitt sub jek tiv vur de ring av skred sannsyn 

lig het uav hen gig av om usik ker he ten i an sla get 

jus te res opp el ler ned. Men for å for sik re seg om at 

et bed re be slut nings grunn lag skal ende opp i bed re 

be slut nin ger er det man ge for hold ved sel ve be slutnings 

pro ses sen som må på plass. 

Be slut nings grunn lag 

For den som står i fare for å bli ska de li den de er 

det ikke nok å vite om det kan gå skred el ler ikke. 

De må også vite hvem, hva og hvor mye som blir 

ska det. Usik ker het om hvor vidt noen kom mer 

til ska de, el ler hva ska den på ei en dom vil komme 

til å kos te, for eks em pel, er minst like stor 

som usik ker he ten om sann syn lig he ten for at det 

skal gå skred. Hvis noe av «mitt» blir ska det, 

er det dess uten vik tig å vite i hvil ken grad jeg vil 

bli stilt til an svar for den til pas nin gen jeg gjør. 

Tilpasningsalternativene kan vur de res først et ter 

at man har dan net seg en egen opp fat ning om alt 

det te. 

I bred for stand li der man ge per so ner og in stanser 

ska de ved skred, fra pri va te ak tø rer via lo ka le til 

o fent li ge myn dig he ter. De står alle over for uli ke 

tap og ulikt an svar. Øko no mis ke tap blir nor malt 

dek ket av et na sjo nalt fond – Naturskadepoolen 

el ler Na tur ska de fon det – så kom mu ner og pri va te 

ak tø rer tren ger bare for sik re seg om at de føl ger 

re gel ver ket, som er for holds vis raust. Vi de re stil les 

uli ke in stan ser over for for skjel li ge al ter na ti ver. En 

pri vat ak tør som eier en tomt i et skred om rå de kan 

ikke, som kom mu na le myn dig he ter, lett vel ge en 

an nen tomt, og kom mu ne gren sen set ter gren ser 

også for kom mu nens valg. Den tren ger ikke na sjona 

le myn dig he ter for hol de seg til. Føl ge lig av henger 

også kost na den ved å vel ge et al ter na tiv til å 

byg ge i et skred ut satt om rå de av hvem som vel ger. 

Nor mer for ri si ko 

Hvis en til pas nings stra te gi i ut gangs punk tet skal 

iva re ta na sjo na le hen syn, må det også være de 

na sjo na le myn dig he te ne man ten ker seg skal velge 

i det te til fel let, dog slik at uli ke in ter es ser blir 

iva re tatt i til strek ke lig grad. Det te stil ler stren ge 

krav til de na sjo na le myn dig he ter som skal leg ge til 

ret te for god til pas ning, og kre ver god for stå el se av 

hvor dan po li tis ke vir ke mid ler fan ges opp og le der 

til be slut nin ger lo kalt. Men på det te om rå de er 

det stort be hov for bed re kunn skap. Eks emp ler er 

hvil ke nor mer for ri si ko som skal leg ges til grunn 

for be slut nin ger når sann syn lig he ten for skred er 

usik ker, og hvor dan an svar skal for de les når man 

ikke øns ker pri va te for sik rin ger for na tur ska de. Så 

len ge det te er uklart, som det er grunn til å hev de 

at det er i dag, vil po li tis ke be slut nin ger få lite gjennom 

slag. Kunn skap om de fy sis ke pro ses se ne kan 

bed res i be ty de lig grad uten sto re kon se kven ser for 

de be slut nin ge ne som skal tas. 

Det er der for grunn til å stil le seg kri tisk til oppfat 

nin gen om at ny kunn skap om de fy sis ke proses 

se ne trengs for å re du se re usik ker he ten, slik at 

vi kan få en bed re kli ma po li tikk. Bed re kunn skap 

om fy sis ke pro ses ser er vik tig, men kan godt føre 

til stør re usik ker het. Li ke vel er be slut nings grunnla 

get blitt bed re. Det skor ter imid ler tid ofte på 

ev nen og mo tet til å bru ke kunn ska pen til å ta gode 

be slut nin ger. Man tren ger der for mer forsk ning 

om hvor dan vi skal ut for me kli ma po li tik ken slik at 

vi kan leve med usik ker het. 

RASFARE? Det er viktig å vite hvordan man skal håndtere usikkerhet 

knyttet til for eksempel økt rasfare i et varmere klima. Uansett hvor mye 

kunnskap man får om de fysiske prosessene tilknyttet rasfare vil usikkerheten 

alltid være stor. 



19

Naturlig endring 

i klimatilstanden 

Det er fort satt usik kert hvor dan kli ma et ville utviklet seg uten men nes ke skapt driv hus ef fekt. 

En ny hy po te se knyt ter over gan ger mel lom uli ke kli ma til stan der til dy na mi ske pro ses ser på 

den nord li ge halv ku le der den nord at lan tis ke oscillasjonen spil ler en sen tral rol le. 

H A N S m A r t i n S e i p 




I fle re ar tik ler har Tsonis, Swan son og med ar beide 

re be skre vet en hy po te se som knyt ter tids punktet 

for end rin ger i kli ma sy ste met – over gang til 

en ny til stand – gjer ne av va rig het på fle re tiår, 

til dy na mi ske pro ses ser på den nord li ge halvku 

le. De ser på Den nord at lan tis ke oscillasjonen 

(NAO), den ti år li ge oscillasjonen i Stil le ha vet 

(Pa ci fic Decadal Oscillation, PDO), El Niño/ 

den sør li ge oscillasjonen (ENSO) og den nord li ge 

Stillehavsindeksen (North Pa ci fic Index, NPI). Det 

vil over tid være ulik grad av syn kro ni se ring og kobling 

mel lom dis se sy ste me ne (oscil la to re ne). 

Endring i klimatilstanden 

Iføl ge hy po te sen vil en få en end ring i kli ma til standen 

når høy grad av syn kro ni se ring føl ges av økt 

kob ling mel lom dem. For fat ter ne be nyt ter en analo 

gi: Et lag med syk lis ter som sø ker å få best mu lig 

tid for la get sam let, vil syn kro ni se re sine be ve gel ser 

i høy grad. Der som det inn fø res en sterk kob ling 

mel lom dem – for eks em pel ved å bin de dem sammen 

med et tau – vil en li ten ure gel mes sig het hos 

«Dersom det innføres en sterk kobling mellom 

dem – for eksempel ved å binde dem sammen 

med et tau – vil en liten uregelmessighet 

hos én syklist raskt over-føres til de andre, noe 

som kan ende med knall og fall.» 

én syk list raskt over fø res til de and re, noe som kan 

ende med knall og fall. 

En ar tik kel av Wang og med ar bei de re stu de rer 

tolv til fel ler med høy syn kro ni se ring, noen ba sert 

på ob ser va sjo ner and re på mo del ler. De fin ner at i 

alle til fel ler der det er sterk kob ling, tre fra ob server 

te se ri er og fem fra mo del ler, skjer det en be tyde 

lig end ring i kli ma til stan den. Sann syn lig vis er 

end rin gen knyt tet til re or ga ni se ring av sky dan nel se 

og vann damp i at mo sfæ ren, el ler til sto re end rin ger 

i opp tak av var me i dyp ha vet. Den nord at lan tis ke 

oscillasjonen ser ut til å være driv kraften bak dis se 

end rin ge ne. I for ri ge år hund re inn traf fire pe rioder 

med høy syn kro ni se ring: I 1910-1920, 1938- 

1945, 1956-60 og 1976-1981. I tre av pe ri ode ne 

var det sterk kob ling (unn ta ket var 1956-60), og 

det inn traf et skifte i kli ma til stan den iføl ge hy pote 

sen. En fal len de glo bal temperaturtrend ble i 

den før s te av de tre pe ri ode ne av løst av en øken de 

trend. I pe ri oden 1938-1945 snud de tren den for så 

igjen å øke fra 1976-81. 

Nytt skif te 

Om kring år hund re skiftet økte syn kro ni se rin gen 

igjen og nåd de et mak si mum i 2001/2002. Koblin 

gen har også økt, og for fat ter ne me ner det ty der 

sterkt på at det har vært en nytt skifte. Den ne 

nye til stan den kan vare i fle re tiår, og for fat ter ne 

an ty der at det kan føre til små for and rin ger i 

globaltemperatur i den ne pe ri oden, men de innrøm 

mer at det te er spe ku la tivt. 

For fat ter ne un der stre ker sterkt at de res re sulta 

ter ikke gjør fa re ne for men nes ke skapt glo bal 

opp var ming mind re, selv om det kan bety at det 

blir små end rin ger i de nær mes te åre ne. Et kli masy 

stem med stor in tern va ria sjon vil sann syn lig vis 

være me get føl somt for men nes ke skapt på virk ning. 

På sikt kan opp var min gen godt ten kes å bli stør re 

enn an gitt av IPCC. 

Re fe ran ser 

• K.L. Swan son, og A. A. Tsonis, 2009. Has the climate 

recently shifted? Geophysical Re search Let ters, 36, Ar tik kel 

nr. L06711. 

• G. Wang, K.L. Swan son, og A. A. Tsonis, 2009. The pace maker 

of ma jor climate shifts. Geophysical Re search Let ters, 36, 

Ar tik kel nr. L07708. 

20 


«Det er mang len de po li tisk vil je og kri se for stå el se 

som er de grunn leg gen de år sa ker til at kli mapro 

ble met ikke lø ses.» 

Kvo te han del og karbonskatt 

På l P r e s t ru d 

Di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Da den kjen te kli ma fors ke ren Jim Han sen var i Nor ge i 

ap ril fast slo han at kvo te han dels sy ste met ikke vir ket og at 

den enes te løs nin gen for å få økt kost na de ne ved bruk av 

olje, kull og gass var inn fø ring av en glo bal av gift. I kjøl vannet 

av de bat ten som fulg te er det fris ten de å fore slå en ny 

«Murphys lov»: 

Et hvert per fekt øko no misk vir ke mid del som kon strue res på 

en øko noms teg ne brett vil svek kes når det mø ter den po li tis ke 

hver da gen. 

Der som lo ven har gyl dig het, er det selv føl ge lig mer 

in ter es sant å skred der sy øko no mis ke vir ke mid ler som har 

høy po li tisk gjen nom før bar het enn å et ter stre be dem som i 

teo ri en er de mest per fek te. 

Sett på bak grunn av kvotehandelssystemets kom plek si tet, 

kor te va rig het og mø tet med den po li tis ke hver da gen, sy nes 

jeg det vir ker gan ske bra. Sy ste mets åpen ba re svak he ter skyldes 

først og fremst at den to ta le kvo ten som for de les mel lom 

lan de ne er alt for stor, at for få land er med, og at en ikke har 

ga ran ti er for at det vil vare et ter 2012. Dess uten kvi er de 

lan de ne som har inn ført sy ste met seg for å gi det full kraft 

ved at de de ler ut en svært høy an del av kvo te ne gra tis. Alt 

det te drei er seg om po li tikk som i stor grad er ut for met for å 

be skyt te egen kon kur ran se ut satt øko no misk virk som het. 

Man ge øko no mer me ner, som Jim Han sen, at en så kalt 

har mo ni sert glo bal karbonavgift vil kun ne fun ge re bed re 

enn kvo te han del. En ho ved be grun nel se er at en slik av gift 

vil være langt mer for ut sig bar for det pri va te næ rings liv enn 

kvo te han del som vil in ne bæ re at karbonprisen fluk tue rer. 

Det er et dår lig ar gu ment. Uav hen gig av vir ke mid del bru ken, 

tren ger næ rings li vet først og fremst en for ut sig bar het om at 

det vil inn fø res et lang sik tig sy stem som set ter en kost nad på 

bru ken av olje, kull og gass. 

Ufor ut sig ba re pri ser og kost na der er nor mal si tua sjonen 

for næ rings li vet, jevn før den på gå en de finanskrisa og 

vold som me sving nin ger i rå va re pri se ne. Usik ker he ten for 

næ rings li vet er i all ho ved sak knyt tet til om lan de ne gjennom 

de på gå en de kli ma for hand lin ge ne kla rer å for len ge 

kvo te han dels sy ste met, om de blir eni ge om ster ke re for plikten 

de ut slipps re duk sjo ner og om spe si elt USA og noen av de 

sto re utviklingslandene vil påta seg for plik tel ser. 

En av gjø ren de år sak til at kvo te han dels sy ste met ble 

in tro du sert i Kyo to-pro to kol len var at det te virkemiddelet 

er kost nads e fek tivt, det vil si at kvo te han del sør ger for at 

til tak som gir mest CO2-re duk sjon per kro ne blir tatt først. 

En til sva ren de høy kost nads e fek ti vi tet har ikke en av gift. 

Er fa rin ge ne med den nor ske karbonskatten som ble innført 

på be gyn nel sen av 1990-tal let il lust re rer også hvor dan 

det te virkemiddelet kan mis hand les når det bry nes mot den 

po li tis ke hver da gen. Et ter at alle in ter es se grup pe ne har drevet 

sitt spill, er det så man ge unn tak og jus te rin ger av den ne 

av giften at knapt nok eks per te ne i Fi nans de par te men tet har 

full over sikt. Da kan man bare ten ke seg hva som vil skje dersom 

en skul le for sø ke med en glo bal av gift. 

Uan sett vil nep pe en glo bal av gift være po li tisk gjennom 

før bar. Bruk av mar keds krefte ne, slik kvo te han del er, 

har utvil somt stør re støt te in ter na sjo nalt og ikke minst i 

næ rings li vet, enn en av gift. Kull in du stri en har eks em pel vis en 

sterk po li tisk stil ling i USA, og det er nær uten ke lig at den vil 

ak sep te re en av gift uten noen dra be li ge po li tis ke sverd slag. 

Dess uten er to get al le re de gått for en glo bal av gift. Kvo tehan 

del ble valgt som det glo ba le virkemiddelet for å fast set te 

en pris på kar bon for over ti år si den i Kyo to-pro to kol len. 

Det er al le re de lagt ned enormt med res sur ser for å inn fø re 

sy ste met i man ge land. Dis ku sjo nen om av gift i ste det for 

kvo te han del har der for knapt nok aka de misk in ter es se. 

Til syvende og sist er det selv føl ge lig ikke vir ke mid let det 

vil stå om der som kli ma pro ble met skal fin ne sin løs ning. 

Det er mang len de po li tisk vil je og kri se for stå el se som er de 

grunn leg gen de år sa ker til at kli ma pro ble met ikke lø ses. 

A K T U E L L k o m m e n t a R 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 





21

Ka ta stro falt CO2-regn skap 

ved ryd ding av regn skog til 

bio ener gi 

k r o n i k k 

Når regnskog må vike for råstoff til biobrensel, tar det minst 75 år før vi oppnår positiv 

klimaeffekt. 

F i N N d A N i e l sS e n 

Cand.scient, NORDECO (fd@nordeco.dk) 

Bio ener gi er blitt ut ropt til å være et mil jø venn lig al ter na tiv 

til fos silt bren sel. Men når bio bren se let kom mer fra plan tasjer 

som er etab lert ved å ryd de regn skog, er det ska de lig for 

kli ma et i minst 75 år. 

Hvis vi skal unn går at tem pe ra tu ren på jor da økes ut over 

de kri tis ke to gra de ne, er det av gjø ren de at ut slipp av klima 

gas ser be gren ses in nen for de nes te ti til 20 åre ne. I det 

tids per spek ti vet vil pro duk sjon av bio ener gi fra av lin ger på 

plan ta sjer etab lert ved å ryd de regn skog ikke bi dra til å dempe 

kli ma end rin ge ne, sna re re tvert imot. I til legg vil man ge 

men nes ker mis te livs grunn la get og et stort an tall plan teog 

dy re ar ter vil gå tapt. 

Det er ryd ding av regn skog for å gi plass til plan ta sjer som 

gir rå stof til bio ener gi som er ka ta stro falt. Mu lig he ten for 

å tje ne pen ger på bio ener gi har økt et ter spør se len et ter land 

der plan ter til bio driv stof kan dyr kes. La oss for eks em pel 

se på en hek tar regn skog som ryd des for å etab le re en planta 

sje med ol je pal mer. Ol je pal me ne er en av ver dens ras kest 

eks pan de ren de av lin ger og dek ker i dag 13 mil li oner hek tar 

– ofte på are al der det tid li ge re var regn skog. 

Gi gan tisk CO2-la ger 

Regn sko gen er et gi gan tisk na tur lig la ger av CO2. En hek tar 

regn skog rom mer 250 tonn kar bon. Kar bo net fin nes for 

eks em pel i ved, gre ner, bla der og i jord bun nen. Når sko gen 

ryd des, slip pes kar bo net til at mo sfæ ren som CO2, og når 

are al et blir be plan tet med ol je pal mer og pal me ne vok ser 

opp, blir noe av den ne CO2-en tatt opp igjen. Men en fullt 

ut vokst oljepalmeplantasje vil ha bun det langt mind re karbon 

enn sam me are al regn skog. Re sul ta tet er at når én hek tar 

skog ryd des og om rå det be plan tes med ol je pal mer, slip pes 

net to 160 tonn kar bon ut i at mo sfæ ren. 

Når ol je pal me ne er noen år gam le, gir de fruk ter. Dis se 

bru kes til fram stil ling av blant an net bio driv stof. Bruk av 

slikt bio driv stof fram for fos silt driv stof kom pen se rer til en 

viss grad for det kar bo net som fri gjø res ved ryd ding av regnsko 

gen. Men det te tar tid. Først et ter 75 år vil bruk av biodriv 

stof med plan ter fra det te are al et gi en CO2-be spa rel se i 

for hold til fos si le driv stof (se fi gur). De før s te 75 åre ne et ter 

skog ryd din gen og etab le rin gen av palmeoljeplantasjen vil 

e fek ten på kli ma et være ne ga tiv. 

Bren ning av regn sko gen 

Ofte bren nes res ter av regn sko gen før jor da dyr kes. I så 

til fel le vil bruk av bio ener gi med rå stof fra plan ta sjen være 

ska de lig for kli ma et i om kring 93 år. Det er enda ver re for 

kli ma et når plan ta sjer etab le res ved ryd ding av regn skog i 

om rå der med torv bunn. Da vil bio driv stof fra én hek tar 

plan ta sje ha ne ga tiv kli ma e fekt i over 600 år. Der som ol jepal 

mer der imot dyr kes på ned slit te gress are al er, kan pro duksjo 

nen bi dra po si tivt til kli ma ba lan sen et ter bare ti år. 

And re av lin ger som kan er stat te fos si le ener gi kil der – 

som for eks em pel soya bøn ner, suk ker rør og jatropha – har 

også sto re ne ga ti ve e fek ter på kli ma et der som de etab le res 

på be kost ning av tro pisk skog. Vi vet at det i alt fel les el ler 

ut slet tes tro pe sko ger til sva ren de tre gan ger Dan marks are al 

hvert år. Skog area let som ryd des til plan ter for bio ener gi, 

kjen ner vi ikke nøy ak tig. Vi vet imid ler tid at det er sti gen de. 

De glo ba le kli ma end rin ge ne be kjem pes bed re ved å hol de 

de tro pis ke regn sko ge ne in tak te enn ved å kon ver te re dem til 

bioenergiplantasjer. 

Re fe ran se 

• Da ni el sen, F., H. Beukema, N.D. Bur gess, F. Parish, C. A. Brühl, P.F. 

Do nald, D. Murdiyarso, B. Phalan, L. Reijnders, M. Struebig og E. B. 

Fitzherbert. 2008. Biofuel Plantations on Forested Lands: Doub le Jeopar 

dy for Biodiversity and Climate. Conservation Biology 23, 348-358. 

Ar tik ke len er fram he vet som «re search highlight» i Na tu re. Ar tik ke len 

kan las tes ned gra tis fra www.nordeco.dk/post/dada 

22 


CO2-LA GER. Fjer ner man 

regn sko gen og dyr ker 

plan ter til bio ener gi, tar det 

75 år før man opp når noen 

CO2-ge vinst. 



23

G A S S n o v a 

Forsk ning og rea li se ring 

på veg ne av sta ten 

Nor ge skal fan ge CO2 fra fos sil kraft pro duk sjon, og Gass no va har an svar for de stat li ge 

in ter es se ne knyt tet til CO2-hånd te rin gen. 

J o rU N N g r A N 




CO2-fangst i prak sis 

– Vi har et man dat med kla re opp ga ver, sier 

Gass no vas di rek tør for kom mu ni ka sjon og samfunns 

kon takt Anne Mar gre te Bla ker. – Vi skal lede 

pro gram met CLIMIT, vi skal være sta tens fag li ge 

og stra te gis ke råd i CO2-spørs mål og vi skal være 

sta tens re pre sen tant ved plan leg ging og pro sjek tering 

av CO2-håndteringsprosjekter. 

Fond for forsk ning og ut vik ling 

CLIMIT-pro gram met støt ter ut vik lin gen av 

tek no lo gi for hånd te ring av CO2 fra fos sil kraftpro 

duk sjon i Nor ge. Gass no va har an svar for å 

sti mu le re til ut vik ling og de mon stra sjon in nen for 

CLIMIT, og Nor ges forsk nings råd har an svar for 

de rene grunnforskningsprosjektene i pro gram met. 

Gass no va ar bei der kon ti nu er lig med å be hand le 

søk na der til pro gram met. CLIMIT ble be slut tet 

opp ret tet un der Stor tin gets be hand ling av den 

så kal te Gass mel din gen i 2004. I stats bud sjet tet 

ser vi fi nan sie rin gen av CLIMIT un der punk tet 

Gassteknologifondet. Av kast nin gen av de to milli 

ar de ne i fon det fi nan si er er Gass no va sitt an svarsom 

rå de in nen for CLIMIT. 

In ves te rings be slut nin ger 

Be slut nin gen om å in ves te re i Eu ro pe isk CO2 

Tek no lo gi sen ter Mong stad (TCM) som etab le res 

i til knyt ning til kraft var me ver ket på Mong stad, 

Noen an legg i USA, Al ge rie og Emi ra te ne bru ker CO2 til meroljeutvinning. 

Hvis Nor ge får på plass tek no lo gi sen te ret på Mong stad, blir det te blant de 

stør ste de mon stra sjons pro sjek te ne i ver den. 

Nor ge del tar for øv rig i tre av de an leg ge ne som job ber kon kret med CO2- 

fangst og så kalt re in ji se ring el ler lag ring. CO2-lag ring på Sleip ner-fel tet og på 

Snø hvit-platt for men er to av dem. Stat oil Hy dro del tar dess uten i et pro sjekt 

med meroljeutvinning med CO2 i In Sa lah i Al ge rie. Meroljeutvinning med 

CO2 in ne bæ rer at gas sen bru kes som trykk støt te ved ut vin ning av olje på 

bo re rig ge ne. 

På Gass no va nett si der – www.gassnova.no fin ner du pe ke re til alle ver dens 

de mon stra sjons pro sjek ter på det te om rå det. 

var Gass no vas før s te sto re mi le pæl. Stor tin get ga 

7. mai en stem mig sam tyk ke til at Olje- og ener gide 

par te men tet kan del ta med inn til 80 pro sent av 

in ves te rin ge ne og driften av tek no lo gi sen te ret. 

Be slut nin ge ne om sli ke sto re in ves te rin ger be står i 

kort het i at re gje rin gen spør Stor tin get om hvor vidt 

i det te til fel let CO2-hånd te ring skal etab le res og om 

hvor mye pen ger som skal bru kes på pro sjek te ne. 

Kom men de høst er pla nen å leg ge fram grunnlag 

for en in ves te rings be slut ning for CO2-fangstan 

legg på gass kraft ver ket på Kår stø. Også til høren 

de trans port- og lag rings løs ning leg ges fram 

Først pi lot- el ler de mon stra sjons an legg 

– Er det rik tig å kal le nor ske pla ner for CO2-fangst 

og -de po ne ring for ny brotts ar beid? 

– Det kan kal les det. Det tar tid før en ny tek nolo 

gi er kom mer si elt til gjen ge lig. Tek no lo gi en må 

tes tes i stør re pi lot- el ler de mon stra sjons an legg 

for å se om den kan ha et kom mer si elt po ten si al. 

Un der tes tin gen blir drifts egen ska pe ne de monstrert 

– og blant an net ener gi for bruk, ut slipp til 

mil jø et, oppskaleringsmuligheter og kost nads reduk 

sjo ner blir vur dert, sier Anne Mar gre te Bla ker. 

– Det fin nes i ver den i dag in gen full ska la an legg 

for fangst av CO2. Med full ska la me ner vi an legg 

som kan fan ge mer enn én mil li on tonn CO2. Det 

fin nes noen pi lot an legg, men de er også mind re 

enn TCM. Det te er der for en vel dig in ter es sant 

are na for læ ring og ut vik ling av CO2 tek no lo gi er 

som er plan lagt bygd på Mong stad. 

Rør trans port og lag ring 

Også trans port og lag ring av CO2 må tes tes ut. 

Pro sjek tet CO2-trans port og -lag ring som le des av 

Gass no va, skal sør ge for at CO2 fra det plan lag te 

fangst an legg for CO2 fra gass kraft ver ket på Kår stø 

og det fram ti di ge kraft var me ver ket på Mong stad 

blir trans por tert og lag ret på en trygg måte. Gassno 

va sam ar bei der med den stats ei de ope ra tø ren 

Gass co om å fin ne løs nin ger for trans port av CO2 

som er fan get i ren se an legg på Kår stø. Grunn la get 

for en in ves te rings be slut ning om slik trans port og 

24 


FANGST. Stat oil Hy dro set ter Nor ge på kar tet ved å in ji se re CO2 i Sleip ner-fel tet og ved å del ta i CO2-fangstprosjekter blant 

an net i In Sa lah i Al ge rie. Her hjem me re pre sen te rer GASS NO VA sta ten i ar bei det med pro sjek te ne for CO2-fangst, trans port 

og lag ring fra gass kraft ver ket på Kår stø og kraftvarmemerket på Mong stad. I til legg har Gass no va an svar for å lede CLIMIT – 

pro gram met som skal støt te ut vik lin gen av tek no lo gi for hånd te ring av CO2 fra fos sil kraft pro duk sjon. 

Foto: Øy vind Ha gen/Stat oil Hy dro 

om lag ring av fan get CO2, skal leg ges fram høs ten 

2009 sam men med grunn la get for be slut ning om 

etab le ring av CO2-fangst an legg på Kår stø. 

Gass co har gjort en mu lig hets stu die for å kartleg 

ge hvor vidt det vil være lønn somt å frak te CO2 i 

rør led nin ger fra Kår stø og Mong stad til geo lo gis ke 

for ma sjo ner un der hav bun nen på norsk kon tinen 

tal sok kel. Stu di en kon klu der te med at det te er 

tek nisk gjen nom før bart, og at rør trans port vil være 

mer lønn somt enn trans port med skip. Sam me studie 

kon klu der te med at de ikke vil le være lønn somt 

å ut nyt te fan get CO2 til meroljeutvinning. 

Olje di rek to ra tet har gjen nom ført en mu lig hetsstu 

die for al ter na ti ve lag rings ste der på sok ke len 

for Kår stø- og Mong stad-pro sjek te ne. Ut si ra Sør, 

i Sleip ner-om rå det, og Jo han sen-for ma sjo nen 

som er en akvifer på kon ti nen tal sok ke len uten for 

Mong stad, ut pek te seg som de mest rea lis tis ke 

lagringsstedene for å kun ne an be fa le en lagrings 

løs ning for dis se pro sjek te ne in nen for den 

fram drifts pla nen som er lagt. Olje di rek to ra tet har 

imid ler tid på pekt at Jo han sen-for ma sjo nen ikke 

har til strek ke lig mo den het når det gjel der CO2- 

fangst på Kår stø og til hø ren de tids plan, men at det 

skal ut re des vi de re med tan ke på CO2 fra Mongstad. 

Gass no va an ser i dag Ut si ra Sør-for ma sjo nen 

som det enes te rea lis tis ke al ter na ti vet for lag ring av 

CO2 fra gass kraft ver ket på Kår stø. 

GASSNOVA SF 












25

E f ek ten av in for ma sjon 

om strøm 

r e n e R G i 

Kunn ska per om strøm på vir ker hvor mye strøm vi bru ker. Men det er ikke nød vendig 

vis in for ma sjon om mil jø kon se kven se ne av strøm pro duk sjon som får oss til å 

re du se re for bru ket. Kan skje er vi mer opp tatt av å gjø re som na bo en. 

J o rU N N g r A N 




Har in di vi dua li sert in for ma sjon om elek tri si tet 

stør re e fekt enn ge ne ra li sert in for ma sjon som for 

eks em pel stør re kam pan jer som hen ven der seg til 

alle? Et nytt, tverr fag lig forsk nings pro sjekt stil ler 

blant an net det te spørs må let. Pro sjek tet har som 

mål å gi mer kunn skap om hvil ke vir ke mid ler som 

kan på vir ke det fak tis ke strøm for bru ket vårt. 

Hvor dan vir ker til ba ke mel din ger? 

– Vi skal se spe si elt på hvil ken e fekt til ba ke meldin 

ger til for bru ker ne gir. Til ba ke mel din ger fra 

strøm sel ska pet til for bru ker ne kan for eks em pel 

være in for ma sjon om hus stan dens strøm for bruk, 

om mil jø kon se kven ser av strøm for bru ket, el ler 

in for ma sjon om hva and re i sam me type hus gjør, 

sier forsk nings le der Hege West skog ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning. 

West skog er le der for RENERGI-pro sjek tet 

«Do customer in for ma tion pro grams influence 

ener gy consumption?» som gjen nom fø res som et 

sam ar beid mel lom CI CE RO Sen ter for kli ma forskning, 

Sen ter for ut vik ling og mil jø (SUM), Høgsko 

len i Lil le ham mer og det fran ske ener gi sel ska pet 

EDF. I pro sjek tet skal øko no mer, an tro po lo ger, 

mil jø psy ko lo ger og so sio lo ger være med på å lage 

pre mis se ne for hvor dan pro sjek tet skal måle e fekten 

av in for ma sjon til strøm sel ska pe nes kun der. 

Vil gjø re som de and re 

Un der sø kel ser om e fek ten av in for ma sjon gir ikke 

all tid for ven tet re sul tat. Den som for eks em pel tror 

at den gjen nom snitt li ge ho tell gjes ten blir gre pet av 

opp ford rin gen om å red de ver den ved å hen ge opp 

hånd kle et et ter bruk, må sann syn lig vis tro om igjen. 

En stu die fra Uni ver si ty of Chi ca go om ho tell gjesters 

håndkleatferd er blant un der lags ma te ria let som 

fors ker ne i det norsk-fran ske pro sjek tet drar nyt te av. 

– I den ne stu di en fikk noen ho tell gjes ter et 

mil jø bud skap, and re fikk in for ma sjon om hva 

ho tell gjes ter van lig vis gjor de med hånd klær ne – og 

en sis te grup pe fikk in for ma sjon om hva gjes ter 

som had de bodd på sam me rom tid li ge re, had de 

valgt å gjø re med hånd klær ne. Fors ker ne fant at 

folk ble mest på vir ket av hva folk som had de bodd 

på rom met tid li ge re, had de gjort med hånd klær ne, 

sier Hege West skog. 

Fors ker ne fra CI CE RO, SUM og Høg sko len i 

Lil le ham mer hen ter også in spi ra sjon fra en un der søkel 

se blant en rek ke hus stan der i Ca li for nia. Un dersø 

kel sen vi ser at hus stan de ne som fikk in for ma sjon 

om hva and re gjør, ble mest på vir ket til å spa re 

ener gi. I un der sø kel sen sam svar te det te dår lig med 

hva for bru ker ne selv men te at de ble på vir ket av. 

Ulik vekt leg ging 

Med fors ke re fra fle re uli ke fag mil jø er blir det viktig 

å fin ne et fel les ram me verk. 

– De uli ke fag mil jø ene ser ulikt på hvor dan in forma 

sjon kan end re at ferd, sier Hege West skog. – For 

eks em pel er so sio lo ge ne opp tatt av grup per og so sia le 

nor mer, mens øko no mer og psy ko lo ger er mer opptatt 

av in di vi dets at ferd. Og mens øko no mer leg ger 

vekt på hvor dan kost na der på vir ker for bruk, leg ger 

psy ko lo ger vekt på ev ner og va ner. I pro sjek tet skal 

vi lage en mo dell for hvor dan in for ma sjon på vir ker 

at ferd ba sert på de uli ke fa ge nes bi drag. 

I fel ten blant strøm kun de ne 

Pro sjek tet skal gjen nom fø re felt stu di er med 

ut gangs punkt i to nor ske strøm le ve ran dø rer. 

På skjøn nel ser vir ker 

Én mu lig ne ga tiv e fekt av at strøm kun de ne får 

grunn lag for å sam men lig ne strøm for bru ket sitt 

med and re, kan være at vi øker for bru ket der som 

vi skjøn ner at alle and re bru ker mer strøm enn 

oss. Men det te vet fors ke re og strøm sel ska per 

råd for. En stu die fra Ca li for nia vis te at et lite 

smi le fjes fra strøm sel ska pet kan gjø re oss så 

stol te av strøm spa rin gen vår at vi unn la ter å øke 

for bru ket li ke vel. 

26 


SAM MEN LIG NER. Vi vil 

gjer ne vite hva na bo en 

gjør for å spa re strøm, 

og der som han dropper 

uten dørs be lysnin 

gen nes te jul, gjør 

kan skje vi det også. 


– I den ene felt stu di en skal vi un der sø ke 

hvor dan EU-di rek ti vet om va re de kla ra sjon på 

elek tri si tet vir ker. De kla ra sjo nen skal for tel le noe 

om kil den for strøm pro duk sjo nen, CO2-ut slipp og 

even tu elt ra dio ak tivt av fall knyt tet til strøm produk 

tet, sier Hege West skog. 

I hen hold til det så kal te el-di rek ti vet må alle 

strøm le ve ran dø rer gi in for ma sjon om mil jø effek 

ten av strøm pro duk te ne på uli ke må ter; for 

eks em pel i form av en len ke til en in ter nett si de el ler 

gjen nom in for ma sjon på strøm reg nin gen. 

– Strøm le ve ran dø ren i den ene felt studi 

en vår le ve rer ett grønt strøm pro dukt med 

opprinnelsesgaranti og ett pro dukt som byg ger 

på van lig norsk ener gi miks. For bru ker ne de les 

inn i grup per som får ulik in for ma sjon, og vi skal 

un der sø ke hva slags strøm folk vel ger og hvor for 

og hvor dan det te av hen ger av den in for ma sjo nen 

de mot tar. Vi for ven ter at felt stu di en skal si noe 

om hvil ken e fekt in for ma sjon har, og om hvor vidt 

fle re for bru ke re byt ter strøm pro dukt med en type 

in for ma sjon enn med en an nen type in for ma sjon. 

Den and re felt stu di en in nen for 

strøminformasjonsprosjektet byg ger på en til svaren 

de tan ke. Der skal fors ker ne gi ulik in for ma sjon 

og sjek ke e fek ten på strøm for bru ket. In for masjo 

nen kan dreie seg om hva and re gjør el ler om 

mu li ge mil jø e fek ter. 

Hva gjør folk i dag? 

Én av del stu die ne i pro sjek tet er en spør re un dersø 

kel se som skal bi dra til å fin ne ut hva folk fak tisk 

gjør med strøm for bru ket sitt. 

– Vi vil fin ne ut mer om år sa ke ne til at folk gjør 

som de gjør – og hvil ke bar rie rer som for hind rer 

folk fra å gjø re noe. Den ne spør re un der sø kel sen skal 

inn gå som en del av Synovates sto re nor ske kli maog 

mil jø un der sø kel se, sier Hege West skog. 

I til legg til felt stu di er og spør re un der sø kel se 

øns ker fors ker ne å fin ne ut mer om hva som lig ger 

bak det som kan kart leg ges ved hjelp av tall. 

– Når vi skal lære mer om hvor dan in for ma sjon 

om strøm for bruk vir ker, hol der det ikke bare med statis 

tik ker og tall. Der for om fat ter pro sjek tet om in forma 

sjon og strøm for bruk kva li ta ti ve in ter vju er som 

kan av dek ke hvor dan nord menn ten ker om strøm. Vi 

øns ker blant an net å av dek ke hvor vidt nord menn tenker 

at norsk strøm er grønn uan sett hvil ket pro dukt vi 

vel ger, sier pro sjekt le der Hege West skog. 

Sam men lig ning og opp føl ging 

Fors ker ne fra CI CE RO, SUM og Høg sko len i 

Lil le ham mer sam ar bei der med so sio lo ger i forsknings 

av de lin gen til det fran ske ener gi sel ska pet 

EDF. Må let er å gjø re stu di er i Frank ri ke som kan 

sam men lig nes med de nor ske stu die ne. Her blir 

det en ut ford ring at om kring 80 pro sent av Frankri 

kes elek tri si tets pro duk sjon skjer i kjer ne kraft verk, 

mens vann kraft står for stør ste de len av kraft produk 

sjo nen i Nor ge. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 




27



Mer pro duk tivt plan te liv 

i et var me re kli ma 

Tek no lo gis ke fram skritt har opp gjen nom his to ri en satt stør re spor et ter seg i land bru ket 

enn kli ma end rin ger. Et var me re kli ma i Nor ge kan gi et mer pro duk tivt land bruk. 

j o rU N N G r A N 

Se ni or in for ma sjons råd gi ver, 

CI CE RO Sen ter for kli ma - 

forsk ning 


Hvor dan vil et var me re kli ma på vir ke jord bru ket 

øko no misk og øko lo gisk? Fors ke re i pro sjektet 

«Ecology and economy of agriculture in a 

changing climate» har sett nær me re på hvil ket 

ut fall et var me re kli ma vil kun ne få for pro duk tivi 

tet, øko no mi – og be last ning på mil jø et ved erosjon 

og ut vas king av næ rings sto fer i jord bru ket. 

Bed re plan te pro duk sjon 

Jord bruk er føl somt over for kli ma end rin ger. I 

til legg på vir ker inn grep i jord bru ket mil jø et på 

slik en måte at land are al er blir mer ut satt for erosjon 

og ut vas king av næ rings sto fer. Ved hjelp av 

modelleringsverktøy og ned ska ler te for ut si gel ser 

om fram ti dig kli ma, har fors ke re ved Uni ver si te tet 

for mil jø- og biovitenskap kun net stil le re la tivt 

ny an ser te spørs mål om hvor dan et var me re kli ma 

vil vir ke lo kalt el ler re gio nalt. 

– Kli ma end rin ger vil i ho ved sak for bed re produk 

sjons po ten si alet i norsk plan te pro duk sjon, og 

der med øko no mi en un der el lers like ram me vil kår, 

sier pro sjekt le der Lars Bak ken ved Uni ver si te tet for 

mil jø- og biovitenskap sitt in sti tutt for plan teog 

mil jø vi ten skap. – Til pas nin ger som å end re type 

korn slag man dyr ker, kan bli nød ven dig. 

Ero sjon og ut vas king 

– Vi ser at ri si ko for ero sjon vil øke noe, men vi 

kan ha un der vur dert den ne ri si ko en om vi skal 

ta på stan de ne om økt fre kvens av eks trem vær på 

al vor, sier Lars Bak ken. – De ned ska ler te kli ma scena 

ri ene vi har brukt, har ikke stør re fre kvens av ekstremt 

vær med vold som ned bør enn his to risk vær. 

Kli ma sce na ri ene fore spei ler hel ler ikke vær 

som vil gi stør re fre kvens av år med man gel full 

plan te vekst – så kalt mis vekst. Det te er vik tig for di 

mis vekst for år sa ker stor ut vas king av nit rat. 

– Ut vas kin gen på vir kes av væ ret ved at nit rat 

trans por te res med vann som strøm mer gjen nom 

jor da. Der som kli ma end rin ger had de skapt pro blemer 

i plan te pro duk sjo nen i form av økt fre kvens av 

mis vekst, vil le det te kun ne re sul te re i dra ma tisk økt 

nitratutvasking. 

Kor ri ger te nedskaleringer 

Bruk av nedskaleringsmodeller og kon troll sce nari 

er ga fors ker ne noen ut ford rin ger i pro sjek tet, ved 

at kon troll sce na rie ne had de en ned børs for de ling 

som for eks em pel gjor de det umu lig å dri ve tra disjo 

nell jord ar bei ding på sørøstlandet på grunn av 

kliss våt jord gjen nom hele vår se son gen. 

– Et kon troll sce na rio re pre sen te rer en test på hvor 

god den re gio na le nedskaleringen av de glo ba le klima 

sce na ri ene er. Et kon troll sce na rio er et vær som er 

si mu lert på grunn lag av his to ris ke glo ba le kli ma da ta. 

Hvis nedskaleringen er bruk bar, vil det ned ska ler te 

kli ma være svært likt det his to ris ke kli ma for sam me 

tids pe ri ode. I vårt pro sjekt vis te det seg at kon trollsce 

na rie ne var langt fra gode nok, og en kon se kvens 

av det te var at forsk nings pro sjek tet RegClim kor riger 

te nedskaleringsrutinene slik at kon troll sce na rie ne 

Øko lo gi og øko no mi i landbru 

ket i et var me re kli ma 

Pro sjek tet «Ecology and economy of agriculture 

in a changing climate» ble gjen nom ført i 

pe ri oden 2003 til 2008 av fors ke re ved Uni versi 

te tet for mil jø- og biovitenskap, med bi drag 

fra Me teo ro lo gisk in sti tutt, CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning og Nor ges vass dragsog energi 

di rek to rat. Pro sjekt le der var pro fes sor Lars 

Bak ken ved Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap, 

In sti tutt for plan teog mil jø vi ten skap. 

28 


ga mer plau si belt vær. Det te øker til li ten til at også 

fram tids sce na ri ene er plau sib le, sier Lars Bak ken. 

Landbruksteknologi på vir ker mest 

Pro sjek tet «Ecology and economy of agriculture 

in a changing climate» har også for søkt å se nærme 

re på hvor dan jord bru ket har på vir ket mil jø et 

gjen nom his to ri en. Fors ker ne be skri ver hvor dan 

jordbruksteknologien har ut vik let seg gjen nom 

det de kal ler kvan te sprang i his to risk tid. Kli maend 

rin ger og dra ma ti ske hen del ser er fak to rer som 

har på vir ket hvor dan are al er er blitt ut nyt tet til 

jord bruk. Fors ker ne øns ket å se hvil ke spor sli ke 

end rin ger og hen del ser sat te i øko sy ste met, og 

bruk te inn sjø se di men ter for å kart leg ge ero sjo nens 

his to rie, dyrk nings his to rie, ve ge ta sjons ut vik ling 

og gra den av næ rings til før sel til inn sjø en. Det vi ser 

seg at spo re ne av tek no lo gis ke end rin ger i jord bruket 

er mer ty de li ge enn spo re ne av tid li ge re ti ders 

kli ma end rin ger. Også e fek ten av den dra ma ti ske 

Svar te dau den er mind re ty de li ge. Det te kan tol kes 

dit hen at jord bru ket i tid li ge re ti der var øko lo gisk 

bæ re kraftig og ro bust, blant an net tak ket være små 

are al er med åpen åker og in tak te ver ne so ner i form 

av våt mar ker. 

– Fun ne ne våre her er ikke spe si elt over rasken 

de. Me ka ni se ring og in ten si ve ring av jord bruk 

gir kraftig øk ning i næringsutvasking og ero sjon. 

Spo re ne her er helt ty de li ge. Men det be tyr ikke 

at det vil fort set te slik. Mo der ne tek no lo gi åp ner 

mu lig he ter for en be ty de lig «øko lo gi se ring» av 

jord bru ket. Den ne ut vik lin gen er bare så vidt kommet 

i gang, sier Bak ken. 

Fram ti dig lønn som het 

Pro sjek tet har brukt en øko no misk mo dell som 

be reg ner hvil ken land bruks prak sis som vil løn ne 

seg best, gitt pri sen på ar beid og inn sats va rer. 

– Om man for ven ter at bon den for sø ker å 

mak si me re sin pro fitt, vil man for ven te at bon dens 

prak sis end res om man re gu le rer pri ser på for 

eks em pel gjød sel. Når vi kan be reg ne bon dens nye 

prak sis un der et nytt pris- el ler til skudds re gi me, vil 

vi kun ne be reg ne hvil ken virk ning det te har på erosjon, 

nitratutvasking og ut slipp av nit ro gen ok sid. 

Vi har gjort sli ke stu di er tid li ge re også, ba sert på 

si mu le ring med his to risk vær. Kon klu sjo nen er at 

det er mu lig å for bed re jord bru kets mil jø pro fil ved 

for eks em pel å inn fø re kraftig av gift på nit ro gengjød 

sel, sier Lars Bak ken. 











BED RE. Norsk landbruk 

kan bli mer 

pro duk tivt i et varme 

re kli ma, selv om 

bon den kan skje må 

byt te fra én korn sort 

til en an nen. 


Et av Norges 




29



Kor te re og kor te re 

snø se song 

Snø se son gen en der tid li ge re enn før og må lin ger vi ser sig ni fi kant ned gang i an tall snøda 

ger i Nor ge si den be gyn nel sen av for ri ge år hund re. 

A n i ta V e r pP e 

Dy r r d a l 

Fors ker, met.no 

(anitavd@met.no) 

D ag rU N V i k H A m a r - 

S c H U l e r 


Re sul ta ter fra re gio na le kli ma mo del ler vi ser at 

fram ti di ge snø for hold vil gjen nom gå be ty de li ge 

end rin ger i Nor ge. Vik ha mar-Schuler og kol le ger 

fant at snø se son gen vil bli kor te re nes ten over alt i 

lan det. Be reg ning av ned bør – en like vik tig fak tor 

for snø for hold, er mer usik re, men vil iføl ge Iver sen 

og kol le ger øke med 5–20 pro sent fram til år 2100. 

Si den den sam le de e fek ten av økt tem pe ra tur og 

økt ned bør kan vir ke både po si tivt og ne ga tivt på 

snø for hol de ne, er det vik tig å ha kunn skap om tidli 

ge re va ria sjon i uli ke snø pa ra me te re. 

Snø på bak ken er vik tig i kli ma sam men heng, 

både på glo bal ska la gjennom albedoefekt, 

varmebalanse og atmosfærisk sirkulasjon, og på 

re gio nal og lo kal ska la – blant annet har flom fra 

snøsmelting, vannkraftproduksjon, vegetasjon, 

vedlikehold av veier, snølast på bygninger og 

skiforhold sammenheng med snøforholdene. I 

til legg til virk nin ger på kli ma sy ste met spil ler snø 

på bak ken en es sen si ell rol le i vis se øko sy ste mer og 

hu ma ne sam funn. Kob lin ger mel lom snø og kli ma 

er ofte kom plek se, noe som gjør be reg ning av snø i 

kli ma mo del ler van ske lig. 

«Det er ty de lig at leng den på snøse 

son gen har mins ket og ned gan gen 

er mest syn lig de sis te ti åre ne.» 

Tren der og re gio na le for skjel ler 

Det er ty de lig at leng den på snø se son gen, og da 

na tur lig nok også an tall snø da ger, har minket 

(se ta bell), og ned gan gen er mest syn lig de sis te 

ti åre ne. Snø se son gen en der tid li ge re enn før ved de 

fles te sta sjo ner, og hele 20 av tren de ne er sta tis tisk 

sig ni fi kan te. Ved 18 sta sjo ner er det også sig nifi 

kant ned gang i an tall snø da ger. Kun mak si mal 

dag lig øk ning i snø dyb de vi ser flest sig ni fi kan te 

po si ti ve tren der. En god del av dis se er fun net i 

mer nord li ge om rå der, mens ned ad gå en de tren der 

do mi ne rer i sør li ge om rå der, i lik het med de and re 

snø pa ra me ter ne. Dag lig øk ning i snø dyb de er en 

in di ka sjon på in ten si te ten av snø fall, en fak tor som 

mest sann syn lig vil øke i et var me re kli ma der mer 

fuk tig het er til gjen ge lig. 

Snøakkumulasjon er sterkt på vir ket av høy de 

over – og av stand til – ha vet. På grunn av manglen 

de lan ge tids se ri er i høy den, er fjell om rå der 

dår lig re pre sen tert i dis se stu die ne. På stør re ska la 

ser vi at de sør lig ste om rå de ne i lan det vi ser mest 

kon sis tent ned gang i alle pa ra me te re, og sta sjo ne ne 

med ster kest min ken de tren der er også her. 

Mak si ma le ver di er 

I til legg til trend ana ly sen ble det lagd en over sikt 

over mak si ma le ver di er fun net ved hver en kelt stasjon. 

Størst mak si mal snø dyb de på 370 centimeter 

Ana ly sen 

Re sul ta te ne i den ne ar tik ke len baserer seg på 

lan ge tids se ri er med snø ob ser va sjo ner ved 41 

sta sjo ner (fi gur 1) som har blitt ana ly sert med 

hen syn på tren der og maksimalverdier. De følgen 

de snø pa ra met re ne er in klu dert i ana ly sen: 

• gjen nom snitt lig og mak si mal snø dyb de 

• leng de av snø se son gen (diffe ran se mel lom 

start og slutt på snø se son gen) 

• an tall da ger med snø på bak ken (snø da ger) 

• an tall da ger med ski for hold (ski da ger) 

• mak si mal dag lig øk ning i snø dyb de 

De ster kes te tren de ne ble fun net for slutt på 

snø se son gen og an tall snø da ger. Tren de ne er i 

stor grad min ken de, spe si elt for den sis te 30-årspe 

ri oden, og re sul te rer i en kor te re snø se song. 

Fi gur 2 vi ser re sul ta ter fra Os i Øs ter da len, som 

er en av sta sjo ne ne med ster kest min ken de 

tren der. 

30 


SKITUR. Mindre snø i et varmere 

klima vil få betydning 

for nordmenns skiturer, men 

snø er også veldig viktig i 

mange andre sammenhenger, 

både globalt og lokalt. 


ble målt i Dun der lands da len mel lom 12. og 15. 

mars 1920. Den ne ver di en er be ty de lig høy ere 

enn nes te mak si mal ver di på 300 centimeter målt 

på Gei lo. Høy es te mak si ma le an tall snø da ger og 

ski da ger er hen holds vis 276 ved Tunnsjø, og 244 

ved Nord rei sa. Størst mak si mal dag lig øk ning i 

snø dyb de er på 92 centimeter, og ble målt på Røldal, 

tett et ter fulgt av Innerdal med 90 centimeter. 

Sist nevn te sta sjon hol der også re kor den for 

mak si mal gjen nom snitt lig snø dyb de med 91,4 

centimeter. Mak si mal leng de på snø se son gen er 

256 da ger, og er fun net både i Dun der lands da len 

og Suolovuopmi. 

Gjen nom snitt lig 

snø dyb de 

Mak si mal 

snø dyb de 

An tall 

snø da ger 

An tall 

ski da ger 

8 (7) 10 (5) 18 (2) 8 (6) 

Dag lig øk ning 

i snø dyb de 

Start på 

snø se son gen 

Slutt på 


Leng de på 


7 (8) 12 (1) 20 (3) 19 (2) 

Ta bell: An tall sta sjo ner av to talt 41 med sig ni fi kant min ken de trend ved et 90 

pro sent kon fi dens ni vå. Tal le ne i pa ren tes er an tall sta sjo ner med sig ni fi kant 

øken de trend ved et 90 pro sent kon fi dens ni vå. Min ken de trend for start på snøse 

son gen in ne bæ rer en se ne re start da to. 

Re fe ran ser 

• Iver sen, T., R. Be ne stad, J.E. Hau gen, A. Kirkevåg, A. Sor teberg, 

J. Debernard, S. Grøn ås, I. Hans sen-Bauer, N.G. Kvamstø, 

E.A. Mar tin sen, T. En gen-Skau gen, 2005: RegClim- 

• Nor we gi an climate in 100 years (regclim.met.no). 

• Vik ha mar-Schuler, D., S. Beld ring, E.J. Før land, L.A. Ro ald 

and T. En gen-Skau gen, 2006: Snow co ver and snow wa ter 

equivalent in Nor way: -current conditions (1961-1990) 

and scenarios for the fu tu re (2071-2100). Met.no Rap port 

01/2006 Kli ma. 

Fi gur 1: Kart over sta sjo ner med 

snø ob ser va sjo ner i over 100 år. 

Oran sje far ge in di ke rer at stasjo 

nen fort satt er i ope ra sjon. 

(Suolovuopmi er fort satt i ope rasjon 

men har blitt flyt tet.) 

Fi gur 2: Va rig het på snø se son gen i Os i 

Øs ter dal som er et at ste de ne som vi ser 

ster kest ned gang i snø må lin ge ne. 


31



Se opp for bed re 

lang tids vars ler 

Stratosfæren kan varsle både snø og vår. 

I na T. K i n d e m 

Fors ker, 

BKK Produksjon AS 

(ina.kindem@bkk.no) 

Nes te vin ter kan vi med litt flaks få en god be skrivel 

se av væ ret for kom men de uker bare ved å ta en 

titt opp. Snø en som falt i feb ruar kom i alle fall 

oven fra. Høyt oven fra. Stra to sfæ ren gir nem lig 

væ ret lang tids hu kom mel se. 

Bi ten de kul de ram met sto re de ler av USA mot 

slut ten av ja nu ar 2009, mens sto re de ler av Eu ro pa 

ble dek ket av snø i be gyn nel sen av feb ruar. Frank ri ke 

og Spa nia ble ram met av vin ter væ ret i så stor grad at 

vei er og jern ba ne strek nin ger måt te sten ges. Feb ruartem 

pe ra tu ren for Nor ge ble la ve re enn nor ma len. 

Sto re de ler av Øst lan det og Trøn de lag fikk dob belt 

så mye ned bør som nor malt, mens det mes te av 

Vest lan det fikk ned bør un der nor ma len for feb ruar. 

Ser man til stra to sfæ ren, fin ner man ut hvor for. 

Stra to sfæ risk opp var ming 

Van lig vis er sir ku la sjo nen i 30 km høy de et gan ske 

kje de lig skue. Det skjer som re gel ikke end rin ger 

fra en dag til den nes te. Men når noe først skjer 

– så skjer det fort. I mid ten av ja nu ar og i be gynnel 

sen av feb ruar end ret tem pe ra tur møns te ret seg 

dra ma tisk i stra to sfæ ren. På bare noen uker økte 

tem pe ra tu ren med over 50 gra der og vind styr ken 

av tok med nes ten 100 meter per sekund. Det te 

fikk kon se kven ser for væ ret hos oss. En fin anima 

sjon av end rin ge ne i stra to sfæ ren kan sees hos 

NASAs Earth Observatory. 

Om vin te ren er det ikke sol lys på de nord lig ste 

bred de gra de ne, så stra to sfæ ren over Nord po len 

blir kald. Kul da la ger et lavtrykkssystem over 

Nord po len i stra to sfæ ren. Len ger sør, der sola skinner 

er luft tryk ket høy ere. For di lufta avbøyes mot 

høy re når den går nord over dan nes en sterk jet som 

be ve ger seg mot klok ka – fra vest mot øst. Det te 

kal les den po la re vinterjeten. 

Den sto re end rin gen i væ ret hos oss kom da 

den ne vir ve len ble øde lagt. Den kal de re lufta over 

Nord po len strøm met sør over, mot Ca na da og 

Si bir. Over Nord-Ame ri ka på vir ket det te sir ku lasjo 

nen i den la ve re at mo sfæ ren, noe som re sul ter te 

i sterk vind fra Ark tis mot USA. Over Eu ro pa 

er stat tet kald, kon ti nen tal luft fra øst den, et ter årsti 

den, re la tivt var me re lufta som van lig vis kom mer 

inn fra ha vet. Den ne kal de lufta be ve get seg over 

Nord sjø en og pluk ket opp fuk tig het som falt over 

Eng land, Frank ri ke og Nor ge som snø. 

Spe si ell stra to sfæ re i år 

Stratosfæreiske sir ku la sjons end rin ger skjer i 

gjen nom snitt an nen hver vin ter. På fag språ ket 

«Potensialet for å forbedre 

varslene fra uker til en årstid 

ved hjelp av informasjon fra 

stratosfæren er likevel stort.» 

kal les hen del se ne plut se li ge opp var min ger el ler 

stratospheric sud den warmings (SSW) og fe no menet 

ble først iden ti fi ser av Rich ard Scherhag i 1952. 

Det mest in ter es san te med årets sir ku la sjonsend 

ring er at den var me get uven tet. Ald ri har man 

ob ser vert en så kraftig opp var ming i stra to sfæ ren 

når den 11-årige sol syk lu sen har sitt mi ni mum og 

når vin de ne over ek va tor er vest li ge (den så kal te 

quasi-biennial-circulation, QBO). 

I seg selv er det te en kraftig på min nel se om at vi 

ennå ikke fullt ut for står me ka nis me ne ver ken for 

SSWs el ler for hvor dan sir ku la sjo nen i høy ere luftlag 

for år sa ker end rin ger i vær møns te ret. 

Stra to sfæ ren gir eks tremt vær 

Til tross for mang len de for stå el se har det vært kjent 

i fle re tiår at be stem te end rin ger i væ ret hen ger sammen 

med sir ku la sjo nen i stra to sfæ ren (se fi gur). Når 

32 


STRA TO SFÆ REN. Væ ret 30 kilometer 

oppe i stra to sfæ ren kan for tel le oss 

hvor dan vin ter væ ret blir nede på 

bak ke ni vå. 

Il lust ra sjons fo to: Ina T. Kin dem 

sir ku la sjons end rin ge ne er krafti ge kan vær ano ma lie ne 

bli spe si elt al vor li ge. McGuirk skri ver i Scien ce i 1978 

at eks tremt vær er ty pisk for ster ke SSWs og bør ikke 

be trak tes som sjel dent. Nye re stu di er har dess uten 

vist at sig na let fra stra to sfæ ren kan ha inn virk ning på 

væ ret fra uker til må ne der fram i tid. Orsolini med 

kol le ga er på pe ker i en dy na misk mo dell stu die at en 

stra to sfæ re-tro po sfæ re-mo dell be reg ner NAO-in deksen 

bed re enn en troposfæremodell. Ar tik ke len vi ser 

også at både in ten si te ten og det eks ak te tids punk tet 

for end rin ger i væ ret va rie rer fra epi so de til epi so de 

re la tivt til tids punk tet for sir ku la sjons end rin gen i 

stra to sfæ ren. Po ten sia let for å for bed re vars le ne fra 

uker til en års tid ved hjelp av in for ma sjon fra stra tosfæ 

ren er li ke vel stort. 

Stra to sfæ ren kan vars le vå ren 

Hit til har det vært fors ket lite på stra to sfæ rens be tydning 

for vår væ ret. Om vå ren svek kes vinterjeten 

et ter hvert som sol opp var min gen øker i in ten si tet 

på de høy es te bred de gra de ne. Tids punk tet for når 

vintersirkulasjonen for svin ner va rie rer mye for di 

fe no me net del vis på vir kes av bøl ge for plant ning fra 

tro po sfæ ren, men skjer van lig vis fra mid ten av mars 

til mid ten av ap ril. I år var te den po la re vinterjeten 

der imot helt til be gyn nel sen av mai. 

Fore lø pi ge re sul ta ter fra sesongvarlingsprosjektet 

SPAR, hvor his to ris ke temperaturserier 

er ana ly sert, vi ser at hvis over gan gen til som mer sirku 

la sjon i stra to sfæ ren skjer i mars blir over fla tetem 

pe ra tu ren i Ark tis i ap ril la ve re enn hvis sir ku lasjons 

end rin gen i stra to sfæ ren ikke skjer før i mai. 


Langtidsvarslenes Svar te-Per 

Om hav is kan be trak tes som jo ke ren i se song vars le ne 

(se «Hav is kan være jo ke ren i lang tidsvars le ne» i 

Kli ma 6-2008), så kan sirkulasjonendringene i strato 

sfæ ren fore lø pig be trak tes som se song vars le nes 

Svar te-Per. Når det skjer sir ku la sjons end rin ger i 

stra to sfæ ren kan vi si at det blir kaldt vær, men vi kan 

ennå ikke vars le nøy ak tig når det kom mer el ler hvor 

len ge det va rer. Sir ku la sjons end rin ge ne i stra to sfæ ren 

va rie rer i styr ke, va rig het og for plant ning. Man må 

der for over vå ke for hol de ne i stra to sfæ ren og føl ge 

med på hvor dan sir ku la sjons end rin ge ne for plan tes 

til bak ken. Det er der imot ikke tvil om at væ ret ved 

bak ken på vir kes av om velt nin ger i luft mas se ne i strato 

sfæ ren. 

Når e fek ten på væ ret blir så pass kraftig både 

vin ter og vår kan det løn ne seg å ha et øye i stra tosfæ 

ren selv om det ikke er hvert år stra to sfæ ren gjør 

krum spring midt vin ters. 

Les mer 

• NASA Earth Observatory «Stratosphere Influences Winter 

Wea ther» (earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view. 

php?id=36972) 

• SPAR «Seasonal Predictability over the Arc tic Re gi on – 

exploring the role of boundary conditions» (spar.met.no) 

• Orsolini, Y.J., I.T. Kin dem og N.-G. Kvam stø, 2009: On 

the potential impact of the stratosphere upon seasonal, 

dynamical hindcasts of the North At lan tic Oscillation., 

Submitted to Clim. Dyn. 

Fi gur. Sam men hen gen mel lom 

sir ku la sjo nen i stra to sfæ ren og 

væ ret om vin te ren på den nordli 

ge halv ku le. En sterk po lar 

vinterjet (over) as so sie res med 

kald luft over øst li ge de ler av 

Ca na da og lav trykk over Nord- 

At lan te ren som brin ger regn og 

mild luft til Nord-Eu ro pa. Middel 

havs lan de ne får lite ned bør. 

En svak po lar vinterjet er et 

re sul tat av en plut se lig stra tosfæ 

risk opp var ming og as sosie 

res med kald luft over USA 

og Vest-Eu ro pa. Lav tryk ke ne 

tar en sør li ge re bane over middel 

havs lan de ne. Il lust ra sjon 

fra J. Wal la ce, Uni ver si te tet i 

Wash ing ton, USA. 

33

Kli ma end rin ger gir end rin ger 

i skred hyp pig he ten 


De for ven te de kli ma end rin ge ne de nes te 50 åre ne vil an ta ke lig på vir ke skred hyp pig he ten på 

uli ke må ter i uli ke re gio ner i Nor ge. Sto re de ler av Sør-Nor ge får mind re el ler in gen end rin ger. 

Snøskredfrekvensen ser ut til å øke i de ler av Midt-Nor ge, mens jord skred kan bli hyp pi ge re i 

sto re de ler av Nor ge fra Trøn de lag og nord over. 

k A l l e K r o N H o l m 

Fors ker, 

Nor ges Geo tek nis ke In sti tutt 

(kalle.kronholm@ngi.no) 

K n u t S ta l s b e r g 

Fors ker, 

Nor ges geo lo gis ke un der sø kel se 

(knut.stalsberg@ngu.no) 

Forsk nings pro sjek tet GeoExtreme har tid li ge re 

do ku men tert at kli ma end rin ger med vil le re vær, 

mer ned bør og fle re skred hen del ser ikke tren ger 

føre til fle re døds fall og økte ma te ri el le ska der i 

Nor ge. Sunn for nuft og re spekt for planog bygnings 

lo ven kan av ver ge det mes te (se «Økt skredfa 

re kan av ver ges» i Kli ma 1-2009). 

Re sul ta te ne fra GeoExtreme vi ser også hvordan 

skred fa ren kan end re seg de nes te 50 åre ne 

på grunn av kli ma ut vik lin gen. I den ne de len av 

pro sjek tet har vi valgt å ana ly se re skred ty pe ne snøskred, 

jord skred og stein sprang. 

Pro ses ser som ut lø ser skred 

De fy sis ke pro ses se ne som ut lø ser de for skjel li ge 

skred ty pe ne er uli ke, men alle har til fel les at vær, 

kli ma og ter ren gets hel ning ut gjør de pri mæ re styren 

de krefte ne. Den vik tig ste fy sis ke pro ses sen som 

fø rer til grun ne jord skred i bratt ter reng, er høyt 

porevannstrykk som re du se rer styr ken i løs masse 

ne. År sa ken til det økte porevannstrykket er som 

re gel sto re ned børs meng der i da ge ne før ut løs ningen. 

Men i noen til fel ler, som for eks em pel i Otta 

vå ren 2008, skyld tes øk nin gen i porevannstrykket 

ikke ned bør men snø smel ting. 

Den kri tis ke meng den ned bør som må til for 

å løse ut skred kan i noen til fel ler opp nås på en 

en kelt dag som har me get sto re ned børs meng der. 

Den kri tis ke meng den kan også nås et ter en leng re 

pe ri ode med noe mind re ned bør. I til legg er det 

sto re lo ka le, re gio na le og na sjo na le for skjel ler på 

hvor mye ned bør løsmassedekket tå ler. 

For snø skred er de fy sis ke pro ses se ne som ut løser 

skred mind re kom plek se enn for jord skred, 

mens kom plek si te ten for stein sprang er stør re. 

Sett i lys av det te er det me get van ske lig å vars le 

Fi gur 1: Vur der te endrin 

ger i hyp pig het av 

jord skred som føl ge 

av fram ti di ge kli maend 

rin ger. 

Fi gur 2: Vur der te 

end rin ger i hyppig 

het av snø skred 

som føl ge av kli maend 

rin ger. 

34 


når og hvor skred vil løs ne. Hvis man i til legg tar 

usik ker he ten i vær vars le ne med i be trakt ning, kan 

vars ling se ut som en uover kom me lig opp ga ve. Det 

er imid ler tid mu lig å gjø re ge ne rel le be trakt nin ger, 

og det å bru ke sann syn lig het er helt i tråd med krave 

ne i planog byg nings lo ven om hvor be byg gel se 

skal plas se res. 

Ters kel ver di er for ned bør 

Ana ly ser gjort for GeoExtreme be krefter at ned bør 

er den van lig ste år sa ken til skred. Sam men hen gen 

er mest sig ni fi kant for snø skred og noe sva ke re for 

jord skred, mens det bare er en svak sam men heng 

mel lom ned bør og ut løs ning av stein sprang. For 

stein sprang er den ne sam men hen gen så svak at vi 

har valgt å ikke gå vi de re med en vur de ring av endrin 

ger i ett nytt kli ma. 

For snø skred kun ne det vi ses sig ni fi kan te 

re gio na le for skjel ler i de hyp pig ste ut løs nings meka 

nis me ne. For jord skred var det ikke sta tis tisk 

be legg for å lage en til sva ren de re gio na li se ring av 

utløsningsparametrene. En tom mel fin ger re gel sier 

imid ler tid at hvis mer enn 8 pro sent av års nedbø 

ren kom mer i lø pet av ett døgn, er det fare for 

jord skred. For stein sprang har det ikke vært mu lig 

å lage en så en kel ters kel ver di. 

His to ris ke end rin ger 

For å un der sø ke his to ris ke end rin ger i an tall da ger 

der skred kun ne ut lø ses, bruk te vi uli ke ters kel verdi 

er, men nes ten uan sett hvil ken ters kel ver di som 

ble brukt, var re sul ta te ne grovt sett de sam me: 

Ob ser va sjo ne ne vi ser at an tal let da ger der ned børen 

har over skre det en gitt ters kel ver di har økt de 

sis te åre ne, men det er sto re re gio na le for skjel ler i 

hvor stor øk nin gen har vært. 

End rin ger i skred hyp pig het 

Et av må le ne med GeoExtreme-pro sjek tet var 

å vur de re fram ti di ge end rin ger i hyp pig he ten 

av tre skred ty per kvan ti ta tivt. Re sul ta te ne vis te 

imid ler tid at det te ikke er mu lig, og en kva li ta tiv 

vur de ring er gjort for nedbørsregioner de fi nert av 

Me teo ro lo gisk in sti tutt. Vi har lagt vekt på re sul tater 

fra re gio na li ser te kli ma mo del ler (pri mært uli ke 

kjø rin ger av ARPEGE), sam men hen gen mel lom 

me teo ro lo gis ke ele men ter og his to ris ke skred og 

hvor dan ter ren get leg ger til ret te for skred. 

For hver skred ty pe og nedbørsregion har vektin 

gen av pa ra met re ne vært ulik. Re sul ta tet av 

vur de rin ge ne er en inn de ling i de fire klas ser vist i 

ta bell 1. 

Vur de ring av usik ker het 

For hver av skred ty pe ne har vi for søkt å vur de re 

hvor stor usik ker het det er i end rin gen i hyp pig het. 

Re sul ta te ne av vur de rin gen av usik ker het har vi 

inn delt i to klas ser: «li ten» – vur dert end ring 

av hyp pig het er be heftet med li ten usik ker het, og 

«stor» – vur dert end ring av hyp pig het er be heftet 

med stor usik ker het, det vil si pluss el ler mi nus én 

hyppighetsklasse. Usik ker he ten i vur de rin ge ne 

be tyr for eks em pel at en re gi on der vi med «stor 

usik ker het» for ven ter «in gen end ring» i hyppig 

het av skred, kan se fram til en ten «noe re duksjon» 

el ler «noe øk ning» i fram ti dig hyp pig het 

av skred. 

Usik ker he ten er pri mært et ut trykk for hvor 

stor spred ning det er i re sul ta te ne av de uli ke klima 

mo del le ne. I re gio ner der de vur der te kli ma model 

le ne har sam me ten den ser for end ring i an tall 

da ger med in tens ned bør og for end ring i ned børin 

ten si tet un der de mest in ten se ned børs pe ri oder, 

ble usik ker he ten ka rak te ri sert som «li ten». I 

re gio ner der kli ma mo del le ne vis te uli ke ten den ser, 

ble usik ker he ten ka rak te ri sert som «stor». 

NEDBØR. Økt nedbør 

på grunn av et varmere 

klima fører ikke 

til flere steinsprang. 



35

Ta bell 1: Klas ser for end rin ger i hyp pig het av skred i et fram ti dig kli ma. 

Hyppighetsklasse 

Noe re duk sjon 

In gen end ring 

Noe øk ning 

Øk ning 

Be skri vel se 

Det kan for ven tes en svak men merk bar re duk sjon i hyp pig he ten av 

skred 

Det for ven tes in gen merk bar end ring i hyp pig he ten av skred 

Det kan for ven tes en svak men merk bar øk ning i hyp pig he ten av 

skred 

Det kan for ven tes en ve sent lig øk ning i hyp pig he ten av skred 

Ta bell 2: Ge ne rel le kri te ri er for inn de ling av for ven tet end ring 

i hyp pig he ten av skred ba sert på end rin ger i ned bør. 

Hyppighetsklasse 

Noe re duk sjon 

In gen end ring 

Noe øk ning 

Øk ning 

Stein sprang 

Den sta tis tis ke ana ly sen av sam men hen gen mel lom 

stein sprang re gist rert i skred da ta ba sen og me teo rolo 

gis ke vær ele men ter vis te at det på både na sjo nal 

og re gio nal ska la var li ten til in gen sta tis tisk sammen 

heng. Det te til tross for at stein sprang kan 

ut lø ses av en rek ke uli ke vær for hold. De en kel te 

hen del se ne i da ta ba sen er imid ler tid ikke til ord net 

en utløsningsårsak, og en sta tis tisk kor re la sjon med 

vær for hold blir der for van ske lig. Vi kon klu der te 

der for at usik ker he te ne vil le bli for sto re til å dan ne 

grunn lag for en re la tivt sik ker vur de ring. 

Jord skred 

Re sul ta tet av våre vur de rin ger av end rin ger i hyppig 

het av jord skred er vist i fi gur 1. For jord skred 

be kreftet ana ly sen av skred da ta ba sen at kort va ri ge 

pe rio der med in tens ned bør var den pri mæ re 

utløsningsfaktoren. Vi vekt la der for end rin ge ne i 

an tall da ger med in tens ned bør i vår-, som mer- og 

høst må ne de ne re la tivt høyt, men så også på endrin 

ge ne i nedbørsintensiteten i si tua sjo ner med 

in tens ned bør. Ge ne relt del te vi nedbørsregionene 

inn i klas ser ba sert på kri te rie ne vist i ta bell 2. 

Snø skred 

Re sul ta tet av våre vur de rin ger av end rin ger i hyppig 

het av snø skred er vist i fi gur 2. For snø skred 

vis te ana ly sen av skred da ta ba sen at kort va ri ge 

Ge ne rel le kri te ri er for end ring i ned bør 

An tall da ger med in tens ned bør vil min ke med mel lom 50 % og 

150 %, og/el ler in ten si te ten av pe rio der med in tens ned bør 

re du se res med mel lom 50 % og 150 % 

An tall da ger med in tens ned bør vil min ke el ler øke med mind re 

enn 50 % 

An tall da ger med in tens ned bør vil øke med mel lom 50 % og 150 %, 

og/el ler in ten si te ten av pe rio der med in tens ned bør vil øke med 

mel lom 50 % og 150 % 

An tall da ger med in tens ned bør vil øke med mer enn 150 %, og/ 

el ler in ten si te ten av pe rio der med in tens ned bør vil øke med mer 

enn 150 % 

pe rio der med in tens ned bør var den pri mæ re 

utløsningsfaktoren for snø skred på Vest lan det 

og i Sør-Nor ge, mens vind kom bi nert med nedbør 

var den ut lø sen de fak to ren i Nord-Nor ge. 

Si den vi ikke har hatt til gang til re sul ta ter fra 

klimamodellkjøringer med vind som et vær element, 

vekt la vi end rin ge ne i an tall da ger med 

in tens ned bør i vin ter må ne de ne re la tivt høyt, 

men så også på end rin ge ne i nedbørsintensiteten 

i si tua sjo ner med in tens ned bør. Ge ne relt del te vi 

nedbørsregionene inn i klas ser ba sert på sam me 

kri te rie ne som jord skred (ta bell 2). 

End ret kli ma 

De an vend te ters kel ver di ene er ba sert på en gjennom 

gang av his to ris ke hen del ser, og re flek te rer derfor 

de lo ka le for hol de ne. Hvis fram ti den gir sto re 

end rin ger i kli ma, er det imid ler tid sann syn lig at de 

ge ne rel le ters kel ver di ene også vil end res. Mens de 

fy sis ke pro ses se ne som fø rer til skred ut løs ning vil 

være de sam me, vil de van li ge for hol de ne i ter renget 

kun ne bli an ner le des. For eks em pel vil om rå der 

som får mer ned bør enn i dag, også få stør re normalt 

porevannstrykk. De kort va ri ge ned børs mengde 

ne som må til i til legg, tren ger der for ikke være 

like sto re som i dag for å ut lø se skred. 

End rin ger i tem pe ra tur kan med fø re at snø dekket 

ge ne relt blir mer sta bilt, for di det ge ne relt vil 

dan nes fær re sva ke sjikt i snø dek ket i lø pet av en 

van lig vin ter. Dis se end rin ge ne vil imid ler tid mu ligens 

opp vei es ved at det kom mer fle re si tua sjo ner 

med stør re ned børs meng der, og det te kan ut lø se 

skred uan sett om det er sva ke sjikt i snø dek ket el ler 

ikke. En ge ne rell øk ning i tem pe ra tu ren vil bety at 

se son gen med snø skred for kor tes og at ned bør vil 

kom me som regn og ikke snø un der en viss gren se. 

Sli ke end rin ger vil bety at hyp pig he ten av snø skred 

vil re du se res og vil der med mot vir ke øk nin gen i 

hyp pig het for ven tet på grunn av øk nin gen i an tall 

da ger med kraftig ned bør. Det er imid ler tid usikkert 

hvor mye snøskredsesongen vil for kor tes og 

hvil ke høy der der over gan gen fra regn til snø vil 

kun ne mer kes. 

End rin ger i skog vekst vil også ha stor inn virkning 

på hyp pig he ten av skred. Tre gren sen vil på virkes 

av tem pe ra tur end rin ger, men også av end rin ger 

i are al bruk som vi vet lite om, slik som an tall dyr 

på ut marks bei te, skogs drift, hyt te byg ging og så 

vi de re. Ge ne relt øker tre gren sen i Nor ge i dag (se 

«Skoggrensen har he vet seg» i Kli ma 2-2009) og 

vi de re tem pe ra tur øk ning vil føre til mer og tet te re 

skog opp over fjel le ne. 

36 


Forsk ning med Kina skal øke 

kunn skap om snø og sjø is 


I to nye NORKLIMA-pro sjek ter får nor ske fors ke re uni ke mu lig he ter til å etab le re sam ar beid 

med Kina – og til bed re å for stå po la re kli ma pro ses ser. 

C h r i s t i NA A l s v i k 


Post doc, 


(christina.pedersen@npolar.no) 

M a r c e l N i c o l A U S 

Post doc, 


NORKLIMA-pro sjek te ne «Lang trans por tert sot 

og e fek ten på snø-albedo i nord øst Kina og i Arktis 

(LO TUS)» og «Si mu le rin ger og ob ser va sjo ner 

av so las strå ling på sjø is i Ark tis (AMORA)» 

fo ku se rer på kli ma stu di er av snø og is i Ark tis, 

kunn skaps ut veks ling mel lom Kina og Nor ge og 

ut dan ning av unge fors ke re. 

De be ty de li ge end rin ge ne i det ark ti ske klima 

et og øko sy ste met de sis te ti åre ne har frem met 

be ho vet for et in ter na sjo nalt forsk nings sam ar beid. 

Nor ge og Kina har lang farts tid fra forsk ning på 

snø og is Ark tis, og gjen nom LO TUS og AMORA 

har vi der for en gyl len mu lig het til å ut veks le 

kunn skap og er fa rin ger. I det te sam ar bei det skal 

vi fors ke på al be do e fek ten og til ba ke kob lin gen av 

den ne. Albedo er en vik tig kom po nent i kli ma beskri 

vel sen for di den sier noe om hvor mye av den 

inn kom men de sol strå lin gen som blir re flek tert av 

en over fla te. Vi skal ut fø re au to ma ti ske må lin ger av 

hvor mye lys som over fø res til ha vet un der snø og 

sjø is i de uli ke års ti de ne. Sli ke for hold be stem mer 

hvor mye ener gi og var me som bi drar til å smel te 

sjø is, in klu dert alle kon se kven ser det te med fø rer 

for kli maog øko sy ste met. I til legg skal vi se på 

hvor dan aero so ler som sot for and rer snø ens albedo 

og var mer kli ma et yt ter li ge re. 

Sot som kli ma in di ka tor 

FNs kli ma pa nel har i sin ho ved rap port fra 2007 

iden ti fi sert sot i snø og is som et av de stør ste 

usik ker hets mo men te ne i glo balt strå lings på driv. 

Man ge len på gode ob ser va sjo ner og for stå el se av 

pro ses se ne gjør es ti ma te ne av kli ma e fek ten av sot 

usik re. LO TUS-pro sjek tet tar sik te på å for bed re 

den vi ten ska pe li ge for stå el sen av sot som kli ma påvir 

ker. Vi skal fore ta må lin ger av sot i snø og luft, 

samt måle snø-albedo uli ke ste der for å fin ne en 

di rek te link mel lom end rin ge ne i albedo og sot nivå 

et i snø en. Vi skal også se på av set nin gen av sot 

fra at mo sfæ ren til snø en. 

Det ek si ste rer vel dig få felt må lin ger som kan 

va li de re tid li ge re mo dell re sul ta ter av sotens al bedo 

e fekt. I lys av LO TUS-pro sjek tet vil vi etab le re 

en må le sta sjon i Nord øst-Kina, i nær he ten av 

ut slipps om rå de ne, der ni vå ene av sot er høye og 

al be do e fek ten er stor og lett de tek ter bar. Må linge 

ne fra Kina vil bli sam men lig net med et iden tisk 

opp sett for ob ser va sjo ner i forsk nings lands by en 

Ny-Åle sund på Sval bard, der ni vå ene er la ve re og 

sam men kob lin gen van ske li ge re å måle. I til legg 

skal vi ut fø re ob ser va sjo ner av sot i luft i Barrow i 

Alas ka og kob le det te til storskalatransporten av 

sot til Ark tis. Kunn ska pen fra må lin ge ne fra Kina, 

Nor ge og Alas ka vil bli ma tet inn i nu me ris ke 

mo del ler for å for bed re si mu le rin ge ne av sot transpor 

ten til Ark tis, samt strålingspådrivet. Hen sik ten 

er å bed re kun ne iden ti fi se re bi dra get fra for skjelli 

ge re gio ner og kil der, og for til slutt å fram stil le 

gode kli ma pro gno ser. 

Hva er sot? 

Sot er små par tik ler som opp står ved ufull stendig 

for bren ning av fos silt bren sel. Par tik le ne 

ab sor be rer sol ly set og på vir ker der med kli ma et. 

Mes te par ten av par tik le ne dan nes på mid le re 

og la ve re bred de gra der, og for blir i dis se om råde 

ne. Men noen sot par tik ler trans por te res 

gjen nom at mo sfæ ren til Ark tis og av set tes på 

snø og is. Tid li ge re stu di er har vist at selv vel dig 

lave kon sen tra sjo ner av sot i snø en vil re du se re 

over fla te-albedoen sig ni fi kant. 


37

SNØMÅLINGER. Mar cel Ni co la us ut fø rer snø må lin ger un der felt ar beid i Ark tis. Må lin ge ne gir oss data om tem pe ra tur, 

tett het, fuk tig het og struk tur av snø en. Foto: F. Latreille 

Dri ven de forsk nings platt form 

I AMORA-pro sjek tet skal nor ske og ki ne sis ke 

fors ke re for før s te gang sam ar bei de om stu di er 

av den ark ti ske sjø isen og snø dek ket. Til det te 

ar bei det trengs det om fat ten de in for ma sjon om 

vær- og is for hold fra fjernt lig gen de hav om rå der. 

Da gens løs ning med eks pe di sjo ner er ofte kostbart 

og ut ford ren de, og kan i prak sis bare ut fø res 

spo ra disk. Sa tel lit ter kan hel ler ikke fan ge opp alle 

pa ra me te re og pro ses ser med god nok nøy ak tig het 

og opp løs ning. Vi skal der for ut vik le en dri ven de 

platt form kalt Spectral Radiation Buoy (SRB) 

som au to ma tisk og kon ti nu er lig må ler sol lys og de 

vik tig ste egen ska pe ne til snø og sjø is. Det spe si el le 

med den ne ty pen bøye er at alle data umid del bart 

blir sendt via sa tel litt til del ta ken de forsk nings insti 

tu sjo ner. 

SOT ANA LY SE. Chris ti na Als vik Pe der sen sam ler 

inn snø som skal ana ly se res for sot un der felt arbeid 

i Barrow i Alas ka i 2008. 

Foto: S. Ger land/Norsk Polarinstitutt 

38 


LYS SEN SO RER. In stal la sjon av lys sen so rer på ark tisk sjø is i 2007. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Re sul ta te ne vil være til gjen ge li ge for sto re vi tenska 

pe li ge in sti tu sjo ner, po li ti ke re og and re in teres 

ser te via en da ta ba se på in ter nett, sam men med 

data fra fle re and re in ter na sjo na le sjøisprosjekter. 

SRB skal tes tes på Sval bard og Grøn land vå ren 

2010, og skal på som me ren in stal le res på sjø is i 

Ark tis. Vi for ven ter at bøy en sam ler og sen der data 

imel lom ett til tre år mens den dri ver på sjø isen. 

Vi de re vil vi ut fø re be man ne de ob ser va sjo ner og 

bru ke da ta si mu le rin ger for de tal jer te ana ly ser av 

nøk kel pro ses se ne. Det te da ta ma te ria let sup ple rer 

au to no me må lin ger og sa tel litt ob ser va sjo ner for di 

sy ste me ne ikke kan ob ser ve re alle nød ven di ge 

pro ses ser og pa ra met re som er vik tig for for kla re 

ob ser ver te for and rin ger. 

Kunn skaps ut veks ling 

For uten vi ten ska pe li ge re sul ta ter, er et ho ved fo kus 

i AMORA og LO TUS å etab le re bånd og dele 

kunn skap mel lom nor ske og ki ne sis ke forsk ningsin 

sti tut ter. Un der felt ar bei det får fors ker ne også en 

unik mu lig het til å sam le data fra ark ti ske om rå der 

hvor de van lig vis ikke har til gang. I den cir ka tre 

år lan ge pro sjekt pe ri oden skal del ta ker ne også ha 

gjen si di ge fors ker be søk og del ta på fle re workshops. 

Det vil også leg ges opp til fel les del ta kel se på 

det ki ne sis ke far tøy et «RV Xuelong» – snødrage 

– og Norsk Po lar in sti tutts far tøy «RV Lan ce». I 

til legg skal del ta ker ne bru ke både nor ske og ki nesis 

ke forsk nings sta sjo ner som base. 

Fak ta 

Pro sjekt AMORA LO TUS 

Navn 

Advancing Modelling and Long ran ge trans port 

Observing so lar Radiation of black carbon and the 

of Arc tic sea-ice – un derstan 

ding chan ges and 

processes 

effect on snow albedo in 

north-east Chi na and in 

the Arc tic 

Del ta ke re / Part ner Nor ge, Kina, Fin land, USA Nor ge, Kina, Sve ri ge, USA 

Va rig het Ok to ber 2009 til juni 2010 Au gust 2009 til juli 2010 

Ho ved punk ter 

Sol strå ling over og mot 

sjø is 

Au to ma ti ske må lin ger 

med sa tel litt over fø ring 

av data 

Vi ten ska pe lig og kul tu rell 

ut skift ning 

Sot som kli ma in di ka tor 

Albedo må lin ger på forskjel 

li ge ste der i Ark tis 

Vi ten ska pe lig og kul turell 

ut skift ning 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

2008 


0,49 


1880 1900 1920 


Norske utslipp 2008* 

*Foreløpig tall 

1940 

1960 

1980 

2000 

44,2Mt 

Foto: Bjørn Sigurdsøn 

Navn: Jens Stol ten berg 

Stilling: Stats mi nis ter 

Aktuell med: Re gje rin gens høynivåkonferanse 

om kli ma end rin ge ne. 

På baksiden 

Stats mi nis ter Jens Stol ten berg in vi te rer til en in ter na sjo nal kon fe ran se om 

kli ma end rin ger i Ber gen 27.–28. mai. Ikke over ras ken de er karbonfangst 

og -lag ring (CCS) en sen tral del av pro gram met. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

2006 

30,7 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 


O 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

C 


Norge. 2008-2009. 

Hva er den stør ste kli ma - 

ut ford rin gen? 

Ho ved ut ford rin gen er at kli ma pro ble met bare 

kan lø ses gjen nom en bred in ter na sjo nal av ta le. 

Samtidig has ter det med å få ut slip pe ne ned. 

En am bi si øs kli ma av ta le kre ver 

po li tisk en ga sje ment på toppni 

vå. Skal du til Kø ben havn? 

Jeg sat ser på å dra til Kø ben havn som stats minis 

ter. Det er svært vik tig at po li tis ke le de re 

på alle ni vå er en ga sje rer seg i kli ma spørs må let. 

Po li tisk vil je til å ta an svar og le der skap er helt 

av gjø ren de for å fin ne glo ba le løs nin ger til 

bes te for be folk nin gen. 

Hvor for sat ser Nor ge mer på 

CCS enn vind møl ler til havs? 

For å unn gå sto re kli ma end rin ger må 

vi job be på man ge fron ter sam ti dig. Vi 

må få til ut slipps re duk sjo ner på de sto re 

utslippspunktene i ver den, som kull kraft verk. 

Da kom mer vi ikke uten om CCS. Nor ge er 

blant dem som har ka pa si tet til å få CCS i 

gang i lø pet av gan ske kort tid. Her kan vi gjøre 

en for skjell. 

Skal mar ke det el ler po li ti ker ne 

be stem me kli ma ut vik lin gen? 

Po li ti ker ne. Kli ma pro ble met er et vel dig godt 

eks em pel på hvor galt det kan gå når mar kedskrefte 

ne ikke sty res. Men slik et mar ked uten 

sty ring for ster ker kli ma pro ble met, kan marke 

det – når det sty res – også bi dra til å løse 

det. Det skjer når vi – gjen nom karbonskatter 

el ler kvo ter – gjør det lønn somt å re du se re 

ut slip pe ne. Rik tig styrt er mar keds krefte ne et 

helt sen tralt verk tøy i ar bei det mot kli ma endrin 

ger. 

Har du et godt kli ma råd? 

Stem på de po li ti ker ne som vil ar bei de for å få 

til sto re re duk sjo ner i de glo ba le ut slip pe ne av 

kli ma gas ser. 

Fryk ter du fram ti den? 

Det er en for mi da bel opp ga ve å løse kli ma proble 

met. Li ke vel er jeg op ti mist. Vi har klart å 

løse sto re mil jø ut ford rin ger før. Jeg tror på vår 

fel les evne til å løse selv de stør ste opp ga ver. 

Chris ti an Bjør næs 

-1,0 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

Måned 

12 

1 

2 

3 

4 



www.cicero.uio.no/klimadata/

4 09 


Storbreen krymper 

Klima i valgkampen 

Norklima: Skreddersyr klimakart

Innhold 

4 

10 

LEDER: Klima, valg og psykologi 3 

En statusrapport 4 

Når budskapet fram? 7 

Klima som valgkampsak 8 

Kli ma skep sis i ener gi sek to ren 10 

Kjernekraftrevolusjonen er langt unna 13 

Lo ka le kli ma kutt – lær dom fra Sve ri ge 16 

Stor bre en blir mind re 18 

Forsikring mot sår bar het 20 

Sky er kan for ster ke glo bal opp var ming 22 

Flau vind i sei le ne 23 

Et nytt ver dens bil de 24 

RENERGI 

Nor ge på bat te ri 26 

26 


De tal jer te sce na ri er øverst på øns ke lis ta 28 

Skred der syr lo ka le klimaframskrivninger 30 

His to risk skat te re duk sjon som in di ka sjon 

på klimaendringar 32 

Sot fra sør når Sval bard 35 

End ret kli ma på vir ker ut vas kin gen 

av nit ro gen og kar bon 37 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

30 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima | 4 - 2009 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 

Jorunn Gran 


RENERGI 








Formgivning: 


Forsidefoto: Petter Haugneland 


31. august 2009 
















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9900 





Klima, valg og psykologi 

«Gjør høstens valg til et klimavalg», lød oppfordringen fra et bredt spekter av kristne kirkeledere 

på klimakonferansen «Tro til forandring» i våres. Så langt i valgkampen har miljøspørsmål ikke 

blitt løftet særlig høyt på dagsorden. Hvorfor er det slik? 

Vi snakker for mye om oss selv og for lite om miljø og fattigdomsbekjempelse, sa 

Rederiforbundets president Elisabeth Grieg til Dagens Næringsliv nylig. Ja, slik er det. Vi er 

opptatt av de nære ting og det vi mener vi kan gjøre noe med. Vær og klima kan vi ikke gjøre 

noe med, tenker vi. Det er for komplisert. Arbeidsløshet er en viktigere valgkampsak enn klima, 

skriver CICERO-forsker Anne Therese Gullberg i en analyse av klima i valgkampen i dette 

nummeret. 

Og noen mener at vi ikke har et 

menneskeskapt klimaproblem, eller at 

forskerne overdriver. En masteroppgave 

som vi omtaler i dette nummeret, viser at 

intervjuobjektene i o fent lig energisektor 

i Norge og Tyskland gir ut trykk for 

be ty de lig kli ma skep sis og lav tiltro til 

forskerne. 

Så langt i valgkampen har 

miljøspørsmål ikke blitt løftet 

særlig høyt på dagsorden. 

Hvorfor er det slik? 

Selv etter denne regnfulle sommeren i Sør-Norge, da yr.no burde ha byttet navn til striregn. 

no og klimaendringer fikk skylda for det ustabile sommerværet, får vi ikke klimadebatten høyt 

på dagsorden. Da måtte det nok sterkere lut til: Vi måtte ha følt oss virkelig truet. Her i Norge. 

Det holder ikke at skogbrannene raser rundt stueveggene i Hellas, eller at tørken setter liv i fare 

i Kina. Nei, skal klimaendringene på dagsorden, må krisen være et faktum. Riktignok fikk vi en 

miljødebatt etter at skipet Full City gikk på grunn med omfattende oljelekkasje som resultat. 

Oljeglinsende, klebrige fuglekropper gjør noe med oss. Men ikke nok. 

Nå er det mennesker i de fattige landene som virkelig opplever klimaendringene på kroppen. 

En representant fra Kenya sa det slik på den tverrkirkelige klimakonferansen: «Vårt mål er bare 

å overleve.» Kronikøren i dette nummeret av Klima hevder at menneskelig egoisme er en av 

hovedårsakene til at vi ikke klarer å begrense utslippene av klimagasser. 

Hvordan skal vi forklare vår egoisme på klimaområdet? Den amerikanske psykologforeningen 

(APA) har nylig publisert en rapport om forholdet mellom psykologi og klimaendringer. 

Psykologene kan uten tvil bidra til å øke vår forståelse. Rapporten peker på en rekke strukturelle 

og psykologiske barrierer som begrenser vårt, og dermed også politikernes, handlingsrom. 

Med økt kunnskap kan vi også kommunisere på en mer efektiv måte. I alt regnet i sommer 

fikk jeg lest boka «Communicating Change». Den slår fast at kun informasjon som 

fører til endring kan betegnes som kommunikasjon. Vi har med 

andre ord et stykke vei å gå når det gjelder å kommunisere 

klimaproblemet på en måte som fører til endring hos 

befolkning og politikere.


En sta tus rap port 

I en ny rap port pre sen te rer ver dens kli ma fors ke re de vik tig ste forsk nings re sul ta te ne som er 

kom met til et ter den sis te rap por ten fra FNs kli ma pa nel (IPCC). Kli ma gir deg en over sikt over de 

vik tig ste re sul ta te ne. 


In for ma sjons kon su lent 

CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning 


SKA DE LI GE KLI MA END RIN GER 

Ny forsk ning vi ser at ska de li ge kli ma end rin ger 

kan inn tre fe ved en la ve re tem pe ra tur stig ning enn 

hva fors ker ne trod de i 2001. Da trod de man at et 

togradersmål vil le være til strek ke lig for å for hind re 

sto re end rin ger i øko sy ste mer og eks trem vær. Nå 

vi ser stu di er at sli ke end rin ger kan inn tre fe al lere 

de ved en tem pe ra tur stig ning på un der 2 gra der. 

MÅL SET TIN GER OM 

UT SLIPPS KUTT 

Ny forsk ning es ti me rer at en kon sen tra sjon 

på 450 ppm (parts per mil li on) CO 2 

-ek vi valen 

ter vil gi 50 pro sent sjan se for å be gren se 

tem pe ra tur stig nin gen til 2 gra der. I 2007 var 

den ne kon sen tra sjo nen på 463 ppm. Det te 

kan al le re de være nok til å for år sa ke en tempe 

ra tur stig ning på mel lom 2 og 2,4 gra der. 

Glo ba le ut slipp bur de der med øye blik ke lig 

re du se res med 60–80 pro sent. Da det te an ses 

som usann syn lig, kan det være umu lig å unngå 

en tem pe ra tur stig ning på 2 gra der. For å 

unn gå en enda høy ere tem pe ra tur stig ning, må 

en glo bal ut slipps topp nås svært raskt. 

HA VET STI GER 

Til nå: Nye es ti ma ter in di ke rer 

at opp var min gen av ha vet til nå 

har vært rundt 50 pro sent stør re 

enn hva som tid li ge re er blitt 

rap por tert av IPCC. Den ne oppvar 

min gen er år sak til det mes te 

av havnivåstigningen som er blitt 

ob ser vert inn til ny lig. Si den 1993 

har havnivåstigningen ak se le rert, 

mye på grunn av is smel ting på 

Grøn land og i An tark tis. 

FRAM OVER: Pro gno se ne 

for is smel ting på Grøn land og 

i An tark tis er høyst usik re. Om 

man an tar at for hol det mel lom 

tem pe ra tur ut vik ling og hav ni våstig 

ning vil fort set te som det har 

vært de sis te 120 åre ne, vi ser nye 

es ti ma ter at ha vet i 2100 kan ha 

ste get med en me ter el ler mer. 

Havnivåstigningen vil ikke stop pe 

i 2100. 


HVOR DAN BE GREN SE UT SLIPP? 

En glo bal hand lings plan og et glo balt ram me verk 

er nød ven dig for å kun ne re du se re ut slipp i tilstrek 

ke lig grad. Man ge pe ker på at det er mu lig å 

opp nå lavkarbonsamfunn til mo de ra te kost na der 

ved om fat ten de tek no lo gi ut vik ling og -im plemen 

te ring, in klu dert stor ska la biomassebruk og 

CO 2 

-fangst og -lag ring. Forsk ning vi ser at da gens 

tek no lo gi, kom bi nert med end rin ger i et ter spør sel 

for eks em pel som føl ge av ener gi e fek ti vi se ring, 

har po ten si al til en ut slipps re duk sjon på 50 prosent 

in nen 2050. 

Noen fors ke re pe ker på at den nød ven di ge 

fram ti di ge teknologiinnovasjonen vil møte bar rierer. 

Den ne ar gu men ta sjo nen pe ker i ret ning mot 

bruk av geo-engineeringløsninger. 

4 


NA TUR LI GE CO 2 

-LAG RE 

Til nå: En del av de men nes ke skap te CO 2 

-ut slip pe ne er blitt tatt 

opp og lag ret i na tu ren, blant an net i ve ge ta sjo nen og i ha vet. Det te 

har re du sert opp hop nin gen i at mo sfæ ren. Ny forsk ning vi ser at 

an de len men nes ke skap te ut slipp som lag res i na tu ren er blitt re dusert 

de sis te 50 åre ne. 

DRA MA TISK 

Is smel tin gen i Ark tis er en av de mest dra ma ti ske 

ut vik lin ge ne si den sis te IPCC-rap port. I 2007 

var det 2 mil li oner fle re is frie kvad rat ki lo me ter 

enn tid li ge re år. I 2008 var til stan den nes ten like 

dra ma tisk. 

Foto: Er lend Her man sen 

FRAM OVER: Det ser ut til at na tu rens evne til å lag re CO 2 

vil 

svek kes yt ter li ge re i fram ti den. Det te kan bety at stør re ut slipps kutt 

enn an tatt er nød ven di ge for å be gren se tem pe ra tur stig nin gen. 


Fak ta: 

Kon fe ran sen «Climate Change – Glo bal Risks, 

Chal len ges & Decisions» sam let 1600 fors ke re 

fra 80 land i Kø ben havn 10.-12. mars 

I som mer ble det gitt ut en syn te se rap port 

med de vik tig ste vi ten ska pe li ge kon klu sjo ne ne. 

Rap por ten skal opp da te re be slut nings ta ke re i 

for kant av kli ma for hand lin ge ne i Kø ben havn. 


5


EKSTREMHENDELSER 

I en var me re ver den kan ekstremhendelser bli 

mer eks tre me. Syk lo ner er et eks em pel. Selv med 

en øk ning i hav tem pe ra tur på bare 1 grad, kan 

fore koms ten av de mest in ten se og øde leg gen de 

syk lo ne ne (ka te go ri 5-syk lo ner) dob les, mens 

fore koms ten av sva ke re syk lo ner ikke på vir kes i 

sam me grad. 

HEL SE, VEL FERD, VANN 

Til nå: Den ob ser ver te tem pe ra tur stig ningen 

på 0,7 gra der Cel si us si den før in du stri ell 

tid på vir ker al le re de hel sa til inn byg ger ne 

i man ge land. Vik ti ge år sa ker er fle re 

ekstremhendelser og end rin ger i mat til gang og 

mat kva li tet. Til gan gen på vann end res også. 

Bil det vi ser kles vask i en vann ka nal i Ngawal, 

et om rå de i Hi ma laya som kan opp le ve end ret 

vann til gang når bre ene smel ter. 

FRAM OVER: En glo bal tem pe ra tur stigning 

på bare 1 el ler 1,5 gra der kan med fø re 

sto re kon se kven ser for vann til gan gen i en 

rek ke sam funn – selv om sam fun ne ne skul le 

til pas se seg end rin ge ne e fek tivt. Det er sto re 

usik ker he ter om vann res sur ser i fram ti den, 

men de mest e fek ti ve må te ne å møte usik kerhe 

te ne på an tas å være gjen nom en flek si bel 

byggestruktur, ri si ko hånd te ring og til pas ning. 

Foto: Hal vor Dan ne vig 

Ob ser va sjo ner fra At lan ter ha vet de sis te ti året 

støt ter dis se pro jek sjo ne ne. Ob ser va sjo ne ne har 

vist en 300-400 pro sents øk ning i fore koms ten 

av ka te go ri 5-syk lo ner. Kon se kven se ne av mer 

eks tre me na tur hen del ser vil være spe si elt al vorli 

ge for kyst sam funn, og en hav ni vå stig ning kan 

for ster ke al vo ret. 

ØKO SY STE MER 

Til nå: De sis te 50 åre ne har men nes ker end ret øko sy ste me ne ras ke re 

enn i noen sam men lign bar pe ri ode tid li ge re. I dag ut ryd des ar ter hele 

1000 gan ger ras ke re enn i tid li ge re pe rio der. År sa ke ne er di rek te kon sum 

og end rin ger i an ven del sen av land om rå der – for eks em pel av sko ging. I 

til legg for su res både land- og hav om rå der. En år sak til end rin ger i ha vets 

øko sy ste mer er for su ring som føl ge av ha vet har økt sitt opp tak av CO 2 

. 

FRAM OVER: End rin ger i glo bal tem pe ra tur vil gi kli ma re la ter te 

stress fak to rer som kom bi ne res med ek si ste ren de stress fak to rer. Hvis den 

glo ba le tem pe ra tu ren over sti ger 2 gra der, for su rin gen av ha vet fort set ter 

og havnivåstigningen ak se le re rer kan det te bety en ka ta stro fe for biomang 

fol det. En merk bar del av da gens ar ter kan for svin ne. 

KON FLIK TER 

En opp slags tav le på et asyl mot tak i Roma vi ser at kri gen hjem me fort set ter. 

Fors ke re har til nå ikke do ku men tert noen sam men heng mel lom kli ma endrin 

ger og kon flik ter i kvan ti ta ti ve data. Mye forsk ning ret tes nå mot å pro duse 

re data nød ven dig for å måle den ne sam men hen gen og der med gjø re det 

in ter na sjo na le sam fun net bed re for be redt på hva som kan skje i fram ti den. 


6 


VIP PE PUNK TER 

Et vip pe punkt (tip ping point) nås når en 

li ten end ring i en vik tig va ria bel, for eksem 

pel tem pe ra tur, gir en rask og uven tet 

stor end ring i et na tur lig sy stem. Hvil ken 

tem pe ra tur stig ning som for eks em pel vil gi 

dra ma ti ske end rin ger i den asia tis ke monsu 

nen, vet man lite om. Bare en li ten ri si ko 

be teg nes som svært far lig for men nes ke ne. 

Stu di er an ty der at en tem pe ra tur stig ning 

på mel lom 1 og 2 gra der kan være nok til 

å nå vip pe punk ter i is smel tin gen i Ark tis 

og på Grøn land. En an nen stu die vi ser at 

vip pe punk tet for smel tin gen på Grøn land 

vil lig ge på 3,1 grad. 



TIL PAS NING 

Kli ma end rin ger vil ram me men nes ker svært ulikt: Kon se kvense 

ne vil blant an net av hen ge av hvor man bor og på hvil ken tid 

man blir født. Fat ti ge re gio ner vil bli har dest ram met, og en 

e fek tiv til pas ning er nød ven dig for å ver ne de som er mest sårba 

re. Es ti ma ter an slår at ut vik lings land vil tren ge in ves te rin ger 

på mel lom åtte og hund re mil li ar der dol lar (el ler mer) år lig 

for å kun ne til pas se seg ven te de end rin ger i kli ma et. Den ne 

til pas nin gen må ses i sam men heng med and re ut ford rin ger 

ut vik lings lan de ne står over for. 


Klima følger forhandlingene fram mot det 15. 

partsmøtet innenfor FNs klimakonvensjon i 

desember 2009. I en serie artikler tar vi opp de 

kontroversielle sakene og analyserer standpunktene 

til aktørene. 

Når bud ska pet fram? 

Hvor dan blir en ny forsk nings rap port tatt inn i prak tisk po li tikk? Vi spur te Ka ri ne Hertz berg i den 

nor ske for hand lings de le ga sjo nen. 

FNs kli ma kon ven sjon har et un deror 

gan for tek nis ke og vi ten ska pe li ge 

spørs mål (SBSTA). Det te or ga net 

mot tar rap por ter fra FNs kli ma pa nel, 

og også and re forsk nings rap por ter. 

– Ho ved rap por te ne fra FNs 

kli ma pa nel blir mot tatt av SBSTA 

og pre sen te res grun dig for Klima 

kon ven sjo nen. Det te skjer 

blant an net ved pre sen ta sjo ner fra 

klimapanelets forfattere og gjennom 

plenumsdebatter. Ho ved rap porte 

ne får svært mye opp merk som het, 

sier Ka ri ne Hertz berg. Mange land 

refererer til hovedrapportene i sine 

innlegg og forslag. 

Et land kan imid ler tid også fore slå 

at Kon ven sjo nen skal be FNs kli ma panel 

om en spesialrapport eller teknisk 

rapport om et av gren set tema. 

– Et slikt for slag må gjen nom forhand 

lin ger før Klimakonvensjonen 

even tu elt ber FNs kli ma pa nel om 

en rap port. Sli ke små rap por ter 

får mind re opp merk som het enn 

ho ved rap por te ne, men kan ha 

stor betydning. For eksempel har 

spesialrapporten om fangst og lagring 

av CO2 stått sentralt i forhandlingene 

om dette temaet, sier Hertzberg. 

Klimapanelets arbeid, som i Norge 

koordineres av SFT, omfatter også 

annet mer teknisk materiale som 

er viktig for gjennomføring av 

klimaavtaler, blant annet retningslinjer 

for landenes klimagassregnskap. 

Iføl ge Hertz berg var rap por ten 

fra forskerkonferansen i København 

ennå ikke kom met da SBSTA had de 

sitt siste møte i juni. Det er mu lig at 

rap por ten vil bli tatt opp på det nes te 

SBSTA-møtet i de sem ber. 

– SBSTA be kreftet i juni ver di en av 

å fram ska fe nytt vi ten ska pe lig ma teria 

le i pe ri ode ne mel lom kli ma pa ne lets 

hovedrapporter, sier hun. 

Hertz berg pe ker på at kon klu sjoner 

fra Kø ben havn-se mi na ret er blitt 

brukt av uli ke land i de res inn spill i 

kli ma for hand lin ge ne. 


7

Kli ma som valg kamp sak 

Ol je ut slip pet uten for Lan ge sund fra ski pet Full City og fo ku set på ol je bo ring i Lo fo ten og 

Ves ter ålen, før te til slutt mil jø- og kli ma po li tikk opp på dags or den i stor tings valg kam pen 

2009. Men kli ma po li tikk blir nep pe ut slags gi ven de når vel ger ne skal be stem me seg på 

valg da gen. 

A n n e T h e r e sS e 

G u l l b e r g 




Opp merk som he ten om kli ma po li tikk har økt de 

sis te åre ne, og det har ført til for vent nin ger om at 

kli ma po li tikk vil nå høy ere opp på den po li tis ke 

dags or den. Men selv ikke i 2007 – året da kli ma 

for al vor fikk en plass høyt på den po li tis ke dags orden 

– ble kli ma po li tikk en ho ved sak i valg kam pen. 

Der for var det len ge usik kert om kli ma vil le komme 

til å få plass på den po li tis ke dags or de nen un der 

årets valg kamp. Selv om det i skri ven de stund gjenstår 

tre uker av valg kam pen, er det imid ler tid klart 

at kli ma po li tikk har fått noe plass i me die bil det. 

Miljøbevegelsen koblet raskt oljeutslippet 

i Langesund til farene for 

oljeutslipp i de sårbare områdene i 

Lofoten og Vesterålen. 

I skyg gen av fi nans kri sen? 

Det som tid li ge re i år tal te mot at kli ma po li tikk ville 

bli en valg kamp sak, var at kli ma vil le for svin ne i 

skyg gen av fi nans kri sen. Trass i man ge iher di ge forsøk 

fra par ti er som So sia lis tisk Venst re par ti (SV) 

på å pre sen te re kli ma po li tikk som en del av løs ningen 

på fi nans kri sen, er det slik at vel ger ne be trak ter 

fa ren for ar beids le dig het som en langt vik ti ge re sak 

enn mil jø- og kli ma po li tikk. Det te er langt fra en 

unik norsk pri ori te ring – det sam me møns te ret ser 

man i and re eu ro pe is ke land. Når ar beids le dig het 

og øko no mis ke pro ble mer tru er, er det dis se sa ke ne 

som står øverst på pri ori te rings lis ten til vel ger ne. 

Ut over som me ren 2009 ble imid ler tid den nor ske 

fi nans kri sen i stor grad av blåst. Den øko no mis ke 

usik ker he ten som pre get po li ti ke re og vel ge re høsten 

2008, gikk over i gry en de op ti mis me. Nor ge 

vil le ven te lig slip pe re la tivt bil lig unna den in ter nasjo 

na le fi nans kri sen sam men lig net med and re land. 

Også kli ma for li ket i Stor tin get i 2008, gjor de 

det usik kert om kli ma po li tikk vil le bli en vik tig 

valg kamp sak. I kli ma for li ket av 17. ja nu ar 2008 

kom SV, Ar bei der par ti et (Ap), Sen ter par ti et (Sp), 

Venst re, Kris te lig Fol ke par ti (KrF) og Høy re til 

enig het om kli ma mel din gen i Stor tin get. Fremskritts 

par ti et (FrP) ble ikke in vi tert til å del ta i 

kli ma for li ket. Må let med kli ma for li ket var å ska pe 

et bredt po li tisk fler tall som vil be stå på lang sikt. 

Men kli ma for li ket kun ne også føre til at de po litis 

ke kon flik te ne ble to net ned – og at kli ma po litikk 

så le des ikke vil le bli et po li tisk strids spørs mål. 

Mot Kø ben havn 

Det som før valg kam pen tal te for at kli ma po li tikk 

kun ne bli en valg kamp sak, var at val get kom mer 

i opp kjø rin gen til kli ma for hand lin ge ne i Kø benhavn 

i de sem ber 2009. I juli var dess uten kli ma 

tema for G8-topp mø tet i Ita lia. G8-grup pen 

be står av re pre sen tan ter fra ver dens øko no mis ke 

stor mak ter (Ca na da, Frank ri ke, Tysk land, Ita lia, 

Ja pan, Russ land, Stor bri tan nia, USA og EU). 

G8-le der ne ble i juli eni ge om å be gren se den globa 

le tem pe ra tur øk nin gen til mak si malt to gra der 

over før in du stri elt nivå. De slo fast at det te in nebæ 

rer at ver dens sam le de ut slipp må hal ve res in nen 

2050 og at utslippstoppen må nås sna rest mu lig. 

Vi de re be kjen te G8-lan de ne seg til et mål om at de 

in du stri ali ser te lan de ne må re du se re sine ut slipp 

med 80 pro sent in nen 2050, sam men lig net med 

1990-nivå. 

Hva gjør en sak til valg kamp sak? 

Iføl ge pro fes sor i stats vi ten skap Bjørn Erik Rasch 

vel ger par ti ene valg kamp sa ker der de har re la tivt 

bred støt te, samt ri me lig grad av tro ver dig het blant 

kjer ne vel ger ne sine. Valg kamp sa ker kjen ne teg nes 

dess uten ved at det er mu lig å for mid le et klart 

bud skap som syn lig gjør par ti ets egen art. 

Både SV og Venst re er klær te før valg kam pen 

star tet at de vil le sat se på kli ma po li tikk som valg- 

8 


kamp sak. Beg ge par ti er har et klart bud skap i 

kli ma po li tik ken – de øns ker en mer o fen siv kli mapo 

li tikk enn kli ma for li ket in ne bæ rer. Mil jø- og klima 

po li tikk har vært en vik tig sak for beg ge par ti er 

over lang tid, og de har de fi ni tivt bred støt te blant 

kjer ne vel ger ne sine for kra vet om en mer o fen siv 

kli ma po li tikk. De to små par ti enes tro ver dig het er 

et imid ler tid noe sva ke re enn støt ten blant egne 

vel ge re. Både SV og Venst res vei til re gje rings makt 

går gjen nom sam ar beid med hen holds vis Ap og 

Høy re. Venst re kan dess uten kom me til å måt te 

opp tre som støt te par ti for en bor ger lig re gje ring 

hvor FrP sit ter. I hvil ken grad de to små par ti ene vil 

få gjen nom slag for kli ma po li tik ken sin, er der med 

svært usik kert. 

Iføl ge Rasch er det yt ter li ge re to kri te ri er som 

må opp fyl les for at en sak skal kun ne bli en valgkamp 

sak: And re par ti er må se seg tjent med å ta 

opp hans ken for å frem me al ter na ti ve bud skap. Og 

i til legg må me di ene gi rom for strids spørs må let. 

Da SV og Venst re lan ser te kli ma po li tikk som 

valg kamp sak, var det i ut gangs punk tet bare KrF 

som var in ter es sert i å dis ku te re sa ken – som var ett 

av par ti ets fire ho ved sa ker i valg kam pen. Ver ken 

Ap el ler Høy re så ut til å se seg tjent med kli ma poli 

tikk som valg kamp sak. 

Men me dia ga i lø pet av au gust li ke vel rom for 

å dis ku te re kli ma po li tikk – for di mil jø or ga ni sa sjone 

ne sam men med blant an net SV lyk tes i å knyt te 

kli ma po li tikk opp mot to mer ak tu el le mil jø sa ker: 

Ol je ut slip pet et ter at ski pet Full City ha va rer te 

uten for Lan ge sund natt til 1. au gust og spørs må let 

om ol je bo ring ver sus vern av hav om rå de ne uten for 

Lo fo ten og Ves ter ålen. 

Jour na list Kje til Al stad heim i Da gens Næ rings liv 

ut tryk te det man ge tenk te da hen skrev: «Alle som 

øns ker at mil jø skal stå høyt på dags or den i valgkam 

pen, kan sen de en stil le takk til Full City ut fra 

ord ta ket ’Ald ri så galt at det ikke er godt for noe’.» 

Mil jø be ve gel sen kob let raskt ol je ut slip pet i 

Lan ge sund til fa re ne for ol je ut slipp i de sår ba re 

om rå de ne i Lo fo ten og Ves ter ålen. På sam me tid 

var Na tur og Ung dom (NU) sam let til som mer leir 

i Lo fo ten, hvor de sam men med Bel lo na fikk fram 

et klart bud skap: «Jeg øns ker ikke de ar beids plasse 

ne som Nor ges vers te kli ma for uren ser even tu elt 

kan til by hvis det åp nes for olje og gass ut vin ning 

her. Fa mi li en min har levd av fis ke i ge ne ra sjoner, 

vi kla rer oss fint med fisk og rei se liv her,» 

sa sen tral sty re med lem Ben te Lo rent zen i NU til 

Aften pos ten. 

Ut over i valg kam pen ble også FrP kon fron tert 

med sin kli ma po li tikk – og det and re po li ti ke re samt 

kom men ta to rer me ner er et dob belt bud skap: Klima 

end rin ge ne er ikke men nes ke skapt, men FrP ønsker 

li ke vel å re du se re kli ma gass ut slip pe ne – dog bare 

gjen nom e fek tiv kli ma po li tikk som fak tisk vir ker. 

Kli ma po li tikk når nok ikke til topps på den 

po li tis ke dags or den før valg kam pen er omme, og 

til tross for me die nes fo kus på mil jø- og kli ma po litikk, 

vil nep pe kli ma po li tikk bli ut slags gi ven de når 

vel ger ne skal be stem me seg på valg da gen. For selv 

om kli ma po li tikk et ter halv gått løp har fått plass 

i me dia, er det lite som ty der på at kli ma po li tikk 

skal bli en vik tig valg kamp sak. 

Kil der 

• Al stad heim, K.B. 2009. Grønn vs. grønn. Da gens Næ rings liv 

21.08.09. 

• Ma this mo en, O. 2009. Læ rer å slåss mot olje i nord. 

Aften pos ten 06.08.09. 

• Rasch, B.E. 2009. Frp kan høs te ge vinst. Kro nikk. 

Aften pos ten 10.08.2009. 

OLJE OG VALGKAMP. 

Klimasaken har fått 

oppmerksomhet i 

valgkampen blant 

annet på grunn av 

diskusjonen om oljeutvinning 

i Lofotoen 

og Vesterålen. 



9

Kli ma skep sis 

i ener gi sek to ren 

De ler av energibyråkratiet i Nor ge og Tysk land tror ikke 

at kli ma end rin ge ne blir så al vor li ge som fors ker ne sier. 

I til legg er fle re av den opp fat ning at det ikke er mu lig 

å gjø re noe for å be gren se fram ti di ge kli ma end rin ger. 

M a r i e L i n d b e r g 

Mas ter i so sio lo gi 

(marie.b.lindberg@gmail.com) 

I for bin del se med en mas ter opp ga ve i so sio lo gi 

ble le de re i norsk og tysk ener gi sek tor i 2007 og 

2008 in ter vju et om de res syn på kli ma end rin ger og 

ener gi po li tikk. De ble også stilt spørs mål om hvil ke 

im pli ka sjo ner kli ma be visst he ten had de for de res 

per son li ge at ferd. Det mest på fal len de fun net fra 

stu di en var at en stor del av in for man te ne i o fentlig 

sek tor ga ut trykk for be ty de lig kli ma skep sis. 

Det te til tross for at både Nor ge og Tysk land er 

blant de lan de ne i ver den som har satt kli ma pro blemet 

høy est på den po li tis ke agen da. Pri vat sek tor 

had de der imot ak sep tert kli ma end rin ge ne som 

re el le og al vor li ge. 

Små ulik he ter mel lom lan de ne 

De som ble in ter vju et, ar bei det med ener giog 

kli ma spørs mål i o fent li ge in sti tu sjo ner el ler i 

mar keds do mi ne ren de kom mer si el le ak tø rer in nen 

ener gi sek to ren. Val get av in for man ter sprang ut 

«Fler tal let av in for man te ne i o fentlig 

sek tor var skep tis ke til at kli maend 

rin ge ne er så al vor li ge som FNs 

kli ma pa nel hev der.» 

av øns ket om å stu de re hvor dan in di vi der som til 

dag lig job ber med ener gi spørs mål ser på trus se len 

om kli ma end rin ger. Ener gi sek to ren re pre sen te rer 

en av de stør ste ut ford rin ge ne når det gjel der å løse 

ver dens kli ma pro ble mer, da 70 pro sent av CO2-utslip 

pe ne i alle in du stri land og ny lig in du stri ali ser te 

land opp står i for bin del se med pro duk sjon og 

for bruk av ener gi. 

Re sul ta te ne fra stu di en vis te at in for man te nes 

kli ma opp fat nin ger va ri er te kraftig. Det var stør re 

for skjel ler i kli ma be visst het mel lom de en kel te 

in sti tu sjo ne ne enn mel lom lan de ne. Til tross for 

pro sjek tets be gren se de om fang med ti in ter vju er 

i hvert land, var det mu lig å iden ti fi se re sam menfal 

len de hold nin ger blant in for man ter som job bet 

ved sam men lign ba re in sti tu sjo ner i Nor ge og 

Tysk land. 

O fent li ge energibyråkrater tvi ler 

Fler tal let av in for man te ne i o fent lig sek tor var 

skep tis ke til at kli ma end rin ge ne er så al vor li ge som 

FNs kli ma pa nel hev der, og fle re ga ut trykk for 

at de ikke trod de de hit til ob ser ver te kli ma tis ke 

end rin ge ne skyl des men nes ke lig ak ti vi tet. Noen av 

10 


de skep tis ke in for man te ne sa at de stol te på FNs 

kli ma pa nel, men de trod de li ke vel ikke at det var 

mu lig å re du se re de glo ba le kli ma ut slip pe ne ved 

hjelp av po li tis ke vir ke mid ler. På bak grunn av det te 

stil te de seg svært kri tis ke til sine re spek ti ve lands 

of si el le kli ma po li tikk, som blant an net ble be tegnet 

som «over dre ven», «gal skap» og «po li tisk 

spill». De skep tis ke in for man te ne anså det hel ler 

ikke som et per son lig an svar å re du se re ut slipp av 

kli ma gas ser og had de av hen syn til kli ma et ikke 

tatt noen grep for å kut te kli ma gass ut slipp i sine 

pri vat liv. 

De øv ri ge in for man te ne fra o fent lig sek tor, 

som ikke var skep tis ke til men nes ke skap te klima 

end rin ger, utryk te full til lit til rap por te ne og 

kon klu sjo ne ne fra det in ter na sjo na le kli ma pa ne let 

(IPCC). De fles te av dem la vekt på den de mo kratis 

ke pro ses sen bak ut for min gen av rap por te ne og 

bruk te det te som grunn lag for å si at kli ma end ringe 

ne sann syn lig vis blir mer al vor li ge enn hva de 

sis te rap por te ne fra 2007 pro ji se rer. Dis se in forman 

te ne la også vekt på in di vi dets hand lings rom 

og ga ut før li ge be skri vel ser av hva de had de gjort 

for å bli mer kli ma venn li ge på hjem me ba ne. Fle re 

re flek ter te rundt di lem ma et det er at vi i da gens 

sam funn er av hen gig av man ge ak ti vi te ter som 

nød ven dig vis med fø rer kli ma gass ut slipp. 

In for man te ne i pri vat sek tor var sam stem te i sitt 

syn på at kli ma end rin ge ne er re el le, al vor li ge og 

men nes ke skap te, men de var ikke like idea lis tis ke 

TROVERDIG? Mange 

norske og tyske 

byråkrater i energisektoren 

tror ikke 

på advarslene fra 

Rajendra K. Pachauri 

som leder FNs klimapanel 

(IPCC). 

Foto: Scanpix 


11

TREG UTBYGGING. 

Ansatte i norske 

energibedrifter syns at 

støtten til utbygging 

av fornybar energi er 

for dårlig. 


«…in for man te ne fra pri vat sek tor var til 

dels svært opp git te over det de be skrev 

som en svak kli ma po li tikk og dår li ge 

støt te ord nin ger for ut byg ging av for nybar 

ener gi.» 

som «kli ma ide a lis te ne» i o fent lig sek tor når det 

gjaldt ut slipps re du se ren de til tak i sine pri vat liv. 

Der imot var in for man te ne fra pri vat sek tor til dels 

svært opp git te over det de be skrev som en svak 

kli ma po li tikk og dår li ge støt te ord nin ger for ut bygging 

av for ny bar ener gi. Det te fun net gjaldt kun 

in for man te ne fra pri vat sek tor i Nor ge. 

Forskjell på o fent li ge og pri va te 

Det at in for man ter i de ler av det o fent li ge 

energibyråkratiet og i den pri va te ener gi sek to ren 

utryk te uli ke kli ma opp fat nin ger står i kon trast til 

tid li ge re forsk ning som vi ser nære for bin del ser og 

høy grad av sam ar beid mel lom dis se in sti tu sjo ne ne. 

At de skil ler lag i kli ma spørs må let kan mu li gens 

for kla res ved å se nær me re på næ rings li vets rol le i 

kli ma for hand lin ge ne. Tid li ge re stu di er (se f.eks. 

Vor me dal 2008) har vist at en rek ke pri va te ak tø rer 

i ener gi sek to ren skiftet stand punkt i kli ma sa ken 

fra å være kli ma skep tis ke og å dri ve lob by virk somhet 

mot opp ret tel sen av bin den de kli ma av ta ler, til 

å være pro kli ma et ter at Kyo to-pro to kol len ble 

un der skre vet. 

En an nen for kla ring kan være at de skep tis ke 

in for man te ne i o fent lig sek tor er blant de perso 

ne ne som sit ter med mest kunn skap om sitt 

lands fak tis ke po ten si al for ener gi e fek ti vi tet og 

ut byg ging av for ny bar ener gi. Stilt over for den 

enor me ut ford rin gen det er å re du se re kli ma gas ser 

i våre sterkt energiavhengige sam funn, kan det te få 

man ge til å anse opp ga ven som umu lig. Å leve med 

den ne viss he ten kan mu li gens gjø res let te re ved å 

trek ke kli ma end rin ge ne i tvil. 

En hind ring? 

Et av ho ved prin sip pe ne in nen det som i stats vi tenska 

pen blir kalt in sti tu sjo nell teo ri er at «in sti tusjo 

ner på vir ker po li tik ken og der med også his to riens 

gang». Leg ger man den ne an ta kel sen til grunn, 

vil klimaskepsisen blant in for man te ne i o fent lig 

sek tor kun ne ut gjø re en hit til over sett hind ring 

på vei en mot et for ny bart ener gi sy stem. Selv om 

ut val get i masteroppgaven er for lite til at fun ne ne 

kan ge ne ra li se res, ty der re sul ta te ne fra stu di en 

på at kli ma skep sis i de ler av energibyråkratiet 

kan ut gjø re en bar rie re for å im ple men te re stør re 

ut slipps re du se ren de til tak i Nor ge og Tysk land. 

Kil der 

• Lind berg, M. (2008): Climate Change Perception in the 

Ener gy Sec tor. UiO, Oslo. Mas ter opp ga ve le vert ved in stitutt 

for so sio lo gi og sam funns geo gra fi. 

• March, J. G & J. P Ol sen (1989): Rediscovering Institutions. 

The Organizational Ba sis of Politics, New York: The Free 

Press. 

• Vor me dal, I. (2008):”The Influence of Bu si ness and Industry 

NGOs in the Negotiations of the Kyo to Mechanisms: the 

Case of Carbon Capture and Storage in the CDM”, Glo bal 

Environmental Politics 8:4 

12 


Kjernekraftrevolusjonen 

er langt unna 

Den egent li ge kjernekraftdebatten hand ler vel så mye om pen ger og tid som om ra dioak 

ti vi tet og sik ker het. Og mens bran sjens egne folk øns ker at kjer ne kraft verk skal anerkjen 

nes som kli ma til tak, sier Kli ma kon ven sjo nen fore lø pig nei. 


In for ma sjons råd gi ver, 

CI CE RO 



Kjer ne kraft er så godt som CO2-fri. Ver den har 436 

re ak to rer og byg ger 44 nye ak ku rat nå. To talt vil 

det te gi en ka pa si tet på over 400.000 me ga watti mer 

strøm. Men ukom pli sert strøm er det ikke. 

Lange tidsavbrudd 

Et jord skjelv i uten for Niigataprovinsen i Ja pan 

som me ren 2007 re du ser te kjer ne kraftens an del 

av ver dens elek tri si tets pro duk sjon fra 16 til 14 

pro sent. Ver dens stør ste kjer ne kraft verk Ka shi waza 

ki Kariwa har holdt seks av sju re ak to rer stengt 

i to år – til tross for at jord skjel vet ikke før te ikke 

til sto re ska der på kjernekraftanleggene. Man ge 

små ska der gjor de det li ke vel nød ven dig å fore ta 

lang va ri ge be last nings kon trol ler og re pa ra sjo ner. 

Ned steng nin gen av Ka shi wa za ki Kariwa er bare ett 

av man ge eks emp ler på hen del ser som rap por te res 

Det koster nå fire til seks milliarder 

dollar å bygge et kjernekraftverk. 

med ujev ne mel lom rom fra ver dens kjer ne kraftpro 

duk sjon. En hen del se på det ned lag te Sizewell 

A-kraft ver ket i Stor bri tan nia il lust re rer den langva 

ri ge for plik tel sen ved å etab le re kjer ne kraft verk. 

En lek ka sje fra kjøledammen i det ned lag te kraftver 

ket ble ikke fan get opp av alarm sy ste me ne. Og 

i et ter tid vis te det seg at selv om alarm sy ste me ne 

had de fun gert, vil le in gen re agert på dem på grunn 

av en an nen alarm som be tje nin gen i kon trollrom 

met al le re de had de over hørt i to døgn. Den ne 

hen del sen har selv sagt fått ne ga tiv mot ta kel se i 

be folk nin gen. 

Pen ge ne rår 

Men de enor me sik ker hets kra ve ne og be folknin 

gens skep sis er bare én side av vir ke lig he ten 

i ver dens kjernekraftbransje. Pen ge ne som må 

in ves te res og den lan ge ti den det tar å etab le re 

kjer ne kraft verk, er den and re si den. Som på man ge 

and re om rå der er det også her pen ge ne som rår. 

Kost na de ne ved å byg ge et kjer ne kraft verk har økt 

med 15 pro sent år lig fram mot fi nans kri sen. Iføl ge 

vi se ad mi ni stre ren de di rek tør Jani ce Dun ne Lee i 

OECDs kjernekraftbyrå kos ter det nå fire til seks 

mil li ar der dol lar å byg ge et kjer ne kraft verk. De 

høye kost na de ne gjør at den glo ba le fi nans kri sen 

kan ram me in du stri en hardt, og fle re plan lag te prosjek 

ter er al le re de lagt på vent. Vattenfalls sats ning 

i Stor bri tan nia er ett av man ge eks emp ler på det te. 

Samtidig ser det ut til at vi midt i fi nans kri sen kan 

få en am bi si øs sats ning på kjer ne kraft i Kina. 

Kjer ne kraft i 90 land? 

30 land har al le re de kjer ne kraft pro duk sjon. 60 

and re vur de rer kjer ne kraft. Blant dis se er land som 

Al ge rie, De For en te Ara bi ske Emi ra ter, Hvi te russland, 

Chi le, Egypt, Ge or gia, In do ne sia, Kon go, 

Sy ria, og Yemen. Det in ter na sjo na le atom ener giby 

rå et (IAEA) til byr dis se lan de ne en verk tøy kas se 

som skal hjel pe til med å gjø re lan de ne kla re til å 

hånd te re det som i by rå et kal les for en hund re årig 

Ny tek no lo gi kom mer 

Eu ro pean Nuclear so cie ty og World Nuclear 

As so cia ti on pre sen ter te sine tan ker om kjerne 

kraf tens fram tid un der Kli ma kon ven sjo nens 

14. parts mø te i Po len. Ver den ven ter på de 

nes te ge ne ra sjo ne ne med kjer ne kraft re ak to rer. 

Den så kal te tredjegenerasjonsreaktoren blir nå 

byg get i Fin land, men mye lit set tes til fjerdegenerasjonsreaktoren 

som kan skje kan være 

vir ke lig het i 2030. Fore lø pig gjen står det å se om 

Fin lands nye re ak tor blir fer dig til lo vet tid i 2012. 


13

for plik tel se. Men som i vir ke lig he ten er nær me re 

en 100.000 år lang for plik tel se. Hånd bo ka for land 

som vil etab le re kjer ne kraft, på pe ker blant an net at 

det er helt nød ven dig å opp ret te et uav hen gig kontroll 

or gan for sik ker het. Dess uten an be fa ler IAEA 

at land som vil pro du se re kjer ne kraft har en o fentlig 

de batt om te ma et. Men selv om hånd bo ka og 

in ten sjo ne ne er på plass, er opp start fa sen på et 

kjer ne kraft verk ti til 15 år før spa den er i jor da. Og 

sel ve byg gin gen tar fem til seks år. Der et ter føl ger 

en for plik tel se i mer enn 100 år med lang sik ti ge 

lag ring. Iføl ge Ale xey Lokhov som sit ter i Young 

Generations Net work på veg ne av Frank ri kes 

kom mi sjon for kjer ne kraft, kan vi i fram ti den 

snak ke om en hal ve rings tid på bare om kring 300 

år for ra dio ak tivt av fall. Med da gens tek no lo gi er 

hal ve rings ti den for brukt ra dio ak tivt bren sel på 

om kring 20.000 år. 

CO2-fri strøm 

I 2050 vil jor das be folk ning være 50 pro sent stør re 

enn i dag, og hvis vi fort set ter i det møns te ret vi 

er inne i, vil ener gi be ho vet glo balt være det dobbel 

te av i dag. Samtidig vil et ter spør se len et ter 

strøm ha økt med 150 pro sent. Og CO2-ut slipp 

knyt tet til strøm pro duk sjon øker svært raskt. På 

inn si den av kjernekraftbransjen er kjer ne kraft en 

selv føl ge lig del av løs nin gen på ver dens kli maog 

energiutfordringer. Hans Korteweg le der In ter natio 

nal Youth Nuclear Congress som er et nett verk 

for den nye ge ne ra sjo nen kjernekrafteksperter. 

Han vi ser til be reg nin ger for CO2-ut slipp knyt tet 

til kjer ne kraft – med en an ta kel se om at al ter na tivet 

til kjer ne kraft er fos si le ener gi kil der. 

– Ut slip pe ne fra kjer ne kraft er lave – også når vi 

gjør livs syk lus ana ly ser, sier Korteweg. – CO2 blir 

fri gjort i for bin del se med ut vin ning av rå va rer og 

kon struk sjon av kraft verk, men li ke vel er ut slippe 

ne vel dig lave. Dis se ut slip pe ne av hen ger også av 

den na sjo na le energimiksen. Hvis EU ikke had de 

kjer ne kraft, vil le CO2-ut slip pe ne fra elek tri si tetspro 

duk sjo nen øke med om kring 53 pro sent. Det te 

14 


STRØM. I 2050 er vi 50 pro sent fle re. Ener gi be ho vet vil 

være dob belt så stort som i dag, og strøm for bru ket kan ha økt 

med 150 pro sent. Kjer ne kraft in du stri en me ner de har en del 

av løs nin gen for hvor dan ener gi be ho vet skal dek kes. 


til sva rer ut slip pe ne fra samt li ge passasjerbiler i 

EU. På ver dens ba sis vil le CO2-ut slipp fra elektri 

si tets pro duk sjo nen øke med 22 pro sent uten 

kjer ne kraft. 

Kjer ne kraft som kli ma til tak? 

Kli maog energikoordinator Dave Mar tin i 

Green peace Ca na da er blant dem som står på 

bar ri ka de ne for å dem pe kjernekraftindustriens 

kli ma løfter 

– Hver dol lar som in ves te res i kjer ne kraft, forhind 

rer in ves te rin ger i for ny ba re ener gi kil der, sier 

Mar tin. Han på pe ker også at FN fak tisk har eksklu 

dert kjer ne kraft fra Kyo to-pro to kol lens grøn ne 

ut vik lings me ka nis me (CDM). 

Det ble be teg net som et po li tisk kom pro miss 

da Kyo to-pro to kol len ute luk ket støt te til etable 

ring av kjer ne kraft in nen for me ka nis me ne i 

av ta len. Ut kast til en ny in ter na sjo nal kli ma av ta le 

har pre sen tert fire fram tids sce na ri er for hvor vidt 

kjer ne kraft skal vur de res som kli ma til tak el ler 

ikke in nen for FN-sy ste met. Én mu lig het er å 

bann ly se kjer ne kraft in nen for Kyo to-me ka nisme 

ne CDM og fel les gjen nom fø ring, så kalt Joint 

Implementation ( JI), på per ma nent ba sis. En 

an nen mu lig het er å ute luk ke kjer ne kraft i nes te 

for plik tel ses pe ri ode fra 2013 uten å set te noen 

tids be grens ning på ute luk kel sen. En tred je mu lighet 

er at kjer ne kraft får mu lig het til å være en del 

av CDM og JI i and re for plik tel ses pe ri ode uten 

ga ran ti for at kjer ne kraft in klu de res i fram ti den. 

Det fjer de al ter na ti vet er at kjernekraftprosjekter 

kva li fi se rer fullt ut for CDM- og JI-pro sjek ter. 

Ge ne ral sek re tær Yvo de Boer i FNs kli ma kon vensjon 

har kom men tert for slag om å in klu de re kjerne 

kraft i Kli ma kon ven sjo nens fram ti di ge av ta ler i 

fle re sam men hen ger. 

– Kjer ne kraft må vur de res, er hans di plo ma ti ske 

syn på sa ken. 

Administrerende direktør Kjell Bendiksen ved 

Institutt for energiteknikk mener at kjernekraft 

må til. 

– Kjernekraft i Norge er uaktuelt. Men 

jeg mener at det er helt nødvendig å vurdere 

økt bruk av kjernekraft globalt, hvis man tar 

klimaproblemene på alvor. Kjernekraft er faktisk 

det eneste tilgjengelige storskala alternativet med 

neglisjerbare klimagassutslipp som kan fås kjøpt på 

markedet, sier Bendiksen. 

– Ikke Sel ve Løs nin gen 

Da Ba rack Oba ma un der valg kam pen fram mot 

det ame ri kan ske pre si dent val get i 2008 ble spurt 

om hva han me ner om kjer ne kraft, svar te han at 

kjer ne kraft ikke slip per ut kli ma gas ser og at den 

bør ut fors kes som en del av energimiksen. Nett opp 

det te stand punk tet kan kom me til å bety mye – for 

man ge me ner som Oba ma. Hans-Hol ger Rog ner 

i sek sjo nen for plan leg ging og øko no mi stu di er 

(PESS) i det in ter na sjo na le atom ener gi by rå et 

(IAEA) er klar på at kjer ne kraft ikke er ho kus pokus 

for kli ma et. 

– Kjer ne kraft er bra for kli ma et. Den er ikke 

Sel ve Løs nin gen, men den kan være en del av løsnin 

gen, sier Rog ner. 

Rog ner un der stre ker at kjer ne kraften ikke er en 

lyn kur for kli ma et, men at den kan bi bi drag på lang 

sikt ved å hjel pe for ny bar ener gi med å er stat te kull. 

Le de ren i PESS luk ker imid ler tid ikke øy ne ne for 

den stør ste kjep pen i kjernekraftindustriens hjul: 

– Ra dio ak tivt av fall er en show stop per. Folks 

be kym ring for ri si ko ene ved kjer ne kraft opp vei er 

be visst he ten om kli ma for de le ne. Folk vet in genting 

om kjer ne kraft, og sto ler ikke på dem som vet, 

sier Hans-Hol ger Rog ner. 

Sve ri ge drøy er av vik ling 

Den o fent li ge de bat ten i Sve ri ge sat te i 1980 en stop per for kjer ne kraf ten 

i lan det. En fol ke av stem ning av gjor de at all kjerneraft i lan det skul le av vikles, 

og den sven ske Riks da gen sat te 2010 som frist for av vik ling. Den ne 

fris ten ble imid ler tid opp he vet i 1997, og det fin nes i dag in gen en de lig 

frist for av vik ling av svensk kjer ne kraft. Og nå sø ker Svensk Kärnbränslehantering 

om å få byg ge la ger for høy ak tivt ra dio ak tivt av fall i Fors mark. 

De for ven ter at den sven ske re gje rin gen sier ja til byg ging i 2013, og som 

be løn ning får Östhammar kom mu ne en halv mil li ard kro ner og et langva 

rig byg ge pro sjekt. 


15

Lo ka le kli ma kutt 

– lær dom fra Sve ri ge 

Mens Nor ge har gitt frag men tert stimuleringsstøtte til kom mu ne ne for å styr ke lo kal kli mapo 

li tikk, har man i Sve ri ge gitt kon kret in ves te rings støt te til lo ka le kli ma pro sjek ter. Hva kan 

Nor ge lære av Sve ri ges er fa rin ger med lo kalt kli ma ar beid? 

M a r i t H e P S ø 

Fors ker, Trans port øko no misk 

In sti tutt 

(marit.hepso@toi.no) 

M e r et h e D oT T e ru d 

L e i r e n 

Forsker, Transportøkonomisk 

Institutt 

S j u r K A S A 



Nor ske og sven ske fors ke re har sett på for skjelle 

ne i stat li ge vir ke mid ler over for kom mu ne ne 

i de to lan de ne i et forsk nings pro sjekt. Hvil ken 

e fekt har stat li ge stra te gi er for kom mu ne nes 

kli ma hand ling? Bak grun nen for pro sjek tet er 

for skjel ler i både utslippsutvikling og kli ma poli 

tikk: Si den 1990 har Sve ri ges ut slipp gått ned 

med 9,1 pro sent, og en be ty de lig an del har skjedd 

lo kalt, sær lig ved over gang fra olje til bio ener gi. 

I Nor ge har kli ma gass ut slip pe ne økt med 11 

pro sent, ho ved sa ke lig som føl ge av økt oljeog 

gass pro duk sjon. Ut slipp fra kom mu ne ne har imidler 

tid også økt med 20 pro sent si den 1991, mye 

på grunn av vei tra fikk. Fle re for hold lig ger bak 

utslippsforskjellene, men det er li ke vel grunn til å 

leg ge vekt på at Sve ri ge har hatt en an nen po li tikk 

for å kut te ut slipp enn Nor ge. 

«Si den 1990 har Sve ri ges ut slipp gått 

ned med 9,1 pro sent, og en be ty delig 

an del har skjedd lo kalt, sær lig ved 

over gang fra olje til bio ener gi.» 

Statlig styring av lokal klimapolitikk 

Gjen nom «Lokala in ves te rings pro gram met» 

(Lip) og «Klimat-in ves te rings pro gram met» 

(Klimp) har Sve ri ge brukt 5,8 mil li ar der kro ner 

på lo kalt mil jø- og kli ma ar beid mel lom 1997 og 

2008. Kli ma e fek ten er be reg net til 2,1 mil li oner 

tonn spart CO2 per år. I Nor ge har stat lig støt te 

til lo kalt kli ma ar beid vært frag men tert gjen nom 

fle re mind re, kort va ri ge pro gram. De se ne re år har 

Eno va åp net for å gi støt te til kom mu ner, både til 

ener gi spa ring og lo ka le kli ma pla ner. 

I til legg til stat li ge pro gram mer har ram me betin 

gel ser stor be tyd ning for kom mu ne nes handlings 

rom. Sve ri ge har be ty de lig høy ere av gifter 

på kli ma gass ut slipp enn Nor ge. For eks em pel er 

av gifte ne på fy rings ol je over dob belt så høye, og 

de har fle re in sen ti ver for ut byg ging av for ny bar 

ener gi, som grøn ne ser ti fi ka ter. Det te er en vik tig 

år sak til ener gi om leg gin gen i Sve ri ge. Vår stu die 

støt ter sam men hen gen mel lom ster ke ram mebe 

tin gel ser og iverk set ting av lo ka le ener giog 

kli ma til tak. 

Klimaplaner 

Kom mu ne ne fram he ver li ke vel be tyd nin gen av 

lo kal ka pa si tet og mo ti va sjon in ternt i kom munen, 

noe lan de ne i ulik grad har lagt til ret te for. I 

Sve ri ge har om trent halv par ten av kom mu ne ne en 

kli ma stra te gi et ter som det er et krav for å mot ta 

Klimp-støt te. I Nor ge har bare rundt 15 pro sent 

av kom mu ne ne en kli ma plan. I Sve ri ge har alle 

kom mu ner en el ler fle re an sat te til mil jø, ener gi og 

kli ma, mens i Nor ge falt an tal let mil jø vern le de re 

i kom mu ne ne dras tisk sis te halv del av 1990-tal let 

for di øre mer king av til skudd til lo ka le miljøsjefer 

for svant. 

Sto re for skjel ler mel lom kom mu ner 

Selv om til ret te leg ging for lo kalt ar beid er mer 

ut vik let i Sve ri ge, er det sto re for skjel ler mel lom 

kom mu ner i beg ge land. Vår sam men lig ning av 

to «ak ti ve» kli ma kom mu ner, Växjö i Sve ri ge og 

Fred rik stad i Nor ge, vi ser at forløperkommunene 

har vært tid lig ute og job bet in no va tivt, og de har 

klart å be nyt te stat li ge ord nin ger til sin for del. 

Kunn skap og mo ti va sjon har vært for ank ret i 

ad mi nist ra sjo nen over tid, og en ga sjer te an sat te 

16 


har dre vet ar bei det. Det har også vært po li tisk 

enig het om kli ma til ta ke ne. Ut for min gen av statli 

ge vir ke mid ler sy nes der med mind re vik tig for 

de al le re de «kli ma en ga sjer te» kom mu ne ne enn 

for kom mu ner uten for ank ret kunn skap og mo tiva 

sjon. 

I to kom mu ner hvor kli ma en ga sje men tet ikke 

har vært spe si elt sterkt, Värnamo i Sve ri ge og 

Tøns berg i Nor ge, har man i mind re grad klart 

å nyt tig gjø re seg stat li ge til tak. Det er li ke vel en 

for skjell mel lom Nor ge og Sve ri ge her: Mu lig he ten 

for å søke Klimp før te til en læ rings pro sess i den i 

ut gangs punk tet lite kli ma in ter es ser te kom mu nen 

Värnamo, selv om kom mu nen fikk av slag på sin 

søk nad i før s te run de. Vir ke mid le ne i Nor ge har 

ikke gitt noen slik læ ring i kom mu ne ne. Eno vasat 

sin gen har inn til ny lig vært fra kob let fra kommu 

ne ne, og sat sin gen på kli ma pla ner ser ut til å ha 

hatt li ten e fekt på kli ma ar bei det i de kom mu ne ne 

som i ut gangs punk tet ikke har noen stor kli ma inter 

es se. 

Hva har pen ge ne gått til? 

Støt ten i de sven ske in ves te rings pro gram me ne 

har gått til kon kre te ut byg gings pro sjekt som biogass, 

fjern var me an legg og syk kel vei er. Til tross for 

det pris ver di ge i dis se til ta ke ne, kan det være en 

ri si ko for at sli ke «her og nå»-til tak ut set ter mer 

lang sik ti ge ut ford rin ger. Vei ut byg ging, kjø pe senter 

etab le ring og and re are al- og trans port pro sjek ter 

vur de res i li ten grad ut fra kom mu ne nes kli ma mål, 

ver ken i Sve ri ge el ler i Nor ge. 

De fles te pro sjek te ne er ut ført av kom mu nal 

ad mi nist ra sjon og kom mu na le sel ska per. Til tross 

for am bi sjo ner om å en ga sje re pri va te sel ska per og 

si vil sam funn har det i li ten grad skjedd. I til legg 

har de fles te pro sjek te ne gått til stør re kom mu ner, 

de små har hatt van ske lig for å kob le seg på. Om 

Nor ge med sine man ge små kom mu ner skul le vel ge 

en Klimp-stra te gi, vil le den ne skjev for de lin gen 

an ta ke lig bli enda mer mar kert. 

Svensk kli ma fond i Nor ge? 

Selv om Sve ri ges mo dell ikke kan over fø res di rek te 

til Nor ge, er det åpen bart at kom mu ne ne må få en 

ty de li ge re plass i den na sjo na le stra te gi en om man 

vil øke lo kal iverk set ting. Er fa rin ge ne fra Sve ri ge 

vi ser at et kli ma fond for kom mu ner kan være med 

på å styr ke iverk set tin gen. 

Eva lue rin ger av Klimp vi ser at lang sik tig het 

og mål ret tet het er vik tig. I Sve ri ge har det stat li ge 

Naturvårdsverket, til sva ren de Sta tens for urensnings 

til syn (SFT), an svar for til de lin ger. I Nor ge 

sit ter Eno va og uli ke de par te ment på pen ge ne. 

«I Nor ge har kli ma gass ut slip pe ne 

økt med 11 pro sent, ho ved sa ke lig 

som føl ge av økt oljeog gass produk 

sjon.» 

Et ar gu ment for å kob le nor ske kom mu ners 

kli ma ar beid tet te re opp mot SFT er nett opp de 

sven ske er fa rin ge ne hvor kom mu ne ne var en del 

av sta tens over ord ne de kli ma stra te gi. I Nor ge har 

vi en an nen kon tekst med fle re små kom mu ner, 

spredt bo set ting og et an net ener gi sy stem enn i 

Sve ri ge. Kom mu ne ne har li ke vel et stort po ten si al 

for kli ma kutt, og det er mye å lære av de sven ske 

er fa rin ge ne – både hva som har fun gert og hva 

som kan gjø res bed re. 

UTFORDRINGER. 

I Sverige har alle 

kommuner en eller 

flere ansatte til miljø, 

energi og klima. I 

Norge forsvant øremerkingen 

av tilskudd 

til lokale miljøsjefer 

på 90-tallet. 

Alle foto: Marit Hepsø 


17

Stor bre en blir mind re 

Stor bre en i Jo tun hei men har mis tet en fem te del av sitt vo lum si den 1949. Må lin ger fra en 

kli ma sta sjon på bre en vi ser at va ria sjon i luft tem pe ra tur er ho ved år sa ken til va ria sjon i 

bre smel tin gen. 

L i S S M . A n d r e A S S e n 

Fors ker, 

Nor ges vass dragsog 

ener gi di rek to rat 

(lma@nve.no) 

I seks ti år er det blitt fore tatt så kal te mas se balan 

se må lin ger på Stor bre en i Jo tun hei men. En 

bres mas se ba lan se for tel ler om bre en øker el ler 

min ker i vo lum. Den år li ge mas se ba lan sen er et 

re sul tat av vær for hol de ne det året, og lan ge se ri er 

av mas se ba lan se er der for nyt ti ge for kli ma fors ke re. 

Måleserien på Stor bre en er en av ver dens leng ste i 

sitt slag, kun Storglaciären i Nord-Sve ri ge har en 

leng re se rie. Der star tet må lin ge ne i 1946. 

Bre en har min ket de fles te år 

Må lin ge ne fra Stor bre en vi ser at bre en har min ket i 

de fles te åre ne si den må lin ge ne star tet i 1949. Årene 

den min ket mest var 2006, 2002 og 2003. Bre en 

min ket også be ty de lig i fle re år på 1950-tal let. Både 

på 50-tal let og 2000-tal let var høye som mer tem pera 

tu rer ho ved år sa ken til at bre en min ket. 

I pe ri oden 1989-1995 voks te Stor bre en, på grunn 

av mye ned bør om vin te ren. Veks ten i dis se åre ne 

har imid ler tid ikke opp veid for min kin gen i de fles te 

and re år, og Stor bre en har to talt mis tet et vo lum 

til sva ren de en 19 me ter høy is søy le jevnt for delt over 

hele bre en. I dag er bre en i gjen nom snitt om lag 90 

me ter tykk. Bre en har alt så mis tet en fem te del av 

sitt vo lum si den 1949. I den sam me pe ri oden har 

Stor bre ens front smel tet til ba ke over 500 me ter, og 

bre ens are al er re du sert med rundt en ti en de del. 

Sol inn strå ling og luft tem pe ra tur 

I sam ar beid med ne der land ske fors ke re fra Univer 

si te tet i Ut recht har en me teo ro lo gisk sta sjon 

På forsiden 

4 09 

Målingene fra Storbreen viser at breen har minket 

i de fleste årene siden målingene startet i 1949. I 

perioden 1989-1995 vokste Storbreen, på grunn 

av mye nedbør om vinteren. Veksten i disse årene 

har imidlertid ikke oppveid for minkingen i de 

fleste andre år, og Storbreen har totalt mistet et 

volum tilsvarende en 19 meter høy issøyle jevnt 

fordelt over hele breen. 


Storbreen krymper 

Klima i valgkampen 

Norklima: Skreddersyr klimakart 

vært ut plas sert på Stor bre en si den sep tem ber 2001. 

Må let med sta sjo nen er å un der sø ke hvil ken innfly 

tel se de uli ke kli ma fak to re ne som strå ling, vind, 

luft fuk tig het og tem pe ra tur har på bre smel tin gen 

og hva som er ut lø sen de for va ria sjo nen i smel ting 

fra år til år. Analyse av de før s te fem åre ne med data 

vi ser at sol inn strå ling (kort bøl get strå ling) ut gjør 

den vik tig ste ener gi kil den til smel tin gen på Storbre 

en og at om lag tre fjer de de ler av ener gi en til 

smel tin gen kom mer fra strå ling – både kort bøl get 

og lang bøl get (An dre as sen m.fl. 2008). Selv om 

strå ling ut gjør det høy es te en kelt bi dra get til smeltin 

gen vi ser da ta ene fra Stor bre en at for skjel len i 

smel ting fra år til år er mest på vir ket av va ria sjo ner 

i luft tem pe ra tur. Er som me ren var me re enn van lig 

blir smel tin gen stor på Stor bre en. 

Bre ens kli ma sen si ti vi tet 

For å kun ne si noe om hvor dan en bre vil re age re på 

kli ma end rin ger i fram ti da, el ler for å re kon stru ere 

en bres mas se ba lan se til ba ke i tid, tren ger man en 

mo dell som re la te rer bre ens mas se ba lan se til klima. 

Når man skal mo del le re en bres mas se ba lan se 

fin nes det fle re ty per mo del ler å vel ge mel lom. 

Noen er kom pli ser te, and re er enk le re. De enk les te 

mo del le ne be skri ver sam men hen gen mel lom lufttem 

pe ra tur og smel ting, mens de mer avan ser te 

mo del le ne tar med kom po nen ter som strå ling, 

vind og luft fuk tig het. Ofte mang ler man me teo rolo 

gis ke data til å bru ke de mer avan ser te mo del le ne. 

Der for må man bru ke enk le re mo del ler. For å 

kun ne mo del le re hele massebalanseserien fra 1949 

for Stor bre en har jeg brukt en for enk let mo dell 

som bru ker døgn ver di er av tem pe ra tur og ned bør 

fra stasjonsnettverket til Me teo ro lo gisk in sti tutt 

(met.no). For å tes te hvor godt mo del len vir ket, 

ble den mo del ler te mas se ba lan sen sam men lig net 

med den mål te mas se ba lan sen. Re sul ta te ne ga god 

over ens stem mel se, noe som ty der på at mo del len 

gir et godt bil de av vir ke lig he ten. Mo del len kun ne 

der med bru kes til å be reg ne hvor sen si tiv bre en er 

til end rin ger i luft tem pe ra tur og ned bør. 

Be reg nin ge ne vis te at en øk ning i tem pe ra tu ren 

på 1 grad må kom pen se res med en øk ning på 30 

pro sent i vin ter ned bør for at bre en ikke skal min ke. 

18 


MAS SE BA LAN SE. Stor bre ens 

mas se ba lan se 1949-2008. 

Søy le ne vi ser år lig vin ter-, 

som mer og nettobalanse. 

Data: NVE 

Balanse (m v.e.) . 

3 

2 

1 

0 

-1 

Storbreen massebalanse 1949-2008 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-2 

Re sul ta te ne vis te vi de re at en øk ning i tem pe ratur 

på to gra der vil føre til at smel te se son gen på 

Stor bre en for len ges med nes ten to må ne der og at 

pe ri oden med is smel ting vil dob les. 

For fram ti den vars les stor øk ning i tem pe ra tur, 

men også mer ned bør, slik som vist i rap por ten fra 

FNs kli ma pa nel i 2007 (www.ipcc.ch). Selv om es tima 

te ne er usik re, og selv om ned bør øk nin gen til en 

viss grad vil kun ne kom pen se re for tem pe ra tur øk ningen, 

vil en tem pe ra tur øk ning på 2 gra der el ler mer ha 

sto re kon se kven ser for Stor bre en og føre til kraftig 

ned smel ting. Stor bre en går en uviss fram tid i møte. 

Re fe ran se 

• An dre as sen, L.M., M.R. van den Broeke, R.H. Giesen, and 

J. Oerlemans. 2008. A 5 year re cord of surface ener gy and 

mass balance from the ablation zone of Stor bre en, Nor way. 

Jour nal of Glaciology, 54 (185), 245-258. 

-3 

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Middel 

Vinterbalanse Sommerbalanse Nettobalanse 

Hva er mas se ba lan se? 

Den år li ge mas se ba lan sen for en bre er for skjel len mel lom hvor mye 

snø som leg ger seg på bre en om vin te ren (vinterbalansen) og smel ting 

av snø og is i lø pet av som me ren (som mer ba lan sen). Vinterbalansen 

må les van lig vis i ap ril/mai ved å måle snø dyb de langs fas te pro fi ler og 

be stem mel se av snø ens tett het. Som mer ba lan sen må les på sta ker som 

er bo ret ned i bre en. Sta ke ne må les om vå ren og høs ten for at smel tin gen 

skal kun ne be reg nes. 

-3 

KRYM PER. Stor bre en i Jo tun hei men i 1949 

og i 2008. Bre en har smel tet til ba ke nes ten 

500 me ter i pe ri oden mel lom de to bil de ne. 

Foto: Norsk Polarinstitutt og Liss M. An dre as sen 


19

Forsikring mot sår bar het 

Mik ro for sik ring kan re du se re fat ti ge men nes kers sår bar het for kli ma end rin ger. 

E l i S A b et h M e z e - 

h Au S K e n 

Kli ma kon su lent, 

Gjen si di ge for sik ring 

(lisimeze@yahoo.de) 

Folk som ram mes av tør ke, bru ker gjer ne tra disjo 

nel le over le vel ses stra te gi ene og prø ver å spre 

ri si ko en på tvers av sam fun net. Fa mi lie re la sjo ner 

og so si al ka pi tal spil ler her en vik tig rol le. Men 

tra di sjo nel le stra te gi er blir ut ford ret når eks tre me 

hen del ser tru er et helt sam funn sam ti dig, for eksem 

pel de som ram mes av tro pis ke syk lo ner el ler 

flom over et stør re om rå de. Ufor mell de ling av 

ri si ko fun ge rer hel ler ikke når alle i et om rå de fle re 

år på rad ram mes av tør ke som tøm mer fa mi lie nes 

øko no mis ke re ser ver. 

Mik ro for sik ring 

Et al ter na tiv til ufor mell og tra di sjo nell spred ning 

av ri si ko er å etab le re for sik rings ord nin ger hvor en 

tred je part er med på å dele ri si ko en. Sli ke sy ste mer 

kal les mik ro for sik ring når de bru kes av små ska la 

bøn der og fat ti ge hus hold nin ger og kan være et 

mid del til å be gren se klimasårbarheten. 

Mik ro for sik ring kan også bli sett på som en 

måte å frem me øko no misk ut vik ling og vekst. Forskjel 

li ge mikroforsikringssystemer er blitt ut vik let 

det sis te tiår; alt fra helt uav hen gi ge ini tia ti ver 

knyt tet til mikrokredittsystemer til part ner skap 

med and re in sti tu sjo ner i gi ver lan de ne. 

Sam men lig net med nød hjelp et ter at en ska de er 

skjedd, er mik ro for sik ring et fore truk ket al ter na tiv 

når det gjel der til pas ning til kli ma end rin ger for di 

det sen der sig na ler om ri si ko ni vå et til mar ke det. 

For ver dens sam fun net kan det te føre til nye in veste 

rin ger i in fra struk tur på ste der og på må ter som 

er for nuftig i for hold til lo ka le kli ma end rin ger. Til 

nå har pri va te fi nans in sti tu sjo ner i li ten grad bi dratt 

å re du se re ri si ko en for fat ti ge hus hold nin ger som 

ram mes av kli ma e fek ter. Det fin nes imid ler tid gode 

eks emp ler fra Pa ki stan, Bang la desh, Ma la wi og Etio 

pia. Pi lot pro sjek tet i Ma la wi for sik rer rund 2.500 

bøn der, og Ver dens ban ken hå per an tal let vil øke til 

en halv mil li on bøn der i til sam men fem af ri kan ske 

land in nen 2012. I In dia, hvor mik ro for sik ring er 

godt etab lert, er fo ku set mer på livs- og gjelds for sikring 

og mind re på kli ma. Dis se ord nin ge ne har hatt 

va rie ren de øko no mis ke re sul ta ter. 

Man gel på ri si ko vil lig ka pi tal 

En av grun ne ne til at for sik rings sy ste mer for de 

fat ti ge tar lang tid å etab le re i mar ke det, er man gel 

på nok ri si ko vil lig ka pi tal hos for sik rings sel ska penes. 

I man ge til fel ler kan hus hold nin ge ne selv bare 

fi nan si ere de ler av for sik rings pre mie ne, og si den 

dis se må være høye nok til å dek ke kost na de ne ved 

ri si ko en, be tyr det te at man er av hen gig av eks tern 

støt te for å etab le re sli ke ord nin ger. I år med værka 

ta stro fer må for sik rings sel ska pet i til legg ha nok 

mid ler til å kun ne ut be ta le kra ve ne. 

I ty pis ke mar ke der vil et lite for sik rings sel skap 

el ler for sik rings sy stem til by for sik ring i et re la tivt 

lite geo gra fisk om rå de. For å opp nå geo gra fisk 

spred ning av ri si ko må for sik rings sel ska pe ne kjøpe 

reforsikring, det vil si for sik ring hos et an net, 

gjer ne glo balt, for sik rings sel skap. I dag er pro fittmar 

gi nen høy for reforsikringskontrakter på det 

in ter na sjo na le mar ke det, noe som gjør det for dyrt 

å re for sik re for sik ring til fat ti ge hus hold nin ger i 

ut vik lings land. 

Ved å set te opp et fel les for sik rings sy stem over 

sto re geo gra fis ke om rå der kan man jev ne ut ri si ko 

i et om rå de med ri si ko i et an net om rå de. Si den 

ri si ko i for skjel li ge om rå der ikke hen ger sam men 

når det gjel der tids punkt og år sak vil be ho vet for 

ka pi tal bli re du sert. 

20 


RAMMES. Mennesker i utviklingsland vil rammes av virkninger av klimaendringer. Gode forsikringsordninger kan være en 

måte å møte utfordringene på. 

Alle foto: Stephanie Meze 

In ter na sjo na le or ga ni sa sjo ner som Ver dens banken, 

Ver dens mat va re pro gram, na sjo na le bi standsor 

ga ni sa sjo ner som Stor bri tan nias De part ment for 

In ter na tio nal Development samt fri vil li ge or ga ni sasjo 

ner som Germanwatch og Ox fam har en ga sjert 

sto re for sik rings- og reforsikringsselskaper som 

Munich Re, Swiss Re og Al li anz i dis ku sjo nen om 

hvor dan man best mu lig kan få til et for sik rings system 

som kan dek ke be ho ve ne til de fat ti ge i Af ri ka. 

Mik ro lån og mik ro for sik ring 

Tra di sjo nel le for sik rings sel ska per ut be ta ler krav 

på grunn lag av in di vi du el le tap. Men på grunn 

av de høye kost na de ne ved be reg ning tap ved 

stør re vær ka ta stro fer med man ge ofre, har man 

la get stan dar der for ut be ta ling. I et slikt sy stem er 

ut be ta lin gen ba sert på ni vå et av den på vir ken de 

fak to ren, for eks em pel ned bør. Et ter som små ska la 

bøn der har en kol lek tiv for sik ring og der med ikke 

får in di vi du ell ut be ta ling for sine tap, vil de ha et 

in sen tiv for å red de det de kan av sin egen av ling. 

Kom bi ne rer man en mik ro kre ditt ord ning med 

et mikroforsikringssystem kan små ska la bøn der 

spe sia li se re seg og dyr ke fram av lin ger med høy ere 

av kast ning for di for sik rin gen re du se rer den økte 

ri si ko ved slik spe sia li se ring. 

Sli ke kombinasjonssystemer gjør det mu lig for 

bøn de ne å in ves te re i korn sor ter som tå ler mer 

tør ke, van nings sy ste mer el ler and re må ter å øke 

de res pro duk ti vi tet på, som igjen fø rer til at man 

ska per vel stand som gir styr ke til dår li ge år. Selv 

om for sik ring ikke er et to talt sik ker hets nett i 

dår li ge år, kan man in di rek te styr ke to le ran sen for 

kli ma for and rin ger. 

Et alternativ til uformell og tradisjonell spredning 

av risiko er å etablere forsikringsordninger 

hvor en tredjepart er med på å dele risikoen. 

For sik rings mar ke de ne i ut vik lings land er overras 

ken de lo ka le og vel dig re gu ler te. Det te er en 

ulem pe både når man øns ker å spre ri si ko en for 

kli ma e fek ter over stør re re gio ner i for hold til å få 

nok ka pi tal til å ut vik le et mer ro bust sy stem. Hvis 

in sti tu sjo nel le hind rin ger (lov verk, po li tis ke sy stemer) 

gjør at geo gra fisk spred ning over et kon ti nent 

el ler på glo balt nivå ikke blir mu lig for et slikt 

sy stem, kan det være en start å til by mik ro for sikring 

for skjel li ge ste der i ett land om gan gen, med 

til strek ke lig ukorrelert ri si ko, slik man prak ti se rer i 

sto re for sik rings sy ste mer i vest li ge land. 

Ut ford rin gen er å in vol ve re for sik rings bran sjen 

i de rike lan de ne i for skjel li ge mik ro for sik rings ordnin 

ger som en del av be drifte nes sam funns an svar 

og en ga sje ment på kli ma og mil jø si den. 

Re fe ran se 

• Eli sa beth Meze-Haus ken, An tho ny Patt and Ste fen (2009) 

Reducing climate risk for micro-insurance providers in 

Af ri ca: A case study of Ethiopia, Glo bal Environmental 

Change, Volume 19, Issue 1, February 2009, Pages 66-73 


21

Sky er kan for ster ke 

glo bal opp var ming 

Ob ser va sjo ner av va ria sjo ner i sky dek ket ty der på at sky end rin ger for ster ker den glo ba le 

opp var min gen. 


Professor, CICERO 



Et av de sto re pro ble me ne i ma te ma tis ke kli ma model 

ler er hvor dan sky ene end res ved glo bal opp varming. 

Sær lig har det vært spørs mål om opp var ming 

vil øke el ler mins ke dan nel sen av lavt lig gen de sky er. 

Der som det er en øk ning, vil mind re strå ling fra 

sola slip pe gjen nom slik at opp var min gen svek kes 

(ne ga tiv til ba ke kob ling), mens mind re sky er vil gi 

mer inn strå ling og føl ge lig for ster ke opp var min gen 

(po si tiv til ba ke kob ling). Et nytt ar beid be skre vet 

av Cle ment og med ar bei de re i Scien ce ty der på at 

det er en po si tiv til ba ke kob ling, selv om det fortsatt 

ikke kan reg nes som sik kert. 

Det ble be nyt tet to ob ser va sjons se ri er for et 

hav om rå de i Stil le ha vet uten for Mexi co. Den ene 

se ri en, som dek ker pe ri oden 1952 til 2007, ba se rer 

seg på vi su el le ob ser va sjo ner fore tatt fra skip. Den 

and re se ri en er sa tel litt ob ser va sjo ner fra 1984 til 

Et av de store problemene i matematiske 

klimamodeller er hvordan skyene endres 

ved global oppvarming. 

2005. Der de over lap per, er det god over ens stemmel 

se mel lom de to se rie ne. Pe rio der med mer el ler 

mind re sky er enn mid del ver di en va rer i fle re år, 

ty pisk fem til ti år. 

Cle ment og med ar bei de re fant at lav over fla tetem 

pe ra tur i ha vet svar te til mye sky er og høy tempe 

ra tur svar te til lite sky er. Sær lig lave sky er vis te 

den ne ten den sen. Lav over fla te tem pe ra tur fore kom 

sær lig i før s te halv del av 1970-tal let og på slut ten av 

1990-tal let i det ak tu el le om rå det, mens over fla tetem 

pe ra tu ren var høy fra slut ten av 1970-tal let til 

sis te halv del av 1990-tal let. 

For fat ter ne un der søk te også hvor dan 18 uli ke 

mo del ler si mu le rer sky dan nel se. Bare to av dis se 

vi ser til freds stil len de over ens stem mel se med ob serva 

sjo ne ne. En av dis se vir ker lite ri me lig av and re 

grun ner, så en sit ter igjen med en mo dell fra Hadley 

Cent re som gir po si tiv til ba ke kob ling over mye 

av Stil le ha vet ved økt kon sen tra sjon av driv hus gasser. 

Den ne mo del len gir en gjen nom snitt lig glo bal 

tem pe ra tur øk ning på hele 4,4°C ved en dob ling av 

CO2-kon sen tra sjo nen. Det te er mer enn noen av 

de and re be nyt te de mo del le ne. For fat ter ne hev der 

der for at pro gno ser for fram ti di ge tem pe ra tur øknin 

ger kan være for lave. 

En kan imid ler tid stil le spørs må let om det er 

mu lig at and re fak to rer har end ret sky la get, for 

eks em pel va ria sjo ner i kon sen tra sjo ner av par tik ler, 

og at tem pe ra tur øk nin gen, i alle fall del vis, skyl des 

end ret sky dek ke og ikke om vendt. Cle ment og 

med ar bei de re skri ver bare at fle re un der sø kel ser må 

til for å fast slå den nøy ak ti ge år sa ken til dis se skyend 

rin ge ne. Hel ler ikke Kerrs kom men tar ar tik kel 

dis ku te rer det te. 

Re fe ran ser 

• A.C. Cle ment og med ar bei de re. Observational and Model 

Evidence for Po si ti ve Low-Level Cloud Feed back. Scien ce, 

325 (2009), 460-464. 

• R.A. Kerr. Clouds Appear to Be Big, Bad Play er in Glo bal 

Warming, Scien ce, 325 (2009), 376. 

22 


Flau vind i sei le ne 

«…mens klimaforhandlere diskuterer 

mekanismer for teknologioverføring fra rike 

land til utviklingsland, har kineserne begynt 

å utestenge utenlandske produsenter» 

K r i S T i n Au nA N 



Som me ren er på hell og vi har krab bet oss ned fra fjell og 

opp fra hav for å gå på jobb igjen. For oss i «kli ma bran sjen» 

er det et spen nen de halv år som lig ger for an oss – ver dens 

kli ma for hand le re er kom met opp på opp løps si den og i 

de sem ber sam les na sjo ne ne i Kø ben havn for å ham re ut en 

in ter na sjo nal av ta le som skal for hind re po ten si elt ka ta strofa 

le kli ma end rin ger i ver den. 

Svein Gjed rem smi ler mot oss fra en blå him mel fra 

Aften pos tens før s te si de en man dag mor gen i au gust. Den 

Sto re Kri sen av blå ses er bud ska pet. Fi nans kri sen bi ter ikke 

på Nor ge. Fint for oss! Jeg blar vi de re og mø ter over skriften 

«Vind stil le i Nor ge». Her be ret tes det om ut flag ging av 

nor ske in ves te rin ger i for ny bar ener gi. En flau mil jø vernmi 

nis ter inn røm mer at Re gje rin gen ikke har gjort nok for 

ut vik ling av ny for ny bar ener gi, men hev der (uten å rød me?) 

at am bi sjo nen er at Nor ge skal bli en stor eks por tør av grønn 

ener gi til kon ti nen tet. Ja vel? 

Også and re land har am bi sjo ner om å bli stor eks por tør av 

grønn ener gi. Skal vi tro en rad av re por ta sjer og rap por ter 

de sis te må ne de ne er ikke minst Kina med i sei la set. I motset 

ning til Nor ge ram mes Kina hardt av den glo ba le fi nanskri 

sen. Eks port av va rer og tje nes ter har vært en vik tig fak tor 

bak Ki nas ras ke øko no mis ke vekst og net to eks port inn tek ter 

sto for hele 38 pro sent av lan dets BNP i 2008. Fi nans kri sen 

har ram met eks port sek to ren spe si elt og di rek te uten land ske 

in ves te rin ger ge ne relt. 20-30 mil li oner mi grant ar bei de re fra 

den ki ne sis ke landsbygda mis tet job ben i by ene i lø pet av 

vå ren. Ki ne sis ke myn dig he ter har lan sert en sti mu le ringspak 

ke på svim len de 590 mil li ar der dol lar for å mot vir ke 

e fek te ne av fi nans kri sen. En ikke ube ty de lig an del av dis se 

mid le ne går til in ves te rin ger i ny for ny bar ener gi. Det te er 

nep pe som et svar på for vent nin ger i for bin del se med det 

fore stå en de mø tet i Kø ben havn, men et ledd i en lang sik tig 

stra te gi for å bed re energisikkerheten i lan det samt og fornye 

kon kur ran se ev nen til ki ne sisk in du stri. Det er an slått 

at lan det i de nær mes te ti åre ne kan kom me til å bru ke et 

be løp til sva ren de det ki ne sis ke for svars bud sjet tet i 2009 på 

ut vik ling av ny ener gi – hvert år. Det ble i fjor rap por tert at 

ben sin sta sjo ner i ti av Ki nas pro vin ser er i full gang med å 

fase ut ben sin og die sel til for del for bio eta nol (året før ble 

bruk av korn i bioetanolproduksjonen for budt). Vann kraftan 

legg og sol- og vindfarmer byg ges i raskt tem po, rik tig nok 

pa ral lelt med nye kull fyr te kraft verk (man ge av dis se byg ges 

i dag med mer ener gi e fek tiv tek no lo gi enn nye ame ri kan ske 

kraft verk – så kalt ul tra-su per kri tisk tek no lo gi). Det ironis 

ke er at mens kli ma for hand le re dis ku te rer me ka nis mer 

for tek no lo gi over fø ring fra rike land til ut vik lings land, har 

ki ne ser ne be gynt å ute sten ge uten land ske pro du sen ter av 

sol pa ne ler og vind tur bi ner fra å inn gå kon trak ter på pro sjekter 

for myn dig he te ne. «Buy Chinese» er slag or det som skal 

gi na sjo nal in du stri den nød ven di ge sti mu lans. 

Kina er ver dens tred je stør ste øko no mi. Lan det var det 

tred je i ver den til å sen de opp et be man net rom far tøy og har 

fle re HNWI’er (skik ke li ge ri kin ger!) enn Russ land, Bra sil 

og In dia til sam men. Det er na tur lig å for ven te an svar lig 

del ta kel se i det in ter na sjo na le kli ma sam ar bei det og en el ler 

an nen form for tall fes tet for plik tel se fra Ki nas side. Nor ges 

po si sjon er da også at «Emerging economies should take 

on emission reduction com mit ments in a new Co pen ha gen 

Agreement», for å si te re kor rekt. Så langt er det imid lertid 

svært lite som ty der på at dis se for vent nin ge ne vil bli 

inn fridd i Kø ben havn. Ki ne sis ke fors ke re an ty der en mu lig 

«Bei jing-Pro to koll av 2030», når lan det er ri ke re og e fekte 

ne av kli ma end rin ger tru er. Enn så len ge ser det ut til at 

ves tens kli ma for hand le re må sei le sin egen sjø. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 





23

Et nytt ver dens bil de 

k r o n i k k 

Men nes ke he ten vil ikke kla re å be gren se ut slip pe ne av kli ma gas ser i åre ne fram over. 

Der for bør vi be gyn ne å for be re de oss på de kon se kven se ne som kli ma end rin ge ne vil 

med fø re. 

H a l f d a n C a r S T e n s 

Re dak tør i tids skriftet GEO (halfdan@geo365.no) 

I de sem ber vil tu se ner av fors ke re, by rå kra ter og po li ti ke re 

mø tes i Kø ben havn for nok en gang å bi dra til ør kes lø se 

ord veks lin ger om driv hus gas ser og kli ma. Men de vil ikke 

kla re å bli eni ge om en fel les po li tikk som kan re sul te re i en 

dra ma tisk re duk sjon i kli ma gass ut slip pe ne. Si den for ri ge 

kli ma mø te i Kyo to har det som kjent ikke skjedd noe som 

helst av ver di. Ut slip pe ne har økt jevnt og trutt uten tegn til 

at tren den bry tes. 

«Det vil ikke bli implementert 

drastiske tiltak de neste tiårene, 

og kanskje ikke i dette århundret, 

som vil medføre en vesentlig 

reduksjon i utslippene av 

klimagasser verden over.» 

Min på stand er som føl ger: Det vil ikke bli im ple men tert 

dras ti ske til tak de nes te ti åre ne, og kan skje ikke i det te år hundret, 

som vil med fø re en ve sent lig re duk sjon i ut slip pe ne av 

kli ma gas ser ver den over. I bes te fall vil vi se en ube ty de lig re duksjon 

i ut slip pe ne per år. Men det te vil li ke vel gi en sterk øk ning 

i inn hol det av kar bon di ok sid i at mo sfæ ren sam men lig net med 

det nå væ ren de ni vå et. I vers te fall vil ut slip pe ne fort satt øke år 

for år, til tross for at en kel te land kla rer å re du se re sine ut slipp. 

Det vil for ster ke den tren den vi er inne i. 

I beg ge til fel le ne vil alt så driv hus e fek ten bli for ster ket. 

Å re du se re inn hol det av kar bon di ok sid i at mo sfæ ren, slik at 

driv hus e fek ten fak tisk svek kes, er full sten dig uopp nåe lig. 

Det er in tet an net enn naivt å tro at men nes ke ne skal re duse 

re sine ut slipp så mye at at mo sfæ rens inn hold av kli ma gasser 

ikke vil øke. 

Til gang, ego is me og for bruk 

År sa ken er tre delt: For det før s te er til gan gen på fos si le 

ener gi kil der så stor at den vil, med det nå væ ren de for bru ket, 

kun ne for sy ne men nes ke ne i fle re år hund rer fram over. For 

det and re er men nes ke nes grå dig het og ego is me så stor at 

vi ikke vil kla re å end re for bruks møns te ret i noen ve sent lig 

grad. Og for det tred je øker ver dens be folk ning med den 

kon se kvens at også ener gi for bru ket vil øke. Den før s te og 

sis te på stan den er ob jek tiv og kan lett be grun nes med kjent 

tall ma te ria le, mens den and re er en sub jek tiv re flek sjon tuftet 

på men nes ke nes at ferds møns ter. 

La oss dis ku te re de tre på stan de ne hver for seg. 

Vi har i dag god kunn skap om ver dens res sur ser av kull, 

olje og gass, og alle geo lo ger som be sit ter den ne vil være 

eni ge om at de gjen væ ren de meng de ne er stør re enn de som 

hit til er for brukt. Noen vil nok på stå noe an net, men det 

er for di de ikke reg ner med det vi kal ler ikke-kon ven sjo nel le 

hyd ro kar bo ner. Ikke-kon ven sjo nel le hyd ro kar bo ner er 

dy re re enn lett, kon ven sjo nell olje og gass som så langt har 

do mi nert ener gi bil det, men stør rel sen på re ser ve ne er en 

funk sjon av den pri sen vi er vil lig til å be ta le for ener gi en. 

Med til det te bil det hø rer også at men nes ke nes to ta le 

ener gi for bruk er to talt do mi nert av kull, olje og gass, og at 

ener gi for bru ket ikke nat ten over kan er stat tes av for ny ba re 

kil der, selv om pri sen på dis se skul le fal le be ty de lig. Det er 

der for all grunn til å tro at fos si le ener gi kil der vil do mi ne re 

også i fram ti den. 

Mitt pes si mis tis ke syn på men nes ke nes vil je til å end re 

at ferds møns ter er først og fremst styrt av his to ris ke hen del ser. 

Vi ser igjen og igjen at det er umu lig å ta til for nuft i kon flikter 

som ram mer nå de løst og urett fer dig, og eks emp le ne på 

at ego is men all tid rå der kan hen tes fra både ka pi ta lis tis ke og 

kom mu nis tis ke sam funn. Vi er oss selv nær mest, og vi vil all tid 

vel ge de løs nin ge ne som gag ner oss selv og ikke fel les ska pet. 

24 


I til legg kom mer alt så det fak tum at an tall mennes 

ker på jor da ubønn hør lig øker, år for år, og at 

øk nin gen nep pe vil kul mi ne re på fle re tiår. Samtidig 

vet vi at alle men nes ker til stre ber en høy ere ma te ri ell 

le ve stan dard, og at øken de ma te ri ell le ve stan dard 

er ens be ty den de med øken de ener gi for bruk. I de 

se ne re år har det te kla rest kom met til ut trykk i den 

ki ne sis ke og in dis ke øko no mi en, men fe no me net er 

godt kjent også her hjem me. Det er til strek ke lig å 

se til ba ke på den ut vik lin gen vi har hatt her i lan det 

det for ri ge år hund ret. Men sel ve er ke eks emp let er 

selv sagt Ame ri ka. Her er fri he ten til å slø se med 

ener gi satt i sy stem bed re enn noe an net sted. Og 

dess ver re er ame ri ka ner nes livs før sel frem de les et 

for bil de for sto re de ler av ver dens be folk ning. 

Kon se kven se ne 

Kon se kven sen av men nes ke nes øken de ut slipp 

av kli ma gas ser har vært gjen stand for forsk ning i 

man ge tiår, helt si den ide en om at det var en sammen 

heng med det glo ba le mil jø et ble unn fan get på 

1980-tal let. Kon se kven se ne har blitt bredt kommu 

ni sert til om ver de nen gjen nom mas se me dia. 

De fles te vil der for i dag set te lik hets tegn mel lom 

kli ma gass ut slipp og glo bal opp var ming. 

Man ge fors ke re me ner også at opp var min gen 

skjer sta dig ras ke re, og at vi al le re de ser en meng de 

uøns ke de virk nin ger. Is bjør nen som hop per fra 

flak til flak er blitt et sym bol på det te, men dessver 

re er føl ge ne langt ver re for det glo ba le mil jø et, 

uten at det er tema her. 

Men nes ke ne har gjen nom de sis te år hund re ne 

møy som me lig til pas set seg mil jø et. Vi le ver i en 

li ke vekt av hen gig av hvor vi be fin ner oss på klo den. 

Ør ke nen har fost ret be dui ner. Kys ten har fost ret 

fis ke re. Be dui ne ne må fin ne en an nen le ve vei hvis 

ør ke nen for svin ner, og fis ker ne må tje ne til li vets 

opp hold på an net vis hvis fis ken for svin ner. 

En ny vir ke lig het 

Vi vet nå at men nes ke li ge ut slipp av kli ma gas ser har 

al vor li ge kon se kven ser for det mil jø et som men neske 

ne har til pas set seg. Vi bør sna rest også inn se at 

men nes ke ne ikke kla rer å sta bi li se re ut slip pe ne av 

kli ma gas ser, langt mind re å re du se re dem. Kon sekven 

sen er at mil jø et fort satt vil end re seg, og at det 

ikke er mu lig å re ver se re den ne ut vik lin gen. 

Det er in gen vei ut av det te ut fø ret. Med ett 

unn tak. Vi må til pas se oss en an nen vir ke lig het, et 

an ner le des mil jø, en ny til stand. En til stand med 

høye ver di er av kli ma gas ser i at mo sfæ ren. 

Vi kan gjer ne dri ve med sym bol po li tikk og 

in ves te re i dyre løs nin ger for ren sing og de po nering, 

men vi vil om noen år uan sett møte en ver den 

hvor det glo ba le kli ma et og mil jø et er for skjel lig 

– kan skje svært for skjel lig – fra i dag. Forsk ningen 

bør der for bli til delt mid ler som hjel per oss å 

for ut si hvil ke mil jø end rin ger vi står over for, samt 

hvor dan vi skal tak le den nye si tua sjo nen, her under 

på virk ning av kli ma et. Dess ver re er ikke det te 

en fram tre den de del av ver ken den na sjo na le el ler 

in ter na sjo na le de bat ten. 

NYTT KLIMA. Vi må 

tilpasse oss en annen 

virkelighet, et annerledes 

miljø, en ny 

tilstand. En tilstand 

med høye verdier 

av klimagasser i 

atmosfæren, skriver 




25

e n e r g i 

Nor ge på bat te ri 

Hva skjer der som Nor ge leg ger til ret te for en stor stilt sats ning på elek tris ke bi ler? 






RENERGI 









I 2020 kjø rer den jev ne nord mann om kring i elektrisk 

bil. Hun gjør det for di det løn ner seg, for di 

det er bed re for mil jø et – og for di det er prak tisk 

gjen nom før bart. Det te er ut gangs punk tet for et 

fi re årig forsk nings arbeid le det av SINTEF. 

Kon se kven ser av end ring 

Hva blir føl ge ne av at nes ten en tre del byt ter ut 

ben sin- el ler die sel bi len med et elek trisk kjø re tøy? 

Fram til 2013 skal fors ke re ved SINTEF Ener giforsk 

ning i sam ar beid med NTNU, BKK Nett, 

Eid si va Energi, Trøn der Energi, NTE og Mil jø 

In no va sjon Gren land fin ne ut hva som må til for 

at nord menn kjø per og kjø rer el bi ler in nen 2020. 

Må let er å lage grunn lag for en pi lot der en bil park 

med stor an del elek tri fi ser te kjø re tøy prø ves ut i 

prak sis. 

– Pro sjek tet er tverr fag lig for di vi øns ker å sette 

sam men kunn skap fra fle re mil jø er. Vi vil vite 

mil jø e fek ten av å byt te til elek tri fi ser te bi ler, vi vil 

fin ne ut hva som skal til for at kun de ne vil kjø pe 

RENERGI 

Et av Norges 



sli ke bi ler – og vi vil vur de re virk nin gen på kraft syste 

met, sier pro sjekt le der Gerd So lem ved SINTEF 

Ener gi forsk ning. 

Nok strøm 

Kom mer en slik drivstofrevolusjon til å ram me 

strøm for sy nin gen – og får over gan gen al vor li ge 

føl ger for sam fun net? Det te er spørs mål fors ker ne 

skal fin ne svar på. 

– Kraft ba lan sen er ikke noe pro blem. Vi er i 

opp byg gings fa sen på mil jø venn lig strøm. Selv om 

strøm for bru ket øker, kom mer ikke elek tri fi se ring 

av bil par ken til å gi ener gi mes si ge kon se kven ser 

som ikke kan hånd te res, sier Gerd So lem. 

Iføl ge So lem tren ger vi hel ler ikke fryk te at en 

elek tri fi sert bil fram tid blir det sam me som å kjø re 

bil på kull. 

– Vi kan på vi se at selv om du er i Eu ro pa og 

la der bi len, så vil det være po si tivt med elek trisk bil 

selv om du la der i et land uten for ny bar kraft. 

Hvem eier strøm men? 

Men selv om vi har nok strøm til fram ti dens bi ler, 

be tyr ikke det at kraft bran sjen ikke får ut ford rin ger: 

– Vi vil se på hvil ken på virk ning elek tri fi ser te 

kjø re tøy har på strøm net tet. Her blir spørs må let 

for eks em pel hvor bi lis te ne kob ler opp bi len for 

la ding. La de ste det skal være sik kert, og bi lis te ne 

skal ha mu lig het til å lade opp bi len så mye de trenger 

på en ak sep ta bel tid, sier So lem. 

Den mo bi le strøm kun den er en ut ford ring som 

en elek tri fi sert bil park vil brin ge med seg. Hvem 

som skal be ta le for strøm men vi la der opp med, er 

enda et spørs mål som E-Car-pro sjek tet vil stil le. 

– Hvis du har strøm ut tak kob let til ditt eget 

strøm abon ne ment, er det én ting. Men hva hvis 

du bor i et sam eie el ler la der bi len når du er ute og 

hand ler? Noen må si noe om hvor mye det te kan 

bety og hvem som skal be ta le for strøm men, sier 

Gerd So lem. 

26 


Fak ta: E-Car 

RENERGI-pro sjek tet E-car gjen nom fø res av 

SINTEF Ener gi forsk ning i sam ar beid med 

NTNU, BKK Nett, Eid si va Energi, Trøn der Energi, 

NTE og Mil jø In no va sjon Gren land i pe ri oden 

2009 til 2013. 

Pro sjek tet skal ana ly se re kon se kven se ne for 

mil jø et og kraft sek to ren av å sub sti tu ere en 

ve sent lig del – 30 pro sent – av den fos si le 

ener gi en i vei trans por ten med elek trisk ener gi 

in nen 2020 i Nor ge. 

Pro sjekt le der er Gerd So lem ved SINTEF 

Ener gi forsk ning. 

Bi lis te nes valg 

E-Car-pro sjek tet skal ikke nøye seg med forsker 

nes vur de rin ger. Pro sjek tet øns ker også å få 

en pe ke pinn om hvor vidt fram ti dens bil kun der 

fak tisk kom mer til å vel ge en elek trisk bil el ler en 

elek tri fi sert hy brid bil. Fors ker ne vil også gjer ne 

fin ne ut hva bi lis te ne ten ker at de skal bru ke bi len 

til. In nen for pro sjek tet lig ger dess uten en dis kusjon 

om øko no mis ke og tek nis ke krav knyt tet til 

la de sta sjo ner, og en kla re ring av rol ler og et for slag 

til or ga ni sa to ris ke løs nin ger. Også den to ta le klima- 

og mil jø på virk nin gen fra elek tris ke bi ler og 

hy brid bi ler skal ana ly se res i E-Car gjen nom livssyk 

lus ana ly ser. 

END RING. Hva skjer hvis en tre del av oss byt ter fra 

ben sin- og die sel bi ler til elek tris ke kjø re tøy og elektri 

fi ser te hy brid bi ler? Et pro sjekt in nen for forsk ningspro 

gram met Fremtidens rene ener gi sy stem (RENERGI) 

ana ly se rer blant an net på virk ning på strøm for bruk 

og kon se kven ser for mil jø. Og de spør et ter bi lis te nes 

pre fe ran ser. 



27



De tal jer te sce na ri er 

øverst på øns ke lis ta 

Det reg ner mer, men hvor kom mer det til å reg ne al ler mest i ri me lig nær fram tid – og 

når får vi et lov verk som tvin ger oss til å ten ke kli ma fore byg gen de? Årets bru ker fo rum i 

NORKLIMA-pro gram met var pre get av en viss utål mo dig het. 

J o ru n n g r a n 





FAK TA : 

Nor ge er blitt vå te re. To tal ned bør er økt med 18 prosent 

de sis te 100 åre ne – og in gen mo del ler har klart å 

for ut si den ned børs øk nin gen vi al le re de har sett i Norge, 

var be skje den fra As geir Sor te berg ved Bjerk nes sente 

ret for kli ma forsk ning ga da han var før s te inn le der 

på NORKLIMA Bru ker fo rum 18. mai. Sor te berg 

på pek te at det er van ske lig å for ut se re gio na le end ringer 

i kli ma blant an net på grunn av den usik ker he ten 

som lig ger i de en kel te trin ne ne i kli ma mo del le ne. 

Fle re de tal jer – kor te re tids ho ri sont 

Til tross for usik re sce na rio er er nor ske kom mu ner 

og norsk for valt ning sam stem te når de for ven ter 

de tal jer te fram skriv nin ger av kli ma og vær på de res 

egne små flek ker av lan det. Og for ut si gel se ne om 

kli ma skal være gyl di ge for ri me lig nær fram tid og 

ikke 100 år fram i tid. 

– For plan leg ge re er den nære tids ho ri son ten 

NORKLIMAs bru ker fo rum «Eks trem vær – nye ut ford rin ger for bran sjer og 

sam funn» sam let 18. mai om kring 70 del ta ke re fra for valt ning, forsk ning 

og uli ke eta ter og in sti tut ter. 

Chris ti an Jaedicke ved Nor ges Geo tek nis ke In sti tutt pre sen ter te funn fra 

NORKLIMA-pro sjek tet GeoExtremes mo dul om his to risk sam men heng 

mel lom skred og kli ma 

As bjørn Aa heim ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning pre sen ter te funn 

fra NORKLIMA-pro sjek tet GeoExtremes mo dul om sam funns øko no mis ke 

kon se kven ser 

Jo nas Ve vat ne ved Na sjo nalt ut dan nings sen ter for sam funns sik ker het 

og be red skap inn le det om kunn skaps be hov i sam funns plan leg gin gen 

Gordana Petkovic ved Sta tens veg ve sen rap por ter te fra Vegvesenets 

forsk ningsog ut vik lings pro sjekt Kli ma og trans port 

Per Vik se i Ber gen kom mu ne rapporterte om Ber gen kom mu nes for valtning 

av kli ma re la ter te spørs mål 

Forsk nings di rek tør Knut H. Alf sen ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

le det brukerforumet på veg ne av NORKLIMAs pro gram sty re 

vik tigst, folk øns ker bed re korttidsprojeksjoner og 

det te er en stor ut ford ring, sa Jo nas Ve vat ne ved 

Na sjo nalt ut dan nings sen ter for sam funns sik ker het 

og be red skap. Han et ter lys te både vers te fall-sce nario 

er og vei le de re for nor ske kom mu ner. 

– Hvem skal vi tro på? 

Per Vik se er råd gi ver hos kom mu nal di rek tø ren i 

Eu ro pas mest ned bør ri ke by, Ber gen. Han un der streket 

at Ber gen har klart kli ma ut ford rin ge ne bra til nå, 

men at be folk nin gen for ven ter trygg het og ro bust het. 

– Hva skjer når vi får både eks trem ned bør og 

eks trem flo, spur te Vik se. Han et ter lys te også vei ledning 

om hvil ke sce na rio er kom mu nen skal bru ke. 

– Hva skal kom mu ne ne tro på og for hol de seg til? 

Skal vi bru ke vers te fall- el ler bes te fall-sce na rio er? 

spur te Vik se. 

I til legg til en ty di ge og ned ska ler te fram tids scena 

ri er, ble det på årets bru ker fo rum også sig na li sert 

et øns ke om klar tale og god in for ma sjon til forvalt 

nin gen. 

– Vi har be hov for forsk nings re sul ta ter som 

er for mid let slik at de fak tisk kan bru kes i be slutnings 

pro ses ser, sa Gry Bac ke fra Di rek to ra tet for 

sam funns sik ker het og be red skap. Hun del tok på 

brukerforumet på veg ne av re gje rin gens pro gram 

Fram ti dens byer. 

– Hva skal vi di men sjo ne re for? 

Nor ske vei er har fle re kli ma ut ford rin ger. De 

har blant an net for dår lig dre ne ring. Men det er 

uklart hva vei myn dig he te ne skal di men sjo ne re 

for. – Hvor dan skal vi vite hvil ke bru fun da men ter 

vi tren ger når vi ikke vet hvil ke på kjen nin ger vi 

skal kon strue re for, spur te Gordana Petkovic ved 

Sta tens veg ve sen. Hun et ter lys te mer kunn skap om 

fram ti di ge flom mer og om fram ti dig skred ri si ko. 

– Økt ned børs meng de re du se rer vei ens bæ reev 

ne, og dre ne rin gen er det mest kri tis ke. Vi øns ker 

mer pre si se vars ler og ob ser va sjo ner, blant an net 

28 


om hvor mye ned bør vi kan ha over gitt tid før det 

blir kri tisk, sa Petkovic. 

Byg nin ger skred ut satt 

Ce ci lie Øyen fra SINTEF sig na li ser te at hun øns ker 

mer kunn skap om sår bar he ten i det byg de mil jø et. 

– Nor ge tren ger sor te ring av an svars for hol det 

ved rø ren de hvor det er trygt å byg ge og vi tren ger 

bed re re gu le ring av hvor det kan byg ges, sa Øyen. 

Forsk ning om skred fa re an ty der at de ek si steren 

de nor ske reg le ne for be byg gel se er gode nok 

også i fram ti den – til tross for at NORKLIMApro 

sjek tet GeoExtreme har kon klu dert med at 

48.600 nor ske ei en dom mer lig ger ut satt til med 

tan ke på snø skred el ler stein skred. En an nen 

kon klu sjon fra pro sjek tet er at fle re til fel ler med 

eks trem vær kom mer til å øke an tall skred. 

– End ret bruks møns ter av lan det vil også end re 

kon se kven se ne av skred hen del ser, sa Chris ti an 

Jaedicke ved Nor ges Geo tek nis ke In sti tutt. 

– Men end rin ge ne i fa re so ne ne lig ger in nen for 

usik ker hets mar gi ne ne i dis se so ne ne. Der med er 

reg le ne for be byg gel se greie også i fram ti den. 

– Har in gen norm for ri si ko 

As bjørn Aa heim ved CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning me ner folk ikke hø rer på eks per te ne og 

at mye kunn skap mang ler, sær lig fra et sam funnsmes 

sig per spek tiv. 

– Kost na der og øko no misk ri si ko er an slått på 

grunn lag av an ta kel ser, og usik ker he ten er stor, sa 

Aa heim. 

– Sam fun net har in gen norm for hvor mye 

ri si ko vi skal tåle, og kost na de ne ved til pas ning vil 

av hen ge av hvil ke al ter na ti ver vi har. 

Nor ske for sik rings sel ska per mel der om en øk ning 

i om fan get av snø ska der på byg nin ger. Arild 

Juell-An der sen i If Skadeforsikring pek te un der 

NORKLIMA-kon fe ran sen på at vi må be gyn ne å 

ten ke på hvor dan byg ge til la tel ser blir gitt. 

– Den som byg ger, er kvitt pro ble met når byg get er 

fer dig, sa Juell-An der sen. 

An svars for de ling 

Forsk nings di rek tør Knut H. Alf sen ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning trakk nett opp det te 

fram som et vik tig mo ment i sin opp sum me ring av 

brukerforumet. 

– I bygg sek to ren er an svars for de lin gen mel lom 

den som eier og den som lei er et bygg et fun da mentalt 

pro blem, sa Alf sen. 

Alf sen men te også at det er slå en de hvor høyt 

usik ker het er pro fi lert. 

– Vi må spør re oss hva som er en ak sep ta bel 

ri si ko. Og inn til vi de re er sva ret at vi må gjø re det 

som er for nuftig og ro bust uan sett. 



HVA, HVEM? Hva skal vi di men sjo ne re 

for og hvem skal vi høre på? Nor ske 

vei er kom mer til å sma ke på fram ti di ge 

kli ma end rin ger. Del ta ker ne på NOR- 

KLIMA Bru ker fo rum et ter lys te de tal jer 

om fram ti den – og de sig na li ser te at 

de vil ha in for ma sjon som kan bru kes i 

be slut nings pro ses ser. 











Et av Norges 




29



Skred der syr lo ka le klimaframskrivninger 

Man ge kom mu ner er opp tatt av å til pas se seg til kli ma end rin ge ne, men de vet ikke hvordan 

kli ma end rin ge ne blir lo kalt. Nå ut vik ler fors ke re skred der syd de klimaframskrivninger 

til en kel te kom mu ner. 

H a l v o r d A n n e v i g 

Fors ker, CI CE RO Sen ter for 



G r etT e K . H o v e l s ru d 

Seniorfors ker, CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning 

I n g e r h A n S S e n - 

b Au e r 

Sek sjons le der, Me teo ro lo gisk 

in sti tutt 

To r i l l E n g e n - 

S K Au g e n 

Fors ker, Me teo ro lo gisk in sti tutt 

E i r i k J. F ø r l a n d 

Kli ma di rek tør, Me teo ro lo gisk 

in sti tutt 

Gjen nom fle re forsk nings pro sjek ter har CI CE RO 

og Me teo ro lo gisk in sti tutt i sam ar beid med fle re 

nor ske kom mu ner ut vik let de tal jer te og lo kalt 

ned ska ler te klimaframskrivninger. En del av må let 

har vært å lage re le van te og for ståe li ge be skri vel ser 

av fram ti dens kli ma ut vik ling som kan bru kes til 

lo ka le klimasårbarhetsanalyser og til ut vik ling av 

til pas nings stra te gi er. 

Uli ke be hov i kom mu ne ne 

Plan leg ge re og be slut nings ta ke re i kom mu ne ne 

øns ker na tur lig nok mest mu lig kunn skap før de 

ut ar bei der pla ner og re gu le rin ger som leg ger fø ringen 

på ut vik lin gen i kom mu nen langt fram over i 

tid. Så når pla ner skal ta høy de for fram ti di ge klima 

end rin ger, øns ker for eks em pel are al plan leg geren 

å vite hvor mye ha vet kom mer til å sti ge og hvor 

NORADAPT og CAVIAR 

NORADAPT er et NORKLIMA-pro sjekt hvor de 

uli ke kom mu ne ne be stem mer fo ku set selv og 

får inn spill fra fors ke re i form av blant an net 

klimaframskrivninger. Pro sjek tet ut fø res av 

CI CE RO og Vest lands fors king, i sam ar beid med 

Me teo ro lo gisk in sti tutt og Øst lands forsk ning. 

CAVIAR er et sir kum po lart pro sjekt in nen for det 

in ter na sjo na le po lar året (IPY). Pro sjek tet analy 

se rer sår bar het og til pas ning i lo kal sam funn 

i Ark tis. Ho ved må let er å iden ti fi se re hvor dan 

nå væ ren de og fram ti di ge kli ma end rin ger 

vir ker sam men med end rin ger i so sia le og 

na tur git te for hold, og hvor dan det te igjen 

ska per sår bar het til kli ma end rin ger. Pro sjek tet 

gjen nom fø res i de åtte ark ti ske land og le des 

av CI CE RO og Uni ver si te tet i Guelph, Ca na da. 

Me teo ro lo gisk in sti tutt og CI CE RO del tar i en 

rek ke and re forsk nings pro sjek ter med nedska 

le ring av klimaframskrivninger, blant an net 

pro sjek te ne PLAN, ACTOR og EALÁT. 

mye mer ned bør det lo ka le av løps net tet må ta høyde 

for. Samtidig er be ho vet for kunn skap for skjel lig 

fra en kom mu ne til en an nen. Der for vil ikke nødven 

dig vis en oven fra og ned-be slut ning fra fors kernes 

side om hvil ke klimaframskrivninger kom mune 

ne skal for hol de seg til, være til nyt te. Pro ses sen 

med ut ar bei del se av klimaframskrivninger star tet 

der for med at sam funns fors ke re fra CI CE RO 

reis te rundt til de for skjel li ge pro sjekt kom mu ne ne 

og had de mø ter med ar beids grup pe ne som skal 

job be med kli ma til pas ning. Her kom man fram til 

en lis te med tema som kom mu nen var opp tatt av i 

for bin del se med til pas ning til kli ma end rin ger, og 

hvil ke kli ma ele men ter – som ekstremnedbør, snø, 

tem pe ra tur, storm og vind ret ning – som had de 

be tyd ning for de uli ke te ma ene. 

Et gjen nom gå en de øns ke var å kun ne få framskriv 

nin ger for et tids rom som lå nær me re i tid 

enn de framskrivningene som til nå har vært tilgjen 

ge li ge – pe ri oden 2071-2100. 2021-2050 ble 

der for valgt som vik tig ste pe ri oden. Vi de re øns ket 

kom mu ne ne så god geo gra fisk opp løs ning som 

mu lig. Ved hjelp av en me to de for sta tis tisk jus tering 

av klimaframskrivninger har det blitt mu lig å 

pro du se re fram skriv nin ger for tem pe ra tur og nedbør 

i form av kart med en opp løs ning på 1 gan ger 

1 ki lo me ter. Det te gjør det for eks em pel mu lig å 

vise hvor dan ned bø ren vil end re seg i uli ke de ler av 

kom mu nen. 

Ikke alle øns ker lar seg opp fyl le 

Et ter at kom mu ne ne had de kom met med inn spill 

til be stil lin gen over klimaframskrivninger, ble 

det en run de med av kla rin ger, tolk ning og de fine 

ring for en del av øns ke ne. En gjen gan ger var 

vær for hold som la ger flom og skred, vind styr ke og 

-ret ning og sto re ned børs meng der på kort tid. De 

fles te kom mu ner er også mest opp tatt av kom bina 

sjo ner av uli ke kli ma- el ler vær ele men ter. Det te 

30 


kan være vær for hold som fø rer til flom på fros sen 

mark om vin te ren, ned bør et ter fulgt av kul de og 

el ler vind som kan føre til pro ble mer med is ing på 

alt fra rein bei ter til fis ke far tøy og mang len de tele 

i bak ken kom bi nert med ned bør som kan ska pe 

van ske li ge for hold for skogs drift. I sli ke til fel ler 

må fors ker ne vur de re om det er mu lig å av le de 

dis se fe no me ne ne til kli ma ele men ter som lar seg 

ned ska le re til lo ka le for hold. Noen fram skriv ninger 

er det med da gens kli ma mo del ler ikke mu lig å 

gi gode lo ka le beregninger for, som vind ret ning, 

sol for hold og timesnedbør. I den ne pro ses sen 

har sam funns fors ker ne job bet tett sam men med 

kli ma fors ker ne på Me teo ro lo gisk in sti tutt slik at 

framskrivningene i størst mu lig grad skal spei le 

de be ho ve ne bru ker ne i kom mu ne ne har. Fle re av 

bru ker ne i kom mu ne ne har dess uten kom met med 

inn spill un der veis. 

Et ter hvert som de lo ka le klimaframskrivningene 

har blitt pro du sert har dis se igjen vært gjen stand 

for dis ku sjon med sam funns fors ker ne og bru ke re 

i kom mu ne ne for å sik re at de er for ståe li ge. Bruker 

ne i kom mu nen øns ker helst helt kon kre te tall å 

for hol de seg til, for eks em pel for nedbørsintensitet 

for di men sjo ne ring av av løps rør. Det har også 

vært øns ke om «worst case»-fram skriv nin ger, 

til bruk der man øns ker å plan leg ge for det te. For 

fors ker ne det er også vik tig å få fram usik ker he ten 

framskrivningene er be heftet med. 

Vik ti ge spørs mål gjen står 

Pro sjek te ne sit ter nå på en ka ta log med over 30 

for skjel li ge pro duk ter av le det av ned ska ler te 

klimaframskrivninger. Me teo ro lo gisk in sti tutt har 

do ku men tert alle fi gu rer og ta bel ler som er ut ar beidet 

i pro sjek tet i en egen rap port. Den ne rap porten 

fer dig stil les i dis se da ger og vil bli til gjen ge lig 

fra Me teo ro lo gisk in sti tutts in ter nett si der. Nes te 

steg for samfunnsforskerne blir å eva lue re hvor dan 


Endring i sesongvis temperatur fra (1981 - 2010) til (2021 - 2050) 

projeksjon: ECHAM4/OPYC3 GSDIO utslippsscenario IS92a 

nedskalert med regional klimamodell; HIRHAM 25 km 

klimaframskrivningene fak tisk blir brukt rundt 

om i de for skjel li ge pro sjekt kom mu ne ne. 

Me to den for ut vik lin ge ne av lo kalt ned ska ler te 

klimaframskrivninger har vært en to trinns tolknings 

pro sess: Det før s te trin net har vært å om set te 

kom mu nens øns ker til kli ma ele men ter som det lar 

seg gjø re å pro du se re fram skriv nin ger for. Trinn 

to har vært å kom me fram til fram skriv nin ger 

det er mu lig for bru ker ne å bru ke. Det te er en 

res surs kre ven de me to de som i før s te om gang ikke 

kan an ven des på alle kom mu ner. I fram ti den ønsker 

der for Me teo ro lo gisk in sti tutt å ut vik le mer 

au to ma ti ser te web ba ser te verk tøy for pro duk sjon 

av klimaframskrivninger, som ba se rer seg på dis se 

forsk nings re sul ta te ne. Me to den og pro ses se ne 

be skre vet her empirisk lig ger tilpasset der for til grunn for den nye 

kunn ska pen vi nå har om hvor dan kom mu ner vur- 

Vinter 

VÂr 

de rer lo kal til pas ning til kli ma end rin ger og hvil ke 

fram skriv nin ger som er re le van te for bru ke re i 

kom mu ne ne. Og ikke minst blir det vik tig å få mer 

kunn skap om mu lig he te ne og be grens nin ge ne for 

bruk av ned ska ler te klimaframskrivninger i kommu 

nal plan leg ging. 

Sommer 


4 - 4.5 


projeksjon: ECHAM4/OPYC3 projeksjon: GSDIO utslippsscenario ECHAM4/OPYC3 IS92aGSDIO utslippsscenario IS92a 

4.5 - 5 

nedskalert med regional klimamodell; nedskalert HIRHAM med regional 25 km klimamodell; HIRHAM 25 km 

> 5 

empirisk tilpasset empirisk tilpasset 

0 5 10Grader 20 30 Celsius 

40 

Kilometers 

Vinter 

VÂr 0 - 0.5 

HVinter 

stVÂr 

TØRRFISK. Tørrfiskprodusenter 

i Lofoten 

er avhengig av et tørt 

klima når fisken henger 

til tørk utendørs. 


Grader Celsius 

0 - 0.5 

0.5 - 1 

1 - 1.5 

1.5 - 2 

2 - 2.5 

2.5 - 3 

3 - 3.5 

3.5 - 4 

0.5 - 1 

1 - 1.5 

1.5 - 2 

2 - 2.5 

2.5 - 3 

3 - 3.5 

3.5 - 4 

4 - 4.5 

4.5 - 5 

> 5 

0 5 10 20 30 40 

Kilometers 

Sommer 

H st 

HAMMERFEST. Eksempel på nedskalert Sommerklimaframskrivning Hsom stviser 

endring i temperatur for Hammerfest sommer og vinter i perioden 2021 

til 2050 sammenlignet med i dag. 

31



His to risk skat te re duk sjon 

som in di ka sjon på klimaendringar 

His to ris ke skat te do ku ment gjev ein fram i frå do ku men ta sjon på kva som skjed de før 

og et ter at breane på Vest lan det byrja å gå fram på slut ten av 1600-ta let og byrjinga av 

1700-ta let, un der den såkalla ves le istida. 

At l e N e sS j e 

Pro fes sor, 

In sti tutt for geo vi ten skap, 

Uni ver si te tet i Ber gen og 

Bjerk nes sen te ret for 



Øy v i n d N o r d l i 

Forskar, Me teo ro lo gisk in sti tutt 

Skatteoversiktar og landleigedokument frå 1600- 

og 1700-ta let gjev inn blikk i dei øko no mis ke 

konsekvensane naturskadar før te til. 

Ska de frå veksande brear 

Den tidlegaste na tur ska den knytt til veksande 

brear som er nemnd i his to ris ke do ku ment, var 

i 1684. To bøn der på gardane Grov og Berg set i 

Krun da len, ein vestleg si de dal til Jos te da len (fi gur 

1), fekk øydelagd bei te land og dei måt te i ret ten 

for di dei ikkje var i stand til å be ta le skattane dei 

var pålagde (Ind re Sogn Fog de ri Ting bok 14, 

1684). Breane rundt Jos te dals bre en var i vekst og 

dei fles te breutløparane nåd de si stør ste utbreiing 

på mid ten av 1700-ta let utbreiing, sidan slutten av 

siste istid, på midten av 1700-talet. Gar dar som låg 

nær opp til brearmane vart på førte di rek te ska de 

av breane ved at breelvane før te sto re meng der 

lausmasse ut over bei te land og dyrka mark (Rekstad, 

1902; Hoel og We ren skiold, 1962). 

Fastsetjing av land skyld 

Land skyl da var den årlege leiga ein leiglending 

skul le be ta le for gar den han bruk te. Sy no ny me 

om grep er skyld og byg sel. Land skyl da var òg 

ut gangs punk tet for den skat ten som skul le be ta last 

for kvar gard. Skyl da, då ofte kalla skat te skyl da, var 

der for eit om grep for alle ma tri ku ler te bruk, både 

for leiglendingsbruk og sjølveigde bruk. Om gre pet 

er brukt i Landslova til Mag nus Lagabøter. Frå 

1500-ta let var land skyl da ei fast av gift som ber re 

kun ne regulerast ved ofentleg skyld set ting. I Nord- 

No reg vart skyl da be talt med tørr fisk og rekna i 

våg. I and re dis trikt vart skyl da rekna i korn, smør 

el ler hu der. Før Svar te dau den i 1349 var det ein 

fast ver di for eit styk ke land når det vart kjøpt, seld 

el ler arva. Land skyl da var ulik for kvar gard el ler 

kvart bruk. Frå mid ten av 1500-ta let kun ne ikkje 

land skyl da ver te endra utan ei ofentleg vur de ring. 

Ifølgje ei be fa ling stadfesta av kong Chris ti an III, 

pub li sert i 1539, skul le land skyl da be ta last i form av 

korn, slakta dyr el ler skinn i høve til pro duk sjo nen 

på gar den og et ter ei vur de ring gjort av seks menn 

(Paus, 1751: 292-293). Et ter 1557 kun ne landskyl 

da ver te endra ber re et ter ei ofentleg vur de ring 

(Holm sen, 1961: 154). I 1644 vart hovudskatten, 

leiglendingsskatten, gjort av hen gig av landsskylda, 

men land skyl da gjenspegla ikkje len ger di rek te 

pro duk sjo nen på den einskilde gar den. I 1670 vart 

det inn ført eit heilskapleg sy stem. Både land skyl da 

og den skatt ba re ver di en, skat te skyl da, vart vur dert 

et ter kor mykje stor fe ein had de gjen nom vin te ren 

og kor mykje korn som vart sådd og hausta. Ei 

fastsetjing av pro duk sjo nen på det einskilde bruk 

i Sunn fjord vart gjort i 1667 som ein del av ein 

ge ne rell skatt el ler matrikkelkommisjonar heldt i 

1665-70 for å fastsetje skattane for heile No reg, 

unnateke Finn mark. 

La vekt på naturskaderisiko 

Når kom mi sjo nen gjor de sine vurderingar, la dei 

vekt på om gar den var ut sett for na tur ska de som til 

dømes flaum og jord skred. Den and re run den med 

matrikkelkommisjonar vart hal den i 1722-24, då 

alle gardane vart vur der te på nytt. I Sunn fjord var 

skatt bar ver di ut trykt i form av vekt av smør el ler 

fisk. Eininga var ein laup tilsvarande 18 kilo el ler 

tre bismarbund – der ein bismarbund tilsvararar 

24 mer ker. På sis te halv del av 1600-ta let vart det 

mogleg å be ta le skat ten i form av pengar, men i 

1670 var det enno vanleg å be ta le med va rer. Gradvis 

ut over på 1700-ta let vart det vanleg å be ta le 

skat ten med pengar. I Sunn fjord var ein laup smør 

verdsett med to riksdalar. 

Klima og mind re avlingar 

Eit fog de ri var ei ad mi nist ra tiv ei ning som tilsvarar 

om lag eit fyl ke i dag. Kvart fog de ri var delt inn 

i fleire skipreider, som igjen var delt inn i to el ler 

fleire pres te gjeld. Folketalet i Vest-Nor ge sokk 

32 


OM RÅ DE. Sa tel litt fo to 

over Sunn fjord og Nordfjord 

. 

NASA World Wind 

kraftig et ter Svar te dau den, som eit re sul tat av 

klimaendringar som før te til mind re avlingar 

på 1300-ta let og varierande meng der fisk fanga 

utanfor kys ten. Den før s te folketeljinga var i 1801, 

men ifølgje utrekningar var det to ta le folketalet 

rundt 180.000 i 1520 og 450.000 i 1665 (Hovstad, 

1971). I Vest-No reg skjed de busetjinga et ter 

Svar te dau den frå kys ten og inn over i lan det. I 

Jøls ter skipreide i ind re Sunn fjord (fi gur 1) var det 

re gist rert to gar dar i 1520, men 37 gar dar og 52 

bruk i 1563. I 1590 var der 53 gar dar med 95 bruk 

og i 1631 var der 60 gar dar med 238 bruk. Ekspan 

sjo nen var no over, for i 1647 var der 59 gar dar 

med 242 bruk og i 1667 var der 61 gar dar med 277 

bruk. I 1667 var det i alt 774 gar dar i Sunn fjord 

Fog de ri. Svært få av dei låg over 200 me ter over 

ha vet, og in gen over 400 me ter over ha vet. Det var 

in gen tettstader, og mes te par ten av gardane var 

opp del te i bruk, kvart med sine bygningar. I den ne 

de len av No reg låg hovudbygningane tett sam an i 

klyn ge tun. Jor da gav lite av kast ning. 

Bei te land og høy 

På gar den Dvergs dal ved Jølst ra vat net såd de dei 22 

tøn ner – der ei tøn ne tilsvarar 139,4 li ter – med 

hav re i 1667 og dei hausta 81,5 tøn ner, sjølv om 

den ne firedoblinga var meir enn gjen nom snit tet 

for re gio nen. Nokre gar dar fekk mind re enn ein 

tre del att. Alle gardane var av hen gi ge av hus dyr, 

men dei fles te måt te ha fisk i til legg for å greie seg. 

Det te går fram i vurderinga av gar den Dvergs dal 

i 1667 som had de ein Lei dang – ein ga mal skatt 

kjend frå 1100-ta let – på fem lau per smør og ein 

halv vog talg tilsvarande ni mer ker og fem gei teskinn. 

Ein laup smør var i Sunn fjord like mykje 

verd som to skinn el ler fire sau er. 1,5 lau per var 

like mykje verd som ei ku. Beitelandet var det 

mest pro duk ti ve om rå det og høy den av lin ga som 

verkeleg be tyd de noko. Det livs vik ti ge var kor 

man ge hus dyr som overvintra. 

Do ku men ta sjon frå før bre vekst 

Matrikkelkommisjonane ope rer te i Sunn fjord i 

1667 og 1723. Tret ten uli ke opplysningar – mellom 

anna om om hus dyr, av ling, skog, bei te land, 

kver ner, fis ke ri – vart samla inn frå kvar gard. Dei 

innsamla opplysningane vart li ke vel ikkje te kne i 

bruk, men dokumenta gjev ein fram i frå do ku menta 

sjon om kva som skjed de før og et ter at breane 

byrja å gå fram på slut ten av 1600-ta let og byrjinga 

av 1700-ta let. 

Mind re bei te mark og fær re hus dyr 

Kvart pres te gjeld opp lev de ein stor ned gang i ta let 

på hus dyr mel lom 1667 og 1723. Av 19 pres te gjeld 

i Sunn fjord had de seks ein ned gang på mind re 

enn 15 pro sent, me dan åtte pres te gjeld had de ein 

ned gang på meir enn 20 pro sent. I Hol sen pres tegjeld 

var ned gan gen heile 33 pro sent. Det er verd 

å mer ke seg at dei pres te gjel da som had de dei bes te 

bei te mar ke ne var dei hardast råka. Kraft (1830: 

«Re duk sjo nen i ta let på hus dyr mellom 

1667 og 1723 skuldast eit økono 

misk til ba ke slag, mest truleg på 

grunn av endra kli ma tis ke til hø ve.» 

847-9) skreiv at Jøls ter had de dei bes te bei te marke 

ne i dis trik tet, følgd av Hol sen og Hau ke da len, 

beg ge i Før de skipreide. I pres te gjel da i Nord fjord 

var si tua sjo nen ver re. Fem av seks pres te gjeld hadde 

ein re duk sjon i ta let på hus dyr på 20 pro sent frå 

1667 til 1723. Den mest dra ma ti ske ned gan gen – 

på 39 pro sent – var i Ol den. Gardane her had de få 

sætrar som dei kun ne ha hus dy ra på om sommaren. 

Eit av unntaka var gar den Tungøen, som sam an 


33

med na bo gar den Aabrekk had de bei te land i 

Brenndalen, ein li ten si de dal inn mot Jos te dalsbre 

en i aust (fi gur 1). 

Råka av ras 

I 1685 had de Brenndalsbreen byrja å vekse, 

og i 1732 dek te bre en heile da len og fron ten 

stod langs kan ten av ein fjellhammar rett over 

husa på Tungøen. Den 12. de sem ber 1743 vart 

gards tu net til gar den Tungøen råka av eit ras 

frå Brenndalsbreen som då låg heilt fram på 

fjellhammaren ovanfor husa. Alle bygningane, 

folk og hus dyr vart sopa vekk. Ber re ein dreng 

som då var sol dat, ein 12 år ga mal gut og to kyr 

over lev de. Lærar Mar ti nus E. Bø dal som budde 

på gar den Melheim i Ol den, skreiv ned følgjande 

om Tungøen (sjå fi gur 2): «1734 Stor Ska de på 

Tungøen i Ol de da len ved Elveløb fra Blaabreden. 

1743 Den 12 December udtog at ter Tungøen af 

sam me Tilfelde med Folk og Fæ og Indbo. Kun 

en Sol dat som tjen te der blev red det samt en Gut 

ogsaa blev red det. Den gut ten hedde Knud og 

var fra Rødi i Lo da len. 1744 Var der Skifte efter 

Gul lak Tungøen og Kone. Kun 2 be der ve de Kyr á 

4 Mark hver, 1 Fjørpudde, 2 Væster, 1 Par Ho ser, 1 

Kvitel og 2 Forklæde og 1 Sok var i Be hold. 1661 

foredes paa Gaar den 44 Naut og 2 Hæster». 

Øko no misk til ba ke slag 

Det er li ten tvil om at re duk sjo nen i ta let på husdyr 

mel lom 1667 og 1723 skuldast eit øko no misk 

til ba ke slag, mest truleg på grunn av endra kli matis 

ke til hø ve (Gro ve og Battagel, 1983: 271). Då 

matrikkelkommisjonen reis te rundt om i byg de ne 

i 1723, fann dei at nokre gar dar låg svært ut sett 

til med om syn til na tur ska de, spe si elt i Ol den og 

Opp stryn i ind re Nord fjord. I 1723 vart om lag 

70 pro sent av gardane klas si fi ser te som ut set te for 

na tur ska de og i pe ri oden 1667 til 1815 var cir ka 75 

pro sent av gardane på før te na tur ska de. I Opp stryn 

vart rundt halv par ten klas si fi ser te som ut set te for 

na tur ska de i 1723, me dan om lag 60 pro sent var 

ut set te for na tur ska de i pe ri oden 1667-1815 (Grove 

og Battagel, 1983). Fi guren under sy ner rap porter 

te naturskadar som før te til av tak i skyl da – el ler 

re duk sjon av skat ten – i områda rundt Fol ge fon na, 

i Sunn fjord og i Nord fjord (Gro ve og Battagel, 

1983). Fi gu ren sy ner at dei fles te naturskadane 

skjed de i pe ri oden 1650-1760. 

Lit te ra tur 

• Gro ve, J.M. og Battagel, A. (1983): Tax re cords from western 

Nor way, as an index of Litt le Ice Age environmental 

and economic deterioration. Climatic Change 5, 265-282. 

• Holm sen, A. (1961): The transition from Tenacy to 

Individual Peasant Ownership in Nor way. Scan di na vian 

Economic Hi sto ry Re view 9, 152-164. 

• Paus, H. (1751): Gam le Forordningar og Pri vi le gi er udgivne 

for Kongeriget Nor ge II.2, Kø ben havn, 1108 s. 

• Hoel, A. og We ren skiold, W. (1962): Glaciers and 

Snowfields in Nor way. Norsk Polarinstitutt Skrifter 114, 

291 s. 

• Hov stad, H. (1971): Pest og Kri se. Den Nor ske 

Turistforenings År bok 33-39 og 41-49. 

• Ind re Sogn Fog de ri Ting bok 14a, 1684 (Fol.38-38b). 

• Kraft, J. (1830): To po gra fisk-Sta tis tisk Be skri vel se over 

Kongeriget No reg 4, 962 s. 

• Rek stad, J. (1902): Iagttagelser fra bræer i Sogn og Nordfjord. 

Noregs Geo lo gis ke Undersøgelsers Aarbog fra 1902, 3, 

9-45.*** 

BREV. Kopi av ori ginal 

do ku men tet der 

Mar ti nus E. Bø dal 

skriv om hendingane 

på gar den Tungøen i 

Ol de da len i de sember 

1743. Mar ti nus 

E. Bø dal (1819-1904) 

var tipp tipp ol de far 

til førsteforfattaren. 

NATURSKADAR. 

Rap por ter te 

naturskadar 

som før te 

til av tak i 

skyl da (skatte 

re duk sjon) i 

områda rundt 

Fol ge fon na, i 

Sunn fjord og 

Nord fjord (et ter 

Gro ve og Battagel, 

1983). 

34 


Sot fra sør når Sval bard 


Må lin ger vi ser at sot fin nes i både luft og snø på Sval bard. Men hvor dan en der dis se partik 

le ne opp på fjernt lig gen de Sval bard? Og er meng den stor nok til for eks em pel å øke 

has tig he ten på snø smel tin gen og der med på vir ke kli ma et? 

S a n ja F o r S S T r ö m 

Op tisk in gen iør, 


(sanja.forsstrom@npolar.no) 

J o h a n S t r ö m 

Fors ker, Norsk Polarinstitutt 

C h r i S T i na A . 


Postdoc, Norsk Polarinstitutt 

E l i S A b et h i S A K S S o n 



S e b A S T i aA n G e r l a n d 

Fors ker, Norsk Polarinstitutt 

Fors ke re fra Norsk Polarinstitutt fin ner ny kunnskap 

om kil der til sot og e fek ten av sot på Sval bard 

gjen nom fle re forsk nings pro sjek ter i regi av Nor ges 

Forsk nings råd. 

Øker opp var ming av Ark tis 

Sot par tik ler dan nes både fra na tur li ge og men neske 

skap te pro ses ser, som ufull sten dig for bren ning 

av bio mas se og fos silt brenn stof, skogs bran ner og 

lig nen de. Mes te par ten av sot ut slip pe ne kom mer 

fra tett be fol ke de om rå der på la ve re bred de gra der, 

og par tik le ne trans por te res med vind- og trykksy 

ste mer over sto re av stan der. Slik når par tik le ne 

også Ark tis. 

Økt kon sen tra sjon av kli ma gas ser i at mo sfæ ren 

er ho ved grun nen til men nes ke skapt glo bal opp varming. 

Men i til legg til kli ma gas se ne, er det ster ke 

in di ka sjo ner på at sot par tik ler bi drar til opp varmin 

gen, si den de er svar te og der med ab sor be rer 

sol inn strå lin gen e fek tivt. 

Tid li ge re stu di er har vist at sot par tik ler i luft og 

i snø er en for ster ken de fak tor for opp var min gen i 

Ark tis. En vel dig li ten meng de sot i snø kan var me 

opp over fla ta og føre til at snø kor ne ne vok ser i 

stør rel se. Snø med stør re snø korn ab sor be rer mer 

sol strå ling enn fin kor net snø, og det te fø rer til at 

has tig he ten til snø smel tin gen øker. Fra før vet vi 

at leng den på snø se son gen og ut bre del sen av snødek 

ke er vik tig for kli ma et i Ark tis. 

Lo ka le kil der 

Man ge kli ma mo del ler in klu de rer sot i at mo sfæren 

og snø en i sine be reg nin ger. Es ti ma te ne av 

sot inn hol det i for skjel li ge geo gra fis ke om rå der, 

samt sot par tik le nes bi drag til opp var min gen, er 

imid ler tid i ho ved sak ba sert på mo del ler. Det 

ek si ste rer få di rek te ob ser va sjo ner av sot inn hol det 

i snø en i Ark tis. På Sval bard er de lo ka le kil de ne 

som på vir ker sot må lin ge ne, få og lett iden ti fi serba 

re, og øy ri ket er der for et godt eg net om rå de for 

å un der sø ke trans por ten av sot fra de for uren se de 

om rå de ne len ger sør. 

Sot i luft og snø 

Må lin ger av sot i luft på Zeppelinfjellet ved 

Ny-Åle sund vi ser lave sot kon sen tra sjo ner. Ni våene, 

samt den år li ge syk lu sen med høy est nivå 

rundt mars, er ty pisk for Ark tis. Om vå ren er den 

la ve re at mo sfæ ren kald og sta bil, og po lar fron ten 

lig ger sør for man ge av sot kil de ne. Det te gjør det 

let te re for for uren sin gen å nå fjernt lig gen de ste der 

i Ark tis. De mål te ni vå ene av sot kan knyt tes til de 

for skjel li ge ut slipps om rå de ne ved å bru ke mo del ler 

for at mo sfæ rens luft strøm mer. 

Snø prø ver inn sam let på Sval bard vi ser at det 

også er sot i snø en i va rie ren de meng der. Prø ver fra 

Linnebreen var på vir ket av kullog gru ve sam funnet 

i Ba rents burg, mens so ten på de and re ste de ne 

mest sann syn lig in ne hol der sot trans por tert fra 

kil der på la ve re bred de gra der. 

Mest sot på Øst-Sval bard 

I våre stu di er ser vi at snø fra øst re de ler av Svalbard 

in ne hol der mer sot enn prø ver fra ste der 

på den vest li ge si den. Det te kan for kla res med at 

snø en på den øst re si den av Sval bard ofte re dan nes 

Fak ta om stu di en 

Stu di en om sot på Sval bard er fi nan si ert av 

Norsk Forsk nings råd gjen nom NORKLIMApro 

sjek te ne Climate efects of reducing black 

carbon emissions, Sval bard ice cores and 

climate variability (NFR Pro gram NORKLIMA) 

og POLRES-pro sjek tet Measurements of Black 

Carbon aero sols in Arc tic snow – interpretation 

of efect on snow reflectance. Aerosolmålingene 

ved Zep pe lin-sta sjo nen er fi nan si ert av 

Naturvårdsverket i Sve ri ge. 


35


SVALBARD. På Sval bard 

er de lo ka le kil de ne som 

på vir ker må lin ge ne få, og 

øy ri ket er der for et godt 

eg net om rå de for å un dersø 

ke trans por ten av sot fra 

de for uren se de om rå de ne 

på la ve re bred de gra der. 

Foto: Rich ard Brandt, 

Uni ver si te tet i Wash ing ton 

i lufta som har pas sert over ut slipps om rå der i Si bir 

og Øst-Eu ro pa. Et ter at luft mas se ne har reist over 

Pol ha vet er lufta he vet når den an kom mer Svalbard. 

He vin gen med fø rer ned bør av snø, noe som 

e fek tivt ren ser lufta for sot par tik ler. 

Vest-Sval bard der imot, mot tar mest snø fra luftmas 

ser trans por tert fra Nord-Ame ri ka og over den 

storm ful le Nord-At lan te ren. Den ne luft mas sen 

kan opp rin ne lig ha in ne holdt sot fra kil der i Nord- 

Ame ri ka, men dis se er mest sann syn lig av satt med 

regn- og snø fall på vei en, noe som med fø rer til at 

snø en fra Vest-Sval bard in ne hol der mind re sot enn 

snø en fra Øst-Sval bard. Forsk nin gen vi ser også at i 

man ge av snø prø ve ne på Sval bard er kon sen tra sjone 

ne av sot høye nok til at snø en blir til strek ke lig 

mørk slik at en end ring kan må les med et op tisk 

in stru ment. Fors ke re ved Norsk Polarinstitutt jobber 

nå med den ne pro blem stil lin gen. 

Re fe ran ser 

• War ren, S. G., and W. J. Wiscombe (1980), A model for the 

spectral albedo of snow, II: 

• Snow containing atmospheric aero sols, J. Atmos. Sci., 37, 

2734-2745. 

• Han sen, J., and L. Nazarenko (2004), Soot climate forcing 

via snow and ice albedos, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A., 101, 

423 – 428. 

• Forsström, S., J. Ström, C.A. Pe der sen, E. Isaksson, and S. 

80°N 

Inglefieldbukta 

9.8 

Holtedahlfonna 

Ny-Ålesund 

Brøggerhalvøya 

Lomonosovfonna 

1.4 

Kongsvegen 

3.2 6.6 

1.7 

77°N 

Barentsburg 

Linnébreen 

240.0 

Polska Stacja 

Polarna 

Longyearbyen 

Sveagruva 

50 km 

Map data and cartography: 

Norwegian Polar Institute, 2008 

20°E 

Austfonna 

6.5 

25°E 

A r c t i c 

O c e a n 

Svalbard 

SOT. Me di an av sot kon sen tra sjon i mik ro gram 

per li ter i over fla te snø ved sju lo ka li te ter på 

Sval bard vå ren 2007. 

Ger land (2009), Elemental carbon distribution in Sval bard 

snow, J. Geophys. Res. (In press.) 

• Draxler, R. R., and G. D. Rolph (2003), HYSPLIT (HY brid 

Sing le-Particle Lagrangian Integrated Trajectory) Model 

ac cess via NOAA ARL REA DY website (www.arl.noaa.gov/ 

rea dy/hysplit4.html). NOAA Air Resources Laboratory, 

Sil ver Spring, MD. 

36 


End ret kli ma på vir ker ut vaskin 

gen av nit ro gen og kar bon 


Ut vas king av nit ro gen og kar bon fra jord til vann i fjell- og hei om rå der på vir kes av end ret 

kli ma. Høy ere jord tem pe ra tur om vin te ren på grunn av mind re snø og høy ere luft tem pe ratur 

kan med fø re en stør re mil jø ri si ko enn fle re pe rio der med fry sing og ti ning. 

A r n e O. S t ua n e s 

Pro fes sor, Uni ver si te tet for 

mil jø- og biovitenskap 

(arne.stuanes@umb.no) 

Da den nor ske re gje rin gen i 1990 gjor de en vur dering 

av e fek ter av kli ma end rin ger, ble mu lig he ter 

for fram ti dig økt ut vas king av nit ro gen og kar bon 

fra fjell- og hei om rå der vur dert som et po ten si elt 

pro blem for fersk vann og for kyst næ re om rå der. 

Nye un der sø kel ser 

Fjell- og hei om rå de ne er spe si elt vik ti ge for Nor ge 

si den de ut gjør om trent 70 pro sent av land are al et. 

I pro sjek tet «Efect of Climate Change on Flux 

of N and C: Air-Land-Freshwater-Ma ri ne Links 

(CLUE)» ble det te un der søkt. Re sul ta te ne er 

ba sert på ana ly se av ek si ste ren de over vå kings da ta, 

nye eks pe ri men ter i små ned bør felt– og bruk av 

så kalt prosessbaserte mo del ler. For sø ke ne i de små 

nedbørfeltene ble etab lert i Storgama, nær Tre ungen 

i Te le mark. 

End ring i tem pe ra tur og ned bør 

Kli ma sce na ri er for Storgama-om rå det ble ba sert på 

ned ska ler te tem pe ra tur- og nedbørdata. Sam menlig 

net med da gens kli ma kan mid le re vin ter tem pera 

tur for pe ri oden 2071 til 2100 øke til nær null. 

Det te kan re du se re både snø dyb de og pe ri ode med 

snø dek ke. Sann syn lig vis vil mer av vin ter ned bø ren 

kom me som regn som igjen vil gi stør re av ren ning 

om vin te ren og mind re mar kert av ren ning om 

vå ren. Re sul ta tet kan bli at jor da blir kal de re på 

grunn av mind re iso le ring fra snø en, el ler var me re 

på grunn av luft tem pe ra tu rer over null om vin teren. 

De be reg ne de kli ma end rin ge ne vil med fø re at 

av set nin gen av nit ro gen i Storgama-om rå det øker 

fram mot år 2100. Langs vest kys ten av Nor ge kan 

av set nin gen av nit ro gen øke med opp til 30 pro sent. 

E fek ter av mil de vint re 

Snø en ble fjer net fra to av nedbørfeltene gjen nom 

vin te ren for å gi mer fry sing og ti ning. To and re 

felt ble dek ket med iso la sjons mat ter for å et terlig 

ne e fek ten av et sta bilt snø dek ke. Den økte 

jord tem pe ra tu ren i vint re med sta bilt snø dek ke 

el ler un der isoleringsmattene, økte mo bi li se rin gen 

av am mo ni um og nit rat fra jord til vann. Vint re 

med lite snø el ler snø fjer ning økte fry sin gen av 

jor da, men det før te til re la tivt li ten ut vas king av 

am mo ni um og nit rat. 

Fjer ning av snø en før te til høy ere kon sen tra sjoner 

av to talt or ga nisk kar bon og to talt or ga nisk nitro 

gen. Det te var pri mært en e fekt av mind re vann. 

E fek ten av fry sing var li ten. Iso le rin gen før te til en 

li ten ned gang i kon sen tra sjo ne ne og meng de ne av 

to talt or ga nisk kar bon og to talt or ga nisk nit ro gen. 

Det te kan skyl des for skjel ler i ned bryt nin gen av 

det løs te or ga nis ke ma te ria let i jor da. I vint re med 

lite snø kan jord tem pe ra tu ren være un der null. Det 

fø rer til at bare en li ten del av det løs te or ga nis ke 

ma te ria let bry tes ned. Dis se re sul ta te ne an ty der 

at i dag er Storgama-om rå det i en hår fin ba lan se 

Effects of Climate Change 

on Flux of Nit ro gen and 

Carbon: Air-Land- 

Freshwater-Ma ri ne Links 

(CLUE) 

Pro sjek tet har vært gjen nom ført in nen for Norges 

forsk nings råds pro gram Kli ma end rin ger og 

kon se kven ser for Nor ge (NORKLIMA) i pe ri oden 

2003 til 2008. 

Pro sjek tet har vært gjen nom ført som et samar 

beid mel lom In sti tutt for plan teog mil jø viten 

skap, UMB, Norsk in sti tutt for vann forsk ning, 

Norsk in sti tutt for luft forsk ning, Skog og landskap 

og Folkehelseinstituttet. Pro sjekt le der har 

vært pro fes sor Arne O. Stuanes ved In sti tutt for 

plan teog mil jø vi ten skap, UMB. 

Ho ved re sul ta te ne fra CLUE er pub li sert i et spesi 

al num mer av AMBIO 2008, vol. 37, nr. 1. 


37

Iso le ring av ned bør felt. Foto: J. Håvardstuen 

Fjerning av snø fra minifelt. Foto: L.S. Vestgarden 

mel lom mil de vint re med kal de re jord og mil de re 

vint re med var me re jord. Det te har av gjø ren de 

e fekt på ut vas kin gen av nit ro gen til over fla te vann. 

De sam me fel te ne brukt i sur nedbøreksperimenter 

vis te en rask e fekt på vann kje mi en 

ved en end ring i ytre til førs ler til jor da. E fek ten 

på nit ro gen og kar bon var ikke så mar kert som 

for ven tet. Det te kan skyl des mer in di rek te e fek ter 

av økt tem pe ra tur på pro ses ser som mi ne ra li se ring 

og ni tri fi ka sjon sam men lig net med mer di rek te 

e fek ter av end rin ger i nedbørkvalitet. En an nen 

fak tor er at den na tur li ge va ria bi li te ten mel lom 

nedbørfeltene sann syn lig vis fø rer til mer støy for 

de in di rek te enn for de di rek te e fek te ne. 

E fek ter av økt ned bør 

Sann syn lig het for mer ned bør sen som mers, høst 

og vin ter vil gi pe rio der med mer sam men hengen 

de høy jord fuk tig het. To ned bør felt ble til ført 

eks tra ned bør fra juli og ut i ok to ber. Kon sentra 

sjo ne ne av to talt or ga nisk kar bon og to talt 

or ga nisk nit ro gen ble ikke merk bart på vir ket av 

den eks tra ned bø ren, men meng de ne økte pro porsjo 

nalt med meng de til ført ned bør. Det te an ty der 

at jor da i fel te ne in ne hol der et stort la ger av 

utvaskbart to talt or ga nisk kar bon og to talt or ganisk 

nit ro gen og at eks por ten til vann og vass drag i 

ho ved sak be stem mes av ned bør meng den. 

Noen få kor te, tør re pe rio der ga økte kon sentra 

sjo ner av uor ga nisk nit ro gen sam men lig net 

med de vå te re fel te ne med eks tra ned bør. Det te 

kan skyl des mer full sten dig om dan ning av løst 

or ga nisk ma te ria le til uor ga nisk nit ro gen og CO2 i 

de tør re pe ri ode ne, el ler end ring i vann be ve gel sen 

i dis se fel te ne. Både jord dyb de og inn hold av karbon, 

spe si elt i dy pe re jord lag, er vik tig for ut vaskin 

gen av to talt or ga nisk kar bon. 

Bruk av lan ge da ta se ri er 

Lan ge da ta se ri er med kon sen tra sjo ner av to talt 

or ga nisk kar bon og nit rat fra over vå kingspro 

gram kan av dek ke kort tids-, se song- og 

langtidsvariasjoner. 

De fire nedbørfeltene Bir ke nes, Storgama, 

Lang tjern og Kår vatn som inn går i Sta tens for urensnings 

til syns over vå kings pro gram for lang trans porter 

te luft for urens nin ger, ble brukt i den ne ana ly sen. 

Nedbørfeltene va rie rer i stør rel se fra 0,5 til 25 kvadrat 

ki lo me ter. Bir ke nes er et skog kledd felt, Storgama 

er do mi nert av hei, Lang tjern be står av en inn sjø 

med lav pro duk tiv skog i nedbørfeltet og Kår vatn er 

et ned bør felt over tre gren sa vest i lan det. 

Trans por ten av nit rat ut av bek ken i Storgama 

og Lang tjern av tok med cir ka 50 pro sent i pe rioden 

1980 til 2005, mens den økte med cir ka 

20 pro sent i Bir ke nes og Kår vatn. Em pi ris ke 

mo del ler med de uav hen gi ge va ri ab le ne snø dyb de, 

av ren ning, tem pe ra tur og nitrogenavsetning forklar 

te mel lom 45 og 61 pro sent av va ria sjo nen i 

ukent li ge kon sen tra sjo ner av nit rat. De sam me 

mo del le ne be skrev også mye av både de oppad 

gå en de og ned ad gå en de se song tren de ne. En 

re du sert snø dyb de kan med fø re både av tak en de 

og øken de ut vas king av nit ro gen, av hen gig av 

sam spill med nitrogenavsetning, jord tem pe ra tur 

og vinteravrenningen. For Storgama ble en framti 

dig ut vas king av nit rat fram skre vet ved bruk av 

multiple re gre sjons mo del ler hvor fram ti dig kli ma 

og av set ning av nit rat og sul fat inn gikk. Den største 

end rin gen i ut vas kin gen av nit rat for pe ri oden 

2071 til 2100 var en ned gang på 86 pro sent. Den 

stør ste usik ker he ten knyt tet til det te sce na ri et er 

hva som på lang sikt skjer med nit ro gen som av settes 

og hol des igjen i jor da. 

I Bir ke nes, Storgama og Lang tjern har av ren- 

38 


Over sikts bil de av Storgama-om rå det. Foto: L.S. Vest gar den 

Re la tiv end ring i to tal ned fall av nitro 

gen fra 1961-1990 til 2071-2100. 

(Fi gur fra L. Hole & M. Engardt) 

nin gen av to talt or ga nisk kar bon økt med 14 til 

26 pro sent i pe ri oden 1985 til 2003. Se song va riasjo 

nen i to talt or ga nisk kar bon var ho ved sa ke lig 

kon trol lert av kli ma, mens langtidsøkningen ble 

for klart med end rin ger i sul fat og nit rat. Den økte 

mo bi li te ten av løst or ga nisk ma te ria le er knyt tet til 

end rin ger i lad ning og ione styr ke. En fram skri ving 

av end rin gen i to talt or ga nisk kar bon slik det er 

gjort for nit rat vis te en øk ning i to talt or ga nisk 

kar bon for pe ri oden 2071 til 2100 på 24 pro sent. 

Opp ska le ring til stør re ned bør felt 

Massetransportmodellen TEOTIL ble brukt i 

opp ska le rin gen for hele Tovdalselvas ned bør felt 

på 1800 kvad rat ki lo me ter. Det te nedbørfeltet 

lig ger nært til Storgama og dre ne rer fjell- og 

hei om rå der likt Storgama og skog om rå der likt 

Bir ke nes. Tov dals el va ren ner ut i Topdalsfjorden 

og fram ti di ge meng der av nit rat fra nedbørfeltet ut 

i Topdalsfjorden ble be reg net. 

Nær me re 90 pro sent av det nit ra tet som for la ter 

nedbørfeltet og ren ner inn i Topdalsfjorden kommer 

fra om rå der med skog, fjell og hei i til legg til 

fra frie vann fla ter. Den stør ste end rin gen i ut vaskin 

gen av nit ro gen vil sann syn lig vis skyl des at mer 

vann kom mer til å ren ne gjen nom nedbørfeltet 

om vin te ren på grunn av hyp pi ge re snø smel ting 

og mer vin ter ned bør. Der for vil mer nit rat bli vasket 

ut i fjor den om vin te ren og mind re om vå ren, 

men mind re snø kan også føre til mer bar frost og 

mind re ut vas king av nitrat3. Økt luft tem pe ra tur 

vil el lers i året også føre til økt jord tem pe ra tur. 

Un der sli ke for hold kan mer or ga nisk nit ro gen 

om dan nes til uor ga nisk nit ro gen og vas kes ut som 

nit rat. Den år li ge trans por ten av nit rat ut i fjor den 

er der for an tatt å for bli uend ret, men med mer 

om vin te ren og mind re om vå ren. Den re sul teren 

de al ge opp blomst rin gen i fjor den for ven tes å 

kom me tid li ge re på året. De stør ste usik ker he te ne 

knyt tet til dis se framskrivingene er usik ker he ter 

i kli ma sce na ri ene og i hva som skjer med nit roge 

net i skog are ale ne si den cir ka 70 pro sent av 

nitrogenutvaskingen kom mer fra dis se. 

Stør rel se og ret ning på end rin ger 

Ret nin gen på de end rin ger vi har stu dert vil være 

svært av hen gig av om et var me re kli ma vil føre til 

la ve re el ler høy ere jord tem pe ra tur. De e fek te ne av 

kli ma end rin ger på nit ro gen og kar bon vi har sett i 

vårt pro sjekt må sies å være små til mo de ra te, noe 

som in di ke rer at de øko sy ste me ne vi har stu dert er 

re la tivt ro bus te. Høy ere jord tem pe ra tur gjen nom 

vin te ren på grunn av end ret kli ma kan med fø re en 

stør re mil jø ri si ko i form av ut vas king av nit ro gen 

og kar bon fra jord til vann i det un der søk te om rådet 

enn øk nin gen i pe rio der med frost i jor da på 

grunn av mind re snø. 

Et sam men drag av e fek ter på kon sen tra sjo ner og flukser i av ren nin gen. 

0 be tyr in gen e fekt 

Kon sen tra sjon 

Vann NH4 NO3 TON TOC 

Fjer ning av snø 0 0 + + 

Iso le ring + + 0 - 

Eks tra ned bør 0 0 

Fluks 

Fjer ning av snø - - - - - 

Iso le ring 0 + + 0 - 

Eks tra ned bør + + + 

+ er øk ning; - er min king 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

2008 


0,49 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

44,2Mt 

Foto: Frp 

Navn: Siv Jen sen 

Stilling: Par ti le der i Frem skritts par ti et 

Aktuell med: Frem skritts par ti ets 

stats mi nis ter kan di dat 

På baksiden 

Frem skritts par ti ets le der Siv Jen sen øns ker å opp fyl le Nor ges for plik tel ser 

in nen for FNs kli ma kon ven sjon, og hun øns ker en ny av ta le uten for sto re 

for plik tel ser. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

2006 

30,7 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 


O 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

C 

8 


Norge. 2008-2009. 

9 

10 

11 

12 

1 

2 

Måned 




3 

4 

5 

6 

7 

Hva er den stør ste kli ma utford 

rin gen? 

Den stør ste ut ford rin gen vi har fram over er 

at ver den vil tren ge mer ener gi. Den fat ti ge 

de len av jor dens be folk ning vil øns ke å øke sin 

le ve stan dard til sam me nivå som oss i Ves ten. 

Ver dens ener gi be hov vil der for øke med 45 

pro sent fram mot 2030. Det te må hele ti den 

lig ge til grunn for det vi dis ku te rer. Det er 

der for vik tig å få fart på sat sin gen på for ny ba re 

ener gi kil der og det te kre ver mer inn sats på 

forsk ning og ut vik ling. 

En am bi si øs kli ma av ta le kre ver 

po li tisk en ga sje ment på toppni 

vå. Hvor dan vil du en ga sje re 

deg fram over? 

Vi vil job be for en bredt for ank ret av ta le i 

Kø ben havn. Det er vik tig å kom me til enig het 

om am bi sjo ner som alle kan slut te seg til og 

unn gå så sto re am bi sjo ner at av ta len blir en 

kopi av Kyo to-av ta len hvor bare 36 av cir ka 

180 land på tok seg for plik tel ser. 

Hvis du blir Nor ges stats mi nis ter 

et ter stor tings val get, rei ser du 

da til kli ma topp mø tet i Kø benhavn 

i de sem ber? 

Kli ma mø tet i Kø ben havn vil være en vik tig 

are na for å kom me vi de re i ar bei det med 

kli ma spørs må let. Jeg vil der for rei se til Kø benhavn 

sam men med de av mine med ar bei de re 

som ar bei der in nen det te om rå det. 

Kli ma for li ket i Stor tin get 

sier at Nor ge skal være 

karbonnøytralt in nen 2030. 

Hvor dan skal vi kla re det? 

Det er vik tig å set te seg mål som er mu lig å 

nå. Vi er al le re de det lan det som er kom met 

lengst i å bli karbonnøytrale. Skal vi kla re enda 

mer må vi sat se mer på ut byg ging av for ny ba re 

ener gi kil der slik som vann kraft, vind kraft, 

bio ener gi og lig nen de. Nor ge må også vi dere 

ut vik le og sel ge vår kunn skap om for ny bar 

ener gi i res ten av ver den. 


Alle kan gjø re en inn sats for å bru ke mind re 

ener gi. Det går ofte på enk le ting som til sammen 

gir sto re ut slag. Hvis alle slo av ly set i rom 

de ikke var i og slo av elek tris ke ap pa ra ter som 

står standby så kun ne man spa re mye strøm. I 

til legg er jeg opp tatt av å kil de sor te re. Det er 

enk le mil jø råd som har e fekt. 


Nei. Men nes ke he ten har gjen nom ti de ne stått 

for an utal li ge ut ford rin ger som vi gjen nom 

fel les mål og inn sats har klart å løse. Ved å satse 

på forsk ning og ut vik ling er jeg sik ker på at 

vi også skal løse kli ma ut ford rin gen. 

Jo runn Gran

5 09 


Usikker framtid 

Mot København: Må bli enige 

Norklima: Flytter torsken?

Innhold 

4 

10 

Leder: Brun sneg ler og usik ker het 3 

Må bli enige om å kutte utslipp 4 

Lite is i Arktis for tredje år på rad 8 

Jorda har vært isfri før 10 

Kosmisk stråling og klima 13 

Klimaendringer gjør framtiden mer usikker 14 

Klimatilpasning blir nedprioritert 16 

Større klimaeffekt fra transport i framtiden 18 

Økologi for yngre 19 

Aktuell kommentar: Suksess eller fiasko i København? 20 

Debatt: Grønne sertifikater er bra på lang sikt 21 

Kronikk: Plan B i klimaforhandlingene 22 

GASSNOVA 

Norge har tro på CO2-fangst 24 

RENERGI 

Ny teknologi til folket 26 

24 


Havisen er følsom for små endringer 28 

Bruk og misbruk av klimaframskrivninger 31 

Flytter torsken? 34 

Mindre luftforurensing varmer opp Arktis 37 

Økt sannsynlighet for kraftig nedbør 39 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

37 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima | 5 - 2009 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 

Jorunn Gran 


RENERGI 







Magne Lystad 

Formgivning: 




12. oktober 2009 





Artikler og kronikker skal maksimalt 

være 6000 inkludert mellomrom og 

debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. 

Alle artikler og innlegg står for 

forfatterens regning og reprensenterer 

ikke nødvendigvis synet til CICERO. 

Bidrag til Klima kan sendes med e-post 

til admin@cicero.uio.no 



Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9200 





Brun sneg ler og usik ker het 

La meg si det rett ut: Jeg ha ter brun sneg ler. Jeg går på jakt med saks i ha gen. De er ikke som de 

svar te skogsneglene, som jeg, i min barn dom, om hyg ge lig og pe da go gisk fikk for klart at hør te til i 

na tu ren. Nei, de bru ne er inn tren ge re. Det er ikke noe po si tivt med dem. De som fors ker på sli ke 

me ner de kan over le ve i Nor ge på grunn av mil de re vint re. Der har vi det, de hen ger sam men med 

kli ma end rin ge ne. Men kan vi vite det så sik kert? Nei, selv føl ge lig ikke. Kli ma forsk nin gen er full 

av usik ker he ter. 

I det sis te har jeg vært opp tatt av to fe no me ner: Grøn ne ser ti fi ka ter og kli ma topp mø tet i FN. 

Den før s te sa ken har vært av og på den po li tis ke dags or den i fle re år. Like før val get un der teg net 

re gje rin ge ne i Nor ge og Sve ri ge en in ten sjons av ta le om inn fø ring av grøn ne ser ti fi ka ter. Sel ve 

ord nin gen er det van ske lig å be skri ve på en lett fat te lig måte. Forsk nings di rek tør Knut H. Alfsen 

i CI CE RO gjør imid ler tid et he der lig 

for søk i det te num me ret av Kli ma. Men 

det er ikke kom plek si te ten i det te vir kemid 

let jeg først og fremst er opp tatt av. 

Det er de bat ten som fulg te i kjøl van net 

av av ta len. Fors ker mot fors ker – for og 

imot. Det én om tal te som et glim ren de til tak 

«Klimaforskningen er full av 

usikkerheter.» 

for å sti mu le re ut byg ging av ny for ny bar ener gi, kves tet den and re i skar pe or de lag som helt ubruke 

lig. Og der sit ter vi – som skal kjø pe elek tri si te ten – og vet ikke hva vi skal tro. 

El ler ta topp mø tet i FN. Stats le de re i to av de de si dert mek tigs te lan de ne i ver den går på 

ta ler sto len og ta ler kli ma ets sak: Ut slip pe ne må re du se res be ty de lig fram mot 2020. Noe sånt 

har vi ikke hørt fra en ki ne sisk pre si dent tid li ge re. Hu Jintao og Ba rack Oba ma hånd i hånd. Ikke 

verst! I et ter kant av ta le ne går de bat ten friskt. Fors ke re og po li ti ke re kom men te rer og jour na liste 

ne skri ver. Man ge er be geist ret. Men hva sa egent lig Hu Jintao? Var det noe nytt? Og hva be tyr 

ut ta lel se ne for kli ma topp mø tet i Kø ben havn i de sem ber? Også i den ne sa ken er me nin ge ne svært 

del te. CI CE RO-fors ker Tora Skod vin skri ver om det te te ma et i den ne ut ga ven av Kli ma. 

Og slik kan vi trek ke fram sak et ter sak. Fors ke re, trygt plan tet i sin egen forsk ning, det være 

seg grøn ne ser ti fi ka ter el ler in ter na sjo na le av ta ler, ser ulikt på vir ke mid ler og til tak. Det er forsknin 

gens ve sen. Og slik må det være. Jeg had de nes ten sagt, dess ver re, for det gjør det van ske li ge re 

for oss and re å ta stil ling. Vi blir usik re, og det gjør at po li ti ker ne slip per let te re unna. De kan 

jo lene seg på fors ker ne og si at usik ker he ten er så stor at det er van ske lig å ta be slut nin ger. Men 

be slut nin ger må fat tes un der usik ker het. 

Der for er kli ma kom mu ni ka sjon vik tig, selv om den ikke er en kel. Ny lig ble det ar ran gert et 

folketoppmøte i Oslo som en opp takt til mø tet i Kø ben havn. 100 nord menn og over 4000 mennes 

ker i 37 and re land dis ku ter te de sam me kli ma spørs må le ne – sam ti dig. Det nor ske pa ne let 

skul le vel ge til tak som inn spill til re gje rin gens for hand lings de le ga sjon i Kø ben havn. Ett av rå de ne 

de ga mil jø- og ut vik lings mi nis te ren var økt kunn skaps spred ning om kli ma. Det var et klokt og 

van ske lig råd. 

Og inn til jeg får økt kunn skap om brun sneg lens even tu el le po si ti ve inn fly tel se i ha gen min, så 

snapp…. der ry ker det enda en. 

Magasinet Klima utgis med støtte fra 

Miljøverndepartementet


Må bli eni ge om å kut te 

ut slipp 

En hel ver den har håp for FNs kli ma kon fe ran se i Kø ben havn. Må let er en in ter na sjo nal av ta le 

som alle kan god kjen ne og som fø rer til fak tis ke kutt i CO2-ut slip pe ne. Re sul ta tet kan bli enig het 

om å bli eni ge når USAs nye ad mi nist ra sjon har Kon gres sen i ryg gen. 







In for ma sjons råd gi ver, CI CE RO 


Ver dens CO2-ut slipp må brem ses kraftig. Og det 

in ter na sjo na le kli ma sam ar bei det må re sul te re i en 

av ta le som sør ger for at det te skjer. Men før den tid 

må for hand ler ne vite at av ta len fak tisk kan iverkset 

tes. Og rike na sjo ner og ut vik lings lan de ne må 

bli eni ge om en rett fer dig for de ling av byr de ne. 

Kli ma har bedt CI CE ROs di rek tør Pål 

Prest rud og forsk nings le der Tora Skod vin ved 

CI CE RO om å for tel le om sine for vent nin ger til 

kli ma for hand lin ge ne i Kø ben havn i de sem ber. Pål 

Prest rud har som le der av CI CE RO Sen ter for klima 

forsk ning fulgt kli ma for hand lin ge ne tett si den 

len ge før de for mel le sam ta le ne star tet un der FNs 

kli ma kon ven sjon. Tora Skod vin er stats vi ter med 

for hand lings teo ri og USAs kli ma po li tikk blant 

sine hovedarbeidsfelter. 

FAST LÅST. – USA sit ter fort satt med 

nøk ke len til en løs ning, og vi vil ikke se 

noen end ring i USAs po si sjon før de får 

klar lagt den na sjo na le kli ma po li tik ken 

i Kon gres sen, sier di rek tør Pål Prest rud 

ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. 

Foto: Lillian Jonassen 

DI REK TØR PÅL PREST RUD, CI CE RO 

SEN TER FOR KLI MA FORSK NING: 

Hva kan vi håpe på som kon klu sjon 

fra Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i 

Kø ben havn i de sem ber? 

– Vi må håpe at vi får en av ta le som kan av lø se 

Kyo to-pro to kol len og gi oss det in ter na sjo na le 

in stru men tet som kan sam le ver dens na sjo ner om å 

kut te de glo ba le ut slipp av kli ma gas ser på sikt. Selv 

om en ny av ta le ikke skul le bi dra til at vi får så sto re 

ut slipps kutt som er nød ven di ge for å re du se re 

ri si ko en for far li ge kli ma end rin ger, vil uan sett en 

av ta le om for plik ten de sam ar beid, med de mu lighe 

ter det gir for inn skjer ping av for plik tel se ne 

gjen nom vi de re for hand lin ger, være å fore trek ke 

fram for al ter na ti ve ne. 

Hva blir av gjø ren de for hvor vidt vi 

får en ny glo bal kli ma av ta le som kan 

ra ti fi se res av så man ge som mu lig? 

– USA sit ter fort satt med nøk ke len til en løs ning. 

Po si sjo ne ne i for hand lin ge ne blant de sen tra le 

ak tø re ne vir ker for øye blik ket fast lås te. For melt 

sett er det ikke sto re end rin ger i USAs po si sjon. 

Slik end ring vil vi even tu elt først få se når USA har 

klar lagt sin na sjo na le kli ma po li tikk i Kon gres sen. 

Det vil ikke skje før Kø ben havn. 

Er FN den rik ti ge are na en for å løse 

ver dens kli ma ut ford rin ger, el ler 

fin nes der and re are na er som du har 

stør re tro på? 

– FN er utvil somt vik tig for å få på plass et glo balt 

av ta le verk. In gen and re in sti tu sjo ner el ler sam arbeids 

ord nin ger kan er stat te FN på det te om rå det. 

Men FN ale ne kan nep pe løse ver dens kli ma 

4 


LANG VEI. USAs president Barack 

Obama, Frankrikes president 

Nicolas Sarkozy og de andre topplederne 

har en lang vei å gå før en ny 

klimaavtale er i boks. Bildet er fra en 

demonstrasjon under mellomforhandlinger 

i FNs klimakonvensjon i 

Bangkok nylig. 

Foto: Scanpix 

Vei en til Kø ben havn: 

1990 FNs klimapanels (IPCC) før s te 

ho ved rap port leg ger grunn la get for 

for hand lin ger om en in ter na sjo nal kli makon 

ven sjon. 

1992 FNs ram me kon ven sjon om kli maend 

ring (UNFCCC) blir un der teg net på 

Ver dens kon fe ran sen om jor das mil jø og 

ut vik ling i Rio. 

1995 Par te ne i Kli ma kon ven sjo nen mø tes 

for før s te gang til for hand lin ger i Ber lin 

(COP 1) og ved tar man dat for vi de re forhand 

lin ger om en fol ke retts lig bin den de 

av ta le om reg ler for ut slipp fra in du strilan 

de ne. Sam me år fer dig stil ler IPCC sin 

and re ho ved rap port, som dan ner det 

vi ten ska pe li ge grunn la get for de vi de re 

sam ta le ne. 

1996 På Kli ma kon ven sjo nens and re partsmø 

te i Ge nève (COP 2) ut tryk ker USA for 

før s te gang en ty de lig opp fat ning om at 

jor da står over for et kli ma pro blem, og de 

går inn for en bin den de av ta le. 

1997 Kyo to-pro to kol len ved tas i Kyo to, 

Ja pan (COP 3). Av ta len om fat ter tall feste 

de for plik tel ser om ut slipps kutt for in dustri 

lan de ne; i prak sis minst 5 pro sent kutt 

i pe ri oden 2008 til 2012 sam men lig net 

med ut slipps tall for 1990. 

1998 I Bue nos Aires (COP 4) blir par te ne i 

Kli ma kon ven sjo nen eni ge om en Bue nos 

Aires Ac tion Plan med fris ter for å gjø re 

fer dig ar bei det med Kyo to-me ka nis me ne. 

1999 Mø te ne i Bonn (COP 5) blir be teg net 

som op ti mis tis ke, men de får in gen konkre 

te re sul ta ter, og pe ker først og fremst 

fram mot nes te års mø ter. 

2000 I Haag (COP 6) en der mø te ne med 

uenig het mel lom EU og USA, et brudd, 

en ten ke pau se og nye sam ta ler som ikke 

fø rer noen vei. 

2001 Et de tal jert re gel verk for gjen nomfø 

ring av Kyo to-pro to kol len ved tas i Marrakesh, 

Ma rok ko (COP 7). 

2002 I mø ter i New Del hi (COP 8) blir parte 

ne fer di ge med reg ler for rap por te ring 

og kon troll un der Kyo to-pro to kol len. 

2003 I Mi la no (COP 9) ved tas blant an net 

reg ler og de fi ni sjo ner for hvor dan skogtil 

tak kan inn lem mes i den grøn ne ut viklings 

me ka nis men, kli ma fon det SCCF og 

fon det for de minst ut vik le de lan de ne. 

2004 Det ti en de parts mø tet i FNs kli makon 

ven sjon i Bue nos Aires (COP 10) konklu 

de rer med at ufor mel le sam ta ler om 

ti den et ter Kyo to-pro to kol lens vir ke pe riode 

kan star te i mai 2005. 

2005 Kyo to-pro to kol len trer i kraft – uten 

at USA har god kjent av ta len. Un der det 

11. parts mø tet i Mon tre al (COP 11) blir 

par te ne eni ge om at vi de re og stren ge re 

for plik tel ser er nød ven dig et ter Kyo topro 

to kol lens vir ke pe ri ode 2008 – 2012. 

USA går på over tid med på å vur de re en 

dia log om fram ti di ge stra te gi er. 

2006 Mø te ne i Nai ro bi (COP 12) kom mer 

ikke i havn med tids pla nen for en ny kli maav 

ta le et ter Kyo to-pro to kol len 

2007 Un der mø te ne på Bali (COP 13) blir 

det lagt en plan for lø pet mot en arv ta ker 

et ter Kyo to-pro to kol len – The Bali Road 

Map. 

2008 Kyo to-pro to kol lens vir ke tid be gynner 

i 2008. Kli ma kon ven sjo nens mø ter i 

Poz nan (COP 14) i de sem ber kon klu de rer 

først og fremst med et ar beids pro gram 

fram mot mø te ne i Kø ben havn i 2009. 

2009 For slag til fram ti dig av ta le tekst 

dis ku te res i mø ter gjen nom året. En av ta le 

som gjel der et ter Kyo to-pro to kol lens 

vir ke tid fra 2012, skal fram for hand les 

un der Kli ma kon ven sjo nens 15. parts mø te 

i Kø ben havn (COP 15). 


5


pro ble mer. Di rek te sam ar beid mel lom de stør ste 

utslippslandene som G2 (Kina og USA) og G17/ 

G20 (land som står for mer enn 80 pro sent av 

ut slip pe ne) vil utvil somt også kun ne gi av gjø ren de 

bi drag. Even tu el le re sul tat fra sli ke sam ar beid bør 

imid ler tid få sitt glo ba le ut trykk gjen nom FN. 

Ale ne gang fra dis se lan de ne vil kun ne med fø re skade 

li ge kon flik ter. Re gio nalt sam ar beid som vi har 

sett i Eu ro pa, Stil le ha vet og and re ste der, og i and re 

in sti tu sjo ner enn FN, vil også kun ne gi av gjø ren de 

bi drag til in ter na sjo nalt sam ar beid. 

Hva er kon se kven se ne der som man 

ikke får på plass en ny av ta le – el ler 

en skis se til en ny av ta le – i Kø benhavn 

i de sem ber? 

– Kon se kven se ne vil være at det ikke len ger ek siste 

rer et for plik ten de in ter na sjo nalt sam ar beid 

om ut slipps kutt. I vers te fall vil vi kun ne kom me 

i en si tua sjon der land og re gio ner som tar kli mapro 

ble met med for skjel lig grad av al vor, står mot 

hver and re og inn fø rer han dels re strik sjo ner mel lom 

lan de ne for å be skyt te egne øko no mi er. 

I hvil ken grad leg ger for hand ler ne 

forsk nings re sul ta ter til grunn når de 

for hand ler om et nytt kli ma re gi me? 

Er det ditt inn trykk at for hand ler ne 

er kjen ner at ut slipps kutt må star te 

umid del bart for å unn gå far li ge 

kli ma end rin ger? 

– Mitt inn trykk er at man ge for hand le re er godt 

opp da ter te på den na tur vi ten ska pe li ge si den av 

kli ma pro ble met og skjøn ner godt hvil ke ut ford ringer 

vi står over for når det gjel der for hol det mel lom 

stør rel sen på ut slipps kutt, ver dens ener gi be hov og 

utslippsbaner. Mer ke lig nok kan det se ut for at 

for hand ler ne er dår li ge re opp da ter te på den forsknin 

gen som fore går om det in ter na sjo na le sam arbei 

det, in ter na sjo nal po li tikk og vir ke mid ler. 

FORSK NINGS LE DER 

TORA SKOD VIN, CI CE RO SEN TER FOR 

KLI MA FORSK NING: 

Hva kan vi håpe på som kon klu sjon 

fra Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i 

Kø ben havn i de sem ber? 

– Jeg tror ikke vi får en av ta le som er klar for ra tifi 

ka sjon et ter Kø ben havn-mø tet. Det er vik tig å 

være klar over at det er sto re mot set nin ger mel lom 

nøk kel ak tø rer og at mu lig hets rom met i for handlin 

ge ne er vel dig lite. Der for må vi reg ne med at 

uan sett hva man kom mer fram til i Kø ben havn, 

så vil det være langt unna fors ke res an slag for 

hvil ke ut slipps re duk sjo ner som er nød ven di ge for 

å for hind re far li ge men nes ke skap te for styr rel ser 

av kli ma sy ste met. Slik sett må for hand lin ge ne i 

Kø ben havn ses som be gyn nel sen sna re re enn slutten 

på en kom pli sert for hand lings pro sess. 

Hva blir av gjø ren de for hvor vidt vi 

får en ny glo bal kli ma av ta le som kan 

ra ti fi se res av så man ge som mu lig? 

– Per i dag er det stor av stand i de sto re lan de nes 

po si sjo ner på vik ti ge spørs mål, som for eks em pel 

ut slipps mål på mel lom lang sikt (2020) og fi nansie 

rings ord nin ger for til tak i ut vik lings land. For å 

kom me fram til en av ta le må dis se mot set nin ge ne 

Må let og mid de let 

Sam ta ler mel lom par te ne i FNs kli ma kon ven sjon byg ger på 

vi ten ska pe li ge kon klu sjo ner fra FNs kli ma pa nel – IPCC. 

Iføl ge IPCC kan en glo bal tem pe ra tur øk ning på to gra der 

el ler mer gi far li ge kli ma end rin ger. Til nå har tem pe ra turøk 

nin gen si den før in du stri ell tid vært på 0,7 gra der. For 

å be gren se opp var min gen til to gra der, må ver den kut te 

ut slip pe ne av kli ma gas ser med opp til 80 pro sent sam menlig 

net med 1990-nivå. Det er bred enig het blant par te ne 

in nen for FNs kli ma kon ven sjon om at de rike lan de ne sit ter 

med an sva ret for den glo ba le opp var min gen og der for først 

må re du se re ut slip pe ne av kli ma gas ser. Men sam ti dig øker 

nå ut slip pe ne dra ma tisk i sto re ut vik lings land som Kina og 

In dia. Det te er en ut vik ling som et fram ti dig av ta le verk må 

ta opp. 

6 



lø ses gjen nom kom pro mis ser og flek sib le løs ninger. 

Det vil kre ve tid og kan gå på be kost ning av 

am bi sjons ni vå et i av ta len. 

Er FN den rik ti ge are na en for å løse 

ver dens kli ma ut ford rin ger, el ler 

fin nes der and re are na er som du har 

stør re tro på? 

– Kli ma end rin ger er et pro blem av en så om fatten 

de ka rak ter at FN må være in vol vert. Men FN 

må også være flin ke til å nyt tig gjø re seg inn spill fra 

and re are na er. Obamas ini tia tiv Ma jor Economies 

Fo rum, som er en mø te plass for ver dens 17 stør ste 

øko no mi er, er ett eks em pel på en are na der klima 

pro ble met dis ku te res. Også i G8 og G20 har 

kli ma pro ble met vært dis ku tert. 

Hva er kon se kven se ne der som man 

ikke får på plass en ny av ta le – el ler 

en skis se til en ny av ta le – i Kø benhavn 

i de sem ber? 


– Det tren ger ikke være dra ma tisk om man ikke 

kom mer fram til en av ta le i de sem ber. Vi må være 

for be redt på at det te kom mer til å tid, og vi må prøve 

å få så mye som mu lig ut av Kø ben havn-mø tet 

slik at vi de re for hand lin ger blir mest mu lig e fek ti ve. 

Hvor av gjø ren de er USAs rol le i de 

in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne, 

og kan vi for ven te over ras kel ser fra 

Oba ma-ad mi nist ra sjo nen? 

– USA spil ler en vel dig vik tig rol le i de in ter na sjona 

le kli ma for hand lin ge ne. Den ame ri kan ske de le gasjo 

nens for hand lings man dat kom mer til syvende og 

sist fra den ame ri kan ske Kon gres sen og der for kan vi 

ikke for ven te sto re over ras kel ser i Kø ben havn. Dersom 

Oba ma-ad mi nist ra sjo nen skul le kom me med 

over ras kel ser un der COP 15, for eks em pel i ret ning 

av mer am bi si øse for plik tel ser enn det Kon gres sen 

leg ger til grunn, vil le det egent lig være be kym ringsfullt 

for di det kan van ske lig gjø re Se na tets god kjenning 

av en even tu ell av ta le i fram ti den. 

Se også aktuell kommentar på side 20. 

EN BE GYN NEL SE. 

– For hand lin ge ne i 

Kø ben havn må ses 

som be gyn nel sen 

sna re re enn slut ten 

på en kom pli sert 

for hand lings pro sess, 

sier forsk nings le der 

Tora Skod vin ved 


kli ma forsk ning. 


7

Lite is i Ark tis 

for tred je år på rad 

Årets is ut bre del se i Ark tis er den tred je la ves te si den må lin ge ne star tet. En ned ad gå en de 

trend for ster kes av at fler årig is er stat tes av tynn, ett årig is. 

E r l e n d A .T. 

H e r m a n sS e n 




Is dek ket i Ark tis var re kord li te høs ten 2007. I 2008 

var havisutbredelsen så vidt stør re enn året før. 

Men også fjor årets is ut bre del se be teg nes som drama 

tisk li ten. Nå fore lig ger is må lin ge ne for 2009, 

og selv om is ut bre del sen er noe stør re enn i fjor, 

be tyr ikke det te at isen er i ferd med å byg ge seg 

opp igjen, sna re re tvert imot. 

– Mens 2007 var en eks trem si tua sjon, er årets 

isutbredelse konsistent med den lang sik ti ge ned adgå 

en de tren den vi har sett i Ark tis de sis te ti åre ne, 

sier se ni or fors ker i kli ma di vi sjo nen ved Me teo ro logisk 

in sti tutt, Ce ci lie Mauritzen. 

Mot et is fritt som mer-Ark tis 

Ark tis har de sis te ti åre ne hatt en stør re tem pe ratur 

øk ning enn and re ste der på klo den, og sta dig 

Gra fen vi ser is ut bre del se i sommermånedene de siste årene. Den tyk ke ly se blå 

lin ja in di ke rer 2009, mørk blå lin je vi ser 2008, stip let grønn lin je vi ser 2007, 

lys grønn lin je vi ser 2005 og tykk grå lin je in di ke rer gjen nom snitt lig is ut bredel 

se på den ne års ti den i pe ri oden 1979 til 2000. 

Fi gur: Na tio nal Snow and Ice Data Cen ter 

mind re is ut bre del se er en av nøk kel in di ka to re ne 

på glo bal opp var ming. Is smel tin gen for ster kes av at 

is som re flek te rer sol lys, blir er stat tet av åpent hav 

som igjen ab sor be rer mer var me – og yt ter li ge re 

ak se le re rer opp var min gen. 

– Vi går inn i en ny epo ke med is smel ting i 

Ark tis på grunn av kli ma end rin ger. Om fem år kan 

mes te par ten av hav isen være bor te om som me ren, 

med bare en rest rundt El les me re øya, sier osea nograf 

Pe ter Wadhams ved Uni ver si ty of Cam brid ge 

til tids skriftet Na tu re. 

Ce ci lie Mauritzen sy nes det te er å trek ke det for 

langt, og vi ser til FNs kli ma pa nel: 

– Selv om det an ta ke lig vis tar mer enn fem år er 

det li ten fag lig tvil om at vi går mot et mer is fritt 

Ark tis i det te år hund ret, sier Mauritzen. 

Un der minimumsgjennomsnittet 

Hav isens ut bre del se når hvert år sitt mi ni mum i 

mid ten av sep tem ber. Da smel te se son gen nåd de 

bun nen 12. sep tem ber i år, var det to talt rundt én 

mil li on kvad rat ki lo me ter mer is i Ark tis i enn i 

bunn året 2007. 

– Selv om det te tal let får det til å hø res ut som 

det er mye mer is i år, er det li ke vel vik tig å hus ke at 

årets is dek ke lig ger hele 1,28 mil li oner kvad rat kilo 

me ter un der minimumsgjennomsnittet for åre ne 

1979 til 2008, sier Mauritzen. 

De to før s te uke ne i au gust i år min ket den 

ark ti ske hav isen med en gjen nom snitt lig fart på 

54.000 kvad rat ki lo me ter per dag. Til sam men ligning 

for svant isen med en fart på 91.000 kvad ratki 

lo me ter per dag i sam me pe ri ode i 2008, mens 

det til sva ren de tal let i bunn året 2007 var 84.000 

kvad rat ki lo me ter per dag. 

År li ge vær for hold av gjør 

Lo ka le vær for hold av gjør i stor grad de år li ge va riasjo 

ne ne i smel tin gen. Den ty pis ke kom bi na sjo nen 

er et høy trykk over Beau fort ha vet og et lav trykk 

over Øst-Si bir som fø rer til var me vin der over de 

8 


ARKTIS. Forskere fra 

det store EU-prosjektet 

DAMOCLES har de siste 

årene gjort mange ulike 

målinger i Arktis for å øke 

forståelsen av endringene 

som skjer i området. 

Foto: Remy Marion/Vagabond 

si bir ske kyst om rå de ne. Dis se vin de ne dyt ter isen 

mot pol punk tet og vi de re sør over mot at lan tisk 

sek tor. 

I år har vin den spredt hav isen ut over et stør re 

om rå de enn van lig. I til legg har som mer tem pe ra turen 

i Ark tis vært la ve re enn de to fore gå en de åre ne, 

spe si elt i Chukchi-ha vet og Beau fort-ha vet. 

– Dis se fak to re ne bi dro beg ge til at man 

ikke nåd de en ny re kord no te ring, sier Ce ci lie 

Mauritzen. 

Istykkelse en usikker brikke 

Isen i Ark tis har over de sis te ti åre ne blitt mye 

tyn ne re. Fler årig is smel ter bort og blir er stat tet 

av tyn ne re ettårsis som smel ter let te re enn fler årig 

is. Det te for ster ker den ned ad gå en de tren den, og 

flerårsisen får ikke bygd seg opp igjen. 

Is tyk kel se er en vik tig brik ke i ispuslespillet, 

men fors ker ne har en ut ford ring med å få til gode 

Is tyk kel se er en av jo ker ne i for stå el sen 

av me ka nis me ne i Ark tis. 

må lin ger. Grun nen til det te er at man ikke har like 

gode me to der som for is ut bre del se, som kan må les 

re la tivt en kelt med sa tel litt. 

– Is tyk kel se er en av jo ker ne i for stå el sen av 

me ka nis me ne i Ark tis. I lø pet av Det in ter na sjona 

le po lar året er det blitt gjort for bed rin ger i både 

må le me to der og mo del ler som for hå pent lig vis 

kan hjel pe oss med å bed re vår for stå el se av det te i 

fram ti den, sier Mauritzen. 


9

Jor da har vært is fri før 

Jor da vår er 4,6 mil li ar der år gam mel og har gjen nom sin le ve tid hatt både høy ere og la ve re CO 2 

- 

kon sen tra sjo ner i at mo sfæ ren enn det vi opp le ver i dag. Det har også vært sto re tem pe ra tur - 

va ria sjo ner i for bin del se med CO 2 

-end rin ge ne. 

M a r i a Kva l evå g 



(maria.kvalevag@cicero.uio.no) 

CO2-kon sen tra sjon (pa nel A) de 

sis te 600 mil li oner år fra ana ly ser 

av fos si ler (svart kur ve) og fra modell 

be reg nin ger (rød kur ve). Pa nel 

B og C vi ser hen holds vis leng de og 

ut bre del se av pe ri ode ne med isbre 

er på kon ti nen te ne i det sam me 

tids rom met (Roy er m.fl., 2004). 

CO 2 

går igjen nom et na tur lig krets løp hvor den ne 

vik ti ge driv hus gas sen blir tatt opp i hav el ler i ve geta 

sjon, og blir der et ter fri gitt igjen til at mo sfæ ren. 

Det te krets lø pet har for skjel li ge tidsskaler som er 

vik tig å for stå for å kun ne for kla re for ti dens, nå tidens 

og fram ti dens CO 2 

-nivå i at mo sfæ ren. 

I det ras kes te krets lø pet blir CO 2 

tatt opp av 

plan ter og trær gjen nom fo to syn te sen. Når plan ter 

vis ner og dør, blir CO 2 

fri gitt fra ve ge ta sjo nen og 

kom mer til ba ke til at mo sfæ ren igjen. Den ne syk lusen 

på går i lø pet av noen få år til fle re tiår av hen gig 

av hvil ken type ve ge ta sjon som tar opp CO 2 

. 

Ha vet spil ler en stor rol le i kar bon krets lø pet. 

I til legg til at det kon ti nu er lig blir ut veks let CO 2 

mel lom at mo sfæ ren og det øver ste la get i ha vet, blir 

CO 2 

også tatt opp av plank ton og and re or ga nismer. 

CO 2 

som er bun det i plank ton, blir trans portert 

ned til dy pet når plank ton dør, hvor det en ten 

bi drar til den høye kon sen tra sjo nen av dyp vanns 

CO 2 

el ler blir til se di men ter på hav bun nen. De 

sto re sir ku la sjo ne ne i ver dens ha ve ne bi drar til at 

CO 2 

blir frak tet opp fra dy pet og til hav over fla ta 

hvor CO 2 

blir fri gitt til at mo sfæ ren igjen. Den ne 

syk lu sen kan ta opp til fle re tu sen år. 

Den tred je vik ti ge syk lu sen – som fore går på en 

tids ska la på mil li oner av år – er for år sa ket av for vitring 

av berg grun nen. CO 2 

i lufta lø ses i ned bør og 

gjør den ne svakt sur. Ved for vit ring av si li kat mi nera 

ler ved ned bør fø res løs te kje mis ke for bin del ser 

til ha vet via av ren ning i el ver. Dis se kje mis ke for bindel 

se ne ut nyt tes av or ga nis mer i ha vet som ved nedbryt 

ning en ten bi drar til kar bon i dypvannshavet 

el ler dan ner se di men ter på hav bun nen. CO 2 

som er 

bun det i se di men te ne, blir fri gitt til at mo sfæ ren ved 

kontinentalbevegelse og vul kan ut brudd. 

De for skjel li ge karbonsyklusene fjer ner og av gir 

CO 2 

fra og til at mo sfæ ren på for skjel li ge tidsskaler. 

Når vi men nes ker bren ner olje, gass og kull, for styrrer 

vi den na tur li ge karbonsyklusen og fri gir CO 2 

til at mo sfæ ren mye ras ke re enn de na tur li ge pro sesse 

ne i kar bon krets lø pet vil le gjort. 

Jor das kli ma på en lang tids ska la 

For 500-600 mil li oner år si den var kontinentalplatene 

i en an nen po si sjon enn det de er i dag. 

Kontinentalplatenes be ve gel se før te til mye vulkansk 

ak ti vi tet i for bin del se med for flyt nin ge ne. 

Fi gu ren vi ser CO 2 

-kon sen tra sjo ner de sis te 600 

mil li oner år fra ob ser va sjo ner og mo dell be reg ninger 

(Roy er m.fl., 2004). Må lin ger gjort ved å ana lyse 

re fos silt geo lo gisk og bio lo gisk ma te ria le (svart 

kur ve) vi ser høye kon sen tra sjo ner av CO 2 

om kring 

540 mil li oner år si den, helt opp til 15–20 gan ger 

høy ere enn vi har i dag. Mo dell be reg nin ge ne (rød 

kur ve) stem mer godt over ens med ob ser va sjo ne ne 

som lig ger in nen for de mør ke rø de om rå de ne som 

vi ser usik ker he ten i mo del len. I den sam me pe rioden 

var jor da også i en is fri epo ke (pa nel B og C 

i fi gu ren), men vi vet ikke sik kert hvor mye høy ere 

den glo ba le gjen nom snitts tem pe ra tu ren var. Et ter 

hvert som ve ge ta sjo nen be gyn te å vok se på kon tinen 

te ne, sank CO 2 

-kon sen tra sjo nen re la tivt raskt 

på grunn av opp tak i bio sfæ ren. Høye kon sen trasjo 

ner av CO 2 

i at mo sfæ ren for år sa ket av vul kansk 

ak ti vi tet var den vik tig ste dri ve ren for det var me 

kli ma et for den ne pe ri oden ( Jan sen m.fl., 2007). 

I lø pet av de sis te 700.000 år har kon ti nen te nes 

plas se ring stor sett vært som i dag, og den vul kan ske 

ak ti vi te ten er mye la ve re nå enn det den var for 55 

og 540 mil li oner år si den. Der for er det vel dig vik tig 

å stu de re kli ma et i den ne pe ri oden for å kun ne se 

sam men hen gen i for eks em pel CO 2 

og tem pe ra tur 

10 


Når vi mennesker brenner olje, gass og kull, 

forstyrrer vi den naturlige karbonsyklusen og frigir 

CO2 til atmosfæren mye raskere enn de naturlige 

prosessene i karbonkrets-løpet ville gjort. 

VULKAN. Store vulkanutbrudd 

og endringer i solaktivitet har 

vært en viktig grunn til tidligere 

varme perioder i jordas historie. 

Bildet er fra en vulkan på den 

italienske øya Aeolian som i dag 

ikke er aktiv. 

Foto: Scanpix 


11

i et noen lun de sam men lign bart kli ma sy stem. I 

is kjer ner fra An tark tis har fors ke re fun net ut at 

CO 2 

-kon sen tra sjo nen all tid har vært lave i alle de 

seks is ti de ne i den ne pe ri oden, med kon sen tra sjon 

på rundt 180 de ler per mil li on (parts per mil li on, 

ppm) (Siegenthaler m.fl., 2005). I mellomistidene 

har CO 2 

-kon sen tra sjo ne ne vært høy ere, om kring 

280 ppm. Over gan gen mel lom is tid og mel lom is tid 

er for år sa ket av jor dens bane rundt sola, end rin ger i 

jor dens akse og ro ta sjon (så kalt Melankovich syk luser). 

Det te end rer sol inn strå lin gen på høy ere bredde 

gra der på den nord li ge halv ku le. Fle re så kal te 

tilbakekoblingsmekanismer, som for eks em pel 

mind re sjø is og is bre er, for ster ket opp var min gen. 

På grunn av dis se fak to re ne ble det var me re på jor da 

og som en føl ge av det te, be gyn te også CO 2 

-konsen 

tra sjo nen å øke, noe som bi dro til vi de re tem pera 

tur øk ning. End rin ger i opp tak av CO 2 

i ha vet er 

en av man ge teo ri er for at CO 2 

-kon sen tra sjo nen i 

mellomistidene økte. 

CO2 som en dri ver i kli ma sy ste met 

Jor da har vært i en mel lom is tid de sis te 10.000 år, 

men CO 2 

-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren i dag er 

langt over ni vå et i noen av de for ri ge mellomistidene 

de sis te 700.000 år. I til legg øker kon sen tra sjo nen 

mye ras ke re enn den har gjort noen gang tid li ge re. 

Tem pe ra tur øk nin gen på 0,74 °C som er ob ser vert 

de sis te 100 år skyl des for en stor del økte ut slipp av 

CO 2 

. 

Men nes ke ne har in tro du sert en ny kil de til CO 2 

i at mo sfæ ren som den na tur li ge karbonsyklusen 

må ta hånd om, og man ge av dis se pro ses se ne går 

me get sak te. Om trent halv par ten av meng den 

CO 2 

vi men nes ker til fø rer lufta, tas raskt opp ved 

na tur li ge pro ses ser, res ten ak ku mu le res i at mo sfæren. 

Det te vil ha virk nin ger i lang tid fram over. En 

ny lig stu die kon klu de rer med at selv om vi kut ter 

ut slip pe ne våre i dag, vil om trent 20 pro sent av de 

men nes ke skap te CO 2 

-ut slip pe ne for bli i at mo sfæren 

i fle re tu sen år (So lo mon m.fl., 2009). 

Kil der: 

• Jan sen, E., J. Overpeck, K.R. Brifa, J.-C. Duplessy, F. Joos, V. 

Masson-Delmotte, D. Olago, B. Otto-Bliesner, W.R. Peltier, 

S. Rahmstorf, R. Ramesh, D. Ray naud, D. Rind, O. Solomina, 

Villalba, R., and Zhang, D.: Palaeoclimate. In: Climate 

Change 2007: The Physical Scien ce Ba sis. Contribution of 

Working Group I to the Fourth Assessment Re port of the 

Intergovernmental Pa nel on Climate Change 2007. 

• Roy er, D., Ber ner, R., Montañez, I., Tabor, N. J., and 

Beerling, D. J. 2004. CO2 as a primary dri ver of Phanerozoic 

climate. GSA, v. 14, doi: 10.1130/1052-5173. 

• Siegenthaler, U., Stocker, T. F., Monnin, E., Lut hi, D., 

Schwander, J., Staufer, B., Ray naud, D., Barnola, J. M., 

Fisch er, H., Masson-Delmotte, V., and Jouzel, J. 2005. Stab le 

carbon cycle-climate relationship du ring the late Pleistocene. 

Scien ce, 310, 1313-1317, doi: 10.1126/science.1120130. 

• So lo mon, S., Plattner, G. K., Knutti, R., and Friedlingstein, 

P. 2009. Ir re ver sib le climate change due to carbon dioxide 

emissions. P. Natl. Acad. Sci. USA, 106, 1704-1709, doi: 

10.1073/pnas.0812721106. 

CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren de sis te 

2,1 mil li oner år 

Prø ver fra is kjer ner har vist at CO 2 

- 

kon sen tra sjo ne ne i at mo sfæ ren de sis te 

800.000 år ikke har vært høy ere enn 

da gens nivå. En ny stu die pub li sert i 

tids skriftet Scien ce av Hönisch og medar 

bei de re ty der på at det te gjel der for de 

sis te 2,1 mil li oner år. 

Hönisch og med ar bei de re mål te 

kon sen tra sjo nen av borisotoper i skall av 

plank to nis ke or ga nis mer (foraminiferer). 

Dis se ver di ene kan be nyt tes til å be reg ne 

sur he ten i ha vet som igjen kan bru kes for 

be stem mel se av CO 2 

-kon sen tra sjo nen i 

luf. For de sis te 800.000 år er over ensstem 

mel sen med iskjernemålinger me get 

god. Usik ker he ten i re sul ta te ne er nok 

noe stør re enn for iskjernemålinger, men 

ver di er len ger bak over i tid kan li ke vel 

be stem mes. 

De sis te om trent en mil li on år har vært 

do mi nert av is ti der som var te om trent 

100.000 år av brutt av kor te re var me pe rioder. 

Før det var sving nin ge ne ras ke re med 

syk lu ser på om trent 40.000 år. Hönisch og 

med ar bei de re fin ner at un der is ti de ne var 

CO 2 

-kon sen tra sjo nen om trent 200 ppm, 

men litt høy ere før syklusendringen enn 

et ter. 

CO 2 

-kon sen tra sjo ne ne i mel lom isti 

der er høy ere, og ver di en er om trent 

den sam me før over gan gen som i de sis te 

450.000 år (270 – 300 ppm). I mel lomis 

ti der i pe ri oden mel lom 450.000 og 

800.000 år før vår tid var kon sen tra sjonen 

litt la ve re. De kon klu de rer med at 

re sul ta te ne er i over ens stem mel se med 

en tett kob ling mel lom CO 2 

-kon sentra 

sjon og kli ma, men at end rin gen i 

sykluslengde for om lag en mil li on år 

si den ikke i ho ved sak var knyt tet til CO 2 

. 

Re fe ran se 

• B. Hönisch og med ar bei de re. Atmospheric 

Carbon Dioxide Concentration Across the 

Mid-Pleistocene Transition. Scien ce, 324 (2009) 

1551-1554. 


12 


Kos misk strå ling og kli ma 

Et nytt ar beid av dan ske fors ke re vi ser en kob ling mel lom kos misk strå ling og sky er i 

si tua sjo ner med kraf ti ge ut brudd på sola. Samtidig vi ser de tal jer te mo dell be reg nin ger 

at sky enes på virk ning fra kos misk strå ling har en mi ni mal kli ma ef fekt. 

J ó n E g i l l 

K r i S T já n S S o n 

Pro fes sor, In sti tutt for Geo fag, 

Uni ver si te tet i Oslo 

(j.e.kristjansson@geo.uio.no) 

C a m i l l a 

W eu m S t j e r n 

Sti pen diat, In sti tutt for Geo fag, 


For ti år si den fore slo den dan ske fy si ke ren Henrik 

Svensmark en år saks sam men heng mel lom 

va ria sjo ner i kos misk strå ling og kli ma. Kos misk 

strå ling be står av ener gi ri ke par tik ler som tren ger 

inn i at mo sfæ ren fra ver dens rom met. Svensmarks 

hy po te se gikk ut på at en svek kel se av den kos mis ke 

strå lin gen i det 20. år hund re skul le ha ført til en 

re duk sjon av det glo ba le sky dek ket. Et ter som skyene 

– spe si elt lave sky er – har en av kjø lings e fekt på 

kli ma, skul le det te for kla re en stor del av den glo ba le 

opp var min gen som er ob ser vert de sis te år ti e ne. 

I na tu ren dan nes sky drå per all tid ved hjelp av 

par tik ler – så kal te kondensasjonskjerner (CCN). 

Sul fat par tik ler dan net fra gas ser og sjøsaltpartikler 

er van li ge CCN. Gass-til-par tik kel me ka nis men 

er dår lig for stått, men det fin nes in di ka sjo ner på at 

elek trisk lad ning som for eks em pel fra kos misk stråling, 

kan vir ke sti mu le ren de på den. Imid ler tid må 

par tik ler som skal fun ge re som CCN, være cir ka 100 

na no me ter i dia me ter, mens dia me te ren til par tik ler 

som dan nes fra gas ser kun er cir ka én na no me ter. 

Ny ar tik kel fra Svensmark 

Ut brudd på sola kan føre til så kal te «Forbush 

Decrease» FD-hen del ser, der kos misk strå ling 

over noen da ger av tar be ty de lig. De kraftigs te 

hen del se ne med fall på 15 til 25 pro sent opp trer 

cir ka én gang i året. Våre stu di er av 22 FD-hendel 

ser i tids rom met 2000-2005 vis te in gen 

KOS MISK STRÅ LING OG SKY ER. Ved sto re 

fall i kos misk strå ling (rød) fal ler sky dek ket 

noen da ger se ne re (sort). 

merk bar e fekt av kos misk strå ling på lave sky er 

målt med det avan ser te MODIS-in stru men tet. 

I en ny pub li ka sjon har Svensmark fo ku sert på 

de fem kraftigs te FD-epi so de ne, og fin ner da et 

klart sig nal, ved at meng den vann sky er fal ler med 

over 4 pro sent (1,2 pro sent po eng) for mid de let 

av dis se epi so de ne. Vi har gjen gitt Svensmarks 

re sul ta ter i fi gu ren. Sig na let i sky meng den er forsin 

ket med seks da ger, noe som for kla res ved at de 

nye par tik le ne som dan nes på grunn av kos misk 

strå ling tren ger tid på å vok se til CCN-stør rel se. 

Svensmark fant også lig nen de sig na ler i en kel te 

and re da ta sett for par tik ler og sky er. 

Be tyd nin gen av dis se re sul ta te ne 

Har dis se re sul ta te ne be tyd ning for glo bal 

opp var ming? 

1) Kos misk strå ling har vist en svakt øken de 

ten dens de sis te 50 åre ne, sam ti dig som glo bal 

tem pe ra tur har ste get be ty de lig. Det te stri der 

mot Svensmarks hy po te se. 

2) De sis te 10 åre ne har meng den vann sky er målt fra 

MODIS av tatt med nes ten 2 pro sent po eng mens 

kos misk strå ling har økt med 15 pro sent. I motset 

ning til fi gu ren og Svensmarks hy po te se går her 

kos misk strå ling og sky dek ke i mot satt ret ning. 

3) De tal jer te mo dell be reg nin ger må til for å 

vur de re be tyd nin gen av kos misk strå ling for 

CCN i et glo balt lang tids per spek tiv. Sli ke 

be reg nin ger vi ser at selv re la tivt eks tre me an takel 

ser om vik tig he ten av elek trisk lad ning for 

partikkeldannelse gir en end ring i an tall CCN 

på mye mind re enn én pro sent og der med en 

kli ma e fekt som er neg li sjer bar. 

Svensmarks nye funn ser der med ikke ut til å ha 

re le vans for glo bal opp var ming. 

Re fe ran ser 

• Marsh og Svensmark, Phys Rev Lett 85, 5004 (2000). 

• Kristjánsson et al., Atmos Chem Phys 8, 7373 (2008). 

• Svensmark et al., Geophys Res Lett 36, L15101 (2009). 

• Lock wood og Fröhlich, Proc R Soc A 463, 2447 (2007). 

• Pier ce og Adams, Geophys Res Lett 36, L09820 (2009). 


13

Kli ma end rin ger gjør 

fram ti den mer usik ker 

– Det enes te som er sik kert er at kli ma end rin ger gjør fram ti den mer usik ker. Til pas ning til kli maend 

rin ger hand ler om å gjø re valg un der usik ker het. Det sier As bjørn Aa heim som er forsk ningsle 

der ved CI CE RO og har le det ar bei det med rap por ten «Kon se kven ser av kli ma end rin ger, til pasning 

og sår bar het i Nor ge». 

L i s b et Jæ r e 

In for ma sjons kon su lent 



(lisbet.jare@cicero.uio.no) 

Den ny lig ut git te rap por ten er skre vet av 

CI CE RO, Econ Pöyry og Vest lands fors king på 

opp drag fra Klimatilpassingsutvalget. For må let 

er å gi ut val get en opp da tert opp sum me ring av 

re sul ta ter fra forsk ning om kon se kven ser av klima 

end rin ger, til pas ning og klimasårbarhet med 

ho ved vekt på nor ske for hold. Rap por ten sam menstil 

ler ek si ste ren de kunn skap fra uli ke stu di er, og 

gir en over sikt over hvil ken forsk ning som fins på 

om rå det. 

– Når det gjel der fis ke så er det sto re in di ka sjoner 

på at fle re fis ke be stan der, som tors ken, vil flyt te 

nord over og kan skje uten for Nor ges gren ser for di 

ha vet blir var me re. Her fryk tes det øko no mis ke 

tap, sier Aa heim. 

På grunn av de sto re kli ma for skjel le ne fra lands del 

til lands del rei ser rap por ten spørs mål om det o fentli 

ges krav til ut for ming av byg nin ger fort satt bør være 

like over hele lan det. Kom mu ne ne må også få bed re 

kom pe tan se når det gjel der are al plan leg ging. 

På forsiden 

Kon se kven ser for folk og sam funn 

– Rap por ten ser først og fremst på de kon se kvense 

ne end rin ge ne vil ha for folk og sam funn. Vi vil 

opp le ve virk nin ger av kli ma end rin ger både øko nomisk 

og vel ferds mes sig, sier Aa heim. 

Rap por ten har sett på næ rings- og sektorrelaterte 

virk nin ger, virk nin ger av na tur ska der og 

and re virk nin ger som end rin ger i na tur om gi velse 

ne måt te ha. Med næ rings- og sektorrelaterte 

virk nin ger me nes end rin ger i virk som he ter som på 

en el ler an nen måte ba se rer seg på na tur grunn la get. 

Sek to re ne det te gjel der er blant an net i jord bruk, 

skog bruk, fis ke ri, rei se liv, kraftpro duk sjon, bygg og 

trans port 

Vi kan aldri vite helt sikkert hvordan klimaet blir i 

framtiden. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe 

for å forhindre alvorlige klimaendringer. Å gjøre 

mer for å tilpasse oss dagens klima er en god 

start. I dette nummeret av Klima ser vi også på 

kommunenes tilpasning til klimaendringer og 

bruk av klimaframskrivninger. 


Mot København: Må bli enige 

Norklima: Flytter torsken? 


5 09 

Hvem skal gjø re hva? 

Det er det o fent li ges an svar å etab le re re gel verk 

og in sti tu sjo ner som frem mer god til pas ning. Men 

hvem skal ha an svar for å gjø re hva? 

– Det mang ler forsk ning og kunn skap om hva 

som er de na sjo na le opp ga ve ne. Un der sø kel ser vi ser at 

det er stor for vir ring i kom mu ne ne. De er eni ge om at 

til pas ning til kli ma end rin ger er en vik tig jobb, men de 

vet ikke helt hvor og hvor dan de skal be gyn ne på den 

sto re job ben, hva som er de res an svar. Kom mu ne ne 

sier de mang ler res sur ser, sier Aa heim. 

Sis te ka pit tel tar for seg hvil ken forsk ning som 

fins om te ma et i Sve ri ge, Fin land og Stor bri tan nia. 

Også in ter na sjo nal forsk ning un der stre ker hvor 

vik tig det er med god in for ma sjon. 

– Hvil ke kli ma end rin ger vil vi få, hvem ram mes 

og hvor dan skal vi for hol de oss til end rin ge ne? 

Det trengs god in for ma sjon for å sva re på det te. 

Noen kom mu ner el ler re gio ner har gjort seg 

er fa rin ger som ikke and re har, det er ve sent lig at 

in for ma sjons fly ten mel lom de uli ke sek to re ne, 

kom mu ne ne og lands de le ne er god. Kla re mål og 

ty de lig an svars for de ling er en for ut set ning for god 

til pas ning, sier Aa heim. 

Mind re for ut sig bart 

Rap por ten slår blant an net fast at det nor ske 

vei net tet tren ger sto re in ves te rin ger, at økt ned 

14 


NA TUR ULYK KER. – Vi har al le re de til pas set oss 

na tur ulyk ker, men ikke på en god og e f ek tiv 

måte. Sli ke ulyk ker kos ter sam fun net sto re 

sum mer i dag, og den ne kost na den blir stør re 

der som ri si ko en for na tur ulyk ker øker, sier 

As bjørn Aa heim. Bil det er fra Ås ane i Ber gen, 

hvor mye ned bør før te til over svøm mel se av en 

elv som ut løs te et jord skred i no vem ber 2005. 

Foto:Scan pix 

bør vil føre til stør re press på av løps net tet, at 

bygg sek to ren al le re de i dag er dår lig til pas set 

kli ma et og står over for sto re ut ford rin ger, og at 

drikkevannshåndteringen må skjer pes. Kli ma endrin 

ger ven tes dess uten å gi end rin ger i mønst re ne 

for na tur ulyk ker, for eks em pel fle re ster ke stor mer. 

– Vi har al le re de til pas set oss na tur ulyk ker, men 

ikke på en god og e fek tiv måte, og også i dag er det 

uklar het om an sva ret mel lom de uli ke o fent li ge 

ni vå ene. Sli ke ulyk ker kos ter sam fun net sto re summer 

i dag, og den ne kost na den blir stør re der som 

ri si ko en for na tur ulyk ker øker. 

Kli ma end rin ger kan også gi lang va ri ge kon sekven 

ser som det er van ske lig å for be re de seg på. 

– For eks em pel kan det kom me til å inn tre fe 

stør re kol laps i øko sy ste mer. Den ne ty pen endrin 

ger gir det li ten me ning å for sø ke å til pas se seg. 

Her må vi i stør re grad vur de re hvor nær kan ten 

av stu pet vi er vil li ge til å gå – med and re ord hvor 

sto re ut slipp vi kan til la te, sier As bjørn Aa heim. 

Les mer om utvalget NOU Klimatilpassing og 

send gjerne ditt innspill til utvalget på nettstedet 

www.nou-klimatilpassing.no. Her finner du også 

rapportene som er beskrevet i denne artikkelen. 

Kli ma i Nor ge 2100 

Rap por ten «Kli ma i Nor ge 2100» er 

den før s te underlagsrapporten som er 

ut ar bei det for Klimatilpassingsutvalget. 

Den er ut ar bei det av Me teo ro lo gisk 

in sti tutt, Bjerk nes sen te ret, Nor ges 

vass dragsog ener gi di rek to rat, Hav forsknings 

in sti tut tet og Nansensenteret for 

mil jø og fjern må ling, og ble pub li sert i 

juni. Rap por ten tar for seg hvil ke virknin 

ger kli ma end rin ge ne be reg nes å ha for 

Nor ge fram mot år 2100 når det gjel der 

tem pe ra tur, vekst se song, ned bør, snø, 

flom og tør ke, skred, hav tem pe ra tur og 

hav ni vå. 

Nor ge er et lang strakt land med sto re 

lo ka le kli ma for skjel ler, og der for ser 

rap por ten på re gio na le for skjel ler og 

hvor dan kli ma end rin ge ne vil slå ulikt til i 

de for skjel li ge lands de le ne. 

På grunn av usik ker het i klimaframskrivningene, 

gir ikke rap por ten ett svar på 

hvor dan tem pe ra tur og ned bør i Nor ge vil 

end re seg fram mot 2100: Den an gir en lav, 

en mid dels og en høy fram skriv ning. for 

Nor ges gjen nom snitts tem pe ra tur gir den 

lave fram skriv nin gen en opp var ming på 

2,3 gra der, den mid ter ste 3,4 gra der og den 

høye gir 4,6 gra der. 

«Kli ma i Nor ge 2100» er i ho ved sak 

ba sert på re sul ta te ne fra FNs kli ma pa nel 

i 2007. Det bru kes over 70 uli ke mo dellbe 

reg nin ger av tem pe ra tur ut vik lin gen 

i Nor ge. End rin ge ne er be reg net ut fra 

ob ser vert års tem pe ra tur for pe ri oden 

1961-1990 og for ven tet gjen nom snittstem 

pe ra tur for pe ri oden 2071–2100. 


15

Kli ma til pas ning 

blir ned pri ori tert 

Kli ma til pas ning står lavt på dags or den i man ge nord nor ske kom mu ner. 

F r i d a e K S T r ö m 


(fek@vestforsk.no) 

C a r l o A a l l 

Forsk nings le der, 

Vest lands fors king 

In ter vju av an sat te ved Fyl kes man nen og fylkes 

kom mu nen i Nord land, Troms og Finn mark 

av dek ker stor va ria sjon blant nord nor ske kom muner 

når det gjel der be kym ring for kli ma end rin ger 

og til tak for å re du se re ne ga tiv på virk ning lo kalt. 

Sam let sett skil ler imid ler tid ikke nord nor ske kommu 

ner seg mye fra lands gjen nom snit tet. 

Stor va ria sjon 

Et vik tig funn fra våre un der sø kel ser er at det er 

re la tivt små for skjel ler mel lom nord nor ske kom muner 

og de øv ri ge nor ske kom mu ne ne når det gjel der 

be kym ring for kli ma end rin ger og ar bei det med å 

til pas se seg dis se end rin ge ne. Det er der imot sto re 

for skjel ler mel lom de nord nor ske kom mu ne ne. 

Dis se for skjel le ne kan tro lig for kla res ut fra ulikhe 

ter når det gjel der kom mu ne stør rel se, for stå el se 

Samlet sett skiller imidlertid ikke 

nordnorske kommuner seg mye fra 

landsgjennomsnittet. 

av klimatilpasningsarbeid, ad mi nist ra tiv ka pa si tet 

og kom pe tan se, grad av re gio na le sam ar beid og 

po li tis ke pri ori te rin ger. Små kom mu ner – som det 

er man ge av i Nord-Nor ge – har i mind re grad enn 

sto re kom mu ner satt kli ma til pas ning på dags or den. 

Små ad mi nist ra ti ve res sur ser ser ut til å be gren se 

kli ma kom pe tan sen. 

Ikke en del av kli ma po li tik ken 

Un der sø kel sen vi ser at de nord nor ske kom mu ne ne 

i li ten grad har kob let kli ma til pas ning til de to nærlig 

gen de po li tikk om rå de ne «ener gi» og «kli magass 

ut slipp». In for man te ne sier det stat li ge pres set 

for å re du se re ut slipp og iverk set te ener gi til tak er 

langt stør re enn pres set for å ta tak i kli ma til pasning. 

I den grad nord nor ske kom mu ner har analy 

sert klimasårbarhet, er det te gjort som en del av 

ri si ko- og sår bar hets ana ly ser (ROS-ana ly ser), og da 

ri me lig vis av gren set til eks trem vær og mer dra ma tiske 

kon se kven ser av kli ma end rin ger, som flom- og 

skred fa re. Spørs mål knyt tet til de mer grad vi se 

end rin ge ne (f.eks. hav ni vå stig ning og end rin ger av 

bio lo gisk mang fold) er i enda mind re grad satt på 

dags or den. En kel te kom mu ner fram står også som 

lite be kym ret for kli ma end rin ger ut fra be grunnel 

sen om at man i Nord-Nor ge er vant til «hardt 

vær»; en opp fat ning som gjer ne er kom bi nert med 

en viss por sjon kli ma skep sis. 

Næ rings ut vik ling og kli ma 

Un der sø kel sen ty der vi de re på at hen sy net til 

næ rings ut vik ling og det å opp rett hol de bo settin 

gen ofe er høy ere pri ori tert enn ar bei det med 

kli ma. Spe si elt pe ker våre in for man ter på at den 

sto re sat sin gen på å få til økt ol je ak ti vi tet i nordom 

rå de ne gjør det van ske lig å mo ti ve re til ar beid 

med kli ma til tak. 

Man gel på ka pa si tet 

Den ne un der sø kel sen styr ker funn fra and re studi 

er (for eks em pel Aall m.fl., 2009b) som vi ser til 

lav ad mi nist ra tiv ka pa si tet på mil jø om rå det som 

en av de vik tig ste hind rin ge ne for at kli ma til pasning 

blir pri ori tert i kom mu ne ne. Ba sert på en 

un der sø kel se Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) har ut ført blant lan dets kommu 

ner, har vi ut vik let fire in dek ser som be skri ver 

hvor vidt kom mu ne ne 1) er be kym ret for kli maend 

rin ger, 2) har ana ly sert klimasårbarhet, 3) har 

gjen nom ført til tak for kli ma til pas ning og 4) selv 

me ner de har til strek ke lig in sti tu sjo nell ka pa si tet 

til å ar bei de med kli ma til pas ning. Fi gu ren vi ser for 

det før s te at nord nor ske kom mu ner sam let sett 

kom mer noe dår li ge re ut enn lands gjen nom snit tet. 

Der nest vi ser fi gu ren en fal len de ten dens, der re lativt 

man ge kom mu ner opp gir at de er be kym ret for 

kon se kven se ne av kli ma end rin ger, mens få opp gir 

16 


at de har for søkt å ana ly se re klimasårbarheten el ler 

gjen nom fø re tilpasningstiltak. Mest be kym ringsfullt 

er det imid ler tid at svært få kom mu ner me ner 

de har en til strek ke lig in sti tu sjo nell ka pa si tet til å 

ar bei de med kli ma til pas ning. På det te punk tet er 

også for skjel len mel lom nord nor ske kom mu ner og 

lands snit tet størst. 

Re gio nalt sam ar beid 

Re gio nalt sam ar beid ser ut til å ha vært vik tig for de 

kom mu ne ne som fak tisk har ar bei det med kli ma- 

til pas ning. Eks em pel på det te er Lo fot kom mu ne ne 

i Nord land som sam ar bei der i om be red skap og 

kom pe tan se he ving på klimatilpasningsarbeid. Det 

fore går også sam ar beid gjen nom na sjo nalt ini tier 

te nett verk som «Livs krafti ge kom mu ner» og 

«Grøn ne energikommuner». 

Et ter ly ser stat li ge ret nings lin jer 

Våre in for man ter et ter ly ser også kla re re stat li ge 

ret nings lin jer og en mer ak tiv opp føl ging fra stat li ge 

myn dig he ter. Kom mu ne ne fø ler de blir sit ten de alene 

med an sva ret for å ska fe en over sikt over mu li ge 

kon se kven ser av kli ma end rin ge ne sam ti dig som de 

skal ha res sur ser til å set te i gang fore byg gen de til tak. 

Det et ter ly ses også mer kon kret vei led ning om hvordan 

man kan ana ly se re den lo ka le klimasårbarheten 

og ut vik le lo ka le stra te gi er for kli ma til pas ning. Fle re 

på gå en de forsk ningsog ut vik lings pro sjek ter, blant 

an net NORADAPT (se «Vi bør være for be redt på 

om stil lin ger» Kli ma 2-2009) som også in vol ve rer 

nord nor ske kom mu ner (Unjárgga/Nes se by og 

Ham mer fest), vil for hå pent lig vis bi dra med nyt ti ge 

inn spill her. EU ar bei der for øv rig med en vei le der 

for re gio nal kli ma til pas ning; et ar beid som KS kommer 

til å føl ge tett. Fle re land har også al le re de ut gitt 

vei led nings ma te ri ell i lo kal kli ma til pas ning, blant 

an net. Stor bri tan nia, New Zea land og Ca na da. 

Styr king av lo kal kom pe tan se 

Det kan skje vik tig ste spørs må let hvis man øns ker 

KLI MA TIL PAS NING. In dek se ring av kom mu ne ne med hen syn til opp levd 

be kym ring for kli ma end rin ger, vur de ring av egen klimasårbarhet, gjen nomfø 

ring av tilpasningstiltak og ka pa si tet til å ar bei de med kli ma til pas ning 

(N=89 for alle fyl ker; 24 for Nord land, 19 for Troms og 16 for Finn mark) 

å in vol ve re lo ka le myn dig he ter i stør re grad enn i 

dag i ar bei det med kli ma til pas ning er imid ler tid 

hvor dan man kan styr ke kom mu ne nes ad mi nist rati 

ve ka pa si tet på mil jø om rå det. Her er det i rea lite 

ten snakk om å gjen opp byg ge kom pe tan sen som 

ble byg get opp på 1990-tal let gjen nom re for men 

Mil jø vern i kom mu ne ne (MIK), men som har forvit 

ret på 2000-tal let, sær lig i mind re kom mu ner. 

Vik tig he ten av et slikt til tak er un der byg get av en 

ny lig av slut tet føl ge eva lue ring av «Livs krafti ge 

kom mu ner» og «Grøn ne energikommuner». 

Ho ved kon klu sjo nen i stu di en er at nett verks arbeid 

i dis se pro sjek te ne nok styr ker kom mu ne nes 

kom pe tan se, men ev nen til å om set te den ne kompe 

tan sen til hand ling blir hind ret av mang len de 

ad mi nist ra tiv ka pa si tet på mil jø om rå det. 

Kil der 

• Aall, C., Hei berg, E., Ek ström, F., Storm, H. (2009a): Lo kal 

sår bar het for kli ma end rin ger. De mon stra sjon av me to der for 

kart leg ging av den in sti tu sjo nel le sår bar he ten for kli ma end ringer. 

VF-rap port 6-2009. Sogn dal: Vest lands fors king. www. 

vestforsk.no/www/show.do?page=12&articleid=2464 

• Aall, C., Hal vor sen, L.J., Hei berg, E., Tøn ne sen, A. (2009b): 

Føl ge eva lue ring av Livs krafti ge kom mu ner og Grøn ne 

energikommuner. Slutt rap port. VF-rap port 7-2009. Sogn dal: 

Veswt lands fors king. www.vestforsk.no/www/show. 

do?page=12&articleid=2528 

Klimatilpasningsveileder fra KS: bit.ly/Ux17b 

Bri tisk klimatilpasningssenter: www.ukcip.org.uk 

Mil jø vern de par te men tet i New Zea land: www.mfe.govt.nz 

Ca na das guide bok for kli ma til pas ning: bit.ly/3MJNHl 


17

Større klimaeffekt fra 

transport i framtiden 

En ny stu die har sett på hvor dan trans port vil bi dra til glo bal opp var ming i det te år hund ret. I 

2050 kan trans port sek to ren stå for rundt 15 pro sent av den glo ba le opp var min gen, og i 2100 

opp mot hele 20 pro sent. 

R ag n h i l d 

B i e lt v e dt S k e i e 

Dok tor grads sti pen diat, 



(r.b.skeie@cicero.uio.no) 

Trans port slip per ut en rek ke gas ser og par tik ler 

som på vir ker kli ma et på fle re uli ke må ter. Noen av 

ut slip pe ne vir ker opp var men de, mens and re ut slipp 

fø rer til en av kjø ling av jor da. Noen av ut slip pe ne 

gir en kli ma e fekt som va rer i fle re år hund rer og 

and re har en kli ma e fekt på bare noen få ti mer. 

Frem til i dag har ut slip pe ne fra hele trans port sekto 

ren bi dratt til 9 pro sent av den men nes ke skap te 

opp var min gen. En ny stu die, pub li sert i tids skriftet 

Atmospheric En vi ron ment, vi ser at kli ma e fek ten 

fra trans port kan kom me til å øke i åre ne fram over. 

Fire sce na ri er 

For å be reg ne bi drag til glo bal opp var ming i framtiden 

må det gjø res antakelser om hvor sto re ut slippe 

ne fra trans port sek to ren kom mer til å bli. Fire 

uli ke sce na ri er for ut slipp fra transportsektorene 

er etab lert, med uli ke antakelser om øko no misk 

ut vik ling og be folk nings vekst, noe som vil på vir ke 

ak ti vi te ten in nen sek to ren. Det er vi de re gjort 

antakelser om for eks em pel tek no lo gi ut vik ling, 

inn fø ring av ny tek no lo gi og bruk av nye driv stof. 

Det er knyt tet usik ker het til stør rel sen på de framtidige 

ut slip pe ne fra trans port sek to ren og for skjellen 

mel lom sce na rie ne skal re flek te re det te. 

Be reg nin ger med dis se sce na rie ne vi ser hvordan 

den glo ba le tem pe ra tu ren kan bli på vir ket 

av transportutslipp fra 2000 til 2100. I 2050 vil 

trans port sek to ren bi dra til rundt 15 pro sent av den 

glo ba le opp var min gen i tre av sce na rie ne og opp 

mot 20 pro sent i 2100 i to av sce na rie ne. 

Vei er vik tigst 

Ser man på de fire transportsektorene vei, fly, skip 

og tog hver for seg, er det vei sek to ren som har 

det stør ste bi dra get. Den ne sek to ren vil stå for 

rundt 10 pro sent av tem pe ra tur end rin gen i 2050, 

av hen gig av hvil ket sce na rio man ser på. Det stør ste 

bi dra get til den ne opp var min gen kom mer fra CO2, 

for di man an tar sto re re duk sjo ner i ut slip pe ne av 

and re gas ser, mens CO2-ut slip pe ne fort set ter å øke. 

For fly sek to ren der imot er bi dra ge ne fra ozon, 

kon dens stri per og fjær sky er be ty de li ge i til legg til 

bi dra get fra CO2. Men dis se pro ses se ne er det knyttet 

stør re usik ker het til enn bi dra get fra CO2. Kli mae 

fek ten fra fly er der for mer usik ker enn kli ma e fekten 

fra vei. Bi dra get fra fly vil lig ge rundt på rundt 4 

pro sent av den glo ba le opp var min gen i 2050. 

Skip har vir ket av kjø len de 

Skipssektoren har i begynnelsen av dette århundret 

en avkjølende efekt på den globale temperaturen 

på grunn av utslipp av svoveldioksid. Disse utslippene 

antas å reduseres vesentlig i løpet av århundret 

siden det er satt i gang reguleringer for å redusere 

lufforurensning. Det te fø rer til at skipssektoren vil 

gå fra å vir ke av kjø len de til å vir ke opp var men de. I 

to av sce na rio ene vil den ne over gan gen skje rundt 

mid ten av år hund ret, og i de to and re sce na rie ne 

først mot slut ten av år hund ret. 

Tog er en li ten sek tor, og har li ten kli ma e fekt 

sammenlignet med de and re sek to re ne, også når 

ut slipp fra pro duk sjon av elek tri si tet til tog drif er 

tatt med. 

Ut slipp fra drivstoffproduksjon 

I framtiden vil «null ut slipps»-kjø re tøy og kjø retøy 

med nye ty per driv stof bli in tro du sert. Selv 

om ut slip pe ne fra bru ken av dis se er små, er det 

ut slipp knyt tet til pro duk sjon av driv sto fe ne og 

elek tri si tet, så kal te in di rek te ut slipp. Stu di en har 

også sett på kli ma e fek ten av sli ke in di rek te ut slipp. 

For vei sek to ren gir dis se et bi drag til opp var ming 

som bare er 10 pro sent av bi dra get fra de di rek te 

ut slip pe ne fra sek to ren. 

Stu di en vi ser alt så at vei sek to ren er den do mi neren 

de sek to ren også i framtiden – ak ku rat som den har 

vært til nå, og at skipssektoren vil gå fra å vir ke av kjølen 

de til å vir ke opp var men de i lø pet av år hund ret. 

Ref: 

• Skeie, R.B., et al., Glo bal temperature change from the 

trans port sectors: Historical development and fu tu re 

scenarios, Atmospheric En vi ron ment (2009), doi:10.1016/j. 

atmosenv.2009.05.025 

18 


Øko lo gi for yng re 


Informasjonsrådgiver 



De iv rig ste for mid ler ne av na tur vi ten skap og 

mil jø kunn skap er de som er gla de i na tu ren. Boka 

Leve jor da! bæ rer preg av at den er la get av noen 

som bryr seg om hvor dan det egent lig står til med 

klo den vår. Re sul ta tet er blitt en rei se fle re gan ger 

rundt jord klo den i lø pet av 250 si der. 

Leve jor da! drøfter in gen pro blem stil lin ger. 

Den tar stil ling og slår fast det for fat ter ne de fi ne rer 

som fak ta. Boka dis ku te rer for eks em pel ikke mennes 

kets på virk ning på kli ma et. Den fast slår at mennes 

ket med svært høy sann syn lig het har vært med 

på å øke glo bal opp var ming. På sam me måte tar 

boka stil ling til om dis ku ter te mil jø spørs mål som 

gen mo di fi se ring av av lin ger og even tu el le ska dee 

fek ter av vind møl le par ker. 

Det har tatt fle re mil li ar der år for jor da å ut vik le 

seg til den pla ne ten vi bor på i dag. Det er der for en 

god idé at for fat ter ne bak Leve jor da! star ter med 

his to ri en om ver dens rom met, jor das opp rin nel se 

og hvor dan li vet på jor da var til å be gyn ne med – 

for der et ter å skild re hvil ken på virk ning men nes ket 

har hatt på øko lo gi en på jor da. 

Un der over skriften Hvor i all ver den? tar forfat 

ter ne oss med til uli ke land skaps ty per som for 

eks em pel pol om rå de ne, de tro pis ke sko ge ne el ler 

klo dens ør ken om rå der. Vi kan lese om hvor dan klima 

end rin ger på vir ker li vet i uli ke ty per kli ma el ler 

land skap og hvor dan men nes ket på vir ker plan teog 

dy re liv. Den ne de len av boka har mas se vis av bil der 

som for tel ler om sær egen he te ne på uli ke kon ti nenter, 

og hver gang vi for la ter en type land skap, får 

le se ren tips om hva vi kan gjø re for å be gren se mennes 

kets ne ga ti ve på virk ning på mil jø et. 

Leve jor da! kjen ne teg nes av in spi re ren de 

inn falls vink ler til grunn leg gen de og noen ganger 

kom pli sert kunn skap. Vik ti ge me ka nis mer, 

sam men hen ger og krets løp blir stort sett for klart 

med en kelt språk og med gode il lust ra sjo ner. For 

eks em pel får vi gode fram stil lin ger av tidsakser 

og av hvor dan men nes ket etab ler te seg på uli ke 

kon ti nen ter. Fi gu rer og dia gram mer har gode 

illustrasjonstekster; for fat te re som for mid ler til 

et mer vok sent pub li kum har mye å lære her. Selv 

be gre per som bæ re kraf og over for bruk kla rer forfat 

ter ne å for kla re på enk le må ter. Også her hjel per 

det at il lust ra sjo ne ne er gode. 

Sis te ka pit tel i Leve jor da! gir eks emp ler på 

hvor dan ny ener gi og e fek tiv ener gi bruk kan 

hjel pe oss til å re du se re men nes kets på virk ning på 

kli ma et. 

Lay out en bru ker ele men ter fra sko le dag bø ke ne 

– med scrap book e fek ter og opp slags tav ler. Boka 

er lett lest, og selv om teks ten er tid vis over dre vent 

stor, er det all grunn til å tro at for fat ter ne når fram 

til mål grup pen sin. 

Det te er en bok som kan un der hol de hele fa mili 

en man ge kvel der. Språk lig bæ rer den preg av å 

være en over set tel se. Men vi får sto le på at voks ne 

le se re kan for kla re yng re le se re at når eng elsk språkli 

ge kal ler noe for «or ga nisk», så he ter det på 

norsk øko lo gisk – og at vi i Nor ge bru ker ord som 

driv stof el ler bren sel i ste det for «brenn stof». 

Le se tips fra Kli ma 

Olav Or heim: 

Nor ske is bre er 

Bre fors ker Olav Or heim 

prøv de seg som bre fø rer 

før s te gang som 11-år ing. I 

boka Nor ske is bre er for tel ler 

han om sin fa sci na sjon for 

bre er, og han gir en inn fø ring i is bre enes ver den. 

Le se ren får også lære mer om kli ma end rin ge nes 

på virk ning på ver dens bre er og om hvil ken rol le 

is bre ene spil ler som la ger for in for ma sjon om 

tid li ge re ti der. De im po ne ren de na tur fo to gra fiene 

i boka har fo to graf Pål Her man sen tatt. 

Erik Kol stad 

og Øy vind Paa sche: 

Hva er kli ma? 

Hva er-se ri en fra Uni ver sitets 

for la get skal gi svar på 

kre ven de spørs mål. I pocketbokformat 

og nes ten uten 

il lust ra sjo ner gir Hva er kli ma? 

inn fø ring i hva vi me ner med 

kli ma sy ste met og inn sikt i de 

vik tig ste na tur vi ten ska pe li ge 

kli ma ut ford rin ge ne. 

Da vid JC Mac Kay: 

Sustainable 

Ener gy – without 

the hot air 

Skru ned ter mo sta ten el ler 

air conditioning-an leg get i 

ste det for å be kym re deg for om telefonladeren 

er kob let i stikkon tak ten. Det te er én av man ge 

kon klu sjo ner som Da vid JC Mac Kay pre sen te rer 

i boka Sustainable Ener gy – with out the hot air. 

For fat te ren pre sen te rer også kon klu sjo ner som 

for eks em pel at de pro to ty pe ne vi har sett på 

hyd ro gen bi len, bru ker mer ener gi enn ben sin bile 

ne de skal er stat te. Boka kan las tes ned gra tis 

elek tro nisk fra nett ste det Withouthotair.com 


19

Suk sess el ler fi as ko i Kø ben havn? 


To r a S ko d v i n 



Vil de fore stå en de kli ma for hand lin ge ne i Kø ben havn være 

en fi as ko der som de høye for vent nin ge ne ikke inn fris? Hva 

må til for at for hand lin ge ne skal kun ne kal les en suk sess? 

Det van lig ste kri te ri et in ter na sjo na le for hand lings ut fall 

vur de res ut fra er om det ble en av ta le el ler ikke. Et vik tig tilleggs 

kri te ri um er hvor «god» en even tu ell av ta le er re la tert 

til et mi ni mum og et mak si mum av hva som kan opp nås. Som 

et mi ni mum må «vel lyk ke de» for hand lin ger lede til noe mer 

enn det som uan sett gjen nom fø res uten en av ta le. Men hvor 

mye mer må opp nås for at for hand lin ge ne skal kun ne kal les 

en suk sess? En in ter na sjo nal kli ma av ta le ford rer kon sen sus. 

I prin sip pet må der for en av ta le lig ge in nen for ram men av 

hva hver part kan ak sep te re. Slik sett be stem mer den minst 

am bi si øse par ten hva som kan opp nås i for hand lings pro ses sen. 

So nen mel lom 1) den mest am bi si øse par tens mi ni mums krav 

og 2) det mak si ma le den minst am bi si øse par ten kan ak sep te re 

ut gjør for hand lings rom met. Det er i den ne so nen en av ta le må 

fin nes. Jo nær me re en av ta le kom mer opp mot mak si mum av 

hva som kan opp nås gitt dis se be grens nin ge ne, jo mer «vel lykket» 

må man kun ne si for hand lings pro ses sen har vært. 

Mens det i for kant av Kø ben havn-mø tet er re la tivt stort 

sam svar mel lom nøk kel ak tø re nes ut slipps mål på lang sikt 

(2050), er det stor va ria sjon mel lom de res ut slipps mål på 

mel lom lang sikt (2020). Den stør ste ut ford rin gen lig ger i 

re la sjo nen mel lom USA og Kina. USAs po si sjon er i stor 

grad be stemt av mål set tin ge ne som leg ges til grunn i den 

fø de ra le kli ma lov giv nin gen, som nå er til be hand ling i 

Kon gres sen. I bes te fall vil USA kun ne ak sep te re rundt 20 

pro sent re duk sjon fra 2005-nivå, som om trent til sva rer en 

sta bi li se ring av ame ri kan ske ut slipp på 1990-nivå. Ki nas 

mi ni mums krav er at ut slipp fra in du stri ali ser te land skal 

re du se res med hele 40 pro sent fra ut slipps ni vå et i 1990. 

Det te stil les også som be tin gel se for at Kina selv skal påta 

seg utslippskontrollerende for plik tel ser. Mot satt stil ler USA 

krav om at Kina må påta seg for plik tel ser som går ut over 

det Kina al le re de gjør. På FN-mø tet i sep tem ber an non ser te 

Ki nas Pre si dent at ki ne sis ke ut slipp skal re du se res re la tivt til 

lan dets øko no mis ke ut vik ling. Til tross for at ta len ble kalt 

et «his to risk gjen nom brudd» av Aften pos tens kom men tator, 

må mål set tin gen kvan ti fi se res før vi kan vur de re om den 

fak tisk ut gjør noe mer enn det Kina vil gjø re uan sett. 

Slik sett må forhandlingene i 

København ses som begynnelsen 

snarere enn slutten på en 

komplisert forhandlingsprosess. 

Der som dis se po si sjo ne ne er rea lis tis ke, in ne bæ rer det, 

i bes te fall, et me get lite for hand lings rom i Kø ben havn. I 

vers te fall vil Ki nas mi ni mums krav ikke over lap pe med det 

USA kan ak sep te re, slik at det ikke fin nes noe av ta le felt i 

det hele tatt. Det fin nes imid ler tid mu lig he ter for å ut vi de 

av ta le fel tet. For eks em pel kan det hen de at Ki nas po si sjon 

kan be ve ges ved å knyt te ki ne sis ke kli ma til tak til fi nan siel 

le og tek no lo gis ke over fø rings ord nin ger. Li ke vel, med et 

så van ske lig ut gangs punkt, vil selv en li ten be ve gel se mot 

«noe mer» enn det par te ne vil le gjort uten en av ta le kun ne 

ka rak te ri se res som «vel lyk ket». Og uan sett hva man kommer 

fram til i Kø ben havn vil det være langt unna fors ker nes 

an slag for hvil ke ut slipps re duk sjo ner som er nød ven di ge for 

å for hind re «far lig men nes ke skap te for styr rel ser av kli ma syste 

met». Slik sett må for hand lin ge ne i Kø ben havn ses som 

be gyn nel sen sna re re enn slut ten på en kom pli sert for handlings 

pro sess. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




20 


Grøn ne ser ti fi ka ter er bra på lang sikt 

K n u t H . A l F S e n 

Forsk nings di rek tør ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

(kal@cicero.uio.no) 

Et ter at Nor ge kom til en fore lø pig enig het med Sve ri ge om 

å inn fø re et fel les mar ked for grøn ne ser ti fi ka ter, har det vært 

en de batt i avi se ne om den ne ord nin gen. Noen jub ler og sier 

at det te er et godt vir ke mid del for re du ser te kli ma gass utslipp, 

and re, og da ofe øko no mer, hev der at det te er «dyr 

moro» uten sær lig e fekt på ut slip pe ne. 

La meg prø ve meg med en litt hal ten de ana lo gi. Her i 

Nor ge – og i man ge and re land – spi ser vi for mye kjøtt og for 

lite grønn sa ker, iføl ge hel se myn dig he te ne. For å ret te på det te 

kan re gje rin gen be stem me at for hvert kjøtt styk ke vi kjø per, er 

kjøp mann og slak ter nødt til å sel ge oss et sa lat ho de i til legg. 

Hvor dan vil det te slå ut? Et ter spør se len et ter sa lat vil ven te lig 

øke, og vi vil få fle re gart ne re som vil pro du se re sa lat som vi 

blir nødt til å kjø pe hvis vi skal få i oss en bif. 

Pri sen på bif vil gå opp. Den ne pri sen må jo nå dek ke kostna 

de ne ved å pro du se re sa lat i til legg. Der ved vil et ter spør selen 

et ter kjøtt gå noe ned. Vil pri sen på sa lat gå opp? Det te vil 

blant an net av hen ge av hvor man ge nye gart ne ri er vi får. 

Et enda van ske li ge re spørs mål å sva re på er om ka lo ri innhol 

det vil øke el ler ikke. La oss (helt urea lis tisk, og det er her 

ana lo gi en hal ter mest) anta at det er like man ge ka lo ri er i 

en bif som i et sa lat ho de, men at pri sen per ka lo ri er la ve re 

for bif enn for sa lat. Det kan være at vi gjen nom den kombi 

ner te bif og salatordningen får så man ge nye gart ne ri er 

at pri sen per ka lo ri for bif + sa lat fak tisk blir la ve re enn 

den vil le hvert om bif og sa lat ble hand let hver for seg. Det 

av hen ger blant an net av hvor mye sa lat vi blir på tvun get for 

hver bif, og hvor dan gart ne ri bran sjen re age rer på ord nin gen 

med grønn mat. Der med kan ka lo ri for bru ket kom me til å 

øke som føl ge av å kob le de to va re ne. 

Ana lo gi en til grøn ne ser ti fi ka ter i elek tri si tets mar ke det 

er for hå pent lig vis klar. Bif = elek tri si tet pro du sert på gamle 

må ten, mens sa lat = ny for ny bar el pro duk sjon ba sert på 

blant an net vind, sol og bøl ger. Ka lo ri ene til sva rer to talt 

elek tri si tets for bruk. Ved å kob le de to va re ne «elek tri si tet 

pro du sert på gam le må ten» (mest vann kraf i Nor ge) med 

«elek tri si tet pro du sert med ny for ny bar ener gi» hå per 

myn dig he te ne på å få stør re pro duk sjon ba sert på sist nevn te 

ener gi for mer (jf. «fle re gart ne ri er» i ana lo gi en oven for). 

Hvor for nuftig er så inn fø rin gen av grøn ne ser ti fi ka ter? 

Mic hael Hoel og Odd Go dal har i di ver se inn legg i me dia 

pekt på at når man har et kvo te tak på ut slipp av kli ma gas ser 

så vil ikke ser ti fi kat ord nin gen i seg selv re du se re ut slip pe ne, 

men kun flyt te dem, kan skje på en måte som vil føre til økte 

glo ba le ut slipp. 

Et ter mitt syn er det te både kor rekt og kort tenkt. La meg 

først nev ne et kan skje pe ri fert punkt om at EU ikke bare har 

mål når det gjel der ut slipp av kli ma gas ser, men også mål når 

det gjel der sam men set nin gen av ener gi sy ste met gjen nom 

det så kal te for ny ings di rek ti vet. Her kan and re for hold enn 

kli ma gass ut slipp ha spilt inn ved for mu le rin gen av mål settin 

gen. Det er frem de les uklart hvil ke krav Nor ge står overfor 

i den ne sam men heng, men at det vil in ne bæ re en øk ning 

av ny for ny bar kraf er vel he vet over tvil. Grøn ne ser ti fi ka ter 

kan være et eg net vir ke mid del for å nå mål set tin gen om en 

viss an del ny for ny bar kraf, slik sven ske ne har kon klu dert. 

Når det gjel der de rene kli ma mes si ge kon se kven ser har 

selv føl ge lig Hoel og Go dal rett i at et grønt ser ti fi kat mar ked 

i før s te om gang ikke vil gjø re noe med de sam le de EU-ut slippe 

ne (in klu dert Nor ge som del av EUs kvo te sy stem). Imidler 

tid vil fram veks ten av ny for ny bar ener gi kun ne gjø re det 

let te re i nes te om gang å set te stren ge re ut slipps krav enn det 

vil le være uten det te vir ke mid let. Grøn ne ser ti fi ka ter bør derfor 

ikke ana ly se res in nen for en sta tisk ram me gitt ved da gens 

mål set tin ger på kli ma fel tet, men vur de res ut fra hvil ke mu lighe 

ter det gir på leng re sikt i å nå de am bi si øse mål vi må ha i 

kli ma po li tik ken om vi skal unn gå de vers te kon se kven se ne av 

glo bal opp var ming. Der for – gra tu le rer Ter je Riis-Jo han sen 

med den fore lø pi ge av ta len med Sve ri ge! 

Det te er grøn ne ser ti fi ka ter 

Et grønt ser ti fi kat mar ked er et støt te sy stem for å frem me for nybar 

pro duk sjon av elek tri si tet fra for eks em pel vind, bio bren sel, 

bøl ge kraft og vann kraft. 

For bru ker ne blir på lagt å kjø pe en viss an del for ny bar elek tri si tet. 

Le ve ran dø re ne av strøm kjø per ser ti fi ka ter fra pro du sen ter av 

for ny bar elek tri si tet på veg ne av for bru ker ne og tar be talt for 

det te gjen nom strøm pri sen. 

Pro du sen te ne av for ny bar ener gi får ut delt ser ti fi ka ter et ter hvor 

mye god kjent kraft de pro du se rer. 

D e b a t t 


21

Plan B i kli ma for hand lin ge ne 

k r o n i k k 

Selv om man skul le lyk kes å få med ut vik lings land i en kli ma av ta le un der topp mø tet 

i Kø ben havn i de sem ber, kan vi for ven te at in du stri en i rike land fort satt må be ta le mer 

for ut slip pe ne sine enn for uren sen de in du stri i ut vik lings land. Hva kan stop pe vest lig 

in du stri fra å flyt te til ut vik lings land? 

G l e n P etT e r s 

Fors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Kyo to-av ta len blir kri ti sert for di den bare in klu de rer 

ut slipps for plik tel ser for be gren set an tall land. Den blir 

også kri ti sert av kon kur ran se hen syn. I de lan de ne som har 

ra ti fi sert Kyo to-av ta len, ar gu men te rer eks port in du stri og 

ener gi in ten siv in du stri for at en karbonpris gir dem dår li ge 

kon kur ran se be tin gel ser. Produksjon blir mer lønn somt i 

land som ikke har ra ti fi sert av ta len, og det te fø rer til kar bonlek 

ka sje. Slik lek ka sje in ne bæ rer at in du stri flyt ter til, el ler 

spres ras ke re, i land som ikke er om fat tet av kvo te sy ste met. 

«Der som man leg ger en kon sum - 

ba sert til nær ming til grunn, 

kan det te fak tisk gjø re kli ma - 

for hand lin ge ne let te re.» 

Mens ut slip pe ne sta bi li se res el ler re du se res i noen land, øker 

de i and re: Si den 1990 har land med ut slipps for plik tel ser 

sta bi li sert ut slip pe ne sine, mens glo ba le ut slipp har økt med 

rundt 40 pro sent. 

En op ti mist vil le si at pro ble met blir løst hvis man bare 

sør ger for at land som Kina, In dia og Bra sil blir om fat tet 

av utslippsrestriksjoner. I prak sis er det imid ler tid svært 

sann syn lig at uli ke land vil ope re re med uli ke karbonpriser i 

man ge år fram over. 

Skatt på im port 

For å imø te gå be kym rin ger om kon kur ran se be tin gel ser, 

sub si die rer re gje rin ger rundt om i ver den den in du stri en 

som om fat tes av kvo te sy ste met. Det te skjer van lig vis ved 

at re gje rin ge ne de ler ut gra tis kvo ter. I dag blir det også 

ar gu men tert for at man bør be skyt te in du stri en og re du se re 

kar bon lek ka sje ved bruk av and re til tak som for eks em pel å 

skatt leg ge im port pro duk ter. 

En sub si die ring av eks por ten og skatt leg ging av im por ten 

min ner om et skat te sy stem som er svært ut bredt, nem lig 

mer ver di av gif (moms). Moms in ne bæ rer en skatt leg ging 

av pro duk ter som sel ges i Nor ge, uav hen gig av om de er 

pro du sert i Nor ge el ler i and re land. Skat te pro sen ten er den 

sam me, og på den ne må ten blir in gen pro duk sjons land fa vori 

sert. Når det gjel der skatt leg ging av ut slipp fun ge rer det 

an ner le des. En TV-pro du sent i Kina vil ikke måt te be ta le for 

ut slip pe ne pro duk sjo nen med fø rer, mens en TV-pro du sent i 

EU vil måt te be ta le for mil jø kost na de ne in di rek te gjen nom 

kvo te sy ste met og and re me ka nis mer. Den ne kost na den vil 

til slutt bli skjø vet over på for bru ker ne. Pro duk ter fra ut viklings 

land blir der med re la tivt bil li ge re. 

Produksjon ver sus for bruk 

I et glo balt per spek tiv er ut slip pe ne fra pro duk sjon helt 

like ut slip pe ne fra kon sum. In nen for et land kan imid ler tid 

produksjonsutslippene være svært for skjel li ge fra ut slip pe ne 

for bru ket for år sa ker. Produksjonsutslipp om fat ter ut slipp 

fra lan dets pro duk sjon, også det som eks por te res. For bruksut 

slip pe ne om fat ter ut slipp fra lan dets pro duk sjon, men det 

som eks por te res, trek kes fra. Ut slip pe ne fra pro duk sjo nen av 

im por ter te va rer og tje nes ter leg ges til. 

Nor ge har spe sia li sert seg i ener gi in ten siv pro duk sjon, for 

eks em pel olje, gass og me tall. Nor ske eks por tø rer er imid lertid 

tvun get til å re du se re ut slip pe ne sine. Det te kan bety at 

in du stri flyt ter ut, slik man har sett i noen sek to rer al le re de. 

Selv om ut slipps re duk sjo ner er øns ke li ge, har Nor ge verdens 

re nes te oljeog gassek tor. Nor ge bru ker også vann kraf 

til å pro du se re alu mi ni um. Egent lig bur de ener gi in ten siv 

in du stri flyt te til Nor ge, og ikke fra Nor ge. Det te vil le være 

til fel le om man bruk te et kon sum ba sert sy stem. Da vil le 

an sva ret for ut slip pe ne bli plas sert hos for bru ker og ikke hos 

pro du sent, og and re land vil le øns ke å flyt te sin ener gi in ten 

22 


si ve pro duk sjon til Nor ge for å re du se re ut slip pe ne 

fra for bruks va re ne sine. 

Kre ven de og usik kert? 

Det er van lig å ten ke at en kon sum ba sert til nærming 

kre ver for mye data og at den er for usik ker. 

Det te er en stor feil tolk ning. 

Tall fra produksjonsutslipp vil all tid være en 

kjernekomponent i kli ma po li tikk. Kli ma fors ke re 

vil tren ge å vite når og hvor ut slip pe ne skjer for å 

for stå den glo ba le karbonsyklusen og kli ma end ringe 

ne. Sel ska per vil sam le produksjonsbaserte data 

ru ti ne mes sig for å rap por te re til myn dig he te ne og 

es ti me re karbonkostnader. In ter na sjo na le by rå er 

vil over vå ke produksjonsutslipp for å pas se på at 

land opp fyl ler sine ut slipps for plik tel ser. 

På den and re si den: Kli ma po li tikk tren ger også 

and re data. For å få en e fek tiv kli ma po li tikk, må 

en po li ti ker for stå år sa ke ne til ut slip pe ne. For 

eks em pel: Hvor for pro du se rer en elek tri si tetspro 

du sent elek tri si tet? Blir elek tri si te ten brukt av 

hus hold nin ger el ler in du stri – el ler kan skje den 

blir eks por tert? 

En kon sum ba sert til nær ming bru ker and re data 

i til legg til tall for produksjonsutslipp. For di man 

tren ger fle re data blir kon sum ba ser te ut slipp mer 

usik re enn de produksjonsbaserte ut slip pe ne. Men 

stu di er vi ser at usik ker he te ne kan hans kes med 

– og at de også kan re du se res over tid et ter som 

da ta ene blir bed re. 

Mer kom plekst? 

En kon sum ba sert til nær ming kan være et supple 

ment til – ikke en er stat ning for – den mer 

tra di sjo nel le produksjonsbaserte til nær min gen. 

Der som man leg ger en kon sum ba sert til nær ming 

til grunn, kan det te fak tisk gjø re kli ma for handlin 

ge ne let te re. Den ster ke in du stri lob by en i 

vest li ge land mis ter sitt ho ved ar gu ment, og 

ut vik lings land som Kina kan ikke len ger skyl de på 

eksportproduksjon når de skal for kla re ut slippsveks 

ten sin, et ter som im port lan de ne da vil be ta le 

for dis se ut slip pe ne. 

Dis se for de le ne kos ter litt i form av mer komplek 

se kal ku le rin ger, men tal le ne fin nes al le re de, 

og de blir mer og mer eks ak te. 

Hvor vidt en kon sum ba sert til nær ming kan 

gjø re kli ma po li tik ken mye enk le re, kan de bat te res. 

Det som imid ler tid er sik kert, er at den ne til nærmin 

gen har fått vel dig lite opp merk som het fra 

be slut nings ta ke re og fors ke re, til tross for at den 

har åpen ba re for de ler. Po li tis ke al ter na ti ver bur de 

bare bli ned stemt et ter at de har vist seg å fei le. 

Over satt av Sil je Pi le berg 

KARBONLEKKASJE. 

Egentlig burde energiintensiv 

industri flytte 

til Norge, og ikke fra 

Norge, mener artikkelforfatteren. 

Bildet 

er fra smeltehallen 

ved Hydro Aluminium 

i Årdal. 

Foto: Helge Hansen/Hydro 


23

G A S S n o v a 

Nor ge har tro på CO2- 

fangst 

Nord menn, ara be re og ca na di e re er de iv rig ste når CO2-fangst og -lag ring brin ges inn 

i den in ter na sjo na le kli ma de bat ten. Vi sjo nen er å få be talt for å ren se CO2 fra fos si le 

ener gi kil der i land som ennå ikke har for plik tet seg til ut slipps kutt. 





GASSNOVA SF 







Besøk vår hjemmeside 




Nor ges of si el le stand punkt i de in ter na sjo na le 

kli ma for hand lin ge ne er at glo bal tem pe ra tur ikke 

må øke mer enn to gra der cel si us sam men lig net 

med før in du stri elt nivå der som vi skal unn gå farlig 

kli ma end rin ger. Med et slikt mål må klo dens 

ut slipp av kli ma gas ser re du se res med opp mot 85 

pro sent in nen 2050, og den nor ske re gje rin gens 

stand punkt om at CO2-fangst og -lag ring er nødven 

dig for å nå et slikt mål, støt tes blant an net av 

FNs kli ma pa nel (IPCC) og av Det in ter na sjo na le 

ener gi by rå et (IEA). IEA sier at om lag 20 pro sent 

av de nød ven di ge kut te ne i ver dens CO2-ut slipp 

bør kom me gjen nom CO2-håndteringsprosjekter. 

Øns ker kre di ter te kutt 

Den grøn ne ut vik lings me ka nis men – CDM – er 

én av tre ty per me ka nis mer som er ved tatt in nenfor 

Kyo to-pro to kol len for å gjø re fak tis ke ut slippskutt 

mu lig. Nor ge har sam men med Ca na da 

fo re slått at den ne me ka nis men også skal gjel de for 

pro sjek ter som hånd te rer CO2 fra for bren ning av 

fos silt bren sel som olje, gass el ler kull. I til legg til 

sto re CO2-fangstprosjekter her hjem me, øns ker 

den nor ske re gje rin gen å bru ke sam me tek no lo gi i 

ut vik lings land som har ut slipp fra for bren ning av 

olje, gass og kull. 

Nor ges re gje rin gen me ner det er helt av gjøren 

de at et fram ti dig kli ma re gi me ska per ramme 

be tin gel ser som støt ter forsk ning, in no va sjon 

og tek no lo gi som bi drar til ut slipps re duk sjo ner. 

In nen for FNs kli ma kon ven sjon er to skis ser for 

hvor dan CO2-hånd te ring kan in klu de res i CDM 

lagt fram. Nor ge går inn for det for sla get som 

skis se rer CO2-fangst og -lag ring som en del av den 

grøn ne ut vik lings me ka nis men, og Nor ge går sammen 

med Au stra lia og Ca na da inn for å in klu de re 

CO2-hånd te ring som CDM al le re de i Kyo topro 

to kol lens før s te for plik tel ses pe ri ode. EU har 

pre sen tert et kom pro miss som tar inn CO2-fangst 

og -lag ring i før s te for plik tel ses pe ri ode i form av 

åtte pi lot an legg. Det te for sla get støt tes av New 

Zea land. 

Fin nes tek no lo gi en? 

Re pre sen tan ter fra Bra sil og In dia går i in ter na sjona 

le kli ma for hand lin ger i spis sen for mot stan den 

mot å gi kar bon kre dit ter for CO2-hånd te ring – 

som i dag lig ta le om ta les med den en gel ske for kortel 

sen CCS. Men De For en te Ara bi ske Emi ra ter 

er blant de lan de ne som øns ker å in klu de re CO2- 

hånd te ring som mu lig het for ut slipps kre dit ter i 

en av ta le et ter Kyo to-pro to kol len. For et land som 

Emi ra te ne kan det te ha stor øko no misk be tydning, 

da lan det har stor ol je pro duk sjon sam ti dig 

som det er de fi nert som et ut vik lings land uten 

for plik tel ser om kutt i CO2-ut slip pe ne. For Nor ges 

del er spørs mål hvor vidt det i dag fin nes tek no lo gi 

som vi kan over fø re til ut vik lings land. 

– Ba sert på vår er fa ring fra Kår stø-pro sjek tet 

fin nes det le ve ran dø rer som kan byg ge CCS-anlegg, 

sier tek no lo gi di rek tør Klaus Schöfel i GASS 

NO VA. – Det for går mye ar beid for å gjø re tek nolo 

gi en bil li ge re både med hen syn til in ves te ring og 

24 


drifs kost na der. Tem po et og ni vå et til ut vik lin gen 

vil være av hen gig av ram me be tin gel se ne. 

– Er det rea lis tisk å tro at Nor ge fak tisk kan etable 

re pro sjek ter i el ler uten for Nor ge al le re de i nes te 

for plik tel ses pe ri ode som er ven tet å star te i 2013? 

– Det er ikke uten ke lig. Men det kre ver po li tisk 

vil je og pen ger. In nen for tek no lo gi for CO2-fangst 

fin nes le ve ran dø rer som mu li gens er vil li ge til å 

prø ve seg, sier Klaus Schöfel. 

Fos sil fort set tel se 

CO2-kre dit ter for CO2-hånd te ring er ikke det 

te ma et som står øverst på lis ta når par te ne i Kli makon 

ven sjo nen skal dis ku te re vei er vi de re i det 

in ter na sjo na le kli ma ar bei det. Men sto re olje-, 

kullog gass pro du sen ter som De For en te Ara bi ske 

Emi ra ter, Ca na da og Nor ge har fort satt det te som 

et pri ori tert tema. Ut gangs punk tet er at der som 

CO2-håndteringsprosjekter kan iverk set tes med 

over kom me li ge kost na der, så vil ver den kun ne 

fort set te med å bru ke kull, olje og na tur gass uten å 

på vir ke kli ma et. 

Re pre sen tan ter fra det så kal te Masdar-ini tiati 

vet – Emiratenes platt form for løs nin ger for 

ener gi sik ker het, kli ma end rin ger og bæ re kraf 

– kom mer til å være til ste de un der Kli ma kon vensjo 

nens mø ter i Kø ben havn un der COP 15 for å 

job be ak tivt for å frem me CO2-hånd te ring som en 

me ka nis me for kre di ter te ut slipps kutt. 

Ting tar tid 

CI CE RO-fors ker As bjørn Torv an ger har i sin 

forsk ning blant an net i pro sjek tet Big CO2 konklu 

dert med at selv om man lyk kes med tek no lo gi 

for CO2-fangst og -lag ring, så vil det te bare kun ne 

være ett av fle re nød ven di ge bi drag for å nå et 

am bi si øst kli ma mål. Torv an ger på pe ker også at 

jo stram me re kli ma mål vi set ter oss, des to mind re 

rol le vil CO2-hånd te ring kun ne spil le. Det å byg ge 

opp sy ste mer for CO2-fangst og -lag ring vil ta 

tid – og det er tid vi har lite av der som vi skal forhind 

re far li ge kli ma end rin ger. Når fors ker ne for 

eks em pel bru ker som ut gangs punkt at CO2-fangst 

og -lag ring star ter opp med at 5 pro sent av klo dens 

fos si le CO2-ut slipp blir lag ret i 2015, vil fangst og 

lag ring fla te ut ved fangst av 40 pro sent av glo balt, 

fos silt CO2-ut slipp i 2050. GASS NO VA for val ter 

sta tens in ter es ser knyt tet til CO2-hånd te ring, men 

også sta tens in ter es ser må for val tes in nen for de 

ram me be tin gel se ne som fore lig ger. 

– Kom mer tek no lo gi en på plass i stor ska la i tide? 

Et ut gangs punkt har vært fem pro sent CO2-fangst i 

2015; er det te rea lis tisk? 

– For at det skal skje mye i stor ska la, må 

et for ut sig bart re gi me for CO2-pri sing og 

myndighetregulering etab le res. I dag fore lig ger 

det pla ner for fle re full ska la og pre kom mer si el le 

de mon stra sjons pro sjek ter in nen 2015, sier GASS 

NO VAs tek no lo gi di rek tør Klaus Schöfel 

Offshore de po ne ring 

Bra sil har i in ter na sjo na le kli ma for hand lin ger 

ut pekt seg som spe si elt ne ga ti ve til å gå inn for å 

gjø re CO2-fangst og -lag ring til en måte å re du se re 

CO2-ut slip pe ne på in nen for Kyo to-pro to kol lens 

grøn ne ut vik lings me ka nis me (CDM). Bra sil vi ser 

til frykt for at lag ring av CO2 ikke skal være perma 

nent. 

– Er vi i Nor ge for blå øy de med tan ke på folks 

frykt for at CO2 som er de po nert i geo lo gis ke forma 

sjo ner skal lek ke ut? Kan slik frykt kom me til å 

for sin ke CO2-håndteringsprosjekter? 

– Folks be kym ring for CO2-lag ring må tas på 

al vor. Til strek ke lig kunn skap og in for ma sjon må 

til. Vi er ikke blå øy de med tan ke på de po ne ring 

offshore i Nor ge. Vi har mye inn sikt i geo lo gi en 

fra oljeog gass virk som he ten, og vi har ope ra tiv 

er fa ring fra CO2-lag ring på Sleip ner. Dess uten har 

stor ska la CO2-in jek sjon vært gjen nom ført i USA 

og Ca na da i mer enn 20 år uten rap por ter te proble 

mer, sier Klaus Schöfel. 

FOR HAND LIN GER. 

For den nor ske 

de le ga sjo nen til 

COP 15 er ar bei det 

med å få til gjenge 

lig tek no lo gi for 

CO2-hånd te ring inn 

i kli ma av ta lens ramme 

verk et vik tig anlig 

gen de. Bildet er fra 

det nylige mellomforhandlingsmøtet 

i 

Bangkok i forkant av 

København-møtet i 

desember. 

Foto: IISD 


25

Ny teknologi til folket 

r e n e R G i 

Hvordan kommer folk flest til å forholde seg til ny energiteknologi som kommer på 

banen i et framtidig Norge? Kanskje må både forskere og beslutningstakere lære 

seg nye måter å presentere teknologiske nyvinninger på. 






Prosjektet «Public Acceptance of Post Carbon 

Strategies» undersøker folks forventninger til 

ny teknologi for CO2-fangst og -lagring, for 

energiefektivisering og for vindkraf til havs. 

Ny energiteknologi 

Forskere ved NTNU skal studere hvordan ny 

energiteknologi mottas av befolkningen. Det hører 

med til prosjektet å se nærmere på hva folk tenker 

om risiko og sikkerhet, om hvorvidt ny teknologi 

truer naturen og hvordan nye teknologier kan 

formes for å bli mer akseptable. 

– Miljøvennlig energi har en positiv klang, 

men det er likevel en rekke relevante spørsmål 

å stille om risiko og sikkerhet, sier prosjektleder 

Knut H. Sørensen ved NTNU. – Hvor trygge 

er folk flest på å få den energien de synes de 

trenger? De fleste aktuelle teknologier innebærer 

tenkbare belastninger eller farer. For eksempel 

er de ofe arealkrevende og representerer risiko 

for naturbelastninger, slik som vindturbiner 

og bioenergi. Lekkasjer av CO2 fra deponier, 

enten på land eller under havet, er også tenkelig. 

Generelt er vi opptatt av å undersøke hvordan 

allmennheten tenker om slike spørsmål. Hva er 

positivt med nye former for miljøvennlig energi, 

hva blir tenkt som mulige negative sider, og hvor 

sterke meninger har folk om dette? Poenget for 

oss er å bidra til at folks mulige oppfatninger om 

risiko og sikkerhet kommer til uttrykk så tidlig 

at det kan bli dialog mellom allmennheten og 

teknologiutviklingsmiljøene, slik at vi unngår en 

gjentakelse av det som har skjedd med vindkraf. 

Utseendet betyr noe 

Forskning innenfor «Public Acceptance of Post 

Carbon Strategies» skal blant annet se nærmere 

på den estetiske siden av innføringen av ny 

energiteknologi. 

– I Norge har vi vært bortskjemt med at 

produksjonen av elektrisitet er usynlig for folk flest. 

Den skjer langt unna der vi bor og arbeider. Økt 

miljøvennlig produksjon av elektrisitet og annen 

energi vil antakelig bli mer synlig og på den måten 

berøre allmennheten sterkere, sier Knut Holtan 

Sørensen. – Vindkraf til havs vil vel være ute av 

syne for de fleste, men estetikk er viktig i forhold 

til vindkraf på land, solcelleanlegg, solfangere og 

tiltak for energiefektivisering. Aktuelle spørsmål 

kan for eksempel være hvorvidt energiefektive 

bygninger kan oppfattes som pene, og hvorvidt 

varmepumper lar seg integrere slik at det er estetisk 

vellykket. Hvis miljøvennlig energi blir oppfattet 

som stygt, blir den vanskeligere å få installert. 

Tilpasset energieffektivisering 

Energiefektivitet er et av de viktigste virkemidlene 

for å oppnå store globale kutt i CO2-utslippene. 

– På hvilken måte skal dere illustrere energieffektivitet 

for de dere intervjuer i prosjektet? Er det 

konkrete løsninger dere skal teste reaksjonene på? 

– Folk flest vet ganske mye om muligheter for 

energiefektivisering. Når disse mulighetene ofe 

ikke blir brukt, kan det skyldes at løsningene ikke 

er godt nok tilpasset det folk vil ha. Det kan også 

være skepsis til om det faktisk er mye å spare på 

energiefektivisering og det kan være forestillinger 

om at energiefektive løsninger er vanskelige å 

montere eller bruke. Planen er å presentere noen 

mulige teknologier som utgangspunkt for å 

diskutere dette. Disse teknologiene vil bli valgt ut i 

samråd med relevante fagmiljø, sier Sørensen. 

Fakta og verdier 

Dialogen mellom forskere og brukere er utgangspunkt 

for prosjektets forskning omkring aksept av 

ny energiteknologi. 

– Den tradisjonelle oppfatningen om forholdet 

mellom vitenskap og allmennhet er at vitenskapen 

skal opplyse allmennheten om hva som er fakta. 

Samtidig blir det lagt stor vekt på å skille fakta 

og verdier, slik at vitenskapen kan framstå som 

26 


FIN UTSIKT? Hvordan 

kan forskere og 

utbyggere få folk til å 

akseptere ny teknologi 

som er nødvendig for 

å redusere utslipp av 

klimagasser? Forskere 

i prosjektet «Public Acceptance 

of Post Carbon 

Strategies» skal finne ut 

mer om folks forventninger 

til for eksempel store 

vindmølleparker. 

Fotomontasje: Havgul AS 

nøytral og distansert. Folk flest skiller imidlertid 

ikke på denne måten, og dermed kan dialogen 

mellom vitenskap og allmennhet lett bli ufruktbar. 

Den østerrikske sosiologen Helga Nowotny sier at 

forskere må forklare hvordan de er kommet fram 

til sine faktapåstander gjennom mer dialog, for 

eksempel såkalt ofentlig bevisførsel. Det er også 

viktig å demokratisere retten til å la sine undringer 

bli utgangspunkt for forskning, slik den franske 

samfunnsforskeren Bruno Latour hevder. Samtidig 

er det av stor betydning å ha løpende diskusjoner 

om relevans og betydning, sier Sørensen. 

Et demokratiseringsforsøk 

Forskerne i prosjektet håper å finne ny kunnskap om 

hvordan nye teknologier blir oppfattet og hva oppfatningene 

betyr for hvorvidt nye teknologier blir 

akseptert. Prosjektleder Knut H. Sørensen påpeker 

at vi nå skal bort fra forestillingene om at folk ikke 

har «skjønt» hva som er riktig eller lurt, at mulige 

utfordringer med allmennhetens forhold til nye 

miljøvennlige energiteknologier primært handler 

om kunnskaps- og informasjonsunderskudd. 

– Vi ønsker å være en slags formidlere mellom 

teknologiutviklingsmiljøer og allmennheten ved 

å legge til rette for dialoger slik at verdier og fakta, 

design og behov, kunnskap og relevans kan bli 

bedre diskutert. Dette er et demokratiseringsforsøk 

som er knyttet til å synliggjøre hvordan folk flest 

kan være engasjert i teknologi, sier Sørensen. 

Teknologi skal virke 

Kanskje vil den nye kunnskapen brukes til å endre 

dialogen mellom forskere, beslutningstakere og 

befolkningen generelt. Prosjektet vil legge vekt på 

å lære mer om hvordan vi kan sørge for at bedre 

teknologier lettere blir akseptert, og det er mulig at 

erfaringer fra prosjektet kan forandre teknologienes 

design og måten de settes ut i livet på. 

– Det er viktig å spørre hva som gjør at 

teknologi virker. Vi tror gjerne at dette bare 

handler om at den gjør det den skal, men hvem 

er det som bestemmer hva nye teknologier skal 

gjøre og hvordan? Design handler selvsagt om 

valg av tekniske løsninger, men i høy grad også 

om hva som skal være kriteriene for å si at en gitt 

teknologi «virker». I vårt prosjekt er vi særlig 

opptatt av den siste forståelsen av design som vi ser 

som et sentralt botemiddel mot konstruksjon av 

lufslott og hvite elefanter. Vi trenger miljøvennlig 

energiteknologi som virker. Det handler ikke bare 

om tekniske funksjoner, men også om hvorvidt 

teknologien er attraktiv og relevant for framtidige 

brukere. Det er ingen enkel oppgave å finne ut av 

hvordan teknologier blir nyttige fordi folk kan 

ombestemme seg eller gjøre erfaringer som får 

dem til å ønske andre løsninger enn de som først 

blir nevnt. Likevel mener vi det er viktig at vi i 

større grad integrerer ingeniørvitenskapelig og 

samfunnsvitenskapelig ekspertise, sier Knut H. 

Sørensen. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 




27



Hav isen er føl som for små 

end rin ger 

Små på virk nin ger i kli ma sy ste met kan gi hur ti ge end rin ger. His to ris ke data vi ser at re la tivt 

små end rin ger i tem pe ra tur og salt inn hold i ha vet kan på vir ke ut bre del sen av sjø is. 





VAMOC 

Fors ke re fra Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning 

har i pro sjek tet VAMOC (se fak ta boks) ar bei det i 

om rå det sør for Grøn land og i om rå de ne mel lom 

Is land, Fær øy ene og Shet land. Må let har vært å stude 

re end rin ger i det at lan ti ske van net som strømmer 

inn i de nor dis ke ha ve ne i dis se om rå de ne, og 

fors ker ne har på vist en kob ling mel lom end rin ge ne 

i vann mas se ne og end rin ger i sjøisutbredelsen. 

Sterk kob ling 

Vann trans por te rer var me, og vann mas ser som 

strøm mer inn i nor dis ke hav om rå der og Nord- 

At lan te ren, brin ger med seg høyt salt inn hold og 

høye tem pe ra tu rer i det som er kjent som Golfstrøm 

men. Når var me vann mas ser fra Tro pe ne 

av gir var me til at mo sfæ ren, end rer det te egen skape 

ne hos van net ved at tett he ten sti ger. En føl ge av 

det te er at van net syn ker til dy pet, og den ne pro sessen 

kal les den meridionale om velt nin gen (MOC). 

Fors ke re i pro sjek tet VAMOC har hatt som mål å 

lære mer om hvor vidt end rin ger i den meridionale 

Variations of the At lan tic Meridional overturning circulation du ring 

ra pid climate chan ges: calibration, modelling and palaeoceanographic 

observations (VAMOC) 

Hen ger ras ke kli ma end rin ger all tid sam men med end rin ger i hav sir kula 

sjon? er spørs må let fors ker ne i NORKLIMA-pro sjek tet VAMOC har søkt 

å fin ne svar på. 

Den nor ske de len av pro sjek tet har vært le det av Trond M. Dok ken 

ved Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning, og fors ke re fra Uni ver si te tet i 

Ber gen, In sti tutt for geo fag og fra de in ter na sjo na le forsk nings mil jø ene 

Netherlands In sti tu te for Sea Re search, Dept. of Ma ri ne Chemistry and 

Geology Uni ver si ty of Cam brid ge, Dept. of Earth Sci ences Vrije Universiteit 

har del tatt i pro sjek tet som ble av slut tet i 2008. 

Det nor ske ar bei det in nen for pro sjek tet har vært fi nan si ert un der 

Forsk nings rå dets pro gram NORKLIMA. Ut gangs punk tet for ar bei det var 

pro sjek tet Ra pid Climate Change (RA PID) som ble fi nan si ert av Natural 

En vi ron ment Re search Council. 

om velt nin gen all tid er knyt tet til end rin ger i kli ma, 

og pro sjek tet har do ku men tert at sto re kli ma endrin 

ger er sterkt kob let til end rin ger i inn strøm ning 

av varmt at lan tisk vann til de nor dis ke ha ve ne og til 

end re de egen ska per i bunn van net. 

Be ty de lig va ria sjon over kort tid 

– Det star tet med at vi tok ut gangs punkt i lan ge 

mål te osea no gra fis ke tids se ri er som kun ne do kumen 

te re at inn strøm ning av at lan tisk vann til de 

nor dis ke ha ve ne kun ne va rie re be ty de lig over kor te 

tids pe ri oder, sier pro sjekt le der Trond M. Dok ken 

ved Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning. – Noen 

av end rin ge ne i inn strøm ning ble kob let til kjen te 

fe no me ner som for eks em pel va ria sjo ner kjent som 

den nord at lan tis ke oscil la sjon. Et ster ke re el ler svake 

re vindpådriv kun ne end re meng den av at lan tisk 

vann som kom inn i de nor dis ke hav om rå de ne. Det 

er også spørs mål knyt tet til om sli ke fe no me ner 

også end rer meng den dypvannsdannelse i de nordis 

ke hav. 

Re kon stru er te tids se ri er 

Osea no gra fis ke tids se ri er be gren ser seg til de sis te 

100 åre ne, og gode tids se ri er er iføl ge Dok ken enda 

kor te re. 

– Et spørs mål vi stil te oss var om vi kun ne 

re kon stru ere innstrømningsvariabilitet og der med 

øke for stå el sen for hvor dan det te kan ha end ret seg 

over tid. Der for øns ket vi å lage for len ge de tids seri 

er over de sis te 300 år som vi kun ne ka lib re re opp 

mot mål te tids se rie, sier Dok ken. 

Fors ker ne i VAMOC-pro sjek tet øns ket også 

å stu de re kli ma over gan ger der kli ma end rin ge ne 

har vært sto re og mye mer dra ma ti ske enn de vi 

har opp levd de sis te 100 åre ne. Hva om kli ma blir 

på ført en ytre på virk ning som end ret ener gi forde 

ling knyt tet til jor das bane rundt sola, end re de 

be tin gel ser for CO2 i at mo sfæ ren – el ler end ret 

fersk vanns av ren ning til ha ve ne? 

28 


FØL SOMT SY STEM. Varme vann mas ser 

fra Tro pe ne brin ger med seg høyt 

salt inn hold og høye tem pe ra tu rer 

til nor dis ke hav om rå der. End rin ger i 

den ne vanninnstrømningen har stor 

evne til å på vir ke sjø isen. 





Et av Norges 












29

– Ob ser va sjo ner vi ser at kli ma ikke end rer seg 

li ne ært med det pådrivet som til fø res. End rin gen 

er ofe hur ti ge. Det te kan for kla res med at sy stemer 

og pro ses ser som av gjør sta bi li te ten i hav sirku 

la sjo nen, len ge kan opp rett hol de sin li ke vekt til 

tross for at sy ste met blir på ført en end ring. 

Sjø is føl som for små end rin ger 

Ar bei det i VAMOC-pro sjek tet har på vist at 

sjøisutbredelsen er eks tremt føl som over for re la tivt 

små end rin ger i tem pe ra tur og salt inn hold i ha vet. 

Hvis vi observerer store endringer 

knyttet til små pådriv, så kan vi 

forutsette at systemet er veldig 

følsom for endringer. 

– Hvil ken type his to ris ke data har dere brukt, og 

hvor dan har dere kun net vite noe om inn strøm ning 

og ut strøm ning av hav vann fra tid li ge re ti der? 

– Bio lo gi og geo kje mis ke egen ska per i havvann 

end rer seg i for hold til tem pe ra tur, sa li ni tet 

og tur bu lens i vann mas se ne. Der for kan vi ved å 

stu de re mik ro fos si ler av satt i ma ri ne se di men ter 

stu de re mil jø end rin ger knyt tet til de ti de ne da 

dis se mik ro fos si le ne lev de. Vi de re kan vi ved bruk 

av avan ser te må le in stru men ter måle hvor dan dis se 

mik ro fos si le ne for eks em pel har bygd opp sitt ytre 

karbonatskall, som igjen er en di rek te re flek sjon av 

de geo kje mis ke egen ska pe ne i vann mas se ne som 

dis se or ga nis me ne lev de i, sier Trond M. Dok ken. 

Også havisutbredelsen i tid li ge re ti der kan le ses i 

se di men ter. 

– Der som hav is dek ket and re hav om rå der tilba 

ke i tid, så fin nes det te også and re geo kje mis ke 

sig na tu rer i hav van net som kan må les i mik ro fossi 

ler som lev de i det te mil jø et. Også av set ning av 

se di men ter end rer ka rak ter når hav is dek ker et 

om rå de. Der for kan vi med ri me lig stor sik ker het 

kart leg ge end rin ger i sjøisutbredelse, sier Dok ken. 

Innstrømning varierer 

Blant fun ne ne i pro sjek tet er do ku men ta sjon på at 

innstrømningsvariabilitet til de nor dis ke ha ve ne 

er di rek te knyt tet opp mot et kli ma fe no men som 

kal les den at lan ti ske multidekadiske oscillasjonen 

(At lan tic Multidecadal Oscillation – AMO). 

AMO be teg ner temperaturendingenes syk lus 

i At lan ter ha vet. Det at lan ti ske kli ma et har en 

na tur lig klimavariabilitet på om kring 80 år – der 

tem pe ra tu ren i At lan te ren ord for ek va tor er opp til 

0,5 gra der høy ere og la ve re i for hold til gjen nomsnit 

tet. 

– Man an tar det te er en del av det na tur li ge 

kli ma sy ste met, sier Trond Dok ken. – Vi øns ket å 

se om inn strøm nin gen til de nor dis ke hav re sponder 

te til den ne syk lu sen. Det ser den ut til å gjø re, 

og det ser ut til at det te er et ro bust sy stem over 

fle re hund re år. Det vi fort satt job ber med å fin ne 

ut av, er om det er end re de volumflukser i hav sirku 

la sjon knyt tet opp mot det te fe no me net. Det 

har vi fore lø pig in gen kon klu sjo ner om. 

Kart leg ger føl som het 

– På hvil ken måte kan fun ne ne fra VAMOC bru kes i 

fram ti di ge nedskaleringer og for ut si gel ser om kli ma? 

– Først og fremst ved at vi for len ger in stru mentel 

le da ta se ri er slik at vi i stør re grad kan kart leg ge 

hvor føl somt de de ler av sy ste met vi har stu dert 

er for end rin ger. Hvis vi ob ser ve rer sto re end ringer 

knyt tet til små på driv, så kan vi for ut set te at 

sy ste met er vel dig føl som for end rin ger. Det te vil 

ha kon se kven ser for hvor dan vi tror sy ste met vil 

end re seg i fram ti den. En an nen sak er at gode 

klimarekonstruksjoner kan bru kes til å eva lue re 

kli ma mo del lers evne til å si mu le re end rin ger tilba 

ke i tid. Det te vil være en av gjø ren de test på om 

kli ma mo del ler også ev ner å si mu le re fram ti den, 

sier Dok ken. 

Ve sent li ge kli ma end rin ger 

Hva som be teg nes som ve sent li ge kli ma end rin ger 

vil hen ge sam men med ti den end rin ge ne skjer i. I 

over gan gen fra pe ri oden Yng re Dryas til pe ri oden 

Holocene vil for eks em pel «be ty de li ge kli ma end ringer» 

være at tem pe ra tu ren over Grøn land end ret 

seg med over ti gra der cel si us over en pe ri ode på ti 

år. Samtidig end ret tem pe ra tu ren i hav van net der 

at lan tisk vann strøm mer inn i de nor dis ke hav seg 

med over fem gra der cel si us. 

30 


Bruk og mis bruk av klimaframskrivninger 


Fors ke re er av hen gig av på li te li ge klimaframskrivninger for å kun ne si hvil ke kon se kven ser 

kli ma for and rin ger får for men nes ker og sam funn i fram ti den. Men hva kan klimaframskrivninger 

bru kes til og hvor dan bør de bru kes? 

a S g e i r S o rtT e b e r g 

Før s te ama nu en sis, 

Geo fy sisk In sti tutt, 

Uni ver si te tet i Ber gen 

(asgeir.sorteberg@gfi.uib.no) 

«Det er ikke og vil ikke bli mu lig å si at 

kli ma for and rin ge ne vil være sig ni fi kant 

for skjel lig i Hø ne foss og Dram men om 

50 år.» 

Kli ma er per de fi ni sjon gjen nom snitt lig vær over 

en gitt pe ri ode. I dag er man ikke i stand til å gi sikre 

vær vars ler for mer enn noen få da ger. Hvor mye 

skal man da sto le på klimaframskrivninger 20, 30 

el ler 100 år fram i tid? 

Hvor for ut sig bart er kli ma? 

Grun nen til at vi har til tro til vær vars ler noen 

da ger fram i tid, er at vær vars ling er et så kalt 

be gyn nel ses ver di-pro blem. Hvis vi kjen ner da gens 

til stand kan vi for ut si til stan den fram over i tid. 

Den ne type for ut sig bar het er svært for skjel lig fra 

hva som bruk av da gens kli ma mo del ler gir oss. 

Her er det ikke be gyn nel ses ver di en som gir oss 

for ut sig bar he ten, men for and ring i de så kal te 

gren se be tin gel se ne. Gren se be tin gel se ne for kli ma 

er meng den ab sor bert ener gi i jord-at mo sfæ re- 

sy ste met. Et ba nalt eks em pel på det te er at vi kan 

for ut si at vin te ren er kal de re enn som me ren for di 

meng den sol inn strå ling er stør re på som me ren enn 

om vin te ren. For ut sig bar he ten i da gens glo ba le klima 

mo del ler kom mer alt så kun fra for and rin ge ne i 

gren se be tin gel se ne – som for eks em pel kli ma gas ser 

el ler sol inn strå ling. Som et re sul tat av det te vil 

mo del le ne kun ne si svært lite om kli ma for and ringer 

på fra tiår til tiår, da for and rin ge ne i gren sebe 

tin gel se ne i er små. I til legg vil usik ker he te ne i 

fram ti di ge kli ma ut slipp være med på å gi mind re 

for ut sig bar het på vel dig lan ge tidsskalaer over 

år hund rer. Fi gur 1 gir en skje ma tisk fram stil ling av 

KLIMAVARSEL? Værvarsler tar utgangspunkt 

i dagens vær for å si noe om morgendagens 

vær. Når man skal lage klimaframskrivninger er 

det andre metoder som brukes og disse er mer 

usikre. 

Foto: NRK 

for ut sig bar he ten i kli ma sy ste met og hvil ke for hold 

som er med på å be gren se den. 

Re gio na le kli ma si mu le rin ger 

Re gio na le kli ma mo del ler be reg ner væ ret fra en 

til stand i kli ma sy ste met og fram over i tid, time 

for time, dag for dag og år for år gjen nom å løse 

et kob let sett av ter mo dy na mi ske og dy na mi ske 

bevegelsesligninger for en be gren set del av klo den. 

Si den en re gio nal mo dell ikke dek ker hele ver den, 

tren ger den in for ma sjon om lufta som kom mer inn 

i mo dell om rå det – så kal te rand be tin gel ser. I til legg 

tren ger den in for ma sjon om hav tem pe ra tu rer og 

sjø is, si den de re gio na le mo del le ne som bru kes i dag 

ikke be reg ner det te selv. Beg ge dis se tin ge ne får den 

fra en glo bal mo dell. Ofe gjø res det te i tre steg: 

Først bru ker man en glo bal kob let hav-at mosfæ 

re-mo dell som er svært regnekrevende og som 

der for ofe har lav rom lig opp løs ning med git ter ruter 

på 250 gan ger 250 ki lo me ter for et valgt ut valg 

utslippsscenarioer. Der et ter tar man for and rin gen 

i hav tem pe ra tu rer og sjø is fra den ne inn i en glo bal 


31

SKIFØRE. Jo mer lokale områder man 

ønsker å lage klimaframskrivninger 

for, jo mer usikre blir resultatene. 

Illustrasjonsfoto: Stockexpert 

at mo sfæ re mo dell som har en fi ne re opp løs ning 

med git ter ru ter på 100 gan ger 100 ki lo me ter og 

be reg ner at mo sfæ re sir ku la sjo nen på nytt. Sis te 

steg er å bru ke en re gio nal at mo sfæ re mo dell med 

På våre breddegrader der naturlige 

interne variasjoner er store, vil altså 

klimaforandringer ett til to tiår fram i tid 

være svært usikre. 

git ter ru ter på 50 gan ger 50 ki lo me ter el ler mind re 

som bru ker vind, fuk tig het og tem pe ra tur fra den 

glo ba le at mo sfæ re mo del len på sin yt ter kant og hav 

og sjøisinformasjonen fra den kob le de mo del len. 

Re sul ta tet fra den re gio na le mo del len vil 

der for være av hen gig av de så kal te rand be tingel 

se ne fra den glo ba le mo del len og mo del lens 

egne til nær min ger. For enk let kan vi si at re sulta 

te ne fra re gio nal nedskaleringer kan spri ke på 

grunn av så kal te samplingsefekter, på grunn av 

spred ning som skyl des for skjel li ge glo ba le el ler 

re gio na le mo del ler, el ler på grunn av spred ning i 

utslippsestimatene. 

Samplingseffekter 

Samplingsefekter er usik ker he ter i kli ma sig na let 

for di mo del len ikke er kjørt over uen de lig mange 

år – slik at for skjel len mel lom kjø rin ge ne for 

da gens og fram ti dens kli ma ikke bare er kli masig 

na let, men i til legg in ne hol der alle na tur li ge 

va ria sjo ner som i gjen nom snitt over si mu le ringspe 

ri oden ikke blir null. 

Hvis vi har få år med i trendestimatet, spri ker 

mo del le ne mye og i snitt gir de en for and ring i 

tem pe ra tu ren som er nær 0. Med and re ord er 

tem pe ra tur for and rin ge ne iføl ge mo del le ne styrt av 

na tur li ge in ter ne va ria sjo ner som mo del le ne ikke 

kan for ut si. Jo fle re år vi tar med i es ti ma tet des to 

li ke re blir tren den fra de for skjel li ge mo del le ne. På 

våre bred de gra der der na tur li ge in ter ne va ria sjo ner 

er sto re, vil alt så kli ma for and rin ger ett til to tiår 

fram i tid være svært usik re. 

Glo ba le og re gio na le mo del ler 

Det er spred ning på grunn av for skjel li ge glo ba le 

mo del ler som gir ver di er inn på yt ter kan ten av 

32 


de re gio na le mo del le ne og for skjel ler mel lom de 

re gio na le mo del le ne. 

Mo del ler bru ker for skjel li ge til nær min ger for 

å re pre sen te re e fek ter som er på så små tidsel ler 

romskalaer at mo del le ne ikke be reg ner dem 

di rek te. Det te gjør at de gir for skjel li ge re sul ta ter. 

Spred ning i utslippsestimatene 

Den sis te grun nen til at mo del le ne spri ker er at vi 

ikke med sik ker het vet hvor mye CO2 som vil slip pes 

ut i fram ti den. FNs kli ma rap port ope re rer der for 

med fle re mu li ge utslippsscenarier av hen gig av framti 

di ge for and rin ger i øko no mi, tek no lo gi, be folk ning 

og ener gi po li tikk. Dis se sce na rio ene er gan ske like 

fram til 2050, men et ter det spri ker de mye. 

Bruk av klimaframskrivningene 

Kli ma sy ste met er i prin sip pet for ut sig bart, men 

si den vi ver ken kjen ner da gens til stand per fekt 

el ler fram ti dens ut slipp, vil kli ma for and rin ge ne 

i prak sis ha en kom po nent som vi selv med 

per fek te kli ma mo del ler ikke vil kun ne for ut si. 

Hvil ke av de fire oven nevn te fak to re ne som gjør at 

klimasimuleringene spri ker, av hen ger av hvor stort 

om rå de man ser på, hvil ke pa ra met re og hvil ken 

tids pe ri ode man er in ter es sert i og hvor på klo den 

man er. 

De fire usik ker he te ne gjør at vi kan set te opp 

en sett med kjø re reg ler for bruk av re gio na le 

nedskaleringer til e fekt forsk ning: 

1. Da gens kli ma mo del ler kan ikke for ut si for andrin 

ger over kor te pe rio der opp til 25 år. Na turli 

ge va ria sjo ner i kli ma sy ste met vil lett kun ne 

mas ke re el ler for stør re en kli ma for and ring som 

skyl des men nes ke skap te ut slipp når man be regner 

for and rin gen over få år. 

2. Bruk ald ri én el ler to kli ma si mu le rin ger for 

å be reg ne kli ma for and rings e fek ter. Bruk så 

man ge mo dell si mu le rin ger som mu lig. Da er 

det stør re sjan se for at na tur li ge va ria sjo ner og 

mo dell spe si fik ke feil blir mid let vekk. 

3. Bruk re gio na le si mu le rin ger som er kjørt med 

for skjel li ge glo ba le mo del ler som rand be tingel 

se. Hvis man ikke gjør det, vil man un der esti 

me re usik ker he te ne kraftig. 

4. Jo fi ne re rom lig ska la man tren ger i forsk ningen 

des to mer usik kert blir det. Det er ikke og 

vil ikke bli mu lig å si at kli ma for and rin ge ne 

vil være sig ni fi kant for skjel lig i Hø ne foss og 

Dram men om 50 år. 

5. For Nor ge ser det ikke ut til at høy ere opp løsning 

på de re gio na le si mu le rin ge ne gir et mer 

på li te lig klimaforandringssignal. En si mu le ring 

med 50 gan ger 50 ki lo me ter er ikke dår li ge re 

enn en med 10 gan ger 10 ki lo me ter, si den 

klimaforandringssignalet i stor grad sty res av 

den glo ba le mo del len som bru kes som rand betin 

gel se og ikke av opp løs nin gen på mo del len. 

Fi gur 1: Da gens kli ma mo del ler hen ter sin for utsig 

bar het fra for and ring i jord sy ste mets ener gimeng 

de. De er der for ikke i stand til å for ut si klima 

for and rin ger over noen få tiår. På den ne ska la en 

er na tur li ge in ter ne va ria sjo ner, alt så va ria sjo ner i 

ut veks lin gen av ener gi mel lom hav og at mo sfæ re, 

tre ge va ria sjo ner i hav strøm mer og lig nen de, det 

vik tig ste. De er godt eg net til å si noe om sy ste matis 

ke for and rin ger på leng re tidsskalaer som 50 til 

100 år. 

Fi gur 2: Fi gu ren gir en skje ma tisk fram stil ling av 

hvor for klimasimuleringene for Nor ge spri ker ved forskjel 

li ge tids pe ri oder. Ver di ene er i pro sent av to talt 

sprik (merk at det to ta le spri ket er be ty de lig re du sert 

med ti den). For tids pe ri oder over 25 år er den stør ste 

kil den til sprik de glo ba le mo del le ne. Fi gu ren er basert 

på pub li ser te stu di er fra blant and re Sor te berg og 

Kvam stø, 2006, Deque,2007 m.fl. 


33

Flyt ter tors ken? 



Ja n E r i k S t i a n sS e n 

Fors ker, Hav forsk nings in sti tut tet 

(jan.erik.stiansen@imr.no) 

G e i r O d d J o hH a n sS e n 


C e cC i l i e Kva m m e 


S i g b j ø r n M e h l 


B j ø r n Å d l a n d s v i k 

Fag grup pe le der, 


R ö g n va l d u r 

H a n n e S S o n 

Pro fes sor, 

Nor ges Handelshøyskole 

N i l s A r n e 

e K e r hH o v d 

Post doc, Sam funns- og næ ringslivs 

forsk ning AS 

Fram ti di ge kli ma end rin ger kan på vir ke geo gra fisk for de ling av fis ke be stan de ne, og dermed 

også fis ke ri ene og den land ba ser te fis ke in du stri en. 

Tor sken i Ba rents ha vet – den nordøstarktiske torsken 

– har til alle ti der hatt stor be tyd ning for Nor ge. 

Skrei en, den de len av be stan den som vand rer til 

nor ske kys ten for å gyte, har på man ge må ter pre get 

bo set nings møns te ret langs kys ten. Hva vil skje med 

den ne fis ke be stan den hvis ha vet blir var me re? Vil 

den slut te å gyte i Lo fo ten? Vil den for flyt te seg til 

rus sisk sone? Hva skjer da med fangs ten? Vil Nor ge 

mis te sin del av kvo ten? Vil torsk frem de les lan des 

i Nor ge? NORKLIMA-pro sjek tet FishExChange 

vil bi dra med økt for stå el se rundt dis se pro blem stillin 

ge ne. 

Fis ke ri og kli ma va ria sjo ner er det som har størst 

inn virk ning på tors ke be stan den langs nor ske kysten. 

Hvor mye kli ma va ria sjo ner ale ne be tyr og hva 

slags e fek ter det te i fram ti den vil ha på øko sy stemet, 

vet vi imid ler tid ikke nok om. 

Tem pe ra tu ren i Ba rents ha vet 

Hav tem pe ra tu ren i Ba rents ha vet for ven tes å sti ge 

én til to gra der de nes te hund re åre ne. Nøy ak tig 

hvor stor tem pe ra tur øk nin gen vil bli, er usik kert, 

noe som skyl des både usik ker het i de glo ba le 

kli ma mo del le ne og at den fram ti di ge kon sen trasjo 

nen av driv hus gas se ne CO2 og me tan er ukjent 

(se artikkel forrige sider for mer om usikkerhet 

i klimamodeller). En spe si ell ut ford ring er at de 

glo ba le mo del le ne som ser ut til å gi bruk ba re 

sce na rio er på stor ska la, har pro ble mer med 

is dek ket i Ba rents ha vet. For å stu de re e fek ter på 

fis ke be stan de ne, tren ger vi kli ma mo del ler som har 

en fi ne re opp løs ning. Det te opp nås ved å bru ke en 

mer de tal jert, re gio nal hav mo dell som sty res av en 

glo bal mo dell. På fag språ ket kal les det te ned skale 

ring. Selv om de re gio na le mo del le ne gir egne 

re sul ta ter, er de av hen gi ge av de glo ba le mo del le ne, 

og ar ver der for noen av pro ble me ne fra dis se. I 

Ba rents ha vet er for mye is i kon troll kjø ring med 

da gens kli ma et spe si elt pro blem, noe som fø rer 

til at nedskaleringene i pro sjek tet FishExChange 

ikke har den øns ke de kva li tet over alt. Li ke vel gir 

nedskaleringene oss fram ti di ge kli ma sce na ri er 

med til strek ke lig opp løs ning til å stu de re rom li ge 

e fek ter på øko sy ste met. His to ris ke ob ser va sjo ner 

av tem pe ra tu ren i Ba rents ha vet bru kes også i prosjek 

tet. Det te in di ke rer hvor godt mo del le ne kla rer 

å gjen ska pe da gens kli ma, og bru kes dess uten til 

å stu de re hvor dan tors kens ut bre del se har va ri ert 

med tem pe ra tur for hol de ne fram til nå. 

Tor sken i øko sy ste met 

Tor sken i Ba rents ha vet er en av rundt 25 sto re 

be stan der av torsk i den nord li ge At lan te ren. 

Be stan den er i god for fat ning og er per i dag 

ver dens stør ste tors ke be stand. Gy te vand rin gen 

fore går på sen vin te ren til gy te om rå de ne langs 

nor ske kys ten fra Møre til Finn mark, med ho vedom 

rå de uten for Lo fo ten. Eg ge ne gy tes og klek kes 

i de frie vann mas se ne, og lar ve ne dri ver med havstrøm 

me ne til ba ke til Ba rents ha vet i lø pet av somme 

ren. Her le ver ung fis ken i de øvre vann mas ser 

en pe ri ode, før den sø ker ned mot bun nen i lø pet 

av høs ten og vin te ren. Res ten av li vet til brin ges 

ho ved sa ke lig nær bun nen, selv om tors ken kan 

bru ke mes te par ten av vann søy len i søk et ter mat. 

Tor sken er en er en nøkkelpredator i Ba rents ha vet, 

og blant de fem stør ste fis ke be stan de ne der, målt 

i bio mas se. Den er op por tu nis tisk og spi ser stort 

sett alt den får tak i, men inn sla get av fisk i di et ten 

øker med stør rel sen. Ge ne relt har stor torsk få 

fi en der, bort sett fra hval, sel og men nes ket. Li ten 

torsk er mer ut satt, og er byt te for man ge fis ke slag, 

in klu dert stor torsk. 

Tors kens ut bre del se 

Fle re stu di er har vist at ut bre del sen av fis ke be stander 

i ha vet på vir kes av tem pe ra tur for hold. I Nordsjø 

en har man ob ser vert en nord lig for flyt ning av 

fle re kom mer si elt vik ti ge be stan der og økt inn slag 

av mer var me kjæ re ar ter. Fisk er vek sel var me dyr, 

og tem pe ra tu ren i mil jø et på vir ker der for fy sio logis 

ke pro ses ser som for døy el se, vekst og mod ning 

di rek te. Det er imid ler tid en kraftig for enk ling 

å anta at ut bre del sen av fisk av gjø res av tem pera 

tu ren ale ne. Be stands stør rel se, lo ka li se ring av 

gy te om rå der, ut bre del se og over le vel se av yng re 

sta di er og til ste de væ rel se av byt te dyr og pre da to rer 

er and re vik ti ge fak to rer. 

34 


TORSKEFISKE. En temperaturøkning i havet på én 

til to grader over de neste 50 til 70 årene vil kunne 

endre betingelsene for fiskeflåten i Norge. 

Foto: Scanpix 


35

Fi gur 1: Kart over 

tors kens ut bre del ses- 

om rå de og vand rin ger. 

Plas se rin gen av tors kens gy te om rå der på vir kes 

av kli ma for hol de ne ved at de sen tra le gy te om råde 

ne flyt tes nord over med øken de tem pe ra tur. 

Det te kan få kon se kven ser for ut bre del sen av 

tors kens unge sta di er. Det før s te året har tors ken 

li ten evne til egen for flyt ning, og den trans por te res 

med de sto re hav strøm me ne til opp vekst om rå de ne 

i Ba rents ha vet. End rin ger i trans port møns ter, 

planktonmengde og predatorforekomst av gjør 

hvil ke om rå der tors ke yn ge len hav ner i og hvor 

FishExChange- Expected change 

in fisheries in the Ba rents Sea 

Pro sjek tet FishExChange skal eva lue re effek ten av kli ma end ring i Ba rents ha vet 

på for de ling av fis ke be stan der, i per spek tiv av na sjo na le om rå der. Pro sjek tet skal 

også eva lue re hva slags effekt det te vil ha på for de ling av fis ke kvo ter og øko nomis 

ke kon se kven ser for fis ke ri ene. 

Pro sjek tet er fi nan si ert av NORKLIMA, og lø per ut 2010. 

guns ti ge dis se er for over le vel se og der med ut bredel 

sen vi ob ser ve rer se ne re på året. End rin gen i de 

yng re sta die nes ut bre del ses om rå de kan for and re 

vekst be tin gel se ne, og så le des på vir ke tors kens størrel 

se ved al der. Re sul ta ter fra FishExChange in dike 

rer at tyng de punk tet i ung tors kens ut bre del se i 

Ba rents ha vet før s te le ve år har for flyt tet seg grad vis 

øst over i pe ri oden 1980 til i dag. 

Når tors ken blir eld re, vil den fore ta leng re 

se song vand rin ger for å bei te og gyte. Det er 

ut bre del sen av den sto re tors ken som er vik tig 

for fis ke ri næ rin gen, si den det ikke skal fis kes på 

små torsk. And re fak to rer vil nå spil le en vik ti ge re 

rol le for ut bre del sen, som for eks em pel hvil ke 

om rå der som har gode byttedyrforekomster og 

op ti mal tem pe ra tur for vekst og kjønns mod ning. 

Det tra di sjo nel le loddetorskfisket uten for kys ten 

av Finn mark ba se rer seg på umo den torsk på beite 

vand ring et ter gy te mo den lod de mot kys ten. På 

sam me måte som tors ken, vil byt te dy re ne kun ne 

end re ut bre del se i et var me re Barentshav. En vik tig 

opp ga ve i FishExChange blir å ana ly se re hvor dan 

ut bre del sen av byt te dyr på vir ker ut bre del se og 

vand rings møns ter hos den sto re tors ken. Hva skjer 

hvis lo ka li se rin gen av lod das bei teog gy te plas ser 

end rer seg med kli ma et? Vil tors ken da føl ge et ter? 

Virk ning på fis ke ri næ rin gen 

En tem pe ra tur øk ning i ha vet på én til to gra der 

over de nes te 50 til 70 åre ne vil kun ne end re 

be tin gel se ne for fis ke flå ten. For uten for and rin ger 

i fangs ten av kom mer si elt vik ti ge ar ter som torsk, 

hyse, sei, sild, mak rell og kol mu le, kan også endrin 

ger i be stan de nes ut bre del se få kon se kven ser. 

Der som be stan de ne trek ker len ger til havs, vil det 

bli leng re vei til fel tet. Fis ken må fan ges av stør re 

far tøy med stør re rek ke vid de, og drifs ut gifte ne 

vil øke. Det te kan føre til en drei ning mot stør re 

bå ter, og der med en stør re og ster ke re hav flå te og 

en svek ket kyst flå te. Kyst fis ker ne kan til en viss 

grad kom pen se re for at noen be stan der blir mind re 

til gjen ge li ge ved at de kan fan ge tid li ge re underbeskattede 

og nye ar ter. For and rin ger i fangs ten vil 

ha en di rek te føl ge for inn tek te ne, men sam menhen 

gen er kom pli sert et ter som pri sen på fisk også 

på vir kes av end ring i markedskvantum og kva li tet. 

End rin ger i fangst og ut bre del se kan også 

føre til end rin ger i landingsmønster og der med 

tilpassingskostnader i fis ke in du stri en. Noen le verings 

ste der kan bli over flø di ge mens and re kan bli 

vik ti ge re, noe som igjen vil kun ne på vir ke lo kal 

sys sel set ting. 

Ba sert på in for ma sjon om tid li ge re kli ma endrin 

ger og ut bre del se av fis ke be stan de ne, sam men 

med fangst, vil vi stu de re e fek ter på fis ke ri næ ringen. 

Sli ke vur de rin ger vil gi næ rin gen og myn dig 

36 


he te ne et bre de re grunn lag for å iverk set te even tuel 

le til tak i form av in ves te rin ger el ler re gu le rin ger. 

For valt ning og for de ling av kvo ter 

En ar beids grup pe i Det in ter na sjo na le havforsk 

nings rå det (ICES) vur de rer år lig til standen 

i tors ke be stan den. I til legg be reg nes uli ke 

fangstscenarier og det gis råd om uttaksgrenser. 

På grunn lag av det te fast set tes en de li ge na sjo na le 

kvo ter i Den blan de de norsk-rus sis ke fis ke ri kommi 

sjo nen, der ho ved de len av kvo ten for ti den de les 

likt mel lom Nor ge og Russ land. 

For de ling av kvo ter mel lom na sjo ner som 

de ler en fis ke be stand, av hen ger av be stan dens 

ut bre del se. Hvis ut bre del sen end res, kan det føre 

til at be stan den ikke len ger for de ler seg mel lom 

na sjo ne ne som da ek si ste ren de av ta ler ble inn gått. 

Pro sjek tet vil un der sø ke hvor dan for and rin ger 

i vand rings møns ter og ut bre del se kan for and re 

grunn la get for ek si ste ren de av ta ler for torsk og 

and re kom mer si elt vik ti ge fis ke be stan der i Ba rentsha 

vet. 

Vei en vi de re 

Sam spil let mel lom kli ma og fis ke be stan de ne er 

kom pli sert. Det fin nes noen di rek te kob lin ger, 

men flest in di rek te. Det er der for lite hen sikts messig 

å stu de re e fek ten på kun en art, som torsk, uten 

å ta hen syn til and re ar ter i øko sy ste met sam ti dig. 

Vi de re kom pli se res bil det av men nes ke lig ak ti vi tet. 

Fis ket er en sterk på virk nings fak tor sam men med 

de na tur li ge kli ma va ria sjo ne ne. 

E fek te ne av kli ma end rin ger på det fy sis ke 

mil jø et og fisk vil va rie re geo gra fisk og sam spil let 

mel lom tors ken og dens byt te dyr vil være av hen gig 

av rom lig over lapp. Det rom li ge as pek tet er der for 

spe si elt vik tig for FishExChange. Pro sjek tet har 

Fiskeri og klimavariasjoner er 

det som har størst innvirkning 

på torskebestanden langs 

norskekysten. 

ut vik let en rom lig da ta ba se for Ba rents ha vet som 

in ne hol der Havforskningsinstituttets data fra 

hyd ro gra fis ke må lin ger og mo del ler, fram ti di ge 

havklimascenarioer, ut bre del se av en rek ke fis ke arter 

ba sert på tokt da ta, samt geo gra fisk for de ling av 

fangs ter. Den ne da ta ba sen ut gjør na vet i pro sjek tet 

og dan ner grunn lag for ana ly ser på tvers av uli ke 

da ta ty per for å stu de re kli ma ets e fekt på fis kens 

ut bre del se. Re sul ta te ne av dis se ana ly se ne skal tas 

vi de re for å stu de re øko no mis ke e fek ter av kli maend 

ring. FishExChange har in gen mål set ting om å 

gi alle fa sit sva re ne, men pro sjek tet vil være et godt 

start sted for den ne type forsk ning med spe si elt 

fo kus på rom li ge va ria sjon. Den rom li ge da ta ba sen 

vil være et vik tig verk tøy for vi de re stu di er av kli ma 

-e fek ter på ha vets øko sy ste mer og sam fun net. 

Fi gur 2: His to ris ke tokt da ta for 

tem pe ra tur og fis ke ut bre del se 

i før s te kvar tal av 1987 (kaldt 

år, venst re side) og 1992 (varmt 

år, høy re side) pre sen tert i 

FishExChange da ta ba sens 25x25 

km ru te nett. De øver ste kar te ne 

vi ser gjen nom snitt lig tem pera 

tur (°C) i et 50 m bunn lag. De 

ne der ste vi ser tett het (an tall 

fisk per 1,5 nau tis ke mil tau et 

dis tan se) av torsk stør re enn 45 

cm, ba sert på trål fangs ter. Masse 

sen ter for fis ke ut bre del sen er 

il lust rert med rød stjer ne. 


37


Mindre luftforurensing 

varmer opp Arktis 

Stør ste de len av opp var min gen i Ark tis kan skyl des end re de par tik kel ut slipp. 


Pro fes sor, CI CE RO Sen ter for 



LUFTFORURENSING. 

Mindre luftforurensing 

kan være årsaken 

til mesteparten 

den siste tids observerte 

oppvarming i 

Arktis. 


Det har len ge vært kjent at par tik ler i at mo sfæ ren 

på vir ker kli ma et. Par tik ler kan ha både en opp varmen 

de og av kjø len de e fekt. Ny forsk ning vi ser at 

end re de partikkelkonsentrasjoner har hatt sær lig stor 

be tyd ning for tem pe ra tur øk nin gen i nord om rå de ne. 

De fles te par tik ler har en av kjø len de virk ning, 

sul fat par tik ler er de vik tig ste av dis se. Karbonrike 

par tik ler kan for enk let de les i to grup per. Sot partik 

ler (black carbon) vil ab sor be re inn kom men de 

strå ling og der for vir ke opp var men de, mens par tikler 

med mye or ga nisk kar bon vir ker av kjø len de. 

Shindell og Faluvegi har stu dert hvor føl somt 

kli ma et i uli ke re gio ner er for end rin ger i kon sentra 

sjo nen av CO2, par tik ler og ozon. De be nyt tet 

en kli ma mo dell der hav og at mo sfæ re er sett i sammen 

heng. De ser på fire re gio ner: tro pe ne (28°S 

– 28°N), mid le re nord li ge bred de gra der (28°N 

– 60°N), nord om rå de ne (60°N – 90°N) og sør li ge 

halv ku le uten om tro pe ne (28°S – 90°S). Tem pe ratur 

ut vik lin gen si den slut ten av 1800-tal let er noe 

ulik i dis se om rå de ne. Spe si elt skil ler nord om rå det 

seg ut med en bred topp rundt 1940 (rik tig nok 

med la ve re tem pe ra tur enn de sis te åre ne) og et 

ty de lig mi ni mum rundt 1970. 

Steds av hen gig het 

Ikke uven tet fin ner fors ker ne at bort sett fra i trope 

ne, av hen ger de re gio na le tem pe ra tur end rin ge ne i 

stor grad av hvor ut slip pe ne av par tik ler, og dan nel se 

av ozon, fin ner sted. I nord om rå de ne (nord for 

Os los bred de grad) vil for eks em pel tem pe ra tu ren 

avta be ty de lig med øken de kon sen tra sjo nen av sulfat 

par tik ler i hele om rå det nord for 28°N (nord for 

Gran Canarias bred de grad). Øken de kon sen tra sjon 

av sot par tik ler i om rå det 28°N – 60°N vil øke tempe 

ra tu ren nord for 60°N, mens øken de kon sen trasjon 

nord for 60°N noe over ras ken de sen ker tem pera 

tu ren lo kalt iføl ge be reg nin ge ne. Det te for kla res 

med at mind re var me vil strøm me til pol om rå det. 

Som en sjekk på om mo dell re sul ta te ne er ri meli 

ge, re kon stru erer Shindell og Faluvegi ut slipp av 

par tik ler i de fire re gio ne ne nevnt over ved også å 

an ven de ob ser vert tem pe ra tur. Dis se re kon struksjo 

ne ne stem mer i gro ve trekk med his to ris ke 

utslippsestimater. 

Fort satt stor usik ker het 

Shindell og Faluvegi fin ner at av den ob ser ver te 

øk nin gen i tem pe ra tu ren i Ark tis fra 1976 til 2007 

på 1,48 ± 0,28 °C kan 1,09 ± 0,8 °C til skri ves endrin 

ger i partikkelkonsentrasjonen, sær lig mind re 

ut slipp av sul fat par tik ler i Eu ro pa og Nord-Ameri 

ka og stør re sot ut slipp i Asia. Usik ker he ten 

er imid ler tid stor. Virk nin ge ne av par tik ler er 

fort satt ikke godt kjent (jf. Myh re 2009). Vi de re er 

re sul ta te ne til Shindell og Faluvegi av hen gig av at 

kli ma mo del len de be nyt ter re pro du se rer na tur li ge 

kli ma sving nin ger ri me lig godt. Det er langt fra sikkert 

at det te hol der i alle om rå der (se Keenlyside, 

2009; Seip, 2009). Keenlyside sier i en kom men tar 

at partikkelefekten kan være fra en me get li ten 

av kjø ling til nes ten å opp veie opp var min gen fra 

CO2 i for ri ge år hund ret. 

Ar bei det til Shindell og Faluvegi er et in ter es sant 

bi drag til å an slå de uli ke sto fe nes kli ma virk nin ger 

i for skjel li ge re gio ner. Det er imid ler tid vik tig at lignen 

de stu di er gjø res med fle re kli ma mo del ler, og at 

usik ker he ten i kli ma e fek ten av par tik ler re du se res. 

Re fe ran ser 

• N. Keenlyside, Clean air po li cy and arc tic warming. Na tu re 

Geoscience, 2 (2009) 243-244. 

• G. Myh re, Consistency between satellite-derived and 

modeled es ti ma tets of the di rect aero sol efect. Scien ce, 325 

(2009) 187 – 190. 

• H.M. Seip, Na tur lig end ring i kli ma til stan den, Kli ma 3-2009 

• D. Shindell and G. Faluvegi, Climate response to re gio nal 

radiative forcing du ring the twentieth cen tu ry. Na tu re 

Geoscience, 2 (2009) 294-300. 

38 


Økt sann syn lig het for 

kraf tig ned bør 


En ny me to de, som be reg ner lo ka le ned bør sta tis tikk, an ty der mer kraf tig 24-ti mers ned bør i 

fram ti den på grunn av den glo ba le opp var min gen. En for kla ring til mer kraf tig ned bør er at 

høy ere tem pe ra tu rer gir økt for damp ning, som igjen set ter fart i det hyd ro lo gis ke krets lø pet. 

R a s mus B e n e S Ta d 



Den nye me to den be reg ner for men for den 

sta tis tis ke nedbørsfordelingen, og set ter den i 

sam men heng med and re lo ka le for hold. I tillegg 

bru ker den havnivåtrykk for å skil le mellom 

sol skinn og regn da ger, samt gi et es ti mat 

for ned bør meng de. Et fram skritt er at den nye 

me to den også gjør det mu lig å lage et rea lis tisk 

an slag for hvor dan eks tre me nedbørshendelser 

vil end re seg i fram ti den. 

Eks tre me nedbørsepisoder er van ske lig 

å mo del le re for di de inn tre fer sjel dent og 

ure gel mes sig, i til legg til at eks tre me ver di er 

også kan gjø re det van ske lig for in stru mente 

ne å måle ver di ene nøy ak tig (spe si elt hvis 

nedbørmåleren blir tatt av flom). Tra di sjo nelt 

har det der for vært van ske lig å si noe om an tall 

eks tre me hen del ser har end ret seg el ler holdt 

seg sta bilt. 

En fram skriv ning av tren der ty der på at mer 

eks tre me for hold sann syn lig vis vil øke ras ke re 

enn mer mo de ra te for hold. 

De nye re sul ta te ne er også ba sert på nye re 

be reg nin ger og et stør re ut valg kli ma mo del ler 

enn de eld re re sul ta te ne fra re gio na le kli mamo 

del ler. De er også ba sert på en me to dikk 

som er helt uav hen gig av eld re be reg nin ger 

med re gio na le kli ma mo del ler (ofe om talt som 

RCM, re gio nal climate mo dels på fag språ ket). 

Når uli ke og uav hen gi ge me to der gir over ensstem 

men de svar, har man stør re til tro til at 

re sul ta te ne er rea lis tis ke. 

VIL LE RE. Opp var min gen 

set ter fart i det hyd rolo 

gis ke krets lø pet. 

Foto: Colourbox 

Re fe ran se 

• Be ne stad, R.E. (2009). Downscaling Precipitation 

Extremes: Correction of Ana log Mo dels through PDF 

Predictions, Theoretical & Applied Climatology, DOI: 

10.1007/s00704-009-0158-1 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

2008 


0,49 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

44,2Mt 

Navn: Siri Hat len 

Stilling: Ad mi ni stre ren de di rek tør ved Oslo 

uni ver si tets sy ke hus og le der av 

sty rings grup pen for Klima21 

På baksiden 

Siri Hat len le der re gje rin gens stra te gis ke fo rum for kli ma forsk ning. Hen nes 

råd er å vi de re fø re og styr ke kli ma forsk nin gen gjen nom lang sik ti ge og 

for ut sig ba re be vilg nin ger. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

2006 

30,7 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 


O 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

C 

10 


Norge. 2008-2009. 

11 

12 

1 

2 

3 

4 

Måned 




5 

6 

7 

8 

9 

Hva er den stør ste kli ma utford 

rin gen? 

– Det er å få ver dens le de re til å gå fra ord til 

hand ling før det er for sent! 

Hva er de vik tig ste ube svar te 

spørs må le ne som kli ma forsknin 

gen må ta tak i? 

– Hva skjer med CO2-opp tak i ha vet og på 

land i et var me re kli ma? Hvor varmt blir det på 

slut ten av det te år hund ret? Hvil ke øko lo gis ke 

el ler bio lo gi ske ters kel ver di er over skri des og får 

al vor li ge kon se kven ser for dyreog plan te liv i 

et var me re kli ma? Hvor dan vil ut vik lings lands 

sår bar het av hjel pes av de rike lan de ne i et kli ma 

i for and ring? Og hvor for tas det ikke nød vendi 

ge be slut nin ger når vi har så mye kunn skap? 

Hvor dan skal dere over be vi se 

re gje rin gen om at kli ma forsknin 

gen må styr kes med 300 

mil li oner i 2010? 

– Det ar bei det er alt star tet gjen nom at 

Klima21 har sendt brev til re gje rin gen for ut 

for bud sjett be hand lin gen med kla re an be fa linger 

om styr king av pri ori ter te om rå der. Man 

har dår lig tid og det trengs mer kunn skap på 

vik ti ge om rå der. Nor ge har frem ra gen de forsknings 

mil jø er, og kli ma ut ford rin ge ne kan bare 

lø ses med et stort inn slag av forsk ning. Ek si steren 

de mil jø er må sik res vi de re fø ring og styr kes, 

og det må etab le res nye ini tia ti ver in nen samfunns 

fag lig og kli ma po li tisk forsk ning for å gi 

sam fun net svar på de spørs mål de stil ler og vil 

stil le når kli ma et for and rer seg. Vi vil ar gu mente 

re for at det te er nød ven dig for å sik re en god 

og bæ re kraftig sam funns ut vik ling. 

Hvor dan kan vi sik re at 

kunn skap om kli ma når 

ut til be slut nings ta ke re? 

– Vi må etab le re are na er hvor be slut nings take 

re, for valt ning, fors ke re og øv ri ge ak tø rer 

mø tes jevn lig med tema rundt kli ma og kli mafor 

and rin ger. Sty rings grup pen i Klima21 har 

nett opp en slik bred sam men set ning som gjør 

den svært in ter es sant å lede, og som gir tyng de 

til de an be fa lin ger vi kom mer med. 


– Ikke vent på at alle and re skal gjø re noe, ta 

an svar selv. Plukk de lavt hen gen de fruk te ne 

når det gjel der ener gi e fek ti vi se ring. Det te vil i 

nes te om gang gi per ma nen te ge vins ter når det 

gjel der ut slipps re duk sjo ner. 


– Hvis vi ikke hand ler i tide, fryk ter jeg framti 

den for våre barn og de nes te ge ne ra sjo ner. 

Tid li ge re ge ne ra sjo ner har hatt fo kus på å 

over le ve re sin gård el ler sin be drif til nes te 

ge ne ra sjon i bed re stand enn den var da de selv 

over tok. Slik bør vi ten ke når det gjel der hvordan 

vi over le ve rer jor dens til stand til de nes te 

ge ne ra sjo ner, og da har vi dår lig tid. 

Jo runn Gran

6 09 


Hva skjer i København? 

På veg mot nullutsleppshus? 

Norklima: Klimaendringer påvirker 

økosystemer på Svalbard

Innhold 

4 

10 

LEDER: Den gode viljen 3 

Hva skjer i København? 4 

Fram ti da til den grøne ut vik lings me ka nis men 8 

Fol ke pa nel ga am bi si øse kli ma råd 10 

Folkepanelets topp tre kli ma råd 11 

På veg mot nullutsleppshus? 12 

Mind re ut slipps re duk sjon fra regnskogstiltak 15 

Bio driv stoff ga økte mat va re pri ser 16 

Kli ma end rin ger tæ rer på byg nin ger 18 

Tropeværet på vir kes av små end rin ger i sola 20 

Kli ma for klart - rett og slett 21 

In gen fi as ko i Kø ben havn – ennå 22 

Kli ma skep sis? 23 

Effek tiv hold nings på virk ning 24 

RENERGI 

Hvor dan ta mil jø venn li ge transportvalg 26 

26 


Man ge fag sam men for kli ma et 28 

Kongs fjor den på Sval bard – for bi tippepunktet 30 

Kli ma end rin ger kan gi kraft eks port fra Nor ge 31 

For su ring på vist i ha ve ne rundt Nor ge 33 

Kli ma end rin gene på virk er øko sy ste mer på Sval bard 34 

Mo del le ring av hav kli ma i Ba rents ha vet 37 

So las rol le over dre vet 39 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

34 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.uio.no

Leder 

Klima | 6 - 2009 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 

Jorunn Gran 


RENERGI 







Magne Lystad 

Formgivning: 


Forsidefoto: Stockexpert 


23. november 2009 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.350 



Den gode vil jen 

Vi vil, vi vil, men får det ikke til. Nå er det en de lig fast slått: Det blir in gen ju ri disk og fol ke rettslig 

bin den de kli ma av ta le i Kø ben havn. Den sis te spi ke ren i den kis ta ble slått inn av den dan ske 

stats mi nis te ren Lars Lø kke Ras mus sen søn dag 15. no vem ber i Sin ga po re. Mens han spis te en 

rask fro kost med den ame ri kan ske pre si den ten Ba rack Oba ma og and re stats le de re i Asia Pa ci fic 

Economic Cooperation (APEC), la Ras mus sen fram en al ter na tiv to trinns mo dell for det vi de re 

ar bei det med en kli ma av ta le. Kø ben havn-mø tet blir før s te steg i den ne pro ses sen. Det bes te 

vi kan håpe på er en po li tisk av ta le på det te mø tet. Der et ter vil det blir et nytt møte i lø pet av 

2010, mu li gens i Bonn i Tysk land i juni, el ler på det nes te kli ma topp mø tet i Mexi co i de sem ber. 

Det te gir blant an net Oba ma litt mer tid til å få på plass en kli ma lov i USA, og red der mu li gens 

Dan mark fra å sit te igjen med overskriften: 

«Kli ma fi as ko i Kø ben havn». 

Di rek tør Pål Prest rud be ly ser di lemma 

ene i sin ak tu el le kom men tar i det te 

num me ret av Kli ma. 

Nor ges sje for hand ler og stats råd 

Han ne Bjurstrøm ut tal te ny lig at det 

er stor vil je til å få til en av ta le, men at 

vi har kom met for kort si den Bali-møtet 

til å få den på plass nå. Hun pe ker 

på to sto re spørs mål som må drøftes i 

Det er ven tet 20.000 

men nes ker til Kø ben havnmø 

tet: de le ga ter, by rå kra ter, 

po li ti ke re, fors ke re, næ ringslivs 

folk, ak ti vis ter og tu ris ter. 

Kø ben havn: Hvor dypt vi skal kut te – og det gjel der både de rike lan de ne og ut vik lings land – og 

hvor dan vi skal fi nan si ere ut slipps re duk sjo ner og til pas ning i fat ti ge land. Du kan lese mer om 

dis se spørs må le ne i det te num me ret av Kli ma i ar tik ke len til dok tor grads sti pen diat An dre as 

Tjerns hau gen ved CI CE RO. 

Det 15. parts mø tet til Kli ma kon ven sjo nen (UNFCCC) har blitt haus set opp som sis te 

mu lig het for å nå må let om å be gren se tem pe ra tur stig nin gen glo balt til to gra der cel si us. Det 

har vært fle re ak sjo ner i for kant, se nest i på formøtet i Bar ce lo na hvor de af ri kan ske lan de ne 

mar sjer te ut i flokk, og der kli ma ak ti vis ter ring te med vek ker klok ker for å vars le at ti den er 

knapp. Vi har også hørt om ak ti vis ter som mo bi li se rer for å stor me Bel la-kon fe ran se sen te ret der 

for hand lin ge ne skal fin ne sted. 

Det er ven tet 20.000 men nes ker til Kø ben havn-mø tet: de le ga ter, by rå kra ter, po li ti ke re, forske 

re, næ rings livs folk, ak ti vis ter og tu ris ter. Det er litt av en sir kus ma ne sje der rol le ne er for delt 

og kjent. Men selv den gode vil jen kan ikke veie opp for sku fel sen man ge nå kjen ner. Li ke vel må 

vi se po si tivt på Kø ben havn-mø tet som en enorm læ rings- og formidlingsarena. En 

ma ne sje der man ge har en rol le å spil le, og der klov ne ne vil være 

både sørg mo di ge og gla de. 







Hvor mye skal utslippene av klimagasser kuttes fram mot 2020? Og hvor mye penger skal overføres 

til fattige land for å finansiere klimatiltak? Det blir hovedspørsmål når utsendinger fra hele 

verden møtes til klimaforhandlinger i København. 

A n d r e a s 

T j e r n s h au g e n 

Forsker, 



På forsiden 

Under klimatoppmøtet 7.-18. desember 

i København skal tusenvis av delegater, 

byråkrater, politikere, forskere, næringslivsfolk 

og aktivister gjøre sitt for å påvirke 

forhandlingsresultatet mot en ny global 

klimaavtale. 

I løpet av høsten har forhandlerne senket ambisjonsnivået 

foran København-møtet. Partsmøtet til 

Klimakonvensjonen 7.-18. desember kommer ikke 

til å vedta noen ny folkerettslig bindende avtale 

som opprinnelig planlagt. I stedet sikter man mot 

å gjøre politiske prinsippvedtak som grunnlag for 

en framtidig avtale. Noen håper en bindende avtale 

deretter kan vedtas allerede til neste år. Hastverket 

skyldes blant annet at de eksisterende kravene i 

Kyoto-protokollen bare gjelder ut 2012. 

Hva slags avtale? 

Fram mot Kø ben havn-mø tet har det på gått to 

pa ral lel le for hand lings pro ses ser. 

Den ene hand ler om opp da te ring av Kyo topro 

to kol len med nye krav for pe ri oden et ter 2012. 

Her del tar ikke USA, si den de ikke har ra ti fi sert 

Kyo to-pro to kol len. Den and re for hand lings proses 

sen hand ler mer ge ne relt om for ster ket sam arbeid 

mot kli ma pro ble met in nen for ram me ne av 

Kli ma kon ven sjo nen fra 1992, som også USA er 

part til. Ak ku rat hva slags av ta le som til slutt blir 

re sul ta tet er fort satt uklart. EU øns ker å be hol de 

mest mu lig av Kyo to-pro to kol lens prin sip per i en 

ny fel les av ta le som også om fat ter USA. Ame ri kaner 

ne øns ker på sin side å star te med blan ke ark. 

Fle re av ut vik lings lan de ne har tatt til orde for å 

for nye Kyo to-pro to kol len selv hvis ame ri ka ner ne 



På veg mot nullutsleppshus? 

Norklima: Klimaendringer påvirker 

økosystemer på Svalbard 

6 09 

fort satt blir stå en de uten for – og om nød ven dig 

etab le re to pa ral lel le av ta ler. 

Vanskelig for Obama 

En viktig grunn til at det er umulig å komme i 

mål med en bindende avtale i København finnes i 

USA. President Barack Obama gikk til valg på økte 

ambisjoner i klimapolitikken, men Kongressen 

kommer ikke i mål med behandlingen av en ny 

klimalov før København-møtet. Det skjer tidligst 

i 2010. Dermed er det foreløpig vanskelig for 

Obama-administrasjonen å forplikte seg på den 

internasjonale arenaen. Kyoto-protokollen blir 

gjennomført uten deltakelse fra USA, men dette er 

lite tilfredsstillende både fordi USA står for en stor 

del av verdens utslipp, og fordi andre land oppfatter 

det som urettferdig at ikke stormakten USA skal 

ta sin del av byrden. Men selv om USA kommer 

sterkere på banen til neste år vil det fortsatt være 

krevende å komme til enighet om en ny internasjonal 

avtale. Klimaforhandlingene preges av sterke og 

vedvarende interessemotsetninger mellom landene, 

og uenighet om prinsippene for samarbeidet. 

Hvor mye skal utslippene kuttes? 

Klimakonvensjonen fra 1992, som er rammeverket 

for de internasjonale klimaforhandlingene, slår fast 

at målet er å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer. 

Nøyaktig hvor store utslippene kan bli 

før det er uakseptabelt farlig finnes det forskjellige 

oppfatninger om. EU, Norge og mer enn hundre 

andre land har sluttet seg til et mål om å begrense 

den menneskeskapte oppvarmingen av planeten til 

to grader Celsius. Temperaturen har allerede steget 

med anslagsvis 0,7 grader siden førindustriell tid. 

Siden CO 2 

som allerede er sluppet ut vil virke på 

klimaet i lang tid framover er togradersmålet svært 

krevende. Foreløpig stiger verdens utslipp, og den 

trenden må snus i løpet av ganske få år om det skal 

være utsikt til å nå togradersmålet. 

Å begrense oppvarmingen av jorda til to grader 

med rimelig sikkerhet, vil videre kreve krafige 

4 


KØBENHAVN-PROTOKOLLEN? Danmarks 

energiog miljøminister Connie Hedegaard 

er vert for klimaforhandlingene i København. 

Hun har jobbet hardt for å få til en Københavnprotokoll 

som skal avløse Kyoto-protokollen, 

men vil trolig ikke lykkes å komme helt i mål 

med arbeidet. 

Foto: Scanpix 


5


kutt i de globale utslippene i løpet av noen tiår. 

For året 2050 har en rekke land foreslått globale 

utslippsmål som er fra 50 til 85 prosent lavere enn 

utslippsnivået i 1990. For landene som i dag regnes 

som industriland diskuteres mål som er 80-95 

prosent lavere enn utslippene i 1990. Langt fra alle 

tror såpass dype utslippskutt er realistiske, men de 

er sannsynligvis nødvendige for å stabilisere jordas 

klima i nærheten av togradersmålet. Samtidig er så 

langsiktige mål i praksis lite forpliktende. I 2050 

vil de fleste av dagens statsledere være døde. 

Mål for 2020 

Ikke overraskende er det vanskeligere å få landene 

til å forplikte seg på kortere sikt. I diskusjonene 

fram mot København-møtet har mange av industrilandene 

oppgitt hvor store utslippsreduksjoner 

de selv er villige til å forplikte seg til for året 

2020. Summerer man disse løfene, sammen med 

utslippsmålene som nå diskuteres i Kongressen 

i USA, ligger det an til reduksjoner på 10-17 

prosent fra industrilandene i forhold til utslippene 

i 1990. FNs klimapanel (IPCC) har antydet at 

industrilandene samlet må belage seg på rundt 

25-40 prosent kutt i utslippene innen 2020 hvis 

togradersmålet skal være innen rekkevidde. 

Det må legges til at flere av detaljene i regelverket 

for en ny klimaavtale kan påvirke hvor mye 

landene faktisk må kutte utslippene. For eksempel 

vil Russland og andre tidligere østblokkland sitte 

igjen med et stort overskudd av utslippskvoter 

etter den første forpliktelsesperioden i Kyotoprotokollen 

(2008-2012). De krever å få overføre 

disse utslippstillatelsene så de er gyldige også i en 

ny klimaavtale, slik at de kan selges til andre industriland. 

Dette kan svekke virkningen av utslippsforpliktelsene 

i en ny klimaavtale betydelig. 

Krav til u-landene? 

Blant de mest betente forhandlingstemaene er 

spørsmålet om eventuelle krav til utslippsreduksjon 

i utviklingsland. Både Klimakonvensjonen og 

Kyoto-protokollen fra 1997 skiller klart mellom 

forpliktelsene til industriland og de øvrige landene 

som regnes som utviklingsland. De sistnevnte har 

ikke tallfestede utslippskrav i Kyoto-protokollen. 

Dette er begrunnet med at industrilandene allerede 

har sluppet ut store mengder av klimagasser, 

at de har høye utslipp per innbygger, og at de har 

råd til å betale for klimatiltak. Men på den annen 

side: Hvis utslippsveksten i land som Kina og India 

får fortsette uhindret, er det svært dårlig sjanse for 

å nå togradersmålet. 

Et vedlegg til Klimakonvensjonen definerer 

hvilke land som behandles som industriland. 

Disse spenner fra rike land som Norge og USA, 

til tidligere østblokkland med betydelig lavere 

inntektsnivå. De såkalte utviklingslandene er en 

enda mer sammensatt gruppe og rommer alt fra 

lutfattige afrikanske stater med minimale utslipp 

og stor sårbarhet for klimaendringer, til den økonomiske 

giganten Kina og oljerike Saudi-Arabia. 

Med krafig økonomisk vekst i noen av utviklingslandene 

blir et skarpt skille mellom industriland 

og utviklingsland stadig mer problematisk. Kina 

rykket nylig opp som landet med de største sam 

6 


FINANSIERING. 

Et hovedkrav fra 

utviklingslandene er 

finansiering fra de 

rike landene – både 

av tiltak mot utslipp 

og tilpasning til de 

klimaendringene 

som ikke kan unngås. 

Bildet er fra en 

markering under mellomforhandlingene 

i 

Bangkok tidligere i år. 

Foto: IISD 


lede utslippene av klimagasser, foran USA. Spesielt 

USA – hvor mange er bekymret for industriflukt 

til land som Kina og India – presser på for at også 

disse landene skal forplikte seg til utslippskutt i en 

ny klimaavtale. 

U-landsgruppen G77 motsetter seg foreløpig 

ethvert forsøk på å utvide diskusjonen om utslippskrav 

til andre enn de rike landene. De påpeker at 

industrilandene fortsatt har langt høyere utslipp 

per innbygger, og mye av det historiske ansvaret for 

utslipp av klimagasser. Det pågår likevel en diskusjon 

om hvordan man kan stimulere til «Nationally 

Appropriate Mitigation Actions» (NAMA), 

altså passende nasjonale tiltak for utslippsbegrensning, 

også i utviklingsland. 

Penger på bordet? 

Det andre store spørsmålet ved siden av utslippsmål 

er penger. Et hovedkrav fra utviklingslandene er 

finansiering fra de rike landene – både av tiltak mot 

utslipp og tilpasning til de klimaendringene som 

ikke kan unngås. Det verserer svært ulike anslag for 

behovet for slik finansiering. FNs klimasekretariat 

(UNFCCC) har antydet 250 milliarder amerikanske 

dollar årlig i 2020. EU opererer med et lavere 

anslag på 100 milliarder euro (ca. 150 milliarder 

amerikanske dollar) i 2020 for slike kostnader. EU 

ser for seg at 22-50 milliarder euro av dette skal 

dekkes gjennom bevilgninger fra de rikere landene. 

Organiseringen av slik finansieringen er også 

omstridt. Norge har foreslått at noen av utslippstillatelsene 

i en ny klimaavtale kan auksjoneres av FN 

i stedet for å deles ut gratis til landene. Inntektene 

kan gå til et fond som finansierer klimatiltak i 

utviklingsland. Andre legger vekt på bevilgninger 

over statsbudsjettene – enten etter hva hvert enkelt 

land selv vurderer som rimelig, eller etter forskjellige 

fordelingsnøkler basert på faktorer som betalingsevne 

og historisk bidrag til klimaproblemet. 

Det er også uenighet om hvordan slike midler 

skal styres – gjennom et fond underlagt FN, eller 

gjennom eksisterende finansieringsorganer som 

Verdensbanken. 

Skog, skip og fly 

En rekke andre viktige spørsmål er på bordet i 

København. Det gjelder for eksempel forslag 

om å ta nye utslippskilder inn i avtaleverket. EU 

har vært en pådriver for å regulere utslippene fra 

internasjonal luffart og skipstrafikk. Norge har 

engasjert seg spesielt i å lage ordninger for å unngå 

utslipp av klimagasser ved å forhindre avskoging i 


Framtiden til den såkalte Grønne utviklingsmekanismen 

(CDM) i Kyoto-protokollen er et annet 

viktig spørsmål. Det foreligger en rekke forslag om 

reformer i denne omstridte ordningen hvor investorene 

bak godkjente klimaprosjekter i utviklingsland 

belønnes med ekstra utslippstillatelser som kan 

brukes til å oppfylle industrilandenes forpliktelser. 

Spørsmålet om hvorvidt prosjekter for CO 2 

-fangst 

og lagring (CCS) i utviklingsland skal godkjennes 

som CDM-prosjekter vil også bli diskutert. 

Følg CICERO i København på: 

www.cicero.uio.no/cop15/ 


7

Fram ti da til den grøne 

ut vik lings me ka nis men 

Fram ti da til den grøne ut vik lings me ka nis men (CDM) er eit av dei vik ti ge spørsmåla i 

klimaforhandlingane. CDM har på man ge måtar blitt ein suk sess, med nes ten 5.000 

re gist rer te pro sjekt i om lag 80 land. Men me ka nis men står over for sto re utfordringar. 

A s b j ø r n To rvaA n g e r 

forskar, CI CE RO Sen ter for 

klimaforsking 


Ut gangs punk tet for den grøne ut vik lings me ka nismen 

var eit for slag om eit glo balt fond som Bra sil la 

fram un der forhandlingane om Kyo to-pro to kol len 

på 90-ta let. I lø pet av forhandlingane fekk CDMme 

ka nis men den utforminga han har i dag. Eit 

eks em pel på eit CDM-pro sjekt er at eit rikt land 

be ta ler for ut byg ging av an legg for vind kraf i eit 

ut vik lings land, der som al ter na ti vet var å pro du se re 

straum ved hjelp av eit kolfyrt kraf verk. Det te kan 

vere eit kli ma til tak som er langt billegare for det rike 

lan det enn til tak heime, og det rike lan det får såkalla 

karbonkredittar (eng: certified emission reductions) 

slik at det kan gjere fær re kli ma til tak heime. 

Kandidatar til CDM-pro sjekt må gå igjen nom 

ein omfattande god kjen nings pro sess. Hovudtrinna 

er va li de ring, re gist re ring, overvaking, ve ri fi ka sjon, 

ser ti fi se ring, og til sist ut skri ving av kredittar. Det er 

oppretta eit CDM-sty re som skal over va ke me kanis 

men og god kjen ne metodar for å rekne ut kor 

sto re utsleppskutta blir. Pro se dy ren for god kjen ning 

av CDM-pro sjekt er kom pli sert og tek lang tid. 

Avskoging 

Nye drivstoff 

Energieffektivisering 

CH4-reduksjonar 

og sement- og 

kolproduksjon 

Fornybar energi 

Reduksjon av 

HFK og N2O 

VEKST. Fi gu ren vi ser veks ten i CDM-kredittar og for de ling på sektorar. 

Kjelde: UNEP Risø CDM and JI Pi pe li nes. 

Sta tus for CDM 

Ifølgje Kyo to-pro to kol len kun ne CDM-pro sjekt 

star te opp alt i år 2000, men dei fyrs te åra skjed de 

det lite, jamfør fi gu ren.. Et ter 2005 har det vore ein 

kraftig vekst i ta let på kredittar frå CDM. Fi gu ren 

vi ser også at vedvarande ener gi pro sjekt har blitt 

den stør ste ka te go ri en, følgd av in du stri- og landbruks 

pro sjekt som re du se rer utsleppa av hydrofluorkarbonar 

(HFC) og lyst gass (N 2 

O), der et ter 

pro sjekt i se ment in du stri en og i kolgruver. 

Dei viktigaste seljarane av CDM-pro sjekt er 

Kina, In dia, Sør-Ko rea og Bra sil. Dei stør ste kjøparane 

er Stor bri tan nia, Sveits, Ne der land og Ja pan. 

Erfaringar med CDM 

CDM har vore med på å opp ret te ein glo bal marknad 

for til tak for å re du se re utsleppa av klimagassar. 

Me ka nis men har sett eit søkjelys på dei billegaste 

tiltaka i ut vik lings land. Et ter ein for sik tig start har 

me ka nis men fått ein vesentleg del av den glo ba le 

mark na den for han del med klimakvotar og klimakredittar, 

sjølv om den eu ro pe is ke kvotemarknaden 

har stør re omsetjing. Pri sen på CDM-kredittane 

var len ge lågare enn på eu ro pe is ke kvotar, men ligg 

no om lag på same nivå. 

Over tid har ein del pro ble ma tis ke si der ved 

CDM kom me tydeleg fram. Det te gjeld vanskar 

med å sik re at utsleppskutta er re el le, og at prosjekta 

støttar berekrafig ut vik ling og tek no lo gi over fø ring. 

Vidare er man ge frust rer te over den lan ge og kompli 

ser te god kjen nings pro ses sen for CDM-pro sjekt, 

som aukar kost na den og gjer at nokre po ten si el le 

kredittar går tapt. Det er også uhel dig at CDM 

stort sett fore går i nokre få stør re ut vik lings land, 

me dan Af ri ka nes ten står på si de lin ja. 

Fun da men ta le utfordringar 

CDM skal kom pen se re for ut slepp i in du stri land, 

og er der med ein type «ofsets». Difor er det 

avgjerande at prosjekta kjem i til legg og le ve rer 

nye kutt i utsleppa av klimagassar, el les kan fak 

8 


GRØN KRAFT. Ei sørafrikansk kvinne installerer 

ein solvarmar på eit hustak i Kuyasa 

nær Cape Town i Sør-Afrika. Prosjektet er 

støtta gjennom den grøne utviklingsmekanismen 

som skal finansiere klimaprosjekt i 


Foto: Scanpix 

tisk glo ba le ut slepp sti ge. Eit in du stri land som 

er kjøpar er mest in ter es sert i bil le ge «ofsets». 

Ut vik lings land som er verts land for CDM legg 

ofast vekt på at prosjekta skal frem me over fø ring 

av nye teknologiar og ka pa si tet til å bru ke des se, 

samt fris ke pengar til fi nan sie ring av klimagasskutt 

og til pas sing til klimaendringar. 

Det er vanskeleg å sik re seg at CDM-pro sjekt 

fø rer til re el le utsleppskutt. . In gen kjen ner sik kert 

kva som vil le blitt si tua sjo nen der som pro sjek tet 

ikkje vart gjen nom ført, og det vil vere i prosjektutviklaren 

og kjøparen si in ter es se å over dri ve utsleppsefekten 

av pro sjek tet. Der som pro sjek tet er lønsamt 

utan CDM-fi nan sie ring skal det hel ler ikkje 

godkjennast, og det te kan vere vanskeleg å kon trolle 

re. Sjølv om kon trol len er streng vil difor ein del 

CDM-pro sjekt bli godkjende på feil grunn lag. 

Det er opp til verts lan det å de fi ne re kva ei berekrafig 

ut vik ling be tyr og ut frå det te god kjen ne 

el ler un der kjen ne CDM-pro sjekt. Det kan då bli 

ein kon flikt mel lom kort sik tig ge vinst gjen nom sal 

av CDM-kredittar og det meir lang sik ti ge må let 

om berekrafig ut vik ling. Det er også vanskeleg å 

på vi se at eit CDM-pro sjekt lei ar til tek no lo gi overfø 

ring. Ofe manglar nød ven di ge data, og det er 

utfordrande å fin ne ein god og eigna de fi ni sjon på 

tek no lo gi over fø ring. Så langt vi ser studiar at det 

ber re er indikasjonar på tek no lo gi over fø ring for eit 

mindretal av CDM-prosjekta. 

CDM i klimaforhandlingane 

Fram ti da til CDM er eit av man ge vik ti ge spørs mål 

som er oppe i klimaforhandlingane fram mot klima 

topp mø tet i Kø ben havn i de sem ber. På grunn 

av stor avstand mellom partane på and re om rå de, 

har CDM kom me litt i bak grun nen. Men man ge 

for slag til re for me ring av CDM er blitt dis ku ter te. 

Ei grup pe for slag tek sik te på å styr ke kva li te ten 

på CDM-prosjekta og sik re at klimagasskutta er 

re el le. CDM-sty ret har len ge vore un der fi nan si ert 

og hatt for låg ka pa si tet, så ein idé er å bru ke fleire 

ressursar på kontrollinstitusjonane. Kon trol len 

kan gjerast strengare, men då vil dei ad mi nist ra ti ve 

kostnadane også bli stør re slik at CDM-kredittar 

blir dyrare i for hold til and re typar klimakvotar. 

And re for slag tek sik te på å seinke trans ak sjonskost 

na den, for eks em pel ved å slå sam an fleire liknande 

pro sjekt i eit «knip pe», el ler ved å opp ret te 

eit CDM-pro sjekt for ein heil sek tor. For å få med 

land med få pro sjekt og fleire små CDM-pro sjekt 

kan det hjel pe med ein forenkla god kjen ningspro 

se dy re for des se grup pe ne. Eit anna for slag 

er å opne for fleire typar pro sjekt, for eks em pel 

karbonhandtering og kjer ne kraf, el ler å de fi ne re 

eit til tak/ein po li tikk som eit CDM-pro sjekt. 

Eit sis te og meir ra di kalt grep er å split te CDM i 

to mekanismar, ein som ge ne re rer kredittar med 

streng kva li tets kon troll, og ein som fi nan si er er 

til tak i ut vik lings land og sti mu le rer tek no lo gi overfø 

ring, men som ikkje ge ne re rer kredittar. 

Den grøne utviklingsmekanismen 

eng elsk: Clean Development Mechanism (CDM) 

CDM er ein del av Kyo to- pro to kol len. Føremålet er å hjel pe in du stri ali ser te 

land i å nå utsleppsmåla sine og samstundes sti mu le re til berekraftig ut vikling 

i ut vik lings land. Me ka nis men ge ne re rer utsleppskredittar frå pro sjekt i 

ut vik lings land, som eit in du stri land el ler ei be drift i eit slikt land kan bru ke for 

å opp fyl le utsleppsmålet sitt. Med vis se restriksjonar kan CDM-pro sjekt vere 

baserte på karbonbinding i skog og jord. 


9

Fol ke pa nel ga 

am bi si øse kli ma råd 

Fol kets kli ma råd er klart: Vi har ikke tid til å ven te. Vi tren ger en kli ma av ta le nå! Hele 93 pro sent av 

fol kets kli ma råd gi ve re me ner det has ter med å ved ta en ny glo bal kli ma av ta le. 

H i l d l A m v i k 

In for ma sjons sjef, Tek no lo gi rå det 

(hild.lamvik@teknologiradet.no) 

Ver dens kli ma top per har der med fått et ty de lig 

sig nal. Erik Sol heim og hans kol le ger i and re land 

bør leg ge seg i se le ne å gjø re det de kan for å få en 

ny kli ma av ta le på plass på FN-topp mø tet i Kø benhavn 

i de sem ber, me ner del ta ker ne i ver dens før s te 

glo ba le fol ke hø ring. 

Fol ke lig kli ma en ga sje ment 

En ga sje men tet var stort på Fol kets Hus i Oslo lørdag 

26. sep tem ber. 95 kvin ner og menn i al de ren 

18-81 år fra alle kan ter av lan det var sam let for å gi 

kli ma råd til den nor ske for hand lings de le ga sjo nen. 

44 iden tis ke folketoppmøter ble sam ti dig 

gjen nom ført i 37 and re land spredt over hele verden. 

Blant dis se var Bra sil, In dia, Kina, Ma la wi, 

Mal di ve ne, Russ land og USA. Re sul ta te ne ble fortlø 

pen de pub li sert på in ter nett, slik at det var mu lig 

å sam men lig ne fol kets kli ma stem mer på tvers av 

land og kon ti nen ter. 

Stor be kym ring 

I Nor ge opp ga 46 pro sent at de er svært be kym ret for 

kli ma end ring. Yt ter li ge re 39 pro sent er gan ske be kymret. 

Til sam men lig ning er 96 pro sent av del ta ker ne på 

folkehøringen i flom ut sat te Bang la desh svært be kymret 

for kli ma end ring, og 74 pro sent av ame ri ka ner ne. 

«Nå er det opp til politikerne 

å vise om de vil lytte» 

Tore Tennøe 

91 pro sent av det nor ske fol ke pa ne let me ner at de 

rike in du stri lan de ne i en ny kli ma av ta le bør for plik te 

seg til ut slipps kutt på mel lom 25-40 pro sent el ler 

mer. På ver dens ba sis sva rer 89 pro sent det sam me. 

FOL KETS KLI MA RÅD. Mil jø vern mi nis ter Erik Sol heim fikk over rakt folkets 

kli ma råd av Dick Mor ten Haande-Han sen (56) og And rea Hvat tum 

(22), på veg ne av Teknologirådets folketoppmøte. – Uten at van li ge folk 

en ga sje rer seg i kli ma spørs må let, kom mer vi in gen vei med kli ma til tak, 

kom men ter te Sol heim, som lo ver å stu de re rå de ne nøye. Foto: Tek no lo gi rå det 

Ty de li ge inn spill til COP15 

I et ter kant av folketoppmøtene har det fra fle re 

hold kom met sig na ler om at ut sik te ne til å få på 

plass en ratifiserbar av ta le i Kø ben havn er lab re. 

– 4.500 inn byg ge re på tvers av lan de gren ser, 

et nis ke, kul tu rel le og so sia le skil ler har gitt sin kla re 

stem me. De ber ut sen din ge ne til Kli ma topp mø tet 

i Kø ben havn være am bi si øse og vise le der skap. Nå 

er det opp til po li ti ker ne å vise om de vil lyt te, sier 

10 


STORT EN GA SJE MENT. En ga sje men tet var stort på Fol kets 

Hus i Oslo lør dag 26. sep tem ber. 95 kvin ner og menn i 

al de ren 18-81 år fra alle kan ter av lan det var sam let for å 

gi kli ma råd til den nor ske for hand lings de le ga sjo nen. 

Foto: Ei vind H. Nat vig 

di rek tør Tore Ten nøe i Tek no lo gi rå det, som sto 

bak kli ma mønst rin gen i Nor ge. 

Dan marks kli ma mi nis ter Con nie He de gaard, 

som er vert in ne for FNs kli ma topp mø te kom mente 

rer re sul ta te ne slik: 

– World Wide Views har gitt oss po li ti ke re et 

unikt inn blikk i hvor dan helt al min ne li ge men nesker 

over hele ver den be trak ter kli ma kri sen. Og det 

er et sterkt sig nal som sen des til po li ti ker ne, når 

bor ge re over hele klo den er eni ge om at det has ter 

med at få gjort noe. Det un der stre ker hvor vik tig 

det er at vi får en god og am bi si øs av ta le på plass i 

de sem ber ved for hand lin ge ne i Kø ben havn. 

Les mer: www.wwviews.org 

Folkepanelets topp tre kli ma råd 

Føl gen de tre råd fikk flest stem mer fra de 

nor ske del ta ker ne: 

Uavhengig klimafond nå! Inn før in terna 

sjo na le CO 2 

-av gifter på fos silt bren sel 

som bl.a. vil be gren se in ter na sjo nal 

luf fart. Av gifte ne går til et FN-styrt 

kli ma fond som skal støt te ut vik ling av 

fritt til gjen ge lig tek no lo gi, til tak for å 

be gren se ska de ne av kli ma end rin ge ne og 

til tak som sen ker klimagassnivået, som 

vern av regn skog. 

Felles ansvar for felles framtid. Nor ge må 

gå for an! Nor ge bør re du se re sine ut slipp 

med 40 pro sent in nen 2020. Samtidig bør 

sam funns ut vik lin gen ba se res på for ny bar 

ener gi med mer ener gi e fek tiv in fra struktur 

og in du stri. Ny, grønn tek no lo gi må 

over fø res til utviklingsland. 

Kunnskapsspredning om klima. Vi 

må og kan stop pe kli ma end rin ge ne. Alle 

na sjo ner må med i en ny av ta le. Sko le, 

vi ten skap og re li gi øse sam funn må i mye 

stør re grad bi dra til kunn skaps spred ning 

om år sa ke ne til og kon se kven sen av klima 

end rin ge ne. 

Alle de 14 kli ma rå de ne kan le ses på 

www.teknologiradet.no 


11

På veg mot 

nullutsleppshus? 

Lavenergiutvalget vil hal ve re den nor ske byggsektorens sin ener gi bruk på 30 år. Byggenæringa 

og forskingsmiljøa jobbar no hardt for å fin ne gode løysingar. 



CI CE RO Sen ter for kli ma- 

forsk ning 


Bygg sek to ren står for om lag 40 pro sent av sta sjonær 

ener gi bruk i No reg, men regjeringa har sagt at 

den ne ener gi bru ken skal ned. Det te er i tråd med 

tilrådingar både frå FNs kli ma pa nel og det in terna 

sjo na le ener gi by rå et (IEA), som ka rak te ri se rer 

ener gi e fek ti vi se ring som det til ta ket som vil gi dei 

stør ste og ras kas te klimagassreduksjonane. 

I kli ma for li ket skis ser te regjeringa ein am bi sjon 

om at alle nye bygg i 2020 skal vere passivhus; ein 

hus ty pe som nes ten ikkje treng ener gi til opp varming. 

Det går sak te fram over: Frå 1. au gust 2009 

vart nye ener gi krav ob li ga to ris ke gjen nom forskrifsendringar 

til Plan- og bygningslova. Des se krava 

re du se rer ener gi for bru ket med ein fjer de del og gjeld 

både for pri vat hus og næ rings bygg. 1. juli 2010 skal 

det innførast nye krav til ener gi for bruk i næ ringsbygg. 

Det skal stil last krav til var me gjen vin ning frå 

ven ti la sjons luf, og det vil kom me mi ni mums krav til 

fasadar for å re du se re bruk av glasbygg. 

Sterkt sig nal 

Forskingsleiar Ma rit Thy holt ved SINTEF Byggforsk 

vil ikkje ka rak te ri se re dei nye krava i lov ver ket 

som for sva ke, sjølv om dei ber re er eit lite skritt på 

ve gen for å nå målsettingane i kli ma for li ket. 

– Nye for skrifter skal vere tek nisk gjen nomfør 

ba re i alle ledd i byggenæringa, og dei skal vere 

lønsame. Byggenæringa skal lærast opp. Minimumskrava 

i for skrifte ne blir der for annleis enn kva som 

teo re tisk kan oppnåast i dei bes te bygga, sei er Ma rit 

Thy holt. 

– Men når regjeringa sig na li se rer at passivhus 

kan bli stan dard i 2020, er det te eit svært sterkt 

sig nal til næ rin ga. Både byggenæringa, SINTEF 

Bygg forsk, NTNU, Hus ban ken og Eno va er no 

svært opp tatt av å ut vik le og ta i bruk nye og meir 

miljøvennlege løysingar. Det skjer ei ko los sal 

ut vik ling på det te fel tet, og det leg gast sto re ressursar 

i det. Vi er nøydde til å kom me opp med 

marknadsattraktive løysingar. 

Vil hal ve re ener gi bru ken 

Lavenergiutvalget fore slo tidlegare i år ei grad vis 

ned trap ping av ener gi bru ken i bygg sek to ren: Ifølgje 

utvalet er det muleg å re du se re da gens 80 terrawattimar 

til 70 i 2020, 55 i 2030 og 40 terrawattimar 

i 2040. For å nå des se måla krevast ein stor stilt og 

lang sik tig plan for å end re mark na den for ener gie 

fek ti ve løysingar, samt at bran sjen må gjerast i 

stand til å le ve re dei nød ven di ge løysingane, mei ner 

utvalet. Kom mu nal- og re gio nal mi nis ter Magn hild 

Mel tveit Klep pa ut tal te nyleg at den nye regjeringsplattforma 

inneheld nett opp ein lov nad om ein 

hand lings plan for ener gi e fek ti vi se ring i bygg. 

Enda stør re po ten si al? 

Hausten 2009 kom SINTEF Bygg forsk med ein 

ny rap port: «Ener gi e fek ti vi se ring i byg nin ger – 

mye mil jø for pen ge ne!». Ifølgje rap por ten kan 

den nor ske bygg sek to ren spa re 12 terrawattimar 

innan 2020 på ener gi e fek ti vi se ring. Spa re po tensi 

alet til sva rer ifølgje rap por ten ei forretningsmulegheit 

på om lag 80 milliardar kro ner i pe ri oden 

2010 til 2020, og det te kan ge ne re re om lag 20.000 

nye arbeidsplassar. 

Der som den fri gjor te ener gi en blir brukt til 

elek tri fi se ring av trans port sek to ren og ofshoreverksemd, 

samt to tal ut fa sing av ol je fy ring, vil 

Noregs klimagassutslepp kun ne reduserast med 6 

millionar tonn. Det te utgjer i un der kant av 40 prosent 

av kli ma for li kets mål set ting om innanlandske 

klimagassreduksjonar innan 2020. 

Ifølgje analysane må sta ten be ta le 1,6 milliardar 

kro ner årleg frå 2010, og opp mot 2,6 milliardar 

kro ner fram mot 2020, for å spa re 12 terrawattimar. 

Forskar Tor Hel ge Dok ka ved SINTEF Byggforsk 

har vore med på utarbeidinga av beg ge rapportane. 

Han mei ner at at ein steg vis må nær me seg 

nullutsleppsbygg, og at både EUs for ny bar di rek tiv og 

re vi der te og nye for skrifter til Plan- og bygningslova 

vil vere vik ti ge drivarar på fel tet. 

12 


PASSIVHUS. Løvåshagen Borettslag i 

Bergen har 80 bustader med passivhuseller 

lavenergistandard. Ekstra isolasjon, 

superisolerte vindauge, ventilasjonsanlegg 

med varmegjenvinning og solfangarar på 

taket sørgjer for lågt energiforbruk. 

Foto: Løvåshagen Borettslag 

Hus for fram ti da 

Medan byggenæringa arbeider for å komme fram til gode løysingar, 

kan du allereie i dag gjere grep i din heim som kan redusere både 

straumrekninga og klimagassutslepp. 

NYTTIG Å VITE 

• I dag er det berre nokre energisparetiltak som 

får støtte frå Enova. 

Støtte til fleire typar tiltak har blitt etterlyst. 

• Nokre kommunar, som Oslo, Re, Hol, Ål og 

Hemsedal, har eigne støtteordningar. 

• Hugs å sjekke med kommunen om tiltaka du 

ønskjer å gjere er søknadspliktige eller må 

sjåast i samanheng med føreskrifter om vern 

eller bevaring. 

BYTE AV VEN TI LA SJONS AN LEGG 

Til rådd for alle huseigarar, uav hen gig av om du bur i 

einebustad, rek ke hus el ler leilegheit. 

Var me tap via ven ti la sjon utgjer nes ten fem pro sent av 

ener gi bru ken i Nor ge. Med ba lan sert ven ti la sjon og ein 

god varmegjenvinnar, som over fø rer var men frå av trekksluf 

ta til den fris ke luf ta, kan ener gi ta pet via ven ti la sjonsan 

leg get reduserast med 75 pro sent. 


13

ET TEr ISO LE rING 

Til rådd der som du har einebustad. Bur du i 

rek ke hus, tilrår Eno va å et ter iso le re kald loft. 

Sannsynlegvis er bustaden mind re iso lert dess 

eld re han er. Men nye bygg er hel ler ikkje nødven 

dig vis godt iso ler te, då byg ge for skrif te ne gir 

mi ni mums krav. Ei såkalla ter mo gra fe ring vi ser varme 

ta pet i hu set ditt. Eno va støttar ter mo gra fe ring 

med 3.000 kro ner. 

BYTE av VArMEKJELDE 

Til rådd for alle huseigarar 

Mo der ne vedovnar, pelletskaminar, uli ke typar 

var me pum per og solfangarar er miljøvenlege 

al ter na tiv til elek trisk opp var ming. Med ei var mepum 

pe kan du spa re mel lom 20 og 60 pro sent 

av strau men som bru kast til opp var ming av 

bus tad og varmt vatn. 

Eno va støttar in stal la sjon av solfangarar, var mepum 

pe el ler pelletskjel med inn til 10.000 kro ner, 

og pelletskamin med inn til 4.000 kro ner. 

IN STAL LE re 

VArMESTYrINGSSYSTEM 


Med eit en kelt sy stem kan du sen ke tem pe ratu 

ren i heile hu set el ler i delar av det når hu set 

el ler en kelt rom ikkje er i bruk. Med eit avan sert 

sy stem kan du i til legg slå av/på og dim me lys, 

kob le ut brannfarleg ut styr, over vå ke og sty re 

alarm, med meir. Eno va støttar monteringa med 

inn til 4.000 kro ner. 

BYTE TIL straum - 

SPArANDE uT STYr 


Du kan vur de re kva li te ten på trykkvarmaren 

din - det finnast trykkvarmarar med eks tra isola 

sjon som re du se rer var me ta pet, du kan byte 

til spa re dusj, iso le re varmtvassrøyr - særleg 

om dei går gjen nom kal de rom, re du se re 

lys for bru ket og sjek ke ener gi mer ket før du 

kjø per bru ne- og kvitevarer. 

BYTE TIL 3-LAGS 

LAVENERGI VINDAUGE 

Til rådd der som du bur i ein gammal 

einebustad el ler rek ke hus 

Gode vindauge er sik re i bruk, gir godt lys og re duse 

rer var me ta pet/trek ken i bustaden. Eno va til rår 

vindauge med såkalla U-ver di på 1,0 el ler be tre. 

Ny buS TAD? 

Skal du byggje ny bus tad, kan du vur de re å byggje 

eit passivhus. Passivhuset treng nes ten ikkje ener gi 

til opp var ming, men er bygd for å halde på var me 

som opp står gjen nom menneskeleg ak ti vi tet og 

var me frå elek tris ke installasjonar. 

Les meir på www.enova.no/hjem me 

14 


Mind re ut slipps re duk sjon 

fra regnskogstiltak 

Den mak si ma le re duk sjo nen i CO 2 

-ut slipp på grunn av regnskogtiltak 

er sann syn lig vis mind re enn tid li ge re an tatt. 

h A n s m A rtT i n S e i p 

Pro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning (h.m.seip@cicero.uio.no) 

GRØNNE LUNGER. Nye beregninger nedjusterer 

CO 2 

-utslippene fra ødeleggelse av 

regnskog til 12 prosent av globale utslipp. 


Av sko ging og an nen øde leg gel se av regn skog er 

en av de sto re kil de ne til ut slipp av kli ma gas ser. 

En opp da te ring av tal le ne i rap por ten fra FNs 

kli ma pa nel i 2007, er pub li sert i no vem ber ut ga ven 

av Na tu re Geoscience av van der Werf og med arbei 

de re. Re sul ta te ne ty der på at det ikke er så stor 

kli ma ge vinst ved å be gren se den ne øde leg gel sen 

som en har trodd tid li ge re. FNs kli ma pa nel an gir 

årlige ut slipp fra inn grep i regn sko gen på nes ten 

1,6 mil li ar der tonn kar bon (6 mil li ar der tonn 

CO 2 

), til sva ren de rundt 20 pro sent av de to ta le 

CO 2 

-ut slip pe ne. Den nye un der sø kel sen gir 1,2 

mil li ar der tonn kar bon. Si den ut slipp fra and re 

men nes ke skap te kil der, ho ved sa ke lig bruk av fossilt 

bren sel, har økt si den kli ma pa ne lets rap port ble 

skre vet, kon klu de rer for fat ter ne med at ut slipp fra 

øde leg gel se av regn sko gen i 2008 sto for cir ka 12 

pro sent av CO 2 

-ut slip pe ne. Av de to ta le kli ma gassut 

slip pe ne blir det selv sagt mind re. De un der streker 

at usik ker he ten fort satt er stor og an gir 6 – 17 

pro sent som et mu lig in ter vall. 

Van der Werf og med ar bei de re ser også på 

ut slipp som skyl des bren ning av tro pisk torv myr 

og kom mer til at det te står om trent 0,3 mil li ar der 

tonn kar bon per år. Sam men med ut slipp fra regnsko 

gen ut gjor de det te cir ka 15 pro sent (8 – 20 

pro sent) av CO 2 

-ut slip pe ne i 2008. 

De nye tal le ne be tyr selv føl ge lig ikke at en 

skal slut te å ar bei de for å be gren se øde leg gel sen 

av regn sko gen. Selv et ter jus te rin ge ne er ut slippe 

ne be ty de li ge, og det er man ge and re grun ner 

til å be skyt te dis se om rå de ne. Men det be tyr at 

re duk sjo nen i ut slipp som kan opp nås ved til tak i 

regn sko gen sann syn lig vis er mind re enn an tatt, og 

at inn sat sen for å be gren se and re ut slipp blir enda 

vik ti ge re. 

Kil de 

• G.R. van der Werf og med ar bei de re, CO 2 

emissions from 

fo rest loss. Na tu re Geoscience, 2 (2009), 737-738. 


15

Bio driv stoff ga 

økte mat va re pri ser 

Glo ba le mat-, oljeog gjød sel pri ser nåd de re kord ni vå som me ren 2008 før fi nans kri sen og 

la ve re et ter spør sel ver den over dem pet pris veks ten. Fors ke re me ner sub si di ert bio driv stoff 

var en ho ved år sak til den vold som me pris stig nin gen på mat. 

S o f i e WA A g e 

S k j e f l o 

Forsk nings as si stent, 



(s.w.skjeflo@cicero.uio.no) 

Pri ser på va rer som hve te, mais og ris har forelø 

pig sta bi li sert seg på et høy ere nivå enn før 

matvarepriskrisen, med mer enn 25 pro sent høy ere 

korn pri ser i de fles te af ri kan ske land enn for to år 

si den (FAO 2009). Fors ke re er eni ge om at sub sidi 

er til bio driv stof i EU og USA spil te en vik tig 

rol le i kri sen, og det er blitt an slått at 60-75 pro sent 

av veks ten i mat va re pri se ne kom av økt biodrivstofproduksjon 

(Lus tig 2008; Mit chell 2008). 

Bru ken av korn til drivstofproduksjon fø rer til at 

mat va re pri se ne blir mer føl som me for end rin ger 

i ol je pri sen, og gjør fram ti den for ut vik lings land 

som er av hen gi ge av å im por te re mat, usik ker. I 

til legg vil kli ma end rin ger sann syn lig vis gjø re landbruk 

i man ge ut vik lings land van ske li ge re på grunn 

av mind re ned bør og høy ere tem pe ra tur i noen 

om rå der (Lo bell et al. 2008). Det be tyr at både 

Fattige husholdninger i utviklingsland 

bruker en stor 

andel av inntekten sin på 

mat, og er derfor følsomme 

for endringer i matvarepriser. 

kli ma end rin ger i seg selv og kli ma po li tikk, som for 

eks em pel sub si di er til bio driv stof, vil på vir ke matva 

re pri se ne på ver dens mar ke det i fram ti den. 

Pri sen på mais vik tig 

Fat ti ge hus hold nin ger i ut vik lings land bru ker en 

stor an del av inn tek ten sin på mat, og er der for 

føl som me for end rin ger i mat va re pri ser. I Ma la wi, 

som er ran gert som num mer 162 av 179 land på 

FNs Hu man Development Index, dri ver 85 prosent 

av be folk nin gen med land bruk, og de fles te 

dyr ker mais til eget for bruk. Li ke vel er det få som 

kla rer å pro du se re nok mat til å brød fø fa mi li en, 

og man ge på landsbygda job ber på stør re går der i 

til legg til sin egen for å ha råd til mat. Det er fle re 

fak to rer som gjør at små bøn de ne ikke kla rer å 

øke pro duk sjo nen av mais. Man gel på gjød sel og 

så korn, regn av hen gig het, lite til gang på land, proble 

mer med lag ring og sto re trans port kost na der på 

grunn av dår lig in fra struk tur gjør at man ge bøn der 

sel ger mais til en lav pris et ter inn høs ting og må 

kjø pe mais til en høy pris mens de ven ter på nes te 

av ling. For maisprodusenter som pro du se rer nok 

mais til å sel ge på mar ke det i til legg til å brød fø 

hus hold nin gen, vil høy ere mat va re pri ser føre til økt 

inn tekt og mu lig he ter til å ut vi de pro duk sjo nen på 

sikt. Det te kan også ha po si ti ve ring virk nin ger for 

hus hold nin ger som er net to kjø pe re av mais. For å 

fin ne ut hva virk nin ge ne av høye mat va re pri ser er 

på hus hold nin ger i Ma la wi er det der for vik tig å ta 

med ring virk nin ge ne på res ten av øko no mi en, og 

ikke bare di rek te e fek ter på pro du sen ter og kon sumen 

ter av mais. 

Fat ti ge li der mest 

Det vi ser seg at økte pri ser på mais, gjød sel og 

ben sin (hen holds vis 60 pro sent, 100 pro sent og 

60 pro sent) på ver dens mar ke det fø rer til økt produk 

sjon og eks port av mais i Ma la wi og at løn nen 

til ar bei de re i land bru ket øker. Li ke vel er det så 

stor an del av be folk nin gen som er net to kjø pe re 

av mat at BNP re du se res for di et ter spør se len et ter 

de fles te va re ne i øko no mi en går ned. De som li der 

mest som føl ge av økte mat va re pri ser er de med 

li ten el ler in gen ut dan ning som bor i byer. Det te 

er sann syn lig vis fat ti ge hus hold nin ger som ver ken 

pro du se rer mat selv el ler job ber i land bruks sekto 

ren. Også små bøn der får det ver re når pri se ne 

på ver dens mar ke det øker, selv når man tar med i 

16 


Produksjon av biodrivstoff fra blant annet 

mais kan gi fattige bønder økte inntekter men 

samtidig rammes fattige folk i byene på grunn 

av høyere matvarepriser. 


be trakt ning at de som sel ger ar beids kraften sin i 

til legg til å pro du se re mais selv får bed re be talt. 

Lønns øk nin gen er ikke nok til å kom pen se re for de 

økte mat ut gifte ne og små bøn de ne har ikke ka pasi 

tet til å øke mais pro duk sjo nen sin nok til å dra 

nyt te av den økte pri sen (Skjeflo 2009). 

Der som dis se bøn de ne i til legg til høy ere matva 

re pri ser på ver dens mar ke det også opp le ver la ve re 

pro duk ti vi tet på grunn av kli ma end rin ger kan 

kon se kven se ne bli enda mer al vor li ge. Der for er 

det vik tig å ten ke på ring virk nin ge ne av kli ma poli 

tikk og ikke bare de di rek te virk nin ge ne. Selv om 

sub si di er til pro duk sjon av bio driv stof kan føre til 

re du sert ut slipp av CO 2 

kan de også føre til høy ere 

mat va re pri ser og økt fat tig dom. 

Kil der 

• FAO. 2009. «Food prices in many countries remain very 

high» Media Cent re.Lo bell, D. B., M.B. Bur ke, C. Tebaldi, 

M. D. Mastandrea, W.P. Fal con, and R.L. Nay lor. 2008. 

«Prioritizing Climate Change Adaptation Needs for Food 

Se cu ri ty in 2030.» Scien ce 319:607-610. Lus tig, N. 2008. 

«Thought for Food: The Chal len ges of Coping with Soaring 

Food Prices» Working pa per 155. Cen ter for Glo bal 

Development.Mit chell, D. 2008. «A Note on Ri sing Food 

Prices.» Po li cy re search working pa per 4682. World Bank. 

• Skjeflo, S. 2009. «The Efect of Increased Glo bal Food 

Prices on Ma la wi: Poverty and Policies. A Computable 

Ge ne ral Equilibrium Analysis.» Mas ter opp ga ve. Uni ver si tetet 

for Mil jø og Biovitenskap. 

Bio driv stoff og kli ma 

Net to effek ten av biodrivstoffproduksjon på driv hus gass ut slipp 

av hen ger blant an net av hvor dan bru ken av kar bon ba sert driv stoff 

på vir kes og hvor dan bru ken av landjord end res, for eks em pel om 

mer skog hog ges ned for å øke pro duk sjo nen av bio driv stoff. 

EU og USA sub si die rer pro duk sjo nen av bio driv stoff for å øke bruken 

av for ny bar ener gi, bli mind re av hen gi ge av olje og gass og for å 

støt te jord bruks pro duk sjo nen. 

Det er inn ført på bud om at minst 2,5 pro sent av driv stoffet som 

om set tes i Nor ge i 2009 skal være bio driv stoff, og re gje rin gen ønsker 

å øke an de len til 5 pro sent i 2010. 


17

Kli ma end rin ger 

tæ rer på byg nin ger 

Kli ma end rin ger med mer regn og høy ere tem pe ra tur vil gi øken de rust pro ble mer 

og ras ke re øde leg ging av byg nin ger. Re duk sjon av luft for urens nin ger kan mu li gens 

kom pen se re for noe av det te. 

T e r j e G r ø n tTo f t 

Se ni or fors ker, Norsk In sti tutt for 

Luft forsk ning (teg@nilu.no) 

Det sy nes for nuftig å gjø re til pas nin ger av byg ninger 

og in fra struk tur, tek nisk el ler på an nen måte, 

for å be gren se kor ro sjon og høy ere ved li ke holdskost 

na der som føl ge av kli ma end rin ger. Korrosjon 

er en betegnelse for den gradvise nedbrytningen av 

materialoverflatene i bygninger. 

Mil jø ets be tyd ning 

Forsk nin gen har, sær lig i lø pet av de sis te 25 åre ne, 

fun net fram til de mil jø fak to re ne som be stem mer 

kor ro sjons has tig he ten for en del ma te ria ler. De taljer 

te korrosjonsfunksjoner, så kal te dose-re sponsfunk 

sjo ner, fin nes sær lig for me tal ler og kalk holdi 

ge stein ma te ria ler, men også for noen or ga nis ke 

po ly me rer i lak ker og ma lin ger. Dis se funk sjo ne ne 

be skri ver hvor fort man har målt at korrosjonene 

skjer av hen gig av mil jø et, spe si elt hvor mye det 

reg ner og hvor mye luf for urens nin ger det er på 

ste det. E fek ten av regn av hen ger som re gel også av 

sur he ten (pH) til reg net, mens e fek ten av luf forurens 

nin ger oftest også av hen ger av fuk tig het og 

tem pe ra tur. Ned bryt nin gen av or ga nis ke po ly merer, 

som for eks em pel ma ling, vil også av hen ge av 

meng den sol lys og da sær lig UV-lys. Meng den korro 

sjon vil til slutt av hen ge av eksponeringstiden. 

Jo mer ag gres sivt mil jø, des to ver re vil kor ro sjo nen 

være et ter en viss tid. Sli ke dose-re spons funk sjo ner 

vil være for skjel li ge fra ma te ria le til ma te ria le og 

den de tal jer te be skri vel sen av mil jø på virk nin gen 

må fin nes for hvert en kelt ma te ria le, som re gel ved 

felt eks po ne rin ger og mil jø må lin ger. 

His to ris ke mil jøfaktorer 

Den vik tig ste his to ris ke mil jø fak to ren som ga høye 

korrosjonshastigheter fram til cir ka 1970 var høye 

kon sen tra sjo ner i utelufa av gas sen svo vel di ok sid 

(SO 2 

). SO 2 

vir ker kor ro de ren de på både me tal ler 

og stein ma te ria ler når den av set tes og lø ser seg i 

vann på over fla ter og gir for su ring (la ve re pH) og 

re ak tivt sul fitt og sul fat. Kon sen tra sjo ne ne av SO 2 

i 

lufta sank i de sto re by ene fra slut ten av 1960 tal let 

til de svært lave kon sen tra sjo ne ne som blir ob servert 

i dag. Ho ved år sa ken til det te var re duk sjon i 

svo vel inn hold i fy rings ol jer og driv stof for bi ler, 

re du sert for bren ning av fy rings ol jer og ren sing av 

svo vel i av gas ser. Med den ster ke re duk sjo nen i SO 2 

sank også kor ro sjo nen mye. I dag be tyr luf forurens 

nin ger mind re og and re for urens nin ger enn 

SO 2 

, sær lig NO 2 

og par tik ler, og også kli ma fak to rer 

som regn – og pH i regn – har til nær met like stor 

be tyd ning som SO 2 

. 

Kli ma end ring og kor ro sjon 

Kli ma mo del le ring vi ser en for ven tet øk ning av gjennom 

snitt lig år lig to tal ned bør for Nor ge fra pe ri oden 

1961-1990 til 2071-2100 på fra 5 pro sent til cir ka 

30 pro sent av hen gig av lo ka li tet. Grovt sett kan man 

si at for ven tet øk ning på Øst lan det og Sørøst lan det 

er på cir ka 10 pro sent, mens den langs gren sen til 

Sve ri ge og Fin land, fra Trøn de lag og nord over, er på 

15 pro sent, og el lers på Vest lan det og i Nord-Nor ge 

er på 20 pro sent. De stør ste øk nin ge ne er for ven tet 

langs kys ten i Møre og Roms dal og i Finn mark. 

Det fin nes også data som vi ser at eks tre me nedbørs 

pe ri oder vil bli van li ge re sær lig på Vest lan det, i 

Trøn de lag og i Nord land. Sving nin ger i kli ma et slik 

som mel lom frost og ti ning og mel lom tør ke og regn 

øker ero sjo nen av byg nings stein og ofe også has tighe 

ten til de kje mis ke pro ses se ne som grad vis tæ rer på 

over fla ter. De kjen te og tall fes te de sam men hen ge ne 

er imid ler tid mel lom år li ge gjen nom snitts ver di er for 

mil jø et, hel ler en ut slag i sli ke sving nin ger, og mengden 

kor ro sjon. 

I Fi gur 1 er e fek ten på kor ro sjon av re duk sjon i 

luf for urens nin ger sam men lig net med e fek ten av 

økt meng de regn ved for skjel lig pH. Ved li ke holdskost 

na de ne for de ti før s te åre ne fra ma te ria let var 

nytt er be reg net, ba sert på gjen nom snitts pri ser for 

ut skifting (ma ling i til fel let «pus se de fa sa der») av 

ma te ria ler (snitt for Nor ge, Stor bri tan nia og Tsjekkia 

i 2006 slik det te ble be reg net i et EU fi nan si ert 

pro sjekt «CULT-STRAT»). And re kli maog 

for urens nings pa ra me te re er holdt kon stant. For en 

leng re tids pe ri ode vil le kost na de ne per år være noe 

18 


Fi gur 1: Sam men lig ning av for ven te de end rin ger av vedli 

ke holds kost na der for byg nings ma te ria ler. 

Fi gur 2: Be reg net øk ning i år lig gjen nom snitt li ge ved li ke holdskost 

na der for en 10-års pe ri ode fra ma te ria let var nytt for for skjelli 

ge ma te ria ler og øk nin ger i år lig gjen nom snitt lig regn meng de. 

la ve re da kor ro sjons has tig he ten syn ker noe med 

ti den, og for hol det mel lom ma te ria le ne vil le være 

litt an ner le des da den ne e fek ten er noe for skjel lig 

for ma te ria le ne. Årskorrosjonen re du se res mest 

med ti den for kar bon stål, som for en leng re tidspe 

ri ode (leng re enn ti år) der for vil le være mer lik 

de and re ma te ria le ne. Fi gur 2 vi ser på sam me måte 

den be reg ne de øk nin gen i år li ge gjen nom snitt li ge 

ved li ke holds kost na der for en 10-års pe ri ode fra 

ma te ria let var nytt for for skjel li ge øk nin ger i år lig 

gjen nom snitt lig regn meng de. 

Mer regn gir mer kor ro sjon 

Kli ma end rin ge ne vil i det te år hund ret føre til mer 

regn i Nor ge og høy ere ved li ke holds kost na der 

på grunn ned bryt ning av materialoverflater. 20 

pro sent øk ning i gjen nom snitt lig års ned bør vil gi 

om trent like stor øk ning i ved li ke holds kost na der 

på grunn av kor ro sjon (for noen ma te ria ler) som 

inn spa rin gen ved 20 pro sent re duk sjo nen i forurens 

nings ni vå et. Å re du se re SO 2 

er ikke prak tisk 

gjen nom før bart da kon sen tra sjo ne ne i Nor ge 

al le re de er svært lave. Det er noe mer rea lis tisk for 

ozon (O 3 

), ni tro gen di ok sid (NO 2 

) og par tik ler 

som har kon sen tra sjons ver di er i nor ske byer på 

rundt 30 mik ro gram per ku bikk me ter el ler høy ere. 

Ved la ve re pH, som må les i de fles te eu ro pe isk byer, 

vil kli ma e fek ten være be ty de lig stør re. 

Til pas ning 

Til pas nin ger for å be gren se kor ro sjon som føl ge 

av mer ned bør kan være å skjer me spe si elt sår ba re 

over fla ter, på blant an net kul tur min ner, el ler å bruke 

mer be stan di ge ma te ria ler og over fla te be handlin 

ger. For eks em pel er gra nitt mye mer be stan dig 

enn kalk hol dig stein, mens lak ker og ma lin ger 

mu li gens kan ha en for del av mer sky dek ke og 

mind re sol eks po ne ring. Mer ned bør vil imid ler tid 

li ke vel ofe på vir ke ma te ria ler som lak ke res el ler 

ma les ne ga tivt. Kost na der ved til pas nin ger må også 

vei es mot kost na de ne ved økt ned bryt ning. 

At mo sfær isk kor ro sjon 

Den grad vi se ned bryt nin gen av ma te ria ler og bygningsoverflater i kon takt 

med at mo sfæ ren kal les gjer ne at mo sfær isk kor ro sjon. Kor ro sjon be teg ner 

strengt tatt bare elek tro kje mis ke re ak sjo ner som for eks em pel rus ting av jern 

og stål, ir ring av kob ber el ler opp løs ning av sink. Ofte in klu de res imid ler tid 

også opp løs ning av stein over fla ter i det te be gre pet. Her vil vi la be gre pet 

kor ro sjon om fat te kje misk ned bryt ning av materialoverflater uan sett hvor dan 

den fore går. Den kje mis ke ned bryt nin gen skjer ofte sam men med – og ini tieres 

el ler ak se le re res av – fy sis ke fak to rer slik som eks po ne ring for ul tra fio lett 

(UV) lys el ler fy sis ke ska der i over fla ter. UV-lys er for eks em pel en vik tig fak tor 

sær lig i start fa sen av ned bryt ning av mal te over fla ter. 

KOR RO SJON. 

At mo s fær isk korro 

sjon på Sa ge ne 

Fol ke bad, Oslo, 

mai 2007 (over) 

og til stan den 

et ter ved li ke hold, 

sep tem ber 2008 

(under). 


19

Tropeværet på vir kes av 

små end rin ger i sola 

Iføl ge en ny ar tik kel kan to me ka nis mer som vir ker sam men, gjø re at små end rin ger i 

inn strå lin gen fra sola får be ty de lig inn virk ning på væ ret i og rundt tro pe ne. 

H a n s m A rtT i n S e i p 

Pro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning (h.m.seip@cicero.uio.no) 

TROPEVARME. Små endringer i 

sola kan gjennom kompliserte 

prosesser påvirke tropeværet. 


End rin ger i sol inn strå lin gen på vir ker utvil somt 

kli ma et. Men i noen til fel ler er virk nin gen til sy nela 

ten de stør re enn vi skul le for ven te. Det te gjel der 

blant an net end rin ger i tem pe ra tur og ned bør i 

lø pet av sol flekk syk lu sen, som tar cir ka 11 år, i den 

tro pis ke de len av Stil le ha vet. End rin gen i tem pera 

tu ren i hav over fla ta over syk lu sen er om trent 

0,1 °C, langt mer enn for ven tet ut fra end rin gen i 

inn strå lin gen fra sola. I en ny ar tik kel hev der Mehl 

og med ar bei de re at det te kan for kla res ved at to 

me ka nis mer vir ker sam men. 

Den ene me ka nis men tar ut gangs punkt i 

end rin gen i den ul tra fio let te strå lin gen i lø pet av 

syk lu sen. Den ne va ria sjo nen på noen få pro sent 

med fø rer for and rin ger i stra to sfæ ren (ozon kon sentra 

sjon, tem pe ra tur og sir ku la sjon). Det te med fø rer 

end rin ger også i at mo sfæ ren nær me re jor da. 

Den and re me ka nis men tar ut gangs punkt i at 

mer sol ener gi gir mer for damp ning fra ha vet. Ved 

kom pli ser te me ka nis mer fø rer det te til fær re sky er 

i sub tro pe ne (om rå de ne gren sen de mot tro pe ne på 

nord li ge og sør li ge halv ku le) så mer sol ener gi når 

ha vet. Det blir alt så en po si tiv tilbakekoplingsmekanisme 

som for ster ker virk nin gen av va ria sjo ne ne. 

Ved å in klu de re beg ge me ka nis me ne fin ner Mehl 

og med ar bei de re en tem pe ra tur va ria sjon som stemmer 

ri me lig bra med ob ser va sjo ne ne. Det sam me 

fin ner de for nedbørvariasjonene. 

Iføl ge Kerrs kom men tar ar tik kel er ikke alle forske 

re i fel tet over be vist. Det sy nes imid ler tid å være 

enig het om at selv en slik for sterk ning ikke vil gjø re 

end rin ger på sola til en vik tig for kla rings fak tor til 

den glo ba le opp var min gen fra rundt 1970. 

Re fe ran ser 

• R.A. Kerr, Joining For ces to Pump Up a Va ri ab le Sun’s 

Climate Efects. Scien ce, 325 (2009), 1058-1059. 

• G. A. Meehl og med ar bei de re. Amplifying the Pa ci fic 

Climate Sy stem Response to a Small 11-Year So lar Cycle 

Forcing. Scien ce, 325 (2009), 1114-1118. 

20 


Kli ma for klart – rett og slett 


Informasjonsrådgiver CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Ikke alle kan lese FNs klimapanels rap por ter og bli klo ke re. 

Men alle kan lese boka Kli ma for klart og få god og grun dig 

inn sikt i hva kli ma pro ble met fak tisk drei er seg om. 

Hvor dan er det mu lig å spå om fram ti dens kli ma? Hva 

me ner kli ma fors ke re når de sier at de «kjø rer mo del ler»? 

Og hva vet vi egent lig om kon se kven se ne av de glo ba le klima 

end rin ge ne? 

Boka Kli ma for klart for kla rer deg kli ma på norsk. Et ter å 

ha lest deg gjen nom 150 lett les te si der, kom mer du til å vite 

mer om kli ma sy ste met, om kli ma forsk ning, om kli ma ut viklin 

gen, om kon se kven se ne av et var me re kli ma – og om hva 

vi kan gjø re for å be kjem pe glo bal opp var ming. 

Ut gangs punk tet for Kli ma for klart er FNs kli ma pa nels 

fjer de og fore lø pig sis te ho ved rap port. Den ne rap por ten 

sam men stil ler forsk ning som fle re tu sen fors ke re stil ler seg 

bak. For at inn hol det i rap por ten skal bli til gjen ge lig for et 

bredt pub li kum, tok CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

ini tia tiv til å skri ve bok. Det en de li ge re sul ta tet – Kli ma 

for klart – er pro du sert i 2009, og er blitt til i sam ar beid med 

Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning. Nor ges forsk nings råd 

har støt tet pro sjek tet. 

Utslippsscenarioer, strå lings på driv og tilbakekoplingsmekanismer 

er kli ma be gre per som blir for klart på al min nelig 

norsk for al min ne li ge nord menn i Kli ma for klart. Men 

ikke bare be greps ver de nen i kli ma fa get er kom pli sert. Også 

de il lust ra sjo ne ne som fors ke re bru ker, er la get for og av 

Klima 

forklart 

CHRISTIAN BJØRNÆS 

«Klima forklart» av Christian Bjørnæs, 

utgitt av Unipub, 2009. 

fors ke re. Der for er teks ten i Kli ma for klart led sa get av il lustra 

sjo ner som er pro du sert spe si elt til boka – av gra fi ke re som 

er eks per ter på å for mid le til folk flest. 

Lu rer du på noe om kli ma? Trod de du at du viss te alt om 

kli ma? Kjøp boka uansett. 

B o k o m t a l e 


Kronprins Frederik, 

Kronprinsesse Victoria og 

Kronprins Haakon 

Kongelig polartokt 

Bli med tre engasjerte tronarvinger på en uforglemmelig reise i 

Polhavet, til Svalbard og Grønland. Gjennom egne tekster formidler de 

sine opplevelser og, ikke minst, sitt engasjement for områdene i nord 

og klimautfordringene vi står overfor. Med seg på reisen har de invitert 

tre forskere, som hjelper oss å forstå klimaendringene og hvilke følger 

de kan få. Forlag: Cappelendamm 


21

In gen fi as ko i Kø ben havn – ennå 

A K T U e l l k o m m e n t a R 


Di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning (pal.prestrud@cicero.uio.no) 

Gadd vite hva Gore og Clin ton pra tet om da de møt tes på 

kon to ret et ter at Gore had de vært i Kyo to og un der teg net 

pro to kol len i 1997. Drev ne po li ti ke re som de var, må de ha 

for stått at av ta len umu lig kun ne gå gjen nom i Kon gres sen. 

Og de må ha visst det len ge, gitt sam men set nin gen av de 

ame ri kan ske fol ke valg te på den ti den. Så hvor for un derteg 

net de og lot som om for plik tel se ne i pro to kol len også 

kun ne bli ame ri kansk po li tikk? 

Sva ret må være at de ikke had de noe valg. Beg ge øns ket 

en in ter na sjo nal av ta le, og Gore var jo en kli ma ak ti vist 

al le re de på den ti den. Der som USA had de truk ket seg fra 

for hand lin ge ne had de vi høyst sann syn lig ikke fått noen 

Kyo to-av ta le i det hele tatt, og USA had de blitt plas sert i 

den in ter na sjo na le skam me kro ken. Derfor var det bed re å 

vise ver den hva pre si den ten vil le og at det var Kon gres sen 

som var pro ble met. De to gut ta har vært an kla get for ikke å 

ha gjort hjem me lek se ne sine (les: av kla re na sjo nal po li tikk 

med Kon gres sen før de un der teg net), men rea li te ten var at 

det ikke had de noen hen sikt å gjø re dem. 

Jeg er ikke i tvil om at det te var et rik tig valg. Kyo to-avta 

len har over levd med EUs iher di ge inn sats, rik tig nok i en 

svek ket ver sjon et ter som USA ikke er med. Li ke vel har den 

utvil somt hatt sin mi sjon. Den har vært en ho ved be stand del 

i li met som har holdt det in ter na sjo na le kli ma sam ar bei det 

sam men og bi dratt til å gi le gi ti mi tet til ut for ming og gjennom 

fø ring av na sjo nal kli ma po li tikk i en rek ke land. 

Oba ma står over for en an nen si tua sjon. Han har sjan sen 

til å få gjen nom en ame ri kansk kli ma po li tikk i Kon gres sen 

som kan skje kan mat che noen av de in ter na sjo na le for ventnin 

ge ne. Der for gjør han helt rett når han bru ker den tid 

som er nød ven dig for å få ved tatt en kli ma lov, selv om det 

in ne bæ rer at det ikke blir noen Kø ben havn-av ta le. 

Synd for dan ske ne i så fall, som sik kert gjer ne vil ha navnet 

på ho ved sta den sin knyt tet til en så vik tig av ta le. Men 

in ne bæ rer det fi as ko for det in ter na sjo na le sam ar bei det? 

Et ter min opp fat ning er vik tig he ten av Kø ben havn haus set 

opp alt for mye. Nå el ler ald ri, er det blitt sagt. Det er selv følge 

lig ikke rik tig. En slik av ta le er et uhy re kom pli sert byggverk 

som vi be rø re de fles te sam funns sek to rer og om fat te de 

fles te land i ver den. Å rei se bygg ver ket kre ver tål mo dig og 

møy som me lig ar beid der stein må leg ges på stein over lang 

tid. En mi le pæl som den i Kø ben havn er ikke av gjø ren de, 

selv om den er vik tig. 

Et ter min opp fat ning er vik tig - 

he ten av Kø ben havn haus set 

opp alt for mye. 

Kø ben havn er vik tig for di det trengs minst to-tre år på 

å få ra ti fi sert en av ta le i alle lan de nes na sjo nal for sam lin ger 

slik at den kan tre i kraf og av lø se Kyo to-pro to kol len når 

den går ut i 2012. Men om vi nå får en av ta le som er klar 

for ra ti fi se ring in nen 2-3 år, vil den gan ske sik kert fun ge re 

i prak sis som en av løs ning av Kyo to-pro to kol len inn til det 

fol ke retts li ge grunn la get for melt er på plass. Det vi tren ger 

som et mi ni mum fra Kø ben havn nå er ster ke po li tis ke viljes 

er klæ rin ger. Når vi ser til ba ke på Kø ben havn-mø tet om 

noen år vil det kun for to ne seg som en fi as ko hvis Oba ma 

ikke får gjen nom slag for en ame ri kansk kli ma po li tikk i Kongres 

sen og vi står full sten dig uten et av ta le. 

Kø ben havn gir håp for di Oba ma har kom met langt i 

Kon gres sen, for di Kina er på glid, og for di EU har ved tatt 

en o fen siv kli ma po li tikk. I til legg har end rings has tig he ten i 

hold nin ger, po li tisk ak tua li tet, folks for stå el se av kli ma proble 

met og i vil je til å gjø re noe med det, vært for mi da bel de 

sis te åre ne i forkant av Kø ben havn. Fort set ter det te med 

sam me has tig het de nes te åre ne vil Kø ben havn bli en suk sess. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




22 


Kli ma skep sis? 

I Kli ma 4-2009 er det en ar tik kel av Ma rie Lind berg med 

tit tel «Kli ma skep sis i ener gi sek to ren». Ar tik ke len er ba sert 

på hen nes mas ter opp ga ve ved UiO, og den ne igjen er ba sert 

på in ter vju er med le de re i norsk og tysk ener gi sek tor, ti 

per so ner fra hvert land. Dis se ti er igjen inn delt i o fent lig 

og pri vat sek tor, uten at for de lin gen er gitt. Det sies in tet 

om hva en le der er el ler hvor man ge den ne grup pen an tas 

å om fat te. Er det f.eks. i Nor ge 20 sli ke le de re? 50? 100? 

1000? Tysk land har nes ten tyve gan ger så man ge inn byg ge re 

som Nor ge; har de også nes ten tyve gan ger så man ge le de re? 

Hel ler ikke er det an gitt hvor dan de ti er valgt ut, så man vet 

in tet om hvor re pre sen ta ti ve de kan være. For de o fent li ge 

an sat te er det for skjel li ge syn som an gis, men igjen får vi 

ikke vite noe om stør rel sen av fler tal let og mind re tal let. Det 

er for holds vis ele men tær sta tis tikk å fin ne ut noe om hvor 

re pre sen ta ti ve me nin ger fra sli ke ut valg fra stør re grup per 

kan være, jf. me nings må lin ger. Men in gen sli ke re sul ta ter er 

an gitt. 

Temaet er viktig, og 

hadde fortjent en mer 

seriøs behandling. 

Opp sum mert, så mang ler alt så ar tik ke len in for ma sjon om 

de data den byg ger på, og om på li te lig he ten av re sul ta te ne. 

Det enes te som står igjen er at det fin nes mil jø by rå kra ter som 

har ut trykt slik skep sis som hun be skri ver. Det te er lite å slå 

opp over tre si der, rik tig nok in klu dert et bil de. Te ma et er viktig, 

og had de for tjent en mer se ri øs be hand ling. 

Jør gen Løv land (jolovland@hotmail.com) 

D e b a t t 

For nøy de le se re av Kli ma 

Ny lig gjen nom før te Kli ma en le ser un dersø 

kel se blant 600 av våre 8500 abon nen ter. 

Le ser ne er i all ho ved sak godt for nøyd med 

kva li te ten og stoff mik sen i ma ga si net. 

I un der kant av halv par ten av re spon den te ne ar bei der 

ukent lig med spørs mål om kli ma og kli ma end rin ger gjennom 

jobb el ler stu di er. Om lag to tred je de ler er menn 

og rundt halv par ten har na tur vi ten ska pe lig el ler tek nisk 

fag bak grunn. En tred je del job ber i det o fent li ge og en 

tred je del i pri vat næ rings liv. Res te ren de job ber i or ga ni sasjo 

ner og an net el ler er ikke yr kes ak ti ve. 

Over halv par ten opp gir at de van lig vis le ser over halvpar 

ten av ar tik le ne i ma ga si net. Om man tar med and re i 

hus stan den el ler på job ben som le ser det sam me eks em plaret, 

har ma ga si net Kli ma et gjen nom snitt på 1,6 le se re. 

Kon se kven ser av kli ma end rin ger er det mest po pu læ re 

te ma et blant våre le se re. Der et ter er de mest in ter es sert i å 

lese om for ny bar ener gi og tek no lo gi i til legg til in ter na sjonal 

kli ma po li tikk. 

Nes ten alle le ser ne er enige i at Kli ma in ne hol der mye 

in for ma sjon de har nyt te og in ter es se av. De syns også Klima 

har en pas se blan ding av ar tik ler skre vet av jour na lis ter 

og fors ke re. Rundt 30 pro sent av le ser ne syns Kli ma har 

for man ge van ske li ge og tung les te ar tik ler, det te gjel der 

spe si elt for de yng re le ser grup pe ne. 

Vi de re syns et fler tall av le ser ne at seks ut gi vel ser i året 

og at da gens si de an tall er pas se. 


23

Effek tiv hold nings på virk ning 

k r o n i k k 

Både myndigheter og vik ti ge sam funns ak tø rer sen der sig na ler om at vi ikke tren ger å bry 

oss om ef fek te ne av kli ma end rin ger, hev der ar tik kel for fat te ren. 

N i na D e s s au 

Sosialøkonom og forfatter (ndessau@hotmail.com) 

«For at myn dig he te ne skal kun ne set te til strek ke lig 

am bi si øse mil jø mål og bru ke e fek ti ve vir ke mid ler er det 

nød ven dig at be folk nin gen både i Nor ge og and re land er 

opp tatt av og har kunn ska per om mil jø et. En mil jø be visst 

all menn het, i form av kun der og ar beids ta ke re, på vir ker også 

be drifte nes at ferd.» Det te står i Per spek tiv mel din gen som 

Fi nans de par te men tet la fram tid li ge re i år. Syns punk tet de les 

av man ge. For eks em pel sier Jør gen Ran ders til Aften pos ten: 

Når de viktigste institusjoner i 

vårt samfunn handler som om 

klimaendringene ikke fant sted, 

er det som å drive holdningskampanje 

om klimaet – i feil 

retning. 

«At ut slip pe ne fort satt øker, vi ser at po li ti ker ne ikke har 

rygg dek ning i be folk nin gen. Der for må de dri ve mer fol keopp 

lys ning, over be vi se om al vo ret i kli ma trus se len». 

Det et ter ly ses alt så en mer kunn skaps rik og mil jø be visst 

all menn het. 

Li ten e fekt av opp lys nings kam pan jer 

Imid ler tid vet vi al le re de at hold nin ger i li ten grad lar seg 

på vir ke av kunn skaps over fø ring og opp lys nings kam panjer. 

De på vir kes i hvert fall i mye stør re grad av hva de ser 

le den de per so ner og in sti tu sjo ner i sam fun net fak tisk gjør. 

All menn he ten på vir kes av hva som er all ment gjort. 

Når de vik tig ste in sti tu sjo ner i vårt sam funn hand ler 

som om kli ma end rin ge ne ikke fant sted, er det som å dri ve 

hold nings kam pan je om kli ma et – i feil ret ning. Det er like 

e fek tivt som å opp dra et barn et ter prin sip pet «hør på hva 

jeg sier, ikke se hva jeg gjør». Og hvor dan skal vi unn gå å se 

hva de gjør? 

Ne ga ti ve sig na ler fra Stat oil 

Stat oil-sje fen lok ket nylig allmennheten med at Lo fo ten-åpning 

vil være verd et halvt ol je fond. Det vil le være rart om 

Nor ge ikke had de be hov for de pen ge ne, men te han. Hans 

ut spill ble kri ti sert fra fle re hold. «Tall ma gi», sto det i 

Da gens Næ rings liv. Men uan sett tall, og uan sett hva Stat oille 

de ren selv set ter seg som mål for sitt ut spill, har ut spil let en 

vik tig e fekt: Le de ren for Nor ges vik tig ste be drif tror ikke 

på kli ma end rin ge ne el ler me ner at ver dens fram tid er ir re levant. 

Hvor dan el lers for kla re at han opp munt rer til kli maend 

rin ger som vi vet al le re de har for år sa ket død, li del ser og 

øde leg gel ser – do ku men tert på uli ke vis av stu di er i man ge 

land, og fra for skjel li ge FNs-or ga ni sa sjo ner? Det kan jo ikke 

ten kes at Stat oil-le de ren vil sat se alt på å bi dra til mer død 

og øde leg gel se for pen ge nes skyld, det er vel ikke noen norsk 

ver di, og det vil være selvdestruktivt på sikt. Nett opp for di 

Stat oil-le de ren også er kjent som en av de dyk tig ste le der ne i 

Nor ge, sen des det et mek tig sig nal om at der som han ikke tar 

hen syn kli ma end rin ge ne, tren ger vel ikke vi det hel ler. 

Re gje rin gen vil nes te år vur de re om det skal set tes i gang 

kon se kvens ut red ning rundt Lofoten-åpningen. Men de viktig 

ste kon se kven se ne kjen ner vi al le re de til. Det er de glo ba le 

kon se kven se ne, de har vært ut re det i man ge år. Å set te i gang 

en ut red ning av de lo ka le e fek te ne er greit nok. Å kal le det 

«kon se kvens ut red ning» er å for mid le at vi ikke tren ger bry 

oss om de vik tig ste e fek te ne, de glo ba le e fek te ne. 

Kli ma end rin gers e fekt 

Skul le man tro på de skis ser te per spek ti ve ne vil det li ke vel være 

li ten grunn til be kym ring. For «med en gjen nom snitt lig år lig 

vekst i ar beids pro duk ti vi te ten på om lag 2 pro sent, vil ver di skaping 

og inn tekt per inn byg ger i Nor ge bli mer enn dob let fram 

24 


mot 2060. Fram ti di ge ge ne ra sjo ner vil i så fall nyte 

godt av en be ty de lig høy ere ma te ri ell vel stand enn 

da gens ge ne ra sjo ner.» 

En slik kon klu sjon kan bare nås for di, for å låne 

mel din gens ord, re fe ran se for lø pet byg ger på en 

vi de re fø ring av da gens at ferds mønst re, og for di 

«mo del lens tall fes te de be skri vel se av øko no mi ens 

vir ke må te er ba sert på ob ser va sjo ner av his to ris ke 

sam men hen ger og bi drar til øko no misk kon sis tens 

i framskrivingene.» 

Igjen: Det for mid les at man ikke tren ger ta 

hen syn til kli ma end rin ge nes e fek ter på ver dens 

sam funn og ver dens øko no mi er. I rea li te ten hjel per 

det ikke at mo del len bi drar til øko no misk kon sistens 

i framskrivningene, når kli ma end rin ge ne selv 

er den stør ste trus se len vi har opp levd hit til mot 

øko no misk kon sis tens. 

Som i alle lang sik ti ge fram skri vin ger ses det 

bort fra kon junk tur sving nin ger i øko no mi en. Det 

leg ges til grunn «at den på gå en de in ter na sjo na le 

fi nans kri sen ikke på vir ker den lang sik ti ge un der liggen 

de veks ten i in ter na sjo nal og norsk øko no mi». 

Det te er ut mer ket. Ver re er det at det er gjen nomgå 

en de lagt til grunn at den på gå en de kli ma kri sen 

ikke på vir ker den lang sik ti ge un der lig gen de veksten. 

Det er nett opp den type mel din ger som på virker 

våre hold nin ger mest: Det som tas for gitt. 


Den sis te per spek tiv mel din gen gjør vel å mer ke 

syn li ge an stren gel ser for å gi plass til kli ma po li tikk. 

Det står en god del om Nor ges kli ma for plik tel ser. 

Det nev nes at re gje rin gen har ned satt et klimatilspasningsutvalg 

– hvil ket den bør få all ros for. Det 

nev nes at det er ven tet at kli ma end rin ge ne også 

i Nor ge vil få al vor li ge kon se kven ser. Men «de 

al vor lig ste kon se kven se ne av glo bal opp var ming 

vil imid ler tid ikke ramme vår del av ver den i før s te 

om gang. De vik tig ste kon se kven se ne for Nor ge 

vil der for an ta ke lig være in di rek te som en føl ge av 

be ho vet for til pas nin ger i and re land». 

Imid ler tid er alle per spek ti ve ne dis ku tert og 

truk ket fram til 2060, uten noe mer om kli maend 

rin ge nes kon se kven ser – ver ken di rek te el ler 

in di rek te. 

Vi tren ger ikke bry oss? 

Så len ge myn dig he te ne plan leg ger som om klima 

end rin ge ne ikke vil ram me Nor ge, sen des det 

svært ster ke sig na ler om at vi ikke tren ger bry oss. 

Det nyt ter ikke å ven te på at all menn he ten skal 

bli mer mil jø be visst og kunn skaps rik, når man 

sam ti dig for tel ler dem – ved eks emp ler fra de mest 

vel lyk ke de og/el ler inn fly tel ses ri ke og/el ler kunnskaps 

ri ke men nes ker i vårt sam funn – at de kan 

like gjer ne la være. 

STATOIL. Lederen for 

Norges viktigste bedrift 

tror ikke på klimaendringene 

eller mener 

at verdens framtid er 

irrelevant, skriver artikkelforfatteren. 

Bildet er 

av konsernsjef i Statoil, 

Helge Lund. 

Foto: Scanpix 

25

e n e r g i 

Hvor dan ta mil jøvenn 

li ge transportvalg 

Trans port står for en fjer de del av nor ske ut slipp. Et nytt forsk nings pro sjekt skal 

kart leg ge hvil ke end rin ger som må til for å mins ke ut slip pe ne. 






Uten sto re og dypt gri pen de til tak vil transportsektorens 

på virk ning på kli ma et bli sta dig stør re 

ut over i det te år hund ret. Det gjel der også for Norge. 

Fra 1990 til 2005 økte ut slip pe ne fra trans portsek 

to ren med 27 pro sent, mens de sam le de nor ske 

ut slip pe ne økte med 9 pro sent. Iføl ge re gje rin gens 

kli ma mel ding skal ut slip pe ne fra trans port sek to ren 

re du se res med mel lom 2,5 og 4 mil li oner tonn 

CO 2 

sam men lig net med for ven tet ut slipp i 2020. 

Hva skal til for å kla re det te? 

– Det er nå igang satt en stor meng de forsknings 

ak ti vi te ter med sik te på å ut vik le mil jø- og 

kli ma venn lig tek no lo gi. Men det hjel per ikke konstrue 

re ut slipps frie trans port mid ler hvis man ikke 

får sam fun net til å ta dem i bruk, sier in sti tutt sjef 

Las se Frid strøm ved Trans port øko no misk in sti tutt. 

Han le der det ny star te de forsk nings pro sjek tet 

TEM PO, som skal stu de re de sam funns mes si ge 

for ut set nin ge ne for en bæ re kraftig trans port sek tor. 

Valg hver dag 

– Val ge ne mel lom kli ma venn li ge og kli ma fi endtli 

ge trans port al ter na tiv tas hver dag – av den 

en kel te for bru ker, be drif el ler etat. Hvor dan skal 

en få alle dis se mil li one ne av en kelt be slut nin ger til 

å dra i én bæ re kraftig ret ning, spør Frid strøm, og 

fort set ter: 

– Hvor dan skal en kun ne ham re ut én kon sekvent 

og e fek tiv po li tikk? Hvil ke vir ke mid ler har 

vi? Hvil ke vir ke mid ler vir ker best? Hvil ke fun ge rer 

ikke? Her hers ker det man ge my ter og til sva ren de 

lite vi ten ska pe lig kunn skap. 

TEM PO skal gi et bed re be slut nings grunn lag 

for kli ma po li tik ken på samferdselsområdet. Transport 

øko no misk in sti tutt le der pro sjek tet sam men 

med CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. En 

rek ke and re part ne re er in vol vert, både forsk ningsin 

sti tut ter og bru ke re. 

Sin te las te bil sjå fø rer 

Fors ker Ste fen Kallbekken ved CI CE RO le der 

et av de seks ar beids pak ke ne i pro sjek tet. Han er 

øko nom, men me ner at man må ten ke bre de re enn 

det rent øko no mi fag li ge der som man skal kla re å 

re du se re ut slip pe ne fra trans port sek to ren. 

– Forsk ning har vist at en dob ling av driv stofpri 

sen vil le gi oss ut slipps kutt i trans port sek to ren 

til sva ren de re gje rin gens mål set tin ger. Den ne løsnin 

gen er en kel og ele gant rent teo re tisk, men alt 

an net enn en kel og ele gant som po li tisk løs ning, 

sier Kallbekken og vi ser til et eks em pel: Da myndig 

he te ne i Eng land økte driv stoffav gifte ne med 

bare 6 pro sent i 1999, ble mo tor vei ene blok kert 

av sin te las te bil sjå fø rer og ga te ne i Lon don fylt av 

de mon stran ter. Året et ter stan set re gje rin gen den 

år li ge øk nin gen i av gifte ne, og sat te ned av giften på 

ben sin med eks tra lavt svo vel inn hold. 

– Vi hus ker også, fra Nor ge, at re gje rin gen vå ren 

2008 inn før te en be skje den øk ning i driv stoffavgiften: 

5 øre for ben sin og 10 øre for die sel. Det te 

skap te en vold som de batt, og en pro test grup pe på 

Face book fikk raskt over 100.000 med lem mer, sier 

Kallbekken. 

Seks ar beids pak ker 

Det er der for vik tig å fin ne fram til løs nin ger som 

ikke bare er øko no misk e fek ti ve, men også po li tisk 

gjen nom før ba re, me ner Kallbekken. Det te er en 

av fle re mål set tin ger for TEM PO. Forsk nings prosjek 

tet, som skal av slut tes i 2013, har føl gen de seks 

ar beids pak ker: 

1. Tall fes te kli ma på virk nin gen fra da gens og framti 

das transportteknologier 

2. Styr ke kunn ska pen om kli ma e fek ten til uli ke 

trans port po li tis ke vir ke mid ler 

3. For stå hvor dan små end rin ger i in for ma sjon og 

valg mu lig he ter kan på vir ke at ferd 

4. Bed re be slut nings verk tøy for grøn ne re va re trans 

port 

5. For stå in sti tu sjo nel le bar rie rer og mu lig he ter 

6. For mid le forsk nings re sul ta te ne på en e fek tiv 

måte 

26 


VALG. Val ge ne mel lom 

kli ma venn li ge og kli ma - 

fi endt li ge trans port al terna 

tiv tas hver dag – av den 

en kel te for bru ker, be drift 

el ler etat. Hvor dan skal en 

få alle dis se mil li one ne av 

en kelt be slut nin ger til å dra i 

én bæ re kraf tig ret ning? 

Foto: Ste fen Kallbekken 

Pro sjek tet har et bud sjett på nær 35 mil li oner 

kro ner. Pro gram sty ret RENERGI i Nor ges 

forsk nings råd fi nan si er er opp mot 30 av dis se 

mil li one ne, og res ten av fi nan sie rin gen står brukerpartnerne 

for. 

Bred del ta kel se 

Forsk nings part ner ne i TEM PO-pro sjek tet er 

Trans port øko no misk in sti tutt (TØI), CI CE RO, 

Uni ver si ty of Ca li for nia Da vis, Free Uni ver si ty of 

Ams ter dam og Pontifical Catholic Uni ver si ty of 

Chi le. 

Brukerpartnerne er Veg di rek to ra tet, Jern bane 

ver ket, NSB, Ru ter AS, Nor ges Auto mo bil- 

For bund, Nor-way Buss eks press, Sca nia Nor ge, 

Schen ker AS, Trans port be drifte nes lands for en ing, 

Akers hus fyl kes kom mu ne, Fram ti dens byer og 

Vest re gio nen. 

– Ved en så bred del ta kel se både av forsk ningsmil 

jø er og brukerpartnere, sik rer vi at vi fors ker på 

det som er re le vant for o fent li ge myn dig he ter og 

næ rings liv, og at dis se bru ker ne kan an ven de re sulta 

te ne, sier Ste fen Kallbekken. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 




27



Man ge fag sam men 

for kli ma et 

Sig na le ne fra dem som sty rer pen ge strøm me ne i kli ma forsk nin gen, er helt kla re: Tverr faglig 

het skal pri ori te res. Samtidig ven ter ver den på løs nin ge ne og ikke bare for kla rin ge ne. 





Sy nes sam funns vi te re at na tur vi ter nes forsk ning 

er re le vant for dem? Hva syns na tur vi ter ne om 

sam funns vi ter nes forsk ning? Og har man egent lig 

be hov for hver and res forsk ning? Tverr fag lig het 

og fler fag lig het var et hett tema da NORKLIMAfors 

ke re møt tes i Ber gen i ok to ber. 

Dyb de forsk ning vik tig 

Det er et stra te gisk del mål for forsk nings program 

met «Kli ma end rin ger og kon se kven ser 

for Nor ge» (NORKLIMA) å «sik re at norsk 

kli ma forsk ning ut nyt ter po ten sia let for tverr fag lig 

sam ar beid». Det be tyr at pro gram met øns ker velkom 

men pro sjek ter som brin ger uli ke fag di sip li ner 

sam men. Men be tyr det at sli ke pro sjek ter gir gode 

re sul ta ter el ler er enk le å gjen nom fø re? 

Kat ri ne Borgå fra NIVA pek te på at språk li ge 

bar rie rer er en av ut ford rin ge ne når na tur vi te re 

og sam funns vi te re skal job be på sam me pro sjekt. 

Fors ker ne kan også ha uli ke for vent nin ger til hva 

de skal få ut av et pro sjekt. Dess uten er det ikke 

nød ven dig vis slik at den tverr fag li ge forsk nin gen 

er me rit te ren de. 

– Tverr fag lig sam funns nyt tig forsk ning må ikke 

gå på be kost ning av dyb de forsk nin gen, sa Borgå. 

Fy si ke re og an tro po lo ger 

Geir Odd Jo han sen fra Hav forsk nings in sti tut tet 

men te at NORKLIMA de mon stre rer hvor vidt og 

va ri ert fag fel tet kli ma forsk ning er. 

– Fag fel tet in vol ve rer både fy si ke re og an tro polo 

ger. Beg ge fag grup pe ne kan fram stå for ufor ståeli 

ge, sa Jo han sen. 

– Vi må få en fel les for stå el se for pro blem komplek 

set, kan skje iden ti fi se re fel les pro blem stil lin ger 

el ler sam men hen ger mel lom pro blem stil lin ger. 

Jo han sen pek te imid ler tid på ut ford rin gen som 

alle kli ma fors ke re må for hol de seg til helt uav hengig 

av øns ker om dyb de forsk ning på eget felt: 

– Vi får po si ti ve sig na ler fra be vil gen de in sti tu 

BRYG GEN. Vi vet al le re de mye om hvor dan klima 

end rin ger på vir ker Nor ge. Vi vet mind re om 

hvor dan vi skal bru ke kunn ska pe ne i prak tisk 

hand ling. NORKLIMA-fors ke re har hatt konfe 

ran se i Ber gen. Der er Bryg gen et eks em pel 

på hvor dan kli ma end rin ger i form av hav ni våstig 

ning kan true norsk kul tur arv. Her un der 

stor men Inga i 2005. 

Foto: Scan pix 

28 


Når får vi høre mer fra IPCC? 

Nor ge er godt re pre sen tert i FNs 

kli ma pa nel, og in vi ta sjo ner til nor ske 

for fat te re til nes te IPCC-rap port 

for mid les i dis se da ger. 

sjo ner. EU, Nor ges forsk nings råd og Nor disk Råd 

øns ker in ter di sip li nær forsk ning, sa Jo han sen. 

Dia gno se og løs nin ger 

Kan skje er noe av pro ble met at vi leg ger for li ten 

vekt på hva forsk nings re sul ta te ne skal bru kes til. 

Forsk nin gen har en tra di sjo nell mo dell for dialog 

der na tur vi te re stil ler dia gno sen og de fi ne rer 

pro ble met. Der et ter fin ner sam funns vi te re og 

in gen iør er ut hva man skal gjø re med pro ble met. 

Ma ri an ne Ryg haug fra NTNU har stu dert dia logen 

mel lom vi ten ska pen og be slut nings ta ke re. Prosjek 

tet fant at det var lite bruk av en kelt re sul ta ter 

og lite dia log. 

– For stå el sen av for mid ling av hvor dan grupper 

skal for hol de seg til hver and re er li ne ær; først 

forsk ning, der et ter dia log, sa Ryg haug. – Men kan 

vi få til en dia log i for kant? 

CI CE RO-fors ker Gre te Ho vels rud har re presen 

tert sam funns vi ten ska pen i det na tur vi ten skape 

li ge forskningspro gram met DAMOCLES. Hun 

på pek te at sam funns vi ten ska pen ikke er én di sip lin. 

– Sam funns vi te ren er for eks em pel både økono 

men, stats vi te ren, an tro po lo gen og so sio lo gen. 

Og det er ikke bare sam funns vi te re som skal lære av 

na tur vi te re. Det te hand ler om re le vans, re spekt og 

mer ver di, sa Ho vels rud. 

Hva skjer? 

Den sto re kløfta er, ifølge CICEROs forskningsdirektør 

Knut H. Alfsen, (kommax2) iføl ge CI CE 

ROs forsk nings di rek tør Knut Alf sen mel lom uli ke 

me to der og verk tøy. 

– Det sto re forsk nings pro ble met er: Hvor for 

skjer det in gen ting? Hvor for går ikke ut slip pe ne 

ned? Na tur vi ter ne får 80 pro sent av forsk ningsmid 

le ne. Men hva slags fag tren ger vi for å ana lyse 

re spørs må let om hvor for det ikke skjer noe med 

ut slip pe ne, var Alf sens opp sum me ren de ut ford ring 

til norske fors ke re. 

Fem te ho ved rap port fra FNs kli ma pa nel (IPCC) 

skal være fer dig i 2014. Men ar bei det med rap porten 

er be gynt. Ar beids grup pe 1 og 2 har de før s te 

for fat ter mø te ne i sep tem ber og de sem ber 2010. 

Og al le re de sent nes te høst pre sen te rer Kli ma pa nelet 

en spe si al rap port om for ny bar ener gi. Midt veis 

i 2011 kom mer en spe si al rap port om eks tre me 

kli ma end rin ger og risikobegrensning. 

Nes te IPCC-rap port skal in nen 2013 pre sen te re 

kon klu sjo ner om kli ma vi ten skap. I 2014 pre sen te res 

funn på om rå det e fek ter og til pas ning, kon klu sjoner 

om til tak og vir ke mid ler og en syn te se rap port. 

IPCCs forsk nings ma te ria le in nen for kli ma viten 

ska pen skal blant an net in klu de re ob ser va sjo ner 

av at mo sfæ re, over fla te, hav og kryosfære. Fors ke re 

skal leg ge fram in for ma sjon fra paleoklimaarkiver. 

Kar bon- og biogeokjemiske syk ler skal drøftes 

nær me re. Det sam me gjel der be tyd nin gen av sky er 

og aero so ler. For ri ge rap port fikk kri tikk for å være 

man gel full på temaene hav og ma rint mil jø, men 

det te skal ret tes opp i fem te rap port. I til legg skal 

be gre pet hu man se cu ri ty – men nes ke lig sik ker het 

– inn i IPCC-rap por ten. Nytt er det også at IPCC 

ut ar bei der et eget bind som re flek te rer re gio na le 

for skjel ler. I den ne de len av rap por ten er ka pit le ne 

om Eu ro pa, po lar om rå de ne og in ter na sjo na le farvann 

spe si elt vik ti ge for Nor ge. 

Kilde: Øyvind Christophersen, seniorrådgiver 

i Statens forurensningstilsyn og medlem i NOR 

KLIMAs programstyre 












Et av Norges 




29

Kongs fjor den på Sval bard 

– for bi tippepunktet 

Når et sy stem end rer til stand og ikke vil re tur ne re til sin tid li ge re til stand, har 

sy ste met pas sert et tippepunkt. Kongs fjor den på Sval bard ble brått var me re 

i 2006, og vil sann syn lig vis ikke gå til ba ke til sin tid li ge re kal de til stand. 

Ring se len er blant ar te ne som mer ker end rin ge ne på krop pen. 

Se ni or fors ker Haa kon Hop ved Norsk Polarinstitutt 

pre sen ter te funn fra Kongs fjor den på Sval bard 

un der NORKLIMAs fors ker kon fe ran se i Ber gen 

19.-20. ok to ber. 

Ja. Tippepunktet er pas sert 

Pro sjek tet MariClim har stu dert øko sy ste mer i 

Kongs fjor den si den 2002. I tid li ge re år var fron ten 

mel lom at lan tisk vann og kal de re vann i ark ti ske 

far vann sterk. Men i 2006 kom at lan tisk vann 

inn i nord li ge om rå der tid lig på vin te ren, og det te 

end ret sy ste met fra kaldt til var me re. Po lar fors ke re 

spør seg nå om end rin ge ne i øko sy ste met i Kongsfjor 

den er per ma nen te. Har Kongs jor den pas sert et 

tippepunkt? 

– Ja. Tippepunktet i Kongs fjor den ble pas sert 

i 2006, sier Haa kon Hop. Han me ner at det te 

kan skje i noen grad be tyr at øko sy ste met va rig er 

end ret, men at det er van ske lig å om det te er en 

ir re ver si bel til stand ennå for di tidsskalaen et ter 

tippepunktet er for kort. 

Langt til mat og hvi le 

Tem pe ra tur end rin ger har på vir ket næ rings til før selen 

for man ge ar ter i Kongs fjor den, der iblant små 

or ga nis mer som er en vik tig del av næ rings kje den. 

– Det skjed de en end ring fra 2005 til 2006 der 

kaldtvannsartene ble re du sert i an tall, sier Hop. 

End rin ger i øko sy ste met i Kongs fjor den har 

på vir ket fug le ar ter som kryk kje og al ke kon ge ved at 

vei en til mat er blitt leng re. For ringselen, en selart 

som er primærføden til isbjørn, er kon se kven se ne av 

et var me re kli ma med mind re is langt tø fe re. 

– Ring se len bru ker fast is til å lage hu ler. Un ge produk 

sjo nen har nå sun ket til nes ten null og be standen 

har gått be trak te lig ned, sier Hop. 

Ny end ring kan kom me 

Noen vil hev de at den brå end rin gen i 2006 er en 

til fel dig va ria sjon. Se ni or fors ker Haa kon Hop sier 

imid ler tid at vi kan kom me til å få en ny tem pe ra turøk 

ning al le re de i pe ri oden 2012 til 2015 – og at endrin 

gen da vil være i ret ning av et enda var me re sy stem. 

Se også «Klimaendringer påvirker økosystemer 

på Svalbard» 

På NORKLIMAs hjemmesider finner du 

faktaarket Klimaendret sjøfugl på Svalbard som 

beskriver endringene i økologien Kongsfjorden. 


30 


Kli ma end rin ger kan gi 

kraft eks port fra Nor ge 


Mens økt tem pe ra tur og tør ke fø rer til dår li ge re yte ev ne og økt fare for av brudd blant Euro 

pas gass-, kullog kjer ne kraft verk, så vil norsk kraft sek tor i ho ved sak tje ne på et var me re 

og vå te re kli ma. 

K r i s tT i n L i n n e ru d 



(kristin.linnerud@cicero.uio.no) 

KRAFT EKS PORT? Med høy ere kvo te pris på CO2 vil kraft ba lan sen i Nor den bed res og det vil bli 

be hov for ut byg ging av over fø rings net tet til res ten av Eu ro pa. 


Iføl ge Nor ges vass dragsog ener gi di rek to rat 

(NVE) kan år lig vann til sig til kraftma ga si ne ne øke 

med 6-11 pro sent i Nor ge i lø pet av det te år hundret. 

Det te be tyr at nor ske kraftverk kan pro du se re 

mer strøm i fram ti da selv om det ikke byg ges ut 

fle re vass drag enn vi har i dag. 

Til si get om vin te ren vil øke med 49 til 65 prosent, 

mens det vil re du se res med 11 til 23 pro sent 

om som me ren. Øk nin gen om vin te ren er re sul tat 

av at en stør re del av ned bø ren kom mer som regn 

og at snø en smel ter tid li ge re. 

Be hov for ned kjø ling i sør 

Økt tem pe ra tur gir re du sert et ter spør sel et ter elektri 

si tet for opp var ming i Nord-Eu ro pa. Samtidig 

øker et ter spør se len et ter elek tri si tet for nedkjøling 

i Sør-Eu ro pa. Der som en ser på hele Eu ro pa sam let 

vil net to e fek ten bli rundt null. Det te er kon klusjo 

nen på en sta tis tisk stu die ut ført av fors ke re fra 

CI CE RO og Sam funns- og næ rings livs forsk ning 

AS (SNF). 

Stu di en tar ut gangs punkt i data fra Me teoro 

lo gisk in sti tutt. De har reg net ut his to ris ke og 

fram ti di ge «fyringsgraddager» og «kjølingsgraddager» 

med ut gangs punkt i et temperaturintervall 

på 18-22 gra der der vi ver ken har be hov for 

opp var ming el ler air con di ti on. På en kald vinter 

dag med mi nus 20 gra der, er det 38 (18+20) 

fyringsgraddager. På en varm som mer dag med 

pluss 30 gra der, er det 8 (30-22) kjølingsgraddager. 


31

Økt avrenning i Norge (%) fra 1961-1990 til 2071-2100. 

Ulike utslippscenarier og klimamodeller. 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

-10 

-20 

-30 

sommer 

vinter 

året 

Kilde: NVE 

A1b - Hadley 

A1b- Echam 

B1-Hadley 

B1-Echam 

Fi gur 1: ØKT TIL SIG. Mer til sig av vann til kraft ma ga sin gir økt po ten si al 

for kraft pro duk sjon (Kil de: NVE) 

Sli ke data er nyt ti ge for å kun ne si noe om fram tidig 

strømetterspørsel. 

La ve re strøm pri ser 

Sta tis tisk sen tral by rå har brukt en mo dell for 

ener gi mar ke det for å si mu le re e fek ten av at både 

til bu det av og et ter spør se len et ter elek tri si tet endres 

med kli ma. 

De tar ut gangs punkt i at vann til si get i Nor den 

vil øke med 11 pro sent de nes te fem ti åre ne. Li kevel 

øker kraftpro duk sjo nen i Nor den med bare 2 

pro sent i de res energimarkedsmodell, grun nen til 

det er at bil lig vann kraf for tren ger dyr kull kraf. 

Økt til sig og mind re be hov for strøm til opp varming 

pres ser pri se ne ned over. Pris ned gan gen er 

så pass stor at nor dis ke for bru ke re en der opp med å 

kjø pe mer strøm selv om det blir var me re. 

Pro ble mer for var me kraft verk 

Når tem pe ra tu ren sti ger, syn ker virk nings gra den 

i var me kraftverk (kjer ne-, gassel ler kull krafverk). 

Ved høye tem pe ra tu rer kan kraftver ket 

bli nødt til å re du se re brenselsbruken. Un der 

he te bøl ge ne i 2003 og 2006 ble kjer ne kraftverk i 

Tysk land, Frank ri ke og Spa nia stengt. År sa ken var 

be grens nin ger i kjø le sy ste met, det vil si man gel på 

kjø le vann og/el ler re gu le rin ger av tem pe ra tu ren på 

vann som ble ført til ba ke i na tu ren. 

CI CE RO og SNF har med ut gangs punkt i produk 

sjons da ta for kjer ne kraftverk i Eu ro pa es ti mert 

hvor dan strøm pro duk sjo nen blir på vir ket av økt 

tem pe ra tur. De fin ner at når tem pe ra tu ren øker 

med én grad, så syn ker pro duk sjo nen ved kjer nekraftverk 

med 0,2 – 0,5 pro sent. Ved svært høye 

tem pe ra tu rer kan pro duk sjons ta pet over sti ge 1 

pro sent per grad for en kel te kraftverk. 

Stør re be hov for over fø rings nett 

Frisch sen te ret og Econ Pöyry in klu de rer alle klima 

e fek te ne på til bud og et ter spør sel som er nevnt 

over i sine mo del ler: Nor den får økt til bud av og 

re du sert et ter spør sel et ter elek tri si tet, på Kon tinen 

tet får vi re du sert til bud av og økt et ter spør sel 

et ter elek tri si tet. 

I det te sce na rio et bed res nor disk kraftba lan se 

be ty de lig, noe som kre ver ut byg ging av over førings 

nett fra Nor ge til res ten av Eu ro pa. Om fan get 

av den ne ut byg gin gen be stem mer om strøm pri se ne 

i Nor den går opp el ler ned. Pris end rin ge ne blir 

mo de ra te, men Nor ge vil tje ne på økt krafteks port. 

Frisch sen te ret og Econ Pöyry vi ser også at 

be ho vet for ny vannmagasinkapasitet i Nor ge vil 

være be gren set for di øk nin gen i til si get kom mer 

om vin te ren når be ho vet for strøm til opp var ming 

er størst. 

CELECT 

Et forskningsprosjekt fi nan si ert av NORKLIMA, 

le det av CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og 

med fors ke re fra Me teo ro lo gisk in sti tutt, Nor ges 

vass dragsog ener gi di rek to rat, Frisch sen te ret, 

Sam funns og næ rings livs forsk ning AS, Econ 

Pöyry og Sta tis tisk sen tral by rå. 

32 


For su ring på vist 

i ha ve ne rundt Nor ge 


Havforsuring på vir ker ha vets øko sy stem og må over vå kes nøye. Men enk le pH-må lin ger er 

ikke nok. Jevn lig ob ser va sjon av hele karbonatsystemet er nød ven dig for å over vå ke for suring 

av ha vet. 

A b d i r a h m a n O m a r 

Fors ker, Bjerk nes sen te ret for 


(abdir.omar@gfi.uib.no) 

I n g u n n S k j e l va n 



A r e O l s e n 




Si den den in du stri el le re vo lu sjo nen star tet rundt 

1800-tal let, har ha vet ab sor bert rundt halv par ten 

av den CO 2 

som er slup pet ut fra bruk av fos silt 

bren sel og se ment pro duk sjon. Det te er bra for di 

den glo ba le opp var min gen der med ikke blir så 

sterk som den kun ne blitt hvis all men nes ke skapt 

CO 2 

ble væ ren de i at mo sfæ ren. Men det er mind re 

bra for ha vets øko sy stem. Opp tak av men neske 

skapt CO 2 

i ha vet fø rer til la ve re pH, la ve re 

kon sen tra sjon av karbonation (CO 3 

2- 

) – og der for 

la ve re met nings grad av kal si um kar bo nat – el ler 

kalk – i sjø van net. Met nings gra den be stemmer 

hvor lett det er for en kalkskjelldannende 

or ga nis me å dan ne skal let sitt. Sli ke or ga nis mer 

bru ker kar bo nat sam men med kal si um til å dan ne 

kalsiumkarbonatskjell, og kar bo nat-ion er den 

be gren sen de fak to ren i den ne pro ses sen. 

Kon sen tra sjo nen av kar bo nat-ion og dets metnings 

grad er alt så in ter es sant og be skri ven de for 

havforsuring. Men dis se to pa ra met re ne er ikke 

di rek te mål ba re, og kan kun be reg nes der som en 

har full sten dig be skri vel se av sjø van nets karbonatsystem. 

Det te opp nås bare der som man må ler 

minst to av de fire mål ba re pa ra met re ne for sjøvan 

nets karbonatsystem; uor ga nisk kar bon (C T 

), 

alkalinitet (A T 

), pH og del trykk av CO 2 

(pCO 2 

). 

Kom bi na sjon av mål te parameterpar er også vik tig, 

og data for C T 

kom bi nert med A T 

gir minst feil i 

be reg nin gen av kar bo nat-ion og met nings grad. 

For su ring i Ba rents ha vet 

Fle re stu di er har på vist øk ning av C T 

og/el ler 

pCO 2 

i ha ve ne rundt Nor ge som et re sul tat av 

at sjø van net ab sor be rer men nes ke skapt CO 2 

fra 

at mo sfæ ren (Omar m.fl., 2003 vi ser re sul tat fra 

Ba rents ha vet; Ol sen m.fl.,2006 fra de Nor dis ke 

Hav; Skjel van m.fl., 2008 fra Nor ske ha vet). 

Es ti ma te ne fra dis se stu die ne kan bru kes til å 

be stem me di rek te de men nes ke skap te end rin ge ne 

i pH, kar bo nat-ion og met nings grad. På den ne 

må ten unn går vi at re sul ta te ne druk ner i na tur lig 

va ria sjon. 

Omar m.fl. (2003) do ku men ter te en men nes keskapt 

pCO 2 

-øk ning på 42 µatm i over fla te van net 

i Ba rents ha vet fra 1967 til 2000. Det te til sva rer 

en re duk sjon i både pH og met nings grad på henholds 

vis 0,07 og 0,35 i den ne tids pe ri oden. Dis se 

for and rin ge ne er i sam me stør rel ses or den som 

da gens ty pis ke se song va ria sjo ner i Ba rents ha vet 

og un der stre ker vik tig he ten av å kun ne be skri ve 

na tur li ge va ria sjo ner og skil le dis se fra de for andrin 

ge ne som skyl des opp tak av men nes ke skapt 

CO 2 

i ha vet. 

Konklusjonen er derfor at for å 

få en brukbar overvåkning av 

havforsuring i framtiden, må 

minstekravet være å måle både 

uorganisk karbon, alkalinnitet 

og surhetsgrad. 

Kon klu sjo nen er der for at for å få en bruk bar 

over våk ning av havforsuring i fram ti den, må 

min ste kra vet være å måle både uor ga nisk kar bon, 

alkalinnitet og sur hets grad. Det te, sam men med 

hyd ro gra fi og næ rings sal ter, vil på best mu lig måte 

be skri ve na tur li ge va ria sjo ner og skil le dis se fra 

men nes ke skap te for and rin ger. Mer in for ma sjon 

om havforsuringsmåling kan fin nes i «Guide for 

Best Practices in Ocean Acidification Re search 

and Data Reporting» re di gert av Riebesell, Fierbel, 

og Gat tu so. Et ut kast er til gjen ge lig på www. 

epoca-project.eu. 

33



G e i r W i n g 

g A b r i e l s e n 

Se ni or fors ker, Norsk 


(geir.wing.gabrielsen@npolar.no) 

h A A ko n H o p 



Kli ma end rin gene 

på virk er øko sy ste mer 

på Sval bard 

Fors ke re fra fle re fag di sip li ner har stu dert hvor dan øk nin gen av hav tem pe ra tu ren på virket 

ma ri ne øko sy ste mer på Sval bard. 

I forsk nings pro sjek tet «Ma ri ne ecosystem 

consequences of climate induced chan ges in 

wa ter mas ses of West-Spits ber gen» (MariClim) 

har osea no gra fer, hav is-fors ke re og bio lo ger sett 

på kon se kven se ne av ras ke kli ma end rin ger på 

ma ri ne øko sy ste mer i Kongs fjor den på Sval bard. 

Kongs fjor den, en 26 km lang fjord som lig ger på 

vest si den av Sval bard, er på vir ket av både ark ti ske 

(kal de) og at lan ti ske (var me) vann mas ser. Si den 

2004 har vo lu met av at lan tisk vann i Vest-Spits bergen-strøm 

men økt med det re sul tat at van net som 

fø res inn i fjor den er blitt var me re. Det te top pet 

seg i ja nu ar-feb ruar 2006, da sto re meang der at lantisk 

vann strøm met inn i fjor den, noe som medfør 

te en dra ma tisk re duk sjon av is dek ket. Sam men 

med en re kord høy sjø tem pe ra tur om som me ren 

fikk det te sto re kon se kven ser for plank ton, fisk og 

sjø fugl i om rå det. 

Disse store dyreplanktonartene utgjør 

hovedføden for en rekke arktiske 

sjøfuglarter, polartorsk og sel. 

Fy sisk osea no gra fi og hav is 

Gjen nom MariClim-pro sjek tet har vi vist at Kongsfjord-sy 

ste met kan ek si ste re en ten som et kaldt el ler 

et varmt re gi me hvor kort sik ti ge ekstremhendelser 

kan føre til end rin ger i både det fy sis ke og øko logis 

ke sy ste met. Ved bruk av strømrigger (SAMShav 

ob ser va to ri um) i den ytre del av fjor den kun ne 

vi re gist re re en strøm av varmt at lan tisk vann inn 

i Kongs fjor den i lø pet av fle re må ne der fra vin ter 

til vår 2007 og 2008. Inn strøm nin gen var så stor 

at tem pe ra tu ren i fjor den holdt seg ca. 2 °C høy ere 

enn det vinteravkjølingen fra at mo sfæ ren vil le ha 

ført til. Den ne pro ses sen med vir ket til at det var me 

re gi met i fjor den ved var te un der pro sjekt pe ri oden 

(2005-2008). Dis se for hold for hind ret i stor grad 

is leg ging i fjor den i tre vint re på rad (2006-2008), 

bort sett fra i in ners te del av Kongs fjor den, og før te 

til høy ere salt hol dig het og som mer tem pe ra tu rer 

opp til 8 °C på 80 me ters dyp. Øk ning av hav tempe 

ra tu ren i Vest-Spits ber gen-strøm men kom bi nert 

med mil de vint re er ho ved år sa ken til at det ble en 

dras tisk re duk sjon i is dek ket i Kongs fjor den i pe rioden 

2006-2008. Det var igjen is dek ke på Kongsfjor 

den vin te ren 2009, men isen la seg sent og var te 

bare i en kort pe ri ode på 3 må ne der mot nor malt 

5-6 må ne der. 

Plan teog dy re plank ton 

Med det var me at lan ti ske van net strøm met 

bo re alt, at lan tisk plank ton inn i Kongs fjor den. 

Vår opp blomst rin gen av plan te plank ton skiftet fra 

et ark tisk, ki sel al ge–do mi nert sy stem (2006) til en 

at lan tisk Phaeocystis fla gel lat-do mi nert opp blomstring 

se ne re på vå ren i 2007. Lang tids stu di er av 

dy re plank ton i Kongs fjor den for pe ri oden 1996- 

2007 vi ser end ring i arts sam men set ning i fjor den 

med syk lis ke sving nin ger. Tett he ter av dy re plankton 

økte, men øk nin gen in vol ver te i før s te rek ke de 

små ar te ne av kopepoder, som Oithona similis og 

Pseudocalanus spp. Be tyd nin gen av små kopepoder 

i ener gi over fø rin ger i næ rings kje den i Kongs fjorden 

er sann syn lig vis stør re en tid li ge re an tatt. Vi 

så også en klar sam men heng mel lom hvil ke av de 

to Calanus ar te ne, den ark ti ske Calanus glacialis 

og den bo rea le ar ten Calanus finmarchicus, som 

do mi ner te i hen holds vis ark ti ske og at lan ti ske 

vann mas ser. I de re la tivt kal de åre ne 1996, 1999- 

2000, 2004-2005 ut gjor de C. glacialis en vik tig 

an del, mens i de var me re åre ne 1997, 2001-2003 

samt 2006-2007 ut gjor de C. finmarchicus en stør re 

an del (se fi gur). Dess uten var det en mar kant 

øk ning hos sist nevn te art et ter opp var min gen i 

2006. For de stør ste zooplankton-ar te ne var det et 

skifte fra ark ti ske am fi po der til krill, som kom inn i 

34 


Plankton. Inn sam ling av 

planktonprøver i Kongsfjor 

den 

Foto: Geir Wing Gab ri el sen 


35

Al ke kon ge Foto: Ann Har ding 

ZOOPLANKTON. Forhol 

det mel lom Calanus 

finmarchicus og Calanus 

glacialis, samt for hol det 

mel lom små kopepoder, 

re pre sen tert ved Oithona 

similis, og øv ri ge 

dy re plank ton ar ter i 

Kongs fjor den. Calanus 

hyperboreus er dob belt 

så stor som Calanus 

finmarchicus, men inne 

hol der 26 gan ger så 

mye ener gi og Calanus 

glacialis in ne hol der 10 

gan ger så mye. De mest 

ener gi ri ke ar te ne er as sosi 

ert med ark ti ske vannmas 

ser, mens Calanus 

finmarchicus er en bo re al 

art fra Nor ske ha vet. 

fjor den i økte meng der med at lan ti ske vann mas ser. 

Dis se sto re dyreplanktonartene ut gjør ho ved fø den 

for en rek ke ark ti ske sjø fugl ar ter, po lar torsk og sel. 

Po lar torsk og and re fis ke ar ter 

Ekkoloddregistreringer, fangst av fisk med bunntrål, 

diettanalyser av po lar torsk, lod de og bunn fisk, 

samt ana ly ser av sta bi le iso to per og li pi der, har 

vist end rin ger i fis ke sam fun net i Kongs fjor den. 

Et skifte fra po lar torsk i ark tisk vann til lod de i 

at lan ti ske vann mas ser kun ne no te res i di ett hos 

kryk kje. Lod de har en ten dens til å føl ge kril len, 

som har blitt mer van lig i Kongs fjor den de sis te 

åre ne. Som re ne 2007 og 2008 ble det tatt sto re 

meng der at lan tisk torsk og hyse på garn i den ind re 

de len av Kongs fjor den, og det ble fan get stor torsk 

nær Ny-Åle sund. Som me ren 2008 ble det ob servert 

«knu ter» av lod de, som in di ker te sann syn lig 

gy ting, ved Ny-Åle sund. 

Sjø fugl 

Kryk kje og al ke kon ge er av hen gig av ener gi rik mat 

for å kun ne fø opp un ge ne sine. I ark ti ske vann masser 

fin ner de både sto re hop pe kreps og po lar torsk 

som in ne hol der mye fett og har høyt ener giinn hold. 

Da vann tem pe ra tu ren i Kongs fjor den steg med fle re 

gra der ble mat fa tet til kryk kje og al ke kon ge end ret, 

men kon se kven se ne for dis se to ar te ne ble noe forskjel 

lig. Lang tids stu di er (fra 1995) av næringsprøver 

fra kryk kje i hek ke pe ri oden vi ser et dra ma tisk skifte 

fra po lar torsk til lod de fra 2006 til 2007, og et ter 

det har lod de do mi nert i di et ten. Hos kryk kje ne i 

den ne fjor den har en høy ungesuksess i ho ved sak 

vært knyt tet til en høy an del av po lar torsk i di et ten, 

mens en di ett be stå en de av kreps dyr og vingesnegl 

re sul ter te i re du sert un ge over le vel se. Lod de og 

po lar torsk har om trent sam me fett pro sent og høyt 

ener gi inn hold. Når lod de er stat tet po lar torsk i 

di et ten hos kryk kje had de det te li ten inn virk ning 

på ungeoverlevelsen. Opp var min gen fikk et svært 

for skjel lig ut fall for al ke kon ge i Kongs fjor den. Den 

stør ste av hoppekrepsene, Calanus hyperboreus, 

er fa vo ritt ma ten til al ke kon ge ne, men de spi ser 

også i stor grad den mind re C. glacialis. De sto re 

hoppekrepsene fin nes i ark ti ske vann mas ser, og har 

hen holds vis 26 og 10 gan ger høy ere ener gi inn hold 

enn C. finmarchicus, som ho ved sa ke lig fin nes i at lanti 

ske vann mas ser. Hek ke suk ses sen til al ke kon ge ne, 

via vekst og over le vel se til un gen, er be stemt av hvor 

mye av de sto re Calanus ar te ne for eld re ne kla rer å 

sam le i ungeperioden. I Kongs fjor den bru ker al kekon 

ge ne mye mer tid på næ rings søk sam men lig net 

med fug le ne på Grøn land, for di de må fly leng re 

(maks 200 km) for å fin ne kal de vann mas ser med 

dis se byt te dy re ne. Un ge ne fô res stort sett med bytte 

dyr sam let inn lo kalt på kor te tu rer, og i Kongsfjordsy 

ste met er det nå man gel på de sto re Calanus 

ar te ne. Dår li ge re mat til bud lo kalt har re sul tert i 

re du sert vekst og la ve re un ge over le vel se for al ke konge 

ne i Kongs fjor den. 

Spørs må let vi stil ler oss er om Kongs fjor den i 

lø pet av den stu der te pe ri oden har gjen nom gått et 

økosystemskife til et mer sub ark tisk øko sy stem? 

Inn strøm nin gen av varmt og salt at lan tisk vann 

før te til fle re gra der var me re vann og langt mind re 

vin ter is på fjor den. Det te forårsaket sto re end ringer 

i øko sy ste met, først og fremst for plan teog 

dy re plank ton men med kon se kven ser både for 

fisk og sjø fugl. Re sul ta te ne fra stu die ne av de to 

sjøfugleartene har vist at var mere vann og der med 

re du sert til gang på ener gi ri ke byt te dyr først og 

fremst ram met al ke kon ge ne. Pro sjek tet har gitt oss 

en god in di ka sjon på hva som kan skje med høy ere 

hav tem pe ra tur i Ark tis. Det har også vist nød vendig 

he ten av tverr fag lig sam ar beid og lang tids studi 

er for å kun ne for ut si hvor dan øko sy ste me ne i 

Ark tis vil re spon de re på kli ma end rin ger. 

36 



Mo del le ring av hav kli ma 

i Ba rents ha vet 

All til pas ning til kli ma end rin ger vil være re gio nal. Der for er be ho vet stort for en pre sis be skrivel 

se av re gio na le end rin ger, men glo ba le mo del ler er ikke all tid vel eg net til det te for må let. 

A r n e M e l s o m 

Fors ker, Me teo ro lo gisk in sti tutt i 

Oslo (arne.melsom@met.no) 

V i d a r S . L i e n 


Pau l W. B u d g e l l 


Barentshavet er et viktig område for Norge. Det 

foregår et betydelig fiske der, skipstrafikken er 

økende, og vi kan stå overfor en tiltakende lete- og 

utvinningsaktivitet for å utnytte olje og gass som 

skjuler seg under havbunnen. 

Globale versus regionale modeller 

Den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) 

viser at globale klimamodeller gir gode resultater 

på global målestokk. Regionalt er det er rom for 

betydelige forbedringer. For Norge er det spesielt 

av interesse at mange av modellene har en betydelig 

større utstrekning av sjøis i Barentshavet enn 

det som målingene viser. 

I en ny forskningsartikkel ønsket vi å undersøke 

om vi kunne forbedre beskrivelsen av havsirkulasjonen 

i Barentshavet ved å benytte sjøis- og 

havmodellen ROMS. Denne modellen kan settes 

opp for et begrenset havområde med en betydelig 

forfining av beregningsgitteret i forhold til det som 

er mulig med globale modeller. 

I henhold til kriterier definert av Overland og 

Wang i 2007 gir bare tre av 20 globale klimamodeller 

tilfredsstillende resultater for isutbredelse i 

Arktis og Barentshavet. Vi benyttet resultatene for 

dagens atmosfæreklima fra GISS-AOM, en av tre 

«godkjente» modellene, for å foreskrive overføringen 

av varme, fuktighet og bevegelsesmengde til 

sjøis og hav i beregningene med ROMS. 

Beregningene med ROMS ble gjennomført 

for et område som strakte seg fra det sørlige Atlanterhavet, 

gjennom de nordiske hav, Arktis, og til 

høyere breddegrader i Stillehavet. Mens avstanden 

mellom beregningspunktene i Barentshavet i den 

globale modellen GISS-AOM var rundt 300 kilometer, 

kunne ROMS-beregningene utføres med en 

oppløsning på litt finere enn 10 kilometer. Dette 

betyr at for hver celle i det globale beregningsgitteret, 

var det om lag 1000 beregningsceller i ROMS. 

Forbedret beskrivelse av sjøis 

Da vi undersøkte isutbredelsen i den globale 

modellen, fant vi at det var beskrevet med liten 

grad av presisjon i enkelte sesonger. Det mest 

iøynefallende avviket var at den globale modellens 

smeltesesong i Barentshavet er betydelig forsinket. 

Husk at ROMS utvekslet varme med den 

globale modellens atmosfære. I enkelte områder 

hadde den globale modellen et islagt hav, mens 

den varmere overflata i ROMS kunne være isfri, og 

10-30 grader varmere enn den globale modellens 

islagte overflate. Hvis ikke det hadde vært en lokal 

varmetransport med havstrømmene, ville varmetapet 

fra ROMS’ hav til den kalde atmosfæren 

raskt ha gitt islegging i ROMS-beregningen også. 

Isutbredelsen i Barentshavet i mai er vist i figur 1. 

Bedre resultater 

I jakten på en årsak til de ulike resultatene, sammenlignet 

vi sjøtemperaturen i de to beregningene 

med observasjoner gjort på Havforskningsinstituttets 

forskningstokt. Undersøkelsen avslørte at 

den globale modellen var 4-5 grader kaldere i de 

øverste 50 meter enn observasjonene i det østlige 

Barentshavet, mens ROMS-beregningene hadde et 

avvik på mindre enn én grad i det samme området. 

Temperaturene i et tverrsnitt i Barentshavet fra 

Vardø og nordover er vist i figur 2. Her framgår 

det at ROMS ikke bare er overlegen når det gjelder 

middeltemperaturen, men også fordelingen av 

varme i tverrsnittet. Vi legger spesielt merke til at 

ROMS var i stand til å gjengi temperaturfronten i 

den nordlige delen av snittet. 

Vi fant også at den globale modellen hadde 

betydelig lavere konsentrasjoner av salt i sjøvannet 

enn det som er observert. Mangelen på varme og 

salt i Barentshavet i den globale modellen fikk oss 

til å mistenke at innstrømningen av vannmasser 

med Atlantisk opphav var for lav. 

Vi sammenlignet derfor varmetilførselen fra 

Norskehavet til Barentshavet i de to modellene 

med en ti års måleserie av strøm og temperatur 

som er tilgjengelig fra Havforskningsinstituttet. 

Vi fant at mens den observerte varmetilførselen til 

Barentshavet er 48 terawatt, var tilførselen i den 

globale modellen kun 16 terawatt. Beregningene 


37

Målinger 

GISS-AOM 

ROMS 

0 

0 

100 

100 

200 

200 

300 

300 

600 

400 

200 

0 

600 

400 

200 

0 

600 

400 

200 

0 

0.0 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 5.0 

Fi gur 1. Is kon sen tra sjon i Ba rents ha vet i mai i pro sent, er stat tet 

av over fla te tem pe ra tur i om rå der med mind re enn 50 pro sent 

is dek ke. Re sul ta ter fra den glo ba le mo del len er vist øverst, mens 

is dek ke og over fla te tem pe ra tur i ROMS er vist un der. 

Fi gur 2. Tem pe ra tur i et tverr snitt i Ba rents ha vet fra Var dø og nord over, sett 

mot øst med Var dø til høy re. Fargekodingen av tem pe ra tur er an gitt av ska la en 

ne derst, mens ver di er langs ho ri son tal- og ver ti kal ak se ne an gir hen holds vis 

av stand fra Var dø i ki lo me ter, og dyp i me ter. De svar te prik ke ne i venst re 

del fi gur an gir po si sjo ne ne der ob ser va sjo ne ne er gjort, mo dell re sul ta ter ble 

in ter po lert ho ri son talt til ob ser va sjons punk te ne, og eks tra po lert i dy pet i områ 

der der måledypet over sti ger mo del lens dyp. 

med ROMS viste en varmetilførsel på 46 terawatt, 

godt i overensstemmelse med observasjonene. 

Til slutt måtte vi undersøke om den forhøyede 

varmetransporten er tilstrekkelig til å forklare 

ulikhetene i isutbredelse i den globale modellen 

på den ene siden, og ROMS på den andre. Vi fant 

at «varmeoverskuddet» i ROMS på 30 terawatt 

er nok til å smelte et islag med en tykkelse på en 

meter i hele Barentshavet, dersom forskjellen 

vedvarer i fire måneder. 

Vi har en plan! 

Vi har dermed vist at selv en av de beste globale 

klimamodellene når det gjelder resultatene i Arktis 

har en vesentlig feil i varmetilførselen til Barentshavet, 

som gjør at vannmassene i Barentshavet 

blir altfor kalde og isutbredelsen for stor i den 

delen av sesongen der varmetransporten i havet er 

avgjørende for smelting. Det er vanskelig å fastslå 

årsaken til misforholdet, men trolig er beskrivelsen 

av bunntopografien en medvirkende årsak: En 

modell med romlig oppløsning på cirka 300 

kilometer kan ikke beskrive variasjonene i bunntopografi 

godt nok i et område der havstrømmene 

følger skråninger i havbunnen over en bredde som 

er mye mindre enn 300 kilometer. 

Omfanget av feil i beregningene fra den globale 

modellen gjør at det er tvilsomt om resultatene 

er egnet for regional planlegging. Den betydelige 

forbedringen i studien vår angir imidlertid en 

mulig metode for å komme fram til beregninger 

som er presise nok til å kunne bli brukt til slik 

planlegging. 

Kilde 

• A. Melsom, V.S. Lien, W.P. Budgell (2009): Using the 

Regional Ocean Modeling System (ROMS) to improve the 

ocean circulation from a GCM 20th century simulation. 

Ocean Dynamics. doi:10.1007/s10236-009-0222-5. 

38 



So las rol le over dre vet 

Et nytt forsk nings bi drag hev der at so las bi drag til glo bal opp var ming er over dre vet. 

R a s mus B e n e s TA d 



En ny ana ly se pub li sert i Jour nal of Geophysical 

Re search vi ser at kli ma mo del le ne mest sann syn lig 

gjen gir re spon sen på end rin ger i sol ak ti vi tet og 

driv hus gas ser på et rea lis tisk vis, til tross for usikker 

het i ana ly se me to de ne (Be ne stad og Schmidt, 

2009). Kon klu sjo nen er at en kel te på stan der om 

so las be tyd ning for den glo ba le opp var min gen er 

både over dre vet og uten vi ten ska pe lig be legg. 

End rin ger i sol ak ti vi tet 

Fors ker ne Schafetta og West har pub li sert fle re 

ar tik ler i tids skrifte ne Geophysical Re search Let ters, 

Jour nal of Geophysical Re search, og Physics To day 

som ar gu men te rer for at en stør re an del av den 

opp var min gen vi har sett til nå kan for kla res av 

end rin ger i sol ak ti vi te ten. En del av dis se på stande 

ne er også blitt gjen gitt i nor ske me di er av 

nor ske fors ke re. Hvor dan kan det ha seg slik, når 

and re stu di er vi ser at det ikke har vært noen trend 

i in di ka to re ne for sol ak ti vi tet de sis te 30-50 år? 

(se f.eks. Be ne stad, 2005; Lock wood og Fröhlich, 

2008) 

Ved å gå gjen nom Schafetta og West sine 

ana ly se me to der, og tes tet dis se på data fra kli mamo 

del ler hvor man vet hva sva ret skal være, har vi 

(Be ne stad og Schmidt, 2009) de mon strert at dis se 

er helt ueg net i vi ten ska pe li ge stu di er. Me to de ne 

de bruk te ga i ut gangs punkt det øns ke de sva ret 

gjen nom den må ten dis se me to de ne var de sig net: 

De neg li sjer te alle and re fak to rer enn sol ak ti vi tet, 

og an tok at alle va ria sjo ne ne i den glo ba le middel 

tem pe ra tu ren med tids ska la mel lom 7-29 år er 

for år sa ket av sol ak ti vi tet. Da er sva ret al le re de gitt 

før ana ly sen er fore tatt. 

Svar på kri tik ken 

Schafetta har svart på noe av kri tik ken i Be ne stad 

og Schmidt (2009) i en blogg ved å på pe ke at analy 

sen i Be ne stad og Schmidt (2009) ba ser te seg en 

wavelet-ana ly se med feil gren se be tin gel ser. Men 

den ori gi na le ar tik ke len de res ga man gel full in forma 

sjon om opp set tet, noe som var klart ut trykt i 

ar tik ke len som for søk te å et ter prø ve re sul ta te ne 

og metoden. Analyse i et ter tid vi ser at kon klu sjonen 

i Be ne stad og Schmidt (2009) er gyl dig for 

sam me be tin gel ser som Schafetta og West bruk te 

i sin wavelet-ana ly se: Uan sett var me to den til 

Schafetta m.fl. helt ubru ke lig for det for må let den 

ble brukt til. 

Ana ly ser av kao tis ke sy ste mer 

Også van lig re gre sjon kan lett gi mis vi sen de re sulta 

ter når man ana ly se rer kom pli ser te og kao tis ke 

sy ste mer med fle re på virk nings fak to rer. Nær væ ret 

av na tur li ge va ria sjo ner med tids ska la på un der 

10 år kan lett på vir ke ana ly sen for klimapådriv 

med leng re tids ska la (Be ne stad og Schmidt, 2009; 

Stott og Jones, 2009). Til tross for den ne usik kerhe 

ten, vi ser det seg at re gre sjons ana ly sen for den 

glo ba le mid del tem pe ra tu ren si mu lert av kli mamo 

del len GISS stem mer bra med ob ser va sjo ne ne. 

Når den ne kli ma mo del len ikke tar høy de for 

kos misk strå ling og UV-strå ling i stra to sfæ ren, kan 

det tyde på at dis se ikke har spil t en ve sent lig rol le 

for den glo ba le opp var min gen vi ser nå. 

Krav om et ter prøv bar het 

Et ter prø ving av me to der og re sul ta ter er et sen tralt 

be grep i vi ten ska pen, men prin sip pet om et ter prøvbar 

het svik ter ofe i en forsk nings ver den pre get 

av publish-or-perish, kamp om pro sjekt mid ler, og 

tel le kan ter. Van lig vis får man bare mid ler til å ska fe 

nye re sul ta ter og dri ve forsk nings fron ten fram over. 

Men selv om re sul ta ter blir pub li sert i vi ten ska pe li ge 

tids skrifter, er det in gen ga ran ti for at de gir gyl dig 

kunn skap. Det fin nes også eks emp ler på dår lig forsknings 

arbeid blant pub li ka sjo ner fra kli ma fors ke re. 

Det opp står lett si tua sjo ner der fag fel le ne, som skal 

vur de re inn send te ma nu skrip ter, ikke har tid til å 

set te seg or dent lig inn i ar bei det, el ler har til strek ke lig 

kunn skap om me to dik ken. De om tal te ar tik le ne vi ser 

dess ver re at det noen gan ger er for dår lig kunn skap 

om sta tis tikk og ana ly se me to der. Kli ma fors ke re har 

også alt for ofe for dår lig tre ning i sta tis tikk. 

Re fe ran ser 

• Lock wood, M. & C. Frö lich (2008) Recent oppositely 

di rec ted trends in so lar climate forcings and the glo bal 

mean surface air temperature. II. Di fe rent reconstructions 

of the to tal so lar irradiance variation and dependence 

on response time scale, Proc. R. Soc. A, 464, 1367-1385, 

doi:10.1098/rspa.2007.0347 

• Stott, P.A. & G.S. Jones (2009), Variability of high latitude 

amplification of anthropogenic warming, GRL, 36, doi: 

10.1029/2009GL037698, L10701 

• Be ne stad, R.E. and Schmidt, G.A.: ‘So lar trends and 

glo bal warming’, JGR-atmospheres, 114, D14101, 

doi:10.1029/2008JD011639. 

• Be ne stad, R.E. (2005) A re view of the so lar cycle length 

estimates GRL 32 L15714, doi:10.1029/2005GL023621, 

Au gust 13 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

40 

2008 


0,49 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

44,2Mt 

Foto: Scanpix/Statsministerens kontor 

Navn: Jonas Gahr Støre 

Stilling: Utenriksminister 

På baksiden 

I forbindelse med at Norge hadde formannsvervet i Arktisk råd, var Norges 

utenriksminister Jonas Gahr Støre med på å ta initiativ til en utredning om 

issmelting i Arktis. Rapporten som er utarbeidet etter konferansen «Melting 

Ice: Regional Dramas, Global Wake-Up Call», skal presenteres under Klimakonvensjonens 

partsmøte i København. 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1850 - 2006 

25 

20 

15 

10 

5 

2006 

30,7 

0 

1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 19902006 


O 

C 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

11 


Norge. 2008-2009. 

12 

1 

2 

3 

4 

5 

Måned 




6 

7 

8 

9 

10 


Klimaendringene vil stille de fleste samfunn 

på store prøvelser, spesielt de fattigste landene 

som ikke har medvirket til global oppvarming 

til nå. En stor utfordring er at dette er et 

problem som er skapt ut fr a industrialisering 

og utvikling i det som i dag er de rike landene, 

mens det er de som har kommet kortest i 

utviklingen og som allerede har det tøf som 

vil lide mest. 

På hvilken måte kan Norge ta en lederrolle i 

de internasjonale klimaforhandlingene? 

Norge har tatt en lederrolle når det gjelder 

reduksjonsforpliktelser, da vi er det landet i 

verden som foreslår den strengeste utslippsforpliktelsen 

for egen del, på 40 prosent reduksjon 

i 2020 sett i forhold til 1990. Norge vil 

forsøke å komme de fattige og sårbare landene 

i møte under forhandlingene, og bidra til å 

bygge bro over kløfen som har utviklet seg 

mellom i- og u-landene. I tillegg har vi fremmet 

konkrete forslag på områdene regnskog, 

finansiering og fangst og lagring av CO2. 

Skal du til COP 15 i København? 

Ja, Al Gore og jeg skal presentere en viktig 

forskningsrapport om global issmelting. 

Hvordan skal rapporten utarbeidet etter 

konferansen «Melting Ice» bidra til å øke 

innsikten i de alvorlige konsekvensene av 

klimaendringer? 

Jeg håper at rapporten kan bidra til en større 

forståelse av de dramatiske konsekvenser 

issmelting verden rundt vil ha, ikke bare lokalt 

og regionalt, men også globalt. 


Som enkeltmennesker må vi være bevisst 

på hvordan vi selv kan bidra til å redusere 

klimagassutslipp, og at vi overfører gode vaner 

og verdier til den oppvoksende generasjon. 

Aller viktigst er at vi bygger politisk flertall 

for å endre rammebetingelsene for industri, 

transport og forbruk slik at vi premierer 

klimavennlig adferd. Dette kan ikke ett land 

klare alene – det må bredt og forpliktende 

samarbeid til. 


Ja, det er grunn til uro dersom ikke verdens 

land klarer å justere kursen. Men det tror jeg 

faktisk at vi har muligheter til å klare fordi 

konsekvensene av å ikke handle nå er uakseptable. 

Jeg er optimistisk til at vi kan få frem 

ny teknologi og produksjons- og forbruksmønstre 

som kan snu kursen. Ikke minst av 

hensyn til kommende generasjoner og de mest 

sårbare; de fattigste i sør. 

J o ru n n G r a n

1 10 


Kald vinter, 

varm klode 

Etter København 

Norklima: Vegvesenets arbeid 

med klimatilpasning

Innhold 

4 

Back to BASIC 3 

Parallelle spor for klimaforhandlingene 4 

Made in Copenhagen 8 

Kulde i drivhuset 10 

Beklager feil om Himalaya 13 

Utfordringer for internasjonal skipstransport 15 

Utslipp fra skip 16 

Liten bok, store spørsmål 17 

Syndebukker og sabotører 18 

Er solas betydning overdrevet? 19 

Klima og energirealiteter 19 

Stans i folkeveksten er eit viktig klimatiltak 20 

TEMPO 

Klimaeffekten av ulike transportvalg 22 

10 

GASSNOVA 

Breiare forsking på karbonhandtering 24 

RENERGI 

Stort potensial for energieffektivisering i industrien 26 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


22 

30 


Vegvesenets arbeid med klimatilpasning 28 

Mindre forurensning med mildere klima 30 

Måler atmosfærens sammensetning 32 

Sjøisen i Arktis ved et veiskille? 34 

Havforskere på tokt til Golfstrømmens ende 36 

CO2-konsentrasjonen de siste 400 millioner år 38 

Siste nytt fra klimaforskningen 39

Leder 

Klima | 1 - 2010 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 


Guri Bang 

Jorunn Gran 


RENERGI 







Malin Lemberget Lund 

Formgivning: 




08.02.2010 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.400 

Back to BA SIC 

Det gikk som det måt te gå i Kø ben havn. Re sul ta tet – The Co pen ha gen Ac cord – var en varslet 

ned tur. Li ke vel var det mye in ter es sant som skjed de, og for hand lings bor det vil ald ri bli det 

sam me et ter Kø ben havn. Kort stok ken er for delt på en an nen måte. Det ble svært ty de lig da EU 

nes ten bok sta ve lig ble satt på gan gen i inn spur ten av for hand lin ge ne. EU som har vært en av 

pådriverne i klimapolitikken, ble marginalisert da den såkalte BASIC-gruppen bestående av de 

store utviklingslandene Brasil, Sør-Africa, India og Kina satte seg rundt forhandlingsbordet, uten 

at verken USA eller Europa fikk være med. Den ne koa li sjo nen har man ge fel les in ter es ser, og ønsker 

å ha hån den på rat tet når det gjel der ut for min gen av mor gen da gens glo ba le kli ma po li tikk. 

USA sto som sagt også uten for for hand lings rom met, men iføl ge godt plas ser te kil der på 

gan gen, skal den ame ri kan ske pre si den ten Ba rack Oba ma og hans vå pen dra ger, uten riks mi nis ter 

Hil la ry Clin ton, ha mar sjert inn i mø tet 

og krevd en plass rundt bor det. Slik ble 

den to si ders Kø ben havn-er klæ rin gen 

for hand let fram. Da det hele var fer dig, 

tok Oba ma, fort satt iføl ge mind re godt 

plas ser te kil der, en te le fon til den tys ke 

for bunds kans ler An ge la Mer kel og 

in for mer te hen ne om re sul ta tet. 

Noe slikt har vi ald ri vært vit ne 

til på tid li ge re kli ma kon fe ran ser, og 

det be krefter det kli ma fors ker ne ved 

FN-sy ste met kan sy nes å 

være en lite eg net are na for 

å for hand le fram mor genda 

gens kli ma av ta ler. 

CI CE RO har sagt en god stund; at re gio na le og bi la te ra le for hand lings are na er vil bli vik ti ge re 

fram over. FN-sy ste met, som pre ges av for ma lis me og kon sen sus ryt te ri, kan sy nes å være en lite 

eg net are na for å for hand le fram mor gen da gens kli ma av ta ler. Det te kan du lese mer om i det te 

num me ret av Kli ma. 

Det var jo ikke bare for hand lin ge ne som brøt sam men i Kø ben havn. Det mes te av sy ste mer 

brøt sam men den sis te for hand lings uka. Jeg skrev i min for ri ge le der i Kli ma rett før for handlin 

ge ne star tet, at det var ven tet 20.000 til Bel la-sen te ret. Der tok jeg feil. Bel la-sen te ret had de 

rik tig nok plass til 20.000, men det vis te seg at FN had de ak kre di tert langt fle re. Og de fles te kom 

sis te uka. Da var kø ene en de lø se, og man ge måt te rei se hjem uten å ha kom met inn. En som imidler 

tid kom inn, var gu ver nø ren Arn old Schwar zen eg ger fra Ca li for nia. Han var på kli ma toppmø 

tet som ini tia tiv ta ker til den in ter na sjo na le grup pen av gu ver nø rer som ar bei der for kli mahand 

ling. Schwar zen eg ger holdt en ka ris ma tisk tale om nød ven dig he ten av det pri va te og lo ka le 

en ga sje men tet i kli ma po li tik ken. Han av slut tet med det vel kjen te «I’ll be back». Ja, kan skje det 

er det vi har lært et ter Kø ben havn – at vi er back to basics – om enn på en noe an nen måte enn 

for ven tet. Schwar zen eg ger pek te på at Ca li for nia, som er ver dens sju en de stør ste øko no mi, om få 

år må ha på plass et ener gi sy stem der 75 pro sent av ener gi en kom mer fra ny for ny ba re kil der, samt 

et e fek tivt kvo te sy stem – og det helt uten hjelp av FN. 







e t t e r k ø b e n h a v n 

Pa ral lel le spor for kli mafor 

hand lin ge ne 

Kø ben havn-mø tet ble en vek ker for alle som har fulgt kli ma for hand lin ge ne. Sjel den har det vært 

så ty de lig at FN-pro ses sen er både utro lig sår bar og frust re ren de lang som. 

G u r i B a n g 




S t e f f e n 

K a l l b e K K e n 



Det er man dag 14. de sem ber og vi er i for hand lingssa 

len Ty cho Brahe på Bel la-sen te ret i Kø ben havn. 

For hand lin ge ne sam ler over 190 na sjo ner, 119 

stats over ho der, fem tu sen pres se folk og over 30,000 

de le ga ter og ob ser va tø rer. Det te er et av his to ri ens 

stør ste topp mø ter. Man ge me ner det også er det 

vik tig ste. For hand lin ge ne har på gått i en uke, og det 

gjen står bare to da ger til stats over ho de ne be gyn ner 

å an kom me. In nen den tid bør for hand ler ne ha et 

ut kast til en ny kli ma av ta le på plass. Hele ver dens 

opp merk som het er ret tet mot den ne for hand lingssa 

len. Det er knapt med tid og mye po li tisk pre sti sje 

står på spill. Da skul le du kan skje ven te at det 

på gikk hek tis ke for hand lin ger. I ste det er det helt 

stil le i stor mens øye. Oppe på po di et, der for handlings 

le del sen skul le sit tet, er det tomt. Det er tynt 

i rek ke ne len ger fram i sa len der for hand lings de lega 

sjo ne ne har plass. Det er brudd i for hand lin ge ne. 

De le ga sjo ne ne fra G77-grup pen og Kina vil ikke 

Det er knapt med tid og mye po li tisk 

pre sti sje står på spill. Da skul le du 

kan skje ven te at det på gikk hek tis ke 

for hand lin ger. I ste det er det helt 

stil le i stor mens øye. 

la for hand lin ge ne fort set te. De me ner at de rike 

lan de ne for sø ker å løpe fra ut slipps for plik tel se ne de 

har tatt på seg gjen nom Kyo to-pro to kol len. Kjernen 

i kon flik ten er at de rike lan de ne nå pres ser på 

for en ny av ta le som om fat ter både Kyo to-par te ne 

og USA, samt inn fa sing av for plik tel ser for sto re 

ut slip pe re blant ut vik lings lan de ne. Nå er G77 og 

Kina be kym ret for di Dan mark har holdt ufor mel le 

kon sul ta sjo ner med mi nist re fra rundt 40 land i 

hel ga, og det te blir opp fat tet som et for søk på å 

fra vi ke prin sip pet om åpne, trans pa ren te for handlin 

ger hvor alle par ter del tar. Su dan, Sør-Af ri ka, 

Ke nya og fle re and re tar or det for å pro tes te re mot 

at ny for hand lings tekst blir tvun get inn i pro ses sen 

uten at alle par te ne har vært in vol vert. Ke nyas forhand 

lings le der sier at «negotiations on the Kyo to 

Protocol must come first. The Kyo to Protocol has 

become very dear to us». Det tar tre ti mer før forhand 

lin ge ne kom mer i gang. 

Fle re for hand lings brudd 

Det te var in gen unik si tua sjon. Tvert imot var dette 

om sten dig he ter som ut spil te seg i uli ke for mer 

en rek ke gan ger i lø pet av de to uke ne for handlin 

ge ne var te. Vi fikk en for smak den før s te uka 

da Tu va lu sør get for full stans i for hand lin ge ne i 

to da ger. Tu va lu er en lavt lig gen de øy stat som ser 

kli ma end rin ge ne som en ek si sten si ell trus sel. De lega 

sjons le de ren krev de at for hand lin ge ne skul le 

stan ses inn til de fikk svar på om de har rett til å 

ek si ste re som na sjon. De sat te fram krav om at det 

måt te ned set tes en ar beids grup pe for å for sø ke å 

få til en ju ri disk bin den de av ta le i Kø ben havn, noe 

de fles te land på for hånd had de gitt opp alle am bisjo 

ner om å få til. Det var der for lite til slut ning til 

det te kra vet. Da gen et ter krev de Tu va lu at land 

som In dia og Kina også skul le for plik te seg til å 

kut te sine ut slipp. Tu va lu fikk de fi ni tivt ikke In dia 

og Kina med på det. 

Kon sen sus pro ble mer 

Kli ma for hand lin ge ne har stått i stam pe si den 

parts mø tet på Bali i 2007. Gjen nom hele to årspe 

ri oden fram mot Kø ben havn var det ty de lig at 

kom bi na sjo nen av man gel på til lit mel lom par te ne 

og ster ke, spri ken de na sjo na le in ter es ser gjor de 

for hand lin ge ne eks tremt van ske li ge. For hol de ne 

lå der med ikke til ret te for å kom me vi de re i forhand 

lin ge ne om en ju ri disk bin den de av ta le for di 

hvert enes te skritt vi de re måt te ha full til slut ning 

fra alle land. Kli ma for hand lin ge ne byg ger nem lig 

på kon sen sus prin sip pet: Alle må være eni ge om alt 

før man kan gå vi de re. 

4 


1 

2 

3 4 

5 

1) President Obama ankommer København. 

2) Flere NGOer var representert både i og utenfor 

Bella Senter. 3) Norske aktivister og delegater 

ankommer sjøveien. 4) 5.000 pressefolk sloss om 

siste nytt. 5) Det ble mye venting i plenumsalen 

under forhandlingene. 

Foto: Silje Pileberg, Steffen Kallbekken, Petter Haugneland og IISD. 


5


1 2 

1) For mange 

akkrediterte førte 

til endeløse køer. 

2) Toppmøtets 

episenter, Bella 

Center. 

3) Den lille øystaten 

Tuvalu var fast 

bestemt på å bli 

hørt. 4) Ikke alltid 

like hektisk i den 

store møtehallen. 

5) Mange seminarer 

ble arrangert 

parallelt med 

forhandlingene. 

Pro ble met med kon sen sus pro ses sen ble ty de lig 

i Kø ben havn på fle re ni vå er. For det før s te kun ne 

alle land be nyt te sin rett til å ta or det, og be hol de 

det, for å gjø re sin po si sjon ty de lig. Blant and re 

Tu va lu og Su dan, to marginale stater i glo bal 

kli ma sam men heng, fikk mu lig het til å tre ne re 

for hand lin ge ne for di kra vet om kon sen sus gjør 

det umu lig å kom me vi de re i for hand lin ge ne før 

alle lan de ne er eni ge. For det and re ble et hvert 

av vik fra etab lert mø te pro se dy re stra fet med 

pro tes ter fra par ter som anså nye ini tia tiv som en 

trus sel mot egne po si sjo ner. De le ga te ne som drev 

for hand lin ge ne fram til stats le der ne an kom had de 

ikke myn dig het til å fra vi ke fra etab ler te na sjo na le 

po si sjo ner. Ob struk sjon, tre ne ring og stra te gisk 

bruk av pro se dy re reg ler tok der for en stor por sjon 

av tids bru ken i de to uke ne mø tet var te. Sub stansi 

el le for hand lin ger om saks inn hold fikk der med 

mind re tid. For det tred je fore gikk det man ge 

pa ral lel le mø ter – minst 10 – der alle 193 par te ne 

måt te bli eni ge om en hver end ring i teks ten i en ny 

av ta le før man kun ne gå vi de re. 

Kra vet om kon sen sus – enig het mel lom alle 193 

land – vis te seg å være en for stor bar rie re mot å finne 

en arv ta ker til Kyo to-pro to kol len i Kø ben havn. 

Er fa rin gen fra Kø ben havn vi ser med ty de lig het 

at in sti tu sjo ner be stem mer pro sess. In sti tu sjo ner 

kan for stås som or ga ni sa sjo ner, reg ler, ved tek ter 

og nor mer for at ferd. In sti tu sjo ne ne som ble oppret 

tet da Kli ma kon ven sjo nen ble ved tatt i 1992, 

og som har satt ram me ne for kli ma for hand lin ge ne 

helt fram til i dag, var in spi rert av suk ses sen med 

ozon for hand lin ge ne og Mon tre al-pro to kol len fra 

1987. In ten sjo nen var å star te med en ram me konven 

sjon som skul le for ster kes med en se rie pro tokol 

ler med sta dig mer om fat ten de for plik tel ser for 

par te ne. Det har imid ler tid vist seg mye mer vanske 

lig å over kom me spri ken de na sjo na le in ter es ser 

i kli ma for hand lin ge ne enn det har vært i and re 

in ter na sjo na le mil jø for hand lin ger. In sti tu sjo ne ne i 

kli ma re gi met har der med ikke klart å fun ge re som 

en eg net are na for in ter na sjo nalt sam ar beid. 

Ny for hand lings fa se 

Man ge har kalt ut fal let av COP 15 for et ne der lag. 

Av ta len er ikke am bi si øs nok og re sul te rer ikke i 

ster ke nok til tak for å hind re far li ge kli ma end rin ger, 

selv om den aner kjen ner be ho vet for at tem pe ra turstig 

nin gen må av gren ses til to gra der. Men på sett og 

vis kan Kø ben havn-av ta len også sees på som star ten 

på en ny type pro sess. Fra nå av kom mer kli mafor 

hand lin ge ne ikke bare til å av hen ge av hva som 

skjer i FN-for hand lin ge ne. Et ter at stats le der ne tok 

ei er skap over pro ses sen den sis te kvel den i Kø benhavn, 

inn før te de pa ral lel le spor i for hand lin ge ne: 

Vi kan for ven te fram over at små grup per av sen tra le 

ak tø rer snak ker sam men i mind re fora, og der et ter 

sø ker kon sen sus gjen nom parts mø tet (COP). De 

sen tra le ak tø re ne i Kø ben havn vis te seg å være USA 

og BA SIC-lan de ne Bra sil, Sør-Af ri ka, In dia og 

6 


3 

4 

5 

Kyo to-pro to kol len 

Ved tatt i 1997, gjel der for pe ri oden 2008-2012 

Set ter ut slipps for plik tel ser for rike land, men 

ikke for ut vik lings land 

Ra ti fi sert av 187 land, men ikke av USA 

En pro to koll un der Kli ma kon ven sjo nen 

(UNFCCC), en in ter na sjo nal mil jø av ta le som skal 

be gren se kon sen tra sjo nen av driv hus gas ser i 

at mo sfæ ren 


Kina. Sam men med EU, som har lo vet sto re kli makutt, 

ut gjør dis se lan de nes ut slipp ca. 65 pro sent av 

glo ba le kli ma gass ut slipp. Til tak som de blir eni ge 

om vil der for ha stor be tyd ning for å fin ne en e fektiv 

løs ning på kli ma pro ble met. Det som blir vik tig 

fram over er at dis se sto re ut slip per ne kom mer i gang 

med til tak na sjo nalt som fø rer til re el le ut slipps kutt 

el ler la ve re utslippsbaner. Ved å byg ge opp er fa ring 

med na sjo nal po li tikk kan lan de ne på sikt fin ne felles 

grunn lag og for stå el se for hvor dan in ter na sjo nalt 

sam ar beid om ut slipps kutt best kan skje: i hvil ke 

sek to rer, med hvil ke vir ke mid ler. Uten na sjo na le 

til tak kom mer hel ler ikke det in ter na sjo na le sam arbei 

det seg vi de re mot må let om å be gren se opp varmin 

gen til 2 gra der. I tråd med Kø ben havn-av ta len 

le ver te alle de sto re utslippslandene 31. ja nu ar inn 

en over sikt over en ten ut slipps mål for 2020 el ler 

na sjo na le til tak for ut slipps kutt til FNs kli ma sek reta 

ri at. Det te var et før s te sig nal om at den po li tis ke 

vil jen er til ste de for å føl ge opp. 

Pa ral lel le spor 

I 2010 vil kli ma for hand lin ge ne fort set te i pa rallel 

le spor. I FN-regi skal det for hand les om en 

ny ju ri disk bin den de glo bal av ta le for pe ri oden 

2013-2020, som kan er stat te Kyo to-pro to kol len 

som ut lø per i 2012. Det skal for hand les om langsik 

tig, for ster ket sam ar beid in nen for ram me ne av 

Kli ma kon ven sjo nen, som USA også er del av. Det 

skal også for hand les om hvor dan Kø ben havn-avta 

len skal in te gre res i de to and re for hand lings proses 

se ne. I til legg kan vi for ven te at det vil fore gå 

kli ma for hand lin ger i G-20, Ma jor Economies 

Fo rum, og i and re fora hvor sto re utslippsland 

mø tes. BA SIC-lan de ne holdt al le re de i ja nu ar sitt 

før s te møte i 2010 for å ko or di ne re sine po si sjo ner 

fram mot nes te parts mø te i Mexi co i no vem ber. 

Pro ble met med å flyt te for hand lin ge ne om 

ut slipps re duk sjo ner ut av FN-in sti tu sjo ne ne og 

inn i G-20 og and re fora er at inn fly tel sen til land 

som har de stør ste tilpasningsbehovene blir svekket. 

Det te er også en av de stør ste be kym rin ge ne til 

lavt lig gen de øy sta ter og and re sår ba re G77-land. 

De fryk ter at fi nan sie ring og an nen støt te til tilpasningstiltak 

skal bli ned pri ori tert. I Kø ben havn 

var dis se lan de ne mer kon flikt ori en ter te og høyrøs 

te de enn ved tid li ge re for hand lings run der. Vi 

så kon tu re ne av ind re splid i G77 som et re sul tat 

av at in ter es se ne in nen grup pa spri ker mel lom ol jepro 

du se ren de land som Sau di-Ara bia og land som 

Mal di ve ne som fryk ter hav ni vå stig ning. 

Fram mot Mexi co-mø tet i no vem ber – og et ter 

det – ser vi der med en ny fase for kli ma for handlin 

ge ne hvor al ter na ti ve in sti tu sjo ner spil ler en 

enda vik ti ge re rol le enn i 2009, og hvor na sjo na le 

kli ma til tak blir må le sta ven for hvor langt de sto re 

utslippslandene har po li tisk vil je og mu lig het på 

hjem me ba ne til å strek ke seg. 

Les mer: Hva kom ut av København-møtet 


7

Made in Copenhagen 

København-møtet er blitt kalla ein fiasko. Men kva vart verdas land 

eigentleg samde om? 


Informasjonsrådgjevar, CICERO 

Senter for klimaforsking 


I desember var 193 land samla til klimaforhandlingar 

i tolv dagar. For partane i den internasjonale 

miljøavtalen Klimakonvensjonen (UNFCCC), 

var dette det 15. møtet som er blitt arrangert. 

Toppmøtet resulterte i «Copenhagen 

Accord»; eit 2,5 siders dokument som ikkje er 

juridisk bindande. Avtalen vart avvist av Venezuela, 

Sudan, Bolivia, Nicaragua og Cuba og blir derfor 

ikkje ei offisiell avgjerd i UNFCCC, då dette 

krev full konsensus. UNFCCC har likevel mandat 

til å setje i verk tiltak i avtalen, men dersom avtalen 

ikkje godkjennast av alle partar, må tiltaka skje 

utanfor Klimakonvensjonen sitt rammeverk. 

København-avtalen inneheld få forpliktingar, 

men på nokre område kan han kallast eit framskritt. 

Punkta under gir eit bilete av hovudtrekka i 

avtalen. 

• TILPASSING TIL 

KLIMAENDRINGAR 

Dei landa som skreiv under avtalen, vedkjenner 

at alle land vil måtte gjere tiltak for å tilpasse seg 

klimaendringar. Dette vil fordre sterkare internasjonalt 

samarbeid, særleg ved at rike land må støtte 


• FINANSIERING AV KLIMATILTAK 

I UTVIKLINGSLAND 

I perioden 2010 til 2012 vil rike land betale 

til saman 30 milliardar amerikanske dollar, 

hovudsakleg til tilpassingstiltak i dei mest sårbare 

utviklingslanda. Men pengane kan også gå til 

utsleppsreduksjonar, skogtiltak, teknologiutvikling, 

teknologioverføring og kompetanseheving. 

Innan 2020 skal summen aukast til 100 milliardar 

dollar i året. Pengane skal kome i tillegg til eksisterande 

utviklingshjelp og kanaliserast gjennom 

eit «grønt klimafond». Avtalen seier ingenting 

om når fondet skal etablerast eller kven som skal 

administrere og styre det, heller ikkje om kva for 

industriland som skal betale inn midlane. 

Utviklingslanda meinte at 100 milliardar dollar 

var «bedrøveleg utilstrekkeleg». G77 og Kina bad 

ved starten av konferansen om 400 milliardar dollar. 

• TOGRADARSMÅLET 

Dei landa som signerte København-avtalen, 

vedkjenner at klimaendringar er «ei av dei største 

utfordringane i vår tid». Dei vedkjenner også 

behovet for å redusere globale utslepp slik at den 

globale temperaturen ikkje stig med meir enn to 

grader. Avtalen oppfordrar til at ein global utsleppstopp 

skal nåast så snart som muleg. Rike land skal 

nå sin utsleppstopp før fattige land. Avtalen set 

ingen tidsfristar. 

8 


• OVERVAKING 

• SKOG 

Korleis skal ein sikre at land overheld utsleppsforpliktingane 

sine? Dette var eit av dei største 

stridspunkta i forhandlingane. Utviklingslanda 

sette seg imot kontroll av nasjonale tiltak som ikkje 

får internasjonal finansiering, fordi dei meinte 

at dette ville vere ein inngripen i deira nasjonale 

suverenitet. Dei gjekk til slutt med på ein viss grad 

av internasjonal kontroll med utsleppsbanene i 

store utviklingsland. Dette var avgjerande for at 

USA skulle signere. 

• UTSLEPPSKUTT 

Både fattige og rike land forplikta seg i avtalen til, 

innan 31. januar, å levere sine utsleppsmål for 2020 

til FNs klimakonvensjon. Medan rike land må 

«forplikte seg til å realisere» utsleppsmåla sine, 

må utviklingsland berre «realisere» sine mål. For 

dei minst utvikla landa og små øystatar er utsleppsreduksjonane 

frivillige og avhengige av kor vidt 

dei mottar finansiell støtte. Avtalen nemner ikkje 

utsleppsmål for 2050. 

Utsleppsmåla som vart leverte til 31. januar 

var i hovudsak stadfestingar av tidlegare løfe om 

utsleppskutt. Alle dei store utsleppslanda leverte 

innan fristen. Med dei løfa som har komme, ligg 

verda an til å få ei temperaturstiging på over 3 

grader innan 2100. 

Landa som signerte avtalen i København er samde 

om at skogtiltak ikkje berre skal omfatte å redusere 

avskoging og degradering av skog. Skogtiltak skal 

også omfatte vern, berekrafig skogbruk og tiltak 

for å auke karbonopptaket. Eit slikt syn har i forhandlingane 

fått namnet REDD+, mot tidlegare 

REDD (Reduced Emissions from Deforestation 

and Degradation). 

Forhandlingane om REDD+ vart karakteriserte 

som føregangsforhandlingar. Så godt som alle 

land har nytte og interesse av skogtiltak og ein ser 

difor ikkje dei tradisjonelle konfliktlinjene mellom 

rike og fattige land. Der er likevel store utfordringar 

knytt til korleis eit slikt system skal fungere. 

REDD+ omfattar 37 land der forholda varierer frå 

land til land, for eksempel med tanke på urfolk og 

eigedomsrettar. Ulike land har også ulike oppfatningar 

av korleis skogtiltak skal finansierast. 

• TEKNOLOGI-OVERFØRING 

Overføring av teknologi frå rike land til utviklingsland 

vil koste mindre enn finansiering av 

tilpassingstiltak og utsleppsreduksjonar. Men 

København-avtalen er ikkje klar på korleis teknologioverføring 

skal finansierast. 

Kjelder: 

• Climatico: Copenhagen De-briefing. An Analysis of 

COP15 for Long-term Cooperation. 

• UNFCCC: Copenhagen Accord 


– Avtale med potensial 

Noregs fungerande forhandlings-leiar, 

Audun Rosland, meiner at Københavnavtalen 

er utilstrekkeleg. 

– Avtalen er ikkje tilstrekkeleg ambisiøs. 

Han gir ikkje dei svara vi treng for å hindre 

farlege klimaendringar, mellom anna fordi 

han ikkje fastset globale utsleppsmål. Men 

avtalen anerkjenner vitskapen sitt syn om 

at ei temperaturstiging må avgrensast til to 

grader celsius, seier Audun Rosland. 

Han trur avtalen kan bli eit viktig 

grunnlag fram mot Mexico: 

– Avtalen har klart potensial til å virke 

drivande på forhandlingane fram mot 

Mexico, dersom tilstrekkeleg mange land 

støttar opp om han. 

Rosland meiner at avtalen også representerer 

eit gjennombrot: 

– Avtalen representerer eit gjennombrot 

for industrilanda sin vilje til å finansiere 

klimatiltak i utviklingsland, og eit klart 

framskritt med omsyn til utviklingsland si 

deltaking i klimapolitikken. Frå norsk side 

er vi særleg fornøgde med at skogtiltak 

fekk så stor plass i avtalen. 

Møteplanen framover mot COP16 i 

Mexico i november 2010 er enno ikkje 

spikra, men eit stort møte i Bonn i juni 

er bestemt. Rossland reknar med at ein 

utover i 2010 får ei blanding av formelle 

møte under FNs klimakonvensjon, der alle 

land deltek, og politiske møte med ei meir 

avgrensa deltaking. 


9

Kul de i driv hu set 

Har den kalde vinteren i Norge avlyst den globale oppvarmingen? 

H e l gG e D r a n gG e 

Professor, UiB og Bjerk nes sen te ret 

(helge.drange@gfi.uib.no) 

I n gG e r H a n S S e n - 

B au e r 

Seniorfors ker, Me teo ro lo gisk 

in sti tutt 

På forsiden 

En kald vinter kan få oss til å undre på om 

klimaendringene er reelle. Men variasjoner 

i været er det normale – slik har det vært 

og slik vil det være. 

In tet sted kan mat che kli ma oasen som om gir Norge 

og til stø ten de hav om rå der. Det te gjel der sær lig 

vin ters tid. Da lig ger tem pe ra tu ren 10-20 gra der 

over mid del tem pe ra tu ren for til sva ren de bred degrad. 

Ho ved år sa ken fin ner vi i sør vest, knyt tet til 

tall ri ke stor mer som brin ger mild og fuk tig luf til 

våre om rå der, og var me trans por tert med for len gelsen 

av Golfstrømsystemet. 

Tem pe ra tur fall 

Noen vint re svik ter lav tryk ke ne oss. Da kan gjennom 

snitts tem pe ra tur for de sem ber, ja nu ar og 

feb ruar fal le med opp til 5 gra der, og ned bø ren kan 

nær mest ute bli. Som for Sør-Nor ge den ne vin te ren, 

fra and re halv del av de sem ber av. 

For Sør-Nor ges del, er det 14 år si den sist lavtryk 

ke ne tok en leng re pau se, i 1995/1996. I til legg 

til lav vin ter tem pe ra tur, kom det da så lite ned bør 

at selv ber gen ser ne måt te ty til vann re strik sjo ner 

føl gen de som mer. Og strøm pri sen føk til værs, drevet 

av ned tap pe de ma ga si ner. 

Også OL-vin te ren i 1994, og vint re ne mel lom 

1985 og 1987 var stren ge. Li ke så fle re av vint re ne 

på 1960-tal let og and re halv del av 70-tal let, samt 

de be ryk te de «krigs vint re ne» tid lig på 1940-tal let. 

Da var re ge len jevn og me get lav vin ter tem pe ra tur. 

Va ria sjo ner i væ ret 

Eks emp le ne over vi ser at kal de vint re ikke er uvan lig. 

Va ria sjo ner i væ ret er det nor ma le – slik har det vært 


Kald vinter, 

varm klode 

Etter København 

Norklima: Vegvesenets arbeid 

med klimatilpasning 

1 10 

og slik vil det være. Selv i en tid med øken de tem pe ratur 

både glo balt og re gio nalt, opp le ver vi kal de vint re. 

Som nevnt kan mid del tem pe ra tu ren mel lom 

vint re med nor mal og li ten lav trykks ak ti vi tet 

ut gjø re 5 gra der. Til sam men lig ning er målt tem pera 

tur øk ning i Nor ge sis te 100 år på rundt én grad. 

Sist nevn te tem pe ra tur øk ning skyl des, i alle fall delvis, 

men nes ke skapt opp var ming. Si den de na tur lig 

fore kom men de tem pe ra tur va ria sjo ne ne er mye 

Selv i en tid med økende 

temperatur både globalt 

og regionalt, opplever vi 

kalde vintre. 

stør re enn én grad, er vin ter tem pe ra tu ren fra år til 

år i ho ved sak dik tert av na tur li ge va ria sjo ner, og 

bare svakt på vir ket av men nes ke skapt opp var ming. 

Kraf tig fram ti dig opp var ming 

Men det te for ven ter vi vil end re seg. Til for skjell 

fra na tur li ge va ria sjo ner i væ ret, for ster kes e fek ten 

av men nes ke skapt glo bal opp var ming over tid. 

Uten ras ke og om fat ten de re duk sjo ner i de glo ba le 

kli ma gass ut slip pe ne, be reg ner vi en øk ning av vinter 

tem pe ra tu ren i Nor ge i lø pet av det te år hund re 

på 3-6 gra der. Det te er en kraftig opp var ming; den 

er sam men lign bar med de temperaturutslagene vi 

i dag har mel lom nor ma le og sær de les kal de vint re. 

Fremtidens kuldevintre kan der for for ven tes å tilsva 

re det som er nor mal vin ter i dag. 

Det fors kes på om det er mu lig å vars le ho vedtrek 

ke ne i vær ut vik lin gen fra noen år til rundt ti år 

fram i tid. Grunn la get for det te er i ho ved sak langsom 

me va ria sjo ner i hav sir ku la sjo nen, som i noen 

til fel ler på vir ker luf tem pe ra tur og lav trykks ba ne ne 

på en sy ste ma tisk måte. Et av om rå de ne som as pi rerer 

til en viss grad av prediktabilitet er det nord li ge 

At lan ter ha vet og De nor dis ke hav, og nært til støten 

de land om rå der. Det er for tid lig å kon klu de re 

10 


KALD VINTER. Det har vært en kald 

vinter i folkerike områder i Europa, 

deler av Russland og Nord-Amerika. 

Vintertemperaturen fra år til år er i hovedsak 

diktert av naturlige variasjoner, 

og foreløpig bare svakt påvirket av 

menneskeskapt oppvarming. 

Foto: Scanpix 


11

om hvor gode sli ke vars ler kan bli, men i bes te fall 

vil de kun ne fan ge opp en del av den to ta le, na turli 

ge va ria sjo nen. Inn til vi de re kan vi der for ikke si 

om nes te års vin ter, el ler på føl gen de vint re, vil være 

av det kjø li ge el ler mil de sla get. 

El lers er årets vin ter et me get godt eks em pel på 

vint re der den po la re jet strøm men, som til van lig ligger 

over våre bred de gra der i 10–30 ki lo me ters høyde, 

er sterkt svek ket. Det te skjed de al le re de i no vember 

må ned. En slik hen del se blir gjer ne et ter fulgt av 

fle re må ne der med svek ket stormaktivitet over det 

nord vest li ge Eu ro pa, med kal de og tør re vint re som 

re sul tat. Me ka nis me ne som fø rer til jet strøm mens 

svek kel se, og at det byg ges opp et blok ke ren de høytrykk 

i våre nær om rå der, er dår lig kjent. Men når det 

skjer, re sul te rer det i en vin ter som vi har sett i år. 

Glo bal tem pe ra tur ut vik ling 

Hvor tar så lav tryk ke ne vei en, når de ikke brin ger 

var me og ned bør til våre om rå der? De går da gjer ne 

nord over langs Grøn lands kys ter og inn i Ark tis, 

el ler øst over godt sør for oss. Nett opp på grunn av 

man ge stor mer mot nord, var tem pe ra tu re ne på 

Grøn land og over de ler av Ark tis rundt 5 gra der 

over nor ma len (for tids pe ri oden 15. de sem ber 2009 

til 20. ja nu ar 2010, se fi gur). Det har også vært 

tem pe ra tu rer godt over nor ma len i Nord-Af ri ka og 

øst li ge de ler av Mid del havs om rå det i sam me tids peri 

ode. Vin ter tem pe ra tu ren i Sør-Nor ge for tel ler derfor 

svært lite om glo bal tem pe ra tur ut vik ling. Fak tisk 

er ja nu ar 2010 den var mes te el ler nest var mes te 

ja nu ar må ned på den nord li ge halv ku le, og den varmes 

te ja nu ar på glo bal ska la, si den de in stru men tel le 

må lin ge ne star tet på 1800-tal let. 

End ring i stormaktivitet 

For man ge sek to rer er end ring i fram ti dig stormaktivitet, 

det være seg an tall stor mer, stor me nes 

in ten si tet el ler mid le re po si sjon, av stor prak tisk 

be tyd ning. Per i dag er det ikke noe som ty der 

på ve sent lig fle re stor mer i fram ti den, selv om de 

ster kes te stor me ne kan skje kan styr kes noe. Det te, 

sam men med at det er lite sann syn lig at Golf strømmen 

vil stop pe opp grun net glo bal opp var ming, er 

eks emp ler på gode ny he ter fra kli ma forsk nin gen. 

Når det gjel der sy ste ma tis ke end rin ger i 

lavtrykksbanen, er det for tid lig å kon klu de re om 

det te. Men teo ri og noen mo dell stu dier in di ke rer 

at lavtrykksbanen kan trek ke noe nord over i et varme 

re kli ma, med fle re stor mer langs nor ske kys ten 

og hav om rå de ne uten for som mu lig re sul tat. Det 

er håp om at nes te ho ved rap port fra FNs kli ma panel 

(i 2014) kan gi bed re in for ma sjon om det te. 

Selv om fram ti dig stormaktivitet ikke skul le 

øke, for ven ter vi øken de ned børs meng der vin terstid. 

En vik tig grunn til det te er at varm luf kan 

hol de på mer fuk tig het enn kald luf. Høyt liggen 

de om rå der kan der for få økte snø meng der i 

fram ti den, i alle fall inn til vin ter se son gens va rig het 

blir ve sent lig kor te re enn i dag. 

Inn til vi de re kan vi alt så få noen gode vint re, 

selv om lang tids ut sik te ne spø ker for snø og ski 

hvor normalvinteren i dag er kort og usta dig. For 

et fram ti dig Oslo-OL på na tur snø, gjel der det å 

ikke ven te for len ge med søk na den! 

Mer om ob ser vert for tids- og be reg net framtidsklima 

i Nor ge på www.nou-klimatilpassing.no. 

TEM PE RA TUR AV VIK. Ob ser va sjon- og modellestimert 

tem pe ra tur av vik (i gra der Cel si us) for 

pe ri oden 15. de sem ber 2009 til 20. ja nu ar 2010 

re la tivt til mid del ver di for til sva ren de pe ri ode 

for åre ne 1968 til 1996. Blå og lil la far ger vi ser 

tem pe ra tur un der nor ma len, mens grøn ne og 

gul rø de far ger vi ser tem pe ra tur over nor ma len. 

Fi gur ge ne rert på NOAA Earth Sy stem Re search 

Laboratory sin side www.esrl.noaa.gov/psd/data/ 

composites/day. 

12 


Be kla ger feil om Hi ma laya 

FNs kli ma pa nel har over dre vet smel tin gen av isen i Hi ma laya, men re gio nen kan ikke 

frisk mel des. 

C h r i s t i a n B j ø r næ s 

Se ni or in for ma sjons råd gi ver, 

CI CE RO sen ter for 



H a n s M a r t i n S e i p 



A r mM a n dD o L a m a d r i d 

Forsk nings as si stent, CI CE RO 


Kli ma pa ne let mang ler vi ten ska pe lig dek ning for 

på stan den om at isen i Hi ma laya kom mer til å 

smel te vekk in nen 2035 der som opp var min gen 

fort set ter med sam me has tig het. På stan den fant 

vei en inn i Kli ma pa ne lets sis te ho ved rap port via 

WWF-rap por ten An Overview of Glaciers, Glacier 

Retreat, and Subsequent Impacts in Nepal, India 

and China. Den ne rap por ten si te rer et in ter vju 

med den in dis ke fors ke ren Syed Hasnain i New 

Scientist fra 1999. Hasnain ved går nå at ut ta lel sen 

han ga til ma ga si net var ba sert på spe ku la sjo ner og 

ikke forsk ning. 

In gen fag lig dek ning 

WWF-rap por ten var en kampanjerapport, og ikke 

en rap port vur dert av fag fel ler. Li ke vel ble den 

brukt som grunn lag for en av kli ma pa ne lets mest 

opp sikts vek ken de kon klu sjo ner. I en kort pres semel 

ding da tert 20. ja nu ar inn røm mer Kli ma pa nelet 

at set nin gen om at isen i Hi ma laya vil smel te 

in nen 2035, mang ler fag lig dek ning. Pa ne let 

be kla ger at på stan den ble in klu dert i rap por ten og 

for kla rer det te med at pa ne lets krav til be vis fø ring i 

det te til fel let ikke ble fulgt. 

FNs kli ma pa nel ble blant an net opp ret tet 

for å sik re at ver dens le de re har det bes te mu li ge 

vi ten ska pe li ge grunn la get for å fat te be slut nin ger 

an gå en de kli ma end rin ger. 

Al vor li ge kon se kven ser 

Både IPCC og and re har skre vet om al vor li ge konse 

kven ser av bre smel ting i Hi ma laya. For eks em pel 

skrev Jane Qiu i 2008 i Na tu re om Hi ma laya som 

ofe be teg nes den tred je pol. Hun hev det at i lø pet 

av de sis te fem ti åre ne har 82 pro sent av Hi ma layas 

is bre er truk ket seg til ba ke. I det sis te ti året har 10 

pro sent av per ma fros ten for svun net. Der som smeltin 

gen fort set ter, el ler til og med ak se le re rer, vil det 

mer kes langt uten for Hi ma laya. Vann for sy ning 

til mil li ar der av men nes ker kan end re seg og den 

at mo sfær is ke sir ku la sjon over hal ve klo den vil bli 

på vir ket, skrev hun. 

En over sikts ar tik kel pub li sert ny lig av Jianchu 

Xu i sam ar beid med en rek ke kol le ger, kon klu de rer 

også med at vo lu met av Hi ma layas bre er av tar 

raskt på grunn av kli ma end rin ger, og at det te kan 

få me get al vor li ge kon se kven ser. 

En an nen kon se kvens av bre smel tin gen er sjøene 

med smel te vann som kan dan nes mel lom breen 

og mo re nen. Når en slik bredemt sjø kol lap ser, 

blir det sto re flod bøl ger. Det te kal les jøkhullaup 

på norsk og er et kjent fe no men i alle om rå der der 

det fin nes bre er. I Hi ma laya blir dis se sjø ene både 

stør re og fle re, og jøkhullaup har al le re de ført til 

fle re al vor li ge hen del ser. 

Forsk nin gen spri ker 

Det er imid ler tid stor usik ker het om ut vik lin gen 

i Hi ma laya. Fle re le den de bre fors ke re har len ge 

av vist på stan den om at isen i Hi ma laya vil forsvin 

ne i lø pet av 25 år. De vi ser til at isen der er 

hund re vis av me ter tykk og bare vil for svin ne dersom 

tem pe ra tu ren øker dra ma tisk. 

Men nye re forsk ning frisk mel der på in gen måte 

is mas se ne i Hi ma laya. Isen har al le re de be gynt å 

smel te. For eks em pel fant en grup pe fors ke re le det 

av Na ta lie M. Kehrwald at en bre i mer enn 6.000 

me ters høy de had de mis tet mas se hvert år si den 

1950. Men ge ne relt smel ter ikke isen så raskt som 

Kli ma pa ne let skri ver. 

En ny rap port fra det in dis ke mil jø vern de parte 

ment slår fast at bre er i Hi ma laya, med noen få 

unn tak, har truk ket seg til ba ke helt si den ob serva 

sjo ne ne star tet midt i det nit ten de år hund ret. 

Men, hev des det, has tig he ten kan ikke be trak tes 

som alar me ren de, i hvert fall ikke i det sis te ti året. 

Rap por ten kon klu de rer blant an net med at det er 

for tid lig å hev de at is bre er i Hi ma laya trek ker seg 

unor malt til ba ke på grunn av glo bal opp var ming. 

En bre på vir kes av en rek ke fy sis ke fak to rer i 

et kom plekst sam spill med kli ma fak to rer. Det er 

der for usann syn lig at det kan slås fast at be ve gel sen 

av en bre tun ge er for år sa ket av pe rio disk kli ma varia 

sjon før en har man ge år hund rer med ob ser va 


13

HIMALAYA. De sprikende 

forskningsresultatene 

om issmelting i Himalaya 

understreker behovet 

for en helhetsvurdering 

av isbreene i området. 

CICERO leder et større 

forskningsprosjekt som vil 

bidra i dette arbeidet. 


sjo ner. Mens bre be ve gel ser i ho ved sak be stem mes 

av kli ma og snø fall, sy nes front be ve gel sen å være 

sær egen for hver bre. 

Iføl ge en kom men tar ar tik kel av Bagla i Scien ce 

støt ter fle re bre eks per ter kon klu sjo ne ne i rap porten. 

Baglas ar tik kel slut ter med: De bat tan ter på 

beg ge si der er eni ge om en ting, nem lig at bare 

om fat ten de ob ser va sjo ner kan av slø re om Hi malayas 

mot stand mot kli ma end rin ger vil ved va re. 

CI CE RO-pro sjekt 

De spri ken de forsk nings re sul ta te ne un der stre ker 

be ho vet for en hel hets vur de ring av is bre ene i 

Hi ma laya. CI CE RO le der et stør re forsk ningspro 

sjekt kalt Himalayan Climate Change Impact 

Assessment (HICIA) som vil bi dra til å av dek ke de 

fy sis ke, so sia le og øko no mis ke kon se kven se ne av 

kli ma end rin ge ne i de om rå de ne som er av hen gi ge 

av isen i Hi ma laya. 

Mål set tin gen er blant an net å gjen nom fø re 

en om fat ten de vur de ring av to vik ti ge pro ses ser: 

hvor dan sot bi drar til å smel te snø og end rin ger i 

mon sun møns te ret. Mon su nen har nem lig stør re 

inn virk ning på vann for sy nin gen enn re du sert 

is dek ke. 

Pro sjek tet er fore lø pig i start fa sen og skal gjennom 

fø res i sam ar beid med UNEP/GRID-Aren dal 

og den lo ka le or ga ni sa sjo nen In ter na tio nal Cen ter 

for Integrated Moun tain Development (ICIMOD) 

i Ne pal. 

En av ho ved ut ford rin ge ne i pro sjek tet er å få 

fors ke re fra In dia og Pa ki stan til å dele kunn skap 

om blant an net vann fø ring og bre dan nel se. Lande 

ne knyt ter nem lig slik in for ma sjon til na sjo nal 

sik ker het. ICIMOD vil spil le en sen tral rol le i å 

ska pe dia log mel lom fors ke re i en re gi on pre get av 

po li tisk kon flikt. 

Re fe ran ser 

• V. K. Raina, 2009. Himalayan glaciers. A state-of-art re view 

of glacial stu dies, glacial re treat and climate change. Ministry 

of En vi ron ment & Fo rests. Go vern ment of In dia 

• N. M. Kehrwald og med ar bei de re, 2008. Mass loss 

on Himalayan glacier endangers wa ter resources. 

Geophysical Re search Let ters, VOL. 35, L22503, 

doi:10.1029/2008GL035556. 

• J. Qiu, The third pole, 2008. Na tu re 454, 393-396. 

• J. Xu og med ar bei de re, 2009, The melting Hi ma layas: 

Cascading efects of climate 

• change on wa ter, biodiversity, and livelihoods Conservation 

Biology, 23, 520–530. 

• P. Bagla, 2009. No sign yet of Himalayan meltdown, In di an 

re port finds. Scien ce, 326, 924-925. 

• C. Bjør næs, 2010, Kli ma for klart. Uni pub 

14 


Ut ford rin ger for in ter na sjo nal 

skips trans port 

I de bat ten rundt skips trans port, kli ma og mil jø er det man ge skjær i sjø en både knyt tet til 

for stå el sen av ef fek ter og i for hand lin ge ne om ut slipps kutt. 

S t i g B . D a l s ø r e n 



(stigbd@cicero.uio.no) 

Ja n S . F u g l e s t v e dt 

Forsk nings le der, CI CE RO 


Om trent 80 pro sent av ver dens han dels vo lum går 

sjø vei en, og in ter na sjo nal skips fart er en re la tivt 

mil jø venn lig trans port form hvis man ser på ut slipp 

per va re meng de og dis tan se. Han de len, tra fik ken 

og ut slip pe ne til luf har imid ler tid hatt en rask 

vekst de sis te ti åre ne. Spe si elt et ter år tu sen skiftet 

er mye av det te dre vet av den øko no mis ke ut vik lingen 

i land som Kina og In dia. Fra 1986 til 2006 ble 

skipsutslippene mer enn dob let og de står nå for 

3 pro sent av de men nes ke skap te CO2-ut slip pe ne. 

Det te er rundt 20 gan ger mer enn de sam le de norske 

CO2-ut slip pe ne. 

Grun net den glo ba le finanskrisa og re dusert 

han del i sis te kvar tal av 2008, var veks ten i 

skips fart i 2008 noe re du sert sam men lig net med 

tid li ge re år. På leng re sikt an ty der sce na ri er at 

skipsutslippene uten re gu le rin ger i 2050 vil være 

150-250 pro sent høy ere enn i 2007. 

Kjø ler ned og var mer opp 

Høye svoveldioksidutslipp gjør at skipssektoren 

skil ler seg ut fra and re sek to rer når det gjel der 

glo bal temperaturpåvirkning. Av svo vel di ok sid 

dan nes sul fat par tik ler, og de har en di rek te av kjølen 

de e fekt på kli ma et ved at de re flek te rer sol lys. 

Sul fat par tik le ne øker også drå pe tett he ten i sky er 

og mer sol strå ling re flek te res til ba ke til ver densrom 

met. Den stør ste usik ker he ten i be reg nin ge ne 

av temperaturpåvirkning er knyt tet til stør rel sen 

på dis se in di rek te e fek te ne. Av kjø lin gen svo vel diok 

sid (SO2) gir, va rer ty pisk noen få tiår, men den 

opp var men de e fek ten av CO2 vil vare i år hund rer 

(se fi gur) og sta dig nye ut slipp vil der med gi en 

ak ku mu le ring av CO2 i at mo sfæ ren. Et ter hvert vil 

opp var min gen fra CO2 do mi ne re. Mens net to effek 

ten fra skipsutslipp til nå har vært av kjø len de, 

vil fort set tel se av ut slipp på da gens nivå gi net to 

opp var men de e fekt et ter noen hund re år. 

Dør for tid lig 

Nes ten 70 pro sent av ut slip pe ne fra skip skjer 

in nen 400 km fra land, noe som ska per for urensnings 

pro ble mer i noen kyst om rå der og sto re 

hav ner. Det er be reg net at det år lig dør mel lom 

20.000 og 104.000 men nes ker for tid lig på grunn 

av partikkelforurensing. Av set ning av sul fat og nitrat 

gir for su ring og over gjøds lings e fek ter i sår ba re 

om rå der. I en del kyst om rå der, for eks em pel i de ler 

av Skan di na via, bi drar skips tra fik ken til 20-30 

pro sent av av set nin gen av dis se kom po nen te ne. I 

noen kyst strøk ser man også at den ras ke øk nin gen 

i ut slipp fra sek to ren til dels mot vir ker e fek te ne 

re duk sjo ner i land ba ser te ut slipp har hatt på bakke 

nært ozon. 

Re gu le rin ger kan gi økt glo bal 

opp var ming 

Grun net for uren sings pro ble me ne ved tok Den 

in ter na sjo na le sjø farts or ga ni sa sjo nen (IMO) skjerpe 

de re gu le rin ger av SO2- og NOx-ut slipp høs ten 

2008. Blant an net re du se res til latt svo vel inn hold 

i driv sto fet fra 4,5 pro sent til 3,5 pro sent i 2012 

og grad vis til 0,5 pro sent i 2020. Nå væ ren de svovel 

inn hold er 2,7 pro sent i gjen nom snitt så det er 

KJØ LER NED OG VAR MER OPP. Glo balt mid let 

temperaturrespons av ett års CO2- og SO2- ut slipp 

fra ship ping. Mens ut slip pe ne fra CO2 gir en 

lang va rig opp var ming av at mo sfæ ren, fø rer SO2- 

ut slip pe ne til en sterk, men kort va rig av kjø ling. 


15

SKIP. Utslipp av svoveldioksid 

fra skip gir en 

kortvarig avkjølende 

effekt på klimaet, men 

den langsiktige effekten 

av CO2-utslippene gir økt 

oppvarming. 

Illustrasjon: Ludvig Fuglestvedt 

ho ved sa ke lig det sis te til ta ket som er av be tyd ning, 

men det kan bli ut satt. Be reg nin ger vi ser at hvis 

ut slipps re duk sjo ne ne gjen nom fø res, vil an tall 

år li ge døds fall knyt tet til par tik ler fra skip hal ve res. 

Men når det gjel der e fek ten på den glo ba le tempe 

ra tu ren, vil en svo vel re duk sjon iso lert sett ha en 

opp var men de e fekt. Hvis svo vel ut slip pe ne re duse 

res i tråd med IMO-re gu le rin ge ne, men de and re 

ut slip pe ne be hol des, vil ut slipp fra skip gi en net to 

oppvarmingsefekt in nen noen tiår i ste det for om 

noen år hund rer. 

Hva så med re gu le rin ger på skipsutslipp i 

kli ma øye med? I Kyo to-pro to kol len til FNs kli makon 

ven sjon fra 1997 er ikke in ter na sjo nal skips- og 

luf fart en del av av ta len. An sva ret for ut ar bei del se 

av re gu le rin ger for skips fart ble plas sert hos IMO. 

Grun net skips far tens in ter na sjo na le ka rak ter forde 

ler IMO tra di sjo nelt re gu le rin ger jevnt mens 

Kyo to-pro to kol len på leg ger in du stri lan de ne med 

lang utslippshistorie de stør ste kut te ne. For skipssektoren, 

hvor 2/3 av flå ten går un der frem med 

flagg, og ca. 75 pro sent av ton na sjen har ut viklings 

land som flagg stat, har tolk nin gen av IMOs 

man dat skapt mye de batt. Ut vik lings lan de ne 

fryk ter å mis te kon kur ran se for trinn ved even tu el le 

skat ter el ler re gu le rin ger på ut slipp. 

Kø ben havn 

Det har også vært fo re slått at Kli ma kon ven sjo nen 

må set te et ut slipps mål, og at IMO så kan ad mini 

stre re og gjen nom fø re kut te ne. Det var så le des 

knyt tet en viss spen ning til Kli ma kon ven sjo nens 

for hand lin ger i Kø ben havn. En ar beids grup pe 

le det av Nor ge og Sin ga po re had de i opp ga ve å 

framarbeide et ut kast til en av ta le for skips- og 

fly sek to ren, men de kom ikke til enig het om en 

tekst som kun ne fram leg ges. I man gel på en glo bal 

av ta le er det nå ster ke sig na ler om at EU og kan skje 

USA vil re gu le re skipsutslippene. EU har ut talt et 

mål om å re du se re CO2-ut slip pe ne fra skip med 

20 pro sent in nen 2020, mest sann syn lig gjen nom 

å in klu de re dis se ut slip pe ne i EUs kvo te han dels system. 

I USA er tro lig en av gif mest ak tu elt. 

I til legg vur de rer skipssektoren å iverk set te 

ut slipps re duk sjo ner på eget ini tia tiv. Rap por ten 

fra IMOs ny li ge av slut te de drivhusgasstudie 

iden ti fi se rer en rek ke tek nis ke og ope ra sjo nel le 

til tak for å re du se re driv stofor bruk. Blant an net 

kan de sig net på ski pe ne end res, de kan re du se re 

has tig he ten, bru ke for ny bar ener gi og op ti ma li se re 

ru te ne i for hold til vær og hav strøm mer. Sam let 

kan sli ke til tak re du se re CO2-ut slip pe ne fra skip 

med mel lom 25 og 75 pro sent. 

Ut slipp fra skip 

Skip slip per ut fle re gas ser 

som på vir ker kli ma et el ler 

for uren ser at mo sfæ ren. 

• CO2: Skipsutslippene ut gjør 3 

pro sent av men nes ke skap te CO2- 

ut slipp. Det te er 20 pro sent mer 

enn fly sek to ren. CO2 har en oppvar 

men de kli ma e fekt. 

• Svo vel di ok sid (SO2): Skipsutslippene 

ut gjør 10 pro sent av men nes keskap 

te SO2-ut slipp. På grunn av 

e fek ter på par tik ler og sky er, har 

SO2 en av kjø len de e fekt på kli ma et, 

men gas sen for uren ser mil jø et. 

• Ni tro ge nok si der (NOx): Skipsutslippene 

ut gjør 15 pro sent av 

men nes ke skap te ut slipp. NOx 

øker meng den av driv hus gas sen 

ozon og har slik en opp var men de 

kli ma e fekt. NOx re du se rer også 

driv hus gas sen me tan, og det te har 

en av kjø len de e fekt. NOx foruren 

ser og gir hel se ska der. 

• Skip slip per også ut hyd ro kar bo ner, 

lyst gass, par tik ler, halogener og 

me tal ler, som også på vir ker mil jø 

og kli ma. 

16 


Liten bok, store spørsmål 

S i l j e P i l e bB e r g 

In for ma sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Den ne boka er lo gisk bygd opp. Den åp ner med å stil le en rekke 

enk le spørs mål: Blir pla ne ten vir ke lig var me re? Er det ikke 

man ge eks per ter som me ner at vi ten ska pen ikke gir noe klart 

svar? Og – er en li ten tem pe ra tur øk ning noe å bry seg med? 

Et ter å ha lest om grunn leg gen de me ka nis mer og fått ryd det 

unna en del van li ge mis for stå el ser om kli ma, er den al min neli 

ge le se ren en hel del klo ke re al le re de et ter før s te ka pit tel. 

Boka gir en dy pe re inn sikt enn 

den man til eg ner seg ved å føl ge 

spo ra disk med i ny hets me di ene 

B o k a n m e l d e l s e 

Det går an å stop pe der. El ler så kan man bla vi de re og 

for dy pe seg i hva driv hus e fek ten er, hvil ke ut slipps kil der 

som er vik tigst, hvor dan an sva ret for kli ma end rin ge ne forde 

les mel lom land og re gio ner, hva som kan bli kon se kvense 

ne av kli ma end rin ge ne, hvor dan fors ke re ar bei der og ikke 

minst: Hva kan man gjø re – både for å mot vir ke kli ma endrin 

ge ne og for å til pas se seg de end rin ge ne som vil kom me? 

For fat te rens ho ved mål grup pe er all menn he ten. Boka 

stil ler en meng de gode, grunn leg gen de spørs mål og fun gerer 

ut mer ket for le se re som fra før har lite el ler noe inn sikt 

i kli ma spørs mål. Det tas tid lig ut gangs punkt i «nære» 

hen del ser som for eks em pel he te bøl gen i Eu ro pa som me ren 

2003 og set ter hen del sen inn i en sam men heng ved å spør re 

om det te egent lig har med kli ma end rin ger å gjø re – hva sier 

fors ker ne? Og er de eni ge? 

Forsk ning in ne bæ rer en sta dig sø ken et ter kunn skap og 

fors ke re er van lig vis for sik ti ge med å kon klu de re. For fat teren 

for kla rer hvor dan fors ke re ar bei der. Samtidig får le se ren 

et godt bil de av hvor fors ker ne er nok så sam stem te og hvor 

uenig he te ne lig ger. Boka gir på den ne må ten en dy pe re 

inn sikt enn den man til eg ner seg ved å føl ge spo ra disk med 

i ny hets me di ene. Den gir et grunn lag for å føl ge med i den 

vi ten ska pe li ge de bat ten. 

Rough guide om kli ma end rin ger 

For fat ter: Ro bert Hen son 

Over satt av: Egil Fred heim og Jan We sen berg 

For lag: NKI For la get AS 

Språk: Norsk 

Ut gitt/tryk ket: 2009 

Også for folk som job ber med kli ma til dag lig, er boka 

in for ma tiv. Få stil lin ger om fat ter hele kli ma pro ble ma tikken, 

men den ne boka for sø ker å om fav ne den så godt det er 

mu lig på 370 si der. I til legg gir den tips til hvor du kan lese 

mer. 

Så job ber du med kvo te han del, men øns ker å lære mer 

om hvor dan kryp dyr kan bli på vir ket av kli ma, får du svar 

på noen av spørs må le ne dine i den ne boka. Men har du veldig 

man ge spørs mål om ak ku rat det te, bør du nok fin ne en 

an nen bok. Den ne boka er bred. 


17

Syn de buk ker og sa bo tø rer 

A K T U e l l k o m m e n t a r 

K r i s t i n Au na n 

Fors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning (kristin.aunan@cicero.uio.no) 

Utakk er ver dens lønn. Ikke før var topp le der ne og de res tallri 

ke mann ska per reist hjem fra kli ma topp mø tet i Kø ben havn 

før mel din gen kom om at He Yafei, som re pre sen ter te Ki nas 

le del se i slutt spur ten av for hand lin ge ne, var fjer net fra sin post 

som vi se uten riks mi nis ter. Et ter alle so le mer ker had de han 

gjen nom ført sitt man dat til punkt og prik ke – dvs. sør get for at 

det ikke ble noen av ta le som kun ne in ne bæ re krav til ut slippsbe 

grens nin ger i u-land. Han had de også, iføl ge fle re del ta ke re 

i de av slut ten de for hand lin ge ne, bi dratt til å få fjer net de fles te 

spor av tall fes te de mål set tin ger i den ju ri disk ufor plik ten de 

po li tis ke av ta len som ble re sul ta tet av mø tet. Det te om fat tet 

års tall (2020) for når ver dens to ta le ut slipp av kli ma gas ser bør 

be gyn ne å gå ned, samt tall fes te de en si di ge mål set tin ger for 

ut slipps re duk sjo ner i in du stri ali ser te land. Når det gjel der den 

til sy ne la ten de ab sur de blok ke rin gen av i-landsmålsettingene, er 

tolk nin gen i et ter tid at hen sik ten kan ha vært at Kina øns ket å 

svek ke mu lig he te ne for å få på plass et kli ma re gi me i nær framtid 

for di det te vil le in ne bæ re en ri si ko for at det in nen få år blir 

stilt krav til Ki nas del ta kel se. 

Sym bolsk av led nings man øver 

Spe ku la sjo ner om kring hvor for He Yafei ble av satt an ty der 

at Ki nas le del se me ner hans di plo ma ti ske fer dig he ter kom til 

kort i de sis te opp he te de ti me ne av for hand lin ge ne. Han ble 

gjort an svar lig for at Kina dro hjem med en ripe i lak ken som 

føl ge av an kla ge ne om sa bo ta sje og blok ke ring i slutt spur ten. 

Stats mi nis ter Wen Jia bao valg te å ikke være per son lig til ste de 

i de av slut ten de for hand lin ge ne. Det te var nep pe et tegn på 

re spekt løs het over for and re lands le de re som noen an ty det, 

men sna re re en måte å be skyt te seg mot at Kina skul le pres ses 

inn i en av ta le som gikk len ger enn stats mi nis te ren vil le kunne 

for sva re på hjem me ba ne. I fall dét er en kor rekt tolk ning, 

fram står av skje di gel sen av He Yafei des to mer som en symbolsk 

av led nings man øver – en slags va ri ant over kong Da vids 

be hand ling av sol da ten Urias. Om det er en feil tolk ning, vil 

vise seg i de vi de re for hand lin ge ne i 2010. 

Langt unna for plik ten de av ta le 

Om Kina, rett fer dig el ler ikke, ble ut pekt som av ta le sa bo tør, 

var det al le re de de sis te uke ne før topp mø tet klart at det nep pe 

vil le bli mu lig å få på plass en ju ri disk bin den de in ter na sjo nal 

kli ma av ta le i Kø ben havn. Grun nen til pes si mis men var at de 

fles te lands po si sjo ner og for hand lings rom i stor grad var spilt 

ut før mø tet star tet. Oba ma treng te Kina med i en av ta le for å 

ha håp om å få fler tall for en ny kli ma lov hjem me, men had de 

Ett håp lig ger i at Kina fak tisk gikk 

med på en viss grad av in ter nasjo 

nalt inn syn i lan dets kli ma gassregn 

skap. 

ikke stort å til by av ut slipps re duk sjo ner. Kina, på den an nen 

side, treng te til sy ne la ten de ikke USA. Det Kina treng te, var å 

sør ge for at for søk på å brek ke opp u-lands grup pa mis lyk tes. 

Di fe ren sie ring av u-lan de ne i et nytt av ta le re gi me sy nes fornuftig 

på bak grunn av de enor me for skjel le ne mel lom land som 

Kina og In dia og de fat tig ste af ri kan ske lan de ne, men opp fat tes 

fra u-lan de nes side i stor grad som i-lands for søk på «splittog-hersk». 

Ut spil let fra BA SIC-grup pen (Bra sil, Sør-Af ri ka, 

In dia og Kina) rett før mø tet var et krys tall klart ut trykk for at 

de ster ke u-lan de ne, de med stor for hand lings makt, sto so lid 

bun tet sam men bak sine krav til i-land på veg ne av u-lan de ne. 

Til tross for de ob li ga to ris ke for sik rin ge ne om at ut fal let av 

topp mø tet re pre sen ter et vik tig skritt fram over, sy nes det klart 

at ver den er om trent like langt fra en for plik ten de in ter na sjonal 

kli ma av ta le i dag som den var før mø tet i Kø ben havn. Ett 

håp lig ger i at Kina fak tisk gikk med på en viss grad av in ter nasjo 

nalt inn syn i lan dets kli ma gass regn skap. Der som Kina legger 

pre sti sje i å vise ver den fram drif med hen syn til re du sert 

utslippsintensitet, kan det te vir ke til å for ster ke fram driften. 

Det bør i så fall kun ne gi USA et sig nal om at det er på tide de 

får på plass en o fen siv kli ma po li tikk. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




18 


Er so las be tyd ning over dre vet? 

Ras mus Be ne stad hev der i for ri ge num mer av Kli ma, at 

Be ne stad og Schmidt (BS09) har vist at me to de ne som er 

brukt av oss (Scafetta og West), der vi ar gu men te rer for at 

en stør re an del av opp var min gen kan for kla res av end rin ger 

i so las ak ti vi tet, er «full sten dig uskik ket for vi ten ska pe li ge 

stu di er». 

Imid ler tid har BS09 gjort en rek ke ma te ma tis ke feil i 

an ven del sen av så kalt «wavelet filt re ring». Dis se ma te matis 

ke fei le ne for år sa ker al vor li ge feil i da ta ana ly sen, og BS09 

har for veks let dem med fy sis ke fe no me ner. For å nev ne ett 

eks em pel: Til tross for at so las ak ti vi tet økte i pe ri oden 1995- 

2000, så hev der BS09 at sola for år sa ket en ned kjø ling i den ne 

pe ri oden, noe som åpen bart er en ikke-fy sisk e fekt (sammen 

lign de res fi gu rer 6 og 7). BS09 in ne hol der også and re 

feil og mang ler som jeg ikke får plass til å dis ku te re her. 

Benestads og Schmidts ana ly se er ufull sten dig på grunn 

av man ge vi ten ska pe li ge feil, og kan ikke bru kes til å ar gumen 

te re for at vi over dri ver so las inn virk ning på kli maend 

rin ger. Fak tisk er det et øken de an tall in di ka sjo ner som 

pe ker mot at so las inn virk ning på kli ma end rin ge ne har vært 

un der vur dert av IPCC. For eks em pel har det si den 2000 

vært en svak av kjø ling til tross for en be ty de lig øk ning av klimagasskonsentrasjonen 

i at mo sfæ ren. Kli ma mo del le ne som 

er brukt av IPCC har ikke klart å for ut si det te møns te ret 

(sam men lign fi gu re ne 10.4 og 10.5 i IPCC, 2007). Den ne 

temperaturutflatingen inn traf i en pe ri ode med syn ken de 

sol ak ti vi tet (Scafetta 2009), noe som in di ke rer at IPCCs 

kli ma mo del ler har un der vur dert so las på virk ning på kli ma et 

be ty de lig. 

Re fe ran ser 

• Be ne stad R.E. 2009, Kli ma 6, 39. 

• Be ne stad, R.E. and Schmidt, G.A., 2009, JGR, 114, D14101. 

• Scafetta N., 2009a, Comments on “So lar Trends And Glo bal Warming” 

by Be ne stad and Schmidt, http://bit.ly/a8R03q 

• Scafetta N., 2009b, J. of Atm. and Sol.-Terr. Phys. 71, 1916-1923. 

Ni co la Scafetta, Duke Uni ver si ty, USA (ns2002@duke.edu) 

Denne debatten anses nå avsluttet i magasinet Klima, og 

må tas videre i vitenskapelige tidsskrift er. 

D e b a t t 

Kli ma og energirealiteter 

Nina Dessau ar gu men te rer i for ri ge ut ga ve av Kli ma mot 

at vi skal ut nyt te ener gi res sur se ne i Lo fo ten og Ves ter ålen, 

ut fra et kli ma per spek tiv. For å gjø re en ting klart: I Stat oil 

tar vi kli ma ut ford rin gen på al vor. Som ener gi sel skap er det 

vår jobb å bi dra til at ver den tre fer den rik ti ge ba lan sen 

mel lom kli ma ut ford rin gen og den sto re veks ten i et terspør 

se len et ter ener gi vi vet vil kom me. Det te job ber vi 

med hver dag. Vår kon sern sjef Hel ge Lund er, som enes te 

re pre sen tant for et ol je sel skap, opp nevnt som med lem i 

FNs eks pert grup pe for kli ma og ener gi. 

Ver den tren ger mer ener gi, og mind re CO2. Det er 

en dob belt nøtt å knek ke og kre ver smar te vir ke mid ler. 

Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) har lagt frem et 

«vei kart» for hvor dan vi kan leg ge om ver dens energi 

pro duk sjon for å nå må let om å be gren se den glo ba le 

opp var min gen til 2 gra der. Det te er et nød ven dig – og 

kre ven de – mål å nå. Iføl ge IEA vil en slik om leg ging 

in ne bæ re po li tis ke ram me vil kår for ener gi pro duk sjon og 

for bruk som gjør at bru ken av kull kraf går kraftig ned og 

for tren ges av lavutslippskilder som gass. IEA me ner vi de re 

at både oljeog gass for bru ket må øke frem mot 2030, for 

å for tren ge kull kraf, og at in ves te rin ge ne i nye oljeog 

gass felt der for må fort set te til er stat ning for den fal len de 

pro duk sjo nen fra ek si ste ren de felt. 

I Eu ro pa er norsk gass et kli ma til tak som vir ke lig monner. 

Der som Nor ges gass eks port i 2008 i sin hel het had de 

er stat tet kull kraf, vil le det gitt en ut slipps re duk sjon til svaren 

de fire gan ger Nor ges sam le de ut slipp. Hvert år. 

Norsk gass blir i dag løftet frem som en bro til et 

lavutslippssamfunn. Og i det te per spek ti vet spil ler også 

Lo fo ten og Ves ter ålen en rol le – som en del av løs nin gen. 

Hege Ma rie Nor heim, di rek tør for Stat oils 

nordområdeinitiativ 


19

Stans i folkeveksten er eit 

viktig klimatiltak 

k r o n i k k 

Verdas folketal veks raskt, med store konsekvensar for både klima og alt no knappe 

naturressursar. Å stoppe denne veksten er ei solidaritetshandling overfor kommande 

generasjonar. 

J o n H au g e 

Voss (jshau@online.no) 

Verdas folketal ligg for tida på 6,8 milliardar og aukar med 

rundt 77 millionar kvart år; eller om lag tre gonger så mykje 

som Skandinavias samla folketal. Det er venta stor vekst i 

folketalet i lang tid framover, og størstedelen av auken kjem 

i utviklingsland. Ifølgje middelprognosen for folkevekst 

vil at folketalet i 2050 vere på rundt 9 milliardar. I enkelte 

folkerike land kan ein få ei dobling av folketalet i same 

Verdas folketal ligg for tida på 

6,8 milliardar og aukar med 

rundt 77 millionar kvart år; eller 

om lag tre gonger så mykje som 

Skandinavias samla folketal. 

tidsrommet (for eksempel i Etiopia, Nigeria og Pakistan). 

Det er klart alt i dag at dette kan vera svært problematisk 

både i forhold til matforsyning og miljø generelt og også sett 

i klimasamanheng. 

Nyleg kom Det internasjonale energibyrået (IEA) med 

ein analyse av korleis landa skulle redusera klimagassutsleppa 

fram mot år 2030; og utifrå deira kalkylar, vil 60 prosent av 

utsleppskutta koma frå energiefektivisering og energisparing. 

Sidan folkeauken til no har vore ein av faktorane bak 

auken i energietterspurnaden og klimagassutsleppa, vil ein 

reduksjon av folkeveksten i denne perioden bidra til å nå 

måla for utsleppskutt. Eit anna eksempel er at ein slik reduksjon 

vil vera med å letta presset på regnskogen og gjera det 

lettare å bevara han (tap av regnskog har stått for 20 prosent 

av klimagassutsleppa). Slike nye element er viktige å få inn i 

klimasamarbeidet framover. Ei undersøking, som det er vist 

til i det medisinske tidsskrifet The Lancet, viser at familieplanleggingstiltak 

er rimelege og efektive samanlikna med 

kostnaden for andre klimatiltak. 

Ei framskunding av stabilisering av folketalet har også 

mange andre miljøfordelar, her tek vi med nokre av dei utan 

å vera uuttømelege på dette området. 

Grensa nådd 

Det har i fleire tiår pågått eit omfattande og rekordraskt tap 

i biomangfaldet på jorda, forårsaka mellom anna av forureining 

og habitatsreduksjon. Å harmonisera forbruk og folkemengde 

i forhold til andre skapningar og anna liv på jorda 

vil vera ei solidarisk handling i rette Gaia-ånd. Også når det 

gjeld vassforsyning og matproduksjon er der tydelege teikn 

på at vi har nådd maksimalt produksjonsnivå på fleire viktige 

felt. For eksempel er det overuttak av vatn frå brønnar i 

begge dei to mest folkerike landa i verda, India og Kina, slik 

at nivået på grunnvatnet sig for kvart år som går. Saman med 

behov frå veksande storbyar vil dette leggja avgrensingar på 

vatn disponibelt for kunstig vatning i landbruket framover. 

Ein del større elvar er tørrlagde før dei når havet i periodar, 

det er overfiske på mange viktige fiskeslag, kapasitetsgrensa 

for verdas grasbeite er nådd, overbeite er utbreidd, jord- og 

kornarealet pr. person har minka i fleire tiår, og konkurrerande 

formål som til dømes biodrivstofproduksjon tek 

framleis store areal dyrka jord kvart år. Det er truleg at auka 

overbefolkning på grunn av høg intensitet- og utnyttingsgrad 

i for eksempel husdyrproduksjon kan auka risikoen for 

meir sjukdom og pandemiar; allereie forårsaka klimaendringar 

kan i periodar gje avlingsreduksjonar i store område. 

Behovet for millionar nye arbeidsplassar kvart år på 

grunn av folkeveksten skaper også press på miljøet. Det er 

også grunn til å tru at ei meir harmonisk folketalsutvikling 

kan gjera det lettare å nå målet for fattigdomsreduksjon. 

20 


Eit felles ansvar 

Det blir ikkje ei lett oppgåve å forsera fram ein 

tidleg stans i folkeauken. Vanleg demografisk 

utvikling har til no vore at ein først har fått ein 

velstandsauke og deretter nedgang i barnetalet 

per familie over ein noko lengre tidsperiode. Men 

dersom ein ved hjelp av auka kunnskap startar ein 

miljø- og klimavenleg utviklingsfase med større 

merksemd og prioritering av dette, er det truleg 

mogleg å få til ein raskare nedgang i folketalet no, 

fordi verdssamfunnet er meir opplyst og teknisk 

avansert enn i tidlegare tider. No har vi heller ikkje 

noko val: miljø- og klimasituasjonen krev det. 

Det er naturleg å ta med eit utval av nokre 

sentrale punkt om korleis vi i praksis skal få til ei 

framskunding av ei stabilisering av verdas folketal. 

Familieplanleggingsarbeid må forsterkast både 

av det enkelte utviklingsland og dessutan ved at 

det blir prioritert i vanleg utviklingshjelp og i 

tillegg supplert ved midlar frå klimahjelpa som 

rike land bør gi til dei fattige landa. Dette arbeidet 

må inkludera helseopplysning og gratis utdeling 

av prevensjonmidlar til dei mange millionar av 

kvinner som ynskjer å bruka dette, men som ikkje 

har råd; og ein kan dermed redusera det store talet 

på uønska fødslar. Ein må få til eit press frå verdsopinionen 

mot religionar som er motstandarar av 

bruk av prevensjon (katolisismen og islam) og få 

dei til å godta at dette no er naudsynt for å unngå 


miljøskadeleg overbefolkning. Utviklingsoptimisme 

må skapast ved hjelp av intensiverte utdanningsprogram 

og hjelp til utvikling av klimavenleg 

energi. Reduksjon av barnetalet per familie gjer 

det mogeleg å investera meir per barn i utdanning. 

Særleg utdanning for jenter har vist seg å vera eit 

efektivt tiltak for å redusere talet på fødde barn. 

Dessutan er nedgang i dødsraten for barn viktig 

for at foreldre skal få tiltru til at deira barn verkeleg 

veks opp. Auka utdanning gjev moglegheiter for 

framtidig auke i levestandard, slik at eit mindre tal 

slektningar ved hjelp av høgre inntekt kan gje nok 

hjelp til sine næraste når dei blir eldre. Alternativt 

kan ein etter kvart byggja ut eit rimeleg ofentleg 

system til å ta vare på samfunnet sine eldre, tilpassa 

det utviklingstrinnet utviklingslanda til ei kvar tid 

er på. 

Avslutningsvis vil eg påstå at ei framskunding 

av stans i folkeauken er ei solidaritetshandling 

med framtidas generasjonar, fordi det reduserer 

presset på jordas klima og miljø. Dessutan fører 

mindre overbefolkning til redusert framtidig svolt 

og redusert matmangel. Kva som er det optimale 

nivået på ein slik redusert framtidig befolkning, 

bør forsterka forsking visa; men fordi vi lever på ei 

jord med avgrensa resursar, er det også grenser for 

kor høgt folketalet kan vera og dette må menneska 

innretta seg etter. 

FOLKEAUKE. Sidan folkeauken 

til no har vore ein 

av faktorane bak auken i 

energietterspurnaden og 

klimagassutsleppa, vil ein 

reduksjon av folkeveksten 

i denne perioden bidra til 

å nå måla for utsleppskutt, 

skriv artikkelforfattaren. 


21

Kli ma e f ek ten av 

uli ke transportvalg 

t e m p o 

Hvor dan reg ner vi ut kli ma ef fek ten av våre transportvalg? Og hvor dan på vir ker det reg ne styk ket 

om en også tar hen syn til an tall pas sa sje rer, av stan den man rei ser og hvil ket brenn stoff man 

bru ker? Det te er noe av det TEM PO-pro sjek tet skal for sø ke å gi oss svar på. 

E i l i f U r sS i n R e e d 

In for ma sjons kon su lent, CI CE RO 


(e.u.reed@cicero.uio.no) 

Fors ker Jan Fuglestvedt ved CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning le der den de len av TEM PO-prosjek 

tet som skal tall fes te kli ma på virk nin gen fra 

da gens og fram ti dens trans port tek no lo gi. Opp gaven 

be står blant an net i å be reg ne e fek ten av uli ke 

trans port mid ler og for skjel li ge ty per driv stof, samt 

å se på hvor dan end ret transportatferd og uli ke 

po li tis ke til tak vil på vir ke kli ma et. 

– For å ut for me en e fek tiv og mil jø venn lig 

trans port po li tikk, må vi for stå og tall fes te kli mae 

fek te ne av både da gens og fram ti dens tek no lo gi, 

for kla rer Fuglestvedt. 

Ut slip pe ne fra trans port sek to ren har økt jevnt 

de sis te ti åre ne, og CO2-ut slipp fra vei trans port i 

Nor ge økte iføl ge Mil jø sta tus med 30 pro sent fra 

1990 til 2006. Tid li ge re forsk ning på trans portsek 

to ren har ho ved sa ke lig fo ku sert på ut slipp. 

TEM PO-pro sjek tet øns ker imid ler tid å gå noen 

Utslippene fra transportsektoren har 

økt jevnt de siste tiårene, og CO2- 

utslipp fra veitransport i Norge økte 

ifølge Miljøstatus med 30 prosent fra 

1990 til 2006. 

steg vi de re og se på hva ut slip pe ne in ne hol der av 

gas ser og par tik ler, hvor de fin ner sted og hvil ket 

ar beid som lig ger bak. Er det for eks em pel men nesker 

el ler gods som trans por te res, med hva og hvor 

langt? Vi de re vil pro sjek tet for sø ke å gi svar på 

hvor dan ut slip pe ne på vir ker tem pe ra tu ren. 

Mang fold 

Trans port sek to ren ut gjør et mang fold av ak tø rer 

med for skjel li ge rol ler og opp ga ver i sam fun net. 

På vei ene fin ner vi eks em pel vis die sel bi ler, el bi ler 

og ben sin bi ler, las te bi ler og per son bi ler samt langtrans 

port, korttransport og kol lek tiv trans port. 

Vi de re be står trans port sek to ren av skips- og luffart, 

tog og bane. TEM PO-pro sjek tet skal spei le 

det te mang fol det. 

– Vi øns ker å pre sen te re en sy ste ma tisk og 

re le vant sam men lig ning av for skjel li ge trans portal 

ter na ti ver. For skjel li ge trans port mid ler må sees i 

for hold til det trans port ar bei det som ut fø res, sier 

Fuglestvedt. 

Det er nem lig ikke bare sel ve trans port mid de let 

el ler tek no lo gi en som er re le vant, men også hva det 

bru kes til, hvor ofe, av hvor man ge og over hvil ke 

av stan der. Der for vil man ope re re med kli ma e fekt 

per tonn ki lo me ter og per per son ki lo me ter for de 

for skjel li ge trans port mid le ne. Med and re ord, 

be reg ne kli ma e fek ten av det som slip pes ut per 

pas sa sjer per ki lo me ter, el ler per frak tet tonn per 

ki lo me ter. 

Må let er kunn skap om kli ma e fek ten av git te 

al ter na ti ver som ut fø rer git te opp ga ver. Er e fek ten 

størst om man kjø rer ale ne i bil mel lom Oslo og 

Stock holm el ler om man de ler et fly med hund re 

and re? Hvor stor for skjell er det å frak te flyt te las set 

med tog sam men lig net med las te bil? Det hand ler 

om å kun ne vel ge rik tig trans port al ter na tiv til rik tig 

ar beid. 

– Re sul ta te ne våre skal hjel pe en kelt per so ner og 

po li ti ke re til å kun ne vel ge de transportalternativene 

som har minst kli ma på virk ning. 

Mer enn CO2 

CO2 stik ker kan skje av med de stør ste over skrifte 

ne i kli ma de bat ten, men Fuglestvedt min ner om 

at ut slipp fra trans port er mer enn bare CO2. 

– Vi må hus ke at det ikke bare er CO2 som har 

en kli ma e fekt. Ut slip pe ne fra trans port sek to ren 

ut gjør en skik ke lig cock tail av gas ser og par tik ler, 

og det er kon se kven se ne av den ne blan din gen vi må 

stu de re, på pe ker Fuglestvedt. 

22 


VUGGE TIL GRAV. Det 

nye forskningsprosjektet 

TEMPO skal forsøke 

å beregne klimaeffekten 

av forskjellige transportmidler 

«fra vugge 

til grav». 


E fek ten av dis se gas se ne va rie rer kraftig i konsen 

tra sjon og le ve tid i at mo sfæ ren, noe som kan gi 

over ras ken de ut slag for kli ma. For eks em pel slip per 

skips tra fik ken ut mer CO2 enn fly tra fik ken, men 

på grunn sto re ut slipp av svo vel di ok sid har ut slippe 

ne de res iso lert sett hatt en ned kjø len de e fekt 

på kli ma fram til nå. På sikt vil der imot ut slip pe ne 

fra skips tra fik ken også ha en opp var men de e fekt, 

et ter som e fek ten av svo vel di ok sid har en kor te re 

le ve tid i at mo sfæ ren enn CO2. 

Fra vug ge til grav 

Ar beids pak ken Fuglestvedt le der skal også for sø ke 

å be reg ne kli ma e fek ten av for skjel li ge trans portmid 

ler «fra vug ge til grav». Det er nem lig ikke 

bare sel ve bru ken av trans port mid ler som med fører 

ut slipp. 

– Produksjon, frakt, bruk og de struk sjon. Alle 

ledd i et transportmiddels liv, in klu dert byg gin gen 

av in fra struk tur, med fø rer ut slipp. Alt det te bør i 

prin sip pet tas med når vi be reg ner kli ma e fek ten 

av de for skjel li ge tek no lo gi ene. 

Kunnskapen om hvilke klimatiltak som virker i transportsektoren 

er mangelfull. I forskningsprosjektet TEMPO skal TØI og CICERO 

jobbe tett med bedrifter og offentlige myndigheter. Målet med 

prosjektet er å framskaffe informasjon om hvilke tiltak som 

virker og hvilke som ikke virker for å skape et mer miljøvennlig 

transportsystem. 

www.transportmiljo.no 


23

G a s s n o v a 

Brei are fors king på 

kar bon hand te ring 

Gass no va og Norges forsk nings råd sitt til skots fond, CLIMIT, skal no også støt te ut vik ling 

av reinseteknologiar for in dust ri ut slepp. 

S i l j e P i l e bB e r g 

Informasjonsrådgiver, CI CE RO 

Sen ter for klimaforskning 


CLIMIT 

Eit til skots fond som lei ast av Gass no va og Forskingsrådet (NFR) i sa mar beid 

Fors kings de len ad mi nist re rast av NFR og demonstrasjonsdelen av Gass no va 

Gass no va er an svar leg for sek re ta ria tet 

Fon det er i 2010 på 180 mil li o nar kro ner 

Fon det støt tar i dag 47 fors kings- og ut vik lings pro sjekt 

www.climit.no 

Norsk sat sing på fors king og ut vik ling av CO2- 

hand te ring blir brei are: Tid le ga re vart det gitt 

støt te til fors king på fangst, tran sport og lag ring 

av CO2 frå gass kraftverk. I 2008 vart CLIMITprog 

ram met ut vi da til også å om fat te kol kraftverk, 

og i november 2009 ved tok re gje rin ga at program 

met igjen skul le få eit ut vi da man dat: No skal 

fors kings prog ram met også fi nan si e re fors king på 

CO2-fangst i in dust ri an legg. 

In ter na sjo nalt po ten si al 

– Då CLIMIT-prog ram met star ta opp, var tan ken 

å sik re norsk gass for sy ning. No tar ein i stør re grad 

om syn til at vi skal nå ein in ter na sjo nal mark nad 

og støt te opp om dei kli ma po li tis ke måla, sei er 

teknologidirektør Klaus Schöfel i Gass no va. 

In ter na sjo nalt er po ten si a let for fangst og lagring 

av kol kraf langt stør re enn for gass kraf. Det 

er flei re år sa ker til det te: For det første har kol kraf 

hø ga re CO2-ut slepp enn gass kraf, og for det and re 

finst det langt flei re kol kraftverk enn gass kraftverk 

i ver da. 

Når CLIMIT no blir ut vi da til også å om fat te 

in dust ri ut slepp, ska per det te enda flei re mu leg heiter 

for nors ke fors kings- og ut vik lings mil jø. 

– Det er vik tig for oss at tek no lo gi ut vik lin ga 

skjer gjen nom in dust ri en. In nan for gass kraf har 

vi ber re nok re få ak tø rar. Ei ut vi ding av man da tet 

gjer det mu leg for oss å in vi te re flei re tun ge nors ke 

ak tø rar inn, sei er Schöfel. 

– Det te vil gje re det mu leg å ut vik le tek no logi 

en meir kost nads e fek tivt. Det er stør re sjan se 

for at vi får ut vik la god tek no lo gi når no kon har 

mu leg heit til å tene pen gar på sat sin ga. Rik tig prising 

av CO2 blir der med også vel dig vik tig. 

Sam lar kom pe tan se 

Om lag 20 pro sent av dei nors ke CO2-ut slep pa 

kjem frå in dust ri. In dust ri ar som har sto re punktut 

slepp i No reg er mel lom anna se ment in dust ri en, 

ol je raffi ne ri og am mo ni akk- og gjød sel in dust ri en. 

Schöfel hel sar den sis te ut vi din ga av man da tet 

vel kom men og er glad for at re gje rin ga gir Gassno 

va an sva ret også for fangst av CO2 i in dust ri anlegg. 

– Sta ten vel å sam le kom pe tan se mil jø et på éin 

stad, og det te er vi gla de for. Tek no lo gi en for CO2- 

fangst og -lag ring er nok så lik, en ten det er i eit 

gass kraftverk el ler i eit in dust ri an legg. Ei ut vi ding 

av sat sings om rå da in ne ber di for ik kje nød ven digvis 

eit brei are spek ter av reinseteknologiar, men 

der imot ein brei are mark nad, med stør re va ri a sjon 

in nan for éin type tek no lo gi, sei er Schöfel. 

Ein meir flek si bel tek no lo gi er langt meir konkur 

ran se dyk tig in ter na sjo nalt, mei ner han. 

Ny prog ram plan 

Ved ta ket om å støt te rein se tek no lo gi for in dust riut 

slepp er enno ik kje gjort gjel dan de, då det ven tar 

på å bli god kjent av den eu ro pe is ke overvåkingsinstansen 

ESA. Ei slik god kjen ning ven tast å kome i 

lø pet av 2010. 

I til legg til eit ut vi da man dat, har også program 

pla nen til fors kings prog ram met CLIMIT blitt 

end ra i 2010. I den nye prog ram pla nen blir det ei 

mål set jing at tek no lo gisk fors king skal sjå fangst, 

tran sport og lag ring av CO2 meir i sa man heng enn 

kva som har blitt gjort tid le ga re. I til legg øns kjer 

ein at nors ke fors kings mil jø skal stu de re dei sam la 

24 


INDUSTRIUTSLEPP. 

No skal forskingsprogrammet 

CLIMIT også 

finansiere forsking på 

CO2-fangst i industrianlegg. 


mil jø as pek ta i kar bon fangst og -lag ring gjen nom 

så kal la livssyklusanalysar. 

Fors kings prog ram met vil også gje støt te til å 

ut for me ein stan dar di sert me to de for kost nads es time 

ring av kar bon hand te ring. 

– Virkemiddeloppsettet med Gass no va og 

CLIMIT legg grunn lag for å sti mu le re tek no lo gisk 

ut vik ling heilt frå spe de, men gode, Pet ter Smartide 

ar og til ide a ne er oppe på pi lot- og demonstrasjonsnivå, 

av slut tar Schöfel. 

GASSNOVA SF 

– statens foretak for CO 2-håndtering 



av CO2). Gassnova lager nå underlag for 





”CO2-håndteringsverdenen” 



25

Stort po ten si al for ener gie 

f ek ti vi se ring i in du stri en 

r e n e r g i 

En ny rap port fra Eno va slår fast at Norsk in du stri kan spa re sto re sum mer på ener gief 

fek ti ve til tak. Hva stop per dem? 

E i l i f U r sS i n R e e d 





Norsk in du stri, dre vet av alu mi ni ums in du stri en, 

fer ro le ge rings in du stri en, tre for ed ling og kje misk 

in du stri, er blant den mest ener gi kre ven de i ver den. 

Land ba sert in du stri sto i 2007 for hele 35 pro sent av 

Nor ges to ta le ener gi for bruk, til sam men 79 TWh. 

40 Al ta kraft verk 

En ny rap port fra Eno va av dek ker et enormt 

po ten si al for ener gi e fek ti vi se ring in nen for in dustri 

sek to ren. Iføl ge rap por ten ut re det av Mc Kin sey 

& Co. har norsk in du stri et po ten si al for å re du se re 

sin ener gi bruk med hele 27 TWh. Det te er ener gi 

til sva ren de 40 Al ta kraftverk. Rap por ten iden tifi 

se rer 120 til tak. Noen av til ta ke ne kre ver sto re 

in ves te rin ger og ny in fra struk tur, mens and re ble 

de fi nert som lønn som me til tak uten be hov for ny 

in fra struk tur og med en til ba ke be ta lings tid på fire 

år. Der som en bare tar de lønn som me til ta ke ne 

med i reg ne styk ket vil de frem de les kut te 12 TWh 

ti mer av sek to rens to ta le ener gi bruk. 

Bar rie rer 

Rap por ten gjør rede for po ten sia let for ener gi effek 

ti vi se ring, men av dek ker også hvil ke bar rie rer 

som like e fek tivt hind rer sli ke til tak, selv de lønnsom 

me. In du stri en li ker for ut sig bar het. Vil til tak 

med fø re ri si ko for drifs stans? Vil de på vir ke hel se, 

mil jø og sik ker het? Vil de end re kva li te ten på produk 

tet? Sli ke bar rie rer kom bi nert med lav be vissthet 

om kring ener gi bruk samt mang len de til gang 

på kom pe tan se, kan få fle re til tak til å bli for bli på 

teg ne bret tet. De er ikke verdt inn sat sen. 

Sunn skep sis 

Et in du stri an legg er ikke bare en for bru ker av 

ener gi, det pro du se rer også ener gi i form av var me. 

Den ne var men går en ten til spil le, el ler man må 

bru ke yt ter li ge re ener gi på å kjø le den ned. Hva 

om den ne var me ener gi en ble ut nyt tet iste den for? 

Arne Høeg i Sing le-Phase Power kjen ner godt 

til ut ford rin ge ne for bun det med å til by be drifter 

mor gen da gens tek no lo gi. Ho ved pro duk tet de res er 

var me kraftverk som ut nyt ter be drifters spill var me. 

Spe si elt for de res an legg er at de ut nyt ter var mekil 

der ned mot 70-80 gra der cel si us. De res før s te 

kom mer si el le an legg skal et ter pla nen være in stallert 

i lø pet av no vem ber 2010. Sing le-Phase Power 

er støt tet av RENERGI-pro gram met. 

– Det er man ge vi har pra tet med som øns ker 

å bli vår kun de num mer tre el ler fire. De vil gjer ne 

ha sett an leg get gå en stund hos noen and re før de 

in stal le rer et hos seg selv, sier Arne Høeg. 

Det er ikke slik at in du stri en li der av tek no logi 

angst, men heller det Høeg om ta ler som «sunn 

skep sis». Når en be drif in ves te rer re la tivt sto re 

sum mer i ukjent tek no lo gi rei ser det fle re spørsmål: 

«Vil det vir ke hos meg? Og om det vir ker i 

dag, hva med ser vi ce også om 10 år?». 

Arne Høeg for tel ler at alle de res pi lot an legg er 

tes tet un der re el le for hold i fa brik ker, ikke la bora 

to ri er, og at kom po nen te ne til an leg ge ne de res 

kom mer fra kjen te og etab ler te le ve ran dø rer. Skul le 

en kom po nent ryke om ti år, kan en be drif selv 

be stil le nytt di rek te fra le ve ran dø ren. 

Sel ger til de nys gjer ri ge 

Som en kon se kvens av den ne ut bred te sun ne skepsi 

sen har Sing le-Phase Power inn til vi de re holdt en 

lav mar keds pro fil. 

– Vi dyt ter ikke an legg på be drifter, men be tjener 

de som kom mer til oss. Det våre tid li ge le veran 

ser har til fel les, er at kun de ne har vært på le ting 

et ter løs nin ger som pas ser for de res be hov, og våre 

pro duk ter har åp net nye mu lig he ter for ener gi utnyt 

tel se hos dem, sier Høeg. 

Den lave mar keds pro fi len er en be visst valgt 

stra te gi som gjør det mu lig å pre sen te re tek no logi 

en til kun der som al le re de i ut gangs punk tet er 

åpne og nys gjer ri ge, og som har be stemt seg for å 

gjø re noe. Der med er ters ke len la ve re og fo ku set 

mer på mu lig he te ne enn på hind rin ge ne. 

– Vi kom mer til å gjø re mer ak tiv mar keds fø 

26 


MYE Å SPA RE.Norsk 

industri kan spa re 

27 TWh gjen nom 

ener gi effek ti ve 

til tak in nen 2020. 

Det te til sva rer 

om trent elek tri sitets 

bru ken til en by 

på stør rel se med 

Ber gen i fem og et 

halvt år. 


ring et ter hvert som vi har le vert fle re an legg med 

gode drifs re sul ta ter, sier han. 

Bry ter bar rie rer 

Pro sjekt le der i det RENERGI-støt te de CREATIVpro 

sjek tet, Gre the Tan gen, er enig i at det fin nes en 

vil je i in du stri en til å gjen nom fø re til tak. 

– In du stri en er opp tatt av ener gi og av å få til tak 

på plass, for sik rer hun. 

CREATIV-pro sjek tet øns ker å ak se le re re ut vikling 

og im ple men te ring av ny tek no lo gi for energi 

e fek ti vi se ring, men be hø ver at in du stri en spil ler 

på lag. Må let er am bi si øst: Å re du se re ener gi bruk 

og kli ma gass ut slipp i Nor ge med 25 pro sent in nen 

2020 i for hold til i dag. 

– Vi skal iden ti fi se re og frem me mu lig he ter for 

in no va sjon og ver di skap ning, men i det te ar bei det 

er vi av hen gig av en ga sjer te in du stri part ne re som 

vil noe og som øns ker å være med. Industri, tek nolo 

gi, forsk ning og ut vik ling, vi må alle sam ar bei de 

for å lyk kes, sier Tan gen. 

CREATIV kan bi dra til å bry te fle re av barrie 

re ne nevnt i Mc Kin sey-rap por ten. Gjen nom 

ut vik ling av ny tek no lo gi vil pro sjek tet møte 

ut ford rin ger knyt tet både til umo den tek no lo gi 

og mang len de eks tern in fra struk tur. Pro sjek tet 

skal også heve kunn ska pen og kom pe tan sen 

om kring ener gi e fek ti vi se ring i Nor ge, ut dan ne 

eks per ter in nen e fek tiv ener gi bruk og bi dra til at 

kom pe ten te per so ner re krut te res til in du stri- og 

forsk nings mil jø ene. I det te ar bei det har de in volvert 

hele 20 part ne re in nen en rek ke sek to rer, fra 

REMA 1000, via mat pro duk sjon og me tal lur gi til 

tre for ed lings in du stri en. CREATIV er støt tet med 

32 mil li oner kro ner fra RENERGI. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 




27



Vegvesenets arbeid 

med klimatilpasning 

Måten klimaproblemet blir forstått innenfor vegsektoren er i stor grad basert på forekomsten 

av og erfaringer med ekstreme værhendelser. Klimaforskning spiller en mindre rolle. 

M a r i a n n e RyG H au g 

Forsker, Institutt for tverrfaglige 


(marianne.ryghaug@hf.ntnu.no) 

J ø r a n S o l l i 

Forsker, Institutt for tverrfaglige 


Aktører i vegsektoren vektlegger erfaringer mer 

enn forskning. Dette er i seg selv ikke overraskende, 

men vi ville se nærmere på hva det innebar 

for hvordan klimaproblemene ble vurdert og for 

etterspørsel etter klimakunnskap. Særlig fire typer 

erfaringer var viktige: Mer intens nedbør, ulike 

typer av skred, økt hyppighet av flom og større 

innslag av «nullføre» – den siste typen erfaringer 

for eksempel på denne måten: 

«Vi merker det spesielt i distriktet hos oss, vi har fått 

betydelig større utfordringer nå når vinteren har blitt 

mildere (…) Det blir bløtt, og så fryser det på, så får 

vi spor, og så saltes det, så gruses det, så begynner det å 

regne. Og dette regnes bort, så plutselig blir 

det underkjølt regn igjen, og det skjer veldig raske skiftninger, 

og det får store konsekvenser for drift og vedlikehold. 

For det begynner å bli i overkant utfordrende» 

Disse erfaringene hadde klare konsekvenser for 

hvordan problemene ble oppfattet. Aktører i vegsektoren 

(regional- og distriktssjefer i Vegvesenet) 

opplevde framfor alt lokal variasjon og usikkerhet 

knyttet til hvor og hvordan konsekvenser av 

klimaendringer ville forekomme. Samtidig ledet 

NORKLIMA-prosjektet Climate Knowledge on the Road, som nylig er avsluttet, 

springer ut av forskning ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, som 

undersøkte hvordan folk forstår klimaproblemet og hvordan ulike sektorer og 

profesjoner i det norske samfunn tilpasser seg til konsekvenser av klimaendringer. 

Prosjektet har studert hvordan konsekvenser av klimaendringer har blitt 

håndtert i vegsektoren, og hvordan sektoren har forberedt seg på konsekvenser 

av klimaendring i framtiden. Mer spesifikt har prosjektet undersøkt: 

• Problemforståelsen til det sentrale myndighetsnivået i tilknytning til Statens 

vegvesen 

• Statens vegvesens regional- og distriktskontorers forståelse av klimaproblemet 

og utvikling av kunnskap for klimatilpasning 

• Forskning som analyserer konsekvenser av klimaendringer som er aktuelle 

for vegvesenet (i hovedsak geologi, metrologi og hydrologi) 

• Konsulent – og entreprenørselskap som utfører og utvikler tjenester i 

tilknytning til transportinfrastruktur 

erfaringene med endret vær fram til konklusjonen 

om at dette virkelig var et problem som måtte 

håndteres – at noe måtte gjøres. 

Forventer isfrie veger 

Kravet om handling handlet ikke alene om 

erfaringer med værendringer. Det dreide seg også 

om et generelt økt fokus i samfunnet på klimaproblemene. 

I tillegg til dette eksisterte det krav som 

skrev seg fra etablerte forventninger fra befolkningen 

om komfortabel og risikofri ferdsel på norske 

veger. Folk forventer «svarte veger», som flere av 

våre informanter uttrykte det. Til sammen representerte 

dette klare krav om handling i forhold til 

klimatilpasning i vegsektoren. Mye av dette var 

knyttet til vedlikeholdsarbeidet på vegene. Dette 

arbeidet ble sett på som et økende problem for 

mange av vegingeniørene. 

Intervjuene med Statens vegvesens distriktsvegsjefer, 

stabssjefer og ledere i regionene avdekket 

tre forskjellige responser på klimaendringene: 1) 

Bevisstgjøring, men ingen handling 2) Gjøre små, 

skrittvise endringer gjennom lokale kontrakter 

3) Vente på sentrale myndigheters oversettelse av 

klimaproblemet i form av endrede håndbøker, 

standarder og normaler. Den sistnevnte responsen 

forekom hyppigst, som for eksempel en sjef for en av 

distriktene i region øst uttrykte det: «Jeg tror at skal 

vi på en måte ta konsekvensen av klimaendringene, 

så må vi gå inn for å endre de standardene som ligger 

i bånn.» Hva forteller det om vegsektorens problemforståelse 

og handlingsmuligheter at den vanligste 

responsen var å vente på endrede standarder? 

Venter på sentrale myndigheter 

Vi tolker denne responsen som et ønske om at 

klimakunnskapen må gjøres mer relevant og 

brukbar. Samtidig syntes vegvesenets ledere 

i distriktskontorene å ha stor tiltro til at det 

igangsatte etatsprosjektet «Klima og Transport» 

28 


skulle bidra til et slikt resultat gjennom å gjøre den 

nødvendige oversettelsen fra klimakunnskap til 

endrede standarder og vegnormaler. Dette oversettelsesarbeidet 

ble vurdert å være for krevende for 

aktørene i distriktene. Derfor var det noe som sentrale 

myndigheter burde utføre. Samtidig ble lokal 

kunnskap for å tilpasse oversettelsene til lokale 

forhold sett på som meget viktig. Her var mange i 

Statens vegvesen kritiske til om de entreprenører 

som har overtatt mye av vegvedlikeholdet, har den 

kompetanse som var nødvendig. Folk i vegvesenet 

beklaget det tapet av lokal kunnskap som skjedde 

da ansvar for drif og vedlikehold ble flyttet fra 

Statens vegvesen til private aktører. 

Det ble altså sett på som for tids- og ressurskrevende 

å følge utviklingen i klimaforskningen 

og å omsette den potensielt sett relevante og 

viktige kunnskapen i praksis. Derfor var det en 

klar etterspørsel etter standarder og reguleringer. 

Dette bidrar med oversettelser av vitenskapelig 

kunnskap til noe som er anvendbart, samtidig som 

standarder og reguleringer ble oppfattet som å gi 

klimakunnskapen større troverdighet. 


Lokal kunnskap, sentrale standarder 

Bedre tilretteleggelse av lokalt klimatilpasningsarbeid 

krever med andre ord en bedre forståelse 

for hvordan lokale aktører forholder seg praktisk 

til klimaendringer. Intervjuene våre viser at dette 

arbeidet i stor grad må bygge på lokal erfaringsbasert 

kunnskap og de fortolkninger aktører gjør i en 

spesifikk klimatilpasningskontekst fordi det er slik 

tilpasningsarbeidet i praksis vil foregå. Det gjelder 

blant annet for risikovurderinger og beredskapstiltak 

knyttet til ulike typer av skred og flom. Det er 

likedan aktuelt å bygge på lokal kunnskap i arbeid 

med å planlegge ny infrastruktur og i forhold til å 

drife og vedlikeholde vegnettet i mer intense nedbørsperioder 

og i krevende perioder med nullføre. 

Lokal erfaringsbasert kunnskap er imidlertid ikke 

nok. Det trengs sentrale standarder og reguleringer 

som kan være retningsgivende og legitimerende. 












Et av Norges 



EKSTREMVÆR. Vegvesenet 

i Norge har erfaring med 

ekstremvær, men er usikre 

på hvordan de skal forholde 

seg til et endret klima i 

framtiden. Bildet er fra det 

kraftige snøfallet på Sørlandet 


Foto: Scanpix 

29



Mind re for urens ning med 

mil de re kli ma 

Sto re meng der av is ings kje mi ka li er bru kes hver vin ter på nor ske veger og fly plas ser for å 

sik re trygg tra fikk. Be ho vet for kje mi ka li er blir tro lig mind re der som den gjen nom snittli 

ge vin ter tem pe ra tu ren øker. På Gar der mo en ven tes der imot en øk ning i be ho vet for 

av is ings kje mi ka li er de nær mes te åre ne. 

H e l e n F r e n C H 

Se ni or fors ker, Bio forsk 

(helen.french@bioforsk.no) 

Det er for ven tet at fram ti dens kli ma vil gi kor te re 

vint re, mer va ria sjon i tem pe ra tu ren nær fry sepunk 

tet og mer ned bør i vin ter halv året. Det te 

gjør at for urens nings si tua sjo nen om vin te ren og i 

snø smel tin gen er spe si elt vik ti ge. Fors ke re fra Bioforsk, 

jord og mil jø og sam ar beids part ne re i USA 

og Eng land øns ket å stu de re hvor dan kli ma for hold 

på vir ker fa ren for for urens ning av grunn van net. 

For urens nings fa ren på vir kes av uli ke fak torer; 

hvor mye kje mi ka li er som bru kes, hvor mye 

vann de for tyn nes med og hvor dan de in filt re rer i 

grun nen. I mot set ning til vegsalt, (nat ri um klo rid, 

NaCl) kan av is ings kje mi ka li er som bru kes på flyplas 

ser, pro py len gly kol (PG) på fly og kaliumformiat 

(KFo) på rul le ba ner, bry tes ned av bak te ri er 

og sopp som fin nes na tur lig i jor da. 

Hva slags vær gir størst bruk? 

Hvis man skal kun ne si noe om hvor dan kli maend 

rin ger kan på vir ke for urens nings fa ren, må man 

først be skri ve sam men hen gen mel lom kli ma tis ke 

fak to rer som tem pe ra tur, ned bør og luf fuk tig het 

Ned ska ler te kli ma sce na ri er har for 

dår lig opp løs ning i tid og rom til å gi 

sik re be reg nin ger av hvor dan lo kal 

for urens nings ri si ko vil kun ne end re 

seg som føl ge av kli ma end rin ger. 

og for bruk av av is ings kje mi ka li er (PG, KFo og 

NaCl). Det te ble un der søkt ved sta tis tisk analy 

se av data om kje mi ka lie bruk og kli ma va ri ab le 

for sam me pe ri ode samt ved in ter vju er med 

avisingskjemikalie-ope ra tø rer på Gar der mo en. 

Re sul ta te ne vis te at NaCl og KFo, i ho ved sak 

bru kes i tem pe ra tur om rå det -10 til +5ºC. PG 

bru kes mel lom -15 og +12 ºC. Det er størst forbruk 

av beg ge sto fer mel lom 0 og 2 ºC. For PG 

var det mu lig å lage en en kel sta tis tisk mo dell for 

kje mi ka lie for bruk som funk sjon av duggpunktstemperatur, 

ned bør, vind og an tall fly av gan ger, 

men for KFo var det ikke sta tis tisk sam men heng 

mel lom døgn ver di er av kli ma va ri ab le og for bruk. 

Det sis te var uven tet. Sann syn lig vis skyl des mange 

len på sta tis tisk sam men heng at døgn ver di er for 

kli ma va ri ab le ne ikke er re pre sen ta ti ve i for hold til 

det som sty rer be ho vet for KFo og NaCl. Luf tempe 

ra tur må les for eks em pel ved to me ters høy de 

mens frik sjon på veg og rul le ba ne er av hen gig av 

tem pe ra tur for hold på vegoverflaten. 

Man kan ikke si noe nøy ak tig om hvor dan kjemi 

ka lie for bru ket vil end re seg som føl ge av kli maend 

rin ger, men tro lig vil be ho vet for kje mi ka li er 

bli mind re der som den gjen nom snitt li ge vin tertem 

pe ra tu ren øker. Me teo ro lo gisk in sti tutt har for 

eks em pel be reg net at vintertemperaturen på Gardermoen 

vil øke med rundt sju grader fram mot 

2100. Men like vik tig er det å kjen ne til end rin ger i 

tem pe ra tur sving nin ger og stør rel sen på dis se. Man 

for ven ter fle re tem pe ra tur sving nin ger om kring 

0 ºC fram over og ba sert på tal le ne fra Gar der mo en 

er det den ne vær ty pen som gir det stør ste kje mi kalie 

for bru ket. For de nær mes te åre ne ven tes der for 

en øk ning i be hov for av is ings kje mi ka li er. 

Hvor blir det av kje mi ka lie ne? 

Mil jø av de lin gen på Oslo Lufhavn (OSL) har 

be reg net at om lag 10 pro sent av kje mi ka lie ne som 

spray es på fly ene blir spredt langs rul le ba ne ne, 80 

pro sent sam les opp og sen des til ren se an legg, mens 

10 pro sent føl ger fly et. Kje mi ka lie ne som spres 

på veg og rul le ba ner hav ner som oftest in nen for 

en 30 me ter bred sone fra ba ne kant på grunn av 

snø brøy ting og sprut fra veg. Vin ter og snø smelting 

gir spe si el le hyd ro lo gis ke for hold. Tele og 

30 


MÅLINGER. Geofysiske målinger 

for å undersøke infiltrasjonsforhold 

på Gardermoen. 

Foto: John Baker 

is lag på jordoverflaten fø rer til stør re av ren ning av 

smel te vann på over fla ten enn det man ob ser ve rer i 

frost frie pe rio der. 

Det er på vist at tem pe ra tur ved snø fall er 

av gjø ren de for in filt ra sjons for hol de ne ved nes te 

snø smel ting. Mil de re vint re og fle re fry se- og 

tineepisoder vil tro lig øke sann syn lig he ten for tele 

og over fla te av ren ning i snø smel tin gen. 

For å måle in filt ra sjon og for de lin gen av det te 

ble det be nyt tet en geo fy sisk me to de, elek tris ke 

resistivitetsmålinger. Den ne me to den ba se rer 

seg på at jor da har en gitt elek trisk led nings ev ne, 

der som vann in filt re rer vil led nings ev nen øke. Dersom 

vi ser på end rin ger i led nings ev nen over tid 

kan vi si noe om in filt ra sjons møns te ret. To elektris 

ke kab ler med opp til 96 elek tro der ble in stal lert 

langs øst re bane. Kab le ne som ble be nyt tet lå slik 

at to po gra fis ke e fek ter skul le fram kom me av 

re sul ta te ne. For sø ke ne vis te at in filt ra sjo nen un der 

snø smel ting var jev ne re for delt i år uten tele enn 

med tele og is lagt over fla te. Dis se må lin ge ne ble 

kom bi nert med en mo dell som be reg ner hvor raskt 

kje mi ka lie ne tren ger ned gjen nom jor da ved uli ke 

in filt ra sjons for hold og ned bør meng der. Modellsimuleringene 

vis te at der som sam me vann meng de 

ble in filt rert på kun 20 pro sent av are al et gjen nom 

en smel te pe ri ode, var has tig he ten 10 gan ger så høy 

som til fel let der som hele are al et ble be nyt tet. Men, 

for di av is ings kje mi ka lie ne ned set ter fry se punk tet i 

snø lag ret langs veg og rul le ba ner, kan dis se smel te 

ut av snø dek ket og in filt re re jor da. Der som det 

se ne re dan nes et ugjen nom tren ge lig is lag på overfla 

ten vil smel te vann hind res fra å in filt re re lo kalt. 

Da blir det mind re vann som trans por te rer kje mika 

lie ne ned over i jor da. Det te gir leng re opp holdstid 

og bed re tid for ned bryt ning i umet tet sone. 

Is la get kan der for ha en guns tig i e fekt i for hold 

til be skyt tel se av grunn van net, vel å mer ke der som 

van net som sam les i for senk nin ger ikke har for høy 

kon sen tra sjon av av is ings kje mi ka li er. 

Re duk sjon på sikt 

Der som den gjen nom snitt li ge vin ter tem pe ra tu ren 

øker så mye som 7 ºC som nevnt over vil ri si ko en 

for for urens ning av grunn van net på Gar der mo en 

sann syn lig vis re du se res på sikt, men det kan i en 

over gangs pe ri ode være be hov for økt kje mi kalie 

bruk og pro ble mer med over fla te av ren ning i 

snø smel tin gen. Re sul ta te ne vi ser at kjenn skap 

til jord tem pe ra tu ren er vik tig for å kun ne for ut si 

av ren nings for hold og for urens nings trans port 

langs veg og rul le ba ner, og der for i mye stør re grad 

bør re gist re res sam men med øv ri ge kli ma va ri ab le. 

Fy sisk ba ser te mo del ler er nød ven di ge for å for ut si 

end rin ger knyt tet til kli ma. Sta tis tis ke mo del ler 

ba sert på døgn ver di er av kli ma va ri ab le gir ikke 

godt nok grunn lag. Ned ska ler te kli ma sce na ri er 

har for dår lig opp løs ning i tid og rom til å gi sik re 

be reg nin ger av hvor dan lo kal for urens nings ri si ko 

vil kun ne end re seg som føl ge av kli ma end rin ger. 

GAR DER MO EN. Man 

for ven ter fle re tempe 

ra tur sving nin ger 

om kring 0 ºC fram over. 

Det er den ne vær ty pen 

som gir det stør ste 

kje mi ka lie for bru ket på 

Gar der mo en. 

Foto: He len French 


31



Må ler at mo sfæ rens 

sam men set ning 

NILU etab ler te i 2009 et nytt og avan sert ob ser va to ri um på Bir ke nes i Aust-Ag der for 

over våk ning og forsk ning på at mo sfæ rens sam men set ning og end rin ger i den ne. 

Ob ser va to ri et står blant an net for de før s te nor ske CO2-må lin ge ne, de før s te må lin ge ne 

av me tan fra Fast lands-Nor ge, samt en rek ke avan ser te partikkelmålinger. 

C at h r i n e Lu n d 

M y h r e 

Se ni or fors ker, NILU – Norsk 

in sti tutt for luf forsk ning 

(clm@nilu.no) 

M a r kKu s F i e b i g 



K a r l e S P e n Y t t r i 



W e n C H e A a s 



Bir ke nes ob ser va to ri um i et his to risk 

per spek tiv 

Bir ke nes har len ge vært blant de vik tig ste overvåkingsstasjonene i Eu ro pa for 

må ling av luft for urens ning, og data her fra var vik ti ge for å set te pro ble met med 

sur ned bør på dags or de nen på 1970- og 1980-tal let. NILU star tet med re gelmes 

si ge må lin ger i 1971, og i 1980 ble sta sjo nen inn lem met i det na sjo na le 

over vå kings pro gram met for at mo sfær is ke til førs ler i regi av Sta tens for urensings 

til syn (nå Kli maog for urens nings di rek to ra tet). Vi de re er må lin ge ne på Birke 

nes sen tra le i det eu ro pe is ke over vå kings pro gram met Eu ro pean Monitoring 

and Evaluation Pro gram me (EMEP) un der Langtransportkonvensjonen, UN-ECE 

(CLTRAP). Må lin ge ne på Bir ke nes re flek te rer i stor grad luftforurensningsbidraget 

som kom mer fra kon ti nen tet, og gir slik en di rek te må ling av ut slip pe ne 

fra Eu ro pa, samt fra De bri ti ske øyer. Overvåkingsdataene fra Bir ke nes vil kun ne 

ve ri fi se re hvor vidt eu ro pe iske ut slipps kutt som føl ge av in ter na sjo na le utslippsprotokoller 

fak tisk gjen spei les i de ob ser ver te kon sen tra sjo ne ne. Må lin ger gjort 

på Bir ke nes har blant an net vært brukt til å fast slå at svo vel kon sen tra sjo ne ne i 

luft og ned bør har gått ned med ca. 80-90 pro sent i vår re gi on si den 1980 som 

føl ge av at de nær mes te og vik tig ste kil de om rå de ne (for eks em pel Stor bri tan nia 

og Tysk land) har hatt sto re re duk sjo ner i sine svo vel ut slipp. 

For stå el se av kli ma end rin ger og kunn skap om hvorvidt 

ut slipps re duk sjo ner har til sik tet e fekt stil ler store 

krav til avan sert over våk ning og må ling av at mo s- 

fæ rens sam men set ning over tid. Over våk nin gen må 

om fat te en rek ke at mo sfær is ke kom po nen ter for å 

kun ne stu de re de pro ses ser som er in vol vert, fra forurens 

nin ger slip pes ut til de er om dan net el ler av satt. 

Sli ke stu di er stil ler også sto re krav til må lin ge nes 

nøy ak tig het og sam men lign bar het med til sva ren de 

må lin ger som er fore tatt ved and re ob ser va to ri er. 

Et ho ved mål med etab le ring av sli ke må lin ger og 

lan ge tids se ri er er å eva lue re e fek ten av re du se ren de 

til tak og hvor vidt dis se vir ker et ter sin hen sikt. For 

å ut vi de måleprogrammet og forsk nings ak ti vi te ten 

på Bir ke nes har NILU etab lert et nytt og avan sert 

ob ser va to ri um. Det nye Birkenes-observatoriet har 

de før s te nor ske CO2-må lin ge ne, de før s te må lin ger 

av me tan (CH4) fra Fast lands-Nor ge, samt avan ser te 

partikkelmålinger. Fra før er det sven ske ne som har 

målt CO2-kon sen tra sjo nen på Sval bard. Den nye 

sta sjo nen vil ikke minst sik re vi de re fø ring av de lange 

tids se rie ne som er fram ska fet hit til ved Bir ke nes 

(se fak ta boks). Det nye ob ser va to ri et ble offi si elt 

åp net 2. no vem ber 2009 med gjes ter fra sam ar beiden 

de in sti tu sjo ner, lo ka le myn dig he ter og pres se, 

Sta tens for urens nings til syn (nå Kli maog for urensnings 

di rek to ra tet) og Mil jø vern de par te men tet. 

Mil jø over våk ning i Eu ro pa 

Det er sto re ge vins ter ved å sam le over vå kin gen av 

re la ter te miljøtema på noen få lo ka li te ter som har et 

om fat ten de må le pro gram. In ter na sjo nalt be teg nes 

en slik in fra struk tur som en «supersite», og det er 

ty pisk én el ler to per land. Fast lands-Nor ge har ikke 

hatt en slik in fra struk tur før etab le rin gen av Birkenesobservatoriet. 

Opp gra de rin gen av Bir ke nes med fø rer 

at Nor ge nå har et av Eu ro pas mest avan ser te ob ser vato 

ri er, og sta sjo nens plas se ring «ned strøms» for kilde 

om rå der på det eu ro pe is ke kon ti nen tet gir en unik 

mu lig het til å stu de re lang trans por tert for urens ning, 

in klu dert kli ma dri ve re og e fek ten av til tak. 

Fi gu ren vi ser et kart over eu ro pe iske må le sta sjoner 

som må ler CO2 og metan (CH4) ved bak ke ni vå 

og som ty de lig il lust re rer be ho vet for må lin ger av 

de mest sen tra le kli ma gas s e ne også i Skan di na via. 

Bir ke nes inn går også i EUs in fra struk tur pro sjekt 

Eu ro pean Supersites for Atmospheric Aero sol 

Re search (EUSAAR). Gjen nom NI LUs del ta kel se 

der har det grad vis blitt fore tatt en opp gra de ring av 

aerosolmålingene ved Bir ke nes. Nor ge har først i 

se ne re tid kun net til by må lin ger av aero sol op tis ke 

egen ska per (så kalt «aero sol optical depth», AOD) 

til det glo ba le pro gram met The AEro sol RObotic 

NET work (AERONET). For uten AOD-må lin ge ne 

som gjø res på Bir ke nes, fore tas det også må lin ger av 

det te på And øya (ALO MAR). 

Ved Birkenes-observatoriet er nå en lang rek ke 

må lin ger ko or di nert, og kom ple men tæ re må lin ger 

kan ut nyt tes fullt ut. 

Bir ke nes ob ser va to ri um 2010 

Bir ke nes ob ser va to ri um er flyt tet og plas sert noe 

32 


høy ere enn den gam le målestasjonen. Det er mi nimalt 

på vir ket av lo ka le kil der. Må lin ger av CO2, 

CH4 og avan ser te par tik kel egen ska per stil ler and re 

krav til sta sjo nens geo gra fis ke re pre sen ta ti vi tet enn 

de tra di sjo nel le må lin ge ne på Bir ke nes. Det nye 

ob ser va to ri et er der for plas sert på en kol le ca. 100 

me ter fra den opp rin ne li ge sta sjo nen. Ved den nye 

sta sjo nen må les kli ma gas ser (CO2, CH4, H2O, 

O3), spor gas ser (CO, SO2, NO2, HNO3, NH3, 

H2), par tik ler (op tis ke og fy sis ke egen ska per, mas se 

kon sen tra sjon og kje misk sam men set ning), aero sol 

op tisk tyk kel se, nedbørskomponenter, mil jø gifter 

(tung me tal ler og per si sten te or ga nis ke for bin del ser) 

og uli ke me teo ro lo gis ke pa ra me te re. Det te gjør 

måleprogrammet ved Bir ke nes til et av de mest komplet 

te i Eu ro pa. 

Den nye ob ser va to ri et sik rer vi de re fø ring av 

lan ge tids se ri er med etab ler te må lin ger og knyt ter 

over vå kin gen ster ke re opp mot forsk ning. Ob serva 

to ri et gir mu lig het for gjes te fors ke re til å plas se re 

in stru men ter på sta sjo nen for spe si el le kam pan jer 

og pro sjek ter. Fle re av må lin ge ne som gjø res, overfø 

res til NILU på døgn lig ba sis og kan føl ges i nær 

sann tid av in vol ver te fors ke re. Alle data lag res i 

NI LUs sen tra le da ta ba se EBAS (ebas.nilu.no) og 

vil være åpent tilgjengelige et ter va li de ring. 

Nye mu lig he ter 

Det nye ob ser va to ri et åp ner for en rek ke nye 

forsk nings mu lig he ter av stor be tyd ning for forstå 

el se av pro ses ser, e fek ter og eva lue ring av til tak. 

Ob ser va to ri et er ide elt lo ka li sert si den både bakgrunnsnivåer 

og epi so der kan iden ti fi se res. Sær lig 

vil ob ser va sjo ner ved Bir ke nes i kom bi na sjon med 

in vers mo del le ring være vik tig. Det er for ven tet at 

det te vil gi de bes te uav hen gi ge ana ly se ne av fram tidens 

utslippstrender av kli ma gas ser i Nord-Eu ro pa. 

Ved bruk av inversmodellering kan en be stem me 

kil de ne til en kel te kli ma gas ser som må les ved 

ob ser va to ri et . Det te er be skre vet av Stohl og hans 

med ar bei de re i 2009. Me to den er fore lø pig va li dert 


for halokarboner, men skal ut vik les vi de re også for 

and re kom po nen ter. Avan ser te partikkelmålinger 

gir vik ti ge data for å for stå par tik lers e fekt på kli ma 

samt de res kil der. Det te in klu de rer blant an net 

dan nel se, sam men set ning og vekst av par tik ler, samt 

par tik le nes vek sel virk ning med strå ling. 

Les mer 

• Stohl, A., m. fl. (2009): An analytical inversion method for 

determining re gio nal and glo bal emissions of greenhouse 

gases: Sensitivity stu dies and application to halocarbons. 

Atmos. Chem. Phys. 9, 1597-1620. 

• AERONET – The AEro sol RObotic NET work fra NASA/ 

GSFC: aeronet.gsfc.nasa.gov/ 

• EUSAAR – Eu ro pean Supersites for Atmospheric Aero sol 

Re search: www.eusaar.net/ 

• ICOS – The Eu ro pean Integrated Carbon observation 

Sy stem: www.icos-infrastructure.eu/ 

9 Tall Tower Sites 

24 Aircraft-Flask-Sampling Sites 

13 Continunous Sites 

Intensive Aircraft 

Sounding 

Non-intensive 

Aircraft Sounding 

Aircraft Sounding 

Flask Sampling 

Site 


Site (CMDL) 


Site (CSIRO) 

Tall Towers 

Tall Towers 

(Regional Project) 

Continous CO2 

222 

Rn Measurement Site 

MÅ LE STA SJON. Den nye 

sta sjo nen på Bir ke nes i 

Aust-Ag der er flyt tet og 

plas sert noe høy ere enn 

den gam le, da må lin ger 

av for eks em pel CO2, CH4, 

par tik ler og CO stil ler 

and re krav til to po gra fi 

enn det de tid li ge re må l- 

in ge ne gjor de. 

Foto: Mar kus Fiebig 

KLIMAGASSMÅLINGER. Eu rope 

iske sta sjo ner som må ler 

CO2 og/el ler CH4. Kar tet er 

ba sert på in for ma sjon fra The 

Eu ro pean Integrated Carbon 

observation Sy stem (ICOS). 

33



B o A n dD e r sS e n 

Ad mi ni stre ren de di rek tør, 

Norsk Romsenter 

(bo.andersen@spacecentre.no) 

Sjø isen i Ark tis 

ved et vei skil le? 

Is dek ket i Ark tis er vik tig både som in di ka tor på glo ba le kli ma for and rin ger og for di forand 

rin ger av is dek ket kan på vir ke jor das ter mis ke ba lan se. Is re flek te rer var me strå ling 

fra sola ut i ver dens rom met mens åpent hav ab sor be rer den ne var men og varmer opp 

havet. 

His to ris ke ob ser va sjo ner har gjort det klart at 

ut strek nin gen av sjø isen i Ark tis har gjen nom gått 

sto re va ria sjo ner. Det er først et ter at vi har fått 

ob ser va sjo ner fra sa tel lit ter med mik ro bøl ge, ra dar 

og op tis ke in stru men ter om bord at sy ste ma tis ke 

må lin ger har vært til gjen ge li ge. Fra 1979 har vi 

dag li ge må lin ger av is ut bre del sen og in for ma sjon 

om al de ren på isen. Fra se ne re i 2010 vil vi med 

ESA-sa tel lit ten Cryosat også få nøy ak tig kunn skap 

om is tyk kel sen. 

Vær for hold av gjø ren de 

Det er vik tig å un der stre ke at is are al et og is mengden 

i pol ha vet skyl des et sam spill mel lom man ge 

fak to rer, det er ikke den glo ba le el ler po la re middel 

tem pe ra tu ren ale ne som be stem mer smel ting, 

are al, vo lum og tilfrysning. Vær for hol de ne fra år til 

år er av av gjø ren de be tyd ning; klar vær om for somme 

ren kan øke av smelt ning el ler vind kan spre isen 

ut av pol bas sen get. Her, som ved de fleste andre 

klimaparametre, er va ria sjo nen fra år til år stør re 

enn den gjen nom snitt li ge for and rin gen over tiår. 

Det er viktig å understreke at isarealet og 

ismengden i polhavet skyldes et samspill 

mellom mange faktorer, det er ikke den 

globale eller polare middeltemperaturen 

alene som bestemmer smelting, areal, 

volum og tilfrysning. 

Må lin ge ne av den dag li ge is ut bre del sen målt 

med mik ro bøl ger fra sa tel lit ter er til gjen ge lig på 

fle re nett ste der. Fel les for dis se må lin ge ne er at 

den rom li ge opp løs nin gen er re la tivt dår lig, om 

lag 25 km. Det te med fø rer at de som be ar bei der 

må lin ge ne er nødt til å set te tersk ler for hvor mye 

is det må være in nen et må le punkt for at det skal 

de fi ne res at om rå det som dek kes av må le punk tet 

skal være is lagt. De fles te al go rit me ne de fi nerer et 

må le punkt som is lagt der som 15 pro sent av are al et 

er is. Det te in ne bæ rer at det sær lig i rand so ner el ler 

i om rå der med spredt is kan være sto re usik kerhe 

ter. For eks em pel vil et stort are al med 15–20 

pro sent is dek ke gi sam me is dek ke i må lin ge ne som 

hvis om rå det had de 100 pro sent is dek ke. Der som 

isen i et 15–20 pro sent dek ket om rå de for eks empel 

kom pri me res til 100 pro sent av vind vil det i 

vers te fall til sy ne la ten de se ut som om 80 pro sent 

av isen er for svun net. Samtidig sier de mest bruk te 

måledataene lite di rek te om is tyk kel se og der med 

is vo lu met. 

Selv om det kan være usik ker he ter i de en kel te 

må lin ger, ut gjør sa tel litt må lin ge ne et en het lig 

da ta sett som er vel eg net til å se på tren der over den 

pe ri ode vi har må lin ger. 

Med bak grunn i den in for ma sjon som sa tellit 

te ne har gitt oss, har det vært kjent en stund at 

is dek ket i Ark tis har av tatt med un der kant av 5 

pro sent per tiår si den 1978. Den ne are al for andrin 

gen vil le med en eks tra po la sjon til si at pol ha vet 

kun ne bli is fritt som mers tid in nen ut gan gen av 

det te århundret. Over ras kel sen var der for svært 

stor da is are al et som me ren 2007 sank til et nivå 

som var for ven tet et ter 2040. 

Fi guren vi ser va ria sjo nen av are al et av den Arkti 

ske hav isen og vi ser klart den ned ad gå en de trenden. 

I til legg er den krafti ge re duk sjo nen i are al et 

av som mer isen i 2007 ty de lig. 

Var 2007 are al et en til fel dig het? 

Ved å stu de re fi guren nær me re, er det to for hold 

som kan be mer kes: 

1. Minimumsarealene for 2008 og 2009 er be tyde 

lig over ver di en for 2007, men er li ke vel 

la ve re enn noen tid li ge re minima. 

34 


2. Der som vi ser på av vi ket fra middelkurven så er 

2007 størst, men det er sto re ut slag fra mid delver 

di en i and re år, for eks em pel vin te ren 1996. 

Ut fra dis se for hol de ne kan vi und res om 

2007-avviket skyldtes na tur lig va ria sjon og et tilfel 

dig sam men fall av spe si el le vær for hold. Hvis vi 

reg ner va ria sjo nen rundt middelkurven fin ner vi at 

det for det git te an tall ob ser va sjo ner er sann syn lig 

å få et ut slag som i 2007 rent sta tis tisk. Samtidig 

ser vi at ver di ene for 2008 og 2009 nær mer seg den 

gjen nom snitt li ge kur ven. 

For å un der sø ke dis se for hol de ne litt mer i 

de talj, har jeg sett på hvor mye av are al et av vinter 

isen som blir bor te den på føl gen de som me ren. 

Det te er gjort ved å be reg ne et en kelt for holds tall 

for hvert år: (mak si mum are al –mi ni mum are al)/ 

mak si mum are al. Det in ne bæ rer at tal let blir 1 

der som det er is fritt om som me ren og 0,5 der som 

halv de len av is are al et for svin ner. 

Den ne sam men stil lin gen av in for ma sjo nen 

vi ser to for hold: 

1. Fra 1979 til 2006 er det en gjen nom snitt lig 

øk ning i an de len av are al et som for svin ner om 

som me ren fra 0,52 til 0,60. Det te til sva rer om 

lag 15 pro sent over pe ri oden og i over kant av 5 

pro sent per tiår. Det te er sam men lign bart med 

va ria sjo nen av to tal are al et over sam me pe ri ode. 

2. For de tre sis te åre ne for svin ner i un der kant av 

0,7 av vinterarealet om som me ren. For 2007 

er det helt lo gisk for di vi had de re kord lavt 

som mer are al. Det som er på fal len de er at selv 

om som mer are ale ne for den ark ti ske sjø isen for 

2008 og 2009 var be ty de lig høy ere enn i 2007 er 

an de len som for svin ner sam men lign bar og be tyde 

lig stør re enn noen av de fore gå en de åre ne. 

år og det er en kor re la sjon som vi ser mer til fry sing 

når det har vært lite is en som mer. 

Har vi hatt et vip pe punkt? 

Det enk le svar at det får de kom men de år vise. De 

fore lig gen de da ta ene er are al ta pet av isen for and ret 

de sis te tre år i for hold til alle åre ne vi har data fra. 

Men som nevnt inn led nings vis er det mu lig he ter 

for sto re usik ker he ter i are al tal le ne der som spe siel 

le vind- og strøm for hold fore kom mer sam ti dig 

med et spredt is dek ke. Samtidig må det un der strekes 

at dis se må lin ge ne ikke gir noe in for ma sjon om 

is tyk kel se og vo lum som er av gjø ren de i for hold til 

av smelt nin gen. 

Kil der 

• Arc tic ROOS: arc tic-roos.org/ 

• Na tio nal Snow and Ice Data Cen ter: nsidc.org/ 

arcticseaicenews/ 

• Jo han nes sen O.M. and Mi les M., Scien ce Progress, Vol. 83, pp. 

209-222, 2000 

• Jo han nes sen, O. M. et al. Arc tic climate change: observed 

and modelled temperature and sea-ice variability. Tel lus 

(2004), 56A, 328-341 

SATELLITTMÅLINGER. 

Selv om det kan være 

usikkerheter i de enkelte 

målinger av havisen, 

utgjør satellittmålingene 

et enhetlig datasett som 

er velegnet til å se på 

trender over den perioden 

vi har målinger. 


REDUSERT. Arealet av 

den arktiske havisen 

er blitt betydelig 

redusert siden 1979. 

Figuren viser avviket 

fra det månedlige 

gjennomsnittsarealet, 

målt i millioner 

kvadratkilometer. 

Kil de Arc tic ROOS 

Det er and re enk le sam men stil lin ger som også kan 

gjø res av dis se da ta ene. Blant an net vi ser det seg 

at det er en hu kom mel se i sy ste met, det er en sammen 

heng mel lom mi ni mums are al et i på føl gen de 


35

Hav fors ke re på tokt til 

Golfstrømmens ende 



V i dD a r S . L i e n 

Sti pen diat, 

Hav forsk nings in sti tut tet 

(vidar.lien@imr.no) 

Nord øst i Ba rents ha vet, på ters ke len til Pol bas sen get, for svin ner res te ne av det som en 

gang var Golf strøm men ned i det kal de og dype Pol ha vet. Som en del av Det in ter na sjona 

le po lar året har hav fors ke re fra Ber gen, i sam ar beid med rus sis ke kol le ger, tatt pul sen 

på Golf strøm men ved dens en de sta sjon. 

Den nor ske at lan ter havs strøm men, som er en grein 

av Golfstrømsystemet, strøm mer nord over langs 

nor ske kys ten og de ler seg i to ved åp nin gen til 

Ba rents ha vet. En del fort set ter nord over på vestsi 

den av Spits ber gen som Vest-Spits ber gen strømmen. 

Den and re de len går inn igjen nom Ba rents havet 

på sin vei mot Pol bas sen get. Dis se to grei ne ne 

er i ut gangs punk tet om trent li ke ver di ge når det 

gjel der var me trans port, men når de mø tes igjen 

i Pol bas sen get har de for skjel li ge egen ska per, det 

vil si tem pe ra tur og salt hol dig het og der med også 

tett het. Vann mas se ne i grei nen vest for Spits ber gen 

be hol der i stor grad sine egen ska per. Grei nen som 

går gjen nom Ba rents ha vet ut set tes der imot for 

fle re pro ses ser som end rer van nets egen ska per, og 

om dan ner re la tivt varmt og salt At lan ter havs vann 

til kal de re vann. Det te er en vik tig pro sess i kli masam 

men heng, for di det te kal de og tun ge van net vil 

syn ke ned i dy pe re de ler av Pol bas sen get. I Ba rentsha 

vet er dis se vann mas se ne i kon takt med at mo sfæren 

og ut veks ler ikke bare var me, men også gas ser 

som ok sy gen og kar bon di ok sid, med at mo sfæ ren. 

På den ne må ten er Ba rents ha vet med på å ven ti le re 

vann mas se ne i dyp ha vet. Det te er blant an net vik tig 

med tan ke på kli ma gas sen kar bon di ok sid. 

Be tyd ning for Ark tis 

I pro sjek tet Bi po lar At lan tic thermohaline circulation 

(BIAC), som er et norsk le det pro sjekt med 

in ter na sjo na le sam ar beids part ne re og en del av Det 

PULSMÅLING. Opptak 

av rigger i september 

2008 om bord på det 

russiske forskningsfartøyet 

R/V Professor 

Boyko. 

Foto: E. Sentyabov 

36 


in ter na sjo na le po lar året (IPY), har vi målt hvor 

mye slikt kaldt og tungt vann som pro du se res i 

Ba rents ha vet. Må lin ge ne skal hjel pe oss til å si mer 

om Ba rents ha vets be tyd ning for kli ma et i Ark tis. 

Det te har vi gjort ved å plas se re in stru men ter som 

må ler strøm, tem pe ra tur og salt hol dig het i åp ningen 

mel lom Novaya Zemlya og Franz Jo sef Land 

nord øst i Ba rents ha vet. Til sva ren de må lin ger har 

kun vært ut ført én gang tid li ge re i det te om rå det, 

fra 1991 til 1992, be skre vet av Ha rald Lo eng og 

kol le ger i 1993. I en fag ar tik kel fra 2009 i tids skriftet 

Jour nal of Ma ri ne Systems fant Gammelsrød og 

med ar bei de re, ved å be nyt te må lin ge ne fra 1991/92, 

at det er en li ten, ne ga tiv (men ikke sig ni fi kant forskjel 

lig fra null) var me trans port fra Ba rents ha vet til 

Pol bas sen get. Dis se re sul ta te ne så man også igjen 

i mo dell si mu le rin ger. Det ty der på at Ba rents havet 

ikke bi drar til å var me opp Pol bas sen get. Med 

and re ord går hele var me meng den i vann mas se ne 

som strøm mer inn i Ba rents ha vet i vest tapt til 

at mo sfæ ren, før de sam me vann mas se ne ren ner 

ut av Ba rents ha vet i øst. Det te står i sterk kon trast 

til inn strøm nin gen gjen nom Framstredet mel lom 

Sval bard og Grøn land, som bi drar med be ty de li ge 

varmemengder til Pol bas sen get. Tem pe ra tu ren i 

Ba rents ha vet svin ger sam men med Nord-At lan te ren 

i en til sy ne la ten de na tur lig syk lus på ca. 60 år. De 

se ne re åre ne ut gjør en bøl ge topp i den ne na tur li ge 

syk lu sen. Om Ba rents ha vet frem de les ikke bi drar 

til å var me opp Pol bas sen get, til tross for at tem pera 

tu ren vest i Ba rents ha vet har ste get si den 1991, 

gjen står som et ube svart spørs mål. Ur su la Schauer 

og kol le ger kon klu de rer i en fag ar tik kel fra 2002 

med at temperatursignalene dem pes på vei gjen nom 

Ba rents ha vet. Når de nye må lin ge ne er til gjen ge li ge, 

vil vi kun ne si mer om det te. Da ta ene som er sam let 

inn er der for av stor kli ma mes sig in ter es se. 

Tre uli ke vann mas ser i Ba rents ha vet 

I til legg til strømmålingene, er det fore tatt en rek ke 

må lin ger av hyd ro gra fi (tem pe ra tur og salt hol dighet) 

i hele om rå det mel lom Novaya Zemlya og 

Franz Jo sef Land. Dis se må lin ge ne kan si oss noe 

om hvor dan vann mas se ne end rer seg på vei en fra 

Ba rents ha vet til Pol bas sen get. Ved å plot te tempe 

ra tur og salt hol dig het mot hver and re i et T-S 

dia gram (fi gur 2) fin ner vi tre uli ke vann mas ser i 

det nord øst li ge Ba rents ha vet: Ba rents At lan terhavs 

vann (AWb), som er den grei nen av Den norske 

at lan ter havs strøm men som har gått gjen nom 

Ba rents ha vet; re sir ku le ren de At lan ter havs vann 

(AWr), som er res ter av den and re grei nen som går 

rundt Sval bard og vi de re øst over på nord si den av 

Franz Jo sef Land og så ren ner inn i Ba rents ha vet 

øst fra (se fi gur 1); og kaldt dyp vann (CDW), som 

stam mer fra isfrysingsprosesser i Ba rents ha vet og 

der for har tem pe ra tu rer ned mot fry se punk tet. 


Golf strøm men duk ker ned 

Vann mas se ne end rer sine egen ska per på vei østover 

fra Ba rents ha vet mot Pol bas sen get. Vi ser 

ty de lig hvor dan Ba rents At lan ter havs vann og kaldt 

dyp vann mik ses sam men til mer el ler mind re én 

vann mas se, som så ren ner ut i Pol bas sen get. Den 

enes te vann mas sen som har tem pe ra tur over 0 

gra der Cel si us når den ren ner ut av Ba rents ha vet 

og inn i Pol bas sen get, er det re sir ku le ren de At lanter 

havs van net. Men den ne vann mas sen kom i 

ut gangs punk tet fra Pol bas sen get, og har tapt litt 

av var men sin på sløyfen som den tar inn om det 

nord øst li ge Ba rents ha vet, før den fort set ter vi de re 

øst over i Pol bas sen get. Det nord øst li ge Ba rents havet 

er der med en de sta sjon for en be ty de lig del av 

den Den nor ske at lan ter havs strøm men, hvor det 

som en gang var Golf strøm men for la ter over fla ten, 

dyk ker ned og ren ner langs den skrå nen de hav bunnen 

ned mot Pol ha vets kal de dyp. 

Forsk nings re sul ta ter stop pet 

I stu di en er det fore tatt inn sam ling av osea no grafis 

ke data mel lom Novaya Zemlya og Franz Jo sef 

Land i det nord øst li ge Ba rents ha vet. Må lin ge ne 

er ut ført i sam ar beid mel lom Hav forsk nings insti 

tut tet i Ber gen og Hav forsk nings in sti tut tet i 

Mur mansk, PIN RO. Det te om rå det lig ger i russisk 

øko no misk sone og kan av po li tis ke grun ner 

ka rak te ri se res som sen si tivt. Det har med ført en 

del pro ble mer, blant an net at både må le da ta og 

ut styr fra osea no gra fis ke rig ger, ett år et ter opp tak, 

i skri ven de stund frem de les ikke er fri gjort grun net 

sikkerhetsinspeksjoner i Russ land. Det te il lust re rer 

hvor dan ufor ut sig ba re, ikke-vi ten ska pe li ge fak torer 

kan gjø re in ter na sjo nalt forsk nings sam ar beid 

van ske lig. Godt sam ar beid på fors ker ni vå har 

imid ler tid gitt mu lig he ten til å be nyt te hyd ro grafis 

ke data som dek ker hele St. Anna-Ren na, som 

ut gjør hav om rå det som bin der det nord øst li ge 

Ba rents ha vet og Pol bas sen get sam men. 

Re fe ran ser: 

• Gammelsrød, T., Leikvin, Ø., Lien, V.S.,; Budgell, W. P., 

Lo eng, H. og Maslowski, W.: “Mass and Heat trans ports in 

the NE Ba rents Sea: Observations and Mo dels”, J. Mar. Sys., 

75, pp 56-69, 2009. doi: 10.1016/j.jmarsys.2008.07.010 

• Lo eng, H., Ozhigin, V., Åd lands vik, B. og Sa gen, H.: 

”Current measurements in the northeastern Ba rents Sea”, 

ICES, C.M., C: 41, 22pp, 1993 

Figur 1. Kart over bunn topo 

gra fi og ho ved strøm mer 

i Ba rents ha vet. Inn felt vi ser 

osea no gra fis ke rig ger i åp ningen 

mel lom Novaya Zemlya 

og Franz Jo sef Land. (Kart: T. 

Gammelsrød og F. Cle ve land; 

ver ti kal snitt: A. Trofimov) 

Figur 2. T-S dia gram med tempe 

ra tur på ver ti kal ak se og salthol 

dig het på ho ri son tal ak se, 

for tre geo gra fis ke lo ka li te ter 

mel lom Ba rents ha vet og Polbas 

sen get. Dia go na le lin jer 

vi ser tett het over 1000 kg/ 

m^3. Hver prikk re pre sen te rer 

et dyb de in ter vall på 5 me ter 

på en en kelt må le sta sjon. 

37

CO2-kon sen tra sjo nen de sis te 

400 mil li oner år 



H a n s M a r t i n S e i p 




CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren kan ha vært be ty de lig la ve re enn an tatt i var me 

pe rio der i de sis te 400 mil li oner år. 

Det er pub li sert man ge stu di er hvor en har for søkt 

å re kon stru ere hvor dan CO2-kon sen tra sjo nen 

i at mo sfæ ren har va ri ert for man ge mil li oner år 

si den. Uli ke me to der har imid ler tid gitt nok så 

for skjel li ge re sul ta ter. Ver di er ba sert på må lin ger av 

kalsitt (kal si um kar bo nat) i jord har fått mest oppmerk 

som het. Me to den har gitt svært høye CO2- 

ver di er i vis se pe rio der, for eks em pel 2000 – 3000 

ppm mes te par ten av pe ri oden fra 250 mil li oner til 

100 mil li oner år si den. Dette betyr at det blant en 

million molekyler i atmosfæren, var 2000–3000 

CO2-molekyler – en over fem ganger så høy konsentrasjon 

som i dag. 

Fle re me to der 

Breecker og med ar bei de re har sett kri tisk på me toden 

be nyt tet for å be reg ne CO2-tryk ket ut fra 

for hol det mel lom karbonisotopene i kalsitt. De 

fant at kalsitt dan nes ho ved sa ke lig i tør re og var me 

års ti der. Det te fø rer til en be ty de lig jus te ring av en 

pa ra me ter i sam men hen gen mel lom CO2-tryk ket 

og isotopforhold, noe som vi de re fø rer til mye 

la ve re CO2-es ti ma ter i noen pe rio der. Det te er 

il lust rert på fi gu ren. 

Den øver ste fi gu ren (C) vi ser va ria sjo nen og 

spred nin gen i rap por ter te CO2-kon sen tra sjo nen 

i at mo sfæ ren. Fle re me to der er be nyt tet. Det gule 

«bån det» får vi når ver di ene ba sert på må lin ger 

av kalsitt i jord er be reg net med me to den be nyt tet 

tid li ge re; det røde med kor ri ger te ver di er be reg net 

av Breecker og med ar bei de re. Den blå kur ven vi ser 

be reg ne de CO2-ver di er med en mo dell for kar bonkrets 

lø pet ut vik let av Ber ner og med ar bei de re. Det 

grå fel tet vi ser CO2-kon sen tra sjo nen i 2100 be regnet 

med et av IPCCs utslippsscenarier (A2). Ne derste 

fi gur (D) vi ser pe rio der med sterk ned is ing. 

De jus ter te kon sen tra sjons ver di ene stem mer 

mye bed re enn de opp rin ne li ge med re sul ta ter 

opp nådd ved and re me to der. Det røde «bån det» 

i fi gu ren er der for stort sett sma le re enn det gule. 

For stør ste de len av pe ri oden 100 – 250 mil li oner 

år til ba ke er ver di ene i et om rå de som iføl ge pessi 

mis tis ke utslippscenarier vil nås i lø pet av det te 

år hund ret. 

De gjen nom gå en de la ve re CO2-kon sen tra sjone 

ne i var me pe rio der kan bety at kli ma et er mer 

føl somt over for CO2-kon sen tra sjo nen enn tidligere 

an tatt. Det er imid ler tid også mu lig at and re 

fak to rer har spilt en stør re rol le enn en har trodd. 

Re fe ran se 

• D. O. Breecker, Z.D. Sharp, and L.D. Mc Fad den. Atmospheric 

CO2 concentrations du ring ancient greenhouse 

climates were similar to those predicted for A.D. 2100. Proc. 

Na tio nal Aca de my of Sci ences, 107 (2010) 576–580. 

MÅLEMETODER. Den øverste figuren (C) viser 

variasjonen og spredningen i rapporterte CO2- 

konsentrasjonen i atmosfæren. Nederste figur 

(D) viser perioder med sterk nedising. 

Figur: D. O. Breecker m.fl. 

38 


Sis te nytt fra 

klimaforskningen 


Hvert år møtes medlemmer av American Geophysical Union (AGU) til verdens største 

forskningskonferanse. Klima gir deg noen smakebiter fra siste møte. 

R a S Mus B e n e sS ta d 

Fors ker, Me teo ro lo gisk in sti tutt 

(rasmus.benestad@met.no)v 

CO2-KON SEN TRA SJON. 

Gjen nom snitt lig 

CO2-kon sen tra sjon i 

at mo sfæ rens mel lom lag 

(midt re tro po sfæ ren) 

es ti mert fra må lin ger 

ut ført av NASA i juli 

2009. Kil de: http:// 

airs.jpl.nasa.gov/ 

AIRS_CO2_Data/ 

De høy es te CO2-kon sen tra sjo ne ne fin ner man nær 

ut slipps kil de ne, det vil si over land om rå der på den 

nord li ge halv ku le. Det vi ser nye sa tel litt ba ser te 

må le da ta fra NASA for hele klo den de sis te syv år 

(se fi gur). Må lin ge ne skal stem me godt over ens 

med bak ke ba ser te må lin ger, og støt ter der med tidli 

ge re es ti ma ter. Der med svek kes ar gu men tet om at 

øk nin gen i CO2-kon sen tra sjo nen skyl des na tur li ge 

kil der yt ter li ge re. 

Sam men lig ning av kli ma mo del ler 

Et an net ak tu elt tema er bru ken av man ge uli ke 

kli ma mo del ler – så kal te mul ti-model en sembles 

– for å få et mål på usik ker het for bun det med 

klimaframskrivninger. Det er noen pro ble ma tis ke 

si der for bun det med sli ke øv el ser, men de kan li kevel 

være nyt ti ge. En fram gangs må te kan også være 

å vek te mo del le ne ulikt. Det te kan for eksempel 

gjøres gjen nom en så kalt «fin ger av trykkme to de», 

som vi ser hvil ke mo del ler som kla rer å gjen ska pe 

vir ke li ge fe no me ner på en rea lis tisk måte. 

Energikretsløpet 

En ny ana ly se av energikretsløpet av Da ni el M. 

Mur phy, an ty der at bare en li ten del av ener gi en fra 

økt driv hus e fekt går inn i ha vet, og kun 10 pro sent 

av det økte pådrivet har gått til opp var ming av vår 

klo de. År sa ken er at mer av ener gi en har slup pet 

ut i ver dens rom met. En an nen stu die av Ke vin 

Trenberth kon klu de rer med at kli ma mo del le ne 

også har skjev he ter i be skri vel sen av sky dek ket i 

den sør li ge he mi sfæ re, som igjen på vir ker hvor dan 

sol lys blir fan get opp el ler re flek tert. Fram skritt 

si den Charney-rap por ten fra 1979 vi ser at es ti mate 

ne fra den 30 år gam le ana ly sen har vist seg for å 

være for blø fen de ro bus te. 

Men be tyd nin gen av bakkeprosesser og ve geta 

sjon er kom met mer i fo kus enn før. Et spørs mål 

er om van ning i jord bru ket kan på vir ke nedbørstatistikken. 

Sli ke end rin ger fan ges ikke opp av 

da gens kli ma mo del ler. 

Tyk kel sen på hav is i Ark tis 

Sjø isen i Ark tis mø ter usik ker fram tid, og det er 

sto re sprik blant kli ma mo del le ne. Noen gir for 

tykk is, noe som kan være for bun det med hvor dan 

var men fly ter i hav mo del le ne og at mo sfær isk sirku 

la sjon. Sot på hvi te snø/is over fla ter kan også ha 

spilt en rol le, men det er frem de les kunn skaps hull 

for bun det med energikretsløpet i Ark tis. 

Nedskaleringer 

Et ini tia tiv kalt «Coordinated Re gio nal Downscaling 

Experiment» (CORDEX) skal sør ge for bedre 

sam spill mel lom uli ke nedskaleringsprosjekter. 

Mest fo kus blir li ke vel gitt dy na misk ned ska le ring, 

til tross for at sta tis tisk ned ska le ring kre ver mind re 

regneressurser og er li ke ver dig med hen syn til trover 

dig het. Nedskaleringsmiljøet kan vir ke å være 

noe kon ser va tivt, og har ikke fått opp øy ne ne for 

de flek sib le løs nin ge ne som sta tis tis ke mo del ler 

kan gi. De to hovedmetodene for ned ska le ring er 

kom ple men tæ re med uli ke styr ker og svak he ter. 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

2009 


0,56 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

44,2Mt 

Foto: KLIF 

Navn: Au dun Ros land 

Stilling: Spe si al råd gi ver i Mil jø vern de par temen 

tet, fun ge ren de for hand lings le der 

til Kli ma kon ven sjo nen. 

På baksiden 

Nor ges nye for hand lings le der i de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne 

me ner det fin nes det po si ti ve re sul ta ter som det går an å byg ge på for å 

kom me vi de re et ter Kø ben havn-mø tet. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1959 - 2008 

25 

20 

15 

10 

5 

1959 1970 1980 1990 

• Kilde: Global Carbon Project 

O 

C 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

1 

2008 

31,8 

2000 


Norge. 2009-2010. 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

Måned 




8 

9 

10 

11 

12 

2008 

1 

1. Frykter du framtiden? 

Der som ver dens sam fun net ikke iverk set ter 

nød ven di ge til tak fryk terj eg at verden står 

over for svært al vor li ge virk nin ger av kli maend 

rin ge ne. Men jeg har stor tro på at det blir 

enig het om e fek ti ve til tak. 

2. Hva er den største klimautfordringen? 

Det er fle re kli ma ut ford rin ger vi står over for. 

I kli ma for hand lin ge ne er den stør ste ut fordrin 

gen å få på plass en glo bal kli ma av ta le 

der in du stri lan de ne for plik ter seg til dype 

ut slipps kutt og det etab le res en e fek tiv me kanis 

me for mål ba re kli ma til tak i ut vik lings land. 

Av ta len må sik re at kli ma end rin ge ne hol des 

un der to gra der øk ning i for hold til før in dustri 

ell tid. 

3. Hvordan kan tilliten mellom fattige og 

rike land gjenopprettes? 

Kø ben havn-av ta len var ikke til strek ke lig 

am bi si øs, men gir et godt grunn lag for vi de re 

for hand lin ger fram mot Mexi co i de sem ber. 

Jeg tror til li ten mel lom fat ti ge og rike land 

vil styr kes ved at flest mu lig land støt ter opp 

un der av ta len. Det er også vik tig at in du strilan 

de ne føl ger opp av ta len blant an net ved å 

le ve re i for hold til fi nan sie ring av til pas ningsog 

skog til tak. 

4. Hvor viktig blir andre møtefora som G20 

i tiden framover? 

Fram over mot Mexi co blir det vik tig å få til 

en god ba lan se mel lom po li tis ke mø ter og 

for mel le for hand lin ger un der Kli ma kon vensjo 

nen. Uten topp le der ne til ste de de sis te to 

da ge ne i Kø ben havn, kun ne mø tet ha endt i 

full sten dig fi as ko. Det blir vik tig å dra nyt te av 

mo men tu met som ble skapt i Kø ben havn. 

5. Mange mener Kina torpederte forhandlingene 

i København. Hva er ditt inntrykk? 

Jeg er ikke med på en øv el se der må let er å henge 

ut hvem som er skyld i at av ta len i Kø benhavn 

ikke ble mer am bi si øs. Det er vik ti ge nå å 

sik re støt te for av ta len slik den er. Er klæ rin gen 

fra BA SIC-mø tet i In dia 24. ja nu ar vi ser at 

både Kina, In dia, Bra sil og Sør-Af ri ka står bak 

Kø ben havn-av ta len. Det er bra. 

6. Hvilke mål er det sannsynlig å få spikret i 

en klimaavtale det kommende året? 

Det er van ske lig å si nå hvor langt vi kom mer. 

Nor ge vil imid ler tid ar bei de for at vi får en 

av ta le med klart mer kon kre te mål set tin ger 

enn det som ble opp nådd i Kø ben havn. 

7. Hvem blir Norges viktigste samarbeidspartnere 

i de videre klimaforhandlingene? 

Nor ge har len ge spilt en vik tig brobyggerrolle 

mel lom EU og våre sam ar beids part ne re i den 

så kal te paraplygruppen, der blant an net USA, 

Ca na da, Au stra lia og Ja pan del tar. I til legg 

har vi gjen nom vårt skoginitiativ etab lert 

godt sam ar beid og opp nådd stor til lit i man ge 

ut vik lings land. Den ne rol len vil Nor ge vi de refø 

re også fram mot Mexi co. 

J o ru n n G r a n

2 10 


Økt sjøtemperatur 

påvirker lakseoppdretten 

Exxon planla storstilt CO 2 

-lagring 

Når forandring ikkje frydar 

www.cicero.uio.no

Innhold 

4 

Exxon planla storstilt CO₂-lagring 4 

Granskning før ny IPCC-rapport 6 

Kalde fakta fra Polaråret 8 

Verdien for klimafølsomhet står fast 10 

Klimakur 2020 11 

Foreslår priori teringer for klimaforskningen 11 

Temperaturendring fra økonomiske sektorer 12 

Observasjoner og virkninger av havforsurning 14 

Hetebølger kan stenge kjernekraftverk 15 

Når forandring ikkje frydar 16 

Miljøpsykologi kan løse mange 

miljøproblemer 18 

Den ukjente klimakrisen 20 

Alternativer til FN-sporet? 21 

8 

TEMPO 

Tiden og veien 22 

RENERGI 

Helhetlig, karbonnøytralt og gjennomførbart 24 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


18 

28 


Når uværet rammer 26 

Raske klimaendringar – kva kan vi lære av fortida? 28 

Nye NORKLIMA-prosjekter 30 

Økt sjøtemperatur påvirker lakseoppdretten 31 

NORKLIMAs utlysninger i 2010 32 

Miljøgiftfordeling i karbonrike systemer 34 

Fjellskogen er i endring 36 

Bokomtale: Evig optimist 38 

Is smelter på Grønland og i Antarktis 39

Leder 

Klima | 2 - 2010 

REDAKSJON 


Jorunn Gran (redaksjonssjef) 

Pål Prestrud 


Guri Bang 



RENERGI 








Formgivning: 




xx.xx.2010 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.400 






Miljøverndepartementet 

Den vanskelige klimadebatten 

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) drøftet nylig 

Gro Harlem Brundtlands utsagn i en tale i FN (2007) etter at FNs klimapanel hadde avsluttet 

sin fjerde hovedrapport: «….It is irresponsible, reckless and deeply immmoral to question the 

seriousness of the situation. The time for diagnosis is over. Now it is time to act.» 

NENT drøftet utsagnet på bakgrunn av en henvendelse der komiteen ble bedt om en forskningsetisk 

vurdering av påstanden om at det var umoralsk å stille kritiske spørsmål i klimadebatten. 

NENT slår fast at Brundtlands utsagn må tolkes som et politisk innlegg, og ikke som en 

ytring fra en forsker. Utsagnet har ikke til hensikt å normere forskningspraksis. NENT sier videre 

i sin uttalelse: «Nå er mange debatter blandete, i den forstand at de både involverer spørsmål og 

gyldigheten av vitenskapelige utsagn og spørsmål om riktigheten av politiske handlinger. Klimadebatten 

er et eksempel på dette.» 

Det er nettopp dette som gjør 

klimadebatten så vanskelig og forvirrende. 

Den er minst like mye en etisk og 

politisk debatt som en klimaforskningsdebatt. 

Den handler om verdier og 

moral, makt og avmakt, ansvar for den 

enkelte og for samfunnet, menneskesyn, 

økonomi og framtidig samfunnsorden. 

Vi kan sammenligne 

klimadebatten med 

tobakksdebatten. 

Midt i debatten står klimaforskeren som er vant å stille fagkritiske spørsmål ved egen og andres 

forskning, men som i klimadebatten møter en kritikk som ikke kan besvares fra et vitenskapelig 

ståsted. Kritikerne – som oftest ikke er klimaforskere – er ikke interesserte i den genuint vitenskapelige 

debatten. Den har sine interesser i det verdimessige og politiske feltet. Kritikerne kan blant 

annet ønske å så tvil og usikkerhet om klimaforskningen fordi det kan bidra til utsette politisk 

handling. 

Det er derfor ikke rart at de fleste klimaforskere er tause i den sammensatte klimadebatten 

som nå pågår. Debattens dramaturgi og retorikk gjør også at de fleste forskere opplever den som 

usaklig og vanskelig å delta i fra et faglig ståsted. Anklager om fusk og fanteri i klimaforskningen 

gjør det ikke enklere. 

Skal forskerne tie eller skal de bite tennene sammen og delta? Det kan være ulike oppfatninger 

om dette. Fra et kommunikasjonsfaglig ståsted kan vi med god støtte i kunnskap argumentere for 

at vi kan bidra til å sementere gale påstander ved å ta argumentere hardt for de motsatte påstandene, 

og at vi ikke kommer noen vei med forskningsfaglige argumenter i en debatt som egentlig 

er en verdidebatt. Dessuten er det svært vanskelig for folk flest å følge debatten fordi den ofte er 

iblandet faglige detaljer som de fleste av oss ikke kan vurdere riktigheten av i lys av egen kunnskap. 

En lederartikkel i det anerkjente forskningstidsskriftet Nature hevdet nylig likevel at klimaforskerne 

må våge å stille opp i den offentlige debatten fra et forskningsfaglig ståsted, og at de må 

fortsette med å formidle sin kunnskap til politikere og andre brukere av klimaforskningen. 

Vi kan sammenligne klimadebatten med tobakksdebatten. Tobakksforskerne ble satt under 

hardt angrep av tobakksindustrien, politikere og andre interessegrupper 

i flere tiår. Forskerne fortsatte imidlertid sitt arbeid og sin 

formidling. Helsepolitikeren Brundtland dundret løs mot 

tobakken fra WHOs talerstol på samme måte som hun 

gjorde noen år senere som klimapolitiker. Og hun fikk rett. 

I dag er det ingen som for alvor diskuterer om tobakksrøyking 

er helseskadelig.

Exxon planla storstilt 

CO2-lagring 

Oljeselskapet begynte å legge planer for CO 2 

-lagring allerede tidlig på 1980-tallet, viser ny 

forskning om oljeindustriens klimastrategier. 

ANDREAS 

TJERNSHAUGEN 

forsker, CICERO Senter for 


andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no 

De siste ti årene har CO 2 

-fangst og -lagring – CO 2 

capture and storage (CCS) – fått mye oppmerksomhet 

i den internasjonale klimadebatten. Det 

var helt annerledes på 1980- og 1990-tallet. Da 

ble CCS sjelden nevnt. En av grunnene var at 

metoden verken var utprøvd, dokumentert eller 

klart formulert som strategi for å motvirke klimaendringer. 

I begynnelsen gikk dette arbeidet sakte, 

og det var få ivrige pådrivere. I oljeindustrien og i 

energisektoren for øvrig håpet mange å slippe helt 

unna regulering av CO 2 

-utslippene. 

Hadde kunnskap 

Teknisk sett hadde oljeindustrien spesielle forutsetninger 

for å bidra til å etablere CO 2 

-fangst 

og -lagring som et anerkjent klimatiltak – selv 

om mange venter at CCS først og fremst vil bli 

anvendt på kullkraftverk. For det første hadde 

oljeselskapene mye av ekspertisen som krevdes for 

å kunne lagre CO 2 

og overvåke at det ikke lekket 

ut igjen. De satt på geologisk kunnskap om egnede 

lagringssteder, teknologi for kartlegging, overvåking 

og boring, og erfaring med rørtransport og 

injeksjon av gasser. Permanent lagring i geologiske 

formasjoner var en etablert løsning på et annet forurensningsproblem: 

Det var allerede gjennomført 

med mindre mengder sur, svovelholdig gass som 

noen steder må fjernes fra naturgassen før salg. 

Mange oljeselskaper hadde dessuten erfaring med å 

bruke CO 2 

til å øke utvinningsgraden i oljefelter. 

I tillegg hadde oljeselskaper spesielle prosjektmuligheter 

hvor CCS kunne gjennomføres til forholdsvis 

lav kostnad. Noen steder er naturgassen i 

utgangspunktet blandet med CO 2 

som må fjernes 

før gassen kan selges. Utskilt CO 2 

kan deretter 

Politikken bak CO2-håndtering (CCS) 

CICERO-forsker Andreas Tjernshaugen fikk nylig ph.d.-graden i sosiologi ved 

Universitetet i Oslo. Oljeindustriens CCS-strategier er et av temaene i avhandlingen 

«Fossil interests and environmental institutions: The politics of CO 2 

capture and storage». 

slippes ut til atmosfæren, eller alternativt lagres i 

geologiske formasjoner. Dette er en forholdsvis 

rimelig form for CCS, siden fangst – eller separasjon 

av CCS fra andre gasser, som gjerne er det 

dyreste leddet i CCS-prosjekter – må gjennomføres 

uansett. En annen mulighet er å kombinere 

permanent CO 2 

-lagring med lønnsom bruk av 

CO 2 

til meroljeutvinning. Det kan i noen tilfeller 

bedre økonomien i CCS-prosjekter. 

Store planer 

En ny studie av tre oljeselskapers CCS-strategier 

viser at industrien i det stille begynte å vurdere 

CO 2 

-lagring allerede i en svært tidlig fase av 

klimadebatten. Først ute var den amerikanske 

oljegiganten Exxon, som utredet et stort prosjekt 

allerede fra første halvdel av 1980-tallet. Bakgrunnen 

var at selskapet la planer for utvikling av det 

digre gassfeltet Natuna utenfor kysten av Indonesia. 

Naturgassen fra Natuna inneholdt uvanlig mye CO 2 

– hele 70 prosent. Selskapet hadde egne fagfolk 

som fulgte den gryende klimadebatten. De gjorde 

oppmerksom på at anlegget som fjernet CO 2 

fra 

Natuna-gassen kunne bli verdens største punktkilde 

for CO 2 

-utslipp. Selskapet så at det utgjorde en 

risiko over prosjektets levetid på flere tiår. Da Exxon 

i 1992 offentliggjorde planer for Natuna-feltet 

sammen med den indonesiske partneren Pertamina, 

opplyste de at CO 2 

skulle føres ned i en såkalt 

akvifer – et lag av porøs stein fylt med vann – for 

permanent lagring. Dette ville blitt et langt større 

CO 2 

-lagringsprosjekt enn noe som er igangsatt 

til dags dato. Planene har aldri blitt til virkelighet, 

grunnet manglende avsetning for gassen fra Natuna. 

At Exxon planla å bruke et betydelig beløp på å 

unngå klimagassutslipp på denne tiden, er interessant 

sett i lys av den svært aktive og synlige rollen 

selskapet spilte i å motarbeide klimapolitiske 

reguleringer på 1990-tallet. Det kan se ut til at 

selskapet var lite innstilt på å flagge CO 2 

-lagringen 

på Natuna som et klimatiltak. I offentlige sammenhenger 

ble utskillingen og lagringen av CO 2 

gjerne omtalt som to sider av samme sak selv om 

utslipp av utskilt CO 2 

til atmosfæren ellers var 

standardløsningen. Arkivmateriale deponert ved 

4 


University of Texas i Austin viser at ingeniørene 

som studerte mulig CO 2 

-lagring ved Natuna, 

foreslo å nevne dette arbeidet i en publikasjon om 

selskapets miljøinnsats. Den ferdige publikasjonen 

nevner derimot ikke prosjektet. 

Utover 1990-tallet var Exxon betydelig mer 

tilbakeholden enn konkurrentene med å involvere 

seg i prosjekter hvor industrien og myndighetene 

samarbeidet om å utforske og prøve ut CO 2 

-fangst 

og -lagring. En av grunnene var at Exxon var uenig 

i premissene for noen av disse prosjektene, som 

åpnet for snarlig kvoteregulering av CO 2 

-utslipp. 

På 2000-tallet har ExxonMobil – som selskapet 

heter etter en fusjon i 1999 – engasjert seg sterkere 

i offentlig og privat samarbeid om forskning 

og utvikling omkring CCS. Det er et av flere 

eksempler på en mer samarbeidsorientert linje i 

klimapolitikken. En del av bakgrunnen er nok at 

Bush-administrasjonen førte en klimapolitikk som 

lå nært ExxonMobils anbefalinger. 


Helomvending for BP 

Studien av oljeselskapenes CCS-strategier sammenligner 

ExxonMobil med to konkurrenter: BP 

og Statoil. Britisk-baserte BP vekket oppsikt med 

en klimapolitisk helomvending i 1997. Motstanden 

mot regulering av klimagassutslipp ble lagt 

til side, til fordel for høyprofilerte prosjekter for å 

begrense utslippene fra egne operasjoner og utvikle 

utslippsreduserende teknologier. I BP var det 

denne nye, samarbeidsorienterte klimastrategien 

som førte til interesse for CCS. Først forsøkte selskapet 

å kombinere bruk av CO 2 

til oljeutvinning 

med CO 2 

-lagring i Alaska. Selv om det prosjektet 

ikke lot seg gjennomføre, ble selskapet sterkt involvert 

i forsknings- og utviklingssamarbeid omkring 

CCS. Senere har selskapet iverksatt lagring av 

CO 2 

som må fjernes fra naturgass i Algerie, for å 

vinne erfaring med CO 2 

-lagring som klimatiltak. 

Fra 2005 og utover lanserte BP en rekke ambisiøse 

prosjekter for å bygge såkalte hydrogenkraftverk 

med CCS. Her fjernes karbonet fra naturgassen 

før forbrenning. Foreløpig har ikke disse planene 

ført til håndfaste resultater. 

Mens BP og ExxonMobil er utpreget multinasjonale 

selskaper, er Statoil tettere knyttet til Norge 

hvor selskapet har det meste av sin oljeog gassutvinning. 

Påtrykket fra norske myndigheter gjorde 

Statoil til en CCS-pioner. Selskapet ble involvert 

i CCS-forskning fra 1986, og var først ute med 

å gjennomføre CO 2 

-lagring i stor skala fra 1996. 

Naturgassen fra Sleipner vest-feltet inneholdt CO 2 

som måtte fjernes, og en særnorsk CO 2 

-avgift på 

sokkelen motiverte Statoil og lisenspartnerne til 

å pumpe dette avfallsstoffet ned i en akvifer dypt 

under havbunnen. Sleipner-prosjektet ga grunnlag 

for sterk involvering i internasjonal forskningsvirksomhet 

omkring CO 2 

-lagring. I dag driver 

Statoil også et lignende prosjekt i tilknytning til 

Snøhvit-feltet utenfor Finnmark. Selskapet samarbeider 

tett med norske myndigheter om utvikling 

av CCS-teknologi blant annet gjennom bygging 

av et testsenter for CO 2 

-fangst på Mongstad, og 

har varslet at CO 2 

-lagring for andre kan bli et forretningsområde 

i framtiden. 

Ulike strategier 

Det er en påfallende utvikling i hvordan oljeselskapene 

snakker om CO 2 

-lagring: De tidligste 

initiativene ble diskutert som en ganske udramatisk 

videreføring av etablerte metoder innenfor 

bransjen. Med årene ble det stadig større oppmerksomhet 

om CCS som et storstilt bidrag til 

løsning av klimaproblemet, med anvendelser langt 

utenfor oljeindustrien. Det krevde omfattende 

dokumentasjon og demonstrasjon for å overbevise 

omverdenen om at lagringen er sikker og permanent. 

Oljeindustriens eksperter og prosjekter spilte 

en viktig rolle blant annet i den innflytelsesrike 

spesialrapporten om CCS fra FNs klimapanel 

(IPCC) i 2005. Utover 2000-tallet ble alle de tre 

selskapene også sterkt involvert i bransjesamarbeid 

omkring tekniske standarder og påvirkning av 

rammebetingelser for CCS-prosjekter. Her har selskapene 

i stor grad sammenfallende synspunkter. 

Når det gjelder eventuell kommersialisering, har 

de derimot fulgt ulike strategier. Mens ExxonMobil 

er mer avventende, har BP og Statoil lansert 

flere ambisiøse CCS-prosjekter knyttet til kullog 

gasskraftverk. Disse forutsetter bidrag til finansieringen 

fra offentlige myndigheter eller lønnsom 

meroljeutvinning, og foreløpig har ingen av dem 

latt seg realisere. 

FÅ PROSJEKTER. Foreløpig 

finnes bare en håndfull 

prosjekter hvor CO2 lagres i 

stor skala. Alle er knyttet til 

oljeindustrien. 

Foto: Dag Myrestrand, Statoil 

5

Granskning før ny IPCC-rapport 

Granskningen av FNs klimapanel kan få konsekvenser for arbeidet 

med panelets neste hovedrapport. 


informasjonsrådgiver, CICERO 

senter for klimaforskning 

christian.bjornes@cicero.uio.no 

Avsløringen av at FNs klimapanel (IPCC) feilaktig 

hadde skrevet at isen i Himalaya vil smelte vekk 

innen 2035, var startskuddet for en jøkullaup av 

påstander om ytterligere feil og unøyaktigheter i 

panelets fjerde og hittil siste hovedrapport. 

Ba om granskning 

Under et møte for verdens miljøvernministere på 

Bali i februar ba Klimapanelet selv om at det ble 

igangsatt en gjennomgang av panelets prosedyrer. 

Den 10. mars ba FNs generalsekretær Ban Kimoon 

og Klimapanelets leder Rajendra Pachauri 

InterAcademy Council om å iversette en granskning 

av panelets arbeidsmetoder. 

– Klimaendringene er tiltagende og det haster å 

handle, men vi må handle med utgangspunkt i den 

best tilgjengelige kunnskapen. Derfor må vi sørge 

Vi må sørge for åpenhet, 

nøyaktighet og objektivitet samtidig 

som vi reduserer mulighetene for 

fremtidige feil. 

FNs generalsekretær Ban Ki-moon 

for åpenhet, nøyaktighet og objektivitet samtidig 

som vi reduserer mulighetene for fremtidige feil, sa 

Ki-moon på en pressekonferanse. 

InterAcademy Council er en paraplyorganisasjon 

for verdens vitenskapsakademier. Organisasjonen 

ble stiftet så sent som i 2000, men har allerede 

produsert en rekke rapporter på oppdrag fra FN. 

Evaluerer prosedyrer 

Ifølge lederen av InterAcademy Council, Robert 

Dijkgraaf, skal de opprette et hurtigarbeidene 

panel av forskere. Panelet skal evaluere kvaliteten 

av og kontrollen med data, retningslinjer for hva 

slags type litteratur som kan brukes, gjennomføring 

av kvalitetssikring, håndtering av sprikende 

vitenskapelige syn og prosedyrer for å rette feil som 

oppdages etter at rapportene er godkjent. 

InterAcademy Council skal også vurdere 

panelets ledelse og administrasjon samt forhold 

til åpenhet, håndtering av mistanke om feil i rapportene 

og kommunikasjonen med omverdenen. 

Dijkgraaf vil ikke utelukke at granskningen også 

kan omfatte de stjålne e-postene fra University of 

East Anglia eller Pachauri selv. 

Granskningspanelet skal jobbe uavhengig av 

FN, og forskerne som deltar, får ikke betalt. FN skal 

dekke utgifter til administrasjon og reise. Antall 

medlemmer er ikke avklart, men panelets arbeid skal 

være avsluttet i løpet av august 2010 slik at Klimapanelets 

arbeidsmetoder kan justeres før forskerne 

kommer skikkelig i gang med neste hovedrapport. 

Politikk og forskning 

FNs klimapanel har allerede begynt forberedelsene 

til en femte hovedrapport som etter planen skal 

være ferdig i 2014. Også denne gangen vil rapporten 

bli gitt ut i tre deler forfattet av tre ulike 

arbeidsgrupper: Det vitenskapelige grunnlaget for 

klimaendringer, konsekvenser, tilpasninger og sårbarhet 

og utslippsreduksjoner. En synteserapport 

vil oppsummere de viktigste konklusjonene. 

Klimapanelet ble opprettet i 1988 av FNs 

miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon 

(WMO) for å sammenfatte den 

vitenskapelige litteraturen som er publisert innen 

klimaforskning. Klimapanelet er en mellomstatlig 

6 


organisasjon, og over 190 land er medlemmer. Det 

betyr at Klimapanelet opererer i skjæringspunktet 

mellom politikk og vitenskap. Men den politiske 

medvirkningen er både klart definert og begrenset. 

Klimapanelet bestemte seg allerede i april 2008 for 

å begynne arbeidet med en femte hovedrapport. På 

Bali i oktober 2009 ble man enige om hva den neste 

hovedrapporten skal omfatte og hvilke felt forskerne 

skal legge spesiell vekt på. I disse innledende rundene 

av planleggingen deltar både forskere og representanter 

fra myndighetene til medlemslandene. 

Nye prosedyrer 

Under Klimakonvensjonens 13. partsmøte på Bali, 

allerede før enkelte feil i den fjerde hovedrapporten 

ble avdekket, ble IPCC også enige om å justere 

arbeidsprosessen. I stedet for at delrapportene 

kommer ut med få måneders mellomrom, skal 

utgivelsene spres over et helt år. Det betyr at forskerne 

bak rapportene om tilpasning og utslippsreduksjoner 

kan bruke kunnskap fra rapporten om 

det vitenskapelige grunnlaget. 

I tillegg vil noen av forskerne fra arbeidsgruppen 

som jobber med det vitenskapelige grunnlaget, 

være representert på møtene til de andre arbeidsgruppene 

– slik at viktig kunnskap deles gjennom 

hele prosessen. 

Valg av forskere 

Når Klimapanelet er blitt enige om omfanget av 

den neste hovedrapporten, starter arbeidet med 

å velge ut forskere til å skrive den. Den 12. mars 

hadde medlemslandene, WMO og UNEP frist på 

seg til å nominere forskere. Klimapanelet velger 

selv ut hvilke forskere som til slutt skal få være 

med, og en avgjørelse er ventet i mai. 

Når forskerne er utpekt og fordelt i arbeidsgrupper 

og det er bestemt hvilke kapitler de skal 


jobbe med, setter de i gang med å skrive et utkast. 

Klimapanelet forsker ikke selv, så jobben til 

forfatterne består i å gjennomgå og evaluere den 

tilgjengelige kunnskapen om akkurat det emnet de 

er satt til å skrive om. 

Arbeidsgruppen som jobber med det vitenskapelige 

grunnlaget, forholder seg bare til forskning 

som er publisert i fagfellebedømte tidsskrifter. Mye 

av kunnskapen om hvordan vi kan redusere klimagassutslippene 

og tilpasse oss klimaendringene, er 

forsket fram av bedrifter eller myndigheter – og 

ender ofte opp i rapporter som ikke er vurdert av 

andre forskere før de blir publisert. Denne kunnskapen 

er likevel verdifull, og derfor bruker de to 

andre arbeidsgruppene også kunnskap derfra. 

Omfattende kvalitetskontroll 

I arbeidet med første utkast sammenstiller og vurderer 

forskerne en stor mengde kunnskap. Underveis 

møtes de flere ganger for å evaluere og diskutere 

hva de skal ta med og hva som ikke holder mål. Når 

utkastet er klart, blir det sendt ut på høring til en 

gruppe forskere som ikke har deltatt i prosessen. 

Forfatterne må forholde seg til alle kommentarene, 

men trenger ikke å ta absolutt alt til følge. De 

vurderer kommentarene, gjør endringer der de mener 

det er nødvendig og sender et nytt utkast ut på en 

større høring der både andre forskere og representanter 

for myndighetene kan komme med kommentarer. 

Det endelige utkastet blir tilslutt vedtatt av forskerne 

i arbeidsgruppen og deretter av Klima panelet. 

Representanter for myndighetene i medlemslandene 

er med på å bestemme hva som skal være med i et 

eget sammendrag for politikere. Resten av rapporten 

har politikerne ingen innflytelse over. 

Om granskningen vil avstedkomme ytterligere 

endringer i panelets arbeidsmåte, vil først være 

klart i oktober 2010. 

GRANSKES. FN har bedt om 

en granskning av Klimapanelets 

arbeidsmetoder fra 

InterAcademy Council som 

er en paraplyorganisasjon 

for verdens vitenskapsakademier. 

Foto: IISD 

7

Kalde fakta fra Polaråret 

I juni samles verdens polarforskere i Oslo for å oppsummere de første resultatene fra Det 

internasjonale polaråret. Samtidig fører Yupik-folket i Alaska en kamp mot erosjon og 

tinende tundra. 

EILIF URSIN REED 

informasjonskonsulent, CICERO 


e.u.reed@cicero.uio.no 

The IPY Oslo Science Conference i Lillestrøm blir 

den største samlingen polarforskere noensinne, 

med deltakere fra 160 forskningsprosjekter, samlet 

for å dele erfaringer og kunnskap om polarområdenes 

rolle i klimasystemet. Under polaråret fant 

forskerne indikasjoner på at de polare strøkene blir 

varmere. Grønland og Antarktis mister is, havisen 

i Arktis krymper – og sommerisen forsvinner 

raskere enn tidligere antatt. I tillegg synes permafrosten 

å tine raskere når havisen forsvinner. Dette 

påvirker økosystemer og menneskelig aktivitet 

i Arktis, og fører til at både mennesker og dyr 

tvinges til å flytte på seg. For mange av oss er det 

vanskelig å ta inn over seg slike forskningsresultater. 

Det er grafer, kakediagrammer, powerpointpresentasjoner 

og kulepunkter. Andre opplever 

disse endringene på kroppen. 

Små samfunn, store konsekvenser 

I de nordligste områdene av Russland, Canada 

og USA har små samfunn eksistert i den isolerte 

ødemarken i tusenvis av år. Men nå truer klimaendringene 

selve grunnlaget for deres kultur 

og levesett. De er innhentet av klimaendringer 

forårsaket av mennesker flere hundre mil unna. 

170 grader vest for Oslo, på andre siden av kloden, 

men balanserende på omtrent samme 60. nordlige 

breddegrad finner vi det lille samfunnet Newtok i 

Alaska. Samtidig som polarforskerne entrer messeanlegget 

i Lillestrøm for å diskutere effekter og 

konsekvenser av klimaendringer i polarområdene, 

tar Newtoks 320 innbyggerne sine første skritt inn 

i en usikker framtid. Da begynner for alvor forberedelsene 

med redde byen fra utslettelse. 

Fra nomade til klimaflyktning 

For to generasjoner siden fantes ikke Newtok. 

Dagens innbyggere tilhører Yup'ik-folket som 

har levd som nomader i 2000 år. De flyttet med 

årstidene, levde av fiske om sommeren og jaktet 

på elg om vinteren. Dette endret seg på 40-tallet 

da de fikk beskjed av myndighetene om å gi opp 

sin livsstil, «sivilisere» seg og etablere en hjemby. 

Resultatet ble Newtok ved bredden av elven 

Ninglick vest i Alaska. Snart må de flytte igjen. I 

følge tall fra University of Alaska Fairbanks har 

gjennomsnittstemperaturen i området rundt 

Newtok økt med omtrent to grader mellom 

1951 og 2005. Det mildere klimaet har ført til et 

tynnere islag om vinteren. Dermed forsvinner en 

naturlig barriere mellom elvebredden og grådige 

bølger fra havet. En rapport fra konsulentselskapet 

Arctic Slope Consulting Group forteller at bølger 

fra Beringhavet nå kommer opp elven og fortærer 

over 20 meter elvebredd hvert eneste år. Brygga og 

søppelfyllingen er allerede forsvunnet, og i løpet 

av de neste ti år vil resten av Newtok være vasket 

på sjøen. Det er da om ikke byen har sunket ned 

i grunnen før den tid. Den stødige permafrosten 

byen har ligget på til nå, er sakte men sikkert i 

ferd med å tine opp. Fundamentene under husene 

gir etter, mens byens gater består av planker som 

hindrer innbyggerne i å trå igjennom det myrete 

underlaget. 

Kamp mot klokken 

For over ti år siden stemte befolkningen i Newtok 

for å flytte byen 14 km sørover, til et tørrere og 

høyereliggende sted. Den nye byen har fått navnet 

Mertarvik, men foreløpig er stedet lite annet enn 

et punkt på kartet, langt ute i ødemarken. Dette 

vil forandre seg i løpet av sommeren. Da skal det 

konstrueres en vei og byens første bygning skal 

settes opp; et tilfluktshus med plass til hele befolkningen 

i tilfelle flom. Flere hus er allerede bygget, 

men de befinner seg andre steder i påvente av at 

resten av infrastrukturen skal komme på plass. 

Mye arbeid gjenstår, og til tross for hjelp fra hæren, 

må Newtoks innbyggere gjøre mye av arbeidet 

selv. Noen snakker om å slepe hus til Mertarvik 

på sleder om vinteren. Ingen vet når den nye 

byen vil være ferdig, men de første håper å kunne 

flytte dit i 2012. Det eneste som er sikkert er at 

det haster, for i mellomtiden forfaller Newtok; 

8 


FANGET. Elven Ninglick nærmer seg Newtok med 

20 meter i året, mens tinende permafrost gjør 

terrenget rundt til en ufremkommelig myr. 

Foto: Jon Menough, ADEC Village Safe Water Program. 

TRUET. Minst 30 småsamfunn i Alaska er truet av erosjon forårsaket av endret klima. I 

kystsamfunnene Kwigillingok (til venstre) og Kivalina vaskes skoler, hjem og infrastruktur 

bort av bølgene. Foto: Andrea Pokrzywinski, Alaska Division of Community and Regional Affairs. 

kloakksystemet virker ikke, alt drikkevann må 

kokes og de har ingen søppelfylling. Ingen ønsker 

å investere i en by som uansett skal dø. I følge den 

amerikanske hærens ingeniørkorps er prisen for å 

flytte befolkningen til Mertarvik ventet å overstige 

to millioner kroner per innbygger. Newtok er bare 

ett av mange småsamfunn i Alaska som trues med 

å forsvinne i havet. The United States Government 

Accountability Office slo i 2009 fast at flom eller 

erosjon utgjør en overhengene fare for hele 31 små 

landsbyer i Alaskas villmark, samt at lite gjøres for 

å møte disse utfordringene. Foreløpig er det ingen 

som vet verken hvor mye det vil koste å redde dem 

alle, hvem som har ansvaret eller hvem som skal 

betale. 


Angår oss alle 

Hensikten med det internasjonale Polaråret var å 

styrke polarkunnskapen og dokumentere hvordan 

det som skjer i polarområdene påvirker livsbetingelsene 

i resten av verden. Det angår oss alle. 

IPY-konferansen er delt inn i 140 sesjoner, og 

de vitenskapelige resultatene som presenteres vil 

bli svært aktuelle som en del av kunnskapsgrunnlaget 

for Klimakonvensjonens 16. partsmøte (COP 

16) i Mexico i november. Konferansen omfatter 

også utstillinger, filmfestival og undervisningsopplegg 

– som minner deg om at bak hver graf og 

hvert kakediagram finnes det både et ansikt og en 

fortelling. 

VARMERE. Det internasjonale 

polaråret 

ga indikasjoner på at 

polarstrøkene blir varmere 

og at permafrosten 

tiner raskere enn antatt. 

Innbyggerne i det lille 

samfunnet Newtok opplever 

disse endringene på 

kroppen, og tvinges til å 

flytte til et tryggere sted 

(Foto: DCRA Alaska) 

9

Verdien for 

klimafølsomhet står fast 

Det er påvist alvorlige feil i et arbeid der Richard S. Lindzen og Yong-Sang Choi hevdet at en 

dobling av CO 2 

-konsentrasjon i atmosfæren bare vil gi omtrent en halv grad temperaturstigning. 

Arbeidet ser bort fra mange energistrømmer til og fra det studerte området. 

HANS MARTIN SEIP 

professor, CICERO Senter for 


h.m.seip@kjemi.uio.no 

Mange forskere arbeider for å finne ut hvor følsomt 

klimaet er for en økt CO2-konsentrasjon i 

atmosfæren. Mer kunnskap om dette vil gi oss mer 

informasjon om hvor varmt det kan bli i framtiden. 

Med klimafølsomhet menes vanligvis temperaturstigningen 

som forårsakes av en dobling av CO2- 

konsentrasjonen i atmosfæren. FNs klimapanel 

(IPCC) har angitt at klimafølsomheten høyst 

sannsynlig ligger mellom 2 og 4,5 grader med 

beste estimat på omkring 3 grader. Nylig publiserte 

imidlertid Lindzen og Choi et arbeid der de hevder 

at verdien bare er omtrent 0,5 grader, noe som 

har fått stor oppmerksomhet. Dette ville bety at 

klimaendringene kan bli langt mindre betydelige 

enn antatt. 

Lindzen og Choi benytter satellittmålinger av 

strålingen inn mot jorda og ut fra jorda – såkalt 

kortbølget og langbølget stråling – øverst i 

atmosfæren i tropene for årene 1985 – 1999. 

Variasjonen i nettoinnstråling kan da beregnes. 

FNs klimapanel (IPCC) har angitt 

at klimafølsomheten høyst 

sannsynlig ligger mellom 2 og 

4,5 grader med beste estimat på 

omkring 3 grader 

Videre benytter de overflatetemperaturen i havet 

i tropene i samme tidsintervall. De ser spesielt på 

fem korte perioder med klart stigende temperatur 

og fire perioder med fallende temperatur. Disse 

variasjonene henger sammen med episoder med 

værfenomenene El Niño og La Niña , bortsett 

fra ett tilfelle der vulkanutbruddet i Pinatubo 

var hovedårsaken. Lindzen og Choi beregner så 

klimafølsomheten fra endringer i innstråling og 

endringer i havtemperatur. 

Ved overflatisk lesning kan det synes som Lindzen 

og Choi benytter en grei og direkte metode 

for å bestemme klimafølsomheten. Men de ser bare 

på tropene, og det er utvilsomt mye transport av 

energi både i atmosfæren og havet til og fra dette 

området som det ikke er tatt hensyn til i deres 

beregninger. Episoder med El Niño eller La Niña 

endrer luftog havstrømmer, og dette har nok mye 

større betydning for variasjoner i havtemperaturen 

enn endringen i innstrålingen øverst i atmosfæren. 

Trenberth og medarbeidere har vurdert Lindzen 

og Choi sitt arbeid i detalj. De finner for det første 

at resultatene er meget følsomme for hvordan periodene 

velges ut. I noen tilfeller virker Lindzen og 

Choi sine valg ulogiske. Trenberths gruppe påviser 

videre en feil i beregningen av klimafølsomheten 

som fører til for lav verdi for klimafølsomheten. 

Hovedinnvendingen er imidlertid at det er mange 

energistrømmer ut av og inn i det studerte området 

som det ikke er tatt hensyn til. 

Trenberth og medarbeidere konkluderer med at 

regresjon av stråling mot havtemperatur i tropene 

ikke sier noe om klimafølsomheten. Som Peer 

Gynt sa: Hvor utgangspunktet er galest, blir titt 

resultatet originalest. 

Referanse: 

• R. S. Lindzen and Y. –S. Choi, 2009. On the determination 

of climate feedbacks from ERBE data. Geophys. Res. Lett., 

36, L16705, doi:10.1029/2009GL039628. 

• K. E. Trenberth, J. T. Fasullo, C. O’Dell, and T. Wong, 2010. 

Relationships between tropical sea surface temperature and 

top of atmosphere radiation. Geophys. Res. Lett. , 37, L0370 

2,doi:10.1029/2009GL042314. 

10 


– Norsk klimaforskning 

er underfinansiert 

Regjeringens utvalg vil tilføre klimaforskningen én milliard kroner årlig innen 2015. 

CHRIS TI AN BJØR NÆS 


CICERO senter for 


christian.bjornas@cicero.uio.no 

– Norsk klimaforskning er underfinansiert, og overføringene 

er preget av uforutsigbarhet og kortsiktighet. 

Den er fragmentert, lite koordinert og har dårlig 

gjennomslag hos beslutningstakere, sa utvalgsleder 

Siri Hatlen da hun la frem Klima 21 sin anbefaling 

for forskningsminister Tora Aasland i februar. 

Mest til samfunnsforskning 

For å bøte på manglene ved norsk klimaforskning vil 

Klima 21 – regjeringens strategiske forum for klimaforskning 

– tilføre én milliard kroner i friske midler 

til norsk klimaforskning, og halvparten av dette skal 

gå til samfunnsvitenskapelig klimaforskning. I 2010 

bevilget regjeringen nær 500 millioner til den delen 

av klimaforskningen som ikke dreier seg om karbonfangst 

eller utvikling av fornybare teknologier. Dette 

beløpet vil altså utvalget tredoble. 

Strategisk forum for klimaforskning ble opprettet 

som følge av klimaforliket og oppdraget var å 

foreslå hvordan regjeringen skulle prioritere forskningsinnsatsen. 

Hatlen trekker fram noen områder 

som Klima21 mener er spesielt viktige: 

• Redusere usikkerheten i klimascenariene 

• Forstå arktisk klima 

Tora Aasland Foto: Stig Weston 

• Helhetlig forskning på konsekvensene 

• Klimatilpasning for forvaltning og utvalgte næringer 

• Forstå og utvikle nasjonale og internasjonale rammebetingelser 

og virkemidler 

• Styrke teknologiforskningen og innovasjonsarbeidet 

Forskningsministeren kunne ikke garantere at regjeringen 

ville øke støtten med én milliard kroner. 

– Finansministeren har vært klar på at vi må spare. 

Jeg vil studere anbefalingene nøye og komme tilbake til 

hvordan regjeringen skal følge opp rapporten, sa Tora 

Aasland. 

Klimakur 2020 

Norge kan redusere klimagassutslippene med 22 millioner 

tonn, konkluderer etatsgruppen som har utredet tiltak og 

virkemidler for å nå målene i klimaforliket. 

Klimaforliket som ble inngått mellom den rødgrønne regjeringen og 

opposisjonspartiene med unntak av Fremskrittspartiet i 2008, slår fast 

at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 

2020. To tredjedeler av disse kuttene skal tas på hjemmebane. Det 

betyr at vi må redusere de utslippene som skjer i Norge med om lag 

17 millioner tonn. De resterende kuttene skal vi gjøre ved å finansiere 

utslippskutt i utlandet blant annet gjennom å kjøpe CO2-kvoter. 

Etatsgruppen har utredet en rekke tiltak og har blant annet vurdert 

potensialet for utslippsreduksjoner og de samfunnsøkonomiske 

kostnadene ved å gjennomføre tiltakene. Noen av tiltakene viser seg å 

være svært lønnsomme gratis, som for eksempel etterisolering av hus, 

installasjon av varmepumper og annen energieffektivisering. 


For en kostnad på under 1.500 kroner per spart tonn CO2 for det 

dyreste tiltaket, kan vi redusere utslippene med 12 millioner tonn, 

mens de aller dyreste tiltakene vil koste oss opp mot 3.500 kroner 

tonnet. 

Hvor dyrt det blir å nå målene i klimameldingen, avhenger av hvordan 

politikerne til slutt prioriterer. Dersom de velger å sette en lik pris på 

alle utslipp, vil de årlige kostnadene bli om lag fem milliarder kroner, 

men da regner utvalget med at en del industri vil måtte legge ned 

eller flagge ut som en konsekvens av økte produksjonskostnader. 

Velger politikerne derimot å beskytte norsk industri, blir det dyrere å 

gjennomføre utslippsreduksjonene – og den årlige kostnaden øker til 

ti milliarder kroner. 

Arbeidet til etatsgruppen er nå lagt fram for regjeringen, og vil være 

med på å danne grunnlaget for en stortingsmelding om klimapolitikk 

som er ventet i 2011. 


11

Temperaturendring 

fra ulike sektorer 

Industri, elektrisitetsproduksjon, transport og landbruk gir store globale utslipp av drivhusgasser, 

partikler og andre komponenter som påvirker klimaet. Men hvilken sektor gir den største 

klimapåvirkningen? 

MARIANNE 

TRONSTAD LUND 

doktorgradsstipendiat, CICERO 


m.t.lund@cicero.uio.no 

Ved å bruke Global Temperature Change Potential-konseptet, 

kan effekten på global temperatur 

av utslipp beregnes på en forenklet måte. En fersk 

studie fra en gruppe ved NASA beregnet endringen 

i strålingspådrivet – endringen i balansen mellom 

stråling inn til jorda og stråling ut – som følge 

av globale utslipp av en rekke gasser og partikler fra 

13 ulike økonomiske sektorer. Ved å bruke utslippstallene 

fra denne studien og konseptet Global 

Temperature Change Potential (GTP), beregnes 

effekten på global middeltemperatur fra de samme 

sektorene. 

Utslipp og temperatur 

GTP angir globalt midlet temperaturendring som 

funksjon av tid per kilo av et utslipp relativt til 

CO 2 

. Ved å multiplisere den absolutte verdien av 

GTP (AGTP) for hver utslippskomponent med 

respektive utslipp, kan man dermed beregne temperaturendringen 

som følge av dette utslippet over tid. 

Bruk av GTP innebærer et valg av tidshorisont for 

evaluering av klimapåvirkningen; om man er opptatt 

av den kortsiktige eller langsiktige endringen. 

På grunn av komponentenes ulike levetid kan dette 

ha stor betydning for total effekt og relative bidrag. 

Kraftproduksjon viktigst 

Figuren viser temperaturendringen i grader celsius 

per komponent og sektor 20 år etter at utslippet 

har funnet sted. Sektoren som på global skala 

bidrar mest til oppvarming, er elektrisitetsproduksjon 

med store utslipp av CO 2 

og metan. Deretter 

følger industri, husdyrhold og veitransport. Utslipp 

av organisk karbon og svoveldioksid gir en avkjølende 

effekt, men for alle sektorer unntatt skipsfart 

overgås denne avkjølingen av de oppvarmende 

komponentene. Hvis man i stedet ser på effekten 

etter 100 år, er temperaturendringen redusert for 

alle sektorene, og det er CO 2 

som dominerer på 

grunn av sin lange levetid. Effekten av de kortlivede 

komponentene er redusert etter så lang tid. Fortsatt 

gir elektrisitetsproduksjon det største bidraget til 

temperaturendringen, fulgt av industri og veitrafikk. 

Skipstrafikk går fra å gi netto avkjøling til å gi 

oppvarming på grunn av redusert effekt av sulfat 

og nitrogenoksid. Hvis man ønsker å begrense den 

langsiktige oppvarmingen, er det dermed viktig å 

legge vekt på reduksjoner i CO 2 

. 

Bruken av GTP-konseptet er en forenklet 

metode for beregning av temperaturendringer, 

noe som vanligvis gjøres med store klimamodeller. 

Sammenlikning med resultater fra kompliserte 

modeller viser at dette fungerer bra for drivhusgasser 

og partikler. Hvis klimapåvirkningen styres av ikkelineære 

kjemiske prosesser i atmosfæren, slik som 

for eksempel ozondannelse fra nitrogenoksid, kan 

overensstemmelsen bli dårligere. Dette er det viktig å 

være klar over ved bruk av slike forenklede metoder. 

Referanser: 

• Fuglestvedt and Shine m.fl. 2009. Transport impacts 

on the atmosphere and climate: Metrics. Atmospheric 

Environment, In Press, Corrected Proof, Available 

online 5 May 2009, ISSN 1352-2310, DOI: 10.1016/j. 

atmosenv.2009.04.044. 

• Unger m.fl. 2009. Attribution of climate forcing to economic 

sectors. PNAS (107), pp 3382-3387 

Globalt midlet temperaturendring i grader 

celsius per utslippskomponent og sektor 

fra høyest til lavest netto oppvarming. 

Endringen skyldes ett års globale utslipp, og 

er evaluert 20 år etter at utslippet fant sted. 

Kontinuerlige utslipp over tid vil gi en større 

temperaturpåvirkning. Indirekte effekter av 

partikler på skyer er ikke inkludert. Utslipp 

fra husholdninger skiller mellom bruk av fossile 

brensler (FF) og biobrensler (BF). 

12 


HOVEDKILDE. Elektrisitetsproduksjon 

gir det 

største bidraget til temperaturendringen, 

fulgt 

av industri og veitrafikk. 

Foto: EU-kommisjonen 


13

Hetebølger kan stenge 

kjernekraftverk 

Et varmere klima kan skape utfordringer for kjernekraftverkene i Europa. Men det går an å 

møte utfordringene før Europas kraftforsyning blir alvorlig truet. 

KRISTIN LINNERUD, 



kristin.linnerud@cicero.uio.no 

DIRK RÜBBELKE 



STEFAN VÖGELE 

forsker, Forschungszentrum 

Jülich 

FAKTA: Varme blir kraft 

Hetebølgene i 2003 og 2006 førte 

til at 17 kjernekraftverk i Tyskland, 

Frankrike, Spania, Romania, Slovakia 

og Tsjekkia måtte redusere produksjonen 

eller stenge helt. Årsakene var 

begrensninger i kjølesystemet, mangel 

på kjølevann fra elver og innsjøer eller 

at temperaturen på vann som ble ført 

tilbake til naturen overskred en maksimumsgrense. 

Varmt returvann 

I Frankrike, der mer enn 75 prosent av all 

kraftproduksjon kommer fra kjernekraft, 

var effekten av hetebølgene i 2003 og 

2006 spesielt stor. For å unngå leveringsknapphet 

og kraftig stigende strømpriser, 

lempet franske myndigheter på kravene 

til temperatur på returvannet ved seks 

kraftverk i 2003. Varmt returvann skader 

livet i vassdragene, og vi kan forvente 

motstand mot slike løsninger i framtiden. 

Mulig trussel 

Europeiske krafteksperter tror klimaendringer vil 

føre til flere nedstengninger av kjernekraftverk i 

Et kjernekraftverk er et termisk kraftverk der kraftverket konverterer varme til 

kraft. ved hjelp av en termodynamisk syklus. Denne består av en lukket syklus, 

der vann blir omgjort til damp ved hjelp av varmen fra en kjernereaktor. 

Dampen driver en turbin, og en generator produserer strøm. 

Når dampen forlater turbinen, blir den kjølt ned og returnert slik at vannet 

kan brukes på nytt. Nedkjøling kan skje i luftetårn eller ved at vann fra elver 

og innsjøer ledes gjennom kraftverket. Lav utetemperatur gir god nedkjøling 

og øker effektiviteten til kraftverket. Over 80 prosent av all kraftproduksjon 

internasjonalt foregår ved termiske kraftverk som i tillegg til kjernekraftverk 

omfatter de fleste kraftverk der gass, kull og biomasse brukes som brensel. 

Kilde: US Energy Information Administration, 2009 og World Nuclear Association, 

2008. 

De røde markeringene viser kjernekraftverk 

med problemer med kjølesystemene i 2003 og 

2006. Figur: IEF-STE 

framtiden, noe som vil utgjøre en trussel mot forsyningssikkerheten. 

Dette kom fram i en undersøkelse 

utført av det tyske energiforskningsinstituttet 

Zentrum für Europäische Wirtschaftsforschung 

sommeren 2009, på oppdrag fra CICERO. 200 

eksperter innen kraft og energi ble spurt, og hele 

74 prosent svarte at de mente antall nedstengninger 

av kjernekraftverk vil øke i framtiden som følge 

av klimaendringer. Halvparten av de spurte mente 

at slike nedstengninger representerer en mulig 

trussel mot forsyningssikkerheten i Europa. 

Hva kan gjøres? 

Trusselen som nedstengning av kraftverk utgjør 

mot forsyningssikkerheten, kan håndteres. Men 

det vil kreve tid, penger og strategisk styring. På 

den ene siden kan nedstengninger av kjernekraftverk 

unngås ved å velge bedre lokalisering av 

nye kjernekraftverk, bygge opp vannforsyningssystemer, 

investere i mer kjølekapasitet, eller ved 

å investere i andre kjøleteknologier. På den andre 

14 



siden kan man tilpasse seg nedstengninger 

ved å investere i økt produksjons- og 

nettkapasitet. 

Økt pumpekapasitet for kjølevann er 

ett eksempel på tiltak som kan sikre at 

kraftproduksjonen opprettholdes ved en 

høyere temperatur. Ved å gå over til kjøling 

med luftetårn i stedet for kjøling med 

vann hentet fra fra elver og innsjøer, kan 

kraftverkene bli mindre sårbare for tørke. 

Selv om beslutninger om slike tiltak 

normalt blir tatt av kraftverkene selv, 

kan myndighetene påvirke valgene 

gjennom politikkutforming, regulering 

eller ved direkte eierskap. For eksempel 

kan privatisering og liberalisering av 

kraftsektoren i Europa de siste tiårene ha 

resultert i svakere insentiver til å investere i 

produksjons- og nettkapasitet. I lys av klimaendringene 

må disse politikkområdene 

revurderes og justeres. 

Krever koordinert politikk 

I løpet av tre sommermåneder i 2003 

fikk 26 kjernekraftverk i seks europeiske 

land problemer med kjølesystemene sine. 

Dette tilsier at en politikk for å trygge 

forsyningssikkerheten i Europa, burde 

koordineres over landegrensene. EU har 

et politisk rammeverk for å håndtere slike 

trusler mot forsyningssikkerheten. I 2005 

lanserte de et program for å beskytte 

kritiske infrastrukturer: European 

Programme for Critical Infrastructure 

Protection (EPCIP). Blant de kritiske 

infrastrukturene som er nevnt i dette programmet, 

er tilgang på vann og energi. 

I følge EPCIP skal EU beskytte sine 

kritiske infrastrukturer sektor for sektor. 

Men siden klimaendringer vil påvirke både 

vannog energiinfrastrukturene samtidig, 

er det et behov for en koordinering av 

politikk på tvers av sektorer så vel som 

land. Dette er ikke minst viktig fordi 

energisektorens bruk av vann kan komme 

i konflikt både med andre sektorers behov 

for vann og med livsgrunnlaget i vassdragene. 

EUs politikk må avveie ulike interesser 

på dette området. Behovet for en koordinert 

vannog energipolitikk er tema for 

et pågående forskningsarbeid der forskere 

fra CICERO og tyske Forschungszentrum 

Jülich bidrar. Ved å se på hvordan endringer 

i klima påvirker behov for vann og 

tilgang på vann for kraftsektoren, vil vi gi 

råd for framtidig politikkutforming. 

Observasjoner og virkninger 

av havforsurning 

En ny studie viser havforsurning over store områder. 

En annen undersøkelse tyder på at havforsurning kan 

redusere biotilgjengeligheten av jern og derved minske 

havets evne til å ta opp CO 2 

. 

HANS MARTIN SEIP 

professor, CICERO Senter for klimaforskning 


Økningen av CO 2 

i atmosfæren bidrar til forsurning av øvre sjikt i havet. 

Dette er vist både ved beregninger og observasjoner, men hittil har det 

bare vært gjort observasjoner av nokså begrensede områder. Byrne og 

medarbeidere sammenliknet målinger foretatt i 1991 og 2006 langs en 

meridian i Stillehavet fra 22 til 56 grader nord. I de øvre 500 metrene var 

det en signifikant forsurning på opptil 0,06 pH-enheter. Dypere enn 800 

meter fant de ingen endring. Omtrent halvparten av forsurningen ble 

funnet å komme av økt CO 2 

-trykk i atmosfæren og dermed økt opptak. 

Virkningen av en slik forsurning på organismer har også vært studert 

og diskutert særlig knyttet til redusert karbonatkonsentrasjon. Et nytt 

arbeid av Shi og medarbeidere tyder på at forsurning også kan påvirke 

organismer ved at biotilgjengeligheten av jern reduseres. 

I store havområder begrenses algeveksten av mangel på jern. Alger tar 

opp CO 2 

, og det har vært mange studier av om hvorvidt gjødsling med 

jern vil være en brukbar teknikk for å øke CO 2 

-opptaket. Biotilgjengeligheten 

– og dermed opptaket av jern – avhenger av i hvilken form det 

foreligger. Løst jern kan binde til seg mange organiske forbindelser som 

finnes i sjøvann, noe som påvirker jernopptaket. Shi og medarbeidere har 

studert hvordan noen såkalte fytoplanktonarter tar opp jern i sjøvann 

ved ulik surhet og CO 2 

-trykk med og uten tilsetting av stoffer som bindes 

til jern. Deres konklusjon er at den pågående havforsuringen sannsynligvis 

vil ha en negativ virkning på algemengden i mange havområder på 

grunn av redusert tilgang på jern. 

Sunda kommenterer resultatene i en annen artikkel. Han understreker 

at sammenhengen mellom pH, jern, virkninger på organismer og CO 2 

- 

opptak er komplisert. Dette kommer blant annet av at jernkjemien er 

komplisert. Jerntilgang kan videre ha betydning for nitrogenfikseringen, 

noe som også kan påvirke organismenes vekst. Sunda skriver at arbeidet 

til Shi og medarbeidere gjør det klart at jern kan spille en betydelig rolle 

i vurderingen av endringer i produktiviteten i havet, noe som igjen har 

innvirkning på fremtidige CO 2 

-konsentrasjoner og dermed på klimaet. 

Referanse 

• R. H. Byrne, S. Mecking, Ri. A. Feely, and X. Liu, 2010. Direct observations of basinwide 

acidification of the North Pacific Ocean. Geophysical Research Letters, VOL. 37, 

L02601, doi:10.1029/2009GL040999. 

• Seip, 2009a. Havgjødsling med jern som klimatiltak. 

• Seip, 2009b. CO 2 

-utslipp gjør havet surere. Klima 3-2009 

• D. Shi, Y. Xu, B. M. Hopkinson and F. M. M. Morel, 210. Effect of Ocean Acidification 

on Iron Availability to Marine Phytoplankton. Science 237, 676-679. 

• W. G. Sunda, 2010. Iron and the Carbon Pump. Science 237, 654 – 655. 

15


Forskarar åtvarar om at klimaendringar skjer, at dei er menneskeskapte, at dei kan vere 

svært farlege og at det hastar med å avgrense dei. Men vi har ikkje endra åtferda vår 

nemneverdig. Kvifor ikkje? 

SILJE PILEBERG 

informasjonsrådgjevar, CICERO 



I vinter arrangerte Norsk klimanettverk eit seminar 

der dei stilte spørsmål ved kvifor det blir gjort 

så lite for å motverke klimaendringane. Professor 

i biologi, Dag Olav Hessen, kalla situasjonen vi 

kanskje går i møte for «terra inkognito»: Jorda 

kan bli varmare enn ho har vore på 50 millionar år. 

– Men trass i at vi har innsikt i kva vi burde 

gjere, gjer vi det ikkje. Som evolusjonsbiolog finn 

eg dette interessant. Vi er evolusjonært innstilte på 

å jakte kortsiktige gevinstar. Eg trur at mennesket 

er godt, men vi har den fabelaktige evna til å fornekte, 

sa Hessen. 

Liker status quo 

Ifølgje Per Espen Stoknes, psykolog og førstelektor 

ved Handelshøgskolen BI, heng menneska sin 

evne til å fornekte saman med at vi gjerne har eit 

normalt positivt syn på systemet vi er ein del av. 

– Når vi lærer at vi må endre åtferda vår, opplever 

vi at det er vanskeleg å endre seg. Vi held jo 

fram med å leve i det same systemet og opplever til 

dømes at vi treng bil for å køyre barna til barnehagen, 

og vi treng å fly for å få ein ordentleg ferie eller 

gjere jobben vår effektivt, seier Stoknes. 

Endrar haldningar, ikkje åtferd 

Ønsket om å halde fram med å handle slik vi 

gjorde før, samtidig som vi veit at vi ikkje burde, 

skaper eit ubehag for psyken, såkalla kognitiv dissonans. 

Denne kan vi møte ved at vi i staden for å 

endre åtferda heller vel å endre haldningane våre, 

slik at dei blir i tråd med åtferda. 

Stoknes bruker eit eksempel frå røyking: Vi får 

vite at røyking er skadeleg, men ønskjer å halde 

fram. Korleis kan vi forklare dette for oss sjølve? 

Kanskje slik ved til dømes å tenkje «Eg røykjer da 

ikkje så mykje. Det finst berre svake bevis for 

at røyking forårsakar kreft. Eg trenar så mykje at 

eg held meg frisk nok. Det finst ingen bevis for at 

røyk forårsakar kreft.» 

– Tilsvarande kan ein finne på mange forklaringar 

for å endre haldningane slik at dei blir i tråd 

med handlingar som vi veit skadar klimaet, seier 

psykologen. 

I tillegg har klimautfordringa fleire sider ved seg 

som gjer det til ei psykologisk utfordring: 

– Konsekvensane av klimaendringane er gjerne 

langt borte både i tid og rom. Dei er abstrakte, 

vanskelege å visualisere, og vi manglar ein klar, 

personifisert fiende som er vond og trugar med å 

angripe oss – slik som ein Saddam Hussein eller 

bin Laden. 

Meir enn informasjon 

Det er altså mange utfordringar knytt til å endre 

levesettet i ei meir miljøvennleg retning. Korleis 

kan ein gå desse utfordringane i møte? 

Stoknes meiner at styresmaktene har ein 

tendens til å tenkje at informasjonstiltak kan skape 

åtferdsendring. 

– Ein reknar med at informasjonskampanjar, 

brosjyrar og avisoppslag kan få folk til å ta til fornuft. 

Dette er ei arv frå opplysingstida og fokuserer 

på moderne rasjonalitet. Men det stemmer ikkje 

med den sosialpsykologiske forskinga som viser 

at åtferda vår i større grad blir påverka av andre: 

Handlingane til folk vi ser opp til, vil ha ein langt 

større effekt på handlingane våre enn informasjonskampanjar. 

Marknadsførarar veit mykje om 

dette. Dei har studert korleis motar spreier seg. 

Gode rollemodellar kan altså vere eit skritt i 

riktig retning, ifølgje Stoknes. 

Ein annan måte å nå fram på, er å personleggjere 

bodskapen: 

– Viss du elskar å fiske, vil det gå innpå deg dersom 

du høyrer at fiskebestanden vil bli endra som 

følgje av klimaendringar, seier Stoknes. 

– I tillegg bør både forskarar og politikarar, i 

16 


STATUS QUO. Vi har innsikt 

i kva vi burde gjere, 

men opplever likevel til 

dømes at vi treng bil for 

å køyre barna til barnehagen. 

Foto: Colourbox 

tillegg til å informere om fakta, fortelje kvifor dei 

står og snakkar om dette. Dei bør integrere sin 

eigen person i bodskapen. 

– Dette går på tvers av det mange forskarar ser 

på som si samfunnsoppgåve? 

– Ja, det utfordrar gamle oppfatningar om 

objektivitet. Ein må våge å bevege seg over i det 

meir narrative; ein må våge å forklare kvifor dette 

handlar om verdiar. Det vil vere heilt naudsynt 

dersom vi skal kome vidare, meiner Stoknes. 

Utvida sjølvkjensle 

Stoknes peikar også på at det vil vere naudsynt å 

bryte opp med ein såkalla fornektingskultur. Alle 

kulturar har felles fornektingar, der ein kollektivt 

forsvarer vanlege handlingar. Døme frå vår kultur 

i tidlegare tider kan vere slaveri; i dag kan det 

vere slakteri: Vi har eit industrielt landbruk der vi 

slaktar dyr som både har intellekt og kjensler, men 

«slik må det vere», tenkjer vi. 

– Det som er interessant, er at det faktisk finst 

nokon som bryr seg om slavane. Og det finst folk 

som faktisk bryr seg om at USA bombar landsbyar 

i Irak, eller at dyr blir slakta – og dei vel å gå i 

bresjen og gjere noko med det, seier Per Espen 

Stoknes. 

– Ifølgje forskinga ser det ut til at det desse 

menneska har til felles, er at dei inkluderer andre 

i den dei er. Dei har ei utvida eller inkluderande 

sjølvkjensle. Dersom ein til dømes opplever at den 

norske naturen er ein viktig del av den ein sjølv er, 

kan ein oppleve at ein ikkje kan leve med at den 

blir øydelagt. 

Sagt om klima 

og åtferdsendring: 

Nina Witoszek, kulturhistorikar: 

«Kvinnetidsskrifta er fulle av forteljingar om overveldande 

rikdom, makt, kjærleik og påverknad. 

Desse tidsskrifta er blant klimaet sine hovudfiendar. 

Vi treng ein ny type historier dersom vi skal få 

handling». 

Karen O'Brien, sosialantropolog: 

«Verdiar endrast først i ei krise, når eksisterande 

oppfatningar ikkje verkar lenger» 

Per Espen Stoknes, psykolog: 

«Vi har eit ønskje om å vere uvitande om djupe 

problem ved vårt levesett» 

Siri Kalvig, meteorolog: 

«Eg trur at vanar ofte skapar haldningar. Sjølv vaks 

eg opp med ein far som tvang meg til å velje kva 

pålegg eg ville ha på skiva før eg opna kjøleskapet. 

Eg trur dette har påverka dei haldningane eg har 

i dag» 

Dag Olav Hessen, professor i biologi: 

«Eg trur at mennesket er godt, men vi har den 

fabelaktige evna til å fornekte. Det må ein form for 

krisemaksimering til, eller ei endra oppfatning av 

røynda, dersom vi skal handle» 


17

Miljøpsykologi kan løse 

mange miljøproblemer 

KRONIKK 

SVEIN ÅGE KJØS JOHNSEN 

psykolog og forskningsassistent ved NTNU Samfunnsforskning AS 

Klimaendringer, ødeleggelse av økosystemer og bærekraftig 

utvikling er viktige utfordringer som må håndteres av 

menneskeheten. Utvikling av ny teknologi er viktig, men 

hva gjør vi om teknologene ikke klarer å innfri? Eller om tiltakene 

kommer for sent? Forbruket av energi og materialer 

øker, i alle fall globalt sett. En viktig målsetning kan være å 

bremse denne utviklingen. For å gjøre dette, må vi vite mer 

Det moralske presset kan 

bli så massivt at vi bare ikke 

gidder lenger 

om hva som opprettholder atferden. Det er grunn til å tro at 

menneskets psykologi er en del av problemet, men her ligger 

kanskje også noe av løsningen. 

Det handler kanskje om holdninger 

Politikere og samfunnskommentatorer maner ofte til holdningsendringer 

for at folk skal leve mer miljøvennlig. Men 

studier viser at folk flest allerede er opptatt av miljøvern. 

Problemet er bare at det er et gap mellom holdninger og 

atferd. Selv om holdninger er relatert til atferd, så er ikke 

relasjonen særlig sterk. For noen typer miljøvernatferd er 

sammenhengen sterkere enn for andre, men ting kan tyde på 

at den objektivt sett viktigere atferden er svakere relatert til 

holdninger enn den mindre viktige atferden. 

Det kan virke paradoksalt at de handlingene som er viktigst 

for miljøet, ikke er avhengige av engasjement for miljøet. 

En forklaring kan være at vi vet for mye om hva andre 

gjør for miljøet. Sosial sammenlikning kan her fungere som 

et hinder. Selv om vi vet at de fleste synes man burde gjøre 

mer, så har vi kanskje en oppfatning av at mange i praksis 

ikke gjør så mye. Oppfatningen vi har om hvor mye andre 

gjør behøver ikke være riktig. 

Det er gjerne to teorier som benyttes innenfor miljøpsykologi, 

for å forklare miljøvernatferd. Den ene er «teorien 

om planlagt atferd», hvor fokuset er på rasjonelle kost-nytte 

vurderinger av en atferd. Den andre er «normaktiveringsteorien» 

som sier at personlige normer har en direkte virkning 

på atferd. Disse to teoriene står tilsynelatende i motsetning 

til hverandre; den ene har fokus på såkalt pro-sosialitet, 

mens den andre fokuserer på mer selviske hensyn. Det vi vet 

er at miljøvernatferd ofte er motivert av begge deler, både 

altruistiske og egoistiske hensyn. 

Atferdsendring? 

Ja vel, det finnes noen teorier, hva så? Kan man så bruke 

disse teoriene til å endre folks atferd mot det mer miljøvennlige 

eller bærekraftige? De gir oss i hvert fall mulige innfallsvinkler 

for atferdsendring. Teorien om planlagt atferd sier 

at holdninger er et av elementene som må være på plass for 

at folk skal utføre en atferd. I tillegg er det en normativ del, 

og en del som handler om opplevd kontroll. Her kan man 

gjøre studier i forkant og identifisere hva som er det kritiske 

elementet for å få folk til å begynne med en atferd, og så 

rette innsatsen mot dette. Eksempelvis kan kompostering 

handle mer om opplevd kontroll enn om holdninger. Derfor 

vil ikke holdningskampanjer nytte, men derimot kan tiltak 

som har som mål å øke folks tiltro til egen evne til å kompostere, 

ha god effekt. Basert på normaktiveringsteorien kan det 

være hensiktsmessig å gjøre folk oppmerksomme på hvilke 

normer som er relevante i en gitt situasjon. 

Forskningen har kommet frem til flere barrierer som 

bremser oss på veien mot å bli mer miljøvennlige. Det er 

ikke plass her til å gå i dybden på dette, men noen faktorer 

bør nevnes: Vi mennesker har mange motstridende mål og 

motivasjoner. Disse kan være mer eller mindre aktive på et 

gitt tidspunkt, og det betyr at vi kanskje ikke har tid, mulig- 

18 


het, eller ganske enkelt ikke er oppmerksomme 

nok til å utføre de handlingene vi, ut i fra våre 

holdninger, egentlig skulle ønske å gjøre. Noen har 

liten tiltro til egen evne til å få til noe, eller liten 

tiltro til samfunnet eller menneskehetens evne. 

Dette kan være et relativt stort hinder for endring 

av atferd. Det moralske presset kan bli så massivt 

at vi bare ikke gidder lenger, eller vi kan oppleve 

det som kalles reaktans, at vi i stedet styrker det 

motsatte syn enn det som blir forsøkt presset på 

oss. Mangel på identifikasjon med lokalsamfunnet 

er også et problem, særlig når vi flytter mye. 

Vi er kanskje interessert i å bevare miljøet der 

vi kommer fra, men «her vi bor nå» er mindre 

viktig å bevare fordi vi ikke oppfatter det som 

vårt. Dersom vi kan identifisere hvilke hindringer 

som stenger for hvilken type atferd, og dersom vi 

utvikler tiltak for å håndtere disse, er vi kommet et 

stykke på vei. 

Innenfor miljøpsykologien har man forsket på 

hvilke typer intervensjoner – eller tiltak – som 

skal til for å endre menneskers atferd i en mer miljøvennlig 

retning. Man fokuserer da på spesifikk 

atferd, og måler effekt av intervensjonen. Studier 

har vist at man kan oppnå mye ved å få folk til 

å endre sin oppfatning av en situasjon. Et godt 

eksempel er offentlige toaletter hvor det allerede er 

kastet tørkepapir på gulvet. Da er det fritt fram for 

oss også, men dersom det er helt rent, skal det mye 

til for folk å kaste det første papiret på gulvet. En 


beviselig effektiv intervensjon handler om sosiale 

normer. Mer spesifikt å gi folk tilbakemelding om 

sosiale normer, både hva andre gjør og hva andre 

mener man burde gjøre. Denne typen intervensjon 

er blitt testet både i forhold til resirkulering og 

energibesparing med god effekt. Selv om man er 

alene i et hotellrom, ser sosiale normer ut til å være 

mulig å aktivere. Trykte beskjeder som gjør folk 

oppmerksomme på at en sosial norm er relevant i 

en gitt situasjon, er funnet å være en effektiv intervensjon. 

I en studie viste dette virkemiddelet seg å 

være svært effektivt for å få hotellgjester til å bruke 

det samme dusjhåndkleet flere ganger i stedet for å 

be om nytt. En handling som kan ha stor innvirkning 

når man summerer den opp over antall rom, 

gjester og overnattingsdøgn. 

Å gi folk kontroll over atferden sin ved å gjøre 

den målbar og kvantifisere den, er et gammelt triks. 

Tilbakemelding om faktisk energiforbruk har vist 

seg å være svært effektivt for å redusere strømbruk i 

husholdninger, mer så enn informasjonskampanjer 

eller diverse insentiver. Nyere forskning demonstrerer 

også god effekt ved i tillegg å inkludere 

tilbakemelding om andres atferd. Miljøpsykologisk 

forskning har foreløpig fått lite oppmerksomhet 

i Norge, men fagfeltet kan sannsynligvis levere 

relevante bidrag til løsninger på miljøproblemene. 

Fortsatt virker imidlertid hovedsynet å være at 

teknologien skal redde oss. Skal vi da sette oss på 

gjerdet og vente? 

PÅVIRKES. Trykte 

beskjeder som forteller 

hva andre hotellgjester 

har gjort, påvirker oss til 

å henge håndkledet opp 

igjen for å spare miljøet. 


19

Den ukjente klimakrisen 

DEBATT 

På grunn av de globale klimaendringene 

øker gapet mellom 

forsikrede og uforsikrede verdier. 

På grunn av klimaendringene øker gapet mellom verdens 

forsikrede og uforsikrede verdier kraftig. Hvis utviklingen 

fortsetter, kan vi i verste fall drives inn i en ny alvorlig 

økonomisk krise, skriver konserndirektør i TrygVesta Forsikring, 

Kjerstin Fyllingen. 

Orkanen Katrina som rammet New Orleans i august 

2005, var den dødeligste og dyreste stormen som noensinne 

har truffet USA. I etterkant av katastrofen utbetalte forsikringsselskapene 

rundt 11 milliarder dollar bare for å dekke 

skader forårsaket av den sterke vinden. Resten av skadeomfanget 

er dekket via myndighetene eller er å forstå som tapt. 

Prisen på forsikringer firedoblet seg raskt. 

Dette illustrerer en svært alvorlig trend: På grunn av 

de globale klimaendringene øker gapet mellom forsikrede 

og uforsikrede verdier. Denne utviklingen kan i verste fall 

bidra til å drive verden inn i en ny økonomisk krise. Det 

internasjonale bransjefelleskapet The Geneva Association 

har beregnet at økningene i værrelaterte skader vil være 

opptil 50 prosent fram mot 2020. Når utbetalingen i dag 

er på rundt 4.200 milliarder kroner årlig, sier det noe om 

det økonomiske omfanget. Det er begrenset hvor høy pris 

vi kan forvente at kundene klarer å betale for å dekke de 

nye værrelaterte katastrofene, og det er begrenset hvor stor 

risiko et selskap kan ta før muligheten for å gå konkurs blir 

overhengende. 

Resultatet er altså at store verdier i realiteten ikke blir 

forsikret. Et eksempel: I Florida har man etter de siste 

orkansesongene ikke klart å prise forsikringene i forhold 

til den reelle faren for skader. Det betyr at selskapene ikke 

har nok penger i bakhånd til å dekke eventuelle katastrofer, 

slik at delstatene har måttet rykke inn og garantere for hva 

som enn måtte komme. Situasjonen er dermed slik at folk 

flest i den ellers solrike staten sitter med en illusjon om å 

være trygge. Faktum er imidlertid at forsikringsselskaper 

og hele delstater risikerer å gå konkurs hvis det skulle gå 

virkelig galt. Dette er ren gambling med uante økonomiske 

konsekvenser. 

Her i Norge har vi et risikoreduserende system i Naturskadepoolen 

og Statens naturskadefond, som gjør oss 

mindre sårbare for denne typen store skadetilfeller. Men 

det endrer ikke det faktum at vi globalt står overfor en stor 

utfordring som kan forstyrre balansen i det økonomiske 

systemet. Derfor må vi jobbe mye hardere for å redusere 

sårbarheten for klimarelaterte skader. Verken vi eller samfunnet 

har noe å tjene på at forsikring ikke fungerer som 

mekanisme. Derfor er forsikringsbransjen opptatt av å bidra 

til løsninger. 

Flere initiativ har blitt startet de siste årene for å samle 

kreftene i bransjen – blant annet Climate Wise, som 

drives av fagmiljøet ved University of Cambridge og hvor 

TrygVesta også er aktivt medlem. Flere forsikringsselskaper 

jobber med kreative løsninger for å redusere effekten av 

klimaendringene. Munich Re Group lanserte nylig en 

innovativ forsikringsløsning for prosjekter som jobber med 

fornybar energi i utviklingsland. Zürich har etablert et eget 

tilbud om mikroforsikring, hvor familier som er avhengige 

av en fiskebåt eller en liten butikk for å overleve, har mulighet 

til å kjøpe seg sikkerhet. 

For oss som jobber med risiko til daglig, er det åpenbart 

at vi i løpet av de neste ti årene må gjøre store tilpasninger 

for å sikre at vi fortsatt kan ha en velfungerende og stabil 

økonomi - som inkluderer muligheten for å kjøpe forsikring 

til en risikoriktig og fornuftig pris. 

20 


Alternativer til FN-sporet? 

TORA SKODVIN 

Forsker, CICERO Senter for klimaforskning (xxxxxxx@cicero.uio.no) 

Etter Klimakonvensjonens partsmøte i København har selv de 

sterkeste i troen begynt å tvile på FNs egnethet som arena for 

klimaforhandlingene. Men hvilke alternativer finnes? 

Utfallet av København-møtet har ledet både observatører 

og deltakere til å stille spørsmål om hvor egnet FN egentlig er 

som arena for klimaforhandlingene. Marc Levy ved Columbiauniversitetet 

i New York uttalte for eksempel at det viktigste 

resultatet av København-møtet var at man nå omsider går bort 

fra den «hyper-multilateralismen» som klimaforhandlingene 

har vært kjennetegnet av. Mange ekspertobservatører har 

kommet med lignende uttalelser. Selv Maltas Michael Zammit 

Cutajar som har lang fartstid i sentrale posisjoner i forhandlingsprosessen, 

har gitt uttrykk for hvor vanskelig det er å 

bevare troen på den prosessen han har lagt ned så mye arbeid i. 

I FN fattes beslutninger ved konsensus. Konsensusprinsippet 

innebærer at den minst ambisiøse aktøren setter grensen 

for hva som kan oppnås. Klimaforhandlinger i FN-regi betyr 

det at forhandlingspartnere i prinsippet deltar på lik linje. 

Alle de 192 har rett til å få sagt sitt, og da tar det nødvendigvis 

tid før forhandlingene kommer til poenget. Når 100 av disse 

landene til sammen står for mindre enn 3 prosent av de 

globale utslippene, er det legitimt å spørre om alle de 192 FNmedlemmene 

virkelig trenger å være med. 

Begrensninger på deltakelse er langt ifra noe ukjent virkemiddel 

i internasjonale forhandlinger. FNs sikkerhetsråd 

er kanskje det beste eksempelet på at en også innenfor FNsystemet 

erkjenner behovet for mer eksklusive arenaer. 

Det er mange potensielle arenaer for eksklusive klimaforhandlinger. 

Den viktigste er kanskje G20 – sammenslutningen 

av de landene i verden som har sterkest økonomi. Medlemslandene 

i G20 representerer økonomiske stormakter, men 

G20-landene representerer også to tredjedeler av verdens 

befolkning, alle kontinenter og omfatter både industriland og 

utviklingsland. Et annet potensielt forum er det såkalte Major 

Economies Forum, som opprinnelig ble initiert av USAs 

tidligere president George W. Bush. Dette er et mer uformelt 

organ enn G20, og det er utelukkende sammensatt på grunnlag 

av økonomisk styrke. I forkant av København-møtet var 

det også mange som snakket om et «G2», det vil si Kina og 

USA, som til sammen står for rundt 40 prosent av verdens 

utslipp. I løpet av fjoråret var det nær bilateral kontakt mellom 

Kina og USA, men dette hadde tilsynelatende ingen innvirkning 

på forhandlingsklimaet mellom de to i København. 

Det er flere kriterier som kan legges til grunn for at 

forhandlinger med begrenset deltakelse skal kunne anses 

FNs sikkerhetsråd er kanskje det 

beste eksempelet på at en også 

innenfor FNsystemet erkjenner behovet 

for mer eksklusive arenaer. 

som vellykket. Ett mulig kriterium er at problemet faktisk 

løses. I klimasammenheng vil det bety at forhandlingene må 

omfatte land som har så store utslipp at de har makt til å løse 

klimaproblemet. Medlemslandene i G20 står for mer enn 80 

prosent av globale utslipp av klimagasser. Hvis G20 skulle 

klare å komme fram til enighet om en reduksjonsstrategi, ville 

mye vært oppnådd. 

Et annet kriterium som ofte tillegges vekt, er at løsninger 

oppnådd i eksklusive forhandlinger, må være akseptable for 

ekskluderte, men berørte parter. Hvis deltakelse i klimaforhandlingene 

begrenses til de største utslippslandene, vil ofre 

for klimaendringer, som lavtliggende øystater og de fattigste 

utviklingslandene, miste sin stemme i prosessen. Det kan 

innebære et legitimitetsproblem. 

Kina har gitt klart uttrykk for at klimaforhandlingene 

hører hjemme i FN. Man bør likevel bestrebe seg på å ta i 

bruk arenaer med begrenset deltakelse som et supplement til 

FN-prosessen. Men det viktigste hinderet for en mer ambisiøs 

internasjonal klimaavtale er intens konflikt og liten tillit mellom 

de største utslippsaktørene. Det er derfor ikke opplagt at 

fremdriften i forhandlingene vil bli vesentlig bedre dersom de 

flyttes til en arena med færre deltakere. 

AKTUELL KOMMENTAR 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 





21

Tiden og veien 

TEMPO 

Det finnes mange tiltak og virkemidler som skal styre oss over på miljøvennlige transportalternativer. 

Alle tiltak er imidlertid ikke like effektive. Ved å kartlegge våre transportvaner 

skal TEMPO finne ut hva som må til for at vi skal reise miljøvennlig. 

EI LIF UR SIN REED 




I dag står transportsektoren for omtrent en fjerdedel 

av Norges totale CO 2 

-utslipp. Norge har et mål 

om å redusere CO 2 

-utslippene fra transport med 

2,5 til 4 millioner tonn per år. I dette arbeidet spiller 

politiske tiltak og virkemidler en sentral rolle. 

Uten store og dyptgripende tiltak vil transportsektorens 

påvirkning på klimaet bli stadig større 

utover i dette århundret, men kunnskapen om 

hvilke tiltak som faktisk virker, er mangelfull. 

– Hva skal for eksempel til for å få folk til å 

bytte fra bil til kollektivtrafikk? Hva skal til for å 

få folk til å velge miljøvennlige alternativer, spør 

forskningsleder ved transportøkonomisk institutt 

Anne Madslien. 

Madslien leder et arbeid der forskerne skal 

benytte transportmodeller for å studere hvordan 

ulike klimapolitiske tiltak og virkemidler påvirker 

befolkningens reiseatferd. Delprosjektet skal gi 

økt kunnskap om hvordan valgene våre påvirkes 

av virkemidler som for eksempel drivstoffavgifter, 

bompenger, parkeringsrestriksjoner, infrastruktur, 

forbedret kollektivtilbud og lavere kollektivsatser. 

Transportmodeller 

For å beregne effekten av tiltak og virkemidler, brukes 

store mengder data om hvilke transportmidler 

som er tilgjengelige på gitte strekninger, hvor lang 

tid alternativene tar, hvor mye de koster, hvem som 

bruker hvilke transportmidler og hvorfor. Ut fra 

dette materialet kan det beregnes hvilke endringer 

i for eksempel tid eller pris som er avgjørende for at 

reisevaner endres. 

– Første delen av arbeidet vårt består i å forbedre 

modellene slik at de best mulig kan gi svar på 

hvordan tiltak påvirker atferd, sier Madslien. 

Man har to transportmodeller for å beregne 

persontrafikken på landsbasis, en nasjonal modell, 

NTM5, som inneholder lange turer over ti mil, og 

en regionalmodell, RTM, som inneholder turer 

under ti mil. Den regionale modellen består av fem 

regioner; Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. Denne inndelingen 

gir en del problemer når en skal analysere 

reiser i skjæringspunktet mellom modellene. Derfor 

vil forskerne i TEMPO jobbe med metoder for 

å integrere den nasjonale og de regionale modellene 

bedre, for at analysen skal bli mer presis. 

Kostbart 

– Transportsektoren står for store utslipp av klimagasser, 

og det er viktig å kutte i disse utslippene. 

Men det finnes ingen enkle løsninger, og tiltak viser 

seg ofte å være enten dyre eller upopulære. Derfor 

er like viktig å vite hva som er mulig å gjennomføre. 

Når vi sitter i kø på motorveien, eller står på 

perrongen og fryser og venter på et forsinket tog, 

framstår ofte løsninger på transportproblemene 

veldig åpenbare. Bredere veier, dyrere bensin, flere 

avganger, dobbeltspor og så videre. Felles for slike 

tiltak er imidlertid at de koster forferdelig mye penger, 

enten for samfunnet eller for privatpersoner. 

For eksempel koster det flere milliarder kroner å 

bygge selv korte strekk med motorvei eller dobbeltsporet 

jernbanet i urbane strøk. I mindre bebodde 

strøk kan det riktignok koste mindre å anlegge 

infrastruktur, men her vil også brukerne være færre, 

noe som øker kostnaden per bruker. Derfor er 

det hensiktsmessig å få mest mulig kunnskap om 

hvilke tiltak som virker, og ikke minst hvor de bør 

gjennomføres for å oppnå ønsket effekt. Slik kan 

samfunnet unngå å bruke mye energi og penger på 

noe som viser seg å være både dyrt og upopulært, og 

som ikke endrer våre transportvaner. 

– Tiltak i transportsektoren er relativt kostbare. 

Utbygging av infrastruktur til kollektivtransport 

er for eksempel kostbart for myndighetene, mens 

høyere bensinpriser er kostbart for privatpersoner. 

Med store utgifter på spill, er det viktig å vite mest 

mulig om hva som virker før tiltakene settes i gang, 

sier Madslien. 

Innenfor TEMPO-prosjektets delprosjekt som 

ser på hvordan ulike klimapolitiske tiltak og virkemidler 

påvirker befolkningens reiseatferd, skal også 

den såkalte bilgenerasjonsmodellen videreutvikles. 

Modellen beskriver bilkjøpernes atferd det enkelte 

22 


år og følger hver generasjon av biler gjennom 

livsløpet, fram til vraking. Dermed får en fram, 

ikke bare hvordan avgiftssystemet påvirker strømmene 

av nye biler inn i bestanden, men også hvordan 

beholdningen av biler hvert år framover i tid 

vil være sammensatt. Ved å kople på informasjon 

om de enkelte bilmodellenes egenskaper, f eks drivstofforbruk, 

CO 2 

-utslipp eller ulykkesrisiko, vil en 

også kunne holde regnskap med utviklingen i disse 

faktorene og analysere hvordan de vil påvirkes av 

avgiftsendringer. 

– Vi vil bruke denne modellen til å studere om 

avgifter påvirker hvilke biler som blir solgt, for 

eksempel om forbrukeren styres mot biler med 

mindre CO2-utslipp, sier Madslien. 


TEMPO er delt inn seks såkalte arbeidspakker. 

Disse delprosjektene gjennomføres av forskere fra 

CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk 

institutt. Forskerne skal fra forskjellige 

utgangspunkt framskaffe informasjon om hvordan 

vi kan skape et mer miljøvennlig transportsystem. 








TRANSPORT. Hva skal til 

for at vi endrer transportvanene 

våre? TEMPO skal 

finne ut mer om hvordan 

hva som får oss til å velge 

de klimavennlige alternativene. 

(Foto: Eilif Ursin Reed) 

23

Helhetlig, karbonnøytralt 

og gjennomførbart 

RENERGI 

I Trondheim sitter forskere og arkitekter og kommunens kvinner og menn sammen 

rundt bordet for å etablere et eksempel til etterfølgelse: Et karbonnøytralt lokalsamfunn. 

JORUNN GRAN 



jorunn.gran@cicero.uio.no 

Visjoner om et karbonnøytralt boområde kan i 

løpet av de neste årene bli virkelighet på Brøset i 

Trondheim. 

Tre år unna 

Forskere, planleggere og politikere har både vilje til 

og ambisjoner om å realisere tanken om et boområde 

der utgangspunktet er lavt energiforbruk, 

bruk av fornybar energi og et bærekraftig bomiljø. 

– Etter planen skal reguleringsplanen vedtas i løpet 

av 2011. Det betyr byggestart tidligst i løpet av 

2012, men mest sannsynlig vil byggingen starte i 

2013 eller 2014, sier professor Eli Støa ved Institutt 

for byggekunst, prosjektering og forvaltning ved 

Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU. 

Forskere på kommunemøter og 

vice versa 

Beslutningstakeres tidshorisont avgrenses som 

regel av maktstrukturene. Men forskere i prosjektet 

«Towards carbon neutral settlements. Processes, 

concept development and implementation» som 

Eli Støa leder, samarbeider tett med byplankontoret 

i Trondheim kommune. 

– Det betyr konkret at forskere fra prosjektet 

deltar i prosjektmøter og workshops, samt i 

formidlings- og brukermedvirkningstiltak rettet 

mot publikum. Forskere holder innlegg og 

foredrag for grupperinger av politikere, og leder 

for forskningsprosjektet deltar som observatør i 

prosjektets styringsgruppe. Denne gruppen består 

for øvrig av planleggere, representanter for grunneierne 

og Husbanken. Samtidig deltar lederen for 

prosjektgruppen på byplankontoret på møter i forskergruppen, 

og forskergrupper leverer utredninger 

og analyser som bidrar til å konkretisere målene for 

utviklingen på Brøset. Vi gir også tilbakemeldinger 

og innspill til planprogram og andre dokumenter 

som byplankontoret utarbeider, sier Eli Støa. 

Forankret i politisk plattform 

Ideen om å utvikle et klimanøytralt boligområde i 

Trondheim kom fra forskere ved NTNU og SIN- 

TEF allerede før Brøset-området kom opp som et 

aktuelt tomteområde 

– Forskergruppen hadde møter med både politikere 

og forvaltningen i kommunen for å få ideen 

forankret der. De bidro til at dette ble nevnt som 

et mål i den såkalte Lian-erklæringen som er den 

politiske plattformen til det rødgrønne flertallet fra 

kommunevalget i 2007. 

Mer enn bolig 

Etablering av karbonnøytrale boliger handler om 

mer enn å spare penger og energi. Et bærekraftig 

boområde må i tillegg til å gi folk tak over hodet, 

også ta i betraktning beboernes muligheter for å 

jobbe, gjøre innkjøp, gå på skole og finne meningsfulle 

fritidsaktiviteter. 

– Vi argumenterer for at det er viktig å legge 

til rette for andre funksjoner enn bare boliger 

på Brøset. Ikke minst av hensyn til ønsket om å 

redusere hverdagstransporten og for å skape et 

sosialt bærekraftig bomiljø. Trondheim kommune 

er også opptatt av at området skal ha skole, barnehage 

og lokale servicetilbud. Og vi arbeider med 

å se på hvordan ulike byformprinsipper påvirker 

transportmønster og transportmåter. I tillegg er det 

aktuelt å se på hvordan for eksempel parkeringsnormer 

kan brukes som virkemiddel for å redusere 

bilbruk. 

På tvers av fagområder 

Forskere jobber tverrfaglig med det karbonnøytrale 

boområdet på Brøset. 

– For eksempel jobber en stipendiat på arkitekturfakultetet 

med utvikling av boformer sammen 

med samfunnsvitere som undersøker sosiokulturelle 

forutsetninger. Vi arbeider med problemstillinger 

som ligger på tvers av planlegging, 

arkitektur, teknologi og sosiologi. Forskningsgrup- 

24 


Towards carbon neutral settlements. 

Processes, concept development and 

implementation 

Virkeliggjøring av et karbonnøytralt boområde er tema for prosjektet «Towards 

carbon neutral settlements. Processes, concept development and implementation» 

som gjennomføres i perioden 2009-2012. 

Prosjektleder er professor Eli Støa ved Institutt for byggekunst prosjektering og 

forvaltning Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 

pen har også kommet med konkrete innspill til 

kommunens planprogram knyttet til betydningen 

av å se samspillet som oppstår mellom fysiske 

løsninger, livsstil og sosiale aspekter, sier Eli Støa. 

– For øvrig har alle deltakere i forskningsgruppen, 

enten de er planleggere, arkitekter, teknologer eller 

samfunnsvitere, kompetanse på relevante aspekter 

ved byggsektoren. 

Ulike interesser – felles mål? 

– Hvordan får dere de ulike interessentene til å se 

betydningen av de andres behov og ønsker? 

– Foreløpig er det stort sett snakk om fire interessentgrupper: 

Trondheim kommune representerer 

beboerne i kommunen og våre felles interesser. 

Grunneierne er her Staten, fylkeskommunen og 

Helse Midt-Norge – altså offentlige aktører som 

forvalter det vi kaller samfunnets interesser, samtidig 

som de har økonomiske interesser i området 

og er avhengige av å selge sin andel av tomten 

for å kunne utføre sine andre oppgaver. Naboer 

i området og andre som blir direkte berørt av 

utbyggingen, er en tredje gruppe interessenter. Og 

de framtidige beboerne er en fjerde gruppe. Utbyggere 

eller entreprenører er ennå ikke inne i bildet. 

Videre planprosess vil bli lagt opp med utstrakt 

grad av interaksjon mellom planleggere, forskere, 

engasjerte team av konsulenter, og representanter 

for ulike brukergrupper. 

Nye holdninger 

Prosjektet omkring etableringen av et karbonnøytralt 

boområde på Brøset i Trondheim har mål 

om å bidra til å endre holdninger blant planleggere, 

arkitekter og andre aktører i byggsektoren, 

inkludert huskjøperne. Tanken er at prosjektet skal 

bidra med verktøy og kunnskaper som er relevant 

for andre utbyggingsområder. 

– Det er selvsagt vanskelig å si hvordan prosjektet 

kan bidra til å endre holdninger. Men vi tror blant 

annet at prosessen som er åpen og inkluderende, 

kan bidra til at aktørene får nye innspill og oppdager 

at det går an å tenke nytt og annerledes. Vi 

håper også at det er mulig å utvikle et område som 

oppleves som virkelig attraktivt for flere enn bare 

miljøidealister, og at prosjektet dermed bidrar til å 

endre oppfatningen av hvordan framtidens boligområder 

kan utformes. 

Eksempel til etterfølgelse 

Utviklingen av Brøset-området i Trondheim skal 

være en case for utvikling av modeller for den 

tidlige fasen i planleggingsprosesser, konsepter for 

energiløsninger for arkitektur, transport og energisystemer 

og økt forståelse for kulturelle endringer 

på veien mot karbonnøytrale boområder. 

– Vi tenker spesielt på planleggingsmodeller, 

altså arbeidsmåter, metoder og prosesser som 

bidrar til å ivareta ambisiøse miljømål gjennom 

ulike planfaser, sier prosjektleder Eli Støa. 

– Hvilken type erfaringer fra prosjektet kan 

bringes videre som verktøy for andre som vil etablere 

liknende boområder? 

– For det første gjennom erfaringer fra planprosessen. 

For det andre gjennom konkrete kunnskaper 

knyttet til delaspekter som klimanøytrale 

boformer, transport, infrastruktur, energiforsyning 

og sosiokulturelle forutsetninger. 

RENERGI 









 

 

 

 


25



Når uværet rammer 

Uønskede situasjoner er stikkordet. Vær er den utløsende faktoren. Flom, skred, overflatevann 

eller et bortblåst hustak kan være resultatet. Nå skal vi lære oss å forberede oss bedre 

på slike hendelser. 

JORUNN GRAN 



jorunn.gran@cicero.uio.no 

Mer ekstremvær 

Ekstremværhendelser er ekstreme og heldigvis 

sjeldne. Men det betyr ikke at vi ikke skal forberede 

oss på dem. 

Tallfester sårbarhet 

Kunnskapene om hvordan tidligere og framtidige 

endringer i ekstreme værhendelser påvirker norsk 

infrastruktur er begrensede, og vi har fortsatt stort 

behov for å tallfeste denne trusselen. 

– Innenfor InfraRisk søker vi nå å tallfeste 

sårbarhet hos ulike infrastrukturobjekter – som 

veier og bygninger. Vi vil gå systematisk gjennom 

hvor sårbare for eksempel veier og bygninger er 

for ekstremhendelser som storm, flom og skred, 

sier CICERO-forsker Bård Romstad som er en av 

prosjektlederne i prosjektet InfraRisk. Han bruker 

snøskredets påvirkning på vei som eksempel: 

– Gitt at vi har en værtype som gir stor fare for 

snøskred i en region. En vei i denne regionen vil 

ha en fysisk sårbarhet for snøskredhendelsen. For 

eksempel må veien repareres eller ryddes etter et 

skred. Vi kan også forvente at veien blir satt ut 

av funksjon for en periode etter et skred. I tillegg 

er det en sårbarhet knyttet til påliteligheten av 

veiforbindelsen. De to første er proporsjonale 

Verdens klimaforskere slår fast at global oppvarming sannsynligvis vil endre 

frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i de fleste regioner i verden. I 

Norge har forskere i prosjektet GeoExtreme kartlagt områder her i landet som 

kan være spesielt utsatt for blant annet skred og flom. Vi ser at mens snøskred 

får spesielt store konsekvenser på Vestlandet og i Nord-Norge, er kvikkleireskred 

en fare i store deler av Østlandsområdet og Trøndelag, og store store fjellskred 

har vi sett på Vestlandet og i Nord-Norge. I framtiden forventer forskerne at 

klimaendringer vil føre til økt skredfare i Lyngen-området, Tromsø-området, Otta 

i Gudbrandsdalen, Stryn og Oslo-området. Og når klimaet blir våtere og varmere, 

kan Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge forvente mer nedbør, noe som kan 

ha stor innvirkning på de fleste typer skred. Som følge av mer nedbør i form av 

snø, kan snømagasinene i fjellet på kort sikt forårsake store fjellflommer. Og på 

Vestlandet og i Nordland hvor det er kraftige nedbørsepisoder sent på høsten 

eller tidlig på vinteren, vil flomfaren øke i bratt terreng. 

med både skredets styrke og hyppighet, samtidig 

som kostnaden kun må «betales» dersom skredet 

faktisk går. Dette gjelder ikke for den siste. 

Verdi – mer enn en prislapp 

For å si noe om infrastrukturens sårbarhet overfor 

ekstreme værhendelser, må vi bestemme hvilken 

verdi infrastruktur har. 

– Vi ønsker å definere mål for hvordan infrastrukturobjekter 

og deres funksjon kan verdsettes, 

sier Bård Romstad. – Jeg sier med hensikt ikke 

verdisettes, fordi vi må tydeliggjøre at selv om 

disse målene kan være en økonomisk kostnad som 

for eksempel kostnaden av å reparere veien, vil det 

i mange tilfeller ikke være mulig eller hensiktsmessig 

å prøve å sette en prislapp her. Verdien av en 

pålitelig veiforbindelse kan det for eksempel være 

vanskelig å sette en prislapp på. 

Transport og bygg 

Forskerne innenfor InfraRisk skal se nærmere på 

hvor sårbare veier, jernbanelinjer og bygninger er 

overfor ekstreme værhendelser. 

– Vi skal se på vei, tog og bygg blant annet fordi 

her finnes det gode nasjonale data. Vi vil nok 

legge vekt på vei og bane fordi vi samarbeider med 

brukere i disse sektorene. Det gir en unik mulighet 

til å få verdifulle bidrag fra sektorene selv. Eksisterende 

data om infrastruktur som vei, bane og 

bygg egner seg for øvrig bra for både planlegging 

og analyse når vi for eksempel skal se nærmere på 

steder som vi definerer som faresoner for flom eller 

skred. Vi kan også se for oss større areal med en 

viss hyppighet av storm. 

Brukermedvirkning 

Brukere er viktige deltakere i mange nye forskningsprosjekter. 

InfraRisk-forskerne samarbeider 

med Statens vegvesen, Jernbaneverket, planleggere 

i kommunene og Nasjonalt utdanningssenter for 

samfunnssikkerhet og beredskap. 

– Ved å få brukerne engasjert i prosjektet, er sjansen 

større for at kunnskapen når fram til beslut- 

26 


PLANLEGGING. Et viktig 

tiltak for å tilpasse oss 

en økt risiko for ekstremværhendelser 

i framtiden, 

kan rett og slett være å 

planlegge bedre. 

Foto: Scanpix 

ningstakere og får konsekvenser for den framtidige 

utformingen av norsk infrastruktur, sier Romstad. 

Risiko 

Før vi kan planlegge tiltak for å forberede oss på 

eller bøte på framtidige ekstremværhendelser, er 

det nødvendig å kartlegge metoder for å anslå den 

totale risikoen ved slike hendelser for ulike deler av 

infrastrukturen. 

– Med total risiko mener vi et sett av mål som 

indikerer den totale forventede kostnaden – i 

økonomisk eller ikke økonomisk forstand – for 

alle relevante skader, sier Romstad. – Vi vil aldri 

kunne klare å estimere den totale risikoen, men 

vi kommer litt nærmere for hvert verdimål vi kan 

identifisere. Å definere disse verdimålene, med 

tilhørende sårbarhet, kan altså ses på som en kontinuerlig 

prosess der beskrivelsen av risikoen kan 

gjøres stadig mer fullstendig. Prosjektet vil legge 

stor vekt på å utvikle metodeverk som tar høyde 

for denne måten å jobbe med risiko på. 

Tiltak 

Når vi har kartlagt risiko, hva gjør vi så? Planleggere 

i norske kommuner fylker etterlyser veiledning 

for tiltak som er nødvendige for å tilpasse oss 

et framtidig klima og framtidig ekstremvær. 

– Kommunene tilpasser seg ikke optimalt. 

Dette kan vi påstå fordi vi ser at det skjer mye etter 

at en hendelse har inntruffet, men hvorfor skjer 

det på den måten? Vi ønsker å finne ut mer om 

hva planleggerne trenger å vite for å være aktive i 

forkant. Trenger de å vite mer om hvordan været 

blir? Trenger de å vite mer om antall forventede 

hendelser? Eller trenger de å vite mer om konsekvensene 

dersom en hendelse inntreffer? 

På tvers av fag 

Når værprognoser, fysiske prosesser, kommunal 

planlegging og verdsetting av transport og bygg 

skal analyseres, blir det kritiske samarbeidspunktet 

liggende i grensesnittet mellom den fysiske prosessen, 

sårbarhet og risiko. 

– For å jobbe helhetlig med dette, trenger vi 

folk som har kompetanse på de fysiske prosessene 

og folk som har kunnskaper om konsekvenser for 

de ulike sektorene og for samfunnet generelt. Det 

har vi i dette prosjektet, og det er viktig at vi har 

interaksjon mellom de ulike fagområdene, sier 

Bård Romstad. – Beskrivelsen av de fysiske prosessene 

må tilpasses basert på hvilke typer verdier 

som kan bli påvirket av denne. Er det for eksempel 

viktig å vite bare hvor ofte det går skred innenfor 

et gitt område, eller trenger vi også å vite akkurat 

hvor skredene kan gå og hvor store skred vi kan 

forvente? 











 

 

 

 

Impacts of extreme weather events on 

infrastructure in Norway (InfraRisk) 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2010 til 2013 og er et samarbeid 

mellom forskere fra Norges Geotekniske Institutt, Meteorologisk institutt, 

Transportøkonomisk institutt og CICERO Senter for klimaforskning. Forskerne 

i prosjektet søker å finne ut mer om hvilke konsekvenser vi kan forvente som 

følge av ekstreme værhendelser. InfraRisk er et såkalt kompetanseprosjekt 

med brukermedvirkning. Prosjektet ønsker å identifisere og inkludere interessenter 

som spesielt vil rammes av ekstreme værhendelser. 


27



Raske klimaendringar – 

kva kan vi lære av fortida? 

Kor raskt kan ei storskala, regional klimaendring frå istidsklima til mellomistidsklima skje? 

Høyrer slike ekstreme hendingar berre heime i amerikanske katastrofefilmar eller har dei 

rot i røynda? Nye analysemetodar har gjort det mogeleg å kartlegge fortida langt meir 

detaljert enn tidlegare – og biletet byrjar å likne på ein amerikansk film. 

JOSTEIN BAKKE 

førsteamanuensis, Institutt for 

geografi, Universitetet i Bergen 

jostein.bakke@geog.uib.no 

For hundre år sidan var oppfatninga av klimaendringar 

at dei på sitt raskaste føregjekk over fleire 

titals tusen år. I løpet av etterkrigstida byrja enkelte 

forskarar å verta overtydde om at store klimaendringar 

kanskje kunne skje innan nokre tusen år. 

Men det var fyrst etter at detaljerte data frå iskjernar 

på Grønland vart publiserte på 1990-talet at 

forskarane byrja å forstå at raske klimaendringar 

kunne skje svært hurtig og med katastrofale følgjer, 

gjerne innanfor eit hundreår, ja til og med kanskje 

innan eit tiår. I dag har nye teknikkar og høgoppløyselege 

analysemetodar gitt indikasjonar på at 

raske klimaendringar på regional skala kan skje frå 

eit år til eit anna. 

Raske endringar før 

Raske klimaendingar er kjenneteikna av ein rask 

overgang frå ein type klima til ein annan, der endringa 

er raskare enn endringa i klimapådriv som for 

eksempel solinnstråling eller drivhusgassar. Slike 

endringar skjer så raskt at menneske eller andre 

naturlege system har problem med å tilpasse seg. 

Dei mest kjende eksempla på slike raske klimaendringar 

er dei så kalla Dansgaard-Oeschger-hendingane 

som fann stad under førre istid, i yngre dryas 

i siste del av istida og den såkalla «8,2-hendinga» 

som skjedde for 8.200 år sidan. Nye analysemetodar 

og teknologiske framskritt har gjort at raske 

klimaendringar etter kvart er godt dokumenterte 

som ein del av klimasystemet på både lange og 

korte tidsskalaer. Likevel er det ynskjeleg med 

meir kunnskap då ein til dømes enno ikkje fullt 

forstår dei utløysande mekanismane, effekten av, 

og tilbakekoplingane i klimasystemet, noko som er 

naudsynt for å inkludere dei i jordsystemmodellering. 

Forsking på raske klimaendringar er difor eit 

satsingsområde innanfor paleoklimatologi – studium 

av klimaet i eldre tider. I eit nyleg publisert 

arbeid i Nature Geoscience har me sett nærmare 

på den mest kjende av desse periodane med raske 

klimaendringar. 

Kuldeperioden yngre dryas 

Yngre dryas – 12.896-11.702 år før notid – var ein 

periode på slutten av siste istid der klimaet i løpet 

av berre eitt år brått forverra seg og tilbakeførte 

klimasystemet til liknande tilhøve som under 

maksimum av siste istid. Årsaka til yngre dryas har 

vore mykje diskutert, og i dag er den rådande hypotesen 

at ferskvatn frå smeltande isdekke førte til at 

Golfstraumen vart redusert og ein fekk etablert eit 

kontinuerleg sjøisdekke i Nord-Atlanteren. Sjøisdekket 

førte til at utvekslinga av varme mellom 

hav og atmosfære stogga, og heile den nordlege 

halvkule opplevde ei brå nedkjøling. I iskjernar frå 

Grønland ser ein inngangen til yngre dryas som eit 

brått fall i temperaturen på over ti grader. Basert 

på iskjernane kan ein gje svært nøyaktige estimat 

av klimaet og ikkje minst kor brått den skjedde og 

kor lenge den varte. I innsjøsediment frå nordtyske 

Meerfelder Maar har ein sett ein ei brå endring 

i klimaet i løpet av berre eitt år i starten av yngre 

dryas. Kuldeperioden som varte i om lag 1.200 år, 

førte mellom anna til at det skandinaviske isdekket 

rykka fram og avsette det vi i dag kjenner som Ramorenen 

på Austlandet. 

Ekstremvêr på Vestlandet 

For å forstå meir av klimadynamikken i løpet av 

denne perioden er små lokale brear svært gode 

klimaindikatorar. Små brear er tett kopla til klima, 

då dei responderer svært raskt på endringar i vinternedbør 

og sommartemperatur. Dessutan har ein 

gjennom modellsimuleringar sett at for eksempel 

Grønlandsisen ikkje er forventa å fange opp raske 

endringar i særleg nedbør. Langs vestkysten av 

Noreg er det derimot potensial for å fange opp 

raske endringar i nedbørsmønster og atmosfærisk 

28 


REKONSTRUKSJON. Slik såg det truleg ut langs vestkysten 

av Noreg i yngre dryas. Mindre brear reagerer 

svært raskt på klimaendringar og er gode klimaindikatorar 

særleg i forhold til endringar i atmosfæriske 

sirkulasjonsmønstre. Detaljerte rekonstruksjonar 

kan difor gje svært verdifull informasjon om naturleg 

klimavariabilitet Foto: Jostein Bakke 


29

Klimautviklinga 

gjennom yngre dryas. 

Fyrste del av perioden 

er kjenneteikna av 

stabile kalde forhold 

kring heile Nord- 

Atlanteren medan 

siste del av perioden 

er kjenneteikna med 

klimatisk ustabilitet. 

Studien syner at 

overgangsfasar i 

klimasystemet gjerne 

er kjenneteikna med 

klimatisk ustabilitet. 

 

Nye NORKLIMA-prosjekter 

Programstyret i NORKLIMA 

innvilget nylig fire nye prosjekter 

etter delutlysninger avgrenset av 

beskrivelsene «konsekvenser av 

ekstremvær på infrastruktur» og 

«sektorrettede klimascenarier». De 

fire prosjektene har oppstart i 2010. 

Bioforsk leder et prosjekt som 

ser på flombeskyttelse. Prosjektet 

InfraRisk som ledes av Norges 

Geotekniske Institutt skal se på 

infrastrukturers sårbarhet overfor 

ekstreme værhendelser. Nansen 

 

 

 

sirkulasjon. Dette har å gjere med vår plassering 

i høve til vestavindsbeltet og ikkje minst effekten 

av den varme nord-atlantiske straumen som leiar 

varmt vatn langs kysten vår. Ein lokalitet som lenge 

har vore kjent mellom forskarar som svært viktig 

for å dokumentere siste del av istida kring Nord- 

Atlanteren, er eit lite vatn ved Kråkenes fyr i ytre 

Nordfjord. Her låg det ein liten bre som eksisterte 

berre i yngre dryas og som sende smeltevatnet 

sitt inn i innsjøen nedstraums. Sedimenta som er 

avsette her, er tett kopla til korleis vinternedbøren 

og sommartemperaturen varierte gjennom yngre 

dryas. I studiet har me nytta nye og moderne 

laboratorieteknikkar der me har analysert geokjemisk 

samansetning med årleg oppløysing. Desse 

resultata er kombinerte med statistisk modellering 

og nye høgoppløyselege marine data som reflekterer 

tilførselen av varmt, atlantisk vatn inn til dei 

nordiske hav. Målet var å skaffe meir kunnskap 

om korleis klimasystemet responderer gjennom 

periodar med store endringar og korleis samspelet 

mellom havet og atmosfæren føregår. 

Ekstremt raske endringar 

Ein av hovudkonklusjonane er at fyrste del av 

yngre dryas var ein relativt stabil periode der 

 

 

 

 

Senter for Fjernmåling leder et arbeid 

som skal studere hvordan informasjon 

om klimaendringer kan brukes 

ved implementering av byggestandarder. 

Og SINTEF leder et prosjekt 

som spesielt ser på sårbarhet og 

tilpasningskapasitet hos bygninger 

og annen infrastruktur. 

Les mer om NORKLIMAtildelingene 

på Forskningsrådets 

hjemmesider 


sjøisen nærast la eit lok over Nord-Atlanteren og 

gav eit tørt og kaldt klima langs norskekysten (sjå 

figur). I denne perioden var truleg vestavindsbeltet 

pressa sørover om lag over Nord-Tyskland. 

Men dei siste 400 åra av istida var dominerte av 

ekstremt raske endringar i temperatur og nedbør. 

Desse raske endringane langs vestkysten av Noreg 

skuldast at vestavindsbeltet veksla frå ei sørleg bane 

til ei bane meir lik dagens. Endringane i vindfelt, 

saman med endringar i innstrøyming av atlantisk 

vatn til dei nordiske hava, førte til eit svært variabelt 

sjøisdekke assosiert med sporadiske temperaturvekslingar 

på opp til sju grader. I dei periodane 

sjøisdekket slapp taket, kunne varmeutvekslinga 

mellom hav og atmosfære skje nærast som i dag – 

medan ein i periodar gjenoppretta eit kontinuerleg 

sjøisdekke som hindra varmeutveksling og ein 

returnerte til eit istidsklima. Desse raske skifta 

førte til at mot slutten av istida endra klimaet seg 

mykje og mange gonger over kort tid. 

Resultata er oppsiktsvekkjande då ein tidlegare 

har trudd at yngre dryas har vore ein kald stabil 

periode, medan breen på Kråkenes syner at klimaet 

har vore svært ustabilt. Storskala endringar i 

havog atmosfæresirkulasjon må til for å forklare 

perioden med ekstrem ustabilitet som leia fram 

mot avslutninga av siste istid. Dei klimatiske 

mekanismane som er kartlagt i dette studiet har 

aldri før vorte skildra i slik detalj, og syner korleis 

klimasystemet opererer under situasjonar med 

ekstreme klimaendringar. Sjølv om dette skjedde i 

siste del av istida, er det grunn til å trekkja parallellar 

til eit stadig meir dynamisk sjøisdekke i Arktis. 

Slik er yngre dryas-perioden eit godt døme på 

klimasystemet i to ulike likevektssituasjonar. Før 

og etter yngre dryas har ein relativt stabilt, mildt 

klima, medan yngre dryas representerer eit relativt 

stabilt kaldt klima. Overgongen mellom desse 

regima skjedde gjennom ein periode med ekstrem 

ustabilitet. Ein får altså tydeleg demonstrert korleis 

klimaet brått kan endre karakter i høve til trenden 

på dei bakanforliggjande klimapådriva. Dette gjev 

ny innsikt i korleis klimasystemet oppfører seg når 

klimaet kryssar terskelverdiar og går frå eit stabilt 

modus til eit anna. 

Studien har vore støtta av Norges Forskningsråd 

gjennom ARCTREC, post doc-prosjektet 

X-LAKE, samt med midlar frå Bjerknessenteret 

for klimaforskning sitt Senter for fremragende 

forskning. 

Referanse: 

• Bakke, J., Lie, Ø., Heegaard, E., Dokken, T., Haug, G., Birks, 

H.H., Dulski, P. and Nilsen., T. 2009: Rapid oceanic and 

atmospheric changes during the Younger Dryas cold period. 

Nature Geoscience. DOI: 10.1038/NGEO439. 

30 


Økt sjøtemperatur påvirker 

lakseoppdretten 


Litt varmere sjøvann er positivt for laksen, men den positive effekten avtar med stigende 

temperatur. Dersom temperaturen øker mye, kan oppdrettsnæringen bli nødt til å flytte 

nordover. 

TORBJØRN 

LORENTZEN 

forsker, Bjerknessenteret for 


torbjorn.lorentzen@bjerknes.uib.no 

Hvilke effekter vil en generell økning i sjøtemperaturen 

ha på oppdrettsnæringen i Norge? Vil et varmere 

hav bidra til å øke eller svekke de fremtidige 

inntektsmulighetene til neste generasjon eiere av 

oppdrettsanlegg? 

Viktig industri 

Det viser seg at kaldblodige dyr er svært sensitive 

for temperaturforandringer. Vi kan derfor forvente 

at både oppdrett og de tradisjonelle fiskeriene 

vil merke effektene av klimaendringer. Styrken 

på disse effektene vil selvsagt være avhengig av 

omfanget av klimavariasjonen og, ikke minst, hvor 

raskt endringene skjer. Oppdrett av laks og ørret 

utgjør i dag tyngdepunktet i norsk akvakulturindustri, 

og spiller en viktig rolle for den økonomiske 

aktiviteten langs kysten. Produksjonsanleggene er 

lokalisert fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord. 

Eksportverdien av laksefisk var 18 milliarder kroner 

i 2009, og næringen sysselsetter direkte cirka 

4.000 personer. 

Oppdrett av laks og ørret har vært mulig langs 

norskekysten fordi de naturgitte betingelsene så 

langt har vært svært gunstige. Global oppvarming 

kan komme til å forandre på dette. Denne artikkelen 

ser nærmere på hvordan endringer i sjøtemperatur 

påvirker verdien av oppdrettsanlegg lokalisert 

i Lofoten-området i Nordland og anlegg lokalisert 

utenfor kysten av Vest-Agder og Rogaland fylke. 

Scenarioene er basert på en bioøkonomisk modell 

utviklet ved Bjerknessenteret for klimaforskning 

i Bergen. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråds 

NORKLIMA-program. 

Nye produksjonsbetingelser? 

Vannkvaliteten bestemmer hvilke arter som egner 

seg for oppdrett. De viktigste områdene rundt om 

i verden som i dag har naturgitte betingelser for 

oppdrett av atlantisk laks, er Norge, Skottland, 

Irland, Canada og Chile. Hvis klimaet endrer seg i 

disse områdene, endres også produksjonsbetingelsene, 

og tilsvarende kan klimaendringer forandre 

tidligere uegnede områder til å bli interessante for 

oppdrett. Sjøtemperaturen er en av de viktigste 

miljøfaktorene som bestemmer fiskens vekst. Laksefiskene 

liker seg best i relativt kaldt vann. Atlan- 

OPPDRETT. Dypere 

plassering av merdene 

eller flytting til 

kjøligere områder 

kan bli framtiden for 

lakseoppdretten. 

Foto: Scanpix 

31

Figur 1: Vekstkurven for oppdrettet fisk ved Skrova i Lofoten ved forskjellige 

gjennomsnittstemperaturer. 

tisk laks lever i sjøtemperatur som varierer mellom 

fem og cirka 20 grader. Laboratorieeksperimenter 

viser at atlantisk laks vokser raskest mellom 13 

og 17 grader. Hvis temperaturen er utenfor dette 

intervallet, blir fisken stresset og den trives ikke. 

Figur 1 viser hvor kraftig effekt temperaturendringer 

har på fiskens vekst. 

Klimaendring og økonomisk effekt 

Hva er de økonomiske effektene av en generell 

økning i sjøtemperaturen langs norskekysten? 

Figur 2 viser hvordan økning i middeltemperatur 

påvirker nåverdien av bruttoomsetningen (GPV), 

optimalt slaktetidspunkt og optimal slaktevekt 

for oppdrett av laks i sjøområdene utenfor Sørvestlandet 

og Skrova i Nordland. Ved Skrova ser 

vi at høyere gjennomsnittstemperatur øker både 

nåverdien av omsetningen og slaktevekt – mens 

optimalt slaktetidspunkt blir kortere. Beregninger 

viser at én prosent økning i middeltemperaturen 

øker verdien av omsetningen med 1,07 prosent. 

I perioden 1980 til 2008 økte sjøtemperaturen i 

Lofoten med 1,27 grader, det vil si en økning på 

cirka 20 prosent. Det klimatiske bidraget til økt 

produktivitet har altså vært betydelig. I sjøområdene 

utenfor Sørvestlandet ser vi at effekten av 

en økning i middeltemperaturen er positiv, men 

avtagende. Beregninger viser at bruttoverdien 

(GPV) av oppdrettsselskap øker med 0,75 prosent 

når middeltemperaturen øker med én prosent. Sjøtemperaturen 

utenfor Vest-Agder økte med 1,68 

grader, det vil si 19 prosent i samme periode. 

Scenarioet illustrerer at en liten økning i gjennomsnittstemperaturen 

påvirker veksten hos fisken, 

og at oppdrett, økonomisk sett, er sensitiv for 

endringer i miljøet. Eksperimenter viser derimot at 

det først og fremst er forandringer i variasjonsbredden 

som kan skape problemer. Ikke overraskende 

kan vi si at så lenge temperaturen varierer innenfor 

biologisk bærekraftige grenser som er naturlig for 

fisken, vil klimatiske endringer ikke føre til skade. 

En generell men begrenset økning i sjøtemperaturen 

som følge av global oppvarming, vil ha positiv 

effekt på produktiviteten i næringen og bidra til 

å øke verdien på oppdrettsselskapene. Effekten er 

positiv, men avtagende med stigende temperatur. 

Analysen viser at oppdrett lokalisert lengst sør på 

Vestlandet har en langt mindre sikkerhetsmargin 

sammenliknet med anlegg lokalisert i lenger nord. 

Hvis temperaturen øker så mye at den nærmer 

seg grenseverdiene for naturlige, fysiologiske 

livsbetingelser, vil dødelighetsraten øke. Biologene 

har påpekt at økt sjøtemperatur vil øke både konsentrasjonen 

av bakterier i vannet og hyppigheten 

av algeoppblomstring. Dette er forhold som tilsier 

at risikoeksponeringen vil øke med økt sjøtemperatur. 

Forskning og utvikling 

I og med at klimaendring har økonomiske konsekvenser, 

vil det anspore til investering i både 

innovasjon og tilpasning. Vi skal ikke se bort 

fra at biologene vil intensivere avl og genetisk 

NORKLIMAs utlysninger i 2010 

Klimasystemet og virkemidler 

for utslippsreduksjon er tema for 

hovedutlysning av midler innenfor 

NORKLIMA-programmet i 2010. 

Utlysningen kommer i slutten av april. 

Innenfor paraplyen «forståelse av 

klimasystemet» vil NORKLIMA 

definere identifisering, kvantifisering 

og lokalisering av usikkerheter for å øke 

kunnskapen om klimautviklingen og 

fremtidig klimatilstand. 

Temaet «virkemidler og politikk 

for utslippsreduksjon» vil omfatte 

utvikling av effektive virkemidler og 

utforming og gjennomføring av nasjonal 

og internasjonal klimapolitikk. 

En tilleggsutlysning av midler fra 

NORKLIMA-programmet omfatter 

midler til utenlandsopphold, gjesteforskeropphold 

og arrangementer som 

støtter oppunder NORKLIMAs faglige 

og strategiske mål. 

Som et ledd i samarbeidet mellom 

NORKLIMA og Chinese Academy of 

Sciences vil det lyses ut midler til klimaforskning 

og miljøforskning. 

Les mer om NORKLIMAs planlagte 

utlysninger, rammer og tidsfrister 

på Forskningsrådets hjemmesider www. 

forskningsradet.no/norklima 

32 



forskning for å utvikle laks og ørret med høyere 

varmetoleranse. Videre skal det ikke utelukkes at 

industrien vil investere i forskning og utvikling for 

å utvikle oppdrettsteknologi som for eksempel kan 

øke metningen av oksygen i vannet i merdene ved 

høye temperaturer, eller industrien kan ta i bruk 

anordninger som gjør det mulig å senke merdene 

ned på dypere vann. Næringen vil også rette blikket 

mot nordområdene. Med høyere temperatur 

og mildere klima, vil det i framtiden bli mer 

økonomisk attraktivt å investere i oppdrett av laks 

i disse områdene. 

På forsiden 

2 10 

Norge er verdens største leverandør 

av oppdrettslaks. Hvilken framtid kan 

oppdrettsnæringen vente seg i et varmere 

klima? 




Exxon planla storstilt CO 2 -lagring 


Figur 2. Økning i middeltemperatur og effekten på oppdrett av laks i området ved Skrova og Sørvestlandet. Variasjonsbredden i 

temperaturendringene viktig 


33

Miljøgiftfordeling 

i karbonrike systemer 



Sammen med lagret karbon frigjøres også lagrede miljøgifter. Karbonrike skoger er med 

på å bestemme tidsskalaen for langveistransport av miljøgifter. 

KATRINE BORGÅ 

seniorforsker, Norsk institutt 

for vannforskning 

katrine.borga@niva.no 

LUCA NIZZETTO 

forsker, Norsk institutt for 

vannforskning 

luca.nizzetto@niva.no 

Norske, kinesiske og britiske forskere går nå 

sammen om å bestemme mekanismene som kopler 

fordelingen av organiske miljøgifter og kvikksølv 

til klimatologiske og økologiske faktorer i et 

subtropisk skogsområde med spesielt fokus på 

sesongavhengighet. Den eksperimentelle feltaktiviteten 

til prosjektet ExPoll utføres i et skogsystem 

i Dinghushan Biosphere Reserve, i Guangdongprovinsen 

sør i Kina. Området er karakterisert 

av høy produktivitet, rask omsetning av organisk 

materiale i jord og store sesongforskjeller i nedbør. 

Dette systemet er derfor ideelt for å bestemme 

betydningen av karbonsyklus og hydrologisk 

regime for fordeling av miljøgifter. 

Transport av miljøgifter 

Fordeling av persistente organiske miljøgifter 

(POPs) og kvikksølv i miljøet bestemmes av 

biogeokjemiske sykler, altså den sykliske omsetningsveien 

for et uorganisk stoff gjennom et 

økosystem. Spesielt fordeling til organisk karbon 

spiller en hovedrolle, og karbonrike systemer 

som for eksempel skoger bestemmer tidsskala for 

langveistransport av miljøgifter. Ny modellering 

BEFARING. EPoll startet 

1. oktober 2009, og 

hadde i begynnelsen 

av desember 2009 oppstartsmøte 

i Beijing, Kina 

der de kinesiske og norske 

partnere var representert. 

En delegasjon 

dro til studieområdet for 

befaring og planlegging 

av feltarbeid og det eksperimentelle 

arbeidet. 

Foto: Luca Nizzetto. 

34 


KONSTRUKSJON. De 

eksperimentelle enhetene 

er nå under konstruksjon 

hos de kinesiske partnere. 

Foto: Luca Nizzetto. 

viser at vegetasjon forsinker transporten av POPs 

til polare områder. 

Dynamikken i koplingen mellom miljøgiftfordeling 

og karbonsyklus er lite kjent, særlig i tropiske 

og subtropiske miljøer. Sekundære kilder til 

miljøgifter, som for eksempel fra organisk karbon 

i jord, vil øke i viktighet for global fordeling, ettersom 

de primære kildene til miljøgifter er forventet 

å bli redusert. 

Et av hovedspørsmålene i klimaforskningen er 

relatert til framtidig dynamikk i de store mengdene 

karbon som er lagret i jorda. Vil mengden karbon 

øke eller minke med globale klimaforandringer? 

Klimaendringer vil sannsynligvis påvirke sentrale 

karbonflukser og dermed også påvirke dynamikken 

i og størrelsen på karbonlageret som også er 

de viktigste faktorene som driver fordelingen av 

persistente organiske miljøgifter og kvikksølv. 

Hvordan vil framtidige klimascenarier påvirke 

fordeling av disse miljøgiftene i karbonlagrene i 

jord og vegetasjon? 

Opptak av miljøgifter - eller kilde 

til miljøgifter? 

Spørsmål som norske, kinesiske og britiske forskere 

ønsker å besvare i NORKLIMA-prosjektet 

ExPoll er hvorvidt tropiske og subtropiske skoger 

er en kilde til persistente organiske miljøgifter 

og kvikksølv og hvorvidt skogene faktisk sluker 

miljøgiftene. Videre spør forskerne seg hva som 

er de dominerende prosessene som kontrollerer 

skjebnen til POPs og kvikksølv i studieområdet. 

Prosjektet ser også på hvordan sesong påvirker 

utvekslingen av POPs og kvikksølv innen og mellom 

ulike deler i skog-jord-grunnvannsystemet. 

Hovedmålet er å utvikle verktøy og begrepsmessige 

rammeverk for å evaluere mekanismene som 

kontrollerer utvekslingen av langtransporterte 

halvflyktige persistente miljøgifter og kvikksølv 

mellom ulike deler av et skog-jord-grunnvannsystemer. 

Delmål er å måle verdier og sesongvariasjon 

av netto luft-jord-overflateutveksling av utvalgte 

POPs og kvikksølv, å bestemme den såkalte tapsfluksen 

av utvalgte POPs og kvikksølv fra overflatejord 

via utvasking og å bestemme fordelingen av 

POPs og kvikksølv i ulike jordprofiler. 

NIVA jobber med effektene av klimaendringer 

på opptak og effekter av miljøgifter i næringskjeder. 

Resultater fra ExPoll vil bidra til økt forståelse 

av lokal og global fordeling av miljøgifter og effekten 

av klimaendringer på fordelingen av disse. 

Et langsiktig mål er å utvide studieområdet til 

å inkludere flere biotoper over ulike klimasoner, 

samt inkludere opptak i terrestre og akvatiske 

økosystem. 

ExPoll - Mechanisms of the air-surface exchange 

of organic pollutants and mercury in a Chinese 

subtropical forest 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2009-2012 i samarbeid mellom norske, 

kinesiske og britiske forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), State Key 

Laboratory of Organic Geochemistry (SKLOG) – Chinese Academy of Sciences og 

The Lancaster Environment Center (LEC). 


35

Fjellskogen er i endring 



OLE MARTIN 

BOLLANDSÅS 

postdoktor, Universitetet for 

miljø- og biovitenskap 

ole.martin.bollandsas@umb.no 

ERIK NÆSSET 

professor, Universitetet for miljøog 

biovitenskap 

erik.naesset@umb.no 

Mer skog på fjellet vil være et synlig tegn på klimaendringer og endret arealbruk. Overvåking av 

endringer i skogen i disse områdene er utfordrende, men bruk av flybåren laserskanner ser ut til 

å ha stort potensial for å måle endringene på en effektiv og presis måte. 

Skogen opp mot fjellet i Norge er i endring. Dette 

kommer delvis av det i dag er mindre menneskelig 

aktivitet knyttet til seterdrift på disse arealene, der 

vedhogst og husdyr på beite i tidligere tider påvirket 

trær og vegetasjon. I tillegg vil endrede vekstbetingelser 

som følge av at klimaet er i forandring 

også bidra til endringer. Økt gjennomsnittlig 

temperatur gjør at trærne vokser bedre i vekstsesongen, 

og vekstsesongen i seg selv blir i tillegg 

lengre. Endret arealbruk og klimaendringer gjør 

samlet sett at den totale trebiomassen blir større 

i den eksisterende fjellskogen, men det kan være 

lokale trender som avviker fra dette mønsteret. 

Skogen inntar fjellet 

Fjellskogen er også på vei oppover i de områdene 

som i dag ikke er tresatt på grunn av klimatiske 

begrensninger eller fordi tidligere menneskelig 

aktivitet har holdt vegetasjonen nede. Både endret 

bruk av arealene og forandringer i klimaet vil 

derfor kunne føre til at de nedre delene av dagens 

treløse arealer i fjellet vil bli tresatt i framtiden. I 

noen områder har man allerede kunnet observere 

denne framrykkingen av tregrensen over de siste 

tiår. Det er grunn til å tro at dette i hovedsak skyldes 

bortfall av beiting og seterdrift. 

Måler trebiomasse 

Uansett hvilke årsaker endringene i fjellskogen og 

på fjellet måtte ha, trengs det objektive metoder 

for å måle endringene. I et land som Norge med 

Effects of Changing Climate on the Alpine Tree 

Line and Mountain Forest Carbon Pools Along 

1500 km N-S and Elevation Gradients 

Dette NORKLIMA-prosjektet gjennomføres i perioden 2008-2012 og prosjektleder 

er Erik Næsset ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 

omkring halvparten av landarealet over tregrensa, 

sier det seg selv at dette er en stor utfordring. 

Laserskanning fra fly er de siste ti årene utviklet til 

å bli den mest effektive metoden for å bestemme 

trebiomasse i skog. Teknikken går i korte trekk 

ut på at en sensor montert i et fly sender ut opptil 

250.000 laserpulser mot bakken per sekund og 

måler avstanden fra flyet ned til der de respektive 

pulsene treffer. Etter en prosessering av disse 

dataene der man skiller pulser som traff bakken 

fra de som traff i vegetasjonen, sitter man igjen 

med et tett nett av høydemålinger av bakken og 

vegetasjonen. De dataene man bruker til bestemmelse 

av biomasse, har som regel en tetthet fra én 

til ti høydemålinger per kvadratmeter. I tillegg til 

høydeverdien for hver lasermåling, registreres også 

koordinaten der laserpulsen traff vegetasjonen. 

De endelige dataene kan derfor sammenliknes 

med en tredimensjonal modell av overflaten på 

vegetasjonen. Gjennom ulike statistiske metoder 

og kalibreringer kan man så bruke denne modellen 

til å bestemme mengden biomasse på bakken. I den 

produktive skogen i lavlandet har denne metoden 

vist seg å være svært effektiv sammenliknet med 

tradisjonelle metoder, som støtter seg på data 

samlet ved feltobservasjoner. 

Finner små trær 

I prosjektet «Effects of Changing Climate on 

the Alpine Tree Line and Mountain Forest 

Carbon Pools Along 1500 km N-S and Elevation 

Gradients»blir laserskanning fra fly brukt for å 

prøve å overvåke hva som skjer med biomassen i 

den eksisterende fjellskogen og hva som skjer med 

tregrensa. Forskere ved Universitetet for miljø- og 

biovitenskap samlet i 2006 inn laserdata i en 1500 

kilometer lang og vel 200 meter bred korridor fra 

58 til 70 grader nord, som er lagt slik at den fanger 

opp flest mulig overganger mellom fjellskog og 

snaufjell. Forskerne har også lagt ut et hundretalls 

kalibreringsfelt på bakken innenfor korridoren 

for å kunne tolke laserdataene. I 2011 vil de på 

nytt samle laserdata og feltdata i korridoren for å 

kunne gjennomføre studier av om det er mulig å 

36 


HØYDEMÅLINGER. Laserdata er 

koordinatsatte høydemålinger. 

Figuren viser laserdata fra 

en granskog. Høydeverdiene 

er illustrert ved farger. Blå 

indikerer bakken og rød er 

tretopper. Man ser tydelig at 

dette er skog, og man kan til og 

med se at det er gran siden man 

tydelig ser kroneformen. 

overvåke endringer ved hjelp av laserskannerdata. 

De samme forskerne har imidlertid gjort noen 

tilsvarende undersøkelser i studieområder som er 

mye mindre, og resultatene herfra lover godt. I en 

studie utført i Rollag kommune i Buskerud viste de 

at de kan «finne» svært små trær som er under én 

meter høye ved hjelp av laserskannerdata. I studien 

fra Rollag ble 91 prosent av alle trær over én meter 

i høyde detektert i laserdataene, samt opptil 73 

prosent av trær mindre enn én meter. Dette forteller 

at potensialet for å kunne bruke teknikken for å 

overvåke tregrensa er stort. De har også noen foreløpige 

resultater fra et studieområde på Hirkjølen 

i Oppland som forteller at endringer i trebiomasse 

i den eksisterende skogen lar seg detektere over en 

periode på mindre enn fem år. 

Vil se endringer 

Det er grunn til å være optimistiske i forhold til 

resultatene i dette prosjektet. De erfaringer som 

er gjort så langt med laserskanning som teknikk 

for å måle trebiomasse, gjør forskerne trygge på at 

teknikken også vil kunne brukes i fjellskog. Utfordringene 

ligger imidlertid i at vekstprosessene i 

fjellskogen tross alt er langsommere enn i den lavereliggende 

skogen. Det vil derfor være vanskelig å 

få sikre målinger av endringer over korte tidsrom 

fordi veksten vil være liten i forhold til feilkildene 

teknikken har. Teknikken er imidlertid både 

mer presis og effektiv enn dagens alternativer, og 

innenfor de fire vekstsesongene mellom målingene 

i dette prosjektet, er det svært sannsynlig at man 

er i stand til å detektere mange av de endringene 

som finner sted. Forskerne håper også å kunne 

demonstrere eventuelle regionale forskjeller når 

det gjelder biomasseendringer – i og med at dataene 

berører en rekke regioner i nesten hele landet 

fra sør til 70 grader nord. 


37

Evig optimist 

Vårt Valg 

– Løsninger på 

klimakrisen 

Al Gore 

Versal Forlag 

PETTER HAUGNELAND 

informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning 

petter.haugneland@cicero.uio.no 

BOKANMELDELSE 

Al Gore kom i fjor høst ut med sin andre bok «Vårt valg» 

om klimaproblemet. Mens den første boka «En ubehagelig 

sannhet» tok for seg klimasystemet og konsekvensene av 

klimaendringer, handler den andre boka om hvordan vi kan 

løse klimakrisen. 

«Vårt valg» skisserer tilgjengelige løsninger, forklarer 

hvordan de virker, lister opp positive og negative bieffekter 

– og antyder hvordan løsningene kan bidra til utslippskutt. 

Framstillingen er saklig, selv om vi kan skimte Gores skepsis 

til for eksempel kjernekraft og karbonhåndtering mellom 

linjene. Kapittelet om biodrivstoff gir en grundig gjennomgang 

av positive og negative sider. Og her sier Gore at hans 

positive holdning til biodrivstoff den tiden han var politiker 

var feil. Støtteordninger for førstegenerasjons biodrivstoff 

fra matplanter har vært feilslått, og har ofte gitt større CO 2 

- 

utslipp enn fossilt drivstoff. 

Gore er imidlertid svært positiv i sin framstilling av 

andre fornybare teknologier. Ifølge Gore er utvikling av 

teknologi for vindkraft og jordvarme ren vinn-vinn. Politikk 

er forklaringen på hvorfor teknologiene ikke er tatt i bruk i 

stor skala for lenge siden. Løsningene som kanskje har størst 

potensial for å redusere en økte konsentrasjonen av klimagassen 

i atmosfæren, er binding av CO 2 

i skog og jordsmonn. 

Ved å endre landbrukspolitikken slik at binding av 

CO 2 

får en økonomisk verdi, kan man faktisk ta ut CO 2 

fra 

atmosfæren. Men selv om denne løsningen ser forlokkende 

ut, er Gore ærlig på at det også kan være den vanskeligste å 

få i stand politisk. Målemetoder og støtteordninger kan lett 

slå feil slik vi har sett det skje med biodrivstoff. Løsningen 

med stor L for Al Gore er å innføre en pris på karbon. Med 

en CO2-avgift vil markedet sørge for at de beste løsningene 

blir tatt i bruk, om det måtte være karbonlagring, vindmøller 

eller biodrivstoff. 

Al Gore avslutter boka med å se i krystallkula hvordan 

menneskeheten løser klimakrisen. Han ser for seg at USAs 

president Barack Obama får gjennom en omfattende 

klimalov i USA, at vi får en København-avtale og at grasrota 

engasjerer seg sterkt for å redusere klimaproblemet. Dette 

stemmer dårlig med det som har skjedd siden boka ble 

skrevet. Klimaloven i USA blir stadig utsatt og utvannet, 

det ble ingen København-avtale – og stadig færre tror at 

klimaendringene er menneskeskapte. 

«Vårt valg» er både leseverdig og informativ – og den 

gir et godt overblikk for de som vil sette seg inn i løsninger 

på klimaproblemet. Al Gore forklarer kompliserte sammenhenger 

på en lettfattelig måte ved bruk av eksempler 

fra hele verden. Boka er også rikt illustrert med bilder og 

forklarende figurer. 

Lesetips fra Klima 

Matthew Glass: 

Ultimatum 

I november 2032 blir Joe Benton valgt til USAs 48. president. 

Det første han får beskjed om av sin forgjenger, er at 

de anslåtte konsekvensene av klimakrisen har vært grovt 

undervurdert. Den nye presidenten ser seg tvunget til 

å innlede hemmelige diplomatiske forhandlinger med 

Kina. Hvis de to supermaktene ikke klarer å overvinne 

fiendskapet og mistilliten seg imellom, vil konflikten ende i 

et kjernefysisk ragnarok. 

James Hoggan: 

Climate Cover-up 

Grupper med tunge interesser har med viten 

og vilje villedet folk med feilaktig informasjon 

om menneskeskapte klimaendringer. Omtale av 

Climate Cover-Up lover et oppgjør med de som 

sprer ideen om at menneskets bidrag til den globale 

oppvarmingen er et påfunn. Hoggan viser 

hvordan de samme kreftene som kringkastet 

argumenter om at tobakk, asbest, dioksin og bly 

ikke var helseskadelig, nå har engasjert seg i å 

spre løgn om klimavitenskapen. 

38 


Is smelter på 

Grønland og i Antarktis 

Ismassene i Antarktis er i negativ massebalanse, 

og på Grønland blir over 270 milliarder tonn is til 

vann hvert år. 

Forskere ved Universitetet i Utrecht i Nederland publiserte i 

november 2009 funn i tidsskriftet Science om issmeltingen på 

Grønland basert på værdata, satelittmålinger og ismodeller. 

Ismassene på Grønland smelter med økende hastighet, og 

dette bidrar til havnivåstigning. Ismasser kan bli redusert ved 

økt overflatesmelting, fordi breen glir ut i havet eller fordi det 

er mindre nedbør som kan bygge opp ismassene vinterstid. 

Ifølge forskere fra Universitetet i Utrecht reduseres ismassene 

på Grønland dels ved at isbreer flyter raskere ut i havet og dels 

ved økt smelting på overflaten. 

Samtidig har et stort antall vitenskapelige studier fra de 

seneste årene vist økende avsmelting av isen i Antarktis. Geophysical 

Research Letters publiserte høsten 2009 en kurve 

som viste en snøsmelting på overflaten av Antarktis som var 

den laveste på 30 år. Direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter 

for klimaforskning påpekte i en kronikk i Teknisk Ukeblad 

hvordan bruk av denne kurven er et eksempel på hvordan et 

vitenskapelig resultat kan framstilles ensidig. Prestrud henviser 

til at kurven publisert i Geophysical Research Letters viser at 

det er stor variasjon i avsmeltingen og at avsmeltingen har gått 

noe ned de siste årene. Kurven er tatt til inntekt for at isen i 

Antarktis ikke smelter, og er blitt mye brukt av de som mener 

at klimaendringene ikke kan være menneskeskapte. 

Det er imidlertid slik at samtidig med at funn om lav 

snøsmelting ble offentliggjort, ble to artikler med funn fra 

nyutviklede satelittbaserte metoder for måling av endringer 

i ismasser på Grønland og i Antarktis publisert. Artiklene av 

henholdsvis Isabella Velicogna og Hamish Pritchard i Geophysical 

Research Letters og i Nature, konkluderer begge med 

økende avsmelting, og at den nå er i størrelsesorden 200-250 

kubikkilometer på hvert av de to stedene. Et stort antall vitenskapelige 

studier fra de seneste årene viser også slik negativ 

massebalanse. 

Data fra Gravity Recovery and Climate Experiment 

(GRACE) som viser massebalanse i isen på Grønland og 

Antarktis i årene 2002 til 2009, bekrefter at ikke bare har 

betraktelige mengder is smeltet på begge breene; tempoet i 

nedsmeltingen øker også. 

Kilder: 

Klimafakta.no, Science, Geophysical Research Letters, 

Klimatilpasning.no, BBC 

KLIMAFAKTA 

1 TIL LANDS 

Snø 

Snø reflekterer sollys og varme 

og hindrer at isen under smelter. 

Der snøen smelter vil isen, som er 

mørkere, absorbere solvarme. 

Etter hvert som isbreer blir 

tynnere synker overflaten 

til lavere høyder der 

luften er varmere. 

Smeltevann 

danner sjøer på 

isens overflate 

om sommeren. 

Dammer 

Isen glir unna 

Flere mekanismer bidrar til at issmeltingen på Grønland og 

Vest-Antarktis går raskere enn forventet og at farten til 

brearmer som frakter innlandsis til havet, akslererer. 

2 

TIL VANNS 

Tynnere is har dårligere feste på 

underlaget og greier ikke stå mot 

den akselererende isbreen 

Brearm 

Grunnfjell 

Is 

Område med istap 

Vår- og sommersmelting 

overgår vintervekst 

Smeltevann renner 

gjennom sprekker 

i isen 

Breesprekk 

Sjakt 

Varmere vann smelter festet til flytende is 

Enkelte isbreer slutter i en flytende istunge som støtter 

opp isen bak. Når havet varmes, smelter isatungen 

underfra. Det gjør den svakere og den brekker opp. 

Varmt vann tærer på festet 

der den flytende isen møter 

fast grunn. På grunn av 

trykket under vann, smelter 

isen raskere, noe som gjør 

den mer sårbar for sigende 

temperaturer. 

Jakobshavnbreens 

flytende tunge har 

krympet over seks km 

siden år 2000. 

Breen kalver i raskt 

tempo 

Istap fra 

brekalving 

Estimert 

årlig istap 

på Grønland 

Isfeste 

2005 

46 km3 

Smeltevann fosser ned i 

bresprekker, brekker opp isen, 

gjør underlaget glattere og 

øker isens fart mot havet. 

1996 

25 km3 

Kilde: National Geographic 

Jakbobshavn isbre er den 

største brearmen på Grønland 

og beveger seg dobbelt så fort 

som i 1995. Isen nærmest 

havet beveger seg raskest. 

nyhetsgrafikk.no 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

Navn: Ellen Hambro 

Stilling: Direktør i Klima- og 

forurensningsdirektoratet 


Mt CO 2 

50 



44,2* 

Foto: xxxxxxxxx 

På baksiden 

Ellen Hambro ledet utvalget som nylig la fram Klimakur – en liste med 160 

konkrete tiltak som skal gjøre det mulig for Norge å kutte utslippene av 

klimagasser med 15 til 17 millioner tonn innen 2020. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 







Det er å stoppe klimaendringene før de blir 

selvforsterkende. Det krever at politikere verden 

over gjør mye på kort tid. Vi kan unngå de mest 

dramatiske konsekvensene av klimaendringene, 

men da må utslippene globalt reduseres rakst. 

Hvilke tre av de 160 forslagene i Klimakur 

vil etter din mening være de mest effektive? 

Klimakur kom ikke med forslag. Vi har brettet 

ut mulighetene for politikerne, slik at de kan 

gjøre informerte valg. Vi har satt en «pris- og 

nyttelapp» på alle tiltakene og tallfestet hvilke 

utslippsreduksjoner de kan bidra til. Vi har 

laget sektoranalyser, makroanalyse og presentert 

ulike menyer. Det er klart jeg har mine 

tanker om hva som vil være lurt å gjøre – men 

nå er det opp til politikerne å gjøre de modige 

og kloke valgene videre. 

Hvordan skal vi overbevise beslutningstakere 

om at langsiktige klimatiltak er helt 

nødvendige? 

Mange beslutningstakere er nok allerede fullt 

klar over at det er nødvendig med en kraftig 

kur i Norge og i resten av verden for å bremse 

klimaendringene. Jeg tror ikke det mangler 

kunnskap om hvilken enorm utfordring vi står 

overfor – bøygen er å få til internasjonal enighet 

om hvem som skal gjøre hva – byrdefordelingen 

mellom rike og fattige land. I påvente 

av internasjonalt rammeverk står verden og 

«slurer» – det trengs mot og handlekraft. 

Bør Norge nøye seg med å kutte 15 til 17 

millioner tonn klimagasser innen 2020? 

Som direktoratsleder er det ikke min jobb å 

synse om politisk fastsatte mål. Vi vet hva FNs 

klimapanel har sagt om hva som er nødvendig 

for å begrense temperaturstigningen til i 

overkant av to grader. Da må vi verden snu 

utslippsveksten til reduksjon innen 2015. 

Utslippene må ned med 50 til 85 prosent 

innen 2050 – og de rike landene må innen 

2020 redusere utslippene med 25 til 40 prosent 

sammenlignet med år 2000. 

Statens forurensningstilsyn er blitt til 

Klima- og forurensningsdirektoratet. 

Signaliserer dette endringer i tilsynets 

prioriteringer? 

Jeg er stolt og glad for det nye navnet. Det er 

en anerkjennelse av den omfattende jobben vi 

gjør på klimafeltet og en videre satsing på oss 

som sentral klimaaktør. Å prioritere er å forsømme 

i riktig rekkefølge. Klimaendringene er 

den største utfordringen menneskeheten står 

overfor – gjennom de siste årene har vi stadig 

økt ressursbruken på dette feltet og jeg er ikke i 

tvil om at det kommer til å øke også framover. 

Samtidig har vi mange andre viktige miljøutfordringer 

som vi skal fortsette å jobbe med. 


Jeg er i utgangspunktet en optimistisk person, 

men det begynner å haste veldig for at vi skal 

unngå de dramatiske konsekvensene av klimaendringene. 

Jeg håper inderlig at verdens land 

og ledere så fort som mulig lykkes i arbeidet 

med en juridisk forpliktende global avtale – 

med konkrete utslippsforpliktelser og gode 

mekanismer for overføring av teknologi og 

finansiell støtte til utviklingslandene. 

JORUNN GRAN

3 10 


Usikkert for 

turistnæringen 

Finner nye miljøgifter i Arktis 

Karbonlageret i permafrosten

Innhold 

4 

Tålmodighetens prøve 3 

Hav og vind bidrar til havisens forsvinning 4 

Nye miljøgifter oppdages i Arktis 6 

Skepsis når fram – og får takk 9 

Karbonlageret tiner 10 

Sårbare landemerker i fjæra 12 

Dyre råd fra Klimakur 2020 14 

Syn de buk ker og sa bo tø rer 16 

Klimaforskerne nyttige for kjernekraftindustrien 17 

Marinøkologiske utfordringer i Polhavet 18 

TEMPO 

Sier ja til høyere drivstoffavgifter 20 

10 

GASSNOVA 

Jobber for en vellykket månelanding 22 

RENERGI 

Effektiv produksjon av fornybart drivstoff 24 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


20 

34 


Miljøstress truer livet i havet 26 

Modellering av råker i havis 28 

Virkninger av klimaendringer på norsk økonomi 30 

USA og de vanskelige klimaforhandlingene 34 

Internasjonal kvotehandel og folkeretten 36 

Verdens undergang 38 

Vulkaners klimapåvirkning 39

Leder 

Klima | 3 - 2010 

REDAKSJON 

Petter Haugneland (fungerende redaktør) 


Pål Prestrud 


Guri Bang 


RENERGI 








Formgivning: 




20.05.2010 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.500 





Tålmodighetens prøve 

CICERO Senter for klimaforskning fylte nylig 20 år. Forskningsinstituttet skal forske fram 

og formidle kunnskap om årsakene til klimaendringer og tiltak som kan redusere utslipp av 

klimagasser. CICERO ble opprettet av Universitetet i Oslo i 1990 etter initiativ fra daværende 

statsminister Gro Harlem Brundtland. Gjennom 20 år har CICERO forsket og formidlet bredt 

om klimaproblemet og klimapolitikken. Instituttet er blitt et internasjonalt anerkjent klimaforskningsinstitutt 

og er ledende på klimaformidling i Norge. Men innsatsen har tilsynelatende hatt 

liten effekt. På 20 år har Norges årlige utslipp av klimagasser økt med 8 prosent i stedet for å bli 

redusert. 

En ny rapport fra Riksrevisjonen kritiserer norske myndigheters måloppnåelse i klimapolitikken. 

De konkluderer riktignok med at Norge vil kunne innfri forpliktelsene i Kyoto-protokollen 

ved å kjøpe kvoter utenlands, men med 

Jens Stoltenberg har gått 

fra månelanding på egen 

jord til å redde regnskogen 

på andres jord. 

dagens virkemidler vil de innenlandske 

utslippene fortsette å øke. Målet fra 

klimaforliket i Stortinget om å redusere 

utslippene med minst 20 prosent innen 

2020, henger i en tynn tråd. 

Med utslippshistorien tatt i betraktning 

er 20 prosent utslippskutt i løpet 

av ti år svært ambisiøst. Men det er 

trolig ikke nok for å unngå en farlig 

temperaturøkning. Tidligere beregninger 

ved CICERO antyder at det kreves minst 80 prosent kutt globalt innen 2050 for å unngå en 

temperaturøkning på over to grader. Vi kan ikke forvente at andre land skal gå lenger enn Norge 

som er et av verdens rikeste land. I København sendte de fattige landene et tydelig signal om at det 

er de rike landene som er ansvarlige for å kutte i sine egne utslipp før utviklingslandene eventuelt 

kommer etter. 

Selv om Norge gjør det dårlig på hjemmebane, blir vi imidlertid møtt med lovord på den 

internasjonale arenaen. Kanskje fordi den internasjonale konkurransen om å være best i utslippskutt 

ikke er særlig hard. Litt finansiering av utslippsreduserende tiltak i andre land enn sitt eget 

kan gjøre susen. Jens Stoltenberg har gått fra månelanding på egen jord til å redde regnskogen 

på andres jord. Men selv om dette tilsynelatende er et prisverdig tiltak, vil det ikke løse det 

grunnleggende problemet i klimaforhandlingene – mistilliten mellom utviklingslandene og 

industrilandene. For at denne floken skal løses opp, må de rike landene vise at de kan redusere sine 

egne utslipp. 

Samme år som CICERO ble opprettet, kom FNs klimapanel (IPCC) med sin første hovedrapport 

– og satte klimaproblemet for alvor på den politiske dagsorden. Den hittil siste hovedrapporten 

som kom i 2007, konkluderer med at det er meget sannsynlig at temperaturstigningen vi 

har sett de siste femti årene er menneskeskapte. Selv om bevisstheten om klimaproblemet har økt 

betraktelig de siste 20 årene, og mange prisverdige klimatiltak er satt i gang, fortsetter utslippene 

å øke. 

Man må være svært tålmodig for å jobbe med dette fagfeltet. 



Hav og vind bidrar til 

havisens forsvinning 

Isen i Polhavet er i ferd med å forsvinne om sommeren. Vannprøver fra Øst-Grønlandsstrømmen 

viser hvordan mye av årsakene ligger i havet og vindfeltene. 

Edmond Hansen 

forsker, Norsk Polarinstitutt 

(edmond.hansen@npolar.no) 

Marit Reigstad 

professor, Universitetet i Tromsø 

Paul Dodd 


Reduksjonen av isdekket i Polhavet om sommeren 

har mange og sammensatte årsaker, knyttet til 

økende temperaturer i hav og luft, endringer 

i vindfelt og nedbørsmønstre og endringer i 

strålingsbalansen. Hvordan endringer i hav og 

atmosfære til slutt påvirker havisens tykkelse og 

utbredelse, er derfor et puslespill der mange biter 

mangler. 

Opptil flere av disse puslespillbitene kan vi 

imidlertid finne i Framstredet. Utstrømningen fra 

Polhavet i dette havområdet mellom Svalbard og 

Grønland kalles Øst-Grønlandsstrømmen. Gjentatte 

målinger i denne havstrømmen gir oss et bilde av 

hvordan hav og havis i Arktis endrer seg over tid og er 

med på å peke på årsakene til disse endringene. Under 

polarårsprosjektet i AOOS-Norway har vi hentet inn 

og analysert store mengder vannprøver, der naturlige 

sporstoffer gir oss ny informasjon om endringene 

som foregår. 

Klimaforskning er et detektivarbeid 

der fragmenter av informasjon fra 

forskjellige fagfelt sammenholdes 

i et forsøk på å se konturene av et 

større bilde. 

Varmere Polhav 

Vannprøvene fra utstrømningen gjennom 

Framstredet forteller oss hvordan Polhavet er sammensatt 

av forskjellige vannmasser med forskjellig 

opprinnelse. Når vi nå får målt hvordan denne 

fordelingen varierer over tid, gir det oss et viktig 

innblikk i hvordan systemet varierer. Figuren viser 

hvordan vannmassene fordelte seg i årene 1998, 

2008 og 2009. Vann fra Atlanterhavet er varmest 

og utgjør den største andelen. Vi ser allerede her 

konturene av et varmere Polhav. I tillegg til at mer 

atlanterhavsvann strømmer inn, øker temperaturen 

på dette vannet. I hvor stor grad denne ekstra 

varmen når opp til havisen og bidrar til smeltingen 

er ennå omstridt, men her ligger det et betydelig 

potensial for akselerert issmelting. 

Vann fra Stillehavet kommer inn i Polhavet 

gjennom Beringstredet mellom Alaska og det 

nordøstlige Sibir, og karakteriserer Polhavets egenskaper 

i det kanadiske bassenget. Stillehavsvannet 

kommer etter hvert ut gjennom Framstredet, og vi 

ser at denne andelen har sunket betraktelig. Vi vet 

fra andre forskningsresultater at denne andelen var 

helt nede på null i 2004. Våre vannprøver viser at 

denne andelen igjen har tatt seg opp, men at det er 

betydelig variasjon mellom årene. Dette igjen viser 

at Polhavets lagdeling og egenskaper varierer mye 

over relativt korte tidsperioder. Hvor mye varme 

som transporteres opp til isen vil derfor også variere 

over tid. 

Ferskvann fra elver 

Vi ser også at andelen vann fra alle elvene som 

renner ut i Polhavet har økt. Dette er i tråd med 

direkte observasjoner som viser at særlig de store 

russiske elvene har økt sin vannføring betydelig 

de siste årene. Denne tilførselen av ferskvann har 

stor betydning for isdannelsen i Polhavet, ettersom 

ferskvann som kjent fryser lettere enn saltholdig 

vann. Variabilitet i mengde elvevann vil bidra til 

variabilitet i mengde havis. 

Den observasjonen som gjør størst inntrykk, 

er å se andelen elvevann som er relatert til frysing 

og smelting av is. Sporstoffene gjør oss i stand til å 

identifisere vann som enten er dannet av havissmelting 

eller ved havisfrysing. Figuren viser at andelen 

vann fra smeltende havis ikke har økt siden 1998. 

Samtidig vet vi at tapet av havis i Arktis har akselerert, 

og at isutbredelsen har nådd rekordlave nivåer 

i løpet av den samme perioden. Hvor er det blitt av 

smeltevannet? 

4 


VANNPRØVER. Øst-Grønlandsstrømmen 

er for det 

meste dekket av havis. For 

å spare tid og for å nå inn til 

områder der ingen norske 

forskningsskip kan nå, brukes 

helikopter og bærbart 

prøvetakingsutstyr. 

Foto: Edmond Hansen, 


Is blåser ut av Polhavet 

Det finnes tre muligheter: Smeltevannet kan være 

lagret inne i Polhavet, gjennom at de dominerende 

vindfeltene som driver overflatestrømmene, samler 

dette vannet i sentrum av sirkulasjonen. Smeltevannet 

kan strømme ut vest for Grønland mellom øyene i 

Canada. Eller så har isen ikke smeltet, men i stedet 

blitt blåst ut av Polhavet gjennom Framstredet. 

Nylige publiserte funn viser at svaret er en kombinasjon 

av lagret smeltevann inne i Polhavet og 

is blåst ut av Polhavet. En ekstraordinær mengde 

ferskvann er observert i det kanadiske bassenget 

under Polaråret. Samtidig er utstrømningen av 

ferskvann mellom de kanadiske øyene mer enn 

halvert i løpet av den samme perioden. Vi antar 

derfor at dette ekstra smeltevannet ikke har forlatt 

Polhavet denne veien. Ikke minst viser det seg at 

vindfeltene i løpet av disse siste årene har ført til 

at ekstra mye is har blåst ut gjennom Framstredet. 

En nylig publisert japansk studie viser at retning 

og vindstyrke gjennom sesongene har vært av en 

slik art at ekstra mye is har blitt drevet ut her. En 

tredjedel av den isen som er borte har ikke smeltet, 

men rett og slett blåst vekk. 

Klimaforskning er et detektivarbeid der fragmenter 

av informasjon fra forskjellige fagfelt sammenholdes 

i et forsøk på å se konturene av et større 

bilde. At det blir mindre havis er uomtvistelig. Satt 

sammen med andre fragmenter, viser våre vannprøver 

hvordan hav og vind spiller en stor rolle i denne 

sammenhengen. 


2% 

< 1% 2% 

61% 

1998 

34% 

Atlanterhavsvann 

Stillehavsvann 

3% 

69% 

2008 

5% 

1% 

22% 

Vann fra elvene i Arktis 

Ferskvann fra Stillehavet 

2% 

82% 

2009 

4% 

< 1% 

11% 

Vann omdannet til is 

Andelen av forskjellige vannmasser i Øst-Grønlandsstrømmen i årene 

1998, 2008 og 2009. Andelen varierer med tid, og viser dermed hvordan 

Polhavets egenskaper varierer. Dette resultatet framkommer ved å analysere 

naturlige sporstoffer i vannet. 

LABORATORIEANALYSER. I 

løpet av et tokt kan det bli 

flere tusen vannprøver. Det 

omstendelige arbeidet i et 

varmt laboratorium er en 

stor kontrast til feltarbeid 

med lange dager ute på isen 

i minus 25 grader celsius. 

Foto: Paul Dodd, Norsk Polarinstitutt 

5

Nye miljøgifter 

oppdages i Arktis 

Arktis er et av de reneste stedene på jorden, men forekomstene av miljøgifter hos mennesker, 

fisk og dyr er likevel høye. Ved høyere temperatur er det fare for økt eksponering av miljøgiftene. 

Lisbet Jære 

frilansjournalist 

(lisbet@jaere.no) 

Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har økt dobbelt 

så fort som i resten av verden de siste tiårene. I 

løpet av 50 år har vintertemperaturen i Alaska og i 

vestlige Canada økt med tre til fire grader. 

– Klimaendringer kan øke risikoen for 

transport av miljøgifter fra områder som USA, 

Sentral-Europa og Kina til Arktis. Det vil frigis 

stoffer ettersom fordampningen fra havet øker og 

tundra og permafrost tiner. En vet heller ikke hva 

som gjemmer seg i de store ismassene. Langtransporten 

av miljøgifter til Arktis er mer omfattende 

enn vi i utgangspunktet trodde, sier Jon Øyvind 

Odland. Han er professor i internasjonal helse, 

samt gynekolog og epidemiolog ved Institutt for 

Samfunnsmedisin, Universitet i Tromsø. Odland 

leder et prosjekt i regi av Arctic Monitoring and 

Assessment Programme (AMAP) som ser på hvilke 

konsekvenser klimaendringene har på folks helse. 

AMAP er en arbeidsgruppe under Arktisk 

Råd. De overvåker miljøet i Arktis, og har forsket 

på miljøgifter i regionen siden begynnelsen av 

1990-tallet. 

De arktiske områdene fungerer som «endestasjon» 

for ulike langtransporterte miljøgifter – og 

mennesker og dyr øverst i næringskjeden er mest 

utsatt. Miljøgiftene kommer til Arktis via både luftog 

havstrømmer. 

Trenger samarbeid med industri 

Stoffer blir forbudt etter hvert som de skadelige 

effektene dokumenteres, men samtidig produseres 

og slippes det kontinuerlig ut nye stoffer som en 

ikke kjenner effekten av. Forekomsten av mange av 

de tungt nedbrytbare organiske miljøgiftene i Arktis 

har gått ned på grunn av at de er blitt forbudt 

internasjonalt. Eksempler her er PCB-gruppen, 

DDT-gruppen, Heksaklorbenzen, klordaner, 

dieldrin, toksafen og dioksiner. I de siste 20 årene 

har imidlertid forekomsten av bromerte flammehemmere 

og fluorforbindelser økt. 

– De siste fem årene har vi analysert noen 

stoffer med samme biologiske og kjemiske sammensetning 

som PCB som ble forbudt for 30 år 

siden. Disse stoffene er fettløselige og er såkalte 

hormonhermere. Det er også oppdaget nye fluorforbindelser 

som binder seg til cellemembraner, 

men som ikke er fett- eller vannløselige. Ennå vet vi 

ikke helt helsekonsekvensene, sier Odland. 

Odland sier det er nødvendig med et bedre 

samarbeid mellom forskning, forvaltning og 

industri for å øke kontrollen over utslippene av 

miljøgiftene. Målet er å følge føre var-prinsippet. 

Når miljøgiftene først er sluppet ut, kan det ta 

mange generasjoner før de er forsvunnet på grunn 

av den lange nedbrytningstiden. Det pågår arbeid 

i EU-sammenheng for å forbedre kontrollen, 

men industrihemmeligheter og patentbeskytting 

er en utfordring. Derfor er det viktig å 

kunne dokumentere eventuelle helseskader fra 

miljøgiftene for å kunne forebygge disse og bedre 

miljø tilstanden. 

Bekymret for kvikksølv 

Mens det er en gledelig nedgang for en del stoffer 

som for eksempel PCB på grunn av økt kontroll, 

er Odland bekymret i forhold til forekomsten av 

spesielt kvikksølv og en del metaller. 

Kvikksølv er et naturlig forekommende stoff, 

rundt halvparten fins i verdenshavene mens 

den andre halvparten blant annet kommer fra 

kullkraftverk i Kina og brenning av fossilt brensel. 

Ved økt temperatur kommer et stoff som kvikksølv 

til å oppføre seg annerledes. Fordampningen fra 

havene blir større, noe som øker konsentrasjonen 

og endrer eksponering for mennesker og dyr. 

– Konsentrasjonen av kvikksølv har holdt seg 

stabil, nå er vi spent på om den vil begynne å gå 

opp. Studier viser at forekomsten av kvikksølv er 

betydelig høyere hos folk i Arktis enn hos sentraleuropeere. 

Vi er bekymret over langtidskonsekvenser 

av kronisk eksponering over mange år fra fosterstadiet 

til opp gjennom barndommen. Kvikksølv er 

spesielt uheldig i forhold til hjerneutviklingen hos 

barn, sier Odland. 

6 


PÅ TOPPEN. Isbjørnen er på toppen 

av næringskjeden. Det plasserer den 

blant de artene som er mest utsatt for 

langtransporterte miljøgifter. 

Foto: Corel 

Det pågår nå forskning som ser på dette og 

følger barn over land tid. I løpet av året vil AMAP 

publisere en rapport som ser spesielt på kvikksølv. 

Giftig militært avfall 

Arktis er stort, og det varierer hvordan miljøgiftene 

kommer dit. Grønland og det nordøstlige Canada 

mottar størst tyngde av langtransporterte miljøgifter. 

I Russland er hovedproblemet lokale kilder, for 

eksempel militært avfall som ligger lagret. 

De store forekomstene av militært avfall og 

nedlagte militære installasjoner som ligger langs 

Polhavet, ikke bare i Russland men også i Canada 

og USA, er et faremoment. Hva skjer med dette 

når temperaturen øker? 

– Avfallet ligger nå på tundraen, men dersom 

tundraen tiner, er dette et stort og farlig problem. 

Det som trengs for å gjøre noe med det, er politisk 

vilje og budsjetter, samt kunnskap om hvilken 

teknologi som fungerer. Det er ikke enkelt å 

uskadeliggjøre så store lagre av giftstoffer. Det fins 

store bosetninger, spesielt av urbefolkning i disse 

områdene, sier Odland. 

Det arktiske dilemma 

Noe som Odland betegner som «det arktiske 

dilemma», er at gode og verdifulle næringsmidler 

som fet fisk er kilde til miljøgifter. 

Miljøgifter 

Miljøgifter er giftige på kort eller lang sikt, de er lite nedbrytbare, og lagres 

ofte i fett – og de har en tendens til å hope seg opp i levende organismer. 

Konsentrasjonen av miljøgifter blir derfor større jo høyere opp i næringskjeden 

man kommer, og konsentrasjoner er størst i næringskjeder med tilknytning til 

havet. 

De vanligste miljøgiftene vi finner i Arktis, kan kategoriseres i to hovedgrupper: 

1. Tungmetaller 

Flere metalliske grunnstoffer blir regnet som tungmetaller, og de kan inngå i 

en rekke ulike kjemiske forbindelser. I det arktiske miljøet har særlig kvikksølv, 

bly og kadmium vært studert. 

2. Persistente organiske miljøgifter (POPs) 

POPs er en samlebetegnelse på mange ulike kjemiske miljøgifter, blant annet 

organokloride insektmidler, industrielle kjemikalier og visse biprodukter fra 

forbrenning. PCB, dioksiner, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), bromerte 

flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser (PFOS) er viktige 

persistente organiske miljøgifter. Arktis fungerer på mange måter som en 

indikatorregion for kjente og nye POPs fordi om man finner et stoff her, er det 

indikasjon på at stoffet er lite nedbrytbart og kan transporteres langt. 

Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POPs) trådte 

i kraft i 2004 med en liste over 12 spesielt farlige stoffer som er blitt forbudt av 

de 150 landene som signerte, et eksempel er DDT. I mai 2009 ble ni nye stoff 

lagt til, blant annet visse typer bromerte flammehemmere. Fra august 2010 vil 

enda flere stoffer blir føyd til listen. 

Kilde: Norsk Polarinstitutt, Miljøstatus i Norge, Arctic Pollution 2009 (AMAP) og 

Wikipedia. 


7

ENDESTASJON. De 

arktiske områdene 

fungerer som «endestasjon» 

for ulike 

langtransporterte 

miljøgifter – og mennesker 

og dyr øverst 

i næringskjeden er 

mest utsatt. 

Foto: Stine Rybråten 

– Da en oppdaget miljøgifter i fet fisk på 

Grønland for 20 år siden, gikk en ut med informasjonskampanjer 

som resulterte i at folk la om kostholdet 

– og den tradisjonelle maten ble erstattet av 

vestlig usunn mat som Coca-Cola og chips. Dette 

fikk store negative helsekonsekvenser og man så en 

eksplosjon av diabetes og hjerte- og karsykdommer 

blant et folk som før ikke hadde vært plaget av 

dette. Dette viser at god kommunikasjon betyr alt, 

sier Jon Øyvind Odland. 

Nå har kunnskapen økt – og informasjonskampanjene 

også. Vi vet nå mer spesifikt hva det er 

vi må passe oss for uten at det betyr at folk legger 

om det tradisjonelle kostholdet. Det blir gitt 

kostholdsråd til spesielt unge og gravide, og helsemyndighetene 

på Færøyene er de som har kommet 

lengst med å gi gode kostholdsråd. 

Miljøgiftmålinger i Arktis avspeiler på mange 

måter utslipp av forurensende elementer i resten 

av verden. Et eksempel er at en ser nedgang i 

blykonsentrasjonen i Arktis som kan settes i sammenheng 

med overgangen til blyfri bensin. Men de 

tungt nedbrytbare organiske stoffene brytes enda 

langsommere ned i Arktis på grunn av kaldt klima 

og lite sollys. 

Arc Risk 

BEKYMRET. Jon 

Øyvind Odland er 

professor i internasjonal 

helse. Han er 

bekymret over langtidskonsekvenser 

av spredning av miljøgifter 

i Arktis. 

Foto: Privat 

Arc Risk er et stort og nytt forskningsprosjekt 

under ledelse av AMAP som ser på sammenhengen 

mellom klimaendringer, forurensning 

og helse. Det EU-finansierte prosjektet har 22 

ulike partnere og gjennomføres i perioden 

2009 til 2013. Jon Øyvind Odland har ansvaret 

for den delen av prosjektet som har med helse 

å gjøre. 

Les mer: www.arcrisk.eu og /www.amap.no 

8 


Skepsis når fram – og får takk 

Noen har interesse av å skape forvirring om det vitenskapelige grunnlaget for det 

internasjonale klimaarbeidet. De er en meget sammensatt gruppe, og de gjør en grundig 

jobb. Resultatet er selvransakelse og styrket klimaforskning. 

Jorunn Gran 




«Klimaskeptikerne har presset det vitenskapelige 

samfunn til en selvransakelse som er nyttig fordi 

den skjerper forskernes aktpågivenhet og omhu 

med forskningen ytterligere, samtidig som den 

øker forskerbevisstheten om nødvendigheten av 

presis og åpen kommunikasjon med medier og 

offentlighet», skriver Jørgen Steen Nielsen i den 

danske avisa Information. Nielsen spår at vi i tiden 

som kommer vil få forskerbudskap, vitenskapelige 

artikler og rapporter fra nasjonale og internasjonale 

klimapaneler som er mer gjennomarbeidet, 

mer faglig kontrollert, mer omhyggelig formulert 

og til syvende og sist mer overbevisende enn hva 

verden har sett til nå. 

Siste halvdel av 2009 og starten på 2010 

har vært preget av verbale angrep på verdens 

klimaforskere. Journalist og forfatter Jørgen Steen 

Nielsen har i artikkelen «En Skæbnesvanger sejr 

for klimaskeptikerne» sett nærmere på hvilke 

krefter som ligger bak den massive motstanden 

mot klimavitenskapen – og hvilke konsekvenser 

denne motstanden kan få. Steen Nielsen beskriver 

de som nå angriper klimaforskningen, som «en 

broket flokk av klimaskeptikere som med stor 

energi har inntatt den elektroniske bloggosfære og 

etablert et ugjennomskuelig, viltvoksende og grenseoverskridende 

nettverk: konservative ideologiske 

aktivister, selvutropte amatørvitenskapsmenn, 

pensjonerte teknikere, høyreorienterte tenketanker 

og noen ganske få regulære klimaforskere i opposisjon 

til den generelle vitenskapelige forståelsen av 

saken». 

Enda mer interessant er kanskje Steen Nielsens 

beskrivelse av de sterke økonomiske næringsinteressene 

som finnes i bakgrunnen og som i en 

årrekke har finansiert klimaskeptikerne og «ønsker 

å holde faste ved det fossilt baserte energisystemet 

og den gamle verdensorden». Denne rollen er 

utdypet i James Hoggans bok Climate Cover Up. 

Bransjeorganisasjoner som American Petroleum 

Institute og selskaper som ExxonMobil og Koch 

Industries øver innflytelse blant annet via Heartland 

Institute, Americans for Prosperity og Institute 

for Energy Research. Og det hjelper ikke at 

en av USAs største tv-kanaler, Fox News, gjentatte 

ganger har avvist klimaproblemet som svindel – og 

at den britiske avisa Daily Express fastslår 100 

årsaker til at klimaendringene er naturlige. Steen 

Nielsen sammenlikner aggressiviteten rettet mot 

klimaforskerne med McCarthy-prosessen i USA 

på 50-tallet da kommunister ble avhørt som samfunnsfiender. 

Klimaforskerne er ifølge Steen Nielsen ikke 

klar over hvilken kamp de befinner seg midt oppi. 

Han henviser til Stanford-biolog Paul Ehrlich sin 

uttalelse om at forskerne ikke forstår at de ikke 

befinner seg i en debatt mellom gentlemen, men i 

en gatekamp mot velfinansierte, nådeløse fiender 

som spiller etter helt andre regler. De som går til 

angrep på klimaforskerne, stilles ikke til ansvar for 

påstander som at «det blir kaldere», «sola har 

skylda» eller «havene stiger ikke». Den sentrale 

klimaforskeren Michael Mann har påpekt at de 

kreftene som motarbeider handling på klimaområdet, 

har tapt den vitenskapelige debatten og 

derfor har gått over til svertekampanjer som skal 

miskreditere forskerne og dermed også klimaforskningen. 

De vet at selve dokumentasjonen ikke 

kan angripes. 

«Det vil fortsatt være hul i forståelsene av 

klimaforandringene, fortsatt vitenskapelig tvil og 

uenighet, men den hatefulle, demagogiske kampanjen 

mot å ta ansvar for planeten, vil ha trukket 

teppet vekk under seg selv. Og jo mer skingrende 

og aggressiv den er, desto hurtigere vil det gå», 

skriver Jørgen Steen Nielsen. 

Et sammendrag av artikkelen En skæbnesvanger 

sejr for klimaskeptikerne finnes på Informations 

nettsider www.information.dk. 


9

Karbonlageret tiner 

Permafrost på land og under havbunnen har lagret enorme mengder karbon. Mange 

studier konkluderer med at økt global temperatur bidrar til at dette karbonet slipper ut 

som metan og lystgass. 


direktør, CICERO 



Usikkerhetene og manglene i kunnskapen om 

klimasystemet er i stor grad knyttet til mekanismer 

som kan virke forsterkende eller dempende på en 

oppvarming. Slike mekanismer kalles tilbakekoplinger, 

og de kan være positive – forsterkende eller 

negative – dempende. Utslipp av drivhusgasser 

som CO 2 

, metan og lystgass fra permafrostområder 

under en oppvarming, er potensielt store og vil 

kunne forsterke en global oppvarming i betydelig 

grad. Men også disse tilbakekoplingene er 

omstridte, og kunnskapene om dem er mangelfulle. 

Den senere tid er det imidlertid publisert studier 

som kaster nytt lys over disse mekanismene. 

Metan i vannet 

Lenge har man trodd at det ikke var noen umiddelbar 

fare for større utslipp fra metanhydrater som 

ligger lagret langt nede i permafrosten eller under 

denne. Forklaringen har vært at det skal svært 

mye oppvarming over lang tid til før permafrosten 

Permafrostens overflate inneholder 

anslagsvis dobbelt så mye karbon 

som det som allerede finnes i 

atmosfæren. 

kan tine og metan kan lekke ut. Metanhydratene 

inneholder mange ganger mer karbon en det som 

finnes i atmosfæren allerede. Derfor vakte det oppsikt 

da en gruppe forskere fra Russland, USA og 

Sverige nylig påviste at det lekker ut store mengder 

metan fra havbunnen på den østsibirske arktiske 

kontinentalsokkelen (Shakova med flere 2010), 

en av verdens største kontinentalsokler. Hele 80 

prosent av bunnvannet og 50 prosent av overflatevannet 

var overmettet med metan, og utslippene av 

metan fra dette havområdet ble beregnet å utgjøre 

omtrent fem prosent av de totale menneskeskapte 

utslippene. 

Tundra ble hav 

Den østsibirske kontinentalsokkelen har permafrost 

blant annet fordi den var tundra for inntil 

7.000–15.000 år siden da havet steg og den ble 

oversvømmet. Bunnvannet holder dessuten bare en 

temperatur på mellom minus 1,8 grader celsius og 

pluss én grader celsius. Da er det innlysende at det 

ikke skal mye oppvarming til før permafrosten kan 

tine og metanet boble ut. Men fordi ingen har målt 

utslippene over tid, kan det heller ikke fastslås om 

de er endret eller har vært stabile over lang tid. Det 

er også et ubesvart spørsmål hva som er kildene til 

metanutslippene fra sedimentene. De kan stamme 

fra gamle planterester som ble deponert før områdene 

ble oversvømt, eller de kan være fra grunne 

metanhydrater som vi vet finnes i området. 

Raskere nedbrytning 

En annen kilde til utslipp av drivhusgasser når 

permafrosten tiner, er organisk materiale i permafrostens 

overflate. Dette består av døde planterester 

som har bygget seg opp gjennom flere tusen år. 

Lave temperaturer og mangel på mikroorganismer 

gjør at nedbrytningen går uhyre sakte. Derfor 

er det sannsynlig at en oppvarming vil øke nedbrytningshastigheten. 

Når det er lite oksygen til 

stede, som for eksempel på bunnen av innsjøer og i 

våtmarksområder, brytes det organiske materialet 

ned til metan i stedet for til CO 2 

. Permafrostens 

overflate inneholder anslagsvis dobbelt så mye 

karbon som det som allerede finnes i atmosfæren. 

Mange publiserte studier konkluderer med at 

karbonutslippene fra nedbrytningen av organisk 

materiale i permafrostområder øker. Fra et tundraområde 

i Alaska der smelting hadde pågått i mer 

enn 15 år, økte for eksempel utslippene med 40 

til 78 prosent avhengig av hvor lenge smeltingen 

hadde pågått. Opptak av karbon i ny plantevekst 

kompenserte noe for dette, men ikke tilstrekkelig 

til å hindre at det var et netto tap av karbon fra 

tundraen til atmosfæren (Schuur med flere 2009) 

over en tidsskala på flere tiår. 

10 


I en 30 år lang studie på myrer i Nord-Sverige 

der permafrosten har tint, økte metanutslippene 

med 22 til 66 prosent (Christensen med flere 

2004). Landskapet endret seg betydelig fordi 

myrene ble våtere. 

Metan fra isholdig permafrost 

I Sibir finnes en spesiell form for permafrost kalt 

yedoma som dekker omtrent én million kvadratkilometer 

– et areal tre ganger så stort som Norge. 

Yedoma er dannet der det ikke var is under siste 

istid, og kan være flere titalls meter tykk. Den 

inneholder 2 til 3 prosent organisk materiale og 

50 til 90 prosent is. Når Yedoma tiner, dannes 

grunne smeltesjøer der metanet bobler opp gjennom 

overflaten når det organiske materialet brytes 

ned. Basert på målinger og endringer i antallet og 

størrelsen på smeltesjøer, har man konkludert med 

at metanutslippene fra studieområde ved Yedoma 

hadde økt med 58 prosent siden 1974 og at arealet 

av smeltesjøer hadde økt med 14.7 prosent (Walter 

med flere 2006). 

Økt plantevekst vil påvirke 

Selv om det finnes flere vitenskapelige studier som 

viser at utslippene av drivhusgasser fra permafrostområder 

er økende, er det fortsatt vanskelig å 

vurdere den samlede effekten dette har på klimasystemet 

nå og i framtida. En årsak til dette er at 

forventet økt plantevekst i disse områdene under 

en oppvarming vil trekke karbon ut av atmosfæren 

igjen. På den andre siden vil skog og buskvegetasjon 


på tundraen redusere refleksjonen av solstråler, noe 

som virker oppvarmende. Den samlede effekten av 

de tre faktorene er ikke beregnet. Modellene forutsier 

en betydelig reduksjon i utbredelsen av permafrost 

under en menneskeskapt global oppvarming, 

og dette vil høyst sannsynlig øke utslippene, bidra 

til økt mengde vegetasjon og redusert refleksjon fra 

den snødekte tundraen. 

Selv om det er all grunn til å tro at metanutslippene 

fra permafrostområder har økt de siste årene, 

har metannivået i atmosfæren i perioden 1998 til 

2007 vært konstant. Ingen har kunnet gi en god 

forklaring på dette. Siden 2007 har nivåene igjen 

økt kraftig. 

Litteratur 

• Christensen, T.R., Johansson, T., Jonas, Åkerman, H.J., 

Mastepanov, M., Malmer, N., Friborg, T., Crill, P., Svensson, 

B.H. 2004. Thawing sub-arctic permafrost: Effects on 

vegetation and methane emissions. Geophysical Research 

Letters 31: L04501. 

• Shakova, N., Semiletov, I., Salyuk, A., Yusupov, V., Kosmach, 

D., og Gustafsson, Ö. 2010. Extensive methane venting to 

the atmosphere from sediments of the east Siberian Arctic 

Shelf. Science 327:1246-1250. 

• Schuur, A.G., Vogel, J.G., Crummer, K.G., Lee, H., Sickman, 

J.O., og Osterkamp, T.E. 2009. The net effect of permafrost 

thaw on old carbon release and net carbon exchange from 

tundra. Nature 459:556-559. 

• Walter, K.M., Zimov, S.A., Chanton, J.P., Verbyla, D. og 

Chapin, F.S. 2006. Metahne bubbling from Siberian thaw 

lakes as a positive feedback to climate warming. Nature 

443:71-75. 

SMELTESJØER. I Sibir 

finnes store områder med 

tykk permafrost som 

inneholder 50–90 prosent 

is. Når denne tiner, dannes 

smeltesjøer der metanet 

bobler opp gjennom 

overflaten. 

Foto: Shutterstock 

11

Sårbare 

landemerker i fjæra 

Viktig kunnskap om ferdsel til sjøs og kontaktnett i forhistorien 

forsvinner hvis havnivået stiger én meter. 

Marianne Nitter 

meteorolog, Arkeologisk museum, 

Universitetet i Stavanger 

(marianne.nitter@uis.no) 

Endre Elvestad 

marinarkeolog, Stavanger Sjøfartsmuseum 

Lotte Selsing 

geolog, Arkeologisk museum, 

Universitetet i Stavanger 

Langs strandkanten ligger kulturminner som aldri 

har vært lokalisert og dokumentert. De forsvinner 

hvis havet stiger, og dette preger verneproblematikken 

rundt disse kulturminnene. 

Stemoderlig vern 

I et kommende varmere og fuktigere klima blir 

vern av bygninger problematisk blant annet på 

grunn av fuktskader og gjengroing av landskap. 

Bryggen i Bergen står på UNESCOs verneliste, 

og krav om vern er ikke blitt mindre med dystre 

prognoser for havnivåstigning. Dette er et viktig 

kulturminne som mange av oss har et forhold til og 

som får mye oppmerksomhet. De maritime kulturminnene 

som ligger langs fjæresteinen er derimot 

en type kulturminne som er stemoderlig behandlet 

i kulturminnevernet. På tross av at de er automatisk 

fredet eller vernet etter kulturminnelovens paragraf 

nummer 4 og 14 på lik linje med andre kulturminner. 

Dette gjelder blant annet gamle anløpssteder. 

Ved havnivåøkning forsvinner mange av disse 

kulturminnene, og dermed også en unik kilde til 

informasjon om kommunikasjon gjennom tidene. 

Vi vet lite om hvilke funksjoner anløpsplassene 

hadde og hvor viktige de var. Det er derfor viktig at 

disse truede kulturminnene lokaliseres og vernes 

slik at kunnskap sikres for framtidige generasjoner. 

Anløpsplasser 

Prognoser for Vestlandet viser at havnivåøkningen 

fram mot 2100 er anslått til opptil én meter. I 

tillegg til havnivåøkning er de maritime kulturminnene 

truet av utbygging – som hyttebygging, økt 

frekvens av ekstremvær, endrede strømforhold 

og økt båttrafikk. Alle disse forhold kan føre til 

at kulturminnene i strandsonen blir vasket ut og 

forsvinner. Dette er blant annet blitt observert 

under marinarkeologiske undersøkelser av middelalderhavnen 

ved Avaldsnes i Karmøy kommune. 

Undersøkelsene påviste store endringer i øvre del 

av sedimentene, særlig i det som utgjorde det indre 

havneområdet i middelalderen. Dette har vakt stor 

bekymring ikke minst fordi det vil gjelde mange 

andre anløpsplasser fra jernalderen og middelalderen, 

som for eksempel Borgund, Hansabyen, 

Bryggen i Bergen og middelalderbyene Stavanger, 

Oslo, Trondheim og Tønsberg. Kunnskap kan bare 

opparbeides etter at flere slike havner er undersøkt, 

både over og under vann. Det er derfor viktig å 

forstå årsak til endringene og forstyrrelsene. 

I nasjonal sammenheng har Rogaland de siste ti 

årene vært i en særstilling. Arbeidet med registrering 

av maritime kulturminner har akselerert, og 

viser at det er mange spor på land og i sjøen etter 

historiske og forhistoriske anløpsplasser og leder. 

Eksempler på dette er sjømerker, brygger, båtopptrekk, 

naust, båtstøer, hustufter, ildsteder, kokstein, 

ballast, gjenstander og graver. 

Lokaliserer med vind og bølger 

For lokalisering og vern av maritime kulturminner 

er det utviklet et tverrfaglig metodeverktøy i samarbeid 

mellom meteorolog, marinarkeolog og geolog. 

Metoden er utviklet for å vurdere leder og anløpsplasser 

opp mot hverandre i forhold til eksponering 

mot vind og bølger slik at en kan finne de gunstige 

stedene innenfor et gitt område for oppankring 

eller landsetting av båter og skip i forhistorien. 

Metodeverktøyet kopler to eksisterende metoder 

innen meteorologi og arkeologi. Meteorologer har 

i dag et godt utviklet matematisk redskap til å anslå 

signifikant bølgehøyde i et punkt når vinden blåser 

fra forskjellige retninger. Arkeologene på sin side 

har lang erfaring med å lokalisere synlige og ikke 

synlige kulturminner gjennom registreringsarbeid. 

Det er koplingen mellom disse to veletablerte 

metodene som er unik, som har vist seg fruktbar og 

effektiv og som fortjener en større oppmerksomhet. 

Vi har en fantastisk skjærgård langs hele Vestlandskysten. 

Skjærgården beskytter mot vind og bølger 

og hadde gjennom hele forhistorien betydning for 

valg av leder, anløpsplasser og havner. 

Ved beregning av bølgehøyden spiller tre faktorer 

en viktig rolle: Vindens strøklengde, vindstyrke 

og varighet. Vindens strøklengde er den strekningen 

på sjøen som vinden uhindret får virke over. På 

en bestemt lokalitet vil vindens strøklengde variere 

avhengig av vindretning. Vindstyrke som omfatter 

12 


åde middelvind og vindkast. Varighet sier hvor 

lenge det har blåst og med hvilken styrke. Men 

også blant annet dybdeforhold, undervannstopografi 

og strømforhold spiller en rolle. 

Metoden er testet ut på Avaldsnes der vi har 

god oversikt over maritime kulturminner. Ved å 

beregne signifikant bølgehøyde, punktvis langs 

stranda ser vi at landingsplasser og ankringsområder 

er sammenfallende med de steder der 

beregnet bølgehøyde er lavest. Anløpsplassene 

er altså svært ofte valgt ut på steder med gunstig 

bølgeklima. Gjennom en analyse av kulturminner 

fra jernalderen og bølgeberegninger flere steder i 

Boknabassenget ble det påvist at bølgeklima har 

hatt en avgjørende rolle også i forhistorien. 

Fordi metoden i så stor grad kan forklare 

hvorfor anløpsplasser er valgt ut fra bølgeforhold, 

vil den være et ypperlig verktøy til å lokalisere 

maritime kulturminner på en effektiv måte både 

langs fjæresteinene og under havoverflaten. 

Anbefaler sårbarhetsanalyse 

Prognoser for kommende havnivåendringer er forskjellig 

fra sted til sted langs kysten. Det er derfor 

forskjellige prognoser for de ulike havner (Drange 

et. al 2007). Ved å anvende prognosen for Haugesund 

på Avaldsnes blir midlere havnivåstigning 28 

centimeter – og maksimum på 40 centimeter – for 

år 2050, og 80 centimeter for år 2100 – med maksimum 

på 115 centimeter. Vurdert ut fra Stavanger 


blir en mulig stormflo i 2100 204 centimeter. 

Ved havnivåøkning vil kulturminner og 

sedimenter som ligger under havets overflate ligge 

enda dypere i sjøen. Hvor utsatt de vil bli av erosjon 

og ødeleggelse de nærmeste årene vil avhenge 

av strøm og bølgeforhold. Det anbefales derfor at 

det gjennomføres en sårbarhetsanalyse for forskjellige 

typer av de mest utsatte maritime kulturminner 

på anløpsplassene. På den måten kan en peke 

ut spesielle risikoområder, komme med forslag til 

sikring og tiltak, og utføre en tilfredsstillende miljøovervåking. 

Det vil bidra til å samle ny erfaring 

og få innsikt i problematikken rundt de maritime 

kulturminnene. I tillegg bør Riksantikvaren basere 

sin vernestrategi på et lengre tidsperspektiv enn i 

dag. Havnivåøkning tyder på at et 50 års perspektiv 

er i minste laget. 

Referanser: 

• Elvestad, E., Nitter, M. & Selsing, L. 2009: Interdisciplinary 

approach to prognoses and strategies for protecting maritime 

cultural monuments and sites associated with landing 

places and navigable channels from the Iron Age and Middle 

Ages. AmS-Varia 49, 131–186, Stavanger. ISSN 0332-6306, 

ISBN 978-82-7760-140-3, UDK 902.034. 

• Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. & Sorteberg, A. 2007: 

Opptil én meter havstigning langs norskekysten innen år 

2100 (Cicerone 2-2007, 29-31) 

GRAV. Skipsformet grav 

på Vårå i Skjoldafjorden. 

Foto: Endre Elvestad, Stavanger 

Sjøfartsmuseum 

13

Dyre råd fra Klimakur 2020 

De klimapolitiske virkemidlene som Norge har tatt i bruk så langt vil ikke strekke til dersom 

vi skal nå målene i Klimaforliket. Klimakur 2020 gir en liste av tiltak som kan hjelpe oss med 

å nå målene. Men rapporten legger for mye vekt på norske utslipp og på året 2020. 

Steffen 

Kallbekken 




For alle som følger godt med i norsk klimapolitikk 

har det lenge vært klart at de tiltakene og virkemidlene 

som er tatt i bruk så langt ikke strekker til for å 

nå Norges ambisiøse klimamål. Klimaforliket som 

ble inngått i 2008 mellom alle politiske partier 

unntatt Fremskrittspartiet, har mål om å kutte 

innenlandske utslipp med 15 til 17 millioner tonn 

CO 2 

-ekvivalenter i forhold til hva de ville vært 

uten noen tiltak. Regjeringen tok konsekvensen 

av dette da de satte i gang arbeidet med Klimakur 

2020. På vegne av en etatsgruppe la Klima- og 

forurensingsdirektoratet fram hovedrapporten i 

februar. Denne gir en faglig og solid gjennomgang 

av hvilke tiltak og virkemidler politikerne kan 

velge mellom for å sikre at 2020-målet blir oppfylt, 

Et naturlig spørsmål er da hva det er 

som kan gjøre innenlandske utslippskutt 

mer fornuftig enn kvotekjøp. 

og rapporten vil være viktig i den videre klimapolitiske 

debatten i Norge. Den er nå ute på høring, og 

CICERO har gitt sitt innspill til rapporten. 

Et av regjeringens viktigste og mest omdiskuterte 

valg i klimapolitikken er i hvilken grad de 

skal kjøpe kvoter fra andre land og i hvilken grad 

utslippene skal kuttes innenlands. Rapporten fra 

Klimakur viser at mens forventet kvotepris ligger 

på rundt 350 kroner per tonn, vil det koste opp til 

1100 til 1500 kroner per tonn å kutte utslippene 

i Norge så mye som Klimaforliket forutsetter. 

Mens denne kostnaden var høyere enn mange 

hadde ventet på forhånd, er totalkostnaden likevel 

ikke veldig høy sett i forhold til statsbudsjettet: 

Fem milliarder kroner per år dersom man kutter 

utslippene innenlands på billigste måte. Skulle 

regjeringen imidlertid velge å bryte målet for hvor 

mye utslippene skal kuttes innenlands, og i stedet 

kjøpe flere kvoter fra utlandet, kunne de redusere 

kostnaden til 1,6 milliarder kroner per år. Norge 

vil da bruke nesten 20 ganger mer på kvotekjøp 

enn på utslippskutt i Norge. 

Dyre kutt i Norge 

Norge har ambisjoner om å være et foregangsland 

internasjonalt i klimapolitikken, og Klimakur 

2020 setter en prislapp på denne ambisjonen. Det 

koster mer å kutte utslipp innenlands enn å kjøpe 

kvoter. Men det er ingen grunn til å bruke mer 

penger enn nødvendig på klimapolitikk, så dersom 

vi skal velge dyrere tiltak innenlands heller enn 

billigere kvoter, så bør det være gode grunner til 

det. Et naturlig spørsmål er da hva det er som kan 

gjøre innenlandske utslippskutt mer fornuftig enn 

kvotekjøp. 

Et politisk argument er at dersom Norge skal 

være et vellykket foregangsland, må vi vise at det er 

mulig med betydelige utslippskutt samtidig som 

vi opprettholder velstanden i landet. Det er ikke 

mulig å sette et slikt eksempel ved å kjøpe kvoter. 

Dersom regjeringen forventer at prisen på 

utslipp vil stige i årene framover, men tror at 

næringslivet ikke tar tilstrekkelig hensyn til et 

stigende pris på utslipp, så kan det være samfunnsøkonomisk 

lønnsomt å iverksette tiltak som 

koster mer enn å kjøpe kvoter i dag, men som er 

lønnsomme på sikt. 

Utslippskutt på lengre sikt 

Et viktig argument for å kutte utslipp innenlands 

er at det kan bidra til større utslippskutt globalt og 

over tid. Hvis vi kun er opptatt av å kutte et tonn 

CO 2 

innen 2020, er det liten grunn til å velge noe 

annet enn det billigste alternativet – som ofte er å 

kjøpe kvoter. Dersom det finnes tiltak som har en 

overføringsverdi, så kan det imidlertid være fornuftig 

å bruke ekstra ressurser på slike tiltak. Dessverre 

gir ikke Klimakur 2020 vurderinger av hvilke tiltak 

som har potensial til å hjelpe Norge og resten av 

verden til større utslippskutt på sikt. Derimot 

nevner Klimaforliket at vi burde fokusere på tiltak 

14 


Foto: © Ilja Mašík - Fotolia.com 

som bidrar til teknologiutvikling og tiltak som kan 

mobilisere befolkningen til en tidlig omstilling i 

forbruksmønstre. 

Dersom klimatiltak bidrar til å utvikle ny 

teknologi, så er dette noe som kan tas i bruk også 

av andre, og slik bidra til større utslippskutt både 

globalt og på sikt. På samme måte vil en omstilling 

i forbruksmønstre legge forholdene til rette 

for en utvikling som på sikt gjør det mulig med 

større utslippskutt. Dette handler ikke bare om 

utslipp knyttet til forbruk som sådan, men også 

om at gjennomføring av tiltak ofte gir økt vilje til 

klimavennlig handling. Det er viktig siden evnen 

til å gjennomføre en så vidt ambisiøs klimapolitikk 

som klimaforliket legger opp til, er avhengig av en 

forholdsvis sterk oppslutning i folket. 

En annen svakhet ved Klimakur 2020, som 

CICERO også påpeker i sin høringsuttalelse, er at 

rapporten heller ikke vurderer effekten på globale 

utslipp av tiltak i Norge. Dette kunne i betydelig 

grad endret vurderingene av hvilke tiltak som er 

kostnadseffektive, for eksempel for biodrivstoff 

og energieffektivisering. Når det gjelder biodrivstoff 

har for eksempel rapporten lagt til grunn 

at utslipp fra biodrivstoff ikke skal regnes som 

utslipp i Norge, og man har heller ikke regnet med 

utslippene knyttet til produksjon av biodrivstoff. 

I rapporten blir det anslått at dersom man tar 

hensyn til dette ville effekten for førstegenerasjons 

biodrivstoff bli redusert med 30–50 prosent, men 

dette inngår altså ikke i beregningene av kostnadseffektivitet. 

Klimakur gir en godt dokumentert plukkliste 

av tiltak som vil kunne hjelpe Norge med å nå sine 

innenlandske klimamål for år 2020. Rapporten 

viser også at det er langt dyrere å kutte utslipp i 

Norge enn å kjøpe kvoter. Dessverre bidrar ikke 

rapporten i særlig grad til å klargjøre om det 

likevel kan være fornuftig å satse på innenlandske 

utslippskutt – siden den ikke i tilstrekkelig grad 

utreder effekten av tiltak i Norge på utslipp globalt 

og på sikt. 

Sofieprisen 2010 til James E. Hansen 

Klimaforskeren James E. Hansen er leder for NASA Goddard Institute for Space 

Studies. Han får Sofieprisen for sin livsviktige forskning, for sin klare formidling og 

for sitt genuine engasjement for framtidige generasjoner. 

Juryens framhever i begrunnelsen sin at James E. Hansen i over 30 år har spilt en 

nøkkelrolle for utviklingen av forståelsen av menneskeskapte klimaendringer. 

Allerede i 1988 presenterte han for den amerikanske kongressen resultater som 

sannsynliggjorde at menneskeskapte klimaendringer utgjør en trussel. Han har 

underveis møtt solid motstand hos styresmaktene i hjemlandet. At han likevel har 

valgt å varsle om den faren som menneskeskapte klimaendringer utgjør, er ifølge 

Sofieprisens styreleder Nina Drange et eksempel til etterfølgelse. 

Hansen har kombinert virksomheten som anerkjent forsker med politisk aktivisme, 

og har blant annet deltatt i aksjoner mot kullkraft. Han har også sørget for inspirasjonen 

til folkebevegelsen 350.org ved forskning som underbygger anslaget 

om at en konsentrasjon i CO2 i atmosfæren på 350 parts per million er den øvre 

grensen dersom vi skal unngå dramatiske klimaeffekter. 

Oseanograf Cecilie Mauritzen er forsker ved Meteorologisk institutt og ved CICERO 

Senter for klimaforskning. Hun roser Hansen for å se det uetiske i å tie, og for at 

han med rak rygg, gjennom tretti år, har fortalt om det han vet. 

Sofieprisen er etablert av forfatter Jostein Gaarder sammen med Siri Dannevig, og 

prisen deles ut til en eller flere enkeltpersoner, eventuelt en organisasjon, som på 

en banebrytende eller særlig oppfinnsom måte har pekt på alternativer til dagens 

utvikling eller satt slike i verk. 

Verden blir ikke kaldere 

JORUNN GRAN 

Den globale oppvarmende trenden ikke er redusert. Trenden med temperaturøkning 

på 0,15 til 0,20 grader per tiår har holdt seg siden 70-tallet, og den 

globale oppvarmingen har verken stanset opp eller senket farten det siste tiåret. 

Dette viser utkastet til en NASA-rapport som nå utarbeides av Jim Hansen og hans 

kollegaer. 

Ifølge nyhetstjenesten Climate Progress viser det nye arbeidet fra NASA at vi kan 

forvente rekordhøy global overflatetemperatur i 2010 dersom ikke værfenomener 

som El Niño og La Niña øker påvirkningen sin raskt innen midten av dette året. 

Global temperatur har det siste tiåret fortsatt å øke i høyt tempo, til tross for år-tilår-variasjoner 

som kan knyttes til blant annet El Niño og La Niña. 

JORUNN GRAN 

Dyr bensin gagner økonomien og klima 

Tiltak som stimulerer til mer drivstoffeffektive kjøretøy må kombineres med høye 

drivstoffpriser for at oljeforbruk og CO2-utslipp skal gå ned. En studie gjennomført 

ved Belfer's Centre ved Harvard University viser at subsidiering av elektriske biler 

og hybridbiler er et dyrt og ineffektivt tiltak for å redusere klimagassutslippene på 

kort sikt. 

Dersom utslipp fra transportsektoren skal reduseres til 14 prosent under 2005-nivå 

innen 2020, kan det forutsette en bensinpris på omtrent to dollar per liter. Og en 

drastisk avgiftsøkning på drivstoff eller CO2-utslipp vil ikke skade USAs økonomi, 

viser funnene fra Harvard. Scenarioer med høye bensinavgifter og høy pris på CO2- 

utslipp viser fortsatt en vekst i økonomien på 2 til 3,7 prosent, forutsatt at avgiftene 

kommer skattebetalerne til gode. 

EILIF U. REED 


15 

Foto: © Thaut Images - Fotolia.com

Drøy kost … 


Pål Prestrud 

direktør, CICERO Senter for klimaforskning (pal.prestrud@cicero.uio.no) 

Karbondioksid er livets gass, vi puster den ut og inn hele tiden, 

og plantene kan ikke leve uten. Dette utsagnet dukker nå og 

da opp i klimadebatten som begrunnelse for at CO2 ikke er 

forurensning som kan medføre fare. Å høre denne typen argumenter 

fra professorer i naturvitenskap, slik jeg har gjort flere 

ganger i vinter, er drøy kost. Visstnok skal det være sunt med 

ett glass rødvin om dagen, men en flaske eller to er kanskje i 

meste laget? Det burde være innlysende at for mye av det gode 

også kan være skadelig. Mange forurensende stoffer er det. Alt 

med måte heter det jo. Det tror jeg også professorene som har 

brukt argumentet, forstår utmerket godt. 

Sist høst brakte noen av de samme professorene den absurde 

påstanden om at klimaforskningen er en konspirasjon igangsatt 

av miljøbevegelsen på 1980-tallet inn i den offentlige norske 

klimadebatten. Fra å være en påstand som sirkulerte i odde 

konspirasjonsmiljøer, ble den nå framført av personer med 

akademisk tyngde. Ganske drøy kost det også, særlig med tanke 

på at den innebærer en indirekte anklage om fusk og fanteri mot 

klimaforskende kolleger. 

De samme professorene har gjentatte ganger de siste månedene 

framsatt tvilsomme faglige påstander som for eksempel at 

klimaendringene skyldes endringer i jordrotasjon, at bare fem 

prosent av atmosfærens CO2-økning kan tilskrives menneskeskapte 

utslipp, og at naturlige utslipp førte til 20 prosent høyere 

CO2-innhold i atmosfæren i 1942 enn det er i dag. Påstandene 

utfordrer noe av den mest grunnleggende kunnskap vi har om 

klimasystemet – kunnskap som er bygget stein på stein gjennom 

flere tiårs forskning. Da burde det i det minste være et krav at de 

har et snev av vitenskapelig grunnlag og at de presenteres på den 

vitenskapelige arenaen dersom de skal tas på alvor. Det har de 

ikke. Drøy kost fra professorene det også. 

Argumentene og påstandene som benyttes finner vi igjen i 

den internasjonale offentlige klimadebatten. Klimaskeptikere 

kaller de seg. De har på et forunderlig vis klart å monopolisere 

rollen i den offentlige debatten som de eneste som stiller seg 

kritiske og skeptiske i klimaforskningen. Mer feil kan det 

neppe bli. Forskning drives fram av kritiske tilnærminger og 

skeptisk holdninger. På forskningsarenaen – i tidsskriftene og på 

konferansene – foregår det en livlig og kritisk klimadebatt som 

av ymse årsaker sjelden når fram til mediene. Det må forskerne 

som deltar ta hovedansvaret for – få av dem ønsker å ta belastningen 

det medfører å gå ut i offentlig debatt. 

Forskning drives fram av kritiske 

tilnærminger og skeptisk holdninger. 

Kritisk forskning forutsetter at data og resultater publiseres 

på forskningsarenaen slik at de blir tilgjengelige for andre forskere. 

Det ser vi sjelden fra de som kaller seg klimaskeptikere, fra 

de norske har det vel knapt nok skjedd. I stedet for å søke etter 

sannhet, virker det som de er mer ute etter å skape forvirring. 

Klokere blir neppe en utenforstående av å bivåne den debatten 

som føres. 

Og mediene har vært for lite kritiske. I det stormløpet som 

de såkalte klimaskeptikerne har ført an i mot klimaforskningen 

i vinter, har jeg registrert én kritisk kommentarartikkel i norsk 

presse. Ukritisk har det selv i de mest seriøse norske aviser vært 

kopiert nærmest ordrett fra artikler i utenlandske presse som 

åpenbart har vært plantet for å skape tvil om klimaforskningens 

og klimaforskeres integritet. Det har også vært drøy kost å 

fordøye. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




16 


Klimaforskerne nyttige for 

kjernekraftindustrien 

Klimaforskerne med IPCC i spissen gjør en god og nødvendig 

innsats for å informere verdens befolkning om den 

alvorlige klimakrisen vi står overfor på grunn av økningen av 

klimagasser i atmosfæren. 

CICERO med sitt fagblad Klima følger opp med interessante 

og gode artikler om samme emne. 

Imidlertid er det svært skuffende at ingen av disse forskerne 

er opptatt av at deres katastrofebeskrivelser fører til 

at en rekke land nå i økende grad satser på kjernekraft som 

energikilde. Dette gjelder både gamle og nye atommakter. 

Det er nå hele 47 land som satser på denne energikilden, av 

disse er det 14–15 nye land som aldri tidligere har benyttet 

kjernekraft. 

I verden er det i dag 438 kjernekraftverk i drift, 51 er 

under bygging, og 436 er under planlegging. Faren for ulykker 

som den i Tsjernobyl i Ukraina og Three Mile i USA 

vil naturligvis øke, når vi om 40 år kanskje vil ha over 1400 

kjernekraftverk spredd utover kloden. Det hevdes, antakelig 

med rette, at sikkerheten nå er adskillig bedre enn for 30 år 

siden. Men likevel er faren alltid til stede for at prosedyresvikt 

kan føre til slike ulykker igjen. Særlig når helt nye stater tar 

kjernekraft i bruk. 

Kjernekraftulykken i Tsjernobyl førte som kjent til 

nedsmelting av kjernebrenslet og spredning av radioaktivt 

nedfall over store områder, og gjorde disse ubeboelige i 

overskuelig framtid. 

Lagring av avfall fra kjernekraftindustrien er imidlertid 

et mye større problem, og dette er på langt nær løst. Det har 

vært lansert mange ideer om hvor det farligste radioaktive 

avfallet skulle lagres. Hovedproblemet er at en del av dette 

avfallet vil være radioaktivt i mer enn 100. 000 år. Hittil har 

det vært prøvd flere metoder, blant annet lagring i tanker, 

plassert i dype tunneler og gjenfylt med leire. 

Radioaktivt avfall fra kjernekraftverk sorteres gjerne i tre 

kategorier: Avfall med lav stråling, avfall med mellomaktiv 

stråling og høyradioaktivt avfall. Det farligste og mest 

radioaktive avfallet er brukt brensel. Brenselsstavene må først 

ligge noen år i vannbasseng til kjøling. Deretter flyttes de til 

nye kjølebassenger, der de oppbevares i flere tiår. Til slutt skal 

avfallet plasseres i et permanent underjordisk lager, som skal 

være sikkert i 100. 000 år. Slike underjordiske lagre skal tåle 

blant annet jordskjelv og alle former for erosjon. Det finnes 

ingen sikker metode for lagring av høyradioaktivt avfall, og 

for enkelte benyttede metoder vil avfallet kunne nå jordoverflaten 

allerede etter 50–100 år. 

Dette er uhyggelige perspektiver, og det mest uhyggelige 

er at klimaforskerne, og fagblader som Klima, ikke ser ut til 

å bekymre seg for disse problemene, men utelukkende er 

opptatt av klimagassene. 

Problemene forbundet med kjernekraft er langt mer alvorlige 

for menneskeheten på lang sikt, og vil i verste fall kunne 

legge store deler av kloden øde for kommende generasjoner. 

Hovedproblemet er at en del av 

dette avfallet vil være radioaktivt i 

mer enn 100.000 år. 

Representanter for kjernekraftindustrien har drevet en 

utstrakt lobbyvirksomhet overfor myndigheter og institusjoner 

over hele verden, og det kan vi skjønne når det nå satses 

på utbygging av kjernekraft for 5.000 milliarder dollar bare 

de nærmeste årene. 

Verdens uranreserver er svært begrenset, også når vi medregner 

utnyttbart uran i fosfatforbindelser, og sett i sammenheng 

med det radioaktive avfallets lange nedbrytningstid, 

virker dette alternativet lite framtidsrettet. 

I stedet for å komme i denne bakevjen burde alle verdens 

stater gått sammen, i FN-regi, for å utvikle alternative og 

fornybare energikilder i et mye større tempo. 

Her ligger det uante muligheter. Hvis vi hadde brukt 

5.000 milliarder dollar på dette i stedet, ville vi vært godt i 

gang. 

Jeg etterlyser et større engasjement fra CICEROs side i å 

advare mot kjernekraftens farer, og et større engasjement for 


Trygve Sørensen, 

ingeniør 

Debatt 


17

Marinøkologiske 

utfordringer i Polhavet 

kronikk 

Til tross for den trusselen som oppvarming medfører for livet i Arktis og for menneskenes 

levevilkår i den nordlige hemisfære, publiseres det bare halvparten så mange marinøkologiske 

arbeider fra Arktis, sammenlignet med Antarktis. 

Paul Wassmann 

professor, Institutt for arktisk- og marinbiologi, 

Universitet i Tromsø 

(paul.wassmann@nfh.uit.no) 

I en omfattende litteraturundersøkelse ble det bare funnet 

51 internasjonalt tilgjengelige publikasjoner som utvetydig 

kunne dokumentere klimarelaterte responser hos marine 

organismer i Arktis. De fleste publikasjonene omhandler 

marine pattedyr, særlig isbjørn og fisk, mens det finnes 

nesten ikke opplysninger om livsgrunnlaget i Polhavet, 

isalger og plankton. Langs kysten av Sibir og det sentrale 

Polhav finnes det få eller ingen publiserte data som evaluerer 

marinøkologiske fotspor av klimaforandringer. 

Økt marinøkologisk forskningsinnsats i Arktis er viktig, 

ikke bare for å kartlegge og forstå de økologiske forandringer 

som finner sted, men også fordi Arktis er viktig for jorda 

som økosystem, inkludert livsforholdene til menneskene 

i den nordlige hemisfæren. Innsatsen burde involvere et 

bredt internasjonalt konsortium og samarbeidsrammeverk 

der ikke bare de fem arktiske kystnasjoner, men også det 

internasjonale samfunn deltar. Det som virkelig trengs, er et 

kraftig framstøt for å vurdere de marinøkologiske fotavtrykk 

for klimaforandring i hele Polhavet. I et sirkulært hav som 

Polhavet er framskritt fullstendig avhengig av multinasjonalt 

samarbeid. Denne utfordringen hviler særlig på de rikere 

nasjoner i den nordlige hemisfæren som i betydelig grad 

bidrar til og eksponeres for konsekvensene av klimaforandringer 

i Arktis. 

Når det gjelder den vitenskapelige forskningen i Arktis, 

særlig den marinøkologiske, er det ikke samklang mellom 

handling og menneskehetens behov, til tross for en overflod 

av internasjonale erklæringer som argumenterer for umiddelbar 

handling for å avverge akselerasjon i forandringstakten. 

For å avsløre hvordan den minst kjente, permanent 

islagte delen av Polhavet fungerer, trengs det et avgjørende 

sett med integrerte ekspedisjoner som dekker de viktigste 

Sett fra et polarforskningsståsted 

er Arktis avgjørende betydningsfullt, 

men ikke prioritert. 

regionene. Dette krevde Dunbar så tidlig som i 1953. Et 

halvt århundre senere er vi ennå ikke kommet så langt. Til 

og med det fjerde internasjonale polaråret (IPY) evnet ikke å 

skaffe enighet om en slik framgangsmåte. 

De siste års markeringer omkring utvidelsen av de 

økonomiske sonene til de fem arktiske kystnasjonene bidrar 

ikke til et klima for tett, internasjonalt forskningssamarbeid. 

Den internasjonale sjøloven er et utmerket instrument for 

å skaffe enighet om oppdeling av Polhavet, men den danner 

ikke noe politisk ståsted for samarbeid og forståelse på tvers 

av landegrenser slik som Antarktistraktaten gjør. Polhavet 

omsluttes av svært ulike land- og sokkelområder, og kan, 

per definisjon, ikke forstås utelukkende ut fra den ene eller 

andre sektor. Samarbeid på tvers av de arktiske kyststatene 

og integrasjon av resultatene er en grunnleggende forutsetning 

for virkelig å forstå det Polhavet som økosystem. Det 

tredje IPY (1957-1958) bidro vesentlig til Antarktistraktaten, 

men intet tyder på at vi snarlig vil se en Arktistraktat. 

I det fjerde IPY satte de ulike nasjonene ikke av spesifikke 

midler for hele Polhavet. I stedet fikk vi en rekke nasjonale, 

sektororienterte prosjekter som dekker bare en brøkdel av 

Polhavet. 

Antallet og finansiering av arktiske forskningsprogrammer 

har økt i takt med de fem arktiske kystnasjonenes 

territoriale krav. Mens agendaen til disse programmene 

tilsynelatende er diktert ut fra kunnskapsbehov, reflekterer 

den i realiteten nasjonale prioriteringer av egen kontinentalsokkel. 

Store nasjoner som Frankrike og Storbritannia 

ignorer mer eller mindre de marinøkologiske utfordringene 

som finnes rett nord for dem. Disse landene, sammen med 

mange andre, fokuserer nesten hele sin polarforsknings- 

18 


innsats i Antarktis, tilsynelatende for å støtte opp 

under framtidige territoriale krav i sør. USA bruker 

for eksempel 80 prosent av de polare forskningsmidlene 

i Antarktis og svært lite i Alaska. Sett fra 

et polarforskningsståsted er Arktis avgjørende 

betydningsfullt, men ikke prioritert. 

Etter den massive satsning gjennom det fjerde 

IPY er utsiktene for en rask økning i essensiell 

kunnskap om Polhavet små. I lys av de store klimatiske 

forandringene som et flertall mener ligger 

foran oss og de effektene dette vil kunne medføre, 

kan selv den mest optimistiske polarforsker hjemsøkes 

av oppgitthet. 

Vår kunnskap om Polhavet som helhet er utilstrekkelig 

for en bærekraftig forvaltning. Når man 

knapt nok vet hvor man befinner seg, er utsiktene 

til å kunne gå kontrollert inn i framtiden små. Man 

frykter irreversible endringer som følge av utviklingen 

i klimadrivkreftenes påvirkning. Det ultimate 

mål for økosystemforvaltning – bærekraftighet 

– kan derfor ikke nås. Arktiske marinøkologer over 

hele verden kastes ut på dypt vann hver gang de blir 

spurt om framtiden til Arktis. Varsling forutsetter 

best mulig forståelse av hvordan systemet «normalt» 

fungerer. 

Siste sjanse for å skaffe til veie grunnleggende 

viten om hvordan hele Polhavet fungerte før store 

forandringer setter inn, var det fjerde IPY. Samlet 

kunne den internasjonale forskningsverden ha 

klart denne bragden. Men IPY valgte en konservativ 

vei, nemlig å fortsette både i Antarktis og Arktis 

med økte midler. Dette valget har fatale følger 

for menneskehetens evne til å forstå hvordan det 

klimatisk sterkest påvirkede marine økosystem – 

Polhavet –fungerer før det forandrer seg for godt. 

Toget er gått og våre varslingsmuligheter er kraftig 

redusert. Det er åpenbart ikke sammenheng mellom 

menneskehetens behov og forskningsinnsats 

når geopolitiske vurderinger spiller en rolle. 

Et kompleks av klimaregimer 

kan være løsningen 

Den internasjonale innsatsen for å håndtere klimaendringer styres i dag av et 

sett med løst sammenknyttede reguleringsregimer. Et effektivt kompleks av slike 

regimer kan ha fordeler framfor én felles tilnærming. 

Det er mange grunner til at vi ennå ikke har kommet fram til en god felles 

tilnærming i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Ifølge en et 

arbeid av Robert O. Keohane og David G. Victor i The Harvard Project on International 

Climate Agreements kommer vi heller ikke til å få en slik felles tilnærming i 

overskuelig framtid. 

Men et effektivt kompleks av regimer for å håndtere klimaendringer kan bli løsningen 

– dersom komponentene i regimet forsterker hverandre gjensidig, aktørene 

som er etterrettelige, reglene er formålstjenlige og dersom regimet gjør det trygt 

å gjøre store langsiktige investeringer. 

Keohane og Victor sier FNs klimakonvensjon kan fortsette med å ha en paraplyrolle 

og at et skritt videre kan være forbedre dagens regime gjennom å utvide 

antall stater som deltar i internasjonal kvotehandel. 

Vindmøller påvirker 

vindstrømninger 

JORUNN GRAN 

Vindkraft regnes blant løsningene på vår ensidige avhengighet av fossilt brensel. 

Men forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) peker i en artikkel i 

Atmospheric Chemistry and Physics på at gigantiske vindmølleparker i seg selv 

kan bidra til klimaendringer. 

Forskerne Ron Prinn og Chien Wang har simulert de potensielle klimakonsekvensene 

av å installere vindmølleparker som strekker seg over enorme land- og 

havområder. De fant at dersom vindmøller dekker 10 prosent av verdens energibehov 

i 2100, kan dette føre til temperaturøkning ved overflatenivå på omtrent én 

grad ved landbaserte anlegg. Ifølge Prinn og Wang kommer temperaturøkningen 

som følge av at vindmøllene hindrer dynamiske prosesser som frakter varme 

opp og bort fra jordoverflaten. For store offshoreinstallasjoner fant de en motsatt 

effekt, her sank overflatetemperaturen med én grad. 

MIT-forskerne advarer mot å lese studien som et argument mot vindkraft. 

EILIF U. REED 

Klimaendringer vil påvirke 

infeksjonssykdommer 

Mange forskere advarer nå om at vi kan forvente økt sykdomsspredning med et 

varmere globalt klima. Forskere innen feltet folkehelse og klima var nylig samlet på 

New York Academy of Sciences. Ifølge Richard Ostfeld fra Cary Institute of Ecosystem 

Studies er sammenhengen mellom klimaendringer og infeksjonssykdommer 

i beste fall svært kontroversielt. Men til tidsskriftet Scientific American sier Ostfeld 

at på spørsmålet om hvorvidt klimaendringer vil gjøre infeksjonssykdommer mer 

vanlig, er svaret et utvetydig ja. 

– Klimaendringer har stor påvirkning på forekomsten av sykdom, sier Ostfeld. 

Og forskere på området er enige om å utvikle praktiske strategier for å begrense 

potensielle pandemier før de kan oppstå. Kunnskaper om flere enn 1.400 sykdomsframkallende 

arter og bedre forutsigelser om framtidig klima er nødvendig 

for å kunne si noe om spredning. I tillegg endrer faktorer som økt reisevirksomhet 

og resistens mot smitte måten mennesker, dyr og planter blir smittet på, og 

klimaendringene vil sannsynligvis virke i synergi med mange andre faktorer som 

for eksempel underernæring. 

JORUNN GRAN 


19

Sier ja til høyere 

drivstoffavgifter 

tempo 

Over halvparten av nordmenn sier at de gjerne vil øke drivstoffavgiften med nærmere en krone 

hvis de vet at pengene går til miljøformål. Miljøøkonom Michael Hoel er ikke overrasket. 





Vi ser ut til å godta miljøavgifter dersom pengene 

blir brukt til miljøtiltak. En analyse basert på en 

spørreundersøkelse som CICERO nylig gjennomførte 

i samarbeid med Synovate, viser at det 

er flertall for å øke drivstoffavgiften med omtrent 

én krone. Betingelsen er at pengene blir øremerket 

til kollektivtransport, utbygging av gangog sykkelstier, 

støyskjerming eller utvikling av miljøvennlig 

teknologi. 

Hvis pengene derimot ikke blir øremerket, ville 

de fleste ønske å redusere drivstoffavgiftene. Bare 

13 prosent ville da ønske en slik avgiftsøkning. 

Egenskapene avgifter har er så 

gode at da får man heller ta med seg 

øremerkingen på kjøpet. 

Michael Hoel, professor i økonomi 

Hvem ønsker avgifter? 

– Den politiske gjennomførbarheten av 

miljøskatter øker betydelig ved øremerking, sier 

forsker Håkon Sælen ved CICERO. Han er en av 

forskerne bak undersøkelsen. 

Sælen sier det ikke er vilkårlig hva pengene blir 

øremerket til: 

– Det er viktig for folk at pengene fra miljøskatter 

blir øremerket til miljøformål. Vi spurte også hva de 

Sjansen er stor for at du ønsker høyere drivstoffavgifter hvis du 

• er bekymret for klimaendringer 

• tror drivstoffavgifter reduserer utslipp 

• stoler på myndighetene 

• stemmer SV eller Venstre 

• ikke har bil 

tenkte dersom pengene ble øremerket til inntektsutjevning. 

Dette ga ikke like stort utslag, sier han. 

Kritikk mot øremerking 

Økonomisk teori er kritisk til øremerking fordi skattepenger 

skal brukes der de gir størst nytte. Det er 

ikke sikkert at pengene man får inn gjennom en miljøskatt, 

vil gjøre mest nytte for seg til miljøformål. 

Grunntanken er at en miljøskatt har en miljøeffekt 

uavhengig av hva inntekten brukes til: En økning i 

drivstoffavgiften vil føre til at folk reduserer bruken 

av drivstoff. Hvor stor reduksjonen blir, avhenger av 

såkalt etterspørselselastisitet; hvor sensitiv etterspørselen 

er for endringer i prisen. 

Professor i økonomi Michael Hoel ved Universitetet 

i Oslo er en av Norges fremste miljøøkonomer. 

Han er ikke overrasket over resultatene i 

undersøkelsen. 

– Alle spørreundersøkelser blir farget av hvordan 

spørsmålene stilles, og folk vil stort sett svare 

det de synes er såkalt politisk korrekt. Økte avgifter 

som brukes til miljøformål er et typisk eksempel på 

noe folk synes en bør være for, mener Hoel. 

At bare 13 prosent ønsker avgiftsøkning uten 

øremerking, synes han heller ikke er rart. 

– Folk ser vanligvis på avgifter som en utgift. De 

mistenker at pengene ikke kommer tilbake til dem. 

Forstår ikke avgiftene 

Spørreundersøkelsen støtter opp om tidligere 

forsk ning ved CICERO som har pekt på at mange 

har vanskelig for å forstå at en avgiftsøkning kan 

ha en miljøeffekt i seg selv ved at den gir atferdsendring. 

Hele 80 prosent av de spurte var helt eller 

delvis enige i følgende påstand: «For at en drivstoffavgift 

skal ha en miljøeffekt, er det avgjørende 

at inntektene øremerkes til miljøtiltak». 

Michael Hoel er heller ikke forundret over dette: 

– De fleste tror vel at etterspørselen etter 

drivstoff er nesten pris-uelastisk, altså at den endrer 

seg lite når prisen stiger. Det har de delvis rett i. Jeg 

20 


tror folk tenker at de selv ikke kommer til å kjøre 

noe mindre bil hvis avgiften øker. De tenker ikke 

på at hvis man har en høy drivstoffavgift over hele 

verden, vil dette framskynde utviklingen av ny 

teknologi, sier han. 

– Kan det tenkes at mange ikke forstår at en 

avgift kan gi atferdsendring, og at pengene dermed 

ikke trenger å øremerkes for å ha en miljøeffekt? 

– Det kan nok tenkes. Økonomer tenker alltid 

at prisen påvirker etterspørselen. Men de fleste 

andre tenker heller at en pris er noe de må betale, 

og at hvis prisen øker, får de mindre til andre ting, 

sier Michael Hoel. 

Effektivt virkemiddel 

Forsker Håkon Sælen peker på at drivstoffavgifter 

er et svært effektivt virkemiddel for å redusere 

utslippene fra transport. 

– Ved å øremerke avgiftene går man bort fra 

ett prinsipp i økonomien, men en miljøavgift 

med øremerking kan likevel være mer effektiv enn 

mange andre virkemiddel, sier han. 

Michael Hoel er enig. 

– Hvis det er slik at øremerking er den eneste måten 

å få gjennomslag for miljøavgifter på, er dette bedre 

enn ikke å ha avgifter i det hele tatt, sier han. – Egenskapene 

avgifter har, er så gode at da får man heller 

ta med seg øremerkingen på kjøpet. 

Hoel vil imidlertid ikke si noe om i hvilken grad 

myndighetene bør vurdere å øremerke miljøavgifter. 

– Det er vanskelig å svare på et generelt grunnlag. 

Skal man øremerke avgifter utover den øremerkingen 

som allerede skjer gjennom et helhetlig 


statsbudsjett, måtte det være at man konkretiserte 

det i større grad. Jeg er ikke helt sikker på hvordan 

dette skulle gjøres, og jeg vil ikke spekulere i det. 

FrP-velgere godtar økning 

Resultatene fra undersøkelsen tyder også på at 

holdninger til miljøavgifter avhenger av hvilket 

parti vi stemmer på. Jo lengre til høyre folk stemmer, 

desto mer negative er folk til miljøavgifter. 

Men ved øremerking går aksepten for miljøavgifter 

oppover – også for dem som stemmer på partiet 

lengst til høyre: Nær én av tre FrP-velgere ville 

stemt for en økning i bensinavgiften på opp mot en 

krone dersom han eller hun visste at pengene ble 

brukt til miljøtiltak. 

1200 personer deltok i spørreundersøkelsen 

som ble gjennomført våren 2010. 








POLITISK KORREKTE? 

Norske bilister betaler 

gjerne ei ekstra krone 

dersom den øremerkes til 

ting som som sykkelstier 

og miljøteknologi. 


21

GASSNOVA 

Jobber for en 

vellykket månelanding 

Utvikling av CO 2 

-fangstteknologier er et omfattende arbeid. I Trondheim jobber forskere på 

spreng for å knekke koden som skal gjøre CO 2 

-håndtering mer kostnadseffektivt. 

Sil JE Pi le berg 

informasjonsrådgiver, CI CE RO 



CO 2 

-fangst i stor skala 

Nylig ble et nytt forskningsanlegg på Tiller ved 

Trondheim åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon. 

Kjernen i anlegget er et 30 meter høyt tårn: Her 

skal kjemikalier av typen amin strømme nedover, 

og eksosgass skal strømme oppover. Når de møtes, 

vil eksosgassen avgi karbondioksid (CO 2 

). Jo lengre 

tid eksosgassen har til å reagere med aminene, 

desto mer CO 2 

vil avgis. Derfor er tårnet like høyt 

som en tolvetasjes bygning. Minst 90 prosent av 

karbondioksidet i eksosgassen skal trekkes ut. 

Aminer brukes fordi denne kjemikalietypen 

binder karbondioksidet akkurat passe hardt til 

at gassen kan frigis igjen etterpå. Men prosessen 

Det er ikke tvil om at dette er mer 

komplisert enn man har trodd. 

Karl Anders Hoff, forsker 

krever mye energi, faktisk så mye at selveste Jens 

Stoltenberg klør seg i hodet: Månelandingen han 

har varslet, lar vente på seg. Teknologien for såkalt 

CO 2 

-håndtering er rett og slett forferdelig dyr. 

Spiser av kraftverket 

CO 2 

-håndtering kan skje på flere måter. Metoden 

med å trekke CO2 ut fra eksos ved hjelp av aminer, 

er den metoden der forskningen er kommet lengst, 

ifølge forsker Karl Anders Hoff ved SINTEF. På 

gasskraftverket på Mongstad er dette den ene av to 

• Programmet SOLVIT er et åtte års samarbeid mellom SINTEF, NTNU og Aker 

Clean Carbon, som skal utvikle bedre og mer kostnadseffektiv teknologi for 

CO 2 

-fangst. Andre industripartnere er Scottish Power, EON og Statkraft. 

• Budsjettet er på over 300 millioner kroner og støttes av Gassnova og Norges 

forskningsråds Climit-program. 

metoder som skal testes ut. I den andre metoden 

brukes ammoniakk i stedet for aminer. 

– I dag bruker renseprosessen 20 prosent av 

energien som kraftverket produserer. Dette er 

mye. På engelsk kaller man det «energy penalty»: 

CO 2 

-fangsten spiser av kraftverket, sier Hoff. 

Karl Anders Hoff har jobbet i femten år med å 

utvikle CO 2 

-fangst med aminer, og er i dag en av 

Norges fremste forskere på feltet. Han leder forskningsprogrammet 

SOLVIT, et åtte års samarbeid 

mellom SINTEF, NTNU og Aker Clean Carbon. 

Målsettingen er i første omgang å redusere energibehovet 

i rensingen med 35 prosent. For hele prosjektet 

er målet å oppnå en 50 prosents reduksjon. 

Fra molekyler til storskala 

Det var en gledens dag for Karl Anders Hoff og 

hans forskerkollegaer da kronprinsen nylig igangsatte 

det nye forskningsanlegget på Tiller. 

– Endelig skal vi få prøvd ut i praksis det vi har 

forsket på i laboratoriene, sier Hoff. 

Han forteller at han er stolt over det nye anlegget. 

– Vi kan nå gå inn og se på hva som skjer når 

aminene møter eksosen. Vi har beskrevet dette 

i modeller på et veldig detaljert nivå, og det er 

fascinerende å se at det samme skjer i praksis. Vi 

kan ta resultatene fra anlegget inn i modellene våre 

og gjøre dem enda bedre, slik at de kan brukes til 

design av fullskala fangstanlegg. 

Ifølge Hoff er det unike ved det nye forsknings 

anlegget at det er koblet til et av de ledende 

forskningsmiljøene i verden. 

– Vi har nå muligheten til å gå hele veien fra 

forskning på molekyler i laboratorium til utprøvning 

i stor skala, sier han. 

Han trekker også fram samarbeidet med Aker 

Clean Carbon, som skal kommersialisere teknologien 

som er under utvikling i prosjektet. Aker 

Clean Carbon står for byggingen av det nye testsenteret 

ved gasskraftverket på Mongstad, der den 

22 


samme prosessen skal skje som i absorpsjonstårnet 

på Tiller, men i enda større skala. 

Komplisert teknologi 

Testingen på Mongstad er foreløpig ikke kommet i 

gang, og resultatene lar dermed vente på seg. Nylig 

ble det klart at regjeringen utsetter beslutningen om 

milliardinvesteringer i fullskalaanlegg på Mongstad 

fordi man trenger mer kunnskap om teknologien. 

– Det er ikke tvil om at dette er mer komplisert 

enn man har trodd. Selv var jeg nettopp ferdig 

med studiene i 1995. Men de som var framme i 

forskningen den gangen, trodde teknologien ville 

være klar om fem år, sier Hoff. – Men den gangen 

var forskningen veldig beskjeden. Den virkelig 

tunge innsatsen som gjøres nå, der vi jobber bredt 

og oppover i skala, har vi bare hatt mulighet til de 

siste 4–5 årene. 

Men hva er det så egentlig som er så vanskelig? 

Hoff trekker fram at det er krevende å presse 

energibehovet for renseprosessen nedover, men 

at hver prosent forbedring har enorm betydning i 

stor skala. 

– På Mongstad skal teknologien implementeres 

i en skala som er minst ti ganger større enn det 

man har vært borti før. Dette er komplisert. I 

tillegg er det slik at når man begynner å nærme 

seg realisering, dukker det opp nye elementer som 

må på plass. For eksempel må vi rense utslippene 

av aminer og andre kjemikalier. Vi skal ikke ha 

helseskadelige utslipp, så derfor må vi teste ut og 

dokumentere de løsningene vi har. 

Til tross for at ting synes å gå tregt, er Karl 

Anders Hoff optimist: 

– Jeg føler at vi er veldig nær. De neste to-tre åra 

blir veldig viktige. Det har aldri vært så spennende 

som nå, sier han. 

Store forventninger 

Teknologidirektør Klaus Schöffel i Gassnova har 

store forventninger til det nye anlegget på Tiller. 

– Tiller er et veldig viktig element i den norske 

forskningen på fangstteknologi. Absorpsjonstårnet 

har en mindre diameter enn man vil finne i kommersielle 

installasjoner, men har full høyde som gjør 

det mulig å gjennomføre meget realistiske tester 

der, sier han. – Vi skulle så klart ønske at vi hadde 

løst problemet i går, men vi har også et ansvar for 

å gjøre dette på en skikkelig måte. Å bygge et fullskalaanlegg 

er noe helt nytt. Vi må følge industriell 

praksis og det er fordelaktig å kunne benytte seg av 

erfaringene fra blant annet Tiller og CO2 Technology 

Centre Mongstad (TCM) i arbeidet med et 

fullskalaanlegg, sier Klaus Schöffel. 

GASSNOVA SF 











TILLER: Forskningsanlegget 

på Tiller 

sett fra lufta. I det 30 

meter høye tårnet 

skal kjemikalier av 

typen amin strømme 

nedover, og eksosgass 

skal strømme oppover. 

Når de møtes, 

vil eksosgassen avgi 

karbondioksid (CO 2 

). 

Foto: SINTEF 


23

Effektiv produksjon 

av fornybart drivstoff 

renergi 

Forbrenningsmotoren er ikke løsningen for den optimale miljøbilen. Men mens vi 

venter på det klimaoptimale kjøretøyet, må det være teknisk mulig å lage drivstoff 

på en effektiv måte med utgangspunkt i for eksempel planteavfall. 

Jorunn Gran 




Mange venter på gode alternativer til fossilt drivstoff. 

Planter som ressurs for brensel synes å være en 

god løsning – så lenge drivstoffproduksjonen ikke 

truer matforsyningen. Andre generasjon biodrivstoff 

skal komme fra mer uspiselige karbohydrater 

som cellulose og ufordøyelig plantefiber. 

Mer effektiv prosess 

En optimal kombinasjon av råstoff og produksjonsprosess 

er en forutsetning for at andre generasjons 

biodrivstoff skal bli en suksess. Det forutsetter at 

man med utgangspunkt i fornybare råmaterialer 

kommer fram til kjemiske teknikker og gode 

løsninger for hvordan hovedkomponentene i 

råstoffet – som cellulose, hemicellulose og lignin – 

kan omdannes til høyverdige produkter som egner 

seg brensel og brenselskomponenter. Forskere 

ved NTNU starter i år i samarbeid med forskere i 

Sverige, Tyskland, Danmark, Finland og Estland et 

arbeid med å utnytte trevirke på en ny måte for å 

utvikle drivstoff eller kjemikalier. 

– Trevirket inneholder hovedkomponentene 

cellulose, lignin og hemicellulose. Hver av disse 

polymerene kan være en ressurs, men på grunn av 

ulikheter i struktur kreves forskjellige metoder for 

å utnytte hver av disse. Tre forskningsgrupper skal 

undersøke hvordan det komplekse råmaterialet 

mest effektivt kan omdannes til mindre enheter 

– såkalte monomerer. Her vil det være behov for 

både bioteknologisk og organisk kjemisk kompetanse. 

Én gruppe vil jobbe med omdannelsen 

av disse monomerene til såkalt syngass, mens en 

annen gruppe vil se på utvikling av elektroder for 

direkte bruk av monomerer i brenselsceller, sier 

norsk prosjektdeltaker Bård Helge Hoff ved Institutt 

for kjemi, NTNU. 

Fornybart utgangspunkt 

Biodrivstoff som er tilgjengelig mange steder i 

verden i dag, såkalt første generasjons biodrivstoff, 

er basert på eksisterende produksjonsteknologi og 

kjente jordbruksprodukter. Det er forventninger 

om at neste generasjon med biodrivstoff skal ha 

bedre produksjonsløsninger og mer bærekraftig 

valg av råstoffer. Begrepet syntetisk biobrensel 

viser til at fornybare ressurser fra planter eller dyr 

går gjennom ett eller flere prosesstrinn av kjemisk 

art som endrer materialets fysiske eller kjemiske 

egenskaper. 

– Hva ser dere for dere kan være kilde til cellulose, 

lignin og liknende? 

– Kilde for cellulose, hemicellulose eller lignin 

kan være skog, gress, planter eller avfall fra papirindustrien 

og fra papirgjenvinning, sier Bård Helge 

Hoff. 

Hydrogen fra glukose 

Dagens etanoldrivstoff produseres ved at glukose 

omdannes til alkoholen etanol. Et annet alternativ 

kan være å omdanne karbohydrater til sukkeralkoholer 

ved hjelp av såkalt metallkatalysert hydrogenering. 

Sukkeralkoholene kan være hydrogenkilde 

for brenselceller eller kan være utgangspunkt for 

produksjon av andre hydrokarboner. 

– Dere skal se på bruk av enzymer og metaller 

til å omdanne cellulose og lignin til sukkeralkoholer. 

Er prosjektet snevret inn til detaljerte tekniske eller 

kjemiske undersøkelser? 

– Siden det jobbes med et nytt konsept vil første 

del av prosjektet naturlig være grunnforskningspreget, 

sier Bård Helge Hoff. 

– Er muligheten for å utvinne hydrogen til 

brenselceller del av prosjektet, eller er målet å studere 

metoder for optimal utvikling av alkohol fra karbohydrater? 

– I den norske delen av prosjektet vil vi legge 

vekt på nedbrytning av biopolymerene til kjemikalier 

som kan frigi energi. Direkte produksjon av 

hydrogengass vil i startfasen ikke bli fokuset, men 

en del av prosjektet vil undersøke muligheten for at 

monomerene kan benyttes i brenselsceller. 

24 


IKKE MAT. De som produserer neste generasjons 

biodrivstoff skal ikke bli beskyldt for å ta maten ut 

av munnen på folk. Råstoffet kan være skog, gress, 

planter og avfall fra papirindustrien. 


Fra teori til praksis 

Drivstoff fra fornybare råvarer introduseres allerede 

forsiktig for norske bilførere. Men finnes det 

aktører som står klare til å iverksette norsk produksjon 

av biodrivstoff ? 

– Etanol fra trevirke produseres i dag blant 

annet ved Borregaard. Andre nordiske selskaper 

evaluerer kontinuerlig konsepter for å benytte 

trevirke i produksjon av energibærende stoffer. 

Store aktører innen energi og cellulose kjenner til 

prosjektet, så det er opp til oss å bevise potensialet 

for effektiv produksjon, sier Bård Helge Hoff. 

Hoff sier at prosjektet ikke skal komme med tilrådinger 

og ikke er direkte knyttet til enkeltforetak. 

– Noen bedrifter vil være representert i styringsorgan 

for prosjektet, og vil således få kunnskaper 

om teknologiutviklingen. 

– Ser dere for dere at produksjon av syntetisk 

biobrensel til kjøretøy skal bli stort i Norge? 

– Mest sannsynlig vil dagens forbrenningsmotor 

bli erstattet med ny teknologi med behov for 

andre energikilder. Imidlertid kan biobrensel på 

medium sikt spille en avgjørende rolle både ved å 

dekke etterspørselen på en mer miljømessig måte, 

sier Bård Helge Hoff. 

N-INNER efficient production 

of fuels from biomass 

Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming til å utvikle optimale prosesser for 

produksjon av nye syntetisk drivstoff basert på biomasse. 

Prosjektleder er Bård Helge Hoff ved Institutt for kjemi, Fakultet for 

naturvitenskap og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU). 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 




25

norklima 

norklima 

Miljøstress truer 

livet i havet 

Forsuring av havet pågår allerede og vil bli et økende problem hvis vi ikke reduserer CO 2 

- 

utslippene. Hva gjør dette med viktige organismer i næringskjeden? Og hvordan blir den 

kombinerte effekten av mer CO 2 

, høyere temperatur og en eventuell økt oljeleting? 

Jorunn Gran 




Når atmosfærens innhold av CO 2 

blir høyere, vil 

havets opptak av CO 2 

øke. Resultatet er at pH 

i havet vil synke og dermed endres miljøet for 

organismene som lever der. Det blir vanskeligere 

å danne kalkskall, og mange fysiologiske prosesser 

påvirkes av lavere pH. 

Scenario for 2100 

Forskere ved International Research Institute of 

Stavanger (IRIS) studerer nå hvordan kombinasjon 

av havforsuring, klimaendringer og oljerelaterte 

utslipp påvirker larveutvikling og fysiologi 

hos viktige arter i våre farvann. 

Hvilken surhetsgrad vi kan forvente at havet 

har i framtiden, varierer med utslippsscenariene 

presentert av FNs klimapanel (IPCC). Hvis utslippene 

av CO 2 

fortsetter i dagens tempo vil pH nå 

sitt bunnivå i år 2300. 

– I våre forsøk tester vi forventet pH i norske 

farvann i slutten av dette århundret, sier seniorforsker 

Renée Katrin Bechmann ved IRIS. Hun leder 

prosjektet «Combined effects of ocean acidification, 

climate change and oil related discharges». 

Combined effects of ocean acidification, 

climate change and oil related discharges 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2010 til 2013 ved International 

Research Institute of Stavanger (IRIS), og prosjektleder er seniorforsker 

Renée Katrin Bechmann. Prosjektet er en samfinansiering mellom 

NORKLIMA og Havet og kysten. 

Viktige og følsomme 

Larver er mer følsomme enn voksne dyr overfor 

endringer i miljøet. Hvis ikke larvene klarer seg, vil 

dette kunne påvirke økosystemet i havet. Havforsuring 

er ikke et raskt forbigående problem, det vil 

vare hundretusener av år. I tillegg til utfordringene 

knyttet til klimaendringer og forsuring, må organismene 

i havet takle både naturlige endringer i for 

eksempel mattilgang og utslipp av miljøgifter, for 

eksempel fra oljeindustrien. 

– Vi mener derfor at det er viktig å forske på 

kombinerte effekter, sier Bechmann. – En av de 

tingene vi vurderer, er om endret surhetsnivå 

gjør at pigghuder som sjøstjerner, kråkeboller og 

slangestjerner blir mer følsomme overfor oljesøl. 

I denne delen av prosjektet samarbeider vi med 

Sam Dupont fra Sven Lovén centrum för marina 

vetenskaper ved Universitetet i Göteborg. Han 

har mange års erfaring fra forskning på effekter av 

havforsuring på pigghuder. 

Andre samarbeidspartnere i prosjektet er Dan 

Mayor fra universitetet i Aberdeen og Dag Hjermann 

fra Centre for Ecological and Evolutionary 

Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo. 

Varmere og surere vann 

I et internt satsingsprosjekt har IRIS bygget opp 

et eksponeringssystem der CO2-gass bobles inn i 

sjøvannet for å senke pH. Dyrene holdes i akvarier 

der friskt sjøvann pumpes inn kontinuerlig og 

pH holdes stabil. Et tidligere forsøk ved IRIS 

viste at havforsuring førte til tregere utvikling av 

rekelarver. 

– Vi har nå startet forsøk med voksne reker 

med rogn og har fulgt utviklingen av larvene i flere 

uker etter klekking, sier Bechmann. – Vi vil finne 

ut om eggene til rekene klekker like bra som i vanlig 

sjøvann og om larvene utvikler seg normalt ved 

pH 7,6. Et viktig mål med dette forsøket er å studere 

kombinert effekt av økt havtemperatur som 

følge av klimaendring og havforsuring på reker. 

Litteraturen viser at havforsuring kan gi ulike 

typer skadevirkninger på livet i havet, ikke bare 

problemer knyttet til løseligheten av kalk. Effekter 

på ulike fysiologiske prosesser kan påvirke vekst, 

utviklingshastighet, respirasjon og fødeopptak. 

Derfor har vi valgt å se nærmere på dette. Rekene 

26 


skifter skall ofte de første ukene etter klekking. Vi 

har sett på overlevelsen og hvor lang tid det tok 

mellom hvert skallskifte. 

Går korallene i oppløsning? 

Koraller har en viktig funksjon som gyteplass, 

oppvekstområde, tilholdssted og matfat for både 

fisk, skalldyr og andre organismer. 

– Korallene har en lettløselig form av kalk 

i skjelettet, og fundamentet til korallrevet kan 

løse seg opp etter hvert som havet forsures. Det 

er mulig at den levende delen av revet kan klare å 

kompensere med å bygge nytt skjelett raskere, men 

dette trenger vi å studere nærmere. Mulighetene 

for oljeutvinning i nye områder gjør det i tillegg 

aktuelt å se nærmere på den kombinerte effekten 

av havforsuring og boreslam på kaldtvannskoraller. 

IRIS har allerede et prosjekt der vi ser på effekter 

av boreslam på kaldtvannskorallen Lophelia 

pertusa, og i det nye prosjektet er planen å finne 

ut hvordan koraller som har vært utsatt for havforsuring 

reagerer på boreslampartikler i vannet. 

IRIS-forskerne skal bruke erfaringer fra det pågående 

prosjektet til å velge metoder for å studere 

skadevirkninger hos korallene. 

Konsekvenser for økosystemet 

Det er store artsforskjeller i følsomhet hos organismer 

i havet og det er forskjeller mellom ulike 

livsstadier. 

– For bedre å kunne modellere effekter på økosystemet 

trenger vi å gjøre forsøk med nøkkelarter 

i økosystemet, slik vi gjør i prosjektet vårt, sier 

Bechmann. 

Noen arter er svært følsomme selv for små 

endringer i pH. Sam Dupont har vist at kun en 


liten endring i pH førte til at alle larvene til en type 

slangestjerne døde etter få dager. På den annen side 

klarer noen arter seg bedre enn forventet, selv om 

de har kalkskall. IRIS gjorde forsøk med blåskjellarver 

i fjor og fant at de var i stand til å bygge skall 

og vokse selv om vannet var undermettet på den 

typen av kalk de bruker. Men larver som ble holdt 

ved den pH man forventer i år 2100 i to måneder, 

hadde et betydelig mindre skall enn larver som 

hadde vokst opp i vanlig sjøvann. Endring i vekst 

og utvikling av tidlige livsstadier kan få alvorlige 

konsekvenser, men det trengs mer forskning på 

flere arter for å kunne forutsi effekter på økosystemet. 

Spørsmålet på lengre sikt er om dyrene 

klarer å kompensere godt nok for problemet med 

økt forsuring – eller om det kommer til å kreve så 

mye energi at de blir syke eller dør. Vi trenger mer 

eksperimentell biologisk forskning omkring hva 

som er kostnadene ved å kompensere for en endring 

i miljøet og hvilke dyr som faktisk klarer seg, 

sier IRIS-forsker Renée Katrin Bechmann. 












Et av Norges 



REKER. IRIS forsker på 

effekter av havforsuring 

og økt havtemperatur på 

reker. De forsøker å finne 

ut om eggene klekker like 

bra og om larveutviklingen 

går som normalt når rekene 

utsettes for lavere pH og 

høyere temperatur. 

Stort bilde: Foto: Bechmann, 

lite bilde: Foto Anne Helene Tandberg 

27

norklima 

norklima 

Modellering 

av råker i havis 

Bedre oppløsning i modellen, gjør det mulig å vise arktiske råker og 

deformasjonsmønstre på en korrekt måte. 

Keguang Wang 

postdoktor, Norsk Polarinstitutt 

(keguang.wang@npolar.no) 

Caixin Wang 

stipendiat, Universitetet i 

Helsinki 

sEbastian Gerland 


Mange folk tenker på sjøis som et sammenhengende 

isdekke på havet i Arktis. Dette stemmer ikke. 

På grunn av den konstante bevegelsen og deformasjonen 

er overflaten av havisen svært kompleks. 

Når vi studerer høyoppløselige bilder, kan vi se 

råker der isen enten er veldig tynn, eller fullstendig 

borte. Disse råkene er viktige for dannelsen av ny 

vinteris og for absorberingen av solstråler på sommeren, 

og de er også nyttige for skip som navigerer 

i polare farvann. 

Satellittobservasjoner viser at sjøisdeformasjon 

først og fremst skjer langs råkene. I andre områder 

av isen er deformasjonen forsvinnende liten. I en 

nylig utgave av Journal of Geophysical Research- 

Oceans (Wang and Wang, 2009) presenterer vi en 

modell som for første gang reproduserer arktiske 

råker og deformasjonsmønstre på en korrekt måte. 

Hvordan deformeres sjøis? 

Ta en bit tynn sjøis og klem den, og du vil se at 

den lett brekker. Endrer vi på måten vi utøver 

press på, ser vi at isen brekker annerledes. Den 

arktiske havisen reagerer på en liknende måte, men 

i en mye større skala. Forskere studerer hvordan 

et varierende press påvirker måten isen gir etter 

på. En modell av mulige kompresjoner tegner en 

kontinuerlig kurve, en såkalt flytkurve. 

En realistisk flytkurve er svært viktig for at sjøismodellen 

skal simulere bevegelse og deformasjon 

NorClim – Climate of Norway and the 

Arctic in the 21st Century 

NorClim har som mål å forbedre klimascenariene, forbedre klimamodellen 

Norwegian Earth System Model (NorESM) og bedre forståelsen av prosessene 

i klimasystemet. Prosjektleder er Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Dette arbeidet er del av NorClims modul om kryosfæreprosesser. 

Se mer informasjon på www.norclim.no. 

på en riktig måte, men er vanskelig å få til siden 

direktemålinger av spenningsfordelingen i sjøisen 

er ekstremt vanskelig, om ikke umulig. I vår modell 

bruker vi en flytkurve basert på indirekte observasjon. 

Kurven har form som en buet diamant 

(Wang, 2007) og virker overraskende bra som 

modell for sjøisråker og -deformasjon. 

Effekten av rutenettoppløsningen 

Bruker du digitalkamera, vet du at dersom du 

øker bildeoppløsningen – pikselantallet – ser 

du flere detaljer i bildet. Det samme gjelder for 

sjøismodeller. Våre resultater viser at å øke rutenettoppløsningen 

bedrer modellen. Når rutenettet 

i modellen er ti kilometer, opptrer bare et fåtall, 

svært brede råker, noe som stemmer dårlig med virkelighetens 

satellittobservasjoner. Antallet modellerte 

råker øker betraktelig når vi endrer rutenettet 

til to kilometer. For hele Arktis vil dette tilsvare en 

oppløsning på cirka fire millioner piksler. 

Effekten av flytkurven 

Selv om den generelle tendensen er at økt rutenettoppløsning 

bedrer modellen, er effekten svært ulik 

fra modell til modell. Med en flytkurve i elliptisk 

form som brukes i nesten alle sjøismodeller, vil 

man ikke få et korrekt resultat av deformasjonen 

selv om man øker rutenettoppløsningen. Derimot 

får man et resultat som samsvarer svært bra med 

satellittobservasjonene om man bruker en flytkurve 

i buet diamantform. 

Referanser: 

• Wang, K. (2007). Observing the yield curve of compacted 

pack ice, Journal of Geophysical Research, 112, C05015, 

doi:10.1029/2006JC003610. 

• Wang, K. and C. Wang (2009). Modeling linear kinematic 

features in pack ice, Journal of Geophysical Research, 114, 

C12011, doi:10.1029/2008JC005217. 

28 


RÅK. En råk i havisen i nærheten av 

Nordpolen i april 2005. Slike råker 

dannes fordi havisen i polhavet er i 

bevegelse. De kan være helt åpne, eller 

være delvis eller helt dekket av tynn 

is. Råker er spesielt viktige for flukser 

mellom atmosfæren og havet. 

Foto: S. Gerland. 


29

norklima 

norklima 

Asbjørn Aaheim 

forskningsleder, CICERO Senter 



Sofie Skjeflo 

forskningsassistent, CICERO 


Taoy ua n We i 



Virkninger av 

klimaendringer på 

norsk økonomi 

Mens jordbruk og skogbruk får en oppsving med varmere klima, vil kraftselskapene oppleve at 

energibehovet reduseres. For fiskeriene kan klimaendringene få store økonomiske konsekvenser. 

På forsiden 

Mens klimaendringer vil ha positiv 

effekt på både jordbruk, skogbruk og 

energiproduksjon,er det vanskelig å 

anslå hvordan et endret klima vil påvirke 

turismen. Dette skyldes blant annet at vi 

heller ikke i dag har sikre anslag for hvor 

mye turisme betyr for økonomien. 

De færreste forestiller seg at klimaendringer vil 

utgjøre noen direkte trussel her til lands, eller at 

norsk økonomi vil bli rammet noe særlig i overskuelig 

framtid med mindre noe ekstraordinært 

skjer. Samtidig er det vanskelig å skaffe seg oversikt 

over hva klimaendringer kan komme til å bety for 

Norge, ikke minst dersom man ønsker å si noe om 

hvilken samfunnsøkonomisk betydning de kan få. 

NORKLIMA-prosjektet ALIANSE har spurt om 

hvordan klimaendringer kan virke inn på norsk 

økonomi dersom vi legger til grunn kunnskapen 

som er tilgjengelig i dag. 

Resultater fra forskning i NorClim-prosjektet 

tyder på at temperaturen i Norge vil stige noe mer 

enn det globale gjennomsnittet. Mest om vinteren, 

og særlig nord i landet. Det blir mer nedbør, og 

mest der det er mye nedbør fra før. Figur 1 viser 

hvordan en tenker seg at en økning på tre grader 

celsius i årlig gjennomsnittstemperatur og økning i 

årlig nedbør på 25 prosent for hele landet fordeler 

seg på regioner. Dette svarer til et scenario for 

global temperaturøkning på litt under tre grader 

celsius. 

I nasjonal sammenheng er det naturlig å dele de 

økonomiske virkningene av disse endringene inn i 

to kategorier: Virkninger på naturressurser som gir 

grunnlag for økonomisk virksomhet og virkninger 


Usikkert for 



Karbonlageret i permafrosten 

3 10 

med økonomiske konsekvenser som ikke rammer 

bestemte sektorer. 

Økonomiske konsekvenser 

I Norge er det gjort flest studier av virkninger på 

næringer som baserer seg på naturressurser, slik 

som jordbruk, skogbruk, fiske, kraftproduksjon og 

turisme. Det er imidlertid for få studier av virkninger 

i Norge til at det gir god mening å kvantifisere 

dem utelukkende med bakgrunn i norske studier. 

Vi har i stedet forsøkt å anslå virkningene i ulike 

sektorer med bakgrunn i et bredt utvalg europeiske 

studier, inkludert norske. Her har vi antatt at resultater 

fra studier i ett land kan overføres til andre 

land. Metoden medfører betydelig usikkerhet, og 

resultatene fra studiene er i seg selv svært usikre. 

Anslagene må derfor tolkes med stor forsiktighet. 

Figur 2 oppsummerer anslaget på de direkte 

økonomiske virkningene av klimaendringene 

som er vist i figur 1 i ulike sektorer, før tilpasning 

finner sted. Forskjellige utslag av klimaendringer i 

ulike regioner skyldes både at klimaendringene og 

betydningen av sektorene varierer mellom regioner. 

Sammenliknet med all verdiskapning i regionen 

utgjør disse virkningene fra minus 0,3 prosent 

i Vest-Norge, til pluss 3 prosent i Nord-Norge. 

Det knytter seg ulik grad av usikkerhet til 

anslagene. Virkningene på jordbruk, skogbruk, 

energiproduksjon og energietterspørsel er etter alt 

å dømme minst usikre. For disse sektorene er virkningene 

i utgangspunktet positive i alle regioner. 

Virkningene på skogbruket slår mest ut i Øst- 

Norge og Midt-Norge, mens kraftproduksjon gir 

største positivt utslag i Vest-Norge. Reduksjonen i 

energietterspørselen i Nord-Norge er sannsynligvis 

overdrevet fordi beregningsmetoden gir for store 

utslag i områder som har lav gjennomsnittstemperatur 

i utgangspunktet 

De største utslagene i figur 2 finner vi for 

fiskerier og turisme. Det er også for disse sektorene 

usikkerheten er størst. For fiskeriene skyldes det 

30 



POSITIVT. Jordbruk, skogbruk og energiproduksjon 

er sektorer som i utgangspunktet kan forvente 

positive virkninger av klimaendringene. 

Foto: Scanpix 

31

i vil bli rammet noe særlig i overskuelig mest der det framtid er mye med nedbør mindre fra noe før. Figur 1 viser hvordan en tenker seg en økning på +3 °C 

kjer. Samtidig er det vanskelig å årlig skaffe gjennomsnittstemperatur seg oversikt over hva klimaendringer 

og økning i årlig nedbør på 25 prosent for hele landet fordeler 

bety for Norge, ikke minst dersom seg på man regioner. ønsker Dette å si noe svarer om hvilken til et scenario for global temperaturøkning på litt under +3 °C. 

misk betydning de kan få. Dette var bakgrunnen for det nylig avsluttede 


NSE, som har vært finansiert gjennom 

nasjonal målestokk. Dette går også fram av figur 2, 

Økt NORKLIMA-programmet årlig gjennomsnittstemperatur i 

o C 

Prosentvis økning i årlig nedbør 

i temperatur og 

der skader som følge av 50 prosent økt frekvens av 

t. Vi har spurt oss nedbør hvordan etter klimaendringer 4,50 kan virke inn på norsk økonomi 

35,00 

flom og skred knapt er synlige. 

region ved +3 °C 

4,00 

30,00 

r kunnskapen som er tilgjengelig i dag 3,50 til grunn. 

årlig gjennomsnittstemperatur 

2,50 

kunne 20,00 føre til større kostnader, fordi det rammer 

En eventuell helseeffekt av klimaendringer vil 

3,00 

25,00 

orClim-prosjektet 2,00 

og tyder 25 prosent på at temperaturen i Norge vil stige noe mer enn det 

15,00 

1,50 

mye bredere. For å illustrere dette har vi beregnet 

10,00 

snittet. Mest om 

økning 

vinteren, 

i årlig 

og særlig nord 

1,00 

i landet. Det blir mer nedbør, og virkningen av en økning i sykefravær på 1,25 

0,50 

5,00 

nedbør for hele 

0,00 

promille, 0,00 

ye nedbør fra før. for eksempel på grunn av astma knyttet 

landet. Figur 1 viser hvordan en tenker seg en økning på +3 °C 

til lengre vekststesong - eller sykdommer som 

ittstemperatur og økning i årlig nedbør på 25 prosent for hele landet fordeler 

følge av insektbitt, som har vært nevnt som mulige 

Dette svarer til et scenario for global temperaturøkning på litt under +3 °C. konsekvenser av klimaendringer. Den økonomiske 

virkningen av dette er i overkant av ti ganger så 

stor som virkningen av mer ekstremvær. På samme 

jennomsnittstemperatur o C 

Prosentvis økning i årlig nedbør 

Figur 1. Endring i temperatur og etter region måte som ved for +3 de °C næringstilknyttede årlig 

virkningene, 

35,00 

gjennomsnittstemperatur og 25 prosent økning i er årlig det altså nedbør effektene for hele med potensielt landet. størst økonomisk 

betydning vi har minst kunnskap om. 

30,00 

25,00 

I nasjonal 

20,00 

sammenheng er det naturlig å dele de økonomiske virkningene av disse endringene 

inn i tre 15,00 kategorier: Virkninger på naturressurser 

Samfunnsøkonomiske 

som gir grunnlag for økonomisk virksomhet 

10,00 

og virkninger 5,00 med økonomiske konsekvenser som ikke rammer bestemte sektorer. 

norklima 

norklima 

C 

Prosent 

0,00 

konsekvenser 

Direkte økonomiske konsekvenser 

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av 

klimaendringer avhenger av i hvilken grad tilpasning 

næringer finner sted. som Dette baserer bestemmes seg på blant naturressurser, 

annet 

I Norge er det gjort flest studier av virkninger på 

slik som jordbruk, skogbruk, fiske, kraftproduksjon av hvor og fort turisme. virkningene Det er av imidlertid klimaendringer for få blir studier 

til dels at det er usikkerhet rundt sammenhengen merkbare og hvor lokalt konsentrerte de er. Små 

g i temperatur og nedbør etter region 

av virkninger 

mellom ved økt +3 

i 

lufttemperatur °C 

Norge 

årlig 

til at det gir god mening å kvantifisere dem utelukkende med bakgrunn 

og havtemperatur. Det lokalsamfunn domineres ofte av noen få næringer. 

mperatur og 25 prosent økning i 

norske 

årlig også usikkert nedbør 

studier. hvor for 

Vi mye hele 

har økt landet. 

i havtemperatur stedet forsøkt betyr å anslå virkningene Hvis klimaendringene i ulike sektorer påvirker med disse næringene, bakgrunn i et 

bredt for individenes utvalg europeiske vekst, men studier, først og fremst inkludert om hvor norske. kan Her konsekvensene har vi antatt bli at langt resultater større enn fra om studier i ett 

enheng er det naturlig å dele de land økonomiske og hvor kan raskt overføres bestandene virkningene til andre flytter av land. seg disse når Metoden endringene 

temperaturen 

som i havet gir er grunnlag stiger. i seg selv for svært økonomisk usikre. virksomhet Anslagene må der derfor det er tolkes flere muligheter med stor for forsiktighet. 

finne på noe nytt. 

medfører tilsvarende betydelig endringer usikkerhet, skjer i nærheten og resultatene av en by, fra 

ier: Virkninger på naturressurser studiene 

ed økonomiske konsekvenser som ikke Virkningene rammer av bestemte endringer sektorer. i turisme er vanskelig Samtidig ligger gjerne de næringene som direkte 

å anslå allerede i utgangspunktet fordi det ikke finnes 

påvirkes av klimaet, som de naturressursbaserte, 

iske konsekvenser 

sikre anslag på hvor mye turisme betyr for øko- 

nomien i dag. Den største utfordringen er imidlertid 

i utkantstrøk. Dermed oppstår det barrierer mot 

tilpasning, som skyldes at det tar tid å flytte folk 

næringer å finne som sammenhengen baserer seg mellom på naturressurser, 

turisme og jort flest studier av virkninger på 

og produksjonsutstyr til andre steder. En måte å 

k, skogbruk, fiske, kraftproduksjon klima. og Ulike turisme. studier Det konkluderer imidlertid med for alt fra få sterk studier beregne betydningen av tilpasning på, er å studere 

sammenheng til ingen sammenheng. Dette kan i hvordan klimaendringer virker på markedene for 

orge til at det gir god mening å kvantifisere dem utelukkende med bakgrunn 

noen tilfelle forklares med at man har sett på ulike varer og tjenester. 

. Vi har i stedet forsøkt å anslå virkningene typer turisme, i ulike men ulike sektorer metoder med gir bakgrunn også svært i et Til dette har vi integrert de direkte økonomiske 

opeiske studier, inkludert norske. ulike Her svar. har Det vi antatt de har at til resultater felles er det fra knytter studier seg i ett 

res til andre land. Metoden medfører store betydelig svakheter til usikkerhet, de fleste av dem. og resultatene Beregningene fra 

virkningene i figur 2 i den makroøkonomiske likevektsmodellen 

GRACE. Barrierer mot tilpasning 

selv svært usikre. Anslagene må tyder derfor imidlertid tolkes med på at eventuelle stor forsiktighet. virkninger på er representert ved at man ikke kan flytte arbeidskraft, 

kapital og naturressurser fra en landsdel til 

turisme kan få store økonomiske konsekvenser 

fordi omfanget er såpass stort som det er. 

Når en snakker om framtidige konsekvenser 

av og tilpasning til klimaendringer er det ofte 

ekstremhendelser, som skader ved flom, storm eller 

skred, man er opptatt av. Disse kan ramme alle sektorer. 

I Norge antas det at mer nedbør vil medføre 

mer flom og skred, uten at det finnes gode anslag 

for hvor mye. Det er ingen klare indikasjoner på 

at klimaendringer vil endre frekvensen av stormer, 

som er den av disse virkningene som koster det 

norske samfunnet mest i dag. Typisk for flom 

og skred er at virkningene er svært lokale, med 

potensielt store kostnader for de lokalsamfunn 

som rammes, men uten at kostnadene blir store i 

en annen. Dette kan tolkes som en mellomløsning 

for å anslå virkningene av de faktiske barrierene for 

Norge. På den ene side vil barrierene i realiteten 

kunne være større fordi det ikke er full mobilitet 

innenfor hver region, slik modellen antar. På den 

annen side vil det være tilnærmet full mobilitet 

over hele landet dersom klimaendringene skjer 

svært langsomt og forutsigbart. 

Vi har sammenliknet situasjonen for norsk 

økonomi uten klimaendringer med to beregninger 

der klimaendringer er tatt med. I den ene har vi 

isolert virkningene av klimaendringer til Norge. I 

det andre er virkningene av en tre graders global 

oppvarming i resten av verden også tatt med. 

Prosent 

32 


8000 

Mill kr. 

6000 

Helse-effekter 

4000 

Flom og skred 

2000 

Turisme 

0 

Energietterspørsel 

Kraftforsyning 

-2000 

Fiskerier 

-4000 

Skogbruk 

Jordbruk 

Figur 2. Anslag Figur på 2. direkte Anslag økonomiske på direkte virkninger økonomiske før tilpasning virkninger i fire regioner før av 3 graders 

oppvarming tilpasning i gjennomsnittstemperaturen i fire regioner og av 25 3 prosent graders økning oppvarming i nedbør for Norge. i Mill. kr 

Figur 2 oppsummerer gjennomsnittstemperaturen anslaget på de direkte økonomiske og 25 virkningene prosent økning av klimaendringene i 

som er vist nedbør i figur 1 for i ulike Norge. sektorer, Mill. før tilpasning kr finner sted. Forskjellige utslag av 

klimaendringer i ulike regioner skyldes både at klimaendringene og betydningen av sektorene 

varierer mellom regioner. 0,025 Sammenliknet med all verdiskapning i regionen utgjør disse 

virkningene fra -0.3 prosent i Vest-Norge, til +3 prosent i Nord-Norge. 

0,020 

Det knytter seg ulik grad av usikkerhet til anslagene. Virkningene på jordbruk, skogbruk, 

energiproduksjon og –etterspørsel er etter alt å dømme minst usikre. For disse sektorene er 

0,015 

virkningene i utgangspunktet positive i alle regioner. Virkningene på skogbruket slår mest ut i 

Øst-Norge og Midt-Norge, mens kraftproduksjon gir største positivt utslag i Vest-Norge. En 

forholdsvis høy temperaturøkning 0,010 i Nord-Norge gir vesentlig lavere energietterspørsel, Kun i Norge men 

det er grunn til å tro at denne endringen er overdrevet fordi gjennomsnittstemperaturen Hele verden er lav i 

utgangpunktet. 0,005 

Prosent 

Dempet klimaberedskap 

I mars 2009 vedtok bransjeorganet for USAs forsikringsselskaper National Association 

of Insurance Commissioners (NAIC) at selskapene hadde plikt til å legge fram for 

lovgiverne hvilken økonomiske risiko de vil møte på grunn av klimaendringer. De 

skulle også fortelle hvilke tiltak de planlegger for å møte risikoen. 

Ett år senere gjorde NAIC vendereis. Rapportering om risiko og tiltak ble gjort til en frivillig 

ordning for bransjen. Blant de som er fornøyd med dette er bransjeorganisasjonen 

National Association of Mutual Insurance Companies (NAMIC). Deres nestleder skriver i 

en artikkel hos Washington Legal Foundation at regler som krever at forsikringsselskaper 

røper informasjon knyttet til klimaendringer, kun har som formål å fremme de ideologiske 

synspunktene til global oppvarming-aktivister. 

Beslutningen kom ifølge avisa Financial Times som en overraskelse for mange i bransjen, 

selv om det er kjent at det blant forsikringsselskapene er uenighet om klimaendringer. 

Mens noen mener at selskapene vil måtte forholde seg til mer flom og storm i den rike 

delen av verden, ser andre det som en mulighet til å selge flere forsikringer og nye forsikringsprodukter. 

Det store problemet er imidlertid ikke usikkerheten omkring effektene 

av klimaendringer, men i balansen mellom risiko og prissetting. 

JORUNN GRAN 

De største utslagene i figur 2 finner vi for fiskerier og turisme. Det er også for disse sektorene 

0,000 

usikkerheten er størst. For fiskeriene skyldes det til dels at det er usikkerhet rundt 

sammenhengen mellom økt lufttemperatur og økt havtemperatur. Det også usikkert hvor mye 

økt havtemperatur -0,005 betyr for individenes vekst, men først og fremst om hvor og hvor raskt 

Besteforeldrenes klimaaksjon 

bestandene flytter seg når temperaturen Øst Vest i havet stiger. Midt Nord 

Engasjerte besteforeldre som er bekymret for barnebarnas framtid, har dannet et 

Virkningene Figur av endringer 3. Prosentvis i turisme er endring vanskelig bruttonasjonalprodukt 

å anslå allerede i utgangpunktet fordi det ikke nettverk. «Vår generasjon har opplevd en enestående vekst i levekår, velstand og 

Figur finnes 3. Prosentvis sikre 

etter 

anslag endring 

region 

på hvor bruttonasjonalprodukt 

i 

mye 

Norge 

turisme 

av 

betyr 

+3 °C 

for 

oppvarming 

økonomien etter region i dag. i Norge 

i 

Den 

Norge 

største av +3 

og 

utfordringen °C oppvarming velferd. Det har hatt sin pris, som må betales av våre barnebarn og deres etterkommere, 

hvis ikke klimautslippene kuttes og oppvarmingen av vår klode bremses opp. 

i Norge er imidlertid og av en å global finne sammenhengen oppvarming på mellom + 3 °C. turisme og klima. Ulike studier konkluderer med 

av en global oppvarming på + 3 °C. 

alt fra sterk sammenheng til ingen sammenheng. Dette kan i noen tilfelle forklares med at 

Vi risikerer å gjøre våre barnebarn og deres etterkommere en stor urett ved å redusere 

Den man store har forskjellen sett på ulike i nivåene typer turisme, på tallene men ulike i figur metoder 2 og figur gir også 3 skyldes svært ulike endring svar. i Det relative de har priser til 

og de felles følgende er at Sammenlikningen det disse knytter får for seg produksjonssammensetningen. store svakheter gjelder til fleste utelukkende av dem. Samtidig Beregningene for ett fordelingen tyder imidlertid deres muligheter for gode og trygge liv» skriver Besteforeldreaksjonen på aksjonens 

av 

virkninger på at eventuelle mellom virkninger regioner noenlunde på turisme kan den få samme store økonomiske som når en konsekvenser ser på de direkte fordi omfanget virkningene. nye formidlingskanal nettstedet Besteforeldre.framtiden.no. 

år, og utslagene blir derfor langt mindre enn om 

Negative 

er såpass 

direkte 

stort 

virkninger 

som det er. 

i Vest-Norge og Midt-Norge er imidlertid snudd til positive 

en hadde sammenliknet scenarier fram mot for 

Den norske Besteforeldreaksjonen ønskes lykke til av James E. Hansen – anerkjent 

virkninger dersom man isolerer virkninger av klimaendringer i Norge fra hva som skjer i 

klimaforsker og bestefar. «Jeg hilser til mine medbesteforeldre i Norge og støtter klimakampanjen 

deres hjertelig. Dere har helt rett: Tomme «mål» for utslippsreduksjoner 

resten av verden. eksempel Dette skyldes 2100 at der disse klima to regionene utvikler tiltrekker seg seg forskjellig. noe økonomisk aktivitet 

fordi innsatsfaktorene Den blir store relativt forskjellen sett billigere i nivåene enn i øst og på i nord. tallene i figur i 2020 eller 2030 er helt verdiløse. Vi kan ikke kaste bort mer tid på grønnvasking, 

Tar man hensyn 2 og til figur endringer 3 skyldes i resten av endring verden blir i relative bildet noe priser annerledes. og de Virkningene i Øst- kvotehandel og utilstrekkelige kompromisser. Det vi trenger er en karbonskatt og 

Norge, Vest-Norge følgene og Midt-Norge, disse får for og i produksjonssammensetningen. 

Samtidig er fordelingen av virkninger mellom 

nasjonen som helhet, blir da negative, om enn svært umiddelbar handling som grunnlag for modige internasjonale tiltak», sier Hansen i en 

moderat. Igjen er det prisene som forklarer forskjellene, men i dette tilfellet er det endringer hilsen til klimaengasjerte norske besteforeldre. 

prisene på verdensmarkedet som betyr mest, og de utvikler seg ugunstig som følge av 

JORUNN GRAN 

klimaendringer regioner sett med noenlunde norske øyne. Virkningene den samme for Norge som avhenger når en ser altså i betydelig grad 

av hva som skjer på de i resten direkte av verden, virkningene. og Negative i resten av direkte verden ser virk- 

ut til å ha negative 

konsekvenser for Norge. 

ninger i Vest-Norge og Midt-Norge er imidlertid 

snudd til positive virkninger dersom man isolerer 

virkninger av klimaendringer i Norge fra hva som 

skjer i resten av verden. Dette skyldes at disse to 

regionene tiltrekker seg noe økonomisk aktivitet 

fordi innsatsfaktorene blir relativt sett billigere enn 

i øst og i nord. 

Tar man hensyn til endringer i resten av verden, 

blir bildet noe annerledes. Virkningene i Øst- 

Norge, Vest-Norge og Midt-Norge, og i nasjonen 

som helhet, blir da negative, om enn svært moderat. 

Igjen er det prisene som forklarer forskjellene. 

Men i dette tilfellet er det endringer prisene på 

verdensmarkedet som betyr mest, og de utvikler 

seg ugunstig som følge av klimaendringer sett med 

norske øyne. Virkningene for Norge avhenger altså 

i betydelig grad av hva som skjer i resten av verden, 

og virkningene i resten av verden ser ut til å ha 

negative konsekvenser for Norge. 

Vanskelige klimamål 

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken avslører at med dagens 

vedtatte virkemidler vil de nasjonale utslippene øke fram mot 2020. Norge vil oppfylle 

Kyoto-protokollen i perioden 2008 – 2012 ved hjelp av kvotekjøp i utlandet, men for å 

oppfylle sine egne vedtatte kutt i CO2 innen 2020, er kvotekjøp ikke tilstrekkelig. 

– Skal Norge oppfylle sine mål for 2020 vil det kreve en betydelig innsats, samt tøffe 

politiske prioriteringer som nødvendigvis må komme i konflikt med andre politiske 

mål, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. 

Videre viste undersøkelsen at: 

• CO2-avgiften har bidratt lite til å redusere utslipp utenfor petroleumssektoren. 

• Departementene har i liten eller ingen grad operasjonalisert sine klimamål. 

• Miljøverndepartementets rolle som pådriver er i liten grad dokumentert. 

• Mål omkring produksjon av fornybar energi er ikke nådd. 

• Effekten av kvotekjøp i utlandet er usikker. 

• Det er usikkert om regjeringens klimaog skoginitiativ har noen faktisk effekt. 

EILIF U. REED 


33

norklima 

norklima 

USA og de vanskelige 


I de internasjonale klimaforhandlingene blir USA ofte ansett som bremsekloss. Forklaringen 

ligger i dynamikken og mekanismene i landets politiske institusjoner. Interessekonflikt 

mellom delstatene har lagt begrensninger på deltakelsen i en internasjonal 

klimaavtale. 

Guri Bang 




Internasjonale avtaler må ratifiseres av Senatet i 

USA før de blir bindende. Når Senatet ratifiserer 

en internasjonal avtale, må politikerne samtidig 

vise til en nasjonal lov som spesifiserer hvordan forpliktelsene 

i avtalen skal oppnås, eller vedta en ny 

lov som kan gjøre dette. Den føderale regjeringen 

blir dermed ansvarlig for iverksetting av tiltak, og 

kan saksøkes dersom noen kan påvise at tiltakene 

ikke er tilstrekkelige for å oppfylle forpliktelsene. 

På klimaområdet har ikke USA noen lovgivning 

som effektivt reduserer klimagassutslipp, og dette 

er en hovedårsak til USAs rolle som motvillig 

deltaker i klimaforhandlingene. 

Karbonintensiv delstatsøkonomi 

Gjennom 15 år, siden Klimakonvensjonens første 

partsmøte (COP 1) i Berlin i 1995 som vedtok 

mandatet for Kyoto-forhandlingene, har politikerne 

i USA diskutert nasjonal klimalovgivning. 

Det ble tidlig klart at dersom USA påtok seg 

forpliktelser i en internasjonal klimaavtale, ville 

det være uunngåelig at det ble satt en nasjonal pris 

på karbon. Det ble samtidig klart at en nasjonal 

klimalov ville ramme økonomisk viktige aktører 

som kraftprodusenter, bilindustrien og kullog 

Bargaining for non-participation? 

Two level games and U.S. behavior 

in the climate negotiations 

For at det internasjonale klimaregimet skal bli mer effektivt er bred deltakelse 

nødvendig. Dette treårige forskningsprosjektet ved CICERO har analysert 

dynamikken og mekanismene i de nasjonale politiske institusjonene som legger 

begrensninger på USAs deltakelse i det internasjonale klimasamarbeidet. Prosjektet 

er gjennomført i samarbeid med PIK- Potsdam Institute for Climate Impact 

Research og Columbia University. 

Prosjektleder er Jon Hovi ved CICERO Senter for klimaforskning. 

oljeindustrien. En pris på karbonutslipp vil føre til 

økte kostnader for kraftsektoren fordi kull står for 

om lag femti prosent av elektrisitetsproduksjonen. 

Bilindustrien og annen kraftintensiv industri vil bli 

rammet dersom prisene på strøm øker. Det vil også 

ramme husholdningenes strømregning. 

Det er store forskjeller mellom delstatene med 

hensyn til andel av kull i elektrisitetsproduksjon og 

-forbruk. Noen delstater, som for eksempel West 

Virginia, Wyoming, Kentucky og Ohio, får mer 

enn 80 prosent av strømmen sin fra kullkraftverk, 

og innbyggere og industri i disse delstatene vil 

måtte betale mer for strømmen med en klimalov. 

Andre, som for eksempel Washington, Connecticut, 

og South Carolina, har mest vannkraft eller 

kjernekraft. Innbyggere og industri her vil ikke bli 

hardt rammet av en klimalov. Omtrent halvparten 

av USAs delstater er svært avhengige av kull, enten 

som produsent eller forbruker. 

Politisk representasjon 

Politisk sett har dette stor betydning ettersom hver 

delstat er representert med to folkevalgte i Senatet, 

som er ansvarlige for å vedta lover og ratifisere 

internasjonale avtaler. Senatorer som representerer 

kullog industristater har vist seg å ha stabile 

preferanser gjennom 15 år med klimadebatt, og 

disse har i meget stor grad gått imot en klimalov 

som setter en pris på karbonutslipp. Dette gjelder 

senatorer fra begge politiske partier. Selv om det 

står i Demokratenes partiprogram at partiet jobber 

for en sterk klimalov, er det ikke alle demokratene i 

Senatet som følger partilinjen. En rekke demokrater 

fra kullog industristater som Montana, Louisiana, 

West Virginia, North Dakota, Michigan og 

Arkansas er villige til å stemme mot sitt eget parti 

for å forhindre at velgere fra egen valgkrets blir 

økonomisk rammet. Også blant republikanerne 

har noen senatorer stemt mot partilinjen. Det 

republikanske partiet har ikke programfestet målet 

34 


om en pris på karbonutslipp, og lederne i partiet 

har vært motstandere. Men likevel har republikanere 

fra delstater med mye fossilfri kraftproduksjon 

– for eksempel Maine, Rhode Island, New 

Hampshire og Arizona – stemt for klimaloven 

flere ganger. Delstatsinteresser overskygger derfor 

partitilhørighet i klimadebatten i Senatet. 

For å få en lov vedtatt i Senatet, trengs et kvalifisert 

flertall på 60 stemmer for å unngå at motstanderne 

iverksetter en utvidet debatt som er vanskelig 

å få avsluttet – såkalt filibustertaktikk. Når 

vi vet at omtrent 50 senatorer som representerer 

kullog industridelstater har store betenkeligheter 

med å stemme for prissetting av karbonutslipp, ser 

vi hvorfor USA sliter med å få på plass en klimalov. 

Vanskelig nasjonal klimadebatt 

Etter at president Bush trakk USA ut av Kyotosamarbeidet 

i 2001 har Senatet stemt over 

klimalovgivning tre ganger. I 2003 og 2005 hadde 

Republikanerne flertall i begge husene i Kongressen, 

men republikaneren John McCain fra Arizona 

og demokraten Joseph Lieberman fra Connecticut 

klarte ved hjelp av trussel om filibustertaktikk å 

tvinge fram avstemninger om å innføre et nasjonalt 

kvotehandelssystem. Begge gangene ble lovforslaget 

nedstemt, og henholdsvis ti og elleve demokrater 

fra kullog industristater gikk imot sitt eget 

parti og stemte nei. I 2008 hadde Demokratene 

flertall i både Representantenes hus og Senatet, 


og klarte å få en klimalov fram til avstemning i 

Senatet. Men igjen gikk fire demokrater imot partilinjen, 

mens seks avholdt seg fra å stemme. Loven 

ble nedstemt. 

Etter at Obama overtok som president fra 2009, 

og Demokratene nå har flertall i begge husene i 

Kongressen, har klimadebatten vært mer intens 

enn før. Fram mot klimatoppmøtet i København 

var det Demokratenes mål å få vedtatt en klimalov 

som kunne bane veien for USAs deltakelse i en ny 

internasjonal klimaavtale. Det gikk som kjent ikke. 

Selv med en president som setter klimaspørsmålet 

høyt på agendaen, og et solid flertall i Kongressen, 

er det fortsatt delstatsinteressene som overskygger 

partitilhørighet for demokratene i klimasaken. 

Utover våren i år har senatortrioen bestående av 

demokraten John Kerry fra Massachusetts, republikaneren 

Lindsey Graham fra South Carolina og 

nå uavhengige Joseph Lieberman fra Connecticut 

arbeidet med å sy sammen et kompromissforslag 

som tar hensyn til og kompenserer for negative 

økonomiske virkninger i kullog industridelstater 

av en klimalov. Et slikt kompromiss har som mål å 

vinne over nok stemmer i Senatet, men har foreløpig 

ikke lyktes. 

Konsekvensen av at USA ikke får vedtatt en 

nasjonal klimalov ser vi tydelig i de internasjonale 

klimaforhandlingene. Så lenge klimaloven ikke er 

på plass har USA begrenset mulighet til å forplikte 

seg til en ny internasjonal klimaavtale. 

UAVHENGIG. Den tidligere 

demokraten Joseph Lieberman 

(i midten) fra delstaten 

Connecticut har kjempet 

for nasjonalt kvotehandelssystem, 

og prøver nå 

sammen med demokraten 

John Kerry (til venstre) fra 

Massachusetts og republikaneren 

Lindsey Graham 

fra South Carolina å få til et 

kompromiss som tar hensyn 

til negative økonomiske 

virkninger av en klimalov. 

Foto: Scanpix 

35

norklima 

norklima 

Internasjonal kvotehandel 

og folkeretten 

Kvotehandel er med på å omdefinere suverenitetsprinsippet når stater handler med sine 

suverene rettigheter og forpliktelser. 

Christina Voigt 

postdoktor, Juridisk fakultet, 


(christina.voigt@jus.uio.no) 

Internasjonal klimarett er et nytt, komplekst og 

meget dynamisk felt i folkeretten. Nye og nyskapende 

virkemidler tas i bruk på internasjonalt plan, 

basert på prinsippene om bærekraftig utvikling, 

kostnadseffektivitet, felles men differensiert ansvar, 

rettferdighet, teknologioverføring og teknologisk 

og finansiell støtte til utviklingsland. 

Nye utviklingstrekk 

Vi er inne i en global utvikling som i betydelig grad 

begrenser og omdefinerer statenes suverene rettigheter, 

som retten til fritt å forvalte miljøet ut fra egne 

prioriteringer og til å slippe ut klimagasser på eget 

territorium. Dette er også et rettsområde som på 

en helt ny måte knytter sammen stater, det private 

næringslivet og andre økonomiske aktører, internasjonale 

organisasjoner og det sivile samfunnet. 

Disse trendene er ikke enestående for klimaretten, 

men det er her vi finner de fleste av de nyere 

utviklingstrekkene. De kommer særlig klart til 

uttrykk gjennom utviklingen av det globale karbonmarkedet. 

Dette er et nytt fenomen i folkeretten 

og det utfordrer flere tradisjonelle prinsipper. 

Integreringen av markedsøkonomisk tenkning i 

miljøregulering på internasjonalt nivå bryter med 

den tradisjonelle sektororienteringen og fragmenteringen 

av folkerettslig regulering. 

Meeting the climate challenge: New legal 

instruments and issues in national and 

international energy and climate law 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2006-2011, og prosjektleder er Hans Christian 

Bugge ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. 

Regulering av samarbeid 

Internasjonal handel med utslippsrettigheter er 

blitt et sentralt virkemiddel i klimareguleringen. 

Kvotehandel bidrar til å redusere klimagassutslipp 

kostnadseffektivt – der det er billigst. Samtidig 

«rettferdiggjøres» økte utslipp i kjøperlandet. 

Mens denne økonomiske tankegangen bak kvotehandel 

er godt kjent, er den folkerettslige siden av 

staters handel med utslippsrettigheter blitt viet lite 

oppmerksomhet til nå. 

Folkerettens tradisjonelle funksjon er regulering 

av fredelig sameksistens mellom stater. I 

klimaretten ser vi en tydelig utvikling mot regulering 

av statenes samarbeid. Statene har et felles 

miljømål som bare kan nås gjennom samarbeid 

mellom stater med ulike roller, forutsetninger og 

forventninger. Statenes tradisjonelle selvstendighet 

og uavhengighet av hverandre blir erstattet 

med en mye sterkere gjensidig avhengighet. Det 

er kun gjennom deltakelse fra alle stater i klimakampen 

at utfordringen kan løses. Kvotehandelen 

trenger mange deltakere både fra industriland og 

utviklingsland fordi det er de ulike rensekostnadene 

i de forskjellige land som får markedet til å 

fungere. 

Dette fører også til en viss konvergens av 

interesser av ulike stater. Klimaforhandlingene 

er riktignok sterkt preget av dype konfliktlinjer 

mellom industrilandenes og utviklingslandenes 

interesser. Men samtidig fører kvotehandelen til 

et sterkere sammenfall av interesser blant landene. 

Dette viser seg særlig i industrilandenes og utviklingslandenes 

felles interesse i å benytte seg av 

Kyoto-protokollens grønne utviklingsmekanisme 

(CDM). På samme måte er den betydelige framgangen 

i forhandlingene om reduserte utslipp fra 

avskoging og skogforringelse (REDD+) basert på 

en felles interesse mellom utviklingsland og indus- 

36 


triland – selv om spørsmål om koblingen til det 

globale karbonmarkedet ennå ikke er avgjort. 

Handler med rettigheter 

Tradisjonelt er folkeretten et rettssystem som 

regulerer forholdet mellom suverene stater. Internasjonal 

kvotehandel omfatter imidlertid også 

private bedrifter og investorer på en direkte måte. 

Dette ses spesielt i avgjørelser i internasjonale 

organer etablert under FNs klimakonvensjon og 

Kyoto-protokollen som også bestemmer eller 

påvirker private aktørers rettigheter og plikter. 

Det mest oppsiktsvekkende og radikale ved internasjonal 

kvotehandel i et folkerettslig perspektiv 

er at det tillater stater å «handle» fritt med sine 

suverene rettigheter og forpliktelser – nærmere 

bestemt forpliktelsen til å kutte klimagassutslipp 

under Kyoto-protokollen. Det gir statene 

mulighet til å øke eller minske sine folkerettslige 

forpliktelser etter eget ønske. Det gir dem også 

mulighet til å oppfylle sine forpliktelser gjennom 

finansiering av klimaprosjekter på andre lands 

territorium. Denne fleksibiliteten i oppfyllelsen 

av folkerettslige forpliktelser og relativiteten av 

suverene rettigheter representerer noe helt nytt i 

folkeretten.. Ingen andre folkerettslige traktater 

tillater at stater kan oppfylle sine forpliktelser i 

andre land fordi det er billigere. Det er et sterkt 

behov for å analysere betydningen av denne «relativiseringen» 

av staters forpliktelser for folkerettssystemet 

mer generelt. 


Kvoteprisen avgjør 

Det kan stilles spørsmål ved legitimiteten av denne 

utviklingen. Blant annet blir begrepet utslippskilde 

utvannet. Ut fra territorialprinsippet omfatter 

utslippsansvar i folkeretten som utgangspunkt 

statenes egne utslipp. Kvotehandel og de andre 

fleksible mekanismene i Kyoto-protokollen fører 

imidlertid til en bredere forståelse av begrepet 

utslippsansvar. Oppfyllelse av Kyoto-forpliktelsen 

er blitt et økonomisk regnestykke, hvor en stats 

utslipp er resultatet av innkjøp og salg av kvoter. 

Til syvende og sist blir det kvoteprisen i markedet 

som avgjør hvor store utslippsreduksjoner en stat 

vil eller må ta hjemme. 

En utfordring er hvordan disse nye instrumentene 

både skal kunne balansere kostnadseffektivitet 

og rettferdighet og oppfylle målet om 

global utslippsreduksjon. Det grunnleggende 

rettsspørsmålet oppstår imidlertid i forhold til det 

tradisjonelle folkerettssystemet: Blir suverenitetsprinsippet 

utvannet og svekket ved denne typen 

fleksibilitet, eller blir folkeretten tvert imot styrket 

ved en slik dynamisk utvikling? 

Klimaretten er et stort og spennende nytt 

juridisk forskningsfelt, som på en helt ny måte 

knytter sammen internasjonal og nasjonal rett, 

offentlig rett og privatrett, og ulike rettsfelt som 

miljørett, energirett, kontraktsrett, forsikringsrett, 

erstatningsrett, investeringsrett, forvaltningsrett, 

menneskerettigheter og rettsøkonomi. Her er mer 

og bedre koordinert forskning nødvendig. 

KONFLIKTLINJER. Selv om 

de internasjonale klimaforhandlingene 

er sterkt preget 

av dype konfliktlinjer 

mellom industrilandenes og 

utviklingslandenes interesser, 

fører kvotehandelen til 

et sterkere sammenfall av 

interesser blant landene. 

Foto: IISD 

37

Verdens undergang 

BOKANMELDELSE 


informasjonsrådgiver, CICERO senter for klimaforskning 


Clive Hamilton har gitt opp 

håpet om at verden kan unngå 

fullstendig klimakollaps. Enden 

er ikke bare nær – den er rett og 

slett ikke til å unngå, er hovedbudskapet 

i boka «Requiem for 

a Species». 

Hamilton har gjort et forsøk 

på å forklare hvorfor vi ikke tar 

innover oss sannheten om klimaendringene 

– om hvorfor så 

mange tviler på at vitenskapen 

er riktig og om hvorfor enda 

flere ikke gjør noe for å kutte klimagassutslippene. Gode 

spørsmål alle sammen. Svarene han tilbyr er dessverre ikke 

like gode. 

Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, 

sa i en festtale forleden at vi for all del må unngå at 

klimaendringer gjøres til en verdikamp. Vi ser allerede 

tendenser til dette i blant annet USA, men også i Norge. 

Når Hamilton retter skytset mot markedsliberalistene 

og gir troen på vekst og personlig utfoldelse skylden for at 

vi mennesker blir sittende fast i klimauføret, så angriper han 

noen verdier som mange av oss mener er gode og aktverdige. 

Slike angrep virker bare overbevisende på de som allerede er 

enige med ham, og bidrar til nettopp en slik verdikonflikt 

som Underdal advarer mot. Slikt skaper nemlig ikke dialog, 

men steilere fronter – og kan gjøre det vanskeligere å enes 

om nødvendige løsninger for å redusere klimagassutslippene. 

I alle fall så lenge vi lever i et demokrati. 

Hamilton har noen gode poenger, spesielt når han beskriver 

ulike kulturelle og psykologiske mekanismer som gjør at 

vi betviler fakta om samfunnsmessige risikoer. Blant annet 

beskriver han hvordan forskere selv kan la seg blende av egne 

verdier og ende opp som såkalte klimaskeptikere. Han forklarer 

hvordan vi lever med ubehaget som oppstår når vi vet 

at vi handler på tvers av kunnskap og overbevisning, og han 

skriver innsiktsfullt om hvordan verdensanskuelse bestemmer 

hva vi velger å tro er sant og hva vi velger å tro er løgn. 

Er man ikke enig med Hamiltons grunntese om at 

konservative liberalister er skyld i alt som er vondt i verden, 

er det lett å avfeie ham. Bedre blir det ikke av at Hamilton 

er tendensiøs i framstillingen av konsekvenser av klimaendringene. 

Havisen er borte i Arktis om sommeren innen 20 

år, når Himalaya forsvinner, vil de asiatiske elvene ligge tørre 

deler av året – og mye av Grønland og Vest-Antarktis vil 

smelte dersom temperaturen stiger med to grader, skriver han. 

Påstandene er langt utenfor den vitenskapelige konsensus. 

Hamilton skriver godt og boka er et overflødighetshorn 

av morsomme retoriske poenger. Er du enig med ham, så les 

den. Men ikke gi den i gave til en markedsliberalist. Hun vil 

bare få lyst til å kjøpe en større bil. 


Bill McKibben: 

Eaarth: Making a Life on 

a Tough New Planet 

Bill McKibben har skrevet flere bøker om 

hvordan vi skal møte et endret klima. Eaarth: 

Making a Life on a Tough New Planet har som 

utgangspunkt at den jordkloden vi en gang 

hadde, ikke lenger eksisterer. Derfor har McKibben 

også med vilje brukt en omskrivning av 

ordet earth. Boka oppfordrer først og fremst 

USA til å øke innsatsen med å håndtere klimaendringene, blant annet 

ved å få gjennom forslag til lovgivning som reduserer CO 2 

-utslippene. 

McKibben tar til orde for en pris på CO 2 

, men tror ikke overgangen til 

en grønnere økonomi vil komme over natta. Han sier også at fokus 

må vekk fra økonomisk vekst og over til overlevelse. Mat, energi og 

internett er ifølge forfatteren essensielt for overlevelsen på denne nye 

tøffe planeten. 

Grete K. Hovelsrud og Barry 

Smit (Red.) 

Community Adaptation 

and Vulnerability in 

Arctic Regions 

Dette er en fagbok om hvordan klimaendringer 

påvirker lokalsamfunn i Arktis. Forfatterne 

sammenlikner urfolks erfaringer med 

instrumentelle målinger og avdekker hvordan 

de tilpasser seg endringer i klimaet, både i fortid og nåtid. I framtiden 

vil havisen minke, permafrosten bli ustabil, stormene bli sterkere og 

artssammensetningen bli endret. Gjennom samarbeid med lokalbefolkningen 

ulike steder i Arktis, avdekker forskerne samfunnenes 

sårbarhet samt muligheter og begrensninger i framtidig tilpasning. 

38 


Vulkaners klimapåvirkning 

Vulkanutbrudd bidrar minimalt til atmosfærens 

CO 2 

-konsentrasjon, men er den naturlige faktoren 

som kan påvirke klimaet raskest. 

Utbrudd fra vulkanen Pinatubo i Filippinene i 1991 hadde 

en avkjølende effekt på opptil 0,7 grader på nordlige halvkule 

påfølgende høst. Avkjølingen skyldtes at partikler ble slengt 

opp i stratosfæren og reflekterte sollys der. Den samme 

avkjølende effekten ble registrert etter utbrudd fra Tambora 

i Indonesia i 1815. Da snakket man om året etter som «året 

uten sommer» – med temperaturer som var opptil 4,6 grader 

kaldere enn normalt og snø på østkysten av USA i juni. Så var 

da også utbruddet fra Tambora det kraftigste vulkanutbruddet 

registrert de siste 250 årene. 

I tillegg til partikler fra svovel som kan reflektere solvarme, 

vil et vulkanutbrudd også slippe ut CO 2 

. Karbon som frigjøres 

ved vulkanutbrudd, er del av et karbonkretsløp som virker 

over en tidsskala på millioner av år. Dermed blir det feil å anta 

at vulkanutbrudd øker CO 2 

-konsentrasjonen i atmosfæren. 

Karbon utveksles naturlig mellom atmosfære, hav, vegetasjon 

og karbonat i berggrunnen gjennom minst to kretsløp. Det ene 

virker over en tidsskala på noen år: Vegetasjon på land og alger 

i havet vokser om sommeren når de bruker karbondioksid fra 

lufta og sammen med vann og sollys lager organisk materiale 

som til slutt råtner eller brennes og frigir karbondioksid til lufta 

igjen. Det andre virker over en tidsskala på millioner av år når 

karbonholdig materiale i vann felles ut som karbonat og blir fjell 

som smelter og frigjøres til lufta blant annet gjennom vulkanutbrudd. 

Dette har ingenting med dagens klimaendringer å gjøre. 


Utvekslingshastighet 

Meget hurtig (under ett år) 

Hurtig 

(1-10 år) 

Treg 

(10-100 år) 

Meget treg 

(mer enn 100 år) 

Tall i milliarder tonn karbon 

Atmosfæren 

Karbonkretsløpet 

Havet og vegetasjonen gir fra seg cirka 200 milliarder tonn 

karbon i året. Samtidig tar jorda opp like mye slik at karbonkretsløpet 

omtrent går i balanse. I tillegg slipper vi ut om lag 

8 milliarder tonn karbon hvert år. Store deler av dette 

karbonet har jorda brukt lang tid på å absorbere. 

121 

Bakke til luftutveksling 

60 

Utslipp fra fossilt 

brennstoff 

6–8 

92 

Plantevekst 

og forråtnelse 

Brann 

Endret bruk 

av jorda 

1,5 

Hav til luftutveksling 

60 

Biosfæren 

Jord og 

organisk 

materiale 

0,5 

Kullforekomster 

Litosfæren 

(Marine sedimenter og 

sedimenterte bergarter) 

Hydrosfæren 

6 

Oppløst 

organisk 

karbon 

Marineorganismer 

4 

92 

100 

Overflate til 

dypvannsutveksling 

Sedimenter 

Overflatevann 

90 40 

50 

Fordelingen av bundet karbon 

Olje- og gassforekomster 

Litosfæren 

66.000–100.000 

-består av jordskorpen 

og det øvre laget 

av mantelen. 

Kilde: Grid Arendal 

nyhetgrafikk.no 

Hydrosfæren 

38.000 

-består av alt 

vannet på 

jorda. 

Biosfæren 

540–610 

Kullforekomster 

3.000 

Jord og 

organisk 

materiale 

1.580 

Overflatevann 

1.020 

Atmosfæren 

750 

Oppløst 

organisk 

karbon 

700 

Oljeog 

gassforekomster 

300 

Sedimenter 

150 

Marineorganismer 

3 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

2009 


0,56 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

42,4Mt 

Navn: Aud Lise Norheim 

Stilling: Forhandlingsleder til 

Klimakonvensjonen 

På baksiden 

Aud Lise Norheim kommer til Miljøverndepartementets klimaforhandlings team 

fra utenrikstjenesten der hun har vært siden 1985. Bakgrunnen som ambassadør i 

Bangladesh og Libanon og som utstasjonert blant annet i Sør-Afrika, vil være nyttig i 

forhandlinger som preges av mistillit mellom fattige og rike land. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1959 - 2008 

25 

20 

15 

10 

5 

1959 1970 1980 1990 


O 

C 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

-3,5 

2008 

31,8 


Norge. 2009-2010. 

2000 

2008 

4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 

Måned 





Den største utfordringen for klimaet er å få til 

en forpliktende avtale! En avtale som setter 

sterke utslippsmål for industrilandene og som 

kan bidra til at målet om at gjennomsnittstemperaturen 

på jorda ikke skal stige med mer 

enn 2 grader. Utfordringen er å få til et politisk 

klima internasjonalt der alle ser nødvendigheten 

av å hindre farlige klimaendringer, 

og alle ser nødvendigheten av selv å bidra. 

Hvordan vil du bidra til å gjenopprette 

tilliten mellom fattige og rike land? 

Den manglende tilliten fra de fattige landenes 

side kan i vesentlig grad tilskrives de rike 

landenes tradisjonelle oppfatning av makt, dvs. 

oppfatningen av at det er USA og Europa som 

styrer verden. Slik er det ikke lenger, og jeg tror 

at en forutsetning for å komme videre i klimaforhandlingene 

er en forståelse for at disse forhandlingene 

handler om langt mer enn klima. 

En kommer ikke unna det store spørsmålet om 

maktfordelingen i verden. Store utviklingsland 

som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika vil ikke 

finne seg i å bli stilt på sidelinja. Tillit er et 

nøkkelord i denne sammenhengen, og jeg tror 

at Norge kan bidra her, ikke minst fordi vi har 

tillit og troverdighet hos utviklingslandene. 

Kan du se for deg andre, mer effektive 

arenaer for klimaforhandlingene enn FN? 

Jeg mener det er viktig at FN beholdes som 

den viktigste arenaen for klimaforhandlingene. 

Dette er noe som ikke minst er viktig for 

å ivareta små og fattige lands interesser. Men i 

tillegg trengs andre og mindre fora, av typen 

miljøvernministermøter og ulike initiativ/ 

dialoger. Slike møter og initiativ kan føre til 

bevegelse i prosessen. Men det er helt avgjørende 

at det som skjer i slike møter bringes 

inn i FN-forhandlingene igjen. FN skal og må 

spille hovedrollen. 

Hvordan kan Norge ta en lederrolle i de 

internasjonale klimaforhandlingene? 

Det er neppe for hardt tatt i å si at Norge allerede 

spiller en ledende rolle. Jeg kan her vise 

til det fransk-norske skoginitiativet, som er 

blitt meget godt mottatt av andre aktører. Det 

blir også positivt lagt merke til at Norge har 

levert forslag på finansiering samt inkludering 

av utslipp fra skip. Også det faktum at vi har 

det mest ambisiøse målet bidrar til å gi oss 

en ledende rolle. Og jeg ser ingen grunn til at 

dette ikke skal fortsette. 

Hva blir de viktigste utfordringene i Klimakonvensjonens 

møter i Mexico i desember? 

Det er vel få som har tro på at man vil klare 

å komme fram til en juridisk forpliktende 

avtale i Mexico i desember. Utfordringen blir 

å komme så langt som mulig. Mexicos rolle er 

av stor betydning fordi landet, med ett bein i 

utviklingslandene og ett i den industrialiserte 

verden, har svært gode forutsetninger for å 

gjenoppbygge den tilliten mellom rike og 

fattige land som i stor grad ble revet ned i 

København. Nettopp gjenoppbygging av 

tillit blir derfor en stor utfordring foran og i 

Mexico. 

Jorunn GRAN

4 10 


Ekstremt 

sommervær 

Biologisk mangfold reduseres 

Når vi snakker til veggen

Innhold 

4 

Summer Moved On 3 

Da været stanset opp 4 

Kjølig forhandlingsklima 6 

Mangfoldet reduseres 8 

Klimaendringer og biodiversitet – et komplisert bilde 9 

Å snakke til veggen 12 

– Varmere Arktis gir kalde vintre 15 

Mindre snø enn forventet i Antarktis 16 

Mindre is i sikte 18 

En historie om blindhet? 22 

Usikkerhet knyttet til økologisk modellering 23 

Historikere øker kunnskapen om fortidens klima 24 

8 


Flomvern dråpe for dråpe 26 

Sårbarheten er både fysisk og sosial 28 

Studerer klimavariasjonar i Asia 30 

RENERGI 

Kraftinvesteringer med usikker politikk 32 

30 

TEMPO 

Dyre utslippskutt med raskere tog 34 

Postadresse 


TRANSNOVA 

Kan lade elbiler i alle fylker 36 

0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


32 

Bokanmeldelse: Begripelig om klimaendringene 38 

Plantenes respons på klimaendringene 39

Leder 

Klima | 4 - 2010 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Guri Bang 


Magasinet Klima gis ut med støtte fra 

Miljøverndepartementet, Forskningsrådet, 

Gassnova SF og Transnova. Forskningsrådets 

programmer NORKLIMA og RENERGI 

og de statlige ordningene Gassnova og 

Transnova har egne sider i Klima 

RENERGI 








TRANSNOVA 

Tom E. Nørbech 

Formgivning: 


Forsidefoto: Sergei Karpukhin/Scanpix 


30.8.2010 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Summer Moved On 

Været har vært det store samtaleemnet denne sommeren. Ekstremværet setter igjen sammenhengen 

mellom vær og klimaendringer på dagsorden. Selv om forskerne generelt er meget forsiktige 

med å forklare en enkelt ekstremhendelse med endringer i klima, så er det stadig flere som lurer 

på om sommerens dramatiske hetebølge i Europa, de voldsomme flommene i Asia og det kjølige 

været i Sør-Amerika henger sammen med klimaendringer. 

Parallelt med de fryktelige bildene som farer over TV-skjermene hver dag, viser både internasjonale 

og norske meningsmålinger at folk nå tror mindre på menneskeskapte klimaendringer enn 

tidligere og at troverdigheten til klimaforskerne avtar. 

Det er et tankekors at samtidig som deler av Russland står i brann og millioner er rammet 

av flom i Pakistan, så er mangel på kriseforståelse en av grunnene til at folk svarer som de gjør i 

meningsmålingene. Det er dermed ikke 

aksept for en mer effektiv klimapolitikk 

verken blant politikere eller i befolkningen. 

Vi kan bare se hva som skjedde 

med president Barack Obamas forsøk 

på å få en amerikansk klimalov gjennom 

i Senatet i sommer. Forslaget ble 

kraftig modifisert. Og de internasjonale 

klimaforhandlingene gikk knapt nok på 

sparebluss gjennom sommeren. 

Som om ikke dette var nok, er mange 

Ekstremværet setter igjen 

sammenhengen mellom 

vær og klimaendringer på 

dagsorden. 

klimaforskere blitt engstelige for å delta i den offentlige debatten etter alle bruduljene rundt 

klimaforskningen den siste tiden Og angrep er rettet mot klimaforskningen generelt, mens enkeltforskere 

er blitt truet på livet. 

I sommer har de prestisjetunge forskningstidsskriftene Nature og Science sett på hvordan 

klimaforskerne skal imøtegå dem som av ulike grunner forsøker å skape usikkerhet der det nå 

er vitenskapelig enighet. Tidsskriftet Nature vier 1. juli lederen til å gi råd til klimaforskerne: 

Forskerne må formidle kunnskap om klimaendringer på en enkel og interessant måte for folk, og 

de må gi politikere og beslutningstakere nøyaktig, troverdig og relevant informasjon. Tidsskriftet 

Science tror at et nyopprettet klimaformidlingssenter ved National Oceanic and Atmospheric 

Administration (NOAA) i USA kan løfte klimaformidlingen til samme troverdige nivå som 

værmeldingstjenestene. 

Troverdighet er et viktig begrep i kommunikasjon. Som forskningsinstitutt vil vi gjerne tro at 

autoritative avsendere har høyere troverdighet – og dermed større innflytelse. Det finnes imidlertid 

forskning som viser at folk hører vel så mye på vennene sine som på ekspertene. Det kan du 

lese mer om på i artikkelen på side 12 i denne utgaven av Klima. 

Sommeren er definitivt forbi. Magasinet Klima skal også i høst formidle nytt fra norsk og 

internasjonal klimaforskning. Vårt mål er å bidra til en kunnskapsbasert og engasjerende klimadebatt 

der både forskeren, den lokale opinionslederen og politikeren har en viktig stemme.

Da været stanset opp 

Sommerens skogbranner i Russland henger sannsynligvis sammen med flommen i Pakistan. 





Mens russerne hadde en uvanlig varm sommer med 

tørke og skogbranner, har Pakistan og Nord-India 

opplevd en flom som har rammet stadig flere millioner 

mennesker. Disse ekstremhendelsene kan ha 

hatt en felles forklaring, ifølge forskere. 

Høyt over oss, fra seks til tolv kilometer over 

bakken, foregår det en intens aktivitet. En jetstrøm 

Om samme blokkering hadde oppstått 

for 40 år siden, ville trolig utslagene 

både i Russland og Pakistan blitt mindre. 

Jón Egill Kristjánsson, professor 

går med en fart som kan komme opp i flere hundre 

kilometer i timen. Denne jetstrømmen går som 

regel fra vest til øst, og da kaller vi den vestavinden. 

Fatale bølger 

– Jetstrømmen er aldri helt rettlinjet. Det oppstår 

stadig bølger på den, både fordi den treffer på fjellkjeder 

og av andre grunner, sier professor i meteorologi 

Jón Egill Kristjánsson ved Universitetet i Oslo. 

Det kan oppstå både korte og lange bølger. 

– De korte bølgene henger sammen med vandrende 

lavtrykk og høytrykk, og disse beveger seg 

hovedsakelig østover, sier Kristjánsson. 

De lange bølgene kalles Rossby-bølger. Rossbybølgene 

beveger seg i utgangspunktet vestover, 

men de kan også gi opphav til såkalte blokkeringer. 

Når det oppstår en blokkering, blir samme værtype 

liggende helt i ro. 

– Her snakker vi ikke om at vi får samme vær i 

to dager, men derimot i to uker, eller i ekstreme tilfeller 

enda lenger. I Norge har vi ofte glede av slike 

blokkeringshøytrykk på seinvinteren og våren. Et 

godt eksempel er februar 1994, da det var OL på 

Lillehammer, sier Kristjánsson. 

Sterke Rossby-bølger 

I juli i år registrerte meteorologer uvanlig sterke 

Rossby-bølger over deler av Asia. Disse bølgene 

førte til en blokkering, og jetstrømmen ble bøyd 

både nordover og sørover: I nord ga den høytrykk 

i Russland, og i sør ga den lavtrykk over Pakistan. 

FOR LITE VANN. 

Jetstrømmen bøyde 

seg nordover, og førte 

til at varmt, tørt vær lå 

stille i Russland i flere 

uker i sommer. 


4 


I Pakistan skjedde blokkeringen samtidig med 

sommermonsunen. Resultatet var uvanlig mye 

regn i Nord-Pakistan, der Indus-elva gikk over sine 

bredder. Nordover til Russland dro jetstrømmen 

med seg varm luft fra Afrika. 

Konsekvensene ble brutale: Både flommen 

i Pakistan og hetebølgen i Russland ble ekstreme 

og har rammet millioner av mennesker. 

Mer ekstremt vær? 

Det er vanskelig å varsle forekomsten av slike blokkeringer. 

Noe forskning tyder på at de forekommer 

oftere når solaktiviteten er lav. Men om blokkeringene 

vil oppstå oftere eller vare lenger når den 

globale temperaturen stiger, kan klimamodellene 

ennå ikke fortelle oss. 

– Det vi derimot vet, er at i et varmere klima, 

som vi til en viss grad har allerede, blir det hydrologiske 

kretsløpet forsterket, med både mer 

ekstrem nedbør og mer ekstrem tørke, sier Jón 

Egill Kristjánsson. 

– Dermed kan man tenke seg at om samme 

blokkering hadde oppstått for 40 år siden, ville 

trolig utslagene både i Russland og Pakistan blitt 

mindre. 

Les mer: 

• New Scientist: Frozen jet stream links Pakistan floods, 

Russian fires 

• The Economist: Part of the main 

• CICEROs nettsider: www.cicero.uio.no 

På forsiden 

Sommeren 2010 har vært preget av 

ekstreme værhendelser. 

Dersom klimamodellene gir oss et riktig 

bilde, vil slike ekstreme værhendelser bli 

mer vanlige. 

FOR MYE VANN. 

En annen del av 

jetstrømmen bøyde 

seg sørover. Dette 

sammenfalt med 

sommermonsunen 

i Pakistan og Nord- 

India, noe som ga 

ekstremt mye og 

langvarig regnvær. 



Ekstremt 

sommervær 

Biologisk mangfold reduseres 

Når vi snakker til veggen 

4 10 


5

Kjølig forhandlingsklima 

FNs klimaforhandlinger går baklengs inn i fremtiden. 





Russland står i brann, Pakistan strever med en 

rekordstor flom, i Sahel sulter folk på grunn av 

ekstremvær og hittil i år har 16 land satt varmerekord. 

Hvor mye mer skal til for å få fortgang i de 


En hel del, virker det som. Mens verden ble plaget 

av værtyper forskerne hevder vi vil se mer av i en varmere 

fremtid, møttes klimaforhandlerne i den tyske 

byen Bonn i begynnelsen av august. Dette var den 

nest siste forberedende samlingen før forhandlerne 

på nytt skal forsøke å bli enige om en internasjonal 

klimaavtale i Cancún i Mexico i desember. 

Gamle sanger om igjen 

Det var lite framgang å spore i Bonn. I teorien 

foregår slike internasjonale forhandlinger ved at 

land melder inn sine krav. Deretter argumenterer 

og forhandler diplomatene – og koker det hele 

ned før politikerne til slutt møtes for å kjøpslå om 

løsninger. I løpet av møtet i Bonn vokste utkastet 

til avtale fra 17 til 34 sider. I et utslag av titt for 

tatt-diplomati dyttet blant annet USA, Bolivia og 

Kina inn en rekke nye forslag i teksten fra forrige 

partsmøte i København i desember 2009. Men 

hensikten med møtet var at forhandlerne skulle 

redusere antall forslag, ikke øke dem. 

– Når det gjelder de overordnede punktene, har 

forhandlingene gått baklengs, sa EUs klimakommissær, 

danske Connie Hedegaard, til pressen. 

Selv om resultatene etter partsmøtet i København 

– den såkalte København-avtalen – var 

tynn, er det første gang alle de store utslipperne 

har forpliktet seg til å gjennomføre tiltak. Industrilandene 

skal gjennomføre utslippskutt, mens 

store utviklingsland skal kutte i utslippsveksten. I 

Bonn presset enkelte utviklingsland på for å gjøre 

deres forpliktelser frivillige. Dette er uakseptabelt 

for de rike landene som peker på at 40 prosent av 

utslippene kommer fra de store og raskt voksende 

økonomiene som Kina, India og Brasil. 

Plan b 

Tiden begynner å bli knapp. Forpliktelsesperioden 

i Kyoto-protokollen løper i ut allerede i 2012, og 

innen den tid bør verden ha fått en ny avtale på 

plass. Ellers spøker det for kvotemarkedet, og vi 

taper verdifull tid med hensyn til å nå et mål om 

maksimum to grader oppvarming. Så hva skjer 

dersom vi ikke rekker det? Hva er plan b? 

Før møtet i Bonn utarbeidet sekretariatet i 

FNs klimakonvensjon et dokument som vurderte 

mulighetene for å forlenge Kyoto-landenes forpliktelser 

i et par år. Problemet er at dette må gjøres slik 

at landene slipper å ratifisere avtalen på nytt, for 

eksempel ved at de gjøres provisoriske. En ratifiseringsprosess 

vil ta for lang tid. For raskere å få vedtatt 

en forlengelse, forslår sekretariatet at størrelsen 

på flertallet reduseres. I dag kreves tre fjerdedeler av 

stemmene eller 143 land for å fatte et vedtak. 

Men dette er teknisk. Hva med den politiske 

viljen? Det er kun rike land, med unntak av USA, 

Tiden begynner å bli knapp. 

som er forpliktet til å kutte utslippene under 

Kyoto-protokollen. Dermed regulerer avtalen kun 

20 prosent av de globale utslippene når vi tar med 

utslipp fra avskoging. Det begrensede omfanget av 

Kyoto-protokollen gjør det lite attraktivt for industrilandene 

å forlenge sine forpliktelser uten at store 

utslippsnasjoner som USA og Kina også bidrar. 

Mens vi venter på Obama 

Det er ikke bare klimaforhandlingene som går baklengs. 

Det samme gjør det amerikanske Senatet. 

– Obamas problem er kort fortalt at han ikke 

kan forplikte USA til utslippskutt uten ryggdekning 

i Kongressen. Det han trenger, er en lov som 

tallfester amerikanske utslippskutt. Først da kan 

han inngå bindende forpliktelser i en internasjonal 

klimaavtale, sier Guri Bang som forsker på amerikansk 

klimapolitikk ved CICERO. 

Inntil amerikanerne legger løfter på bordet, er 

det lite sannsynlig at Kina vil forplikte seg til noe 

som helst. Til sammen står disse to landene for om 

lag 40 prosent av de globale utslippene. 

I oktober i fjor lanserte demokratene Barbara 

Boxer og John Kerry et forslag til en ny klimaog 

energilov i Senatet. I november passerte loven så 

6 


vidt gjennom i miljøkomiteen, og siden da har 

Kerry sammen med republikaneren Lindsey Graham 

og demokraten Joseph Lieberman bearbeidet 

forslaget og forhandlet én-til-én på bakrommet 

med senatorer som er på vippen i håp om å sikre et 

flertall, forklarer Bang. 

– Det var mange som trodde at Obama og 

demokratene ville presse på for å få loven til debatt 

i Senatet før sommeren ettersom det skal være 

mellomvalg til Kongressen i USA i november. 

Meningsmålingene tilsier at det demokratiske flertallet 

antakelig blir kraftig redusert, eller kanskje 

forsvinner helt. Nå viser det seg at å piske gjennom 

en såpass kontroversiell lov rett før et valg, er det få 

av demokratene som har lyst til, sier Bang. 

Som vi skrev i forrige utgave av Klima, kommer 

mange demokratiske senatorer fra delstater med en 

stor kull-, olje-, eller prosessindustri, og disse vegrer 

seg for å stemme for en lov som skader næringslivet 

i hjemstaten. Kerry og hans samarbeidspartnere 

kan altså ikke regne med støtte fra alle demokrater. 

Droppet klima 

I april trakk Lindsey Graham seg fra hele forslaget, 

og i mai lanserte Kerry og Lieberman the «American 

Power Act» som vil redusere amerikanske 

utslipp med 17 prosent innen 2020. Nå ble det 

opp til majoritetsleder Harry Reid å lose forslaget 

gjennom senatet. Den 22. juli overrasket han det 

politiske miljøet i Washington ved å legge fram 

et sterkt barbert lovforslag der alle klimakutt og 

satsninger på fornybar energi er fjernet. Det eneste 

som er beholdt, er forslaget om sterkere regulering 

av oljeaktiviteten på amerikansk sokkel og tiltak 

for energieffektivisering. 

I tillegg utsettes behandlingen til etter senatets 

sommerferie. Hvorfor gjorde Reid dette? 

– Mest sannsynlig fordi demokratene ikke 

klarte å mobilisere nok stemmer i eget parti i favør 

av forslaget til Kerry og Lieberman, sier Guri Bang. 

I en politisk atmosfære preget av dystre økonomiske 

tall og motvind på meningsmålingene er 

klimatiltak en betent sak. Om forslaget kommer 

opp til avstemning før november er uvisst, men all 

den tid dette nå er en oljelov, vil den uansett ikke 

ha betydning for klimaforhandlingene, mener hun. 

Det betyr at Obama reiser til Cancún uten et klart 

mandat til å forplikte USA i en ny avtale. 

Dystre utsikter 

Lederen for klimakonvensjonen, Christiana 

Figueres, har gitt klar beskjed om at verden ikke kan 

vente seg en avtale i Cancún i år. Stadig flere tviler 

på at selv møtet i Sør-Afrika i 2011 vil resultere i en 

avtale. Dersom plan b, en forlengelse av forpliktelsesperioden 

under Kyoto-protokollen heller ikke 

fører fram, står verden uten mekanismer som reduserer 

klimagassutslipp fra 2012. Da vil sannsynligvis 

bunnen falle ut av det globale kvotemarkedet. 

Hva vil EU i så fall gjøre? I løpet av sommeren 

tok blant annet Storbritannia, Tyskland og Frankrike 

til orde for å øke kuttene av klimagassutslippene 

fra 20 til 30 prosent. Men hvor lenge vil EU 

pålegge sine bedrifter kostnader ingen andre land er 

villige til å ta? EU står for om lag 10 prosent av de 

globale utslippene. Uansett hvor mye de kutter, kan 

ikke EU alene holde temperaturøkningen under to 

grader celsius. Spørsmålet er om EU alene i det hele 

tatt kan gjøre noe som vil bremse oppvarmingen 

nevneverdig. Skulle EU på sikt kaste inn håndkleet, 

vil også vårt hjemlige kvotemarked forsvinne. 

STOPPET FORSLAG. 

Demokratenes leder 

i senatet, Harry Reid, 

har stoppet forslaget 

til en klimaog 

energilov. Det er 

dårlig nytt for FNs 

klimaforhandlinger. 

Pressefoto 


7


Mangfoldet reduseres 

Rapporten «Global Biodiversity Outlook 3» ble presentert i mai. Den slår fast at verden ikke har 

klart å stanse tapet av naturmangfold – og at konsekvensene kan bli alvorlige. 

Jorunn Gran 




Ingen kan forutset med nøyaktighet hvor nær vi 

er tippepunkter i økosystemene. Rapporten om 

biologisk mangfold understreker imidlertid at 

usikkerhet om nøyaktig hvordan biologisk mangfold 

kan knyttes til menneskets og økosystemenes 

overlevelse ikke må brukes som unnskyldning for 

ikke å gjøre noe. 

Fotavtrykket består 

Konvensjonen for biologisk mangfold satte i 2002 

et mål om at verden innen 2010 skulle ha redusert 

hastigheten på tapet av biologisk mangfold 

betraktelig. Men mye tyder på at mangfoldet både 

i genmaterialet, artene og økosystemene fortsetter 

med å reduseres. Menneskets fotavtrykk overgår 

jordas biologiske kapasitet i mye større grad enn da 

målene ble satt i 2002, og hva vi gjør de neste par 

tiårene vil avgjøre om det relativt stabile miljøet 

som mennesket har vært avhengig av de siste 

10.000 årene vil fortsette utover dette århundret. 

Habitater krymper 

Arter som vurderes som utryddingstruede, har 

generelt beveget seg nærmere tilstanden «utryddet». 

Amfibier er mest utsatt, koraller svekkes 

raskest – og omkring en firedel av planteartene er 

truet av utrydding. 

Antall virveldyr er redusert med omkring en 

tredel mellom 1970 og 2006. Naturlige habitater 

over nesten hele verden krymper, selv om tempoet 

på reduksjon av tropiske skoger og mangrover er 

redusert i noen områder. Våtmarksområder med 

ferskvann, leveområder på havisen, salte sumpområder, 

korallrev, sjøgress og skalldyr omfatter 

arter som reduseres i alvorlig grad. Forringelse av 

skogområder, elver og andre økosystemer har også 

ført til tap av biologisk mangfold, og i landbruket 

fortsetter mangfoldet av nytteplanter og husdyr 

med å minke. 

De faktorene som styrer tapet av naturmangfold, 

er konstante, eller har økende intensitet. Disse faktorene 

er habitatsendring, overutnytting, forurensning, 

innvandring av nye arter og klimaendringer. 

Nytt FN-organ skal overvåke biomangfold 

AV Silje Pileberg 

FN setter opp et nytt organ som skal 

følge med på verdens økosystemer og 

biologisk mangfold. Representanter 

fra 85 land ble i Sør-Korea i juni enige 

om å opprette the Intergovernmental 

Science-Policy Platform on Biodiversity 

and Ecosystem Services (IPBES). IPBES 

vil fungere på en liknende måte som FNs 

klimapanel. 

Ifølge dokumentet som ble vedtatt 

11. juni, skal IPBES lage sammenfatninger 

om jordas biomangfold og 

naturprodukter som er til nytte for menneskene, 

for eksempel ferskvann, fisk, 

vilt og tømmer. Sammenfatningene skal 

være basert på vitenskapelig litteratur, og 

de vil gi svar på spørsmål som hvordan 

biomangfoldet endres og hvilke følger 

dette kan få for mennesker. 

8 


Klimaendringer og biodiversitet 

– et komplisert bilde 

Både rapporten fra FNs klimapanel i 2007 og Global Biodiversity Outlook 3 som kom ut i mai, gir 

et nokså dystert bilde av hvor mange arter som kan dø ut som følge av klimaendringer og andre 

menneskeskapte endringer. Enkelte nylig publiserte artikler tyder på at bildet bør nyanseres noe, 

men at vi må forvente store endringer i fordelingen av mange arter i framtiden. Dagens modeller 

for å beregne framtidig biodiversitet har fortsatt mange svakheter og usikkerheten er stor. 


professor, CICERO 



I rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) i 2007 

hevdes det at det sannsynligvis vil være økt risiko 

for at 20 til 30 prosent av plante- og dyreartene som 

hittil er vurdert, vil bli utryddet hvis den globale 

temperaturen stiger 1,5 til 2,5 grader over dagens 

nivå. I en artikkel i Science i november i fjor om 

biodiversitet og klimaendringer diskuterte Willis 

og Bhagwat ved Oxford University nye resultater 

som gir et noe annet bilde. Hovedpoenget er at 

IPCC i stor grad bygger på modeller der den romlige 

oppløsningen er dårlig. Variasjoner i såkalt 

mikroklima over små områder øker artenes sjanser 

til å overleve. Arbeidene IPCC bygger på, tar heller 

ikke nok hensyn til den positive virkningen av økt 

CO2-konsentrasjon på plantene og på planters og 

dyrs tilpasningsevne, hevder forfatterne. 

Alpine arter 

Et av arbeidene som Willis og Bhagwat bygger på, 

er en studie av Christophe Randin ved Laboratory 

for Conservation Biology, Sveits, og medarbeidere. 

De modellerte endringer i habitater – områder 

egnet for en art – for alpine planter i Sveits. Fire 

IPCC-scenarier ble benyttet. Antall habitater ble 

beregnet for ruter på 16 kilometer ganger 16 kilometer 

og 25 meter ganger 25 meter i to områder. 

I begge områdene fant forfatterne at mange arter 

som ikke ville ha brukbare habitater ved slutten av 

århundret ifølge grovskalamodellen, ville ha det 

når den finere oppløsningen ble benyttet. I det 

ene området ville faktisk alle artene ha brukbare 

habitater. I det andre ville mellom 57 og 69 prosent 

av artene som ikke hadde habitater ved slutten av 

århundret i grovskalamodellen, ha det med den 

finere skalaen. På grunn av variasjoner over små 

avstander, vil det ofte finnes brukbare forhold i små 

ruter. Særlig når området har et stort høydespenn, 

Materialet tyder på raske 

omgrupperinger, storskala 

migrasjoner og dannelse av 

nye økosystemer. 

vil et finere rutenett gi flere muligheter for gunstige 

habitater. Selv om forfatterne nok har mer tillit til 

finskalaresultatene, nevner de også flere svakheter 

ved disse beregningene. De sier blant annet at for 

noen arter er det bare noen få av de små rutene som 

er tilfredsstillende habitater, slik at artens overlevelse 

er usikker. Forfatterne mener en kombinasjon 

av beregninger med ulik geografisk oppløsning 

vil gi mer pålitelige resultater. 

Karplanter og sommerfugler 

Kompleksiteten bekreftes ved at en annen studie 

ga det motsatte resultat. Mander R. Trivedi ved 

Oxford University og medarbeidere brukte modeller 

med ulik oppløsning for å beregne utviklingen 

for karplanter i det skotske høylandet. To scenarier 

ble benyttet. Med grovskalamodellen ville bare én av 

ti studerte plantearter miste alle brukbare habitater 

under det såkalte A1FI- scenariet, men ingen under 

det såkalte B1-scenariet. Derimot ga finskalamodellen 

tap av henholdsvis åtte og sju av ti arter. 

En annen studie av Miska Luoto og Risto K. 

Heikkinen ved universitetet i Helsinki, som også 

er nevnt av Willis og Bhagwat, omfatter endringer 

i fordelingen av 100 europeiske sommerfuglarter 

fra i dag til perioden 2051–2080. Modeller med 


9


Foto: Tom Nygaard Kristensen 

og uten topografiske forhold ble sammenliknet. 

Topografiske forhold ble tatt inn ved å se på 

høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt i 

hver rute. Forfatterne fant bedre overensstemmelse 

med dagens observerte fordeling når topografiske 

forhold var med. Framtidig fordeling ble beregnet 

med IPCC-scenariene A1 og B2. For det mest 

alvorlige scenariet – A2 – fant man at én art ville 

dø ut ved å benytte modellen med topografi, 

og ingen dersom man brukte modellen uten 

topografi. For B2-scenariet fant man at ingen arter 

døde ut i noen av modellene. Fordelingene ble 

imidlertid endret. I fjellområder ga klimatopografimodellen 

bare tap av halvparten så mange arter 

som den rene klimamodellen, mens i flatlandsområder 

var forholdet omvendt. Generelt resulterte 

klimatopografimodellen i større tap av utbredelsesområde 

og mindre nytt utbredelsesområde enn 

den rene klimamodellen. 

Effekt av økt CO2-konsentrasjon 

Økt CO2-konsentrasjon vil øke planteveksten 

og minske vanntapet. Willis og Bhagwat nevner 

en studie av David M. Lapola ved universitetet i 

Kassel og medarbeidere der de har studert tropisk 

Sør-Amerika. De finner at ved å ta hensyn til disse 

CO2-virkningene, reduseres sannsynligheten 

for tap av regnskog betydelig. Det er imidlertid 

usikkert hvor viktige disse positive virkningene vil 

bli over lengre perioder. Deres beregninger viser 

også at dersom framtidig klima har tørre perioder 

på mer enn fire måneder, noe noen modeller gir, 

vil regnskog erstattes med savanner eller liknende 

landskap. 

En annen undersøkelse av Yadvinder Malhi ved 

Oxford University og medarbeidere finner også at 

økende CO2-konsentrasjon kan reduserer faren for 

at skogen forsvinner. Men benyttes CO2-økningen 

sammen med sannsynlig temperaturstigning, viser 

deres modellberegninger at vanntapet øker. De 

mener også at regional oppvarming forårsaket av 

betydelig avskoging, kan motvirke den positive 

virkningen av høyere CO2-nivåer. De konkluderer 

med at utbredt skogdød i Øst-Amazonas er en klar 

mulighet, men langt fra uunngåelig. Det viktigste 

tiltaket for å redusere sjansen for slik skogdød er 

å redusere utslippene av drivhusgasser. Men god 

skogskjøtsel kan også spille en viktig rolle. 

I Global Biodiversity Outlook 3 omtaler det 

som et plausibelt scenario at en får utbredt skogdød 

i Amazonas, spesielt i øst og sør, på grunn av samspill 

mellom avskoging, branner og klimaendringer. 

Oppstykking av landskapet 

Arters overlevelsesevne blir også sett i sammenheng 

med oppstykking av landskapet. På grunn av 

menneskers inngripen blir området med egnede 

levevilkår delt opp i mindre flekker – eller øyer – 

som vil ha lite forbindelse med hverandre. Det har 

vært vanlig å anta at overlevelse avhenger av øyenes 

størrelse og graden av isolasjon. En studie av Laura 

R Prugh ved University of California, Berkeley, 

og medarbeidere av 1015 dyrearter konkluderer 

med at verken øystørrelse eller isolasjon i særlig 

grad kan benyttes til å forutsi hvor artene finnes. 

Derimot mener de at forholdene i områdene rundt 

øyene er av stor betydning. For eksempel reduserte 

snauhogst rundt skogflekker tydelig mulighetene 

10 




for artenes overlevelse. Prugh og medarbeidere får 

sterk støtte i en artikkel av David B. Lindenmayer 

and Jerry F. Franklin ved Australian National 

University og University of Washington. 

Marint miljø 

Heller ikke i det marine miljø er det enkle sammenhenger 

mellom klimaendringer og biodiversitet. 

Derek Tittensor ved Dalhousie University, 

Canada, og medarbeidere samlet data for 11.567 

marine arter fordelt på 13 grupper. Den eneste 

miljøparameteren som i høy grad samvarierte med 

biodiversiteten for alle gruppene, var havets overflatetemperatur. 

For 12 av gruppene økte generelt 

biodiversiteten med temperaturen, men i noen 

tilfeller avtok biodiversiteten ved temperaturer over 

omtrent 25 grader. Nokså overraskende ble det funnet 

overhyppighet av høy biodiversitet i områder 

med middels eller høyere menneskelig påvirkning. 

Daniel Boyce ved Dalhousie University og 

medarbeidere studerte variasjoner i fytoplanktonkonsentrasjoner 

i ti havregioner. Disse er blitt 

beregnet fra satellittobservasjoner siden 1979. 

Boyce og medarbeidere benytter imidlertid også 

målinger av siktdyp slik at de får data helt tilbake 

til 1899. De finner at det har vært svingninger som 

kunne strekke seg over år eller tiår, men i åtte av 

regionene har det i tillegg til dette vært en avtakende 

langtidstrend. 

Tidligere klimaendringer 

Willis og medarbeidere har fulgt opp artikkelen 

i Science med en artikkel der de ser på endringer 

i biodiversitet i tidligere perioder med betydelige 

klimaendringer ved å studere fossilfunn. De konkluderer 

med at det bør utvises en viss forsiktighet 

med å anta storskala utdøing av arter bare på grunn 

av klimaendringer av den størrelse og hastighet 

som er beregnet for de neste hundre år. Selv om 

arter kan ha forsvunnet lokalt og regionalt, synes 

global utdøing bare på grunn av klimaendringer å 

være uhyre sjeldent. Derimot tyder materialet på 

raske omgrupperinger, storskala migrasjoner og 

dannelse av nye økosystemer. Dette er det viktig 

å ta hensyn til når vi utarbeider klimarelaterte 

bevaringsplaner. 

Referanser: 

• K.J. Willis og S. A. Bhagwat, 2009. Biodiversity and Climate 

Change. Science, 326, 806–807. 

• K.J. Willis og medarbeidere, 2010. Perspective: 4 °C and 

beyond: what did this mean for biodiversity in the past? 

Systematics and Biodiversity, 8 (1): 3–9. 

• Tittensor og medarbeidere, 2010. Global patterns and 

predictors of marine biodiversity across taxa. Nature, doi: 

10.1038. 

• D. G. Boyce og medarbeidere (2010). Global phytoplankton 

decline over the past century. Nature, 466, 591–596. 

• J.F. Franklin and D. B. Lindenmayer, 2009. Importance of 

matrix habitats in maintaining biological diversity. Proc. 

National Academy Sci., 106, 349–350. 

• Global Biodiversity Outlook 3. Secretariat of the Convention 

on Biological Diversity (2010) Montreal, www.cbd.int/ 

GBO3 

• M. Trivedi og medarbeidere, 2008. Spatial scale affects 

bioclimate model projections of climate change impacts on 

mountain plants. Global Change Biology 14, 1089–1103. 


11

Å snakke til veggen 

Vi tror gjerne at når bare folk får den riktige informasjonen, så vil skjønne omfanget 

av klimaproblemet. Det er naivt. 


informasjonsrådgiver, 




Klimaforskerne er i hovedsak enige om at mesteparten 

av den globale oppvarmingen er menneskeskapt 

og at dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser 

i dagens tempo, så vil sannsynligheten for 

flom, hetebølger, oversvømmelser, matmangel og 

helseskader øke. Men spør vi folk flest, er de langt 

fra så enige i dette som forskerne er. Før sommeren 

mente kun seks av ti nordmenn at klimaendringer 

er menneskeskapte, viser en undersøkelse fra 

CICERO og meningsmålerne hos Synovate. Ifølge 

de internasjonale meningsmålerne hos YouGov 

synes halve Norge at klimatrusselen er overdrevet. 

Meningsmålinger i andre land bekrefter dette bildet. 

Hvorfor er folk flest langt mer splittet i synet 

på klimaendringer enn det forskerne er? 

Verdiene avgjør 

Mange tror at bare folk får riktig informasjon om 

klimaproblemet, så vil oppfatningene deres sammenfalle 

med den vitenskapelige konsensus. Men 

Våre grunnleggende verdier gjør oss 

forutinntatte når vi skal vurdere en 

potensiell risiko. 

slik er det nødvendigvis ikke. En gruppe forskere i 

The Cultural Cognition Project som ledes av Yaleprofessoren 

Dan Kahan, hevder at våre overbevisninger 

om hvordan et godt samfunn er organisert, 

bestemmer hva vi velger å tro er sant og usant. 

Våre grunnleggende verdier gjør oss altså 

forutinntatte når vi skal vurdere en potensiell risiko 

eller nye vitenskapelige fakta. Dermed kan deler 

av forskningsformidlingen faktisk bidra til å øke 

splittelsen i befolkningen. Folk tolker nemlig den 

samme informasjonen forskjellig. 

Sammen med kolleger har Kahan utviklet noe 

han kaller kulturell erkjennelsesteori. Dette er 

et forsøk på å forklare hvorfor den amerikanske 

befolkningen er splittet i spørsmål som kjernekraft, 

klimaendringer, nanoteknologi og våpenkontroll. 

Individualisme versus kollektivisme 

Kulturell erkjennelsesteori tar utgangspunkt i tesen 

til den britiske antropologen Mary Douglas, mor 

til den kulturelle risikoteorien. Sammen med den 

amerikanske statsviteren Aron Wildavsky skrev hun 

i 1980 boka «Risk and culture». Der foreslår de at 

folks verdensanskuelse, altså hva vi mener er et godt 

samfunn, dikterer hvordan vi oppfatter miljørisikoer. 

Douglas og Wildavsky mente at et individs 

verdensanskuelse kunne defineres ved å krysse to 

skalaer: individualisme versus kollektivisme og 

hierarkisk versus egalitær. Folk som befinner seg 

på den kollektivistiske siden av skalaen, føler at 

samfunnet som helhet er viktigere enn individet, 

og at vi sammen har et ansvar for at individer har 

gode liv. Motsatt mener individualister at enhver 

er sin egen lykkes smed, og at staten ikke skal ta 

ansvar for folks liv. Hierarkiske individer mener at 

ressurser og muligheter bestemmes av en persons 

kjønn, klasse, rase og familiebakgrunn. Egalitære 

mennesker mener at slike distinksjoner er irrelevante 

og at alle skal ha like muligheter. 

Enkelte samfunnsrisikoer passer bedre med 

en gitt verdensanskuelse enn med andre, mente 

Douglas og Wildavsky. Individualister er disponert 

til å avfeie miljørisikoer fordi anerkjennelse av at 

industrien skader miljøet, vil medføre restriksjoner 

på industriell virksomhet, en aktivitet de synes er 

bra. Kollektivister finner miljørisikoer attraktive 

fordi de kan lede til nye regler som temmer 

egoismen som kjennetegner individualisme og 

uregulerte markeder. Dette er altså teorien. Men 

stemmer den med virkeligheten? 

Psykologiske mekanismer 

I over tjue år har forskere forsøkt å bevise disse 

sammenhengene empirisk. Blant annet har det 

vært vanskelig å finne en måte å gruppere mennesker 

på langs de to verdiaksene. De empiriske 

studiene gjennomført av The Cultural Cognition 

12 


Project viser at Douglas og Wildavsky langt på vei 

hadde rett i sine antakelser. Men hva forårsaker at 

vi er kulturelt disponert til å vurdere den samme 

risikoen så ulikt? 

Dan Kahan og de andre forskerne i prosjektet 

har identifisert fire mekanismer som alle er 

forankret i etablerte psykologiske prosesser. Det 

Kahans gruppe har bidratt til, er å vise hvordan 

disse psykologiske prosessene henger sammen med 

de kulturelle verdiene som skaper ulik oppfatning 

av en risiko. 

Gruppetilhørighet 

For det første ønsker folk å beskytte sin egen gruppetilhørighet. 

Dersom mennesker du identifiserer 

deg med, i likhet med deg, er egalitære, vil de antakelig 

støtte økt innvandring. Da vil det være ekstra 

vanskelig for deg å mene at innvandring utgjør en 

trussel for samfunnet. Ikke bare disponerer de egalitære 

verdiene dine deg til å støtte en åpnere innvandringspolitikk. 

Verdiene gjør det i tillegg ekstra 

vanskelig å innta et standpunkt som går på tvers av 

meningene i gruppen du identifiserer deg med. 

Gruppetilhørighet gir oss alt fra materielle 

goder til økt status og følelse av egenverd. Å innta 

et standpunkt som bryter med meningene i en 

gruppe du tilhører, kan derfor true selvbildet ditt. 

Spesielt dersom gruppen betyr mye for deg. 

Søker støtte 

Mennesker ønsker som regel å forsvare sin egen 

overbevisning. Dermed legger folk større vekt på 

de argumentene som forsterker en oppfatning de 

allerede har. De argumentene som utfordrer eksisterende 

oppfatninger, møtes med skepsis. 

Når mennesker, for eksempel gjennom media, 

mottar balansert informasjon, det vil si informasjon 

der begge sider av en sak blir beskrevet, forsterkes 

faktisk den eksisterende oppfatningen. Så 

når en sammensatt gruppe av mennesker utsettes 

for balansert informasjon om en samfunnsrisiko, så 

blir de ikke mer enige. Tvert imot øker uenigheten 

om hvor stor risikoen er. 

For å teste teorien, informerte forskerne en 

gruppe mennesker om nanoteknologi for så å 

spørre dem om hva slags risiko denne teknologien 

utgjør. I kontrollgruppen som ikke mottok noen 

informasjon, var risikoforståelsen ganske lik. Dette 

er slett ikke overraskende siden 80 prosent av 

amerikanerne knapt har hørt om nanoteknologi. 

Gruppen som fikk balansert informasjon ved å 

lese en kort artikkel derimot, ble sterkt polarisert. 

Individualistene mente nanoteknologi utgjør en 

langt lavere risiko enn hva kollektivistene gjorde. 

Det later dermed til at mennesker tilegner seg 

kunnskap på en selektiv måte som forsterker deres 

verdensanskuelse og generelle holdninger til miljømessige 

og teknologiske risikoer. Altså: Vi hører 

det vi vil høre. 

Hvem stoler du på? 

De færreste er i stand til å anslå nøyaktig hvor stor 

en risiko er. Når folk vurderer risiko og tilhørende 

IKKE LURT. Ifølge Dan 

Kahan er det ikke lurt 

å overbevise folk om å 

akseptere en løsning 

ved å forklare dem at 

vi har et problem. 

Pressefoto 


13

LYDHØRE. – Vis dem 

heller en løsning 

som forsterker deres 

kulturelle identitet. 

Da blir de mer 

lydhøre for at det 

finnes et problem 

som er verdt å løse, 

råder Yale-professor 

Dan Kahan. 

Pressefoto 

argumenter, så lytter de mer til mennesker med 

høy troverdighet. Og hvordan bedømmer folk troverdighet? 

Hypotesen som forskerne bak kulturell 

erkjennelsesteori bruker, går ut på at folk tror mer 

på mennesker de antar har samme verdigrunnlag 

som de selv. Eksperimenter viser at folk i større 

grad lar seg påvirke av eksperter som framstår med 

en verdensanskuelse som stemmer overens med 

deres egen. 

I USA er det en stor debatt om hvorvidt tolv 

år gamle jenter skal vaksineres mot humant papillomvirus. 

Viruset forårsaker livmorhalskreft hos 

kvinner, og derfor vil en del at alle unge jenter skal 

vaksineres. Andre mener at massevaksinasjon vil 

føre til mer løssluppen sex og tidligere seksuell 

debut. 

Forskerne i prosjektet testet holdningene til 

1.500 amerikanere. Gruppen ble delt i tre. En 

gruppe fikk ingen informasjon, gruppe to fikk 

informasjon som inneholdt argumenter fra begge 

sider, mens den tredje gruppen mottok informasjon 

av personer som tydelig signaliserte sin verdibakgrunn. 

Når forsøkspersonene mottok informasjon 

levert av mennesker de regnet for å ha samme 

verdibakgrunn som dem selv, hadde de lettere for 

å tro på informasjonen selv når budskapet gikk på 

tvers av deres egne verdier. 

Forsterket identitet 

Den fjerde og siste mekanismen går ut på å 

bekrefte ens kulturelle identitet og er på mange 

måter et speilbilde av de to første mekanismene; 

nemlig det å beskytte gruppetilhørighet og egen 

overbevisning. Når man formidler forskning på 

en samfunnsrisiko, er det mulig å gjøre dette på en 

måte om ikke truer, men bekrefter en gitt verdensanskuelse. 

Forskere lot to grupper lese hver sin artikkel om 

klimaendringer. Begge artiklene omtalte en studie 

av forskere fra ledende universiteter som hevdet 

at temperaturen på jorda øker, at dette skyldes 

menneskelig aktivitet og at fortsatt global oppvarming 

kan være katastrofal både for miljøet og 

økonomien. Men de to artiklene endte forskjellig. 

I den ene artikkelen konkluderte ekspertene med 

at forurensningen må kuttes – et tiltak som virker 

truende på individualister. I den andre artikkelen 

anbefalte ekspertene økt bruk av kjernekraft. Kjernekraft, 

mener kulturforskerne, virker bekreftende 

på den kulturelle identiteten til individualister 

fordi det ikke begrenser industriell aktivitet. 

Det er åpenbart at de ulike løsningsforslagene 

rent logisk ikke har noen sammenheng med hvor 

vidt det foregår en global oppvarming. Likevel 

fant forskerne at individualister som leste kjernekraftversjonen, 

var langt mer positive til fakta som 

støttet opp om menneskeskapte klimaendringer. 

Derimot var individualister som leste artikkelen 

som anbefalte redusert forurensning, mer skeptiske 

til fakta som støttet opp om menneskeskapte 

klimaendringer enn individualistene i kontrollgruppen 

som ikke fikk noen informasjon. 

Løsninger finnes 

Disse fire mekanismene har implikasjoner for 

mennesker som formidler vitenskapelig forskning 

om samfunnsrisikoer. Det nytter ikke å bombardere 

folk med fakta dersom du vil øke bevisstheten 

rundt for eksempel klimaendringer. Det kan tvert 

imot forårsake en identitetsbeskyttende rekyl som 

øker visse gruppers behov for å forkaste forskningsresultater 

som useriøse og usanne. 

En måte å komme forbi disse mekanismene på, 

er ifølge forskerne ved The Cultural Cognition 

Project å utligne verdisignalene. Dersom flere personer 

med ulike verdier formidler samme budskap, 

vil de kulturelle signalene bli utydelige, og folk kan 

ikke ukritisk sluke meningene til eksperter de tror 

deler deres verdier. I beste fall vil folk forholde seg 

mer reflektert til informasjonen de mottar, i verste 

fall henfaller de til andre mekanismer som hjelper 

dem i å danne seg en mening. 

14 


– Varmere Arktis 

gir kalde vintre 

Synes du forrige vinter var kald? En del klimaforskere mener det kan bli verre. 






Oslo Science Conference 

Det internasjonale polaråret arrangerte sin avsluttende 

konferanse i Oslo i juni. Under Oslo Science 

Conference la en rekke forskere fram resultater 

som tyder på at Arktis varmes raskere enn resten 

av jorda, og at dette paradoksalt nok kan bety flere 

kalde vintre i Europa og Nord-Amerika. 

Oppvarming forsterkes 

En av verdens fremste eksperter på klimaendringer 

i Arktis, amerikanske James Overland ved National 

Oceanic and Atmospheric Administration, forklarer 

hvordan en heller beskjeden global oppvarming, 

gir store utslag i Arktis. 

– Den globale oppvarmingen er foreløpig på 

om lag 1 grad celsius, mens i Arktis er temperaturøkningen 

hele 3 grader. Dette skyldes at havisen 

forsvinner. Isen beskytter havet mot solvarmen, 

men når isen forsvinner varmes havet opp. Når 

havet blir varmere dannes mindre is, så denne 

effekten er selvforsterkende, forklarer han. 

Havet avgir varme til lufta og skaper endringer i 

trykkforholdene. Dette påvirker gyrene inne i polhavet, 

noe som fører mer varmt Atlanterhavsvann 

inn i polområdet. Men den varme lufta påvirker 

også oss i Europa. 

Svekket jetstrøm 

– Det oppstår en kuppel av varm luft over Nordpolen. 

Dette skaper et høytrykk som både svekker 

jetstrømmene og presser dem sørover, sier Overland. 

Jetstrømmene er sterke vinder som danner en 

Konferansen var den største polarkonferansen som noensinne er arrangert. 

Over 2.000 deltakere fra 70 land var samlet på Norges Varemesse på Lillestrøm 

fra 8. til 12 juni. Konferansen oppsummerte de vitenskapelige resultatene fra 

det fjerde internasjonale Polaråret og dette var første gang forskere fra de 160 

koordinerte prosjektene i Polaråret møttes for å utveksle sine resultater etter 

avslutningen av feltarbeidet i fjor. 

På åpningsdagen deltok blant annet kronprins Haakon, forskningsminister 

Tora Aasland og prins Albert II av Monaco. 

Store deler av konferansen er tilgjengelig på webcast. Se http://ipy-osc.no/live 

Dette er den største konferansen Norges forskningsråd har vært vertskap for. 

KALDT EUROPA? – Fortsetter havisen å minke, 

vil koplingen mellom været i Arktis og været i 

Europa bare øke framover, tror James Overland. 

Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto/IPY-OSC 

sterk luftstrøm rundt Arktis. Disse vindene beskytter 

vanligvis oss mot kald luft nordfra og Arktis 

mot varm luft sørfra. 

– Vi har aldri før opplevd at været i Arktis i så 

stor grad har påvirket været i Europa. Skyldes dette 

tilfeldigheter, spør Overland før han svarer på sitt 

eget spørsmål: 

– Jeg tror dette skyldes opphopede endringer i 

Arktis over de siste tre til fire årene, og at dette er 

skyld i det kalde vinterværet lenger sør. 

Været over Europa går som regel fra vest mot 

øst. Når jetstrømmene svekkes, betyr det at vi vil 

få mer vær som går fra nord til sør. Det vil gi mer 

ustabilt vær i framtiden, antar Overland. 

– Dette skjedde etter at om lag 40 prosent av 

havisen hadde forsvunnet. Fortsetter havisen å 

minke, vil koblingen mellom været i Arktis og 

været i Europa bare øke framover, avslutter James 

Overland. 


15

Mindre snø enn 

forventet i Antarktis 

De siste årenes forskning på den antarktiske snøen har gitt oss ny kunnskap om klimaet på den 

sørlige halvkule. Nye data fra iskjerner viser mindre snø i Antarktis enn tidligere antatt. 

Helgard Anschütz 


(anschuetz@npolar.no) 

Elisabeth Isaksson 


Massebalansen er forskjellen mellom tilvekst og 

avsmelting av snø og is i et bestemt tidsrom. Kunnskap 

om massebalansen av innlandsisen i Antarktis 

er viktig for å forstå prosessene i klimasystemet. Den 

er også viktig for å forstå prosessene i klimasystemet. 

De er også viktige for å beregne framtidige endringer 

i havnivået. De siste årenes forskning på den antarktiske 

innlandsisen har gitt oss mer kunnskap om 

temaet, men ennå er det mange spørsmål vi ikke har 

svar på. Store deler av Øst-Antarktis er for eksempel 

ikke dekket av bakkebaserte målingsinstrumenter 

og vi mangler fortsatt kunnskap om viktige variabler 

som temperaturvariasjoner og nedbørsmengder. 

I forbindelse med den norsk-amerikanske vitenskapelige 

traversen gjennom Øst-Antarktis (Norwegian 

U.S. Scientific Traverse of East Antarctica, 

TASTE-IDEA) har vi fått svar på noen av «forskningshullene» 

på det Øst-Antarktiske platået. 

Til sammen deltok tolv forskere og teknikere fra 

Norge og USA på ekspedisjonen som gikk fra den 

norske feltstasjonen Troll i Dronning Maud Land 

til Sørpolen under den antarktiske sommeren 

2007/08, med retur sesongen etter langs en annen 

rute i det samme området (figur 1). Prosjektet har 

som mål å bedre forståelsen av prosesser rundt 

klimavariasjoner i den norske delen av Antarktis. 

Kunnskap om hvordan klimaet der har endret seg 

tidligere er viktig informasjon for modeller som 

kan gi indikasjoner på hvordan klimaet kan bli 

i framtida. Målet er at når prosjektet fullføres i 

2011, skal vi ha økt vår forståelse av hvordan denne 

delen av Antarktis passer inn i det større klimapuslespillet 

på den sørlige halvkule. 

Data og målinger fra felt 

En omfattende mengde materiale – slik som radardata, 

iskjerner, snøprøver, overflateobservasjoner og 

temperaturmålinger – ble samlet inn under begge 

feltsesongene. Ekspedisjonen gjorde også forskning 

på noen av de samme stedene hvor en tidligere 

travers, The South Pole Queen Maud Land 

Traverses (SPQMLT), utførte lignende målinger 

i 1960-årene (figur 1). Disse eldre datasettene er 

sammenlignet med traversens nyere forskning. 

Den mest detaljerte klimainformasjonen for 

ekspedisjonen er analysene av iskjernene som er tatt 

opp. På laboratoriene i Norge og USA er forskerne 

i gang med å måle den kjemiske sammensetningen 

Figur 1. Kart over ulike ekspedisjoners 

ruter i Antarktis. Grønn 

linje: rute 2007/08, iskjerneområdene 

er merket med røde og blå 

prikker. Gul linje: ruta 2008/09, 

iskjerneområdene er merket med 

røde prikker. Svart linje: ruta til 

The South Pole Queen Maud Land 

Traverses (SPQMLT) i 1960-årene. 

Det innfelte viser ekspedisjonenes 

forskningsområde i 

Antarktis. Figur: Kirsty Langley/ 


Figur 2. Registreringer av de elektriske ledningsevnene 

til fire av iskjernene fra sesongen 2007/08. Den blå 

markeringen viser en topp som kommer fra utbruddet 

til Tambora i Indonesia i 1815 og et ukjent utbrudd i 

1809. 

16 


ISKJERNE. Forskeren Helgard Anschütz med en 

iskjerne. Foto: Elisabeth Isaksson/Norsk Polarinstitutt 

ANTARKTIS. Forskeren Elisabeth Isaksson borer en iskjerne i Antarktis. 

Foto: Helgard Anschütz/Norsk Polarinstitutt 

og de fysiske egenskapene til iskjernene. Med kunnskapen 

fra iskjernene kan man blant annet avgjøre 

hvor mye snø som faller år for år på disse stedene, 

og hvordan snøfallet har endret seg over tid. 

Daterer vulkanutbrudd 

Fire av iskjernene som ble boret i den første 

sesongen ble analysert med en metode som kalles 

«dielektrisk profilering (DEP)», og som måler 

den elektriske ledningsevnen i kjernen. Ledningsevnens 

signaler reagerer blant annet på økt surhet, 

som igjen skyldes store vulkanutbrudd, og dermed 

kan ledningsevnene brukes til å oppdage vulkanske 

utbrudd og datere omtrent når dette skjedde. 

Det kjente utbruddet til vulkanen Tambora i 

Indonesia i 1815, samt en ukjent vulkan i 1809, 

var godt synlige i iskjernene (figur 2). Andre vulkanske 

utbrudd som Krakatau (1883) i Indonesia 

og Deception Island (1641) i Antarktis kan også 

leses i disse kjernene. 

Våre iskjerner viser at det over perioden 

1815–2007 snødde mellom 16–32 mm per år. 

Dette er litt mindre enn forventet fra SPQMLTs 

data, og tyder på at enkelte deler av Øst-Antarktis 

kan ha hatt enda mindre snø enn tidligere antatt. 

Vi finner også at snømengden minsker fra kysten 

og inn på isen, det vil si at det blir mindre snø jo 

høyere over havet man kommer. Radardataene 

viser at variasjonen i dybde av de vulkanske lagene 

ikke er særlig store på våre boresteder og dermed er 

iskjernene representative for et større område. 

Mindre nedbør 

Når det gjelder tidsmessige variasjoner, viser tre 

av fire iskjerner en nedgang i snømengde med mer 

enn 20 prosent for tidsperioden 1815 til 2007 i 

forhold til tidsperioden 1641 til 1815. Flere andre 

studier har rapportert en økning i det 20. århundre 

i deler av Øst-Antarktis, deriblant på Sydpolen. En 

ny studie av Isabella Velicogna, publisert i Geophysical 

Research Letters i 2009, konkluderer med at 

isen i Antarktis har minket siden 2002. 

Vår forskning i forbindelse med ekspedisjonen 

TASTE–IDEA viser kun resultater fra et begrenset 

geografisk område i Antarktis og kan derfor 

ikke si noe konkret om hele platået. Men resultatene 

våre kan tyde på at endringene på kontinentet 

er mer komplisert enn antatt. Dette passer også inn 

med resultatene til Velicogna og er viktige implikasjoner 

for beregning av massebalanse av isdekket i 

Øst-Antarktis. 

Referanser 

• Anschütz, H.; Müller, K.; Isaksson, E.; McConnell, J.R.; 

Fischer, H.; Miller, H.; Albert, M.; Winther, J.-G. 2009. 

Revisiting sites of the South Pole Queen Maud Land 

Traverses in East Antarctica: Accumulation data from shallow 

firn cores J. Geophys. Res., Vol. 114, No. D24, D24106. 

http://dx.doi.org/10.1029/2009JD012204 

• Velicogna, I., 2009. Increasing rates of ice mass loss from the 

Greenland and Antarctic ice sheets revealed by GRACE. 

GEOPHYSICAL RESEARCH LETTERS, VOL. 36, 

L19503, 4 PP., 2009 doi:10.1029/2009GL040222 


17

Mindre is i sikte 

Om 100 år kan breane i Alpane vere historie. 




(s.i.pileberg@cicero.uio.no 

KRYMPAR. – Sidan 

1910 har breane i 

Dolomittane mista 

nesten halvparten av 

massen. Det meste 

har smelta dei siste 

20 åra, seier Anselmo 

Cagnati. 

Foto: Thomas Huang 

– Katastrofale konsekvensar? Nei. Vassmangel? 

Nei. Breane her i Dolomittane har berre ein estetisk 

verdi – for oss som bur her, og for alle turistane 

i området. Når dei smeltar, endrast biletet vårt av 

fjella. Kun det. 

Anselmo Cagnati ved miljøsenteret ARPAV har 

følgt breane i den italienske fjellkjeda Dolomittane 

i over 20 år. 

– Vi har om lag 75 små isbrear i Dolomittane, 

og alle er i ferd med å forsvinne. Fordi dei er så 

små, forsvinn dei raskt. Sidan 1910 har dei har 

mista nesten halvparten av massen. Det meste har 

smelta dei siste 20 åra, fortel Cagnati. 


Fjellkjeda Dolomittane ligg nordaust i Italia, på 

grensa til Østerrike. Dei lysegrå fjellmassiva var 

ein gong korallar på havbotnen. I dag ruvar det 

høgaste fjellet, Marmolada, 3.344 meter over 

havet. Ikkje så høgt, faktisk, i europeisk målestokk: 

Det høgaste fjellet i Alpane, Mont Blanc, ligg 

nokre mil lenger vest og er 4.810 meter høgt. 

Også i andre delar av Alpane trekkjer breane seg 

attende. Sidan midten av forrige århundre har breane 

i dei europeiske Alpane mista mellom 30 og 40 

prosent av arealet og om lag halvparten av volumet, 

konkluderte forskarane Haeberli og Beniston i 1998. 

«Utbreeinga av is i fjellet er truleg mindre i dag enn 

nokon gong tidlegare dei siste 5.000 åra», skreiv dei. 

Stadig mindre is 

13 år seinare, i august 2010, skriv Martin Beniston 

igjen om breane i Europa – denne gongen om 

breane i Sveits. Ein veit ingenting sikkert om framtida, 

men breane kan komme til å miste mellom 

50 og 90 prosent av volumet på 100 år. Snøgrensa 

ventast å stige med 150 meter for kvar grad temperaturen 

stig, skriv Beniston i ein spesialrapport til 

tidsskriftet Journal of Hydrology. 

– Brevolumet har halde fram med å synke 

nokså merkbart sidan 1998. Berre under varmebølgja 

i Europa i 2003 kan dei ha mista mellom 

5 og 10 prosent av massen, seier Beniston, som til 

dagleg er professor ved Universitetet i Genève. 

Og medan breane i Dolomittane først og fremst 

er vakre for auget, har breane i andre delar av 

Alpane også andre funksjonar: 

– Dei viktigaste konsekvensane av bresmeltinga, 

er endra vassføring i elvane og risiko for meir ustabile 

skråningar i fjella, forklarer Beniston. 

Tørre elvar? 

Elvar som Rhinen, som går gjennom Tyskland, og 

Rhonen, som munnar ut i Middelhavet, får delar 

av vatnet sitt frå breane i Alpane. Regnvatn er langt 

viktigare enn brevatn, men brevatnet har ein viktig 

funksjon: 

– Breane i Alpane sørgjer for at det er vatn i 

elvane, sjølv om det er seint på sommaren og elles 

veldig tørt. Dersom desse breane forsvinn, og om ein 

i tillegg får mindre sommarnedbør slik projeksjonane 

tilseier, kan elvar der det i dag er vatn heile året 

tørke ut om sommaren, forklarer Martin Beniston. 

– På årsbasis vil det framleis vere rikeleg med vatn. 

Men dei sesongmessige endringane vil kunne skape 

problem for jordbruket og kraftbransjen. Vassforvaltninga 

og styresmaktene vil måtte tenkje nytt. 

Skredfare 

Når ein også ventar meir ustabile hellingar, er dette 

mellom anna fordi laust materiale som no ligg 

under isen kjem opp i dagslys og kan gi rasfare. 

Eit anna problem er at den frosne grunnen i fjellet 

– permafrosten – tinar høgare oppe enn han 

har brukt å gjere. Dette gjer grunnen ustabil, og 

stiar som tidlegare var nokså trygge å gå på, kan 

bli utrygge. Stien frå den italienske sida av fjellet 

Matterhorn er i dag stengt, nettopp fordi tina 

permafrost har skapt rasfare. 

– Medan nokre område blir meir utrygge, kan 

andre område bli meir stabile. Turismen vil i alle 

fall bli påverka, forklarer seniorforskar Andreas 

Bauder ved høgskolen ETH Zürich. 

Alvorleg er også risikoen for såkalla jøkullaupar: 

Innsjøar tilknytta enkelte brear blir haldne 

oppe av is eller sediment, men dersom demningane 

brest, vil vatnet fløyme nedover dalføra. I Italia ligg 

landsbyen Macugnaga utsett til. 

18 


NYE VEGAR? Ettersom 

klimaet blir varmare, 

kan det bli skredfare på 

stiar som i dag er trygge. 

Enkelte stiar i Alpane er 

allereie stengde fordi 

permafrost har tina og 

gjort fjellet ustabilt. 



19

VAKKERT SYN. At breane 

i Dolomittane smeltar, er 

først og fremst eit tap for 

auget. Marmoladabreen 

er med sine 2,2 kvadratkilometer 

den største 

breen i fjellkjeda. 


Snøfattige skibakkar 

Dolomittane er vakre om sommaren. Tusenvis av 

fjellvandrarar kjem til dette området for å gå frå 

hytte til hytte, gjerne langs Via Ferrata – «jarnvegen» 

– der ein hektar seg fast i stålwirar for ikkje 

å falle ned. 

Men det er først om vinteren at fjella vaknar 

ordentleg til live. Då bugnar hotella av skiglade 

turistar. Her er det skibakkar overalt, og du treng 

ikkje berre velje éin. I Dolomittane kan du stå på 

ski ned éin bakke og ta heisa opp den neste – og 

neste – og neste. Om kvelden kan du ta inn på eit 

nytt hotell, mange kilometer unna. 

Men på same måte som andre stader i Alpane, og 

som i Noreg, er ikkje snødekket like sikkert som før. 

– Ein sikker snøsesong må ein ha minst hundre 

dagar med 30 centimeter snø eller meir. Grensa for 

den sikre snøsesongen har flytta seg. Dei siste åra 

har skianlegga på mellom 1.200 og 1.500 meter 

over havet fått problem, fortel Anselmo Cagnati. 

På grunn av finanskrisa er det i dag er vanskeleg 

å tenkje langsiktig, meiner han. Han trur heller 

ikkje at italienarar flest er særleg medvitne på dei 

endringane som skjer. Men diskusjonane finst. 

– Det blir snakka om å dreie turismen over i ei 

meir økovennleg retning. Du fyller ikkje hotella 

med langrennsløparar, men kanskje kan turistnæringa 

likevel bli mindre avhengig av at det er snø 

i skibakkane. Eg veit ikkje om dette berre er prat. 

Tida vil vise, avsluttar Anselmo Cagnati. 

Naturleg eller 

menneskeskapt? 

Fire forskarar, med Mathias Huss ved ETH Zürich 

i spissen, har studert korleis bresmeltinga i Sveits 

har falle saman med den nord-atlantiske oscillasjonen; 

eit naturleg klimatisk fenomen som oppstår 

på grunn av forskjellar i lufttrykk i ulike område. 

Forskarane fann ein sterk samanheng mellom 

bresmelting og oscillasjonen, noko som betyr at ein 

del av den bresmeltinga ein har sett dei siste tiåra 

kan ha naturlege årsaker. Så mykje som halvparten 

av bresmeltinga sidan år 2000 kan ha skjedd på 

grunn av oscillasjonen, ifølgje forskarane. 

Dei neste tretti åra ventast oscillasjonsmønstra 

å endrast. Dette kan bety at bresmeltinga framover 

vil skje i eit saktare tempo enn det ein har sett 

dei siste åra. Likevel vil høgare lufttemperatur, 

på grunn av auka konsentrasjon av drivhusgassar, 

framleis medverke til ei merkbar tilbaketrekking av 

alpine brear i det 21. århundret, skriv forskarane. 

Kjelde: 

• Geophysical Research Letters, 2010: 100-year mass changes 

in the Swiss Alps linked to the Atlantic Multidecadal Oscillation 

20 


Går mot en bedre forståelse av monsunene 

Ved å studere treringene i tusenvis av gamle trær, har forskere rekonstruert monsunmønstrene 

i ulike områder av Asia hele tusen år tilbake i tid. De har blant annet 

kartlagt minst fire store tørkeperioder som har rystet Asia de siste tusen årene. En av 

tørkeperiodene kan ha bidratt til Ming-dynastiets fall i Kina i 1644. 

– Denne rekonstruksjonen gir klimamodellører et enormt datasett som kan gi en dyp 

innsikt i årsakene til endringer i den asiatiske monsunen, sier Edward Cook, sjef for 

laboratoriet som ledet studien. 

Manglende kunnskap om hvordan monsunen påvirkes av for eksempel drivhusgasser, 

havtemperatur og solinnstråling gjør det vanskelig for forskere å si hvordan monsunmønstrene 

vil påvirkes av globale klimaendringer. Forskerne fra Columbia University i 

New York og National Taiwan University har nå ført vitenskapen et stykke videre med 

rekonstruksjonen som har fått navnet «Monsoon Asia Drought Atlas». 

Verv en venn 

TIPS EN VENN ELLER FLERE 

OM MAGASINET KLIMA! 

Har du en venn eller flere som også er 

opptatt av klima og miljø? Gå til nettsiden 

cicero.uio.no/vervekampanje og skriv inn 

navn og e-postadresse til den eller de du 

ønsker skal få tilgang til den elektroniske 

versjonen av Klima eller papirutgaven. 

Mottakerne vil da motta en e-post fra deg, 

med en forklarende tekst og en lenke til 

magasinet. Mottakerne må selv registrere 

seg som abonnenter for å motta varsel 

om framtidige utgaver på nett eller for å få 

forskningsmagasinet Klima tilsendt i posten. 

Send tips via 

cicero.uio.no/vervekampanje 


Vannkjemi viser tining av permafrost 

Forskere fra University of Michigan har funnet en ny metode for å vurdere omfanget av 

tinende permafrost i arktiske strøk. 

Over permafrosten finnes det et tynt aktivt lag som tiner hver sommer. Dersom dette 

laget stikker dypere for hver måling, er det en indikasjon på at permafrosten tiner. Nå 

har forskere tatt prøver av jordsmonnet rund forskningsstasjonen Toolik Field Station 

nord i Alaska, og funnet at permafrosten har en spesiell kjemisk sammensetning. 

Jord som ikke har tint på 10.000 til 20.000 år, reagerer kraftig på vann når den først 

tiner. Spesielt er mengden kalsium i forhold til natrium og barium, høyere i nytint 

permafrost, og det har en høyere andel av isotopen strontium 87 i forhold til strontium 

86. Forskerne fant også disse kjemiske signaturene nærliggende bekker, og selv 

om denne metoden ikke kan avsløre nøyaktig hvor mye permafrost som tiner på 

bestemte steder, så kan den ifølge forskerne være et viktig supplement. 

Også gress kan sluke karbon 

Gressletter og beiteområder dekker store arealer i verden. Dersom beiteområder ikke 

består av sådd, kunstgjødslet gress, kan de bidra til å fjerne klimagasser fra atmosfæren. 

Forskning tilknyttet US Department of Agriculture – Agricultural Research Service har 

studert tre ulike systemer for beitemarksforvaltning i North Dakota. Prosjektet ledet av 

Mark Liebig ved Northern Great Plains Research Laboratory, har sett på naturlige gressletter 

med ulikt beitepress og sådd mark tilført nitrogen. Studien er publisert i Journal 

of Environmental Quality, og resultatene indikerer at beiteområder med gressmark kan 

være viktige sluk for organisk karbon, men ikke for metan. Samtidig er slike områder en 

liten til moderat kilde til nitrogenoksid. 

Naturlige gressdekkede områder har netto negativt globalt oppvarmingspotensial. 

Dette antyder et bidrag til å fjerne klimagasser fra atmosfæren. Funnet understreker 

verdien av naturlige gressletter som karbonsluk. Samtidig finner undersøkelsen at 

utslippene av nitrogenoksid fra sådde gressmarker var nesten tre ganger så høye som 

fra naturlige gressarter – noe som bidro til netto positivt oppvarmingspotensial og 

netto utslipp til atmosfæren. 

Isfritt polhav kommer ikke 

til å sluke karbon 

Nye, åpne havområder i Arktis blir neppe viktige for opptak av CO2 fra atmosfæren. En 

Science-artikkel fra University of Georgia beskriver en undersøkelse av havområder 

utenfor Canada – mellom Alaska og Nordpolen. Et såkalt karbonsluk i isfritt hav i dette 

området kan bli kortvarig og langt fra hva kloden trenger for å unngå farlige klimaendringer. 

Canadabassenget og de arktiske havområdene tar fortsatt opp CO2, men ifølge 

professor Wei-Jun Cai ved Franklin College of Arts and Sciences viser deres forskning 

at etter hvert som isen smelter, kommer CO2 i vannet svært raskt i likevekt med 

atmosfæren. 

21

En historie om blindhet? 


KRIStin AUNAN 

forsker, CICERO Senter for klimaforskning 


Sommeren har forløpt med en endeløs rekke av rapporter om 

ekstremvær verden over. Flommer og tørke har herjet på den 

nordlige halvkule, mens Sør-Amerika har opplevd historisk 

lave temperaturer. Et kort resymé forteller blant annet om 

den verste flom på 80 år i Pakistan og den verste hetebølge på 

130 år i Russland. Katastrofal tørke i Kina i vinter ble avløst 

av ekstremnedbør i sommer. På den andre siden av kloden 

har landområder nær ekvator i Sør-Amerika fått føling med 

iskalde vinder fra Antarktis, og nord i Argentina falt snø for 

første gang i manns minne. I slutten av juli var det rapportert 

80 døde i kuldebølgen på kontinentet og tusenvis av husdyr 

var omkommet på grunn av kulde. 

For et halvt år siden var det husdyr i Mongolia som gikk 

tapt på grunn av kulde og snøstormer. Den kalde vinteren på 

den nordlige halvkule fikk noen til å stille spørsmålet om den 

globale oppvarmingen var avblåst. Med sommerens hetebølger 

og flommer på avisforsidene spør man seg om global oppvarming 

er årsaken. Klimaforskernes kategoriske svar er at man 

ikke kan knytte enkelthendelser til global oppvarming. Været 

i et gitt område til et gitt tidspunkt er et resultat av mange 

og kompliserte prosesser, hvorav noen er rent stokastiske og 

dermed ikke kan knyttes til en bestemt årsak eller årsaksrekke. 

Mens klimaforskere derfor er svært forsiktige med å uttale seg 

om årsaken til en enkelt værhendelse, kan de til en viss grad 

si noe om sannsynligheten for at værhendelser skal opptre og 

hvordan denne sannsynligheten eventuelt kan endre seg ved 

en global oppvarming. Dette kan fort bli teoretisk og vanskelig 

å forholde seg til. Kanskje er dét noe av kjernen i problemet 

med å formidle kunnskap om globale klimaendringer på en 

slik måte at kunnskapen blir tatt hensyn til og fører til politisk 

handling. Uansett hvor mye klimamodeller og statistikk viser 

at risikoen for store nedbørmengder vil øke ved en global 

Klimaforskernes kategoriske svar er at 

man ikke kan knytte enkelthendelser 

til global oppvarming. 

oppvarming, og uansett hvor sofistikerte modellene etter hvert 

blir, kan forskerne aldri knytte konkrete ekstremnedbørshendelser 

til klimagassutslipp. Vi kan dermed heller aldri vite 

sikkert om tiltak vil bidra til at eventuelle framtidige katastrofer 

i et gitt område unngås. 

Midt oppe i rapportene om flom og tørke, som for øvrig 

også har rammet USA om enn i lettere form, fikk forslaget til 

føderal klimalov i USA nådestøtet i slutten av juli. Nyheten 

kom rett før klimamøtet i Bonn, der forhandlere fra hele verden 

var samlet for å forberede toppmøtet i Cancun i Mexico 

senere i år. Forventningene til møtet i Cancun ble dermed 

skrudd ytterligere ned, og kan vel knapt bli lavere. 

Værkatastrofer verden over gjorde altså ikke noe fra eller til 

for behandling av klimaloven bak de tykke veggene på Capitol 

Hill i denne omgang – rasjonelt nok, vil man kunne hevde. At 

heller ikke IPCCs vitenskapsbaserte klimascenarier eller empiriske 

data for rekordhurtig smelting av is i Arktis ser ut til å gi 

nevneverdig motivasjon, burde være mindre rasjonelt. Eller 

kanskje ikke, i et land hvor fortsatt nesten halve befolkningen 

er kreasjonister. 

I José Saramagos bok «En historie om blindhet» fører epidemisk 

blindhet til kollaps av samfunn og sivilisasjon i løpet 

av kort tid. I virkelighetens verden får vi leve i håpet om at 

vitenskapen tidsnok blir i stand til å bevege verdens ledere til 

å iverksette en klimapolitikk som kanskje kan spare framtiden 

for noen værkatastrofer. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Tora Skodvin 




22 


Usikkerhet knyttet til 

økologisk modellering 

Anders Bryn 

forsker og førsteamanuensis, PhD 

Norsk institutt for skog og landskap / Høgskolen i Hedmark 

Klimaforskning søker ofte å bekrefte antatte sannheter. 

Dermed kan man fylle ut kunnskapshull og belyse variasjonene 

mellom funn innen ulike forskningsfelt. Dette bidrar 

også til å kaste lys over usikkerhet i tidligere forskning og 

til dokumentasjon og forståelse av økologiske prosesser og 

årsaker relatert til klimaendringer, enda så små endringene 

kan synes å være. Like viktig er imidlertid forskning som 

eksplisitt utfordrer antatte sannheter. 

Etter min mening foregår det for lite kritisk forskning på 

de økologiske effektene av klimaendringer. Mye av dagens 

forskning har hypoteser, studiedesign og metoder som egner 

seg til å bekrefte økologiske effekter av de pågående klimaendringer. 

Mange studier relaterer seg til arter som man fra 

før av vet at er spesielt følsomme for temperaturendringer 

for eksempel. Forskning som sammenstiller mange forskeres 

funn, såkalte metaanalyser, vil forsterke disse funnene og gi 

dem større vekt enn det er grunnlag for. Ifølge vitenskapsteoretikeren 

Karl Popper bør dristig og nyvinnende forskning 

utfordre og teste antatte sannheter. 

Vitenskapelige studier hvor resultatene ikke bekrefter 

endringer relatert til endret klima, vil innen dagens klimaforskning 

være negative forskningsfunn. Slike funn er 

underrepresentert. Det vil alltid være enklere å publisere 

positive funn i vitenskapelige tidsskrifter. Å dokumentere 

«ingen klimarelatert endring» er sannsynligvis ikke spesielt 

interessant for de vitenskapelige tidsskriftene. Dette påvirker 

forskernes hypoteser, studieobjekter og studiedesign. 

Vi som forsker på økologiske effekter av klimaendringer 

blir stadig utfordret til å si noe om framtiden. For å modellere 

framtidige økologiske endringer benytter vi oss av ulike 

klimaprojeksjoner. I klimaprojeksjonene ligger det minst 

fire kilder til usikkerhet. Det er knyttet usikkerhet til: de 

framtidige utslippene av klimagasser; til klimamodellene; 

til den romlige nedskaleringen av klimadata og de naturlige 

klimavariasjonene. I tillegg kommer all usikkerheten knyttet 

til økologenes egen modellering av framtidige endringer. Som 

om ikke dette var nok, vil ukjente økologiske og klimatiske 

tilbakekoblingsmekanismer, innførte arter, spredningsmekanismer 

som forandres, ukjent arealbruk, evolusjon, samt 

mange andre forhold gi muligheter for feil og usikkerhet i 

forskningen. Poenget er at summen av usikkerhet blir svært 

stor. Resultater fra modellering av økologiske endringer basert 

på klimaprojeksjoner må derfor brukes med stor forsiktighet. 

Det er etter hvert liten tvil om at utslipp av klimagasser 

de siste 50 åra har bidratt til de pågående klimaendringene. 

Det er imidlertid også sannsynliggjort at en andel av de 

pågående klimaendringene skyldes naturlige svingninger 

som er uavhengig av våre utslipp. De fleste økologiske 

studier modellerer imidlertid kun den samlede effekten av 

framtidige klimaendringer, slik de framkommer gjennom 

klimaprojeksjonene. Brukes disse ukritisk, tillegges imidlertid 

menneskenes utslipp av klimagasser mer vekt enn det er 

Å dokumentere «ingen klimarelatert 

endring» er sannsynligvis ikke 

spesielt interessant for de 

vitenskapelige tidsskriftene. 

grunnlag for. For artenes framtidige utbredelse spiller det 

selvsagt liten rolle, men de økologiske konsekvensene av våre 

klimagassutslipp overdrives. 

Tilsvarende bør økologisk modellering ta utgangspunkt 

i et potensielt naturlig økosystem (en null-modell), før 

klimaprojeksjoner implementeres i studiene. Hvis ikke 

vil de modellerte økologiske effektene av klimaendringer 

inkludere effekter av arealbruk, som igjen vil føre til at 

effektene av menneskeskapte klimaendringer overdrives. Jeg 

tror derfor at fagmiljøene bør fokusere mer på null-modeller 

og potensielle naturlige økosystemer, før de går videre med 


Formidling av korrekt informasjon som har vært utsatt 

for betydelig «negativ» testing er viktig i et langsiktig 

perspektiv. Dersom vi som forskere kommer med svakt 

underbygd informasjon, skjevfordelt informasjon eller 

direkte feilopplysninger, risikerer vi å miste tilliten som 

kunnskapsleverandører til samfunnet. Denne feilen har vi 

ikke råd til å gjøre. Til det er kostnadene alt for høye. 

Debatt 


23

Historikere øker kunnskapen 

om fortidens klima 

I debatten rundt Harald Eias TV-programserie Hjernevask ble det fokusert på det manglende 

samarbeidet mellom sosiologer og biologer i forståelsen av mennesket. Og siden menneskehetens 

samlede kunnskap øker år for år, vil dette være et økende problem på mange felt. 

kronikk 

Vidar Eng 

statsmeteorolog og historiker 

Alle bidrag til tverrfaglig forståelse er derfor velkomne. 

Siden undertegnede er både statsmeteorolog og historiker, 

setter jeg derfor stor pris på boka «A Cultural History of 

Climate» av Wolfgang Behringer. Forfatteren er tysk professor 

i historie, boka er fra 2007, men er først i år oversatt 

til engelsk. Behringer prøver å sammenstille både naturvitenskapelige 

data – som for eksempel iskjerner og treringer, 

naturvitenskapelige beregninger eller klimamodeller og 

historiske og arkeologiske kilder for å forstå hvordan klimaet 

tidligere har endret seg, og hvordan menneskene har tilpasset 

seg dette. 

Behringers påstand er at tidligere klimaendringer har 

vært større, hyppigere og mer betydningsfulle enn mange 

klimaforskere er klar over. Fordi vi lever i en tid med global 

oppvarming, fokuserer han derfor særlig på den forrige viktige 

varmeperioden, nemlig høymiddelalderen fra år 1000 til 

år 1300. Dette er en periode alle klimaforskere vet om, men 

FNs Klimapanel (IPCC) sier på sine nettsider at det ikke 

var så varmt den gang som nå. Behringer mener tvert om; 

mens temperaturen de siste hundre år globalt har steget med 

i underkant av én grad, regner han med en temperaturstigning 

på én til to grader i høymiddelalderen. 

Hvis Behringer skulle ha rett, så har vi ennå ikke skjønt 

nok om tidligere tiders temperaturstigninger, og det vil bety 

at framtidsscenariene nå er mer usikre enn vi tror. Siden 

temperaturmålinger ikke fantes den gang, er det historiske 

data som må brukes. Jordbruk på Grønland, vindruedyrking 

i Sør-Norge og i Sør-Skottland, hvetedyrking i Trøndelag og 

byggdyrking i Troms foregikk i middelalderen, men i vår tid 

er det (ennå) ikke blitt varmt nok til det. Generelt var høymiddelalderen 

en oppgangstid i Europa med bydannelser 

og økning av folketallet. Og dette gjaldt ikke bare Europa, 

aldri har sitrusfrukter blitt dyrket lenger nord i Kina enn i 

år 1264. Helt sikker på at den samlede globale temperaturen 

var så høy, kan man likevel ikke være. Om det også var varmt 

på den sørlige halvkule, vet vi ikke mye om. Og mens gode 

avlinger på den nordlige halvkule tilsier lange, varme somre, 

kan vintrene ha vært kalde. Men rapporter om lite drivis på 

Vær utålmodig klimaforsker! 

Og jeg vil med en gang tilføye: Vis hvor 

bekymret dere er. Og ikke skjul alvoret. 

Lederartikkelen i Klimas utgave nummer 

3 var i så måte skremmende lesing. 

Her skriver fungerende redaktør Petter 

Haugneland både upresist og tilsynelatende 

helt ubekymret: Klimaforlikets 

mål om 20 prosent kutt i utslippene 

innen 2020 «henger i en tynn tråd». 

Haugneland skriver til og med at dette 

er et svært ambisiøst mål, men at det 

«trolig ikke er nok til å unngå farlig 

temperaturøkning». vis ikke Cicero 

har kunnskap nok til å si høyt og tydelig 

at Klimaforlikets 20 prosentmål, er 

langt unna hva Norge må gjøre for at 

vi gjør vår andel av det som skal til for 

å unngå mer enn to graders global oppvarming 

– hvem skal da kunne si det? 

Haugneland viser til at «Tidligere 

beregninger ved CICERO antyder 

at det kreves minst 80 prosent kutt 

globalt innen 2050 for å unngå en 

temperaturøkning på over to grader». 

Dette er jo beregninger gjort for 

flere år siden og forutsetningen for 

beregningen var at verden startet med 

utslippskutt med én gang. I tiden som 

har gått har verdens utslipp økt. CO2- 

konsentrasjonen øker med 2 ppm per 

år og vi er allerede på 390 ppm. FNs 

klimapanel sier at 400 ppm vil gi minst 

to graders temperaturøkning. Menneskeheten 

vil prestere 400 ppm allerede 

i 2015. James Hansen sier at vi må ned 

på 350 ppm for at verden skal unngå 

dramatiske klimaendringer. Dette vet 

selvfølgelig dere i CICERO. Hvorfor 

henviser dere til utdaterte beregninger? 

Gjør dere det samme som politikerne 

som for all del unngår å si noe om 

klima som kan skremme folk? 

Når Hagneland avslutter med at 

man må være svært tålmodig for å jobbe 

med dette fagfeltet, er det ikke rart at 

folk flest ikke tror at klimaendringene 

vil bli farlige for dem selv og enda verre 

for barn og barnebarn. 

Thomas Cottis, Fedre for klimakutt 

www.klimafedrene.no 

24 


overfarten mellom Norge og Grønland, tyder vel 

på at også vintrene var varme. 

Også historikere kritiseres av Behringer. Han 

mener enkelte kjente historikere har oversett klimaendringenes 

betydning for historiske begivenheter. 

Perioden fra år 1300 til år 1900, eller deler av den, 

er blitt kalt den lille istid. Kaldere klima med periodevis 

uår medførte død, sult, sykdom og opprør. 

Uårene 1315 til 1322 var kanskje like vanskelige 

som Svartedauden fra 1349. De anerkjente historikerne 

Braudel og Hobsbawm ser kun sosiale årsaker 

til sosiale revolusjoner, som for eksempel i England 

på 1600-tallet, men også klimaforverring og uår 

må regnes med som årsak til misnøye og opprør. At 

den franske revolusjon skjedde akkurat i 1789, bør 

også ses i sammenheng med uårsperioden 1783 til 

1793, en uårsperiode som ble forsterket av to store 

vulkanutbrudd henholdsvis i Japan og på Island, 

begge i 1783. 

Behringers påstand er at 

tidligere klimaendringer har 

vært større, hyppigere og mer 

betydningsfulle enn mange 

klimaforskere er klar over. 

Wolfgang Behringer er enig med nesten alle klimaforskere 

i at jorda er blitt varmere de siste hundre 

år og at det er viktig å sette inn tiltak for å unngå 

altfor store framtidige temperaturøkninger. I valget 

mellom forskjellige tiltak bør vi velge tiltak som 

uansett er fornuftige, så som å spare energibruken i 

boliger og å bygge jernbane. Men Behringer advarer 

også mot det han kaller overdreven alarmisme, og 

viser til at menneskene tidligere har greid å tilpasse 

seg. Mot dette kan innvendes at vi har aldri vært så 

mange mennesker på jorda som nå, slik at tilpasning 

i form av folkeflytting ikke er like lett som før. 

Behringer påpeker også at det er så mange årsaker 

som samvirker på ennå ukjente måter at ingen bør 

være altfor sikre på hva framtiden vil bringe. I så 

måte er det et lite tankekors at ekspertene så sent 

som på 1960- og 1970-tallet mente vi gikk mot en 

ny istid. For å motvirke en ny istid ble det forslått 

blant annet å stenge av Beringstredet mellom 

Amerika og Asia og å øke utslippene av CO2. Det 

er ingen grunn til å mistro den samlede visdommen 

i IPCC-rapportene, men IPCC sier selv at deres 

anslag er bare 90 prosent sikre, ikke 100 prosent. 

Mer tverrfaglig forskning er derfor alltid et godt råd. 

Tanganyikasjøen varmes opp 

Tanganyikasjøen i Øst-Afrika er den nest eldste og nest dypeste innsjøen i verden. 

Geologer ved amerikanske Brown University og University of Arizona har ved hjelp av 

prøver fra bunnen funnet at dagens overflatetemperatur på 26 grader er den høyeste 

på 1500 år. 

Den økende temperaturen påvirker økosystemet i innsjøen ved at den forstyrrer den 

naturlige transporten av næringsstoffer fra bunnen, næringsstoffer som fiskebestanden 

er avhengig av for å overleve. Problemet når overflatevannet varmes opp, er 

at tettheten synker. Da kreves det mer vindkraft for å få blandet vannet i de forskjellige 

lagene. Resultatet er at det øverste laget blir stadig mindre næringsrikt. Dette kan få 

store konsekvenser for fiskebestanden, og for menneskene som er avhengig av den. 

Mindre metan 

med modifisert hvitkløver 

Forskere fra AgResearch og fra selskapet Grasslanz Technology på New Zealand vil 

modifisere hvitkløveren for å få ned metanutslipp fra landets drøvtyggere. 

Drøvtyggere fordøyer maten sin to ganger, noe som er opphav til dannelse av metan 

i magen. Metan er den nest viktigste klimagassen etter CO2, og utgjør ifølge i FNs 

klimapanel 17 prosent av verdens klimagassutslipp. Én tredjedel av verdens metanutslipp 

kan tilskrives husdyr som sauer og kyr. 

Forskning har vist at matplanter med høyt innhold av såkalte kondenserte tanniner 

fører til lavere metanproduksjon hos beitedyr. To kløverarter har slikt høyt innhold av 

kondenserte tanniner, og AgResearch og Grasslanz Technology har funnet det sentrale 

genet som øker nivået av kondenserte tanniner hos hvitkløveren. Nå ønsker de å 

aktivisere dette genet hos vanlig hvitkløver – for om mulig å dyrke fram en hvitkløver 

som reduserer metanproduksjonen hos husdyr. 

Mindre melk og kjøtt 

kan redusere utslippene våre 

Ved å redusere forbruket av kjøtt og melkeprodukter og ved å endre måten landbruket 

drives på, kan verdens utslipp av drivhusgasser reduseres kraftig. 

Ifølge forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research kan vi innen 2055 

kutte 80 prosent i landbrukssektorens utslipp av lystgass og metan. Resultatene ble 

nylig publisert i tidsskriftet Global Environmental Change. Fram til nå har utslippene av 

metan og lystgass fra landbruket økt jevnt og trutt. I 2005 utgjorde disse to gassene 14 

prosent av de totale menneskeskapte drivhusgassene i Norge. Forskerne ved Potsdam 

Institute har regnet ut at dersom matvanene våre og landbrukssektoren forblir slik de 

var i 1995, kan vi se fram til en markant økning i utslippene. Utslippene vil øke enda 

mer når vi tar med at matvanene endrer seg i retning mer kjøtt og melk. Men en 

reduksjon i etterspørselen etter husdyr på 25 prosent hvert tiår fram til 2055, vil føre til 

lavere utslipp enn hva vi hadde i 1995. 

Klimapolitikk i USA og i delstatene 

Føderal klimapolitikk kan resultere i at delstatenes egne politiske klimamål ikke har 

den ønskede effekten på utslippene. 

En artikkel fra Harvard Project on International Climate Agreements diskuterer under 

hvilke forutsetninger delstatenes innsats for å redusere klimautslippene vil være kostnadseffektive, 

og hvordan politiske føringer i delstater parallelt med føderale politiske 

mål vil påvirke delstatenes muligheter til å oppnå utslippsreduksjoner. 

Forfatterne fra Harvard-prosjektet sier at problemer kan oppstå dersom delstatlige 

tiltak gjør at selskaper eller anlegg i de grønneste statene overoppfyller de føderale 

reglene samtidig som de føderale reglene gir selskaper eller anlegg mulighet til å 

kompensere for utslipp i andre delstater. Under slike omstendigheter vil tiltak på 

delstatsnivå ikke bidra til å redusere de nasjonale klimautslippene, og de vil redusere 

kostnadseffektiviteten nasjonalt. 


25

norklima 

norklima 

Flomvern dråpe for dråpe 

Store mengder vann som rammer samtidig er det virkelige problemet med flom. 

Tiltak mot flom må derfor sørge for at vannet bremses ved kilden og håndteres 

hele veien fram til utløpet. 

Jorunn Gran 




Mindre flomtopper, mindre vann totalt sett og 

redusert skade på vei, bane og bygg er målet med 

framtidens flomtiltak. 

Skal holde på vannet 

Forskere ved Bioforsk, Jord og miljø og samarbeidspartnere 

arbeider med tiltak som skal 

redusere de negative effektene av ekstreme værhendelser 

som flom. 

– Tiltak som allerede finnes og som er lovende, 

er våtmarker eller infiltrasjonsdammer i landbruksområder. 

I byområder kan det være aktuelt 

med såkalte regnbed. Spesielt i byområder gjøres 

nå en innsats med tiltak og forskning for å unngå 

flomskader. Alle disse er basert på lokal infiltrasjon 

og dermed en reduksjon av overvann direkte 

til hoveddreneringssystemene, sier prosjektleder 

Jannes Stolte i NORKLIMA-prosjektet «Extreme 

weather in small catchments: new method for 

flood protection». 

Følger flommen 

En stor flom kan ha negativ effekt hele veien fra 

stedet der de store vannmassene oppstår og til 

Extreme weather in small catchments: new 

method for flood protection (ExFlood) 

Byer, landbruksområder, naturområder, skoger og ulike typer infrastruktur 

krever ulik tilnærming til påvirkningene fra og mulighetene for ekstreme værhendelser. 

I ExFlood skal både største vannbelastning og total vannbelastning 

reduseres for å unngå skader på infrastruktur. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljøene Universitet for 

miljø- og biovitenskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Universitetet i 

Minnesota, NTNU og brukergruppene Trondheim kommune, Fredrikstad kommune, 

Sandnes kommune, Statens vegvesen og forsikringsbransjen i perioden 

2010 til 2013. Prosjektkoordinator er Bioforsk, og prosjektleder er Jannes Stolte 

ved Bioforsk Jord og miljø. 

vannmassene for eksempel når dreneringssystemet 

i et byområde. 

– Vi skal finne tiltak som kan redusere negativ 

effekt av ekstremvær som flom både ved kilden 

og ved utløpet av vannstrømmen. I tiltakene nær 

kilden vil vi legge vekt på å beholde vannet så lenge 

som mulig i nedbørfeltet. Nær utløpet vil vi sannsynligvis 

legge vekt på tiltak for å unngå skade på 

infrastruktur som for eksempel bygninger. Dette 

vil inkludere drenering, våtmarker, reservevannløp 

og dammer, mens tiltak ved kilden kan variere fra 

for eksempel pløying og gressoner til lokale infiltrasjonsdammer, 

sier Jannes Stolte. 

Samarbeider med planleggere 

Kommuner over hele landet etterlyser planleggingsverktøy 

for klimatilpasning. Kanskje kan 

arbeidet ved Bioforsk resultere i nettopp slike 

verktøy. 

– Vi vil utvikle en type beslutningsstøttesystem 

der vi kombinerer eksisterende modeller og kunnskap 

om avrenning fra skog, naturarealer, landbruksarealer 

og byområder. Den ultimate bruken 

av en kombinert modell vil være å vurdere hvor 

effektivt et gitt tiltak er i å redusere maksimumsavrenningen 

i et avgrenset område under en flom. 

Tester ut tiltak 

Prosjektet med flomhåndtering handler ikke 

om store vannsystemer som Glommavassdraget. 

Forskerne i prosjektet bruker Skuterud-området 

nær Ås i Akershus fylke som eksperimentfelt. 

Dette er et område med alle arealbruksområder, og 

overvåking av avløp har foregått i mange år i dette 

området. Forskningen på flomtiltak gjøres for 

øvrig i samarbeid med kommunene Trondheim, 

Fredrikstad og Sandnes. Kommunene bidrar med 

lokalkunnskap og tester ut forslag som blir utviklet 

i prosjektet. 

– Sammen med Statens vegvesen og forsik- 

26 


ingsbransjen danner kommunene en gruppe 

interessenter som vi kan diskutere ideene våre med. 

Områder i de tre kommunene vil bli brukt til å 

teste ut modeller og effektiviteten i tiltakene, sier 

Jannes Stolte. 

Ulike terreng – ulike behov 

– Hva er de viktigste forskjellene på utfordringene 

i forbindelse med ekstreme værhendelser for byer, 

landbruksområder og naturområder? 

– Både byområder og landbruksarealer trenger 

drenering av vann så raskt så mulig for å unngå 

skade. Måten dette gjøres på varierer. I landbruksområder 

må man unngå at ekstremvær forårsaker 

erosjon. Dermed må overvann på landområder 

unngås. I byområder må man unngå flomskader. 

Naturområder har som regel størst vannlagringspotensial, 

og kan redusere flom. Men beliggenhet 

er avgjørende. Mens et byområder øverst i nedbørfeltet 

er en vannkilde, er byområder i lavtliggende 

deler av nedbørfeltet mottaker av vann. Dette 

antyder at tiltak for det første området burde legge 

vekt på å holde på vannet så lenge som mulig, mens 


lavereliggende områder bør dreneres så raskt som 

mulig. Det fine med prosjektet vårt, er at vi prøver 

å kombinere bruk av ulike landområder og beliggenheten 

til å gjennomføre optimale tiltak. 












Et av Norges 



DRENERING. Ved store 

vannmengder er det viktig 

å holde på vannet fra 

vannkilden og til utløpet. 

Drenering er ett av tiltakene 

som må vurderes. 

Foto: Scanpix 

27

norklima 

norklima 

Sårbarheten er både 

fysisk og sosial 

Hvor hardt vi rammes av flom og skredhendelser i et framtidig klima er ikke bare avhengig 

av hvor nær faren vi bor. Det handler også om vår egen og omgivelsenes kapasitet til å 

håndtere slike hendelser, og ikke minst hvordan disse to forholdene sammenfaller. 

Linda M. Bye 

forsker, 

Geografisk institutt, NTNU 

(linda.bye@svt.ntnu.no) 

Jan Ketil Rød 

førsteamanuensis, 


Haakon Lein 

professor, 


Päivi Lujala 

Post.doc, 

Institutt for samfunnsøkonomi, 

NTNU 

I dag brukes mye ressurser på å kartlegge og sikre 

områder som kan bli utsatt for flom og skred. 

Norges vassdragsog energidirektorat som har 

det koordinerende ansvaret for forebygging av 

flom- og skredulykker, bidrar i tett samarbeid 

med Norges geologiske undersøkelse og Norges 

Geotekniske Institutt i arbeidet med å vurdere 

områder som er utsatt for naturfarer. Denne typen 

vurdering sier oss imidlertid lite om lokalsamfunnets 

evne til å håndtere en ulykke og hvordan vi 

kan planlegge bedre for å redusere konsekvensene 

av slike farer. I VulClim-prosjektet ved Geografisk 

institutt ved NTNU har vi arbeidet med å utvikle 

en mer helhetlig forståelse av steders fysiske og 

sosiale sårbarhet overfor flom og skred. 

Basert på data om eksisterende faresonekart 

for flom og kvikkleireskred i Trøndelag, historiske 

skreddata, og sosioøkonomiske data som sier noe 

om befolkningens evne til å håndtere slike hendelser, 

har vi utviklet en såkalt integrert sårbarhetsindeks. 

Denne indeksen sier noe om hvor sårbar 

man er for flom- og skredhendelser på lokalt nivå. 

Fysisk og sosial sårbarhet 

Vårt hovedargument er at et områdes sårbarhet 

overfor klimarelaterte hendelser som flom og skred 

ikke bare handler om fysisk sårbarhet eller hvor 

utsatt en er for de naturgeografiske forhold som 

gjør seg gjeldende på stedet. Et steds sårbarhet 

VulClim – The geography of social vulnerability, 

environmental hazards and climate change 

VulClim er et forskningsprosjekt ved Geografisk institutt, NTNU, ledet av Professor 

Haakon Lein. Prosjektet studerer endringer i fysisk og sosial sårbarhet som følge 

av klimaendringer. Prosjektet er finansiert av NORKLIMA og NTNU. 

influeres også av økonomiske, demografiske og 

bosetningsmessige forhold som påvirker kapasiteten 

lokalsamfunnet har til å forberede seg til, 

respondere på og reetablere seg etter en ulykke. 

Studier gjort i etterkant av naturkatastrofer 

viser at variabler som alder, kjønn, etnisitet, inntekt 

og formue har mye å si for den enkeltes evne 

til å takle og komme seg etter en krisesituasjon. I 

tillegg til at barn og eldre er svært utsatte grupper 

ettersom de er mindre mobile enn andre grupper 

i samfunnet, har man erfart at aleneforsørgere 

og innvandrere er dårligere rustet til å takle en 

ulykke for eksempel på grunn av dårlig økonomi, 

lav mobilitet, språkproblemer og et mindre sosialt 

nettverk å støtte seg på i en krisesituasjon. Det 

er derfor viktig å se nærmere på befolkningssammensetningen 

i et område og deres muligheter til å 

håndtere en større ulykke. 

Utarbeidelse av sårbarhetsindekser 

Basert på en etablert metode for sårbarhetskartlegging 

har vi utarbeidet to indekser for Trøndelag 

som kan si oss noe om områdets fysiske og sosiale 

sårbarhet overfor flom og skred. Disse indeksene er 

tallmessige sammenfatninger som gjør at områder 

kan rangeres etter grad av sårbarhet. En fysisk 

sårbarhetsindeks viser hvor utsatt et område er for 

farer som kan gjøre skade på liv og eiendom, mens 

en sosial sårbarhetsindeks indikerer hvor utsatt 

befolkningen i området vil være om en slik hendelse 

skulle inntreffe. Dette betyr at en hendelse i 

et område med høy sosial sårbarhet vil kunne ha 

mer alvorlige konsekvenser enn samme hendelse i 

et område med lav sosial sårbarhet. 

Den fysiske sårbarbarhetsindeksen baserer seg 

på data om faren for og forekomsten av flom og 

skred i Trondheimsregionen. Et vanskelig punkt 

er hvordan ulike farer kan vurderes opp mot hverandre. 

Vi har valgt å la flomfare veie like mye som 

summen av skred- og kvikkleirefare. Den sosiale 

28 


Fysisk 

sårbarhet 

Sosial 

sårbarhet 

Integrert 

sårbarhet 

+ 

= 

Fysisk Sosial Integrert 

sårbarhet sårbarhet sårbarhet 

Lav 

Middels 

Ikke sårbar (sosial sårbarhet) 

Høy 

Ikke kartlagt 

SÅRBARHETSKARTLEGGING. Trøndelags 

sårbarhet for naturhendelser som flom og skred 

avgjøres av en kombinasjon av fysisk og sosial 

sårbarhet. 

sårbarhetsindeksen beregnes på bakgrunn av elleve 

indikatorer som sier noe om befolkningens demografiske 

og sosioøkonomiske sammensetning. 

De to sårbarhetsindeksene kan studeres hver 

for seg eller ses i sammenheng. Ved å integrere 

de to sårbarhetsindeksene får vi imidlertid en 

mer helhetlig og stedlig forståelse av hvor sårbart 

lokalsamfunnet er for flom og skred. Resultatet 

er en flerfarevurdering som sier noe om steders 

fysiske og sosiale sårbarhet for flom og skred på 

lokalt nivå. Den integrerte sårbarhetsindeksen blir 

beregnet ved at man legger sammen indekser for 

kombinert fysisk sårbarhet og sosial sårbarhet. 

Hva er situasjonen i Trøndelag? 

For Trøndelag viser våre kart over fysisk sårbarhet 

at de mest folkerike områdene i regionen er mest 

utsatt for flom- og skredhendelser. I Trondheim, 

Oppdal, Melhus og Grong finner vi områder som i 

stor utstrekning er utsatt for flom og skred. Det betyr 

at en ulykke i disse områdene vil kunne få alvorlige 

konsekvenser fordi de kan ramme mange mennesker. 

Kart over sosial sårbarhet viser at Tydal og 

Fosnes og mange kretser innenfor Trondheim, 

Oppdal, Røros, Steinkjer, Stjørdal, Levanger og 

Verdal har høy grad av sosial sårbarhet. Det indikerer 

at befolkningen i disse områdene kan være 

spesielt utsatt for flom- og skredhendler. 

Videre ser vi når vi integrerer de to kartene at 

flere kretser i Melhus, Grong og Oppdal viser både 

høy fysisk sårbarhet og sosial sårbarhet. I disse 

områdene er det et sammenfallende problem at 

boligområder med høy fysisk sårbarhet også er 

bosatt av de sårbare gruppene i samfunnet. Resultatet 

av en flom eller skredulykke i disse områdene 

kan følgelig antas å få større konsekvenser enn 

hendelser i områder med lav sosial sårbarhet. 

Et allsidig verktøy 

I dag er det ønskelig med en bredere faglig debatt 

om hvordan vi vurderer lokalsamfunnets sårbarhet 

for flom og skredhendelser. En integrert sårbarhetskartlegging 

kan langt på vei avdekke hvilke 

områder som er mest sårbare for flom og skred. Vår 

tanke er at en slik kartlegging kan benyttes både 

proaktivt og reaktivt. Kartene kan blant annet 

benyttes som grunnlag for arealplanlegging, som 

hjelpemiddel til å prioritere nye sikringstiltak, i 

beredskapsplanlegging og som verktøy for krisehåndtering 

og gjenoppbygging etter en katastrofe. 

Vi vil oppfordre planleggere og forvaltere til ikke 

bare vurdere fysisk sårbarhet, men også søke en 

integrert forståelse for steders sosiale sårbarhet 

overfor flom og skred. 


29

Studerer klimavariasjonar 

i Asia 

norklima 

norklima 

Tore Furevik 

professor, Geofysisk Institutt, 

UiB og Bjerknessenteret 

(tore.furevik@gfi.uib.no) 

Odd Helge Otterå 

seniorforskar, Bjerknessenteret 

Denne sommaren har Asia vore prega av flommar og jordras i sør, og tørke og skogbrannar 

i nord, eit mønster som passer inn i ein langvarig trend mot ein stadig svakare austasiatisk 

sommarmonsun. I eit NORKLIMA-prosjekt samarbeider no norske og kinesiske forskarar for 

å auke forståinga av årsakene til klimavariasjonane i Aust-Asia. 

Den austasiatiske monsun strekk seg som eit 

fleire tusen kilometer langt belte gjennom Kina, 

Korea og Japan, og er heilt sentral i å oppretthalde 

vassforsyning og matproduksjon for den store 

befolkningsmengda i denne delen av verda. I det 

tørre Nord-Kina kjem til dømes to tredjedelar av 

vatnet i Gule-elva som nedbør mellom juni og 

august, og kinesiske bønder har gjennom tusenvis 

av år levd med trusselen om ein sviktande monsun 

og tørke. Fleire episodar med hungersnød har ført 

til opprør mot styresmaktene og at nye dynasti har 

kome til makta (cook m.fl. 2010). 

Tusen kilometer mot sør i Yangtze dalen er det 

nok av nedbør, og trusselen frå sommarmonsunen 

er heller flom enn tørke. I 2008 stod Dei tre 

kløfters demning ferdig, og i tillegg til ein årleg 

elektrisitetsproduksjon som svarar til om lag 60 

prosent av den totale produksjonen i Noreg spelar 

demninga ei viktig rolle i å beskytte nedre del av 

Yangtze-dalen mot flommar som opp gjennom 

tidene har teke livet av mange titals tusen menneske. 

Sjølv dette gigantprosjektet – som bygginga 

av demninga var – bleiknar i høve til eit anna 

pågåande vassoverføringsprosjekt i Kina. Innan 

East Asian DecCen – Exploring Decadal to 

Century Scale Variability and Changes in the 

East Asian Climate during the last Millennium 

DecCen har som mål å undersøke tiårs til hundreårs variasjonar i det austasiatiske 

klimaet for å finne lokale og fjerne årsaker til endringar i temperatur, 

nedbør, tørke og flom over Kina, og for å minske usikkerheita i klimaprojeksjonar 

for Kina. 

Prosjektet er finansiert av Norsk Forskingsråd for perioden juli 2009 til juni 

2012, og er koordinert av Tore Furevik, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret 

for klimaforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet har fire norske og fire 

kinesiske partnarinstitusjonar. Prosjektet har nettside www.bccr.no/deccen/ 

2050 skal ein ved hjelp av pumpesystem og tre 

kunstige kanalar årleg transportere nesten 50 milliard 

kubikkmeter med vatn frå Yangtze-elva i sør 

til Gule-elva i nord. 

Tørke i nord og flom i sør 

Det har gjennom mange tiår vore ein tendens til at 

Den austasiatiske monsun er blitt svekka (Hu m.fl. 

2003; Yu m.fl. 2004). Dette har resultert i stadig 

mindre nedbør og tørke i nord, og meir nedbør 

og flom i sør. Sommaren i år er eit døme på dette. 

Dette mønsteret med nordleg tørke og sørleg flom 

er eit av dei fenomena som ein ønskjer å undersøke 

i NORKLIMA-prosjektet DecCen. 

I DecCen samarbeidar norske og kinesiske 

forskarar for å betre forstå dei naturlege 

variasjonane i klimaet i Aust-Asia, med fokus på 

variasjonar frå tiårs- til hundreårsskala. Dette vert 

gjort gjennom ein kombinasjon av feltarbeid for å 

rekonstruere klimaet, modellering av klimaet, og 

analyse av nye og eksisterande klimadata. 

Norske og kinesiske forskarar i prosjektet har 

allereie vore i Tibet og samla inn sedimentprøver 

frå innsjøar ved foten av isbrear i Himalaya. Desse 

prøvane vil gje informasjon om korleis breane har 

variert attende i tid. Indirekte vil dei også kunne 

seie noko om variasjonar i sommarmonsunen 

sidan så godt som all snø som fell på breane her 

kjem om sommaren. Desse dataene vil vidare bli 

samanlikna med andre tilsvarande indirekte teikn 

for klimaendringar, og mogelege fellesnemnarar vil 

bli kartlagt og analysert. Dataene vil også bli samanlikna 

med lange køyringar (500–1000 år) med 

klimamodellar for å betre forstå kva eventuelle 

funn tyder på større skala. 

Regionalt og globalt klima 

Ved hjelp av observasjonar og modellar vil ein 

gjennom prosjektet også studere samvariasjon i 

klimaet ulike stader på kloden, og gjennom ulike 

eksperiment med modellane forsøke å finne 

30 


årsakssamanhengar i observasjonane. For dette 

prosjektet er det særleg aktuelt å sjå på mekanismar 

for korleis snø- og isdekke i nordområda, sjøtemperaturen 

i Nord-Atlanteren, og sjøtemperaturen i 

tropane, kan påverke lufttrykk og nedbørsmønstre 

over Kina. Ein vil i tillegg undersøkje i kva grad 

ytre pådriv, slik som drivhusgassar og variasjonar i 

solinnstråling og vulkanutbrot, kan vere med på å 

forklare dei observerte endringane i det austasiatiske 

klimaet. 

DecCen er eit samarbeidsprosjekt mellom 

Noreg og Kina, og eit viktig aspekt ved prosjektet 

er arbeidet med å bygge tettare band mellom 

norske og kinesiske klimaforskarar. Språklege, 

geografiske og kulturelle barrierar krev at ein 

investerer meir tid til møter og utveksling enn det 

som er vanleg i forskingsrådsprosjekt, men etter 

felles møte i Beijing i fjor og møte og sommarskule 

i Austerrike i år, er vi på god veg. 

Utveksling av kompetanse og personell er også 

ein sentral del av prosjektet. Fire kinesiske doktorgradsstipendiatar 

arbeider på prosjektet under 


felles kinesisk og norsk rettleiing. Dei vil vera i 

Bergen i tre månader kvart år, og dermed sikre god 

kontinuitet i prosjektet. I tillegg har vi hatt besøk 

av ein postdoc, og ein seniorforskar vil komme i 

løpet av vinteren. Vi tek også sikte på at norske 

vitskapsfolk vil ha kortare forskingsopphald i Kina 

i løpet av desse tre åra. 

Referansar 

• Hu, Z., Yang S. og Wu R. 2003. Long-term climate variations 

in China and global warming signals, J. Geophys. Res., 

108 (D19), 4614. 

• Yu, R., Wang B. og Zhou T. 2004. Tropospheric cooling and 

summer monsoon weakening trend over East Asia, Geophys. 

Res. Let., 31, L22212. 

• Cook, E. R. m.fl. 2010. Asian monsoon failure and megadrought 

during the last millennium, Science, 328, 486–489. 

SEDIMENTKJERNER. 

Forskarar frå Bjerknessenteret 

utforskar isbrear 

i Tibet saman med sine 

kinesiske kolleger. 

Forskarteamet bruker sedimentkjernar 

frå bunnen av 

innsjøen til å rekonstruere 

korleis brevariasjonar er 

relaterte til endringar 

i moonsoon-aktiviteten 

i Søraust-Asia gjennom dei 

siste tusen åra. 

Foto: Kristian Vasskog, UiB/BCCR 

31

Kraftinvesteringer 

med usikker politikk 

renergi 

Verden trenger fornybar elektrisk kraft. Da må noen våge å investere i prosjektene. 

Jorunn Gran 




Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) skapes 

om lag 70 prosent av verdens elektrisitet i dag fra 

fossile kilder som kull, gass og olje. Dermed står 

kraftsektoren for 40 prosent av de globale CO2- 

utslippene, og utslippene vil øke med 58 prosent 

globalt innen 2030 dersom ikke nye virkemidler 

iverksettes. Målet er å lage halvparten av verdens 

elektrisitet ved hjelp av fornybare energikilder 

innen 2050. I dag er andelen 18 prosent. 

Investeringer 

Hvordan skal vi lykkes med å oppnå tilstrekkelige 

investeringer i grønn kraft når beslutningene om 

slike investeringer i så stor grad avhenger av de 

politiske føringene? Forskere ved NTNUs fakultet 

for samfunnsvitenskap og teknologiledelse leder nå 

et prosjekt som bruker økonomisk teori for å lære 

mer om beslutninger om kraftinvesteringer. 

Realopsjonsteori er verktøyet som skal brukes 

for å oversette klimapolitisk usikkerhet til investeringsusikkerhet. 

En realopsjon er en rett, men ikke 

plikt, til å ta en prosjektbeslutning til en forhåndsbestemt 

kostnad fram til et modningstidspunkt. 

Beslutningen kan for eksempel være å investere, 

utvide, forminske eller skrinlegge prosjektet. 

Realopsjonsmetoden bruker opsjonsteorien til å 

tallfeste verdien av fleksibilitet i en usikker verden. 

Investment in renewable electricity 

under climate policy uncertainty 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2010–2013 og prosjektleder er 

professor Stein-Erik Fleten ved NTNUs institutt for industriell økonomi og 

teknologiledelse. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, CICERO, NVE, 

ENOVA, NTE og SAE Vind. Andre akademiske partnere er International 

Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) og University of Michigan. 

– Kan økonomisk teori fortelle oss noe om hvorfor 

investeringer ikke blir g jort i nye fornybare kraftprosjekter? 

– Så klart, sammen med andre teorier, sier 

professor Stein-Erik Fleten ved NTNU. – I 

henhold til realopsjonsteori utsettes investeringer 

i slike kraftprosjekter når det er høy usikkerhet om 

lønnsomhetsforhold som for eksempel kraftpriser 

og støttepolitikk. 

Utbyggere på gjerdet? 

Stein-Erik Fleten leder prosjektet «Investment in 

renewable electricity under climate policy uncertainty» 

som ved hjelp av realopsjonsteorien skal 

teste hvordan investorer responderer på usikker 


– De som sitter på muligheten for å bygge 

for eksempel småkraftverk, prøver å følge nøye 

med på debatten om hvordan og hvor mye ulike 

fornybarprosjekter blir støttet. De siste ti årene har 

det vært mye fram og tilbake om akkurat dette, sier 

Fleten. 

Han henviser blant annet til at Einar Steensnæs 

som energiminister lovet at anlegg satt i drift etter 

1. januar 2004 skulle kunne komme inn i ordningen 

med grønne sertifikat hvis de ellers tilfredsstilte 

kravene. Ordningen ble lagt på hylla etter at forhandlinger 

med Sverige ikke førte fram. Nå er dette 

imidlertid aktuelt igjen. 

– I mellomtiden har ulike overgangsordninger 

vært diskutert. Alt dette ser vi på som klimapolitisk 

usikkerhet som påvirker støttenivået til småkraftinvestorer. 

Disse ser også på kraftprisene og på 

utbyggingskostnad i forhold til mengden kraft i 

eget prosjekt. 

Forskernes hypotese er at mange utbyggere 

sitter på gjerdet og venter på at lønnsomheten 

i deres prosjekt skal bli tilstrekkelig sikker. 

– Hypotesen er altså at de oppfører seg i henhold 

til realopsjonsteori. Siden det er nokså mange 

32 


prosjekter det er snakk om, over 200, kan vi ved 

å analysere prosjektdata fra Norges vassdragsog 

energidirektorat teste om denne hypotesen holder. 

Med rett til å være fleksibel 

Fleten betegner fleksibilitet som evnen til å 

tilpasse seg nye situasjoner med lav kostnad og 

anstrengelse. 

– Det å ha muligheten til å gjøre viktige 

prosjektbeslutninger, er en form for fleksibilitet. 

Fleksibilitet kan i noen tilfeller analyseres og 

verdsettes som realopsjoner, sier Fleten. 

– Dersom opsjoner ikke innebærer noen forpliktelser, 

bare rettigheter for opsjonsinnehaveren, hvordan 

kan disse i det hele tatt ha noen verdi? 

– I noen tilfeller kommer rettighetshaver til å la 

være å løse inn opsjonen; så det verste tilfellet er at 

verdien er null. Men markedsforhold og rammebetingelser 

kan endre seg i gunstig retning, så det 

er sjanser for at investeringsprosjektet blir igangsatt 

en gang i framtida. Verdien kommer av den netto 

nytten man får av prosjektet skulle det bli realisert. 

Det er kun i de tilfellene man er sikker på at investeringsprosjektet 

aldri vil bli igangsatt at opsjonen 

ikke har noen verdi. 

Ustabile rammevilkår 

Selv om forskere nå skal bruke teori til å se på 

investeringer med en usikker framtidig klimapolitikk, 

er det ifølge Stein-Erik Fleten bare indirekte 

meningen at funnene fra prosjektet skal være til 

hjelp for de som nå ikke våger å investere i grønne 

prosjekter. 

– Vi ønsker å bevisstgjøre myndigheter, politikere 

og andre om virkningene av det næringen 

kaller ustabile rammevilkår. For eksempel vil en 

vingling i virkemiddelpolitikken for vindkraft 

kunne føre til at investeringer utsettes og oppsatte 

mål for installert effekt innen en gitt tid ikke nås. 

Virkemidler bør utformes slik at de er effektive 

også når man tar hensyn til forventningene til de 

grønne investorene. 

– Går det an å spå om framtidige klimapolitiske 

føringer? 

– Én spådom er at politikerne ikke er i stand til 

å forplikte seg til tiltak som innebærer veldig høye 

priser for utslipp av klimagasser. Det er en spådom 

jeg tror på i alle fall. Politikerne kommer da til å se 

på ytterligere måter å nå mål for klimatiltak på, og 

virkemiddel som omhandler for eksempel fornybar 

energi, er kommet for å bli en lang stund framover. 

Det blir nok fokus på kjente energikilder som for 

eksempel vindkraft og solvarme. 

– Dere skal foreslå hvordan nye virkemidler kan 

redusere investorenes risiko? Hva slags virkemidler? 

– Det er snakk om klimapolitiske virkemidler. 

Vi ønsker å gi råd til ENOVA, Norges vassdrags- 


og energidirektorat og andre myndigheter om 

hvordan støtteordninger og tiltak bør utformes 

slik at de er mest mulig effektive også hensyntatt 

investorenes forventninger og tilpasning. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



MOTVIND. Vingling i 

virkemiddelpolitikken for 

vindkraft vil kunne føre til 

at investeringer utsettes 

og at oppsatte mål ikke blir 

nådd. 


33

Dyre utslippskutt 

med raskere tog 

tempo 

Transportsektoren i Norge slipper ut rundt 17 millioner tonn CO2 årlig. Av disse står fly- og veitrafikk 

for 11 millioner tonn. Skal Norge nå sine forpliktelser om utslippskutt må utslippene fra denne 

sektoren ned. Mange ser på høyhastighetsbane som et tiltak for kutt i våre nasjonale utslipp, men 

hvorvidt høyhastighetstog er fornuftig som klimatiltak, er det delte meninger om. 

Eilif Ursin Reed 

informasjonskonsulent, 

CICERO senter for klimaforskning 


Ifølge rapporten «Energi- og Klimakonsekvenser 

av Moderne Transportsystemer» utgitt av Norges 

Naturvernforbund kan en høyhastighetsbane mellom 

Oslo og Trondheim føre til et netto utslippskutt 

på 0,2 millioner tonn CO2 ekvivalenter 

årlig. Et anselig kutt, men med byggekostnader på 

omkring 100 milliarder kroner er innvendingen at 

samfunnet betaler dyrt per tonn redusert utslipp. 

Fagleder for avdelingen for energi, klima og 

samferdsel ved Norges Naturvernforbund Holger 

Schlaupitz, mener at dette regnestykket blir for 

enkelt. Han innrømmer at høyhastighetsbane ikke 

nødvendigvis er det mest kostnadseffektive klimatiltaket, 

men mener det er lett å oppnå folkelig 

aksept for raskere tog. 

Før vi bruker 100 milliarder kroner er 

det viktig å være klar over hvorfor vi 

bruker dem … 

Internasjonal konferanse 

Lars Rognlien 

– Det er usannsynlig at de samme pengene lar 

seg overføre til andre klimatiltak, som folk i samme 

grad opplever som et direkte gode. Folk krever 

mobilitet og de ønsker å reise, derfor vil det uansett 

bli et krav om utbedret infrastruktur. Brukes ikke 

pengene på høyhastighetsbane, kan resultatet bli 

at de brukes på å utbedre motorveier og flyplasser 

istedenfor, sier Schlaupitz. 

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetstog 

i Norge. Forskningsprosjektet TEMPO invitererte i mai nasjonale og internasjonale 

eksperter til å diskutere temaet. Les mer på www.transportmiljo.no 

Høyhastighetsbane ikke nok 

Samtidig presiserer han at det finnes flere motivasjoner 

for å bygge en høyhastighetsbane, og at ikke 

alle nødvendigvis er forenlige. Noen ønsker at høyhastighetstog 

skal være et klimatiltak, mens andre 

ønsker at det skal være et middel for økt mobilitet 

i befolkningen. Premisset til Schlaupitz er at all 

transport har konsekvenser for klima, men at togtransport 

er et bedre alternativ, fordi klimaeffekten 

for tog er lavere enn for andre transportmiddel. For 

Schlaupitz er ikke økt togtrafikk, kortere reisetid 

og økt mobilitet mål i seg selv, målet er redusert 

klimaeffekt. Men holder det ikke å bare bygge en 

høyhastighetsbane? 

– Høyhastighetstog ser vi på som ett av flere 

tiltak for å bygge framtidens lavutslippssamfunn. 

Selv med en høyhastighetsbane kan en ikke 

fortsette med «business as usual». Med de store 

kuttene Norge er nødt til å ta i årene som kommer, 

må dette få konsekvenser for utbyggingen av annen 

infrastruktur, som motorveier og en tredje rullebane 

på Gardermoen. Det er sentralt at en høyhastighetsbane 

kommer på bekostning av annen 

«miljøskadelig» infrastruktur, sier Schlaupitz. 

Schlaupitz mener vi må løfte blikket i togdebatten, 

og savner den overordnede diskusjonen om de 

positive endringene en høyhastighetsbane kan bidra 

med i samfunnet vårt. En høyhastighetsbane kan 

være gulrota som gjør at folk aksepterer de restriktive 

tiltakene, som dyrere bensin og høyere avgifter, 

som må komme i tillegg til en eventuell bane. 

– Når folk opplever at en høyhastighetsbane 

fungerer effektivt, vil deres vilje til å godta restriktive 

virkemidler øke. Positive virkemidler viser seg 

generelt å ha liten effekt. De store utslagene får vi 

først når de positive kombineres med de restriktive. 

Som et eksempel trekker Schlaupitz fram 

rushtidsavgiften som ble innført i Stockholm. For 

å bedre trafikkflyten i sentrum måtte flere velge å 

kjøre kollektivt. Første forsøk var å kraftig ruste 

opp kollektivtilbudet. Det ga imidlertid ingen 

34 


stor effekt. Først da en rushtidsavgift ble innført 

begynte Stockholmere å ta bussen. 

Stemmen fra vest 

Også for regjeringspartiet SV er den positive 

klimaeffekten hovedargumentet for en høyhastighetsbane, 

opplyser deres transportpolitiske 

talsmann Hallgeir Langeland. Men hva sier han til 

de som mener dette er et for dyrt klimatiltak? 

– Til dem vil jeg si at de sannsynligvis bor i Oslo, 

sier Langeland og avslører at dette handler om mer 

enn bare klimagassutslipp, skinner og togsett. 

– Drivkreftene bak en høyhastighetsbane kommer 

ikke fra Oslo-gryta, men fra Vestlandet. Det 

er først og fremst de som bor i distriktene som ser 

verdien av å kunne spare tid ved å slippe å fly hver 

gang de skal til og fra Oslo. Jernbanen trenger en 

kraftig nasjonal opprustning, det nytter ikke å bare 

sparke litt stein på en eller annen togstasjon i Osloområdet 

og tro at det holder, sier Langeland. 

Videre omtaler han høyhastighetsbanen 

både som klimapolitikk, distriktspolitikk og 

nasjonsbygging. Det er et transportsystem som 

forandrer hvordan vi reiser, hvor vi bosetter oss og 

hvor industri etableres. Langeland har jobbet for 

høyhastighetstog siden 1993, og har de siste årene 

opplevd et skifte i opinionen. Spørreundersøkelser 

viser at saken har medvind, og at mange på Vestlandet 

vil velge tog til Oslo dersom turen tar rundt 

2,5 timer. Men hva med tog som klimatiltak? 

– Klimaargumentet er noe som står sentralt for 

SV, men det er ikke nødvendigvis like viktig for folk 

flest. Når jeg prater med folk opplever jeg at argumentene 

om økt grad av mobilitet og færre drepte i 

trafikken får like god respons, sier Langeland. 

Uklare målsettinger 

Som både Langeland og Schlaupitz er inne på, 

finnes det flere motivasjoner bak det å bygge en 

høyhastighetsbane. Det er ønsket om å komme seg 

raskt fra Bergen til Oslo, muligheten for å etablere 

en bedrift på Vinje, få ned antall drepte i trafikken 

eller kutte i klimagassutslippene. Transportøkonom 

Lars Rognlien fra konsulentselskapet Steer Davies 

Gleave finner uklarheten rundt målsettingene av en 

eventuell høyhastighetsbane problematisk. 

– Før vi bruker 100 milliarder kroner er det viktig 

å være klar over hvorfor vi bruker dem og om disse 

pengene kunne blitt brukt smartere, sier Rognlien. 

– Det virker som om det fra politisk hold allerede 

er bestemt at vi trenger en høyhastighetsbane, 

og at vi i etterkant skal finne ut hvorfor. 

Han presiserer at han ikke er prinsipiell motstander 

av høyhastighetstog, men at han er opptatt 

av at prosessen gjennomføres skikkelig og i riktig 

rekkefølge. 

– Først må man spørre seg hva man vil oppnå. 


For eksempel økt velferd, kutt i klimagassutslippene 

eller regional utvikling. Deretter bør man identifisere 

barrierene som står i veien for disse målene, for 

så å se på hvordan disse barrierene kan forseres. 

Slik kan man ta stilling til i hvilken grad en 

høyhastighetsbane svarer på utfordringene, mener 

Rognlien og sier at vi må være åpne for at konklusjonen 

kan bli at vi lever i et land hvor høyhastighetsnett 

mellom storbyene er en umulighet. Dermed kan 

andre løsninger som veier, utbedring av eksisterende 

tognett eller fly løse utfordringene like effektivt. 

– Hvilke løsninger vi bør velge avhenger jo av 

hvilke utfordringer som skal takles, sier Rognlien. 

Rognlien mener det er for tidlig å kunne presentere 

høyhastighetsbane som hovedsakelig et klimatiltak, 

ettersom det avhenger av en rekke faktorer som 

for eksempel utslipp under bygging og hvor mange 

passasjerer det får. Han peker på at høyhastighetstog 

er en betydelig investering, tilsvarende to til seks 

ganger ganger det totale budsjettet til samferdselsdepartementet. 

Når det klimamessige bidraget til 

en høyhastighetsbane er såpass uklart, mener han at 

klimaargumentet framstår som et lånt argument. 

– En satsning på høyhastighetstog med klima 

som hovedmålsetting virker noe naivt, i alle fall 

før de faktiske konsekvensene er utredet. Fra det 

jeg ser så virker derfor klimagevinstene ofte som et 

lånt argument for høyhastighetstog, sier Rognlien. 








OPPRUSTNING. Jernbanen 

trenger en kraftig nasjonal 

opprustning. Kan det 

fungere som klimatiltak å 

bytte ut nåværende tilbud 

med høyhastighetsbane? 

Foto: NSB 

35

TRANSNOVA 

Kan lade elbiler i alle fylker 

Siden oppstarten har Transnova gitt støtte til nesten 2000 ladepunkter for elektriske biler. 

Innen 1. oktober skal alle være ferdige. 

Transnova er et statlig program som er opprettet 

for å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren 

i Norge. Noe av det første Transnova gjorde 

etter oppstarten i 2009, var å utlyse støtte til bygging 

av ladestasjoner for elbiler. Resultatet er 1925 

ladepunkter finansiert av Transnova over hele 

Norge, hvorav omtrent halvparten allerede er etablert 

og resten skal ferdigstilles innen 1. oktober. 

Totalt vil Norge da ha over 2700 ladepunkter for 

elbil, fordelt på rundt 830 ladestasjoner. 

Prosjektleder Eva Solvi i Transnova er glad for 

at det nå blir lettere å ha elbil. 

LADEPUNKTER. Slik 

forventes de rundt 2700 

ladepunktene i Norge å 

være fordelt ved slutten 

av 2010. De fleste har 

fått støtte fra Transnova. 

Illustrasjon: Norstart 

– Alle fylker får nå ladestasjoner. Men vi har 

fått en overvekt av søknader fra områder rundt 

storbyene og langs kysten i Sør-Norge, så her blir 

det flest, sier hun. 

50 millioner kroner 

Enkelte av parkeringsplassene med lademulighet 

blir store, som for eksempel på Gardermoen lufthavn. 

I tillegg har en rekke bedrifter, kjøpesentre, 

hoteller og kafeer etablert parkeringsplasser for 

ansatte og kunder. 

– Nå har det handlet om å få ut infrastrukturen, 

slik at folk ser at det er mulig å få ladet elbiler. I 

etterkant skal vi sjekke bruken på et utvalg punkter 

gjennom å se på strømforbruket, forklarer Solvi. 

Transnova får tildelt statlige midler som de så 

utlyser. I regjeringens tiltakspakke for 2009 ble det 

foreslått å bevilge 50 millioner kroner til ladestasjoner, 

og det er dette arbeidet som nå er fullført. Solvi 

kjenner ikke til at Transnova skal få flere midler til 

etablering av ladestasjoner, men om dette skjer, tror 

hun at utlysningene kan bli mer målrettede. 

– Man kan for eksempel tenke seg at det blir 

lagt mer til rette for hurtiglading, slik at folk får 

ladet bilen sin på en halvtime eller en time. 

Energieffektiv motor 

Motorene i elektriske kjøretøy er langt mer energieffektive 

enn bensin- og dieselbiler. Derfor gir en elbil 

lavere CO2-utslipp enn en bensin- eller dieselbil, selv 

om elektrisiteten eventuelt kommer fra fossile kilder. 

– På grunn av energieffektiviteten vil en 

elmotor være et svært viktig bidrag i de framtidige 

transportløsningene. Men det må fortsatt drives 

utvikling av batteriteknologi og lading for å få 

dette til å bli et fullgodt alternativ. Det skjer mye 

spennende på dette området nå, sier Solvi. 

Transnova har også bevilget midler til andre 

prosjekter som kan fremme bruken av elbil. Blant 

annet støtter de testing og tilpasning av batteriteknologi, 

uttesting av hurtiglading og prosjektet 

Grønn bil som har mål om 200.000 ladbare kjø- 

36 


etøy i 2020. De støtter også den nettbaserte karttjenesten 

Nobil som viser alle ladepunkt i Norge. 

Mangfoldig sektor 

Transnovas hovedmål er å bidra til reduserte CO2- 

utslipp fra transportsektoren slik at Norge når Klimameldingens 

mål for utslippsreduksjoner i 2020 

og Klimaforlikets mål om klimanøytralitet innen 

2050. Virkemidlene skal først og fremst rettes mot 

tiltak som gjør det mulig å erstatte fossile drivstoff 

med drivstoff som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. 

– Den største utfordringen for Transnova er at 

transportsektoren er så mangfoldig og sammensatt. 

Den omfatter hele befolkningen og private og offentlige 

aktører i stort antall. En omlegging av transportsektoren 

betyr at alle disse må gjøre nye valg: De 

må både skaffe seg kunnskap om gode alternativer, 

investere i nye kjøretøy og legge om transportform 

og reisevaner i løpet av ti til tjue år, sier Solvi. 

Hun vektlegger at det samtidig må etableres 

gode alternativer; blant annet kjøretøy, drivstoff, 

ladeinfrastruktur og alternative transporttilbud. 

– For å få fart på denne prosessen, mener vi det 

vil være stort behov for offentlige støtteordninger 

og andre insitamenter, legger hun til. 

Stort behov for støtte 

Gjennom tre programutlysninger i løpet av åtte 

måneder har Transnova mottatt søknader om 


støtte på om lag 600 millioner kroner. Fordi de 

som søker også må bidra med egeninnsats eller ha 

andre finansieringskilder i tillegg til Transnova, er 

den totale prosjektkostnaden langt høyere; over 

1,5 milliarder kroner. 

– Med dagens rammer for støtte fra Transnova, 

er det svært begrenset hvor mange prosjekter som 

kan få støtte og hvor stor effekt disse vil ha. Men 

vi ser at behovet for støtte er stort, og viljen til å 

utvikle og prøve ut alternativer er også stor, sier 

Eva Solvi. 

• Statlig organ som skal bidra til å nå Klimameldingens 

utslippsmål for transportsektoren for 2020. Målene innebærer 

om lag en nullvekst i utslipp fra i dag. 

• Årlig budsjett på 50 millioner kroner i en prøveperiode fra 

2009 til 2011. 

• Transnova skal stimulere overgangen til alternative drivstoff, 

støtte prosjekter som gjør reising mer klimavennlig og 

redusere transportomfanget. 

Mer informasjon: www.transnova.no 

LAVERE TRANSPORT- 

UTSLIPP. Framtidens 

lavutslippsbiler blir ikke 

bittesmå plastikkbokser 

med dårlig kjørekomfort. 


37

Begripelig om klimaendringene 

BOKANMELDELSE 

JORUNN GRAN 

informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning 


Gavin Schmidt og Joshua 

Wolfe: 

Climate Change 

– Picturing the Science 

Dersom du skal forklare hva 

som skjer med klimaet til en 

som leser engelsk, skal du kjøpe 

«Climate Change – Picturing 

the Science». Hovedforfatteren 

Gavin Schmidt er forsker 

ved NASA Goddard Institute 

for Space Studies og en av grunnleggerne av den svært 

anerkjente klimabloggen RealClimate. Han har sammen 

med fotografen Joshua Wolfe og 16 forskere, journalister og 

fotografer satt seg fore å tegne et bilde av klimaendringene – 

med tekst og bilder. Og de har klart det. 

For en forsker er det nærmest utenkelig å presentere 

vitenskapelige fakta om klimaet uten å bruke figurer og 

grafer. Det er heller ikke vanlig å forklare hva vi vet om 

værfenomener og fysiske prosesser uten å henvise til vitenskapelige 

artikler fortløpende i teksten. Men for skaperne av 

«Climate Change – Picturing the Science» har dette vært 

gjennomførbart. Med unntak av de nærmest obligatoriske 

grafene og diagrammene for temperaturendringer, CO 2 

- 

utslipp og nedbørsendringer, forklares klimasystemet og 

klimaendringene i denne boka med ord. Og det blir mange 

ord, for dette er ikke et oppslagsverk. Les derfor boka som 

en roman. Hvis du finner oppbyggingen logisk. 

Det pedagogiske grepet som Schmidt og Wolfe har 

valgt, er å bruke en medisinsk analogi gjennom boka. Først 

leser vi om symptomer på klimaendringer. Deretter stilles 

diagnosen. Og til slutt foreslås mulige medisiner. Underveis 

blir for eksempel havets treghet usedvanlig godt forklart av 

oseanograf Anastasia Romanou. Og New Yorker-journalist 

Elizabeth Kolbert treffer spikeren på hodet når hun i ett av 

bokas sju innskutte essays konstaterer at «whatever you can 

see is the past of climate change; the present is still invisible». 

Boka er gitt ut i 2008. Dermed blir det klimapolitiske 

bildet noe foreldet. Kapittelet om «forebyggende pleie for 

planeten» klarer likevel å skissere konflikter og hindringer 

i det internasjonale klimaarbeidet på en oppklarende måte. 

For øvrig setter redaktørenes innledning til boka leseren 

inn i noen triste fakta om hvordan det ofte er dårlig samsvar 

mellom forskernes hypoteser og funn og beslutningstakernes 

og allmennhetens håndtering av miljøutfordringer. 

De som markedsfører «Climate Change – Picturing the 

Science», lovet unike bilder som virkelig illustrerer klimaendringene. 

Boka har da også flere helsider med svært gode 

bilder fra blant andre Gary Braasch, Peter Essick og Joshua 

Wolfe. Bildene illustrerer følgene av global oppvarming, og 

gir oss i tillegg innblikk i klimaforskernes hverdag i felten 

og på kontoret. Så får vi heller se gjennom fingrene med at 

redaktørene generelt er litt for avslappede med layouten – 

og at de i et svakt øyeblikk bestemmer seg for å inkludere et 

arrangert bilde av en globus pakket inn i et håndkle. 


W. Neil Adger, Irene Lorenzoni 

og Karen L. O’Brien: 

Adapting to Climate Change 

– Thresholds, Values, Governance 

Tilpasning til klimaendringer omfatter en revurdering av livsstilen 

vår, og denne boka presenterer både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig 

forskning om hvorvidt verden kan tilpasse seg et 

endret klima. Dette er et utpreget tverrfaglig fagområde som omfatter 

alt fra de forventede fysiske endringene i livsbetingelsene på jorda, 

til hvordan de kulturelle og sosiale verdinormer vi har påvirker våre 

tilpasningsmuligheter. 

Boka presenterer et bredt spekter av tilpasningsspørsmål, og forfatterne 

er både forskere, planleggere, politiske rådgivere og ingeniører 

med kompetanse innen tema som vann og 

energi. Dette gjør at boka legger vekt på praktiske 

tilpasningsmuligheter og begrensninger, 

med stor vekt på de beslutningsprosessene 

som er nødvendige for å gjennomføre tilpasningstiltak. 

Også behovet for politikkutforming og 

styringssystemer som tar tilpasning til klimaendringer 

på alvor, blir diskutert i boka. Og 

forfatterne skisserer hvordan tilpasningsvitenskapen 

i dag ikke har noen solid forståelse av 

hva som faktisk fører til tilpasning til de dramatiske endringer som 

både er spådd og observert. 

Boka kan lastes ned elektronisk fra Cambridge University Press. 

38 


Plantenes respons 

på klimaendringene 

Planter liker CO2, men det betyr ikke nødvendigvis 

at matproduksjonen øker i et endret klima. 

Kan det være slik at mer CO2 i atmosfæren faktisk er bra for 

planteveksten og matproduksjonen? Professor Hans Martin 

Seip ved CICERO Senter for klimaforskning sier det er riktig 

at en økning i CO2-konsentrasjonen fra dagens nivå isolert 

sett vil gi bedre plantevekst og større avlinger. Men nyere 

studier foretatt under mer realistiske forhold enn tidligere, gir 

mindre økning i planteveksten enn de fleste tidligere undersøkelser. 

Tilgang på fosfat, nitrat og vann er sammen med lengden 

på vekstsesongen de viktigste begrensende faktorene for plantevekst. 

For øvrig kan andre konsekvenser av klimaendringer 

også påvirke plantevekst negativt. Spesielt i tropene vil andre 

1800_climateagriculture.pdf 2008-05-13 22:13:38 

endringer som høyere temperatur og mer nedbør på grunn av 

økt drivhuseffekt ofte påvirke avlingene negativt. Også kvaliteten 

av avlingen kan bli dårligere ved høyere CO2-nivå. 

Økosystemer utenfor jordbruksområdene vil også påvirkes 

av høyere CO2-nivå. Biomassen vil sannsynligvis øke, men det 

biologiske mangfoldet kan avta. Og en viss positiv virkning i 

en del jordbruksområder kan høyst sannsynlig ikke oppveie de 

negative konsekvenser en ytterligere global temperaturøkning 

kan få i alle fall hvis det er snakk om mer enn et par grader 

over temperaturen i 1900. 

Virkningene av økt CO2-konsentrasjon er forskjellig 

for såkalte C3- og C4-planter på grunn av ulik fotosyntese. 

Mens en økning i CO2-nivået gir mer effektiv fotosyntese i 

C3-planter, viser nyere eksperimenter at for C4-planter er det 

svært liten eller ingen direkte effekt av økt CO2 på fotosyntesen. 

Forskning har vist at for 45 C3-plantearter var avlingsøkningen 

gjennomsnittlig på 16 prosent ved CO2-konsentrasjon 

økt til cirka 550 ppm. Noen viktige matplanter – som mais, 

sukkerrør, durra og hirse – hører imidlertid til C4-plantene. I 

Mellom-Amerika og Afrika er disse artene særlig viktige; flere 

enn 25 land i disse områdene benytter mer enn 50 prosent av 

jordbruksarealet til C4-planter, noen mer enn 80 prosent. 

Gassutveksling mellom luft og plante foregår gjennom 

porer i bladene, og disse åpningene vil kunne reduseres ved 

høyt CO2-nivå slik at vanntap begrenses. Dermed kan planten 

greie seg bedre i tørre perioder. C4-planter kan dermed også 

gi større avlinger ved høyere CO2-konsentrasjon, men bare i 

områder med tørke. 

Forsøk har vist en avlingsøkning for ris på cirka 12 prosent 

når CO2-konsentrasjonen økte til 600–700 ppm. Samme 

forskning påpeker imidlertid også at temperaturøkning vil 

motvirke denne veksten. 


C 

M 

Y 

CM 

MY 

LANDBRUK i 2080 

Kartet viser er en grovtegning 

av hvilke endringer 

i avlinger vi kan forvente 

med økte temperaturer, 

nytt nedbørsmønster og 

endret tilgang på karbon. 

Ekstremhendelser, 

erosjon, vanning er andre 

faktorer som kan påvirke. 

Hugo Ahlenius, Nordpil/UNEP 

CY 

CMY 

K 

Projected changes in agricultural productivity 2080 due 

to climate change, incorporating the effects of carbon 

fertilization 

-50% -15% 0 +15% +35% No data 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

2009 


0,56 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

42,4Mt 

Navn: Subramaniam Ramadorai 

Stilling: Sjef for Asias største IT- og konsulentselskap, 

indiske Tata Consultancy 

Services (TCS), frå 1996 til 2009 

På baksiden 

I perioden da Ramadorai var leiar for Tata Consultancy Services (TCS) auka 

arbeidsstokken frå 6.000 til 143.000, og omsetnaden steig frå 400 millionar 

dollar til 6 milliardar dollar. TCS har i dag kontor i 42 land. Ramadorai var 

blant deltakarane på Ny-Ålesund-symposiet på Svalbard i juni. 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1959 - 2008 

25 

20 

15 

10 

5 

1959 1970 1980 1990 


O 

C 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

-3,5 

7 

2008 

31,8 

2000 


Norge. 2009-2010 

8 

9 

10 

Måned 




11 

12 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

2008 

7 

Kva er den største klimautfordringa? 

Den største klimautfordringa er økologisk 

tryggleik: Matvaretryggleik, vasstryggleik og 

energitryggleik. 

Kva er den største utfordringa for India? 

Det er å halde fram utvikling utan å forstyrre 

den økologiske balansen yttarlegare. På den 

måten kan vi styrke den økologiske tryggleiken 

i landet. India vil måtte implementere 

ein lågkarbon-vekstmodell. Landet vil 

måtte investere i teknologi og innovasjon, 

byggje kunnskap og evner, restrukturere dei 

finansielle systema og styrke informasjonteknologien. 

Korleis synest du India møter 

klimautfordringane i dag? 

India sin handlingsplan, Natinal Action Plan 

for Climate Change (NAPCC), har gitt ei 

svært god plattform for ein overgang til eit 

lågkarbonsamfunn. NAPCC har klare mål og 

mandat som dekkjer område som solenergi, 

vatn, energieffektivitet, berekraftige habitat, 

økosystemet i Himalaya, eit grønt India, 

grønn kunnskap og eit berekraftig jordbruk. 

Eg har tru på at alle desse målsettingane vil 

føre til reguleringar som kan styre India mot 

eit leiande lågkarbonsamfunn. 

Kvar er India om 50 år? 

Om 50 år er ikkje India berre verdas største 

demokrati, men verdas største lågkarbondemokrati. 

Vi vil sjå at India fører an i denne 

utviklinga. Det store innbyggartalet gir oss 

utfordringar, men vi kan vi snu dette til ei 

mulegheit. Vi har ein stor, ung arbeidsstyrke 

som kan bli gode på å tenkje nytt og miljøvennleg. 

Vi kan også utvikle IT-løysingar som 

vil legge til rette for utsleppskutt og tilpassing 

til klimaendringar. 

Kven må leie an i klimaarbeidet? 

FN vil spele ei nøkkelrolle, men det er 

vanskeleg å byggje konsensus. Vi ser også at 

enkeltland og regionale blokker tar initiativ, 

men også her er konsensus viktig. Store selskap 

og konglomerat må leie an i arbeidet 

mot klimaendringar. Dette vil også lønne 

seg for dei. Avgjerdsprosessane i det private 

næringslivet er mindre komplekse enn i FN, 

og eit momentum i næringslivet vil påverke 

både tilsette og samfunnet rundt, samt tvinge 

fram dei rette reguleringane frå styresmaktene. 

Fryktar du framtida? 

Eg fryktar at dette kan vere vår siste sjanse til 

å få jorda på rett kurs igjen. Men med det som 

no skjer globalt, både i næringslivet og innad i 

land, eg optimistisk. Det kan ta lengre tid enn 

håpa å komme dit, men når ein kritisk masse 

først er nådd, vil vi nærme oss ei lågkarbonframtid 

i eit svært raskt tempo. 

Av Silje Pileberg

5 10 


Tidlige advarsler 

– sen læring 

Mer og mindre vann i Himalaya 

Hva styrer klimavariasjonene?

Innhold 

6 

Med tvilen som salgsvare 3 

Flom eller tørke i Himalaya 4 

Fleksible bønder i Himalaya 6 

– Kunnskap er vårt produkt 9 

Tidlige advarsler og sen læring 12 

Afrikanske bønder trenger vann 14 

Samarbeid gir klimakutt 18 

Konservativ valgvind i USA 20 

Klimakatastrofer og diplomati 21 

Hvem skal man tro på i klimadebatten? 22 

14 


Grønt og gåtefullt 24 

Ikke-strømlinjeformede havstrømmer 26 

Svarte skoger i et varmere Nord-Norge 30 

Diskonteringsratens effekt på optimal klimapolitikk 34 

Hvilke prosesser styrer klimavariasjoner i våre områder? 36 

Inntrykk fra Zurich 39 

RENERGI 

Hører vi på de andre? 40 

26 

GASSNOVA 

Fra gruve til grav 42 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


42 

TEMPO 

Transportkur med biodrivstoff 44 

Bokanmeldelse: Viktig bok om tvilsomme 

handelsmenn 46 

Klimafakta: Hvor varmt var det på 1940-tallet? 47

Leder 

Klima | 5 - 2010 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Guri Bang 




Gassnova SF og Transnova. Forskningsrådets 

programmer NORKLIMA og RENERGI, 

prosjektet TEMPO og de statlige ordningene 

Gassnova og Transnova har egne 

sider i Klima. 

RENERGI 







GASSNOVA 

Liv Lønne Dille 

Formgivning: 


Forsidefoto: Elaine Willcock/Shutterstock 


11.10.2010 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Med tvilen som salgsvare 

Men må det gå så lang tid? 

Flere av artiklene og kronikken i dette nummeret av magasinet Klima handler om usikkerhet, 

forvirring og handlingslammelse. 

Vi har anmeldt den amerikanske boka «Merchants of Doubt» (side 46), som viser hvordan 

noen framstående amerikanske forskere – blant andre fysikerne Fred Singer og Fred Seitz – med 

god drahjelp fra amerikansk tobakks- og oljeindustri, i årtier har prøvd å så tvil om det vitenskapelige 

grunnlaget for flere store miljøproblemer. Det gjelder for eksempel sammenhengene mellom 

tobakksrøyking og kreft, forurensning og sur nedbør, klorfluorkarboner og ozonhull og klimagasser 

og global oppvarming. 

Klimaforskerne merker godt disse motkreftene, men har ikke så lang fartstid i å stå oppreist i 

motvind som det tobakksforskerne har. Vi har derfor intervjuet to framstående norske tobakksforskere 

om hvordan de ser på klimaforskningsfeltet, 

og vi har spurt dem om de 

har noen råd å gi til klimaforskerne (side 

9–11). Deres klare svar er at klimaforskerne 

skal fortsette med å produsere god 

forskning og formidle resultatene til samfunnet. 

Om 40 til 50 år vil klimaforskningen være der tobakksforskningen er i dag, tror forskerne. 

Det vil si at det vitenskapelige grunnlaget for sammenhengene mellom utslipp av klimagasser og 

global oppvarming er like godt dokumentert som årsakssammenhengene mellom tobakksbruk og 

kreft. Da er mulighetene for å så tvil og skape forvirring vesentlig redusert. 

Men må det gå så lang tid? «Da er jo jeg pensjonert», som en av CICEROs klimaforskere 

kommenterte med et sukk da han hørte dette. Ja, historien har lært oss at det er sjelden føre 

var-prinsippet tas i bruk. Det kan gå lang tid fra de første vitenskapelige rapportene om mulige 

årsakssammenhenger kommer, til vi tar i bruk effektive virkemidler og tiltak. Ofte veldig lang tid. 

Politikerne vakler og venter, og usikkerheten som skapes rundt kunnskapsgrunnlaget gjør at de 

politiske beslutningene ytterligere treneres. I en artikkel (side 12–13) i denne utgaven av Klima 

skriver forskerne Solveig Glomsrød og Iulie Aslaksen om EU-rapporten som har sett på 14 store 

miljøproblemer der det til slutt ble satt inn effektive tiltak. Selv om det kan ta 100 år, slik tilfellet 

var med asbest. Rapporten viser at tidlige tiltak er samfunnsmessig lønnsomme og at vi kan spare 

store menneskelige lidelser og for tidlig død. Dette understreker alvoret i situasjonen. Kjøpmenn 

med tvil, forvirring og handlingslammelse som salgsvare, har et stort etisk ansvar.

Flom eller tørke i Himalaya 

En ny studie gir noen flere svar på hvordan klimaendringene kan komme til å ramme Himalaya. 

Men mange spørsmål gjenstår. 

Armando Lamadrid 



(armando.lamadrid@cicero.uio.no) 

Lenge før media kastet seg over Himalaya-feilen 

i FNs klimapanels fjerde hovedrapport, så Utenriksdepartementet 

behovet for mer kunnskap om 

hvilke effekter klimaendringene har i Himalaya. 

Departementet bad CICERO Senter for klimaforskning 

om å begynne arbeidet med å lage en 

oversikt over hva man i dag vet om klimaendringenes 

effekter i Himalaya og hvilke muligheter som 

finnes for å tilpasse seg endringer. Arbeidet fikk 

navnet «The Himalayan Climate Impact Assessment» 

(HICIA). CICERO skulle sammen med 

UNEP-GRID Arendal og forskningsinstituttet 

ICIMOD i Katmandu gjøre en pilotstudie, som på 

sikt kan følges opp av større studier. Pilotstudien er 

nå ferdig, og her presenteres nøkkelfunnene. 

FARLIGE INNSJØER 

Et varmere klima kan øke risikoen for såkalte jøkulhlauper. 

Dette er plutselige flommer fra innsjøer som er tilknyttet 

breer. Etter hvert som mer is smelter, vokser innsjøene seg 

større. Kanten som demmer opp sjøen er ikke alltid solid nok, 

og når stadig mer vann presser på, kan demningen gi etter for 

vannmassene, og vann fosser nedover dalstrøkene. 

Historisk har slike hendelser vært sjeldne. Men framover 

kan de forekomme oftere. Antallet innsjøer i faresonen øker 

i Himalaya, antakelig på grunn av klimaendringer. Av de 

nesten 8000 innsjøene ICIMOD-instituttet har kartlagt i 

området, er 128 innsjøer der jøkullauper kan forekomme. 

HICIA-prosjektet har studert tre områder som kan bli utsatt 

for jøkullauper fra innsjøene Imja, Tsho Rolpa og Thulagi. 

I hvert område kan omtrent 6.000 mennesker bli direkte 

rammet ved at de mister privat eiendom. Antallet mennesker 

som kan bli indirekte rammet på grunn av ødeleggelser av 

naturressurser og infrastruktur, varierer fra 96 000 i Imja til 

165.000 i Thulagi. 

Grovt regnet kan opp til 1,2 millioner mennesker bli direkte 

rammet av slike hendelser i hele Himalaya. De økonomiske 

kostnadene kan komme opp i 30 milliarder dollar eller mer. 


4 


TILPASNING TIL FOR MYE 

ELLER FOR LITE VANN 

Nesten 20 prosent av verdens avlinger fra jordbruk med irrigasjonskanaler 

kommer fra denne regionen, og endringer i vanntilgangen 

kan dermed få store konsekvenser. Landbrukssamfunn kan ha ulike 

strategier for å tilpasse seg endret vanntilførsel, og i HICIA-prosjektet 

ble det gjennomført fire studier av slike tilpasningsstrategier. 

En vanlig strategi er at en bonde eller et samfunn kombinerer ulike 

jordbruksprodukter eller næringer, for å ha flere bein å stå på. Også 

sosiale nettverk og sterke lokale institusjoner kan bidra til at et 

samfunn lettere kan tilpasse seg endringer. God politisk styring er 

imidlertid helt nødvendig for å få en bedre tilpasningsdyktighet på 

alle nivåer, ifølge pilotstudien. 

Foto: Nina Holmelin 

BEHOV FOR BEDRE MODELLER 

Kunnskapen om prosessene som skjer når brevannet vandrer 

fra isbre til irrigasjon i jordbruket, er begrensede. Det er helt 

nødvendig med modeller som beskriver disse hydrologiske 

prosessene. Modellering er imidlertid utfordrende i Himalaya, 

fordi typografien i verdens høyestliggende fjellområder er veldig 

kompleks. Det er vanskelig å nedskalere globale klimamodeller 

i en region der klimaet kan variere mye innenfor svært små 

områder. Regionale klimamodeller med bedre oppløsning kan 

bidra til å løse dette problemet, og i dag brukes det stadig flere 

slike modeller i Himalaya. 

Mangel på historiske data gjør imidlertid at det kan være 

vanskelig å skreddersy modeller for ulike områder i Himalaya. 

Nye teknikker med bruk av satellittdata kan til en viss grad 

erstatte behovet for vanskelige og dyre målinger på bakken. 

Modellforbedringer og mer bruk av satellittdata gjør at man 

lærer stadig mer om Himalaya, men flere investeringer og 

forskning er nødvendig. 

TILGANG PÅ DATA 

Den politiske situasjonen vanskeliggjør tilgangen på data i Himalaya. 

Under konflikten mellom Sovjetunionen og Afghanistan i 1980 (bildet), 

ble alle de 134 hydrologiske målestasjonene i Afghanistan ødelagt. 

I 1990-årene skjøt Taliban ned det meteorologiske kontoret og sparket 

de ansatte. Værmeldingssysetmet ble bannlyst av religiøse årsaker, og 

værdata fra mer enn 100 år tilbake ble ødelagt. Politisk uro i Bangladesh 

har ført til ødeleggelser der. India ønsker på sin side hemmelighhold om 

en del værdata samt hydrologiske data som gir informasjon om vannføringen 

i elver, av hensyn til nasjonal sikkerhet. Bruk av kinesiske data 

er svært begrenset utenfor Kina. Slike forhold skaper begrensninger når 

man skal studere dette området, men det blir ikke umulig. 



VEIEN FRAMOVER 

Pilotstudien peker på fem hovedområder som en 

større studie bør se nærmere på: Det bør produseres 

bedre klimascenarier for området, det bør 

utarbeides scenarier for framtidig vanntilgang og 

-etterspørsel, man må studere hvordan klimaendringer 

kan komme til å påvirke biomangfold og 

økosystemer, man må øke kunnskapen om påvirkning 

på jordbruk og matvaresikkerhet, og det må 

lages en profil som viser hvor sårbar og tilpasningsdyktig 

regionen er. 

Mer kunnskap om disse temaene vil gi en bedre 

forståelse for mange av de prosessene man vet lite om 

i Himalaya; et område som både er folkerikt og svært 

utsatt for effekter av framtidige klimaendringer. 



5

Fleksible bønder i Himalaya 

Bønder i høyfjellet i Nepal har mulighet til å veksle raskt mellom forskjellige typer avlinger og 

inntektskilder. Denne fleksibiliteten gjør dem bedre i stand til å tilpasse seg varierende klimaforhold 

og gjør dem mindre sårbare for klimaendringer. 

Nina Holmelin 



(nina.holmelin@cicero.uio.no) 

Mange av Himalayas snødekte fjelltopper kan 

miste sine hvite hetter i årene som kommer. Ifølge 

FNs klimapanels fjerde hovedrapport må folk i 

Himalaya forberede seg på raskere is- og snøsmelting 

som følge av stigende temperaturer, spesielt 

siden temperaturen sannsynligvis vil stige enda 

mer i høyfjellet enn i lavtliggende områder. Man 

forventer også flere perioder med intenst regn og 

lengre tørkeperioder. Mer ekstremvær er sjelden 

godt nytt for bønder, og spesielt ikke for bønder 

som hovedsakelig spiser det de selv dyrker og som 

har lang vei til regionale markeder. Klimaendringer 

er derfor nært knyttet til matsikkerhet for mange 

lokalsamfunn i Himalaya. 

Mangfoldige bønder 

I Himalayas bratte fjell og dype daler er det store 

klimatiske forskjeller over små avstander, avhengig 

av blant annet solforhold, vindforhold og høyde 

over havet. Det er derfor usikkert hvordan endringer 

i klimaet vil slå ut på lokalt nivå, for den 

Jo raskere bøndene er i stand til å veksle 

mellom ulike avlinger, desto mer fleksible 

er de til å unngå store tap av inntekt og 

avling. 

enkelte dal eller landsby. For bøndene som må 

prøve å tilpasse seg til denne usikkerheten, er det 

viktig å være mest mulig fleksibel i gårdsdriften. 

Større fleksibilitet gjør dem bedre rustet til å 

tilpasse seg de endringene i lokal vanntilgang og 

temperatur som måtte komme. Gregory Bateson 

definerte i 1972 fleksibilitet som uutnyttede 

muligheter for endring. Det vil si at man er mer 

fleksibel jo flere buffere av muligheter man har 

skapt seg, altså oppsparte ressurser og muligheter 

som man kan benytte seg av i dårlige tider eller hvis 

omstendighetene endrer seg. 

Epler til salgs 

I den lille landsbyen Jharkot som ligger 3550 meter 

over havet i dalen Muktinath nordvest i Nepal, har 

folk drevet landbruk i mer enn to tusen år. Folk 

her er buddhister av tibetansk opprinnelse, og lever 

hovedsakelig av å dyrke korn på terrasser oppetter 

fjellsidene. Gjødsel og melk får de fra kuer og geiter. 

De største avlingene er bygg og hvete, men i årenes 

løp har bøndene i tillegg begynt å dyrke bokhvete, 

grønnsaker og epler. Epledyrking ble spesielt populært 

da landsbyen nylig fikk veiforbindelse til de 

store markedene i lavlandet, og mange familier har 

nå utvidet frukthagene sine for å kunne dyrke epler 

for salg. En slik mulighet for pengeinntekt er ofte 

et kjærkomment bidrag til familieøkonomien for 

bønder som stort sett dyrker for eget forbruk. Det 

er nettopp slik spredning av aktiviteter som utgjør 

bøndenes fleksibilitet. Ved å dyrke flere typer 

grønnsaker og frukt, i tillegg til forskjellige kornsorter, 

gjør folk seg mindre avhengige av én enkelt 

avling med korn. Jo raskere bøndene er i stand til 

å veksle mellom ulike avlinger, desto mer fleksible 

er de til å unngå store tap av inntekt og avling. 

Siden de i tillegg benytter seg av viltvoksende bær, 

urter og medisinplanter i utmarken, har bøndene i 

Jharkot skapt seg flere nye muligheter som de kan 

utnytte når det er behov for det. 

Tørke om våren 

Jharkot ligger rett nord for en fjellkjede med topper 

på over 6.000 meter. Disse fjellene skjermer 

dalen fra mye av regnet som faller lenger sør i 

Nepal. Siden regnvann gir et svært beskjedent 

bidrag til jordbruket, har bøndene gått sammen 

om å grave lange vanningskanaler langsetter 

fjellsidene, kanaler som leder smeltevann ned til 

jordene. En fordel med slike kanaler er at man 

kan lede vannet dit man ønsker og slik prioritere 

6 


SEREMONI. Bønder 

i Jharkot går rundt 

landsbyens jorder mens 

de ber for gode avlinger. 

Seremonier som dette 

er en viktig del av det 

sosiale livet. 



7

Til venstre: 

MUSIKK. Buddhistmunker 

spiller tradisjonell musikk 

på horn og mobiltelefon, 

som en del av seremonien 

for gode avlinger. 

Øverst til høyre: 

AVHENGIG. Landsbyen 

Jharkot er avhengig av 

smeltevann fra breer i 

fjellene. 

Nederst til høyre: 

UTMARK. I tillegg til å drive 

jordbruk, benytter bønder 

utmarken til å plukke urter 

og bær. 

Alle foto: Nina Holmelin 

ett jorde framfor et annet. Det gir bøndene større 

fleksibilitet til å regulere vanningsmengden på 

jordene sine sammenliknet med jordbruk basert 

på regnvann. Dersom en alvorlig tørkeperiode 

om våren ødelegger en families kornavling, kan 

de senere på året sørge for å vanne eplehagen sin 

godt slik at de i hvert fall sikrer en god eplehøst. 

De kan dessuten pløye det feilslåtte jordet på nytt 

og plante en avling bokhvete senere på sommeren. 

I tillegg kan de bruke mer tid enn vanlig på å samle 

medisinplanter, urter og bær både for å selge og til 

eget bruk. Likevel, disse strategiene kan vanskelig 

dekke hele tapet av en feilslått kornavling. Noen 

velger derfor å selge noen av dyrene sine for å få 

penger til å kjøpe importert ris, mens andre sender 

sønner og døtre av gårde for å ta strøjobber rundt 

omkring i Nepal og India. Ved å spre sin arbeidsinnsats 

på mange ulike aktiviteter og avlinger, 

er folk bedre rustet til å tåle tapet fra en feilslått 

avling. Det er nettopp evnen til rask omstilling 

som gir bøndene fleksibilitet til å tilpasse landbruket 

sitt til normale variasjoner i vanntilgang 

og temperatur. Det gjør dem bedre rustet til å til å 

tilpasse seg økte klimatiske variasjoner i framtiden. 

Begrensninger 

Likevel, det finnes grenser for fleksibiliteten i 

Jharkots landbruk. På lokalt nivå er det usikkert 

hvordan klimaendringene vil slå ut, og landbruket 

kan ikke tilpasses til enhver klimatisk endring. 

Uten nok vann til riktig tid er det for eksempel 

svært vanskelig å dyrke mat. En viktig begrensning 

for jordbruket i Jharkot er tilgangen på nok 

smeltevann tidlig om våren fra snø og is som lagres 

i fjellene om vinteren. Dersom klimaendringene 

fører til at mer nedbør faller som regn i stedet for 

snø, risikerer man at mye av vannet renner rett 

forbi jordene i løpet av vinteren, på et tidspunkt 

da bøndene ikke får benyttet seg av det. Dette kan 

føre til alvorlig vannmangel om våren når de store 

kornavlingene skal spire og gro, en situasjon som 

over tid kan bli svært truende for matsikkerheten 

til folk både i Jharkot og i andre områder av 

Himalaya. Ikke alle lokalsamfunn har like stor fleksibilitet 

som folk i Jharkot til å tilpasse seg et usikkert 

framtidig klima, og selv her kan det altså bli 

vanskelig å opprettholde matproduksjonen dersom 

langvarige og gjentakende tørkeperioder fører til 

feilslåtte avlinger flere år på rad. Hvor omfattende 

klimaendringene i Himalaya blir i tiden fremover 

og hvor dramatiske endringer det medfører for den 

lokale vannforsyningen, vil være med på å avgjøre 

hvilke muligheter bøndene i Himalaya har til å 

fortsette å drive landbruk i årene som kommer. 

Referanser: 

• Holmelin, N. 2010. Farming Flexibility in Mustang, Nepal. 

Potentialities and constraints under conditions of climate 

change. Masteroppgave i geografi, Universitetet i Bergen. 

URI: http://hdl.handle.net/1956/3983 

8 


Kunnskap er vårt produkt 

Tobakksforskerne Tore Sanner og Karl Erik Lund har ulik faglig bakgrunn, men de er enige om at 

klimaforskerne har noe å lære av tobakksforskerne. Begge forsker på et fagfelt der temperaturen 

er høy og skjellsordene hagler. Likevel har de aldri angret. 

Tove Kolset 

informasjonsdirektør, CICERO 


(tove.kolset@cicero.uio.no) 

– De har nypussede sko og skreddersydde dresser, 

de tar ikke til takke med papirposen med tørt 

brød, men spiser varm lunsj med sølvbestikk på 

restauranten på konferansene. 

Slik beskriver forskningsleder Karl Erik Lund, 

ved Statens institutt for rusmiddelforskning 

(SIRUS) forskere som er finansiert av tobakksindustrien. 

Alle vet hvem de er, og mange vil 

utelukke dem fra konferansene. Men Lund er 

sterkt uenig. 

– De bidrar til støy, men i heldige øyeblikk 

bringer de også med seg korrigerende perspektiver 

inn i vår forskning. De industrifinansierte forskerne 

har redusert troverdighet, og på den måten 

straffer de jo seg selv, sier Lund. 

Stereotypt fiendebilde 

Det stereotype fiendebildet er at forskere oppsøker 

tobakksindustrien og tilbyr sine tjenester mot god 

betaling. Karl Erik Lunds erfaring er imidlertid 

at industrien kontakter forskere som allerede har 

publisert resultater som tobakksindustrien mener 

den kan utnytte til sin fordel. 

– Resultatene kan bidra til en kunstig kontrovers 

hvis de bare kommuniseres høyt nok, sier 

Lund. 

Karl Erik Lund mener denne typen industrifinansiert 

forskning fører til at forskeren snarere 

blir bereist og berømt – eller beryktet – enn 

økonomisk beriket. Men Lund trekker også fram 

eksempler der tobakksindustrien har tatt direkte 

kontakt med forskere for å få utført forskning på 

områder de ønsker belyst. Og dette skjer ikke bare i 

USA, men også i Norge. 

– Vi må ikke tro at industrien vil gi et balansert 

og nyansert bilde av forskningsresultater så lenge 

disse vil ha betydning for deres inntjening, sier 

Lund. 

Tidligere professor ved Radiumhospitalet 

Tore Sanner mener det er to grunner til at både 

tobakksforskningen og klimaforskningen opplever 

mye konflikt: 

– Store økonomiske interesser er involvert, og 

resultatene av forskningen berører en stor andel av 

befolkningen, sier Sanner. 

Tvilen er vårt produkt 

Boka «The Merchants of Doubt» som 

anmeldes i denne utgaven av Klima, beskriver 

hvordan framstående amerikanske forskere med 

finansiering fra blant annet tobakksindustrien og 

kullog oljeindustrien i årtier har forsøkt å så tvil 

om forskningsresultater som viser sammenheng 

mellom tobakksrøyking og kreft, passiv røyking og 

kreft, forurensning og sur nedbør, KFK-gasser og 

ozonhull – og nå senest menneskenes utslipp av 

klimagasser og global oppvarming. «Tvilen er vårt 

produkt», uttaler en representant for tobakksindustrien 

i boka. For både for tobakksindustrien 

og oljeog kullindustrien er det viktig å prøve å så 

tvil om forskningsresultater slik at myndighetene 

utsetter innføring av tiltak som vil innskrenke 

industriens handlefrihet og inntjening. 

– Vi har mange eksempler på at tobakksindustrien 

har lyktes med å utsette politiske tiltak 

mot røyking ved å vise til forskning som aktiverer 

usikkerhetsfølelse hos beslutningstakere, sier 

Lund. 

I land der tobakksreklameforbud er på trappene, 

er industrien aktivt på banen. Det samme 

gjelder i Norge nå som vi kan stå foran en ny 

rettssak. Tobakksprodusenten Philip Morris har 

saksøkt den norske staten over forbudet mot synlig 

oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder. Karl 

Erik Lund har sammen med kollega Jostein Rise 

utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om oppstillingsforbudet. 

– Jeg må medgi at tidligere erfaringer med 


9

LANG VEI. Tobakksforskerne 

måtte gå en lang 

vei med pengesterk 

motstand før politiske 

tiltak mot røyking kom 

på plass. I Norge saksøker 

nå tobakksprodusenten 

Philip Morris den norske 

staten over forbudet 

mot synlig oppstilling av 

tobakksvarer på utsalgssteder. 


tobakksindustriens aggressive advokater aktiverer 

litt uro, sier Lund. 

Personangrep 

og mistenkeliggjøring 

Både Sanner og Lund har erfart å bli personlig 

angrepet og de har fått ufine personkarakteristikker 

slengt etter seg i sine år som aktive 

tobakksforskere. De har også hørt om forskere som 

har blitt truet på livet, men til nå har dette vært 

utenfor Norges grenser. 

– Jeg ble en gang sammenlignet med Hitler i 

en amerikansk avis. Jeg får også mange e-poster 

etter innlegg i aviser og TV. Enkelte inneholder 

personangrep, men de fleste er heldigvis hyggelige 

og oppmuntrende, sier Sanner. 

Sanner har også erfart at andre forskere har 

angrepet forskningen hans. 

– En gang rykket tolv professorer i medisin ut i 

avisa og mistenkeliggjorde vår forskning. Ingen av 

dem hadde kunnskap om passiv røyking. Bare én 

av dem gikk senere offentlig ut og erkjente at han 

hadde tatt feil, sier Sanner. 

Karl Erik Lund har vært en sentralt vitne i fire 

norske rettssaker mot tobakksindustrien. Han 

har flere eksempler på at motkrefter har forsøkt å 

trekke hans forskningsresultater i tvil. 

– Industriens advokater forsøkte å svekke troverdigheten 

i min forklaring ved å portrettere meg 

som en forutinntatt aktivist, sier Lund. 

Men Lund har også møtt motstand fra antitobakksforkjempere. 

En framstående svensk 

tobakksaktivist beskyldte for kort tid siden Lund 

for å være finansiert av snusindustrien fordi 

han har tatt til orde for å bruke snus som skadereduserende 

middel. 

– Fordi vår forskning foregår i en kontekst av 

motstridende særinteresser – drevet av både profitt 

og idealisme, må vi forvente at slike karakteristikker 

vil forekomme. Tryggheten til vår utførelse og 

vårt håndverk i forskningen gjør at vi likevel ikke 

tar det så tungt, sier Lund. 

Farene ved tobakk udiskutabel 

Tore Sanner sier at årsakssammenhengene mellom 

tobakksrøyking og kreft nå er så godt dokumentert 

at tobakksindustrien ikke lenger klarer å så tvil, 

men at det fortsatt er store problemer knyttet til 

snus. 

– Jeg er meget bekymret for den store andelen 

av ungdom – og nå også ikke bare gutter, men også 

jenter – som begynner med snus, sier Sanner. 

Karl Erik Lund påpeker også at tobakksindustrien 

ikke lenger kan bortforklare helseskadene 

ved tobakksrøyking. 

– Industrien har også motvillig resignert overfor 

dokumentasjonen omkring skadene ved passiv 

10 


KORREKT. Forskningsformidlingen 

må være 

korrekt og må vise til 

rapporter og resultater 

som forskerne er enige 

om, mener tidligere 

professor ved Radiumhospitalet 

Tore Sanner. 

Foto: Scanpix 

RIVALISERING. Dagens 

klimaforskning kjennetegnes 

av rivaliserende 

kunnskapsmodeller. Folk 

får informasjon, men vet 

ikke helt hva og hvem de 

skal tro på, ifølge tobakksforsker 

Karl Erik Lund. 

Foto: Scanpix 

røyking, men deler av industrien har ikke vedkjent 

seg at deres produkter gir avhengighet, sier han. 

Klimaforskningen henger etter 

Lund mener klimaforskningen er der tobakksforskningen 

befant seg på 1960- og 70-tallet. 

– Dagens klimaforskning kjennetegnes av 

rivaliserende kunnskapsmodeller som tilbyr 

informasjon til et samfunn som ikke helt vet hva 

og hvem det skal tro på, sier Lund. 

Tobakksforskningen har de siste årene utfoldet 

seg i et stadig mer tobakksfiendtlig normklima. Fra 

å tilhøre en høystatusklasse, har røykerne foretatt 

en negativ sosial klassereise. 

– Disse sosiale endringene har gjort det mulig 

for myndighetene å innføre tobakksforebyggende 

tiltak i stort omfang og det har beredt grunnen for 

aksept av ny kunnskap om tobakkens helseskader, 

sier Lund. 

Det samme har ikke skjedd på klimaområdet. 

Ikke klare for klimatiltak 

Både Lund og Sanner mener samfunnet og 

politikerne ikke er klare til å foreta de samme 

omfattende forebyggende tiltakene på klima som 

på tobakk ennå. 

Til tross for både motstand og personangrep 

har ingen av dem noen gang hatt lyst til å bytte 

forskningstema. 

– Tobakksatferd har vært mitt emne i over 20 

år, og jeg har aldri hatt lyst til å gjøre noe annet. 

Samfunnsdebatten omkring tobakkspolitikken 

forsyner oss med en kontinuerlig strøm av nye 

problemstillinger, sier Lund. 

Begge tobakksforskerne råder klimaforskerne 

til å stå løpet ut. 

«Klimaforskerne må forfølge sine 

problemstillinger uavhengig av press 

fra industri og aktivister.» 

– Klimaforskerne må forfølge sine problemstillinger 

uavhengig av press fra industri og aktivister. 

Forskningens rolle er jo å akkumulere og tydeliggjøre 

kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakerne. 

Det betyr at all forskning må granskes med samme 

kritiske blikk, sier Lund. 

Sanner tilføyer at det i forskningsformidlingen 

er viktig å gi korrekt informasjon og henvise til 

vitenskapelige konsensusrapporter. 

– Resultatene fra klimaforskningen vil bli generelt 

akseptert i samfunnet etter hvert, tror Sanner. 

Karl Erik Lund 


11

Tidlige advarsler og sen læring 

Finanskrisen utløste tiltak i rekordfart. Hvordan er det med miljøkriser? 

Solveig Glomsrød 



(solveig.glomsrod@cicero.uio.no) 

Iulie Aslaksen 

forsker, Statistisk sentralbyrå 

På forsiden 

Foto: Elaine Willcock/Shutterstock 


Tidlige advarsler 

– sen læring 

Mer og mindre vann i Himalaya 

Hva styrer klimavariasjonene? 

5 10 

Rapporten «Late lessons from early warnings – the 

precautionary principle 1986–2000» fra EUs Miljødirektorat 

(EEA, 2001) presentere et dypdykk i 

miljø-forvaltningens historie gjennom forrige århundre, 

et tidsrom hvor i hvert fall de siste tiårene var 

preget av store ord og ambisjoner om bærekraft. 

Rapporten kaster et systematisk tilbakeblikk 

på forløpet i 14 store miljøproblemer hvor effektiv 

regulering til slutt ble vedtatt, men først etter årtier 

med politisk vakling og avventing. Beregninger av 

nytte og kostnader ved regulering gjort i ettertid 

i forbindelse med rapporten, viser at tidlige tiltak 

hadde vært samfunnsøkonomisk lønnsomt og i 

noen tilfeller kunne sørget for at vi unngikk store 

menneskelige lidelser. Det er naturlig å tenke seg at 

kunnskapsgrunnlaget lenge var for svakt til å gjøre 

politikerne i stand til å ta de optimale beslutningene. 

Men nettopp der får rapporten illusjonene 

til å rakne. Sentrale forskere går gjennom sak etter 

sak på sine respektive kjerneområder og svarer på 

følgende spørsmål: 

• Når kom de første pålitelige vitenskapelige 

varslene om mulig skade? 

• Når kom og hva var de viktigste reguleringstiltakene? 

• Hva ble utfallet med hensyn til nytte og kostnader 

av det historiske forløpet sammenliknet 

med tidlige tiltak? 

• Hvilke lærdommer kan trekkes og gjøre nytte 

for seg i tilsvarende prosesser? 

Rapportens hovedkonklusjon kan kanskje best 

oppsummeres i spørsmålet som reises i forordet: 

Hvorfor ble ikke bare de tidlige advarslene, men også 

de høylydte og sene advarslene ignorert så lenge? 

Asbest 

Asbestsaken er et slående eksempel på hvor langsomt 

denne prosessen kan gå. I 1898 beskrev en 

engelsk kvinnelig fabrikkinspektør for første gang 

de skadelige virkningene som asbeststøv hadde 

på helse. Hundre år senere ble asbest forbudt i 

Storbritannia og like etter i EU. På det tidspunktet 

døde om lag 3.000 personer per år i Storbritannia 

etter å ha blitt utsatt for asbest, og 250.000 til 

300.000 asbestrelaterte krefttilfeller var ventet i 

Europa fram mot 2035. 

Vi registrerer at bygninger asbestsaneres – 

inklusiv i EU-hovedkvarteret i Brüssel – men 

har denne saken noen gang fått status som en 

miljøkrise? Asbestsaken har dette til felles med 

flere andre miljøkriser: Når de endelig møter sin 

rette regulering, blir det stille om konsekvensene, 

uansett om de er tilbakelagt eller fortsetter i tiår 

eller til og med nedarves i generasjoner. 

Produsert tvil 

En av lærdommene fra casestudier er å unngå «paralyse 

av analyse». Historien til mange miljøprosesser 

preges av at resultater fra den ene studien tilsynelatende 

slår den andre ihjel og svekker momentet 

for handling. FNs klimapanel (IPCC) er et svar på 

denne utfordringen, gjennom sin brede mobilisering 

av forskere som utarbeider en omforent kunnskapsgrunnlag 

til bruk for beslutningstakere. 

Men det er ikke bare forvirring som rår i miljøkonflikter 

der sterke næringsinteresser inngår. 

Tvil om kunnskapsgrunnlaget kan produseres, 

som omtalt i boka «Merchants of Doubt: How a 

Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues 

from Tobacco Smoke to Global Warming» som 

omtales i denne utgaven av Klima. Forfatterne av 

boka anbefaler prosesser tilsvarende IPCCs basert 

på fagfellevurderte arbeider for å gjøre forskningens 

mindre sårbar overfor slik manipulering. I lys av 

den siste tidens kritikk av IPCC, kan imidlertid 

det se ut til at dette ikke er tilstrekkelig. En mer 

opplyst insititusjonell kultur rundt samspill mellom 

forskning og politikk ville fostre en bredere debatt 

om virkninger av tiltak, ifølge den britiske sosiologen 

Brian Wynne. Tvilernes suksess hviler på det 

utbredte syn at politiske intervensjoner ene og alene 

må bygge på et vitenskapelig faktagrunnlag. 

Sen lærdom 

Reguleringsmyndigheten må også ta høyde for 

mulige ukjente virkninger – det er der føre varprinsippet 

kommer inn med et forsikringselement 

som grunnlag for tiltak. De 12 «Late Lessons» 

12 


som EEA sin rapport fra 2001 legger fram, peker 

nettopp på rutiner som kan forbedre kvaliteten, 

tilgangen og bruken av informasjon i miljøpolitiske 

beslutningesprosesser. Blant de 12 lærdommene til 

forbedring av miljøpolitiske prosesser finner vi en 

anbefaling om å gå aktivt og systematisk inn for å 

identifisere og minske hull i kunnskapsgrunnlaget 

og å dra nytte av legfolks kunnskap. Videre viser 

konklusjonen til at det er sentralt å vokte uavhengigheten 

til reguleringsmyndigheten i forhold til 

interessegrupper, men samtidig trekke inn interessenter 

i prosessene og være inkluderende når det 

gjelder utveksling av informasjon. 

Å vente med tiltak helt til vitenskapen har levert 

svaret, kan være destruktivt. Et tidlig eksempel på 

bruk av føre var-prisnippet er fra London i 1854. 

Et utbrudd av kolera herjet i deler av byen. En lege 

ved navn John Snow fulgte epidemien nøye, og så 

overvekt av dødsfall blant innbyggerne som hentet 

vann fra vannpumpen i Broad Street og ikke fra 

vannforsyningen gjennom rør. Fem år tidligere 

hadde Snow publisert en artikkel om mulig sammenheng 

mellom forurenset vann og kolera, men 

hans syn ble ikke delt av samtidige forskere som 

hevdet at smitten var luftbåren. Snow hadde ikke 

engang «bevis utover rimelig tvil», men anbefalte 

å stenge Broad Street-pumpen. Myndighetene 

fjernet pumpehåndtaket og forhindret videre 

utbredelse av epidemien. Først 30 år senere kom det 

vitenskapelig grunnlaget for en årsakssammenheng 

på bordet. John Snow blir tilbørlig husket for 

dette, men offentlige tjenestemenn som lyttet og 

tok sjansen på tvers av det herskende syn blant 

samtidige forskere, bør få en større del av æren. 

Teknologi foran 

I denne saken var det ingen sterke næringsinteresser 

involvert; å stenge vannpumpen medførte 

minimale kostnader. Riktignok foretrakk mange 

i bydelen å hente vann fra Broad Street-pumpen i 

stedet for fra ny og renere vanntilførsel gjennom 

rørledninger som var kommet på plass. Kanskje 

var det praten rundt vannposten som trakk dem 

dit, kanskje var det skepsis mot vannet fra de nye 

rørene. I dette tilfellet fremmet et føre var-tiltak 


overgang til ny og bedre teknologi. Bak frykten 

for å gjøre føre var-tiltak på feil grunnlag, ligger 

bekymringen for å hemme den teknologiske 

utviklingen. Men de historiske erfaringene som 

er oppsummert i Late Lessons viser at kunnskapsgrunnlaget 

var på plass og kunne underbygge tiltak 

40 til 60 år før regulering ble innført. Det kan 

derfor være mye å vinne på å forbedre samspillet 

mellom forskning og politikk, uten at spørsmålet 

om teknologivegring blir aktuelt. Dette gjør 

produksjon av tvil til en så viktig faktor i store 

miljøpolititske prosesser 

Referanser: 

• EEA (2001). Late lessons from early warnings: the precautionary 

principle 1896-2000. European Environment 

Agency, Copenhagen. 

• Wynne, B., 2010: When dounbt becomes a weapon. Nature 

Vol 466, 441-442. 

• Oreskes og Conway: «Merchants of Doubt: How a Handful 

of Scientist Obscured the Truth on Issues from Tobacco 

Smoke to Global warming», Bloomsbury Press, New York, 

Berlin, London, 2010 

SEN LÆRING. I 1898 beskrev 

en engelsk kvinnelig 

fabrikkinspektør for 

første gang de skadelige 

virkningene som asbeststøv 

hadde på helse. Fortsatt 

er asbest i bygninger et 

problem som må håndteres. 


13

Afrikanske bønder 

trenger vann 

Klimaendringene kan i framtiden legge stein til byrden for landbrukere i sørlige Afrika som må 

håndtere vannmangel og utarmet jordsmonn. 

Frode StordAL 

professor, Institutt for geofag, 


(frode.stordal@geo.uio.no) 

Lena M. Tallaksen 



VANNKVALITET. Installasjon 

av lysimetre for å måle 

vannkvalitet i grunnen. 

Foto: Rolf D. Vogt 

De menneskeskapte klimaendringene er som et tog 

som har startet og vil rulle videre i mange år framover, 

uansett hvor vellykket klimaforhandlingene 

kommer til å bli. Hvordan vil dette slå ut på vannforsyningen 

i sørlige Afrika? Hvordan kan jordbruket 

tilpasses et varmere klima og endrede nedbørmønstre? 

Vil vannkvaliteten forringes og luftforurensninger 

forverres? Hva blir de samfunnsøkonomiske 

konsekvensene? Og hvordan kan man best mulig 

forberede seg og tilpasse seg klimaendringene? 

Regnbasert jordbruk 

Lake Malawi er den tredje største sjøen i Afrika og 

den åttende største i verden. Sjøen er en betydelig 

ferskvannsressurs med en særdeles rik fauna. Vannstanden 

i innsjøen var betydelig lavere tidlig i forrige 

århundre (Figur 1) med tilhørende dramatiske endringer 

i vannføringen i Shire-elva. Slike svingninger 

kan skyldes naturlige langtidsvariasjoner i klima, 

og er viktige å forstå særskilt med tanke på mulige 

endringer i et framtidig klima. Ettersom det meste 

av jordbruket i Malawi er regnbasert, kan endringer 

i vannbalansen få betydelige konsekvenser for lokal 

matproduksjon. Et produktivt landbruk er avhengig 

av god vannforvaltning, og økt bruk av kunstig 

vanning kan gjøre befolkningen mindre sårbar for 

svingninger i været fra år til år. Vann til kunstig vanning 

kan tas enten fra grunnvannet eller ved hjelp 

av kunstige magasiner og distribusjonsnett, noe 

som krever investeringer. Et hovedmål i et prosjekt 

som nå gjennomføres i samarbeid mellom forskere 

ved Universitetet i Oslo, CIENS forskningssenter 

for miljø og samfunn og Universitetet i Malawi, er 

å øke kunnskapen om vannbalansen og dens naturlige 

variasjon i Malawi. Prosjektet ønsker også å 

framskaffe best mulige estimat av mulige endringer i 

vannbalansen i et framtidig klima. 

Høyt saltinnhold 

Et særskilt problem i Malawi er det høye saltinnholdet 

i grunnvannet i området nedenfor Lake Malawi, 

Lower Shire sør i landet. Området oversvømmes 

årlig i forbindelse med regntiden som strekker seg fra 

november til april. Saltinnholdet er enkelte steder så 

høyt at vannet ikke kan brukes verken til drikkevann 

eller til vanning, og man finner her lokalt utvinning 

av salt til husholdningen. Vi undersøker årsakene til 

det høye saltinnholdet, og resultatene så langt peker 

på at det vesentlig skyldes løsning av salt fra saltrike 

lag i undergrunnen. Prosjektet har gjennom feltundersøkelser 

kartlagt grunnforhold og utbredelse av 

salt grunnvann, ved bruk av blant annet elektrisk ledningsevnemålinger, 

georadar og et såkalt lysimeter 

som brukes til å ta vannprøver i jordsmonnet. 

Klimaberegninger 

En viktig utvidelse av satsingen kom med finansieringen 

av et tverrfaglig prosjekt fra Forskningsrådets 

program FRIMUF (Miljø- og utviklingsforskning). 

Når det gjelder klimaendringer i sørlige Afrika, er 

det klart behov for forskning med samtidig fokus 

på miljø og utvikling. Prosjektet «Socioeconomic 

Consequences of Climate Change in Sub-Equatorial 

Africa» (SoCoCA) som startet i 2009, har 

hovedvekten på jordbruk. Det spenner fra studier av 

atmosfæren til vannbalansen, avlinger i jordbruket 

14 


VANNPOST. Det er liv 

ved vannposten. Vannet 

har høyt saltinnhold 

og bør bare brukes til 

vasking. 



15

SALT. Utvinning av salt 

i områder med høy 

konsentrasjon av salt i 

grunnvannet. 

GRUNNVANN. En georadar 

brukes til å kartlegge 

grunnvannstanden. 

Feltarbeid i Malawi 

tiltrekker seg ofte mange 

skuelystne. 


og samfunnsøkonomi. Vi skal gjøre regionale 

klimaberegninger i bedre oppløsning enn det som er 

gjort tidligere, etterfulgt av detaljerte hydrologiske 

modellberegninger og modellering av utbyttet av 

avlinger for utvalgte jordbruksvekster i klimaet som 

beregnes for de neste tiårene. Foreløpige resultater 

viser at i store deler av regionen vil mais få dårligere 

vekstvilkår på grunn av varmen, og dels også på 

grunn av mindre nedbør (Figur 2). Vi vil gå gjennom 

vekstvilkår for alle de viktigste jordbruksvekstene 

i regionen. Dette er svært viktig informasjon 

som basis for tilpasning av jordbruket, på gårdsnivå 

og for institusjonell kapasitet på nasjonalt nivå, og 

dermed også for de økonomiske konsekvensene. 

Vannkvalitet og -tilførsel 

Det er viktig å se miljøspørsmålene i sammenheng, 

enten det gjelder Norge eller Afrika. I 

NUFU-prosjektet er vannkvalitet en naturlig 

del sammen med vanntilførsel. På samme måte 

er det ønskelig å inkludere luftforurensninger i 

sammenheng med klimaendringene. Det er kjent 

at bakkenær ozon, som er en forurensningsgass, 

skader bladene i mange planter slik at veksten 

hemmes. Dette gjelder også en del matplanter. 

Foreløpige beregninger i tilknytning til SoCoCA 

viser at dette allerede kan redusere veksten av hvete 

i sørlige Afrika (Figur 3). Med økende befolkning 

vil ozonforurensningen øke dersom det ikke blir 

satt inn tiltak i som begrenser utslipp av kjemiske 

forløpere til ozon. Dette gjelder særlig utslipp av 

nitrogenoksider og hydrokarboner fra forbrenning 

av fossilt brennstoff knyttet til trafikk og industri. 

Brenning av biomasse, for eksempel som en del av 

jordbrukspraksisen, bidrar også. 

Norsk-afrikansk samarbeid om vann og landbruk 

Forskere ved Universitetet i Oslo og ved 

CIENS forskningssenter for miljø og 

samfunn arbeider med spørsmål knyttet 

til blant annet jordbruk, vannforsyning 

og vannkvalitet i sørlige Afrika. Det er 

stor interesse blant forskerne, og mange 

studenter synes dette temaet er spennende. 

Det første prosjektet i sørlige 

Afrika startet i 2007 og var finansiert 

av Norad gjennom Nasjonalt program 

for utvikling, forskning og utdanning 

(NUFU). Hovedfokus er på Malawi, 

Botswana og Sør-Afrika, tre svært ulike 

land med tanke på økonomi og utvikling. 

Forskere fra disse landene er med i 

prosjektet som nå koordineres i fellesskap 

fra universitetene i Malawi og Oslo. 

Prosjektet legger like storvekt på kapasi- 

16 


Figur 1: VANNSTAND. Gjennomsnittlig årlig vannstand i 

Lake Malawi fra 1896 fram til i dag Figur: University of 

Malawi. 

Utpint og degradert jord 

Representerer klimaendringene den største 

utfordringen for jordbruket i Afrika? Neppe – det 

meste av Afrikas jordbruk er begrenset av utpint 

og degradert jord og mangel på vannforsyning 

som gir avlinger på 10 til 30 prosent av hva som 

kunne være praktisk oppnåelig. Mange fattige land 

i Afrika står overfor mange og store utfordringer 

i denne så grunnleggende sektoren. Mye tyder på 

at de klimatiske forholdene for jordbruket blir 

forverret i mange områder. Klimaendringene kan 

derfor komme til å legge stein til byrden. Et fokus 

på tilpasning til klimaendringer, for eksempel 

ved økt bruk av kunstig vanning og tilpasning av 

jordbruksvekster, kan forhåpentligvis stimulere 

til andre helt nødvendige forbedringer innen 

jordbruket. 

FERSKVANN. Shireelva 

som renner ut 

fra Malawisjøen, 

er dominerende 

i landskapet sør 

for sjøen. Hvordan 

kan vannet best 

mulig utnyttes til 

økt produksjon i 

landbruket? 


Figur 2: AVLING. Endring i avling (i prosent) på grunn av 

endringer i temperatur og nedbør. Beregningene gjelder 

utviklingen fra perioden 1990 til 2010 til perioden 2070 

til 2090 (Flavio Justino). Det blir dårligere vekstvilkår for 

mais de fleste steder. Et unntak er et høylandsområde i 

Sør-Afrika der temperaturen i dagens klima er relativt lav 

og en oppvarming vil bringe oss nærmere den temperaturen 

der mais fungerer optimalt. 

tetsbygging som på forskning, og fire 

doktorgradsstipendiater fra Afrika 

er finansiert av prosjektet. To av dem 

tar graden ved Universitetet i Oslo. 

Flere mastergradsstudenter er knyttet 

til arbeidet. Innenfor prosjektet 

er det blitt arrangert kurs med god 


deltakelse av fagfolk og studenter i 

sørlige Afrika. Kurset om vannkvalitet 

i Malawi hadde 15 deltakere, 

kurset om hydrologisk modellering i 

Botswana hadde 12 deltakere og kurs 

om modellering av grunnvann i Sør- 

Afrika hadde 40 deltakere. 

Figur 3: OZON. Opptak av ozon i vegetasjon i sørlige 

Afrika. Enheten er millimol per kvadratmeter. Det antas 

at hveteplanter kan skades dersom dosen overstiger 12 

enheter. Vi ser at dette kan skje i deler av regionen 

Figur: Johanne H. Rydsaa 

17

Samarbeid gir klimakutt 

Utnyttelse av biogass fra matavfall og plansamarbeid mellom kommunene er tiltak som kan 

kutte utslippene av klimagasser i Grenland og fremme en bærekraftig stedsutvikling. 

Christine 

Hvitsand 

forsker, Telemarksforsking 

(hvitsand@tmforsk.no) 

Karianne Resare 

daglig leder, Grenlandssamarbeidet 

Samarbeidsprosjektet 

«Klimakutt i Grenland» 

Dette viser en handlingsplan for reduksjoner i 

klimagassutslipp i Grenland. Nå er det opp til 

kommunene, fylkeskommunen, næringslivet og 

innbyggerne å gjennomføre de tiltak som foreslås i 

handlingsplanen. I tillegg må Staten legge til rette 

gjennom målrettede virkemidler. 

Til forskjell fra kommunale klimaog energiplaner 

inneholder handlingsplanen tiltak som går ut 

over kommunenes handlingsrom. Den inkluderer 

tiltak i industri og landbruk, som disse sektorene 

selv har utformet. Fylkeskommunen som utviklingsaktør 

har også aktivt deltatt i utformingen av 

planen. Den er unik med sin helhetlige fokus, som 

går på tvers av kommuner, sektorer og ansvarsforhold. 

Planen vil være et verktøy for en bærekraftig 

stedsutvikling med lavere utslipp og bedre miljøprofil. 

Det er en sterk kobling mellom Klimakutt i 

Grenland og andre pågående prosjekter i regionen, 

som «Framtidens byer» og «Bystrategi». 

CO2-håndtering i industrien 

Ifølge rapporten Klimakur 2020 er de nasjonale 

virkemidlene per i dag ikke tilstrekkelige til å nå 

de norske klimamålene fram mot 2020, som er 

en reduksjon i utslippene på 15–17 millioner 

tonn CO2-ekvivalenter på landsbasis. Med dagens 

rammebetingelser vil de samfunnsøkonomiske 

«Klimakutt i Grenland» har vært et samarbeidsprosjekt mellom grenlandskommunene 

Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, 

samt næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, 

Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. I prosjektet har det blitt utarbeidet en 

statusrapport og en handlingsplan for hvordan de ulike aktørene kan redusere 

sine klimagassutslipp. Telemarksforsking har vært engasjert av Grenlandssamarbeidet 

i arbeidet med handlingsplanen og bistått de sju arbeidsgruppene 

i prosessen. Handlingsplanen («Klimakutt i Grenland fase 2») kan lastes ned på 

www.telemarksforsking.no 

tiltakene kun gi en utslippsreduksjon på tre 

millioner tonn. Det er viktig å se investeringer i 

dag i et tidsperspektiv ut over 2020, siden mange 

installasjoner har langt lengre levetid og vil ha stor 

betydning på utslippene i framtiden. Investeringer 

i infrastruktur innen miljøvennlige løsninger, 

eksempelvis innen energi og transport, må stimuleres 

i langt sterkere grad fra myndighetenes side. 

På den måten vil de ulike samfunnsaktørene gis 

insentiver til å gjøre de klimavennlige valgene. 

Et talende eksempel er behovet for statlig 

engasjement overfor industrien i Grenland. 

Industrien her står for den største geografiske 

konsentrasjonen av klimagasser i landet. Dette 

til tross for at det de siste årene har blitt gjennomført 

omfattende tiltak og store reduksjoner 

i utslippene. Fangst, transport og lagring av CO2 

vil redusere utslippene i Grenland med om lag to 

millioner tonn. Dette vil være et betydelig bidrag i 

nasjonal sammenheng, i tillegg til at det vil stimulere 

teknologiutvikling. Også CO2 fra biobrenselanlegg 

vil kunne håndteres i et slikt opplegg, noe 

som vil gi svært god klimaeffekt. En etablering av 

CO2–håndtering av industriutslipp vil imidlertid 

ikke bidra til en dreining bort fra fossile og over 

mot fornybare energikilder – her må det andre 

virkemidler til. 

Transport og byutvikling 

I Grenland er det et sterkt behov for å se regionen 

under ett i areal- og transportplanleggingen. 

Etter industriutslipp er utslipp fra transport den 

største kilden til klimagasser fra regionen. Det 

sammenhengende bybåndet i kommunene Skien, 

Porsgrunn og Bamble gir unike muligheter for 

gode samarbeidsløsninger innen transport og 

byutvikling. En fortetting av boliger, arbeidsplasser, 

handelsvirksomhet, servicefunksjoner, barnehager 

og skoler i byer og tettsteder vil gi redusert 

transportbehov og grunnlag for sterk satsning på 

kollektivtransport. Etablering av trikk i bybåndet 

18 


og bruk av biogass fra matavfall til bussdrivstoff 

er tiltak som foreslås i planen og som er under 

utredning. En utbygging av Eidanger-parsellen 

påpekes å ha en stor effekt på overføring fra vei til 

bane både for persontransport og gods. Reisetiden 

mellom Grenland og eksempelvis Larvik og Oslo 

vil kortes betydelig ned. 

Kommunene forvalter store bygningsmasser, og 

energisparing og omlegging fra oljefyr til fornybar 

energi er sentrale tiltak for kommunene. God 

energiledelse, både i det private og det offentlige, vil 

være sentralt for å få kontroll med energibruken. 

Tilgangen på bioenergi er stor i regionen, men 

det blir framhevet at de lave strømprisene gjør det 

vanskelig for bioenergi å komme inn på markedet. 

Holdningsskapende arbeid 

I planen foreslås det at det blir utviklet en helhetlig 

informasjonsstrategi for godt klimavett i regionen. 

Også kampanjer som «Earth Hour» med fokus 

på energibruk og «Mobilitetsuka» som skal 

stimulere til redusert bilbruk foreslås. For at informasjon 

og kampanjer skal ha noen reell effekt er 

det viktig at stat, kommuner, fylkeskommune – og 

næringsliv – legger til rette for de gode miljøvalgene. 

Et paradoks et at det i Skien har blitt vedtatt 


et bioenergianlegg, men lokaliseringen av anlegget 

møter massiv motstand fra innbyggerne. 

Omfattende medvirkning 

Prosessen med utarbeidelse av handlingsplanen 

har blitt gjort med omfattende medvirkning fra 

ulike aktører. Viktige prinsipielle spørsmål har 

blitt diskutert underveis for å finne fram til noen 

veivalg og en konsensus om tiltak som de ulike 

bidragsyterne er fornøyd med. Forholdet mellom 

naturgass som et fossilt brensel og fornybar gass fra 

organisk avfall har eksempelvis blitt diskutert. Det 

samme gjelder konkurranseflaten mellom utbygging 

av infrastruktur for naturgass og for bioenergi. 

Tilnærmingen med konsensus innebærer at tiltak 

som direkte står i konflikt med hverandre ikke er 

tatt inn i planen. 

Det kan oppnås betydelige utslippsreduksjoner 

i Grenland dersom de foreslåtte tiltakene 

gjennomføres. Handlingsplanen er vedtatt i 

Grenlandsrådet i februar 2010. Nå blir det opp 

til næringslivet, kommuner, fylkeskommunen 

og enkeltindividet å gjøre ord og tekst om til 

handling. Statens oppgave er å legge til rette for de 

gode regionale initiativ og tiltak som framkommer 

i handlingsplanen. 

FELLESSKAP. Det sammenhengende 

bybåndet 

i kommunene Skien, 

Porsgrunn og Bamble gir 

unike muligheter for gode 

samarbeidsløsninger 

19

Konservativ valgvind i USA 


Guri Bang 


(guri.bang@cicero.uio.no 

Hva er sjansene for å få klimaloven vedtatt i neste kongressperiode? 

Antakelig enda mindre enn i inneværende periode. 

Skepsisen til at klimaendringer er et alvorlig problem 

har økt de siste par årene både i Norge og i USA. I takt med 

finanskrisens økende omfang vender mange det døve øret til 

når forskere varsler om følgene av klimagassutslipp. Konsekvensene 

av denne trenden er imidlertid mye større i USA enn 

i Norge fordi svingninger i opinionen faktisk har innvirkning 

på politikernes handlingsvilje, og beslutninger i kongressen i 

USA betyr mer for internasjonal klimapolitikk enn beslutninger 

som tas i Stortinget. 

En rapport fra Brookings Institution i januar i år viste at 

omtrent halvparten av amerikanerne mener at klimakrisen er 

et «svært alvorlig problem», en nedgang fra ca. 60 prosent 

året før. Samtidig øker prosentandelen som mener at forskere 

og media overdriver farene forbundet med at temperaturen 

øker. Denne trenden i opinionen sammenfaller med utviklingen 

i klimadebatten på Capitol Hill. I sommer skrinla demokratene 

i senatet i USA sine forsøk på å få vedtatt en klimalov 

etter en to år lang kamp. Til tross for svært romslige flertall for 

demokratene, mislyktes de dermed i denne kongressperioden 

å få gjennomslag for president Obamas ønske om å prissette 


Hva er så sjansene for å få klimaloven vedtatt i neste 

periode? Antakelig enda mindre. Det skal velges 37 senatorer 

ved valget i USA i november. Valgvinden blåser i republikanernes 

retning, og nominasjonsprosessen i det republikanske 

partiet ble en kamp mellom den ultrakonservative Tea-party 

bevegelsen og mer moderate kandidater støttet av partiledelsen. 

En av kampsakene for Tea-party bevegelsen er å 

forhindre vedtaket av en klimalov med kvotehandel, og Sarah 

Palin – tidligere visepresidentkandidat – har vært en viktig 

frontkjemper for bevegelsen. Støtte fra henne i valgkampen er 

et viktig trekkplaster, og hun avviser at klimaendringer er menneskeskapte. 

I et politisk klima hvor republikanske velgere i 

stadig større grad definerer seg som «svært konservative» har 

motstand mot strengere klimapolitikk blitt en signalsak som 

kandidatene bruker for å tiltrekke seg velgere. Som et resultat 

av denne trenden ble utfallet av nominasjonsprosessen i det 

republikanske partiet at alle kandidatene til senatsvalget nå 

sier at de er motstandere av en klimalov med kvotehandel. Til 

Valgvinden blåser 

i republikanernes retning 

og med John McCain, som de siste ti årene har vært en av få 

republikanske senatorer som har støttet klimalovforslag, sier 

nå at han er skeptisk til kvotehandel og at den vitenskapelige 

usikkerheten er for stor til at omfattende omlegging av energipolitikken 

kan rettferdiggjøres. 

Mens verdens ledere gjør seg klar til en ny runde av klimaforhandlingene 

i Mexico i høst, er det lite som tyder på at 

USA vil kunne ta på seg den nødvendige ledertrøya for å få 

framgang i forhandlingene. Så lenge situasjonen rundt den 

nasjonale klimapolitikken er uavklart vil det være umulig for 

Obama å undertegne på en ambisiøs klimaavtale, simpelthen 

fordi den ikke vil kunne oppnå flertall for ratifikasjon i senatet. 

Utsiktene ved årets kongressvalg tilsier at denne situasjonen 

kan komme til å vedvare i minst to år til. Sannsynligheten for 

at verden får en ny klimaavtale hvor USA er deltaker før 2013 

er derfor liten. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 




20 


Klimakatastrofer og diplomati 

Ilan Kelman 



I november 2001 sveipet orkanen Michelle over Cuba. 

Dette var den kraftigste stormen som har rammet øya i Fidel 

Castros tid. Svært gode tiltak på forhånd og en befolkning 

som fulgte ordre om evakuering, minimaliserte antall skadde. 

Likevel var skadene omfattende, Cuba hadde behov for hjelp 

utenfra – og til tross for sin langvarige opposisjon til Cubas 

leder Fidel Castro, tilbød USAs regjering sin hjelp. Havana 

avsto imidlertid fra hjelpen, noe som førte til én måneds 

diplomatisk spill som endte opp med at Cuba kjøpte mat fra 

amerikanerne i stedet for å ta imot donasjoner. 

Hvorfor overskygget ikke katastrofen stridighetene mellom 

Cuba og USA, og er dette et typisk tilfelle? Forskning 

omkring diplomati i katastrofesituasjoner kan bidra til å 

besvare disse spørsmålene og utdype hvordan og hvorfor 

forsøk på å håndtere katastrofer i forkant og etter at de inntreffer, 

ikke skaper fred. Klimaanliggender som ekstremvær 

har så langt ikke bidratt til noen varig løsning på konflikter. 

I stedet er det slik at minnet om en katastrofe blekner raskt, 

«Bør katastrofediplomati 

tilstrebes? Er det rimelig 

å knytte katastrofer til fred?» 

og den vanlige politiske hverdagen fortsetter. Det er til og 

med eksempler på at en felles klimatrussel eller håndtering 

av en katastrofe kan skape konflikter eller forverre eksisterende 

konflikter. 

I bunn og grunn kan politikk være så ufølsom at politisk 

nag overgår det å redde liv under katastrofer. Klimaendringene 

er en trussel som illustrerer dette. Vi har skapt en 

global, langvarig katastrofe som må håndteres øyeblikkelig. 

Den bitre tonen i forhandlingene og de uhåndgripelige 

resultatene viser hvor lett det er for verdens ledere å dvele 

ved uenigheter mens verden brenner. 

Men mangelen på katastrofediplomati maskerer også viktig 

klimarelatert samarbeid som «fiender» ofte holder på med. 

Til tross for stridighetene mellom regjeringene på Cuba og i 

USA, har forskere lenge samarbeidet om spørsmål knyttet til 

orkaner og klimaendringer, spesielt omkring modellering og 

overvåking. Muligens er disse initiativene vellykkede fordi 

politikere og diplomater ikke kjenner til dem og derfor ikke 

kan protestere mot forskningen. For politikere og diplomater 

på begge sider protesterer når de blir involvert. Fra 

tørken som rammet Cuba i 1998 og til orkanen Katrina som 

rammet USA i 2005, har de to landene hatt gode muligheter 

for å utøve katastrofediplomati. Men i samtlige hendelser 

har lederen i det rammede landet arbeidet i motsatt retning. 

Et liknende mønster ser vi på den andre siden av kloden. 

Sykloner som har rasert deler av India, har knapt nok 

påvirket forholdet mellom India og Pakistan, heller ikke 

etter hendelser som i mai 1999 da pakistanske myndigheter 

reddet indiske fiskere fra Gujarat etter en storm. Problemene 

med å administrere nødhjelp i forbindelse med syklonen 

som rammet østlige Pakistan i 1970, ble en utløser for 

frihetskampen som resulterte i staten Bangladesh. Og hvis 

vi ser bort fra klima og værhendelser, bidro jordskjelv som 

rammet Sør-Asia i 2001 og 2005, til at India og Pakistan for 

en korte perioder snakket sammen. Men har ikke medvirket 

til den tilnærmingen vi ser i dag. 

Vi kan få se eksempler på vellykket diplomati som følge 

av katastrofer – enten det er klimarelaterte katastrofer 

eller andre typer katastrofer. Et etisk spørsmål gjenstår: 

Bør katastrofediplomati tilstrebes? Er det rimelig å knytte 

katastrofer til fred? Både krig, fattigdom, undertrykkelse og 

urettferdighet bidrar til sårbarhet overfor katastrofer. Derfor 

har vi ikke annet valg enn å arbeide med å redusere både 

sårbarhet og konflikter samtidig. 

Debatt 


21

Hvem skal man tro på 

i klimadebatten? 

kronikk 


informasjonskonsulent, CICERO Senter for klimaforskning 


TNS Gallups klimabarometer fra juni 2010 viste at 70 

prosentprosent av de spurte her i landet tror helt eller delvis 

på at klimaendringene er menneskeskapte. Omtrent like 

stor var andelen som sa at de i stor eller noen grad stoler på 

klimaforskere. Woods Institute for the Environment ved 

Stanford University offentliggjorde i mars i år en lignende 

undersøkelse blant amerikanere, og fikk lignende svar. 

75 prosent av de spurte amerikanerne tror på den globale 

oppvarmingen, og 70 prosent har stor eller moderat tillit til 

klimaforskere. 

Både nordmenn og amerikanere er altså hovedsakelig 

enige med hverandre om at global oppvarming finner sted, 

og de tror på forskerne som forteller dem at dette er tilfellet. 

Men selv om begge undersøkelsene antydet at «folk flest» 

er overbevist om at det finner sted en global oppvarming, 

avslørte undersøkelsen fra Stanford at amerikanerne mistenker 

forskerstanden for å krangle seg imellom. Kun 31 

prosent av amerikanerne tror det er bred enighet om global 

oppvarming blant forskerne. Dette er 8 prosent lavere enn 

året før. Ifølge professor Jon A. Krosnick som gjennomførte 

undersøkelsen ved Stanford, er denne tvilen et resultat av 

at klimaskeptikere villeder offentligheten til å tro at global 

oppvarming er omstridt blant forskere. «Det er i dette 

arbeidet klimaskeptikerne har lyktes best», sier han. For 

mens troen på global oppvarming og troen på forskerne har 

holdt seg stabil, har troen på enigheten blant forskere gått 

ned nesten 10 prosent siden 2007. Selv i en periode hvor 

klimaforskerne blir stadig mer samstemte. 

En gruppe forskere publiserte tidligere i år en artikkel 

hvor de tallfestet denne enigheten blant verdens ledende klimaforskere. 

Med søkemotoren Google Scholar som verktøy, 

indekserte de hvilke klimaforskere som publiserte flittigst 

og hvilke klimaforskere som det oftest ble referert til. Av de 

200 klimaforskerne med flest publiserte fagfellegodkjente 

artikler var 97,5 prosent av dem tilhengere av teorien om 

menneskeskapte klimaendringer. 

Artikkelen antydet at medienes behov for å slippe til to 

sider av saken, ga flere marginale såkalte klimaskeptikere 

uforholdsmessig stor plass i debatten. Mediene ble oppfordret 

til å utvise bedre skjønn. «Alle klimaforskere (har) 

verken like mye kunnskap eller troverdighet», skriver de 

– og håper at deres arbeid kan være til hjelp med å få fram de 

viktigste stemmene. 

Men likevel; er medielogikken eneste årsak til at marginale 

forskere slipper til? Hva om det finnes noen som bare 

ønsker å så tvil? Det er i så fall ikke første gang. Ifølge epidemiologen 

David Michaels vil det alltid være god grobunn 

for de som vil så tvil om forskning. Nettopp fordi usikkerhet 

er en sentral del av all forskning. Richards så nærmere på 

denne praksisen innenfor kjemisk industri og legemiddelindustrien, 

og oppdaget at hva han kaller «produksjon av 

tvil» var en populær øvelse hver gang regjeringen forsøkte 

å regulere store bedrifter. Dersom uavhengige forskere viste 

at et legemiddel eller et tilsetningsstoff var skadelig, tromlet 

de berørte bedriftene sammen en forskningsrapport som sa 

at usikkerheten i forskningen er for stor og at behovet for 

regulering ikke er til stede. 

Å så tvil om uavhengig forskning, er ifølge Richards blitt 

big business, og i USA finnes det flere konsulentfirma en kan 

henvende seg til om bedriften trues av reguleringer. Blant 

dem er The Weinberg Group, som ifølge Michaels bidro til å 

holde et preparat i salg i to år etter at forskere påviste at det 

førte til 500 hjerneslag årlig. Et annet firma, Roth Associates, 

gjorde i 2002 en vel dokumentert kreftfare forbundet 

med grunnstoffet Beryllium «statistisk ubetydelig»; til 

glede for firmaet NGK Metals som produserer berylliumlegeringer. 

De siste årene har flere pekt på at aktørene i denne 

såkalte fornektningsindustrien også retter skytset mot 

klimaforskningen. I 2007 kom aktivisten og journalisten 

George Monbiot med boka «Heat». Her forteller han om 

PR-byrået APCOM som i 1993 på oppdrag fra tobakksprodusenten 

Philip Morris opprettet «folkebevegelsen» 

The Advancement for Sound Science Coalition (TASSC), 

for å diskreditere rapporter om at passiv røyking var skadelig. 

Men TASSC skulle ikke begrense seg til spørsmål som 

berørte tobakksindustrien. Andre politiske saker der statlig 

regulering var aktuelt, skulle også behandles. Deriblant global 

oppvarming. Ifølge et faktaark om TASSC fra 1995, var 

deres oppgave å sørge for at politikk er fundert i «fornuft 

framfor følelser». «The government should not pursue 

political decisions cloaked in erroneous and unsupported 

22 


science» som det står. I øynene til TASSC var 

mediene nyttige idioter for mektige miljøorganisasjoner, 

Hollywood-aktivister og ikke minst Al 

Gore. 

I denne utgaven av Klima kan vi lese om Naomi 

Oreskes og Eric Conways bok «Merchants of 

Klimaskeptikere villeder 

offentligheten til å tro at 

global oppvarming er omstridt 

blant forskere 

Doubt» – som i likhet med Monbiot viser hvordan 

de samme konservative kreftene har motarbeidet 

statlige reguleringer på vegne av industrien i 

årevis: Organisasjoner som mente at forskningen 

rundt ozonlaget var for mangelfull til å forta reguleringer, 

at sur nedbør var resultat av vulkanutslipp 

– og at global oppvarming var bare tull. 

Ingen burde imidlertid bli overrasket over at 

mektige aktører ønsker å ivareta sine interesser. Er 

ens interesser truet, handler en likt enten man tror 

på global oppvarming eller ikke. Hva er et vanlig 

argument for å søke nye midler til sitt forskningsprosjekt? 

Argumentet er det samme som for en 

bedrift som står i fare for å få trukket produktet sitt 

tilbake fra markedet: Vi har for lite kunnskap, vi 

trenger å vite mer før prosjektet avsluttes. 

Leter man etter konspirasjoner, vil man finne 

dem enten det er i innboksen til East Anglia, eller i 

de interne dokumentene til Philip Morris, Exxon- 

Mobil eller Koch Industries. Mest mulig åpenhet 

er den eneste måten å ta brodden ut av enhver 

konspirasjon på. Det skader heller ikke å åpne for 

at egne handlinger og egen organisasjonskultur 

kan være det som skader ens omdømme. En ytre 

fiende er grei å ha, men da havner man fort i skyttergravene. 

Og i skuddlinjen står folk flest og lurer 

på hvem de skal tro på. 


Innkjøpere har klimapåvirkning 

Kommuner og bedrifter må stille strengere miljøkrav når de kjøper varer og tjenester. 

Det vil gi reduserte klimafotavtrykk og samtidig vise vei for inn byggere og kunder. 

Dette skriver Erik Longva, Per Arne Skram Fuglset og Arve Sandvoll i en debattartikkel i 

Hamar Arbeiderblad. 

Offentlig sektor handler for 380. milliarder kroner hvert år her i landet. Dette gir det 

offentlige mulighet til påvirke gjennom innkjøp, og offentlige innkjøpere har da også 

en lovpålagt plikt til å stille miljøkrav. Likevel er det ifølge Longva, Skram Fuglset og 

Sandvoll mye å hente på å stille krav om miljøtilpassede produkter og transportløsninger, 

og de trekker særlig fram mulighetene for drivstoffeffektiv transport. 

Norske fylker har opprettet såkalte knutepunktordninger som skal støtte i å vise 

samfunnsansvar og miljøhensyn ved innkjøp. Knutepunktene i Hedmark og Oppland 

samarbeider nå med Energiråd Innlandet om å framheve miljøkrav ved transportinnkjøp. 

Årsmelding for klimaet 

Ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration sin rapport State of the 

climate in 2009 har siste tiår vært det varmeste registrert av forskere i 48 land. 

Rapporten bygger på ti nøkkelindikatorer som alle peker i samme retning; vitenskapen 

har underbygget at kloden blir varmere. Flere enn 300 forskere fra 160 forskergrupper 

i 48 land har bidratt til State of the climate 2009, og de målbare nøkkelindikatorene 

viser: 

• økt lufttemperatur over land 

• økt temperatur i havoverflaten 

• økt lufttemperatur over hav 

• økt havnivå 

• økt varme i havet 

• økt fuktighet og troposfæretemperatur i aktivt lag av atmosfæren 

• mindre is i Arktis 

• mindre isbreer 

• mindre snødekke på våren i nordlige områder 

Flere hetebølger 

Faren for hetebølger kan øke betydelig selv ved moderat temperaturøkning. 

I et arbeid ser Robin T. Clark og medarbeidere ved Hadley Centre i Storbritannia på 

hvordan endringene i maksimale temperaturer kan komme til å endre seg når middeltemperaturen 

øker. De beregner daglig maksimumstemperatur om sommeren 

på nordlige halvkule, og ser spesielt på temperaturen for enkeltdager med svært høy 

temperatur og temperaturen under hetebølger som varer minst sju dager. 

Modellkjøringene fra Hadley viser at temperaturen på de varmeste dagene kan øke 

med seks til åtte grader i noen områder ved en global temperaturstigning på omtrent 

to grader. Lave anslag ligger omtrent på to grader, altså nær økningen i middeltemperaturen. 

Variasjonene og usikkerhetene er imidlertid store og bedre observasjoner er nødvendig 

for å redusere disse. 

Fare for økt korallbleking 

Et varmere hav som følge av klimaendringene kan føre til hyppigere utbrudd av 

korallbleking – et fenomen som i noen tilfeller dreper hele korallrev. Forskere følger 

utviklingen, men er usikre på konsekvensene. 

Korallbleking vil si at algene som lever inne i de tropiske korallene dør, slik at de mister 

næring og farge. Fenomenet henger tett sammen med temperaturen i havet. Blir det 

for varmt, dør de temperaturfølsomme algene. Og dersom ikke algene gror tilbake 

etter en slik hendelse, vil korallene knuses og korallrev forsvinne. 

Nylig offentliggjorde amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration 

(NOAA) data som tilsier at vi i Karibien kan forvente korallbleking i stort omfang. 

23

norklima 

norklima 

Grønt og gåtefullt 

At skog tar opp CO2, lærer vi allereie på barneskulen. Men fotosyntesen er framleis 

ei gåte for forskarane. 


informasjonsrådgivar, CICERO 



Det kan høyrest enkelt ut, men kor mykje CO2 

som er blitt tatt opp og lagra i verdas skogar fram 

til no, har ingen forskarar eit sikkert svar på. Og 

enda fjernare frå eit svar er forskarane når ein ser 

framover: Kor mykje CO2 vil skogen og jordsmonnet 

lagre i framtida, når det blir varmare? 

Desse spørsmåla blir viktige når ein skal forsøke 

å danne seg eit bilete av kor varmt det blir i framtida. 

Ein reknar med at havet og vegetasjonen har 

tatt opp om lag halvparten av dei menneskeskapte 

CO2-utsleppa fram til no, sjølv om ingen tør setje 

to strekar under svaret. Men dersom naturen si 

evne til å ta opp og lagre CO2 skulle bli svekka i 

eit varmare klima, kan dette bety at det blir enda 

varmare enn scenaria har skissert. 

– Forsking som er blitt gjort til no, tyder på at 

naturen si evne til å lagre CO2 svekkast når temperaturen 

stig, seier forskar Maria Malene Kvalevåg 


Omvendt fotosyntese? 

Ein er mest sikker på dette når det gjeld havet: Her 

er det mykje forsking som tyder på at lagringsevna 

vil svekkast. Men karbonopptak og -lagring i vegetasjon 

og i jordsmonn er forskarane svært usikre 

på. I 2006 presenterte forskarane Friedlingstein og 

kollegaer ein studie med 11 ulike scenario for opptak 

i hav og på land i år 2100. I de fleste scenaria 

vil biosfæren, altså vegetasjon og jordsmonn, halde 

fram med å ta opp CO2 i dette århundret samtidig 

som konsentrasjonen av CO2 stig i atmosfæren. To 

av scenaria skilte seg ut: Her gjekk vegetasjonen frå 

å ta opp CO2 til faktisk å sleppe ut CO2. 

– Nokre forskarar meiner at der er ei mulegheit 

for at vegetasjonen blir metta og at han dermed går 

over til å bli ei kjelde til CO2. Men spreiinga mellom 

scenaria er veldig stor. Dei mest dramatiske 

scenaria er nok mindre sannsynlege, seier Kvalevåg. 

I prosjektet «CarboSeason» skal Kvalevåg, 

saman med kollega Gunnar Myhre ved CICERO 

og prosjektleiar Christoph Heinze ved Universitetet 

i Bergen, forsøke å komme nærmare svaret. 

Medan CICERO studerer vegetasjonen, ser 

Heinze på havet. 

Ei usikker framtid 

Kor varmt det blir i framtida, er usikkert. 

Éi av årsakene er manglande kunnskap 

om CO2-opptaket i naturen. Ei anna 

årsak er at ein ikkje veit kor store dei 

framtidige utsleppa blir. 

Globale CO2-utslepp gjekk i 2009 ned 

for første gong på ti år, ifølgje ny forsking 

av Gunnar Myhre og medforfattarar. 

Årsaka var den globale finanskrisa. Men 

sjølv om globale utslepp gjekk ned, gjekk 

utsleppa i Kina og India opp med høvesvis 

9 og 6 prosent. Forskar Glen Peters 

ved CICERO Senter for klimaforskning 

forklarer utsleppsveksten med storstilte 

investeringar i infrastruktur og eksportproduksjon. 

– Når Kina investerer i vegar eller bygningar, 

gir dette store utslepp, seier Peters 

– og viser til at sement- og stålindustrien 

er svært utsleppintensive. 

Gunnar Myhre og kollegaer presenterte 

i 2009 fleire scenario for utslepp i år 

2100. Utsleppsscenaria spenner frå fem 

gigatonn karbon årleg til 30 millionar. I 

dag er dei globale karbonutsleppa årleg 

på om lag 8,7 gigatonn. 

– Det er fleire årsaker til at vi har eit 

stort spenn i utsleppsscenaria, seier forskar 

Maria Malene Kvalevåg ved CICERO. 

– Vi veit ikkje korleis teknologien vil 

utvikle seg, og vi veit ikkje kva energikjelder 

vi vil bruke i framtida. Vi veit heller 

ikkje korleis folkeveksten blir. 

I to av scenaria ser ein for seg at 

folkeveksten held fram også etter 2050. 

Utsleppa stig då kraftig. 

Dei fire andre scenaria legg til grunn 

at folkeveksten avtar etter 2050, og då 

minskar også CO2-utsleppa. I to av desse 

scenaria ser ein også føre seg ei stor endring 

i teknologi og energikjelder. I desse scenaria 

blir utsleppa i 2100 lågare enn i dag. 

24 


– Når vi veit meir, vil vi legge dette inn i klimamodellar. 

Dess mindre CO2 som blir tatt opp av 

naturen, dess meir blir verande i atmosfæren og 

dess meir ventar vi at temperaturen vil stige, seier 

Kvalevåg. 

Bladstorleik og sesong 

Fleire faktorar påverkar CO2-opptaket, og alle 

desse faktorane medverkar til å skape den usikkerheita 

som finst. For eksempel vil meteorologiske 

data kunne seie noko om kor fort skogen veks og 

korleis vegetasjonen blir i framtida. Samtidig tar 

enkelte plantar opp meir CO2 enn andre. Plantar 

med store blad tar generelt opp meir CO2 enn 

plantar med små blad. 

I vår del av verda varierer CO2-opptaket mellom 

sesongane. Den nordlege halvkula har ein lang 

vinter der vegetasjonen tar opp lite CO2, men om 

sommaren er opptaket større. Prosjektet Carbo- 

Season skal mellom anna prøve å kartleggje kor 

store forskjellane mellom sommar og vinter er. 

Tropiske skogar 

Skogområde i tropane er svært viktige for CO2- 

opptaket, både fordi områda er store, fordi CO2- 

opptaket er nokså likt heile året og fordi blada på 

trea gjerne er større enn i nordlege strøk. 


Delar av desse skogane er trua. Kor stor skogshogsten 

vil bli i åra framover, er også ein faktor 

som vil påverke det globale CO2-opptaket i skog. 

– Skogen i Amazonas står for 15 prosent av 

den globale fotosyntesen. Endringar i dei tropiske 

skogane vil påverke det globale opptaket av CO2 i 

biosfæren. Viss vi klarer å modellere dette opptaket 

betre, vil vi kunne minske usikkerheita om kor 

store dei framtidige klimaendringane vil bli, seier 

Maria Malene Kvalevåg. 












Et av Norges 



FOTOSYNTESEN. Vil 

vegetasjon og jordsmonn 

halde fram med å ta opp 

CO2 i dette århundret når 

konsentrasjonen av CO2 

stig i atmosfæren – eller blir 

vegetasjonen metta? 


25

norklima 

norklima 

Ikke-strømlinjeformede 

havstrømmer 

150 overflatebøyer følger havstrømmer i de nordiske havområdene, og bekrefter at 

vannet tar mange omveier. 

Joseph Henry 

L aC a s c e 

professor, Universitetet i Oslo 

(j.h.lacasce@geo.uio.no) 

POLEWARD 

Vulkanutbruddet fra islandske Eyjafjallajökull 

skapte store overskrifter i vår på grunn av asken 

som spredte seg med vinden. Etter hvert som 

askeskyen beveget seg over Europa, ble store 

deler av luftrommet i Vesten stengt for flytrafikk. 

Eksplosjonen på BPs oljerigg Deepwater Horizon 

i Mexocogulfen fikk like stor oppmerksomhet, her 

på grunn av oljen som drev med havstrømmene. 

Olje spredte seg på og under havoverflaten, og 

truet livet i havet og fiskeres levebrød. 

Transportveier 

Både vulkanutbruddet på Island og oljeutslippene 

i Mexicogolfen er eksempler på såkalt turbulent 

adveksjon i atmosfæren og havet. Begge hendelsene 

fikk mye oppmerksomhet på grunn av de 

økonomiske implikasjonene. Men spredningen 

av forurensning er også av vitenskapelig interesse: 

Den forteller oss om hvordan væske beveger seg i 

havog atmosfæresystemene, og både og både blant 

meteorologer og oseanografer finnes forskere som 

studerer nettopp slik transport for bedre å forstå 

adveksjon i geofysiske systemer. 

I POLEWARD-prosjektet gjennomfører 

oseanografer fra Oslo og Bergen et transporteksperiment 

i Norskehavet. Vi har sluppet 150 overflatebøyer 

– eller drifters – ut i havet. Drifteren flyter 

på overflaten, men har et drivanker under overflaten 

som gjør at drifterne følger havstrømmene, 

«A drifter experiment to quantify the poleward transport, transformation 

and spreading of oceanic properties» gjennomføres som samarbeid mellom 

oseanografer i Oslo og Bergen. Deltakere er Joe LaCasce Inga Koszalka og fra 

Universitetet i Oslo og Kjell Arild Orvik og Maria Andersson fra Universitetet i 

Bergen. Prosjektleder er Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk institutt. 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2007 til 2011. 

ikke bare blåser av gårde med vinden. De har 

påmontert temperaturmåler, samt satellittsender 

som angir posisjon og som sender tilbake dataene 

flere ganger om dagen. 

Global betydning 

De nordiske hav, mellom Norge og Grønland, er 

spesielt viktige for klima. Den norske Atlanterhavsstrømmen 

som på folkemunne feilaktig kalles 

Golfstrømmen, bringer store mengder varmt vann 

nordover. Dette vannet avkjøles på veien og blir 

etterhvert veldig tungt. Når det strømmer tilbake 

til Atlanterhavet synker det ned til dyphavet og 

sirkulerer rundt omkring i verdenshavene. Det kan 

ta hundrevis av år før det kommer opp til havoverflaten 

igjen. Mye av avkjølingen skjer utenfor 

norskekysten 

Innstrømningen av varmt vann har en tilleggsfordel 

ved at den holder havisen i Arktis i sjakk 

(Winton, 2003). Varme nordiske havområder 

forhindrer at isflaket beveger seg sørover, slik det 

har skjedd under istidene. Og innstrømningen av 

varmt vann gjør det mulig å leve i Skandinavia. 

Denne innstrømningen av vann blir ofte feilaktig 

omtalt som Golfstrømmen. For oseanografene er 

det faktisk snakk om den nordlige forlengelsen 

av den Nordatlantiske strømmen (North Atlantic 

Current – NAC) som er den nordlige grenen av 

Golfstrømmen i Atlanteren. Norske oseanografer 

har tillatt seg å kalle strømmen for den norskatlantiske 

strømmen (Norwegian Atlantic Current 

– NwAC). 

Vekslende hastighet 

Målet med POLEWARD-prosjektet er å forstå 

prosessene som foregår i Atlanterhavsstrømmen. 

Maksimumshastigheten kan nå én meter per 

sekund – sammenliknbart med strømmen i elver. 

Dersom alt vannet beveget seg med en slik hastighet, 

ville det nå Svalbard to måneder etter at det 

26 


TOKT. Forsker Inga 

Koszalka setter ut en 

drifter ved Svinøy-snittet, 

toktet med Håkon Mosby 

Oktober 2008. 

Foto: Maria Andersson 

strømmet inn i Norskehavet. Og to måneder er 

altfor kort tid for å forklare avkjølingen i strømmen 

(Mauritzen, 1996). Derfor må vannet i gjennomsnitt 

gå langsommere, og i perioder kanskje til 

og med forlate strømmen og bli liggende i bakevjer. 

Den beste måten å teste slike teorier på, er 

med såkalte Lagrange-instrumenter som merker 

og følger vannpartikler. Det er nettopp dette en 

overflatedrifter forsøker å gjøre. Det kan sammenliknes 

med biologenes merking av trekkfugler. 

Mange av drifterne i dette prosjektet ble satt ut 

utenfor Svinøy i Møre og Romsdal. Dette gjør det 

mulig å følge den norsk-atlantiske strømmen langs 

mesteparten av norskekysten. Andre driftere er 

satt ut lenger nord, utenfor Gimsøy i Nordland og 

Bjørnøya mellom fastlands-Norge og Spitsbergen 

– og i vestlige Barentshavet. Alle disse stedene har 

Havforskningsinstituttet rutinemessige tokt, så 

vi har mye tilleggsinformasjon fra akkurat disse 

stedene. 

Kaotisk bevegelse 

Forskernes hypoteser er testet og bekreftet. 

Bevegelsene til drifterne er langt fra systematiske. 

De beveger seg i stedet kaotisk inn og ut av Den 

norske Atlanterhavsstrømmen – og ofte med høy 

hastighet. Svært få av drifterne tok direkteruten 

til Svalbard, de fleste tok i stedet omveier. Drifterresultatene 

viser at det foregår mye blanding av 

varmt vann fra Atlanterhavsstrømmen og kaldere 

polarvann fra de sentrale deler av De nordiske hav. 

Analyse av data ved hjelp av et såkalt spagettiplott 


27

DRIFTER. Overflatebøye 

i havet. 

Foto: Global Drifter Program 

www.aoml.noaa.gov 

(Figur 1), viser at drifterne har spredd seg over hele 

østsiden av De nordiske hav, altså i mesteparten 

av Norskehavet. En god del av drifterne har nådd 

Barentshavet, og mange flere er blitt stående lenge 

utenfor Svinøy og i Lofoten-området. Noen har 

drevet forbi Svalbard – og én av dem har til og 

med gått inn i Isfjorden. For å få mer informasjon 

om drifterne enn den vi får fra spagettiplottet, 

bruker man statistiske metoder. En teknikk som 

er utviklet i prosjektet, er en avansert måte å lage 

gjennomsnitt av klynger av data fra drifterne på 

(Koszalka and LaCasce, 2010). Et eksempel vises 

i Figur 2. Ved å bruke gjennomsnitt, glatter vi ut 

de små kaotiske bevegelsene og ekstraherer større 

overflatestrømmer. Denne metoden viser veldig 

tydelig at Den norske atlanterhavsstrømmen består 

av flere grener som kommer inn over ryggen mellom 

Island og Skottland og fortsetter nordover vest 

for Norge, slik tidligere studier (Orvik and Niiler, 

2002) også har vist. 

Varmt i Lofoten 

Hovedgrenen ligger over kontinentalskråningen. 

Vi ser også Den norske kyststrømmen helt inne 

langs kysten. Denne strømmen er mye mindre 

salt enn Atlanterhavsstrømmen, og blander seg 

med Atlanterhavsstrømmen når disse møtes nær 

Ormen Lange-feltet nordvest for Kristiansund. 

Denne innblandingen av ferskvann er også en 

viktig del av vannmasse-modifikasjonene som 

foregår i Norskehavet (Mauritzen, 1996). Plottene 

viser også den ytre grenen av strømmen, lenger 

ut i havet, over cirka 2000 meters dybde. Begge 

grenene strømmer primært langs dybdekoter. 

Man ser mange småskalastrukturer, for eksempel 

en sterk virvel med klokka i det vestlige Lofotenbassenget. 

Denne virvelen ble nylig identifisert 

(Ivanov og Kobalev, 1995; Kohl, 2007), og er 

tydeligvis en nokså permanent struktur. De store 

datamengdene fra POLEWARD har gjort det 

Figur 1: SPAGET- 

TIPLOTT. Banene til 

overflatetdrifterne i 

POLEWARD-prosjektet 

sommeren 2010. 

Figur 2: KLYNGE. 

Gjennomsnittshastighet 

i Atlanterhavsstrømmen. 

Søylen 

øverst til venstre 

indikerer en hastighet 

på 30 centimeter per 

sekund. 

28 


mulig å kartlegge detaljer i strømmen bedre enn 

noensinne tidligere. 

Dette at mange driftere forlater strømmen og 

blir gående lenge i de sentrale havbassengene, betyr 

at varmt vann fra Atlanterhavsstrømmen også 

blandes med kaldt polarvann. I De nordiske hav er 

det mange små virvler, og disse sørger for blanding 

av vann på tvers av dybdekotene. Vi har studert de 

små virvlene ved å sammenligne to og to driftere 

som ble satt ut samtidig på samme posisjon. Hvis 

det ikke var virvler og turbulens i strømmen, ville 

slike par følge hverandre i lang tid. Ved statistisk 

analyse av hvordan drifterparene spres, kan man 

utlede mye informasjon om horisontal turbulens 

(Koszalka et al., 2009) og diffusivitet, noe som er 

et direkte mål på blanding av vannmasser (se Figur 

3). Langs hele Atlanterhavsstrømmen er verdiene 

høye, men den regionen som virkelig utmerker seg, 

er Lofotenbassenget. Lofoten er uvanlig varm sammenliknet 

med omgivelsene, og figur 3 antyder at 

virvlene blander varmt Atlanterhavsvann inn i bassenget. 

Der oppholder vannet seg lenge, og taper 

ekstra mye varme til atmosfæren. Det vil altså si at 

Lofotenbassenget har en helt spesiell rolle i havets 

storskala sirkulasjon. 

Det er fortsatt masse å studere med disse datasettene. 

Prosessene rundt varmetap i Atlanterhavsstrømmen 

er essensielle for å forstå og modellere 

havets storskala sirkulasjon. Drifter-spredningsstatistikk 

setter oss bedre i stand til å forstå hvordan 

forurensning generelt og olje spesielt kan spres 

langs norskekysten. Prosjektet vil i det hele tatt 

fortsette å gi oss mye informasjon om De nordiske 

hav i år framover. 

Referanser: 

• Ivanov, V. and A. Korablev, 1995: Formation and regeneration 

of the pycnocline lens in the Norwegian Sea. Russ. 

Meteor. Hydrol., 9:62–69. 

• Kohl, A., 2007: Generation and Stability of a Quasi- 

Permanent Vortex in the Lofoten Basin. J. Phys. Oceanogr., 

37, 2637–2651. 

• Koszalka, I., J. H. LaCasce and K.J. Orvik, 2009: Relative 

dispersion in the Nordic Seas. J. Mar. Res. 67, 411–433. 

• Koszalka, I. and J. H. LaCasce, 2010: Lagrangian analysis 

by clustering. Ocean Dyn., 60, DOI: 10.1007/s10236-010- 

0306-2. 

• Mauritzen, C., 1996: Production of dense overflow waters 

feeding the North Atlantic across the Greenland-Scotland 

Ridge. Part 1: Evidence for a revised circulation scheme. 

Deep Sea Res., 43, 769–806. 

• Orvik, K. A. and P.P. Niiler, 2002: Major pathways 

of Atlantic water in the northern North Atlantic and 

Nordic Seas towards Arctic. Geophys. Res. Lett., 29, 

doi:10.1029/2002GL015002. 

• Winton, M., 2003: On the Climatic Impact of Ocean Circulation. 

J. Climate, 16, 2875–2889. 

Figur 3: SPREDNING. 

Horisontal diffusivitet 

på tvers av dybdekoter. 

Grupper av 90 

observasjoner, hver 

på tjue drifterdøgn, 

er brukt. Mørk blå 

tilsvarer lave verdier, 

grønt tilsvarer middels 

verdier, og rødt angir 

høye verdier. 

80 o N 

75 o N 

GREENLAND 

JAN MAYEN 

FRAM STRAIT 

GREENLAND 

BASIN 

MOHN´S RIDGE 

SPITSBERGEN 

BJØRNØYA 

0 

−500 

−1000 

−1500 

−2000 

Figur 4: UTPLAS- 

SERING. Kartet viser 

den norsk-atlantiske 

strømmen og 

området der POLE- 

WARD-drifterne er 

utplassert. 

70 o N 

65 o N 

ICELAND 

ICELAND 

PLATEAU 

NORWEGIAN 

BASIN 

LOFOTEN 

BASIN 

VØRING 

PLATEAU 

SVINØY SECTION 

NORWAY 

60 o N 

30 o W 20 o W 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 30 o E 

−2500 

−3000 

−3500 

−4000 


29

norklima 

norklima 

Svarte skoger i et varmere 

Nord-Norge 

Økologer har lenge antatt at vi kan få flere og større utbrudd av insekter i nordlig skog 

hvis klimaet ble varmere. Spådommene ser ut til å gå i oppfyllelse. 

Rolf A. Ims 

professor, Institutt for Biologi, 

Universitetet i Tromsø 

(rolf.ims@uit.no) 

Jane U. Jepsen 

forsker, Norsk Institutt for 

Naturforskning (NINA) 

Nordlig skog utgjør det største natursystemet – 

eller biomet – på kloden. Den rommer viktige ressurser 

og har en avgjørende rolle i klimasystemet. 

Det er derfor bekymrende at satellittbilder viser at 

skogen mange steder er blitt brunere, noe som er et 

tegn på redusert vitalitet. I verste fall kan den være 

død på grunn av insektangrep. 

Insektutbrudd i skog 

Det er ikke nytt at insekter dreper skog. Insektutbrudd 

er et naturlig fenomen også i nordlig skog. 

Hos noen arter skjer utbruddene regelmessig, i 

såkalte utbruddsykler. Årsakene til utbruddsyklene 

har vært gjenstand for omfattende forskning. De 

skyldes at visse insektpopulasjoner regelmessig 

unnslipper naturlige reguleringsmekanismer som 

for eksempel fiender eller trærnes forsvarsverk. I 

tillegg spiller klimaet inn. Noen arter har utbrudd 

bare innen visse klimasoner. Som vekselvarme 

organismer er insekter notorisk klimasensitive. 

Spådommer til oppfyllelse 

Økologer har lenge antatt at utbrudd av insekter 

kunne øke i omfang og intensitet i nordlig skog hvis 

klimaet ble varmere. Nå ser man at flere av disse 

spådommene oppfylles. Store barkbilleutbrudd har 

spredt seg nordover i det vestlige Canada som følge 

av et mildere klima. Prosesjonsspinnere har økt sin 

utbredelse i Europa dramatisk på grunn av mildere 

vintre. Og her i Skandinavia er sommerfuglene 

bjørkeskogsmålere på frammarsj nordover. 

Lauvmakkutbrudd i bjørkeskog 

I det nordligste Skandinavia utgjør bjørkesko- 

Figur 1. AVBLADET. Avbladet skog kartlagt med satellitt. I løpet av det 

siste utbruddet er en tredel av bjørkeskogen, eller rundt 10.000 kvadratkilometer, 

blitt avbladet av lauvmakk (svarte områder). Grønne områder 

er bjørkeskog med begrenset eller ingen skade. 

Figur 2. HØSTMÅLER. Den sørlige arten, vanlig høstmåler, 

trenger høyere temperaturer enn liten høstmåler for at 

eggene skal klekkes samtidig med lauvsprett. Den stedegne 

fjellbjørkemåler (ikke vist) klekker enda tidligere enn 

de to sørlige artene. 

30 


AVSPIST. Avspist skog 

ved Skogsfjordvatn 

på Ringvassøya etter 

utbrudd av liten høstmåler. 

Foto: Ole Petter Vindstad 


31

DØD SKOG. Et deprimerende 

syn. Milevis med død og 

døende bjørkeskog, her fra 

Tana. 

Foto: Lauvmakkprosjektet, 

www.birchmoth.com 

gen storparten av skogarealet. Med cirka ti års 

intervaller utsettes denne skogen for utbrudd av 

bjørkeskogsmålere. Dette er sommerfugler med 

larver – som i Nord-Norge kalles lauvmakk – som 

livnærer seg av bjørkeblader. I utbruddene er larvetettheten 

så stor at lauvverket spises delvis eller 

helt opp. Skogen framstår da som brun eller nesten 

helt svart. Bjørka tåler dette i to-tre år på rad, men 

mer langvarige angrep kan føre til skogdød. Det 

har antakelig eksistert lauvmakkutbrudd helt siden 

disse bjørkeskogene etablerte seg i Skandinavia. 

Liten høstmåler har i løpet av noen 

tiår erobret Finnmark fra sørvest. 

Dokumentasjon på de sykliske utbrudd kan vi 

spore i forstvesenets rapporter helt tilbake til midt 

på 1800-tallet. Det siste utbruddet i Finnmark og 

Troms mangler likevel sidestykke i historien. 

Lauvmakkutbrudd uten sidestykke 

Ved å analysere fjernmålingsdata, sammenholdt 

med feltobservasjoner, har vi kunnet rekonstruere 

forløpet av dette siste utbruddet. Det startet i 2001 

til 2002 med flekkvis avbladet skog i Troms og 

Finnmark. Senere spredte utbruddet seg til store 

deler av disse fylkene (Figur 1), og det har vært 

mer langvarig enn normalt. I 2010 er det framdeles 

utbruddstettheter lengst øst i Finnmark. Bakkevegetasjonen 

er også endret som følge av at larvene 

også angrep lyngen og tilførte store mengder gjødsel 

og bidro til mer lys. Det som før var lyngmark 

framstår nå som gressenger. 

Invasjoner fra sør 

Dette massive utbruddet ble innledet av fjellbjørkemåleren, 

den opprinnelige lauvmakken i 

Nord-Norge. Fjellbjørkemålerutbruddet hadde sin 

topp i intensitet og omfang i årene 2004 til 2005. 

Hadde denne arten vært alene, ville utbruddet da 

ha vært over. I Øst-Finnmark, imidlertid, fortsatte 

utbruddet ved at en annen art, liten høstmåler, 

tok over. Denne har i løpet av noen tiår erobret 

Finnmark fra sørvest. Før det siste utbruddet 

hadde den ikke vært observert øst for Tana. Etter 

2005 har utbruddsbølgen av liten høstmåler spredt 

seg til den arktiske skoggrensa på Varangerhalvøya 

og på sørsiden av Varangerfjorden øst til Kirkenes. 

Det er inntoget av liten høstmåler som har gjort at 

utbruddet er blitt så langvarig og så destruktivt for 

skogen i Øst-Finnmark. I Troms, hvor begge artene 

har sameksistert i lengre tid, dukket en tredje art 

plutselig opp med utbruddstettheter i 2006; den 

vanlige høstmåleren. Før slutten av 1990-tallet var 

denne arten ikke kjent i Nord-Norge. 

Varme vårer 

Vårene har vært unormalt varme i Nord-Norge i 

forbindelse med disse invasjonene. Våren er en svært 

kritisk fase i disse sommerfuglenes livsyklus. Eggene 

må klekke synkront med lauvsprett hos bjørka for at 

larvene skal utvikle seg til voksne sommerfugler. Ved 

å anvende romlig statistikk på fjernmålingsdata ser 

vi at synkronitetsmønstret i utviklingen i lauvmakkutbruddet 

og lauvsprett i bjørkeskogen sammenfalt. 

32 


Vi tror at dette skyldes at varme vårer har ført til en 

bedre «match» mellom tidspunkt for eggklekking 

hos de to sørlige lauvmakkartene og lauvsprett hos 

nordlig bjørk. Denne hypotesen har vi nettopp 

bekreftet ved å gjøre eksperimenter i klimarom ved 

Universitetet i Tromsø (Figur 2). Slike «matchmismatch»-forhold 

mellom insekter og trær har 

lenge vært antatt å være avgjørende for at utbrudd 

vil skje. Lauvmakken i Nord-Norge er imidlertid det 

første kjente eksemplet på at klimadrevet match har 

ført til spredning av insektutbrudd med skogdød 

som følge. 

Konsekvenser 

Svenske kolleger har vist at det siste utbruddet har 

hatt betydning for økosystemets karbonbudsjett. 

Dette er ikke overraskende i og med at skogen dør 

eller får kraftig nedsatt vitalitet. Men det er ikke 

disse «usynlige» effektene av skogdøden som opptar 

folk i regionen mest. For lokalbefolkningen er 

det synet av milevis med råtnende skog og skogbunn 

uten bær som er mest deprimerende. Det spekuleres 

også rundt hvilke konsekvenser dette har for vilt 

som rype og elg. Mange har nok ment at noe burde 

ha vært gjort for å stanse utbruddet, og at myndighetene 

har gitt fenomenet liten oppmerksomhet til 

tross for at effektene på økosystemet er minst like 

omfattende som ved skogbrann. Ingen skogbrann 

har noensinne hatt i nærheten av et tilsvarende 

geografisk omfang i Norge. Imidlertid finnes det 

neppe noen brukbare midler mot denne type insektutbrudd. 

Mange lurer også på hvor fort skogen 

kommer tilbake. Dette vil avhenge av flere faktorer 

som bare delvis er kjente. Klimaets videre utvikling 

vil ha avgjørende betydning. Det vil bestemme om 

den nye lauvmakkarten får satt seg i systemet og om 

enda flere skogdrepere finner vei nordover. 

Klima presiserer 

I utgave 4/2010 har det sneket seg inn en feil 

i artikkelen «Dyre utslippskutt med raskere 

tog». Artikkelen henviser til en rapport fra 

Norges Naturvernforbund. Ifølge rapporten 

«Energi- og Klimakonsekvenser av Moderne 

Transportsystemer» kan en høyhastighetsbane 

mellom Oslo og Trondheim føre til et 

netto utslippskutt på 0,2 millioner tonn CO2- 

ekvivalenter årlig. 


Årsmøte i Klimapanelet 

Fra 11. til 14. oktober møttes medlemslandene i FNs Klimapanel i Busan i Sør-Korea. 

Blant annet drøftet de organisasjonens framtid i kjølvannet av evalueringsrapporten 

som ble lagt fram for FN i august. 

Rapporten konkluderer med at arbeidet til FNs klimapanel er i det store og hele 

er en suksess, men at organisasjonen må forbedre seg på en rekke områder. Blant 

annet anbefaler ekspertene som gjennomførte evalueringen, at panelet nedsetter en 

arbeidsgruppe som sørger for kontinuerlig styring, ansetter en direktør i full stilling 

som skjøtter den daglige driften og som uttaler seg på panelets vegne og at organisasjonen 

styrker kvalitetssikringen av rapportene. De foreslår også at lederen, som i 

dag er inderen Rajendra Pachauri, må gå av etter seks år i rollen. 

Da evalueringsrapporten ble offentliggjort den 30. august, ønsket Pachauri anbefalingene 

velkommen. I Korea var det opp til myndighetsrepresentanter fra de 194 

medlemslandene å fatte vedtak om konkrete endringer av organisasjonen. Utfallet 

av møtet var ikke kjent da Klima gikk i trykken. Du kan lese om resultatet på CICEROs 

nettsider www.cicero.no. 

Havisen når årsminimum 

Havisen i Arktis nådde 19. september sin årlige minimumsutbredelse – den tredje 

laveste utbredelsen som er registrert. 

National Snow and Ice Data Center melder at i isutbredelsen i Arktis nådde et årsminimum 

på 4,6 millioner kvadratkilometer. 

Den laveste utbredelsen i år er den tredje laveste registrert siden 1979. Utbredelsen i 

år er 500.000 kvadratkilometer lavere enn i fjor og 37.000 kvadratkilometer høyere enn 

i 2008. Sammenliknet med 2007 da havisutbredelsen var rekordlav, er årets minimumsutbredelse 

470.000 kvadratkilometer høyere. 

Direktør Mark Serreze ved National Snow and Ice Data Center påpeker at havisen i Arktis 

krymper gjennom hele året, mer is smelter på våren og om sommeren – og mindre 

is dannes på høsten og vinteren. 

Nytt senter for klima og miljø 

I Tromsø etableres nå et senter med utgangspunkt i det som i dag er Polarmiljøsenteret. 

Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet, SINTEF, Veterinærinstituttet og CICERO 

Senter for klimaforskning er blant de instituttene som sammen skal skape et tverrfaglig 

forskningsmiljø. Forskningsfeltene skal omfatte blant annet havis, havområder, 

klimaeffekter, klimatilpasning, økologi, havforsuring og miljøgifter. 

Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og 

Utenriksdepartementet samarbeider tett om etableringen av det nye senteret 

Psykologisk forklaring på tvil 

Mange mennesker tror ikke at kloden blir varmere og at klimaet forandrer seg. Dette 

kan skyldes at livet deres har lært dem opp til å tvile på dette, mener forskere ved 

University of New South Wales. 

Etter hvert som forskning har underbygget teorien om at menneskeskapte utslipp 

bidrar til klimaendringer, er flere blitt skeptiske til denne forklaringen. Artikkelen «The 

Psychology of Global Warming» er publisert i Bulletin of the American Meteorological 

Society, og sier blant annet at det fra en psykologs perspektiv ikke er overraskende at 

det å presentere tall og fakta om klimaendringer ikke overbeviser folk generelt. 

Noe av forklaringen på hvorfor vi tviler på informasjon vi får, kan være at vi har en 

tendens til å trekke inn egne erfaringer for å trekke konklusjoner. Det vi leser og hører 

i det daglige, påvirker hva vi oppfatter. Dersom vi hører daglig at klimaendringer ikke 

er menneskeskapte, vil det påvirke hvordan vi mottar informasjon fra forskningen. Vi er 

også påvirket av hvordan fakta presenteres. 20 av 100 betyr det samme som 0,2 – men 

oppfattes ikke som like konkret. 

33

Diskonteringsratens effekt 

på optimal klimapolitikk 

norklima 

norklima 

Eric Nævdal 

Seniorforsker, Frischsenteret for 

samfunnsøkonomisk forskning 

(eric.navdal@frisch.uio.no) 

Økonomer modellerer klimaskader på en måte som fundamentalt skiller seg fra måten ikkeøkonomer 

ser for seg viktige skadescenarier. Økonomenes modelleringteknikker medfører at 

diskonteringsratens betydning overdrives i økonomiske analyser av klimatiltak. 

Risiko 

I diskusjoner om framtidig utslipp av klimagasser 

spiller modeller for integrert vurdering – Integrated 

Assessment Models (IAMs) – en betydelig 

rolle. Dette er modeller som går under betegnelser 

som MERGE, RICE/DICE og FUND, og som 

inneholder matematiske beskrivelser av økonomien 

på et eller annet sammenstillingsnivå og som 

også genererer klimakonsekvenser av utslippsbaner. 

Typisk vil disse modellene bestemme optimale 

utlslippsbaner over en gitt tidsperiode. Siden 

disse modellene er til dels meget kompliserte og 

med kalibreringer bygget på omfattende empirisk 

materiale, tilbyr de et konsistent rammeverk for 

diskusjon av ønskeligheten av ulike framtidige 

utslippsscenarier. Som en kan vente er resultatene 

fra disse modellene kontroversielle i den grad de 

leder til utslippsbaner som ansees som «gode» 

eller «dårlige». 

Når ulike interesser ønsker å kritisere resultatene 

disse modellene genererer, er det lett å angripe 

forutsetningene de bygger på – og den kanskje 

enkleste forutsetningen å kritisere, er den numeriske 

verdien av det som kalles diskonteringsraten. 

Diskonteringsraten er et komplisert begrep som 

sier noe om hvordan en sammenlikner verdien av 

konsum i dag og i framtiden. For praktiske formål 

har diskonteringsraten en funksjon som er analog 

til rentas rolle i privatøkonomiske vurderinger. 

Diskusjoner om framtidens klimapolitikk har da 

også en tendens til å reduseres til en diskusjon om 

Prosjektet «Managing Risk in Climate Change – A Dynamic Perspective» 

gjennomføres i perioden 2009 til 2012, og prosjektleder er seniorforsker Eric 

Nævdal ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. 

Artikkelen er basert på teksten «Climate Change, Catastrophic Risk and the 

Relative Unimportance of the Pure Rate of Time Preference» som er skrevet av 

Eric Nævdal og Jon Vislie som en del av prosjektet. 

hvilken diskonteringsrate en skal bruke for å verdsette 

konsumet til framtidige generasjoner. Denne 

diskusjonen foregår på to nivåer. Det diskuteres 

om en skal diskontere og, i så fall, hvilken rate 

skal en bruke. Blant samfunnsøkonomer er det 

gjennomgående enighet om at en bør diskontere 

framtidige klimakostnader, men det er lite enighet 

om hva denne raten bør være. Stern-rapporten 

fra 2006 er for eksempel blitt sterkt kritisert av 

innflytelsesrike økonomer som Martin Weitzman 

og Robert Nordhaus for å bruke en kunstig 

lav rate. Ikke-økonomer er mer tilbøyelige til å 

argumentere for at diskontering burde være av 

relativt mindre betydning for hvilket nivå en skal 

stabilisere atmosfærisk CO2 på. 

Dersom moderate endringer i diskonteringsraten 

medfører store endringer i optimalt stabiliseringsnivå, 

framstår det for mange ikke-økonomer 

som at resultatene generert av disse modellene er 

svært suspekte. De fleste økonomer vil imidlertid 

godta at diskonteringsraten har en betydelig 

påvirkning på optimal politikk, og implisitt akseptere 

at økning i denne raten kan føre til alvorlige 

klimaproblemer. 

Forskjellen mellom økonomer og ikke-økonomer 

i synet på diskontering har ført til uheldige 

konflikter på tvers av faglige linjer. Jeg skal her 

argumentere for at denne uenigheten skyldes at 

økonomer modellerer klimaskader på en måte som 

fundamentalt skiller seg fra måten ikke-økonomer 

ser for seg framtidige skadescenarier. Dersom 

økonomer modellerer disse skadene på en måte 

som er konsistent med hvordan ikke-økonomer, i 

første rekke naturvitere, ser for seg at klimakatastrofer 

kan utløses, så vil økonomiske modeller gi 

det resultat at diskonteringsraten har neglisjerbar 

effekt på optimale nivåer for stabilisering av CO2. 

En av de store bekymringene ved global oppvarming 

er at oppvarmingen skal utløse brå, irreversible 

endringer med store globale konsekvenser. 

Eksempler på slike katastrofer er at Golfstrømmen 

34 


stanser, eller at vi får massive metanutslipp som 

følge av telesmelting i subarktiske områder. Slike 

katastrofer kan utløses av at kritiske variabler, så 

som global gjennomsnittstemperatur, overskrider 

kritiske verdier. Hva disse kritiske verdiene faktisk 

er, er det meget vanskelig å predikere. Denne typen 

katastrofer er totalt fraværende fra integrerte 

modeller for vurdering (IAMs). IAMs er generelt 

bygget opp slik at usikkerhet behandles på en rudimentær 

måte og terskeleffekter er ikke inkludert 

i noen av dem. Klimaproblematikken behandles 

i modeller der små endringer i klimavariabler gir 

små endringer i klimakonsekvenser. I slike modeller 

er diskonteringsraten meget viktig for optimale 

valg. Hvordan diskonteringsraten vil påvirke optimale 

nivåer for stabilisering av CO2 i en modell 

som inneholder terskeleffekter, vet vi svært lite om 

– siden den økonomisk-teoretiske litteraturen på 

dette feltet er svært mager og disse effektene ikke 

har blitt inkorporert i IAMs. Det lille vi vet, er at i 

enkle analytiske modeller med terskeleffekter, har 

diskonteringsraten en neglisjerbar betydning. 

En måte å forklare dette resultatet på, er å se på 

en tilsvarende situasjon. En kan tenke seg at en får 

betalt for hver meter en nærmer seg kanten på et 

stup. Dersom en vet akkurat hvor denne kanten 

ligger, så vil en stoppe akkurat på kanten og det vil 

en gjøre uansett hva diskonteringsraten er. Dersom 

en så tenker seg at en går mot kanten med bind for 

øynene så – om en da ikke velger å stå helt stille, 

må en nærme seg stupet basert på sannsynlighetsvurderinger 

av hvor sannsynlig det er at en treffer 

stupet i neste steg. På et eller annet sted planlegger 

man å stoppe, og selv om diskonteringsraten ikke 

lenger er helt uten betydning for valg av stoppsted 


har problemet fortsatt så mange strukturelle 

likheter med problemet der kantens beliggenhet 

er kjent, at diskonteringsraten forblir uviktig for 

stoppunktet. 

Basert på konklusjonen fra disse modellene 

og intuisjonen som en kan trekke fra dem, er det 

således grunn til å tro at dersom naturviteres 

bekymring for terskeleffekter er reell og at disse har 

det største potensialet for å påføre planeten skader, 

så er det liten grunn til å bekymre seg for nivået 

på diskonteringsraten. Den er rett og slett uviktig 

for spørsmålet om optimalt stabiliseringsnivå for 

atmosfærisk CO2. Dette betyr ikke at diskonteringsraten 

er helt uten betydning. 

Diskonteringsraten vil være meget viktig for å 

bestemme for hvor hurtig en skal konvergere mot 

optimalt stabiliseringsnivå. Den kunne også vært 

viktig for hvilket svar man får dersom en vil undersøke 

når en skal benytte føre var-prinsippet, noe 

som riktignok er en foreldet problemstilling når 

det gjelder global oppvarming. Men naturvitere 

som er mistroiske til modeller der diskonteringsraten 

har betydelig effekt på sannsynligheten for 

at kritiske terskelverdier overskrides, har all grunn 

til holde på sin skepsis. Økonomer på sin side 

bør revurdere modellapparatet de bruker i sine 

analyser. 

MATEMATIKK. Sammenheng 

mellom lykke og 

diskontering. 

I enkle analytiske modeller med 

terskeleffekter, har diskonteringsraten 

en neglisjerbar betydning. 

35

norklima 

norklima 

Justin Wettstein 

forsker, Uni-Bjerknessenteret 

(justin.wettstein@bjerknes.uib.no) 

Nils Gunnar 

Kva m s tø 

professor, Geofysisk Institutt og 

Bjerknessenteret-UiB 

Hvilke prosesser styrer klimavariasjoner 

i våre områder? 

Sjøisen i Arktis og vindstrukturer i stratosfæren kan hjelpe oss til å forstå klimavariasjoner 

i vår region. 

Variabilitet 

Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) er et av 

de mest framtredende klimavariasjonsmønstre 

utenfor tropene. NAO har en sterk innflytelse 

på klimaforholdene i Europa og Skandinavia. En 

bedre forståelse av dette værmønsteret vil kunne 

bidra til sikrere klimavarsler. 

Rolige vindforhold 

Klimavariasjoner har stor innflytelse på nedbør, 

vind og temperaturer i luft og hav. Den uvanlig kalde 

og tørre vinteren vi hadde i 2009/2010 over Nord- 

Europa og Skandinavia er et eksempel på naturlige 

klimavariasjoner knyttet til NAO. Denne vinteren 

var NAO inne i en langvarig negativ fase som medførte 

rolige vindforhold hos oss og lite transport av 

varme og fuktighet som er framtredende i den positive 

fasen av NAO (se Figur 1). NAO er det mest 

robuste variasjonsmønsteret vi har utenfor tropene, 

og det har en sterk innflytelse på klimaforholdene i 

Europa og Skandinavia, særlig på vinteren. 

De mest framtredende variasjonsmønstrene 

betegnes som naturlige moder i klimasystemet, og 

kan gjerne sammenlignes med grunntonene i et 

musikkinstrument. Disse modene representerer 

mest sannsynlig de komponentene i klimaet som er 

mest sensitive til endringer i jordas energibalanse 

i form av endret drivhusgassinnhold og andre 

naturlige og menneskeskapte klimapådrag. Derfor 

kan endrede klimapådrag føre til en forskyvning i 

styrkeforhold og frekvens mellom klimamodene 

Prosjektet «COMPAS – Climate and Ocean in mid-to-high latitudes: 

Mechanisms of variability in PAleo and modern recordS» har som mål å øke 

forståelsen for mekanismene som styrer klimavariabiliteten på den nordlige 

halvkule og spesielt undersøke Atlanterhavets rolle. 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd for perioden 2006 til 2010, og 

er koordinert av Nils Gunnar Kvamstø ved Geofysisk Institutt, Universitetet i 

Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. 

og dermed forårsake framtidige klimaendringer. 

Vår forståelse av de grunnleggende trekk ved 

klimamodene er mangelfull. Økt forståelse av 

de fysiske prosessene som forårsaker de dominerende 

klimamodene er derfor helt essensielt 

for å forstå dagens klima og de endringene som 

står framfor oss. Dette er et stort internasjonalt 

forskningstema. I prosjektet COMPAS under 

NORKLIMA-programmet har vi arbeidet med 

spørsmål innen denne tematikken og gjort flere 

funn som er dokumentert i internasjonale artikler. 

Variasjoner i stratosfæren påvirker 

klimaet 

Tidligere forskning har vist at sjeldne forstyrrelser 

av sirkulasjonsmønsteret høyt oppe i den polare 

stratosfæren – 40 til 50 kilometer over bakken, 

kan forplante seg helt ned til bakkenivå og påvirke 

klimaet her. Over det siste tiåret har vi fått en bedre 

forståelse av denne prosessen, og I COMPASprosjektet 

har vi sett på hvordan lavtrykkenes 

plassering og intensitet blir påvirket av disse stratosfærehendelsene. 

Når det nedoverrettede signalet fra 

stratosfæren inntreffer med den ene fasen av NAOmønsteret, 

får vi en markert påvirkning av plassering 

og intensitet av lavtrykkene i både Stillehavet og 

Atlanterhavet. Inntreffer signalet med den andre 

fasen av NAO, får vi kun en moderat påvirkning 

på lavtrykkene nedstrøms i Atlanterhavet. Et annet 

interessant funn er at vi ser klare tegn til omlegginger 

i lavtrykksaktiviteten i Atlanterhavet i forkant av 

et skifte i NAO-mønsteret – fra negativ til positiv 

fase og omvendt (Breiteig 2008). Dette indikerer 

at lavtrykksaktiviteten spiller en vesentlig rolle for 

utviklingen av den nordatlantiske oscillasjonen. 

Sjøisen i Arktis påvirker lavtrykksbanene 

I COMPAS har vi også studert sjøisens betydning 

36 


SNØ. Forrige vinter opplevde bergensere 

en uvanlig kald og tørr vinter som ga 

gode snøforhold takket være at NAO 

var inne i en langvarig negativ fase, 

som medførte rolige vindforhold og lite 

transport av varme og fuktighet. 

Foto: Andreas Born, BCCR 


37

Foto: Jerry Tjiputra, BCCR/UiB 

Foto: Lars Henrik Smedsrud, BCCR 

for utviklingen av NAO. Forskerne Seierstad og 

Bader simulerte i 2009 atmosfæresirkulasjonen 

med en global klimamodell der sjøisens utbredelse 

i nord ble kraftig redusert – omtrent som IPCC 

modellene forventer i 2100. Øvrige egenskaper 

ved underlaget og strålingspådrag i deres simulering 

er som i dagens klima. De fant at den isolerte 

effekten av et redusert sjøisdekke ga flere vintre 

– spesielt mars måned – enn normalt med negativ 

NAO. Altså slik som vår foregående vinter. Vi kan 

likevel ikke dra den slutning at vi lokalt får tørrere 

og kaldere vintre under global oppvarming. I 

realiteten vil en endring i atmosfæresirkulasjonen 

være en respons på for eksempel endret strålingspådrag, 

vedvarende endringer i snø- og isforhold 

og sjøtemperaturer. Det innbyrdes styrkeforholdet 

mellom pådragene som påvirker NAO, kjenner 

vi dårlig. Derfor kan vi kun uttale oss om hvilket 

bidrag en endring i sjøisen isolert sett vil gi. 

Klimavariabilitet, jetstrømmer og 

lavtrykk 

Tradisjonelt har analyser av NAO basert seg på 

bakkeobservasjoner, fordi disse har best kvalitet og 

størst utbredelse i tid og rom. Inntil for få tiår siden 

har denne tradisjonen hindret innsikt i sammenhenger 

mellom NAO og forhold i øvre troposfære. 

I COMPAS-prosjektet har forskerne Wettstein og 

Wallace vist at det opprinnelige bakkemønsteret 

som ble definert som NAO, i stor grad kan ses på 

som en manifestasjon av konsistente forbindelser 

mellom jetstrømmens styrke og posisjon og den 

geografiske fordeling av lavtrykksaktivitet i den 

øvre troposfære. Denne typen sammenhenger 

finnes også for flere av de andre klimamodene i 

Stillehavet og på den sørlige halvkule. For klimaprediksjoner 

betyr dette at modellene må ha realistiske 

simuleringer i øvre troposfære for å kunne 

forutsi regionale klimaendringer ved bakken. 

De studiene vi har gjort på klimavariabilitet 

i COMPAS illustrerer godt kompleksiteten i 

klimasystemet og at det er langt igjen før vi har en 

tilfredsstillende forståelse. Vi synes det er viktig å 

understreke hvor viktig det er å øke forståelsen av 

de fundamentale trekkene ved klimavariabilitet 

som vi observerer. Det er helt essensielt for å tolke, 

forstå og håndtere de resultatene klimamodellene 

gir om framtidige klimaendringer. 

Figur 1. Skisse av NAO-mønsteret i positiv (øverst) og negativ (nederst) 

fase. Over tid vil NAO gjennomgå positive og negative faser av 

varierende lengde og styrke. I motsetning til hva navnet indikerer 

opptrer mønsteret ikke periodisk. Figuren er hentet fra 

(http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/ctl/clisci100.html) 

Referanser 

• Breiteig, T., 2008. Extra-tropical synoptic cyclones and 

downward propagating anomalies in the Northern Annular 

Mode. Geophysical Research Letters 35: L07809. 

• Seierstad, I. A. and Bader, J., 2009. Impact of a projected 

future Arctic Sea Ice reduction on extratropical storminess 

and the NAO. Climate Dynamics 33: 937–943. 

• Wettstein, J.J. and Wallace, J.M., 2010. Observed patterns of 

month-to-month storm track variability and their relationship 

to the background flow. Journal of the Atmospheric 

Sciences 67: 1420–1437. 

38 


norklima 

norklima 

Inntrykk fra Zürich 

Det europeiske selskapet for meteorologi har diskutert FNs klimapanel. 





Den årlige konferansen til European Meteorological 

Society – EMS2010, ble nylig arrangert i 

Zürich. Global Climate Services var hovedemne. 

Dette handler om høyoppløste griddete data og 

kommunikasjon til brukere. Men det var liten kontakt 

mellom klimaforskere og journalister i Zürich, 

for mediene glimret med sitt fravær. Jeg tror det er 

et tosidig problem: Journalistene er ikke interessert, 

og forskerne legger ikke sine foredrag nok 

til rette for utenforstående. Likevel, konferansen 

hadde et par sesjoner om kommunikasjon, media, 

utdanning, og tilpassing. 

Hovedtrykket på kommunikasjon foregikk i 

plenum, med en paneldebatt som hovedsakelig 

dreide seg om FNs klimapanel (IPCC) og uroen 

rundt de stjålne e-postene fra University of East 

Anglia som ble offentliggjort i 2009. I panelet 

satt Fred Pearce, som har skrevet om den såkalte 

Journalistene er ikke interessert, 

og forskerne legger ikke sine foredrag 

nok til rette for utenforstående. 

Climategate-affæren, og som oppdaget at det stod 

feil om Himalayas isbreer i IPCCs andre hovedrapport. 

Noen kolleger reagerte på at jeg hadde 

invitert ham til å sitte i panelet, men reaksjonen 

tok jeg for å være en god ting: den viser engasjement! 

IPCC var representert ved Thomas Stocker, 

men også Robert Dirkgraaf fra InterAcademy 

Council som ledet den uavhengige granskningen 

av IPCC, var med i panelet. 

Når det gjelder IPCC, er det foreslått endringer 

i hvordan arbeidet er ledet på og det er foreslått 

etablering av klare prosedyrer. IPCC hadde 

ikke noe krisehåndteringsapparat, og en uheldig 

respons fra IPCC kom i etterkant av oppdagelsen 

av feilen i andre hovedrapport. Kommunikasjonstrategien 

var med andre ord uprofesjonell og dårlig 

rustet til å takle den voldsomme kritikken. Et 

annet aspekt er veksten 

av nye medier, 

som det vi kaller 

internettets bloggosfære, 

og hvilken 

rolle disse betyr. Det 

er ikke bare klimaet 

som endrer seg, men 

også situasjonen 

rundt forskningen og 

samfunn. Litt ironisk 

og satt på spissen, kan 

man si at det har vært 

en klimaendring i forskernes rolle som forskere 

flest ikke har innsett (se Chris Mooney, «Unscientific 

America», 2009). 

God kommunikasjon av usikkerhet er viktig, 

spesielt i forbindelse med klimaservicesentre. Men 

også når det gjelder forskningsformidling generelt 

og i klimadebatten. Et annet poeng er at det 

viktigste ikke er hvem som har rett, men hvilken 

forklaring som er mest troverdig. 

Åpenhet og transparens er viktig for troverdighet 

til resultat så vel som til forskere. Men også 

tvilerne må vise mer åpenhet dersom de ønsker 

å bli tatt på alvor. I tillegg til åpenhet, er det 

nødvendig med retningslinjer – såkalte codes 

of ethics – for hvordan man bør opptre i det 

offentlige rom. De ulike partene i klimadebatten 

forholder seg til ulike kjøreregler, noe som gjør 

debatten mer uoversiktlig og forvirrende enn oppklarende. 

Derfor bør slike retningslinjer gjelde alle 

partene. Akademikere som uttaler seg med faglig 

autoritet om kontroversielle ting, har et ansvar for 

å sørge for at påstandene er etterrettelige. Uriktige 

uttalelser påvirker ikke bare samfunnets forståelse, 

men også anseelsen til vitenskapen generelt og 

lærestedet hvor man ble uteksaminert. Både EMS 

og American Meteorological Society har begynt å 

jobbe med slike retningslinjer. 

Neste EMS-konferanse vil bli holdt i Berlin 

12.–15. september 2011. Vil media være bedre 

representert da? 


39

Hører vi på de andre? 

renergi 

For å få på plass en gjennomførbar klimaog energipolitikk, er det helt nødvendig å 

identifisere hvem som har interesse av å påvirke politikken og forstå i hvilken grad vi 

stimuleres av hvordan andre land gjør det. 

Jorunn Gran 

senior informasjonsrådgiver, 



Framtidens energisystemer skal ikke baseres på 

brenning av karbonholdig materiale. Men hvordan 

er Norges muligheter for å få til en gjennomførbar 

politikk for å oppnå dette? Og hvordan påvirkes 

norsk politikk av energiog klimapolitikken i 

USA, EU og Kina? 

Retning: lavkarbon 

Forskere fra CICERO Senter for klimaforskning, 

Columbia University, The Chinese Academy of 

Social Sciences (CASS), Freie Universität Berlin 

og Høgskolen i Oslo skal de neste tre årene lære 

mer om hvilke drivkrefter som kan hjelpe oss over 

i det som kalles lavkarbonsystemet. Samtidig faller 

det helt naturlig å identifisere hvilke barrierer som 

kan forhindre at vi når målet om karbonfattige 

energisystemer. 

Ved hjelp av blant annet såkalte casestudier vil 

forskerne identifisere og sammenlikne interne og 

eksterne drivkrefter og barrierer for en overgang 

til lavkarbon energisystemer i Norge, USA, EU og 

Kina. 

– Vi vil samle inn primærdata som blant annet 

intervjuer med beslutningstakere, saksdokumenter 

Klima- og energipolitikk 

Prosjektet «Towards a low carbon energy future: Norway’s policy 

opportunities and constraints in an international comparative perspective» 

gjennomføres i perioden 2010 til 2013 og er et samarbeid mellom 

internasjonalt kjente forskere. Deltakere i prosjektet er Dana R. Fisher 

ved Columbia University, Anne Therese Gullberg ved CICERO Senter for 

klimaforskning, Jiahua Pan ved The Chinese Academy of Social Sciences 

(CASS), Miranda Schreurs ved Free University Berlin, Tora Skodvin ved 

CICERO Senter for klimaforskning og Haakon Vennemo ved Sensible 

Research og Oslo University College. Prosjektleder er Guri Bang ved 


og voteringsdata fra nasjonalforsamlingene og EUinstitusjonene, 

sier prosjektleder Guri Bang ved 

CICERO Senter for klimaforskning. – Vi vil også 

samle inn sekundærdata som blant annet analyser 

av beslutningsprosesser i energipolitikken i disse 

landene. 

Casestudier skal gjennomføres i alle de fire 

landene som inngår i denne forskningen, og 

informasjon fra disse studiene skal så brukes til å 

sammenlikne på tvers av landene for å se om det er 

særskilte fellestrekk eller ulikheter som definerer 

energipolitiske valg. 

Hvem påvirker mest? 

Hvilke drivkrefter som er relevante for utvikling av 

energipolitikken, skal prosjektdeltakerne finne ved 

å analysere politiske beslutningsprosesser. 

– Vi skal samle informasjon om politiske vedtak 

og løsninger som har som mål å fase inn fornybar 

energiteknologi og fase ut fossil energiteknologi i 

Norge, USA, EU og Kina. Vi vil undersøke hvilke 

faktorer som avgjør om politiske løsninger er 

gjennomførbare eller møter for høye barrierer i de 

landene vi studerer. Vi er spesielt opptatt av hvordan 

norsk energipolitikk og markedet for fornybar 

energiteknologi påvirkes av energipolitikken i 

USA, EU og Kina, sier Guri Bang. 

Nokså uavhengig av hvilke forpliktelser som 

ulike land har påtatt seg gjennom det internasjonale 

klimaarbeidet, foregår et arbeid for å lage 

klimatilpasset energipolitikk over hele verden. 

Og for første gang blir klimaog energipolitikk 

laget samtidig og knyttet sammen på en slik måte 

at klimapolitiske prioriteringer påvirker utvalget 

av tilgjengelige energipolitiske alternativer. Som 

en del av prosjektet ønsker forskerne å framskaffe 

informasjon om hvordan norske beslutningstakere 

løser denne utfordringen. 

40 


STERKE KREFTER. En svært stor andel av 

verdens energiressurser er lagret i kull, 

og vi kan forvente at kullindustrien fortsatt 

vil være blant aktørene som er med 

på å forme energiog klimapolitikken i 

mange land. 


Ulike interesser og systemer 

Energipolitiske prioriteringer har stor påvirkning 

på hvor effektiv klimapolitikken blir. Tidligere 

forskning på energipolitikk har hovedsakelig sett 

på de teknologiske og økonomiske utfordringene 

som beslutningstakere møter. Nå skal vi lære mer 

om effektene av ulike nasjonale interesser innenfor 

svært forskjellige politiske systemer, som føderalisme, 

parlamentarisme og kommunisme. 

– Innebærer det at dere skal analysere hva som 

påvirker energiog klimapolitikken i de enkelte systemene 

dere har valgt ut – i USA, Kina, EU og Norge? 

– Ja, vi vil analysere hvordan interessegrupper 

opererer innenfor ulike politiske systemer for å 

oppnå mest mulig innflytelse på energipolitikken, 

og identifisere barrierer for å få innført en sterkere 

lavkarbon-energipolitikk. Vi vil også finne ut mer 

om hvilken effekt institusjonenes design har for 

hvordan interessegruppene kan påvirke politisk 

utfall, sier Guri Bang. 


Politikkspredning 

Politiske diffusjonsmekanismer er et begrep 

som sier noe om hvordan politiske løsninger og 

politiske instrumenter spres mellom landene. Det 

er et mål å lære mer om hvordan slike mekanismer 

påvirker energipolitiske beslutninger. 

– Vi vil undersøke hvordan og i hvilken grad 

politiske løsninger og valg av politiske instrumenter 

spres mellom de store aktørene USA, EU 

og Kina og i energimarkedene i verden. Vi vil da 

forsøke å definere hvilke mekanismer som er i sving 

når politiske løsninger spres mellom disse landene. 

For eksempel foreligger det et forslag i senatet i 

USA om å innføre en såkalt fornybar elektrisitetsstandard 

for å sikre at 15 prosent av elektrisiteten 

kommer fra fornybare kilder innen 2021. Hvor 

kommer ideen om å lovfeste innfasing av fornybar 

elektrisitet i produksjonen fra? Tyskland 

innførte en lov om å fase inn fornybar elektrisitet 

på 1990-tallet. Er dette opprinnelsen til denne 

politiske løsningen for å øke produksjonen av fornybar 

elektrisitet? Slike spørsmål vil vi undersøke i 

prosjektet, sier Guri Bang. 

Nasjonale løsninger? 

Forskningen omkring energiog klimapolitikk i 

ulike land tar i dette arbeidet utgangspunkt i to 

komplementære teoretiske perspektiver: Vi kan 

anta at energipolitikken er et resultat av politiske 

rammebetingelser som er spesifikke for hvert land. 

På den andre siden kan vi anta at landene tar hensyn 

hva andre regjeringer gjør når de tar politiske 

valg. 

– Det blir spennende å undersøke i hvilken grad 

og eventuelt hvordan disse to prosessene påvirker 

hverandre. Vi forventer at det er en samvirkning 

mellom dem, og tror at prosjektarbeidet skal gi 

bedre svar på hvordan og hvorfor denne samvirkningen 

skjer, sier Guri Bang 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



TO PERSPEKTIVER. 

Prosjektleder Guri Bang er 

spent på hvordan nasjonale 

rammebetingelser og 

hensyn til hva andre 

land gjør, påvirker 

hverandre når energiog 

klimapolitikk skal 

utformes. 

Foto: Jorunn Gran 

41

Fra gruve til grav 

GASSNOVA 

Gunnar Sand vil at Longyearbyen skal bli et utstillingsvindu for verden, der hele karbonfangstkjeden 

kan vises fram: Fra kullgruver til ferdig lagret CO2 i bakken. 





– Vi har nokså unike muligheter her på Svalbard. 

Som eneste sted i Norge har vi en geologi som 

gjør det mulig å lagre CO2 på land. Og vi har mye 

kompetanse. Dersom vi både kan rense og lagre 

CO2 innenfor ett samfunn, vil dette skille seg ut fra 

mange andre karbonfangstprosjekter, sier Gunnar 

Sand. 

Sand er direktør ved Universitetssenteret på 

Svalbard (UNIS) og i 2006 tok han, sammen med 

professor i geologi Alvar Braathen, initiativ til det 

som skulle resultere i prosjektet «The Longyearbyen 

CO2 lab». 

Berggrunnen på Svalbard er den 

samme som den som bærer olje og 

gass i barentshavet. 

– Vi kaller det en «lab» fordi det viktigste 

formålet er forskning og undervisning, sier han. 

Tester CO2-lagring på Svalbard 

Partnere i prosjektet «Longyearbyen CO2-lab» er ConocoPhillips, Statoil, Store 

Norske, Statkraft, Lundin Norway, Leonhard Nilsen og BH Services. På forskningssiden 

har UNIS med seg Universitetet i Bergen, NTNU, SINTEF, Norsar, IFE 

og Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Prosjektet støttes av CLIMIT-programmet til Norges forskningsråd, og er del av 

Forskningsrådets FME-senter SUCCESS. Prosjektet støttes også av EU. 

Nettside: http://co2-ccs.unis.no/ 

Villmark og kull 

Da Gunnar Sand og Alvar Braathen kom til Longyearbyen 

i 2006, snakket de om det de begge så 

som et paradoks: Svalbard har en streng miljølovgivning 

og skal være et av verdens best forvaltede 

villmarksområder. Og midt oppi dette sto Norges 

eneste kullkraftverk, som forsyner Longyearbyen 

med energi. 

– Men det finnes ikke så mange gode alternativer. 

Det er blitt gjort flere utredninger som har vist 

at det vil bli dyrere og ikke spesielt miljøvennlig 

å skifte til andre energibærere på Svalbard. Vi 

bestemte oss derfor for å se på muligheten for å 

forsøke å gjøre kullkraftverket i Longyearbyen 

rent, sier Sand. 

De ville begynne med å studere mulighetene for 

lagring av CO2. 

Tester med vann 

Geolog Alvar Braathen visste at berggrunnen på 

Svalbard var den samme som den som bærer olje og 

gass i Barentshavet: Porøs sandstein toppet av skifer. 

Forholdene kunne vise seg å ligge til rette. Men 

for å finne ut hvorvidt det ville være mulig å lagre 

karbondioksidet som kraftverket ventes å slippe ut 

de neste femti årene, ville det kreves en omfattende 

prøving og testing. 

– Prosjektet startet i 2007 med at vi boret fire 

brønner rundt Longyearbyen. Den dypeste av 

disse var 970 meter, og her fant vi det vi lette etter: 

Et reservoar med egenskaper som muliggjør CO2- 

lagring, sier Gunnar Sand. 

Slutten av 2009 og begynnelsen av 2010 er blitt 

brukt til å teste hvorvidt det er mulig å pumpe inn 

væske i reservoaret. Dette gjøres ved å pumpe vann 

inn i berggrunnen og studere trykket. På det meste 

har man pumpet inn et daglig vannvolum som 

tilsvarer fem ganger det daglige CO2-utslippet fra 

kullkraftverket. 

– Men hvordan finner dere ut hvorvidt man kan 

fortsette injeksjonen i femti år? 

– Dette må vi gjøre omfattende testing på. Men 

det finnes metoder for det. Det vil ta oss to-tre år 

før vi har svaret, sier Sand. 

Ifølge prosjektplanen skal man i 2012 gå fra å 

42 


teste med vann til å begynne injeksjonen av CO2 

inn i berggrunnen. 

Lite skepsis 

Ifølge Gunnar Sand er det lite skepsis å spore til 

prosjektet i Longyearbyen. 

– Jeg har ikke møtt noe skepsis. Én grunn kan 

være at her i Longyearbyen brukes ikke grunnvannet 

til drikkevann. Vi drikker brevann. Og sånn vil 

det fortsette å være, sier han. 

50 års levetid 

Direktøren ved Universitetssenteret på Svalbard 

ser for seg at et kullkraftverk med fullskala rensing 

på Svalbard vil ha en levetid på om lag 50 år. Innen 

da regner han med at andre teknologier tar over. 

– På et eller annet tidspunkt vil man finne på 

noe smartere, sier han. 

– Men ville det ikke være bedre om man på Svalbard 

kunne tenke helt nytt, og bruke en energiform 

som var helt ren? 

– Jeg synes at det akkurat nå er mest interessant 

å tenke tradisjonelt. Den store utfordringen 


i verden er kullkraftverkene. De bygges fortsatt i 

flere land. Det å gjøre eksisterende kraftverk rene, 

er veldig viktig. Hvis Norge kan vise fram at vi har 

et kullkraftverk som vi har gjort rent, er dette mer 

spennende enn å forsøke å bruke Longyearbyen til 

noe helt annet hvor vi ikke har naturgitte fortrinn, 

sier Gunnar Sand. 

GASSNOVA SF 











RENSING. Den store 

utfordringen i verden 

er kullkraftverkene. På 

Svalbard skal kullkraften 

bli CO2-fri. 

Foto: Ragnhild Bieltvedt Skeie 

43

Transportkur 

med biodrivstoff 

tempo 

Utredningen Klimakur legger opp til at halvparten av kuttene i transportsektoren skal tas med 

biodrivstoff, selv om dette er omdiskutert. Et forslag til miljøkrav for biodrivstoff er på trappene. 

Erlend A.T. 

Hermansen 




Transportsektoren står for 32 prosent av klimagassutslippene 

i Norge, og andelen er økende. Utredningen 

bak Klimakur-rapporten har blant annet 

sett på mulige tiltak og virkemidler for å redusere 

utslippene i transportsektoren. Ifølge dette arbeidet 

som ble ledet av Statens vegvesen, er det mulig å 

oppnå en utslippsreduksjon på 3 til 4,5 millioner 

tonn CO2 innenfor transportsektoren innen 2020. 

– Skal vi klare utslippskutt i transportsektoren slik 

det skisseres i Klimakur-rapporten må det kraftige og 

samtidig smarte virkemidler til, sier forsker Steffen 

Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning. 

For mye fokus på biodrivstoff 

I sektoranalysen har etatsgruppen i Klimakurutredningen 

forutsatt høy innblanding av sertifisert 

andregenerasjons biodrivstoff. Ved produksjon 

av andregenerasjons biodrivstoff brukes råstoffer 

og teknikker som gir en betydelig høyere klimagevinst 

enn den vi beregner fra dagens biodrivstoff. 

Samtidig er målet mindre risiko for konflikt med 

«Flere studier har vist at den positive 

klimaeffekten av biodrivstoff har 

vært mindre enn antatt» 

matvareproduksjon og bærekrafthensyn. 

Steffen Kallbekken påpeker at selv om biodrivstoff 

er et klimatiltak, vil det alltid være utslipp 

forbundet med produksjonen. 

– Selv om biodrivstoff ikke er utslippsfritt i 

et livsløpsperspektiv, regner Klimakur med null 

utslipp, og det fører til at biodrivstoff kommer 

altfor godt ut i rapporten, sier Kallbekken. 

Mangler godt sertifiseringssystem 

I dag er det ingen formelle krav til klimagassreduksjon 

eller bærekraft for biodrivstoff som omsettes 

i Norge. Dermed er det vanskelig å fastsette den 

reelle klimaeffekten i et livsløpsperspektiv. Riktignok 

eksisterer en frivillig avtale mellom Miljøverndepartementet 

og Norsk Petroleumsinstitutt, men 

denne er ikke forankret verken i lov eller forskrift. 

Det er også et stort sprik i hvor langt de forskjellige 

selskapene har kommet i dette arbeidet. 

Flere studier har vist at den positive klimaeffekten 

av biodrivstoff har vært mindre enn antatt. 

Derfor er det behov for et sertifiseringssystem som 

dokumenterer klimaeffekten av forskjellige typer 

biodrivstoff, og som samtidig sikrer at andre hensyn, 

som for eksempel bærekraftskriterier, blir ivaretatt. 

Forskrift på vei 

I begynnelsen av september sendte Direktoratet for 

klima og forurensning (Klif ) et forslag til Miljøverndepartementet 

om nye krav til biodrivstoff. 

Forslaget er en del av den norske oppfølgingen av 

et EU-direktiv om drivstoffkvaliteter, og Klif legger 

opp til at Norge skal følge EUs linje, både når det 

gjelder krav til klimagevinst og bærekraftskriterier 

for biodrivstoff. 

Forslaget til myndighetskrav legger blant annet 

opp til at klimagassutslippene fra biodrivstoff skal 

være minimum 35 prosent lavere enn fossile alternativer 

fra 1. januar 2011, og at dette strammes inn 

til 50 prosent fra 1. januar 2017. 

– Studier som EU-kommisjonen har lagt fram, 

viser at en del av biodrivstoffet som omsettes i EU i 

dag kan få problem med dette kravet hvis man også 

tar med klimagassutslipp forårsaket av indirekte 

arealendringer på grunn av dyrking av råvarer til 

biodrivstoffproduksjon, sier Roar Gammelsæter i 

Klif, som har jobbet med forslaget. 

Dette gjelder særlig planteoljebaserte biodrivstoff. 

Denne effekten vil ifølge studiene øke med 

økt omsetning av biodrivstoff i EU. 

– Men det er fortsatt mye usikkerhet knyttet 

til disse studiene og hvilken betydning det vil få i 

praksis, sier Gammelsæter. 

I tillegg legger forslaget opp til krav om at alt 

drivstoff som omsettes, samlet skal ha en reduksjon 

i utslipp av klimagasser per energienhet på seks 

prosent i et livsløpsperspektiv i forhold til i dag. 

44 


IKKE UTSLIPPSFRITT. I 

rapporten fra Klimakur 

kommer biodrivsoff for 

godt ut, sier CICERO-forsker 

Steffen Kallbekken. 

Foto: Erlend Hermansen 

Det betyr i praksis at man må sørge for å erstatte 

bensin- og dieseldrevne biler med elbiler, øke 

bruken av biodrivstoff og effektivisere raffineringsprosessen 

for fossilt drivstoff. 

Økt omsetningspåbud og nye 

bærekraftskriterier 

Videre legger forslaget fra Klif opp til et økt omsetningspåbud 

for biodrivstoff, uavhengig av EU. I dag 

ligger omsetningspåbudet på 3,5 prosent, men Klif 

går inn for å øke dette til fem prosent fra 1. juli 2011. 

Klif går for øvrig inn for å innføre de samme 

bærekraftskriteriene som EU, og disse vil tre i kraft 

1. januar 2011. Foruten å sikre en viss klimagassgevinst 

fra bruk av biodrivstoff, skal bærekraftskriteriene 

sørge for å beskytte landarealer som har høyt 

biologisk mangfold eller som fungerer som viktige 

karbonlagre. Dette gjelder for eksempel regnskog 

og torv- og myrområder. Dessuten skal råstoff fra 

landbruk innenfor EU i tillegg oppfylle EUs krav 

og standarder til miljøvennlig landbruk. 

Nytt rapporteringssystem 

må på plass 

I tråd med de nye kravene foreslås det å innføre nye 

rapporteringskrav for reduksjon i livsløpsutslipp av 

klimagasser fra drivstoff. I forslaget må oljeselskapene 

rapportere klimagevinsten og dokumentere 

at biodrivstoffet er bærekraftig ut fra kriteriene 

som gjelder. 

Men noe nytt rapporteringssystem er foreløpig 

ikke på plass. Derfor vil det inntil videre bli opp 

til det enkelte selskap å etablere system for rapportering 

og verifikasjon av informasjon innenfor 

rammeverket som er beskrevet i forskriftsforslaget. 

EU har allerede satt noen standardverdier for 

klimagevinst fra biodrivstoff. Disse er nedfelt i et 

direktiv om drivstoffkvaliteter, og vil trolig gjelde 

til et nytt system er på plass. 

– Ulempen med slike standardverdier er at de 

ikke skiller mellom bra og dårlig biodrivstoff i et 

livsløpsperspektiv, men kun når det kommer til 

råstoff og produksjonsmetode. For eksempel er 

biodiesel framstilt av rapsolje i Tyskland bedre 

enn tilsvarende fra USA på grunn av energien man 

bruker i selve produksjonen av biodrivstoffet, sier 

Roar Gammelsæter i Klif. 

Forsker Steffen Kallbekken ved CICERO understreker 

utfordringene ved å få til gode systemer: 

– Selv om vi kanskje får på plass et ok system for 

å sikre størst mulig klimagevinst av biodrivstoff i 

Norge og EU, vil det alltid inneholde svakheter og 

ikke nødvendigvis være gunstig i et globalt perspektiv, 

verken kortsiktig eller langsiktig, sier Kallbekken. 

Kritikk av Klimakur-mandatet 

Steffen Kallbekken ved CICERO mener vektleggingen 

av biodrivstoff i Klimakur-rapporten reflekterer 

en svakhet ved selve mandatet til Klimakur. 

– Jeg savner generelt det globale og langsiktige 

perspektivet. Dette er ikke en kritikk av rapporten 

som sådan, men selve mandatet, som begrenser seg 

til norske direkte utslipp fram mot 2020. Hva skjer 

i 2030 eller 2050? spør Kallbekken. 

Ifølge Kallbekken må politikerne fokusere på 

tiltak som fører til kutt i et globalt og langsiktig 

perspektiv, og tiltak som lett kan overføres til 

andre land og regioner. 

– Det er ved å lage gode eksempler til etterlevelse, 

at Norge kan bidra best globalt, hevder han. 









45

Viktig bok om tvilsomme 

handelsmenn 

BOKANMELDELSE 

Knut H. ALFsen 

forskningsdirektør, CICERO Senter for klimaforskning 


Naomi Oreskes og Erik M. 

Conway: 

Merchants of doubt. How a 

handful of scientists obscured 

the truth on issues from 

tobacco smoke to global 

warming 

Naomi Oreskes ble først kjent i 

klimaforskningskretser i 2004 

da hun publiserte et essay kalt 

«The Scientific Consensus 

on Climate Change» i det 

prestisjetunge tidsskriftet Science. Der viste hun ved hjelp 

av analyser av den vitenskapelige litteraturen at det alt 

overveldende flertallet av klimaforskere, ikke overraskende, 

støtter FNs klimapanels oppsummering av den vitenskapelige 

kunnskapen om klimaendringer. 

Så kom mediestormen vinteren 2009/2010 som startet 

med stjålne e-poster fra klimaforskningssenteret ved University 

of East Anglia og ble etterfulgt av sensasjonspregete 

oppslag i media om feil i den siste oversiktsrapporten fra 

FNs klimapanel. 

Etter vel et halvt år med mange kommisjoner og utvalg i 

mange land satt i arbeid med å granske sakene, kan vi slå fast 

at ja – det var enkelte feil i rapporten fra FNs klimapanel, 

men hovedkonklusjonene står fast og er vel begrunnet. 

Asymmetrien mellom det å så tvil om forskningsresultater, 

som er lett salgbart i dagens sultefôrede nyhetsmedia, og 

det å slå fast at forskningen var etterrettelig, noe det sitter 

langt inne å få sensasjonsoppslag om, er det interessegrupper 

som systematisk utnytter. Og dette er temaet i boka til 

Oreskes og Convey: Det er lettere å få oppslag i media om 

tvil til forskningsresultater, enn det er å få oppslag om den 

brede vitenskapelige konsensus om skader av tobakk, virkningene 

av sur nedbør, tilstedeværelsen av ozonhullet, eller 

i det siste, om de menneskeskapte bidragene til observerte 


Oreskes og Conway går systematisk til verks med å 

dokumentere hvordan politiske og industrielle interesser har 

benyttet denne asymmetrien i medieoppmerksomhet til å 

påvirke og helst bremse politiske tiltak og offentlige reguleringer 

mot skadelig atferd. Videre viser de at disse interessene 

synes å ha en ideologisk forankring i den delen av det 

politiske spektret som stiller seg grunnleggende tvilende til 

offentlige reguleringer av alle slag. I USA har dette manifestert 

seg ved at det er den samme håndfull av personer, med 

ulike forskningsmessig bakgrunn, som har ført skeptikernes 

krig på mange fronter. Uansett er det myndighetenes rett til 

å regulere som er det viktigste for disse krigerne å bekjempe. 

Og den letteste måten å gjøre det på, er ved å så tvil om 

forskningsresultater. 

For denne anmelderen er boka til Oreskes og Convey 

viktig først og fremst fordi den kan vise både de som jobber i 

nyhetsmediene og menigmann hvordan media blir utnyttet 

av spesielle interessegrupper for å så tvil om forskningsresultater 

med sikte på å fremme deres sak. Det er naivt å tro 

at man i dag kan diskutere forskningsmessige interessante 

problemstillinger uten å ta inn over seg at det finnes interessegrupper 

som bruker alle tilgjengelige midler for å fremme 

sin sak, uansett hvor godt eller dårlig fundert den er i faktisk 

kunnskap. 

Boka er viktig – og også heldigvis velskrevet. Det er en 

bok mange vil finne lett å lese, drevet frem som den er av 

et actionpreget spill mellom de «gode» og de «onde» 

krefter. Skal noe anføres mot boka, må det være at enkelte 

ganger kan noen av skeptikernes argumenter bli for lett 

avfeiet nettopp fordi de kommer fra de profesjonelle skeptikernes 

«camp». Det er viktig at forskningen hele tiden er 

åpen for kritiske spørsmål, og at kritiske spørsmål analyseres 

og besvares på høvelig vis. Skeptikerne er imidlertid ved sin 

ideologiske og ofte grunnleggende falske argumentasjon 

ofte med på å gjøre den kritiske debatten vanskeligere enn 

den behøver å være, nettopp fordi de misbruker argumentasjonen 

og ikke lytter til den naturlige skepsis som er innebygget 

i god forskningsaktivitet og de svar som forskningen 

gir på kritiske spørsmål. 

46 


Hvor varmt var det på 

1940-tallet? 

Med stor sikkerhet kan vi fastslå at den globale 

middeltemperaturen i dag er høyere enn den 

var under varmeperioden rundt 1940. Det er 

imidlertid betydelige regionale forskjeller. I Arktis 

var varmeperioden i første del av det tjuende 

århundret spesielt tydelig. Men det var ikke så 

varmt som i dag. 

Fortsatt kan man høre påstander om at det ikke har vært 

noen global oppvarming de senere tiår. Det var like varmt på 

1940-tallet, sies det. 

Professor Hans Martin Seip ved CICERO Senter for 

klimaforskning påpeker at det er mange mulige feilkilder når 

vi skal lage sammenliknbare globale data for mer enn hundre 

år. NASA-forsker James Hansen og hans kollegaer har nylig 

publisert et arbeid der temperaturdata fram til juli 2010 er 

VARMERE: Global temperatur (løpende middel for 12 måneder) fra 

Hansen og medarbeidere (2010) 

tatt inn. Høyeste verdi er nådd i år. Riktignok viser kurven en 

topp på 1940-tallet, men verdien er langt lavere enn dagens 

verdi. Resultatene fra andre grupper avviker lite fra Hansens 

funn. 

Noe av de store endringene i global temperatur på 

1940-tallet henger sannsynligvis sammen med endringer i 

målemetoder. Målinger for havområder baserer seg både på 

direkte målinger i luft og på temperaturen i overflatevann. 

For senere år benyttes også satellittmålinger. Observasjoner 

med ulike metoder følger hverandre rimelig bra, men det er 

nødvendig med korreksjoner. Ukorrigert vil vanntemperaturen 

avhenge av metoden. Benyttes en åpen beholder, endres 

temperaturen litt fra prøven samles til temperaturen måles. 

Målinger ved kjølevannsinntaket kan bli for høy på grunn av 

oppvarming fra maskinen. Skip fra forskjellige land brukte 

ulike metoder. Under krigen var det langt færre britiske skip 

som tok seg tid til måling av havtemperatur enn før og etter. 

David J. Thompson ved Colorado State University og kollegaer 

mener å ha påvist en sannsynlig feil i temperaturen i 

overflatevann på 1940-tallet på grunn av disse forskjellene. 

Likevel er det nok reelt at det var en temperaturtopp rundt 

1940. Målinger på land viser også det. Spesielt er det tydelig 

i Arktis. Det er tydelig topper i temperaturregistreringene på 

1930- og 1940-tallet, men toppene etter 2000 er klart høyere. 

James W.C. White ved University of Colorado og kollegaer 

konkluderer en studie av temperaturvariasjoner i Arktis med 

at menneskeskapte klimaendringer synes å være sammenliknbare 

både i størrelse og varighet med de raskeste naturlige endringene 

i tidligere tider, men fremtidige endringer vil kanskje 

ikke ha noen naturlig parallell. 

Variasjonene i isutbredelsen i Arktis følger temperaturendringene. 

Polyak og medarbeidere konkluderer med at den 

pågående reduksjonen i isutbredelsen i Arktis begynte i det 

nittende århundret og har vært svært tydelig i de siste 30 år. 

Det ser ikke ut til å ha vært tilsvarende tap av is i løpet av minst 

noen få tusen år, og endringene kan ikke forklares ut fra naturlige 

svingninger. 

Les mer om dette temaet på CICEROs nettsider 




47




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

40 

30 

2009 


0,56 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

42,4Mt 

Navn: Lars Haltbrekken 

Stilling: Leder i Norges Naturvernforbund 

På baksiden 

Lars Haltbrekken og Naturvernforbundet mener pessimisme kan bli 

snudd til optimisme under klimamøtene i Cancún i desember ved å 

vedta en ny periode med forpliktelser i Kyoto- protokollen. 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1959 - 2008 

25 

20 

15 

10 

5 

1959 1970 1980 1990 


O 

C 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

-3,5 

8 

2008 

31,8 

2000 

Temperaturavvik fra normalen 

i Norge. 2009-2010 

9 

10 

11 

Måned 




12 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

2008 

8 

– Hva er den største klimautfordringen? 

– Å få rike land eller regioner som USA og 

EU til å forstå at det er grovt urettferdig 

at deres innbyggere fortsatt skal få lov til å 

slippe ut det dobbelte av en kineser i 2050. 

Deres forslag om halvering av de globale 

utslippene innen 2050 og 80 prosent reduksjon 

i rike land ser fint ut på papiret, men er 

urettferdig i den virkelige verden. 

– Hvilken rolle bør organisasjonene spille 

i de internasjonale klimaforhandlingene? 

– Vi spiller den rollen vi bør spille. Som 

pådrivere for en ambisiøs og rettferdig 

klimaavtale. En avtale som sikrer store kutt i 

det rike nord, og store kutt i sør som hovedsakelig 

må betales av det rike nord. 

– Kan du se for deg andre, mer effektive 

arenaer for klimaforhandlingene enn FN? 

– Jeg tror det kun er gjennom FN vi kan få 

en avtale med bred legitimitet. 

De andre foraene som for eksempel G8 har 

levert mindre enn FN. Og, i de andre foraene 

er det i stor grad sinkene som styrer uten 

at plagsomme pådrivere er til stede. 

– Hvordan kan Norge ta en lederrolle i de 


– Norge har en lederrolle gjennom regnskogsatsingen 

og Stoltenbergs arbeid i FNgruppa 

som skal sikre 100 milliarder dollar 

innen 2020. Men vår gjennomslagskraft 

kunne blitt enda større ved å gjøre som vi 

prediker her hjemme også. Kutt i utslipp og 

utvikling av klimavennlig teknologi! 

– Hva blir de viktigste utfordringene i 

Klimakonvensjonens møter i Mexico i 

desember? 

– Siden vi ikke får noen forpliktende avtale 

i Mexico, må Kyoto-landene enes om en ny 

periode som kutter utslippene ytterligere. 

Selv om det bare vil kutte utslippene i en del 

av den rike verden, er dette et viktig skritt 

for å få fortgang i forhandlingene. 

– Frykter du framtiden? 

– Nei, egentlig ikke. Jeg er glad vi snakker 

om menneskeskapte klimaendringer. Alle 

problemer vi har skapt, er vi i stand til å løse. 

Også klimaproblemet. 

Av JORUNN GRAN

6 10 


Fjellbreene blir mindre 

Klimaforhandlinger i stampe 

Turistene trosser været

Innhold 

4 

Erik uten land 3 

Stor nedsmelting av breene i Finnmark 4 

Verdens fjellbreer – en nøkkelindikator 

for klimaendringer 6 

Til Mexico med beskjedne forventninger 8 

Ekstremvær – ikke alltid verre ved 

global oppvarming 10 

Endringer i global fordampning 10 

Lokalkunnskap som utgangspunkt for endring 12 

Kjøper ikke strømsertifikat 14 

Varmere og tørrere 15 

Klimasamarbeid i stampe 16 

Hva med effekten av solflekker? 17 

Må kutte både CO2- og sotutslipp 18 

10 


Når utsikten betyr aller mest 20 

Usikker sammenheng mellom klima og konflikt 24 

Mer nedbør vil øke nitrogenavsetningen 27 

Høyklasseforskning på sparebluss 30 

RENERGI 

Globale utfordringer og lokale energiløsninger 32 

24 

TEMPO 

Hvordan overkomme allmenningens 

transporttragedie? 34 

Postadresse 


0318 Oslo 


TRANSNOVA 

Elbilens gjennombrudd 36 



Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


36 

Bokanmeldelse: Tankevekkende debattbok 38 

Gripende og sann historie 39

Leder 

Klima | 6 - 2010 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Guri Bang 




Gassnova SF og Transnova. 

Forskningsrådets programmer NORKLIMA 

og RENERGI, prosjektet TEMPO og de 

statlige ordningene Gassnova og 

Transnova har egne sider i Klima. 

RENERGI 







TRANSNOVA 


Formgivning: 


Forsidefoto: Halvor Dannevig 


22.11.2010 















Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Erik uten land 

Riksrevisjonen gjør mer enn å granske regnskaper. I 2010 ble den norske klimapolitikken lagt 

under lupen. Målet med undersøkelsen var å vurdere måloppnåelse i forhold til Norges internasjonale 

klimaforpliktelser og myndighetenes arbeid med å gjennomføre Stortingets klimapolitiske 

vedtak. 

Riksrevisjonen konkluderte at Norge vil nå Kyoto-målene med et skrik, kun reddet av utstrakt 

kjøp av kvoter. Riksrevisjonen er derimot skeptisk til om Norge vil nå utslippsmålene for 2020, 

som er nedfelt i Stortingets i klimaforlik. 

Dette kom fram på høstkonferansen til Partnerforum ved Universitetet og BI i november, der 

statens ansvar og rolle i klimapolitikken ble diskutert. 

Det mest slående var Riksrevisjonens kart over mål og virkemidler i klimapolitikken. Da land ble 

kappet, vant Finansdepartementet og tunge 

sektordepartementer. Det var kun et lite 

område igjen til Miljøverndepartementet. 

Likevel er det dette departementet som skal 

ha et overordnet ansvar for målutforming 

og ha en koordinerende rolle i forhold til de 

andre departementene. 

– Forskning viser imidlertid 

at kommunikasjon som 

berører oss er mer effektiv 

En krevende øvelse. Og Riksrevisjonen understreket at sektordepartementene i liten eller ingen 

grad har operasjonalisert klimamålsettingene gjennom arbeidsmål, eller gitt styringssignaler til 

underliggende etater. Klima- og forurensingsdirektoratet ilte til med å fortelle at de nå har utarbeidet 

et klimakompass som kanskje vil gjøre saken bedre. 

Stakkars Miljøverndepartement! Som å være konge uten kongerike. Kongen selv, Erik uten 

land, sa at han helst ikke ville bli miljøvernminister nettopp av denne årsaken. 

«De eneste virkemidlene jeg har, er de internasjonale, og det er fordi jeg både er miljø- og 

utviklingsminister», sa Solheim til de frammøtte deltakerne fra rikere departementer og etater. 

Finansdepartementet lyttet i taushet. 

Selv om Miljøverndepartementets verktøykasse er slunken, og Solheim nok gjerne skulle vært 

keiser i Finansdepartementet, har Solheim flere virkemidler i sitt verktøyskrin enn han viste fram 

på konferansen. Han kan for eksempel ta i bruk informasjonsvirkemiddelet. Her kan departementet 

ta en lederrolle og bringe sammen aktører fra mange ulike hold. 

Forskning viser at informasjon er lite effektivt alene, men at den har stor effekt når den brukes 

sammen med andre virkemidler. Men ikke all informasjon har effekt, og det er ikke likegyldig 

hvem som formidler budskapet. Vi hører mer på en god venn enn en fjern autoritet. Psykologen 

som snakket om dette på konferansen mente vi burde fortelle historiene som berører hjertet og 

ikke bare hjernen. 

Som forskningsinstitutt har vi stor tro på kunnskap, og vi har en intellektuell tilnærming til 

formidling. Forskning viser imidlertid at kommunikasjon som berører oss er mer effektiv. Den 

personlige kommunikasjonen virker sterkere enn massekommunisert informasjon, og et viktig 

poeng er vi må bli overbevist om at det ikke er vanskelig å endre adferd, og at vi kanskje til og med 

får gevinst ved å handle på en annen måte: økonomisk, helsemessig, 

klimamessig eller etisk. 

Magasinet Klima har et ansvar for å gjøre forskningen 

levende og aktuell i spaltene våre. Vi kan lære mye av gode 

historiefortellere. Det er et nyttårsforsett fra oss i redaksjonen 

i Klima. Vi takker for i år og ønsker våre lesere en 

riktig god jul!

Stor nedsmelting av 

breene i Finnmark 

Ingen norske breer smelter så raskt som Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. Målinger av breen 

viser at den har mistet en tredjedel av sitt volum siden 1966. Siden 1997 har smeltingen av breen 

akselerert. Undersøkelser av fire andre isbreer i området viser også kraftig reduksjon i breareal. 

Liss M. Andreassen 

forsker, Norges vassdragsog 


(lma@nve.no) 

Bjarne Kjøllmoen 

senioringeniør, Norges vassdragsog 


Kjetil Melvold 

forsker, Norges vassdragsog 


Solveig H. 

Winsvold 

avdelingsingeniør, Norges 

vassdragsog energidirektorat 


forsker, Meteorologisk institutt 

Al Rasmussen 

forsker, Universitetet 

i Washington 

SMELTER. Langfjordjøkelen i 

Finnmark, 5. august 2009. Breen 

smelter tilbake 30 meter i året og 

NVEs bremålere får stadig lenger 

å gå inn til breen. 

Foto: Heidi B. Stranden. 

Langfjordjøkelen er en isbre i Vest-Finnmark (Figur 

1). I 1989 ble det startet massebalansemålinger på 

breen for å få mer kunnskap om hva som skjer med 

breene i den nordligste delen av Norges fastland. 

Den årlige massebalansen for en bre utgjøres av 

snøakkumulasjon om vinteren og smelting av snø 

og is om sommeren. Forskjellen mellom disse kaller 

vi breens årlige massebalanse. Den er negativ når 

breen minker eller positiv når breen øker. I 1998 

ble det også igangsatt målinger av breens frontendringer. 

I forbindelse med Det internasjonale polaråret 

(IPY) og prosjektene Glaciodyn og CryoClim 

er det gjort ytterligere målinger av Langfjordjøkelen. 

Breens overflatehøyde og tykkelse ble kartlagt 

i 2008 og disse resultatene er sammenlignet med 

kart fra 1994 og 1966 for å beregne endringer av 

breen. I tillegg er satellittbilder og kart brukt til å 

studere endringer i areal på Langfjordjøkelen og fire 

andre isbreer i området. 

Stor minking av Langfjordjøkelen 

Langfjordjøkelen har minket betydelig siden massebalansemålingene 

startet i 1989. I de fleste år er 

breen blitt mindre, kun i perioden 1989–1996 var 

breen nesten i balanse, men selv da hadde breen 

et lite underskudd. Siden 1997 har bresmeltingen 

4 


akselerert, og breen har minket i tykkelse med 1,5 

meter per år. Breen har minket mye mer enn andre 

breer i Norge. Tilvarende tall for Storbreen og Hellstugubreen 

i Jotunheimen er 0,6 og 0,7 meter per 

år. Fronten av Langfjordjøkelen har smeltet tilbake 

cirka 350 meter fra 1998 til 2010, noe som betyr 

gjennomsnittlig 30 meter i året. Sammenligninger 

av kart fra 1966, 1994 og 2008 viser at breen har 

avtatt i tykkelse over det hele. Den gjennomsnittlige 

minkingen er 38 meter, og arealet av hele breen er 

redusert med 38 prosent i perioden 1966 til 2008. 

Målinger av tykkelsen for den østlige delen av breen 

hvor massebalansemålingene utføres, viser at breen 

har en gjennomsnittlig tykkelse på cirka 70 meter 

(Figur 2). Denne delen av Langfjordjøkelen har 

mistet cirka en tredjedel av sitt volum siden 1966. 

Stor reduksjon også for andre 

isbreer i Finnmark 

Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) 

kartlegger for tiden alle Norges isbreer ved hjelp 

av satellittbilder for å få et nytt oppdatert mål 

på Norges breareal. I Finnmark er endringene av 

Langfjordjøkelen og fire andre isbreer blitt kartlagt 

ved hjelp av et satellittbilde fra 2006 (Figur 3), 

topografiske kart fra 1966, og et kart over området 

fra 1895. Foreløpige tall fra kartleggingene viser 

at brearealet ble redusert med 28 prosent fra 1966 

til 2006. Mest minket Langfjordjøkelen og Nordmannsjøkelen. 

I perioden fra 1895 til 1966 minket 

breene med 36 prosent. Tidligere kartlegginger 

kan nok inneholde en del snø, så arealreduksjonen 

vil være noe overestimert både fra 1895 til 1966 og 

fra 1966 til 2006. Likevel, reduksjonen i areal er 

stor, og Nordmannsjøkelen er i ferd med å smelte 

helt bort (Figur 4). 

Hvorfor minker breene i Finnmark 

så mye? 

For at en bre skal beholde sin størrelse, må det være 

balanse mellom snøpålagringen om vinteren og 

avsmeltningen av snø og is om sommeren. Fordi det 

smelter mer nederst på breen hvor det er varmest, 

må normalt 60 til 70 prosent av breen ha overskudd 

for at breen skal være i balanse. Mange av de største 

norske isbreene er av typen platåbreer, altså iskapper 

som dekker hele fjell. Alle de fem større breene 

i Finnmark er slike iskapper, og har størsteparten 

av sitt areal innenfor et relativt lite høydeintervall. 

Breer med slike flate lagringsområder er ekstra sensitive 

for klimaendringer. Øker temperaturen slik 

at det blir mer smelting om sommeren, kan store 

områder forvandles fra lagringsområde til smelteområde. 

I snøfattige vintre eller varme somre kan 

smeltingen være så stor at all vintersnøen forsvinner 


og hele breen minker. På Langfjordjøkelen viser 

målingene at siden 1998 har det i sju av 12 år 

vært massetap over hele breen. Breen ligger rett 

og slett for lavt i forhold til klimaet som er nå. 

Den ble dannet da klimaet var gunstigere for 

breer, men nå er den i ferd med å forsvinne. 

Breer i Nord-Sverige og Lyngen i Troms 

var på sitt største etter siste istid rundt 1900, 

og dette gjelder antakelig breene i Finnmark 

også. Det er altså cirka 150 år senere enn det 

som generelt er observert for breer lenger sør i 

landet. Fra 1910 ble det observert en markant 

økning i sommertemperatur som kulminerte 

rundt 1930 (Hanssen-Bauer og Nordli 1998). 

– Breen ligger rett og 

slett for lavt i forhold til 

klimaet som er nå 

Denne oppvarmingen førte til stor nedsmelting 

av breene i Finnmark. Tilsvarende kan den 

store smeltingen de senere år forklares med økt 

sommertemperatur. Temperaturobservasjoner 

ved Nordstraum, som ligger 34 kilometer sør 

for Langfjordjøkelen, viser at alle årene siden 

1997 – bortsett fra i 2008 – har vært varmere 

enn gjennomsnittet i perioden 1971 til 2000. 

Vinternedbøren var høy i årene fra 1989 Figur til 4 

1996, slik det også var for andre breer (kan i Norge sløyfes) 

(Andreassen m.fl. 2005). Dette bidro til at 

Langfjordjøkelen holdt seg nesten i balanse 

disse årene, mens andre breer vokste. For Finnmark 

er det anslått at sommertemperaturen kan 

øke med cirka 2 grader celsius og vinternedbør 

kan øke med 10 prosent fra perioden 1961 til 

1990 til 2021 til 2050 (Hanssen-Bauer m.fl. 

2009). Med en slik ytterligere oppvarming vil 

breene i Finnmark ha lite håp om å klare seg, 

tross noe økning i vinternedbør. Muligens vil 

noen isrester kunne bli igjen i skygge- og lesider 

og overleve på snø fra vinddrift. Men mesteparten 

av dagens breer vil nok forsvinne. 

Referanser 

• Andreassen, L.M., H. Elvehøy og B. Kjøllmoen. 

2005. Store endringer i Norges isbreer. Cicerone 

2/2005, s 12–14. Hanssen-Bauer, I. og Ø. Nordli. 1998. 

Annual and seasonal temperature variations in Norway 

1876 – 1997. DNMI-report, 25/98, 29 s. 

• Hanssen-Bauer, I., H. Drange, E.J. Førland, L.A. Roald, 

K.Y. Børsheim, H. Hisdal, D. Lawrence, A. Nesje, S. 

Sandven, A. Sorteberg, S. Sundby, K. Vasskog og B. 

Ådlandsvik. 2009. Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale 

til NOU Klimatilpassing, Norsk klimasenter, 

september 2009, Oslo. 

Figur 2 

Høyde (moh.) 

1100 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

Figur 3 

1966 

1994 

2008 

Bunn 

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 

Avstand fra isskille (m) 

Figur 1: OVERFLATE. Lengdeprofil av 

Langfjordjøkelens østlige utløper 

som viser breoverflaten i 1966, 1994 

og 2008 samt bunnen under isen. 

Breen har mistet ca. 1/3 av sitt volum 

mellom 1966 og 2008. 

Figur 3: Satellittbilde av Langfjordjøkelen 

og fire andre isbreer i 2006. 

Breene vises i blått. L-Langfjordjøkelen, 

N- Nordmannsjøkelen, Se-Seilandsjøkelen, 

Sv-Svartfjellsjøkelen og 

Ø-Øksfjordjøkelen. 

Figur 4: BLIR MINDRE. Fra 1895 

til 2006 har Nordmannsjøkelens 

areal minket med 90 %, som 

tilsvarer et område på 20 km². 

Mellom 1895 og 1966 ble arealet 

redusert med 76 % (17 km²), og 

mellom 1966 og 2006 ble arealet 

redusert med 59 % (3 km²). 

5

Verdens fjellbreer – en nøkkelindikator 

for klimaendringer 

Endringer i utbredelsen til fjellbreer er noen av de mest synlige tegn på globale klimaendringer. 

ATLE NESJE 

professor, Institutt for 

geovitenskap, UiB og 

Bjerknessenteret for 



Figur 2. MASSEBALANSE. Utviklingen 

av årlig massebalanse fra 

1980 til 2007 basert på målinger 

utført på 30 referansebreer 

(se figur 2). Blå og røde søyler 

indikerer år med henholdsvis 

positiv og negativ massebalanse. 

Massebalansen er gitt i millimeter 

vannekvivalenter. Data fra World 

Glacier Monitoring Service. 

Breer finnes, og kan sammenlignes på alle breddegrader 

– fra ekvator til polene. Fjellbreer er derfor 

nøkkelindikatorer i det globale klimaobservasjonssystemet, 

og breer er blitt observert og studert 

gjennom internasjonalt koordinerte programmer 

i mer enn hundre år (Haeberli 2006). Resultatene 

fra datainnsamlingen rundt om i verden tyder på 

at verdens fjellbreer minker på global basis. Den 

gjennomsnittlige nedsmeltingen målt på 30 referansebreer 

har doblet seg siden 2000 (Zemp m.fl. 

2009) sammenlignet med perioden 1980 til 1999. 

En lignende smelting som i 1998 har allerede 

skjedd tre ganger etter 2000, og den rekordstore 

avsmeltingen i 2006 var nesten dobbelt så stor 

som i 1998. Informasjon innhentet fra satellitter 

bekrefter denne trenden og indikerer endatil større 

smelting i noen regioner, for eksempel i sørlige 

Alaska. Periodevis er det regionale unntak fra den 

globale trenden, for eksempel i de kystnære områdene 

i Skandinavia, på New Zealand og i vestlige 

Himalaya. I disse områdene er nedbøren – eller 

snømengden – viktig for massebalansen. 

Figur 1. REFERANSEBREER. Den 

globale fordelingen av fjellbreer, 

iskapper og innlandsiser, samt 

de 30 referansebreene (flagg) 

med lange, kontinuerlige massebalansemålinger. 

Etter World 

Glacier Monitoring Service. 

Bremålinger 

Flesteparten av dataene fra de tidligste bremålingene, 

som begynte i 1894, består av målinger av 

såkalte frontendringer. Informasjon fra slike enkle 

observasjoner er svært robuste, og disse dataene viser 

entydig at verdens fjellbreer minker i utstrekning. 

Den til dels synkrone tilbakesmeltingen i store deler 

av verden siden slutten av 1900-tallet kan være unik 

fordi breer i mange regioner ser ut til å ha nådd sin 

minste utbredelse siden slutten av siste istid for 

omtrent 10.000 år siden (Solomina m.fl. 2008). 

Observasjoner basert på massebalanse, altså 

forskjellen mellom snømengde og smelting, viser at 

tapet av is skjer med større hastighet enn det som 

økningen av drivhusgasser skulle indikere. Dette 

tyder på at selvforsterkende prosesser, slik som 

endringer i reflektivitet eller albedo på grunn av at 

breoverflatene er blitt mørkere på grunn av støv og 

sot (Oerlemans m.fl. 2009), har gjort seg gjeldende. 

I de senere årene har breovervåking basert på 

satellittbilder og digital terrenginformasjon åpnet 

nye perspektiver når det gjelder dokumentasjon 

av fordelingen av dagens breer og iskapper og de 

endringene disse blir påvirket av. Datamodeller 

som kombinerer data fra observasjonsserier med 

satellittinformasjon, gjør det mulig å se på endringer 

over større områder enn det som var mulig 

tidligere. Simuleringene viser at selv om globale 

og regionale temperaturendringer bare er i størrelsesorden 

to grader celsius, kan mange mindre 

til middels store breer forsvinne allerede om noen 

tiår. Dette kan ha store konsekvenser blant annet 

for hvor utsatt en del regioner kan bli for naturkatastrofer 

og endret avrenningsmønster. Store breer 

kan bli utsatt for vertikal nedsmelting heller enn 

tilbakesmelting i fronten, noe som har blitt observert 

mer og mer hyppig de siste årene. 

Det har også blitt utviklet teknikker for å 

modellere landskapet som vil bli eksponert når 

breene eventuelt smelter tilbake. Dette er til hjelp 

når man for eksempel skal vurdere muligheten for 

om det kan danne seg innsjøer i lokale forsenkninger 

der det i dag ligger breer. Slike innsjøer kan 

gjøre det mulig å produsere elektrisk strøm. De 

6 


kan også til en viss grad kompensere for opplevelsen 

av at breer smelter tilbake og eventuelt forsvinner. 

Innsjøene kan imidlertid representere en voksende 

fare for jøkulhlaup, grove massestrømmer og 

fjellskred fra tilgrensende dalsider og fjellområder 

som et resultat av at permafrosten tiner. 

Global breovervåking 

De forente nasjoners miljøprogram (UNEP) og 

World Glacier Monitoring Service (WGMS) 

publiserte nylig en sammenstilling og vurdering av 

kvantitativ informasjon om breer fra lange måleserier. 

Målingene omfatter både lengdevariasjoner 

– framstøt eller tilbaketrekning av brefronter, massebalanse 

– eller volumendringer – og observasjoner 

basert på romlig informasjon som for eksempel 

satellittbilder og digital terrenginformasjon. 

Konsekvenser 

De mest alvorlige konsekvensene av minkende 

breer er knyttet til endringer i vannsyklusen både 

på regional og lokal skala. Bresmelting vil trolig 

dominere havnivåstigning gjennom det kommende 

århundre (Meier m.fl. 2007). Den sesongmessige 

avrenningen vil endre seg som en kombinert effekt 

av mindre snølagring, tidligere snøsmelting og 

mindre bresmelting. Det er beregnet at én milliard 

mennesker, hovedsakelig i Asia, Nord- og Sør-Amerika 

og Sentral- og Sør-Europa i dag er avhengige av 

snø og smeltevann i de tørreste periodene gjennom 

året (UNEP 2007). Mangelen på vann i lange tørkeperioder 

som skyldes endringer i snø- og isdekke 

i fjellområdene, vil trolig påvirke livsvilkårene for 


millioner av mennesker. Problemene i de varme og 

tørre sesongene fører til færre tilgjengelige ressurser, 

mindre vannføring og færre flomperioder, lavere 

innsjø- og grunnvannsnivå, høyere vanntemperatur, 

endrede vannsystemer og mindre kraftproduksjon. 

Det vil i tillegg øke behovet for vann til en stadig 

voksende befolkning også på grunn av urbanisering, 

industrialisering, vanning, kraftproduksjon og 

brannslukking. Den kombinerte effekten av mindre 

tilgang til, og større forbruk av vann kan føre til 

økte spenninger og konflikter. Sammen med høyere 

lufttemperatur, økt fordampning og endrede 

snøforhold, kan de smeltende fjellbreene skjerpe to 

fundamentale spørsmål: Hvem eier vannet og hvem 

skal bestemme hvordan det skal brukes? 

Referanser 

• Haeberli, W. 2006. Integrated perception of glacier changes: 

a challenge of historical dimensions. I: Knight, P.G. (red.): 

Glacier Science and Environmental Change. Blackwell, 

Oxford, 423–430. 

• Meier, M.F. m.fl. 2007. Glaciers dominate eustatic sea-level 

rise in the 21st century. Science 317, 1064–1067. 

• Oerlemans, J. m.fl. 2009. Retreating alpine glaciers: 

increased melt rates due to accumulation of dust (Vadret da 

Morteratsch, Switzerland). Journal of Glaciology 

• Solomina, O. m.fl. 2008. Historical and Holocene glacierclimate 

relations: general concepts and overview. Global and 

Planetary Change 60, 1–9. 

• UNEP 2007. Global outlook for ice and snow. United 

Nations Environmental Programme, Earth-Print, 235 s. 

• Zemp, M. m.fl. 2009. Six decades of glacier mass balance 

observations – a review of the worldwide monitoring network. 

Annals of Glaciology 50, 101–111. 

SMELTER. Resultatene 

fra datainnsamling 

rundt om i verden 

tyder på at verdens 

fjellbreer minker på 

global basis. Informasjon 

innhentet fra 

satellitter bekrefter 

en smeltende trend og 

indikerer til og med 

større smelting i noen 

regioner, for eksempel 

i sørlige Alaska. Periodevis 

er det regionale 

unntak fra den globale 

trenden, for eksempel 

i de kystnære områdene 

i Skandinavia, på 

New Zealand og i vestlige 

Himalaya. Bildet 

er fra Resurrection Bay 

i Alaska. 


7

Til Mexico med beskjedne 

forventninger 

Årets klimaforhandlingsmøte i Cancùn i Mexico vil neppe føre til noe stort gjennombrudd. 

Sjansene for enighet er noe bedre på områder som skogbevaring og tilpasning til klimaendringer 

enn når det gjelder bindende avtaler om utslippskutt. 

Steffen 

KallbeKKen 




Andreas 

TjernsHAugen 



Én gang i året møtes utsendinger fra alle verdens 

land til klimaforhandlinger på høyt nivå. Fjorårets 

femtende partskonferanse til Klimakonvensjonen 

(COP 15) i København samlet et imponerende 

knippe statsledere med USAs president i spissen, 

og forventningene var strukket til bristepunktet. 

Utfallet var en beskjeden og lite forpliktende 

erklæring. 

Sober stemning 

Stemningen er langt mer sober foran årets partskonferanse 

(COP 16) som arrangeres i Cancùn, 

Mexico fra 29. november til 10. desember. Statslederne 

kommer til å holde seg hjemme, og overlater 

arenaen til diplomater og miljøvernministre. 

Mange politikere ytrer håp om at en bindende 

klimaavtale kan forberedes i Cancùn og vedtas 

på COP 17 i Sør-Afrika neste år. Utsiktene til en 

bred avtale som setter krav til utslippene i alle de 

viktigste landene, er likevel dårlige også for 2012. 

Etter republikanernes framgang ved mellomvalgene 

i USA nylig, synes det klart at Kongressen 

ikke vil vedta noen nasjonal klimalovgivning som 

Nytt senter vil utforske veien videre 

Et nytt forskningssenter skal undersøke mulige veier videre i internasjonal 

klimaog energipolitikk. Forslaget kommer fra CICERO Senter for klimaforskning, 

Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Institutt for statsvitenskap ved 

Universitetet i Oslo (UiO). En rekke norske selskaper og organisasjoner er 

invitert til å delta i arbeidet, i tillegg til ledende internasjonale fagmiljøer. 

CICERO vil være vertskap, og professor Arild Underdal ved UiO er tiltenkt 

rollen som senterleder. 

Det nye senteret skal blant annet belyse Norges muligheter til å bidra til å 

utvikle effektivt internasjonalt samarbeid om klimaproblemet, og vurdere 

konsekvenser av framtidig internasjonal klimaog energipolitikk for norsk 

næringsliv. Arbeidstittelen er Strategic Challenges in International Climate 

and Energy Policy (CICEP). Senterplanene kommer som respons på en 

utlysning av midler til nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) 

i regi av Norges forskningsråd. Utlysningen legger denne gangen vekt på 

samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Forskningsrådet vil i februar nest 

år beslutte hvilke sentre som får finansiering. 

setter mål for USAs utslipp og regulerer utslippene 

effektivt på flere år. 

Dette gjør det svært vanskelig for president 

Barack Obamas forhandlingsteam å forhandle 

fram internasjonale utslippsforpliktelser. Når USA 

ikke vil forplikte seg, blir det enda vanskeligere å få 

andre land, som Kina og India, til å påta seg noen 

form for forpliktelser. Samtidig har EU forpliktet 

seg til å videreføre sitt kvotesystem for klimagasser, 

og de trenger antakelig en form for internasjonalt 

rammeverk rundt dette. Kyoto-protokollen 

utløper i 2012, men det kan tenkes at det neste år 

vil fattes vedtak om å videreføre hele eller deler 

av avtalen, ikke minst den såkalte Grønne utviklingsmekanismen 

(CDM), i en eller annen form. 

Kyoto-protokollen stiller ingen utslippskrav til 

utviklingslandene, og USA er ikke part til avtalen. 

Enighet om penger? 

Mens knapt noen venter at møtet i Mexico skal 

resultere i noen juridisk bindende avtale om 

utslippskutt, er det mange som tror at det kan 

være mulig å få til avtaler om noen bestemte tema. 

«Både når det gjelder teknologioverføring, klimatilpasning, 

finansiering og bevaring av regnskog 

er det mulig å bli enige om enkeltbeslutninger», 

hevder miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 

på Miljøverndepartementets nettsider. 

Solheim har en viss dekning for denne delvise 

optimismen. Under forhandlingene i København 

i fjor var man nær ved å bli enige om endelige 

avtaletekster for teknologioverføring, klimatilpasning 

og bevaring av regnskog. Den kanskje største 

utfordringen er at en avtale om hvert av disse 

spørsmålene er nært knyttet til det fjerde temaet – 

finansiering. Hvis man ikke har en avtale om finansiering 

på plass, kan det bli vanskelig å bli enige om 

de andre temaene, selv om de i utgangspunktet er 

mindre problematiske. 

Statsminister Jens Stoltenberg har vært med på 

å lede arbeidet i FNs høynivågruppe om finansiering 

av klimatiltak. 5. november i år la denne grup- 

8 


pen fram planer for hvordan det kan være mulig 

å skaffe til veie opptil 100 milliarder dollar årlig 

innen 2020 til klimatiltak i fattige land. For at de 

viktigste forslagene skal kunne gjennomføres, er 

man avhengige av at det er en internasjonal pris på 

utslipp på rundt 20 til 25 dollar per tonn CO2, og 

helst at det også innføres CO2-avgift på utslipp fra 

internasjonal skipsfart og luftfart. Møtet i Mexico 

kommer ikke til å vedta krav som sikrer en slik pris 

på utslippene. Selv å vedta en finansieringsplan 

som forutsetter utslippskrav i framtiden, kan bli 

vanskelig. 

Sentrale industriland som USA vil sannsynligvis 

kreve innrømmelser fra de store utviklingslandene 

for å legge penger på bordet i en 

finansieringsplan. Et hovedkrav er internasjonal 

rapportering og vurdering av de utslippsreduserende 

tiltakene som utviklingslandene varslet i 

den såkalte København-erklæringen. Utviklingslandene 

motsetter seg slike ordninger, og mener 

tiltakene skal gjennomføres helt frivillig og uten 

internasjonal kontroll. 

Flere veier videre 

Dersom det ikke blir noen juridisk bindende avtale 

om utslippskutt i regi av FN de nærmeste årene, 

betyr ikke det at det ikke blir noen utslippskutt. 

For det første har mange land allerede vedtatt 

ambisiøse nasjonale mål for utslippskutt. For det 

andre er det mange andre måter å organisere internasjonalt 

samarbeid på enn gjennom globale avtaler 

i FN-regi. Det finnes allerede flere eksempler 

på dette. For eksempel er Asia-Pacific Partnership 

on Clean Development and Climate en geografisk 

avgrenset avtale om teknologisamarbeid. Et annet 

eksempel er EUs kvotesystem for klimagasser som 

representerer det mest ambisiøse opplegget for 

kvotehandel med klimagasser. EU har på mange 

måter vist seg som en viktigere arena for å avgjøre 

spillereglene i det internasjonale kvotemarkedet 

enn Kyotoprotokollens styringsorganer. Det kan 

tenkes mange andre former for internasjonalt 

klimasamarbeid mellom større og mindre grupper 

av land. 

Selv om det finnes mange veier til målet om globale 

utslippskutt, er det trolig at ulike samarbeidsavtaler 

kan bli samlet under et FN-rammeverk 

på lengre sikt. Møtet i Cancùn vil være en viktig 

milepæl for å måle samarbeidsviljen til verdens 

land, men den som er interessert i internasjonal 

klimapolitikk gjør lurt i også å følge med på alle de 

andre arenaene der klimaspørsmål diskuteres. 

CICERO representert 

i Cancùn 

CICERO-forsker Guri Bang deltar i Norges 

forhandlingsdelegasjon på vegne av CICERO 

sammen med representanter for flere norske 

organisasjoner. Disse forhandler ikke på vegne 

av Norge, men får et innblikk i forhandlingsprosessen. 

FORHANDLINGER. 

Når USA ikke vil 

forplikte seg, blir 

det enda vanskeligere 

å få andre 

land, som Kina og 

India, til å påta 

seg noen form for 

forpliktelse. 

Foto: IISD 


9

Ekstremvær – ikke alltid verre 

ved global oppvarming 

Et varmere klima kan kanskje gi færre intense stormer i polare strøk. 





I polare strøk oppstår det om vinteren intense stormer 

som bare berører et forholdsvis lite område. De 

er vanskelige å varsle og kan skape store problemer 

for skip, installasjoner til havs og kystbebyggelse. 

Matthias Zahn ved Universitetet i Reading og 

Hans von Storch ved Universitetet i Hamburg 

har tidligere vist at det ikke var noen systematisk 

endring i hyppigheten av slike stormer i Nord- 

Atlanteren fra 1948 til 2005. I et nytt arbeid har 

de benyttet regionale klimamodeller til å beregne 

hvordan hyppigheten av slike stormer vil endre 

seg i dette århundret. De sammenlikner resultater 

for periodene 1960 til 1989 og 2077 til 2099. For 

den siste perioden benyttes tre IPCC-scenarier, 

scenario B1 der CO2-utslippene i 2100 er mindre 

enn i dag, scenario A1B der utslippene stiger 

kraftig fram til midten av århundret for deretter å 

avta noe, og scenario A2 der utslippene stiger i hele 

århundret. For perioden 1960 til 1989 beregner 

de gjennomsnittlig 36 slike stormer for en sesong 

– regnet fra juli et år til juni neste år. For slutten av 

dette århundret er antallet rundt 20, høyest for B1, 

scenariet med lavest utslipp. 

En mulig forklaring på avtakende hyppighet 

av slike stormer er at temperaturen i den midlere 

troposfæren som i utgangspunktet er svært lav, 

øker mer enn temperaturen i havoverflaten, slik at 

temperaturdifferansen blir mindre. Stor forskjell i 

disse temperaturene gir gode betingelser for dannelse 

av stormene. 

Som vanlig er det betydelig usikkerhet i slike 

modellberegninger. I dette tilfellet er det blant 

annet vanskelig å vurdere modellene siden en ikke 

har gode observasjoner av hyppigheten av stormene. 

Forfatterne skriver imidlertid at viktige trekk, 

som årstidsvariasjoner og geografisk fordeling, 

reproduseres rimelig bra. De sier også at resultatene 

er et sjeldent eksempel på en type ekstremvær som 

sannsynligvis vil avta ved global oppvarming. 

Referanse 

• M. Zahn & H. von Storch, 2010. Decreased frequency of 

North Atlantic polar lows associated with future climate 

warming. Nature 467, 309 – 312. 

Endringer i global fordampning 

Avtakende fordampning i noen 

områder i senere år kan skyldes 

mindre tilgjengelig fuktighet i 

jorda. Mer kunnskap om dette 

er viktig for bedre forståelse av 

framtidige virkninger av klimaendringene. 




Mer enn halvparten av solenergien som 

treffer landjorda, brukes til fordampning 

av vann enten direkte eller ved såkalt 

transpirasjon eller utdunsting fra planter. 

Summen av dette kalles gjerne evapotranspirasjon. 

Ved global oppvarming 

forventes det at evapotranspirasjonen vil 

øke, men en har ikke hatt gode globale 

verdier for dette siden observasjonsmaterialet 

er tynt. 

Evapotranspirasjonen kan ses som 

bindeleddet mellom kretsløpene for 

vann, energi og karbon, og mer kunnskap 

er derfor av stor betydning. En ny 

artikkel av Martin Jung ved Max Planck 

Institute for Biogeochemistry og en lang 

rekke medarbeidere gir viktig informasjon 

om variasjonen i evapotranspirasjonen 

fra 1982 til 2008. De benytter et 

globalt nettverk av stasjoner som måler 

10 


FÆRRE STORMER. 

Med utgangspunkt i 

modellberegninger har 

forskere vist at antall 

intense vinterstormer 

i polare strøk kan bli 

kraftig redusert innen 

slutten av vårt århundre. 


utveksling mellom land og atmosfære 

blant annet av vanndamp. De kombinerer 

disse dataene med annen informasjon 

fra satellittmålinger og meteorologiske 

data fra bakkeobservasjoner for å komme 

fram til hvordan evapotranspirasjonen 

varierer i tid og rom. De betegner resultatet 

som «datadrevet», og skriver at det 

er lite avhengig av teoretiske antakelser. 

De kontrollerer også verdiene mot observasjoner 

i mer enn 100 nedbørfelt og 

sammenlikner med modellberegninger. 

Jung og medarbeidere finner en 

økning i evapotranspirasjonen i perioden 

1982 til 1997 på 7,1 mm per år per tiår. 

I 1998 snur imidlertid trenden fram til 

2003. For hele perioden 1998 til 2008 er 

det ikke noen signifikant global trend i 

observasjonene, men det er et minimum 

i 2002–2003. I modellberegningene er 

dette minimumet mindre tydelig, og 

totalt for hele denne perioden gir beregningene 

avtakende fordampning. Ser en 

på ulike områder, viser observasjonene en 

avtakende trend i perioden 1998 til 2008 

i mesteparten av Australia og deler av 

Afrika og Asia. 

Jung og medarbeidere finner at områder 

der en har en avtakende trend i evapotranspirasjonen, 

også har hatt nedgang i 

jordfuktighet. De mener derfor at denne 

trenden skyldes at det er blitt mindre 

vann tilgjengelig for evapotranspirasjon. 

Forfatterne kan ikke si om dette skyldes 

naturlig variasjon eller tyder på en endring 

i retning av at evapotranspirasjonen blir 

mer begrenset av mangel på tilgjengelig 

jordvann. Dersom dette blir mer vanlig 

over store områder, vil det føre til dårligere 

plantevekst, mindre karbonopptak og 

økende oppvarming av jordoverflaten i 

slike områder. 

Referanse: 

• M. Jung og medarbeidere, 2010. Recent decline 

in the global land evapotranspiration trend 

due to limited moisture supply. Nature, 467, 

951–954. 


11

Lokalkunnskap som utgangspunkt 

for endring 

Dersom fisket svikter i Belize, er turismen ett av alternativene. Resultatet kan bli at de som fortsatt 

fisker, må dele havet med sportsfiskere og dykkere som utnytter sårbare naturområder. 

Marianne Karlsson 

doktorgradsstipendiat, CICERO 


marianne.karlsson@cicero.uio.no 

Små øystater står overfor spesielt store utfordringer 

med tanke på klimaendringene. I de kommende 

årene må innbyggerne på små øystater forberede 

seg på stigende havnivå, høyere havtemperaturer 

og et mer ekstremt vær. For eksempel forventes 

det at kraftigere stormer blir en konsekvens av 

klimaendringene. Dette er ikke gode nyheter for 

øy- og kystsamfunn som allerede i dag rammes 

regelmessig av naturkatastrofer, og som allerede har 

begrenset kapasitet til å håndtere slike hendelser. 

Til tross for at det lille sentralamerikanske 

landet Belize ikke er en øy, tilhører landet 

FN-kategorien Small Island Developing States, 

og landet står overfor lignende problemer som 

– Fattigdom, overutnytting og 

ødeleggelses av marine økosystemer 

bidrar til at de negative effektene blir 

mer merkbare 

øystater i sammenheng med global oppvarming. 

I likhet med i mange øystater, bor en stor del av 

befolkningen – 45 prosent – i Belize langs kysten, 

og befolkningen er i stor grad avhengige av havet 

for å kunne forsørge seg. Klimaendringene påvirker 

både matsikkerhet og økonomisk sikkerhet for 

folket i Belize. 

Utenfor Belize ligger et av verdens lengste barriererev 

som har sikret mulighetene for fiske for 

landets urbefolkning, mayaindianerne, i flere tusen 

år, og dagens befolkning, kreolene, i flere hundre 

år. Mange er avhengige av tilgangen til fisk, enten i 

husholdningen eller som inntektskilde, og trusler 

knyttet til klimaendringene er derfor spesielt problematiske. 

Et aktuelt eksempel på dette er orkanen 

Richard som rammet Belize i slutten av oktober 

2010 med store materielle skader som følge. Da 

orkanen Mitch rammet landet i 1998 ble tapet 

av fiskeutstyr og skader på relatert infrastruktur 

oppgitt til omkring 1,2 millioner amerikanske dollar. 

I tillegg ble barriererevet samme år rammet av 

omfattende korallbleking, et fenomen som henger 

sammen med økt havtemperatur og som gjør at 

algene som lever inne i de tropiske korallene dør, 

Man regner med at det finnes omtrent 3000 til 

4000 fiskere i Belize, men mange flere fisker til sin 

egen husholdning. I et så lite land der befolkningen 

ikke overstiger 315.000, utgjør fiskerne en relativt 

stor gruppe. Hvilke muligheter har da fiskerne i 

Belize til å tilpasse seg til de utfordringene som 

klimaendringene forventer å medføre? 

Ettersom fiskere historisk sett har vært tvunget 

til å tilpasse seg varierende klima, kan vi få kunnskap 

fra erfaringene deres. Noen eksempler på tradisjonell 

tilpasning til klimavariasjoner har vært at 

fiskerne i perioder forsørger seg på andre næringer, 

som jordbruk eller at de flytter til andre steder der 

fiskebestanden er større. 

Det er blitt påpekt at dersom fiskernes måte å 

forsørge seg på kunne varieres, ville de ha lettere 

for å tilpasse seg miljøendringer. Hummerfisket var 

lenge det mest innbringende fisket, men ettersom 

tilgangen på hummer utenfor de små øyene langs 

kysten av Belize har minket, jobber mange fiskere 

nå for eksempel som turistguider. Turismen, 

landets største industri, kan altså tilby alternative 

muligheter til å forsørge seg, men dette er langt fra 

uproblematisk. 

Belize forsøker å profilere seg med økoturisme 

som inkluderer blant annet sportsfiske og dykking 

er. Dette er naturligvis en mulighet for fiskersamfunnene 

å kunne benytte kunnskapene sine om 

det marine miljøet til å tjene penger. Samtidig 

konkurrerer turismen med fiskerne om tilgangen 

til havet, og det er ikke sikkert at fiskesamfunnet vil 

dra økonomisk nytte av turistene. Økoturisme til 

tross, turistindustrien utnytter sårbare naturområder, 

og ved for eksempel å hogge ned områder med 

12 


mangroveskog, forverres kystens evne til å motstå 

stormer og oversvømmelser. 

Det må også påpekes at klimaendringene ikke 

nødvendigvis bare har negative konsekvenser. Klimaendringene 

kan også innebære at det vil bli flere 

av visse typer fisk. For å kunne ta vare på positive 

effekter av et varmere klima, må kanskje fiskerne 

lære andre fangst- og fisketeknikker. Å ha kapasitet 

til å tilpasse seg nye naturressurser og på den måten 

kunne dra nytte av nye typer fangst, er en viktig 

faktor som påvirker framtidige fiskersamfunn. 

I kystsamfunnene i Belize er miljø- og utviklingsspørsmål 

tett knyttet sammen, og det finnes 

et stort behov for å håndtere disse utfordringene 

i et helhetsperspektiv. De aktivitetene som i dag 

allerede er vanskjøttede, kommer også til å bli 

rammet hardest av de negative konsekvensene 

av klimaendringene. Fattigdom, overutnytting 

og ødeleggelses av marine økosystemer bidrar til 

at de negative effektene blir mer merkbare. For 

eksempel kan man oppmuntre til å bevare mangroveskog, 

og på den måten skape en naturlig barriere 

mot stigende havnivå og storm. Tilsvarende er det 


viktig at korallrev bevares så godt som mulig, ettersom 

de fungerer både som en stormbarriere og en 

uvurderlig ressurs. Gjennom å øke fiskernes muligheter 

for å forsørge seg gjennom for eksempel en 

utdannelse, så vil de ikke bare være bedre rustet til 

å møte klimaendringene, men dette vil også kunne 

redusere fattigdom. 

Et hovedmål i prosjektet Many Strong Voices 

er å ta vare på befolkningens egen kunnskap om 

forandring, samt å ta utgangspunkt i lokale ønsker 

om hvordan utfordringene møtes på best mulig 

måte. Derfor er det veldig viktig å undersøke 

hvordan lokale fiskersamfunn selv oppfatter sin 

sårbarhet for endringer og hvilke tiltak de ønsker å 

gjennomføre for å redusere denne sårbarheten. 

Hvor omfattende klimaendringene i Belize blir 

framover, og hvor store konsekvensene blir for 

fiskesamfunnene, kommer til å avgjøre hvor godt 

man lykkes i å forene ulike miljø- og utviklingsmål, 

så vel som å utvikle tilpassingsstrategier som samsvarer 

med befolkningens egne ønsker. 

HAVRESSURSER. 

Mange bor langs kysten 

i Belize, og fiske er en 

viktig næringsvei. 


13

Kjøper ikke strømsertifikat 

Hvor villige er nordmenn til å kjøpe miljømerket strøm? Foreløpige analyser gir grunn til å tro at 

interessen er lav. 

Tanja Winther 

seniorforsker, Senter for utvikling 

og miljø, Universitetet i Oslo 

(tanja.winther@sum.uio.no) 

Torgeir Ericson 



I 2007 innførte Norge krav om at alle kraftleverandører 

skal informere kundene om opphavet til 

kraften de leverer. Kunden skal få en varedeklarasjon 

som forteller om sammensetningen av kildene 

bak strømleveransene. 

Eksporterer garanti 

Mange spør seg kanskje hva behovet for dette er 

når vi i Norge produserer så mye strøm fra vannkraft. 

Svaret er at Norge eksporterer opphavsgarantier 

på grønn strøm til utlandet. Tilbake importeres 

dermed strøm som er produsert av mange ulike 

kilder med tilhørende CO2-utslipp. Man sender 

riktignok ikke strømmen fysisk til og fra utlandet, 

handelen gjøres i form av verdipapirer. Men 

konsekvensen er uansett at den sammensetningen 

av strøm vi forbruker i Norge, betraktes som en 

blanding av norsk og utenlandsk produksjon. 

Grønn profil 

Årsaken til at alt dette gjøres, er at norsk grønn 

strøm er ettertraktet i Europa hos kunder som ønsker 

en grønn profil. Norske leverandører kan dermed 

selge dette ut av landet til en høyere verdi enn det de 

får her. Grønn strøm kan imidlertid også være ettertraktet 

blant kunder i Norge, og strømleverandører 

ønsker å selge grønn strøm også til norske kunder. 

Dette må i så fall skje ved at leverandøren gir en 

GARANTERER. Norge produserer mye 

strøm fra vannkraft og eksporterer 

opphavsgarantier på grønn strøm til 

utlandet. Tilbake importeres strøm 

som er produsert av mange ulike 

kilder med tilhørende CO2-utslipp. 


14 


Fakta: 

Strøm og informasjon 

Prosjektet «Do customer information programs 

influence household energy consumption?» 

gjennomføres i perioden 2009 til 2011, og prosjektleder 

er forskningsleder Hege Westskog ved 


Prosjektet utformet ulike typer informasjon 

og testet ut effekten blant kunder av Barents 

Energi. Hensikten var å se om folk som mottok 

informasjonen ville velge å kjøpe en garanti om 

fornybar kraft. I likhet med de øvrige formene for 

informasjon som ble sendt ut, ga denne historien 

om Solveig liten effekt. 

opphavsgaranti til kunden som garanterer at de bare 

betaler for strøm fra fornybare energikilder. Dette 

sikrer at det er blitt produsert like mye fornybar kraft 

som den mengden kunden bruker. 

Grønn mot betaling? 

Et spørsmål strømselskapene lurer på, er i hvilken 

grad norske kunder er interessert i å betale for 

grønn strøm, og hvordan de eventuelt best kan 

selge dette produktet. Dette spørsmålet undersøkes 

nå av forskere fra CICERO Senter for klimaforskning 

og Senter for Utvikling og miljø sammen 

med kraftleverandøren Barents Energi i Kirkenes. 

Barents Energi tilbyr i dag et sertifikat som garanterer 

at strømmen er 100 prosent fornybar. Dette 

sertifikatet, som er frivillig å kjøpe, koster kundene 

25 kroner per måned uavhengig av hvor mye strøm 

de bruker. 

Liten respons 

For å teste ut i hvilken grad informasjon om 

garantien får folk til å velge å kjøpe sertifikatet – og 

hva slags utforming og design som kan tenkes å 

ha effekt, har vi gjennomført et eksperiment blant 

5000 av kundene til Barents Energi i Øst-Finnmark. 

Utvalget ble inndelt i fem grupper à 1000 som hver 

fikk tilsendt informasjon i ulik form. Vi gjorde på 

forhånd dybdeintervjuer med husholdninger og 

testet ut ulike typer informasjon blant deltakere 

i fokusgrupper i Kirkenes. Resultatet var slående 

beskjedent: Kun 13 husholdninger responderte på 

informasjonen og valgte å kjøpe sertifikatet. Mulige 

forklaringer på den manglende interessen kan være 

at nordmenn oppfatter strømmen som fornybar 

i utgangspunktet, at systemet der garantiene blir 

utstedt er for komplisert og uoversiktlig – eller at 

folk har manglende tillit til både produktet eller 

garantien og til de som tilbyr dette. 

Varmere og tørrere 

Massive tørkeperioder kan bli blant de verste 

konsekvensene av framtidige klimaendringer. 


forskningsdirektør, CICERO Senter for klimaforskning 


Det er blitt sagt at mange av utfordringene knyttet til global oppvarming 

angår vann i alle dets former. Havet stiger, is smelter, det blir 

tørrere der det er tørt og våtere der det allerede er vått. Nå har det vist 

seg at det er vanskeligere å spå om framtidig nedbør enn det er å spå 

om temperaturen. Så mens vi har hørt i mange år om stigende temperaturer 

som følge av våre klimagassutslipp, har klimaforskerne vært mer 

forsiktige med å spå om framtidig nedbør. Særlig modellberegninger 

av fordelingen av nedbøren har vært sprikende. Dette har imidlertid 

blitt bedre over tid, og i den siste rapporten fra FNs klimapanel var det 

en større grad av samstemthet mellom ulike modellene når det gjaldt 

framtidig nedbørsfordeling. Dette har gjort det mulig å studere mulig 

framtidig tørke i en verden med klimaendringer. 

Tørke er et relativt begrep. Vi sier vi har tørke i et område når det er 

tørrere enn det normalt er. Tørke påvirkes selvfølgelig av nedbør, men 

også av andre forhold som for eksempel temperatur, jordfuktighet og 

vind. Forskeren Aiguo Dai ved National Center for Atmospheric Research 

i USA har gått igjennom litteraturen om tørke, og beskriver hvordan 

dette har utviklet seg historisk. Store og langvarige tørkeperioder 

har opptrådt mange steder i verden de siste 1.000 årene. Siden rundt 

1950 har man flere og bedre observasjoner, og data viser at globalt 

sett ble det mer tørke fra rundt 1970 og til cirka 1990. Etter 1990 har 

det vært en liten reduksjon i det globale tørkebildet. Mens nedbøren 

dominerte tørkebildet før tidlig på 1980-tallet, har temperatur og vind 

spilt en større rolle etter dette. 

Hvor bærer så dette hen? Ved hjelp av resultater fra 22 forskjellige 

klimamodeller har Dai forsøkt å se inn i framtiden. Det er selvfølgelig 

usikkerhet knyttet til dette, det meste av usikkerheten er knyttet til 

hvor store klimagassutslipp vi vil forårsake i årene som kommer. Uten 

store endringer i vår nåværende kurs ser framtiden basert på klimamodellene 

ikke lys ut. Selv om det blir mindre tørke i noen områder, som 

i våre nabolag, vil områder med høy befolkningstetthet andre steder 

i verden kunne oppleve massive tørkeperioder. Faktisk kan dette være 

blant de verste konsekvensene av framtidige klimaendringer. «Hvis 

framskrivningene fra denne studien er i nærheten av å være korrekt, 

vil det ha enorme konsekvenser for verdenssamfunnet», skriver Dai. 

«Økt nedbør over befolkningsfattige nordområder kan ikke oppveie 

skaden av utbredt tørke i befolkningsrike områder lenger sør.» 

Referanser 

• Dai, Aiguo (2010): Drought under global warming: A review. 

Wiley Interdisciplinary Reviews: Climate Change. 

• http://www.nsf.gov/news/news_summ.jsp?cntn_id=117866&WT. mc_ 

id=USNSF_51&WT. mc_ev=click 

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 


15

Klimasamarbeid i stampe 


Pål Prestrud 

direktør CICERO Senter for klimaforskning 


For seks år siden hadde jeg gleden av å guide fem amerikanske 

senatorer på Svalbard med republikaneren John McCain og 

dagens demokratiske utenriksminister Hillary Clinton i spissen. 

På spørsmål fra en av de tilstedeværende journalistene om når 

USA ville komme med for fullt i det internasjonale klimasamarbeidet 

svarte McCain «It’s just a question of time». McCain 

var overbevist om at klimaendringene var menneskeskapte, og 

fremmet klimalovforslag i Senatet i 2003 og 2005 som ville 

innebære et kvotehandelssystem og prissetting av utslipp. 

Med på turen til Svalbard var også den republikanske senatoren 

Lindsay Graham. Han har sammen med en uavhengig 

representant og en demokrat spilt en aktiv rolle i å fremme 

Obamas klimalovforslag i Senatet med et kvotehandelssystem. 

Sist vinter trakk han seg fra samarbeidet. 

Klimarøstene til McCain, Graham og flere andre republikanere 

som har ønsket en offensiv amerikansk klimapolitikk, 

har stilnet i løpet av det siste året. Det republikanske partiet 

har unisont vendt seg mot Obamas klimalov. McCain har kalt 

kvotehandelssystemet i loven for «a monstrosity», selv om 

det ikke inneholder noen vesentlige forskjeller fra det han selv 

har fremmet tidligere. Ved det nylige mellomvalget til Kongressen 

ble det valgt inn mange nye representanter som ikke 

tror at vi har et menneskeskapt klimaproblem. 

Dette klimapolitiske stemningsskiftet i USA vil påvirke de 

pågående klimaforhandlingene i lang tid framover. Et velfungerende 

globalt system for prissetting av karbonutslipp gjennom et 

kvotehandelssystem, som de internasjonale klimaforhandlingene 

i stor grad har dreid seg om, er skjøvet enda lenger ut i det blå. 

Obama hadde et mulighetens vindu til å få gjennom en klimalov 

da han tiltrådte. Denne kunne vært brukt som den plattformen 

han trenger å stå på for å føre en aktiv amerikansk klimapolitikk 

på den internasjonale arenaen. I stedet valgte han å satse på helselovgivningen. 

Og nå er toget gått, og vi vil sannsynligvis ikke se 

USA i lederrollen i FNs klimaforhandlinger de nærmeste årene. 

Spørsmålet vi må stille oss nå, er om EUs kvotehandelssystem 

vil overleve og om det er mulig å få redusert utslippene 

uten et globalt system som gjør det dyrere å bruke olje, kull og 

gass. Det er åpenbart at EU ikke vil gi systemet full effekt så 

lenge det er ensidig innført. Vi ser allerede et sterkt press fra 

konkurranseutsatt industri både i EU og Norge om å skjerme 

den for virkningene av systemet. Jeg har liten tro på at EU vil 

gjøre kvotehandel til et effektivt virkemiddel som kan bidra 

til å nå utslippsmålene de har satt seg så lenge USA eller andre 

økonomiske stormakter ikke er med. Og i 2012 utløper forpliktelsene 

til å ha et kvotehandelssystem som EU har påtatt 

seg gjennom Kyoto-protokollen. 

– Dette klimapolitiske stemningsskiftet 

i USA vil påvirke de 

pågående klimaforhandlingene 

i lang tid framover 

Kvotehandelssystemet ble skyteskive under den amerikanske 

valgkampen nylig. I tillegg til generell motstand mot den 

typen føderale reguleringer, ble det skapt inntrykk av at systemet 

ville påføre den alminnelige amerikaner økte økonomiske 

byrder i tillegg til de finanskrisen har skapt. Dermed var løpet 

kjørt. Mange av de republikanske politikerne som fortsatt 

tar klimaproblemet på alvor, holdt åpenbart lav klimaprofil 

av valgtaktiske årsaker. Føderale reguleringer er upopulære i 

konservative kretser. Det pågår imidlertid en debatt om klimapolitiske 

virkemidler som ikke innebærer føderale reguleringer. 

Blant disse er en storstilt satsing på offentlig teknologisk 

forskning og utvikling. Et internasjonalt samarbeid på det 

området passer neppe innunder FN-paraplyen. Og en kan bare 

undres hvor pengene skal hentes fra når den offentlige amerikanske 

gjelden når nye høyder og den økonomiske krisen med 

høy arbeidsledighet vedvarer. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 




16 


Hva med effekten av solflekker? 

17. september 2010 ble følgende tekst presentert på NRK 

tekst TV: 

«Sola kan gå i dvale og gi kulde. Sola kan bli helt uten 

solflekker i løpet av seks år – og kan bli værende i dvale i 

flere tiår. Forrige gang sola var i en slik tilstand, mellom 

1645 og 1715, opplevde verden et svært kaldt klima under 

Den lille istid. Dette skriver to av verdens ledende solforskere, 

astronomene Mathew Penn og William Livingston 

i en forskningsartikkel i magasinet Science. De har funnet 

ut at magnetfeltet som styrer solflekkene, er blitt stadig 

svakere de siste årene». 

Ovenstående rimer svært godt med det solfysiker Pål 

Brekke og astrofysiker Oddmund Engvold ved UIO presenterte 

i sin artikkel om «Solen må inn i klimadebatten» 

på nettstedet Apollon.uio.no i 1998. Noen år senere ville 

jeg gå inn på samme nettstedet for å få vite mer om dette 

emne, men da viste det seg at alt fra Brekke og Engvold var 

slettet. Hvor er det blitt av disse forskerne som hadde en 

avvikende mening om årsaken til global oppvarming? Er 

de blitt frosset ut av det «gode selskap»? 

I de siste årene har jeg ikke observert noen artikler, kommentarer, 

kronikker m.v. i magasinet Klima som tar opp 

emnet om hvilken konsekvens solas skiftende aktivitetsnivå 

og kosmisk innstråling fra rommet har på jordas klima. 

Leserbrev til Klima. Litt forkortet 

Debatt 

Sola og klimaendringene 




Det er langt på vei enighet om at menneskeskapte endringer 

i konsentrasjonene av drivhusgasser og partikler i atmosfæren 

har bidratt mye til de globale klimaendringene de siste hundre 

år. Lokalt og regionalt ser det imidlertid ut til at variasjoner i 

solaktiviteten, som blant annet viser seg i solflekkantallet, kan 

spille en betydelig rolle. 

Kosmisk stråling har spilt en viktig rolle i debatten om 

sol og klima. Særlig Henrik Svensmark, nå ved Danmarks 

Tekniske Universitet, og medarbeidere har arbeidet med en 

hypotese som kan sammenfattes slik: 

Høy solaktivitet gir lite kosmisk stråling som gir få lave 

skyer og dermed høy temperatur. 

Svensmark og medarbeidere hevdet i en artikkel fra 2009 at 

de observerte betydelig reduksjon i skydekket noen dager etter 

store, kortvarige, fall i kosmisk stråling. Arbeidet er omtalt i 

en artikkel av Jón Egill Kristjánsson og Camilla Weum Stjern 

i Klima 5/2009. De hevder at kosmisk stråling sannsynligvis 

har liten innflytelse på skydekket og på global temperatur. 

Spesielt kan ikke endringene i kosmisk stråling forklare de 

globale temperaturendringene de siste 50 år. I denne perioden 

har kosmisk stråling vist en svakt økende tendens, samtidig 

som global temperatur har steget betydelig. Dette strider mot 

Svensmarks hypotese. 

Andre arbeider har lagt vekt på variasjoner i ultrafiolett 

stråling fra sola og særlig stråling i det midlere UV-området 

som spiller en stor rolle for ozonproduksjonen i stratosfæren. 

Dette påvirker vind og temperatur i stratosfæren og dermed 

også den underliggende troposfæren. Denne strålingen 

varierer betydelig mer enn strålingen av synlig lys og har vært 

særlig lav de siste årene. Mike Lockwood ved University of 

– Spesielt kan ikke endringene 

i kosmisk stråling forklare de 

globale temperaturendringene 

de siste 50 år 

Reading og medarbeidere viser i et arbeid der de benytter data 

helt tilbake til midten av 1600-tallet, at de kaldeste vintrene 

i Storbritannia i betydelig grad sammenfaller med lav såkalt 

åpen solfluks og dermed med mindre solstråling og mer 

kosmisk stråling. De understreker at dette er en regional og 

sesongavhengig virkning, ikke en global effekt. 

Et overraskende resultat ble nylig publisert i Nature av 

Joanna D. Haigh ved Imperial College London og medarbeidere. 

De fant at avtakende solaktivitet ikke alltid bidrar 

til at jorda blir kaldere. Det er derfor mulig at den vanlige 

oppfatning av sammenhengen mellom solaktivitet og klima 

må revurderes. 


17

Må kutte både CO2- og sotutslipp 

kronikk 

Katsumasa TanAKA 


(katsumasa.tanaka@cicero.uio.no) 

Raske kutt i utslippene av svart karbon – eller sot – debatteres 

heftig blant klimaforskere og i politikken. Menneskelige 

aktiviteter som slipper ut sot, er blant annet forbrenning av 

diesel og kull, bruk av vedovner og brenning av bråtebranner. 

I tillegg er skogbranner en kilde til sot. Sot vil raskt 

bidra til å dempe oppvarming og forårsaker i tillegg luftveissykdommer. 

I motsetning til effekten av CO2 som varer i 

århundrer, oppholder soten seg i atmosfæren i bare noen få 

dager. 

Reduserte utslipp av sot vil dempe den globale oppvarmingen 

raskt, samtidig som utslippsreduksjon kan gi bedre 

helse. Denne tilleggsfordelen gjør det attraktivt å iverksette 

drastiske kutt i utslippene av sot raskt. Men, som en artikkel 

publisert i «Climatic Change Letters» påpeker, tilhengerne 

av kraftige kutt i utslippene av sot har ikke tatt i betraktning 

hva dette betyr for det langsiktige målet om å forhindre en 

global oppvarming på mer enn to grader celsius. 

I desember 2009 ble partene i Klimakonvensjonen i den 

såkalte Copenhagen Accord enige om et mål om å forhindre 

global oppvarming på mer enn to grader celsius sammenlignet 

med førindustrielt nivå. For å nå dette målet, kan det 

være aktuelt å kutte sot sammen med andre klimagasser som 

CO2. Men et avgjørende spørsmål blir da om vi ved å kutte 

utslippene av sot i vesentlig grad i dag, kommer til å forsinke 

innsatsen med å kutte CO2-utslippene – noe som til syvende 

og sist vil resultere i en sterkere oppvarming? 

«Umiddelbare kutt i sot må ses i sammenheng med 

dypere CO2-kutt», påpeker forfatterne i en artikkel som 

hevder at dersom utslippene av sot kuttes drastisk i nær 

framtid, bør målet for CO2-kutt strammes inn tilsvarende. 

Dette står i sterk kontrast til oppfatningen om at dersom vi 

kutter i utslippene av sot umiddelbart, vil dette dempe innsatsen 

for å kutte i CO2-utslippene. Hva er det som skaper 

disse to forskjellige oppfatningene? 

Det å kutte utslippene av sot radikalt nå, er ikke et godt 

første skritt for å oppnå togradersmålet. Gitt de kostnadsmessige 

og politiske hindringene, er en vanlig strategi for 

å holde seg innenfor togradersmålet slik: Først må vi kutte 

langsiktige oppvarmende faktorer som CO2 – og deretter 

må vi redusere kortlivede påvirkningsfaktorer som sot. 

Begrunnelsen er at mens reduserte utslipp av sot vil bidra til 

en rask avkjøling, siden soten vil forsvinne fra atmosfæren 

raskt når vi kutter utslippene, tar det tid å se effekten av kutt 

i CO2-utslippene. Dette er fordi effekten fra CO2 varer lenge 

etter at vi har redusert utslippene – og fortsetter å bidra 

til oppvarming. Dermed må CO2-kuttene komme tidlig. I 

mange folks øyne samsvarer en sotreduksjon nå dårlig med 

strategien for å nå et langsiktig mål. De mener at vi nå må 

fokusere på CO2. 

Artikkelen publisert i «Climatic Change Letters» argumenterer 

for at det ikke trenger være et enten-eller, men et 

både-òg. Både sotog CO2-utslipp kan kuttes nå. Men nye 

metoder og nye utslippsmål er nødvendige. Disse målene 

må være strengere og settes tidligere. Artikkelen foreslår 

18 


KAN KUTTE. Både sotog 

CO2-utslipp kan kuttes 

nå. Men nye metoder 

og nye utslippsmål er 

nødvendige. 


revidert mål eller et mellom-mål som leder til at vi 

når togradersmålet på lang sikt. Et mål for kutt i 

sotutslipp kan settes ut fra dette nærere og strammere 

målet. Men enda viktigere er implikasjonene 

for reduksjon av CO2-utslipp, viser artikkelens 

numeriske eksperimenter. Dersom man setter et 

mellom-mål, for eksempel for midten av dette 

århundret, tvinger dette automatisk fram et større 

kutt i CO2-utslippene. Det å se på utslipp av CO2 

og av sot og de langsiktige målene på en konsistent 

måte, slik artikkelen foreslår, er et skritt fram i 

forhold til den måten man i dag tenker. 

Artikkelen gir friske innspill til diskusjonen om 

umiddelbare kutt i utslippene av sot. Premisset er 

at det er helt essensielt å finne en balanse mellom 

kutt i CO2 og kutt i sot i tråd med togradersmålet. 

Både sotog CO2-utslipp 

kan kuttes nå 

Artikkelen advarer mot kortsiktig tankegang 

som foreslår umiddelbare kutt i sot uten å ta det 

langsiktige taket på global temperaturøkning i 

betraktning. Det er viktig å erkjenne at for å holde 

tritt med den utfordringen det er å holde togradersmålet, 

vil store kutt i utslippene av sot samtidig 

kreve tilsvarende økte kutt i CO2-utslippene. 

Legg merke til at analysen ikke tar inn helsefordelene 

som vil komme som følge av kutt i 

utslippene av sot. Den tar heller ikke hensyn til 

mulighetene for redusert havforsuring som kan bli 

følge av reduserte CO2-utslipp. Alt kan ikke settes 

inn i ett og samme analytiske rammeverk – til 

syvende og sist handler det om verdivurderinger. 

Men artikkelen er ett av flere bidrag som kan skape 

grunnlag for slike vurderinger når klimapolitikk 

skal utformes. 

– Noreg må ta klimaendringane 

på alvor 

For første gong har eit regjeringsoppnemnt utval gitt eit samla bilete av kva 

konsekvensar klimaendringar kan få for norsk natur, samfunn og næringsliv, 

og kva vi bør gjere for å tilpasse oss. Den norske offentlege utgreiinga 

”Tilpassing til eit klima i endring” vart overrekt 15. november til miljø- og 

utviklingsminister Erik Solheim. 

– Vi har gode føresetnader for å handtere eit endra klima. Men vi må ta klimaendringane 

på alvor og kome i gang med eit offensivt tilpassingsarbeid. 

Viss ikkje kan klimaendringane føre til tap av verdifull natur og utgjere ein 

fare for liv og helse, seier utvalsleiar Oddvar Flæte. 

Delar av norsk infrastruktur er i for dårleg stand, var ein av utvalet sine 

konklusjonar. Norske vegar, jernbanelinjer, bygg og vatn- og avløpsrør vil 

ikkje kunne takle dei auka vassmengdene som kjem med klimaendringane. 

Omsynet til klimaendringar må inn i samfunnsplanlegginga, og mykje ansvar 

fell på kommunane, ifølgje utvalet. 

Mer eller mindre kjernekraft 

i Europa? 

Frankrike og Polen har undertegnet en erklæring om energi, miljø og klima 

som innebærer at Frankrike skal hjelpe Polen med å bygge kjernekraftverk. 

Slik satsning skal bidra til økt energisikkerhet innenfor EU og samtidig øke 

energieffektiviteten og hjelpe til med å motvirke klimaendringer. Høye 

standarder for sikkerhet og omtanke for miljøet – spesielt med tanke på 

radioaktiv avfall – er en forutsetning, og Polens første kjernekraftverk skal 

ifølge World Nuclear News bygges fra 2016 til 2020. 

Men hjemme i Frankrike møter president Nicolas Sarkozy motstand fra 

antikjernekraftgruppen Sortir du Nucleaire som krever at Frankrike skal 

utfase alle kjernekraftverk innen fem til ti år. En rapport fra gruppen erkjenner 

ifølge World Nuclear News at den nødvendige energisparingen dette 

vil medføre, vil innebære ubehag. De tegner likevel en visjon for et energieffektivt 

Frankrike som innebærer stans i kjernekraftproduksjon og i eksport av 

slik kraft – uten å legge vekt på de økonomiske tapene dette vil innebære for 

Frankrike. Vind og energisparing er blant løsningene som blir foreslått. 

I Storbritannia aner man en ny vår for kjernekraften. Næringsminister John 

Hutton sier at bygging av nye kjernekraftverk i Storbritannia kan være den 

viktigste muligheten for energiøkonomien siden starten på oljeeventyret 

i Nordsjøen. Energiminister Charles Hendry holder fast ved at Storbritannia 

skal gå videre med planer om nye kjernekraftverk, og det første nye 

kraftverket er ment å skulle levere strøm allerede fra 2018. Men ifølge avisa 

The Guardian møter nå disse planene motstand fra fornybarindustrien som 

hevder at det kan være snakk om en favorisering når regjeringen bruker 

tusenvis av skattebetalernes pund til å ha møter med kjernekraftindustrien. 

Referanse: 

• Berntsen, Terje, Katsumasa Tanaka and Jan S. Fuglestvedt, 

2010. Does black carbon abatement hamper CO2 abatement?. 

Climatic Change Letters, 103 (3-4): pp. 627-633. 


19

norklima 

norklima 

Når utsikten betyr 

aller mest 

Turister reiser til Nord-Norge for å se fantastiske landskap badet i midnattssol. 

Dermed blir dårlig sikt den største trusselen for reiselivsnæringen. 

Jorunn Gran 




– Været er ikke spesielt viktig for reiselivsnæringen 

i Senja og Vesterålen. Folk har en holdning til 

vær som noe som alltid har vært og alltid vil være. 

Tilreisende kommer ikke til Nord-Norge for å 

ligge på stranda, og ifølge turismenæringen har 

gjestene en forventning om at det skal være dårlig 

vær. De kan nesten kan bli litt lei seg når de ikke 

får brukt dunjakkene sine, sier CICERO-forsker 

Trude Rauken. 

Tåke? Nei takk! 

En viktig grunn til at vær og værforandringer 

ikke framstår som viktig, er at været i seg selv ikke 

oppfattes som en motivasjon for å besøke Nord- 

Norge. Dette stemmer godt overens med tidligere 

forskning fra Lohmann og Kaim og fra Jacobsen 

som konkluderer med at andre faktorer enn været 

er avgjørende når folk velger feriemål. Mulighetene 

for å oppleve spesielle landskap og særegne steder 

kan tiltrekke seg turister. 

Trude Rauken har intervjuet næringsdrivende 

som lever av turisme på Senja i Tromsø og i Vesterålen 

i Nordland fylke. Og selv om været tilsynelatende 

ikke påvirker næringen, er det én type vær 

som er mindre populær enn andre værtyper: 

– Dårlig sikt har mest negativ effekt. Dette 

samsvarer godt med funn om at turistene kommer 

for å se og oppleve den relativt urørte naturen 

i områdene der vi har gjort intervjuer. På Senja 

ønsker turistene å se naturen fra bilen eller bussen, 

FAKTA: Klima og turisme 

Prosjektet Arctic Climate Change, Tourism, and Outdoor Recreation (ACTOR) 

involverer forskere fra Transportøkonomisk institutt, Norsk institutt for naturforskning, 

Meteorologisk institutt og CICERO Senter for klimaforskning i 

Norge, samt det nederlandske instituttet International Centre for Integrated 

assessment og tyske Institut für Tourismus- und Bäderforschung. 

Prosjektleder er Jens Kristian Steen Jacobsen ved Transportøkonomisk 

institutt, og prosjektet gjennomføres i perioden 2008 til 2011. 

20 


og utsikten fra veien er viktig når folk velger å reise 

dit. Da passer det dårlig med dårlig sikt, sier Trude 

Rauken. 

Flere småturer 

Intervjuene med de som driver turismevirksomhet 

avdekker for øvrig at gjester har en tendens 

til å forlate området eller unngå å komme dit 

dersom været er dårlig. En værmelding som varsler 

solskinn, kan inspirere turister til å ta en helgetur, 

mens en dårlig værmelding kan få folk til å avlyse 

en planlagt helgetur uten nødvendigvis å ta den 

planlagte turen på et senere tidspunkt. Dette betyr 

at reiselivsvirksomheter som i stor grad tar imot 

helgeturister og folk på dagsreise, er mer væravhengige. 

Når vi da vet at antallet turister som kommer 

på småturer til Nordland og Troms på sommeren, 

er økende, mens antallet langveisfarende synker, 

kan værendringer spille en viktig rolle. 

Landskapsopplevelser 

Spesielt to sider ved reiselivsnæringene i Norge 

gjør det viktig å se på været: For det første består 

turisme- og servicenæringen i Norge utenfor byene 

VIL SE. Den viktigste 

motivasjonen for å 

legge sommerferien 

til Nord-Norge, er den 

unike naturen. Da er 

tåkete vær lite velkomment. 



21

INTERVJUER. CICEROforsker 

Trude Rauken 

har besøkt små og 

mellomstore reiselivsbedrifter 

i Nord-Norge 

og på Svalbard. 

Intervjuene fra Senja 

og Vesterålen avslører 

at turistene ikke bryr 

seg så mye om været 

– og gjerne vil bruke 

dynejakke i juli. 


hovedsakelig av små og mellomstore bedrifter. Små 

bedrifter karakteriseres ofte ved minimal planlegging, 

liten økonomisk støtte og avhengighet av en 

jevn strøm av inntekter. Dette gjør at små turistbedrifter 

mer enn større bedrifter blir avhengige 

av ytre faktorer – som for eksempel værforhold 

– som kan påvirke virksomheten. For det andre 

tilbyr mange bedrifter utendørsaktiviteter eller 

tjenester tilknyttet utendørsaktiviteter og landskapsopplevelser. 

Da blir det interessant å vurdere 

hvordan operatørene opplever at været vil påvirke 

virksomheten. Trude Rauken har derfor snakket 

med representanter for turistnæringen i Troms og 

Nordland og på Svalbard. Hun har blant annet 

besøkt reiselivsbedrifter i området fra Risøyhamn 

til Raftsundet, på Hadseløya, Langøya og Andøya 

og i byene Stokmarknes, Andenes og Sortland. 

– Det er ingen tvil om at turistene 

mest av alt er opptatt av sine egne 

muligheter til å oppleve nordnorsk 

natur under optimale forhold 

Aktivitetsferie 

Turistenes ønske om å se og oppleve nordnorsk 

natur gjør turisme til en viktig inntektskilde i 

Nord-Norge. Og selv om turismenæringenes 

suksess og inntekter i prinsippet svinger i takt med 

blant annet den generelle økonomiske utviklingen, 

vil turisme basert på utendørsaktiviteter og det å 

oppleve unike landskap også kunne påvirkes sterkt 

av været. Været kan påvirke både etterspørselen 

etter aktiviteter som fotturer – ved at folk rett og 

slett ikke har lyst til å gå tur i dårlig vær, eller ved at 

turen kan bli farligere når været er dårlig. 

– Reiselivsbedriftene tilbyr tjenester og aktiviteter 

som de mener passer i klimaet de befinner seg i. 

Noen ganger er det aktiviteter, for eksempel fisking 

og fjellturer, som må avlyses på grunn av at været 

gjør at de blir utrygge eller i hvert fall ubehagelig 

å gjennomføre, sier Trude Rauken. – Men selv 

om vi ser et økt ønske om å delta i aktiviteter, er 

typen turister som reiser nordover i stor grad den 

samme som tidligere. De fleste er fremdeles godt 

voksne nordmenn og europeere som kommer for å 

oppleve unike landskap gjennom å se det. 

Indirekte væreffekt 

Kombinasjonen raske værendringer og utendørsaktiviteter 

kan altså gjøre aktivitetene mindre 

attraktive, mindre sikre eller til og med umulige å 

gjennomføre. Reiselivsbedrifter som tilbyr eller er 

økonomisk avhengige av utendørsaktiviteter, var 

de som sterkest framhevet de indirekte effektene av 

været i samtale med Trude Rauken. 62 prosent fortalte 

om begrensninger på utendørsaktiviteter som 

følge av været. Glatte stier etter regnvær gjør det 

lite fristende å legge ut på fotturer. Sterk vind og 

dårlig sikt hindrer fisketurer med småbåter. Men 

ofte er det muligheter for alternative aktiviteter 

dersom været er et hinder. Over halvparten av de 

intervjuede i reiselivsnæringen kunne fortelle om 

alternativer som de kan tilby. Dette kan for eksempel 

være bussturer, kortspill, museumsbesøk, spaserturer 

og kjøreturer. Det er også aktuelt å erstatte 

aktiviteter på sjøen med aktiviteter på land. 

Selv det ofte ser ut til at en avlyst aktivitet kan 

blir erstattet med en som passer bedre til været, har 

noen tilbud ikke noe reelt alternativ. Dette gjelder 

spesielt båtturer. Hvis man vil ta ferge for å slippe 

mange timer i bil og samtidig få en fin opplevelse, 

kan en innstilt ferge føre til at man ikke reiser i det 

hele tatt. På samme måte er det vanskelig å finne et 

alternativ når hvalsafarien blir innstilt på grunn av 

høy sjø. 

Varierende vær 

Det er så langt gjort lite forskning på hvilken 

betydning man tror været vil ha på små og mellomstore 

turismebedrifter i områder der været endrer 

seg uten å endre seg dramatisk. Intervjuene i Senja 

og Vesterålen har lagt vekt på hvor viktig været er 

for turismebedrifter som hovedsakelig får besøk av 

turister på jakt etter utendørsopplevelser og muligheter 

for å oppleve unike landskap. Senjas kystlinje 

og Vesterålens dramatiske fjellandskap er viktige 

attraksjoner, og været i områdene som Rauken har 

22 


esøkt, varierer mye over et relativt lite geografisk 

området. I perioden mai til september opplever 

kystsamfunn både regn, lavt skydekke, tåke og tidvis 

sterk vind. Samtidig, bare noen kilometer unna 

i innlandet, kan været være tørt, solrikt og noen 

grader varmere. Vesterålen har sol døgnet rundt i 

åtte uker, og i Senja er sola oppe i ni uker i strekk 

i sommerhalvåret. Dette gjør midnattssola til en 

hovedattraksjon for turistene. Klimaframskrivninger 

tilsier at sommeren skal bli noe varmere med 

noe mer regn og vind i framtiden, men dette vet vi 

ikke nok om ennå. 

Lover sol 

Raukens intervjuer med reiselivsnæringen er 

en del av prosjektet «Arctic Climate Change, 

Tourism, and Outdoor Recreation (ACTOR)» 

og resultatene er presentert i artikkelen «Who 

can stop the rain? Perceptions of summer weather 

effects among small tourism businesses» i tidsskriftet 

Anatolia. Prosjektet skal lære oss mer om 

hvordan klimaendringer i framtiden kan påvirke 

reiselivsnæringene i nord. Klimaendringene kan 

for eksempel påvirke lengden på turistsesongen, 

noe som kan åpne for nye muligheter for turisme. 

Men det kan også tenkes at klimaendringer endrer 

tilgjengeligheten til turistmål eller reduserer sjansene 

for at turistene oppsøker området. 

Det er ingen tvil om at turistene mest av alt er 

opptatt av sine egne muligheter til å oppleve nordnorsk 

natur under optimale forhold. Rauken har 

derfor spurt representanter for reiselivsbedriftene 

om hvordan de tenker at sommerturistene opplever 

klarvær, varmt vær, kaldt vær, vind, hyppige 

eller sjeldne regnskurer, dårlig sikt, rolige forhold 

på sjøen, høye bølger – eller hyppige endringer i 

været. Og hun har undersøkt hvordan reiselivsbedriftene 

snakker om klimaet i området når de 

markedsfører seg. 

– I bedriftenes markedsføringsmateriell er det 

en viss tendens til å overdrive graden av fint vær. 

Til tross for at dette er områder med skiftende 

vær og få perioder med gjennomgående fint vær, 

brukes ofte bilder med sol og klar himmel i brosjyrer 

og på hjemmesider. Noen beskriver været som 

skiftende og at tilreisende må være forberedt på 

dette, men alt i alt framstilles nok områdene som 

mer solfylte enn hva en tilreisende kan forvente, 

sier Rauken. 

Lite tilpasning 

Klimatilpasning er ikke noe hett tema for turismevirksomhetene 

i Senja og Vesterålen. 

Trude Rauken forteller at det gjøres lite eller 

ingen tilpasning til eventuelle klimaendringer. 

– Dette er bedrifter som tilhører segmentet av 

små og mellomstore bedrifter. Et av kjennetegnene 


ved disse bedriftene er at de ikke legger langsiktige 

strategier og at de ofte lever fra én sesong til den 

neste. I den grad det er noe samarbeid mellom 

reiselivsnæringen og myndighetene, handler dette 

samarbeidet om markedsføring av områdene som 

reisemål, sier Rauken. 

Referanser: 

• Tervo, K. (2008). The Operational and Regional Vulnerability 

of Winter Tourism to Climate Variability and Change: 

The Case of Finnish Nature-Based Tourism Entrepreneurs, 

Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 8(4): 

317–332. 

• Jacobsen, J.K.S. (2004). Roaming Romantics: Solitude-seeking 

and Self-centredness in Scenic Sightseeing, Scandinavian 

Journal of Hospitality and Tourism, 4(1): 5–23. 

• Duerden, F. (2004). Translating Climate Change Impacts at 

the Community Level, Arctic, 57(2): 204–212. 

• Lohmann, M., and Kaim, E. (1999). Weather and Holiday 

Destination Preferences – Image, Attitude and Experience, 

Tourism Review 54(2): 54–64. 

SOL. En fergetur kan 

forkorte bilturen og 

være en fin opplevelse. 

Dersom ferga er 

innstilt på grunn av 

dårlig vær, blir en lang 

biltur med dårlig sikt 

et uaktuelt alternativ. 


23

norklima 

norklima 

Usikker sammenheng 

mellom klima og konflikt 

Vil global oppvarming føre til flere kriger? Til tross for økende bekymring om klimaendringenes 

konsekvenser for fred og sikkerhet, finnes det liten vitenskapelig støtte 

for tanken om klimakriger. 

Halvard Buhaug 

seniorforsker ved Institutt for 

fredsforskning (PRIO) 

halvardb@prio.no 

Klima og konflikt 

De senere årene har det vært et voldsomt oppsving 

i oppmerksomheten rundt mulige samfunnsmessige 

konsekvenser av klimaendringene. Tildelingen 

av Nobels fredspris for 2004 til Wangari Maathai 

og 2007 til FNs klimapanel og Al Gore ble begge 

begrunnet med sterke koblinger mellom ressursknapphet 

og konflikt. I samme periode ble det 

publisert en rekke rapporter fra sentrale statlige og 

ikkestatlige aktører som i varierende grad framsatte 

alarmerende påstander om hvordan økende temperatur, 

mer ekstremvær og havnivåstigning vil kunne 

føre til massive folkeforflytninger og påfølgende 

væpnede konflikter mellom migranter og lokalbefolkning. 

Heller ikke USAs president Barack 

Obama i sin takketale for tildelingen av fredsprisen 

for 2009 unnlot å nevne hvordan tørke vil føre til 

flere konflikter med mindre effektive mottiltak 

mot global oppvarming blir iverksatt. 

Afrika 

Afrika er av mange ansett som kontinentet med 

størst sårbarhet for klimaendringer som derfor vil 

merke følgende av økende temperatur og mindre 

forutsigbart vær først og i størst omfang. Særlig 

gjelder dette spørsmålet om vann. I de fleste 

afrikanske landene er jordbruket den dominerende 

sektoren, både når det gjelder statlige inntekter og 

sysselsetting. Afrikansk jordbruk er i all hovedsak 

avhengig av regn for vanntilførsel; kunstig vanning 

fra innsjøer og damanlegg er mangelvare, mens 

Prosjektet Security Implications of Climate Change ved PRIOs Senter for 

borgerkrigsstudier er finansiert av Forskningsrådets NORKLIMA-program 

for perioden 2009–2012. Prosjektet ledes av Halvard Buhaug og involverer 

forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet 

for miljø- og biovitenskap (UMB) og PRIO. 

Denne artikkelen bygger delvis på studien«Climate not to blame for African 

civil wars» av Halvard Buhaug, som ble publisert i Proceedings of the 

National Academy of Sciences (PNAS) i september 2010 

grunnvannet mange steder enten er utarmet eller 

har dårlig kvalitet. Endrede nedbørsmønstre 

utgjør derfor en trussel ikke bare mot matvaresikkerhet 

og levekår for nomader og jordbrukssamfunn, 

men også mot vedvarende økonomisk vekst 

og utvikling. 

I løpet av de siste tretti årene har den årlige 

gjennomsnittstemperaturen i Afrika økt med 

0,7 grader celsius. Forekomsten av tørke viser en 

tilsvarende trend. Ifølge en rapport fra FNs miljøprogram 

(UNEP) i 2008 lever en tredjedel av den 

afrikanske befolkningen i tørkeutsatte områder, 

og nesten alle landene sør for Sahara vil oppleve 

knapphet på vann innen 2025. Utfordringene en 

slik utvikling fører med seg, stiller store krav til tilpasningsevnen 

– og kan neppe løses av de hardest 

rammede landene alene. 

Motstridende trender 

Kombinasjonen av høy befolkningstetthet og 

knapphet på vann og dyrkbar mark trekkes ofte 

fram som årsak til voldelige konflikter. I en kronikk 

i New York Times i 2007 hevdet FNs generalsekretær 

Ban Ki-moon at krigen i Darfur startet 

som en økologisk krise som i alle fall delvis skyldtes 

klimaendringer. Andre som har uttalt en kobling 

mellom klima og konflikt, inkluderer miljø- og 

utviklingsminister Erik Solheim og direktør for 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Jan 

Egeland. 

Men hva vet vi egentlig om sammenhengen 

mellom klimavariasjoner og konflikt? En artikkel 

som nylig ble publisert i det amerikanske 

vitenskapsakademiets tidsskrift (PNAS), viser at 

den antatte statistiske sammenhengen mellom 

temperatur og konflikt i Afrika hviler på tvilsomt 

grunnlag. Faktisk er det slik at i den perioden hvor 

temperaturøkningen har vært størst, har nedgangen 

i antall kriger vært mest markant. På 1980- 

tallet døde omkring 50.000 mennesker årlig som 

direkte følge av væpnede konflikter i Afrika, mens 

det tilsvarende estimatet for 1990-tallet er 40.000. 

24 


HETERE. Kombinasjonen av høy befolkningstetthet og knapphet 

på vann og dyrkbar mark trekkes ofte fram som årsak til 

voldelige konflikter. Men ny forskning viser at den antatte 

statistiske sammenhengen mellom temperatur og konflikt 

i Afrika hviler på tvilsomt grunnlag. Likevel kan voldsomt 

klima og skjev fordeling av ressursene komme til å bidra til 

konflikter. 



25

18 

16 

14 

Konflikter 

Temperatur 

25 

24,5 

TRENDER. Trender i temperatur 

og borgerkriger 

for Afrika siden 1960. 

Den blå linjen viser antall 

land med konflikt per år, 

basert på data fra Uppsala 

universitet og PRIO. 

Den røde linjen viser 

kontinentalsnittet for 

årlig temperatur, basert 

på data fra universitetet i 

East Anglia (CRU TS 3.0). 

Antall konflikter 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

1960 

1965 

1970 

1975 

1980 

1985 

1990 

1995 

2000 

2005 

24 

23,5 

23 

22,5 

Temperatur (°C) 

Siden 2002 har afrikanske borgerkriger i gjennomsnitt 

krevd drøyt 6.000 liv per år, en reduksjon på 

nærmere nitti prosent i løpet av tre tiår. 

Årsakene til nedgangen i forekomsten og dødeligheten 

til konfliktene er mange og sammensatte. 

Den omfattende studien Human Security Report 

fra 2005 framhever følgende faktorer: Bortfallet 

av kald krig og såkalte kriger ved stedfortredere 

– Mer voldsomt og uforutsigbart 

klima utgjør en betydelig utfordring 

for levekår og menneskelig sikkerhet 

i sårbare områder 

som hyppighet. Mer voldsomt og uforutsigbart 

klima utgjør en betydelig utfordring for levekår 

og menneskelig sikkerhet i sårbare områder. Selv 

om konvensjonelle, væpnede konflikter ikke er et 

sannsynlig utfall på kort sikt, kan skjev ressursfordeling 

øke spenningen mellom marginaliserte 

grupper. Hvordan miljømessige faktorer i samspill 

med politiske, økonomiske og andre kontekstuelle 

forhold påvirker risikoen for voldelig konflikt på 

lokalt nivå, er et prioritert område for videre forskning. 

En annen framtidig forskningsutfordring er 

å avdekke hvorvidt og i hvilken grad langtidsvirkninger 

av klimatiske forhold påvirker investeringer, 

økonomisk aktivitet, strategisk politisk tenkning, 

demografisk mobilitet og andre forhold som kan 

påvirke nasjonsbygging, bærekraftig utvikling og 

sikkerhet. 

der stormaktene finansierte hver sin part, økt 

internasjonal innsats i fredsbevarende operasjoner 

og diplomati, spredning av demokrati, konsentrasjon 

av konflikter i svake stater med små og lett 

bevæpnede opprørsstyrker og økt mobilitet som 

muliggjør masseevakuering av mennesker fra 

konfliktområder. 

Forskningsutfordringer 

Til tross for manglende systematisk sammenheng 

mellom kortvarige klimavariasjoner og borgerkrig 

samt generell nedgang i væpnede konflikter, er det 

ingen grunn til selvtilfredshet. Klimaendringene 

bærer bud om ytterligere ekstremvær i årene 

som kommer, der tropiske stormer, flom, tørke 

og hetebølger forventes å øke i intensitet så vel 












Et av Norges 



26 


norklima 

norklima 

Mer nedbør vil øke 

nitrogenavsetningen 

Mengden nitrogen som avsettes langs norskekysten forventes å øke dramatisk de 

neste 50 til 100 årene. Resultatet kan bli forsuring, overgjødsling og gjengroing. 

Lars R. Hole 



(lrh@met.no) 

Langtransportert nitrogenforurensning i atmosfæren 

avsettes til jordoverflaten som gass og partikler 

eller gjennom nedbør. Endringer i nitrogenavsetning 

langs kysten vil ha effekter på jordsmonn 

og drikkevannskvalitet. Det pågår nå helhetlig 

og tverrfaglig nasjonal, nordisk og europeisk 

forskning for å forstå disse prosessene og effektene. 

Betydningen av å forstå den koblede nitrogen- og 

karbonsyklusen blir mer og mer åpenbar. 

Menneskelig aktivitet 

Vi er nå blitt oss veldig bevisst at vår inngripen 

i den naturlige karbonomsetningen bidrar til 

– Mens menneskelig aktivitet i dag 

utgjør noen prosent av karbonkretsløpet, 

utgjør den over halvparten av 

nitrogenkretsløpet 

økt konsentrasjon av karbondioksid og metan 

i atmosfæren. Effektene av vår påvirkning på 

nitrogenomsetningen er atskillig mindre omtalt. 

Vår påvirkning er sterkt økende som følge av økt 

matproduksjon og nå sterk satsing på produksjon 

Fakta: 

Prosjektet «Effect of climate change on flux 

of N and C: air-land-freshwater-marine links 

(CLUE)» ble gjennomført i perioden 2003 til 

2008, og prosjektleder var Arne O. Stuanes 

av biobrennstoff verden over. Vi kan regne med at 

kunstig tilførsel av nitrogen i landbruket øker verdens 

matproduksjon med rundt 80 prosent. Mens 

menneskelig aktivitet i dag utgjør noen prosent av 

karbonkretsløpet, utgjør den over halvparten av 

nitrogenkretsløpet. 

Grønn revolusjon 

Nitrogen i molekylform (N2) utgjør rundt 78 prosent 

av atmosfæren. For at nitrogen skal bli tilgjengelig 

for kretsløpet, må det fikseres – altså bindes 

i kjemisk aktive forbindelser. I naturen er det lyn 

og blågrønne bakterier i symbiose med belgplanter 

og i sjøvann som står for fikseringen. Tradisjonelt 

jordbruk er basert på et tilnærmet lukket nitrogenkretsløp 

der husdyrgjødsel er den eneste nitrogenkilden 

i tillegg til eventuelle belgplanter som kan 

fiksere nitrogen fra atmosfæren naturlig. Tidlig 

på 1900-tallet klarte man imidlertid ved hjelp av 

store energimengder å fiksere nitrogen industrielt i 

Haber-Bosch prosessen. 

Dermed kunne man masseprodusere for eksempel 

kunstgjødsel og sprengstoff. Grunnlaget var 

lagt for grønn revolusjon, økt matproduksjon og 

befolkningsøkning, først i Vesten, siden i resten av 

verden. Her i Norge patenterte Birkeland og Eyde 

en metode for produksjon av kunstgjødsel. Et 

heldig sammenfall med tilgang på store mengder 

vannkraft la grunnlaget for Norsk Hydro og en 

viktig del av det norske industrieventyret. 

Mye går tapt 

Men bruken av kunstgjødsel har skyggesider: Produksjonen 

er energikrevende, og mye av energien 

som blir brukt, stammer fra fossilt brennstoff. 

Det er dessuten bare en liten del av nitrogenet i 

kunstgjødsel som faktisk kommer til nytte som 

mat. I vegetabilske matvarer blir 14 prosent av 

tilført nitrogen tilgjengelig som næring når vi 


27

MER GRESS. Økt 

nitrogenavsetning fra 

atmosfæren kan gi økt 

tilvekst av gress og 

andre nitrogenkjære 

arter på bekostning av 

arter som lyng og blåbær. 

Bildet viser kystlynghei 

i et område 

der nitrogentålegrensen 

for naturtypen er 

overskredet, på Lista i 

Vest-Agder. 

Foto: Per Arild Aarestad, NINA 

høster og spiser matplantene. Resten av nitrogenet 

vil gå tapt, og det vil forurense luft, vann og jord i 

form av forsuring og overgjødsling. Kjøtt fra vanlig 

industrilandbruk inneholder bare 4 prosent av det 

tilførte nitrogenet. Det ligger altså en stor miljøgevinst 

i å redusere kjøttforbruket eller å gå over til 

økologisk mat dyrket fram uten kunstgjødsel. Selv 

om det har vært store forbedringer siden starten 

på den grønne revolusjonen, er det fortsatt mye å 

hente ved å bruke kunstgjødsel mer effektivt. 

Usikker utvikling 

Nitrogenkretsløpet er nært knyttet til karbonkretsløpet. 

Et eksempel på dette er at bruk av 

fossilt brensel tilfører atmosfæren oksidert nitrogen 

(NOx), som blant annet fører til forsuring og 

helseskader. En god del av NOx-utslippene kan 

fjernes ved katalysator på bilene, og utslippene i 

Vest-Europa har de siste 15 til 20 årene gått ned 

til tross for økende bilbruk. Utslippene fra andre 

mobile kilder som fly- og båttrafikk er imidlertid 

ikke under kontroll, og utviklingen framover er 

usikker. 

Biobrennstoff og klimapåvirkning 

Verken redusert nitrogen fra gjødsel eller oksidert 

nitrogen fra forbrenningsmotorer har direkte 

effekt på klimaet. Det har derimot lystgass (N2O) 

som er et resultat av intensivert landbruk, et annet 

eksempel på koblingen mellom karbon- og nitrogensyklus. 

Lystgass er en svært potent drivhusgass, 

den er 300 ganger kraftigere enn CO2 – og vil 

bare øke i mengde etter hvert som landbruket 

intensiveres. 

28 


Nitrogenavsetning i Norge og 

artsmangfold 

En negativ effekt av nitrogenutslippene er endret 

artsmangfold og gjengroing. Nitrogen i forskjellige 

former transporteres over lange avstander og 

avsettes til jordoverflaten sammen med nedbør, 

eller som direkte avsetning av gass og partikler. 

På det nedbørrike Vestlandet er våtavsetningen 

dominerende, med opp til 80 til 90 prosent av den 

totale avsetningen, mens tørravsetningen dominerer 

i tørre områder som Finnmark og indre del 

av Østlandet. Nær én kilo nitrogen avsettes årlig 

per dekar på Vestlandet, noe som har en betydelig 

gjødslingseffekt. Den botaniske artssammensetningen 

vil påvirkes av dette, og vi ser nå tendenser til 

framvekst av nitrogenkjære planter som gressarter 

på bekostning av mindre nitrogenkjære planter 

som moser. 

Store endringer forventet langs 

norskekysten 

Forskning finansiert i prosjektet «Effect of climate 

change on flux of N and C: air-land-freshwatermarine 

links (CLUE)» viser at med de forventede 

økende nedbørsmengdene langs norskekysten de 

neste 50 til 100 år, vil nitrogenavsetningen øke 

med 30–40 prosent dersom de menneskeskapte 

utslippene av nitrogen holdes konstant (Hole, 

2010). I det øvrige Nordvest-Europa vil det være 

små endringer eller en svak nedgang fordi nedbørog 

vindmønsteret endres og mye nitrogen vaskes ut 

ved norskekysten. Enkelte mener at nitrogenavsetningen 

i Arktis kan øke på grunn av klimaendring 

og redusert avsetning lenger sør, men det er ikke 

observert sterke trender som tyder på dette på de få 

målestasjonene som finnes i Nordområdene. 

-60 -50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 50 60 

Figur 1: ØKNING. Endringer i nitrogenavsetning i Norge fram mot 

år 2100: De røde feltene viser sterk økning langs norskekysten, 

noe som kan gi økt gjengroing og tap av kulturlandskap. 

Referanser: 

• Aas, W., A. Hjellbrekke, L.R. Hole and K. Tørseth, Deposition 

of major inorganic compounds in Norway 2002–2006. 

Naturens tålegrenser/SFT. OR 78/2008, ISBN: 978-82- 

425-2051-7, 2008. 

• Braun, E., Reactive nitrogen in the environment: too much or 

too little of a good thing 

• United Nations Environment Programme. Division of 

Technology, Industry, and Economics, Woods Hole 

Research Center (Woods Hole, Mass) UNEP/Earthprint, 

2007 – Science – 51 pages. 

• Hole, L.R. Influence of climate variability on nitrogen deposition 

in temperate and arctic climate. In: Climate Change and 

variability (Eds: Simrad, W. and Austin M.E.). SCYIO, p. 

97–118. ISBN 978-953-307-144-2, 2010. 

Figur 2: ARKTIS. Trender i ammoniumkonsentrasjon i nedbør 

1990–2004 i Arktis. De sterke trendene på noen russiske 

stasjoner skyldes trolig endring i lokale utslipp. 


29

norklima 

norklima 

Høyklasseforskning 

på sparebluss 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er i store trekk en nedtur for klimaforskningen. 

Hvor blir det av den varslede opptrappingsplanen? 


programkoordinator, 

NORKLIMA, Norges 

forskningsråd 

(gk@forskningsradet.no) 

Fakta: Omfattende forskning 

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge 

(NORKLIMA) har i 2010 cirka 80 prosjekter og omfatter forskning på: 

• Klimasystemet og trender i utviklingen 

• Effekter og tilpasninger i natur og samfunn 

• Virkemidler og politikk for utslippsreduksjon 

Årlig budsjett er 70 til 110 millioner kroner. 

Da Stortinget vedtok Klimaforliket i 2008, var 

fredspristildelingen til FNs klimapanel (IPCC) og 

Al Gore fortsatt varm, og filmen «Den ubehagelige 

sannhet» engasjerte. 

Forventning 

Klimaforliket skapte naturligvis en forventning 

i forskningsnorge. Det inkluderte en tallfestet 

opptrappingsplan for energiforskning som førte 

til at innsatsen ble økt med 600 millioner kroner 

i perioden 2008 til 2010. For klimaforskningen 

skulle opptrappingsplanen tallfestes senere. I statsbudsjettet 

for 2010 kom en beskjeden økning til 

klimaforskning, og dette ble tolket som en opptakt 

før opptrappingen. Det regjeringsoppnevnte strategiutvalget 

Klima 21 leverte sin rapport til statsråd 

Tora Aasland i februar 2010, og anbefalte en vekst i 

klimaforskningen på én milliard kroner innen 2015. 

Med denne bakgrunnen var det mildt sagt en 

overraskelse at regjeringens forslag til statsbudsjett 

for 2011 innebærer kutt i klimaforskningen. 

Norsk klimaforskning – høy klasse 

– Dette er søknader med høy kvalitet av internasjonal 

klasse! 

Det sa Ghassem Asrar da han ledet et av 

ekspertpanelene som evaluerte klimasøknader til 

Forskningsrådet i november i år. Asrar er direktør 

i World Climate Research Program (WCRP), har 

tidligere vært forskningsleder for NASAs jordobservasjoner 

– og har mottatt en rekke priser innen 

klimafeltet. 

Toppforskningsinitiativet – en nordisk satsing 

på klima, miljø og energi, har nylig avsluttet søknadsbehandlingen 

i sine to klimaprogrammer om 

«Centres of excellence». I begge konkurransene 

var prosjekter med norsk prosjektledelse innstilt 

som nummer én. 

Nesten hvert tredje klimaprosjekt som oppnår 

finansiering i EUs rammeprogram, har norske 

forskere med på laget. 

Dette er bare tre små glimt i en lang rekke 

eksempler som viser at kvaliteten på norsk klimaforskning 

er svært god. 

Samfunnet trenger kunnskapen 

Vi som jobber med klimaforskning, som kjenner 

usikkerhetene innen klimaprediksjonene og 

kunnskapsmanglene for at samfunnet skal være 

rustet til både avbøtende tiltak og tilpasning til 

klimaendringer, ser det akutte kunnskapsbehovet 

hver dag. Etter hvert som samfunnets bevissthet er 

blitt større, har etterspørselen etter ny og sikrere 

kunnskap vært stigende. Dette er kunnskapsutvikling 

vi ikke kan vente på. 


Forskningsrådets klimaprogrammet, NORKLIMA, 

er et av sju store programmer som skal ivareta de 

nasjonale prioriteringene som Forskningsmeldingen 

skisserer. 

Stabile bevilgninger er avgjørende både for 

kunnskaps utviklingen og for å beholde forskerne. 

NORKLIMA har derfor sørget for jevnlige utlysninger. 

Resultatet av manglende opptrapping til 

klimaforskningen er at NORKLIMA-kassa er så 

godt som bunnskrapt. 

NORKLIMA er finansiert av seks ulike departementer. 

Den samlede bevilgningen til programmet 

har gått opp og ned som en berg-og-dal-bane. 

For eksempel gir Samferdselsdepartementet ingen 

bevilgning til NORKLIMA for 2011. Dette skjer 

året etter at det samme departementet mer enn 

doblet sitt bidrag til programmet. 

30 


KVALITET. Nesten hvert 

tredje klimaprosjekt 

som oppnår finansiering 

i EUs rammeprogram, 

har norske forskere med 

på laget. Nå trenger 

forskningsmiljøene tydelige 

signal om hvorvidt 

det blir en opptrapping 

i klimaforskningen, sier 

programkoordinator Gørill 

Kristiansen i NORKLIMA. 

Foto: Espen Rosenquist 

Polar klimaforskning 

Det er positivt med 45 millioner kroner til polarforskning 

som en oppfølging av Det internasjonale 

polaråret (IPY), som hadde en bevilgning på 80 

millioner kroner per år i fire år. IPY var 80 til 90 

prosent klimaforskning. 

Polaråret var tidsbegrenset og en nedgang i 

bevilgningene etter IPY var planlagt. Men Klimaforliket, 

med løfte om styrking av klimaforskningen, 

ble inngått da IPY budsjettmessig var på sitt høyeste. 

Følgelig må også dette kuttet telles med, og det 

forsterker nedturen i klimaforskningsregnskapet. 

Sentra 

Ytterligere 20 millioner kroner til det nyetablerte 

Fram-senteret for klimaog miljøforskning i 

Tromsø er flott. I tillegg var Bjerknessenteret for 

klimaforskning sikret en ny langsiktig bevilgning for 

de nærmeste årene allerede før statsbudsjettet kom. 

Bjerknessenteret, som startet som et Senter for fremragende 

forskning (SFF) med 17 millioner i året, har 

vokst til å bli Nordens største klimaforskningssenter 

– og internasjonalt ledende på flere felter. 

Forskningsinstitusjoner som for eksempel Fram, 

Bjerknessenteret og CICERO er helt avhengige 

av konkurranseutsatte midler i tillegg til grunnbevilgningen. 

For eksempel har grunnbevilgningen 

bare utgjort rundt 20 prosent av omsetningen på 

Bjerknessenteret. 

Framtiden 

Norsk klimaforskning står ved en korsvei. Den 

ene veien peker mot kompetanseforvitring og 

den andre fører norsk forskning til fortsatt 

verdensklassestandard. Nå er det avgjørende for 

forskningsmiljøene å få tydelig signal om hvorvidt 

det er verdt å vente på opptrappingen, eller om den 

er avlyst. Neste år kommer en ny stortingsmelding 

om norsk klimapolitikk. Jeg tilhører optimistene 

blant oss, og tror dette byr på en ny mulighet for å 

få til en ekte opptrapping for klimaforskningen. 

Slik klimatilpasser dere kommunen 

Regjeringens klimatilpasningssekretariat har utarbeidet en veileder for 

tilpasning. For den som arbeider med klimatilpasning i en norsk kommune 

– og for den som er interessert i å lære mer om kommunens behov 

og muligheter for slik tilpasning, kan veilederen tilby konkrete oppstartspørsmål 

som første skritt på veien. Dere kan ved hjelp av veilederen ta 

stilling til spørsmål som «Har kommunen eller virksomheten opplevd 

stormer, ekstrem nedbør, flom, skred, skogbrann, ekstrem kulde eller varme 

de siste årene som har forårsaket skader?», «Hva har slike hendelser kostet 

kommunen?» eller «Er viktig bebyggelse utsatt ved slike hendelser?» 

Slik finner dere ut mer om hvor utsatt kommunen er for værhendelser i dag. 

Og samtidig kan dere ved hjelp av veilederen, lære mer om hvor sårbar 

kommunen er for framtidige klimaendringer. Hvilket klima som er forventet 

i ditt fylke i framtiden, er skissert på kart, og veilederen peker videre til nyttige 

ressurser. Les mer på Klimatilpasning.no 

Mindre vind 

Studier tyder på at vindstyrken over land har avtatt siden 1979. En betydelig 

del kan komme av at endret overflate, særlig vegetasjonsendringer, bremser 

vinden. Tidligere studier i USA, Kina og Australia har vist at vindhastigheten 

nær jordoverflaten har avtatt med omtrent 15 prosent de siste 30 år. Enkelte 

steder i Arktis er det imidlertid observert vindøkning. 

En ny studie fra Le Laboratoire des Sciences du Climat et l’Environnement 

har sett på endringene i vindstyrke fra 1979 til 2008 over landområder. 

Forskerne har benyttet data fra 822 værstasjoner, og ved 73 prosent av 

stasjonene hadde den årlige gjennomsnittlige vindstyrken ved 10 meters 

høyde avtatt. Over Nord-Amerika og Europa har imidlertid vindstyrken i 

høyere luftlag økt i samme periode. 

Tidligere undersøkelser har vist at det en tendens til økende vindhastigheter 

over mange havområder. Dette virker rimelig hvis det er endringer på 

jordoverflaten som har ført til at vinden bremses mer over land. 

Avtakende vindhastighet kan påvirke fysiske og biologiske prosesser, blant 

annet spredning av forurensninger og fordampning. Det kan også ha 

betydning for elektrisitetsproduksjon fra vindmøller, men møllene bruker 

oftest vind imellom 50 og 100 meters høyde – der det ser ut til at endringene 

i vindstyrke er mindre. 

– Miljøtiltak kan gi høyere utslipp 

Tradisjonelle virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra transport, retter 

seg mot hverdagsreiser. Disse virkemidlene kan føre til at utslippene fra 

fritidsreiser øker, ifølge en ny studie fra CICERO og Høgskolen i Sogn og 

Fjordane. 

Nordmenns utslipp fra fritidsreiser er stigende, og utgjør nå mer enn 

halvparten av utslippene fra persontransport. Samme tendens gjør seg 

gjeldende i resten av Europa. 

Tradisjonelle virkemidler for å redusere utslipp fra persontransport retter seg 

imidlertid mot hverdagsreisene. 

CICERO-forsker Kristin Linnerud sier at fritidsreisene er i ferd med å danke 

ut hverdagsreisene fullstendig, men at disse reisene likevel er oversett i 


Det er heller ikke slik at de som er mest bekymret for miljøet, reiser 

mindre enn andre totalt sett. Personer som uttrykker bekymring for 

miljøkonsekvenser av transport, har signifikant lavere energiforbruk på 

hverdagstransport enn andre. Men de bruker opp hele miljøgevinsten på 

reiser i fritiden. 


31

Globale utfordringer og 

lokale energiløsninger 

renergi 

Nå skal det tenkes globalt og handles lokalt også i den langsiktige planleggingen 

av energistrategier. 

Jorunn Gran 




Fakta: Strategier 

Hvordan går man fram for å finne ut hvilke energistrategier 

som fører fram? Jo, man bruker matematikk 

og modellberegninger for å teste hvor effektive 

ulike strategier vil være under gitte forutsetninger. 

Global harmonisering 

Forskning i prosjektet «Linking global and 

regional energy Strategies (LinkS)» skal se på 

hvordan globale strategier legger opp til langsiktige 

retningslinjer for bruk av ulike energikilder og 

teknologier – og for tidspunkt for å fase dem inn i 

energisystemene. Men finnes egentlig overordnede 

globale strategier for dette? 

– Det finnes ingen overordnede strategier i dag 

– og vi vil kanskje aldri komme dit. Vi mener vel 

egentlig mer en global harmonisering av regionale 

eller nasjonale strategier, sier seniorforsker Bjørn 

H. Bakken ved SINTEF Energi AS som leder 

LinkS. 

– Vi ser i dag at noen regioner som for eksempel 

EU har kommet langt i sine fornybarstrategier, 

mens andre ikke har noen konkrete strategier ennå. 

Én mulighet er derfor å foreslå gode strategier som 

bør benyttes av flere regioner. Er for eksempel EUs 

20-20-20-mål en strategi som kan benyttes i Kina? 

Vi kan også se for oss å utvikle en måte å sortere 

Prosjektet «Linking global and regional energy Strategies» er et kompetanseprosjekt 

med brukermedvirkning (KMB). Et KMB-prosjekt skal 

bidra til langsiktig næringsrettet forskerutdanning og kompetansebygging 

i forskningsmiljøer, og en andel av prosjektkostnadene skal finansieres 

av næringsliv eller andre brukere. 

Prosjektet gjennomføres som samarbeid mellom SINTEF Energi, NTNU 

institutt for økonomi og teknologiledelse, NTNU institutt for elkraftteknikk, 

University of Maryland, Joint Global Change Research Institute og Tsinghua 

University i Beijing. Norsk Hydro er næringslivspartner i prosjektet. 

Prosjektleder er seniorforsker Bjørn H. Bakken ved SINTEF Energi, og 

prosjektet blir gjennomført i perioden 2009 til 2013. 

regioner og land på, der ulike strategier anbefales 

avhengig av for eksempel hvilket økonomisk og 

industrielt nivå et gitt land befinner seg på. 

Bakken påpeker at et annet poeng er at effekten 

av en regional strategi påvirkes av hva som skjer i 

andre regioner. 

– Dersom land med betydelig industriell utvikling 

– som Brasil, Russland, India og Kina utsetter 

tiltak for å begrense sine utslipp, betyr dette at 

OECD-landene må gjøre relativt sett flere tiltak 

for å holde atmosfæriske konsentrasjoner av CO2 

innenfor ønskede rammer. 

Likevekt 

Forskerne i LinkS benytter både likevektsmodeller 

og tekniske optimeringsmodeller. 

– Alle datamodeller er bygd opp av én eller 

flere matematiske metoder. Noen er forholdsvis 

enkle, mens andre kan være svært kompliserte, sier 

Bakken. 

– En likevektsmodell inneholder ulike markeder 

med tilbud og etterspørsel etter varer og tjenester, 

som for eksempel elmarked, oljemarked, gassmarked 

og kvotemarked. Modellen finner en løsning, 

den slutter å regne når alle markedene er i likevekt 

og det ikke er noe å tjene på å øke eller redusere 

tilbud eller etterspørsel i noen av markedene. 

Global Change Assessment Model (GCAM) er 

en verdensomspennende likevektsmodell utviklet 

av Joint Global Change Research Institute i USA, 

som finner likevekt i økonomi-, industri-, landbruks- 

og energimarkeder og tilhørende utslipp av 

klimagasser for hele verden. 

World Gas Model hos University of Maryland 

er en annen likevektsmodell som begrenser seg til 

oljeog gassektoren. Men denne modellen har mye 

mer avanserte matematiske metoder innebygd. Her 

kan man for eksempel maksimere fortjenesten til 

en bestemt aktør på bekostning av andre aktører og 

analysere virkningen av markedsmakt. 

32 


Maksimering eller minimering 

Mens likevektsmodellen søker etter likevekt, er en 

optimeringsmodell laget slik at den prøver å finne 

en løsning som enten maksimerer eller minimerer 

et bestemt mål. 

– Modellen kan for eksempel minimere kostnader 

og utslipp eller maksimere andel fornybar 

energi. Brukeren mater modellen med en rekke 

forutsetninger og begrensninger. Deretter finner 

modellen det optimale svaret, sier Bjørn H. Bakken. 

Ulike optimeringsmodeller bruker ulike 

regnemetoder, og Bakken trekker som eksempel 

fram modellen MARKAL som brukes av Det 

internasjonale energibyrået (IEA) og Institutt for 

energiteknikk (IFE). 

– MARKAL er en modell som inkluderer alle 

energisektorer som for eksempel elektrisitet, varme, 

gass og olje i et land, og som samtidig bygger på 

relativt enkle matematiske metoder. Typisk kan 

modellen brukes til å finne den billigste måten å 

redusere klimautslipp på, eller til å dekke en forventet 

økning i energiforbruket i et land. 

– Samkjøringsmodellen hos SINTEF er en 

annen optimeringsmodell som prøver å finne ut 

hva som er den mest lønnsomme måten å bruke 

tilgjengelige naturressurser som vind og vann på, 

uten at man vet hvor mye nedbør man får neste uke, 

eller hvor kald neste vinter blir. Dette er et typisk 

problem i Norge i dag: Dersom det blir en mild og 

våt vinter, bør kraftselskapene selge unna mye kraft 

om høsten. Dersom vinteren blir veldig kald og tørr, 

bør de lagre mer vann. Dette er et vanskelig problem, 

og vi ser ofte diskusjoner i media om dette. 

Nye metoder 

Bakkens prosjekt bruker ulike modeller basert 

på oppgavene de skal løse og omfanget av disse 

oppgavene. Global Change Assessment Model 

brukes for beregninger av energi og klima i et 

hundreårsperspektiv. World Gas Model brukes om 

gass og olje globalt. Samkjøringsmodellen brukes 

for det europeiske kraftmarkedet og MARKAL for 

regional energi i Kina. 

– I tillegg trenger vi å utvikle noen nye metoder 

som syr disse modellene sammen. Dette gjelder 

spesielt hvilke investeringer som skal gjøres hvor og 

når for å sikre at utviklingen går i riktig retning. 

Ved oppstarten av prosjektet om energistrategier, 

sa prosjektdeltakerne at forskningsutfordringen i 

prosjektet var å etablere et analytisk rammeverk. 

Dette rammeverket skal se på regionale særtegn og 

fordeler i utviklingen av energisystemer integrert 

med globale initiativer som forskningsprogrammet 

The Global Energy Technology Strategy 

Program (GTSP) i USA. Målet er å sikre at regional 

utvikling er bærekraftig og effektiv også i et globalt 

perspektiv. GTSP har som formål å vurdere hvilken 


rolle teknologi kan spille i håndteringen av de langsiktige 

risikoene knyttet til klimaendringer. 

– Hva mener dere med å etablere et analytisk 

rammeverk? 

– Begrepet analytisk rammeverk er en litt rund 

formulering som i dette prosjektet betyr at vi ikke 

skal lage eller bruke én enkelt modell eller metode, 

men sette sammen flere ulike matematiske og samfunnsmessige 

eller politiske metoder i en struktur. 

Da blir resultater fra én metode input eller forutsetninger 

i den neste. 

Ulike scenarioer 

Bakken forklarer at den globale likevektsmodellen 

i prosjektet skal gi retningen på utviklingen i 

ulike scenarier i langt tidsperspektiv og veldig grov 

oppløsning. De teknologiske modellene Samkjøringsmodellen, 

WGM og MARKAL benyttes til å 

bryte ned de globale trendene til regionalt nivå for 

– Politiske virkemidler vil påvirke hvor 

hurtig og hvor mye regionene kan utvikle 

seg i ulike scenarier 

hvert scenario og hvert av tidsskrittene 2020, 2035 

og 2050. Deretter skal prosjektet utvikle nye investeringsalgoritmer 

for å se hvordan regionene beveger 

seg i tid langs de ulike scenarioene. En investeringsalgoritme 

er et annet ord for en metode som prøver 

å finne de mest lønnsomme investeringene. 

– Politiske virkemidler vil påvirke hvor hurtig og 

hvor mye regionene kan utvikle seg i ulike scenarier. 

Vi ønsker å kartlegge virkemidler som hindrer 

ønsket utvikling og vi ønsker å foreslå virkemidler 

som fremmer utviklingen, sier Bakken. 

– Til slutt vil vi gi en feedback fra de detaljerte 

regionale analysene tilbake til den globale 

modellen. Vi spør oss da om konklusjonene er for 

optimistiske, om det er vanskelig eller umulig for 

en gitt region å gjennomføre det som den globale 

modellen foreslo, eller om 

regionene faktisk kan gjøre 

mye mer enn man først trodde. 

En veldig tidlig observasjon, er 

at mens europeiske strategier 

er mye mer direkte orientert 

mot fornybar energi, foreslår 

de amerikanske miljøene og 

modellene utslippsfrie løsninger 

som kjernekraft og karbonfangst 

og -lagring. Vi holder på 

med å analysere konsekvensene 

av dette akkurat nå. 

RENERGI 









Bjørn H. Bakken, SINTEF Energi AS 

RENERGI 

Et av Norges 



33

Hvordan overkomme allmenningens 

transporttragedie? 

tempo 

De fleste er enige om at vi må kjøre mindre bil, men få er villige til å la bilen stå. 

Hvordan løser vi det? 

Erlend A.T. 

HerMAnsen 




Som enkelttrafikanter skaper vi miljøkonsekvenser 

vi ikke bærer kostnadene ved selv, i alle fall ikke på 

kort sikt. Samtidig er det politisk vanskelig å innføre 

strenge tiltak mot forurensende transport uten 

stor motstand i befolkningen og i næringslivet. 

Vet ikke nok 

– For å klare den store utslippsreduksjonen som 

er nødvendig på transportsiden, må vi kanalisere 

individuelle transportvalg mot kollektive og 

miljøvennlige løsninger. Men vi vet ikke nok om 

hvordan politikk og forvaltning kan legge til rette 

for nye former for kollektiv handling som kan 

utløse miljøvennlige valg i transportsektoren i stor 

skala, sier forsker Vibeke Nenseth ved Transportøkonomisk 

institutt. 

Hun forsker på hvordan vi kan få fram løsninger 

som gjør at vi velger transportformer med minimal 

miljøpåvirkning – eller på vår evne til å organisere 

– En nullvisjon for mobilitet 

ville vært et skrekkscenario 

Vibeke Nenseth 

oss slik at vi overkommer allmenningens tragedie 

– at individuelle valg skaper uheldige konsekvenser 

for storsamfunnet, som for eksempel miljøproblemer. 

Nenseth mener det er et tankekors at vi på 

andre politikkområder har klart å kombinere sterke 

politiske grep med høy legitimitet i befolkningen, 

som for den nordiske velferdsmodellen. 

Både mobil og miljøvennlig? 

Nenseth viser til røykeloven som et interessant 

eksempel på hvordan man har fått til store endringer 

på kort tid innen helsepolitikken. I forkant 

av innføringen var det stor motstand i bransjen og 

ikke minst blant røykere, og mange spekulerte i om 

røykeforbudet ville bli overholdt. Men forbudet 

har i dag solid støtte i befolkningen. 

– Utfordringen med transport er at mobilitet, 

framkommelighet og tilgjengelighet er et vesentlig 

samfunnsgode – en nullvisjon for mobilitet 

ville vært et skrekkscenario. Derfor er det viktig 

å få fram at det er mulig å være både mobil og 

miljøvennlig, og bygge videre på løsninger som er 

så lettvinte og fleksible at de gjør bilavhengighet 

utdatert, sier Nenseth. 

Samarbeid om politikkutforming 

Sosiologen Nenseth er opptatt av hvordan politisk 

organisering og praktisk tilrettelegging påvirker 

effektiviteten og aksepten av ulike miljø- og 

klimatiltak. For eksempel vil ikke nødvendigvis 

køprising ha særlig miljøeffekt hvis folk faktisk ikke 

har alternativer. 

– Hvilke virkemidler som velges i transportpolitikken, 

er sjelden et direkte resultat av enkle 

eller enkeltvise politiske beslutninger. Prosessen 

er snarere et samspill mellom ulike typer politiske 

aktører, på tvers av sektorer og nivåer, sier Nenseth. 

Denne tankegangen markerer et skille, fra 

klassisk toppstyrt politikk, til samproduksjon av 

politikk og virkemidler basert på en større grad av 

deltakelse og lokal ansvarliggjøring. Kommuner, 

fylker, transportetater og organisasjoner deltar alle 

i slike nettverksprosesser. 

– For å utforme smarte tiltak, må vi forstå og ta 

utgangspunkt i disse prosessene, forklarer Nenseth. 

Derfor har Nenseth og hennes kolleger også 

valgt å arrangere såkalte ekspert-workshops for 

forvaltningen for å involvere relevante grupper 

i forskningen sin. Forskere, organisasjoner og 

forvaltning møtes for å diskutere aktuelle problemstillinger. 

Målet er å utveksle erfaringer og komme 

til enighet om gode tilnærminger forankret hos 

sentrale aktører i politikkutformingen. 

34 


Må integrere miljøhensyn 

– Skal vi lykkes med store endringer i transportsektoren, 

krever det utvilsomt et massivt påtrykk fra 

mange kanter og høy aksept blant befolkning, 

næringsliv og organisasjoner, sier hun. 

Et interessant trekk forskerne har observert 

de siste årene, er at langt flere aktører har satt 

miljøvennlig transport på agendaen, ikke bare 

offentlige organer, men også transportbedrifter og 

organisasjoner. For eksempel jobber både Norges 

Automobil-Forbund og Vegdirektoratet med å 

integrere miljøhensyn i sin virksomhet. 

– Dette kan berede grunnen for en mer offensiv 

miljøvennlig transportpolitikk. Samtidig er det 

en god illustrasjon på hvordan politikkutforming 

foregår på dette området i dag, hvordan aktører og 

prosesser som tradisjonelt har skapt problemene, 

nå aktivt tar ansvar selv, sier Nenseth. 

Flere typer studier 

For å belyse disse prosessene gjør forskerne flere 

studier. En pågående studie skal gi forskerne 

oversikt over hvordan transport, miljø og politikk 

henger sammen i store norske bykommuner. Her 

er forskerne opptatt av å få fram hvordan ulike 

forhold påvirker hverandre og for eksempel viser 

hvordan byutviklingen henger sammen med 

utslipp. Et viktig poeng er å finne ut hva som forklarer 

variasjon mellom kommunene. 

En annen studie går grundigere inn i enkelte 

casekommuner, med vekt på gode eksempler på 

miljøvennlige transportløsninger, basert på nettverksorganisering 

og lokal mobilisering. Her følger 

forskerne lokale prosesser for å forstå hvordan 

politikkutformingen foregår og hvordan den slår 

ut i praksis. 

– På denne måten får vi studert prosessene både 

overordnet og mer i detalj, og både kvantitativt 

og kvalitativt, slik at konklusjonene våre blir godt 

begrunnet, sier Nenseth. 

Pakker av virkemidler 

Et viktig premiss for en vellykket miljøvennlig 

transportpolitikk er at man tenker pakker av 

virkemidler framfor enkelttiltak. Slik kan man 

overkomme målkonflikter og skape gode synergieffekter. 

Ved å skape gode kombinasjoner av forskjellige 

virkemidler reduserer man ulempene ved enkelttiltak 

og øker sjansen for å lykkes. Antakelsen er 

at for eksempel økt kollektivtilbud, veiprising 

og parkeringsrestriksjoner får en samspillseffekt 

som gir større miljøgevinster på relativt kort tid 

enn summen av enkelttiltak. Forutsetningen er at 

tiltakene lanseres og virker sammen. 

– Et av de viktigste suksesskriteriene er at 

virkemidlene er solid forankret og har høy aksept 

hos viktige aktører, ikke minst blant trafikantene, 

understreker Nenseth. 

Skape vinn-vinn løsninger 

– Nøkkelen til å overkomme allmenningens 

tragedie er å legge til rette for at den enkelte evner 

å ta ansvar for å bidra til kollektive goder – som et 

godt klima og miljø. Fordelen med flere aktører i 

politikkutformingen er at man kan finne fram til 

bredt forankrede løsninger som lettere lar seg gjennomføre 

og har ønsket effekt, sier Nenseth. 

Rent praktisk ligger utfordringen i å skape 

vinn-vinn løsninger, som kobler ulike motiv i våre 

transportvalg, eller våre sammensatte vurderinger 

av såkalte cost-convenience-concerns. Bysykkelordningen 

i Oslo er et godt eksempel. Brukerne og 

private aktører betaler et tilbud som de selv og alle 

innbyggere nyter godt av. Kommunen får drahjelp 

til å nå sine miljømål uten økte utgifter. 

Andre eksempler på nyere organisering av 

transportløsninger er samkjøringstjenester eller 

bildeling. Medlemmene får dekket bilbehovet, 

samtidig som de ikke kjører mer enn nødvendig. 

Dermed minimeres miljøeffekten. Ulempene ved 

mindre fleksibilitet veies opp av mindre heft og 

ansvar, og færre faste og uforutsette utgifter. 

Tillit en nøkkelforutsetning 

Tog er selvfølgelig et klassisk eksempel på at vi 

kan oppnå kollektive goder gjennom individuelle 

handlinger. Men velfungerende kollektive ordninger 

forutsetter tillit mellom aktørene. 

– Og det er dessverre altfor lett å rive ned 

tilliten til en tjeneste eller en etat, målt mot den 

møysommelige prosessen det er å bygge opp tillit. 

For å opparbeide og holde på tilliten må de kollektive 

løsningene være pålitelige, forutsigbare og 

langsiktige, sier Nenseth. 









35

TRANSNOVA 

Elbilens gjennombrudd 

2011 kan bli den elektriske bilens år. Mange bilprodusenter starter stort, kjørelengden per 

lading er blitt bedre – og kanskje kommer snart standard hurtiglading på ladestasjoner. 





Elbilen har eksistert omtrent like lenge som biler 

med forbrenningsmotor. Clara Ford, kona til 

privatbilismens far Henry Ford, kjørte rundt i en 

elektrisk bil allerede for 80 år siden, og i England 

har elektriske melkebiler i flere tiår levert melk til 

britiske hjem og butikker. De siste årene har vi også 

i Norge stiftet bekjentskap med elbiler som Think, 

Reva og Buddy. Likevel er elbilen ennå ikke blitt 

en suksess. 

3000 biler 

I dag finnes det kun 3.000 elbiler i Norge, de aller 

fleste i Oslo og Akershus. Til tross for muligheten 

til å parkere gratis, lavere avgifter og tilgang til 

kollektivfeltet, har altså veldig få latt seg friste av 

dagens elbiler. Men femti år etter at salget av de 

rullende forbrenningsmotorene virkelig tok av, kan 

det hende at privatbilismen igjen står foran en ny 

tidsregning. 2011 kan være året når elbilen får sitt 

endelige gjennombrudd. 

– Men så var det det med 

rekkevidden da 

– Vi har alltid pratet om hva som kommer til å 

skje. Nå kan vi endelig prate om hva som skjer, sier 

Ole Henrik Hannisdahl i prosjektleder i Grønn 

Bil. – Og det som skjer er at både amerikansk, 

europeisk og japansk bilindustri satser stort. I 

årene som kommer blir det økt volum og økt trykk 

på elbilfronten, og aktørene er folk som er vant 

med å selge bil. 

Elbilen tas på alvor 

De store industrinasjonene og de store bilprodusentene 

har begynt å ta elbilen på alvor. Mitsubishi, 

Citroën, Nissan, Renault og Peugeot er alle 

tunge aktører som i de kommende årene vil lansere 

elektriske biler. Nissan sikter mot å produsere 

250.000 elbiler i året, mens deres partnerbedrift 

i Europa, Renault, planlegger å produsere like 

mange fra 2012. Først ut fra Nissan er deres Nissan 

Leaf som kommer i salg i USA og Japan i desember 

i år, og som kan ventes i Norge rundt sommeren 

2011. Mitsubishis nye elbil I-MiEV er sannsynligvis 

på norske veier før jul i år, og har allerede 

rukket å bli nominert av en norsk jury til årets bil 

2011. 

Den tradisjonelle oppfatningen av elbiler er 

at de er små, rare og upraktiske. Dette vil endre 

seg med en ny generasjon elbiler. De nye elbilene 

har plass til både foreldre, barn og barnevogner. 

Akkurat som en vanlig bil. Eneste forskjellen er at 

du ikke trenger svinge innom bensinstasjonen for å 

fylle opp tanken. Men så var det det med rekkevidden 

da. Det er jo en viss trygghet å vite at du kan 

søke tilflukt på en bensinstasjon dersom tanken 

skulle gå tom. 

Asbjørn Johnsen fra Transnova deler begeistringen 

til Hannisdahl for elbilens framtid, men peker 

samtidig på en begrensning som har skremt mange 

fra tanken på å kjøpe en elbil. 

– Vi står foran en ny æra! I løpet av 2011 vil 

det komme flere elbiler på markedet. De både 

ser ut som og kan brukes som vanlige biler, men 

de har fremdeles noen bruksbegrensninger med 

tanke på rekkevidde. Der har de fremdeles litt 

igjen i forhold til bensinbilene, men muligheten 

til hurtiglading vil imidlertid fjerne mange av disse 

barrierene, sier Johnsen. 

Rekkeviddeangst 

Dagens Næringslivs journalister omtalte det som 

«radiusangst» da de prøvekjørte Mitsubishi 

i-MiEV i høst, mens bilprodusenten Opel i en 

pressemelding om deres nye elbil Ampera, omtaler 

det som «rekkeviddeangst». Om ordvalget er 

noe forskjellig, er innholdet i de to begrepene det 

samme: Angsten for å gå tom for strøm. Ingen er 

redd for å gå tom for bensin. Bensinstasjoner finnes 

jo over alt. Elektrisitet er for så vidt heller ikke 

vanskelig å oppdrive i Norge, men å lade batteriet 

36 


på en elbil er tidkrevende. Et sted mellom seks til 

åtte timer tar det å lade opp de fleste elbiler. En 

annen måte å tenke på det på, er at du lader 15 km 

i timen. Lader du i tre timer, kan du kjøre 4,5 mil. 

Å fylle opp nok bensin for en tilsvarende tur, tar 

omtrent fem sekunder. 

Hannisdahl bekymrer seg ikke for «rekkeviddeangsten», 

og peker på at de fleste elbiler har en 

rekkevidde på omtrent 150 kilometer på én lading. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå kjører norske biler i 

gjennomsnitt ikke mer enn 30 til 35 kilometer per 

dag. Dermed skulle det i prinsippet holde å lade 

den hver natt i garasjen. 

– For de fleste av oss vil garasjen være framtidens 

bensinstasjon, hvilket vil holde i massevis. 

Hvis du likevel skulle kjøre deg tom for strøm, 

så bygges det hurtigladere som lader bilen din på 

rundt halvtimen, sier Ole Henrik Hannisdahl. 

Hurtiglading 

De fleste nye elbiler kommer med mulighet for 

hurtiglading. Hurtiglading er imidlertid litt mer 

komplisert enn ordinær lading. Når ladeeffekten 

økes, blir også selve batteriladeren større, tyngre 

og dyrere, i tillegg til at den utvikler en del varme. 

Dermed blir det en avveining om batteriladeren 

skal ligge i bilen eller på ladestasjonen. Foreløpig 

finnes det ingen standard for hurtiglading, men 

produsentene Mitsubishi, Citroën, Nissan og 

Peugeot har valgt å satse på et system som heter 

CHAdeMO, hvor batteriladeren befinner seg på 

ladestasjonene. Uavhengig hvilken standard det 

satses på, presiserer Asbjørn Johnsen fra Transnova 

at det er viktig å etablere en infrastruktur i Norge 

som er klar til å betjene framtidens elbiler, i tillegg 

til de som allerede er i trafikk. 


– En godt utbygget infrastruktur som er tilrettelagt 

for lading og hurtiglading, vil tjene elbilen 

og bidra til å gjøre den til et fullgodt alternativ 

til «fossilbilene». Dette jobber vi aktivt med, 

og støtter blant annet et prosjekt for testing og 

bygging av hurtigladestasjoner i regi av miljøorganisasjonen 

ZERO, sier Johnsen. 

På Teknisk Museum i Oslo står Norges første 

eksemplar av et transportmiddel som ikke ville 

hatt den betydningen det har i dag, om ikke 

infrastrukturen hadde blitt lagt til rette for det. 

Der står nemlig Norges første bil, en Benz Phaeton 

fra 1895. Planen var at bilen skulle gå i drosjerute 

fra Tretten, nord for Lillehammer, til Åndalsnes. 

Men Benzen taklet dårlig en infrastruktur som var 

tilpasset hest og kjerre. Underlaget var for ujevnt 

og bakkene for bratte. I tillegg måtte bilen stadig 

stanse for møtende hestekjøretøyer fordi den 

støyende forbrenningsmotoren skremte hestene. 

Enkelte påsto derfor at man kom raskere fram med 

hesteskyss. 

Det er det ingen som påstår lenger. 

• Statlig organ som skal bidra til å nå Klimameldingens 

utslippsmål for transportsektoren for 2020. Målene innebærer 

om lag en nullvekst i utslipp fra i dag. 

• Årlig budsjett på 50 millioner kroner i en prøveperiode fra 

2009 til 2011. 

• Transnova skal stimulere overgangen til alternative drivstoff, 

støtte prosjekter som gjør reising mer klimavennlig og 

redusere transportomfanget. 

Mer informasjon: www.transnova.no 

RUNDT HJØRNET. 

Framtiden er på vei. 

Allerede før de første 

elbilene til Mitsubishi 

er kommet på norske 

veier, har de solgt 200 

biler i Norge. 

Foto: Mitsubishi 

37

Tankevekkende debattbok 

BOKANMELDELSE 

Frode Fanebust: 

Selvbedraget – Norge og 

klimakrisen 

Av Petter Haugneland 

I debattboka «Selvbedraget 

– Norge og klimakrisen» har 

forfatter og økonom Frode 

Fanebust løsningen med stor 

L på klimaproblemet, nemlig å 

innføre en karbonavgift. Dette 

er ingen ny tanke, og forfatteren 

støtter seg på store navn som blant annet James Hansen, 

Stephen Chu og Al Gore. Det store problemet med en 

slik skatt, er at den er umulig å innføre i et demokrati der 

folket er imot nye skatter og avgifter. Som så mange andre 

økonomisk optimale løsninger, er ikke kuren politisk gjennomførbar. 

Løsningen på dette problemet er ifølge Fanebust 

å tilbakebetale hver eneste krone av CO2-skatten til befolkningen. 

CO2-avgiften vil på denne måten få den politiske 

støtten den trenger, og man kan introdusere den allerede fra 

neste budsjettår. Ifølge forfatteren er klimakrisen for alvorlig 

til at man kan vente lenger med faktiske utslippsreduksjoner. 

Denne boka er på ingen måte en økonomisk fagbok. Selv 

om økonomiutrykk som diskonteringsrate og eksponentiell 

vekst blir introdusert, blir de enkelt forklart med konkrete 

eksempler og argumenter for hvor viktige disse er for diskusjonen 

rundt klimaendringene. Vi får en rask innføring i det 

vitenskapelige grunnlaget for klimaspørsmålet. Klimadebatten 

blir også beskrevet – og den norske organisasjonen Klimarealistene 

får gjennomgå. Som forfatteren skriver: «Man 

spør ikke elektrikere hvordan kreftgåten best kan løses.» 

I omtalen av norsk klimapolitikk levner forfatteren Jens 

Stoltenberg ingen ære. Han mener Stoltenbergs månelanding 

med CO2-håndtering heller er en krasjlanding og at 

norsk klimapolitikk bare er symbolpolitikk med luftige mål 

for å hevde Norges rolle som foregangsland internasjonalt. 

Selv om bevaring av regnskog i andre land kan være et bra 

tiltak, må man vise framgang i utslippsreduksjonene også 

nasjonalt. 

Fanebust karakteriserer et politiske system og en bedriftskultur 

med psykopatiske trekk. Glatthet og overfladisk 

sjarm, bløffmakeri og manipulering, selvsentrert og med 

storhetsideer om egen verdi, tendens til å skylde på andre, 

uansvarlighet og manglende hensyn til sosiale normer, regler 

og forpliktelser, manglende evne til å føle skyld eller lære av 

erfaring og manglende realistisk langtidsplanlegging er alle 

trekk som en lærebok i psykologi trekker fram som kjennetegn 

for psykopati. Forfatteren mener ikke dermed at alle 

politikere og bedriftsledere er psykopater, men at de ledes på 

en måte som har klare psykopatiske trekk. Derimot karakteriserer 

han menneskeheten som den grådige apen, eller den 

tenkende apen, når vi viser oss fra vår beste side. 

Boka har skapt debatt, og den er innsiktsfull og leseverdig 

for de som ønsker et litt skrått blikk på klimaspørsmålet. 

Le se tips fra Kli ma: 

Prøv en teskje 

framtidslitteratur 

Dikterne har alltid vært best på å tegne våre 

verste fantasier. Derfor trenger vi ikke forskere 

til å fortelle oss hva som egentlig står på spill: 

Verden slik vi kjenner den. 

Av Jorunn Gran 

Mens atomkrig, stjernekrig og andre kriger har vært utgangspunkt 

for den dramatiske masseutryddelseslitteraturen i en årrekke, tar en 

parallell sjanger utgangspunkt i frykten for at Moder Jord skal slå 

tilbake. Britiske forfattere som Fay Weldon og Doris Lessing er blant de 

som har bidratt til sjangeren. Det samme gjelder kanadierne Douglas 

Coupland og Margaret Atwood. 

«Mara and Dann» er skremmende lesning fra nobelprisvinneren 

Doris Lessing. Boka kom ut i 1999, og beskriver livet i Afrika noen tusen 

år fram i tiden, når Europa er dekket av en iskappe og informasjonssamfunnet 

har brutt sammen. Mennesker på flukt. Ekstrem tørke. 

Matmangel. Krig. Alt lager en dyster ramme omkring det som virkelig 

griper leseren: En verden der overføringen av informasjon og kunnskap 

har stoppet opp. Både kultur, språk, teknologi og ferdigheter er borte – 

og knapt noen kan huske hvordan sivilisasjonen pleide å være. 

Om scenariet i «Mara and Dann» synes usannsynlig, kan en nysgjerrig 

leser prøve seg på Fay Weldons «Chalcot Crescent» fra 2009 der 

handlingen er lagt til 2013 – året når vi skjønner at finanskrisen i 

38 


Gripende og sann historie 

Fred Pearce: 

Climate files 

Av Rasmus Benestad 

Fred Pearces «Climate files» 

handler om et innbrudd hvor 

en rekke datafiler blir stjålet fra 

Climate Research Unit (CRU) 

i England og hvordan denne 

hendelsen påvirket samfunnet 

og miljøet rundt klimaforskningen. 

Den såkalte Climategateaffæren 

kan komme til å bli en 

sentral del av vår moderne samtidshistorie og sette spor i 

flere generasjoner. Den er en skjellsettende hendelse i forholdet 

mellom forskning og samfunn, og kan vise seg å være 

mer alvorlig og omfattende enn «Watergate». 

Dette er en gripende historie, med mange uløste gåter. 

Og om det ikke hadde vært en sann historie, kunne boka lett 

funnet seg til rette i krimsjangeren. 

Jeg må også innrømme inhabilitet på ett punkt når jeg 

anmelder denne boka: Mange av personene som omtales 

i boka, anser jeg som gode venner. Dessuten henviser den 

mye til RealClimate, en blogg som jeg er med å drive. På 

den andre siden, kjenner jeg historien og jeg er imponert 

over hvor mye av detaljene som stemmer over ens med mine 

egne observasjoner. Men jeg undrer meg på hvordan han har 

fått kjennskap til mange av detaljene i det bildet han gir av 

situasjonen. Framkommer disse fra e-postene og intervjuene 

han har hatt, eller har han fylt inn med egne vurderinger? 

Pearce får nok ikke flere venner etter denne boka. Han 

har posisjonert seg i skuddlinjen mellom to leire i klimadebatten, 

for så å fyre løs til alle kanter. Og han treffer på en 

rekke punkter. Men han karakteriserer to av hovedpersonene 

som hissigpropp og veldig desperat mann. Slik kjenner 

jeg ikke Mike Mann og Phil Jones. 

Fred Pearce gir ikke de såkalte klimaskeptikerne mye ære 

i boka, selv om disse omfatter en veldig uensartet gruppe. 

Han viser hvordan de stjålne e-postene er utnyttet ved at 

setninger er tatt ut av sammenheng, forvrengt og kringkastet 

over internett, i den hensikt å sverte klimaforskerne. 

Pearce hevder at reaksjonen på e-postskandalen er et kroneksempel 

på skandaløst dårlig PR-håndtering, og siterer en 

anonym PR-ekspert, som påstår at han vil sørge for at casen 

blir inkludert i pensum på universitetet. Men «Climate 

files» tar også for seg «Himalayagate», hvor Pearce selv 

spilte en sentral rolle. Selv om det var «Climategate» som 

kanskje fikk mest medieoppmerksomhet, var det «Himalayagate» 

som avdekket de mest alvorlige forholdene i 

IPCC-miljøet. 

Pearce ser situasjonen utenfra og jeg synes «Climate 

files» burde være pensum for alle kommunikasjonsarbeidere 

som jobber med klima eller miljø. Den har også mye 

verdifullt å formidle til klimaforskere, mediafolk og skeptikere 

for den del. 

BOKANMELDELSE 

2007–2009 bare var blåbær og året når kapitalismen 

faller sammen i takt med at verdens 

hveteavlinger ødelegges av skadedyr. Hva 

hovedpersonene i boka egentlig spiser, vil vi 

egentlig ikke tenke på. Vi håper heller ikke at 

veien mellom tilsynelatende velfungerende 

samfunn og en hverdag preget av oppkjøp 

av lån, matrasjonering, storstilt overvåking og 

hemmelig politi kan bli så kort som det Weldom 

beskriver. New York Times sin anmelder Tom de Haven sier at Weldon 

«blunker til Apokalypsen». Andre vil vel snarere si at hun maler Fanden 

på veggen på en måte som treffer. 

«Oryx and Crake» skrevet av Margaret Atwood i 2003 er en science 

fiction- eller eventyrhistorie blant annet skrevet mens forfatteren 

besøkte Arktis sommeren 2001 og så hvordan global oppvarming 

påvirket nordområdene. Som «Mara and Dann» beskriver «Oryx and 

Crake» sivilisasjonens sammenbrudd. Årsaken er ikke kjent, men 

leseren tas med til et samfunn utsatt for en økologisk katastrofe. Og 

det spiller egentlig ikke noen stor rolle hva som er årsaken. Effekten er 

nedslående. En av hovedpersonene skaper ved hjelp av bioteknologi 

en kunstig, gressetende menneskeart – uten at det bidrar særlig til 

klodens overlevelse. 

Douglas Coupland er skriver både underholdende og nådeløst om de 

grunnleggende spørsmålene både om liv og død. I boka «Generation 

A» fra 2009 skildrer han for eksempel verden etter at biene har dødd 

ut og eplet er blitt en eksotisk fornøyelse. Bokas hovedpersoner blir 

alle stukket av hver sin bie samtidig i ulike hjørner av verden – og blir 

straks vitenskapelige objekter. Verre er det med 

hovedpersonene i Couplands nyeste roman 

«Player One». De møtes tilfeldigvis i baren på 

et flyplasshotell i det øyeblikk verden erkjenner 

at olje er en endelig ressurs – og produksjonen 

når oil peak. Absolutt alt stopper opp, og 

samtalene i baren dreier seg om de nære ting 

og om religion og om hvor uvesentlig det 

meste egentlig er. Muligens en god bok for 

juleferien når de fleste jo uansett setter av tid 

nettopp til de nære ting. 


39




Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

Mt CO 2 

50 

40 

2009 


0,56 


1880 1900 1920 




1940 

1960 

1980 

2000 

42,4Mt 

Navn: Oddvar Flæte 

Stilling: Leiar for utvalet bak den norske 

offentlege utgreiinga «Tilpassing 

til eit klima i endring». Til dagleg 

fylkesmann i Sogn og Fjordane. 

På baksiden 

Oddvar Flæte meiner at Noreg har ein aktiv klimapolitikk internasjonalt, 

men at det blir gjort få merkbare tiltak heime i Noreg. 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


30 1959 - 2009 

25 

20 

15 

10 

5 

1959 1970 1980 1990 


O 

C 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

-3,5 

9 

2009 

30,8 


i Norge. 2009-2010 

10 

11 

12 

Måned 




1 

2 

3 

4 

5 

6 

2000 2009 

7 

8 

9 

– Kva er den største klimautfordringa? 

Det er vanskeleg å rangere, men eg trur 

kanskje det er den manglande forståinga hos 

dei som både skal rettleie og styre oss. Det 

går svært seint. 

– Korleis vil du beskrive den norske 

klimainnsatsen i dag? 

Vi er aktive internasjonalt og det er rett. 

Det er der det meste kan og må gjerast. Men 

eg tykkjer nok vi valne på fingrane heime. 

Det er få merkbare tiltak for folk flest. Det 

skaper ikkje kriseforståing. Konsensus er 

ikkje alltid synonymt med handlekraft. 

– Kva tiltak hastar mest dersom Noreg 

skal kunne tilpasse seg ei varmare 

framtid? 

For leiaren i ein fersk NOU er svaret enkelt: 

Gjennomfør framlegga i NOU 2010:10 

punktvis. Vi har eit klimatilpassingsunderskot 

både i natur, bygg og infrastruktur. Gjer 

noko med det. Og sjølvsagt er styrking av 

overvaking, kartlegging og forsking sentrale 

punkt for å få til ei betre tilpassing. 

– Kva landsdel er dårlegast førebudd på 

klimaendringane? 

Eg trur Austlandet har ein del å ta tak i. 

Dei er velsigna med store byar og fleire av 

dei vil oppleve vatnet som eit problem. Det 

gjeld praktiske ting som røyr til avløp som 

er for små eller for gamle, fortetta bygging, 

byggjeskikk og ei jernbane som i mange år 

vil vere avleggs. Mange tykkjer at det er nok 

graving der dei bur, men det er nok behov 

for fleire tiltak under asfalten. 

– Fryktar du framtida? 

Ja, eg merkar at eg tek til å bli pessimistisk. 

Ikkje for meg sjølv, men eg tykkjer at vi som 

samfunn er i ferd med å bli så sjølvsentrerte 

at svært mange oppgåver blir utsett. Vi 

har sytt for rikeleg med utslepp som vil gi 

varige skader for naturen. Barna våre gir 

vi eldrebølgja, barnebarna gir vi utsleppskonsekvensane. 

Av SILje PILEBerg

1 11 


Ren samvittighet? 

Brasiliansk vending 

Suksess i Cancun 

Krøll i næringskjeden 

Hemmelig energisparing

Innhold 

4 

Flyr bort gevinsten 4 

– Nyttelaust å be folk fly mindre 6 

Ikke dyrere med grønn strøm 7 

Klimavariasjoner styrer CO2-opptak 8 

Vitenskapsakademier støtter FNs klimapanel 10 

Virkninger av klimaendringer 13 

Suksess i Cancun 14 

Brasiliansk vending 16 

Ufullstendig oppmerksomhet 19 

Måneformørket debatt 20 

Et nytt steg bort fra virkeligheten 22 

10 

Klimaatilpasning for fred 24 

Strømsertifikat – grønt blendverk 24 


Postadresse 


0318 Oslo 



Gaustadalleen 21, 0349 Oslo 

Telefon 

22 85 87 50 

Krøll i næringskjeden 25 

Ruster opp for endringer 28 

Friske midler til upløyd mark 30 

GASSNOVA 

Karbonhåndtering blir del av CDM 32 

Telefaks 

22 85 87 51 

RENERGI 

E-post 

Hemmelig energisparing 34 


1 11 

25 

TEMPO 


Trippel gevinst med bonus 36 

Ren samvittighet? 




Hemmelig energisparing 

Bokanmeldelse: Dialog og klimapolitikk 38 

Oppvarming forsterker tørke i Nord-Afrika 39 

Klimaeffekten av nordmenns 

miljøvennlige handlinger blir 

spist opp av lange flyreiser. 

Les saken på side 4. 

36 

Foto: Nicolas Tourrenc 

/ Grønt Punkt

Leder 

Klima | 1 – 2011 

REDAKSJON 


Christian Bjørnæs (redaksjonssjef) 

Pål Prestrud 



Guri Bang 





og RENERGI, prosjektet TEMPO og de 

statlige ordningene Gassnova og 

Transnova har egne sider i Klima. 

RENERGI 







TRANSNOVA 


Formgivning 



31.01.2011 






være 6000 tegn inkludert mellomrom 

og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn. 


forfatterens regning og representerer 



til admin@cicero.uio.no. 



Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Klimaforskeren som formidler 

Nylig så jeg den amerikanske filmen Sizzle. En komedie om global oppvarming. 

Mannen bak filmen er den tidligere forskeren, nå filmregissør og forfatter, Randy 

Olson. Etter å ha sett Al Gores film An Inconvenient Truth, lurte han på hvor 

alle forskerne befant seg og gikk ut for å intervjue dem. Olsons primære mål 

med filmen er å underholde og engasjere – ikke å formidle kunnskap. Formen er 

en blanding av satire, dokumentar og reality. Resultatet har blitt en riktig sprø 

road-movie om klima. Randy Olson var til stede under visningen i Cinemateket i 

Oslo. Han hevder at god underholdning kan føre til handling. Jeg satt tilbake og 

lurte på hvilke handlinger denne filmen egentlig la grunnlag for. Visst humret jeg 

godt underveis, men jeg ble ikke mye klokere i forhold til klimaproblemet. Det 

var mest innpakning og lite innhold. 

Klimaforskerens formidlingsrolle opptar meg. Skal forskerne måtte bli underholdere 

for å nå fram med sin kunnskap? Eller er ikke innholdet så viktig bare 

man morer folk? Den kjente professoren og formidleren Dag Hessen, som også 

deltok i debatten etter filmen, mente at forskerne burde overlate mer av formidlingen 

til journalister, slik at de selv kunne konsentrere seg om forskning og 

undervisning. 

Dette er ikke veien å gå. Vi trenger mange stemmer i klimaformidlingen, 

gjerne både kjendiser, journalister og forskere. Forskerstemmen er viktig. God 

formidling kan læres. Humor og gode historier skal underbygge innholdet – ikke 

stå i veien for det. Hessen er selv et glimrende eksempel på en god formidler. 

Kanskje er det slik at forskeren så ofte blir fortalt at han er en dårlig formidler 

at han begynner å tro på det. Tom Radford, tidligere forskningsredaktør i The 

Guardian, slo nylig tilbake mot denne myten i forskningstidsskriftet Nature. 

Han skriver at de fleste av forskerne som skrev i The Guardian i perioden 1980 til 

2005 var meget gode formidlere. Hvorfor? Jo, fordi de var drevet av entusiasme 

for forskningen. I tillegg har forskerne anlegg og trening i å tenke klart. Den som 

kan tenke klart, kan vanligvis også skrive klart, hevder Radford. 

For å bli en effektiv formidler må forskeren se på sin forskning gjennom brillene 

til en som er ukjent med feltet. Hva er det viktig å fortelle? Og hvordan kan 

forskeren gjøre det enkelt og klart? Her har Randy Olson et viktig poeng i Sizzle. 

Det er den skeptiske hip-hopperen av en kameramann som stiller 

de viktige spørsmålene i filmen, og han gjør det på en 

slik måte at forskeren glemmer forskerspråket og snakker 

som en helt vanlig person – med kunnskap, 

engasjement og entusiasme. Dette vil vi ha mer 

av. Flere klimaforskere må på banen!

Flyr bort gevinsten 

Sjansen for at du som les dette magasinet, har ein meir miljøvennleg livsstil enn andre 

nordmenn, er svært liten. Kvifor er det slik? 





«Grøne» familiar, som er opptekne av miljø, 

bruker like mykje energi heime som andre. Dei er 

hakket flinkare enn gjennomsnittet til miljøtiltak 

som kjeldesortering og redusert forbruk av til 

dømes klede og møblar, og dei køyrer mindre bil 

i kvardagen. Men dei har éi stor ripe i lakken: Dei 

reiser meir på lange ferieturar enn andre – og dei 

får derfor like store utslepp. 

I ein ny studie har forskar Kristin Linnerud 

ved CICERO, saman med professor Erling 

Holden ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, sett på 

samanhengen mellom miljøhaldningar og åtferd. 

Forskarane har undersøkt 1900 familiar i Førde, 

Stavanger og Oslo-området gjennom spørjeundersøkingar 

eller intervju. Når dei skrellar vekk 

faktorar som inntekt og utdanning, står forskarane 

att med eit resultat som viser at «grøne» respondentar 

ikkje har ei meir miljøvennleg åtferd enn 

andre. 

Moralsk miljøbudsjett? 

– Dette er eit paradoks som har fleire mulege forklaringar. 

Ei forklaring er at når vi har ofra noko, 

fortener vi ein premie. Dersom ein syklar til jobb i 

staden for å reise komfortabelt i bil, kan ein føle at 

ein ofrar noko. Når ferien kjem, har ein eit behov 

for fri i dobbel forstand, seier Kristin Linnerud. 

– Vi ser spor av ein slik tankegang i intervjua 

med familiar med miljøvennlege haldningar og 

medlemskap i miljøorganisasjonar. Kanskje fører 

vi eit moralsk miljøbudsjett, der eit godt miljøval 

veg opp for eit dårleg, spør ho og meiner at ein slik 

tankegang er verdt å undersøkje meir nøye. 

Ho meiner at det er enklare å gjere små ting for 

å lette samvitet sitt, som å sortere avfall, montere 

sparepærer eller kjøpe økologiske gulrøter. Større 

val, som å redusere innetemperaturen med eit par 

gradar, å droppe sydenturen for familien eller å ha 

Folk med miljøvennlege 

haldningar reiser meir 

i fritida. 

ein bil i hushaldet i staden for to, er i større grad 

avgjersler som gjeld heile familien. 

– Den grøne medlemen i hushaldet ender ofte 

opp med å tape slike diskusjonar. 

– Burde vi like gjerne droppe desse små tiltaka? 

– Det høyrest drastisk ut. Men eit for sterkt 

fokus på små tiltak, blant politikarar for eksempel, 

kan ta merksemda vekk frå dei store og konfliktfylte 

grepa. Det kan vere komfortabelt – både for 

dei og oss. 

Kven er grøn? 

I studien til Linnerud og Holden er omgrepet «grøne individ» basert på: 

1) Om ein er medlem i ein miljøorganisasjon. 

2) To indeksar: Ein som måler respondentane sine haldningar til generelle 

miljøutsegner. Ein annan som måler haldningar til miljøutsegner om transport. 

I studien er det særleg den siste indeksen som samvarierer med transportåtferda: 

Dess meir knytt miljøhaldningane dine er til transport, dess meir 

miljøvennleg er du i kvardagsreisene. For fritidsreiser er det omvendt: Dess 

klarare du uttrykkjer miljøvennlege haldningar knytt til transport, dess meir 

reiser du med fly i fritida. 

Fri i ferien 

Linnerud trur vi er lite villige til å la politikarar 

pirke på ferievanane våre. 

– Mange kan nok godta at politikarar bryr seg 

om vala vi gjer i kvardagen, men i ferien skal vi ha 

fri frå politikarar som blandar seg inn, og fri frå det 

dårlege samvitet vårt. 

Tidlegare studiar har funn som tyder dette: 

Susan Handy ved University of California Davis 

og medforfattarar skreiv i 2004 at medan det 

er akseptabelt for politikarar å prøve å gjere 

jobbreiser så rimelege og effektive som muleg, er 

4 


Gunnar, du hugsa vel 

å leggje pappen 

til gjenvinning? 

fritidsreiser nært knytt til den enkelte si kjensle av 

fridom til å velje. 

«Fordi eg fortener det» 

Korleis forklarer så dei miljøengasjerte respondentane 

dei lange reisene sine? I studien Linnerud 

og Holden står bak, blir ord som til dømes «litt 

luksus no og då» eller «dette var noko eg verkeleg 

hadde lyst til» brukt. 

Margrethe Aune er førsteamanuensis i sosiologi 

ved NTNU. Ho kjenner igjen argumenta frå eigne 

undersøkingar. Ho føyer til at eit slikt «moralsk 

miljøbudsjett» også handlar om livsstil. 

– Dersom folk med miljøvennlege haldningar 

vel å reise på lange turar, kan dette vere ein del av 

ein livsstil som ein ikkje fangar opp i variablar som 

alder, utdanning og inntekt, seier ho. 

– Livsstil handlar om korleis forbruket utformast 

og kva forbruket symboliserer. Det omfattar 

ting som smak, kva fritidsaktivitetar ein vel og kvar 

ein reiser på ferie. 

Slik meiner ho at grøne respondentar kan ha 

fleire ting til felles enn lange feriereiser. 

Kristin Linnerud er samd i at livsstilspreferansar 

ikkje er fanga opp i studien hennar: 


– Det kan vere at ein person både er glad i 

miljø og glad i å reise. Det treng ikkje vere ein 

årsak-konsekvens samanheng. Og pila kan også 

gå i motsett retning, som Aune påpeikar. Men 

det endrar ikkje på resultatet, nemleg at grøne 

individ bruker like mykje energi samla sett som 

andre, seier Linnerud. 

Må argumentere 

Margrethe Aune har i samarbeid med kollegaer 

nyleg analysert intervjudata frå 1992–1994, 

2006–2007 og 2009–2010. Ho peikar på at 

respondentar i dag i større grad enn på 90-talet 

føler at dei må argumentere for kvifor dei ikkje tar 

miljøvennlege val. 

– Det var litt «sjølvsagt» å kunne unne seg ting 

på 1990-talet. Utover på 2000-talet ser det ut til at 

folk i større grad føler eit moralsk ansvar, samtidig 

som dei synest at lite blir gjort politisk. Dei kjenner 

seg makteslause, seier Margrethe Aune. 

Maktesløyse 

Kristin Linnerud og Erling Holden peikar også på 

at ei kjensle av å vere makteslaus hindrar mange, 

ikkje berre grøne respondentar, i å ta miljøvenn- 

LANGT BORT. 

Nordmenn med grøne 

haldningar er meir glade 

i lange ferieturar enn 

andre. Kvifor veit vi ikkje. 

Foto: SAS 

5

FLINK. «Grøne» familiar er flinke til å kjeldesortere, men har likevel like 

store utslepp som andre. Foto: Nicolas Tourrenc /Grønt Punkt 

lege avgjersler om energibruk heime og når det 

gjeldtransport. 

– Nokre val er forbundne med store ulemper eller 

kostnader for den enkelte, seier Kristin Linnerud. 

Strukturelle endringar kan medvirke til å redusere 

denne kjensla av maktesløyse. 

– Vi må gjere det enklare å gjere rette val og 

meir vanskeleg å gjere dårlege val. Du må bli informert 

om miljøvennlege val når du treng det, for 

eksempel å få oppdatert informasjon om raskaste 

og mest miljøvennlege reisemåte frå A til B via 

mobiltelefonen din, seier Linnerud. 

Enkelte funn i studien har forundra Linnerud. Ho 

synest det er overraskande at folk med miljøvennlege 

haldningar reiser meir i fritida og at energibruken til 

dette motsvarer energisparing på andre område. 

– Men enda meir overraskande er miljørørsla 

sin reaksjon på funna våre. Talspersonar for 

miljøorganisasjonar har blitt så provoserte og så 

lite nysgjerrige. Dersom målet er å redusere miljøutslepp, 

så er det jo interessant å få kunnskap om 

kva som nyttar, seier ho. 

– Nyttelaust å be folk fly mindre 

Arild Hermstad i Framtiden i våre hender 

trur ikkje på at miljøengasjerte menneske 

reiser meir fordi dei har så godt samvit 

for miljøtiltak i kvardagen. 

– Det er muleg at miljøengasjement 

heng saman med reiselyst, men det er 

vanskeleg å seie kva som er årsaka til det, 

seier han. 

– Nokon kan jo ha blitt miljøengasjerte 

fordi dei har reist tidlegare. Viss ein 

reiser mykje og langt, kan det jo vere at 

ein ser fleire miljøproblem. 

– Er miljøproblem så synlege, da? 

– Nei, her veit eg ikkje kva forskarane 

meiner med «grøne respondentar», om 

det er haldningar til klimaspørsmålet 

eller til miljø generelt. Miljø handlar 

ikkje berre om CO2. 

Politisk tilrettelegging 

Hermstad kritiserer heller styresmaktene 

enn forbrukarane. 

– Eg trur det er nyttelaust å peike 

på 4,9 millionar enkeltpersonar og seie 

«fly mindre», når vi har politikarar som 

tilrettelegg for 4 til 7 prosent årleg vekst 

i flytrafikken. Framtiden i våre hender 

har mellom anna foreslått reklameforbod 

mot flyreiser og at ein skal seie nei til 

vidare flyplassutbygging i Noreg, men 

dette har ikkje ført fram, seier han. 

Han peikar i tillegg på at bilkøyring i 

større grad er akseptert som eit miljøproblem 

enn flytrafikk. 

Kollektivt problem 

Erling Holden og Kristin Linnerud 

peikar i sin studie på at Framtiden i våre 

hender har endra seg frå å vere individorientert 

til å bli meir retta mot systemkritikk. 

Hermstad tvilar på dette: 

– Vi får påpakning heile tida for å 

snakke for mykje om flyreiser. Eg vil ikkje 

seie at vi har endra så mykje på retorikken. 

Psykologar kallar det kognitiv dissonans 

når eit individ sine haldningar ikkje 

samsvarer med handlingane. Hermstad 

meiner at i den grad det er ein kognitiv 

dissonans rundt klimaspørsmålet er 

denne kollektiv: 

– Politikarane seier at vi har eit stort 

problem, men dei set ikkje i verk tiltak 

POLITISK. Arild Hermstad, leiar i Framtiden 

i våre hender, vil heller kritisere 

styresmaktene enn forbrukarane. 

Foto: Arne Storrønningen 

som gjer at alle må vere med å løyse 

problemet gjennom endra åtferd. Livsstilsvala 

våre blir bortkasta, når regjeringa 

ikkje gir løysingar på problemet. Dette 

kan nok føre til ein kollektiv kognitiv 

dissonans, seier Arild Hermstad. 

6 


Ikke dyrere 

med grønn strøm 

I desember 2010 inngikk Norge en avtale med Sverige om et felles 

elsertifikatmarked. Hva går det ut på, og hvordan påvirker det deg? 







Elsertifikatmarkedet er et marked hvor kjøp og salg 

av sertifikater skal gjøre det lønnsomt for elprodusenter 

å produsere fornybar energi. Dette skjer på 

den måten at staten i 15 år gir disse produsentene 

et sertifikat per produsert megawattime. 

Elsertifikatet er teknologinøytralt, det er uvesentlig 

hvor strømmen kommer fra, så lenge den er 

fornybar. Strømleverandørene pålegges så å kjøpe 

sertifikater fra produsentene. Myndighetene vil 

fortsatt bestemme hvor mye energi som bygges ut, 

mens markedet bestemmer prisen på sertifikatene. 

I teorien skal sertifikatsystemet sørge for at kostnadseffektive 

energiformer bygges ut først. 

Ny regning 

Hvordan vil dette påvirke forbrukeren? Ifølge 

rådgiver i Olje- og energidepartementet Katinka 

Thilert vil det første du legger merke til være et 

nytt punkt på regningen din. Strømleverandøren 

er pålagt å informere om hvor stor andel av ditt 

forbruk som er dekket av elsertifikater. Ikke minst 

fordi du betaler for dem. 

– Strømleverandørene pålegges å kjøpe 

elsertifikater. Denne utgiften vil bli videresendt 

den enkelte strømkunde, men kostnaden vil være 

avhengig av hvor mye leverandørene overfører av 

innkjøpskostnadene. Siden markedet bestemmer 

prisen på elsertifikatene, vet vi ikke ennå hva et 

sertifikat vil koste, sier Thilert. 

Betyr dette at du med elsertifikatene får nok 

en ting å tenke på ved valg av elleverandør? Hvem 

som tilbyr både billigst strøm og laveste utgifter for 

elsertifikater? 

– Strømregningen er i dag delt mellom nettleie 

og kraftkjøp. Ved valg av strømleverandør vil kundene 

fortsatt stå overfor én pris, der elsertifikatkostnaden 

er innbakt. Strømleverandørens kostnader 

ved innkjøp av elsertifikater vil imidlertid bli 

reflektert på fakturaen for kraftkjøp, sier Thilert. 

Billigere strøm, dyrere nett 

Prisen for et sertifikat har i Sverige i det siste året 

ligget på omtrent 25 norske øre per kilowattime. 

Dersom leverandøren velter hele kostnaden for 

STOCKHOLM. Norge og Sverige er enige om et felles elsertifikatmarked. 

Sveriges nærings- og energiminister 

Maud Olofsson og Norges oljeog energiminister Terje 

Riis-Johansen undertegnet en avtale om samarbeidet i 

Stockholm i desember 2010. 

Foto: Sandra Baqirjazid 

elsertifikatet på forbrukeren, må du med et forbruk 

på 20.000 kilowattimer ut med 186 kroner 

ekstra for strømmen din i 2012. 

Målet er imidlertid at det innen 2020 skal være 

13,2 terrawattimer mer fornybar energi i Norge. 

Det betyr flere sertifikater og følgelig større kostnader. 

Så i 2020 vil ekstrakostnaden din, forutsatt 

en sertifikatpris på 25 øre per kilowattime, bli 

1.144 kroner ved et forbruk på 20.000 kilowattimer. 

Totalt gir ikke dette nødvendigvis større 

regninger. Økt utbygging tilfører markedet 

mer strøm, som i prinsippet skal føre til lavere 

strømpriser. Konsulentselskapene Econ Pöyry og 

Thema Consulting Group har regnet seg fram til 

at strømprisen faller med 8 øre per kilowattime 

for hver tiende terrawattime økt produksjon av 


Samtidig vil den nye energien forutsette en allerede 

annonsert kraftig opprustning av strømnettet, 

noe som vil gjenspeile seg på strømregningen i 

form av økt nettleie. 

Elsertifikatmarkedet vil tre i kraft i 2012. 

7

Klimavariasjoner styrer 

CO2-opptak 

CO2-innholdet i de nordiske hav og Barentshavet har endret seg betraktelig de siste tjue 

årene. Dette kan skyldes omfordeling av vannmasser lenger sør. 

Siv K. Lauvset 

stipendiat, Geofysisk 

institutt UiB 

(siv.lauvset@bjerknes.uib.no) 

Are Olsen 

forsker, Bjerknessenteret, 

Uni Research 

Ingunn Skjelvan 

forsker, Bjerknessenteret, 

Uni Research 

Truls Johannessen 

professor, Geofysisk 

institutt UiB 

Å forstå havets opptak av CO2 er viktig for å kunne 

beregne framtidige klimaendringer. Havet har 

siden den industrielle revolusjon tatt opp om lag 

halvparten av våre utslipp av CO2, og det tar per i 

dag opp 25–30 prosent av utslippene. Nord-Atlanteren 

er det største karbonsluket av alle verdenshav. 

Det har til nå lagret omtrent 25 prosent av alt 

karbon som er sluppet ut av mennesker. 

Naturlig variasjon 

Havets evne til fortsatt opptak av CO2 kan bety 

mye for størrelsen på framtidige klimaendringer. 

Derfor blir CO2-innholdet i havet nøye overvåket. 

En rekke nye publikasjoner viser klare endringer i 

Nord-Atlanteren og de nordiske hav. 

Mange har pekt på at Nord-Atlanterens evne til 

å ta opp CO2 har avtatt de siste tjue årene. Det har 

imidlertid vært uklart om dette er en forbigående 

trend knyttet til naturlig klimavariasjon, eller om 

det indikerer en permanent forandring knyttet til 

endringer i klima eller havets kjemi. 

Vi mener nå at reduksjonen i CO2-opptaket 

varierer, og at dette i første rekke skyldes omfordeling 

av vannmasser som følge av endringer i den 

nordatlantiske oscillasjonen (NAO). NAO er et 

velkjent fenomen, som styrer endringer i styrken 

og banen til vestavindsbeltet som ligger mellom 

islandslavtrykket og asorehøytrykket. Temperaturavvik 

i havet og Golfstrømmens intensitet er 

også nært knyttet til NAO. 

Nord-Atlanteren er mer følsom for 

klimavariasjon enn tidligere antatt. 

Ny database 

Endringer i havets karakter, for eksempel temperatur 

og sirkulasjon, kan ha stor betydning for 

karbonsyklusen. Vi satte sammen en database med 

mer enn 250.000 målinger av CO2-innholdet i 

Nord-Atlanteren og kartla hvordan CO2-innholdet 

varierer i havområder med ulik karakter. 

En del av variasjonen kan forklares som et resultat 

av omfordeling av vannmasser med ulikt CO2- 

innhold. For eksempel synes CO2-innholdet sørvest 

for Storbritannia (figur, rød firkant) å påvirkes 

av tilførselen av vann med lavt CO2-innhold fra 

østsiden av Newfoundland (figur, rød sirkel). I 

perioder med negativ NAO-indeks vil vannmasser 

med høyere CO2-innhold strømme østover, mens 

det i perioder med høy positiv NAO-indeks er 

vannmasser med lavt CO2-innhold som strømmer 

østover. Dette kan forklare økningen av CO2- 

innholdet som er observert sørvest for Storbritannia 

etter 1996, da NAO skiftet fra generelt positiv 

til generelt negativ. 


Omfordeling av vannmasser i overflaten kan 

derimot ikke alene forklare endringene observert 

i den subpolare gyren, sørvest for Island (figur, blå 

firkant). Her synes opptak av antropogent karbon, 

samt innblanding av dypvann i overflatelaget, å 

dominere. 

Endringene i Nord-Atlanteren blir transportert 

nordover med havstrømmene og påvirker 

karbonsyklusen i de nordiske hav og Barentshavet. 

Det er absolutt grunn til å tro at en del av de mest 

dramatiske endringene som er observert her, 

skyldes dette. 

Våre resultater tyder på at karbonsyklusen i 

Nord-Atlanteren er mer følsom for klimavariasjon 

enn tidligere antatt. Etter å ha betraktet dette 

området som et pålitelig sluk for CO2 i årevis, 

innser vi nå at klimavariasjoner kan endre opptaket 

betydelig. Hittil har disse endringene vært knyttet 

til naturlige variasjoner i klimaet, men det er all 

grunn til å spørre seg hva som kommer til å skje når 

permanente klimaendringer blir de dominerende 

føringene. 

8 


HAVSTRØMMER. Kart over Nord-Atlanteren med den generelle 

posisjonen til Golfstrømmen tegnet inn (svart pil). Den røde sirkelen 

viser hvor kaldt polarvann med lavt CO 2 

-innhold blandes med varmt 

golfstrømvann med høyt CO 2 

-innhold. Den røde firkanten viser hvor 

vi har observert endringer i CO 2 

-innholdet. Hvis blandingsforholdet 

i sirkelen endrer seg, vil firkanten også endre seg. Den blå firkanten 

viser den subpolar gyren. 

Referanser: 

• S.K. Lauvset og medarbeidere. North Atlantic Relationships 

Between Surface fCO2 and Hydrography. Submitted to 

Deep Sea Research I. 

• A.J. Watson og medarbeidere, 2009. Tracking the Variable 

North Atlantic Sink for Atmospheric CO2. Science, 

326(5958), 1391–1393. 

• N. Metzl og medarbeidere, in press. Winter observations 

reveal a recent acceleration of the sea surface fCO2 growth 

rate in the North Atlantic subpolar gyre (1993–2008). 

Global Biogeochemical Cycles. 

• M. Bersch, 2002. North Atlantic Oscillation-induced 

changes of the upper layer circulation in the northern North 

Atlantic Ocean. J. Geophys. Res.Oceans, 107(C10), 11. 

• A. Olsen og medarbeidere, 2006. Magnitude and origin of 

the anthropogenic CO2 increase and C-13 Suess effect in the 

Nordic seas since 1981. Global Biogeochemical Cycles, 20(3). 

• A. Omar og medarbeidere, 2003. Anthropogenic increase 

of oceanic pCO2 in the Barents Sea surface water. Journal of 

Geophysical Research, 108(C12). 

• I. Skjelvan og medarbeidere, 2008. Inorganic karbon time 

series at Ocean Weather Station M in the Norwegian Sea. 

Biogeosciences, 5(2), 549–560. 

• C.L. Sabine og medarbeidere, 2004. The Oceanic Sink for 

Anthropogenic CO2. Science, 305, 367–371. 

SLUK. Havets evne til å ta 

opp CO 2 

kan reduseres på 

grunn av menneskeskapte 




9

Vitenskapsakademier støtter 

I 2010 vurderte en rekke vitenskapsakademier hvor alvorlige klimaendringene er 

og hva som bør gjøres. Hovedkonklusjonene er svært samstemte og i tråd med 

FNs klimapanel. 


professor, CICERO 



Uttalelsene fra akademiene er svært forskjellige i 

formen. De spenner fra en kort rapport på et par 

sider, som er undertegnet av elleve akademier, 

til flere tykke rapporter fra akademier i USA. I 

Storbritannia har både The Royal Society og The 

Geological Society uttalt seg om klimaendringer. 

Samstemt om årsak 

«Klimaet endrer seg og dette skyldes i stor grad 

menneskelig påvirkning.» En slik konklusjon går 

igjen i alle uttalelsene. Påvirkningen skyldes først 

og fremst utslipp av drivhusgasser, der CO2 er 

den viktigste. Rapporten fra akademiene i USA 

konkluderer slik: Selv om vi trenger å vite mye mer, 

«Klimaet endrer seg, og dette skyldes i 

stor grad menneskelig påvirkning.» 

er de viktigste forhold, vitenskapelige spørsmål 

og hypoteser er undersøkt omhyggelig og står fast 

etter grundig vitenskapelig debatt og vurderinger 

av alternative forklaringer. 

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har 

økt fra omtrent 280 parts per million (ppm) i 

førindustriell tid til omtrent 390 ppm i dag. Menneskeskapte 

utslipp er den helt vesentlige årsaken. 

Utslippene av CO2 vil påvirke konsentrasjonen i 

svært lang tid, sannsynligvis i hundrevis av år. 

Rapportene påpeker at den globale temperaturen 

stiger. Hvert tiår etter 1970-tallet har vært 

varmere enn det foregående. Tiåret 2000–2009 

var globalt omtrent 0,15 grader varmere enn tiåret 

1990–1999. Lokale temperaturer er generelt en 

dårlig indikator for globale forhold. Også variasjoner 

i global temperatur over bare noen få år kan 

være misvisende i forhold til langtidstrenden. Temperaturmålinger 

basert på satellitter og værballonger 

stemmer nå med bakkemålinger innen feilgrensene. 

Temperaturstigningen i atmosfæren bekreftes 

av andre observasjoner, som at temperaturen øker 

i de øvre 700 meter av havet, snødekket og sjøisen 

på nordlige halvkule avtar, elver og innsjøer fryser 

senere og isen tiner tidligere, økosystemer endrer 

seg slik som ventet ved økende temperatur. 

Klimaendringer i et langt perspektiv er særlig 

diskutert i rapporten fra The Geological Society. 

Der påpekes det at mens klimaendringer i tidligere 

tider kan knyttes til geologiske hendelser, som 

spesiell vulkansk aktivitet eller forskyvning av 

kontinenter, er det ikke mulig å forklare jordas 

oppvarming etter 1970 med noen kjent geologisk 

årsak. Rapporten nevner også at det finnes eksempler 

i tidligere tider på kraftig temperaturøkning 

som sannsynligvis var forårsaket av store utslipp av 

klimagasser. For omtrent 55 millioner år siden steg 

temperaturen globalt med omkring seks grader, 

samtidig som det var store utslipp av metan og 

CO2. 

10 


FNs klimapanel 

ENIGHET. Verdens 

vitenskapsakademier 

er enige i at vi må kutte 

klimagassutslippene. 

Det var også deltakerne 

i klimamarsjen i Edinburgh 

i 2005. 


Solaktivitet 

Rapportene slår fast at den direkte virkningen av 

endringer i innstrålingen fra sola ikke kan forklare 

senere tiårs økning i global temperatur. Andre 

mulige mekanismer knyttet til solaktivitet, spesielt 

kosmisk stråling, kan med dagens kunnskap heller 

ikke forklare mye av den senere tids temperaturendringer. 

Rapportene påpeker imidlertid at det er mangel 

på kunnskap. Mulige mekanismer som kan forsterke 

virkningen av variasjoner i solaktiviteten, er 

ikke godt forstått. Dersom intensiteten av 11-års 

syklusen i solaktivitet viser avtakende trend, som 

det har vært tidligere, kan det medføre en gradvis 

minskning i oppvarmingen. 

Modeller og usikkerheter 

Alle dokumentene understreker at det er mye vi 

ikke vet. Menneskeskapte klimaendringer overlapper 

med naturlige klimavariasjoner, særlig på 

regional skala. 

Beregninger av framtidig klima er følsomme 

for detaljer i hvordan skyer behandles i modellene. 

Partikler, både fra menneskelig aktivitet og fra 

naturlige kilder, kan ha stor virkning på skyers 

egenskaper. Dagens forståelse av hvordan dette 

påvirker klimaet, er dårlig. 

Vi har også for lite kunnskap om hvordan 

karbonkretsløpet, utveksling av karbon mellom 

ulike deler av kloden, vil endres i et varmere klima. 

Nettovirkningen av å ta med karbonkretsløpet i 

dagens modeller er at temperaturstigningen blir 

større, men økningen varierer betydelig fra modell 

til modell. Det er stor usikkerhet i hvordan de relevante 

prosessene skal beskrives i modellene. Nylige 

observasjoner og modellberegninger kan tyde på at 

hastigheten av opptaket av CO2 i havet nå avtar. 

Noen av de største risikoene ved klimaendringer 

er knyttet til brå endringer og uventede virkninger. 

Sannsynligheten for slike hendelser er ikke godt 

kjent. Videre har det vært relativt lite forskning 

på virkninger som kan forårsakes av ekstreme 

klimaendringer, for eksempel virkninger som kan 

forventes hvis den globale temperaturen stiger med 

seks grader eller mer i de neste hundre år. 

Det er svært vanskelig å beregne i detalj hvordan 

klimaendringene vil påvirke enkeltregioner, spesielt 

framtidig endring i nedbørmønstrene. Beregninger 

av «vendepunkter» eller raske klimaoverganger 

som medfører stor risiko dersom de inntreffer, er 

også svært upålitelige. 


11

SÅRBART. Økosystemer 

vil endres, 

og de arktiske artene 

er spesielt utsatt. 


Framtidige klimaendringer 

Klimafølsomheten er temperaturøkningen som 

forårsakes av en dobling av CO2-konsentrasjonen 

i atmosfæren. Det angis at den sannsynligvis ligger 

på mellom 2 og 4,5 grader i overensstemmelse 

med anslag fra Klimapanelet. Også anslag over 

hvor mye temperaturen kan komme til å endre seg 

fram til 2100, er stor sett i overensstemmelse med 

Klimapanelet. 

Generelt er det vanskeligere å måle og beregne 

framtidige endringer i nedbør enn i temperatur. 

Men noen konklusjoner er robuste. Det forventes 

at intensiteten av det globale vannkretsløpet og av 

ekstreme nedbørforhold – både tørke og spesielt 

kraftige nedbørepisoder – vil øke, ettersom kloden 

blir varmere. 

Tiltak er nødvendig 

Menneskeskapte klimaendringer og virkningene 

av disse vil fortsette i mange tiår og i noen tilfeller 

århundrer. Den endelige størrelsen på klimaendringene 

og alvorligheten av virkningene avhenger i 

høy grad av hvilke tiltak som settes inn som svar på 

disse utfordringene. 

Rapportene som diskuterer hva som bør gjøres, 

konkluderer med at det må handles nå. For eksempel 

står det i uttalelsen fra de elleve akademiene: 

«[Vi oppfordrer verdens ledere] til å identifisere 

kostnadseffektive tiltak som kan bli 

iverksatt nå for å bidra til betydelige og langsiktige 

reduksjoner i globale utslipp av drivhusgasser og å 

erkjenne at forsinkelser vil øke risikoen for skadelige 

miljøvirkninger og sannsynligvis innebære 

større kostnader.» 

Rapporten fra akademiene i USA sier: «Som 

mange andre viktige avgjørelser må politiske valg 

om klimaendringer tas uten fullstendige kunnskaper. 

Selv om de gjenværende usikkerheter i stor 

grad skulle bli løst, ville den store spredningen i 

interesse, kultur og anskuelser gjøre det vanskelig å 

komme fram til enighet om slike valg. 

De mulige skader av klimaendringer er imidlertid 

tilstrekkelig alvorlige til at viktige avgjørelser 

må tas. Klimavitenskap – både den betydelige 

mengde kunnskap en allerede har og resultater 

av framtidig forskning – er et helt nødvendig 

grunnlag for beregninger av framtidig klima og 

for planlegging. Det må være en uunnværlig del av 

den allmenne vurderingen i dette komplekse og 

utfordrende felt.» 

Selv om en kommer fram til tiltak som reduserer 

utslipp av klimagasser, er det ikke til å unngå 

at klimaet vil endre seg så mye at tilpasninger er 

påkrevet. Dette understrekes blant annet i rapporten 

fra de elleve akademiene: 

«Arbeidet med å utvikle og realisere strategier 

for tilpasning til virkningene av klimaendringene 

vil kreve globalt samarbeid med innspill fra et 

bredt spektrum av eksperter, herunder personer 

med bakgrunn i naturvitenskap, samfunnsvitenskap, 

medisin og humaniora, ingeniører, forretningsledere 

og økonomer.» 

Rapportene som danner grunnlaget for denne artikkelen: 

Joint science academies’ statement: «Global 

response to climate change» 

http://www.nationalacademies.org/ 

onpi/06072005.pdf 

Uttalelsen er undertegnet av følgende 

akademier: 

Academia Brasiliera de Ciências (Brasil) 

Royal Society of Canada (Canada) 

Chinese Academy of Sciences (Kina) 

Academié des Sciences (Frankrike) 

Deutsche Akademie der Naturforscher 

Leopoldina (Tyskland) 

Indian National Science Academy (India) 

Accademia dei Lincei (Italia) 

Science Council of Japan (Japan) 

Russian Academy of Sciences (Russland) 

Royal Society (Storbritannia) 

National Academy of Sciences (USA) 

The Royal Society (UK): «Climate change: A 

Summary of the Science», september 2010 

http://royalsociety.org/climate-changesummary-of-science/ 

The Geological Society (Storbritannia): «Climate 

change: evidence from the geological 

record», november 2010 

http://www.geolsoc.org.uk/gsl/views/ 

policy_statements/climatechange 

National Research Council of the National 

Academies (USA): «Advancing the Science of 

Climate Change», høsten 2010 

http://books.nap.edu/openbook.php?record_ 

id=12782 

Institut de France, Académie des sciences: 

«Le changement climatique», oktober 2010 

http://www.cnisf.org/biblioth_cnisf/ 

rapports/101026Ac_Sciences_climat.pdf 

Australian Academy of Science: «The Science 

of Climate Change. Questions and answers», 

august 2010 

http://www.science.org.au/reports/climatechange2010.pdf 

European Academies’ Science Advisory Council: 

«Member Academies Joint Statement on 

Climate Change», desember 2010 

12 


Virkninger av klimaendringer 

STIGNING I HAVNIVÅ 

Fordi vannet utvider seg med stigende 

temperatur, er det svært sannsynlig at 

havnivået vil stige med minst 20 centimeter 

per hundreår, slik det har gjort 

de siste hundre årene. Hvor mye økt 

smelting på Grønland og i Vest-Antarktis 

vil bidra med i tillegg, er fortsatt mye 

diskutert. Ny forskning som omfatter 

hvordan havnivået svingte med 

temperaturen under istidssyklusene, 

antyder at havnivået kan komme til å 

stige med ytterligere 0,8 til to meter 

innen år 2100. Det understrekes at 

dette er usikre tall. 

HELSE 

Mulige helsevirkninger av klimaend 

ringer omfatter blant annet økt 

skade ved hetebølger – og mindre 

skade ved ekstrem kulde; skader av 

ekstremvær (men hvordan stormer, 

inkludert orkaner, vil bli i et varmere 

klima er fortsatt usikkert) og endring 

i utbredelsen av sykdomsfremmende 

organismer. 

VENDEPUNKTER 

Enkelte fysiske og biologiske forandringer 

som følge av klimaendringer kan 

være umulig å snu, dersom en bestemt 

terskelverdi overskrides. Dette er mest 

omtalt i rapporten fra akademiene i 

USA. Fravær av sjøis i Arktis om sommeren 

er nevnt som eksempel. 

På grunn av muligheten for å 

overskride slike terskelverdier kan 

enkel forlengelse av historiske 

trender under vurdere fremtidige 

klima virkninger. Kompleksiteten i 

klima systemet kan gjøre det vanskelig 

å anslå når en nærmer seg et vende - 

punkt, men sannsynligheten for 

å krysse en slik terskel øker når 

klimasystemet kommer utenfor 

området for naturlig variasjon. 

BIOLOGISKE SYSTEMER 

Biologiske endringer, som forflytning av 

arter både til lands og til havs og forandring 

i tidspunktene for jordbruksaktiviteter, 

er også følger av varmere klima. 

Dette er mest diskutert i rapporten fra de 

amerikanske akademiene. 

Både graden og hastigheten av 

oppvarmingen vil påvirke mulighetene 

planter og dyr har til å tilpasse seg. I 

tillegg vil temperaturendringene samvirke 

med endringer i CO2-konsentrasjon, 

nedbør, skadelige organismer, jordforhold 

og andre faktorer. 

Eksperimenter og modellstudier 

tyder på at eksponering for høyere 

CO2-konsentrasjon og temperatur kan 

øke fotosyntesen og veksten hos mange 

plantearter, men trenden kan snus ved 

høye temperaturer. Beregninger tyder på 

at verdens matproduksjon sannsynligvis 

vil avta med økning i global temperatur 

over omtrent tre grader. De fleste studiene 

tar ikke med kritiske faktorer som 

endringer i ekstreme hendelser (særlig 

intens nedbør og tørke), skadedyr, sykdommer 

og vanntilførsel. 

Også skogproduktiviteten vil sannsynligvis 

øke med økt CO2 og oppvarming, 

særlig i ung skog på fruktbar jord hvor 

det er tilstrekkelig med vann. Der det er 

UTSATT. Verdens fattige vil merke 

klimaendringene sterkest. 


UTVIKLINGSLAND 

Utviklingsland som mangler infrastruktur og 

ressurser til å reagere på klimaendringene, 

vil særlig bli påvirket av kommende 

klimaendringer. Mange av verdens fattigste 

mennesker vil sannsynligvis lide mest. Langsiktige 

globale anstrengelser for å skape en 

sunnere, mer velstående og bærekraftig 

verden kan bli alvorlig motvirket av klimaendringer. 

NEDGANG. Det forventes at verdens 

matvareproduksjon vil avta. 


lite vann og det antas å bli mer tørke eller 

flere skadelige organismer som følge av 

oppvarming, kan imidlertid skogproduktiviteten 

avta. 

Virkninger av klimaendringer på 

økosystemer vil omfatte endringer i 

biodiversitet og artssammensetning og 

mulig økt sårbarhet for brann og sykdom 

som kan føre til endringer i økosystemets 

produktivitet. Mye tyder på at klimaendringer 

allerede har begynt å endre den 

geografiske utbredelsen av noen arter 

av planter og dyr på land. På nordlige 

halvkule skjer forflytningene nesten bare 

nordover og mot større høyder siden 

artene søker mot kjøligere områder. 

HAVFORSURING 

Havforsuring er en direkte 

følge av økt CO 2 

-konsentrasjon i 

atmosfæren og ikke egentlig et 

klimaproblem. 

Rapportene beskriver 

imidlertid havforsuring som et 

alvorlig problem. Når det gjelder 

virkningene på økosystemene, 

understrekes det at det er for 

lite kunnskap. I rapporten fra 

akademiene i USA står det at 

generelt kan havforsuring endre 

marine økosystemer katastrofalt, 

men detaljer og konsekvenser 

av disse virkningene har vi bare 

begynt å forstå. 


13


Her er tre viktige årsaker til at statsledere og forhandlere feiret Cancun-avtalene som 

en suksess, selv om de ikke klarte å vedta en arvtaker til Kyoto-protokollen. 

Guri Bang 

forsker, CICERO 



Klimaforhandlinger 2011 

For det første var det en seier i seg selv at møtet 

endte med et vedtak. Etter den konfliktfylte forhandlingsrunden 

i København var det nødvendig 

med enighet i Cancun for å gjenopprette tilliten 

til at FN-prosessen har en rolle å spille for å løse 

klimaproblemet. 

De globale FN-forhandlingene sikrer alle land 

en stemme og deltakelse i transparente prosesser, 

også de minste og ofte mest sårbare landene. Det 

gir unik legitimitet til disse forhandlingene. Mange 

av ministrene sa i sine taler under høynivådelen at 

de fryktet at nok et resultatløst møte ville ødelegge 

tilliten til prosessen. Lettelsen var derfor stor da 

forhandlerne kunne legge København bak seg og 

gå videre mot 2011 med fornyet tillit og lavere 

konfliktnivå mellom partene. 

Det mexicanske vertskapet, og spesielt COPpresident 

Patricia Espinosa, fikk velfortjent hyllest 

for å ha gjennomført møtet på en svært konstruktiv 

måte. Spesielt viktig var det at Espinosa la en 

ny tolkning av konsensusavgjørelse til grunn. Like 

før hun klubbet vedtaket igjennom, mot Bolivias 

protester, sa hun at «konsensus betyr enighet, 

ikke enstemmighet. Spesielt ikke at ett land skal ha 

vetorett mot noe alle andre er enige om». Indias 

miljøvernminister, Ramesh, opphøyet henne til 

gudinne i gledesrusen etterpå. 

Det er ventet at FN vil arrangere fire forhandlingsmøter i 2011. 

• Bangkok, Thailand fra 3. til 8. april 

• Bonn, Tyskland fra 6. til 17. juni 

• Durban, Sør Afrika fra 28. november til 9. desember 

I tillegg vil FN antakelig arrangere ytterligere et møte i løpet av høsten, 

men tidspunkt og sted er ennå ikke bestemt. 

Forankret tidligere løfter 

For det andre var det viktig at resultatene fra 

København-møtet, nå ble forankret i Klimakonvensjonen. 

Dette er viktig fordi alle store 

utslippsland lovet å gjennomføre utslippskutt eller 

redusere utslippsveksten, men disse løftene ble ikke 

formelt vedtatt i København. 

Nå må alle store økonomier, også USA, Kina og 

India, rapportere inn kutt eller tiltak de skal gjennomføre 

innen 2020. Målet er å holde den globale 

oppvarmingen på mindre enn to grader celsius 

sammenlignet med førindustrielt nivå. 

Partene er også enige om å måle, rapportere og 

verifisere sine tiltak. Dette er et første skritt på veien 

mot å fjerne det uheldige skillet mellom såkalte 

annex 1-land og alle andre land, som ble innført 

med Kyoto-protollen. Annex 1-land er de industrialiserte 

land som var medlem av OECD i 1992, pluss 

land med overgangsøkonomier som Russland samt 

øst- og sentraleuropeiske land. Konsekvensen av 

skillet mellom annex 1-land og alle andre stater var 

at store deler av verdens utslipp falt utenfor avtalen, 

og at forholdsvis rike land som Sør-Korea, Singapore 

og Mexico ikke fikk noen forpliktelser. 

Gjennom alle forhandlingsrundene siden 1997 

har kanskje dette skillet vært det største hinderet 

for å få til en effektiv klimaavtale og en hovedgrunn 

til at USA aldri kunne ratifisere Kyotoprotokollen. 

Cancun-avtalene åpner dermed for at 

prinsippet om «felles men differensierte forpliktelser» 

kan få en ny tolkning, som innebærer at en 

større prosentdel av verdens klimagassutslipp kan 

bli utsatt for en eller annen form for tiltak. Det 

kan føre til en mer effektiv klimaavtale på sikt. 

Økt realisme 

For det tredje ser det nå ut til at en større grad av 

realisme har slått rot i forhandlingene. Helt siden 

Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992, har mange 

hatt urealistiske forventninger til at en omfattende, 

effektiv og juridisk bindende klimaavtale skal bli 

14 


vedtatt på neste COP. De fleste innser nå at det vil 

ta mange år før vi har en god avtale. 

Forhandlerne har åpnet for en ny type prosess, 

hvor landene selv skal rapportere inn hvor store 

utslippskutt de anser som realistiske fram mot 

2020. Det ligger an til en skrittvis utvikling med 

vekt på måloppnåelse, gjensidig innsyn og kontroll. 

De langsiktige utslippsmålene er lagt bort, og 

fokus er flyttet til å verdsette de små, men nødvendige 

framskrittene. 

Opprettelsen av et grønt klimafond (administrert 

av Verdensbanken) for finansiering av 

klimatiltak i fattige land og opprettelsen av en 

mekanisme for teknologioverføring var slike viktige 

skritt. Videre var det positivt at REDD+, en 

mekanisme for skogbevaring, ble vedtatt i Cancun. 

Fortsatt Kyoto-konflikt 

Det er imidlertid fortsatt langt fram til en ny 

juridisk bindende avtale, selv om Cancun var et 

viktig steg i riktig retning. Når forhandlerne møtes 

igjen i Durban i Sør-Afrika, vil de stå overfor 

store utfordringer. Kravet om videreføring av 

Kyoto-protokollen kommer til å skape konflikter, 

så lenge G77-landene og Kina står hardt på for en 

ny forpliktelsesperiode for annex 1-land. Samtidig 

har Japan og Russland gitt klar beskjed om at de 

ikke blir med på en ny Kyoto-periode. Canada og 

Australia vil heller neppe bli med. 

Forhandlerne vil på nytt måtte ta opp spørsmålet 

om juridiske forpliktelser bare skal gjelde annex 

1-land eller alle store utslippsland. Som et resultat 


av denne grunnleggende uenigheten er det også 

usikkert om partene klarer å bli enige om å gjøre 

Cancun-avtalene juridisk bindende. 

Republikanske kjepper i hjulene 

En annen utfordring er USAs begrensede mulighet 

til å forplikte seg. Etter republikanernes valgseier i 

USA i november får president Obama en vanskelig 

jobb med å skaffe seg ryggdekning i Kongressen for 

å etterleve Cancun-avtalene. 

Det vil ta mange år 

før vi har en god avtale. 

Det er flertall for å kutte i utgifter og subsidier 

i neste års statsbudsjett, noe som kan ramme blant 

annet finansielle overføringer til Klimafondet 

og satsing på lavkarbonteknologi. Det er også 

en utbredt klimaskepsis blant de påtroppende 

representantene i Kongressen, noe som kan gjøre 

utslippskutt vanskelig. Uten USA i en troverdig 

rolle i de internasjonale klimaforhandlingene er 

det lite sannsynlig at Kina, India og andre store 

u-land vil gå med på en juridisk bindende avtale 

som ligner på Cancun-tekstene. Mest sannsynlig 

vil forhandlingene fortsette i flere år framover, ikke 

bare i FN-regi, men også på andre arenaer, som 

G-20 og Major Economies Forum. 

Se også debatt, side 22. 

HYLLET. Klimakonvensjonens 

generalsekretær 

Christiana Figueres, 

COP16-president Patricia 

Espinosa og Klimakonvensjonens 

visedirektør 

Richard Kinley blir hyllet 

under avslutningsseremonien 

i Cancun. 

Foto: UNFCCC 

15


Po li tisk le der skap, bed re stats fi nan ser og end re de næ rings in ter es ser snud de Bra sil fra 

sin ke til på dri ver i kli ma for hand lin ge ne. 

Sjur Kasa 

fors ker, CI CE RO 


(sjur.kasa@cicero.uio.no) 

For å for stå ut vik lin gen av Bra sils kli ma po li tikk må 

vi for stå lan dets for hold til Ama zo nas-re gio nen – 

ho ved kil den til kli ma gass ut slip pe ne. Fra 60-tal let 

til slut ten av 80-tal let før te både mi li tæ re og si vi le 

re gje rin ger en stor stilt, men tem me lig kao tisk 

ut vik lings po li tikk i re gio nen. Mi ne ral ut vin ning, 

vei byg ging og framfor alt kveg drift før te til sterkt 

øken de av sko ging ut over 70- og 80-tal let. Det te 

før te også til fram vekst av øko no mis ke og po li tis ke 

in ter es se grup per i re gio nen, som helt inn til ny lig 

på det ster kes te har av vist alle dis ku sjo ner om å 

in klu de re av sko ging i kli ma for hand lin ge ne. 

Kon ser va tiv do mi nans 

I til legg har det mek ti ge bra si li an ske uten riksde 

par te men tet en tra di sjon for å stå sterkt på 

tra di sjo nel le u-landsposisjoner i in ter na sjo na le 

for hand lin ger. Dels på grunn av et øns ke om G77- 

støt te til et per ma nent bra si li ansk sete i Sik ker hetsrå 

det, og dels på grunn av et kom pli sert for hold til 

USA på om rå der som han del og pa ten ter. 

Uten riks de par te men tet had de fra 80-tal let og 

fram til litt utpå 2000-tal let nær mest mo no pol på 

å de fi ne re po si sjo ne ne i kli ma for hand lin ge ne. Det 

fan tes rik tig nok et mil jø de par te ment, men det te 

var lite og svakt or ga ni sert og ble stort sett holdt 

uten for kli ma po li tik ken. Den kli ma po li tis ke konser 

va tis men til Bra sil hind ret li ke vel ikke lan det 

i å være ak tivt un der kli ma for hand lin ge ne. Den 

grøn ne ut vik lings me ka nis men CDM var for eksem 

pel opp rin ne lig et bra si li ansk for slag. 

De kon ser va ti ve krefte ne pre get Bra sils po sisjo 

ner på en måte som over skyg get kli ma venn li ge 

si der ved Bra sils øko no mi. Rik tig nok er ut slip pe ne 

fra av sko gin gen sto re, men ut slip pe ne fra ener gibruk 

er for bau sen de små for et land på Bra sils nivå. 

Po li tisk ven ding 

Elek tri si tets for sy nin gen er do mi nert av vann kraft. 

I til legg mo ti ver te 70-tal lets pro ble mer med høy 

ol je pris et stor stilt pro gram for pro duk sjon av etanol 

fra suk ker rør som driv stoff for bi ler. Bio eta nol 

for sy ner nå mer enn halv par ten av lan dets bi ler 

med driv stoff. 

Den sto re tyng den til in ter es se ne i Ama zonas-re 

gio nen og uten riks de par te men tet før te til 

at man ge uten land ske ob ser va tø rer un der vurder 

te po ten si ale ne for end ring i de bra si li an ske 

po si sjo ne ne. I til legg til ren ener gi pro duk sjon 

har nem lig lan det også en sterk mil jø be ve gel se 

med so li de in ter na sjo na le bånd. Det te har sær lig 

vært til fel le i for hold til Ama zo nas-re gio nen, der 

bra si li an ske mil jø or ga ni sa sjo ner gang på gang har 

klart å ret te ver dens opp merk som het mot av skogin 

gen og kon flik ten mel lom næ rings in ter es ser og 

ur be folk ning. 

Da Lula da Sil va over tok mak ten i 2003 ble 

Ama zo nas-re gio nen igjen av gjø ren de for ut vik lingen 

av kli ma po li tik ken. Av sko gingen var på det te 

tids punk tet så stor at det ble et in ter na sjo nalt problem. 

Lula da Sil vas svar var å gi par ti fel le Ma ri na 

Sil va job ben som mil jø mi nis ter. 

Kom mer si el le mu lig he ter 

Sil va fikk også bed re ar beids for hold. Sta bil ut vikling 

av stats fi nan se ne be tød at de par te men tet fikk 

bed re an led ning til å byg ge seg opp og ble mind re 

pre get av dår lig øko no mi og til fel dig be man ning. 

Sil va – som ar bei det tett med Bra sils godt or ga niser 

te mil jø or ga ni sa sjo ner – gjen nom før te effek ti ve 

pro gram, som bi dro til at av sko gin gen av tok fra 

2005. 

Samtidig øns ket Sil va mer inn fly tel se over 

kli ma for hand lin ge ne, og de par te men tet ble med 

i den bra si li an ske for hand lings de le ga sjo nen og 

etab ler te i 2007 en egen kli ma av de ling. Der med 

ble uten riks de par te men tets mo no pol på kli masam 

ar bei det ut ford ret. 

Lan se rin gen av REDD og de øken de mu lighe 

te ne til å få fi nan si ert skogstiltak bi dro også til 

å end re Ama zo nas-eli te nes opp fat ning av egne 

in ter es ser. Sær lig etab le rin gen av Ama zo nas-fon det 

16 


STERK. Ma ri na Sil va fikk 

nær 20 pro sent av stemme 

ne i før s te om gang av 

pre si dent val get i 2010. 

Foto: Nacho Doce/Reuters 


17

Amazonasregionen 

har betydd mye for 

utviklingen i brasiliansk 



i 2008 gjor de at dis se grup pe ne be gyn te å se på 

kli ma pro ble met som en kom mer si ell mu lig het. 

Det te var den vik tig ste år sa ken til opp my kin gen av 

Bra sils po si sjo ner på kli ma og skog et ter 2006. 

Samtidig var det be kym ring i bra si li ansk in dustri. 

Den ame ri kan ske kli ma lo ven fra juni 2009 

inneholder klau su ler om im port av gifter for land 

som ikke gjen nom fø rer kli ma til tak. In du stri en 

fryk tet at Bra sils kon ser va ti ve kli ma po si sjo ner 

kun ne føre til tap av vik ti ge mar ke der. 

Over ras ket i Kø ben havn 

Dis se ten den se ne kob let seg til hjem lig po li tikk. 

Ma ri na Sil va had de for latt sin post i 2008 i pro test 

mot pla ne r om sto re ut vik lings pro sjekt i Ama zonas-re 

gio nen. I sep tem ber 2009 meld te Sil va seg ut 

av Lula da Sil vas par ti og inn i Det grøn ne par ti et 

og vars let at hun stil te som pre si dent kan di dat i 

2010. Det te var en klar trus sel mot valg ut sik te ne 

til Lula da Sil vas egen kan di dat Dilma Roussieff og 

bi dro til et sterkt press for en mer pro ak tiv bra si liansk 

po si sjon. 

Kli mak set i kli ma dis ku sjo ne ne høs ten 2009 

kom i en se rie mø ter der Lula da Sil va sam men 

med en rek ke de par te menter de fi ner te lan dets 

po si sjo ner for Kø ben havn-mø tet. Ut fal let av det te 

mø tet ble fri vil li ge kutt på nes ten 40 pro sent i forhold 

til en re fe ran se ba ne fram til 2020 – en po sisjon 

stikk i strid med uten riks de par te men tets syn. 

Po si sjo ne ne som Bra sil la fram i Kø ben havn, ble 

også lov fes tet i en egen kli ma lov i de sem ber 2009. 

En an nen bra si li ansk over ras kel se i Kø ben havn 

var vil jen til å bi dra til et kli ma fond for de fat tig ste 

lan de ne. 

Sva ke re fram drift i in ter na sjo nal kli ma po li tikk 

har ikke svek ket dri vet i den na sjo na le kli mapo 

li tik ken i Bra sil. Det ar bei des se ri øst med en 

opp føl ging av kli ma lo ven fra 2009. REDD og 

Ama zo nas-fon det bi drar frem de les til end rin ger 

blant Ama zo nas-eli te ne. Samtidig har ut vik lin gen 

i bioetanolproduksjonen for før s te gang gitt Bra sil 

en stor in du stri med in ter es se for ras ke re framskritt 

i in ter na sjo nal kli ma po li tikk. Det te er en 

fak tor som ta ler for at den mer pro ak ti ve kli ma - 

po li tik ken også vil be stå un der Bra sils nye 

pre si dent, Dilma Roussieff. 

Kan let te for hand lin ge ne 

Bra sils ven ding i kli ma po li tik ken kan også ha 

vi de re be tyd ning for for hand lin ge ne. Landet 

del tar i BA SIC-grup pen som ble etab lert i 2009, 

sam men med In dia, Kina og Sør-Af ri ka. Selv om vi 

vet for lite om sam ar bei det i den ne grup pen, hevder 

bra si li an ske di plo ma ter at lan det sam men med 

Sør-Af ri ka har en på dri ver rol le in nen for BA SIC. 

Det te kan ha hatt be tyd ning for Kinas og In di as 

øken de vil je til å vur de re ut slipps kutt. 

End rin ge ne i Bra sil sam men med ki ne ser nes 

og in der nes nye flek si bi li tet il lust re rer at den 

ved va ren de øko no mis ke suk ses sen til de sto re 

ut vik lings lan de ne gir grunn lag for en diffe ren siering 

av kli ma po si sjo ne ne in nen for G77-grup pen. 

Det te kan let te ar bei det med å få til en glo bal 

kli ma av ta le. 

18 


Ufullstendig 

oppmerksomhet 

Kristin Aunan 



Lanseringen av The Global Alliance for Clean Cookstoves 

i New York sist høst, med USAs utenriksminister Hillary 

Clinton i spissen, gikk nokså upåaktet hen i norske 

medier. Lanseringen fikk imidlertid bred dekning i en rekke 

amerikanske og europeiske medier, der alliansen omtales 

som et ambisiøst initiativ for å løse et problem som har 

vidtrekkende konsekvenser for helse, miljø og klima i verden 

– nemlig mangelen på ren energi for den fattigste halvdelen 

av jordens befolkning. 

Slagordet for alliansen er «100 innen 20» og refererer til 

målet om at 100 millioner tradisjonelle husholdningsovner 

skal være erstattet med rentbrennende ovner innen 2020. 

Innendørs luftforurensning fra slike ovner er et stort helseproblem 

for mange fattige. Arbeidet skal støtte utviklingen 

av en levedyktig industri som kan produsere rentbrennende 

ovner til en pris folk kan betale, jobbe for at det settes krav 

og standarder for ovner som selges, og påvirke myndigheter 

til å etablere gunstige økonomiske ordninger som kan lette 

spredning av ren ovnsteknologi og brensel. Her, som for så 

mange andre problemer knyttet til utvikling, finnes teknologien, 

men ikke til en pris som gjør den anvendbar, og kanskje 

heller ikke i en form som gjør den attraktiv for mennesker 

med andre tradisjoner og matvaner. 

Dersom initiativet lykkes, vil det bidra til bedret helse 

hos mange av de anslagsvis tre milliarder mennesker som i 

dag utsettes for helseskadelige nivåer av innendørs luftforurensning. 

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det årlig nærmere 

to millioner mennesker som dør for tidlig av å puste 

inn sot og andre forurensninger som dannes fordi brenselet 

og ovnene de har tilgjengelig, ikke er av en slik standard at 

forbrenningen blir fullstendig. 

Ufullstendig forbrenning av ved, jordbruksavfall og kull 

i disse ovnene betyr at det aller meste av energien i brenselet 

går til spille. Dagens situasjon innebærer med andre ord en 

gigantisk sløsing med energiressurser, men også med folks 

tid ettersom de fleste er avhengig av å sanke brensel selv. 

I klimasammenheng blir det stadig klarere at sotpartikler 

fra ufullstendig forbrenning er en sentral faktor når det gjelder 

globale og regionale klimaendringer. Noen mener rask 

reduksjon av sotutslipp kan være av avgjørende betydning 

for å redusere hastigheten på den globale oppvarmingen vi 

allerede forårsaker gjennom utslipp av klimagasser. 

En utfordring for alliansen blir å bidra til gode lokale løsninger, 

siden ovner, brensler og tiltaksmuligheter kan variere 

mye. Det ligger også store institusjonelle utfordringer i at 

problemområdet spenner vidt, fra inneluft og helse til regional 

partikkelforurensning og klima. 

Husholdningsovner i Kina 

står for en femtedel av verdens 

utslipp av sotpartikler. 

CICEROs erfaring fra arbeid innen feltet i Kina tilsier 

at temaet lett faller mellom alle stoler. Ingen sektormyndighet 

ser på problemet som sitt ansvar. Når det gjelder 

luftforurensninger og klima, har oppmerksomheten vært 

rettet nesten utelukkende mot industrielle kilder og trafikk. 

Husholdningsovner i Kina står imidlertid for en femtedel 

av verdens utslipp av sotpartikler, dersom man holder skogbranner 

utenom. Helseskadene av innendørs luftforurensning 

overgår skadene av forurenset byluft og bæres først og 

fremst av kvinner og barn på landsbygda. 

Vår egen utenriksminister var til stede under lanseringen, 

og Norge er et av noen få land hittil som bidrar økonomisk 

til alliansen. Forhåpentligvis er dette et tegn på at Norge vil 

engasjere seg aktivt framover for å få til en raskere overgang 

til ren energi på landsbygda i u-land. Verken for dem som 

rammes i dag av livsødeleggende lungesykdom, eller for 

verdens klima har vi tid til å vente på at økonomisk utvikling 

skal løse problemet. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





19

Måneformørket debatt 

kronikk 

Marit Schei Olsen 

forskningsassistent 

tOne Merethe Aasen 

forskningsleder 

Jens Røyrvik 

forsker 

NTNU Samfunnsforskning AS – Studio Apertura 

«I believe we should go to the moon», sa president Kennedy 

til den amerikanske Kongressen i 1961. Amerikanerne 

ga seg selv ti år på å gjennomføre prosjektet. Åtte år, en 

måned og 26 dager senere ble Neil Armstrong det første 

mennesket som satte fot på månen. 

I nyttårstalen 1. januar 2007 presenterte Jens Stoltenberg 

vår norske månelanding. Ambisjonen er fullskala rensing av 

gasskraftverket på Mongstad. Denne månelandingen skulle 

finne sted i 2014, men er allerede utsatt i minst fire år. I 

mellomtiden skal det skje omfattende forskning og teknologiutvikling 

for å kunne fange, transportere og lagre CO2 så 

effektivt og sikkert som mulig. 

Nå er ikke statsministeren alene om å la seg inspirere av 

Kennedy. I dag brukes «månelanding» rett som det er når 

vi snakker om utfordrende målsettinger. Ordet har blitt en 

metafor, ment å skulle oppfattes i overført betydning og 

brukt for å gi bestemte assosiasjoner. Metaforer kan være 

nyttige virkemidler når man gjerne vil si mye med få ord. 

Men metaforer kan også komme til å leve sitt eget liv, slik 

«månelanding» synes å gjøre det i den norske debatten 

om CO2-håndtering. Her kaster månemetaforen til dels 

lange skygger over de faktiske utfordringene i Mongstadprosjektet. 

Som en av partnerne i forskningssenteret BIGCCS følger 

vi naturlig nok månedebattene med interesse. BIGCCS 

er ett av i alt åtte forskningssentre for miljøvennlig energi 

som ble opprettet som en følge av Stortingets klimaforlik 

i 2008. Senteret har forskningsaktivitet som favner hele 

CO2-kjeden fra fangst til lagring og er altså en sentral 

aktør i arbeidet for å sikre en trygg landing for regjeringens 

ambisjoner om utslippsreduksjon, om enn kanskje ikke på 

månen. 

Nå er jo regjeringens månelanding ment å være et viktig 

gjennombrudd for å få ned utslipp av klimagasser i Norge 

– og ikke minst for å få verden til å følge etter. Derfor er 

«måneracet» ofte i medienes fokus, men debatten synes 

etter hvert fanget i en symbolverden det er vanskelig å 

komme ut av. La oss vise noen eksempler, alle sakset fra norske 

aviser og tidsskrift de siste fem månedene: 

Ifølge det statlige foretaket Gassnova behøves det en 

bred innsats for å redusere de store utslippene av CO2. 

Gassnova sier videre at det ikke finnes dokumentasjon på at 

nødvendige teknologier, verken norske eller utenlandske, er 

brukbare før tidligst i 2018. De konkluderer derfor med at 

det er «uinteressant hvem som kommer først til månen». 

Det viktigste er at noen i det hele tatt kommer fram. Ikke 

alle er enige i det. 

Opposisjonen har lenge hevdet at «det vil bli folksomt 

på månen før Norge kommer dit». Regjeringen kritiseres 

for manglende vilje til å investere i sitt eget prestisjeprosjekt, 

og da kan andre nå månen før oss. En annen bekymring er 

at man skal ende opp med noen få, rådyre renseanlegg, slik 

at det ikke er penger igjen til utbredt CO2-rensing. Derfor 

blir vi minnet på at det ikke er noen vits i å være «besatt av å 

reise til Månen hvis noen andre kan lande på Mars». 

Miljøbevegelsen framstår som samlet i kritikken mot 

regjeringens utsettelse av Mongstad og støtter opposisjonen 

i at Norge burde sette fot på månen først. Ifølge Natur og 

Ungdom er det bare staten som ikke tror man kan gå inn for 

landing i 2014. De viser til at norsk renseteknologi allerede 

tas i bruk i andre land. «Man kan nesten si at månelandingen 

har flyttet til utlandet». 

FrPs miljøpolitiske talsmann dreier kniven en ekstra 

omgang og hevder at Mongstad kan innrettes som «romfartsmuseum». 

Faktisk skal prestisjeprosjektet Mongstad ha 

fløyet «strake veien forbi månen i stedet for å lande der». 

20 


KJAPT. Det tok amerikanerne 

åtte år å komme til månen. Her 

blir Buzz Aldrin fotografert av 

Neil Armstrong under den første 

måneferden i 1969. 

Foto: NASA 

kronikk 

Også sentrale forskere i SINTEF mener at «Mongstads 

verdi som månelanding er i ferd med å gå tapt». Man 

drøfter om utsettelsene kan oppfattes som et signal fra 

regjeringen om at det egentlig ikke haster med klimatiltak, 

fordi «ideen om en månelanding ville fortsatt vært levende 

[…] hvis regjeringen hadde holdt tidsplanen». Selve 

månelandingen omtales som en fin visjon, men «saken er 

vel at vi trenger mange månelandinger». De som forsker på 

CO2-teknologi, ja det er selvfølgelig «astronautene» i vår 

nasjonale måneferd. 

Mediedebatten om renseanlegg på Mongstad ser altså i 

økende grad ut til å handle om hvorvidt regjeringens ønske 

om å komme til månen er sterkt nok eller ikke. Fra vår side 

er imidlertid spørsmålet: Blir vi tidvis fanget av metaforen 

mer enn av behovet for å fange CO2? Gjør den utbredte 

bruken av månemetaforer at vi er i ferd med å miste fokus på 

sakens kjerne, som vel fortsatt er reduksjon av klimagasser? 

I den opprinnelige månelandingens mytologi har det 

vokst fram en idé om at ordene «we should go to the 

moon» i seg selv var nok til å lykkes, at amerikanernes 

månelanding var konsekvensen av et moderne trylleformular 

uttalt av en magisk president. 

Men visjonære ord må følges av vilje til handling, og 

nettopp derfor fortsatte Kennedy talen til Kongressen slik: 

« … for dette er en tung byrde, og det er ingen mening i å bli 

enige om eller ønske at De forente stater skal innta en plass i 

rommet, hvis vi ikke er beredt til å gjøre jobben og ta ansvar 

for å gjøre det til en suksess. […] Denne beslutningen krever 

en betydelig nasjonal forpliktelse til å bruke vitenskapelig 

og teknologisk arbeidskraft, materiell og utstyr, som kan 

måtte hentes fra andre viktige aktiviteter, der de allerede er 

tynt fordelt. Det betyr at vi trenger en grad av engasjement, 

organisering og disiplin som ikke alltid har karakterisert vårt 

forsknings- og utviklingsarbeid.» 

I den offentlige debatt er reg jeringens månelanding 

forstått og diskutert innenfor den samme mytologiske 

tenkningen som er utviklet rundt amerikanernes vellykkede 

satsing på bemannet måneferd. Kanskje er tiden inne til å 

legge til side denne metaforen? 

Spørsmålet er ikke om, når eller hvem som kommer 

til månen. Vi skal ikke dit. I kjølvannet av klimaforliket 

og den blodferske klimatilpasningsrapporten ligger det 

derimot store oppgaver, der redusert utslipp av miljøskadelige 

klimagasser i Norge må sees opp mot behovet for 

klimatilpasningstiltak. Spørsmålet er derfor om norske 

politikere er beredt til å stille den typen krav som Kennedy 

i sin tid gjorde, og har mot til selv å ta innover seg 

konsekvensene. 


21

debatt 

Et nytt steg bort fra virkeligh 



(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no) 

Verdens klimaforhandlere vurderer å sette som mål at den 

globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Det er 

urealistisk. Med den framdriften forhandlingene har hatt 

siden Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1991, kan den globale 

middeltemperaturen komme til å øke med seks grader i dette 

århundret. 

Møtet i FNs klimakonvensjon i Cancun har ført til en 

avmålt optimisme om å få til en forpliktende klimaavtale, 

men også en erkjennelse av at det kan ta lang tid. Samtidig 

vurderer man å øke ambisjonen med forhandlingene ved å 

justere ned målet fra København om å begrense global oppvarming 

fra to grader til en og en halv. 

Høye ambisjoner signaliserer vilje og er bra når det fører 

til entusiasme og ekstra innsats. Det er ikke så bra når det 

brukes for å skjule skrøpelige evner. Ingenting tyder på at 

målsettingen fra København ga noe ekstra under årets forhandlinger, 

for med togradermålet har man ingen tid å miste. 

Globale utslipp av klimagasser må reduseres kraftig allerede 

de neste fem til ti årene, og de må fortsette å synke de neste 

90 årene til null mot slutten av århundret. Derfor er det få 

som tror at målet vil bli nådd, og vedtaket i Cancun om å 

vurdere ytterligere innstramning, bringer forhandlingene 

lenger unna virkeligheten. 

Ulempen med for høye ambisjoner er at det skapes et inntrykk 

av at problemet er mindre enn det er. Ambisjonen gir 

signal om at en framtidig avtale, som man kanskje blir enige 

om i løpet av ti år, vil være en garanti for at målet blir nådd. 

Samtidig skapes det fort et inntrykk av at når man refererer til 

større klimaendringer i andre sammenhenger, så snakker man 

om de endringene som kommer dersom det ikke blir noen 

avtale. 

Tre grader er sannsynligvis 

utenfor det oppnåelige. 

Den nylig framlagte offentlige utredningen fra Klimatilpassingsutvalget 

tar utgangspunkt i en global oppvarming på 

mellom tre og fire grader. I omtalene av rapporten har man 

naturlig nok konsentrert seg om utfordringene ved å tilpasse 

seg, som er store nok på noen områder, mens det er lagt lite 

vekt på å understreke at en global oppvarming på tre til fire 

grader også krever en streng klimaavtale raskt. Tre grader er 

sannsynligvis utenfor det oppnåelige. 

Uten en avtale kan vi vente en temperaturøkning fram 

mot 2100 på seks grader, med fortsatt stigning inn i neste 

århundre. Det er derfor gode grunner til å justere opp målet 

for klimaforhandlingene. Om man blir enige om en avtale 

som begrenser den globale oppvarmingen til fire grader, så vil 

det være et stort framskritt i forhold til ikke å få noen avtale 

overhode. 

22 


Kjernekraftmilliarder 

Representantenes hus i Kongressen i USA har gitt klarsignal for sju nye milliarder dollar 

som lånegarantier for bygging av nye kjernekraftverk. Denne pengegarantien kommer 

i tillegg til vel 20 milliarder dollar som tidligere er annonsert. Når Senatet stemmer 

over saken, kan resultatet ifølge World Nuclear News bli at beløpet som settes av til 

kjernekraftverk, økes ytterligere. 

Milliardgarantiene skal gjøre det mulig for kjernekraftverk å få privat finansiering, og det 

amerikanske energidepartementet har allerede gitt sin første garanti – til bygging av to 

nye reaktorer på anlegget Vogtle i Georgia. De nye Vogtle-reaktorene er såkalt tredjegenerasjonsreaktorer 

som kjennetegnes blant annet av et design som skal gjøre dem enklere 

å drive og mindre sårbare for feil og skader, lang levetid, redusert risiko for nedsmeltingsulykker, 

konstruksjon som skal tåle å bli truffet av et fly, og en mer fullstendig forbrenning 

for å redusere brenselforbruket og avfallsmengden. Tredjegenerasjonsreaktorer finnes 

allerede i Japan, og flere bygges nå andre steder i verden. 

eten 

FJERNT. Under klimaforhandlingene 

i 

Cancun ble det foreslått 

å begrense oppvarmingen 

til en og en halv 

grad. Det er urealistisk, 

mener forfatteren. 

Foto: IISD 


Den nasjonale Global Change-komiteen i Forskningsrådet arrangerer et seminar 10. og 11. 

mars i Forskningsparken i Oslo med tittelen «Global Change – how to engage Norwegian 

scientists». Global Change er et internasjonalt samarbeid for forskning på tema som klima, 

befolkning, avskoging og biodiversitet. 

– Deltakelse i prosjekter initiert i disse programmene gir forskere et internasjonalt 

nettverk, og en får ofte tidlig tilgang til data, analyser og resultater, sier Jostein Sundet hos 


Ifølge Sundet har Norge mange fremragende forskningsmiljøer som både kan og bør bidra 

til den internasjonale dugnaden Global Change-forskningen er. 

Dette forandrer selvsagt ikke på hva man tror 

virkningene av klimaendringer vil kunne bli, 

altså det som lå til grunn for at man ble enige 

om togradersmålet. Allerede ved to grader vil 

havnivået stige, legge bebodde landområder under 

vann og øke risikoen for uforutsette og irreversible 

endringer i økosystemer til et nivå mange mener er 

uakseptabelt. Men dette må vi langt på vei akseptere 

uansett. Pakken er levert, men innholdet er 

ukjent, akkurat som virkningene av klimaendringer 

på seks grader og mer. 

Norge støtter disse programmene med rundt 1 million kroner i året, men den norske aktiviteten 

i disse programmene er lav. Dette ønsker den nasjonale Global Change-komiteen å 

endre på, både med dette arrangementet og med økonomiske insentiver. 

Mer informasjon finner du på Forskningsrådets nettsider. 

Forbruksvekst i Norden 

Dei nordiske landa står for veksande CO 2 

-utslepp som følgje av internasjonal handel, og 

utsleppa aukar på grunn av vareimport, ifølgje rapporten Global Carbon Footprints. 

Eit karbonfotavtrykk er utslepp forårsaka av eit land sitt forbruk: Ein stor del av utsleppa 

skjer ved produksjon av importvarer frå Asia. I Noreg var karbonfotavtrykket 70 millionar 

tonn CO 2 

-ekvivalentar i 2004, eller 15,2 tonn per innbyggjar. Både staten, industrien og 

private hushaldningar set spor etter seg. 

– For Noreg sin del ser vi ein tendens til at karbonfotavtrykket aukar raskare enn dei territorielle 

utsleppa, sjølv om datagrunnlaget er usikkert, seier sivilingeniør Christian Solli ved 

analysebyrået MiSA, som står bak studien saman med Glen Peters ved CICERO. 

Willi Dansgaard er død 

Lørdag 8. januar døde den 88 år gamle danske 

forskeren og professoren Willi Dansgaard. Med det 

mistet det internasjonale iskjernemiljøet en av sine 

absolutt viktigste pionerer. 

Dansgaard var den første om oppdaget at luftbobler 

i iskjerner kunne brukes til å forstå fortidens klima, 

og han anses som grunnleggeren av moderne 

iskjerneforskning. 

– Uten Willi Dansgaards arbeid med iskjerneboringer 

og analyser av iskjerner ville vi neppe hatt den innsikt 

i tidligere tiders klimavariasjoner som vi har i dag, 

sier Katrine Krogh Andersen, soussjef i Danmarks 

Klimacenter, DMI. 

Utslepp frå norsk oljeog gassproduksjon for eksport blir trekt frå i karbonfotavtrykket. 

Tidlegare har denne typen utslepp gjort at utsleppa på norsk territorium har vore større 

enn det norske karbonfotavtrykket. Dette er no utjamna. 

75 millioner til Himalaya 

Utenriksdepartementet har bevilget 75 millioner kroner til å studere klimaendringer i 

Himalaya-regionen. Bevilgningen ble kunngjort av miljøvernminister Erik Solheim under 

klimaforhandlingene i Cancun i desember. Prosjektet heter “Himalayan Climate Change 

Impact and Adaptation Assessment» (HICIA), og er et samarbeid mellom CICERO Senter for 

klimaforskning, UNEP-GRID Arendal og den lokale organisasjonen ICIMOD (International 

Center for Integrated Mountain Development) i Katmandu. Prosjektet har som mål å framskaffe 

riktig informasjon om hvordan klimaet endres i Himalaya, hva slags konsekvenser 

det vil innebære og hvordan landene i området best kan tilpasse seg et varmere klima, der 

snø og is smelter. (Kilde: http://www.icimod.org/?page=1677) 


23

Klimatilpasning for fred 

Det er en klar sammenheng mellom klimatilpasning og konstruktivt fredsarbeid. 

Her ligger viktige muligheter for samarbeid mellom freds- og miljøbevegelse. 

Debatt 

Alexander Harang 

Norges fredslag 

Årsakene til voldelig konflikt er mange og kompliserte, og de 

opptrer aldri alene. De som hevder at klimaendringer i seg selv 

leder til krig, har derfor vanskelig for å finne empirisk støtte. 

Selv om det ikke er noen entydig sammenheng mellom økning 

av global gjennomsnittstemperatur og verdens kriger, eller 

disse krigenes intensitet, bør man ikke ta av seg «konfliktbrillene» 

i klimaarbeidet av den grunn. 

Klimaendringene bidrar blant annet til forutsigbare konflikter, 

som vi må adressere tidlig for å kunne løse dem på en 

ikkevoldelig måte. Nylig måtte Sveits og Italia endre sin grense 

på grunn av issmelting i Alpene. Fordi begge land har gode 

strukturer for ikkevoldelig konflikthåndtering, og fordi en 

grenseendring ikke fôrer inn i større latente konflikter mellom 

partene, fant de en fredelig løsning. 

På grunn av issmelting i Himalaya kan tilsvarende grenseendringer 

tvinge seg fram mellom India, Kina og Pakistan. 

Her vil faren for konflikt være større. Siachenbreen smelter 

nå med 110 meter i året, og i dette området har bilateral grensestrid 

mellom India og Pakistan pågått lenge. I umiddelbar 

nærhet venter også Kina på grenseavklaringer grunnet breens 

smelting. I slike situasjoner er det avgjørende å bruke viten om 

klimaendringene i fredsarbeidet. 

Det samme ser vi Afrika, hvor endring av grenseelvers løp 

og størrelse i dag skaper utrygghet om grensene for Egypt, 

Etiopia, Kenya, Sudan og Tsjad. Det er i slike situasjoner 

kunnskap om klimaendringer bør igangsette proaktivt fredsarbeid 

som ledd i klimatilpasningen. 

Selv om klimaendringene ikke nødvendigvis bidrar til 

krig, skaper de altså ny konfliktdynamikk, og dermed også 

nye arenaer for fredsarbeid. Miljøbevegelse og fredsbevegelse 

bør derfor samarbeide langt tettere i tiden som kommer, for å 

utnytte de mulighetene for fred og konfliktløsning klimaendringene 

skaper. Særlig bør fredsbevegelsen få bidra mer med 

fredskomponenter i klimatilpasningstiltakene som utarbeides 

av miljøbevegelsen, og klimaeksperter bør på tilsvarende måte 

få bidra til å styrke fredsarbeidernes konfliktanalyse i felt. 

Strømsertifikat – grønt blendverk 

Kristen Knudsen 

Oslo 

Det fremgår av en artikkel i forrige utgave av Klima at 

CICERO og UiO skal forske på folks og bedrifters holdning 

til kjøp av opprinnelsesgarantier for ’grønn strøm’. 

Det undrer meg at forskningsmiljøer engasjerer seg i en slik 

ikke-sak. 

I flere tiår vil realiteten være at selv om stadig mer klimanøytral 

strøm fases inn, vil all merbruk av strøm i Europa 

resultere i produksjon fra kullog gassfyrte kraftverk som gir 

CO2-utslipp. Ingen strømbrukere, i Norge eller andre land, 

blir grønnere av å kjøpe et papir som viser at et visst kraftverk 

produserer elektrisitet med vann eller vind. 

Kundekretsen til opprinnelsesgarantiene omfatter dessverre 

en rekke store bedrifter og offentlige instanser, både i Norge 

og utlandet. For eksempel kjøper Jernbaneverket garanti for 

all elkraft til tog i Norge og hevder derfor at norske tog drives 

av fornybar energi. Norske vannkraftverk selger opprinnelsesgaranti 

for cirka 100 TWh i året. 

Garantipapirene kan umiddelbart synes harmløse, men 

de kan gi inntrykk av at den enkelte strømbruker unnslipper 

ansvar for klimagassutslipp. Det trekkes et slør over det viktige 

skillet mellom tiltak rettet mot å redusere forbruket og tiltak 

for produksjon av grønn elektrisk kraft. 

Fordi elforsyningen i Europa langt fra er klimanøytral, er 

det svært viktig å få dempet strømforbruket. Dette bør skje 

ved å øke prisene, først og fremst i land som Norge, der strømmen 

fortsatt er ganske billig. Siden produksjon av klimanøytral 

elektrisitet sikkert blir nokså dyr også på lengre sikt, vil 

høyere brukerpris forberede oss på overgangen til en mindre 

energiintensiv økonomi. 

Samtidig må klimavennlig kraftproduksjonskapasitet 

stimuleres. Også her er høyere elpriser til brukere et viktig 

virkemiddel, der ny klimanøytral (men ikke annen) kraftproduksjon 

får nyte godt av slike priser. 

(Innlegget er forkortet.) 

24 


norklima 

norklima 


Når klimaforskere snakker om havis, hører vi ofte om hvor fort den smelter. 

Vi hører ikke så ofte om hva som skjer med det som lever der. Under isen. 






1. mars 2007 satte en gruppe forskere fra Universitetssenteret 

på Svalbard (UNIS) kursen mot en 

liten midlertidig forskningsstasjon ved Rijpfjorden 

på øya Nordaustlandet nord for Spitsbergen. 

Mørketida var nettopp over, det ble raskt lysere, og 

under den tykke isen var Rijpfjorden i ferd med å 

våkne til liv. Her ved den avsidesliggende fjorden 

skulle forskerne det neste året samle inn data om 

hvordan endringer i havisens tykkelse påvirker den 

årlige alge- og planktonoppblomstringen, og hvilke 

konsekvenser endringene kan få for økosystemet 

på Svalbard. Nylig ble resultatene klare. 

Reproduksjonsmønsteret til 

ishavsåta kan komme ut av rytme 

med algeoppblomstringen i Arktis. 

Janne Søreide 

Iskanteffekten 

Svalbard er et polart ørkenområde – øde og goldt, 

men det er på land. Hver vår, når isen på de gjenfrossede 

fjordene sakte trekker seg tilbake, skjer 

det en voldsom oppblomstring av alge- og planteplankton 

i den marginale issonen. Fenomenet 

kalles iskanteffekten. 

Fridtjof Nansen var blant de første vitenskapsfolk 

som beskrev dette fenomenet, men det 

produktive havområdet langs iskanten har sannsynligvis 

vært kjent for fangstfolk og urbefolkning 

i Arktis i århundrer. 

Den marginale issonen er de områdene der 

isen i løpet av året smelter og fryser til igjen. 

Dette er blant de mest produktive områdene i 

Arktis. Når isen smelter, frigjøres ferskvann og 

næringssalter, og sollyset trenger ned i de øvre 

lagene av havet. Dermed ligger alt til rette for at 

fotosyntesen kan produsere store mengder organisk 

materiale. Dette materialet utnyttes deretter 

av dyreplankton og dyr. 

Ishavsåta 

Den arktiske algeoppblomstringen består av to 

typer primærproduksjon. Den ene er knyttet til 

isalgene som lever i og på undersiden av sjøisen, 

den andre er knyttet til planteplankton som flyter 

i de frie vannmassene. Dette er helt på bunnen av 

næringskjeden, og endringer i primærproduksjonen 

kan få konsekvenser for matfatet til alle som 

følger lenger oppe i kjeden, fra isbjørn til sjøfugl. 

Den første som vil merke endringene, er ishavsåta, 

en liten hoppekreps i familie med blant annet 

krill og reker. Den lever under isen og har tilpasset 

livet perfekt til alge- og planktonblomstringen som 

finner sted der. 

To blomstringer 

Gjennom feltstudier målte og studerte forskerne 

ved Rijpfjorden kvantitet og kvalitet, det vil si 

mengde og næringsinnhold, på primærproduksjonen 

gjennom en hel vinter, vår og sommer. De 

kunne for første gang dokumentere og beskrive 

hvordan oppblomstringen av isalger og planteplankton 

skjer i to omganger. Isalgene blomstrer 

først. De trenger lite lys og overlever på lave temperaturer. 

Når isen så begynner å bryte opp noen 

måneder senere, blomstrer planteplanktonet. 

I tillegg avdekket forsøkene to topper i 

produksjonen av omega-3. De ettertraktede 

omega-3-fettsyrene produseres utelukkende av 

alger og planteplankton. Når ishavsåta beiter alger 

og plankton, er det disse fettsyrene den er ute etter. 

De to toppene i omega-3-produksjonen er knyttet 

til isalger i april, mens isen fortsatt er en meter 

tykk, og til planteplankton tidlig i juli, rett etter at 

isen bryter opp og driver ut av fjorden. 


25

MIDTFJORDS. Når isen 

bryter, blomstrer planteplanktonet 

i Rijpfjorden 

og blir til mat for små 

ishavsåter. Her samler 

PhD-studentene Henrik 

Nygård og Mikko Vihtakari 

inn prøver av ishavsåte. 

Foto: Janne Søreide 

Endringer 

Reproduksjonen og veksten hos ishavsåta er perfekt 

tilpasset disse to toppene i omega-3-produksjonen. 

Voksne hunner utnytter den første toppen 

hos isalgene til eggproduksjon. Når den andre 

toppen inntreffer to måneder senere, er avkommet 

ferdig utviklet og kan ernære seg av planteplanktonet. 

Men hva skjer dersom klimaendringene fører 

til tidligere vårsmelting av havisen? 

– Primærproduksjonen i Arktis vil bli påvirket, 

sier professor i marinbiologi Jørgen Berge, som har 

ledet prosjektet. 

– En ting er at kvantiteten vil endres, men også 

tidspunktet og ikke minst kvaliteten av den næringen 

som produseres, vil bli påvirket, forklarer han. 

Sollys er essensielt for primærproduksjonen, 

enten det er på land eller i sjøen. I den marginale 

issonen vil istykkelsen i stor grad bestemme tilgangen 

på sollys. Oppblomstringen av isalgene som 

lever på undersiden av isen, styres av vinkelen sollyset 

treffer isen med. Derfor vil ikke tidspunktet 

for isalgeblomstringen endres av klimaendringene. 

Høyere temperaturer i Arktis vil også føre til 

tidligere snø- og issmelting. Dette vil forkorte tidsrommet 

hvor isalgene kan vokse, fordi de er svært 

lysømfintlige og avhengige av is og sjøtemperaturer 

under frysepunktet for ikke å smelte ut av isen 

hvor de vokser. 

–Isalgene er tilpasset lite lys og vil få lyssjokk 

hvis de raskt blir utsatt for sterkt lys. Sterkt lys 

reduserer mengden omega-3 i isalgene og kan i 

verste fall være dødelig for dem, sier marinbiolog 

og post-doc Eva Leu, som så nærmere på lysets 

påvirkning av algene. 

Ute av synk 

Plankton derimot, blomstrer når isen bryter opp. 

Og dersom isen smelter tidligere, vil oppblomstringen 

av plankton også skje tidligere. Dette medfører 

at tidsrommet mellom de to toppene i omega-3- 

produksjonen vil bli kortere. I tillegg vil for mye 

sollys forringe kvaliteten på det som produseres. 

Dette er uheldig for ishavsåta på flere måter. 

– Reproduksjonsmønsteret til ishavsåta kan 

komme ut av rytme med algeoppblomstringen i 

Arktis. Innen avkommet til ishavsåta har utviklet 

seg til det stadiet hvor det starter å spise, vil mengden 

av omega-3 i planteplankton være på vei ned, 

sier marinbiolog og post-doc i prosjektet, Janne 

Søreide. 

Under eggproduksjonen vil ishavsåta altså 

kunne ende opp med å spise isalger med lite 

omega-3, mens de nyutviklede ishavsåtene to 

måneder senere kommer for seint til sitt viktigste 

måltid og må spise plankton som har stått litt for 

lenge i sola. Laboratorieforsøk har vist at omega-3 

26 


av dårlig kvalitet er negativt både for hunnenes 

kjønnsmodning og eggenes overlevelse. Når 

ishavsåta mister næringsgrunnlaget sitt, kan det få 

vidtrekkende konsekvenser. 

– Ishavsåta er særdeles viktig for næringskjeden 

på Svalbard. Den er hovedkilden til næring for 

polartorsk, sjøfugl og grønlandshval. Dermed er 

også dyr lenger opp i næringskjeden avhengige av 

ishavsåta. Polartorsk er for eksempel den viktigste 

næringskilden for sel, og sel er en viktig næringskilde 

for isbjørn, sier Jørgen Berge. 

VÅR. Janne Søreide (t.v) 

og Henrik Nygård fra UNIS 

henter opp prøver av isåte 

fra under isen i april. I april 

har isalgene nettopp startet 

blomstringen, og ishavsåta 

utnytter næringen til å 

produsere egg. 

Foto: Jozef Wiktor 




Et av Norges 





kunnskap til internasjonalt samarbeid om klimaproblematikken og til alle 



og anvendt forskning, samt god dialog og godt samarbeid med 

aktuelle samfunnssektorer og næringer. 


OPPNED. Isalgene lever på undersiden av isen og er tilpasset lave temperaturer 

og ekstremt lite lys. Oppblomstringen deres styres av vinkelen 

sollyset trenger gjennom isen med. 

Foto: Jozef Wiktor 


27

norklima 

norklima 

Ruster opp for endringer 

Vi må ikke bare bygge for framtiden. Vi må også sørge for at bygninger, vannrør 

og kloakkrør som finnes i dag, er istand til å møte et klima med høyere temperaturer 

og mer vann. 

Jorunn Gran 


CICERO 



Vi kan ikke gå ut fra at de kravene som ble stilt på 

bygge- eller anleggstidspunktet, samsvarer med de 

påkjenningene som vi forventer at bygninger og 

infrastruktur for blant annet vann og avløp skal 

måtte tåle i framtiden. 

Eksisterende konstruksjoner 

Mye forskning og innovasjon er gjennomført for 

å sikre at nye bygg og konstruksjoner tåler det 

klimaet vi blir forespeilet. Men forskere ved SIN- 

TEF Byggforsk går nå robustheten i eksisterende 

konstruksjoner etter i sømmene. 

I samarbeid med Vestlandsforsking, NTNU og 

Universitetet i Stavanger skal de undersøke bygninger, 

drikkevannsrør, overvannshåndtering, avløpsrør 

og kummer. Internasjonale partnere i prosjektet er 

Loughborough University i Storbritannia og National 

Water Research Institute i Canada. 

Robusthet 

Stikkordet er klimarobusthetskartlegging. Dette 

innebærer å kartlegge hvor sårbare eksisterende 

bygninger og infrastruktur i Norge er. 

– Vi skal fysisk undersøke bygningene og infrastrukturen, 

og vi skal se på prosjekteringsgrunnlag 

og gjeldende lovverk da det ble bygget eller anlagt, 

sier seniorforsker Cecilie Flyen Øyen ved SINTEF. 

– Vi skal også vurdere drift og vedlikehold som 

er gjort i driftsperioden. Slik kan vi vurdere hvor 

robust bygningen eller infrastrukturen er. 

Framtidens klima er beregnet å innebære økt 

temperatur, mer nedbør og hyppigere ekstremværhendelser. 

Et greit utgangspunkt når det skal 

planlegges for framtidens værpåkjenninger, er å se 

på hvordan bygninger og infrastruktur tåler det 

klimaet vi har i dag. 

– Dette kan vi relatere til hvordan endringene 

sannsynligvis vil arte seg. Vi vet også en god del om 

hvordan bygninger bør utformes og infrastruktur 

dimensjoneres av hensyn til et endret klima – og 

dermed noe om hvor godt rustet bygninger og 

infrastruktur er, sier Cecilie Flyen Øyen. 

– Kjenner dere til tiltak eller teknologi som 

brukes i nybygg i dag og som kan implementeres i 

eksisterende bygg og installasjoner for å gjøre dem 

mer robuste? 

– Det er det helt klart. Når det gjelder bygg, er 

det mange løsninger som kan implementeres ved 

rehabilitering og oppgradering. Dette gjelder både 

omfattende og enkle tiltak. 

– Inngår det i prosjektet å vurdere hvordan 

bygg og installasjoner kan oppgraderes til å oppfylle 

dagens krav eller normer? 

– Vi vil vurdere hva som må gjøres for å oppgradere 

til endrede klimapåkjenninger – deri ligger 

også en vurdering av behov for oppgradering i 

forhold til dagens påkjenninger. Men dette er ikke 

hovedfokus, sier Øyen. 

Forslag til nye løsninger 

For å gjøre eksisterende bygninger og systemer for 

håndtering av vann og kloakk mer robuste, kan 

det bli nødvendig med tilpasningstiltak. SINTEF 

Byggforsk planlegger å komme med konkrete og 

praktiske konklusjoner, både om hvordan bygg 

og infrastruktur kan oppgraderes og om hvordan 

lovverk som omfatter nye og eksisterende bygg, 

kan utformes. 

Blant annet omfatter arbeidet om nødvendig å 

utarbeide forslag til på hvilket nivå krav til framtidige 

så vel som eksisterende bygninger og vannog 

avløpssystemer bør ligge. Underveis i prosjektet 

er det helt naturlig å hente informasjon både 

hos aktører i byggeprosessen, i forvaltningen og 

innenfor drift og vedlikehold av bygningene som 

studeres nærmere i prosjektet. For å dele kunnskaper 

som kommer fram i prosjektet, planlegger 

forskerne en foredragsserie for kommuner og for 

private aktører. 

28 


VÅTERE. Hvor godt rustet er bygg og vannog avløpssystemer til å møte 

en våtere framtid med hyppigere ekstremværhendelser? Mye forskning 

er gjort for å sikre at nye bygg og anlegg tåler framtidens klima, men også 

eksisterende konstruksjoner må gjøres mer robuste. 

Foto: Paul Robert Lloyd 

Sårbarhet 

Prosjektet Buildings and Infrastructure – Vulnerability and Adaptive Capacity to 

Climate Change gjennomføres i perioden 2010 til 2013. Prosjektleder er seniorforsker 

Cecilie Flyen Øyen ved SINTEF. 


29

norklima 

norklima 

Friske midler til upløyd mark 

I november i fjor bevilget NORKLIMA midler for til sammen 89 millioner kroner. 

Disse millionene ble fordelt på tolv natur- og samfunnsvitenskapelige prosjekter. 






Norge har tradisjon for sterke forskningsmiljøer 

innenfor forståelse av klimasystemer, mens virkemidler 

og politikk i klimasammenheng nærmest er 

upløyd mark for Forskningsrådet. Spesialrådgiver 

Gøril Kristiansen er imidlertid imponert over 

søkerne. 

– Utlysningen på politikk og virkemidler 

bekrefter at vi har mange og gode forskningsmiljøer 

også innenfor dette området. Det var en 

bredde i søknadsmassen som får meg til å se lyst på 

framtiden, sier hun. 

Forskningsrådet fikk inn 29 søknader på temaet 

virkemidler og politikk for utslippsreduksjon, 

hvorav seks fikk bevilget midler. Her følger en presentasjon 

av prosjektene. (Prosjektene som mottok 

midler innenfor temaet Forståelse av klimasystemer, 

presenteres i neste nummer av Klima.) 

Tailoring Intervention Instruments to Promote 

Emissions Reduction in Norway: Applying the 

Self-Regulation Model of Behavioural Change 

Prosjektleder: Christian Klöckner, Norges teknisknaturvitenskapelige 

universitet. 

Forskning fra andre land har vist at det ligger 

et stort potensial for kutt i CO2-utslipp bare ved 

å endre vår atferd. I dette prosjektet skal en se 

nærmere på hvordan individuell atferd i norske 

husholdninger kan bidra til kutt i CO2-utslipp. 

Sentrale spørsmål er hvilken atferd som bør endres 

for at det skal resultere i utslippskutt, og hvordan 

atferdsendringsprosesser foregår. En modell testet 

ut i Tyskland skal benyttes. Denne modellen har 

som utgangspunkt at atferdsendringer foregår 

i faser: Først må folk akseptere at det trengs en 

endring, så må de legge konkrete planer for hva de 

skal endre i sine egne liv, så prøver de ut disse endringene, 

og til slutt beholder de den nye atferden 

eller faller tilbake til den gamle. 

– Prosjektet er viktig fordi det er begrenset 

kunnskap på feltet, og fordi selv små endringer 

i atferd kan gi store utslippskutt, sier Christian 

Klöckner. 

Climate Crossroads Towards Precautionary 

Practices: Politics, Media and Climate Change 

Prosjektleder: Dag Elgesem, Universitetet i Bergen 

Hvem kommer til orde i klimaspørsmålet, og 

om hva? Hvem hører politikerne på, og hvem 

lytter mediene til? Hvorfor er det slik at mens 

forskerne blir stadig mer enige, så blir opinionen 

mer tvilende? Dette er noen av spørsmålene dette 

prosjektet håper å finne svar på. Prosjektet ser nærmere 

på hvordan klimaspørsmål formidles i medier 

og av politikere, samt hvordan dette fanges opp av 

opinionen. I tillegg skal en se på sammenhengen 

mellom bistand og klimaspørsmål, slik det framstår 

i norsk politikk og i mediene. Men det er ikke 

bare norske forhold som undersøkes: 

– Klimaendringene er globale, og vi søker en 

transnasjonal forståelse av ulike måter å representere 

klimaet på. Derfor har vi samarbeidspartnere 

på alle kontinenter med, sier Elisabeth Eide, som er 

koordinator for prosjektet. 

Strategies to reduce greenhouse gas emissions in 

Norwegian agriculture 

Prosjektleder: Erling Vårdal, Samfunns- og 

næringslivsforskning 

Norsk landbruk står for hele 9 prosent av Norges 

totale klimagassutslipp. De vanligste klimagassene 

fra landbruket er metan og dinitrogenoksid, 

bedre kjent som lystgass. Disse er blant de mest 

oppvarmende klimagassene. Norske utslipp er tett 

forbundet med drøvtyggere, som er viktige i det 

norske landbruket, intensiv bruk av gjødsel, samt 

kultiveringen av torvjord. Utslipp fra landbruket 

avhenger av en rekke faktorer, som hvilken avling 

som dyrkes fram, hvilke husdyr som holdes, fôringspraksis 

og bruk av gjødsel. 

– Vi vil fokusere på kostnadseffektive måter å få 

ned klimagassutslippene på. Dessuten er det viktig 

å se klimautfordringene i sammenheng med sentrale 

målsettinger for jordbruket, sier Erling Vårdal. 

Eksempler på slike målsettinger er å ivareta 

kulturlandskap og levedyktige distrikter. Forskerne 

30 


vil i tillegg undersøke hvilke økonomiske insentiver 

som best kan legge til rette for lavutslipps- og 

deponeringsteknologi. Disse tiltakene vil bli analysert 

med tanke på deres evne til å forbedre andre 

mål knyttet til landbruket. 

Dissemination of Scientific Knowledge as a 

policy instrument in climate policy 

Prosjektleder: Göran Sundquist, Universitetet i 

Oslo 

Dette prosjektet stiller spørsmål om hvordan 

vitenskapelig kunnskap skal utformes og formidles 

for at den skal bli nyttig for beslutningstakere. 

Målet er bedre utnyttelse av klimaforskning i 

utformingen av klimapolitikk i Norge. Prosjektet 

har som mål å utvikle et teoretisk rammeverk for å 

studere formidling av vitenskapelig kunnskap som 

et politisk virkemiddel. Videre vil det se på hvordan 

vitenskapelig kunnskap for politikkutformingen 

framstilles og brukes, og hvordan forbedringer 

kan gjøres. Casestudiene fokuserer på tre nivåer: 

internasjonalt (FNs klimapanel og skogbevaring), 

nasjonalt (NOU-en Klimakur) og lokalt (klimaarbeid 

i kommunene). 

Voices of the future: Values and Visions of Norwegian 

Youth on Responses to Climate change 

Prosjektleder: Karen Linda O’Brien, Universitetet 

i Oslo 

Prosjektet vil undersøke hvordan ungdom 


responderer på klimaendringene og hvilke faktorer 

som skaper miljøvennlige borgere. Dette involverer 

å se nærmere på hvordan ungdom av forskjellig 

etnisitet, klasse, religion og sosial bakgrunn ser 

på framtiden i lys av klimaendringene. Og hvilke 

implikasjoner har disse tankene for deres følelse av 

kontroll over egen framtid, deres ansvarsfølelse og 

politiske engasjement? Dette vil gi kunnskap om 

hvilke sosiale, kulturelle og institusjonelle forutsetninger 

som må være på plass for å kunne utvikle 

klimapolitiske virkemidler. Forskerne vil benytte 

seg av fokusgrupper, intervjuer og en sikker nettside, 

hvor ungdom kan legge igjen kommentarer 

eller laste opp relevante bilder og filmklipp. 

Russian Climate Policy: Domestic Dynamics 

and International Ramifications 

Prosjektleder: Anna Korppoo, Fridtjof Nansens 

Institutt 

Prosjektet søker å finne ut hva som er grunnlaget 

for Russlands klimapolitikk og landets posisjon 

i klimaspørsmål internasjonalt. Forskerne skal se 

på utvikling og implementering av klimapolitikk 

internt i Russland, med fokus på energipolitikk. I 

tillegg skal de se på hvilken rolle Russland spiller 

i de internasjonale klimaforhandlingene. For å 

kunne sammenligne Russland med andre store 

utslippsland er dette prosjektet knyttet til det 

NORKLIMA-finansierte CHANGE-prosjektet, 

som studerer klimapolitikk i USA, Kina og EU. 

RAPER. Norsk landbruk står 

for ni prosent av landets 

samlede klimagassutslipp. 

Blant synderne er drøvtyggerne 

som sauen. Et av 

NORKLIMA-prosjektene ser 

på hvordan vi kan kutte i 

utslipp fra norsk landbruk. 

Photo: Crestock 

31

GASSNOVA 

Karbonhåndtering 

blir del av CDM 





I klimaforhandlingene i Cancun ble det avklart at karbonfangstprosjekter kan 

godkjennes som del av CDM-mekanismen. Men det er mer naturlig for Norge 

å investere i CDM-prosjekter i Afrika enn i karbonhåndteringsprosjekter i 

golfstater, ifølge Finansdepartementet. 

The Conference of the Parties (…) 

Den grønne utviklingsmekanismen (Clean 

Development Mechanism, CDM) innebærer at 

rike land kan kjøpe kvoter fra lavkarbonprosjekter 

i utviklingsland gjennom FN-systemet. I de 

internasjonale klimaforhandlingene har det lenge 

vært diskutert om karbonfangst og -lagring (CCS) 

skal bli godkjent som prosjekter innenfor denne 

mekanismen. Mens Norge, Storbritannia og oljeland 

i Midtøsten har vært for, har Brasil og en del 

miljøorganisasjoner vært imot. 

I klimaforhandlingene i Cancun i desember ble 

spørsmålet avklart: CCS kan godkjennes under CDM. 

Utdrag fra vedtaket i Cancun 

Decides that carbon dioxide capture and storage in geological formations is 

eligible as project activities under the clean development mechanism, provided 

that the issues identified in decision 2/CMP.5, paragraph 29, are addressed and 

resolved in a satisfactory manner 

Requests the Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice (…) to 

elaborate modalities and procedures for the inclusion of CCS in geological formations 

as project activities under the CDM (…) 

Decides that the modalities and procedures referred to in paragraph 2 above shal 

address the following issues: Her følger en rekke betingelser, blant annet om 

utvelgelsen av lagringssteder og overvåkningsprosedyrer. 

Teksten er hentet fra beslutningen «Carbon dioxide capture and storage in geological 

formations as clean development mechanism project activities». 

Lang vei å gå 

Hvordan dette vil bli i praksis, er foreløpig uklart. 

Ifølge underdirektør Stig Svenningsen i Olje- og 

energidepartementet ble det i Cancun vedtatt et 

arbeidsprogram for partene, der man skal etablere 

kriterier som FNs styre for CDM skal bruke når 

det får prosjektsøknader. 

– Den videre prosessen vil avklare hvor strenge 

reglene vil bli, sier Svenningsen. 

Alle CDM-prosjekter, også karbonfangstprosjekter, 

må i tillegg tilfredsstille kravene i en 

rekke beslutninger og konkretiseringer av Kyotoprotokollen 

og andre avtaler. 

Asbjørn Torvanger forsker på karbonhåndtering 

ved CICERO. Han tror det vil ta tid å få 

avklart regelverket. 

– De fleste land har i dag mangelfulle nasjonale 

regelverk for karbonhåndtering. Teknologien er 

relativt umoden og kostnaden er høy, så jeg tviler 

på om det blir slike prosjekter under CDM med 

det første, sier han. 

Høyere pris 

Han tror utviklingsland mangler insentiver for å 

satse på karbonhåndtering. 

– Slike prosjekter kan bare realiseres dersom 

industriland synes at det er veldig viktig å involvere 

utviklingsland i CCS-teknologien. Og de må være 

32 


villige til å betale en mye høyere pris enn for andre 

CDM-prosjekter. 

Torvanger tror CCS-prosjekter knyttet til prosessutslipp 

i industrien kan komme tidligere, fordi 

de er billigere. 

Ikke aktuelt nå 

I Norge er det Finansdepartementet som beslutter 

hvor de norske CDM-investeringene skal 

skje. Statssekretær Kjetil Lund sier han er glad 

for beslutningen i Cancun om å åpne for CCS 

i CDM, men han tror ikke det blir aktuelt for 

Norge å investere i karbonfangstprosjekter gjennom 

CDM-mekanismen i nærmeste framtid. 

– Det er neppe en aktuell problemstilling nå. 

Det ble tatt en overordnet beslutning i Cancun om 

at dette nå skal bli mulig, men mye står igjen før 

det blir operativt, sier han. 

– I tillegg har Norge for sin del kjøpt det meste 

av de kvotene vi har behov for ut Kyoto-perioden, 

altså til og med 2012. Vi har derfor ikke behov for 

å kjøpte kvoter fra CCS-prosjekter. 

Vil heller investere i Afrika 

Lenger framover i tid er det, ifølge Lund, ikke prinsipielt 

utelukket å kjøpe kvoter fra karbonfangstprosjekter 

i utviklingsland. 

– Er det noe prinsipielt i veien for at Norge vil 

investere i CCS under CDM i golfstater – gitt at 

disse prosjektene oppfyller kravene til FN? 

– Jeg skal være forsiktig med å komme med 

noen oppskrift på hvordan norske CDMinvesteringer 

vil bli i framtiden. Det er ikke noe 

prinsipielt forbud mot å investere i golfstatene, 

men vi vil legge vekt på å bidra til en klimavennlig 

økonomisk utvikling, og da er det mer naturlig å 


– Det vil ta tid å få avklart 

regelverket. 

se på land som har problemer med å trekke til seg 

investeringer, sier han. 

Ifølge Lund er Finansdepartementet opptatt av 

to kriterier når det velger hvilke CDM-prosjekter 

Norge skal kjøpe kvoter fra: Man ønsker å bidra 

til å utvikle det internasjonale CO2-markedet, og 

man ønsker å bidra til en klimavennlig økonomisk 

utvikling i utviklingsland. 

– Framover vil vi nok rette større deler av kvotekjøpene 

våre mot for eksempel land i Afrika, der 

det er lite omsetning av kvoter. Der kan vi bidra 

betydelig til lavkarbonvekst og fattigdomsreduksjon, 

sier Kjetil Lund. 

GASSNOVA SF 











MOTSTANDERE. Saudi- 

Arabia har lenge jobbet for 

at karbonfangst og lagring 

skal bli en del av den 

grønne utviklingsmekanismen. 

Brasil har offisielt 

ment at teknologien ikke 

er trygg nok. Bildet er fra et 

forhandlingsmøte i Bangkok 

i 2009. 

Foto: IISD 

33

Hemmelig energisparing 

renergi 

Har energiøkonomisering inntatt norske hjem? Husholdningene bruker mindre 

strøm enn for ti år siden. 

Jorunn Gran 




Hvordan kan det ha seg at strømforbruket minker 

i norske husholdninger? Forskere ved Statens 

institutt for forbruksforskning (SIFO) jakter på 

forklaringer både i systemer og hos individer. 

Utgangspunktet for prosjektet er en signifikant 

nedgang i gjennomsnittlig strømforbruk i norske 

husholdninger de siste tiårene. Strømforbruket økte 

fra 7.000 kilowattimer per husholdning i 1960 til 

18.000 kilowattimer i 1985. Så var toppen nådd, og 

siden 1995 er forbruket redusert til omkring 16.000 

kilowattimer i perioden 2004 til 2006. 

I prosjektet «A secret success? Reduced electricity 

consumption in Norwegian households: 

a search for institutional and individual explanations» 

skal forskerne finne ut av hvorfor. 

Kvalitetssikring ble gladnyhet 

Første del av prosjektet har vært å kvalitetssikre statistisk 

materiale. En delrapport som ble presentert 

i oktober 2010, konkluderer med at reduksjonen i 

strømforbruket er reell. En av de viktigste årsakene 

er at antall medlemmer i husholdningene er redusert. 

Rapporten peker imidlertid på at antallet husholdninger 

også har økt, slik at samlet energibruk 

nok også har økt. For øvrig framheves det at andre 

viktige årsaker til lavere strømforbruk er strengere 

krav til isolering av boliger, hvilken type bolig vi 

bor i – og økte strømpriser. 

– I pressen ble delrapporten om kvalitetssikringen 

av statistisk materiale framstilt som selve 

resultatet av prosjektet deres – er dette et problem? 

– Både ja og nei, sier Eivind Stø, forskningssjef 

og prosjektleder ved SIFO. 

– Vi brukte forholdsvis store ressurser på å 

validere data. Dette var nødvendig, fordi vi følte 

oss usikre på selve utgangspunktet for prosjektet. 

Hadde virkelig energiforbruket eller strømforbruket 

flatet ut i norske husholdninger de siste 15 

årene? Var det noe vi hadde misforstått? 

Men etter hvert som forskerne arbeidet med 

dataene, ble det klart at de ikke hadde tatt feil. 

– Den stigende kurven ble brutt midt på 

90-tallet. Det er snakk om en varig endring, og 

konklusjonen blir ikke påvirket vesentlig om vi 

kontrollerer for husholdningsstørrelse eller overgang 

til andre energikilder. Heller ikke økningen 

av energiforbruket i norske hytter rokker ved 

konklusjonen. 

– Vi ønsker å offentliggjøre resultatene fra 

valideringen, fordi vi under arbeidet med dataene 

oppdaget at denne endringen var noe mange var klar 

over. Statistisk sentralbyrå hadde årlig offentliggjort 

data, uten at dette fikk noen større oppmerksomhet. 

ENOVA og Norges vassdragsog energidirektorat, 

som sitter i prosjektets referanse gruppe, var 

selvsagt også klar over utviklingen. De politiske 

myndighetene var på ingen måte uvitende, og miljøorganisasjonene 

visste klar beskjed. Vi spurte oss: 

Hvorfor denne tausheten? Finnes det aktører som 

har interesse av å underkommunisere resultatene? 

Endret strømforbruk 

Prosjektet «A secret success? Reduced electricity consumption in Norwegian 

households: a search for institutional and individual explanations» 

gjennomføres i perioden 2010-2012. Prosjektleder er Eivind Stø ved 

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). 

ENOVA og Norges vassdragsog energidirektorat er partnere i prosjektet, 

og prosjektet lenkes til EU-prosjektet «Barriers for change in energy 

consumption among individual and households» (BARENERGY), som er 

koordinert av SIFO og som har partnere fra seks europeiske land. 

Fiasko mer interessant enn suksess? 

Ifølge prosjektlederen ble det et problem at mediene 

prøvde å bygge opp omkring det han kaller 

en konspirasjonsteori, som gikk ut på at folket var 

holdt for narr. 

– Dette var uheldig. Vi er ikke ute etter å henge 

ut verken enkeltpersoner eller institusjoner. Men 

det er påfallende at ingen har stått fram for å ta 

æren for denne høyst positive utviklingen. Det 

virker som de fleste av oss, også forskere, er mer 

opptatt av fiasko enn suksess. Det ser ut til å være 

34 


mer utfordrende å forske i manglende samsvar mellom 

holdning og handling enn å studere positive 

endringer av praksis. 

Eivind Stø understreker at det er komplisert å 

svare på hva årsakene til nedgangen i husholdningenes 

energibruk er. 

– Det er sannsynligvis en kombinasjon av 

endrede byggforskrifter, teknologiske innovasjoner, 

økonomiske virkemidler og endringer i forbrukernes 

holdninger. I tillegg må vi også trekke fram 

mulige effekter av klimaendringene, sier Stø. 

Det er altså snakk om en varig endring som 

krever en forklaring, og det er mulige forklaringer 

som er prosjektets hovedproblemstilling. 

Til det bruker de blant annet en modell utviklet 

av forskerne Grønmo, Ölander og Danielsen. 

Modellen er utviklet for å analysere forbrukerinnflytelse 

i samfunnet generelt, og ifølge Eivind Stø er 

modellen spesielt anvendelig til casestudier. 

– Vi har blant annet brukt den med et visst hell 

i tidligere studier av forbrukernes rolle i miljøpolitiske 

suksesser, sier Stø. 


Innføring av den europeiske energimerkingen har 

bidratt til innovasjon, som husholdningene nyter 

godt av. Vaskemaskinene er for eksempel langt mer 

effektive i dag enn de var i 1990. SIFOs forskningssjef 

Eivind Stø sier at andre framskritt er utfasing av de 

tradisjonelle lyspærene og utvikling av nye generasjoner 

av varmepumper. 

Men siden norske forbrukere selv velger innetemperaturen, 

hvor mye lys som skal stå på til enhver tid, 

hvor varmt vann vi vasker med, hvor full maskinen 

skal være – og om klærne egentlig trenger vask, har 

energieffektiviteten i elektriske apparater mindre 

betydning enn beslutningene våre. 

Hvem hva hvor – og hvordan? 

Eivind Stø forklarer at en analyse av hemmeligheten 

bak husholdningenes reduserte strømforbruk 

starter med å definere selve problemet. 

– Her vil det være uenigheter på flere plan. 

Finnes det et problem, og hvor grunnleggende er 

det? Eventuelt spør vi om hva som er årsakene til 

problemet. 

Det andre spørsmålet gjelder definering av 

deltakerne og deres interesser. 

– Før vi kan gjennomføre noen analyse, må vi 

ha klart for oss at strømleverandørene, miljøorganisasjonene, 

forbrukerorganisasjonene og ulike 

politiske myndigheter har forskjellige og til dels 

motstridende interesser i å løse problemet, sier Stø. 

Stø påpeker også at konteksten her blir avgjørende. 

– Ingen av aktørene handler i et vakuum, heller 

ikke forbrukerne. I stedet for å lete etter psykologiske 

forklaringer på folks handlinger, må vi søke 

etter rammebetingelsene for deres atferd, barrierer 

for endret atferd og det som kalles «windows of 

opportunities». 

Resultatet blir avgjørende for analysen. 

– Her er det en rekke spørsmål som må trekkes 

inn. Snakker vi om varige endringer? Har en løst 

problemet ved å flytte miljøbelastningene til andre 

sektorer eller andre land? Står resultatene i forhold 

til de ressursene som er anvendt? 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



MERKET. Moderne 

husholdningsmaskiner 

bruker mindre strøm 

enn for tjue år siden. 

Foto: Tom Raftery 

35

Trippel gevinst med bonus 

tempo 

Ved å redusere nivåene av klimagasser og partikler med kort levetid i atmosfæren, 

kan man oppnå flere fordeler i tillegg til å begrense oppvarmingen. 

Erlend Hermansen 




Transportsektoren står for en rekke ulike utslipp 

i tillegg til CO2, blant annet nitrogenoksider 

(NOx), karbonmonoksid (CO) og flyktige 

organiske forbindelser (VOC) som danner ozon. 

I tillegg kommer oppvarmende partikler som sot. 

Dessuten danner fly kondensstriper og cirrusskyer 

på en måte som er potensielt sterkt oppvarmende. 

Men disse effektene er kortvarige. (Se figur.) 

En effektiv strategi for utslippskutt bør omfatte 

så mange som mulig av disse komponentene og 

inkludere både kortsiktige og langsiktige hensyn. 

Dette kommer fram i en kommentarartikkel i 

Nature Geoscience, der forskningsleder Jan S. 

Fuglestvedt og professor Ivar Isaksen ved CICERO 

Senter for klimaforskning er blant forfatterne. 

Den internasjonale forskergruppen peker i 

artikkelen på en rekke fordeler ved å få kontroll 

over utslippene av kortlevde klimagasser og partikler 

innen et par tiår. 

Mangfoldet av klimagasser gir også 

et mangfold av tiltak for utslippskutt. 

Jan S. Fuglestvedt 

LEVETID. Temperaturøkningen fra mange utslipp er kortvarig, mens 

virkningen av CO 2 

varer i flere hundre år. 

Mindre og langsommere oppvarming 

Først og fremst kan man redusere hastigheten på 

den globale oppvarmingen. Det er ikke bare nivået 

på oppvarmingen som er viktig, men også hvor fort 

den skjer. I denne sammenhengen kan de kortlevde 

komponentene spille en viktig rolle, fordi de reagerer 

raskt på utslippskutt. 

– Fordelen med kutt i kortlevde komponenter 

er at det kan gi en hurtig effekt, både med tanke på 

nivå på oppvarmingen og hastigheten på denne, 

sier Fuglestvedt. 

Kommer ikke utenom CO2 

Samtidig presiserer forskergruppen bak artikkelen 

at de menneskeskapte klimaforstyrrelsene bare kan 

stabiliseres ved å få kontroll over CO2-utslippene. 

– Hvis målet med utslippskutt er å stabilisere 

klimaet på et nivå der vi unngår farlige klimaendringer, 

er det helt nødvendig å kutte i CO2- 

utslippene. Kutt i kortlevde komponenter kan 

aldri bli noe substitutt for CO2-kutt på lengre sikt, 


Årsaken er at CO2-konsentrasjonen har en mye 

lengre responstid. Mens temperatureffekten fra de 

kortlevde komponentene nesten er helt borte etter 

20 til 30 år, varer effekten av CO2 i flere hundre 

år (se figur). Det menneskeskapte bidraget til 

oppvarmingen vi ser i dag, er en effekt av utslipp fra 

mange tiår tilbake. 

– Siden hastighet på oppvarmingen spiller en 

viktig rolle, kan en mulighet være å kutte raskt 

i kortlevde komponenter fram til man kommer 

skikkelig i gang med reduksjon av CO2-utslipp. 

Men det er helt nødvendig å ha begge disse tankene 

i hodet når man lager en langsiktig strategi, sier 

Fuglestvedt. 

Økosystemenes tilpasningsevne 

Et annet viktig argument for å kutte i kortlevde 

komponenter er økosystemenes evne til å tilpasse 

seg klimaendringer. 

– Tilpasning blir vanskeligere jo raskere opp- 

36 


varmingen foregår. Derfor må også hastigheten 

og ikke bare nivået på oppvarmingen tas med i 

vurderingene, sier Fuglestvedt 

I denne sammenhengen kan altså de kortlevde 

komponentene spille en viktig rolle. 

Positiv helseeffekt 

Mange av de kortlevde komponentene påvirker 

luftkvaliteten negativt lokalt eller regionalt. Spesielt 

for personer med luftveisproblemer kan dette 

være et problem, men også for mennesker med 

normal helsetilstand. 

– En viktig bieffekt av lavere utslipp av 

kortlevde klimagasser er bedre lokal og regional 

luftkvalitet og mindre helsekomplikasjoner, sier 

Jan Fuglestvedt. 

Bonus: bedre klimamodeller 

Fuglestvedt forklarer at slike utslippskutt også 

vil gi forskerne en god mulighet til å observere 

hvordan nivåene av komponentene endrer seg i 

atmosfæren, og at en dermed vil få bedre innsikt 

i viktige prosesser. Dette vil igjen kunne forbedre 


– Spesielt er det viktig å redusere usikkerheten 

knyttet til hvor følsomt klimasystemet er for 

utslipp. Dette vil forbedre beregningene av framtidig 

oppvarming og gi oss bedre forutsetninger 

for å anslå hvor mye utslippene av CO2 må kuttes, 

dersom vi vil unngå farlige menneskeskapte klimaendringer, 


Mangfold av muligheter 

Forholdet mellom kortlevde komponenter og CO2 

er komplisert, og valg av strategi for utslippskutt 

er ikke enkelt. Komponentene og deres effekter 

har svært ulik oppførsel over tid. For de kortlevde 

komponentene er i tillegg størrelsen på klimaeffektene 

avhengig av hvor i verden utslippene 

finner sted. Dessuten virker noen oppvarmende, 

mens andre virker nedkjølende. 

Samtidig gir denne kompleksiteten muligheter. 

Det finnes flere gode grunner til å kutte i de 

kortlevde komponentene enn hensynet til klimaet. 

Dermed kan man snu argumentasjonen på hodet 

og begrunne kutt med for eksempel hensyn til 

helse eller økosystemer. På kjøpet vil man få en 

positiv klimaeffekt. 

– Mangfoldet av klimagasser gir også et mangfold 

av tiltak for utslippskutt. Den store utfordringen 

er å kombinere tiltak som virker på kort og på 

lang sikt. Det er helt nødvendig med en overordnet 

strategi for dette, understreker Fuglestvedt. 

Må ha mer kunnskap 

Samtidig påpeker han behovet for mer kunnskap 

på feltet. Forskerne har en god forståelse av CO2- 

kretsløpet og hvilken effekt økte CO2-utslipp har 

på klimaet. For metan og ozon har man også en 

rimelig god forståelse. 

Men for sot er det annerledes. Mens forskerne 

har en relativt god kunnskap om hvordan sot 

absorberer solstråling i atmosfæren og kan bidra 

til redusert refleksjon og smelting av is/snø, er de 

indirekte effektene av sot på skyer dårligere kvantifisert. 

Og siden skyer er en nøkkelkomponent i 

klimasystemet, trenger vi å vite mer om dem, ifølge 

Fuglestvedt. 

– Vi vet at sot kan ha en betydelig effekt på 

skyene, men har ikke god nok forståelse av dette 

per i dag. Reduksjon av sotutslipp av helsehensyn 

vil ha som bieffekt at klimaforstyrrelsene reduseres, 

avslutter Jan S. Fuglestvedt. 

MORGENRUSHET. Reduserte 

utslipp fra biltrafikken gir 

bedre lokal luftkvalitet, slik 

som her ved Billingstad utenfor 

Oslo. 

Foto: Roar Pettersen 


37

Dialog og klimapolitikk 

BOKANMELDELSE 

Torgeir EricSOn 

forsker CICERO Senter for klimaforskning 

(torgeir.ericson@cicero.uio.no) 

David Bohm: 

On Dialogue 

On Dialogue en bok om bedre kommunikasjon 

mellom mennesker, 

og om å sette spørsmålstegn ved 

grunnleggende antakelser om det vi 

betrakter som viktig og sant ved egen 

kultur, mening og identitet. 

Selv om Bohm ikke drøfter klimaproblemet 

og klimapolitikk spesielt, 

er boka relevant, ikke minst fordi 

klimaproblemet er preget av uenighet 

og sprikende meninger: Vi får ikke på plass nødvendige 

klimaavtaler. Vi blir ikke enige om hvor, hvordan eller når 

klimautslippene bør reduseres. Det er mange årsaksanalyser 

og løsningsforslag. Og vi har ofte stor tiltro til egen vurderingsevne 

av den beste veien videre. On Dialogue gir et 

interessant bidrag til refleksjon rundt hvorfor det er slik. 

Bohm påpeker at viktige deler i vår kommunikasjon 

mislykkes. Hvis alle har ulik oppfatning, vil vi ende opp 

med en kamp mellom meninger, og den som er sterkest vil 

vinne. Dette trenger ikke engang være den riktige, kanskje 

ingen av meningene er riktige. Ifølge Bohm ser vi verden 

ulikt på bakgrunn av grunnleggende antakelser om det som 

er viktig for oss. Men våre antakelser har vi i stor grad fått fra 

opplevelser og erfaringer gjennom livet, og spesielt fra samfunnet. 

Likevel har vi en tendens til å identifisere oss med 

antakelsene. Og det er som en selv er under angrep når ens 

sannheter blir utfordret. Dette gjør det vanskelig å forstå og 

akseptere andres meninger i spørsmål vi anser som viktige. 

Den virkelige krisen er ikke i problemene vi står ovenfor, 

som krig, økonomisk kaos og forurensning, sier han. Den 

virkelige krisen ligger i vårt tankesett. Hele det økologiske 

problemet kommer av våre tanker, fordi vi har tenkt at 

verden er der for vår utnyttelse, at den er uendelig. Om 

vi skulle løse for eksempel klimaproblemet, vil andre 

problemer dukke opp isteden – gitt at vi fortsatt har denne 

mentaliteten. Vårt syn på verden, det vi mener er verdifullt, 

produserer resultater. Det er derfor i de underliggende 

tanker, det som vår kultur og vi selv tar som gitte sannheter 

og ikke setter spørsmålstegn ved, at endringene må skje, 

mener Bohm. 

Bohms dialog er rettet mot den underliggende tankeprosessen. 

Den handler om hvordan vi individuelt og kollektivt 

kan få øye på oss selv, skape et større perspektiv og se at 

egne antakelser ikke nødvendigvis er sannere enn andres 

antakelser. Målet er ikke å vinne en diskusjon, men å se 

alles meninger, dele et felles innhold. Vi kan da bli mindre 

defensive, åpne mer opp, og etter hvert kan større deltakelse 

og flyt av mening oppstå, noe som igjen kan skape kreativ 

grobunn for nye løsninger og nye retninger. 

On Dialogue er interessant fordi den setter budskapet 

om at reell forandring begynner med oss selv, inn i en 

grunnleggende og utfordrende sammenheng. En kan likevel 

undres på om ideene er gjennomførbare i samfunnsskala 

eller om dette bare er fine idealistiske tanker. Dialog har 

vært et ideal siden antikken, men sann sokratisk dialog 

preger ikke dagens verden. Peter Senge fra MIT skriver i 

forordet at han tvert om ser på David Bohm som en ekstrem 

realist. Kanskje det er noe i det. Det er mange gode løsninger 

på klimaproblemet som heller ikke preger verden – av 

mangel på enighet om dem. Kanskje bedre kommunikasjon 

mellom mennesker er en forutsetning? 

On Dialogue er nylig oversatt til norsk. 

Le se tips fra Kli ma: 

Nigel Lawson: 

An appeal to reason 

Penguin 

Nigel Lawson var som konservativ politiker 

energiminister under Margaret Thatcher i 1981 

til 1983. I boka A Cool Look at Global Warming 

ønsker han å appellere til den sunne fornuften. 

Han mener for eksempel at en grønn utvikling 

er overdrevet, at biobrensel er nytteløst og at kvotehandel minner 

om kirkens handel med avlat i middelalderen. Lawson sammenligner 

oppmerksomheten omkring de globale klimaendringene med skremselspropaganda 

om global mat- og ressursmangel og 70-årenes advarsler 

om at vi var på vei inn i en ny istid. Forfatteren har lite til overs for Al Gore 

og hevder at FNs klimapanel er en uetisk, politisk korrekt pressgruppe. 

38 


Oppvarming forsterker 

tørke i Nord-Afrika 

Mer tørke i deler av Afrika er en av de 

fryktede følgene av klimaendringene. 

Men satellittbilder tyder på at Sahel – 

her begrenset til det spesielt sårbare 

grenseområdet mellom Sahara og mer 

fruktbare områder i sør – er blitt noe 

grønnere de senere årene. Likevel er 

framtidig utvikling svært usikker. 

Beregninger av framtidig nedbør i Sahel varierer ganske 

mye. Beregnet mengde avhenger av overflatetemperaturen i 

havet, men andre faktorer spiller også inn. I et nylig publisert 

modellarbeid konkluderer forskere ved Cornell University og 

University of Texas med at framtidig årlig nedbør i Vest-Afrika 

ikke behøver å endre seg mye, men at endringene i årstidsvariasjonene 

er betydelige. Det vil bli mer nedbør om våren og mer 

tørke i juni og juli. 


Forskere ved universitetet i Gent har sammenlignet fotografier 

av landskaper i det nordlige Etiopia fra 1868 og 2008. De 

fleste stedene har det vært en klar bedring i vegetasjonen, og 

forskerne mener at bedre bruk av områdene er årsaken. Dette 

motbeviser hypotesen om at forringelse av halvtørre områder 

ikke kan snus. 

Siden begynnelsen av 1980-tallet viser satellittmålinger 

mer vegetasjon over det meste av Sahel. Forskere ved Universitetet 

i Lund finner at verken befolkningsendringer eller 

jordbruksendringer kan forklare bedringen. 

På 1960-tallet begynte en alvorlig tørkeperiode i Sahel, som 

varte til slutten av 1980-årene. Utviklingen senere har variert. 

Det har vært mer nedbør mange steder, men tørken har fortsatt 

i omtrent samme grad i de vestligste områdene, i alle fall 

fram til 2007. Tørke er ikke noe nytt i Vest-Afrika. Analyser av 

sedimenter i en innsjø i Ghana viste tørkeperioder som varte i 

noen tiår eller til og med århundrer. 

Elsa Mohino ved Université Pierre et Marie Curie har 

sammen med sine medarbeidere funnet at global oppvarming 

forsterket tørken med omtrent 10 prosent på 1980-tallet og 

reduserte bedringen rundt midten av 1990-tallet med omtrent 

20 prosent. 

TØRRERE. Noen regioner kan forvente mer tørke i framtiden. 

Dette gjelder Middelhavsområdet, Afrika sør for Sahara og 

Sørøst-Asia. Rosafiolett sirkel antyder økt fare for tørke dersom 

global temperaturøkning overstiger fire grader celsius. 

Figur: Nyhetsgrafikk.no 


39


varig adresseendring 

B 

PostAbonnement 

Returadresse: 



0318 OSLO 

O 

C 

0,6 

2010 


0,62 

0,5 


0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

• Kilde: NOAA. Avvik fra gjennomsnitt 1901 – 2000 

Mt CO 2 

50 Norske utslipp 2009* 


42,4Mt 

40 

Foto: Trond Isaksen 

Navn: Roar Flåthen 

Stilling: Leder av Landsorganisasjonen 

i Norge (LO) 

På baksiden 

Norsk fagbevegelse har tradisjonelt vært industrivennlig. 

Nå vil den også bli klimavennlig. 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


Gt CO 2 

35 


1959–2009 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

O 

C 

2 

1 

0 

-1 

-2 

1959 

1970 

1980 

1990 


2009 

30,8 

2000 2009 


i Norge 2010–2011 


Det er å bekjempe fattigdom samtidig med 

kraftige kutt i utslippene globalt, og å få på 

plass en rettferdig, ambisiøs og bindende 

internasjonal klimaavtale. 

Hva tenker du om den norske klimainnsatsen 

i dag? 

Jeg mener Norge gjør en bra jobb for klimasaken 

internasjonalt. LO ønsker et større 

bidrag fra Norge på teknologioverføring til 

utviklingsland, noe vi også har gitt innspill 

på. Her hjemme blir den kommende klimameldingen 

viktig. 

Hvilken rolle spiller fagbevegelsen i 

klimasaken? 

Vi må ha en rettferdig omstilling til et 

klimavennlig arbeidsliv som sikrer gode og 

bærekraftige arbeidsplasser for alle. Fagbevegelsen, 

både nasjonalt og internasjonalt, er 

pådriver og medspiller for dette. Solidaritet 

og rettferdighet er grunnleggende for fagbevegelsen, 

også i klimasaken. 


Gå sammen på arbeidsplassen, ledelse og 

ansatte, og finn i fellesskap fram til hvordan 

utslippene kan kuttes i deres bedrift. Samarbeid 

er alltid lurt. I hovedavtalen mellom 

LO og NHO er det nå nedfelt at partene 

skal søke innsikt i virksomhetens påvirkning 

på det ytre miljø. 

Tror du velstand og vekst er forenlig med 

de klimautfordringene vi har foran oss? 

Ja. Men veksten må være bærekraftig, og velstanden 

må fordeles rettferdig. Vi kan ikke 

fortsette med overforbruk av ressurser. 


Jeg er bekymret, ja. Spesielt når vi ser at 

mange fortsatt fornekter overveldende og 

solid dokumentasjon og ikke tar klimaendringer 

på alvor. Det mener jeg er uansvarlig. 

Av Eilif Ursin Reed 

-3 

-4 

-5 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

Måned 

• Kilde: Meteorologisk institutt 

Avvik fra gjennomsnitt 1961 – 1990 

11 

12 

1 


www.cicero.uio.no/klimadata/

2 11 


Kinas store 

folkevandring

Innhold 

5 

Ki nas fol ke vand ring 4 

Kvo te flo ker 7 

Del te me nin ger 8 

Vann sty rer isens fart 10 

Isen smel ter ras ke re 11 

Sedimenter løser isgåte 12 

Grøn land sett fra rom met 14 

Der ha vet sti ger mest 16 

Ster ke re lut må til 18 

Partipolitisert kli ma forsk ning 21 

Til mine ven ner kli ma fors ker ne 22 

12 


Må ne lan ding i åke ren 24 

Postadresse 


0318 Oslo 


Mind re is, stør re ut slipp 26 

Is kal de ar kiv 29 

Mid ler til økt for stå el se 32 



Telefon 

22 85 87 50 

RENERGI 

Fors ker på e f ek tivt sam ar beid 34 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

TEMPO 


2 11 

22 

Ca li for nia dreamin’ 36 

Tør ke! 38 


Kinas store 

folkevandring 

I Kina flytter 200 millioner 

mennesker på seg. Dette 

påvirker klimaet. 

26 

Foto: Gou Yige/AFP

Leder 

Klima | 2 – 2011 

REDAKSJON 


Christian Bjørnæs (redaksjonssjef) 

Pål Prestrud 



Jorunn Gran 

Guri Bang 





og RENERGI, prosjektet TEMPO og den 

statlige ordningen Gassnova har egne sider 

i Klima. 

RENERGI 







Formgivning 



14.03.2011 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Kvin ner og kli ma 

He ver du øyen bry ne ne en smule og ten ker: Hvor for skal hun kob le kjønn til kli ma pro ble met? 

For di kvinner spil ler en vik tig rol le i til pas ning til kli ma end rin ger. 

Ja pan er nett opp ram met av den al vor lig ste ka ta stro fen si den den and re ver dens krig. Gru som me 

bil der av ofre i frå den de vann mas ser sli ter på netthinnen. I til legg til jord skjelv og tsu na mi kommer 

atom fa ren. Vi vet at fle re kvin ner enn menn om kom mer i na tur ka ta stro fer, spe si elt i ut viklings 

land. Den bri ti ske bi stands or ga ni sa sjo nen Ox fam be reg ner at kvin ner og barn har 14 gan ger 

stør re ri si ko enn menn for å om kom me i na tur ka ta stro fer. I Aceh-pro vin sen i In do ne sia var mer 

enn tre fjer de de ler av de om kom ne et ter tsu na mi en i 2004 kvin ner og barn. Man ge kvin ner drukner 

for di de ikke har lært å svøm me, for di de har klær som hind rer god be ve gel se, el ler for di de 

ikke tør å for la te hjem mene sine. 

Både tør ke og økt ned bør som føl ge av kli ma end rin ger fø rer til at kvin ner må stre ve mer for å 

sik re fa mi li en ener gi, mat og vann. Men kvin ner er ikke bare ofre for kli ma end rin ger. De kan være 

vik ti ge med spil le re når det gjel der til pas ning til kli ma end rin ger og i å fore byg ge ska de virk nin ger 

av na tur ka ta stro fer. Kvin ner har mye taus kunn skap. En vik tig for ut set ning for å ta kunn ska pen i 

bruk er at deres ret tig he ter og sta tus si de stil les med menns. 

Der for in vi ter te Uten riks de par te men tet og CI CE RO til se mi nar om det te te ma et på den in terna 

sjo na le kvin ne da gen 8. mars. Med oss had de vi blant and re fors ker ne Ree na Mar wah fra In dia 

og Mar le ne Attzs fra Tri ni dad og To ba go. In dis ke myn dig he ter har ny lig ved tatt at det skal være 

fem ti pro sent kvin ner i de lo ka le landsbyrådene. Men Mar wah pek te på at det te hjel per lite så lenge 

kvin ner ikke har rå dig het over res sur ser, som rett til å eie jord og an nen ei en dom. 

Mar wah og Attzs ga kla re mel din ger til vår egen ut vik lings mi nis ter Erik Sol heim: Nor ge må 

bi dra til at kvin ners mu lig he ter styr kes gjen nom like ret tig he ter til ei en dom, ut dan ning og forskning. 

Først da kan kvin ner del ta i po li tikk og sam funns liv lo kalt, re gio nalt og na sjo nalt på lik 

lin je med menn. Sol heim kvit ter te med at Nor ge al le re de har øre mer ket 100 mil li oner kro ner til 

kvin ner og kli ma på årets stats bud sjett. 

Et ter se mi na ret øns ket vi at Mar wah og Attzs skul le få opp le ve et norsk 8. mars-tog, og vi vandret 

ned til Youngs tor get i Oslo. Der se mi na ret ga oss op ti mis me og tro på 

at end ring er mu lig, var pa ro le ne i 8. mars-to get ned slå en de: 

Hundre år etter at den internasjonale kvinnedagen første gang 

ble markert, er nor ske kvin ner ikke opp tatt av in ter na sjo nal 

so li da ri tet, rett fer dig het og glo bal li ke stil ling. Mar wah og 

Attzs tren ger at nor ske kvin ner løfter blik ket.

Ki nas fol ke vand ring 

Un der Bei jing lø per et vid strakt nett av tun ne ler og til flukts rom, som nå er be bodd av 

nær me re én mil li on men nes ker. Av hel se mes si ge og sik ker hets mes si ge år sa ker vil 

myn dig he te ne ha dem ut. Hva har det te med ver dens kli ma å gjø re? 

Sol veig Gloms rød 




We i Taoy ua n 



MAT. Gry ta til ek te pa ret 

LI og Qi put rer så visst 

ikke over glø den de og 

for uren sen de kull, som 

el lers er den bil lig ste 

opp var mings kil den. 

Foto: Pe ter Parks / AFP 

På den elek tris ke ko ke pla ta hos ek te pa ret Li og Qi 

var mes kvelds mål ti det. De er ar beids inn vand re re 

i Bei jing og har fun net tak over ho det i by ens tilflukts 

rom. De er ty pis ke eks emp ler på at inn tekt og 

bo lig stan dard for de 200 mil li oner mi grant ar beider 

ne i Ki nas byer skil ler seg ve sent lig fra for hold 

som by bor ge re med ur ban bo steds til la tel se le ver 

un der. 

By og land 

Iføl ge o f isi el le tall er det drøyt 200 mil li oner 

mi grant ar bei de re i Ki nas byer – en fol ke for flytning 

som om ta les som his to ri ens stør ste fol kevand 

ring. Hvis mi grant ar bei der ne re pre sen ter te 

en na sjon, vil le den ha vært på stør rel se med Bra sil 

– det fem te mest fol ke ri ke landet i ver den. Nytt i 

his to ri en er imid ler tid at fol ke vand rin gen for en 

stor del be står av pend le re, som ikke ryd der nytt 

land, men lir ker seg inn i et dy na misk og trangbodd 

by sam funn. 

Ka rak te ris tisk for man ge mi grant ar bei de re er 

at de ut gjør en del av en fa mi lie med til hø rig het 

på lan det. Den eld ste og yng ste ge ne ra sjo nen blir 

til ba ke på gårds bru ket, mens mel lom ge ne ra sjo nen 

er i by ene og tje ner pen ger til hele stor fa mi li ens 

un der hold. Går den ut gjør mi grant ar bei der nes forsik 

ring mot ar beids løs het, og jor da må dri ves for at 

ret ten til gårds bru ket skal opp rett hol des. 

Bo sted og ret tig he ter er nøye re gu lert i Kina. 

Alle har bo steds rett, så kalt hukou, der de er født. 

Med by bor ger skap føl ger hel se til bud og ut danning, 

som er inn gangs bil lett til re la tivt høyt løn te 

job ber. Hukou på landsbygda gir rett til å dri ve et 

fa mi lie gårds bruk. Den øko no mis ke veks ten har 

vært langt stør re i by ene enn på landsbygda, og de 

200 mil li oner mi grant ar bei der ne opp hol der seg 

mid ler ti dig i de sto re by ene og in du stri om rå de ne 

ved kys ten for å spe på en re la tiv lav inn tekt fra 

jord bru ket. 

Ener gi bruk og ut slipp av kli ma gas ser 

Kjellerlivet er nep pe ty pisk for den sto re mas sen av 

mi grant ar bei de re i Kina, men gjen nom gå en de har 

de spe si el le livs vil kår, som også pre ger de res ener gifor 

bruk og ut slipp av kli ma gas ser. 

Ofe finner man migrantarbeiderne i såkalte 

villages-in-towns, et begrep som klart hen spil ler 

på deres landsens tilhørighet. Mens boligene til 

by ens egen be folk ning for en stor del er knyt tet til 

infrastruktur for gassforsyning eller fjernvarme, 

bruker migrantarbeiderne mindre e f ektive og mer 

forurensende oppvarmingskilder, som direkte forbren 

ning av kull. Å snak ke om ur ba ni se ring som en 

en kel over gang fra lands by ens til by ens energivaner 

er ikke hen sikts mes sig i Kina med landets helt spesielle 

regulering av bosteds- og jordbruksrettigheter. 

Et vik tig ele ment i ana ly ser av kli ma po li tikk 

er kunn skap om ener gi bru ken i pri va te hus holdnin 

ger, og sær lig i fol ke ri ke land med sterk økono 

misk vekst, som Kina. I den sam men heng har 

mi grant ar bei der ne blitt neg li sjert. In for ma sjon om 

de res ener gi for bruk og rei se va ner fan ges ikke opp 

i off ent lig sta tis tikk. Et an net neg li sjert om rå de 

er kart leg ging av bøn de nes bruk av bio mas se til 

ko king og opp var ming, samt spørs må let om hvor 

raskt de vil et ter spør re kull og gass når inn tek ten 

øker. 

4 


Kull, gass og for bren ning av bio mas se i tra disjo 

nel le ov ner har svært for skjel li g virk nings gra d. 

Bruk av bio mas se gir stør re CO2-ut slipp enn bruk 

av kull og gass. I til legg gir kull og bio mas se ut slipp 

av par tik ler. Dis se opp hol der seg bare noen da ger i 

at mo sfæ ren, men har stor inn virk ning på kli ma et, 

blant an net for di de re du se rer re flek sjo nen av sollys 

fra snø i nord li ge om rå der. 

Fors ker på mi gran te nes be tyd ning 

for vekst og kli ma 

Pro sjek tet Sto re ut vik lings øko no mi er: Nå væ ren de og 

fram ti di ge bi drag til kli ma end rin ger ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning set ter sø ke lys nett opp 

på hvil ken be tyd ning tre de lin gen av be folk nin gen 

i bøn der, mi grant ar bei de re og by bor ge re har for 

ener gi bruk og ut slipp av kli ma gas ser. 

Hvor dan vil for eks em pel kli ma po li tikk vir ke, 

når en stor del av ar bei der ne i den ur ba ne øko nomi 

en sam ord ner sine be slut nin ger om kon sum og 

in ves te ring med fa mi li en i lands by en de kom mer 

fra? Øko no misk vekst og struk tur end rin ger kan 

både for flyt te mil li oner av men nes ker og end re 

ram me be tin gel se ne for ener gi for bruk og ut slipp av 


Pro sjek tet, som av slut tes i 2013, er støt tet av 

pro gram met NORGLOBAL/GLOBMEK i Norges 

forsk nings råd og har som mål å ana ly se re økono 

misk vekst, inn tekts for de ling og kli ma po li tikk 


i sam men heng og fin ne til tak som både frem mer 

vel ferd og re du se rer glo bal opp var ming. 

I det te pro sjek tet sam ar bei der CI CE RO med 

uni ver si te te ne Fudan og Jiaotong i Shang hai om å 

kart leg ge ener gi bruk både blant mi grant ar bei de re 

og be folk nin gen på landsbygda. Tsinghua-uni versi 

te tet i Bei jing, som også er sam ar beids part ner i 

pro sjek tet, må ler ut slipp fra hus hold nin ge nes energi 

bruk, både blant mi grant ar bei de re og i lands by er, 

Hvis mi grant ar bei der ne 

re pre sen ter te en na sjon, 

vil le den ha vært på størrel 

se med Bra sil. 

for å øke kunn ska pen om ut slipp av par tik ler. 

I til legg til kli ma virk nin ge ne bi drar par tik ler til 

luftveis syk dom mer, spe si elt hos kvin ner og barn. 

CI CE RO har i fle re tid li ge re pro sjek ter stu dert 

virk nin ger av par tik ler på be folk nin gens hel se, noe 

som også inn går i det te pro sjek tet. 

Et vik tig as pekt i pro sjek tet er hvor dan den 

øko no mis ke sym bio sen mel lom mi grant ar bei de re 

og fa mi li en der hjem me på vir ker over gan gen fra 

bio bren sel til re ne re ener gi tek no lo gi. At mi grantar 

bei de re sen der pen ger hjem, kan ten kes å fram 

ETAB LERT. – Det er både 

stil le og rent her, sier 

uni ver si tets ut dan ne de 

Xu Fei om sin kjel lerhy 

bel tre eta sjer un der 

bak ken. 

Foto: Tor bjørn Pet ter son / 

Da gens Nyheter 

5

TRENG SEL. Det er trangt 

om plas sen når 200 milli 

oner men nes ker skal 

hjem til nytt år. Her ven ter 

ki ne sis ke mig ra sjons arbei 

de re uten for jern ba nesta 

sjo nen i Shang hai. 

Foto: Peijin Chen 

skyn de over gan gen til kull og gass på flas ke. Men 

på landsbygda er det man ge eld re og barn som har 

ri ke lig med tid til å fort set te å sam le halm, kvist og 

ved. Hva de vel ger og hvor raskt, kan få stor be tydning 

for kli ma et. Pro sjek tet vil øke for stå el sen av 

driv kreft e ne bak val get av ener gi bæ rer blant Ki nas 

bon de be folk ning på 700 mil li oner men nes ker. 

Øko no mi, mig ra sjon og ut slipp 

Ved å bru ke en mak ro øko no misk mo dell hvor 

ar beids mi gra sjon inn går, vil pro sjek tet fan ge opp 

sam spil let mel lom øko no misk vekst og kli ma. 

Med sin til hø rig het på landsbygda har mi grant arbei 

de ren en be ty de lig flek si bi li tet, som ar bei de re 

i ver dens byer stort sett ikke har – migranten har 

jord, bo lig og en fa mi lie å ven de til ba ke til. Det te 

vil også pre ge vi de re øko no misk ut vik ling. 

Når kon junk tu re ne skift er, på vir kes strøm men 

av ar beids kraf til by ene. Det te skjed de un der 

fi nans kri sen i 2008, da mil li oner av men nes ker 

mis tet ar bei det. Flyk tig he ten er føl bar også i dag. 

200 mil li oner mi grant ar bei de re reis te ny lig til ba ke 

til hjem ste det for å fei re ki ne sisk nytt år, og det 

sto re spørs må let er nå hvor man ge som vil ven de 

til ba ke til byen for å ta ar beid når fei rin gen er slutt. 

I år er usik ker he ten spe si elt ty de lig. Mat pri se ne 

har ste get, og re al løn na i by ene har falt. Det er dårlig 

nytt for lavt løn te mi grant ar bei de re, som bru ker 

en stor del av inn tek ten nett opp til mat. For å lokke 

ar beids kraft en til ba ke et ter nytt års fei rin gen har 

be drifter i Bei jing økt løn na med 10 pro sent bare 

i feb ruar. I kyst om rå de ne len ger sør er løn nin ge ne 

økt med 20 pro sent. 

De le den de vekst om rå de ne ved kys ten kon kurre 

rer dess uten nå har de re om ar beids kraft en både 

mot vok sen de in du stri len ger inn i lan det og mot 

jord bru ket, som tro lig vil nyte godt av høy ere matva 

re pri ser og økte inn tek ter. 

Kam pen om ar beids kraften er blitt merk bar. 

Lønns ni vå og pri vat kon sum ven tes å øke be ty de lig 

de nes te åre ne. Jev ne re inn tekts for de ling og høy ere 

in nen lands kon sum øns kes vel kom men av ki nesis 

ke myn dig he ter, som bi drag til stør re vel ferd og 

økt sta bi li tet. 

En an nen vik tig e fekt vil være at Kina blir 

mind re eks port ori en tert og sår bar for in terna 

sjo na le kon junk tur end rin ger. En bi e f ekt av 

kli ma po li tisk be tyd ning kan bli at økt lønns- og 

kost nads ni vå vil re du se re landets rol le som 

ver dens øko no mi ens verk sted og vert skap for 

karbonlekkasjer. Ki ne sis ke myn dig he ter har al lere 

de ned jus tert den for ven te de år li ge øko no mis ke 

veks ten til 7 pro sent. 

In fla sjons press og fare for over opp he ting i 

øko no mi en på kort sikt kan være grun nen til at 

myn dig he tene i Bei jing nå øns ker å få mi gran te ne 

ut av by ens kjel le re og «villages in towns». 

Fle re hen der på landsbygda, bil li ge re mat og 

mind re pris press i by ene vil le pas se bra i dis se 

dager. 

Mi grant ar bei der ne kan fort set te å spil le en nøkkel 

rol le i Ki nas ut vik ling. 

Det er få tegn til at myn dig he te ne vil lem pe 

på bostedsreguleringen med det før s te. Bei jing og 

and re byer ved tok nett opp at mi grant ar bei de re 

ikke har rett til å kjø pe bo lig i byen, med mind re de 

har be talt skatt der i minst fem år. For fler tal let av 

mi grant ar bei der ne får det te in gen be tyd ning – de 

har li ke vel for lav inn tekt til å kun ne kjø pe seg et 

sted å bo, og de job ber ofe ufor melt og av brutt av 

opp hold på hjem ste det. Men selv mi gran te ne som 

tje ner nok pen ger, vil ha pro ble mer med å opp fyl le 

det te kra vet. 

Skil let mel lom by bor ger, mi grant ar bei der og 

bon de vil alt så være en vik tig fak tor når det gjel der 

å for stå både ener gi for bruk, kli ma end rin ger og 

virk nin ger av øko no misk po li tikk i Kina også i 

framtida. 

6 


Kvotefloker 

Mens miljøøkonomer har stor tro på kvo ter, er det man ge av oss and re som ikke vet hva 

kvo ter egent lig er. Kan man da for ven te at vi skal kjø pe dem? 

Sil je Pi le berg 





Da Kli maog for urens nings di rek to ra tet i 2008 

star tet sin kvo te bu tikk på nettet, gjen nom før te det 

en spør re un der sø kel se, som vis te at hele fire av ti 

nord menn øns ket å kjø pe kvo ter for å kom pen se re 

for ut slip pe ne sine. Nes ten an nen hver nord mann 

var po si tiv! 

Da len de salg 

Suk ses sen har ikke vært like stor i prak sis. Rundt 

1.450 per so ner har en egen kon to i Klifs kvo te butikk. 

Det er 0,03 pro sent av Nor ges be folk ning. I 

fjor solg te Klif 4.000 kvo ter for ut slipp fra fly rei ser, 

kjø re tøy, bo lig og an net for bruk, som man fri vil lig 

kan vel ge å kjø pe kvo ter for. Over halv par ten av 

kvo te ne ble solgt til pri vat per so ner, mens res ten 

gikk til be drifter. Kvo te sal get til be drifter gikk 

merk bart ned i 2010, men i år er sal get på full fart 

opp. 

And re vel ger å kjø pe kvo ter på Frem tiden i våre 

hen ders nett sted Mitt kli ma el ler di rek te hos fly selska 

per. Kvo te sal get til pri vat kun der på Mitt kli ma 

er blitt ve sent lig re du sert si den topp året 2007. 

År sa ke ne er, iføl ge pro sjekt le de ren for Mitt kli ma, 

mind re me die opp merk som het om kli ma spørs mål, 

samt at Klif kom på ba nen med sin kvo te bu tikk. 

Imid ler tid ser også Mitt kli ma at be drifter i stør re 

grad enn tid li ge re kjø per kvo ter for å kom pen se re 

for ut slipp knyt tet til virk som he ten. 

Fem på gata 

En ufor mell li ten un der sø kel se gjort av ma ga si net 

Kli ma an ty der at det er en av stand mel lom hva 

«eks per te ne» sy nes om kli ma kvo ter og hva til feldig 

for bi pas se ren de på Oslo Sentralstasjon sy nes. 

Nes ten in gen av dem vi møt te på Oslo S, viss te 

hvor dan kvo ter fun ge rer. Og det kan de kan skje 

ikke kland res for. Det fin nes så man ge slags kvo ter. 

Noen av dem har også vært ut satt for de batt og 

kri tikk i me di ene. 

Kan man vir ke lig for ven te at nord menn flest 

skal hol de ho det kaldt og klart, skil le den ene kvote 

me ka nis men fra den and re, sor te re ut hva vi tror 

vir ker og hva vi tror ikke vir ker, og – oppå det hele 

– sam vit tig hets fullt lete oss fram til et nett sted (og 

vel ge hvil ket), reg ne ut ut slip pe ne våre og tas te inn 

kort num me ret? 

Nes ten in gen av dem vi møt te 

på Oslo S, viss te hvor dan 

kvo ter fun ge rer. 

Fly kvo ter fra 2012 

En dansk rei sen de på Oslo S, Loui se Jes sen, var på 

vei til fly plas sen. Hun had de tro på kvo ter, men 

had de bare kjøpt det én gang (noe som er langt 

over gjen nom snit tet). Hun men te at å kjø pe kvo ter 

for fly rei ser ikke bur de være opp til den en kel te. 

Loui se Jes sen er for ut for sin tid. Fra 2012 blir 

kvo ter en ob li ga to risk del av fly bil let ten din, en ten 

du li ker dem el ler ei. Da om fat tes nem lig fly tra fikken 

i Nor ge og EU av kvo te sy ste met. For de and re 

kli ma av tryk ke ne vi set ter, gjen nom for bruk, bo lig 

el ler and re trans port mid ler, blir det fort satt opp til 

oss selv å vel ge om vi vil be ta le for dem. 

7

Del te me nin ger 

CI CE RO spur te eks per ter og van li ge men nes ker hva de sy nes om kvo ter som 

vir ke mid del for å få ned ut slipp. 

Kris tin Hå land 

stu dent, Stan ge 

– Jeg vet ikke så mye om det. Jeg har ikke 

skjønt sy ste met. Men jeg sy nes at man 

kjø per seg fri fra dår lig sam vit tig het. Hvis 

vi skal gjø re noe med kli ma et, må vi end re 

rei se va ne ne våre. 

Louise Jessen 

geografistudent, Danmark 

– Hvis det ble noe alle gjorde i Europa, 

og kanskje i USA, tror jeg det ville 

hjelpe. Men om bare jeg gjør det, blir 

det en veldig liten efekt. Jeg synes 

kvotekostnaden burde legges inn i 

flybilletten. 

Ha rald Jah ren 

pen sjo nist, Sand vi ka 

– Jeg tror ikke det gir noen re duk sjon 

av ut slipp der som pri vat per so ner kjø per 

kvo ter. Det vir ker ube gri pe lig at kvo ter 

skal være en løs ning. Det må set tes inn virke 

mid ler der hvor for urens nin gen vir ke lig 

skjer. Kull kraf ver ke ne i Kina slip per for 

bil lig. 

Lotfi Jabnouni 

Oslo 

– Jeg vet ikke hva kvoter er, jeg. Det er 

sikkert dyrt. Jeg vet ikke hvilken efekt 

det har. 

Hen rik Strand 

stu dent, Sarps borg 

– Jeg tror kvo ter har null e fekt. De le giti 

me rer ut slip pe ne våre, og jeg tror ikke 

pen ge ne går til mil jø for mål. Jeg tror hel ler 

det er en måte for sta ten å få mer pen ger i 

kas sa på. 

Bjarne Røsjø 

forskningsskribent, Oslo 

– Jeg har ikke forstått hvordan det 

virker, så jeg er usikker på efekten av 

kvoter. Men at vi må gjøre noe med 

utslippene våre, er jeg ikke i tvil om. 

Kvo te fak ta: 

Én kli ma kvo te til sva rer ett tonn av kli ma gassen 

kar bon di ok sid (CO2). Det te er like mye 

som to per so ner slip per ut på en tur-re turrei 

se med fly mel lom Oslo og Mad rid. 

EU har etablert et obligatorisk kvotesystem 

for industri- og kraftsektoren. Dette innebærer 

at det set tes et ut slipps tak for EU-lan de ne, 

og taket skal reduseres etter hvert. Bedrifter 

må kjøpe utslippstillatelser i form av kvoter. 

En del be drif ter får i dag gra tis kvo ter, men 

det te skal på sikt fa ses ut. Nor ge er med i EUs 

kvotesystem. 

Pri vat per so ner kan fri vil lig kjø pe kvo ter for å 

kom pen se re for sine ut slipp: 

*Man kan kjø pe kvo ter fra EUs kvotesystem. 

Kvotene blir tatt ut av det o f isielle kvotemarkedet 

og kan ikke selges videre. Europeisk 

industri vil måtte redusere sine utslipp 

tilsvarende. 

*Man kan kjø pe CER-kvo ter (certified emission 

reductions). Det te er FN-kvo ter som 

støt ter pro sjek ter som be gren ser ut slip pe ne 

i ut vik lings land. Pro sjek te ne er del av FNs 

CDM-me ka nis me (den grøn ne ut vik lings meka 

nis men). Salg av kli ma kvo ter skal føre til 

at pro sjek ter som el lers ikke vil le blitt gjennom 

ført, blir rea li sert, for eks em pel at man 

byg ger ut vind- el ler vann kraft, selv om det 

er dy re re enn kull kraft. 

*Man kan kjø pe VER-kvo ter (verified emission 

reductions). Som CER støt ter dis se 

kvo te ne ut slipps re du se ren de pro sjek ter, 

men pro sjek te ne blir ikke ser ti fi sert av FN. I 

ste det har de fått en eks tern vur de ring av en 

god kjent ser ti fi se rings in stans, for eks em pel 

Det Nor ske Ve ri tas. 

CER- og VER-kvo te ne har fått kri tikk, blant 

an net for di det har vist seg van ske lig å kontrollere 

om prosjektene uansett ville blitt 

gjen nom ført uten støtte fra kvotesalg. 

Det fin nes en rek ke tilleggsstandarder for CERog 

VER-kvo ter. En av dis se er «gull stan dard», 

som setter ytterligere krav til prosjektene, 

blant annet involvering av lokalbefolkningen. 

Kil der: Klif, Mitt kli ma, Klimakompasset.no, CI CE RO 

8 


Ka ri ne Ny borg 

pro fes sor, Uni ver si te tet i Oslo 

– Hvis jeg kjø per EU-kvo ter, tror jeg mitt 

kvotekjøp bidrar til reduserte klimautslipp, 

sammenlignet med situasjonen 

der jeg flyr og ikke kjø per kvo ter. Ge nerelt 

er kvo ter et godt vir ke mid del, og som 

alle andre virkemidler må det naturligvis 

bru kes med vett. For kli ma ets del fin nes 

neppe universalløsninger uansett. 

Jør gen Ran ders 

pro fes sor, Han dels høysko len BI 

– Jeg vel ger å fo ku se re på EUs kvo tesy 

stem i sva ret mitt. Der in ne bæ rer 

kvo te han del en etab le ring av et tak 

på ut slip pet fra kvo te plik tig sek tor. 

Det te er et godt, men helt util strekke 

lig vir ke mid del, for di det vi ser seg 

po li tisk umu lig å etab le re et lavt nok 

kvo te ta k. 

Ste f en Kallbekken 

fors ker, CI CE RO Sen ter for 


– Riktig utformet er kvotehandel et 

godt virkemiddel. Jeg er ikke sik ker på 

at alle kvo ter som sel ges har en re ell 

e fekt på ut slipp, men det er mu lig å 

kjø pe kvo ter fra EUs kvo te han dels system, 

og det te er et sy stem med god 

kontroll. 

El len Ham bro 

di rek tør, Kli maog 

for urens nings di rek to ra tet (Klif) 

– Det al ler vik tig ste er na tur lig vis at 

vi re du se rer egne ut slipp. Men når vi 

ikke kan unn gå å fly, er det bra å kjø pe 

kvo ter. Kvo te sy ste met er ikke per fekt, 

men det er det vik tig ste in ter na sjo na le 

vir ke mid let vi har. Jeg li ker for øv rig 

den en gel ske be teg nel sen på sy ste met. 

«Cap and Tra de» får bed re fram at 

det fak tisk set tes et tak på ut slip pe ne. 

Cath rine Hag em 

fors ker, Sta tis tisk sen tral by rå 

– E fek ten av kvo ter va rie rer et ter hva 

slags kvo ter man kjø per. Hvis jeg kjø per 

kvo ter fra EUs kvo te sy stem, har det 

full e f ekt på ut slip pe ne. Kvo ter el ler 

av gift er er helt nød ven di ge vir ke mid ler. 

Men kvoter ville antakelig virke bedre 

og mer motiverende for folk dersom de 

ble delt ut til alle, og man kunne gjøre 

det man ville med dem. 

Arild An gel sen 

pro fes sor, Uni ver si te tet for mil jøog 

biovitenskap 

– Jeg kjø per ikke kvo ter. Jeg sy nes ikke 

da gens sy stem er godt nok, ver ken det 

fri vil li ge el ler CDM-mar ke det. Ved 

pro sjekt ba ser te re duk sjo ner er det 

van ske lig å vise at til ta ke ne ikke vil le 

skjedd uan sett. I et vel ut bygd sy stem 

med na sjo na le mål vil kvo ter spil le en 

vik tig rol le, men i dag har vi ikke det 

sy ste met. Kvo ter er også far li ge. En 

spansk forsk nings kol le ga har lagd sin 

egen kvo te: Inn til tre fly rei ser per år. 

Det er e fek tivt, og jeg har mye stør re 

re spekt for hen ne enn for en kli mafors 

ker som rei ser tjue gan ger i året på 

klimakvoter. 


9

Vann sty rer isens fart 

En kel te is bre er på Grøn land sklir ut i ha vet. Has tig he ten av hen ger av smel ting på overfla 

ta, og nye re forsk ning ty der på at mye smel ting sen ker far ten. 


pro fes sor, CI CE RO 



Ved oppvarming av omgivelsene vil avsmeltningen av 

grøn lands isen øke av tre grun ner. Det vil være ras ke re 

smel ting på over fla ta, det vil bli ras ke re tap av is til 

ha vet på grunn av kal ving, og isen vil gli ras ke re mot 

havet. 

Frik sjon 

Det er sær lig den sis te me ka nis men som er usik ker. 

Spørs må let er hvor dan økt smel ting på over fla ta 

på vir ker frik sjo nen mel lom is breen og grun nen 

un der. I de sem ber 2010 pub li ser te Nature en ar tikkel 

av Chris ti an Schoof ved ETH (Swiss Federal 

In sti tu te of Technology, Zürich), der han kom 

fram til at når smel tin gen i ut gangs punk tet er li ten, 

vil økt smel ting på over fla ta øke bre ens has tig het 

mot ha vet. Kor te pul ser av mye smel te vann vil gi 

sam me re sul tat. Det te skyl des at vann som leg ger 

seg mel lom bak ken og bre en, fun ge rer som gli demid 

del og re du se rer frik sjo nen. Høy jevn smel tehas 

tig het vil imid ler tid føre til la ve re bre has tig het. 

År sa ken lig ger i at uli ke me ka nis mer do mi ne rer 

i de to til fel le ne. Smel te van net kan ren ne i ka na ler 

(po rer) i bre en og mel lom bre og bak ke. Ved økt, 

tem me lig jevn smel ting vil de sto re ka na le ne vok se 

på be kost ning av de mind re. Van net mel lom bak ke 

og bre for svin ner ras ke re. Der med øker frik sjo nen, 

og bre ens has tig het vil avta når van ner for svin ner 

raskt nok. 

Mye vann sen ker far ten 

Men van net kan også sam le seg i hul rom mel lom 

bak ke og is. Dis se opp står på le si den, når is bre en 

glir nedover. Hulrommene henger riktignok sammen, 

men ikke mer enn at av ren nin gen blir hind ret. 

Mer smel te vann kan da mins ke frik sjo nen. Et ter en 

tid med mye smeltevann vil imidlertid avrenningen 

gå over fra å være do mi nert av hulrommekanismen 

til å bli dominert av kanalmekanismen. Dette vil 

føre til lavere brehastighet ved økende smelting. 

Ob ser va sjo ner be kref ter 

Nye må lin ger stem mer over ens med mo del len 

Schoof har be skre vet. Aud Ven ke Sun dal ved 

Uni ver si ty of Leeds og med ar bei de re har stu dert 

sa tel litt da ta for fem bre er sør vest på Grøn land. De 

be nyt ter data for fem år, 1993 og 1995 til 1998. To 

år (1995 og 1998) har mer overflatesmelting enn 

de tre and re åre ne. 

I år med mye smel ting øker glidningshastigheten 

raskt ved øken de smel ting, men den når fort 

en topp og av tar der et ter. I kal de år med mind re 

smel ting er mak si mal has tig het mind re enn i åre ne 

med mer smel ting. Men den re la tivt høye has tighe 

ten hol der seg li ke vel len ger, om trent tre gan ger 

så len ge som i de var me åre ne. To talt be ve ger isen 

seg der for mer i åre ne med lite smel ting. Bil det 

stem mer med at sto re meng der smel te vann kan 

føre til at av ren nin gen langs kon takt fla ten mel lom 

is og bak ke går over fra hulrommekanismen til 

ka nal me ka nis men. 

Vik tig fram skritt 

Ma te ria let Sun dal og med ar bei de re byg ger på, er 

ikke stort. Et pro blem som de nev ner, er at 1998, 

som er reg net som et re la tivt varmt år, bare har litt 

stør re be reg net av ren ning enn 1997, som er reg net 

som re la tivt kaldt. Are al et der det er som mer smelting, 

er imid ler tid be ty de lig stør re i 1998. 

Re sul ta te ne ty der på at øken de glo bal tem pera 

tur ikke vil føre til at grøn lands isen for svin ner 

med ak se le re ren de fart. Dis ku sjo nen om fram ti dig 

smel ting av grøn lands isen er nep pe slutt, men 

ar bei de ne re pre sen te rer et vik tig skritt fram over. 

Referanser 

• Lüthi, M. P., 2010. Green land’s glacial basics. Nature, 468, 

776–777. 

• Schoof, C., 2010. Ice-sheet acceleration driven by melt supply 

variability. Nature, 468, 803 – 806. 

• Sun dal, A.V., m.fl., 2011. Melt-induced speed-up of Greenland 

ice sheet of set by efcient subglacial drainage. Nature, 

469, 521 – 524. 

10 


Isen smelter raskere 

Sta dig mer is smel ter på Grøn land og i An tark tis. Fort set ter smel tin gen å ak se le re re, vil 

hav ni vå et øke med 32 cen ti me ter in nen 2050. 

ChriS Ti an Bjør næs 

se ni or in for ma sjons råd gi ver, 




SMEL TER. En elv 

av smel te vann 

for svin ner ned i 

sprek ker i grønlands 

isen. Forsker 

e tror det te 

på vir ker bre ens 

has tig het. 

Foto: Hen rik Ege de 

Las sen/Alpha Film 

I 2006 smel tet re kord sto re meng der med is på 

Grøn land og i An tark tis, nok til å heve hav ni vå et 

med 1,3 mil li me ter iføl ge en fersk ar tik kel i Geophysical 

Research Letters. Men det te var ikke et en keltstående 

annus horribilis – et eksepsjonelt ekstremår. 

På Grønland var smeltingen sannsynligvis enda 

stør re i 2010. Øken de smel ting er en del av en langsik 

tig trend, men først nå be gyn ner fors ke re å bli på 

sikre hvor omfattende den økte smeltingen er. 

To me to der 

Det er van ske lig å måle end rin ger i isen på Grønland 

og i An tark tis. Den dek ker så ufat te lig sto re 

områder. Forskerne har siden 70-tallet forsøkt å 

beregne endringer i ismassen ved hjelp av satellitter, 

men dis se har ikke vært gode nok. Sta di ge tek no logiske 

forbedringer gir mer nøyaktige målinger, men 

gjør det samtidig vanskelig å sammenligne nye og 

gamle tall. Til det er metodene for forskjellige. 

Nå har Eric Rignot og Isa bel la Velicogna ved 

NASA kom bi nert to uli ke må ter å be reg ne is tap på. 

Resultatene samsvarer, og nettopp det gjør artikkelen 

i Geophysical Research Letters overbevisende. 

De har sam let sa tel litt bil der av isen over fle re år og 

ma tet dis se inn i en mo dell som be reg ner mas se tapet. 

I til legg har de målt end rin ger i tyng de kraften 

over Grøn land og An tark tis. Når isen smel ter, 

forsvinner masse, og tyngdekraft en minker. Dette 

må les med sa tel litt pa ret Grace, som du kan lese 

mer om på side 14. Re sul ta te ne fra de to me to de ne 

stemmer godt overens. Målingene fra Grace bekrefter 

resultatene fra modellberegningene. 

Sta dig ras ke re 

Stu di en vi ser at det for svant 475 mil li ar der tonn 

mas se fra is kap pe ne på Grøn land og An tark tis 

i 2006. Den om fat ten de is smel tin gen er del av 

en trend. I lø pet av de sis te 18 åre ne har is ta pet 

nem lig økt med i gjen nom snitt 36 mil li ar der 

tonn hvert år. Is ta pet på Grøn land og An tark tis 

ak se le re rer tre gan ger ras ke re enn ta pet fra is bre er 

and re ste der i ver den. For tset ter den ne tren den, 

vil is kap pe ne være den stør ste bi drags yte ren til 

havnivåstigningen in nen 2050 – langt tid li ge re 

enn kli ma mo del le ne har for ut sett. 

Iføl ge for fat ter ne av stu di en ty der mye på at 

tem po et i is ta pet vil fort set te å øke. Isen er man ge 

ste der så svek ket at den ikke vil kla re å mot stå 

øken de tem pe ra tu rer både i lufta og i ha vet. Rik tignok 

har mas se tap på grunn av bre be ve gel se av tatt 

noen ste der på Grøn land et ter 2005, men for fatter 

ne me ner det te ikke vil opp veie økt smel ting på 

grunn av vi de re opp var ming. 

Men fors ker ne for tvi ler. Det er usik kert om de 

kan fort set te å over vå ke isen på den ne må ten. En 

viktig japansk leverandør av satellittdata planlegger 

å skru opp pri se ne til et nivå NASA ikke kan be ta le, 

og Grace-sa tel lit te ne syn ger på sis te verset. De ble 

skutt opp i 2002 og skul le egent lig kas se res i 2007. 

Mer om sa tel litt må lin ger på side 14. 


11

Sedimenter løser isgåte 

For å kun ne be reg ne fram ti dig hav ni vå må vi vite hvor mye Grøn lands is kap pe kan 

krym pe. Fors ke re har funnet svar i se di men ter. 

Atle Ne Sje 

pro fes sor, In sti tutt for geo vi tenskap, 

UiB og Bjerk nes sen te ret for 



Stu di er av se di men ter av satt i inn sjø er på sør- og 

nord si den av Jakobshavn is fjord har gitt ny og 

sik ker kunn skap om hvor dan front po si sjo nen til 

inn lands isen på vest kys ten av Grøn land har va ri ert 

et ter sis te is tid. Re sul ta te ne vi ser at den ne de len av 

inn lands isen var mind re enn i dag fra om trent for 

7.000 til 2.300 år si den, og at fron ten til inn landsisen 

var mest til ba ke truk ket for 6.000 til 5.000 år 

si den. 

Ras ke end rin ger 

Det er knyt tet be ty de lig usik ker het til den framti 

di ge re spon sen til inn lands isen på Grøn land og 

dens po ten si el le bi drag til glo ba le havnivåendringer. 

Ras ke end rin ger av ut løps bre er fra grønlands 

isen det sis te ti året, spe si elt de som kal ver 

i fjor de ne, har gjort det van ske lig å be reg ne den 

fram ti di ge stør rel sen på inn lands isen. Det te gjør 

det van ske li ge re å es ti me re fram ti dens hav ni vå. 

Det sis te ti årets be ty de li ge og ras ke end rin ge r 

har gjort det øns ke lig med data om de mer langsik 

ti ge (over fle re tu sen år) front va ria sjo ne ne som 

tid li ge re har fun net sted. Det har imid ler tid vært 

van ske lig å fram ska fe gode data om innlandsisens 

stør rel se et ter sis te is tid, spe si elt i pe rio der da den 

kan ha vært mind re enn i dag. 

Svar i se di men ter 

En ar tik kel fra 2010 i Quaternary Scien ce Reviews 

har gitt ny og mer de tal jert kunn skap om hvor dan 

fron ten til inn lands isen på vest kys ten av Grøn land 

har va ri ert et ter sis te is tid. 

Fi gur 2. FRONT VA RIA SJO NER. Front va ria sjo ner av 

inn lands isen på Grøn land ved Jakobshavn is fjord på 

vest kys ten av Grøn land. Fi gu ren er la get av for fat te ren 

på grunn lag av data pre sen tert i ar tik ke len til Briner med 

fle re (2010). 

Fi gur 1. JAKOBSHAVN ISBRE. Sa tel litt bil de over om rå det rundt Jakobshavn, Iis fjord 

som vi ser fron ten til inn lands isen for cir ka 8.000 år si den (8ka; hvit, stip let lin je), 

maksimumsutbredelsen un der den lil le is tid (tykk, svart strek) og for skjel li ge 

po si sjo ner til den kal ven de Jakobshavn Isbre (stip le de svar te lin jer med års tall). 

Bak grunns bil det er et Landsat-bilde fra år 2000. Kil de: Briner med fle re (2010). 

12 


Ame ri ka ne ren Ja son Briner har sam men med 

kol le ga er stu dert se di men ter av satt i sju inn sjø er 

over en av stand på cir ka fem ti ki lo me ter på 

sør- og nord si den av Jakobshavn is fjord. (Fi gur 1 

og foto.) Se di men ter i inn sjø er av set tes nor malt 

kon ti nu er lig og gir et mer sam men hen gen de 

bil de enn for eks em pel frag men ta ris ke funn av 

skjell i mo re ne ryg ger av satt langs kan ten av innlands 

isen. 

Når inn lands isen sen der smel te vann ut i en innsjø, 

blir det av satt minerogene se di men ter fra isens 

ero sjon i inn sjø en, så kalt steinmjøl. Når inn landsisen 

ikke len ger sen der smel te vann ut i inn sjø en, 

blir det ho ved sa ke lig av satt or ga nisk ma te ria le 

(ve sent lig plan te res ter) fra om gi vel se ne. Der med 

kan fors ker ne re kon stru ere innlandsisens stør rel se 

ved å stu de re inn sjø se di men ter. 

Grøn lands isen mind re før 

Veks lin ge ne mel lom minerogene og or ga nis ke 

lag er van lig vis let te å påvise både vi su elt og ved å 

ut fø re ana ly ser av se di men te ne i se di ment kjer ner. 

Da te rin ger av plan te res ter i se di ment kjer ner 

fra de un der søk te inn sjø ene vi ser at kyst om rå de ne 

ved Jakobshavn is fjord ble is frie for rundt 7.300 

år si den. Ved å stu de re se di men te ne i en inn sjø, 

der de vest lig ste de le ne ny lig ble is frie og der 

innsjøbassenget tro lig fort set ter fle re mil inn un der 

inn lands isen i øst, kom for fat ter ne fram til at innlands 

isen var enda mer til ba ke truk ket enn i dag for 

6.000 til 5.000 år si den. 

Inn lands isen sør for Jakobshavn is fjord be gyn te 


å ryk ke noe fram for 2.300 år si den, mens nord for 

fjorden vi ser da ta ene at fron ten til inn lands isen var 

i en til ba ke truk ket po si sjon fram til 1600-tal let. 

Un der den lil le is tid ryk ket inn lands isen noe fram 

både på sør- og nord si den av Jakobshavn is fjord 

(fi gur 2), og fron ten nåd de sin mak si ma le po si sjon 

rundt år 1850. 

Stem mer ikke med mo del le ne 

Det er pub li sert en rek ke re kon struk sjo ner, ba sert 

på felt da ta, av ut bre del sen til inn lands isen på 

Grøn land i for skjel li ge sta di er i for ti den. I til legg 

er det gjort fle re modelleringer av ut bre del sen og 

geo me tri en til grøn lands isen, både i for ti den og 

fram ti den, ba sert på uli ke kli ma da ta og -sce na rioer. 

Re sul ta te ne pre sen tert i den ne stu di en stem mer 

ikke sær lig godt med re sul ta te ne fra mo dell kjørin 

ger for innlandsisens ut bre del se og geo me tri 

i den ne re gio nen. Re kon struk sjo nen pas ser 

imid ler tid bra med re kon struk sjo ner ba sert på 

for skjel li ge in di rek te data, som blant an net skjell i 

mo re ner, stu di er av for ti dens havnivåendringer og 

klimarekonstruksjoner fra is kjer ner inne på sel ve 

inn lands isen. 

Re fe ran se 

• Briner, J.P., Ste wart, H.A.M., Young, N.E., Phil lips, W. og 

Losee, S., 2010. Using proglacial-threshold la kes to constrain 

fluctuations of the Jakobshavn Isbræ ice mar gin, wes tern 

Green land, du ring the Holocene. Quaternary Scien ce 

Reviews 29, 3861–3874 

JAKOBSHAVN ISBRÆ. 

Det er man ge is fjell ved 

fron ten av bre en. 

Foto: Kon rad Ste f en/ 

CIRES, Uni ver si ty of Co lo ra do 

13

Grøn land sett fra rom met 

Mye av in for ma sjo nen om grøn lands isen kom mer fra sa tel lit ter. Her er en gjen nom gang 

av de vik tig ste ty pe ne av sa tel litt må lin ger. 

Ter je Wahl 

forsk nings di rek tør, 

Norsk Romsenter 

(terje.wahl@spacecentre.no) 

Den enk les te må ten vi kan måle isbreendringer 

på fra rom met, er ved å ta bil der om som me ren 

for å se hvor skil let går mel lom is og bar mark el ler 

mel lom is og sjø. Her har man lan ge tids se ri er, 

nes ten helt til ba ke til rom al de rens start. De før s te 

sa tel litt bil de ne ble (i all hem me lig het) tatt al le re de 

tid lig på 1960-tal let. Ned gra der te ame ri kan ske 

spionsatellittbilder fra den gang bru kes nå for klima 

stu di er man ge ste der i ver den. 

Den før s te si vi le miljøsatellitten som kun ne 

se en kel te de tal jer og far ger, var NASAs Landsat, 

som ble skutt opp i 1972. Si den den gang har det 

kom met en rek ke sli ke sa tel lit ter fra sta dig fle re 

land. De sto re end rin ge ne i Petermann-is brem men 

nord vest på Grøn land er godt do ku men tert på 

den ne må ten. 

Nor ske be drif ter har vært med å 

byg ge fle re av dis se sa tel lit te ne. 

Høy de må lin ger 

Med ESAs sa tel litt ERS-1 i 1991 star tet en vik tig se rie 

med målinger av avstanden ned til store iskapper eller 

åp ent hav rett un der sa tel lit ten. Dette skjedde ved 

bruk av et såkalt ra dar-al ti me ter. En rek ke altimetersatellitter 

pas se rer nå over Grøn land. ESAs EN VI SAT 

går helt opp til cir ka 82 gra der nord, mens Ja son-2 

ven der ved 66 gra der nord. Ra dar-altimetre må ler 

svært nøy ak tig på åpent hav, mens det er noe vær avhen 

gig hvor langt ra dar strå le ne tren ger ned i snø og is, 

før de reflekteres tilbake til satellitten. 

Eu ro pas nye høydemålersatellitt, CryoSat, 

som ble skutt opp i fjor, vil ta den ne me to den et 

stort steg vi de re. Ved hjelp av to ra dar an ten ner og 

tet te re må lin ger kan Cryosat «klat re» inn over 

Grøn land fra ha vet via is brem mer og opp over 

bre ene inn til de høyt lig gen de ind re om rå de ne. 

Ka lib rer te data fra Cryosat ble ny lig gjort til gjenge 

lig for kli ma fors ke re, og disse vil utvil somt gi 

mye in ter es sant in for ma sjon om både is kap per og 

sjøisvolum i Ark tis i åre ne fram over. 

NASA har ny lig hatt oppe en sa tel litt (ICESat), 

som har gjort høy de må lin ger med la ser. Det te er 

en enda mer nøy ak tig må le tek nikk (for di man vet 

at re flek sen kom mer fra snø en øverst), men la seral 

ti me ter fun ge rer bare der det er sky fritt. NASA 

har star tet byg ging av en ICESat-2 for opp skytning 

i 2015. 

Kan man se snø smel ting? 

Med NASAs sa tel lit ter Ter ra (1999) og Aqua 

(2002) fikk forsk nings ver de nen en ny mu lig het. 

In stru men te ne der er så føl som me at snø smel ting 

i over fla ta kan på vi ses. Der med har man nå tids seri 

er som vi ser hvor på Grøn land tem pe ra tu ren er 

så høy at snø en smel ter og hvor man ge da ger i året 

det er smel ting. 2010 sy nes å ha vært et re kord år. 

Beg ge dis se sa tel lit te ne er fort satt i bane. 

På mil li me te ren 

Med ra dar sa tel lit te ne kom også en an nen ny 

mu lig het, nem lig å ta bil der gjen nom sky ene og å 

måle svært lang som me bre be ve gel ser ved hjelp av 

ra dar-interferometri. 

På den ne må ten kan man se has tig hets for delin 

gen over hele bre en. Me to den er et per fekt supple 

ment til GPS-punkt må lin ger og op tis ke bil der. 

Nor ske fors ke re har brukt den ne me to den mye på 

den gi gan tis ke Jutulstraumen i Dron ning Maud 

Land og på de man ge bre ene på Sval bard. 

Tyngdefeltmålinger 

Den sis te ny vin nin gen er sa tel litt må ling av end ringer 

i tyng de fel tet. Det er de to tysk-ame ri kan ske 

14 


sa tel lit te ne GRACE som har åp net nye mu lig he ter 

for fors ker ne. Dis se to sa tel lit te ne flyr i nes ten 

sam me bane og må ler av stan den seg imel lom svært 

nøy ak tig. På den ne må ten kan de «føle» hvor dan 

hum per og dum per i tyng de fel tet end rer litt på 

av stan den mel lom dem og hvor dan det te va rie rer 

fra må ned til må ned. 

End rin ger i grøn lands isen er re el le mas se endrin 

ger og gir der for di rek te ut slag i hva GRACE 

må ler. GRACE vi ser ty de lig at Grøn land leg ger 

på seg mas se i vin ter halv året på grunn av snø, og 

at mye snø og is for svin ner i smel te se son gen. Netto 

re sul ta tet er ne ga tivt, og det te mas se ta pet har 

ak se le rert si den GRACE ble skutt opp i 2002. 

Re sul ta te ne fra både GRACE og altimetersatellittene 

vil bli enda bed re et ter hvert som ESAs 

tyngdefeltsatellitt GOCE nå le ve rer et mer nøy aktig 

glo balt tyng de felt. Tyng de fel tet fra GOCE vil 


dan ne re fe ran sen som de and re kan måle av vi ke ne 

fra. GOCE er den mest «føl som me» sa tel lit ten 

som er byg get i Eu ro pa, og den flyr la ve re enn 

alle and re sa tel lit ter. Dens vik tig ste opp ga ve er å 

«spil le de and re sa tel lit te ne gode». 

Nor ges og Eu ro pas rol le 

Både når det gjel der ra dar sa tel lit ter, høy demå 

lin ger og tyngdefeltmålinger, tar Eu ro pa nå 

det tyng ste løft et for ver dens kli ma forsk ning. 

Nor ske be drifter har vært med å byg ge fle re av 

dis se sa tel lit te ne, og nor ske fors ke re spil ler vik ti ge 

rol ler in nen ut prø ving og bruk av sa tel lit te nes 

in stru men ter. Vik ti ge må le se ri er vil bli vi de re ført 

i det ope ra ti ve eu ro pe is ke værsatellittprogrammet 

EU MET SAT og i mil jø- og klimasatellittprogrammet 

GMES. 

I BANE. De to sa tellit 

te ne som ja ger 

hver and re i Gracepro 

sjek tet, kal les 

Tom og Jer ry. 

Il lust ra sjon: NASA-JPL 

15

Der ha vet sti ger mest 

Der som Grøn lands inn lands is smel ter så mye at ver dens hav ni vå i gjen nom snitt sti ger én 

me ter, vil Nor ge knapt be rø res. Havnivåstigningen vil skje i den fat ti ge de len av ver den. 

Jan Man ge rud 

pro fes sor eme ri tus, In sti tutt for 

geo vi ten skap, UiB 

(jan.mangerud@geo.uib.no) 

UJEVNT. Kar tet vi ser hvor dan hav ni vå et vil sti ge rundt om i ver den, hvis innlands 

isen på Grøn land smel ter med en has tig het som vil gi en gjen nom snitt lig 

hav ni vå stig ning på 1 mil li me ter i året (Mil ne m.fl. 2009). Vi ser at det ikke blir 

noen stig ning i Nor ge og en stor stig ning i Stil le ha vet og Sør is ha vet. Bare i et 

smalt bel te (gren sen mel lom blå og gule far ger) får vi den gjen nom snitt li ge 

stig ningen på 1 mil li me ter. 

Hav ni vå et vil høyst sann syn lig sti ge i fram ti da som 

føl ge av glo bal opp var ming, både for di hav van net 

ut vi der seg når det blir var me re, og for di van net fra 

økt smel ting på is bre ene ren ner ut i ha vet. Men det 

er helt sik kert at havnivåstigningen blir for skjel lig 

rundt på jor da. 

Det er flere faktorer som påvirker havnivået 

regionalt. På et internasjonalt møte fortalte glasiologen 

Jo na than Bamber at han had de sendt ut et spørreskjema 

til forskere som arbeider med Grønland og 

An tark tis. Det var 14 som svar te, og gjen nom snit tet 

av deres vurderinger, eller begrunnede gjetninger, 

var en smel ting som vil le gi 32 cen ti me ter havstig 

ning fram til år 2100. Leg ger vi til bi dra get fra 

mindre breer samt havvannets utvidelse, gir dette en 

havnivåstigning på 64 til 86 centimeter, men dette 

er alt så et gjen nom snitt for hele jor da. 

End ret tyng de kraft 

Jor das tyng de kraf, el ler gra vi ta sjon, hol der havvan 

net på plass, så det ikke slyn ges ut i ver densrom 

met. Tyng de kraft en dan nes av mas se ne både i 

jor das ind re og i kon ti nen te ne. Den er sta bil over 

kor te tids rom, for di jor da er sta bil. Bare is bre ene 

for and rer seg sær lig over tiår. 

Bru ker vi må nen som eks em pel, så gir dens 

tyng de kraf flo sjø, alt så en lo kal hav ni vå stig ning, 

når den står rett over oss, og så blir det fjæ re når 

må nen blir fjer ne re og der ved tyng de kraft en 

mind re. 

Inn lands isen på Grøn land ut gjør en svær mas se, 

og virk nin gen av dens tyng de kraf lig ner må nens. 

Når noe av isen smel ter, så av tar tyng de kraften, 

og hav ni vå et rundt Grøn land vil syn ke (det blir 

«fjæ re sjø»). Der med sti ger ha vet des to mer and re 

ste der på jor da. Men virk nin gen blir mer lang va rig 

enn for må nen, som jo gir flo og fjæ re to gan ger i 

døg net. 

Vi får alt så den pa ra dok sa le si tua sjonen at når 

isen på Grøn land smel ter, så sti ger ver dens ha ve ne, 

for di de får mer vann, mens hav ni vå et syn ker rundt 

Grøn land, for di øyas tyng de kraf av tar. Kar tet 

vi ser møns te ret for hav ni vå stig ning, hvis Grønlands 

inn lands is smel ter med en has tig het som gir 

en gjen nom snitt lig hav ni vå stig ning på 1 mil li meter 

i året, alt så 10 cen ti me ter på 100 år. Som vi ser, 

blir det in gen hav stig ning rundt Grøn land. Tvert 

imot vil hav ni vå et der syn ke, men det er ikke vist 

på det te for enk le de kar tet. 

Den ne smel tin gen gir hel ler ikke hav ni vå stigning 

i Nor ge. Urett fer dig nok vil den stør ste havstig 

nin gen kom me i fat ti ge og lavt lig gen de land, 

som øye ne i Stil le ha vet og langs kys te ne av Asia og 

Sør-Ame ri ka. Bare i en sone mel lom Af ri ka og Sør- 

Ame ri ka og tvers over det nord li ge Stil le ha vet vil 

ha vet sti ge med 1 mil li me ter i året, alt så til sva ren de 

den gjen nom snitt li ge stig nin gen for hele jor da. 

Smel ter det mer el ler mind re, så blir mønste ret 

for hav ni vå stig ning det sam me, det er bare tal le ne 

for end rin ge ne som for and res. Nor ge er dess uten 

fa vo ri sert, for di lan det frem de les sti ger et ter nedpressingen 

un der sis te is tid. 

16 


Små bre er gir sam me møns ter, 

men ikke An tark tis 

Vi vil få et noen lun de lig nen de møns ter i hav ni våstig 

ning fra smel ting av mind re bre er. De fles te og 

stør ste av dis se lig ger nem lig også langt mot nord, 

mest i Alas ka og ark tisk Ca na da. 

Bre ene i Nor ge er også med her, men de blir 

nes ten som fri mer ker å reg ne i den ne sam menhengen. 

Da tel ler Sval bard, Is land og de rus sis ke 

øye ne mer. 

Om det smel ter is i An tark tis, så vil tyng de kraften 

der avta og hav ni vå et syn ke i Sør is ha vet, mens 

det blir hav ni vå stig ning på mid le re og nord li ge 

bred de gra der. Det te vil alt så gi pro ble mer også for 

Nor ge. 

Hva som vil skje i An tark tis, er imid ler tid mer 

usik kert, selv om de sis te må lin ge ne ty der på at 

også den ne enor me bre en min ker. Pro ble met med 

å vur de re fram ti da for An tark tis er at med øken de 

tem pe ra tur vil det også snø mer, så kan skje det te vil 

ba lan se re smel tin gen. Skul le hele An tark tis smel te, 

vil le hav ni vå et sti ge 60 til 70 me ter, men det be høver 

vi ikke å be kym re oss for på en mil li on år. 


Ned slå en de for fat ti ge land 

Hvis det smel ter is på alle bre ene, alt så både i nord 

og sør, som kan skje er den mest sann syn li ge ut viklin 

gen, så er re sul ta tet ned slå en de, iføl ge be reg ner 

av Jo na than Bamber og Ric car do Riva ved Universitetet 

i Delf i Ne der land. I til legg til end rin ger i 

tyng de kraften har de tatt med end rin ger i jor das 

ro ta sjons ak se på grunn av om for de lin gen av mas se. 

De fin ner at slik smel ting vil gi størst hav ni våstig 

ning i et bredt bel te langs ek va tor, som om fatter 

de fles te fat ti ge og lavt lig gen de kyst sta ter, mens 

vi i nord vest-Eu ro pa og Nord-Ame ri ka slip per 

let te re unna. 

En bas tant kon klu sjon i nes ten alle vi tenska 

pe li ge ar tik ler om havnivåendringer er at vår 

kunn skap om de man ge pro ses sene som inn går, 

frem de les er for dår lig til å gi sik re pro gno ser for 

år ti er fram over. Mu lig he te ne til å stu de re nå ti di ge 

end rin ger har økt enormt med de sa tel lit tene som 

nå er i bane, og nye re sul ta ter vil sta dig kom me. 

Pro gno ser får en imid ler tid ikke bare ved å 

anta at da gens hav ni vå stig ning vil fort set te. Vi må 

for stå pro ses se ne og byg ge dis se inn i mo del ler for 

pro gno ser. 

Når isen smel ter, så av tar tyng dekraf 

ten, og hav ni vå et rundt Grøn land 

vil syn ke. 

Re fe ran ser 

• Mil ne, G.A., m.fl., 2009. Identifying the cau ses of sea-level 

change. Na tu re Geoscience 2, 471–478. 

• Bamber, J. og Riva, R., 2010: The sea level fingerprint of 

21st cen tu ry ice mass fluxes. The Cryosphere Discuss. 4, 

1596–1606 

UT SATT TIL. For di jordas 

tyng de kraft endrer 

seg når Grøn land 

smel ter, vil ha vet sti ge 

mest i de fat ti ge om råde 

ne, for eks em pel her 

i Mekongdeltaet. 

Foto: Mark Stokes 

17

Ster ke re lut må til 

Riks re vi sjo nens kla re be skjed til myn dig he te ne er at inn sat sen må for ster kes og ansvars 

for de lin gen bli ty de li ge re, der som kli ma må let om 30 pro sent re duk sjon in nen 

2020 skal nås. Li ke vel lar den vars le de opp trap pin gen til kli ma forsk nin gen ven te på seg. 

LiS bet Jære 

jour na list 


Riks re vi sjo nens un der sø kel se 

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken ble publisert i april 

2010. Un der sø kel sen tok for seg hvor vidt Nor ge vil kunne nå sine ut slipps mål, både 

i forhold til Kyoto-protokollen og målene som ble fastlagt i klimaforliket fra 2008. 

Den and re ho ved pro blem stil lin gen var å un der sø ke i hvil ken grad Mil jø vern de parte 

men tet iva re tar sitt over ord nen de an svar for å sik re at må le ne nås. 

En tred je pro blem stil ling var å vur de re om vir ke mid le ne som tas i bruk for å nå 

må le ne, både de sek tor spe si fik ke, sek tor over gri pen de og til tak i ut vik lings land er 

til strek ke li ge. 

Mil jø vern de par te men tet er det hovedreviderte de par te mentet, men to talt sju 

de par te men ter ble be rørt. Un der sø kel sen om fat ter de vik tig ste ho ved sek to re ne 

for kli ma gass ut slipp og ser på ar bei det med forsk ning og ut vik ling av tek no lo gi, 

virk nin gen av til tak i ut vik lings land, som CDM, den grøn ne ut vik lings me ka nis men, 

og skog pro sjek ter, som REDD. 

Riks re vi sjo nen har også del tatt i en un der sø kel se av myn dig he te nes gjen nom føring 

av kli ma po li tikk sam men med 13 and re riks re vi sjo ner fra hele ver den. Re sulta 

te ne ble o f ent lig gjort i slut ten av no vem ber. Dette er den mest om fat ten de 

samarbeidsrevisjonen in nen mil jø om rå det som er gjen nom ført. Den vi ser til at 

selv om de fles te land har de fi nert kla re mål for re duk sjon, er det man gel på planer 

og stra te gi er som kan føre til at må le ne nås. Nå skal det kom me en eu ro pe isk 

re vi sjon som ser på kli ma til pas ning. 

Riks re vi sjo nen tar ut gangs punkt i Stor tin gets 

ved tak og for ut set nin ger og vel ger hvil ke sa ker den 

skal grans ke ut fra ri si ko og ve sent lig het. I fjor ble 

Nor ges kli ma po li tikk satt un der lu pen (se fak taboks). 

Nor ges kli ma po li tikk er ba sert på re gje rin gens 

kli ma mel ding fra 2007 og kli ma for li ket i Stortin 

get 17. ja nu ar 2008. Nor ge skal fram til 2020 

re du se re de glo ba le ut slip pe ne av kli ma gas ser 

til sva ren de 30 pro sent av Nor ges ut slipp i 1990. 

Om trent to tred je de ler av kut te ne skal skje in nenlands. 

– Am bi sjo ne ne er sto re, men det er kla re 

ut ford rin ger når det gjelder å nå må le ne om 

ut slipps re duk sjo ner. Ar bei det med å få til en 

re duk sjon av kli ma gass ut slipp må gis høy ere priori 

tet, og det er et ter vår vur de ring be hov for en 

for ster ket inn sats, sier eks pe di sjons sjef i Riks re visjo 

nen, Hel ge Strand Øst tvei ten. 

Man gel på po li tisk vil je 

Det har nå gått ti må ne der si den Riks re vi sjo nens 

rap port kom. Fors ker ved CI CE RO, Ste fen Kallbekken, 

ser få tegn som ty der på at ar bei det med å 

få ned kli ma gass ut slip pe ne gis pri ori tet. 

– Rapporten Kli ma kur 2020 iden ti fi ser te til tak 

som kan re du se re nor ske ut slipp, slik at vi når det 

in nen land ske må let for 2020. Vi vet også hvil ke 

vir ke mid ler som kan ut lø se dis se til ta ke ne. Men til 

tross for det te har det skjedd lite. 

Kallbekken me ner po li ti ker ne vet hva som må 

til for å nå må le ne, men at det av uli ke grun ner 

mang ler po li tisk vil je. 

– For Norge innebærer innenlandske utslippskutt 

at vi må gjen nom fø re for holds vis dyre og 

upo pu læ re til tak, som blant an net kan føre til tap av 

ar beids plas ser. De som har mest gle de av et mer stabilt 

klima, er framtidige generasjoner og mennesker 

i fat ti ge re land, de som knapt har noen stem me i 

debatten. Det er de som frykter konsekvensene av 

klimapolitikken, som blir hørt av politikerne. Det 

er en vik tig grunn til at det ikke skjer mer. 

Po li tisk råd gi ver for Erik Sol heim, Au dun Garberg, 

er ikke enig i at det skjer lite på kli ma fron ten, 

men ved går at inn sat sen må for ster kes om må le ne 

skal nås. 

– Vi tar Riks re vi sjo nens rap port al vor lig. Vi er i 

gang med opp føl gin gen og tar sik te på å pre sen te re 

våre løs nin ger i for bin del se med kli ma mel din gen, 

som kom mer til høs ten, sier Gar berg. 

Men Kyo to-må let om at nor ske ut slipp ikke 

skal over sti ge 51,6 mil li oner tonn CO2 i snitt i 

pe ri oden 2008–2012, er Riks re vi sjo nen op ti mistisk 

til at Nor ge kom mer til å nå. Det te må let nås 

ved en kom bi na sjon av kvo te kjøp og til tak i Nor ge, 

som CO2-av gift en. 

18 


KRI TI SE RER. Eks pedi 

sjons sjef i Riks re visjo 

nen, Hel ge Strand 

Øst tvei ten vil at re gjerin 

gen skal gi kli ma måle 

ne høy ere pri ori tet. 

Foto: Sissel Helminsen 

Fyl ler de par te men tet sin rol le? 

Mil jø vern de par te men tet har an svar for å sam ord ne 

re gje rin gens mål i mil jø- og kli ma po li tik ken. Det 

skal være en på dri ver over for and re de par te men ter. 

Riks re vi sjo nen kri ti se rer de par te mentet for 

mang len de do ku men ta sjon på hva det fak tisk har 

gjort på det te om rå det, og der for har den også 

van ske li g for å vur de re hvor vidt Mil jø vern de par temen 

tet har fungert godt i sin på dri ver rol le. 

«Mang len de do ku men ta sjon av ar bei det kan 

i til legg ha kon se kven ser for mu lig het til inn syn og 

et ter prøv bar het i be slut nings pro ses ser. Det blir stilt 

spørs mål ved om det te kan være til hin der for god styring 

og re sul tat opp føl ging», står det i rap por ten. 

Au dun Gar berg har ikke et godt svar på hvor for 

det mang ler do ku men ta sjon. 

– Mil jø vern de par te men tet har en ster ke re 

stil ling nå enn tid li ge re, men den bør styr kes 

yt ter li ge re. Sol heim har tatt til orde for at de parte 

men tet en gang i fram ti den bør få sam me sta tus 

som Fi nans de par te men tet, slik at det kan gri pe inn 

på and re de par te men ters om rå der for å sik re miljø 

po li tik ken. Det er imid ler tid in gen en kel vei til 

ut slipps kut te ne. Det lig ger re el le in ter es se kon flikter 

bak, og en om or ga ni se ring av de par te men te ne 

vil ikke løse det te. 

På en kon fe ran se i regi av Partnerforum 12. 

no vem ber sa Sol heim at han som mil jø vern minis 

ter i prak sis nes ten ikke har kon troll med noen 

vir ke mid ler, at han ikke har noen over ord net myndig 

het, og at han er i dag lig kamp med de and re 

de par te men te ne. 

Or ga ni sa to risk pro blem 

Riks re vi sjo nen un der stre ker at det er sto re svak heter 

i hvor dan de uli ke de par te men te ne iva re tar sitt 

sek tor an svar, og at det på fle re om rå der er uklart 

hvem som har an svar for hva. 

I kli ma for li ket ble det etab lert kli ma handlings 

pla ner og mål for ut slipps re duk sjo ner for fire 

Det er sto re svak he ter i hvor dan de uli ke 

departementene ivaretar sitt sektoransvar, 

og på fle re om rå der er det uklart 

hvem som har an svar for hva. 

sek to rer in nen 2020: Olje og ener gi, trans port, 

in du stri og bygg. Riks re vi sjo nen påpe ker at sek tore 

ne i li ten el ler in gen grad har ope ra sjo na li sert klima 

måle ne gjen nom ar beids mål og kon kre ti se ring 

av vir ke mid del bruk. 

Et eks em pel her er ut slipp fra in du stri en: hvem 

har an svar for at sektormålene nås her? Riks re vi sjonen 

på pe ker at det te er uklart. 

– I Nor ge står sek tor an sva ret sterkt. Da blir 

det en stor ut ford ring for for valt nin gen å tak le 

pro ble mer som går på tvers av sek to re ne, slik som 

kli ma gass ut slip pe ne gjør, sier Øst tvei ten. 

Kli ma kom pass – svar på kri tikk 

Un der sø kel sen kri ti se rer myn dig he te ne for at det 

mangler en ord ning som sy ste ma tisk må ler e fekten 

av til tak og vir ke mid ler i kli ma po li tik ken. Som 

et svar på kri tik ken ba Mil jø vern de par te men tet 


19

FOR SVA RER. Di rek tør Ellen 

Ham bro me ner Klifs 

kli ma kom pass opp fyl ler 

Østtveitens øns ke. 

Foto: John Petter Reinertsen 

Kli maog for urens nings di rek to ra tet (Klif ) ut re de 

hvor dan det kun ne ut vik le sin rol le på kli ma områ 

det. Klif kom med et for slag til noe det kal te et 

kli ma kom pass i ok to ber. 

Ambisjonen med klimakompasset er først og 

fremst å presentere en analyse av utslippsutviklingen 

og e f ekten av iverksatte tiltak og virkemidler. 

Forslaget om klimakompasset kommer også til å bli 

behandlet i klimameldingen som kommer til høsten. 

– Riks re vi sjo nen et ter lys te et bed re re sul tat oppføl 

gings sy stem. Vi svar te med kli ma kom pas set. 

Vi øns ker å gi po li ti ker ne et best mu lig red skap å 

na vi ge re et ter i kli ma po li tik ken, sier direktør i Klif, 

El len Ham bro. 

Hambro sier at med klimakompasset føler Klif 

at de har svart på kri tik ken fra Riks re vi sjo nen, og at 

rapporten først og fremst handlet om Miljøverndepartementet 

og sektormyndighetenes rolle. 

Forsk ning i berg-og-dal-bane 

Riks re vi sjo nen sier i rap por ten at det har vært en 

ve sent lig opp trap ping i be vilg nin gen til forsk ning 

som kan bi dra til re duk sjon av kli ma gass ut slipp. 

Halv par ten av øk nin gen kom fra 2008 til 2009. 

Den pe ker også på at forsk nings pro gram me ne i 

den se ne re tid er mer lang sik ti ge og bre de re. 

Men noe har skjedd si den i fjor. Klif og Norges 

forsk nings råd har sendt et fel les brev til både 

Mil jø vern- og Kunn skaps de par te men tet, hvor de 

et ter ly ser en lang sik tig stra te gi og en til strek ke lig 

satsning: «Vi for ven ter at kli ma mel din gen føl ger 

opp Kli ma 21 og kunnskapsbehovene som er iden tifi 

sert i Kli ma kur 2020 og i ut red nin gen om kli matil 

pas ning, slik at vi en de lig kan kom me i gang med 

den sat sin gen på kli ma forsk ning som det len ge har 

vært bred po li tisk enig het om». 

– Re gje rin gen har dob let inn sat sen på kli maforsk 

ning sam men lig net med for ri ge re gje ring, sier 

Gar berg. Han vi ser til at i år har po lar forsk nin gen 

fått 45 mil li oner kro ner mer og at be vilg nin gen 

til FRAM nordområdesenter for kli maog mil jøforsk 

ning er styr ket med 20 mil li oner kro ner. 

Pro gram ko or di na tor Gør ill Kris tian sen i Norklima 

skri ver i en kro nikk at re gje rin gens for slag til 

stats bud sjett for 2011 i sto re trekk er en ned tur for 

kli ma forsk nin gen. Hun be skri ver fi nan sie rin gen av 

Norklima, som er dekket av seks uli ke de par te menter, 

som en berg-og-dal-bane. Dette er ikke vei en å 

gå der som det øken de be ho vet for kli ma kunn skap 

skal dek kes og Nor ge skal kun ne re du se re ut slippe 

ne med 30 pro sent in nen 2020. 

20 


Partipolitisert 


Pål Prest rud 

Di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


At kli ma po li tikk også drei er seg om par ti po li tikk og ver di er, 

ja det skul le bare mang le. Ut for ming og gjen nom fø ring av 

en po li tikk for å kut te ut slipp vil selv sagt føl ge par ti po li tis ke 

skil le lin jer og være ver di ba sert. Opp fat nin gen og tro en på 

kli ma forsk nin gen og re sul ta te ne av den ne bør imid ler tid 

ikke være po li ti sert og føl ge par ti po li tis ke skil le lin jer. Ide elt 

sett bør kli ma forsk nin gen være nøy tral og uav hen gig av hva 

slags po li tisk opp fat ning man har. 

Men slik er det jo ikke. De har des te an gre pe ne på og 

de mest kri tis ke spørs må le ne til kli ma forsk nin gen har 

utvil somt kom met fra yt ter ste kon ser va ti ve hold el ler fra 

klart po pu lis tis ke po li ti ke re. Støt ten og til li ten til kli maforsk 

nin gen har vært ster kest på venst re si den. Li ke vel vil 

jeg hev de at dis se skil le lin je ne til nå ikke har vært sær lig 

mar kan te el ler ty de li ge. Kli ma forsk nin gen har hatt stor 

grad av til lit i be folk nin gen og til lit på tvers av po li tis ke 

opp fat nin ger. 

Kli ma po li tik ken i EU ble dre vet fram av so si al de mo krater 

og kon ser va ti ve po li ti ke re i Stor bri tan nia, Tysk land og 

Frank ri ke, som har tatt kli ma forsk nin gen på al vor. De bri tiske 

stats mi nist re ne Da vid Ca me ron (kon ser va tiv) og Tony 

Blair (so si al de mo krat) har i stor grad hatt de sam me mål for 

sin kli ma po li tikk, for di de me ner vi har et kli ma pro blem. 

Skil le lin je ne i EUs kli ma po li tikk har i langt stør re grad 

fulgt geo gra fis ke fram for par ti po li tis ke skil le lin jer. 

I USA har bil det vært mer uklart. Den yt ter ste fløy en 

i Det re pu bli kan ske par ti et har i lang tid vært blant de 

har des te kri ti ker ne av kli ma forsk nin gen. Men det har også 

vært slik at fle re av de mest inn fly tel ses ri ke re pu bli kan ske 

po li ti ker ne har trodd på forsk nin gen og tatt kli ma proble 

met på al vor. Og i vår hjem li ge po li tis ke an de dam er 

det også, på tvers av de po li tis ke skil le lin je ne, stor grad av 

enig het om at kli ma pro ble met er re elt – i hvert fall i re torik 

ken. 

Mye ty der på at det te er i ferd med å end re seg. Til li ten 

til kli ma forsk nin gen av tar og føl ger nå i stør re grad en tradi 

sjo nell po li tisk akse. I den grad kli ma pro ble met i det hele 

tatt sto på den po li tis ke dags or denen un der mel lom val ge ne 

til den ame ri kan ske Kon gres sen i no vem ber i fjor, var det da 

pro ble met ble be nek tet og kli ma forsk nin gen ble ka rak teri 

sert som svin del av Det re pu bli kan ske par ti ets mest konser 

va ti ve fløy. En fløy som har fått så stor inn fly tel se at også 

de re pu bli kan ske røs te ne som har tatt kli ma forsk nin gens 

kunn skap på al vor, tid de stil le om kli ma spørs må let un der 

val get for å red de sitt eget po li tis ke skinn. 

Fle re av de ny valg te kon gress re pre sen tan te ne har gitt 

ut trykk for at kli ma spørs må let skal be kjem pes som en 

po li tisk sak. Det har de også vist i prak sis. Et stort fler tall 

fra Det re pu bli kan ske par ti et for sø ker i Re pre sen tan te nes 

hus å kut te alle be vilg nin ger til Kli ma pa ne let og nek te det 

ame ri kan ske mil jø di rek to ra tet å bru ke pen ger på å re gu le re 

CO2-ut slipp gjen nom lov ver ket. Det er vars let tø fe hø ringer 

av kli ma fors ke re og tø f e kutt i be vilg nin ge ne til kli maforsk 

ning. Det vir ker som om kli ma forsk nin gens re sul ta ter 

er plag som me. 

Til li ten til kli ma forsk nin gen i Nor ge føl ger også kla re 

po li tis ke skil le lin jer i be folk nin gen. Dette fram gikk ny lig 

av en me nings må ling fra TNS Gal lup, som vis te at bare 21 

pro sent av Høy re-vel ger ne had de til lit til kli ma forsk nin gen, 

mens til li ten var høy hos 42 pro sent av Ap-vel ger ne og hos 

hele 80 pro sent av SV-vel ger ne. 

Jeg skal unn la te å spe ku le re i hvor for det er slik, men 

nøye meg med å fast slå at det vil bli enda van ske li ge re å løse 

pro ble met, der som den ne ten den sen fort set ter. Det kan 

vir ke som den kam pan jen som er ført de se nes te to åre ne for 

å sver te kli ma forsk nin gen og kli ma fors ke re, har hatt stør re 

gjen nom slag på den høy re si den av den po li tis ke ak sen enn 

på den venst re. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





21

Til mine ven ner 

klimaforskerne 

kronikk 

Half dan Wiik 

Bes te for eld re ak sjo nen 

Re gje rin gen Stol ten berg har i snart seks år hatt fler tall i 

Stor tin get og makt til å gjen nom fø re en am bi si øs kli maog 

mil jø po li tikk. El ler som det he ter i So ria Mo ria-er klæ rin gen 

fra 2005: «Nor ge skal gjen rei ses som mil jø na sjon.» Hva 

man men te med det, er vel ikke godt å si, men året et ter fikk 

de mu lig het til å gi or de ne inn hold. Da la Lav ut slipps ut valget 

fram sin rap port og vis te hvor dan Nor ge kan re du se re 

sine ut slipp be ty de lig. 

To år se ne re ga ut valgs le der Jør gen Ran ders ut trykk for 

sin sku fel se: «Jeg er sku fet over i hvor li ten grad man har 

fulgt opp de 15 kon kre te for sla ge ne til til tak som ut val get la 

fram. Be slut nings pro ble me ne er så sto re at det nær mest er 

umu lig å få på plass selv de enk les te til tak.» 

Fors ke re må være på pas se li ge, så 

de ikke en der opp som pre miss leve 

ran dø rer for en tann løs po li tikk. 

Stol ten bergs nytt års ta ler il lust re rer det som har skjedd, 

el ler sna re re ikke skjedd, – fra den sto re «månelandingstalen» 

i 2007, via 2009 da han min net om at kli ma kri sen 

er al vor li ge re enn fi nans kri sen, til 2010 som skul le bli et 

«kli ma år» da re gje rin gen skul le leg ge fram en egen kli mamel 

ding. Den er fort satt ikke fram lagt, og i den sis te nytt årsta 

len var kli ma kam pen ikke len ger noe tema. 

Til fel dig? Nep pe. At Stol ten berg for står pro ble mets 

al vor, tren ger in gen å tvi le på. Blant po li ti ke re på hans nivå 

er det sik kert få som har stør re kunn ska per. Han har også 

fle re gan ger mar kert Nor ge som et fore gangs land på den 

in ter na sjo na le are na en. Pro ble met er at det skjer så lite på 

hjem me ba ne. «Uta blank – inni krank», som det he ter 

et ter gam melt. Det enes te som så langt har fått ned de na sjona 

le CO2-ut slip pe ne, er en in ter na sjo nal fi nans kri se. 

2011 og 2012 kan bli skjeb ne år. Rett for an oss lig ger nå 

fle re sto re mil jø- og kli ma sa ker. De kan lett få en av slut ning 

som gjør at vi syn ker yt ter li ge re ned i kli ma gjør ma. Men de 

er også en mu lig het for Nor ge til å gjø re noe som mon ner, 

gjen nom ver di valg som vil ha stor sym bol ver di og bli lagt 

mer ke til. Vi kan: 

• Gi va rig vern til Lo fo ten, Ves ter ålen og Sen ja! Dis se 

om rå de ne re pre sen te rer noe av det vak res te i vår na tur, 

det er opp vekst om rå der for sto re fis ke be stan der, og 

et hvert ol je ut slipp kan ut vik le seg til en re gio na l ka tastro 

fe. Hel ler ikke kli ma et tå ler mer ol je le ting, vi er nødt 

til å la sto re de ler av re ser ve ne bli lig gen de i bak ken. 

• In strue re Stat oil om å stop pe tjæresandprosjektet i 

Ca na da! Det er blant de man ge pro sjek ter som bi drar 

yt ter li ge re til å for gift e og for rin ge klo dens øko sy ste mer 

på en dra ma tisk måte. Med den nor ske stat som ma jo ritets 

ei er svek ker det Nor ges tro ver dig het in ter na sjo nalt. 

En re vur de ring, slik en rek ke or ga ni sa sjo ner kre ver, vil på 

sin side bli lagt mer ke til. 

• Stan se pla ne ne om å øke ka pa si te ten i luftfar ten! Pro g- 

no ser om kraftig vekst i fly tra fik ken blir på po li tisk 

au to pi lot fulgt opp med pla ner om ut vi del se av blant 

an net Gar der mo en. Hvor dan man sam ti dig skal kla re å 

re du se re ut slip pe ne, er ikke til å for stå. Stu di er har vist 

at over ti pro sent av Nor ges kli ma ut slipp kan skyl des 

flytransport. 

Det er ved be slut nin ger som dis se at kur sen blir satt – ikke 

gjennom svulstige overskrift er om klimanøytralitet i 2030. 

«Når po li ti ke re for tel ler deg at de kom mer til å løse pro blemet 

ved hjelp av langsiktige mål for utslippsreduksjoner, eller 

gjennom internasjonalt bindende avtaler om tak på utslippe 

ne, da kan du være sik ker på at de ly ver, og at de ikke bryr 

seg det min ste om dine barn el ler bar ne barn. Hvis du sy nes 

det te er for hardt, så kan du i ste det si at de lu rer seg selv.» 

Det te er Ja mes Han sens bit re ord, fra Storms of my 

22 


kronikk 

AK TI VIS TER. Na tur og Ung dom de mon stre rer mot Stat oils oljesandprosjekt i Ca na da. Kro nikk for fat te ren et ter ly ser en 

tø f e re hold ning også hos fors ker ne. Foto: Eirik Faret Sakarisassen 

Grandchildren. Som in gen and re har han ut ford ret den tradi 

sjo nel le opp fat ning om at fors ke re skal gjø re det de kan, 

fors ke, ana ly se re og pre sen te re fak ta, mens po li ti ker ne skal 

sty re. «Å over la te det te til po li ti ker ne, er far lig for våre barn 

og bar ne barn.» 

Om noen uker er han til ba ke i Oslo, for å møte kol le ger 

og del ta på ar ran ge men ter i regi av mil jø or ga ni sa sjo ner. Det 

er i en si tua sjon der ster ke krefter tru er med å rive stor ting 

og re gje ring løs fra det som er igjen av «ån den fra 2007». 

Pres set av en høy re si de som hev der at fol ket «ro per» et ter 

stør re fart i ol je virk som he ten (in ves te rings re kord på 150 

mil li ar der er åpen bart ikke nok), har kraf so sia lis te ne i 

Ar bei der par ti et våk net til live mens re pre sen tan ter fra Senter 

par ti et ut tryk ker frykt for at Lo fo ten lar seg «kve le av 

vern»! 

En ga sjer te fors ke re, og dem vet jeg det er man ge av, 

må kjen ne sin be sø kel ses tid. Ikke alle kan være som Ja mes 

Han sen og bli po li tiske ak ti vister. Men na tur vi te res skep sis 

til å gå fra «ver di fri» vi ten skap til po li tikk – fra er til bør, 

fra be skri vel se til an be fa ling – må gjen nom ten kes. De må 

i det min ste være på pas se li ge, så de ikke en der opp som 

pre miss le ve ran dø rer for en tann løs po li tikk på grunn av en 

rol le for stå el se som gjør det van ske lig å ta de nød ven di ge 

kon fron ta sjo ne ne med den po li tis ke klas sen. Det er be hage 

lig for beg ge par ter selv føl ge lig, men de bat ten li der un der 

det. En tø fe re lin je fra fors ker ne kun ne også hatt noe å si 

for ut vik lin gen i opi nio nen, der kli ma in ter es sen er mar kert 

da len de. 

Rett skal være rett: Tals per so ner for CI CE RO har vært 

ty de li ge på at togradersmålet er uopp nåe lig med da gens 

po li tikk. Det jeg et ter ly ser, er at man går kon kret inn i vikti 

ge en kelt sa ker og vi ser hvor dan og hvor for – et CI CE RO 

som med and re ord er mer på gå en de makt kri tisk. Selv motsi 

gel ser må av dek kes, grønn vas king av slø res, pre mis se ne for 

den o f isi el le po li tik ken ut ford res. Hvor for har man ikke for 

lengst ar res tert re gje rin gen for dens om gå el se av Kyo to-proto 

kol len, ved å gjø re det som er de fi nert som tilleggsmekanismer 

til ho ved stra te gi? Hvor for går man ikke ut mot overdri 

vel se ne med hen syn til kli ma e f ek te ne av regnskogsvern? 

Hvor for har ikke nor ske kli ma fors ke re ut ford ret Nor ges rett 

til å tøm me våre ol je re ser ver til sis te drå pe? 

Den som har sto re kunn ska per, har også et stort an svar. 

At fors ker ne går ut og tar de bat ten med så kal te kli ma skep tike 

re, er vel og bra og helt nød ven dig. Men det blir for en kelt 

hvis man ikke ser at det fin nes en skum le re mot stan der, som 

slip per alt for lett unna: po li ti ke re som snak ker deg et ter 

kjeft en, ryn ker pan nen og be kym rer seg for «men nes ke 

he tens stør ste ut ford ring» – mens de sky ver løs nin ge ne inn 

i en ube stemt fram tid, kon sen tre rer seg om bu si ness as usual 

og fort set ter å mis bru ke de mu lig he te ne de får. 


23

norklima 

norklima 

Månelanding i åkeren 

Det er på tide å være litt jord næ re i kli ma po li tik ken. 

Sol veig Gloms rød 




Iføl ge Sta tis tisk sen tral by rå slip per jord bru ket i 

Nor ge ut 4,5 mil li oner tonn CO2-ek vi va len ter 

hvert år. CO2-ek vi va len ter er sum men av alle klima 

gas ser om reg net til den opp var men de e f ek ten 

av CO2. Dis se ut slip pe ne til sva rer om lag 9 pro sent 

av alle kli ma gass ut slipp i Nor ge. 

Fangst og lag ring 

Rundt halv par ten av ut slip pe ne er me tan fra 

drøv tyg ge re, mens lyst gass ut gjør 40 pro sent og 

stam mer ho ved sa ke lig fra bruk av hus dyr gjød sel 

og kunst gjød sel. Ut slipp av CO2 fra åk rer står 

for res ten. Spørs må let som rei ser seg, er hvor dan 

dis se ut slip pe ne kan re du se res, sam ti dig som 

and re pri ori ter te mål for norsk jord bruk opprett 

hol des. 

Mye kan gjø res for å re du se re ut slip pe ne, men 

nøk ke len til gode re sul ta ter kan også lig ge i jordbru 

kets evne til å fan ge og lag re kar bon. Ut fordrin 

ge ne og mu lig he te ne i jord bru ket er ny lig blitt 

ut re det i Kli ma kur 2020. NOU-en fore slo blant 

an net mer bruk av hus dyr gjød sel til bio gass, forbed 

re de gjøds lings me to der, samt pro duk sjon og 

lag ring av biokull i jords monn. 












Et av Norges 



Karboninnholdet er re la tivt høyt i norsk jordbruks 

jord, og po ten sia let for økt opp tak av kar bon 

i jords mon net er der for be gren set. Et unn tak gjelder 

pla ner te are al er, som har re la tivt lavt kar boninn 

hold, og hvor over gang fra åker til gress dek ke 

kan bin de en del kar bon. En tek nikk for å øke 

bin din gen av kar bon yt ter li ge re er å spre biokull, 

som be står av kar bon i en svært sta bil form. Da 

byg ger man opp et jords monn som ak ku mu le rer 

sta bilt kar bon, og dem per dess uten ut slipp av CO2 

fra or ga nisk kar bon som stam mer fra plan te res ter. 

Fors ker på sam spill 

Over gang fra åker til gress pro duk sjon om ta les ofe 

som et kli ma til tak, men hvis økt pro duk sjon av 

gress bru kes til å hol de fle re hus dyr, kan re sul ta tet 

lett bli økte ut slipp av kli ma gas ser. Der for er det 

vik tig å se fle re pro ses ser i sam men heng. 

Hus dyr hold og sær lig stor fe er den stør ste kilden 

til ut slipp av kli ma gas ser fra norsk jord bruk. 

Me tan stam mer fra for døy el ses pro ses sen, og 

meng den et dyr slip per ut, av hen ger av fôr blan dingen 

– jo mer grov fôr (gress), dess stør re ut slipp. 

Der for fors kes det, både i Nor ge og and re land, på 

hvor dan end rin ger i fô ret kan re du se re ut slip pe ne. 

Ved spred ning av hus dyr gjød sel kan mer mål ret tet 

do se ring re du se re ut slip pe ne av lyst gass. 

Dre ne ring og dyr king der det tid li ge re var myr, 

gir sto re end rin ger i karbonbalansen. Det te gjel der 

om lag 6 pro sent av jord bruks are al et. Sta tens forurens 

nings til syn an slo i 2009 dis se ut slip pe ne til 

1,9 mil li oner tonn CO2. Å til ba ke fø re dis se om råde 

ne til myr kan være et re le vant til tak, av hen gig av 

in ves te rings be ho vet og kost na den ved å opp gi dis se 

are ale ne, som i dag bru kes til gras dyr king. 

Jordbruket utgjør et komplekst produksjonssystem. 

Prosesser og drivhusgasser spiller sammen 

med en kom pli sert in sen tiv struk tur i form av verdensmarkedspriser, 

støtteordninger og reguleringer. 

Mens Kli ma kur 2020 vur der te til ta ke ne en kelt 

24 


vis, vil et ny star tet NORKLIMA-pro sjekt gjø re 

mo dell ba ser te ana ly ser, som sam men fat ter øko nomis 

ke og mil jø mes si ge kon se kven ser av kli ma til tak 

på uli ke drifs ty per og re gio ner i norsk jord bruk. 

Til dette formålet vil prosjektet Strategier for 

å redusere utslipp av klimagasser i norsk jordbruk 

videreutvikle modellen Jordmod for analyser av klimarelaterte 

tiltak. Jordmod er en økonomisk modell 

utviklet ved Samfunns- og næringslivsforskning 

(SNF), en forskningsinstitusjon eid av Universitetet 

i Bergen og Nor ges Handelshøyskole. Modellen 

beskriver drifsmessige tilpasninger til endrede rammebetingelser 

i norsk jordbruk. 

Man ge mål 

Et over ord net spørs mål er om over fø rin ger og 

støt te ord nin ger i jord bru ket kan til pas ses kli mamål 

set tin ger, sam ti dig som mål om mat pro duk sjon 

og re gio nal bo set ning opp rett hol des. Det er i 

ut gangs punk tet ikke man gel på mål kon flik ter for 

norsk jord bruk. 


Re sul ta te ne fra Jordmod kan in di ke re om 

kli ma til tak vil bi dra til å løse el ler for ster ke 

sli ke kon flik ter. Kan mil jø tje nes ter i form av 

bloms ter eng være et nytt pro dukt, som bi drar 

til å opp rett hol de ver di en av kul tur land skap og 

bio lo gisk mang fold? Og hvil ken rol le vil både 

mat pro duk sjon og kli ma gas ser ha fram over, når 

pri se ne på ver dens mar ke det ven tes å sti ge både 

for mat og ut slipp? 

Jordmod har va ri ab ler for skatt, sub si di er, toll 

og and re vir ke mid ler og er der med et forvaltningsrettet 

verk tøy, som eg ner seg til sli ke ana ly ser. 

Mo del len si mu le rer bøn de nes rol le i in ter ak sjon 

med in nen lands et ter spør sel og i kon kur ran se med 

importerte jordbruksprodukter. 

Stra te gi er for å re du se re ut slipp av kli ma gas ser i 

norsk jord bruk ut vik ler mo del ler og me to der for 

å se to tal re sul ta ter av end rin ger i over fø rin ger, 

im port vern og kli ma til tak på ut slip pe ne. Pro sjektet 

vil gå over tre år og er et sam ar beid mel lom 

SNF, Bio forsk og CI CE RO. 

KOM PLI SERT. Fak to re ne 

som på vir ker ut slip pe ne 

fra norsk land bruk, er 

sam men satte. Nå skal 

de ana ly se res. 

Foto: Augusto Mia Battaglia 

25

norklima 

norklima 

Mindre is, større utslipp 

Hva skjer med Ark tis der som om rå det åp nes for mer in du stri og skips trans port? 

NORKLIMA-pro sjek tet ArcAct skal un der sø ke hvor føl som den ne re gio nen er for end rin ger 

i men nes ke lig ak ti vi tet. 

Bjørn Sam Set 



(b.h.samset@cicero.uio.no) 

Skal et skip i dag gå fra Eu ro pa til det øst li ge Asia, 

er den na tur li ge ruta mes te par ten av året gjen nom 

Suez ka na len og sør for In dia. Kun ne man iste den 

sei le gjen nom Nordøstpassasjen, gjen nom pol havet 

nord for Russ land, vil le rei se ti den om lag halve 

res. Et Ark tis med re du sert ut strek ning av isen 

er der for svært in ter es sant for man ge av ver dens 

skipsnasjoner. 

Olje og gass i is ha vet 

Det an tas også at de ark ti ske om rå de ne fort satt 

skju ler sto re pe tro le ums fore koms ter. US Geological 

Survey an slo i 2008 at hen holds vis 15 og 30 

pro sent av ver dens uopp da ge de re ser ver av olje og 

gass kan fin nes nett opp her. Al le re de i dag dri ver 

Russ land, Ca na da, USA og Nor ge ak tivt med 

pe tro le ums in du stri i Ark tis. Mye ty der på at den ne 

ak ti vi te ten vil fort set te, og re du sert sjø is vil gjø re 

pe tro le ums ut vin ning langt enk le re. 

Re du sert sjø is er nett opp hva vi ser ut til å få 

fram over. Si den slut ten av 70-tal let har isens maksi 

ma le ut strek ning i ja nu ar krym pet med over 3 

pro sent per tiår. Samtidig ser det ut til at tem pe ratu 

ren i de ark ti ske om rå de ne sti ger dob belt så raskt 

som gjen nom snit tet for res ten av ver den. Tid lig i 

2011 vis te en grup pe fors ke re at van net som i dag 

pres ses nord over gjen nom Framstre det vest for 

Sval bard, er det var mes te på 2.000 år. 

Fors ke re ver den over la ger pro jek sjo ner for 

fram ti dig ut strek ning av isen i Ark tis, og de fles te 

kom mer til at pol ha vet kan være is fritt om som meren 

en gang mel lom 2050 og 2080. Men skips fart 

og pe tro le ums virk som het vil kun ne dra nyt te av 

mind re is len ge før det te. 

Ark tis er an ner le des 

Samtidig er Ark tis et an ner le des land kli ma mes sig. 

So la står all tid lavt, og det er sto re for skjel ler mellom 

meng den av sol lys om som me ren og vin te ren. 

Over fla ta har snø- el ler is dek ke, og sli ke om rå der 

re flek te rer mye mer sol lys enn land om rå der el ler 

åpent hav. 

Vær sy ste me ne er an ner le des enn på res ten av 

klo den, og si den tem pe ra tu ren i snitt er lav, går kjemi 

en mel lom gas ser i at mo sfæ ren i et an net tem po 

enn and re ste der. Dess uten har sky er sann syn lig vis 

en an nen på virk ning på tem pe ra tu ren i Ark tis 

enn på sør li ge re bred de gra der – et tema som i dag 

undersøkes ak tivt av fle re fors ker grup per. 

Alle dis se e fek te ne bi drar til å gjø re Ark tis 

til et spen nen de om rå de å stu de re. Si den både 

trans port- og pe tro le ums virk som heten nord for 

po lar sir ke len sann syn lig vis vil øke, er det i høy es te 

grad re le vant å stu de re po si ti ve og ne ga ti ve eff ek ter 

av det te nær me re. 

Den nord li ge krys tall ku le 

I dag ar bei der fle re fors ker grup per ver den over 

med å be reg ne eff ek ten av økt in du stri ell ak ti vi tet i 

Ark tis. CI CE RO er langt fram me i det te ar bei det 

gjen nom NORKLIMA-pro sjek tet ArcAct, et 

sam ar beid med blant an net Det Nor ske Ve ri tas 

(DNV), Norsk in sti tutt for luftforsk ning (NILU) 

og Sta tis tisk sen tral by rå (SSB). Hva slags krystall 

ku ler har vi til rå dig het som lar oss si noe om 

dette? 

Før noen ho ved kon klu sjo ner kan trek kes, må 

forsk nin gen gjen nom tre fa ser: Først an slag over 

fram ti di ge ut slipp av kli ma gas ser og aero so ler, så 

mo del le ring av vær trans port, kje mi og av set ning på 

bak ken for dis se ut slip pe ne, og til slutt be reg ning 

av hvil ken eff ekt de en de li ge for de lin ge ne har på 

om rå dets var me ba lan se. Et grun dig stu di um av alle 

dis se fak to re ne må til, før vi kan for ut si for hol de ne 

i Ark tis de nes te 30–50 åre ne. 

In du stri ell vekst 

For å an slå meng den skips tra fikk gjen nom framti 

dens Ark tis trengs både må lin ger og mo del ler. 

Per i dag er Nordøstpassasjen åpen for skips tra fikk 

26 


der som mer enn 25 pro sent av far van net er åpent 

om lag 70 da ger i året. 

Denne nordlige sjøruta korter reisetiden og 

der med brenselforbruket mel lom Eu ro pa og Asia 

dramatisk, men øker samtidig slitasjen på skipene på 

grunn av kollisjoner med isflak. Mange slike faktorer 

må tas med i be reg nin gen av hvor vidt økt trans port 

gjennom nordområdene er lønnsomt. For å omsette 

disse anslagene til faktiske utslipp kobles målinger fra 

tilsvarende transport i dag med ulike antakelser om 

framtidig sammensetning av skipsdrivstof. 

Framtidig oljeog gassrelatert virksomhet anslås 

på lig nen de måte, men her med grunn lag i in forma 

sjon om kost na de ne ved å etab le re nye felt, nye 

rørledninger eller eventuelt transport av petroleum 

med skip. Antakelser om sannsynligheten for nye 

funn leg ges også inn, sam men med mo del ler for 

framtidig oljepris. Også her knyttes anslagene til 

faktiske utslipp ved bruk av måledata fra 2000-tallet. 

En fors ker grup pe fra DNV, SSB og CI CE RO 

har ny lig pub li sert en ar tik kel, der den har gjort en 

slik ana ly se. An sla ge ne vi ser en mar kant øk ning i 

skips trans port fram over mot 2050, mens pe tro leums 

virk som heten hol des om trent på da gens nivå. 

BRØY TER VEI. Den 

atom drev ne is bry teren 

Le nin ble byg get 

for å lose skips tra fikk 

gjen nom Nordøstpassasjen. 

Foto: Fe dor Stroganov 


27

5_routes.pdf 2007-05-01 10:06 

Om rå de ne der det ut vin nes olje og gass, end res 

li ke vel, si den trans port med skip blir mer lønnsomt 

enn å an leg ge nye rør led nin ger et ter hvert 

som nord li ge re om rå der blir is frie. I sum an slår 

grup pen at meng den in du stri el le ut slipp i Ark tis 

ikke vil øke mar kant, men at sam men set nin gen og 

den geo gra fis ke for de lin gen av ut slip pe ne end res. 

Quo va dis, ut slipp? 

An slag over fram ti dig ak ti vi tet vil all tid være 

usik re. Må let for ArcAct-pro sjek tet er å stu de re 

hvor føl somt Ark tis er for men nes ke li ge ut slipp, 

uav hen gig av hvor sto re de fak tisk blir. Be tyr det da 

noe hvor i Ark tis sto fer som sul fat, me tan og sot 

slip pes ut? Er ut slippene fra oljeog gass virk somheten 

an ner le des enn dem fra skips trans port? 

In for ma sjo nen om ut slipp ma tes inn i en 

kjemimodell, som be reg ner både hvor dan sto fe ne 

trans por te res rundt klo den med vind og vær, og 

hvor dan de re age rer med hver and re kje misk. 

Av set nin gen av sot og and re mør ke kar bon forbin 

del ser på snø er spe si elt in ter es sant å stu de re i 

Ark tis. Når bio lo gisk ma te ria le bren nes, en ten det 

er fos silt el ler ikke, av gis sot fra ufull sten dig forbren 

ning, og den ne so ten trans por te res med vind 

og vær et styk ke før den av set tes på bak ken. Sot 

kan både øke smel te has tig he ten til snø en og end re 

ba lan sen i at mo sfæ ren, si den mind re ener gi blir 

re flek tert til ba ke til ver dens rom met. 

Luf ta fan ger sol strå ler 

Når den kje mis ke mo del len har trans por tert de 

be reg ne de ut slip pe ne fra skips tra fikk og pe tro leums 

virk som het, gis dis se til en strålingsmodell, 

som si mu le rer hvor dan so las strå ler tre f er jordover 

fla ta. 

Når ener gi fra sola tre fer jor das at mo sfæ re, vil 

noe av ener gi en straks re flek te res til ba ke i ver densrom 

met, mens res ten be gyn ner å be ve ge seg ned 

mot bak ken. På vei en tre f er ly set gass mo le ky ler 

og stør re par tik ler og blir grad vis spredt, re flek tert 

el ler ab sor bert. 

Hvor mye lys som når bak ken, er av hen gig 

av hvor høyt på him me len sola står, hvor tykt 

sky dek ke det er, hvor stor meng de aero so ler det 

er i lufta, og en rek ke and re fak to rer. Der et ter 

be stem mer bakkeforholdene hvor mye av ly set som 

re flek te res til ba ke opp over i at mo sfæ ren. 

Fort lø pen de re sul ta ter 

Strålingsmodellen be reg ner hvor mye ener gi som 

blir tatt opp i at mo sfæ ren, med og uten ut slipp 

in klu dert. For skjel len på dis se to ver di ene kal les et 

strå lings på driv, og det for tel ler oss hvor mye eks tra 

ener gi at mo sfæ ren – og et ter hvert ha ve ne – tar 

opp på grunn av ut slip pe ne. Når noe tar opp mer 

ener gi, blir det var me re. Der for er strålingspådrivet 

et av våre bes te an slag for glo bal opp var ming el ler 

avkjøling. 

Med den ne rek ken av mo del ler – ut slipp, kje mi 

og strå ling – kan vi kob le end rin ger i virk som het 

i Ark tis til end rin ger i lo kal og glo bal tem pe ra tur. 

Re sul ta ter fra Ar cArt-pro sjek tet er al le re de sendt 

til fag fel le vur de ring og fle re funn er for ven tet i 

lø pet av in ne væ ren de og nes te år. 

Det en de li ge re sul ta tet er for hå pent lig vis forbed 

ret for stå el se av kli ma et i denne spen nen de 

re gio nen langs vår nord li ge gren se. 

NORDVESTPASSASJEN 

NORDØSTPASSASJEN 

C 

M 

Y 

CM 

MY 

CY 

CMY 

San 

Francisco 

Northwest 

Passage 

Current route 

Rotterdam 

Northern Sea Route 

Rotterdam 

Yokohama 

Current route 

K 

KOR TE RE. Den nord li ge sjø ru ta hal ve rer trans port ti den fra Eu ro pa til Asia, men 

ut set ter ski pe ne for mer sli ta sje. Kil de: UNEP/Grid 

MIND RE. Man ge fors ker grup per prø ver å an slå hvor 

mye sjø isen i Ark tis vil krym pe fram mot 2100. Fi gu ren 

vi ser gjen nom snit tet av fem uli ke mo del ler. Kil de: 

ACIA/Clif ford Grabhorn 

28 


norklima 

norklima 

Is kal de ar kiv 

Is kjer ner hen tet opp fra is bre er på Sval bard in ne hol der in for ma sjon om 

for ti dens kli ma – og bi drar sam ti dig til å øke vår for stå el se av da gens og 

fram ti dens kli ma. 

DmiT ry Di vi ne 

fors ker, Uni ver si te tet i Trom sø 

(dima@npolar.no) 

Eli Sa beth IsakS Son 

fors ker, Norsk Polarinstitutt 

I en ny stu die er isotopdata fra is kjer ner fra is bre ene 

Lomonosovfonna og Holtedahlfonna (figur1) på 

Sval bard brukt for å re kon stru ere vinterluftemperaturer 

i Long year by en og Var dø tu sen år til ba ke i tid. 

Iskjernene gir oss en sjelden innsikt i klimaets historiske 

dynamikk, samt dagens og framtidens klima. 

Det fin nes lite his to risk og nye re tids data om 

vinterluftemperaturer i dis se om rå de ne av Ark tis. 

In for ma sjo nen fra is kjer ne ne reg nes der for som 

unik. Det er også før s te gang is kjer ner er be nyt tet 

for kvan ti ta tivt å angi for ti dens tem pe ra tur end ringer 

på Sval bard. 

Tem pe ra tu ren i området ved dagens Sval bard 

lufthavn har re gel mes sig blitt målt si den 1911, 

og i dag er dette blant de få lan ge tids se rie ne med 

tem pe ra tur må lin ger vi har fra høy ark ti ske strøk. 

Må lin ge ne fra Sval bard lufthavn er der for eks tra 

vik ti ge når vi skal tol ke da gens me teo ro lo gis ke 

tren der og sam men lig ne dem med tid li ge re ti ders 

temperaturer. 

Tid li ge re ti ders tem pe ra tu rer 

Det ble ikke van lig før på 1800-tal let å ta i bruk 

nøy ak ti ge in stru men ter og stan dar di ser te pro sedy 

rer for å måle tem pe ra tu rer. For å kun ne fast slå 

tid li ge re ti ders tem pe ra tu rer, noe som er nød vendig 

for å vur de re spørs mål om kli ma end rin ger i 

et langt per spek tiv, må en der for be nyt te så kal te 

proksy-me to der. Det vil si å av le de tem pe ra tu ren 

av and re for hold, blant an net geo lo gis ke data, pollendata, 

gla sio lo gis ke og his to ris ke data. 

Va ria sjo ne ne i kon sen tra sjo ner av de sta bi le 

iso to pe ne 18O og 2H i vann er tem pe ra tur av hen gig 

og kan der for bru kes for å re kon stru ere tid li ge re 

luftem pe ra tu rer i om rå det hvor is kjer nen kom mer 

fra. Når vann for dam per fra ha vet el ler ned bør faller, 

skjer det en frak sjo ne ring mel lom de uli ke stabi 

le iso to pe ne i vann mo le ky let H2O. Frak sjo ne ne 

er temperaturavhengige, og gjen nom å ana ly se re 

snø en på is bre ene kan vi få fram en tids se rie som 

spei ler end rin ger i tem pe ra tur for hol de ne i om rå 

Fi gur 2. RE SUL TA TER. 

Re kon stru er te vin tertem 

pe ra tu rer i Longyear 

by en og Var dø. For 

å mar ke re va ria sjo ne ne 

del te vi se ri en inn i perio 

der på el le ve år. De to 

gule mar ke rin ge ne vi ser 

usik ker hets om rå de ne 

på den re kon stru er te 

se ri en be reg net for fem 

og el le ve år på rad. 

Fi gur 1. GEO GRA FISK. Kart over stu die om rå de ne. 


29

KJER NE. Eli sa beth 

Isaks son ved Norsk 

Polarinstitutt hol der 

fram en is kjer ne som 

skal ana ly se res. 

Foto: Norsk Polarinstitutt 

det. Det er den ne in for ma sjo nen som over leng re 

tid blir til kli ma in for ma sjon. 

Tre sub-pe rio der 

Når vi re kon stru erer for ti dens vin ter tem pe ra tu rer, 

be nyt ter vi en tek nikk som kal les «ska le ring», en 

sta tis tisk me to de for å over fø re en proksy-tids se rie 

til den til sva ren de ver di en av in stru men tel le tempe 

ra tur må lin ger i en over lap pen de pe ri ode. 

Til nær min gen for ut set ter å være sta bil i tid 

og li ne ær i for hol det mel lom en «pre dik tor», 

(proksy) og «pre di kant» (kli ma se rie). I re konstruksjonen 

bruker vi vintertemperaturmålinger 

(de sem ber-ja nu ar-feb ruar) fra Long year by en si den 

måleoppstarten i 1911 og en temperaturserie fra 

Var dø med må le da ta helt til ba ke til 1840. 

Ana ly se ne fra re kon struk sjo ne ne an ty der at 

vintertemperaturutviklingen på Sval bard og i 

Nord-Nor ge (fi gur 2) i for ri ge år tu sen kan de les i 

tre sto re pe rio der; ned kjø lin gen pe ri oden rundt 

den lil le is tid (cir ka 1500–1900), en pe ri ode på 

1800- og 1900-tal let som var den kal des te de len av 

den lil le is tid, og en pe ri ode med rask opp var ming i 

det 20. år hund ret. 

Den lil le is tid på Sval bard var en pro gres siv 

ned kjø ling på cir ka 1 grad fra den var me pe ri oden 

un der vi king ti den (år 790–1100) og in ne holder 

in gen kla re tegn på brå kli ma over gan ger. På 

1800-tal let, som iføl ge våre re sul ta ter var den kaldes 

te pe ri oden på Sval bard un der den lil le is tid, var 

det om lag 4 gra der kjø li ge re enn på 1900-tal let. 

Den ras ke opp var min gen i be gyn nel sen av det 20. 

år hund ret er al le re de godt do ku men tert i in strumen 

tel le data og un der byg get i re duk sjo nen av 

sjøisutbredelsen i stu die om rå det. 

Re sul ta tet av ana ly se ne i fi gur 2 vi ser at det sis te 

år tu se nets vin ter tem pe ra tu rer i Long year by en va rier 

te fra –5 gra der før år 900 til –25 gra der rundt 

1850. Til sva ren de va ri er te tem pe ra tu ren i Var dø 

fra –1 til –10 gra der. 

30 


På den de ka dis ke tidsskalaen i pe ri oden de sember–feb 

ruar va ri er te tem pe ra tu ren fra –6 til –17 

gra der i Long year by en og fra –2 til –6 gra der i 

Var dø. Dis se pe ri ode ne sam sva rer med mak si mal 

vintersjøisutbredelse sør for Sval bard. 

Like var me som rer 

Et av de mest slå en de trek ke ne ved re kon struksjo 

nen er at vin ter tem pe ra tu ren på Sval bard og i 

Var dø var like høy på 1300-tal let som den er i dag. 

Gjen tat te snøprøvetagninger på Lomonosovfonna 

un der felt ar beid i pe ri oden 2000–2007 

har vist at is smel tin gen som fore kom på somme 

ren i tid lig mid del al der, bare har vært overskre 

det de sis te par åre ne. Våre stu di er in di ke rer 

der for at som mer tem pe ra tu rene på Sval bard før 

1300-tal let var minst like høye som på slut ten av 

1990-tal let. 

Forsk nin gen er støt tet av det EU-fi nan sierte 

Eu ro pe isk kli ma i for ri ge år tu sen og Nor ges 


forsk nings råd gjen nom forsk nings pro gram met 

NORKLIMA. 

Lit te ra tur: 

• D. V., Di vi ne & Dick, C., 2006. Historical variability of sea 

ice edge position in the Nor dic Seas. Jour nal of Geophysical 

Re search 111, C01001, doi:10.1029/2004JC002851. 

• D. V., Di vi ne, Isaks son, E., m.fl. 2010. Ice core based SAT 

reconstruction for Long year by en (Sval bard) and Var dø 

(Nor way). Po lar Re search, accepted 

• P. Ø., Nord li & Koh ler, J., 2003. The early 20th cen tu ry 

warming. Dai ly observations at Green Har bour, Grønfjorden, 

Spits ber gen. Oslo: DNMI, Rap port Kli ma 12, 20 pp. 

• I., Polyakov m.fl. 2003. Variability and trends of air temperature 

and pressure in the ma ri ti me Arc tic, 1875–2000. 

Jour nal of Climate 16, 2067–77. 

BOB LER. Is in ne hol der 

små bob ler, og luf ta i 

dis se kan for tel le oss 

hva tem pe ra tu ren var for 

man ge tu sen år si den. 

Foto: Norsk Polarinstitutt. 

31

norklima 

norklima 

Midler til økt forståelse 

Seks nye na tur vi ten ska pe li ge pro sjek ter ble til delt mid ler fra NORKLIMA i no vem ber i fjor. 

De skal øke vår kunn skap om blant an net al ger, hav is, sky dan nel se og lav trykk. 

Ei lif Ur Sin Reed 

in for ma sjons kon su lent CI CE RO 



Arc tic sea ice variability: a comprehensive study 

using sa tel litte and in-situ observations 

– ArcticSIV 

Pro sjekt le der: Ola M. Jo han nes sen, Nan sen Sen ter 

for Mil jø og Fjern må ling 

De sis te ti åre nes re duk sjon av hav isen i Ark tis er 

blant de ty de lig ste sig na le ne på glo bal opp varming. 

Samtidig er me to de ne for be reg ning av havisens 

ut bre del se ved hjelp av sa tel litt da ta beheft et 

med en del usik ker het. Må let med det te pro sjek tet 

er å for bed re kvan ti fi se rin gen av hav isens va rieren 

de ut bre del se, samt kvan ti fi se re tren der og 

usik ker het. I pro sjek tet vil det gjen nom fø res og 

eva lue res al go rit mer for isens kon sen tra sjon, klassi 

fi se ring, tyk kel se, vo lum og mas se i Ark tis ba sert 

på sa tel litt da ta. Re sul ta te ne vil bli fort lø pen de 

pre sen tert på Nansensenterets in ter na sjo na le 

sann tids isinformasjonssystem Arc tic-Roos 

(arc tic-roos.org) 

Impact of Blue Arc tic on Climate at High 

Latitudes 

Pro sjekt le der: Yongqi Gao, Nan sen Sen ter for 

Mil jø og Fjern må ling 

Må let med det te pro sjek tet er å un der sø ke hvil ke 

kon se kven ser et is fritt hav i Ark tis i som merhalv 

året har på kli maet. Tid li ge re stu di er vi ser at 

va ria sjo ne ne i at mo sfær isk sir ku la sjon, det vil si 

de luftbe ve gel se ne som for de ler var me rundt på 

klo den, har kon se kven ser for hav isens ut bre del se i 

Ark tis. Men det fin nes stu di er som vi ser at den ne 

på virk nin gen også går and re vei en, at hav isens 

ut bre del se på vir ker den at mo sfær is ke sir ku la sjonen. 

Det har tid li ge re blitt ut ført si mu le rin ger for å 

un der sø ke hvor dan hav isen på vir ker at mo sfæ ren, 

men i dis se si mu le rin ge ne er det tatt ut gangs punkt 

i en satt is ut bre del se. Ved hjelp av kli ma mo del ler 

og om fat ten de da ta ana ly se skal det te pro sjek tet 

kom me opp med sce na ri er som sam men lig nes med 

da gens kli ma si tua sjon, for slik å kun ne si noe om 

fram ti dens kli ma. 

An integrated Earth sy stem approach to explore 

natural variability and climate sensitivity 

Prosjektleder: Helge Drange, Universitetet i Bergen 

EarthClim er et na sjo nalt ko or di nert forsknings 

pro sjekt som om fat ter åtte uni ver si tets- og 

in sti tutt part ne re fra Ber gen, Oslo og Trom sø. 

EarthClims ho ved mål er å for bed re og tes te kli mapro 

ses ser i den nor ske jordsystemmodellen 

NorESM som er av sær lig vik tig het for høye bredde 

gra der og føl ge lig for pol art kli ma. 

En jordsystemmodell er en kli ma mo dell som 

in klu de rer fle re pro ses ser, som for eks em pel 

karbonsykluser, ok sy gen, bio lo gi og kje mi, i ha vet. 

Si den trans port av var me og fuk tig het fra tro pe ne 

på vir ker høy ere bred de gra der i be ty de lig grad, og 

si den tro pe ne er vik ti ge for na tur lig klimavariabilitet, 

vil ana ly se av tilbakekoblingsmekanismer, 

kli ma re spons og -føl som het også in klu de re stu di er 

av tro pe ne. 

NorESM skil ler seg i ho ved sak fra and re jordsystemmodeller 

ved avan sert be hand ling av aeroso 

ler og sky er, samt en norsk ut vik let havsirkulasjonsmodell. 

Vi de re in klu de rer NorESM na tu rens 

opp tak og fri gjø ring av CO2 og bi drar med det til 

den nye ge ne ra sjo nen av kli ma mo del ler. NorESM 

vil blant an net bi dra med klimaframskrivninger 

til den fem te ho ved rap por ten fra FNs kli ma pa nel, 

som er ven tet tid lig i 2013. 

Cau ses and effects of Glo bal and Arc tic chan ges 

in the MEthane budget – GAME 

Pro sjekt le der: Cath rine Lund Myh re, NILU – 

Norsk in sti tutt for luftforsk ning 

Me tan er en sen tral kom po nent i at mo sfæ ren. Det 

er den nest vik tig ste an tro po ge ne kli ma gas sen, den 

er vik tig for luftkva li te ten, den på vir ker ozon la get 

in di rek te og den inn går i karbonsyklusen. Mengden 

me tan i at mo sfæ ren be stem mes av ut slipp fra 

både na tur li ge og men nes ke skap te kil der. Ho vedmå 

let med pro sjek tet er å for kla re den ob ser ver te 

øk nin gen i at mo sfær isk me tan de sis te åre ne og 

kvan ti fi se re kli ma e f ek ten av rea lis tis ke fram ti di ge 

32 


metannivåer. Pro sjek tet kom bi ne rer fle re me to der: 

in te gre ring av må lin ger, kjemitransportmodellering 

og be reg ning av kli ma e f ek ten fra si mu ler te 

end rin ger i me tan ut slip pe ne. Lan ge tids se ri er og 

nye isotopmålinger av me tan vil bli kom bi nert 

med isotopmodellering for å un der sø ke det at mosfær 

is ke bi dra get fra uli ke kil der. 

– Pro sjek tet vil bi dra til økt for stå el se og 

kunn skap om ut slipp av me tan fra våt mar ker, 

permafrostområder, biomassebrenning, hav og 

jord bruk og om hvor dan me tan på vir ker kli ma og 

ok si da sjon i at mo sfæ ren, sier pro sjekt le der Cathrine 

Lund Myh re ved NILU. 

Pro sjek tet er et sam ar beid mel lom NILU og 

Stig B. Dal sø ren, Ivar Is ak sen og Gun nar Myh re 

ved CI CE RO. 

High Impact Wea ther in the Arc tic: Fun da mental 

understandings and fu tu re projections 

Pro sjekt le der: Tho mas Spengler 

Pro sjek tet skal gi økt kunn skap om og re du se re 

da gens usik ker hets ni vå om kring fram ti di ge endrin 

ger i ark tisk eks trem vær. Eks tre me vær ty per, 

som for eks em pel po la re lav trykk og kraftig vind 

på bak ke ni vå, med fø rer omfattende ma te ri el le 

ska der og tap av men nes ke liv i de be rør te re gione 

ne. Da gens for stå el se av hvor dan sli ke vær feno 

me ner opp står og for ster kes, er frem de les på et 


tid lig sta di um. Det te be gren ser vår evne til å forut 

se vær hen del ser og der med også vår ka pa si tet 

til å set te i gang nød ven di ge til tak. Pro sjek tet er 

til knyt tet THORPEX, et in ter na sjo nalt værforskningsprogram 

igang satt av Den me teo ro lo gis ke 

ver dens or ga ni sa sjo nen WMO og programmets 

ny lig opp star te de Po lar Pro ject. 

Ge nome-based analysis of biogenic/phyplankton 

influence on the glo bal sulphur cycle 

Pro sjekt le der: Atle M. Bo nes 

Pro sjek tet vil un der sø ke hvor dan al ger på vir ker 

væ ret. I da gens kli ma si tua sjon er det vik tig å for stå 

me ka nis me ne bak og sam spil let mel lom bio lo gisk 

ak ti vi tet og vær fe no me ner. 

Pro sjek tet har som mål å se på sam menhen 

ger mel lom svo vel for bin del ser i sjø vann, 

ma ri ne mik ro al ger, svo vel me ta bo lis me, glo bal 

svo vel syk lus, svo vel for bin del ser som fri gjø res til 

at mo sfæ ren og sky dan nel se. Det te gjø res ved å 

ana ly se re den ar ve mes si ge in for ma sjo nen ko det 

inn i or ga nis mers DNA og lete et ter de bio lo giske 

pro ses se ne hvor svo vel blir tatt opp, om set tes 

og fri gjø res fra ma ri ne mik ro al ger. Når ma skine 

ri et som pro du se rer sli ke svo vel for bin del ser, 

er kart lagt, kan man stu de re dy na mik ken i sli ke 

sy stem, hvor dan de re gu le res og hvor dan det te 

kan på vir ke sky dan nel se. 

UVÆR. Pro sjek tet High 

Impact Wea ther in the 

Arc tic: Fun da men tal 

understandings and 

fu tu re projections skal 

fors ke på fram ti dens 

eks trem vær i nord. 

Det te bil det ble tatt 

un der høs tens før s te 

storm i Bodø i sep tember 

2009. 

Foto: Jo stein Lien 

33

Fors ker på e f ek tivt 

sam ar beid 

renergi 

Å gjø re ver dens ener gi for sy ning mer kli ma venn lig er en for mi da bel ut ford ring, 

ikke bare tek nisk, men også po li tisk. Forskningssenteret CICEP skal un der- 

sø ke hvil ke po li tis ke vir ke mid ler som kan gi fart i om stil lin gen. 

An dre as 

TjernS Hau gen 




Tre nye forsk nings sen tre 

Veks ten i de glo ba le ut slip pe ne av kli ma gas ser har 

hatt et lite opp hold grun net øko no mis ke nedgangs 

ti der. Et ter som ver dens øko no mi en kom mer 

til hek te ne, ven tes de å sky te fart. Ho ved år sa ken er 

øken de et ter spør sel et ter fos sil ener gi til hus holdnin 

ger, in du stri og trans port. 

Mil li oner til sam funns forsk ning 

Nå etab le res et nytt, norsk forsk nings sen ter som 

skal stu de re hvor dan ver dens land kan sam ar bei de 

mer e fek tivt om å leg ge om ener gi sy ste met i klima 

venn lig ret ning. Sen te ret skal også un der sø ke 

hvil ke ut ford rin ger en slik om stil ling ska per for 

norsk næ rings liv og nor ske myn dig he ter. Forsknings 

rå det har be vil get åtte mil li oner kro ner år lig i 

fem år med mu lig het for tre års for len gel se. Så kal te 

brukerpartnere, ho ved sa ke lig fra næ rings li vet, skal 

bi dra med yt ter li ge re vel 1,5 mil li oner kro ner år lig. 

Sen te ret har fått nav net Strategic Chal len ges in 

In ter na tio nal Climate and Ener gy Po li cy, for kor tet 

CICEP. 

Pro fes sor Arild Un der dal, som har mer enn 30 

års farts tid fra stu di er av in ter na sjo nal res surs- og 

mil jø po li tikk, skal lede sen te ret. CICEP vil ha 

Tid li ge re oljeog ener gi mi nis ter Ter je Riis-Jo han sen pre sen ter te vin ner ne 

av kon kur ran sen om å få bli Forsk nings sen ter for mil jø venn lig ener gi 

(FME) på en energiforskningskonferanse i Oslo 15. feb ruar. Den ne gan gen 

var det sam funns vi ten ska pe lig ener gi forsk ning som skul le styr kes. 

CICEP var en av tre søk na der som vant fram i kon kur ran sen om å bli FME. 

De to and re var det Trond heims-ba ser te Cent re for Sustainable Ener gy 

Stu dies (CenSES), som blant an net stu de rer ener gi tek no lo gisk in no va sjon 

og om stil ling av det nor ske ener gi sy ste met, og Oslo Cen ter for Re search 

on Environmentally friendly Ener gy (CREE), som sær lig er ori en tert mot 

øko no misk mo del le ring av ener gi mar ke der. 

Tid li ge re har åtte FME-sen tre fått støt te ho ved sa ke lig til tek no lo gisk 

forsk ning på CO2-fangst og -lag ring, for ny bar ener gi og ener gi eff ek ti ve 

byg nin ger. 

SJEF. Professor i 

statsvitenskap og 

tidligere rektor 

ved Universitetet i 

Oslo, Arild Underdal 

skal lede det nye 

senteret. 

Foto: UiO 

ho ved kvar ter ved CI CE RO Sen ter for kli ma forskning, 

som er ini tia tiv ta ker sam men med Fridt jof 

Nan sens In sti tutt (FNI) og In sti tutt for stats vi tenskap 

ved Uni ver si te tet i Oslo (UiO). Ho ved de len 

av forsk nin gen vil ta ut gangs punkt i sam funns 

fa ge ne stats vi ten skap og øko no mi. 

Al ter na ti ver til FN-spo ret 

Der som vi vil unn gå far li ge kli ma end rin ger, må vi 

minst hal ve re de glo ba le ut slip pe ne av kli ma gas ser 

i lø pet av noen få tiår. Det blir ikke enk le re når 

rundt to mil li ar der men nes ker som i dag mang ler 

grunn leg gen de ener gi tje nes ter, sam ti dig skal få 

bed re le ve kår. Dess uten vil fort satt øko no misk 

ut vik ling ver den over kre ve til gang til ener gi. 

Det nye forsk nings sen te ret vil fore slå po li tis ke 

vir ke mid ler, for eks em pel in ter na sjo na le av ta ler, 

som e fek tivt kan dri ve om stil lin gen til et mer klima 

venn lig ener gi sy stem. Ut gangs punk tet er den 

fast lås te si tua sjo nen i FNs kli ma for hand lin ger. På 

kort sikt er ut sik te ne dår li ge for noe vir ke lig gjennom 

brudd. 

Sen te ret vil der for vie mye opp merk som het 

til and re sam ar beids for mer, slik som av ta ler mellom 

mind re grup per av land og sam ar beid rundt 

en kelt te ma er som in ter na sjo nal skips fart el ler 

ut vik ling og spred ning av nye tek no lo gi er. Et av 

34 


del pro sjek te ne blir å un der sø ke mu lig he te ne for 

in ter na sjo nalt sam ar beid om stor stilt inn fø ring av 

CO2-fangst og -lag ring i land som Kina. 

Rea lis tis ke løs nin ger 

Fors ker ne i CICEP vil leg ge stor vekt på å fin ne 

løs nin ger som ikke bare er gode mil jø mes sig og 

øko no misk, men som også er po li tisk g jen nom førbare. 

For slag som ikke lar seg set te ut i li vet av po litis 

ke år sa ker, har na tur lig vis li ten prak tisk ver di. 

Egne ana ly ser av de hjem li ge for hol de ne hos 

et knip pe av de vik tig ste ak tø re ne på den in ter nasjo 

na le are na en – USA, EU, Kina, In dia, Bra sil, 

Ja pan og Russ land – gir grunn lag for å vur de re hva 

slags in ter na sjo na le ini tia ti ver som kan få po li tisk 

til slut ning. Dess uten vil sam men lig nen de stu di er 

be ly se hvil ke me ka nis mer som av gjør po li tisk 

gjen nom før bar het. CICEP vil leg ge spe si ell vekt 

på å un der sø ke hva som kan ut lø se end ring i mu lighe 

te ne for in ter na sjo nalt kli ma sam ar beid. Et vik tig 

tema er hvor dan land kan på vir ke hver and re, ikke 

bare gjen nom for hand lin ger og dragkamp, men 

også gjen nom læ ring og gjen si dig til pas ning. 

Un der sø ker kon se kven ser 

Lo ven de for slag til in ter na sjo na le kli ma po li tis ke 

vir ke mid ler vil bli nær me re un der søkt med tan ke 

på mil jø mes si ge og øko no mis ke virk nin ger. Ved 

hjelp av øko no mis ke mo dell verk tøy vil CICEP 

ana ly se re virk nin ge ne på in ter na sjo na le ener gimar 

ke der og der med også på glo ba le ut slipp av 

kli ma gas ser fra fos sil ener gi. Vi de re vil kon se kvense 

ne for norsk næ rings liv og øko no mi bli spe si elt 

un der søkt. 

For Nor ge har be slut nin ger i EU vel så sto re 

kon se kven ser som glo ba le av ta ler. EUs kvo te sy stem 

leg ger langt mer de tal jer te ram mer for nor ske 

be drift er og myn dig he ter enn kvo te han de len i 

Kyo to pro to kol len. CICEP vil der for leg ge spesi 

ell vekt på å stu de re be slut nin ger om ener giog 

kli ma po li tikk på EU-nivå og hvil ke mu lig he ter og 


be grens nin ger dis se be slut nin ge ne gir for norsk 

næ rings liv og nor ske myn dig he ter. 

Sam ar beid med næ rings liv 

og myn dig he ter 

Ini tia tiv ta ker ne CI CE RO, FNI og UiO har fått 

med seg et so lid lag av nor ske brukerpartnere, 

som på for skjel li ge må ter be rø res av in ter na sjo nal 

kli ma po li tikk. Mil jø- og ener gi myn dig he te ne er 

re pre sen tert ved hen holds vis Kli maog for urensings 

di rek to ra tet (Klif ) og Nor ges vass dragsog 

ener gi di rek to rat (NVE). 

Sto re sel ska per fra uli ke bran sjer har slut tet seg 

til, in klu dert Det Nor ske Ve ri tas, Norsk Hyd ro, 

Stat kraf, Stat nett og Stat oil. Dess uten er både LO 

og NHO brukerpartnere. 

På forsk nings si den vil part ne re fra USA, Kina, 

Sve ri ge og Spa nia del ta ak tivt i sen te rets ar beid. 

Sen te ret vil fi nan si ere dok tor grads sti pen dia ter og 

til by doktorgradskurs om in ter na sjo nal kli maog 

ener gi po li tikk gjen nom Uni ver si te tet i Oslo. 

Sen te ret vil dri ve ak tiv for mid ling ikke bare til 

brukerpartnerne, men også til et bredt, in ter es sert 

pub li kum blant an net gjen nom me di ene. Ar bei det 

i CICEP star ter opp for fullt et ter som me ren. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



KRAFT. Det nye 

sen te ret skal le ve re 

rea lis tis ke for slag til 

løs nin ger for å let te 

om stil lin gen til et mer 

kli ma venn lig ener gi - 

sy stem. 

Foto: Mary Beth Grifo Rig by 

35

Ca li for nia dreamin’ 

tempo 

Det fin nes over en mil li ard bi ler i ver den, og in nen tjue år kan an tal let være dob let. I Ca lifor 

nia har Arn old Schwar zen eg ger gjort kraf ti ge grep for å møte de enor me pro ble me ne 

tra fikk veks ten vil kun ne med fø re. 

Erlend Hermansen 

in for ma sjons råd gi ver CI CE RO 



TETT-I-TETT. Los An ge les 

har nær 6 mil li oner 

re gist rer te bi ler. 

Foto: Stacy Lynn Baum 

Ca li for nia blir sta dig truk ket fram som eks empel 

på mis lyk ket trans port plan leg ging, men 

helt si den 60-tal let har del sta ten job bet med å 

be gren se mil jø pro ble me ne tra fik ken med fø rer. 

De sis te åre ne, un der le del se av gu ver nør Arn old 

Schwar zen eg ger, har Ca li for nia fått en sta dig mer 

pro gres siv trans port- og kli ma po li tikk. Iføl ge 

pro fes sor Da ni el Sper ling hjel per det å ha kni ven 

på stru pen. 

– I Ca li for nia har pro ble me ne vært en vik tig 

år sak til til ta ke ne. Mil jø pro ble me ne ba ner vei for 

mil jø po li tikk, sa Sper ling, som ny lig gjes tet Oslo 

på en kon fe ran se i regi av TEM PO. 

Det er fle re grun ner til at Ca li for nia er in teres 

sant innen kli ma og trans port. Del sta ten er den 

stør ste i USA og har den åt ten de stør ste øko nomi 

en i ver den, på stør rel se med Spa nia. 

– Ca li for nia er kjent for å gå for an i mil jø- og 

kli ma po li tik ken. Selv om ame ri kansk kli ma po litikk 

går vel dig tregt på fø de ralt og in ter na sjo nalt 

nivå, har Ca li for nia gått for an og fått med and re 

del sta ter på fle re ini tia ti ver. 

Iføl ge Guri Bang, fors ker ved CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning, dis ku te res fle re av kli ma ini tiati 

ve ne fra Ca li for nia på fø de ralt nivå. 

Tre pi la rer 

Sper ling er per son lig ut nevnt av Schwar zen eg ger 

som an svar lig for å de sig ne og føl ge opp Cali fornias 

pro gram mer in nen trans port- og kli ma po litikk. 

Han hev der at fram ti dens trans port løs nin ger 

må byg ges på tre pi la rer: bed re kjø re tøy, bed re 

driv stof og end re de transportmønstre. 

– Det enk les te er å for and re bi le ne. Van ske li ge re 

er det å end re driv sto fet, og det al ler van ske lig ste 

er å end re be ve gel ses møns te ret. Men vi må gjø re 

noe med alle tre pi la re ne, sier pro fes so ren. 

Mer mil jø venn li ge bi ler 

Sper ling er opp tatt av tek no lo gisk ut vik ling i bil 

industrien. 

– Det skjer mye mer på tek no lo gi si den enn vi 

ven tet bare for et par år si den. Bil in du stri en leg ger 

mye pen ger i å ut vik le lettvektsteknologi, bed re 

mo to rer og mer ener gi e f ek ti ve bi ler, sier han. 

Ut slipps stan dar der for bi ler er et av de vik tig ste 

en kelt til ta ke ne i Ca li for nia for å få fle re mil jø vennli 

ge kjø re tøy på vei ene. For at en bilprodusent skal 

få selge biler i delstaten, må det gjennomsnittlige 

utslippet fra sortimentet ikke overstige en grense 

fastsatt av myndighetene. Ut slipps gren se ne blir 

stren ge re for hvert år. På den må ten tvin ges bil indu 

stri en til å ut vik le og sel ge sta dig mer mil jø vennli 

ge bi ler. 

I før s te om gang lø per ord nin gen til 2016, men 

mye ty der på at den blir for len get til 2025. Det te 

gir bil in du stri en lang sik ti ge ram me vil kår. 

I til legg har Ca li for nia spe si el le ord nin ger for 

å fase inn lav ut slipps- og nullutslippskjøretøy i 

bil par ken, slik som at el bi ler har la ve re av gifter og 

reg nes som nullutslippskjøretøy, selv om strøm men 

de går på, for år sa ker ut slipp. 

Mer mil jø venn lig driv stof 

97 pro sent av ver dens trans port dri ves med fos silt 

bren sel, men Sper ling er op ti mis tisk med tan ke på 

36 


fram ti dens driv stof. Han tror vi kvit ter oss med 

ol je av hen gig he ten før ol jen tar slutt. 

– Fram ti dens bi ler vil være mye mer e fek ti ve, 

og de vil dri ves av hyd ro gen og bren sel cel ler, biodriv 

stof el ler elek tri si tet. Kost na de ne for bat te ri er 

og brenselceller re du se res langt ras ke re enn ven tet, 

sier Sper ling. 

For å få fort gang i ut vik lin gen av mer mil jøvenn 

lig driv stof ved tok Ca li for nia i 2007, som 

før s te i ver den, en mil jø stan dard for driv stof. 

Stan dar den min ner om ut slipps stan dar den for 

bi ler. In nen 2020 skal driv sto fet som om set tes, 

slip pe ut ti pro sent mind re kli ma gas ser. Det te 

in klu de rer ut slipp ved pro duk sjo nen. 

Det er ol je ra f ine ri ene som har an sva ret for 

å til by mer kli ma venn lig driv stof. For å møte 

ut slipps kra ve ne kan ra f ine ri ene for eks em pel 

kut te ut slipp fra sel ve ra f ine rings pro ses sen, blan de 

Det enk les te er 

å for and re bi le ne. 

Da ni el Sper ling 

inn ser ti fi sert bio driv stof el ler til by na tur gass i 

energimiksen. 

For å dra nyt te av mar keds krefte ne er det innført 

kvo te han del mel lom ak tø re ne. And re for de ler 

med det te til ta ket er at det sti mu le rer in no va sjon 

og at det er teknologinøytralt (in gen spe si ell tekno 

lo gi fa vo ri se res). 

Ord nin gen har ak ku rat trådt i kraf i Ca li fornia, 

så det er fort satt for tid lig å si noe om e fek ten 

av til ta ket. Si den har EU og and re del sta ter i USA 

ved tatt lig nen de di rek tiv, og til ta ket dis ku te res 

også på fø de ralt nivå i USA. 

In gen suk sess ga ran ti 

Det er ikke før s te gang Ca li for nia prø ver ut et 

sy stem med ut slipps stan dar der ret tet mot in dustri 

en. Tid lig på 90-tal let før te del sta ten en ak tiv 

po li tikk for å få ned NOx- og CO2-ut slipp fra 

trans port sek to ren. Ut slipps stan dar der var et sentralt 

vir ke mid del i kom bi na sjon med blant an net 

sub si di er til elbilprodusenter. 

Si den har den ne po li tik ken blitt ana ly sert og 

eva lu ert av Da vid Wal la ce i boka Environmental 

po li cy and industrial in no va tion. En av kon klu sjone 

ne hans er at det kom man ge uøns ke de e fek ter 

av til ta ke ne. In du stri en svar te på kra vet fra myndig 

he te ne med å til by el bi ler. Men kort rek ke vid de 

og man gel på la de sta sjo ner be gren set sal get. 

Og selv om man lyk tes med å få noen fle re el biler 

på vei ene, før te po li tik ken til en stør re bil park 

to talt sett. Blant an net kjøp te man ge el bil som bil 

num mer to, sam ti dig som de be holdt de gam le bensinslukerne. 

Der med fikk man ikke de mest for urensende 

bilene av veiene, slik intensjonen opprinnelig 

var. To talt sett før te po li tik ken til mer tra fikk, og 

der med stør re pro ble mer med ulyk ker, kø og støy. 

Mil jø venn lig are al plan leg ging 

I til legg til å set te stan dar der for bi ler og driv stof, 

holder California på å innføre en ambisiøs lov om å 

ta klimahensyn i areal- og transportplanleggingen. 

Alle re gio ne ne i del sta ten er på lagt et ut slippskutt 

på 7–8 pro sent per inn byg ger in nen 2020, 

og in nen 2035 skal ut slip pe ne re du se res med 

13–16 pro sent. Dis se kut te ne skal først og fremst 

tas ved kutt i per son ki lo me ter: Folk skal rei se 

mind re. Bed re are al plan leg ging, tet te re be byggel 

se, bed re kol lek tiv til bud, vei pri sing og be lønning 

til re gio ner som går for an, er de vik tig ste 

vir ke mid le ne. 

Iføl ge Sper ling er det te en 

god mo dell, for di den an svarlig 

gjør re gio ne ne og by ene, og 

gjør det mer guns tig for dem, 

både øko no misk, hel se mes sig 

og mil jø mes sig, å gjen nomfø 

re po li tik ken. Men han vedgår 

at in sen ti ve ne i di rek ti vet 

er gan ske sva ke. Dess uten 

drei er det seg om sto re struktu 

rer som skal end res, og det 

vil ta lang tid. 

EKS PERT. Da ni el Sperling, 

som har vært med 

å ut for me trans portpo 

li tik ken i Ca li for nia, 

gjes tet ny lig TEM POs 

kon fe ran se i Oslo. 

Foto: Er lend Her man sen 


37

Tør ke! 


I en fersk ar tik kel har ame ri ka ne ren Aigui Dai gjen nom gått hva vi vet om tør ke i en ver den 

med glo bal opp var ming. Han ro per et var sku. 

Til ba ke i tid, de sis te tusen år, har vi spor av mas si ve tørke 

pe ri oder fle re ste der i ver den. Ofe var te dis se pe ri ode ne 

20–40 år, slik som i Nord-Ame ri ka i tid lig mid del al der, og 

gjor de det til ti der van ske lig for si vi li sa sjo ner å over le ve. 

Vi har de sis te hund re år hatt like in ten se tør ke pe ri oder i 

USA på 1930- og 1950-tal let, men dis se har vært av kor te re 

va rig het. Sli ke pe rio der er nært for bun det med end rin ger i 

hav tem pe ra tur i om rå de ne rundt tør ke fel tet. Der for er tør ke 

i man ge re gio ner knyt tet til fe no me ner som El Niño og til 

den så kal te at lan ti ske mul ti-de ka dis ke oscillasjonen. Den 

lang va ri ge tør ken i Sa hel på slut ten av for ri ge år hund re, som 

krev de mil li oner av men nes ke liv i blant an net Eti o pia, kan 

også til skri ves for flyt nin ger av de var mes te vann mas se ne i 

ha ve ne rundt Sa hel-om rå det. 

Fak to rer som ned bør, tem pe ra tur, vind og sky dek ke er 

vik ti ge for om vi får tør ke. Dai har stu dert ut vik lin gen i 

tør ke pe ri oder gjen nom å ana ly se re in stru ment må lin ger av 

sli ke fak to rer si den 1900 og fin ner to sær trekk i de his to ris ke 

dataene. For det før s te er det en lang sik tig ut vik ling mot mer 

tør ke i om rå der som Af ri ka, Sør- og Øst-Asia, det øst li ge 

Au stra lia, den nord li ge de len av Sør-Ame ri ka, Sør-Eu ro pa 

og mes te par ten av Alas ka og det vest li ge Ca na da. Det and re 

sær trek ket er nært knyt tet til El Niño-va ria sjo ner. Det te 

fø rer til sving nin ger og for flyt ning av tør re om rå der og kommer 

i til legg til den un der lig gen de øk nin gen. 

Den un der lig gen de ut tør kin gen, målt ved an del land are al 

med tør ke, har vært sær lig sterkt øken de fra sent på 1970-tallet 

og til ut på 1990-tal let. Et ter 1950 var an de len land are al 


Mic key Gjerris, Chris ti an Gam borg, 

Jør gen E. Ole sen og Ja kob Wolf: 

Earth on fire 

Alfa 

Boka Earth on fire skal vise oss at kli ma end rin ger ikke bare hand ler om na tur vi tenskap, 

men at et end ret kli ma får oss til å stil le spørs mål ved både fi lo so fis ke, po li tis ke, 

etis ke og re li gi øse an ta kel ser om hvor dan ver den er og bur de være. Kli ma end rin ger 

kom mer til å kre ve at vi end rer livs stil. Med etikk som ut gangs punkt har vi mu lig heten 

til å for stå na tu ren på en måte som gjør at vi ikke ser på det å end re livs stil som 

et o f er. Iføl ge for fat ter ne bak Earth on fire kan vi sna re re se på det te som en sjan se 

til å etab le re et for hold til na tu ren der må let er å sik re men nes kets vi de re over level 

se og ut vik ling. Må let er at boka skal få oss til å re flek te re over hvil ke ver di er vi 

leg ger til grunn når vi dis ku te rer kli ma end rin ger. Vil du lese mer om det te, kan boka 

las tes ned fra in ter nett. 

jo runn gran 

38 


med tør ke rundt 14–20 pro sent. Si den cir ka 1980 

og til ut på 1990-tal let har an de len økt til om lag 

25 pro sent. Da stop pet ut tør kin gen noe opp, men 

til tok et ter 1999, slik at an de len are al med tør ke de 

sis te åre ne har lig get på opp un der 30 pro sent. Ved 

å se på de un der lig gen de fak to re ne (ned bør, tempe 

ra tur, vind og så vi de re) kon klu de rer Dai med at 

øk nin gen i tør ke for en stor del er men nes ke skapt 

og knyt tet til ut slipp av kli ma gas ser. 

Da gens kli ma mo del ler har svak he ter når det 

gjel der å mo del le re sving nin ger i til stan den i ha vet. 

Der for er fram skriv nin ger av tør ke van ske lig og 

be heftet med usik ker het. Om man li ke vel tar 

ut gangs punkt i fram tids sce na ri er ba sert på da gens 

kli ma mo del ler, dan nes et alar me ren de bil de med 

fort satt ut tør king av mes te par ten av Af ri ka, Sør- 

Eu ro pa, Midt øs ten og mes te par ten av Ame ri ka. 

De ler av Au stra lia og Sørøst-Asia vil også få sterke 

re tør ke det nes te hund re året iføl ge mo del le ne. 

Til tross for usik ker he ten knyt tet til da gens kli mamo 

del ler ro per Dai et var sku: Vi må for be re de 

oss på om fat ten de og lang va rig tør ke i stør re de ler 

av ver den som føl ge av de glo ba le kli ma end ringe 

ne. Lær dom mer fra Sa hel-tørken på 1970- og 

1980-tal let kan være nyt ti ge når vi skal for be re de 

oss på li vet de nes te hund re år i en var me re ver den. 

Re fe ran se 

Knut H. Alf Sen 

• Dai, Aiguo, 2011: Drought un der glo bal warming: A re view, 

WI REs Climate Change 2, 45–65, doi: 10.1002/wcc.81 

TØRT. Ke nya ble 

ram met av omfat 

ten de tør ke i 

2009. Fors ke re 

me ner vi må 

for be re de oss på 

mer om fat ten de 

tør ke i ti den som 

kom mer. 

Foto: ILRI/Adhoch 



39

Returadresse: CICERO Senter for klimaforskning, postboks 1129 Blindern, 0318 OSLO 

B 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

• Kilde: NOAA. Avvik fra gjennomsnitt 

1901–2000 

50 





2010 

0,62 

42,4Mt 


Navn: Mar le ne Attzs 

Stilling: Forskar og forelesar ved De part ment 

of Economics, Uni ver si ty of the West 

Indies, Tri ni dad og To ba go. 

På baksiden 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

1959 


1959–2009 

1970 

1980 

1990 


2 

3 

4 

5 

6 

2009 

30,8 

Måned 


Avvik fra gjennomsnitt 1961–1990 


7 

8 

9 

10 

11 

2000 2009 


i Norge 2010–2011 

12 

1 

2 

Uten riks de par te men tet og CI CE RO in vi ter te Attzs til No reg 

i sam band med den in ter na sjo na le kvin ne da gen 8. mars. 

Attzs forskar på øko no mi, risikohandtering og til pas sing til 

klimaendringar i små øystatar. Ho ser også på korleis 

kjønns møns ter pregar risikohandtering og kli ma til pas sing. 

Kva er den stør ste klimautfordringa? 

Der eg kjem frå, er det vel dig vik tig å ska pe 

ei for stå ing for at klimaendringar ikkje treng 

å føre med seg katastrofar. Kva som blir 

konsekvensane av for eks em pel ekstremvêr 

el ler flaum, avheng av kor godt sam fun net 

har førebudd seg. 

Kva rol le kan kvin ner spele i land som er 

ut set te for klimaendringar? 

Kvin ner bør bli sett på som endringsagentar. 

Vi sty rer man ge heimar og bud sjett, og vi er 

vane med å kla re oss med få ressursar. Kvinner 

kan vere dei som driv prosessane med å 

til pas se sam funn til klimaendringar. 

Korleis kan ein få det te til? 

Ut dan ning er vel dig vik tig. Ein bør ar range 

re ofentlege ut dan nings pro gram, både 

for kvin ner og menn. I Ka ri bia er jord bruk 

og tu ris me to vik ti ge sektorar. Beg ge 

sektorane er sår ba re for klimaendringar, og 

kvin ner spelar vik ti ge rol ler i beg ge. Men 

folk må få kunn skap om kva slags endringar 

eit varmare kli ma kan føre med seg. Det er 

først når vi veit kva vi står over for, at vi kan 

førebu oss på det. 

Fryktar du fram ti da? 

Nei. Eg veit mykje om kva som er mulege 

efektar av klimaendringar og korleis vi kan 

førebu oss på dei. Den kunn ska pen gjer meg 

mind re redd. Kunn skap er makt, og eg gjer 

det eg kan for at kunn ska pen skal bli tatt 

om syn til i plan leg ging. Res ten får eg overla 

te til høgare mak ter. 

Av Sil je Pi le berg

3 11 


Klima varierer 

med konstant sol 

Norge som grønt batteri 

Kjernekraft etter Fukushima

Innhold 

8 

LEDER: Ukorrigert villeding 3 

Solas variabilitet og klimaet 4 

Norge som Europas grønne batteri 6 

Togradersmålet gir klimakatastrofe 8 

Endringer i ekstremnedbør 10 

Klimaforskningens vesen 12 

Fremadskuende indikator for klimautslipp 14 

Bråbrems – men ikke full stans for kjernekraften 17 

Tilbakeslag i Thailand 18 

Høy oljepris gir energidebatt i USA – igjen 19 

Statkraft: Grønn innovasjon eller trygg vannkraft? 20 

12 


Lite værfølsomme turister 22 

Nedskalering – hva gjør vi med usikkerheten? 26 

Postadresse 

Stratopausen i Arktis sett med nye øyne 28 


0318 Oslo 



RENERGI 

Nytt senter for samfunnsøkonomisk energiforskning 32 


Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

TEMPO 

Klimaeffekt av biobrensel 34 

22 85 87 51 

E-post 


3 11 

22 

GASSNOVA 

Mål: Forsvarlig lagring 36 


Miljøendringer, helsespørsmål, og mye mer 38 

Vegetasjon i nordområdene 39 

Klima varierer 

med konstant sol 

Norge som grønt batteri 

Kjernekraft etter Fukushima 

Klimaet og været varierer 

selv med en konstant sol. 

34 

Foto: Shutterstock

Leder 

Klima | 3 – 2011 

REDAKSJON 




Pål Prestrud 



Guri Bang 







i Klima. 

RENERGI 







Formgivning 



19.05.2011 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Ukorrigert villedning 

Dagbladets Magasinet brakte for en tid siden en rettelse som først førte til småhumring 

og deretter til ettertanke. Journalisten Hallgeir Opedal beklaget at han i farten hadde 

lagt ti år til alderen til et intervjuobjekt. Han var skamfull for dette, skrev redaktøren. 

Denne feilen var ikke viktig, og beklagelsen kostet redaktøren av Magasinet lite. 

Dette fikk meg til å tenke på at beklagelser som virkelig koster, kan sitte langt inne. 

Det har vi flere eksempler på når klima omtales i media. Rundt årsskiftet 2009 til 

2010 haglet beskyldninger om feil og juks i FNs klimapanels rapporter fra 2007. Når 

støvet nå har lagt seg, hva er realitetene? Ingen av de uavhengige granskningsutvalgene 

finner at Klimapanelet (IPCC) har jukset. Det ble oppdaget én feil: Isbreene i 

Himalaya smelter, men ikke så fort som det ble hevdet i rapporten. Denne feilen er 

beklaget og rettet opp. Hva med andre påståtte feil? De britiske avisene Sunday Times 

og Sunday Telegraph brakte i slutten av januar 2010 nyheten om at IPCC ikke hadde 

dekning i forskning for å hevde at regnskogen i Amazonas er svært følsom for endringer 

i nedbør. De omtalte dette som en ny skandale – Amazongate. Norske medier siterte de 

engelske. Hva skjedde så? 

Den britiske regnskogforskeren Simon Lewis innklaget artikkelen i Sunday Times 

for den britiske Press Complaints Commission (PCC), noe tilsvarende Pressens 

Faglige Utvalg (PFU) i Norge. Lewis, som også var blitt intervjuet i Sunday Timesartikkelen, 

mente den var «grunnleggende villedende», som han skriver i klagen. 

Lewis sier det er bred enighet i forskningen om at IPCC har dekning for det de 

skriver. Det sa han til journalisten i forkant, og det prøvde han forgjeves å få inn i 

avisen i etterkant, ifølge klagebrevet. 

Klagen bidro til at Sunday Times beklaget feilene og trakk tilbake artikkelen 20. juni 

2010. Jeg har ikke sett noe tilsvarende fra Sunday Telegraph – eller norske medier – 

som bygde på den samme uetterrettelige kilden som Sunday Times. På nettet ligger 

fortsatt artikler som beskriver Amazongate. Det betyr at mange lesere ikke vet at 

dette er rent oppspinn. Det er alvorlig. 

Lewis sa til den britiske avisen The Guardian at han hadde innklaget Sunday Times til 

Press Complaints Commission fordi allmennheten fortjener nøyaktig og presis forskningsjournalistikk. 

Lewis hevder at det foregår en desinformasjonskrig når det gjelder 

klimaforskningen. Journalistene i førstelinjen må være klar over at det kan få følger å 

publisere villedende artikler, sa han. 

Lewis fortjener stor takk fra alle som ønsker en etterrettelig 

klimajournalistikk. Vi ønsker flere forskere som 

ham. Da vil også journalistikken bli bedre over tid.

Solas variabilitet 

og klimaet 

Klimaet og været varierer selv med en konstant sol. Men det betyr ikke at klimaet 

er upåvirket av endringer på sola. 

Kristoffer Rypdal 

professor, Institutt for fysikk og 

teknologi, Universitetet i Tromsø 

(Kristoffer.Rypdal@phys.uit.no) 

Sola er en variabel stjerne, og dens variasjoner 

påvirker jordas miljø på mange forskjellige måter. 

Den største energioverføringen skjer gjennom 

stråling i den synlige og den infrarøde delen av 

det elektromagnetiske spektret, mens en liten del 

overføres som ultrafiolett (UV) stråling. Dessuten 

påvirkes jorda av solvinden, som former og driver 

dynamikk i jordas magnetosfære og ionosfære. 

Små endringer, store konsekvenser 

Klimaet er et drevet system, som er dominert av 

intern variabilitet. Det vil si at dersom sola hadde 

vært en konstant drivkraft helt uten variasjoner, 

ville vi fortsatt hatt skiftende vær og klima. Dette 

betyr imidlertid ikke at variasjoner i drivet fra sola 

— Relativt små endringer i solas aktivitet 

kan få store konsekvenser på jorda. 

er uten betydning. Relativt små endringer i solas 

aktivitet kan få store konsekvenser på jorda ved 

at de modifiserer interne svingninger og annen 

variabilitet gjennom positive tilbakekoplinger. Det 

samme gjelder selvsagt også andre klimapådriv, 

som for eksempel drivhusgasser. 

Solas magnetiske dipolfelt skifter polaritet om 

lag hvert ellevte år. Den mest synlige konsekvensen 

er at antall solflekker varierer med denne perioden, 

og det samme gjelder en rekke andre manifestasjoner 

av solas aktivitet, blant annet dens totale 

utstrålte effekt (TSI). Solflekker har vært talt systematisk 

siden sekstenhundretallet, og det har ledet 

til oppdagelsen av flere sykluser med lengre perioder. 

Blant annet var solflekkaktiviteten ekstremt 

lav i perioden 1645 til 1715 (Maunder minimum). 

TSI har vært målt fra satellitter de siste tre tiår, og 

det er påvist at den varierer med 0,07 prosent over 

elleveårssyklusen. Selv om denne variasjonen kan 

synes svært liten, er det mulig å observere den i en 

rekke jordiske klimaparametre. 

Kontroversielle spørsmål 

Det er kontroversielle spørsmål knyttet til TSI 

med særlig betydning for solaktivitetens rolle 

i klimaendringene. Ett dreier seg om hvor mye 

TSI har økt fra Maunder minimum fram til i dag. 

Dette minimum i solaktiviteten falt sammen 

med en kald periode på den nordlige halvkule, 

og dersom TSI har økt mye gjennom de siste 400 

år, kunne dette være en forklaring på mye av den 

temperaturstigning som FNs klimapanel (IPCC) 

tilskriver antropogene effekter. Men de ferskeste 

rekonstruksjonene av TSI indikerer en økning 

som bare er en sjuendedel av IPCCs estimat for 

antropogene pådriv i samme periode. Figur 1 

viser et eksempel på en TSI-rekonstruksjon fra år 

1600–2010, og figur 2 en enkel analytisk modell 

jeg har laget for å illustrere forholdet mellom TSI 

og antropogent pådriv. Dersom økt solaktivitet 

skal være en dominerende klimadriver, må vi 

derfor enten anta at TSI virker gjennom særskilte 

positive tilbakekoplinger, eller at det finnes andre 

solmekanismer enn TSI som har sterk innflytelse 

på klimaet. 

Variasjoner 

Det første alternativet er lite sannsynlig, siden 

økning i TSI først og fremst vil føre til oppvarming 

nær jordoverflaten. Disse effektene er de samme 

som virkningene av drivhusgasser, så det er vanskelig 

å se at TSI kan aktivere mye sterkere tilbakekoplinger 

enn antropogene effekter. Nyere satellittmålinger 

av solspektret viser imidlertid at den relative 

variasjonen i UV-strålingen over solsyklusen er 

mye større enn i andre deler av spektret og leder 

til betydelige variasjoner av temperatur, kjemi og 

sirkulasjon i stratosfæren. Klimamodeller som 

inkluderer både kopling mellom hav og atmosfære 

og stratosfærisk dynamikk og kjemi har begynt å 

gi interessante resultater. Disse indikerer at både 

nedenfra-opp-effekter av oppvarming av jordoverflaten 

som følge av TSI-variasjoner og ovenfra-ned 

effekter av stratosfærisk UV-oppvarming er viktige 

for å forklare de klimasvingninger som synes å 

samvariere med solsyklusen. 

4 


Høy solaktivitet innebærer et sterkere interplanetært 

magnetfelt, som reduserer den galaktiske 

kosmiske strålingen (GCR) mot atmosfæren. 

GCR gir opphav til isotoper som kan studeres i 

treringer, koraller, iskjerner og bunnsedimenter, 

og som kan brukes til å rekonstruere solaktiviteten 

tusener av år tilbake i tid. Andre isotoper kan brukes 

til å rekonstruere jordas temperaturvariasjoner. 

Negativ samvariasjon mellom kosmisk stråling og 

varmere klima har vært brukt som argument for at 

kosmisk stråling direkte påvirker klimaet ved å stimulere 

dannelse av skyer. Det foreligger imidlertid 

ingen studier som entydig har påvist en statistisk 

sammenheng mellom GCR og skydannelse, og 

heller ingen laboratoriestudier som fullt ut dokumenterer 

mikrofysikken for en slik mekanisme. 

Samvariasjonen kan skyldes at GCR og klimaet 

begge er påvirket av solaktiviteten. 

Ingen økende trend 

Over de tre siste solsyklene viser ingen av indikatorene 

på solaktivitet noen økende trend. Det har 

vært kontroverser over innbyrdes kalibrering av 

TSI-målinger fra satellitter som har vært operative 

over ulike tidsperioder, men det synes nå klart at 

en svakt avtakende trend er mest konsistent med 

andre målinger som solflekktall og GCR, slik det 

er vist i figur 1. 

Et klarere bilde av trendene i solaktivitet og 

global temperatur får man ved å filtrere ut de langsomste 

komponentene i signalene. Figur 3 viser 

dette for global temperatur siden 1850, sammen 

med tilsvarende for en indeks for den atlantiske 

multidekadiske oscillasjonen (AMO). Figuren 

illustrerer også muligheten for at multidekadiske 

svingninger i klimasystemet på kortere tidsskalaer 

kan maskere en generelt stigende trend i global 

temperatur. 

Figur 4 viser resultatet av en naiv modell der 

klimasystemet beskrives som en dreven harmonisk 

oscillator med periode på 60 år og der drivet er gitt 

ved uttrykkene plottet i figur 2. Vi ser at temperaturresponsen 

med både TSI og antropogent pådriv 

likner den glatte kurven for temperatur i figur 3, 

mens løsningen uten det antropogene bidraget 

gir AMO, men ikke den stigende trenden etter 

1850. Dette illustrerer at selv om rekonstruksjoner 

av globale temperaturer og TSI over det siste 

milleniet viser signifikant samvariasjon, så er det 

antropogene pådrivet årsaken til den stigende trenden 

siden 1850. Videre er den motsatte trenden i 

TSI og temperatur de siste 40 år uforenlig med en 

hypotese om sola som den primære årsak til dagens 


1366.5 

1366.0 

1365.5 

1365.0 

0.008 

0.006 

0.004 

0.002 

0.000 

1.0  

0.5  

0  

‐0.5  

‐1.0  

‐1.5  

0.6 

0.4 

0.2 

0.0 

0.2 

1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 

1600 1700 1800 1900 2000 

AMO‐indeks   

Global temperatur  

1850  1890  1930  1970  2010  

Figur 1. Rekonstruksjon 

av TSI for perioden 1700 

til 2010. 

Figur 2: Den blå kurven 

er en grov modell for 

variasjonene i TSI 1600 

til 2010. Den grønne 

kurven er TSI glattet 

over solsyklusen og 

viser økningen over 

hele perioden. Den 

lilla kurven er et tredje 

grads polynom som 

modellerer det antropogene 

pådrivet, som 

er mer enn sju ganger 

større enn utglattet TSI. 

Figur 3. Den blå kurven 

viser en indeks for 

den atlantiske multidekadiske 

oscillasjonen 

(AMO) og den røde 

kurven global hav+landtemperatur 

siden 1850. 

De glatte kurvene er 

summen av de to langsomst 

varierende komponentene 

i en empirisk 

mode-dekomponering 

av signalene. 

Figur 4. Figuren viser 

løsning av en enkel 

dreven oscillator 

med pådriverne vist 

i figur 2. Den lilla 

kurven (nederst) viser 

løsningen med pådriv 

kun fra solas TSI. 

Den blå kurven er en 

løsning med både TSI og 

antropogent pådriv. 

1600 1700 1800 1900 2000 


5

Norge som Europas 

grønne batteri 

EUs fornybardirektiv vil ha store konsekvenser for Norge, fordi vi må øke vår allerede 

høye andel fornybar energi og fordi flere europeiske land ønsker å bruke norske vannmagasiner 

som kraftlager. 

Anne Therese 

Gullberg 


klimaforskning og gjesteforsker, 

Freie Universität Berlin 


Selv om forhandlingene mellom Norge og EU om 

EUs fornybardirektiv i skrivende stund ikke er i 

havn, er det ingen tvil om at fornybardirektivet 

fra 2009 – Direktiv 2009/28/EC – vil ha store 

konsekvenser for Norge. For det første innebærer 

direktivet at Norge må øke sin allerede høye andel 

fornybar energi. For det andre nevnes muligheten 

for å bruke Norge som et «grønt batteri» oftere 

og oftere når EU-landene diskuterer sin fornybarpolitikk. 

Fra høy til høyere fornybarandel 

Fornybardirektivet innebærer at EU-landene samlet 

skal øke andelen fornybar energi til 20 prosent 

innen 2020. EU-landene har ulike mål, basert på 

eksisterende andel fornybar energi og bruttonasjonalprodukt. 

Danmark skal for eksempel øke sin 

fornybarandel fra 17 prosent i 2005 til 30 prosent i 

2020, og Tyskland skal øke sin andel fra cirka 6 til 

18 prosent. Sverige har den høyeste fornybarandelen 

i EU, og skal øke fra 39,8 til 49 prosent innen 

2020. 

Som EØS-medlem er Norge omfattet av 

fornybardirektivet, og Norge vil til tross for en 

allerede høy fornybarandel på 58 prosent, bli møtt 

med krav om å øke denne andelen ytterligere. Hvis 

man legger til grunn samme beregningsmetode 

som ble brukt på EU-landene, også når Norges 

fornybarandel skal regnes ut, skal faktisk Norge 

øke til 72 til 73 prosent fornybar energi innen 

2020. Daværende oljeog energiminister Terje 

Riis Johansen sa imidlertid i Stortinget i desember 

2010 at regjeringen mener at EFTA-landene ikke 

er med i EUs byrdefordeling, og at det derfor 

ikke er klart hvorvidt EUs beregningsmetode skal 

gjelde også for EFTA-landene. 

Uansett vil dette innebære en stor utfordring 

for Norge. Det er grenser for hvor mye energi 

Norge selv trenger og manglende overføringskapasitet 

setter også grenser for hvor mye energi 

som kan eksporteres. 

Vannmagasiner som «grønne 

batterier» 

EUs store satsning på fornybar energi vil også 

kunne få store konsekvenser for Norge. Utfordringen 

for EU ligger i at fornybar energi ikke 

nødvendigvis produseres på de tidene av året og 

døgnet forbrukerne trenger energi. For å kunne 

utnytte fornybarpotensialet ser derfor EU-landene, 

ikke minst Tyskland, etter lagringskapasitet. Den 

håper de å ha funnet i norske vannmagasiner, som 

de ønsker å bruke som såkalt grønne batterier. 

Norge fungerer allerede i dag som et slags grønt 

batteri for Danmark: Når det blåser og vindmøllene 

går i Danmark, blir vindkraften brukt både 

der og som import i Norge. Når det er vindstille, 

er det norsk vannkraft som sørger for kraftforsyningen. 

Planene om å utvikle norske vannmagasiner 

som grønne batterier er imidlertid langt mer 

ambisiøse enn dagens fleksible bruk av kraft. Det 

er ikke lenger bare snakk om å bruke vindkraft 

fra kontinentet når det blåser og vannkraft fra 

Norge når det er vindstille: Planen er at når det 

er overskudd på kraft i Nord-Europa, kan denne 

vindkraften overføres til norske vannmagasiner ved 

at vannet pumpes opp i magasinene og lagres der 

til kraften trengs. 

Sterk motstand 

Ideen om Norge som Europas grønne batteri 

baserer seg imidlertid på en forutsetning om langt 

bedre overføringskapasitet både innad i Norge og 

mellom Norge og kontinentet. Det trengs flere 

såkalte monstermaster på fastlandet og flere sjøkabler 

til Storbritannia og kontinentet. Og det er 

her vi finner en av de største utfordringene. For 

mens Statnett, Statkraft og regjeringen Stoltenberg 

støtter forslaget om å utvikle Norge som et grønt 

batteri, møter ideen ikke uventet sterk motstand 

blant natur- og friluftsorganisasjonene i Norge. 

6 


Forum for natur og friluftsliv (FNF) vedtok i 

februar 2011: 

«Vi har nok energi i Norge. Det er et stort 

uutnyttet potensial i energieffektivisering og 

energigjenvinning. Det er naivt å tro at vi kan være 

Europas grønne batteri.» 

Forum for natur og friluftsliv er et felles forum 

for de regionale natur- og friluftslivsorganisasjonene 

i Norge og representerer til sammen 

600.000 medlemskap. Organisasjonene inkluderer 

blant annet speidere, jegere, turistforeninger og 

naturvernere. Debatten om «monstermastene» 

i Hardanger viser at det er god grunn til å tro at 

disse organisasjonene kan mobilisere relativt stor 

støtte i befolkningen når det kommer til spørsmål 

om kraftlinjer. 

Mens klimapolitikken vanligvis sees på som en 

variant av miljøpolitikken, er det ingen tvil om 

at klimapolitiske mål kan komme i konflikt med 

naturvern. Utbygging av fornybar energi er god 

klimapolitikk, men kan føre til store naturinngrep. 

Dette er bakgrunnen for Forum for natur og friluftslivs 

motstand mot bruk av norske vannmagasiner 

som et grønt batteri og utbygging av fornybar 

energi som vindkraft og vannkraft. Mens norske 

politiske partier har hatt en forsiktig tilnærming til 

dette problemet, går FNF rett på sak og sier: 


«I de kommende år er klimatiltakene en større 

trussel mot norsk natur enn klimaendringene.» 

Høyere strømregning 

Men Norges fornybarsatsning og potensielle rolle 

som grønt batteri for Europa vil trolig også møte 

– kanskje enda sterkere – motstand fra norske 

strømkunder. Ifølge professor Christian von Hirschhausen 

ved Tekniske Universitet i Berlin vil norske 

kraftprodusenter tjene på å øke produksjonen av 

fornybar energi og på å knytte det norske og svenske 

kraftmarkedet tettere sammen med kontinentet. 

Europeiske forbrukere vil på sin side nyte godt av 

relativt lavere strømpriser. Norske forbrukere vil 

derimot oppleve at strømprisene øker. Høye strømpriser 

har tidligere vist seg å ha stor politisk betydning 

i Norge. Og kombinasjonen av motstand mot 

naturinngrep og motstand mot høyere strømpriser 

kan vise seg å bli en like stor utfordring som de tekniske 

utfordringene ved de «grønne batteriene». 

Kilder: 

• Tjernshaugen, Andreas, Bernt Aardal og Anne Therese 

Gullberg, under publisering. Det første klimavalget? Miljøog 

klimaspørsmålenes plass ved valget i 2009. I Bernt Aardal 

(red.): Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget i 

2009. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2011. 

BATTERI. Flere EU-land 

håper å ha funnet lagringskapasitet 

for strøm 

i norske vannmagasiner. 


7

Togradersmålet gir 

klimakatastrofe 

Nyere forskning av NASA-forskerne James Hansen og Makiko Sato konkluderer 

med at målet om to grader er «en resept for klimakatastrofe». 

Sigbjørn Grønås 

professor emeritus, Geofysisk 

institutt, UiB 

(Sigbjorn.Gronas@gfi.uib.no) 

James Hansen, NASA, har lenge hevdet at målet 

om å dempe den globale oppvarmingen til to 

grader gir betydelig risiko for farlige klimaendringer. 

Et nytt arbeid gir belegg som forsterker dette 

synspunktet. Her presenteres nye rekonstruksjoner 

av global overflatetemperatur for istidene og videre 

vel fem millioner år tilbake i perioden kalt pliosen. 

Resultatene brukes sammen med kunnskap om 

smelting av innlandsis til å vurdere hvor mye havet 

kan stige i dette århundret. 

Rekonstruksjon av global temperatur 

Hansen og Sato lager to rekonstruksjoner for 

global temperatur; fra iskjerner tatt i Antarktis 

og fra kjerner av havsediment i tropiske strøk. 

Havkjernene gir data for å bestemme temperaturen 

i dyphavet, og siden disse vannmassene dannes i 

polare strøk, gir de også data for overflatetemperatur 

i dannelsesområdene. 

Hansen har tidligere fastsatt klimasensitiviteten 

til å være 0,75 grader for et klimapådriv som økt 

drivhuseffekt på én watt per kvadratmeter. Dette 

resultatet benyttes for å beregne endringene i 

global temperatur gjennom istidene ut fra data om 

det viktigste pådrivene: Endringer i drivhusgasser 

som karbondioksid og metan, og endringer i jordas 

refleksjon av solstråling som følge av endringer i 

innlandsis og skogutbredelse. 

De finner forbausende bra samsvar mellom 

rekonstruksjonen basert på havkjerner og beregnet 

global temperatur, og de argumenterer for at denne 

rekonstruksjonen er mest pålitelig. Iskjerner gir for 

høy global temperaturer i de varmeste mellomistidene, 

hevder de, på grunn av større tilbakekopling 

i polare strøk når temperaturnivået overstiger 

en terskel. 

De to varmeste mellomistidene var eem for 

cirka 125.000 år siden og holstein for cirka 40 000 

år siden (figur 1). Da var havets nivå fem meter 

høyere enn nå, kanskje mer. Hansen og Sato 

konkluderer at global overflatetemperatur i eem 

og holstein var mindre enn én grad varmere enn 

det var på det varmeste midt i vår mellomistid 

holosen – de siste vel 11 000 år. Så vurderer de 

dagens temperaturnivå i forhold til midtholosen, 

og de finner at etter en global oppvarming på 0,7 

grader siste hundre år var det like varmt i år 2000 

som den gang. 

De utvider rekonstruksjonen fra havkjerner 

gjennom pliosen til tider da havnivået var omtrent 

25 meter høyere enn i dag (figur 1). De finner at 

temperaturen den gang bare var litt over én grad 

Figur 1. Rekonstruert global 

overflatetemperatur, basert 

på havkjerner, for periodene 

pleistosen og pliosen relativt 

til global temperatur i midtholosen. 

(Figur 6 i arbeidet til 

Hansen og Sato.) 

8 


høyere enn nå, eller én til to grader varmere enn 

før den industrielle revolusjon. Temperaturen i 

dyphavet er avhengig av hvor overflatevann synker 

i polare områder. Forskerne forutsetter at det har 

vært små endringer i posisjonene for slik nedsynking. 

Denne antakelsen er mer usikker for pliosen 

enn for istidene. 

Havet vil stige 

Projeksjoner fra FNs klimapanel (IPCC) i 2007 

er små for økende havnivå – 18 til 59 centimeter 

fram til 2100. Og projeksjonene tar ikke hensyn til 

økende smelting av innlandsis. I ettertid har forskere 

estimert hvor mye havet vil stige ved å bruke 

lineær sammenheng mellom havnivå og global 

temperatur. Disse projeksjonene gir typisk rundt 

en meters heving av havet ved 2100. 

Hansen og Sato legger vekt på at smelting av 

innlandsis ofte er en ikke-lineær prosess, at den til 

tider kan øke eksponensielt. I en slik prosess er doblingstiden 

for smeltingen den mest relevante størrelsen 

for å vurdere stigning av havet. Satellittdata 

siste tiår antyder en doblingstid på ti år eller mindre. 

Om en bruker ti år og antar at smeltingen tilsvarer 

ti millimeter i havnivå fra 2005 til 2015, gir dette en 

stigning i havnivået på fem meter i 2095. 

Forskerne diskuterer mulighetene for demping 

av smeltingen ved såkalt negative tilbakekoplinger, 

og hevder at avkjøling av havoverflaten som følge 

av smelting av isfjell, er den viktigste. 

Scenarioer for framtiden 

Dagens klimautslipp følger det scenario IPCC 

kaller Business as usual (BAU). Det forutsetter at 

verdens nasjoner vil brenne det meste av verdens 

kilder av fossilt drivstoff, også ukonvensjonelle 

kilder som tjæresand. Mot dette setter Hansen og 

Sato opp et scenario som faser ut bruk av fossilt 


drivstoff og som stabiliserer oppvarmingen, såkalt 

fossil fuel phase-out (FFPO). Dette forutsetter 

en kraftig økning i CO2-avgift, nok til at verdens 

klimautslipp begynner å avta innen mindre enn et 

tiår, at det blir forbud mot å ta ut kull og ukonvensjonelle 

kilder og at det ikke letes etter mer petroleum. 

Et tredje scenario begrenser oppvarmingen 

til to grader, det såkalte EU2C-scenarioet. 

BAU resulterer i en oppvarming på mellom to 

og fem grader, og betyr at havet nesten helt sikkert 

vil stige flere meter bare i dette århundret. Isbremmene 

i Antarktis vil forsvinne, og de lavereliggende 

delene av innlandsisen vil oppleve smelting om 

sommeren som på Grønland i dag. 

FFPO eliminerer ikke muligheten for at havnivået 

kan stige med flere meter, men en eventuell 

tidsskala for dette vil bli lang. Dersom tidskalaen 

er flere hundreår, kan det være mulig å unngå stor 

heving av havnivået ved å sørge for en enda lavere 

drivhuseffekt. 

Hva så med EU2C? Dersom Hansen og Sato 

har rett i at eem og holstein bare var mindre enn 

en grad varmere enn midt i holosen, betyr dette at 

havet i scenario EU2C vil stige med mange meter. 

Det er vanskelig å forutsi når dette vil skje, men 

det sier seg selv at det vil være farlig og dumt å ha et 

slikt scenario som mål. 

Referanser: 

• Hansen, J. 2009. Storms of my Grandchildren. Bloomsbury. 

http://besteforeldre.framtiden.no/joomla15/images/ 

stories/Storms.pdf 

• Hansen, J. og M. Sato 2011. Paleoclimatic Implications for 

Human-Made Climate Change. http://www.columbia. 

edu/~jeh1/mailings/2011/20110118_MilankovicPaper. 

pdf. (Merk at arbeidet ennå ikke er publisert i vitenskapelig 

tidsskrift.) 

HAVNIVÅSTIGNING. Projeksjoner 

fra FNs klimapanel 

i 2007 tar ikke hensyn 

til økende smelting av 

innlandsis. I ettertid har 

forskere anslått rundt én 

meters heving av havet ved 

2100. 


9

Endringer i ekstremnedbør 

De mest dramatiske endringene på grunn av global oppvarming kan være i ekstremvær. 

Flere nylig publiserte artikler viser at det er blitt mer ekstremnedbør i mange deler av 

verden. Modellberegninger tyder på at denne utviklingen vil fortsette. 





Basert på enkle fysiske resonnementer vil en vente 

at intensiteten i ekstreme nedbørepisoder vil øke i 

en varmere verden. 

En varmere atmosfære kan 

inneholde mer vanndamp 

Dersom en antar at den relative fuktigheten ikke 

endrer seg, skulle økningen i vanndampinnholdet 

i atmosfæren bli nesten 7 prosent per grad temperaturøkning. 

Nye studier tyder riktignok på at 

vanndampinnholdet ikke alltid øker så mye som 

den enkle teorien tilsier, noe som sannsynligvis 

henger sammen med begrenset tilgjengelighet av 

vann som kan fordampe. Dette forhindrer likevel 

ikke at det kommer mer nedbør i ekstreme nedbørepisoder 

mange steder. 

Mer ekstrem nedbør mange steder 

Seung-Ki Min ved Climate Research Division, 

Environment Canada, Toronto og medarbeidere 

har sammenliknet observerte og beregnede endringer 

i ekstremnedbør for siste halvdel av forrige 

århundre. For hvert år benytter de både maksimal 

nedbør i ett døgn og maksimal nedbør i fem 

påfølgende døgn. De viser at økte konsentrasjoner 

av drivhusgasser i atmosfæren har bidratt til mer 

intense nedbørepisoder over omtrent to tredeler av 

de landområdene på nordlige halvkule en har data 

for. Og de konkluderer med at klimamodellene 

ser ut til å ha en tendens til å gi for små endringer i 

kraftige nedbørepisoder ved global oppvarming. 

Høsten 2000 var den våteste i England og 

Wales siden målingene startet i 1766. Pardeep 

Pall ved universitetet i Oxford og medarbeidere 

har ved hjelp av et stort antall modellberegninger 

konkludert med at økte konsentrasjoner av drivhusgasser 

i atmosfæren sannsynligvis bidro til de 

store nedbørmengdene den høsten. De fant at i 

90 prosent av modellberegningene økte risikoen 

for flom i England og Wales høsten 2000 med mer 

enn 20 prosent og i to av tre beregninger med mer 

enn 90 prosent. 

Endring i monsunnedbør 

Monsuner står for en stor del av den globale 

nedbøren. Mer en to tredeler av verdens befolkning 

bor i områder med monsuner. Endringer i 

monsunnedbør vil derfor ha store sosiale og økonomiske 

virkninger for milliarder av mennesker. 

Variasjoner fra år til år henger i stor grad sammen 

med variasjoner i luft og havstrømmer, som for 

eksempel El Niño Southern Oscillation. Fortsatt 

er det mye usikkerhet om hvordan slike variasjoner 

vil endres ved global oppvarming. Men det er flere 

indikasjoner på at global oppvarming påvirker 

monsunene. 

Pang-chi Hsu ved University of Hawaii og 

medarbeidere har studert globale endringer i monsuner 

over en trettiårsperiode fra 1979 til 2008. De 

finner at både nedbørmengde og berørt areal øker. 

Arealøkningen finner de særlig i ytterkanten av 

det tropiske monsunområdet ved 20 til 30 grader 

både nord og sør. Forfatterne skriver at befolkningen 

i disse områdene kan forvente å oppleve 

mer monsunpåvirket klima ved ytterligere global 

oppvarming. De innfører en «global monsunintensitetsindeks» 

definert som nedbørmengde 

per arealenhet. Denne indeksen avtar i perioden, 

siden arealet øker mer enn nedbørmengden. 

Flommer 

M. Monirul Qader Mirza ved University of 

Toronto at Scarborough, Canada, skriver om 

variasjonen i utbredelse og alvorlighet av flommer 

i det sørlige Asia. Han skriver at hittil har ekstreme 

flommer vært innen det som kan kalles naturlig 

variabilitet, men dette kan endre seg ved økt global 

oppvarming. Han finner for eksempel at det kan 

bli store endringer i flomsituasjonen i Bangladesh 

ved oppvarming på to grader. 

Webster ved Georgia Institute of Technology, 

10 


Atlanta, USA og medarbeidere fant at det i 2010 

var flere nedbørepisoder enn normalt i det nordlige 

Pakistan, og at antallet med ekstreme episoder 

var langt høyere enn normalt. De nevner at økningen 

i nedbør i senere år er i overensstemmelse med 

forventet virkning av global oppvarming. 

Usikkerheter 

Både bestemmelse av trender i ekstremnedbør og 

beregninger av framtidige endringer er forbundet 

med betydelige usikkerheter. Siden det er snakk 

om sjeldne hendelser, er det nødvendig med lange 

tidsserier for å bestemme trender. Det er også 

vanskelig å angi grenser for naturlig variasjon. Det 

er imidlertid all grunn til å ta studiene som tyder 

på at vi får mer ekstremnedbør i mange områder, 

alvorlig. Dette må tillegges stor vekt både ved 

diskusjon om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser 

og om tilpasninger til endret klima. 

Referanser: 

• R.P. Allan, 2011. Human influence on rainfall. Nature, 470, 

344–345, doi: 10.1038/470344a. 

• P. Hsu, T. Li, and B. Wang, 2011. Trends in global monsoon 

area and precipitation over the past 30 years. Geophysical 

Research Letters, 38, L08701, doi:10.1029/2011GL046893. 

• S-K. Min og medarbeidere, 2011. Human contribution to 

more-intense precipitation extremes. Nature, 470, 378–381, 

doi: 10.1038/nature09763. 

• M. Monirul Qader Mirza, 2010. Climate change, flooding in 

South Asia and implications. Reg Environ Change, 11 (Suppl 

1), 95–107, doi: 10.1007/s10113-010-0184-7. 

• P. Pall og medarbeidere, 2011. Anthropogenic greenhouse 

gas contribution to flood risk in England and Wales in 

autumn 2000. Nature, 470, 382–386, doi: 10.1038/ 

nature09762. 

• Q. Schiermeier, 2011. Increased flood risk linked to global 

warming. Nature, 470, 316, doi: 10.1038/470316a. 

• P.J. Webster og medarbeidere, 2011. Were the 2010 Pakistan 

floods predictable? Geophysical Research Letters, 38, L04806, 

doi:10.1029/2010GL046346. 

MONSUN. Endringer i 

monsunnedbør vil ha store 

sosiale og øknomiske 

virkninger for milliarder av 

mennesker. 



11

Klimaforskningens vesen 

Engler og konspirasjoner – eller bare grå forskere på støvete kontorer. Hvordan foregår 

helt vanlig klimaforskning? 

Bjørn Samset 




Kunnskapens ideelle landskap kan minne om en 

dryppsteinsgrotte. Bunnen ligger dypt i mørke, 

men her og der reiser flotte, solide tårn av stein seg. 

Gjennom mange, lange år, gjennom drypp etter 

drypp, fred, ro og tålmodighet, har det bygget seg 

en struktur som vokser opp mot lyset. Klatrer man 

opp på den, kan man få bedre oversikt over den 

mørke grotten rundt. 

Slik har forskning foregått siden renessansen. 

Drypp for drypp, spørsmål for spørsmål, svar for 

svar – enten det er fysikk, kjemi, økonomi eller 

samfunnsvitenskap. Men gjelder det også klimaforskning? 

Skiller klimaforskningen seg fra andre 

forskningsgreiner, i metode eller vesen? 

Livsløpet til en idé 

Seint i 2010 ble en idé unnfanget på et CICEROkontor 

i Forskningsparken i Oslo. Det var ingen 

revolusjonerende idé, bare en naturlig fortsettelse av 

noe andre hadde tenkt før og deretter publisert i en 

vitenskapelig artikkel. Slike ideer unnfanges gjerne 

et par ganger i uka på hvert eneste forskerkontor i 

Norge. Det spesielle med akkurat denne ideen var 

at den ble tema for en kaffediskusjon, og at et par 

forskere bestemte seg for å se nærmere på den. 

Ideen ble så, i løpet av et par måneder og 

innimellom andre prosjekter, oversatt til et dataprogram. 

Dette fôret vi til en av supercomputerne 

til IT-tjenesten til Universitetet i Oslo (USIT), 

og etter litt tid rant det inn resultater. Vi hadde alt 

en tanke om hvordan disse ville se ut, men fasiten 

viste seg å være såpass annerledes enn forventet at 

vi beholdt interessen. Ideen var på dette stadiet 

vokst til et lite forskningsprosjekt, og det var på 

tide å teste den på et bredere publikum. 

Én idé blant ti tusen 

I Wien i april 2011 ble konferansen EGU 2011 

– årsmøtet til European Geosciences Union – 

arrangert. Her møttes over ti tusen forskere innen 

alle grener av geovitenskap, atmosfæreforskning, 

romforskning – og ikke minst klimaforskning. 

Hver og en av disse forskerne hadde egne ideer 

og resultater, og til sammen ble også over ti tusen 

vitenskapelige arbeider presentert i løpet av en 

hektisk uke. Noen ble vist fram i form av et kort 

foredrag, andre som store plakater på lettvegger i 

labyrintiske haller. 

Ideen vår ble med til EGU 2011. På forhånd 

hadde vi sendt inn en kort beskrivelse og fått 

beskjed om at en organisator hadde plukket den ut 

til å presenteres muntlig. Dette ga oss til sammen 

femten minutter med tale- og diskusjonstid. Et 

publikum på om lag hundre forskere hørte på, fra 

studenter til store, etablerte navn, og etterpå fikk vi 

diskutert med et godt antall mennesker som hadde 

gode innspill. Ideen – som nå var blitt et prosjekt – 

fikk raskt mer kjøtt på beinet, og vi satt igjen med 

en følelse for hva slags forståelse man kunne trekke 

ut av resultatene. 

Samtidig gjorde vi det samme med andres resultater. 

I løpet av de fem dagene ble det diskutert 

energiflyt fra sol til jord og tilbake til verdensrommet, 

vulkaner og hvordan de representeres 

i klimamodeller, hetebølgen i Frankrike i 2003, 

målinger av klimadata med båter, satellitter, rutefly 

og modellfly – og mye, mye annet. Forhåpentligvis 

hjalp dette andre på samme måten som de hjalp 

oss – og vi kom dessuten hjem med ny kunnskap, 

bekjente og kontakter innen flere felt, og ikke 

minst et nytt knippe ideer å forfølge ved en senere 

anledning. 

Forskningens natur 

Dette er forskning – også klimaforskning – i et 

nøtteskall, eller eventuelt i en dryppstein. Ideer 

dukker opp og forfølges, utvikles, presenteres og 

diskuteres. Kjernen er alltid diskusjon mellom 

forskere – en diskusjon som oftest handler om 

detaljer og finesser, snarere enn politikk og store, 

globale linjer. 

Siste steg, som enda gjenstår for vår spesielle 

idé, er å få skrevet resultatene ned på en god måte 

og så sende dem til et vitenskapelig tidsskrift. I vårt 

tilfelle vil artikkelen hete omtrent «klimapådrivets 

følsomhet for aerosolers vertikale fordeling» og 

12 


være ganske teknisk, men føye seg pent inn i en 

rekke av nyere artikler om dette temaet. Så vil to 

andre forskere gå igjennom artikkelen, kritisere 

den om nødvendig, og hvis de finner at den er 

interessant og nyskapende, så vil den bli publisert. 

Deretter vil andre kunne lese den, få sine egne 

ideer og så videre. Få eller ingen ideer eller artikler 

blir til sin egen dryppstein. De fleste lander på en 

alt eksisterende formasjon, og sakte, sakte bygges 

en forståelse opp. 

Professoren og profeten 

Men samtidig er ikke dette helt nok til at forskningen 

skal gå framover. Individuelle drypp er det 

forskningshverdagen er satt sammen av, men de 

virkelige gjennombruddene kommer når noen klarer 

å holde oversikten over flere stalagmitter – eller 

fagretninger – på én gang. De personene som klarer 

dette og som i tillegg har klare og tydelige stemmer 

og penner, er det som driver faget til nye høyder. 

Det er også disse som trekker hardest skyts fra 

kritikere og som blir kalt «dommedagsprofeter» 

eller «klimahysterikere». Alle fagfelt har dem – 

heldigvis – og de fortjener heller ros for å våge å 

stikke hodene fram. Slike klare røster var også til 

stede på EGU 2011, og de er en glede å høre på. 

Ikke fordi de forteller oss hva vi skal mene eller 

inviterer oss til å delta i en global konspirasjon, 

men fordi de klarer å trekke opp linjer som vi selv 

kunne ha trukket, hvis vi bare hadde vært litt mer 

klarsynte. 

Hva er klimaforskningens vesen? Det er som 

for all annen forskning – et møysommelig og 

detaljrikt arbeid for i fellesskap å bygge forståelse. 

Konfliktene kommer av at klimaforskningen har 

avdekket noe som vil påvirke – og alt påvirker – oss 

alle. Her kommer politikken og økonomien inn, 

her kommer de globale diskusjonene – men det 

gjør ikke selve forskningen noe annerledes enn 

dens søstre i dryppsteinsgrotten. 

KLIMAFORSKERE. Forskning 

handler om at ideer 

dukker opp og forfølges, 

utvikles, presenteres og 

diskuteres. Her under konferansen 

EGU 2011 i Wien. 

Foto: Bjørn Samset 


13

Fremadskuende indikator 

for klimautslipp 

Fremadskuende indikatorer vil ikke i seg selv sikre bærekraftig utvikling, men de kan 

antyde hvor grovt vi er i ferd med å bomme på målet – slik ulike aktører ser det. 

Torgeir Ericson 



(torgeir.ericson@cicero.uio.no) 

Jørgen Randers 

professor, Handelshøyskolen BI 

«Indikatorer for bærekraftig utvikling» skal signalisere 

hvorvidt nåværende kurs kan opprettholdes 

på lang sikt, eller om den må justeres på ett eller 

flere områder. 

Redskap 

Det norske indikatorsettet er ment å være et viktig 

redskap for oppfølging av regjeringens strategi for 

bærekraftig utvikling. Norge ligger ganske langt 

framme i arbeidet med å lage indikatorer gjennom 

Finansdepartementets 18 bærekraftsindikatorer 

fra 2005 (se faktaboks), som årlig presenteres i 

nasjonalbudsjettet. 

Nylig fikk indikatorarbeidet økt oppmerksomhet, 

da Stiglitz og medarbeidere i sin rapport til 

Frankrikes president Nicolas Sarkozy framhevet 

betydningen av å prøve å supplere konvensjonelle 

mål – som for eksempel bruttonasjonalprodukt 

(BNP), BNP per innbygger, arbeidsledighet, 

inflasjon og sparing – med ukonvensjonelle indikatorer 

som sier mer om innbyggernes tilfredshet, 

miljøets sunnhet og systemets bærekraft. Stiglitz og 

medarbeidere er opptatt av at måling av bærekraft 

innebærer å se framover og ta stilling til normative 

spørsmål: Vi kan nok enes i at vi bør ta vare på vår 

framtidige velferd, men spørsmålet blir hva slags 

velferd vi egentlig ønsker å opprettholde. Det er 

ulike forståelser av hva bærekraftig utvikling betyr, 

for oss eller våre etterkommere. 

Hvem mener hva? 

Vi har fulgt oppfordringen fra Stiglitz ved å prøve 

å utvikle en indikator som ikke bare sier noe om 

fortiden, men også noe om framtiden. En indikator 

som ikke bare gir en gjennomsnittsoppfatning, 

men som sier noe om hvem som synes hva. 

Når vi vil si noe om et system som utvikler 

seg, er det pedagogisk å bruke en indikator som 

skisserer tidsutviklingen. Da ser vi lettere hvordan 

dagens situasjon er et resultat av den historiske 

utviklingen. Finansdepartementets klimagassindikator 

er av en slik karakter (se figur 1). Den beskriver 

de årlige utslippene av klimagasser fra norsk 

territorium fra 1987 til i dag. Men klimagassindikatoren 

sier lite om hvorvidt det norske utslippet 

er bærekraftig. Det hjelper at Finansdepartementet 

inkluderer Kyoto-målet i sin graf, slik at vi visuelt 

kan vurdere hvorvidt Norge klarer å oppfylle sine 

internasjonale forpliktelser for perioden 2008 til 

2012. Svaret er at det ser lovende ut. 

Figur 1. Kurven beskriver de årlige utslippene av klimagasser fra norsk 

territorium fra 1987 til i dag. 

Mange meninger 

Men hvis vi vil vurdere hvorvidt den norske situasjonen 

er bærekraftig, trengs mer informasjon. I 

tillegg til historiske observasjoner, er det behov for 

å se framover hvor vi vil. Og her er hovedpoenget 

at det finnes mange ulike meninger om svaret. 

Dette gjør det vanskelig å få oversikt. Ekstremene 

vinner ofte fram i debatten, som så blir opphetet 

og uforsonlig. Resultatet kan bli handlingslam- 

14 


MtCO2e/år 

Historie 

Fremtid 

60 

50 

Historiske utslipp fra norsk landområde 

Kyoto 

Referansebaner 

NHO 

40 

Klimaforliket 

IPCC 

Velgernes ønske 

EU 20-20-20 

Venstre 

Kristelig Folkeparti 

30 

Senterpartiet 

Miljøorganisasjoner 

Sosialistisk Venstreparti 

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 

Figur 2. Forslag til fremadskuende indikator for klimautslipp. Figuren viser historiske utslipp, dagens utslipp 

og ulike framtidige utviklinger mot år 2020. Øverst i rødt er ulike referansebaner. Nederst i blått er ulike syn 

på hvordan samfunnet bør utvikle seg. Figuren viser at det er uenighet om utslippsmålet for år 2020. Men også 

at det er bred enighet om at det trengs klimatiltak – for å unngå referansebanene mot 2020. 

melse, og det kan være fristende å legge størst vekt 

på hva forskere og eksperter mener om saken. Men 

disse kan ikke alene fortelle oss hva slags framtid vi 

ønsker oss, hvilken velferd vi ønsker å bevare eller 

utvikle og dermed hva bærekraft er. Det er derfor 

ikke irrelevant i et demokrati å vite hva andre 

mener om saken. 

Vårt forslag er en ny politisk relevant indikatortype, 

som er fremadskuende og som bidrar til å 

gjøre situasjonen mer oversiktlig, først og fremst 

ved å framheve uenigheten og spredningen i ulike 

samfunnsgruppers syn framfor å begrave dette i et 

gjennomsnitt eller ett svar på hvor vi skal. Figur 2 

viser en slik indikator for norske klimautslipp. Den 

viser de historiske klimagassutslippene, dagens 

utslipp og ulike framtidige utviklinger mot år 

2020. Øverst i figuren finner vi en del referansebaner, 

som er ulike syn på hvor vi vil havne om vi 

begrenser oss til å gjennomføre vedtatt politikk. 

Disse banene er omgitt av rødt. Nederst ser vi ulike 

gruppers syn på hvordan samfunnet bør utvikle 

MtCO2e/år 

60 

50 

40 

30 

Historiske utslipp fra norsk landområde 

Historie 

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 

Figur 3. Indikatoren viser her hva velgerne fra ulike politiske partier 

mener om utviklingen av klimautslipp mot 2020. Det er uenighet om 

utslippsmålet for 2020. Men det er bred enighet om at det trengs 

klimatiltak – for å unngå referansebanene. 

Kyoto 

Fremtid 

Referansebaner 

FrP velgere 

Høyre velgere 

AP velgere 

Venstre velgere 

Senterparti velgere 

KrF velgere 

SV velgere 


15

seg: NHO, Stortingets klimaforlik i januar 2008, 

noen miljøorganisasjoner, politiske partier og 

«den gjennomsnittlige velger». I tillegg har vi lagt 

inn anbefalingen fra FNs klimapanel om å redusere 

utslippene med mellom 50 og 85 prosent innen 

2050 og EUs mål om 20 prosents reduksjon innen 

2020, gitt at Norge bruker disse målene på innenlandske 

utslipp. Alt dette er angitt i blått. Figur 3 

øker detaljeringsgraden ved å vise hva velgerne fra 

ulike politiske partier mener. 

Bred enighet 

Figuren viser at det er uenighet om utslippsmålet 

for år 2020. Men den viser også at det er bred 

enighet om at det trengs klimatiltak – for å unngå 

referansebanene mot 2020. 

Denne nye typen fremadskuende, aktørbaserte 

indikatorer burde kunne bidra til en mer oversiktlig 

dialog – ikke bare på klimaområdet. Den burde 

kunne hjelpe velgerne til å se lenger framover, og 

øke engasjementet om målet for samfunnsutviklingen. 

Kanskje burde slike indikatorer finnes på 

nettet, interaktivt, slik at man løpende kunne få 

inn nye synspunkter og lette adgangen til mer 

kunnskap om de inntegnede banene. 

Slike fremadskuende indikatorer vil ikke i 

seg selv sikre bærekraftig utvikling. Men de kan 

indikere hvor grovt vi er i ferd med å bomme på 

målet – slik ulike aktører ser det. 

Referanser: 

• Ericson, T. og J. Randers, 2011. A forward looking, actor 

based, indicator for climate gas emissions. CICERO Report 

2011:01. 

• Meld. St. 1 (2010–2011). Nasjonalbudsjettet 2011, 

Finansdepartementet. 

• NOU 2005:5. Enkle signaler i en kompleks verden. Forslag 

til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling. 

Norges offentlige utredninger. Finansdepartementet. Statens 

forvaltningstjeneste, Oslo. 

• Stiglitz, J.E., A. Sen and J.-P. Fitoussi, 2009. Report by 

the Commission on the Measurement of Economic 

Performance and Social Progress. 

• TNS Gallup, 2011. TNS Gallups Klimabarometer for 

høsten 2010. 

Norges nasjonale indikatorsett for bærekraftig utvikling 

Temaområder 

Internasjonalt samarbeid for en bærekraftig 

utvikling og bekjempelse av fattigdom 

Klima, ozon og langtransporterte 

luftforurensninger 

Biologisk mangfold og kulturminner 

Naturressurser 

Helse- og miljøfarlige kjemikalier 

Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling 

Indikatorer 

1. Offisiell norsk bistand, nivå og andel av bruttonasjonalinntekt 

2. Import fra MUL og utviklingsland samlet 

3. Norske klimagassutslipp relatert til Kyoto-målet 

4. Utslipp av NOx, NH3, SO2 og NMVOC 

5. Bestandsutvikling for hekkende fugl i økosystemer på land 

6. Vannforekomster med god eller svært god økologisk status, ferskvann 

7. Vannforekomster med god eller svært god økologisk status, kystvann 

8. Tilstandsutvikling for fredede bygg 

9. Samlet energibruk per enhet bruttonasjonalprodukt 

10. Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens «føre var»-grenseverdi 

for nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild, nordøstarktisk sei og nordsjøtorsk 

11. Irreversibel avgang av produktivt areal 

12. Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer 

13. Netto nasjonalinntekt per innbygger fordelt på kilder 

14. Utvikling i inntektsfordeling 

15. Generasjonsregnskapet: innstrammingsbehov i offentlige finanser som andel av 

bruttonasjonalprodukt 

16. Befolkningen fordelt etter høyeste utdanning 

17. Uføretrygdede og langtidsarbeidsledige som andel av befolkningen 

18. Forventet levealder ved fødselen 

Temaområdet «samiske perspektiver i miljø og ressursforvaltningen» i strategien dekkes ikke av indikatorsettet. 

16 


Bråbrems – men ikke full 

stans for kjernekraften 

Kjernekraftindustrien har fått seg et kraftig skudd for baugen denne våren. 

Men ingen tror at skuddet var dødelig. 

Jorunn Gran 





11. mars i år ble Japan rammet av det kraftigste 

jordskjelvet i landets historie. Skjelvet ble 

etterfulgt av en tsunami. Tsunamien førte til at 

kjølingen sviktet ved flere reaktorer på Fukushima 

Dai-ichi – et av verdens største kjernekraftverk 

– da de dieseldrevne nødaggregatene ble satt ut 

av drift. Naturkatastrofen medførte eksplosjoner 

og branner ved flere av Fukushima Dai-ichis seks 

reaktorer, og høyradioaktivt vann lekket fra kjernekraftverket 

og ut i Stillehavet. 

Intet alternativ 

Siden eksplosjonen ved Tsjernobyl-kraftverket i 

Ukraina i 1986 har kjernekraftindustrien arbeidet 

hardt for å bygge opp igjen tilliten til kjernekraft 

som en trygg energikilde. Og mye energi er lagt i 

arbeidet med å etablere kjernekraft som et lavutslippsalternativ 

i klimadebatten. Men mange spør 

seg hvor stødig verdens 443 kjernekraftreaktorer 

står – og hvorvidt 64 påbegynte og vel 150 planlagte 

kjernekraftverk vil bli fullført. 

Tidligere leder i Det internasjonale atomenergibyrået 

(IAEA) Hans Blix er blant dem som mener 

at Fukushima-ulykken bare betyr en forsinkelse. 

Blix tror at selv om ulykken er et tilbakeslag, kommer 

store asiatiske økonomier til å holde fast ved 

kjernekraft, fordi de ikke har gode alternativer. 

Også EUs sjefsforhandler i klimaforhandlingene 

Artur Runge-Metzger erkjenner at EU bygger sine 

mål om utslippskutt på 80 prosent fram til 2050 på en 

blanding av strømkilder som inkluderer kjernekraft. 

IAEA-leder Yukia Amano understreker 

imidlertid at folks bekymring må tas på alvor, og 

at kjernekraften må gjøres tryggere for å forhindre 

ulykker som den i Japan. 

Må bli tryggere 

Sikkerhetssjef Atle Valseth ved Institutt for 

energiteknikk i Norge mener det er for tidlig å 

konkludere om hvorvidt ulykken i Fukushima 

setter kjernekraftsektoren tilbake betraktelig. 

– Mange land er avhengige av den elektrisiteten 

som produseres fra kjernekraftverkene, og enkelte 

land får opptil 80 prosent av all elektrisitet fra kjernekraftverk. 

Det som høyst sannsynlig kommer til 

å skje, er at man i lys av ulykken i Japan vil vurdere 

om det skal stilles andre eller skjerpede krav til nye 

og eksisterende kjernekraftverk, sier Valseth. 

Valseth sier at man nå vurderer hva som skal 

legges i en eventuell stresstest av kjernekraftverk. 

Det kan også komme krav til plassering av nye 

kraftverk. 

Nyere kraftverk kommer 

I dag bygges kjernekraftverk av såkalt generasjon 

III+. Denne typen har skjerpede krav til sikkerhet 

i forhold til de reaktorene som nå er i drift fra 

generasjon II. 

– Dette inkluderer beskyttelse mot ytre hendelser 

og mer innebygd sikkerhet, sier Atle Valseth. 

– IAEA og Generation IV International forum 

(GIF) utvikler også et helt nytt reaktorkonsept – 

generasjon IV – som skal ha enda mer innebygd 

sikkerhet, hindre ikke-fredelig bruk av materiale 

og teknologi, være mer økonomisk og redusere 

avfallsmengden. Teknologien skal også være slik at 

avfallet som produseres, har kortere halveringstid 

enn dagens avfall fra reaktorer. Det vil anslagsvis 

ta 20 til 30 år før generasjon IV-reaktorer er kommersielt 

tilgjengelige. 

Ifølge IFEs sikkerhetssjef vil sikkerhetsmessige, 

tekniske og politiske vurderinger som nå blir gjort, 

kunne påvirke prosesser som er i gang. Valseth tror 

også at sikkerhetsforskningen og de internasjonale 

organisasjonene IAEA og OECDs kjernekraftbyrå 

(NEA) sannsynligvis vil få enda mer framtredende 

roller i utvikling av industrien og i arbeidet med å 

forhindre ulykker. 

Les også intervjuet med direktør John Ritch i 

World Nuclear Association på baksiden. 


17

Klimaforhandlingene: 

Tilbakeslag i Thailand 

Steil uenighet mellom rike land og utviklingsland preget vårens forhandlingsmøte om 

Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen i Thailands hovedstad, Bangkok. Tiden gikk i 

all hovedsak med til dragkamp om dagsordenen for de videre forhandlingene. 

Andreas 

Tjernshaugen 




Før jul vendte miljøvernminister Erik Solheim 

begeistret hjem fra klimatoppmøte i den mexicanske 

badebyen Cancun, lettet over at forhandlingene 

var tilbake på sporet og at landene klarte å bli 

enige på en rekke punkter som er av betydning for 

en ny klimaavtale. Cancun-møtet ga avklaringer 

på viktige områder som: mål om at oppvarmingen 

skal ligge under to grader, forankring av utslippsmål 

for både rike land og utviklingsland i avtaleverket, 

finansiering av klimatiltak i fattige land, 

regler for rapportering og verifisering av nasjonale 

klimatiltak og samarbeid for å hindre avskoging. 

Det neste forhandlingsmøtet, som fant sted i 

Thailands hovedstad tidlig i april, ble et tilbakeslag. 

Først på overtid greide delegatene å samle seg om 

noe så enkelt som en dagsorden for forhandlingene 

fram til neste toppmøte i Durban i Sør-Afrika mot 

slutten av året. 

– Diskusjonen i Bangkok var veldig skuffende. 

Det viste seg at det ikke var enighet om at avtalen fra 

Cancun er det viktigste grunnlaget for videre forhandlinger, 

sier Audun Rosland i Miljøverndepartementet. 

Han ledet den norske delegasjonen på møtet. 

Omkamp 

De rike landene ønsket å konsentrere forhandlingene 

i 2011 om konkretisering av vedtakene fra 

Cancun. Ved starten av Bangkok-møtet foreslo 

utviklingslandsgruppen G77 å ta opp et langt bredere 

sett av omstridte temaer, som patentrettigheter 

og klimatiltakenes virkning på verdenshandelen. 

Rosland opplevde det som et forsøk på omkamp. 

– De store utviklingslandene med Kina, India og 

Brasil i spissen er bekymret for å bli presset over på 

en banehalvdel hvor utslippsreduksjon blir en forpliktelse 

for dem på lik linje med industrilandene, 

ikke bare en rent frivillig sak. Resultatet fra Cancun 

gikk et stykke i den retningen, sier Rosland. 

Utviklingslandsgruppen er svært sammensatt 

og spenner fra lutfattige land som er svært sårbare 

for klimaendringer, til rike oljestater i Midtøsten og 

store vekstøkonomier som Kina. Bård Lahn fulgte 

Bangkok-møtet som observatør for Norges Naturvernforbund. 

Han uttrykker forståelse for at mange 

utviklingsland ønsket en bredere dagsorden. 

– De fattigste utviklingslandene sa tydelig ifra 

om at de ikke var fornøyd med vedtakene som ble 

gjort i Cancun. Når de likevel aksepterte dem, var 

det fordi de så dem som et springbrett som kan ta 

verden et stykke videre mot en mer helhetlig og 

ambisiøs klimaavtale på et senere tidspunkt, skriver 

Lahn i en rapport fra Bangkok. 

Slutt for Kyoto? 

Utviklingslandene krevde blant annet forsikringer 

om at de rike landene ville vedta en ny forpliktelsesperiode 

for Kyoto-protokollen, som utløper i 

2012. Det kan bli vanskelig: Blant de landene som 

har utslippsforpliktelser i protokollen, har Japan og 

Canada allerede sagt de ikke vil være med videre. 

Land som Australia, New Zealand og Russland er 

tvilende, og USA vil fortsatt stå utenfor. Det kan 

føre til at det mer eller mindre utelukkende blir 

europeiske land som har utslippsforpliktelser i en 

fornyet Kyoto-protokoll. Det kan bli vanskelig å 

svelge, selv i de EU-landene som har vært varme 

forsvarere av protokollen. Uansett vil en Kyotoprotokoll 

som kun regulerer europeiske utslipp, 

dekke en svært liten del av de globale utslippene – 

om lag 15 prosent mot dagens 25 prosent. 

– Norge ønsker å videreføre Kyoto-protokollen. 

Jeg tror likevel det er noe mer realistisk å få til et 

vedtak i Durban som går i retning av en slags mellomløsning, 

som for eksempel legger opp til å ta vare 

på protokollen i en overgangsperiode, samtidig som 

viktige elementer fra den inkluderes i en bredere 

avtale på sikt, sier Rosland. 

Han venter heller ikke at møtet i Durban vil 

vedta noen bredere, folkerettslig bindende klimaavtale 

som også forplikter USA og store utviklingsland. 

Møtet kan likevel gjøre prinsippvedtak som 

peker fram mot en slik avtale. Rosland medgir at 

utslippskuttene landene i dag planlegger å gjennomføre, 

er utilstrekkelige for å nå målet om maksimalt 

to grader oppvarming. Likevel mener han resultatene 

fra Cancun er verdt å bygge videre på: 

– Vi må ikke gjøre det beste til det godes fiende, 

sier Norges forhandlingsleder. 

Neste stopp for klimaforhandlerne er et møte i 

Tyskland fra 6. juni. 

18 


Høy oljepris gir energidebatt 

i USA – igjen 

guri bang 



Oljeprisen har steget kraftig i det siste, og ført til høy bensinpris. 

I USA er dette dårlig nytt for Obamas popularitet. Er det 

noe amerikanerne misliker, så er det høy bensinpris, og de gir 

politikerne skylden. Som konsekvens er derfor energipolitikk 

igjen blitt et hett tema i amerikansk politikk denne våren. 

Obama har holdt flere taler om temaet og lagt fram en plan for 

hvordan USA kan øke sin energisikkerhet i årene som kommer. 

Som alle presidenter før ham siden Nixon, lar Obama oljeprisen 

styre agendaen: Hver gang oljeprisen gjør dramatiske hopp, 

produseres det politiske handlingsplaner i Det hvite hus. Dette 

skjedde blant annet i 1977–78, da Carter fikk gjennomslag 

for mer bruk av kull i elektrisitetsproduksjonen for å minske 

oljeimporten og oppnå mer stabile bensinpriser. Energisikkerhet 

var et viktig stikkord. I 1991–92 fikk George H.W. Bush 

innført store subsidiepakker til oljeindustrien for å øke nasjonal 

oljeproduksjon og dermed minske behovet for importert olje. 

Energisikkerhet var igjen i fokus. 

Når Obama nå foreslår omfattende tiltak for å bedre USAs 

energisikkerhet, står økt egenproduksjon av olje igjen sentralt 

i Blueprint for a secure energy future som ble lagt fram i mars. 

Nye områder skal åpnes for oljeproduksjon, og eksisterende 

letelisenser skal utnyttes bedre. Mer drivstoff-effektive biler 

skal på markedet, og folks energibruk skal effektiviseres. Alt 

dette er velprøvde tiltak, som kan samle et bredt flertall i 

Kongressen, men som erfaringsmessig ikke har ført til store 

reelle endringer i energisikkerheten eller oljeimporten. I 

tillegg foreslår Obama å innføre en Clean Energy Standard 

(CES), som har til hensikt å fase inn mer av alle typer fossilfrie 

energikilder i strømproduksjonen: vind, sol, kjernekraft, 

hydro og så videre. Det skal også satses på å utvikle teknologi 

for kullkraftverk med karbonfangst og -lagring og mer 

avanserte gasskraftverk med kombinert syklus. Med en CES 

vil kraftverk få tildelt en kvote, som potensielt kan handles 

med i et nasjonalt marked. Produsenter som ikke har stor nok 

kvote, kan kjøpe fra andre, som har overskudd. Målet er at 80 

prosent av elektrisitetsproduksjonen skal skje fra lavkarbonenergikilder 

innen 2035. 

Politisk sett kan CES bli en vanskelig sak i Kongressen, gitt 

det rådende republikanske flertallet i Representantenes hus. 

Mange delstater har en energiintensiv økonomi, og politikere 

derfra frykter at en CES vil presse energiprisene opp, fordi 

kostnadene forbundet med fornybar energiproduksjon er 

høyere enn tradisjonell energiproduksjon. Økt strømregning 

for industri eller vanlige husholdninger vil være svært 

upopulært i dagens vanskelige økonomiske situasjon, som er 

preget av stor arbeidsløshet og tung gjeldsbyrde. Samtidig er 

det en del politikere som ser potensialet i å satse på fornybar 

energiteknologi for å sette fart i USAs økonomi og for å posisjonere 

landet i forhold til Kina i det globale energimarkedet. 

Energikomiteen i Senatet jobber denne våren med å samle 

inn høringsuttalelser om CES, som skal brukes til å utarbeide 

et kompromissforslag, som så kan legges fram for debatt i 

plenum. Rådgivere og eksperter på Capitol Hill sier at en 

CES kan være mulig å få til i løpet av kongressperioden, men 

bare dersom de nye konservative Tea Party-representantene 

ikke får for stor makt over prioriteringene innad i det republikanske 

partiet. Paradoksalt nok vil vedtak av en CES regnes 

som en politisk seier for Obama-administrasjonen nå, mens 

det i forrige kongressperiode ville vært et nederlag. Da var det 

republikanerne som foreslo en CES som et kompromiss for 

å unngå demokratenes pådriv for et kvotehandelssystem for 

CO2. Inntoget av konservative Tea Party-politikere ser derfor 

ut til å få konsekvenser for hvorvidt en CES kan få flertall. 

Uten en CES vil Obamas energiplan være foruroligende lik 

de hans forgjengere jobbet med i møtet med høye oljepriser: 

fokus på energieffektivisering, mer miljøvennlig transport, 

mindre oljeimport og økt energisikkerhet. Felles for dem alle 

var at de mistet drivkraften til å fase inn fornybar energi så 

snart oljeprisen falt til et mer normalt nivå. Det gjenstår å se 

om Obamas energiplan får samme skjebne. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





19

Statkraft: 

Grønn innovasjon 

eller trygg vannkraft? 

Nå skal Statkraft bli en global vannkraftkjempe og et batteri for Europa. 

kronikk 

Anne Raaum Christensen 

forsker, Fridtjof Nansens Institutt 

(arc@fni.no) 

Hva skal Statkraft egentlig drive med? 

Alvorlige klimautfordringer og et økende behov for ren 

energi har stilt Statkraft overfor nye muligheter og store 

valg. Det statseide kraftselskapet har historisk kun produsert 

strøm av vannkraft, men i 2009 la Statkraft fram en offensiv 

strategi for satsing på innovasjon og nye produksjonsteknologier. 

Allerede året etter ble imidlertid store deler av strategien 

skrinlagt, og Statkraft annonserer nå at de ønsker å satse 

på en ny gullalder for norsk vannkraft. Denne artikkelen 

trekker fram faktorene som påvirket Statkraft til å bli et 

stadig mer offensivt og differensiert selskap på 2000-tallet, 

og belyser samtidig noen av årsakene til at selskapet søkte 

tilbake til sitt kjerneområde vannkraft i 2010. 

100 år med vannkraft – og 15 år med 

liberaliserte markeder 

Statkrafts historie er uløselig knyttet til vannkraftteknologien, 

og i mange tiår var det lite aktuelt å stille spørsmål om 

hva selskapet skulle «drive med». Staten kjøpte sin første 

foss i 1895, og forløperne til dagens Statkraft har gjennom 

tiår opparbeidet seg store produksjonsressurser, stor magasineringskapasitet 

og omfattende teknisk og hydrologisk 

kompetanse. Etter hvert har Statkraft også tilegnet seg 

omfattende økonomi- og markedskompetanse; Norge var et 

av de første landene i verden som liberaliserte sin energisektor. 

Kombinasjonen av disse to fordelene – vannkraft med 

stor magasinkapasitet og tidlig kjennskap til frie markeder 

– gjorde at Statkraft på slutten av 90-tallet ble gradvis mer 

offensivt og utadvendt. Selskapet hadde mulighet til å 

tjene gode penger på kraftutveksling med kontinentet, og 

etablerte seg som både produsent og markedsaktør i land 

som Tyskland og Storbritannia. I dag er Statkraft den største 

produsenten av strøm fra vannkraft i Europa. 

Klima for nye teknologier 

Et mer utadvendt Statkraft ble i økende grad opptatt av ny 

teknologi og andre energikilder enn vannkraft. Gjennom 

oppkjøp og investeringer i nye geografiske markeder og 

teknologier vokste Statkraft seg større på 2000-tallet. En 

sentral del av bakgrunnen for dette var klimapolitikken 

som ble vedtatt i Europa på denne tiden – både på EU-nivå 

og i de enkelte landene. I 2003 vedtok EU et system for 

klima-kvotehandel. Dette ble styrket i 2008, med klart 

signal om at energi basert på fossile ressurser skal bli dyrere 

å produsere i framtiden. I 2007 ble det vedtatt at 20 prosent 

av EU-landenes energibruk skal komme fra fornybare 

energikilder innen 2020, og stadig flere land opprettet 

støtteregimer for fornybar energi. Statkraft reagerte gjennom 

hele 2000-tallet med entusiasme på EUs politikk, og 

i selskapets årsrapport fra 2007 står det: «EUs mål om 20 

prosent fornybar energi innen 2020 betyr at kraftproduksjonen 

fra fornybare kilder kan komme til å dobles fram 

mot 2020. Med Statkrafts utgangspunkt representerer dette 

en eventyrlig vekstmulighet.» 

Selskapet investerte i gasskraft, vindkraft, solkraft og mer 

vannkraft, og flere innovasjonsprosjekter ble satt i gang. En 

egen innovasjonsavdeling ble opprettet i 2007, og det vokste 

fram et internt ønske om å ha en fot innenfor flere markeder. 

En skulle ikke lenger være kun et «traust vannkraftselskap», 

men heller kommunisere utad at man satset på «morgendagens 

løsninger» og flere nye fornybare energiformer. I 2009 

vedtok selskapet en enorm vekststrategi fram mot 2015, 

og i pressemeldingen sto det blant annet: «Statkraft legger 

videre opp til et omfattende forsknings- og innovasjonsprogram 

for morgendagens energiløsninger og satsing på nye 

fornybare energikilder som solkraft, bølgekraft, tidevannskraft, 

saltkraft og flere.» 

Pendelen svinger? 

Statkrafts planer for økt differensiering og innovasjon 

på 2000-tallet møtte imidlertid flere hindringer – både 

internt i selskapet og eksternt. Til tross for gjennomslag i 

viktige deler av konsernledelsen, møtte forkjemperne for 

20 


et mangfoldig Statkraft også mye motbør. Kulturen og 

identiteten i selskapet er i stor grad knyttet til Statkraft som 

en administrator av Norges vannressurser. Hvorfor skulle et 

vellykket vannkraftselskap risikere skattebetalernes penger 

på innovasjon av nye og uprøvde teknologier? Det var tidvis 

vanskelig for innovasjonsavdelingen å få gjennomslag for 

nye ideer og prosjekter i organisasjonen. 

‒ Hvorfor skulle et vellykket 

vannkraftselskap risikere skattebetalernes 

penger på innovasjon 

av nye og uprøvde teknologier? 

Investeringer i nye og ukjente teknologier ble også 

vanskeliggjort av de norske rammebetingelsene for fornybar 

energi. Disse har vært uforutsigbare og ustabile gjennom 

hele perioden, og støttesystemene har ikke vært tilstrekkelig 

ambisiøse til å sikre lønnsomheten i nye prosjekter. Spesielt 

utsettelsene av et grønt sertifikatmarked skapte frustrasjon 

i Statkraft. Parallelt med dette har statens utbyttepolitikk 

vært begrensende. Staten henter hvert år ut store summer fra 

Statkrafts overskudd, noe som har gjort det vanskelig å videreutvikle 

selskapet og investere i nye teknologiprosjekter. 

Strategien for 2009–2015 ble derfor etterfulgt av en søknad 

om økt egenkapital og redusert statlig utbytte. 


Satser på en ny gullalder for norsk vannkraft 

Svaret fra regjeringen lot vente på seg, og det ble gjort 

flere endringer i Statkraft i 2010. Det ble klart at for å få 

gjennomslag for strategien i regjeringen – og for å sikre 

støtte internt i selskapet – måtte den slankes. Bård Mikkelsen 

gikk i 2010 av som konsernsjef etter ni år, og en ny 

konsernledelse tok over. Det ble vedtatt en ny, innstrammet 

strategi med vekt på konsernets kjernekompetanse. I løpet 

av kort tid solgte Statkraft seg ut av solenergiprosjekter og 

nedskalerte planene for vindkraft og fjernvarme. Flere innovasjonsprosjekter 

ble stanset eller satt på vent – særlig innenfor 

bølge- og tidevannskraft, og innovasjonsavdelingen ble 

slanket og besluttet flyttet til Trondheim. Innstramningene 

falt i god jord hos regjeringen, og i desember i fjor styrket 

den Statkrafts egenkapital. Selskapet skal nå investere 83 

milliarder i fornybar energi fram mot 2015. Disse pengene 

vil i all hovedsak bli brukt på å utvikle Statkraft til en global 

vannkraftkjempe og et batteri for Europa. Statkraft skal 

hovedsakelig satse på sin historiske komparative fordel – 

stor magasinkapasitet og god kjennskap til frie markeder. 

Når de europeiske landene nå investerer i sol og vind, mener 

selskapet at behovet for norsk vannkraft blir større enn 

noen gang. Regulerbar norsk vannkraft kompenserer for 

disse nye ustabile energiformene, og ifølge Statkraft kan 

fleksibiliteten økes ytterligere – blant annet ved å utvikle 

pumpekraftteknologien. Det er med andre ord vannkraft 

Statkraft først og fremst skal drive med – og den offensive 

satsingen på innovasjon og nye teknologier kan bli en parentes 

i selskapets lange historie. 

Basert på masteroppgaven «Emissions Trading and 

Statkraft – How EU climate policy has affected Europe’s 

largest renewable energy company», skrevet av Anne Raaum 

Christensen 2010, publisert av Fridtjof Nansens Institutt. 

kronikk 

21

norklima 

norklima 

Lite værfølsomme turister 

Turister som besøker nordlige breddegrader om sommeren, er ikke spesielt 

følsomme overfor været, men det er likevel ingen grunn til å markedsføre 

Nord-Norge som et sommerferiemål med spesielt barskt klima. 

Jorunn Gran 




FAKTA: Klima og turisme 

Været er med på å avgjøre hvor vi velger å dra på 

ferie, og været kan være avgjørende for om vi blir 

værende, om vi reiser videre til et annet sted – og 

om vi liker oss så godt at vi bestemmer oss for å 

reise tilbake en annen gang. Dette betyr at de som 

lever av turisme, trenger kunnskaper om hvordan 

turistene forholder seg til været. 

Må tilpasse seg 

Klimaframskrivninger sier at det vil bli varmere 

i nord, med tidligere vår, senere høst og lengre 

vekstsesong for planter. Men framtidige klimaendringer 

kan også innebære mer nedbør og flere 

episoder med kraftig regnvær, noe som kan ha 

negativ betydning for turistaktiviteter som for 

eksempel hvalsafari og fisketur i små båter. Også 

mulige endringer i sikt og skydekke vil påvirke 

sommeraktiviteter som fotturer og sightseeing. 

Turismeforsker Martin Lohmann ved Institut 

Prosjektet Arctic Climate Change, Tourism, and Outdoor Recreation (ACTOR) 

involverer forskere fra Transportøkonomisk institutt, Norsk institutt for naturforskning, 

Meteorologisk institutt og CICERO Senter for klimaforskning i Norge, 

samt nederlandske International Centre for Integrated assessment and Sustainable 

development og tyske Institut für Tourismus- und Bäderforschung. 

Prosjektleder er dr. Jens Kr. Steen Jacobsen ved Transportøkonomisk institutt, og 

prosjektet gjennomføres i perioden 2008 til 2011. 

Turismeundersøkelsen i Vesterålen omfatter ikke-lokale fritidsreisende på fergene 

fra Andenes og Melbu. Intervjuene ble gjennomført på seks utvalgte dager 

på hvert sted, i perioden 25. juni til 6. august 2009. Hele 87 prosent av dem 

som tilhørte målgruppen, var villige til å delta i undersøkelsen, og 847 skjemaer 

kunne benyttes til analysene. Flertallet av turistene var utenlandske, og de kom 

fra 28 forskjellige land. 11 prosent var tyskere, og 62 prosent besøkte Vesterålen 

for første gang. Det kommer fram at 61 prosent deltok i aktiviteter som guidede 

utflukter og besøk i museer og på arkeologiske steder. Mange besøker også 

Vesterålen for å fiske. 

für Tourismus- und Bäderforschung in Nordeuropa 

setter følgene av klimaendringer på lista 

over framtidige utfordringer for turismenæringen. 

Da må vi også vite mer om hvordan turistene 

oppfatter været og reagerer på endringer. Og 

kunnskapene om dette må først og fremst baseres 

på turistenes egne tilbakemeldinger – ikke på hva 

eksperter og fagfolk måtte mene, ifølge professor 

Chris de Freitas ved University of Auckland. 

Reiser vi videre? 

Det er ikke bare værforventninger ved planlegging 

av feriereiser som er interessant når man skal 

utforske valg av reisemål. Det er også interessant 

å få vite mer om hvordan turistene reagerer på 

værendringer mens de er på reise. Avbryter de for 

eksempel oppholdet dersom været blir dårlig – og 

velger de å bli lenger dersom sola titter fram? 

Forskere fra Transportøkonomisk institutt 

i samarbeid med Meteorologisk institutt og 

turismepsykologen Martin Lohmann intervjuet 

sommeren 2009 vel 800 turister i Vesterålen i 

Nordland. Målet var å finne ut mer om hvordan 

turistene oppfatter værforholdene under oppholdet 

og hvordan opplevelsene stemmer med 

forventningene de hadde på forhånd. Forskerne 

undersøkte også hvordan turistene tilpasser aktivitetene 

sine til været og hvordan været eventuelt 

påvirker interessen for å komme tilbake til området 

en annen gang. Denne studien publiseres senere i 

år i Annals of Tourism Research, det internasjonalt 

ledende tidsskriftet for reiselivsrelatert forskning. 

Prosjektleder Jens Kristian Steen Jacobsen ved 

Transportøkonomisk institutt sier at en del turister 

med eget kjøretøy forlater et område raskere enn 

planlagt, når de ikke liker værforholdene eller ikke 

kan gjennomføre ønskede aktiviteter. 

– Når det gjelder langveisfarende, så betyr dette 

trolig mest en omfordeling av gjestedøgn mellom 

regioner, mens en del turister fra nærområdene 

22 


trolig drar hjem. Bedre informasjon om aktivitetsmuligheter 

som ikke er væravhengige, og kanskje 

økt tilbud av slike aktiviteter, kan være aktuelle 

mottiltak, sier Jacobsen. 

Turist eller ferierende? 

Tidligere forskning i nedbørrike Skottland har 

konkludert med at dårlig vær er den viktigste 

årsaken når turister er misfornøyde med ferien. 

I ekspertbaserte studier er lufttemperaturen ofte 

blitt regnet som avgjørende for turistenes velvære. 

Ved bruk av en såkalt Tourism Climate Index har 

noen forskere for eksempel slått fast at sommerværet 

i mesteparten av Norge er marginalt eller til 

og med ugunstig for turisme. 

Men forskning på sammenhengen mellom 

været og turistenes atferd kan ikke bare se på 

komfort og velvære. Vi må også ta i betraktning 

at turistene har ulike interesser og motiver. Mens 

noen reiser for å slappe av på steder med behagelig 

vær, drar andre av sted for å oppleve nye steder, 

mer eller mindre uavhengig av værforholdene. 

Den siste gruppen kan bestemme seg for å besøke 

områder med ugunstig klima og uforutsigbart 


vær fordi de først og fremst ønsker å utforske nye 

steder og landskap. Det samme gjelder turister som 

vil fiske. Så lenge været ikke blir for dramatisk eller 

gjør oppholdet utrygt, spiller værforholdene ikke 

nødvendigvis noen rolle. 

Vær oppfattes ulikt 

Det er store variasjoner i hva som oppfattes som 

«bra vær» og «dårlig vær», og væroppfatningene 

TURISTER. I mange sammenhenger 

kan det være 

nyttig å skjelne mellom 

turister og ferierende som 

to av reiselivets hovedtyper. 

Turisten – sightseeren 

– søker vanligvis 

det nye, mens rekreasjonssøkende 

ferierende 

primært søker forand ring 

fra hverdagen, uansett om 

det bringer noe nytt eller 

ikke. Mens sightseeren 

liker å besøke nye steder, 

velger rekreasjonsturisten 

ofte å gjøre det samme flere 

ganger. Her er en gruppe 

turister på Hurtigruten. 


23

NATUROPPLEVELSER. 

Framtidige klimaendringer 

kan innebære mer nedbør 

og flere episoder med 

kraftig regnvær. Dette kan 

gjøre det mindre attraktivt 

for eksempel å dra på 

hvalsafari eller på fisketur 

i liten båt. 

Foto: Andries3/Flickr 

varierer både med stedene vi besøker og hvor vi 

kommer fra. Ulike forventninger avgjør hvordan 

folk opplever været på reisemålet. 

Noen kaller områdene i nord for «Landet 

nord for sommeren». Men en slik beskrivelse er 

ikke dekkende for regioner som Vesterålen – selv 

om øygruppen ligger nord for polarsirkelen. 

Golfstrømmen gjør at det meste av kystområdene 

har et temperert klima om vinteren, men sjelden 

svært varmt vær om sommeren. Likevel er maksimumstemperaturen 

ofte over 20 grader på dagtid 

i turismesesongen om sommeren. Og det er på 

denne tiden de fleste reiser på ferie til dette området 

– blant annet for å se midnattssola. Øygruppen 

Vesterålen kan by på både fjell, landbruksområder, 

fjorder, sund og små fiskevær. De fleste som ferierer 

i Vesterålen, reiser med privatbil eller buss, og 

mange har en fleksibel reiserute. Og de fleste turistene 

som ikke har egen bil, benytter seg av buss og 

ferge, mens kun et mindretall ankommer med fly. 

Turister som ønsker å reise nær havet, kan benytte 

ferger og broer langs en strekning som markedsføres 

som The Whale Route. 

Fint vær 

I undersøkelsesperioden var været ganske bra; 

maksimumstemperaturen på dagtid var 25,6 

grader, og gjennomsnittstemperaturen 16,9 grader. 

Bare to tidligere år har det vært registrert mindre 

regn i juli enn i 2009. 

Holder planene 

Forskergruppen ønsket også å finne ut mer om 

hvordan værforandringer påvirker reiseplaner 

REISEMÅL. Gjennomsnittstemperaturen i 

Arktis har økt nesten dobbelt så mye som 

i resten verden de siste hundre årene, og 

globale klimamodeller antyder en betydelig 

framtidig oppvarming i Arktis. Da kan vi se 

for oss at flere turister i framtiden velger å 

feriere i nordlige strøk, og dette kan bety 

nye muligheter for turismenæringen i det 

nordlige Skandinavia, Canada og Alaska. 


blant turistene. Det viste seg at de fleste holdt seg 

til sine opprinnelige planer, men at hver tredje 

besøkende endret planene på grunn av været. Det 

mest vanlige var å forlenge oppholdet på grunn 

av fint vær. Norske turister lot seg ikke påvirke 

i særlig grad av været. På spørsmål om hvorvidt 

det er sannsynlig at turistene kommer tilbake til 

Vesterålen en gang i nær framtid, svarte om lag 

halvparten at de ville det, og bare 13 prosent sier at 

de sikkert ikke vil komme tilbake. 

Jens Kristian Steen Jacobsen mener at litt 

varmere vær og mindre nedbør enn normalt nok 

gjorde at færre turister enn vanlig endret planene 

sine på grunn av været. 

– Mønsteret i endringene er likevel tydelig. En 

del besøkende forkortet eller forlenget oppholdet 

på grunn av været, og spesielle værforhold kan 

gjøre enkelte utendørsaktiviteter problematiske, 

sier Jacobsen. 

– Det at været var så bra, betyr det at dere bør 

g jenta undersøkelsen i et år med dårlig – eller mer 

g jennomsnittlig – vær? 

–Været var ikke eksepsjonelt i hele sommersesongen, 

men vi skulle gjerne hatt ressurser til en 

oppfølgende undersøkelse, sier Jacobsen. 

Forventet dårlig vær 

Det var store variasjoner i temperaturoppfatningene 

blant turistene i Vesterålen. Nesten 40 

24 


prosent oppfattet været som ganske varmt under 

mesteparten av oppholdet, mens omtrent like 

mange turister mente været var ganske kjølig. Om 

lag to tredeler opplevde lite eller ikke noe regn, 

og færre enn 10 prosent opplevde lengre perioder 

med dårlig sikt. Mer generelt kan vi si at turistene 

oppfattet været som ganske bra, og at de fleste 

syntes at været var bedre enn forventet. Besøkende 

fra utlandet oppfattet imidlertid været som dårligere 

enn hva de norske turistene meldte tilbake 

om. Dette bekrefter at det er kulturelle forskjeller 

i væroppfatningene. Og responsen antyder at de 

som besøker Nord-Norge, har et realistisk bilde av 

været på reisemålet. 

– I en del tidligere ekspertbaserte publikasjoner 

om turisme og vær hevdes det at værforholdene i 

nordområdene er ugunstige for turisme. Denne 

studien er delvis en avkreftelse av dette. Undersøkelsen 

avkrefter også en del lokale forestillinger 

om at det er mulig å selge styggevær til besøkende i 

sommersesongen. Dårlig vær i denne sammenhengen 

er jo særlig regn, tåke og lavt skydekke, og det 

har de fleste turistene som besøker Vesterålen, nok 

av hjemme, sier Jens Kristian Steen Jacobsen. 

Forskerne konkluderer med at undersøkelsen i 

noen grad motbeviser en del tidligere ekspertbaserte 

publikasjoner, blant andre en studie av Sarah 

Nicholls og Bas Amelung fra 2008, som hevdet at 

været i mange nordeuropeiske regioner er ugunstig 


for turisme. Funnene fra Vesterålen samsvarer 

bedre med flere av undersøkelsene til Daniel Scott 

og hans medarbeidere, som har konkludert med at 

sommerklimaet i nordlige områder i Amerika er 

gunstig for turisme. 

Været bør altså ikke nødvendigvis betraktes 

som en hindring for turisme på nordlige breddegrader. 

Det er innlysende at de som primært vil 

ligge på stranda, ikke reiser til Vesterålen. Noen 

reiser til Nord-Norge fordi de vil fiske eller besøke 

familie og venner. Men de fleste drar nordover for 

å oppleve midnattssol og særegne landskap eller 

for å delta på hvalsafari og andre spektakulære 

aktiviteter. 

Forskerne bak undersøkelsen anbefaler at 

interessentene i reiselivet ser nærmere på hvilke 

aktiviteter som det er mulig å tilby og hvordan 

turistene forholder seg til ulike værtyper. 












Et av Norges 



FJELLTUR. Øygruppen 

Vesterålen kan by på 

både fjell, landbruksområder, 

fjorder, sund og 

små fiskevær. Endringer 

i sikt og skydekke kan 

komme til å påvirke 

sommeraktiviteter som 

fotturer og sightseeing. 

Foto: Håkon Iversen 

25

norklima 

norklima 

Nedskalering – hva gjør vi 

med usikkerheten? 

Det er stor usikkerhet knyttet til beskrivelsen av framtidens lokalklima, som er nødvendig 

for klimatilpasning. Regionale klimamodeller, som gjerne brukes til å nedskalere globale 

klimamodeller, tar ofte ikke høyde for denne usikkerheten. Man kan ved hjelp av statistiske 

metoder beskrive usikkerheten på en bedre måte. 




I to nylige publikasjoner påstås det at det fremdeles 

er for stor usikkerhet forbundet med beskrivelsen 

av lokale detaljer i klimamodellene. Hva betyr 

dette for lokale og regionale klimascenarioer som 

er blitt produsert gjennom forskningsprosjekter 

som RegClim og Norclim? Eller for klimatilpasning? 

Betyr denne usikkerheten at vi står på bar 

bakke? Disse spørsmålene kan belyses ved å referere 

til et nytt arbeid som blir publisert i Journal of 

Climate. 

Må nedskalere 

Årsaken til at klimamodellene ikke gir en god 

beskrivelse av lokalklimaet, er først og fremst at de 

ikke er konstruert for å simulere lokale detaljer. Man 

er derfor nødt til å nedskalere de globale klimamodellene. 

Men Oreskes og medarbeidere mener 

at selv med en nedskalering av klimamodellene er 

usikkerheten så høy at man ikke kan tallfeste nøyaktig 

kostnader forbundet med klimatilpasning og 

sårbarhet. Usikkerheten kan knyttes til manglende 

kunnskap om framtidige utslipp, mangler i de globale 

klimamodellene og selve nedskaleringen. 

Ulike oppsett med regionale klimamodeller 

(RCM) kan gi ulike svar, i tillegg til at forskjellige 

simuleringer med globale klimamodeller (GCM) 

spriker i sin beskrivelse av lokalklimaet. Fremdeles 

finnes det mange uløste spørsmål forbundet med 

framtidige regionale klimafenomen, for eksempel 

hva som hva vil skje med El Niño (ENSO), den 

nord-atlantiske oscillasjon (NAO), stormbanene 

og havisen. Modellene kan fremdeles ikke gi noen 

sikre svar. 

Figur 1. Beregnet sannsynlighet for at middeltemperaturen i perioden desember 

til februar i år 2100 er lavere enn null grader. Nedskaleringen er gjort for 495 

punkter i Europa, og kartet er basert på en analyse som tar høyde for geografiske 

forhold som påvirker temperaturen (fra Benestad, 2011). 

50 modeller 

Hvordan håndterer man slike usikkerheter? Én 

strategi er å se på alle modellene og ta spriket mellom 

disse som et minstemål på usikkerheten. En 

annen framgangsmåte er å se på fortiden – klarer 

modellene å beskrive den utviklingen som har 

vært? Videre er det viktig å få en forståelse for 

hvilke prosesser som spiller en rolle, og hvordan 

det globale bildet ser ut. 

En analyse som blir publisert i Journal of Climate, 

er et skritt mot en beskrivelse av denne usikkerheten. 

Analysen nedskalerer statistisk om lag 

50 ulike globale klimamodeller over tidsperioden 

1900 til 2100 for mer enn 1000 steder på jordkloden. 

Dette er den mest omfattende nedskaleringen 

av temperatur som er utført. Resultatet er temperaturkart 

for Europa, Afrika og Nordøst-Russland, 

med cirka ti kilometer oppløsning. Figur 1 gir et 

eksempel på hva slags kart det er mulig å lage for 

framtiden i Europa. Resultatene antyder at oppvarmingen 

om sommeren – i juni til august – er 

raskest i varme og tørre strøk, med over 4,5 grader 

økning over for eksempel Tyrkia i perioden 2000 

26 


til 2100. Videre tilsier analysen opp til 30 prosent 

sannsynlighet for at middeltemperaturen for hele 

perioden juni til august i enkelte deler av Afrika 

vil overstige 35 grader celsius i år 2100. Slike temperaturer 

blir ansett for å være helsefarlig når den 

vedvarer flere dager. 

Modell og virkelighet 

Statistisk nedskalering omfatter en kvalitetskontroll 

og en diagnostikk for sammenhengen mellom 

modell og virkelighet. Videre evalueres resultatene 

for styrkeforholdet mellom lokale temperaturer 

og temperaturmønsteret over et større område. I 

tillegg gir analysen og sammenstillingen mellom 

scenarioer for fortiden og reelle observasjoner 

statistiske mål på hvor godt resultatene passer med 

virkeligheten. 

Det er også mulig å bruke statistisk nedskalering 

for å beskrive kurvene for sannsynlighetsfordelinger 

og på den måten analysere ekstremverdier. 

I enkelte tilfeller kan statistisk nedskalering gi 

en mer troverdig beskrivelse av ekstremverdier 

enn mer tradisjonelle klimamodeller. Regionale 

klimamodeller er også mer følsomme overfor feil 

i GCM, siden statistisk nedskalering i større grad 

knytter resultatene opp mot virkeligheten. Men 

nedskaleringsmetodikkene har ulike svakheter 

og sterke sider, slik at de utfyller hverandre. Det 

er fullt mulig å lage helt uegnede modeller for 

statistisk nedskalering, og det er derfor viktig med 

god kompetanse. Mens RCM gir et mer fullstendig 

bilde av alle lokale aspekter forbundet med en klimaendring, 

er statistisk nedskalering bedre egnet 

til å beskrive usikkerheten. 

Det er også viktig å merke seg at nye generasjoner 

med globale klimamodeller innebærer et 

framskritt i beskrivelsen av det globale klimaet, og 

at man hele tiden bør oppdatere lokale klimascenarioer 

med den siste generasjonen av klimamodeller. 

På samme måte må man følge med på faktiske 

målinger og sammenstille disse med modellresultater. 

Jordskjelvofre frykter ekstremvær 

Haiti ble i januar 2010 rammet av et kraftig jordskjelv. Som følge av skjelvet døde over 

300 000 mennesker, mens 250 000 ble skadd og så mange som 1,5 millioner ble hjemløse. 

De overlevende frykter nå at de skjøre forholdene de lever under, gjør dem ekstra 

sårbare for storm og uvær og for langsiktige klimaendringer. 

Ifølge Yvelt Chery ved Haitis Centre National de Meteorologie har Haiti de siste 25 årene 

opplevd flere sterke stormer og orkaner. Chery er bekymret for at Haiti ikke vil være i 

stand til å takle den økende trusselen fra global oppvarming, som kan bringe mer intense 

orkaner til Karibia. 

To tredeler av innbyggerne i Haiti lever av landbruk. Kraftigere regnskyll truer nå matproduksjonen, 

fordi avlingene vaskes vekk og fordi flom forhindrer planting. Dessuten er 

Haiti spesielt utsatt for erosjon på grunn av utstrakt felling av trær. 

Det er en utfordring at Haiti til tross for erfaringene fra skjelvet i 2010 er helt uforberedt 

på kommende katastrofer. Folk bor fortsatt på steder der de risikerer å bli rammet av 

flom og jordskred. Nesten 700 000 mennesker bor fortsatt i leirer i jordskjelvrammede 

områder, og nyhetstjenesten AlertNet melder at International Organisation for Migration 

gjør hva den kan for å hjelpe folk med å redusere risikoen for å bli rammet av for eksempel 

flom. Treplanting for å holde på vann er et eksempel på tiltak som gjennomføres. 

Utviklingsland i finansieringslabyrint 

Fattige land som trenger penger til å håndtere klimaendringer, sliter med å finne fram i 

et mylder av internasjonale finansieringskilder, melder AlertNet. Mulighetene for å søke 

økonomisk støtte omfatter hjelp fra enkelte givernasjoner, fond styrt av Verdensbanken, 

Det globale miljøfondet (Global Environment Facility – GEF) og FN, men nye mekanismer 

for å kanalisere gaver og lån til fattige land har dukket opp de siste årene. 

– Den institusjonelle arkitekturen ser for meg ut som en flokk hester på flukt uten ryttere, 

sier Simon Maxwell, som er leder i Climate and Development Knowledge Network (CDKN). 

Ifølge Alison Cambray i CDKN er afrikanske stater nå bekymret, fordi det ser ut til at land 

i Asia og Latin-Amerika har hatt mer hell med å melke internasjonale finansieringskilder 

for midler til å takle klimaendringer. 

USAs kraftbransje på banen 

Siden det amerikanske forurensningstilsynets muligheter for å regulere klimagassutslipp 

stadig er oppe til vurdering, har USAs kraftbransje tatt skjeen i egen hånd. Miljølederne 

fra USAs største kraftselskaper har gått sammen om å dele løsninger for å håndtere 

utslipp fra kraftverkene. Southern Company – USAs fjerde største kraftselskap, Dominion 

Resources – som har USAs største lagringsenhet for naturgass, og Constellation Energy 

– USAs største leverandør av strøm til næringsliv og industri, er blant selskapene som skal 

møtes i juni for å diskutere utslippsreduksjon. 

Referanser: 

• Benestad, R.E. (2011), A new global set of downscaled 

temperature scenarios, J. Climate, 24,2080-2098. doi: 

10.1175/2010JCLI3687.1 

• Benestad, R.E. (2010) Downscaling Precipitation 

Extremes: Correction of Analog Models through PDF 

Predictions, Theor. & Appl. Clim, Volume 100, Issue 1, doi: 

10.1007/s00704-009-0158-1. 

• Oreskes, Stainforth, Smidh (2010) Adaptation to Global 

Warming: Do Climate Models Tell Us What We Need to 

Know?, Philosophy of Science, 77, 0031-8248/2010/7705- 

0037. 

• Palmer, T. (2011) A CERN for climate change, Physics 

World, March, p. 14–15. 


27

norklima 

norklima 

Stratopausen 

i Arktis sett 

med nye øyne 

Yvan J. Orsolini 

seniorforsker, Norsk institutt for luftforskning 

(NILU) og Bjerknessenteret for 


(yvan.orsolini@nilu.no) 

Ole-Kristian 

Kvissel 

PhD-stipendiat, Institutt for 

geofag, UiO 

Frode Stordal 


UiO 

Ivar Isaksen 


UiO og CICERO Senter for 


Stratopausen er betegnelsen 

på toppen av stratosfæren, der 

ozonlaget beskytter oss mot 

skadelig UV-stråling. Svingninger 

i jordas magnetfelt og variabilitet 

i innstrømningen av energirike 

partikler fra verdensrommet påvirker 

sammensetningen av den øvre 

atmosfæren. I Arktis kanaliseres 

denne påvirkningen nedover gjennom 

stratopausen, som nå viser seg å være 

mye mer variabel enn tidligere antatt. 

Den midlere atmosfæren ligger over cirka ti kilometer. 

Den består av stratosfæren opp til cirka 50 

kilometer og videre mesosfæren, som strekker seg 

opp til cirka 90 kilometer. Mesteparten av ozonet 

som beskytter oss mot solas skadelige ultrafiolette 

stråler, finnes i stratosfæren. Det er absorpsjonen av 

denne strålingen som er årsaken til at temperaturen 

øker med høyden i stratosfæren, i motsetning til 

både i troposfæren – altså under stratosfæren – og i 

mesosfæren – over stratosfæren – hvor temperaturen 

minker med økende høyde. Nivået som skiller 

stratosfæren og mesosfæren, kalles stratopausen, og 

den er relativt varm. 

Solaktivitet påvirker den kjemiske sammensetningen 

av den midlere atmosfæren i stor grad, 

først og fremst gjennom prosesser som involverer 

absorpsjon av solstråling, men også gjennom energirike 

partikler, som stammer fra nordlysaktivitet, 

solstormer og forstyrrelser i jordas magnetfelt. 

Tyngdebølger, som dannes blant annet ved at luft- 

28

NORDLYS. Solaktivitet påvirker 

den kjemiske sammensetningen 

av den midlere atmosfæren i 

stor grad, først og fremst gjennom 

prosesser som involverer 

absorpsjon av solstråling, men 

også gjennom energirike 

partikler, som stammer fra 

nordlysaktivitet, solstormer og 

forstyrrelser i jordas magnetfelt. 

Foto: Shutterstock

strømmer i troposfæren blåser over fjellkjeder, ved 

kraftig konveksjon eller i synoptiske værsystemer, 

forsterkes mens de beveger seg oppover. På grunn 

av at tettheten i atmosfæren avtar ved økt høyde, 

vil tyngdebølgene bryte og dermed spille en nøkkelrolle 

for sirkulasjonen og strømningsmønsteret 

i mesosfæren. 

Noen vintrer observeres det på den nordlige 

halvkule en dramatisk og plutselig oppvarming 

av stratosfæren, såkalt Stratospheric Sudden 

Warming (SSW). Slike hendelser er blitt koplet til 

forstyrrelser av rossbybølger, planetære bølger og 

dermed også endringer av den polare jetstrømmen. 

Når en slik hendelse inntreffer, kan atmosfæren i 

polare strøk bli mer enn 20 grader varmere på noen 

få dager. SSW har vært et kjent fenomen siden tidlig 

på 1970-tallet, og hvordan hendelsene påvirker 

transporten av kjemiske komponenter er blitt 

studert nøye ved hjelp av satellittobservasjoner fra 

1980-tallet av. Det er først nokså nylig slått fast 

at SSW er dynamiske forstyrrelser, som ikke bare 

påvirker stratosfæren, men også hele den midlere 

atmosfæren og laget over – termosfæren. Tidligere 

er det blitt observert en påfølgende nedkjøling av 

mesosfæren etter noen få kraftige SSW-hendelser. 

Men i løpet av vintermånedene i 2009 ble det både 

fra bakken og fra ulike satellitter observert temperatur 

og dynamiske forstyrrelser helt opp til cirka 

150 kilometer, mens en SSW pågikk. 

Flere nylig gjennomførte studier som har tolket 

satellittobservasjoner, har avdekket et nytt fenomen, 

som kan knyttes til kraftige SSW-hendelser. 

Samtidig som det var kraftige SSW i 2004, 2006 

og 2009, sank stratopausen hurtig i polare strøk. 

Denne nedsynkingen ble etterfulgt av et plutselig 

«hopp» – og den lave polare stratopausen brøt 

sammen og reetablerte seg nær 75 kilometer, noe 

som er svært høyt og som vanligvis karakteriseres 

som mesosfæriske høyder. Nedsynkingen av den 

polare stratopausen i forbindelse med en SSW 

er blitt observert av blant andre von Zahn og 

kolleger i 1998, som registrerte at stratopausen 

sank med 30 kilometer over Andøya på 69 grader 

nord i løpet av noen vinterdager. At stratopausen 

reetablerer seg på et klimatologisk høyt nivå, er 

derimot først nylig blitt oppdaget, takket være nye 

satellittobservasjoner med bedre kvalitet. 

Vi har nylig studert flere SSW-hendelser, som 

med påfølgende «hopp» i stratopausen slik 

dette er simulert med den numerisk modellen 

WACCM, som er utviklet ved National Center for 

Atmospheric Research (NCAR) i Boulder, Colo- 

Figur 1. Tidsserie fra WACCMsimuleringen 

viser sonalt midlet 

sonalvind i polare strøk (63°N–75°N). 

De varme fargene viser vestlige 

vinder, mens de kalde fargene 

representerer reverseringen 

til østlige vinder. De svarte 

konturlinjene representerer 

temperatur og viser nedsynkingen 

av og «hoppet» til stratopausen. 

De vertikale stiplede linjene viser 

når i det respektive modellåret 

stratopausehoppet inntreffer (11. 

januar), samt 14 dager senere 

(25. januar) da stratopausen var 

reetablert på et unormalt høyt nivå. 

30 


ado, USA (se figur 1). WACCM beskriver svært 

mange av de prosessene som påvirker den midlere 

atmosfæren. Den har global dekning og strekker 

seg fra bakken og opp til 130 kilometer. Vi har funnet 

at modellen klarer å gjenskape slike raske hopp 

i stratopausen. Analyser av modellresultatene viser 

at endringene i stratopausehøyden skyldes gjensidig 

påvirkning mellom den nedsynkende reverseringen 

av vinden forbundet med SSW og filtrering 

av tyngdebølger i stratosfæren som vanligvis bryter 

i mesosfæren. I den øvre mesosfæren spiller både 

rossby- og tyngdebølger en viktig rolle når den 

reetablerte høye stratopausen bringes ned til sitt 

klimatologiske nivå, som er om lag 50 kilometer. 

Når en SSW inntreffer, blir den årlige nedadgående 

transporten i den polare virvelen avbrutt. I 

år uten SSW transporteres kjemiske komponenter 

med lang atmosfærisk levetid ned fra mesosfæren 

til den nedre del av stratosfæren. Når den polare 

virvelen bryter sammen i nærheten av stratopausen, 

blir en dråpelignende luftpakke bestående av 

mesosfærisk luft innkapslet i stratosfærisk luft (se 

figur 2). Denne luftpakken kan identifiseres ved 

hjelp av blandingsforholdet til karbonmonoksid, 

og i våre modellkjøringer transporteres denne 

lufta til nedre del av stratosfæren, hvor den i løpet 

av noen måneder degraderes av prosesser som 

involverer både kjemisk nedbryting og dynamisk 

blanding. 

Et nytt arbeid av A. Seppälä, publisert i Journal 

of Geophysical Research i 2009, konkluderer med at 

energirike partikler tydelig påvirker bakketemperaturen 

i Arktis. Denne påstanden er kontroversiell. 

Det som imidlertid er klart, er at det er nødvendig 

å forstå transporten av partikler gjennom stratopausen, 

når man skal studere slike effekter på 

klimaet ved bakken. 

Referanser: 

• Kvissel, O.-K., Y. J. Orsolini, F. Stordal, V. Limpasuvan, D. 

Marsh, and J.H. Richter, 2011: Mesospheric intrusion and 

anomalous chemistry during and after a major stratospheric 

sudden warming, J. Atmos. Sol. Terr. Phys, Special Issue on 

Mesosphere-Lower Thermosphere, in revision. 

• Limpasuvan, V., J.H. Richter, Y. J. Orsolini, F. Stordal, and 

O.-K. Kvissel, 2011: The Roles of Planetary and Gravity 

Waves during a Major Stratospheric Sudden Warming as 

characterised in WACCM, J. Atmos. Sol. Terr. Phys, Special 

Issue on Mesosphere-Lower Thermosphere, in press, doi: 

10.1016/j.jastp.2011.03.004. 

Figur 2: a) Tverrsnitt fra WACCM-simuleringen av sonalt midlet blandingsforhold av karbonmonoksid på den nordlige halvkulen 

den 25. januar i det respektive modellåret. De svarte konturlinjene representerer temperaturen, og viser at stratopausen i polare 

strøk er på et unormalt høyt nivå. b) Kart som viser blandingsforholdet til CO på 30 km, de svarte konturlinjene representerer 

geopotensiell høyde. Figuren viser en luftpakke som stammer fra mesosfæren, som er omkapslet av stratosfærisk luft. 


31

energi 

Nytt senter for samfunnsøkonomisk 

energiforskning 

Et nytt forskningssenter i Oslo skal studere hvordan rammebetingelser og 

virkemidler påvirker energiog klimapolitikken, og hva som skal til for å få en 

mer fornybar framtid. 

Snorre Kverndokk 

seniorforsker, Frischsenteret, 

senterleder, CREE, samt professor 

II, Johns Hopkins University, 

Bologna Center 

(snorre.kverndokk@frisch.uio.no) 

I februar kunngjorde daværende oljeog energiminister 

Terje Riis-Johansen navnene på tre 

nye forskningssentre for miljøvennlig energi 

innenfor samfunnsvitenskap (FME Samfunn). Et 

av disse sentrene er Oslo Center for Research on 

Environmentally friendly Energy (CREE) med 

Frischsenteret, en stiftelse ved Universitetet i Oslo, 

som vertsinstitusjon. 

Dette var imidlertid ikke første gang det ble 

bevilget penger til opprettelsen av FME-er. De første 

åtte sentrene (alle teknologisentre) startet opp 

for to år siden som følge av økt fokus på forskning 

rundt fornybar energi gjennom stortingsmeldingen 

om norsk klimapolitikk og klimaforliket i 

Stortinget i 2008. Men i år var det den samfunnsvitenskapelige 

forskningen som skulle styrkes for å 

kunne gi politikerne og næringslivet den kunnskap 

de trenger for å gjøre gode valg framover. 

CREE er et senter bestående av Frischsenteret, 

Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, 

Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og 

Tilburg Sustainability Center ved Universitetet i 

Tilburg. Hovedtyngden av forskningen vil derfor 

være samfunnsøkonomisk basert, men det er først 

når kunnskap fra økonomifaget kobles med kunnskap 

fra andre fag, man kan etablere et fullgodt 

grunnlag for energiog klimapolitikken. Derfor 

samarbeider vi med Institutt for energiteknikk 

(IFE), SINTEF Energi og MILEN-miljøet ved 

Universitetet i Oslo, spesielt SUM – Senter for 

utvikling og miljø og Naturressursgruppa ved Juridisk 

fakultet. Senteret har også knyttet til seg flere 

brukerpartnere innen industri og forvaltning. 

CREE skal samle og etablere kunnskap om 

hvordan institusjonelle og økonomiske rammebetingelser 

påvirker energimarkedene og den 

teknologiske utviklingen. Senteret skal også gi et 

grunnlag for å utvikle nye og bedre rammebetingelser 

og virkemidler for å nå målene i energiog 


Forskningen blir organisert i følgende arbeidspakker: 

Internasjonal klimaog energipolitikk 

Det er vanskelig å etablere bindende internasjonale 

klimaavtaler, og det vil være viktig å studere hvordan 

man kan forbedre insentivene til å signere en 

avtale og å overholde den, både innenfor dagens 

klimaregime og ved alternative regimer. Videre vil 

vi studere hvordan man forholder seg til land som 

ikke deltar i en avtale, som for eksempel hvordan 

man kan redusere karbonlekkasje. De pågående 

forhandlingene viser likevel at det ikke bare er økonomiske 

insentiver som har betydning, men også 

rettferdighetsspørsmål. Disse vil derfor bli grundig 

drøftet i senteret. 

Innovasjon og diffusjon 

Prissetting av forurensende utslipp virker positivt 

på utviklingen av mindre utslippsintensive 

teknologier. Det kan imidlertid være svikt i markedene 

for utvikling og spredning av energiog 

miljøteknologier, slik at støtte til disse vil være 

samfunnsøkonomisk effektivt. Et sentralt tema blir 

hvordan vi sikrer at denne støtten går til produkter 

og tjenester som har en sjanse til å lykkes i markedet, 

og som dermed bidrar til å senke utslippene. 

Vi vil også forsøke å identifisere ulike barrierer som 

kan hindre nye miljøvennlige teknologier i å slå 

igjennom. Det kan være produkter som er konkurransedyktige 

og foretrukket av brukere, men som 

likevel ikke lykkes i markedet, noe som kan skyldes 

begrenset rasjonalitet hos beslutningstakerne. 

Regulering og marked 

De omfattende reformene av regelverket for 

energimarkedene i de senere år har hovedsakelig 

hatt til hensikt å øke energieffektiviteten. Noen 

har likevel bidratt til mer bruk av miljøvennlig 

energi, for eksempel gjennom bedre samvirke 

mellom vannkraften i Skandinavia og vindkraft og 

32 


termisk kraft i Nord-Europa. På andre områder er 

utviklingen av miljøvennlig energi blitt hemmet av 

uheldige eller mangelfulle reformer, for eksempel 

der vindkraft begrenses av svak infrastruktur og 

flaskehalser i internasjonale overføringsforbindelser. 

Hovedspørsmålet vil være hvordan organiseringen 

av energimarkedene påvirker utviklingen 

av miljøvennlig energi. Det er av særlig interesse å 

studere regulering på tvers av landegrensene, da det 

internasjonale regelverket er avgjørende for utnyttelsen 

av norske energiog miljøressurser. 

Virkemidler og deres effekt 

Energi- og klimapolitikken har lenge vært karakterisert 

av et bredt sett av virkemidler, som for 

eksempel avgifter og kvoter. I tillegg kommer en 

rekke tilskudd, reguleringer, FoU-støtte, prisgarantier, 

investeringsstøtte, grønne sertifikater osv., 

hvor målene ofte har vært knyttet til å redusere 

energibruken, stimulere til bruk av mer miljøvennlig 

energi, framskynde spredning av ny og mer 

effektiv teknologi etc. Vi vil evaluere effekten av 

tiltakene både på teknologiutviklingen, kraftmarkedene 

og forbrukeratferden. 

Neste generasjons modellverktøy 

Selv om bruk av numeriske modeller vil være viktig 

i alle arbeidspakkene, har vi valgt å ha modellutvikling 

som en egen arbeidspakke, da en viktig 

forutsetning for gode politikkanalyser er å ha et 

godt modellverktøy. Et felt hvor dagens modeller er 


svake, er utvikling og spredning av nye teknologier. 

Forståelse for hvordan markedsbarrierer og alternative 

atferdsforutsetninger kan hindre nye teknologier 

og sette krav til virkemiddelutformingen, er et 

annet felt. I arbeidet med å forbedre modellene, vil 

vi etablere et «modellforum», der ulike fagmiljøer 

møter hverandre og utveksler synspunkter, dels for 

å utvikle sitt eget modellverktøy og dels for å skape 

nytt verktøy. 

Forskningen under de ulike arbeidspakkene vil 

være både teoretisk og anvendt, da vi ønsker å være 

et ledende forskningsmiljø internasjonalt, samtidig 

som vi ønsker vi å bidra med resultater som kan 

anvendes av våre brukere. Vi er nå i gang med 

organiseringen av CREE, men senteraktivitetene 

starter ikke opp før etter sommerferien. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



FORHANDLER. Klimaforhandlingene 

viser at det 

ikke bare er økonomiske 

insentiver som har betydning, 

men også rettferdighetsspørsmål. 

Her fra 

forhandlingene i Cancun 

i desember 2010. 

Foto: IISD 

33

Klimaeffekt av biobrensel 

tempo 

Når vi brenner biomasse, tar det mellom ett og hundre år før utslippene av karbondioksid 

er tatt opp av skogen igjen. I mellomtiden bidrar utslippene til global oppvarming. Nå kan 

forskere for første gang regne ut hvor mye. 

Erlend A. T. 

Hermansen 



e.a.t.hermansen@cicero.uio.no 




CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse blir 

vanligvis regnet som klimanøytralt. Gitt at ny 

biomasse plantes, blir CO2-en tatt opp igjen av 

vegetasjonen. På bakgrunn av dette vedtok OECD 

i 1991 at utslipp fra forbrenning av biomasse ikke 

skal tas med i landenes utslippsregnskap. EUs 

fornybardirektiv legger samtidig opp til økt bruk av 

biodrivstoff og biomasse i årene framover. 

Ny norsk forskning peker på hvordan den 

såkalte rotasjonstiden til planter og trær gir en 

klimaeffekt. For selv om det plantes på nytt etter 

brenning, tar det tid før de nye vekstene er fullvokst 

og all CO2-en på nytt er tatt opp igjen i vegetasjonen. 

Og mens CO2-en venter på å bli absorbert, 

er den med på å øke CO2-konsentrasjonen i 

atmosfæren og bidra til global oppvarming. 

Mellom ett og hundre år 

Forskerne har lenge vært klar over at CO2 fra 

biomasseforbrenning har en midlertidig oppvarmingseffekt 

på klimaet. Men det har ikke eksistert 

noen god måte for å regne ut hvor mye dette 

bidrar til global oppvarming. En ny metodikk, 

som er utviklet av forskere ved CICERO Senter 

for klimaforskning og Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU), viser at hvor fort 

Politiske følger? 

Det er vanskelig å si hvilke politiske konsekvenser en studie 

som den fra NTNU og CICERO vil få, mener forsker Per Ove 

Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). 

– Dette kommer an på hvordan studien blir 

møtt av andre og hvilke prinsipp som blir 

etablert som følge av dette, sier Eikeland. 

Trengs bred kunnskap 

– Revisjoner av EUs fornybardirektiv 

vil komme, men det trengs solid og bred 

kunnskap før dette kan skje. Derfor 

kommer politiske konsekvenser sannsynligvis 

først når den samlede klimaog 

miljøeffekten fra biomasse og biodrivstoff 

er beregnet. Da vil man kunne se hvilke 

miljøeffekter denne typen energi har i 

forhold til andre energikilder. 

Da EUs fornybardirektiv ble framforhandlet 

i 2008 og senere vedtatt, var 

forbrenning av biomasse blant av de kontroversielle 

temaene. Kontroversene stod 

om flere spørsmål, for eksempel hvordan 

produksjonen av biomasse og biodrivstoff 

påvirker matvareproduksjonen, og hvorvidt 

biodrivstoff faktisk er klimavennlig, 

siden produksjonen kan medføre utslipp. 

Klare kriterier 

I fornybardirektivet vedtok EU at 10 

prosent av alt drivstoff som brukes i EU i 

2020, skal være biodrivstoff og at 20 prosent 

av stasjonært energiforbruk skal være 

fornybar energi. Norge har sluttet seg til 

dette direktivet. Det ble laget kriterier som 

må oppfylles for at drivstoffet skal kunne 

sies å være bærekraftig: Fram til 2017 må 

biodrivstoff kunne vise til minst 35 prosent 

lavere klimagassutslipp enn fossile brensler, 

når utslipp fra produksjon tas med. Fra 

2017 kreves det at utslippene er minst 50 

prosent lavere. Hvis ikke disse kriteriene 

oppfylles, vil de ikke kunne regnes av nasjonalstatene 

som en del av ti-prosent-målet, 

og de vil heller ikke kunne få statsstøtte. 

Enkeltland kan velge å la de samme 

kriteriene gjelde for bruk av biobrensel. 

Sterke motinteresser hos produsenter og 

importører gjorde at disse kriteriene for 

biobrensel ikke ble obligatoriske for alle 

land, ifølge Per Ove Eikeland. 

34 


TRENGER TID. Når planter og trær brennes som biomasse eller drivstoff, slippes CO2-en som har vært lagret i planten ut. Fram til en ny 

plante er fullvokst, blir CO2-en værende i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. En maisplante (til venstre) trenger bare ett år fra 

den plantes til den er fullvokst. For skog tar det lengre tid: Tropisk skog (midten) behøver 50—60 år på å vokse opp, og boreal skog (til 

høyre) trenger opp mot 100 år. 


vekstene tar opp CO2, er en avgjørende faktor. 

Og der er det stor forskjell mellom forskjellige 

vekster: 

– I beste fall er CO2-en absorbert etter ett år, i 

verste fall etter hundre år, avhengig av hvor raskt 

vekstene vokser. Hvilke vekster vi benytter til 

biobrensel, har dermed betydning for bidraget til 

den globale oppvarmingen, sier Francesco Cherubini, 

forsker ved Program for industriell økologi 

ved NTNU. 

Bedre enn fossilt brensel 

Fordelen med forbrenning av biomasse er at 

det ikke tilfører mer CO2 til klimasystemet, slik 

tilfellet er med fossilt brensel. Opptaket av CO2 

fra biobrensel går dessuten mye hurtigere enn fra 

fossile kilder. Biobrensel har derfor en relativt 

kortvarig klimapåvirkning sammenliknet med fossilt 

CO2, der påvirkningen varer i flere tusen år. 

Men forskerne bak studien mener at man ikke 

bør se bort fra den klimaeffekten biobrensel faktisk 

har når den er i atmosfæren. De argumenterer for 

at utslipp fra forbrenning av biomasse bør inn i 

livsløpsanalyser. 

– Forbrenning av biomasse har tross alt en 

klimaeffekt og er dermed ikke klimanøytralt. Dette 

bør man ta hensyn til i beregninger av klimaeffektene 

fra biobrensel, sier Glen Peters, forsker ved 


Den nye metodikken kan brukes til å beregne 

klimaeffekten fra forbrenning av alle typer biomasse, 

fra årlige avlinger til saktevoksende skog. 

Generelt viser beregningene at jo raskere 

vekstene vokser, desto raskere tar de opp CO2, og 

desto kortere tid tilbringer CO2-en i atmosfæren. 

– Må revurdere klimagevinst 

Anders Strømman, forsker ved NTNU, mener 

funnene i studien er viktige for den politiske 

debatten. 

– Studien viser klart at klimagevinsten ved 

biodrivstoff og bioenergi må revurderes, sier han. 

Likevel er det ikke så enkelt som å si at forbrenning 

av årlige avlinger alltid er bedre for klimaet 

enn forbrenning av saktevoksende arter. 

– Mange faktorer spiller inn. For eksempel må 

en del årlige avlinger gjødsles, og kunstgjødselproduksjon 

medfører utslipp. Slike faktorer må tas 

med for å få et fullstendig bilde av klimapåvirkningen. 

Men den nye metoden hjelper oss et langt 

stykke på vei for å regne ut klimaeffekten fra ulike 

typer biobrensel, sier Strømman. 


35

Mål: 

Forsvarlig lagring 

GASSNOVA 

I åskammen i Hurum kommune, noen kilometer sør for Oslo, vil forskere i løpet av 2011 

injisere CO2 på om lag tjue meters dyp, for deretter å følge hvordan gassen siver ut igjen. 

Til dette benyttes måleutstyr som partnere i prosjektet har utviklet. Det er første gangen 

noen forsøker å modellere og overvåke en CO2-boble fra injeksjonspunktet og hele veien 

opp til overflaten. 

Eilif Ursin 

REED informasjonskonsulent, 


(eilif.ursin.reed@cicero.uio.no) 

– Vi skal ikke lagre CO2, men la små mengder 

lekke kontrollert ut igjen. Slik skal vi måle sensitiviteten 

til måleutstyret. Vi skal ikke bare registrere 

om det lekker CO2 eller ikke, men også hvor mye. 

Til sammen vil vi injisere omtrent 200 tonn CO2, 

noe som ikke er veldig mye. I et ordinært lagringsfelt 

injiseres flere millioner tonn, sier Maria Barrio 

fra SINTEF. 

Barrio leder et pilotprosjekt som skal bidra til 

utvikling av overvåkingsteknologi som sikrer at 

uønskede CO2-bevegelser blir oppdaget tidlig, slik 

at mottiltak kan settes inn så raskt som mulig. CO2 

FieldLab er et femårig prosjekt som startet opp 

i 2009, og som er koordinert av SINTEF Petroleumsforskning. 

I det planlagte feltlaboratoriet i 

Hurum vil tilgjengelig teknologi for overvåking av 

CO2- lagre bli testet i feltskala. Testresultatene vil 

bli brukt i arbeidet med å utvikle regler og prosedyrer 

for denne typen overvåking. 

Målingsutstyret kommer fra oljebransjen. 

Gjennom dette forsøket vil forskerne teste om 

utstyr som brukes til å finne olje og gass, også kan 

brukes til å finne CO2 på avveie i lagringsfelt, altså 

i undergrunnen. 

Øke tilliten 

Å vite hvorvidt CO2 lekker fra et CO2-lager, er viktig 

av flere årsaker. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) 

bør vi kutte klimagassutslippene våre med inntil 85 

prosent for å begrense den globale oppvarmingen. 

For å nå dette målet er det ikke tilstrekkelig med 

energieffektiviserende tiltak og fornybar energi, 

sier Det internasjonale energibyrået. Omtrent 20 

prosent av kuttene må komme gjennom lagring av 

CO2. Og dersom CO2-lagring skal spille en sentral 

rolle i framtidig klimapolitikk, er det viktig at det 

utvikles overvåkingsmetoder som styrker håndteringens 

troverdighet som klimatiltak. Ikke minst 

fordi lagring av CO2 er tatt med i det europeiske 

kvotehandelssystemet. 

Litt forenklet kan man si at i kvotehandelssystemet 

betaler bedrifter for sine klimagassutslipp, 

men dersom utslippene pumpes tilbake i grunnen 

og forhindres i å nå ut i atmosfæren, slipper de å 

betale. Forutsetningen er altså at utslippene forblir 

under bakken. Det europeiske direktivet for kvotehandel 

krever at lekkasjer fra lagringssteder måles 

og registreres, likevel finnes det fortsatt ingen 

standardiserte retningslinjer for hvordan dette skal 

gjennomføres. 

– Prosjektet på Svelvik er viktig med tanke på 

å opparbeide tillit til vår evne til å overvåke lagret 

CO2, og ikke minst tilliten til CO2-lagring som 

et klimatiltak. Dersom man tidlig er i stand til å 

avdekke lekkasjer på avveie, kan man også forsøke 

å stoppe lekkasjene og eventuelt hindre at de utvikler 

seg til noe større, sier seniorgeolog Svein Staal 

Eggen fra Gassnova. 

– Hvordan man stanser en lekkasje, avhenger av 

hvordan den arter seg. Det kan for eksempel være 

en dårlig utført brønn, og da kan man redusere 

trykket i brønnen. Men det finnes ikke noe fasitsvar 

her. Det må tilpasses hvert enkelt tilfelle, sier Eggen. 

Offentlig aksept 

Det er imidlertid ikke bare klimaforskere og byråkrater 

som er opptatt av CO2-lagring og lekkasjer. 

Flere steder i verden vil CO2 kunne bli lagret i nærheten 

av, eller like under bebodde områder, hvor 

folk har barn i barnehagen og pleier kjøkkenhagene 

sine. Prosjektet på Svelvik anser det å utvikle 

en sertifisert metode for verifisering og overvåking 

av CO2-lagre som en viktig faktor i å oppnå offentlig 

aksept for kommersiell bruk av CO2-lagring. 

At folkelig aksept er viktig, har vist seg flere steder 

hvor slike lagre er blitt planlagt. Lokale protestbevegelser 

har allerede stoppet utbyggingen av et 

CO2-lagringsanlegg i Barendrecht i Holland og 

skaper problemer for et planlagt anlegg nær Aabybro 

i Danmark. Motstanderne i Aabybro har fått 

den danske klimaog energiminister Lykke Friis til 

å garantere at CO2-lagring på land ikke blir aktuelt 

36 


før det kan garanteres at det er «miljømessig forsvarlig». 

I så fall burde Lykke Friis holde et vaktsomt 

øye med hva som kommer ut av forsøkene på 

Svelvik. Uten sertifiserte metoder for overvåking 

og bokføring kan det nemlig bli vanskelig for 

henne å opprettholde en slik garanti. 


Ingen lekkasjegaranti 

Å garantere mot lekkasjer i sin helhet blir imidlertid 

umulig, ifølge Eggen. 

– Menneskelige feil kan man aldri gardere seg 

mot. For eksempel kan man oppleve en lekkasje i 

sammenheng med en dårlig utført jobb ved boring 

av en brønn hvor det er pumpet opp for høyt 

trykk. Slike lekkasjer kjenner man fra boring av 

oljebrønner, sier Svein Staal Eggen. 

En annen grunn til at det blir vanskelig å garantere 

mot CO2-lekkasjer, er at de i utgangspunktet 

hører naturen til. Går du i en velassortert dagligvareforretning 

kan du for eksempel kjøpe deg en 

flaske med relativt dyr CO2-lekkasje. Det franske 

mineralvannet Perrier ble i utgangspunktet tappet 

fra en kilde hvor CO2 bundet i vann boblet naturlig 

til overflaten. Selv i Svelvikåsen lekker det opp 

CO2 før det er blitt injisert noe som helst. Eggen 

peker på at CO2 som siver opp fra grunnen, i prinsippet 

kan være skadelig i store konsentrasjoner, 

men at det like fullt er et vanlig fenomen mange 

steder i verden. 

– Det finnes landsbyer i Italia hvor du ikke 

bør tilbringe altfor mye tid i kjelleren, kan du si. 

CO2 siver her opp fra berggrunnen på grunn av 

vulkansk aktivitet og kan samle seg i skadelige 

konsentrasjoner, dersom den ikke luftes ut. Likevel 

har mennesker bodd i disse områdene i tusenvis av 

år. Her snakker vi også om CO2-konsentrasjoner i 

berggrunnen som er mye større enn hva som planlegges 

ved noen CO2-lagringsprosjekter, sier Eggen. 

GASSNOVA SF 











CO2-LAGRING. Gassnova 

bidrar med midler til et 

prosjekt som skal utvikle 

teknologi til overvåking 

av CO2-lagring. Forsøkene 

foregår i Svelvikryggen 

i Hurum kommune, men 

forskningsresultatene 

skal anvendes langt 

utover landegrensene. 

Foto: Svein Eggen 

37

Miljøendringer, helsespørsmål, 

og mye mer 

BOKANMELDELSE 




Paul Epstein og Dan Ferber: 

Changing Planet, Changing 

Health 

University of California Press, 

2011 

Det er sjelden jeg har hatt en 

bok som har forfulgt meg over 

flere kontinenter. Og det er 

ikke ofte at bøker gjør et så 

sterkt inntrykk som den nye 

boka til Paul Epstein og Dan 

Ferber – Changing Planet, 

Changing Health. 

Den ene forfatteren er lege og den andre journalist. Og 

resultatet er straks merkbart: Boka er lett forståelig, og den 

forteller levende om hvordan ulike sykdommer påvirkes av 

klimatiske forhold. Disse spørsmålene settes på en god måte 

i sammenheng med vår situasjon her på jorda. 

I boka får vi et godt innblikk i hvordan ideer og tanker 

rundt helsespørsmål og klima har utviklet seg i de siste 

tiårene. Boka synliggjør hvilken betydning klimaet har for 

sykdommer som malaria, kolera og astma, og den gir oss 

innsyn i hvordan helse henger sammen med økologi og 

klima. Den diskuterer også betydningen klimaet har for 

skog og jordbruk. 

Changing Planet, Changing Health gir et levende bilde av 

hvilken betydning klimaog miljøendringer kan få. Og den 

gir stort sett et riktig bilde av klimatologiske aspekter, selv 

om den også inneholder enkelte feilaktige klimabeskrivelser. 

Det mest fascinerende ved boka er hvordan den først 

gir en diagnose ved å grave opp underliggende fakta, og så 

foreslår en medisin. Man burde kanskje ikke vente seg annet 

når en lege setter seg sammen med en journalist. De begrenser 

seg ikke til klima og helse, men ser på jordas biosfære 

som en helhet. Spesielt er de kritiske til det økonomiske 

paradigmet vi nå lever i, som skaper så store forskjeller mellom 

rik og fattig. Boka kan oppfattes som en kritikk av store 

multinasjonale selskaper, som fokuserer mer på fortjeneste 

og markedsandeler enn på et bærekraftig samfunn. 

Litt ironisk er det kanskje at Epstein og Ferber først 

argumenter sterkt mot utvinning av fossile kilder og er 

kritiske overfor multinasjonale selskaper, og så trekker fram 

Norge som et lysende eksempel på en nasjon som tar et 

ansvar ved å finansiere vern av regnskoger. Uten å nevne 

norsk oljeleting i Arktis, tjæresand i Canada – og at oljemillioner 

investeres i nettopp slike multinasjonale selskaper 

som forfatterne er skeptiske til. 


Rapport om fornybar energi 

FNs klimapanel (IPCC) presenterte i mai sin spesialrapport om fornybar 

energi – Special Report on Renewable Energy Sources and Climate 

Change Mitigation (SRREN). IPCC har vurdert eksisterende litteratur om 

potensialet for fornybar energi som et ledd i å håndtere klimaendringene. 

Panelet konkluderer med at fornybar energi vil spille en større rolle 

i framtida enn i dag. I 2008 var rundt 13 prosent av verdens energiforbruk 

fra fornybare kilder, og andelen vil ifølge forskerne komme til å øke, 

trolig også uten klimapolitiske mål. Årsaken er at fornybar energi kan 

bidra til økt energitilgang. Imidlertid ventes bruken av fornybar energi å 

øke mer med klimapolitiske mål. Rapporten kan lastes ned via nettadressen 

srren.ipcc-wg3.de. 

Manual for REDD-gjennomføring 

World Bank Institute (WBI) og Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) 

har laget en manual for dem som vil vurdere kostnadene knyttet til å 

gjennomføre tiltak mot avskoging innenfor det som i klimaforhandlingene 

kalles for REDD+. 

En sammenslutning av regnskogsnasjoner la i 2005 fram et forslag 

for Klimakonvensjonen om å inkludere tiltak mot avskoging i klimaforhandlingene. 

Forslaget fikk betegnelsen Reducing Emissions from 

Deforestation and Forest Degradation – REDD. Dette omfattet reduksjon 

av eksisterende avskoging og skogforringelse. I 2010 ble Klimakonvensjonens 

parter enige om en oppgradert versjon av denne tiltakspakken. 

REDD+ inkluderer bevaring av skog som i dag ikke er utsatt for avskoging, 

og planting av ny skog. 

Manualen fra WBI og FCPF er en guide for dem som skal lage nasjonal 

politikk for å redusere avskoging. Det er viktig å identifisere de gjemte 

kostnadene ved redusert avskoging, og man må se forbi lønnsomheten 

ved å rydde skog for å få nye landbruksarealer. Rapporten kan lastes ned 

via nettsiden wbi.worldbank.org. 

38 


Vegetasjon 

i nordområdene 

Mange studier tyder på at det blir mer vegetasjon i Arktis med global oppvarming, 

men flere scenarioer er mulig. 


Rapporten fra Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 

sammenfattet i 2005 publiserte forskningsresultater om 

mulige framtidige vegetasjonsendringer i Arktis og foretok 

en grundig vurdering av disse. 

Forutsigelser fra globale og regionale vegetasjonsmodeller 

om hvor stor andel av tundraen som vil være dekket 

av skog mot slutten av dette århundret, varierte den gang 

mellom 10 prosent og 50 prosent avhengig av sted i Arktis. 

ACIA brukte en av de globale vegetasjonsmodellene på fire 

delregioner i Arktis. Denne forutsa en økning i utbredelsen 

av den nordlige barskogen på 5 til 14 prosent, avhengig av 

hvilken region i Arktis det var snakk om. 

Forskere understreker imidlertid at det har vært få observasjoner 

av den typen utvikling av den nordlige barskogen 

som modellene forutsier, og at det er svært usannsynlig at det 

vil være en generell nordlig forflytting av tregrensen over hele 

området nord for polarsirkelen. Årsaken er at det flere steder 

er observert at tregrensen har trukket seg sørover eller har 

vært stabil, selv om det har vært en markant oppvarming. 

I tillegg til oppvarming er det en rekke andre faktorer 

som påvirker tregrensen, som for eksempel nedbør, branner, 

sykdommer og menneskelige aktiviteter som skogbruk samt 

beitepress fra husdyr. ACIA konkluderte med at det er svært 

sannsynlig at skog vil erstatte en del av tundraen under en 

oppvarming, men at det også er svært sannsynlig at skoggrensen 

vil vise mange forskjellige responser, avhengig av 

miljørelaterte og sosiologiske prosesser. 

Mange vitenskapelige studier tyder på at det blir mer 

vegetasjon i Arktis, både på tundraen og i det boreale 

skogbeltet. Instrumenter om bord på satellitter kan lese av 

«grønnhet» på bakken som et mål på klorofyllmengden 

– eller netto primærproduksjon – i de grønne plantene. 

Slike data er publisert flere ganger for hele Arktis. Zhang og 

medarbeidere konkluderte i 2008 med at netto primærproduksjon 

har økt med 0,34 prosent per år i perioden 1983 til 

2005. De mener at tørke har hindret en større økning i deler 

av Arktis. 

I Norge konkluderte Tømmervik og medarbeidere i 

2009 med at biomassen av trær på Finnmarksvidda doblet 

seg i perioden 1957 til 2006. De mente at en stor del av 

årsaken var økt beitepress for reindsyr. Studier på bakken 

bekrefter at vegetasjonen er i endring mange steder. Det er 

for eksempel rapportert av Hudson og Henry fra Ellesmere 

Island i Canada og av Callaghan og medarbeidere fra Abisko 

i Sverige. 

Men vegetasjonsendringer skjer sakte, og skoggrensen vil 

sannsynligvis bevege seg i rykk og napp under en oppvarming. 

Av og til vil den også kunne bli stående i ro og endatil 

trekke seg tilbake, fordi mange faktorer virker sammen med 

klimaet. 

Basert på en kommentarartikkel av Pål Prestrud, publisert på 

www.forskning.no 


39


B 


C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 


1901–2000 

50 

40 

30 



20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 



1959 


1959–2009 

1970 

1980 

1990 


Temperaturavvik i Norge 

2010–2011 

4 

5 

6 

7 

8 

2010 

0,62 

2009 

30,8 

Måned 




9 

10 

11 

12 

1 

42,4Mt 

2000 2009 

2 

3 

4 

Foto: WNA 

Navn: 

John Ritch 

Stilling: Direktør i World Nuclear Association 

På baksiden 

Direktør John Ritch i World Nuclear Association står i spissen for 

verdens kjernekraftindustri. Han mener ikke uventet at verden ikke 

klarer å redusere utslippene av CO2 uten kjernekraft. Og at en pris 

på karbon er helt nødvendig. 


Den mest grunnleggende klimautfordringen 

er at det haster med å få en global revolusjon 

for ren energi innen første halvdelen av dette 

århundret. Det betyr intet mindre enn å 

omskape systemer for energiproduksjon og 

-forbruk i hele verden. 

I hvilken grad kan kjernekraft bidra til å 

redusere de globale CO2-utslippene? 

Enhver fornuftig og pålitelig analyse viser at 

verden ikke kan oppnå en revolusjon for ren 

energi uten et stort bidrag fra utvidet bruk 

av kjernekraft. Når verdens elektrisitetsforbruk 

tredobles den første halvdelen av vårt 

århundre, er det ganske enkelt ingen annen 

teknologi som på samme måte har mulighet 

for rimelig utvidelse i nødvendig skala. Det er 

en farlig fantasi å tro noe annet. 

Hvor mye vil ulykken ved Fukushima 

Dai-ichi-kraftverket påvirke videre planer 

for å øke kjernekraftens bidrag til å redusere 

CO2-utslippene? 

Alle land som bruker kjernekraft, vil gå sammen 

om å lære av Fukushima-ulykken. Denne innsatsen 

vil spesielt legge vekt på å sikre påliteligheten 

til kjølesystemer etter nedstengning; 

dette er et viktig aspekt ved kjernekraften. 

I mellomtiden, der støtten til kjernekraft var 

politisk svak, som i Tyskland, vil motstanden 

styrkes. Men i de fleste land som bruker kjernekraft 

i dag, og i minst et dusin land som planlegger 

å starte opp med kjernekraft, vil programmene 

for utvidet bruk fortsette. Dette 

inkluderer Kina, India, USA, Russland, Brasil, 

Sør-Afrika, flere EU-land og mange andre. Til og 

med i Japan vil kjernekraft fortsatt bli sett på som 

nødvendig teknologi. 

Hvem må ta ledelsen i arbeidet med å 

håndtere klimaendringene? Og hvordan 

kan energiprodusentene bidra? 

Det er ganske enkelt urealistisk å forvente at 

energiindustrien i et hvilket som helst land 

skal ta en lederrolle i innsatsen med å redusere 

CO2. Kraftprodusentene responderer på pris, 

og det er politikernes jobb å sette en pris på 

karbon, som er tilstrekkelig til å intensivere en 

overgang til ren energiteknologi. 

Hvilket klimatiltak er det viktigste for 

å redusere globale CO2-utslipp? 

Svaret er enkelt, men politisk vanskelig å oppnå. 

Vi må få på plass karbonskatt eller kvotehandel, 

som straffer CO2-utslipp hardt nok til å motivere 

kraftindustrien til å få i stand den revolusjonen 

i ren energi som vi så absolutt trenger raskt. 

TEKST: JORUNN GRAN

4 11 


Flykter fra tørke 

Mer lyn i vente 

Tilpasning 

– også subjektivt

Innhold 

6 

LEDER: Dårlig klima for formidling 3 

Ekst re me spørs mål 4 

Snø på is 6 

Mer lyn i vente 8 

Byg ge stopp som kli ma til pas nings til tak 12 

Når snø hvitt blir mørkt hav 14 

Land bruk og kli ma end rin ger i Nord-Nor ge 16 

Aktuell kommentar: Kast dine kref ter inn 19 

Kronikk: For blø f en de en kelt å red de liv 20 


12 

CO2 fra ark tisk jords monn 22 

Til pas ning er også sub jek tivt 25 

Kli ma end rin ger ut ford rer in gen iør ene 30 

Postadresse 


0318 Oslo 


RENERGI 

Tverr fag lig for bed ret be slut nings grunn lag 32 

Plan ter som ener gi kil de el ler som karbonsluk? 34 



Telefon 

22 85 87 50 

TEMPO 

Åpent land skap re flek te rer var me 36 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

Bokanmeldelse: Viktig tema, men begrenset analyse 38 


4 11 

25 

Le se tips fra Kli ma 38 

Klimafakta: Hvordan vet vi at det blir varmere? 39 


Flykter fra tørke 


Tilpasning 

– også subjektivt 

Flyktninger ankommer 

Dadaab i nordøstlige Kenya. 

36 

Foto: Astrid Sehl/ 

Flyktninghjelpen

Leder 

Klima | 4 – 2011 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Guri Bang 







i Klima. 

RENERGI 







GASSNOVA 


Formgivning 



29.08.2011 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Dårlig klima for formidling 

Demokratidebatten har skutt fart etter de grusomme terrorangrepene i Oslo og 

på Utøya. Vi er blitt minnet om at ytringsfriheten er en grunnpilar i demokratiutvikling, 

men også om ytringsfrihetens grenser. 

Retten til å ytre seg er grunnleggende viktig og vanskelig på samme tid. Klimadebatten 

er et eksempel på dette. Forskere i USA og andre steder har i mer enn ti år blitt 

utsatt for sjikane, anmeldelser og til og med dødstrusler. Styret i verdens største 

forskningsorganisasjon, The American Association for the Advancement of Science 

(AAAS), er nå så bekymret for klimaforskerne at de kom med en uttalelse 28. juni. 

AAAS er redd for at angrepene på klimaforskerne vil virke negativt inn på den frie 

utvekslingen av forskningsfunn og ideer og hindre forskningsformidlingen til beslutningstakere 

og befolkningen. AAAS peker på at framdriften i klimaforskningen kan 

bli svekket og at forskningen ikke tas i bruk for å løse det globale klimaproblemet. 

I framtiden kan forskere kvie seg for å gå inn i forskningsfelt som er relevante for 

politikkutforming, skriver AAAS. 

Å tvinge klimaforskerne til taushet, kan synes å være et mål for den konservative 

tenketanken The Heartland Institute i USA. Det anerkjente forskningstidsskriftet 

Nature har i utgaven 28. juli et intervju med direktøren for dette instituttet, og 

følger opp med en leder der de utdyper sitt syn på hvorfor de gir ham spalteplass. 

Nature skriver at klimaskeptikerne ønsker å framstille debatten som en forskningsdebatt, 

mens den i virkeligheten er et voldsomt sammenstøt mellom ulike måter å 

se verden på. Mens klimaforskernes motiv er å frambringe ny kunnskap for å fylle 

kunnskapshull, er de som arbeider for å spre desinformasjon svært fornøyd med 

kunnskapshullene, og holder liv i dem lenge etter at de er fylt. Forskere er villige til å 

diskutere usikkerhet og vurdere ulike teorier, mens The Heartland Institute har lagt 

listen mye lavere og er fornøyd bare de kan grumse til vannet, skriver Nature. 

Skulle AAAS og Nature sine bekymringer slå til, vil det utgjøre en trussel mot 

demokratiet. Det var derfor befriende å lese forsker Kristin Aunans kommentar i 

denne utgaven av Klima (side 19) Hun skriver: «Vi forskere har et særlig ansvar 

for å formidle kunnskap og fakta til de debattene som berører våre spesialfelt», og 

hun avslutter med å poengtere at kunnskapsbaserte beslutninger vil komme hele 

samfunnet til gode. Vi trenger forskerstemmene på alle 

områder i samfunnet. Spesielt når temaene er vanskelige 

kan god forskningsformidling skape klima for 

faktabaserte politiske beslutninger.

Ekst re me spørs mål 

Afrikas Horn opp le ver den vers te tør ken på 60 år. Om sli ke tør ke pe ri o dar 

vil kome of ta re i fram ti da, er uvisst. 


informasjonsrådgjevar, 

CICERO Senter for klimaforsking 


Flei re hund re tu sen men nes ke er på flukt el ler 

in ternt fordrivne på Afrikas Horn. Reg net har 

ute blitt i to se son gar, og år med krig har gjort innbyg 

gja ra ne vel dig sår ba re. 

I fjor haust skul le aust le ge pas sat vin dar nor malt 

ha tatt med seg fuk tig luft til So ma lia, Sør-Eti o pia 

og Nord-Ke nya. Men i au gust i fjor be gyn te vêr - 

fe no me net La Niña å ut vik le seg. La Niña er kalda 

re over fla te vatn i Stil le ha vet som får sto re konse 

kven sar for vê ret and re sta der på klo den: Ofte 

blir det vått i det nord le ge USA og de lar av Asia og 

tør ra re vêr i de lar av Af ri ka. 

Slik vart det også i fjor. Ein sterk La Niña gav 

store nedbørsmengder og flaum i Australia og Pakistan, 

men for Aust-Af ri ka vart haus ten 2010 tørr. 

Dei fuk ti ge vin da ne som skul le kome, vart svek kja. 

Vå ren 2011 venta folk på ein ny regn se song. 

Også den svik ta. 

Usik re klimamodellar 

Det kan sy nast pa ra dok salt at dei fles te klimamodellane 

i FNs kli ma pa nel sin fjer de ho vud rap port 

vis te at det vil le bli meir ned bør i Aust-Af ri ka med 

eit var ma re kli ma. Så langt har ik kje des se sce na ria 

slått til. 

– Det er vik tig å mer ke seg at mo del la ne i rappor 

ten var svært usik re net topp i den ne re gi o nen, 

sei er pro fes sor i me te o ro lo gi Fro de Stor dal ved 

Uni ver si te tet i Oslo. 

Medan nedbørutviklinga flei re sta der i ver da 

går i den ret nin ga mo del la ne vi ser, har ik kje det te 

vore til fel let i Aust-Af ri ka dei sei nas te åra. 

Walker-sirkulasjonen er eit sirkulasjonsmønster 

i atmosfæren over Stillehavet. Når den er kraftigare 

enn van leg, fø rer det til ein La Niña-epi so de. Un der 

arbeidet med klimapanelet sin fjerde hovudrapport 

virka det mest sannsynleg at Walker-sirkulasjonen 

vart svek kja i lø pet av 1900-ta let. Ei slik svek king 

vil le ha ført til den mot set te til stan den av La Niña, 

nem leg El Niño og ster ka re ned bør over Aust- 

Afrika. 

Meir el ler mind re La Niña? 

Ny a re ar beid har vist at si tua sjo nen i det før re 

hund re år et hel ler var nok så uend ra. 

– Vi har hatt to uvan leg ster ke La Niña-til fel le 

i lø pet av dei sis te ti åra, nem leg i 2007 til 2008 

og 2010 til 2011. Et ter det te har det tru leg vore ei 

styr king av sir ku la sjo nen. Det te har gitt oss tør ken 

i Aust-Af ri ka, for kla rer Stor dal. 

Iføl gje Stor dal er klimamodellutrekningar i 

Aust-Af ri ka fram leis nok så usik re når det gjeld 

ned bør. 

– Det som der imot er tem me leg sik kert, er at 

ned bø ren i det te om rå det vil va ri e re år for år framover. 

Kan skje går det lang samt mot vå ta re for hold, 

viss mo del la ne har rett. Men in ni mel lom vil vi få 

tør re år. Det te kan sa man lik nast med vint ra ne i 

Norge. Vi går lang samt mot mil da re vint rar, men 

som vi veit, har vi hatt flei re kal de vint rar dei sis te 

åra, sei er Fro de Stor dal. 

Chris Funk ved Uni ver si ty of Ca li for nia har i 

ny a re fors king pei ka på at opp var min ga av Indiahavet 

kan in ten si ve re den ne ga ti ve på verk na den 

av La Niña-epi so dar og for år sa ke net topp sli ke 

si tua sjo nar som den vi no ser på Afrikas Horn. 

Funk er med i nett ver ket Famine Early Warning 

Sys tems Net work, som i fjor gjekk ut og åt va ra om 

ein mu leg svoltkatastrofe. 

Mot tar prob lem 

Så kal la fjern kont rol lar, en gelsk «tele con nec tions», er ei end ring ein stad på klo den 

som for plan tar seg og gir opp hav til ein an nan type end ring ein stad langt unna. 

La Niña er eit ek sem pel, der kal da re over fla te vatn i det aust le ge Stil le ha vet gir sto re 

kon se kven sar for vê ret på klo den, for ek sem pel tør ke i Aust-Af ri ka. 

Af ri ka er eit kon ti nent som meir enn and re er mot ta kar, ik kje av sen dar, av sli ke signal. 

Det te gjer Af ri ka sår bart for kli ma end rin gar and re sta der på klo den. Sam stundes 

au kar det usik ker hei ta for kva som vil kome av kli ma end rin gar i Af ri ka, for di sli ke 

fjern kont rol lar er komp lek se og ofte vans ke le ge å for stå. 

Det blir var ma re 

Om klimamodellane er usik re på ned bør, er dei meir 

ro bus te når det gjeld tem pe ra tur. Det har blitt, og vil 

bli, varmare i denne delen av Afrika. Ifølgje målingar 

steig middeltemperaturen i Kenya med ein grad 

frå 1960 til 2006. I Eti o pia steig tem pe ra tu ren med 

1,3 grad. Dei ekstra varme dagane kom hyppigare. 

Sti gan de tem pe ra tu rar får kon se kven sar for 

vasstilgangen: 

– Når tem pe ra tu ren stig, au kar for dam pin ga og 

4 


På flukt frå So ma lia 

• To talt er det rundt 875 000 so ma lis ke flyktnin 

gar i ver da. 90 pro sent er i Ke nya, Je men, 

Eti o pia og Dji bou ti 

• 1,5 mil li o nar so ma lia rar er in ternt fordrivne, 

dei fles te er i Sør-So ma lia 

• Nær a re 200.000 har flyk ta frå So ma lia til 

Ke nya og Eti o pia så langt i år. Dei sis te to 

må na de ne har 100.000 flyk ta frå hei ma ne 

sine og inn til ho vud sta den Mo ga di shu 

Kjel de: Flykt ning hjel pen 

be ho vet for vatn i jord bru ket. Til sig til grunn vatn 

og el var min kar, og det blir mind re til gjen ge leg 

fersk vatn, sei er pro fes sor i hyd ro lo gi Lena Tal laksen 

ved Uni ver si te tet i Oslo. 

Det er di for ik kje ber re ned bør som vil av gje re 

om det blir meir tør ke og re du ser te av lin gar i Aust- 

Af ri ka fram over. 

For å kunne studere korleis variasjon og endringar 

i klima påverkar vassressursane, er det naudsynt med 

gode data, både i mengde og kvalitet. Hydrologiske 

data er også vik ti ge for å ve ri fi se re da gens klimamodellar. 

Mangel på sli ke data er eit au kan de prob lem 

glo balt, og sær leg si dan mid ten av 1980-ta let har 

tilgangen blitt redusert i Afrika, ifølgje Tallaksen. 

– Eg har sjølv job ba i Ma la wi og opp lev de at 

man ge hol i da ta se ri en gjor de res ten av ma te ri a let 

mind re ver di fullt. Eg har òg vore in vol vert i eit 

pro sjekt i Su dan, og også der var til gan gen på data 

svært vans ke leg. Det er eit stort in ter na sjo nalt 

be hov for å ta opp prob le met med til gang på og 

ut veks ling av data, sei er ho. 

Men nes ke leg fak tor 

Tal lak sen pei kar på at den menneskelege fak to ren 

er av gje ran de for om ein ka tast ro fe som den ein no 

ser, skal få ut vik le seg. 


– Tør ke er ein del av dei naturlege svin gin ga ne, 

men ei svoltkatastrofe er men nes ke skapt. Si dan 

regn se son gen som skul le kome i haust, svik ta, har 

ein visst at det vil le opp stå prob lem. Ein kun ne 

gjort my kje for å føre bu seg. Men i det te om rå det 

er det av gren sa ka pa si tet til å møte ut ford rin ga ne, 

sei er Lena Tal lak sen. 

Ho får støt te av Ilan Kelman ved CI CE RO, som i 

lang tid har jobba med risikohandtering og katastrofar: 

– Ho vud prob le met er ik kje man gel på regn. 

Ho vud prob le met er flei re tiår med dår leg sty ring 

og eit in ter na sjo nalt sam funn som ik kje kan el ler 

vil bru ke res sur sar på å føre byg gje, sei er Kelman. 

Kli ma og flukt 

KAN HO VEN TE MEIR 

TØR KE? Den ne jen ta har 

ak ku rat kome frå So ma lia 

til flykt ning lei ren Hagadera 

i Ke nya sa man med mor si. 

Det er usik kert om mora vil 

kla re seg. Tør ken på Afrikas 

Horn er den vers te på 60 

år. Om ekstremtørke vil bli 

meir van leg i det te om rå det 

i fram ti da, er usik kert. 

Foto: Ast rid Sehl/Flykt ning hjel pen 

I 2010 blei 38 mil li o nar men nes ke driv ne på flukt på grunn av ekstremtemperaturar, 

skogbrannar, flaum, jordskred og stormar, ifølgje Flyktninghjelpen. Dette var fleire 

enn dei to åra før. Enor me ka tast ro far, som flau men i In dia i 2009 og i Kina og Pa ki stan 

i 2010, før te til at ta let på fordrivne som føl gje av na tur ulyk ker blei ekst remt høgt i 

2010. Ta let på men nes ke som flyk ta på grunn av krig og kon flikt, var langt lå ga re. 

Om ta let på fordrivne har auka som føl gje av eit var ma re kli ma, og om ta let vil auke 

i fram ti da, kan in gen gje eit sik kert svar på. Kor leis ein glo bal tem pe ra tur au ke vil 

på ver ke fram ti das vêr møns ter og ekstremhendingar, er sto re spørs mål i fors kin ga. 

5

Snø på is 

Mer snø på hav isen i Ark tis kan re du se re is veks ten, der som snøen leg ger seg tid lig 

på tynn is, og ak se le re re smel ting ved at den kan føre til fle re smel te dam mer om 

som me ren. Men snø en kan også bi dra til mer hav is ved at den re flek te rer sol ly set 

el ler ved at den om dan nes til is. 

Se baS ti an Ger land 

fors ker, Norsk Polarinstitutt, 

Framsenteret 

(Sebastian.Gerland@npolar.no) 

Chris ti an Haas 

pro fes sor, De part ment of Earth 

and Atmospheric Sci ences, 

Uni ver si ty of Al ber ta, 

Ed mon ton, Ca na da 

Bør ge Ous land 

polfarer og eventyrer 

Snø på hav is på vir ker is ut vik lin gen på uli ke må ter. 

Pro gno ser ba sert på kli ma mo del ler vi ser at det vil 

bli mer snø i Ark tis fram over, men at leng den av 

pe rio der med snø min ker. 

Vok ser lang somt 

Snø en som lig ger på hav isen i Ark tis i sto re de ler av 

året, spil ler en vik tig rol le for kli ma et. Snø en iso lerer. 

Det be tyr at is som dek kes tid lig av et or dent lig 

snø lag, «vok ser» lang som me re – is tyk kel sen øker 

alt så ikke så raskt – enn is med lite el ler in gen snø. 

Snø en re flek te rer mes te par ten av sol ly set som treffer 

den. Det te gjel der sær lig når sola står høy t om 

vå ren og om som me ren. Et hvitt Ark tis dek ket av 

hav is med snø dem per der for opp var ming fra sola. 

Snø en er også, sam men med hvor ujevn og ru 

over fla ten av hav isen er, av gjø ren de for hvor man ge 

og dype smel te dam mer som dan nes om som me ren. 

Smel te dam mer dan nes av vann fra smel tet snø og 

som mer ned bør. Dis se kan dek ke sto re om rå der på 

– Denne innsikten skal hjelpe 

oss å forstå hvordan snøen 

kommer til å påvirke 

isutviklingen i Arktis framover 

isen og min ker der med hav isens re flek sjons ev ne 

be ty de lig. Un der smel te dam mer smel ter isen fra 

un der si den også ras kest. Som re sul tat kan isen bli 

hul le te som en sveit ser ost, før den smel ter helt. 

Snø tyk kel se vik tig 

Det er vik tig å øke kunn ska pen om hvor mye snø 

som lig ger på hav isen i Ark tis, og hvor dan den er 

fordelt i ulike regioner av Polhavet. Slik kunnskap 

kan, ved hjelp av klimamodeller, danne grunnlaget 

for gode pro gno ser om isens ut vik ling i Ark tis. 

Videre kan den benyttes i beregninger av istykkelsen 

fra satellittbaserte høydemålere, slik det nå gjøres 

med den nye CryoSat-2-sa tel lit ten fra Eu ro pean 

Space Agency (ESA). En satellittbasert høydemåler, 

et altimeter, måler avstanden fra satellitten til 

over fla ten. Ved å måle av stan den over hav is og over 

åpent vann kan vi be reg ne hvor høyt isen ra ger over 

vannoverflaten. Fra disse målingene kan vi beregne 

is tyk kel se, for ut satt at vi vet noe mer om isen og 

snøen – spesielt snøtykkelse er viktig her. 

In for ma sjon om snø tyk kel se på hav is er også 

re le vant for øko sy ste met i og un der isen. Snø en 

sty rer i høy grad hvor mye lys som tren ger gjennom 

isen til un der si den – der is al ger og and re 

or ga nis mer le ver både i isen og i ha vet rett un der 

isen. Må lin ge av snø tyk kel ser gir oss mer inn sikt i 

hvor dan lys for hol de ne, og der med ha bi tat for holde 

ne, for and rer seg re gio nalt og over tid. 

For Pol ha vet er det be gren set med data om snøtykkelse. 

I den vitenskapelige litteraturen finnes det 

hovedsakelig eldre data, basert på isdriftstasjoner fra 

Sov jet-ti den. Noe mer data er sam let inn på en kel te 

ekspedisjoner med isbrytere, og på isdriftstasjoner 

som den amerikanske «SHEBA», den franske 

«Tara» i det europeiske prosjektet DAMOCLES 

og det nor ske pro sjekt iAOOS Nor ge un der Det 

internasjonale polaråret i 2007–2008. Det finnes 

også data fra nye re rus sis ke isdriftstasjoner. 

Ski eks pe di sjo ner 

For å øke da ta meng den be gyn te fors ke re å dis kute 

re mu lig he ten for da ta inn sam ling ved hjelp av 

ski eks pe di sjo ner. Fle re even ty re re har gått på ski 

over isen i Ark tis, noen på til dels lan ge tu rer tvers 

over Pol ha vet. Al le re de i 1994 ble et må le pro gram 

for is- og snø tyk kel se på be gynt i sam ar beid med 

pol fa re ren Bør ge Ous land. Det te er blitt vi de re utvik 

let spe si elt med tan ke på snøtykkelsesmålinger 

de sis te åre ne. Må let er å få en dy pe re inn sikt hvordan 

snø meng den på isen i Pol ha vet va rie rer gjennom 

se son ger og mel lom åre ne. Den ne inn sik ten 

skal hjel pe oss å for stå hvor dan snø en kom mer til å 

på vir ke is ut vik lin gen i Ark tis fram over. 

Vi ten ska pe li ge må lin ger gjen nom ført av 

6 


even ty re re på ski eks pe di sjo ner, in ne bæ rer en del 

be grens nin ger. Ar bei det må være gjen nom før bart 

på over kom me lig tid, me to den bør være en kel og 

ro bust, og ut sty ret bør ikke veie mye. Sel ve snøtykkelsesmålingene 

kan gjø res re la tivt en kelt med 

ski sta ver el ler en må le stang. Men oppsettet skal 

være la get slik at må lin ge ne er re pre sen ta ti ve og 

ikke di rek te på vir ket av valg som har å gjø re med 

eks pe di sjo nens av gjø rel ser. 


Et ter at det er målt snø tyk kel se på fire eks pe di sjoner 

mel lom 1994 og 2007, ble re sul ta te ne ny lig 

publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Annals of 

Glaciology (Ger land og Haas 2011). Tre av dis se 

ekspedisjonene ble gjennomført av Børge Ousland 

på to tu rer ale ne og én sam men med Tho mas 

Ul rich. Videre var det en tur av to bel gis ke ski gå ere, 

Alain Hubert og Dixie Dansercoer. Målingene 

viser til dels store regionale variasjoner, og det er 

åpenbart at snøtykkelsen kan variere betydelig i 

sam me re gi on fra år til år. Samtidig er det åpen ba re 

regionale trender. Området mellom Severnaja 

Seml ja og Frans Jo sefs land i Si bir og Nord po len er 

blitt be søkt i alle fire tra ver se ne, i tre av dem i tidsrom 

met mars–ap ril. I 1994 var det spe si elt mye snø 

i dette området, med middelverdi for snøtykkelse 

på 0,42 me ter, mens det var lite snø i 2001, med 

middelverdi på 0,07 meter. Målinger i 2007 viste 

mer snø enn i 2001, men det var stort sett mind re 

enn 0,20 me ter. Det ble også gjort må lin ger se ne re 

i 2007 – i mai og juni på vei fra Nord po len til Frans 


Jo sefs land – som vis te til dels mye snø langs and re 

halv de len av ruta, med middelverdi 0,30 me ter, i 

området nærmere Frans Josefs land. 

Ut red nin gen Snow, Wa ter, Ice and Per ma frost 

in the Arc tic (SWIPA) sam men fat ter en opp da tert 

kunn skaps sta tus med nye re sul ta ter om is og is re latert 

forsk ning i Ark tis som har kommet fram et ter 

den sis te IPCC-rap por ten fra 2007, blant annet 

gjennom sto re pro sjek ter gjen nom ført i Det in terna 

sjo na le po lar året 2007–2008. Mo del le ne pe ker 

i ret ning mer snø og tyn ne re is. Der med vil snø ens 

rol le i is ut vik lin gen bli enda stør re et ter hvert. 

Vi tren ger å vite mer om snø på hav is for å kun ne 

framskrive utviklingen i havisen i Arktis. I det videre 

forskningsarbeidet er validering av klimamodeller 

en vik tig del, og ukon ven sjo nel le må ter å sam le inn 

data på kan bi dra til å øke kunn skap og inn sikt. 

Ar tik ke len byg ger på funn fra 

• ka lib re ring og va li de ring av istykkelsesdata fra 

ra dar al ti me ter-sa tel lit ten CryoSat-2 som er 

fi nan si ert av Norsk Romsenter og ESA 

• Norsk Po lar in sti tutts in ter ne langtidsovervåkingsarbeid 

om is- og snø tyk kel se i Ark tis 

• Ark tisk råds pro sjekt SWIPA 


• Ger land, S., and Haas, C. (2011): Snow-depth observations 

by adventurers traveling on Arc tic sea ice. Annals of Glaciology 

52 (57), pp. 369–376. 

• SWIPA (2011): Snow, Wa ter, Ice and Per ma frost in the 

Arc tic. Exe cu ti ve Summary. AMAP 

SEI LER. Pri va te eks pedi 

sjo ner bru ker uli ke 

hjel pe mid ler for å kom me 

seg fram på hav isen i Arktis. 

På ski, til fots, med 

ka jakk samt ved hjelp 

av ski seil. Det te bil det 

er tatt un der en eks pedi 

sjon fra Nord po len til 

Frans Jo sefs land i 2007. 

Foto: Tho mas Ul rich. 

7


Lyn er en ut ford ring for strøm net tet, og ny forsk ning ty der på at lyn ned slag vil 

kunne forekomme hyp pi ge re i fram ti den. 

Knut Hel ge Midt bø 

fors ker, Me teo ro lo gisk in sti tutt 

(knuthm@met.no) 

Jan Erik Hau gen 


Mor ten An dre as 

Øde gaard Kølt zow 


rO ger Steen 

se ni or råd gi ver, NVE 

Nor ges vass dragsog ener gi di rek to rat (NVE) publi 

ser te ny lig en ut red ning som kon klu der te med 

at vi må ven te en øk ning på 25 pro sent i an tall lyn 

fram mot 2050. Ut red nin gen er utført av Me teoro 

lo gisk in sti tutt. 

Lyn som feil år sak 

In ter es sen for lyn har sin bak grunn i at lyn er en 

hyppig feilårsak i kraftforsyningen. Som beredskapsmyndighet 

for kraftforsyningen er NVE opptatt 

av at bran sjen i til strek ke lig grad tar hen syn til alle 

ri si ko for hold, både ut fra da gens kli ma, men også 

med tanke på forventede klimaendringer. Derfor 

har det vært jobbet målrettet med ulike utredninger 

for å bi dra til å øke be visst he ten og kom pe tan sen i 

bran sjen for å sik re for nuftig fore byg ging. NVE har 

i de senere år publisert flere klimastudier og vurdert 

mulige konsekvenser klimaendringer kan ha for 

norsk kraftforsyning. Rapporten «Klimautfordringer 

i kraft sek to ren fram mot 2100» presenterte en 

hypotese om at klimaendringer vil påvirke framtidig 

lynfrekvens. Også Klimatilpassingsutvalget anbefalte 

i 2010 å undersøke dette nærmere. NVE valgte 

å føl ge opp gjen nom en ut red ning i sam ar beid med 

Meteorologisk institutt. 

Hva kan vi ven te fram mot 2050: 

• For lan det to talt en sann syn lig øk ning i lyn fre kvens på 25 pro sent fram 

mot 2050, med et usik ker hets in ter vall fra 0 til 50 pro sent øk ning 

• Sto re for skjel ler re gio nalt i ob ser ver te lyn 

• Flest lyn og da ger med lyn på Øst lan det, mak si mum i juli 

• Høst og vin ter har Vest lan det og Trøn de lags kys ten fle re da ger med 

ob ser ver te lyn enn and re re gio ner 

• Stør re va ria sjo ner for uli ke års ti der og re gio ner på grunn av spred ning i 

re sul ta te ne mel lom in di vi du el le sce na ri er 

• Øk nin gen er grad vis vi de re fram mot år 2100 i takt med for ven tet øk ning 

i tem pe ra tur og ned bør 

Klimaframskrivningene vars ler om økt tem pe ra tur 

og økt ned bør i alle re gio ner i Nor ge. 

Sam fun net må plan leg ge for å kun ne tak le 

even tu el le end rin ger. Det er der for stu dert hvil ken 

eff ekt kli ma end rin ge ne får på en rek ke vik ti ge 

for hold, som for eks em pel vekst se song, vann kraftpro 

duk sjon – og lyn. Be kym ring har med ret te 

vært knyt tet til om vi i fram ti den ofte re kom mer til 

å ram mes av vær som gjør ska de. Strøm for sy ning 

blir sta dig vik ti ge re for sik ker he ten i sam fun net, og 

si den lyn ned slag er en ut ford ring for strøm net tet, 

er det vik tig å fin ne ut om lyn ned slag vil forekom 

me hyp pi ge re el ler sjeld ne re. 

Kli ma i end ring 

Me teo ro lo gisk in sti tutt har ut re det om vi kan 

ven te end rin ger i lyn fore koms ten i fram ti den ved å 

bru ke sam me me to de som vi bru ker i vars lin gen av 

lyn for de nær mes te da ge ne. Lyn og tor den i at mosfæ 

ren er kom pli sert og in vol ve rer en rek ke fy sis ke 

pro ses ser. Lyn re gist re rin ger fra SINTEF og data 

fra re gio na le be reg nin ger med kli ma mo del ler for 

Nor ge er benyttet. Vi har også beregnet de samme 

lyn indek sene som bru kes i dag lig vær vars ling. 

Lyn in dek ser bru ker tem pe ra tur- og fuktighetsdata 

fra at mo sfæ re mo del le ne. In dek sens ver di øker 

når fa ren for lyn øker. Det som øker in dek sen, er to 

for hold: varm og fuk tig luft opp til noen få ki lo meters 

høy de og lav tem pe ra tur i fem ki lo me ters høyde. 

Dis se in dek se ne har vært i bruk len ge, og må ten 

de be reg nes på, for bed res sta dig. Det er altså ikke 

de en kel te ly ne ne som beregnes, men fa ren for lynned 

slag gitt ved in deks ver di ene. 

SINTEF har an sva ret for å re gist re re lyn i 

Nor ge og sam ler det te i et ar kiv. Ved sam menlig 

ning med de be reg ne de lyn in dek se ne fra et 

til sva ren de ar kiv kommer det fram at det er en 

sam men heng mel lom høye ver di er på in dek sen 

og ob ser vert lyn ak ti vi tet. Disse in dek se ne bru kes 

i dag lig vær vars ling. Det er imid ler tid ikke mu lig 

å kob le høye lyn in dek ser di rek te til de en kel te 

8 


UTFORDRING. Lynnedslag 

er utfordrende for strømnettet, 

og derfor er det 

viktig å finne ut om slike 

hendelser vil være hyppigere 

i framtiden. 



9

At mo sfæ ren er la det 

I at mo sfæ ren er det en spen nings for skjell på så mye som 400.000 volt mel lom 

bak ken, som er ne ga tivt la det, og top pen i 50 ki lo me ters høy de, som er po si tivt 

la det. Det er kos misk strå ling som sta dig la der opp luf ta høyt oppe. At mo sfæ ren 

er en dår lig le der nær bak ken, mens den høy ere oppe le der godt. Led nings ev nen 

til hele det te luft la get er li ke vel så god at det hele ti den er en strøm på noen 

tu sen ampère mot jor da. Hvis vi reg ner på det te, skul le spen nings for skjel len 

være ut jev net i lø pet av en halv time. Det er imid ler tid en an nen me ka nis me 

som mot vir ker det te: Lyn. Den lyn ak ti vi te ten som til en hver tid er i gang et el ler 

an net sted på jord klo den, vir ker som en gi gan tisk «pum pe» som flyt ter lad ning 

mot satt vei, slik at spen nings for skjel len på 400.000 volt opp rett hol des. Det er 

alt så en ba lan se mel lom de to pro ses se ne, og io ni se rin gen og lyn ak ti vi te ten er 

en form for stor stilt elek trisk krets løp på klo den. 

ob ser ver te lyn og mptsatt lave lyn in dek ser til 

fra vær av lyn. In dek se ne er al li ke vel et uunn vær lig 

verk tøy i den dag li ge og van ske li ge vars lin gen av 

fare for lyn. 

Lyn i kli ma mo del le ne 

Lyn in dek ser el ler lyn in di ka to rer er vur de rt som 

det bes te ut gangs punk tet for å si noe om lyn i 

klimaframskrivningene. In dek se ne har vært i bruk 

i mer enn 50 år, og de gir den bes te in di ka sjo nen 

på fare for lyn. Det er en klar sam men heng mel lom 

høye ver di er av lyn in dek se ne og fore komst av lyn, 

og det er den ne sam men hen gen vi ut nyt ter. 

10 


VÅTT OG VILT. 29. juli 2008 

ble det registrert over 20.000 

lynnedslag i Norge, noe som 

blant annet skapte en rekke 

strømbrudd. Dette bildet er 

tatt fra Ryen i Oslo. Hittil i 2011 

har det ifølge Sintef Energi 

AS vært om lag 126.000 lynnedslag 

i Norge, og 2011 ligger 

an til å få litt flere lynnedslag 

enn gjennomsnittet de siste ti 

årene. 

Foto: Håkon Sønderland/Flickr 

Lyn i at mo sfæ ren 

Me ka nis men bak lyn star tes nær bak ken når «bob ler» av varm og fuk tig luft 

be gyn ner å be ve ge seg opp over i at mo sfæ ren. Be ve gel sen kom mer i gang når 

dis se bob le ne er let te re enn luf ta om kring. På vei opp over av kjø les luf ta, for di 

tryk ket fal ler. Vann dam pen i luf ta be gyn ner et ter hvert å gå over til vann, for di 

luft som av kjø les til strek ke lig, ikke kan hol de på all vann dam pen. Det dan nes 

vann drå per, og sei ne re kan også is og hagl for mes. Rask he ving av varm, fuk tig 

luft, som vi har skis sert her med over gan gen til damp, og sei ne re is og hagl, er 

sel ve me ka nis men som «la der» opp til lyn. Er pro ses sen rask og om fat ten de 

nok, kan vi få split tet po si tiv og ne ga tiv lad ning når is og hagl er dan net. Po si ti ve 

lad nin ger vil føl ge mind re og let te re par tik ler opp over i sky en, mens ne ga ti ve 

lad nin ger trans por te res ned over. Slik gir tor den væ re ne en strøm i mot satt retning 

av strøm men for år sa ket av io ni se rin gen. 

Når spen nings for skjel le ne; som i en en kelt ak tiv tor den sky kan kom me opp i 100 

mil li oner volt, blir stor nok, etab le res brått en le den de lyn ka nal gjen nom luf ta. 

Det te kal les et dielektrisk sam men brudd. Lyn har svært stor strøm styr ke, va rer i 

brøk de ler av et se kund og gir brå opp var ming. Of test er et lyn en se rie av ut ladnin 

ger. Tem pe ra tu ren i sel ve lyn ka na len i luf ta er ty pisk 15.000 gra der, og den 

høye tem pe ra tu ren kom bi nert med de sto re strømstyrkene for kla rer tor den brake 

ne og øde leg gel se ne lyn kan gi. 

Lyn i vær vars ling 

Lyn opp trer på en så li ten ska la at lyn og tor den i seg selv ikke eks pli sitt be skrives 

i vær vars lings mo del ler. Lyn ned slag har ut gangs punkt i en usta bil til stand, 

som lø ses ut med ster ke kref ter, på kort tid og over kor te av stan der – og også 

dis se kan være man gel fullt re pre sen tert i vær vars lings mo del le ne. Et kraf tig 

lav trykk i våre om rå der har til sam men lig ning også som ut gangs punkt en usta bil 

til stand, men av en helt an nen type. I det te til fel let er det den at mo sfær is ke forde 

lin gen av kald og varm luft over hund re vis av ki lo me ter som er ut gangs punktet. 

Som en kon se kvens av for skjel len i stør rel sen på de til stan de ne som lig ger 

bak, blir det en stor for skjell i va rig het. Mens lyn lø ses ut i lø pet av mi nut ter, lø ses 

kraf ti ge lav trykk ut i lø pet av ti mer og til og med døgn. En an nen kon se kvens er 

at tidsskalaen er re la tert til den rom li ge ut strek nin gen. Mens god og de tal jert 

vær vars ling av lav trykk er mu lig for fle re døgn, er det be ty de lig mer ut ford ren de 

å vars le lyn. 

Ba sert på data fra re gio na le kli ma si mu le rin ger 

har vi gjort be reg nin ger for hele Nor ge. 

Det fram ti di ge kli ma et vi har sett på, er re presen 

tert ved seks uli ke klimaframskrivninger, som er 

be hand let slik at de re pre sen te rer en pe ri ode rundt 

2050. Det grunn leg gen de vi må se på, er om høye 

ver di er av lyn in di ka to re ne vil fore kom me ofte re 

el ler sjeld ne re i et fram ti dig kli ma. 

I arbeidet er Norge delt inn i 13 områder eller 

regioner. Til tross for års tids va ria sjo ner og mindre 

for skjel ler mel lom re gio ne ne er det en øk ning på 

cir ka 25 pro sent i landet sett under ett. Alle de tre 

lyn in dek se ne vi har brukt, gir det sam me bil det. 

Det er usik ker het knyt tet til det te re sul ta tet, 

som det all tid vil være ved estimater med klimamodeller 

flere tiår fram i tid. Det er også et bi drag 

til usik ker he ten at lyn ikke er di rek te be reg net i 

klimaframskrivingene i dag. Vi me ner al li ke vel at 

re sul ta tet er gan ske ro bust og at det bør plan leg ges 

ut fra en 25 pro sent øk ning i fore komst av lyn fram 

til 2050. 

Re fe ran se: 

• Lyn stu di en – Kli ma end rin ge nes be tyd ning for fore koms ten 

av lyn og til pas nings be hov i kraft for sy nin gen, NVE-Rap port 

6/2011, www.nve.no 


11

Byggestopp som 

klimatilpasningstiltak 

Norsk til pas ning til kli ma end rin ger må star te med ved li ke hold av ek si ste ren de bygg, 

vei er, led nin ger og rør. 

Car lo Aall 

forskningsleiar, Vest lands fors king 

(caa@vestforsk.no) 

FAK TA 

Pro sjek tet «Kli ma end rin ge nes 

kon se kven ser for kom mu nal og 

fyl kes kom mu nal in fra struk tur» 

er gjen nom ført i sam ar beid mellom 

Vest lands fors king, SINTEF 

og Bjerk nes sen te ret for kli maforsk 

ning og er fi nan si ert av KS. 

Rap por ten «Til pas sing til eit kli ma i end ring» 

(NOU 2010:10) lan ser te be gre pet tilpassingsunderskudd. 

I det te lig ger et på vist ved li ke holdset 

ter slep for o f ent li ge byg nin ger, vei er, kraft overfø 

ring og vannog klo akksystem. Før vi be gyn ner 

dis ku sjo nen om til pas ning i for hold til fram ti das 

kli ma, må vi alt så gjø re job ben i for hold til da gens 

kli ma. Og den job ben er i alt for li ten grad gjort. 

En stu die gjen nom ført for Kom mu ne sek to rens 

in ter es se- og ar beids gi ver or ga ni sa sjon (KS) drøfter 

spørs må let om så kalt byg ge stopp som en mu lig 

til pas nings stra te gi; alt så å pri ori te re ved li ke hold av 

ek si ste ren de in fra struk tur fram for byg ging av ny 

infrastruktur. 

Sår bar het, til pas ning og hind rin ger 

Pro sjek tet har ut re det klimasårbarhet ved å vurde 

re kon se kven ser som kli ma end rin ge ne vil få 

for kom mu nal og fyl kes kom mu nal in fra struk tur. 

Vi de re har pro sjek tet sett nær me re på kli ma til pasning 

ved å vur de re til tak som kan gjen nom fø res 

in nen for kom mu na le sektorområder og in nen 

kom mu nal og re gio nal plan leg ging, gitt ek si steren 

de klimaframskrivninger. Pro sjek tet har også 

vur dert hvil ke hind rin ger som kan opp stå i ar beidet 

med kli ma til pas ning. 

Sam fun nets fram ti di ge klimasårbarhet er 

en sumefekt av hvor dan kli ma et og sam fun net 

end rer seg. Ut red nin gen har der for skilt mel lom 

tre ty per klimasårbarhet: Na tur lig sår bar het 

av hen ger av end rin ger i ned bør, tem pe ra tur og 

vind og eff ek ten av dis se end rin ge ne i na tu ren. 

Sam funns øko no misk sår bar het 

om fat ter om fang og tap av dyr ket og 

dyrk bar mark, kva li tet på og nivå på 

drift og ved li ke hold av fy sisk in frastruk 

tur – og lo ka li se ring av denne. 

In sti tu sjo nell sår bar het hand ler om 

til gang på kom pe tan se, ad mi nist rativ 

ka pa si tet, øko no mis ke res sur ser, 

kunn skap, verk tøy og vir ke mid ler 

til å gjen nom fø re kli ma til pas ning. 

Med fy sisk in fra struk tur me ner vi 

are al for valt ning, vann for sy ning, av løps- og overvannshåndtering, 

o fent li ge bygg, o fent lig transport, 

trans port in fra struk tur og kraft over fø ring 

og elek tro nisk kom mu ni ka sjon. Med kom mu nal 

fy sisk in fra struk tur me ner vi in fra struk tur eid av 

kom mu ner el ler fyl kes kom mu ner, in fra struk tur 

som dis se har et pri mær an svar for å dri ve og an nen 

off ent lig in fra struk tur, der denne er in di rek te re levant 

for kom mu ne sek to ren. 

Me to de og ana ly se 

Ut red nin gen har kom met med to ty per re sul ta ter: 

For slag til me to de og egne ana ly ser. Me to de for slag 

in klu de rer an be fa lin ger om hvor dan kom mu ner 

og fyl kes kom mu ner selv kan ana ly se re sår bar het 

for kli ma end rin ger og ut vik le stra te gi er for klima 

til pas ning. Ana ly ser er gjort av sår bar het for 

kli ma end rin ger og om fat ter for slag til stra te gi er og 

til tak for kli ma til pas ning 

En av våre ho ved kon klu sjo ner er at det ikke er 

til strek ke lig bare å se på den na tur li ge sår bar he ten 

når man skal ut le de til tak for kli ma til pas ning. I 

man ge til fel ler kan end rin ger i sam fun net være vel 

så av gjø ren de for den sam le de fram ti di ge klimasårbarheten 

som kli ma end rin ge ne. Den ne inn sik ten 

har stor be tyd ning for valg av til pas nings stra te gi er 

og -til tak. Det kan skje kla res te eks em pe let på det te 

er in nen jord bruks pro duk sjon, der man ge tid li ge re 

ana ly ser har truk ket fram at kli ma end rin ger kan 

være po si tivt for jord bru ket. Vår kon klu sjon er at 

om man ser for ven te de end rin ger i kli ma og samfunn 

un der ett, så er det mer rik tig å si at også for 

jord bru ket er det knyt tet sto re ut ford rin ger til det 

å til pas se seg kli ma end rin ger. Dis se ut ford rin ge ne 

knyt ter seg vel så mye til end rin ger i sam fun net 

som i kli ma et. 

Om vi sam men lig ner mel lom våre ka te go ri er 

av in fra struk tur, så fram står hav ner som den klart 

minst sår ba re sek to ren, mens jord bruks pro duksjon, 

bygg og vann og av løp fram står som mest 

sår ba re. I en mel lom ka te go ri fin ner vi trans port, 

in for ma sjons tek no lo gi og ener gi for sy ning. 

12 


Re gio nal va ria sjon 

Vi har også for søkt å få fram re gio na le va ria sjo ner i 

klimasårbarhet: 

Jordbruksproduksjon: Her er det van ske lig å 

an slå re gio nal va ria sjon for di det ge ne relt sett er 

van ske lig å fast slå sumefekten av kli ma end rin ger 

på dyr kings vil kår. 

Lokalisering av infrastruktur: Vestlandet og 

Nord-Nor ge tro lig mest ut satt for skred, mens Østlan 

det og sen tra le Vest lan det mest ut satt for flom. 

Bygg: Rå te pro ble mer for ven tes å øke sterkt langs 

hele kys ten og i ind re de ler av Øst lan det og i Trønde 

lag. 

Vann og av løp: Ned bør øker over hele lan det, 

minst øk ning for ven ter vi langs kys ten og mest i 

innlandsregioner. Eldst rør sy stem har Oslo. 

Vei er: Tro lig er de stør ste ut ford rin ge ne på Vestlan 

det og i Nord-Nor ge, men det gjen står å gjø re 

gode na sjo na le sårbarhetsvurderinger. 

Hav ner: Havnivåstigningen og økt vind has tig het 

blir tro lig størst på Vest lan det, der også transport 

meng den er størst; men størst sam funns økono 

misk sår bar het har Nord-Nor ge, knyt tet til 

for vent ning om økt transportmengde til sjøs. 

IT og strøm for sy ning: Re gio nal va ria sjon i 

re le van te klimaparametre in di ke rer størst ne ga tiv 

end ring i Trøn de lag og på Vest lan det. 

Det kan være for nuftig å gjø re et ho ved skil le 

mel lom kli ma til pas nings til tak som ho ved sa ke lig 

ret ter seg inn mot kom mu ne og fyl kes kom mu ne, 

og de som ret ter seg inn mot sta ten, men som fortsatt 

er re le van te lo kalt og re gio nalt. Vi de re kan det 

være for nuftig å skil le mel lom det vi kan kal le sto re 

og litt mind re om fat ten de ho ved grep i tilpasningsarbeidet 

(se fi gur 1). 

ETTERSLEP. Også 

dagens bygninger og 

infrastruktur må forberedes 

på framtidas 

klima. 

Foto: Flickr 

Fi gur 1 er en sam men stil ling av våre for slag 

til ho ved grep for kli ma til pas ning. De vik tigste 

sto re grep som ho ved sa ke lig om fat ter 

kom mu ner og fyl kes kom mu ner, er «byg gestopp» 

og å ta igjen ved li ke holds et ter slep 

in nen of fent li ge bygg, og det å ta igjen 

ved li ke holds et ter slep in nen vann og av løp. I 

skjæ rings punk tet mel lom stat og kom mu ne 

fin ner vi så føl gen de tre sto re grep: Vi må 

vur de re å end re sty rings mo dell el ler styr ke 

kon troll re gi met in nen både IT og kraftfor 

sy ning og vei sek to ren. Også her må vi 

vur de re så kalt byg ge stopp, og vi må ta igjen 

ved li ke holds et ter slep in nen vei sek to ren – i 

til legg til å styr ke jord ver net og øke tak ten 

dra ma tisk når det gjel der ny dyr king. Et stort 

grep, som i ho ved sak om fat ter sta ten – i 

sam ar beid med pri va te ak tø rer – be står i å 

ta igjen ved li ke holds et ter slep in nen IT og 

kraft for sy ning. 

Om vi så tar for oss de noe mind re om fatten 

de gre pe ne, fin ner vi for det som i ho vedsak 

gjel der kom mu ner og fyl kes kom mu ner, 

først to grep som gjel der ge ne relt for alle 

ka te go ri er av in fra struk tur: Vi må ta bed re 

vare på lo kal kunn skap, og vi må styr ke 

be red ska pen. I til legg er det en ut ford ring 

å end re ut byg gings prin sipp in nen vann og 

av løp, blant an net ved å leg ge opp til stør re 

grad av over fla te be hand ling. 

Kommune 

/fylke 

Stat 

Bygg: 

«Byggestopp» og 

ta igjen 

vedlikeholdsetterslep 

Store grep 

Vei: «Byggestopp» 

og ta 

igjen 


VA: Ta igjen 

vedlikeholds. 

etterslep 

IT/kraft: Ta igjen 


I en po si sjon mel lom stat og kom mu ne er det 

to grep som gjel der ge ne relt for alle ka tego 

ri er av in fra struk tur: Det er nød ven dig å 

gjen nom fø re hel het lig klimasårbarhetsanalyse 

og føl ge opp kra vet om å gjen nom fø re 

ri si ko- og sår bar hets vur de ring knyt tet til 

are al pla nen. Vi de re er det en fel les ut fordring 

å byg ge mer klimarobuste vei er. En 

ut ford ring som i ut gangs punk tet er statens 

ansvar – i alle fall om man skal føl ge an befa 

lin gen fra tilpasningsutredningen (NOU 

Styrke 

jordvern 

og stor 

økning i 

nydyrking 

Ta bedre vare 

på lokal 

kunnskap 

Styrket 

beredskap 

Helhetlig 

klimasårbarhetsanalyse 

Middels grep 

Vei og 

IT/kraft: 

Endre 

styringsmodell 

eller 

styrke 

kontrollregimet 

Areal- 

ROS 

VA og Bygg: 

Endre 

byggeprinsipp 

Veg: 

Bygge 

mer klimarobust 

Øremerkede overføringer til styrking av 

plankompetanse 

2010:10) – er å inn fø re øre mer ke de over førin 

ger til styrk ning av plan kom pe tan sen i 

kom mu ne ne. 

For ti da på går en dis ku sjon om hvor dan 

of fent li ge myn dig he ter skal føl ge opp utred 

nin gen om kli ma til pas ning. Uan sett valg 

av mo dell så vil inn sats fra kom mu ner og 

fyl kes kom mu ner være vik tig, og da sær lig i 

for hold til in fra struk tur – som det te pro sjektet 

har om hand let. 


13

Når snø hvitt blir mørkt hav 

End rin ger i re flek sjo n fra Ark tis kan være vik ti g for oss alle hvis øk nin gen 

i ab sor bert ener gi blir stor nok. 

Ste Phen HudsoOn 

Norsk Polarinstitutt, 

Framsenteret 

(hudson@npolar.no) 

MIND RE ALBEDO. 

Mind re is gir mind re 

re flek sjon av var me 

fra sola. 

Foto: Norsk Polarinstitutt 

Forsk ning ved Norsk Po lar in sti tutts ICE-sen ter 

sø ker å for stå hvor dan smel tin gen som skjer i Polha 

vet, på vir ker kli ma et. 

Ty de lig smel ting 

Hav isen i Ark tis smel ter – én av man ge in di ka to rer 

på kli ma end rin ger som vi ty de lig har sett de sis te 

ti åre ne. Smel tin gen har kon se kven ser for alt fra 

is bjørn og fisk til trans port og geo po li tikk, men 

også for sel ve kli ma ut vik lin gen, og ikke bare i 

Ark tis. At kli ma end rin ger kan føre til and re kli maend 

rin ger, er en av grun ne ne til at det er van ske lig å 

for ut si fram ti das kli ma. 

Store områder i Arktis som tidligere var dekket 

av hav is året rundt, er nå is frie om som me ren. 

Len ger sør fry ser ha vet se ne re om høs ten, og isen 

smel ter tid li ge re om vå ren. Alt så er det nå mye mer 

åpent vann i Ark tis om som me ren, når sola skin ner. 

Med mind re is blir jor da mør ke re 

Når sol lys fal ler på lyst, is dek ket hav, blir mye sendt 

til ba ke til ver dens rom met uten å var me isen. Om 

vå ren, når isen er snø dek ket, blir 80 til 90 pro sent 

av sol ly set re flek tert, mens var me re som me ris 

re flek te rer rundt 50 pro sent av ly set. Mørkt, is fritt 

hav re flek te rer bare 7 pro sent av ly set som fal ler på 

det. Å fjer ne snø dek ket is fra et hav om rå de, fø rer 

til en ni dob ling av ener gi en som tas opp i ha vet. 

Mind re is gir alt så mind re re flek sjon, og mer 

av sol ener gi en var mer om rå det. Det gir igjen enda 

mind re is. Der med får vi en rund gang med enda 

mind re re flek sjon og enda mer smel ting. Den ne 

lil le de len av kli ma sy ste met kal les is–albedo-tilba 

ke kob lin gen. Albedo er an de len av sol ly set som 

re flek te res fra en over fla te, og til ba ke kob lin gen er 

selv for ster ken de. 

Andre ting i systemet holder tilbakekoblingen 

un der kon troll, som for eks em pel mør ke tid. Uten sollys 

kan den ne pro ses sen ikke fun ge re. Men den spil ler 

en vik tig rol le i is ha vets kli ma om vå ren og som me ren. 

Er det vik tig for oss? 

De fles te av oss bor langt fra om rå der dek ket med 

hav is om som me ren. Om vi er litt ego is tis ke, kan 

vi si: «Jeg bryr meg ikke om et lite om rå de så langt 

nord, det på vir ker ikke meg.» Men de man ge 

de le ne av kli ma sy ste met fun ge rer ald ri iso lert. 

At mo sfæ ren og ha vet trans por te rer ener gi rundt i 

14 


ver den. Jor da må avgi like mye ener gi til rom met 

som den tar opp fra sola, for å få et ener gi bud sjett i 

ba lan se. Når pla ne ten tar opp mer ener gi på grunn 

av mind re re flek sjon, blir den var me re og ut strå ler 

mer til rom met. Alt så kan end rin ger i re flek sjo ner 

fra Ark tis være vik ti ge for oss alle, hvis øk nin gen i 

ab sor bert ener gi blir stor nok. 

For å sam men lig ne for skjel li ge pos ter i ener gi - 

bud sjet tet, må vi ha et glo balt og lang sik tig perspek 

tiv. Da kan vi ut jev ne all ener gi en fra en kil de 

over hele ver den og hele året. For eks em pel vet vi i 

gjen nom snitt hvor mye sol lys pla ne ten vår tar opp 

hvert år. Det er et ufat te lig tall: om trent 3.850.000 

EJ – der én exajoule er en tril li on jou le, el ler cir ka 

65.000 gan ger så mye ener gi som all strøm brukt 

over hele ver den på ett år. Hvis hver kvad rat me ter 

av jor da ab sor ber te like mye sol lys, og det ikke var 

va ria sjo ner gjen nom året, måt te det være 240 watt 

per kvad rat me ter for å få sam me sum. 

Når vi snakker om e f ekten av klimapåvirkende 

utslipp, er det disse målenhetene vi bruker. Ifølge 

FNs klimapanel (IPCC) er e f ekten av karbondioksi 

det som men nes ker har slup pet ut til at mo sfæ ren, at 

det holdes tilbake 1,66 watt per kvadratmeter infrarød 

ener gi, som el lers ville ha sluppet ut til rom met. 

Hvor mye mør ke re? 

I over 30 år har vi hatt dag li ge sa tel litt må lin ger av 

istetthet i Arktis. Vi har også værobservasjoner som 

vi ser hvor ofte om rå det er over sky et. Det te er nødvendig 

kunnskap, fordi skyer også reflekterer mye 

sol lys og kan hjel pe til å gjem me et mør ke re hav. 

For å kun ne vur de re e fek ten av et mør ke re hav i 

Ark tis, må vi også vite hvor mye lys som blir re flektert 

til ba ke til rom met av hav is og åpent hav, både 

med og uten sky er. De sis te åre ne har vi en de lig 

fått gode data om det te fra nye sa tel litt sen so rer, 

og vi kan be reg ne hvor mye lys som er ab sor bert i 

lø pet av året. Hvis vi gjør det med gam le data om 

is tett het – gjen nom snitt i pe ri oden 1979 til 1998, 

med må ned li ge va ria sjo ner – og med data fra de 

sis te åre ne el ler hy po te tis ke data for fram ti da, kan 

vi sam men lig ne re sul ta te ne for å få en vur de ring av 

hvor mye eks tra ener gi som er ab sor bert på grunn 

av det krym pen de is dek ket. 

Like viktig som utslipp av metan? 

Hvis vi tar bort all hav isen i Ark tis gjennom hele året, 

viser utregningen at verden ville absorbere 0,7 watt 

per kvad rat me ter mer sol lys enn med isen som fan tes 

i Ark tis fra 1979 til 1998. Det er nes ten halv par ten 

av e fek ten av kar bon di ok sid som vi har slup pet ut 

hit til, og mer enn e fek ten av metanutslippet. 

Men det som for ven tes, er at Ark tis om noen 

tiår vil være is fritt en pe ri ode om som me ren. Når 

vi reg ner mind re is hver må ned og in gen is fra 

15. au gust til 15. sep tem ber, får vi et re sul tat på 

Avvik i absorbert sollys (W/m 2 ) 

0,12 

0,1 

0,08 

0,06 

0,04 

0,02 

0 

−0,02 

−0,04 

−0,06 

1980 1985 1990 1995 2000 2005 

År 

Fi gur 1. Stre ke ne med punk ter vi ser hvor mye mer el ler mind re sol lys 

som ble ab sor bert hvert år (ut jev net over hele jor da og året) på grunn av 

for skjel ler mel lom årets is for hold i Ark tis re la tivt til det gjen nom snitt li ge 

is for hol det fra 1979 til 1998. De ho ri son ta le stre ke ne vi ser gjen nomsnitts 

ver di er for hver fem års pe ri ode. 

0,3 watt per kvad rat me ter. Det er over halv par ten 

av da gens e fekt av me tan, som er 0,5 watt per 

kvad rat me ter. Med leng re is fri pe ri ode vil eff ek ten 

øke, og re sul ta tet kan bli om trent som e fek ten av 

me tan ut slipp i dag. 

Smel tin gen som har skjedd så langt, fø rer til 

litt over 0,1 watt per kvad rat me ter eks tra opp tak. 

In gen spe si elt stor e fekt ennå, men hel ler ikke 

ube ty de lig. Si den 1979 har e fek ten økt i hver femårs 

pe ri ode. 

Sky ene kan end re alt 

Hvis isen som smel ter, er dek ket av sky er, blir det 

ikke mye mør ke re, sett fra rom met. Det be gren ser 

smel tin gens e fekt og er reg net med i tal le ne ovenfor. 

Men alt etter om fram ti das Ark tis blir mer el ler 

mind re sky dek ket enn nå, kan e fek ten være mind re 

eller større. 

Hva som vil skje med sky ene i Ark tis med mind re 

hav is, er usik kert. Sann syn lig vis vil det bli mer oversky 

et, noe som kan min ske e fek ten. Men data fra de 

sis te ti åre ne ty der på at øk nin gen i sky dek ket er størst 

om høs ten og minst om som me ren, altså når sola 

skin ner i Ark tis. Det te vil end re bil det. Vi må lære 

mye mer om in ter ak sjo nen mel lom hav, is og at mosfæ 

re for å vite mer om hvor dan sky er end res av et 

varmere klima. Ved Norsk Polarinstitutts ICE-senter 

job ber vi sam men med fors ke re fra hele ver den, med 

god støt te fra Nor ges forsk nings råd, for å få en bed re 

forståelse av disse viktige prosessene. 

Re fe ran se: 

• Hud son, S. R. (2011), Estimating the glo bal radiative impact 

of the sea ice – albedo feed back in the Arc tic, J. Geophys. 

Res., 116. 


15

Land bruk og kli ma - 

end rin ger i Nord-Nor ge 

Bøn der ser mer mu lig he ter enn trus ler med kli ma end rin ge ne. De tror det blir van ske li ge re 

å til pas se seg krav om ut slipps kutt enn å til pas se seg sel ve kli ma end rin ge ne. 

Hal vor Dan ne vig 


Sen ter for kli ma forsk ning, 

nå Vest lands fors king 

(hda@vestforsk.no) 

FAK TA 

Land bruk er en be ty de lig næ ring i Nord-Nor ge og 

er spesielt viktig for sysselsettingen i distriktene. I 

Norge går landbruket nå gjennom en kontinuerlig 

rasjonaliseringsprosess som fører til færre, men 

større bruk. Parallelt med endringene i de sosiale, 

politiske og økonomiske rammebetingelsene påvirkes 

landbruket av endringer i klima. Landbruket er 

direkte avhengig av klimaforhold, og siden klimaend 

rin ge ne i nord er for ven tet å bli både stør re og 

ras ke re enn i res ten av ver den, vil de ha stor inn virkning 

på det nord nor ske land bru ket i ti da fram over. 

Ut ford rin ger 

Ned ska ler te klimaprojeksjoner vi ser at tem pe ratur 

øk nin gen kan for len ge vekst se son gen i en kel te 

nord nor ske kom mu ner fra da gens tre må ne der 

til fire må ne der. Det te er mye i et om rå de der 

av lin ge ne i gjen nom snitt er halv par ten av hva 

gård bru ke re får i Sør-Nor ge. Pro jek sjo ne ne vi ser 

at det også kan bli be ty de lig mer ned bør, sær lig 

om høs ten. Det te kan gi ut fo rdrin ger. Forsk ningspro 

sjek tet «Kli ma og land bruk i Nord-Nor ge» 

har stu dert hvor dan bøn der i Nord land, Troms og 

Finn mark er i stand til å til pas se seg kli ma end ringe 

ne, og hvor dan tilpasningskapasiteten på vir kes 

av so sia le, po li tis ke og øko no mis ke for hold. 

Tid li ge re stu di er har for ut sagt at land bru ket, 

og sær lig det i nord, vil kom me spe si elt guns tig 

ut av kli ma end rin ge ne, sam men lig net med and re 

næ rin ger og sek to rer. Re sul ta te ne fra det te prosjek 

tet ty der også på at det nord nor ske land bru ket 

Pro sjek tet «Climate change vulnerability and adap ti ve capacity in the Agricultural 

sec tor in Nor thern Nor way» er fi nan si ert av Nor ges forsk nings råd, Nord land 

og Troms fyl kes kom mu ne og fyl kes men ne ne i Nord land, Troms og Finn mark. 

Ar bei det er ut ført som et sam ar beid mel lom Nord lands forsk ning, CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning, Bio forsk og Me teo ro lo gisk in sti tutt med Nord norsk land bruksråd 

som part ner. Stu di en er gjen nom ført i Hatt fjell dal og Vest våg øy i Nord land, 

Trom sø og Bar du i Troms og Tana og Pors an ger i Finn mark. 

vil kun ne øke pro duk sjo nen som føl ge av kli maend 

rin ge ne. Bøn de ne som har vært in ter vju et i 

pro sjek tet, har i de fles te til fel le ne al le re de er fart at 

vekst se son gen og bei te se son gen er blitt leng re. 

Men klimaendringene bidrar også til en mer 

usikker framtid. Utfordringer som er identifisert 

i samarbeid med bønder i prosjektet, inkluderer 

overvintringsskader som følge av mer ustabile vintre 

med mer is på jor de ne. Også innhøstingsproblemer 

og kjø re ska der på jor da som føl ge av mer ned bør er 

en ut ford ring, sam men med be hov for mer jord bearbeiding 

og drenering. I tillegg kommer tørkeskader 

og økt sann syn lig het for ska de dyr og ugress. 

Ra sjo na li se ring på går 

Det er sto re lo ka le va ria sjo ner i de kli ma re la ter te 

ut ford rin ge ne. Samtidig har det te pro sjek tet vært 

opp tatt av å ut re de bøn de nes ka pa si tet til å til pas se 

seg kli ma end rin ger. Stu di en vi ser at tilpasningskapasiteten 

på vir kes av de øko no mis ke, po li tis ke 

og so sia le vil kå re ne land bru ket fin ner sted in nenfor. 

Bøn de ne er sår ba re for end rin ger i land brukspo 

li tik ken, for ge ne ra sjons skifte og for av skal ling 

i mil jø et. Den på gå en de ra sjo na li se rings pro ses sen 

i land bru ket fø rer til at de bøn de ne som sat ser på 

land bruk, må leie jor d fra går der som ikke len ger 

er i bruk. Det te fø rer til at jor de ne til en gård kan 

være spredt over sto re om rå der. Når bon den lei er 

jord, har hun sva ke re in si ta men ter for å hol de jordkva 

li te ten ved like el ler gjø re den bed re til nes te 

ge ne ra sjon. Den mer eks ten si ve driften fø rer også 

til at bøn de ne må in ves te re i stør re, tyng re og mer 

eff ek tivt ut styr, som let te re fø rer til jord ska der hvis 

jor da er bløt. I en fram tid med vå te re høs ter vil 

der for inn høs tin gen kun ne bli mer ut ford ren de. 

Bøn de ne un der stre ker at land bru ket på hvert 

en kelt sted er til pas set uni ke lo kal kli ma tis ke 

for hold. Kunnskapen om dette er vik tig for å 

kun ne til pas se seg også kli ma end rin ger som måtte 

komme. Kunn ska pen om kli ma tis ke for hold og 

an nen prak sis nær kunn skap iva re tas av landbruks- 

16 


miljøene i de uli ke byg de ne og av ap pa ra tet for 

landbruksrådgivning. En be kym ring bøn de ne ga 

ut trykk for, er at det er gren ser for hvor få bønder 

det kan være i ei bygd før mil jø et blir for lite 

til at kunn ska pen om de lo ka le be tin gel se ne for 

land bruk iva re tas. I fle re av byg de ne var bøn de ne 

red de for at den ne gren sen var i ferd med å bli 

nådd. Samtidig har rådgivningsapparatet blitt 

re du sert. Det te fø rer til at den ne kunn ska pen og 

til gang til opp da tert in for ma sjon om ge ne rell 

ag ro no mi for vit rer, noe som kan føre til svek ket 

tilpasningskapasitet til fram ti di ge kli ma end rin ger. 

Det te er et par eks emp ler på hvor dan de struk turel 

le end rin ge ne i land bru ket, som dri ves fram av 

land bruks po li tik ken og den ge ne rel le sam funns utvik 

lin gen, på vir ker bøn de nes tilpasningskapasitet 

til kli ma end rin ger. 

Re strik sjo ner 

Tiltak for å begrense klimagassutslipp fra landbruket 

er også blitt tatt opp i pro sjek tet. Dis se ba se rer 

seg på for slag pre sen tert i stor tings mel ding 39 om 

landbrukets klimapolitikk. Landbruket står for 9 

prosent av Norges totale klimagassutslipp, hvorav 

det mes te er ut slipp av me tan fra hus dyr hold og 

lystgass fra gjødsling. Videre bidrar nydyrking av 

myr til at det fri gjø res kar bon fra jords mon net. Klimatiltakene 

i landbruket tar derfor sikte på å redusere 

utslipp fra disse kildene gjennom mer intensiv 

husdyrdrift, omlegging av gjødselteknikker og 

reduksjon i nydyrking av myr. Bøndene i prosjektet 

mente at de foreslåtte tiltakene ville akselerere 

rasjonaliseringen i landbruket og bidra til at det 

blir enda stør re ned gang i an tall bruk, og at sær lig 

re strik sjo ner på ny dyr king av myr vil gjø re det 

vanskelig å utvide jordbruksarealet i Nord-Norge. 

Samtidig er kjen te de at de til pas set driften til tilskudd 

og avgifter, og at myndighetene derfor enkelt 

kan end re må ten land bruk blir dre vet på, gjen nom 

endringer i tilskudds- og avgiftspolitikken. 

Selv om bøn de ne så en rek ke ut ford rin ger knyttet 

til de for ven te de kli ma end rin ge ne, var de fles te 

eni ge om at land bru ket i Nord-Nor ge ge ne relt vil 

kom me for del ak tig ut på grunn av for len gel sen av 

vekst se son gen. Er fa ring vi ser også at de er til pasnings 

dyk ti ge både til end rin ger i vekst for hold og 

til end rin ger i land bruks po li tik ken. Samtidig blir 

tilpasningskapasiteten svek ket både av ra sjo na lise 

rings pro ses se ne og av de fore slåt te til ta ke ne for 

å kut te kli ma gass ut slipp i land bru ket. End rin ger i 

land bruks po li tik ken sy nes der for å være en stør re 

ut ford ring for bøn de ne enn sel ve kli ma end rin ge ne. 

UTSLIPPSKUTT KREVES. 

Landbruket står for 9 

prosent av Norges totale 

klimagassutslipp. Det 

meste av dette er utslipp 

av metan fra husdyrhold 

og lystgass fra gjødsling. 

Foto: Pernille Mengshoel 


17

REFLEKS. Skal vi hjelpe naturen for eksempel ved å øke 

refleksjonen av varme fra overflater? Hvitmaling av hustak 

og gater i stor stil er ett av mange forslag til geoengineering. 

Her ser vi butikkjeden Walmart i Las Vegas der 

de hvite takenes funksjon er å redusere energiforbruket 

ved å dempe behovet for kjøling. 

Foto: Walmart Stores/Flickr 

IPCC vur de rer geo-en gi nee ring 

Plan ter med ly se re far ge, par tik ler i stra to sfæ ren og jern til før sel til ha vet er 

blant til ta ke ne som kan bli ak tu el le, der som det blir gitt klar sig nal til å hjel pe 

kli ma et med in gen iør tiltak. 

I juni var en eks pert grup pe fra FNs kli ma pa nel sam let for å dis ku te re om vi må 

ty til geo-en gi nee ring for å hånd te re kli ma end rin ge ne. En grup pe fors ke re har 

fo re slått at svo vel par tik ler til stra to sfæ ren, jern til ha vet, fargepreferanser på 

av lin ger og knu sing av cir rus sky er skal vur de res som aner kjen te kli ma til tak. 

Det kan også bli fo re slått å spraye sjø vann i sky ene for å re flek te re sol lys vekk 

fra jor da. Ned gra ving av tre kull, hvit ma ling av ga ter og tak i stor ska la, kal king 

av hav, tap ping av kli ma gas ser fra luft og lag ring av var me dypt i ha ve ne er 

and re for slag til til tak. 

Fle re mil jø or ga ni sa sjo ner sier i et åpent brev at å spør re fors ke re in nen for 

geo-en gi nee ring om de vil fors ke mer på det te, blir som å spør re en bjørn 

om den vil ha hon ning. Og be kym ring er ut trykt om kring hvem som skal 

be stem me hvil ke ty per geo-en gi nee ring som skal gjen nom fø res og hvor dan 

det te skal re gu le res og over vå kes. Mil jø or ga ni sa sjo ne ne sier at geo-en gi neering 

er en po li tisk pro blem stil ling som mø ter mot stand hos land bru ke re, ur folk 

og or ga ni sa sjo ner. 

Vi kin ger tak let ikke 

kli ma end rin ger 

Ny forsk ning om kring kol lap sen av vi king sam fun net på Vest-Grøn land an ty der 

at kli ma end rin ger ikke nød ven dig vis er et nytt pro blem. Fors ke re ved Kø benhavns 

Uni ver si tet sier nå at kal de re kli ma kan ha tvun get vi kin ge ne til å for la te 

Grøn land om kring 1350. Vær for hol de ne ble for ver ret i lø pet av vi kin ge nes 

400 år på Grøn land, og det te har sann syn lig vis på vir ket mu lig he te ne for jakt 

og for han del med res ten av Eu ro pa. Fors ker So fia Ri bei ro sier at vi kin ge ne 

til sy ne la ten de har vært for stol te til å til pas se seg inu itt je ger nes måte å jak te 

og over le ve på. 

Stress tes ter re ak to rer 

EU-kom mi sjo nens ini tia tiv for å un der sø ke sik ker he ten ved kjer ne kraft verk 

un der eks trem si tua sjo ner om fat tet i juni 196 re ak to rer i sju land. 

En uke et ter Fu ku shi ma-ulyk ken gjor de EU-kom mi sjo nen det klart at den ønsker 

å gjen nom fø re en så kalt stress test på alle re ak to rer, og Sveits, Ar me nia, 

Hvi te russ land, Kroa tia, Russ land, Tyr kia og Uk rai na har så langt sagt at de 

øns ker sli ke tes ter. 

Ulyk ker ved kjer ne kraft verk er ikke na sjo nale hen del ser, og de som dri ver 

kjer ne kraft ver ke ne som nå skal stress tes tes, er iføl ge World Nuclear News i 

gang med skrivebordsarbeidet. Kjer ne kraft ver ke nes sik ker hets funk sjo ner og 

mu lig het til å hånd te re al vor li ge hen del ser knyt tet til for eks em pel jord skjelv 

og flom, skal un der lu pen. Ope ra tø re ne må in nen 31. ok to ber for kla re hvor dan 

de iva re tar kon trol len med blant an net kjø ling og ra dio ak tiv strå ling. 

– Vind kraft er lo ko mo ti vet 

Vind kraft dek ker om lag 3 pro sent av ver dens elek tri si tets for bruk. Iføl ge le der 

Anil Kane i Ver dens vindkraftorganisasjon (World Wind Ener gy As so cia ti on – 

WWEA) er vind kraft nå en av de ener gi kil de ne som vok ser ras kest. 

Vindkraftindustrien har imid ler tid en rek ke ut ford rin ger som den må ta fatt i. 

Dis se in klu de rer til pas ning av strøm net tet, mer flek sib le løs nin ger og ko or dinert 

ut nyt ting av man ge uli ke for ny ba re tek no lo gi er. 

Ris kli ma til pas ser seg 

Sopp spo rer kan hjel pe ris med å til pas se seg kli ma end rin ger el ler ka ta stro fer. 

Ris står for nes ten halv par ten av den ener gi en som ver dens be folk ning får 

fra mat. Nå har fors ke re ved U.S. Geological Survey (USGS) sett nær me re på 

hvor dan det går an å øke ri sens til pas nings ev ne til for eks em pel tsu na mi er 

el ler tidevannsflommer. 

Fors ker ne ko lo ni ser te to kom mer si el le ris ty per med spo rer av sopp som ek siste 

rer na tur lig hos salt- og var me to le ran te plan ter, og de kon klu der te med 

at eks pe ri men te ne var gan ske så vel lyk ke de. Ris plan te ne triv des og ut vik let 

be mer kel ses ver dig to le ran se over for kul de, salt og tør ke, til tross for at risty 

pe ne som ble tes tet, ikke fra na tu rens side er til pas set sli ke på virk nin ger. 

Nes te skritt blir å tes te to le ran se over for var me. Pro duk sjo nen re du se res med 

ti pro sent for hver grad tem pe ra tu ren sti ger i vekst se son gen. 

Iføl ge ny hets tje nes ten Scien ce Dai ly sier USGS-fors ker Rusty Rod ri guez at å 

bru ke små sop per kalt endofytter er en av de stra te gi ene som er til gjen ge li g 

for å hånd te re den e f ek ten kli ma end rin ger har på plan ter i na tu ren og i landbru 

ket. 

Olje- og kullpenger til sol fors ker 

Man ge av de som har satt seg fore å des in for me re om kli ma forsk nin gen, har 

tydd til Wil lie Soon ved The Har vard-Smithsonian Cent re for Astrophysics for 

å kun ne vise til fagfellevurderte pub li ka sjo ner. Wil lie Soons stu di er har vist at 

sola og ikke men nes ke skap te CO2-ut slipp er år sak til kli ma end rin ge ne. 

En un der sø kel se som mil jø or ga ni sa sjo nen Green peace har gjen nom ført, 

av slø rer imid ler tid at ame ri kan ske oljeog kull sel ska per har bi dratt med mer 

enn én mil li on dol lar til Soons forsk ning de sis te ti åre ne. Iføl ge ny hets tje nesten 

Canoe vi ser Green peace sin un der sø kel se at Soon fak tisk ute luk ken de har 

mot tatt støt te fra oljeog kull in ter es ser si den 2002. Støt te spil ler ne om fat ter 

Ex xon Mo bil, Ame ri can Petroleum In sti tu te, Koch Industries og kullkraftleverandøren 

Sou thern Com pa ny. 

Av slø rin ge ne er spe si elt pin li ge for ol je gi gan ten Ex xon, si den sel ska pet i 2008 

lo vet å slutte med å gi pen ger til grup per som dri ver lob by virk som het mot ren 

ener gi. 

18 


Kast dine kref ter inn 

Kristin Aunan 



En re ak sjon et ter ter ro ren den 22. juli er at vi re flek te rer 

over vårt eget po li tis ke en ga sje ment og vår til ste de væ rel se i 

off ent li ge de bat ter og me nings veks lin ger – i lo kal mil jø et, i 

po li tis ke ut valg, i me diene, på net tet og and re ste der. Man ge 

har nok kon klu dert med at det kun ne vært stør re. 

Et re elt og le ven de de mo kra ti ford rer en ga sje ment fra 

folk flest, ikke bare fra hel tids po li ti ke re og de med vel dig 

god tid el ler spe si elt sterkt en ga sje ment. Vi fors ke re har et 

sær lig an svar for å for mid le kunn skap og fak ta til de de batte 

ne som be rø rer våre spe si al felt. Kunn skap kan opp kla re 

mis for stå el ser, kor ri ge re feil og gi en mer fak ta ba sert de batt. 

Det te er ikke minst vik tig når det gjel der en av de sto re 

ut ford rin ge ne ver den står over for – ri si ko en for sto re mennes 

ke skap te kli ma end rin ger. Folk med re le vant kunn skap 

in nen na tur vi ten ska pe ne har et spe si elt an svar for å for mid le 

na tur vi ten ska pe lige fak ta. Det må skje på en slik måte at 

kunn ska pen også til fly ter de som skal sør ge for at til tak settes 

i verk. Det er blant an net de stem me be ret ti ge de, som gir 

po li ti ke re rygg dek ning for å ut for me og iverk set te po li tikk. 

Så kal te kli ma skep ti ke re, kli ma rea lis ter el ler hva de velger 

å kal le seg, er re gel mes sig og en ga sjert ute i det nor ske 

o fent li ge rom. Ære være dem for det. Det som gjør meg 

be kym ret, er at det er den sam me lil le hæ ren av kunn skapsri 

ke, men akk så få sli te re som igjen og igjen for sø ker å 

for mid le fak ta som in di ke rer at veks ten av CO2 i at mo sfæ ren 

tro lig bør be gren ses raskt og mye, der som ri si ko en for sto re 

kli ma end rin ger skal re du se res. Samtidig er det rundt på 

uni ver si te ter og in sti tut ter man ge kom pe ten te fors ke re med 

mye kunn skap om kli ma. Noen er blant de bes te på sitt felt 

og vil ha en be ty de lig tyng de i en hver de batt om år sa ker til 

og mu li ge virk nin ger av kli ma end rin ger. Tyng den føl ger av 

det fak tum at de pub li se rer forsk nings ar tik ler in nen te ma et 

i de yp per ste fag tids skrifter. For hver enes te ar tik kel de publi 

se rer i dis se tids skrifte ne, går de gjen nom en knall hard og 

ofte nå de løs pro sess. In gen på stan der som ikke kan be kreftes 

el ler i det min ste sann syn lig gjø res ved hjelp av fak ta, en der 

opp på trykk. Di lem ma et er at det te ar bei det fyl ler mye av 

fors ker nes tid og at det blir mind re tid til å del ta i de bat ter i 

mas se me diene. 

– Vi forskere har et særlig ansvar 

for å formidle kunnskap og fakta 

til de debattene som berører 

våre spesialfelt 

Via stemmeseddelen får politikere støtte – eller eventuelt 

press på seg – til å gjen nom fø re nød ven dig po li tikk. Kunnskaps 

ni vå et hos de som (be)stem mer, er av hen gig av at de som 

for val ter og fram brin ger kunn skap, får for mid let den på en 

e fek tiv måte. Det er man ge grun ner til at fors ke re pri ori te rer 

forskning framfor for eksempel avis- og nettdebatter. Kanskje 

bur de vi li ke vel ta et stør re an svar for å del ta i vik ti ge de bat ter 

der vi har spesiell kunnskap. Fordelen med mer faktabaserte 

debatter og beslutninger vil komme hele samfunnet til gode. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





19

Forblø f ende enkelt 

å red de liv 

kronikk 

Flom men i Pa ki stan, jord skjel vet på Hai ti, skog bran ne ne i Russ land. Lis ta over 

na tur ka ta stro fer i 2010 er lang. Ald ri tid li ge re er det gjen nom ført fle re 

in ter na sjo na le hjel pe ope ra sjo ner enn i 2010. Ver dens sam fun net har brukt 

enor me sum mer på nød hjelp. Vi kun ne brukt langt mind re. Opp skrif ten er en kel. 

Erik Sol heim 

mil jø- og ut vik lings mi nis ter 

Noen tall først: Fra 1970 til 2010 mis tet 3,3 mil li oner mennes 

ker li vet på grunn av na tur ka ta stro fer. De ma te ri el le skade 

ne i den sam me pe ri oden er be reg net til 13.500 mil li ar der 

kro ner. Bak dis se enor me tal le ne skju ler det seg ufat te li ge 

men nes ke li ge li del ser. Det er lite som ty der på at det skal bli 

bed re. 

De på gå en de kli ma end rin ge ne øker fa ren for na turka 

ta stro fer som flom, jord skred og tør ke. I til legg vok ser 

fol ke tal let i sto re byer som er i ri si ko so nen for tro pis ke stormer 

og/el ler jord skjelv. I 2000 bod de cir ka 680 mil li oner 

men nes ker i sli ke ut sat te om rå der. I 2050 vil 1,5 mil li ar der 

gjø re det sam me. 

Tal le ne er ikke mine. De kom mer fram i en ny rap port 

fra Ver dens ban ken. Der har de først og fremst et øko no misk 

per spek tiv: Hvor dan kan vi re du se re de ma te ri el le ska de ne 

og der med også de men nes ke li ge li del se ne når na tur ka tastro 

fer inn treff er? Kon klu sjo ne ne er grun di ge, men løs ningen 

er en kel: Fore byg ging. Fore byg ging. Fore byg ging. 

Det te ska per ikke de sto re over skrifte ne selv sagt. Det 

lig ger i me die nes na tur å ryd de plass først når ka ta stro fe ne 

skjer. Også nød hjelps or ga ni sa sjo ne ne er mest ak ti ve, både i 

fel ten og i me di ene, når ka ta stro fen er et fak tum. Men det 

er alt så ofte svært enk le til tak som skal til for å gjø re et land 

mind re sår bart for na tur ka ta stro fer. Av kast nin gen er dessuten 

me get god, vi ser rap por ten. 

For blø f en de enk le til tak 

La meg ta noen eks emp ler: Svært man ge na sjo na le me teo rolo 

gis ke og hyd ro lo gis ke in sti tut ter i Asia og Af ri ka har alt for 

små res sur ser. De mang ler både fag folk og ut styr og er ikke i 

stand til å gi gode nok vars ler av uvær, flom el ler tsu na mi er. 

Mil li oner av men nes ker kan der med gå glipp av in for ma sjon 

som kun ne gjort det mu lig å red de li vet ved å søke dek ning 

i god tid. 

Ver dens ban ken har be reg net at bed re vær vars ler i et land 

som Mo sam bik vil gi en ge vinst som er 70 gan ger så stor 

som in ves te rin gen. En lig nen de be reg ning for Kina an ty der 

en ge vinst på inn til 40 gan ger inn sat sen. 

– Politisk planlegging er altså 

nøkkelen 

Dår lig sty re sett tar liv 

Nå er det ikke slik at det bare er na tu ren selv som på vir ker 

om fan get av en ka ta stro fe. Dår lige re gi mer kan for ver re 

kon se kven se ne. Jeg var ny lig i Hai ti for å se nær me re på gjenopp 

byg gin gen et ter jord skjelv ka ta stro fen i fjor. Det var ikke 

20 


kronikk 

STY RE SETT. Gren sen mel lom Hai ti (t.v.) og Den do mi ni kan ske re pu blikk vi ser at sam funns in sti tu sjo ner og po li tisk sty ring 

kan på vir ke na sjo ne nes sår bar het for na tur ka ta stro fer. Do mi ni ka ner ne har klart å be va re sto re de ler av sko gen, men på 

Hai tis side av gren sen har nød og fat tig dom ført til en av sko ging som øker fa ren for flom mer og jord skred. 

Foto: NASA 

opp løften de, også med tan ke på at lan det lig ger ut satt til 

for and re sto re na tur krefter. Lan det har all tid vært sør ge lig 

dår lig for be redt på for eks em pel syk lon- og or kan se son gen. 

For skjel len er slå en de til na bo lan det Cuba, der po li tisk 

plan leg ging er med på å mi ni me re ska de ne og de men nes keli 

ge li del se ne. 

Bur ma er et an net eks em pel. Der er det bare makt eli ten 

som sit ter trygt og tørt når de tro pis ke stor me ne set ter inn 

for fullt. Na bo lan det Bang la desh er ikke noe ri ke re enn 

Bur ma. Inn byg ger ne der er li ke vel bed re be skyt tet. Bang ladesh 

har nem lig tatt fore byg ging mot syk lo ner på al vor. Det 

byg ges blant an net syklonsikre off ent li ge byg nin ger, hvor 

be folk nin gen kan søke til flukt. 

Po li tisk plan leg ging er nøk ke len. Noen har alt så skjønt 

det. Men vi har fort satt en lang vei å gå. I dag er det slik at 

rundt tjue pro sent av all hu ma ni tær bi stand i ver den bru kes 

til akutt nød hjelp et ter ka ta stro fer. Den ne an de len kun ne 

vært langt la ve re. Da hol der det ikke å bru ke mind re enn én 

pro sent av bi stands pen gene på fore byg ging, slik det gjø res 

i dag. 

Her må hvert en kelt land og in ter na sjo na le or ga ni sa sjoner 

som FN og Ver dens ban ken dra las set. Ka ta stro fe hjel pen 

må vris over til fore byg gen de til tak. 

Nor ge er al le re de i gang. Nes ten ti pro sent av vår hu mani 

tæ re bi stand bru kes på fore byg gen de til tak. Den ne sat singen 

blir ikke gjort i håp om ro sen de opp slag i me di ene, men 

ene og ale ne for di til ta ke ne vir ker. Fore byg ging red der liv og 

be skyt ter ma te ri el le ver di er, el ler som det he ter i ord ta ket: 

Bed re føre var enn et ter snar. 


21

norklima 

norklima 

CO2 fra ark tisk 

jordsmonn 

Enor me meng der or ga nisk ma te ria le i jords monnet 

kan bry tes ned og fri gi CO2 ved økt tem pera 

tur. Un der sø kel ser vi ser at myr jord i Ark tis har 

spe si elt sto re meng der lett ned bryt bart or ga nisk 

ma te ria le. 

Da ni el P. Rasse 

fors ker, Bio forsk 

(daniel.rasse@bioforsk.no) 

ChriS top he Moni 


An ne le ne Pengerud 


Line Tau Strand 

før s te ama nu en sis, In sti tutt 

for plan teog mil jø vi ten skap, 

Uni ver si te tet for mil jø- og 

biovitenskap 

Kat rin Knoth de 

Zarruk 

fors ker, In sti tutt for plan teog 

mil jø vi ten skap, Uni ver si te tet for 

mil jø- og biovitenskap 

Arne Grøn lund 

se ni or fors ker, Bio forsk 

Sto re are al er i ark ti ske land om rå der er dek ket av 

jord med per ma frost. Jor da er fros sen til stor dyb de 

og ti nes bare i over fla ten om som me ren. 

Karbonmengden i jord med per ma frost har 

tid li ge re vært es ti mert til cir ka 400 gi ga tonn karbon 

ned til tre me ters dyb de, men nye re forsk ning 

ty der på at den ne meng den kan være så stor som 

1000 gi ga tonn. Det te vi ser at enor me meng der 

or ga nisk ma te ria le kan bli til gjen ge lig for bio lo gisk 

ned bry ting ved økt tem pe ra tur. 

Ark tis ut satt 

de arktiske områdene antas å være den regionen 

i ver den som er mest føl som for kli ma end rin ger, 

samtidig som regionen kan forvente den største 

temperaturøkningen. En del landformasjoner 

ba sert på per ma frost er al le re de i ferd med å forsvin 

ne som føl ge av opp ti ning. Det te gjel der for 

eks em pel palsmyr i Finn mark. Et ter hvert som 

oppvarmingen fortsetter, vil stadig mer og dypere 

jord bli opp tint og ut satt for fritt vann og tem pe ratur 

over fry se punk tet, et ter å ha vært fros sen i fle re 

tusen år. 

I jordsystemmodeller som er ut vik let for å forut 

si tilbakekoblingsmekanismer for driv hus gas ser 

på kli ma sy ste met, er usik ker he ten om re spon sen 

hos or ga nisk ma te ria le på glo bal opp var ming 

stør re enn usik ker he ten knyt tet til hav sir ku la sjon. 

Fak ta: CO2 fra mineralisert kar bon i jords monn 

Pro sjek tet Organic mat ter in per ma frost: molecular composition and as so cia ted 

response to increasing temperature (PERMASOM) gjen nom fø res i pe ri oden 2008 

til 2011. Pro sjekt le der er Da ni el Rasse ved Bio forsk. 

22 


MYR JORD. Palsmyra i Nei den i Finn mark er en spe si ell 

land skaps ty pe i yt ter gren se ne av permafrostområdet, 

som er myr med torv hau ger – palser – med 

per ma frost. Hau ge ne kan være opp til fle re me ter 

høye og dek ke fle re hund re kvad rat me ter. Mel lom 

hau ge ne er det våt mar ker uten per ma frost. 


23

Fi gur 1. CO2- 

pro duk sjon 

i jord som 

re spons på 

øken de tem pera 

tur. 

Det fin nes in gen om rå der hvor meng den av karbon 

i jord og usik ker he ten om re spon sen på kli maend 

rin ger er så stor som i Ark tis. 

Mi ne ra li se ring gir CO2 

Økende temperatur har stor e f ekt på hastigheten av 

omdanningen av organisk materiale til CO2. Denne 

prosessen kalles mineralisering, fordi den omdanner 

organisk karbon til mineralsk form. Når temperatu 

ren er un der null gra der, fore går det nes ten in gen 

mineralisering. Dette er hovedårsaken til de betydelige 

lagrene av karbon i arktisk jordsmonn. 

Et sen tralt moment for å kun ne for ut si framti 

di ge kli ma end rin ger er has tig he ten av mi ne ra lise 

rin gen av or ga nisk ma te ria le når per ma fros ten 

ti ner og tem pe ra tu ren sti ger. Det er gjort man ge 

un der sø kel ser av temperaturresponsen på mi ne rali 

se ring av or ga nisk ma te ria le i mer tem pe rert jord, 

men vi vet ikke om ark tisk jord vi ser til sva ren de 

temperaturrespons. Ho ved år sa ken til den ne usikker 

he ten er at ned bry tin gen av or ga nisk ma te ria le 

og temperaturresponsen sy nes å være av hen gig av 

kva li te ten og den kje mis ke sam men set nin gen av 

det or ga nis ke ma te ria let. Kunn skap om meng den 

av og kva li te ten på det or ga nis ke ma te ria let er derfor 

av av gjø ren de be tyd ning for å kun ne for stå den 

fram ti di ge karbonbalansen. 

I de sis te tre åre ne har vi un der søkt hvor dan 

ark tisk jord med og uten per ma frost re spon de rer 

på øken de tem pe ra tur, og vi har sett på det te i forhold 

til kje misk sam men set ning av det or ga nis ke 

ma te ria let. 


Vi har sam let jord prø ver fra Sval bard, Finn mark 

og Nordvest-Russland, utført en rekke kjemiske 

karakteriseringer av det organiske materialet og 

bestemt hastigheten av CO2-produksjon som funksjon 

av øken de tem pe ra tur. Vi har så langt fun net 

stor variasjon i kjemisk sammensetning av det 

organiske materialet, men vi har ikke funnet kvalitetsforskjeller 

som direkte kan tilskrives permafrost. 

Responsen på temperaturøkning er høy for arktisk 

jord både med og uten per ma frost, med mer enn en 

fordobling av hastigheten av CO2-produksjonen 

for en tigraders temperaturøkning (Figur 1). CO2- 

produksjonen ser ut til å respondere på temperaturøk 

ning på sam me måte som det som er rap por tert 

for jord fra mer tem pe rer te om rå der. Vi har imidler 

tid ob ser vert at myr jord med per ma frost er mer 

sensitiv enn mineraljord. Den undersøkte myrjorda 

har mindre omdannet organisk materiale i dybden 

og større mengder av lett nedbrytbart organisk 

materiale med stor kapasitet til å produsere CO2 

ved opp var ming. Når en i til legg vet at myr jord i 

permafrostområder har sto re karbonlagre, un derstre 

ker det te be hovet for nøye over vå king av drivhusgassemisjon 

fra myrområder med permafrost, 

etter hvert som temperaturen øker. 












Et av Norges 



24 


norklima 

norklima 

Tilpasning er også 

subjektivt 

For man ge men nes ker hand ler kli ma end rin ger om tall fes ting av end rin ger i for eks em pel 

tem pe ra tur el ler ned bør. Men til pas ning til kli ma end rin ger drei er seg om mye mer enn 

hvor dan vær møns te ret vil end re seg. 

JORUNN GRAN 




– De tek nis ke as pek te ne ved til pas ning er vik ti ge 

– men ikke uten at vi for står pro ses sen om kring 

hvor dan og hvor for folk til pas ser seg og hva slags 

til pas ning de pri ori te rer, sier pro fes sor Ka ren 

O’Bri en ved In sti tutt for so sio lo gi og sam funnsgeo 

gra fi, Uni ver si te tet i Oslo. 

Sam men med fors ke re i pro sjek tet «Responding 

to Climate Change: The Potentials of and 

Li mits to Adaptation in Nor way (PLAN)» har 

O’Bri en un der søkt hvor dan uli ke ver di er og vir kelig 

hets opp fat nin ger på vir ker hvor dan vi for hol der 

oss til til pas ning. 

Hva ten ker folk? 

Den røde trå den i PLAN-pro sjek tet er en hel het lig 

til nær ming, og alle de ler av pro sjek tet hand ler om 

hvor dan og hvor for til pas ning skjer i sam fun net. 

– Vi tren ger å lære om folks sub jek ti ve opp fatning 

av ver den, om hvor dan de opp fat ter kli maend 

rin ger og om hva de leg ger vekt på, for å for stå 

re spons, man gel på re spons og kon flik ter som oppstår. 

Det er for skjell mel lom det å ha ka pa si tet til å 

til pas se seg og det å fak tisk gjø re det, sier O’Bri en. 

– Hva skil ler forsk nin gen i PLAN-pro sjek tet fra 

an nen forsk ning på om rå det kli ma til pas ning? 

– PLAN er opp tatt av både ob jek ti ve og subjek 

ti ve as pek ter ved til pas ning, alt så hva som blir 

gjort og hvem som har hvil ke rol ler og hvor dan for 

eks em pel kul tur, ver di er og over be vis nin ger på virker 

tilpasning. 

– Du sa da PLAN-pro sjek tet star tet opp, at dere 

skul le leg ge vekt på pro blem stil lin gen men nes ke lig 

sikkerhet? 

– De fles te for hol der seg til man ge ty per pro blemer. 

Mange mener at klimaendringene ikke er den 

stør ste be kym rin gen de res. Og folk og sam funn tilpas 

ser seg som oftest 

til endringer rent 

generelt. Vi ønsker å 

finne ut hvordan disse 

tilpasningene påvirker 

menneskelig sikkerhet 

for både nåværende 

og framtidige generasjoner. 

Vik ti ge ild sje ler 

Pro sjekt le der ne i de 

seks del pro sjek te ne i Professor Karen O’Brien 

PLAN rapporterer er prosjektleder for det 

i den ne ut ga ven av tverrfaglige prosjektet 

Kli ma om fun ne ne PLAN. I denne utgaven 

sine. Man ge av dem 

leg ger stor vekt på og forskere fra alle delprosjektene 

i PLAN til å 

den vik ti ge rol len 

som en ga sjer te 

en kelt per so ner spil ler 

i ar bei det med å set te 

kli ma til pas ning på agen da en i nor ske kom mu ner. 

har Klima invitert O’Brien 

fortelle om funnene sine. 

– Hva skal til for at en ga sje men tet smit ter over til 

stør re grup per og til res ten av sam fun net? 

– Man ge tilpasningsstudier fin ner at ild sje ler 

spil ler en vik tig rol le. Det te er men nes ker som både 

har en vi sjon og en idé om at de fak tisk kan gjø re 

noe. Dis se kan in spi re re and re til å hand le. Men 

en ga sje men tet hos sam fun net som hel het er av hengig 

av hvor vidt vi kan ut vik le og støt te le de re i alle 

ald re, på alle ni vå er og i alle sek to rer. Ut dan ning er 

vik tig, men det er også vik tig å pre sen te re en po sitiv 

vi sjon, som gjør at folk kan se hvor dan de kan 

for me fram ti da. 


25

NORDNORSK LANDBRUK. Bønder i Nord-Norge mener det er positivt at vekstsesongen blir forlenget, men er bekymret for våtere 

høst og tørrere sommer. 

Foto: Sigridur Dalmannsdottir 

Til pas ning i Le bes by, Ham mer fest og Vest våg øy 

Mens fis ke re er vant til å til pas se seg 

til gan gen på fisk, er bøn der i Nord-Nor ge 

be kym ret for tør re re sommer og vå te re høst. 

Hal vor Dan ne vig 

fors ker, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Hvor dan på vir ker øko no mis ke, so sia le og kul tu rel le for hold 

lo kal sam fun nene i Nord-Nor ges evne til å til pas se seg kli maend 

rin ge ne? Fors ke re ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

har gjen nom ført felt ar beid i tre lo ka li te ter i Nord-Nor ge: 

Le bes by, Ham mer fest og Vest våg øy. Må let har vært å lære mer 

om hvor dan bøn der, fis ke re og kom mu ne for valt ning be rø res av 

nå væ ren de og fram ti di ge kli maog mil jø end rin ger. Fors ker ne 

har også sett på hvor dan uli ke fak to rer på vir ker ak tø re nes 

tilpasningskapasitet. Det te in klu de rer bruk av forskjellige former 

for kunn skap, øko no mis ke og po li tis ke ram me be tin gel ser, 

de mo gra fisk ut vik ling og kul tu rel le for hold. Som grunn lag for 

å dis ku te re fram ti di ge kon se kven ser av kli ma end rin ger fikk de 

uli ke sek to re ne ned ska ler te klimaprojeksjoner pro du sert av 

Me teo ro lo gisk in sti tutt. 

Fis ker ne ob ser ve rer end rin ger i vik ti ge fis ke slags ut bre del se, 

men har få pro ble mer med å til pas se seg dis se end rin ge ne. 

Ge ne relt var fis ker ne mer be kym ret for øko no mis ke for hold og 

re krut te ring til yr ket enn for kli ma end rin ger. De reg net ikke 

med at de var sår ba re for fram ti di ge kli ma end rin ger: «Vi står 

han av», sier de – og vi ser til at de er vant til at kli maog res sursfor 

hol de ne end rer seg. 

Bøn de ne ob ser ve rer en for len gel se av vekst se son gen, noe 

de ser po si tivt på. Sam ti dig er de be kym ret for vå te re høst og 

tør re re som mer, som fø rer til pro ble mer med inn høs ting og 

reduserte avlinger. 

I kom mu ne ne i pro sjek tet har de vært opp tatt av å plan leg ge 

for eks tre me vær hen del ser. Både Ham mer fest og Le bes by har 

in ves tert i skred fore byg gen de til tak, og noen av kom mu ne ne 

plan leg ger for at ha vet kan sti ge i fram ti da. 

Forsk nings re sul ta te ne vi ser også be tyd nin gen av ild sje ler for 

et lo kal sam funns evne til til pas ning. Både i kom mu ne ne og i primær 

næ rin ge ne ble det un der stre ket at en kelt per so ners en ga sjement 

var ve sent lig for evnen til å hånd te re ut ford rin ger. Vi de re 

vi ser pro sjek tet at vi ten ska pe lig kunn skap om kli ma end rin ger, 

i form av klimaprojeksjoner, ikke i seg selv dan ner grunn lag for 

tilpasning. 

PLAN, del pro sjekt: Kon teks ten for kli ma til pas ning i Nor ge 

Pro sjekt le der: Gre te K. Ho vels rud ved CI CE RO Sen ter for 


26 


Til pas ning 

i en norsk fjell bygd 

Kultur- og strukturforskjeller 

i strømnettbransjen 

Til tross for rik dom, so li de in sti tu sjo ner og 

de mo kra tis ke po li tis ke pro ses ser er kli ma tilpas 

ning i Nor ge langt fra en en kel og over siktlig 

pro sess, og til pas nin gen har sjel den nøye 

plan lag te og rett fer di ge ut slag. 

I Nor ge er be slut nin ger om strøm nettet kortsik 

ti ge og sne vert øko no misk for ank ret. 

Sven ske ne ten ker der imot bre de re og mer 

lang sik tig, for eks em pel ved å sik re strøm - 

for sy nin gen mot eks trem vær. 

Siri EriK Sen 

før s te ama nu en sis, Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap 

(siri.eriksen@umb.no) 

Hvor dan or ga ni se rer gård bru ke re til pas nin gen til kli ma va ria sjoner 

gjen nom so sia le re la sjo ner og ved bruk av lo kal kunn skap? 

Fors ke re ved Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap og Uni versi 

te tet i Oslo har valgt Øyst re Slid re som case, for di det te er en 

bygd der både tu ris me og jord bruk, de to vik tig ste øko no mis ke 

ak ti vi te te ne, dri ves på gren sen til fjell kli ma. 

Hvor dan folk tar be slut nin ger for å tak le va rie ren de snøfor 

hold og en kort vekst se song, er vik tig for ka pa si te ten for å 

til pas se seg kli ma end rin ger over leng re tid. Hus hold nin gens 

dag li ge be slut nin ger er vik tig for å kunne dri ve i et slikt kli ma, 

og sli ke be slut nin ger er helt av hen gi ge av lo kal kunn skap om vær 

og vekst for hold, samt ufor mel le so sia le re la sjo ner for å få til gang 

til ut styr og ar beids kraft. Sli ke re la sjo ner fort set ter å være vik ti ge 

til tross for en øken de for ma li se ring av driften og storskaladrift. 

Ned gan gen i an tall folk in vol vert i land bruk svek ker imid ler tid 

flek si bi li te ten til so sia le nett verk og sam ar beids re la sjo nene, og 

der med po ten si elt også tilpasningskapasiteten. 

Hvor dan folk til pas ser seg kli ma va ria sjo ner og so sia le og 

øko no mis ke end rin ger, va rie rer vel dig mel lom hus hold nin ger, 

av hen gig blant an net av de res ver dens syn, ver di er og livs si tuasjon. 

Mens en kel te spe sia li se rer og eks pan de rer pro duk sjo nen 

for å kun ne fort set te å dri ve un der sta dig dår li ge re øko no mis ke 

be tin gel ser, er det and re som i øken de grad tar ar beid uten for 

gårds driften, for eks em pel i turismenæringen el ler byg ge bransjen. 

Til pas nin ger skjer gjen nom for hand lin ger mel lom va rieren 

de og noen gan ger mot stri den de lo ka le in ter es ser. I til legg 

blir hus hold nin gers og lo kal sam fun nets til pas nin ger på vir ket 

av pro ses ser på fle re ni vå er og gir ufor ut sig ba re og noen gan ger 

over ras ken de ut slag. 

PLAN, del pro sjekt: Lo kal kli ma til pas ning: In sti tu sjo nell 

læ ring, nett verk og kunn skap 

Pro sjekt le der er Siri Erik sen ved Uni ver si te tet for mil jø- og 

biovitenskap. 

Tor HåkoOn In der berg 

sti pen diat, Fridt jof Nan sens In sti tutt (FNI) 

(thin@fni.no) 

Fors ke re ved Fridt jof Nan sens In sti tutt (FNI) har sam men lignet 

ev nen til å til pas se seg et end ret kli ma i strømnett bransjen i 

Sve ri ge og Nor ge. Ka pa si te ten for å til pas se seg er i beg ge land 

på vir ket av liberaliserings reformer på nit ti tal let. Spe si elt leg ger 

pro sjek tet vekt på to ho ved fak to rer: Off ent lig sty ring gjen nom 

for mell struk tur som re gel verk, an svars for hold og re gu le ringsmo 

del ler på den ene si den, og bran sjens kultur på den and re. 

FNI fin ner til dels sto re for skjel ler mel lom de to el lers ganske 

like lan de ne. Mens den nor ske re gu le rings mo del len i stor 

grad er ret tet mot øko no misk e fek ti vi tet, fin ner vi i Sve ri ge en 

mo dell som er mer ny an sert og ret ter seg mot fle re mål. Det te 

le der til et bedre grunn lag for å byg ge ro bus te nett i Sve ri ge enn i 

Nor ge. Bran sje kul tu ren for ster ker det te bil det. Mens be slut ninger 

i Nor ge i stor grad må le gi ti me res i øko no misk lønn som het 

med kort sik tig ho ri sont, har sven ske ne stør re rom for å ten ke 

vi de re. And re hen syn tel ler der i stør re grad med; vi fin ner en 

sys tem tan ke gang, der and re hen syn med et vi de re per spek tiv 

brin ges inn, og tids ho ri son ten be slut nin ge ne skal gjel de, sy nes 

også noe leng re. 

Dis se for skjel le ne har his to ris ke år sa ker og ma ni fes te rer seg i 

kon kre te for skjel ler når det gjel der in ves te rin ger og tilpasningskapasitet. 

For eks em pel fin ner man at det i Sve ri ge er rom for å 

gra ve ned ut sat te de ler av dis tri bu sjons net tet, fra luft led nin ger 

til kab ler un der bakken. Det te er et robusthetstiltak som skal 

sik re den sven ske strøm for sy nin gen mot eks trem vær, tre fall og 

is ing. Sli ke til tak er det i Nor ge ver ken kul tu rell ak sept for el ler 

rom for in nen for in ne væ ren de re gu le rings mo dell, noe som vi ser 

en for skjell i tilpasningskapasitet. 

PLAN, del pro sjekt: Nye o f ent li ge sty rings for mer og ener gisek 

to rens tilpasningskapasitet til kli ma end rin ger 

Pro sjekt le der er Tor Hå kon In der berg ved Fridt jof Nan sens 

In sti tutt. 


27

Uklar an svars plas se ring 

hind rer til pas ning 

Til pas ning og be tyd ning 

av ver di er 

By ut vik le re vet at vi tren ger kli ma til pas ning, 

men uten kon kre te på legg blir lite gjort. 

En ga sjer te en kelt in di vi der kan imid ler tid 

være vik ti ge på dri ve re 

Mar te Wins vold 

fors ker, Norsk in sti tutt for byog re gi on forsk ning (NIBR) 

(marte.winsvold@nibr.no) 

By ut vik ling og by plan leg ging in vol ve rer en rek ke uli ke ak tører. 

Alt fra plan myn dig he ter og kom mu nal tek nis ke eta ter til 

ut byg ge re, grunn ei ere og even tu el le kjø pe re og be boe re er med 

å på vir ke hvor dan byer vok ser og ut vik ler seg. For at vi skal få 

til en kli ma til pas set by ut vik ling, må dis se ak tø re nes hand lin ger 

ko or di ne res. Fors ke re ved Norsk in sti tutt for byog re gi on forskning 

(NIBR) har stu dert hvor dan de uli ke ak tø re ne i by plan legging 

sine hand lin ger er ko or di nert, og hvor dan ko or di ne ringsfor 

men på vir ker klimatilpasningsarbeidet. De fem nor ske by ene 

Åle sund, Fred rik stad, Sarps borg, Bodø og Ham mer fest er blitt 

stu dert – og i dis se by ene fin ner vi inn slag av tre uli ke sty ringsel 

ler ko or di ne rings for mer i by ut vik lin gen: Hie rar kisk ko or di nering 

fore går gjen nom på legg og kon troll, ko or di ne ring fore går 

gjen nom til bud og et ter spør sel i mar ke det – og ko or di ne ring 

fore går gjen nom fri vil lig del ta kel se i uli ke for mer for nett verk, 

slik som for eks em pel sam ar bei det Framtidens byer. 

Jevnt over fin ner vi at ak tø re ne i by ut vik ling er opp merksom 

me på be ho vet for kli ma til pas ning, men at det li ke vel gjø res 

lite. En ho ved år sak la ter til å være man ge len på hie rar kisk styring, 

noe som fun ge rer som en propp i klimatilpasningsarbeidet. 

I fra vær av ty de lig an svars plas se ring ven ter de uli ke ak tø re ne på 

hver and re. Ut byg ge re ven ter med å inn fø re til tak til kom mu nen 

kom mer med på legg, og kom mu nen ven ter med å gi på legg til 

sta ten kom mer med over ord ne de ret nings lin jer. 

Vi ob ser ver te in gen et ter spør sel et ter kli ma til pas se de bygnin 

ger, og mar ke dets pris me ka nis me frem met der for hel ler ikke 

kli ma til pas set by ut vik ling. I den grad kli ma til pas ning fore gikk, 

var det stort sett mo ti vert gjen nom del ta kel se i fri vil li ge kli manett 

verk, el ler for di sen tralt plas ser te en kelt in di vi der med 

be slut nings myn dig het var opp tatt av te ma et. Vi så også at høy 

kli ma be visst het og pro fe sjo nel le stan dar der hos blant an net 

ar ki tek ter og vann in gen iør er var en vik tig på dri ver i klimatilpasningsarbeidet. 

PLAN, del pro sjekt: Til pas ning til kli ma end ring i by plan leg ging 

og havnefrontutbygging 

Pro sjekt le der er Mar te Wins vold ved NIBR. 

Kli ma til pas ning in ne bæ rer å ut ford re 

man ge men nes kers vir ke lig hets opp fat ning 

og ver di syn. 

Ka ren O’Bri en 

pro fes sor, In sti tutt for so sio lo gi og sam funns geo gra fi, 


(karen.obrien@sosgeo.uio.no) 

Kli ma til pas ning hand ler om hvor dan in di vi der og grup per 

for hol der seg til in for ma sjon om kli ma end rin ger i hver da gen og 

hvor vidt de kom mer til å bru ke in for ma sjo nen. 

Men nes ke skap te kli ma end rin ger kan ut ford re ver dens oppfat 

ningen vår. For eks em pel tror man ge at men nes ket ikke kan 

end re kli ma et el ler at vi all tid vil kun ne til pas se oss. Noen tror 

også at høy ere tem pe ra tur uan sett vil være for del ak tig for Nor ge. 

Det te be tyr at til pas ning om fat ter mer enn en lis te med 

stra te gi er og til tak. Det hand ler også om å stil le spørs mål ved 

over be vis nin ger og an ta kel ser om fram ti da og om hvor dan mennes 

ket kan på vir ke re sul ta te ne. 

Nøk kel per so ners ver di er og in ter es ser be tyr mye, ved at de 

la ger nor me ne som kan leg ge til ret te en ten for sam ar beid el ler 

for kon flikt om kring til pas ning. 

Ver di ene og vir ke lig hets opp fat nin gen hos man ge ak tø rer 

og kul tu ren hos in sti tu sjo ner end rer seg. Men end rin ge ne er 

ikke ens ar te de, noe som fø rer til man ge uli ke – og noen gan ger 

mot stri den de – mål og in ter es ser, som på vir ker el ler hem mer 

tilpasningen. 

Le der skap på alle plan i sam fun net er nøk ke len til å set te i 

gang kli ma til pas ning, og ild sje ler spil ler en vik tig rol le. 

Kli ma end rin ger er ut ford ren de. For man ge av de som skal ta 

be slut nin ger og iverk set te kli ma til pas nings til tak, er det van skelig 

å ta til seg kom plek si te ten, usik ker he ten og ikke-lineariteten 

som kom mer fram i vi ten ska pe li ge stu der. Vi ten ska pe lig in forma 

sjon om kli ma end rin ger må der for være mål ret tet med tan ke 

på ver di syn og vir ke lig hets opp fat ning. For at in for ma sjo nen skal 

være re le vant, må man ta hen syn til både so si al kon tekst og in divi 

du el le og kol lek ti ve opp fat nin ger. 

Vi tren ger nye må ter å kom mu ni se re kli ma end rin ger på, og 

vi tren ger en ny type kli ma le del se for å let te kli ma til pas nin gen. 

Der for må vi også for stå mye mer om hvor dan in di vi der og 

grup per ten ker om end ring. Til pas ning til kli ma end rin ger in nebæ 

rer at vi må til pas se oss ide en om at vi kan end re fram ti da. 

PLAN, pro sjekt: Iden ti fi se ring og eva lue ring av 

kli ma til pas nin gens be grens nin ger i Nor ge 

Pro sjekt le der er Ka ren O’Bri en ved In sti tutt for so sio lo gi og 

sam funns geo gra fi, Uni ver si te tet i Oslo. 

28 


ENGASJEMENT. Nøkkelpersoners verdier og interesser betyr mye for utvikling av normer som legger til rette for samarbeid om 

klimatilpasning. Disse bildene er fra Omstilling Sagene – et lokalt miljøinitiativ i Bydel Sagene i Oslo. 

Foto: Camilla Skjerve-Nielssen 

Klimatilpasningsplanlegging kre ver mer enn kunn skap 

For hand lin ger, mø ter og med virk ning er vel så 

vik ti ge som sel ve plan pro duk sjo nen. 

Lynn Rosentrater, 

sti pen diat In sti tutt for so sio lo gi og sam funns geo gra fi, 


(lynn.rosentrater@sosgeo.uio.no) 

Kli ma til pas ning er nært knyt tet til sam funns mes si ge pro blemstil 

lin ger som be red skap, øko no misk ut vik ling og be folk ningsend 

rin ger. Kom plek si te ten i kli ma pro ble met in ne bæ rer at den 

kunn skap om pro ble mer og til tak vi til en hver tid be sit ter, ikke 

nød ven dig vis er til strek ke lig el ler gir sik re svar på hva som bør 

gjø res. I til legg be rø rer kli ma end rin ge ne en rek ke sam funns områ 

der lo kalt, re gio nalt og na sjo nalt, og der for er ko or di ne ring på 

tvers av sek to rer og for valt nings ni vå er es sen si elt. 

Verk tøy ba sert på in te grer te geo gra fis ke in for ma sjons sy stemer 

(GIS) kan støt te plan leg gings pro ses sene ved å gi nyt ti ge 

ut gangs punkt for dis ku sjo ner av kon se kven se ne av et end ret 

kli ma og for drøfting av mu li ge til tak. GIS er et godt verk tøy for 

å sam men fat te, ana ly se re og hånd te re kli ma pro ble mer. 

Forsk ning i PLAN-pro sjek tet vi ser imid ler tid at tra di sjonel 

le GIS-ap pli ka sjo ner har en ten dens til å for hånds de fi ne re 

om fan get av kli ma ut ford rin ger ved å be gren se de data som kan 

re gist re res el ler må ten ut ford rin ge ne pre sen te res på. Der med 

blir en kel te per spek ti ver ved kli ma til pas ning – som for eks em pel 

fore byg gings ar beid knyt tet til eks trem vær – pri vi le gert, mens 

and re – som sam funns sår bar het blant en kel te be folk nings grupper 

– blir mar gi na li sert. 

Det er nes ten umu lig å lage en ge ne ra li sert til pas nings strate 

gi for hele Nor ge. Ba sert på in ter vju er med en rek ke ak tø rer 

har fors ke re ved Uni ver si te tet i Oslo og Uni ver si te tet i Ber gen 

imid ler tid iden ti fi sert to vik ti ge prin sip per for lo kal plan leg ging 

av kli ma til pas ning ved hjelp av GIS. For det før s te er det vik tig å 

in vol ve re en bred grup pe med re pre sen ta ti ve in ter es sen ter for å 

sik re vei led ning og mål ret ting gjen nom pro ses sen. For det and re 

bør tilpasningsplanlegging leg ge vekt på da ta ut forsk ning som er 

en pro sess – fram for da tapresentasjon som er et pro dukt. 

Et ter som sam funns plan leg ge re må for hol de seg til en rek ke 

til dels mot stri den de krav og in ter es ser, har PLAN-fors ker ne 

ut vik let et ram me verk for med virk ning i GIS-ba ser te verk tøy. 

GIS an vendt i kom bi na sjon med in ter nett åp ner for en ny kommu 

ni ka sjons form, som også inn vir ker på in for ma sjons fly ten og 

gra den av med virk ning i plan leg ging. 

Flek sib le for valt nings me ka nis mer, som set ter uli ke ak tø rer 

i stand til å dele, sam le inn og ana ly se re egen kunn skap, og dermed 

spil le ak ti ve rol ler i pro blem løs nin gen, vil gi en bed re forstå 

el se av mu li ge kon se kven ser og et bed re be slut nings grunn lag 

på alle sam funns om rå der. 

Del pro sjekt 6: Et in te grert geo gra fisk in for ma sjons sy stem for 

vur de ring av kli ma end rin ger og til pas nings dyk tig het i Nor ge 

Pro sjekt le der er Ka ren O’Bri en ved Uni ver si te tet i Oslo. 


29

norklima 

norklima 

Klimaendringer 

utfordrer ingeniørene 

Sann syn lig vis vil fortidas kli ma ikke kun ne for tel le oss så mye om fram ti das. 

Stor ska la kli ma mo del ler er hel ler ikke det bes te verk tøy et for å for tel le oss hvor dan 

mor gen da gens in fra struk tur bør byg ges. Vi må i ste det lære oss nye må ter å be nyt te 

usik ker in for ma sjon om fram ti da på – hvis vi skal unn gå å hav ne på et ter skudd med 

å til pas se oss kli ma end rin ge ne. 

Igor Esau 

forsk nings di rek tør, G.C. Rie ber 

Climate In sti tu te, Nan sen 

Environmental and Remote 

Sensing Cen ter 

(igor.ezau@nersc.no) 

Når in fra struk tur som hus, vei er og bru er skal byg ges, 

må visse byggeforskrifter følges for å sikre at installasjonene 

blir robuste nok, men samtidig ikke unødig 

kost ba re. For en bro er for eks em pel mak si mal vindstyrke 

av avgjørende betydning for hvor robust brua 

må byg ges. I dag er stan dar der for det te og lig nen de 

forhold hovedsakelig basert på erfaringstall med 

utgangspunkt i historiske observasjoner. 

Eks trem si tua sjo ner 

Det er utfordrende å skulle dimensjonere installasjoner 

for å tåle eks trem si tua sjo ner, sam ti dig som det er 

van ske lig å få god sta tis tikk over hen del ser som per 

definisjon inntrer sjelden. I tillegg kommer at 

kli ma et er i end ring, og vi må der for for ven te end ringer 

i hyppighet og styrke av ekstremsituasjoner. Erfaringstall 

fra historiske observasjoner vil dermed som 

regel være misvisende som rettesnor for framtidige 

forhold. Dette desto mer ettersom klimaendringene 

for ven tes å til ta med ti da og fordi in fra struk tur som 

hus, vei er og bru er helst skal tåle å stå len ge. 

Usik ker het 

En na tur lig re ak sjon er der for å ven de seg til klimaforskere 

med deres klimamodeller for å få vite 

hvor dan kli ma et vil bli i fram ti da og hvor dan det te 

kan på vir ke de ekstremhendelsene vi må for be re de 

oss på. Sli ke fram skriv nin ger vil gi nyt tig, men også 

usik ker in for ma sjon, som det er vik tig å tol ke rik tig. 

Usikkerheten kommer av at modeller alltid representerer 

store forenklinger i forhold til naturen og 

klimasystemet selv. Ulike klimamodeller vil derfor gi 

noe avvikende bilder av hva klimautviklingen kan bli 

framover. Modellene er også relativt grovmaskete, så 

de er mind re eg net til å gi in for ma sjon om hva som 

kan forventes av klimaendringer på spesifikke lokaliteter. 

I tillegg kommer den iboende usikkerheten og 

tilfeldigheten som er innbygget i klimasystemet selv. 

Når stadig nye elementer legges inn i klimamodellene, 

som for eksempel virkninger på og virkninger 

av biologiske systemer på klimautviklingen, så 

kan faktisk usikkerheten i prognosene øke. Det er 

der for ikke all tid slik at en stør re og mer avan sert 

klimamodell vil gi sikrere anslag på forekomsten av 

ekstremhendelser. Mange ganger kan faktisk enklere 

mo del ler være å fore trek ke. For en bru byg ger som er 

opp tatt av vind, spil ler det for eks em pel mind re rol le 

om klimamodellen er god til å predikere temperatur 

el ler ned bør. En enk le re mo dell med fo kus på vindfor 

hold kan da være å fore trek ke. 

Fak ta: In for ma sjon for til tak 

«A user-defined approach to utilize climate change in for ma tion in local 

implementation of na tio nal construction stan dards (RE CON)» er et tverr fag lig 

pi lot pro sjekt som gjen nom fø res som sam ar beid mel lom Nan sen Environmental 

and Remote Sensing Cent er (NERSC), Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning, Geofy 

sisk in sti tutt, Uni Re search ved Uni ver si te tet i Ber gen, NOR CON SULT, Nor ges 

Handelshøyskole, Sam funns- og næ rings livs forsk ning (SNF), Po lar AS, Ber gen 

kom mu ne og Uni ver si ty of Pre to ria i Sør-Af ri ka. 

PArallelized Lar ge-Eddy Simulation Model (PALM) er en mo dell som ut vik les ved 

in sti tutt for me teo ro lo gi og klimatologi ved Leibniz-uni ver si te tet i Hann over, 

Tysk land. Mo dell ut vik lin gen le des av pro fes sor Sieg fried Raasch og Mar cus 

Letzel. 

Tal le nes tale 

Kli ma mo del le ne gir tall som svar, og det kan være 

fristende å overtolke slik informasjon. En ukritisk 

og deterministisk tolkning av klimamodellene vil 

imid ler tid føre til feil til pas nin ger. Vi kan for eksempel 

komme til å underdimensjonere en bru, med 

de mildt sagt uhel di ge virk nin ge ne det te kan ha. 

Vi står alt så i en si tua sjon der da gens byg gefor 

skrifter gir re la tivt pre si se, men for fram ti da 

ir re le van te fø rin ger for hvor ro bust man skal 

byg ge. Samtidig gir kli ma mo del le ne upre sis og ofte 

mot si gen de in for ma sjon om hva vi har å for hol de 

oss til. Hva skal en stak kars bru byg ger gjøre? 

I NORKLIMA-pro sjek tet «A user-defined 

30 


approach to utilize climate change in for ma tion 

in local implementation of na tio nal construction 

standards (RECON)» studerer vi måter å bruke 

informasjon om klimaendringer på ved utvikling og 

konstruksjon av kystbasert infrastruktur, fjordbruer 

i særdeleshet. Den viktigste faktoren i denne sammen 

hengen er vind has tig het og ekstremvind, noe 

som i dag er stipulert gjennom nasjonale byggeforskrifter. 

Som nevnt er da gens for skrifter ba sert på 

observasjoner fra fortida. Videre er korte måleserier 

med dårlig geografisk dekning et problem. 

Hvor mye vind? 

Det for ven tes at vindmønsteret rundt Skan di na via 

vil end re seg i fram ti da. En fersk stu die fra Gri go ry 

Nikulin ved Rossby-sen te ret og hans kol le ga er 

fant en øk ning i ekstremvind på én til to me ter per 

se kund i en ana ly se av klimaprojeksjoner fra seks 

glo ba le kli ma mo del ler. Fle re and re stu di er an ty der 

det sam me. For Nor ges del er end ring i vin den 

rap por tert i forsk nings pro sjek tet GeoExtreme. 

Men in gen av dis se mo del le ne er gode til å es ti me re 

ekstremvinder på en spe si fikk lo ka li tet. Her må det 

lo kal kunn skap og even tu ell lo kal mo del le ring av 

for hol de ne til. Det te er in for ma sjon man ikke kan 

for ven te å få fra na sjo na le standardiseringsmyndigheter 

el ler fra kli ma fors ker e som er opp tatt av 

glo ba le kli ma end rin ger. An sva ret for å byg ge en 

ro bust nok bru flyt tes der med fra na sjo na le myndig 

he ter og even tu elt kli ma fors ker ne, over til brubyg 

ge ren selv med med ar bei de re. Han el ler hun 

må for hol de seg til noen stor ska la rand be tin gel ser i 

form av stor ska la kli ma end rin ger, men selv vur de re 

hvor dan for hol de ne lo kalt kan være in nen for dis se 

rand be tin gel se ne. 

I Hard an ger fjor den er ekstremvind for bun det 

med at lan ti ske stor mer. Vin de ne på vir kes av fjelle 

ne rundt på en sy ste ma tisk måte. Fi gur 1 gir et 

bil de av hvor dan to po gra fi en på vir ker vin de ne nær 

over fla ten, når vi har en vind has tig het fra vest på 


20 me ter per se kund mot Hard an ger fjord-om rådet. 

Merk at den fore slåt te Hard an ger brua sy nes å 

lig ge der den lo ka le vin den er ster kest. Det te er det 

ut byg ge ren selv som må brin ge på det rene og ta 

hen syn til. Til det te trengs det man ge slags in forma 

sjons kil der og fag grup per. Det er ikke nok å lite 

på gam le stan dar der el ler in for ma sjon fra ge ne rel le 

stor ska la kli ma mo del ler. RE CON-pro sjek tet vil se 

nær me re på den ne pro blem stil lin gen for in stal lasjo 

ner lang kys ten av Nor ge. 

Re fe ran ser og vi de re les ning: 

• Nikulin, G., Kjellström, E., Hans son, U., Strand berg, G. 

and A. Ullerstig, 2011: Evaluation and fu tu re projections of 

temperature, precipitation and wind extremes over Eu ro pe 

in an en semb le of re gio nal climate simulations, Tel lus, 63A, 

41–55 

• Schenkel, R., 2010: The Chal len ge of fe ding scientific advice 

into po li cy-making, Scien ce, 330, 1749–1751 

Oversatt til norsk av Knut H. Alfsen 

Fi gur 1. De tal jert vind kart av Hard an ger fjor den 50 me ter over over fla ten (til svaren 

de om trent høy den av Hard an ger brua mar kert med en rød strek i fi gu ren). Farge 

ne an gir vind has tig het i me ter per se kund. Pi le ne vi ser vind ret ning og styr ke. 

Vi ser at brua er plas sert om trent der vin den er ster kest. 

Vindberegningene er gjort med PALM-mo del len (se egen boks). 

UTSATT. Hardangerbrua 

skal stå ferdig i 2013, og 

den kommer til å ligge 

der den lokale vinden er 

sterkest, skriver artikkelforfatteren. 

Ifølge kommunikasjonsrådgiver 

Geir 

Brekke i Statens vegvesen 

har utbyggerne tatt høyde 

for at stormene kan bli 

sterkere i årene framover. 

Det vil bli montert vinddempende 

utstyr på undersiden 

av kjørebanen, og i perioder 

med ekstra kraftig vind vil 

brua bli stengt. 

Fotomontasje: Forum arkitekter 

31

Tverr fag lig for bed ret 

be slut nings grunn lag 

renergi 

Sat sin gen CenSES vil at forsk nin gen skal lede til en bed re for stå el se av hand lingsmu 

lig he ter og stra te gi er for å iverk set te end rin ger in nen for for valt ning, næ rings liv 

og hus hold nin ger. 

aS geir tO MaS gard 

senterleder, CenSES 

(asgeir.tomasgard@iot.ntnu.no) 

Cent re for Sustainable Ener gy Stu dies (CenSES) 

er et sam funns fag lig forsk nings sen ter for mil jøvenn 

lig ener gi (FME). Sen te ret ble for melt åp net i 

juni av oljeog ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe. 

Mu lig he ter og an svar 

NTNU er vert skap for sen te ret, og sam men med 

de and re forsk nings part ner ne ut gjør de et landslag 

in nen for sam funns fag lig ener gi forsk ning: 

Uni ver si te tet i Oslo, SINTEF, IFE, Nor ges Handelshøyskole, 

SNF, Høgskulen i Sogn og Fjor da ne 

og Vest lands fors king. Industri og for valt ning er 

tungt inne som sam ar beids part ne re. Ola Bor ten 

Moe min net i sitt åp nings inn legg om at den rol len 

Nor ge har som en av ver dens stør ste eks por tø rer av 

ener gi, gir oss sto re mu lig he ter som na sjon. Samtidig 

gir den ne rol len oss også et sær skilt an svar. 

Hånd te rin gen av ut ford rin gen med å være både 

en stor ener gi pro du sent og ta an svar for mil jø og 

kli ma, sam ler det tverr fag li ge CenSES-team et til 

fel les forsk nings inn sats. 

Man ge driv krefter pres ser fram sto re end rin ger i 

ver dens ener gi sy stem: 

• Økt fo kus på sik ker ener gi for sy ning 

• Krav til re du ser te ut slipp av kli ma gas ser 

• Lo ka le mil jø hen syn 

• Et øns ke om å ut vik le sys sel set ting og næ ring 

rundt eks port av ener gi, ener gi tek no lo gi el ler 

ener gi in ten si ve va rer. 

I Nor ge er res surs rik dom men og tek no lo gi ut vik lingen 

in nen for ener gi sek to ren vik ti ge fun da men ter 

for da gens vel ferds sam funn. Det be gyn te med 

ut byg ging av vann kraft og har fort satt med eks port 

av olje og gass. Det er der for for ståe lig at po li ti ke re, 

næ rings liv og folk flest ser både mu lig he ter og 

an svar knyt tet til øns ke li ge end rin ger i det nor ske 

ener gi sy ste met. CenSES vil at forsk nin gen skal 

lede til en bed re for stå el se av hand lings mu lig he ter 

og stra te gi er for å iverk set te øns ke li ge end rin ger 

in nen for for valt ning, næ rings liv og hus hold nin ger. 

Mu lig he te ne for ener gi e f ek ti vi se ring, ut byg ging av 

for ny bar ener gi og CO2-hånd te ring er mang fol di ge 

og kom plek se. I til legg er det vik tig å for stå hvordan 

for skjel li ge ut vik lings sce na ri er for in ter na sjonal, 

na sjo nal og lo kal ener giog kli ma po li tikk kan 

og bør på vir ke val ge ne. Her har fors ker ne en stor 

ut ford ring med å få fram et hel het lig per spek tiv. 

Energi og øko no mi 

CenSES har i over kant av tjue part ne re fra in du stri, 

ener gi pro duk sjon, for valt ning og tje nes te yt ing. 

Må let er at sam spil let mel lom dis se part ner ne og 

fors ker ne skal bi dra til å be ly se ut vik lings mu lighe 

ter og klar gjø re mu lig he te ne for hand ling og 

kon se kven ser av fram ti di ge valg. Si den ener gi sy stemet 

er vik tig for norsk øko no misk vekst, og si den 

kra vet til øko no misk vekst er en vik tig pre miss for 

valg av ener gi stra te gi, vil mye av forsk nin gen i Cen- 

SES fore gå i ak sen mel lom ener gi og kli ma po li tikk, 

ener gi sy stem og mar ked og næ rings po li tikk og det 

øko no mis ke sy ste met. 

Må for stå tek no lo gi og sam funn 

Tek no lo gi vil spil le en nøk kel rol le i ut vik lin gen av 

fram ti das ener gi sy stem, og CenSES vil sam ar bei de 

tett med de ek si ste ren de tek no lo gis ke forsknings 

sent re ne for mil jø venn lig ener gi og and re 

tek no lo gis ke fag mil jø. For å opp nå end rin ger av 

den art som vi tren ger in nen for ener gi sek to ren 

når det gjel der pro duk sjon og for bruk av ener gi, 

må god teknologiforståelse kom bi ne res med 

god sam funns for stå el se. Ny tek no lo gi mu lig gjør 

sam funns end rin ger, sam ti dig som tek no lo gisk 

ut vik ling mo ti ve res av sam funns be hov og po li tis ke 

32 


mål. Suk sess for ut set ter at po ten si el le bru ke re av 

tek no lo gi en en ga sje rer seg i den. 

Forsk nin gen i CenSES skal øke for stå el sen av 

hvor dan ny ener gi tek no lo gi best kan tas i bruk og 

hvil ke po li tis ke vir ke mid ler som fin nes for å opp nå 

det te. Klas sis ke øko no mis ke vir ke mid ler er skat ter, 

av gifter og sub si di er. Det trengs imid ler tid et brede 

re ar se nal av til tak, in klu siv kunn skaps for midling, 

kom pe tan se he ving og so sia le eks pe ri men ter 

knyt tet til ener gi tek no lo gis ke end rin ger. CenSES 

skal bi dra til det te gjen nom forsk nings sam ar beid 

med tek no lo gi mil jø ene. Det te forsk nings sam ar beidet 

skal klar leg ge so sia le og tek no lo gis ke krav og 

mu lig he ter. 

In no va sjon og an vendt kunn skap 

I til knyt ning til sli ke mål er det for mu lert en 

po li tisk am bi sjon om at Nor ge skal øke in no vasjons 

ev nen i ener gi sek to ren. For å opp nå det te 

kre ves bed re stra te gi er for over fø ring og an ven del se 

av ny kunn skap mel lom forsk ning og næ rings liv. I 

sam ar beid med de tek no lo gis ke forsk nings sent re ne 

for mil jø venn lig ener gi har CenSES etab lert Innovasjonsforum. 

Det te er en are na hvor innovasjonsforskere 

og teknologiforskere kan trefes for å møte 

den ne fel les ut ford rin gen. Med på la get er o fentli 

ge in sti tu sjo ner som Forsk nings rå det, In no va sjon 

Nor ge og or ga ni sa sjo nen INTPOW. INTPOW er 

etab lert i sam ar beid mel lom nor ske myn dig he ter 

og nor ske ak tø rer in nen for for ny bar ener gi. 

Uklart be drifts øko no misk po ten si al 

Forsk nin gen på in no va sjon i ener gi sek to ren i 

CenSES ana ly se rer for skjel li ge as pek ter ved in nova 

sjons sy ste met – fra off ent lig po li tikk til be slutnings 

pro ses ser i den en kel te be drift. I Nor ge kan 

vi trek ke på en lang his to rie av suk sess ri ke in no vasjo 

ner gjen nom ut byg gin gen av vann kraft og kraftkre 

ven de in du stri og se ne re gjen nom sat sin gen på 

olje og gass. Det som kre ves av in no va sjo ner for å 

ska pe den «grøn ne ener gi re vo lu sjo nen», vil imidler 

tid være an ner le des. His to risk har in no va sjon 

i ener gi sek to ren vært dre vet av pro fitt mu lig he ter 

i in du stri en i sam spill med mål ret tet styrk ing av 

re le van te kom pe tan se mil jø. Når det gjel der miljø 

venn lig ener gi, er bare den ene kom po nen ten på 

plass, nem lig kom pe tan se mil jø er. Det be drifts økono 

mis ke po ten sia let er mer uklart, noe som har 

skapt krav om sub si die ring av grøn ne in no va sjo ner. 

Det te re pre sen te rer helt and re be tin gel ser for in nova 

sjon enn tid li ge re, og det kre ver ny kunn skap om 

sam spil let mel lom ut vik ling og kom mer sia li se ring 

av ny tek no lo gi, off ent li ge vir ke mid ler og in terna 

sjo na le av ta ler. Mens ras ke re in no va sjons takt 

an ta ke lig er nød ven dig for å nå am bi si øse mål for 

eks em pel in nen for kli ma po li tik ken, mang ler vi 

vik tig kunn skap om hva som kre ves av vir ke mid ler 

og stra te gisk sam spill mel lom kunn skaps ak tø rer, 

in du stri og myn dig he ter for å nå må le ne. 

Ut dan ning er en vik tig kom po nent i CenSES, 

og rundt 30 PhD-stu den ter er al le re de på plass i 

sen te ret og i til knyt te de pro sjekt. Her ser vi også 

en av ge vins te ne ved å etab le re sen ter av den ne 

stør rel sen: Gjen nom stipendiatnettverket får 

unge fors ke re bed re over sikt over an nen re le vant 

forsk ning som fore går i til knyt ning til eget tema, 

men ofte med an nen fag lig til nær ming. Fors ker ne i 

CenSES har bak grunn fra stats vi ten skap, so sio lo gi, 

øko no mi, energisystemanalyser, in du stri ell økolo 

gi, in no va sjons stu di er, entreprenørskapsstudier 

og tek no lo giog vi ten skaps stu dier og har et tett 

sam ar beid med tek no lo gis ke forsk nings mil jø. 

Må let er at det te tverr fag li ge sam ar bei det vil gi økt 

for stå el se for egen forsk ning og økt trygg het for 

fors ker ne til å være syn lig gjen nom for mid ling og 

off ent lig de batt. 

Forsk nin gen i CenSES lig ger in nen for te ma ene: 

• Ener gi po li tikk, vir ke mid ler og stra te gi er for 

bæ re kraftig om stil ling 

• Ener gi sy ste met og mar ke der 

• Øko no mis ke mo del ler 

• In no va sjon. kom mer sia li se ring og fol ke lig 

engasjement 

• Lang sik ti ge ener gi sce na ri er 

Ut for min gen av ener gi sy ste met og de vel ferds messi 

ge kon se kven se ne er helt av hen gig av na sjo na le 

mål, ram me vil kår gitt av in ter na sjo na le av ta ler og 

sam hand lin gen mel lom det nor ske ener gi sy ste met 

og res ten av ver den. Kort opp sum mert vil CenSES 

fors ke for å ska fe et bed re og mer hel het lig fak tagrunn 

lag for be slut nin ger for å ut vik le og for bed re 

det nor ske ener gi sy ste met. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 




33

Plan ter som ener gi kil de 

el ler som karbonsluk? 

renergi 

Ved å er stat te fos si le ener gi kil der med bio ener gi – altså ener gi ba sert på plan ter, 

kan vi re du se re CO2-ut slip pe ne våre. Men det er kun le ven de plan ter som tar opp 

CO2 fra at mo sfæ ren. 

jO runn Gran 





Før vi hog ger ned sko gen for å lage ener gi av 

den, kan det være en idé å vur de re hvor mye 

ener gi vi fak tisk kan få fra sko gen. I til legg må 

vi være sik re på at vi ikke eli mi ne rer et gi gan tisk 

karbonsluk. 

Stor og rask vekst gir mest ener gi 

Bioenergi har et stort potensial for å redusere bruk 

av fos si le brens ler på ver dens ba sis og i Nor ge. Og 

stor biomasse, altså mye plantemateriale per arealen 

het, gir som oftest høyt ener gi po ten si al – selv om 

det er noen forskjeller mellom ulike plantesorter. 

– Energiutbyttet vi ser god po si tiv sam men heng 

med meng de bio mas se per are al- og tids en het. En 

god energivekst er da en plan te som gir mye plan tema 

te ria le per are al en het på kort tid, og som vok ser 

godt uten for sto re be hov for inn sats fak to rer som 

vann og næ ring, sier pro fes sor Tri ne Sogn ved Univer 

si te tet for mil jø- og biovitenskap. 

Sogn har ledet pro sjek tet «Influence of climate 

change on growth and carbon sequestration 

potential of bioenergy crops». Pro sjek tet har hatt 

som ho ved mål å for ut si kon se kven se ne av kli maend 

rin ger på av lin ger og karbonopptak hos uli ke 

energivekster i uli ke re gio ner av Nor ge ved hjelp 

av mo dell verk tøy. Energivekstene om fat ter både 

land bruks- og skogbruksvekster og er tra di sjo nell 

gran skog, hur tig vok sen de plantasjeskog, halm fra 

korn, ol je veks ter og fler åri ge gress ar ter. 

Fak ta: Veks ter til bio ener gi 

Pro sjek tet «Influence of climate change on 

growth and carbon sequestration potential of 

bioenergy crops» er blitt gjen nom ført i pe ri oden 

2007 til 2010. Pro sjekt le der har vært pro fes sor 

Tri ne Sogn ved Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap, 

In sti tutt for plan teog mil jø vi ten skap 

– Er det snakk om driv stoff el ler bio ener gi til an nen 

ener gi pro duk sjon i pro sjek tet de res? 

– I ho ved ar bei det som er ut ført og be skre vet i 

pro sjek tet, tren ger vi ikke ta stil ling til hvil ket energisluttprodukt 

bio mas sen skal bru kes til. Vi fo kuse 

rer på råstofproduksjonen, karbonbinding og 

lystgassutslipp, men vi reg ner om høs tet bio mas se 

til ener gi per are al en het. Imid ler tid gjør vi i prosjek 

tet også noen livs løps- og bærekraftsvuderinger. 

Og i dis se for ut set ter vi at all pro du sert bio mas se 

bru kes som bren sel. 

Plan ter tar opp CO2 

Pro sjek tet har i til legg vur de rt kli ma på virk nin gen. 

Det er in ter es sant å vur de re hvor vidt det å ut nyt te 

plan ter til ener gi be tyr at plan te nes og jor das samle 

de opp tak av CO2 blir re du sert. 

– En plan te som vok ser, bin der CO2 gjen nom 

sin fo to syn te se. Kar bon tatt opp i plan ten om dannes 

og om for de les til røt ter og and re plan te de ler. 

Plan te res ter som ikke bru kes til ener gi, blir lig g- 

en de igjen på bak ken og i jor da som røt ter. Det te 

or ga nis ke ma te ria let bry tes ned av mik ro or ga nismer 

i jor da. Mik ro or ga nis me ne respirer og slip per 

da ut noe CO2, men an net kar bon i det or ga nis ke 

ma te ria let er mer sta bilt og blir lag ret i jor da over 

lang tid. Av hen gig av meng de, type og for de ling 

av røt ter, samt meng de og kva li tet på det or ganis 

ke ma te ria let som til ba ke fø res jor da, vil uli ke 

energivekster bin de for skjel li ge meng der kar bon, 

sier Tri ne Sogn. – Når plan te ma te ria let bru kes til 

ener gi, slip pes CO2 ut i at mo sfæ ren. Der som bruk 

av bio mas se til ener gi skal re du se re vårt ut slipp av 

CO2, for ut set tes det at fjer net bio mas se er stat tes 

med nye plan ter som vok ser. 

Mo dell be reg nin ger 

Med økte tem pe ra tu rer på grunn av kli ma endrin 

ger er det for ut sagt at Nord-Eu ro pa vil få økt 

be tyd ning som mat pro du sent og som pro du sent 

av bioenergivekster gjen nom det 21. år hund ret. 

34 


For Nor ge med et be gren set dyrk nings are al vil det 

være vik tig å vite hvil ke bioenergivekster som er 

mest pro duk ti ve med tan ke på ener gi ut byt te per 

are al en het. Samtidig må vi alt så ta i be trakt ning 

hvil ket po ten si al dis se veks te ne har for å bin de 

kar bon. 

– Vi har gjort be reg nin ger ved hjelp av en så kalt 

pro sess ori en tert mo dell. Det er en mo dell som 

med lig nin ger be skri ver om set ning av vann, ener gi, 

or ga nisk ma te ria le, kar bon og nit ro gen i jord- og 

plan te sy stem. Ved hjelp av det te mo dell verk tøy et 

be reg ner vi for eks em pel hvor mye bio mas se som 

kan pro du se res og hvor mye kar bon som kan bindes 

for uli ke jord- og plantesystemer. 

For å fin ne ut hvor dan kli ma end rin ger vil 

på vir ke nor ske av lin ger, bru ker fors ker ne både 

mo dell verk tøy og kli ma- el ler vær pro gno ser. 

– Vi si mu le rer, det vil si at vi be reg ner ved hjelp 

av mo del len, hvil ken virk ning end ret kli ma har på 

biomassetilvekst og karbonlagring, sier Sogn. 

Ikke ren ener gi skog i Nor ge 

Plan ting av skog med ener gi ut nyt ting som ho vedfor 

mål in ne bæ rer å velge tre sor ter som vok ser raskt, 

som alt så pro du se rer stor bio mas se per are al en het 

og tids en het. Mo dell be reg nin ge ne for tel ler oss at 


hur tig vok sen de ener gi skog med pil er det energivekstsystemet 

som ge ne relt gir mest bio mas se og 

minst kli ma gass ut slipp i et end ret kli ma i et hundre 

års per spek tiv i Nor ge. 

– Hur tig vok sen de ener gi skog hog ges ofte i syklu 

ser på fire til fem år. Ny bio mas se vok ser så opp 

et ter hogst cir ka fire el ler fem gan ger. Og et ter 20 

til 30 år plan tes det på nytt. Eks emp ler på tre sor ter 

som bru kes, er pil og pop pel, for kla rer Sogn. 

– Er det te noe vi hol der på med i Nor ge i dag? 

– Nei, i li ten grad. Det fin nes fel ter i for bindel 

se med forsk ning og de mon stra sjon – som på 

Energigården i Opp land fyl ke. I Sve ri ge, der imot, 

er det for eks em pel tid li ge re korn are al er som nå 

er be plan tet med pil. I Nor ge ser en per i dag lite 

po ten si al for en slik drifts form. 

– Kjenner du til at det er vir ke lig sto re pla ner om 

å sat se på dyr king av energivekster i Nor ge? 

Nei, i Nor ge øns ker en nok pri mært å be nyt te 

så kalt GROT – alt så gre ner og top per – fra skog, 

og even tu elt av falls- el ler rest pro duk ter fra an nen 

plan te pro duk sjon. Med rå den de ener gi pri ser er det 

lite lønn somt å sat se på noe an net, sier Sogn. 

UNGE TRÆR. Hurtigvoksende 

energiskog hogges 

ofte i sykluser på fire til 

fem år. Og når ny biomasse 

har vokst opp fire til fem 

ganger, plantes ny skog. 

Her ser vi pil som er et 

eksempel på hurtigvoksende 

skog. I Norge vil vi 

imidlertid heller satse på å 

utnytte grener og topper 

eller avfall og rester fra 

planteproduksjon. 


35

tempo 

Åpent land skap 

re flek te rer var me 

Økt ut tak av norsk bo re al skog til pro duk sjon av bio driv stoff er på kort sikt 

for del ak tig for kli maet. 




(eilif.ursin.reed@cicero.uio.no) 

Den bo rea le sko gen strek ker seg i et bredt bel te 

over det nord li ge Eu ra sia og Nord-Ame ri ka. Den 

nor ske bar sko gen til hø rer det te bel tet. Fors ke re 

fra Nor ges tek nisk-na tur vi ten ska pe li ge uni ver si tet 

(NTNU) og CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

har sett nær me re på kli ma e f ek ten av økt ut vin ning 

av norsk skog til så kalt and re ge ne ra sjons bio drivstof. 

Tid li ge re stu di er har pekt på at ut vin nin gen 

av skog til bio driv stof kan ha ne ga ti ve kon se kvenser 

for kli maet, blant an net for di fram stil lin gen av 

bio driv stof er en ener gi kre ven de pro sess og for di 

sko gen er et vik tig karbonlager. 

Vegetasjon som varmer 

Et utall me ka nis mer virker inn på hvor dan bo re al 

skog på vir ker kli ma et. Der iblant al be do eff ek ten, 

som fors ker ne fra NTNU og CI CE RO på pe ker at 

tidligere stu di er ikke har tatt hen syn til når de har 

be reg net kli ma eff ek ten fra skogbruk og pro duksjon 

av bio driv stof fra skog. Ar tik ke len «Radiative 

Forcing Impacts of Bo re al Forest Biofuels: A 

Sce na rio Study for Nor way in Light of Albedo» 

stil ler blant an net spørs må let: Vil økt ut vin ning 

av skog til pro duk sjon av bio driv stof føre til en 

net to av kjø len de e fekt grun net økt albedo? El ler i 

klar tekst: Mot vir ker el ler for ster ker bio driv stof fra 

norsk skog den glo ba le opp var min gen? 

– I et per spek tiv på 20 til 30 år ut lig ner al bedo 

eff ek ten den opp var men de eff ek ten for bun det 

med bruk og pro duk sjon av bio driv stof, sier 

Ryan Matt hew Bright, sti pen diat ved In sti tutt for 

ener giog pro sess tek nikk ved NTNU og den ene 

av ar tik kel for fat ter ne. 

Ifølge kollega Anders Hammer Strømman, førsteamanuensis 

ved samme institutt, står resultatene deres 

i kontrast til hva tidligere studier har konkludert med: 

– Ana ly ser av sce na rio for pro duk sjon av biodriv 

stof fra skog vi ser at al be do eff ek ten er så pass 

do mi ne ren de at den end rer kon klu sjo ne ne fra tidli 

ge re stu di er, sier Ham mer Strømman. 

Albedo 

CO2 er som kjent en kli ma gass som bi drar til å varme 

opp at mo sfæ ren. Skogsdrift samt pro duk sjon 

og for bren ning av bio driv stof fø rer til ut slipp av 

CO2, og dette bi drar til den glo ba le opp var mingen. 

På den and re si den et ter la ter skogsdrift na turlig 

nok stør re om rå der uten trær. I dis se om rå de ne 

re flek te res sol ly set ut i at mo sfæ ren igjen i stør re 

grad enn i om rå der med bar- og løv skog. Der med 

ab sor be res mind re var me, og eff ek ten er ned kjølen 

de. Man sier at dis se bare om rå de ne har høy ere 

albedo enn om rå der med mer ve ge ta sjon. Den nedkjø 

len de e fek ten fra snau hogst er i de før s te 20 til 

30 åre ne krafti ge re enn den opp var men de eff ek ten 

av ut slipp fra for bren nin gen av det bio driv stoff et 

som hogs ten har bi dratt til. E fek ten er med and re 

ord net to av kjø len de. Fors ker ne har i mo del len tatt 

hen syn til at snau hog de felt be plan tes og gror igjen, 

og at al be do eff ek ten der med av tar grad vis. 

– Vi har i mo del len lagt til grunn et sce na rio 

hvor skog drift og pro duk sjon av bio die sel øker 

kon stant i hund re år. Fram til 20 til 30 år er e fekten 

net to ned kjø len de, men et ter det te ser vi at 

al be do eff ek ten sta bi li se rer seg, mens CO2-utslippe 

ne fort set ter å øke, sier Bright. 

Iføl ge Bright blir usik ker he ten stør re des to 

leng re tids per spek ti vet er. I et hund re års per spek tiv 

er det for eks em pel van ske lig å for ut se tek no lo gis ke 

ny vin nin ger el ler end rin ger i for valt nings po li tikk. 

Der for an tar mo del len da gens prak sis in nen skogforvaltning 

de nes te hund re åre ne. Usik ker he ten 

i vik ti ge klimaparametre gjør at re sul ta te ne i et 

hund re års per spek tiv ikke er en ty di ge. 

– Bio driv stof fra skog kan over hund re år være 

noe bed re, men også noe ver re enn fos silt driv stof. 

På den and re si den vi ser mo del len at fram stil ling 

og bruk av and re ener gi tek no lo gi er, som for eks empel 

bio ener gi og bruk av pel lets, gir en kli ma ge vinst 

over hele tids pe ri oden, sier Bright. 

Det te er for di ener gi ut nyt tel sen ved pro duk sjon 

av elek tri si tet er langt mer e fek tiv enn for brennings 

mo to ren i en bil. 

Fram ti das bio driv stof 

And re ge ne ra sjons bio driv stof om ta les ofte som 

mor gen da gens bio driv stof. Mens da gens driv stof 

er ba sert på jord bruks pro duk ter som raps, plan- 

36 


te ol je og soya, for ven ter vi i fram ti da at pro duksjo 

nen kan ba se res på cel lu lo se hol dig bio mas se, 

eks em pel vis fra tre vir ke og tre av fall. For de len 

med det te er blant an net at vi slip per å bru ke jordbruks 

are al som i ut gangs punk tet kan be nyt tes til 

mat pro duk sjon, til å lage driv stof. I de nor dis ke 

lan de ne er det også en for del at det al le re de ek si sterer 

en vel etab lert skog in du stri og en godt ut byg get 

in fra struk tur rundt den ne. 

I Nor den er forsk ning og ut vik ling om kring 

and re ge ne ra sjons bio bren sel et sat sings om rå de. 

Sve ri ge in ves te rer 2,5 mil li ar der kro ner i et an legg, 

hvor det for ven tes stor ska la pro duk sjon av and re 

ge ne ra sjons bio driv stof i 2013. Den sven ske 

sta ten bi drar med drøye 400 mil li oner til det te 

an leg get. Fin land om ta ler sine skogressurser som 

sin frem ste for ny ba re ener gi res surs og ved tok i 

2010 at seks pro sent av all om set ning av driv stof 

skal være bio driv stof in nen 2014. In nen 2020 skal 

det te øke til 20 pro sent. Hensikten er å øke na sjonal 

pro duk sjon av bio driv stof, ba sert på na sjo na le 

rå va rer som ho ved sa ke lig fin nes i de fin ske sko ger. 

For å dek ke framtidas be ho v for biodiesel an slår 

re gje rin gen at det må in ves te res 8 mil li ar der kro ner 

i to el ler tre andre ge ne ra sjons pro duk sjons an legg. 

I Nor ge er det i dag et på bud om at minst 3,5 

pro sent av all om set ning av driv stof skal be stå av 

biobasert driv stof. Kli maog for urens nings direk 

to ra tet fore slo i ut gangs punk tet å ut vi de det te 

på bu det til fem pro sent 1. juli i år, men be slut tet i 

vin ter å ut set te av gjø rel sen inn til vi de re. Bak grunnen 

for ut set tel sen er at EU job ber med å av kla re 

hvor dan end rin gen i are al bruk som føl ge av økt 

pro duk sjon av bio driv stof, på vir ker ut slipp av 


Iføl ge for fat ter ne bak ar tik ke len «Radiative 


Forcing Impacts of Bo re al Forest Biofuels: A Scena 

rio Study for Nor way in Light of Albedo» har 

re sul ta te ne de res vik ti ge im pli ka sjo ner for både 

skogforvaltning og ener gi po li tikk i hele re gio nen: 

– Re sul ta te ne våre vi ser at al be do e f ek ten er så 

stor at den ikke kan ute la tes fra kli ma ana ly ser av 

skog og kli ma regn skap for skog ba ser te pro duk ter, 

bio driv stof og bio ener gi, sier før s te ama nu en sis 

An ders Ham mer Strøm man. 


• Klima- og forurensningsdirektoratet, «Utsetter krav om økt 

omsetning av biodrivstof», 14.02.2011 

• Arbets- och näringsministeriet, «Distributionsskyldigheten 

för biodrivmedel höjs stegvis till 20 %», 14.10.2010 

• Chemrec AB, «Green Fuels – an alternative route forward», 

2009 

• Bright, Strømman & Peters, «Radiative Forcing Impacts 

of Bo re al Forest Biofuels: A Sce na rio Study for Nor way in 

Light of Albedo», Environmental Science & Technology, 

2011. 

ALBEDO. Tett vegetasjon 

absorberer mer varme enn 

åpent landskap. Ny forskning 

fra CICERO og NTNU 

viser at albedoefekten må 

inkluderes i klimaanalyser 

av skogdrift og produksjon 

av biodrivstof fra de dype 

nordiske skogene. 

Foto: Eilif Ursin Reed 

37

Viktig tema, 

men begrenset analyse 

BOKANMELDELSE 

Ilan Kelman 



Jon Barnett & John Campbell: 

Climate Change and Small 

Island States: Power, 

Knowledge and the South 

Pacific 

Earthscan, 2010 

Befolkningen på små øystater 

bekymrer seg for hvordan klimaendringer 

kan komme til å 

påvirke land, samfunn og folk. 

Også sør i Stillehavet. 

Boka «Climate Change 

and Small Island States» ser 

nærmere på hvorvidt forskning og politikk virker sammen 

eller i motsatt retning når små øystater forholder seg til 

klimaendringer. Området sør i Stillehavet blir studert 

nærmere, og boka skal gi informasjon om klimaendringer 

for dette området i tillegg til en analyse av hvordan utfordringene 

kommer til syne og blir håndtert – og hvilke 

hindringer som forhindrer gode strategier. 

Forfatterne velger et viktig og relevant emne. De definerer 

problemet på en klar og fornuftig måte – og lager nyttige 

strukturer for håndtering av problemet. Men forskningen, 

analysen, resultatene og anbefalingene møter etter min 

mening på vitenskapelige problemer i boka. 

Med et bredt perspektiv på utvikling og bærekraft mener 

jeg at drøftingen av forskningslitteraturen blir for begrenset 

i boka. For eksempel studerer forfatterne ideer og idealer 

om øyer og øylivet relatert til klimaendringer. Likevel nevner 

de nesten ikke forskningslitteratur om øyer. Og de unnlater 

å henvise til de som grunnla dette forskningsområdet. 

På samme måte mangler nøkkelreferanser på klimaområdet 

– slike som James Lewis sine banebrytende publikasjoner 

om stillehavsøyer og klimaendringer og Betsy Hartmanns 

nye forskning om klimaflyktninger. 

Forfatterne sier at det blir lagt lite vekt på hva øyfolk kan 

gjøre og faktisk gjør for å møte klimaendringene. Bokas 

forfattere aksepterer at folk i øystatene forholder seg til 

klimaendringene, men velger å ikke gå inn i litteraturen 

på dette området. Dette mener jeg er med på holde liv 

i uvitenheten om hva øyfolk faktisk gjør for å håndtere 

klimaendringene. Dette til tross for mengder av eksempler 

som finnes i litteraturen. 

For mange som har en bredere tilnærming til utfordringene 

med klimaendringer, vil boka framstå som noe 

overfladisk. Jeg mener forfatterne misforstår gjeldende oppfatninger, 

påvirkninger og tiltak knyttet til klimaendringer. 

Dermed yter «Climate Change and Small Island States» 

etter min mening ikke full rettferdighet til et tema som kan 

komme til å definere framtida til mange folk og land som 

boka egentlig skulle handle om. 

Oversatt til norsk av Jorunn Gran 


Po li tik kens na tur. 

Na tu rens po li tikk 

Kris tin Asdals bok vi ser hvor dan vi ten skap, 

mil jø en ga sje ment og in du stri reis ning har 

vært langt mer sam men filt ret gjen nom hele 

et ter krigs ti da enn det har vært van lig å anta. 

For fat te ren ar gu men te rer for at na tu ren 

for mer po li tik ken. Samtidig på pe ker hun at 

po li tik ken for mer na tu ren. Iføl ge Uni versi 

tets for la get åp ner en slik for stå el se av 

na tur som his to risk for an der lig opp for ny 

for stå el se av na tur i sin al min ne lig het og av na tur for stå el ser in nen uli ke 

vi ten ska pe li ge di sip li ner. 

Det po li tis ke land skap. 

En stu die av stor tingsval 

get 2009 

Bernt Aar dal er re dak tør av den ne boka 

som tar ut gangs punkt i stor tings val get i 

2009. Iføl ge ut gi veren er am bi sjo nen å heve 

blik ket ut over det te val get. Mens so sia le 

bak grunns for hold tid li ge re spil te rol len som 

po li tis ke ko or di na ter i det nor ske po li tis ke 

land ska pet, lig ger hovedvekten i dag på 

vel ger nes sub jek ti ve stand punk ter og ideolo 

gis ke grunn hold nin ger. Og dis se er sta dig i 

end ring. Li ke vel er vel ger nes grunn hold nin ger i stor grad sta bi le over tid. 

CICERO-forskerne Andreas Tjernshaugen og Anne Therese Gullberg har 

sammen med Aardal skrevet kapittelet om klimaog miljøpolitikk i boka. 

38 


Hvordan vet vi at det blir 

varmere? 

For å vurdere om klimaet er i endring, må vi se på de langsiktige trendene som er målt 

over tiår eller mer. Disse langsiktige trendene viser at jordkloden blir varmere. 


Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt jevnt og 

trutt siden 1970-tallet. Og den globale oppvarmingen har 

ikke stanset opp det siste tiåret som er det varmeste som har 

vært målt. Årene 2000, 2002, 2003 og 2004 var kjøligere 

enn 1998, men minst like varme som middelverdien for 

1930-tallet. Temperaturstigningen siden 70-tallet har imidlertid 

ikke vært jevn. Og hastigheten på oppvarmingen er 

redusert. Men det er feil at global gjennomsnittstemperatur 

har gått ned siden 1998. 

Vi må se på ulike indikatorer når vi skal bedømme hvorvidt 

kloden blir varmere. Lufttemperatur er et naturlig sted 

å starte, men vurderingen må omfatte flest mulig faktorer. 

Snødekke, issmelting, lufttemperaturer både over land og 

sjø og havets temperatur er informasjon som er med på å 

dokumentere en global oppvarming. 

Nettstedet Skeptical Science viser til National Oceanic 

and Atmospheric Administration (NOAA) sin studie 

fra 2010 som inkluderte ti nøkkelindikatorer som alle 

beveger seg i retning av forventet oppvarming av kloden. 

Omfattende data fra ulike kilder er utgangspunktet for 

NOAA-studien som viser at de sju indikatorene som stiger, 

er lufttemperatur over land, temperatur ved havets overflate, 

lufttemperatur over hav, havnivå, varmen i havet, fuktighet 

og troposfærisk temperatur i det laget av atmosfæren som 

er nærmest jorda. De indikatorene som minker, er havisen i 

Arktis, isbreene og vårlig snødekke på den nordlige halvkule. 

Dette er verdens lengste serie med global middeltemperatur 

basert på faktiske målinger. Den viser avvik fra den globale 

gjennomsnittstemperaturen i tiden 1961 til 1990. Siden 1950 har 

temperaturen økt med 0,7 grader. De årlige verdiene er et gjennomsnitt 

av flere hundre målinger foretatt til lands og til havs 

over hele verden. (Nyhetsgrafikk.no) 


39


B 


C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 


1901–2000 

50 

40 

30 





2010 

0,62 

42,4Mt 

Foto: FrP 

Navn: Ke til Sol vik-Ol sen 

Stilling: Stor tings re pre sen tant og Frem skrittspar 

ti ets ener giog kli ma po li tis ke 

tals mann 

På baksiden 

Nor ge vel ger nå de som skal sty re lo kal po li tik ken de nes te fire åre ne, 

men det er grunn til å tro at riks po li tik ken er fø ren de også for de avgjø 

rel se ne som blir tatt på lo kal plan. Ke til Sol vik-Ol sen re pre sen te rer 

Ro ga land FrP og er i pe ri oden 2009 til 2013 ett av tre FrP-med lem mer 

i Stor tin gets energiog mil jø ko mi té. 

Gt CO 2 

C 

O 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 


35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

1959 


1959–2009 

1970 

1980 

1990 



2010–2011 

7 

8 

9 

10 

11 

2009 

30,8 

Måned 




12 

1 

2 

3 

4 

2000 2009 

5 

6 

7 

FrPs pro gram slår fast at par ti et vil ta kli ma - 

ut ford rin ge ne på al vor. Hva me ner du er den 


FrP har i man ge år hatt en «føre var»-til nærming 

rundt CO2. I den po li tis ke de bat ten har 

FrP der imot blitt til lagt stand punkt om at 

vi av vi ser CO2-ut ford rin ge ne. Det frust re rer 

meg. Den po li tis ke de bat ten pre ges av sto re 

ord om pro ble mets om fang og tids mes si ge 

nær het, men til dels fra vær av ev nen til å priori 

te re til tak og rek ke føl ge. Når alle er for alt, 

så pri ori te res in tet. Og da mil jø vern mi nis ter 

Sol heim i NRK hev det at kli ma for li ket sat te 

«klo den på en ny kurs», da re sig ner te jeg over 

flosk le nes sei er i den po li tis ke de batten. 

Dere vil bru ke gul rot i ste det for pisk. 

Hvil ken gul rot kan bi dra til å snu den 

nor ske tren den med økte CO2-ut slipp? 

Jeg tror ikke på sto re, ras ke na sjo na le CO2- 

kutt, men i et litt len gre per spek tiv kan mye 

gjø res. Det er man ge gul røt ter til gjen ge lig 

for å inn ret te næ rings li vet på den job ben 

som må gjø res. O fen siv hold ning til vannkraft, 

be løn ne in du stri en der som den gjør 

til tak fram for å kjø pe kvo ter, løfte norsk 

næ rings liv med på kuttil tak i ut lan det – hvor 

mu lig he te ne er sto re også på kort sikt – og 

teknologinøytral sti mu lans til hus hold nin gers 

ENØK. 

Hvor dan kan lo ka le po li tis ke be slut nin ger 

bi dra til re du ser te CO2-ut slipp? 

Det hand ler om å ha et be visst forhold til drift 

av kom mu nen. Ra sjo nell av falls hånd te ring, 

op ti mal og mo der ne bil park, god are al planleg 

ging, unn gå slø sing med ener gi. Men det te 

bur de strengt tatt være ob li ga to risk uav hen gig 

av kli ma po li tikk. 

Tror du vel stand og vekst er for en lig med de 

kli ma ut ford rin ge ne vi står over for? 

Ja. Men den ma te ri el le vel stan den vil tro lig ha 

and re for mer og ut trykk enn i dag. Ma te ri albru 

ken og ener gi for sy nin gen vil end res. 

Fryk ter du fram ti da? 

Nei. Fram ti da gir uan te mu lig he ter, der som vi 

ev ner å pri ori te re, sko le re og for be re de oss. 

TEKST: JOrunn GRAN

5 11 


Sårbart i Karibia 

Hva vet vi egentlig 

om klimaendringene? 

Nytten av forskning

Innhold 

7 

LEDER: Sår bart i nord 3 

Ob ser ve rer end rin ger 4 

Dette vet vi 7 

Skyer, klima og kosmisk stråling 12 

Stør re fot spor fra pro duk sjons fa sen 16 

For val te re uten av-knapp 18 

Aktuell kommentar: Er det mer eks trem vær? 20 

Debatt: Ytringsfrihet – men ikke for alle? 21 

Kronikk: Over mot, des pe ra sjon, el ler håp 22 


22 

Vått er blitt vå te re 24 

Nytten av forskning 28 

Skal eva lue re forsk nin gen 30 

Postadresse 


0318 Oslo 

RENERGI 

Fram ti das ener gi forsk ning 32 




Telefon 

GASSNOVA 

Kom pli sert kost nads be reg ning 34 

22 85 87 50 

Telefaks 

TEMPO 

22 85 87 51 

E-post 

Bildelerne 36 


5 11 

24 

Bokanmeldelse: Inn sikts fullt og ut ford ren de 38 


36 


Klimafakta: CO2-inn hol det i at mo sfæ ren 39 




Nytten av forskning 

Framtida er usikker for 

fiskersamfunn i Belize. 

Foto: Marianne Karlsson

Leder 

Klima | 5 – 2011 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Guri Bang 







i Klima. 

RENERGI 







GASSNOVA 


Formgivning 



10.10.11 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 




miljøvennlig papir. 

Sår bart i nord 

Pa ra graf 1 i sval bard mil jø lo ven slår fast: 

«Den ne lov har til for mål å opp rett hol de et til nær met ube rørt mil jø på Sval bard når 

det gjel der sam men hen gen de vill mark, land skaps ele men ter, flo ra, fau na og kul turmin 

ner. In nen for den ne ram me gir lo ven rom for mil jø for svar lig bo set ning, forskning 

og næ rings drift.» 

Som med lem av Den na sjo na le forsk nings etis ke ko mi té for na tur vi ten skap og 

tek no lo gi (NENT) var jeg på Sval bard i slut ten av sep tem ber. Svalbardmiljølovens 

pa ra graf 1 vi ser med ty de lig het de etis ke ut ford rin ge ne. Med den sto re på gan gen fra 

nor ske og in ter na sjo na le stu den ter og fors ke re som vil til Sval bard – i det lil le samfun 

net Ny-Åle sund er det for eks em pel ti in ter na sjo na le forsk nings sta sjo ner – er jeg 

ikke over ras ket over at mil jø vern sje fen hos Sys sel man nen ga ut trykk for be kym ring 

for at forsk nings ak ti vi te te ne ikke all tid er i over ens stem mel se med mil jø in ter es se ne. 

Også fors ker ne vi snak ket med, så be hov for bed re sam ord ning og ko or di ne ring av 

felt ar bei det av mil jø hen syn, men de ga også ut trykk for at det var høy be visst het om 

at forsk nin gen skul le være mil jø for svar lig. Kings Bay AS, som har an svar for all ak tivi 

tet i Ny-Åle sund, leg ger også dette prin sip pe t til grunn for for valt nin gen. 

Sval bard na tu ren er unik og sår bar. Vi øns ker å be va re Sval bard for kom men de 

ge ne ra sjo ner, og Sval bard hu ser nå en dy re bar skatt for dem som kom mer et ter oss: 

Sval bard glo ba le frø hvelv er etab lert i per ma fros ten inne i fjel let. Da NENT var på 

be søk, var det før s te av tre hvelv nes ten fullt. Hvert hvelv kan in ne hol de cir ka én 

mil li on frø pak ker. Frø fra alle ver dens hjør ner kom mer til Sval bard. Der som frø går 

tapt, for eks em pel som føl ge av na tur ka ta stro fe, krig el ler res surs man gel, vil re gio na le 

sam lin ger med frø fyl les opp igjen med frø fra Sval bard. Å vite at frø ene lig ger trygt 

i hvel vet – som dy re ba re gull bar rer – er en god tan ke og i pakt med in ten sjo ne ne i 

sval bard mil jø lo ven. 

En be kym rings full tan ke er der imot hvor dan Nor ge fort satt kan for sva re å dri ve 

kull gru ver og kull kraft verk på øygruppen. Kull gru ver er ikke mil jø for svar lig næ ringsdrift 

i tråd med pa ra graf 1 i sval bard mil jø lo ven. 

Kull gru ve ne var en for ut set ning for bo set ning på Sval bard tid li ge re, men slik er 

det ikke len ger. Long year by en er et blomst ren de sam funn med 2000 inn byg ge re. 

Forsk ning, ut dan ning og tu ris me er nå de vik tig ste næ rin ge ne. Det for und ret der for 

stort da ny he ten kom om at oljeog ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe vil gi kon se sjon 

til enda en kull gru ve på Sval bard. Vi har in ter vju et Bor ten Moe på bak si den i den ne 

ut ga ven av Kli ma. Han sier at «sam fun net må om stil les 

til en lavutslippsøkonomi. Det te kre ver at vi ten ker 

hel het lig og lang sik tig.» Nett opp. Po en get må være 

å ut vik le et bæ re kraftig næ rings liv på Sval bard i tråd 

med mil jø lov giv nin gen.

Ob ser ve rer end rin ger 

De som har vært fis ke re i Be li ze i man ge år, sier at de opp le ver end rin ger 

i kli maog vær møns teret. Men fram ti da er først og fremst usik ker på 

grunn av man gel på job ber i kyst sam fun ne ne. 

Ma ri an ne Karls son 

dok tor grads sti pen diat, CI CE RO 


(marianne.karlsson@cicero.uio.no) 

Belize 

Fiske er en vik tig næ ring i man ge små øy sta ter. Det 

gjel der også i Be li ze, som ikke er en øy, men som 

likevel hører til kategorien Small Island Developing 

States. 

Sår ba re fis ke re 

Vær og kli ma pro ses ser har all tid spilt en stor rol le 

for marine naturressurser, og endring i havnivå, 

havtemperatur, stormregime og surhetsnivå i havet 

forventes å ha e f ekter på distribusjon og reproduksjon 

hos marine organismer. Dette har selvfølgelig 

også konsekvenser for de menneskene som forsørger 

seg med å fan ge dis se. Der for me ner man ge at fis ke re 

har en forhøyet sårbarhet overfor klimaendringer. På 

bak grunn av det te er det vik tig å un der sø ke hvor dan 

fiskerisamfunn i små øystater ser på muligheter og 

ut ford rin ger når det gjelder kli ma og and re ty per 

endringer. 

Areal: 22, 966 kvadratkilometer 

Innbyggere: 321. 115 

Forventet levealder 68, 23 år 

Innbyggere under fattigdomsgrensen: 43 prosent 

Regeringsform: Parlamentarisk demokrati, del av Det britiske samveldet, 

selvstendig i 1981 

Industri: Turisme, marine produkter, sitrusfrukter, sukker, bananer, tekstiler 

Folkslag: Mestis 48,7 prosent, kreol 24,9 prosent, maya 10,6 prosent, garifuna 

6,1 prosent, andre 9,7 prosent 

Språk: Spansk, kreol, maya, engelsk, garifuna, tysk. Engelsk er offisielt språk. 

Human Development Index (HDI): 0,694. Landet rangeres som nummer 

78 av 169 land. 

Transparency International’s korrupsjonsindeks: Landet rangeres som 

109 av 179 land. 

Kilder: UNDP, Transparency International, CIA –The World Factbook 

Felt ar beid i Be li ze 

In nen for ram me ne av forsk nings pro sjek tet 

Many Strong Voices fikk CI CE RO mu lig het til å 

ut fors ke det te nær me re vå ren og som me ren 2011 

gjen nom fire må ne ders felt ar beid i de to fis ker samfunnene 

Sarteneja og Monkey Ri ver i Be li ze. 

Fis ket i Be li ze dri ves i li ten ska la, men det er eksport 

ba sert og blir do mi nert av fangst av hum mer og 

konkylien queen conch, som selges til amerikanske 

og europeiske markeder. Under intervjuer med fiske 

re kom mer det fram at været har stor på virk ning 

på virksomheten, og at dårlige værforhold kan ødeleg 

ge en hel se song. I de fles te til fel ler be tyr dår lig 

vær sterk vind og bøl ger som gjør at det blir umu lig 

å manøvrere båtene og vanskelig å dykke. Mange 

av de spur te fis ker ne er så kal te skin divers – som 

betyr at de utrustet med maske og svømmeføtter 

dyk ker ned til inn til 30 me ters dyp et ter hum mer 

og conch. En an nen og mind re kjent, men vik tig 

fak tor for å kun ne fis ke er der for sik ten i van net. Og 

sik ten på vir kes av vind, hav strøm mer og regn, som 

fø rer med seg se di men ter ut i ha vet fra land. 

Tap av inn tek ter 

I dag fin nes gode kom mu ni ka sjons sy ste mer som 

vars ler om stor mer, slik at fis ker ne rek ker å kom me 

i sik ker het. Men stor me ne in ne bæ rer tap te ar beidsda 

ger og inn tek ter. Si den fis ke re fra Sarteneja er 

ute til havs i seks til ti da ger i strekk, må de også 

bru ke en del pen ger på mat, is og ben sin in nen de 

leg ger ut på ha vet. «La oss si at du bare har fan get 

ti hum mer på tre da ger, og så sier de på ra dio en 

den fjer de da gen at du må kom me til land. Og når 

du er kom met til land, er du uro lig for at du ikke 

har tjent nok, at du sna re re har tapt pen ger», sier 

fis ker ne. 

Klimaforespeilinger til si er at luftog hav tempe 

ra tur kom mer til å øke og at ned børs meng den 

kom mer til å min ke, sam ti dig som nord li ge 

om rå der som Sarteneja også kom mer til å bli sårba 

re for sti gen de hav ni vå. Det er først og fremst 

de eld re av de spur te fis ker ne som har ob ser vert 

end rin ger i vær og kli ma. De pe ker på at års ti de ne 

er blitt mer ube reg ne li ge, at sola er var me re og at 

ned børs meng den er end ret. «Væ ret har end ret seg 

en hel del. Før kun ne du være nes ten sik ker på at 

4 


SETTER SEIL. Wilson og 

andre fiskere fra Sarteneja 

i Belize er ute til 

havs i en uke om gangen 

når de dykker etter hummer 

og sjøsnegler. 

Alle foto: Marianne Karlsson 

VÆRET FORANDRES. Eddie (t.v.) og Alvaro har 

observert endringer i både været og klimaet. 

Stormer og dårlig sikt i vannet gjør at fiskerne 

ikke kan jobbe og de går dermed glipp av viktige 

inntekter. 


5

DAGENS FANGST. Eldre 

fiskere forteller om store 

forskjeller i mengden 

fangst i forhold til når de 

begynte å fiske. Eloy og 

hans fettere fra Monkey 

River setter fisk- og 

hummerteiner. 

det kom til å reg ne en spe si ell tid på året, men nå 

kan det reg ne når som helst. Vi had de et ord språk 

her blant de eld re inn byg ger ne om at tred je mai vil 

det helt sik kert reg ne. Men nå her det te end ret seg 

helt», sier en fis ker i 60-åre ne fra Sarteneja. 

Mind re fangst 

«Væ ret ska der oss nå for di vin den er har de re og 

derfor blir havet skittent», forklarer en annen fisker 

fra Sarteneja. Samtidig for tel ler fis ker ne at for utsetningene 

for fiske forandres mye av andre årsaker. 

Til gan gen på hum mer og conch har min ket, og 

særlig den eldre generasjonen fiskere forteller om 

store endringer i fangstmengde sammenlignet med 

da de be gyn te å fis ke. Selv om sta tis tikk fra lan dets 

fiskeridepartement viser et ganske stabilt fangstnivå 

de sis te åre ne, så er an tal let fis ke re blitt høy ere, og 

så le des er den en kel tes fangst mind re. Det te gjør at 

fiskerne opplever at det er vanskeligere å forsørge 

seg. At en stor del av Belizes ma ri ne om rå der er 

gjort om til ver ne so ner, blir også sett på som svært 

problematisk av fiskerne. «Om de lager et reservat, 

hvor dan skal vi fis ke re kun ne over le ve? Det er vanskelig 

for fiskerne, fordi alle de gode fiskeområdene 

sten ges – og det er der vi plei er å fis ke. Det er fle re 

av oss nå, og vi har mind re og mind re plass å job be 

på», me ner en av de in ter vju ede. Samtidig er for målet 

med reservatet å øke det biologiske mangfoldet, 

styrke fiskebestandene og øke motstandskraften 

mot for eksempel klimaendringer. Fiskerne er enige 

i at for må let med re ser va tet er godt, men de pe ker 

på at over vå kin gen er spo ra disk, og at den dår li ge 

oppfølgingen av vernesonene i mange tilfeller leder 

til at må le ne ikke opp nås. 

Ko ral le ne dør 

Øko sy stemer på vir kes også av and re fak to rer enn 

fis ke. Man ge opp le ver for eks em pel at ko ral le ne 

man ge ste der er dø en de. Fis ker ne mener at for andrin 

ge ne hen ger sam men med or ka ner og ut slipp av 

se di men ter og kje mi ka li er fra plan ta sjer, ut byg ging 

av stren der og re ke opp drett. Når re ve ne end rer seg, 

må fis ker ne til pas se seg. «Når re ve ne end res litt, 

må vi rei se len ger ut, og det er fak tisk van ske lig, for 

når stei nen dør, så går ikke fis ken dit len ger», sier 

en fis ker fra Sarteneja. Un der felt ar bei det skjed de 

et uvan lig fe no men, nem lig at van net om kring 

Monkey Ri ver var så grum se te at man ikke kun ne 

dyk ke på seks uker. Det te skjed de an ta ke lig som 

føl ge av at rekeoppdrettsanleggene len ger oppe 

langs kys ten had de slup pet ut sto re meng der med 

ube hand let vann. Byen har også ny lig opp levd 

en eks trem strand ero sjon som har med ført at et 

om rå de bre de re enn en fot ball ba ne har for svun net 

sam men med man ge hus. De ler av ero sjo nen er en 

føl ge av na tur li ge pro ses ser. Li ke vel pe ker stu di er 

også på at plan ta sjen opp strøms i elva som har gitt 

navn til byen, le der mye vann ut til av lin ger. Det te 

fø rer igjen til at util strek ke li ge meng der se di menter 

når fram til ha vet, slik at stran da ikke byg ges 

opp. 

Be kym ret 

To talt sett vei er ikke kli ma end rin ge ne tyngst for 

fis ker ne. Det er sna re re mu lig he te ne for å kun ne 

bli bo en de og for sør ge seg i by ene som gjør dem 

be kym ret. Ikke minst skyl des det te at man ge len på 

job ber er stor. Det te på vir kes av en rek ke po li tis ke 

og mil jø mes si ge pro ses ser både glo balt og lo kalt. 

Det er ri me lig å anta at dis se pro ses se ne kom mer 

til å bli på vir ket ne ga tivt av et end ret kli ma. Der for 

må det å etab le re en fun ge ren de fis ke ri- og mil jøfor 

valt ning veie tungt med tan ke på å møte framti 

dens ut ford rin ger og for å sik re folk i fiskerbyene 

mu lig he ter til å for sør ge seg. 

6 


Dette vet vi: 

Klimaforskningen er, som alle forskningsområder, 

preget av usikkerhet. Men noen 

ting har vi mer kunnskap om enn andre. 

Klima gir deg en statusoppdatering på 

viktige punkter der vi i dag er nokså sikre. 







Asuncion St. Clair 







En del gasser og partikler 

i atmosfæren påvirker 

temperaturen og nedbøren 

Hovedtrekkene i drivhuseffekten er godt kjent. Gasser i 

atmosfæren slipper gjennom det vesentlige av kortbølget 

stråling fra sola, men de absorberer en betydelig del 

av den langbølgede strålingen – eller varmestrålingen 

– fra jorda. Viktige klimagasser er karbondioksid (CO2), 

metan (CH4), lystgass (N2O) og vanndamp. 

Det menneskeskapte utslippet av CO2 er lite sammenlignet 

med de store strømmene som går mellom atmosfæren 

og land og hav. Tidligere var det en tilnærmet balanse 

mellom CO2-strømmer til og fra atmosfæren. Nå er det 

ikke lenger tilfellet, og de menneskeskapte utslippene 

påvirker over tid CO2-konsentrasjonen i vesentlig grad. 

De fleste partikler har en avkjølende virkning, siden de 

reflekterer innkommende stråling. Mørke partikler, som 

sot, vil gi oppvarming, siden de absorberer noe innkommende 

stråling. 

MENNESKER. Det er stor 

sikkerhet om at menneskelig 

aktivitet påvirker klimaet. 

Flytrafikk står for en liten, 

men voksende, del av 

verdens utslipp. 

Foto: xlibber/Flickr 

Konsentrasjonen av klimagasser har økt de 

siste 100 år, og det skyldes hovedsakelig 

menneskene 

Drivhuseffekten er blitt sterkere i senere år på grunn av menneskeskapte utslipp. 

Vi har gode målinger av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren siden slutten av 

1950-tallet. I den perioden har verdien steget fra omkring 315 parts per million (ppm) 

til omtrent 390 parts per million. Det finnes noen eldre målinger, men disse er stort 

sett ikke representative for den globale konsentrasjonen, for eksempel fordi verdien 

var påvirket av lokale utslipp. Fra målinger av iskjerner vet vi at CO2-konsentrasjonen 

ikke har vært høyere enn i dag de siste 800.000 år. Andre målinger tyder på at konsentrasjonen 

ikke har vært høyere på mer enn to millioner år. 


7

Temperaturstigningen ved en 

dobling av CO2-konsentrasjonen 

vil ligge mellom 2 og 4,5 grader 

Temperaturstigningen ved en dobling av CO2-konsentrasjonen 

betegnes gjerne som klimafølsomheten. FNs 

klimapanel (IPCC) anga i sin rapport i 2007 intervallet 2 til 

4,5 grader som «sannsynlig», det vil si at det er 66 prosent 

sikkert. 3 grader var beste estimat, og verdier lavere enn 1,5 

grader ble betegnet som lite sannsynlige. Disse estimatene 

gjelder fortsatt. 

Selv om det er stor enighet om at vi har en økt drivhuseffekt, 

er altså størrelsen mer usikker. Dette skyldes særlig 

usikkerhet om såkalte tilbakekoblingseffekter; at en temperaturøkning 

setter i gang prosesser som forsterker eller 

demper endringen. Et eksempel på det første er at varm 

luft kan inneholde mer vanndamp. Siden vanndamp er en 

klimagass, vil dette bidra til ytterligere oppvarming. 

Globaltemperaturen har steget 

fra slutten av 1800-tallet 

Flere vitenskapelige miljøer publiserer data over temperaturutviklingen 

de siste 100–150 år. Kurvene fra ulike 

grupper varierer noe, men hovedtrekkene er de samme. 

Problemer med å bestemme utviklingen henger blant annet 

sammen med varierende antall målestasjoner over tid, få 

stasjoner i noen områder og endringer i omgivelsene. 

Den globale temperaturen har steget med om lag 0,7 grader. 

Stigningen er ikke jevn, men den skjedde i to perioder, 

fra cirka 1920 til 1940 og etter cirka 1975. Utviklingen 

fra 1940 til 1975 har delvis sammenheng med økt partikkelkonsentrasjon, 

men kan også være påvirket av naturlige 

svingninger knyttet for eksempel til endringer i havstrømmene. 

De senere år har det vært en viss utflating, som 

sannsynligvis henger sammen med store partikkelutslipp i 

Asia som virker avkjølende, variasjon i solinnstrålingen og 

endring i havstrømmene. 

Våte områder blir våtere; tørre 

områder blir tørrere 

KALDT? Det kan fortsatt bli 

kalde perioder regionalt, 

selv om den globale 

temperaturen øker. 

Foto: Thiago Pompeu/Flickr 

Nedbørsmønstrene vil endre seg med klimaendringer, men 

disse er mer usikre enn temperaturendringene. Det vi kan si 

med stor sikkerhet, er at det generelt vil bli våtere i nordlige 

områder og tørrere i områder nær ekvator. De regionale 

forskjellene kan likevel være store. Overflatetemperaturen 

i Atlanterhavet og Stillehavet spiller en betydelig rolle 

for nedbørsmengdene i mange områder. Variasjoner i 

havtemperaturen skyldes en kombinasjon av naturlige og 

menneskeskapte faktorer. 

Selv om den globale 

temperaturen øker, kan det 

regionalt bli kalde perioder 

Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 var kalde i Norge, og 

særlig på Østlandet. Det var også kaldt i store deler av Russland, 

mens det var varmt på Grønland og i store deler av Canada. 

Spesielt kalde vintre i Nord-Europa henger sammen 

med spesielle luftog havstrømsforhold. Noen studier tyder 

på at kalde vintre i Nord-Europa gjerne forekommer når 

det er spesielt lav solaktivitet – eller få solflekker. Slike kalde 

perioder regionalt betyr ikke at den globale oppvarmingen 

har stanset opp. Det er imidlertid viktig å få mer kunnskap 

om årsakene til naturlige klimavariasjoner. 

8 


PÅVIRKES. Jordbruksproduksjonen vil 

påvirkes av klimaendringer, men det 

er usikkert hvor store endringene blir. 

Foto: IRRI Images/Flickr 

Havnivået vil stige som følge av 

økt temperatur 

Havnivået vil stige ved global oppvarming, men hvor stor 

stigningen vil bli, er omdiskutert. Det er særlig bidragene 

fra smelting av Grønlandsisen og deler av Antarktis som er 

usikre. 

IPCCs rapport fra 2007 anslo en stigning på mellom 18 og 

59 centimeter i dette århundret. Mulige raske endringer i 

bresmelting var ikke tatt med. Mange forskere mener derfor 

økningen kan bli betydelig større. Dersom havet stiger én 

meter, vil 21 prosent av Bangladesh, der 13,5 prosent av 

befolkningen i landet nå bor, oversvømmes. 

Klimaendringer vil medføre mer 

ekstremvær 

Her må vi skille mellom ulike typer ekstremvær. Det vil bli 

flere alvorlige hetebølger. Mange steder vil det bli kraftigere 

nedbørepisoder, noe som kan medføre mer flom. Det er 

usikkert om det vil bli sterkere vinder. Framtidige endringer i 

tropiske sykloner – eller orkaner – er svært usikre. 

Klimamodellene kan benyttes til 

å beregne framtidig klima, men 

usikkerhetene er betydelige 

For å gi et mest mulig riktig bilde må klimamodellene mates 

med gode data. På flere felter mangler vi slike data, og vi 

må basere oss på scenarier. Dette gjelder for eksempel hvor 

store framtidas utslipp vil bli og hvordan naturen vil reagere 

på stigende temperaturer, såkalte tilbakekoblingsmekanismer. 

Vanntilgang og jordbruksproduksjon 

vil påvirkes av 


Dette er utvilsomt riktig, men det er stor usikkerhet om hvor 

store påvirkningene blir. For jordbrukets del har økt CO2- 

konsentrasjon i atmosfæren en positiv effekt på mange 

planter, og plantene vil tåle tørke bedre. Dette kan helt eller 

delvis oppveie negative virkninger av høyere temperatur og 

mer tørke. 


9

TAR BESLUTNINGER. Kvinner 

er de viktigste beslutningstakerne 

i forbrukervalg, og 

de er agenter for endringer 

i livsstil for seg selv og sine 

familier. 

Foto: Foodeel Seddichi/Flickr 

Både utslippskutt og tilpasning til 

endret klima er nødvendig 

En temperaturstigning på omtrent to grader over førindustrielt 

nivå vil være vanskelig å unngå, og verdenssamfunnet 

vil måtte tilpasse seg de endringene som kommer. Det er 

imidlertid viktig å begrense utslippene av klimagasser mest 

mulig, siden de skadelige følgene av global temperaturøkning 

antas å øke raskt ved stigning utover to grader. 

Globale klimautslipp vokste med 

70 prosent fra 1970 til 2004, og 

vil fortsette å vokse de nærmeste 

tiårene 

Den største veksten har vært i utslipp fra kraftverk, mens 

veksten i utslipp fra transport også har vært betydelig. Det 

har vært en betydelig forbedring i energieffektiviteten i 

denne perioden, men effekten av denne forbedringen er 

blitt mer enn spist opp av inntektsvekst og befolkningsvekst. 

De rike landene har bare 20 prosent av verdens 

befolkning, men står for 46 prosent av utslippene av 

klimagasser. Tiltakene som er blitt iverksatt, er foreløpig 

ikke tilstrekkelige til å stanse utslippsveksten. Framover vil 

utslippsveksten være størst i fattige land. 

For å stabilisere konsentrasjonen 

av drivhusgasser i atmosfæren 

må utslippene reduseres 

Jo høyere utslippene er før de når toppen og vi får til 

reduksjoner, desto større er risikoen for alvorlige og raske 

klimaendringer. Hvis vi ønsker lavere risiko, må utslippene 

kuttes raskere. FNs klimapanel anslår at vi skal nå togradersmålet, 

bør globale utslipp nå en topp innen 2015 og 

deretter reduseres med 50 til 85 prosent innen 2050. 

Det er et betydelig potensial for 

billige utslippsreduksjoner 

Det er stor enighet om dette, men det er usikkerhet om 

hvordan den teknologiske utviklingen blir og om hva som 

blir kostnadene i enkelte sektorer og i enkeltland. I 2004 var 

verdens utslipp rundt 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. 

Til en kostnad på under 20 dollar per tonn kan utslippene 

reduseres med 9 til 18 milliarder tonn i året, eller med 13 til 

26 milliarder tonn for under 50 dollar per tonn. 

FNs klimapanel anslår at fram til 2030 er energieffektivisering 

i nye og eksisterende bygg det tiltaket som har størst 

potensial for å redusere globale utslipp. Det er økonomisk 

lønnsomt å redusere utslippene med rundt 30 prosent 

innen 2030, men det finnes også mange barrierer som gjør 

det vanskelig å realisere dette potensialet. 

10 


Utslippskutt gir betydelige 

helsegevinster 

Reduserte klimagassutslipp vil i mange tilfeller også 

innebære redusert luftforurensning med betydelige 

helsegevinster. Dette kan igjen redusere samfunnets 

kostnader ved utslippskutt betydelig. Utslippskutt kan 

også gi andre gevinster, som økt energisikkerhet, økt 

jordbruksproduksjon og mindre press på økosystemer. 

Utslippskutt i foregangsland kan 

gi økte utslipp blant etternølere 

Såkalt karbonlekkasje er et alvorlig problem. Dersom 

et land iverksetter en ambisiøs klimapolitikk, er det en 

risiko for at bedrifter og utslipp flytter til land med mindre 

strenge utslippskrav. Mens det er enighet om at denne 

typen effekter eksisterer, er det usikkert og omdiskutert 

hvor omfattende problemet er. De fleste studier antyder 

at dersom man kutter utslippene med 1000 tonn i et land 

med en ambisiøs klimapolitikk, kan utslippene øke med 50 

til 200 tonn i andre land med en mindre ambisiøs politikk. 

Det finnes en rekke virkemidler 

og tiltak som kan sørge for at 

utslippskuttene blir iverksatt 

De ulike virkemidlene har ulike fordeler og ulemper, og 

hvorvidt de er politisk akseptable, er ofte et avgjørende 

spørsmål. Klimagassavgifter og kvotehandel er for 

eksempel kostnadseffektive virkemidler på både kort 

og lang sikt, men de kan medføre uheldige fordelingseffekter 

og er ofte ikke politisk akseptable. Subsidier til 

teknologiutvikling kan være viktig, ettersom samfunnet 

ofte tjener mer på dette enn den enkelte bedrift gjør. 

Internasjonalt samarbeid kan 

gjøre større utslippskutt mulig 

og billigere 

Internasjonalt samarbeid, for eksempel gjennom internasjonal 

kvotehandel, kan gjøre det billigere å nå et gitt 

utslippsmål eller gjøre det mulig å sette mer ambisiøse 

mål. De siste årene har det imidlertid vært liten bevegelse 

i de internasjonale klimaforhandlingene når det gjelder 

utslippskutt. 

Oppmerksomhet om kvinnespørsmål 

er grunnleggende både 

for tilpasning og utslippskutt 

Vi vet med stor sikkerhet at å investere i utdanning for 

kvinner og kvinners rettigheter er et av de viktigste 

tiltakene for å få en bedre miljøforvaltning, bedre 

tilpasningskapasitet pluss å oppnå viktige demografiske 

transformasjoner. Vi vet med stor sikkerhet at kvinner er 

de viktigste beslutningstakerne i forbrukervalg, og de er 

agenter for endringer i livsstil for seg selv og sine familier. 

Samfunnsforskning er et viktig 

verktøy for å finne løsninger på 

klimautfordringen 

Vi vet med stor sikkerhet at menneskelig aktivitet påvirker 

klimaet. Dette betyr at sosiale strukturer og maktstrukturer, 

institusjoner, fordelingsspørsmål, forbruk, 

ulikheter, befolkningsspørsmål, fattigdomsspørsmål, 

sosiale strukturer, individuelle holdninger og en rekke andre 

faktorer ikke bare er nøkkeldrivere av klimaendringer, 

men også viktige løsningsmuligheter. 

REGNET KOMMER. Det er 

stor sannsynlighet for at det 

blir våtere der det allerede 

er vått, og tørrere der det er 

tørt. Men det vil bli regionale 

variasjoner. 

Foto: John Cooke/Flickr 

Les mer: 

Climate change – frequently asked questions 

www.metoffice.gov.uk 


11

Skyer, klima og kosmisk 

stråling 

Skyer er en viktig del av klimaet på jorda, og det er mye ved dem vi ikke forstår. Men betyr 

det at ny kunnskap vil kunne endre forståelsen vår av de pågående klimaendringene 

totalt? 

Bjørn H. Samset 


Klimaforskning 


På en klar sommerdag kan sola varme godt – helt 

til en irriterende sky legger seg i veien. Da merker 

du raskt at skyer er efektive til å stenge ute sollys. 

Men så kommer kvelden, og den samme skyen vil 

i stedet fungere som en lun dundyne. Varmen som 

ellers ville strålt opp og ut i verdensrommet, blir 

fanget opp og sendt tilbake av vanndråpene som 

skyen er laget av. 

At skyer er en viktig del av været, er noe vi alle 

vet og forstår, og det er også lett å skjønne at hvis 

mengden eller typen skyer endrer seg, så vil det 

påvirke klimaet. Men i hvor stor grad? Og hva kan 

få skyenes egenskaper til å endre seg over tid? 

Blant mange interessante resultater som er blitt 

presentert de siste månedene, er et eksperiment 

gjort på CERN – Den europeiske organisasjonen 

for kjernefysisk forskning – i Sveits, som viser at 

stråling fra verdensrommet kan ha noe med skyer 

å gjøre. I denne artikkelen vil jeg prøve å begrunne 

hvorfor dette er et spennende resultat, men at det 

samtidig ikke har noe å gjøre med klimaendringene 

vi ser i dag. 

Skyer: en selvforsterkende dundyne 

Jordas klima er komplisert. Hvis én ting endrer seg, 

vil gjerne andre ting også forandres som konsekvens 

av det første. Dette kalles en tilbakekobling, 

og skyer er nettopp en slik tilbakekoblingsefekt. 

Økte nivåer av CO2 i atmosfæren gjør at mer av 

solas energi blir fanget opp – og følgelig stiger 

temperaturen på jorda. Da kan blant annet mer 

vanndamp tas opp i atmosfæren, og vanndamp er 

en svært efektiv drivhusgass. Hovedforskjellen på 

CO2 og vann er likevel nettopp skyer. Vann har en 

rask syklus i atmosfæren og vil gjerne bli til dråper 

og etter hvert regn. Det fordamper og regner ned 

i rask rekkefølge, mens CO2 blir i atmosfæren i 

hundretalls år når den først er sluppet ut. 

Økningen i CO2 og andre drivhusgasser kan 

dermed i seg selv være en kilde til endring i skydekket, 

og følgelig til forsterkede endringer i klima 

både lokalt og globalt. Denne prosessen er relativt 

godt forstått, selv om mange detaljer gjenstår 

også her. Men finnes det andre ting som påvirker 

skydekket – naturlige eller som konsekvens av våre 

aktiviteter? 

Aerosoler og skyer 

I atmosfæren finnes en del mellomstore partikler 

kalt aerosoler. De er gjerne rundt en mikrometer 

i diameter, og de kan være av ulik kjemisk sammensetning 

– sotpartikler, sulfatforbindelser, støv, 

sjøsalt og mange flere. Disse grovkornede gassene 

har efekt på sollyset på lik linje med klimagasser, 

men muligens enda mer interessant er efekten de 

kan ha på skyer. 

En sky er en svevende samling av bittesmå 

vanndråper – og en vanndråpe vil ikke formes 

med mindre det finnes en liten urenhet i lufta som 

vannmolekylene kan klumpe seg rundt. Aerosoler 

er nettopp slike urenheter, så det er naturlig å 

tenke at jo flere aerosoler en har, desto lettere er 

det å danne skyer. Dette viser seg bare delvis å 

stemme, siden atmosfæren stort sett alltid har nok 

urenheter til at vanndråper kan formes. Mengden 

aerosoler har derimot en stor efekt på hvordan 

skyene som dannes, blir seende ut. 

Viktige indirekte effekter 

Hvis det er mye aerosoler i lufta, vil det dannes 

mange og små dråper der det ellers ville blitt dannet 

få og store. En sky med mange små dråper er hvitere 

og tettere enn en med store dråper, og er dermed 

mer efektiv til å reflektere sollys. Dermed vil utslipp 

av aerosoler kunne ha en avkjølende efekt på jorda 

på grunn av denne indirekte efekten på skyer. 

En annen indirekte efekt av aerosoler på skyer 

er å endre skyens levetid ved å forandre hvor 

sannsynlig det er at en gitt sky begynner å gi fra 

seg regn. En tredje er at aerosoler inne i en sky kan 

varmes opp av det lille sollyset som faktisk kommer 

igjennom skyen, og dermed få dråpene i skyen til å 

fordampe igjen fortere enn de ellers ville gjort. 

Aerosolers indirekte efekter på skyer er vanskelige 

å forstå i detalj, og en lang rekke forskere både 

i Norge og internasjonalt jobber med slike proble 

12 


SE OPP. Skyer er samlinger av 

bittesmå vanndråper formet 

omkring urenheter i lufta. Økt 

kosmisk stråling vil kunne bety 

flere passe store urenheter i 

atmosfæren. Men for at dette 

skal forklare endringene i 

klimaet, må vi ha en endring i 

mengden kosmisk stråling som 

treffer jorda. Og vi ser ingen 

klar trend til at gjennomsnittet 

av kosmisk stråling har gått 

opp eller ned. 

Foto: Karin Dalziel/Flickr 


13

mer. Blant disse er grupper både ved Universitetet i 

Oslo, Meteorologisk institutt og CICERO Senter 

for klimaforskning. 

En av hovedutfordringene er å forstå i detalj 

hvordan skyer dannes, fra enkeltmolekyler av 

vann til kilometer store dråpeklumper. Dette er 

utfordrende, både som ligninger på et papir og som 

klimamodeller i store datamaskiner, og en av grunnene 

til at det er vanskelig, er at vi mangler gode 

eksperimenter som forteller oss hvordan prosessen 

starter. Nettopp dette er det et eksperiment på 

CERN i Sveits nylig har hjulpet oss med. 

Kosmisk stråling og skyer? 

Ta en titt opp mot himmelen. Det du ikke ser, 

hvor hardt du enn prøver, er alle de bittesmå 

partiklene som kommer krasjende ned mot deg 

fra verdensrommet. Kosmisk stråling – elektrisk 

ladde partikler som hele tida bombarderer jorda fra 

alle kanter – er en del av vårt naturlige miljø. Det 

er ikke noe vi normalt trenger å bekymre oss for. 

Men hva om de har en efekt på skydekket? Kan de 

dermed også ha en efekt på klimaet? 

Eksperimentet CLOUD på CERN ønsker å 

undersøke dette. Eller mer nøyaktig: De ønsker 

å undersøke om ladde partikler med høy energi, 

som er det kosmisk stråling består av, kan gjøre at 

aerosoler lettere dannes. Vi har alt sett at aerosoler 

påvirker skyer. Så hvis kosmisk stråling påvirker 

aerosoler, har man vist en mulig sammenheng. 

Resultatene fra CERN er klare og tydelige: 

Ladde partikler får aerosoler til å dannes. Dette er 

slett ikke uventet, det har bare ikke vært målt i et 

laboratorium før. Grunnen er at eksperimentet må 

være så rent og godt kontrollert at man ikke har 

klart det før nå. En økt mengde kosmisk stråling 

vil altså kunne bety flere passe store urenheter i 

atmosfæren, fulgt av alle de indirekte efektene vi 

diskuterte over. 

Men har man dermed vist en faktisk kobling til 

endringer i det klimaet vi opplever? Her er svaret 

nei, langt der ifra. For å gjøre det må det jo også 

være slik at man har sett en endring i mengden 

kosmisk stråling som trefer jorda. Har man det, 

for eksempel i de siste 50 årene, som har vist en 

markant økning av temperaturen på jorden? 

En skjult effekt av sola på klimaet? 

Mengden kosmisk stråling som kommer inn mot 

jorda, endrer seg svært lite over tid. Det gjør derimot 

jordas naturlige skjold mot denne strålingen – 

solas magnetfelt. Når sola er aktiv, er magnetfeltet 

sterkt, og siden kosmisk stråling er elektrisk ladde 

partikler, vil dette magnetfeltet dytte partiklene 

vekk fra jorda. Det er målt en helt klar sammenheng 

mellom dette feltet og mengden kosmisk 

stråling som faktisk trefer jordas overflate. 

Hvordan har så dette utviklet seg de siste 50 

årene? Nivået av kosmisk stråling har gått opp og ned 

med solas 11-årige syklus, men uten noen klar trend 

til at gjennomsnittet har gått opp eller ned. De aller 

siste årene har sola vært spesielt lite aktiv, som betyr 

lavt magnetfelt og mye kosmisk stråling, noe som 

ut fra logikken over betyr økt avkjøling på grunn av 

skyer. I den grad kosmisk stråling har påvirket jordas 

klima i det siste, har den altså hatt en motsatt efekt 

av den globale oppvarmingen vi måler. 

Resultatene fra CLOUD på CERN kan også 

hjelpe litt her. De målte ikke bare at ladde partikler 

kan øke dannelsen av aerosoler, men også hvor mye. 

Efekten er målbar, men svært beskjeden. Innenfor 

de naturlige variasjonene som finnes i mengden 

stråling som trefer jorda, vil efekten på skyer 

knapt være mulig å skjelne. De naturlige variasjonene 

i aerosolmengden av andre grunner kan antas 

å være mye større. 

Godt forstått og mystiske 

På en måte er skyer godt forstått. Vi vet at de er der 

og at de til enhver tid påvirker klimaet. Vi vet også 

til en viss grad hvordan de har endret seg over tid, 

selv om målingene her godt kunne vært bedre. Flere 

nye satellitter skal måle dette i de kommende årene. 

Vi vet at variasjoner i skydekket er en del av helhetsbildet 

når vi skal forstå klimaendringer, og dette tas 

det grundig hensyn til i de beste klimamodellene. 

Samtidig forstår vi ikke skyer i det hele tatt. En 

god, helhetlig beskrivelse av hvordan skyer dannes, fra 

molekyler til dråper til svevende dundyner til regn, 

hagl, lyn og tåke, er ennå ikke utviklet. Resultatene fra 

CLOUD på CERN er her veldig viktige, for de har 

vist oss i større detalj en noen gang før hvordan en del 

av prosessen starter. Dette vil være uvurderlig framover 

for dem som jobber med skyers mikrofysikk. 

Resultatene fra CLOUD sier derimot ingenting 

om global oppvarming. En gang i framtida vil de 

kanskje hjelpe oss til å sette tall på hvor mye de 

naturlige variasjonene i kosmisk stråling har å si for 

jordas temperatur. Per i dag kan vi bare si én ting 

sikkert: Sola kan, gjennom dens efekt på kosmisk 

stråling, påvirke aerosoler og dermed skyenes 

egenskaper. Efekten er likevel veldig, veldig liten, 

og derfor ikke det vi bør konsentrere oss om når vi 

skal prøve å forstå vårt kompliserte og fascinerende 

globale klima. 

Referanser 

• Kirkby et al., 2011: Role of sulphuric acid, ammonia and 

galactic cosmic rays in atmospheric aerosol nucleation, 

Nature 

14 


Ikke skremt av Fu ku shi ma 

Jord skjel vet og tsu na mi en som ram met Ja pan i mars 2011, re sul ter te i et 

løf te fra stats mi nis te ren om å re du se re av hen gig he ten av kjer ne kraft. Også i 

Sveits, Tysk land og Ita lia er ster ke kref ter i sving for å fase ut kjer ne kraf ten. I 

Tysk land an non ser te sam lings re gje rin gen at alle kjer ne kraft verk i lan det skal 

sten ges ned in nen 2022. Men det er ikke gitt at Fu ku shi ma-ulyk ken slår like 

hardt ut på folks opp fat nin ger som det vi så et ter Tsjer no byl-ulyk ken i 1986. 

Nick Pidgeon ved Car diff Uni ver si ty er spe sia list på hold nin ger til tek no lo gi 

og ri si ko. Han sier at fram til Fu ku shi ma-ulyk ken var folks hold ning til kjer nekraft 

i ferd med å bli mer po si tiv. 

– Mu lig he ten for at kjer ne kraft kun ne være et lavkarbonalternativ, på virket 

folks hold nin ger, sier Pidgeon iføl ge ny hets tje nes ten Environmental 

Researchweb. 

Nå er det, iføl ge Pidgeon, for tid lig å kon klu de re om hvor dan Fu ku shi ma-hendel 

sen har på vir ket folks opp fat nin ger, men så langt har ikke folk snudd to talt 

i for hold til kjer ne kraft. Opp fat nin ge ne va rie rer fra land til land, og i Tysk land 

har mot stan der ne av kjer ne kraft vært ty de li ge re enn and re ste der. Om kring 

en fjer de del av elek tri si te ten i Tysk land kom mer fra kjer ne kraft, og lan det 

skal kom pen se re for ta pet av kjer ne kraft med ener gi effek ti vi se ring og økt 

bruk av vind kraft. I Frank ri ke dek ker kjer ne kraf ten om lag 80 av elek tri si tetsfor 

bru ket. 

– Frank ri ke er van ske lig, for di de his to risk sett har pro du sert mye kjer ne kraft 

og for di de har be gren set til gang til fos silt bren sel, sier Nick Pidgeon. 

I Stor bri tan nia dek ker kjer ne kraft om lag en sjet te del av elek tri si tets for bruket, 

og her var det kan skje litt fle re til hen ge re enn mot stan de re av for ny et 

sats ning på kjer ne kraft før Fu ku shi ma-ulyk ken. Nå kan si tua sjo nen være 

snudd, men Pidgeon på pe ker at si tua sjo nen er gan ske an ner le des enn et ter 

Tsjer no byl-ulyk ken i Uk rai na i 1986, da de fles te var imot kjer ne kraft. Kan skje 

er den lan ge av stan den fra Ja pan til Stor bri tan nia noe av år sa ken til at det er 

an ner le des nå. En an nen for kla ring kan være at ska de ne på kjer ne kraft verke 

ne i Fu ku shi ma kan for kla res som føl ger av en na tur ka ta stro fe. 

Iføl ge en spør re un der sø kel se som ny lig er gjen nom ført av Populus for The 

Bri tish Scien ce As so cia ti on og pre sen tert i avi sa The Guar dian, me ner 41 

pro sent av de spur te at for de le ne med kjer ne kraft opp vei er ri si ko en. I 2010 

men te 38 det te, og i 2005 var tal let 32 pro sent. Bare 28 pro sent av de spur te 

bri te ne me ner at ri si ko en i stor el ler noen grad opp vei er for de le ne ved bruk 

av kjer ne kraft. 

Sie mens drop per kjer ne kraft 

Den tys ke in du stri gi gan ten Sie mens vil fort set te med å ar bei de for kraftbran 

sjen, men drop per ut av kjer ne kraft in du stri en, mel der BBC News. Siemens 

har byg get alle de 17 kjer ne kraft ver ke ne som står i Tysk land i dag, og 

be slut nin gen om å trek ke seg ut av kjer ne kraft in du stri en er en di rek te føl ge 

av kjer ne kraft ulyk ken i Fu ku shi ma i Ja pan og de kla re stand punk te ne både 

i sam fun net og blant po li ti ke re i Tysk land. Av gjø rel sen til Sie mens av blå ser 

blant an net et len ge plan lagt sam ar beids pro sjekt mel lom rus sis ke Rosatom 

og Sie mens. 

– Det te ka pit te let er av slut tet for vår del, sier Sie mens-le der Pe ter Löscher til 

tidsskriftet Der Spie gel. 

Det hø rer med til his to ri en at Sie mens ikke har mis tet for ret nings san sen 

to talt. Kom po nen ter som bru kes i and re ty per kraft verk, men som også kan 

be nyt tes i kjer ne kraft verk, skal fort satt pro du se res av Sie mens. 

Verv 

en venn 





cicero.uio.no/vervekampanje og 

skriv inn navn og e-postadresse til den 

eller de du ønsker skal få tilgang til den 

elektroniske versjonen av Klima eller 

papirutgaven. Mottakerne vil da motta en 

e-post fra deg med en forklarende tekst 

og en lenke til magasinet. Mottakerne må 

selv registrere seg som abonnenter for 

å motta varsel om framtidige utgaver på 

nett eller for å få forskningsmagasinet 

Klima tilsendt i posten. 

Send tips via 



15

Stør re fot spor 

fra pro duk sjons fa sen 

Pro duk sjo nen av elek trisk ut styr har fått mye stør re be tyd ning for kli ma ut slip pe ne bare de 

se nes te årene, blant an net for di vi byt ter ut fullt bruk bart ut styr for å få en nye re mo dell. 

Ot tar Mi chel sen 

forsk nings ko or di na tor, Pro gram 

for in du stri ell øko lo gi, NTNU 

(ottar.michelsen@ntnu.no) 

Ed gar HertWicH 

pro fes sor og pro gram di rek tør, 

Pro gram for in du stri ell øko lo gi, 

NTNU 

Sjekk utslippene dine: 

Klimakalkulatoern.no 

Trod de du at tør ke trom ler og fry se bok ser var klima 

vers tin ge ne i hus hol det? Tro om igjen. 

Fle re og nye re ap pa ra ter 

En van lig opp fat ning har vært at sto re hvi te va rer 

som vas ke ma ski ner, tør ke trom ler, kjø le skap og 

fry se re, står for de stør ste kli ma gass ut slip pe ne i 

nor ske hus hold nin ger, i til legg til opp var ming og 

varmt vann. Det har også vært en opp fat ning at det 

er bruks fa sen som be tyr noe når det gjel der elektrisk 

ut styr, og at pro duk sjon og av hen ding kun gir 

et ube ty de lig bi drag til mil jø be last nin gen gjen nom 

pro duk te nes livs løp. Bak grun nen for det te er å finne 

i ana ly ser som er gjort på 80- og 90-tal let, men 

si tua sjo nen har for and ret seg be ty de lig si den da. 

Si den dis se stu die ne ble gjen nom ført, har det 

skjedd sto re end rin ger i strøm for bru ket i nor ske 

hus hold nin ger. Veks ten i for bruk til opp var ming 

og varmt vann har stop pet opp på grunn av mer 

eff ek ti ve løs nin ger. Bed re mer ke ord nin ger og nye 

stan dar der har også bi dratt til å få ned for bru ket 

per en het, for eks em pel for vas ke ma ski ner og kjøle 

skap, og for bruk i stand by mo dus på for eks em pel 

tv-er og skjer mer er re du sert. Samtidig har det 

skjedd en kraftig vekst i an tal let elek tris ke ap para 

ter, og ut skiftings ra ten øker; mik ro bøl ge ov ner, 

es pres so ma ski ner, blu-ray-spil le re, spill kon sol ler 

og LCD-fo to ram mer er i dag van li ge i nor ske 

hus hold nin ger. Det er også en trend at ut styr blir 

er stat tet på grunn av at det er nye og mer so fis tiker 

te mo del ler på mar ke det, ikke på grunn av at de 

gam le ikke len ger vir ker. Tv-er med bil de rør er stattes 

av plas ma og LCD-tv, og Play sta tion 2 må vike 

plas sen for Play sta tion 3. 

Ulik strømsammensetning 

I en mas ter opp ga ve ved Pro gram for in du stri ell 

øko lo gi ved NTNU har Char lot te Roux tatt 

ut gangs punkt i kjøp, bruk og av hen ding av elektrisk 

ut styr i Nor ge i 2008. Stu di en in klu de rer 

hvi te va rer, bru ne va rer, in for ma sjons- og kom muni 

ka sjons ut styr, små elek tro nikk og spill kon sol ler. 

Ut styr brukt i pro fe sjo nell sam men heng er ikke 

tatt med. Lys, opp var ming, varmt vann, air con ditio 

ning og ut styr til bruk i ha ger og bi ler er også 

holdt uten for, mens in fra struk tur nød ven dig for 

tv-over fø rin ger, mo bil te le fon sy ste mer med mer er 

in klu dert. 

Kli ma ut slipp fra pro duk sjo nen av hvert en kelt 

pro dukt er hen tet fra til gjen ge li ge livsløpsanalyser, 

miljøvaredeklarasjoner og kryssløpsanalyser. To talt 

lig ger 40 uli ke stu di er til grunn for ana ly se ne. 

Det er stor usik ker het knyt tet til ut slipp av 

klimagasser fra bruk av elektrisk utstyr, siden ulike 

sammensetninger av strømforsyningen kan legges til 

grunn. I den ne stu di en ble der for tre va ri an ter lagt til 

grunn; en miks ba sert på norsk for bruk som be regnes 

til 0,05 kg CO2-ekvivalenter per kilowattime, en 

nor disk produksjonsmiks som be reg nes til 0,21 kilo 

CO2-ekvivalenter per kilowattime, og en EU-miks på 

0,56 kg CO2-ekvivalenter per kilowattime. 

Data for hvor man ge en he ter som fin nes og 

hvor man ge som an ska fes hvert år, ble i ho ved sak 

hen tet ut fra in for ma sjon som lig ger i ba ser som 

EE-re gis te ret og fra salgs sta tis tikk. 

La ve re nor ske bruksutslipp 

I 2008 før te kjøp, bruk og av hen ding av elek trisk 

utstyr hos en gjennomsnittlig norsk husholdning til 

ut slipp på mel lom 1,5 og 3,1 tonn CO2-ekvivalenter, 

av hen gig av hvil ken elektrisitetsmiks som leg ges 

til grunn. Det te til sva rer 8 pro sent av de to ta le 

klimautslippene for norske husholdninger. Dersom 

en EU-miks leg ges til grunn, er det ut slip pe ne fra 

bruksfasen som dominerer og utgjør 60 prosent, 

mens det er produksjonen som dominerer og utgjør 

76 pro sent, hvis norsk strømmiks leg ges til grunn. 

Der som en EU-miks leg ges til grunn, er de 

stør ste ut slip pe ne knyt tet til kjø le skap og fry se re 

– som ut gjør 22 pro sent, tv og over fø rings ka pa sitet 

– som ut gjør 20 pro sent og pc-er – som ut gjør 

16 pro sent. Der som norsk miks leg ges til grunn, 

16 


Kjøleskap og fryser (EU) 

Vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel (EU) 

Komfyr, mikrobølgeovn (EU) 

Annet utstyr for matlaging (EU) 

Utstyr for personlig pleie (EU) 

Støvsuger, strykejern og lignende (EU) 

PCer (EU) 

Utstyr til PCer (EU) 

Telefoner og teletjenester (EU) 

TV, inkludert overføring (EU) 

Satelitt, kabel (EU) 

DVD og hjemmekinoanlegg (EU) 

Stereoanlegg og lignende (EU) 

MP3 spillere og lignende (EU) 

Kameraer, fotorammer og lignende (EU) 

Spill og leker (EU) 

Kjøleskap og fryser (NO) 

Vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel (NO) 

Komfyr, mikrobølgeovn (NO) 

Annet utstyr for matlaging (NO) 

Utstyr for personlig pleie (NO) 

Støvsuger, strykejern og lignende (NO) 

PCer (NO) 

Utstyr til PCer (NO) 

Telefoner og teletjenester (NO) 

TV, inkludert overføring (NO) 

Satelitt, kabel (NO) 

DVD og hjemmekinoanlegg (NO) 

Stereoanlegg og lignende (NO) 

MP3 spillere og lignende (NO) 

Kameraer, fotorammer og lignende (NO) 

Spill og leker (NO) 

Produksjon 

Elforbruk 

Nettverkstjenester 

Avhending 

0 100 200 300 400 500 600 

700 

kg CO 2 

e/husholdning/år 

ut gjør tv og over fø rings ka pa si tet og pc-ut styr 

ale ne drøyt 52 pro sent av de to ta le kli ma gass ut slippe 

ne. Kjø le skap og fry se re ut gjør 11 pro sent av de 

to ta le ut slip pe ne. Ut slipp fra vas ke ma ski ner, oppvask 

ma ski ner og tør ke trom ler ut gjør til sam men 

ikke mer enn 11 og 6 pro sent med hen holds vis 

EU-strømmiks og norsk strømmiks. Med norsk 

strømmiks har den ne pro dukt grup pen et bi drag på 

stør rel se med bi dra get fra te le fo ni. 

Re sul ta te ne i den ne stu di en av vi ker til dels 

be ty de lig fra en EU-stu die. I den ne kom mer tv 

og pc-ut styr be ty de lig la ve re ut, mens spe si elt 

vas ke ma ski ner, opp vask ma ski ner og tør ke trom ler 

kom mer mye høy ere ut. Det kan være fle re grun ner 

til det te. EU-stu di en bru ker data som er re pre senta 

ti ve for cir ka år 2000, og om set nin gen av tv-appa 

ra ter og pc-er har økt be ty de lig si den da. I til legg 

er det mye som ty der på at turn over en – el ler 

ut skiftin gen – i nor ske hus hold nin ger er be ty de lig 

høy ere enn det som ble lagt til grunn i EU-stu di en, 

noe som gir sto re ut slag på be last nin gen knyt tet til 

produksjon. 

Pro du sen ter må ta an svar 

Re sul ta te ne vi ser at sel ve pro duk sjo nen av elek trisk 

ut styr har fått mye stør re be tyd ning bare de se nes te 

åre ne. En tid li ge re stu die vi ser også at ut slip pe ne 

av driv hus gas ser fra pro duk sjo nen av elek triske 

pro duk ter im por tert til Nor ge økte fra 960.000 

tonn CO2-ek vi va len ter i 1999 til 1,53 mil li oner 


tonn CO2-ek vi va len ter i 2008. Det te skyl des den 

økte meng den pro duk ter som nå er i van lig bruk i 

nor ske hus hold nin ger, men også den sta dig øken de 

ut skiftings ra ten på en del pro duk ter. Fra 2001 til 

2008 ble salgsraten for mo bil te le fo ner, di gi ta le 

ka me ra og tv-er dob let. Spe si elt det sis te gir sto re 

ut slag, og en sta dig ster ke re trend er at det te ikke 

skjer som et re sul tat av at ek si ste ren de pro duk ter 

er øde lagt, men for di for bru ke ren øns ker en ny 

mo dell. En bri tisk stu die kon klu der te med at en 

tred je del av alt ut styr som ble kas tet, fort satt funger 

te som det skul le, og for IKT-ut styr var tal let så 

høyt som 59 pro sent. Til sva ren de un der sø kel ser er 

ikke gjort i Nor ge, men gjen nom me diene teg nes 

det et bil de av at si tua sjo nen er om trent lik også 

her. 

Et åpen bart svar på den ne ut ford rin gen er å snu 

tren den og øke den re el le le ve ti den på pro duk te ne. 

I til legg er det et stort be hov for å fo ku se re på 

ut slip pe ne gjen nom hele livs lø pet til pro duk te ne. 

Da gens mer ke ord nin ger har bi dratt til å få ned 

ut slip pe ne fra drifts fa sen, men den ne stu di en vi ser 

at det trengs et videre perspektiv der som ut slippsveks 

ten fra elek tro nisk ut styr skal be gren ses. 

Re fe ran se 

• Hertwich EG and Roux C. 2011. Greenhouse gas emissions 

from consumption of electric and elec tro nic equipment by 

Nor we gi an house holds. Environmental Scien ce & Technology, 

45 (19): 8190–8196 

Fi gur: Kli ma gass ut slipp fra 

elek tris ke pro duk ter i norske 

hus hold nin ger i 2008. 

Be reg nin ge ne er av hen gi ge 

av hvil ken elektrisitetsmiks 

som leg ges til grunn. 

Der som en norsk for bruksmiks 

leg ges til grunn, er 

det pro duk sjons fa sen som 

do mi ne rer, og pc og tv er de 

klart stør ste bi drags yter ne. 

Der som en EU-miks leg ges 

til grunn, øker na tur lig nok 

bi dra get fra bruks fa sen og 

kjø le skap og fry se re blir 

vik tig ste pro dukt grup pen. 

Men bi drag fra pc og tv 

ut gjør her til sam men mer 

enn 35 pro sent av de to ta le 

kli ma gass ut slip pe ne. 

17

For val te re uten av-knapp 

Vi mennesker tar ikke gode nok og ras ke nok be slut nin ger om glo balt kli ma og 

glo ba le res sur ser rett og slett for di vi ikke kan. Vi er en ikke-bæ re kraf tig art. 

Det te kan for kla res med evo lu sjons bio lo gi og ned ar vet kul tu rell på virk ning , 

mener økologen William Rees. 

Jorunn Gran 





Bæ re kraft 

I 1992 kom en grup pe be kym re de vi ten skaps folk 

med en ad var sel til men nes ke he ten. De pek te på at 

«vi tren ger en stor end ring i for valt nin gen av jor da 

og li vet på jor da der som enorm men nes ke lig li del se 

skal unn gås og der som klo den vi le ver på ikke skal 

ska des ir re ver si belt.» De nåd de ikke helt fram med 

bud ska pet sitt. 

Skrup pel lø se og kon kur re ren de 

Pro fes sor Wil li am Rees ved School of Community 

and Re gio nal Planning, Uni ver si ty of Bri tish 

Co lum bia for sø ker å fin ne for kla rin gen på hva det 

er som egent lig fore går når men nes ket fort set ter 

på vårt vekst ba ser te spor. Rees er opphavsmann 

til begrepet økologisk fotavtrykk, og publiserte i 

2010 ar tik ke len «What’s blocking sustainability? 

Hu man na tu re, cognition, and denial» i tids skriftet 

Sustainability: Scien ce Prac ti ce & Po li cy. Rees 

und rer seg på om noen kun ne sagt det kla re re enn 

Uni on of Concerned Scientists gjor de det 1992. 

«Noen av de skar pes te ho de ne i ver den ad var te 

om at uten dra ma ti ske end rin ger i men nes kets forhold 

til øko sfæ ren, kan li vet til våre et ter kom me re 

ven de til ba ke til å være hobbesianere – vemmelige 

og ubehøvlede», skri ver Rees. Be gre pet hobbesianer 

vi ser her til Tho mas Hob bes over be vis ning 

om at men nes ket først og fremst er en skrup pel løs, 

kon kur re ren de art med bare per son li ge in ter es ser 

for øye. 

I 2005 ad var te Millenium Ecosystem Assessment 

oss om ak ku rat det sam me som Uni on of 

Concerned Scientists had de pekt på: «I hjer tet 

av den ne rap por ten er en sterk ad var sel. Men neske 

lig ak ti vi tet be las ter 

na tur li ge funk sjo ner 

på jor da og vi kan ikke 

Be gre pet bæ re kraft hand ler om tå le ev ne, om 

jord klo dens evne til å gjen ska pe et ter bruk og til 

å opp rett hol de nok res sur ser til å iva re ta alt liv på 

klo den. Bæ re kraf tig ut vik ling er en ut vik ling som 

ikke øker pres set på na tur res sur se ne. 

lenger ta det for gitt at 

jor das øko sy ste mer vil 

tåle fram ti di ge ge ne rasjo 

ner», var be skje den 

fra FN-pro sjek tet. Og 

Rees stil ler også her spørs mål om hva som egent lig 

foregår. 

«Men nes ket på be ro per seg å være det bes te be viset 

på in tel li gent liv på jor da. Li ke vel, når ver dens 

frem ste fy si ke re, øko lo ger og kli ma fors ke re gjentat 

te gan ger ad va rer om at da gens ut vik lings stra tegi 

er un der gra ver støt te sy ste me ne for liv på klo den 

og med fø rer ri si ko for ka ta stro fe for mil li ar der, er 

re ak sjo ne ne fra ikke merk ba re til in eff ek ti ve», skriver 

Wil li am Rees. 

Fat tig dom i overflodstider 

Iføl ge Rees nær mer de fles te ana ly ti ke re seg bærekraftgåten 

ved å se på sen tra le år sa ker og åpen ba re 

løs nin ger. For eks em pel sies det at den øko lo gis ke 

kri sen en ten stam mer fra over dre vent for bruk av 

ener gi og ma te ria ler og in eff ek tiv lov giv ning – el ler 

fra kro nisk fat tig dom og pri mi tiv tek no lo gi. 

Også be folk nings vekst blir iden ti fi sert som en 

dri ver for ikke-bæ re kraft. De politiske løsingene 

som analytikere kan akseptere, er iføl ge Rees økt 

ma te ri ell eff ek ti vi tet, mer øko lo gisk hen syns full 

tek no lo gi og fort satt vekst for å fjer ne fat tig dom 

og ska pe res sur ser som er nød ven di ge for å «ryd de 

opp i mil jø et». Men Wil li am Rees har en an nen 

inn falls vin kel. Han stil ler spørs mål om hvor for vi 

men nes ker har en ten dens til å over for bru ke når vi 

har mu lig he ten. «Hvor dan, i dis se overflodstider, 

kan vi for kla re at fat tig dom opp rett hol des? Hva 

dri ver den kon ti nu er li ge veks ten i det men nes ke li ge 

fore tak?» spør Rees. Han hev der at vi kan be sva re 

dis se spørs må le ne og få en bed re for stå el se av den 

mo der ne bærekraftgåten bare hvis vi un der sø ker 

dem gjen nom den evo lu sjons bio lo gi ske linsen. 

Den rus sis ke ge ne ti ke ren Theodosius Dobzhansky 

får mye av æren for den ne til nær min gen. 

Dobzhansky for fek tet at in gen ting i bio lo gi en 

har me ning unn tatt sett i lys av evo lu sjon. Rees 

bemerker at dersom iboende tendser som benektelse 

spiller en rolle for vår økoøkonomiske adferd 

uten at vi anerkjenner at vi har disse tendensene, vil 

18 


vi ikke være i stand til å håndtere problemet med 

manglende bærekraft. Han mener imidlertid ikke 

at det er snakk om en uunngåelig nedarvet tendens. 

Men det er en sannsynlig ten dens der som den ikke 

opp vei es av for eks em pel mo ral ske ko der, kul tu rel le 

tabu er, lov for bud el ler and re so sia le hind rin ger. 

Fram ti den på for skudd 

Men nes ke ar ten er så kal te K-stra te ger. K-strategene 

er or ga nis mer som van lig vis trives best med re la tivt 

for ut sig ba re el ler sta bi le øko sy ste mer. Vi le ver lenge, 

mod nes sent og tar om sorg for av kom met vårt 

over leng re tid. Vår in di vi du el le og evo lu sjo næ re 

suk sess av hen ger av konkurranseoverlegenhet i 

høy populasjonstetthet un der for hold med lite 

res sur ser. Men nes ket er helt klart K-stra te ger, sier 

Rees. Den ne ka te go ri en de ler vi med sto re pat te dyr 

som ele fan ter og hva ler. Men hos mennesket blir de 

bio lo gi ske driv krefte ne i oss for ster ket av at vi har 

tek no lo gis ke ev ner. Da blir man ge len på bæ re kraftig 

het en uunn gåe lig kon se kvens. 

I lik het med and re ar ter ut vi der men nes ket 

seg i alle til gjen ge li ge ha bi ta ter, og vi bru ker alle 

til gjen ge li ge res sur ser hvis vi ikke blir stan set av for 

eks em pel syk dom el ler sult. Og for men nes ket blir 

be gre pet «til gjen ge lig» bare be gren set av tek no logiutviklingen. 

Ergo vil in di vi der som har an legg for øye blikke 

lig til freds stil lel se, kun ne ha en for del fram for 

in di vi der som er mind re ag gres si ve i å ut tryk ke 

sine ma te ri el le be hov. Men nes ke he tens vel kjen te 

ten dens til å ta fram ti den på for skudd – slik de 

fles te øko no mis ke plan leg gings mo del ler har innbakt 

i seg – har nes ten sik kert ut vik let seg gjen nom 

na tur lig ut valg, sier Rees. 


Umet te li ge 

Det vir ke li ge pro ble ma tis ke med men nes ket er at vi 

er umet te li ge. Iføl ge Rees mang ler vi en in ne bygd 

av-knapp som ak ti ve res ved til strek ke lig het. I ste det 

end rer vi oss i ret ning av et hvil ket som helts forbruks 

ni vå, så ten den sen til å for bru ke og sam le opp 

jus te res opp. I til legg over går men nes kets tek no logis 

ke ka pa si tet til å ut nyt te na tu ren i dag na tu rens 

evne til gjen skap ning. Samtidig som fis ke be stande 

ne min ker, fin ner vi opp tek no lo gi som gjør oss i 

stand til å fis ke mer fisk og nye fis ke slag. 

Re duk sjo nen av havisutbredelsen i Ark tis er et 

godt eks em pel på hvor dan men nes ket har et iboen 

de øns ke om ut vi del se og un der kas tel se. 

«En fullt ut ra sjo nell art kun ne ha re agert med 

be kym ring og økt inn sat sen for å for hand le om en 

av ta le om til tak mot kli ma end rin ger. I ste det tramper 

na sjo ne ne rundt pol om rå det for bi hver and re 

mens de kon kur re rer om å gjø re krav på ny eks poner 

te res sur ser på havbun 

nen, res sur ser som 

in klu de rer mer av den 

ol jen og na tur gassen 

som er kil den til proble 

met i ut gangs punktet», 

skri ver Rees. 

Kulturell arv 

Det hø rer med til 

his to ri en at men nesket 

ikke bare er en 

bio lo gisk skap ning. Vi 

er også so sia le og kul turel 

le ve se ner med skrevet 

språk og en uslåe lig 

evne til so si al læ ring. 

Der for trek ker Wil li am 

Rees fram be gre pet 

«meme», som først 

ble in tro du sert av evolu 

sjons bio lo gen Richard 

Daw kins. Et meme er i den ne sam men hen gen 

de fi nert som en pak ke med kul tu rell in for ma sjon 

som, ak ku rat som ge ner, kan over fø res mel lom 

ge ne ra sjo ner. Memes er grunn la get for kul tu rell 

arv, og in klu de rer blant an net usvi ke li ge over be visnin 

ger, over før te an ta kel ser og gjeldende verdier og 

vitenskapelige konsepter. Mye av det te blir en del 

av oss bare ved at vi vok ser opp i en spe si ell kul tur 

og tar del i uli ke so sia le sam men hen ger som sko ler, 

re li gi øse in sti tu sjo ner, ar beids plas ser og hjem me situa 

sjo ner. Og den ne kul tu rel le pro gram me rin gen 

har en be trak te lig inn fly tel se over både in di vi der 

og grup per. I til legg fore går slik kul tu rell evo lu sjon 

mye ras ke re enn ge ne tisk evo lu sjon, skri ver Rees. 

Rees fram he ver spe si elt me met som for ster ker 

ten den sen vår til eks pan sjon. Iføl ge Rees er vi i 

klør ne på «en so si alt kon stru ert vi sjon om glo bal 

ut vik ling og fjer ning av fat tig dom som er byg get 

opp rundt tan ken om ube gren set øko no misk vekst 

som opp rett hol des ved frie mar ke der og li be ra li sert 

han del» Vei en ut av men nes ke he tens ibo en de og 

ut da ter te ten den ser til å eks pan de re, er å «skri ve 

en ny kul tu rell his to rie som er la get for liv på en 

be gren set pla net», er Rees sitt råd til ver den. 

SNAK KER OM BÆ RE KRAFT. 

Pro fes sor Wil li am Rees ved 

Uni ver si ty of Britsh Co lombia 

sier at vi men nes ker rett 

og slett ikke kla rer å være 

bærekraftige. Han forklarer 

det med biologisk og kulturell 

evolusjon. 

Foto: Wi ki pe dia Commons 

19

Er det mer eks trem vær? 



di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Eks trem væ ret her jer med klo den. I hvert fall er det et 

inn trykk som ska pes gjen nom me di ene. Tør ke og høye tempe 

ra tu rer bi drar til sult ka ta stro fen på Af ri kas Horn. I Texas 

er tør ken og var men minst like in tens, men ska per ikke den 

sam me menneskelige ka ta stro fen, for di det er en res surs rik 

del av ver den og for di det er fred og sam fun nets in sti tu sjo ner 

fun ge rer. Pa ki stan ram mes igjen av vold som me flom mer, 

som først og fremst går ut over de fat ti ge. Flom me ne har 

også pre get som me ren på Øst lan det og Sør lan det her i landet 

og man ge and re ste der i ver den. 

Når ny hets jour na lis ter hen ven der seg til oss kli ma forske 

re, er det tre spørs mål som ofte går igjen: 

Blir det mer eks trem vær? 

Er øde leg gel se ne stør re enn før? 

Har glo bal opp var ming skyl da? 

Det fin nes in gen enk le svar på dis se spørs må le ne. Ekstrem 

vær er per de fi ni sjon noe som ikke skjer ofte. Å måle en 

even tu ell øk ning må der for skje over en viss tid. Dess uten 

mang ler en ofte tids se ri er å sam men lig ne med. Hyp pig heten 

av he te bøl ger sy nes å øke – her har vi gode må le se ri er 

til ba ke i tid. Hyp pig he ten av in ten se nedbørtilfeller øker 

også – men kun i om rå der som al le re de har mye ned bør. 

Når det gjel der flom mer glo balt sett, er usik ker he ten stor, 

for di re gist re rin ge ne av flom mer ikke har vært sy ste ma tis ke. 

An tall or ka ner sy nes ikke å øke, bort sett fra de ster kes te. 

Men igjen er an sla ge ne usik re, for di or ka ner som ikke tre fer 

land, var van ske li ge å re gist re re før sa tel litt over vå king kom 

på plass for 30–40 år si den. 

Er stat nings ut be ta lin ge ne et ter eks tre me vær hen del ser 

har økt be ty de lig de sis te åre ne. Men det er stor uenig het 

om det te skyl des en øk ning i sli ke hen del ser, el ler om det 

skyl des at det er byg get mer in fra struk tur som byg nin ger, 

vei er, broer og fa brik ker i ut sat te om rå der. Det er in ter es sant 

at eks per te ne til de sto re reassureringsselskapene i li ten 

grad tvi ler på at økt eks trem vær er ho ved år sa ken til de økte 

ut be ta lin ge ne, mens en kel te fors ke re me ner at økt meng de 

in fra struk tur er vel så vik tig. 

Stan dard sva ret til kli ma fors ker ne når de får spørs mål 

om en en kelt vær hen del se skyl des glo bal opp var ming, er at 

det er umu lig å si noe om det te. Det kli ma fors ker ne kan si 

noe om, er øk ning i fre kvens el ler hyp pig het av sli ke værhen 

del ser, alt så en øk ning over tid. Men det te er i ferd med 

å end re seg. Det sis te året har vi sett fle re eks emp ler på at 

vi ten ska pe li ge pub li ka sjo ner i de bes te tids skrifte ne re la te rer 

vær hen del ser til men nes ke skapt kli ma end ring. 

Erstatningsutbetalingene 

etter ekstreme værhendelser 

har økt betydelig de siste årene 

En ny lig pub li sert stu die i tids skriftet Geophysical 

Re search Let ters kon klu der te med at he te bøl gen i Russ land 

i fjor var na tur lig og ikke kun ne knyt tes til den glo ba le oppvar 

min gen. Samtidig kon klu der te to ar tik ler i tids skriftet 

Nature tid li ge re i år med at de ka ta stro fa le flom me ne i 

Stor bri tan nia i 2000 og øk nin gen i in tens ned bør på den 

nord li ge halv ku le de sis te åre ne er knyt tet til den glo ba le 

oppvarmingen. 

Tids skriftet Nature kan også for tel le at bri ti ske og ame rikan 

ske kli ma fors ke re nett opp har be gynt å sam ar bei de om 

vi ten ska pe li ge stu di er som skal kun ne si noe om en vær hendel 

se kan knyt tes til kli ma end ring, nær sagt i det øye blik ket 

den skjer. Sli ke stu di er vil selv føl ge lig være be heftet med stor 

usik ker het, men det er uan sett in ter es sant at det nå be gynner 

å bli mu lig å gjø re slik forsk ning. Om noen år vil kan skje 

vær mel din ge ne også in ne hol de vur de rin ger av om et vars let 

eks trem vær kan knyt tes til kli ma end rin ger el ler ikke. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 




20 


Ytringsfrihet 

– men ikke for alle? 

Erik Bye 

dr.philos. 

Kli ma de bat ten i Nor ge in ne hol der også tra kas se ring. Det 

over ser KLI MA i sin ana ly se i nr. 4–2011. 

Le de ren i Kli ma ut ga ve 4–2011 tar opp yt rings fri he ten. 

Be tyd nin gen av den blir godt an skue lig gjort når re dak tør 

Tove Kol set ser på kli ma de bat ten. Det er nok in gen uenighet 

rundt det vi har sett i USA, med kli ma fors ke re som blir 

ut satt for sji ka ne og en dog trus ler om mord. Det er full stendig 

uak sep ta belt. 

Men det over ras ker meg at Kol set unn la ter å nev ne det 

skep ti ker ne har opp levd i Nor ge si den 2005. De har blitt 

ut satt for sji ka ne og stig ma ti se ring. Noen fikk pro ble mer på 

job ben. En kel te trakk seg fra kli ma de bat ten. Rik tig nok kom 

det ikke draps trus ler, men het sen av an ner le des ten ken de var 

al vor lig nok. 

Sol fors ker Pål Brek ke ble in ter vju et på forskning.no 

i 2008 og sier: «Mo ti ve ne mine ble truk ket i tvil da jeg 

ut tal te meg om mitt eget fag felt. Det ble ube ha ge lig, og det 

har nok ført til at jeg er blitt mer for sik tig med å del ta i denne 

de bat ten.» 

Høs ten 2007 ut tal te Gro Har lem Brundt land at det var 

umo ralsk å tvi le på det vi ten ska pe li ge grunn la get for den 

glo ba le opp var min gen. I 2007 had de Ras mus Be ne stad et 

sterkt an grep på skep ti ker ne, med sin ar tik kel i Jour na lis ten: 

«Hvor er den skar pe jour na li stik ken? » 

Erik Sol heim bruk te bil der for å stig ma ti se re de som ikke 

trod de på men nes ke skap te kli ma end rin ger. De ble sam menlig 

net med de som på sto at jor da var flat. Skep ti ker ne ble 

også sam men lig net med de som på sto at Hit ler ikke star tet 

2. ver dens krig. Selv opp lev de jeg nær mest å bli ka rak te ri sert 

som løg ner, da jeg hev det at den glo ba le tem pe ra tu ren hadde 

fla tet ut et ter år 2000. 

Her har jeg be skre vet hvor dan skep ti ker ne i Nor ge ble 

ut satt for tra kas se ring og sji ka ne. Ved at Kli ma i sin ana ly se 

helt unn la ter å be rø re nor ske for hold, men kun kon sen tre rer 

seg om ut lan det, der det er kli ma fors ker ne som «li der», er 

det fris ten de å stil le føl gen de spørs mål: 

Me ner Kli ma at kli ma de bat ten i Nor ge var – og del vis 

er – slik vi vil ha den? Er kli ma bøl le, kli ma bil de ne til Erik 

Sol heim, ar tik ke len til Ras mus Be ne stad, mo ra li se rin gen til 

Gro Har lem Brundt land og Pål Presteruds gjen tat te an grep 

på fag per so ner i Nor ge helt ok? Er det det te de batt ni vå et 

CI CE RO fort satt øns ker? 

debatt 

Om kli ma de bat ten og yt rings fri het 

Tove Kol set, 

re dak tør i ma ga si net Kli ma 

Forsk nings etik ken set ter stren ge krav til fors ke re som skal 

del ta i den o f ent li ge de bat ten. Na sjo nal forsk nings etisk 

ko mi té for sam funns fag, juss og hu ma ni ora (NESH) sier 

i sine etis ke ret nings lin jer: «Del ta kel se i sam funns de batt 

set ter sto re krav til sak lig het, be grun nel se og klar het.» 

Man ge nor ske kli ma fors ke re har opp levd per son an grep, 

og at de bat ten ver ken har vært sak lig be grun net el ler klar. 

Det er der for un der lig at Erik Bye tror at det kun er de 

som de fi ne rer seg som så kal te kli ma skep ti ker ne som har 

opp levd det te. Alle som del tar i kli ma de bat ten har an svar 

for at den fore går på en sak lig og an svar lig måte. Mitt håp 

er at vi i ti den fram over kan unn gå de bat ter som in gen 

for står seg på, og hel ler dis ku te re de sto re og vik ti ge klima 

spørs må le ne: Hvor dan skal vi fore byg ge og for hind re 

far li ge kon se kven ser av kli ma end rin ger? 


21

Kli ma for and rin ger i Ark tis: 

Overmot, desperasjon, 

eller håp 

kronikk 

Paul Wassmann 

pro fes sor, Uni ver si te tet i Trom sø 

(paul.wassmann@uit.no) 

Me di ene for mid ler mot set nings ful le sce na ri er om kli mafor 

and rin ger i nord om rå de ne og om de mu lig he ter, for andrin 

ger og ut ford rin ger det te in ne bæ rer. Den ene da gen snur 

man nor ges kar tet på ho det og spår at Nor ges fram tid lig ger 

i nord. El ler man skri ver en tu si as tisk om ras ke re skips fart 

til Asia gjen nom Pol ha vet og om fram ti dens ut vin ning av 

olje og gass i Ark tis. Den and re da gen vi ser man en is bjørn 

som klam rer seg til et smel ten de is flak, el ler man skri ver 

om vannstandsøkninger som vil for dri ve mil li oner mennes 

ker fra lavt lig gen de land. El ler var me sjokk i Ark tis el ler 

at et var me re hav gir mind re mat. Hva er rea li te ten? Er de 

fram ti di ge kli ma for and rin ge ne slut ten på da gens gode liv i 

nord om rå de ne? El ler kan folk i nord for ven te en strå len de 

fram tid? Har vi en ark tisk apo ka lyp se for an oss, el ler li der 

vi av over mot? In gen av de le ne. Det te er ikke slut ten på 

det gode liv i det høye nord. Det er ikke en gang star ten på 

slut ten. Men da gens kli ma for and rin ger er al le re de star ten på 

den uunn gåe li ge re duk sjo nen av ver dens bæ re ev ne. Re duksjon 

i bæ re ev ne er for år sa ket av be folk nings vekst og ikke-bære 

kraftig bruk av jor das res sur ser, alt så er den for år sa ket av 

men nes ke lig ak ti vi tet. 

Vår pla net med alle sine men nes ker og de res levestandardforventninger 

blir et van ske li ge re sted å være i 

fram ti den. De al ler fles te land opp le ver at et stort fler tall 

av fors ke re er eni ge om hva som er år sa ken til ned gan gen 

i jor das bæ re ev ne. Men en ten tvi ler be folk nin gen på at 

fors ker ne kan ha rett, el ler så er vi ikke vil li ge til å re du se re 

over for bru ket. Vårt kunn skaps ba ser te sam funn står for an et 

di lem ma. Kan så man ge fors ke re ta feil? Hvil ke me ka nis mer 

er i sving som kan for kla re be folk nin gens tvil el ler man gel 

på hand lings ev ne? Er be nek ting, den mest gra ve ren de blant 

for svars me ka nis me ne, i sving? 

In tet nytt un der so len 

Klok bruk av res sur ser til opp rett hol del se av men nes kers 

le ve kår be stem mer vår fram tid. Ikke en el ler an nen fram tid, 

men vår fram tid. I øken de grad fal ler det i men nes ke nes lodd 

at de for mer sin egen fram tid. Jor das sta dig mind re bæ re ev ne 

re pre sen te rer en mørk, de struk tiv og i al min ne lig het ikke 

pro ble ma ti sert side av den men nes ke li ge si vi li sa sjon. I den 

dag li ge de bat ten hø rer vi sjel den at jor das bæ re ka pa si tet har 

min ket helt fra men nes ke nes tid lig ste ti der. Sto re pat te dyr 

over lev de alle is ti de ne i nord om rå de ne, men mam mut og 

sa bel ti ger ble o f er for stein al der je ge re og døde ut. Den 

frukt ba re halv må ne, si vi li sa sjo nen vug ge, ble til halv ør ke ner 

man fin ner i da gens Tyr kia, Sy ria og Irak. Rike sen tral eu rope 

is ke el ler nord ame ri kan ske sko ger og præ ri er ble til sta dig 

mind re fro dig jord bruks land og mo no kul tu rer. 

– Hvilke mekanismer er sving som 

kan forklare befolkningens tvil 

eller mangel på handlingsevne? 

Kul tur, hva be tyr det? For jor da som øko sy stem er det 

ens be ty den de med uav brutt ned gang i jor das bæ re ka pa si tet. 

Det gam le tes ta mentet i Bi be len lan se rer den ne stra te gien 

med styr ke. «Vær frukt ba re og bli man ge, fyll jor den og 

legg den un der dere! Dere skal råde over fis ke ne i ha vet og 

fug le ne un der him me len og alle dyr som det kryr av på jorden!» 

Si ta tet eks em pli fi se rer til ful le men nes ke nes virk somhet 

på jor den: Un der kas tel se av na tu ren og over be folk ning. 

Vi sier at vi «byg ger lan det», men i rea li te ten svek ker vi 

livs grunn la get vårt. 

Trist og sørg mo dig 

Man ge blir tris te og sørg mo di ge når de kon fron te res med 

sli ke kjens gjer nin ger. Egent lig er det in gen grunn til det, for 

det som ut spil ler seg i dag, er ikke noe nytt. Men det vise 

men nes ke Homo sa pi ens er ikke vist nok til å unn gå grunnleg 

gen de feil grep, et over mot som be står i at vi i alt for li ten 

grad spil ler på lag med den na tu ren som næ rer og opp retthol 

der oss. Det te over mo tet kan bli øde leg gen de for men 

22 


kronikk 

nes ket. Tren ger vi en om fat ten de psy ko ana ly se for å over le ve 

på lang sikt? Hvor dan kan vår kul tur være kon struk tiv, 

po si tiv og opp byg ge lig for men nes ke he ten? Er vi ikke nødt 

til å spør re hva bæ re ev ne egent lig be tyr for men nes ke ne og 

den kul tur vi har skapt? 

Et de mo kra tisk di lem ma 

Våre da gers sto re kon flikt kom mer til syne i en rek ke, til syne 

la ten de dia met ra le på stan der om fram ti den. Fors ker ne, 

som er mo ralsk for plik tet til å spre kunn skap, prø ver å bi dra 

med sine funn. Men man ge men nes ker tvi ler på dis se re sulta 

te ne og me ner at kli ma ut vik lin gen re pre sen te rer na tur lig 

va ria bi li tet. I USA me ner et stort fler tall fors ke re at kli mafor 

and rin ge ne er men nes ke skapt, men et stort fler tall av 

be folk ningen me ner det mot sat te. I Eu ro pa fin nes det fær re 

kli ma tvi le re, men an tal let er frem de les be ty de lig. Po li ti ke re 

er valgt av fol ket og skal re pre sen te re fol kets in ter es ser. Derfor 

er de for ståe lig nok mer opp tatt av fol kets opp fat ning 

enn hva den rene for nuft til si er. Fors ker nes sto re ut ford ring 

er å over be vi se og po pu la ri se re. Det er et si sy fos ar beid: 

Hvor dan når man fram med livs vik tig kunn skap, når den 

be nek tes el ler når folk stil ler seg ube slutt somt og av venten 

de? Har forsk nin gen egent lig en sjan se til å opp ly se, dersom 

et fler tall ikke øns ker å høre el ler age re? Nå må vi fin ne 

fram til stra te gi er som tar vare på bæ re ev nen til mo der jord. 


Det gode liv 

Hvor dan kan vi be fri oss fra vår de struk ti ve be nek ting el ler 

be slut nings veg ring? Den som viss te om virk som me me toder! 

Når vi vur de rer øko sy ste mer og li ve ne våre i dis se, er det 

vik tig å se på men nes ket og na tu ren som en en het. Da på virker 

men nes ke lig hand ling øko sy ste me ne, og kli ma for and ringer 

på vir ker vår ek si stens via øko sy ste me ne. Vi må opp fat te 

oss som en in te grert del av øko sy ste met, ikke som en iso lert 

makt. Uten utve ty dig mot stand mot Første Mo se bok 1:28 

øker fa ren for at den ne ga ti ve tren den i jor das bæ re ev ne fortset 

ter. Ethvert sy stem har en viss ka pa si tet til å adsorbere forstyr 

rel ser el ler stress uten at sy ste met bry ter sam men. God 

for valt ning for hind rer at et sy stem bry ter sam men. Det gjøres 

gjen nom at vi er føre var og er opp merk som me på tegn 

på nært for stå en de vip pe punk ter. Det te er sel ve nøk ke len til 

ved va ren de bæ re kraft. Vi må plas se re oss i en kon tekst der 

vi er en in te grert del av sy ste met, og der vår fore tak som het 

ut fol der seg in nen for sy ste mets buff er ka pa si tet. For å opp nå 

det te tren ger vi selv kri tis ke, tverr fag li ge og ikke ute luk ken de 

na tur vi ten ska pe li ge fram gangs må ter. 

Er vår stør ste fi en de kan skje ikke at vi har lagt na tu ren 

un der oss og be nek ter vir ke lig he ten, men at vi er ram met av 

hand lings lam mel se el ler svart sinn? Uten tro på det gode liv 

kan vi ikke hand le til freds stil len de. Vi må åpne øy ne ne for at 

li vet kan være bra, også mot slut ten av det te år hund ret – selv 

om det for mo dent lig vil være svært for skjel lig fra i dag. 


23

norklima 

norklima 

Vått er blitt 

våtere 

Da gens eks trem vær kan bli fram ti das nor mal vær. 

Da kan in fra struk tur bli ut satt for mye har de re 

be last ning enn det den ble kon stru ert for. 

Ani ta Ver pe 

Dyrrdal 



Ke til Is ak sen 


ketili@met.no 

Epi so der med mid dels til sterk ned bør har økt de 

fles te ste der i lan det si den 1957. Øk nin gen er størst 

der det van lig vis reg ner mye, som for eks em pel på 

Vest lan det. For de al ler høy es te nedbørsummene har 

vi også sett en ge ne rell øk ning de sam me ste de ne, 

med tydeligere økning for nedbør med flere døgns 

va rig het. Mer ned bør har bi dratt til at kal de om råder 

– ind re- og høy ere lig gen de strøk – har fått stør re 

snø meng der. Nedbøren har gjer ne kom met som 

regn langs kys ten, og har sam men med høy ere tempe 

ra tur bi dratt til mind re snø her. 

Eks trem vær og trans port 

Pro sjek tet Impacts of extreme wea ther events on 

infrastructure in Nor way (InfraRisk) har som mål 

å identifisere dagens kunnskap om virkningen av 

ekstremværhendelser på in fra struk tur knyttet til 

transportsektoren i Norge. Prosjektet har også som 

mål å gi en bedre forståelse av hvordan klimaendringene 

påvirker hyppighet, intensitet og fordelingsmønst 

re av ekstremværhendelser i Nor ge – både 

i for tid, nå tid og fram tid. Vi de re skal fors ker ne i 

FAK TA: Eks trem vær og in fra struk tur 

«Impacts of extreme wea ther events on infrastructure in Nor way» (InfraRisk) 

er et tverr fag lig pro sjekt le det av Nor ges Geo tek nis ke in sti tutt (NGI). Pro sjek tet 

gjen nom fø res som et sam ar beid mel lom fors ke re fra Nor ges Geo tek nis ke In stitutt, 

Me teo ro lo gisk in sti tutt, Trans port øko no misk in sti tutt og CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning. InfraRisk er et så kalt kom pe tan se pro sjekt med bru ker medvirk 

ning – der Sta tens veg ve sen, Jern ba ne ver ket, plan leg ge re i kom mu ne ne og 

Na sjo nalt ut dan nings sen ter for sam funns sik ker het og be red skap del tar. 

Pro sjek tet gjen nom fø res i pe ri oden 2010 til 2013 og tar for seg end rin ger i ekstrem 

vær knyt tet til geo re la ter te na tur ka ta stro fer og ska der på trans port ru ter og 

in fra struk tur knyt tet til dis se. 

Pro sjekt le der er Regula Frauenfelder og pro sjektad mi nist ra tor er An ders 

Sol heim, beg ge ved NGI. 

24 


OVER SVØMT. Sti gen de 

tem pe ra tu rer kan føre 

til økt ri si ko for storm flo, 

mer kraf tig regn, end ret 

skred fa re og for and rin ger 

i vindmønster. Et nytt 

pro sjekt stu de rer hvordan 

eks trem vær på vir ker 

norsk in fra struk tur og 

hvil ke til tak som bør 

set tes i verk. 

Foto: Fairy Heart/Flickr 


25

InfraRisk undersøke hvilke tiltak som kan iverksettes 

for å bed re til pas sin gen til ekstremværhendelser. 

For å sva re på spørs må let om hvor dan eks tremvær 

har end ret seg i tid og rom, har fors ke re ved 

Meteorologisk institutt (met.no) analysert et datasett 

med interpolerte døgnverdier – beregninger 

gjort på grunn lag av fak tis ke av les nin ger – fra 1957 

til i dag. Kart for tem pe ra tur, ned bør og snøparametre 

med én kilometer horisontal oppløsning er utviklet 

av met.no og Nor ges vass dragsog ener gi di rek torat 

(NVE) og er pre sen tert på nett ste det SeNorge. 

no. Bruk av så kalt griddet kli ma in for ma sjon gir et 

mer hel het lig re sul tat på re gio nalt nivå, som gjør det 

mulig å studere geografisk fordeling av utviklingen. 

Hva er eks trem vær? 

Alt er re la tivt, også eks trem vær. I kli ma forsk nin gen 

vil vi van lig vis kal le en vær hen del se for eks trem 

kun hvis den fore kom mer svært sjel den i lø pet av 

pe ri oden med kli ma ob ser va sjo ner. Der for er det 

vel dig van ske lig å ana ly se re end rin ger i eks tre mer. 

I InfraRisk-pro sjek tet er vi in ter es sert i alle hen delser 

som di rek te el ler in di rek te ska der tog lin jer og 

vei ba ner, og eks trem vær er der for de fi nert nett opp 

slik. De fi ni sjo nen kan sam men lig nes med met.no 

sitt OBS-var sel. 

Fi gur 1: Re sul ta ter fra trend ana ly se av an tall da ger 

per år med ned bør over 10 mil li me ter. Det te er en såkalt 

peak over threshold-ana ly se. Ne ga ti ve tren der er 

mer ket med rødt, noe som be tyr at an tall hen del ser har 

min ket, mens po si ti ve tren der er mer ket med blått, og 

dette be tyr at vi har hatt en øk ning. 

Ekstremvær og skader på infrastruktur 

De vik tig ste geo re la ter te na tur ka ta stro fe ne i Norge 

er snø-, stein- og jord skred og flom, og dis se 

for år sa kes ofte av væ ret. Tid li ge re stu di er, blant 

an net i pro sjek tet GeoExtreme, har vist at sær lig 

kraftig regn og snø kan ut lø se jord- og snø skred, 

mens stein sprang har en sva ke re kor re la sjon til værfak 

to rer. Da gens in fra struk tur kan i fram ti da bli 

ut satt for mye har de re be last ning enn det den ble 

kon stru ert for, og den må bli opp gra dert der et ter. 

For å kun ne for stå hvor dan kli ma et vil end re seg 

framover, er det vik tig å ha kunn skap om tid li ge re 

end rin ger, og dette er mo ti va sjo nen i den før s te 

de len av pro sjek tet. 

Trend ana ly se av kli ma va ri ab ler 

En måte å ana ly se re end rin ger over tid på er å 

bruke statistikk til å beregne såkalte temporære 

tren der. Trend ana ly sen er blitt ut ført for fire tidspe 

ri oder; hele pe ri oden 1957–2010 og tre over lappende 

30-årsperioder; 1961–1990, 1971–2000, 

1981–2010, for å gi et bil de av va ria sjo nen. Fi gur 

26 


1 viser resultater fra trendanalyse av antall dager 

per år med ned bør over 10 mil li me ter. Det te er 

en «peak over threshold»-ana ly se, og for å kun ne 

detektere trender i serien var det nødvendig å define 

re en re la tivt lav ters kel, selv om 10 mil li me ter i 

seg selv ikke er eks tremt. Ne ga ti ve tren der er mer ket 

med rødt, og be tyr at an tall hen del ser har min ket, 

mens po si ti ve tren der er mer ket med blått og be tyr 

at vi har hatt en øk ning. Ster ke far ger in di ke rer at 

trendene er statistisk signifikante. Vi observerer at 

sterke positive trender som regel følger områder 

med et gjennomsnittlig høyt antall hendelser per 

år, og 30-års-trendene avslører et tydelig skille 

mellom sørvest og sørøst. Trender i årlig maksimal 

snødybde (figur 2) følger vintertemperaturen med 

negative trender langs kysten og positive trender i 

fjellet og indre strøk. Tilsvarende resultater er funnet 

i stu di er av ob ser vert snø på stasjonsnivå. Den 

kraftigs te min kin gen i snø har skjedd de sis te 30 

åre ne og strek ker seg over nes ten alle om rå der. Dette 

henger antakelig sammen med oppvarmingen vi 

har observert i denne perioden. 

Et hint om fram ti den? 

Kli ma mo del ler in di ke rer at ned bø ren vil fort set te 

å øke i Nord-Eu ro pa, og iføl ge FNs kli ma pa nel 

(IPCC) er det stor mu lig het for at eks trem vær vil 

øke i in ten si tet og fre kvens. Nes te steg i InfraRisk 

er å ana ly se re klimaprojeksjoner med hen syn til 

fram ti dig ut vik ling i de fi ner te kli ma va ri ab ler, slik 

at det kan tas høy de for ven te de end rin ger ved 

ny bygg og ved li ke hold av in fra struk tur. Da gens 

eks trem vær kan nem lig bli fram ti das nor mal vær. 




Et av Norges 



Fi gur 2: Tren der i år lig mak si mal snø dyb de føl ger 

vin ter tem pe ra tu ren med ne ga ti ve tren der langs 

kys ten og po si ti ve tren der i fjellet og ind re strøk. 










27

norklima 

norklima 


Når politikere verden over gjentatte ganger velger å overse klimaforskernes 

konklusjoner, kan dette selvsagt skyldes politikkens kortsiktige perspektiv. Men 

kan det også hende at forskningsmiljøene er for dårlige til å formidle hva de er 

kommet fram til? 

Jorunn Gran 




Det internasjonale klimasamarbeidet har ikke 

sjumilsstøvler på. Og heller ikke de nasjonale tiltakene 

samsvarer med klimaforskernes anbefalinger. 

Dette til tross for utallige rapporter der forskerne 

forteller om fordelene ved å være føre var. 

Forskning skal brukes 

Etter at flertallet av de politiske partiene på 

Stortinget ble enige om det såkalte Klimaforliket 

i 2008, opprettet regjeringen det strategiske forumet 

Klima 21. Forumet skal «utvikle en helhetlig 

strategi for norsk klimaforskning, og bidra til at 

forskningsresultater tas i bruk». Men strategien til 

Klima 21 sier lite om akkurat hvordan resultatene 

skal tas i bruk. 

– Det tradisjonelle synet er at forskningen kommer 

først og legger et klart vitenskapelig grunnlag 

som politikken kan bygges på. Men slik er det ikke 

i praksis. Vi ser blant annet i de internasjonale klimaforhandlingene 

at det ikke er noen rett linje fra 

forskning til politikk, sier stipendiat Erlend Hermansen 


Hvordan gjør de det? 

Nå skal norske, svenske og britiske forskere gå systematisk 

til verks for å finne ut hvordan forskning 

brukes i politikkutformingen. 

Forskerne spør seg hvordan byråkrater og politikere 

går fram for å lage klimapolitikk. Og de er interessert i 

å få vite hvordan forskningsresultatene kan formidles 

for å være relevante for politikkutformingen 

– Forskning blir brukt på forskjellige måter 

på forskjellige politikkfelt, blant annet i helsepolitikken. 

Vi skal nå undersøke forholdet mellom 

forskning og politikk på klimafeltet, sier Erlend 

Hermansen. – Vi ser på politikkutforming internasjonalt, 

nasjonalt og lokalt. 

Veien til klimapolitikken 

Utgangspunkt for forskernes analyser av veien til 

klimapolitikken internasjonalt, er FNs klimapanel 

(IPCC) sitt arbeid og arbeidet for reduserte utslipp 

Forskning og politikk 

Prosjektet «Dissemination of scientific knowledge as a policy instrument in 

climate policy» skal i perioden 2011 til 2014 finne ut mer om hvordan forskning 


Forskningen er et samarbeid mellom Senter for teknologi, innovasjon og kultur 

(TIK) ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Göteborg, University of Edinburgh 

og CICERO Senter for klimaforskning. 

Prosjektleder er Göran Sundqvist ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur 

(TIK). 

28 


fra avskoging i utviklingsland (Reducing Emissions 

from Deforestation in Developing Countries – 

REDD). Den norske politikkutformingen skal 

gås etter i sømmene med utgangspunkt i arbeidet 

fra etatsgruppen Klimakur, som har vurdert virkemidler 

og tiltak for å oppfylle Klimaforlikets mål 

om å redusere de norske klimagassutslippene med 

15 til 17 tonn innen 2020. Og på lokalt plan tar 

forskerne utgangspunkt i prosjektet Tilpasning til 

ekstremvær i norske kommuner. 

– REDD er valgt ut i dette arbeidet fordi det 

er et politikkområde der fagfolks konklusjoner 

om kunnskapsgrunnlaget ikke er entydig. Likevel 

har man ganske radikal politikk på området, sier 

Hermansen. 

Ansikt til ansikt 

Det er et mål å lære mer om hvordan forskningsmiljøene 

kan gå fram for å bli mer relevante for 

politikkutformingen. Og det overordnede målet 

er å legge til rette for at klimaforskning kan brukes 

i politikkutformingen. Det er for eksempel ikke 

sikkert at den rette måten å presentere forskningsfunn 

for politikere og byråkrater, er ved å sende 

dem en rapport i posten. Forskningskonklusjoner 

kan også formidles gjennom samtaler, muntlige 

presentasjoner, diskusjoner og omtale i mediene. 

– Vi er også opptatt av å finne ut av hvilket 

kunnskapsgrunnlag og hvilke aktører som vinner 

gjennom politisk. 

Tidligere studier har vist hvordan miljøbevegelsen 

i Norge for eksempel har vært med i utformingen 

av norsk politikk om CO2-fangst og -lagring. 

Vi vil indirekte studere miljøorganisasjonenes og 

andre relevante gruppers rolle i politikkutformingen, 

sier Erlend Hermansen. – Men viktigst er det 

å finne ut hvordan vi kan legge til rette for bedre 

bruk av forskning, uten at dette går på bekostning 

av forskernes integritet og den frie og uavhengige 

forskningen. 

IKKE ENTYDIG. Det internasjonale 

arbeidet med 

politiske virkemidler som 

kan redusere utslipp fra 

avskoging i utviklingsland 

(REDD), er ett eksempel på 

politikk som utformes til 

tross for at forskernes konklusjoner 

ikke er entydige. 

Her ser vi Rosalind Reeve fra 

Global Witness på et parallellseminar 

under Klimakonvensjonens 

partsmøte i 

København i 2009. 

Foto: IISD 

NO LOBBY? Er forskerne for 

lite til stede i politikkutformingen? 

Klimakonvensjonens 

årlige partsmøter er én 

av flere arenaer der byråkrater 

og forskere kan møtes. 

Her presenterer forskere 

fra arktiske land sine funn 

under det 11. partsmøtet i 

Montreal i 2005. 

Foto: IISD 


29

norklima 

norklima 

Skal evaluere forskningen 

Nor ges forsk nings råd skal eva lue re norsk kli ma forsk ning. Eva lue rin gen skal 

være med på å be stem me forsk nin gens be tin gel ser fram over. 

JORUNN GRAN 




Ko mi te en 

• Pro fes sor eme ri tus Tho mas Rosswall, le der 

• Gor don McBean, Uni ver si ty of Wes tern On ta rio, Ca na da 

• Pro fes sor eme ri tus Bob Dick son, CEFAS Lowestoft Laboratory, Eng land 

• Pro fes sor Ei gil Friis-Chris ten sen, Na tio nal Space In sti tu te, Dan mark 

• PhD San na Sor va ri, Hel sing fors uni ver si tet, Fin land 

• Pro fes sor Har old Moon ey, Stan ford Uni ver si ty in Ca li for nia, USA 

• Pro fes sor Ka ta ri na Eckerberg, Umeå uni ver si tet, Sve ri ge 

• Pro fes sor Joyeeta Gup ta, Det frie uni ver si tet Ams ter dam, Ne der land 

• Risk man ager Mi chel le Col ley, Acclimatise North Ame ri ca, USA 

Forsk nings rå det på pe ker at fle re mil jø er er kommet 

til et ter for ri ge eva lue ring av kli ma forsk nin gen 

i 1996. I til legg har sto re pro gram mer som Det 

in ter na sjo na le po lar året (IPY) og Kli ma end rin ger 

og kon se kven ser for Nor ge (NORKLIMA) lagt til 

ret te for om fat ten de kli ma forsk ning. 

Eva lue rin gen skal lage et opp da tert kart over 

in ter na sjo nal forsk ning, den skal set te Nor ge på 

det te kar tet – og den skal kom me opp med an be falin 

ger om hvor dan forsk nin gen skal pri ori te re for å 

et ter kom me sam fun nets fram ti di ge be hov. 

Av de lings di rek tør Ca mil la Schrei ner i Forsknings 

rå det sier i en ny hets mel ding at norsk 

forsk ning på man ge må ter er langt fram me i verdens 

sam men heng. 

– Vi reg ner med at eva lue rin gen vil stad fes te 

det te og sam ti dig hjel pe oss til å bli enda bed re og 

gjø re gode pri ori te rin ger for fram ti da, sier Schreiner. 

Når kli ma forsk nin gen skal eva lue res, er Forsknings 

rå det først og fremst ute et ter to tal bil det 

som kom mer fram. Der for må alle mil jø er del ta og 

kom me med in for ma sjon for at bil det skal bli så 

kor rekt som mu lig. Det vil bi dra til at Forsk ningsrå 

dets stra te gi og an be fa lin ger for hvor dan kli maforsk 

nin gen skal inn ret tes i fram ti da, kan byg ge på 

so lid kunn skap om norsk kli ma forsk ning. 

Ko mi te en som skal eva lue re kli ma forsk ningen, 

har ni med lem mer fra man ge fag om rå der og 

in ter na sjo na le mil jø er. Og hva er det så dis se ni 

skal gå et ter i søm me ne? Man da tet til ko mi te en 

bru ker nøk kel ord som fag lig kva li tet og ka pa si tet, 

stra te gisk inn ret ting, kom mu ni ka sjon, sam spill og 

sam funns re le vans. 

Også Forsk nings rå dets rol le i norsk kli ma forskning 

skal vur de res. Det te gjør at NORKLIMApro 

gram met, som av slut tes i 2013, og IPY, som ble 

av slut tet i 2009, blir sen tra le i eva lue rin gen. 

Forsk nings rå dets Ca mil la Schrei ner sier at evalue 

rin gen er en god an led ning for hvert mil jø til å 

vise fram virk som he ten sin og til å være med på å 

sta ke ut kur sen vi de re. 

Til ba ke mel din ge ne fra forsk nings mil jø ene 

skal i før s te om gang fore gå via et fak ta ark, der 

forsk nings mil jø ene selv skal si noe om stør rel se, 

fi nan sie ring og te ma tisk ori en te ring. Der et ter vil et 

ut valg av mil jø er in vi te res til en dyb de eva lue ring 

og et hø rings mø te. 

Inn spill fra eva lue rin gen skal bli til gjen ge lig for 

nes te års bud sjett inn spill til re gje rin gen og skal 

være med på å ska pe grunn lag for Forsk nings rå dets 

ar beid med vi de re fø ring av kli ma forsk nin gen et ter 

NORKLIMAs ut løp. 

Tho mas Rosswall le der eva lue rings ko mi te en. 

Han er pro fes sor eme ri tus i vann og mil jø, med 

spe si ell kom pe tan se in nen for øko sy ste mer og 

land bruk, mik ro øko lo gi og bio kje mi ske syk luser. 

Rosswall er tid li ge re pro fes sor ved uni ver si te tene 

i Stock holm og Lin kö ping, og han har vært rek tor 

ved Sve ri ges lantbruksuniversitet. Han har hatt 

fle re le der po si sjo ner i na sjo na le og in ter na sjo na le 

or ga ni sa sjo ner, blant an net Det in ter na sjo na le 

vi ten skaps rå det ICSU og Det in ter na sjo na le geosfæ 

re/bio sfæ re-pro gram met IGBP. Rosswall er 

nå le der for sty rings ko mi te en i CGIARs Climate 

Change, Agriculture and Food Se cu ri ty Chal len ge 

Program. 

30 


At las feil på pekt av kli ma fors ke re 

Effek ten av kli ma end rin ger kan være grovt over dre vet i ny es te ut ga ve av 

Times At las. Is kap pen på Grøn land vi ses, iføl ge fors ke re, med alt for li ten 

ut bre del se på kar tet. 

Eli ten blant ver dens kart teg ne re står bak det aner kjen te Times At las. Men 

den ne gan gen – i at la sets 13. ut ga ve – brak te de den glo ba le opp var min gen 

så langt at le den de kli ma fors ke re re ager te med van tro. Øst kys ten og den 

sørlige kys ten av Grøn land had de plut se lig mis tet 15 pro sent av is dek ket 

si den 1999. 

Ut gi ver ne av Times At las sier at det te vi ser hvor dan kli ma end rin ger end rer 

pla ne ten for all tid. Men fors ke re ved Cam brid ge Uni ver si ty og Scott Po lar 

Re search In sti tu te får støt te fra gla sio lo ger i USA, Eu ro pa og and re ste der 

når de på pe ker at tap av 15 pro sent av is dek ket er feil. «En re duk sjon i perma 

nent is dek ke si den pub li se rin gen av for ri ge at las for 12 år si den er både 

feil og mis vi sen de», skri ver fors ker ne i et brev til ut gi ver ne bak Times At las, 

iføl ge avi sa The Guar dian. Fors ker ne på pe ker at nye re sa tel litt bil der av Grønland 

vi ser at det fort satt er mye per ma nent is dek ke på om rå der der Times 

At las vi ser is frie for hold. 

Ut gi ver ne hev der på sin side at de hen ter in for ma sjo nen sin fra USAs Snow 

and Ice Data Cent re (NSIDC), og at de har brukt sam me kri te ri er som ved 

for ri ge ut gi vel se. NSIDC un der sø ker på stan de ne fra Times At las-ut gi ver ne. 

Den ne sa ken er vik tig sett i lys av at FNs kli ma pa nel et ter rap por ten sin i 

2007 måt te mo di fi se re kon klu sjo ner om smel ting av is bre er i Hi ma laya. 

I KLI MA FOR HAND LIN GE NE. Wan ga ri Maa thai del tok 

un der Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i Nai ro bi i 2006. 

Da var hun be kym ret for at Kyo to-pro to kol lens grøn ne 

ut vik lings me ka nis me (CDM) kun ne gjø re det van ske lig 

for ut vik lings land å til trek ke seg in ves te rin ger og trek ke 

for de ler fra det å unn gå av sko ging. 

Foto: IISD 

– Fri vil li ge til tak er ikke nok 

«Det er lett å bli pes si mis tisk om ikke beint fram de pri mert i den ne bran sjen. 

Men nes ket fort set ter tross alt med å slå på at mo sfæ ren med en spiss pin ne, 

mens vi hå per at kli ma et vil ta det med et smil.» 

Or de ne kom mer fra Mic hael Gillenwater. Han er en av grunn leg ger ne av 

Greenhouse Gas Management In sti tu te. In sti tut tet har som mål å bi dra til å få 

på plass blant an net tall fes ting, må ling og rap por te ring av kli ma gass ut slipp, 

og Gillenwater har vært en av for fat ter ne bak FNs kli ma pa nels rap por ter. Nå 

hev der han i et åpen hjer tig blogg inn legg at det ser ut til at kli ma sa ken er i 

ferd med å fal le ut av den po li tis ke agen da en. 

Gillenwater pe ker i blogg inn leg get sitt på den ak se le re ren de re duk sjo nen av 

havisutbredelsen i Ark tis. Og han sier at han er nys gjer rig på å høre hvor dan 

ny hets for mid le re som helt åpent er skep tis ke til kli ma end rin ger, vil for kla re 

Nord po len uten is. 

Vi de re om ta ler Gillenwater en stu die le det av Tom Wig ley ved Na tio nal 

Cen ter for Atmospheric Re search, som rap por te rer om at å byt te ut kull med 

na tur gass sann syn lig vis vil for ver re strålingspådrivet, når and re for urens ninger 

som me tan og sul fa ter blir tatt med i be reg nin ge ne. 

«Hvis det te er kor rekt, er det enes te val get vi har, å gå di rek te i ret ning av å 

eli mi ne re fos silt bren sel – hvis vi ikke fin ner en me to de for å fan ge og lag re 

kar bon i en mas siv ska la», sier Gillenwater. 

Selv om til hen ge re av fri vil lig karbonkvotehandel har sett lys glimt de sis te 

åre ne, og selv om det fri vil li ge mar ke det iføl ge Gillenwater er pre get av 

in no va sjon og mod ning, så blomst rer det ikke ak ku rat. Man ge sto re sel skaper 

har ny lig truk ket til ba ke løf te ne sine om karbonnøytralitet. Gillenwater 

un der stre ker at kli ma pro ble met ikke kan lø ses gjen nom fri vil li ge til tak, og at 

å løse pro ble met vil kre ve dyp og bred in ter na sjo nal sam hand ling gjen nom 

på lagt re gu le ring. 

Mo dig helt in ne går bort 

Den kenyanske miljøaktivisten Wangari 

Maa thai døde 26. sep tem ber, 71 år gam mel. 

Maathai var den første afrikanske kvinnen som mottok Nobels fredspris. 

Hun fikk pri sen i 2004 for inn sat sen sin for en bæ re kraf tig ut vik ling, 

de mo kra ti og fred. Og hun sa da hun mot tok pri sen at hun anså det te som 

en anerkjennelse av det arbeidet som utallige enkeltindivider og grupper 

rundt om i hele ver den har ned lagt. I ta len sin un der freds pris til de lin gen 

pek te Maa thai på alle som «ar bei der i det stil le, ofte uten noen form for 

anerkjennelse, for å bevare miljøet, fremme demokratiet, forsvare menneskerettighetene 

og sikre likhet mellom menn og kvinner». 

Wan ga ri Maathais hjer te sak var den tøffe til væ rel sen til kvin ner på 

landsbygda i Ke nya, og i 1977 grunn la hun Green Belt Movement. Be vegel 

sen har mo bi li sert fat ti ge kvin ner til å plan te man ge mil li oner trær. 

Mathaai var den før s te kvin nen i Sen tral-Af ri ka og Øst-Af ri ka som tok en 

dok tor grad, og hun var også før s te kvin ne li ge pro fes sor ved uni ver si tetet 

i Nai ro bi. 

Wan ga ri Maa thai døde et ter en lang kamp mot kreft syk dom, og over hele 

ver den hed res hun som en helt in ne med stort mot i kam pen for bæ rekraft, 

de mo kra ti og fred. 


31

Fram ti das 

ener gi forsk ning 

renergi 

Næ rings liv og and re sam ar beids part ne re skal nå sam men med forsk nings mil jø ene 

være med på å av kla re hvor dan vi i fram ti da skal sat se på forsk ning og ut vik ling 

om kring mil jø venn lig ener gi. 

Jo runn Gran 





Forsk nings pro gram met Fremtidens rene ener gi system 

(RENERGI) lø per til og med 2013, og det er 

på tide å se fram over. Forsk nings rå det gjør det te 

ved å gå i dia log med fors ke re, næ rings liv og and re 

sam ar beids part ne re i dia log mø ter i Trond heim, 

Oslo, Ber gen og Trom sø. Og rap por ter fra dis se 

må te ne vi ser at små og sto re be drifter, uni ver si te ter 

og forsk nings in sti tut ter har vært godt re pre sen tert 

med inn legg og syns punk ter. 

Forsk nings rå det un der stre ker at or ga ni se rin gen 

av ener gi forsk nin gen er et vik tig tema. Det sam me 

gjel der sam spil let mel lom uli ke pro gram mer, forsknings 

sen tre og vir ke mid ler. I til legg spør man seg 

hvor in ter na sjo nal den nor ske ener gi forsk nin gen 

skal være. 

RENERGI sam ler grunn leg gen de forsk ning, 

an vendt tek no lo gisk forsk ning og sam funns mes sig 

forsk ning. Da pro gram met star tet opp, ble ener gipo 

li tikk og in ter na sjo na le av ta ler, ener gi mar ked, 

ener gi sy ste mer, in fra struk tur, plan leg ging, forsy 

nings sik ker het, ener gi bruk, for ny bar ener gipro 

duk sjon, hyd ro gen, na tur gass og mil jø venn lig 

trans port tek no lo gi ut pekt som sen tra le forsk ningsom 

rå der. Forsk nings sent re ne for mil jø venn lig 

ener gi, de så kal te FME-ene, er blitt fi nan si ert gjennom 

RENERGI-pro gram met. 

Nå sier spe si al råd gi ver Ane Torv an ger Brun voll 

i Nor ges forsk nings råd at det er vik tig å ha en god 

dia log med uni ver si te ter, in sti tut ter og næ rings liv 

for å kun ne inn ret te pro gram met som skal vi dere 

fø re RENERGI-pro gram met best mu lig. Og i 

dia log mø ter har det kom met fram spørs mål om 

hvor vidt fram ti das forsk ning på RENERGI sine 

om rå der skal sat se mer på ut valg te om rå der, om 

forsk nin gen skal bli enda bre de re, el ler om den skal 

bli mer in ter na sjo nalt ori en tert. 

– Så langt har vi fått ty de li ge sig na ler om at 

RENERGIs mål set ting er god og bør vi de re fø res, 

sier Ane Torv an ger Brun voll i en ny hets mel ding fra 

Forsk nings rå det. 

Norsk forsk ning og ut vik ling på om rå det kli ma 

og ener gi har skapt vik ti ge sam ar beids kon stel la sjoner. 

Forskningsdekanus An ders El ver høi ved Univer 

si te tet i Oslo me ner at dis se kon stel la sjo ne ne 

bør gjø re pri ori te rin ge ne enk le re fram over. 

– Mye fal ler på plass med sam ling i ster ke partner 

skap. Vi må sat se på om rå der der vi har stor 

tyng de in nen både forsk ning og in du stri, der vi kan 

være opp lag te vin ne re, sier El ver høi i ny hets meldin 

gen fra Forsk nings rå det. 

Nor ges forsk nings råd in vi te rer alle in ter es ser te 

til å bi dra med inn spill til de spørs må le ne som blir 

dis ku tert i dia log mø te ne. Du kan kom me med 

inn spill via RENERGIs pro gram si der på Forskningsradet.no. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



32 


Bred forsk ning om 

fram ti das ener gi sy ste mer 

FOR NY BAR. Fram ti da er 

for ny bar og ener gi effek tiv. 

Og norsk ener gi forsk ning 

hand ler om mye mer enn 

vind møl ler. 

Foto: © Refocus Photography/Fotolia.com 

Kli ma har pre sen tert man ge av RENERGIs 

pro sjek ter si den 2007. 

Fram ti das ener gi bruk 

I Trond heim sit ter fors ke re og ar ki tek ter 

og kom mu nens kvin ner og menn sam men 

rundt bor det for å etab le re et eks em pel til 

et ter føl gel se: Et karbonnøytralt lo kal samfunn. 



implementation KLI MA 2–2010 

Bio ener gi har et stort po ten si al for å 

re du se re bruk av fos si le brens ler på 

ver dens ba sis og i Nor ge. 

Influence of climate change on growth 

and carbon sequestration potential of 

bioenergy crops KLI MA 4–2011 

For bren nings mo to ren er ikke løs nin gen 

for den op ti ma le mil jø bi len. Men mens vi 

ven ter på det klimaoptimale kjø re tøy et, 

må det være tek nisk mu lig å lage driv stoff 

på en effek tiv måte med ut gangs punkt i 

for eks em pel plan te av fall. 

N-IN NER KLI MA 3–2010 

Ut vik ling av nye og for ny ba re energikonsepter 

blir reg net som ri si ko pro sjek ter. 

Der for blir sat sin gen på ny ener gi ska deli 

den de i fi nans kri sen. Der som de pri va te 


In ter na sjo nal kli maog 

ener gi po li tikk 

For å få på plass en gjen nom før bar kli maog 

energipolitikk, er det helt nød ven dig å identi 

fi se re hvem som har in ter es se av å på vir ke 

po li tik ken og for stå i hvil ken grad vi sti mu leres 

av hvor dan and re land gjør det. 

Towards a low car bon ener gy fu tu re: 

Nor way’s po li cy opportunities and 

constraints in an in ter na tio nal comparative 

perspective KLI MA 5–2011 

For å sik re at USA får en vik tig rol le i de 

in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne, må 

pre si dent Ba rack Oba ma for sik re seg om 

at han har full støt te hjem me fra. For ri ge 

de mo kra tis ke pre si dent de mon strer te effek 

ten av ikke å spil le på både na sjo nalt og 

in ter na sjo nalt nivå. 

Bargaining for Non-Participation? Twolevel 

Ga mes and U.S. Behaviour in the 

Climate Negotiations KLI MA 1–2009 

Par te ne i FNs kli ma kon ven sjon for hand ler 

ikke bare om hvem som bør påta seg forplik 

tel ser om å kut te ut slip pe ne av kli magas 

ser. De har også en ut ford ring om å lage 

av ta le verk som det er mu lig å hånd he ve. 

Pro fes sor Jon Hovi tar til orde for mo de ra te 


I 2020 kjø rer den jev ne nord mann om kring 

i elek trisk bil. Hun gjør det for di det løn ner 

seg, for di det er bed re for mil jø et – og for di 

det er prak tisk gjen nom før bart. 

E-Car KLI MA 4–2009 

Et ter hvert som tek no lo gi en for vind kraft 

ble bed re og mer øko no misk le ve dyk tig, var 

det det klas sis ke na tur ver net som tok over 

som hind ring for en stor stilt ut byg ging av 

vind kraft. 

Not In My Na tu re? The Controversies and 

Politics of Environmentalism and Pub lic 

Planning in Localising Wind Farms 

KLI MA 4–2008 

Tek no lo gi ut vik ling er ikke bare ar bei det 

med den tek nis ke løs nin gen. Både ar bei det 

i for kant gjen nom forsk ning og i et ter kant 

gjen nom ram me vil kår fra po li tik ken, må inn i 

teknologiutviklingsbegrepet. 

Energiuka KLI MA 2–2008 

Forsk nings sen tre for mil jøvenn 

lig ener gi 

Forsk nin gen skal lede til en bed re for stå el se 

av hand lings mu lig he ter og stra te gi er for å 

iverk set te end rin ger in nen for for valt ning, 

næ rings liv og hus hold nin ger. 


Fle re pro sjek ter KLI MA 6–2008 

CenSES KLI MA 4–2011 

Den sti gen de kur ven for hus hold ninge 

nes strøm for bruk i Nor ge ble brutt 

midt på 90-tal let. Det er snakk om en 

va rig end ring, og kon klu sjo nen blir ikke 

på vir ket ve sent lig om vi kon trol le rer for 

husholdningsstørrelse el ler over gang til 

and re ener gi kil der. 

A sec ret success? Reduced electricity 

consumption in Nor we gi an house holds: 

a search for institutional and individual 

explana tions KLI MA 1 –2011 


Ny tek no lo gi til fol ket 

Hvor dan kom mer folk flest til å for hol de 

seg til ny ener gi tek no lo gi som kom mer på 

ba nen i et fram ti dig Nor ge? Kan skje må 

både fors ke re og be slut nings ta ke re lære 

seg nye må ter å pre sen te re tek no lo gis ke 

ny vin nin ger på. 

Pub lic Acceptance of Post Carbon 

Strategies KLI MA 5–2009 

Hvor dan på vir ker ram me be tin gel ser og virke 

mid ler ener giog kli ma po li tik ken, og hva 

skal til for å få en mer for ny bar fram tid? 

CREE KLI MA 3–2011 

Å gjø re ver dens ener gi for sy ning mer kli mavenn 

lig er en for mi da bel ut ford ring, ikke 

bare tek nisk, men også po li tisk. 

CICEP KLI MA 2–2011 

33

GASSNOVA 

Kom pli sert 

kost nads be reg ning 

Hvor for er det så van ske li g å reg ne seg fram til pri sen for karbonfangst og -lag ring? 

Ei lif Ur sin Reed 

in for ma sjons kon su lent, 




Karbonfangst og -lag ring (Carbon Capture and 

Storage – CCS) kre ver enor me in ves te rin ger. Men 

nøy ak tig hvor dyrt det er å fan ge, trans por te re og 

lagre CO2 i stor ska la, kan in gen være helt sik re på, 

ho ved sa ke lig for di det te er ukjent ter reng. 

– Det er ikke en kelt å be sva re hva CO2-håndtering 

ge ne relt kos ter. An legg for CO2-hånd te ring er 

ikke byg get før, og re el le kost na der er der for ikke 

kjent, sier Stå le Aa ke nes, sjef øko nom i Gass no va. 

Sto re sprik 

Pub li ser te kost nads es ti ma ter for full ska la CO2- 

hånd te rings an legg spri ker noen gan ger vold somt. 

I Nor ge be reg net etats grup pen Kli ma kur kost nade 

ne til å være mel lom 1.000 og 2.250 kro ner per 

tonn unn gått ut slipp av CO2. Kon su lent fir ma et 

Mc Kin sey rap por ter te i 2008 at pri sen for karbonfangst 

og -lag ring i Eu ro pa i nær fram tid vil le lig ge 

på 50 til 60 euro per unn gått tonn CO2, mens Statoil 

i sin så kal te mas ter plan for Mong stad i 2009 

– Å være først ute, er som regel 

både dyrt og vanskelig 

vur der te pri sen til 1300 til 1800 kro ner per tonn 

fan get CO2. De for skjel li ge es ti ma te ne er imid lertid 

ikke ut trykk for at øko no mer fam ler i blin de. 

– Det vil ald ri fin nes ett kost nads es ti mat for 

CO2-hånd te ring, da et slikt pro sjekt er skred dersøm 

for den kil den det skal fan ges CO2 fra, sier 

Aa ke nes. 

As bjørn Torv an ger, kli ma fors ker ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning og pro sjekt le der for prosjek 

tet BigCCS ut dy per: 

– Ut slipp har for skjel lig ka rak ter, og den samme 

tek no lo gi en vir ker ikke like bra på alle ty per 

ut slipp. For eks em pel er fa brikk ut slipp an ner le des 

enn ut slip pe ne fra et gass kraft verk. For skjel li ge 

fangst tek no lo gi er er til pas set for skjel li ge ty per 

ut slipp, og det fin nes fle re kon kur re ren de tekno 

lo gi er av va rie ren de mo den het på fle re ty per 

ut slipps kil der, sier Torv an ger. 

I til legg er an leg ge nes stør rel se re le vant. Selv om 

vi byg ger test sen tre for karbonfangst og -lag ring i 

li ten ska la, kan ikke dis se nød ven dig vis gi sva ret på 

hva CCS kos ter full ska la. 

– Et pi lot an legg kan for eks em pel være 10 pro sent 

av stør rel sen av et full ska la an legg. Men man kan ikke 

gan ge opp kost na de ne ti gan ger for å be reg ne hvor 

mye et fullskalaanlegg vil koste. Den teknologien 

som fun ge rer bra i li ten ska la, er ikke nød ven dig vis 

like e fek tiv i stor ska la, sier Torv an ger. 

Spe si elt dyrt i Nor ge? 

I 2010 rap por ter te nor ske me di er om at Kina hadde 

byg get et CCS-an legg til 125 mil li oner kro ner, 

noe som fikk man ge til å set te spørs måls tegn ved 

pen ge bru ken i Nor ge. Stå le Aa ke nes i Gass no va 

skjøn ner for vir rin gen, 

– Spri ken de for ut set nin ger og dit to re sul ta ter 

vir ker svært for vir ren de. I til legg kan det for man ge 

vir ke som om kost na de ne øker for hver gang nye 

stu di er o f ent lig gjø res, noe som kan gi inn trykk 

av at norsk sat sing på CO2-hånd te ring er svært 

in e fek tiv. «Alt blir så dyrt i Nor ge – la oss heller 

byg ge CO2-hånd te rings an legg i Kina» er en 

gjen gan ger. Vir ke lig he ten er at Nor ge ikke lig ger 

til ba ke for and re land, men vi må for stå hvor dan 

tall sam men lig nes før kon klu sjo ner trek kes. 

As bjørn Torv an ger fra CI CE RO er enig: 

– Man ge fak to rer spil ler inn i pris be reg nin gen, 

ikke bare sel ve CCS-tek no lo gi en. An leg ge nes 

kom plek si tet, be lig gen het, sik ker hets krav, løn ninger, 

ren te ni vå og off ent li ge sub si di er har også mye 

å si for to tal bil det. For eks em pel kan noen lands 

off ent li ge sub si di er være skjul te, og der med gjø res 

noen an legg til sy ne la ten de bil li ge re enn de egent lig 

er. I til legg vil noen kost nads tall all tid være hemme 

li ge av kom mer si el le år sa ker, sier Torv an ger. 

34 


Bil li ge re et ter hvert 

Å være først ute er som re gel både dyrt og van skelig. 

Det te er noe alle land som er in vol vert i ut viklin 

gen av CCS, er klar over. Hå pet er imid ler tid 

at læ rings e fek ten ved å byg ge og dri ve de før s te 

an leg ge ne, samt ska la for de le ne ved fel les in frastruk 

tur, vil bi dra til å brin ge kost na de ne be ty de lig 

ned. Hva det før s te an leg get vil kos te, sier der for 

ikke mye om hva CO2-hånd te ring vil kos te i framti 

da. Yt ter li ge re e f ek ter ved at en i fram ti da kan 

bru ke er ver vet kunn skap til å plan leg ge og byg ge 

CO2-hånd te rings an legg in te grert i nye kraft verk 

el ler an nen in du stri, vil også bi dra til la ve re kostna 

der. 

– Det er på det te tids punk tet mar ke det forven 

tes å ta av, og da vil vi for hå pent lig vis se kraftig 

re du ser te kost nads es ti ma ter, sier Aa ke nes. 

Fi nans kri se mø ter kli ma kri se 

Un der Carbon Sequestration Leadership Fo rum i 

Bei jing i sep tem ber i år ble det yt ret be kym ring for 

at tren den in nen for ut vik lin gen av karbonfangst 

og -lag ring går i feil ret ning. Pro sjek te ne blir fær re i 

en tid når de tren ger å bli fle re. Det in ter na sjo na le 

ener gi by rå et (IEA) an tar at der som ver dens samfun 

net skal nå må let om å stan se den glo ba le 

opp var min gen ved to gra der, det så kal te togradersmålet, 

må det byg ges 1500 stor ska la CCS-an legg 

på ver dens ba sis in nen 2035. I dag har vi 74 an legg 

på plan leg gings sta di et. Et pus sig pa ra doks har 

opp stått; på grunn av kli ma kri sen har vi ikke råd til 

å ven te, på grunn av fi nans kri sen har vi ikke råd til 

å byg ge. «Vi ser en ned gang i nye pro sjek ter grunnet 

en svak ver dens øko no mi og en usik ker pris 

på kar bon», sa Brad Page, le der av Glo bal CCS 

In sti tu te til bri ti ske The Guar dian. For å fin ne ut 

om karbonfangst og -lag ring løn ner seg, må man 

vite hvor mye man spa rer på unn gåt te ut slipp. Man 

må alt så ha en CO2-pris å gå ut i fra. 

– Det er sen tralt at det blir dy re re å slip pe ut 

enn å fan ge og lag re CO2. Hvis CCS ikke blir bil lige 

re enn kvo te pri se ne, er det jo in gen vits i å fan ge 

CO2, sier As bjørn Torv an ger. 

Uten for Eu ro pa har få land satt en pris på CO2- 

ut slipp. Au stra lia job ber med sa ken og for ven tes 

å set te pri sen til om trent 23 dol lar per tonn, mens 

USA fort satt ikke har be stemt seg for en pris. 

Den ame ri kan ske ener gi mi nis te ren Ste ven Chu sa 

un der Carbon Sequestration Leadership Fo rum at 

pri sen på CO2 må lig ge på 80 dol lar per tonn for at 

CCS-pro sjek ter skal være le ve dyk ti ge med da gens 

tek no lo gi. Men det at USA ikke har satt en pris på 

CO2-ut slipp i det hele tatt, gjør det van ske lig for 

sel ska per å in ves te re og for fi nans in sti tu sjo ner å 

låne ut pen ger til CCS-pro sjek ter. 


GASSNOVA SF 











UT SLIPP. Hva som ren ses, 

hvil ken tek no lo gi som 

bru kes og hvor an leg get 

be fin ner seg, bi drar til å 

be stem me kost na de ne ved 

karbonfangst og -lag ring. 

Ut slipp fra kull kraft kre ver 

for eks em pel en an nen 

tek no lo gi enn ut slipp fra 

in du stri. 

Foto: Arn old Paul/Wi ki me dia Commons 

35

Bildelerne 

tempo 

Per son bi len gir oss fri het til å rei se når og hvor vi vil. Det tren ger imid ler tid ikke å bety 

at alle må ha egen bil. I Oslo vel ger sta dig fle re å dele. Men stor ska la sats ning på det te 

kre ver of fent lig støt te. 


in for ma sjons kon su lent, CI CE RO 



– Per son bi len er egent lig for fer de lig lite e f ek tiv. I 

snitt står den par kert i 23 ti mer og 30 mi nut ter i 

døg net, sier Vi be ke Nen seth fra Trans port øko nomisk 

in sti tutt. 

Si den 1990 har vi fått nes ten én mil li on fle re 

bi ler på nor ske vei er, og bil tett he ten har økt fra 

418 til 549 per tu sen inn byg ge re. Til sam men tilba 

ke leg ger de 2,3 mil li oner per son bi le ne i Nor ge 

svim len de 54,8 mil li ar der så kal te per son ki lo me ter 

i året. Det vil si at der som en bil kjø rer to per so ner 

én ki lo me ter, har bi len til ba ke lagt to per son kilo 

me ter. Dette in ne bæ rer at bil fø re re i snitt bare 

til ba ke leg ger knap pe tre mil i bil hver dag. 

Hva om vi del te på bi le ne våre, slik at når du 

ikke treng te den, kun ne noen and re bru ke den? 

Vi be ke Nen seth har sam men med May Hald og 

Pet ter Chris tian sen sett nær me re på fe no me net 

bil de ling. I rap por ten «Bil de ling i ho ved stads områ 

det» gjen nom går de den in ter na sjo na le forsknin 

gen som fin nes på om rå det, de ser på po ten sialet 

for bil de ling i Nor ge, og de vi ser re sul ta ter av 

in ter vju er med med lem mer i Bil kol lek ti vet i Oslo. 

Hva er bil de ling? 

En en kel be skri vel se av bil de ling er at det er et 

al ter na tiv til pri vat bileierskap, hvor bil kol lek ti vet 

gir med lem mer, som både kan være be drifter og 

pri vat per so ner, til gang til bil. Med lem mer i et bilkol 

lek tiv dis po ne rer bil et ter be stil ling og be ta ler 

et ter bruk. På den ne må ten har med lem mer til gang 

til bil uten de van li ge ut gifte ne 

som føl ger med bileierskap. 

Fe no me net har sin opp rinnel 

se i Eu ro pa, med røt ter 

til ba ke til et ter krigs åre nes 

Zürich i Sveits. Bildelingen 

i Zürich star tet i 1948 av 

øko no mis ke års ka ker, man ge 

had de rett og slett ikke råd til 

å eie egen bil. Si den kri gen har 

det vært fle re eks pe ri men ter 

med bil de ling, men man ge 

av de tid li ge pro sjek te ne 

had de pro ble mer med å fin ne 

en lønn som mo dell. Først på 80-tal let opp lev de 

bildelingsorganisasjoner i Lu zern, Zürich og Ber lin 

for ret nings mes sig suk sess. I Nor ge fikk vi vår før s te 

bildelingsordning i 1995, Bil kol lek ti vet i Oslo. 

I dag fin nes fle re bildelingsordninger i Oslo, slik 

som Move About og Oslo Bil pool. I til legg har 

Bil kol lek ti vet eks pan dert til fle re nor ske byer, som 

Trom sø, Stav an ger og Kris tian sand. 

Stør re om fang 

– Rap por ten «Bil de ling i ho ved stads om rå det» er 

en opp da te ring av kunn ska pen vår om bil de ling. 

Sist vi un der søk te bil de ling var i 1998. Vi vil le se 

på hva som had de end ret seg si den sist, sier Vi be ke 

Nen seth. 

– Had de noe end ret seg? 

– Først og fremst har om fan get end ret seg. I 

1998 had de Bil kol lek ti vet hund re med lem mer og 

dis po ner te 10 til 12 bi ler. I dag er de over 2000 

med lem mer. Det som ikke har end ret seg, er imidler 

tid sam men set nin gen av med lems mas sen. Den 

be står nå som da av yng re men nes ker som har høy 

ut dan ning, bor ur bant og har grei til gang til kol lektiv 

trans port, sier Nen seth. 

Iføl ge Nen seth er bildelingsordningen en mer 

e fek tiv bruk av per son bi len, noe som har både 

mil jø- og kli ma mes si ge for de ler. Er fa rin ger både fra 

Nor ge og fra and re land vi ser at bil de ling med fø rer 

at det blir fær re bi ler på vei ene, for di med lemme 

ne kvit ter seg med bil, bru ker bil sjeld ne re el ler 

ut set ter bil kjøp. I til legg er bi le ne som bru kes i 

bilkollektiver, nye re og mer mil jø venn li ge enn 

gjennomsnittsbilparken. Én av stu die ne be reg net 

at CO2-ut slipp ble re du sert med mel lom 40–50 

pro sent blant bildelingsmedlemmer. And re mu li ge 

mil jø eff ek ter er for bed ret by mil jø med mind re trafikk, 

mind re lo kal for urens ning og støy og re du sert 

be hov for par ke rings plas ser og an net are al til bilbruk. 

Det te be tyr imid ler tid ikke at med lem me ne 

i Bil kol lek ti vet er spe si elt grøn ne el ler opp tatt av 

mil jø og kli ma, sier Nen seth. 

– De vel ger bil de ling ho ved sa ke lig av prak tis ke 

grun ner. Er fa rin gen de res er at der som du har kort 

vei til kol lek tiv tra fikk el ler til et av Bilkollektivets 

36 


hen te ste der, tren ger du rett og slett ikke å eie bil, 

sier Nen seth. 

Fors ker ne gjen nom før te en spør re un der sø kel se 

blant Bilkollektivets med lem mer for å fin ne ut 

hvor for de er med lem, om de har end ret transportvanene 

sine si den de ble med lem, og hva de 

an ser som ulem per og for de ler med bildelingen. 

At bil de ling re du se rer bry de ri et og kost na de ne 

med å eie bil, var den al ler vik tig ste grun nen til å 

være med lem. På den and re si den svar te nes ten en 

tred je del at «de li ker ide en bak bil de ling» – noe 

som kan tyde på at noe av mo ti vet for å del ta i 

bildelingsordninger li ke vel er et visst en ga sje ment 

for å møte nye mil jø- og sam funns ut ford rin ger. 

Når det gjel der med lem me nes transportvaner 

før og et ter at de ble med lem mer av Bil kol lek ti vet, 

opp ly ser om trent en tred je del at de fak tisk syk ler 

mer nå enn før. 

– Det at fle re syk ler mer, kan hen ge sam men 

med at bar rie ren for bil bruk blir noe høy ere når 

en må be stil le og hen te bil. I til legg in ne bæ rer 

bil de ling at kost na de ne ved bil bruk syn lig gjø res. 

Bar rie re ne for å be nyt te bil vil der for tro lig være 

høy ere sam men lig net med å dis po ne re egen bil, 


Ulem pe ne 

«The re is no such thing as a free lunch» he ter det 

i privatbilismens hjemland. Og selvsagt finnes det 

ulem per med bil de ling også. Ulem pen som fikk 

klart størst opp slut ning fra Bilkollektivets med lemmer, 

var er fa rin gen med at «det er pro ble ma tisk 

å få bil når jeg tren ger det». Om trent 43 pro sent 

opp ga det te som en av de vik tig ste ulem pe ne knyttet 

til Bil kol lek ti vet. And re ting som ble på pekt 

blant de spur te, var at ki lo me ter pri sen er høy, at det 

kan være langt å gå til hen te punk tet og at bi le ne 

ikke alltid er rengjort. Rengjøring er tydeligvis en 

utfordring enten kollektivet består av biler eller studen 

ter. Til tross for ulem pe ne sva rer 97 pro sent at 

de er svært eller ganske fornøyd med Bilkollektivet, 

mens 98 pro sent me ner det er sann syn lig at de vil 

anbefale Bilkollektivet til venner eller bekjente. 

96 pro sent sva rer at tje nes ten har inn fridd de res 

for vent nin ger i svært el ler gan ske stor grad. 

Offent lig støt te 

Selv om Bil kol lek ti vet i Oslo har vokst og klart 

seg uten o fent lig støt te, me ner Nen seth at å støt te 

bildelingsordninger som det te i form av in sen ti ver 

vil ha po si tiv e fekt der som Oslo øns ker fær re bi ler 

på vei ene. 

– Stor ska la inn fø ring av bil kol lek tiv for ut setter 

off ent lig støt te. Oslo kom mu ne har dis ku tert 

bilkollektivordningen, men er kom met fram til 

at si den det er etab ler te ak tø rer på mar ke det, vil 

støt te vir ke kon kur ran se vri den de, sier Nen seth. 


Nen seth sier at det imid ler tid ikke er uvan lig 

med et o f entlig-privat samarbeid der det o f entlige 

støtter private aktører som både tilbyr et o f entlig 

gode og kon kur re rer på et mar ked. Eks emp ler er 

barnehager og helsetjenester. En form for støtte til 

bildelingsordninger igjen nom in sen ti ver er å frigjøre 

parkeringsplasser for bildelingsbiler. I Norge 

er ikke dette mulig med dagens parkeringsforskrifter. 

Men ved for eks em pel å ha noen bildelingsparkeringsplasser 

ved kollektivknutepunkter og i andre 

tet te om rå der i byen hvor par ke ring kan være problematisk, 

ville medlemskap i en bildelingsordning 

bli mer at trak tivt. Et til tak som det te har vist seg å 

ha positive resultater i flere byer internasjonalt. 

Kil der: 

• Bil de ling i ho ved stads om rå det. TØI rap port 1156/2011. 

For fat te re: May Hald, Pet ter Chris tian sen, Vi be ke Nen seth. 

• Sta tis tisk sen tral by rå 

UTEN EGEN BIL. Unge, 

høyt utdannede og urbane 

mennesker ønsker 

å bruke tida og pengene 

sine på andre ting enn 

bil og parkeringsplass 

i byen. 


37

Inn sikts fullt 

og ut ford ren de 

BOKANMELDELSE 

Arild Un der dal 

pro fes sor, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

(arild.underdal@cicero.uio.no) 

Da vid G. Vic tor: 

Glo bal Warming Gridlock: Creating 

More Effective Strategies 

for Protecting the Pla net 

Cam brid ge: Cam brid ge Uni versi 

ty Press 

2011 

Da vid Vic tor har gjen nom flere 

år stått fram som en dis tinkt, 

re flek tert og kraft full røst i 

dis ku sjo nen om in ter na sjonal 

kli maog ener gi po li tikk. I Glo bal Warming Gridlock 

gir han en sam let fram stil ling av sine re son ne men ter og 

kon klu sjo ner, til ret te lagt for en bred le ser krets. Boka er et 

frem ra gen de eks em pel på en ana ly se som er godt for ank ret 

i forsk ning, og som sam ti dig er problemengasjert og løsnings 

ori en tert. 

Vic tors ho ved te se er at en ny til nær mings må te er 

nød ven dig i ar bei det med å be gren se ska de virk nin ge ne 

av men nes ke lig virk som het på kli ma sy ste met. Man ge 

be slut nings ta ke re over fø rer ukri tisk er fa rin ger fra tid li ge re 

mil jø re gi mer til et sty rings pro blem som er langt mer kreven 

de. De tar ut gangs punkt i glo ba le e fekt mål – en gren se 

for «for svar lig» tem pe ra tur stig ning – og for sø ker å fin ne 

en kom bi na sjon av na sjo na le ut slipps til la tel ser som gjør det 

mu lig å nå dis se må le ne. Når kli ma for hand lin ge ne i til legg 

byg ger på prin sip pet om uni ver sell del ta kel se og sik ter mot 

retts lig bin den de av ta ler, får vi en opp skrift på « … diplomatic 

zom bies that hold end less meetings yet ne ver succeed 

or die». 

Vic tors al ter na tiv er en stra te gi som tar ut gangs punkt 

i konkrete tiltak som mek ti ge sta ter kan se seg tjent med å 

gjen nom fø re. Fore gangs land vil leg ge fram til bud om egne 

til tak, til pas set lan dets mu lig he ter og be grens nin ger. De 

fles te til bu de ne vil være betinget av mot ytel ser fra vis se and re 

sta ter. «Veks lings kur sen» fast set tes gjen nom di rek te forhand 

lin ger dis se sta te ne imel lom. De sta te ne som går med 

tid lig, dan ner en «klubb» hvor med lem me ne gir hver and re 

vis se pri vi le gi er som mar keds ad gang, del ta kel se i teknologisamarbeid 

el ler lig nen de. Vic tor hol der fram ut vik lin gen 

av det in ter na sjo na le han dels re gi met som en in struk tiv 

ana lo gi, men inn ser at det te re gi met også be gren ser mu lighe 

te ne for å an ven de sam me opp skrift i kli ma po li tik ken. 

Opp skriften er ennå ufer dig, men boka byr på en gan ske 

unik kom bi na sjon av dyp inn sikt, sti mu le ren de re son nemen 

ter og ut ford ren de kon klu sjo ner. 


Energirikdommens 

pa ra dok ser 

– In no va sjon som kli ma po li tikk og 

næ rings ut vik ling 

Hvor dan kan norsk in no va sjon bi dra i overgan 

gen til en fram tid uten fos silt bren sel? 

Hva må til for at vår sto re energirikdom kan 

bli om skapt til kraft pro duk sjon? Hva er mu lighe 

te ne for at vi fort satt skal ha et dy na misk 

næringsliv knyttet til elektrisitetsproduksjon? 

Den ne boka fra Jens Han son, Sjur Kasa og 

Olav Wic ken pre sen te rer et ram me verk som kan bru kes til å for stå hvordan 

tek no lo gis ke end rin ger og in no va sjons pro ses ser fore går. Den gir 

også kon kre te ana ly ser av ut ford rin ge ne og mu lig he te ne for å ut vik le ny 

kraft pro duk sjon og om stil ling i kraft in ten siv in du stri i Nor ge. 

Climate Change Ethics 

and Hu man Se cu ri ty 

Ka ren O’Bri en, Asun ci ón Lera St. Clair og 

Be rit Kris toffer sen står bak den ne boka som 

pre sen te rer kli ma end rin ger fra per spek ti vet 

men nes ke lig trygg het. Boka tar opp te ma er 

som rett fer dig het, etikk og mil jø rett, men 

ser sam ti dig på den ka pa si te ten vi har til å 

re spon de re på den sto re ut ford rin gen som 

kli ma end rin ger er. 

Forfatterne bak boka er eksperter internasjonalt. 

De tar til orde for at kli ma end rin ger ikke 

bare må bli sett på som et mil jø pro blem som kan lø ses løs re vet fra sto re 

spørsmål om utvikling og etiske forpliktelser overfor verdens fattige og 

framtidige generasjoner. 

38 


CO2-innholdet i atmosfæren 

Over tid er det ikke stor variabilitet i CO2-innholdet i atmosfæren. 

En på stand som nå og da duk ker opp, er at må lin ger si den 

1820 har vist at at mo sfæ rens inn hold av CO2 va rie rer be tyde 

lig og at det var langt høy ere i 1820, 1855 og 1942 enn i 

dag. Det te bru kes til å ut tryk ke sterk kri tikk av FNs kli mapa 

nel, som an gi ve lig skal ha av vist el ler for kas tet dis se må linge 

ne uten noen be grun nel se. Der som tal le ne var rik ti ge, vil le 

de gitt grunn lag for å rei se tvil om hvor vidt den nå væ ren de 

øk nin gen av at mo sfæ rens inn hold av CO2 skyl des bruk av 

fos silt bren sel. 

Dis se på stan de ne har ut gangs punkt i en kur ve som er 

tryk ket i tids skriftet Ener gy and En vi ron ment i 2007. Tidsskriftets 

re dak tør har sagt at hun har en po li tisk agen da og 

ikke tror vi har et kli ma pro blem, og kur ven som ble tryk ket, 

er på stått å være ba sert på pub li ser te CO2-må lin ger mel lom 

1820 og 1950. 

Kur ven vi ser svært stor va ria bi li tet i at mo sfæ rens CO2- 

inn hold fram til 1950. For eks em pel ble at mo sfæ re inn holdet 

iføl ge den ne kur ven nes ten dob let over tre til fire år med 

en topp i 1940–42 som var 30 pro sent høy ere enn i dag, for 

der et ter å bli kraftig re du sert igjen fram til 1945. I så fall må 

det ha gått i stør rel ses or den 1000 mil li ar der tonn CO2 raskt 

ut og inn av at mo sfæ ren i lø pet av en fem til sju års pe ri ode. 

Det kan bare ha skjedd et ter dra ma ti ske end rin ger i na tu ren 

som ikke er på vist i den ne pe ri oden, som for eks em pel et 

gi gan tisk vul kan ut brudd, vold som og plut se lig opp var ming 

av ha vet, stor ska la ti ning av per ma frost el ler stor ska la forråt 

nel se av ve ge ta sjon og end rin ger i fotosynteseaktivitet. 

Det er in gen kjen te fy sisk-kje mis ke me ka nis mer som kun ne 

ha fjer net den ne sto re meng den CO2 fra at mo sfæ ren igjen i 

lø pet av et par år. 

I dag vet vi at må lin ge ne av at mo sfær isk CO2 før cir ka 

1950 ikke er til å sto le på. Fra mid ten av 1930-tal let sat te 

først den bri ti ske fors ke ren Guy Ste wart Callendar og se ne re 

den ame ri kan ske fors ke ren Char les Da vid Kee ling seg fore 

å måle at mo sfæ rens bak grunns ni vå av CO2. De og and re 

vis te gjen nom fle re vi ten ska pe li ge stu di er at men nes ke lig 

ak ti vi tet på vir ker CO2-inn hol det i luft prø ver. Prø ve ne må 

der for tas langt unna slik på virk ning, der som de na tur li ge 

ni vå ene skal må les nøy ak tig. Kee ling ut vik let mer pre si se 

må le me to der og etab ler te den før s te sta sjo nen for CO2-målin 

ger på top pen av den ut død de vul ka nen Mauna Loa på 

Ha waii på slut ten av 1950-tal let. Må lin ge ne der og and re 

ste der har vist at at mo sfæ rens CO2-nivå øker jevnt og trutt 

med et par–tre parts per mil li on i året. For øv rig er det ikke 

noen stor va ria bi li tet i ni vå ene over tid. Til sva ren de vi ser 

også data fra is kjer ner at det ikke har vært sto re og hur ti ge 

va ria sjo ner over noen få år i at mo sfæ rens CO2-inn hold de 

se nes te tu sen år. 

Det er alt så ikke Kli ma pa ne let som har for kas tet de tidli 

ge må lin ge ne, men forsk ning over fle re tiår som har vist 

at de ikke var til å sto le på, for di luft prø ve ne ble på vir ket av 


Ba sert på en ar tik kel av Pål Prest rud, pub li sert i Sam ti den 



39


BEconomique 


C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 


1901–2000 

50 

40 

30 


45,4Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2010 

• Kilde: Statistisk sentralbyrå, foreløpige tall 

35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2010 

2010 

0,62 

2010 

33 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 

• Kilde: PBL Netherlands Environmental 

Assessment Agency 


4 2010–2011 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

9 

10 

11 

12 

1 

Måned 




2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Navn: 

Ola Bor ten Moe 

Stilling: Olje- og ener gi mi nis ter 

På baksiden 

Norges olje og energiminister sier at nye oljefunn ikke påvirker norsk 

satsing på fornybar energi. 

Hva er den stør ste kli ma ut ford rin gen? 

Den sto re ut ford rin gen er å sik re øko no misk 

vekst og sam ti dig re du se re ut slip pe ne av klima 

gas ser in ter na sjo nalt. Øko no misk vekst 

i fat ti ge land er en for ut set ning for å lyk kes 

med å be kjem pe fat tig dom. Samtidig vet vi at 

øko no misk vekst ford rer økt til gang på ener gi. 

Pro duk sjon og bruk av ener gi står for om lag 

to tre de ler av de glo ba le kli ma gass ut slip pe ne. 

Ut slip pe ne fra pro duk sjon og bruk av ener gi 

må re du se res kraftig. 

På hvil ken måte på vir ker nye ol je funn 

Nor ges sats ning på for ny bar ener gi? 

Det er svært po si tivt at det gjø res nye ol je funn 

på norsk sok kel. Pe tro le ums virk som he ten er 

en av de vik tig ste næ rin ge ne i Nor ge og den 

sys sel set ter om lag 43.000, og over 200.000 

ar beids plas ser kan di rek te el ler in di rek te knyttes 

til et ter spør se len fra næ rin gen. 

Samtidig så på vir ker ikke sli ke funn vår satsing 

på for ny bar ener gi. Jeg pri ori te rer sat singen 

på for ny bar ener gi høyt, jamfør at Nor ge 

har på tatt seg am bi si øse mål for ut byg gin gen 

av for ny bar ener gi, både gjen nom av ta len om 

el ser ti fi ka ter med Sve ri ge, og med Nor ges 

an del for ny bar ener gi på 67,5 pro sent et ter 

for ny bar di rek ti vet. 

Sna re re kan du si at våre sto re inn tek ter 

fra oljeog gass næ rin gen gjør oss enda bed re i 

stand til å inn ta en le der po si sjon på for ny barfel 

tet. 

Hvor dan kan Nor ge be nyt te sin uni ke po sisjon 

som ener gi pro du sent til å være med på 

å dreie ver dens ener gi for bruk i en for ny bar 

ret ning? 

Nor ge har lang er fa ring med for ny bar ener gi 

gjen nom vår ut byg ging av vann kraft. Man ge 

glem mer at mes te par ten av den nor ske elektri 

si tets pro duk sjo nen er ba sert på for ny bar 

ener gi. Spe si al rap por ten fra FNs kli ma pa nel 

om for ny bar ener gi vi ser at vann kraft har det 

stør ste po ten sia let in ter na sjo nalt. Vi ar bei der 

ak tivt for å dele våre er fa rin ger og vår kunnskap 

med and re land blant an net gjen nom 

bi stands pro gram met Ren Energi. 


Sam fun net må om stil les til en lavutslippsøkonomi. 

Det te kre ver at vi ten ker hel het lig og 

lang sik tig. Det er in gen enkeltløsning på klima 

ut ford rin ge ne, og det er vik tig at vi fin ner 

løs nin ger som fun ge rer både på kort sikt og på 

lang sikt. 


Nei.

5 11 





Nytten av forskning

Innhold 

7 

LEDER: Sår bart i nord 3 

Ob ser ve rer end rin ger 4 

Dette vet vi 7 

Skyer, klima og kosmisk stråling 12 

Stør re fot spor fra pro duk sjons fa sen 16 

For val te re uten av-knapp 18 

Aktuell kommentar: Er det mer eks trem vær? 20 

Debatt: Ytringsfrihet – men ikke for alle? 21 

Kronikk: Over mot, des pe ra sjon, el ler håp 22 


22 

Vått er blitt vå te re 24 

Nytten av forskning 28 

Skal eva lue re forsk nin gen 30 

Postadresse 


0318 Oslo 

RENERGI 

Fram ti das ener gi forsk ning 32 




Telefon 

GASSNOVA 

Kom pli sert kost nads be reg ning 34 

22 85 87 50 

Telefaks 

TEMPO 

22 85 87 51 

E-post 

Bildelerne 36 


5 11 

24 

Bokanmeldelse: Inn sikts fullt og ut ford ren de 38 


36 


Klimafakta: CO2-inn hol det i at mo sfæ ren 39 





Framtida er usikker for 

fiskersamfunn i Belize. 

Foto: Marianne Karlsson

Leder 

Klima | 5 – 2011 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Guri Bang 







i Klima. 

RENERGI 







GASSNOVA 


Formgivning 



10.10.11 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.000 





Sår bart i nord 

Pa ra graf 1 i sval bard mil jø lo ven slår fast: 

«Den ne lov har til for mål å opp rett hol de et til nær met ube rørt mil jø på Sval bard når 

det gjel der sam men hen gen de vill mark, land skaps ele men ter, flo ra, fau na og kul turmin 

ner. In nen for den ne ram me gir lo ven rom for mil jø for svar lig bo set ning, forskning 

og næ rings drift.» 

Som med lem av Den na sjo na le forsk nings etis ke ko mi té for na tur vi ten skap og 

tek no lo gi (NENT) var jeg på Sval bard i slut ten av sep tem ber. Svalbardmiljølovens 

pa ra graf 1 vi ser med ty de lig het de etis ke ut ford rin ge ne. Med den sto re på gan gen fra 

nor ske og in ter na sjo na le stu den ter og fors ke re som vil til Sval bard – i det lil le samfun 

net Ny-Åle sund er det for eks em pel ti in ter na sjo na le forsk nings sta sjo ner – er jeg 

ikke over ras ket over at mil jø vern sje fen hos Sys sel man nen ga ut trykk for be kym ring 

for at forsk nings ak ti vi te te ne ikke all tid er i over ens stem mel se med mil jø in ter es se ne. 

Også fors ker ne vi snak ket med, så be hov for bed re sam ord ning og ko or di ne ring av 

felt ar bei det av mil jø hen syn, men de ga også ut trykk for at det var høy be visst het om 

at forsk nin gen skul le være mil jø for svar lig. Kings Bay AS, som har an svar for all ak tivi 

tet i Ny-Åle sund, leg ger også dette prin sip pe t til grunn for for valt nin gen. 

Sval bard na tu ren er unik og sår bar. Vi øns ker å be va re Sval bard for kom men de 

ge ne ra sjo ner, og Sval bard hu ser nå en dy re bar skatt for dem som kom mer et ter oss: 

Sval bard glo ba le frø hvelv er etab lert i per ma fros ten inne i fjel let. Da NENT var på 

be søk, var det før s te av tre hvelv nes ten fullt. Hvert hvelv kan in ne hol de cir ka én 

mil li on frø pak ker. Frø fra alle ver dens hjør ner kom mer til Sval bard. Der som frø går 

tapt, for eks em pel som føl ge av na tur ka ta stro fe, krig el ler res surs man gel, vil re gio na le 

sam lin ger med frø fyl les opp igjen med frø fra Sval bard. Å vite at frø ene lig ger trygt 

i hvel vet – som dy re ba re gull bar rer – er en god tan ke og i pakt med in ten sjo ne ne i 

sval bard mil jø lo ven. 

En be kym rings full tan ke er der imot hvor dan Nor ge fort satt kan for sva re å dri ve 

kull gru ver og kull kraft verk på øygruppen. Kull gru ver er ikke mil jø for svar lig næ ringsdrift 

i tråd med pa ra graf 1 i sval bard mil jø lo ven. 

Kull gru ve ne var en for ut set ning for bo set ning på Sval bard tid li ge re, men slik er 

det ikke len ger. Long year by en er et blomst ren de sam funn med 2000 inn byg ge re. 

Forsk ning, ut dan ning og tu ris me er nå de vik tig ste næ rin ge ne. Det for und ret der for 

stort da ny he ten kom om at oljeog ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe vil gi kon se sjon 

til enda en kull gru ve på Sval bard. Vi har in ter vju et Bor ten Moe på bak si den i den ne 

ut ga ven av Kli ma. Han sier at «sam fun net må om stil les 

til en lavutslippsøkonomi. Det te kre ver at vi ten ker 

hel het lig og lang sik tig.» Nett opp. Po en get må være 

å ut vik le et bæ re kraftig næ rings liv på Sval bard i tråd 

med mil jø lov giv nin gen.

Ob ser ve rer end rin ger 

De som har vært fis ke re i Be li ze i man ge år, sier at de opp le ver end rin ger 

i kli maog vær møns teret. Men fram ti da er først og fremst usik ker på 

grunn av man gel på job ber i kyst sam fun ne ne. 

Ma ri an ne Karls son 



(marianne.karlsson@cicero.uio.no) 

Belize 

Fiske er en vik tig næ ring i man ge små øy sta ter. Det 

gjel der også i Be li ze, som ikke er en øy, men som 

likevel hører til kategorien Small Island Developing 

States. 

Sår ba re fis ke re 

Vær og kli ma pro ses ser har all tid spilt en stor rol le 

for marine naturressurser, og endring i havnivå, 

havtemperatur, stormregime og surhetsnivå i havet 

forventes å ha e f ekter på distribusjon og reproduksjon 

hos marine organismer. Dette har selvfølgelig 

også konsekvenser for de menneskene som forsørger 

seg med å fan ge dis se. Der for me ner man ge at fis ke re 

har en forhøyet sårbarhet overfor klimaendringer. På 

bak grunn av det te er det vik tig å un der sø ke hvor dan 

fiskerisamfunn i små øystater ser på muligheter og 

ut ford rin ger når det gjelder kli ma og and re ty per 

endringer. 

Areal: 22, 966 kvadratkilometer 

Innbyggere: 321. 115 

Forventet levealder 68, 23 år 

Innbyggere under fattigdomsgrensen: 43 prosent 

Regeringsform: Parlamentarisk demokrati, del av Det britiske samveldet, 

selvstendig i 1981 

Industri: Turisme, marine produkter, sitrusfrukter, sukker, bananer, tekstiler 

Folkslag: Mestis 48,7 prosent, kreol 24,9 prosent, maya 10,6 prosent, garifuna 

6,1 prosent, andre 9,7 prosent 

Språk: Spansk, kreol, maya, engelsk, garifuna, tysk. Engelsk er offisielt språk. 

Human Development Index (HDI): 0,694. Landet rangeres som nummer 

78 av 169 land. 

Transparency International’s korrupsjonsindeks: Landet rangeres som 

109 av 179 land. 

Kilder: UNDP, Transparency International, CIA –The World Factbook 

Felt ar beid i Be li ze 

In nen for ram me ne av forsk nings pro sjek tet 

Many Strong Voices fikk CI CE RO mu lig het til å 

ut fors ke det te nær me re vå ren og som me ren 2011 

gjen nom fire må ne ders felt ar beid i de to fis ker samfunnene 

Sarteneja og Monkey Ri ver i Be li ze. 

Fis ket i Be li ze dri ves i li ten ska la, men det er eksport 

ba sert og blir do mi nert av fangst av hum mer og 

konkylien queen conch, som selges til amerikanske 

og europeiske markeder. Under intervjuer med fiske 

re kom mer det fram at været har stor på virk ning 

på virksomheten, og at dårlige værforhold kan ødeleg 

ge en hel se song. I de fles te til fel ler be tyr dår lig 

vær sterk vind og bøl ger som gjør at det blir umu lig 

å manøvrere båtene og vanskelig å dykke. Mange 

av de spur te fis ker ne er så kal te skin divers – som 

betyr at de utrustet med maske og svømmeføtter 

dyk ker ned til inn til 30 me ters dyp et ter hum mer 

og conch. En an nen og mind re kjent, men vik tig 

fak tor for å kun ne fis ke er der for sik ten i van net. Og 

sik ten på vir kes av vind, hav strøm mer og regn, som 

fø rer med seg se di men ter ut i ha vet fra land. 

Tap av inn tek ter 

I dag fin nes gode kom mu ni ka sjons sy ste mer som 

vars ler om stor mer, slik at fis ker ne rek ker å kom me 

i sik ker het. Men stor me ne in ne bæ rer tap te ar beidsda 

ger og inn tek ter. Si den fis ke re fra Sarteneja er 

ute til havs i seks til ti da ger i strekk, må de også 

bru ke en del pen ger på mat, is og ben sin in nen de 

leg ger ut på ha vet. «La oss si at du bare har fan get 

ti hum mer på tre da ger, og så sier de på ra dio en 

den fjer de da gen at du må kom me til land. Og når 

du er kom met til land, er du uro lig for at du ikke 

har tjent nok, at du sna re re har tapt pen ger», sier 

fis ker ne. 

Klimaforespeilinger til si er at luftog hav tempe 

ra tur kom mer til å øke og at ned børs meng den 

kom mer til å min ke, sam ti dig som nord li ge 

om rå der som Sarteneja også kom mer til å bli sårba 

re for sti gen de hav ni vå. Det er først og fremst 

de eld re av de spur te fis ker ne som har ob ser vert 

end rin ger i vær og kli ma. De pe ker på at års ti de ne 

er blitt mer ube reg ne li ge, at sola er var me re og at 

ned børs meng den er end ret. «Væ ret har end ret seg 

en hel del. Før kun ne du være nes ten sik ker på at 

4 


SETTER SEIL. Wilson og 

andre fiskere fra Sarteneja 

i Belize er ute til 

havs i en uke om gangen 

når de dykker etter hummer 

og sjøsnegler. 

Alle foto: Marianne Karlsson 

VÆRET FORANDRES. Eddie (t.v.) og Alvaro har 

observert endringer i både været og klimaet. 

Stormer og dårlig sikt i vannet gjør at fiskerne 

ikke kan jobbe og de går dermed glipp av viktige 

inntekter. 


5

DAGENS FANGST. Eldre 

fiskere forteller om store 

forskjeller i mengden 

fangst i forhold til når de 

begynte å fiske. Eloy og 

hans fettere fra Monkey 

River setter fisk- og 

hummerteiner. 

det kom til å reg ne en spe si ell tid på året, men nå 

kan det reg ne når som helst. Vi had de et ord språk 

her blant de eld re inn byg ger ne om at tred je mai vil 

det helt sik kert reg ne. Men nå her det te end ret seg 

helt», sier en fis ker i 60-åre ne fra Sarteneja. 

Mind re fangst 

«Væ ret ska der oss nå for di vin den er har de re og 

derfor blir havet skittent», forklarer en annen fisker 

fra Sarteneja. Samtidig for tel ler fis ker ne at for utsetningene 

for fiske forandres mye av andre årsaker. 

Til gan gen på hum mer og conch har min ket, og 

særlig den eldre generasjonen fiskere forteller om 

store endringer i fangstmengde sammenlignet med 

da de be gyn te å fis ke. Selv om sta tis tikk fra lan dets 

fiskeridepartement viser et ganske stabilt fangstnivå 

de sis te åre ne, så er an tal let fis ke re blitt høy ere, og 

så le des er den en kel tes fangst mind re. Det te gjør at 

fiskerne opplever at det er vanskeligere å forsørge 

seg. At en stor del av Belizes ma ri ne om rå der er 

gjort om til ver ne so ner, blir også sett på som svært 

problematisk av fiskerne. «Om de lager et reservat, 

hvor dan skal vi fis ke re kun ne over le ve? Det er vanskelig 

for fiskerne, fordi alle de gode fiskeområdene 

sten ges – og det er der vi plei er å fis ke. Det er fle re 

av oss nå, og vi har mind re og mind re plass å job be 

på», me ner en av de in ter vju ede. Samtidig er for målet 

med reservatet å øke det biologiske mangfoldet, 

styrke fiskebestandene og øke motstandskraften 

mot for eksempel klimaendringer. Fiskerne er enige 

i at for må let med re ser va tet er godt, men de pe ker 

på at over vå kin gen er spo ra disk, og at den dår li ge 

oppfølgingen av vernesonene i mange tilfeller leder 

til at må le ne ikke opp nås. 

Ko ral le ne dør 

Øko sy stemer på vir kes også av and re fak to rer enn 

fis ke. Man ge opp le ver for eks em pel at ko ral le ne 

man ge ste der er dø en de. Fis ker ne mener at for andrin 

ge ne hen ger sam men med or ka ner og ut slipp av 

se di men ter og kje mi ka li er fra plan ta sjer, ut byg ging 

av stren der og re ke opp drett. Når re ve ne end rer seg, 

må fis ker ne til pas se seg. «Når re ve ne end res litt, 

må vi rei se len ger ut, og det er fak tisk van ske lig, for 

når stei nen dør, så går ikke fis ken dit len ger», sier 

en fis ker fra Sarteneja. Un der felt ar bei det skjed de 

et uvan lig fe no men, nem lig at van net om kring 

Monkey Ri ver var så grum se te at man ikke kun ne 

dyk ke på seks uker. Det te skjed de an ta ke lig som 

føl ge av at rekeoppdrettsanleggene len ger oppe 

langs kys ten had de slup pet ut sto re meng der med 

ube hand let vann. Byen har også ny lig opp levd 

en eks trem strand ero sjon som har med ført at et 

om rå de bre de re enn en fot ball ba ne har for svun net 

sam men med man ge hus. De ler av ero sjo nen er en 

føl ge av na tur li ge pro ses ser. Li ke vel pe ker stu di er 

også på at plan ta sjen opp strøms i elva som har gitt 

navn til byen, le der mye vann ut til av lin ger. Det te 

fø rer igjen til at util strek ke li ge meng der se di menter 

når fram til ha vet, slik at stran da ikke byg ges 

opp. 

Be kym ret 

To talt sett vei er ikke kli ma end rin ge ne tyngst for 

fis ker ne. Det er sna re re mu lig he te ne for å kun ne 

bli bo en de og for sør ge seg i by ene som gjør dem 

be kym ret. Ikke minst skyl des det te at man ge len på 

job ber er stor. Det te på vir kes av en rek ke po li tis ke 

og mil jø mes si ge pro ses ser både glo balt og lo kalt. 

Det er ri me lig å anta at dis se pro ses se ne kom mer 

til å bli på vir ket ne ga tivt av et end ret kli ma. Der for 

må det å etab le re en fun ge ren de fis ke ri- og mil jøfor 

valt ning veie tungt med tan ke på å møte framti 

dens ut ford rin ger og for å sik re folk i fiskerbyene 

mu lig he ter til å for sør ge seg. 

6 


Dette vet vi: 

Klimaforskningen er, som alle forskningsområder, 

preget av usikkerhet. Men noen 

ting har vi mer kunnskap om enn andre. 

Klima gir deg en statusoppdatering på 

viktige punkter der vi i dag er nokså sikre. 







Asuncion St. Clair 







En del gasser og partikler 

i atmosfæren påvirker 

temperaturen og nedbøren 

Hovedtrekkene i drivhuseffekten er godt kjent. Gasser i 

atmosfæren slipper gjennom det vesentlige av kortbølget 

stråling fra sola, men de absorberer en betydelig del 

av den langbølgede strålingen – eller varmestrålingen 

– fra jorda. Viktige klimagasser er karbondioksid (CO2), 

metan (CH4), lystgass (N2O) og vanndamp. 

Det menneskeskapte utslippet av CO2 er lite sammenlignet 

med de store strømmene som går mellom atmosfæren 

og land og hav. Tidligere var det en tilnærmet balanse 

mellom CO2-strømmer til og fra atmosfæren. Nå er det 

ikke lenger tilfellet, og de menneskeskapte utslippene 

påvirker over tid CO2-konsentrasjonen i vesentlig grad. 

De fleste partikler har en avkjølende virkning, siden de 

reflekterer innkommende stråling. Mørke partikler, som 

sot, vil gi oppvarming, siden de absorberer noe innkommende 

stråling. 

MENNESKER. Det er stor 

sikkerhet om at menneskelig 

aktivitet påvirker klimaet. 

Flytrafikk står for en liten, 

men voksende, del av 

verdens utslipp. 

Foto: xlibber/Flickr 

Konsentrasjonen av klimagasser har økt de 

siste 100 år, og det skyldes hovedsakelig 

menneskene 

Drivhuseffekten er blitt sterkere i senere år på grunn av menneskeskapte utslipp. 

Vi har gode målinger av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren siden slutten av 

1950-tallet. I den perioden har verdien steget fra omkring 315 parts per million (ppm) 

til omtrent 390 parts per million. Det finnes noen eldre målinger, men disse er stort 

sett ikke representative for den globale konsentrasjonen, for eksempel fordi verdien 

var påvirket av lokale utslipp. Fra målinger av iskjerner vet vi at CO2-konsentrasjonen 

ikke har vært høyere enn i dag de siste 800.000 år. Andre målinger tyder på at konsentrasjonen 

ikke har vært høyere på mer enn to millioner år. 


7

Temperaturstigningen ved en 

dobling av CO2-konsentrasjonen 

vil ligge mellom 2 og 4,5 grader 

Temperaturstigningen ved en dobling av CO2-konsentrasjonen 

betegnes gjerne som klimafølsomheten. FNs 

klimapanel (IPCC) anga i sin rapport i 2007 intervallet 2 til 

4,5 grader som «sannsynlig», det vil si at det er 66 prosent 

sikkert. 3 grader var beste estimat, og verdier lavere enn 1,5 

grader ble betegnet som lite sannsynlige. Disse estimatene 

gjelder fortsatt. 

Selv om det er stor enighet om at vi har en økt drivhuseffekt, 

er altså størrelsen mer usikker. Dette skyldes særlig 

usikkerhet om såkalte tilbakekoblingseffekter; at en temperaturøkning 

setter i gang prosesser som forsterker eller 

demper endringen. Et eksempel på det første er at varm 

luft kan inneholde mer vanndamp. Siden vanndamp er en 

klimagass, vil dette bidra til ytterligere oppvarming. 

Globaltemperaturen har steget 

fra slutten av 1800-tallet 

Flere vitenskapelige miljøer publiserer data over temperaturutviklingen 

de siste 100–150 år. Kurvene fra ulike 

grupper varierer noe, men hovedtrekkene er de samme. 

Problemer med å bestemme utviklingen henger blant annet 

sammen med varierende antall målestasjoner over tid, få 

stasjoner i noen områder og endringer i omgivelsene. 

Den globale temperaturen har steget med om lag 0,7 grader. 

Stigningen er ikke jevn, men den skjedde i to perioder, 

fra cirka 1920 til 1940 og etter cirka 1975. Utviklingen 

fra 1940 til 1975 har delvis sammenheng med økt partikkelkonsentrasjon, 

men kan også være påvirket av naturlige 

svingninger knyttet for eksempel til endringer i havstrømmene. 

De senere år har det vært en viss utflating, som 

sannsynligvis henger sammen med store partikkelutslipp i 

Asia som virker avkjølende, variasjon i solinnstrålingen og 

endring i havstrømmene. 

Våte områder blir våtere; tørre 

områder blir tørrere 

KALDT? Det kan fortsatt bli 

kalde perioder regionalt, 

selv om den globale 

temperaturen øker. 

Foto: Thiago Pompeu/Flickr 

Nedbørsmønstrene vil endre seg med klimaendringer, men 

disse er mer usikre enn temperaturendringene. Det vi kan si 

med stor sikkerhet, er at det generelt vil bli våtere i nordlige 

områder og tørrere i områder nær ekvator. De regionale 

forskjellene kan likevel være store. Overflatetemperaturen 

i Atlanterhavet og Stillehavet spiller en betydelig rolle 

for nedbørsmengdene i mange områder. Variasjoner i 

havtemperaturen skyldes en kombinasjon av naturlige og 

menneskeskapte faktorer. 

Selv om den globale 

temperaturen øker, kan det 

regionalt bli kalde perioder 

Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 var kalde i Norge, og 

særlig på Østlandet. Det var også kaldt i store deler av Russland, 

mens det var varmt på Grønland og i store deler av Canada. 

Spesielt kalde vintre i Nord-Europa henger sammen 

med spesielle luftog havstrømsforhold. Noen studier tyder 

på at kalde vintre i Nord-Europa gjerne forekommer når 

det er spesielt lav solaktivitet – eller få solflekker. Slike kalde 

perioder regionalt betyr ikke at den globale oppvarmingen 

har stanset opp. Det er imidlertid viktig å få mer kunnskap 

om årsakene til naturlige klimavariasjoner. 

8 


PÅVIRKES. Jordbruksproduksjonen vil 

påvirkes av klimaendringer, men det 

er usikkert hvor store endringene blir. 

Foto: IRRI Images/Flickr 

Havnivået vil stige som følge av 

økt temperatur 

Havnivået vil stige ved global oppvarming, men hvor stor 

stigningen vil bli, er omdiskutert. Det er særlig bidragene 

fra smelting av Grønlandsisen og deler av Antarktis som er 

usikre. 

IPCCs rapport fra 2007 anslo en stigning på mellom 18 og 

59 centimeter i dette århundret. Mulige raske endringer i 

bresmelting var ikke tatt med. Mange forskere mener derfor 

økningen kan bli betydelig større. Dersom havet stiger én 

meter, vil 21 prosent av Bangladesh, der 13,5 prosent av 

befolkningen i landet nå bor, oversvømmes. 

Klimaendringer vil medføre mer 

ekstremvær 

Her må vi skille mellom ulike typer ekstremvær. Det vil bli 

flere alvorlige hetebølger. Mange steder vil det bli kraftigere 

nedbørepisoder, noe som kan medføre mer flom. Det er 

usikkert om det vil bli sterkere vinder. Framtidige endringer i 

tropiske sykloner – eller orkaner – er svært usikre. 

Klimamodellene kan benyttes til 

å beregne framtidig klima, men 

usikkerhetene er betydelige 

For å gi et mest mulig riktig bilde må klimamodellene mates 

med gode data. På flere felter mangler vi slike data, og vi 

må basere oss på scenarier. Dette gjelder for eksempel hvor 

store framtidas utslipp vil bli og hvordan naturen vil reagere 

på stigende temperaturer, såkalte tilbakekoblingsmekanismer. 

Vanntilgang og jordbruksproduksjon 

vil påvirkes av 


Dette er utvilsomt riktig, men det er stor usikkerhet om hvor 

store påvirkningene blir. For jordbrukets del har økt CO2- 

konsentrasjon i atmosfæren en positiv effekt på mange 

planter, og plantene vil tåle tørke bedre. Dette kan helt eller 

delvis oppveie negative virkninger av høyere temperatur og 

mer tørke. 


9

TAR BESLUTNINGER. Kvinner 

er de viktigste beslutningstakerne 

i forbrukervalg, og 

de er agenter for endringer 

i livsstil for seg selv og sine 

familier. 

Foto: Foodeel Seddichi/Flickr 

Både utslippskutt og tilpasning til 

endret klima er nødvendig 

En temperaturstigning på omtrent to grader over førindustrielt 

nivå vil være vanskelig å unngå, og verdenssamfunnet 

vil måtte tilpasse seg de endringene som kommer. Det er 

imidlertid viktig å begrense utslippene av klimagasser mest 

mulig, siden de skadelige følgene av global temperaturøkning 

antas å øke raskt ved stigning utover to grader. 

Globale klimautslipp vokste med 

70 prosent fra 1970 til 2004, og 

vil fortsette å vokse de nærmeste 

tiårene 

Den største veksten har vært i utslipp fra kraftverk, mens 

veksten i utslipp fra transport også har vært betydelig. Det 

har vært en betydelig forbedring i energieffektiviteten i 

denne perioden, men effekten av denne forbedringen er 

blitt mer enn spist opp av inntektsvekst og befolkningsvekst. 

De rike landene har bare 20 prosent av verdens 

befolkning, men står for 46 prosent av utslippene av 

klimagasser. Tiltakene som er blitt iverksatt, er foreløpig 

ikke tilstrekkelige til å stanse utslippsveksten. Framover vil 

utslippsveksten være størst i fattige land. 

For å stabilisere konsentrasjonen 

av drivhusgasser i atmosfæren 

må utslippene reduseres 

Jo høyere utslippene er før de når toppen og vi får til 

reduksjoner, desto større er risikoen for alvorlige og raske 

klimaendringer. Hvis vi ønsker lavere risiko, må utslippene 

kuttes raskere. FNs klimapanel anslår at vi skal nå togradersmålet, 

bør globale utslipp nå en topp innen 2015 og 

deretter reduseres med 50 til 85 prosent innen 2050. 

Det er et betydelig potensial for 

billige utslippsreduksjoner 

Det er stor enighet om dette, men det er usikkerhet om 

hvordan den teknologiske utviklingen blir og om hva som 

blir kostnadene i enkelte sektorer og i enkeltland. I 2004 var 

verdens utslipp rundt 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. 

Til en kostnad på under 20 dollar per tonn kan utslippene 

reduseres med 9 til 18 milliarder tonn i året, eller med 13 til 

26 milliarder tonn for under 50 dollar per tonn. 

FNs klimapanel anslår at fram til 2030 er energieffektivisering 

i nye og eksisterende bygg det tiltaket som har størst 

potensial for å redusere globale utslipp. Det er økonomisk 

lønnsomt å redusere utslippene med rundt 30 prosent 

innen 2030, men det finnes også mange barrierer som gjør 

det vanskelig å realisere dette potensialet. 

10 


Utslippskutt gir betydelige 

helsegevinster 

Reduserte klimagassutslipp vil i mange tilfeller også 

innebære redusert luftforurensning med betydelige 

helsegevinster. Dette kan igjen redusere samfunnets 

kostnader ved utslippskutt betydelig. Utslippskutt kan 

også gi andre gevinster, som økt energisikkerhet, økt 

jordbruksproduksjon og mindre press på økosystemer. 

Utslippskutt i foregangsland kan 

gi økte utslipp blant etternølere 

Såkalt karbonlekkasje er et alvorlig problem. Dersom 

et land iverksetter en ambisiøs klimapolitikk, er det en 

risiko for at bedrifter og utslipp flytter til land med mindre 

strenge utslippskrav. Mens det er enighet om at denne 

typen effekter eksisterer, er det usikkert og omdiskutert 

hvor omfattende problemet er. De fleste studier antyder 

at dersom man kutter utslippene med 1000 tonn i et land 

med en ambisiøs klimapolitikk, kan utslippene øke med 50 

til 200 tonn i andre land med en mindre ambisiøs politikk. 

Det finnes en rekke virkemidler 

og tiltak som kan sørge for at 

utslippskuttene blir iverksatt 

De ulike virkemidlene har ulike fordeler og ulemper, og 

hvorvidt de er politisk akseptable, er ofte et avgjørende 

spørsmål. Klimagassavgifter og kvotehandel er for 

eksempel kostnadseffektive virkemidler på både kort 

og lang sikt, men de kan medføre uheldige fordelingseffekter 

og er ofte ikke politisk akseptable. Subsidier til 

teknologiutvikling kan være viktig, ettersom samfunnet 

ofte tjener mer på dette enn den enkelte bedrift gjør. 

Internasjonalt samarbeid kan 

gjøre større utslippskutt mulig 

og billigere 

Internasjonalt samarbeid, for eksempel gjennom internasjonal 

kvotehandel, kan gjøre det billigere å nå et gitt 

utslippsmål eller gjøre det mulig å sette mer ambisiøse 

mål. De siste årene har det imidlertid vært liten bevegelse 

i de internasjonale klimaforhandlingene når det gjelder 

utslippskutt. 

Oppmerksomhet om kvinnespørsmål 

er grunnleggende både 

for tilpasning og utslippskutt 

Vi vet med stor sikkerhet at å investere i utdanning for 

kvinner og kvinners rettigheter er et av de viktigste 

tiltakene for å få en bedre miljøforvaltning, bedre 

tilpasningskapasitet pluss å oppnå viktige demografiske 

transformasjoner. Vi vet med stor sikkerhet at kvinner er 

de viktigste beslutningstakerne i forbrukervalg, og de er 

agenter for endringer i livsstil for seg selv og sine familier. 

Samfunnsforskning er et viktig 

verktøy for å finne løsninger på 

klimautfordringen 

Vi vet med stor sikkerhet at menneskelig aktivitet påvirker 

klimaet. Dette betyr at sosiale strukturer og maktstrukturer, 

institusjoner, fordelingsspørsmål, forbruk, 

ulikheter, befolkningsspørsmål, fattigdomsspørsmål, 

sosiale strukturer, individuelle holdninger og en rekke andre 

faktorer ikke bare er nøkkeldrivere av klimaendringer, 

men også viktige løsningsmuligheter. 

REGNET KOMMER. Det er 

stor sannsynlighet for at det 

blir våtere der det allerede 

er vått, og tørrere der det er 

tørt. Men det vil bli regionale 

variasjoner. 

Foto: John Cooke/Flickr 

Les mer: 

Climate change – frequently asked questions 

www.metoffice.gov.uk 


11

Skyer, klima og kosmisk 

stråling 

Skyer er en viktig del av klimaet på jorda, og det er mye ved dem vi ikke forstår. Men betyr 

det at ny kunnskap vil kunne endre forståelsen vår av de pågående klimaendringene 

totalt? 

Bjørn H. Samset 


Klimaforskning 


På en klar sommerdag kan sola varme godt – helt 

til en irriterende sky legger seg i veien. Da merker 

du raskt at skyer er efektive til å stenge ute sollys. 

Men så kommer kvelden, og den samme skyen vil 

i stedet fungere som en lun dundyne. Varmen som 

ellers ville strålt opp og ut i verdensrommet, blir 

fanget opp og sendt tilbake av vanndråpene som 

skyen er laget av. 

At skyer er en viktig del av været, er noe vi alle 

vet og forstår, og det er også lett å skjønne at hvis 

mengden eller typen skyer endrer seg, så vil det 

påvirke klimaet. Men i hvor stor grad? Og hva kan 

få skyenes egenskaper til å endre seg over tid? 

Blant mange interessante resultater som er blitt 

presentert de siste månedene, er et eksperiment 

gjort på CERN – Den europeiske organisasjonen 

for kjernefysisk forskning – i Sveits, som viser at 

stråling fra verdensrommet kan ha noe med skyer 

å gjøre. I denne artikkelen vil jeg prøve å begrunne 

hvorfor dette er et spennende resultat, men at det 

samtidig ikke har noe å gjøre med klimaendringene 

vi ser i dag. 

Skyer: en selvforsterkende dundyne 

Jordas klima er komplisert. Hvis én ting endrer seg, 

vil gjerne andre ting også forandres som konsekvens 

av det første. Dette kalles en tilbakekobling, 

og skyer er nettopp en slik tilbakekoblingsefekt. 

Økte nivåer av CO2 i atmosfæren gjør at mer av 

solas energi blir fanget opp – og følgelig stiger 

temperaturen på jorda. Da kan blant annet mer 

vanndamp tas opp i atmosfæren, og vanndamp er 

en svært efektiv drivhusgass. Hovedforskjellen på 

CO2 og vann er likevel nettopp skyer. Vann har en 

rask syklus i atmosfæren og vil gjerne bli til dråper 

og etter hvert regn. Det fordamper og regner ned 

i rask rekkefølge, mens CO2 blir i atmosfæren i 

hundretalls år når den først er sluppet ut. 

Økningen i CO2 og andre drivhusgasser kan 

dermed i seg selv være en kilde til endring i skydekket, 

og følgelig til forsterkede endringer i klima 

både lokalt og globalt. Denne prosessen er relativt 

godt forstått, selv om mange detaljer gjenstår 

også her. Men finnes det andre ting som påvirker 

skydekket – naturlige eller som konsekvens av våre 

aktiviteter? 

Aerosoler og skyer 

I atmosfæren finnes en del mellomstore partikler 

kalt aerosoler. De er gjerne rundt en mikrometer 

i diameter, og de kan være av ulik kjemisk sammensetning 

– sotpartikler, sulfatforbindelser, støv, 

sjøsalt og mange flere. Disse grovkornede gassene 

har efekt på sollyset på lik linje med klimagasser, 

men muligens enda mer interessant er efekten de 

kan ha på skyer. 

En sky er en svevende samling av bittesmå 

vanndråper – og en vanndråpe vil ikke formes 

med mindre det finnes en liten urenhet i lufta som 

vannmolekylene kan klumpe seg rundt. Aerosoler 

er nettopp slike urenheter, så det er naturlig å 

tenke at jo flere aerosoler en har, desto lettere er 

det å danne skyer. Dette viser seg bare delvis å 

stemme, siden atmosfæren stort sett alltid har nok 

urenheter til at vanndråper kan formes. Mengden 

aerosoler har derimot en stor efekt på hvordan 

skyene som dannes, blir seende ut. 

Viktige indirekte effekter 

Hvis det er mye aerosoler i lufta, vil det dannes 

mange og små dråper der det ellers ville blitt dannet 

få og store. En sky med mange små dråper er hvitere 

og tettere enn en med store dråper, og er dermed 

mer efektiv til å reflektere sollys. Dermed vil utslipp 

av aerosoler kunne ha en avkjølende efekt på jorda 

på grunn av denne indirekte efekten på skyer. 

En annen indirekte efekt av aerosoler på skyer 

er å endre skyens levetid ved å forandre hvor 

sannsynlig det er at en gitt sky begynner å gi fra 

seg regn. En tredje er at aerosoler inne i en sky kan 

varmes opp av det lille sollyset som faktisk kommer 

igjennom skyen, og dermed få dråpene i skyen til å 

fordampe igjen fortere enn de ellers ville gjort. 

Aerosolers indirekte efekter på skyer er vanskelige 

å forstå i detalj, og en lang rekke forskere både 

i Norge og internasjonalt jobber med slike proble 

12 


SE OPP. Skyer er samlinger av 

bittesmå vanndråper formet 

omkring urenheter i lufta. Økt 

kosmisk stråling vil kunne bety 

flere passe store urenheter i 

atmosfæren. Men for at dette 

skal forklare endringene i 

klimaet, må vi ha en endring i 

mengden kosmisk stråling som 

treffer jorda. Og vi ser ingen 

klar trend til at gjennomsnittet 

av kosmisk stråling har gått 

opp eller ned. 

Foto: Karin Dalziel/Flickr 


13

mer. Blant disse er grupper både ved Universitetet i 

Oslo, Meteorologisk institutt og CICERO Senter 


En av hovedutfordringene er å forstå i detalj 

hvordan skyer dannes, fra enkeltmolekyler av 

vann til kilometer store dråpeklumper. Dette er 

utfordrende, både som ligninger på et papir og som 

klimamodeller i store datamaskiner, og en av grunnene 

til at det er vanskelig, er at vi mangler gode 

eksperimenter som forteller oss hvordan prosessen 

starter. Nettopp dette er det et eksperiment på 

CERN i Sveits nylig har hjulpet oss med. 

Kosmisk stråling og skyer? 

Ta en titt opp mot himmelen. Det du ikke ser, 

hvor hardt du enn prøver, er alle de bittesmå 

partiklene som kommer krasjende ned mot deg 

fra verdensrommet. Kosmisk stråling – elektrisk 

ladde partikler som hele tida bombarderer jorda fra 

alle kanter – er en del av vårt naturlige miljø. Det 

er ikke noe vi normalt trenger å bekymre oss for. 

Men hva om de har en efekt på skydekket? Kan de 

dermed også ha en efekt på klimaet? 

Eksperimentet CLOUD på CERN ønsker å 

undersøke dette. Eller mer nøyaktig: De ønsker 

å undersøke om ladde partikler med høy energi, 

som er det kosmisk stråling består av, kan gjøre at 

aerosoler lettere dannes. Vi har alt sett at aerosoler 

påvirker skyer. Så hvis kosmisk stråling påvirker 

aerosoler, har man vist en mulig sammenheng. 

Resultatene fra CERN er klare og tydelige: 

Ladde partikler får aerosoler til å dannes. Dette er 

slett ikke uventet, det har bare ikke vært målt i et 

laboratorium før. Grunnen er at eksperimentet må 

være så rent og godt kontrollert at man ikke har 

klart det før nå. En økt mengde kosmisk stråling 

vil altså kunne bety flere passe store urenheter i 

atmosfæren, fulgt av alle de indirekte efektene vi 

diskuterte over. 

Men har man dermed vist en faktisk kobling til 

endringer i det klimaet vi opplever? Her er svaret 

nei, langt der ifra. For å gjøre det må det jo også 

være slik at man har sett en endring i mengden 

kosmisk stråling som trefer jorda. Har man det, 

for eksempel i de siste 50 årene, som har vist en 

markant økning av temperaturen på jorden? 

En skjult effekt av sola på klimaet? 

Mengden kosmisk stråling som kommer inn mot 

jorda, endrer seg svært lite over tid. Det gjør derimot 

jordas naturlige skjold mot denne strålingen – 

solas magnetfelt. Når sola er aktiv, er magnetfeltet 

sterkt, og siden kosmisk stråling er elektrisk ladde 

partikler, vil dette magnetfeltet dytte partiklene 

vekk fra jorda. Det er målt en helt klar sammenheng 

mellom dette feltet og mengden kosmisk 

stråling som faktisk trefer jordas overflate. 

Hvordan har så dette utviklet seg de siste 50 

årene? Nivået av kosmisk stråling har gått opp og ned 

med solas 11-årige syklus, men uten noen klar trend 

til at gjennomsnittet har gått opp eller ned. De aller 

siste årene har sola vært spesielt lite aktiv, som betyr 

lavt magnetfelt og mye kosmisk stråling, noe som 

ut fra logikken over betyr økt avkjøling på grunn av 

skyer. I den grad kosmisk stråling har påvirket jordas 

klima i det siste, har den altså hatt en motsatt efekt 

av den globale oppvarmingen vi måler. 

Resultatene fra CLOUD på CERN kan også 

hjelpe litt her. De målte ikke bare at ladde partikler 

kan øke dannelsen av aerosoler, men også hvor mye. 

Efekten er målbar, men svært beskjeden. Innenfor 

de naturlige variasjonene som finnes i mengden 

stråling som trefer jorda, vil efekten på skyer 

knapt være mulig å skjelne. De naturlige variasjonene 

i aerosolmengden av andre grunner kan antas 

å være mye større. 

Godt forstått og mystiske 

På en måte er skyer godt forstått. Vi vet at de er der 

og at de til enhver tid påvirker klimaet. Vi vet også 

til en viss grad hvordan de har endret seg over tid, 

selv om målingene her godt kunne vært bedre. Flere 

nye satellitter skal måle dette i de kommende årene. 

Vi vet at variasjoner i skydekket er en del av helhetsbildet 

når vi skal forstå klimaendringer, og dette tas 

det grundig hensyn til i de beste klimamodellene. 

Samtidig forstår vi ikke skyer i det hele tatt. En 

god, helhetlig beskrivelse av hvordan skyer dannes, fra 

molekyler til dråper til svevende dundyner til regn, 

hagl, lyn og tåke, er ennå ikke utviklet. Resultatene fra 

CLOUD på CERN er her veldig viktige, for de har 

vist oss i større detalj en noen gang før hvordan en del 

av prosessen starter. Dette vil være uvurderlig framover 

for dem som jobber med skyers mikrofysikk. 

Resultatene fra CLOUD sier derimot ingenting 

om global oppvarming. En gang i framtida vil de 

kanskje hjelpe oss til å sette tall på hvor mye de 

naturlige variasjonene i kosmisk stråling har å si for 

jordas temperatur. Per i dag kan vi bare si én ting 

sikkert: Sola kan, gjennom dens efekt på kosmisk 

stråling, påvirke aerosoler og dermed skyenes 

egenskaper. Efekten er likevel veldig, veldig liten, 

og derfor ikke det vi bør konsentrere oss om når vi 

skal prøve å forstå vårt kompliserte og fascinerende 

globale klima. 

Referanser 

• Kirkby et al., 2011: Role of sulphuric acid, ammonia and 

galactic cosmic rays in atmospheric aerosol nucleation, 

Nature 

14 


Ikke skremt av Fu ku shi ma 

Jord skjel vet og tsu na mi en som ram met Ja pan i mars 2011, re sul ter te i et 

løf te fra stats mi nis te ren om å re du se re av hen gig he ten av kjer ne kraft. Også i 

Sveits, Tysk land og Ita lia er ster ke kref ter i sving for å fase ut kjer ne kraf ten. I 

Tysk land an non ser te sam lings re gje rin gen at alle kjer ne kraft verk i lan det skal 

sten ges ned in nen 2022. Men det er ikke gitt at Fu ku shi ma-ulyk ken slår like 

hardt ut på folks opp fat nin ger som det vi så et ter Tsjer no byl-ulyk ken i 1986. 

Nick Pidgeon ved Car diff Uni ver si ty er spe sia list på hold nin ger til tek no lo gi 

og ri si ko. Han sier at fram til Fu ku shi ma-ulyk ken var folks hold ning til kjer nekraft 

i ferd med å bli mer po si tiv. 

– Mu lig he ten for at kjer ne kraft kun ne være et lavkarbonalternativ, på virket 

folks hold nin ger, sier Pidgeon iføl ge ny hets tje nes ten Environmental 

Researchweb. 

Nå er det, iføl ge Pidgeon, for tid lig å kon klu de re om hvor dan Fu ku shi ma-hendel 

sen har på vir ket folks opp fat nin ger, men så langt har ikke folk snudd to talt 

i for hold til kjer ne kraft. Opp fat nin ge ne va rie rer fra land til land, og i Tysk land 

har mot stan der ne av kjer ne kraft vært ty de li ge re enn and re ste der. Om kring 

en fjer de del av elek tri si te ten i Tysk land kom mer fra kjer ne kraft, og lan det 

skal kom pen se re for ta pet av kjer ne kraft med ener gi effek ti vi se ring og økt 

bruk av vind kraft. I Frank ri ke dek ker kjer ne kraf ten om lag 80 av elek tri si tetsfor 

bru ket. 

– Frank ri ke er van ske lig, for di de his to risk sett har pro du sert mye kjer ne kraft 

og for di de har be gren set til gang til fos silt bren sel, sier Nick Pidgeon. 

I Stor bri tan nia dek ker kjer ne kraft om lag en sjet te del av elek tri si tets for bruket, 

og her var det kan skje litt fle re til hen ge re enn mot stan de re av for ny et 

sats ning på kjer ne kraft før Fu ku shi ma-ulyk ken. Nå kan si tua sjo nen være 

snudd, men Pidgeon på pe ker at si tua sjo nen er gan ske an ner le des enn et ter 

Tsjer no byl-ulyk ken i Uk rai na i 1986, da de fles te var imot kjer ne kraft. Kan skje 

er den lan ge av stan den fra Ja pan til Stor bri tan nia noe av år sa ken til at det er 

an ner le des nå. En an nen for kla ring kan være at ska de ne på kjer ne kraft verke 

ne i Fu ku shi ma kan for kla res som føl ger av en na tur ka ta stro fe. 

Iføl ge en spør re un der sø kel se som ny lig er gjen nom ført av Populus for The 

Bri tish Scien ce As so cia ti on og pre sen tert i avi sa The Guar dian, me ner 41 

pro sent av de spur te at for de le ne med kjer ne kraft opp vei er ri si ko en. I 2010 

men te 38 det te, og i 2005 var tal let 32 pro sent. Bare 28 pro sent av de spur te 

bri te ne me ner at ri si ko en i stor el ler noen grad opp vei er for de le ne ved bruk 

av kjer ne kraft. 

Sie mens drop per kjer ne kraft 

Den tys ke in du stri gi gan ten Sie mens vil fort set te med å ar bei de for kraftbran 

sjen, men drop per ut av kjer ne kraft in du stri en, mel der BBC News. Siemens 

har byg get alle de 17 kjer ne kraft ver ke ne som står i Tysk land i dag, og 

be slut nin gen om å trek ke seg ut av kjer ne kraft in du stri en er en di rek te føl ge 

av kjer ne kraft ulyk ken i Fu ku shi ma i Ja pan og de kla re stand punk te ne både 

i sam fun net og blant po li ti ke re i Tysk land. Av gjø rel sen til Sie mens av blå ser 

blant an net et len ge plan lagt sam ar beids pro sjekt mel lom rus sis ke Rosatom 

og Sie mens. 

– Det te ka pit te let er av slut tet for vår del, sier Sie mens-le der Pe ter Löscher til 

tidsskriftet Der Spie gel. 

Det hø rer med til his to ri en at Sie mens ikke har mis tet for ret nings san sen 

to talt. Kom po nen ter som bru kes i and re ty per kraft verk, men som også kan 

be nyt tes i kjer ne kraft verk, skal fort satt pro du se res av Sie mens. 

Verv 

en venn 





cicero.uio.no/vervekampanje og 

skriv inn navn og e-postadresse til den 

eller de du ønsker skal få tilgang til den 

elektroniske versjonen av Klima eller 

papirutgaven. Mottakerne vil da motta en 

e-post fra deg med en forklarende tekst 

og en lenke til magasinet. Mottakerne må 

selv registrere seg som abonnenter for 

å motta varsel om framtidige utgaver på 

nett eller for å få forskningsmagasinet 

Klima tilsendt i posten. 

Send tips via 



15

Stør re fot spor 

fra pro duk sjons fa sen 

Pro duk sjo nen av elek trisk ut styr har fått mye stør re be tyd ning for kli ma ut slip pe ne bare de 

se nes te årene, blant an net for di vi byt ter ut fullt bruk bart ut styr for å få en nye re mo dell. 

Ot tar Mi chel sen 

forsk nings ko or di na tor, Pro gram 

for in du stri ell øko lo gi, NTNU 

(ottar.michelsen@ntnu.no) 

Ed gar HertWicH 

pro fes sor og pro gram di rek tør, 

Pro gram for in du stri ell øko lo gi, 

NTNU 

Sjekk utslippene dine: 

Klimakalkulatoern.no 

Trod de du at tør ke trom ler og fry se bok ser var klima 

vers tin ge ne i hus hol det? Tro om igjen. 

Fle re og nye re ap pa ra ter 

En van lig opp fat ning har vært at sto re hvi te va rer 

som vas ke ma ski ner, tør ke trom ler, kjø le skap og 

fry se re, står for de stør ste kli ma gass ut slip pe ne i 

nor ske hus hold nin ger, i til legg til opp var ming og 

varmt vann. Det har også vært en opp fat ning at det 

er bruks fa sen som be tyr noe når det gjel der elektrisk 

ut styr, og at pro duk sjon og av hen ding kun gir 

et ube ty de lig bi drag til mil jø be last nin gen gjen nom 

pro duk te nes livs løp. Bak grun nen for det te er å finne 

i ana ly ser som er gjort på 80- og 90-tal let, men 

si tua sjo nen har for and ret seg be ty de lig si den da. 

Si den dis se stu die ne ble gjen nom ført, har det 

skjedd sto re end rin ger i strøm for bru ket i nor ske 

hus hold nin ger. Veks ten i for bruk til opp var ming 

og varmt vann har stop pet opp på grunn av mer 

eff ek ti ve løs nin ger. Bed re mer ke ord nin ger og nye 

stan dar der har også bi dratt til å få ned for bru ket 

per en het, for eks em pel for vas ke ma ski ner og kjøle 

skap, og for bruk i stand by mo dus på for eks em pel 

tv-er og skjer mer er re du sert. Samtidig har det 

skjedd en kraftig vekst i an tal let elek tris ke ap para 

ter, og ut skiftings ra ten øker; mik ro bøl ge ov ner, 

es pres so ma ski ner, blu-ray-spil le re, spill kon sol ler 

og LCD-fo to ram mer er i dag van li ge i nor ske 

hus hold nin ger. Det er også en trend at ut styr blir 

er stat tet på grunn av at det er nye og mer so fis tiker 

te mo del ler på mar ke det, ikke på grunn av at de 

gam le ikke len ger vir ker. Tv-er med bil de rør er stattes 

av plas ma og LCD-tv, og Play sta tion 2 må vike 

plas sen for Play sta tion 3. 

Ulik strømsammensetning 

I en mas ter opp ga ve ved Pro gram for in du stri ell 

øko lo gi ved NTNU har Char lot te Roux tatt 

ut gangs punkt i kjøp, bruk og av hen ding av elektrisk 

ut styr i Nor ge i 2008. Stu di en in klu de rer 

hvi te va rer, bru ne va rer, in for ma sjons- og kom muni 

ka sjons ut styr, små elek tro nikk og spill kon sol ler. 

Ut styr brukt i pro fe sjo nell sam men heng er ikke 

tatt med. Lys, opp var ming, varmt vann, air con ditio 

ning og ut styr til bruk i ha ger og bi ler er også 

holdt uten for, mens in fra struk tur nød ven dig for 

tv-over fø rin ger, mo bil te le fon sy ste mer med mer er 

in klu dert. 

Kli ma ut slipp fra pro duk sjo nen av hvert en kelt 

pro dukt er hen tet fra til gjen ge li ge livsløpsanalyser, 

miljøvaredeklarasjoner og kryssløpsanalyser. To talt 

lig ger 40 uli ke stu di er til grunn for ana ly se ne. 

Det er stor usik ker het knyt tet til ut slipp av 

klimagasser fra bruk av elektrisk utstyr, siden ulike 

sammensetninger av strømforsyningen kan legges til 

grunn. I den ne stu di en ble der for tre va ri an ter lagt til 

grunn; en miks ba sert på norsk for bruk som be regnes 

til 0,05 kg CO2-ekvivalenter per kilowattime, en 

nor disk produksjonsmiks som be reg nes til 0,21 kilo 

CO2-ekvivalenter per kilowattime, og en EU-miks på 

0,56 kg CO2-ekvivalenter per kilowattime. 

Data for hvor man ge en he ter som fin nes og 

hvor man ge som an ska fes hvert år, ble i ho ved sak 

hen tet ut fra in for ma sjon som lig ger i ba ser som 

EE-re gis te ret og fra salgs sta tis tikk. 

La ve re nor ske bruksutslipp 

I 2008 før te kjøp, bruk og av hen ding av elek trisk 

utstyr hos en gjennomsnittlig norsk husholdning til 

ut slipp på mel lom 1,5 og 3,1 tonn CO2-ekvivalenter, 

av hen gig av hvil ken elektrisitetsmiks som leg ges 

til grunn. Det te til sva rer 8 pro sent av de to ta le 

klimautslippene for norske husholdninger. Dersom 

en EU-miks leg ges til grunn, er det ut slip pe ne fra 

bruksfasen som dominerer og utgjør 60 prosent, 

mens det er produksjonen som dominerer og utgjør 

76 pro sent, hvis norsk strømmiks leg ges til grunn. 

Der som en EU-miks leg ges til grunn, er de 

stør ste ut slip pe ne knyt tet til kjø le skap og fry se re 

– som ut gjør 22 pro sent, tv og over fø rings ka pa sitet 

– som ut gjør 20 pro sent og pc-er – som ut gjør 

16 pro sent. Der som norsk miks leg ges til grunn, 

16 


Kjøleskap og fryser (EU) 

Vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel (EU) 

Komfyr, mikrobølgeovn (EU) 

Annet utstyr for matlaging (EU) 

Utstyr for personlig pleie (EU) 

Støvsuger, strykejern og lignende (EU) 

PCer (EU) 

Utstyr til PCer (EU) 

Telefoner og teletjenester (EU) 

TV, inkludert overføring (EU) 

Satelitt, kabel (EU) 

DVD og hjemmekinoanlegg (EU) 

Stereoanlegg og lignende (EU) 

MP3 spillere og lignende (EU) 

Kameraer, fotorammer og lignende (EU) 

Spill og leker (EU) 

Kjøleskap og fryser (NO) 

Vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel (NO) 

Komfyr, mikrobølgeovn (NO) 

Annet utstyr for matlaging (NO) 

Utstyr for personlig pleie (NO) 

Støvsuger, strykejern og lignende (NO) 

PCer (NO) 

Utstyr til PCer (NO) 

Telefoner og teletjenester (NO) 

TV, inkludert overføring (NO) 

Satelitt, kabel (NO) 

DVD og hjemmekinoanlegg (NO) 

Stereoanlegg og lignende (NO) 

MP3 spillere og lignende (NO) 

Kameraer, fotorammer og lignende (NO) 

Spill og leker (NO) 

Produksjon 

Elforbruk 

Nettverkstjenester 

Avhending 

0 100 200 300 400 500 600 

700 

kg CO 2 

e/husholdning/år 

ut gjør tv og over fø rings ka pa si tet og pc-ut styr 

ale ne drøyt 52 pro sent av de to ta le kli ma gass ut slippe 

ne. Kjø le skap og fry se re ut gjør 11 pro sent av de 

to ta le ut slip pe ne. Ut slipp fra vas ke ma ski ner, oppvask 

ma ski ner og tør ke trom ler ut gjør til sam men 

ikke mer enn 11 og 6 pro sent med hen holds vis 

EU-strømmiks og norsk strømmiks. Med norsk 

strømmiks har den ne pro dukt grup pen et bi drag på 

stør rel se med bi dra get fra te le fo ni. 

Re sul ta te ne i den ne stu di en av vi ker til dels 

be ty de lig fra en EU-stu die. I den ne kom mer tv 

og pc-ut styr be ty de lig la ve re ut, mens spe si elt 

vas ke ma ski ner, opp vask ma ski ner og tør ke trom ler 

kom mer mye høy ere ut. Det kan være fle re grun ner 

til det te. EU-stu di en bru ker data som er re pre senta 

ti ve for cir ka år 2000, og om set nin gen av tv-appa 

ra ter og pc-er har økt be ty de lig si den da. I til legg 

er det mye som ty der på at turn over en – el ler 

ut skiftin gen – i nor ske hus hold nin ger er be ty de lig 

høy ere enn det som ble lagt til grunn i EU-stu di en, 

noe som gir sto re ut slag på be last nin gen knyt tet til 

produksjon. 

Pro du sen ter må ta an svar 

Re sul ta te ne vi ser at sel ve pro duk sjo nen av elek trisk 

ut styr har fått mye stør re be tyd ning bare de se nes te 

åre ne. En tid li ge re stu die vi ser også at ut slip pe ne 

av driv hus gas ser fra pro duk sjo nen av elek triske 

pro duk ter im por tert til Nor ge økte fra 960.000 

tonn CO2-ek vi va len ter i 1999 til 1,53 mil li oner 


tonn CO2-ek vi va len ter i 2008. Det te skyl des den 

økte meng den pro duk ter som nå er i van lig bruk i 

nor ske hus hold nin ger, men også den sta dig øken de 

ut skiftings ra ten på en del pro duk ter. Fra 2001 til 

2008 ble salgsraten for mo bil te le fo ner, di gi ta le 

ka me ra og tv-er dob let. Spe si elt det sis te gir sto re 

ut slag, og en sta dig ster ke re trend er at det te ikke 

skjer som et re sul tat av at ek si ste ren de pro duk ter 

er øde lagt, men for di for bru ke ren øns ker en ny 

mo dell. En bri tisk stu die kon klu der te med at en 

tred je del av alt ut styr som ble kas tet, fort satt funger 

te som det skul le, og for IKT-ut styr var tal let så 

høyt som 59 pro sent. Til sva ren de un der sø kel ser er 

ikke gjort i Nor ge, men gjen nom me diene teg nes 

det et bil de av at si tua sjo nen er om trent lik også 

her. 

Et åpen bart svar på den ne ut ford rin gen er å snu 

tren den og øke den re el le le ve ti den på pro duk te ne. 

I til legg er det et stort be hov for å fo ku se re på 

ut slip pe ne gjen nom hele livs lø pet til pro duk te ne. 

Da gens mer ke ord nin ger har bi dratt til å få ned 

ut slip pe ne fra drifts fa sen, men den ne stu di en vi ser 

at det trengs et videre perspektiv der som ut slippsveks 

ten fra elek tro nisk ut styr skal be gren ses. 

Re fe ran se 

• Hertwich EG and Roux C. 2011. Greenhouse gas emissions 

from consumption of electric and elec tro nic equipment by 

Nor we gi an house holds. Environmental Scien ce & Technology, 

45 (19): 8190–8196 

Fi gur: Kli ma gass ut slipp fra 

elek tris ke pro duk ter i norske 

hus hold nin ger i 2008. 

Be reg nin ge ne er av hen gi ge 

av hvil ken elektrisitetsmiks 

som leg ges til grunn. 

Der som en norsk for bruksmiks 

leg ges til grunn, er 

det pro duk sjons fa sen som 

do mi ne rer, og pc og tv er de 

klart stør ste bi drags yter ne. 

Der som en EU-miks leg ges 

til grunn, øker na tur lig nok 

bi dra get fra bruks fa sen og 

kjø le skap og fry se re blir 

vik tig ste pro dukt grup pen. 

Men bi drag fra pc og tv 

ut gjør her til sam men mer 

enn 35 pro sent av de to ta le 

kli ma gass ut slip pe ne. 

17

For val te re uten av-knapp 

Vi mennesker tar ikke gode nok og ras ke nok be slut nin ger om glo balt kli ma og 

glo ba le res sur ser rett og slett for di vi ikke kan. Vi er en ikke-bæ re kraf tig art. 

Det te kan for kla res med evo lu sjons bio lo gi og ned ar vet kul tu rell på virk ning , 

mener økologen William Rees. 

Jorunn Gran 





Bæ re kraft 

I 1992 kom en grup pe be kym re de vi ten skaps folk 

med en ad var sel til men nes ke he ten. De pek te på at 

«vi tren ger en stor end ring i for valt nin gen av jor da 

og li vet på jor da der som enorm men nes ke lig li del se 

skal unn gås og der som klo den vi le ver på ikke skal 

ska des ir re ver si belt.» De nåd de ikke helt fram med 

bud ska pet sitt. 

Skrup pel lø se og kon kur re ren de 

Pro fes sor Wil li am Rees ved School of Community 

and Re gio nal Planning, Uni ver si ty of Bri tish 

Co lum bia for sø ker å fin ne for kla rin gen på hva det 

er som egent lig fore går når men nes ket fort set ter 

på vårt vekst ba ser te spor. Rees er opphavsmann 

til begrepet økologisk fotavtrykk, og publiserte i 

2010 ar tik ke len «What’s blocking sustainability? 

Hu man na tu re, cognition, and denial» i tids skriftet 

Sustainability: Scien ce Prac ti ce & Po li cy. Rees 

und rer seg på om noen kun ne sagt det kla re re enn 

Uni on of Concerned Scientists gjor de det 1992. 

«Noen av de skar pes te ho de ne i ver den ad var te 

om at uten dra ma ti ske end rin ger i men nes kets forhold 

til øko sfæ ren, kan li vet til våre et ter kom me re 

ven de til ba ke til å være hobbesianere – vemmelige 

og ubehøvlede», skri ver Rees. Be gre pet hobbesianer 

vi ser her til Tho mas Hob bes over be vis ning 

om at men nes ket først og fremst er en skrup pel løs, 

kon kur re ren de art med bare per son li ge in ter es ser 

for øye. 

I 2005 ad var te Millenium Ecosystem Assessment 

oss om ak ku rat det sam me som Uni on of 

Concerned Scientists had de pekt på: «I hjer tet 

av den ne rap por ten er en sterk ad var sel. Men neske 

lig ak ti vi tet be las ter 

na tur li ge funk sjo ner 

på jor da og vi kan ikke 

Be gre pet bæ re kraft hand ler om tå le ev ne, om 

jord klo dens evne til å gjen ska pe et ter bruk og til 

å opp rett hol de nok res sur ser til å iva re ta alt liv på 

klo den. Bæ re kraf tig ut vik ling er en ut vik ling som 

ikke øker pres set på na tur res sur se ne. 

lenger ta det for gitt at 

jor das øko sy ste mer vil 

tåle fram ti di ge ge ne rasjo 

ner», var be skje den 

fra FN-pro sjek tet. Og 

Rees stil ler også her spørs mål om hva som egent lig 

foregår. 

«Men nes ket på be ro per seg å være det bes te be viset 

på in tel li gent liv på jor da. Li ke vel, når ver dens 

frem ste fy si ke re, øko lo ger og kli ma fors ke re gjentat 

te gan ger ad va rer om at da gens ut vik lings stra tegi 

er un der gra ver støt te sy ste me ne for liv på klo den 

og med fø rer ri si ko for ka ta stro fe for mil li ar der, er 

re ak sjo ne ne fra ikke merk ba re til in eff ek ti ve», skriver 

Wil li am Rees. 

Fat tig dom i overflodstider 

Iføl ge Rees nær mer de fles te ana ly ti ke re seg bærekraftgåten 

ved å se på sen tra le år sa ker og åpen ba re 

løs nin ger. For eks em pel sies det at den øko lo gis ke 

kri sen en ten stam mer fra over dre vent for bruk av 

ener gi og ma te ria ler og in eff ek tiv lov giv ning – el ler 

fra kro nisk fat tig dom og pri mi tiv tek no lo gi. 

Også be folk nings vekst blir iden ti fi sert som en 

dri ver for ikke-bæ re kraft. De politiske løsingene 

som analytikere kan akseptere, er iføl ge Rees økt 

ma te ri ell eff ek ti vi tet, mer øko lo gisk hen syns full 

tek no lo gi og fort satt vekst for å fjer ne fat tig dom 

og ska pe res sur ser som er nød ven di ge for å «ryd de 

opp i mil jø et». Men Wil li am Rees har en an nen 

inn falls vin kel. Han stil ler spørs mål om hvor for vi 

men nes ker har en ten dens til å over for bru ke når vi 

har mu lig he ten. «Hvor dan, i dis se overflodstider, 

kan vi for kla re at fat tig dom opp rett hol des? Hva 

dri ver den kon ti nu er li ge veks ten i det men nes ke li ge 

fore tak?» spør Rees. Han hev der at vi kan be sva re 

dis se spørs må le ne og få en bed re for stå el se av den 

mo der ne bærekraftgåten bare hvis vi un der sø ker 

dem gjen nom den evo lu sjons bio lo gi ske linsen. 

Den rus sis ke ge ne ti ke ren Theodosius Dobzhansky 

får mye av æren for den ne til nær min gen. 

Dobzhansky for fek tet at in gen ting i bio lo gi en 

har me ning unn tatt sett i lys av evo lu sjon. Rees 

bemerker at dersom iboende tendser som benektelse 

spiller en rolle for vår økoøkonomiske adferd 

uten at vi anerkjenner at vi har disse tendensene, vil 

18 


vi ikke være i stand til å håndtere problemet med 

manglende bærekraft. Han mener imidlertid ikke 

at det er snakk om en uunngåelig nedarvet tendens. 

Men det er en sannsynlig ten dens der som den ikke 

opp vei es av for eks em pel mo ral ske ko der, kul tu rel le 

tabu er, lov for bud el ler and re so sia le hind rin ger. 

Fram ti den på for skudd 

Men nes ke ar ten er så kal te K-stra te ger. K-strategene 

er or ga nis mer som van lig vis trives best med re la tivt 

for ut sig ba re el ler sta bi le øko sy ste mer. Vi le ver lenge, 

mod nes sent og tar om sorg for av kom met vårt 

over leng re tid. Vår in di vi du el le og evo lu sjo næ re 

suk sess av hen ger av konkurranseoverlegenhet i 

høy populasjonstetthet un der for hold med lite 

res sur ser. Men nes ket er helt klart K-stra te ger, sier 

Rees. Den ne ka te go ri en de ler vi med sto re pat te dyr 

som ele fan ter og hva ler. Men hos mennesket blir de 

bio lo gi ske driv krefte ne i oss for ster ket av at vi har 

tek no lo gis ke ev ner. Da blir man ge len på bæ re kraftig 

het en uunn gåe lig kon se kvens. 

I lik het med and re ar ter ut vi der men nes ket 

seg i alle til gjen ge li ge ha bi ta ter, og vi bru ker alle 

til gjen ge li ge res sur ser hvis vi ikke blir stan set av for 

eks em pel syk dom el ler sult. Og for men nes ket blir 

be gre pet «til gjen ge lig» bare be gren set av tek no logiutviklingen. 

Ergo vil in di vi der som har an legg for øye blikke 

lig til freds stil lel se, kun ne ha en for del fram for 

in di vi der som er mind re ag gres si ve i å ut tryk ke 

sine ma te ri el le be hov. Men nes ke he tens vel kjen te 

ten dens til å ta fram ti den på for skudd – slik de 

fles te øko no mis ke plan leg gings mo del ler har innbakt 

i seg – har nes ten sik kert ut vik let seg gjen nom 

na tur lig ut valg, sier Rees. 


Umet te li ge 

Det vir ke li ge pro ble ma tis ke med men nes ket er at vi 

er umet te li ge. Iføl ge Rees mang ler vi en in ne bygd 

av-knapp som ak ti ve res ved til strek ke lig het. I ste det 

end rer vi oss i ret ning av et hvil ket som helts forbruks 

ni vå, så ten den sen til å for bru ke og sam le opp 

jus te res opp. I til legg over går men nes kets tek no logis 

ke ka pa si tet til å ut nyt te na tu ren i dag na tu rens 

evne til gjen skap ning. Samtidig som fis ke be stande 

ne min ker, fin ner vi opp tek no lo gi som gjør oss i 

stand til å fis ke mer fisk og nye fis ke slag. 

Re duk sjo nen av havisutbredelsen i Ark tis er et 

godt eks em pel på hvor dan men nes ket har et iboen 

de øns ke om ut vi del se og un der kas tel se. 

«En fullt ut ra sjo nell art kun ne ha re agert med 

be kym ring og økt inn sat sen for å for hand le om en 

av ta le om til tak mot kli ma end rin ger. I ste det tramper 

na sjo ne ne rundt pol om rå det for bi hver and re 

mens de kon kur re rer om å gjø re krav på ny eks poner 

te res sur ser på havbun 

nen, res sur ser som 

in klu de rer mer av den 

ol jen og na tur gassen 

som er kil den til proble 

met i ut gangs punktet», 

skri ver Rees. 

Kulturell arv 

Det hø rer med til 

his to ri en at men nesket 

ikke bare er en 

bio lo gisk skap ning. Vi 

er også so sia le og kul turel 

le ve se ner med skrevet 

språk og en uslåe lig 

evne til so si al læ ring. 

Der for trek ker Wil li am 

Rees fram be gre pet 

«meme», som først 

ble in tro du sert av evolu 

sjons bio lo gen Richard 

Daw kins. Et meme er i den ne sam men hen gen 

de fi nert som en pak ke med kul tu rell in for ma sjon 

som, ak ku rat som ge ner, kan over fø res mel lom 

ge ne ra sjo ner. Memes er grunn la get for kul tu rell 

arv, og in klu de rer blant an net usvi ke li ge over be visnin 

ger, over før te an ta kel ser og gjeldende verdier og 

vitenskapelige konsepter. Mye av det te blir en del 

av oss bare ved at vi vok ser opp i en spe si ell kul tur 

og tar del i uli ke so sia le sam men hen ger som sko ler, 

re li gi øse in sti tu sjo ner, ar beids plas ser og hjem me situa 

sjo ner. Og den ne kul tu rel le pro gram me rin gen 

har en be trak te lig inn fly tel se over både in di vi der 

og grup per. I til legg fore går slik kul tu rell evo lu sjon 

mye ras ke re enn ge ne tisk evo lu sjon, skri ver Rees. 

Rees fram he ver spe si elt me met som for ster ker 

ten den sen vår til eks pan sjon. Iføl ge Rees er vi i 

klør ne på «en so si alt kon stru ert vi sjon om glo bal 

ut vik ling og fjer ning av fat tig dom som er byg get 

opp rundt tan ken om ube gren set øko no misk vekst 

som opp rett hol des ved frie mar ke der og li be ra li sert 

han del» Vei en ut av men nes ke he tens ibo en de og 

ut da ter te ten den ser til å eks pan de re, er å «skri ve 

en ny kul tu rell his to rie som er la get for liv på en 

be gren set pla net», er Rees sitt råd til ver den. 

SNAK KER OM BÆ RE KRAFT. 

Pro fes sor Wil li am Rees ved 

Uni ver si ty of Britsh Co lombia 

sier at vi men nes ker rett 

og slett ikke kla rer å være 

bærekraftige. Han forklarer 

det med biologisk og kulturell 

evolusjon. 

Foto: Wi ki pe dia Commons 

19

Er det mer eks trem vær? 





Eks trem væ ret her jer med klo den. I hvert fall er det et 

inn trykk som ska pes gjen nom me di ene. Tør ke og høye tempe 

ra tu rer bi drar til sult ka ta stro fen på Af ri kas Horn. I Texas 

er tør ken og var men minst like in tens, men ska per ikke den 

sam me menneskelige ka ta stro fen, for di det er en res surs rik 

del av ver den og for di det er fred og sam fun nets in sti tu sjo ner 

fun ge rer. Pa ki stan ram mes igjen av vold som me flom mer, 

som først og fremst går ut over de fat ti ge. Flom me ne har 

også pre get som me ren på Øst lan det og Sør lan det her i landet 

og man ge and re ste der i ver den. 

Når ny hets jour na lis ter hen ven der seg til oss kli ma forske 

re, er det tre spørs mål som ofte går igjen: 

Blir det mer eks trem vær? 

Er øde leg gel se ne stør re enn før? 

Har glo bal opp var ming skyl da? 

Det fin nes in gen enk le svar på dis se spørs må le ne. Ekstrem 

vær er per de fi ni sjon noe som ikke skjer ofte. Å måle en 

even tu ell øk ning må der for skje over en viss tid. Dess uten 

mang ler en ofte tids se ri er å sam men lig ne med. Hyp pig heten 

av he te bøl ger sy nes å øke – her har vi gode må le se ri er 

til ba ke i tid. Hyp pig he ten av in ten se nedbørtilfeller øker 

også – men kun i om rå der som al le re de har mye ned bør. 

Når det gjel der flom mer glo balt sett, er usik ker he ten stor, 

for di re gist re rin ge ne av flom mer ikke har vært sy ste ma tis ke. 

An tall or ka ner sy nes ikke å øke, bort sett fra de ster kes te. 

Men igjen er an sla ge ne usik re, for di or ka ner som ikke tre fer 

land, var van ske li ge å re gist re re før sa tel litt over vå king kom 

på plass for 30–40 år si den. 

Er stat nings ut be ta lin ge ne et ter eks tre me vær hen del ser 

har økt be ty de lig de sis te åre ne. Men det er stor uenig het 

om det te skyl des en øk ning i sli ke hen del ser, el ler om det 

skyl des at det er byg get mer in fra struk tur som byg nin ger, 

vei er, broer og fa brik ker i ut sat te om rå der. Det er in ter es sant 

at eks per te ne til de sto re reassureringsselskapene i li ten 

grad tvi ler på at økt eks trem vær er ho ved år sa ken til de økte 

ut be ta lin ge ne, mens en kel te fors ke re me ner at økt meng de 

in fra struk tur er vel så vik tig. 

Stan dard sva ret til kli ma fors ker ne når de får spørs mål 

om en en kelt vær hen del se skyl des glo bal opp var ming, er at 

det er umu lig å si noe om det te. Det kli ma fors ker ne kan si 

noe om, er øk ning i fre kvens el ler hyp pig het av sli ke værhen 

del ser, alt så en øk ning over tid. Men det te er i ferd med 

å end re seg. Det sis te året har vi sett fle re eks emp ler på at 

vi ten ska pe li ge pub li ka sjo ner i de bes te tids skrifte ne re la te rer 

vær hen del ser til men nes ke skapt kli ma end ring. 

Erstatningsutbetalingene 

etter ekstreme værhendelser 

har økt betydelig de siste årene 

En ny lig pub li sert stu die i tids skriftet Geophysical 

Re search Let ters kon klu der te med at he te bøl gen i Russ land 

i fjor var na tur lig og ikke kun ne knyt tes til den glo ba le oppvar 

min gen. Samtidig kon klu der te to ar tik ler i tids skriftet 

Nature tid li ge re i år med at de ka ta stro fa le flom me ne i 

Stor bri tan nia i 2000 og øk nin gen i in tens ned bør på den 

nord li ge halv ku le de sis te åre ne er knyt tet til den glo ba le 

oppvarmingen. 

Tids skriftet Nature kan også for tel le at bri ti ske og ame rikan 

ske kli ma fors ke re nett opp har be gynt å sam ar bei de om 

vi ten ska pe li ge stu di er som skal kun ne si noe om en vær hendel 

se kan knyt tes til kli ma end ring, nær sagt i det øye blik ket 

den skjer. Sli ke stu di er vil selv føl ge lig være be heftet med stor 

usik ker het, men det er uan sett in ter es sant at det nå be gynner 

å bli mu lig å gjø re slik forsk ning. Om noen år vil kan skje 

vær mel din ge ne også in ne hol de vur de rin ger av om et vars let 

eks trem vær kan knyt tes til kli ma end rin ger el ler ikke. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 




20 


Ytringsfrihet 

– men ikke for alle? 

Erik Bye 

dr.philos. 

Kli ma de bat ten i Nor ge in ne hol der også tra kas se ring. Det 

over ser KLI MA i sin ana ly se i nr. 4–2011. 

Le de ren i Kli ma ut ga ve 4–2011 tar opp yt rings fri he ten. 

Be tyd nin gen av den blir godt an skue lig gjort når re dak tør 

Tove Kol set ser på kli ma de bat ten. Det er nok in gen uenighet 

rundt det vi har sett i USA, med kli ma fors ke re som blir 

ut satt for sji ka ne og en dog trus ler om mord. Det er full stendig 

uak sep ta belt. 

Men det over ras ker meg at Kol set unn la ter å nev ne det 

skep ti ker ne har opp levd i Nor ge si den 2005. De har blitt 

ut satt for sji ka ne og stig ma ti se ring. Noen fikk pro ble mer på 

job ben. En kel te trakk seg fra kli ma de bat ten. Rik tig nok kom 

det ikke draps trus ler, men het sen av an ner le des ten ken de var 

al vor lig nok. 

Sol fors ker Pål Brek ke ble in ter vju et på forskning.no 

i 2008 og sier: «Mo ti ve ne mine ble truk ket i tvil da jeg 

ut tal te meg om mitt eget fag felt. Det ble ube ha ge lig, og det 

har nok ført til at jeg er blitt mer for sik tig med å del ta i denne 

de bat ten.» 

Høs ten 2007 ut tal te Gro Har lem Brundt land at det var 

umo ralsk å tvi le på det vi ten ska pe li ge grunn la get for den 

glo ba le opp var min gen. I 2007 had de Ras mus Be ne stad et 

sterkt an grep på skep ti ker ne, med sin ar tik kel i Jour na lis ten: 

«Hvor er den skar pe jour na li stik ken? » 

Erik Sol heim bruk te bil der for å stig ma ti se re de som ikke 

trod de på men nes ke skap te kli ma end rin ger. De ble sam menlig 

net med de som på sto at jor da var flat. Skep ti ker ne ble 

også sam men lig net med de som på sto at Hit ler ikke star tet 

2. ver dens krig. Selv opp lev de jeg nær mest å bli ka rak te ri sert 

som løg ner, da jeg hev det at den glo ba le tem pe ra tu ren hadde 

fla tet ut et ter år 2000. 

Her har jeg be skre vet hvor dan skep ti ker ne i Nor ge ble 

ut satt for tra kas se ring og sji ka ne. Ved at Kli ma i sin ana ly se 

helt unn la ter å be rø re nor ske for hold, men kun kon sen tre rer 

seg om ut lan det, der det er kli ma fors ker ne som «li der», er 

det fris ten de å stil le føl gen de spørs mål: 

Me ner Kli ma at kli ma de bat ten i Nor ge var – og del vis 

er – slik vi vil ha den? Er kli ma bøl le, kli ma bil de ne til Erik 

Sol heim, ar tik ke len til Ras mus Be ne stad, mo ra li se rin gen til 

Gro Har lem Brundt land og Pål Presteruds gjen tat te an grep 

på fag per so ner i Nor ge helt ok? Er det det te de batt ni vå et 

CI CE RO fort satt øns ker? 

debatt 

Om kli ma de bat ten og yt rings fri het 

Tove Kol set, 

re dak tør i ma ga si net Kli ma 

Forsk nings etik ken set ter stren ge krav til fors ke re som skal 

del ta i den o f ent li ge de bat ten. Na sjo nal forsk nings etisk 

ko mi té for sam funns fag, juss og hu ma ni ora (NESH) sier 

i sine etis ke ret nings lin jer: «Del ta kel se i sam funns de batt 

set ter sto re krav til sak lig het, be grun nel se og klar het.» 

Man ge nor ske kli ma fors ke re har opp levd per son an grep, 

og at de bat ten ver ken har vært sak lig be grun net el ler klar. 

Det er der for un der lig at Erik Bye tror at det kun er de 

som de fi ne rer seg som så kal te kli ma skep ti ker ne som har 

opp levd det te. Alle som del tar i kli ma de bat ten har an svar 

for at den fore går på en sak lig og an svar lig måte. Mitt håp 

er at vi i ti den fram over kan unn gå de bat ter som in gen 

for står seg på, og hel ler dis ku te re de sto re og vik ti ge klima 

spørs må le ne: Hvor dan skal vi fore byg ge og for hind re 

far li ge kon se kven ser av kli ma end rin ger? 


21

Kli ma for and rin ger i Ark tis: 

Overmot, desperasjon, 

eller håp 

kronikk 

Paul Wassmann 

pro fes sor, Uni ver si te tet i Trom sø 

(paul.wassmann@uit.no) 

Me di ene for mid ler mot set nings ful le sce na ri er om kli mafor 

and rin ger i nord om rå de ne og om de mu lig he ter, for andrin 

ger og ut ford rin ger det te in ne bæ rer. Den ene da gen snur 

man nor ges kar tet på ho det og spår at Nor ges fram tid lig ger 

i nord. El ler man skri ver en tu si as tisk om ras ke re skips fart 

til Asia gjen nom Pol ha vet og om fram ti dens ut vin ning av 

olje og gass i Ark tis. Den and re da gen vi ser man en is bjørn 

som klam rer seg til et smel ten de is flak, el ler man skri ver 

om vannstandsøkninger som vil for dri ve mil li oner mennes 

ker fra lavt lig gen de land. El ler var me sjokk i Ark tis el ler 

at et var me re hav gir mind re mat. Hva er rea li te ten? Er de 

fram ti di ge kli ma for and rin ge ne slut ten på da gens gode liv i 

nord om rå de ne? El ler kan folk i nord for ven te en strå len de 

fram tid? Har vi en ark tisk apo ka lyp se for an oss, el ler li der 

vi av over mot? In gen av de le ne. Det te er ikke slut ten på 

det gode liv i det høye nord. Det er ikke en gang star ten på 

slut ten. Men da gens kli ma for and rin ger er al le re de star ten på 

den uunn gåe li ge re duk sjo nen av ver dens bæ re ev ne. Re duksjon 

i bæ re ev ne er for år sa ket av be folk nings vekst og ikke-bære 

kraftig bruk av jor das res sur ser, alt så er den for år sa ket av 


Vår pla net med alle sine men nes ker og de res levestandardforventninger 

blir et van ske li ge re sted å være i 

fram ti den. De al ler fles te land opp le ver at et stort fler tall 

av fors ke re er eni ge om hva som er år sa ken til ned gan gen 

i jor das bæ re ev ne. Men en ten tvi ler be folk nin gen på at 

fors ker ne kan ha rett, el ler så er vi ikke vil li ge til å re du se re 

over for bru ket. Vårt kunn skaps ba ser te sam funn står for an et 

di lem ma. Kan så man ge fors ke re ta feil? Hvil ke me ka nis mer 

er i sving som kan for kla re be folk nin gens tvil el ler man gel 

på hand lings ev ne? Er be nek ting, den mest gra ve ren de blant 

for svars me ka nis me ne, i sving? 

In tet nytt un der so len 

Klok bruk av res sur ser til opp rett hol del se av men nes kers 

le ve kår be stem mer vår fram tid. Ikke en el ler an nen fram tid, 

men vår fram tid. I øken de grad fal ler det i men nes ke nes lodd 

at de for mer sin egen fram tid. Jor das sta dig mind re bæ re ev ne 

re pre sen te rer en mørk, de struk tiv og i al min ne lig het ikke 

pro ble ma ti sert side av den men nes ke li ge si vi li sa sjon. I den 

dag li ge de bat ten hø rer vi sjel den at jor das bæ re ka pa si tet har 

min ket helt fra men nes ke nes tid lig ste ti der. Sto re pat te dyr 

over lev de alle is ti de ne i nord om rå de ne, men mam mut og 

sa bel ti ger ble o f er for stein al der je ge re og døde ut. Den 

frukt ba re halv må ne, si vi li sa sjo nen vug ge, ble til halv ør ke ner 

man fin ner i da gens Tyr kia, Sy ria og Irak. Rike sen tral eu rope 

is ke el ler nord ame ri kan ske sko ger og præ ri er ble til sta dig 

mind re fro dig jord bruks land og mo no kul tu rer. 

– Hvilke mekanismer er sving som 

kan forklare befolkningens tvil 

eller mangel på handlingsevne? 

Kul tur, hva be tyr det? For jor da som øko sy stem er det 

ens be ty den de med uav brutt ned gang i jor das bæ re ka pa si tet. 

Det gam le tes ta mentet i Bi be len lan se rer den ne stra te gien 

med styr ke. «Vær frukt ba re og bli man ge, fyll jor den og 

legg den un der dere! Dere skal råde over fis ke ne i ha vet og 

fug le ne un der him me len og alle dyr som det kryr av på jorden!» 

Si ta tet eks em pli fi se rer til ful le men nes ke nes virk somhet 

på jor den: Un der kas tel se av na tu ren og over be folk ning. 

Vi sier at vi «byg ger lan det», men i rea li te ten svek ker vi 

livs grunn la get vårt. 

Trist og sørg mo dig 

Man ge blir tris te og sørg mo di ge når de kon fron te res med 

sli ke kjens gjer nin ger. Egent lig er det in gen grunn til det, for 

det som ut spil ler seg i dag, er ikke noe nytt. Men det vise 

men nes ke Homo sa pi ens er ikke vist nok til å unn gå grunnleg 

gen de feil grep, et over mot som be står i at vi i alt for li ten 

grad spil ler på lag med den na tu ren som næ rer og opp retthol 

der oss. Det te over mo tet kan bli øde leg gen de for men 

22 


kronikk 

nes ket. Tren ger vi en om fat ten de psy ko ana ly se for å over le ve 

på lang sikt? Hvor dan kan vår kul tur være kon struk tiv, 

po si tiv og opp byg ge lig for men nes ke he ten? Er vi ikke nødt 

til å spør re hva bæ re ev ne egent lig be tyr for men nes ke ne og 

den kul tur vi har skapt? 

Et de mo kra tisk di lem ma 

Våre da gers sto re kon flikt kom mer til syne i en rek ke, til syne 

la ten de dia met ra le på stan der om fram ti den. Fors ker ne, 

som er mo ralsk for plik tet til å spre kunn skap, prø ver å bi dra 

med sine funn. Men man ge men nes ker tvi ler på dis se re sulta 

te ne og me ner at kli ma ut vik lin gen re pre sen te rer na tur lig 

va ria bi li tet. I USA me ner et stort fler tall fors ke re at kli mafor 

and rin ge ne er men nes ke skapt, men et stort fler tall av 

be folk ningen me ner det mot sat te. I Eu ro pa fin nes det fær re 

kli ma tvi le re, men an tal let er frem de les be ty de lig. Po li ti ke re 

er valgt av fol ket og skal re pre sen te re fol kets in ter es ser. Derfor 

er de for ståe lig nok mer opp tatt av fol kets opp fat ning 

enn hva den rene for nuft til si er. Fors ker nes sto re ut ford ring 

er å over be vi se og po pu la ri se re. Det er et si sy fos ar beid: 

Hvor dan når man fram med livs vik tig kunn skap, når den 

be nek tes el ler når folk stil ler seg ube slutt somt og av venten 

de? Har forsk nin gen egent lig en sjan se til å opp ly se, dersom 

et fler tall ikke øns ker å høre el ler age re? Nå må vi fin ne 

fram til stra te gi er som tar vare på bæ re ev nen til mo der jord. 


Det gode liv 

Hvor dan kan vi be fri oss fra vår de struk ti ve be nek ting el ler 

be slut nings veg ring? Den som viss te om virk som me me toder! 

Når vi vur de rer øko sy ste mer og li ve ne våre i dis se, er det 

vik tig å se på men nes ket og na tu ren som en en het. Da på virker 

men nes ke lig hand ling øko sy ste me ne, og kli ma for and ringer 

på vir ker vår ek si stens via øko sy ste me ne. Vi må opp fat te 

oss som en in te grert del av øko sy ste met, ikke som en iso lert 

makt. Uten utve ty dig mot stand mot Første Mo se bok 1:28 

øker fa ren for at den ne ga ti ve tren den i jor das bæ re ev ne fortset 

ter. Ethvert sy stem har en viss ka pa si tet til å adsorbere forstyr 

rel ser el ler stress uten at sy ste met bry ter sam men. God 

for valt ning for hind rer at et sy stem bry ter sam men. Det gjøres 

gjen nom at vi er føre var og er opp merk som me på tegn 

på nært for stå en de vip pe punk ter. Det te er sel ve nøk ke len til 

ved va ren de bæ re kraft. Vi må plas se re oss i en kon tekst der 

vi er en in te grert del av sy ste met, og der vår fore tak som het 

ut fol der seg in nen for sy ste mets buff er ka pa si tet. For å opp nå 

det te tren ger vi selv kri tis ke, tverr fag li ge og ikke ute luk ken de 

na tur vi ten ska pe li ge fram gangs må ter. 

Er vår stør ste fi en de kan skje ikke at vi har lagt na tu ren 

un der oss og be nek ter vir ke lig he ten, men at vi er ram met av 

hand lings lam mel se el ler svart sinn? Uten tro på det gode liv 

kan vi ikke hand le til freds stil len de. Vi må åpne øy ne ne for at 

li vet kan være bra, også mot slut ten av det te år hund ret – selv 

om det for mo dent lig vil være svært for skjel lig fra i dag. 


23

norklima 

norklima 

Vått er blitt 

våtere 

Da gens eks trem vær kan bli fram ti das nor mal vær. 

Da kan in fra struk tur bli ut satt for mye har de re 

be last ning enn det den ble kon stru ert for. 

Ani ta Ver pe 

Dyrrdal 



Ke til Is ak sen 


ketili@met.no 

Epi so der med mid dels til sterk ned bør har økt de 

fles te ste der i lan det si den 1957. Øk nin gen er størst 

der det van lig vis reg ner mye, som for eks em pel på 

Vest lan det. For de al ler høy es te nedbørsummene har 

vi også sett en ge ne rell øk ning de sam me ste de ne, 

med tydeligere økning for nedbør med flere døgns 

va rig het. Mer ned bør har bi dratt til at kal de om råder 

– ind re- og høy ere lig gen de strøk – har fått stør re 

snø meng der. Nedbøren har gjer ne kom met som 

regn langs kys ten, og har sam men med høy ere tempe 

ra tur bi dratt til mind re snø her. 

Eks trem vær og trans port 

Pro sjek tet Impacts of extreme wea ther events on 

infrastructure in Nor way (InfraRisk) har som mål 

å identifisere dagens kunnskap om virkningen av 

ekstremværhendelser på in fra struk tur knyttet til 

transportsektoren i Norge. Prosjektet har også som 

mål å gi en bedre forståelse av hvordan klimaendringene 

påvirker hyppighet, intensitet og fordelingsmønst 

re av ekstremværhendelser i Nor ge – både 

i for tid, nå tid og fram tid. Vi de re skal fors ker ne i 

FAK TA: Eks trem vær og in fra struk tur 

«Impacts of extreme wea ther events on infrastructure in Nor way» (InfraRisk) 

er et tverr fag lig pro sjekt le det av Nor ges Geo tek nis ke in sti tutt (NGI). Pro sjek tet 

gjen nom fø res som et sam ar beid mel lom fors ke re fra Nor ges Geo tek nis ke In stitutt, 

Me teo ro lo gisk in sti tutt, Trans port øko no misk in sti tutt og CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning. InfraRisk er et så kalt kom pe tan se pro sjekt med bru ker medvirk 

ning – der Sta tens veg ve sen, Jern ba ne ver ket, plan leg ge re i kom mu ne ne og 

Na sjo nalt ut dan nings sen ter for sam funns sik ker het og be red skap del tar. 

Pro sjek tet gjen nom fø res i pe ri oden 2010 til 2013 og tar for seg end rin ger i ekstrem 

vær knyt tet til geo re la ter te na tur ka ta stro fer og ska der på trans port ru ter og 

in fra struk tur knyt tet til dis se. 

Pro sjekt le der er Regula Frauenfelder og pro sjektad mi nist ra tor er An ders 

Sol heim, beg ge ved NGI. 

24 


OVER SVØMT. Sti gen de 

tem pe ra tu rer kan føre 

til økt ri si ko for storm flo, 

mer kraf tig regn, end ret 

skred fa re og for and rin ger 

i vindmønster. Et nytt 

pro sjekt stu de rer hvordan 

eks trem vær på vir ker 

norsk in fra struk tur og 

hvil ke til tak som bør 

set tes i verk. 

Foto: Fairy Heart/Flickr 


25

InfraRisk undersøke hvilke tiltak som kan iverksettes 

for å bed re til pas sin gen til ekstremværhendelser. 

For å sva re på spørs må let om hvor dan eks tremvær 

har end ret seg i tid og rom, har fors ke re ved 

Meteorologisk institutt (met.no) analysert et datasett 

med interpolerte døgnverdier – beregninger 

gjort på grunn lag av fak tis ke av les nin ger – fra 1957 

til i dag. Kart for tem pe ra tur, ned bør og snøparametre 

med én kilometer horisontal oppløsning er utviklet 

av met.no og Nor ges vass dragsog ener gi di rek torat 

(NVE) og er pre sen tert på nett ste det SeNorge. 

no. Bruk av så kalt griddet kli ma in for ma sjon gir et 

mer hel het lig re sul tat på re gio nalt nivå, som gjør det 

mulig å studere geografisk fordeling av utviklingen. 

Hva er eks trem vær? 

Alt er re la tivt, også eks trem vær. I kli ma forsk nin gen 

vil vi van lig vis kal le en vær hen del se for eks trem 

kun hvis den fore kom mer svært sjel den i lø pet av 

pe ri oden med kli ma ob ser va sjo ner. Der for er det 

vel dig van ske lig å ana ly se re end rin ger i eks tre mer. 

I InfraRisk-pro sjek tet er vi in ter es sert i alle hen delser 

som di rek te el ler in di rek te ska der tog lin jer og 

vei ba ner, og eks trem vær er der for de fi nert nett opp 

slik. De fi ni sjo nen kan sam men lig nes med met.no 

sitt OBS-var sel. 

Fi gur 1: Re sul ta ter fra trend ana ly se av an tall da ger 

per år med ned bør over 10 mil li me ter. Det te er en såkalt 

peak over threshold-ana ly se. Ne ga ti ve tren der er 

mer ket med rødt, noe som be tyr at an tall hen del ser har 

min ket, mens po si ti ve tren der er mer ket med blått, og 

dette be tyr at vi har hatt en øk ning. 

Ekstremvær og skader på infrastruktur 

De vik tig ste geo re la ter te na tur ka ta stro fe ne i Norge 

er snø-, stein- og jord skred og flom, og dis se 

for år sa kes ofte av væ ret. Tid li ge re stu di er, blant 

an net i pro sjek tet GeoExtreme, har vist at sær lig 

kraftig regn og snø kan ut lø se jord- og snø skred, 

mens stein sprang har en sva ke re kor re la sjon til værfak 

to rer. Da gens in fra struk tur kan i fram ti da bli 

ut satt for mye har de re be last ning enn det den ble 

kon stru ert for, og den må bli opp gra dert der et ter. 

For å kun ne for stå hvor dan kli ma et vil end re seg 

framover, er det vik tig å ha kunn skap om tid li ge re 

end rin ger, og dette er mo ti va sjo nen i den før s te 

de len av pro sjek tet. 

Trend ana ly se av kli ma va ri ab ler 

En måte å ana ly se re end rin ger over tid på er å 

bruke statistikk til å beregne såkalte temporære 

tren der. Trend ana ly sen er blitt ut ført for fire tidspe 

ri oder; hele pe ri oden 1957–2010 og tre over lappende 

30-årsperioder; 1961–1990, 1971–2000, 

1981–2010, for å gi et bil de av va ria sjo nen. Fi gur 

26 


1 viser resultater fra trendanalyse av antall dager 

per år med ned bør over 10 mil li me ter. Det te er 

en «peak over threshold»-ana ly se, og for å kun ne 

detektere trender i serien var det nødvendig å define 

re en re la tivt lav ters kel, selv om 10 mil li me ter i 

seg selv ikke er eks tremt. Ne ga ti ve tren der er mer ket 

med rødt, og be tyr at an tall hen del ser har min ket, 

mens po si ti ve tren der er mer ket med blått og be tyr 

at vi har hatt en øk ning. Ster ke far ger in di ke rer at 

trendene er statistisk signifikante. Vi observerer at 

sterke positive trender som regel følger områder 

med et gjennomsnittlig høyt antall hendelser per 

år, og 30-års-trendene avslører et tydelig skille 

mellom sørvest og sørøst. Trender i årlig maksimal 

snødybde (figur 2) følger vintertemperaturen med 

negative trender langs kysten og positive trender i 

fjellet og indre strøk. Tilsvarende resultater er funnet 

i stu di er av ob ser vert snø på stasjonsnivå. Den 

kraftigs te min kin gen i snø har skjedd de sis te 30 

åre ne og strek ker seg over nes ten alle om rå der. Dette 

henger antakelig sammen med oppvarmingen vi 

har observert i denne perioden. 

Et hint om fram ti den? 

Kli ma mo del ler in di ke rer at ned bø ren vil fort set te 

å øke i Nord-Eu ro pa, og iføl ge FNs kli ma pa nel 

(IPCC) er det stor mu lig het for at eks trem vær vil 

øke i in ten si tet og fre kvens. Nes te steg i InfraRisk 

er å ana ly se re klimaprojeksjoner med hen syn til 

fram ti dig ut vik ling i de fi ner te kli ma va ri ab ler, slik 

at det kan tas høy de for ven te de end rin ger ved 

ny bygg og ved li ke hold av in fra struk tur. Da gens 

eks trem vær kan nem lig bli fram ti das nor mal vær. 




Et av Norges 



Fi gur 2: Tren der i år lig mak si mal snø dyb de føl ger 

vin ter tem pe ra tu ren med ne ga ti ve tren der langs 

kys ten og po si ti ve tren der i fjellet og ind re strøk. 










27

norklima 

norklima 


Når politikere verden over gjentatte ganger velger å overse klimaforskernes 

konklusjoner, kan dette selvsagt skyldes politikkens kortsiktige perspektiv. Men 

kan det også hende at forskningsmiljøene er for dårlige til å formidle hva de er 

kommet fram til? 

Jorunn Gran 




Det internasjonale klimasamarbeidet har ikke 

sjumilsstøvler på. Og heller ikke de nasjonale tiltakene 

samsvarer med klimaforskernes anbefalinger. 

Dette til tross for utallige rapporter der forskerne 

forteller om fordelene ved å være føre var. 

Forskning skal brukes 

Etter at flertallet av de politiske partiene på 

Stortinget ble enige om det såkalte Klimaforliket 

i 2008, opprettet regjeringen det strategiske forumet 

Klima 21. Forumet skal «utvikle en helhetlig 

strategi for norsk klimaforskning, og bidra til at 

forskningsresultater tas i bruk». Men strategien til 

Klima 21 sier lite om akkurat hvordan resultatene 

skal tas i bruk. 

– Det tradisjonelle synet er at forskningen kommer 

først og legger et klart vitenskapelig grunnlag 

som politikken kan bygges på. Men slik er det ikke 

i praksis. Vi ser blant annet i de internasjonale klimaforhandlingene 

at det ikke er noen rett linje fra 

forskning til politikk, sier stipendiat Erlend Hermansen 


Hvordan gjør de det? 

Nå skal norske, svenske og britiske forskere gå systematisk 

til verks for å finne ut hvordan forskning 


Forskerne spør seg hvordan byråkrater og politikere 

går fram for å lage klimapolitikk. Og de er interessert i 

å få vite hvordan forskningsresultatene kan formidles 

for å være relevante for politikkutformingen 

– Forskning blir brukt på forskjellige måter 

på forskjellige politikkfelt, blant annet i helsepolitikken. 

Vi skal nå undersøke forholdet mellom 

forskning og politikk på klimafeltet, sier Erlend 

Hermansen. – Vi ser på politikkutforming internasjonalt, 

nasjonalt og lokalt. 

Veien til klimapolitikken 

Utgangspunkt for forskernes analyser av veien til 

klimapolitikken internasjonalt, er FNs klimapanel 

(IPCC) sitt arbeid og arbeidet for reduserte utslipp 


Prosjektet «Dissemination of scientific knowledge as a policy instrument in 

climate policy» skal i perioden 2011 til 2014 finne ut mer om hvordan forskning 


Forskningen er et samarbeid mellom Senter for teknologi, innovasjon og kultur 

(TIK) ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Göteborg, University of Edinburgh 

og CICERO Senter for klimaforskning. 

Prosjektleder er Göran Sundqvist ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur 

(TIK). 

28 


fra avskoging i utviklingsland (Reducing Emissions 

from Deforestation in Developing Countries – 

REDD). Den norske politikkutformingen skal 

gås etter i sømmene med utgangspunkt i arbeidet 

fra etatsgruppen Klimakur, som har vurdert virkemidler 

og tiltak for å oppfylle Klimaforlikets mål 

om å redusere de norske klimagassutslippene med 

15 til 17 tonn innen 2020. Og på lokalt plan tar 

forskerne utgangspunkt i prosjektet Tilpasning til 

ekstremvær i norske kommuner. 

– REDD er valgt ut i dette arbeidet fordi det 

er et politikkområde der fagfolks konklusjoner 

om kunnskapsgrunnlaget ikke er entydig. Likevel 

har man ganske radikal politikk på området, sier 

Hermansen. 

Ansikt til ansikt 

Det er et mål å lære mer om hvordan forskningsmiljøene 

kan gå fram for å bli mer relevante for 

politikkutformingen. Og det overordnede målet 

er å legge til rette for at klimaforskning kan brukes 

i politikkutformingen. Det er for eksempel ikke 

sikkert at den rette måten å presentere forskningsfunn 

for politikere og byråkrater, er ved å sende 

dem en rapport i posten. Forskningskonklusjoner 

kan også formidles gjennom samtaler, muntlige 

presentasjoner, diskusjoner og omtale i mediene. 

– Vi er også opptatt av å finne ut av hvilket 

kunnskapsgrunnlag og hvilke aktører som vinner 

gjennom politisk. 

Tidligere studier har vist hvordan miljøbevegelsen 

i Norge for eksempel har vært med i utformingen 

av norsk politikk om CO2-fangst og -lagring. 

Vi vil indirekte studere miljøorganisasjonenes og 

andre relevante gruppers rolle i politikkutformingen, 

sier Erlend Hermansen. – Men viktigst er det 

å finne ut hvordan vi kan legge til rette for bedre 

bruk av forskning, uten at dette går på bekostning 

av forskernes integritet og den frie og uavhengige 

forskningen. 

IKKE ENTYDIG. Det internasjonale 

arbeidet med 

politiske virkemidler som 

kan redusere utslipp fra 

avskoging i utviklingsland 

(REDD), er ett eksempel på 

politikk som utformes til 

tross for at forskernes konklusjoner 

ikke er entydige. 

Her ser vi Rosalind Reeve fra 

Global Witness på et parallellseminar 

under Klimakonvensjonens 

partsmøte i 

København i 2009. 

Foto: IISD 

NO LOBBY? Er forskerne for 

lite til stede i politikkutformingen? 

Klimakonvensjonens 

årlige partsmøter er én 

av flere arenaer der byråkrater 

og forskere kan møtes. 

Her presenterer forskere 

fra arktiske land sine funn 

under det 11. partsmøtet i 

Montreal i 2005. 

Foto: IISD 


29

norklima 

norklima 

Skal evaluere forskningen 

Nor ges forsk nings råd skal eva lue re norsk kli ma forsk ning. Eva lue rin gen skal 

være med på å be stem me forsk nin gens be tin gel ser fram over. 

JORUNN GRAN 




Ko mi te en 

• Pro fes sor eme ri tus Tho mas Rosswall, le der 

• Gor don McBean, Uni ver si ty of Wes tern On ta rio, Ca na da 

• Pro fes sor eme ri tus Bob Dick son, CEFAS Lowestoft Laboratory, Eng land 

• Pro fes sor Ei gil Friis-Chris ten sen, Na tio nal Space In sti tu te, Dan mark 

• PhD San na Sor va ri, Hel sing fors uni ver si tet, Fin land 

• Pro fes sor Har old Moon ey, Stan ford Uni ver si ty in Ca li for nia, USA 

• Pro fes sor Ka ta ri na Eckerberg, Umeå uni ver si tet, Sve ri ge 

• Pro fes sor Joyeeta Gup ta, Det frie uni ver si tet Ams ter dam, Ne der land 

• Risk man ager Mi chel le Col ley, Acclimatise North Ame ri ca, USA 

Forsk nings rå det på pe ker at fle re mil jø er er kommet 

til et ter for ri ge eva lue ring av kli ma forsk nin gen 

i 1996. I til legg har sto re pro gram mer som Det 

in ter na sjo na le po lar året (IPY) og Kli ma end rin ger 

og kon se kven ser for Nor ge (NORKLIMA) lagt til 

ret te for om fat ten de kli ma forsk ning. 

Eva lue rin gen skal lage et opp da tert kart over 

in ter na sjo nal forsk ning, den skal set te Nor ge på 

det te kar tet – og den skal kom me opp med an be falin 

ger om hvor dan forsk nin gen skal pri ori te re for å 

et ter kom me sam fun nets fram ti di ge be hov. 

Av de lings di rek tør Ca mil la Schrei ner i Forsknings 

rå det sier i en ny hets mel ding at norsk 

forsk ning på man ge må ter er langt fram me i verdens 

sam men heng. 

– Vi reg ner med at eva lue rin gen vil stad fes te 

det te og sam ti dig hjel pe oss til å bli enda bed re og 

gjø re gode pri ori te rin ger for fram ti da, sier Schreiner. 

Når kli ma forsk nin gen skal eva lue res, er Forsknings 

rå det først og fremst ute et ter to tal bil det 

som kom mer fram. Der for må alle mil jø er del ta og 

kom me med in for ma sjon for at bil det skal bli så 

kor rekt som mu lig. Det vil bi dra til at Forsk ningsrå 

dets stra te gi og an be fa lin ger for hvor dan kli maforsk 

nin gen skal inn ret tes i fram ti da, kan byg ge på 

so lid kunn skap om norsk kli ma forsk ning. 

Ko mi te en som skal eva lue re kli ma forsk ningen, 

har ni med lem mer fra man ge fag om rå der og 

in ter na sjo na le mil jø er. Og hva er det så dis se ni 

skal gå et ter i søm me ne? Man da tet til ko mi te en 

bru ker nøk kel ord som fag lig kva li tet og ka pa si tet, 

stra te gisk inn ret ting, kom mu ni ka sjon, sam spill og 

sam funns re le vans. 

Også Forsk nings rå dets rol le i norsk kli ma forskning 

skal vur de res. Det te gjør at NORKLIMApro 

gram met, som av slut tes i 2013, og IPY, som ble 

av slut tet i 2009, blir sen tra le i eva lue rin gen. 

Forsk nings rå dets Ca mil la Schrei ner sier at evalue 

rin gen er en god an led ning for hvert mil jø til å 

vise fram virk som he ten sin og til å være med på å 

sta ke ut kur sen vi de re. 

Til ba ke mel din ge ne fra forsk nings mil jø ene 

skal i før s te om gang fore gå via et fak ta ark, der 

forsk nings mil jø ene selv skal si noe om stør rel se, 

fi nan sie ring og te ma tisk ori en te ring. Der et ter vil et 

ut valg av mil jø er in vi te res til en dyb de eva lue ring 

og et hø rings mø te. 

Inn spill fra eva lue rin gen skal bli til gjen ge lig for 

nes te års bud sjett inn spill til re gje rin gen og skal 

være med på å ska pe grunn lag for Forsk nings rå dets 

ar beid med vi de re fø ring av kli ma forsk nin gen et ter 

NORKLIMAs ut løp. 

Tho mas Rosswall le der eva lue rings ko mi te en. 

Han er pro fes sor eme ri tus i vann og mil jø, med 

spe si ell kom pe tan se in nen for øko sy ste mer og 

land bruk, mik ro øko lo gi og bio kje mi ske syk luser. 

Rosswall er tid li ge re pro fes sor ved uni ver si te tene 

i Stock holm og Lin kö ping, og han har vært rek tor 

ved Sve ri ges lantbruksuniversitet. Han har hatt 

fle re le der po si sjo ner i na sjo na le og in ter na sjo na le 

or ga ni sa sjo ner, blant an net Det in ter na sjo na le 

vi ten skaps rå det ICSU og Det in ter na sjo na le geosfæ 

re/bio sfæ re-pro gram met IGBP. Rosswall er 

nå le der for sty rings ko mi te en i CGIARs Climate 

Change, Agriculture and Food Se cu ri ty Chal len ge 

Program. 

30 


At las feil på pekt av kli ma fors ke re 

Effek ten av kli ma end rin ger kan være grovt over dre vet i ny es te ut ga ve av 

Times At las. Is kap pen på Grøn land vi ses, iføl ge fors ke re, med alt for li ten 

ut bre del se på kar tet. 

Eli ten blant ver dens kart teg ne re står bak det aner kjen te Times At las. Men 

den ne gan gen – i at la sets 13. ut ga ve – brak te de den glo ba le opp var min gen 

så langt at le den de kli ma fors ke re re ager te med van tro. Øst kys ten og den 

sørlige kys ten av Grøn land had de plut se lig mis tet 15 pro sent av is dek ket 

si den 1999. 

Ut gi ver ne av Times At las sier at det te vi ser hvor dan kli ma end rin ger end rer 

pla ne ten for all tid. Men fors ke re ved Cam brid ge Uni ver si ty og Scott Po lar 

Re search In sti tu te får støt te fra gla sio lo ger i USA, Eu ro pa og and re ste der 

når de på pe ker at tap av 15 pro sent av is dek ket er feil. «En re duk sjon i perma 

nent is dek ke si den pub li se rin gen av for ri ge at las for 12 år si den er både 

feil og mis vi sen de», skri ver fors ker ne i et brev til ut gi ver ne bak Times At las, 

iføl ge avi sa The Guar dian. Fors ker ne på pe ker at nye re sa tel litt bil der av Grønland 

vi ser at det fort satt er mye per ma nent is dek ke på om rå der der Times 

At las vi ser is frie for hold. 

Ut gi ver ne hev der på sin side at de hen ter in for ma sjo nen sin fra USAs Snow 

and Ice Data Cent re (NSIDC), og at de har brukt sam me kri te ri er som ved 

for ri ge ut gi vel se. NSIDC un der sø ker på stan de ne fra Times At las-ut gi ver ne. 

Den ne sa ken er vik tig sett i lys av at FNs kli ma pa nel et ter rap por ten sin i 

2007 måt te mo di fi se re kon klu sjo ner om smel ting av is bre er i Hi ma laya. 

I KLI MA FOR HAND LIN GE NE. Wan ga ri Maa thai del tok 

un der Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i Nai ro bi i 2006. 

Da var hun be kym ret for at Kyo to-pro to kol lens grøn ne 

ut vik lings me ka nis me (CDM) kun ne gjø re det van ske lig 

for ut vik lings land å til trek ke seg in ves te rin ger og trek ke 

for de ler fra det å unn gå av sko ging. 

Foto: IISD 

– Fri vil li ge til tak er ikke nok 

«Det er lett å bli pes si mis tisk om ikke beint fram de pri mert i den ne bran sjen. 

Men nes ket fort set ter tross alt med å slå på at mo sfæ ren med en spiss pin ne, 

mens vi hå per at kli ma et vil ta det med et smil.» 

Or de ne kom mer fra Mic hael Gillenwater. Han er en av grunn leg ger ne av 

Greenhouse Gas Management In sti tu te. In sti tut tet har som mål å bi dra til å få 

på plass blant an net tall fes ting, må ling og rap por te ring av kli ma gass ut slipp, 

og Gillenwater har vært en av for fat ter ne bak FNs kli ma pa nels rap por ter. Nå 

hev der han i et åpen hjer tig blogg inn legg at det ser ut til at kli ma sa ken er i 

ferd med å fal le ut av den po li tis ke agen da en. 

Gillenwater pe ker i blogg inn leg get sitt på den ak se le re ren de re duk sjo nen av 

havisutbredelsen i Ark tis. Og han sier at han er nys gjer rig på å høre hvor dan 

ny hets for mid le re som helt åpent er skep tis ke til kli ma end rin ger, vil for kla re 

Nord po len uten is. 

Vi de re om ta ler Gillenwater en stu die le det av Tom Wig ley ved Na tio nal 

Cen ter for Atmospheric Re search, som rap por te rer om at å byt te ut kull med 

na tur gass sann syn lig vis vil for ver re strålingspådrivet, når and re for urens ninger 

som me tan og sul fa ter blir tatt med i be reg nin ge ne. 

«Hvis det te er kor rekt, er det enes te val get vi har, å gå di rek te i ret ning av å 

eli mi ne re fos silt bren sel – hvis vi ikke fin ner en me to de for å fan ge og lag re 

kar bon i en mas siv ska la», sier Gillenwater. 

Selv om til hen ge re av fri vil lig karbonkvotehandel har sett lys glimt de sis te 

åre ne, og selv om det fri vil li ge mar ke det iføl ge Gillenwater er pre get av 

in no va sjon og mod ning, så blomst rer det ikke ak ku rat. Man ge sto re sel skaper 

har ny lig truk ket til ba ke løf te ne sine om karbonnøytralitet. Gillenwater 

un der stre ker at kli ma pro ble met ikke kan lø ses gjen nom fri vil li ge til tak, og at 

å løse pro ble met vil kre ve dyp og bred in ter na sjo nal sam hand ling gjen nom 

på lagt re gu le ring. 

Mo dig helt in ne går bort 

Den kenyanske miljøaktivisten Wangari 

Maa thai døde 26. sep tem ber, 71 år gam mel. 

Maathai var den første afrikanske kvinnen som mottok Nobels fredspris. 

Hun fikk pri sen i 2004 for inn sat sen sin for en bæ re kraf tig ut vik ling, 

de mo kra ti og fred. Og hun sa da hun mot tok pri sen at hun anså det te som 

en anerkjennelse av det arbeidet som utallige enkeltindivider og grupper 

rundt om i hele ver den har ned lagt. I ta len sin un der freds pris til de lin gen 

pek te Maa thai på alle som «ar bei der i det stil le, ofte uten noen form for 

anerkjennelse, for å bevare miljøet, fremme demokratiet, forsvare menneskerettighetene 

og sikre likhet mellom menn og kvinner». 

Wan ga ri Maathais hjer te sak var den tøffe til væ rel sen til kvin ner på 

landsbygda i Ke nya, og i 1977 grunn la hun Green Belt Movement. Be vegel 

sen har mo bi li sert fat ti ge kvin ner til å plan te man ge mil li oner trær. 

Mathaai var den før s te kvin nen i Sen tral-Af ri ka og Øst-Af ri ka som tok en 

dok tor grad, og hun var også før s te kvin ne li ge pro fes sor ved uni ver si tetet 

i Nai ro bi. 

Wan ga ri Maa thai døde et ter en lang kamp mot kreft syk dom, og over hele 

ver den hed res hun som en helt in ne med stort mot i kam pen for bæ rekraft, 

de mo kra ti og fred. 


31

Fram ti das 

ener gi forsk ning 

renergi 

Næ rings liv og and re sam ar beids part ne re skal nå sam men med forsk nings mil jø ene 

være med på å av kla re hvor dan vi i fram ti da skal sat se på forsk ning og ut vik ling 

om kring mil jø venn lig ener gi. 

Jo runn Gran 





Forsk nings pro gram met Fremtidens rene ener gi system 

(RENERGI) lø per til og med 2013, og det er 

på tide å se fram over. Forsk nings rå det gjør det te 

ved å gå i dia log med fors ke re, næ rings liv og and re 

sam ar beids part ne re i dia log mø ter i Trond heim, 

Oslo, Ber gen og Trom sø. Og rap por ter fra dis se 

må te ne vi ser at små og sto re be drifter, uni ver si te ter 

og forsk nings in sti tut ter har vært godt re pre sen tert 

med inn legg og syns punk ter. 

Forsk nings rå det un der stre ker at or ga ni se rin gen 

av ener gi forsk nin gen er et vik tig tema. Det sam me 

gjel der sam spil let mel lom uli ke pro gram mer, forsknings 

sen tre og vir ke mid ler. I til legg spør man seg 

hvor in ter na sjo nal den nor ske ener gi forsk nin gen 

skal være. 

RENERGI sam ler grunn leg gen de forsk ning, 

an vendt tek no lo gisk forsk ning og sam funns mes sig 

forsk ning. Da pro gram met star tet opp, ble ener gipo 

li tikk og in ter na sjo na le av ta ler, ener gi mar ked, 

ener gi sy ste mer, in fra struk tur, plan leg ging, forsy 

nings sik ker het, ener gi bruk, for ny bar ener gipro 

duk sjon, hyd ro gen, na tur gass og mil jø venn lig 

trans port tek no lo gi ut pekt som sen tra le forsk ningsom 

rå der. Forsk nings sent re ne for mil jø venn lig 

ener gi, de så kal te FME-ene, er blitt fi nan si ert gjennom 

RENERGI-pro gram met. 

Nå sier spe si al råd gi ver Ane Torv an ger Brun voll 

i Nor ges forsk nings råd at det er vik tig å ha en god 

dia log med uni ver si te ter, in sti tut ter og næ rings liv 

for å kun ne inn ret te pro gram met som skal vi dere 

fø re RENERGI-pro gram met best mu lig. Og i 

dia log mø ter har det kom met fram spørs mål om 

hvor vidt fram ti das forsk ning på RENERGI sine 

om rå der skal sat se mer på ut valg te om rå der, om 

forsk nin gen skal bli enda bre de re, el ler om den skal 

bli mer in ter na sjo nalt ori en tert. 

– Så langt har vi fått ty de li ge sig na ler om at 

RENERGIs mål set ting er god og bør vi de re fø res, 

sier Ane Torv an ger Brun voll i en ny hets mel ding fra 

Forsk nings rå det. 

Norsk forsk ning og ut vik ling på om rå det kli ma 

og ener gi har skapt vik ti ge sam ar beids kon stel la sjoner. 

Forskningsdekanus An ders El ver høi ved Univer 

si te tet i Oslo me ner at dis se kon stel la sjo ne ne 

bør gjø re pri ori te rin ge ne enk le re fram over. 

– Mye fal ler på plass med sam ling i ster ke partner 

skap. Vi må sat se på om rå der der vi har stor 

tyng de in nen både forsk ning og in du stri, der vi kan 

være opp lag te vin ne re, sier El ver høi i ny hets meldin 

gen fra Forsk nings rå det. 

Nor ges forsk nings råd in vi te rer alle in ter es ser te 

til å bi dra med inn spill til de spørs må le ne som blir 

dis ku tert i dia log mø te ne. Du kan kom me med 

inn spill via RENERGIs pro gram si der på Forskningsradet.no. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



32 


Bred forsk ning om 

fram ti das ener gi sy ste mer 

FOR NY BAR. Fram ti da er 

for ny bar og ener gi effek tiv. 

Og norsk ener gi forsk ning 

hand ler om mye mer enn 

vind møl ler. 

Foto: © Refocus Photography/Fotolia.com 

Kli ma har pre sen tert man ge av RENERGIs 

pro sjek ter si den 2007. 

Fram ti das ener gi bruk 

I Trond heim sit ter fors ke re og ar ki tek ter 

og kom mu nens kvin ner og menn sam men 

rundt bor det for å etab le re et eks em pel til 

et ter føl gel se: Et karbonnøytralt lo kal samfunn. 



implementation KLI MA 2–2010 

Bio ener gi har et stort po ten si al for å 

re du se re bruk av fos si le brens ler på 

ver dens ba sis og i Nor ge. 

Influence of climate change on growth 

and carbon sequestration potential of 

bioenergy crops KLI MA 4–2011 

For bren nings mo to ren er ikke løs nin gen 

for den op ti ma le mil jø bi len. Men mens vi 

ven ter på det klimaoptimale kjø re tøy et, 

må det være tek nisk mu lig å lage driv stoff 

på en effek tiv måte med ut gangs punkt i 

for eks em pel plan te av fall. 

N-IN NER KLI MA 3–2010 

Ut vik ling av nye og for ny ba re energikonsepter 

blir reg net som ri si ko pro sjek ter. 

Der for blir sat sin gen på ny ener gi ska deli 

den de i fi nans kri sen. Der som de pri va te 


In ter na sjo nal kli maog 

ener gi po li tikk 

For å få på plass en gjen nom før bar kli maog 

energipolitikk, er det helt nød ven dig å identi 

fi se re hvem som har in ter es se av å på vir ke 

po li tik ken og for stå i hvil ken grad vi sti mu leres 

av hvor dan and re land gjør det. 

Towards a low car bon ener gy fu tu re: 

Nor way’s po li cy opportunities and 

constraints in an in ter na tio nal comparative 

perspective KLI MA 5–2011 

For å sik re at USA får en vik tig rol le i de 

in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne, må 

pre si dent Ba rack Oba ma for sik re seg om 

at han har full støt te hjem me fra. For ri ge 

de mo kra tis ke pre si dent de mon strer te effek 

ten av ikke å spil le på både na sjo nalt og 

in ter na sjo nalt nivå. 

Bargaining for Non-Participation? Twolevel 

Ga mes and U.S. Behaviour in the 

Climate Negotiations KLI MA 1–2009 

Par te ne i FNs kli ma kon ven sjon for hand ler 

ikke bare om hvem som bør påta seg forplik 

tel ser om å kut te ut slip pe ne av kli magas 

ser. De har også en ut ford ring om å lage 

av ta le verk som det er mu lig å hånd he ve. 

Pro fes sor Jon Hovi tar til orde for mo de ra te 


I 2020 kjø rer den jev ne nord mann om kring 

i elek trisk bil. Hun gjør det for di det løn ner 

seg, for di det er bed re for mil jø et – og for di 

det er prak tisk gjen nom før bart. 

E-Car KLI MA 4–2009 

Et ter hvert som tek no lo gi en for vind kraft 

ble bed re og mer øko no misk le ve dyk tig, var 

det det klas sis ke na tur ver net som tok over 

som hind ring for en stor stilt ut byg ging av 

vind kraft. 

Not In My Na tu re? The Controversies and 

Politics of Environmentalism and Pub lic 

Planning in Localising Wind Farms 

KLI MA 4–2008 

Tek no lo gi ut vik ling er ikke bare ar bei det 

med den tek nis ke løs nin gen. Både ar bei det 

i for kant gjen nom forsk ning og i et ter kant 

gjen nom ram me vil kår fra po li tik ken, må inn i 

teknologiutviklingsbegrepet. 


Forsk nings sen tre for mil jøvenn 

lig ener gi 

Forsk nin gen skal lede til en bed re for stå el se 

av hand lings mu lig he ter og stra te gi er for å 

iverk set te end rin ger in nen for for valt ning, 

næ rings liv og hus hold nin ger. 


Fle re pro sjek ter KLI MA 6–2008 

CenSES KLI MA 4–2011 

Den sti gen de kur ven for hus hold ninge 

nes strøm for bruk i Nor ge ble brutt 

midt på 90-tal let. Det er snakk om en 

va rig end ring, og kon klu sjo nen blir ikke 

på vir ket ve sent lig om vi kon trol le rer for 

husholdningsstørrelse el ler over gang til 

and re ener gi kil der. 

A sec ret success? Reduced electricity 

consumption in Nor we gi an house holds: 

a search for institutional and individual 

explana tions KLI MA 1 –2011 


Ny tek no lo gi til fol ket 

Hvor dan kom mer folk flest til å for hol de 

seg til ny ener gi tek no lo gi som kom mer på 

ba nen i et fram ti dig Nor ge? Kan skje må 

både fors ke re og be slut nings ta ke re lære 

seg nye må ter å pre sen te re tek no lo gis ke 

ny vin nin ger på. 

Pub lic Acceptance of Post Carbon 

Strategies KLI MA 5–2009 

Hvor dan på vir ker ram me be tin gel ser og virke 

mid ler ener giog kli ma po li tik ken, og hva 

skal til for å få en mer for ny bar fram tid? 

CREE KLI MA 3–2011 

Å gjø re ver dens ener gi for sy ning mer kli mavenn 

lig er en for mi da bel ut ford ring, ikke 

bare tek nisk, men også po li tisk. 

CICEP KLI MA 2–2011 

33

GASSNOVA 

Kom pli sert 

kost nads be reg ning 

Hvor for er det så van ske li g å reg ne seg fram til pri sen for karbonfangst og -lag ring? 






Karbonfangst og -lag ring (Carbon Capture and 

Storage – CCS) kre ver enor me in ves te rin ger. Men 

nøy ak tig hvor dyrt det er å fan ge, trans por te re og 

lagre CO2 i stor ska la, kan in gen være helt sik re på, 

ho ved sa ke lig for di det te er ukjent ter reng. 

– Det er ikke en kelt å be sva re hva CO2-håndtering 

ge ne relt kos ter. An legg for CO2-hånd te ring er 

ikke byg get før, og re el le kost na der er der for ikke 

kjent, sier Stå le Aa ke nes, sjef øko nom i Gass no va. 

Sto re sprik 

Pub li ser te kost nads es ti ma ter for full ska la CO2- 

hånd te rings an legg spri ker noen gan ger vold somt. 

I Nor ge be reg net etats grup pen Kli ma kur kost nade 

ne til å være mel lom 1.000 og 2.250 kro ner per 

tonn unn gått ut slipp av CO2. Kon su lent fir ma et 

Mc Kin sey rap por ter te i 2008 at pri sen for karbonfangst 

og -lag ring i Eu ro pa i nær fram tid vil le lig ge 

på 50 til 60 euro per unn gått tonn CO2, mens Statoil 

i sin så kal te mas ter plan for Mong stad i 2009 

– Å være først ute, er som regel 

både dyrt og vanskelig 

vur der te pri sen til 1300 til 1800 kro ner per tonn 

fan get CO2. De for skjel li ge es ti ma te ne er imid lertid 

ikke ut trykk for at øko no mer fam ler i blin de. 

– Det vil ald ri fin nes ett kost nads es ti mat for 

CO2-hånd te ring, da et slikt pro sjekt er skred dersøm 

for den kil den det skal fan ges CO2 fra, sier 

Aa ke nes. 

As bjørn Torv an ger, kli ma fors ker ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning og pro sjekt le der for prosjek 

tet BigCCS ut dy per: 

– Ut slipp har for skjel lig ka rak ter, og den samme 

tek no lo gi en vir ker ikke like bra på alle ty per 

ut slipp. For eks em pel er fa brikk ut slipp an ner le des 

enn ut slip pe ne fra et gass kraft verk. For skjel li ge 

fangst tek no lo gi er er til pas set for skjel li ge ty per 

ut slipp, og det fin nes fle re kon kur re ren de tekno 

lo gi er av va rie ren de mo den het på fle re ty per 

ut slipps kil der, sier Torv an ger. 

I til legg er an leg ge nes stør rel se re le vant. Selv om 

vi byg ger test sen tre for karbonfangst og -lag ring i 

li ten ska la, kan ikke dis se nød ven dig vis gi sva ret på 

hva CCS kos ter full ska la. 

– Et pi lot an legg kan for eks em pel være 10 pro sent 

av stør rel sen av et full ska la an legg. Men man kan ikke 

gan ge opp kost na de ne ti gan ger for å be reg ne hvor 

mye et fullskalaanlegg vil koste. Den teknologien 

som fun ge rer bra i li ten ska la, er ikke nød ven dig vis 

like e fek tiv i stor ska la, sier Torv an ger. 

Spe si elt dyrt i Nor ge? 

I 2010 rap por ter te nor ske me di er om at Kina hadde 

byg get et CCS-an legg til 125 mil li oner kro ner, 

noe som fikk man ge til å set te spørs måls tegn ved 

pen ge bru ken i Nor ge. Stå le Aa ke nes i Gass no va 

skjøn ner for vir rin gen, 

– Spri ken de for ut set nin ger og dit to re sul ta ter 

vir ker svært for vir ren de. I til legg kan det for man ge 

vir ke som om kost na de ne øker for hver gang nye 

stu di er o f ent lig gjø res, noe som kan gi inn trykk 

av at norsk sat sing på CO2-hånd te ring er svært 

in e fek tiv. «Alt blir så dyrt i Nor ge – la oss heller 

byg ge CO2-hånd te rings an legg i Kina» er en 

gjen gan ger. Vir ke lig he ten er at Nor ge ikke lig ger 

til ba ke for and re land, men vi må for stå hvor dan 

tall sam men lig nes før kon klu sjo ner trek kes. 

As bjørn Torv an ger fra CI CE RO er enig: 

– Man ge fak to rer spil ler inn i pris be reg nin gen, 

ikke bare sel ve CCS-tek no lo gi en. An leg ge nes 

kom plek si tet, be lig gen het, sik ker hets krav, løn ninger, 

ren te ni vå og off ent li ge sub si di er har også mye 

å si for to tal bil det. For eks em pel kan noen lands 

off ent li ge sub si di er være skjul te, og der med gjø res 

noen an legg til sy ne la ten de bil li ge re enn de egent lig 

er. I til legg vil noen kost nads tall all tid være hemme 

li ge av kom mer si el le år sa ker, sier Torv an ger. 

34 


Bil li ge re et ter hvert 

Å være først ute er som re gel både dyrt og van skelig. 

Det te er noe alle land som er in vol vert i ut viklin 

gen av CCS, er klar over. Hå pet er imid ler tid 

at læ rings e fek ten ved å byg ge og dri ve de før s te 

an leg ge ne, samt ska la for de le ne ved fel les in frastruk 

tur, vil bi dra til å brin ge kost na de ne be ty de lig 

ned. Hva det før s te an leg get vil kos te, sier der for 

ikke mye om hva CO2-hånd te ring vil kos te i framti 

da. Yt ter li ge re e f ek ter ved at en i fram ti da kan 

bru ke er ver vet kunn skap til å plan leg ge og byg ge 

CO2-hånd te rings an legg in te grert i nye kraft verk 

el ler an nen in du stri, vil også bi dra til la ve re kostna 

der. 

– Det er på det te tids punk tet mar ke det forven 

tes å ta av, og da vil vi for hå pent lig vis se kraftig 

re du ser te kost nads es ti ma ter, sier Aa ke nes. 

Fi nans kri se mø ter kli ma kri se 

Un der Carbon Sequestration Leadership Fo rum i 

Bei jing i sep tem ber i år ble det yt ret be kym ring for 

at tren den in nen for ut vik lin gen av karbonfangst 

og -lag ring går i feil ret ning. Pro sjek te ne blir fær re i 

en tid når de tren ger å bli fle re. Det in ter na sjo na le 

ener gi by rå et (IEA) an tar at der som ver dens samfun 

net skal nå må let om å stan se den glo ba le 

opp var min gen ved to gra der, det så kal te togradersmålet, 

må det byg ges 1500 stor ska la CCS-an legg 

på ver dens ba sis in nen 2035. I dag har vi 74 an legg 

på plan leg gings sta di et. Et pus sig pa ra doks har 

opp stått; på grunn av kli ma kri sen har vi ikke råd til 

å ven te, på grunn av fi nans kri sen har vi ikke råd til 

å byg ge. «Vi ser en ned gang i nye pro sjek ter grunnet 

en svak ver dens øko no mi og en usik ker pris 

på kar bon», sa Brad Page, le der av Glo bal CCS 

In sti tu te til bri ti ske The Guar dian. For å fin ne ut 

om karbonfangst og -lag ring løn ner seg, må man 

vite hvor mye man spa rer på unn gåt te ut slipp. Man 

må alt så ha en CO2-pris å gå ut i fra. 

– Det er sen tralt at det blir dy re re å slip pe ut 

enn å fan ge og lag re CO2. Hvis CCS ikke blir bil lige 

re enn kvo te pri se ne, er det jo in gen vits i å fan ge 

CO2, sier As bjørn Torv an ger. 

Uten for Eu ro pa har få land satt en pris på CO2- 

ut slipp. Au stra lia job ber med sa ken og for ven tes 

å set te pri sen til om trent 23 dol lar per tonn, mens 

USA fort satt ikke har be stemt seg for en pris. 

Den ame ri kan ske ener gi mi nis te ren Ste ven Chu sa 

un der Carbon Sequestration Leadership Fo rum at 

pri sen på CO2 må lig ge på 80 dol lar per tonn for at 

CCS-pro sjek ter skal være le ve dyk ti ge med da gens 

tek no lo gi. Men det at USA ikke har satt en pris på 

CO2-ut slipp i det hele tatt, gjør det van ske lig for 

sel ska per å in ves te re og for fi nans in sti tu sjo ner å 

låne ut pen ger til CCS-pro sjek ter. 


GASSNOVA SF 











UT SLIPP. Hva som ren ses, 

hvil ken tek no lo gi som 

bru kes og hvor an leg get 

be fin ner seg, bi drar til å 

be stem me kost na de ne ved 

karbonfangst og -lag ring. 

Ut slipp fra kull kraft kre ver 

for eks em pel en an nen 

tek no lo gi enn ut slipp fra 

in du stri. 

Foto: Arn old Paul/Wi ki me dia Commons 

35

Bildelerne 

tempo 

Per son bi len gir oss fri het til å rei se når og hvor vi vil. Det tren ger imid ler tid ikke å bety 

at alle må ha egen bil. I Oslo vel ger sta dig fle re å dele. Men stor ska la sats ning på det te 

kre ver of fent lig støt te. 





– Per son bi len er egent lig for fer de lig lite e f ek tiv. I 

snitt står den par kert i 23 ti mer og 30 mi nut ter i 

døg net, sier Vi be ke Nen seth fra Trans port øko nomisk 

in sti tutt. 

Si den 1990 har vi fått nes ten én mil li on fle re 

bi ler på nor ske vei er, og bil tett he ten har økt fra 

418 til 549 per tu sen inn byg ge re. Til sam men tilba 

ke leg ger de 2,3 mil li oner per son bi le ne i Nor ge 

svim len de 54,8 mil li ar der så kal te per son ki lo me ter 

i året. Det vil si at der som en bil kjø rer to per so ner 

én ki lo me ter, har bi len til ba ke lagt to per son kilo 

me ter. Dette in ne bæ rer at bil fø re re i snitt bare 

til ba ke leg ger knap pe tre mil i bil hver dag. 

Hva om vi del te på bi le ne våre, slik at når du 

ikke treng te den, kun ne noen and re bru ke den? 

Vi be ke Nen seth har sam men med May Hald og 

Pet ter Chris tian sen sett nær me re på fe no me net 

bil de ling. I rap por ten «Bil de ling i ho ved stads områ 

det» gjen nom går de den in ter na sjo na le forsknin 

gen som fin nes på om rå det, de ser på po ten sialet 

for bil de ling i Nor ge, og de vi ser re sul ta ter av 

in ter vju er med med lem mer i Bil kol lek ti vet i Oslo. 

Hva er bil de ling? 

En en kel be skri vel se av bil de ling er at det er et 

al ter na tiv til pri vat bileierskap, hvor bil kol lek ti vet 

gir med lem mer, som både kan være be drifter og 

pri vat per so ner, til gang til bil. Med lem mer i et bilkol 

lek tiv dis po ne rer bil et ter be stil ling og be ta ler 

et ter bruk. På den ne må ten har med lem mer til gang 

til bil uten de van li ge ut gifte ne 

som føl ger med bileierskap. 

Fe no me net har sin opp rinnel 

se i Eu ro pa, med røt ter 

til ba ke til et ter krigs åre nes 

Zürich i Sveits. Bildelingen 

i Zürich star tet i 1948 av 

øko no mis ke års ka ker, man ge 

had de rett og slett ikke råd til 

å eie egen bil. Si den kri gen har 

det vært fle re eks pe ri men ter 

med bil de ling, men man ge 

av de tid li ge pro sjek te ne 

had de pro ble mer med å fin ne 

en lønn som mo dell. Først på 80-tal let opp lev de 

bildelingsorganisasjoner i Lu zern, Zürich og Ber lin 

for ret nings mes sig suk sess. I Nor ge fikk vi vår før s te 

bildelingsordning i 1995, Bil kol lek ti vet i Oslo. 

I dag fin nes fle re bildelingsordninger i Oslo, slik 

som Move About og Oslo Bil pool. I til legg har 

Bil kol lek ti vet eks pan dert til fle re nor ske byer, som 

Trom sø, Stav an ger og Kris tian sand. 

Stør re om fang 

– Rap por ten «Bil de ling i ho ved stads om rå det» er 

en opp da te ring av kunn ska pen vår om bil de ling. 

Sist vi un der søk te bil de ling var i 1998. Vi vil le se 

på hva som had de end ret seg si den sist, sier Vi be ke 

Nen seth. 

– Had de noe end ret seg? 

– Først og fremst har om fan get end ret seg. I 

1998 had de Bil kol lek ti vet hund re med lem mer og 

dis po ner te 10 til 12 bi ler. I dag er de over 2000 

med lem mer. Det som ikke har end ret seg, er imidler 

tid sam men set nin gen av med lems mas sen. Den 

be står nå som da av yng re men nes ker som har høy 

ut dan ning, bor ur bant og har grei til gang til kol lektiv 

trans port, sier Nen seth. 

Iføl ge Nen seth er bildelingsordningen en mer 

e fek tiv bruk av per son bi len, noe som har både 

mil jø- og kli ma mes si ge for de ler. Er fa rin ger både fra 

Nor ge og fra and re land vi ser at bil de ling med fø rer 

at det blir fær re bi ler på vei ene, for di med lemme 

ne kvit ter seg med bil, bru ker bil sjeld ne re el ler 

ut set ter bil kjøp. I til legg er bi le ne som bru kes i 

bilkollektiver, nye re og mer mil jø venn li ge enn 

gjennomsnittsbilparken. Én av stu die ne be reg net 

at CO2-ut slipp ble re du sert med mel lom 40–50 

pro sent blant bildelingsmedlemmer. And re mu li ge 

mil jø eff ek ter er for bed ret by mil jø med mind re trafikk, 

mind re lo kal for urens ning og støy og re du sert 

be hov for par ke rings plas ser og an net are al til bilbruk. 

Det te be tyr imid ler tid ikke at med lem me ne 

i Bil kol lek ti vet er spe si elt grøn ne el ler opp tatt av 

mil jø og kli ma, sier Nen seth. 

– De vel ger bil de ling ho ved sa ke lig av prak tis ke 

grun ner. Er fa rin gen de res er at der som du har kort 

vei til kol lek tiv tra fikk el ler til et av Bilkollektivets 

36 


hen te ste der, tren ger du rett og slett ikke å eie bil, 


Fors ker ne gjen nom før te en spør re un der sø kel se 

blant Bilkollektivets med lem mer for å fin ne ut 

hvor for de er med lem, om de har end ret transportvanene 

sine si den de ble med lem, og hva de 

an ser som ulem per og for de ler med bildelingen. 

At bil de ling re du se rer bry de ri et og kost na de ne 

med å eie bil, var den al ler vik tig ste grun nen til å 

være med lem. På den and re si den svar te nes ten en 

tred je del at «de li ker ide en bak bil de ling» – noe 

som kan tyde på at noe av mo ti vet for å del ta i 

bildelingsordninger li ke vel er et visst en ga sje ment 

for å møte nye mil jø- og sam funns ut ford rin ger. 

Når det gjel der med lem me nes transportvaner 

før og et ter at de ble med lem mer av Bil kol lek ti vet, 

opp ly ser om trent en tred je del at de fak tisk syk ler 

mer nå enn før. 

– Det at fle re syk ler mer, kan hen ge sam men 

med at bar rie ren for bil bruk blir noe høy ere når 

en må be stil le og hen te bil. I til legg in ne bæ rer 

bil de ling at kost na de ne ved bil bruk syn lig gjø res. 

Bar rie re ne for å be nyt te bil vil der for tro lig være 

høy ere sam men lig net med å dis po ne re egen bil, 


Ulem pe ne 

«The re is no such thing as a free lunch» he ter det 

i privatbilismens hjemland. Og selvsagt finnes det 

ulem per med bil de ling også. Ulem pen som fikk 

klart størst opp slut ning fra Bilkollektivets med lemmer, 

var er fa rin gen med at «det er pro ble ma tisk 

å få bil når jeg tren ger det». Om trent 43 pro sent 

opp ga det te som en av de vik tig ste ulem pe ne knyttet 

til Bil kol lek ti vet. And re ting som ble på pekt 

blant de spur te, var at ki lo me ter pri sen er høy, at det 

kan være langt å gå til hen te punk tet og at bi le ne 

ikke alltid er rengjort. Rengjøring er tydeligvis en 

utfordring enten kollektivet består av biler eller studen 

ter. Til tross for ulem pe ne sva rer 97 pro sent at 

de er svært eller ganske fornøyd med Bilkollektivet, 

mens 98 pro sent me ner det er sann syn lig at de vil 

anbefale Bilkollektivet til venner eller bekjente. 

96 pro sent sva rer at tje nes ten har inn fridd de res 

for vent nin ger i svært el ler gan ske stor grad. 

Offent lig støt te 

Selv om Bil kol lek ti vet i Oslo har vokst og klart 

seg uten o fent lig støt te, me ner Nen seth at å støt te 

bildelingsordninger som det te i form av in sen ti ver 

vil ha po si tiv e fekt der som Oslo øns ker fær re bi ler 

på vei ene. 

– Stor ska la inn fø ring av bil kol lek tiv for ut setter 

off ent lig støt te. Oslo kom mu ne har dis ku tert 

bilkollektivordningen, men er kom met fram til 

at si den det er etab ler te ak tø rer på mar ke det, vil 

støt te vir ke kon kur ran se vri den de, sier Nen seth. 


Nen seth sier at det imid ler tid ikke er uvan lig 

med et o f entlig-privat samarbeid der det o f entlige 

støtter private aktører som både tilbyr et o f entlig 

gode og kon kur re rer på et mar ked. Eks emp ler er 

barnehager og helsetjenester. En form for støtte til 

bildelingsordninger igjen nom in sen ti ver er å frigjøre 

parkeringsplasser for bildelingsbiler. I Norge 

er ikke dette mulig med dagens parkeringsforskrifter. 

Men ved for eks em pel å ha noen bildelingsparkeringsplasser 

ved kollektivknutepunkter og i andre 

tet te om rå der i byen hvor par ke ring kan være problematisk, 

ville medlemskap i en bildelingsordning 

bli mer at trak tivt. Et til tak som det te har vist seg å 

ha positive resultater i flere byer internasjonalt. 

Kil der: 

• Bil de ling i ho ved stads om rå det. TØI rap port 1156/2011. 

For fat te re: May Hald, Pet ter Chris tian sen, Vi be ke Nen seth. 

• Sta tis tisk sen tral by rå 

UTEN EGEN BIL. Unge, 

høyt utdannede og urbane 

mennesker ønsker 

å bruke tida og pengene 

sine på andre ting enn 

bil og parkeringsplass 

i byen. 


37

Inn sikts fullt 

og ut ford ren de 

BOKANMELDELSE 



(arild.underdal@cicero.uio.no) 

Da vid G. Vic tor: 

Glo bal Warming Gridlock: Creating 

More Effective Strategies 

for Protecting the Pla net 

Cam brid ge: Cam brid ge Uni versi 

ty Press 

2011 

Da vid Vic tor har gjen nom flere 

år stått fram som en dis tinkt, 

re flek tert og kraft full røst i 

dis ku sjo nen om in ter na sjonal 

kli maog ener gi po li tikk. I Glo bal Warming Gridlock 

gir han en sam let fram stil ling av sine re son ne men ter og 

kon klu sjo ner, til ret te lagt for en bred le ser krets. Boka er et 

frem ra gen de eks em pel på en ana ly se som er godt for ank ret 

i forsk ning, og som sam ti dig er problemengasjert og løsnings 

ori en tert. 

Vic tors ho ved te se er at en ny til nær mings må te er 

nød ven dig i ar bei det med å be gren se ska de virk nin ge ne 

av men nes ke lig virk som het på kli ma sy ste met. Man ge 

be slut nings ta ke re over fø rer ukri tisk er fa rin ger fra tid li ge re 

mil jø re gi mer til et sty rings pro blem som er langt mer kreven 

de. De tar ut gangs punkt i glo ba le e fekt mål – en gren se 

for «for svar lig» tem pe ra tur stig ning – og for sø ker å fin ne 

en kom bi na sjon av na sjo na le ut slipps til la tel ser som gjør det 

mu lig å nå dis se må le ne. Når kli ma for hand lin ge ne i til legg 

byg ger på prin sip pet om uni ver sell del ta kel se og sik ter mot 

retts lig bin den de av ta ler, får vi en opp skrift på « … diplomatic 

zom bies that hold end less meetings yet ne ver succeed 

or die». 

Vic tors al ter na tiv er en stra te gi som tar ut gangs punkt 

i konkrete tiltak som mek ti ge sta ter kan se seg tjent med å 

gjen nom fø re. Fore gangs land vil leg ge fram til bud om egne 

til tak, til pas set lan dets mu lig he ter og be grens nin ger. De 

fles te til bu de ne vil være betinget av mot ytel ser fra vis se and re 

sta ter. «Veks lings kur sen» fast set tes gjen nom di rek te forhand 

lin ger dis se sta te ne imel lom. De sta te ne som går med 

tid lig, dan ner en «klubb» hvor med lem me ne gir hver and re 

vis se pri vi le gi er som mar keds ad gang, del ta kel se i teknologisamarbeid 

el ler lig nen de. Vic tor hol der fram ut vik lin gen 

av det in ter na sjo na le han dels re gi met som en in struk tiv 

ana lo gi, men inn ser at det te re gi met også be gren ser mu lighe 

te ne for å an ven de sam me opp skrift i kli ma po li tik ken. 

Opp skriften er ennå ufer dig, men boka byr på en gan ske 

unik kom bi na sjon av dyp inn sikt, sti mu le ren de re son nemen 

ter og ut ford ren de kon klu sjo ner. 


Energirikdommens 

pa ra dok ser 

– In no va sjon som kli ma po li tikk og 

næ rings ut vik ling 

Hvor dan kan norsk in no va sjon bi dra i overgan 

gen til en fram tid uten fos silt bren sel? 

Hva må til for at vår sto re energirikdom kan 

bli om skapt til kraft pro duk sjon? Hva er mu lighe 

te ne for at vi fort satt skal ha et dy na misk 

næringsliv knyttet til elektrisitetsproduksjon? 

Den ne boka fra Jens Han son, Sjur Kasa og 

Olav Wic ken pre sen te rer et ram me verk som kan bru kes til å for stå hvordan 

tek no lo gis ke end rin ger og in no va sjons pro ses ser fore går. Den gir 

også kon kre te ana ly ser av ut ford rin ge ne og mu lig he te ne for å ut vik le ny 

kraft pro duk sjon og om stil ling i kraft in ten siv in du stri i Nor ge. 

Climate Change Ethics 

and Hu man Se cu ri ty 

Ka ren O’Bri en, Asun ci ón Lera St. Clair og 

Be rit Kris toffer sen står bak den ne boka som 

pre sen te rer kli ma end rin ger fra per spek ti vet 

men nes ke lig trygg het. Boka tar opp te ma er 

som rett fer dig het, etikk og mil jø rett, men 

ser sam ti dig på den ka pa si te ten vi har til å 

re spon de re på den sto re ut ford rin gen som 

kli ma end rin ger er. 

Forfatterne bak boka er eksperter internasjonalt. 

De tar til orde for at kli ma end rin ger ikke 

bare må bli sett på som et mil jø pro blem som kan lø ses løs re vet fra sto re 

spørsmål om utvikling og etiske forpliktelser overfor verdens fattige og 

framtidige generasjoner. 

38 


CO2-innholdet i atmosfæren 

Over tid er det ikke stor variabilitet i CO2-innholdet i atmosfæren. 

En på stand som nå og da duk ker opp, er at må lin ger si den 

1820 har vist at at mo sfæ rens inn hold av CO2 va rie rer be tyde 

lig og at det var langt høy ere i 1820, 1855 og 1942 enn i 

dag. Det te bru kes til å ut tryk ke sterk kri tikk av FNs kli mapa 

nel, som an gi ve lig skal ha av vist el ler for kas tet dis se må linge 

ne uten noen be grun nel se. Der som tal le ne var rik ti ge, vil le 

de gitt grunn lag for å rei se tvil om hvor vidt den nå væ ren de 

øk nin gen av at mo sfæ rens inn hold av CO2 skyl des bruk av 


Dis se på stan de ne har ut gangs punkt i en kur ve som er 

tryk ket i tids skriftet Ener gy and En vi ron ment i 2007. Tidsskriftets 

re dak tør har sagt at hun har en po li tisk agen da og 

ikke tror vi har et kli ma pro blem, og kur ven som ble tryk ket, 

er på stått å være ba sert på pub li ser te CO2-må lin ger mel lom 

1820 og 1950. 

Kur ven vi ser svært stor va ria bi li tet i at mo sfæ rens CO2- 

inn hold fram til 1950. For eks em pel ble at mo sfæ re inn holdet 

iføl ge den ne kur ven nes ten dob let over tre til fire år med 

en topp i 1940–42 som var 30 pro sent høy ere enn i dag, for 

der et ter å bli kraftig re du sert igjen fram til 1945. I så fall må 

det ha gått i stør rel ses or den 1000 mil li ar der tonn CO2 raskt 

ut og inn av at mo sfæ ren i lø pet av en fem til sju års pe ri ode. 

Det kan bare ha skjedd et ter dra ma ti ske end rin ger i na tu ren 

som ikke er på vist i den ne pe ri oden, som for eks em pel et 

gi gan tisk vul kan ut brudd, vold som og plut se lig opp var ming 

av ha vet, stor ska la ti ning av per ma frost el ler stor ska la forråt 

nel se av ve ge ta sjon og end rin ger i fotosynteseaktivitet. 

Det er in gen kjen te fy sisk-kje mis ke me ka nis mer som kun ne 

ha fjer net den ne sto re meng den CO2 fra at mo sfæ ren igjen i 

lø pet av et par år. 

I dag vet vi at må lin ge ne av at mo sfær isk CO2 før cir ka 

1950 ikke er til å sto le på. Fra mid ten av 1930-tal let sat te 

først den bri ti ske fors ke ren Guy Ste wart Callendar og se ne re 

den ame ri kan ske fors ke ren Char les Da vid Kee ling seg fore 

å måle at mo sfæ rens bak grunns ni vå av CO2. De og and re 

vis te gjen nom fle re vi ten ska pe li ge stu di er at men nes ke lig 

ak ti vi tet på vir ker CO2-inn hol det i luft prø ver. Prø ve ne må 

der for tas langt unna slik på virk ning, der som de na tur li ge 

ni vå ene skal må les nøy ak tig. Kee ling ut vik let mer pre si se 

må le me to der og etab ler te den før s te sta sjo nen for CO2-målin 

ger på top pen av den ut død de vul ka nen Mauna Loa på 

Ha waii på slut ten av 1950-tal let. Må lin ge ne der og and re 

ste der har vist at at mo sfæ rens CO2-nivå øker jevnt og trutt 

med et par–tre parts per mil li on i året. For øv rig er det ikke 

noen stor va ria bi li tet i ni vå ene over tid. Til sva ren de vi ser 

også data fra is kjer ner at det ikke har vært sto re og hur ti ge 

va ria sjo ner over noen få år i at mo sfæ rens CO2-inn hold de 

se nes te tu sen år. 

Det er alt så ikke Kli ma pa ne let som har for kas tet de tidli 

ge må lin ge ne, men forsk ning over fle re tiår som har vist 

at de ikke var til å sto le på, for di luft prø ve ne ble på vir ket av 


Ba sert på en ar tik kel av Pål Prest rud, pub li sert i Sam ti den 



39


BEconomique 


C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 


1901–2000 

50 

40 

30 


45,4Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2010 


35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2010 

2010 

0,62 

2010 

33 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 




4 2010–2011 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

9 

10 

11 

12 

1 

Måned 




2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Navn: 

Ola Bor ten Moe 

Stilling: Olje- og ener gi mi nis ter 

På baksiden 

Norges olje og energiminister sier at nye oljefunn ikke påvirker norsk 

satsing på fornybar energi. 


Den sto re ut ford rin gen er å sik re øko no misk 

vekst og sam ti dig re du se re ut slip pe ne av klima 

gas ser in ter na sjo nalt. Øko no misk vekst 

i fat ti ge land er en for ut set ning for å lyk kes 

med å be kjem pe fat tig dom. Samtidig vet vi at 

øko no misk vekst ford rer økt til gang på ener gi. 

Pro duk sjon og bruk av ener gi står for om lag 

to tre de ler av de glo ba le kli ma gass ut slip pe ne. 

Ut slip pe ne fra pro duk sjon og bruk av ener gi 

må re du se res kraftig. 

På hvil ken måte på vir ker nye ol je funn 

Nor ges sats ning på for ny bar ener gi? 

Det er svært po si tivt at det gjø res nye ol je funn 

på norsk sok kel. Pe tro le ums virk som he ten er 

en av de vik tig ste næ rin ge ne i Nor ge og den 

sys sel set ter om lag 43.000, og over 200.000 

ar beids plas ser kan di rek te el ler in di rek te knyttes 

til et ter spør se len fra næ rin gen. 

Samtidig så på vir ker ikke sli ke funn vår satsing 

på for ny bar ener gi. Jeg pri ori te rer sat singen 

på for ny bar ener gi høyt, jamfør at Nor ge 

har på tatt seg am bi si øse mål for ut byg gin gen 

av for ny bar ener gi, både gjen nom av ta len om 

el ser ti fi ka ter med Sve ri ge, og med Nor ges 

an del for ny bar ener gi på 67,5 pro sent et ter 

for ny bar di rek ti vet. 

Sna re re kan du si at våre sto re inn tek ter 

fra oljeog gass næ rin gen gjør oss enda bed re i 

stand til å inn ta en le der po si sjon på for ny barfel 

tet. 

Hvor dan kan Nor ge be nyt te sin uni ke po sisjon 

som ener gi pro du sent til å være med på 

å dreie ver dens ener gi for bruk i en for ny bar 

ret ning? 

Nor ge har lang er fa ring med for ny bar ener gi 

gjen nom vår ut byg ging av vann kraft. Man ge 

glem mer at mes te par ten av den nor ske elektri 

si tets pro duk sjo nen er ba sert på for ny bar 

ener gi. Spe si al rap por ten fra FNs kli ma pa nel 

om for ny bar ener gi vi ser at vann kraft har det 

stør ste po ten sia let in ter na sjo nalt. Vi ar bei der 

ak tivt for å dele våre er fa rin ger og vår kunnskap 

med and re land blant an net gjen nom 

bi stands pro gram met Ren Energi. 


Sam fun net må om stil les til en lavutslippsøkonomi. 

Det te kre ver at vi ten ker hel het lig og 

lang sik tig. Det er in gen enkeltløsning på klima 

ut ford rin ge ne, og det er vik tig at vi fin ner 

løs nin ger som fun ge rer både på kort sikt og på 

lang sikt. 


Nei.

6 11 


Venter på 

ny klimaavtale

Innhold 

7 

LEDER: Fryk ter du fram ti den? 3 

Isens hem me lig het 4 

Vik ti ge røs ter i sa len 7 

– Ny klimaavtale er mulig 13 

In gen iør hjelp til klo den 14 

Rus tet mot kli ma end rin ger 16 

Ark tis kan være i vip pe po si sjon 18 

Gå ten om is ti dens brå kli ma end rin ger 20 

Over vå king av hav kli ma i An tark tis 22 

Aktuell kommentar: Kli ma for hand lin ger i Dur ban 24 

Debatt: Atom kraft 25 

22 

Kronikk: De vil bare ikke 26 


Skreddarsydde klimaløysingar 29 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

Kli ma forsk ning et ter NORKLIMA 31 

Menneske mot na tur 32 

RENERGI 

Le ser ikke strøm reg nin gen 34 

TEMPO 

Ut ford rin ge r i kø 36 

E-post 


6 11 

32 

Kli ma po li tik ken eva lu ert 38 

Klimafakta: Kos misk strå ling og kli ma 39 


34 

Venter på 


Verden venter på en juridisk 

bindende klimaavtale som kan 

etterfølge Kyoto-protokollen. 

Foto: The International 

Institute for Sustainable 

Development – Reporting 

Services Division (IISD RS)

Leder 

Klima | 6 – 2011 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 



Anne Therese Gullberg 


Miljøverndepartementet, Forskningsrådet 

og Gassnova SF. 




i Klima. 

RENERGI 







GASSNOVA 


Formgivning 



21.11.11 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Klima kommer ut med seks utgaver 


Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9600 






I hver ut ga ve av Kli ma stil ler vi det te spørs må let i spal ten «På bak si den». To talt har 25 kjen te 

politikere, byråkrater, forskere og næringslivsledere svart på spørsmålet siden starten i 2007. 

Jeg had de en an ta kel se om at de fles te sva rer «nei» på spørs må let. Nå har jeg un der søkt, og fa si ten er: 

Om trent halv par ten sva rer ja el ler tja, og den and re halv par ten sva rer nei. 

Et ord som ofte duk ker opp i sva re ne er op ti mis me. Våre in ter vju ob jek ter sier de er op ti mis tis ke 

av na tur, el ler at de er op ti mis tis ke til at det vil kom me noe som end rer si tua sjo nen, som for 

eks em pel en om fat ten de in ter na sjo nal kli ma av ta le, ny tek no lo gi el ler en e f ek tiv skatt på 


Vi mennesker er evige optimister. Vi klarer å håndtere vanskelige livssituasjoner, ser håp i det 

håpløse og lar ikke frykten ta overhånd. Den tidligere svenske statsministeren Göran Persson svarte 

i 2007 at frykt for fram ti den vil le gjø re at han mis tet hand le kraften. Mil jø le der Lars Halt brek ken 

svar te i 2010 op ti mis tisk at et pro blem som er men nes ke skapt, også kan lø ses av men nes ker. 

Alt så: Så len ge det er liv, er det håp. Men fors ke re som stu de rer vår op ti mis me, sier at vi 

gjen nom gå en de for tren ger og ned vur de rer in for ma sjon om ulyk ker, syk dom og an nen styg ge dom 

som kan ram me oss. Når det gjel der kli ma pro ble met, be tyr det at jo ver re bud ska pet er, des to mer 

for tren ger vi det. 

En rask gjen nom gang av ny he te ne den ne høs ten gir ikke mye grunn til op ti mis me: Olje- og 

ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe svar te kort og greit «nei» da vi på bak si den av for ri ge ut ga ve av 

Kli ma spur te om han fryk ter fram ti den. Nå er han på rei se i Ca na da for å se på Stat oils om strid te 

tjæresandanlegg i Al ber ta. Iføl ge avi sa Da gens Næ rings liv skal han ha ut talt til ka na dis ke me di er 

at ol je sand er nød ven dig for klo den. 

For ret ningsog in du stri mann Kjell Inge Røk ke ser ut til å gi opp å ut vik le ren se tek no lo gi for å 

re du se re kli ma gass ut slip pe ne gjen nom sitt sel skap Aker Clean Carbon. Sel ska pet ble opp ret tet i 

2007 for å ut vik le ren se tek no lo gi for kraft verk og sto re in du stri an legg. Nå kan det bli ned lagt. 

Klima og forurensingsdirektoratets direktør Ellen Hambro, som var en av «På baksiden»s noe 

nølende optimister i 2010, blir hudflettet av en annen «På baksiden»-optimist, Frp-politiker 

Ketil Solvik-Olsen, for å foreslå elektrifisering av Snøhvit-anlegget utenfor Hammerfest. Anlegget 

er Nor ges fjer de stør ste punkt ut slipp. Det slip per ut over én mil li on tonn CO2 per år. 

Superoptimisten, statsminister Jens Stoltenberg, sa følgende til «På baksiden» i 2008: 

«Det er en for mi da bel opp ga ve å løse kli ma pro ble met. Li ke vel er jeg op ti mist. Vi har klart å løse 

sto re mil jø ut ford rin ger før. Jeg tror på vår fel les evne til å løse selv de stør ste opp ga ver.» 

Op ti mis ten i meg vil gjer ne gi ham rett, men rea lis ten er på lin je 

med investor og industrileder Jens Ulltveit-Moe, som svarte 

følgende i 2008: «Dessverre tyder en rasjonell analyse av 

beslutningsprosessene på at dette vil gå riktig ille.»

Isens hem me lig het 

Nor ske ar keo lo ger hånd te rer kon se kven se ne av kli ma end rin ger. 

Lars Pilø 

råd gi ver ar keo lo gi, Opp land 

fyl kes kom mu ne 

(lars.holger.pilo@oppland.org) 

EspeEn Fin stad 

ar keo log/kon ser va tor, Opp land 

fyl kes kom mu ne 

HUD SKO. Sko en fra Kvitingskjølen. 

Foto: Kul tur his to risk mu se um 

Sikringsprogrammet 

Sikringsprogrammet for fonnefunn i Opp land le des av 

Opp land fyl kes kom mu ne og gjen nom fø res i sam ar beid 

med Kul tur his to risk mu se um. Sikringsprogrammet på går 

i pe ri oden 2011 til 2013 og er fi nan si ert med mid ler fra 

Mil jø vern de par te men tet, Riks an tik va ren, Opp land fyl keskom 

mu ne og Kul tur his to risk mu se um. 

Funn ste det lå 1900 me ter over ha vet, i kan ten av 

Lendbreen i Opp land. Det var tett skod de, men 

li ke vel kun ne ar keo lo ge ne se at det lå strødd med 

old sa ker i om rå det hvor de be fant seg. Hund re vis 

av vel be var te gjen stan der – klær og tek stil, sko og 

lær, vå pen og gjen stan der i tre og ne ver. I til legg lå 

det mye hes te møkk på ber get. Gjen stan de ne var 

gam le av form, men de så ikke gam le ut – de vir ket 

nær mest å være mis tet gan ske ny lig. År tu sen had de 

pas sert uten å set te spor. Hvor dan var det te mu lig? 

Isen som tids ma skin 

Is bre er og snø fon ner i nor ske høy fjell har be vart 

man ge gjen stan der fra for ti den, som på for skjel lig 

måte er blitt inn kaps let i is. Når gjen stan de ne først 

har hav net i snø og is, stop per ned bry tin gen. Isen 

i nor ske høy fjell er på den må ten blitt et gi gan tisk 

fry se la ger fra for ti den. 

Det før s te var se let om at isen i nor ske høy fjell 

skjul te fan tas tis ke ar keo lo gi ske funn, fikk en 

på 1930-tal let, da var me som me re før te til stor 

isavsmelting. Un der isen lå vel be var te pi ler fra 

jern al de ren i Oppdalsfjellene i Sør-Trøn de lag og i 

de nord lig ste de le ne av Opp land. Så roet isavsmeltingen 

seg igjen, og bare noen få nye funn duk ket 

opp de nes te ti åre ne. Den ne si tua sjo nen end ret seg 

imid ler tid dra ma tisk for fem år si den. 

I 2006 had de vi en sær lig varm høst, og det te 

før te til en be ty de lig avsmelting av isen. I Oppland 

var resultatet en eksplosjonsaktig økning av 

funn – nær me re 200 gjen stan der ble fun net, noen 

av arkeologer og andre 

av privatpersoner. Og 

si den har sta dig nye 

arkeologiske funn smeltet 

fram i stort an tall. 

Opp land har de 

sis te åre ne hatt lite snø 

i fjellet vinterstid, dette 

kombinert med høyere 

sommertemperatur 

enn van lig. Re sul ta tet har vært en sta dig avsmelting 

av isen i høy fjel let, sær lig mar kant i 2006, 2010 

og 2011. Si den 2006 har det fore gått ar keo lo gisk 

felt ar beid ved fon ner og bre er i fyl ket for å red de de 

gam le gjen stan de ne som smel ter ut. Fra 2011 er det 

iverk satt et tre årig sikringsprogram for fonnefunn. 

Det var ar keo lo ger fra det te sikringsprogrammet 

som gjor de det spen nen de fun net ved Lendbreen. 

De gam le rein je ger ne 

Men hvor for lig ger det så man ge gjen stan der i isen, 

så langt til fjells? Sva ret er en kelt: rein jakt. Rei nen 

trek ker ut på snø en om som me ren for å unn slip pe 

plag som me in sek ter. Det te gjor de fon ner og bre er 

til gode jakt om rå der i for ti den. Un der jak ten gikk 

for skjel lig ut styr tapt i snø en. Der har man ge av 

gjen stan de ne lig get si den, gjemt og glemt. 

Si den fun ne ne fra isen er knyt tet til rein jakt, 

er det først og fremst jakt ut styr som ar keo lo ge ne 

fin ner, slik som pi ler, buer og spyd. Et vel dig van lig 

funn er så kal te skrem me pin ner. Dis se ble satt på 

rek ke for å lede reins dy re ne mot je ger ne, som satt 

gjemt i bue stil lin ger i ter ren get. En kel te ste der 

opp da ges det også res ter av klær, sko og spa der 

samt spor et ter hes te trans port, noe som kan være 

tegn på leir plas ser for je ger ne. 

Ho ved par ten av fun ne ne i Opp land stam mer 

fra pe ri oden år 300 til 1000. Det er også noen funn 

fra mid del al de ren og nye re tid. De eld ste funn av 

gjen stan der av or ga nisk ma te ria le fra Opp land går 

til ba ke til bron se al de ren – en hud sko fun net på 

Kvitingskjølen i Lom. 

Det glo ba le per spek ti vet 

Avsmelting av is er et glo balt fe no men og hen ger 

sam men med kli ma end rin ge ne som vi opp le ver nå. 

I noen om rå der fø rer det te til at det duk ker opp 

ar keo lo gi ske funn. Det skjer i Nor ge, i Nord-Ameri 

ka og i Al pe ne. Is man nen Ötzi, som ble fun net 

i 1991 i et fjell pass mel lom Ita lia og Øs ter ri ke, 

var fak tisk det før s te var se let om de ar keo lo gi ske 

4 


CAMP. Ar keo lo ge nes telt leir ved Lendholtjønne. 

Foto: Sikringsprogrammet for fonnefunn 

RED DER SPOR. Ar beid på funn ste det. 

Foto: Sikringsprogrammet for fonnefunn 


5

KLI MA PARK. Kli ma par ken 

har som mål å for mid le 

kli ma for stå el se med 

bak grunn i de end ringspro 

ses se ne som kan sees 

i et høy fjells ter reng. 

Bil det er fra is tun ne len i 

Juvfonne. 

Foto: Jo han Wild ha gen /Palookaville 

Sikringsprogrammet for fonnefunn 

Kli ma park 2469 

Kli ma par ken på Juv flya ne den for Gald hø pig gen ble etablert 

i 2009. Par ken har som mål å for mid le kli ma for stå el se 

med bak grunn i de end rings pro ses se ne som kan sees i et 

høy fjells ter reng. Inne i par ken lig ger Juvfonne, hvor over 

700 ar keo lo gi ske funn er sam let inn si den 2009. Det er 

også 50 bue stil lin ger, hvor jern al de rens je ge re lå i skjul i 

for bin del se med rein jak ta. Ho ved at trak sjo ne ne i par ken 

er is tun ne len i Juvfonne og en til ret te lagt sti til Kjelbreen. 

Par ken hol der åpent i som mer se son gen og har egne 

guider. Opp land fyl kes kom mu ne, Lom kom mu ne og Norsk 

fjell mu se um er ei ere av Kli ma par ken. 

skat te ne som gjem te seg i isen. Fun ne ne i Al pe ne er 

knyt tet til trans port gjen nom fjell pass, mens funne 

ne i Nord-Ame ri ka er knyt tet til jakt på nordame 

ri kansk rein. De nord ame ri kan ske fun ne ne har 

kla re lik hets trekk med dem fra Nor ge. 

Hvor dan fore går sik rings ar bei det? 

Selv om gjen stan de ne er me get godt be vart når 

de smel ter ut av isen, star ter ned bry tin gen med 

en gang. Gjenstandene utsettes for bakterielle og 

kjemiske prosesser, samtidig som de klimatiske 

forholdene på funnstedet er barske. Temperaturen 

svin ger rundt fry se punk tet, og det er ofte kraftig 

vind. Gjen stan der av lær kan rett og slett tør ke inn 

og blå se bort kort tid et ter at de er smel tet ut. 

Sik rings ar bei det 

ved fon ner og bre er 

be står i en sy ste matisk 

le ting i ter ren get 

nær mest isen. Funn 

re gist re res, stedfestes 

og sam les inn. På de 

ar keo lo gi ske mu se ene 

blir gjen stan de ne 

kon ser vert, slik at de 

kan be va res og bru kes 

i forsk ning og for midling. 

Det er mu lig å dri ve sik rings ar beid ved isen 

bare i en kor te re pe ri ode hvert år, si den vin te rens 

snø bør være smel tet bort før re gist re rin gen igangset 

tes. Van lig vis er ar keo lo ge ne i felt fra rundt 1. 

au gust til 15. sep tem ber hvert år. Ved leng re tids 

felt ar beid på sam me sted, etab le res en ba se camp 

nær funn ste det. Det bru kes kløv hest til trans port. 

Klimahistorisk arkiv 

Ar keo lo gi ske funn er vel dig ty de li ge eks emp ler på 

at isen i nor ske høy fjell in ne hol der ver di fullt kil dema 

te ria le fra for ti den. Stu di er av Juvfonne i Kli mapar 

ken i Lom vi ser også at isen i bun nen av fon na 

er opp mot 4000 år gam mel, og den in ne hol der – i 

til legg til ar keo lo gi ske funn – vik tig kli ma his to risk 

in for ma sjon. Det te kli ma his to ris ke ar ki vet er også 

tru et av avsmeltingen av isen. 

Hvis kli ma pro gno se ne for høy fjel let i Opp land 

er på li te li ge, er det bare å stål set te seg; isen kommer 

til å smel te bort. Den høyalpine na tu ren vil 

for and re seg vel dig. 

Det er lite ar keo lo ge ne kan gjø re for å stop pe 

den ne pro ses sen. De res inn sats må bli å hånd te re 

kon se kven se ne av kli ma end rin ge ne; å red de flest 

mu lig av de fan tas tis ke spo re ne fra for ti den som 

smel ter ut av isen i nor ske høy fjell. Strøm men i det 

sto re fry se la ge ret er bor te. 

6 


Viktige røster i salen 

Kli ma for hand lin ge ne in nen for Kli ma kon ven sjo nen om fat ter 194 land. De 194 

de le ga sjo ne ne må bli eni ge. Men noen ak tø rer har mer å si enn and re. Kli ma 

pre sen te rer her nøk kel ak tø re ne i for hand lin ge ne. 

VIDEREFØRING? Kina ønsker at Kyoto-protokollen i en ny periode skal ha samme ansvarsfordeling som nåværende 

protokoll. 

Foto: IISD 

Kina: I øko no misk 

vekst 

Kina er et ut vik lings land i øko no misk fram gang, og 

myn dig he te ne i lan det leg ger stor vekt på øko no misk 

vekst. Kli ma for and rin ger må for stås som et ut vik lingsspørs 

mål, me ner myn dig he te ne. 

I 2007 skjed de en mar kert end ring i po li tik ken i 

Kina, da kli ma for and rin ger på al vor ble tatt inn i po litikk 

på na sjo nalt nivå. Det na sjo na le kli ma pro gram met 

ble etab lert, og Le der grup pen for kli ma for and rin ger, 

med stats mi nis ter Wen Jia bao i spis sen, ble opp ret tet. 

Like før parts mø tet i Kø ben havn i 2009 ved tok Statsrå 

det – Ki nas øver ste myn dig hets or gan – at lan det skal 

re du se re karbonintensiteten, alt så ut slipp av kar bon per 

øko no misk en het, med 40 til 45 prosent av 2005-nivå 

in nen 2020. På den må ten kan Kina fort set te sin økono 

mis ke ut vik ling, men sam ti dig be gren se ut slip pe ne 

det te med fø rer. 

Fem års pla nen for 2011 til 2015 er den over ord ne de 

po li tis ke pla nen for Ki nas ut vik ling i den ne pe ri oden. 

Her har kli ma for and rin ger og til tak som gir ut slippsbe 

grens nin ger fått en sen tral rol le. Kina sat ser også på 

en om struk tu re ring i ret ning av en lavkarbonøkonomi. 

I til legg ut ar bei der ki ne sis ke myn dig he ter for ti den en 

kli ma lov, som for ven tes å tre i kraft en gang i lø pet av de 

nær mes te åre ne. 

På tross av en po si tiv ut vik ling og nye til tak vil det ta 

tid for Kina å end re ret ning mot en lavkarbonøkonomi. 

Det er fle re as pek ter som gjør det van ske lig å re du se re 

Ki nas kli ma gass ut slipp. Dels er det pro ble mer med å 

im ple men te re til tak på la ve re myndighetsnivåer. Det er 

vi de re slik at det for ven tes en fort satt øko no misk vekst, 

an slått til sju pro sent i den 12. fem års pla nen. 

Karbonintensitetsmålet er rap por tert inn un der 

både Kø ben havn- og Can cun-av ta le ne fra 2009 og 

2010, men Kina har ut talt at lan det vil fort set te å job be 

for å nå må let, uav hen gig av hva man blir eni ge om 

in ter na sjo nalt. Kina in si ste rer på at en and re pe ri ode av 

Kyo to-pro to kol len, skal ha en an svars for de ling lik den 

før s te, der Kina til hø rer grup pen av ut vik lings land. 

Av Ise lin Stens dal, 

Fridt jof Nan sens In sti tutt (FNI) 


7

DEN STORE 

RINGEN: Totale 

globale CO ² - 

utslipp (2008) 

var 32 mrd. 

CO ² -utslipp 

NORGE: 42 

mill. tonn. 

0,1% av 

totale utslipp 

Kina 

7,03 mrd 

tonn 

USA 

5,67 mrd 

tonn 

EU 

3,98 mrd 

tonn 

India 

1,74 mrd 

tonn 

Prosent t av globale 

CO ² 

-utslipp 

22% 18% 

12% 5% 

Historiske 

CO ² 

-utslipp 

1990 2008 1990 2008 1990 2008 1990 2008 

Utslippsmål 

innen år 2020 

-40 til -45% -17% -20 til -30% -20 til -25% 

fra 2005 (karbonintensitet*) fra 2005 fra 1990 

fra 2005 

(karbonintensitet*) 

Utslipp 

per person 

(i tonn) 

5,24 17,24 8,05 1,47 

NORG 

9,09 p 

innbyg 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

www.cicep.uio.no 

BNP per 

person 

Kilder: Carbon Dioxide Information Analysis 

Center (cdiac.ornl.gov/) 

National Accounts Main aggregate Database 

(unstats.un.org/unsd/snaama/selbasicFast.asp) 


(www.cicero.uio.no) 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ 

$ 

$ 3.000 $ 46.000 $ 29.000 $ 1.000 

* Karbonintensitet er et begrep som brukes for å beskrive hvor mye CO2 et land slipper ut sammenliknet med verdiskapningen. 

Reduksjon i karbonintensitet kan fortsatt gi økte utslipp om den økonomiske veksten er høy. 

8 


Russland Japan Brasil 

Utslipp fra avskogingen 

E: 

er 

ger. 

1,70 mrd 

tonn 

1,20 mrd 

tonn 

0,36 mrd tonn 

0,8 mrd tonn 

5% 4% 1% 

1992 2008 1990 2008 1990 2008 

-15 til -25% -25% -36 til -39% 

fra 1990 

12,10 9,5 1,91 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ 

fra 1990 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ $ $ 

$ $ $ $ $ $ 

fra antatt utslippsbane 

uten klimatiltak (BAU) 

$ $ $ $ $ 

$ $ $ $ 

$ 12.000 $ 38.000 $ 9.000 

USA: Kon ser va tiv 

mot stand 

Man ge trod de val get av Ba rack Oba ma til pre si dent 

vil le føre til end ring av kli maog ener gi po li tik ken i 

USA, spe si elt et ter som han had de et de mo kra tisk 

fler tall i ryg gen i Kon gres sen i 2009–2010. 

Oba ma har pri ori tert kli ma og ener gi som vikti 

ge saks felt i sin pre si dent pe ri ode, og han fore slo 

raskt et ter inn set tel sen et kvo te han dels sy stem for 

å re du se re kli ma gass ut slip pe ne. Mål set tin gen var 

å re du se re de na sjo na le ut slip pe ne med 17 pro sent 

fra 2005-nivå in nen 2020, med 42 pro sent in nen 

2030 og med 83 pro sent in nen 2050. Men økono 

misk kri se og den raskt vok sen de, kon ser va ti ve 

Tea Party-be ve gel sen gjor de det svært van ske lig for 

Oba ma å få gjen nom slag. Tea Party gjor de motstand 

mot kvo te han del til en kamp sak fram mot 

kon gress val get i 2010, og den vant svært man ge 

vel ge re på det te te ma et. Der med står USA fort satt 

uten en hel het lig fø de ral kli ma po li tikk. 

Oba ma-ad mi nist ra sjo nen har via det ame rikan 

ske for urens nings til sy net EPA (Environmental 

Protection Agen cy) inn ført stren ge re reg ler for 

rap por te ring fra ut slipps kil der på mer enn 35.000 

tonn, og det er ved tatt nye stan dar der for ben sinfor 

bruk for bi ler fra 2016 på mi ni mum 35 mi les 

per gallon (maks 0,8 li ter per mil). EPA plan leg ger 

stren ge re re gu le rin ger av ut slipp fra kull kraft verk 

og raf ne ri er. 

Man ge del sta ter har inn ført kli ma til tak på tross 

av mang len de fø de ralt ini tia tiv. 28 del sta ter har satt 

i verk «renewable portfolio stan dards», som skal 

på skyn de inn fa sing av for ny bar ener gi i elek tri sitets 

for sy nin gen. 

Sta bil mot stand mot kli ma til tak i Kon gres sen 

har gjort det van ske lig for USA å være en på dri ver 

i de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne. USAs 

pre si dent tren ger støt te fra Kon gres sen for å kun ne 

ra ti fi se re in ter na sjo na le av ta ler, og en slik støt te har 

det ald ri vært fler tall for. Der med har USA hatt et 

be gren set for hand lings man dat i møte med and re 

land. 

Av Guri Bang, 



9

VIKTIG AKTØR. Økonomisk vekst 

og en ledende rolle blant utviklingsland 

gjør India til en viktig 

aktør i det globale klimaarbeidet. 

Foto: IISD 

EU: Vil gå for an 

I 2003 ved tok EU ver dens før s te in ter na sjo na le kvo te - 

sy stem for å re du se re ut slipp av kli ma gas ser. Sek to re ne 

som om fat tes av sy ste met, re pre sen te rer nes ten 50 pro sent 

av EUs CO2-utslipp. 

I 2007 ble EUs 27 stats- og re gje rings sje fer eni ge 

om den så kal te 2020-stra te gi en, som skal bi dra til EUs 

lang sik ti ge kli ma mål: Ut slip pe ne skal ned med 80–95 

pro sent in nen 2050 for å hind re en øk ning av den glo ba le 

gjen nom snitts tem pe ra tu ren til mer enn 2 gra der over førin 

du stri elt nivå. In nen 2020 skal EU re du se re ut slipp av 

kli ma gas ser, øke for ny bar an de len og styr ke ener gi eff ek tivi 

te ten – alt med 20 pro sent i for hold til 1990-nivå. Dis se 

må le ne re pre sen ter te et gjen nom brudd i EUs for søk på å 

in te gre re kli maog ener gi po li tik ken. 

EU-kom mi sjo nen sat te umid del bart i gang med å 

ut for me en pak ke med bin den de vir ke mid ler for å nå 

tjueprosentmålene. Den ne pak ken ble ved tatt i de sem ber 

2008 et ter tø fe for hand lin ger mel lom de 27 med lemslan 

de ne og Eu ro pa par la men tet. Pa ral lelt med ar bei det for 

å styr ke et ter spør se len et ter ny kli ma venn lig tek no lo gi 

har EU ut vik let uli ke tek no lo gi platt for mer for styr ket 

in no va sjon in nen om rå der som karbonfangst og -lag ring, 

strøm nett, sol og vind. 

Fi nans kri sen har stilt EUs kli ma po li tikk over for nye 

ut ford rin ger, og det te gjel der spe si elt kvo te han dels sy stemet. 

I 2009 og 2010 ble ut slip pe ne kraftig re du sert. Fra 

et kli ma per spek tiv er re duk sjo nen po si tiv, men den fø rer 

også til la ve re kvo te pris og der med sva ke re in sen ti ver for 

sel ska per til å in ves te re i lang sik ti ge ut slipps kutt gjen nom 

forsk ning og ut vik ling. 

In ter na sjo nalt har EU spilt en på dri ver rol le si den 

1990-tal let. Kyo to-av ta len for plik ter EU-15 – de før s te 15 

EU-lan de ne – til en kol lek tiv re duk sjon på 8 pro sent un der 

1990-nivå. EU vil et ter all sann syn lig het nå det te må let. 

Kli maog energipakken ble del vis mo ti vert av et øns ke om 

å være en på dri ver un der kli ma for hand lin ge ne i Kø benhavn. 

EU sa seg vil lig til å øke må let fra 20 til 30 pro sent 

kutt i ut slipp, hvis and re land med sto re ut slipp for plik tet 

seg til å ta sin del. 

Av Jon Bir ger Skjær seth, 


In dia: Fat tig doms - 

be kjem pel se først 

Som man ge and re ut vik lings land har In dia his to risk sett 

ikke lagt stor vekt på å ut vik le en pro gres siv mil jø- og 


Fat tig doms be kjem pel se og ut vik ling har stått høy ere 

på agen da en. Samtidig opp le ver In dia kraftig øko no misk 

vekst, og lan dets mil jø-, kli maog ener gi po li tikk er tett 

knyt tet til det fak tum at In dia vil ha et øken de ener gi be hov 

der som lan det skal nå sine vekst mål. 

I 2008 ble In di as «Na tio nal Ac tion Plan on Climate 

Change» (NAPCC) lan sert. Det te er det vik tig ste na sjonale 

rammeverket til nå. Det spesifiserer åtte kjerneområder 

for In di as ar beid med kli ma spørs mål. Til nå har pla nens 

kanskje viktigste bidrag vært å skape debatt og diskusjon 

na sjo nalt – en ny ut vik ling i for hold til den mi ni ma le oppmerksomheten 

klimaområdet har fått tidligere. 

Tross lite en ga sje ment na sjo nalt er In dia, på grunn av 

sin øko no mis ke vekst og le den de rol le blant ut vik lingsland, 

en vik tig ak tør i det glo ba le kli ma ar bei det. I in terna 

sjo na le kli ma dis ku sjo ner har In dia spe si elt ut trykt to 

stand punkt: At de ut vik le de lan de ne i nord har et his to risk 

an svar for å mot vir ke men nes ke skap te kli ma end rin ger, og 

at man bør leg ge lik til gang til glo ba le res sur ser per per son 

til grunn i dis ku sjo ne ne. 

In di as stå sted i in ter na sjo na le for hand lin ger har i stor 

grad vært etab lert uten stør re na sjo na le pro ses ser. I 2007 

ble det en end ring, da stats mi nis te rens kon tor tok over 

ho ved an sva ret for kli ma spørs må let gjen nom etab le rin gen 

av stats mi nis te rens «Council on Climate Change». I 

åre ne et ter på har den off ent li ge dis ku sjo nen om kli maend 

rin ger økt be trak te lig, og kli ma har fått stør re plass i 

na sjo na le ny hets me di er. Si den 2009 har det også duk ket 

opp stem mer som har fron tet en mer glo bal ori en te ring i 

kli ma po li tik ken. Un der COP 16 i Cancún i 2010 ble det 

be mer ket at In dia var en mer kon struk tiv del ta ker enn tidli 

ge re. Na sjo nal su ve re ni tet og rom for fort satt øko no misk 

vekst er imid ler tid frem de les fo kus om rå der un der den ne 

nye, mer glo balt ori en ter te lin jen. 

Av Sil je Tørn blad, 


10 


VIL KUTTE. Brasil viser vilje til å 

kutte egne utslipp, men støtter 

utviklingslandenes motstand 

mot bindende utslippskutt. 

Foto: IISD 

Russ land: Øko no mi 

i over gangs fa se 

Russland er den mest betydningsfulle aktøren i gruppen av 

land med økonomier i en overgangsfase. Landets deltakelse i 

internasjonal klimapolitikk er knyttet til potensielle fordeler 

av internasjonal kvotehandel heller enn til bekymringer for 

farlige klimaendringer. 

Ut slip pe ne gikk ned i de sis te åre ne av sovjet-sty ret på 

grunn av ned leg ging av sterkt for uren sen de og in eff ek tiv 

in du stri. Sam men med de sva ke ut slipps må le ne un der 

Kyo to-pro to kol len gir det te Russ land et over skudd av 

kli ma kvo ter som kan sel ges. 

Kunn skap om kli ma ge ne relt og ne ga ti ve virk nin ger av 

kli ma end rin ger for Russ land spe si elt, har tra di sjo nelt vært 

ut ford ret av sen tra le rus sis ke in sti tu sjo ner og po li ti ke re på 

høyt nivå. 

Ut slipps re duk sjo ner er i stor grad et re sul tat av en 

na sjo nal po li tikk som tar sik te på å sik re øko no misk vekst 

gjen nom mo der ni se ring og sik ker ener gi for sy ning til både 

hjem me- og eks port mar ke det. In ter na sjo na le kli ma forplik 

tel ser er mind re vik tig. Kli ma po li tik ken i Russ land er 

van ske lig å på vir ke gjen nom in ter na sjo na le for hand lin ger, 

for di den i før s te rek ke er dre vet av na sjo na le in ter es ser. 

Deltakelsen i det internasjonale klimaregimet er 

hovedsakelig drevet av utenrikspolitiske mål. Målene er å 

demonstrere viktigheten av Russlands rolle og prestisje i 

internasjonale beslutningsprosesser, samt å forsvare landets 

nasjonale interesser på en rekke forhandlingsområder og 

å sik re plass for øko no misk vekst i fram ti den. Russlands 

løfte i København-avtalen om 15–25 prosent reduksjon 

i for hold til 1990 er ba sert på an tatt ut slipps vekst uten 

kli ma til tak, og vil gi fle re overskuddskvoter et ter 2012. 

Av Anna Korppoo, 


Bra sil: Ak sep te rer 

ut slipps kutt 

Bra sil har tra di sjo nelt inn tatt po si sjo ner i kli ma for hand linge 

ne som har lig get nært grup pen av ut vik lings land (G77) 

sin mot stand mot å påta seg ut slipps kutt. Før Kø ben havnmø 

tet i 2009 end ret imid ler tid lan det sin po si sjon og sa 

seg vil lig til å ak sep te re fri vil li ge utslippskutt, som et ter 

Kli ma kon ven sjo nens 15. parts mø te i Kø ben havn ble lovfes 

tet na sjo nalt. 

Med det te ble Bra sil det lan det i den så kal te BA SICgrup 

pen som vis te seg vil lig til å gå lengst i ret ning av å påta 

seg ut slipps kutt. Gruppen om fat ter de sto re ut vik lingslan 

de ne Bra sil, Sør-Af ri ka, In dia og Kina. Det lig ger fle re 

fak to rer bak end rin gen av Bra sils po si sjo ner. Lan det har en 

sterk mil jø be ve gel se og et en ga sje ment i mil jø- og kli ma - 

spørs mål blant folk flest som over ras ker man ge uten fra. 

Dis se fak to re ne har blitt klart for ster ket av ytre im pul ser. 

Sær lig den øken de in ter na sjo na le vil jen til å be ta le for kutt 

i ut slipp fra av sko gin gen har bi dratt til å end re hold nin gen 

til land bruks in ter es se ne i Ama zo nas-re gio nen, som står for 

av sko ging som ut gjør stør ste de len av Bra sils ut slipp. 

Mil jø ak ti vis ten Ma ri na Sil va, som var mil jø mi nis ter i 

pe ri oden 2003–2008, had de uven tet suk sess og klar te å 

gjen nom fø re en rek ke til tak som bi dro til at av sko gin gen i 

Ama zo nas-re gio nen be gyn te å fal le kraftig uten sær lig høye 

kost na der. 

Til slutt er det også vik tig å peke på at end rin gen i Brasils 

po si sjo ner er be gren set til lan dets egen kli ma po li tikk. 

Selv om lan det for eks em pel ser ut til å ha spilt en vik tig 

rol le som meg ler i dis ku sjo ne ne mel lom USA og Kina 

un der kli ma mø tet i Kø ben havn og her også vis te vil je til å 

for plik te seg til kli ma bi stand til de fat tig ste ut vik lings lande 

ne, er Bra sil frem de les på lin je med BA SIC-grup pen og 

G77 i mot stan den mot bin den de ut slipps kutt og støt ten til 

en fort set tel se av Kyo to-pro to kol len. 

Av Sjur Kasa, 



11

Ja pan: Ikke mer Kyo topro 

to koll 

Ja pan har bi dratt kon struk tivt til de in ter na sjo na le kli mafor 

hand lin ge ne, og lan det ra ti fi ser te FNs kli ma kon ven sjon 

i 1993 og Kyo to-pro to kol len i 2002. Un der pro to kol len gir 

Ja pan et ju ri disk bin den de løfte om å re du se re sine kli magass 

ut slipp med 6 pro sent i Kyo to-pe ri oden 2008–2012. 

In nen 2020 skal Ja pan re du se re sine ut slipp med 25 pro sent, 

for ut satt at sto re øko no mi er bi drar til sva ren de. For framti 

di ge for plik tel ser er det en de li ge må let for den ja pan ske 

re gje rin gen å få til et am bi si øst, rett fer dig og eff ek tivt 

in ter na sjo nalt kli ma re gi me med del ta kel se fra alle de sto re 

ut slipps lan de ne, der iblant USA og Kina. 

Ja pan er der imot kon se kvent mot stan der av å vi de re fø re 

Kyo to-pro to kol len et ter 2012 i dens nå væ ren de form med 

ut slipps for plik tel ser for bare en del av in du stri lan de ne. 

Ja pan un der stre ker li ke vel de po si ti ve re sul ta te ne fra den 

grøn ne ut vik lings me ka nis men (CDM) når det gjel der å 

frem me bæ re kraftig ut vik ling i fat ti ge land, og lan det vil 

del ta i dis ku sjo ner om til sva ren de me ka nis mer, som for eksem 

pel til tak mot av sko ging. 

De grunnleggende prinsippene for Japans klimapolitikk 

ble lagt med «Ac tion Pro gram to Ar rest Glo bal Warming» 

(1990), «Ba sic Po li cy on Mea su res to Tackle Glo bal Warming» 

(1999), og «Out li ne for Pro mo tion of Eforts to 

Prevent Glo bal Warming» (1998, re vi dert i 2002). Se ne re 

ble «Kyo to Protocol Tar get Achievement Plan» ut ar bei det 

i 2005 (og full sten dig re vi dert i 2008). Det te ble gjort for å 

fastsette de nødvendige tiltakene for å oppnå Kyoto-protokollens 

forpliktelse på 6 prosent utslippsreduksjon, som var 

blitt lov fes tet i «Law Concerning the Pro mo tion of Mea sures 

to Cope with Glo bal Warming» (1998). 

Ja pans fo kus på kon kre te kli ma til tak på kort sikt er nød vendig 

for å innfri forpliktelsene under Kyoto-protokollen. I tillegg 

har regjeringen iverksatt mer langsiktige klimatiltak basert på 

den grunnleggende filosofien om «samsvar mellom miljø og 

økonomi». 

Av Maki Koga, To kyo In sti tu te of Technology 

Forsker på politiske virkemidler 

Artikkelen er skrevet av forskere knyttet til 

forskningssenteret Strategic Chal len ges in 

International Climate and Energy Policy (CICEP). 

12 


– Ny klimaavtale er mulig 

Nor ge og Au stra lia fore slår nå en plan for å for hand le fram en mer am bi si øs in ter na sjo nal 

kli ma av ta le. Pla nen tar ut gangs punkt i de kut te ne som land har lo vet i Cancún-av ta len. 

Hå kon Sæ LEn 

dok tor grads sti pen diat, 




Nor ge og Au stra lia har sendt pla nen sin til Kli makon 

ven sjo nens sek re ta ri at. For ank ret i løfte ne om 

ut slipps kutt som ble lagt fram un der Kli ma konven 

sjo nens 16. parts mø te i Cancún i 2010, skal 

det fram mot 2015 for hand les fram en av ta le som 

er mer de tal jert og for ma li sert og mer am bi si øs og 

ju ri disk bin dende. For sla get fra Nor ge og Au stra lia 

fram står som prag ma tisk, men har fått en lun ken 

mot ta kel se blant fle re nøk kel ak tø rer. 

Fast låst 

Den norsk-aust ral ske pla nen er et for søk på å 

kom me ut av den fast lås te si tua sjo nen som in terna 

sjo na le kli ma for hand lin ger er inne i. Det vanske 

lig ste strids spørs må let er hva som skal skje med 

Kyo to-pro to kol len når før s te for plik tel ses pe ri ode 

lø per ut i 2012. Ut vik lings land som Kina og In dia 

har ikke for plik tel ser i Kyo to-av ta len, og kre ver 

at den vi de re fø res. De er der for ne ga tivt inn stilt 

til al ter na ti ver. På den and re si den står USA, som 

ikke vil påta seg for plik tel ser uten at alle de sto re 

ut slipps lan de ne gjør det sam me. Blant de lan de ne 

som har for plik tel ser un der Kyo to-pro to kol len, er 

det nå stort sett bare EU, Nor ge og Sveits som har 

sagt seg vil li ge til å vur de re en ny Kyo to-pe ri ode. 

Klimakonvensjonens 15. partsmøte i København 

i 2009 (COP 15) var sis te re el le mu lig het til å bli enige 

om en arvtaker til Kyoto-protokollen når første 

forpliktelsesperiode utløper. Men COP 15 fikk et 

lite ambisiøst utfall: Alle store utslippsland ble enige 

om å rapportere inn frivillige løfter om utslippskutt. 

Dis se ble ned teg net i Cancún året et ter. 

To vei er 

Det norsk-australske forslaget utelukker ikke en 

oppfølger til Kyoto-protokollen. Norge framhever at 

det kan bru kes en ten som et sup ple ment eller som et 

alternativ til en arvtaker etter dagens avtale. Australia 

ser imid ler tid ut til pri mært å se på for sla get som et 

al ter na tiv, noe som har bi dratt til en ne ga tiv mot takelse 

fra utviklingsland. De fleste forhandlere innser 

at det er for sent å få i stand en av ta le som kan tre i 

kraft i 2013. For sla get leg ger i ste det opp til en stegvis 

pro sess fram mot 2015, og det har en vi sjon om 

en bredere avtale enn Kyoto-protokollen ved at alle 

store utslippsland påtar seg forpliktelser. 

Li ke vel skil les det mel lom mer og mind re 

ut vik le de land. Mens rike land skal for plik te seg til 

tall fes te de ut slipps kutt, skal ut vik lings land bare 

være for plik tet til å gjen nom fø re vis se ut slipps redu 

se ren de til tak, uten at det leg ges be grens nin ger 

på to ta le ut slipp. For sla get spe si fi se rer ikke hvil ke 

type til tak det kan dreie seg om. De minst ut vikle 

de lan de ne fore slås helt fritatt for for plik tel ser. 

Kon kret pro sess 

For sla get leg ger et løp for en kon kret for handlings 

pro sess fra Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i 

Dur ban i de sem ber (COP 17) fram til 2015, hvor 

må let er å ut vik le en mer am bi si øs, for ma li sert og 

ju ri disk bin de nde av ta le. Ut slipps mål og and re 

løfter i Cancún-av ta len skal for ma li se res og standar 

di se res, slik at de blir sam men lign ba re fra land 

til land. Det skal også ut ar bei des ret nings lin jer for 

hvor dan ut slipps kutt skal be reg nes, slik at det kan 

ve ri fi se res at land opp fyl ler sine for plik tel ser. Her 

fore slås det å byg ge på det om fat ten de ar bei det 

som er gjort un der Kyo to-pro to kol len. Av ta len 

skal gjø res grad vis mer am bi si øs gjen nom en prosess 

for opp ska le ring av for plik tel se ne. Nor ge og 

Au stra lia tror at land vil være vil li ge til å påta seg 

sta dig stør re for plik tel ser gjen nom en slik pro sess, 

hvor må let er at ak tø re ne læ rer og byg ger opp til lit 

over tid. Hvor rea lis tisk det te er, er et åpent spørsmål. 

I 2015 skal pro ses sen re sul te re i en ny, ju ri disk 

bin den de pro to koll un der FNs kli ma kon ven sjon. 

Den før s te mot ta kel sen ty der på at for sla get 

fal ler i den etab ler te kløften mel lom nord og sør i 

kli ma for hand lin ge ne. EU har ut trykt støt te, mens 

ut vik lings land er redd for at for sla get set ter Kyo topro 

to kol len på si de lin jen. 

De mest sår ba re sta te ne har ut talt at for sla get 

fra Nor ge og Au stra lia er for lite og kommer for 

sent. For eks em pel me ner Tuvalus for hand lings leder 

Ian Fry at pla nen vil for sin ke re ell hand ling, og 

han be skri ver den som en ga ve pak ke til USA. USA 

hev der på sin side at for sla get svik ter, for di det ikke 

på leg ger sto re ut vik lings land ju ri disk bin de nde 

for plik tel ser til kutt. Kri tik ken som kom mer mot 

et så pass mo de rat og prag ma tisk for slag, er en in dika 

sjon på hvor fast låst for hand lin ge ne er. 


13

In gen iør hjelp til klo den 

Geoengineering er fo re slått som løs ning på kli ma pro ble met. Men vir ker det, vil det 

være lønn somt, og kan stor stil te men nes ke li ge inn grep i kli ma sy ste met gjø re mer 

ska de enn nyt te? 

As bjørn Aa HEim 

forsk nings le der, CI CE RO Sen ter 



Da Brundt land kom mi sjo nen i sin tid fikk ret tet verdens 

oppmerksomhet mot klimaproblemet, mente 

de fles te at løs nin gen var å få alle land til å gå sam men 

i en dug nad for å få ned ut slip pe ne av kli ma gas ser. I 

tjue år har vi for søkt, uten syn lig re sul tat. Samtidig er 

jakten på alternative løsninger intensivert. 

Alternative løsninger 

Så kalt geoengineering – bruk av tek no lo gi for 

å dem pe fak to rer som bi drar til kli ma end rin ger 

– er løftet fram som en mu lig het for al ter na ti ve 

løs nin ger. Et eu ro pe isk forsk nings pro sjekt ser i 

pe ri oden 2007 til 2013 nær me re på føl ger og ri siko 

er knyt tet til sli ke uvan li ge, nye må ter å be gren se 

kli ma end rin ger på. Forsk nin gen om fat ter både 

øko no misk mo del le ring, tek no lo gi ut vik ling og 

de mon stra sjons pro sjek ter. Målet er å skafe bedre 

kunnskap om virkningene på klimaet og kartlegge 

andre mulige virkninger, samt å vurdere økonomien 

ved dem og den risikoen som følger med. 

Økt refleks 

Ved å justere refleksen av solstråler som trefer 

jorda, kan vi regulere global oppvarming. Virkningen 

svarer til den vi kjenner en kald vinterdag, når 

vi foretrekker svarte vanter framfor hvite. Årsaken 

er at hvite vanter reflekterer solstrålene mer efektivt, 

slik at en forholdsvis liten del av solstrålingen 

omdannes til varme. Siden solstrålene reflekteres 

avhengig av hva de trefer på jorda, blir virkningen 

på klimaet deretter. 

Det er mange forslag til hvordan vi kan gjøre 

dette, og det finnes mer eller mindre gode forslag. 

Én måte er å gjøre jordas overflate lysere, med 

alt fra lyse tak på hus i byene til genmanipulerte 

kornsorter. Men de fleste av disse gir forholdsvis 

små utslag. De utgjør mest sannsynlig et mulig 

supplement til andre typer klimatiltak, der reduksjon 

i utslipp fortsatt er det viktigste. 

Re fleks i at mo sfæ ren 

En an nen mu lig het er å øke re flek sen av sol strå ler 

i atmosfæren. Det gjør vi ved å tilføre atmosfæren 

sto f er som reflekterer solstrålene før de tre f er 

jor da. Det te er til tak som vi ser seg å være e fek ti ve, 

sam ti dig som de kan gjen nom fø res til lave kost nader. 

Allerede på 1960-tallet konkluderte en amerikansk 

kommisjon nedsatt av president L.B. Johnson 

at dersom menneskeskapte utslipp av klimagasser 

skulle medføre klimaendringer, så har vi metoder 

for å unn gå det. Da re fe rer te de nett opp til den ne 

for men for geoengineering. 

Se ne re stu di er sy nes å be krefte både at dis se 

me to de ne er eff ek ti ve, og at kost na de ne er ne glisjer 

ba re sam men lig net med kost na den ved å re duse 

re kli ma gass ut slipp. Uli ke me to der har vært fo reslått. 

Én er å til fø re salt i sky ene. Sal tet gjør at de 

blir hvi te re, sam ti dig som saltpartiklene i seg selv 

re flek te rer strå lin gen. En an nen me to de er å spre 

sul fat par tik ler i at mo sfæ ren. Det vil i lik het med 

vul kan ut brudd føre til sto re partikkelansamlinger. 

En tred je måte er å sen de opp re flek to rer – en slags 

speil – i høye luft lag. 

Nye me to der 

Max Planck In sti tu te for Meteorology le der det in ter na sjo na le forsk nings prosjek 

tet «Implications and risks of en gi nee ring so lar radiation to li mit climate 

change (IMPLICC)», som fi nan sie res av EUs 7. ram me pro gram. 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning del tar i pro sjek tet sam men med Uni ver si te tet 

i Oslo, Max Planck In sti tu te for Chemistry og fran ske Laboratoire des Sci ences 

du Climat et l’Environnement. 

As bjørn Aa heim le der CI CE ROs ar beid i pro sjek tet. 

Usik ker virk ning 

Med unn tak av par tik kel spred ning, der man har 

målt eff ek ten ved vul kan ut brudd, ba se rer re sulta 

te ne om hvor efektivie dis se me to de ne er, seg i 

all ho ved sak på mo dell be reg nin ger. Vi kan reg ne 

eff ek ten på glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur med 

ri me lig sik ker het, mens re gio na le va ria sjo ner og 

and re virk nin ger er langt mer uvis se. Fle re stu di er 

ty der på at det jevnt over blir tør re re der som vi 

14 


in ger den glo ba le gjen nom snitts tem pe ra tu ren 

«til ba ke» til sitt opp rin ne li ge nivå. Det er ikke 

gjort nok stu di er ennå til at vi kan si noe om virkningen 

på ekstremvær. 

Anslag over kostnadene baserer seg dessuten 

på svært få studier. Selv om kostnadene varierer 

med valg av me to de, ty der alt på at de blir langt 

la ve re enn det det kos ter å opp nå sam me e fekt av 

å re du se re ut slipp. Li ke vel er det stor skep sis mot å 

regulere klimaet på denne måten. Enkelte er så avvisende 

at de også argumenterer mot videre forskning. 

Og det fin nes gode ar gu men ter mot å ba se re 

en løsning av klimaproblemet på geoengineering. 

Mo dell og vir ke lig het 

For det før s te er det som nevnt stor usik ker het om 

e fek ti vi te ten av alle me to de ne. Vi kan ikke si med 

sikkerhet hvor store mengder salt, partikler eller 

re flek to rer som må til for å opp nå en øns ket tem perature 

f ekt. Det er dessuten langt fra modellkjøringer 

til virkelighet, og ikke engang eksperimenter er 

nok for å kun ne si hva en im ple men te ring i full ska la 

fø rer til. Det har vi blant an net lært fra stu di er av 

hvordan økte CO2-konsentrasjoner påvirker veksten 

på planter i laboratorier. I friluft viste e f ekten seg å 

være langt mindre enn det eksperimentene tydet på. 


Ikke bare kli ma 

Dess uten vet vi lite om and re mil jø virk nin ger av å 

til fø re at mo sfæ ren uli ke sto fer. Men de kan være 

be ty de li ge. Økte kon sen tra sjo ner av sul fat kan for 

eks em pel vir ke inn på troposfærisk ozon. Hel se - 

eff ek ter og virk nin ger på øko sy ste mer er sann synlig, 

men i li ten grad stu dert. Enda mind re vet vi 

om kon se kven se ne av å til fø re at mo sfæ ren sto f er i 

all fram tid, noe som blir nød ven dig hvis vi ba se rer 

en løs ning av kli ma pro ble met på den ne for men for 

geoengineering. 

Hvis det skul le vise seg at ne ga ti ve e fek ter blir 

et do mi ne ren de re sul tat av geoengineering, så 

kjen ner vi hel ler ikke til kon se kven se ne av plut se lig 

å stop pe, slik at strålingspådrivet øker raskt til det 

det vil le ha vært uten ver ken ut slipps re duk sjo ner 

el ler geoengineering. Det knytter seg derfor betydelig 

risiko til metodene for å regulere refleksen av 

solstråler i stor skala. 

Kunn skap nød ven dig 

Til tross for risikoen er det likevel grunner til å 

skafe bedre kunnskap om metodene og deres 

konsekvenser. Man ge har pekt på at en kelt land 

kan set te i verk til tak på egen hånd for å unn gå å 

re du se re egne ut slipp, uav hen gig av in ter na sjo na le 

kli ma av ta ler. Da er det vik tig å ha klart for seg hva 

kon se kven se ne kan bli. 

Nød løs ning 

Det går an å se på geoengineering som en nød løsning, 

i til fel le det skul le bli nød ven dig å hand le 

raskt over en kort pe ri ode, før vi grei er å få ut slippe 

ne til strek ke lig un der kon troll. Det later til at få i 

dag innser hvor store klimaendringene blir dersom 

ikke de globale utslippene bringes under kontroll 

i løpet av forholdsvis kort tid. Når pro ble met 

er kjen nes en gang i fram ti den, har vi kan skje ikke 

noen al ter na ti ver til geoengineering. 

LAGER SKYER. The 

Silver Lining Project 

foreslår å pumpe havvann 

opp i atmosfæren 

for å lage skyer som 

reflekterer sollys. 

Illustrasjon: John MacNeill 

Illustration 

15

Rustet mot klimaendringer 

Ned bryt ning av tre verk og and re ma te ria ler skjer na tur lig over tid. Men kli ma end rin ger 

kan øke ned bryt nin gen. Og mer vind, mer ned bør og end ring av tem pe ra tu ren kan øke 

på kjen nin gen på byg nin ger. 

Jo runn Gran 

in for ma sjons råd gi ver, CI CE RO 



Er hu se ne våre rus tet for nye vær ty per? Fors ke re 

i pro sjek tet «Til pas ning til eks trem vær i nor ske 

kom mu ner» har gått for ven te de vær på kjen nin ger 

et ter i søm me ne. 

In vi te rer til på kjen nin ger 

I Norge må Vestlandet og dalstrøkene i framtiden 

reg ne med øk ning i gjennomsnittsnedbør og av renning. 

Samtidig må vi reg ne med at an tal let leng re 

nedbørsperioder og lengden på disse periodene vil 

øke, sær lig på kys ten og i dal strøk i Sør-Nor ge. De 

direkte følgene av disse klimaendringene kan være 

at naturen legger til rette for mange påkjenninger 

som hu se ne våre tå ler dår lig. Fukt, sopp og in sektangrep 

er eksempler på biologisk nedbrytning av 

bygninger. Frostsprengning, saltkrystallisering og 

snø last er eksempler på ska der på det byg de mil jø et 

som kan knyt tes mer di rek te til kli ma et. 

Sver te sopp 

Svertesopp kan angripe ubehandlet tre verk, men bryter 

bare i li ten grad ned tre ver ket. Høy re la tiv luft fuktighet 

og god veksttemperatur øker risikoen for vekst 

av sop pen. Men pro ble met er i før s te grad mis far ging 

og ikke svek kel se av tre ver ket, og i lø pet av hund re år 

reg ner man med at en ube hand let tre over fla te blir 

slitt ned bare cir ka fem mil li me ter av den ne sop pen. 

På over fla te be hand let tre verk vok ser sver te sopp 

på en an nen måte. Sta dig stren ge re re strik sjo ner 

for til set tin ger av sopp dre pe re i over fla te be handling 

gjør at sver te sopp er et øken de pro blem. 

Ma lings in du stri en tar det te pro ble met al vor lig og 

sam ar bei der med fors ke re for å fin ne ut hvor dan 

sopp vekst kan for hind res og hvil ke til tak som er de 

bes te når sop pen først har an gre pet. 

Gode råd mot sver te sopp: 

MÅ VASKES. Malte flater må vaskes for å fjerne 

svertesopp. 

Foto: Magnus/Flickr 

Vil du unn gå sver te sopp på hu set ditt, kan du 

re du se re den lo ka le fukt be last nin gen på veg ge ne, 

ved for eks em pel å fjer ne bus ker og over hen gen de 

grei ner inn mot fa sa den. De fek te el ler mang len de 

tak ned løp kan gi en lo kal oppfukting som bør 

unn gås. Årlig ren gjø ring av den mal te fla ten vil 

også være bra, samt even tu elt fjerning av sver te soppen 

med sopp- og al ge vask. Er pro ble met spe si elt 

stort, må du kan skje male hu set ofte re. 

Til pas ning til eks trem vær i nor ske kom mu ner 

Pro sjek tet er et sam ar beid mel lom de sju forsk nings in sti tu sjo ne ne Norsk in sti tutt 

for vann forsk ning, Norsk in sti tutt for luft forsk ning, Norsk in sti tutt for kul tur minne 

forsk ning, Bio forsk, Norsk in sti tutt for na tur forsk ning, Norsk in sti tutt for byog 

re gi on forsk ning og CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. Ho ved må let med forsk ningspro 

sjek tet er å lage et in for ma sjons grunn lag for kom mu ne ne i de res ar beid med 

til pas nin ger til kli ma end rin ger. Pro sjek tet har pro du sert en se rie med fak ta ark som 

er pub li sert på in ter nett si de ne www.klimakommune.no. 

In for ma sjon til den ne ar tik ke len er hen tet fra Klimakommune.no og re gje rin gens 

nett sted Klimatilpasning.no. 

In sek ter 

Fukt og råte ska per gode be tin gel ser for ska de insek 

ter, og treskadeinsekter som blå bukk, bo re bil ler, 

hus bukk og stokk maur kan an gri pe tre verk i 

byg nin ger. Fle re av in sekt lar ve ne tri ves eks tra godt 

når luft fuk tig he ten og tem pe ra tu ren sti ger. In sektlar 

ver kan liv næ re seg av tre verk, el ler de kan ska de 

tre vir ket ved å lage reir i råtesoppskadet el ler friskt 

tre verk. Bare in sek te nes lar ver spi ser tre vir ke, og de 

spi ser sær lig cel lu lo se i gran el ler furu. 

Blå bukk, myk bo re bil le, stri pe te bo re bil le, 

hus bukk og stokk maur har for skjel li ge angrepsstra- 

16 


tegier. Du opp da ger stri pe te bo re bil le, hus bukk og 

stokk maur ved å lete et ter utflygningshull i overfla 

ten. Du kan også høre en knir ke ne gnagelyd fra 

husbukklarvene. Stokk maur an grep i hus opp da ges 

ved at maur ob ser ve res inn ven dig og ut ven dig. Det 

kan kom me fint gnagespon ved lis ter, og du kan 

høre det graf ser i veg gen el ler i gul vet. 

Gode råd mot in sekt an grep: 

For å mins ke ri si ko en for in sekt an grep, løn ner det 

seg å gå gjen nom byg nin gen og sjek ke om rå der 

hvor det kan være fukt pro ble mer. På sli ke ste der 

må man hind re til før sel av di rek te fuk tig het, sen ke 

fuk tig he ten i tre ver ket og ta vare på de na tur li ge 

fi en de ne til hus bukk og bo re bil ler. Rovinsekter 

som jak ter på lar ve ne i tre ver ket, gjør en god innsats 

for å be gren se ska de ut vik lin gen. Du kan imidler 

tid få be hov fra hjelp fra fag folk for å vur de re 

el ler be hand le ska der et ter in sekt an grep. Kan skje 

må du skifte ut el ler for ster ke ma te ria ler. Og kanskje 

blir det nød ven dig med in sekt gift. Maur reir 

må fjer nes – for eks em pel med støv su ger. 

Frost spreng ning 

Byg nings ma te ria ler kan ska des der som vann trenger 

inn i sprek ker og fry ser til is. Og vi kan for ven te 

fle re til fel ler av slik frost spreng ning ved end ret 

kli ma. Byg nin ger med mur verk av stein og mør tel 

ut set tes spe si elt lett for frost spreng ning. 

De områdene av Norge som tidligere har hatt 

typisk vinterklima med temperaturer stabilt under 

frysepunktet, kan bli spesielt utsatt for frostsprengning 

i framtiden. Dersom gjennomsnittstemperatu 

ren øker med to til tre gra der, vil vin ter tem pe raturen 

variere over og under frysepunktet. Dette vil 

føre til at vann som har truk ket inn, vil fry se og tine 

gjentatte ganger og øke faren for frostsprengning. 

Gode råd mot frost spreng ning: 

For å for hind re frostspreng 

ning, må man 

sør ge for at vann 

ikke kom mer inn i 

kon struk sjo ne ne og 

at det van net som 

tross alt kom mer 

inn, får an led ning 

til å tør ke ut. Vann 

kan fø res inn i konstruk 

sjo ne ne ved 

lek ka sjer el ler ska der 

i tak, opp sti gen de grunnfukt på grunn av dår lig 

dre ne ring, lek ka sjer i ned løps rør el ler tak ren ner, 

un der di men sjo ner te ned løps rør el ler tak ren ner, 

lek ka sjer i be slag el ler ska der i mur verk og puss. 


Sli ke ska der må ut bed res, og det kan være ak tu elt å 

skifte ut ma te ria ler i byg nings kon struk sjo ne ne. 

Havnivåøkning 

Selv om havnivåøkning ikke ser ut til å bli en 

vel dig stor ut ford ring i et fram ti dig norsk kli ma, 

kan en kel te om rå der ram mes mer enn and re. På 

Vest lan det kan det bli nød ven dig å sik re for eksem 

pel kul tur min ner mot de in di rek te eff ek te ne av 

havnivåøkning. Der som stør re til gren sen de landom 

rå der lig ger nok så lavt over hav ni vå et, vil bare 

noen få cen ti me ter gjen nom snitt lig havnivåøkning 

føre til at storm flo el ler høye bøl ger kan skyl le 

ti talls me ter leng er inn over land og set te stør re areal 

er un der vann. Ved si den av over svøm mel ser og 

ska der på bygg verk, kan det te i be bod de strøk for 

eks em pel føre til opp stu ing av vann i led nings nettet 

el ler for urens ning av drik ke vann. 

Til tak mot kon se kven ser av 

hav ni vå stig ning: 

Bøl ge dem pen de mo lo er, sta bi li se ring av løs mas se 

med be plant ning, el ler opp fø ring av ero sjons dempen 

de kon struk sjo ner kan være ak tu el le til tak for 

å fore byg ge ska der som føl ge av hav ni vå stig ning. 

Kan skje må ver di ful le byg nin ger flyt tes. Bryggeområdene 

i Ber gen er et eks em pel på kul tur min ner 

som al le re de er på vir ket av havnivåstigningen. 

FUKT. Defekte eller 

manglende taknedløp kan 

gjøre veggen fuktig og 

invitere til soppvekst. 

Foto: anjakb/Flickr. 

Bildet til venstre: 

FROST. Bygninger med 

murverk av stein og mørtel 

utsettes spesielt lett for 

frostsprengning. 

Foto: Patrick Byrne/Flickr 

17

Ark tis kan være 

i vippeposisjon 

Det fore går sto re kli ma tis ke end rin ger i Ark tis. Luft tem pe ra tu ren øker to til fire gan ger 

ras ke re enn det glo ba le gjen nom snit tet, og det er der for her vi kan for ven te de før s te og 

stør ste end rin ge ne i øko sy ste met. Spørs må let er om det te vil skje grad vis, el ler om vi vil 

få et brått skif te til en helt an nen til stand. 

Eli sa beth 

Hal vor sen 

råd gi ver, In sti tutt for ark tisk og 

ma rin bio lo gi, Uni ver si te tet i 

Tromsø 

(elisabeth.halvorsen@uit.no) 

Paul Wassmann 

professor, In sti tutt for ark tisk 

og ma rin bio lo gi, Uni ver si te tet i 

Tromsø 

Øko sy ste mer re age rer ofte på eks ter ne på trykk – 

som kli ma el ler men nes ke lig på virk ning i form av 

høs ting av na tur res sur ser el ler for urens ning – på 

brå og ufor ut sig ba re må ter. Re ak sjo ne ne kan lede 

til end rin ger i de mest grunn leg gen de kom po nenter, 

slik som hvem som spi ser hvem, flyt av or ganisk 

ma te ria le og næ rings stoff er i sy ste met el ler 

uli ke or ga nis mers ut bre del se. Det te kan igjen medfø 

re en kas ka de av end rin ger i hele øko sy ste met. 

Eu ro pe isk forsk nings pro sjekt 

«Tippepunkt» er et be grep som blir sta dig mer 

brukt om brå end rin ger. Det te er gjer ne de fi nert 

som et punkt hvor en li ten end ring i på trykk – som 

for eks em pel øk ning i tem pe ra tur – med fø rer en 

brå og kraftig kva li ta tiv end ring i sy ste mets tilstand. 

Den ne end rin gen kan være ir re ver si bel el ler 

re ver si bel – men da gjer ne i et langt tids per spek tiv. 

Det kan også være snakk om en vek sel virk ning 

mel lom fle re al ter na ti ve sta bi le til stan der. Men det 

kre ves da gjer ne en mye krafti ge re end ring i på driv 

for å ven de til ba ke til opp rin ne lig til stand enn hva 

som skul le til for å vip pe over i den nye til stan den 

i før s te om gang. Et eu ro pe isk forsk nings pro sjekt 

le det av Uni ver si te tet i Trom sø har for søkt å identi 

fi se re mu li ge tippepunkter i det ma ri ne øko sy stemet 

i Ark tis. 

Hav isen har min ket 

Den mest åpen ba re kli ma skap te end rin gen så 

langt er havisutbredelse om som me ren. Den ne har 

min ket kraftig de se nes te ti åre ne, med et fore lø pig 

mi ni mum i sep tem ber 2007. Mind re kjent, men 

li ke vel ve sent lig, er at også hav isens tyk kel se har 

min ket med 50 pro sent. 

Havisutbredelse er et vik tig ele ment for 

kli ma ut vik lin gen, for di det in ne bæ rer en selv forster 

ken de po si tiv til ba ke virk ning: Mørkt åpent 

vann med fø rer økt ab sorp sjon av sol inn strå ling 

og der med økt vann tem pe ra tur. Det te ak se le re rer 

is smel tin gen yt ter li ge re ved at isen smel ter også fra 

un der si den. En slik selv for ster ken de po si tivt til bake 

vir ken de me ka nis me er en for ut set ning for at et 

sy stem skal kun ne ha et tippepunkt. 

Tem pe ra tur øk ning og or ga nis mers 

me ta bo lis me 

Hav isen har for øv rig sterk di rek te inn fly tel se på 

det ma ri ne øko sy ste met i Ark tis. Isen be gren ser 

til gan gen på lys som pri mær pro du sen te ne (planteplanktonet 

og is al ge ne) tren ger for å byg ge opp 

den bio mas sen som res ten av næ rings kje den (dy replank 

ton, fisk, pat te dyr og sjø fugl) er av hen gi ge 

av. En kraftig min king i is ut bre del se om som me ren 

bur de in ne bæ re bed re lys til gang, po ten si elt høy ere 

pri mær pro duk sjon og på føl gen de høy ere pro duksjon 

av høst ba re res sur ser. 

Men er det så en kelt og rett fram at mind re 

is gir høy ere pro duk sjon av høst ba re res sur ser? 

Pro sjek tet «Arc tic Tipping Points» har blant 

an net tatt for seg or ga nis mer langt nede i næ ringskje 

den, fra bak te ri er og vi rus til plan te plank ton og 

dyreplankton, og har studert hvordan temperaturøk 

ning fra null til ti gra der på vir ker vik ti ge me tabols 

ke og fy sio lo gis ke pro ses ser hos ty pisk ark ti ske 

or ga nis mer. Ut gangs punk tet var at tem pe ra tur 

på vir ker bio lo gi ske pro ses ser på man ge ni vå er, og 

at vi kan få økt inn sikt i hvor dan hele sy ste met 

kan kom me til å re age re i fram ti den, ved å av dek ke 

me ka nis mer som re gu le rer de en kel te øko lo gis ke 

kom po nen te ne. 

Ho ved kon klu sjo nen fra de man ge eks pe rimen 

te ne som ble gjen nom ført, var at en tempe 

ra tur øk ning over fem gra der med før te en brå 

end ring i mikroplanktonsamfunnet, alt så hos 

alger og små dyreplankton, hvor respirasjonsraten 

økte langt mer enn pri mær pro duk sjo nen. Det te 

kun ne for ven tes, men re spon sen ble i dis se ekspe 

ri men te ne for ster ket på grunn av end rin ger i 

18 


planktonsamfunnets sam men set ning. Ved de høye 

tem pe ra tu re ne skjed de et skifte fra do mi nans av 

sto re al ger til små al ger i lø pet av eks pe ri men tet, og 

til fle re dyr og fær re al ger. Teo re tis ke be reg nin ger 

til si er at det vil skje en for skyv ning mot mind re 

or ga nis mer som kon se kvens av øken de hav tem pera 

tu rer i Pol ha vet. Det te skyl des ikke tem pe ra tur i 

seg selv, men en for ven tet be grens ning i til før sel av 

næ rings sal ter til de øvre vann mas se ne som føl ge av 

økt lag de ling i vann søy len. Den økte lag de lin gen 

er en kon se kvens av fers ke re vann på grunn av 

is smel ting, i til legg til van nets tem pe ra tur øk ning. 

Den ne be grens nin gen vil fa vo ri se re vekst hos små 

al ger fram for sto re. I kom bi na sjon med økte re spira 

sjons ra ter vil det te in ne bæ re at mer kar bon ka nali 

se res via den mik ro bi el le sløyfen – det vil si de 

min ste planktonorganismene og bak te rie ne – og 

ikke via større planteplanktonarter, dyreplankton, 

bunn dyr, fisk og sjø fugl. 


Den bio lo gi ske karbonpumpen 

En slik end ring vil ha be tyd ning for rol len til det 

ma ri ne Ark tis som et sluk for at mo sfær isk CO2, 

slik det fun ge rer i dag. Pri mær pro duk sjo nen 

trek ker CO2 ned i dyp ha vet ved at sto re al gecel 

ler syn ker ut og på den må ten frak ter kar bon 

ned i dy pet, hvor den mid ler ti dig blir fra kob let 

at mo sfæ ren. Det er det te som kal les den bio logi 

ske karbonpumpen. Ved en for skyv ning mot 

planktonsamfunn som i stør re grad do mi ne res av 

dyr, som i mot set ning til al ger har høy re spi ra sjon 

og som be står av små al ge cel ler som ikke syn ker 

til bunns, vil det te kun ne snus. Der med kan det 

ma ri ne Ark tis vir ke som en kil de til at mo sfær isk 

CO2 i ste det for et sluk, noe som vil for ster ke drivhus 

eff ek ten yt ter li ge re. 

Et slikt sce na rio vil in ne bæ re en kraftig kva lita 

tiv end ring i det ma ri ne øko sy ste met i Ark tis, 

med sto re kon se kven ser for or ga nis mer høy ere opp 

i næ rings kje den – som bunn le ven de dyr, fisk og 

sjø fugl. De eks pe ri men tel le stu die ne som er gjennom 

ført i tippepunktprosjektet, er korttidseksperimenter. 

Der med kan de ikke uten vi de re ut vi des 

til å gjel de for leng re tids per spek tiv el ler for hele 

re gio nen, men de pe ker på vik ti ge me ka nis mer 

som er i sving. 

Re fe ran se: 

• «Arc tic Tipping Points» (ATP) www.eu-atp.org 

TILBAKEKOPLING. Mørkt 

åpent vann med fø rer økt 

ab sorp sjon av sol innstrå 

ling, og der med økt 

vann tem pe ra tur. Det te 

ak se le re rer is smel tin gen 

yt ter li ge re ved at isen 

smel ter også fra un dersi 

den. 

Foto: Ma nu el Elviro Vi dal, 

IMEDEA-CSIC, Spa nia 

19

Gå ten om is ti dens brå 


Un der sis te is tid opp lev de det nord at lan tis ke om rå det minst 20 brat te temperatursprang 

med stig nin ger på opp til 15 gra der cel si us. Men hver gang vend te kul da til ba ke. For kla ringen 

på spran ge ne sy nes å være at et ter hvert som luf ta og havoverflaten ble kal de re og 

kal de re, ble dyp ha vet var me re og var me re. 

Tine L. Ras mus sen 

pro fes sor, In sti tutt for geo lo gi, 

Uni ver si te tet i Trom sø 

(tine.rasmussen@uit.no) 

Erik tHom sen 

lek tor, Geo lo gisk Institut, Aar hus 

Uni ver si tet, Dan mark 

Jor das kli ma har all tid vært sterkt veks len de, men 

de sis te cir ka én mil li on år har det vært spe si elt 

usta bilt med re gel mes si ge skift mel lom is ti der og 

mel lom is ti der. For om lag 20 år si den opp da get 

man i is kjer ner fra Grøn land spor et ter noen hit til 

ukjen te, vold som me kli ma end rin ger. Un der sis te 

is tid opp lev de Grøn land minst 25 brå tem pe ratur 

sving nin ger (fi gur 1) med stig nin ger opp til 15 

gra der cel si us på mind re enn 10 år. Opp var minge 

ne kom ure gel mes sig og var kort va ri ge. Et ter få 

hund re år falt tem pe ra tu ren til ba ke til for hol de ne 

fra før opp var min ge ne. 

Tem pe ra tur for plan tet seg 

Hva for år sa ket dis se spran ge ne, og kan noe lignen 

de skje i dag som føl ge av de men nes ke skap te 

kli ma end rin ge ne? Ny forsk ning om det te ble 

ny lig pub li sert i det ame ri kan ske tids skriftet 

PNAS. 

Det er på vist at ha vets over fla te tem pe ra tur va rier 

te syn kront med at mo sfæ ren med sprang på seks 

til åtte gra der, og at de stør ste utsvingene fore kom 

i det nord at lan tis ke om rå det. Det var over ras ken de 

at end rin ge ne ved havoverflaten raskt for plan tet 

seg til dyp ha vet. 

I dag lø per Golf strøm men inn i De nor dis ke 

hav, hvor van net av kjø les om vin te ren og blir så 

tungt at det syn ker til bunns. Der et ter fly ter det 

til ba ke i At lan ter ha vet som en dyphavsstrøm. 

Uten den ne ned syn kin gen vil le Golf strøm men 

svek kes, og kli ma et på den nord li ge halv ku len vil le 

blitt kjølt ned be trak te lig. Det er in gen tvil om at 

kli ma sving nin ge ne un der is ti den har sam men heng 

med det te sir ku la sjons sy ste met. Has tig he ten på 

sving nin ge ne kan tyde på en slags «av og på»- 

me ka nis me for Golf strøm men. 

Figur 1. Tem pe ra tur ut vik lin gen på top pen av Grøn lands is kap pe gjen nom de 

sis te 60.000 år, be reg net på grunn lag av GRIP-is kjer nen. Legg mer ke til kon trasten 

mel lom de sto re brå utsvingene un der sis te is tid inn til 12.000 år før nå og 

de mi ni ma le utsvingene et ter is ti den. De var me pe ri ode ne kal les interstadialer, 

mens de kal de pe ri ode ne kal les stadialer. Un der is ti den inn traff i alt cir ka 25 

temperatursprang. Syt ten av dis se fal ler in nen for pe ri oden mel lom 60.000 og 

12.000 år før nå. År sa ken til de gå te ful le utsvingene er em net for den ne lil le 

ar tik ke len. 

Brå over gang 

Fors ke re er eni ge om at dyp vanns dan nel sen i de 

kor te var me pe ri ode ne un der is ti den fore gikk som i 

dag. De er også eni ge om at dyp vanns dan nel sen var 

svek ket i de kal de pe ri ode ne, og at det te på vir ket 

Golf strøm men. Pro ble met er å for kla re hvor dan 

man kom mer fra en til stand til en an nen, og spesi 

elt å for kla re den brå over gan gen fra de kal de 

pe ri ode ne til de var me. 

Den mest ut bred te teo ri en er at skifte ne skyl des 

va ria sjo ner i pro duk sjo nen av is fjell. Un der is ti den 

var Skan di na via og det nordlige Nord-Ame ri ka 

dek ket av sto re is kap per. Teo ri en er at dis se is kappe 

ne var usta bi le, og at de i pe rio der send te men ger 

av is fjell ut i ha vet, hvor smel te van net fra is fjel le ne 

skap te et lokk av lett over fla te vann som for hind ret 

dypvannsdannelse. Når pro duk sjo nen av is fjell 

der et ter falt, re du ser te det te la get av lett vann, slik 

20 


dyp vanns dan nel sen kom i gang igjen, og Golfstrøm 

men økte i styr ke. 

Opp var ming un der over fla ten 

En al ter na tiv for kla ring ble i 1996 og 2004 fo reslått 

av for fat ter ne bak den ne ar tik ke len. På grunnlag 

av stu di er av foraminiferfaunaer – en cel le de 

or ga nis mer med kalk skall – og ok sy gen iso to per 

i dyphavskjerner fra Nor ske ha vet og Nord-Atlan 

te ren fant vi at bunn fau na en i de kli ma tisk 

var me pe ri ode ne var do mi nert av kaldt vanns ar ter. 

Fau na en lig ner den mo der ne fau na en i om rå det, og 

strøm sy ste met må ha vært som nå med dan nel se av 

kaldt dyp vann. I de kli ma tisk kal de pe ri ode ne, da 

over fla ten var fylt med sjø is og is fjell, ble bunn fauna 

en in va dert av mer var me kre ven de ar ter, sam tidig 

som oksygenisotopverdiene falt. Vi tol ket dis se 

re sul ta te ne til at tem pe ra tu re ne i dyp van net steg 

fra mi nus én grad cel si us til pluss fem el ler mer. Vi 

fore slo at Golf strøm men i vir ke lig he ten fort sat te 

å strøm me inn i Nor ske ha vet, men nå un der det 

let te, kal de is fyl te over fla te van net. Til slutt ble 

opp var min gen un der over fla ten i Nor ske ha vet så 

stor at det var me dyp van net ble let te re enn det 

kal de over fla te la get. Og plut se lig brøt det var me 

van net gjen nom til over fla ten, der det kun ne avgi 

sin var me til at mo sfæ ren. 

Det te kan for kla re den brå opp var min gen et ter 

hver kul de pe ri ode. Golf strøm men kun ne nå løpe i 

over fla ten som i dag. Men hur tig be gyn te havoverflatetemperaturen 

å min ke. Det var jo is tid, og det 

fan tes is kap per på alle kon ti nen ter på den nord li ge 

halv ku len. Som føl ge av opp var min gen be gyn te 

sto re meng der fersk vann sam ti dig å strøm me ut i 

ha vet, og dyp vanns dan nel sen og Golf strøm men 

ble svek ket på nytt – og pro ses sen gjen tok seg. 

Varmere bunnvann 

To nylig publiserte undersøkelser tar opp denne disku 

sjo nen. Marcott og kol le ga er fra USA har målt 

mag ne si um og kal si um i skall av foraminiferer fra 

siste istid. Denne metoden gjør det mulig å beregne 

temperaturen på den tiden da foraminiferene levde. 

Re sul ta te ne vi ser at når havoverflaten ble kald og 

is fjell spred te seg over Nord-At lan te ren og De nordiske 

hav, ble bunnvannet varmet opp. Oppvarmingen 

er på mer enn seks gra der cel si us, og i sam me 

størrelsesorden som foreslått av oss i 2004. 

Marcott og kol le ga er bru ker de be reg ne de tempe 

ra tu re ne i en modellsimulering av en fly ten de 

is bre i møte med varmt vann. Mo del le rin gen for utsi 

er at is smel tin gen vil skje seks gan ger så raskt og 

at den ne smel tin gen fore går ne den fra. Varmt vann 

un der over fla ten kan alt så ut lø se sam men brudd av 

isen. 


Dis se re sul ta te ne stem mer over ens med de 

mo der ne ob ser va sjo ne ne fra Grøn land og An tarktis. 

I Grøn land har man vist at den øken de avsmeltingen 

av is bre er «trek ker» var me re vann – på 

om kring 4,5 gra der cel si us – inn i fjor de ne un der 

smel te van net, som hol der mi nus 1,5 gra der. Det 

var me van net fram skyn der isavsmeltingen. Den ne 

si tua sjo nen med pol art smel te vann over var me re 

vann er nok det nær mes te vi kom mer en mo der ne 

ana lo gi til de kal de pe ri ode ne un der is ti den. 

I de sis te 11.700 åre ne har inn synk nin gen i 

De nor dis ke hav vært sta bil. Kan det ten kes at 

den men nes ke skap te glo ba le opp var min gen kan 

brem se inn synk nin gen, slik at Golf strøm men 

svek kes og isen igjen øker i ut bre del se? Det har 

blant an net vært fo re slått at den økte avsmeltingen 

fra Grøn land kun ne føre til en senk ning av tett heten 

til over fla te van net i De nor dis ke hav, slik det 

skjed de un der is ti den. Der er imid ler tid en stor 

for skjell på for hol de ne nå og un der is ti den. Den 

gang var De nor dis ke hav på alle si der om gitt av 

tyk ke is skjold. Hver gang det lo ka le kli ma et mildnet 

som føl ge av opp stig nin gen av varmt vann, ble 

det pres set til ba ke igjen, dels av smel te vann fra de 

man ge is skjol de ne, og dels av den ge ne rel le kul da 

som hers ket. I dag er bare is skjol det over Grøn land 

igjen, og det er usann syn lig at det smel te van net 

det te kan le ve re, kan stop pe inn synk nin gen. 


• Marcott, S.A., m.fl. (2011). Ice-shelf collapse from subsurface 

warming as a trig ger for Hein rich events. PNAS, 108 

(33), 13415–13419. 

• Ras mus sen, T.L. og Thom sen, E. (2004). The role of the 

North At lan tic Drift in the millennial timescale glacial 

climate fluctuations. Palaeogeography, Palaeoclimatology, 

Palaeoecology, 210, 101–116. 

Eksempler på mikrofossiler. 

Bildet til høyre 

viser en planktisk 

foraminfer som lever nær 

havoverflaten. Bildet til 

venstre viser en bunnlevende 

foraminifer som 

lever nede ved havbunnen. 

21

Over vå king av hav kli ma 

i An tark tis 

Dyp vanns dan nel sen på vir ker sta bi li te ten til is dek ket i An tark tis og er en vik tig 

brik ke i kli ma et. 

Kjers ti oP stad 

S t r a n d 

forsk nings as si stent, Uni Re search 

og Geo fy sisk in sti tutt, 


(Kjersti.Strand uni.no) 

Svein Øs ter Hus 

fors ker, Uni Re search og 

Geo fy sisk in sti tutt, Uni ver si te tet 

i Bergen 

Tor Gam mELs rød 

pro fes sor, UNIS og Geo fy sisk 

in sti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen 

Den glo ba le opp var min gen er ikke likt for delt mellom 

hav og atmosfære pga. vannets høye varmekapasitet. 

Dyphavets lave temperatur blir opprettholdt 

ved at det dan nes kaldt vann ved po le ne. Bunn vannet 

som dan nes i An tark tis, er tyngst og brer seg 

utover alle verdens hav. Denne sirkulasjonen bidrar 

med å redistribuere oksygen, næringsalter og varme. 

Opp var min gen av ha vet kan skyl des at mind re kaldt 

vann dannes ved polene. Denne oppvarmingen 

fører til at vannvolumet øker og havnivået stiger. 

Totalt stiger havnivået med en til to millimeter 

i året. Omtrent halvparten av denne stigningen 

kommer av at landbaserte isbreer smelter og kalver. 

Is bre ene på Grøn land og i An tark tis sy nes å bi dra 

mer og mer til øk nin gen av hav ni vå et. Dyp vannsdannelsen 

påvirker stabiliteten og massebalansen til 

is dek ket i An tark tis ved å omdistribuere isen un der 

isbremmen. Dypvannsdannelsen er derfor en viktig 

brik ke i kli ma et, og over vå king av de vik tig ste produksjonsområdene 

er en nødvendig del av arbeidet 

for å forstå framtidige klimaendringer. 

Dyp vann i An tark tis 

Bunn van net fra An tark tis er tyngst på grunn av 

dets lave tem pe ra tur, som det får ved å sir ku le re 

un der det flytende is dek ket. Den ne de len av 

is dek ket blir kalt is brem men, og det er der fra det 

en gel ske be gre pet Ice Shelf Wa ter (ISW) kom mer. 

Si den fry se punk tet for sjø vann syn ker med øken de 

trykk, er van net som strøm mer un der is dek ket 

og ned i dy pet (figur 1), i stand til å fri gjø re 

var me til isen og smel te un der si den av is dek ket. 

Tetthetsendringene dri ver der med en ind re sirku 

la sjon. Re sul ta tet blir en un der kjølt og fers ke re 

vann mas se, som strøm mer ut fra un der is brem men. 

Tem pe ra tu rer ned til mi nus 2,6 gra der cel si us er 

blitt ob ser vert, noe som gjør ISW til den kal des te 

vann mas sen som er målt i ver dens ha ve ne. Kaldt 

Foto: Kjersti Opstad Strand 

Foto: Kjersti Opstad Strand 

22 


Temperatur [°C] 

−1.6 

−1.7 

−1.8 

−2.2 

J FMA M J J A S OND J FMA M 

−1.9 

−2 

−1.8 1977 

1985 

1987 

−2 

2003 

2009 

2010 

Tilpasset 

−2.1 

−2.2 

1978 1980 1982 1984 1986 1988 2002 2004 2006 2008 2010 

Tid 

Fi gur 1. Kart over det sør vest li ge Weddellhavet. 

Bunntopografien er vist med kon tu rer hver hund re 

me ter. Det blå gjen nom sik ti ge la get re pre sen te rer 

is brem men. Strøm møns ter: Rødt er ISW-vann for 

tungt til å unn slip pe Filchnerrenna, mens blått er 

ISW som er an tatt å være bi dra get til dyp vanns dannel 

sen. For en mer de tal jert be skri vel se av figuren, 

se Ni cholls og kol le ga er (2009). S2 er po si sjo nen 

hvor må lin ge ne blir ut ført. 

Fi gur 2. Tids se rie med 30-da gers filtrert ISW-tem pe ratur 

(svar te lin jer) fra S2. Stip le de lin jer: De ho ri son ta le 

re pre sen te rer iso ter me ne −1.9 °C og −2.0 °C, mens de 

ver ti ka le re pre sen te rer kutt i tids lin jen mel lom 1989 

til 2001. Inn fel ling: Til gjen ge li ge tids se ri er: 1977 (blå), 

1985 (svart), 1987 (rød), 2003 (tur kis), 2009 (grønn) 

og 2010 (magneta), lagt over hver and re. Den stip le de 

lin jen re pre sen te rer slut ten på et år. Den grå lin jen er 

til pas set se song sig nal for åre ne 1985, 2009 og 2010. 

Fi gur 3. Over vå king av havstrøm 

mer i is be lag te farvann 

er dyrt og kre ven de. 

Ny ut vik let tek no lo gi i 

BIAC-pro sjek tet re du se rer 

kost na de ne ved at data 

hentes opp akus tisk. Må lesy 

ste met er i dag kom mersi 

elt til gjen ge lig. 

vann pres ses mer sam men enn var me re vann, noe 

som gjør at den ne vann mas sen er tyngst i dy pet og 

finnes på bun nen av ver dens hav. 

Ver dens kal des te sjø vann 

Under Norvegia-ekspedisjonen i 1928 oppdaget 

Håkon Mosby ved Geofysisk institutt (GFI) ved 

Universitetet i Bergen denne underkjølte vannmassen 

i den atlantiske sektoren av Antarktis. Oppdagelsen 

har ført til at fors ke re ved GFI har tatt en le den de 

rol le i forsk nin gen om kring ISW. I 1977 etab ler te 

Arne Fold vik et langtidsobservatorium, kalt S2, ved 

Filchnerterskelen (figur 1). Van net som blir over våket, 

strøm mer ut fra un der si den av Filchner-is bremmen. 

Data her fra blir frem de les log get, noe som gjør 

det te til en av de leng ste oseanografiske tids se rie ne i 

Antarktis. Selv om tidsserien inneholder en del hull, 

er den en vik tig kli ma in di ka tor og bi drar til å øke forståelsen 

av de fysiske prosessene. 

Smel ting og bunn vanns dan nel se 

Temperaturserien ved S2 vi ser in gen lang tids trend, 

men det er kla re mellomårlige va ria sjo ner (figur 

2). Dis se er mest sann syn lig e fek ter av grunn støt te 

is fjell og av va ria sjo ner i vindpådrag som føl ge av for 

eks em pel El Niño Sou thern Oscillation (ENSO). 

Eventuelle endringer i havvannet kan føre til at 

avsmeltningen fra isbremmen øker, som observert 

andre steder i Antarktis. Overvåkingen krever derfor 

lang sik tig het. De sis te måleseriene ved S2 er gjort i 

forbindelse med Det internasjonale polaråret (IPY), 

i prosjektet Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation 

(BIAC). I BIAC har man job bet med ut vik ling 

av ny teknologi (figur 3) for langtidsovervåking og 

videreføring av observatoriet i Weddellhavet. En rigg 

ble satt ut i feb ruar 2009. Den kan gjø re må lin ger i 

minst fem år uten ved li ke hold. Da ta ene las tes ned 

ved hjelp av akus tisk da ta over fø ring til skip som 

pas se rer. IPY har der med bi dratt til at Nor ge og 

Universitetet i Bergen fortsetter sin betydelige rolle 

i Antarktis-forskningen. I et nytt forskningsprosjekt 

(WEDDELL) blir denne viktige måleserien videreført. 

Gjennom internasjonale samarbeidspartnere 

får vi tilgang til isbrytere og annen nødvendig logistikk, 

noe som gjør det mu lig for oss å fort set te å ha 

en le den de rol le også i ti den som kom mer. 

Re fe ran ser 

• McKee, D.C., Yuan, X., Gor don, A.L., Hu ber, B.A., & Dong, 

Z. (2011). Climate impact on interannual variability of Weddell 

Sea Bottom Wa ter. Jour nal of Geophysical Re search, 116 

(C5), C05020. 

• Ni cholls, K.W., Øs ter hus, S., Makinson, K., Gam mels rød, 

T., & Fahrbach, E. (2009). Ice-ocean processes over the 

con ti nen tal shelf of the sou thern Weddell Sea, Antarctica: A 

re view. Rev. Geophys, 47. 

• Pritch ard, H.D., Arthern, R.J., Vaug han, D.G., & Ed wards, 

L.A. (2009). Extensive dynamic thinning on the mar gins of 

the Green land and Antarctic ice sheets. Na tu re, 461 (7266), 

971–975. 


23

Kli ma for hand lin ger 

i Dur ban 


Guri Bang 



Lite ty der på at ver dens le de re vil kom me 

til enig het om en ny kli ma av ta le i Dur ban. 

Kyo to-pro to kol len står i vei en. 

Et ter kli ma for hand lin ge ne i Kø ben havn i 2009 og Cancún i 

2010 er det krys tall klart at en ny Kyo to-pe ri ode er uak tu ell 

for USA, Ca na da, Russ land og Ja pan. Pro ble met med Kyoto-pro 

to kol len er iføl ge dis se lan de ne at den etab ler te ulik 

ju ri disk sta tus mel lom de stør ste ut slip per ne av kli ma gas ser. 

Raskt vok sen de øko no mi er som Kina, In dia og Bra sil er 

fri tatt for for plik tel ser til tross for øken de ut slipp, mens rike 

land må tåle ju ri disk bin den de for plik tel ser. I opp kjø rin gen 

til Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i Dur ban i år står G77- 

grup pen med ut vik lings land og Kina steilt på at Kyo to-proto 

kol len må vi de re fø res i sin nå væ ren de form et ter 2012. 

Det be tyr i klar tekst at de rike lan de ne må kut te kraftig i sine 

ut slipp, mens ut vik lings land – uan sett ut slipps ni vå – fortsatt 

ikke skal ha bin den de ut slipps for plik tel ser. Sær lig USA 

har vært ne ga tiv til å god ta det te skil let, og lan dets for handle 

re vil sør ge for at spørs må let om ulik ju ri disk sta tus får en 

sen tral plass i Dur ban. Den ne for hand lings nøt ta ble ut satt 

i Cancún i fjor, noe som bi dro til at mø tet i Mexi co ble en 

re la tiv suk sess. Men den vil mest sann syn lig føre til sto re 

pro ble mer i Dur ban, når spørs må let må på bor det. 

Re sul ta tet ser ut til å bli at vi står uten en ju ri disk binden 

de kli ma av ta le et ter 2012. Hva skjer da? Et op ti mis tisk 

sce na rio for Dur ban-for hand lin ge ne er at lan de ne kom mer 

fram til en «po li tisk» av ta le om ut slipps kutt i en ny for pliktel 

ses pe ri ode. Kyo to-pro to kol lens in sti tu sjo ner vil fort satt 

gjel de for de lan de ne som har ra ti fi sert av ta len, selv om de 

ju ri disk bin den de ut slipps for plik tel se ne ut lø per i 2012 og 

blir er stat tet av «po li tisk» bin den de for plik tel ser. Det vil 

med små jus te rin ger være mu lig å fort set te med in ves te rin ger 

i pro sjek ter in nen for Kyo to-pro to kol lens grøn ne ut vik lingsme 

ka nis me (CDM) og bi drag til tilpasningsfondet. Det te 

kan for eks em pel være et ledd i å opp nå løfte ne om ut slippskutt 

som er lagt inn i Cancún-av ta len el ler i na sjo na le og 

re gio na le kvotehandelssystemer. 

Et mer pes si mis tisk sce na rio for Dur ban er at ves tens 

øko no mis ke pro ble mer gjør selv en po li tisk av ta le umu lig. 

Spørs må let er om det fin nes noen ap pe titt for nye ut slippsfor 

plik tel ser for øye blik ket. Med fi nans kri se, gjelds kri se og 

sty rings kri se i EU vil det være be mer kel ses ver dig der som 

– Resultatet ser ut til å bli at vi 

står uten en juridisk bindende 

klimaavtale etter 2012 

Eu ro pa kla rer å ta rol len som på dri ver for nye ut slipps kutt 

i kli ma for hand lin ge ne i Dur ban. Både USA og Ja pan sli ter 

med sto re øko no mis ke pro ble mer, og den ame ri kan ske kongres 

sen har gjort det helt klart at pre si dent Oba ma ikke har 

noe man dat til å sig ne re en kli ma av ta le som lig ner på Kyoto-pro 

to kol len. Pres set som po li ti ker ne i dis se lan de ne har 

for å gjø re noe med kli ma pro ble met, er nær mest fra væ ren de 

i skyg gen av de mer umid del bart vik ti ge øko no mi pro bleme 

ne. 

Uten et sterkt opi ni ons press er det lite som ty der på at de 

rike lan de ne vil være mer vil li ge i år enn i fjor til å løse flo ken 

i kli ma for hand lin ge ne. Kina har an ty det at vok sen de økono 

mi er bør ta et stør re an svar for å kut te i egne ut slipp, men 

av vi ser at sli ke til tak skal være ju ri disk bin den de. Der med er 

for hand lings po si sjo ne ne for de vik tig ste ak tø re ne svært like 

fjor årets, og in gen ting ty der på at kli ma for hand lin ge ne skal 

bli spe si elt frukt ba re i år. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 




24 


Atom kraft 

Ulyk ken i Ja pan har med ført ett gode: 

Mot stan den mot atom kraft er blitt kraf tig 

styr ket. Det ble enda en gang åpen bart for 

hele ver den at det som ikke skul le kun ne 

skje, det skjer li ke vel. 

De fem al vor lig ste atomkraftulykkene i ver den er Windscale 

(som nå he ter Sel la field) i Stor bri tan nia i 1957, Mayak i 

Sov jet unio nen i 1957, Three Mile Is land i USA i 1979, 

Tsjer no byl i Uk rai na i 1986 og nå sist Fu ku shi ma. I til legg 

til en rek ke al vor li ge nære på-hen del ser, skjer det hvert år 

fle re hund re mind re uhell rundt om i ver den. 

Atomkrafttilhengernes kron ar gu ment er at atom kraft 

er CO2-fri. Det stem mer at kjer ne kraft verk ikke slip per 

ut CO2. Men pro duk sjo nen av brenn stoff et til re ak to ren 

med fø rer ikke ube ty de li ge meng der CO2-ut slipp. For miljø 

et og kli ma et er det selv føl ge lig li ke gyl dig hvor fra CO2- 

ut slip pe ne kom mer. Tys ke Öko-Institut har blant an net 

be reg net hvor mye CO2 som slip pes ut for hver pro du sert 

ki lo wattime strøm i et atom kraft verk 

Har man atom kraft, har man også nøk ke len til å lage 

atom vå pen, even tu elt ma te ria le til så kal te skit ne bom ber. 

Det te er et alt for lite på ak tet pro blem. 

Noe til hen ger ne helst ikke snak ker om, er det far li ge, 

ra dio ak ti ve av fal let som den øken de meng de brukt bren sel 

be står av. Et ter mer enn 60 år vet man ver ken hva man skal 

gjø re med det, el ler hvor man skal gjø re av det. Pro ble met 

sy nes å være like ulø se lig som å opp he ve tyng de kraften. Den 

en de li ge «løs nin gen» hev des nå å være å lag re det te av fal let 

i dype, sta bi le, geo lo gis ke for ma sjo ner som er jord skjelv sik re 

og lekkasjefrie i år tu se ner fram over, inn til ra dio ak ti vi te ten 

har av tatt i til strek ke lig grad. Hvor sik ker kan man være på 

at sta bi li te ten va rer len ge nok, at ikke jord skjelv kan inntre 

fe også her i ti dens fyl de? Det har jo sta dig vist seg at det 

som ikke skal kun ne skje, det skjer li ke vel.. 

Ver den tren ger ener gi, men ikke i sli ke meng der som 

man tar sik te på å for sy ne den med. Men nes ke ne slø ser noe 

al de les for fer de lig og vil ha vekst, vekst. Hva med å for by 

elek trisk opp var me de for tau er og inn kjørs ler? Hvor for ikke 

for by opp var ming av fot ball ba ner for vin ter fot ball? You 

name it! Un der fi nans kri sen rop te po li ti ker ne og fi nans folke 

ne «Kjøp mer, bruk mer så vi kan hol de hju le ne i gang og 

få ny vekst». Man luk ker øy ne ne for at i et be gren set sy stem 

kan man ikke ha ube gren set vekst. Klo dens res sur ser er 

be gren set, li ke så dens tå le ev ne. Etterhvert vil det gå helt galt, 

hvis vi ikke tar for nuften fatt – og det has ter. Vi mo der ne 

kon su men ter har noe å lære av de «uvi ten de» na tur fol ke ne, 

som all tid har for stått at man må ha ba lan se, at man ikke 

skal høs te mer enn det na tu ren gir igjen. 

Her mann NiEL sen, Hor ten 

debatt 

Den glo ba le opp var min gen 

kan gi eks trem vær 

I KLI MA 3/11 vi ser Hans Mar tin Seip til fle re av hand lin ger 

som tar for seg fle re for hold som kan tyde på at si tua sjo ner 

med eks trem vær har fore kom met hyp pi ge re enn tid li ge re. 

Blant fle re ar tik ler vi ses det til P. Pall og med ar bei de re, 2011 

– Anthropogenic greenhouse gas contribution to flood 

risk in Eng land and Wa les in autumn 2000. Den vi ser til at 

høs ten 2000 var den vå tes te i Eng land og Wa les si den må linge 

ne star tet i 1766. 

Høs ten 2000 var merk ver dig også her i Nor ge. Den var 

eks ep sjo nelt varm over hele lan det med unn tak av Troms, 

der den gikk inn som den fjer de var mes te på mer enn 100 

år. Troms, Nord land, Trøn de lag og Vest lan det had de en 

ned bør fat tig høst. Det ble blant an net re gist rert fle re gressbran 

ner i no vem ber i Nord-Nor ge – og det er svært uvan lig. 

I Møre og Roms dal ble det re gist rert vann man gel man ge 

ste der. På den ne års ti den er det te hel ler uvan lig. Tar vi tu ren 

over fjel le ne, så fikk både Øst lan det og Sør lan det en eks trem 

våt høst. De ler av Te le mark fikk fem gan ger nor mal nedbø 

ren og en av Me teo ro lo gisk in sti tutts nedbørstasjoner i 

Bæ rum, slo Ber gens ned børs re kord i no vem ber til da med 

486,1 mil li me ter mot Ber gens re kord på 474 mil li me ter 

i 1986. Hor ni had de 87 da ger sam men hen gen de med 

nedbør, i alt 878,9 mil li me ter. Se ne re har ned børs re kor den 

i Ber gen fra 1986 blitt slått to gan ger, i 2005 med 558,8 

mil li me ter og i 2006 med 475,3 mil li me ter. Vi de re falt det 

sto re snø meng der i fjell om rå de ne i Vald res al le re de i no vember. 

For Øst lan det ble det te den mest ned bør ri ke høs ten 

noen sin ne, mens det i Trond heims om rå det ble den tør res te 

høs ten noen sin ne. 

Nedbørrekorden fra Hor ni for no vem ber er ikke blitt 

slått et ter 2000, men vi ser at nedbørrekorden for no vem ber 

i Ber gen er slått to gan ger al le re de et ter 1986. Om det te 

også in di ke rer økte ekstremværsituasjoner i vår del av verden, 

vil det være van ske lig å ha noen sik ker for me ning om, 

men det svek ker ikke fi lo so fe rin gen om kring det. 

Gus tav B j ø r bæ k 

Cand.real./kli ma to log 


25

De vil bare ikke 

Det er ikke FN-pro ses sen det er noe feil med. Det er vil jen. 

kronikk 


se ni or in for ma sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Vi har len ge visst at vi sty rer jor da mot far li ge kli ma end ringer. 

Der som vi fort set ter å øke kli ma gass ut slip pe ne i da gens 

tem po, kan vi kom me til å var me opp jor da med seks gra der 

in nen år hund ret er omme iføl ge de al ler ny es te sce na rie ne 

til FNs kli ma pa nel. Samtidig vet vi at det fin nes løs nin ger 

som vil re du se re ut slip pe ne og sam ti dig opp rett hol de vår 

le ve stan dard. 

Nes te år fei rer FNs kli ma kon ven sjon 20 år. Kli ma kon vensjo 

nen er en trak tat som ble la get un der Rio-kon fe ran sen i 

1992. Trak ta ten sier at meng den driv hus gas ser i at mo sfæ ren 

må be gren ses for å unn gå far li ge kli ma end rin ger. Hvor mye 

hvert land må be gren se sine ut slipp, skal av ta les i egne pro tokol 

ler. Un der det år li ge for hand lings mø tet som ble av holdt 

i Kyo to i 1997, ved tok man den hit til enes te pro to kol len. 

Den re du se rer en li ten grup pe lands ut slipp med rundt 5 

pro sent fra 2008 til 2012. Pro to kol len lø per alt så ut nes te år, 

og den har in gen arv ta ker. Til tross for pro to kol len har verdens 

sam le de kli ma gass ut slipp i den ne pe ri oden økt. I lø pet 

av 20 år har alt så ikke Kli ma kon ven sjo nen ut ret tet stort. 

En kel te leg ger skyl da for det te på sel ve FN-sy ste met. 194 

land må bli eni ge, sier de. Det går ikke. Men er for kla rin gen 

så en kel? 

Nep pe. I så fall skul le alle FN-pro ses ser ha mis lyk tes. Det 

har de ikke. FN har pro du sert 300 trak ta ter, som re gu le rer 

alt fra bru ken av ver dens rom met og hav bun nen til ut slippe 

ne av ozon ska de li ge gas ser. Men å slip pe ut driv hus gas ser, 

noe av det al ler far lig ste vi men nes ker gjør, har vi ikke klart å 

bli eni ge om å slut te med. Hvor for ikke? 

Jeg tror egent lig ikke vi vil. For det før s te vil ikke in dustri 

en som tje ner gode pen ger på å bren ne kull og olje, re duse 

re sine inn tek ter. Dess uten er ikke de rike lan de ne vil li ge til 

å be ta le det det kos ter å re du se re sine egne kli ma gass ut slipp; 

de vil hel ler re du se re ut slip pe ne i fat ti ge land. Mens ut viklings 

lan de ne egent lig ikke er så in ter es sert i å re du se re ut slippe 

ne sine, de vil hel ler ha økt le ve stan dard. (Og hvem kan 

egent lig kland re dem for det?) Noen land, som for eks em pel 

Bo li via og Cuba, har i stor grad be nyt tet kli ma for hand linge 

ne til å stik ke kjep per i hju le ne for en hver løs ning som 

in vol ve rer mar keds øko no mis ke vir ke mid ler. 

Kli ma for hand lin ge ne i FN-regi er så ful le av agen da er 

og in ter es se kon flik ter at det er van ske lig å skjøn ne hva 

del ta ker ne egent lig for sø ker å opp nå. I til legg har uli ke in teres 

se or ga ni sa sjo ner pres set på for at kli ma for hand lin ge ne 

skal om fat te alt fra å be gren se spred ning av atom vå pen til å 

be skyt te kvin ner og barns ret tig he ter. Edle hen sik ter, men 

– Vi trenger ikke å vente på et FNvedtak 

for å sette i gang med det 

det er alt så ikke for må let med nett opp dis se for hand lin ge ne. 

Og jo fle re gode hen sik ter man blan der inn, des to van skeli 

ge re blir det å fin ne en løs ning. Dis se hen sik te ne fun ge rer 

som en me get be ha ge lig so ve pu te for de som vil be va re sta tus 

quo. I kli ma for hand lin ge ne er man nem lig ikke eni ge om 

noe før alle er eni ge om alt. Med så man ge agen da er vil det 

ta tid; vel dig lang tid. Og vin ner ne er kullog ol je in du stri en, 

som slip per kost ba re re gu le rin ger. Ta per ne er alle oss and re, 

som må leve med far li ge kli ma end rin ger. 

Fors ker ne sier at vi helst bør be gyn ne å re du se re ver dens 

sam le de ut slipp in nen 2015, der som vi til en for nuftig pris 

skal unn gå over opp he ting av jor da. Det er bare tre år til, så 

det te has ter. Vi be hø ver fle re land som ev ner å kut te kli magass 

ut slip pe ne uten å sen ke le ve stan dar den, slik at res ten 

av ver den ser at dis se to må le ne fak tisk er for en li ge. Best av 

alt: Vi tren ger ikke å ven te på et FN-ved tak for å set te i gang 

med det. Alt vi tren ger er vil je. 

Men så langt har ikke Nor ge vært et eks em pel til et terføl 

gel se. Vi har økt våre CO2-ut slipp med 30 pro sent si den 

26 


kronikk 

SNART 20. Neste år feirer FNs klimakonvensjon 20 år. Klimakonvensjonen er en traktat som ble laget under Rio-konferansen 

i 1992. Partene til konvensjonen har vært samlet årlig siden 1995. Men noen avtale som kan redusere verdens utslipp fra 

2013, har vi ikke. 

Foto: FN 

1990. Nor ge har rik tig nok re du sert ut slip pe ne av and re 

kli ma gas ser be trak te lig, slik at bil det sam let sett ikke er så 

mørkt. Men vi kla rer alt så ikke å få bukt med ut slip pe ne av 

den al ler vik tig ste driv hus gas sen. 

Rap por ten Kli ma kur 2020, som ble ut ar bei det av Klima- 

og for urens nings di rek to ra tet i fjor, har vist at Nor ge kan 

re du se re sine ut slipp be trak te lig. Rap por ten in ne hol der en 

lang lis te med ut slipps re du se ren de til tak som po li ti ker ne 

kan iverk set te. Men i ste det for å gjen nom fø re an be fa lin ge ne 

fra em bets ver ket, sig na li se rer re gje rin gen nå at den vur de rer 

å skro te må let om å ta mes te par ten av kut te ne hjem me. 

I ste det for at vi skal re du se re Nor ges hjem li ge kli ma utslipp, 

me ner Fi nans de par te men tet det er mer kost nads eff ektivt 

å hjel pe and re land med å re du se re sine. Nor ges re gje ring 

leg ger også stor vekt på at det er vik tig å støt te til tak som kan 

øke klo dens to ta le ka pa si tet til å hol de på kar bon. Der for 

skal man ge nor ske og kost nads eff ek ti ve mil li ar der in ves te res 

i pro sjek ter som for hind rer av sko ging i ut vik lings land. 

Det er alt så ikke ev nen til å re du se re egne ut slipp det 

skor ter på, men vil jen. Og et be ti me lig spørs mål, et ter 20 

år med in ter na sjo na le mø ter og for hand lin ger, er om også 

res ten av ver den er vil lig til å gjø re det som er nød ven dig for 

å unn gå far li ge kli ma end rin ger. 

Det ser mørkt ut. Ame ri ka ner ne vil ikke re du se re 

sine ut slipp, og ki ne ser ne vil ikke for plik te seg til kutt før 

ame ri ka ner ne gjør det. EUs mål om å re du se re uni onens 

kli ma gass ut slipp med 20 pro sent in nen 2020 står fore lø pig 

ved lag, men i 2008 ut sat te EU gjen nom fø rin gen av en del 

kre ven de ut slipps kutt. Da fikk in du stri en ad gang til å opp nå 

halv par ten av sine ut slipps re duk sjo ner gjen nom å kjø pe kvoter 

fra Kyo to-pro to kol lens grøn ne ut vik lings me ka nis me, og 

ener gi pro du sen ter i de nye med lems lan de ne ble unn tatt fra 

kvo te sy ste met. Slikt sår tvil om EUs vil je til å gjen nom fø re 

sine egne mål. 

Så len ge det ikke fin nes vil je til å re du se re kli ma gass utslip 

pe ne, kan vi hel ler ikke for ven te at FN-for hand lin ge ne 

leverer løsninger. 


27

– Må innarbeide ret nings lin jer 

FNs kli ma pa nel må gjen nom fø re end rin ger nå for å ret te opp tro ver dig het 

som det har mis tet. Hvis ikke, blir pa ne let et lett mål for kri ti ke re, som vil få 

gjen nom slag for bil li ge po en ger. Det te var bud ska pet i en le der ar tik kel i tidsskrif 

tet Na tu re i som mer. 

Le der ar tik ke len pe ker på hvor dan IPCC, et ter i mer enn 20 år å ha sam let, 

ut vik let og til gjen ge lig gjort kunn skaps grunn la get i kli ma forsk nin gen, i de siste 

to åre ne har man øv rert seg inn i pin li ge si tua sjo ner. 

Et feil an slag for smel ting av is bre er i Hi ma laya var blant be gi ven he te ne som i 

2009 le det fram til en vur de ring av IPCCs ar beids me to der. I 2010 an be fal te en 

rap port fra InterAcademy Council om fat ten de end rin ger i Kli ma pa ne lets vir ke, 

slik at det kan stå bed re rus tet til å tak le en sta dig mer kom pleks kli ma forskning. 

Li ke vel har IPCC ennå ikke inn ar bei det nye ret nings lin jer. Rap por ten om 

for ny bar ener gi, som kom i mai 2011, ble kri ti sert for å in klu de re et ka pit tel fra 

en Green peace-råd gi ver. Na tu re-le de ren på pe ker at de nye ret nings lin je ne 

bør im ple men te res og syn lig gjø res så snart som mu lig – til tross for at IPCC-leder 

Ra jend ra Pa chau ri skal ha sagt at de nye kjø re reg le ne ikke skal bru kes for 

hund re vis av for fat te re som er valgt til Kli ma pa ne lets fem te ho ved rap port, 

som skal være klar i 2014. «Det te er uak sep ta belt. Han bør gjø re det til en 

pri ori tert sak å sik re at reg le ne dek ker alle in vol ver te, ham selv in klu dert», 

skri ver Na tu re. 

Al ter na tivt driv stoff i luf ta 

Vir gin At lan tic sier de vil bli det før s te fly sel ska pet som bru ker lavkarbondrivstoff 

med bare halv par ten av karbonfottrykket til det fos si le al ter na ti vet. 

Driv stoffet skal kom me fra ut slipp fan get fra stål pro duk sjon. Og tek no lo gi en 

er hen tet fra Swe dish Biofuels. Al le re de in nen tre år plan leg ger Vir gin At lan tic 

å be nyt te det nye driv stoffet på ru ter fra Shang hai og Del hi til Lon don. 

Men Vir gin At lan tic kan kom me et styk ke bak i køen. Tys ke Luft han sa an nonser 

te i 2010 at de vil være kla re til take-off med lavkarbondrivstoff in nen 

2012. Men Luft han sa ble slått av Uni ted Air lines, som fak tisk har gjen nom ført 

en kom mer si ell flygning med så kalt rent driv stoff la get av syn te tisk gass. 

Den kom mer si el le luft far ten var 18.–20. ok to ber sam let i Mon tre al i Ca na da 

for å dis ku te re mor gen da gens driv stoff for fly. Boeings di rek tør for mil jø strate 

gi, Mic hael Hurd, og Fre de ric Eychenne, pro gram an svar lig for ny ener gi hos 

Air bus, var blant inn le der ne. In ter na tio nal Civil Aviation Organization (ICAO) 

be teg net kon fe ran sen i Mon tre al som en vik tig mi le pæl på vei en til FNs kon feran 

se om bæ re kraf tig ut vik ling i 2012. 

CI CE RO i Trom sø 

FRAM – Nordområdesenter for kli maog mil jø forsk ning i Trom sø – skal bi dra 

til å opp rett hol de Nor ges po si sjon som en frem ra gen de for val ter av mil jø og 

na tur res sur ser i nord. 

De tjue in sti tu sjo ne ne i Framsenteret er: Akva plan-niva/NIVA, Bio forsk, 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, Hav forsk nings in sti tut tet, Kyst ver ket, Norges 

geo lo gis ke un der sø kel se, Norsk in sti tutt for kul tur min ne forsk ning, Norsk 

in sti tutt for luft forsk ning, Norsk in sti tutt for na tur forsk ning, No fi ma, Nor ges 

veterinærhøgskole, NORUT, Norsk Polarinstitutt, SINTEF, Sta tens kart verk, 

Sta tens strå le vern, Uni ver si tets sen te ret på Sval bard, Uni ver si te tet i Trom sø, 

Ve te ri nær in sti tut tet og Po la ria. 

Rundt 500 fors ke re har ar beids ste det sitt på Framsenteret, og forsk nin gen 

er tverr fag lig med na tur vi ten skap, tek no lo gi og sam funns vi ten skap. Sen te ret 

skal bi dra til å styr ke kob lin gen mel lom forsk ning og ut dan ning. 

Ikke-kli ma for kli ma 

I 2008 ad var te både de mo kra te nes og re pu bli ka ner nes pre si dent kan di da ter 

i USA om men nes ke skapt, glo bal opp var ming. Både Ba rack Oba ma og John 

Mc Cain støt tet lov giv ning for å kut te CO2-ut slip pe ne, og Oba ma lo vet da han 

ble valgt, at et nytt ka pit tel i USAs kli ma po li tis ke his to rie skul le be gyn ne. 

Men to år se ne re er bil det an ner le des. Re pu bli ka ne ren Rick Per ry slår fast 

at vi ten ska pen ikke er klar når det gjel der men nes ke skapt opp var ming. Og 

pre si dent Oba ma snak ker om grøn ne job ber som en stra te gi som skal bed re 

øko no mi en, ikke pla ne ten. Alt det te iføl ge en ar tik kel av Eli sa beth Ro sen thal i 

New York Times. 

Og det blir ver re. Obamas se nes te State of the Uni on-tale nevn te ikke kli ma 

med et enes te ord. Og Oba ma-ad mi nist ra sjo nen kjem per nå for å unn ta USAs 

fly sel ska per fra Eu ro pas pla ner om å kre ve CO2-av gif ter når fly lan der på 

eu ro pe is ke fly plas ser. Samtidig ser det ut til at rør led nin gen som skal frak te 

olje fra ol je sand i Ca na da, vil bli god kjent av sty res mak te ne i USA. 

Tro en på at vi opp le ver men nes ke skap te kli ma end rin ger og øns ket om å gjø re 

noe for å brem se kli ma end rin ge ne, er ikke like sterk som for bare noen få år 

si den. Pew Re search Groups ny es te spør re un der sø kel se vi ser at bare 59 prosent 

av ame ri ka ner ne tror at klo den var mes opp. I 2006 var tal let 79 pro sent. 

Og en spør re un der sø kel se Ipsos Mori gjen nom før te blant ame ri ka ne re i sommer, 

vi ser at glo bal opp var ming el ler kli ma end rin ger bare set tes øverst på lis ta 

over mil jø re la ter te be kym rin ger av 27 pro sent. 

Ar tik ke len i New York Times slår fast at den blek nen de in ter es sen for å set te 

glo bal opp var ming på den po li tis ke agen da en ho ved sa ke lig er et ame ri kansk 

fe no men. Det hen vi ses til karbonskatt i Au stra lia, eu ro pe isk kvo te han dels system, 

in disk skatt på kull og en fem års plan i Kina som in klu de rer små skritt i 

ret ning av et kvo te han dels sy stem. Blant unn skyld nin ge ne for USAs man gel 

på stram kli ma po li tikk, er de mek ti ge kref te ne i ame ri kansk fos sil ener gi produk 

sjon. Det eu ro pe is ke mot styk ket her er å se på hånd te rin gen av kli ma endrin 

ge ne og over gan gen til en grøn ne re øko no mi som mu lig he ter hel ler enn 

kost na der. 

Senter for klimadynamikk ved 


Sen ter for kli ma dy na mikk (SKD) er star tet opp i Ber gen. Det te sen te ret skal 

vi de re fø re kom pe tan se som er ut vik let gjen nom Bjerk nes sen te ret. 

Sju pro sjekt er in klu dert i sen te ret for kli ma dy na mikk: 

IPCCs 5. hovedrapports Task Force, le det av As geir Sor te berg ved Uni ver si tetet 

i Ber gen 

IMMUNITY Integrated model-data approach for un der stan ding mul ti-decadal 

natural climate variability, le det av Odd Hel ge Ot terå, Uni Re search 

PRAC TI CE Predictability of Arc tic/North At lan tic Climate, le det av Tor El de vik, 


REGSCEN Regionalisation of Climate Scenarios, le det av Bjørn Åd lands vik, 


DYNEWARM Dy na mics of past warm climate, le det av Bjørg Ri se bro bak ken og 

Ca mil le Li, Uni Re search 

SEALEV Ice Sheet Dy na mics and Sea Level Change, le det av Stein Sand ven, 

Nan sen Sen ter for Mil jø og Fjern må ling (NERSC) 

BIO FEED BACK Biogeochemical feedbacks in the climate sy stem – from 

processes to lar ge scale effects, le det av Chris toph Hein ze ved Uni ver si te tet 

i Ber gen 

28 


norklima 

Skreddarsydde 

klimaløysingar 

Si dan 2007 har fors ka rar følgt åtte kom mu nar i job ben med å til pas se seg eit nytt kli ma. 

SiL je PileE berg 

informasjonsrådgjevar 




NORADAPT 

14. au gust 2008 fos sa det tu sen vis av li ter vatn i 

ga te ne i Fred rik stad. Vat net pres sa seg inn i hundre 

vis av kjel la rar, det rann un der jern ba ne un dergan 

gen og over riks ve gen. I Øyenkilen, om lag ei 

mil frå sent rum, stod ve gen un der nes ten ein me ter 

vatn. Bus sen kom fram, men det rann vatn ut gjennom 

dø re ne då dei vart opna. 

Flau men i Fred rik stad i 2008 var ik kje unik. 

Som ma ren 2011 baud på stor flau mar både i Trønde 

lag og i Gud brands da l en, og sjølv om in gen kan 

seie om flau ma ne had de noko med kli ma end rin gar 

å gje re, er me te o ro lo ga ne nok så sik re på at vi kan 

ven te oss flei re sli ke hen din gar i tida fram over. 

Vatn blir ei av ut ford rin ga ne for nors ke kom mu nar 

når den glo ba le tem pe ra tu ren stig. 

Fors ka ra ne bak pro sjek tet NORADAPT er 

sam funns fors ka rar som vil le lære meir om kor 

ut set te nors ke kom mu nar er for kli ma end rin gar 

og kor leis kom mu na ne job bar for å til pas se seg. 

Pro sjek tet har på gått si dan 2007 og blir av slut ta i 

des se da gar. I lø pet av des se åra har fors ka ra ne følgt 

«klimatilpassing» frå å vere eit ukjent tema til å 

bli ein sjølv sagt del av kom mu ne plan leg gin ga. 

• tar ut gangs punkt i at kom mu na ne si er fa ring med å til pas se seg da gens kli ma 

er vik tig for å til pas se seg kli ma et i fram ti da. 

• had de som ut gangs punkt at kom mu na ne sitt ar beid med å ana ly se re sår barheit 

for kli ma end rin gar og å til pas se sam fun net bør skje i ek sis te ran de pro sessar, 

for ek sem pel kom mu ne plan leg ging et ter planog byg nings lo va. 

• let kom mu na ne bes tem me kva sek to rar el ler tema dei vil le job be med. Fors karar 

har hjelpt til med lo ka le klimascenario og samfunnsscenario og gitt inn spel 

til lo ka le dis ku sjo nar om mu le ge kon se kven sar. 

• har lagt til ret te for over fø ring av er fa rin gar mel lom kom mu na ne. 

• er ut ført av CI CE RO Sen ter for klimaforskning og Vest lands fors king, i sa mar beid 

med Me teo ro lo gisk ins ti tutt og Øst lands forsk ning. 

Kom mu na ne de fi ner te spørs må la 

– Noko av det vakre med Noradapt er at kom muna 

ne sjøl ve har fått de fi ne re kva som er vik tig for dei 

å vite, seier seniorforskar og antropolog Grete K. 

Hovelsrud ved Nordlandsforskning og CI CE RO. 

Fors ka ra ne val de i 2007 ut åtte nors ke kommu 

nar som dei skul le føl gje gjen nom tre år. Fredrik 

stad var ein av des se. I til legg var Ham mer fest, 

Unjárga/Nes se by, Høy lan det, Flora, Ber gen, Voss 

og Stav an ger med. Medan kom mu ne til set te i 

Fred rik stad og Ber gen mel lom anna lur te på om 

fram ti da vil le in ne be re meir storm flo og regn, er 

Ham mer fest ut sett for snø skred og vil le vite kor leis 

snø fal let blir ut over i hund re år et. Nes se by lur te 

på om lauv mak ken vil hal de fram med å øydelegge 

sko gen, og i Voss und ra dei på om mind re snø vil le 

gje steng de ski an legg – mel lom anna. 

Nedskalerte klimascenario 

Spørsmåla var mange. På Meteorologisk institutt 

sat Hans Olav Hygen og kol le ga er og skul le sva re 

på det dei kom mu ne til set te lur te på. Det var in gen 

en kel jobb. Å nedskalere sto re, glo ba le klimamodellar 

til nyttig informasjon for norske kommunar tar 

mellom ein og to månader. Informasjonen meteoro 

lo ga ne så kan gje, er in gen sik ker kunn skap, både 

fordi ein baserer seg på usikre utsleppsscenario og 

for di det fram leis er ting ein ik kje veit om kor leis 

atmosfæren fungerer. Men trass dette er modellane 

langt sik ra re no enn dei var for nok re tiår si dan. 

Medan det er 110 ki lo me ter mel lom punk ta i 

glo ba le klimamodellar, kun ne Me teo ro lo gisk ins titutt 

ser ve re Noradapt-kom mu na ne mo del lar som 

zoo ma inn på kvad rat ki lo me ter. Mo del la ne lik nar 

på vêrvarslingsmodellane ein kjen ner frå tv, men 

i sta den for å seie noko om dei nes te seks da ga ne, 

for tel dei noko om alle da ga ne dei nes te nit ti åra. 

– Ak ku rat som på vêr vars lin ga, er det ik kje 

mu leg å tre fe rik tig for kvar ei nas te dag. Men om 

enkeltdagar slår feil, er sjan sa ne langt bet re for å 

tre fe rett med eit gjen nom snitt, sei er Hygen. 

Fors ka ra ne i Noradapt la klimascenarioa fram for 

kommunane. I tillegg utvikla dei, i samarbeid med 

kommunane, scenario for korleis samfunnet kan 

ut vik le seg, for ek sem pel kva som ventest å skje med 

folketal, næringsliv og sysselsetjing. Kommunane 

brukte scenarioa som basis for å utarbeide strategiar 

for tilpassing – og forskarane følgde med på arbeidet. 

Ar bei det i kom mu na ne 

I lø pet av åra pro sjek tet har på gått, har fors ka ra ne 

fun ne at til pas sings til tak i størst grad blir gjen- 


29

14. august 2008 

regna det om lag 70 

millimeter på under 

fem timar i Fredrikstad. 

Dette biletet 

er frå Holmegata i 

sentrum. 

Foto: Ole Petter Skallebakke 











nom før te i kom mu nar som har en ga sjer te kom mune 

by rå kra tar og er fa ring med klimarelaterte na turska 

dar. Den størs te ut ford rin ga for klimatilpassing 

er man gel på ad mi nist ra tiv ka pa si tet, men her er 

det sto re skil na der mel lom kom mu na ne: Små og 

mel lom sto re kom mu nar har minst res sur sar. Des se 

kan til gjen gjeld let ta re ut nyt te lo kal kunn skap og 

kome i inn grep med lo ka le sek tor in te res ser. 

Dei fles te kom mu na ne bru kar ri si ko- og sårbarheitsanalysar 

som verk tøy for å inn lem me til passing 

i kom mu ne plan leg gin ga. I fire av kom mu na ne 

i pro sjek tet har dei teke om syn til kli ma end rin gar i 

nye kom mu ne del pla nar. 

I nok re kom mu nar har det vore vans ke leg å bes 

tem me seg for til pas sings til tak så len ge klimaframskrivingane 

er så pass usik re. And re kom munar 

har sagt at dei er van de med å ta av gjer der på 

usik kert grunn lag. Iføl gje re sul ta ta frå Noradapt 

trengst det både flei re nedskalerte klimascenario 

og bet re kunn skap om kva kon se kven sar kli ma endrin 

gar vil ha for sam fun net. Det kan ik kje vere den 

en kel te kom mu nen sitt an svar å ska fe fram den ne 

kunn ska pen, mei ner fors ka ra ne. 


Et av Norges 



Vil skred dar sy 

for flei re 

Fors kar Hans Olav 

Hygen ved Me teo ro logisk 

ins ti tutt vil gjer ne 

til by flei re nors ke 

kom mu nar skred darsyd 

de klimascenario 

for fram ti da. Men 

det te er res surs krevjan 

de. Sa man med 

kol le ga er ar bei der 

han med å ut vik le eit 

klimaservicesenter, der 

nors ke kom mu nar kan bes til le «standardpakkar» 

med in for ma sjon. 

I mel lom ti da vi ser me te o ro lo ga ne til meir 

vel kjen de sce na rio for hei le No reg, som til dø mes 

ein tem pe ra tur au ke på om lag 4 gra der fram mot 

2100 og ein nedbørsauke på om lag 110–130 

pro sent. Ver ken var men el ler ned bø ren ventest å 

bli jamt for delt. Nord om rå da får den størs te tempe 

ra tur au ken, og om rå de der det al le reie er vått i 

dag – for ek sem pel Vest lan d et – vil få det mes te av 

nedbørsauken. Aust lan d et vil tru leg ik kje få noka 

stor end ring i ned bør, men regn by ge ne kan bli 

krafti ga re enn i dag. 

Natt og dag 

Ole Pet ter Skallebakke job bar med vatn og av løp 

i Fred rik stad kom mu ne. Han måtte avbryte fridagen 

sin 14. au gust 2008 då det regna om lag 70 

mil li me ter på un der fem ti mar. 450 kjel la rar vart 

oversymde, og innbyggjarane fekk opp le ve at ein 

regn skur ålei ne kun ne kos te 40 mil li o nar kro ner. 

– Vi to ler my kje ned bør viss han er jamt for delt. 

Men når han kjem på nok re få ti mar, går det ik kje 

så bra, sei er han. 

Kom mu nen har si dan gjort my kje for å kome 

over vat net i møte. Mellom anna har dei om rå da 

som er blitt mest skad de, har fått nye av løps røyr. 

Men for di det er kost bart og tid krev jan de å leg gje 

nye røyr, har kom mu nen også sett i gang strakstil 

tak, som å på leg gje hus ei ga rar å sør gje for at 

tak vat net dei ra ham nar på bak ken før det renn ned 

i klo ak ken. Slik kan ein ved krafti ge regn sku rar forsein 

ke vat net og unn gå at røy ra blir over fyl te. 

Iføl gje Skallebakke har del ta kin ga i pro sjek tet 

Noradapt vore vik tig for kom mu nen. 

– Å vere med i det te pro sjek tet har gitt kommu 

ne til set te ei bet re for stå ing av at klimatilpassing 

er vik tig. Det er som natt og dag, sei er Ole Pet ter 

Skallebakke. 

30 


norklima 

norklima 

Klimaforskning etter 


Nor ges forsk nings råd vet ennå ikke om det blir ett el ler fle re nye kli ma pro gram mer 

når NORKLIMA av slut tes i 2013. 

Met te Mila 

råd gi ver, Nor ges forsk nings råd 

(mlm@forskningsradet.no) 

Forsk nings rå dets sto re klimaforskningssatsing, 

NORKLIMA, går nå inn i sin sis te fase og av sluttes 

i 2013. Forsk nings rå det pri ori te rer der for 

for mid ling av NORKLIMA-funn, samt pro ses ser 

som kan sta ke ut den vi de re ret nin gen for norsk 


Ver di en av kli ma forsk ning 

– NORKLIMA går inn i en uhy re vik tig fase. 

Ti den er inne for å vise hva ti års kli ma forsk ning 

har be tydd, sier pro gram ko or di na tor Gør ill Kristian 

sen. – Det at vi ikke har fått øk ning gjen nom 

stats bud sjet tet de sis te åre ne, gjør oss enda mer 

iv ri ge et ter å vise hva kli ma forsk ning fak tisk be tyr 

for sam fun net og hvor av gjø ren de det er å sat se på 

den ne forsk nin gen, sier Kris tian sen. 

Bru til nes te sat sing 

Det på går nå både en eva lue ring av ek si ste ren de 

norsk kli ma forsk ning i et in ter na sjo nalt per spek tiv 

og et ar beid med å for be re de en ny kli ma sat sing. 

Eva lue rin gen tar for seg hele klimaforskningsmiljøet 

og ser på fag lig kva li tet og ka pa si tet, 

stra te gisk inn ret ting, kom mu ni ka sjon og sam spill 

og sam funns re le vans. 

– Kart leg gin gen blir vik tig for å se hvil ken 

kom pe tan se Nor ge har. Det blir også vik tig å se hva 

ko mi te en ser som forsk nings be hov fram over, både 

når det gjel der stra te gisk inn ret ting og te ma tis ke 

pri ori te rin ger, sier av de lings di rek tør for kli maog 

po lar forsk ning i Forsk nings rå det, Ca mil la Schreiner. 

– Å byg ge en bru mel lom NORKLIMA og 

nes te sat sing er vik tig. Både eva lue rin gen og planleg 

gin gen av ny kli ma forsk ning vil få stor be tydning 

for hvor dan Nor ge kom mer til å inn ret te 

kli ma forsk nin gen i fram ti den, og vi er opp tatt av 

at ut fa sin gen av NORKLIMA og opp star ten av 

ny sat sing ikke skal føre til ut lys nings tør ke i overgangsfasen. 

Kunnskapsgrunnlag og prioriteringer 

I ar bei det med for slag til inn ret ting av ny kli ma satsing 

er kunn skaps grunn la get vi har i dag, sen tralt, 

men det er også vik tig å lese og lyt te til hva uli ke 

samfunnsaktører, nasjonalt og internasjonalt, 

me ner vil være fram ti dens be hov for kli ma kunnskap. 

På ny året kom mer Forsk nings rå det til å 

ar ran ge re dia log mø ter for å få inn spill til sat sin gen. 

Re sul ta te ne fra eva lue rin gen, ar bei det med 

kunn skaps grunn la get og ut pe king av fram ti dens 

be hov skal være klart før som me ren 2012. Re sul tate 

ne blir sen tra le for Forsk nings rå dets an be fa lin ger 

til stats bud sjet tet, og ikke minst for den lang sik ti ge 

klimasatsingen. 

– Om det blir ett el ler fle re kli ma pro gram mer 

et ter NORKLIMA, vet vi ikke. Det vi imid ler tid 

vet, er at vi skal gjø re vårt bes te for å bi dra til at 

norsk kli ma forsk ning inn ret tes og di men sjo ne res 

slik at den bi drar med kunn skap som fram ti den vil 

tren ge for å møte kli ma end rin ge ne på en god måte 

– i Nor ge så vel som glo balt. Vi hå per forsk ningsmil 

jø ene og and re re le van te ak tø rer slut ter opp om 

ar bei det ved å del ta og spil le inn i de pro ses se ne vi 

har i gang, sier Schrei ner. 


31

norklima 

Menneske mot na tur 

Når sval bard tu ris ten hø rer vill mar ken kal le, er dår lig vær nes ten en bo nus. 

Jorunn Gran 




De som vel ger nord om rå de ne som tu rist mål, har 

oftest helt and re pla ner enn å nip pe til sjampanje 

i sval bris. Den vær be stan di ge sval bard tu ris ten er 

ikke som and re fe rie ren de. 

Vær er sub jek tivt 

En spør re un der sø kel se på Sval bard som me ren 

2009 vi ser at tu ris te ne opp lev de væ ret som bed re 

enn for ven tet. 

– Un der sø kel sen vi ser at vær er sub jek tivt – 

også hva vi opp fat ter som bra og dår lig vær el ler 

lav og høy tem pe ra tur, sier fors ker Jens Kr. Steen 

Ja cob sen ved Trans port øko no misk in sti tutt. 

– Tu ris te ne vil le hel ler ha klar sikt enn høy 

tem pe ra tur. Litt regn er helt ok, og va rie ren de vær 

er i hvert fall ok. Hyp pig regn og dår lig sikt er det 

minst po pu læ re fe rie væ ret på Sval bard. 

kan skje om men nes ke mot na tur? 

– Ja, det hand ler del vis om men nes ket mot 

ele men te ne, jak ten på det over vel den de – det som 

inn gir ære frykt. Det te er sen tralt i ar ven fra ro mantik 

ken, sier Ja cob sen. – Du rei ser ikke halv veis til 

Nord po len for å sole deg. Un der sø kel sen vi ser at 

man ge på Sval bard ikke li ker fint vær en gang. 

Den mo der ne sval bard tu ris ten er kan skje også 

pre get av hast verk. Hva om isen for svin ner? Hva 

om is bjør nen dør ut? 

– Man ge tu ris ter er opp tatt av det som er i ferd 

med å for svin ne. De opp sø ker for tid i sym bolsk 

be tyd ning. Sval bard er fris ten de for di øy grup pen 

har både vill mark og si vi li sa sjon. Du kan kjø pe billett 

på ru te fly og opp sø ke så mye vill mark du måt te 

øns ke når du er fram me – gitt at du har ge vær el ler 

be væp net guide. 

Ene stå en de og litt skum melt 

Det fin nes man ge for mer for tu ris me, fra ba defe 

ri er til stor by fe ri er. Hvor vik tig væ ret er for en 

vel lyk ket tur, er for skjel lig av hen gig av om tu ren 

går til Lan za ro te el ler Man hat tan. Men som re gel 

krys ser vi fing re ne for at væ ret ikke blir til hin der 

for det vi øns ker å gjø re i lø pet av tu ren; vi hå per 

ofte på god vær. Samtidig vi ser un der sø kel ser 

som Trans port øko no misk in sti tutt (TØI) har 

gjort i sam ar beid med Me teo ro lo gisk in sti tutt og 

turismepsykologen Mar tin Loh mann at det fin nes 

tu ris ter som rei ser på tross av væ ret. 

– Er det noe spor ty og hel te mo dig ved å opp sø ke 

vær bitt og vill na tur med kaldt kli ma? Snak ker vi 

Sam ar bei der om turismeforskning 

Pro sjek tet Arc tic Climate Change, Tourism, and Outdoor Recreation (ACTOR) 

in vol ve rer fors ke re fra Trans port øko no misk in sti tutt, Norsk in sti tutt for na turforsk 

ning, Me teo ro lo gisk in sti tutt og CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning i Nor ge, 

samt det ne der land ske In ter na tio nal Cent re for Integrated Assessment og det 

tys ke Institut für Tourismus- und Bäderforschung. 

Pro sjekt le der er Jens Kris ti an Steen Ja cob sen ved Trans port øko no misk in sti tutt, 

og pro sjek tet gjen nom fø res i pe ri oden 2008 til 2011. 

In ter vju er med tu ris ter på Sval bard, i Ves ter ålen og på Sen ja ble gjen nom ført 

som me ren 2009 ved hjelp av spør re skje ma er på åtte språk. 

Mye mer enn 71 gra der nord 

Folk som rei ser til Sval bard, bryr seg ikke om at det 

er kjø lig. 70 pro sent av de spur te sier at det er ok 

at det er litt kaldt. 20 pro sent li ker at det er kjø lig. 

Men sval bard tu ris te ne li ker ikke vind. 

– Det te hen ger nok sam men med at mye sightsee 

ing på Sval bard skjer med gan ske små far tøy. 

Vind be tyr bøl ger og kan gjø re tu ren ube ha ge lig. 

– Men skiften de vær er ok for tu ris te ne? 

– Så len ge det er god sikt og ikke for hyp pi ge 

regn sku rer, ser det ut til at sval bard tu ris te ne er fornøy 

de. Jeg har til og med hørt ryk ter om at en kel te 

tu ris ter med vil je har på dratt seg let te re for frys ninger, 

som be vis på be sø ket i Ark tis, sier Ja cob sen. 

– Det hand ler dess uten om å san se an ner le deshet. 

Det vi su el le er vik tig, men vi har and re san ser 

også. Vi fø ler om gi vel se ne, ikke bare tem pe ra tu ren. 

Land skap er ikke still bil der. Og vind og regn gir liv 

i land ska pet. 


• Den stad li, J. M., Ja cob sen, J.K.S., & Loh mann, M. (2011). 

Tourist perceptions of sum mer wea ther in Scan di na via. 

Annals of Tourism Re search. 

• Ja cob sen, J.K.S., Den stad li, J. M., Loh mann, M., & Før land, 

E. J. (2011). Tourist wea ther preferences in Eu ro pe’s Arc tic: 

a comparative study. Climate Re search (un der ut gi vel se). 

32 


ÆREFRYKT. Caspar David 

Friedrichs maleri Der Wanderer 

über dem Nebelmeer 

– Vandreren over tåkehavet 

– fra 1818 representerer et 

romantisk natursyn. Dette 

finner vi igjen hos turister i 

dag – i enkeltmenneskets beundring 

og ærefrykt i møtet 

med naturens storhet. 

Foto: Wikipedia Commons 

Hva gjør tu ris te ne? 

Hvis det blir dår lig vær, for and rer man ge 

pla ne ne sine. Det vi ser in ter vju er med 

tu ris ter og til rei sen de på Sval bard, på 

Sen ja og i Ves ter ålen. Sval bard er imid lertid 

i en sær stil ling, da fle re tu rist ak ti vi te ter 

i ut gangs punk tet er vær av hen gig og der 

det ikke er så en kelt å rei se vi de re om 

væ ret opp le ves som uguns tig. 

Fors ker ne i ACtor på pe ker at be søken 

de til Sval bard ge ne relt er mer po si ti ve 

til væ ret enn tu ris ter in ter vju et på fast landet 

i Nordnor ge. Sør eu ro pe ere ut mer ker 

seg ved å kla ge mest på væ ret. 

Badeferiestudier 

Det er gjort fle re stu di er av tu ris ters værpre 

fe ran ser, oft est i for hold til ba de fe ri er. 

tøifors ker Jens Kr. Steen Ja cob sen 

på pe ker at de tal jer ofe blir over sett i ekspert 

ba ser te stu di er som tar ut gangs punkt 

i komforttemperatur. 

– For eks em pel ser man ge stu di er bort 

fra det vi kal ler mik ro kli ma. Det kan 

være kort vei til bed re vær. Det te gjel der 

man ge ste der i Eu ro pa. Forsk ning som tar 

ut gangs punkt i at om rå der ved Mid del 

ha vet kom mer til å bli for var me for 

tu ris me, ser bort fra at det fin nes ste der 

også i den ne re gio nen som har sva le re 

sommerklima. 

Turismeforskning er mer enn eks per ti se 

Først når fors ke re spør tu ris te ne om de res pre fe ran ser, er det mu lig å kon klu de re om 

hvil ke tu rist mål som er guns ti ge og hvil ke som ikke er det. 

Pro sjek tet Arc tic Climate Change, Tourism, and Outdoor 

Recreation (ACTOR) un der sø ker hvor dan kli ma og kli ma - 

endringer kan påvirke turismen i Nord-Norge og på Svalbard 

og hvordan turismesektoren og lokale myndigheter kan 

tilpasse seg endringer. I kontrast til ekspertbaserte studier 

som har be tont komfortemperaturer, har ACTOR-fors ker ne 

intervjuet både turister og representanter for reiselivsnæ 

rin gen. Fle re eks pert ba ser te stu di er har kon klu dert med 

at som mer væ ret i Nord-Eu ro pa er dår lig for tu ris me. 

– Våre re sul ta ter av vi ker be ty de lig fra ekspertstudier som 

har be tont var me og kom for ta bel tem pe ra tur som vik tigst 

for tu ris ter, sier TØI-fors ker Jens Kr. Steen Ja cob sen, som 

le der ACTOR-pro sjek tet. – Det er ve sent lig å lære mer om 

tu ris te nes vær to le ran se og pre fe ran ser og sam men hol de dette 

med re gio na le klimaprojeksjoner. 

Vi står over et kli ma i end ring, og væ ret i nord om rå de ne 

end res. Det te in ne bæ rer både po si ti ve og ne ga ti ve for andrin 

ger for turismesektoren. 

– Vi må også hus ke at tu rist mål i nord har va rie ren de 

som mer vær og stor va ria sjon i at trak sjo ner, ak ti vi tets til bud 

og ty per av be sø ken de, sier Ja cob sen. – Vi tren ger stu di er 

som un der sø ker hvil ke vær pre fe ran ser for skjel li ge tu ris ter 

har, hva de vet om væ ret og hva slags vær de to le re rer når de 

vel ger å dra nord for po lar sir ke len, sier Ja cob sen. 


33

Le ser ikke strøm reg nin gen 

renergi 

Vi le ser ikke den lil le skrif ten på strøm reg nin gen. Selv om den for tel ler oss hvor mye 

strøm vi bru ker sam men lig net med na bo en, el ler hvor mye pen ger vi kan spa re med 

enk le grep. 

Jo runn Gran 




Vir ke mid del: In for ma sjon 

In for ma sjon på strøm reg nin gen vår om na bo ens 

strøm for bruk el ler om de øko no mis ke for de le ne 

ved å gjen nom fø re strøm spa re til tak er ikke nok til 

at vi dem per for bru ket. 

2500 strøm reg nin ger 

Forskningsleder Hege Westskog og forsker Håkon 

Sælen ved CICERO Senter for klimaforskning har 

gjennomført et eksperiment i samarbeid med Hafslund 

Nett. 2500 hus stan der i As ker kom mu ne fikk i 

pe ri oden mars 2010 til ja nu ar 2011 en strøm reg ning 

med inspirerende tilleggsinformasjon. Mens halvparten 

av husstandene i undersøkelsen fikk informasjon 

som sammenlignet deres eget forbruk med strømforbruket 

til lignende boliger i nabolaget, fikk den andre 

halv par ten et an slag over hvor mye pen ger de kun ne 

spare på å gjennomføre strømsparingstiltak. 

In gen for skjell 

– Eks pe ri men tet med å gi in for ma sjon om sammen 

lign ba re bo li gers strøm for bruk er ba sert på 

so si al psy ko lo gis ke stu di er, sier Sæ len. – Den de len 

av eks pe ri men tet som ga strøm kun de ne an slag 

over hvor mye pen ger de kun ne spa re, var ba sert på 

ut tryk te øns ker i fo kus grup per i for kant av stu di en. 

En kon troll grup pe fikk i eks pe ri ment pe ri oden 

bare den helt van li ge strøm reg nin gen. Analyse av 

for bruks da ta fra eks pe ri ment pe ri oden vi ser in gen 

sig ni fi kant for skjell mel lom eks pe ri ment grup pe ne 

Pro sjek tet «Do customer in for ma tion pro grams influence ener gy consumption?» 

gjen nom fø res i sam ar beid mel lom CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, 

Sen ter for ut vik ling og mil jø (SUM), Høg sko len i Lil le ham mer og kraft sel skape 

ne EDF og Hafs lund. 

Eks pe ri men tet med in for ma sjon på fak tu ra en i As ker ble gjen nom ført i 

sam ar beid med Hafs lund Nett. 

Forsk nings le der Hege West skog er le der for pro sjek tet, som gjen nom fø res i 

pe ri oden 2009 til 2011. 

og kontrollgruppen. 

– Det te er ikke 

de mest spen nen de 

resultatene å rapporte 

re om, sier Sæ len. 

– En spør re un dersø 

kel se gjen nom ført 

blant del ta ker ne i 

et ter kant av eks peri 

men tet ty der på 

at en mu lig år sak til 

man ge len på e fekt er 

at om lag halv par ten 

av hus stan de ne ikke 

la mer ke til in for masjo 

nen. Det te er jo 

for så vidt i seg selv et 

in ter es sant funn. 

CI CE RO-fors ker Hå kon 

Sæ len har ser vert nyt tig 

in for ma sjon om strøm forbruk 

til 2500 hus stan der. 

Man ge la ikke mer ke til 

den eks tra teks ten el ler 

gra fen på fak tu ra en. 

Foto: CI CE RO 

Elektronisk faktura 

An de len som had de sett in for ma sjo nen, var la vest 

blant de som mot tok e-fak tu ra, et ter fulgt av de 

som mot tok au to gi ro – og høy est blant de som 

mot tok tra di sjo nell fak tu ra i pos ten. Fors ker ne bak 

pro sjek tet er ikke over ras ket over det te. 

75 pro sent av de som fikk strøm reg nin gen i posten 

og som deltok i spørreundersøkelsen etter eksperimentet, 

hadde lest informasjonen på fakturaen. Og 

de som merket seg tilleggsinformasjonen på strømreg 

nin gen, sier at de sy nes det te er et po si tivt til tak. 

– Et klart flertall oppfattet tilleggsinformasjonen 

som interessant, relevant og lærerik. De oppga 

at informasjonen fikk dem til å reflektere over 

strømforbruket sitt. Dette gjaldt for begge typer 

informasjon, men sparetipsene kom noe bedre ut 

enn sammenligning med nabolaget, sier Håkon 

Sælen. 

Mye in for ma sjon 

I dyb de in ter vju er i et ter kant av eks pe ri men tet 

kom det fram at de in ter vju ede øns ket å få den 

34 


sam me type in for ma sjon vi de re. Li ke vel er det 

klart at for eks em pel in for ma sjon og gra fer som 

vi ser hus stan dens tid li ge re for bruk sam men lig net 

med sis te pe ri ode, tar mye av opp merk som he ten 

på fak tu ra en. 

– Vi må vel kon klu de re med at strømfakturaens 

po ten si al som me di um for å opp munt re til 

strøm spa ring, er be gren set, sier Sæ len. – Det er 

dess uten fra før gan ske mye in for ma sjon på fak tura 

en, og der med fikk ikke våre opp lys nin ger den 

bes te plas se rin gen. I til legg var det selv sagt gra fis ke 

begrensninger. 

USA-in spi rert 

Eks pe ri men tet med in for ma sjon ble gjen nom ført 

in spi rert av en lig nen de stu die i USA, som re sulter 

te i at strøm for bru ket i gjen nom snitt ble re dusert 

med 10 pro sent. 

– Et lig nen de eks pe ri ment ble gjen nom ført i 

USA pa ral lelt med vår stu die. Da var strøm spa ringen 

gjen nom snitt lig 2 pro sent i en un der sø kel se 

med 80.000 hus stan der. En så lav be spa rel se vil le 

ikke en gang blitt re gist rert med vårt ut valg på 

2500 hus stan der, sier Sæ len. 

Smart strøm kom mer 

Med økt bruk av elek tro nisk fak tu re ring, må man 

se seg om et ter and re are na er for å in for me re om 

mu lig he ter for strøm spa ring. Sæ len me ner at 

inn fø ring av så kalt smart strøm el ler au to ma tisk 

må ler av le sing av strøm (AMS) har et stort po tensi 

al for strøm spa ring. AMS gir mu lig het for to veiskom 

mu ni ka sjon mel lom kun de og le ve ran dør. Da 

blir timeverdier re gist rert, og kun den kan selv sty re 

strømlasten for eks em pel ved å skru av og på ap para 

ter som varmt vanns be re de ren. 

RENERGI 









RENERGI 

Et av Norges 



KALDT VANN. Smart sty ring 

av strøm for bru ket kan bli 

et godt vir ke mid del for å 

re du se re for bru ket i nor ske 

hus stan der. For eks em pel 

kan vi da sty re varmt vannsberederen, 

slik at den skrus 

av når vi ikke tren ger varmt 

vann. Men da bør det helst 

være au to ma tikk som sør ger 

for at van net var mes opp 

igjen også. 

Foto: Carolina K. Smith/Shutterstock 


35

Ut ford rin ge r i kø 

tempo 

Rundt fle re nor ske byer sneg ler bi le ne seg fram i mor gen rush et. Forsk ning vi ser 

at fle re vei er gir mer tra fikk, mens lo kal po li ti ke re opp le ver at re strik ti ve til tak er 

upo pu læ re. En ny nett si de fra fag mil jø ene kan gi lo kal po li ti ke re den kunn ska pen 

de tren ger for å set te sam men til taks pak ker som vir ker. 

Ei Lif Ur sin rEEd 




I 1962 formulerte den amerikanske forskeren 

An tho ny Downs et prin sipp om at ho ved vei ene i 

ur ba ne strøk i rush ti den all tid vil fyl les opp til sin 

maksimale kapasitet. Vel og bra, tenker du kanskje. 

Men pro ble met er at mo tor vei ene har størst ka pasitet 

ved en trafikkhastighet på 40–50 kilometer i 

timen, uansett hvilken hastighet de i utgangspunktet 

er di men sjo nert for. Men and re ord: Det vil alltid 

bli kø. I en ny rap port fra Uni ver si ty of To ron to 

og Lon don School of Economics (LSE) har en sett 

nær me re på bil tra fik ken i USA og fun net at selv 

ikke et bed ret kol lek tiv til bud hjel per mot kø. Når 

noen vel ger bus sen i ste det for bi len, er pres set så 

stort på vei net tet at en ny bi list all tid vil være klar til 

å ta den le di ge plas sen. En ny ki lo me ter med mo torvei 

vil ikke en gang ta tra fikk fra and re vei er, den vil 

bare ge ne re re mer tra fikk, slås det fast i rap por ten. 

Ur ba ne ut ford rin ger 

Det te gjel der til en viss grad også i Nor ge. Bort sett 

fra gra tis par ke rings plas ser er stør re vei ka pa si tet 

det til ta ket som mest sti mu le rer til mer bil bruk. 

Alle nor ske byer sli ter med fram kom me lig he ten i 

rush ti den, men Oslo har det verst. I rush ti den er 

gjen nom snitts has tig he ten fra As ker til ope ra en i 

Bjør vi ka midt i Oslo sen trum om trent 30 ki lo meter 

i ti men. Av stan den er 25 ki lo me ter. Os lo pak ke 

3 er en plan for sam ferd sel i Oslo og Akers hus fram 

til 2028, med en ram me på 59 mil li ar der kro ner. 

Det er plan lagt tun ne ler, fi re felts mo tor vei er, nye 

ba ne strek nin ger og ny båtter 

mi nal. Li ke vel vil den ne 

pak ken ikke føre til ve sent li ge 

bed rin ger i fram kom me lig heten 

i rush ti den, iføl ge be regnin 

ger fra Sta tens veg ve sen. 

Så hva skal man gjø re, der som 

ver ken fle re vei er el ler bed re 

kol lek tiv til bud på vir ker rushtra 

fik ken? Fors ker grup pen fra 

LSE og Uni ver si ty of To ron to 

har kom met fram til at kø prising 

er den enes te løs nin gen: 

– Vi kan ikke ten ke oss noen 

and re løs nin ger. Straks det blir bed re plass på vei ene, 

så vil noen be nyt te seg av den ne plas sen. Med mind re 

de må be ta le for det da, sier Gil les Duranton til tidsskriftet 

At lan tic Monthly. Han er en av rap por tens 

forfattere. 

Po li tisk van ske lig 

Kø pri sing er en spe si fikk av gift for å bru ke de ler 

av vei net tet til be stem te ti der, spe si elt i rush ti den. 

Man ge har pekt på at kø pri sing er et e fek tivt til tak 

for å få ned tra fik ken i by om rå der, og at det har 

hatt po si tiv e fekt i byer som Stock holm og London. 

Men å gjen nom fø re tra fikk re gu le ren de til tak 

er in gen en kel sak. Blant an net for di av gjø rel sen 

om inn fø ring lig ger hos lo ka le myn dig he ter. 

– Det kan være van ske lig å få po li tisk ak sept for 

gjen nom fø rin gen av kø pri sing lo kalt, sier Ast rid 

Amund sen, fors ker ved Trans port øko no misk in stitutt 

(TØI) og bi drags yter på den ny opp ret te de 

nett si den Tiltakskatalog.no 

Amund sen pe ker på det er en ut ford ring å synlig 

gjø re stør rel sen på kø kost na de ne og de po ten siel 

le ge vins te ne ved å «pri se bort» noe av rush tidstra 

fik ken. For det kos ter nem lig å sit te i kø. I en by 

som Ber gen sier tall fra TØI at for sin kel ser kos ter 

sam fun net 500 mil li oner kro ner i året. Det te er 

ven tet å sti ge med 24 pro sent de nes te tjue åre ne. 

Sto re kost na der 

En an nen skjult kost nad ved den øken de tra fik ken 

på vei net tet er det fors ker ne Arild Her vik og Svein 

Brå then ved Mø re forsk ing om ta ler som «sen tra lise 

rin gens pris». Man ge bo set ter seg i rand so ne ne 

rundt de sto re by ene på grunn av de la ve re bo lig prise 

ne, for så å pend le inn til byen. Det te bo set ningsmøns 

te ret fø rer til økte kost na der i form av be hov 

for ut byg ging av kol lek tiv trans port og vei nett, en 

sam funns kost nad som bur de blitt syn lig gjort igjennom 

kø pri sing. I et inn legg i tids skriftet Sam ferd sel 

ta ler de for en tvun gen bruk av kø pri sing, et ter som 

inn flyt ter ne selv bur de ta den ne kost na den, i stedet 

for at at hele res ten av lan det må be ta le «sen tra li serin 

gens pris» over stats bud sjet tet. 

Slik det er i dag kan imid ler tid ikke sta ten 

36 


LANGSOMT. Alle 

norske storbyer sliter 

med framkommeligheten 

i rushtrafikken, 

men Oslo har det 

verst. Snitthastigheten 

fra Asker til 

Oslo sentrum er 30 

kilometer per time 

om morgenen når alle 

pendlerne skal inn til 

byen på jobb. 

Foto: Geir Halvorsen/Flickr 

på leg ge kom mu ne ne det te. – Det er opp til kommu 

ne ne hvil ke til tak som skal set tes i verk, sier 

Ast rid Amund sen. 

Nei til kø pri sing 

I ok to ber 2011 sa det ny valg te by sty ret nei til 

kø pri sing i Ber gen kom mu ne, til tross for at byen 

har hatt sto re tra fikk ut ford rin ger i noen år. År saken 

er at det blir dy re re for bi lis te ne, iføl ge by råd 

Liv Røss land (Frp). De øns ker hel ler ikke å inn fø re 

tids di f e ren si er te bom pen ger. I til legg er to av 

par ti ene i by rå det (Høy re og Frem skritts par ti et) 

skep tisk til å fjer ne par ke rings plas ser. Samtidig har 

kom mu nen av talt med sta ten at det skal kom me 

tra fikk re gu le ren de til tak. For det te vil den mot ta 

100 mil li oner kro ner i året gjen nom den så kal te 

«Be løn nings ord nin gen for bed re kol lek tiv transport 

og mind re bil bruk i by ene». 

– Både kom mu nen og fyl ket er in der lig klar 

over at det ikke kom mer noen pen ger fra be lønnings 

ord nin gen om de ikke kom mer med or dentli 

ge ved tak, sier sam ferd sels mi nis ter Magn hild 

Mel tveit Klep pa til Ber gens Ti den de. 

For å få fatt i Kleppas mil li oner er Ber gen kommu 

ne med and re ord nødt til å kom me opp med noen 

til tak som får ned bil bru ken i byen. – By rå dets nye 

plattform gir klart uttrykk for at belønningsavtalen 

som er inn gått med sta ten, skal føl ges opp, for sik rer 

politisk rådgiver i Bergen kommune Tor A. Ljosland. 

Hvil ke til tak fin nes? 

Hel dig vis for Ber gen og and re kom mu ner som 

lu rer på hvor dan de skal hånd te re tra fikk ut fordrin 

ge ne, fin nes det nå en verk tøy kas se som i framti 

den kan gjø re det enk le re for dem å ori en te re 

seg i tiltaksjungelen. I sep tem ber ble nett ste det 

Tiltakskatalog.no lan sert. Der er det over sikt over 

en rek ke mil jø- og kli ma til tak som kan be nyt tes for 

å be gren se vei tra fik kens ne ga ti ve virk nin ger i byer 

og tettsteder. 

– Må let er å byg ge opp en kunn skaps ba se, som 

kan fun ge re som en verk tøy kas se for til tak som kan 

være ak tu el le å gjen nom fø re en kelt vis, sam men 

i en av gren set sone el ler i et helt by om rå de, sier 

Ma ri ka Kol bens tvedt, fors ker ved TØI og prosjekt 

le der for Tiltakskatalog.no. 

Alle de vik tig ste forsk nings mil jø ene på fel tet 

del tar i det te sam ar beid. TØI har re dak tør an sva ret 

for Tiltakskatalog.no, men man ge uli ke fag miljø 

er bi drar med opp da ter te og forsk nings ba ser te 

tiltaksbeskrivelser. I til legg fin nes len ker til and re 

mil jø- og transportrelaterte in for ma sjons kil der. 

Referanse: 

• Arild Her vik og Svein Brå then. Tvung ne rushtidsavgifter er 

bra for sam fun net, fin nes på www.samferdsel.toi.no. 

• Gil les Duranton og Matt hew A. Tur ner (2011). The Fun damen 

tal Law of Road Congestion: Evidence from US Cities, 

Ame ri can Economic Re view vol. 101, nr. 6. 

• Vig go Jean-Han sen, Jan Us te rud Hans sen, Ha rald Aas 

(2009). Stor by tra fik ken i dag og fem til ti år fram over, 

Trans port øko no misk in sti tutt. 

• Tids skriftet Sam ferd sel 

• Ber gens Ti den de 


37

Klimapolitikken evaluert 

Nor ge har høye am bi sjo ner og har vært tid lig ute med vir ke mid ler for å re du se re 

kli ma gass ut slip pe ne. Men det er ikke sik kert til ta ke ne vi har gjen nom ført, har vært 

kost nads ef fek ti ve. 

Knut H. aLF sen 

forsk nings di rek tør, CI CE RO 



Norsk kli ma po li tikk er blitt gjen stand for eva luerin 

ger en rek ke gan ger i den sis te ti den. Fra in terna 

sjo nalt hold har Or ga ni sa sjo nen for øko no misk 

sam ar beid og ut vik ling (OECD) gjen nom ført en 

«Environmental per for man ce re view». OECD 

har i til legg kom men tert norsk kli ma po li tikk i 

for bin del se med den ny lig pub li ser te «Economic 

Survey of Nor way». Det in ter na sjo na le ener gi byrå 

et (IEA) har på sin side gjen nom gått og eva lu ert 

norsk ener gi po li tikk, som er nært knyt tet til kli mapo 

li tik ken. En de lig har FN un der Kli ma kon vensjo 

nen ny lig gjen nom ført en «In-depth re view» 

av norsk kli ma po li tikk. Og til slutt, fra na sjo nalt 

hold, har Riks re vi sjo nen gjen nom ført en for valtnings 

re vi sjon av norsk kli ma po li tikk. På opp drag 

fra Mil jø vern de par te men tet har CI CE RO sammen 

fat tet dis se gjen nom gan ge ne. 

Bredt sett av vir ke mid ler 

I 2008 var i over kant av 70 pro sent av Nor ges samle 

de ut slipp av kli ma gas ser ilagt kvo te plikt el ler 

av gifter. I til legg til kvo ter og av gifter bru kes en 

rek ke and re vir ke mid ler, her un der di rek te re gu lerin 

ger, fri vil li ge av ta ler, sub si di er til ut slipps re duse 

ren de til tak, bruk av Kyo to-pro to kol lens grøn ne 

ut vik lings me ka nis me (CDM) og fi nan si ell støt te 

til be kjem pel se av av sko ging. Norsk kli ma po li tikk 

er der for ka rak te ri sert ved en om fat ten de bruk av 

et bredt sett av vir ke mid ler som i noen grad har 

vir ket. 

Re du ser te ut slipp 

I for bin del se med Nor ges rap por te ring til FN 

un der Kli ma kon ven sjo nen i 2009 ble det på usikkert 

grunn lag an slått at gjen nom før te kli ma til tak 

si den 1990 har bi dratt til å re du se re ut slip pe ne av 

kli ma gas ser med 11–14 mil li oner tonn CO2-ekvi 

va len ter i 2010 og vil bi dra med re duk sjon på 

13–17 mil li oner tonn i 2020 – sam men lig net med 

et for løp uten dis se til ta ke ne. 

I gjen nom gan ge ne av norsk kli ma po li tikk får 

Nor ge gjen nom gå en de ros for å ha et høyt am bisjons 

ni vå og for å ha in tro du sert vir ke mid ler på 

et tid lig tids punkt. Det stil les imid ler tid spørs mål 

om kost nads eff ek ti vi te ten ved den he te ro ge ne 

vir ke mid del bru ken, og an be fa lin ge ne pe ker på 

mu lig he ten av å leg ge mer vekt på kvo te han del 

el ler å ut vi de bru ken av klimagassavgifter. Uan sett 

et ter ly ses mer in for ma sjon om kost na der knyt tet 

til vir ke mid del bru ken, og da sær lig kost na der forbun 

det med unn tak fra de mer ge ne rel le ord ninge 

ne som kvo te han del og klimagassavgifter. 

Nor ge ro ses for å opp tre som rol le mo dell i 

in ter na sjo na le kli ma for hand lin ger og for teknologisatsing 

på karbonfangst og -lag ring og støt te til 

skog til tak. Men gjen nom gan ge ne av norsk kli mapo 

li tikk pe ker også på at Nor ges tro ver dig het kan 

svekkes, om ikke in nen land ske ut slipp re du se res 

over tid. På den and re si den blir det på pekt at i 

in ter na sjo nal sam men heng kan det være ra sjo nelt 

at Nor ge kjø per kvo ter el ler ut slipps re duk sjo ner i 

ut lan det, hvis al ter na ti vet er dy re re ut slipps re duksjoner 

nasjonalt. 

Bør sam ord nes 

For å for bed re den lang sik ti ge kli ma po li tik ken 

yt ter li ge re for mer sann syn lig å kun ne rea li se re 

po li tik kens lang sik ti ge mål, bør norsk kli ma po litikk 

ikke sees iso lert. Den bør i ste det sam ord nes 

bed re med and re po li tikk om rå der, som har sto re 

virk nin ger på fram ti di ge kli ma ut slipp. Mu lig he ten 

for sek tor over gri pen de kli ma po li tikk som en vik tig 

del av en hel het lig stra te gi for grønn øko no misk 

ut vik ling blir også pekt på av Riks re vi sjo nen som 

et svakt punkt i Nor ge. I ka pit tel 3 i Na sjo nal budsjet 

tet 2011 om ta les kli ma po li tik ken som ett av 

seks om rå der in nen den øko no mis ke po li tik ken. 

Det te er et skritt i rik tig ret ning, og man bør gå 

vi de re ved å ut ar bei de en lang sik tig plan, hvor 

kli ma po li tik ken i stør re grad enn tid li ge re ses i 

sam men heng med ener giog sam ferd sels po li tikken 

og and re po li tikk om rå der som kan ha stor 

inn virk ning på mu lig he te ne for å etab le re en 

lavkarbonøkonomi på sikt. 

CI CE RO an tar at ved en slik hel het lig 

gjen nom gang vil man kun ne fin ne til tak, både 

øko no mis ke og ikke-øko no mis ke, som er re la tivt 

ri me li ge. I alle fall vil en slik hel het lig gjen nomgang 

kun ne kart leg ge po si ti ve ring- og bi virk nin ger 

mel lom vik ti ge po li tikk om rå der – og også hvor dan 

an tat te og re el le mål kon flik ter kan re du se res. 

Du kan lese rap por ten på www.cicero.uio.no. 

38 


Kosmisk stråling og klima 

Nye studier svekker hypotesen om at variasjoner i solaktiviteten har vært viktig for 

temperaturendringene i den industrielle perioden. 

En mu lig sam men heng mel lom kos misk strå ling og kli ma 

har vært iv rig dis ku tert. Meng den kos misk strå ling som 

tre f er jor da va rie rer med sol ak ti vi te ten, som vi gjer ne an slår 

via an tall sol flek ker el ler geo mag ne tisk ak ti vi tet. I 1997 

fore slo fors ker ne Svensmark og Friis-Chris ten sen at kos misk 

strå ling kan på vir ke meng den sky er på jor den, noe som igjen 

vil ha be tyd ning for kli ma et. Her hjem me har grup pen Klima 

rea lis te ne ar gu men tert for det te sy net, se nest i et inn legg 

i Aften pos ten 11.10.2011 av El le stad, Humlum og Sol heim. 

Aften pos ten om ta ler også te ma et i pub li ka sjo nen Inn sikt 8. 

no vem ber 2011. Hy po te sen er at høy sol ak ti vi tet – man ge 

sol flek ker – gir lite kos misk strå ling, som vi de re fø rer til få 

lave sky er og høy tem pe ra tur. 

I Kli ma ut ga ve 5 2011 be skri ver Bjørn Sam set vik ti ge forsøk 

ved CERN som vi ser at kos misk strå ling kan øke dannel 

sen av aero so ler, som i sin tur kan på vir ke sky dan nel se, 

men at e fek ten som må les er svært li ten. Han be grun ner 

også at hy po te sen ikke kan for kla re den ster ke glo ba le tempe 

ra tur stig nin gen fra rundt 1975 og ut år hund ret. 

Nye publikasjoner 

Er nest M. Agee ved Purdue Uni ver si ty, USA og med arbei 

de re har pub li sert en opp da te ring av sam men hen gen 

mel lom lave sky er og kos misk strå ling. Et ter å ha opp summert 

re sul ta ter av tid li ge re ar bei der, som både har støt tet 

og gått imot hy po te sen, vi ser for fat ter ne nye re sul ta ter fra 

et in ter na sjo nalt pro sjekt for sky stu di er – The In ter na tio nal 

Satellite Cloud Climatology Pro ject. De ser på sam men heng 

mel lom kos misk strå ling og lave troposfæriske sky er for 

pe ri oden 1984 til 2008. Mens det i stør ste de len av pe ri oden 

er en ten dens til at mye kos misk strå ling sam men fal ler med 

mye lave sky er og om vendt, er for hol det helt mot satt de sis te 

åre ne. Stikk i strid med hy po te sen, blir sky dek ket re kord lavt 

mens kos misk strå ling når re kord høye ni vå er. 

Hy po te sen om en di rek te sam men heng mel lom kos misk 

strå ling og meng den sky er blir der med svek ket. 

I et an net nytt ar beid har Jeffrey J. Love ved Geomagnetism 

Pro gram, USGS, Den ver, Co lo ra do, USA og medar 

bei de re, stu dert kor re la sjo nen mel lom an tall sol flek ker, 

geo mag ne tisk ak ti vi tet og glo bal over fla te tem pe ra tur for 

pe ri oden 1868–2008. Geo mag ne tisk ak ti vi tet er sterkt korre 

lert med solflekkantallet, men ver ken geo mag ne tisk ak ti vitet 

el ler solflekkantall er kor re lert med glo bal tem pe ra tur. 

Det te vi ser at hel ler ikke over en pe ri ode som strek ker 

til ba ke til før det var sto re men nes ke skap te kli ma på virknin 

ger, fin ner man noen sam men heng mel lom kos misk 

strå ling og kli ma. For fat ter ne kan imid ler tid ikke ute luk ke 

at sol ak ti vi te ten på vir ker enda mer lang sik ti ge tren der, el ler 

at den men nes ke skap te temperaturpåvirkningen skju ler en 

kor re la sjon mel lom sol ak ti vi tet og glo bal tem pe ra tur som vi 

el lers vil le sett. 

Debatten om sammenheng mellom kosmisk stråling og 

kli ma er nep pe av slut tet, og te ma et er i seg selv svært in ter essant. 

Men det er ikke det vi bør kon sen tre re oss om når vi skal 

prøve å forstå vårt kompliserte og fascinerende globale klima. 

Re fe ran ser 

• Er nest M. Agee og med ar bei de re, 2011. Relationship of lower troposphere 

cloud co ver and cos mic rays: An updated perspective. Jour nal of 

Climate, doi: 10.1175/JCLI-D-11-00169.1 

• Jeffrey J. Love og med ar bei de re, 2011. Are secular correlations 

between sunspots, geomagnetic activity and glo bal temperature 

significant?, Geophysical Re search Let ters, VOL. 38, L21703, 

doi:10.1029/2011GL049380. 

TEkst: Hans Mar tin Seip 

& Bjørn HaLL vard Sam set 



39


BEconomique 


C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 


1901–2000 

50 

40 

30 



2010 

0,62 


45,4Mt 

Foto: Marianne Gjørv 

Navn: Hen rik Har boe 

Stilling: For hand lings le der til 

Kli ma kon ven sjo nen 

På baksiden 

Sam funns øko nom Hen rik Har boe kom mer fra Uten riks de par te men tet 

til opp ga ven som le der for den nor ske for hand lings de le ga sjo nen til 

Kli ma kon ven sjo nen. Har boe har tid li ge re job bet med kli ma fi nan siering 

og det nor ske regnskogprosjektet. 

Gt CO 2 

C 

O 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2010 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2010 

2010 

33 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 




4 2010–2011 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

10 11 

12 

1 

2 

Måned 




3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 


Å få de vik tig ste lan de ne i ver den, USA og 

Kina, til å vise re ell vil je til å kom me fram til 

en glo bal, bin den de kli ma av ta le. 

Nå har par te ne til Kli ma kon ven sjo nen 

for hand let om lang va ri ge for plik tel ser om 

ut slipps kutt si den 1995. Er det på tide å 

inn se at for hand lin ge ne ikke fø rer fram? 

Det er i hvert fall på tide å se kri tisk på om 

ting bør gjø res på en an nen måte. For mye av 

for hand lin ge ne fore går i ut slit te spor og le ver 

til dels sitt eget liv. 

Kan du se for deg and re, mer e f ek ti ve arenaer 

for klimaforhandlingene enn FN? 

Det er bra at kli ma dis ku te res i and re fora, 

som i G20 og Ver dens ban ken, i po li tis ke fora 

og i næ rings livs or ga ni sa sjo ner. For en kel te delspørs 

mål kan and re are na er være mer eff ek ti ve, 

men i for hold til å få til en glo bal av ta le som 

om fat ter alle land, ser jeg ikke noe al ter na tiv 

til FN. 

Kyo to-pro to kol lens vir ke tid ut lø per i 2012. 

Hva ser du for deg som fort set tel sen? 

At vi ikke be gra ver Kyo to-pro to kol len, men 

vi de re fø rer den og dens me ka nis mer. Men det 

gir kun me ning hvis det er del av en stør re pakke 

løs ning som brin ger ver den vi de re mot en 

bred, bin den de av ta le som om fat ter alle sto re 

utslippsland. 

Hvor dan kan Nor ge bi dra til å gjen opp ret te 

til li ten mel lom fat ti ge og rike land? 

Gjen nom å ta på al vor og vise for stå el se for 

fat ti ge lands ar gu men ter, fort set te med å vise 

re ell kom pro miss vil je og føl ge opp tid li ge re 

ved tak, for eks em pel omkring fi nan sie ring. 

Hva blir de vik tig ste ut ford rin ge ne i Kli makon 

ven sjo nens mø ter i Dur ban i de sem ber? 

Å brin ge ver den vi de re mot en glo bal kli maav 

ta le gjen nom for nufti ge ved tak for Kyo topro 

to kol len og etab le rin gen av Det grøn ne 

kli ma fon det. 


Jeg fryk ter ikke fram ti den, men er be kym ret 

si den vi er alt for langt fra å nå togradersmålet. 

Men det er mu lig å gjø re langt mer enn det vi 

gjør per i dag, både i Nor ge og i ver den. 

TEkst: jo runn GRAN

1 12 


His to ri er 

om ut hol den het 

Ekstremvær og klima 

Kan vi kjøpe lykke?

Innhold 

6 

LEDER: Nytt års for sett 3 

Små fram skritt i Dur ban 4 

Togradersmålet glip per 6 

Klimagassenes betydning for temperaturen 8 

«Skit ten» vind kraft li ke vel bed re enn fos sil kraft 10 

Pistasjtreet får ny vår 12 

Når vi kan skyl de på kli ma end rin ga ne 14 

Men nes ke skapt og na tur lig opp var ming 16 

Høy fjel let i end ring 17 

Ulyk ke lig uvi ten de 20 

Siden sist 22 

Aktuell kommentar: Én fugl i hån den el ler ti på ta ket 24 

17 

Debatt: Tar for hardt i 25 

Kronikk: Flytt kli ma kam pen hjem! 26 

His to ri er om ut hol den het 34 

Postadresse 


0318 Oslo 





Stemmene fra framtiden 28 

Står ba ro me te ret på storm? 30 

Havisens rolle som sesongvarsler 32 

Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

TEMPO 

Nor we gi ans kli ma pro fil 36 

E-post 


1 12 

30 

Omtale: Unøyaktig om kli ma og flykt nin ger 38 

Klimafakta: Vul kan ut brudd, jord skjelv 

og kli ma end rin ger 39 


His to ri er 

om ut hol den het 

Ekstremvær og klima 

Kan vi kjøpe lykke? 

Pangnirtung, Nunavut. 

Foto: Andrew Alivaktuk/ 

Portraits of Resilience/MSV 

34

Leder 

Klima | 1 – 2012 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 




Magasinet Klima gis ut med støtte 

fra Miljøverndepartementet og 


Forskningsrådets program NORKLIMA og 

prosjektet TEMPO har egne sider i Klima. 






Formgivning 


Susan Stephens 


6.2.2012 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9800 





Nytt års for sett 

Det er mye vi skal bli bed re til i det nye året. Vi skal bli bed re fors ke re og bed re for mid le re. 

Som forsk nings in sti tutt vil vi gjer ne at fors ker ne våre skal pub li se re forsk nin gen sin i de bes te 

vi ten ska pe li ge tids skrift e ne. Kunn ska pen skal gjø res til gjen ge lig for and re fors ke re som kan etter 

prø ve re sul ta te ne og byg ge vi de re. Vi ten ska pe lig pub li se ring gir også pre sti sje og øko no misk 

ut tel ling i form av det som i fors ker kret ser he ter tellekantpoeng. 

Men det er også vik tig for oss at forsk nin gen blir til gjen ge lig for de som skal ta kunn skapsba 

ser te be slut nin ger i for valt ning, po li tikk og næ rings liv. Vi øns ker å sti mu le re fors ker ne til å 

for mid le til and re enn kol le ga er. Den ne for mid lin gen gir imid ler tid in gen ut tel ling i forskningsfinansieringens 

tellekantsystem. 

– Dette betyr også at 

de forskerne som formidler, 

formidler mye 

Det kan sy nes selv sagt at fors ke re skri ver 

ar tik ler i forsk nings tids skrift er, men hvor selvsagt 

er det at de bi drar i den allmennrettede 

og bru ker ret te de forsk nings for mid lin gen? 

Pro fes sor Ragn vald Kal le berg ved Uni ver site 

tet i Oslo har sett nær me re på det te, og det 

han fin ner er både ned slå en de og opp muntren 

de. For å ta ned si den først: 20 pro sent av nor ske fors ke re – uan sett fag di sip lin – står for 50 

pro sent av den vi ten ska pe li ge pro duk sjo nen. Det be tyr at man ge fors ke re ikke er svært ak ti ve 

når det gjel der pub li se ring av forsk nin gen sin. For for mid ling er bil det enda skje ve re: En norsk 

un der sø kel se som in klu der te vel 3.000 fors ke re ved uni ver si te te ne i Oslo, Ber gen, Trond heim og 

Trom sø, vi ser at halv par ten av de po pu lær vi ten ska pe li ge ar tik le ne ble skre vet av 6 pro sent av forsker 

ne. Og Nor ge kom mer hel ler ikke spe si elt dår lig ut i en in ter na sjo nal stu die. Her er det med 

and re ord rom for glo ba le nytt års for set ter. 

Dette be tyr også at de fors ker ne som for mid ler, for mid ler mye. Det er her opp munt rin gen 

lig ger. I de stu die ne Kal le berg har sett på, fin ner han at de fors ker ne som er ak ti ve for mid le re, 

også er ak ti ve fors ke re. I en sam men lig nen de stu die som in klu de rer 13 land, fin ner for fat ter ne at 

aka de mi ke re som del tar i po pu lær vi ten ska pe lig for mid ling, har sig ni fi kant fle re forsk nings pub lika 

sjo ner enn de fors ker ne som ikke dri ver med for mid ling. 

Universitetet i Oslo har nylig foreslått å etablere et kurs i kunnskapsformidling på bachelornivå. 

Rek tor Ole Pet ter Ot ter sen ut tal te til NRK at han er po si tiv til det te ini tia ti vet og at han me ner det 

er vik tig å kom me i gang med for mid lin gen så tid lig som mu lig i fors ker kar rie ren. Det er bra. Man ge 

yng re fors ke re er svært gode for mid le re. Det ser vi blant an net ved vårt eget in sti tutt CI CE RO. 

Jeg skul le gjer ne se at forsk nings for mid lin gen ble til go de sett 

i det o fent li ge tellekantsystemet. Det vik tig ste er imid ler tid at 

forsk nin gen vi ser at nytt års for set tet vårt om mer forsk ning og 

for mid ling er et kunn skaps ba sert ja takk til beg ge de ler. Godt 

formidlingsår!

Små fram skritt i Dur ban 

To da ger på over tid ble par te ne eni ge om Dur ban-platt for men. In ne bæ rer ved ta ket 

nye ut slipps kutt el ler et tro ver dig vei kart mot en fram ti dig av ta le? 

Stef fen 

KallbeKKen 




OVERTID. Etter to dager på overtid ble partene i Durban enige om en plattform for 

videre arbeid. Mange delegater fikk lite eller ingen søvn i innspurten. 

Foto: Xinhuanet/Li Qihua 

For vent nin ge ne var lave i for kant av Kli ma konven 

sjo nens parts mø te i Dur ban i no vem ber og 

de sem ber. Det var ven tet at de vik tig ste te ma ene 

vil le bli vi de re fø ring av Kyo to-pro to kol len med 

en and re for plik tel ses pe ri ode, en ny glo bal av ta le 

som om fat ter alle land, og opp ret tel se av «det 

grøn ne fon det». Man ge fryk tet at for hand lin ge ne 

kun ne ende med kom plett sam men brudd. I det te 

perspektivet oppnådde man mye i Durban: Kyotopro 

to kol len ble vi de re ført, par te ne ble eni ge om 

et vei kart mot en ny glo bal av ta le, og det grøn ne 

fon det ble opp ret tet. Re sul ta tet kan vur de res som 

en suk sess målt opp mot de svært lave for vent ninge 

ne som ek si ster te. Men det er nep pe den bes te 

må le stok ken. Målt i for hold til hva som kre ves for 

å be gren se og hånd te re kli ma end rin ge ne, var framskrit 

te ne små, og Dur ban-platt for men in ne bæ rer i 

prak sis at man gir opp å nå togradersmålet – må let 

om å be gren se glo bal opp var ming til to gra der. 

Vi de re fø ring av Kyo to-pro to kol len 

Kyo to-pro to kol lens før s te for plik tel ses pe ri ode 

ut lø per i år. Det var der for nød ven dig å bli enig om 

en ny for plik tel ses pe ri ode, der som det ikke skul le 

bli et gap mel lom før s te og and re pe ri ode. Det var 

på for hånd klart at Ca na da, Ja pan og Russ land ikke 

var vil li ge til å gå med på en ny pe ri ode – og USA 

trakk seg som kjent al le re de i 2001. Det var også 

klart at en even tu ell av ta le vil le om fat te mind re 

enn 20 pro sent av ver dens kli ma gass ut slipp. 

Kyo to-pro to kol len blir nå vi de re ført med en 

and re for plik tel ses pe ri ode for EU, Hvi te russ land, 

Is land, Ka sakh stan, Nor ge, Sveits og Uk rai na. 

Au stra lia og New Zea land er vil li ge til å vur de re 

ut slipps for plik tel ser, men har fore lø pig ikke forplik 

tet seg. Par te ne ble ikke eni ge om hvor vidt 

den and re pe ri oden skal vare i fem el ler åtte år, og 

de ut sat te be slut nin gen om det te til parts mø tet i 

Qa tar sei ne re i år. Ved ta ket in ne bæ rer hel ler in gen 

be ty de li ge ut slipps kutt ut over det som al le re de var 

lo vet gjen nom na sjo na le ved tak og EUs kli maog 

ener gi pak ke. 

Ny glo bal av ta le i 2020 

Dur ban-platt for men in ne hol der et vei kart fram 

mot en ny glo bal kli ma av ta le, som skal om fat te alle 

land. Av ta len skal være fer dig for hand let sei nest i 

2015, og den skal tre i kraf fra 2020. Det er ikke 

klart om det te vil bli en ju ri disk bin den de av ta le. 

For mu le rin gen i ved ta ket er at par te ne skal bli enige 

om en pro to koll, et an net ju ri disk in stru ment 

el ler en av ta le – «an agreed outcome» – som er 

retts lig bin den de. 

Den nye av ta len skal alt så ikke tre i kraf før 

2020. Det er in gen ga ran ti for at den nye av ta len 

vil in ne bæ re sto re glo ba le ut slipps kutt. Det er ikke 

4 


INDABA. Mange av samtalene i innspurten av klimaforhandlingene i Durban foregikk i uformelle møter. I Sør-Afrika kalles denne typen 

møter «Indaba». Indaba er et viktig møte, hovedsakelig for menn, holdt av zuluer og xhosa-folket i Sør-Afrika. 

Foto: IISD 

en gang sik kert at par te ne fak tisk kom mer til å bli 

eni ge om en ny av ta le. Det er verdt å min ne om at 

ved ta ket på Bali i 2007 var at par te ne skul le ha på 

plass en ny av ta le to år sei ne re – noe de ikke lyk tes 

med. Samtidig vet vi at glo ba le ut slipp må kut tes 

raskt der som vi skal ha en ri me lig mu lig het til å nå 

togradersmålet. Det in ter na sjo na le ener gi by rå et 

(IEA) be reg net rett før jul at vi må hand le in nen 

2017 for å nå et slikt mål. 

Alt det te til si er at Dur ban-platt for men, med 

stor sann syn lig het, i prak sis in ne bæ rer at vi ikke 

kom mer dit. Det er al vor lig, for kon se kven se ne 

av kli ma end rin ge ne blir mer al vor li ge jo stør re 

end rin ge ne blir. Og også en øk ning i glo bal middel 

tem pe ra tur på to gra der vil ha man ge al vor li ge 

kon se kven ser. 

Kan FN være en på dri ver? 

Fram driften i for hand lin ge ne i regi av FNs kli makon 

ven sjon er for dår lig til at vi kla rer å hånd te re 

kli ma pro ble met på en god måte. Det skyl des blant 

an net at be slut nin ger tas ved kon sen sus, og at 

en kuns tig inn de ling i fat ti ge og rike land ska per 

fast lås te kon flikt lin jer. Skal vi kun ne hånd te re 

kli ma pro ble met, er det der for enda vik ti ge re nå 

enn før å set te inn res sur ser for å ut vik le al ter na ti ve 

til nær min ger, som kan sup ple re det som skjer i regi 

av Klimakonvensjonen. 

Nor ge støt ter et vik tig slikt ini tia tiv: re gu le ring 

av ut slipp fra in ter na sjo nal skips fart gjen nom Den 

in ter na sjo na le skipsfartsorganisasjonen (IMO). En 

av gif på bun kers ol je vil være et e fek tivt til tak for å 

re du se re ut slip pe ne fra skips far ten, og av gift en kan 

sam ti dig ska f e til veie fi nan sie ring av kli ma til tak i 

fat ti ge land. 

– Det er ingen garanti for at den nye 

avtalen vil innebære store globale 

utslippskutt 

Det var vik tig å unn gå et sam men brudd i forhand 

lin ge ne i Dur ban for i det min ste å be va re noe 

til lit til pro ses sen. Samtidig opp nåd de par te ne ikke 

vel dig mye mer enn nett opp å unn gå et sam menbrudd. 

Et man tra for for hand lin ge ne var å «red de 

fram ti den i dag». En mer pre sis kon klu sjon på 

for hand lin ge ne er kan skje at par te ne ble eni ge om 

å red de fram ti den i fram ti den. 


5

Togradersmålet glipper 

Skal vi kla re å hol de tem pe ra tur stig nin gen un der to gra der, be hø ves både kraf tig lut og 

eks tra hjelp fra na tu rens side. Ver dens le den de kli ma fors ke re tvi ler li ke vel på at det går. 

ChriS ti an Bjør næs 





Pier re Friedlingstein, Su san Sa lo mon, Gian-Kasper 

Plattner, Reto Knutti, Phi lip pe Ciais og 

Mic hael Raupach har alle fram tre den de rol ler i 

FNs kli ma pa nel, og de til hø rer eli ten av ver dens 

kli ma fors ke re. I ok to ber i fjor gikk de sam men om 

å skri ve en ar tik kel i det vi ten ska pe li ge tids skrift et 

Na tu re Climate Change, der de langt på vei av vi ser 

mu lig he ten for at ver den skal kla re å be gren se oppvar 

min gen til to gra der. Går vi over den ne gren sen, 

er sann syn lig he ten me get stor for kli ma end rin ger 

med til hø ren de al vor li ge føl ger, som tør ke, fall i 

mat pro duk sjon, flom og hav ni vå stig ning. 

La ve re føl som het 

Det er i all ho ved sak to fak to rer som be stem mer 

fram ti dens tem pe ra tur på jor da: Stør rel sen på 

ut slip pe ne våre og hvor mye tem pe ra tu ren sti ger på 

grunn av dem. 

– Vi må redusere utslippene med 3 prosent 

hvert år fra 2030 inntil de ender på null 

Det sis te kal les kli ma føl som het, nær me re 

be stemt for klart som hvor man ge gra der tem pera 

tu ren sti ger glo balt der som kon sen tra sjo nen 

av CO2 i at mo sfæ ren for dob les. Spørs må let har 

opp tatt fors ke re si den Svan te Arrhenius på slut ten 

av 1800-tal let reg net seg fram til at sva ret lig ger 

et sted mel lom to og seks gra der. I dag me ner FNs 

kli ma pa nel at føl som he ten be fin ner seg mel lom to 

og fire og en halv grad. 

An dre as Schmittner ved Ore gon State Uni versi 

ty har le det en grup pe fors ke re som har be reg net 

kli ma føl som he ten ved å se på sam men hen gen mellom 

tem pe ra tur og CO2-kon sen tra sjon un der den 

kal des te pe ri oden av for ri ge is tid og fram til den 

in du stri el le re vo lu sjo nen. (Det er for øv rig gjort 

en rek ke for søk på å be reg ne kli ma føl som he ten, 

og noen av dis se stu die ne kan du lese mer om på 

side 8.) 

Dje ve lens de tal jer 

Schmittners re sul ta ter har fått mye me die om ta le 

for di de vi ser at føl som he ten er lav. Mest sannsyn 

lig lig ger den et sted mel lom 1,7 og 2,7 gra der, 

skri ver team et; an ta ke lig er den 2,3 gra der. Det er 

et godt styk ke un der an sla ge ne til Kli ma pa ne let. 

Skul le det te stem me, er det gode ny he ter. Det 

be tyr nem lig at vi kan slip pe ut litt eks tra CO2 før 

temperaturøkningen bikker to grader. 

Men ser vi litt nær me re på re sul ta te ne, så er de 

lave ver di ene et gjen nom snitt for hele jord klo den, 

in klu dert ver dens ha ve ne. Over land ser det fak tisk 

ut til at tem pe ra tu ren vil sti ge med mel lom tre og 

fire gra der ved en dob ling av CO2-konsentrasjonen. 

I til legg har Schmittners fors ker grup pe an tatt 

at kli ma føl som he ten er den sam me i både var me 

og kal de tids pe ri oder, noe and re fors ke re be tvi ler. 

Schmittners re sul ta ter er alt så ikke så be ro li gen de 

som vi først skul le tro. 

Krys tall ku ler 

Den and re fak to ren som er av gjø ren de for fram tidens 

tem pe ra tur, er alt så stør rel sen på ut slip pe ne 

av kli ma gas ser. Men hvor mye CO2 vil våre 

fa brikk pi per slip pe ut om fem ti år? Hvor mye 

eks os, hvor mye ra se ring av skog og så vi de re vil det 

være? Kan skje får vi en am bi si øs glo bal kli ma avta 

le, el ler kan skje fort set ter vi med å øke ut slip pe ne 

i da gens tem po i uover skue lig fram tid. In gen vet. 

Der for har fors ker ne la get sce na rio er for fram tidi 

ge ut slipp ba sert på uli ke fram tids vi sjo ner. Dis se 

ut slip pe ne blir så ma tet inn i kli ma mo del ler, som i 

sin tur kan in di ke re hvor mye tem pe ra tu ren øker, 

hvor dan nedbørsmønstrene end res og om hav isen 

for svin ner for godt. 

De før s te ut slipps sce na rio ene ble la get til Klima 

pa ne lets før s te ho ved rap port i 1990. Der et ter 

ut vik let man sta dig mer avan ser te sce na rio er, og i 

6 


2001 ble pa ne lets hit til sis te sett med fram tidsvi 

sjo ner lan sert. Men det er all tid rom for for bedring. 

I feb ruar 2010 pre sen ter te et in ter na sjo nalt 

fors ker team le det av Rich ard Moss ved Uni ver si ty 

of Ma ry land et sett med enda mer so fis ti ker te scena 

rio er i Na tu re. Dis se var ut vik let med bak grunn 

i den kunn ska pen fors ker ne har til eg net seg i lø pet 

av de sis te ti åre ne om sam men hen gen mel lom 

sam funns ut vik ling, ut slipp og kar bon krets lø pet. 

Dis se sce na rio ene vil bli brukt i Kli ma pa ne lets 

fem te ho ved rap port, som kom mer i 2013. 

Re kord sto re ut slipp 

Det mest pes si mis tis ke av de nye sce na rio ene vi ser 

at der som våre ut slipp fort set ter å vok se i da gens 

tem po, så kan tem pe ra tu ren øke med 4,5 gra der 

in nen år hund ret er omme – og fort set te til en 

øk ning på 8 gra der in nen 2300. Det te er en be tyde 

lig stør re tem pe ra tur øk ning enn i sce na rio ene fra 

2001, der den mest pes si mis tis ke fram tids ut vik lingen 

ga en øk ning på om trent 4 gra der in nen 2100. 

Men er det grunn til å være så pes si mis tisk? Ja, 

i alle fall om vi skal tro CI CE RO-fors ker Glen 

VAR ME RE SØR-EUROPA. 

Sør eu ro pe ere må be la ge 

seg på var me re vær. Her 

av kjø ler pa ri se re seg på en 

som mer dag med om kring 

37 gra der celsius under 

hetebølgen i 2009. I 2003 

opp lev de lan det en he tebøl 

ge som med før te at omkring 

15.000 men nes ker 

døde. 

Foto: Franck Prevel/Scanpix 


7

Pe ters. Han le der noe som kal les The Glo bal 

Carbon Pro ject, en grup pe fors ke re som hvert år 

be reg ner ver dens to ta le men nes ke skap te ut slipp 

av kli ma gas ser. Tal le ne for 2010 ble pre sen tert 

5. de sem ber i fjor. De vis te en øk ning på nes ten 

6 pro sent sam men lig net med 2009, da ut slip pe ne 

had de falt noe som føl ge av fi nans kri sen. To talt 

pum pet vi i 2010 33,5 mil li ar der tonn CO2 inn 

i at mo sfæ ren gjen nom bruk av fos silt bren sel og 

se ment pro duk sjon – og det te er i tråd med de mest 

pes si mis tis ke an sla ge ne til Kli ma pa ne let. 

Friedlingstein og kollegaene påpeker i Naturear 

tik ke len at jo len ger vi ven ter med å star te re duksjonen 

av klimagassutslippene, desto vanskeligere 

blir det å be gren se opp var min gen til to gra der. 

Under klimaforhandlingene i desember ble verdens 

land eni ge om å ut set te en glo bal av ta le om 

utslippsreduksjoner til 2020. Fram til da finnes 

bare Kyoto-protokollen, og fra 2013 regulerer den 

bare 15 pro sent av ver dens to ta le ut slipp. Det er lite 

trolig at de globale utslippene vil begynne å minke 

sam me år som av ta len trer i kraf, så en ut slipps topp 

vil kan skje drøye til 2030. Hvor dan på vir ker det te 

våre sjan ser til å kla re togradersmålet? 

Sterk me di sin 

Vi må re du se re ut slip pe ne med 3 pro sent hvert år 

fra 2030 inn til de en der på null, kon sta te rer Friedlingstein 

og kol le ga ene hans. Si den kost na de ne ved 

å re du se re kli ma gass ut slip pe ne øker med stør rel sen 

på kut te ne, vil ver den mak si malt kla re 3,5 pro sent 

kutt per år. 3 pro sent kutt er der med vel dig am bisi 

øst, spe si elt med tan ke på at de år li ge ut slip pe ne 

gjen nom snitt lig har økt med om lag 3 pro sent de 

sis te ti åre ne. 

Der som vi min ker ut slip pe ne med 3 pro sent 

år lig fra 2030, men til la ter oss å be hol de de sis te 

10 pro sen te ne av da gens ut slipp, vil tem pe ra tu ren 

sti ge med mer enn to gra der. Det te vil rik tig nok 

ta cir ka 300 år. Hvor raskt ut slip pe ne be gyn ner 

å min ke, i hvil ken takt vi re du se rer ut slip pe ne og 

hvor sto re rest ut slipp vi til la ter oss, er alt så av gjøren 

de for om vi hol der oss un der togradersmålet. 

Men hva der som kli ma føl som he ten er la ve re? 

Kan det red de oss? Friedlingstein har brukt en følsom 

het på tre gra der i sine be reg nin ger, noe som er 

i tråd med Kli ma pa ne lets bes te an slag. Der som klima 

føl som he ten i ste det er to gra der, slik Schmittner 

hev der, og vi ut set ter ut slipps kut te ne med 20 

år slik det lig ger an til, må vi frem de les kut te med 

3 pro sent per år. Men vi kan kan skje få fort set te 

med 10 pro sent av ut slip pe ne og li ke vel kom me i 

havn un der to gra der, skal vi tro Friedlingstein og 

kol le ga ene hans. 

Klimagassenes b 

Iføl ge FNs kli ma pa nel vil en dob ling av CO2-kon sentra 

sjo nen i at mo sfæ ren sann syn lig vis med fø re en 

tem pe ra tur øk ning på mel lom 2 og 4,5 gra der. Nye 

forsk nings re sul ta ter end rer lite på det te bil det. 

Hans Mar tin Seip 



Kli ma føl som he ten er en svært vik tig stør rel se når 

fram ti dens kli ma end rin ger skal vur de res. Van lig vis 

an gis kli ma føl som he ten som øk nin gen i glo bal 

tem pe ra tur når ny li ke vekt er inn truff et et ter at 

konsentrasjonen av CO2 i at mo sfæ ren er dob let. 

Hvor dan be reg ner vi det te? Den di rek te virkningen 

av end ret CO2-kon sen tra sjon, når en ten ker seg alle 

and re egen ska per ved at mo sfæ ren og jordoverflaten 

uend ret, kan be reg nes gan ske nøy ak tig. End ret 

tem pe ra tur vil imid ler tid med fø re and re end rin ger, 

og dis se kan for ster ke el ler svek ke den di rek te endrin 

gen. Det te be teg nes som til ba ke kob lin ger. Det 

er stør rel se ne på til ba ke kob lin ge ne som ska per den 

sto re usik ker he ten i kli ma føl som he ten. 

Mer ge ne relt an gir kli ma føl som he ten hvor dan 

tem pe ra tu ren end res ved et gitt klimapådriv, det vil 

si ved en for styr rel se av jor das ener gi ba lan se. 

Kli ma føl som he ten av hen ger av hvor lang tid 

en an tar det tar før det er opp nådd ny li ke vekt. I et 

hund re års per spek tiv vil til ba ke kob ling som skyl des 

ned smel ting i An tark tis og på Grøn land, ha neg lisjer 

bar virk ning på glo bal tem pe ra tu ren. Men stude 

rer vi va ria sjo ner over mye leng re pe rio der, kan 

sli ke lang som me pro ses ser være av stor be tyd ning. 

Langtidsendringer 

Korttidsfølsomheten kan be stem mes fra data som 

spen ner over et langt tids rom. Fle re stu di er har for 

eksempel benyttet forskjellene i global temperatur 

og drivhusgasser mellom perioden med maksimum 

isutbredelse under siste istid for vel 20.000 år siden 

og i før in du stri ell tid. Til det te trengs strengt tatt 

ingen klimamodell. Det finnes en rekke studier der 

temperaturen under siste istid er bestemt på ulike 

ste der. Vi de re er det gjort over slag over kli ma påvirkningen 

av endret utstrekning av innlandsisen 

i Antarktis og på Grønland. Noen undersøkelser 

benytter også estimater av klimapåvirkningen av 

endret støvkonsentrasjon og endret vegetasjon. Også 

end rin ger i drivhusgasskonsentrasjonene er be stemt 

8 


etydning for temperaturen 

fra observasjoner. Dermed kan klimapåvirkningen av 

drivhusgassene og klimafølsomheten beregnes. 

Tre nylig publiserte studier benytter observasjoner 

av forholdene ved maksimum isutbredelse under 

sis te is tid og i før in du stri ell tid. Schmittner og medarbeidere 

anslår at temperaturen under siste istid 

var 3,6 gra der la ve re enn i før in du stri ell tid, mens 

Köhler og medarbeidere finner en atskillig større 

for skjell, hele 5,8 gra der. De får også en be ty de lig 

forskjell i klimapådrivet. Men siden klimafølsomheten 

avhenger av forholdet mellom disse størrelsene, 

får de svært nær sam me kli ma føl som het, 2,3 og 2,4 

gra der. En stu die fra Han sen og Sato an slår at temperaturen 

ved maksimum isutbredelse under siste 

istid var omtrent 5 grader lavere enn i førindustriell 

tid, og de fin ner at kli ma føl som he ten er 3 gra der. 

Schmittner og med ar bei de re be nyt ter også en 

kli ma mo dell der pa ra met re kan jus te res, slik at 

kli ma føl som he ten va rie rer. De kan da sam menligne 

målte og beregnede temperaturendringer ulike 

ste der på klo den for en se rie klimafølsomheter. 

Schmittner og med ar bei de re får gan ske for skjel li ge 

ver di er for kli ma føl som he ten ba sert på tem pera 

tur end rin gen i hav om rå der og i land om rå der, 

hen holds vis 2,2 og 3,4 gra der. En av for fat ter ne, 

Nat han Ur ban, sier i et in ter vju at den ne for skjellen 

vi ser den stør ste usik ker he ten ved stu di en. 

Schmittner og med ar bei de re an gir at det er 66 prosent 

sann syn lig het for at kli ma føl som he ten lig ger 

mel lom 1,7 og 2,6 gra der. Den øvre gren sen er alt så 

be ty de lig la ve re enn FNs kli ma pa nel (IPCC) an gir. 

Data for se ne re år 

Hu ber og Knutti be nyt tet data fra den in du stri el le 

pe ri oden og sær lig fra et ter 1950 for driv hus gas ser, 

aero so ler, end ret sol inn strå ling og ener gi bud sjet ter. 

De var pri mært in ter es sert i å fin ne bi dra ge ne fra 

uli ke år sa ker til tem pe ra tur stig nin gen et ter 1950. 

De an gir imid ler tid også at kli ma føl som he ten ligger 

mel lom 1,7 og 6,5 gra der med mest sann syn lig 

ver di på 3,6 gra der. 

Gil lett og med ar bei de re be reg ner den så kal te 

transiente kli ma re spon sen ut fra data fra pe ri oden 

1851–2010. Det te er tem pe ra tur øk nin gen når 

CO2-kon sen tra sjo nen er dob let ved en øk ning i 

CO2 på én pro sent per år. Den transiente kli ma respon 

sen er noe la ve re enn kli ma føl som he ten si den 

li ke vekt ikke er nådd; de fin ner at den er 1,3 til 1,8 

gra der. Det te er in nen IPCCs es ti mat, men på den 

lave si den. Ver di en er be ty de lig høy ere der som de 

bare be nyt ter data fra 1901 til 2000. 


Lang tids-kli ma føl som het 

Resultater publisert av Pagani og medarbeidere om 

endringer i temperatur og CO2-konsentrasjoner 

for om trent 3,3 og om trent 4,2 mil li oner år si den 

er et eksempel på såkalt langtids-klimafølsomhet. 

De kon klu de rer med at hvis end rin ger i CO2 og 

tilknyttede tilbakekoblinger var de viktigste klimafaktorene 

på disse tidsskalaene og forutsatt at 

anslagene av globale temperaturer er korrekte, er 

langtidsklimafølsomheten for disse periodene svært 

høye, hen holds vis 7–9 gra der og om trent 10 gra der. 

Be tyd ning 

Schmittner og med ar bei de re skri ver at der som 

de res re sul ta ter er rik ti ge, be tyr det at det er 

mind re sann syn lig het for umid del bar eks trem 

kli ma end ring enn tid li ge re an tatt. Det te hen ger 

sær lig sam men med den la ve re sann syn lig he ten 

de opp gir for høye ver di er av kli ma føl som he ten 

sam men lig net med IPCC. I en kom men tar fra 

nett ste det RealClimate hev des det at det opp git te 

in ter val let sann syn lig vis er for lite, si den ikke alle 

bi drag til den to ta le usik ker he ten er med. Kommen 

ta ren an gir også at med en kli ma føl som het på 

3 gra der vil det ta om trent 24 år med da gens vekst 

i ut slip pe ne – 3 pro sent – før det er mer enn 50 

pro sent sjan se for at stig nin gen i glo bal tem pe ra tur 

vil over sti ge 2 gra der i for hold til før in du stri ell 

tem pe ra tur. Med en kli ma føl som het på 2,3 gra der 

vil det ta om trent 11 år mer, noe som be tyr lite for 

vur de ring av til tak. 

TIL PAS NING. Bøn der i 

Ke nya prø ver ut tør ke - 

be stan dig mais som 

in tro du se res gjen nom 

forsk ningsog opplæringsinstitusjonen 

In ter na tio nal Maize and 

Wheat Improvement 

Cen ter (CIMMYT). 

Foto: CIMMYT 

9

«Skitten» vindkraft likevel 

bed re enn fos sil kraft 

Det er mil jø for de ler ved at vind kraft er stat ter fos sil kraft. Li ke vel kan ikke glo ba le 

kli ma gass ut slipp for bun det med ut byg ging og drift av an legg neg li sje res. 

An ders Ar ve Sen 

sti pen diat, In sti tutt for ener giog 

pro sess tek nikk, NTNU 

(anders.arvesen@ntnu.no) 

Om vi ser på hele livs lø pet, er ikke strøm fra vindkraf 

utslippsfri. Forurensning skjer for eksempel 

når stå let som bru kes i vind møl ler, blir pro du sert. 

Tradisjonelle livsløpsanalyser av vindkraf beregner 

utslipp forårsaket av utbygging og drif av vindkrafan 

legg, for så å dele ut slipps meng de ne med for ventet 

strømproduksjon over anleggets levetid. Denne 

typen beregninger gir et estimat over utslippene 

forbundet med én kilowattime strøm på mikronivå, 

men metoden kan ha begrenset nytteverdi når 

globale energistrategier skal vurderes. Hvor store 

ut slipp vil en stor stilt glo bal ut byg ging av vind kraf i 

seg selv med fø re? Og hvor dan kan livsløpsperspektivet 

vir ke inn på for vent nin ger om kutt i ut slipp? 

kryssløpsdatabaser kan ut slip pe ne be reg nes for 

hver pro du ser te ki lo wattime. 

I nes te skritt løftes ana ly sen fra mik ro- til 

mak ro ni vå. Med ut gangs punkt i to klimavernscenarioer 

fra Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) 

har en es ti mert de to ta le ut slip pe ne for år sa ket 

av vind kraf i pe ri oden 2007–2050. Sce na rio ene 

som ut fors kes, gir hen holds vis 12 og 22 pro sent 

vindkrafandel i glo bal strøm for sy ning i 2050. 

Ana ly sen tar hen syn til fram ti di ge end rin ger i 

strømsammensetningen, mer e fek tiv vindutnyttelse 

og at ut byg ging i øken de grad skjer til havs. 

Ut skift ing av kom po nen ter et ter endt le ve tid er 

også in klu dert. 

Gigatonn CO 2 e 

10 

0 

2010 

-10 

2020 2030 2040 2050 

-20 

-30 

-40 

-50 

Livs løps ana ly se: fra mik ro til mak ro 

Ved å ta om fan get av vind kraftut byg ging med i 

vur de rin gen for sø ker en ny livs løps ana ly se ut ført 

ved Pro gram for in du stri ell øko lo gi ved NTNU å 

gi svar der tra di sjo nel le ana ly ser kom mer til kort. I 

stu di en la ges et regn skap over ma te ria ler og ener gi 

som be nyt tes i pro duk sjo nen av vind kraftan legg, 

samt un der kon struk sjon, drif og ved li ke hold av 

an leg ge ne. Ved å kob le regn ska pet til livs løps- og 

Brutto reduserte 

utslipp 

Netto reduserte 

utslipp 

Totale utslipp fra 

vindkraft 

Figur: Brutto og netto reduserte klimagassutslipp (kumulert) 

2010-2050 

Ut slipps regn skap 

For de to sce na rio ene in di ke rer re sul ta te ne at 

hen holds vis 1,7 og 2,6 mil li ar der tonn (Gt) 

CO2-ek vi va len ter slip pes ut på grunn av vind kraf 

sam men lagt i pe ri oden 2007–2050. Sagt på en 

an nen måte: I et sce na rio der vind kraf byg ges ut 

slik at 12 pro sent av glo bal elek tri si tet dek kes av 

vind kraf i 2050, vil byg gin gen og driften av vindkraftan 

leg ge ne sam men lagt slip pe ut 1,7 gi ga tonn 

CO2 i pe ri oden. For å set te tal le ne i per spek tiv 

kan vi grovt anta at hvis togradersmålet skal nås, 

må to ta le glo ba le CO2-ut slipp i åre ne 2000–2049 

sann syn lig vis be gren ses til 1000 gi ga tonn. Imid lertid 

er es ti mer te ut slipps re duk sjo ner man vil opp nå 

i sce na rio et der 12 pro sent av glo bal elek tri si tet 

dek kes av vind kraf, be ty de li ge sam men lig net med 

to ta le kli ma gass ut slipp for år sa ket av vind kraf (se 

fi gur). Re duk sjo ne ne er be reg net ut fra en an takel 

se om at ekstra vind kraf i klimavernscenarioet 

er stat ter fos sil kraf og gir ut slipps re duk sjon. I 

fi gu ren er brut to re du ser te ut slipp (stip let blå 

lin je) de di rek te ut slip pe ne fra fos si le kraftverk 

som blir er stat tet – det te gjel der alt så ut slipp som 

fin ner sted på sel ve kull-, gass- og ol je kraftver ke ne. 

Net to re du ser te ut slipp (hel truk ket grønn lin je) er 

diff e ran sen mel lom ut slip pe ne fra fos sil strøm som 

10 


INDUSTRI. 

Vindkraft kan påvirke 

miljø og klima negativt 

i utbyggingsfasen. Men 

beregninger indikerer 

at reduserte utslipp på 

grunn av økt vindkraftutbygging 

langt overgår 

utslipp forårsaket av 

vindkraft – dersom 

vinkraft erstatter fossil 

kraft. Dette bildet er fra 

Pomeroy, Washington. 

Foto: Jimmy Emerson/Flickr 

blir unn gått, og de to ta le ut slip pe ne for år sa ket av 

vind kraf. 

Net to re du ser te ut slipp over går her brut to 

re du ser te ut slipp. Grun nen til det er at kli ma gassut 

slip pe ne fra ut vin ning, trans port og be ar bei ding 

av fos si le brens ler som unn gås, er stør re enn livsløpsutslippene 

til vind kraf. De sam me kon klusjo 

ne ne kan trek kes for and re ty per for urens ning, 

som NOx, gas ser med for su ren de e fekt og gas ser 

som fø rer til bak ke nær ozon. 

Usik ker het 

Det heft er stor usikkerhet ved beregningene. Analy 

sen tar hen syn til mer e fek ti ve vind møl ler og 

end ret strømmiks i pro duk sjon over tid, men ikke 

andre endringer i teknologier. Eventuelle tilleggsutslipp 

fra fos si le kraftverk som trengs for å kom pensere 

for variasjoner i vindkraftproduksjon, er ikke 

vurdert. Forskerne bak studien mener likevel at den 

representerer et skritt videre fra tradisjonelle livsløpsanalyser 

og gir ny innsikt om miljøvirkningene 

av storstilt vindkraftutbygging. Videre forskning 

kan bidra til redusert usikkerhet, for eksempel ved 

å innlemme mer detaljert modellering av teknologiske 

endringer over tid. Lignende analyser for 

andre teknologier kan bidra til en mer helhetlig forståelse 

av mulige overganger til lavkarbonsamfunn, 

både med hensyn til miljøkonsekvenser og til hvilke 

forutsetninger som ligger til grunn. 

– Hvor store utslipp vil en storstilt global 

utbygging av vindkraft i seg selv medføre? 

Resultatene som er presentert her, indikerer at 

reduserte utslipp på grunn av økt vindkraftutbygging 

langt overgår utslipp forårsaket av vindkraf. 

En forutsetning er selvsagt at vindkraf faktisk fører 

til en ut fa sing av fos sil kraf uten karbonfangst. 

Re fe ran se 

• Ar ve sen A. og Hertwich E.G. 2011. Environmental implications 

of lar ge-scale adoption of wind po wer: a sce na rio-based 

life cycle assessment. Environmental Re search Let ters, 6. 


11

Pistasjtreet får ny vår 

Legenden forteller at etter Konfucius’ død 479 år før Kristi fødsel reiste en av hans 

disipler i all hast tilbake til mesterens hjemsted for å være til stede i begravelsen. 

Med seg hadde han et tre som han plantet på graven, og han voktet graven og 

treet i mange år. 





We i Taoy ua n 



Treet som disippelen plantet, var av typen kinesisk 

pistasj – Pistacia chinensis Bunge. Det er uklart 

hvilken symbolikk eleven og mesteren knyttet til 

trær for 2500 år siden, men etterkommerne til 

Konfucius har holdt fast ved sko gen som står på 

stedet. Samtidig som Konfucius nå får fornyet 

anerkjennelse gjennom Kinas etablering av Konfucius 

kultursentre rundt omkring i verden, ser 

kinesisk pistasjtre ut til å få en ny vår på grunn av 

dets iboende egenskaper og potensial for å bidra til 

utvikling på landsbygda og til et bedre klima. 

Biodrivstoff 

Longwei er en landsby i området rundt den kinesiske 

byen Qufu, som er Konfucius sitt hjemsted i 

Shandong-provinsen. Landsbyen ligger i en vakker 

dal omgitt av fjell og med rikelig tilgang til vann. 

Landsbyen er – i samarbeid med initiativtakere i 

Qufu-distriktet – i startgropen med et skogplantingsprosjekt 

der kinesisk pistasj spiller en nøkkelrolle. 

Treslaget er nemlig svært lovende som råstof 

til biodrivstof, og i tillegg binder trærne karbon. 

Kinesisk pistasj lyser opp i høstskogen med dyprøde 

bær som egner seg svært godt til drivstof, og 

det er flybensin som planlegges produsert. 

Planen er at bønder i Longwei og omkringliggende 

landsbyer skal plante trær og selge bærene 

til et raffineri som skal etableres i distriktet. Det 

er altså ikke snakk om storskala plantasjer, men 

innfasing av et hjemmehørende treslag til å styrke 

næringslivet i relativt fattige landsbyer. Skjønt fattig? 

Landsbyen har rikelig med rent vann – en etter 

hvert sjelden formue som industri og jordbruk har 

tæret ned i store deler av Kina. 

Utvikling og klimatiltak 

Er dette et prosjekt som vil kvalifisere til Kyotoprotokollens 

grønne utviklingsmekanisme (CDM) 

eller en tilsvarende mekanisme for internasjonal 

handel med CO2? CDM og kvotesalg står ikke med 

fete typer på dagsordenen til initiativtakerne, men 

formålet er klart: Rural utvikling, karbonbinding i 

skog og erstatning av fossilt drivstof med biodrivstof. 

Initiativtakerne forholder seg til lokale skogmyndigheter 

som vil gi subsidier til treplanting, og 

representanter for skogforvaltningen har vurdert 

potensialet, delvis som fortetting av eksisterende 

skog, delvis som nye plantefelt. Subsidiene er 

forskjellig i de to alternativene. I alt 20.000 mu 

tilsvarende 1300 hektar er klarert for formålet. 

Hvem eier jorda? I Kina er all jord statlig, 

så jordbruk og skogbruk foregår på langsiktige 

kontrakter. I jordbruket er kontraktstiden ofest 30 

år om gangen; for skogplantingen i Longwei blir 

området bygslet for 70 år. 

Dersom Longwei og tilstøtende landsbyer lykkes 

med å plante til sammen 300.000, vil myndighetene 

investere i bio-raffineriet for flybensin. 

Bærekraftig alternativ 

Kina står for om lag 5 prosent av verdens produksjon 

av verdens produksjon av første generasjon 

biodrivstof som er basert på spiselige vekster. 

Det er nå lagt begrensninger på produksjon av 

biodrivstof basert på matplanter, og bærene til det 

kinesiske pistasjtreet kommer inn som et mer bærekrafig 

alternativ, i tillegg til at det satses på såkalt 

annen generasjons drivstof basert på cellulose. 

Et kjernepunkt i prosjektopplegget er at 

småbønder skal stå for planting og dermed få en 

ekstra inntektskilde. Trærne bærer frukt først etter 

sju år, og insentivene kan styrkes ved å dyrke urter 

til medisinsk bruk mellom trærne. I fellesskap kan 

de lettere organisere omsetningen av urter til en 

tilsynelatende umettelig etterspørsel etter kinesisk 

medisin. Det er et hovedmål og en nødvendighet 

for prosjektet at insentivene er gode nok til at 

mange bønder slutter seg til. Initiativtakerne ser 

det som sin viktigste oppgave å lage et opplegg som 

demonstrerer lønnsomhet. Lykkes det, vil tilslutningen 

til prosjektet raskt komme av seg selv i Kina. 

Ikke plantasjer 

Reglene for skogplantingsprosjekter innen CDM 

krever at en andel skal bestå i lokalt basert skogreising 

med hjemmehørende treslag, og ikke bare 

12 


Omkring Konfucius 

sin grav er Konfuciusskogen. 

Her finner 

vi også det kinesiske 

pistasjtreet som nå skal 

gi råstoff til bioenergi. 

Foto: Marcus Murphy 

storstilt plantasjevirksomhet og monokulturer. 

Det første skogplantingsprosjektet som ble 

godkjent for CDM, var det kinesiske prosjektet 

for regulering av Guanxi nedbørsfelt i Pearl River 

Basin. Kina har forpliktet seg til å øke skogarealet 

med 40 millioner hektar og volumet av stående 

skog med 1,3 milliarder kubikkmeter innen 2020 

i forhold til 2005-nivå. Selv om CDM tar andre 

former framover, ventes kravene til utforming å bli 

videreført. Kina kan se ut til å ha lagt et løp som 

åpner for småskala skogplanting og produksjon 

av fornybar energi på landsbygda. Det er viktig 

for Kina å stimulere økonomien i jordbruket. 

De siste ti årenen har gjennnomsnittlig inntekt 

per person ligget over tre ganger så høyt i byene 

som på landsbygda. Det siste året har imidletid 

matvareprisenen økt og forskjellen falt noe, ifølge 

ofentlig statistikk. 

Fornybart mål 

I Longwei er det snart klart til utplanting, og 

myndighetenes rammebetingelser er tydelige og 

ligger fast. Innen disse rammene arbeider ildsjeler, 

privat kapital og landsbykomiteen for å sette prosjektet 

ut i livet. Det er full tillit til myndighetenes 

støtteordninger. Og skal prosjektet gi grunnlag for 

karbonhandel en gang i framtiden, er ansvaret for 

dette sentralisert, men bakt inn i lokale myndigheters 

regulering og oppfølging, som er klart og 

tydelig meddelt som betingelser for subsidier. Men 

uavhengig av kvotehandel er prosjektet relevant 

for Kinas egen klimastrategi, for i den 12. femårsplanen 

2011–2015 er det et mål at fornybar energi 

skal dekke minst 15 prosent av totalt energiforbruk. 

Dette har Kina også forpliktet seg til under 

Klimakonvensjonen. 

Kinas raske vekst gjenspeiler at de fleste 

prosjektplaner blir realisert på en efektiv måte. 

Bak skogplantingsinitiativet er det en institusjonell 

mosaikk av enkeltpersoner, bedrifer og 

myndigheter i et samvirke som kan se forvirrende 

ut fra vårt ståsted. Det institusjonelle bakteppet 

for utviklingsprosjekter har vært gjenstand for 

forundring fra vestlig synspunkt helt fra den første 

– Planen er at bønder i Longwei og 

omkringliggende landsbyer skal plante 

trær og selge bærene til et raffineri som 

skal etableres i distriktet 

industrireisingen på landsbygda da de økonomiske 

reformene ble satt ut i livet fra tidlig på 80-tallet. 

Personlig kjennskap og nettverk spiller en viktig 

rolle i Kina, og åpner for at «gi og ta» praktiseres 

under gjensidig tillit. At myndighetene tilbyr klare 

rammebetingelser, styrker samarbeidet i privatofentlig 

partnerskap. Som ledd i CICEP forskningssenter 

for miljøvennlig energi samarbeider 

forskere fra CICERO og fra Fudan-universitetet 

i Shanghai om en studie av dynamikken i dette 

prosjektet, med fokus på hvordan insentivene 

er utformet og hvordan de oppfattes og møter 

respons hos bøndene i området. 

Referanse: 

• cdm.unfccc.int: Facilitating Reforestation for Guangxi 

Watershed Management in Pearl River Basin 


13

Når vi kan skyl de på 

kli ma end rin ga ne 

Det sis te ti år et har dei første stu di a ne kom me der ekstremhendingar er blitt 

knyt te di rek te til kli ma end rin gar. 


informasjonsrådgjevar ved 




ALVOR. I England og Wales 

fell det i 2000 over 500 

millimeter nedbør frå 

september til november. 

Foto: Tony Harrison/Flickr 

Stor bri tan nia, haus ten 2000. Ber re ryg gen og 

smijernsarmlena vi sest av ein tre benk i byen 

Tonbridge. Res ten er dek ka av vatn. Eng land og 

Wa les opp le ver den våtaste haus ten si dan må linga 

ne star ta i 1766. Frå sep tem ber til no vem ber fell 

det over 500 mil li me ter ned bør. Bi lar flyt i ga te ne, 

folk har flyk ta frå hei ma ne sine, og inne i ein su permark 

nad i byen Uckfield sjek kar ein ins pek tør for 

gass lek ka sjar. Vat net rekk han til låra. 

Det same ti år et skal to ekst re me var me bøl gjer 

ram me Eu ro pa. Over 40.000 men nes ke døyr som 

føl gje av var me bøl gja i 2003. Sær leg Frank ri ke blir 

hardt ram ma. Som ma ren 2010 er det rus sa ra ne sin 

tur. Inn byg gja ra ne i Mos kva set seg like godt ned i 

byens fon te ner for å av kjø le seg i dei 37 in ten se varme 

gra da ne. Var men blir lig gjan de i ein heil må nad. 

Tre ekstremhendingar i same tiår på same konti 

nent, og alle gav enor me ska dar. Men har des se 

hen din ga ne noko meir til fel les? Sva ret er ja. Dei 

skal bli his to ris ke. Ik kje ber re for di dei var re kordvar 

me el ler rekordvåte. Hen din ga ne skal vise seg 

å kva li fi se re til det noko uhyg ge le ge, men også 

ba ne bry tan de stem pe let «sann syn leg vis for år sa ka 

av men nes ke skap te kli ma end rin gar». 

Først ute 

Klimaforskarar kan vanlegvis ikkje seie om enkelthendingar 

heng saman med klimaendringar. Dei 

snak kar hel ler om kor vidt ei hen ding sam sva rar 

med ein for ven ta trend. Unntaket er nokre forskarar 

som har gått inn i den en kel te hen din ga og fors ka 

på akkurat denne; på sannsynet for at hendinga ville 

skjedd utan – og med – men nes ke skap te kli ma endringar. 

Ei lita gruppe forskarar i Storbritannia og 

Ja pan skul le bli dei første til å ten kje slik. Ein av dei 

var Myles Allen ved Oxford-universitetet – som nær 

fekk hu set sitt over sumt i flau men i 2000. 

40.000 år med rek ne tid 

Et ter at hei men til Al len så vidt had de sloppe unna 

vass meng de ne, fo re slo kol le ga en hans, Pardeep 

Pall, at dei kun ne bru ke klimamodellar til å fin ne 

ut om flau men var knytt til kli ma end rin gar. Prob 

le met var at det vil le krev je ko los salt lang tid å 

fin ne det ut. 

Fors ka ra ne løys te prob le met ved å bru ke prosjek 

tet Climateprediction.net, der folk i 300.000 

hei mar i over hund re land har do nert over ein 

mil li ard ti mar rek ne tid på sine pri va te pc-ar til 

mo dell køy ring. Mo del la ne vart køyr de flei re tu sen 

gon ger for å fin ne kor stort sann sy net var for ekstre 

me flau mar i beg ge til fel la. Et ter om lag 40.000 

år med rek ne tid fann fors ka ra ne ut at glo bal oppvar 

ming sann syn leg vis had de dob la ri si ko en for 

flau men i Eng land og Wa les i 2000. Men det var 

også ti pro sent sjan se for at opp var min ga had de 

gjort ri si ko en så my kje som 700 pro sent hø ga re – 

el ler så lite som 20 pro sent hø ga re. 

Men nes ke leg varmt 

Det te skul le bli den første stu di en som knyt te ein 

storflaum direkte til menneskeskapte klimaendringar. 

14 


– Etter om lag 40.000 år med reknetid fann forskarane 

ut at global oppvarming sannsynlegvis hadde dobla 

risikoen for flaumen i England og Wales i 2000 

HISTORISK FLAUM. Flaumen i Storbritannia i 

2000 skal bli historisk fordi den kan få stempelet 

«sannsynlegvis forårsaka av menneskeskapte 

klimaendringar». 


Nok re år tid le ga re had de nok re av dei same 

fors ka ra ne es ti mert sann sy net for at var me bøl gja i 

Eu ro pa i 2003 var re la tert tilklimaendringar. Varme 

bøl gja om fat ta eit stort om rå de, og fors ka ra ne 

kun ne di for bru ke sto re klimamodellar, noko som 

gjor de den ne job ben let ta re. Stu di en konk lu der te 

med at det var svært sann syn leg at men nes ke leg 

på verk nad minst dob la ri si ko en for var me bøl gja. 

Haus ten 2011 kom det enda ein stu die: Ste fan 

Rahmstorf ved det tys ke Potsdam-ins ti tut tet og 

kol le ga Dim Coumou had de rek na seg fram til eit 

80 pro sent sann syn for at var me re kor den i Russland 

i 2010 ik kje vil le ha blitt nådd utan glo bal 

oppvarming. 

Meir re le vant klimaforsking 

Til no er det te tre av svært få stu di ar som har knytt 

enkelthendingar til glo bal opp var ming. Men britis 

ke fors ka rar som var med på to av stu di a ne ovanfor, 

plan legg å set te opp ei ten es te som på re gu lær 

ba sis vil bru ke su per da ta mas ki ner til å kal ku le re 

om kli ma end rin gar har med ver ka til ekstremhendingar. 

«I fram ti da blir det ik kje nok for vêr melda 

rar å mel de vê ret – dei vil måt te for kla re det», 

sei er My les Al len til The Guar dian, og han legg til: 

«Mål set jin ga er å ut vik le verk tøya og kunn ska pen 

slik at vi veit at vi kan gi in for ma sjon som er til å 

sto le på – rett et ter at ei ekstremhending har oppstått. 

Vi er ik kje kla re for det i dag. Vi er i fors k- 

ings mo du sen. Vi har så vidt skra pa i over fla ta». 

Dag mar og kli ma et 

Var ekstremvêret Dagmar, som 

ramma Noreg i romjula, relatert til 

klimaendringar? Professor Asgeir 

Sorteberg ved Universitetet i Bergen 

har stu dert om stormbaner på Vestlandet 

endrar seg i eit varmare klima. 

Observasjonar viser ein auke i talet 

på låg trykk som går inn mot Vest land 

et, men Sor te berg kan ik kje seie om 

det er blitt flei re ekstreme lågtrykk. 

Om det skul le vere slik, vil le det heller 

ikkje nødvendigvis bety sterkare 

vind på kys ten. Vin den blir nem leg 

påverka av lokal topografi. 

– Viss vi had de hatt eit heilt 

flatt og rett land, kun ne vi sagt at 

meir in ten se låg trykk vil ge ne re re 

meir in tens vind. Slik er det ik kje. 

Fjel la og for me ne på land ska pet 

er med på å bes tem me vin den sin 

styr ke. Der som vin den for ek sempel 

bles rett inn over ein fjord, blir 

han styr kja, sei er Sor te berg. 

Det er di for ei ut ford ring å 

for kla re vin den; ik kje ber re kor leis 

han blir i fram ti da, men også å forkla 

re ekstremvind i da gens kli ma. 

– Man ge spur te kor sterk Dagmar 

var i forhold til nyttårsorkanen 

på 90-ta let. Det er ik kje lett å sva re 

på. Nok re sta der var han kan skje 

like sterk, and re sta der mind re sterk. 

Den lokale topografien spelte ei viktig 

rolle, seier Asgeir Sorteberg. 

Langt meir kan fors ka ra ne seie 

om ned bør i eit var ma re kli ma. 

Må lin ga ne fram til no vi ser at 

ned børs meng da har auka, og det er 

også blitt re gist rert ein li ten auke i 

den kraft i ge ned bø ren. 

Les meir: 

• The Guar dian (2011): Climate change 

doubled likelihood of devastating UK 

floods of 2000 

• Climate Cen tral (2011): Extreme 

Measures: The Push to Make Climate 

Re search Re le vant 


15

Menneskeskapt og naturlig 

oppvarming 

Glo bal opp var ming de sis te 25 år er om trent 0,15 gra der per tiår. Opptil en tred je del av 

det te kan skyl des na tur lig va ria sjon. 


pro fes sor, CI CE RO Sen ter for 



Ragn hild B. Skeie 



Ut vik lin gen i glo bal tem pe ra tur si den 1800-tal let 

kan be skri ves som sum men av en kur ve med sta dig 

øken de ver di er og en svin gen de − oscil le ren de − 

kur ve med vek sel vis po si ti ve og ne ga ti ve ver di er. 

Den før s te for år sa kes av men nes ke skap te ut slipp 

av driv hus gas ser. Den and re har del vis na tur li ge 

år sa ker, men men nes ke skap te par tik kel ut slipp er 

sann syn lig vis også en be ty de lig fak tor. 

Ikke jevn stig ning 

Den vel kjen te kur ven som vi ser glo bal tem pe ra tur 

fra sis te halv del av 1800-tal let og fram til i dag, 

sti ger ikke jevnt. Det var rask stig ning i be gyn nelsen 

av for ri ge år hund re og så igjen fra rundt 1975 

og ut år hund ret. Zhaohua Wu ved Flo ri da State 

Uni ver si ty og med ar bei de re ser i en ny ar tik kel på 

ut vik lin gen som en kom bi na sjon av to tren der. 

Den spe si fik ke, så kal te hundreårstrenden – el ler 

den sekulare tren den – er an tatt for år sa ket av 

men nes ke skap te ut slipp. Den oscil le ren de – el ler 

svin gen de – va ria sjo nen, som va rer over fle re tiår, 

for kla res del vis med na tur li ge år sa ker. Den ne 

tren den kal les multidekadevariasjonen (MDV, se 

fi gur). 

Den sekulare tren den er en sti gen de kur ve i hele 

tidsrommet. Stigningen øker etter hvert, og kurven 

lig ner mye på den som vi ser CO2-ut slipp fra forbruk 

av fos silt bren sel. For de sis te 100 åre ne fin ner 

De to kur ve ne 

som tem pe ratur 

ut vik lin gen 

er split tet opp 

i, med an slåt te 

usik ker he ter. 

Ver di ene er avvik 

fra mid de let 

for 1961–1990. 

Zhaohua Wu og kol le ga ene at den ne kur ven sti ger 

med om lag 0,067 gra der per tiår, og for de sis te 25 

år sti ger den med om kring 0,096 gra der per tiår. For 

sum men av de to kur ve ne fin ner de at til sva ren de 

tall er 0,086 gra der per tiår og 0,148 gra der per tiår 

– med noe stør re usik ker het. I pe ri ode ne med rask 

temperaturøkning tidlig på 1900-tallet og på slutten 

av århundret stiger begge kurvene, mens MDV-kurven 

viser en avtakende trend i perioden imellom. 

Mens den sekulare trend kur ven med stor 

sik ker het kan an tas å skyl des men nes ke skap te 

ut slipp, er det mer usik kert om multidekadevariasjonen 

ho ved sa ke lig har na tur li ge år sa ker. Wu og 

med ar bei de re så på det geo gra fis ke møns te ret i 

tem pe ra tur end rin ge ne for den sekulare tren den og 

MDV. Det var i stor grad end rin ger i tem pe ra tur 

i Nord-At lan te ren som var knyt tet til MDV. En 

mu lig år sak til MDV kan der for være end rin ger i 

det sto re sir ku la sjons møns te ret i ha vet. Men MDV 

kan også være på vir ket av va ria sjo ner i men nes keskap 

te par tik kel ut slipp. Der for, sier for fat ter ne, 

kan opp var min gen som skyl des men nes ke ne i de 

sis te 25 år, være fra om trent 0,10 gra der til om trent 

0,15 gra der per tiår, av hen gig av hvor mye av va riasjo 

ne ne i MDV som skyl des na tur lig va ria sjon og 

hvor mye som skyl des va rie ren de par tik kel ut slipp. 

Den høy es te ver di en, som er nær 0,18 gra der per 

tiår an slått av FNs kli ma pa nel, gjel der hvis par tikkel 

ut slip pe ne do mi ne rer helt. Wu og med ar bei de re 

dis ku te rer også hvor føl som me re sul ta te ne er overfor 

vis se end rin ger i da ta ene, som valg av tem pe ratur 

da ta og et sprang – en dis kon ti nui tet – om kring 

1945. De fin ner at det te har li ten be tyd ning for 

konklusjonene. 

Re fe ran se: 

• Z. Wu og med ar bei de re, 2011. On the time-varying trend 

in glo bal-mean surface temperature. Climate Dy na mics, 37, 

759–773. 

16 


Høyfjellet i endring 

Plan te li vet re age rer på et var me re kli ma i høy fjel let. Noen fjell plan ter tri ves nå høy ere opp, 

mens fle re nye ar ter slår rot i den al pi ne so nen. 

Atle Ne Sje 

pro fes sor, In sti tutt for 

geo vi ten skap, 



FØLSOM. 

Høyfjellsklokke 

(Cam pa nu la 

uni flo ra) er en 

fjell plan te som 

vil være ut satt 

der som kli ma et i 

fjel let end rer seg. 

Foto: Stein Rune Karlsen 


17

De sis te ti åre ne har al pi ne om rå der på nord li ge 

bred de gra der vært ut satt for kli ma end rin ger som 

har re sul tert i be ty de li ge end rin ger i det fy sis ke og 

bio lo gi ske mil jø et. De fy sis ke end rin ge ne har blant 

an net gitt seg ut slag i sti gen de luf og bakketemperaturer, 

ti nen de per ma frost og tilbakesmeltende 

is bre er. 

Det er be hov for å få økt for stå el se for og bed re 

kvan ti fi se ring av de fy sis ke og bio lo gi ske endrings 

pro ses se ne som fore går i høy fjells om rå de ne i 

Nor ge. På den må ten vil en kun ne bli i stand til å 

gjø re bed re pre dik sjo ner av fram ti di ge end rin ger 

i fy sis ke og bio lo gi ske kom po nen ter i det al pi ne 

land ska pet. 

Forsk ning in nen for pro sjek tet GLO RIA Nor ge 

om fat ter kart leg ging og over vå king av både fy sis ke 

og bio lo gi ske kom po nen ter i ut valg te høy fjells områ 

der fra kyst til inn land (Fi gur 1) og byg ger på et 

nært tverr fag lig sam ar beid mel lom de uli ke fy sis ke 

og bio lo gi ske fag di sip li ne ne. 

Bak ke tem pe ra tur og per ma frost 

En ti år lang måleserie fra 1999 til 2009 av år lig 

gjen nom snitt lig bak ke tem pe ra tur på 16 lo ka li te ter 

i Jo tun hei men og på Dov re fjell er blitt ana ly sert. 

Opp var ming er re gist rert på lo ka li te ter med både 

kald per ma frost, mar gi nal per ma frost og dyp 

se song frost. Både di rek te tem pe ra tur må lin ger og 

in di rek te geo fy sis ke pa ra met rer vi ser at det fore går 

en de gra de ring av per ma fros ten. 

En øk ning av gjen nom snitt lig bak ke tem pe ra tur 

på dyp mel lom 6,6 og 9 me ter ble ob ser vert på de 

fles te lo ka li te te ne. Tem pe ra tur øk nin gen va ri er te 

fra cir ka 0,015 til 0,095 gra der per år. Den stør ste 

Over vå king av fy sis ke og bio lo gi ske 

end rings pro ses ser i nor ske høy fjells om rå der 

Pro sjek tet GLO RIA Nor ge ble opp ret tet i 2007 og had de sitt ut spring i det EUfi 

nan si er te pro sjek tet Glo bal Re search Initiative in Al pi ne En vi ron ments (GLO RIA). 

Det te pro sjek tet har et ter hvert ut vik let seg til et sam ar beid mel lom fors ke re i en 

rek ke land ver den over, der fel les nev ne ren er ut ar bei del se av en standardmetodikk 

for å kun ne på vi se end rin ger i fjellvegetasjon. 

Di rek to ra tet for na tur for valt ning har fi nan si ert mes te par ten av ak ti vi te ten i 

GLO RIA Nor ge så langt, mens kom mu ner og fyl kes kom mu ner i stu die om rå de ne 

har bi dratt med drifts støt te. 

Pro sjekt del ta ke re er pro fes sor Atle Ne sje ved In sti tutt for geo vi ten skap, Uni ver site 

tet i Ber gen og til knyt tet Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning, fors ker Jar le Inge 

Hol ten ved Terrestrial Ecology Re search, NTNU, fors ker Anne E. Bju ne ved Uni 

Re search, Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning, fors ker Ke til Is ak sen ved Me teo rolo 

gisk in sti tutt, se ni or fors ker Bernt Jo han sen ved NORUT, se ni or fors ker Stein Rune 

Karl sen ved NORUT, fors ker Sver re Lun de mo ved Upp sa la Uni ver si tet, Søl vi Wehn 

ved Dron ning Mauds Min ne, Høg sko le for før sko le læ rer ut dan ning – også fors ker 

ved Bio forsk, Stjør dal og før s te ama nu en sis Rune Strand Øde gård ved Høg sko len i 

Gjø vik. 

øk nin gen ble ob ser vert der bak ke tem pe ra tu ren 

er like over null gra der cel si us. Den la ves te stignin 

gen ble ob ser vert i om rå der med mar gi nal 

per ma frost, der bak ke tem pe ra tu ren er like un der 

null gra der cel si us. Dis se om rå de ne er på vir ket av 

la tent varmeutveksling som føl ge av at en øken de 

an del is ti ner i de øvre 4 til 10 me ter ne i bak ken. 

Økt snø dyb de og en øk ning i luf tem pe ra tu ren om 

vin te ren sy nes å være de vik tig ste fak to re ne som 

har ført til den opp var min gen i bak ken som vi har 

ob ser vert gjen nom ti års pe ri oden. 

Ve ge ta sjons end rin ger 

En vik tig del av pro sjek tet GLO RIA Nor ge er 

år li ge re gist re rin ger av ve ge ta sjo nen i så kal te fastru 

ter. Et fast nett etab le res ved at man mar ke rer 

om rå der på for eks em pel én gan ger én me ter med 

pin ner i hjør ne ne og spen ner opp sno rer mel lom 

pin ne ne. Der et ter re gist re rer man plan te ne in nenfor 

ru te ne, og så sam men lig ner man fra år til år 

hva som skjer. Det er etab lert fast ru ter på tre fjell 

langs en vest-øst-gradient i Midt-Nor ge: Snø tind/ 

Stortussen ble etab lert i 2009, Kald fon na ble etablert 

i 2010, og Kol la ble etab lert i 2011 (Fi gur 1). I 

2012 vil det også bli etab lert fast ru ter på Tron fjell 

ved Alvdal. 

På hvert av fjel le ne er det lagt ut om trent 40 

så kal te mak ro fla ter på 10 gan ger 10 me ter, og flate 

ne er spredd fra fjell sko gen og opp til toppunk tet 

i hver av de fire him mel ret nin ge ne. Det leg ges vekt 

på at fla te ne skal være re pre sen ta ti ve for om rå det, 

og at en skal ha med både rab ber, le si der og snølei 

er for å kun ne in klu de re plan te sam funn med 

uli ke krav til snø dek ke, fuk tig het, tem pe ra tur og 

solstråling. 

I alle fla te ne er det lagt ut en temperaturlogger 

som jevn lig re gist re rer tem pe ra tu ren i det øver ste 

jord la get. I et ut valg av mak ro fla te ne er det også 

mer ket opp fire mik ro fla ter på én gan ger én me ter, 

der en kan re gist re re ve ge ta sjo nen på mer de tal jert 

nivå. I ru te ne blir alle ar ter av kar plan ter samt et 

ut valg mo ser og lav re gist rert, og pro sent vis forekomst 

blir do ku men tert. I til legg har man sær skilt 

fo kus på ar ter som kan være eks tra føl som me for 

end rin ger i mid del tem pe ra tur. Det te gjel der for 

eks em pel en del ty pis ke fjell plan ter og dverg bus ker 

som dverg bjørk (Betula nana). 

Et ter pla nen skal fast ru te ne be sø kes hvert fem te 

år, og even tu el le end rin ger i ve ge ta sjo nen skal et ter 

hvert sam men lig nes med tem pe ra tur da ta fra den 

en kel te rute. Analyseflatene vil vi de re bli sett i sammen 

heng med ve ge ta sjons kart som ut ar bei des for 

hvert fjell om rå de. Den ne kart leg gin gen skjer ved 

bruk av sa tel litt da ta. Det te gjør stu di et mye mer 

18 


o bust når det gjel der å kun ne på vi se lo ka le va riasjo 

ner i mik ro kli ma et. På leng re sikt er det tenkt at 

pro sjek tet i til legg til i Midt-Nor ge skal in ne hol de 

vest-øst-gra di en ter fra Nord-Nor ge (Troms), Svalbard 

og Sør lan det. 

Den ve ge ta sjons his to ris ke kom po nen ten vil gå 

ut på å sam le inn inn sjø se di men ter som re pre sente 

rer de sis te tu sen år for å stu de re ve ge ta sjons endrin 

ger og der med også for ti dens kli ma end rin ger. 

De sis te tu sen år dek ker både mid del al de rens 

var me pe ri ode og pe ri oden som kal les den lil le is tiden 

– to pe rio der som beg ge har ført til end rin ger i 

øko sy ste me ne på grunn av sine kli ma end rin ger. 

Over vå king av vekst se son gen 

End rin ger i tids punk tet for start og slutt på vekstse 

son gen – så kalt fenologi – er en umid del bar 

re spons på end rin ger i kli ma et og er ofe en før s te 

in di ka sjon på end rin ger i ve ge ta sjo nen. Ar te ne 

re age rer fenologisk ulikt på end rin ger i kli ma et, 

og den ne ulik he ten vil på sikt føre til end rin ger 

i ut bre del ses møns te ret og på meng de for hol det 

blant ar te ne i plantesamfunnene. På en leng re tidsska 

la vil den ne end rin gen et ter hvert kun ne fan ges 

opp av den øv ri ge over vå kin gen som inn går i 

GLO RIA Nor ge, først sett i po pu la sjons dy na mikken, 

der et ter i mak ro- og mik ro fla te ne og til sist 

i ve ge ta sjons kar te ne. End rin ger i vekst se son gens 

leng de vil også ha be tyd ning for po pu la sjons dyna 

mik ken. For eks em pel vil tid lig snø smel ting 

føre til re du sert re flek sjon og økt ab sorp sjon av 

sol inn strå ling. En tid li ge re start på vekst se son gen, 

med tid li ge re grønn ve ge ta sjon, gjør at meng den 

sol inn strå ling som ab sor be res og om dan nes til 

var me, øker. 

I GLORIA Norge bru kes MODIS sa tel litt da ta 

til kart leg ging av vekst se son gen for hele fjell kjeden 

fra Tron fjell til Snø tind/Stortussen (Fi gur 1). 

Satellittdatasettet går til ba ke til år 2000 og fan ger 

opp de re gio na le tren de ne i vekst se son gen mel lom 

kyst og inn land og i uli ke høydebelter. For å kun ne 

tol ke start og slutt på vekst se son gen fra sa tel litt data 

ene er en helt av hen gig av felt ob ser va sjo ner – og 

av at ob ser va sjo ne ne gjø res på en ska la som er 

til pas set de sa tel litt da ta som bru kes. 

70˚N 

60˚N 

80˚N 

Re fe ran ser 

10˚W 

Svalbard 

0˚ 

0˚ 

10˚E 

Snøtind 

Sunndal 

20˚E 

Kvaløya 

10˚E 

• Bju ne, A.E., Aal bu, J.H. og Ne sje, A. 2011: High-resolution 

temperature and precipitation reconstructions for the last 

mil len ni um reconstructed from a lake in wes tern Nor way. 

Inn sendt til Jour nal of Paleolimnology 

• Is ak sen, K., Øde gård, R.S., Etzelmüller, B., Hilbich, C., 

Hauck, C., Far brot, H., Ei ken, T. Hy gen, H.O. og Hipp, T.F. 

2011: Degrading moun tain per ma frost in sou thern Nor way: 

Spatial and tem po ral variability of mean ground temperatures, 

1999–2009. Per ma frost and Periglacial Processes 

• Karl sen, S.R., Høg da, K.A., Wielgolaski, F.E., Tol va nen, 

A., Tøm mer vik, H., Poi ko lai nen, J. og Kubin, E. 2009: 

Growing-season trends in Fen no skan dia 1982–2006, determined 

from satellite and phenology data. Climate Re search 

39, 275–286 

• Mi chel sen, O., Syverhuset, A.O., Pe der sen, B. og Hol ten, J.I. 

2011: The Impact of Climate Change on Recent Vegetation 

Chan ges on Dov re fjell, Nor way. Diversity 3, 91–111 

30˚E 

Dovrefjell 

Søln 

40˚E 

Jerta 

50˚E 

70˚N 

60˚N 

Fi gur 1. På be gyn te 

og plan lag te un dersø 

kel ses om rå der og 

gradienter om fat tet 

av GLO RIA Nor ge. 


19

Ulyk ke lig uvi ten de 

Kan vi kjø pe lyk ke? Forsk ning vi ser at lyk ken kom mer i por sjo ner – og re la sjo ner. 

Og at de fles te av oss ikke vet det. 





Kli ma venn lig lyk ke 

43,8 mil li oner tonn. Det er vek ta av cir ka 8,7 milli 

oner ele fan ter, av seks mil li oner las te bi ler el ler av 

det ut slip pet av CO2-ek vi va len ter nor ske hus holdnin 

ger for år sa ker hvert år – i Nor ge og lan de ne 

vi im por te rer fra. En svim len de sum, kal ku lert av 

fors ker Glen Pe ters ved CI CE RO. 

Fordelt per innbygger blir disse utslippene nesten 

8,8 tonn år lig, én og en halv nok så stor ele fant. Så 

mye vei er mitt og ditt år li ge ut slipp fra bil kjø ring, 

mat, klær, mobiltelefoner, frisørtimer og så godt som 

alt an net for bruk. Om det ikke var for den nor ske 

vann kraften, vil le sum men vært dob belt så stor. 

De sis te ti åre ne har for bru ket her, i lik het med i 

and re rike land, ste get jevnt og trutt. Men det for under 

li ge er at vi ikke er blitt mer lyk ke li ge. Si den 1985 

har andelen lykkelige nordmenn ikke økt, ifølge Statistisk 

sentralbyrå og intervjuundersøkelsen Norsk 

Mo ni tor. Hvor for har den ikke det? Kan ikke pen ger 

gjø re oss lyk ke li ge – el ler bru ker vi dem på feil måte? 

Mind re lyk ke for hver kro ne 

Den nor ske psy ko lo gen Per Es pen Stok nes ba se rer 

seg på en lang rek ke stu di er når han i dok torgrads 

av hand lin gen sin skri ver om det som på 

økonomspråket kal les av tak en de gren se nyt te. Høyere 

inn tekt og økt kjø pe kraf gjør oss mer lyk ke li ge 

inn til et visst punkt, og i rike land ble det punk tet 

pas sert på 1970-tal let. 

Fors ker ne Brickman og Camp bell for søk te 

al le re de i 1971 å for kla re det te fe no me net, da de 

i en stu die etab ler te be gre pet «den hedoniske 

• En ve ge tar mid dag i ste det for en kjøtt mid dag: 2,67 kg CO2 i ste det for 25,6 kg CO2 

• Oslo–Stock holm tur/re tur med tog i ste det for med fly: 31 kg CO2 i ste det for 360 

kg CO2 

• Tje nes ter som ki no be søk for 1000 kro ner i ste det for klær: 22 kg CO2 i ste det for 

62 kg CO2 

Mul ti pli ser tal le ne med an tall per so ner du vil dele gle den med. God for nøy el se! 

Tal le ne er ba sert på bakgrunnsdataene til Nor ges of si el le kli ma kal ku la tor for forbru 

ke re: Klimakalkulatoren.no 

Les mer: Happyplanetindex.org 

tre de møl le»: et lø pe hjul der man må løpe for te re 

og for te re for å for bli på sam me sted. Det te hju let 

er blitt et bil de på men nes kets fan tas tis ke evne til å 

ven ne seg til nye ting og si tua sjo ner, og hy po te sen 

har fått mye støt te i se ne re forsk ning: På sam me 

måte som folk gjer ne kla rer å ven ne seg til li vet 

et ter sam livs brudd el ler døds fall, er vi også ras ke 

til å til pas se oss ma te ri el le end rin ger. Gle den over 

ga ven du fikk til jul, va rer som re gel ikke evig. Gleden 

over lønns øk nin gen svin ner hen. Til og med 

lot te ri vin ne re slut ter med ti den å være lyk ke li ge re 

enn and re men nes ker. Fak tisk går det mind re enn 

ett år før de er til ba ke på sam me nivå som and re 

igjen, iføl ge en ar tik kel av den sam me Brickman og 

to med for fat te re fra 1978. 

Tredemøllehypotesen ble alt så lan sert på 1970-tallet, 

og den er fort satt po pu lær. Men det dis ku te res 

hvor sterk til ven nin gen er, og om det er be grens nin ger 

for når den gjelder. De virkelig langsiktige studiene 

mangler, og mange spørsmål gjenstår. 

Vel stand er re la tivt 

Et an net fe no men som på vir ker den lyk ke fø lel sen 

vel stand kan gi oss, er at alt – el ler det mes te – er 

re la tivt. Teg ne se rie ma ke ren Ar thur R. «Pop» 

Mo mand de bu ter te i 1913 med en teg ne se riestri 

pe som skul le kom me til å bli vel dig po pu lær 

og gi opp hav til ut tryk ket «keeping up with the 

Joneses». Ho ved per so ne ne i teg ne se ri en for søk te 

sta dig å hol de tritt med de vel stå en de na bo ene 

sine, the Joneses. Hvor dan vi verd set ter ting i li vet 

vårt, av hen ger ofe av hvor mye vi har i for hold til 

and re. Hvem du sam men lig ner deg med, blir dermed 

av gjø ren de for hvor til freds du er. Ny lyk keforsk 

ning har for søkt å tall fes te hvor mye jeg ta per i 

vel væ re når du får lønns øk ning, og fore lø pi ge funn 

an slår 30 pro sent, iføl ge Per Es pen Stok nes. Og 

hvis jeg så får lønns øk ning, ser det ut til at rundt 40 

pro sent av gle den for svin ner gjen nom til ven ning i 

lø pet av ett år – på grunn av løpehjulefekten. 

Fritidslykke 

Eksisterer det så noe som allerede velstående nordmenn 

kan bru ke pen ger på – og bli mer lyk ke li ge? 

Opp gjen nom ti den er det blitt lagt fram hy po te ser 

20 


om at sa ker og ting kan øke lyk ke ni vå et vårt hvis 

de for eks em pel er iøynefallende, som smyk ker el ler 

biler, gjør livene våre lettere eller innebærer styrkede 

sosiale relasjoner. Da fors ker ne Tho mas DeLeire 

og Ari el Kalil be stem te seg for å tes te det te, un dersøkte 

de lykkeverdien av en rekke forbruksvarer og 

-tjenester, blant annet mat, verdisaker og biler. De 

fant at å gi ga ver til be kjen te el ler vel de dig het, gjør 

oss mer lyk ke li ge. Men for egen lyk kes del er det 

enda mer e f ektivt å bruke pengene på fritidsaktiviteter 

og -produkter, ifølge disse forskerne. Dersom 

du bru ker 20.000 dol lar mer på det te, kan det gi 

deg den sam me lyk ke-bo os ten som når du gifter deg 

– blant an net for di slik bruk av pen ger kan re du se re 

ensomhet og styrke sosiale nettverk. 

Gla de opp le vel ser 

For mens ma te ri el le go der bare i be gren set grad 

kan gjø re oss mer lyk ke li ge, ser det ut til at opple 

vel ser kan gi mer lang va ri ge lyk ke opp le vel ser. 

Her lø per ikke den hedoniske tre de møl la like 

raskt, blant an net for di opp le vel ser ofe styr ker 

re la sjo ne ne til and re men nes ker. Eks tra lyk ke li ge 

blir vi der som opp le vel sen blir gjen tatt ved at den 

kom mer i mind re por sjo ner. For eks em pel vis te 

en stu die av Nel son og Meyvis at folk som fikk 

mas sa sje i to om gan ger på 80 se kun der, med en 20 

se kun ders pau se imel lom, ble mer for nøy de enn 


dem som fikk én lang mas sa sje i 180 se kun der – 

det te til tross for at de fles te på for hånd trod de de 

vil le fore trek ke én lang mas sa sje. 

Kjø pe tips fra forsk nin gen 

Forskerne Elizabeth W. Dunn, Daniel T. Gilbert og 

Ti mo thy D. Wil son gir i en stu die fra 2011 fle re råd 

om hvor dan vi kan bru ke pen ge ne våre for å maksi 

me re gle den vi får ut av dem. Det før s te rå det er å 

kjøpe opplevelser heller enn materielle goder. Senere 

føl ger det an be fa lin ger blant an net om å bru ke penger 

på andre mennesker, kjøpe mange mindre gleder 

i ste det for et par sto re – og å be ta le på for skudd. Da 

får du nem lig også gle den av å gle de deg på for hånd. 

Iføl ge Dunn, Gil bert og Wil son kan vi kjø pe oss lykke, 

men de fles te av oss vet rett og slett ikke hvor dan 

vi gjør det. Og van lig vis har vi alt for høye for ventnin 

ger til hvor stor gle de nye ma te ri el le go der vil 

gi oss. Vi glem mer, el ler vet ikke om, at gle den over 

slike goder reduseres veldig raskt. 

Der som nytt års for set tet ditt er å være lyk ke lig, 

bør du alt så, iføl ge forsk nin gen, bru ke pen ge ne 

dine på man ge og mind re opp le vel ser, som du 

de ler med and re men nes ker. Kjøp opp le vel se ne 

på for hånd slik at du kan gle de deg til dem. Vær 

be visst på hvem du sam men lig ner deg med. Gled 

and re. Og vips – så blir 2012 et godt nytt år. 

OPPLEVELSER. Mens 

materielle ting gir lykke 

i begrenset omfang, ser 

det ut til at gode opplevelser 

varer lenge. 

Husk å plan leg ge i god 

tid, så blir det å gle de 

seg til aktiviteten en del 

av lykkeopplevelsen. 

Foto: Sigurd Rage/Flickr 

21

TINER. Mer enn halvparten 

av det kinesiske 

Qinghai- Tibet- platået 

har permafrost. Men 

mengden er redusert 

de siste tiårene. 

Foto: Ryan/Flickr 

Også for de ler ved 

mind re per ma frost 

Per ma frost er den de len av grun nen 

som har en tem pe ra tur un der fry sepunk 

tet minst to år på rad. Mer enn 

halv par ten av det ki ne sis ke Qing hai- 

Ti bet-pla tå et har per ma frost. Men 

ob ser va sjo ner vi ser at meng den perma 

frost er re du sert de sis te ti åre ne. 

Tem pe ra tu ren har økt og det ak ti ve 

la get – det la get som ti ner og fry ser 

hvert år – er blitt tyk ke re. 

Det er an tatt at re du sert per mafrost 

vil sen ke vann spei let og tør ke 

ut overflatejorda. Ny forsk ning fra 

Chinese Aca de my of Sci ences vi ser 

imid ler tid iføl ge Environmental 

Resarch Let ters at re du sert per mafrost 

også kan ha po si ti ve e f ek ter. 

Vekst se son gen for plan ter kan øke, og 

det te kan få fart på re sir ku le rin gen av 

næ rings stoff er i jor da. 

Det sis te fjel let 

Årets Checkpoints-pris i 2011 ble til delt Bill 

Haneys do ku men tar film The Last Moun tain. 

Checkpoints er en film fes ti val in nen for Bergen 

in ter na sjo na le film fes ti val (BIFF) viet 

men nes ke ret tig hets sa ker. Iføl ge ju ry ens 

be grun nel se do ku men te rer og skild rer fil men 

mil jø øde leg gel ser og so si al urett fer dig het 

skapt av kullkraftindustrien. Fil men vi ser 

hvor dan mil jø- og kli ma end rin ger fø rer til 

fun da men ta le menneskerettighetsutfordringer 

som kre ver umid del bar hand ling. Den 

un der stre ker også vik tig he ten av en ikkevol 

de lig kamp for rett fer dig het, en kamp der 

kvin ne ne spil ler en vik tig rol le. Do ku men ta ren 

tar ut gangs punkt i sam funn på landsbygda 

i Appalachia i Vest-Vir gi nia. Det te er en av 

USAs fat tig ste re gio ner, der be folk nin gen må 

leve med mil jø øde leg gel ser og for gif tet vann, 

mens kullkraftindustrien med støt te fra myndig 

he te ne kan et ter stre be økt pro fitt. 

PROTEST. Folk i Appalachia 

protesterer mot kullindustriens 

ødeleggelser. 

Foto: Rana Xavier/Flickr 

22 


FUKUSHIMA. Flere feil ble gjort da de som 

driver kjernekraftverkene i Fukushima, 

sammen med offentlige etater skulle 

håndtere følgene av jordskjelvet i 2011. 

Foto: M1K3Y/Flickr 

Øns ker bæ re kraf tig 

turismevekst 

Mang ler ved Ja pans kjernekraftregime 

Dår lig or ga ni se ring og kom mu ni ka sjon i 

Tep co, som dri ver Fu ku shi ma-kraftver 

ke ne, blir blant an net kri ti sert for 

re gje rin gen, util strek ke li ge til tak i kjer nekraft 

ver ke ne – og feil hos ope ra tø re ne. 

feil vur de ring av isolasjonskondensatorene. 

Det te er dom men fra en ko mi té som har Sel ska pet had de in for ma sjon som til sa at 

un der søkt kri se hånd te rin gen ved kjer nekraft 

ver ke ne Fu ku shi ma Daiichi og Daiini i for å sør ge for kjø ling. 

in jek sjon av vann bur de ha star tet tid li ge re 

sam band med jord skjel vet 11. mars 2011. 

De som er, og som har vært, an svar li ge 

Sam hand ling mel lom uli ke o f ent li ge etater 

fun ger te ikke, og sel ska pet som dri ver for ikke å ha for ut sett sto re tsu na mi er. Det 

for kraft ver ke ne i Fu ku shi ma, får på pak ning 

kraft ver ke ne, gjor de feil un der ulyk ken. var ved etab le rin gen av kraft ver ke ne på 

Ja pansk lov kre ver rask etab le ring av et 1960- og 70-tal let tatt høy de for en tsuna 

mi på 3,1 me ter. Til tross for at stu di er har 

lokalt nødkvarter for nøkkelpersonell ved 

ulyk ker. Et slikt kvar ter skul le vært etab lert vist at mye høy ere bøl ger er mu lig, var in gen 

fem kilometer fra Fukushima, med det 

skritt tatt for å plan leg ge for den ne mu lighe 

ten. Hel ler ikke i en ana ly se fra re gje rin- 

skjedde ikke, blant annet fordi kommunikasjon 

og transportmuligheter brøt sammen. gen i 2002 ble ri si ko en for tsu na mi er el ler 

Bygningen som skulle være nødkvarter, 

jord skjelv nevnt som grunn lag for spe si el le, 

manglet også barriere mot radioaktiv 

lov på lag te til tak. Iføl ge ny hets tje nes ten 

strå ling. The Nuclear and Industrial Safety World Nuclear News had de kraftverksoperatøren 

Tes co util strek ke li ge til tak for å 

Agen cy (NISA) had de i 2009 an be falt mon tering 

av filter mot radioaktivitet i bygningen, hånd te re black out-hen del ser, og sel ska pet 

men så var ikke gjort. Be grun nel sen var blant had de hel ler in gen plan for in ji se ring av 

an net at «det er ikke an tatt at kjernekraftkatastrofer 

kan skje sam ti dig som jord skjelv». kri se til tak. 

sjø vann, noe som er et helt av gjø ren de 

In for ma sjo nen in ternt i Ja pans re gjerings 

kvar tal og mel lom re gje rin gen og 

ra dio ak tiv strå ling i Fu ku shi ma ble hardt 

Må lings- og vars lings sy ste me ne for 

ope ra tø ren ved Fu ku shi ma-kraft ver ke ne ram met av jord skjel vet, både på grunn av 

var, iføl ge rap por ten fra un der sø kel sesko 

mi te en, man gel full. Og myn dig he te nes re gje rin gens hold ning straks å in for me re 

strøm stans og flom. I til legg var det ikke 

in for ma sjon til be folk nin gen var pre get 

pub li kum om de re gist rer te da ta ene. Dermed 

ble ikke ver di full in for ma sjon delt, noe 

av for sin kel ser, til ba ke hol del ser og ukla re 

bud skap. «Uan sett hva det te skyl des, er som blant an net hind ret at lo ka le myn dighe 

ter kun ne plan leg ge eva kue ring. 

sli ke ten den ser ikke pas sen de når kri se skal 

kom mu ni se res», he ter det i rap por ten. 


Bran sje or ga ni sa sjo nen for ver dens turismeindustri 

– The World Travel & Tourism Council 

(WTTC) – har ut for met et kom mu ni ké 

som opp ford rer re gje rin ger til å ut vik le en 

kli ma po li tikk som sik rer bæ re kraf tig vekst i 

rei se- og turismenæringen. 

WTTC pe ker på at rei se- og turismenæringen 

er en av ver dens stør ste in du stri er, 

og at den ge ne re rer mer enn 9 pro sent av 

det som kal les glo balt na sjo nal pro dukt – 

glo bal domestic product (GDP). Bran sjen 

sør ger for om kring 260 mil li oner job ber på 

ver dens ba sis, og WTTC un der stre ker at dette 

gjør at tu ris me og rei se liv er av gjø ren de 

for vel fer den til mil li oner av men nes ker, 

sam ti dig som bran sjen er en nøk kel driv kraft 

i ar bei det med å sta bi li se re øko no mi en. 

WTTC me ner de kan hjel pe re gje ringe 

ne med å få til bæ re kraf tig po li tikk. 

Det bran sjen øns ker, er gode ram me verk, 

innovasjonsprogrammer, in ves te rin ger i 

over sikt li ge og åpne sy ste mer for rap por tering, 

må ling og ve ri fi se ring, in sen ti ver som 

opp munt rer til bed ret eff ek ti vi tet, mu lig heter 

for at folk kan kjø pe og for bru ke an svarlig 

, samt in klu de ring av rei ser og tu ris me i 

pro gram mer som skal bi dra til dem ping av 

og til pas ning til kli ma end rin ge ne. 

Le de re i turismenæringene har for pliktet 

seg til å hal ve re CO2-ut slip pe ne in nen 

2035 sam men lig net med 2005-ut slip pe ne. 

Da vid Scowsill, le der i WTTC, sier at det er 

man ge eks emp ler som ty der på at bran sjen 

kan kla re å gjen nom fø re det te. 

Foto: Julia Rubinic/Flickr 

23

Én fugl i hån den 

el ler ti på ta ket 


KriS tin Au nan 



2012 er året da Kyo to-pro to kol len, ti de nes før s te kli ma avta 

le, ut lø per. Det lig ger an til at av ta len for len ges noen år, 

men med den be skjed ne og raskt av tak en de an de len av verdens 

ut slipp som av ta len om fat ter, er det svært be gren set hva 

den kan opp nå. Det pro to kol len måt te ha gitt av ut slippsre 

duk sjo ner i Kyo to-lan de ne, er dess uten med godt monn 

nøy tra li sert gjen nom økte ut slipp fra pro duk sjon av va rer de 

sam me lan de ne im por te rer fra ut vik lings land. 

Om det er van ske lig å bli eni ge om glo ba le ut slipps reduk 

sjo ner, er én ting på plass, nem lig må let. I Kø ben havn 

i 2009 ble lan de ne eni ge om det be røm te togradersmålet. 

Al le re de nå, to år et ter, er det imid ler tid ikke po li tisk ukorrekt 

å hev de at det te nep pe vil nås. Med da gens ut slipps vekst 

sty rer vi mot al vor li ge kli ma e fek ter. Vi har len ge lagt vekt 

på be ho vet for til pas nin ger til kli ma end rin ger, men nå blir 

et an net kon sept ofte re og ofte re nevnt – geoengineering. 

Geoengineering in ne bæ rer blant an net til tak for å øke 

at mo sfæ rens albedo, alt så ev nen til å re flek te re sol lys tilba 

ke til ver dens rom met. Det te vil kun ne re du se re noe av 

ener gi til før se len og brem se opp var min gen. Mu li ge til tak 

for å opp nå det te er å in ji se re re flek te ren de par tik ler i ned re 

stra to sfæ re el ler plas se re speil ute i rom met – så kal te So lar 

Radiation Management-tek nik ker. Sli ke tek nik ker vil tro lig 

ha en umid del bar ned kjø len de e fekt, men an ses for å være 

et me get ri si ka belt og dras tisk vir ke mid del, og det er sto re 

uklar he ter både med hen syn til e fek te ne på kort og lang sikt 

og om hvor dan sli ke til tak skal ad mi ni stre res. 

Pa ral lelt med at fors ke re i uli ke mil jø er tes ter ut tek no logis 

ke løs nin ger som kan dem pe inn kom men de sol ener gi, er 

en an nen del av fors ker sam fun net opp tatt av en bok sta ve lig 

talt mer jord nær me to de for å opp nå rask av kjø ling. FNs 

mil jø pro gram (UNEP) la i 2011 fram to rap por ter som ser 

på mu lig he ter for – og e fek ter av – å re du se re kort lev de 

kli ma kom po nen ter, spe si elt sot fra ufull sten dig for bren ning 

av for eks em pel kull, die sel og hus hold nings bren sel, samt 

me tan. Nye opp da ter te be reg nin ger ble pre sen tert i tidsskriftet 

Scien ce i ja nu ar 2012. Sot par tik ler har mot satt e fekt 

av de re flek te ren de par tik le ne nevnt over. Sot ab sor be rer 

sol lys og gir økt opp var ming. Me tan er en kli ma gass, men 

med mye kor te re le ve tid enn CO2, og den bi drar til dan nel se 

av en an nen kort levd kli ma gass, ozon. Å re du se re dis se 

kort lev de opp var men de kli ma kom po nen te ne vil kun ne ha 

en til nær met spon tan ned kjø len de e fekt og er sånn sett en 

form for geoengineering. Men hel ler ikke for dis se til ta ke ne 

vet man med full sik ker het hvor dan kli ma re spon sen blir. 

Den sto re for skjel len fra So lar Radiation Management er at 

– Sot absorberer sollys og gir økt 

oppvarming 

her hand ler det om å ta bort for urens nin ger som gir sto re 

hel se- og mil jø ska der, sær lig i ut vik lings land. Blant an net 

be reg nes det at opp til fem mil li oner for tid li ge døds fall, de 

fles te i In dia og Kina, kan unn gås år lig fra og med 2030 ved å 

ta i bruk kjen te og til dels me get ri me li ge til tak. 

Rap por te nes kla re bud skap er at CO2-reduksjoner er 

nød ven dig for å re du se re kli ma end rin ger på lang sikt, men 

de kort lev de kom po nen te ne kan spil le en vik tig rol le på korte 

re tids ska la for å unn gå at den glo ba le opp var min gen oversti 

ger to gra der. Knip pet med fjor ten vel ut prøv de til tak som 

blir fo re slått i ar tik ke len i Scien ce, kan bi dra med en halv 

grad unn gått opp var ming i 2050 i for hold til den så kal te 

re fe ran se ba nen. Om til ta ke ne ikke lø ser kli ma pro ble met på 

lang sikt, gir de med stor sik ker het be ty de li ge hel se- og miljø 

ge vins ter. Det ta ler for at de bør gjen nom fø res før vi gjør 

al vor av å kle klo den med speil. 

Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 




24 


Tar for hardt i 

Ar tik ke len «De vil bare ikke» i Kli ma 6/2011 gir en me get 

god fram stil ling av år sa ke ne til at ver dens kli ma po li tikk ikke 

er kom met len ger. «Vi tren ger ikke å ven te på et FN-vedtak» 

er en be læ ring som fle re bur de ta til seg, både po li tike 

re og jour na lis ter. 

Imid ler tid tar for fat te ren noe hardt i når han be skri ver 

den mang len de vil jen til å gjø re noe. For eks em pel er det 

upre sist å si at ame ri ka ner ne ikke vil kut te sine ut slipp. 

Representantene Waxman og Markey fikk vedtatt sitt lovforslag 

med ab so lut te ut slipps kutt på 83 pro sent fram til 2050 i 

Representantenes hus i 2009. Tilsvarende lovgivning hadde 

også et klart fler tall i Se na tet, men den be syn der li ge og uni ke 

filibusterregelen, som gir minoriteter på 41 prosent vetomulig 

het, gjor de at Waxman-Mar key ald ri ble en del av USAs 

lovverk. Forklaringen er altså først og fremst institusjonell. 

Vi de re, når det gjel der EU, er det ikke rik tig at «energi 

pro du sen ter i de nye med lems lan de ne ble unn tatt fra 

kvo te sy ste met». Alle kraftverk i EU som bren ner kull, olje 

el ler gass, er ob li ga to risk dek ket av kvotehandelsystemet. 

Imid ler tid er det i ti av tolv nye med lems land – in klu dert 

Kyp ros og Mal ta, men ikke Slo va kia og Slo ve nia – fra 2013 

an led ning til å gi opp til 70 pro sent gra tis kvo ter også til 

kraftsek to ren. An de len gra tis kvo ter skal imid ler tid grad vis 

re du se res til null i 2020. Det bør der for ikke hers ke tvil om 

at EU, i det min ste, me ner al vor med å nå sine kli ma mål. 

End re M. Tvin ne reim 

Uni Rok kan Cen ter / Ber gen Pro gram on Go ver nan ce and Climate 

Det er et godt po eng at et ame ri kansk lov for slag tren ger 

støt te fra seks av ti se na to rer for å bli ved tatt. Men når fær re 

enn seks av ti ame ri ka ne re i 2010 men te at jor da er blitt 

var me re, kan ikke ame ri ka ner nes uvil je ute luk ken de for klares 

in sti tu sjo nelt. I lys av den eu ro pe is ke gjelds kri sen skal 

det også bli spen nen de å se hvor raskt EU fak tisk re du se rer 

an de len gra tis kvo ter. 

ChriS ti an Bjør næs 

Bjørnæs skrev artikkelen som Tvinnereim kommenterer 

debatt 

Rea lis tis ke fot spor 

i drifts fa sen 

I Kli ma 5/2011 drøfter Ot tar Mi chel sen og Ed gar Hertwich 

i ar tik ke len «Stør re fot spor fra pro duk sjons fa sen» kli maut 

slipp fra elek tris ke og elek tro nis ke pro duk ter i nor ske 

hus hold nin ger, med ho ved fo kus på pro duk sjons fa sen for 

pro duk te ne. Dis se ut slip pe ne sam men lig nes med ut slip pe ne 

i drifs fa sen. Det te er in ter es sant, men jeg har to inn ven dinger 

når det gjel der be reg nin ge ne av fot spor i drifs fa sen. 

Ar tik ke len vi ser fot spor i drifs fa sen både med norsk 

og med EU sin krafproduksjonsmiks. Al ter na ti vet norsk 

miks, der vann kraf do mi ne rer, gir da nes ten ikke kli ma gassut 

slipp i drifs fa sen. Men Nor ge er knyt tet til Nor den og 

kon ti nen tet i ett kraftnett, og all tilleggsbruk el ler spa ring av 

elek trisk kraf i Nor ge slår ut i mer el ler mind re pro duk sjon 

av kraf i Eu ro pa. I år ti er vil den ne fort satt være en blan ding 

av gass- og kull fyr te kraftverk. Der for er EU-mik sen et 

til nær met rik tig ut trykk for fot spo ret som norsk mer bruk 

av elek trisk kraf set ter. Norsk strømmiks er ir re le vant for 

kli ma ut slipp fra nor ske hus hold nin gers elektrisitetsbruk. 

Den ne for stå el sen har bare grad vis se get inn i po li tis ke mil jø 

og hos all menn he ten. Det kan villede der som Kli ma vi ser 

be reg nin ger som for ut set ter at nor ske strøm bru ke re nes ten 

er kli ma nøy tra le. 

El-drev ne mo to rer og elek tro nikk av gir var me. I fy ringsse 

son gen re du se rer det te be ho vet for romoppvarming. Med 

om trent seks må ne ders fy rings se song blir fak tis ke fot spor 

i drifs fa sen der for bare det hal ve av brut to fot spor. Det 

gjel der rik tig nok ikke el-bruk til vann var ming i for eks em pel 

vas ke ma skin el ler til ut styr som står i kal de rom. Er bo li gen 

opp var met på an nen måte enn elek trisk, blir kor rek sjo nen 

noe mind re. I var me land med mind re be hov for romoppvarming 

blir kor rek sjo nen også mind re, sær lig der en bru ker 

air conditioning til romkjøling om som me ren. Kor rek sjonen 

vil øke den re la ti ve be tyd nin gen av pro duk sjons fa sen. 

Kris ten Knud Sen, 

cand.oecon. 


25

Flytt klimakampen hjem 

kronikk 

Alvhild Hedstein 

direktør, Miljømerking 

(ah@ecolabel.no) 

Re gje rin gen har én kongs tan ke på kli ma fron ten: Å be va re 

regn skog – sær lig i Bra sil. Og mye ty der på at det vik tig ste 

i det kli ma for li ket som re gje rin gen, KrF, Venst re og Høy re 

inn gikk for fire år si den, nem lig å sør ge for at to tre de ler av 

de nor ske ut slip pe ne skul le tas i Nor ge, nå står i fare. LO-lede 

ren var først ute med å vars le at det te blir for dyrt. Mye 

ty der på at fle re øns ker å end re på det te vik ti ge kom pro misset 

i den len ge vars le de stor tings mel din gen om kli ma. 

Å be va re regn skog er vik tig, både for di skog tar opp klima 

gas ser og for di nes ten åtti pro sent av ver dens ar ter le ver 

der. Men den en si di ge vekt leg gin gen av regn skog gjør klima 

kam pen til noe som fore går i and re himmelhjørner langt 

bor te, og til noe vi lø ser over stats bud sjet tet. Nor ske for bruke 

re og næ rings livs ak tø rer blir ver ken lok ket el ler tru et til å 

ta bed re mil jø valg. Vi blir pas si ve til skue re til en kamp som 

til sy ne la ten de ikke fore går på vår are na. Det er trist. Trist 

for di kli ma pro ble met er re elt. Trist for di kli ma pro ble met 

ford rer ny tenk ning. Og trist for di et nytt pro duk sjons- og 

for bruks møns ter er noe Nor ge kan ta på seg le der trøya for å 

ut vik le. 

Et slikt le der skap ford rer po li ti ke re – og fag for en in ger – 

som vir ke lig tar kli ma an svar og som ser at kli ma pro ble met 

er en næ rings po li tisk mu lig het. Kli ma pro ble met er glo balt, 

men ut slip pe ne skjer lo kalt. Og selv om Nor ges an del er 

li ten, tel ler «hver drå pe». I dag kom mer økte ut slipp som 

en na tur lig kon se kvens av økt vel ferd. Når vi øns ker å løfte 

folk ut av fat tig dom, er det sto re spørs må let: Hvor dan kan 

det te skje uten at kli ma gass ut slip pe ne øker dra ma tisk? 

Vi vet at CO2-ut slip pe ne er di rek te for bun det med 

pro duk sjon og for bruk. Vår mo der ne, shop ping drev ne økono 

mi ska per mil jø pro ble mer, og skal res ten av ver den opp 

på vårt nivå, med vårt for bruks møns ter, blir det kli ma kri se. 

Men det er mu lig å gjø re noe. Alle fa ser av et pro dukts produk 

sjons pro sess på vir ker ut vik lin gen av kli ma et. Der for ligger 

løs nin gen også her: For bruk og pro duk sjon må i framtiden 

be las te kli ma et mye mind re enn i dag. Det in ne bæ rer at norsk 

næ rings liv må mil jø for bed re sin pro duk sjon og sine pro dukter, 

og nor ske for bru ke re må få en mu lig het til å vel ge va rer 

og tje nes ter med mind re mil jø be last ning. 

Vi tren ger ak ti ve pro du sen ter og for bru ke re som er 

an svar li ge for sine hand lin ger. Kli ma kam pen står ikke bare 

un der evig grøn ne tre kro ner i Ama zo nas; vi kjem per den selv, 

hver enes te dag, i dag lig va re bu tik ken og par fy me ri et, hos 

bil for hand le ren og i rei se by rå et. Alle de små hver dags val ge ne 

har fak tisk stor be tyd ning og ut gjør en utem met res surs i 

Klimakampen står ikke bare under 

eviggrønne trekroner i Amazonas 

kli ma sa ken. Både for di et mer mil jø til pas set for bruk sprer 

mil jø ge vins ter i hele ver di kje den, og for di vi for bru ke re kan 

kjen ne at vi bi drar og at det vi gjør, be tyr noe. Det er vik tig 

for både forståelsen av og engasjementet for kli ma et. 

Kli ma kvo ter er blitt det mest kjen te til ta ket her hjem me. 

Til bud om verk tøy for å be reg ne ut slipp flo re rer, og så skal vi 

kom pen se re for dis se ut slip pe ne ved å be ta le for re duk sjon 

av kli ma gass ut slipp i and re land. Å være så kalt kli ma nøytral 

er blitt et he ders ord. Et «kli ma nøy tralt» pro dukt 

kan i seg selv være både blant de bes te og blant de dår lig ste 

mil jø mes sig. Det vil vi som for bru ke re ikke kun ne vite noe 

om. Sva ne mer ket er i dag den enes te mer ke ord nin gen som 

do ku men te rer at pro duk tet er blant de mil jø mes sig bes te i 

sin ka te go ri. Sva ne mer ket vur de rer hele livs lø pet, og stil ler 

re le van te krav til hel se, kva li tet og mil jø i hele pro ses sen. Alle 

krav er off ent lig til gjen ge li ge, pro du sen ten må do ku men te re 

at kra ve ne opp fyl les, og Mil jø mer king kon trol le rer at krave 

ne for å kun ne bli mil jø mer ket er til freds stilt. Det te ni ti de 

ar bei det sik rer at alle si der av pro duk tet el ler tje nes ten er så 

26 


ENSIDIG KLIMAINNSATS. 

Å be va re regn skog er 

vik tig, men den en sidi 

ge vekt leg gin gen 

av regn skog gjør 

kli ma kam pen til noe 

som fore går i and re 

himmelhjørner langt 

bor te, skriver Alvhild 

Hedstein. 

Foto: Blake Maybank/Flickr 

kronikk 

mil jø til pas set som over ho det mu lig. Kli ma er et vik tig as pekt 

i man ge av de kra ve ne Sva nen stil ler, men også de and re 

mil jø pro ble me ne er fak to rer i reg ne styk ket. Sva ne mer ke de 

va rer og tje nes ter har do ku men tert at de hel het lig sett er gode 

kli ma valg.  Det sam me kan vi dess ver re ikke si om mer ke lappen 

«kli ma nøy tral». 

For å kla re å løse kli ma pro ble met, må vi hånd te re nok et 

pro blem: Miljøtrøtthet. Det er po li ti ker ne som har flyt tet 

kam pen til bortebane, som må ta an sva ret for den ne trøtthe 

ten: Vi har over skudd på in for ma sjon og un der skudd på 

hand le kraf. Sø ker du på «glo bal warming» på Goog le, får 

du fle re hund re mil li oner tref. Kli ma for hand lin ge ne vir ker 

ør kes lø se og uten håp. Selv stats mi nis ter Jens Stol ten berg går 

ut og sier han er «blitt mer og mer nøk tern til om vi kla rer å 

løse [kli ma pro ble me ne]. Det går sak te, og jeg er be kym ret» 

(Dag bla det 22. no vem ber, 2011). Stats mi nis te ren sit ter selv 

på nøk ke len: Vi tren ger po li ti ke re som tror at pro ble met 

kan lø ses og som pe ker på de gode al ter na ti ve ne. Vi må ha 

po li ti ke re som mot vir ker miljøsløvhet, som har tro på at 

vi men nes ker fak tisk kan gjø re en for skjell! Vi tren ger ikke 

po li ti ke re som dyr ker vår miljøsløvhet og gir oss car te blanche 

i an svars fra skri vel se. 

Nor ge er en av ver dens stør ste ol je pro du sen ter, og føl ge lig 

et av klo dens al ler ri kes te land. Det te gjør at vi har bed re 

for ut set nin ger for å bi dra po si tivt i kli ma kam pen enn man ge 

fi nans kri se-ridde land har. Li ke vel er man ge av dis se lan de ne 

mye mer off en si ve på å ta vik ti ge kli ma kutt på hjem me ba ne. 

Po li tisk vil je sit ter ty de lig vis ikke i lom me bo ka, men springer 

ut av en tro på at alle kan del ta i kam pen mot kli ma proble 

me ne, og at stor bred de i til ta ke ne gir stor kli ma ge vinst. 

Der som kli ma mel din gen nå mun ner ut i at vi skal fortset 

te å be kjem pe kli ma et rent øko no misk, er vi på vil le vei er. 

Da ri si ke rer vi at bor ge re og næ rings ak tø rer for blir pas si ve 

og ikke in vol ve rer seg i pro ble me ne, og – enda vik ti ge re: Vi 

for lø ser ikke det po ten sia let Nor ge har til å slip pe ut mind re 

CO2. 

Vi har mu lig he ten nå. Vi har øko no misk spil le rom. Vi 

vet hva som skal til. Nå må kli ma mel din gen ta kam pen hjem 

til Nor ge. 


27

Stemmene fra framtiden 

norklima 

De vet nok at de skal arve jorda. Men det kan være interessant å få høre hva 

norske tenåringer tenker de om den kloden de skal overta. 

Jorunn Gran 





De som er født på 90-tallet kan regne med å 

oppleve et dramatisk endret globalt klima innen 

de er pensjonister. Det er ikke alltid lett å lese hva 

dagens tenåringer tenker om dette faktumet ved 

å følge den ofentlige debatten. Så, i stedet for å 

gå ut fra at dagens tenåringer enten er innforstått 

med klimautsiktene eller at de ikke skjenker dette 

en tanke, har forskere ved Universitetet i Oslo 

sammen med forskere fra New Zealand og Storbritannia 

bestemt seg for å gå vitenskapelig til verks 

for å lodde stemningen. 

– Vi vil gjerne forstå hvordan norske ungdommer 

ser for seg framtiden i et klima som endrer 

seg og hvilke faktorer som påvirker oppfatningene 

deres, sier professor Karen O’Brien ved Universitetet 

i Oslo. – Vi ønsker å undersøke verdier, 

virkelighetsoppfatninger og overbevisninger. Og vi 

ønsker å finne ut mer om de faktorene som påvirker 

verdier og oppfatninger, faktorer som familie, 

venner, utdannelse, religion eller medier. I tillegg 

vil vi undersøke hva som fremmer et politisk engasjement 

omkring klimaendringene og muligheten 

til å påvirke framtiden. 

Hvordan bli ansvarlig? 

Efektiv respons på klimaendringer krever at vi 

forstår hva som skaper en følelse av medansvar for 

framtiden hos folk. Vi må også kjenne til hvordan 

individer og grupper kan utvikle politisk og økologisk 

engasjement. Da blir det viktig å vite hva unge 

mennesker egentlig tenker om klimaendringene 

og om de tiltakene som blir foreslått for å håndtere 

klimaendringene. Hvilke holdninger har de til 

framtiden? Har de politisk engasjement og vilje til 

å handle? Og hva oppmuntrer eller forhindrer at 

unge mennesker engasjerer seg aktivt i klimapolitikken? 

Forskerne i prosjektet «Voices of the Future: 

Values and visions of Norwegian Youth on 

Responses to Climate Change» vil også lære mer 

om hvordan og gjennom hvilke kanaler og på 

hvilke arenaer tenåringer sier hva de mener – og 

Unge stemmer 

Prosjektet «Voices of the Future: Values and visions of Norwegian Youth on 

Responses to Climate Change» undersøker menneskelige dimensjoner ved 

klimaendringer ved å legge vekt på hva unge mennesker sier. 

Prosjektet ledes av professor Karen Linda O’Brien ved Institutt for sosiologi og 

samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo i samarbeid med forsker Elin Selboe. 

Bronwyn Hayward ved University of Canterbury, New Zealand er en av samarbeidspartnerne 

i prosjektet. Hun er ekspert på barn og miljø. Også Thomas 

Tanner ved Institute of Development Studies er knyttet til prosjektet. Tanner 

arbeider med grupper som støtter barn som har en rolle i katastrofeforebygging. 

Deltakerne i prosjektet er norske ungdommer mellom 13 og 18 år, og rekrutteringen 

til prosjektet skjer gjennom skoler og miljøorganisasjoner som Spire, Natur 

og Ungdom og Changemaker. 

Prosjektet startet opp i 2011 og skal gjennomføres fram til 2015. 

MENINGER. Hvordan uttrykker norske ungdommer 

tankene sine om framtiden, hvilke kanaler bruker 

de og hva er det som i størst grad påvirker oppfatningene 

deres? spør norske og internasjonale 

forskere. Foto: axelsrose/Flickr 

28 


om hvilke resultater de oppnår. I tillegg er det 

interessant å finne ut hvilke betingelser som kan 

bidra til at ungdommer utvikler seg til handlekrafige 

økologiske borgere som er i stand til å 

møte de omfattende utfordringene knyttet til 


Eksisterende forskningslitteratur og statistikk 

skal sammen med data som forskerne samler inn 

i fokusgrupper og intervjuer være med på å øke 

kunnskapene om hvordan ungdommer tenker 

om klimaendringer. I tillegg setter prosjektet opp 

et nettsted der de unge kan poste kommentarer, 

bilder og filmer som de mener er relevante. Sosiale 

nettmedier og skoler blir viktige kanaler for å få 

innspill i prosjektet. 

Analyserer oppfatninger 

For å samle inn informasjon skal forskerne bruke 

den såkalte Q-metoden. Metoden ble introdusert 

av fysiker og psykolog William Stephenson i 1935, 

og gir blant annet mulighet til å studere felles 

meninger og oppfatninger hos en gruppe. Denne 

måten å samle informasjon på, kombinerer kvantitative 

og kvalitative forskningstradisjoner. 

– Q-metoden er en sammensatt metode som 

brukes for å finne ut hvilke nøkkelholdninger 

som finnes innen en gruppe, sier Karen O’Brien. 

– Basert på intervjuer med mange ulike ungdommer 

med ulike oppfatninger om og holdninger til 

klimaendringer, velger vi et representativt utvalg av 

utsagn. Deltakerne i Q-metoden vil rangere disse 

utsagnene på en skala mellom helt uenig og helt 

enig. Så gjør vi statistiske beregninger. 

Målet er at forskningen i prosjektet skal skape 

oppmerksomhet omkring nye former for politisk 

deltakelse og nye roller for ungdommer i et klima 

som endrer seg. 

– Vi vil finne ut hvordan ungdommer tenker 

om seg selv i forhold til andre mennesker i nærmiljøet, 

hvordan de ser seg selv i forhold til samfunnet 


generelt og hvilken rolle de oppfatter at de har i å 

skape samfunnet de lever i, sier O’Brien. 

Bred deltakelse 

Karen O’Brien ønsker ikke at forskningen skal ta 

utgangspunkt i de ungdommene som allerede har 

et politisk engasjement. 

– For å forstå hvilken rolle overbevisninger, 

verdier og virkelighetsoppfatninger har i å forme 

holdningene våre til klimaendringer, må vi ha bred 

deltakelse i prosjektet, ikke bare de som allerede er 

engasjert. Vi innser at ungdom er i utvikling, men 

også at det er faktorer som påvirker hvordan denne 

utviklingen forløper. Siden dette er et forskningsprosjekt, 

ønsker vi å undersøke de underliggende 

faktorene som påvirker stemmer og visjoner. 

Kanskje resulterer forskningen blant norske 

ungdommer i nye måter å lytte til og inkludere 

framtidige generasjoner i klimapolitikken på. 

– Det er viktig å undersøke og forstå både etablerte 

og nye former for politisk engasjement hos unge 

for at vi skal høre hva de mener om politikk og 

praksis som påvirker framtiden deres, sier O’Brien. 












Et av Norges 



FRAMTIDEN. Dagens 

sorgløse tenåringer. 

Morgendagens 

ledere. 

Foto: Xosé Castro Roig/Flickr 

29

norklima 

Står barometeret på 

storm? 

Ny forsk ning gir lite støt te til tan ken om kli ma kon flik ter. 

Nils Pet ter 

Gle ditsch 

fors ker, In sti tutt for 

freds forsk ning (PRIO) 

(nilspg@prio.no) 

Hen rik Ur dal 

se ni or fors ker, In sti tutt for 

freds forsk ning (PRIO) 

Verden blir stadig fredeligere, selv om utviklingen 

går i rykk og napp. Kan kli ma end rin ger snu den ne 

trenden? Mange har hevdet at økende temperatur, 

endringer i nedbør, naturkatastrofer og stigende 

hav ni vå kan føre til kaos og kon flikt. Men til nå har 

forsk ning ikke kun net gi dek ning for sli ke på stan der. 

Sik ker het og kli ma end rin ger 

Pro sjek tet «Se cu ri ty Implications of Climate Change» ved PRIOs Sen ter for 

borgerkrigsstudier (CSCW) blir le det av Hal vard Bu haug (PRIO) og fi nan si ert av 

Nor ges forsk nings råds NORKLIMA-pro gram. Pro sjek tet om fat ter fors ke re ved 

NTNU, Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap (UMB) og PRIO. 

Den ne ar tik ke len byg ger på inn led nin gen til en spe si al ut ga ve av Jour nal of Peace 

Re search (ja nu ar 2012) om kli ma og kon flikt, til nå den mest om fat ten de sam lingen 

av in ter na sjo nal fagfellebedømt forsk ning om kli ma og kon flikt. Ut ga ven har 

ut gangs punkt i en kon fe ran se i Trond heim i juni 2010 i an led ning 250-års ju bi le et 

til Det Kon ge li ge Nor ske Videnskabers Sels kab. 

Nils Pet ter Gle ditsch var i man ge år re dak tør av Jour nal of Peace Re search. 

Hen rik Ur dal er re dak tør av tids skrif tet fra 2010. 

Mer kunn skap 

Det er øken de enig het om de to sen tra le pre mis se ne 

til FNs klimapanel (IPCC): Verden blir varmere, 

og de menneskeskapte bidragene til oppvarmingen 

er betydelige. Men fortsatt er det stor usikkerhet 

om mange av de fysiske konsekvensene av oppvarmingen. 

Usikkerheten omkring de sosiale konsekven 

se ne er enda stør re, ikke minst hva an går fred 

og sikkerhet. IPCCs hovedrapport fra 2007 kunne 

i li ten grad støt te seg på fagfellebedømt forsk ning 

på det te fel tet. Den had de hel ler ikke mye å si om 

kli ma og kon flik ter, selv om noen av for fat ter ne falt 

for fris tel sen til å støt te seg på så kalt grå lit te ra tur. 

Ny forskning, herunder et omfattende spesialnummer 

av Jour nal of Peace Re search som nett opp er 

ut gitt, gjør at kunn skaps grunn la get vil være langt 

mer omfattende og nyansert når den femte hovedrap 

por ten fra IPCC skal skri ves. 

En rek ke nye re ar bei der be nyt ter sy ste ma tis ke 

kli ma da ta og klimaprojeksjoner i sta tis tis ke analy 

ser av væp ne de kon flik ter. Dis se stu die ne tar for 

seg uli ke ty per av vol de li ge kon flik ter – mel lomstat 

li ge kri ger, bor ger kri ger og kon flik ter mel lom 

et nis ke og re li gi øse grup per. De fles te ar bei de ne 

kon klu de rer med at and re fak to rer har en langt 

stør re inn fly tel se på fred og sta bi li tet enn mil jø- og 

klimarelaterte faktorer. 

Ned bør og vold 

Flere nyere studier tar for seg klimaendringenes 

virk ning på ned bør. Man ge af ri kan ske land er spesi 

elt av hen gi ge av jord bruk, og med man gel på vanningssystemer 

er det livsviktig med nedbør. Flere 

studier konkluderer med at politisk vold har sammen 

heng med va ria sjon i ned bør, men at volds nivå 

et er høy ere i år med ri ke lig ned bør. Det te fun net 

sår tvil om den ut bred te an ta kel sen at tør ke ska per 

voldelig konflikt, og det viser at ressursknapphet 

ofe fø rer til sam ar beid. Mye ned bør kan imid ler tid 

også med fø re flom, så teo ri er om kon flikt ba sert på 

misnøye med regjeringens politikk eller med dens 

av makt kan ikke uten vi de re av vi ses. En rek ke studier 

har sett på konflikter knyttet til internasjonale 

vannressurser. En viktig lærdom er at landenes styresett 

og mellomstatlige avtaler om bruk av vannet 

ofe bidrar til å unngå at interessekonflikter om 

ferskvann ender i voldsbruk. 

En øk ning i na tur ka ta stro fer er en an nen van lig 

kob ling mel lom kli ma end rin ger og kon flikt. En 

rek ke tid li ge re stu di er har ar gu men tert for at klima 

re la ter te na tur ka ta stro fer kan på fø re lan de ne 

øko no mis ke ska der og svek ke sta tens makt. Fle re 

nye re ar bei der gir imid ler tid støt te til en stikk motsatt 

hy po te se: Folk for enes i mot gang, og na tur kata 

stro fer vir ker sam len de sna re re enn split ten de. 

Pri ori te rer øko no misk vekst 

I en ana ly se av glo ba le meningsmålingsdata for 

pe ri oden 2005–2009 do ku men te rer fors ke re ved 

NTNU en sterk be kym ring for glo bal opp var ming 

og an ty der at det te kan føre til økt po li tisk en ga 

30 


sje ment i kli ma spørs må let. Men pa ra dok salt nok 

er be kym rin gen minst i fat ti ge land, der kli ma endrin 

ge ne an tas å ha størst e fekt. Kan skje kan det te i 

noen grad knyt tes til at man ge fat ti ge land i før s te 

rek ke pri ori te rer øko no misk ut vik ling. Øko nomisk 

vekst er en vik tig driv kraf bak kli ma end ringe 

ne, men den dis po ne rer sam ti dig for fred både 

in nen lands og mel lom sta ter. Til tak for å brem se 

kli ma end rin ger kan ha en de sta bi li se ren de e f ekt, 

der som de leg ger en dem per på ut vik lings lands 

øko no mis ke ut vik ling. 

Kli ma end rin ger er ver dens frem ste men nes keskap 

te mil jø pro blem med et bredt spekt rum av 

ne ga ti ve virk nin ger. Der som kli ma end rin ger kan 

bi dra til å snu den tren den som pe ker i ret ning av 

en mer fre de lig ver den, er det al vor lig. Ba sert på 

den ny es te forsk nin gen er et så pes si mis tisk syn 

imid ler tid ikke be ret ti get på kort og mel lom lang 

sikt. Da bør kan skje and re kli ma re la ter te pro blemer 

gis høy ere pri ori tet. 

Blo digst i Asia 

Det er man ge hvi te om rå der på konfliktforskningskartet. 

Det fin nes fore lø pig mind re forsk ning om 

gruppekonflikter enn om statsbaserte konflikter 

som krig og bor ger krig. Sø ke ly set har også i stor 

grad vært ret tet mot Af ri ka, mens det er Asia som 


har opplevd de blodigste konfliktene etter andre verdens 

krig. Det er også mye som gjen står i ana ly sen av 

samspillet mellom klimaendringer og andre risikofak 

to rer. Selv om det ikke er noen all menn sammenheng 

mellom klimaendring og konflikt, kan det 

ikke utelukkes at klimaendring kan øke risikoen for 

konflikter under spesielt uheldige omstendigheter. 

Men vi har ster ke re in di ka sjo ner på en mot satt sammen 

heng: Om rå der som er ut satt for kon flikt, er 

også mer sårbare for ekstremvær. Å hindre væpnede 

konflikter gir antakelig en bedre beskyttelse mot 

naturkatastrofer enn klimatiltak alene. 

IPCC-tema 

Den fem te ho ved rap por ten til IPCC, som ven tes 

ut gitt i 2013–14, vil for før s te gang in ne hol de 

et ka pit tel om kon se kven se ne av kli ma end rin ger 

for men nes ke lig sik ker het, in klu dert væp net 

kon flikt. Når for fat ter ne av det te ka pit te let skal 

opp sum me re forsk nin gen om kli ma og kon flikt, 

vil de nep pe ha grunn lag for spe si elt bom bas ti ske 

på stan der. And re si der ved men nes ke lig sik ker het 

vil an ta ke lig stå i fo kus. Da er det vik tig at «hu man 

se cu ri ty»-be gre pet får en pre sis av grens ning og 

ikke blir et sek ke be grep som kan in ne hol de alle 

mu li ge so sia le end rin ger. 

REGNET KOMMER. 

Mange afrikanske land 

er spesielt avhengige av 

jordbruk, og med mangel 

på vanningssystemer er 

det livsviktig med nedbør. 

Bildet viser tre barn i 

Rwanda idet regnet kommer 

inn over landskapet. 

Foto: Graham Holliday 

31

norklima 

Havisens rolle som 

sesongvarsler 

Varsler for kommende måneders værstatistikk utnytter ikke all den informasjonen 

som er tilgjengelig om hav, is, snødekke og atmosfære. 

RaSMus Benestad 

seniorforsker, Meteorologisk 

institutt 


Yvan Orsolini 

seniorforsker, Norsk institutt for 

lufforskning (NILU) 

Arne Melsom 


Ina Kindem 

meteorolog, Bergenhalvøens 

kommunale krafselskap 

Retish Senan 

Usikre sesongvarsler 

Sesongvarsler med globale modeller som beskriver 

hav og atmosfære, gir noenlunde gode tref for 

tropene, men er langt mer usikre for Nord-Europa. 

Hvorfor er de så usikre for våre områder? Er det 

viktige faktorer som sesongvarslingsmodellene 

har neglisjert? Hva med havisen? Eller snødekket? 

Kanskje stratosfæren spiller en viktigere rolle enn vi 

trodde? Dette er spørsmål som forskningsprosjektet 

«Seasonal Predictability over the Arctic Region» 

(SPAR) har forsøkt å belyse. Vi baserte studien vår 

på en rekke modellberegninger, og hensikten var å se 

hvor følsom prognosemodellen er overfor endringer 

i havis, snødekke og prosesser i stratosfæren. 

Mindre havis 

Havisen i Arktis har siden 1979 minket i utstrekning, 

spesielt i august og september. Reduksjonen 

er ikke tidligere blitt fanget opp av sesongvarslingsmodellene 

på en god måte. Spørsmålet er om 

dette har noe å si for varslene. For å belyse dette 

brukte vi en modell som benyttes for operasjonelle 

sesongprognoser ved Det europeiske værsenteret 

(ECMWF). Det nære samarbeidet med ECMWF 

og muligheten for å bruke deres tungregneressurser 

har bidratt til å utvikle en ny metode for å beskrive 

havisen i den nye sesongvarslingsmodellen, som 

ble gjort operasjonell i november 2011. 

Forskningen vår har avdekket at sommertemperaturene 

i Arktis er følsomme for endringer i 

isforholdene, men at det er vanskelig å se noen 

systematisk sammenheng over Europa. Usikkerheten 

i sesongvarslene framtrer som sprik i 

Prosjektet «Seasonal Predictability over the Arctic Region» (SPAR) undersøkte i 

2007–2010 mulighetene for bedre sesongvarsler i Arktis og Nord-Europa. Prosjektleder 

var seniorforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt, og prosjektdeltakere 

var Retish Senan, Yvan Orsolini ved Norsk institutt for luftforskning, Arne 

Melsom ved Meteorologisk institutt, Ina Kindem ved Bergenhalvøens kommunale 

kraftselskap og Ana Carrasco ved Meteorologisk institutt. 

prognoseberegningene som tar utgangspunkt i litt 

ulike inngangsverdier for havtemperaturen eller 

beskrivelsen av havisen. Vi ser at usikkerheten i 

beregningene av sommertemperaturen er størst 

nær iskanten. I andre områder har beskrivelsen 

av isdekket bare begrenset betydning for usikkerhetene 

i sesongvarselet. For høsten ser vi derimot 

større betydning av havisen. Åpent hav som har 

samlet opp solenergi om sommeren, avgir denne 

om høsten, noe som medfører mildere vær over 

deler av Arktis, og når vi tar dette i betraktning, får 

vi en bedre beskrivelse av temperaturutviklingen 

(Figur 1). For høsten antydet modellberegningene 

at områdene utenom Arktis med størst følsomhet 

overfor havis, er langs Asias stillehavskyst. 

Sirkulasjonsmønstre 

Man kan forklare noen av disse resultatene ved at 

det har skjedd en endring i sirkulasjonsmønstrene 

vinterstid. Dette innebærer at mild luf trekker seg 

ut fra de arktiske havområdene og påvirker hele 

dybden av troposfæren. Lavtrykkene ved øygruppa 

Aleutene nær Beringstredet og over Island 

forsterker seg, og jetstrømmene i atmosfæren 

over havområdene blir mer intense. Over Nord- 

Amerika og Eurasia ser vi også mer etablerte høytrykkssituasjoner. 

Disse er forbundet med en sørlig 

forskyvning av de atmosfæriske jetstrømmene, noe 

som medfører en transport av kald polarluf lenger 

øst langs østkysten av kontinentene. 

Vi kan tenke oss at havisen påvirker overflatetemperaturen 

over lange avstander ved at den 

påvirker stormbanene. Men her har vi ennå ikke 

funnet noen klar og systematisk sammenheng. 

Snø og vind 

Det er ikke bare havisen som bør tas i betraktning. 

Flere studier har antydet at snødekket over Eurasia 

kan ha betydning for vindmønsteret over de nordlige 

delene av Stillehavet og Nord-Atlanteren. Vi 

gjorde en rekke modellberegninger for perioden 

32 


Anomaly correlation coefficient 

2−day−mean ACC 

−1.0 −0.5 0.0 0.5 1.0 

1.4 

1.3 

1.2 

1.1 

1 

0.9 

0.8 

0.7 

0.6 

0.5 

0.4 

0.3 

0.2 

0.1 

0 

2007 Standard Deviation 

Is. Havis over Hudson bay 

12. desember 2009. 

Foto: Rasmus Benestad 

0 20 40 60 80 

forecast day 

global 

Figur 1: Korrelasjon (anomaly correlation coefficient, 

ACC) som viser hvor godt sesongprognosene 

beskriver de geografiske temperaturvariasjonene for 

høsten 2007 (øverst). De grå vertikale linjene viser 

eksperimenter hvor sesongprognosene har brukt 

«feil» havisutbredelse (tatt fra andre år enn 2007), 

mens de svarte linjene viser eksperimentet som 

bruker «riktig» havis. Nederste panel viser et mål 

for usikkerheten i prognosene for 2007 i form av et 

globalt midlet standardavvik for de ulike temperaturprognosene 

som har brukt «riktig» havis. 

2004–2009 for å belyse hvilken innflytelse snødekket 

har på sesongprognosene. Et dypt snødekke har 

en isolerende efekt, noe som gir nedkjøling nær 

bakken for de første to ukene av modellkjøringene. 

Vi ble overrasket over at vi fikk best samsvar mellom 

beregninger og observasjoner over arktiske havområder 

en måned ut i modellperioden, noe som tyder på 

at snødekket har betydning for vindmønstrene. 

Det skjer alltid flere ting samtidig, og den lokale 

værstatistikken er et resultat av flere faktorer. Vi så 

på responsen av en kombinasjon av ulike forhold, 

som havis, stratosfæreprosesser og havtemperaturer, 

for å belyse spørsmålet om temperaturene bare 

er summen av de ulike forholdene eller om sammenhengen 

er mer komplisert. Foreløpige analyser 

tyder på at beregningene blir berørt hvis vi tilføyer 

stratosfære på toppen av troposfæren i modellen. 

Valg av modelloppsett har derfor betydning for 

prognosene, og hvordan man tar høyde for havisen 

og stratosfæren vil ha betydning for resultatene. 

Referanser: 

• Orsolini, YJ., R. Senan, R.E. Benestad og A. Melsom 2011. 

Autumn atmospheric response to the 2007 low Arctic sea 

ice extent in coupled ocean–atmosphere hindcasts, Climate 

Dynamics, in press 

• Benestad, R.E., R. Senan, M. Balmaseda, L. Ferranti, Y. 

Orsolini og A. Melsom 2011. Sensitivity of summer 2-m 

temperature to sea ice conditions, Tellus A, 63, 2, 324–337 


33

His to ri er om ut hol den het 

Fra ark ti ske strøk og tro pis ke øy sta ter do ku men te rer barn og ung dom kli ma end rin ger 

i eget nær mil jø. Selv om om rå de ne lig ger langt unna hver and re geo gra fisk, har de noen 

fel les trekk, som sår bar het og ut hol den het. Barn og unge fra dis se strø ke ne må få dele 

sine his to ri er. Det er de som har mest å tape på at kli ma et er i end ring. 

Over set tel se: Siri Wen del borg 

Foto: Pilipo Wallwork/Portraits of Resilience/MSV 

Foto: Louise Tapu/Portraits of Resilience/MSV 

Foto: Pilipo Wallwork/Portraits of Resilience/MSV 

Sa moa: 

Lands by en Satoaleapai 

Sett fra ut si den er Sa moa et idyl lisk sted å be sø ke. Det vak re ha vet, de 

fan tas tis ke stren de ne, pal mer som vai er i vin den. Men det er sprek ker i 

fasaden på grunn av klimaendringer. 

Om trent en time unna Salelologa lig ger en lands by som he ter 

Satoaleapai. Klas sen min og jeg snak ket med høv din gen der, Polutea. 

Han for tal te at pro ble met i hans lands by var at elva flom met over 

på grunn av mye regn. Flom men hind ret folk på beg ge si der av elva 

i å krys se. Du snak ker! Kan du ten ke deg barn som må dra på sko le i 

kano? Det går ikke an! 

Løs nin gen på de res pro blem var å byg ge en bru. Un der brua byg get 

de sto re rør, så fisk og vann kun ne fly te un der. Tilskuddspengene ble 

også brukt på et dike for å be skyt te lan det mot ero sjon. 

Vet du hva jeg tror? Jeg tror at hvis alle lands by er som er blitt rammet 

av klimaendringer, gjør det sam me som Satoaleapai, så kan skje 

nes te ge ne ra sjon også får se hva vi ser ak ku rat nå. 

– BJ Lima 

Foto: Callum Williams/Portraits of Resilience/MSV 

34 


Ark tis og øy sta ter 

Portraits of Resilience har sam ar bei det med unge 

men nes ker i sam funn i Ark tis og øy sta ter som del 

av pro sjek tet Many Strong Voices. FNs mil jø pro gram 

(UNEP) og CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning sam arbei 

der om pro sjek tet. 

Foto: Jenna Kilabuk/Portraits of Resilience/MSV 

Pangnirtung, Nu na vut: 

Lan det som ald ri smel ter, smel ter 

Det inuit tiske or det «auyuittiq» be tyr lan det som ald ri smel ter. Tidli 

ge re smel tet is bre ene i par ken med om trent en me ter i året. Se ne re 

har det økt. I fjor smel tet isbreene med åtte me ter. 

En hen ge bru som gikk over Weasel-elva i Auyuittiq nasjonalpark, 

ble skylt bort i lø pet av som me ren 2008. Den ble tatt av en storflom 

som skyld tes høye tem pe ra tu rer, regn og mas se snø. For hol de ne var så 

dår li ge at man måt te red de tu ris te ne ut med he li kop ter. At is bre ene 

smel ter, be tyr at ha vet vil sti ge over hele ver den, og det skjer al le re de 

her i våre nord li ge strøk. 

Eld re, unge og alle and re som bor i nord, blir sta dig mer engs te lig for 

kli ma end rin ger. Vi må sør ge for at ver dens le de re hand ler nå, før det er 

for sent. For vi ser al le re de end rin ger i land ska pet vårt og i inu itt fol kets 

levemåte. 

– Jen na Kilabuk 


Foto: Andrew Alivaktuk/Portraits of Resilience/MSV 

35 

Foto: Jenna Kilabuk/Portraits of Resilience/MSV

Nor we gi ans kli ma pro fil 

tempo 

Nor we gi an hevdar at fly rei ser er like miljøvennlege som tog rei ser i No reg. 

Det stem mer ikkje. 

Bor gar Aam aas 



(borgar.aamaas@cicero.uio.no) 

Alle som har flydd med Nor we gi an, har nok 

lagt mer ke til ma ga si net deira. Det sis te halv året 

har sis te si da handla om kli ma pro fi len til sel skapet. 

I innleiinga skriv dei at fly rei sing sett frå eit 

kli ma syns punkt ikkje er ein «bad boy». Det te 

in spi re rer til ein gjen nom gang av fly sel ska pet sine 

ar gu ment. CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning har 

samanlikna Nor we gi an sitt talmateriale med gjennomsnittsutslepp 

for tys ke el ler eu ro pe is ke gjennomsnittskøyretøy 

i 2005 (Fi gur 1). Utrekninga 

ba se rer seg på temperaturendringa et ter 50 år med 

rei sing. 

Låge tal 

Utsleppstala som Nor we gi an ope re rer med, er låge. 

Målt i kar bon di ok sid (CO2) per pas sa sjer ki lo me ter 

er tala om trent halv par ten av gjen nom snit tet i den 

eu ro pe is ke luf far ten. Det te er ikkje usannsynleg, 

et ter som Nor we gi an har ein «reinare» fly flå te og 

ein litt høgare ka bin fak tor enn gjen nom snit tet. Di 

fær re le di ge sete, di lågare vert klimautsleppet per 

pas sa sjer. 

Ber re CO2 

I utsleppstala har Nor we gi an ber re tatt med CO2, 

sjølv om det er ei rek ke and re gassar, par ti klar 

og efektar som har 

be tyd ning for kli ma et 

to talt. Det te ser vi 

klart i fi gu ren vår, der 

den mør ke blå de len av 

søy le ne be tyr CO2. For 

bil, buss og tog be tyr 

det ikkje så mykje om 

vi ikkje tar med alle dei 

and re klimaefektane, 

et ter som CO2 do mine 

rer to ta len. Fly er eit 

unn tak, der dei and re 

efektane til sam an er 

viktigare enn CO2. Had de Nor we gi an sett på alle 

klimaefektane, måt te dei ha auka to tal e fek ten 

av flyginga med cir ka 100 til 150 pro sent. Au ken 

avheng blant anna av kva ein an tar i utrekningane. 

Ved bruk av en kel te val vil au ken kun ne vere både 

stør re el ler mind re enn gjeven her. 

Kon dens stri per 

Årsaka til at fly utmerkjer seg, er at fly lagar kondens 

stri per. Des se stri pe ne kan igjen føre til danning 

av tyn ne cir rus sky er. På ein klar dag kan fly 

føre til stri pe te fjørskyer på den el les blåe him melen. 

Des se sky ene kan ha ei le ve tid frå nokre timar 

til nokre dagar, men det er nok til å gi ein kraftig 

lo kal oppvarmande e fekt. Kunn ska pen om des se 

klimaprosessane er mykje svakare enn kunn ska pen 

vi har om den oppvarmande e fek ten av CO2. 

Uvissa er stor, og det kan vere ei år sak til at Nor wegi 

an ikkje tok med den ne e fek ten i sine over slag. 

Tids bruk òg vik tig 

Ei anna ut ford ring med det Nor we gi an skriv, er at 

dei ber re samanliknar rei sing over gjevne avstandar. 

Dette fungerer bra der ulike transportmiddel er 

re el le konkurrentar. Ein kan en kelt kom me seg frå 

Oslo til Trond heim med både bil, buss, tog og fly. 

Om ein der imot er i tidsnaud, noko som ofe er 

tilfelle, kan fly vere det einaste reelle alternativet. 

Altså kunne Norwegian òg ha samanlikna ulike 

reisemåtar et ter rei se tid. For eks em pel vil val av 

destinasjon for eit helgeopphald gjerne avhenge av 

tids bruk til reisinga, ikkje av stan den. Folk har ein 

ten dens til å fly på leng re rei ser, og så le is kan dei 

rei se langt på kort tid. Nor we gi an vi ser blant anna 

til at å fly med Nor we gi an frå Oslo til Las Pal mas 

er betre enn å ta toget sett per passasjerkilometer. 

Dess ver re er det ikkje noko re elt al ter na tiv å ta to get 

til Las Pal mas. Difor vil det i det te til fel let vere søkt 

å samanlikne utslepp frå fly og tog per pas sa sjer ki lome 

ter. Al ter na ti vet vil kan hen de vere å ta bi len el ler 

36 


NYE FLY. Med nye fly vil 

Norwegian redusere sine 

utslepp, men langt frå nok 

til å bli like klimavenleg 

som tog. 

Foto: Norwegian 

to get til hyt ta i fjel let el ler ei anna rei se med mykje 

kortare reiseavstand. 

Dei mar gi na le toga 

I reknestykket sitt bru kar Nor we gi an om gre pet 

«mar gi na le tog», det vil seie kva utslepp eit eks tra 

tog på nor ske jern ba ner vil med fø re. Der med bruker 

dei også den såkalla mar gi na le elek tri si tets produk 

sjo nen, alt så elek tri si tet i hovudsak pro du sert 

utanlands av kol. Et ter som slik elek tri si tets pro duksjon 

er mykje meir forureinande enn norsk vasskraf, 

har det te stor innverknad på utrekninga av 

utsleppa for tog. Nor we gi an kun ne like gjer ne ha 

brukt gjennomsnittselektrisiteten i den nor dis ke 

krafmarknaden. Endå meir rea lis tisk vil le det vore 

å ha auka ut nyt tings gra den på allereie kjørande 

tog, til dømes ved å set te på ei eks tra vogn. 

Po si tivt vinkla 

I sum er det in gen di rek te sto re feil i det Nor wegi 

an skriv. Li ke vel blir re sul ta tet påverka av val som 

sy ste ma tisk dreg i ei ret ning. Det synest at val av 

vink ling er gjort for å få fly til å sjå best mogeleg 

ut. Spe si elt vik tig er valet om å ikkje ta med and re 

klimaefektar enn CO2. Å pre sen te re klimaefektar 

av trans port sek to ren på ein ob jek tiv måte er ei 

ut ford ring, ei ut ford ring Nor we gi an kun ne ha 

løyst be tre. For dei som lurar, er å ta to get i No reg 

et ter alle solemerke å døme meir klimavennleg enn 

å fly. 

Test deg sjølv 

Sjekk dine eig ne utslepp av klimagassar på 

Klimakalkulatoren.no 


37

Unøy ak tig om kli ma og 

flykt nin ger 

filmANMELDELSE 

Ilan Kelman 



Film: Climate Refugees (2010) 

Re gis sør/ma nus an svar lig: Michael P. Nash 

Vil kli ma end rin ger med fø re at mil li oner flyk ter over grense 

ne, bi drar til kon flik ter og tar over vest li ge land? Ikke 

iføl ge forsk nin gen. Men det te fak tu met har ikke holdt 

film ska pe ren Mic hael Nash fra å pre sen te re apo ka lyp ti ske 

sce na rio er i do ku men tar fil men Climate Refugees. 

Climate Refugees byr på både fak ta og fan ta si. Bil de ne av 

li del se som føl ge av ka ta stro fe er ekte, selv om de noen ganger 

fram står som litt over drev ne. In ter vju ene med fors ke re 

og ame ri kan ske po li ti ke re gir nyt ti ge per spek ti ver og ofe 

kor rek te kom men ta rer til pro ble me ne som men nes ke he ten 

står over for og mu li ge løs nin ger. Men for nuft i ge, vik ti ge 

be skje der som for mid les i fil men, blir pre get av film skape 

rens for søk på å kob le alt i fil men til pro ble ma tik ken 

omkring klimaflyktninger. 

De vi ten ska pe li ge fei le ne i fil men ser vi ved at kli ma endrin 

ger får skylden for alle ka ta stro fe ne og alle men nes ke ne 

på flukt som fil men vi ser. Or ka nen Kat ri na fra 2005 blir 

av man ge brukt som et godt eks em pel på føl ge ne av kli maend 

rin ger. Og det stem mer at økt tem pe ra tur i ha vet kan ha 

økt in ten si te ten til or ka nen Kat ri na. Men de ka ta stro fa le 

føl ge ne hen ger nøye sam men med at New Or leans er en by 

byg get un der hav ni vå et uten til strek ke li ge til tak for flomvern. 

Dess uten må fle re fak to rer vur de res for å for kla re de 

ka ta stro fa le føl ge ne av Kat ri na; som ra se skil le, fat tig dom og 

man gel full hånd te ring av ka ta stro fe ri si ko en – til tross for at 

man viss te hvil ken trus sel som var der. In gen av dis se fak tore 

ne har noe med kli ma end rin ger å gjø re. 

Det kan se ut til at film ska pe ren øns ker å skrem me se eren 

med mu lig he te ne for en økt strøm av flykt nin ger. Dra ma tiske 

røde pi ler teg nes fra fat ti ge land til ri ke re om rå der. Og 

kom men tar stem men for tel ler at bar na våre kan kom me til å 

dø i kam pen mot kli ma flykt nin ge ne. Må let vir ker å være en 

ap pell til ame ri kansk pat rio tis me. 

Fil men tar imid ler tid også sterkt til orde for en bæ re kraftig 

livs stil, og den pe ker på de mu lig he te ne hver og en av oss 

har til å hand le i tråd med det te. Selv om fil men på en litt 

uhel dig måte fram he ver stor ska la tek no lo gis ke løs nin ger, 

er noen av de som blir in ter vju et, kla re på at vi alle må være 

med på å ta an svar for en bæ re kraftig ut vik ling. Det te er 

en måte å mot vir ke kli ma end rin ge ne på. Samtidig er budska 

pet det sam me som ble for mid let på 1960- og 70-tal let, 

len ge før det var van lig å snak ke om kli ma end rin ger. 

Fil men har en im po ne ren de kon klu sjon om at det er 

vik tig å re du se re sår bar he ten og øke bæ re kraft en. Men det 

at fil men knyt ter kli ma end rin ger og flykt nin ger sam men 

hele vei en, svek ker det som kun ne vært et vik tig bi drag med 

mu lig he ter for å ut gjø re en for skjell. 


Det bio lo gi ske men nes ket 

– in di vi der og sam funn i lys av evo lu sjon 

Ter je Bon gard og Ei vin Røs kaft ga i 2010 

ut den ne boka, som ved lan se rin gen blant 

an net ble be teg net som «det de fi ni ti ve 

fram leg get om bio lo gi ens rol le i men nes ker 

og sam funn». 

Iføl ge Ta pir Aka de misk For lag gir boka «en 

gren se spren gen de for kla ring på hvor for 

men nes ke ne er som vi er». Den hen vi ser 

blant an net til men nes kets tre mil li ar der år 

med evo lu sjons his to rie, der evo lu sjo nens kon se kven ser om fat ter både 

fø lel ser og hand lin ger. Bud ska pet er at kunn skap om det bio lo gi ske mennes 

ket må nå ut til alle. Det trengs økt for stå el se for at da gens glo ba le 

men nes ke at ferd tru er fram ti da og at løs nin gen lig ger i fel les ska pet. 

The Great Disruption 

How the Climate Crisis Will Transform 

the Glo bal Economy 

Paul Gildings bok for tel ler oss at det er på tide å 

slut te med bare å be kym re oss for kli ma end ringer. 

I ste det må vi gjø re oss kla re for kon se kvense 

ne. En glo bal kri se kan ikke unn gås. Bloomsbu 

ry Publishings om ta le av Gildings bok slår fast 

at den første «versjonen» av den økonomiske 

veks ten har nådd top pen. Boka star ter kort og 

godt med at forfatteren konstaterer «The Earth 

is full», og han gjør det klart for oss at vi her etter 

ikke har noe an net valg enn å for and re sam fun net og øko no mi en vår, 

hvis vi skal unn gå øko no misk kol laps og kaos. 

38 


Vulkanutbrudd, jordskjelv 

og klimaendringer 

Vi kan ikke si at alle vul kan ut brudd el ler alle jord skjelv har sam men heng med 

kli ma end rin ge ne. Men det kan fin nes en sam men heng. 


Ilan Kelman 



Det fin nes ikke be legg for å si at jord skjelv på vir ker kli maend 

rin ge ne. Men der som vul kan ut brudd er sto re nok, vil de 

de fi ni tivt av kjø le pla ne ten i noen få år og være med på å endre 

væ ret. Et ter ut brud det fra vul ka nen Tam bo ra i In do ne sia 

i 1815 opp lev de man ge de ler av ver den det som er blitt kalt 

«året uten som mer». Et ter Pinatubo-ut brud det på Fi lip pine 

ne i 1991 ob ser ver te man i noen få år en li ten av kjø len de 

e f ekt glo balt. 

Lang sik tig kli ma på virk ning fra vul kan ut brudd, som at 

et ut brudd skul le for år sa ke en ny is tid, er ikke helt urea listisk. 

Men det er dis ku tert hvor vidt vi kan si at ett spe si fikt 

ut brudd for år sa ker én spe si fikk av kjø ling. Det mas si ve Tobaut 

brud det på Suma tra for mer enn 70.000 år si den skjed de 

sam ti dig med opp star ten av en is tid. Fors ke re dis ku te rer om 

det er snakk om en di rek te år saks sam men heng her. 

Det er gjort for søk på å set te kli ma end rin ger i sam menheng 

med både jord skjelv og vul kan ut brudd. End rin ger i 

klo dens is kap per og i hav ni vå et for and rer vekt for de lin gen. 

Det te kan ten kes å på vir ke mu lig he ten for at jord skjelv 

inn tre f er. Forsk ning om kring sli ke sam men hen ger er ennå 

i start gro pa. Der for er det fore lø pig svært lite de tal jert og 

tall fes tet in for ma sjon om det te. 

En kel te gode sta tis tis ke ana ly ser vi ser hvor dan vul kanak 

ti vi tet end rer seg over års ti de ne. Der som kli ma end rin ger 

på vir ker el ler end rer se son ge ne i glo bal ska la, kan det være at 

vul kan ak ti vi te ten vil re spon de re med end rin ger. 

Det kan for øv rig ten kes at end rin ger i ha vet knyt tet til 

klimaendringer kan endre vekten av havvannet på undersjøiske 

vulkaner eller undersjøiske reservoarer av magma, som 

igjen er knyt tet til vul ka ner på land. End rin ger av hav ni vå et 

er blitt satt i sam men heng med ut brudds møns ter, noe som 

igjen er knyttet til jordskjelv forårsaket av vulkansk aktivitet. 

De end rin ge ne i jord skjelv- og vul kan ak ti vi tet som eventu 

elt kan set tes i sam men heng med kli ma end rin ger, er uansett 

– med det vi vet i dag – svært be gren se de sam men lig net 

med den jord skjelv- og vul kan ak ti vi te ten som fore går. 

Selv om vi ikke kan se helt bort fra at kli ma end rin ger 

kan på vir ke jord skjelv- og vul kan ak ti vi te ten, må vi inn se 

at ka ta stro fer vil inn tre fe uav hen gig av kli ma et. Og vi må 

være for be redt på ka ta stro fa le hen del ser. Jord skjel vet i Kobe 

i Ja pan i 1995 er et eks em pel vi kan mer ke oss. Byg ge skikk 

med tun ge, ty fon sik re tak bi dro til svært sto re øde leg gel ser 

og om kring 6.500 døds fall. 


39


BEconomique 


C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 


45,4Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2010 


35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2010 

2011 

0,51 

2010 

33 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 




5 2010–2011 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

-4 

-5 

12 1 

2 

3 

4 

Måned 




5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

Foto: NU 

Navn: 

Sil je Lund berg 

Stilling: Le der i Na tur og Ung dom 

På baksiden 

Sil je Lund berg ble ny lig valgt til le der av or ga ni sa sjo nen Na tur og 

Ung dom. Hun har tenkt å sørge for at klimapolitikken ikke blir satt 

på sidelinja. 


Den stør ste ut ford rin gen er å få ver dens le de re 

og nor ske po li ti ke re til å hand le. Tom me ord 

red der ikke kli ma, det er det kun hand ling 

som gjør. 

Hvilken rolle bør miljøorganisasjonene 

spille i norsk og internasjonal klimapolitikk? 

Mil jø or ga ni sa sjo ne ne skal være vakt bik kje ne 

som sier fra når den po li tis ke kur sen er feil, 

men som også gir ros når det gjø res gode ting. 

Det er vi som må over set te det som skjer på 

kli ma for hand lin ge ne til det nor ske folk og 

for tel le dem hva som egent lig skjer og hvor dan 

det hele hen ger sam men. 

Hvor dan skal Nor ge kla re å bli 

kli ma nøy tral in nen 2030? 

Vi må sik re at kli ma po li tik ken ikke blir satt på 

si de lin ja, men lig ger til grunn i all norsk po litikk. 

Både næ rings po li tikk og ener gi po li tikk. 

For å kla re å bli kli ma nøy tral må vi gjø re det 

en kelt å være mil jø venn lig og van ske lig å foruren 

se, og vi må ta et opp gjør med de stør ste 

for uren ser ne – som oljeog gass in du stri en. 


Mitt bes te råd er å ikke bli mak tes løs. Selv om 

kli ma pro ble met av og til kan vir ke for stort og 

alt om fat ten de, er det mu lig å gjø re noe med 

det. Det er vi som har skapt pro ble met, og det 

er vi som sit ter på løs nin gen. Der for tren ger 

vi at fle re bru ker stem men de har for å si fra, 

til po li ti ke re, be drift er, sko ler og den van li ge 

man nen i gata. 


Jeg er over be vist om at ver dens le de re til slutt 

vil inn se al vo ret og se hva de kan gjø re med 

det. Tenk så gøy det vil være å bi dra til å ska pe 

nullutslippssamfunnet og alle mu lig he te ne 

det gir oss. Ver ken jeg el ler Na tur og Ung dom 

kom mer til å gi oss før det skjer. Så sva ret er 

nei, vi har ikke råd til å fryk te fram ti den. 

TEKST: jo runn GRAN 


www.cicero.uio.no/klima

2 12 


Må ha is 

Klima og utvikling: 

Rammes kvinnene, 

rammes alle

Innhold 

6 

LEDER: Bedre forskningsjournalistikk nødvendig 3 

Folk i Himalaya trenger isbreene 4 

Drastiske klimaendringer i Arktis 6 

Mindre is en utfordring for isbjørnen 8 

Heller debatt om tippepunkt enn handling 11 

Rammes kvinnene, rammes alle 14 

– Vi må tenke nytt 17 

Oslo kommune beregner sitt klimafotavtrykk 18 

Siden sist 20 

Aktuell kommentar: Misforstått po la ri sering 

av klima de batten 21 

8 

Kronikk: EUs kvotesystem: Reparert – 

men fortsatt lekk? 22 

Historier om utholdenhet 30 

Postadresse 


0318 Oslo 

ilience 




e illustrates the Telefon ethical dimension 

lping to bring personal stories 

22 85 87 50 

the attention of decision-makers 

e world. It shows Telefaks that the people 

ot helpless victims of climate 

22 85 87 51 

r youth have a profound sense 

desire to see their E-post cultures and 

and thrive. 


Kiribati 

2 12 


Planting Mangroves 

with the President 

Må ha is 

Today the youth group from Teaoraereke 

planted baby mangrove plants with the 

President of Kiribati. His name is Anote 

Tong and he is concerned for our future and 

Klima og utviKling: 

the future of Kiribati. Planting Rammes mangroves 

kvinnene, 

rammes alle 

is very important because it holds the sand 

together to reduce the effects of coastal 

erosion. And it protects our homes and 

families like the coral reefs. 

Constant Arts Society 

Portraits of Resilience has worked with young people in 

the Arctic communities of Shishmaref (Alaska), Unjargga 

(Norway), Pangnirtung (Nunavut, Canada), and Ummannaq 

(Greenland), as well as the island states of Seychelles and in 

the Pacific Islands of Fiji, Tuvalu, the Marshall Islands, Samoa 

and Kiribati. 

Portraits of Resilience is part the Many Strong Voices (MSV) 

programme which links people in the Arctic and Small Island 

Developing States to work together on climate change 

adaptation and mitigation. MSV is jointly co-ordinated by 

UNEP/GRID-Arendal and CICERO in Oslo 

30 

14 


Hvordan skape aksept for restriksjoner 24 

Klimatilpasning: Læring og kunnskap i kommunene 26 

Enighet varer lengst 28 

TEMPO 

Lynande godt alternativ? 32 

Omtale: Klimaboka 34 

Klimafakta: Å måle global oppvarming 35 

It is like a wall that stops or slows down 

the waves from destroying us. We feel very 

happy Isbjørnen and proud har that tilpasset President Anote seg 

came sjøisen to plant og mangrove gjort seg trees helt with us. 

Even avhengig though we av planted selartene 1000 trees, our 

work som is far finnes from done. der We for must å kunne plant more 

and we have to take care of them because 

now overleve. barnacles are starting to kill the baby 

plants. It makes us feel angry Foto: because Fotolia 

there is another problem to solve. 

©Tebeebee Tooma/Portraits of Resilience/MSV 

Reiher/Portraits of Resilience/MSV 

But today when the President helped 

us it made us feel like our government 

is strong, cares about the youth and our 

future. And as Anote said, “the problems

Leder 

Klima | 2 – 2012 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 














Formgivning 




19.3.2012 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9500 





Bedre forskningsjournalistikk nødvendig 

To av artiklene i denne utgaven av Klima gir eksempler på hvordan forskning og vitenskapelige 

artikler noen ganger blir feiltolket og feilformidlet av journalister. Slik feiltolkning fører til mye 

arbeid i etterkant fordi forskere må forsøke å rette opp journalistiske feil. Resultatet er at folk blir 

usikre på hva som egentlig er riktig. 

Direktør ved CICERO, Pål Prestrud, tar også opp denne problemstillingen i sin aktuelle 

kommentar i denne utgaven av Klima. Prestrud har fulgt klima i media tettere enn de fleste. Han 

er oppgitt over journalistenes misforståtte hensyn til det de mener er et relevant balansekriterium, 

«Me di ene vel ger gjer ne en av dis se skep ti ker ne når de skal et ter stre be idea let om jour na lis tisk 

ba lan se. Da har «beg ge si der» slup pet til», skriver Prestrud. Han protesterer iher dig mot at 

kli ma forsk nin gen blir o f er for en så kunn skaps løs hånd te ring i me dia. 

Også Jorunn Gran omtaler temaet i sin anmeldelse av boka På cruise dit verda smeltar: 

«I den ne boka har en jour na list gjort det man ge av yr kes fel le ne hen nes for lengst bur de ha gjort: 

Hun har satt seg inn i grunn la get for kli ma forsk nin gens vik tig ste hy po te ser, hun har prøvd å for stå 

hvordan klimaforskere kommer fram til konklusjonene, hun har stilt spørsmål ved konklusjonene.» 

Denne journalisten er et hederlig unntak, men vi sitter igjen med inntrykket av en journaliststand 

der mange ikke gjør jobben sin godt nok. 

Det er selvsagt mange dyktige journalister som gjør en utmerket jobb. Vi møter dem når vi 

formidler klimaforskningen, og vi har stor glede av samarbeidet med dem. Derfor skal vi ikke 

skjære alle over en kam, og vi har ingen empiri som tilsier at journalister som gruppe er mindre 

dedikerte i å gjøre en god jobb enn andre. Likevel er det ikke til å komme fra at det er for få 

forskningsjournalister i Norge, og det er enda færre klimaforskningsjournalister. 

Lederen i Vitenskapsakademiet, professor Nils Christian Stenseth, har nylig vært på en av 

verdens største forskningsformidlingskonferanser, årskonferansen til den amerikanske vitenskapsorganisasjonen 

the American Associaton for the Advancement of Science. Her møtte han 

flere hundre forskningsjournalister – men ingen norske. «Hvor er dere», spør han i et innlegg i 

Aftenposten. 

Vi har ingen akademisk tradisjon innen forskningsjournalistikk i Norge. Vil du ta en master i 

journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er to ukers innføring i temaet alt du får. 

Jeg ønsker meg et tverrfaglig masterstudium i forskningsjournalistikk der studentene har en 

bachelor innen naturvitenskap, teknologi, humaniora eller samfunnsfag i bunnen. Forskningsjournalistikk 

krever bred kunnskap om forskning og journalistikk, samt mulighet for faglig 

fordyping. En journalist som i ikke vet mye om forskningen hun skriver om, og som i tillegg er 

fanget av tidsklemmen i redaksjonen, kan vanskelig gjøre god 

nok jobb. Med flere forskningsjournalister i norsk presse, hadde 

vi fått et krav fra mediene selv om mer og bedre forskningsjournalistikk. 

Det fortjener både forskeren og journalisten.

Folk i Hi ma laya tren ger 

is bre ene 

Smel ting av bre er som lig ger un der 6000 me ters høy de ska per pro ble mer for 

bøn der i Hi ma laya. 

Nina Hol me lin 




(nina.holmelin@cicero.uio.no) 

TRENGER SMELTEVANN. 

Folk i Himalaya-regionen 

er i stor grad avhengige 

avsmel te vann fra små, lo ka le 

og lavt lig gen de is bre er. 


Det er godt do ku men tert at tem pe ra tu ren i 

Hi ma laya har økt de sis te ti åre ne og at man ge av 

Hi ma layas is bre er mis ter sta dig mer av sin mas se. 

Iføl ge en stu die av Ren og med ar bei de re har man ge 

av is bre ene på sør si den av sen tral-Hi ma laya minket 

det sis te hund re året og spe si elt et ter 1960. De 

vi ser til at gjen nom snitts tem pe ra tu ren i re gio nen 

har økt grad vis, og at den ster kes te opp var min gen 

har skjedd i de sis te 30 åre ne. Shres tha og med arbei 

de re har vist at tem pe ra tu ren i fjell om rå de ne i 

Ne pal økte med mel lom 0,06 og 0,12 gra der per 

år i pe ri oden fra 1971 til 1994 og at fjell om rå de ne 

har hatt ster ke re opp var ming enn lav lan det. Mens 

ut vik lin gen i nedbørsmønsteret er svært sam mensatt 

og ge ne rel le tren der er van ske li ge å fast slå, så 

er det stor grad av enig het i forsk nin gen om at det 

fore går en økt snø- og is smel ting i man ge om rå der 

i Hi ma laya-re gio nen. 

Smel ting ho ved sa ke lig i 

la ve re lig gen de bre er 

En ny lig pub li sert stu die av Ja cob 

og med ar bei de re i tids skriftet 

Na tu re vi ser at det fore går en nedsmel 

ting av is bre ene i An tark tis, 

Grøn land og Hi ma laya og at det te 

bi drar til hav stig ning. For Hi malaya 

vi ser stu di en blant an net at 

en viss øk ning av mas se i de al ler 

høy est lig gen de is bre ene har kompen 

sert en del for økt smel ting i 

de la ve re lig gen de bre ene. I sum 

bi drar li ke vel smel tin gen i Himalaya-regionen 

til hav stig ning, selv 

om bi dra get iføl ge den ne stu di en 

er mind re enn tid li ge re be reg net. 

I et in ter vju med The Guar dian 

gjør en av for fat ter ne det klart at 

de la ve re lig gen de is bre ene i Hi malaya 

de fi ni tivt smel ter. Ja cob og 

med ar bei de res stu die mot si er alt så ikke tid li ge re 

forsk ning på det te punk tet. 

Av smelt nin gen i Hi ma laya er ulik for høy erelig 

gen de og la ve re lig gen de bre er. Bare få av bre ene 

som lig ger høy ere enn 6000 me ter over ha vet har 

til nå mis tet mas se, og noen av dis se høyt lig gen de 

bre ene har økt. Den mest om fat ten de smel tin gen 

fore går i de man ge bre ene som lig ger la ve re enn 

6000 me ter. Den ne for skjel len i av smelt ning 

mel lom høyt lig gen de og la ve re lig gen de is bre er er 

på pekt av blant and re Kehrwald og med ar bei de re 

i en stu die fra 2008. For folk i Hi ma laya er det 

sær lig de la ve re lig gen de bre ene som er vik ti ge for 

vann for sy nin gen om vå ren, før mon sun reg net 

kom mer. Ned bør som fal ler som snø over bre ene, 

lag res der oppe over vin te ren. Når vå ren og somme 

ren kom mer, ren ner smel te vann ned fra fjel le ne 

til da le ne der folk dri ver jord bruk. 

Smel te vann vik tig for bøn de ne 

Breenes viktigste funksjon for bøndene er å lagre 

ned bør oppe i fjel let til vå ren kom mer og av lin ge ne 

trenger vann. På årsbasis utgjør smeltevann fra 

isbreene bare 9 prosent av vannføringen i Ganges, 

men om vå ren og høs ten står li ke vel smel te vann 

fra snø og is for hele 70 pro sent av Gan ges’ vannføring, 

ifølge Xu og medarbeidere. Smeltevannet 

er avgjørende for vannforsyningen til jordbruket i 

de pe ri ode ne mon sun reg net ikke gir vann nok til 

avlingene. Med økte temperaturer vil mindre av 

ned bø ren bli lag ret som snø og is i de la ve re lig gen de 

bre ene. Der med vil mye av van net ren ne for bi jorde 

ne på et tids punkt av året hvor bøn de ne ikke kan 

be nyt te seg av det. Net to ned smel ting av de la ve relig 

gen de bre ene vil føre til økt år lig vann til før sel så 

lenge nedsmeltingen pågår. Vannføringen i elvene 

vil så plutselig reduseres drastisk idet breene enten 

har for svun net helt el ler nådd et nytt, la ve re li kevektspunkt. 

Xu og medarbeideres studie fra 2009 

viser sammenhengen mellom temperaturøkning, 

isbreenes respons og e f ekten på elvenes vannføring. 

4 


VARMERE. Det foregår 

en økt snø- og issmelting 

i mange områder i 

Himalaya-regionen. 


I Ne pal le ver to tre de ler av be folk nin gen helt 

el ler del vis av jord bruk. Bøn de ne i Nepals fjellom 

rå der dyr ker jor da helt opp til 4000 me ters 

høy de. I lik het med folk i and re de ler av Hi malaya-re 

gio nen er man ge av bøn de ne av hen gi ge 

av smel te vann fra små, lo ka le og lavt lig gen de 

is bre er. Hi ma laya-re gio nen rom mer svært sto re 

va ria sjo ner i lo kalt kli ma selv over små av stan der. 

Høye fjell og dype da ler gjør at vann for sy ning 

for man ge er et spørs mål om me get lo ka le til pasnin 

ger til om gi vel se ne. Om vi ser hele re gio nen 

un der ett, kan økt snø fall over de al ler høy es te 

bre ene kom pen se re for økt smel ting len ger nede. 

Det te er li ke vel til li ten hjelp for bøn de ne som er 

av hen gi ge av smel te vann fra sitt fjell om rå de til 

rik tig tid av året. 

Også folk i la ve re lig gen de om rå der av Ne pal 

tren ger smel te vann om vå ren. I de tet test be folke 

de om rå de ne av lan det er regn rik tig nok 

ho ved kil den til vann og man ge om rå der mot tar 

mer enn nok ned bør. Imid ler tid fal ler hele 85 

pro sent av års ned bø ren i lø pet av mon sun ti den 

fra juni til sep tem ber, på pe ker Merz og medar 

bei de re. I de res te ren de åtte må ne de ne gir 

smel te vann fra man ge små bre er og snø dek te 

om rå der et vik tig bi drag til el ve nes vann fø ring. 

Selv om nedbørsmønstrene va rie rer sterkt fra 

sted til sted, er smel te vann frem de les vik tig for 

de bøn de ne som be hø ver det te van net for å 

kun ne dyr ke jor da. Nok vann til rik tig tid av året 

er av gjø ren de for bøn de ne, både i høy fjel let og 

nede på slet te ne ved fo ten av Hi ma layas fjell. 

Økte tem pe ra tu rer i Hi ma laya-re gio nen 

har alt så ført til økt smel ting av snø og is bre er 


som lig ger la ve re enn 6000 me ter over ha vet. 

Re duk sjon i dis se is bre ene in ne bæ rer at mind re 

vann lag res som snø og is i fjel let og bi drar til økt 

se song mes sig vann man gel i jord bru ket. Hi malayas 

bøn der tren ger fort satt sine is bre er. 

Re fe ran ser 

• Car ring ton, D. 2012. The Hi ma layas and nearby peaks 

have lost no ice in the past 10 years, study shows. The 

Guardian. 

• Ja cob, T., Wahr, J., Pfe fer, W.T. & Swen son, S. 2012. 

Recent contributions of glaciers and ice caps to sea level 

rise. Na tu re Re search Let ter. Pub li sert på nett 8. feb ruar 

2012. 

• Kehrwald, N. M., Thomp son, L. G., Tandong, Y., Mosley- 

Thomp son, E., Schotterer, U., Alfimov, V., Beer, J., Eikenberg, 

J. & Da vis, M. E. 2008. Mass loss on Himalayan 

glacier en din gers wa ter resources. Geophysical Re search 

Let ters, 35 (L22503), 1–6. 

• Merz, J., Nakarmi, G., Shresta, S. K., Dahal, B. M., Dangol, 

P.M., Dhakal, M. P., Dongol, B. S., Shar ma, S., Shah, 

P.B. & Wein gart ner, R. 2003. Wa ter: A Scarce Resource 

in Rural Watersheds of Ne pal’s Midd le Mountains. Mountain 

Re search and Development, 23 (1), 41–49. 

• Ren, J., Jing, Z., Pu, J. & Qin, X. 2006. Glacier variations 

and climate change in the cen tral Hi ma laya over the past 

few decades. Annals of Glaciology, 43, 218–222. 

• Shres tha, A. B., Wake, C. P., Mayewski, P.A. & Dibb, J. 

E. 1999. Maximum Temperature Trends in the Hi ma laya 

and Its Vicinity: An Analysis Based on Temperature 

Re cords from Ne pal for the Period 1971–94. Jour nal of 

Climate, 12, 2775–2786. 

• Xu, J., Grumbine, R. E., Shresta, A., Eriks son, M., Yang, 

X., Wang, Y. & Wil kes, A. 2009. The Melting Hi malayas: 

Cascading Efects of Climate Change on Wa ter, 

Biodiversity and Livelihoods. Conservation Biology, 23 

(3), 520–530. 

SMELTEVANN. Sammenhengen 

mellom temperaturendring, isbreenes 

respons og elvenes vannføring 

i et fjellområde. (a) temperaturstigning 

påvirker (b) breens 

netto massebalanse (midlertidig 

negativ, breen smelter mer enn 

den øker i løpet av et år), og 

dermed (c) breens isvolum (breen 

minker), som igjen påvirker (d) 

volumet av smelte-vann i elvene 

(mer vann mens breen smelter, 

deretter raskt mindre). Figur: Xu 

og medarbeidere 2009. 

5

Drastiske klimaendringer 

i Arktis 

Av smelt nin gen av Grøn lands isen skjer fire gan ger ras ke re enn for ti år si den, og bi drar 

til over halv par ten av den ob ser ver te glo ba le havnivåstigningen, iføl ge en ny rap port 

fra Ark tisk råd. 

Lis bet Jære 

fri lans jour na list 


Snø, vann, is og per ma frost 

Rap por ten «Snow, Wa ter, Ice and Per ma frost in the Arc tic 

(SWIPA)» pub li se res i mars 2012 og sam men fat ter den 

ny es te forsk nin gen om kli ma end rin ger i Ark tis. Det om fatten 

de pro sjek tet er ko or di nert av Arc tic Monitoring and 

Assessment Pro gram me (AMAP), en ar beids grup pe un der 

Ark tisk råd, som over vå ker kli ma et i Ark tis. Pro sjek tet ble 

ini ti ert av Ark tisk råd i 2008, som en opp føl ger til Arc tic 

Climate Impact Assessment (ACIA) fra 2005. 

Arc tic Monitoring Assessment Pro gram me pre sente 

rer nå 15 nøk kel funn som gir svar på seks vik ti ge 

spørs mål om kli ma end rin ger i Ark tis. 

Rap por ten «Snow, Wa ter, Ice and Per ma frost 

in the Arc tic (SWIPA)» for kla rer hvor dan og 

hvor for kli ma et i Ark tis for and rer seg og hvor vidt 

for and rin ge ne vil fort set te i fram ti den. Hvor dan 

vil kli ma end rin ge ne end re na tu ren og li vet til folk 

som bor i Ark tis? Og hvor dan og hvor for på vir ker 

for and rin ge ne i Ark tis det glo ba le kli ma et? 

Forsk nin gen bak SWIPA ser spe si fikt på klima 

end rin ger i kryosfæren, det vil si den de len av 

jordoverflaten som per ma nent er fros sen el ler som 

er fros sen de ler av året. Kryosfærens kom po nen ter 

– Den sørlige linjen for permafrost 

har trukket seg nordover med 

30 til 80 kilometer 

er snø, per ma frost, fastlandsis – som for eks empel 

Grøn lands isen, is på el ver og inn sjø er og alle 

for mer for sjø is. Kryosfæren de fi ne rer det fy sis ke 

mil jø et i Ark tis. Og kli ma end rin ge ne i Ark tis er 

et re sul tat av et kom plekst sam spill mel lom kryosfæren, 

at mo sfæ ren, ha vet og bio sfæ ren. 

Grøn lands isen smel ter 

– Det at Grøn landsisen 

bi dro til over 

halv par ten av den 

ob ser ver te øk nin gen 

av hav ni vå et på 15 milli 

me ter mel lom 2003 

og 2008, er klart det 

mest opp sikts vek ken de 

fun net i SWIPA-rappor 

ten. Den glo ba le 

havnivåstigningen 

er es ti mert til å kun ne bli 0,9 til 1,6 me ter in nen 

2100, sier Lars Otto Rei er sen, le der av sek re ta riatet 

i AMAP. 

Tall for om fan get av av smelt ning fra Grønlands 

isen opp jus te res sta dig. Den sis te rap por ten 

fra FNs kli ma pa nel an slo en hav ni vå stig ning mellom 

0,2 og 0,6 me ter in nen 2100. I det te an sla get 

har Kli ma pa ne let valgt å se bort fra smel tin gen 

på Grøn land og i An tark tis på grunn av usik kert 

tall ma te ria le. 

Iføl ge SWIPA har net to ta pet fra Grøn lands isen 

økt fra 50 gi ga tonn vann per år i pe ri oden 1995 til 

2000, til 200 gi ga tonn mel lom 2004 og 2008. 

– En vann mas se på 200 gi ga tonn er det sam me 

som at Au stra li as jord over fla te dek kes med én 

meter vann, sier Rei er sen. 

Et an net opp sikts vek ken de funn be skri ver 

ti ning av per ma frost. Per ma fros tens tem pe ra tur 

som til van lig er fra mi nus 16 gra der til litt over 

null punk tet, har i gjen nom snitt økt med to gra der 

de sis te 20–30 åre ne. Den sør li ge lin jen for per mafrost 

har truk ket seg nord over med 30 til 80 ki lome 

ter i Russ land mel lom 1970 og 2005, og med 

130 ki lo me ter de sis te 50 åre ne i Que bec. 

Is smel ting og feed back me ka nis mer 

Det før s te fun net i rap por ten vi ser til at de seks 

sis te åre ne – i 2005 til 2010 – har vært den varmes 

te pe ri oden som noen sin ne er re gist rert, og at 

var me re luft tem pe ra tur fø rer til end rin ger i kryosfæren. 

Det and re ho ved fun net ser på feed backme 

ka nis mer. Den stør ste tem pe ra tur stig nin gen i 

Ark tis har skjedd om høs ten i om rå der hvor sjø isen 

har for svun net i lø pet av som me ren. 

– Et en kelt eks em pel på feed back me ka nis me 

er at høy ere tem pe ra tur fø rer til mer smel ting av 

sjø isen. Van net ab sor be rer så mer varme enn isen 

gjorde. Sjø en opp var mes yt ter li ge re, noe som igjen 

fø rer til mer smel ting av is. En noe mer kom pli sert 

me ka nis me er at van net lag rer var me som fri gjø res 

se ne re på året. Det for sin ker ikke bare snø- og 

6 


STERKE KREFTER. 

Smeltevann forsvinner 

ned i en isbrønn i Ilulissatregionen 

på vestsiden av 

Grønland. 

Foto: Konrad Steffen/CIRES, 

University of Colorado/SWIPA 

is dek ke når det blir kal de re, men kan også for and re 

vær for hol de ne, sier Rei er sen. 

Ut bre del sen av som mer isen i Ark tis har minsket 

til to tre de ler av gjen nom snit tet for pe ri oden 

1979 til 2000, og det an tas at Ark tis vil være is fritt 

om som me ren in nen de nes te 30 til 40 åre ne. Dette 

ble også un der es ti mert i den sis te rap por ten fra 

FNs kli ma pa nel i 2007. 

Øko sy ste met end res 

Ark tis er dek ket av snø om trent tre fjer de de ler av 

året. Snø en spil ler en stor rol le både for plan teog 

dyrelivet i Arktis og for menneskene som lever der. 

De sis te 50 åre ne har om rå der dek ket med snø sunket 

med en fem te del, og det har man ge kon se kven ser. 

Høy ere luft tem pe ra tur gjør at ned bør ofte re 

vil fal le som regn. Når tem pe ra tu ren syn ker igjen, 

kan det ska pes et is lag på over fla ten som gjør det 

van ske lig for dyr å få til gang til bei te un der snø en. 

20.000 mos kus i Banks Is lands i Ca na da døde på 

grunn av det te fe no me net i 2003. 

Snø en be skyt ter ve ge ta sjo nen mot frost om vinte 

ren. Men et ter var me pe ri oder når snø en smel ter, 

vil ve ge ta sjo nen ska des når det fry ser til igjen. 

Hva med men nes ke ne i Ark tis? Kli ma for andrin 

ge ne fø rer til at tra di sjo nell kunn skap om vær, 

snø- og is for hold, som har ek si stert i fle re hund re 

år, ikke len ger er like på li te lig. Tap av sjø is gjør 

det van ske li ge re og usik kert å fer des på isen for å 

nå ut til jakt om rå der, og folk må kan skje flyt te fra 

av si des lig gen de lands by er. I dag er 30 lands by er 

i Alas ka tru et av ero sjon og over svøm mel se på 

grunn av ti ning av per ma frost og is. 

Vil nå ut til man ge 

Fra ap ril blir et sam men drag be reg net på sko le - 

klas ser og and re som øns ker en inn fø ring om 

kli ma for and rin ger i Ark tis, gjort til gjen ge lig på 

in ter nett. Med den ne over sikt li ge og lett fat te li ge 

ver sjo nen hå per Ark tisk råd å nå ut til så man ge 

som mu lig. 

– Folk som le ver i Ark tis, er klar over det som 

skjer på grunn av at de opp le ver for and rin ge ne på 

nært hold. Men det er et stort be hov for at folk 

uten for Ark tis har kunn skap om kli ma end rin ge ne, 

blant an net for å få økt for stå el sen for at selv om 

for and rin ge ne skjer langt unna, så vil de ha kon sekven 

ser for alle. 

– Kon kret do ku men ta sjon på for and rin ger som 

skjer i Ark tis kan øke for stå el sen for at kli ma forand 

rin ge ne ikke bare er en myte, de skjer i dag – og 

noen av for and rin ge ne går ras ke re enn for ven tet, 

sier Rei er sen. 

Re fe ran se 

• Amap.no/swipa 


7

Mindre is en utfordring 

for isbjørnen 

Hvor dan is bjør ne ne bru ker isen, av hen ger av kjønn, al der og om de har små un ger. 

Sjø is av uli ke ty per bru kes også for skjel lig. Det te av hen ger blant an net av års ti den. 

J o n A a r s 


(jon.aars@npolar.no) 

Mag Nus aN der sen 

over in gen iør, 


Car la Frei tas 


Chris ti an Ly der sen 

se ni or fors ker, 


Kit M. Ko vacs 

se ni or fors ker, 


Stu di er fra Sval bard-om rå det vi ser at hav isen ikke 

bare er vik tig som jakt om rå de for is bjør nen. Pa ring 

skjer stort sett ute på isen, og isen er es sen si ell for 

at drek ti ge bin ner når fram til hi om rå de ne sine. 

Dess uten er fastisområder – sær lig for an bre fronter, 

hvor ring se le ne fø der i så kal te kastehuler – 

vik ti ge for bin ne ne når de kom mer ut med un ge ne 

sine i ap ril. 

Bio lo gisk til pas set isen 

Is bjørn le ver over det mes te av det is dek te Ark tis, 

fra om rå der med sjø is hele el ler det mes te av året 

til om rå der der isen for svin ner hver som mer, slik 

at bjør ne ne tvin ges på land i på ven te av at det skal 

fry se på igjen. Selv om is bjør nen er i nær slekt med 

brun bjør nen og tro lig mind re enn 200.000 år gammel 

som art, har den til pas set seg sjø isen og gjort 

seg helt av hen gig av sel ar te ne som fin nes der, for 

å kun ne over le ve. Der for har is bjør nen – som en 

til pas ning til et ha bi tat (livs mil jø) med eks tre me 

va ria sjo ner – ut vik let en unik evne til å kun ne leve 

i lan ge pe rio der på fett re ser ver. Dis se er bygd opp 

fra jakt i pe rio der med god til gang til byt te dyr. For 

bin ner kan pe ri oden uten mat strek ke seg helt opp 

til åtte må ne der i vin te rens hi pe ri ode. Ev nen til 

slik å kla re seg i lan ge pe rio der gjør at is bjørn i god 

form og i sin bes te al der tå ler år med spe si elt lite 

– Havisen er viktig, fordi den knytter 

større områder sammen 

sjø is gan ske bra. Men i om rå der der re duk sjo nen i 

sjø is har vært mer eks trem de sis te ti åre ne, ser man 

i øken de grad at det te vir ker inn på kon di sjon og 

re pro duk sjon og på i hvil ken grad de yng ste og 

eld ste dy re ne over le ver. Gode eks emp ler på det te 

har vi fra de best stu der te be stan de ne i Ca na da 

og Alas ka. I and re om rå der ty der mye på at endrin 

ge ne fore lø pig ikke har hatt sam me ne ga ti ve 

be tyd ning. I til legg til over le vel se og re pro duk sjon 

har det vært dis ku tert om be stands stør rel sen på - 

vir kes av for hold som at hann bjørn eter bin ner og 

un ger, at dyr druk ner på grunn av økte av stan der 

med åpent vann og at det går med mer ener gi til å 

kom me seg mel lom hi og jakt om rå der. 

Hi ha bi tat el ler jakt ha bi tat 

Hvor dan is bjør nen bru ker sjø isen som ha bi tat, 

har vært et pri ori tert forsk nings om rå de i lang tid. 

Det har de sis te ti åre ne mest blitt stu dert ved hjelp 

av sa tel litt-tele met ri, men også i noen grad ved 

di rek te ob ser va sjo ner. Det har vært klart en stund 

at is bjør ne ne har årstidsvise pre fe ran ser for uli ke 

ty per sjø is, og at bru ken av hen ger av kjønn, al der 

og re pro duk tiv sta tus. Uten for Alas ka har flerårsis 

vært vik tig som hi ha bi tat for drek ti ge bin ner, men 

re duk sjon av det te ha bi ta tet har ført til at en stør re 

an del bin ner nå går i hi på land. I de fles te and re 

om rå der er ikke sjø isen an tatt å være sta bil nok 

som hi ha bi tat, el ler den lig ger ikke i om rå der der 

bin ner med un ger kan fin ne nok mat når de forla 

ter hi ene. Det bes te ha bi ta tet for is bjørn som skal 

jak te, er års is over grun ne hav om rå der med høy 

pro duk ti vi tet ikke alt for langt fra land. 

Hav is vik tig i pa rings ti den 

På Sval bard har vi stu dert hvor dan is bjørn, og spe sielt 

bin ner, bru ker hav isen. I en stu die ba sert på data 

fra levendefangst hver vår i 25 år har vi sett at over 

70 pro sent av alle par med bin ner og bam ser opphol 

der seg ute på hav isen i pa rings ti den om vå ren. 

Havisen er viktig, fordi den knytter større områder 

sam men og til la ter bam ser å søke et ter bin ner over 

enor me om rå der. Slik er hav isen med på å sik re at 

bin ner blir drek ti ge, og at man unn går inn avl, til 

tross for at is bjørn ofte opp hol der seg vel dig lo kalt 

i store deler av året. Genetiske studier fra Svalbard 

viser at innavl er et ubetydelig problem. 

8 


Hav isen bin der sam men jakt 

og hi om rå der 

Tid li ge re stu di er fra Sval bard har vist at man har 

to ty per is bjørn med vel dig ulik stra te gi for bruk 

av ha bi tat. Kyst nær is bjørn går på land når sjø isen 

trek ker seg nord over om som me ren. En kel te ste der 

har de til gang til noe is som mers tid, spe si elt for an 

bre fron ter. And re ste der le ver de tro lig ho ved sa kelig 

på fett re ser ve ne, og de for bru ker da lite ener gi. 

Den and re grup pen is bjør ner, som er den største, 

føl ger med isen og jak ter langs kan ten av denne, 

sær lig i de pro duk ti ve pakkisområdene nord øst 

mot Frans Jo sef Land. Men på høs ten må drek ti ge 

bin ner kom me seg inn til øye ne for å gå i hi, og det 

er bare en kel te om rå der på Sval bard som har snø 

nok til å være vel eg net. En stu die fra 2011 vis te at 

jo tid li ge re det ble is lagt sør til Ho pen, ei øy sør øst 

i Sval bard-om rå det, des to fle re hi kun ne en ob serve 

re der på føl gen de vår. I et par and re hi om rå der, 

Kongs øya litt len ger nord og Sjuøyane, som er det 

al ler nord lig ste hi om rå det på Sval bard, vi ses samme 

ten dens. Sjø isen er alt så svært vik tig for å sik re 

PA RING. Bin ne og bam se 

un der pa ring i et om rå de 

der sjø isen mø ter land, 

ved Hornsund sør vest på 

Spits ber gen. Sjø isen er 

vik tig for at bam ser kan 

kom me seg mel lom øye ne 

og søke et ter bin ner over 

stør re om rå der i pe ri oden 

da pa ring skjer. 

Foto: Jon Aars 


9

SOM MER FEST. En del 

is bjørn på Sval bard blir 

igjen på land når isen 

trek ker seg til ba ke 

som mers tid. I noen 

til fel ler kan dis se fin ne 

seg mat, selv om jakt 

på ring sel er van ske lig 

uten sjø is. Her har ei 

bin ne og to ett årin ger 

opp da get en råt ten 

hval ross. 

Foto: Kit M Ko vacs/ 

Chris ti an Ly der sen 

at bin ne ne kom mer seg fra de gode jakt om rå de ne 

til de vik tig ste hi om rå de ne på høs ten. 

Bre fron te ne – et vik tig ha bi tat 

De fles te ana ly ser av ha bi tat bruk har ba sert seg på 

telemetridata med usik ker het i po si sjo ner på opp 

til noen ki lo me ter og på is kart med gan ske grov 

opp løs ning. Vi har ny lig stu dert ha bi tat bru ken 

ba sert på mye mer de tal jer te is kart og med data fra 

25 bin ner ut styrt med sen de re som gir nøy ak ti ge 

GPS-po si sjo ner. Det te var dels bin ner som had de 

små un ger og nett opp had de for latt hiet, dels ensli 

ge bin ner og bin ner med eld re un ger. De fles te var 

mer ket i sør øst li ge de ler av Sval bard, der en god del 

is bre er kal ver ut i ha vet, men hvor bre ene li ke vel 

ut gjør en hel ler be gren set del av kyst lin ja. 

Bre fron te ne har truk ket seg til ba ke en rek ke 

ste der på Sval bard de sei ne re ti åre ne, men de 

ut gjør fort satt en vik tig del av øko sy ste met med et 

yren de liv av sjø fugl og pat te dyr, sær lig på som meren. 

På vå ren er det te et vik tig ha bi tat for ring sel 

med un ger. Rundt breisbiter som har fros set fast 

i sjø isen for an bre fron te ne, sam les det opp snø, 

som gir skjul for og iso la sjon i se lens kastehuler. 

Stu di er av ha bi tat bruk vi ser at spe si elt bin ner med 

små un ger bru ker fastisområdet for an bre ene svært 

ak tivt, og at de be ve ger seg over gan ske be gren se de 

om rå der. Også and re bin ner bru ker fastisområdene 

og om rå de ne for an bre fron ter, men be ve ger seg 

også ut i om rå de ne med pakk is len ger fra land. Sikker 

sjø is og til gang til mat i form av sel un ger som 

er for holds vis let te å jak te selv med små rol lin ger på 

slep, gjør alt så at fastisområdene – og sær lig om råde 

ne for an bre fron te ne – er et vik tig ha bi tat i den 

vel dig vik ti ge pe ri oden når bin ne ne star ter 

jak ta om vå ren. Un ge ne er ikke i stand til å svøm me 

i kaldt sjø vann sær lig len ge, og det te er tro lig en 

an nen grunn til at fastisområdene fore trek kes. 

OVER VÅ KING. Ei bin ne på Sval bard får på mon tert sa tel litt sen der. Den for tel ler 

hvor bjør nen vand rer i opp til tre år et ter på mon te ring. Hen nes to ett års gam le 

un ger lig ger i bak grun nen. 

Sjø is og bre er i fram ti den 

Telemetridata fra is bjørn fra Sval bard og en rek ke 

and re be stan der i Ark tis ble brukt i en ny lig stu die 

for å se på ha bi tat bruk nå og i kom men de tiår. 

Kon klu sjo nen var – ba sert på rene kli ma mo del ler 

for sjø is og telemetridata fra is bjørn – at mye av 

det som an ses å være det op ti ma le ha bi ta tet, vil 

for svin ne. Barentshav-om rå det er et av om rå de ne 

der det for ven tes størst re duk sjon i sjø is, og det er 

sann syn lig at det te vil på vir ke bin ne nes mu lig he ter 

for å nå hi om rå de ne sine sein høs tes. Vi de re er 

det for ven tet at bre ene på Sval bard vil trek ke seg 

yt ter li ge re til ba ke, slik at bre fron te ne en der opp på 

land, noe som re du se rer kva li te ten på det te vik ti ge 

ha bi ta tet for bin ner med un ger. Det gjen står å se i 

hvil ken grad is bjør nen på Sval bard er i stand til å 

tak le de ut ford rin ge ne sli ke end rin ger vil med fø re. 


Foto: Jon Aars 

• G.M. Durner, D.C. Doug las, R.M. Nielson, S.C. Am strup, 

T.L. Mc Do nald, I. Stir ling, M. Mauritzen, E.W. Born, Ø. 

Wiig, E. DeWeaver, M.C. Serreze, S.E. Belikov, M.M. Holland, 

J. Maslanik, J. Aars, D.A. Bai ley og A. De roch er, 2009. 

Predicting 21st Cen tu ry Po lar Bear Ha bi tat Distribution from 

Global Climate Models. Ecological Monographs, 79:25–58. 

• A. De roch er, M. An der sen, Ø. Wiig og J. Aars, 2010. Sexual 

dimorphism and the ma ting ecology of po lar bears (Ur sus 

maritimus) at Sval bard Sexual dimorphism and mate selection 

of po lar bears (Ur sus maritimus) at Sval bard. Behavioral 

Ecology and Sociobiology, 64:939–946. 

• A. De roch er, M. An der sen, Ø. Wiig, J. Aars, E. Han sen og M. 

Biuw M, 2011. Sea ice and po lar bear den ecology at Ho pen 

Island, Svalbard. Marine Ecology Progress Series, 441: 273–279. 

• C. Frei tas, K.M. Ko vacs, M. An der sen, J. Aars, S. Sand ven, 

M. Skern-Mauritzen, O. Pav lo va og C. Ly der sen, 2012. 

Importance of fast ice and glacier fronts for female po lar 

bears and their cubs du ring spring in Sval bard, Nor way. 

Ma rin Ecology Progress Se ri es, 447: 289–304. 

10 


Heller debatt om tippepunkt 

enn handling 

En for vir ren de de batt om hvor vidt Ark tis har nådd et tippepunkt el ler ikke, av le der 

opp merk som he ten fra de al vor li ge kli ma end rin ge ne som skjer i om rå det, og fra prak tis ke 

løs nin ger for å mins ke opp var min gen. 

Lis bet Jære 

fri lans jour na list 


I Ark tis skjer kli ma end rin ge ne ras ke re enn økosy 

ste me ne kla rer å til pas se seg. Den at mo sfær is ke 

opp var min gen er rundt tre gan ger ras ke re der enn 

for gjen nom snit tet glo balt sett. Av smelt nin gen av 

is i ark ti ske hav om rå der har gått langt ras ke re enn 

det klimaprojeksjonene i FNs kli ma pa nels (IPCC) 

rap port fra 2007 til si er. 

– De ras ke end rin ge ne i Ark tis kan være en 

in di ka sjon på hva som vil skje i res ten av ver den. 

De kan også bru kes som en test på vår evne til å 

re age re på kli ma end rin ger. For står vi ikke Ark tis, 

der end rin ge ne er så dra ma ti ske, vil vi ha proble 

mer med å for stå mer sub ti le kli ma end rin ger, 

me ner fors ker i ark tisk og ma rin bio lo gi ved 

Uni ver si te tet i Trom sø, Paul Wassmann. 

I ar tik ke len «Ab rupt climate change in the 

Arc tic», som ny lig ble pub li sert i Na tu re Climate 

Change, ar gu men te rer Wassmann og med for fatter 

ne for at «den se man tis ke de bat ten rundt de fini 

sjo nen av tippepunkter i Ark tis le der opp merksom 

he ten bort fra de al vor li ge kli ma end rin ge ne i 

Ark tis». Wassmann har vært med i det eu ro pe is ke 

forsk nings pro sjek tet «Arc tic Tipping Points», 

som har for søkt å iden ti fi se re mu li ge tippepunkter 

i det ma ri ne øko sy ste met i Ark tis. Pro sjek tet, som 

ble le det av Uni ver si te tet i Trom sø, in vol ver te tretten 

in sti tu sjo ner fra ti land og ble av slut tet i ja nu ar. 

Hva er et tippepunkt? 

Tippepunkt som be grep vi ser til at små end rin ger 

kan få stor be tyd ning på lang sikt. Ved et tippepunkt 

vil en li ten end ring in ne bæ re et skifte der et 

sy stem går va rig inn i en ny fase uten sær lig mu lighet 

til å fal le til ba ke til ut gangs fa sen. På norsk 

bru kes også be gre pet vip pe punkt. Et vip pe punkt 

ka rak te ri se rer et sy stem i rask for and ring, men forand 

rin gen er ikke stør re enn at det kan gå til ba ke 

til ut gangs punk tet et ter re la tivt kort tid. 

Et del sy stem der det kan inn tre fe et tippepunkt, 

kalles et tippeelement. Arktis har sannsynligvis 

den største konsentrasjonen av tippeelementer i 

ver den, blant an net hav isen i Ark tis, Grøn landsisen, 

permafrostområdene og den bo rea le sko gen 

(se figur). Når det gjelder klimaforandringer, er 

det vik tig at en er pre sis på hva som kva li fi se rer til 

å være et tippepunkt. En end ring i tippeelementet 

Grønlandsisen, definert som omfattende og varig 

ned smel ting, vil ikke bare ha inn virk ning lo kalt og 

regionalt, men vil påvirke det globale systemet med 

konsekvenser blant annet for havnivået. 


11

Feil tol ket ar tik kel 

I fjor på gikk en for vir ren de me die de batt om 

tippepunkter i Ark tis. Bak grun nen var blant an net 

at BBC feil tol ket en ar tik kel fra Na tu re og pro klamer 

te at isen i Ark tis sann syn lig vis ikke vil le nå et 

tippepunkt. 

– Det te med at det ikke var noe tippepunkt 

i Ark tis, spred te seg i fle re me di er, blant an net 

NRK. Det pro ble ma tis ke med den ne mis tolknin 

gen er at det lett kan for stås som om det ikke 

på går al vor li ge kli ma end rin ger i om rå det, sier 

Wassmann. 

Han me ner at det bak den ne de bat ten lig ger 

en for nek tel se av rea li te te ne. Det hele bun ner i 

frykt for kli ma end rin ge ne, som nå er mest syn li ge 

i Ark tis, og i mot stand mot for and rin ger i livsfør 

sel som må til. 

– Før midten av dette århundret er 

det ventet at Arktis vil være isfritt 

sommerstid 

«Tipping point» på eng elsk kan for stås både 

som vip pe- og tippepunkt på norsk. «Den ne 

se man tis ke for vir rin gen, som er for kledd som en 

vi ten ska pe lig de batt, fun ge rer glim ren de som fôr 

til me di ene. Den av le der opp merk som he ten fra 

hvor pres se ren de nød ven dig det er å hånd te re brå 

kli ma end rin ger i Ark tis», skri ver for fat ter ne bak 

ar tik ke len «Ab rupt climate change in the Arc tic». 

Som mer isens vip pe- og tippepunkt 

Den mest åpen ba re kon se kven sen av men nes keskap 

te kli ma end rin ger i Ark tis er re duk sjo nen i 

som me ris. Før mid ten av det te år hund ret er det 

ven tet at Ark tis vil være is fritt som mers tid. Iføl ge 

Wassmann har om rå det mis tet 50 til 70 pro sent av 

is vo lu met i lø pet av de sis te 30 åre ne. 

– Er det mu lig å iden ti fi se re tip pe- og vip pe punkt 

for av smelt ning av som mer isen i Ark tis? 

– I dag vet vi at vip pe punk tet for som mer isen i 

Pol ha vet var al le re de i 1996, og ikke i 2007 som så 

man ge tror, si den det var året med mest av smeltning. 

Det kan lig ge nye vip pe punk ter for an oss, 

men vi kan ennå ikke for ut se dis se sta tis tisk. Et 

tippepunkt vil være når flerårsisen for svin ner fra 

Pol ha vet og er stat tes med års is, sier Wassmann. 

Ba rents ha vet mind re pro duk tivt 

Fors ker ne i pro sjek tet «Arc tic Tipping Points» 

har sett på or ga nis mer langt nede i næ rings kje den 

i Ba rents ha vet, som bak te ri er, vi rus, al ger og plankton, 

og de har stu dert hvor dan tem pe ra tur øk ning 

fra null til ti gra der på vir ker me ta bols ke og fy sio logis 

ke pro ses ser hos or ga nis me ne. Fors ker ne kom til 

at Ba rents ha vet som øko sy stem sy nes å vil le nå et 

vip pe punkt ved om kring fem gra der. 

– En tem pe ra tur øk ning til rundt fem gra der 

vil med fø re en brå end ring i mikroplanktonsamfunnet. 

Be reg nin ge ne vis te at det da vil skje en 

for skyv ning mot mind re or ga nis mer. Små al ger 

vil fa vo ri se res fram for sto re, og sam men set nin gen 

av fis ke fø de vil for and re seg: Da gens i ho ved sak 

fett ri ke ishavsåte vil er stat tes med den slan ke re 

raud åten. På grunn av økt til før sel av fersk vann og 

høy ere tem pe ra tur vil det ut vik le seg en stør re en 

lag de ling i over fla ten, og det be tyr mind re til før sel 

av næ rings sal ter til ha vet. 

I prak sis in ne bæ rer det te at sto re de ler av 

Ba rents ha vet vil gå over til et re gi me som er 

mind re pro duk tivt, noe som vil på vir ke fis ke - 

be stan den ne ga tivt. 

Ver den er ikke li ne ær 

Be gre pet tippepunkt er blitt mer van lig et ter ut givel 

sen av Mal colm Gladwells bok «The tip ping 

point» i 2000. Boka hand ler i kor te trekk om at 

det som kan vir ke som mind re en kelt hen del ser, 

kan ut lø se brå for and rin ger i sam fun net og få sto re 

kon se kven ser. 

– Et av må le ne i forsk nings pro sjek tet om tippepunkter 

i Ark tis er at tippepunkt som be grep skal bli 

mer brukt i and re aka de mis ke felt, i po li tik ken og 

sam funns li vet. Hvor for? 

– Tippepunkter er et na tur li ge ele ment som 

fin nes over alt, noe ver ken øko no mi el ler po li tikk 

tar inn over seg. En øko nom vil først og fremst bru ke 

li ne ære gra fer el ler kur ver. Men å tro at ver den er 

li ne ær, er urea lis tisk. Øko no mer og po li ti ke re er 

ikke opp tatt av å for ut se «bob ler» el ler re gi meskifter. 

En hver titt i en his to rie bok be vi ser det. I 

den na tur vi ten ska pe li ge forsk nin gen er «Na tu re 

ma kes no leaps» et for lengst for latt prin sipp. 

Na tu ren gjør hopp, den for and rer seg brått og 

raskt slik som res ten av ver den. Hvor for øns ker vi å 

skju le vår red sel for de re el le for lø pe ne, alt så det at 

en li ne ær ut vik ling av bry tes av ras ke for and rin ger, 

bak pri mi ti ve og urea lis tis ke fore stil lin ger, spør 

Paul Wassmann. 

Re fe ran se 

• Car los M. Du ar te, Ti mo thy M. Lenton, Pe ter Wadhams, 

Paul Wassmann, 2012. Ab rupt climate change in the Arc tic. 

Na tu re Climate Change 2:60–62. 

12 


SMELTER. Is i arktiske 

havområder har smeltet 

raskere enn hva Klimapanelets 

projektsjoner 

skulle tilsi. 

Foto: Ian D Walker/Shutterstock 


13

Ram mes kvin ne ne, 

ram mes alle 

Kvin ner på landsbygda i Se ne gal har an sva ret for fa mi lie, mat, bren sel og vann, 

mens men ne ne kon trol le rer te le fo nen, av lin ge ne og pen ge ne. Det te gjør 

kli ma til pas ning van ske lig. 





(e.u.reed@cicero.uio.o) 

Iføl ge FNs kli ma pa nels rap port om eks trem vær 

kan vi for ven te oss fle re eks tre me vær hen del ser 

i det te år hund ret. En ten det be tyr fle re in ten se 

tør ke pe ri oder el ler mer ned bør to talt, vil det by på 

ut ford rin ger i både rike og fat ti ge de ler av ver den. 

Til pas ning til en fram tid med mer eks trem vær 

er ikke bare et spørs mål om vil je og evne el ler 

om øko no mi og tek no lo gi. Det hand ler også om 

makt struk tu rer i sam fun net og om i hvil ken grad 

dis se struk tu re ne åp ner for at sam funns grup per gis 

an led ning til å til pas se seg. Glo balt er det som re gel 

fat ti ge, kvin ner og barn som trek ker det kor tes te 

strå et. 

– Hele sam funn kan ram mes av na tur ka ta - 

stro fer, men ikke alle i sam fun net ram mes likt, sier 

Arame Tall, råd gi ver ved Røde Kors sitt kli ma - 

sen ter og sta sjo nert i Da kar i Se ne gal. 

Tall var en av innlederne da CICERO i samarbeid 

med Utenriksdepartementet arrangerte 

seminar om kvinners lederskap og klimaendringer 

på kvinnedagen 8. mars. Tall ar bei der med å gjø re 

kli ma forsk ning re le vant for ak tø re ne «på bak ken» 

i Se ne gal, både blant de fri vil li ge i Røde Kors og 

hos inn byg ger ne ge ne relt. For Røde Kors har hun 

Ubruk te mid ler til kvin ner 

og kli ma 

I 2011 øre mer ket re gje rin gen inn til 100 mil li oner kro ner til «mål ret te de 

til tak for å frem me fat ti ge kvin ners del ta kel se og inn fly tel se i ar bei det 

med kli ma til pas ning». Av dis se 100 mil li one ne ble 37 mil li oner kro ner 

brukt. 

– Når vi sier inn til 100 mil li oner kro ner, er det for di det av hen ger av 

om vi har nok gode pro sjek ter å for de le mid le ne på, sier Guro Vi kør fra 

Uten riks de par te men tets FN-sek sjon. 

– Re gje rin gen vil også i 2012 øre mer ke inn til 100 mil li oner kro ner av 

den sær skil te kvin ne- og likestillingsbevilgningen, opp ly ser Vi kør. 

14 


gjen nom ført felt ar beid i lands by er i Kafrinere 

gio nen, der hun har kart lagt hvor dan kvin ner 

og menn ram mes for skjel lig av na tur ka ta stro fer 

knyt tet til ned bør, både av flom og tør ke. Hun gir 

et eks em pel på hvor dan uli ke mu lig he ter for kjønne 

ne kan gjø re en lands by sår bar for eks trem vær, 

til tross for gode av lin ger og god øko no mi: 

– I lands by en Dioli Mandah har kvin ner og 

menn hver sine åker lap per. Avlingen fra kvin ne nes 

åker lapp skal for sør ge både kvin ner og barn, mens 

men ne ne står fritt til å dis po ne re avlingen sin som 

de vil, sier Tall. – Si den men ne ne kon trol le rer produk 

sjons mid le ne, slik som verk tøy, es ler og frø, blir 

de res åker lap per pri ori tert og plan tet først. Dermed 

får de mest ut av regn ti den, og de får størst 

av ling, mens kvin ne nes åker lap per plan tes sist. 

Av lin ge ne som lands by en er mest av hen gig av, 

blir der med den som er mest sår bar når regn ti den 

er kor te re. I ut gangs punk tet skal både kvin ne nes 

og men ne nes av ling kom me lands by en til gode, 

men si den men ne ne be stem mer selv, hen der det at 

avlingen de res be nyt tes til helt and re ting. 

– Vi så eks emp ler på at menn solg te av lin ge ne 

sine og bruk te pen ge ne til å kjø pe seg en ny kone. 

Fler ko ne ri er et pro blem i Kafrine, sier Tall. 

En skul le tro at inn byg ger ne i iso ler te og sår ba re 

MENN BE STEM MER. 

I lands by en Dioli Mandah 

kon trol le rer menn alt 

verk tøy, samt hest og kjer re. 

Dermed kontrollerer de når 

det skal sås og høs tes. 

Foto: Arame Tall 


15

TIL PAS NING. Arame 

Tall (i mid ten) fra 

Røde Kors sitt kli ma - 

sen ter be søk te 

Kaffrine-re gio nen 

i Se ne gal for å kartleg 

ge hvor dan 

kvin ner for hol der 

seg til kli ma til pasning. 

Her sam men 

med kvin ner fra 

lands by en Dioli 

Mandah. 

Foto: Pri vat 

sam funn som det te vil le hand le i fel les ska pets 

interesse? 

– Nei, det er ikke til fel let. Vi ble gan ske overras 

ket selv, sier Tall. 

Ste reo ty pi er 

– Kvin ner er ikke sår ba re fordi de er kvin ner, sier 

Pet ra Tschakert, før s te ama nu en sis fra Penn State 

Uni ver si ty og en av hovedforfatterne av FNs 

kli ma pa nels fem te ho ved rap port. 

Hun har job bet med kli ma til pas ning i både 

Øst- og Vest-Af ri ka. Hun pe ker på at kvin ner i 

ut vik lings land ofte fram stil les som sva ke og som 

ofre for na tur ka ta stro fer. – Det te er en ste reo ty pi, 

me ner hun. 

– Dis se o f er bil de ne av kvin ner vi ser ikke hvem 

og hva som gjør dem sår ba re, sier Tschakert. 

– Det fin nes me ka nis mer som be gren ser kvinners 

hand lings rom ikke bare til å for be re de seg på 

eks trem vær, men også til å kun ne hånd te re det når 

det først opp står. 

For eks em pel kom mer ofte ikke in for ma sjon 

om vær hen del ser fram til kvin ne ne. Det te øker 

sår bar he ten for kli ma end rin ger for hele sam funn, 

for di kvin ner i man ge af ri kan ske lo kal sam funn har 

an sva ret for barn, mat, drik ke vann og bren sel. 

Vik ti ge vær mel din ger 

Iføl ge Arame Tall ram mes fle re lo kal sam funn i 

Se ne gal unød ven dig hardt av eks tre me vær hen delser, 

for di vær mel din ger og vars ler om eks trem vær 

ikke når fram, spe si elt ikke til kvin ner, et ter som de 

ikke har til gang til de tra di sjo nel le in for ma sjonska 

na le ne. 

– I Kafrine-re gio nen eier ikke kvin ner mo bilte 

le fo ner, og vik tig in for ma sjon som dis tri bu eres i 

mos ke en, har kvin ner hel ler ikke ad gang til. 

Tall og hen nes kol le ger har imid ler tid fun net 

al ter na ti ve in for ma sjons ka na ler, slik at in for ma - 

sjo nen også kan nå fram til kvin ne ne. 

– Løsningen ble å distribuere informasjon på steder 

hvor kvin ner fer des, som ved vann pum per el ler 

ved å sen de SMS til den eld ste søn nen i fa mi li en. 

Ikke bare kli ma mo del ler 

Pet ra Tschakert er også opp tatt av at kunn skap om 

kon se kven se ne av kli ma end rin ge ne når fram til 

dem som tren ger den mest. Hun me ner at det er et 

gap mel lom kli ma vi ten ska pen og dem end rin ge ne 

an går. Det te ga pet må tet tes for å gjø re sam funn 

mind re sår ba re for kli ma end rin ger. Da trengs det 

me to der og kom pe tan se som man ge kan skje ikke 

for bin der med kli ma fors ke re. 

– Der jeg har job bet med kli ma til pas ning i af rikan 

ske lo kal sam funn, er det få som har vært spe si elt 

interessert i fancy klimamodeller, sier Tschakert. 

– Det som be tyr noe, er at vi for står hver and re. 

Fors ker Pet ra Tschakert er ko or di ne ren de 

ho ved for fat ter for ka pit te let om livs grunn lag 

og fat tig dom i FNs kli ma pa nels fem te ho vedrap 

port. Det er før s te gang det te te ma et vies et 

eget ka pit tel. 

– Fat ti ge ram mes dob belt. De ram mes både av 

kli ma end rin ge ne og av de pro ses se ne som 

ska per og opp rett hol der fat tig dom, sier hun. 

Tschakert job ber ved Penn State Uni ver si ty og 

er til knyt tet Himalayan Climate Change Adaptation 

Pro gram me ved CI CE RO. Det te pro sjek tet 

skal kart leg ge sår bar het for kli ma end rin ger i 

Hin du Kush-re gio nen, med spe si elt fo kus på 

mat sik ker het og kjønn. Tschakert har ald ri 

job bet i Hi ma laya-re gio nen før, men hun har tjue 

års er fa ring med lig nen de pro blem stil lin ger i 

af ri kan ske lo kal sam funn. 

16 


UTVIKLING. Klima 

og utvikling er et 

nytt satsningsområde 

for CICERO. 

På bildet innleder 

Asuncion St. Clair på 

konferanse 8. mars. 

Foto: UNEP 

– Vi må ten ke nytt 

Ut vik ling hand ler mer om økt livs kva li tet enn om økt vel stand. 

Sam ar beid mel lom uli ke fag ret nin ger kan ut vi de be gre pet «ut vik ling». 

Jo runn Gran 


CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning 


Tverr fag lig 

sat sing 

CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning har ny lig etab lert 

en sat sing der fors ke re skal 

job be på tvers av fag med 

te ma er knyt tet til kli ma og 

ut vik ling. Asun cion St. Clair 

le der ar bei det, og med seg 

på la get har hun fors ker ne 

Ilan Kelman, Nina Hol me lin, 

Ar man do Lamadrid, Bob 

van Oort, Trude Rau ken, 

Jen ni fer Joy West, Ma ri an ne 

Karls son, Pet ra Tschakert 

og Tor Aase. 

– Ver den har ald ri stått over for et pro blem som 

de klimaendringene vi kommer til å stå overfor. 

Der for må vi ten ke nytt om hva det vil si å være 

et utviklet og progressivt samfunn. Dersom vi 

definerer at velstand er den eneste indikatoren på 

fram skritt, kom mer in gen ting til å skje. Vi skal 

ikke tilbake til hulene. Men kjennetegnet på et 

ut vik let sam funn kan ikke være at alle kjø rer sto re 

bi ler over lan ge av stan der hver dag og at store 

forskjeller og utbredt fattigdom forblir uløst, sier 

forskningsleder Asuncion St. Clair ved CICERO. 

Tverr fag lig forsk ning 

Kli ma og ut vik ling er et nytt sat sings om rå de for 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. Ar bei det 

på det te fel tet skal byg ge på sen te rets styr ke med 

en lang tra di sjon for tverr fag lig forsk ning, der vi 

drar nyt te av å kom bi ne re na tur vi ten skap, økono 

mis ke fag og hu ma nis tis ke fag. 

– CI CE RO skal ikke kon kur re re med den 

etab ler te ut vik lings forsk nin gen. Vi øns ker å bygge 

bru er mel lom ut vik lings forsk nin gen og den 

tra di sjo nel le kli ma forsk nin gen, sier St. Clair. 

Kan for and re oss 

Asun cion St. Clair – som har bak grunn som fi losof 

– vil gjer ne stil le de pres se ren de spørs må le ne 

om hva som er fram skritt og hva vi me ner med 

livs kva li tet. 

– Klima og utvikling omfatter både tilpasning, 

må ten vi ser ver den på, hvordan vi forstår naturen 

og samfunnet og hvordan vi ser for oss framtiden, 

sier St. Clair. – Det te kan vi se på i et po si tivt perspek 

tiv, vi kan for and re oss. Der for leg ger vi vekt på 

dette med forvandling eller transformasjon. 

St. Clair un der stre ker at fors ker nes opp merksom 

het må ret tes mot de pro ble me ne som svært 

fat ti ge men nes ker mø ter. Der et ter må vi spør re 

oss hva vi me ner med fram skritt og vekst. 

– Jeg kan se for meg øko no mi er som byg ges 

på re spekt for miljøet og samtidig retter opp 

ulikheter. Det er mu lig å byg ge øko no mi er som 

sør ger for inn tek ter til fat ti ge men nes ker. Men 

da må vi fin ne ut hva som er en god de fi ni sjon av 

utvikling både i vår del av verden og i den delen 

av verden vi kaller sør. Der som den vel stan den vi 

har i dag ble for delt an ner le des, vil le vi ha en helt 

an nen pla net. Vi tren ger ikke mer vekst og mer 

for urens ning, vi tren ger å om for de le go de ne. 

Kom bi ne rer forsk nings fel ter 

Tra di sjo nell kli ma forsk ning skjer in nen na turvi 

ten skap og øko no mi. Asun cion St. Clair vil 

gjer ne trek ke opp merk som he ten i ret ning av den 

gode forsk nin gen som gjø res in nen for and re fag. 

Akkurat nå er CICERO-forskere med på å 

etablere et større forskningsarbeid i Himalaya. 

«Himalayan Climate Change Adaptation Program 

me (HI CAP)» har som mål å bi dra til at 

folk i fjell sam funn i Hin du Kush-re gio nen får 

innsikt i sårbarhet og muligheter for tilpasning til 

klimaendringer og til andre drivkrefter i regionen. 

– Vi ut vik ler også et stør re pro sjekt i Af ri ka, 

der vi skal kom bi ne re kva li ta tiv og kvan ti ta tiv 

forsk ning, sier St. Clair. – Blant an net tren ger vi 

ned ska ler te kunn ska per om kon se kven se ne av 

kli ma end rin ger i af ri kan ske land. Vi tren ger å 

lære mer om til gang til ener gi for å ha et ut gangspunkt 

for ut vik ling av grønn øko no mi. Og vi 

må ikke minst set te oss inn i kul tur, ver di er og 

his to rie. 

St. Clair øns ker også å ska pe opp merk som het 

om kring hvor dan til tak som set tes i gang for å 

hånd te re glo ba le kli ma end rin ger, på vir ker fat ti ge 

samfunn, og hvor løsningene og ansvaret ligger. 

Og hun un der stre ker at be gre pet nord–sør må 

for stås i en ut vi det be tyd ning. 

– Vi har vel dig rike men nes ker i sør, som for 

eksempel i India, og vi har veldig fattige mennesker 

i nord – som i USA. 


17

Oslo kommune beregner 

sitt klimafotavtrykk 

Mens en global juridisk klimaavtale synes å ligge langt fram i tid, gjøres det heldigvis 

mye bra på lokalt nivå. Oslo kommune har beregnet sitt klimafotavtrykk. 

Hogne Nersund 

Larsen 

seniorrådgiver, MiSA AS 

(hogne@misa.no) 

Christian Solli 

seniorrådgiver, MiSA AS 

David Brasfield 

seniorkonsulent, Oslo kommune 

På oppdrag fra Oslo kommune har MiSA AS 

miljøsystemanalyse beregnet klimafotavtrykket til 

kommunes egen virksomhet. Et klimafotavtrykk 

inkluderer alle direkte og indirekte utslipp. 

Resultatet viser et avtrykk på omtrent 580.000 

tonn CO2-ekvivalenter for 2010. Dette tilsvarer 

omtrent ett tonn per innbygger, noe som også er 

det nasjonale snittet for klimagassutslipp fra kommunal 

tjenesteproduksjon. 

Grønne innkjøp 

Mens tradisjonelle klimaregnskap fokuserer på 

direkte utslipp fra forbrenning av drivstof og 

fyringsolje, samt forbruk av energi, inkluderer et 

klimafotavtrykk også utslipp fra alle innkjøpte 

varer og tjenester. For de fleste kommuner, bedrifter 

og organisasjoner er det nettopp dette som forårsaker 

de største utslippene. Potensialet er dermed 

stort for forbedringer ved mer klimaansvarlige 

innkjøp. Både EU-direktiv og norsk lov åpner for 

å fastsette miljøkriterier ved ofentlige anskafelser, 

men disse må være objektive, etterprøvbare og, og 

ikke åpne for forskjellsbehandling av leverandører. 

Utviklingen av allment tilgjengelige metoder for 

beregninger av utslipp fra varer og tjenester gjør 

at ofentlige aktører kan etterspørre produkter 

som er klimavennlige både når det gjelder uttak 

av naturressurser, materialfremstilling, produksjonsmetoder 

og transport – i tillegg til ved drift 

og avhending. Spesielt spennende med grønne 

Klimafotavtrykk 

Et klimafotavtrykk kan defineres som: 

«Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv forårsaket av produksjon 

av varer og tjenester konsumert av en geografisk definert enhet, 

uavhengig om utslippene skjer innenfor eller utenfor de geografiske 

systemgrenser» (Larsen 2011) 

Les mer om klimakost på: Klimakost.no 

innkjøp er det at kommunen ikke bare reduserer 

sitt eget klimafotavtrykk, men den er også med 

på å fremme klimaansvarlig produksjon generelt. 

Det ofentlige står nemlig for en tredel av alt 

sluttforbruk i Norge og har dermed en betydelig 

innkjøpsmakt. 

Fotavtrykk 

Hvordan ser klimafotavtrykket til en typisk 

kommune ut? For Oslo kommune gir skoler og 

helsetjenester de høyeste bidragene til klimagassutslipp. 

Også vann og avløp, samferdsel og kultur 

– For Oslo kommune gir 

skoler og helsetjenester 

de høyeste bidragene til 

klimagassutslipp 

(inkludert idrett) er tjenester med betydelige 

bidrag. Dette finner vi igjen i andre kommuner vi 

har undersøkt. På innkjøpssiden er det energi og 

materiell og tjenester knyttet til bygg som bidrar 

mest. I tillegg kommer noe som er litt spesielt for 

Oslo kommune: Innkjøp av tjenester fra private, 

interkommunale selskap (IKS) og spesielt kommunale 

foretak (KF) som erstatning for kommunal 

tjenesteproduksjon (outsourcing). Dette er noe 

Oslo benytter i større grad enn snittet av norske 

kommuner.Ved å inkludere relevante utslipp fra 

tjenesteleverandører i beregningen, kommer 

også dette til syne i klimaregnskapet. I figur 1 er 

klimafotavtrykket illustrert. Vi ser tydelig hvordan 

de ulike tjenesteområdene har sitt eget spesifikke 

avtrykk. Dette er viktig informasjon som gjør at 

18 


Figur 1: Klimafotavtrykket 

for Oslo kommune 2010 

1000 Tonn CO 2 

ekvivalenter 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Administrasjon 

Utdanning 

Helse og sosial 

Bygg, næring og samferdsel 

Vann, avløp og renovasjon 

Kultur, fritid, kirke 

Mat 

Materiell 

Kjøp fra IKS og KF 

Kjøp fra private aktører 

Kjøp fra offentlige aktører 

Annen drift av bygg 

Materialer til vedlikehold 

Vedlikehold og byggtj. 

Utstyr 

Energi 

Transport og drivstoff 

Kurs, reise, godtgj. 

Post, bank, infotj. 

en kan målrette klimatiltak mot ulike 

deler av kommunens virksomhet. 

1000 tonn CO 2 

ekv. 

Figur 2: Årlig utvikling i klimafotavtrykk for kommunal 

tjenesteproduksjon, alle kommuner 

5000 

Tidsserier 

4500 

Kommunene rapporterer jevnlig inn 

4000 

nøkkeltall for sin virksomhet til Statistisk 

sentralbyrå (Kostra-rapportering). 

3500 

Det er data herfra som brukes til å 

3000 

beregne klimafotavtrykket. Det er tall 

tilgjengelig tilbake til 2001, noe som 

2500 

gjør det mulig å se på årlig utvikling 

2000 

av klimafotavtrykk for kommunal tjenesteproduksjon. 

I figur 2 vises klimafotavtrykket 

fra 2001 til 2010 for 

1500 

1000 

norske kommuner samlet. I 2010 var 

produksjon av kommunale tjenester 

500 

ansvarlig for 4,8 millioner tonn CO2- 

0 

ekvivalenter. Dette gjelder alle innkjøp 

til drift og investeringer. Strukturen 

har holdt seg relativt lik, med gradvis 

noe mer outsourcing av tjenesteproduksjon. 

Økningen av klimafotavtrykket for all kommunal 

tjenesteproduksjon var i perioden 2001 til 2010 på 

29 prosent. Til sammenligning var økningen for 

Oslo kommune alene 17 prosent. Tar vi hensyn til 

befolkningsøkningen, reduseres dette til henholdsvis 

18 prosent nasjonalt og 7 prosent for Oslo. 

Veien videre 

I tillegg til å fokusere på energibruk og direkte 

utslipp bør norske kommuner, fylkeskommuner og 

andre ofentlige aktører beregne sitt totale klimafotavtrykk. 

Dette vil gi en bedre oversikt over 

potensialet for utslippskutt. Det må utvikles bedre 

praksis for å stille klimaog miljøkrav i innkjøpsog 

anbudsprosesser, og klimaefekten må vurderes 

i et livsløpsperspektiv. 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Mange kommuner og fylkeskommuner har i 

sine klimaog energiplaner fastsatt mål om lokale 

reduksjoner. Dette viser seg imidlertid i noen 

sammenhenger lite egnet til å fange opp den reelle 

efekten av et tiltak, ei heller bredden av mulige 

tiltak. Satsing på lokal matvareproduksjon framfor 

bif fra Brasil er for eksempel et tiltak som kan 

redusere globale klimagassutslipp, mens det samtidig 

kan øke de lokale. Mål for miljøprestasjon 

bør derfor fokusere også på det totale fotavtrykket. 

Referanse 

• Larsen, H.N. (2011). Developing consumption-based greenhouse 

gas accounts – The carbon footprint of local public 

service provision in Norway. Industrial Ecology Programme. 

Trondheim, NTNU. PhD. 

kjøp fra andre, IKS og særb. 

kjøp fra andre, private 

kjøp fra andre offentlige 

konsulenttjenester 

annen drift av infrastruktur 

bygg og infrastruktur 

inventar og utstyr 

energi 

transport 

reise og godtgjørelser 

administrative tjenester 

matvarer 

materiell 


19

Hjelp til bil valg 

Mil jø stif tel sen Zero har sam men med Trans no va lan sert 

nett ste det Klimabiler.no. Trans no va skal bi dra til å re du se re 

CO2-ut slipp fra trans port sek to ren og er et or gan etab lert av 

Sam ferd sels de par te men tet. 

Klimabil.no de fi ne rer en kli ma bil som «en bil som kan gå 

på et kli ma venn lig driv stoff, en ten bio driv stoff, hyd ro gen el ler 

bat te ri er». Der som du in ves te rer i en kli ma bil, får du – i til legg 

til at du er med på å re du se re CO2-ut slip pe ne fra trans portsek 

to ren – for de ler som re du ser te av gif ter, gra tis la ding og 

par ke ring og mu lig het til å kjø re i kol lek tiv felt. 

Rett fer dig het 

i kli ma for hand lin ge ne 

Da Kli ma kon ven sjo nen ble etab lert, hand let rett fer dig het om 

å dele go de ne. Men dis ku sjo nen om hvem som skal gjø re opp 

for CO2-ut slip pe ne som til nå har var met opp klo den, ble raskt 

brakt inn i for hand lings rom me ne. Skal de rike lan de ne, som har 

brukt fos silt bren sel i 100 år og byg get opp vel stand, ha lov til å 

si at kli ma pro ble met er glo balt og må hånd te res i fel les skap? 

In dis ke Su ni ta Narain er blant dem som har tatt til orde for 

at de rike lan de ne ale ne må ta an sva ret for de økte ut slip pe ne 

av kli ma gas ser. I en kom men tar ar tik kel pub li sert blant an net 

hos Downtoearth.org.in pe ker hun på at rike land er an svar lig 

for om lag 70 pro sent av de his to ris ke ut slip pe ne, ut slipp som 

har for år sa ket en tem pe ra tur øk ning på 0,8 gra der til nå, og 

som vil føre til en tem pe ra tur øk ning på yt ter li ge re 0,8 gra der 

i fram ti den. «Ver den må in nen 2050 kut te ut slip pe ne med 

50–80 pro sent un der ut slip pe ne i 2000 for å hol de glo bal tempe 

ra tur øk ning un der to gra der. Nå er ikke rett fer dig het len ger 

en mo ralsk idé, men en ut ford ring. Det te er grun nen til at forhand 

lin ge ne nåd de sitt til nå la ves te punkt i Dur ban. Det te er 

grun nen til at USA og de res sam ar beids part ne re er ubøye li ge 

i sitt krav om å slet te om ta len av his to ris ke ut slipp i alle tekster. 

Og det er grun nen til at den rike de len av ver den pe ker på 

ut slipps veks ten i Kina og In dia og av skri ver be ho vet for ut vikling 

som en for stok ket rett til å for uren se», sier Narain. 

Iføl ge Narain er ide en om rett fer dig het van ske lig å sel ge i 

en ver den som ikke har tro på ver ken idea lis me el ler rett ferdig 

for de ling. Hun tror hel ler ikke at mar ke det er løs nin gen 

for kli ma et. For at vi skal unn gå ka ta stro fa le end rin ger er det 

es sen si elt at vi kom mer fram til en effek tiv av ta le i sam ar beid. 

Og sam ar beid er ikke mu lig uten rett fer dig het, sier Narain. 

Hvor dan slut ter vi med fos silt 

bren sel? 

Lag re ne av fos silt bren sel va rer ikke evig, og kon se kven se ne 

av å bru ke den ne ener gi en er økte ut slipp av CO2. Di rek tør Dan 

Kam men ved The Renewable and Appropriate Ener gy Laboratory 

(RAEL) ved Uni ver si ty of Ca li for nia, Ber ke ley er over be vist 

om at vi kan om ska pe det glo ba le ener gi sy ste met til å ba se re 

seg bare på for ny bar ener gi. Ho ved ut ford rin gen er iføl ge Kammen 

å fin ne må ter en kan pres se kost na de ne ned på. 

– Vi har mas se vis av in du stri og folk som har in ter es se av 

det ek si ste ren de sy ste met, og sam ti dig er det in gen for de ler, 

bare ri si ko knyt tet til om stil lin ger, sier Kam men iføl ge Environmental 

Re search Let ter. 

Dan Kam men ser ikke kjer ne kraft som løs nin gen og hen viser 

til både sik ker hets ri si ko og kost nads over skri del ser. Et ter å 

ha reist i land i Af ri ka, Mel lom-Ame ri ka og på Stil le havs øye ne, 

ser han imid ler tid den ras ke in du stri ali se rin gen i ver den som 

en mu lig het. 

– Der byg ges det in fra struk tur for ener gi vel dig raskt, og de 

ser man ge av ulem pe ne ved å være av hen gig av fos silt brensel. 

Jo mer de kan bru ke ren , lo kal ener gi og ener gi effek ti vi sering, 

des to mind re av hen gi ge vil de være av en fos sil øko no mi, 

som vi på et tids punkt uan sett må fase ut, sier Kam men. 

Utål mo di ge bes te for eld re 

Bes te for eld re ak sjo nen har sendt et åpent brev til statsmi 

nis ter Jens Stol ten berg, hvor aksjonen kre ver rask po li tisk 

hand ling for å for hind re far li ge kli ma end rin ger. Bre vet er 

sig nert av 28 av Nor ges mil jø or ga ni sa sjo ner. 

– Det er et fram støt med tan ke på den kom men de kli mamel 

din ga, når den måt te kom me, sier Half dan Wiik, ini tia tiv 

ta ker til Bes te for eld re ak sjo nen. 

I bre vet står det at det er be kla ge lig at den vars le de kli ma 

mel din gen sta dig blir for sin ket, et ter som vi er i en «svært 

al vor lig si tua sjon», hvor togradersmålet er i ferd med å glip pe. 

Ak sjons grup pen et ter ly ser til tak: «Det må leg ges til ret te 

for grøn ne ar beids plas ser og ny næ rings ut vik ling, slik det 

ble til ret te lagt for etab le ring av pe tro le ums in du stri en på 

1970-tal let», skri ver gruppen. 

20 


Misforstått polarisering 

av klimadebatten 




Jeg ob ser ve rer at de som er skeptiske til menneskeskapte 

klimaendringer har klart å polarisere den o f entlige klimade 

bat ten slik at det for folk flest kan vir ke som om det er to 

grupper av forskere innenfor samme fagområde som står mot 

hverandre med vidt forskjellige synspunkter i klimaspørsmålet. 

Me di ene vel ger gjer ne en av dis se skep ti ker ne når de skal 

etterstrebe idealet om journalistisk balanse. Da har «begge 

sider» sluppet til. 

Men jeg vil pro tes te re iher dig mot at kli ma forsk nin gen 

blir o fer for en så kunn skaps løs hånd te ring i mediene. En 

ting er at blant de fors ker ne som kan slut te seg til kon klusjo 

nen om at det mes te av opp var min gen er men nes ke skapt, 

er det et bredt mang fold av syns punk ter på hvor so lid og 

ro bust kli ma kunn ska pen er. En an nen ting er at man ge av 

de sam me fors ker ne gjer ne leg ger ned stor inn sats i tes ting 

og ut ford ring av kunn ska pen og den rå den de opp fat nin gen 

om kli ma spørs må let. Det vil le fry de dem å kun ne leg ge 

fram vi ten ska pe lig do ku men ta sjon som svek ker teo ri en om 

men nes ke skapt opp var ming, for di det vil gi dem mye he der 

og ære. Men først og fremst for di de fles te av dem sø ker et ter 

sann he ten. Det er jo det som er forsk nin gens ve sen. 

Der for fore går det en liv lig kli ma de batt på forsk nings arena 

en, det vil si i de vi ten ska pe li ge tids skrifte ne og på fag konfe 

ran se ne der det jevn lig pub li se res nye stu di er som stil ler 

spørs mål ved den rå den de kunn ska pen og bi drar til å ut vik le 

den vi de re. La meg ta et par eks emp ler. 

Susan Solomon er forsker ved det føderale amerikanske 

oseanografiske og meteorologiske institutt (NOAA). I 2007 

le det hun ar beids grup pe 1 i FNs kli ma pa nel (IPCC) som 

arbeidet med det fysiske klimasystemet. Hun var altså sentral 

i utviklingen av konklusjonene om menneskeskapt klimaend 

ring i ho ved rap por ten fra IPCC i 2007. I 2010 pub li ser te 

hun sammen med andre forskere en studie som konkluderte 

med at innholdet av vanndamp i stratosfæren – atmosfæren 

over 15 ki lo me ters høy de – var blitt re du sert med 10 pro sent 

det siste tiåret. Ettersom vanndamp er en viktig drivhusgass, 

be tyd de det te at driv hus e fek ten ikke var økt så mye som man 

trod de. Fun net stred imot rå den de kunn skap og kom som en 

over ras kel se. Et an net eks em pel er en fersk publikasjon i tidsskriftet 

Na tu re, som fant at de høy es te is bre ene i Hi ma laya 

ikke had de smel tet de sis te 8–9 åre ne. 

Dette har omverdenen åpenbart vanskelig for å forstå. At 

noen som har inn tatt et stand punkt, som de også for mid ler 

og argumenterer for i den o f entlige debatten, samtidig skal 

arbeide aktivt for å svekke grunnlaget for standpunktet, 

stri der jo imot van lig tan ke gang. Men sånn er det for de al ler 

fles te fors ke re. Selv føl ge lig fin nes det også de som har gravd 

seg ned i sin fag li ge skyt ter grav og fore trek ker å bli der upå virket 

av omgivelsene. Men disse er få og representerer et ytterpunkt, 

akkurat som de selverklærte klimaskeptikerne representerer 

et annet ytterpunkt. Mellom disse ytterpunktene et sted 

be fin ner den sto re hop av kli ma fors ke re seg. Det er med and re 

ord ikke to si der i den fag li ge de bat ten, men fle re. 

Me di ene bur de hjel pe le ser ne og lyt ter ne sine til å forstå 

det te. De bes te til å sva re på spørs må let om hvor det er 

– Det er med andre ord ikke to 

sider i den faglige debatten, 

men flere 

usik ker het og svak he ter i kli ma forsk nin gen, er de ak ti ve 

kli ma fors ker ne, ikke de som er ge ne relt skep tis ke til kli maforsk 

ning. 

Det med fø rer et di lem ma å gå i de batt med folk som er 

skeptiske til klimavitenskapens funn. På den ene si den bi drar 

det til å gi dem ufor tjent fag lig kre di bi li tet. Kan skje bi drar 

det også til mis for stå el sen om en po la ri sert, fag lig kli made 

batt. På den and re si den kan det være nød ven dig å ta til 

mot mæ le når me die opp sla ge ne blir for man ge og den fag li ge 

des in for ma sjo nen for ut bredt. 

Sann syn lig vis har ikke kli ma fors ker ne vært flin ke nok 

til å få fram de fag li ge usik ker he te ne og svak he te ne i kli makunn 

ska pen godt nok. Jeg skjøn ner at en del re age rer med 

rygg margs re flek sen på det som gis inn trykk av å være en 

udis ku ta bel fag lig kon sen sus, og at de kan skje en der opp 

med å lyt te til des in for ma sjon fra folk som er skeptiske til 

Klimapanelets konklusjoner. Men det er stort rom både for 

godt be grun net fag lig skep sis og for kri tis ke spørs mål in nenfor 

kli ma forsk nin gen. Jeg hå per en jour na list rin ger og stil ler 

meg sli ke spørs mål snart. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





21

EUs kvotesystem: 

Re pa rert – men fort satt lekk? 

kronikk 

Jør gen Wet te stad 

se ni or fors ker, Fridt jof Nan sens In sti tutt 

(jorgen.wettestad@fni.no) 

2011 har vært noe av et an nus hor ri bi lis for EUs kvo te system, 

an ta ke lig ver re enn vå ren 2006, da de før s te of si elt 

be krefte de ut slipps tal le ne fra sek to rer og sel ska per i kvo tesy 

ste m kom på bor det og vis te et over skudd av kvo ter. Det 

ga den gang stø tet til en kraftig ned gang i kvo te pri sen og fikk 

man ge til å spør re seg om sy ste met var liv laga. Sei ne re har 

ting bed ret seg. I 2008 ble et be ty de lig mer strøm lin je for met 

og sen tra li sert kvo te sy stem ved tatt som en sen tral del av den 

bre de re kli maog ener gi pak ka. Fra 2013 av skal kvo ter som 

ho ved re gel auk sjo ne res, og det skal bli grad vis fær re av dem. 

Det ble også be stemt at sal get av 300 mil li oner kvo ter skul le 

bi dra til fi nan sie ring av karbonlagring og for ny bar pro sjek ter. 

Kvo te sy ste met var til sy ne la ten de re pa rert og vi ta li sert. Men i 

2011 har pro ble me ne nær sagt stått i kø. 

Noen ho ved ting: Som me ren 2011 kla get Den eu ro pe is ke 

stålføderasjonen EU-kom mi sjo nen inn for Europaunionens 

dom stol. In du stri en men te at Kom mi sjo nen had de ved tatt 

alt for tø fe teknologikrav – så kal te bench marks. Fle re østeu 

ro pe is ke med lems land fikk med hold av sam me dom stol 

i en kla ge på at Kom mi sjo nen had de kut tet for mye i dis se 

lan de nes kvo te meng de for pe ri oden 2008–12. Det te bi dro 

EU-kommissær for 

klimaspørsmål, Connie 

Hedegaard sliter i 

motvind. EUs ledere 

har ikke oppnådd den 

globale ryggdekningen 

de trenger for å heve 

EUs klimaambisjoner, 

skriver Jørgen 

Wettestad fra Fridtjof 

Nansens Institutt. 

Foto: Europakommisjonen 

– Hvordan i all verden har EUs 

klimaflaggskip kommet så ut 

av kurs? 

– sam men med fort sat te øko no mis ke kri se ti der og ned gang 

i in du stri pro duk sjo nen og der med i be ho vet for kvo ter –til 

et øken de over skudd av kvo ter for man ge in du stri er og der på 

syn ken de kvo te pris. Høs ten 2010 kos tet EU-kvo ter om lag 

120 kro ner. Et år sei ne re var pri sen hal vert. Det te har fått 

ring virk nin ger ut over kvo te sy ste met. Usta bi le og til dels lave 

kvo te pri ser har svek ket tryk ket på sel ska per for at de skal 

ut vik le og ta i bruk me to der for å mins ke ut slip pe ne. Og da 

Den eu ro pe is ke sen tral ban ken i slut ten av 2011 solg te den 

før s te de len av kvo te meng den av satt for å støt te karbonlagringsprosjekter, 

så ble inn tek te ne langt mind re enn forven 

tet. Man snak ker nå om at kvo te pen ge ne bare vil kun ne 

bi dra til å få på plass tre–fire pro sjek ter. Vi de re har pro ses sen 

med å inn lem me luft far ten i kvo te sy ste met fra 2012 av møtt 

sterk mot stand i land som USA og Kina. 

Mot slut ten av 2011 på pek te fle re tun ge ak tø rer at sy stemet 

står ved en kors vei og fak tisk kan hav ne på skrap hau gen. 

For eks em pel har sje fen for det sto re tys ke ener gi sel ska pet 

E. ON ny lig ut talt at «kvo te sy ste met er dødt». Hvor dan 

i all ver den har EUs klimaflaggskip kom met så ut av kurs? 

Glo balt har det gått tregt. Man ge had de hå pet på gjennom 

brudd for et glo balt av ta le verk i Kø ben havn i 2009, 

noe som vil le gi ak tø rer i EU – og da sær lig in du stri en – en 

kla re re for vent ning om at glo ba le kon kur ren ter ikke vil le 

få mer lem pe li ge krav til kli ma til tak i tida fram over. Det te 

gjen nom brud det kom som kjent ikke. Samtidig stran det 

pre si dent Obamas for søk på å få ved tatt en stren ge re kli mapo 

li tikk i USA, mer på lin je med EU. Li ke vel: Kjer nen er 

her at EUs le de re ikke har opp nådd den glo ba le rygg dek ningen 

de tren ger for å heve EUs kli ma am bi sjo ner – og der med 

22 


KVOTETRØBBEL. Vil 

avtaleverket holde? EUs 

kvotesystem er blitt 

omtalt som dødt, men 

artikkelforfatteren tror 

systemet vil overleve. 

Foto: Europakommisjonen 

også øke tryk ket i kvo te sy ste met. Na sjo nalt har fi nans kri sen 

for ver ret seg, og kli ma et har hav net len ger nede på den po litis 

ke dags or den. 

Fin nes det så noen bo te mid ler – og er de po li tisk rea listis 

ke? Glo balt kan man si at Dur ban-platt for men i 2011 ga 

et håp for EU og in du stri en om at de hit til gan ske en si di ge 

til ta ke ne vil bli mat chet av et for plik ten de glo balt av ta le verk 

in nen «over skue lig fram tid». Her er det vik tig å un derstre 

ke usik ker het, for di his to ri en så langt har vist klart at 

glo ba le pro ses ser er svært tung rod de og lett kan stran de. 

Klimadirektoratet i EU-kommisjonen og sterke krefter 

i Eu ro pa par la men tet har vært åpne for en en si dig innstram 

ming av kvo te meng den i pe ri oden 2013–2020. 

Inni bil det her kom mer også pro ses sen med å gjø re EUs 

energiefektiviseringspolitikk mer bin den de. Styr ket energi 

eff ek ti vi se ring kan svek ke be ho vet for kvo ter yt ter li ge re 

og der med at ter sen ke kvo te pri sen. Sær lig krefter i Eu ro papar 

la men tet for sø ker der for å bru ke den ne pro ses sen som 

enda et innstrammingsargument. Tun ge med lems land som 

Tysk land og Stor bri tan nia åp ner for å heve EUs mål og dermed 

ska pe et stram me re kvo te sy stem. Her kan man nok ane 

en kan skje litt uvan lig al li an se mel lom mil jø by rå kra ter og 

finansdepartementer. De sist nevn te ser en mu lig het for økte 

inn tek ter til stats kas sa knyt tet til økt kvo te salg fra 2013, og 

mer am bi si øse mål vil med fø re høy ere kvo te pri ser og der med 

økte inntekter. 

Men kam pan jen for å stram me inn kvo te meng den har 

møtt mot stand både i EU-or ga ner, blant en del med lemsland 

og hos sen tra le in du stri ak tø rer. Det er også vik tig å være 

klar over at en slik inn stram ming uan sett må gjen nom «EUkver 

na» av pro se dy rer og vil ta tid å få på plass. En sen tral 

brem se kloss så langt har vært Po len, sann syn lig vis støt tet 

av and re øst eu ro pe is ke land. Dis se lan de ne er vel dig av hengi 

ge av kull og ser med skep sis på alle mil jø krav som kan 

for dy re kul let og der med svek ke den øko no mis ke veks ten. 

En in ter es sant rap port ble pre sen tert i Un garn i 2011. Den 

på pek te at fi nans mi nist re ne vil få mye mer å rut te med hvis 

kvo te pri sen går opp. Kan skje sli ke reg ne styk ker et ter hvert 

kan over be vi se Po len også? I et Eu ro pa i fi nans kri se er det 

mest sann syn lig lite an net enn hånd fas te, ma te ri el le ar gumen 

ter som kan få til re ell be ve gel se. Even tu elt kom bi nert 

med eks trem vær og en «kli ma kri se». Men det er tvil somt 

om skiften de vær vir ke lig kan mo bi li se re bredt og tungt, à la 

den e f ek ten ulyk ken ved Fu ku shi ma-kraft ver ket i Ja pan har 

hatt på Tysk land. 

Over le ver sy ste met? Jeg tror det. Det er in ves tert mye 

tid og pre sti sje i det te «nye, sto re eks pe ri men tet». Det har 

ster ke støt te spil le re også i in du stri en. Og det er ikke lett å 

få øye på al ter na ti ver som en raskt kan enes om som fel les 

EU-po li tikk. En karbonskatt el ler karbonavgift er et opp lagt 

og snub len de nært al ter na tiv. Men det te prøv de man å få til 

al le re de på 90-tal let. Da måt te en gi opp, blant an net for di 

sen tra le land nek tet å gi fra seg skattleggingsmyndighet til 

EU. Så re ne fra den gang sit ter nok fort satt i. Samtidig er 

det noen lys punk ter for «kvo te ven ner». New Zea land har 

et kvo te sy stem. Ca li for nia star ter opp i 2012; det er in gen 

li ten ak tør. Au stra lia og Sør-Ko rea star ter opp om få år, og 

Kina son de rer. Hvis man et ter hvert kan få til kob ling av 

dis se sy ste me ne, så kan man i bes te fall se for seg et glo balt 

kli ma sam ar beid ne den fra og opp, uten for flom ly se ne og 

re to rik ken som har pre get de kost ba re og tung rod de glo ba le 

for hand lings run de ne. 

kronikk 


23

norklima 

Hvordan skape aksept for 

restriksjoner 

For søk vi ser at vi ikke øns ker re strik sjo ner i hver da gen, selv når vi tje ner på det. 

Men vis se grep kan få oss til å end re me ning. 






Tenk deg at politikerne vedtar virkemidler som alle 

tjener på. I virkeligheten er dette mer eller mindre 

umulig, ettersom politikk handler om fordeling av 

res sur ser. Når noen får mer, må and re få mind re. 

Forskere kan imidlertid skape sin egen simulerte 

virkelighet i et laboratorium. Ved et universitet i 

Colorado skapte økonomer tilknyttet prosjektet 

«De sig ning feasible and efcient climate policies» 

en vir ke lig het hvor alle vin ner, for å fin ne ut hvil ke 

holdninger vi har til avgifter, subsidier og reguleringer. 

En av dis se øko no me ne var Ste fen Kallbekken 

fra CICERO Senter for klimaforskning: 

– I den vir ke li ge ver de nen kan for eks em pel en 

rush tids av gift være bra for noen og dår lig for andre. 

I eks pe ri men tet har vi for enk let oss bort fra det. 

Vi pre sen te rer til tak som er bra for alle, all tid, sier 

Kallbekken. 

Alle vin ner 

Da bur de vel alle være for nøy de? Ikke helt. Fors k- 

er ne fant at stu den te ne som del tok i for sø ket, 

fort satt vis te mot stand mot å stem me for sub si di er, 

av gifter og re gu le rin ger, selv om de tjen te på dem. 

Kallbekken er over ras ket. 

– Vi viss te fra før at av gifter ikke er po pu læ re. 

Det som var over ras ken de med det te for sø ket, var 

at det sam me gjel der sub si di er, sier Kallbekken. 

For sø ket er en del av et stør re pro sjekt, som 

ser på folks ak sept for re strik ti ve vir ke mid ler i 

kli ma po li tik ken. Tid li ge re for søk i pro sjek tet har 

sett nær me re på av gifter som vir ke mid del. Da fant 

fors ker ne blant an net ut at av gifter er upo pu læ re, 

Gjen nom før bar, effek tiv kli ma po li tikk 

Pro sjek tet «De sig ning feasible and efficient climate policies» ble 

gjen nom ført i 2009–11. Forsk nings le der Steffen Kallbekken ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning le det pro sjek tet. 

men at ak sep ten økte be ty de lig der som de ble øremer 

ket til sær skil te til tak. 

– Den ne un der sø kel sen er det før s te skrit tet i 

ret ning å få til sva ren de kunn ska per om folks syn 

på sub si di er og re gu le rin ger. Det vi har gjort nå, er 

å fin ne ut hvor po pu læ re sli ke til tak er i for hold til 

av gifter, sier Kallbekken. 

Fri het til å vel ge 

Resultatet viste at alle virkemidlene er relativt upopulæ 

re, men at sub si di er er noe mer po pu lært enn av gifter 

og re gu le rin ger. Hvor for det er sånn, er det iføl ge 

Kallbekken litt tid lig å sva re på, men han ser tegn på 

at jo stør re inn gri pen et vir ke mid del gjør i folks personlige 

valgfrihet, jo mindre populært er det. 

– Folk mot set ter seg til tak som re du se rer de res 

valg fri het. Vi bru ker be gre pet «coersiveness», 

alt så hvor inn gri pen de et vir ke mid del er. Det vi ser 

er at det i stor grad er sam svar mel lom hvor upo pulært 

et vir ke mid del er og i hvor stor grad det gri per 

inn i og re du se rer folks valg fri het. Folk li ker ikke at 

vir ke mid ler sty rer val ge ne de res, sier Kallbekken. 

– Har det noe å si for re sul ta tet at un der sø kel sen 

er g jen nom ført i USA? 

– Ja, sann syn lig vis. Vi har noen in di ka sjo ner 

på at nord menn har stør re til tro til po li ti ke re og 

la ve re mot stand mot av gifter enn ame ri ka ne re har. 

Det er sann syn lig at mot stan den i un der sø kel sen 

er høy ere enn det vi vil le fått der som vi had de gjort 

til sva ren de i Nor ge. 

Kallbekken pe ker imid ler tid på at pro sjek tet 

har gjen nom ført til sva ren de un der sø kel ser i Danmark 

med lig nen de re sul tat, og at det bare er snakk 

om grads for skjel ler. Ten den sen er den sam me i 

Nor den som på and re si den av At lan te ren. 

– Re sul ta tet er ab so lutt over før bart til Nor ge, 

sier Kallbekken. 

Hvor dan suk re pil len 

Ute i den vir ke li ge ver de nen job ber Han na Eli se 

Mar cus sen med å få flest mu lig til å stem me på 

24 


Mil jø par ti et De Grøn ne. En del av job ben be står 

i å over be vi se folk om at re gu le rin ger, av gifter og 

sub si di er er noe vi tren ger. Hun ved går at par ti et 

hen nes øns ker å føre en po li tikk som po ten si elt 

kan leg ge sto re be grens nin ger for folks valg fri het. 

– Vi øns ker for eks em pel bil frie byer, som av 

man ge nok vil opp fat tes som vel dig re strik tivt, sier 

Mar cus sen. 

– Hva g jør dere for å sel ge inn den re strik ti ve 

po li tik ken i møte med po ten si el le vel ge re? 

– Vi er vel dig be viss te på ikke å tryk ke på de 

ne ga ti ve knap pe ne til folk. Vi vil fo ku se re på 

løs nin ger og vise folk at de får noe an net til ba ke 

når noe for svin ner. Slik som et ko se lig by mil jø og 

bed re luft kva li tet, sier Mar cus sen. 

Iføl ge Ste fen Kallbekken fra CI CE RO vi ser 

fore lø pi ge re sul ta ter i pro sjek tet at selv om folk 

er skep tis ke til å gi opp valg fri het, kan de bli mer 

po si ti ve der som de pre sen te res for al ter na ti ver 

el ler opp le ver at vir ke mid le ne fun ge rer. Ak sep ten 

for rush tids av gift vil for eks em pel øke der som du 

sam ti dig sti mu le rer til et økt kol lek tiv trans porttil 

bud. Iføl ge Kallbekken vi ser også forsk nin gen 


de res at folk re age rer mind re ne ga tivt på av gifter 

der som inn tek te ne fra dem øre mer kes. Det te er 

også Marcussens er fa ring i møte med po ten si el le 

vel ge re på gata: 

– Folk gir ut trykk for at de vil se at av gifte ne har 

en re ell e fekt – at de ikke bare for svin ner inn i og 

smø rer et stort ap pa rat, sier Mar cus sen. 












Et av Norges 



GÅR EGNE VEIER. Folk 

verdsetter personlig 

frihet, også når de 

ville tjent på å godta 

restriksjoner. Bildet viser 

feiringen av ny europavei 

igjennom Rykkinn mai 

2009. 

Foto: Ei lif Ur sin Reed 

25

norklima 

Kli ma til pas ning: 

Læring og kunnskap 

i kommunene 

Læ ring, kunn skap og kom pe tan se er av gjø ren de for å møte og gjø re gode 

til pas nin ger til kli ma end rin ger, ikke minst i kom mu ne ne. 

Geir Inge Or de rud 

fors ker, Norsk in sti tutt for byog 

re gi on forsk ning (NIBR) 

(geir.orderud@nibr.no) 

Forskere i prosjektet «ClimAdapt» har undersøkt 

hvordan usikkerhet og omstridt kunnskap på klimafeltet 

håndteres i kommunene. Prosjektet deres har 

sett på vann sek to ren og plan sek to ren, der vann framstår 

med et mer en het lig kunn skaps grunn lag og en 

kla re re sty rings form enn plan, som pre ges av man ge 

aktører med ulik faglig bakgrunn og ulike interesser. 

Når det gjel der læ ring, kunn skap og kom petan 

se om kli ma til pas ning, har pro sjek tet for søkt 

å be ly se hvor dan an sat te i vann og plan til eg ner 

seg kunn skap og får nød ven dig kom pe tan se til å 

hånd te re kli ma end rin ger. Det er un der søkt hvordan 

det te gjø res in nen for de or ga ni sa sjons mes si ge 

ram me ne, og vi de re hvor dan det ska pes et fel les 

kunn skaps grunn lag, en ba sis for å møte for eks empel 

ster ke re regn skyll, økt over fla te av ren ning og 

flom av ulikt om fang. 

– Kan hånd te res 

NIBR-forskere har intervjuet kommunalt ansatte 

i Oslo-re gio nen. Ge ne relt er det stor til tro til det 

ofsielle klimabudskapet, slik dette presenteres av 

norske myndigheter og forskningsmiljøer. Ansatte 

i vann sek to ren me ner også at de har kun net føle 

klimaendringene på kroppen gjennom hyppigere 

hen del ser med mye ned bør og av ren ning. På den 

an nen side er de i li ten grad enig i at kli ma til pas ningen 

krever omfattende endringer og helt nye måter 

Kom mu nal hånd te ring 

Pro sjek tet «From Climate Knowledge to Local Adaptation – How can we 

strengthen the adaptation capacity of local go vern ment?» har hatt som 

mål å for bed re for stå el sen vår av hvor dan usik ker het og om stridt kunnskap 

på kli ma fel tet hånd te res i kom mu ne ne, og hvor dan or ga ni sa sjonsmes 

si ge og in sti tu sjo nel le for hold på vir ker bru ken av kunn skap i til pasning 

til kli ma end rin ger. Pro sjek tet er et sam ar beid mel lom Norsk in sti tutt 

for byog re gi on forsk ning (NIBR), CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, NIVA 

Norsk in sti tutt for vann forsk ning, Uni ver si te tet i Oslo og NTNU. 

Pro sjek tet le des av Geir Or de rud ved NIBR og av slut tes i 2012. 

å gjø re ting på. Det be tyr at de me ner ut ford ringene 

stort sett kan håndteres innenfor eksisterende 

kunnskapsregime og organisatoriske rammeverk. 

Det be tyr skritt vi se end rin ger, og det gis ut trykk 

for at vi har tid på oss til de nød ven di ge til ta ke ne. 

Konklusjonen er at klimatilpasningen i stor grad 

dreier om teknologisk usikkerhet og tiltro til at 

ting i ho ved sak kan lø ses tek nisk. På den må ten 

ufarliggjøres utfordringene ved klimatilpasning, 

og de brin ges inn i kjen te ram mer. Det te be tyr også 

kjen te ram mer for læ ring. I til legg ak sep te res det at 

man står over for en viss usik ker het når det gjel der 

metode, der utfordringen ligger i behovet for samar 

beid på tvers av sek tor gren ser og fag, og hvor dan 

et slikt samarbeid eventuelt skal organiseres. 

So si al læ ring 

Fra fle re hold blir det hev det at kli ma end rin ger 

krever større endringer i måten ting håndteres på. 

En kon se kvens av det te, hev des det, er at so si al 

læring – læring gjennom kommunikasjon og tettere 

samarbeid på tvers av administrative enheter 

(nett verk) og uten hie rar kisk sty ring – kom mer til å 

spille en sentral rolle. NIBRs intervjuer viser imidler 

tid at læ ring gjen nom prak sis og læ ring ba sert på 

refleksjon spiller en sentral rolle ved etableringen av 

kunnskapsbasisen som er nød ven dig for å ut vik le 

kompetanse i forskjellige jobber. Det gjelder også 

for hvordan arbeidsoppgaver endres for å møte 

klimaendringer. For eksempel vil det fortsatt være 

vik tig med læ ring skul der ved skul der i av løps - 

rø re ne – og der et ter re flek sjon rundt må ten ting ble 

gjort på. Imid ler tid, i en si tua sjon der mye fort satt 

er usik kert og det trengs sam spill mel lom an sat te i 

forskjellige sektorer, vil også sosial læring være en 

nødvendig del av kompetansehevende kunnskap. 

Alle in ter vju er vi ser at kunn ska pen dels er taus 

og ikke må for kla res kol le ger imel lom, og dels 

er kodet og skriftliggjort gjennom instrukser og 

lignende. Ingen av informantene tror det er mulig 

å gjø re job ben uten et inn slag av taus kunn skap. 

26 


Hel ler tvert imot, man ge hev der at den tau se 

kunnskapen er avgjørende, nede i rørene og kanskje 

enda mer i lederjobber. Dette mener forskerne har 

kon se kven ser for både læ ring og sam ar beid på tvers 

av sektorer, avdelinger og kommunale fagdisipliner: 

det hol der ikke bare å brin ge sam men folk fra 

forskjellige deler av forvaltningen og tro at e f ektiv 

til pas ning da kom mer av seg selv. Det kom mer også 

klart fram i hvordan informantene beskriver slike 

ini tia tiv: det er kre ven de og tar tid å iden ti fi se re og 

enes om problembeskrivelse og mulige løsninger, 

for ikke å snak ke om å gjen nom fø re til tak. Det er 

når til tak kom mer på bor det i de ut øv en de sek torene 

og avdelingene og skal gjennomføres i praksis, 

at den virkelige testen kommer. Forskerne konklu 

de rer med at sam spil let mel lom taus og ko det 

kunn skap da vil spil le en sen tral rol le, og beg ge 

typer kunnskap må anerkjennes som like viktige. 

Et ter ly ser ret nings lin jer 

In ter vju ene har vist at det er stor til tro til kli mabud 

ska pet, og det be tyr også til tro til kunn ska pen 

som for mid les. Samtidig er man ge på lo kalt plan 

kri tis ke til at sen tra le myn dig he ter ikke har kommet 

med kla re ret nings lin jer – dvs. mang len de 

kunn skap – for hvor dan man skal hånd te re for 

eks em pel ut byg ging langs vass drag og strand lin je. 


Det be tyr at lo ka le myn dig he ter et ter spør mer 

de tal jert in for ma sjon, mens sen tra le myn dig he ter 

har valgt å opp ford re og leg ge til ret te for lo kal 

plan leg ging og til tak. Fors ker ne på pe ker imid ler tid 

at kla re stat li ge ret nings lin jer ikke nød ven dig vis 

er det bes te i den fa sen vi be fin ner oss. Det kan 

være bed re å la lo ka le ak tø rer ha ini tia ti vet og 

gjø re til pas nin ger et ter hvert som kunn ska pen blir 

mind re usik ker og man byg ger kom pe tan se gjennom 

læ ring og prak sis. Sam ar bei det «Fram ti dens 

byer», som er ini ti ert av Mil jø vern de par te men tet, 

er godt mot tatt av de by ene som del tar. Det er et 

eks em pel på et hie rar kisk styrt ho ri son talt fo rum 

for sam ar beid og ut veks ling av in for ma sjon. Kommu 

ne ne får et bed re grunn lag for lo kal læ ring og 

byg ging av kunn skap. Men sta ten kun ne ha gjort 

mer, blant an net ved å sør ge for at kom mu ne ne har 

øko no misk evne til å an set te folk med god kunnskap 

om kli ma, her un der mil jø, tek nikk, sty ring og 

det so sia le. 

Re fe ran se 

• Geir Inge Or de rud og Mar te Wins vold (kom mer). The role 

of learning and knowledge in adapting to climate change: a 

case study of Nor we gi an municipalities. In ter na tio nal Journal 

of Environmental Stu dies 

LÆRING. Klimatilpasning 

og kunnskap. 

Det vil fortsatt 

være viktig med 

læring skulder ved 

skulder. 

Foto: Vann- og avløpsetaten 

i Oslo 

27

norklima 

Enighet varer lengst 

En effektiv klimaavtale må omfatte så mange land som mulig. 

Og den må helst være selvhåndhevende. 

Jorunn Gran 





Gjennomførbart 

for flest mulig 

Prosjektet «The nature, design 

and feasibility of robust climate 

agreements» gjennomføres i 

2008–2013 og ledes av professor 

Jon Hovi ved CICERO Senter 


Kyoto-protokollens virketid utløper i år. Klimaforhandlingene 

i Durban i desember 2011 sikret at 

protokollen videreføres for en ny forpliktelsesperiode 

for EU, Hviterussland, Island, Kasakhstan, 

Norge, Sveits og Ukraina. En ny avtale skal være 

ferdigforhandlet innen 2015 og tre i kraft i 2020. 

For at avtalen skal være efektiv, må så mange 

land som mulig slutte seg til, og den må resultere i 

betydelige kutt i CO2-utslippene globalt. Hvordan 

får man til noe sånt? 

Utgangspunkt: Teori 

Professor Jon Hovi ved CICERO Senter for 

klimaforskning er en av mange som studerer hva 

som skal til for å få hele verden til å forplikte seg 

gjennom et avtaleverk. På dette området er det tynt 

med forbilledlige, virksomme avtaler. Derfor baseres 

forskningen blant annet på teoretiske modeller. 

– Det er særlig tale om spillteori. Spillteorien 

er teorien om strategisk interaksjon mellom 

rasjonelle aktører, sier Jon Hovi. – Teoretiske 

modeller er nettopp det – teoretiske. Ideen er at 

virkeligheten er så kompleks at det er for krevende 

å analysere den direkte. I stedet forsøker forskeren 

å lage et forenklet bilde av en liten bit av virkeligheten. 

Målet er å isolere én eller noen få relevante 

faktorer for å forstå bedre hvordan disse virker inn 

på det fenomenet en studerer. 

– Hvis vi ikke har noen avtale som kan regnes 

som sammenlignbar eller forbilledlig, hvordan kan 

dere i det hele tatt forutse hva som kan fungere? 

– I en spillteoretisk modell studeres hvilke 

typer av avtaler som vil gjøre det rasjonelt å delta 

og etterleve sine forpliktelser, sier Hovi. 

Dagens avtale: Kyoto-protokollen 

Etter at USA besluttet ikke å ratifisere Kyoto-protokollen, 

og med økende CO2-utslipp i utviklingsland 

med raskt voksende økonomi, kan vi spørre oss om 

Kyoto-protokollen i det hele tatt har noen efekt. 

– Kyoto-protokollen vil redusere utslippene i 36 

land, etter at Canada trakk seg, med i gjennomsnitt 

cirka 5 prosent i forhold til 1990-nivå. Hvis Kyotoprotokollen 

gjennomføres fullt ut, vil den globale 

gjennomsnittstemperaturen i 2100 i beste fall være 

0,1 grader lavere enn uten Kyoto-protokollen. Dette 

må sies å være en svært begrenset efekt, sier Hovi. 

– Hvilke elementer eller mekanismer i Kyotoprotokollen 

vil du si er fullstendig feilslåtte? 

– Håndhevingssystemet lider av mange og alvorlige 

svakheter. Da Canada trakk seg, var det ingenting 

Etterlevelseskomiteens håndhevingsavdeling 

kunne gjøre fordi Kyoto-protokollen bare opererer 

med håndheving av etterlevelse, ikke av deltakelse. 

Men også systemet for håndheving av etterlevelse 

er fullt av huller. I praksis ville det derfor ikke vært 

stort håndhevingsavdelingen hadde kunnet gjøre 

om Canada i stedet hadde forblitt medlem og ikke 

brydd seg om forpliktelsene sine. Det ville kommet 

noen formelle reaksjoner, men disse ville ha hatt 

liten eller ingen betydning i praksis. 

Manglende etterlevelse: Straff 

Det er omdiskutert hvordan en ny klimaavtale best 

kan håndheves. 

Jon Hovi og hans kollegaer ved Statistisk sentralbyrå 

har foreslått en løsning som innebærer at 

hvert land må betale inn et depositum når de ratifiserer 

avtalen, og deretter må de betale inn årlige 

beløp fram til avtalens forpliktelsesperiode starter. 

Når forpliktelsesperioden er over, vil land som har 

nådd utslippsmålene sine få alle pengene tilbake, 

mens land som ikke har overholdt forpliktelsene 

vil miste hele eller deler av depositumet. Gitt at 

hvert lands depositum minst tilsvarer kostnadene 

ved å redusere utslippene, vil dette systemet gjøre 

at det blir rasjonelt for hvert land å etterleve 

avtalen. 

Man kan innvende at tap av et større innbetalt 

beløp kan redusere evnen og viljen til å delta i en 

framtidig avtale. Dermed kan det bli nødvendig å 

lempe på utslippsmålene for å få et land som ikke 

har overholdt avtalen, med videre i en ny avtale. 

Handelsrestriksjoner 

Mange forskere framhever handelsrestriksjoner som 

mulig håndhevingsmiddel – så lenge slike restriksjoner 

kan inkluderes uten at den WTOs regelverk 

28 


FIGUR: Kartet viser hvordan verden 

forholder seg til Kyoto-protokollen, 

det eksisterende avtaleverket i det 

internasjonale klimaarbeidet. Land 

farget med brunt har signert og ratifisert 

Kyoto-protokollen. De landene 

som faktisk har forpliktet seg til utslippskutt, 

er farget med mørk brunt. 

Land farget med lyst blått – USA, 

Afghanistan, Vest-Sahara, Andorra, 

Sør-Sudan – har ingen intensjon 

om å ratifisere Kyoto-protokollen. 

Canada – med mørk blå farge – har 

trukket seg fra Kyoto-protokollen. 

Australia og New Zealand har ennå 

ikke besluttet om de støtter videreføringen 

av Kyoto-protokollen. 

Figur: Wikimedia Commons 

overtredes. Hvis handelsrestriksjoner skal benyttes 

til håndheving av det internasjonale klimaregimet, 

er det imidlertid viktig at de landene som faktisk 

overholder klimaavtalen, ikke også blir rammet av 

restriksjonene. Restriksjonene må derfor ikke føre 

til lekkasje i form av at land som bryter avtalen, får 

konkurransefortrinn og dermed øker utslippene 

sine. I et nytt arbeid viser CICERO-stipendiat Stine 

Aakre til forskning fra Scott Barrett som i 1999 

konkluderte med at handelsrestriksjoner ikke vil 

være i stand til å redusere lekkasje godt nok til at 

restriksjonene blir troverdige i en klimaavtale. Aakre 

gjør doktorgradsarbeidet sitt på problemstillinger 

knyttet til nettopp utforming og håndheving av 

internasjonale klimaavtaler. 

Straffeutslipp 

Det har vært foreslått å strafe land som ikke etterlever 

ved å tillate land som faktisk overholder, å 

senke ambisjonene sine. Jon Hovi og hans kollegaer 

ser flere problemer ved å innføre en slik mekanisme. 

For eksempel vil et tallfestet mål om utslippsreduksjoner 

som regel medføre investeringer i teknologi 

og infrastruktur som ikke nødvendigvis kan brukes 

til annet enn fornybar energiproduksjon. 

Inndratte goder 

En annen foreslått strafemekanisme er å begrense 

tilgang til goder, som handel eller kunnskap fra 

forskning og utvikling om ny teknologi. Men det 

er vanskelig å kontrollere slik tilgang. Samtidig vil 

det ikke være i de såkalte Annex 1-landenes interesse 

å nekte andre land ny, grønn teknologi. Annex 

1-landene er de landene som har forpliktet seg til å 

redusere klimautslippene sine i Kyoto-protokollen. 

Selvhåndhevende avtaler 

Forskere som studerer avtaledesign og håndheving, 

nevner gjerne begrepet «self-enforcing agreement». 


– Definisjonen av begrepet diskuteres stadig, 

sier CICERO-stipendiat Stine Aakre. 

– Tanken er at når vi ikke har noen internasjonal 

myndighet som kan strafe juksemakere, så må 

en klimaavtale være selvhåndhevende. 

Dette kan bety én av tre ting: At ingen av 

partene kan vinne noe på å bryte avtalen, at de 

som kan vinne noe på å bryte, mangler evnen til 

å gjøre det, eller at partene avstår fra å bryte fordi 

de frykter reaksjoner fra andre medlemsland. I en 

selvhåndhevende avtale er det altså partene selv 

eller en institusjon opprettet av partene som er 

ansvarlig for eventuell håndheving. 

Ifølge Aakre vil en avtale være selvhåndhevende 

også dersom den bare pålegger partene å gjøre noe 

de ville gjort i alle fall. Hun nevner Helsingforsprotokollen 

om utslipp av svoveldioksid som et 

mulig eksempel på dette. 

ÆRLIG? En forpliktende avtale 

er bare virksom dersom partene 

som underskriver avtalen, faktisk 

overholder forpliktelsene sine. 

Nåværende klimaavtale har store 

huller i håndhevingssystemet. 


29

ortraits of Resilience 

Greenland’s inland ice is melting. 

aits Resilience has worked with young people in 

Maybe Greenland is going to be like a 

green land. 

its rctic of Resilience communities is a photography of Shishmaref project (Alaska), Portraits Unjargga of Resilience illustrates the ethical dimension 


aits 

Portraits 

of Resilience is a photography project 

of 

Portraits 

Resilience 

of illustrates the ethical Maybe dimension there will be strange animals 

orks way), with Pangnirtung youth and schools (Nunavut, in the Canada), Arctic and Ummannaq climate change, helping to bring personal and stories 

orks with youth and schools in the Arctic 

climate change, helping to bring personal stories new vegetables. 

enland), all Island as Developing well as the States island to document states of Seychelles about its and impacts in to the attention of decision-makers 

oject 

of Resilience illustrates the ethical dimension 

Portraits of Maybe 

has 

the 

worked 

life of 

with 

Greenlanders 

young people 

will 

Constant in Arts Society 

mall Island Developing States to document about its impacts to the attention of decision-makers 

ects acific of Islands climate of change Fiji, Tuvalu, in their the local Marshall Islands, people Samoa around the world. the It shows Arctic communities that change the of people in Shishmaref the future. (Alaska), Unjargga 

rctic fects of climate of climate change 

His 

change, in their helping local to bring personal and people 

om 

stories around the 

ut 

world. It 

hol 

shows that 

den 

the people 

het 

and Kiribati. 

(Norway), Pangnirtung 

iribati. 

Maybe (Nunavut, the fish Canada), will disappear and and Ummannaq Kiribati. 

unities. These geographically distant of these regions are not helpless victims of climate 

and new 

ment unities. Portraits These of Resilience 

about geographically a photography 

its impacts to distant project 

the attention of of decision-makers 

these Portraits regions of Resilience are not illustrates helpless (Greenland), the victims ethical as of fish 

well dimension climate will 

as the 

come 

island 

instead. 

states of Seychelles and in 

es share that works characteristics with youth and of vulnerability 

schools in the Arctic change of climate and that change, their helping youth to have bring the Pacific personal profound Islands stories of sense Fiji, Tuvalu, the Marshall Islands, Samoa 

l ies 

aits 

share 

of Resilience 

characteristics and people is around part 

of vulnerability 

the the Many world. Strong It shows change 

Voices that and 

(MSV) the that people their youth have a profound 

and Kiribati. 

Maybe sense Greenlanders cannot fish 

silience, and Small and are Island amongst Developing the States first feel to document of place about and its impacts strong to the desire attention to see of their decision-makers cultures and 

t silience, and anymore. 

ects amme of climate which of are these amongst 

links change. 

regions the 

people are first 

in not feel 

the helpless Arctic and victims of place 

communities Small of climate and a strong desire to see their cultures and 

the effects of climate change in their local and people Island survive around the and world. thrive. Portraits It shows of that Resilience the people is part the Many and Strong Kiribati. Voices (MSV) 

lity fects of climate They have to look for new jobs. 

loping communities. States change change. 

to These Barn 

work and geographically that together 

unge their i youth ark 

on distant ti 

climate 

ske have strøk a profound communities 

change 

og these tro sense pis regions ke survive øy are sta and not ter helpless thrive. do programme ku victims men te which of rer climate links kli ma people end in rin the ger Arctic and Small Island 

Developing States Maybe to work there together will on be climate no ice. change 

el societies 

tation and of share 

mitigation. place characteristics and a MSV strong of 

is desire vulnerability 

jointly to co-ordinated see their change cultures and 

by and that their youth have a profound sense 

i eget nær mil jø. De tar bil der og skri ver, for de har mye adaptation å tape and på mitigation. at kli ma MSV et is er jointly i co-ordinated by 

and resilience, – Aqqa Lange 

P/GRID-Arendal communities and are amongst 

and CICERO survive the and first 

in thrive. feel of place and a strong desire to see their cultures and 

Oslo 

UNEP/GRID-Arendal and CICERO in Oslo 

the effects of climate end ring. change. På tross av geo gra fisk communities av stand, survive de ler and dis thrive. se om rå de ne noen fel les trekk, 

©Pipaluk Hammeken/Portraits of Resilience/MSV Kiribati 

Kiribati 

som sår bar het og ut hol den het. 

bee Tooma/Portraits of Resilience/MSV 

ummannaq, Greenland 

aybe 

reenland’s inland ice is melting. 

aybe Greenland is going to be like a 

reen land. 

aybe there will be strange animals 

nd new vegetables. 

aybe the life of Greenlanders will 

hange in the future. 

aybe the fish will disappear and new 

sh will come instead. 

aybe Greenlanders cannot fish 

nymore. 

Oversatt av Siri WeN del borg Kiribati 

©Teebora Beriki/Portraits of Resilience/MSV 

©Teebora ©Teebora Beriki/Portraits of of Resilience/MSV 

©Eneri Henry Reiher/Portraits of Resilience/MSV 

©Teebora Beriki/Portraits of Resilience/MSV 

©Christine Germano/Portraits of Resilience/MSV 

Maybe 

Maybe 







the future of Kiribati. Planting mangroves 

is very important because it holds the sand 


erosion. And it protects our homes and 

families like the coral reefs. 

It is like a wall that stops or slows down 

the waves from destroying us. We feel very 

happy and proud that President Anote 

came to plant mangrove trees with us. 

Even though we planted 1000 trees, our 

work is far from done. We must plant more 

and we have to take care of them because 

now barnacles are starting to kill the baby 

plants. It makes us feel angry because 




is strong, cares about the youth and our 

future. And as Anote said, “the problems 

are not just about the future but are 

affecting us right now.” 

– Eneri Henry Reiher, Kabebea Moutu, Tauea Moutu, 

Tirva Kaumai, Terikano Toromon, Tarataake Reubwatu 

and Taabuti Matikee 

Uummannaq, Greenland 


©Nina Nielsen/Portraits of Resilience/MSV 

Greenland’s inland ice is melting. 

©Eneri Henry Reiher/Portraits of Resilience/MSV ©Christine Germano/Portraits of Resilience/MSV 



green land. 

Greenland’s Maybe inland there will ice be is strange melting. animals 

and new vegetables. 


Maybe the life of Greenlanders will 

green land. change in the future. 

Maybe Maybe there the will fish be will strange disappear animals and new 

and new fish vegetables. will come instead. 

Maybe Maybe the life Greenlanders of Greenlanders cannot fish will 

change anymore. 

in the future. 

Maybe They the fish have will to look disappear for new jobs. and new 

Maybe there will be no ice. 

fish will come instead. 

Maybe – Greenlanders Aqqa Lange 

cannot fish 

anymore. 

©Pipaluk Hammeken/Portraits of Resilience/MSV 

They have to look for new jobs. 

Maybe there will be no ice. 

30 

– Aqqa Lange 





– Aqqa Lange 

Uummannaq, Greenland 



©Eneri ©Eneri Henry Henry Reiher/Portraits of of Resilience/MSV 




Kiribati 






with planted baby 

President the mangrove 

of Kiribati. President plants with the 

His name is Anote 



Today Tong the and youth he is group concerned from Teaoraereke for our future and 

planted the future of Kiribati. Planting mangroves 

the future baby of mangrove Kiribati. plants Planting with the mangroves 

President is very important because it holds the sand 

is very important of Kiribati. because His name it holds is Anote the sand 

Tong together and to is concerned reduce the for effects our future of and coastal 


the erosion. future of And Kiribati. it protects Planting our mangroves homes and 

is 

erosion. 

families very important 

And it 

like the because 

protects 

coral it reefs. holds 

our 

the 

homes 

sand 

and 

together families to like reduce the the coral effects reefs. of coastal 

erosion. 

It is like 

And it 

wall 

protects 

that 

our 

stops 

homes 

or slows 

and 

down 

families It is like like a the wall coral that reefs. stops or slows down 

the 

the 

waves 

waves 

from 

from 

destroying 

destroying 

us. 

us. 

We 

We 

feel 

feel 

very 

very 

It happy 

happy is like and 

and a wall proud 

proud that stops that 

that or President 

President slows down Anote 

Anote 

the 

came 

came waves 

to 

to from 

plant 

plant destroying 

mangrove 

mangrove us. We 

trees 

trees feel 

with 

with very 

us. 

us. 

happy and proud that President Anote 

came 

Even Even to 

though though plant mangrove 

we we planted planted trees 

1000 1000 with us. 

trees, trees, our our 

work is is far far from from done. done. We We must must plant plant more more 

Even though we planted 1000 trees, our 

©Teebora 

work and is we far have Beriki/Portraits 

from to to 

done. take take 

We care care 

must 

of Resilience/MSV 

of of 

plant them them 

more because because 

and now we barnacles have to take are are care starting of them to to because kill kill the the baby baby 

now plants. barnacles It makes are starting us us feel to angry kill the because baby 

plants. there It is makes another us feel problem angry to because to solve. 






is is strong, strong, cares cares about about the youth the youth and our and our 

future. And And as Anote as Anote said, said, “the “the problems problems 

are are not not just just about about the the future future but are but are 

affecting us us right right now.” now.” 

Ki ri ba ti 

Portraits of Resilience has w 

Portraits the Arctic of communities Resilience has of Sh wo 

the (Norway), Arctic communities Pangnirtung of (Nun Shi 

(Norway), (Greenland), Pangnirtung as well as (Nuna the is 

(Greenland), the Pacific Islands as well of as Fiji, the Tuv isl 

the Pacific Islands of Fiji, Tuva 

Portraits Portraits of Resilience of Resilience has worked is with pary 

the Arctic Portraits communities 

programme of Resilience of Shishmaref 

which links peopl part (A 

(Norway), programme Pangnirtung 

Developing 

which (Nunavut, 

States 

links 

to work 

people Canada 

(Greenland), to 

Developing 

as well 

adaptation 

States 

as the island 

and mitigation. 

to work 

states 

tog 

the Pacific Islands of Fiji, Tuvalu, the Ma M 

adaptation 

UNEP/GRID-Arendal 

and mitigation. 

and 

MS 

CI 

UNEP/GRID-Arendal and CIC 

Portraits of Resilience is part the Many S 

programme which links people in the Arc 

Developing States to work together on cl 

adaptation and mitigation. MSV is jointly 

UNEP/GRID-Arendal and CICERO in Osl 




Å plan te man gro ve tre 

med pre si den ten 

I dag plan tet ung doms grup pen fra Teaoraereke 

stik lin ger av man gro ve trær med pre si den ten av 

– 

– Eneri 

Eneri Henry 

Henry Reiher, 

Reiher, Kabebea 

Kabebea Moutu, 

Moutu, Tauea Moutu, 

Ki Tauea Moutu, 

Tirva ri ba Kaumai, ti. Han Terikano he Toromon, ter Anote Tarataake Reubwatu Tong og han er be kymret 

and for Taabuti fram Matikee 

ti den vår og for fram ti den til Ki ri ba ti. 

Tirva Kaumai, Terikano Toromon, Tarataake Reubwatu 

and Taabuti Matikee 

Å plan te man gro ve trær er vel dig vik tig for di de 

hol der på san den og hind rer ero sjon av kys ten. 

Ak ku rat som ko rall rev be skyt ter de hus og fa mi li er. 

www.manystrong 

Man gro ve trær fun ge rer som en vegg når de stanser 

el ler sen ker far ten på bøl ge ne og hind rer dem fra 



å rui ne re oss. Vi er vel dig gla de og stol te over at pre- 

©Christine si dent Germano/Portraits Anote of Resilience/MSV 

kom og plan tet man gro ve trær med oss. 

Selv om vi plan ter tu sen trær, så er vi langt ifra 



©Christine Germano/Portraits of of Resilience/MSV 

fer di ge. Vi må plan te enda fle re og vi må pas se på 

stik lin ge ne. Hvis ikke blir de drept av krep se dyr. Det 

gjør oss sin te, for det er enda et pro blem vi må løse. 

Men i dag, når pre si den ten hjalp til, fikk det 

oss til å føle at re gje rin gen er sterk og at den bryr 

seg om ung dom og vår fram tid. Og som Anote sa: 

«Pro ble me ne drei er seg ikke bare om fram ti den, 

men be rø rer oss al le re de nå.» 

Eneri Henry Reiher, Kabebea Moutu, 

Tauea Moutu, Tirva Kaumai, 

Terikano Toromon, Tarataake Reubwatu 

og Taabuti Matikee

waves from destroying us. We feel very 

py and proud that President Anote 

e to plant mangrove trees with us. 


n though we planted 1000 trees, our 

k is far from done. We must plant more 

we have to take care of them because 

barnacles are starting to kill the baby 

ts. It makes us feel angry because 

e is another problem to solve. 

today when the President helped 

t made us feel like our government 

rong, cares about the youth and our 

re. And as Anote said, “the problems 

not just about the future but are 

cting us right now.” 

ices.org/portraits 

eri Henry Reiher, Kabebea Moutu, Tauea Moutu, 

va Kaumai, Terikano Toromon, Tarataake Reubwatu 

Taabuti Matikee 

©Kenneth Nielsen Fleische/Portraits of Resilience/MSV 

©Malu Lang/Portraits of Resilience/MSV 

Uummannaq, Grøn land 

Kan skje … 


… inn lands isen på Grøn land smel ter 

Kan skje blir Grøn land et vel dig grønt land 

Kan skje kom mer det frem me de dyr og nye grønn sa ker 

Kan skje end rer li vet seg på Grøn land i fram ti den 

Kan skje for svin ner fis ken og an nen fisk kom mer i ste det 

Kan skje folk ikke kan fis ke len ger på Grøn land 

Folk må se et ter nye job ber 

Kan skje blir det ikke noe is igjen 

©Teebora Beriki/Portraits of Resilie 

Aqqa Lange 

ano/Portraits of Resilience/MSV 


©Kenneth Nielsen/Portraits of Resilience/MSV 

©Kenneth Nielsen Fleische/Portraits of Resilience/MSV 

voices.org/portraits 

©Nina Nielsen/Portraits of Resilience/MSV 

©Pipaluk Hammeken/Portraits of Resilience/MSV ©Christine Germano/Portraits of Resilience/MSV 



©Pipaluk Hammeken/Portraits of Resili 


31

Ly nan de godt al ter na tiv? 

tempo 

I ja nu ar vart for slag for lyn tog pre sen tert med brask og bram, mens in te res sa 

var mind re då pla nar for InterCity kom i feb ru ar. Kor klimavennlege des se 

al ter na ti va framstår, av heng av val som blir tatt ved ut rek nin ga ne. 

Bor gar Aamaas 

fors kar, CI CE RO Sen ter for 



Lyn tog mel lom dei størs te by a ne i No reg har ny leg 

blitt ut greidd av Jern ba ne ver ket. Eit sent ralt spørsmål 

er om ut byg ging og drift av lyn tog vert meir 

mil jø venn leg enn det som vil vere al ter na ti vet, ei 

fram tid ba sert på bruk av fly, bil og da gens tog. 

Ut grei in ga vi ser at det vil ta 37 år før ut slep pa 

frå ut byg gin ga av lyn tog frå Oslo til Trond heim, 

gjen nom Øs ter da len, er hen ta inn att. Den 

klimamessige tilbakebetalingstida er alt så 37 år. 

For and re ru ter er tilbakebetalingstida leng re, for 

ek sem pel over 60 år mel lom Ber gen og Stav an ger. 

Ut rek nin ga ne av heng av føre set na de ne som vert 

lag de til grunn. Om vi end rar litt på des se, kan vi 

ende opp med tal som er heilt ann leis enn dei vi 

har sett til no. 

Man ge val 

For di ein ik kje veit kor leis fram ti da vil bli, må ein 

gje re gjet tin gar i sli ke ut grei in gar. Til dø mes må 

ein gjet te om kor leis per son tra fik ken vil vere i 

– Ein annan viktig føresetnad er 

kva elektrisitet toget går på 

Test dine eig ne ut slepp 

www.Klimakalkulatoren.no 

2030 og i 2050, el ler kva for tek no lo gi bi lar og fly 

kjem til å bru ke. Lyntogutgreiinga har prog no sar 

60 år fram i tid for des se spørs må la. Kva ru ter som 

blir val de, er også vik ti ge for ut slep pa. Tun nelbyg 

ging fø rer for ek sem pel til høge CO2-ut slepp. 

Ei rute som går gjen nom Gud brands da l en, vil ha 

flei re tun ne lar enn ei gjen nom Øs ter da len, og di for 

vil ho føre med seg langt stør re CO2-ut slepp. 

Elekt ri si tet 

Ein annan viktig føresetnad 

er kva elektrisitet toget går 

på. 60 år etter utbygginga 

vil 30 pro sent av dei totale 

akkumulerte klimagassutsleppa frå ruta gjennom 

Østerdalen mellom Oslo og Trondheim komme frå 

drift av to get, alt så frå elekt ri si tet. Det te er ba sert 

på såkalla nordisk elektrisitet. Ettersom Norden 

er blitt ein fel les elektrisitetsmarknad, er det te eit 

for nuftig val. Li ke vel kun ne ein sett på norsk elektrisitet 

dominert av rein vasskraft eller på europeisk 

elektrisitet med større innslag av forureinande 

kol kraft. Med norsk elekt ri si tet går tilbakebetalingstida 

ned frå 37 til 23 år, mens med eu ro pe isk 

elekt ri si tet i 2030 au kar tida til over 60 år. 

Dei vik ti ge fly rei se ne 

Dersom lyntog gjennom Østerdalen ikkje blir 

bygd, vil fly stå for hei le 80 pro sent av ut slep pa 

av tra fik ken mel lom Oslo og Trond heim, iføl gje 

scenarioet. Fly har dei største utsleppa per enkeltrei 

se, og til og med lyn tog på 100 pro sent kol kraft 

gjev mind re ut slepp enn fly. Di flei re fly rei ser som 

kan over fø rast til tog, di bet re. Di for har det stor 

ty ding kva ein an tar om fly gin ga ne. Den størs te 

veik ska pen med lyntogutgreiinga sett frå klimasida, 

er at ho ber re ink lu de rer dei klimagassane som er 

omfatta av Kyoto-avtalen. I realiteten er det mange 

flei re e fek tar som på ver kar kli ma et. For tog og bil 

er det mind re vik tig om e fek ten av and re kort lev de 

e f ektar er inkludert. Derimot fører kondensstripe 

ne frå fly til stor opp var ming, slik at klimaefekten 

for fly grovt rekna må doblast. Utgreiinga argumente 

rer med ret te for at det er stor uvis se om det te, 

og ein har di for ik kje tatt med den ne e fek ten. Om 

e f ekten av kondensstriper likevel blei inkludert, 

vert tilbakebetalingstida for lyn tog gjen nom Øs terda 

len re du sert frå 37 til ca. 18 år. 

InterCity 

I et ter kant har Jern ba ne ver ket òg greidd ut 

InterCity. Des se strek nin ga ne vil ha ei til ba kebe 

ta lings tid på ber re fem til åtte år, hei ter det. 

For skjel la ne i til ba ke be ta lings tid mel lom lyn tog 

og InterCity er ik kje ber re re el le, men skyldest òg 

32 


LYNTOG-FROKOST. 

Aslak Sira Myhre ledet 

den første debatten 

i Framtiden i våre 

henders serie med 

frokostmøter. 

Foto: FIVH 

Vei el ler bane? 

bruk av uli ke ut rek nings må tar. For det første er 

ut slepp frå ut byg gin ga av InterCity ik kje ink ludert. 

Vi da re vert elekt ri si te ten sett som heilt grøn 

utan ut slepp, et ter som Jern ba ne ver ket har av ta lar 

om å kjø pe straum som er ser ti fi sert som for ny bar. 

Det te gjer at for skjel len i klimagevinst mel lom lyntog 

og InterCity ik kje så stor som tala først ty der 

på. Li ke vel vil InterCity i første om gang vere det 

mest klimavennlege al ter na ti vet, si dan ut byg gin ga 

er mind re krev jan de og tra fikk grunn la get er bet re 

enn for lyn tog. 

Ved sa man lik ning er det vik tig å vere klar over 

at dei to tog ut grei in ga ne byg gjer på uli ke føre setna 

der. Konk lu sjo na ne vil va ri e re med uli ke val. Det 

som be tyr mest, er føre set na der knytt til fly rei ser 

og elekt ri si tet. 

Skal vi ten ke mer på tog og mind re på bil? I så fall 

må vi ten ke mer lang sik tig enn hva som er be drifts 

øko no misk lønn somt. 

– Hvor mye tunnel vi trenger, er avgjørende for klimaregnskapet. 

Kon klu sjo nen kom mer fra Jo han Pet ter sen i MISA AS. Pet ter sen har 

vært en del av Høyhastighetsutredningen, og han for klar te 27. ja nu ar for 

en stapp full sal på Ho tel Con ti nen tal i Oslo hvordan kli ma regn ska pet for 

lyn tog i Nor ge var blitt til. 

Iføl ge Jo han Pet ter sen må høy has tig hets tog stje le pas sa sje rer fra fly ene 

der som vi skal ha noen kli ma nyt te av sli ke tog. Samtidig må vi er kjen ne at 

Nor ge har svært få men nes ker og at for eks em pel den dag li ge bil tra fik ken i 

rush ti den ikke vil bli bor te med høy has tig hets tog på lan ge dis tan ser. 

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender har startet opp med frokostde 

bat ter i Oslo. Lyn tog – el ler mer kon kret re gje rin gens høyhastighetsutredning 

– var tema på det al ler før s te mø tet som sam let 200 in ter es ser te del ta ke re. 

SVs Hall geir Lan ge land fram holdt at Nor ge vil ha re ell kli ma e fekt av å 

flyt te folk fra vei og fly til tog. Han på pek te at vi ikke kan ten ke kort sik tig. 

Frem skritts par ti ets Bård Hoks rud var på sin side glad for at ut red nin gen 

bekreftet hvor fryktelig dyrt høyhastighetstog vil bli. Han er imidlertid positiv 

til at vi får far ten på nor ske tog opp mot 250 ki lo me ter i ti men. 

– Vi er ikke jernbanefiendtlige, men vi er rea lis tis ke, sa Hoks rud. Før 

han un der stre ket at vi må ha råd til å rus te opp både tog og vei nett. 

Fram tiden i våre hen ders le der Arild Herm stad krev de på sin side en 

grav leg ging av tan ken om å rus te opp det vi har. Herm stad me ner at lyn tog 

på lang sikt vil gi kli ma ge vinst, og at al ter na ti vet er at vi flyr mer og mer og 

at gods trans por ten fort set ter på vei ene i ste det for på bane. 

JORUuNN graN 


33

Klimaboka 

bokANMELDELSE 

Kli ma bo ka 

På cruise dit verda smeltar 

Sig ri Sand berg Mel øy 

Sam la get 

«Kli ma bo ka» fra jour na list og 

for fat ter Sig ri Sand berg Mel øy 

er gitt ut i Sam la gets se rie med 

de batt bø ker for ung dom. Det 

for kla rer nok det uvan lig fris ke 

språ ket i den ne boka. Men til tross 

for at boka for tel ler at «mykje er 

gått på try net i formidlinga av kli ma ka ta stro fen» og at «vi 

er stuck i ein dis ku sjon om des se temperaturendringane er 

men nes ke skap te el ler ikkje», er det in gen grunn til å av feie 

boka som for ung dom me lig for voks ne le se re. 

Sand berg Mel øy stil ler voks ne spørs mål, hun spør innled 

nings vis hva vi bør gjø re, og si te rer Po lar in sti tut tets 

tid li ge re di rek tør på at vi vet mer enn nok til å gjø re noe. 

Og der et ter set ter hun ut på en rei se der hun læ rer oss det 

grunn leg gen de om kli ma. Om år sa ker, vi ten skap, in ter nasjo 

na le for hand lin ger og løs nin ger. Før hun star ter, får hun 

hjelp av tre ung dom mer som de ler tan ke ne sine om framti 

den med oss. Og helt ba kerst i boka ber hun blant and re 

Jens Stol ten berg og Siv Jen sen sva re på spørs må l om hva vi 

kan, bør og må gjø re. 

Ram men rundt Sand berg Mel øys lett les te dyp dykk i drivhuse 

f ekt, klimamodeller, forskeres håndtering av usikkerhet 

og verdenssamfunnets manglende evne til å løse problemene 

så langt, er en rei se med hur tig ru te ski pet «Fram» fra 

Tromsø til nordsiden av Svalbard. Hun beskriver cruisedeltakerne 

som en blanding av vanlige turister med spesiell 

interesse for nordområdene – og vitenskapsfolk som står 

parate til å fortelle passasjerene om hvordan klimaendringe 

ne er spe si elt merk ba re i nord. Le se ren blir tatt med på dekk 

og i salongen for å ob ser ve re tu ris te ne – og vi over hø rer samtaler 

med anerkjente klimaforskere som Bjerknessenterets 

professor Helge Drange. Forfatteren klarer balansegangen 

bra. 

Den ne boka er ver ken skre vet av en kli ma eks pert el ler 

en for stå seg på er. I den ne boka har en jour na list gjort det 

man ge av yr kes fel le ne hen nes for lengst bur de ha gjort: Hun 

har satt seg inn i grunn la get for kli ma forsk nin gens vik tig ste 

hy po te ser, hun har prøvd å for stå hvor dan kli ma fors ke re 

kom mer fram til kon klu sjo ne ne, hun har stilt spørs mål ved 

kon klu sjo ne ne. Og som føl ge av det hun har fått vite, har 

hun spurt hvor for i all ver den vi ikke gjør noe. Hun tar seg 

også tid til å stil le det spørs må let som man ge klimaforskningsformidlere 

stil ler hver dag: «Er det ikkje slik at ber re 

vi pøsar på med rett in for ma sjon, så vil alle skjøne al vo ret?» 

Og like et ter på gir hun sva ret: Vi le ser mest for å få be kreftet 

vårt eget ver dens bil de, og det er helt men nes ke lig å fortren 

ge det som er ube ha ge lig. 

Som leser gle der jeg med cruise pas sa sje re ne når de 

en de lig, på side 105, får is bjørn i sik te. Som klimaforskningsformidler 

gle der jeg meg over at det går an å få så man ge 

tan ker om kli ma forsk ning og kli ma po li tikk inn på un der 

200 si der. Til og med spørs må let om hvem som egent lig 

eier Nord po len, får plass i boka. Og et bit te lite ka pit tel om 

his to ris ke per so ner på Nord po len. I det te ka pit te let er det 

til og med lagt inn en fak ta boks for oss som li ker sånt. For 

oss som job ber på CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, er 

det også vel dig hyg ge lig at Sig ri Sand berg Mel øy fle re ganger 

hen vi ser le se ren til Chris ti an Bjør næs sin bok «Kli ma 

for klart» for den som vil fin ne ut enda mer om hvor dan det 

hele hen ger sam men. 

JORUuNN graN 


Le ven de øko no mi 

Le den de øko no mer ten ker nytt 

Chris ti an Egge pre sen te rer sam ta ler med 

le den de øko no mer og næ rings livs le de re. Boka 

be ly ser be ho vet for ny øko no misk tenk ning og 

pe ker iføl ge Flux for lag på at det fin nes al ter nati 

ve stra te gi er for å ska pe livs dyk ti ge og bæ rekraf 

ti ge øko no mis ke sy ste mer for vår tid. En av 

dem Egge har snak ket med, er sty re for mann 

Pe ter Blom i Trio dos Bank i Ne der land. Den er 

av Financial Times ut pekt som «ver dens mest 

bæ re kraf ti ge bank». 

Protection of the Three 

Poles 

Falk Huettmann har re di gert den ne boka, som 

be skri ver jord klo dens «tre po ler» – Ark tis, 

An tark tis og Hin du Kush-Hi ma laya. Dis se 

de le ne av ver den kjen ne teg nes av snø og is og 

enor me are al er med øde mark uten men nes ker. 

Og det er her vi fin ner en stor del av pla ne tens 

la ger av vann. Boka pre sen te rer en glo bal 

vur de ring av de tre po le ne og et pres se ren de 

be hov for å be skyt te dis se om rå de ne. Eksper 

ter på uli ke om rå der har bi dratt, og iføl ge 

Sprin ger for lag et ter la ter boka in gen tvil om at 

vi al le re de tøy er po le nes mu lig het til å be stå. 

34 


Å måle global oppvarming 

Om vi skal kun ne sjå på ef fek ten av fram ti di ge utslepp, må vi kun ne samanlikne gassar 

og par ti klar som har uli ke le ve ti der i at mo sfæ ren. Dess ver re finst det ikkje ei sam lan de 

måleining som gjev den ful le og heile sanninga. 



forskar, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Klimamodellar reknar ut fortidas og fram ti das kli ma. I 

modellane verkar ei viss mengd av uli ke klimagassar og 

par ti klar ulikt i at mo sfæ ren. Gassane kan samanliknast ved 

at vi reknar om til CO2-utslepp med eit «glo balt oppvarmingspotensial» 

(GWP). GWP vart in tro du sert i FNs 

klimapanel sin før s te kli ma rap port, nett opp for å il lust re re 

uvis se, kunnskapsmanglar og utfordringar ved å samanlikne 

uli ke klimagassar. 

I den ne rap por ten vart GWP pre sen tert med tidshorisontar 

på 20, 100 og 500 år. Det be tyr at ein ser på klimaefektar 

for utslepp et ter ein viss tids pe ri ode. GWP byggjer 

på endringa av at mo sfæ rens strå lings på driv, målt i Watt 

per kvad rat me ter. En kelt sagt er strå lings på driv end ring i 

ba lan sen mel lom strålinga inn til og ut frå jor da. Der som 

det strålar meir inn i at mo sfæ ren enn ut, blir det varmare. 

GWP-100, alt så med ein tids ho ri sont på 100 år, be tyr at ein 

sum me rer opp strålingspådrivet gjen nom 100 år. 

Strå lings på driv er i seg sjølv ikkje ei kli ma end ring, men 

noko som fø rer til klimaendringar. Difor er det ikkje ein 

en kel og di rek te fy sisk sam an heng når vi bru ker GWP som 

mål på kli ma end ring, slik som tem pe ra tur end ring og havni 

vå stig ning, som kan målast i gra der og cen ti me ter. Trass i 

des se utfordringane vart GWP med ein tids ho ri sont på 100 

år (GWP-100) raskt stan dar den for klimaendringar, blant 

anna i Kyo to-pro to kol len. 

Bru ken av GWP-100 blir ofte pre sen tert som vitskapleg, 

men bak valet av måleining og tids ho ri sont ligg òg eit verdival. 

Med verdival mei ner vi po li tis ke val som er uav hen gi ge 

av vitskapen. For kva er viktigast å måle, og kven be stem mer 

kva ein skal fo ku se re på? 

Det er ei etab lert san ning at den vik ti ge kli ma gas sen 

me tan (CH4) er «25 gongar meir oppvarmande» CO2. 

Men det te er ber re sant der som ein bru kar GWP-100. 

And re måleiningar med and re tidshorisontar vil gje and re 

svar, alt mel lom 4 og 72 gongar meir. CO2 og CH4 oppfører 

seg ulikt i at mo sfæ ren, og der med finst det ikkje noko eks akt 

styr ke for hold. 

For oss kan det te høy rast ut som ein fagleg dis ku sjon med 

lite re le vans. Men sli ke måleiningar vert brukt i diskusjonar 

om kli ma kutt, og forslaga vert uli ke et ter kva måleining ein 

nyttar. På New Zea land er det te ei re ell pro blem stil ling, 

et ter som rapinga frå alle sau ene i lan det fø rer til metanutslepp 

på høgde med kar bon di ok sid. 

Al ter na ti ve klimamåleiningar vert dis ku tert innan 

forskingsmiljøet. Ein aukar re le van sen på måleininga ved 

å sjå di rek te på klimaefektar, følgjer el ler øko no mis ke skader. 

Dess ver re gjev uli ke måleiningar uli ke forholdstal. Ein 

hovudkonkurrent ba se rer seg på tem pe ra tur end ring (GTP), 

der forholdstalet for CH4 er 4 et ter 100 år. 

Å samanlikne klimaefektar i at mo sfæ ren er ein kom plisert 

a fæ re. Når alt kjem til alt, ba lan se rer GWP-100 for holdet 

mel lom uli ke verdival godt. Det vektar kort- og langliva 

gassar og par ti klar og nære og fjer ne klimaefektar på ein 

for nuftig måte. GWP-100 vil nok over le ve som gull stan darden 

for glo bal opp var ming. 


35

Retur: CICERO Senter for klimaforskning, postboks 1129 Blindern, 0318 OSLO 


C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 



2011 

0,51 


45,4Mt 

Foto: ICIMOD 

Navn: Da vid Ja mes Mol den 

Stilling: Di rek tør i The In ter na tio nal Cent re for 

Integrated Moun tain Development 

(ICIMOD) 

På baksiden 

Da vid Ja mes Mol den er ut vik lings spe sia list med over 30 års er fa ring 

med å få på plass, gjen nom fø re og over vå ke pro gram mer for 

vann for valt ning, mat pro duk sjon og mil jø. I ICIMOD le der han ar bei det 

med å sam le kunn skap om hvor dan kli ma end rin ger på vir ker sår ba re 

øko sy ste mer og li vet til folk i fjel le ne i Af gha ni stan, Bang la desh, 

Bhu tan, Kina, In dia, Bur ma, Ne pal og Pa ki stan. 

Gt CO 2 

C 

O 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2010 

2010 

33 

Måned 




2010 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 




5 2011–2012 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

1 

2 


– Fjellområder og fjellsamfunn møter endringer 

vi ikke har sett ma ken til tid li ge re, og end rin ge ne 

vil påvirke både naturressurser og mennesker. 

Den største klimautfordringene er å finne mulighe 

ter for fat ti ge og sår ba re kvin ner og menn til å 

tilpasse seg disse endringene, siden disse menneskene 

vil bære hovedtyngden av konsekvensene. 

Hva er den vik tig ste kli ma ut ford rin gen for 

folk i Hi ma laya-re gio nen? 

– Vann blir den stør ste ut ford rin gen, si den 

end rin ger i snø fall og an nen ned bør, bresmel 

ting og ti ning av per ma frost vil på vir ke 

vann sy ste me ne. Dis se end rin ge ne vil ha umiddel 

ba re kon se kven ser for fjell folk lo kalt, men 

vil også på vir ke 1,3 mil li ar der men nes ker som 

bor len ger ned og som er av hen gi ge av vann 

fra Hi ma laya-re gio nen til van ning, vann kraft, 

drik ke vann og in du stri. 

Hvor dan kan kunn skap om kli ma end rin ger 

for mid les på en måte som gjør at folk forstår, 

til pas ser seg og ut nyt ter nye mu lig he ter 

best mu lig? 

– I Hi ma laya-re gio nen er det vik tig å lyt te til 

hva folk sier om de ut ford rin ge ne de har. På 

den må ten er det mu lig å få i gang en dia log 

som kan hjel pe til med å få folk til å ten ke nytt. 

Hvem bør ta en le der rol le i ar bei det med å 

håndtere klimaendringene? 

– I bunn og grunn bør hver og en av oss ta 

le del se og gjø re hva vi kan for å re du se re 

ut slip pe ne. Det er imid ler tid vik tig at le de re 

fra om rå der der på virk nin gen fra kli ma endrin 

ge ne er størst, har en sterk stem me inn i 

for hand lin ge ne. 

– Hvil ket en kelt til tak vil kun ne gjø re en 

for skjell for de glo ba le CO2-ut slip pe ne? 

– For folk i Himalaya-regionen er umiddelbare 

tiltak nødvendige for å redusere utslipp av sot 

fra ufullstendig forbrenning. Dette forurenser 

lufta, bi drar til dår li ge hel se og øker smel tingen 

av bre ene. Det te be tyr at vi tren ger re ne re 

komfyrer, dieselmotorer og industrianlegg, og 

det te er gjen nom før bart og kan gi e fekt på 

kort sikt. Folk som bor i mer vel stå en de land, 

som i Eu ro pa og i USA, må gjen nom fø re til tak 

for å re du se re bruk av og slø sing med ener gi, 

mat og alle typer forbruksprodukter. 

TEKST: Jo ruNN GRAN

3 12 


Diesel eller bensin? 

Skitten oljesand 

Alice in Oil-land

Innhold 

6 

Leder: Får vi det vondt? 3 

Vær re kor der 4 

Die sel dan ker ut ben sin 6 

Hva er egentlig monsunen? 8 

Én re gi on – sto re for skjel ler 10 

Grøn ne ser ti fi ka ter: Po li tisk hast verk er stat ter 

po li tisk som mel 13 

Kli ma his to ri ker ne 16 

Fjell bøn der med oske i er met 18 

Usikkerhetsmonsteret 20 

Ol je sand – skit ten, men hvor skit ten? 22 

Kronikk: Ali ce in Oil Land 24 

10 

Klimafakta: Nå er alle eni ge: År 2010 var var mest hit til 26 

Ak sept for ut byg ging av for ny bar ener gi er vik tig 27 

Debatt: Slutt på kom mu nal ener giog utsleppstatistikk 28 

Postadresse 


0318 Oslo 





Kli ma re gi me til be svær 29 

Vannet er viktigst 31 

Hvordan kutte utslippene fra jordbruket 34 

Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

TEMPO 

Det van ske li ge bio driv sto f et 36 

E-post 


3 12 

16 

Omtale: Rap por ter fra kli ma fron ten 38 

Omtale: Hva er si tua sjo nen i pol om rå de ne? 39 


31 



Alice in Oil-land 

Hvor skal framtidens olje 

komme fra? 

Foto: ezioman/Flickr

Leder 

Klima | 3 – 2012 

REDAKSJON 



Pål Prestrud 

Monica Bjermeland 













Formgivning 




14.5.2012 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9500 





Får vi det vondt? 

På sel ves te pal me lør dag, mens folk ko ser seg med ap pel si ner i sol veg gen, stil ler Vic tor D. Norman, 

pro fes sor i sam funns øko no mi ved Nor ges Handelshøyskole og tid li ge re stats råd, et re to risk 

spørs mål over fire spal ter i Da gens Næ rings liv: «Må vi ha det vondt?» Det er nes ten så jeg får 

C-vi ta mi ne ne i hal sen. 

Har vi det vondt? El ler får vi det vondt? Øns ker vi å ha det vondt? Uan sett, over skriften er 

uro vek ken de. Nor mans po eng er at han me ner å ha en en kel og vel sma ken de me di sin både for 

den øko no mis ke kri sen i Eu ro pa og for kli ma kri sen. De som kri ti se rer hans og and re øko no mers 

me di sin, har egent lig et øns ke om selv pi ning, hev der Nor man. 

For kli ma kri sen fore skri ver Dr. Nor man en spi se skje glo bal kli ma av ta le med tak på kli ma gassut 

slip pe ne og fritt om set te li ge kvo ter opp til det te ta ket. En kelt og greit alt så. Så hvor for har vi 

ikke tatt den ne me di si nen for len ge si den? 

En glo bal kli ma av ta le er den enes te kli ma me di si nen som er e fek tiv, og da bør vi hol de oss unna 

alle and re me di si ner, me ner Nor man. Dersom norske politikere skulle fulgt Normans råd, kunne 

klimameldingen blitt veldig kort, og den kunne ha kommet mye tidligere. Vi tren ger ikke å ten ke 

på lo ka le til tak og fore byg ging. Vi tren ger ikke en gang pluk ke de lavt hen gen de fruk te ne – bil li ge 

og stapp ful le av C-vi ta mi ner – som er fore skre vet i rap por ten Kli ma kur, som kom i 2010 og som 

vi ser mu lig he te ne Nor ge har for å re du se re ut slip pe ne av kli ma gas ser. En del til tak kan gjen nomfø 

res med umid del bar ge vinst. La oss i alle fall ta den ne me di si nen, ten ker vi. Men Nor man ris ter 

på sitt økonomhode. 

Når man ikke er øko nom, så har man det ikke like en kelt som Nor man. Folk lar ofe tan ke ne 

vand re både hit og dit. Man ge av oss lu rer til og med på hvor dan vi som en kelt men nes ker kan 

bi dra til å re du se re kli ma pro ble met. Men det er rene selv be dra get, iføl ge Nor man. 

Men vi kan re du se re for bru ket vårt uten at vi der med får det vondt. Lyk ke forsk nin gen vi ser at 

det fak tisk er et tak på vel stand. Det ta ket nåd de vi i Nor ge for fle re år si den. Yt ter li ge re vel stand 

fø rer ikke til mer lyk ke. Vi kan kjø re mind re bil. Vi blir ikke ulyk ke li ge av å syk le el ler gå med 

bar na til sko le og bar ne ha ge. Vi får det ikke vondt når vi tar bus sen til job ben. Vi blir ikke mind re 

lyk ke li ge om vi spi ser mind re rødt kjøtt. En or dent lig dok tor vil til og med si at man ge av dis se 

livs stils end rin ge ne også er hel se frem men de. To flu er i én smekk alt så. 

Prø ver øko no me ne å inn bil le oss at vi får det vondt der som vi end rer livs stil? Nor mans 

me di sin for den øko no mis ke kri sen i Eu ro pa er inn stram ming i sør og eks pan sjon i nord. 

Noen må jo kjø pe alle dis se va re ne for å hol de øko no mi en i gang. Er det oss? Er det der for han 

me ner vi får det vondt om vi for bru ker mind re? 

Først når vi end rer hold nin ger og at ferd, kan vi bi dra til 

å gjø re det po li tisk mu lig å fore skri ve den kli ma me di si nen 

Nor man fore skri ver – en glo bal kli ma av ta le med tak på 

kli ma gass ut slip pe ne.

Vær re kor der 

De al vor lig ste føl ge ne av kli ma end rin ger er sann syn lig vis knyt tet til fle re og kraf ti ge re 

epi so der med eks trem vær. 





År Re gi on Hen del se 

2000 Eng land og Wa les Vå tes te høst si den 1766 

Det er be ty de lig usik ker het rundt be reg nin ger 

av be tyd nin gen av glo bal opp var ming for en kelthen 

del ser el ler tren der, men i den se ne re tid har 

kunn ska pen på det te fel tet økt. Mye ty der på at 

re kord høye ver di er for tem pe ra tur og ned bør inntreff 

er hyp pi ge re nå enn tid li ge re. 

Ny IPCC-rap port 

FNs kli ma pa nel (IPCC) har ny lig kom met med 

en rap port om eks trem vær. Den kon klu de rer blant 

an net med at: 

• Det er svært sann syn lig at det har vært en 

øk ning i an tall var me da ger og net ter og en 

re duk sjon i an tall kal de da ger og net ter. 

• Det har vært statistisk signifikante trender i 

an tal let av krafti ge nedbørepisoder i noen om råder, 

men at det er sto re re gio na le for skjel ler. 

• Det er stor usik ker het i ob ser ver te langtidstrender 

i tro pisk syklonaktivitet. 

Re kord ver di er 

I stu di er av eks trem vær ser en gjer ne på hen del ser 

2002 Sen tral-Eu ro pa Mest ned bør i lø pet av et døgn i Tysk land i hvert fall si den 1901 

2003 Eu ro pa Var mes te som mer på minst 500 år. 

2004 Sør-At lan te ren Før s te or kan si den 1970 

2005 Nord-At lan te ren Flest tro pis ke stor mer og or ka ner si den 1970 

2007 Ara bi ske hav Ster kes te tro pis ke syk lon si den 1970 

2009 

Eng land og Wa les Mest ned bør i mai-juli si den må lin ge ne star tet i 1766 

Sør-Eu ro pa Var mes te som mer i Hel las si den 1891 

Au stra lia 

(Vic to ria) 

Var me re kor der på fle re må le sta sjo ner 

2010 Vest li ge Russ land Var mes te som mer si den 1500 

Pa ki stan 

Nedbørrekorder 

Øst li ge Au stra lia Stør ste de sem ber ned bør si den 1900 

2011 Sør li ge USA Ap ril den mest ak ti ve tor na do må ned si den 1950 

Nord øst li ge USA Pe ri oden ja nu ar – ok to ber den vå tes te si den 1880 

Texas, Ok la ho ma Var mes te og tør res te juli si den 1880 

Vest-Eu ro pa Var mes te og tør res te vår i Frank ri ke si den 1880 

Vest-Eu ro pa 

Ja pan 

Vå tes te som mer si den 1901 (Ne der land, Nor ge) 

Re kord ned bør for 72 ti mer 

Sør-Ko rea Vå tes te som mer si den 1908 

som over skri der en viss ters kel ver di, for eks em pel 

i mak si mums tem pe ra tur el ler ned bør i lø pet av en 

viss tid. En kel te stu di er leg ger i ste det vekt på hendel 

ser som gir nye re kord ver di er. En for del med 

det te er at sann syn lig he ten for en re kord i et sta bilt 

kli ma er en kel, nem lig 1 di vi dert med an tall år en 

har må lin ger for. 

I Nor ge er det satt man ge var me re kor der for 

mars i år. Iføl ge The Guar dian gjel der det te også 

sto re de ler av USA, der mer enn 7.000 tid li ge re 

var me re kor der ble nådd el ler over skre det. Men 

glo balt var mars i år bare den 16. var mes te si den 

må lin ge ne star tet. 

En ny ar tik kel av Dim Coumou og Ste fan 

Rahmstorf ved Pots dam – Institut für Klimafolgenforschung 

ser på ekstremhendelser og 

spe si elt på re kord ob ser va sjo ner det sis te ti året (se 

ta bell). De byg ger del vis på en bro sjy re fra Ver dens 

meteorologiorganisasjon (WMO), som gir man ge 

eks emp ler. 

WMO skri ver at bro sjy ren il lust re rer hvor dan 

ob ser ver te ekstremhendelser i det sis te ti året 

stem mer godt over ens med IPCCs fram skri vin ger 

av virk nin ge ne av klimavariabilitet og end rin ger. 

Coumou og Rahmstorf me ner fle re av hen delse 

ne det sis te ti året sav ner si de styk ke. Det te gjel der 

blant an net var me bøl ger i Eu ro pa, noe som framgår 

av fi gu ren. 

Kli ma end rin ge nes rol le 

Coumou og Rahmstorf dis ku te rer i hvil ken grad 

eks tre me hen del ser, som de nevnt i ta bel len, kan 

knyt tes til glo bal opp var ming. Der som en skal 

kun ne si noe om i hvil ken grad eks trem vær skyl des 

kli ma end rin ger, er det ikke nok med sta tis tisk 

ana ly se av en tids se rie. Sam va ria sjo ner mel lom fle re 

se ri er kan gi en idé om år saks sam men hen ger, men 

en må også an ven de kli ma mo del ler som sier noe 

om hvor dan kli ma et re age rer på uli ke end rin ger. 

He te bøl ger og an tal let eks tremt var me da ger 

har økt man ge ste der – i over ens stem mel se med 

mo dell be reg nin ger. Blant an net er det an slått at 

ri si ko en for en he te bøl ge som den i Eu ro pa i 2003 

4 


Foto: YAZMDG/Flickr 

er blitt minst dob belt så stor som et re sul tat av 

men nes ke skapt opp var ming, sann syn lig vis er den 

fi re dob let. Han sen og med ar bei de re skri ver at en 

med stor grad av sik ker het kan fast slå at he te bølger, 

som de i Texas og Ok la ho ma i 2011 og i 

Mos kva i 2010, er en føl ge av glo bal opp var ming, 

si den opp var min gen har ført til en dra ma tisk 

øk ning i sann syn lig he ten for sli ke tem pe ra tu rer. 

Unor mal at mo sfær isk sir ku la sjon kan imid lertid 

også spil le en be ty de lig rol le i for bin del se med 

he te bøl ger. For eks em pel er he te bøl gen i Russ land 

blitt knyt tet til spe si el le at mo sfær is ke for hold. 

Men som Coumou og Rahmstorf skri ver, er det 

ikke nød ven dig vis en ten glo bal opp var ming el ler 

spe si el le at mo sfær is ke for hold som er for kla rin gen, 

beg ge de ler kan ha bi dratt. 

På til sva ren de måte er re kord ned bør i Pa ki stan 

i 2010 og i Au stra lia i 2011 blitt knyt tet til La 

Niña-for hold. La Niña er den kal de fa sen av det 

til nær met pe rio dis ke vær fe no me net ENSO (El 

Niño–Sou thern Oscillation). Da er tem pe ra tu ren 

i ha vet nær ek va tor uten for vest kys ten av Sør-Ameri 

ka unor malt lav. Det te på vir ker væ ret man ge 

ste der på klo den og glo bal tem pe ra tu ren er re la tivt 

lav. Selv om det te sann syn lig vis er vik tig, for kla rer 

det ikke at det te er de kraftigs te epi so de ne som har 

fore kom met. Na tur li ge me ka nis mer kan for år sa ke 

eks tre me hen del ser som i kom bi na sjon med glo bal 

opp var ming kan over gå alle tid li ge re re gist rer te 

hen del ser av sam me art. 

Det er et uhor ve lig stort an tall se ri er med 

vær da ta der en kan lete et ter re kord ver di er. Det 

er der for ikke åpen bart hvor dan an tal let re kor der 

even tu elt end rer seg. Med hen vis ning til fors ker 

Ras mus Be ne stad ved Me teo ro lo gisk in sti tutt 

skri ver Coumou og Rahmstorf imid ler tid at 

an tal let ob ser ver te må ned li ge var me re kor der nå 

er tre gan ger høy ere enn for ven tet i et sta bilt kli ma. 

De kon klu de rer kan skje noe ster ke re enn 

IPCC. De skri ver at for noen ty per eks trem vær er 

det nå kla re tegn på en sam men heng mel lom spe si 

-fik ke hen del ser – el ler øk ning i an tal let hen del ser 

– og men nes ke skapt kli ma end ring. Det te gjel der 

først og fremst he te bøl ger, men også nedbørekstremer. 

For and re ty per eks trem vær, som stormer, 

er teg ne ne mind re en ty di ge. Men på grunn lag 

av ob ser vert ut vik ling og fy sis ke be trakt nin ger 

er det li ke vel ri me lig å for ven te en øk ning også 

i en kel te and re ty per eks trem vær. Coumou og 

Rahmstorf skri ver også at det er nød ven dig med 

stor inn sats for å bed re kli ma mo del le nes evne til 

å fan ge opp eks tre me hen del ser. 

Re fe ran ser 

• Barriopedro og med ar bei de re, 2011. The Hot Sum mer of 

2010: Redrawing the Temperature Re cord Map of Eu ro pe. 

Scien ce 332, 220–224. 

• D. Coumou and S. Rahmstorf, 2012. A decade of wea ther 

extremes. Na tu re Climate Change, Pub li sert on li ne 25 mars 

2012. 

• Guar dian En vi ron ment Net work, US heatwave may have 

been made more likely by glo bal warming. 

• Han sen og med ar bei de re, 2012. Pub lic Perception of 

Climate Change and the New Climate Dice. Proceedings 

of the Na tio nal Aca de my of Sci ences, un der tryk ning. 

• IPCC, 2012. Managing the risks of extreme events and 

disasters to ad van ce climate change adaptation. 

• WMO, 2011. Wea ther Extremes in a Changing Climate: 

Hindsight on Foresight. 

Hyp pig het av eks tremt var me som rer i Eu ro pa i ti års pe ri oder i for hold til mid let for 

pe ri oden 1500–2002. Det er 95 pro sent sann syn lig het for at mak si mums ver di en 

skul le lig ge un der den stip le de lin jen ved til fel dig for de ling. Fra Barriopedro og 

med ar bei de re, 2011. 


5

Diesel danker ut bensin 

– Die sel bi ler er bed re for kli ma et enn ben sin bi ler, slår CI CE RO-fors ker Ter je Bernt sen 

fast i en ny stu die. Der med ser det ut til at nor ske myn dig he ter an be fa ler ben sin bi ler 

på feil grunn lag. 

Mo ni ca Bjer Me land 



(monica.bjermeland@cicero.uio.no) 

– Årsaken til at dieselbilen er bedre for klimaet, 

er helt en kelt at den slip per ut mind re CO2 enn 

ben sin bi len, i snitt 20 pro sent mind re. Så selv om 

dieselbilen fører til en midlertidig større lokal oppvarming, 

er nettooppvarmingen mindre allerede 

et ter ti år, sier Ter je Bernt sen. Der med vi ser han at 

regjeringens «miljøforslag» om å heve dieselbilprisen 

ved å leg ge til en så kalt NOx-kom po nent i 

engangsavgift en for nye biler, er lite hensiktsmessig. 

Best i det lan ge løp 

Det hele be gyn te med at Ter je Bernt sen selv 

skul le kjø pe ny bil. Du og jeg vil le mu li gens tatt 

– Det nytter ikke å løse lokale 

problemer med nasjonale avgifter 

til tak ke med støt te spil le re som tv-pro gram met 

TV2 hjel per deg, NAF og for bru ker nett ste det 

Din Si de. Men fors ke re er ikke helt som folk flest, 

og Bernt sen vil le gjø re egne un der sø kel ser. Som 

kli ma fors ker er det na tur lig vis eks tra vik tig å vel ge 

rik tig – kli ma rik tig – når du først er så dris tig å 

vil le gå til an skaff el se av et mo to ri sert kjø re tøy. 

CO2-hal ve ring in nen 2025? 

Myn dig he te ne i Dan mark, Frank ri ke, Ne der land, Nor ge og Stor bri tan nia 

har im ple men tert re gist re rings av gif ter for nye bi ler ba sert på CO 2 

-utslipp. 

EU had de som mål å re du se re snitt ut slip pet av CO 2 

fra nye bi ler til 

un der 120 gram CO 2 

per ki lo me ter in nen 2012 og sat ser på å sen ke det 

yt ter li ge re til 70 gram CO 2 

per ki lo me ter in nen 2025. 

– Så jeg be gyn te å reg ne litt på ut slipp for min 

egen del – for å få over sikt. Før te inn noen enk le 

tall i et reg ne ark, for tel ler han. – Og så bal let det 

bare på seg. 

Et ter å ha stu dert punkt ut slipp av CO2 i ett år, 

kon klu de rer Bernt sen og tre kol le ga er med at 

die sel bi len er bed re for kli ma et enn ben sin bi len – 

på lang sikt. Så når fle re eu ro pe is ke land gjen nom 

en CO2-av gif opp munt rer bil ei ere til å skift e 

fra ben sin til die sel, så gjør de et rik tig grep for 

kli ma et, me ner fors ker ne. Per spek ti vet for stu di en 

var det te: Gitt at du skal kjø pe en bil som skal vare 

i 15 år og et ter på kan du vel ge fritt, hvil ken er best 

for kli ma et? 

– Det var slik vi fikk den nye kon klu sjo nen, 

tid li ge re stu di er har hatt leng re per spek ti ver, sier 

Berntsen. 

Lo kal mil jø vers ting 

Stu di en stri der der med mot re gje rin gens nye 

an be fa lin ger. I sitt for slag til stats bud sjett for 2012 

fore slo de rød grøn ne å inn fø re en NOx-av gif 

i en gangs av gift en for å gjø re die sel bi len dy re re. 

NOx – el ler ni tro ge nok si der – bi drar til lo kal 

for urens ning og er vur dert som svært hel se far lig av 

blant and re Ver dens hel se or ga ni sa sjon. Die sel bi len 

slip per ut om trent 40 pro sent mer NOx enn bensin 

bi len og også mer sot par tik ler, noe som ska per 

dår lig luf kva li tet i by ene. Ast maog al ler gi forbun 

det jub ler over av gifs end rin gen. Bil bran sjen 

stusser. 

– Mens CO2-ut slipp er et glo balt pro blem, er 

NOx et lo kalt pro blem som først og fremst gjel der 

stor by ene på kal de vin ter da ger. Det nyt ter ikke 

å løse lo ka le pro ble mer med na sjo na le av gift er. 

Jeg blir rett og slett for und ret når re gje rin gen vil 

inn fø re et nytt av gifs ele ment, slik at die sel bi ler i 

dis trik te ne, der de ikke har lo ka le for urens ningspro 

ble mer, må be ta le eks tra av gifter for å løse 

pro ble mer i Oslo og Ber gen, sier Erik An dre sen, 

6 


di rek tør i Bil im por tø re nes Lands for en ing, til VG. 

Ter je Bernt sen er langt på vei enig: 

– Jeg bor i Bæ rum og job ber i Oslo og har syk let 

på tra fik kert vei til job ben i 25 år. På be kost ning 

av meg selv så å si, sier han og un der stre ker: – De 

pro ble me ne vi fø ler på krop pen, er det lett å få 

løst, mens de vi vil se først om hund re år, er lett å 

ut set te. 

Kli ma fors ke ren fryk ter til bøye lig he ten i 

sam fun net til å ta hen syn til kort sik ti ge, nære 

pro ble mer hel ler enn de sto re kli ma pro ble me ne 

han me ner vil kom me. 

Sta dig snil le re die sel bi ler 

I stu di en vi ser fors ker ne dess uten at CO2-e f ek ten 

vil inn tre enda tid li ge re enn de ti åre ne Bernt sen 

og kol le ga er har kon klu dert med, når EUs nye 

ut slipps krav im ple men te res. Al le re de et ter to 

år er ben sin og die sel jevn go de, med kra ve ne fra 

ut slipps stan dar de ne EURO 6 som skal tre i kraf 


– Ut slipps kra ve ne blir sta dig stren ge re, og vi 

tar i stu di en for gitt at bil pro du sen te ne vil føl ge 

ut slipps stan dar de ne. EURO 6 har pro gres si ve 

stan dar der både for NOx, kull os, hyd ro kar bo ner 

og par tik kel ut slipp – i til legg til CO2, som kom mer 

uten om. Ja pan og USA er like langt fram me som 

EU på det te fel tet, men res ten av ver den hen ger 

et ter, iføl ge fors ker ne. 

– I Nor ge i dag er det frem de les slik at die selbi 

len gir en gan ske umid del bar lo kal opp var ming 

og for urens ning, men den blir sta dig bed re, og 

kli ma pro ble met er som sagt en lang sik tig aff æ re, 

sier Bernt sen. 

Og hvil ken bil end te fors ke ren selv opp med? 

Die sel selv sagt. – Men jeg kjøp te el bil også. Så nå 

bru ker jeg el bil og syk kel lo kalt og die sel bi len på 

langturer. 

TO TI MER. Kli ma fors ker 

Ter je Bernt sen har syk let 

til job ben på den tungt 

tra fik ker te strek nin gen 

Oslo–Bæ rum i 25 år. – Skal 

jeg ten ke på meg selv når 

jeg ten ker mil jø, el ler på 

det sto re fel les ska pets 

bes te over tid? spør fors k- 

e ren som har unn slup pet 

både ast ma og al ler gi er. 

Foto: Mo ni ca Bjer me land 


7

Hva er egentlig monsunen? 

Etter måneder med tørre og varme dager skjer det en brå endring i det asiatiske 

været. Kraftige vinder, skyer som tårner seg opp flere tusen meter, og regnskyll 

som oversvømmer gater og marker. Regn som kan være livgivende og ødeleggende. 

Monsunen har kommet til Bangladesh. 

M at h ew R e ev e 



(Mathew.Reeve@uni.no) 

Thomas Spengler 

førsteamanuensis, Geofysisk 

institutt, Universitet i Bergen 

Torleif Markussen 

Lunde 


klimaforskning/Senter for 

internasjonal helse 

MohaMMed Abu 

Syed 

forsker, Bangladesh Center for 

Advanced Studies, Dhaka 

Hvordan definerer forskere egentlig monsunen, og 

hvorfor er det viktig hvordan vi måler monsunen? 

Dersom man ser på litteraturen som omhandler 

dette fenomenet, finner man en rekke ulike 

definisjoner basert på faktorer som regn, vind 

eller langbølget stråling på toppen av atmosfæren. 

Uavhengig av definisjon kommer man ikke unna 

at monsunen er en årviss reversering av den 

atmosfæriske sirkulasjonen. Saken burde dermed 

være klar. En forsker som beskriver monsunen med 

utgangspunkt i atmosfærisk sirkulasjon, vil ha stor 

pondus i en diskusjon om monsundefinisjoner. 

Men er det så enkelt? Vind eller vann? En monsun 

kan beskrives på flere måter. Avlingene vokser ikke 

av vind, og atmosfæren kan ikke forstås bare ut fra 

regn. Derfor må man velge definisjonen ut fra hva 

man skal studere. En lite gjennomtenkt definisjon 

kan vise seg å være ubrukelig, og i verste fall farlig. 

Utsatt befolkning 

En atmosfære-definert monsun skal ikke undervurderes 

for å beskrive endringer i sirkulasjonsmønstre, 

klimaets dynamikk og hvordan ett 

område kan påvirke et annet. Likevel bør vi ta 

et skritt tilbake og spørre: Kan forskningen som 

gjøres på monsunendringer i dag, anvendes på en 

ansvarlig måte for å forberede den utsatte befolkningen 

på resultater av klimaendringer? 

Definisjoner basert på vind og regn gir for 

eksempel ulike svar i Bangladesh, og det er åpenbart 

at klimaforskerens og bondens forståelse vil 

være ulik. Figur 1a og 1b viser den gjennomsnittlige 

startdatoen for de ulike definisjonene – vind 

og regn – en forskjell på opp mot 50 dager spesielt 

i nordøstlige deler av landet . Når risplantene skal 

settes, er avhengig av når monsunregnet starter, og 

følgende dilemma oppstår: Dersom en bonde får 

beskjed om at monsunen neste år, eller i framtiden, 

sannsynligvis starter i midten av juni, kan dette 

bety en ukes forskjell fra definisjonen basert på 

vind, og en på seks ukers forskjell i forhold til 

definisjonen basert på regn (se figur 1a og 1b). 

Hvilke tiltak som bør igangsettes, varierer altså 

dramatisk avhengig av definisjon. 

Ute i felten 

For å bestemme hvilken definisjon som best hjelper 

befolkningen i Bangladesh å planlegge, er det lurt 

å dra ut i felten og spørre. Ingen har gjort dette før. 

Selv om nedbøren gir sterke indikasjoner på svaret, 

– Deres bekymring er hvorvidt 

det regner eller ikke 

er det viktig at konklusjonene er basert på forskning 

og data fra bakken. 

Sommeren 2011 dro forskere fra Bangladesh 

Center for Advanced Studies (BCAS) ut til seks 

områder i Bangladesh for å få svar på dette. Flere 

enn 1200 svarte på spørsmål omkring monsunen 

og monsundefinisjoner, når den starter og når den 

slutter. Så hva mener bangladesherne kjennetegner 

monsunen? Noen mente froskesang er det beste 

signalet på at regntiden starter, mens 25 prosent 

mente monsunen starter den første dagen i Ashar 

(omtrent 15. juni). Dette tilsvarer den vestlige 

ideen om at våren begynner 21. mars. 63 prosent 

forbandt monsunen med regn; noen sa den første 

dagen med regn, men de fleste mente at den første 

perioden med sammenhengende regn er mest 

beskrivende. Forskerne spurte også bøndene om de 

8 


mente det er forskjell på regn som kommer før og 

regn under monsuntiden. 99,6 prosent svarte ja. 

Regn eller ikke regn 

Hovedkonklusjonen er åpenbar. Figur 1c viser 

gjennomsnittlig nedbør ved starten av monsunen 

i følge oppfatningene til de bangladeshiske 

bøndene. Hvis man ser bort fra den nordøstlige 

regionen, ser det ut som om monsunen starter i 

sørøst og beveger seg gradvis mot nordvest. Dette 

stemmer godt overens med hva som er den aksepterte 

monsunprogresjonen i regionen. Men hva 

med bøndene i nordøst, som mener at monsunen 

starter en hel måned før dem i resten av landet? 

Hvis vi sammenligner dette resultatet med figur 

1a og 1b, er det klart hvilken definisjon som passer 

best med bøndenes oppfatning. En vinddefinisjon 

vil være lite nyttig for råd om når risen skal settes 

for en bonde i nordøst. 

For å oppsummere; en definisjon basert på 

vind stemmer ikke overens med oppfatningen til 

de bangladeshiske bøndene. Dersom forskernes 

beskrivelser av endringer i monsunen basert på 

vinddefinisjoner brukes i en sosioøkonomisk 

kontekst, er det en fare for at samfunn på landsbygda 

ikke får svar på hva som er viktig for dem; 

hvordan «deres» monsun endrer seg. 

Hvorfor skal så deres oppfatning telle i 

vitenskapelige definisjoner? Svaret er helt klart: 

Sårbarhet. Innbyggerne i Bangladesh bryr seg lite 

om hvor vinden kommer fra. Deres bekymring er 

hvorvidt det regner eller ikke. Dersom nedbørsesongen 

feiler, kan det få store konsekvenser for 

avlinger og dermed matvaresikkerhet. 

Forskere som vil at deres resultater skal ha 

innvirkning på politikken i Bangladesh, må innse 

at problemene må ses med lokalbefolkningens 

øyne. Denne undersøkelsen gir monsunforskere 

en mulighet til å validere resultater i lys av hva som 

er viktig for bøndene, menneskene som er mest 

sårbare for klimaendringer, mest sårbare i forhold 

til endringer fra år til år i nåtidens klima. 

27 N 

24 N 

21 N 

27 N 

24 N 

21 N 

27 N 

24 N 

21 N 

WIND 

a). 

RAIN 

b). 

COMMUNITY 

c). 

86 E 88 E 90 E 92 E 94 E 

July 15 

July 5 

June 25 

June 15 

June 5 

May 26 

May 16 

May 6 

Apr 26 

Apr 16 

Apr 6 

SAMTALER. Bildene 

viser forskningsassistenter 

fra BCAS 

sammen med bønder 

fra en landsby i det 

sentrale Bangladesh. 

Foto: Bangladesh Center for 

Advanced Studies’ 

Figur 1: Gjennomsnittlig 

start på monsunsesongen 

ifølge a) en vindbasert 

definisjon, b) en regnbasert 

definisjon og 

c) den bangladeshiske 

befolkningen. 


9

Én region 

– store forskjeller 

Lo ka le end rin ger i mind re sam funn i Hi ma laya-re gio nen kan gi et bil de av 

kom plek si te ten i re gio nen. 

Bob van Oort 



(bob.oort@cicero.uio.no) 

Ar tik ke len er skre vet i sam ar beid av Bob van Oort, 

Torgeir Ericson og Armando Lamadrid fra CICERO, 

Nand Kishor Agrawal, Suman Bisht, Er ling Val de mar 

Holm gren, Jean-Yves Gerlitz og Naniram Subedi fra 

ICIMOD, Björn Alfthan fra UNEP/GRID Aren dal og 

Dilli Poudel fra Ne pal Development Re search In sti tu te. 

Kli ma end rin ge ne for ven tes å ha al vor li ge kon sekven 

ser i Hin du Kush-Hi ma laya-re gio nen, der 

fle re enn 1,3 mil li ar der men nes ker er av hen gi ge av 

vann fra smel ten de snø og is og fra mon sun regn. 

– Mange sa at de ønsket å vende 

tilbake til tradisjonelle, organiske 

landbruksmetoder og lokale vekster 

For styr rel se av vann krets lø pet vil få al vor li ge konse 

kven ser, spe si elt for fat ti ge jord bru ke re, som har 

et kli ma sen si tivt livs grunn lag. 

Be søk te Ne pal 

Fors ke re fra CI CE RO, FNs mil jø pro gram 

(UNEP/GRID Aren dal) og The In ter na tio nal 

Cent re for Integrated Moun tain Development 

Til pas ning i Hi ma laya 

The Himalayan Climate Change Adaptation Pro gram me (HI CAP) er et 

sam ar beids pro sjekt mel lom ICIMOD, UNEP/GRID-Aren dal og CI CE RO. 

Pro sjek tet går fra 2011 til 2015, med felt ar beid i fle re om rå der i Hin du 

Kush-Hi ma laya-re gio nen, i Ne pal, In dia, Kina og Pa ki stan. Pro sjek tet har 

som mål å bi dra til å styr ke mot stands kraf ten i lo ka le fjell sam funn, særlig 

hos kvin ner, ved å øke for stå el sen av lo kal sår bar het og mu lig he te ne 

for til pas ning. Pro sjek tet om fat ter ar beid om kring te ma er som kli ma og 

hyd ro lo gi sce na rie byg ging, kon se kven ser for na tur og men nes ker, matsik 

ker het, kvin ners rol le i til pas nin gen og kom mu ni ka sjon og for mid ling. 

(ICIMOD) var ny lig på en ar beids tur i åse ne i 

Ne pal øst for Kat man du – mel lom 500 og 2500 

me ter over ha vet. Tu ren var del av sam ar beidspro 

sjek tet The Himalayan Climate Change 

Adaptation Pro gram me (HI CAP) – og må let var 

å gjø re seg kjent med om rå det, fol ket og pro blemstil 

lin ger knyt tet til folks livs grunn lag. 

Selv om felt tu ren bare dek ket en brøk del av i 

Hin du Kush-Hi ma laya-re gio nen, kun ne fors ker ne 

li ke vel ob ser ve re det kom plek se sam vir ket mel lom 

kli ma tis ke, so sio po li tis ke og øko no mis ke fak to rer 

som ska per ut ford rin ger på lo kalt nivå i re gio nen. 

Tu ren ga også inn sikt i hvor dan kul tu rel le for skjeller, 

lo kal opp finn som het og per son li ge egen ska per 

kan få noen men nes ker til å til pas se seg, mens andre 

opp le ver si tua sjo nen som mye mer ut ford ren de. 

Det te er inn sikt som ar bei det in nen for HI CAP 

kan byg ge vi de re på. 

Sam ta ler med lo kal folk 

Sam ta ler med gård bru ke re, med lem mer i ko ope rati 

ver, jour na lis ter og and re in for man ter på de forskjel 

li ge stop pe ste de ne vis te at va ria sjo ner mel lom 

lands by er i be lig gen het, ned børs meng de, til gang 

til lo ka le mar ke der og kul tu rel le og or ga ni sa to ris ke 

as pek ter kan gjø re noen mil jø er mer sår ba re enn 

and re. Det te un der stre ker be ho vet for forsk ning 

på lo kalt nivå og på husholdningsnivå. 

Hvis vi ser bort fra kli ma tis ke fak to rer som 

end ring i nedbørsmønster og års ti der, pek te folk i 

re gio nen spe si elt på den rol len som for eks em pel 

landbrukskooperativer, til gang til lo ka le mar ke der 

og til gjen ge lig in for ma sjon om ska de dyr og sykdom 

mer kan spil le for hus hold nin ge nes be slut ninger 

og øko no mi. 

Be kym ret 

Folk trakk fram fle re år sa ker til be kym ring. Man ge 

flyt ter vekk fra re gio nen, det te gjel der spe si elt 

yng re menn. Land bru ker ne blir dess uten mer 

10 


END RIN GER. Fle re rap por te rer om at meng den ar beid i 

jord bru ket – spe si elt for kvin ner – end rer seg på grunn 

av fak to rer som økt bruk av gen mo di fi ser te veks ter og 

stor ut flyt ting blant unge menn. 

Foto: Björn Alfthan 

SÅR BA RE. Kvin ner og barn 

i fjellbefolkningen er mest 

sår ba re. 

Foto: Bob van Oort 

HØY DE FOR SKJEL LER. Va ria sjon 

i be lig gen het og and re fak to rer 

gjør at uli ke om rå der på vir kes 

ulikt av kli ma end rin ger. 


UT FLYT TING. De yng re plei de å ta seg 

av dy re ne. Men på grunn av ut flyt ting 

kan gård bru ker ne nå ikke ha like 

man ge dyr. Det te øker ar beids byr den, 

spe si elt for kvin ner. 



11

Fi gur 1: Over sikt over 

Hin du Kush-Hi ma layare 

gio nen. Re gio nen 

be står av åtte land, men 

bare fire er med i HI CAPpro 

sjek tet: In dia, Kina, 

Ne pal og Pa ki stan. 

og mer av hen gi ge av hy brid ar ter, ge ne tisk mo difi 

ser te veks ter, plan te vern mid ler og gjød sel som 

er sub si di ert av re gje rin gen. I til legg er re gje rin gen 

lite en ga sjert i re gio nen. Så kal te hy brid veks ter 

vok ser ras ke re og gir stør re av lin ger enn lo ka le 

va ri an ter. Men de er mind re mot stands dyk ti ge 

mot ska de dyr og tren ger mer gjød sel og mer plante 

vern mid ler – noe som igjen ska der jords mon net. 

Man ge sa at de øns ket å ven de til ba ke til tra disjo 

nel le, or ga nis ke landbruks 

me to der og lo ka le 

veks ter. De på pek te 

også at kli ma end rin ger 

kan ha po si ti ve kon sekven 

ser, sær lig i høy erelig 

gen de om rå der der 

nye veks ter kan dyr kes i 

varmere klima. 

Sam ta ler med folk 

i re gio nen av dek ket 

for øv rig at kvin ner og 

menn ikke ser likt på 

de spørs må le ne som ble 

dis ku tert. 

«Tid li ge re høs tet 

vi to gan ger i året. Nå, 

med hy brid frø og kjemisk 

gjød sel, høs ter vi 

fire gan ger i året. Det te ri si ko for flom. 

øker ar beids byr den for 

kvin ne ne ute i fel ten. Men sam ti dig har vann rør 

og gass til mat la ging mins ket kvin ne nes ar beidsmeng 

de i kjøk ke net. Det er alt så in gen end ring i 

meng den ar beid. Men noen ar beids opp ga ver er 

blitt let te re.» 

Kvin ner i Lamadi, Panchkal 

Teksten er bearbeidet og oversatt av jorunn gran 

UT SATT. Hus ved Tamakoshi-elva. Elva lø per ut fra bre sjø en, og det er stor 


12 


Grøn ne ser ti fi ka ter: 

Politisk hastverk 

erstatter politisk sommel 

Tolv år med po li tis ke dis ku sjo ner er over. Nå har pro du sen te ne av ny for ny bar ener gi 

ni år til å inn kas se re ge vins ten. – In ves to rer fryk ter press i mar ke det for en tre pre nørtje 

nes ter, sier CI CE RO-fors ker. 

Mo ni ca 

Bjer Me land 


CI CE RO 



Pro duk sjon av ny, for ny bar ener gi kos ter ofe mer 

enn det sma ker. Der for inn gikk nor ske og sven ske 

myn dig he ter i fjor som mer en av ta le om et fel les 

mar ked for så kalt grøn ne ser ti fi ka ter. Kris tin 

Lin ne rud, øko nom og fors ker ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning, er ikke over be vist om 

at til ta ket er så e fek tivt. 

– Vann kraf er stort sett lønn somt uten sub sidi 

er. Halv par ten av for ny bar in ves te rin ge ne vil le 

kom met uten grøn ne ser ti fi ka ter, sier hun. 

To tre de ler lønn somt uten støt te 

Elsertifikatmarkedet er en fel les svensk-norsk støt teord 

ning for pro duk sjon av ny for ny bar ener gi, som 

tråd te i kraf i år. Må let er at ord nin gen skal bi dra til 

utbygging av 26,4 terrawattimer ny, fornybar krafproduksjon 

innen 2020. 

– Hvis vi går ut fra at halv par ten av må let blir 

byg get i Nor ge, til sva rer det te en ti pro sent vekst 

i vår pro duk sjons ka pa si tet. Uten ser ti fi ka ter 

vil le kun vann kraf være lønn somt med da gens 

strøm pri ser. For at et pro sjekt skal rek ke å star te 

Nye El ser ti fi ka ter el ler grøn ne ser ti fi ka ter 

• Lov om el ser ti fi ka ter ble ved tatt i juni 2011 

• Fel les svensk-norsk teknologinøytral, mar keds ba sert støt te ord ning, som skal 

vare fra 2012 til 2035 

• Må let er å gjø re det mer lønn somt å in ves te re i kraft pro duk sjon ba sert på 

for ny ba re ener gi kil der, som vann, vind, sol og bio ener gi. 

• Pro du sen te ne får en inn tekt fra salg av el ser ti fi ka ter i til legg til inn tek ten 

fra salg av elek trisk ener gi 

• Myn dig he te ne ska per et mar ked ved å på leg ge strøm kun de ne å kjø pe 

ser ti fi ka te ne 

• Mar ke det skal gi 26,4 ter ra wat ti mer ny for ny bar kraft i Nor ge og Sve ri ge 

in nen 2020 

• Stat nett er registeransvarlig 

Kil der: Stat nett, Energi Nor ge, Tek nisk Uke blad 

pro duk sjon in nen ut gan gen av 2020, må det være 

på tenkt i dag. En rask titt på Nor ges vass dragsog 

ener gi di rek to rats da ta ba se over inn meld te og konse 

sjons søk te vann kraftpro sjek ter ty der på at vi har 

pro sjek ter til sva ren de om lag 12–15 ter ra wat ti mer 

til vur de ring, sier Lin ne rud. 

– Min er fa ring fra småkrafstudier ty der på at 

to tre de ler av det te kan være lønn somt uten subsi 

di er. En kel te vil få av slag på kon se sjons søk nad 

el ler møte and re hind rin ger som for sin ker el ler 

for hind rer ut byg ging, så av et po ten si al på 12–15 

ter ra wat ti mer vil le kan skje 6–7 ter ra wat ti mer 

blitt rea li sert i lø pet av de nes te ni åre ne selv uten 

sub si di er. 

Også i Sve ri ge ser vi at «gam mel» el ler mo den 

tek no lo gi gjør det best i det te mar ke det. En stu die 

av inn fø rin gen av grøn ne ser ti fi ka ter i Sve ri ge vi ser 

at in ves to rer i re la tivt mod ne tek no lo gi er høs ter 

de høy es te ge vins te ne. Der for har bionæringen tatt 

den stør ste de len av kaka. I Nor ge for ven ter vi at 

pro du sen ter av ny vann kraf «vin ner». 

– Stu di en vi ser at grøn ne ser ti fi ka ter er en bil lig 

måte å nå mål om mer for ny bar ener gi på, men de 

er lite eg net til å frem me ny og umo den tek no lo gi 

og til å re du se re kli ma gass ut slipp. I til legg har 

en kel te sven ske pro du sen ter av ren ener gi tjent for 

mye pen ger på ord nin gen, sier Lin ne rud. 


– Nå er pri sen på el ser ti fi ka te ne på sitt laveste noensinne, 

og den for ven tes å syn ke enda mer i lø pet av 

året. Hvil ken e fekt har det på sy ste met? 

– Ak ku rat nå er det man ge sven ske sel ge re av 

ser ti fi ka ter i mar ke det, og bran sjen sier det er et 

over skudd av ser ti fi ka ter. Der for nø ler nor ske 

in ves to rer med å set te i gang de mest kost ba re 

pro sjek te ne sine, for eks em pel vind kraf på land. 

Samtidig vet nor ske in ves to rer at om de skal få 

rea li sert må let på 26,4 ter ra wat ti mer, må sum men 

av strøm pris og ser ti fi kat pris over tid nær me seg 


13

VINDRUSH? Fors ker 

og øko nom Kris tin 

Lin ne rud tror el serti 

fi ka te nes kor te 

le ve tid vil ska pe et 

hett entreprenørmarked 

i vind- og 

småkraftsektorene. 

Foto: Fotolia 

den lang sik ti ge mar gi nal kost na den for den dy res te 

tek no lo gi en som tas i bruk i det norsk-sven ske 

mar ke det, som sann syn lig vis er nett opp vind kraf 

på land, sier Kris tin Lin ne rud. 

Nor ske in ves to rer har fått en tids lom me på ni 

år til å rea li se re pro sjek te ne hvis de øns ker støt te, 

noe som øker ri si ko en for et opp he tet in ves terings 

tem po og ka pa si tets pro ble mer knyt tet til 

blant an net en tre pre nør tje nes ter, nett-til gang og 

ka pi tal til gang. 

– Den norske av-på-politikken 

er svært uheldig 

– Der for vil de nok søke å rea li se re sine mest 

lønn som me vann kraftpro sjek ter raskt. Bran sjen er 

opp tatt av det te. I mars ar ran ger te Energi Nor ge 

en kon fe ran se som tok for seg ka pa si tets pro bleme 

ne. Folk jeg har snak ket med, sier de for sø ker å 

sik re seg en tre pre nør tje nes ter før kon se sjo nen er 

en de lig av klart. Det hand ler ikke bare om å ska fe 

seg folk, men også om å få job ben gjort og pro duksjo 

nen star tet in nen fris ten, sier Lin ne rud. 

– Nettil gang er et eget ka pit tel. I Sogn og 

Fjor da ne har nye vann kraftpro sjek ter vært satt 

på vent si den 2009 på grunn av for dår lig nettka 

pa si tet. Der ser de fram til at den plan lag te 

420-kilovoltlinjen mel lom Sogn dal i Sogn og 

Fjor da ne og Ør skog i Møre og Roms dal skal stå 

fer dig i 2015. Men som ad mi ni stre ren de di rek tør 

Auke Lont i Stat nett sier på pro sjek tets nett si der: 

«Det er en vel dig stram og am bi si øs plan …» Så 

in ves to re ne tør ikke stik ke spa den i jor den ennå. 

Sve ri ge el ler Nor ge? 

I en ny stu die skal Lin ne rud kart leg ge hvor mye 

norsk vann kraf som vil bli byg get fram til 2020 og 

hvilke barrierer – økonomiske, tekniske, juridiske og 

sosiale – som kan forsinke/forhindre utbyggingen. 

– Ut gangs punk tet er inn fø rin gen av det norsksven 

ske elsertifikatmarkedet. Spørs må let vi stil ler, 

er hvor mye av må let på 26,4 ter ra wat ti mer som vil 

bli rea li sert på norsk jord. Vi hen ven der oss til alle 

in ves to rer i vann kraf – fra lo ka le bøn der til sto re 

ak tø rer som Ag der Energi og Stat kraf – og ber 

dem vur de re ut sik te ne for sitt el ler sine pro sjek ter. 

14 


Til ba ke til Rio 

20. juni åp nes dø re ne for The Uni ted Na tions Con fe ren ce 

on Sustainable Development i Rio de Ja nei ro. På fol kemun 

ne har kon fe ran sen fått nav net Rio+20 – et navn 

som hen vi ser til at det er nøy ak tig 20 år si den den opprin 

ne li ge Rio-kon fe ran sen. I 1992 var re pre sen tan ter fra 

178 land sam let i Rio for å dis ku te re vik ti ge te ma er som 

kli ma end rin ger, fos silt bren sel, mil jø gif ter, luft for urens ning og vann - 

man gel. Rio-kon fe ran sen i 1992 ved tok Kli ma kon ven sjo nen, Kon ven - 

sjo nen om bio lo gisk mang fold og hand lings pla nen Agen da 21. 

Rio+20-kon fe ran sen blir an sett som en mu lig het til å få klo den inn på et 

mer bæ re kraf tig og rett fer dig spor. Sek re ta ria tet for kon fe ran sen sier at 

de hå per å sam le re gje rings re pre sen tan ter, in ter na sjo na le in sti tu sjo ner 

og vik ti ge grup per – og de øns ker at del ta ker ne kan bli eni ge om til tak som 

kan re du se re fat tig dom sam ti dig som de sør ger for skik ke li ge job ber, ren 

ener gi og en mer bæ re kraf tig og rett fer dig bruk av res sur ser. 

«Rio+20 er en mu lig het til å be ve ge oss vekk fra bu si ness-as-usual og til å 

hand le for å få slutt på fat tig dom, hånd te re mil jø øde leg gel ser og byg ge en 

bru til fram ti den», he ter det på kon fe ran sens nett si der UNCSD2012.org. 

Tusenvis av deltakere er ventet til Rio i forbindelse med konferansen. Norges 

utviklingsminister Heikki Holmås skal delta på Rio+20-konferansen. For 20 

år si den var stats mi nis ter Gro Har lem Brundt land en av front fi gu re ne i Rio. 

Mind re kjøtt kut ter ut slipp 

Vi er nys gjer rig på hvil ke bar rie rer som opp le ves som 

de stør ste for å få rea li sert pro sjek tet, og om det te 

va rie rer med hvor i Nor ge du byg ger, stør rel sen på 

sel ska pet, om det er et nytt kraftverk el ler en ut videlse 

og så videre. 

– Man ge har pekt på sen saks be hand ling hos 

NVE som en av gjø ren de flas ke hals. And re har vært 

opp tatt av nettilgangen. Vi øns ker å gå sy ste ma tisk 

til verks for å få bed re inn sikt i hvor sko en tryk ker 

og hva som kan gjø res, sier Lin ne rud. 

Til nå har én av flas ke hal se ne vært po li tisk sommel. 

Den po li tis ke de bat ten om grøn ne ser ti fi ka ter 

har al le re de for sin ket in ves te rin ger i små kraf, 

iføl ge en stu die Lin ne rud gjor de sam men med 

fors ke re ved NTNU i fjor. 

– Pro fe sjo nel le in ves to rer ut sat te selv lønnsom 

me in ves te rin ger i på ven te av en po li tisk av klaring, 

mens lo ka le bøn der in ves ter te gan ske raskt. 

Nå er nø lin gen er stat tet med po li tisk hast verk, 

der kraftverk må byg ges og set tes i drif in nen ni år 

for å få støt te. 

– Den nor ske av-på-po li tik ken er svært uhel dig 

da den re sul te rer i ujevnt in ves te rings tem po og 

unød ven dig dyr kraf til for bru ker, kon klu de rer 

fors ke ren. 



Di ni tro gen ok sid – el ler lyst gass – er den tred je vik tig ste av men nes ke nes 

kli ma gass ut slipp. Dis se ut slip pe ne er spe si elt van ske li ge å re du se re, blant 

an net for di de er tett knyt tet til land bru kets me to der for gjøds ling og 

dyr king av for. 

Fors ker Eric Da vid son ved Woods Hole Re search Cen ter sier at vi tren ger 

mer e f ek tiv bruk av nit ro gen gjød sel og hånd te ring av gjød sel. I til legg må 

vi re du se re ut slipp både fra trans port og in du stri. Dess uten må vi spi se 

mind re kjøtt i de rike lan de ne. 

Da vid son har sett på uli ke sce na rio er for ut slipp av di ni tro gen ok sid, og 

sce na rio et der kjøtt inn ta ket ble hal vert i rike land vis te seg å være mest 

eff ek tivt, mel der Environmental Re search Let ters. Iføl ge Da vid son må 

land bru ket ha in sen ti ver til å for bed re gjød sel ru ti ne ne. Og kjøtt eter ne 

tren ger kam pan jer om hvor sto re for de ler både hel se og mil jø vil ha av det 

at vi spi ser mind re kjøtt. 

15

Kli ma his to ri ker ne 

Noen kli ma fors ke re fin ner sitt kil de ma te ria le i ar ki ver, loft og skap og må 

kun ne tyde go tisk skrift. His to risk klimatologi er ikke helt som an nen 







DAGBOK. Den 16. mai 1770 

giftet Marie Antoinette seg 

med Ludvig den 16. Lite 

visste de om at isen hadde 

gått på Randsfjorden dagen 

før. Nesten hver vår i 111 år 

har bønder ved Jonsrud gård 

registrert når isen smelter. 

Ingen vet helt hvorfor. 

– Det ring te en bon de en dag og sa at han had de 

fun net dag bø ker fra 1769 til 1879, som vis te 

når isen gikk på Rands fjor den, sier kli ma fors ker 

Øy vind Nord li fra Me teo ro lo gisk in sti tutt. – Jeg 

trod de først ikke på ham. 

Be skje den var for god til å være sann. Nord li 

benytter seg av skriftlig kildemateriale fra perioden 

1700 til 1900 for å beregne temperaturendringer i 

Nor ge. For ham er en logg bok som den som duk ket 

opp på Jons rud gård vin te ren 2003, gull verdt. Å 

benytte seg av historiske, skriftlige kilder til å rekonstruere 

fortidens klima, kalles historisk klimatologi. 

Sam men med blant an net år rin ger i trær, 

dryppstein, pollen og koraller kalles disse kildene 

på fagspråket klimaproxyer – indirekte klimaindikatorer. 

Det betyr at informasjonen disse kildene 

gir, kan bru kes til å be reg ne tem pe ra tur for ste der 

og perioder hvor det ikke finnes direkte målinger. 

Øyvind Nordlis kildemateriale er loggbøker og 

dag bø ker ført i pen nen av bøn der som del av den 

daglige gårdsdrift en. Dagboka som dukket opp på 

Jonsrudgården i Opp land fyl ke, skil te seg fra man ge 

av de andre dagbøkene Nordli hadde studert til 

da. En ting var om fan get. I hele 111 år had de bønde 

ne tatt fram dag bo ka stort sett hver enes te vår 

og no tert når isen løs te seg på van net ne den for. En 

annen ting var temaet: 

isløsning. Som regel 

beskriver dagbøker 

hendelser som er 

direkte relevante for 

gårds driften, slik som 

hvilken måned arbeidet 

med innhøstingen 

begynner. Hvorfor 

skulle noen notere seg 

når isen smel tet på 

fjorden? 

– Vi vet egent lig 

ikke hvor for de gjor de 

det, sier Nord li. 

Om dag bo ka reis te nye spørs mål, har den også 

bi dratt til å gi kli ma fors ker ne nye svar på hvor dan 

kli ma et var i Nor ge på 1800-tal let. 

Pus le spill 

Dagbøkene sier ingenting om temperaturer, ettersom 

bøndene bare noterte datoer for hendelser. 

Ter mo me ter var hel ler ikke van lig slik som nå. 

Derfor har en måttet rekonstruere temperaturene. 

Informasjonen fra Jonsrud-dagboka er sammenstilt 

– Hvorfor skulle noen 

notere seg når isen 

smeltet på fjorden? 

blant annet med tidspunktene for innhøstingen ved 

Åker gård på Ha mar og med dag bø ke ne til kap tein 

Gus tav Adolf Raa be, som fra mid ten av 1800-tal let 

tø f et rundt på Mjøsa og noterte seg isforholdene 

der. Kombinert med nøyaktige temperaturmålinger 

fra Meteorologisk institutt og registreringer om 

isforhold fra Norges vassdragsog energidirektorat 

har forskerne hatt nok informasjon til å rekonstruere 

middeltemperaturer for isløsningsmånedene 

feb ruar, mars og ap ril helt til ba ke til 1758. Re sultatene 

viser at gjennomsnittstemperaturen i disse 

må ne de ne fra 1758 til 1850 var 1,4 gra der la ve re 

enn tilsvarende på 1900-tallet. 

– Tem pe ra tu ren har ste get spe si elt kraft ig de 

sis te tjue åre ne, sier Nord li. 

Isen på Is land 

– For de len med his to ris ke kil der er at de ofe gir 

nøy ak ti ge og de tal jer te be skri vel ser av hvor dan 

kli ma et var før i ti den, sier Ast rid Ogilvie, kli ma- 

his to ri ker og le der for Trom sø-enheten til 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. 

16 


Ved hjelp av skriftli ge kil der har hun kart lagt tilstedeværelsen 

av arktisk drivis langs kysten av Island. 

Meng den is, når den kom mer og hvor len ge den blir 

liggende, henger nært sammen med temperatur. 

Der med kan man – som i eks em pe let med isen på 

Randsfjorden – sammenligne fortidige beskrivelser 

av isforhold med moderne temperaturmålinger og 

komme med anslag om temperaturer. 

– Is lands his to rie er rik på tro ver di ge skriftli ge 

kil der fle re hund re år til ba ke i tid, for tel ler Ogilvie. 

Lan det er kan skje mest kjent for sa ga lit te ra tu ren, 

som kan spo res helt til ba ke til 1100-tal let, men 

sa ga ene er ikke spe si elt nyt ti ge som his to risk 

do ku men ta sjon til å re kon stru ere kli ma. 

Ogilvies kil der be står ho ved sa ke lig av gam le 

kir ke bø ker, an na ler, of si el le brev, dag bø ker, rei sebe 

skri vel ser og rap por ter. Som kli ma his to ri ker må 

man trå var somt. Ikke alle kil der er like tro ver di ge, 

og kil de kri tikk er sær de les vik tig. 

– Man må vite hvem som har skre vet teks te ne 

og når, hvor og hvor for de er skre vet, sier Ogilvie. 

En tekst kan for eks em pel være ned teg net len ge 

et ter at hen del se ne som be skri ves fant sted, og da 

er det vik tig å være klar over det te. Teks ter kan også 

være sub jek ti ve, om noen sier at det var en kald vinter, 

så er det en per son lig er fa ring – det som er kaldt 

for noen, kan være mildt for and re. Al der er også 

relevant. Jo eldre en kilde er, desto vanskeligere blir 

det å bedømme troverdigheten, ifølge Ogilvie. 

Om vendt lang tids var sel 

Et ter at Is land kom un der dansk sty re, og spe si elt 

fra 1600-tal let og ut over, er kil de ne fle re og bed re. 

Det te er blant an net for di det ble etab lert et nettverk 

av sys sel menn, som med jev ne mel lom rom 

rap por ter te til dan ske myn dig he ter om til stan den 

i sine om rå der. I dis se rap por te ne be skri ves blant 

an net vær for hold og hvor dan det had de gått med 

av lin ge ne. Is- og snø for hold er i man ge rap por ter 

godt be skre vet, for di is og snø som ble lig gen de 

len ge, kun ne ha sto re kon se kven ser for de små 


og av si des lig gen de sam fun ne ne. Der som isen ble 

lig gen de len ge på ha vet, hind ret den for eks em pel 

den vik ti ge trans por ten av va rer og men nes ker. 

Den før te også til at tem pe ra tu ren sank på land, 

noe som var uhel dig for gress veks ten og der med 

fòrproduksjonen. 

Med ut gangs punkt i be skri vel se ne som gis i 

his to ris ke do ku men ter, har Ogilvie kom met fram 

til føl gen de bak vend te lang tids var sel for Is land, 

1180–1900: 

Det var re la tivt kaldt fra cir ka 1180 til 1210, 

mil de re fra 1211 til 1232, før det ble kaldt igjen 

når det nær met seg 1300-tal let. Så var det va ria belt 

fram til 1395, da det an ta ke lig vis ble mil de re fram 

til rundt 1430. Fra 1430 til 1560 er kil de ne for få 

til å kun ne si noe. 1560-åre ne var kal de, 1570-årene 

mil de, og så ble det kaldt igjen fram til 1640. Så 

fulg te 40 år med mildt vær og lite hav is, før det ble 

or dent lig kaldt igjen rundt 1690 til tid lig 1700- 

tall. Ny kul de pe ri ode i 1750-åre ne. Star ten og 

slut ten av 1800-tal let var kal de, mens i mid ten var 

det re la tivt mildt. I 1880-åre ne var det mye hav is, 

et ter det te trer et mil de re kli ma inn. 

Væ ret va rie rer 

– Det er in gen grunn til å bli over ras ket der som 

som me ren er kald det ene året og varm den nes te. 

Slik har det all tid vært, sier Øy vind Nord li. 

Kil de ne til Ogilvie og Nord li gir nøy ak ti ge 

be skri vel ser av at væ ret end ret seg mye fra år til år, 

slik det også gjør i dag. Også i mid del al de ren forund 

ret folk seg over gjen stri di ge vint rer el ler sommer 

tem pe ra tu rer i ok to ber. Men som kli ma fors ker 

er ikke Nord li spe si elt in ter es sert de eks tre me 

eks emp le ne: 

– Jeg er mest in ter es sert i den kur ven som vi ser 

gjen nom snit tet. Og snit tet sti ger, sier Nord li. 

Nordli ringer hver vår til bonden på Jonsrud for 

å høre om isen har gått. I år gikk den 29. mars. Det 

er tidligste isløsing på Randsfjorden siden 1973. 

KALDE FAKTA. Hvor 

lenge havisen blir 

liggende på Island, 

henger nøye sammen 

med temperatur. Klimaforsker 

Astrid Ogilvie har 

brukt historiske kilder 

som beskriver disse 

isforholdene til å rekonstruere 

temperaturen 

på Island flere hundre år 

tilbake. 

Foto: Line Helen Danielsen 

17

Fjell bøn der med oske 

i er met 

I gam le da gar spreid de bøn der i fjell byg de ne oske og jord over snø en om vå ren 

for å få fort gang i vår on na. Det te kun ne vere av gje ran de for om ein skul le få korn 

i hus om haus ten el ler ikkje. 





Å kun ne kon trol le re vêr og kli ma er noko men nes ke 

har drøymt om len ge. I da gens sam funn sy nest dei 

fles te det er flott med ein god og varm som mar. I 

eld re ti der, då folk liv nær te seg på små gar dar og husmannsplassar, 

kunne vêret bestemme om innhaustin 

ga gjekk bra el ler ikkje. Om av lin ga fei la heilt, 

var det ikkje noko al ter na tiv å ta bi len til næ ras te 

kjøpesenter. 

Di for til eig na folk seg kunn skap om kor leis ein 

kun ne sik re av lin ga be tre. Fjell bøn der dyr ka bygg, 

den mest vêr har de korn sor ten, på dei mest sol fyl te 

og fro di ge plas sa ne. Li ke vel var det lite som skul le 

til før dei mar gi na le jord lap pa ne år om anna ikkje 

– Sot er svært effektivt til 

å absorbere solinnstråling 

gav korn. Det vart dyr ka korn i om rå de der det i 

dag er uten kje leg å bru ke til det te for må let. 

Eit e fek tiv til tak på å få leng re vekst se song var 

å spreie oske el ler anna mørkt ma te ria le over jor da 

ved star ten av snø smel tin ga. Ein prost i Rana for tel 

i 1834 at bøn de ne «sprer san den med sin sku fel 

over sne en paa det sted hvor ageren lig ger un der. 

Det te mid del er me get virk somt, ti de paa den hvi de 

sne brekkede solstraaler sam ler sig paa san den, 

deen opp var mes og æder sig gjennem sne en som 

tæ res has tig bort». 

Alt så såg det ut som at det te mør ke ma te ria let 

åt seg gjen nom snø en, og di for vart den ne oska 

kal la åt el ler åte. Nam net ty der på at det te er ein 

gam mal tra di sjon. På fol ke mun ne vart det sagt at 

ein dag med ar beid om vå ren gav ei veke el ler to 

eks tra om haus ten. Der med kun ne inn haus tin ga av 

kor net skje ei veke el ler to tid le ga re om åkra ne vart 

dek te med åt om vå ren. 

Oska kom frå ved om nar og pei sar. Ved ufullsten 

dig for bren ning vert det dan na svar te sot partik 

lar. Det te kan gje re oska mørk. Sot er svært 

e f ek tivt til å ab sor be re sol inn strå ling. Der med 

fø rer sli ke par ti klar til at ei kvit snø over fla te vert 

grå a re, med re sul tat at meir sol var me blir att til å 

smel te snø en. Det te fø rer til tid le ga re og ras ka re 

snø smel ting enn det el les had de blitt. Kon se kvensen 

er lo kal opp var ming. Dessutan fun ge rer oske 

som gjød sel og hjel per imot for su ring. 

Bi le ta her vi ser kor leis eit felt dekt med 

oske smel tar ras ka re og blir for ta re bart 

enn om rå da rundt. Eks pe ri men tet re duser 

te tida det tok for at all snø en smel ta frå 

13 til 9 da gar. Vê ret i pe ri oden var sol fylt 

og varmt. I ei fjell bygd vil den na tur le ge 

snø smel tin ga van leg vis gå sak ta re og over 

leng re tid, slik at e f ek ten av oske på snø 

vert endå stør re. 

Med kunnskap kunne fjellbønder i gamle 

da gar ska pe ein tid leg vår for å sik re innhaus 

tin ga av korn om haus ten. Å spreie 

oske over snø en un der snø smel tin ga var eit 

e f ek tivt ver ke mid del for å lage lo kal oppvar 

ming som var til stor nyt te for bon den. 

18 


SMELTEFORTGANG. Eksperiment 

med oske i snø. 

Foto: Thor bjørn Aam aas/Bjørg Aam aas 

A: 31. mars B: 4. ap ril C: 8. ap ril D: 9. ap ril 


19

Usikkerhetsmonsteret 

Man skal ikke gjemme bort usikkerheten i klimaforskningen, maner Judith Curry 

og beskylder FNs klimapanel for å gjøre nettopp det. 


senior informasjonsrådgiver 



(christian.bjornas@gmail.com) 

Påstandene sto på trykk i tidsskrifet til American 

Meteorological Society i desember i fjor og ble 

raskt imøtegått av framtredende forskere i Klimapanelet. 

Judith Curry er nemlig ingen hvem som 

helst. Hun er en anerkjent klimatolog og leder 

arbeidet ved School of Earth and Atmospheric 

Sciences ved Georgia Institute of Technology i 

USA. 

Tung og omstridt 

Curry har lenge ment at klimaforskere må bli 

mer åpne i sin omgang med publikum generelt og 

klima-skeptikere spesielt. I februar 2010 publiserte 

hun essayet «On the Credibility of Climate 

Change, Towards Rebuilding Trust» på en rekke 

klimaskeptiske blogger som blant annet Watts Up 

With That. 

Debattartikkelen «Climate Science and the 

Uncertainty Monster» fra desember i fjor skrev hun 

sammen med Peter Webster, en kollega ved School 

of Earth and Atmospheric Sciences. Der argumenterer 

de for at Klimapanelets hovedkonklusjon, nemlig 

at «mesteparten av temperaturøkningen som har 

funnet sted siden midten av det tjuende århundret, 

meget sannsynlig skyldes økningen i menneskeskapte 

klimagassutslipp», ikke er så sikker som 

panelet gir inntrykk av, og at Klimapanelet underkommuniserer 

usikkerheten i klimaforskningen. 

USIKKERT. Aske fra 

vulkanutbrudd virker 

avkjølende på jorda, og 

den varme perioden fra 

1910 til 1940 forklares 

blant annet med lav 

vulkansk aktivitet. Men 

vår kunnskap om det 

historiske omfanget av 

slike utbrudd er usikker, 

og det bidrar til å gjøre 

dagens klimamodeller 

usikre, hevder Curry. 

Foto: Kahunapule Michael 

Johnson/Flickr 

Monsterkontroll 

Konseptet om et usikkerhetsmonster ble unnfanget 

av nederlenderen Jeroen van der Sluijs, og beskriver 

forvirringen og tvetydigheten som oppstår når 

fakta blandes med uvitenhet, objektivitet med 

subjektivitet, fakta med verdier og vitenskap med 

politikk. Usikkerhetsmonsteret gir opphav til ubehag 

og frykt, spesielt når vi må forholde oss til saker 

og situasjoner vi ikke kan forstå eller kontrollere. 

Det finnes ulike måter å forholde seg til dette 

monsteret på – noen mer hensiktsmessige enn 

andre. Man kan gjemme det eller fordrive det med 

mer forskning, man kan forenkle det eller man kan 

påpeke det og lære seg å leve med usikkerheten. 

Curry hevder at Klimapanelet forsøker å 

20 


forenkle usikkerheten. I artikkelen angriper hun 

det klimaforskerne kaller oppvarmingens fingeravtrykk, 

eller «beviset» for at oppvarmingen skyldes 

menneskelig aktivitet. Grovt forenklet: dersom vi 

kjører klimamodeller fra begynnelsen av århundret 

og fram til i dag, så klarer vi ikke å gjenskape 

temperaturøkningen uten at vi legger til efekten 

av menneskeskapte klimagassutslipp. Dermed er 

forskerne meget sikre på at økningen ikke skyldes 

naturlig variasjon alene. 

Modellenes iboende usikkerhet 

Men denne sikkerheten avhenger av at klimamodellene 

som konklusjonen bygger på, er sikre. Og Curry 

hevder at modellene og måten de blir brukt på, ikke 

rettferdiggjør så høy grad av sikkerhet. For det første 

kjenner ikke forskerne utgangspunktet for modellkjøringen 

godt nok. Hvor mye is var det egentlig i 

Arktis det året vi starter modellkjøringen? Hvor høy 

var konsentrasjonen av partikler i atmosfæren? For å 

bøte på dette kjører forskerne den samme modellen 

med en rekke ulike utgangsverdier, tar alle resultatene 

og beregner en gjennomsnittsverdi. 

Og jo mer omfattende en modell blir, desto vanskeligere 

blir det å forstå hvordan modellens ulike 

deler på virker hverandre. Store, globale klimamodeller 

er nå så kompliserte at ingen menneskelig 

hjerne har full oversikt over hvordan de fungerer. 

Justeres til virkeligheten 

For å redusere muligheten for feil, kalibrerer forskerne 

modellen. Det betyr at de endrer på ulike 

parametere, slår av enkelte elementer som kanskje 

ikke har betydning og slår på andre. I takt med at 

en modell blir mer kompleks, øker behovet for 

slike justeringer. 

Det finnes ingen ofsiell måte å teste hvor god 

en klimamodell er på. Ofe forsøker forskere å få 

modellen til å simulere historisk klimautvikling og 

sammenligne resultatene med hvordan været og 

klimaet faktisk var. Jo nærmere man kommer, desto 

bedre. For å komme nærmere fasit, kalibrer man 

modellen. 

I sin fjerde hovedrapport fra 2007 nevner 

Klimapanelet flere faktorer som påvirker temperaturen 

på jorda. Med unntak av drivhusgasser med 

lang levetid i atmosfære som for eksempel CO2, 

er forskerne usikre på hvor stor påvirkning disse 

faktorene har. Man er for eksempel usikker på størrelsen 

på den avkjølende efekten av partikler, og 

man er usikker på hvor mye av oppvarmingen som 

skyldes endringer på sola. Noen av faktorene virker 

oppvarmende, andre virker avkjølende. At man 

justerer styrkeforholdet mellom disse til modellresultatene 

stemmer med historiske observasjoner, 

betyr ikke at vi kjenner prosessene bedre og gjør 

ikke resultatet sikrere, hevder Curry. 

Når Klimapanelet konkluderer at mesteparten 

av oppvarmingen siden 50-tallet meget sannsynlig 

skyldes menneskeskapte klimagassutslipp, så er 

det en plausibel konklusjon. Men panelet kan ikke 

utelukke at andre faktorer som sola og naturlige 

klimavariasjoner har bidratt betydelig til den 

observerte temperaturøkningen, skriver Curry – 

og konkluderer at Klimapanelet ikke har belegg for 

å være så sikre som de er. 

En større og mer åpen debatt 

Curry hevder det eksiterer en økende bekymring 

for at Klimapanelet, gjennom sin konsensustilnærming, 

skjuler uenighet blant forskere. Å skape konsensus 

og gi autoritet til klimaforskningen har vært 

forskernes strategi for å imøtegå klimaskeptikerne, 

skriver hun. Dette har muligens vært hensiktsmessig 

og riktig, men det er begrenset hvor langt den 

strategien kan ta oss. 

– Hvor mye is var det egentlig 

i Arktis det året vi starter 

modellkjøringen? 

Utfordringen nå er å åpne debatten om klimaendringer 

slik at et bredere lag av forskere kan delta 

og at politikerne blir åpne om at de fatter beslutninger 

på usikkert grunnlag. Spesielt de som jobber i 

skjæringspunktet mellom forskning og politikk må 

være tydelige på hva som er basert på vitenskap og 

hva som er basert på verdisyn når de kommuniserer 

mulige løsninger på klimaproblemet. 

Deler av Currys argumentasjon om svakhetene 

ved metodene og argumentasjonen til Klimapanelet 

blir krafig imøtegått av fire forskere som var 

sentrale i arbeidet med den fjerde hovedrapporten. 

Men selv om Curry muligens ikke har rett i alt hun 

skriver, kan hun likevel ha noen poenger det er 

verdt å diskutere videre. Usikkerhetsmonsteret kan 

ikke feies under teppet. 

Re fe ran ser 

• Curry, J.A., Webster, P.J., 2011: Climate Science and the 

Uncertainty Monster. Bulletin of American Meteorological 

Society. 

• Hegerl, G., Stott, P., Solomon, S., Zwiers, F., 2011: 

Comment on «Climate Science and the Uncertainty 

Monster» by J. A. Curry and P.J. Webster. Bulletin of 

American Meteorological Society. 


21

Ol je sand – skit ten, 

men hvor skit ten? 

Fram stil ling av olje fra ol je sand – også kalt tjæ re sand – fore går sær lig i Al ber ta i Ca na da, 

der Stat oil del tar. Slik ut vin ning gir mer ut slipp av CO2 enn an nen ol je fram stil ling. Det er 

også lo ka le ska de virk nin ger, som sær lig går ut over ur be folk nin gen. Men det er om stridt 

hvor sto re pro ble mer det te ska per for hel se og mil jø. 





En ar tik kel i Na tu re Climate Change av Son ja van 

Renssen begynner slik: «Alt som har med olje/ 

tjæ re sand å gjø re, er om stridt, selv nav net. In dustrien 

kaller det oljesand, miljøorganisasjoner kaller 

det tjæ re sand.» En mer nøy tral og kor rekt be skrivelse 

er at sanden inneholder bitumen, en blanding 

hovedsakelig av svært seigtflytende hydrokarboner. 

– Mulige langtidsvirkninger på helse 

vet en svært lite om 

Stør re ut slipp 

Utslipp av klimagasser ved slik oljeproduksjon er 

større enn ved konvensjonell utvinning. Van Renssen 

an gir at ut slip pet for bun det med ak ti vi te ter fram 

til de talj salg er fra vel to til rundt tre gan ger stør re 

enn ved bes te fram stil ling fra kon ven sjo nel le kilder. 

Ut slip pet av CO2 ved for bren nin gen, som er 

det sam me uan sett om opp rin nel sen er ol je sand 

el ler ikke, er imid ler tid be ty de lig stør re enn ut slippe 

ne fram til de talj salg. Ser en på to talt CO2-utslipp 

in klu dert for bren nin gen, blir der for for holdet 

et helt an net. Ba sert på ol je sand er ut slip pet fra 

15 til 26 pro sent høy ere. 

Neil C. Swart og And rew J. Wea ver ved Univer 

si ty of Vic to ria i Bri tish Co lum bia an gir at den 

to ta le meng den av olje i ol je san den i Al ber ta er 

om trent sju gan ger stør re enn de på vis te ol je mengde 

ne i Sau di-Ara bia. En an tar imid ler tid at bare 

knapt en ti del kan ut vin nes øko no misk, men det te 

av hen ger selv sagt av ol je pri sen. Med høy ol je pris, 

og kan skje ri me li ge re ut vin nings me to der, kan det 

ikke ute luk kes at adskillig mer blir ut nyt tet. 

Strid om ska de virk ning 

Det har vært, og er fort satt, mye strid om hvor skade 

lig slik ol je ut vin ning er. Det er li ten tvil om at 

for urens nin ger fra ut vin ning kan på vi ses i vann og 

luf i om rå det. Det te ble blant an net vist av et team 

le det av Da vid Schind ler – en aner kjent øko log fra 

Uni ver si ty of Al ber ta. Man ge av for urens nin ge ne 

de fant i prø ver fra snø og el ver, er gifti ge for mennes 

ker og dyr selv i lave kon sen tra sjo ner – and re 

kan ska de fis ke yn gel. Det er rap por tert fangst av 

de for mert fisk ned strøms av ut vin nings om rå der. 

Re sul ta te ne er be skre vet av Kel ly og med ar bei de re, 

som også hev det at over vå kings pro gram me ne i 

oljesandområdet ikke var eg net for å opp da ge virknin 

ge ne av dis se for urens nin ge ne. En uav hen gig 

rap port be kreft er i ho ved sak kon klu sjo ne ne de res. 

Det un der stre kes imid ler tid at si den de ut før te en 

korttidsstudie, er det mye som står igjen før en kan 

si noe mer sik kert om virk nin ge ne. 

Ikke sig ni fi kant hel se virk ning 

En nylig publikasjon rapporterer for øvrig at satellittobservasjoner 

viser økt konsentrasjon av nitrogen- og 

svoveloksider over områder der utvinningen pågår. 

En rap port fra et eks pert pa nel, pub li sert av The 

Royal Society of Canada i desember 2010, konkluder 

te også med at ut vin ning av olje fra ol je sand har 

for uren set luf, jord og vann i om rå det i va rie ren de 

grad. Panelet sier imidlertid at tilgjengelig materiale 

ikke tilsier at det er noen signifikant helsevirkning 

på be folk nin gen ge ne relt, og at det hel ler ikke 

vil bli det ved den an tat te ut vik lin gen i det kommen 

de ti året. Det fram går rik tig nok at det er en 

viss over hyp pig het av kref på det lil le ste det Fort 

Chipewyan med 1.200 innbyggere. Stedet ligger 

ned strøms av om rå der med oljesandutvinning, og 

antall kreftilfeller er 51 tilfeller mot forventet 39. 

Rapporten påpeker også store mangler, blant annet 

når det gjel der data for mil jø og hel se, ri si ko vur deringer, 

informasjon og katastrofeberedskap. Mulige 

lang tids virk nin ger på hel se vet en svært lite om. 

Rap por ten ble kri ti sert av Ke vin Timoney 

ved Treeline Ecological Re search i Al ber ta i en 

ar tik kel i Environmental Scien ce and Technology i 

22 


feb ruar i år. Han sier at rap por ten gir en for enk let 

og ufull sten dig be hand ling av hvor dan in du stri ell 

virk som het kan på vir ke det ak va tis ke mil jø et. Han 

er også kri tisk til om ta len av kreftil fel le ne i Fort 

Chipewyan. Ikke over ras ken de er klæ rer for fat ter ne 

av eks pert rap por ten seg ueni ge i det te i et til svar i 

sam me tids skrif. 

Fug le død 

Ol jen kan ut vin nes i åpne dag brudd el ler ved 

såkalte in situ-me to der. Ved dag brudd vil det ved 

separasjon av bitumen fra sanden produseres en 

blan ding av vann, silt og lei re, som også in ne hol der 

organiske forbindelser og metaller. Dette samles opp 

i avgangsdammer. Ved flere anledninger har det vært 

påvist betydelig fugledød omkring slike dammer. 

Statoil benytter en in situ-me to de, der damp 

pum pes langt ned i bak ken for å løse opp bi tu men. 

Det te kre ver mye ener gi, men en unn går av gangsdam 

mer. Iføl ge Schind ler vil me to den utvil somt 

føre til en viss for urens ning av grunn van net, men 

det fin nes in gen stu di er av det te. 

Ol je sel ska pe ne sier de vil gjen ska pe land ska pet 

et ter at ut vin nin gen er av slut tet. Schind ler og 

and re me ner det te er bort imot umu lig. I et ar beid 

han ny lig pub li ser te sam men med Roo ney og 

medarbeidere, hev des det at myr- og torv om rå der 

ikke vil bli gjen skapt, men i ste det end ret til skog 

og inn sjø er. De be reg ner at nå væ ren de pla ner om 

slik end ring vil med fø re ut slipp av mel lom 11,4 og 

47,3 mil li oner tonn kar bon lag ret i myr og torv. 

Til sam men lig net svar te Nor ges ut slipp av CO2 i 

2010 til om trent 12,3 mil li oner tonn kar bon. 


Land skaps end rin ger 

Det har vært hev det at in situ-fram stil ling gir 

mind re øde leg gel ser av land ska pet. Men Schind ler 

hev der at også in situ-eks trak sjon end rer land skapet 

og gjør stor ska de på dy re li vet. 

Det er i stor grad ur be folk nin gen som er be rørt 

av oljesandutvinningen. Jen ni fer Huseman og 

Da mi en Short om hand ler det te i en ny lig ut kommet 

ar tik kel i The In ter na tio nal Jour nal of Hu man 

Rights. De skri ver at ak ti vi te ten har gitt inn tek ter 

til en del og rik dom til noen få, men at virk nin gen 

på ur be folk nin gens mil jø og liv gir grunn til al vorlig 

be kym ring. De res mu lig he ter for jakt, fangst og 

fis ke er blitt kraftig be gren set, og der det er mu lig, 

er folk ofe for engs te li ge for gifti ge sto fer til å 

drik ke van net el ler spi se fisk. 

Re fe ran ser 

• Kel ly, E.N., D.W. Schind ler, P.V. Hodson, J.W. Short, R. 

Radmanovich, C.C. Niel sen. 2010. Oil sand development 

contributes ele ments toxic at low concentrations to the 

Atha bas ca Ri ver and its tributaries. Proceedings of the 

Na tio nal Aca de my of Sci ences, 107:37, 16178–16183. 

• Swart, N.C. og Wea ver, A.J., 2012. The Al ber ta oil sands 

and climate. Na tu re Climate Change, Ad van ce On line 

Publication. 

• The Royal So cie ty of Ca na da Ex pert Pa nel, 2010. Environmental 

and health impacts of Ca na da’s oil sands industry. 

• Van Renssen, S. 2011. What’s in a name? Na tu re Climate 

Change, 1, 241–242. 

• Roo ney, R. C., Bay ley, S. E. and Schind ler, D. W., 2012. Oil 

sands mining and reclamation cau se mas si ve loss of peatland 

and stored carbon. Proceedings Na tio nal Aca de my of Sciences, 

109, 4933–4937. 

• Huseman, J. og Short, D., 2012. A slow industrial genocide: 

tar sands and the indigenous peoples of northern Alberta. The 

International Journal of Human Rights. Vol. 16, 216–237. 

STØRST. Syncrude 

Canada Ltd. har ansvar 

for verdens største 

anlegg for utvinning av 

olje fra sand. Syncrude 

produserte 107 millioner 

fat med olje i 2010. 

Bildet viser Mildred Lakeanlegget 

40 kilometer 

nord for Edmonton i den 

kanadiske delstaten 

Alberta. 

Foto: Alex Abboud 

23

Ali ce in Oil Land 

No reg er i ei «even tyr verd» med sto re inn tek ter frå olje og gass. Vi har eit bi le te av oss 

sjøl ve som føre gangs land på kli ma po li tikk. Men i den re el le ver da fø rer den ne olja og 

gas sen til sto re ut slepp av kar bon di ok sid og til kli ma end rin gar, og in ter na sjo nalt kan vi 

lett bli opp fat ta som eit ol je land hel ler enn som eit godt ek sem pel i kli ma po li tik ken. 

kronikk 

As Bjørn Torv an ger 

fors kar, CI CE RO Sen ter for klimaforskning 


Dess ver re ser det ut til at både ol je sel ska pa, No reg og and re 

land vel meir og skit na re fos sil ener gi fram for kli ma. 

Vi veit at glo ba le ut slepp av kli ma gas sar, fyrst og fremst 

kar bon di ok sid frå bren ning av fos sile ener gi kjel der, må fla te 

ut i lø pet av eit par tiår og der et ter bli kraftig re du sert over 

nok re flei re tiår, om vi skal unn gå ei så rask men nes ke skapt 

glo bal opp var ming at det vil lage sto re prob lem for mennes 

ke og na tur. Det trengst di for eit glo balt kar bon bud sjett. 

Bru kar vi meir fos sil ener gi i ein pe ri o de, må vi bru ke mind re 

i nes te pe ri o de, og der som eitt land bru kar meir av bud sjettet, 

blir det mind re til and re. Sam stun des må vi gje rom for 

at ut vik lings lan da lyt få auka sin del av kar bon bud sjet tet 

fram over. 

Inn til ny leg kun ne vi bru ke ek sis te ran de re ser var av gass 

og olje, det vil seie fø re kom star det var løn samt å ut vin ne 

med pri sar og ut vin nings kost na der den gon gen, utan at det 

vil le lage sto re prob lem for kli ma et. Iføl gje FN sitt kli ma- 

pa nel (IPCC) vil le bru ken av des se re ser va ne og av mo de ra te 

meng der av kol re ser va ne kun ne føre til ei glo bal opp var ming 

på 2 til 3 gra der ved slut ten av det te hund re år et. No er det 

ann leis. Tid le ga re uløn sa me res sur sar av olje og gass er blitt 

in te res san te på grunn av høge pri sar på olje og bet re tek nolo 

gi. Skul le vi ut vin ne des se til leggs res sur sa ne el ler stør re 

de lar av dei sto re glo ba le re ser va ne av kol, så vil ut slep pa av 

kar bon di ok sid bli så sto re at klimamåla vil ryke. Då kan vi 

ri si ke re ei glo bal opp var ming på 4 til 6 gra der. 

Det finst ber re ei re a lis tisk løy sing på det te di lem ma et, 

nem leg stor stilt ut byg ging av låg kar bon ener gi tek no lo gi ar 

som sol, vind, bøl gjer og bio mas se, i til legg til auka ener gi 

eff ek ti vi tet både i pro duk sjon og for bruk, samt sta dig for betring 

av alle des se tek no lo gi a ne. Kar bon hand te ring (Carbon 

Capture and Storage – CCS) kan også kom me til å spe le ei 

vik tig rol le, der som tek no lo gi en kan bli ut vik la raskt nok. 

Skal vi hind re ei stør re opp var ming enn 2,5 gra der, må alle 

des se låg kar bon-tek no lo gi a ne byg gjast ut langt ras ka re på 

verds ba sis enn det vi har sett for vind ener gi dei sis te ti åra. 

I eit slikt per spek tiv er veg va let feil der som vi sat sar på 

for sert ut vin ning av fos sile res sur sar som ol je sand og skifergass. 

Mes te par ten av pen ga ne til ut vik ling og ut byg ging av 

ener gi kjel der bur de gå til ved va ran de ener gi kjel der og til 

meir e fek ti ve tek no lo gi ar. Vi er «dopa» på kar bon. Då kan 

vi ik kje få til avvenning ved å gje re oss endå meir av hen gi ge 

av det same «do pet». Avvenning er ber re re a lis tisk der som 

vi mål med vi te og lang sik tig ar bei der for dei «grø ne» al terna 

ti va og byg gjer ut des se så raskt råd er. 

– Vi treng ein langsiktig strategi 

for ei grøn, klimavennleg utvikling 

24 


Men det er man ge bar ri e rar for dei «grø ne» al ter na ti va: 

øko no mis ke prob lem i Eu ro pa og USA, noko som fø rer til 

låge pri sar på kar bon (ut slepps kvo tar) og til meir fo kus på 

and re sa ker; vans kar med å vi da re fø re og styr ke det in ter nasjo 

na le klimasamarbeidet; usik re fram ti di ge ram me vil kår 

og kar bon pri sar; høg pro fitt ved ut vin ning av fos sil ener gi; 

ster ke in te res ser knyt te til ut vin ning og bruk av fos sil ener gi; 

og sub si di ar på ut vin ning og bruk av fos sil ener gi i man ge 

land. 

Des se bar ri e ra ne kan ber re over vin nast ved po li tis ke 

grep i Norge og and re land, og til det trengst det støt te og 

press frå vel ja ra ne. Vi treng ein lang sik tig stra te gi for ei 

grøn, klimavennleg ut vik ling, med til strek ke leg høg pris på 

kar bon di ok sid og and re kli ma gas sar og med o f ent leg støt te 

til vi da re ut vik ling og ut byg ging av låg kar bon-tek no lo gi ar. 

No reg kan fak tisk spe le ei rol le som er stør re enn vårt ves le 

land, ved å vere eit godt «grønt» føre bi le te for and re land. 

Det kan ta lang tid der som vi skal ven te på ein ny glo bal 

kli ma av ta le før vi tek nye kli ma po li tis ke ini ti a tiv. Den sto re 

inn sat sen vår for å ut vik le kar bon hand te ring kan for sva rast 

i ein glo bal klimakontekst, men det er usik kert kva den ne 

tek no lo gi en kan le ve re i fram ti da. Ein anna tek no lo gi No reg 

kun ne bli pi o ner på, er hav møl ler. Men skal No reg sin 

klimainnsats bli tru ver dig, må nors ke sel skap ut av ol je sand 

i Ca na da og and re lik nan de pro sjekt. Det er ik kje slik at alt 

vi kan tene pen gar på, kan for sva rast ut frå vit skap leg kunnskap 

og ut frå moral. 

Krang ler om pal me ol je 

USAs for urens nings til syn – Environmental Protection Agen cy (EPA) 

– vil ikke til la te at pal me ol je blir rå stof for bio die sel i stan dar den for 

for ny bart driv stof. 

EPA har kom met fram til at pal me ol je ikke vil gi de på krev de re duksjo 

ne ne i kli ma gass ut slipp. Kra vet er minst 20 pro sent re du ser te 

ut slipp, og off ent lig gjor te be reg nin ger for pal me ol je va ri er te i ap ril 

fra 17 til 60 pro sent re duk sjon i kli ma gass ut slip pe ne. 

Ma lay sia og In do ne sia er blant ver dens sto re pro du sen ter av pal me - 

ol je. De job ber hardt for å få EPA til å ak sep te re at pal me ol je er 

in nen for stan dar den for for ny bart driv stof. De får støt te av Ro bert 

Sha pi ro, som var råd gi ver i Clin ton-ad mi nist ra sjo nen. Sha pi ro me ner 

at EPA ba se rer be slut nin gen sin på «dår lig ma te ma tikk», mel der 

fle re ame ri kan ske ny hets me di er. Hø rings fris ten for EPAs be slut ning 

har i skri ven de stund vært ut satt to gan ger. 

Dør bier av in sekt gift? 

kronikk 

Po pu la sjo ner av hon ning bi ene er kraf tig re du sert de sis te åre ne. 

Pa ra sit ter, syk dom, kli ma end rin ger og in sekt mid ler har vært blant 

de fore slåt te for kla rin ge ne. 

Ny forsk ning pub li sert i tids skrif tet Scien ce an ty der imid ler tid at 

in sekt mid ler kalt neonikotinoider kan være år sak til biedøden, 

mel der nett ste det Forskning.no. Den ne teo ri en ble luf tet av blant 

and re bri ti ske Soil As so cia ti on i 2010. De gjor de da opp merk som på 

at sprøy te mid de let fak tisk var for budt i land Frank ri ke, Tysk land, 

Ita lia og Slo ve nia. 

Teo ri en som leg ges fram i Scien ce, an ty der at neonikotenoidene 

for styr rer bi enes ret nings sans. 

OL JE SAND. Biletet er frå 

Fort McMurray i Al ber ta. 

Foto: kris krüg/Flickr 

Vil re for me re FN 

Skal vi unn gå en glo bal mil jø ka ta stro fe, trengs dypt gå en de 

end rin ger i må ten det in ter na sjo na le sam fun net sty rer på, hev der 

32 le den de eks per ter som fors ker på sty re sett og mil jø. Fors ker ne 

er til knyt tet Earth Sy stem Go ver nan ce Pro ject og tar til orde for 

om fat ten de end rin ger av FN i en ar tik kel i tids skrif tet Scien ce. 

Fors ker ne bak ar tik ke len i Scien ce pe ker på at men nes ke lig ak ti vi tet 

end rer en rek ke av jor das geo fy sis ke og bio lo gi ske sy ste mer for bi 

hva som kan reg nes som na tur lig va ria sjon. Der som vi ikke end rer 

kurs, kan vi stå i fare for å ut lø se ras ke og ir re ver sib le end rin ger av en 

el ler fle re av dis se sy ste me ne. Det te kan i sin tur re du se re til gang på 

nød ven dig he ter som mat og rent vann, noe som igjen får al vor li ge 

kon se kven ser for våre sam funn. 


25

Nå er alle eni ge: 

År 2010 var var mest hit til 


Ver dens tem pe ra tur ut vik ling blir fulgt i de talj av tre grup per fors ke re i USA og Eng land. 

Mens alle grup pe ne er eni ge om ho ved trek ke ne, så har ana ly se ne de res va ri ert litt for 

en kel te år. De to ame ri kan ske grup pe ne har hatt 2010 som det var mes te året si den 1850, 

mens den en gel ske len ge har reg net 1998 som et hakk var me re. Med en ny ana ly se 

pub li sert i mars 2012 end rer det te seg. Alle tre stu die ne har nå 2010 som det var mes te 

året. Hva har skjedd? 

Bjørn Hall vard Sam set 



Hvor varm ver den – i gjen nom snitt – var i 2010 el ler i 1977 

el ler i 1850, er ikke lett å reg ne seg fram til. Man tren ger et 

stort an tall må lin ger fra hele ver den, og man må set te dem 

sam men på en måte som gjør at alle de ler av jor da tel ler like 

mye i slutt sva ret. Dess uten må man vite at alle ter mo metre 

ne, el ler and re ting man bru ker for å fast slå tem pe ra tu ren, 

må ler likt. Det te sis te er om trent umu lig å få til, så fors ke re 

ser iste den på end rin ger i tem pe ra tur over tid. Selv om to 

ter mo met re er ulikt inn stilt, så vil de fort satt måle en forand 

ring på en grad på sam me måte. 

Det fin nes gode nok se ri er av må lin ger av tem pe ra tu ren 

på jor dens over fla te, til lands og til vanns, til ba ke til rundt 

1850. Dis se se rie ne, som er sam let og kan stu de res blant 

an net på den nor ske nett si den www.rimfrost.no, er grunn laget 

for alle de tre grun di ge ana ly se ne av ver dens tem pe ra turut 

vik ling. For skjel len mel lom grup pe ne lig ger i hvil ke statis 

tis ke me to der som bru kes for å kom bi ne re se rie ne, hvil ke 

se ri er man har valgt å se bort fra på grunn av pro ble mer, 

hvor dan man tar hen syn til om rå der uten må le se ri er, eff ekten 

av byer og av end ring i ve ge ta sjon og fle re and re mo menter. 

Til tross for sto re for skjel ler i sel ve ana ly sen kom mer 

alt så alle tre grup pe ne fram til kur ver som er svært like. 

I mars 2010 pub li ser te en av grup pe ne, HadCRU-sen teret 

ved det bri ti ske Met Of ce, en opp da te ring av ana ly sen 

sin. De har len ge vært klar over at de har hatt dår lig dek ning 

av må lin ger i ark ti ske strøk, og de har der for gjort en eks tra 

inn sats for å bøte på det te. 400 se ri er med må lin ger fra 

punk ter i Russ land, Ca na da og Ark tis er tatt med et ter grundig 

ana ly se og feil sø king. Dess uten har de end ret må ten de 

be reg ner tem pe ra tu ren over ha vet på. Det te ble nød ven dig 

et ter at nye, for bed re de må lin ger fra skip har vist at de gam le 

me to de ne had de et lite, men merk bart, sy ste ma tisk pro blem. 

Re sul ta tet er se ri en HadCRUT4, som nå tar over for Had 

CRUT3. Til tross for den sto re inn sat sen og at det er lagt til 

mer data, er det nes ten ikke mu lig å se for skjell på de to kurvene. 

Dette gjenspeiler hvor grundig jobb man også tidligere 

har gjort med å luke ut feil og kom bi ne re tall på rik tig måte. 

En sym bolsk vik tig for skjell er det li ke vel. Selv om gjennom 

snit te ne over fle re år er like, så har noen en kelt år end ret 

seg. 1998, som var unor malt varmt på grunn av en vel dig 

sterk El Niño, var iføl ge HadCRUT3 det var mes te året si den 

1850 (og der med, på grunn av and re re sul ta ter, det var mes te 

de sis te tu sen åre ne, i alle fall). De to and re grup pe ne var 

eni ge i det te helt fram til 2010, som da ble det var mes te året i 

de res se ri er. Nå, i HadCRUT4, er 2010 reg net som mar gi nalt 

var me re enn 1998 i alle tre se rie ne. Grun nen er i ho ved sak de 

eks tra må lin ge ne man har tatt med fra ark ti ske strøk, der vi 

vet at den glo ba le opp var min gen for ti den går ras kest. 

Temperaturen i ett enkelt år sier ingenting om den globale 

opp var min gen – til det tren ger vi gjen nom snitt over 15–20 

år av gan gen. Li ke vel er det be tryg gen de at de tre ana ly se ne nå 

er eni ge ikke bare om snit te ne, men også om eks tre mer som 

åre ne 1998 og 2010. Det gir yt ter li ge re tro ver dig het til at vi 

faktisk har funnet et svar på disse vanskelige spørsmålene. 

Re fe ran se: 

• C.P. Morice, J.J. Ken ne dy, N.A. Ray ner og P.D. Jones (2012), Quantifying 

uncertainties in glo bal and re gio nal temperature change using an 

en semb le of observational estimates: The HadCRUT4 dataset, Jour nal 

of Geophysical Re search. 

26 


Aksept for utbygging av 

fornybar energi er viktig 

Kli ma mel din gen er på bor det. En stor ut ford ring blir å få ak sept for ut byg gin gen 

av for ny bar ener gi som må til for å gjen nom fø re til ta ke ne. 

guri bang 



Vi vet for lite om hvilke forhold 

som gjør samfunnets aksept 

avgjørende for gjennomføringen 

av politiske vedtak 

Både på EU-nivå og i Nor ge er det satt i gang om fat ten de 

po li tis ke pro ses ser for å øke in ves te rin ger i og ut byg ging av 

for ny bar ener gi. For å kun ne ved ta og im ple men te re e f ek tiv 

po li tikk på re gio nalt, na sjo nalt, og lo kalt nivå, vil ak sept 

for vir ke mid ler og til tak bli av gjø ren de. Uten støt te og 

sam ar beid med in ter es se grup per og lo kal be folk ning vil sli ke 

om fat ten de end rin ger i ener gi po li tik ken bli van ske li ge, kontro 

ver si el le, og kan skje til og med umu lig å gjen nom fø re. 

EU har ved tatt et di rek tiv om for ny bar ener gi (2009/28/ 

EC) som set ter am bi si øse mål for EU- og EØS-land. Det overord 

ne de må let for EU er å øke an de len av for ny bar ener gi til 

20 pro sent in nen 2020. Nor ges an del for å nå 2020-mål set tingen 

er å øke vår al le re de sto re for ny bar an del til 67,5 pro sent 

in nen 2020. EU er i ferd med å ut vik le et så kalt energiveikart, 

og Nor ge må være for be redt på å sik te mot en enda høy ere fornybarandel 

i 2030. I klimameldingen som nylig ble presentert 

for Stortinget, understreker regjeringen at en vital ingrediens 

i klimapolitikken blir å styrke utviklingen av fornybar energi 

og sam ti dig fase ut fos sil ener gi. Må let er blant an net å er stat te 

eksisterende gasskraftverk på oljeplattformene i Nordsjøen 

med ren elek tri si tet i kab ler fra land, å sub si die re el- og hy bridbi 

ler for å få fle re av dem på vei ene for te re – sam ti dig som 

bensinslukere skal bli enda dyrere, og å erstatte oljefyrt oppvarming 

i bolighus med klimavennlige alternativ. 

Til sam men ut gjør de am bi si øse må le ne fra EU og den 

norske regjeringens planer for nye klimatiltak slik de er 

beskrevet i klimameldingen, sterke føringer for å øke fornybar 

ener gi pro duk sjon i Nor ge. Med and re ord, mer sat sing 

på utvikling av vindkraf, småskala vannkraf, utbygging av 

leveringsnett, og kanskje også pumpekraftverk og kabler til 

Europa for å eksportere fornybar energi. Å få aksept for slike 

omfattende endringer i energitiltak blant interessegrupper og 

lokalbefolkningen i berørte områder, blir en stor utfordring. 

Ut byg ging av for ny bar ener gi, for eks em pel vindkrafturbiner 

på vind ful le høy der langs kys ten, re pre sen te rer en 

po ten si ell kon flikt mel lom de for de le ne som kom mer hele 

lan det til gode og de ulem pe ne som blir på ført lo kal samfun 

net hvor ut byg gin gen skal skje. Kutt i kli ma gass ut slipp 

og ren ener gi vil kom me alle til gode. Men inn grep i landskap 

og støy fra tur bi ner vil kun ne være en ulem pe i lo kalsam 

funn. Selv om for de le ne for lan det kan være stør re enn 

ulem pe ne og kost na de ne for lo kal be folk nin gen, blir ut byggings 

pla ne ne til myn dig he te ne og in du stri en ofe av vist på 

grunn av lo kal mot stand. Man ge nord menn er opp tatt av 

å be va re na tu ren, og de er til dels ne ga tivt inn stilt til sto re 

na tur inn grep. Dis se kan kom me i en preferansekonflikt dersom 

det å støt te en am bi si øs kli ma po li tikk også in ne bæ rer 

ne ga ti ve mil jø kon se kven ser for lo kal sam fun net på grunn av 

fornybarutbygging. 

Vi vet for lite om hvil ke for hold som gjør sam fun nets 

aksept avgjørende for gjennomføringen av politiske vedtak. 

Det te er et forsk nings felt som blir vik tig i åre ne som 

kom mer. Vi tren ger mer ana ly se for eks em pel av hvil ken 

rolle miljøvernorganisasjoner spiller for å forme og farge 

holdningene til individer i lokalsamfunn som står overfor et 

utbyggingsprosjekt. Eller hvilke prosesser som virker når ulike 

samfunnsaktører endrer holdning til et prosjekt og dermed 

gjør det mer el ler mind re gjen nom før bart. Uten et sam spill 

mellom interessegrupper, lokalbefolkning og myndigheter 

i planlegging, kunnskapsproduksjon, beslutningsprosess og 

gjen nom fø ring vil det bli svært van ske lig å få til de nød vendige 

endringene. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





27

Slutt på kommunal energi- 

og utsleppstatistikk 

debatt 

Hans Pet ter Duun 

planleggjar, Norconsult i Bergen 

Ter je Gre ger sen 

planleggjar, Norconsult i Bergen 

Et ter snart tjue år med kom mu nal ener giog utsleppsstatistikk 

vil ikkje Statistisk sentralbyrå (SSB) lenger presentere slike tal. 

I mellomtida har statlege styresmakter utarbeidd retningsliner 

som krev at kommunane skal utarbeida planar tufta på SSB 

sitt sta tis tikk grunn lag. Eno va følgjer opp med planrettleiarar 

og øyremerkte tilskot som gjev på legg om at dei kom mu na le 

planane skal tufast på kon kre te til tak og mål, re la tert til 

utslepp pre sen tert av SSB. No blir ikkje det len ger mogleg. 

Kom mu na le kli ma da ta held ikkje mål 

Vi har len ge visst at den kom mu na le utsleppstatistikken 

har sva ke si der og at det strengt tatt ikkje er sta tis tikk, men 

utrekningar. Men SSB har pub li sert des se tala, og Kli maog 

forureiningsdirektoratet (Klif ) og Eno va legg til grunn at 

kommunane skal nyt te sta tis tik ken som eit verk tøy i den 

kom mu na le planlegginga. Når det til over mål står i statlege 

retningslinene for kommunal klimaog energiplanlegging at 

his to ris ke utslepp for alle kommunar for 1991, 1995, 2000, 

2005 osv. kan lastast ned frå SSB sine web si der, er det ikkje 

rart at tala blir rekna for å vere gode nok. Sta tis tikk og utrekningar 

er all tid usik re, men når des se autoritetane li ke vel 

til rår å bru ke tala, da gjer jo kommunane det- Det var lik som 

meininga, trudde dei. Men så sleppte SSB den ne bom ba: 

kvaliteten på den kommunale energiog utsleppstatistikken 

er ikkje god nok. «Den ri si ke rer å bi dra til feil in for ma sjon, 

og den bru kes til å måle noe den ikke er i stand til å måle». 

Det te mei ner SSB no så sterkt at dei vil slut te å pub li se re tala 

på kom mu nalt nivå. Det te kan vi lese i SSBMagasinet i februar 

2012 og på heimesida til SSB, der den ne teksta er markert 

i ei gul ram me og raud skrif for å un der stre ke al vo ret: 

«Sta tis tik ken over ut slipp til luf for delt på kom mu ner 

blir ikke opp da tert i 2012. SSB pub li se rer ikke kom mu nefor 

delt ut slipps sta tis tikk i 2012. Tal le ne som fore lig ger har 

stor usik ker het og må bru kes med var som het. SSB vil i lø pet 

av 2012 av kla re om sta tis tik ken en de lig skal av slut tes, el ler 

om det skal inn ar bei des for bed rin ger slik at den kan vi dere 

fø res i 2013. Les mer i ar tik ke len Kom mu nal ener gi og 

ut slipps sta tis tikk opp da te res ikke i 2012.» 

Vi kan levande sjå for oss korleis dei har bite neglar og 

stira djupt ned i kafkoppane hjå SSB før dei trekte den ne 

kon klu sjo nen. I tjue år har SSB sine tal vore brukt til å kvanti 

fi se re sta tus og gitt grunn lag for kom mu na le utslepps- og 

ener gi mål. Kommune-No reg har brukt tala i vurderingar, 

analysar og tallause lo ka le klimarekneskap og hefti ge drøfingar 

i kommunestyresalar rundt om i lan det. Det er pub lisert 

tu sen vis av avis opp slag om auke og ned gang i utslepp i 

«vår» kom mu ne. Meldingar om utslepp i einskildkommunar 

er også pub li sert av SSB. Slikt blir det no slutt på. 

Kommunane har lo jalt følgt opp na sjo na le kli ma mål – 

på sviktande grunn lag? 

Kommunane blir fortalde at dei kan gje vik ti ge bi drag 

om vi skal nå dei na sjo na le måla, og i statlege ret nings li ner 

blir dei jam vel bedne om å set te seg am bi si øse lo ka le mål. 

Det har kommunane følgt opp med handlingsplanar som 

vi ser korleis dei skal nå måla sine med dei verkemidla dei rår 

over. Kan hen de har kommunane strekt ambisjonane len ger 

enn dei har ver ke mid del til å gjen nom fø re, men har vi na sjona 

le mål, skal vi jam men vere minst like gode i vår kommu 

ne! Av alle dei 428 kommunane er det ber re to som ikkje 

har utarbeidd el ler har ved tak om å lage ei gen kli ma plan. 

Det te vi ser at plan kra vet har vore ei suk sess opp skrif på 

statleg plan sty ring. No vi ser det seg at statistikkgrunnlaget 

for des se planane er så usik kert at det ikkje kan nyttast. 

Slan king utan ba de vekt 

Visst kan kommunane ut ar bei de handlingsplanar for å 

re du se re utsleppa utan at dei treng vite kor sto re utsleppa er i 

kom mu nen og korleis utviklinga har vore. Efektane av til tak 

kan vere der, sjølv om statistikkgrunnlaget ikkje er på plass. 

Men det er ikkje godt å for stå utsleppsprofilen til kom mu nen 

og vite kor vi skal set te inn inn sat sen, om vi ikkje veit korleis 

stoda er og korleis utsleppstrendane er lo kalt. Kommunane 

vert bedne om å slan ke seg utan at dei får vite om dei er overvek 

ti ge. Å gå i gang med lågkarbodiett utan å kun ne sjek ke 

re sul ta tet på ba de vek ta, det er ikkje særleg motiverande. 

Ny kom mu nal sta tis tikk, takk! 

SSB skal ha ros for å ha gjort eit tøf og sik kert vanskeleg val 

om ikkje å pub li se re nye tal ba sert på tidlegare metodar. Det 

er li ke vel oppsiktsvekkjande, kan skje til og med skan da løst, at 

heile tids se ri en frå 1991 no vert un der kjent som ber re tull. Det 

smakar ikkje heilt godt, og slik kan det ikkje halde fram. I meldin 

ga frå SSB er det li ke vel eit glimt av håp: «SSB vil i lø pet 

av 2012 avklare om statistikken endelig skal avsluttes, eller 

om det skal innarbeides forbedringer slik at den videreføres i 

2013.» Dersom det lokale engasjementet skal stimulerast og 

halde fram, må kommunane få tal å halde seg til. Det kan ikkje 

vere tvil om at re le van te kom mu na le tal for ener giog utslepp 

må produserast, sjølvsagt med gode nok metodar. Det er vel 

slikt vi har eit sta tis tisk sen tral by rå for. Sett i gang! 

28 


norklima 

Klimaregime til besvær 

Ikke en gang nor ske eks per ter kla rer å enes om hva som skal til for å få til en god 

in ter na sjo nal kli ma av ta le. 

Mo ni ca 

Bjer Me land 





Få land har en ak tiv kli ma po li tikk. Her hjem me 

har Mil jø vern de par te men tet ak ku rat lagt fram den 

len ge be bu de de kli ma mel din gen. Og i år ut lø per 

den glo ba le Kyo to-pro to kol lens vir ke tid uten at en 

oppfølger er klar. 

Usik re ti der 

Henrik Harboe, Norges delegasjonsleder under de 

internasjonale klimaforhandlingene, er blant eksper 

te ne som prøv de å sva re på hvor for kli ma er et 

så vanskelig felt under et seminar om internasjonale 

klimaavtaler og nasjonal klimapolitikk i Oslo nylig. 

– Selv de na sjo na le dis ku sjo ne ne om kli ma er 

kom plek se, sier han. 

Men hva skjer med de in ter na sjo na le klimafor 

hand lin ge ne et ter Dur ban? Det er grunn til 

be tin get op ti mis me, skal vi tro den nor ske forhand 

lings le de ren. 

– Ge ne relt har det vært li ten in ter es se i de stør re 

lan de ne for at det skal skje noe. Bil det er usik kert, 

BEKYMRET. Henrik Harboe i Miljøverndepartementet 

er be kym ret for at am bi sjo ne ne kan skje er for lave, 

når lan de ne tross alt er eni ge om å over hol de togradersmålet. 

Til venstre: Jurist Christina Voigt ved Institutt 

for ofentlig rett. 


– Forpliktelsene er for få, og graden 

av frihet er for stor 

aktørbildet er mer sam men satt enn før og de sto re 

ak tø re ne har hit til skyldt på hver and re. Usik ker 

he ten knyt tet til ver dens øko no mi en på vir ker forhand 

lin ge ne i høy grad, sier Har boe. 

Han pe ker på at det er helt uak tu elt for de 

sto re ut vik lings lan de ne å ak sep te re at det leg ges 

be grens nin ger på de res ut vik lings mu lig he ter. 

– Kon kur ran se for hol det til Kina over sty rer mye 

an net. Nå er det dess uten et le der skifte på gang i 

Kina, og nes te år er det pre si dent valg i USA, sier 

han og leg ger til: – Det er ikke så mye som trek ker 

i en am bi si øs ret ning i Nor ge hel ler. 

– For lave am bi sjo ner? 

Har boe er spent på hva som kan kom me ut av forhand 

lin ge ne in nen for FNs kli ma kon ven sjon 

i ol je na sjo nen Qa tar i no vem ber – de sem ber i år. 

– Vi fikk tross alt til noe i Dur ban, ikke minst 

fikk vi be vist at FN-for hand lin ge ne er i live. Og vi 

får et ter hvert en av ta le som skal gjel de alle. Prinsip 

pet om fel les, men di f e ren si ert an svar blir iva retatt, 

og det er vik tig, men ope ra sjo na li se rin gen må 

for bed res, sier han. 

Har boe me ner vi må dele inn ver den an ner le des 

nå enn vi gjor de i 1990. En kel te av lan de ne som 

var ka te go ri sert som ut vik lings land den gang, er i 

høy es te grad in du stri land i dag. Han er be kym ret 

for at am bi sjo ne ne kan skje er for lave, når lan de ne 

tross alt er eni ge om å over hol de må let om å unn gå 

en glo bal opp var ming på mer enn to gra der fra 

før in du stri ell tid. 

Fore slår sank sjo ner 

Uvil jen mot sank sjo ner er stor, både mot å in klu de re 

og et ter le ve dem i en av ta le – og mot å hånd he ve 

overfor stater som ikke oppfyller sine forpliktelser. 

– Sta ter er ge ne relt vel dig re strik ti ve med å 


29

trek ke and re sta ter inn for dom sto ler in nen fol keret 

ten. Se på Nor ges unn fal len het med tan ke på 

Gö te borg-pro to kol len el ler på Tsjer no byl for den 

saks skyld, sier ju rist Chris ti na Voigt ved In sti tutt 

for o fent lig rett ved Uni ver si te tet i Oslo. 

Selv tror hun på å styr ke etterlevelsesmekanismene 

ved å in klu de re bø ter for eks em pel. 

– In ter na sjo na le av ta ler, som Kyo to-pro tokol 

len, er gjer ne retts lig bin den de, men blir ikke 

hånd he vet. For plik tel se ne er for få, og gra den av 

fri het er for stor. Sank sjo ner er vik tig, iføl ge Voigt. 

Hen nes råd for en ny av ta le er blant an net å 

unn gå en opp si gel ses klau sul. Det var ved hjelp av 

en slik Ca na da kun ne trek ke seg fra Kyo to-pro tokol 

len i fjor vin ter. 

– Og så må gjensidigheten og insentivene økes, 

for eksempel ved å redusere det politiske handlingsrommet 

og koble plikter og rettigheter nærmere 

sammen. Dette øker kompleksiteten, men også 

byrdefellesskapet, tror Voigt. – Kan skje er det til og 

med mulig å se på disinsitamenter som handelsrestriksjoner? 

sier hun. 

Den van ske li ge kvo te han de len 

Også andre tiltak ble diskutert under seminaret, 

blant annet kvotehandelsmekanismer. Økonomene 

er skjønt eni ge i at der som vi skal ha et kvo te sy stem, 

skal det ide elt sett om fat te alt og alle. 

– Det er bed re å sat se på ett godt vir ke mid del enn 

mange middelmådige, mener blant andre økonomiprofessor 

Michael Hoel ved Universitetet i Oslo. 

Men i realiteten utvikles nå et lappeteppe av avtaler 

– et dyrt og in e fek tivt regimekompleks som skri ker 

etter harmonisering. I dag finnes kvotehandelsmarkeder 

i EU og Nor ge, Au stra lia, New Zea land og to i 

USA. I til legg skal Kina prø ve ut fle re sy ste mer. 

– Vi er i ferd med å få et regimekompleks som er 

lite e fek tivt og dår lig ko or di nert. Det må FN-sy stemet 

og kli ma for hand ler ne ta inn over seg, sier CI CE 

RO-fors ker Ste fen Kallbekken. – FNs kli ma kon vensjon 

bør ta på seg rol len å kob le og har mo ni se re sli ke 

regimer, indirekte eller direkte, mener han. 




Et av Norges 











30 


Vannet 

er viktigst 

Kinesiske bønder rammes årlig av store 

flommer. Likevel er for lite vann et mye 

større problem enn for mye vann for 

landbruket i folkerepublikken Kina. 

Jorunn Gran 

senior informasjonsrådgiver, CICERO Senter for 



Nye vekster må til når litt over 20 prosent av verdens 

befolkning skal brødføs med bare 7 prosent 

av verdens totale dyrkbare landområder i et klima 

som blir varmere og tørrere. For en nordmann 

kan det være vanskelig å begripe at det kinesiske 

landbruksdepartementet lanserer flere enn 50 nye 

risvarianter hvert år og at lokale administrasjoner i 

tillegg lanserer mellom 10 og 50 varianter. Men når 

vi tar i betraktning at Kinas landbruksavlinger høstes 

fra 1,6 milliarder mål, blir det ikke så vanskelig 

å se for seg at det er god plass til nye vekster. 

MATPRODUKSJON. 

Risproduksjon på 

terrasser i Yuanyang 

i Yunnan-provinsen 

sør i Kina. 

Foto: Dan Ballard 

Mat for milliarder 

Målet med å introdusere nye varianter av nyttevekster 

som ris, hvete og mais er selvsagt å finne fram 

til varianter som gir størst mulig avling på kortest 

mulig tid. Men dette er bare ett av flere tiltak som 

skal bidra til å sikre matforsyningen i Kina. Bøndenes 

egne tiltak vil også bli viktige. Og forskere ved 

CICERO Senter for klimaforskning samarbeider 

nå med Institute of Atmospheric Physics ved 

Chinese Academy Of Sciences (CAS) om å øke 

kunnskapen om hvordan Kinas matproduksjon 

kan sikres i et varmere klima. På et arbeidsmøte 

nylig beskrev direktør Yao Huang ved CAS hvordan 

klimaet i Kina har forandret seg. 

– Vi har hatt en betydelig temperaturøkning 

siden 1960. Temperaturen har særlig økt i vinterhalvåret. 

I samme periode har nedbørsmengden 

vært relativt uforandret, bortsett fra at nedbørsmengden 

om høsten er redusert. Og FNs klimapanels 

scenarioer tilsier at oppvarmingen vil fortsette, 

sier Yao Huang. 

Tørke er verst 

Hvordan påvirkes det kinesiske landbruket av 

klimaendringene? Kinesiske forskere påpeker 


31

SENTRALT I KINA. 

En kvinne arbeider 

på rismarkene nær 

Chengdu i provinsen 

Sichuan. 

Foto: FN/John Isaac 

at tørke rammer sterkere enn flom. Forekomsten 

av plantesykdommer og insektangrep har økt raskt 

fra 1990 og utover. Samtidig reduseres avlingene 

år for år. Efektene på landbruket har vært spesielt 

merkbare de siste to tiårene. 

Når forskere skal modellere framtiden til Kinas 

landbruk i et varmere klima, må modellberegninger 

knytte sammen bøndenes handlingsrom med klimaendringer 

og mulige tiltak. Yao Huang påpeker at 

det blir viktig å fange opp vekstpotensial i nye vekster 

i modellen. I tillegg må efekten av ekstremvær, 

sykdommer og insektangrep inn i beregningene. 

Mange faktorer 

CICERO-forsker Taoyuan Wei peker på behovet 

for å koble agronomiske modeller som gjenspeiler 

virkninger av klimaendringer og økonomiske 

modeller for jordbruket. 

– Det kan gi oss nøkkelen til å forstå hvordan 

klimaendringer påvirker matvaremarkeder, lønnsnivå, 

handel og økonomiske vekst, sier Taoyuan Wei. 

I en detaljert modell er det aktuelt å se på betydningen 

av både sosioøkonomiske og klimatiske 

variabler. Hva betyr det for eksempel for muligheten 

til å investere i tiltak at gårdbrukerne er enten 

svært gamle eller svært unge, fordi en stor del av 

mellomgenerasjonen arbeider i andre sektorer? 

Prosjektet «Climate change and Chinese agriculture: 

Efects on food production and options 

for adaptation» skal i tillegg til å se på bøndenes 

forutsetning for tilpasninger, studere nærmere den 

rollen som landbruk og klimaendringer spiller for 

matvaremarkeder og Kinas økonomi via utvikling 

en generell likevektsmodell. Efekten på økonomien 

kommer via priser på mat og råmaterialer, via 

lønnsnivå, via migrasjon fra landsbygda til byene 

og via handel. Den globale likevektsmodellen vil 

utvikles for å vise landbrukets indirekte efekter på 

Kinas økonomi og på verdensøkonomien 

Reduserte avlinger 

Det byr på mange utfordringer å forske på bøndenes 

valg og på produksjon i et klima som endrer seg. 

Forsker Jinxia Wang ved Institute of Geographic 

Sciences and Natural Resources Research (IGS 

NRR) peker på hvordan agronomiske studier som 

viser at avlingene reduseres av klimaendringer, 

forutsetter at avlingene høstes på samme sted uten 

at bøndene tilpasser seg. Men i virkeligheten er det 

et samspill mellom endringer i klima og hvordan 

bøndene tilpasser seg. 

Forskning viser at klimaendringer fører til 

reduserte avlinger over hele verden – med unntak 

av i noen kalde områder. I Kina ser man at en 

økning i temperaturen reduserer inntektene hos 

alle gårdbrukere, og spesielt hos de som baserer seg 

på naturlig vanning gjennom regn. Man ser også at 

en liten økning i nedbøren vil øke inntektene for 

alle bønder. Men dette varierer innen regionene, og 

de som baserer drifen på regn, er mer sårbare enn 

de som har kunstig vanning. 

Husholdningsundersøkelser 

Jinxia Wang har studert klimatilpasning i kinesisk 

landbruk basert på spørreundersøkelser i totalt 

1230 husholdninger i de sju provinsene Jilin, Hebei, 

Tianjin, Anhui og Zhejiang i østlige Kina, Yunnan 

sør i landet og Sichuan sentralt i landet. Bøndene 

ble spurt om hvorvidt de iverksetter tiltak når de 

rammes av tørke eller flom. Ved flom viser det seg 

at informasjon og støtteordninger får bøndene til 

å gjøre flere tilpasningstiltak. Og for øvrig påvirkes 

tiltakene av hvilke vekster de dyrker, hvordan 

landskapet er, tilgangen på vann, hvor god økonomi 

bøndene har og mulighetene for transport. 

86 prosent av bøndene som svarte på spørsmål 

32 


om tørke, har gjennomført tiltak for å håndtere 

tørke. Og av disse har de aller fleste valgt praktiske 

løsninger som å grave kanaler eller brønner, installere 

vannpumpe eller bygge vanndeponier. 

De som har valgt en mindre teknisk tilpasning, 

har for eksempel satset på forsikring, valg av andre 

vekster, forskjøvet tid for såing og høsting, tilpasset 

vanning eller økte innsatsfaktorer. 62 prosent av 

de spurte husholdningene sier at de ikke hadde 

tilgang til informasjon om tørken, og 16 prosent 

svarer at de fikk informasjon om tørken først etter 

at den hadde rammet. 91 prosent av de spurte 

husholdningene sa at de ikke hadde tilgang til støtteordninger 

i forbindelse med tørken. 

85 prosent av de bøndene som er rammet av 

flom, har ifølge Wangs undersøkelse gjennomført 

tilpasningstiltak. Bare 2 prosent gjorde tiltak som 

graving av kanaler og drenering, mens majoriteten 

har justert tider for såing og høsting eller de har 

valgt andre vekster. En fjerdedel har kjøpt forsikring. 

Informasjon om flommen har ført til økt 

bruk av tilpasningstiltak, og også her spiller sosiale 

og økonomiske faktorer inn. 

Umiddelbar tilpasning 

Kinas Second National Climate Change Assessment 

Report fra 2012 viser at avlingsutbyttet i kinesisk 

landbruk hittil har hatt fordel av oppvarmingen i 

Nordøst-Kina, mens oppvarming har hatt negativ 

efekt for landbruk i Nord-, Nordvest- og Sørvest- 

Kina. 

Wei Xiong fra Chinese Academy of Agricultural 

Sciences (CAAS) påpeker at Loess-platået 

er mest sårbart. Dette området – på omkring 

640.000 kvadratkilometer – dekker store deler av 

provinsene Shanxi, Shaanxi og Gansu, og platået 

har det som beskrives 

om verdens mest erosjonsutsatte 

jordsmonn. 

Wei Xiong viser til 

eksperimenter med 

planter som viser at 

oppvarming reduserer 

vekstenes kvalitet. 

– Vann kan bli 

en alvorlig barriere 

i matproduksjonen. 

Mindre tilgang på vann 

i landbruket vil redusere arealer for risdyrking i 

sør betraktelig, sier Wei Xiong. – Tilpasning er 

løsningen for matsikkerheten, men det er usikkert 

hvordan vi skal gjøre dette. 

En database med omkring 100 forskjellige 

tilpasningsforslag for ulike regioner og landbrukstyper 

er imidlertid etablert. I tillegg har man etablert 

et rammeverk og system for å kunne evaluere 

behov og passende tilpasningstiltak og -strategier. 

Dette kan for eksempel dreie seg om vanning før 

såing i Nordøst-Kina og kombinasjonsdrif med 

skog og åker eller sen innhøsting av sommermaisen 

og sen såing av vinterhveten i nord. – Tilpasning 

er en kontinuerlig prosess, sier Wei Xiong. – Og 

tilpasning trengs umiddelbart, særlig i sårbare 

områder og fattige samfunn. 

Worst Case-scenario er ifølge Wei Xiong at den 

samlede efekten av klimaendringer, endringer i 

vanntilgang og sosioøkonomisk utvikling medfører 

en reduksjon i landbruket på opptil 10 prosent. 

– Uten tilpasning reduseres matproduksjonen 

til 300 kilo per år per person innen 2020. Men 

tilpasningsforskning kan forhindre utilstrekkelig 

tilpasning, sier Wei Xiong. 

NYE VARIANTER. Maiskjerner 

fra varianten 

Yunrui 88 som er utviklet 

av Yunnan Academy of 

Agricultural Sciences 

(YAAS) i Yunnan-provinsen 

helt sør i Kina. Denne 

maisarten ble lansert i 

2009, og er motstandsdyktig 

mot sykdommer 

og mot tørke. 

Foto: Michelle DeFreese/CIMMYT 

Sparket i gang 


Forskere innenfor prosjektet «Climate 

change and Chinese agriculture: Efects 

on food production and options for 

adaptation» var samlet til kick-of i Beijing 

12. april. Vert for møtet var visedirektør 


Jiang Zhu ved Institute for Atmospheric 

Physics ved Chinese Academy of Sciences. 

Zhu pekte på at dette kick-of møtet også 

markerte avsparket for en ny retning for 

instituttet også. 

CICERO-forsker Solveig Glomsrød 

leder prosjektet som studerer klimaendringenes 

påvirkning på kinesisk landbruk og 

mulighetene for tilpasning. 

– Vi ser at klimaendringene allerede 

påvirker landbruket i Kina. I samarbeid 

med Chinese Academy Of Sciences skal 

vi identifisere viktige klimapåvirkninger 

i kinesisk landbruk og se på mulige 

konsekvenser som et enda varmere klima i 

framtiden kan få for matproduksjon, matvareprising 

og lønnsnivå, sier Glomsrød. 

Prosjektet gjennomføres i 2012 til 2014, 

og forskningen skal etter planen studere data 

fra provinsene Heilongjiang, Jilin og Liaoning 

nordøst i Kina – et område som er spesielt 

utsatt for tørke. I Heilongjiang i Kinas 

nordøstligste hjørne utvides nå risdyrkingen, 

men tørke kan utfordre denne produksjonen. 

– Det er all grunn til å følge med på 

hvordan forutsetningene for å dyrke ris 

langt mot nord påvirkes av framtidig vannmangel, 

sier Glomsrød. 

33

norklima 

Hvordan kutte utslippene 

fra jordbruket 

Å re du se re kli ma gass ut slip pe ne fra jord bru ket slik at det mon ner, be tyr re du sert 

pro duk sjon av mørkt kjøtt til for del for lyst kjøtt. I hvor stor grad det te bør skje, 

av hen ger av om en vel ger å ho no re re bøn de ne for skog plan ting. 

Ivar Gaas land 

postdoc, In sti tutt for øko no mi, 


Er ling Vår dal 

pro fes sor, In sti tutt for øko no mi, 


(erling.vardal@econ.uib.no) 

Prosjektet «Strategies to 

reduce greenhouse gas 

emission in Norwegian 

agriculture» le des av 

professor Erling Vårdal 

ved Institutt for økonomi, 

Universitetet i Bergen, og 

gjennomføres i 2011–2014. 

Norsk jord bruk står for åtte pro sent av de nor ske 

kli ma gass ut slip pe ne. Det te er en høy an del, spesi 

elt sett i lys av at sek to ren står for i un der kant 

av 1 pro sent av ver di ska pin gen. Det er der for av 

in ter es se å se nær me re på hvil ke til tak sek to ren kan 

set te i verk for å bi dra til re du ser te kli ma ut slipp i 

Nor ge. Ana ly sen i det føl gen de byg ger på to forut 

set nin ger. Vi leg ger til grunn at høy pro duk sjon 

i jord bru ket er et må. Dess uten for ut set ter vi at 

jord bruks sek to ren skal re du se re ut slip pe ne med 

30 pro sent. Med and re ord: Kli ma gass ut slip pe ne 

skal re du se res med 30 pro sent, sam ti dig som det 

går minst mu lig ut over norsk pro duk sjon. 

Klimagassutslippene i norsk jordbruk 

Me tan ut slipp fra drøv tyg ge re står for cir ka 40 prosent 

av ut slip pe ne, mens gjød sel hånd te ring står for 

24 pro sent. Bruk av kunst gjød sel, karbonutslipp 

ved pløy ing og driv stofor bruk står hver for om 

lag ti pro sent. For de ler vi karbonutslippene på 

uli ke drifs for mer, fin ner vi at ak ti vi te ter ba sert på 

drøv tyg ge re (melk, stor fe, ung dyr, sau er og gei ter) 

står for rundt 80 pro sent av de to ta le ut slip pe ne fra 

jord bru ket. Melk og stor fe står for så mye som 

65 pro sent. 

Straks til tak – økt fôringsintensitet 

Hvis en er in ter es sert i å re du se re kli ma gass ut slippe 

ne i jord bru ket, er det alt så all grunn til å ret te 

sø ke ly set mot drifs for mer ba sert på drøv tyg ge re. 

La oss ta mel ke kyr som eks em pel. I Nor ge har det 

vært en ut talt po li tikk å ha høy grovfôrandel. Men 

det te har i kli ma sam men heng fle re ulem per. For 

det før s te blir me tan ut slip pe ne fra den en kel te 

ku stør re jo mer grov fôr kua spi ser. I til legg blir 

kuas yte ev ne på vir ket ne ga tivt. I Nor ge er det 

fak tisk slik at mel ke kyr ne mel ker 25 pro sent un der 

ge ne tisk ka pa si tet. Ved å øke mel ke pro duk sjo nen 

per ku og be nyt te mer kraftfôr, har vi be reg net at 

kli ma gass ut slip pe ne per pro du sert en het kan re duse 

res med cir ka syv pro sent. Til ta ket har også en 

an nen stor for del: Det er gra tis. 

Yt ter li ge re til tak 

For videre reduksjon i utslippene er det nyttig å 

sammenligne hvor «forurensende» ulike drifsformer 

er. I tabell 1 presenteres beregninger for klimagassutslippene 

per gårdsbruk. For å sammenligne de 

ulike drifsformene har vi regnet ut tre klimaindikatorer: 

I kolonne en er det tall for klimautslipp 

per kilo pro du sert, i ko lon ne to per ver di en het 

og i kolonne tre per hektar. De ulike indikatorene 

gir litt for skjel lig ut slag. Spe si elt er det for skjell 

mel lom per hek tar-må let og ver di per kilo-må let. 

Uansett kommer planteproduktene godt ut. Hvis 

en legger mest vekt på at jordbruksproduksjonen 

skal være høy, er tal le ne i den før s te/and re ko lonnen 

mest re le vant. Vi ser her at kjøtt pro duk sjo nen, 

spe si elt ba sert på drøv tyg ge re, er de mest klimagassuvennlige 

pro duk sjo ne ne. Så hvis en sat ser på 

å redusere utslippene i jordbruket med hele 30 

pro sent, er det klart at dis se er ut satt for hogg. 

Mo dell si mu le rin ger 

Selv om tal le ne i ta bell 1 gir nyt tig in for ma sjon, 

må også and re for hold trek kes inn i ana ly sen. Det 

blir for en kelt å be trak te opp lys nin ge ne i ta bell 

1 som en smør brød lis te, der en først re du se rer 

pro duk tet med høy est ut slipps fak tor, for der et ter 

å fort set te med de nes te pro duk te ne ned over på 

lis ten. Om en re du se rer pro duk sjo nen av en vare, 

gir det nem lig en rek ke e fek ter som må tas hen syn 

til. Blant an net vil pri se ne bli på vir ket, og and re 

pro duk sjo ner av jord bruks va rer kan også bli på virket. 

For å ta hen syn til sli ke e fek ter har vi ut ført 

eks pe ri men ter i JORDMOD, som er en sektormodell 

for det nor ske jord bru ket. I mo del len inngår 

både et ter spør sels- og til buds si den. Gjel den de 

34 


til skudds ord nin ger og det re gel ver ket bøn de ne må 

til pas se seg, er tatt hen syn til, og vi har også lagt 

inn in ter na sjo na le re gu le rin ger Nor ge må for hol de 

seg til (WTO). 

Vi tar ut gangs punkt i da gens si tua sjon i 

jord bru ket og fore tar to eks pe ri men ter. I dis se 

eks pe ri men te ne er som nevnt må let at norsk 

pro duk sjon skal være så høy som mu lig, men at 

kli ma ut slip pe ne skal re du se res med 30 pro sent. 

Den før s te ko lon nen i ta bell 2, mar kert som ba sisløs 

nin gen, gir da gens si tua sjon i jord bru ket. Alle 

tall er her ska lert til 100. Når vi gir tall for de to 

si mu le rin ge ne i de nes te ko lon ne ne, er dis se ska lert 

i for hold til ba sis løs nin gen. I den and re ko lon nen 

pre sen te res tall for den før s te si mu le rin gen, hvor 

for ut set nin gen er at kli ma ut slip pe ne skal re du se res 

med 30 pro sent i den or di næ re jord bruks drift en. 

Av re sul ta te ne går det fram at grovfôrandelen 

re du se res og at ut byt te per ku øker. Vi gjen nom fører 

alt så det før nevn te straks til ta ket. El lers går det 

fram at det er op ti malt å ta det stør ste kut tet i de 

kjøtt pro du se ren de drøv tyg ger ne, hvor pro duk sjonen 

går ned med 34 pro sent. Legg også mer ke til at 

re duk sjo nen i pro duk sjo nen er mind re enn kut tet i 

kli ma gas ser på 30 pro sent. Det te be tyr at det skjer 

en om leg ging i drifs for me ne til mer klimagassvennlige 

produksjonsformer. 

I det and re eks pe ri men tet til la ter vi at bøn de ne 

får dri ve med skog plan ting, og at de blir ho no rert 

for det te ved at de får ut be talt 300 kro ner per tonn 

CO2-ek vi va len ter som lag res. Re sul ta te ne fra det te 

eks pe ri men tet er ført inn i den tred je ko lon nen. Vi 

ser at 34 pro sent av land are al et blir brukt til skogplan 

ting. I den ne si mu le rin gen vil land pri se ne øke. 

Bøn de ne må der for sat se på mer land in ten si ve teknik 

ker. I det te til fel let vil re duk sjo nen i jord brukspro 

duk sjo nen bli mind re enn i det fore gå en de 

til fel let. Men si den jord bruks are al et har gått ned, 

vil kli ma ut slip pe ne per hek tar øke. Og ten den se ne 

vi så i den for ri ge si mu le rin gen, blir for ster ket. 

Kjøtt pro duk sjo nen ba sert på drøv tyg ge re blir 

be ty de lig re du sert, mens korn- og plan te pro duk ter 

går mind re ned. 


Kon klu sjon 

I den ne gjen nom gan gen er det pekt på at den mest 

eff ek ti ve må ten å re du se re kli ma gass ut slip pe ne fra 

jord bru ket er ved å re du se re kjøtt pro duk sjo nen 

ba sert på drøv tyg ge re. Det er også en ten dens til å 

gå fra å spi se mørkt til å spi se lyst kjøtt. Det mest 

slå en de i vår gjen nom gang er den for skjel len det 

gjør om bøn de ne får be ta ling for karbonlagring 

el ler ikke. I til fel let med karbonlagring leg ges 

pro duk sjo nen over i mer land in ten siv ret ning. 

Kon se kven sen for den sam le de jord bruks pro duksjo 

nen blir mind re, men kostholdskonsekvensene 

blir stør re: Lyst kjøtt blir do mi ne ren de i for hold til 

mørkt kjøtt. Og vi vil spi se mer plan te pro duk ter. 

Ta bell 1: Kli ma gass ut slipp (CO 2 

-ek vi va len ter) for 

re pre sen ta ti ve gårds bruk – in klu dert ut slipp fra 

im por tert kraft fôr. 

Drifts for mer Per kg Per kr Per ha 

Ung dyr 27,28 2,10 3,829 

Sau 19,69 0,98 3,982 

Gris 4,42 0,37 3,948 

Fjær fe 3,00 0,33 4,278 

Egg 1,85 0,19 2,194 

Kom bi nert melk og kjøtt 0,66 0,60 3,852 

Korn 0,38 0,50 1,661 

Poteter 0,12 0,05 1,581 

Ta bell 2: Til pas ning mel lom uli ke drifts for mer – 

modellsimulering 

Ba sis 

løs ning 

Bare 

jord bruk 

Karbonskatt 

Skog bruk for 

karbonlagring 

Pro duk sjon 100 77 87 

Melk 100 82 95 

And re drøv tyg ge re 100 66 51 

Hvitt kjøtt og egg 100 83 97 

Korn og po te ter 100 74 92 

Jord bruks land 100 74 66 

In ten si tet 

Ut byt te per ku 100 119 120 

Grovfôrandel per ku 100 96 92 

Ut slipp fra jordbruksaktivitet 

(CO2-ek vi va len ter) 

kg per NOK pro du sert (målt til verdens 

mar keds pri ser) 

100 70 70 

100 91 80 

kg per ha 100 96 105 

Jord bruks støt te 100 74 80 

Øko no misk vel ferd 100 119 116 


35

tempo 

Det van ske li ge 

bio driv sto f et 

Om bio driv stoff er for ny bart, av hen ger av hvor dan det pro du se res og hva det 

pro du se res av. Bio driv stoff kan være så mangt, men CO2 er og blir CO2. 





– Vi snak ker om de gode, de onde og de gru som me, 

sier klimaforsker Glen Peters. 

En morsk Clint East wood my ser ned fra Pow er 

Point-pre sen ta sjo nen hans. Pe ters pra ter imid ler tid 

ikke om ita li en ske wes tern fil mer, men om bio drivstoff 

ets man ge an sik ter. 

EU har som mål at 10 pro sent av driv sto fet 

de res skal kom me fra for ny ba re kil der in nen 2020. 

I Nor ge blan der vi al le re de ut den fos si le die se len 

vår med sju pro sent bio die sel, men det er po li tisk 

øns ke å øke an de len bio driv stof i Nor ge også. 

Inn blan ding av bio driv stof er en måte å få ned 

kli ma gass ut slip pe ne fra trans port sek to ren på. 

Bio driv stof er i prin sip pet for ny bart. Man høs ter 

inn og for ed ler plan ter til driv stof, så plan tes en 

ny av ling som tar opp igjen CO2-ut slip pe ne som 

kom fra driv sto fet fra den for ri ge avlingen. Slik 

blir ut slip pe ne fra bio driv stof en del av et na tur lig 

krets løp. Det er jo bra. Hvor for kan det også være 

vondt? Og gru somt? 

– Innblanding av biodrivstoff er en 

måte å få ned klimagassutslippene 

fra transportsektoren på 

– Det er vik tig å hus ke på at CO2 er CO2 uansett 

kilde, sier Peters. 

Bio driv stof om ta les ofe som kli ma venn lig 

el ler karbonnøytralt. Men det te er et de fi ni sjonsspørs 

mål. Kli ma gass ut slipp er like opp var men de 

en ten driv sto fet er ba sert på en plan te som ble 

høs tet for ri ge uke, el ler på bio mas se som har lig get 

un der hav bun nen i 100 mil li oner år. Det sen tra le 

for i hvil ken grad bio driv stof er karbonnøytralt, 

er hvor lang tid det tar for en ny av ling å ab sor be re 

ut slip pe ne fra bru ken av bio driv stoff et og hvor dan 

det pro du se res. 

Gode 

Da gens bio driv stof la ges ho ved sa ke lig fra hur tigvok 

sen de plan ter som mais, raps og suk ker rør. Biodriv 

sto fet som for eks em pel Stat oil blan der inn i 

die se len sin, kom mer fra rapsolje og pro du se res ved 

en fa brikk i Est land, mens bio eta nol som blan des 

inn i norsk ben sin, stam mer fra suk ker- og maismar 

ke ne i Bra sil og USA. Suk ker og mais er ful le 

av ener gi og lar seg lett for ed le til bio eta nol. Dis se 

av lin ge ne har også kort rotasjonstid, det vil si at 

det tar kort tid, om trent ett år, før nye av lin ger har 

ab sor bert CO2 fra for bren nin gen av bio driv stoff et. 

Onde 

I lik het med Eastwoods rol le fi gu rer i Ser gio 

Leones spa get ti wes terns er imid ler tid skil let 

mel lom de gode og de onde ofe gli den de. De gode 

kan bli både onde og gru som me. Mais, suk ker og 

raps er rik tig nok ras ke til å ta opp igjen ut slip pe ne 

fra drivstofproduksjonen, men sam ti dig er de 

vik ti ge mat va rer. Om trent før ti pro sent av all mais 

som pro du se res i USA, går i dag til å pro du se re 

bio eta nol. I 2011 til svar te det rundt 127 mil li oner 

tonn. I 2009 be reg net In ter na tio nal In sti tu te for 

Applied Systems Analysis (IIASA) i Øs ter ri ke at 

EUs mål om 10 pro sent bio driv stof in nen 2020 

kun ne opp nås, men at pris lap pen kun ne bli 40 til 

130 mil li oner fle re sul ten de i ver den. 

Gru som me 

I et kli ma per spek tiv er det imid ler tid are al bru ken 

som er mest in ter es sant. Mais-, suk ker- og rapsproduksjon 

opp tar al le re de sto re om rå der. Og om 

en skal dek ke økt et ter spør sel et ter biodrivstof, 

vil dis se om rå de ne måt te bli enda stør re. Iføl ge 

Friends of the Earth i Stor bri tan nia kre ver produk 

sjo nen av suk ker i Bra sil i dag om trent 80.000 

kvad rat ki lo me ter, en øk ning på over 50 pro sent 

si den 2003. Are al et er ven tet å fort set te å øke i 

det te ti året. Hva dis se nye om rå de ne for tren ger, 

er ikke ir re le vant kli ma mes sig. Forsk ning vi ser at 

der som man bru ker regn skog, torv my rer, sa van ner 

36 


og gresslet ter i Bra sil, Sør øst-Asia og USA til å 

dyr ke plan ter til bruk for bio driv stof, vil det føre 

til ne ga tivt kli ma regn skap. De to ta le ut slip pe ne 

kan i noen til fel ler bli opp til 420 gan ger stør re enn 

de kut te ne som bru ken av bio driv stoff et even tu elt 

vil le ført til. 

– Om man om dan ner regn skog el ler torv myr 

til biodrivstofproduksjon vil ikke driv sto fet være 

kli ma nøy tralt før et ter fle re hund re år, sier Pe ters. 

– Kan vi kalle drivstof fornybart hvis det tar tiår 

eller århundrer før det dannes på nytt? Det er fortsatt 

gan ske uklart for meg. 

Nor ge 

I Nor ge fin nes det en rå va re for biodrivstofproduksjon 

som verken konkurrerer med matvareproduk 

sjon el ler kre ver sto re end rin ger i are al bruk: 

Skog. Og skal vi tro pro fes sor Erik Trøm borg fra 

Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap er det 

ri ke lig å ta av. 

– I dag ut nyt tes sko gen i Nor ge re la tivt mo derat. 

Vi hog ger om trent to tre de ler av hva vi kun ne 

gjort bæ re kraft ig, sier Trøm borg. 

Ifølge regjeringens bioenergistrategi skal utbyggingen 

av bioenergi i Norge økes med inntil 14 

terrawattimer innen 2020. Norsk tøm mer og bi 

produkter fra skogindustrien står i dag for størstede 

len av norsk bio ener gi pro duk sjon – til sam men 

cir ka 13 ter ra wat ti mer. Til sam men lig ning er 

Nor ges to ta le ener gi bruk til trans port på rundt 

57 ter ra wat ti mer 

Iføl ge Trøm borg er det res sur ser nok til å dob le 

bio ener gi pro duk sjo nen i Nor ge, men han me ner 

det mest ener gi e fek ti ve ikke er å bru ke det til 

drivstofproduksjon. 

– En ku bikk me ter tøm mer kan gi cir ka 2000 

ki lo watti mer med ener gi. Om trent 45 pro sent av 

den ne ener gi en kan ut nyt tes til driv stof, men bruk 

av den ne bio mas sen til var me- el ler kom bi nert 

var me og strøm pro duk sjon er mer e fek tivt, sier 

Trømborg. 


Han me ner det er et åpent spørs mål hvor vidt vi 

bør sat se på biodrivstofproduksjon i Nor ge. 

– Tre for ed lings in du stri en sli ter øko no misk, 

og stor ska la pro duk sjon av bio driv stof vil tro lig 

kre ve sto re an legg og ri me lig rå stof. Samtidig vi ser 

for eks em pel Bor re gaard at det går an å pro du se re 

bio driv stof i Nor ge der som man får til en god 

ut nyt tel se av hele tøm mer stok ken, sier Trøm borg. 

For Jør gen Ran ders, pro fes sor i kli ma stra te gi 

ved Han dels høy sko len BI, er ikke spørs må let om 

bio driv stof fra norsk skog fullt så åpent: 

– Bio driv stof fra 90 år gam le trær for bren nes 

nor malt in nen ett år et ter at tre et ble hog get. Det te 

gjel der uan sett hvor eff ek tiv ut vin nin gen av drivstof 

fra tre vir ket er. Det vil ta 90 år før kar bo net er 

tatt opp igjen i et nytt tre. Det te tids per spek ti vet 

er for langt for at bio driv stof fra norsk lang somtvok 

sen de skog vil kun ne være en del av en for nuftig 

kli ma po li tikk i de nes te hund re år, sier Ran ders. 


• IIASA: Biofuels & climate change – Chal len ges to world 

food se cu ri ty in the 21st cen tu ry 

• Friends of the Earth Eu ro pe: Su gar cane and land use change 

in Bra zil 

• Scien ce: Land Clearing and the Biofuel Carbon Debt 

• Sta tis tisk sen tral by rå: Vi bruk te re kord mye ener gi i 2010 

GOD, OND, GRU SOM? 

Suk ker rør (til venst re) og 

mais (i mid ten) vok ser raskt 

og kom pen se rer for ut slipp 

fra bio driv stof et ter kort tid, 

men opp tar sto re are al er og 

kan kom me i kon flikt med 

mat pro duk sjon. 

Bren ner man ned regn skog 

(til høy re) for å dyr ke råma 

te ria le til bio driv stof, 

vil det ta fle re hund re år før 

driv sto f et er kli ma nøy tralt. 

Foto: Tinyfroglet, CathySamMaxandMai, 

Nasa Earth Observatory 

37

Rap por ter fra kli ma fron ten 

bokANMELDELSE 

Bjørn Hall vard Sam set 



Mic hael Mann: 

The Hockey Stick and the Climate 

Wars: Dispatches from the Front 

Lines 

Co lum bia Uni ver si ty Press, 2012 

Få se ri øse kli ma fors ke re har vært i 

har de re po li tisk vær enn Mic hael 

Mann. I sin nye bok The Hockey 

Stick and the Climate Wars: Dispatches 

from the Front Lines for teller 

han his to ri en bak tem pe ra tur kur ven som ble et sym bol 

for kli ma sa ken og gjor de ham be rømt – og hvor dan det har 

vært å være sky te ski ve for dog ma ti ske kli ma skep ti ke re blant 

me nig folk, me di er og ame ri kan ske se na to rer. 

Kan vi si at ver den er var me re i dag enn de sis te tu sen år? 

På slut ten av 1990-tal let had de vi ikke noe sik kert svar på 

det spørs må let. In gen had de ennå gjort den sto re job ben 

med å set te sam men uli ke re kon struk sjo ner av tem pe ra tur 

slik at de kun ne sam men lig nes. Det te end ret seg i 1998, da 

kli ma fors ker ne Mic hael E. Mann, Ray mond S. Brad ley og 

Mal colm H. Hug hes pub li ser te ar tik ke len «Glo bal-scale 

temperature pat terns and climate forcing over the past six 

centuries» i Na tu re, med en opp føl ger året et ter. 

Ar tik le ne in ne holdt en tem pe ra tur kur ve som raskt fikk 

nav net hoc key køl la. Den vis te at fra år 1000 sank tem pera 

tu ren jevnt fra en varm mid del al der og ned mot den lil le 

is ti den på 1700-tal let – skaftet på køl la – for så å svin ge drama 

tisk opp fra ca. år 1900 og fram til i dag. Sær lig pe ri oden 

fra 1950 og fram til 1998 ble vist å være unor mal – den var 

var me re enn det har vært på tu sen år. 

Hoc key køl la er et kraft ig bil de på kli ma end rin ge ne, og 

den ble raskt pluk ket opp av ver dens me di er – og ver dens 

kli ma skep ti ke re. Ar tik ke len i 1998 ble star ten på 14 år med 

vold som me an grep mot Mann og hans kol le ger per son lig. 

De fikk sin in te gri tet truk ket i tvil i avi ser, på net tet og til og 

med i det ame ri kan ske se na tet. Det gikk så langt at Mann 

måt te in vol ve re po li ti et et ter trus ler mot ham og fa mi li en. 

Nav net hans ble også truk ket inn i den så kal te Climategatea 

f æren. 

Gjen nom hele den ne stor men har Mann klart å stå med 

rak rygg, og han har i dag mas siv støt te fra kli ma fors ke re 

ver den over. I sin nye bok for tel ler han hvor dan det har 

vært å bli ut satt for et slikt press for en som egent lig bare er 

trent i vi ten ska pe lig me to de, og han av dek ker lag for lag de 

tak tik ke ne som er brukt mot ham. Med his to ri en til hockeykøllegrafen 

som rød tråd gir han et godt bil de av hvor 

kli ma forsk nin gen står i dag og hvor dan vi ten skap skal og må 

gjen nom fø res, men al ler mest gir han et skrem men de bil de 

av or ga ni sert mot stand mot en kunn skap som for noen er 

uøns ket. 

I Nor ge er for hol de ne ikke så eks tre me som i USA, men 

også her hjem me ser vi ki men til use ri øse de bat ter og dogma 

tisk skep ti sis me. Manns bok er vel dig nyt tig les ning for 

alle som vil for stå spil let som lig ger bak de over skrifte ne vi 

blir ser vert i me di ene. Mor gen da gens kli ma er for vik tig til å 

bli gjen stand for en po li tisk skyt ter gravs krig. 


Prelude 

A novel about secrets, treachery 

and the arrival of peak oil 

Kurt Cobb skri ver ofte om «peak oil» og om 

ener gi og mil jø, og i Prelude gjør han det i 

ro man form – i en så kalt di dak tisk ro man. 

Le se ren får selv vur de re hvor vel lyk ket det er å 

blan de opp dik te de per so ner og re la sjo ner inn 

i den har de vir ke lig he ten i ol je bran sjen. Men 

boka tar deg med i he li kop ter over oljesandanlegg 

og and re in stal la sjo ner og der et ter inn i 

de ind re ge mak ker hos energianalytikere og 

ol je sel ska per. 

Scien ce Tales: 

Lies, Hoaxes and Scams 

Dar ryl Cun ning ham av kler my ter og løg ner 

som har vært ut gangs punkt for man ge 

de bat ter de sis te fem ti åre ne. Boka tar for seg 

pro blem stil lin ger om kring kli ma end rin ger, 

elek tro sjokk be hand ling, må ne lan din gen, MMRvak 

si nen, ho møo pa ti, ki ro prak tikk, evo lu sjon og 

vitenskapsbenektelse. Og det hele skjer i så kalt 

do ku men ta risk teg ne se rie form. 

38 


Hva er si tua sjo nen 

i pol om rå de ne? 

Ras Mus Be ne stad 

se ni or fors ker, Me teo ro lo gisk in sti tutt 


Chris ti an Bjør næs og Pål Prest rud: 

The State of the Poles 

Climate les sons from the In ter na tio nal Po lar Year 

Uni pub 2012 

Mitt inn trykk av boka til Chris ti an Bjør næs og Pål Prest rud, 

The State of the Poles, er at den gir et grun dig og ba lan sert 

bilde av situasjonen i polområdene. Jeg må innrømme at det 

var mye jeg ikke viss te om Ark tis og An tark tis, og at le sin gen 

av boka var svært læ re rik. En tan ke som strei fet meg, var at 

den i grunnen burde kunne brukes i geografitimene på skolen 

i forbindelse med undervisning om polområdene. Boka 

er både innbydende og lettlest og inneholder mange flotte 

il lust ra sjo ner. Den for enk ler på en god måte et kom plekst 

bilde, som er rikt på prosesser, fenomener og sammenhenger. 

Bjør næs og Pres te rud kom bi ne rer vi ten ska pe li ge fak ta 

med anek do ter og per son li ge his to ri er, noe som gjør boka 

både lett og in ter es sant å lese. Den pre sen te rer en im po neren 

de meng de ba ne bry ten de forsk nings pro sjekt som en 

mo saikk som vi ser både hel he ten og forsk nin gens re le vans. 

Jeg sy nes noe av det ar tig ste med boka er be skri vel sen av de 

man ge opp finn som me må te ne som er blitt tatt i bruk for å 

ut fors ke og av dek ke pol om rå de nes gå ter. 

Boka gir et bil de som både er litt skrem men de og fa scine 

ren de, og jeg sit ter igjen med spørs må let om vi er litt som 

ping vi ne ne i fil men «Happyfeet 2» – litt uvi ten de om de 

sto re krefte ne som har be gynt å røre på seg. Boka un der streker 

nem lig at det er mye vi frem de les ikke vet, som vi bare 

har fått et lite inn blikk i. Ka pit le ne om fat ter hav is, øko sy stemer, 

for su ring av ha ve ne, be ve gel ser i is kap pe ne og is bre ene, 

smel ting av per ma frost, be tyd nin gen for kar bo nets krets løp, 

e f ek ten av sot par tik ler, ut ford rin ge ne for ark ti ske sam funn, 

øko sy stem, og inn vand ring av frem med ar ter. 

Jeg tror den stør ste for skjel len mel lom Ark tis og An tarktis 

er at først nevn te er et hav bas seng om kran set av land, 

mens sist nevn te er et kon ti nent om rin get av hav. Det te har 

be tyd ning for hvor for man ser uli ke kon se kven ser av kli maend 

rin ge ne, som trend i havisutbredelsen. Det kan være at 

det te as pek tet ikke kom mer så godt fram i alle de tal je ne. Et 

par gan ger mis tet jeg også litt sy net av sko gen for bare trær, 

for di det var så mye in for ma sjon og man ge de tal jer. For eksem 

pel måt te jeg lete litt et ter be skri vel sen av «aragonite», 

et ter som jeg ikke har så god kunn skap om kje mi, men 

be skri vel sen er der. 

Dis ku sjo nen om hav ni vå har i de sis te åre ne med ført 

en del bråk, men det skrem mer ikke Bjør næs og Prest rud. 

Det er imid ler tid vik tig å spe si fi se re om det er snakk om 

glo bal el ler lo kal ska la. For lo kalt hav ni vå kan land hev ning, 

mas se for de ling i ha ve ne for bun det med jor dens ro ta sjon, 

vin der og hav strøm mer også ha be tyd ning. Men pol om råde 

nes be tyd ning for hav ni vå et er først og fremst på glo bal 

ska la. En an nen ting er be skri vel sen av for ster ken de me kanis 

mer for den ark ti ske opp var min gen, som mu li gens også 

in vol ve rer sky er og vann damp. Hvis jeg skul le peke på ting 

som jeg re ager te på, ble jeg litt for und ret over å lese at fle re 

kli ma mo del ler in di ke rer en re duk sjon i ned bø ren, an gi ve lig 

over Ark tis. Sis te IPCC-rap port an ty der at kli ma mo del le ne 

pe ker mot mer ned bør. Det kan godt hen de at ut sag net 

re fe rer te til and re mo del ler, men det var ikke pre si sert nærme 

re. 

bokANMELDELSE 


39



C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 


45,4Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2010 

2011 

0,51 

2010 

33 

Måned 




2010 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 




5 2011–2012 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

1 

2 

3 

4 

Navn: 

Cecilie Mauritzen 

Stilling: Påtroppende direktør ved CICERO Senter 


Inspirert av: Fridtjof Nansen og Joseph Pedlosky 

På baksiden 

Cecilie Mauritzen elsket havet lenge før hun ble født. Med stavangersk 

far, mor fra Kristiansand og en lang rekke fiskere og sjøfolk i slekta var 

hun på sett og vis predestinert. Nå skal havforskeren få folk flest til å 

stole på kunnskapen vi har om dette salte, uregjerlige beistet – og om 

klimaendringer generelt. 

Hvordan kom du over oseanografi? 

– Jeg har alltid vært glad i matematikk og visste 

tidlig at jeg måtte finne en måte å anvende det 

på. På MatNat-fakultetet ved Universitetet i 

Bergen nærmest snublet jeg over en professor i 

oseanografi, Arne Foldvik, som beskrev havet 

på besnærende vis. Som noe jomfruelig. Mystisk 

nærmest. Vi er blinde der nede. Havet er et 

ukjent område som kan beskrives med matematiske 

ligninger, og det synes jeg er kjempespennende: 

Å få være oppdagelsesreisende samtidig 

som jeg kan bruke håndfaste modeller for å 

beskrive det jeg finner. 


– Å komme oss fra festtaler til handling. Klimaproblemene 

er unike, fordi handlingene må 

settes i gang femti år før vi ser konsekvensene. 

Når krisen inntrefer, er det for sent. I tillegg 

skulle jeg gjerne sett mange flere forskere på 

dette feltet; vi er bare noen få tusen klimaforskere 

globalt. Det er ikke nok for et klimasystem 

i sterk endring og med utrolig mange ubesvarte 

spørsmål. Jeg ønsker meg blant annet helhetlige, 

globale og stabilt finansierte jordobservasjoner. 

– Frykter du framtiden? 

– Ja, jeg har nok noen dystre stunder, da jeg 

synes alt virker håpløst, men jeg frykter ikke 

for min egen framtid. Det er verre for dem som 

kommer etter meg, og det er tanken på dem 

som hindrer meg i å gi opp. I bunnen har jeg en 

sterk tro på at forskningsresultatene vil tale for 

seg. Vi har mye sikker informasjon, som jeg er 

overbevist om vil føre til handling. Vi må bare 

knekke kommunikasjonskoden først. 

– Hvordan sikre at klimaforskningen blir 

nyttig for politikerne? 

– Det er ikke det som er problemet. Problemet 

er at de ikke hører etter. Forskere er til for å 

brukes, så be oss om råd! Vi skal ikke bare sitte 

og støve ned på våre akademiske kontorer. 

Bruk oss gjerne til noe mer! 

Hva blir din viktigste oppgave som 

CICERO-direktør? 

– Å få opp tilliten til klimaforskerne, både 

blant beslutningstakere og folk flest. I tillegg 

må jeg finne måter å øke kunnskapen om 

klimaet og forståelse av klimasystemet på. 

Men først og fremst skal jeg sørge for at 

CICERO forblir et godt sted for forskerne, 

et sted der de får utvikle seg og bli så gode 

som de kan. De skal få skinne og blomstre! 

AV Monica BjerMeland

4 12 


Sot tar liv 

Rammer de fattigste 

Kutt bedrer 

helse og klima

Innhold 

6 

Leder: Magasinet Klima feirer 20-årsjubileum 3 

Sot kutt bed rer hel se og kli ma 4 

Skit ne re luft på landsbygda enn i stor by en 6 

Virvler øker smeltingen 8 

Legger klimaplanen i skuffen 10 

Norsk klimaforsking i verdsklasse 12 

An sva ret for fore byg ging av na tur ska de 14 

Kli ma ka su set Nor den 16 

– For plik tel se – ja takk 18 

Er kli ma mel din ga god nok? 20 

Når kjernekraft forsvinner 22 

Kraft løs opp føl ger 24 

12 

Kronikk: Lett vint fra ol je mi nis te ren 26 

Debatt: Når po li tikk fram står som forsk ning 28 

Aktuell kommentar: Det tek no lo gis ke pa ra doks 29 

Postadresse 


0318 Oslo 




Kreml mangler klimavisjon 30 

Naiv tro på turisme i nordområdene 32 


Telefon 

TEMPO 

22 85 87 50 

Telefaks 

Ten ke det, øns ke det, kjø re det 34 

22 85 87 51 

E-post 

Varm per ma frost i nor ske fjell 36 


4 12 

24 

Lesetips 38 

Klimafakta: Hav for su ring – det and re CO2-pro ble met 39 


Sot tar liv 

30 

Rammer de fattigste 

Kutt bedrer 

helse og klima 

Forurenset inneklima er en 

stor kilde til sykdom i verden. 

Foto: Kristin Aunan

Leder 

Klima | 4 – 2012 

REDAKSJON 
















Formgivning 




3.9.2012 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9500 





Magasinet Klima feirer 20-årsjubileum 

Vel, dette er en liten tilsnikelse, for magasinet har byttet navn underveis. Det het Cicerone i 

mange år, og var vel strengt tatt ikke et magasin til å begynne med, men et nyhetsbrev i falset 

A3-format. 

Vi er stolte av at CICERO i 20 år har publisert popularisert klimaforskning til interesserte 

lesere. En liten leserkrets som med årene har vokst til nesten 10.000 abonnenter. 

Jeg sitter med det første nyhetsbrevet fra oktober 1992 foran meg, og lurer på om innholdet i 

magasinet har forandret seg mye på disse årene. Hovedtemaene den gangen var: EFs energipolitikk, 

kunnskapsstatus om klimaspørsmålet, ozonproblemet og kommentarer til FNs klimakonvensjon. 

Bortsett fra på ozonområdet, der forpliktende 

internasjonalt samarbeid har ført til at 

mye positivt har skjedd siden 1992, er alle de 

øvrige temaene like aktuelle i dag. Det er interessant 

å lese hvordan Ted Hanisch, CICEROs 

daværende direktør, omtaler FNs klimakonvensjon 

(UNFCCC) som ble undertegnet av 

over 180 land på Rio-toppmøtet for miljø og 

utvikling noen måneder før første utgave av 

Cicerone gikk i trykken: 

I 2012 er vi fortsatt i den 

situasjonen at FN har 

mislyktes i å framforhandle 

en bred og bindende 

internasjonal klimaavtale 

«Da konvensjonen var ferdigforhandlet i mai var det en betydelig skuffelse å spore (…) 

Konvensjonen inneholder ingen mål og tidsangivelser. En må derfor betrakte konvensjonen som 

begynnelsen på en prosess som etter hvert kan bli sterkere. Landene skal revurdere sine forpliktelser 

i lys av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap, første gang når konvensjonen trer i 

kraft en gang i 1994-95 og senest innen utgangen av 1998.» 

I 2012 er vi fortsatt i den situasjonen at FN har mislyktes i å framforhandle en bred og 

bindende internasjonal klimaavtale. Målet ser ut til å være fjernere enn noen gang. Snarere ser vi 

konturene av andre typer klimaavtaler: lokale, regionale og bilaterale. Nylig har vi for eksempel 

sett at Australia og EU-landene snuser på et felles kvotehandelssystem. 

I denne utgaven av Klima skriver professor Arild Underdal en tankevekkende artikkel om oppfølgingen 

av Rio-konferansen, den såkalte RIO+20-konferansen i juni i år. Underdal, som også 

var tilknyttet CICERO i 1992, forsterker Ted Hanisch sin pessimisme fra den gangen: 

«Verdenssamfunnet er i dag lengre fra å realisere visjonen om bærekraftig utvikling enn det 

var for 20 år siden (…) Forklaringen er å finne i begrensninger innebygget i globalt konferansediplomati, 

erfaringer gjort underveis, og ugunstige politiske og 

økonomiske konjunkturer.» 

Mon tro hvordan verden ser ut i 2032 når magasinet Klima 

feirer sitt 40-årsjubileum?

Sot kutt bed rer hel se 

og kli ma 

Sot par tik ler på vir ker i stor grad både fol ke hel se, mil jø og kli ma, slår en ame ri kansk 

rap port fast. 

Mo ni ca 

Bjer Me land 




Driv hus gas se ne, der iblant CO2, kjen ner vi godt 

effek ten av; de øker driv hus effek ten og på vir ker 

kli ma et. Men også sot, den mest lys ab sor be ren de 

par tik ke len av alt sve ve støv, har man ge kli ma effek 

ter, iføl ge rap por ten «Re port to Congress on 

Black Carbon», som det ame ri kan ske for urensnings 

til sy net (EPA) send te til Kon gres sen i vår. 

Rask ned kjø ling 

– Kli ma effek te n fra sot er ikke like godt kjent som 

effek ten av CO2 – og usik ker hets mo men te ne er 

man ge. Der for tren ger vi mye mer kunn skap på 

det te fel tet, sier fors ker Ma ri an ne T. Lund ved 


USIK KERT: Kli ma - 

e f ek ten av sot er ennå 

usik ker, al ler mest når 

det gjel der på virk ning 

på sky ene. 

Foto: Saturna, Flickr 

Sot par tik ler er mer va ri ab le enn CO2 både i tid, 

rom og effekt. Det vi vet er at de ab sor be rer solstrå 

ling og var mer den om kring lig gen de lufta, og 

at de av set tes på snø fla ter og is, noe som bi drar til 

økt smel ting og sam ti dig re du se rer re flek sjo nen 

fra snø og is fla ter. I til legg på vir ker sot sky ene og 

ned bø ren. 

– Vi vet at sot kutt kan bi dra til å brem se tempe 

ra tur stig nin gen, der for kan det være et vik tig 

kli ma til tak, sier Lund. 

– Sot le ver kor te re tid i at mo sfæ ren, fra få da ger 

til noen uker, så effek ten av re duk sjo ner kan komme 

gan ske fort. 

«Re port to Congress on Black Carbon» 

be krefter alt det te. Iføl ge rap por ten vil de kortsik 

ti ge ge vins te ne ved kutt være størst i sår ba re 

re gio ner som Ark tis og i en kel te om rå der i Asia. 

For mens CO2-kon sen tra sjo nen er re la tivt lik over 

hele klo den, kan den re gio na le og lo ka le effek ten 

av sot være svært ulik. 

Til tak un der veis 

I mot set ning til driv hus gas se ne er ikke ut slipp av 

sot par tik ler kli maavtale re gu lert, men det te er i 

ferd med å end re seg. For hand le re job ber med å 

få sot re du se ren de til tak som en del av lov ver ket i 

den nes te in ter na sjo na le kli ma av ta len. USA, som 

len ge var ver dens stør ste sot syn der, har al le re de 

gjort inn skjer pin ger og skal fore ta sto re kutt på 

nye die sel mo to rer i bil par ken in nen 2030. Strenge 

re ut slipps krav for die sel mo to rer er et av de 

vik tig ste til ta ke ne glo balt. For fol ke hel sa, sær lig i 

ut vik lings land, er det vik tigst å re du se re ut slipp av 

sot par tik ler fra bruk av åpne kom fy rer. I dag står 

Asia, La tin-Ame ri ka og Af ri ka for de stør ste sot utslip 

pe ne, og den lo ka le hel se effek ten er stor. 

– I til legg til re duk sjo ner i ut slipp fra opp varming 

og mat la ging, er re duk sjon på vei ene og i 

in du stri en vik ti ge til tak. De al ler bes te til ta ke ne er 

de som både bed rer folks hel se og kli ma et, me ner 

Lund. 

4 


– Re duk sjo ner i sot par tik ler kan være blant de 

mest effek ti ve til ta ke ne for å brem se opp var min gen 

i nær fram tid, men vi må ikke la sot re duk sjo ner 

erstatte CO2-re duk sjo ner. Driv hus gas ser for år saker 

opp var ming i et mer lang sik tig per spek tiv, og 

de bør der for fort satt tas på stort al vor, ad va rer 

fors ke ren. 

gas ser – det er derfor vik tig å vur de re net to effek ten 

av utslippsreduksjoner. 

– Et hvert ar beid som be ly ser det te om rå det, er 

svært vik tig, sier Ma ri an ne T. Lund. 

Rap por ten kon klu de rer li ke vel at den ek si steren 

de forsk nin gen på effek ter av sot ut slipp gir et 

godt nok grunn lag til å være føre var. 

SOT PO TEN SI AL: Sot kutt 

kan bi dra til å brem se 

tem pe ra tur stig nin gen 

og er der for po ten si elt 

et vik tig kli ma til tak. 

Foto: Kristin Aunan 

Sky er gir størst usik ker het 

«Re port to Congress on Black Carbon» på pe ker 

fle re gan ger at mye ennå er usik kert med tan ke 

på kli ma effek ten av sot par tik ler. Al ler størst er 

usik ker he ten knyt tet til sortens virk ning på sky er 

og om det te gir en opp var men de el ler ned kjø len de 

net to effekt. In gen stu di er har tall fes tet det te godt 

nok. Alle aero so ler, sot in klu dert, på vir ker kli ma et 

in di rek te ved å end re sky enes re flek sjons ni vå og 

livs syk lus. Den ne in di rek te effek ten me ner forsk-er 

ne er ned kjø len de. Men sot kan dessuten ha 

en ned kjø len de eller opp var men de effekt ved at 

det for and rer sky sta bi li te ten og nedbørmønsteret. 

Det te er ennå i det blå. Dess uten blir sot par tik ler 

slup pet ut sam men med man ge and re par tik ler og 

– Vi vet at sotkutt kan bidra til å bremse 

temperaturstigningen, derfor kan det 

være et potensielt viktig klimatiltak 


5

Skitnere luft på 

landsbygda enn i stor by en 

Fat ti ge men nes ker ver den over ram mes av al vor li ge luft veis li del ser på grunn av 

dårlige ov ner og for uren set in ne luft. I Kina dør over en halv mil li on men nes ker år lig 

av ska der fra sve ve støv fra sli ke ov ner. Ny forsk ning be kref ter høye sve ve støv ni vå er 

og hel se ska der hos kvin ner. 

Mo ni ca 

Bjer Me land 




For uren set in ne kli ma er en stor kil de til syk dom i 

verden. Matlaging og oppvarming med tradisjonelt 

bren sel som ved, jordbruksavfall og kull er ver dens 

største miljømessige bidragsyter til tidlig død, 

ifølge Verdens helseorganisasjon, som er i gang med 

å lage retningslinjer for innendørs luftforurensning. 

Høy for urens ning 

Én av fors ker ne i den ne grup pen er Kris tin Au nan 

ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning. Hun har 

de sis te fire åre ne stu dert eks po ne rings ni vå er for og 

hel se effek ter av in nen dørs for urens ning blant folk 

på landsbygda i Sør vest-Kina. 

– Ver den over bru ker frem de les tre mil li ar der 

men nes ker tra di sjo nelt bren sel for å lage mat og 

var me opp hjem me ne sine – gjer ne i åpne ov ner, 

noe som gir en stor hel se ri si ko. Det te er i stor grad 

et fattigdomsfenomen og oftest et kvin ne pro blem, 

sier Au nan. 

– Over én million mennesker verden 

over dør årlig 

Slik også i Sør-Kina. Fors ker ne i pro sjek tet 

«Indoor air pollution Chi na – NEGLECT» gikk 

grun dig til verks og mål te kullos- og svevestøvkonsentrasjonen 

i hjem me ne til 1800 kvin ner. 

– Vi fant at for urens nings ni vå et var høy ere i 

man ge hjem enn i de mest for uren se de ki ne sis ke 

by ene. Inneluften had de et gjen nom snitt lig sve ve - 

støv ni vå på mel lom 300 og 400 mik ro gram per 

ku bikk me ter i vin ter halv året. Til sam men lig ning 

er sve ve støv ni vå et i Chong qing, en av de mest 

for uren se de by ene i Kina, på cir ka 130 mik ro gram 

per ku bikk me ter, sier Au nan. 

– Beg ge de ler er mye høy ere nivå enn det Verdens 

hel se or ga ni sa sjon vur de rer som for svar lig 

hel se mes sig, sier hun. 

Høy dø de lig het 

Over én mil li on men nes ker ver den over dør år lig 

på grunn av kronisk obstruktiv lungesykdom som 

skyldes eksponering for innendørs luftforurensning. 

I Kina dør over en halv mil li on men nes ker 

årlig av sykdommer knyttet til denne kilden. 

Forskerne i NEGLECT-prosjektet foretok også 

spirometri, lungefunksjonsmålinger, på de 1800 

kvin ne ne. De fant en klar sam men heng mel lom 

fore komst av kro nis k lun ge syk dom og nivå av svevestøv 

innendørs. 

– Økt ven ti la sjon var as so si ert med la ve re forekomst 

av lun ge syk dom. Pro ble met er at om vinte 

ren er det kaldt, og man hol der vin du er luk ket. 

I Guiz hou er det man ge som tør ker mat på enk le 

loft over ov nen. De som føl ger den ne tra di sjo nen, 

har høy ere ni vå er av sve ve støv inne, og fle re er syke. 

– Det rare var at da vi ved hjelp av spør re skje ma 

for søk te å kart leg ge hvor man ge som var pla get av 

hos ting og and re luft veis pla ger, svar te in gen at de 

var det, heller ikke de som had de ty de lig re du sert 

lun ge funk sjon. Vi fant ut at folk viss te lite om hva 

det be tyr å ha sli ke pla ger og at noen var red de de 

skul le bli opp fat tet som smit te bæ rere, sier Au nan. 

Når en be gir seg ut på en stu die blant den fat tigste 

de len av be folk nin gen i Kina, der an al fa be tis me 

er ut bredt få har vært hos le gen i sitt liv, så byr det 

på en kel te ut ford rin ger. 

– Men vi sit ter nå på et unikt da ta sett og en 

kunn skap som vi hå per både Ver dens hel se or ga nisa 

sjon og myn dig he ter i ut vik lings land kan be nyt te 

for å bed re kå re ne til men nes ke ne som le ver un der 

sli ke for hold, sier hun. 

Kris tin Aunans før s te bud er å skaffe til veie mer 

effek ti ve ov ner. Bra for helsen, bra for kli ma et. 

6 


Tre milliarder mennesker 

i verden bruker tradisjonelt 

brensel for å lage 

mat og for å varme opp 

hjemmene sine. 

Foto: Kristin Aunan 


7

Virvler øker smeltingen 

Virv ler el ler ikke virv ler, det er spørs må let for smel ting av Fimbulisen i An tark tis. 

Lars H. Smeds rud 

fors ker, Bjerk nes sen te ret for 


(lars.smedsrud@uni.no) 

medforfattere 

biuw, m. (NPI), fors ker, 


tver berg, v., fors ker, 


ly der sen, c. (NPI), fors ker, 


zhou, q. (NPI), sti pen diat, 


tore hattermann, sti pen diat, 


ko vacs, k.m. (NPI), fors ker, 


ole a. nøst, fors ker, 


Fimbulisen er en fly ten de del av inn lands isen i 

Dron ning Maud Land i An tark tis. Fimbulisen 

er en is brem – det vil si inn lands is som fly ter på 

ha vet. Is brem men dek ker et om rå de like stort som 

Nord land fyl ke, den lig ger in nen for det om rå det 

Nor ge har som «krav» i An tark tis og hvert år forsy 

nes den nor ske ba sen Troll i An tark tis med va rer 

via en havn på is brem men (Fi gur 1). 

I An tark tis er 10 pro sent av kys ten is brem mer, 

og det er bare fem and re is brem mer som er stør re 

enn Fimbulisen. Hva som skjer med inn lands isen 

i An tark tis i fram ti da, er helt av gjø ren de for ut viklin 

gen av hav ni vå et glo balt. Da gens kli ma mo del ler 

re pre sen te rer ikke is brem mer på en rea lis tisk måte, 

men ar bei det med å in klu de re dem er i full gang. 

Is brem me ne er vik ti ge for di de sty rer hvor raskt 

inn lands isen be ve ger seg mot ha vet, men for di de 

fly ter bi drar ikke smel ting av is brem me ne di rek te 

til end rin ger i hav ni vå et. Fimbulisen er vik tig for di 

en ve sent lig del av smel tin gen i An tark tis skjer her 

og for di is brem men be fin ner seg så nær det var me 

ha vet uten for. 

Fors ke re in nen for pro sjek tet «Fimbulisen – 

topp til tå» job ber med å for stå vek sel virk nin gen 

mel lom den an tark tis ke inn lands isen, at mo sfæ ren 

og ha vet. Pro sjek tet er et unikt sam ar beid mel lom 

osea no gra fer, gla sio lo ger og bio lo ger, og sis te del av 

felt ar bei det i pro sjek tet ble av slut tet i ja nu ar 2012. 

I det te nye pub li ser te ar bei det er 2351 pro fi ler 

av tem pe ra tur og salt inn hold fra hav om rå det nord 

for Fimbulisen ana ly sert. Dis se må lin ge ne er samlet 

inn av ele fant sel (Mirounga leonina) som ble 

fan get inn på Bou vet øya og fikk på limt et in strument 

på ho det. In stru men tet må ler tem pe ra tur og 

salt hol dig het i vann søy len se len dyk ker gjen nom 

og sen der der et ter må lin ge ne via sa tel litt når se len 

er i over fla ten for å pus te. Tak ket være dis se må linge 

ne har vi nå en god dek ning på hydrografien 

langs hele kys ten av Dron ning Maud Land fra mars 

til ok to ber. Sli ke må lin ger fra vin te ren i An tark tis 

er svært sjeld ne, og har gitt en unik inn sikt i pro sesse 

ne langs kys ten her. Det mes te av hav om rå det i 

Fi gur 1 er dek ket med ob ser va sjo ner fra se le ne. 

Må lin ge ne fra se le ne vi ser va ria sjo ner av salt 

og tem pe ra tur gjen nom året. Ba sert på dis se 

må lin ge ne har vi la get en mo dell som be skri ver 

ut veks lin gen av vann mas ser i kyst so nen. Én av 

ho ved kon klu sjo ne ne fra den ne mo del len er at det 

er en kraftig vind dre vet trans port av re la tivt ferskt 

over fla te vann inn mot Fimbulisen. Den ne vind- 

Fi gur 1: Kart over Fimbulisen og om kringlig 

gen de om rå der. Ruten som ble fulgt fra 

den nor ske Troll-ba sen un der felt ar bei det i 

pro sjek tet i de sem ber 2008 til ja nu ar 2009 er 

vist i rødt. Den blå pi len vi ser hvor den stør ste 

strøm men av inn lands is (Jutulstraumen) går. 

Tre hull ble bo ret med varmt vann i Fimbulisen 

(M1, M2 og M3).) 

8 


Fi gur 2: Fi gu ren vi ser tem pe ra tur un der Fimbulisen be reg net med en nu me risk 

mo dell. a) Ob ser vert tem pe ra tur pro fil fra sta sjon M2 (svart lin je) er sam men lignet 

med mo dell re sul tat hvor vind på 3,6, og 9 m/s er brukt. b) vi ser et ver ti kalt 

snitt med snitt med Fimbulisen i ly se blått, og fjell grunn i grå far ge fra kjø ringen 

med 6 m/s vind. 

drev ne trans por ten er ho ved år sa ken til at van net 

langs kys ten er så pass ferskt, noe man tid li ge re 

an tok skyl des smel ting av is brem me ne. 

Vi har i til legg be nyt tet tem pe ra tur må lin ger fra 

et hull vi bo ret med varmt vann i sel ve Fimbulisen 

i ja nu ar 2009 (Sta sjon M2, Fi gur 1). Det var mes te 

van net un der Fimbulisen er om trent mi nus 1,6 

gra der cel si us (Fi gur 2a). Selv om det te sy nes kaldt, 

er det om trent én grad over smel te punk tet ved dette 

dy pet, og når van net kom mer i kon takt med isen 

vil det føre til noe smel ting. Smel tin gen vil li ke vel 

være be gren set, og det te er alt så for kla rin gen på at 

bi dra get av fersk vann til van net langs kys ten er så 

lavt. Men hva er det som gjør at vann dri ver inn 

un der Fimbulisen i det hele tatt? Det er her virvle 

ne kom mer inn i bil det. 

Bare 30–40 ki lo me ter nord for Fimbulisen, og 

på dyp mel lom 600–800 me ter, er det vann med 

tem pe ra tur på cir ka én grad cel si us. Der som det te 

van net kom mer i kon takt med isen, vil det føre 

til en svært effek tiv smel ting. Grun nen til at det te 

var me dyp van net ikke kom mer i kon takt med 

is brem men er de før om tal te fers ke vann mas se ne 

langs kys ten. Nede i ha vet på 400–800 me ters dyp 

er det så le des en front mel lom kaldt og ferskt vann 

på sør si den, og var me re sal te re vann på nord si den. 

Langs den ne fron ten dan nes det virv ler, i stør re 

el ler mind re grad. Er virv le ne krafti ge, vil mer 

varmt dyp vann blan des inn un der is brem men. 

For å for stå dy na mik ken i dis se virv le ne, hvordan 

de opp står og hvor effek tivt de blan der varmt 

og kaldt vann, har vi brukt en nu me risk mo dell 

med gan ske høy opp løs ning ho ri son talt. 

Re sul ta te ne vi ser at sva ke re vind fra øst 

«slip per opp» det kal de over fla te van net for an 

Fimbulisen (Fi gur 2), og var me re vann kom mer 

inn langs bun nen. Våre re sul ta ter er helt i over ensstem 

mel se med be reg nin ger gjort i 1953 av en av 

Nor ges før s te og mest kjen te oseangrafer Ha rald 

Ul rik Sverd rup. Ved bruk av ma te ma tis ke be regnin 

ger fant han at jo ster ke re øs ta vin den blå ser 

nord for Fimbulisen, des to dy pe re ned dyt tes den 

kal de kyst strøm men (Fi gur 2 b) som går fra øst 

mot vest langs Dron ning Maud Land. I dag tror 

vi at Fimbulisen smel ter mind re enn én me ter per 

år i gjen nom snitt, men bed re be reg nin ger med 

rea lis tisk to po gra fi og ob ser ver te vin der er un der 

be ar bei del se. Fron ten mel lom kaldt kyst nært vann 

og det var me re og sal te re dyp van net uten for fin nes 

langs hele kys ten rundt An tark tis. Våre re sul ta ter 

som vi ser at det er virv le ne som brin ger varmt vann 

inn mot is brem me ne, bør der for ikke bare gjel de 

for Fimbulisen, men også for de and re is brem me ne 

i An tark tis. 

Virv le ne på 400–800 me ters dyp langs kon tinen 

tal skrå nin gen i An tark tis brin ger alt så inn en 

be gren set meng de varmt vann mot de fly ten de 

is brem me ne. Det er dis se virv le ne som fak tisk styrer 

trans por ten av varmt vann mot isen, og der for 

også be stem mer hvor effek tiv smel tin gen av isen er. 

Skal vi kun ne be reg ne hvor mye av isen i An tark tis 

som vil smel te i fram ti den, er det der for vik tig å 

for stå dis se virv le ne, både hvor sto re de er, hvor 

effek tivt de blan der vann mas se ne og i hvil ken grad 

de opp står over alt el ler mest på spe si el le ste der. 

Den ne ar tik ke len opp sum me rer re sul ta ter fra 

ar tik ke len «Eddy overturning of the Antarctic 

Slo pe Front controls glacial melting in the Eas tern 

Weddell Sea» (Nøst et al 2011) som ny lig ble publi 

sert i tids skriftet Jour nal of Geophysical Re search. 

Ar tik ke len er den før s te av fle re ar tik ler i pro sjek tet 

«Fimbulisen – topp til tå» www.fimbul.npolar.no) 


• Nøst, O.A., M. Biuw, V. Tver berg, C. Ly der sen, T. Hattermann, 

Q. Zhou, L.H. Smeds rud, and K. Ko vacs (2011) 

Eddy overturning of the Antarctic Slo pe Front controls 

glacial melting in the eas tern Weddell Sea Jour nal of Geophysical 

Re search, Volume 116, C11014. 

• Smeds rud, L. H., A. Jen kins, D.M. Hol land, and O.A. 

Nøst (2006), Modeling ocean processes below Fimbulisen, 

Antarctica, J. Geophys. Res., 111, C01007. 

• Sverd rup, H. U. (1953), The currents off the coast of Queen 

Maud Land, Nor. Geol. Tidsskr., 14, 239–249. 


9

Legger klimaplanen 

i skufen 

Det mang ler ikke am bi si øse mål i nor ske kom mu ners ener gi – og kli ma pla ner. 

I Ul stein kom mu ne er imid ler tid ti den inne for å sen ke am bi sjons ni vå et. 






Arild Støylen I Ulstein 

kommune sier det er 

vanskelig å prioritere tid til å 

følge opp klimaplanen. 

Foto: Ulstein kommune 

– Det er ingen som ringer og maser 

på klimaplanen 

– Kli ma pla nen er alt om fat ten de og am bi si øs, sier 

av de lings in gen iør i tek nisk etat Arild Støy len fra 

sitt kon tor i Ul stein kom mu ne. – Kan skje litt for 

am bi si øs. 

Ul stein sør vest for Åle sund er en kom mu ne i 

vekst som opp le ver stor byg ge ak ti vi tet. Støy len har 

an svar for søk na de ne som strøm mer inn til Planog 

byg nings av de lin gen. I til legg skal han føl ge opp 

kom mu nens ener giog kli ma plan. Et tid kre ven de 

og om fat ten de ar beid. 

– Det er gjen nom gå en de at det er van ske lig å 

pri ori te re tid til ar bei det med å føl ge opp kli ma planen. 

Vi bur de egent lig hatt en pro sjekt ko or di na tor 

som job ber med det te på full tid, sier Støy len. 

Man ge av punk te ne i kli ma pla nen in vol ve rer 

fle re ak tø rer in nen for sek to rer som ener gi, av fall, 

for bruk, trans port, næ rings liv og land bruk. Gjennom 

fø rin gen kre ver pro sjekt sty ring over tid. Men i 

en kom mu ne hver dag pre get av man gel på res sur ser 

be hand les de sa ke ne som has ter mest først. 

– Folk må få svar på byg ge søk na de ne sine, sier 

Støy len. – Det er in gen som rin ger og ma ser på klima 

pla nen. Det er mye opp til kom mu ne ne selv hva 

de gjør ut av den. 

Iføl ge Støy len fø rer det te til at am bi si øse og 

flot te kli ma pla ner blir lig gen de i en skuff for di det 

blir for res surs kre ven de å gjen nom fø re dem. 

Urea lis tis ke mål 

Lars Ri san fra Norsk in sti tutt for byog re gi onforsk 

ning kjen ner igjen be skri vel se ne fra Støy len. 

Ri san stu der te i 2010 ener giog kli ma pla ne ne til 

el le ve øst lands kom mu ner: 

– Da det ble krav om at kom mu ne ne måt te ha 

egne ener giog kli ma pla ner, opp sto det en slags 

for vent ning om at kom mu ne ne skul le ha høye 

am bi sjo ner, sier Ri san. 

Re sul ta tet ble at de fles te av de kom mu ne ne 

som del tok i un der sø kel sen, tok ut gangs punkt i de 

na sjo na le må le ne og slo til med am bi sjo ner om 25 

til 30 pro sent kutt in nen 2020. Iføl ge Ri san er dette 

ikke bare am bi si øst, men to talt urea lis tisk. 

– I nor ske kom mu ner står trans port sek to ren 

for rundt 60 til 80 pro sent av kli ma gass ut slip pe ne. 

Det te er en sek tor som kom mu ne ne har be gren set 

mu lig het til å på vir ke. En kom mu ne som øns ker 

seg bed re tog for bin del ser, kan ikke bare be stem me 

seg for å byg ge en jern ba ne iste den for en mo tor vei, 

sier Ri san. 

Hjelp til selv hjelp 

Si den 2010 har åtte vest lands kom mu ner, der iblant 

Ul stein , del tatt i pro sjek tet Kli ma kutt Møre, som 

le des av Mø re forsk ing. Det te er et Eno va-støt tet 

opp føl gings pro sjekt som har som mål å hjel pe 

kom mu ne ne med å gjen nom fø re kli ma pla ne ne 

sine. Pro sjek tet av slut tes i år. 

Su san ne Moen Ouff fra Mø re forsk ing er prosjekt 

le der for Kli ma kutt Møre og gjør opp sta tus 

for de in vol ver te kom mu ne ne: 

– Kom mu ne ne lig ger godt an i for hold til å 

opp fyl le må le ne de har satt seg i kli ma pla nen 

in nen for ener gi effek ti vi tet, sier Moen Ouff. 

De and re punk te ne i ener giog kli ma pla nene 

lig ger ikke fullt så bra an. Moen Ouff pe ker på 

be gren se de res sur ser og mid ler som hind rer for 

gjennomføring. 

– Det er en ut ford ring å få fi nan si ert til ta ke ne. 

Enøk-til tak er nok de som er let test å fi nan si ere, 

sier Moen Ouff. 

I lik het med Ri san fra Norsk in sti tutt for byog 

re gionsforsk ning trek ker Moen Ouff fram til tak 

in nen for trans port sek to ren som en ut ford ring å 

gjen nom fø re i kom mu ne ne. 

– Vi lig ger uten for de etab ler te trans port kor- 

10 


i do re ne og klyn ge sat sin ge ne i de stør re by ene. 

Der med fal ler vi også uten for sat sings om rå det til 

Trans no va, sier Moen Ouff. 

Arild Støy len er for nøyd med det som har kommet 

ut av sam ar beids pro sjek tet med Mø re forsk ing. 

Først og fremst for di fle re kon kre te til tak er gjennom 

ført in nen for ener gi effek ti vi se ring. 

– Vi har fått in stal lert så kal te SD-an legg, sentra 

le drifts an legg, på kom mu na le bygg. Med det te 

over vå ker og sty rer vi ener gi bru ken, slik at vi bruker 

strøm når vi tren ger den, sier Støy len. 

Kli ma pla nen de res har som mål å kut te 15 prosent 

i ener gi bru ken i kom mu na le bygg in nen 31. 

de sem ber 2012. Det te er de på god vei til å kla re. I 

ap ril i år opp lys te Ul stein Ei en doms sel skap KF at 

strøm for bru ket var gått ned 13 pro sent i 2011. 

Arild Støy len fryk ter imid ler tid at den po si ti ve 

tren den snart vil snu. 

– Når pro sjek tet av slut tes, blir kom mu ne ne 

over latt til seg selv, og da da ler nok in ten si te ten og 

driv kraften, sier han. 

På nett si den Klimakommune.enova.no kan alle 

se hvil ke kom mu ner som har ut ar bei det en ener giog 

kli ma plan. Ul stein kom mu ne er i godt sel skap 

– 410 nor ske kom mu ner har nå ut ar bei det en slik 

plan. Nett si den dri ves av Eno va og kom mu ne sekto 

rens or ga ni sa sjon KS. Se ni or råd gi ver Kjers ti 


Gjer van i Eno va min ner oss om hva hen sik ten med 

en ener giog kli ma plan er: 

– En plan er et verk tøy som av dek ker be ho ve ne 

i kom mu nen. Å ut ar bei de energiog kli ma pla ner 

er en måte å få kom mu ne ne til å set te seg kon kre te 

mål på, få dem til å ten ke på hva som trengs og 

på hva som er lønn somt i leng re per spek tiv. Når 

må le ne kon kre ti se res i til tak, blir det også enk le re å 

søke om støt te, sier Gjer van. 

Eno va støt ter til tak for om leg ging av ener gibruk 

og ener gi pro duk sjon og for ener gi effek ti vi seren 

de til tak. De ga også støt te til ut ar bei del sen av 

ener giog kli ma pla ne ne og til pro sjek ter som hjelper 

kom mu ne ne med gjen nom fø rin gen av til tak, 

slik som Kli ma kutt Møre. Fle re kom mu ner sø ker 

om støt te til ener gi til tak, for tel ler Gjer van. 

– Vi ser en re la tivt god søk nads på gang til støt te 

til passivhus, men lite på gang på søk na der om 

støt te til ener gi effek ti vi se rings til tak i ek si ste ren de 

bygg. Det kan hen ge sam men med lite ka pa si tet i 

kom mu ne ne og dår lig øko no mi, sier Gjer van. 

I Ul stein kom mu ne skal de nå set te seg ned og 

se på om de kan gjø re pla nen litt mind re am bi si øs 

og bry te den ned i kon kre te og gjen nom før ba re 

til tak. 

– Vi får prø ve å nå de må le ne vi har råd til å nå, 

sier Arild Støy len. 

KOSTNADSSPØRSMÅL. 

I Ulstein kommune skal 

de konsentrere seg om 

de målene de har råd 

til å nå. 

Foto: Per Eide 

11

Norsk klimaforsking 

i verdsklasse 

No reg er høgt akta innan fleire fagdisiplinar vi treng for å for stå kli ma et. Klimaforskarane 

våre står øvst på publiseringspallen, men å sjå det sto re bil det er dei ikkje 

fullt så gode til. Sistnemnde skal Forsk ings rå det gjere noko med. 

Mo ni ca 

Bjer Me land 

informasjonsrådgjevar, 

CI CE RO 



Vå ren 2011 set te Noregs forsk ings råd ned 

ein in ter na sjo nal ko mi té som fekk i opp drag å 

eva lue re norsk klimaforsking. Må let var å sjå 

klimaforskinga vår i eit in ter na sjo nalt per spek tiv 

og kom me med råd om korleis ho kan ver te endå 

be tre. Re sul ta tet er svært oppløftande; nor ske klimaforskarar 

pub li se rer mest i verda per innbyggjar, 

ta let forskingsartiklar om kli ma aukar meir enn på 

and re om rå de, No reg deltek med man ge forskarar i 

forfattargruppa til FNs kli ma pa nel (IPCC) og si terings 

ra ten til nor ske klimaartiklar in ter na sjo nalt 

ligg langt over gjen nom snit tet. 

Eitt altomfattande pro gram 

Men evalueringa var også tydeleg på at klimaforskingsarenaen 

er frag men tert og treng eit stort, 

in te grert, lang sik tig kli ma pro gram som omfattar 

naturvitskapleg så vel som samfunnsvitskapleg og 

hu ma nis tisk forsking. 

– Jordsystemmodellen er eit godt 

døme på korleis norske forskingsmiljø 

jobbar bra saman og får til 

mykje 

– Det te vil vege tungt når vi no førebur ei ny 

kli ma sat sing, sei er Fridt jof Un an der, di rek tør i 

Di vi sjon for ener gi, ressursar og mil jø. 

– Det understrekar at for kli ma om rå det, som 

spen ner så breitt, trengst til ret te leg ging for in tegrer 

te problemstillingar og tverrfagleg forsking for 

å løyse dei sto re samfunnsutfordringane. 

Ko mi te en som gjen nom før te evalueringa, 

bestod av ni med lem mer frå ei stor breidd fagom 

rå de og in ter na sjo na le forskingsmiljø. 140 

forskingsinstitusjonar vart in vi terte til å del ta ved 

å le ve re bak grunns in for ma sjon om klimaforskinga 

si. Nærare 40 av des se enda opp med å le ve re ei 

eigenvurdering og del tok seinare på ei open høyring. 

Et ter ko mi te en si vur de ring er dei mest ak ti ve 

klimaforskingsinstitutta godt dekte av rap por ten. 

Skal styr kje samfunnsvitskapen 

Evalueringa ser ikkje på det einskilde mil jøet, men 

på den to ta le forskingslandskapen, og den ne vart 

delt inn i tre tema; kli ma sy ste met og klimaendringar, 

effekt av og til pas sing til klimaendringar og 

po li tikk for utsleppsreduksjon og til pas sing. Til 

Un an der si gle de slår evalueringa fast at alle de lar 

av norsk klimaforsking er god. 

– No reg har ein høg pro duk sjon og god kva li tet 

i forskinga, og nor ske forskarar er synlege og høgt 

akta in ter na sjo nalt. Det er vi gla de for, sei er han. 

Også «ny kom lin gen» samfunnsforskinga 

vert om talt som so lid og med stor in ter na sjo nal 

innverknad. 

– Forsk ings rå det har auka den samfunnsvitskaplege 

de len av klimaforskinga, og har 

ambisjonar om å styr kje ho vidare og in te gre re 

ho be tre. Når evalueringa peikar på at ho allereie 

er god, så fortel det at satsinga så langt har vore 

rik tig. Den høge kva li te ten på forskinga vi ser også 

at dei samfunnsvitskaplege miljøa er kla re og har 

ka pa si tet til å ta imot fleire forskingsmiddel. Men 

evalueringa påpeiker at fleire samfunnsvitskaplege 

forskingsmiljø må kom me på bana, noko som er i 

tråd med våre ambisjonar, sei er Un an der. 

Naturvitskapen sterkast 

For klimasystemforskinga og effektforskinga er 

framleis dei sterkaste områda. 

– Klimasystemforskinga er i verdsklasse, får 

vi be krefta i evalueringa. Det er gledeleg at også 

effektforskinga er så god. Spe si elt trekkjer evalueringa 

fram øko lo gi og populasjonsstudiar som 

ster ke forskingsfelt, kom men te rer di rek tør Ar vid 

12 


Hal lén på Forsk ings rå det sin nettstad. 

Kom pe tan sen som er bygd opp rundt utviklinga 

av den sto re nor ske jordsystemmodellen 

NorESM vert framheva som kjer nen av norsk klimasystemforsking. 

Mo del len vert blant anna brukt 

til å lage kli ma sce na rio, og ar bei det har gitt nor ske 

forskarar ei leiande rol le in ter na sjo nalt. Til dømes 

bruker FNs kli ma pa nel den nor ske jordsystemmodellen 

i ar bei det med nes te rap port. 

– Modellen er eit godt døme på korleis nor ske 

forskingsmiljø jobbar bra sam an og får til mykje. 

Det te pro sjek tet har hatt lang sik tig og sta bil fi nansie 

ring. Evalueringa sy ner at det har vore vik tig, 

sei er Hal lén. 

– Samstundes er det gledeleg at den samfunnsvitskaplege 

forskinga, som har kom me sterkare 

på bana dei sis te åra, allereie no har in ter na sjo nal 

innverknad. 

Ve gen vidare 

And re kunnskapsmanglar evalueringa trekkjer 

fram, er at det finst lite forsking på institusjonar 

og re spons in stru ment, sjølv om des se har stor 

innverknad på klimasaka. Vidare er klimaforskinga 

frag men tert i små pro sjekt med ei meng d finanskjelder, 

og det har ald ri blitt gjort eit for søk på å 

sam le resultata i ein stør re me ta ana ly se som ser på 

meir enn sum men av dei in di vi du el le prosjekta. Det 


sto re bil det ute blir alt så; vi har ikkje klart å ska pe 

eit overordna klimastyresett frå lokale til globale 

nivå og lage ein plan på korleis ein best sørgjer for 

eit grønt og berekraftig sam funn på alle nivå. 

– Utfordringar fram over handlar dessutan om å 

ut nyt te våre ster ke nor ske posisjonar til å vidareutvikle 

om rå de med in ter na sjo na le kunn skaps be hov. 

Samstundes må vi sørgje for god ut nyt ting av spisskom 

pe tan sen na sjo nalt og ut vik le ny eks per ti se for 

å møte sta dig nye kunn skaps be hov i uli ke om rå de, 

sektorar og næringar, mei ner Fridt jof Un an der. 

– No reg har eit an svar for å bi dra i den glo ba le 

dug na den knytt til klimaendringar, og evalueringa 

vi ser at vi er i po si sjon til å gjere ein for skjell, sei er han. 

Ko mi te ens tilrådingar: 

VEIT MEST OM 

NATUR. Klimasystemforskinga 

og efektforskinga 

er framleis sterkare 

enn samfunnsforskinga. 

Foto: Monica Bjermeland 

1. Etab lere ein klår og samanhengande na sjo nal stra te gi for klimaforsking 

og finansiering. 

2. Nor egs forsknings råd bør ut vik le eit nytt in te grert og lang sik tig 

klimaforskingsprogram. 

3. Byggje på styrkane og ut vik le kapasitetar på om rå de der Noreg i dag 

manglar vitskapleg kom pe tan se. 

4. Sik re sam funns mes sig re le vans samt in ter- og transdisiplinær 

klimaforsking. 

5. Fram heve sam ar beid som grunn lag for vel lyk ka forsking. 

6. Pri ori tere oppsøkjande verksemd og sam ar beid med interessentar. 

13

Ansvaret for forebygging 

av naturskade 

Nor ske kom mu ner skal pas se på at det ikke byg ges i om rå der der det er fare for 

skred el ler ras. Men de har in gen ting å tape på å til la te byg ging i dis se om rå de ne. 

H. As Bjørn Aa Heim 



(asbjorn.aaheim@cicero.uio.no) 

Det har ikke mang let på his to ri er om folk som 

har fått hjem me ne sine øde lagt av flom el ler skred 

den ne som me ren. Det gjør inn trykk, og vi som 

bare kjen ner til his to rie ne fra me di ene, pri ser 

oss lyk ke li g for at det ikke er oss det gjel der. Det 

kjen nes der for litt unød ven dig når for sik rings selska 

pe ne be nyt ter an led nin gen til å kla ge over at 

folk byg ger i om rå der som er ut satt for alt for stor 

ri si ko, og tru er med re gress, det vil si at de ikke vil 

dek ke ska de ne. Vi ten ker kan skje som vår tid li ge re 

jus tis mi nis ter da han ble kon fron tert med dis se 

trus le ne i fjor: «Er det te be skje den man gir til folk 

som nett opp har mis tet hus og hjem?» 

– Når man i dag hører om det statlige 

ansvaret for naturskader og forebygging, 

legges det heller vekt på 

de gode sidene ved naturskadeordningen 

i Norge. 

Pe ker på kom mu ne ne 

Li ke vel er det mye som ty der på at for sik ringssel 

ska pe nes kla ger er vel be grun ne de. Det fin nes 

man ge eks emp ler på at ut byg ging skjer i om rå der 

der man bur de kjen ne til at ri si ko en for flom el ler 

skred er for stor. Riks po li ti ker nes løs ning har vært 

å ret te pe ke fin ge ren mot kom mu ne ne. Det er der 

til la tel se til ut byg ging gis, og det må der for være 

kom mu nens an svar å sør ge for at det ikke byg ges i 

ut sat te om rå der. 

Det er lite dis ku sjon om hvil ken in ter es se 

ut byg ge re og kom mu nens an svar li ge skul le ha 

av å ut set te seg selv og sine inn byg ge re for stør re 

ri si ko enn det riks po li ti ker ne me ner er for svar lig. 

De man ge stu die ne av be slut nin ger som tas un der 

ri si ko for na tur ulyk ker, vi ser gan ske klart at folk 

er svært så ra sjo nel le i val ge ne sine. De gir oss heller 

in gen grunn til å anta at hold nin gen til ri si ko 

av hen ger av om man selv er ut satt eller om man 

sit ter i et kom mu ne sty re el ler på Stor tin get. 

Den ne lek sa kan vi imid ler tid lære noe av bare 

der som be slut nin ge ne vur de res i lys av de ramme 

ne de tas un der. Vi kan for eks em pel ikke kla ge 

over hva ut byg ge re og kom mu ne sty rer gjør uten 

å spør re oss om de ta pe ne de ri si ke rer ved å set te 

opp et bygg i et ut satt om rå de er de sam me som 

de ta pe ne sta ten re fe re rer til når de kla ger over at 

byg get ble opp ført. 

Sik ret mot tap 

I Nor ge har vi en egen naturskadeordning som 

sik rer oss mot øko no mis ke tap gjen nom et stat lig 

og et pri vat fond. Det stat li ge Na tur ska de fon det 

fi nan sie res over skat te sed de len, mens den pri va te 

Naturskadepoolen fi nan sie res gjen nom et lite tillegg 

i et ut valg pri va te for sik rings pre mi er, først og 

fremst brann for sik rin gen på bo lig. Inn be ta lin gen 

til fon de ne er uav hen gig av ri si ko en man er ut satt 

for. 

Be grun nel sen for den ne ord nin gen er for holdsvis 

ukon tro ver si ell. Na tur ulyk ker er noe hver og 

en av oss har få mu lig he ter til å rå over, de kan føre 

til sto re og al vor li ge ska der – og de som ram mes, 

tren ger den støt ten de kan få. Det kos ter hel ler 

ikke stor sam fun net så alt for mye å byg ge opp sli ke 

kol lek ti ve fond som naturskadeordningen kre ver. 

En lei si de virk ning av naturskadeordningen er 

at hvis ut byg ger gjør noe for å fore byg ge ska der, 

på fø rer han seg selv kost na der uten noen ut sikt til 

å spa re noe der som noe skjer. Ska de ne dek kes jo 

li ke vel av naturskadeordningen. Det te vet kommu 

nen, sam ti dig som den også har kost na der ved 

14 


å nek te byg ge til la tel se. Kan hen de vel ger folk, for 

ikke å snak ke om be drifter, å byg ge ut i en an nen 

kom mu ne, med de ta pe ne det in ne bæ rer. Da er 

det bed re å gi til la tel se og sen de reg nin gen til 

Na tur ska de fon det el ler Naturskadepoolen der som 

ulyk ken skul le være ute. 

Stat lig di lem ma 

De statlige organene som skal forvalte naturskadeordningen 

har et di lem ma. De kan ikke over ta are al - 

plan leg gin gen i kom mu ne ne, for god plan leg ging 

kre ver at all til gjen ge lig in for ma sjon vur de res i lys 

av lo ka le for hold og be hov i hver en kelt sak. Det 

lig ger langt uten for hva stat li ge or ga ner har ka pasi 

tet til. Men den lo ka le vur de rin gen i kom mu nen 

er alt så gjen stand for de for vent nin ge ne de har om 

stat li ge støt te ord nin ger, og for sta ten er det umulig 

å skil le mel lom hen sy net til lo ka le for hold og 

hen sy net til dis se støt te ord nin ge ne når kom mu nen 

trekker sin konklusjon. 

Det er dess ver re lite som ty der på at det te di lemmaet 

har gitt representanter for Stortinget og regjeringen 

særlig hodebry. De mener tilsynelatende å ha 

funnet løsningen ved å be kommunene ikke påføre 

dem noe slikt di lem ma. På den må ten unn går de å 

grans ke seg selv. Det er lett å se at fris tel sen til det 

er stor, blant an net for di minst tre de par te men ter 

– Miljøverndepartementet, Justisdepartementet og 

Olje- og energidepartementet – er tildelt helt sentrale 

roller i forebygging av naturulykker her i landet. 

Li ten øko no misk ri si ko 

Re sul ta tet er at det blir for sik rings sel ska pe nes jobb 

å peke på hvil ket pro blem vi står over for. Så langt 

ser det ut til at de har snak ket for døve ører. Når 

man i dag hø rer om det stat li ge an sva ret for na turska 

der og fore byg ging, leg ges det hel ler vekt på 

de gode si de ne ved naturskadeordningen i Nor ge. 

Even tu el le mang ler ved sta tens inn sats knyt ter seg 

til kart leg ging av ri si ko, ko or di ne ring av ka ta stro fehånd 

te ring og vars lings tje nes ter. Det er ut mer ket 

at det leg ges vekt på å bed re det te, men det er dårli 

ge ny he ter for for sik rings bran sjen. 

Nett opp på grunn av naturskadeordningen 

kan de som er ut satt for ri si ko, kon sen tre re seg 

om fa re ne for liv og hel se, for di den øko no mis ke 

ri si ko en er så li ten. God vars ling og effek tiv kri sehånd 

te ring ret ter seg først og fremst mot å få folk 

ut av ri si ko ut sat t, om rå der i tide og red de liv. Jo 

bed re dis se sy ste me ne er, des to let te re er det for 

dem som er ut sat te å skil le ri si ko en for liv og hel se 

fra den øko no mis ke ri si ko en. Hus og hjem kan 

man jo ikke flyt te på kort var sel. Jo bed re sta ten 

lyk kes i å iva re ta det de selv me ner er de res an svar, 

des to stør re blir alt så pro ble met. 


Hvis resultatet er større økonomisk skade og 

fær re om kom ne el ler skad de, er det kan skje vel og 

bra. Men med mind re tan ke for øko no mis ke tap er 

det hel ler ikke uten ke lig at også liv og hel se blir mer 

ut satt. Dess ver re fin nes det eks emp ler på det også 

her til lands. Det bes te var om sta ten ble seg sitt 

fulle ansvar bevisst, og ivaretok hensynet både til 

økonomisk og helsemessig risiko ved naturskader. 

DRAMATISK. I mars 

2008 raste en fjellvegg 

i Ålesund og traf en 

boligblokk. Fem 

mennesker omkom. 

Foto: June R. Johansen 

15

Kli ma ka su set Nor den 

Har den nor dis ke vel ferds mo del len nok krutt i seg til å møte de glo ba le 

kli ma end rin ge ne? 

Knut H. Alf sen 

forsk nings di rek tør, CI CE RO 



De nor dis ke lan de ne blir jevn lig, og sann syn lig vis 

med ret te, kå ret til ver dens bes te land å bo i. År saken 

er ho ved sa ke lig høy le ve stan dard, som igjen 

er et re sul tat av sto re na tur rik dom mer, men også 

den nor dis ke vel ferds mo del len. Den ne mo del len 

har som kjen ne tegn ut strakt de mo kra ti, mye til lit 

mel lom in di vi der og mel lom in di vi der og myn dighe 

ter, re la tivt små lønns for skjel ler, mye sam ar beid 

mel lom par te ne i næ rings li vet og myn dig he te ne 

og en ut strakt kom pro miss kul tur. Men er det det te 

som trengs i mø tet med kli ma end rin ge ne? 

Kli ma et er i end ring. Fag folk flest er eni ge 

om at mes te par ten av den glo ba le opp var min gen 

ob ser vert de sis te fem ti år må til skri ves men nes keskap 

te ut slipp av kli ma gas ser, først og fremst CO2. 

Til tross for det te, og med tjue år med in ter na sjona 

le kli ma for hand lin ger i FNs regi bak oss, ser vi 

sta dig øken de, til dels ak se le re ren de glo ba le ut slipp 

av kli ma gas ser. 

– Det generelt høye velferdsnivået i 

de nordiske landene kan være med 

på å undergrave motivasjonen for 

drastiske omstillinger 

Skal den men nes ke skap te kli ma på virk nin gen 

sta bi li se res, må kon sen tra sjo nen av kli ma gas ser 

i at mo sfæ ren sta bi li se res. Det te kre ver at våre 

ut slipp til at mo sfæ ren ikke er stør re enn det na turli 

ge opp ta ket av kli ma gas ser. Hvis vi ikke mø ter 

ut ford rin gen med å re du se re våre kli ma gass ut slipp 

dra ma tisk, vil vi med stor sann syn lig het stå over for 

kli ma ut ford rin ger som er me get kre ven de. 

Nor dis ke ut slipp av CO2 

Sve ri ge, Fin land og Dan mark har nok så like CO2 

ut slipp år li g – mel lom 45 og 55 mil li oner tonn 

CO2. Nor ge lig ger litt un der det te, men med 

vekst i ut slip pe ne si den 1990 nær mer de nor ske 

ut slip pe ne seg de and re nor dis ke land. Til sam men 

ut gjør nor dis ke ut slipp cir ka 200 mil li oner tonn 

CO2. Det te ut gjør mind re enn én pro sent av de 

sam le de glo ba le ut slip pe ne, som var cir ka 33 mil liar 

der tonn CO2 i 2010. 

I ti den fra 1960 og fram til i dag er det sær lig 

de fin ske ut slip pe ne som har økt mye. De nor ske 

ut slip pe ne har grovt sett fulgt den glo ba le veks ten, 

mens Dan mark og sær lig Sve ri ge har sta bi li sert 

el ler en dog re du sert sine ut slipp de se ne re åre ne og 

lig ger klart un der den glo ba le vekst ra ten (se fi gur). 


Å skul le re du se re de glo ba le ut slip pe ne med 80–90 

pro sent er en for mi da bel opp ga ve, som kre ver en 

nær mest to tal om leg ging av de glo ba le ener gi syste 

mer, pro duk sjons sy ste mer og også om leg ging 

av trans port må ter og trans port sy ste mer. Det te vil 

igjen kre ve om leg gin ger i bosetningsstrukturer og 

for bruks mønst re. 

Mest sann syn lig vil de glo ba le CO2-ut slip pe ne 

fort set te å vok se i man ge år ennå, mest som en 

føl ge av øko no misk vekst i sto re ut vik lings land 

som Kina og In dia. Vi er der for me get langt fra å få 

kon troll med kli ma ut vik lin gen og må reg ne med 

øken de kli ma end rin ger med til hø ren de effek ter 

i hvert fall i tjue år til. Fram mot 2030 vil vi stå 

over for to sam ti di ge ut ford rin ger: Vi må prø ve å 

re du se re egne ut slipp i en ver den som nø ler med å 

re du se re sine ut slipp, og vi må til pas se oss de virknin 

ge ne som føl ger av økte ut slipp av kli ma gas ser 

og de til hø ren de kli ma end rin ge ne. Spørs må let er 

hvor dan den nor dis ke vel ferds mo del len er eg net til 

å møte dis se ut ford rin ge ne. 

Re du se re and res og egne ut slipp 

De nor dis ke lan de ne har all tid vært sjenerøse med 

bi stands mid ler til fat ti ge land. Det er na tur lig at 

en del av dis se res sur se ne, even tu elt sam men med 

nye res sur ser, ret tes inn mot å re du se re ut slippsveks 

ten i dis se lan de ne. Det te skjer i dag gjen nom 

Kyo to-pro to kol lens grøn ne ut vik lings me ka nis me 

(CDM), men også ved å bi dra til å etab le re nye 

16 


me ka nis mer som REDD+ og Energi+. For rike 

land som de nor dis ke er det te re la tivt upro ble matisk 

og blir frem met som kost nads effek ti ve til tak 

på den glo ba le are na en. Høyt skat te ni vå og en bred 

kon sen sus om det mo ralsk rik ti ge i å yte bi stand gir 

nor dis ke myn dig he ter mu lig het og le gi ti mi tet for 

over fø ring av ve sent li ge be løp til fat ti ge land. 

Men å re du se re ut slipp «ute» er langt fra nok. 

På sikt må også våre egne ut slipp re du se res kraftig. 

Og det er i møte med be ho vet for å re du se re egne 

ut slipp at noen sær egen he ter ved den nor dis ke velferds 

mo del len trer fram. 

Sys sel set ting og åpne øko no mi er 

Et sen tralt an lig gen de i den nor dis ke mo del len 

er sik ring av full sys sel set ting. Sam spil let mel lom 

ar beids gi ver or ga ni sa sjo ner, ar beids ta ker or ga nisa 

sjo ner og myn dig he te ne er her svært tett. Det te 

har vært med på å sik re høy ver di skap ning og også 

end rings vil je når det har vært nød ven dig for å sik re 

sys sel set tin gen. I møte med kli ma ut ford rin gen virker 

imid ler tid enig he ten om å pri ori te re ar beidsplas 

ser brem sen de. Hen sy net til sys sel set ting har 

vært med på å ned kjem pe for slag om ut slipps reduk 

sjo ner «hjem me». 

De nor dis ke øko no mi ene er svært åpne, med 

sto re kon kur ran se fla ter mot ut lan det. En si di ge tiltak 

hjem me fryk tes der for å føre til så kalt kar bonlek 

ka sje ved at egen in du stri vil flag ge ut til land 

og re gio ner med mer lem pe lig kli ma po li tikk med 

mi ni ma le el ler en da til ne ga ti ve ut slipps re duk sjoner 

som re sul tat på glo balt nivå. Når et land som 

Sve ri ge li ke vel har klart å få til ut slipps re duk sjo ner, 

lig ger for kla rin gen på det te i over gan gen fra olje til 

bio mas se i mye av de res var me- og kraft pro duk sjon 

si den 1970-tal let. Den ne over gan gen fra dyr og 

usik ker ol je til før sel til lo kal og mer sik ker biomassetilførsel 

lot seg gjen nom fø re med gode syssel 

set tings effek ter in nen lands og ut ford ret der for 

ikke pri ori te rin gen av sys sel set ting på sam me måte 

som for slag om ut slipps re duk sjo ner i for eks em pel 

Nor ge har gjort. 

Kompetanseintensiv 

Høy le ve stan dard og lønn gjør at de nor dis ke 

øko no mi ene må søke sine kom pa ra ti ve for trinn i 

ut nyt tel se av na tur res sur ser og høy kom pe tan se. 

Mens ut nyt ting av na tur res sur ser som for eks em pel 

olje ofte er koplet til høye ut slipp, gir høy tek no logisk 

kom pe tan se mu lig he ter for ny og kli ma vennlig 

ak ti vi tet. Det er imid ler tid et grunn leg gen de 

pro blem at det er usik re og uty de li ge for vent nin ger 

til hva som vil være na sjo nal kli ma po li tikk på lang 

sikt. Der med er også mar keds ut sik te ne usik re. Høy 

tek no lo gisk kom pe tan se gjør li ke vel at de nor dis ke 

land har et po ten si al for å lede an i den tek no logis 

ke om leg gin gen som kli ma ut ford rin gen kre ver. 

Et godt ut bygd so si alt sik ker hets nett gjør også at 

nor dis ke be drifter kan være mer ri si ko vil li ge enn 

in du stri er i and re land. 

End rings mo ti va sjon 

Det ge ne relt høye vel ferds ni vå et i de nor dis ke lande 

ne kan være med på å un der gra ve mo ti va sjo nen 

for dras ti ske om stil lin ger. Det er en kjent sak at 

men nes ker verd set ter hva de har mer enn hva de 

kan få. Høyt ma te ri elt for bruk opp fat tes der for 

som mer ver di fullt enn en mer usik ker fram tid der 

and re – kul tu rel le, tje nes te ba ser te el ler mil jø ori enter 

te – ver di er har stør re vekt. 

Eg net, men sår bar modell 

Den nor dis ke mo del len er også sår bar i mø tet med 

kli ma end rin ger. Å be va re og byg ge til lit og so li dari 

tet mel lom bor ger og stat er en ut ford ring, og å 

be va re og byg ge den so sia le og men nes ke li ge ka pital 

er en stør re ut ford ring enn å sik re den fy sis ke 

ka pi tal vi be sit ter. 

Utvikling av CO2-ut slipp fra 1960 til 2008. Pro sent. 

Re fe ran ser 

• For ster, Grant and Ste fan Rahmstorf (2011): Glo bal 

temperature evolution 1979–2010, Environmental Re search 

Let ter 6 044022 

• IPCC (2007): Climate Change 2007: Synthesis Re port. 

Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth 

Assessment Re port of the Intergovernmental Pa nel on 

Climate Change [Core Writing Team, Pa chau ri, R.K and 

Rei sin ger, A. (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, 104 pp. 

• Nord haus, W. D. (2012): Why the Glo bal Warming Skeptics 

Are Wrong, The New York Re view of Books, http://www. 

nybooks.com/articles/archives/2012/mar/22/why-glo balwarming-skeptics-are-wrong/ 

• Næss-Schmidt, Sig urd, Mar tin Bo Han sen and Jens Sand 

Kirk (2012): Carbon leakage from a Nor dic perspective, 

TemaNord 2012:502, Co pen ha gen, ISBN 978-92-893- 

2305-5 


17

— For plik tel se – ja takk 

Kli ma mel din gen skap te en viss stå hei på for som me ren i år. Men i rea li te ten 

leg ger Brus sel ram me ne for norsk kli ma po li tikk. Og det sy nes Høyres Ni ko lai 

Ast rup er helt greit. 

Mo ni ca 

Bjer Me land 




GLIR UT: – Sen tra le po li ti ke re 

i hele ver den må hol de klima 

spørs må let på agen da en, 

selv om and re ut ford rin ger 

kjem per om opp merk som heten. 

I USA er de dess ver re i 

ferd med å mis te det av syne, 

fryk ter Ni ko lai Ast rup (H). 

Det er først når vi be gyn ner å snak ke om EU, langt 

ute i intervjuet, at klimameldingens saksordfører, 

Høyres kron prins, to gets tals mann, får et mildt drag 

i stemmen. 

– In gen and re re gio ner i ver den har gjort så mye 

for kli ma et som EU. Vi skal være gla de for at vårt 

selv på lag te uten for skap i Eu ro pa ikke om fat ter 

mil jø po li tik ken, sier. 

– FN-spo ret urea lis tisk 

– Jeg har stor tro på for plik ten de in ter na sjo nalt 

sam ar beid. Kli ma pro ble met kjen ner jo in gen 

gren ser. Ikke ver dens øko no mi en hel ler, for den 

saks skyld, og dis se hen ger tett sam men. Fel les 

pro ble mer kre ver fel les løs nin ger, og der er EU helt 

for bil led lig. Er det noen som for tje ner freds pri sen, 

så er det nett opp ver dens stør ste so li da ri tets prosjekt, 

sier Ast rup, hvor på han do se rer be geist ret 

om den mul ti kul tu rel le fran ske stats- og uten riksmi 

nis te ren Ro bert Schu mans me rit ter, hjer nen 

bak stål- og kull uni onen, EUs før s te le der. 

Eu ro pe isk Ung dom kå ret ikke Ast rup til Årets 

eu ro pe er 2011 uten grunn. 

– Pro ble met med FNs in ter na sjo na le kli ma forhand 

lin ger er at de som vil minst, be stem mer mest, 

og ak ku rat nå er det ikke så man ge som vil så mye. 

Span jo le ne og gre ker ne er mer opp tatt av å skaffe 

seg jobb og bo lig enn å løse kli ma ut ford rin gen, og 

det har jeg full for stå el se for, sier han. 

I mot set ning til FN tror ikke Ast rup at et multi 

la te ralt kli ma sam ar beid der alle er eni ge om alt, 

er rea lis tisk. 

– Mis for stå meg rett; det er po si tivt at ver dens 

le de re snak ker sam men om de stør ste ut ford ringe 

ne ver den står over for, men det er umu lig å oppnå 

fram gang når alle skal være eni ge om alt. In terna 

sjo nalt sam ar beid er ikke nok. Min be geist ring 

opp når du først når sam ar bei det er for plik ten de. 

Og fram gang opp når vi først når de sto re, to ne angi 

ven de lan de ne blir eni ge om ret ning og tem po, 

me ner Høyres kli maog ener gi po li tis ke tals mann. 

– USAs skifergassprodusenter har kut tet 450 millioner 

tonn CO2 på kort tid ved å er stat te kull med 

gass, hele ni gan ger Nor ges sam le de ut slipp. Det sier 

noe om vik tig he ten av at de sto re er med, sier han. 

Tror folk vil bi dra 

Men om leg gin gen til lavkarbonsamfunnet går sakte, 

også her hjem me. Kli ma mel din gen som ble lagt 

fram for Stor tin get i ap ril, fikk kri tikk for å være 

tann løs med tan ke på vir ke mid ler. 

– Vi har bed re råd enn som så, hvor for g jør vi 

ikke mer? 

– Nor ske klimagassreduksjoner kom mer ald ri 

til å end re kli ma sce na rio ene glo balt; det vi gjør, 

er forbildeprosjekter. Ak ku rat nå sør ger fi nanskri 

sen for lite be ve gel se in ter na sjo nalt, noe som 

også på vir ker det po li tis ke kli ma et og de bat ten 

her hjem me. Man ge til tak sit ter na tur lig nok langt 

inne i et land som byg ger sin vel stand på pro duksjon 

av fos si le brens ler, me ner Ast rup. 

Men gjen nom kli ma for li ket for byr nå kli maka 

me ra te ne på Stor tin get fy ring med fos sil olje fra 

2020. 

– Det er et vik tig grep. Noen vil sik kert lure 

på hvor for vi ikke gjør det over nat ten, som jo er 

mu lig i teo ri en. Men i prak sis hand ler det te om 

pri vat per so ner og be drifter som skal fat te be slutnin 

ger som for noen vil ha stor be tyd ning for økono 

mi en. Der for må vi gi dem tid til å til pas se seg, 

og vi må få på plass gode støt te ord nin ger, som gjør 

det mu lig å et ter le ve for bu det. 

– Kli ma mel din gen leg ger for li ten vekt på in volve 

ring av folk flest, iføl ge kri ti ke re. Er du enig? 

– Nei. De fles te til ta ke ne i kli ma for li ket in volve 

rer folk flest i hver da gen, som det å byg ge ut 

kol lek tiv tra fik ken, byg ge fle re syk kel sti er, gjø re det 

mer lønn somt å vel ge mil jø venn lig bil og å fase ut 

fy ring med fos sil olje. På mik ro plan dri ver vi for 

eks em pel med kil de sor te ring i Oslo, der søp pe let 

er en res surs som om dan nes til bio gass og var me i 

hus og hjem. Jeg tror folk har lyst til å bi dra, men 

det er po li ti ker nes jobb å sør ge for å gjø re det 

en kelt og bil lig nok. Vi må for eks em pel gjø re det 

prak tisk mu lig for by folk å la bi len stå, sier Ast rup. 

– FoU vik tig ste til tak 

Næ rings livs par ti et Høy re har tatt mål av seg til 

å være en på dri ver i å om stil le Nor ge til et lavutslippssamfunn 

in nen 2050, et mål vi er langt unna. 

Ni ko lai Ast rup sier han er utål mo dig; ikke bare 

18 


vil han opp fyl le kli ma mel din gen og -for li ket, men 

han vil for ster ke og for bed re av ta le ne. 

– Nor ske klimagassreduksjoner vil ald ri red de 

verden, men vi har gode forutsetninger – teknologi, 

kom pe tan se og ka pi tal – for å kom me opp med 

løsninger som også kan bidra internasjonalt. Et av 

Norges viktigste globale bidrag til å løse klimautfordringen 

er teknologiutvikling. Verden trenger 

teknologiske kvantesprang, dersom vi skal makte å 

inn fri FNs mål om å kut te ut slip pe ne med 50–85 

prosent innen 2050, samtidig som energibehovet og 

velstandsnivået øker. Norge er posisjonert til å vise at 

denne kombinasjonen er mulig. Satsing på forskning 

og utvikling er derfor det desidert viktigste klimatilta 

ket vi har, og vi bør gjø re mer av det, me ner han. 

– Forhåpentligvis vil Teknologisenteret på Mongstad 

yte et ver di fullt bi drag i så måte. Må let må være 

å utvikle en renseteknologi som er kostnadseffektiv 

nok til at fle re enn ver dens ri kes te land har råd til å 

ta den i bruk. Der er vi ikke nå. Tvert om, kost nadsanslaget 

for fullskala rensing av gasskraftverket og 

crackeren på Mong stad er nå 25 mil li ar der kro ner, 

en alt for høy pris. Vi har der for håp om pi lot an legg 

tilknyttet kullkraftverket på Svalbard og kanskje også 

in du stri en i Gren land. Vi må sat se på fle re hes ter. 

Vil ha kraf ti ge re lut 

– Hvor for er karbonfangst og -lag ring så vik tig i 

kli ma sa ken? 

– For di det fin nes fem–seks tu sen punkt ut slipp 

fra in du stri og kraft pro duk sjon i ver den, og der som 

vi skal kla re å kut te ut slip pe ne 50–85 pro sent, må 

tro lig de fles te av dis se an leg ge ne ren ses. For Nor ge 

er det vik tig, for di det kan bi dra til å gjø re våre 

gass res sur ser bæ re krafti ge et ter 2050, selv om det 

selv sagt er mer pre kært å ren se kullutslipp. 

Ast rup me ner vi har et spe si elt an svar for å 

kom me opp med løs nin ger i kraft av vår egen 

oljeog gass pro duk sjon. Høy re øns ket seg der for et 

stør re tek no lo gi fond med høy ere av kast ning enn 

det re gje rin gen la til grunn i kli ma mel din gen, da 

par ti ene for hand let om et nytt kli ma for lik i Stortin 

get. Fon det skal bru kes til nett opp ut slipps re duse 

ren de til tak og pro sess for bed rin ger, og umod ne 

tek no lo gi er pri ori te res. Energiparadokset Nor ge, 

den «grøn ne ol je na sjo nen», er noe han tar inn 

over seg som en god høy re mann. 

– Ja visst er det en in ter es se kon flikt mel lom dis se 

næringene, men vi er opptatt av å gjøre petroleumsnæ 

rin gen så bæ re kraftig som mu lig – og norsk sokkel 

er blant de re nes te i ver den. Nor ge har stren ge 

ut slipps krav både til luft og sjø, og det er vel dig 

po si tivt, men i fram ti den må vi bli enda bed re. 

– Hvis ikke ver dens ri kes te land grei er å ten ke 

to tan ker sam ti dig, hvor dan skal res ten av ver den 

kom me i mål? spør han. 


Men nes ke ret tig he ter for an olje 

Den in ter ame ri kan ske men nes ke ret tig hets dom sto len har be slut tet at 

Kichwa-sam fun nets rett til å bli hørt ikke kan over kjø res av ol je in du stri ens 

be hov for land om rå der. Av gjø rel sen kan få føl ger for man ge urfolkgrupper 

på det ame ri kan ske kon ti nen tet. Dom sto len sa at Ecua dors myn dig he ter 

har kren ket ur folks ret tig he ter ved å la det ar gen tin ske ol je sel ska pet Compa 

nia Ge ne ral de Combustibles få til gang til land om rå der uten å råd fø re 

seg med be folk nin gen. 

Søks må let ble opp ret tet i 2006 et ter at Com pa nia Ge ne ral de Combustibles 

sam men med Co no co Phil lips fel te skog, øde la en kulturminneplass og 

bo ret hund re vis av hull til seis mis ke un der sø kel ser uten til la tel se. Nå må 

Ecua dors myn dig he ter ta hånd om ude to ner te eks plo si ver som ol je sel skape 

ne har lagt igjen, og be ta le for nød ven di ge re pa ra sjo ner. 

– Den ne dom men vil ha vidt rek ken de effekt på land i re gio nen. Den gjør det 

krys tall klart at sta ter har an svar for å gjen nom fø re rådføringsprosesser før 

de set ter i gang pro sjek ter som på vir ker ur folk og ret tig he te ne de res, sier 

Fer nan da Doz Cos ta i Am nes ty In ter na tio nal i en pres se mel ding gjen gitt av 

ny hets tje nes ten Mongabay. 

New York City: 

Ikke akkurat grønnere 

På Times Square, i hjer tet av New Youk City, fin ner du en trist på min nel se 

om bor ger mes ter Mic hael Bloombergs am bi sjo ner om en grønn by. En lystav 

le for tel ler at «bare fan ta si en set ter gren ser for end rin ge ne», og den er 

pry det med un der teks ten «Times Square’s only so lar powered bill board». 

Blog ge ren Car rie Hal pern på pe ker imid ler tid at det te bare er en gim mick. 

USA blir fore lø pig ikke grøn ne re. Og den solenergidrevne lys tav la er vel dig 

ale ne på Times Square. 

Pla ne ne for et grøn ne re New York ble lan sert i 2007 og ble den gan gen 

løf tet fram som en mo dell for bæ re kraft. Bor ger mes ter Bloom berg 

un der stre ket un der lan se rin gen at byen hans kun ne for ven te dra ma tiske 

effek ter av glo bal opp var ming, men at byen li ke vel skul le kla re det 

fan tas tis ke; øke inn byg ger tal let med en mil li on og sam ti dig re du se re 

karbonfotavtrykket. 

Blant ini tia ti ve ne som er blitt satt i gang i New York City, er hy brid bus ser og 

-drosjer, sykkelstier, hvitmalte tak som reflekterer solvarme, nye fergeruter, 

tre plan ting og til tak mot sot ut slipp. Men Car rie Hal pern har li ten tro på at 

byen skal nå må let om å kut te ut slip pe ne med 30 pro sent in nen 2030. Til 

tross for at USAs pro duk sjon av for ny bar ener gi har økt med mer enn 300 

pro sent det sis te ti året, er ener gi til før se len både for New York og res ten av 

lan det fort satt skit ten. På lands ba sis kom mer halv par ten av kraf ten fra kull, 

og New York er svært av hen gig av ener gi fra na tur gass. På top pen av det te 

er pla ne ne om å inn fø re av gift for bi ler som kjø rer inn til Man hat tan i rushtrafikken, 

lagt døde. Budsjettene som skulle forbedre t-banesystem, parker 

og an nen mil jø venn lig in fra struk tur, er kut tet. Og det er ikke for ven tet at 

Bloombergs et ter føl ger kom mer til å gå for en grøn ne re agen da. 

19

Er klimameldinga god nok? 

Kli ma mel din ga er eit styk ke po li tisk ba lan se kunst som inneheld man ge bra 

mål. Li ke vel er ho utilstrekkeleg når det gjeld mid del for å nå måla, og ho legg 

for lite vekt på glo ba le per spek tiv og in vol ve ring av folk. 

As Bjørn Torv an ger 




Kli ma mel din ga (Meld. St. 21; 2011–2012 Norsk 

kli ma po li tikk) vart lagt fram i slut ten av ap ril. 

Tidleg i juni kom Stor tin get fram til eit for lik som 

styrka mel din ga på nokre punkt. 

Mål 

Skal vi vur de re om kli ma mel din ga er god nok, 

må det vere ut frå måla som skal nåast. Det er 

in gen man gel på gode mål i mel din ga. Ho nemner 

ge ne rel le mål som berekraftig ut vik ling, rett ferdig 

for de ling, kost nads effek ti vi tet og at den som 

forureinar, skal be ta le. I glo balt per spek tiv nemner 

– Forventar vi heller at Kina skal la 

det meste av kolreservane sine liggje 

i bakken? 

ho fel les glo bal inn sats, mak si malt 2 gra der oppvar 

ming, og på lang sikt like utslepp av klimagassar 

per innbyggjar. I norsk per spek tiv er måla at lan det 

skal bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050, priori 

te ring av lang sik ti ge til tak, føre var, og at ein 

forventar at om lag to tre de lar av utsleppskutta 

skal kom me på norsk jord. Man ge av des se måla 

er svært krevjande, og nokre av dei kan kom me i 

kon flikt med kvarandre, for eks em pel kost nads effek 

ti vi tet og at to tre de lar av utsleppskutta skal skje 

nasjonalt. 

Mid del 

Men dei eksisterande midla og nye mid del som 

kli ma mel din ga fore slår, er langt frå tilstrekkelege 

til å nå måla. Eit po ten si elt vik tig ver ke mid del er 

eit nytt fond for kli ma, vedvarande ener gi og energi 

om leg ging. Nes te år vil fon det ha ei av kast ning 

på rundt 400 millionar kro ner til for de ling, og 

sum men vil sti ge til to milliardar kro ner i 2016. I 

kva grad det te kli ma fon det kan re du se re klimagassutslepp 

frå norsk næ rings liv på mel lom lang og 

lang sikt, vil av hen ge av innretninga på fon det, og 

her manglar man ge avklaringar. 

Eit anna in ter es sant for slag er å ved ta ei ei ga klima 

lov, sjølv om ein i fyrs te om gang ber re skal greie 

ut den ne ide en. Ei kli ma lov kan i bes te fall føre til 

ein meir lang sik tig og truverdig kli ma po li tikk, som 

er mind re ut sett for po li tis ke konjunkturar. 

På kon ti nen tal sok ke len blir CO2-avgifta heva 

med 200 kro ner per tonn CO2. Det te høy rest 

kan skje mykje ut, men bak grunnen er den låge 

kvo te pri sen i EU sitt kvo te han dels sy stem, slik 

at sum men av kvo te pri sen og CO2-avgifta, som 

sokkelaktiviteten er på lagt, er til ba ke på same nivå 

som for nokre få år si dan. 

Kli ma mel din ga nemner at dei gratiskvotane 

den kon kur ran se ut set te in du stri en får for å hind re 

at han ta per kon kur ran se ev ne, ikkje forstyrrar 

pris sig na let om at utslepp skal kos te, men nemner 

ikkje at gratiskvotar gjev eit re la tivt sterkare in sentiv 

til å in ves te re i nye fos si lein ten si ve aktivitetar. 

Eit mål i trans port sek to ren er at nye bilar frå 

og med 2020 skal ha eit mak si malt utslepp på 85 

gram CO2 per ki lo me ter, men mel dinga er uklår 

når det gjeld på nød ven di ge mid del for å nå det te 

må let. 

No reg i verda 

Dei usik re ut sik te ne for ein glo bal kli ma av ta le gjer 

det forståeleg å halde verda litt «på av stand». Når 

eg les kli ma mel din ga, får eg av og til ei kjensle av 

at kli ma pro ble met er de fi nert som «norsk», og 

at det som skjer i verda el les, er mind re re le vant. 

Det ser ut til at kli ma mel din ga ber re er ba sert 

på nokre sma le sce na rio for glo bal ut vik ling, til 

dømes at karbonprisen vil sti ge jamt fram over. Det 

er opp lagt at øko no misk, tek no lo gisk og po li tisk 

er utviklinga usik ker, men avgjerande for kli ma poli 

tik ken glo balt og føresetnadene for å nå måla som 

er skis ser te i mel din ga, og der med også for nød- 

20 


ven dig bruk av mid del. Det te er for lite pro ble mati 

sert. Eg saknar også meir dis ku sjon av den rol la 

No reg kun ne ha som eit land med kli ma po li tikk i 

for kant av klimautfordringa, som eit førebilete for 

and re land. 

Kli ma og olje 

I dag er det po li tisk «vass tet te» skott mel lom 

kli ma po li tik ken og pe tro le ums po li tik ken, sjølv om 

beg ge tek ut gangs punkt i den same verda. Det er 

ikkje lett for No reg å vere i «spa gat» mel lom eit 

land med godt re nom mé på mil jø om rå det – som 

Sve ri ge – og ein ol je eks por tør som Ku wait. Li ke vel 

er det ikkje truverdig å late som om olje og kli ma 

er to heilt uli ke ting. Skal verda re du se re den 

men nes ke skap te oppvarminga, må mes te par ten 

av kolreservane og dei ukon ven sjo nel le fos si le 

ressursane – til dømes ol je sand – bli liggjande i 

bak ken. På grunn av høg ol je pris og tek no lo gis ke 

fram steg er fleire fos si le ressursar blitt lønsame å 

ut vin ne, jamfør interessa for nordområda. Men 

det te har ikkje pe tro le ums po li tik ken i No reg teke 

inn over seg. Ves le, rike No reg har her ein sjan se 

til å gå i for kant av and re land som eks por te rer 

fos sil ener gi. Forventar vi at Kina hel ler skal la det 

mes te av kolreservane sine liggje i bak ken? I det te 

per spek ti vet blir det pus le te med elek tri fi se ring av 

platt for mer, som el les også har ein usik ker effekt 

sett i sy stem per spek tiv, jus te ring av CO2-avgifta på 

sok ke len opp til gammalt nivå, og vidare sat sing på 

karbonhandtering. 


Klimaforsking 

Klimaforsking er vik tig, og kom pe tan se tek tid å 

byggje opp, men kan raskt for vit re. Norsk klimaforsking 

har gjen nom sto re pro gram med streng 

temastyring dei sis te åra vore prega av «køyr og 

stopp» ut frå kort sik ti ge in ter es ser og konjunkturar, 

men det te har ikkje vore op ti malt for kli makompetansen 

vår. 

Naturfagleg og tek nisk forsking har fått stør stepar 

ten av midlane. Det te er vik ti ge om rå de, men 

det er eit pa ra doks at det om rå det utfordringa er 

størst på, nemleg samfunnsforsking som kan hjel pe 

politikarar og be drifter til å fin ne effek ti ve løysingar 

som kan gjennomførast, i alle år har fått langt 

mind re mid del. Stra te gi en dei sis te åra har vore 

å in vol ve re næ rings li vet tungt i forskinga. Det te 

er kan skje rea lis tisk for tek no lo gisk forsking, og 

til dels for naturfagleg forsking, men mykje meir 

krevjande for samfunnsfagleg forsking. Kli ma meldin 

ga vil gjer ne trap pe opp klimaforskinga, men 

inn tryk ket er at det te er meir fag re ord enn rea listis 

ke forventningar. På fleire om rå de av klimaforskinga 

har det blitt trongare med fi nan sie ring. 

Stor sat sing på karbonhandtering er vel og 

bra, men med tan ke på den usik re avkastninga av 

den ne forskinga vil le det vere lurt å spreie ri si ko en 

ved å også å sat se på nokre and re klimavennlege 

teknologiar vi har gode føresetnader for å ut vik le, 

for eks em pel hav møl ler. 

Vik tig å in vol ve re folk 

Om ein skal kun ne gjen nom fø re ein effek tiv po litikk 

for å møte klimautfordringa i eit de mo kra ti, 

må folk ha nok kunn skap og en ga sje ment. Samfunns 

de bat ten om kli ma po li tik ken vi ser at han til 

dels er ba sert på eit for svakt kunn skaps grunn lag. 

Difor er un der vis ning i skulen og kom mu ni ka sjon 

på man ge plan avgjerande for å nå am bi si øse klima 

mål. Sli ke per spek tiv legg kli ma mel din ga alt for 

li ten vekt på. Ho bur de også leggje stør re vekt på 

in vol ve ring av folk flest i kli ma til tak, både i kommunar 

og lo kal sam funn og på heimeplan. Når folk 

blir in vol vert vil det auke kunn ska pen og ska pe 

en ga sje ment, noko som er heilt avgjerande for at 

det skal vere po li tisk mogleg å nå dei fine måla i 

klimameldinga. 

FOLKET MÅ MED. 

Om ein skal kunne 

gjennomføre ein 

efektiv politikk for å 

møte klimautfordringa 

i eit demokrati, må folk 

ha nok kunnskap og 

engasjement. 

Foto: rwhgould, Flickr 

21

Når kjernekraft forsvinner 

Å slutte med kjernekraft kan gi både dyrere strøm og større CO2-utslipp 

viser en ny studie. 


forsker CICERO Senter for 



medforfattere 

torben k. mideksa 



wei taoyuan 



bjørn h. samset 



New Policy-scenarioet 

Verden trenger sårt CO2-fri elektrisitet. Kjernekraft 

var på full fart inn i det gode selskap som virkemiddel 

i klimapolitikken, men så kom nedsmeltingen 

av reaktorer ved Daiichi-anlegget i Fukushima, 

Japan, den 11. mars 2011. Perspektivet på sikkerhet 

ble snudd over natten. Ulykken fulgte i kjølvannet 

av et jordskjelv og en etterfølgende tsunami, 

men flere rapporter har senere konkludert med at 

manglende sikkerhetsrutiner og tiltak ved anleggets 

egen drift, var hovedårsak til at det gikk så galt. 

Umiddelbare følger 

En kommisjon nedsatt av det japanske parlamentet 

karakteriserer ulykken som menneskeskapt, fordi 

vesentlige og pålagte utbedringer ved anlegget 

ikke var gjennomført. Kommisjonen viser til faren 

som ligger i «regulatory capture», det vil si en 

situasjon hvor reguleringsmyndigheten handler 

i tråd med industriens interesser og ikke ivaretar 

allmenhetens behov. 

I kjølvannet av Fukushima-ulykken gjennomgikk 

industrien stresstester av anlegg, og flere land 

varslet utsettelse av nyinvesteringer. Den mest 

resolutte politikkendringen kom fra Tyskland som 

umiddelbart stengte åtte kraftverk og vedtok å fase 

ut all kjernekraft innen 2022. Sveits fulgte opp 

med å vedta utfasing av all produksjon innen 2034. 

Avdekker konsekvensene 

Dette reiser spørsmål om hvilke konsekvenser 

utfasing av kjernekraft i Tyskland, Sveits og eventuelt 

flere land vil ha for elektrisitetsmarkedet, for 

klimautviklingen og for økonomisk vekst. Frykten 

Et scenario i IEA publikasjonen «World Energy Outlook» som tar hensyn 

til politiske forpliktelser, planer og kunngjøringer fra alle verdens 

land om å redusere utslipp av drivhusgasser og fase ut subsidier av 

fossil energi, selv om tiltak for å gjennomføre disse forpliktelsene ikke 

er kjent. 

Kilde: IEA 

er at utbyggingen av fornybar energi ikke vil være 

tilstrekkelig til å kompensere for utfasing, og at 

overgang til kull og gass vil øke klimautfordringen 

betydelig. 

Hva betyr dette for elektrisitetsprisen, CO2- 

utslipp og BNP-vekst? En studie utført ved 

CICEP, et senter for analyse av internasjonal klimapolitikk, 

har sett på virkninger fram mot 2035 av 

å fase ut kjernekraft. Modellbaserte beregninger 

skisserer konsekvensene over hele verden fordelt på 

åtte regioner. Utgangspunktet er at utbygging av 

annen elektrisitetsproduksjon – fossilt basert eller 

fornybar – følger New Policy-scenarioet til Det 

internasjonale energibyrået (IEA) fra 2011. Dette 

scenarioet forutsetter en noe forsert utbygging av 

fornybar energi av hensyn til klima, men tar ikke i 

betraktning ekstra innsats for utbygging av fornybar 

energi etter Fukushima-ulykken. I etterkant av 

ulykken har politikken dreid klart mot økt fornybarproduksjon 

i flere land, men samtidig kan den 

globale økonomiske krisen legge begrensninger på 

gjennomføringsevnen. Dermed kan New Policyscenarioet 

være et egnet bakteppe for å se på en 

nedbygging av kjernekraft. 

Regionale forskjeller 

Det er ubetydelig handel med elektrisitet mellom 

de åtte regionene i modellen. Som ventet er det 

bare i Europa at vi ser et tydelig utslag på elektrisitetsprisen 

når kjernekraft utfases i Tyskland og 

Sveits. Prisøkningen utgjør 2—3 prosent fram mot 

2020. Deretter øker prisen og stabiliserer seg på et 

nivå 4—5 prosent over hva vi ellers kunne forvente 

for resten av perioden fram til 2035. 

Vi har også sett på effekten av å fase ut kun den 

aller eldste teknologien, nemlig Light Water Graphite 

moderated reaktorer og gasskjølte reaktorer. Disse 

er fortsatt i bruk i Storbritannia og Russland. Det er 

få slike anlegg i Storbritannia, og skulle de forsvinne 

vil Europa knapt merker det på elektrisitetsprisen. I 

Russland er det flere slike anlegg og el-prisen øker 8 

prosent mer enn den ellers ville ha gjort i 2035. 

22 


HAR KONKURRANSE. I Japan 

reiser eksperter tvil om 

sikkerheten og behov for 

kjernekraft. Samtidig er verdens 

gassreserver sannsynligvis 

et konkurransedyktig 

alternativ til både kull og 

kjernekraft framover. 

Foto: Doug Bowman (creative commons) 

Dersom myndigheten bestemmer seg for å fase 

ut alle gamle reaktorer bygd før 1975 er det først 

og fremst Nord-Amerika som merker prispresset 

mot 2035. Grunnen er at USA ikke har bygget nye 

anlegg etter ulykken ved Three Mile Island i 1979, 

og de fleste eksisterende anlegg vil derfor rammes 

av en slik utfasingsplan. 

Det mest drastiske scenarioet er utfasing av alle 

kjernekraftverk bygget før 2011 mens nye og mer 

robuste kjernekraftverk bygges i tråd med New 

Policy-scenarioet som i de andre beregningene. I 

2035 vil prisen på elektrisitet i Nord-Amerika, EU 

og Japan ligge henholdsvis 29, 38 og 34 prosent 

høyere enn hva den ellers ville ha gjort. Prisene i 

Russland stiger med 9 prosent. 

Mer fossilt 

Disse resultatene bygger på en forutsetning om at 

kapasiteten verken i fossilt basert eller fornybar 

elektrisitet øker som følge av utfasing av kjernekraft. 

Det kan føre til en utvikling hvor fossil elektrisitetsproduksjon 

får fortsette som bærebjelke for 

elforsyning, men ikke får ekspandere av hensyn til 

CO2-utslipp og klimaproblemet. 

På kort sikt er dette urealistisk, noe som 

framgår av situasjonen i Japan. Her har importen 

av fossil energi økt betydelig mens alle kjernekraftverk 

har vært ute av drift siden nedsmeltingen i 

Fukushima. Men selv ikke vårt mest omfattende 

scenario med utfasing av alle anlegg som eksisterte 

i 2010 gir en like drastisk reduksjon i kapasiteten 

som det Japan har vært gjennom, og alvoret i klimaproblemet 

kan tenkes å forhindre en langsiktig 

satsing på fossil basert elektrisitet. 

Vår studie ser ikke på lønnsomheten ved kjernekraft 

eller alternativ elektrisitetsproduksjon. Det er 

stor usikkerhet omkring kostnadene ved nye kjernekraftanlegg. 

Kjernekraftverk er dessuten sårbare for 

kjøleproblemer på grunn av hetebølger og tørke. 

Det er også stor usikkerhet omkring politiske 

Den mest resolutte politikkendringen 

kom fra Tyskland som umiddelbart 

stengte åtte kraftverk og vedtok å fase ut 

all kjernekraft innen 2022 

prioriteringer. USA ga i mars 2012, for første gang 

etter Three Mile Island ulykken i 1979, lisens til 

et nytt kjernekraftverk. I Japan reiser eksperter 

tvil om både sikkerheten og behov for kjernekraft. 

Det er imidlertid på det rene at USAs og verdens 

gassreserver er betydelige og sannsynligvis vil være 

et konkurransedyktig alternativ både til kull og 

kjernekraft framover. 

Studien viser at utfasing av kjernekraft gir en 

markert økning i strømprisen i enkelte regioner. 

Innenfor regioner vil utslaget imidlertid kunne variere 

mellom land, avhengig av kapasitet i overføringsnettet 

og flytting av elektrisitetskrevende industri. 


23

Kraft løs opp føl ger 

RiO+20 ble mye mer en fi as ko enn et nytt lan de mer ke for bæ re kraf tig ut vik ling. 




(arild.underdal@stv.uio.no) 

Et lan de mer ke for bæ re kraft ig ut vik ling (…) et histo 

risk steg i ar bei det for en mer rett fer dig, ega li tær og 

vel stå en de ver den der fat tig dom kan bli ut ryd det og 

mil jø et ver net. 

Dilma Rousseff, Bra sils pre si dent 

Et svakt og me nings løst do ku ment (…) fra le de re som 

fort satt be fin ner seg i bar ne ha gen. 

Su ni ta Narain, di rek tør for Cent re for Scien ce and 

En vi ron ment, New Del hi 

ven te. For kla rin gen er å fin ne 

i be grens nin ger in ne byg get i 

glo balt kon fe ran se di plo ma ti, 

er fa rin ger gjort un der veis og 

uguns ti ge po li tis ke og øko nomis 

ke kon junk tu rer. Hver for 

seg er dis se hind re ne mu lig 

å kom me over, men sam men 

ut gjør de en for mi da bel 

ut ford ring. 

Så for skjel lig kan en og sam me be gi ven het bli 

opp fat tet. Både pre si den ten og sen ter le de ren 

over dri ver. FNs ge ne ral sek re tær traff bed re da han 

sa at Rio+20 had de stad fes tet vik ti ge prin sip per 

og for plik tel ser, som par te ne had de nådd enig het 

om i tid li ge re kon fe ran ser, og an gitt ret nin gen for 

vi de re for hand lin ger. 

Kun ne ikke ven te an net 

FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCED) 

20 år tid li ge re var et gjen nom brudd. Den sam let 

– med god hjelp fra Ver dens kom mi sjo nen for miljø- 

og utvikling (Brundtland-kommisjonen) – rike 

– Verdenssamfunnet er i dag 

lengre fra å realisere visjonen om 

bærekraftig utvikling enn det var 

for 20 år siden 

og fattige land om «bærekraftig utvikling» som 

en fel les vi sjon. Kon fe ran sen fulg te selv opp ved å 

vedta Agenda 21, et bemerkelsesverdig ambisiøst 

og konkret dokument. Flere globale avtaler, blant 

annet FNs rammekonvensjon om klimaendring, 

ble undertegnet. FNs miljøprogram ble styrket – og 

miljøorganisasjonene anerkjent som medspillere. 

Holdt opp mot det te blir Rio+20 unek te lig en 

kraft løs opp føl ging. Stort mer kun ne vi hel ler ikke 

Be gren sen de di plo ma ti 

Glo balt kon fe ran se di plo ma ti er vel eg net til å fo kuse 

re ver dens opp merk som het om sam me ut fordring 

på sam me tid, leg ge til ret te for ut veks ling av 

ide er og er fa rin ger, for mu le re over ord ne de mål og 

lage opp legg for vi de re for hand lin ger. Dis se funksjo 

ne ne er sær lig vik ti ge i en tid lig fase. Bak si den 

av me dal jen er at glo ba le kon fe ran ser er sår ba re for 

ideo lo gisk po la ri se ring, in ternt grup pe press som 

lå ser fast stand punk ter og en be slut nings re gel som 

gir de minst en tu si as tis ke par te ne gode mu lig heter 

til å blok ke re nye ini tia tiv. Dis se pro ble me ne 

mel der seg med sær lig styr ke når man kom mer til 

kon kre te til tak. Det er den ut ford rin gen ver den 

nå står over for. I mø tet med den kom mer glo ba le 

me ga kon fe ran ser som Rio+20 til kort. 

Ver dens sam fun net er i dag leng er fra å rea li se re 

vi sjo nen om bæ re kraftig ut vik ling enn det var for 

tjue år si den. Rett nok vei er det tungt i vektskålen 

at fle re hund re mil li oner men nes ker er løftet ut av 

dyp fat tig dom og at enda fle re har fått sin le ve standard 

for bed ret. Men sam ti dig er be folk nings tal let 

økt med halv an nen mil li ard. Fot av tryk ke ne fra 

men nes ke lig virk som het er blitt både tet te re og 

dy pe re; eks em pel vis har ut slip pe ne av CO2 økt 

enda mer enn fol ke tal let, arts mang fol det er re dusert 

og pres set på man ge knap pe vann res sur ser er 

stør re enn noen gang. 

Tung vei til hand ling 

Alt det te, og mye an net, har skjedd til tross for 

bred sam ling om over ord ne de vi sjo ner, mål og 

prin sip per som skul le hjel pe sta ter og sam funn 

24 


til å sty re ut vik lin gen i en an nen ret ning. Det er 

en på min nel se om at vei en fra am bi si øse mål til 

prak tis ke re sul ta ter kan være lang og kre ven de – på 

det te om rå det til og med uvan lig kre ven de. I mitt 

fag felt er det gam melt nytt. Men nå ser tvi len ut 

til å mel de seg for sta dig fle re: Er yt ter li ge re kraftinn 

sats i sam me spor den bes te vei en til prak tis ke 

resultater? 

Mitt svar er nei, iall fall ikke der vi be fin ner 

oss nå. Rio+20 led un der uguns ti ge øko no mis ke 

og po li tis ke kon junk tu rer, mer pre sist en kombi 

na sjon av akut te øko no mis ke pro ble mer og 

dypt gri pen de end rin ger i ver dens øko no mi en og 

i makt for de lin gen i in ter na sjo nal po li tikk. Fle re 

land, ikke minst i Eu ro pa, sli ter med øko no misk 

stag na sjon el ler til ba ke gang. Sto re grup per ram mes 

hardt av ar beids le dig het, la ve re inn tek ter el ler 

ned skjæ rin ger i offent li ge tje nes ter. Det te er akut te 

pro ble mer som do mi ne rer den po li tis ke dags or denen 

og slår tungt inn i po li tis ke pri ori te rin ger. Færre 

fin ner ti den inne til å for plik te seg til yt ter li ge re 

kutt i egne ut slipp el ler økt bi stand for å frem me 

ut vik ling i sør. I den ne si tua sjo nen blir det en halv 

sei er for u-lands grup pen at den grei de å hind re at 

slutt do ku men tet svekket am bi sjo ner og løfter fra 

tid li ge re kon fe ran ser. 


Må være prag ma tisk 

Enda vik ti ge re på lang sikt er dypt gri pen de endrin 

ger i ver dens øko no mi en og i makt for de lin gen i 

in ter na sjo nal po li tikk. De sis te ti åre ne har Ki nas 

øko no mi vokst med drøyt 10 pro sent per år, In di as 

med nær åtte pro sent og In do ne sias med nær seks 

pro sent. For USA og Stor bri tan nia var vekst ra ten 

i un der kant av to pro sent og for Frank ri ke og 

Tysk land litt over én pro sent. Si den Kli ma kon vensjo 

nen ble un der teg net, er Ki nas an del av ver dens 

sam le de CO2-ut slipp mer enn for dob let (fra 11 til 

24 pro sent), mens USAs an del har gått ned fra 23 

til 18 pro sent og Vest-Eu ro pas fra 15 til 10 pro sent. 

En sta tisk to de ling av ver den i «rike» (Annex 

I) og «and re» land er helt uføl som for sli ke 

end rin ger. Rio+20 vis te seg, som ven tet, låst til 

etab ler te for mu la rer. For ho ved ak tø re ne selv er 

imid ler tid end rin ger av det te for ma tet vik ti ge; 

Ki nas vekst på vir ker lan dets egne og man ge and res 

pri ori te rin ger og for vent nin ger. Det kom mer til 

ut trykk i prak tisk po li tikk og hand ling len ge før 

vel etab ler te grunn po si sjo ner i dis ku sjo nen om globalt 

an svar og na sjo na le ret tig he ter opp gis. I den 

fa sen vi nå be fin ner oss, er de bes te ut sik te ne til 

fram gang å fin ne i prag ma tisk ar beid for å om set te 

sam men fal len de in ter es ser i prak tis ke til tak. 

IKKE VANN TETT. 

Glo balt kon fe ran sedi 

plo ma ti har sine 

be grens nin ger, me ner 

pro fes sor Arild Un derdal. 

Her fra FN-for handlin 

ge ne i Dur ban i fjor. 

Foto: Mic hael Oko / 

World Resources In sti tu te 

25

Lettvint fra 

oljeministeren 

kronikk 

Gun nar Kvå le 

Norsk nett verk for kli ma og hel se 

Half dan Wiik 

Bes te for eld re nes kli ma ak sjon 

Bea te Sjå fjell 

Concerned Scientists Nor way 

Olje- og ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moe er blitt en av re gjerin 

gens mest mar kan te skik kel ser. Ener gi po li tik ken er nok 

mye den sam me, det drei er seg om å opp rett hol de et høy est 

mu lig tem po i pe tro le ums virk som he ten. Men for men er tøffe 

re enn vi har vært vant med, og vi har for før s te gang fått en 

mi nis ter som åpent ut ford rer mil jø be ve gel sen og dens vir kelig 

hets for stå el se. I avis inn legg og fore drag har han gjen tat te 

gan ger gitt inn trykk av at vi trygt kan fort set te med da gens 

av hen gig het av fos silt brenn stoff, gjen nom for mu le rin ger 

som at «selv in nen for ram me ne av togradersscenarioet 

opp rett hol des ver dens fos si le ener gi for bruk i 2035 på om lag 

sam me nivå som i dag». 

Det te me ner han å byg ge på Det in ter na sjo na le ener gi byrå 

et (IEA) og tall fra pub li ka sjo nen World Ener gy Out look 

2011. Her pre sen te res et så kalt «450 Sce na rio», som iføl ge 

IEA skal være for en lig med må let om å be gren se den glo ba le 

opp var min gen til mak si mum to gra der. Da må ikke at mosfæ 

rens inn hold av CO2 over sti ge 450 parts per mil li on. I 

dag lig ger det på 395 parts per mil li on og øker med 2 parts 

per mil li on hvert år. Glo ba le CO2 -ut slipp må i sce na ri oet nå 

top pen al le re de før 2020, for så å gå ned til 21,6 mil li ar der 

tonn (gi ga tonn, Gt) CO2 i 2035. Det te er 10 Gt el ler vel 30 

pro sent la ve re enn da gens ut slipp. 

IEA me ner at 450-sce na ri oet kan være for en lig med en 

re la tiv svak ned gang i bru ken av fos silt brenn stoff to talt. 

Det te bru ker Olje- og ener gi de par te men tet og Bor ten Moe 

for alt hva det er verdt. Pro ble met er at Bor ten Moe unn la ter 

å nev ne de man ge am bi si øse for ut set nin ge ne som lig ger til 

grunn. Blant an net for ut set ter IEA at gjel den de po li tis ke 

for plik tel ser for ut slipps kutt blir gjen nom ført, i ho ved sak 

slik det ble ned felt un der kli ma topp mø tet i Cancún i 2010. 

Det er en tvil som an ta kel se, si den på føl gen de kli ma toppmø 

te i Dur ban i 2011 kon klu der te med at en in ter na sjo nal 

av ta le om re du ser te kli ma gass ut slipp først vil få virk ning fra 

2020. Dess uten må ut slip pe ne fra kull re du se res med nesten 

to trede ler in nen 2035, blant an net ved en om fat ten de 

fangst og lag ring (CCS) av CO2. 

IEA fin ner selv at både det te og and re til tak inn fø res alt 

for lang somt. I en nye re pub li ka sjon, Ener gy Technology 

Perspectives 2012, he ter det: «Selv om man ge rene tek nolo 

gi er er til gjen ge li ge, blir de ikke tatt i bruk i det om fang og 

tem po som kre ves in nen et 2 gra der-sce na rio», og: «Tekno 

lo gi ene med størst po ten si al for re duk sjon i CO2-utslipp 

hen ger mest et ter i ut vik lin gen. Til strek ke li ge in ves te rin ger 

for full ska la ut vik ling av fangst og lag ring (CCS) mang ler». 

Bor ten Moe unn la ter el lers å nev ne at 450-sce na ri oet gir 

50 pro sent sjan se for en glo ba l tem pe ra tur stig ning på over to 

gra der. Det er en uak sep ta belt høy ri si ko med dår li ge re odds 

enn i rus sisk ru lett. 

Problemet er at Borten Moe 

unnlater å nevne de mange 

ambisiøse forutsetningene som 

ligger til grunn 

World Ener gy Out look pe ker på at av de to ta le ut slippe 

ne som un der togradersmålet kan til la tes før 2035, vil fire 

fem de ler bli brukt opp av ek si ste ren de energikonsumerende 

en he ter. Om ikke ra di ka le til tak set tes i verk in nen 2017, vil 

den in fra struk tu ren som da er kom met på plass, være så stor 

at den sis te fem de len av ut slip pe ne er bun det opp. Sagt på en 

an nen måte: Et ter 2017 vil det ikke vil være rom for ny in frastruk 

tur som med fø rer kli ma gass ut slipp. 

Det er grunn til å un der stre ke at to gra der tem pe ra turstig 

ning på in gen måte er be tryg gen de, hel ler ikke iføl ge 

FNs kli ma pa nel. Ved en glo bal opp var ming på det te nivået 

må vi reg ne med al vor li ge kon se kven ser for mil jø og hel se 

med re du sert til gang til vann og be ty de lig re du ser te av lin ger 

i ut sat te re gio ner, ve sent lig re duk sjon av bio mang fold og 

en po ten si ell ir re ver si bel smel te pro sess for inn lands isen på 

Grøn land og i An tark tis med til hø ren de hav ni vå stig ning. 

26 


FNs kli ma sjef, Chris ti ana Fi gu e res, me ner at gren sen bør 

set tes til mak si mum 1,5 gra der. 

Ut vik lin gen går raskt i gal ret ning. Et re kord høyt glo balt 

ut slipps ni vå på 31,6 Gt i 2011 er bare 1,0 Gt la ve re enn det 

mak si ma le ni vå et som kan til la tes før kli ma gass ut slip pe ne 

et ter IEAs 450-sce na rio må be gyn ne å fal le. For kort tid 

si den ut tal te le de ren i IEA, Ma ria van der Ho even, at følge 

ne av da gens ener gi po li tikk tro lig vil være en glo bal tempe 

ra tur øk ning på minst 6 gra der i det te år hund ret. 

Når Bor ten Moe ut ta ler seg slik han gjør, er det fare for at 

man ge kan tro at det ikke er stør re grunn til å be kym re seg, 

og at ver den vil tåle et me get høyt forbruk av olje i man ge 

år fram over. I vir ke lig he ten øker vans ke ne med å sta bi li se re 

CO2-ni vå et på un der 450 parts per mil li on kraftig for hvert 

år som går. Be ty de li ge ut slipps kutt må star te nå. Den enes te 

mu lig he ten for det te lig ger i en rask ned trap ping i ut vinning 

og bruk av fos silt brenn stoff, spe si elt av kull og olje. 

Sub si die ord nin ger for fos sil ener gi må av vik les, og av gifter 

på ut slipp og/el ler pro duk sjon må økes kraftig. En ster ke re 

sat sing på ener gi spa ring, grøn ne tek no lo gi er og ut vik ling av 

for ny bar ener gi må til, i til legg til end rin ger som vil måt te 

mer kes i van li ge men nes kers for bruks møns ter. 

In ter na sjo nalt er de po li tis ke for ut set nin ge ne for en slik 

po li tikk ikke gode. Nor ge, som et rikt ol je pro du se ren de 

land, kun ne i den ne si tua sjo nen bi dra ved å gå for an og være 

le den de i en ut vik ling i rik tig ret ning. Men til det te tren ger 

vi po li ti ke re som for står al vo ret i si tua sjo nen, som for hol der 

seg til hel he ten i bud ska pet fra IEA og FNs kli ma pa nel og 

ikke bare ba se rer seg på ut valg te de ler som pas ser dem. 

Det er fint at ol je mi nis te ren sier rett ut hva han me ner. 

Det kan bi dra til en ty de li ge re de batt ved at kon flik te ne 

kom mer ty de lig fram. Det av gjø ren de er re spekt for ube hage 

li ge fak ta og rea lis me med hen syn til de sto re om pri ori terin 

ge ne som kli ma ut ford rin ge ne kre ver av oss. Ola Bor ten 

Moe gjør det for lett for seg. 


CDM til Zim bab we 

Sab le Chemicals skal nes te år være fer dig med å byg ge et an legg 

som kon ver te rer ni tro ge nok si der – el ler lyst gass – til am mo ni umgjød 

sel. Nitrogenoksidene er et rest pro dukt fra gjød sel pro duk sjonen, 

og i dag slip pes dis se gas se ne di rek te til luft. 

An leg get, som etab le res i Zim bab we, skal fi nan sie res gjen nom Kyoto-pro 

to kol lens grøn ne ut vik lings me ka nis me (Clean Development 

Mechanism – CDM). Me ka nis men skal hjel pe ut vik lings land med å få 

på plass en bæ re kraf tig ut vik ling. Samtidig får rike land kre ditt ved 

at in ves te rin ger i CDM reg nes som ut slipps kutt i lan det som be ta ler. 

Sab le Chemicals an legg blir Zim bab wes før s te CDM-pro sjekt. 

Zim bab wes søk nad om å få kon ver te rings an leg get ak sep tert som 

CDM-pro sjekt lig ger iføl ge ny hets tje nes ten Bernama nå hos det som 

kal les Exe cu ti ve Board i Kli ma kon ven sjo nens sek re ta ri at. Og det hele 

kan være i gang i slut ten av 2013. 

Pro sjek tet er for ven tet å kut te kli ma gass ut slip pe ne med 490.000 

tonn over en sju års pe ri ode. På ver dens ba sis ope re rer al le re de et 

førtitall an legg som re du se rer lystgassutslippene med mer enn 11 

mil li oner tonn år lig. 

Bunnote ring for hav isen 

Sent i au gust meld te Na tio nal Snow and Ice Data Cen ter (NSIDC) 

at det ald ri har vært målt så lite hav is i Ark tis som ak ku rat da. 

26. au gust krym pet ut bre del sen for bi må lin ge ne fra bunn året 2007. 

Man ge fors ke re ble over ras ket over den eks tre me ned smel tin gen av 

hav is vi var vit ne til i 2007. I åre ne som fulg te, har smel tin gen vært 

sterk, men ikke re kord sterk. De seks åre ne med la vest havisutbredelse 

har alle fun net sted si den 2007. 

Hvor stor del av pol ha vet som er dek ket at hav is, va rie rer med årsti 

de ne. Isen fry ser på gjen nom vin te ren og øker i ut bre del se fram 

mot ap ril. Om som me ren smel ter den og når mi ni mum ut bre del se i 

mid ten av sep tem ber. 

Fors ke re har brukt sa tel lit ter til å over vå ke ut bre del sen av hav isen 

si den 1979. Før det te er det ikke mu lig å si noe sik kert om isens 

to ta le ut bre del se. I til legg har fors ker ne målt isens tyk kel se si den 

be gyn nel sen av 2000-tal let. Til det te bru ker de både en ny type 

sa tel lit ter og mo del ler. Bil det er en ty dig. Vi har ald ri ob ser vert så lite 

hav is i Ark tis som nå. 

Men nes ke skap te kli ma end rin ger har iføl ge ny kunn skap på vir ket 

hav isen al le re de på 90-tal let. Si den da har is ut bre del sen fort satt å 

krym pe. Hvor for smel tin gen var så eks trem ak ku rat i 2007 fin nes 

det uli ke for kla rin ger på. Mye ty der på at et var me re hav har smel tet 

isen ne den fra. Det har gjort isen tyn ne re og sva ke re. Det som til slutt 

ut løs te ekstremsmeltingen i 2007, kan ha vært ster ke vin der, som 

brøt opp den tyn ne isen og før te den ut av pol ha vet. 

kronikk 

27

Når po li tikk fram står 

som forsk ning 

debatt 

Kli ma har gitt meg mye inn sikt. Men i ut ga ve 3–12 glapp 

det. Der blir po li tis ke valg for kledd i fors ker klær i styk ket 

«Ak sept for ut byg ging av for ny bar ener gi er vik tig» av forsker 

Guri Bang. Den sen tra le set nin gen er «Selv om for dele 

ne for lan det kan være stør re enn ulem pe ne og kost na de ne 

for lo kal be folk nin gen, blir ut byg gings pla ne ne ofte av vist 

på grunn av lo kal mot stand». «For de le ne for lan det» er 

en nor ma tiv og der med po li tisk set ning uut talt ba sert på 

for ut set nin gen at lan det skal ha ener gi til en øko no mi som 

gir mak si mal vekst. And re po li tis ke mål for lan det kan 

ten kes, som en øko no mi ba sert på den ener gi meng de som 

er til gjen ge lig fra al le re de øde lagt na tur pluss ENØK. Den 

ma te ri el le for skjel len vil le vært li ten og tro lig ikke hind re 

kli ma må le ne. 

«For del for lan det» må bety for del for de som bor i det. 

Lyk ke forsk ning vi ser at økt ma te ri ell vel stand ikke har økt 

lyk ke fø lel se på tiår. Øde leg ging av na tu ren på hjem ste det gir 

der imot stor øk ning i sorg fø lel sen, jamfør mons ter mas te ne 

i Hard an ger. Der for kan det på stås at det er til ulem pe for 

lan det. De sam me re ak sjo ne ne på Nor ges po li tikk ser vi over 

hele Vest lan det, der lan det tvin ger fram na tur øde leg gel ser 

og er i ferd med å ut lø se en an ta go nis me mot det som oppfat 

tes som Nor ges makt sen tre. Skul le mot stan den ut lø se en 

se pa ra tist be ve gel se, er det me nings løst å snak ke om «for deler 

for Nor ge» hvis Nor ge av i dag når en de punk tet. 

«For del for lan det» er der for av hen gig av øy ne ne som 

ser, og hø rer av gjort ikke hjem me i kli ma forsk ning. 

Frode Strønen 

Mil jø par ti et de grøn ne 

Alt for en kelt om die sel 

I Kli ma ut ga ve 3–12 slås det opp som en stor ny het at diesel 

bi ler slip per ut mind re CO2 enn ben sin bi ler. Det te har 

man all tid visst, og det te var jo også grun nen til den av giftsfor 

and rin gen som ble inn ført da den ne re gje rin gen til tråd te. 

Pro ble met med die sel er sær lig ut slip pet av par tik ler, som 

i ar tik ke len om ta les alt for over fla disk. Dis se par tik le ne er 

eks tremt hel se far li ge dess ver re. Mu li gens skyl des om ta len et 

sterkt for enk let bil de av Nor ge, be stå en de av Oslo, Ber gen 

og dis trik te ne iføl ge ar tik ke len. Og i dis trik te ne har man 

ikke lo ka le for urens nings pro ble mer, står det. 

Iføl ge ar tik ke len nyt ter det ikke å løse lo ka le pro ble mer 

med na sjo na le av gifter. Men selv om det skul le være bare 

Oslo og Ber gen som har pro ble mer med die sel ut slipp, 

hvor dan skal da det lø ses? For bud mot die sel bi ler i de to 

by ene? Egne lo ka le av gifter? 

Men hvis en vir ke lig har de 

sam me lo ka le pro ble me ne 

i mye av Nor ge; da må vel 

na sjo nal av gift være brukbart? 

El ler er ut slip pe ne 

av CO2 så vik ti ge at en 

tross alt be skje den re duksjon 

av ut slipp for sva rer 

økte hel se pla ger? 

Jør gen Løv land 




Alice in Oil-land 

3 12 

28 


Det teknologiske 

paradoks 

Kristin Aunan 



Hvor man ge år tar det før en mo bil te le fon er ut da tert? To, 

kan skje tre, hvis du ikke er for kre sen. Kre ver tv-ap pa ra tet 

ditt fort satt sine ku bikk av stua, el ler er flat skjer men kommet 

i hus for lengst? Le se brett el ler bok, val get er ditt. 

Det har opp gjen nom his to ri en vært en jevn og trutt, 

noen gan ger ri ven de og sprang mes sig, tek no lo gisk ut vikling. 

Jordbruk, transport, infrastruktur, vareproduksjon, 

kom mu ni ka sjon, me di sin, for å nev ne noen om rå der, er 

full sten dig trans for mert de sis te hund re år. På noen om rå der 

har ut vik lin gen gått tre ge re og i fast lås te spor, som da forbren 

nings mo to ren vant over den elek tris ke mo to ren i bi lens 

barn dom og fort satt hol der stand, men selv der skjer det nå 

ras ke end rin ger med ut vik ling av hy brid bi ler og nye el bi ler. 

At effek ten av bil mo to rer opp gis i hes te krefter og ikke ki lowatt, 

er i dag uan sett bare en pus sig ana kro nis me. 

Mens tek no lo gi ut vik ling har effek ti vi sert de fles te gjø remål 

og opp ga ver, har ut vik lin gen på ett om rå de vært uhy re 

lang som. Det gjel der den mest opp rin ne li ge og dag lig dag se 

form for ener gi bruk i men nes kets his to rie, ko king av mat. 

Her har ut vik lin gen for sto re de ler av ver dens be folk ning 

stått til nær met stil le si den homo erectus’ da ger. Det var 

et gi gan tisk gjen nom brudd da il den ble opp da get og man 

be gyn te å koke ma ten, men skul le det stop pe der? I vår del 

av ver den vet vi at det ikke er slik, men for man ge kan det 

se nett opp sånn ut. Åpen ild – så kalt tre-steins-bål – bru kes 

fort satt av mil li oner av men nes ker for å koke mat. Rik tig nok 

gjel der det te de al ler fat tig ste be folk nings grup pe ne. Men tar 

vi med det nes te trin net på teknologistigen – tra di sjo nel le 

ved- og kullovner – ser vi at det ikke bare er de al ler fat tig ste 

som hen ger et ter. Iføl ge en stu die som ser på data fra 2005, 

bru ker litt over halv par ten av ver dens be folk ning tra di sjonel 

le brens ler og ov ner i hus hold nin gen. Tra di sjo nel le brensler 

og ov ner gir svært dår lig ener gi ut nyt tel se og med fø rer 

sto re ut slipp av hel se- og kli ma ska de li ge stoffer (se ar tik kel 

Ifølge en studie som ser på data 

fra 2005, bruker litt over halvparten 

av verdens befolkning 

tradisjonelle brensler og ovner 

i husholdningen 

om sot i den ne ut ga ven av KLI MA). In nen EU, i Sen tral- og 

Øst-Eu ro pa, er det fle re land hvor en ikke ube ty de lig an del 

av hus hold nin ge ne er av hen gi ge av tra di sjo nell husholdningsenergi. 

I Kina, det lan det i ver den som ved si den av 

USA in ves te rer mest i for ny bar tek no lo gi, har de fles te på 

landsbygda, alt så hal ve be folk nin gen, og over ras ken de mange 

i by ene fort satt ikke til gang på ren husholdningsenergi. 

Tek no lo gi for ren husholdningsenergi fin nes som vi vet, 

men ikke i en slik form og til en pris som gjør en stor sti lt 

trans for ma sjon mu lig i lan de ne der det trengs. Det fore går 

hel ler ikke noe kapp løp for å ut vik le slik tek no lo gi; ge vinsten 

an ses for li ten, pro por sjo nal med kjø pe kraften hos dem 

det gjel der. Kan skje er det ikke bare der pro ble met lig ger. 

Ofte er det kvin ner som står for mat la gin gen og san ker brensel, 

mens det er man nen som står for fa mi li ens in ves te rin ger. 

Stu di er vi ser at jo fle re kvin ner uten inn tekts brin gen de 

ar beid i hus hold nin gen, des to mind re sjan se er det for at 

man in ves te rer i en mer effek tiv ovn, som også vil le gitt et 

bed re in ne mil jø. Kro nis ke lun ge syk dom mer som føl ge av 

in nen dørs luft for urens ning tar tiår å ut vik le og det er ikke 

opp lagt at gam le mors tung pus tet het og sur kling tas med i 

regn ska pet når be slut nin ger om nye inn kjøp fat tes. Kli maeffek 

ter av sot ut slipp er nep pe mer hånd gri pe lig. TV-en kan 

vi skru på med det sam me, mo bil te le fo nen li ke så. Ma ten 

kom mer visst på bor det uan sett. 


Kristin Aunan 

Pål Prestrud 

Guri Bang 





29

norklima 

Kreml mangler klimavisjon 

Russland flyter på gamle, avsluttede synder i den internasjonale klimapolitikken. 

Sånn kan det neppe fortsette. 

Jorunn Gran 





Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 fulgte økonomiske 

nedgangstider, med det til følge at regionens 

klimagassutslipp ble kraftig reduserte. I 1998 

var energibruken i Russland en tredel lavere enn i 

1990. Dermed har landet kunne hvile på at utslippene 

ligger godt under nivået i 1990 som er referanseåret 

i de internasjonale klimaforhandlingene. 

Karbonintensivt 

En ny artikkel av Anna Korppoo ved Fridtjof 

Nansens Institutt og Adnan Vatansever i Energy 

and Climate Program ved Carnegie Endowment 

for International Peace beskriver hvordan Russland 

befinner seg i utkanten av den internasjonale klimapolitikken 

samtidig som landets karbonintensitet er 

svært høy. Landet har et stort utslipp av klimagasser 

per produserte enhet, og kunne ha store fordeler ved 

å føre en mer praktisk innrettet klimapolitikk. 

Korppoo og Vatansever peker på skritt som 

russerne kunne ta for å komme tilbake på banen. 

Slike skritt kan for eksempel være å følge opp 

målene som ble skissert under Klimakonvensjonens 

15. partsmøte i København i 2009, å innføre 

et nasjonalt kvotehandelsystem som kan fungere 

som en bro til kvotehandel internasjonalt, eller 

å videreutvikle det såkalte «Russian Proposal» 

fra klimaforhandlingene i 2011 – et forslag som 

omfatter prosedyrer for hvordan flere land kan 

påta seg frivillige forpliktelser. 

Ikke overraskende koker også Russlands håndtering 

av klimautfordringene ned til politisk vilje. Og 

til tross for påminnelser om klimaendringene i form 

av en ekstrem hetebølge i 2010 og flom som førte til 

nærmere 150 dødsfall i 2012, gjenstår det å se om 

Kreml anser klimasaken for å være virkelig viktig. 

Utslipp 

Russland er verdens fjerde største utslipper av 

klimagasser, etter USA, Kina og India. I 2010 

slapp russerne ut 2.202 millioner tonn CO2- 

ekvivalenter. Utslippene knyttet bare til forbrenning 

av brensel var større enn alle utslippene i 

Sentral- og Sør-Amerika til sammen. Likevel var 

Russlands utslipp i 2010 fortsatt 34,2 prosent 

under 1990-utslippene. Til sammenlikning har 

verdens totale utslipp økt med 43 prosent siden 

1990. Russland kan også vise til en svært langsom 

økning i utslippene sammenliknet med utviklingsland 

i økonomisk vekst. Dette blant annet 

fordi Russlands økonomiske vekst har foregått 

i servicenæringene og ikke i tung industri, fordi 

industrianlegg har blitt mer effektive – og ikke 

A Climate Vision for Russia 

From Rhetoric to Action 

Anna Korppoo and Adnan Vatansever 

August 2012 

Regardless of many benefits available to Russia from adopting a more practical approach to climate mitigation, 

the country remains on the outskirts of the international climate policy debate—an important element of 

foreign policy in this decade. Russian leaders tend to point to the post-Soviet decline of Russia’s greenhouse 

gas emissions as a major contribution to global climate mitigation efforts. Yet, because the country’s carbon 

intensity remains very high, that stance undermines Russia’s role as a serious global climate actor. 

Recognizing its limited progress with climate mitigation policies and its responsibility to contribute more would 

create a better foundation for Russia’s strategic role. A number of “no-regrets” policy steps are available: 

• Domestically adopting the mitigation pledge announced at the Copenhagen climate conference 

• Implementing a domestic offsetting or emissions trading scheme that could act as a bridge to 

international carbon trading activities 

• Further developing the “Russian Proposal,” which seeks to encourage a wider group of countries to 

make climate commitments 

Russia’s stance on the Kyoto Protocol and allocating the potential burdens in climate mitigation is similar 

to many other industrialized countries’ approaches. This provides Moscow a good platform to create a 

cooperative role for itself in global climate diplomacy. Moreover, Russia’s current mitigation policies— 

regardless of the delays in their implementation—are slowly changing the country’s previous image of being 

just a potential seller of carbon credits to a more serious player in mitigation. 

However, making the most of its opportunity to develop a strategic role requires Moscow to take climate 

policy much more seriously. The Kremlin’s climate change path boils down to political will—and whether 

climate change is considered important enough—as well as its ability to engage in serious strategic thinking 

and policy preparation. 

FNI-forsker Anna Korppoo leder NOR- 

KLIMA-prosjektet «Russian climate policy: 

Domestic dynamics and international ramifications». 

I artikkelen «A Climate Vision for 

Russia. From Rhetoric to Action» gjør hun 

sammen med Adnan Vatansever i Energy 

and Climate Program ved Carnegie Endowment 

for International Peace rede for hovedutfordringene 

for en russisk klimapolitikk, Russlands utslippsstatistikk og 

landets rolle i de internasjonale klimaforhandlingene. 

Les hele artikkelen på Carnegieendowment.org. 












Et av Norges 



30 


POLITIKK ETTERLYSES. 

Russland har alt å vinne på 

å bli en mer aktiv aktør i det 

internasjonale klimaarbeidet. 

Det gjenstår imidlertid å se 

hvor viktig styresmaktene 

anser klimasaken for å være. 

Foto: alex lichtenberger/Flickr 

minst fordi oljeprisen har vært høy. Likevel er ikke 

verdenssamfunnet imponert over russerne. 

Karbonsluk og tikkende 

karbonbombe 

Minst to særtrekk ved Russland gjør landet viktig i 

verdens totale karbonregnskap: Landet har verdens 

største kapasitet til å ta opp karbon i de enorme 

skogene. Samtidig anslår man at omtrent halvparten 

av lagret karbon i jordsmonnet på nordlige 

halvkule befinner seg i permafrost i regionen. 

Avskoging og tinende permafrost kan dermed 

få store konsekvenser for verdens håndtering av 

klimaproblemet 

Hvordan er så holdningene til å takle klimautfordringen 

i Russland? Ifølge Anna Korppoo og 

Adnan Vatansever føler ikke politikerne i landet 

særlig behov for å dempe klimapåvirkningen. Og 

noe press fra folk flest om å ta affære finnes knapt 

nok. Mange ser fram til de positive effektene av 

klimaendringene, og skepsisen til hvorvidt klimaendringene 

er menneskeskapte er sterk. 

Heller ikke debatten om historisk ansvarsfordeling 

i det internasjonale klimaarbeidet har slått 

godt an i Russland. Dersom verdens nasjoner 

skal ta ansvar i henhold til de utslippene som har 

bidratt til oppvarmingen til nå, ligger Russland 

tynt an. Sovjetunionen var verdens nest største 

utslippsnasjon helt fram til kollapsen i 1991. Men 

det offisielle Russland tar avstand fra dette historiske 

ansvaret fordi skadeeffekten av klimagassutslipp 

var ukjent i mesteparten av det 20. århundret. 

Russlands standpunkt er at verdens utslipp ikke 

kan kuttes tilstrekkelig mye uten at de store, nye 

økonomiene inkluderes. Dette er et syn de deler 

med mange land – både rike og fattige. Korppoo 

og Vatansever peker imidlertid på at landet har 

lite å tape på å gå inn som en mer aktiv deltaker i 

det internasjonale klimaarbeidet. Ikke minst fordi 

følgene av klimaendringer vil merkes tidlig i denne 

delen av verden. 


31

norklima 

Naiv tro på turisme 

i nordområdene 

Na sjo na le mål set tin ger og sat sing på turismeutvikling sam men fal ler dår lig med 

lo ka le øns ker og rea li te ter. 

He le ne aMund sen 


CI CE RO Trom sø 

(helene.amundsen@cicero.uio.no) 

Tu ris me er en av pi la re ne i re gje rin gens nordområdesatsing 

og er sett på som en næ ring med be ty delig 

po ten si al for ar beids plas ser og inn tek ter. Det te 

mye grun net at tu ris me sta dig blir re fe rert til som 

både den stør ste og den ras kest vok sen de næ rin gen 

i ver den. Forsk ning både i Nord-Nor ge og and re 

ste der vi ser imid ler tid at tro en på sto re, lang va ri ge 

øko no mis ke kon se kven ser av tu ris me er naiv. 

Nordområdesatsingen og 

na sjo na le rei se livs mål 

Nordområdesatsingen til re gje rin gen fram he ver 

nord om rå de ne som et vik tig stra te gisk sat sings områ 

de der tu ris me spil ler en vik tig rol le. Der med er 

tu ris me fram he vet som en vik tig næ ring i Nord- 

Nor ge, og et av må le ne med rei se livs sat sin gen er 

hel års ar beids plas ser og le ve dyk ti ge dis trik ter. Det 

at sam funns ut vik ling blir sett på som en vik tig del 

av turismeutviklingen kom mer ty de lig fram i satsin 

gen på na sjo na le tu rist vei er, hvor nett opp må let 

med sat sin gen er «å gjø re Nor ge til et mer at traktivt 

rei se mål og styr ke næ rings li vet og bo set nin gen 

i dis trik te ne». 

Lo kal sam funn og turismeutvikling 

Kyst sam funn i Nord-Nor ge har spe si elt to 

ut ford rin ger som de for sø ker å gjø re noe med; 

Turismeforskning 

Prosjektet Arctic Climate Change, Tourism, and Outdoor Recreation 

(ACTOR) involverer forskere fra Transportøkonomisk institutt, Norsk 

institutt for naturforskning, Meteorologisk institutt og CICERO Senter 

for klimaforskning i Norge, samt det nederlandske International Centre 

for Integrated Assessment og det tyske Institut für Tourismus- und 

Bäderforschung. 

Prosjektet gjennomføres i perioden 2008 til 2011. 

struk tu rel le og de mo gra fis ke end rin ger. Struk turel 

le end rin ger i de tra di sjo nel le næ rin ge ne, som 

fis ke ri ene, gjør at fær re job ber i dis se næ rin ge ne, 

og de mo gra fis ke end rin ger vi ser seg i en ald ren de 

be folk ning og ut flyt ting. 

Turismenæringen i Nord-Nor ge har økt de sis te 

åre ne, og an tall gjes te døgn har økt med nes ten ti 

pro sent fra 2006 til 2010 iføl ge tall fra NHO Reise 

liv Nord-Nor ge i 2011. Na tur ba sert tu ris me er 

vik tig for den ne re gio nen, og sat sin gen på na sjo nal 

– Bedriftene faller ofte 

utenfor kriteriene for å 

søke, eller de har ikke tid å 

bruke på søknadsskriving 

turistveg, som nå strek ker seg fra Lo fo ten, gjennom 

Ves ter ålen og Sen ja, samt to vei strek nin ger i 

Finn mark, ven ter å trek ke yt ter li ge re tu ris ter som 

vil opp le ve na tu ren. 

Fra na sjo nalt nivå blir tu ris me pro mo tert med 

ube rørt na tur, og det blir sat set på fi nan si el le støtte 

ord nin ger til ut vik ling av tu rist pro duk ter. For 

man ge små turismeaktører, som ofte har mer enn 

nok med den dag li ge driften av be drifte ne sine, er 

dis se støt te ord nin ger ikke re le van te. Be drifte ne 

fal ler ofte uten for kri te rie ne for å søke, el ler de 

har ikke tid å bru ke på søk nads skri ving. For dis se 

blir na sjo na le sat sin ger kun sto re ord som får li ten 

lo kal kon se kvens. 

For noen lo kal sam funn er også den na sjo na le 

32 


ide en om ube rørt na tur i kon flikt med øns ket 

lo kal in du stri ut vik ling. For eks em pel har det vært 

usik ker het rundt en plan lagt vindmøllemark langs 

na sjo nal turistveg på Sen ja. Lo ka le po li ti ke re sier 

at Sta tens veg ve sen har vært ne ga ti v til vindmølleutvikling 

langs tu rist vei en og at po li ti ker ne har 

ment at vei en ikke kun ne få sta tus som turistveg 

med en slik vind møl le park. «Vi kan ikke stop pe 

ut vik ling her på grunn av Na sjo nal turistveg-status. 

Lis ta over ut vik lin ger som Na sjo nal turistveg 

ikke vil ha er lang. En av dem er vind møl le park, en 

an nen er å gjen åp ne nikkelgruva. Vi kan ikke leve 

av de som kjø rer langs vei ene her. Noen ide er er 

bare ikke knyt tet til de lo ka le rea li te te ne her», sier 

de lo ka le po li ti ker ne. 

Tren ger ro bus te lo kal sam funn 

Å for be re de seg på å hånd te re fram ti di ge kli maend 

rin ger hand ler også om å byg ge ro bus te lo kalsam 

funn, gitt at ro bus te lo kal sam funn står bed re 

rus tet til å til pas se seg sam men fal len de end rin ger. 

Struk tu rel le end rin ger i næ rin ger i lo kal sam funn 

langs kys ten i Nord-Nor ge, spe si elt fis ke ri ene, gjør 

at and re næ rin ger må ut vik les for å ska pe ar beidsplas 

ser. I til legg er ut flyt ting en re le vant pro blemstil 

ling. Tu ris me kan der for bli sett på som en 

mu lig het, både for å ska pe ar beids plas ser di rek te 

i turismenæringa og til å lok ke til seg be sø ken de, 

som kan skje til og med fin ner ut at de vil bo set te 

seg på ste det. Spørs målet er om man gjen nom å 

sat se på tu ris me sat ser på en næ ring som er «ustabil» 

og som ikke nød ven dig vis øker ro bust he ten 

til et lo kal sam funn, men sna re re kan være med på 

å flyt te av hen gig het over på en næ ring som va rie rer 

stort mel lom se son ger og fra år til år. 

Re fe ran ser 

• Amund sen, H., 2012: Differing discourses of development 

in the Arc tic – the case of natural-based tourism in Nor thern 

Norway. Nor thern Re view 

IKKE TURISME-KLONDIKE. 

Regjeringen har utpekt 

turisme som en viktig 

næring i nordområdene. 

Her skal det finnes 

arbeidsplasser og 

inntekter. Men forskning 

avdekker liten tro på 

langvarige økonomiske 

konsekvenser av turisme i 

regionen. 



33

tempo 

Ten ke det, øns ke det, 

kjø re det 

Nor ges be folk ning vok ser raskt. Hvor dan skal vi hind re at fram ti dens pend le re 

og fri tids rei sen de set ter seg bak rat tet? 





Fram mot 2029 vil Nor ges be folk ning øke med 

om trent én mil li on inn byg ge re. Fle re men nesker 

be tyr fle re rei ser og fle re rei sen de. Størst vil 

øk nin gen være i by ene. Iføl ge kli ma mel din gen skal 

veks ten i per son tra fik ken i nor ske stor by er tas av 

kol lek tiv trans port, syk kel og gan ge. Men hvor stor 

er den ne veks ten? I for bin del se med ar bei det med 

Na sjo nal transportplan 2014–2023 ut ar bei det 

Trans port øko no misk in sti tutt (TØI) grunn progno 

ser for hvor dan per son tra fik ken kan ut vik le 

seg de nes te 50 åre ne, der som vi leg ger til grunn 

da gens rei se møns ter. 

– Pro gno se ne vi ser ikke kon kret hvor dan 

per son tra fikk vil ut vik le seg i by om rå de ne, sier 

fors ker på Tem po-pro sjek tet Anne Mads li en fra 

TØI. – Men de gir et an slag på hvor dan kor te 

rei ser vil ut vik le seg, noe som kan være et godt 

ut gangs punkt. 

Kor te rei ser vil si rei ser på un der ti mil. Dag lig 

fore tar vi i Nor ge om trent 14,2 mil li oner sli ke reiser, 

in klu dert spa ser tu ren til bu tik ken på hjør net. 

Det te an tal let vil iføl ge pro gno sen øke til om trent 

16,1 mil li oner kor te dag li ge rei ser i 2024, alt så 

nes ten to mil li oner fle re dag li ge rei ser på drøye ti 

år. Skal kli ma mel din gens mål opp fyl les, må alle 

dis se rei se ne i fram ti den fore tas med syk kel, kollek 

tiv trans port el ler gan ge. Så hvor dan lig ger vi an 

i dag? 

Iføl ge TØIs sis te rap port 

om rei se va ner har kollektivreisenes 

an del na sjo nalt økt 

med bare et halvt pro sentpo 

eng si den 1985. Ran di 

Hjort hol, forsk nings le der ved 

TØI har stu dert nær me re de 

na sjo na le rei se va ne ne de sis te 

25 år og kon klu de rer med at 

vi i Nor ge kjø rer mer og sykler 

mind re i dag enn i 1985. 

– Det er en ut ford ring å 

få folk til å set te fra seg bi len. 

Vi ser at økt vel stand har ført til fle re bi ler og at vi 

ofte re er ale ne i bi len, sier Hjort hol. 

Hjort hol pe ker imid ler tid på at det i de nor ske 

stor by ene kan spo res en po si tiv ut vik ling med 

tan ke på kol lek tiv tra fik ken. Iføl ge de na sjo na le 

rei se va ne un der sø kel se ne økte kol lek tiv an de len for 

dag li ge rei ser i Oslo fra 21 pro sent til 24 pro sent 

mel lom 2005 og 2009. De and re nor ske stor by ene 

Ifølge TØIs siste rapport 

om reisevaner har 

kollektivreisenes andel 

nasjonalt økt med bare et 

halvt prosentpoeng siden 

1985 

Stav an ger, Ber gen og Trond heim had de også en 

svak øk ning i kol lek tiv an de len og en ned gang i bilbru 

ken i den ne pe ri oden. 

Nidaros-dommen 

Transportplanlegger i Trond heim kom mu ne Tore 

Lang myhr me ner de der er på god vei til å opp fyl le 

må let fra kli ma mel din gen. 

– Vi er inne i en god spi ral, sier Lang myhr. 

– Vi har gjen nom ført fle re re strik ti ve til tak, slik 

som bom pen ger og gjen nom gå en de kol lek tiv felt 

i sen trum, i til legg til at vi har satt ned pri sen på 

rei se kort og gjort det mu lig å kjø pe bil let ter med 

mo bi len. 

De har også inn ført by takst for rei sen de i kommu 

ne ne rundt Trond heim. By takst vil si at det er 

like bil lig å rei se fra kom mu ne ne rundt byen som 

inn ad i byen. Det te ble gjort for å få pend ler ne 

34 


KLARTE DET. 

Trondheim har fått 

bukt med rushtrafikkproblemene. 

Foto: Eirik Refsdal/Flickr 

over på buss, noe som fore lø pig ser ut til å vir ke. 

– I 2011 økte buss bru ken i pend ler kom mu ne ne 

med 25 pro sent sam men lig net med 2010. I til legg 

gikk bil tra fik ken ned med om trent 10 pro sent et ter 

at bom pen ge ne kom i 2010, sier Lang myhr. 

Det hø res nes ten en kelt ut å opp fyl le må let fra 

kli ma mel din gen? 

– Den po si ti ve ut vik lin gen fort set ter ikke av seg 

selv, det fin nes nok av ut ford rin ger for an oss, sier 

Lang myhr og pe ker på at det øko no mis ke as pek tet. 

– Hver kol lek tiv pas sa sjer kos ter pen ger, der for 

er vi av hen gi ge av be løn nings ord nin ger og fort satt 

gode fi nan sie rings mo del ler. Hvis ikke blir vi kanskje 

nødt til å set te opp pri sen igjen på kol lek tivrei 

ser, og da hav ner vi fort inn i en ond spi ral hvor 

til bu det blir dår li ge re og fær re rei ser kol lek tivt, sier 

han. 

I lik het med and re nor ske byer vok ser også 

Trond heim, der for vil ikke da gens til tak være 

til strek ke li ge i fram ti den, selv om de er effek ti ve i 

dag. Der for kre ves det fort satt po li tisk mot og vil je 

til å ut vi de og ut bed re til ta ke ne for at de fort satt 

skal ha effekt. 

– Ut ford rin gen er å fort set te å kom me med 

til tak, ut bed re, ut byg ge og føl ge opp over tid. Dette 

for ut set ter blant an net bred po li tisk enig het. 

Ak ku rat nå job ber vi med et nytt bom pen ge re gi me 

og vur de rer mu lig he te ne for å skjer pe par ke rings - 

re strik sjo ne ne, sier Lang myhr. 


In for ma sjon ikke nok 

Kunn skaps by en Lil le strøm, en 

bedriftsklynge på Kjel ler i Skeds mo 

kom mu ne, har et godt kol lek tiv tilbud. 

Li ke vel vel ger fles te par ten av de 

an sat te å kjø re egen bil. Fors ke re fra 


vil le fin ne ut om til gang til spe si al tilpas 

set in for ma sjon vil le få fle re til å 

rei se kol lek tivt til jobb. 

I for sø ket ble rundt 1.300 an sat te i 

for skjel li ge be drifter i Kunn skaps by en 

delt inn i tre grup per: 

– Én grup pe fikk de tal jert in formasjon 

om rutetilbudet, én fikk både 

informasjon og et gratis sjudagers kort 

på kollektivreiser i regionen, mens den 

sis te var en kon troll grup pe som ikke 

fikk noen ting, for kla rer Sil je Tørn blad 

fra CICERO. 

Det vis te seg at selv ikke til bud om 

gratis kollektivtransport hadde noen 

spe si ell effekt på pend ler ne i Kunnskapsbyen. 

– Vi had de for ven tet at den gruppen 

som fikk gra tis rei se kort vil le rei se 

mer kol lek tivt i en pe ri ode, for så å 

se den ne effek ten dab be grad vis av. I 

ste det vis te det seg at in gen av til ta ke ne 

had de noen effekt, sier Tørn blad. 

Fors ker ne valg te Kunn skaps by en 

Lil le strøm som ut gangs punkt for forsø 

ket i sam råd med Ru ter AS, som er 

det offent lig eide sel ska pet an svar lig 

for kol lek tiv tra fik ken i Oslo og Akershus. 

Kunn skaps by en ut gjør en klyn ge 

med 120 be drifter hvor det job ber til 

sam men 6.000 an sat te, og om rå det har 

iføl ge Ru ter AS et godt kol lek tiv til bud 

med til strek ke lig ka pa si tet. I til legg 

gjør den geo gra fis ke kon sen tra sjonen 

av be drifter at alle de an sat te har 

om trent like lang vei fra skri ve bor det 

til busstop pet. 

For sø ket gikk over seks må ne der 

og del ta ker ne kun ne gi ut fyl len de 

kom men ta rer et ter at for sø ket var 

slutt. Noen av dis se kom men ta re ne ga 

en pe ke pinn på hvor for for sø ket ikke 

had de noen effekt. 

– Vi fikk til ba ke mel din ger om at 

det for noen var tung vint å kom me seg 

dit med kol lek tiv tra fikk. De måt te for 

eks em pel byt te buss på vei en og kun ne 

ri si ke re å bli stå en de ute og ven te, sier 

Tørn blad. 

– Stu di en vår vi ser at det an ta ke lig 

ikke er man gel på in for ma sjon om 

kol lek tiv til bu det som er år sa ken til at 

man ge kjø rer egen bil til Kunn skapsby 

en, sier Tørn blad. 

35

Varm permafrost 

i nor ske fjell 

Si den 1981 har det land are al et i Nor ge som er dek ket av per ma frost, krym pet fra 10 til 

6 pro sent. Samtidig blir den per ma fros ten som er igjen, sak te var me re. 

Her Man Far Brot 

postdoc, se ni or råd gi ver, Nor ges 

forsk nings råd 

medforfattere 

bernd etzelmüller, 

pro fes sor, In sti tutt for geo fag, 


ke til is ak sen, fors ker, 

Me teo ro lo gisk in sti tutt 

kjers ti gisn ås, dok tor gradssti 

pen diat, In sti tutt for geo fag, 


to bi as hipp, dok tor grads - 

sti pen diat, In sti tutt for geo fag, 


«Varm» per ma frost med tem pe ra tu rer ty pisk 

mel lom mi nus 3 og mi nus 0,1 gra der cel si us er vidt 

ut bredt i nor ske fjell. Det har vært en be ty de lig 

opp var ming og del vis de gra de ring av per ma fros ten 

si den Den lil le is tid, og de for ven te de kli ma end ringe 

ne vil for ster ke den ne tren den yt ter li ge re. 

20 pro sent av land are al et 

Per ma frost el ler per ma nent tele i bak ken gjen nom 

hele året er en ter misk til stand som dek ker mer enn 

20 pro sent av jor das land are al. I Nor ge fin nes perma 

frost i ho ved sak i høy fjel let og i en kel te my rer 

med ka rak te ris tis ke hau ger el ler ryg ger med en 

kjer ne av is, så kal te palser. Palsmyrene er ut bredt 

i ind re strøk av Troms og Finn mark, men fin nes 

også i en kel te om rå der i Sør-Nor ge, blant an net på 

Dov re fjell. 

Frost i bak ken på vir ker skred fa ren. Fa ren for 

skred øker der som per ma fros ten var mes opp og 

ti ner i brat te fjell veg ger el ler fjell skrå nin ger. Palsmyrene 

og or ga nis ke lag i per ma fros ten in ne hol der 

dess uten sto re men ger or ga nisk kar bon, som kan 

bry tes ned og dan ne kli ma gas ser når bak ke tem pera 

tu ren sti ger og per ma fros ten ti ner. Det er også 

– I Norge synker den nedre grensen 

for permafrosten i høyfjellet fra vest 

mot øst 

ut ford rin ger knyt tet til bygg- og an leggs virk somhet 

i per ma frost, for di både kli ma end rin ger og 

in stal la sjo ne ne i seg selv kan føre til opp var ming og 

usta bi li tet hvis isrik bak ke ti ner. 

I 1999 kom det før s te dype bo re hul let for 

permafroststudier og over vå king på plass i Nor ge. 

Hul let ble bo ret på Juvvasshøe i Jo tun hei men, 

1894 me ter over ha vet, i til knyt ning til et stort 

EU-pro sjekt. De se ne re åre ne har fle re grun ne re 

hull med må lin ger av bak ke tem pe ra tur blitt etablert, 

og en rek ke permafrostrelaterte stu di er har 

blitt gjen nom ført. Vi har der for fått økt for stå el se 

av per ma fros tens ut bre del se og ter mis ke re gi me i 

nor ske fjell. 

Varm per ma frost i Nor ge 

Ge ne relt er bak ke tem pe ra tu ren i gjen nom snitt 

høy ere enn luft tem pe ra tu ren, men for skjel len 

mel lom dis se va rie rer sær lig med snø for hold og 

ve ge ta sjon som iso le rer bak ken. Snø for de lin gen 

i fjel let er vel dig va ria bel, med av blås te rab ber og 

snø fyl te le si der. Det te gjør at tem pe ra tu ren i bakkeoverflaten 

va rie rer mye over kor te av stan der, noe 

som er en ut ford ring både ved kart leg ging og ved 

mo del le ring av per ma frost. 

Det fore tas i dag må lin ger av tem pe ra tu ren i 

per ma frost el ler se song frost i mer enn tjue bo rehull 

i fjel let i Nor ge. I til legg må les tem pe ra tu ren 

kon ti nu er lig i bakkeoverflaten ved hjelp av fle re 

hund re så kal te minitemperaturloggere. Sam let 

vi ser dis se må lin ge ne at per ma fros ten er «varm», 

ty pisk mel lom mi nus 3 og mi nus 0,1 gra der celsi 

us, og er vidt ut bredt i nor ske fjell. Det ak ti ve 

la get, det vil si den øvre de len av bak ken som ti ner 

i som mer halv året, kan være opp til 10 me ter i fast 

fjell. 

Hvor fin nes per ma fros ten? 

For å es ti me re are al et av per ma fros ten i Nor ge har 

en em pi risk mo dell blitt til pas set nor ske for hold. 

Dag li ge lands dek ken de data for luft tem pe ra tur og 

snø dyb de er blitt brukt som inngangsdata sam men 

med na sjo na le data på bak kens ter mis ke egen skaper. 

For normalperioden 1961–1990 in di ke rer 

mo del len at cir ka 10 pro sent av Nor ges land are al 

36 


Fi gur 1.B 

Fi gur 1. A. Nor ges høy est lig gen de vær sta sjon på Juvvasshøe i Jo tun hei men, 1894 me ter over ha vet. Ste det er vind ut satt, og 

snø en blå ser som re gel vekk. Der for er det en di rek te kob ling mel lom luftog bakkeoverflatetemperaturer. B. Ob ser vert tem pera 

tur i per ma fros ten på Juvvasshøe, 20 (oran sje kur ve) og 40 me ter (rød kur ve) un der bakkeoverflaten. På 20 me ters dyb de er 

de år li ge tem pe ra tur va ria sjo ne ne mind re enn 0,1 gra der cel si us og er bare så vidt syn li ge. Ob ser va sjo ner av tem pe ra tur her og 

dy pe re ned i per ma fros ten er en svært føl som kli ma in di ka tor, da temperatursignalet gjen spei ler tem pe ra tur end rin ger som skjer 

på bakkeoverflaten over fle re år. Si den star ten i 1999 har det fram til 2009 vært en sta bil tem pe ra tur øk ning på cir ka 0,4 gra der 

cel si us på 20 me ters dyb de. Fra 2009 og fram til 2011 sta bi li ser te tem pe ra tu ren seg, for så å fal le med cir ka 0,1 gra der cel si us 

fram til i dag. Det sis te årets tem pe ra tur fall skyl des ho ved sa ke lig de to kal de vint re ne 2009—10 og 2010—11. C. På 40 me ters dyp 

er tren den en ty dig; der vil ikke en kald vin ter el ler to ha noen sær lig inn virk ning på tem pe ra tu ren. 

er dek ket av per ma frost, mens for pe ri oden 1981– 

2010 har det te sun ket til cir ka 6 pro sent (fi gur 2). 

Dis se mo del le ne tar ikke hen syn til per ma fros tens 

ter mis ke treg het, da da gens bak ke tem pe ra tur og 

ut bre del sen av per ma fros ten i dag av hen ger av tidli 

ge re kli ma for hold. Mo del len gir li ke vel en ri me lig 

god re pre sen ta sjon av kart lagt per ma frost. I Nor ge 

syn ker den ned re gren sen for per ma fros ten i høyfjel 

let fra vest mot øst. I Sør-Nor ge er per ma frost 

van lig fra rundt 1500 me ter over ha vet i vest li ge 

de ler, mens den i gren sen mot Sve ri ge fin nes fra 

om kring 1200 me ter. I Nord-Nor ge er per ma frost 

van lig fra 800–900 me ter over ha vet i vest li ge 

de ler. I ind re om rå der er den ned re gren se so nen 

for per ma fros ten 200–300 me ter la ve re. Iso ler te 

flek ker av per ma frost i palser el ler un der vær utsat 

te rab ber fin nes spo ra disk så lavt som rundt 

800–1000 meter i Sør-Nor ge og nes ten helt ned til 

havnivå i Finnmark. 

Per ma frost un der et var me re kli ma 

Både mo dell be reg nin ger og ob ser va sjo ner vi ser 

at per ma fros ten i Nor ge nå blir var me re. Den 

leng ste tids se ri en i Nor ge er fra Juvvasshøe. Perma 

fros ten der er an tatt å være mer enn 300 me ter 

dyp, og det har vært en ty de lig opp var ming ned til 

70–80 me ters dyb de si den 1999. Dy pe re ned går 

tem pe ra tur end rin ge ne så sak te at det ennå ikke 

er ob ser vert sig ni fi kan te end rin ger. I et 30 meter 

dypt hull på Guolasjávri, 786 me ter over ha vet i 

Troms, vi ser må lin ger si den 2004 at per ma fros ten 

un der rundt 15 m har tint full sten dig, slik at vi i 


37

dag bare fin ner et tynt permafrostlag mel lom 10 og 

15 me ters dyb de. 

Re sul ta ter fra permafrostmodeller in di ke rer at 

det et ter Den lil le is tid, som end te mot slut ten av 

1800-tal let, har vært en be ty de lig opp var ming og 

del vis de gra de ring av per ma fros ten i Nor ge, samt 

en be ty de lig øk ning av dyb den på det ak ti ve la get. 

Fram mot år 2100 si mu le res det at den ne der ste 

permafrostgrensen i fjel let kan sti ge med 200–300 

høy de me ter. Det te vil ha kon se kven ser for eksem 

pel for sta bi li tet i brat te fjell skrå nin ger og i 

fjell veg ger. 

Opp var min gen av per ma fros ten av hen ger i 

stor grad av bak kens ter mis ke egen ska per og sær lig 

is inn hol det. Når bak ke tem pe ra tu ren nær mer seg 

0 gra der cel si us vil mye av den eks tra ener gi en gå 

med til å smel te is, og i mind re grad til å heve tempe 

ra tu ren. For å ka rak te ri se re «helsen til per mafros 

ten» trengs der for i til legg til tem pe ra tur også 

in for ma sjon om is inn hol det. Det te un der sø kes 

med uli ke geo fy sis ke me to der. 

Det er få til gjen ge li ge må lin ger av luft tem pe ratur 

fra høy fjells om rå der i Nor ge, da ho ved tyng den 

av vær sta sjo ne ne er plas sert i lav lan det. Det er 

der for usik ker het knyt tet til høyfjellsklimaet vårt. 

For å øke kunn ska pen om per ma fros tens re spons 

på fram ti di ge kli ma end rin ger er det også be hov 

for bed re kunn skap om fram ti di ge end rin ger i lufttem 

pe ra tur og om end re de snø for hold i fjel let. 

Fi gur 2. Kart over mo del lert tem pe ra tur i over fla ten av per ma fros ten i hen holds vis deler 

av Nord-Nor ge (venst re) og Sør-Nor ge (høy re). MAGT er mid le re års tem pe ra tur un der 

bakkeoverflaten av det ak ti ve la get for permafrostområder og på bun nen av mak si mal 

se song frost i and re om rå der. MAGT un der 0 gra der cel si us er der for per ma frost. Mo dellen 

gjel der for 30-års pe ri oden 1981—2010. 

Ar tik ke len byg ger i ho ved sak på funn fra 

• forskningsrådsprosjektene TSP Nor way og 

CRYOLINK 

• nett verks pro sjek tet Per ma frost og usta bi le 

fjell si der, fi nan si ert av Norges geo lo gisk un dersø 

kel se, Me teo ro lo gisk in sti tutt og In sti tutt for 

geo fag, Uni ver si te tet i Oslo 

Re fe ran ser 

• Far brot, H., Is ak sen, K., Etzelmüller, B. & Gisn ås, K. Innsendt. 

Ground thermal re gi me and per ma frost distribution 

un der a changing climate in nor thern Nor way. Per ma frost 

and Periglacial Processes. 

• Gisn ås, K., Etzelmüller, B., Far brot, H., Schu ler, T.V. & Wester 

mann, S. Inn sendt. CryoGRID 1: Per ma frost distribution 

in Nor way estimated by a spatial numerical model. Per mafrost 

and Periglacial Processes. 

• Hipp, T., Etzelmüller, B., Far brot, H., Schu ler, T.V. & Wester 

mann, S. 2012. Modelling bo re ho le tem pe ra tures in Southern 

Nor way – insights into per ma frost dy na mics du ring 

the 20th and 21st cen tu ry. The Cryosphere, 6. 

• Is ak sen, K., Øde gård, R.S., Etzelmüller, B., Hilbich, C., 

Hauck, C., Far brot, H., Ei ken, T., Hy gen, H.O. & Hipp, T.F. 

2011. Degrading moun tain per ma frost in sou thern Nor way: 

Spatial and tem po ral variability of mean ground tem pe ratures, 

1999–2009. Per ma frost and Periglacial Processes, 22: 

361–377. 


A Great Aridness 

Climate Change and the Fu tu re of the 

Ame ri can Southwest 

Wil li am deBuys teg ner et bil de av hvor dan det 

sør vest li ge USA kan kom me til å se ut med 

høy ere tem pe ra tur og vann man gel. Den ne 

de len av USA er sår bar over for be gren set vanntil 

før sel, høye tem pe ra tu rer og skog bran ner, og 

det an tas at mil jø et nett opp i dis se om rå de ne 

går tøffe ti der i møte. For fat te ren på pe ker at 

det som skjer i Midt ves ten i USA, er en for smak 

på hva and re om rå der på sam me bred de grad 

vil opp le ve i åre ne som kom mer, om rå der rundt 

Mid del ha vet, i det sør li ge Af ri ka og i Midt øs ten. 

Kli ma til pas ning 

Hva be tyr det for meg? 

Boka er skre vet av en grup pe in vol vert i 

forsk nings pro sjek tet PLAN – Kli ma til pasning 

i Nor ge. Pro sjek tet har sett på hvor dan 

til pas ning fin ner sted i Nor ge og hvor dan 

øko no mis ke, po li tis ke, in sti tu sjo nel le og 

kul tu rel le for hold på vir ker mu lig he ter og 

be grens nin ger for til pas ning. For fat ter ne 

sier at de i boka øns ker å for kla re hva som me nes med kli ma til pas ning og 

hvor for de ser på det som mer enn bare en tek nisk ut ford ring. På for fatter 

lis ta står Ka ren O’Bri en, Siri Mit tet, Eva Bak ke slett, Siri Erik sen, In ger 

Han ssen-Bauer, Gre te Ho vels rud, Tor Hå kon In der berg, Cath rine Ruud, 

In ger-Lise Sag lie og Lin da Syg na. 

38 


Havforsuring – det andre 

CO2-problemet 

Ha vet tar nå opp om trent 25 pro sent av de men nes ke skap te CO2-ut slip pe ne. Det te demper 

den glo ba le opp var min gen, men for år sa ker hav for su ring. For su rin gen vil med fø re 

be ty de li ge øko lo gis ke end rin ger. 




Sur he ten i en van dig løs ning må les på en pH-ska la fra 0 

til 14. Nøy tralt vann har en pH på 7. La ve re ver di be tyr at 

løs nin gen er sur, høy ere ver di at den er ba sisk. Ska la en er 

lo ga rit misk slik at ved en end ring på én pH-en het, blir surhe 

ten end ret med en fak tor på 10. Ha vet har en pH på 7,9 

til 8,2 i over fla te la get, men det va rie rer en del både i tid og 

rom. I dy pe re lag er pH noe la ve re. Ha vet er alt så ikke surt 

og kom mer sann syn lig vis hel ler ikke til å bli det. Men ha vets 

pH kan for sky ves mot den sure si den, og der for er det van lig 

å snak ke om hav for su ring. 

Virk ning av CO2 på kje mi en i ha vet. 

En rap port fra The Royal So cie ty i 2005 fant at men nes keskap 

te CO2-ut slipp al le re de om kring år 2000 had de sen ket 

ha vets pH med om trent 0,1 en he ter i for hold til før in du striell 

tid, og at i år 2100 vil le det kun ne bli en yt ter li ge re senkning 

på 0,2 til 0,4 en he ter av hen gig av ut slipps sce na rio et. 

Nye re be reg nin ger gir om trent sam me re sul ta ter. Det er 

be ty de li ge re gio na le for skjel ler, for su rin gen er størst i Ark tis. 

De be reg ne de end rin ge ne kan vir ke små, men si den ska la en 

er lo ga rit misk, sva rer en pH-end ring på 0,3 en he ter til en 

dob ling av sur he ten. 

Si den det er sto re na tur li ge va ria sjo ner over tid, er det 

van ske lig å be stem me hvor mye av en ob ser vert pH-end ring 

som skyl des økt CO2-til før sel. I se ne re tid er det imid lertid 

kom met vi ten ska pe li ge pub li ka sjo ner der na tur li ge og 

men nes ke skap te bi drag til ob ser vert for su ring er be reg net. 

Ge ne relt ser det ut til at det er bra over ens stem mel se mellom 

ob ser va sjo ner og be reg nin ger. For eks em pel ble det 

fun net at de ob ser ver te pH-end rin ge ne i over fla te la get i det 

nord li ge Stil le ha vet stem te med det en be reg ner fra li ke vekt 

mel lom at mo sfæ re og hav. 

Den stør ste usik ker he ten lig ger i has tig he ten som nøy trali 

se rin gen har. Spe si elt i grun ne om rå der og rundt ko rall rev 

kan opp løs ning av kal si um kar bo nat dem pe for su rin gen. 

Virk nin ger på or ga nis mer 

Når ha vet blir su re re, av tar karbonatkonsentrasjonen. Konse 

kven sen er at or ga nis mer som dan ner skall el ler skje lett av 

kal si um kar bo nat, er spe si elt ut satt. La bo ra to rie stu di er har 

vist at man ge, men ikke alle, sli ke or ga nis mer på vir kes ne gativt 

når pH i hav vann av tar. Fors ker ne får noen gan ger sto re 

over ras kel ser. Det er ob ser vert at noen ar ter kan kla re seg 

selv om pH er svært lav, i det min ste over kort tid. 

For dan nel sen av kalk skall er det pH ved dan nel ses ste det 

som er av gjø ren de. En ny stu die har vist at en kel te ko rall - 

ar ter kan re gu le re pH der dan nel sen fore går, slik at endrin 

gen her er om trent halv par ten av end rin gen i de frie 

vann mas se ne. 

Man ge ma ri ne or ga nis mer er ut satt for and re stressfak 

to rer sam ti dig med at det er en for su ring. Det te kan 

være opp var ming, for urens ning, fangst el ler end rin ger i 

hav strøm mer. Også or ga nis mer høy ere opp i næ rings kje den 

kan på vir kes, dels ved at arts sam men set nin gen av byt te dyr 

end res, dels ved at re spi ra sjo nen på vir kes. I til legg er det ikke 

bare pH-end rin ge ne som med fø rer at øken de CO2-ni vå er 

på vir ker ma ri ne ar ter. San se ne og adferden kan på vir kes mer 

di rek te. 



39



C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 


45,4Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2010 

2011 

0,51 

2010 

33 

Måned 




2010 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2010 




5 2011–2012 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

7 8 9 10 11 12 1 2 

3 

4 

5 

6 

7 

Foto: Bjørn Stue dal 

Namn: 

Stilling: 

Bård Ve gar Sol hjell 

Mil jø vern mi nis ter 

Inspirert av: Folk som ver ke leg veit kva dei 

snak kar om 

På baksida 

«Husband, fa ther of 3, mu sic lo ver, politician and social me dia 

enthusiast». Slik pre sen te rer han seg på mik ro blog gen Twit ter, 

man nen som i vår vart mi nis ter på ny, og som den ne gon gen skal 

lære oss å bli bet re mil jø ver na rar. 

Kven bør ta ei lei ar rol le i ar bei det med å 

handtere klimaendringane? 

– Dei rike lan da har ho vud an sva ret for kli maendringane 

og må ta ei leiarrolle. Noreg skal 

hal de fram med å vere eit føre gangs land, men vi 

må også ha med dei sto re og mek ti ge lan da. Eit 

stort ut vik lings land som Kina spe lar ei nøk kelrolle 

for å få til ein ny internasjonal klimaavtale. 

Kva er den størs te klimautfordringa? 

– Over gan gen frå fos sil til for ny bar ener gi. 

Kva er klimaforlikets størs te svak heit? 

– Eg mei ner for li ket er godt, men det må 

føl gjast opp i bud sjett og pla nar. 

Kvi for er tog de bat ten så vik tig i Noreg? 

– I Oslo og Akers hus vil fol ke ta let kun ne auke 

med 350.000 fram mot 2030. Alle des se mennes 

ka skal frak tast fram og til ba ke mel lom 

heim og jobb el ler sku le. Det er det ik kje plass 

til på ve gen, og vi vil bli kvelt i kø og dår leg 

luft. Der for må vi ha ei stor stilt sat sing på 

kol lek tiv trans port på Aust lan d et. 

Kvi for bru kar ver da så my kje res sur sar på å 

få på plass ein ny in ter na sjo nal kli ma av ta le? 

– Vi må ha på plass ein av ta le som sik rar forplik 

tin gar om ut slepps kutt for alle land. Det te 

er krev jan de og tung vint, men naud synt for å 

få kont roll med dei glo ba le kli ma gass ut slep pa. 

Fryk tar du for fram ti da? 

– Eg har tru på fram ti da. Lågutsleppssamfunnet 

blir eit godt sam funn med mind re 

støy, for u rei ning og tra fikk treng sel og bet re 

bu sta der. 

Kor leis skal du en ga sje re ung dom 

i klimaspørsmålet? 

– Få spørs mål en ga sje rer ung dom så my kje 

som kli ma, men en ga sje men tet går i bøl gjer. 

Mil jø vern de par te men tet har eit eige pro sjekt, 

Ge ne ra sjon Grønn, som skal spreie kunn skap 

om kli ma og mil jø på sku la ne. Vi har en ga sjert 

mil jø am bas sa dø rar som held fo re drag på skular 

og held kurs for læ ra rar. Det er eitt av flei re 

bi drag til å en ga sje re ung dom. 

Har du eit godt klimaråd? 

– Sjekk ener gi bru ken din, og en ga sjer deg i ein 

mil jø or ga ni sa sjon. 

Av Mo ni ca Bjermeland

5 12 


Mindre kjøtt 

på menyen 

Elgen skifter beite 

Skipsfart dårlig regulert

Innhold 

7 

Leder: Gratulerer, Meteorologisk institutt! 3 

Vi blir hva vi spi ser 4 

Is smel ting fa sci ner te forsk nings in ter es ser te 7 

Stan dar den er satt 8 

Tren ger styring og samordning 10 

Uhyre vanskelig å stanse havnivåstigningen 12 

Ku le ram ma av slø rer po li tik ken 14 

Fra papp til keramikk 16 

For uren set kom mu ni ka sjon 19 

Kronikk: Vær be redt – uan sett 20 

Aktuell kommentar: Om å føle det på krop pen 22 

Debatt: Trans no va er for hele lan det 23 

12 


Kli ma i fol ke ret ten 24 

Postadresse 


0318 Oslo 


El gen skif ter bei te 26 

Pri ori te rer kli ma forsk ning 30 

Len gre vekst se song 31 



Telefon 

22 85 87 50 

TEMPO 

– Skips tra fik ken for dår lig re gu lert 32 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


5 12 

24 

Bokanmeldelse: Glo balt var sel for de nes te 40 år 34 

Lesetips 34 

Klimafakta: Enda en kil de til kli ma gass ut slipp 35 


32 

Mindre kjøtt 

på menyen 

Elgen skifter beite 

Skipsfart dårlig regulert 

Framtidens kosthold har 

mindre kjøtt. 

Illustrasjon: Melkeveien

Leder 

Klima | 5 – 2012 

REDAKSJON 












Formgivning 

Melkeveien Designkontor, 



8.10.2012 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9500 





Gratulerer, Meteorologisk institutt! 

Jeg går ofte forbi og blir i godt humør av dette utradisjonelle og morsomme bygget. Jeg snakker om 

nybygget Tallhall på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Det er derfor ekstra hyggelig å kunne 

gratulere Meteorologisk institutt som én av tre finalister til Oslo bys arkitekturpris 2012. 

Tallhall ligger ved siden av det trauste funkisbygget i mur som har huset Meteorologisk institutt 

siden 1940. Bygget er klimavennlig og har såkalt passivhusstandard. 

Meteorologisk institutt inngikk allerede i 2009 en avtale med FutureBuilt om å realisere Tallhall som 

et forbildeprosjekt innenfor klimaeffektiv arkitektur. FutureBuilt er et spennende partnerskap mellom 

Oslo, Drammen og Bærum kommune, offentlige organisasjoner og Norske arkitekters landsforbund. Og 

Tallhall er et eksempel på at det går an å tenke 

både energieffektivitet, estetikk og funksjonalitet 

samtidig. Honnør også til arkitekten Pir II! 

Norge har ikke akkurat vært et forbilde 

når det gjelder å utvikle lavenergihus eller å 

eksperimentere med effektive energiløsninger. 

Da CICERO for noen år siden flyttet inn i nye 

lokaler i CIENS-bygget i Forskningsparken, 

Som enkeltindivider kan vi 

bruke vår markedsmakt til å 

etterspørre energieffektive 

løsninger i boli ger 

måtte miljøforskningsinsituttene i CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn virkelig stå på for 

å få realisert energieffektive løsninger i dette bygget. Spesielt takket være NIVA har bygget fått mange 

gode miljøløsninger, blant annet effektiv utnyttelse av jordvarme i et åpent varmepumpesystem. Dette 

dekker store deler av behovet for oppvarming og kjøling av CIENS-bygget. 

Vi ser at mange andre land, for eksempel Tyskland og Danmark, har kommet mye lenger enn oss i 

å tenke energieffektivitet i bygg. I Norge har vi vært så vant til at elektrisitet er billig, at vi har sovet i 

timen og sløst med strømmen. Men dette forandrer seg. Dels er ikke strømmen like billig lenger, som 

følge at vi nå er en del av et felles europeisk energimarked. Og vi vet at vi må tenke annerledes og mer 

effektivt omkring energibruk i bolighus og industri- og næringsbygg. Dette gjelder alle som har ansvar 

for å bygge framtidens hus, ikke minst framtidige planleggere, arkitekter, utbyggere og produsenter. 

Som enkeltindivider kan vi bruke vår markedsmakt til å etterspørre energieffektive løsninger i boliger. 

Dette er ikke enkelt i dag, men det skal bli bedre. I denne utgaven av magasinet Klima kan du lese 

om at vi nå har fått en norsk standard som definerer hva et passivhus er. Og to stortingsmeldinger slår 

fast at passivhusstand skal være normen for nybygg i 2015, og skjerpes ytterligere til nullutslippshus 

i 2020. Men vi venter fortsatt på byggetekniske forskrifter som definerer hva et passivhus er. De må 

komme snarest mulig! 

Forsker Elin Lerum Boasson påpeker i denne utgaven av Klima 

at energieffektivisering lenge har vært et stebarn i norsk klimapolitikk. 

Nå må politikerne på banen for å lage en effektiv virkemiddelpakke, 

og ikke minst må de beslutte hvordan vi skal forholde 

oss til en skjerpet EU-politikk for energieffektivisering.

Vi blir hva vi spi ser 

Vil du red de hel sa, må du spi se mer grønn sa ker. Vil du sam ti dig red de kli ma et og 

ver dens mat for sy ning, må du fort satt spi se mer grønn sa ker. 

Jo runn Gran 





Har du hørt om den blå, bel gis ke kua? Hun som 

ikke kan kal ve og som knapt nok kan gå. Den 

men nes ke skap te kjøtt ban ken. Hen ne får du ikke 

se mye til i fram ti den, dersom vi skal red de liv og 

hel se for ni mil li ar der men nes ker. 

Pro ble met med biff 

Kjøtt pro duk sjon kre ver sto re meng der ener gi og 

vann. Og de vik tig ste biffprodusentene – ku ene og 

ok se ne – bi drar dess uten med sto re karbonutslipp 

fra for døy el ses sy ste met; ut slipp også kjent som 

ra ping og fla tu lens. 

Å pro du se re en kilo stor fe kjøtt bi drar til like store 

utslipp av klimagasser som å kjøre 250 kilometer 

med bil. Slik kon klu de rer et ar beid fra Na tio nal 

In sti tu te of Livestock and Grassland Scien ce i 

Tsukuba, Japan. Metan fra fordøyelsessystemet og 

energiforbruk i fôrproduksjonen er viktige kilder til 

utslipp i kjøttproduksjonen. 

Bri ti ske fors ke re har reg net ut at der som be folknin 

gen i Stor bri tan nia spi ser mind re rødt kjøtt 

vil bri te nes karbonfotavtrykk re du se res med 28 

mil li oner tonn år lig. Samtidig kan fore koms ten 

av kro nis ke syk dom mer som tykk tarms kreft og 

dia be tes re du se res med opp til 12 pro sent. Fors ke re 

ved Cam brid ge-uni ver si te tet har brukt data fra 

The Na tio nal Diet and Nutrition Survey of British 

Adults i 2000–2001. Hel se effek ten av å spi se 

mind re rødt kjøtt for ut set ter i stu di en at kjøttspi 

ser ne til eg ner seg spi se va ne ne til dem som ikke 

spi ser rødt kjøtt jevn lig. 

Fuk tig affæ re 

Det kre ves om lag 15.000 li ter vann for å pro duse 

re én kilo ok se kjøtt. Til sammenlikning kre ver 

pro duk sjon av én kilo hve te om lag 1.500 li ter 

vann. Vann fors ke re ved Stock holm In ter na tio nal 

Wa ter In sti tu te (SIWI) er der for kan skje inne på 

noe når de kon klu de rer med at hele ver den vil 

kom me til å måt te spi se ve ge tar kost in nen 2050 

om vi skal kun ne fø en vok sen de be folk ning. 

Det kom mer rett og slett ikke til å være nok vann 

til gjen ge lig til å pro du se re mat til ni mil li ar der 

men nes ker i 2050, der som vi fort set ter den vest li ge 

mat tren den vi er inne i. Inn ta ket av ani mal ske 

mat va rer bør re du se res til 5 pro sent av to tal ener gitil 

før sel, iføl ge SIWI-fors ker ne. 

Der som vi skal sty res i ret ning av et mer ve geta 

risk kost hold, blir det nær lig gen de å spør re om 

norske helsemyndigheter tar denne jobben på alvor. 

Helsedirektoratet gjorde i mai rede for utviklingen 

i norsk kost hold og del te ut gode råd om hva vi bør 

spise. Rådene ivaretar forebygging av livsstilssykdommer 

som hjerteinfarkt og diabetes. Men tenkte 

Helsedirektoratet på å inkludere prinsipper om 

bærekraft i de nyeste kostholdsrådene sine? 

– Ja, vi dis ku ter te det te mye, sier pro fes sor Rune 

Blom hoff ved av de ling for er næ rings vi ten skap ved 

Uni ver si te tet i Oslo. – År sa ken til at vi ikke in kluder 

te det te i kost rå de ne som ble ut gitt i 2011, var 

at te ma et ikke lig ger in nen for man da tet til Na sjonalt 

råd for er næ ring, og at in gen av oss har stor 

kom pe tan se in nen om rå det. Vi men te imid ler tid at 

om rå det var så vik tig at vi in klu der te et ka pit tel om 

det te. Vår kon klu sjon var at kost rå de ne – som uteluk 

ken de ble ba sert på me di sinsk fag lig grunn lag – 

var for en lig med an be fa lin ge ne om et bæ re kraftig 

kost hold fra uli ke FN-rap por ter og and re na sjo na le 

og in ter na sjo na le hel se or ga ni sa sjo ner. 

Yes, we can! 

Skal vi tro på dem som har del tatt i Hel se di rek to ratets 

undersøkelse om hva norske forbrukere tenker 

om mat, er det håp for både fol ke hel sa og kli ma et. 

Folk flest for tel ler at de prø ver å vel ge sun ne al terna 

ti ver når de hand ler. Samtidig leg ger de mest vekt 

på smak og pris. Men det er in gen tvil om at Ola og 

Kari nord mann vet hva som er sunt kost hold. Nesten 

alle de spur te sier at vi bør spi se mer frukt, bær 

og grønn sa ker og mind re suk ker. De fles te me ner 

også at vi bør spi se mer korn og fet fisk og mind re 

rødt kjøtt og fett. Bare svært få som blir spurt hva 

4 


MUSKELBUNTENE. Belgisk blå er kua 

som kalver via keisersnitt. I framtiden 

blir det færre keisersnitt i fjøset og mer 

grønnsaker på jordene. 

Foto: Andrew Dowsett/Flickr 


5

De batt: Mat sik ker het 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning in vi ter te før som me ren til 

de batt om mat sik ker het. I pa ne let satt pro fes sor Jens Aune ved 

Uni ver si te tet for mil jø- og biovitenskap, se ni or fors ker Anne- 

Kris tin Løes ved Bio forsk, pro fes sor eme ri tus Kaa re Nor um og 

pro fes sor Rei dunn Aalen ved Uni ver si te tet i Oslo. Pa ne let dis kuter 

te både are al bruk for øko lo gisk land bruk, fôr, bruk av kunstgjød 

sel, in tro duk sjon av gen mo di fi ser te ar ter og den enor me 

meng den korn som går med til å pro du se re kjøtt. 

Jens Aune har agroøkologi og ut vik ling som sitt spe si al felt. Han 

påpekte at vi trenger å øke matproduksjonen kraftig, samtidig som 

produksjonen har lavest mulig påvirkning på miljø og klima. 

– Vi må ut vik le jord bru ket til å bli ener gi e f ek tivt med lave 

ut slipp av kli ma gas ser og stør re pro duk sjon per en het, sa Aune. 

Rei dun Aalen un der stre ket at mer plan te forsk ning må til for 

å sik re stør re av kast ning i land bru ket. Aalen sa også at folk er 

red de for gen mo di fi sert mat for di vi ikke har noen fore stil ling om 

hva det te er. 

– Det er ge ner i van lig mat også. Det te kom mer an på hvil ket 

gen som er satt inn i plan ten. 

Anne Kris tin Løes fram holdt be ho vet for et kunn skaps ba sert 

jord bruk. 

– Vi tren ger også et tet te re for hold mel lom folk og mat. Kan skje 

er lokal planteforedling veien å gå framfor genmodifisering, sa Løes. 

Kaa re Nor um, som man ge kjen ner som In g rid Espelid Hovigs 

med pro gram le der i Fjern syns kjøk ke net, pek te på at mat sik kerhet 

hand ler om po li tikk og for de ling. 

– Vi har nok mat, men bru ker den feil, når kor net går til kjøttpro 

duk sjon. Vi må spi se mer kar bo hyd ra ter, mer korn og po tet 

og mind re kjøtt. Vi ser en vold som øk ning av fed me, for di søt og 

fet mat er så bil lig. Det fy sio lo gis ke be ho vet for næ rings sto f er 

er det sam me for alle men nes ker, og tra di sjo nelt kost hold fyl ler 

alle be hov. Men når mat va ner krys ser gren ser, opp står dår lig 

kost hold, sa Nor um. 

de me ner er et sunt kost hold, sva rer at kar bo hydra 

te ne må vekk til for del for fett og pro tein. Så 

var ba con- og smør bøl gen kan skje ikke så ut bredt 

li ke vel. Hvor dan kan det da ha seg at nor ske avis forsi 

der de sis te åre ne har vært do mi nert av noe som 

likner en kampanje mot karbohydratene? 

Iføl ge Rune Blom hoff er det re la tivt stor enighet 

i fag mil jø ene om hva som er et sunt kost hold. 

Han me ner imid ler tid at me diene le ver frikoplet 

fra den vi ten ska pe li ge ver den. 

– Det er vel dig mye for vir ring i me diene om 

kost hold og hel se. Jeg tror år sa ken til alle de misvi 

sen de opp sla ge ne har med de grunn leg gen de 

driv krefte ne i sto re de ler av me dieverden å gjø re. 

Man ge jour na lis ter stre ver et ter å få sine ar tik ler på 

før s te si der, ar tik ler med sto re over skrifter og ar tikler 

med man ge klikk på net tet. Det som ska per 

størst opp merk som het, er sen sa sjons opp sla ge ne, 

ikke de nøk ter ne vi ten ska pe li ge rap por te ne, sier 

Blom hoff. 

Tid for des in for ma sjon? 

Klimaforskere verden over har møtt massiv motstand 

de sis te åre ne. Tran gen til å så tvil om konklusjonene 

fra FNs klimapanel har fått utløp i store 

mengder til dels misvisende informasjon om de 

globale klimaendringene. Mediene har reagert med 

å søke havn i det som kal les ob jek tiv jour na li stikk; 

når det vi ser seg at en mildt sagt bro ket grup pe 

men nes ker be stem mer seg for å stil le spørs mål ved 

det som 97 prosent av verdens klimaforskere stiller 

seg bak, har man ge jour na lis ter be slut tet at i kli maspørs 

må let er det to si der som må hø res. 

Er næ rings fors ke re har de sis te åre ne vært vit ne 

til at me di ene har vært med på å ska pe gjen nomslag 

for mar keds fø rin gen av et kost hold ba sert på 

pro tein og fett. Et slikt kost hold er ikke an be falt 

for å be va re god hel se, og et slikt kost hold vil ra se re 

ver dens mat pro duk sjon. Der med har kli ma forske 

re og er næ rings fors ke re helt sammenliknbare 


– Jeg tror det er man ge lik hets trekk. Det grunnleg 

gen de er vel at de som skri ver om sli ke te ma er, 

ofte ikke har vi ten ska pe lig sko le ring. Men jeg har 

ikke and re for slag til løs ning enn at vi fors ke re må 

fort set te å ta oss god tid til jour na lis ter – og forkla 

re grunn leg gen de prin sip per for vi ten ska pe lig 

kunn skaps opp byg ging. 

Blom hoff tror ikke at jour na lis ter el ler folk flest 

egent lig for står hvor dan fors ke re job ber. 

– Vi byg ger stein på stein, sak te, men sik kert. 

Nes ten ald ri har vi en si tua sjon hvor vi kon klude 

rer et ter en en kelt stu die. Før vi trek ker en 

kon klu sjon som grunn lag for of si el le kost råd 

til en be folk ning, må det fore lig ge kon sis ten te 

re sul ta ter som støt ter det te på man ge ni vå er. Det 

må fin nes uli ke dy re for søk og for søk som vi ser biolo 

gi ske me ka nis mer. I til legg må det fin nes uli ke 

be folk nings stu dier og kli nis ke stu di er som også 

er kon sis ten te. Dess uten må alle dis se stu die ne ha 

god kva li tet, gode kon trol ler, god de sign, gode 

må le me to der, til strek ke lig stør rel se og pas sen de 

tids per spek tiv, sier Blom hoff. 

6 


Is smel ting fa sci ner te 

forsk nings in ter es ser te 

Små og sto re strøm met til CI CE ROs havnivåmodell på Forsk nings tor get. 

Jo nas Kars ten sen 

dok tor grads sti pen diat 

(jonas.karstensen@cicero.uio.no) 

RE KORD SMEL TING. Som mer isen 

på Nord po len vil være bor te om 

40 år med det smel te tem po et vi 

ser i dag, for klar te CICEROmedarbeidere 

på Forsk nings - 

tor get i Oslo. 

Foto: CICERO 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning var i slutten 

av sep tem ber på Forsk nings tor get i Oslo og 

de mon strer te is smel ting i Ark tis og An tark tis og 

hvor dan smel tin gen bi drar til økt opp var ming og 

havnivåstigning. 

Barn og voks ne skjøn te kon sep te ne og lot 

seg fa sci ne re av vi ten ska pen, spe si elt når den ble 

de mon strert i to vann kar som re pre sen ter te Nordpo 

len og Syd po len. De to mest stil te spørs må le ne 

var «Hva kan vi gjø re for å be gren se dis se pro sesse 

ne?» og «Er det ikke al le re de for sent?» 

CI CE RO vis te at selv om is smel tin gen på 

Nord po len har vært re kord stor i som mer, bi drar 

den ikke til økt glo balt hav ni vå. Det te skyldes at 

isen al le re de fly ter i ha vet, uten å ha til knyt ning til 

land. Derfor vil den ikke opp ta mer vo lum i van net 

når den smel ter enn det den al le re de gjør. Der imot 

er det et stort pro blem når det gjel der Syd po len 

og grøn lands isen, hvor is og snø lig ger på land, og 

smel te vann et ter hvert ren ner ut i ha ve ne. 

Vi vis te også effek ten av end ring av overflatereflektivitet, 

så kalt albedo. Når isen smel ter på Nordpo 

len, vil over fla ten – som i ut gangs punk tet er hvit 

og re flek te rer rundt 80 pro sent av inn kom men de 

strå ling – i ste det bli mørkt hav, som ab sor be rer 

opp mot 90 pro sent av strå lin gen. Da får vi en oppvar 

ming og mer is smel ter. 

En læ rer som be søk te CI CE RO på Forsk ningstor 

get, kom men ter te at det te bur de være en del 

av pen sum, mens en mann fra Eti o pia på pek te at 

vest li ge land har en stor del av an sva ret for kli maend 

rin ge ne, i og med at vi har bi dratt mest og har 

tek no lo gi til å be gren se kli ma gass ut slip pe ne. 

Kan isen red des? 

Issmeltingsprosessen er i ho ved sak styrt av opp var ming av 

atmosfære og hav, og årsakene til oppvarmingen kan knyttes 

til menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Ved en enkel 

eks tra po le ring av issmeltingstrenden de sis te åre ne er det 

an slått at som mer isen på Nord po len vil være bor te om 40 år. 

Selv om en raskt skulle lykkes med globale tiltak som begrenser 

utslippene av drivhusgasser, er det usik kert om som mer isen 

på Nord po len kan red des. Et an net vik tig po eng gjelder isen på 

Sydpolen og grønlandsisen. Hvis disse ismassene når et såkalt 

tip ping point og be gyn ner å smel te for te re enn vi har sett tidli 

ge re, er det usik kert om man kan red de om rå de ne se ne re og 

faktisk komme tilbake til den siste naturlige tilstanden. 


7

Standarden er satt 

Re gje rin gen øns ker at alle nye bygg fra 2015 skal ha passivhusnivå, men 

fore lø pig har den ikke be stemt seg for hva det te in ne bæ rer. Li ke vel er Nor ge 

det før s te lan det med na sjo na le stan dar der for passivhus. 






– Så vidt jeg vet, gjør det Nor ge til 

det før s te lan det med na sjo na le 

stan dar der for passivhus 

I stor tings mel din gen om norsk kli ma po li tikk, som 

kom i ap ril i år, står det at energikravene i byggtek 

nisk for skrift skal skjer pes til passivhusnivå i 

2015. Re gje rin gen har imid ler tid ikke fast satt hva 

som de fi ne rer et passivhusnivå. Det te vil først skje 

«se ne re», står det i sam me stor tings mel ding. I 

som mer ble stor tings mel din gen «Gode bygg for 

et bed re sam funn – en fremtidsrettet bygningspolitikk» 

offent lig gjort. Her ble for mu le rin gen 

fra kli ma mel din gen gjen tatt: «Passivhusnivå og 

nes ten nullenerginivå er ikkje endeleg de fi ner te. 

Regjeringa vil seinare fastsetje fø re seg ner som de fine 

rer des se nivåa. Definisjonane vil kome i god tid 

før føresegnene blir set te i verk». 

Hva er egent lig et passivhus? 

Det fin nes fle re tu sen passivhus i ver den i dag, 

ho ved sa ke lig i Tysk land. Det er li ke vel in gen 

of si ell in ter na sjo nal de fi ni sjon knyt tet til nøy aktig 

hvor mye ener gi et passivhus skal bru ke. Det 

sen tra le er at det be nyt tes «pas si ve til tak» for å 

re du se re ener gi be ho vet samtidig som en opp når 

best mu lig kom fort både om som me ren og om vinte 

ren. Det vil for trinns vis si varmt om vin te ren og 

svalt om som me ren. 

Pas si ve til tak er for eks em pel eks tra iso le ring, 

tett het og var me gjen vin ning. Et passivhus tren ger 

ikke å bru ke like lite ener gi i Tysk land, Øs ter ri ke, 

Dan mark el ler Nor ge. Et kal de re kli ma gjen nom 

hele året gjør at et passivhus i Nor ge må til la tes å 

kun ne bru ke mer ener gi enn et passivhus på konti 

nen tet. 

Men selv om det ver ken fin nes in ter na sjo na le 

de fi ni sjo ner el ler na sjo na le tek nis ke for skrifter som 

de fi ne rer passivhus, fin nes det al le re de fle re bygg 

og bo lig felt i Nor ge som smyk ker seg med tit te len 

«pas siv» el ler «lav ener gi», og enda fle re er un der 

byg ging el ler plan leg ging. Hva lig ger i det te? 

Ny stan dard 

Norsk byg ge næ ring har sam let seg bak sine egne 

passivhusstandarder. I sep tem ber 2012 ble en 

norsk pas siv hus stan dard for næ rings bygg offent liggjort, 

NS3701. En til sva ren de stan dard for bo li ger 

så da gens lys i 2011. 

– Så vidt jeg vet, gjør det Nor ge til det før s te 

lan det med na sjo na le stan dar der for passivhus, sier 

Thor End re Lex ow, pro sjekt le der i den uav hen gi ge 

med lems or ga ni sa sjo nen Stan dard Nor ge. 

Lex ow var pro sjekt le der i ar bei det med ut viklin 

gen av den nye pas siv hus stan dar den for næ ringsbygg. 

Ar bei det ble gjen nom ført i sam ar beid med 

myn dig he ter og bran sje og var støt tet av ENO VA, 

Hus ban ken, Lavenergiprogrammet og Di rek to ratet 

for byggkvalitet. 

– Be ho vet for en stan dard sprang ut fra en 

be greps for vir ring om kring hva som egent lig me nes 

med et passivhus, sier Lex ow. 

Lex ow pe ker på for eks em pel ENO VA, som 

ut be ta ler støt te til byg gin gen av passivhus. De 

tren ger kla re de fi ni sjo ner når de be stem mer hvil ke 

pro sjek ter de skal støt te. Stan dar den gjør det mu lig 

å fast slå, punkt for punkt, hvor vidt et passivhusprosjekt 

opp fyl ler kra ve ne. 

En stan dard er imid ler tid ikke det sam me som 

en for skrift. In gen er lov på lagt å føl ge den. 

– Å føl ge en stan dard er i ut gangs punk tet helt 

fri vil lig, sier Lex ow. 

Men stan dar den er ut vik let i sam ar beid med 

en rek ke ak tø rer fra både myn dig he ter og bran sje. 

Pro ses sen er lagt opp slik at det kre ves kon sen sus 

blant del ta ker ne i ko mi te en for at stan dar den 

skal bli ved tatt. Den ne pro ses sen gir de in vol ver te 

et ei er for hold til ar bei det. De har vært med på 

8 


å ut for me stan dar den og har der med også gode 

grun ner til å føl ge den, for kla rer Lex ow. 


Kommune og bran sje for nøyd 

Oslo by sty re ved tok al le re de i 2010 at alle kom munens 

ny bygg et ter 2014 skal være passivhus. By råd 

for by ut vik ling i Oslo Bård Fol ke Fred rik sen var 

iføl ge en pres se mel ding for nøyd et ter offent lig gjørin 

gen av den nye stan dar den: 

– I Oslo kom mu ne har vi satt oss et am bi si øst 

mål om 50 pro sent re duk sjon av kli ma gass ut slipp 

i for hold til 1990-ni vå et in nen 2030. Vi øns ker at 

byg ge næ rin gen skal byg ge kli ma venn li ge bygg med 

lavt ener gi ni vå, og da er den nor ske pas siv hus standar 

den en vik tig ret te snor, sier Fol ke Fred rik sen. 

Også dag lig le der i For en in gen for Ven ti la sjon, 

Kul de og Energi (VKE) Mats Eriks son sier at han 

er for nøyd. Han hå per at en even tu ell for skrift tar 

hen syn til ar bei det som er lagt ned i den nye standarden: 

– VKE vil nå ar bei de for at re gje rin gens fastset 

tel se av hva som lig ger i be gre pet passivhusnivå, 

blir nøye ko or di nert med Norsk Stan dard 3701 

og 3700. Stan dar dene er ut ar bei det av en bredt 

sam men satt grup pe, hvor blant and re myn dig hete 

ne har del tatt. Det er fore tatt et vel dig grun dig 

bak grunns ar beid, så det vil le vært rart om ikke 

samordning skjer i det te til fel let, sier Eriks son. 

– Samtidig om ta ler myn dig he te ne et mål om 

passivhusnivå, ikke en pas siv hus stan dard. Vi er 

eni ge om må let, men er åpne for at det fin nes 

fle re må ter å kom me dit. Det er vik tig at den nye 

stan dar den ikke opp fat tes som en hind ring for å 

nå det te må let. Der for kan det være na tur lig at innhol 

det i stan dar den kan bli jus tert noe i for hold til 

en ny for skrift, sier Eriks son. 

Men hvil ken de fi ni sjon myn dig he te ne går for, 

er det fore lø pig in gen som vet. 

– Det blir opp til dem som ut for mer for skrifte 

ne, om de vil leg ge seg tett opp til el ler la seg 

in spi re re av pas siv hus stan dar den, sier Thor End re 

Lex ow fra Stan dard Nor ge. 

PASSIV TALLHALL. 

Meteorologisk institutts 

datasenter oppfyller den 

nye standarden for passivhus. 


9

Tren ger styring og 

samordning 

Norsk ener gi po li tikk for bygg har økt sterkt de sis te åre ne: I skyg gen av stør re kon flikt- 

sa ker er en hel rek ke vir ke mid ler inn ført. Samtidig har EU ut for met et om fat ten de 

re gel verk for ener gi ef fek ti vi se ring som Nor ge har hatt pro ble mer med å over hol de. 

Elin Ler um 

Boas son 



(e.l.boasson@cicero.uio.no) 

Nå er ti den kom met for å sik re at alle de nor ske virkemidlene 

virker godt sammen og at EU-politikken 

blir gjennomført på en best mulig måte. Politikerne 

må kjenne sin besøkelsestid og rydde opp. 

Energieffektivisering har vært et stebarn i norsk 

klimapolitikk: Politikerne har hatt mer enn nok med 

å håndtere konfliktene knyttet til karbonfangst og 

-lagring, oljevirksomhet i nord, statsstøtte til fornybar 

energi og utforming av kvotesystemet for klimagasser. 

EU har et ge ne relt for bud mot stats støt te, men 

ret nings lin je ne for mil jø støt te sier at på vis se vil kår 

kan sta ten li ke vel gi støt te til ener gi effek ti vi se ring. 

Nor ge har hatt sto re pro ble mer med å over hol de 

det byggspesifikke di rek ti vet fra 2002, mens vi 

frem de les ikke har for hand let fer dig med EU om 

hvor dan det ge ne rel le energieffektiviseringsdirektivet 

fra 2006 skal gjen nom fø res. Eno va ble be handlet 

et ter EUs miljøstøtteregler i 2005. 

La ve re ener gi for bruk ved tatt 

Til ba ke i 2000 fat tet Stor tin get et ved tak som 

skul le vise seg å få over ras ken de sto re kon se kvenser: 

Ener gi for bru ket skal bli la ve re enn om det 

ble over latt til seg selv. Det te ved ta ket ble gre pet 

be gjæ rlig av mil jø in ter es ser te an sat te i Kom munal- 

og re gio nal de par te men tet, Hus ban ken og 

Sta tens bygg tek nis ke etat (nå Di rek to ra tet for 

byggkvalitet). Samtidig ble Eno va opp ret tet, og de 

– Po li ti ker ne må nå ta seg tid til å 

vur de re hvor dan man kan lage en 

pak ke med vir ke mid ler som vir ker 

godt sam men 

har et ter hvert ut vik let en bred por te føl je av kostnads 

effek ti ve støt te ord nin ger. 

Mange EU-regler 

De sis te åre ne har ener gi effek ti vi se ring fått økt 

opp merk som het i Eu ro pa. EU har ut for met to sett 

di rek ti ver: I 2002 kom et di rek tiv om byg nin gers 

energiytelse, og det te ble re vi dert i 2009. Et an net 

bre de re di rek tiv om ener gi effek ti vi se ring kom i 

2006, og det te ble re vi dert tid li ge re i år. I til legg 

gjel der EUs stats støt te reg ler på det te om rå det: 

Ho ved ele men te ne i ener gi po li tik ken 

Norsk ener gi po li tik k for bygg har fire ho ved elemen 

ter; ener gi krav i byg ge for skrifte ne, Hus bankens 

støt te ord ning for lavenergibygg, Enovas 

støt te til kost nads effek ti ve ener gi til tak i bygg og 

en ener gi mer ke ord ning ad mi ni strert av Nor ges 

vass dragsog ener gi di rek to rat (NVE). De to 

først nevn te til ta ke ne ble ini ti ert av Kom mu nal depar 

te men tet og de un der lig gen de eta te ne Di rekto 

ra tet for byggkvalitet og Hus ban ken, mens de to 

sist nevn te vir ke mid le ne lig ger un der Olje- og energi 

de par te men tet. Det te har gitt ut slag i for skjel lig 

for valt nings prak sis: De to før s te vir ke mid le ne 

ba se res på tek nis ke krav til ener gi bruk, mens de to 

sist nevn te er mer rettet mot øko no mis ke kri te ri er 

og kost nads effek ti vi tet. 

Endring i støt te ord nin ger 

Fle re av ele men te ne i ener gi po li tik ken for bygg er 

knyt tet til EUs po li tikk på om rå det. EUs di rek tiv 

for byg nin gers energiytelse kre ver at byg ge for skrifter 

set ter krav til byg nin gers ener gi bruk, men sier 

lite om hvor dan det te skal skje. Nor ge skjer pet 

energikravene i 2010, nok så uav hen gig av EUs 

di rek tiv. Det te di rek ti vet gir in gen fø rin ger for 

øko no mis ke støt te ord nin ger og på vir ker der med 

ikke Hus ban kens ak ti vi te ter. Enovas støt te ordnin 

ger ble imid ler tid lagt om som føl ge av dia log 

og for hand lin ger med EFTAs over vå kings or gan 

(ESA). Det te før te til at Eno va kut tet ut en del 

10 


av støt te ord nin ge ne, blant an net knyt tet til opplæ 

ring, og de skjer pet pro se dy re ne knyt tet til om 

til ta ke ne fak tisk treng te støt te. Si den man ge til tak 

var lønn som me i ut gangs punk tet, re du ser te det te 

til ta ke ne som det var mu lig å støt te. Et ter som 

Hus ban kens virk som het ikke er blitt vur dert et ter 

EUs miljøstøtteretningslinjer, sto banken frie re til 

å ut for me støt ten et ter eget for godt be fin nen de. 

Energimerking 

Ener gi mer ke ord nin gen ble inn ført som et di rek te 

re sul tat av EUs di rek tiv for byg nin gers energiytelse. 

Ver ken for valt ning, byg ge næ rin g el ler norsk 

mil jø be ve gel se had de på for hånd kom met med 

krav om det te. Nor ske myn dig he ter har imid ler tid 

tatt seg en del fri he ter i ut for min gen av mer keord 

nin gen. For eks em pel set ter man ikke krav om 

at uav hen gi ge eks per ter skal fore ta mer king av 

bo li ger. Si den Nor ge ikke har slut tet seg til EUs 

di rek tiv for effek tiv energisluttbruk, er Nor ge ikke 

blitt på lagt å ut for me kon krete energieffektiviseringsmål 

og ut vik le hand lings pla ner. 

Nye krav i 2015 

Den nor ske ener gi po li tik ken for bygg er i end ring. 

Energikravene i byg ge for skriften skal re vi de res 

og nye skal inn fø res i 2015, Hus ban ken gir litt 

uli ke sig na ler om hvor mye den skal job be med 

ener gi fram over, Eno va er midt inne i en pro sess 

med å re de fi ne re sin rol le nå som de ikke len ger 

har an sva ret for for ny bar elek tri si tet – og det er 

frem de les uklart hvor godt ener gi mer ke ord nin gen 

fun ge rer. Kli ma mel din gen, som ble lagt fram i 


ap ril, pre sen ter te også lov na der om inn stram min g 

på en rek ke om rå der, men det er nok så uklart hva 

det te be tyr i prak sis. 

Behov for samordning 

I til legg er det på høy tid at man av kla rer hvor dan 

man skal for hol de seg til EU-po li tik ken på om rådet. 

EUs nye di rek tiv for byg nin gers energiytelse, 

fra 2009, stil ler enda stren ge re krav om at ener gimer 

kin gen av bygg skal fun ge re godt som markedsvirkemiddel 

og at sertifiseringen skal gjennomføres 

av uavhengige eksperter. Det er tvilsomt om Norge 

inn frir dis se kra ve ne i dag. I til legg kom mer det nye 

energieffektiviseringsdirektivet med fle re nye krav, 

blant an net om inn fø ring av en lang sik tig handlingsplan 

for energiinvesteringer i eksisterende bygg 

og at energi- eller nettselskaper skal pålegges å sørge 

for en årlig energieffektiviseringsgevinst tilsvarende 

1,5 pro sent av år lig solgt ener gi. Den nye EU-politikken 

tilsier at Norge bør bruke flere midler til 

å støtte energieffektivisering. Dette kan muligens 

åpne for ESA-god kjen ning av mer rund hån det 

støt te til ener gi til tak i bygg enn det Olje- og ener gidepartementet 

forhandlet seg fram til i 2005. 

Det er høyst for ståe lig at po li ti ker ne len ge har 

pri ori tert and re sa ker høyere enn ener gi po li tik ken 

for bygg. Li ke vel er det gren ser for hvor len ge det te 

vik ti ge kli ma po li tis ke om rå det bør over la tes til 

eks per ter i em bets ver ket. Po li ti ker ne må nå ta seg 

tid til å vur de re hvor dan man kan lage en pak ke 

med vir ke mid ler som vir ker godt sam men – og 

ikke minst hvor dan man skal for hol de seg til den 

til ta ken de sty rin gen fra Brus sel. 

BYGGEKRAV. Energikravene 

i byggeforskriften skal 

revideres og nye skal innføres 

i 2015. 

Foto: johsgrd/Flickr 

11

Uhyre vanskelig å stanse 

havnivåstigningen 

To nye pub li ka sjo ner kon klu de rer med at det vil være uhy re van ske lig å for hind re at 

hav ni vå et kom mer til å sti ge i fle re hund re år framover. 


pro fes sor, CI CE RO 



Pub li ka sjo ner av hen holds vis Mi chi el Schaeffer 

ved Climate Analytics i Ber lin og med ar bei de re 

og Ger ald A. Meehl ved Na tio nal Cen ter for 

Atmospheric Re search, Boul der, Co lo ra do, USA 

og medarbeidere be skri ver be reg nin ger av hvor dan 

hav ni vå et vil end re seg for uli ke ut slipps sce na ri oer. 

Ut slipps sce na rio er og be reg net 

tem pe ra tur stig ning 

Schaeffer og medarbeidere benytter en semi-empirisk 

mo dell, som er blitt ka lib rert mot data for de 

siste tusen år. Scenarioene omfatter utslipp utarbeidet 

etter klimamøtene i København og Cancún 

med og uten inn lag te løfter om re strik sjo ner (henholdsvis 

CPH reference og CPH policy i figurene): 

• RCP4.5 ut ar bei det for bruk i IPCCs fem te 

ho ved rap port; 

• RCP4.5 to 3PD, der ut slip pe ne et ter år 2100 er 

mye la ve re enn i RCP4.5 og blir ne ga ti ve i en 

pe ri ode; 

• et sce na rio som sta bi li se rer tem pe ra tur øk nin gen 

på 2 gra der; 

• RCP3-PD som sann syn lig vis gir en opp var ming 

un der to gra der og en av tak en de temperaturtrend 

et ter 2100; 

• MERGE400 som tar sik te på en CO2-ekvivalentkon 

sen tra sjon på 400 ppm om kring år 2100. 

For fat ter ne be nyt ter også et sce na rio der ut slippe 

ne er null fra 2016. Ut slip pe ne er vist i Fi gur 1a 

og be reg ne de tem pe ra tur stig nin ger fram til 2300 i 

Fi gur 1 b. 

Be reg net hav ni vå stig ning 

Fi gur 2 vi ser be reg net hav ni vå stig ning i det te 

år hund ret for de uli ke sce na ri er i Fi gur 1. Det te 

er glo ba le mid del ver di er, det vil være be ty de li ge 

re gio na le va ria sjo ner. De be reg ne de ver di er ligger 

stort sett mel lom 60 cm og vel 100 cm. Ser 

vi helt fram til 2300, blir sann syn lig stig ning for 

alle sce na rie ne over en me ter (Fi gur 3). Sce na ri et 

som gir en tem pe ra tur øk ning på 2 gra der, gir en 

hav ni vå stig ning på 267 cm som mest sann syn lig 

ver di. Usik ker he ten er rik tig nok be ty de lig, det 

er 90 pro sent sann syn lig het for at ver di en lig ger 

mel lom 156 cm og 401 cm. Be reg nin ge ne vi ser at 

stig nin gen fort set ter et ter 2300. Bare ved be ty de lig 

Fi gur 1. a. To ta le ut slipp 

av kli ma gas ser (in klu dert 

i Kyo to-pro to kol len) for 

uli ke sce na ri oer fram til 

2300. b. Be reg net glo bal 

mid del tem pe ra tur (over 

før in du stri ell ver di) for de 

uli ke sce na rioe ne. 

12 


fjerning av CO2 fra at mo sfæ ren, for eks em pel ved 

en kom bi na sjon av stor ska la bruk av bio ener gi og 

fangst og lag ring av kar bon, kan havnivåstigningen 

stan ses i lø pet av noen få hund re år. 

Meehl og med ar bei de re er mer skep tis ke til 

bru ken av semi-em pi ris ke mo del ler. De ser først og 

fremst på havnivåstigningen som skyl des at van net 

ut vi der seg når tem pe ra tu ren sti ger. Den to ta le 

stig nin gen er høyst sann syn lig mye stør re. Kon klusjo 

nen sam men fal ler imid ler tid med den Schaeffer 

og med ar bei de re gir. Selv om tem pe ra tu ren sta bili 

se res, vil hav ni vå et fort set te å sti ge. Uten be ty deli 

ge til tak for å be gren se ut slip pe ne vil fram ti dig 

hav ni vå stig ning bli stor og fort set te i år hund rer. 

Selv om havnivåstigningen ikke kan stan ses, i det 

min ste ikke på fle re hund re år, kan den brem ses 

ved krafti ge til tak for å be gren se ut slip pe ne. Det te 

vil gi mer tid for tilpassingstiltak. 

Re fe ran ser 

• M. Schaeffer, W. Hare, S. Rahmstorf and M. Vermeer, 2012. 

Long-term sea-level rise implied by 1.5 ⁰C and 2 ⁰C warming 

levels. Na tu re Climate Change, Published On line: 24 June 2012. 

• G. A. Meehl og med ar bei de re, 2012. Re la ti ve outcomes of 

climate change mitigation related to glo bal temperature versus 

sea-level rise. Na tu re Climate Change, 2, 576–580. 

HAVET STIGER. Byen 

Malé på Maldivene er 

blant dem som kan få 

problemer dersom 

havet fortsetter å 

stige. 

Foto: Christian Jensen/Flickr 

Fi gur 3. Be reg net stigning 

i hav ni vå fram 

til 2300 for de uli ke 

sce na rioe ne i Fi gur 1. 

Mål te ver di er og ver di er 

be reg net fra and re må linger 

(så kal te proxydata) 

fra fle re re fe ran ser er 

også vist. 

Fi gur 2. Be reg net mid le re stig ning i hav ni vå (cm) i 

det te år hund ret for de uli ke sce na rioe ne i Fi gur 1. 


13

Ku le ram ma av slø rer 

po li tik ken 

Det er dry gt sju år att til 2020. Kor sann syn leg er det at dei am bi si ø se kuttlovnadane 

opp fyl lest in nan då, med dei til ta ka som skis se rest i klimameldinga? 

Bor Gar Aamaas 

fors kar, CI CE RO 



CI CE RO har sett på dei mest konk re te for sla ga og 

prøvd å lage over slag over kor sto re kutt desse vil 

føre til i CO 2 

-ut slepp fram til 2020. Ein god del av 

til ta ka er ge ne rel le, noko som er nær ast umog leg 

å rek ne effek tar av. Ek sem pel på det te er ras ka re 

ut byg ging av in fra struk tur, slik som tog ut byg ging 

sent ralt på Aust lan d et og flei re syk kelog gang vegar. 

Di for vert fo ku set her på seks sent ra le til tak, 

der kal ku la to ren en kelt kan bru kast. Men først litt 

in for ma sjon om kutt i for hold til kva. 

Re fe ran se ba ne 

I klimameldinga står det at Noregs ut slepp skal 

re du se rast med 30 pro sent i for hold til 1990. 

Dess ver re er ik kje det så en kelt som det høy rest 

ut. Den ne re duk sjo nen skal skje i for hold til ein 

re fe ran se ba ne, som ba se rer seg på blant anna 

øko no misk ut vik ling og fol ke til vekst fram over. I 

den ne re fe ran se ba nen tar ein ut gangs punkt i at det 

ik kje vert gjort be viss te kli ma til tak. Mens ut slepp 

– Dessverre er ikkje det så enkelt 

som det høyrest ut 

av CO 2 

-ek vi va len tar i 1990 var på 49,8 mil li o nar 

tonn CO 2 

, er det es ti mer te ut slep pet i 2020 et ter 

re fe ran se ba nen på 56,9 mil li o nar tonn CO 2 

. Alt så 

skal vi kut te frå ta let 56,9. I klimameldinga står det 

at kut tet skal vere på 15–17 mil li o nar tonn CO 2 

. 

Ein tre del av det te skal takast utan lands gjen nom 

kjøp av klimakvotar. Res ten må kom me frå til tak 

her til lands. 

Over til kol lek tivt 

Det første punk tet vi tar for oss i klimameldinga, 

er at aukinga i persontransporten i storbyområde 

skal skje ved auka kol lek tiv trans port. Vekst be tyr 

sti gan de ut slepp, og i det te til fel let på om trent 0,05 

millionar tonn CO 2 

. Men sett imot referansebanen 

vert det te eit kutt på cirka 0,26 mil li o nar tonn CO 2 

. 

Nye bi lar 

Det nes te til ta ket i klimameldinga er eit mål om at 

nye bi lar i gjen nom snitt ik kje skal slep pe ut meir 

enn 85 gram CO 2 

per ki lo me ter. Det te er ein markert 

re duk sjon frå 134 gram CO 2 

per ki lo me ter i 

2011. Et ter som le ve ti da til ein bil er cirka 18 år, vil 

det ta man ge år før gjen nom snit tet av bil par ken 

kjem ned på det te ni vå et. Iso lert sett fø rer det te til 

eit ut slepps kutt på 30 pro sent i 2020, men trafikken 

vil samtidig auke med 13 prosent. Sett frå ein 

referansebane betyr dette eit kutt på cirka 

1,6 millionar tonn CO2. 

Meir biodrivstoff 

Påbodet om innblanding av biodrivstoff vil bli 

auka til 5 pro sent viss bærekraftskriteria er tilfreds 

stil lan de, sam ti dig som ein vi da re auke til 10 

pro sent vert opna for. Om bio driv stoff fø rer til 

ei hal ve ring av ut slepp, vil den første auken bi dra 

med kutt på 0,08 mil li o nar tonn CO2 og det and re 

med kut t på 0,25. 

Elekt ri fi se ring av sok ke len 

Eit fjer de til tak er at elekt ri fi se ring av nye oljeog 

gass felt på norsk sok kel skal vur de rast i kvart 

en kelt til fel le, men det te vil ik kje ver te noko krav i 

2020. Sam ti dig er det usik kert kor man ge felt som 

vert bygde dei nes te ti åra. Det te gjer det svært 

vans ke leg å kal ku le re på ut slepps kutt. Om vi brukar 

prog no sar frå Klif, vil eit grovt over slag på ein 

mil li on tonn CO 2 

vere for nuftig. 

Pas siv hus 

Re gje rin ga vil skjerpe ener gi kra va for ny bygg inn 

til passivhusnivå i 2015 og nes ten nullenerginivå 

i 2020. Med ut gangs punkt i tal frå Klif kan det te 

14 


til ta ket grovt rek na re du se re ut slepp med 0,1 mil lionar 

tonn CO 2 

i 2020. 

Ut med ol je fyr 

Bru ken av olje kje lar skal fa sast ut fram mot 2020. 

Det te er del vis gam malt nytt, et ter som støt te ordnin 

gar al le reie i dag hjel per til med den ne ut viklin 

ga. Di for er det vans ke leg å seie kor my kje den ne 

klimameldinga bi dreg i re du ser te ut slepp. Om vi 

sei er at kut ta skul dast klimameldinga, så kan vi 

es ti me re eit kutt på om trent 1 mil li o nar tonn CO 2 

. 

For lite 

To talt gir des se seks til ta ka ein re duk sjon på 

om trent 4,3 mil li o nar tonn CO 2 

re la tivt til re feran 

se ba nen. And re til tak som er vans ke le ge å rek ne 


på, vil tru leg bi dra med litt meir, men vi er fram leis 

langt unna må let i klimaforliket på 15–17 mil lionar 

tonn CO 2 

. Sjølv om det er my kje bra med 

klimameldinga, så er det lite tru leg at løfta frå forliket 

vil bli nådde med dei tiltaka ho presenterer. I 

et ter kant er klimameldinga be hand la i Stor tin get, 

noko som før te til ei for ster king av ver ke mid la. 

Med unn tak av ei litt tid le ga re ut fa sing av ol je fyr i 

offent le ge bygg, end ra til 2018, er det lite hand fast 

det er en kelt å rek ne på i det nye for li ket. 

Til slutt er det vik tig å få fram at det er stor 

uvis se i des se tala, et ter som det te er enk le ut reknin 

gar gjort med man gel full in for ma sjon. Li ke vel 

il lust re rer bru ken av ku le ram ma at å få til sto re 

ut slepps kutt er svært vans ke leg, og at klimameldinga 

ik kje går langt nok i å kla re det. 

KUTT FRÅ TRIKK? 

Aukinga i persontransporten 

i storbyområde 

skal bli tatt ut i 

økt kollektivtransport 

einlig Klimameldinga. 

Dette vil kutte 

0,26 millionar tonn CO 2 

. 


15

Fra papp til keramikk 

Nor ske be drif ter står klar til å ta kli ma an svar, men er keramikkrus, 

opprinnelsesgarantier på strøm og dob belt si dig ut skrift nok til å ber ge ver den? 

Hog ne Ner sund 

Lar sen 

se ni or råd gi ver MiSA 


Iføl ge en un der sø kel se i tids skriftet Man dag 

Mor gen har to av tre be drifter en stra te gi for samfunns 

an svar som in ne bæ rer mil jø- og kli ma til tak. 

Po si tivt om døm me og lønn som het er ikke over rasken 

de de vik tig ste ar gu men te ne til det te. Vi de re 

vi ser un der sø kel sen at mil jø krav i ver di kje den 

inn går i 43 pro sent av hand lings pla ne ne, bare overgått 

av av fall (73 pro sent) og ener gi (69 pro sent), 

samt at økte krav fra kun der og le ve ran dø rer an ses 

å være den vik tig ste fram ti di ge tren den; mer vik tig 

enn både na sjo na le og in ter na sjo na le kli ma av ta ler. 

– Klimatiltak rettet mot forbruk er 

derfor ofte litt tilfeldig valgt 

Mye ty der alt så nå på at be drifter er kla re til å ta et 

re elt kli ma an svar, og at det te øns kes gjort gjen nom 

fo kus på egen ver di kje de med bruk av livs løpsel 

ler fotavtrykksbaserte mil jø be reg nin ger. 

Fle re nor ske be drifter har be gynt å set te opp 

sine egne kli ma regn skap. Det te er vel dig po sitivt. 

Men mens de tal jer te data om ener gi bruk 

og av falls meng der som oftest er in klu dert, blir 

in di rek te ut slipp i ver di kje den som re gel over sett. 

Kli ma til tak ret tet mot for bruk er der for ofte litt 

til fel dig valgt, sjel den kvan ti fi sert – og ofte ty pis ke 

sym bol sa ker. Fjer ning av papp krus for å re du se re 

pa pir bruk og av falls meng de, er et eks em pel på dette. 

I til legg har man ge be drifter blitt over be vist om 

at kvo te kjøp og opprinnelsesgarantier for strøm 

yt ter li ge re vil for bed re be driftens om døm me og gi 

mu lig het for å pro fi le re seg som «kli ma nøy tral». 

Det te kan være uhel dig, da en be drift med det te 

ofte sit ter igjen med svek ket mo ti va sjon for faktis 

ke ut slipps re duk sjo ner, samt mang len de in forma 

sjon om hvil ke ut slipp den for år sa ker og hvor 

til tak bør ret tes. Det er jo nett opp det te som er 

hen sik ten med et kli ma regn skap i ut gangs punk tet. 

MiSA er eks per ter på miljøsystemanalyser 

og har job bet fram et nytt verk tøy som kan være 

Direkte utslipp Innkjøp energi Indirekte utslipp 

92 Kulturell tjenesteyting og sport 

90 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet 

85 Helse- og sosialtjenester 

80 Undervisning 

73 Forskning og utviklingsarbeid 

64 Post og telekommunikasjoner 

62 Lufttransport 

61 Sjøtransport 

60 Landtransport og rørtransport 

55 Hotell- og restaurantvirksomhet 

45 Bygge- og anleggsvirksomhet 

29 Maskinvareindustri 

27 Metallindustri 

26 Mineralproduktindustri 

25 Gummivare- og plastindustri 

20 Trelast- og trevareindustri 

17 Tekstilindustri 

15 Næringsmiddel- og drikkevareindustri 

05 Fiske og fangst 

01 Jordbruk, jakt og viltstell 

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 

For de ling scope 1 (di rek te), scope 2 (inn kjøp ener gi) og 

scope 3 (in di rek te ut slipp) for et ut valg sek to rer 

16 



med på å hjel pe nor ske be drifter til å set te opp 

sine kli ma regn skap. Verk tøy et tar ut gangs punkt 

i Sta tis tisk sen tral by rå sine næ rings ko der i de 58 

sek to re ne i norsk øko no mi og be reg ner klimafotavtrykket 

av dis se. Avtrykket in klu de rer både 

di rek te ut slipp fra bruk av energiråvarer, inn kjøpt 

ener gi og alle and re in di rek te ut slipp fra for bruk 

av va rer og tje nes ter. Det er spe si elt på det sis te 

punk tet at verk tøy et vil kun ne bi dra med ny in forma 

sjon. Hvil ke for bruks grup per bør vi som be drift 

ha fo kus på? Mot hvil ke un der le ve ran dø rer bør vi 

stil le mil jø krav? 

Vik tig he ten av å in klu de re dis se in di rek te 

ut slip pe ne kom mer ty de lig fram i fi gu ren der 

klimafotavtrykket til 20 ut valg te sek to rer er il lustrert. 

Her ser vi at in di rek te ut slipp do mi ne rer 

fotavtrykket hos de fles te. Det te vi ser med all ty delig 

het vik tig he ten av å fo ku se re på sin ver di kje de 

og av dek ke om det er vik ti ge bi drag her som en bør 

rette blikket mot. Verk tøy et gir også mu lig he ten 

til å sam men lig ne seg med sektorsnitt ved å se på 

eks em pel vis tonn CO 2 

-ek vi va len ter per an satt og 

per om set ning i nor ske kro ner. 

For et nær me re inn blikk i kal ku la to ren vi ses 

et skjerm bil de for en nok så til fel dig valgt sek tor: 

ho tell- og re stau rant virk som het. Det te er en 

sek tor med høy mil jø pro fi le ring og ut bredt bruk 

av mil jø sty rings sy stem av ty pen ISO 14001, alt så 

en god kan di dat til klimaregnskapsrapportering. 

Kal ku la to ren vi ser et di rek te ut slipp på 124.000 

tonn CO 2 

-ek vi va len ter. Det te er eks em pel vis 

for bren ning av fy rings ol je til opp var ming og 

driv stoff til trans port. Livsløpsutslippene er imidler 

tid mye høy ere med over to mil li oner tonn 

FJER NER PAPP KRUS. 

Kli ma til tak ret tet 

mot for bruk i nor ske 

be drif ter er ofte litt 

til fel dig valgt. 

Foto: Ernst Vik ne/Flickr 

17

Foto: Avlxuz/Flickr 

MiSA har i fle re pro sjek ter av dek ket klimafotavtrykket til nor ske be drif ter, 

o f ent li ge virk som he ter og pri vat for bruk. Et klimafotavtrykk skil ler seg fra geogra 

fis ke «kyo to-ba ser te» kli ma regn skap med at de også in klu de rer in di rek te 

ut slipp fra for bruk av va rer og tje nes ter pro du sert både in nen lands og utenlands. 

Klimafotavtrykk blir med det te et mye bed re mål på bæ re kraft, og det 

fram står for man ge som en mer rett fer dig måte å for de le ver dens ut slipp på. 

Les mer på www.klimakost.no 

CO 2 

-ek vi va len ter. Det te vi ser at det er vik tig 

for sek to ren å fo ku se re på in di rek te ut slipp fra 

for bruk av va rer og tje nes ter. Ka ke dia gram met 

vi ser at de høy es te bi dra ge ne er inn kjøp av ener gi 

og mat va rer. Vi ser også at det te er en kom pleks 

sek tor med et vidt spek ter av bi drag. Også and re 

ut slipps ty per – som NOx og SOx, samt sek tor vis 

di rek te og in di rek te ener gi bruk, er in klu dert i 

kal ku la to ren. 

Det er vik tig å få fram at re sul ta te ne i den ne 

kal ku la to ren er sektorsnitt. Hvis en be drifts virksom 

het skil ler seg mye fra sin til hø ren de sek tor, vil 

re sul ta te ne kun ne være mis vi sen de. For de fles te 

be drifter vil imid ler tid kal ku la to ren kun ne være til 

god hjelp i å set te opp kli ma regn skap og pri ori te re 

hvil ke ele ment som skal inn gå i det te. I til legg er 

det mu lig å trek ke en del ge ne rel le slut nin ger fra 

ana ly sen. For eks em pel ser vi at for bruk av ener gi 

er en re la tivt vik tig del av klimafotavtrykket for de 

fles te sek to rer. Det er an tatt en nor disk ut slippsin 

ten si tet på 189 gram per ki lo wattime. Vi de re 

ser vi høye in di rek te ut slipp i så godt som all produk 

sjons in du stri. Be drifter her bør alt så be gyn ne 

å stil le mil jø krav til sine un der le ve ran dø rer av 

pro duk ter in nen for alt fra tek sti ler til stål. Tjenes 

te sek to ren har en enda høy ere an del in di rek te 

ut slipp. Be drifter her har i svært li ten grad di rek te 

ut slipp, da lo ka ler lei es, trans port tje nes ter kjø pes 

og mye av for bruks ma te ri ell kom mer in di rek te fra 

kjøp av tje nes ter. Be drifter her har alt så mind re 

mu lig he ter til å stil le pro dukt spe si fik ke mil jø krav, 

men kan i ste det gjø re mil jø be viss te valg av lo ka ler 

og type trans port tje nes ter, samt stil le krav til sine 

un der le ve ran dø rer av tje nes ter. Sek to rer med høy 

an del di rek te ut slipp er ty pisk jord bruk, mineralproduktindustri 

og transportsektorene. Her bør 

ho ved fo kus være på de di rek te ut slip pe ne, eks empel 

vis prosessutslippene fra jord bruk. 

Til tross for noen ge ne rel le funn er det også 

ty de lig at bi dra ge ne i kli ma regn ska pet va rie rer 

mye fra sek tor til sek tor. Det te vi ser vik tig he ten av 

en ten å ut vik le klimaregnskapsstandarder som er 

sek tor spe si fik ke, el ler – som i til fel let her – dek ker 

alle in di rek te bi drag. Ge ne ra li se rer man et til fel dig 

ut valg in di rek te ut slipp, eks em pel vis pa pir bruk, 

da ta ma ski ner og fly rei ser, ri si ke rer man å dek ke 

sto re de ler av det in di rek te klimafotavtrykket til én 

be drift, men en li ten del av en an nen sin. Det te vil 

opp lagt føre til pro ble mer med å kun ne sam menlig 

ne be drifter og sek to rer med hver and re. 

18 


For uren set kom mu ni ka sjon 

Vi kan ten ke selv. Men hold nin ge ne våre for mes av folk om kring oss 

– ikke av forsk nings for mid le re. 

Jo runn Gran 





Pro fes sor Dan Ka han ved Yale Law School sier i en 

kommentarartikkel i tidsskriftet Nature at kommunika 

sjo nen fra fors ker ne er «for uren set». Hva vi oppfat 

ter blir kryd ret av hvem vi er og hvem vi om gås. 

Grup pa be stem mer 

For folk flest har det in gen be tyd ning om de har 

rett el ler tar feil om kli ma end rin ge ne. In gen ting vi 

gjør som in di vi der, for bru ke re el ler vel ge re, vil på 

noen me nings full måte på vir ke ri si ko en som klima 

end rin ger ut gjør, sier Dan Ka han. Samtidig kan 

det å inn ta et stand punkt som går på tvers av egen 

kul tu rell grup pe, være «ka ta stro falt». Der med 

blir det helt for nuftig for in di vi der å føye seg et ter 

de re son ne men te ne som pas ser best med over bevis 

nin ge ne som rå der i grup pa de res. Og her er det 

ikke for skjell på mer el ler mind re be les te per so ner. 

Vi til eg ner oss kunn skap om vi ten ska p ved 

å snak ke med dem som de ler ver di ene våre. Og 

grup per med uli ke ver di er enes au to ma tisk om 

den bes te do ku men ta sjo nen de fin ner. Men Ka han 

på pe ker at pro ble me ne star ter når for mid lin gen av 

vi ten skap fyl les opp med gifti ge parts inn legg, innlegg 

som effek tivt kom mu ni se rer «hvis du er én av 

oss, tro på det te; el lers vet vi at du er en av dem». 

Der med har folk flest et bed re liv der som oppfat 

nin ge ne om sam funns mes sig ri si ko sam sva rer 

med opp fat nin ge ne i grup pa de til hø rer. Re sul ta tet 

er at det blir van ske lig for et sam funn å ved ta po litis 

ke vir ke mid ler som på bes t måte re flek te rer den 

bes te til gjen ge li ge vi ten ska pe li ge do ku men ta sjon 

på om rå der som på vir ker fel les go de ne – slik til fellet 

er med kli ma forsk nin gen. 

Sam me be vis ‒ uli ke kon klu sjo ner 

Si den det ser ut til å være fast låst uenig het om 

klimaendringene, har reportere, bloggere og 

and re skri ben ter fun net en ny forklaring: Folk er 

simpelthen for irrasjonelle til å forstå hva klimaforskningens 

konklusjoner innebærer. Men ifølge 

Dan Ka han er ikke det te helt rik tig. Han sier at 

skepsis til klimaendringene fra et psykologisk 

ståsted er forståelig. Men samtidig viser altså forskning 

at folks evne til å ten ke og kon klu de re er satt 

ut av funk sjon av det Ka han kal ler et for uren set 

forskningskommunikasjonsmiljø. Samfunnsvitenskapelig 

forskning indikerer at folk med ulike 

kulturelle verdier er svært uenige om hvor alvorlig 

trusselen om klimaendringer er. Vi trekker ulike 

konklusjoner ut fra samme bevismateriale, og vi er 

ueni ge om hvem som er eks per te ne – av hen gig av 

om ekspertene deler holdningene våre eller ikke. Vi 

lar også væ ret på vir ke hva vi tror om kli ma end ringe 

ne, selv om også hvor dan vi opp fat ter væ ret va rierer 

fra per son til per son. Li ke vel, kan vi si at sli ke 

forskjeller er bevis på irrasjonalitet? spør Kahan. 

I ar tik ke len «The polarizing impact of science 

literacy and numeracy on perceived climate change 

risks» beskriver Dan Kahan og medarbeidere en 

stu die som av slø rer at det ikke er de mest be les te 

av oss som er mest bekymret for klimaendringene. 

«Det er i ste det de som har størst kul tu rell po larisering», 

skriver Kahan. Dermed henger ikke 

nødvendigvis de splittede oppfatningene om klimaendringene 

sammen med manglende evne til forstå 

vitenskapen. Forklaringen ligger i den konflikten 

som opp står når vi vei er hold nin ge ne i grup pa vi 

til hø rer, opp mot det kol lek ti ve be ho vet vi har for å 

dra nytte av den beste tilgjengelige kunnskapen. 

Dan Ka han et ter ly ser stra te gi er som be skyt ter 

forsk nings kom mu ni ka sjo nen fra å bli for uren set 

av uover ens stem men de kul tu rel le opp fat nin ger. 

Samtidig an be fa ler han at vi sty rer unna de fengen 

de for enk lin ge ne. 

Re fe ran ser 

• Dan Kahan: Why we are poles apart on climate change, 

Na tu re 15.8.12 

• D.M. Ka han et al. 2012: The polarizing impact of science 

literacy and numeracy on perceived climate change risks. 

Na tu re Clim. Change 2, 732–735 

• D.M. Ka han et al. 2011: Cultural cognition of scientific 

consensus. J. Risk Res. 14, 147–174 

• K. Goebbert et al. 2012: Wea ther, Climate, and Worldviews: 

The Sources and Consequences of Pub lic Perceptions of 

Chan ges in Local Wea ther Pat terns. Weath. Clim. Soc. 4, 

132–144; 


19

Vær be redt – uan sett 

Å ren se tak ren ner og av løp kan red de deg fra øko no misk ruin, og en kel kunn skap om 

før s te hjelp og om hvor dan du skal hand le i en kri tisk si tua sjon, kan red de liv. Ka ta stro fefore 

byg ging er helt nød ven dig, både i da gens og i fram ti dens kli ma. 

kronikk 

Ilan Kelman 



Trær ne mis ter bla de ne sine på høs ten. Lø vet kan tet te sluk 

og av løp og føre til lo kal flom når det reg ner – også i helt 

van lig regn vær. Noen få cen ti me ter med vann hø res kan skje 

ikke mye ut, men det te van net kan li ke vel for år sa ke ska der 

for hund re tu se ner av kro ner, der som det kom mer inn i bygnin 

ger. Det te er et eks em pel på lo kal ka ta stro fe fore byg ging 

– å fjer ne løv og av fall fra grøfter, sluk, av løp og for tau. 

På fag språ ket kal les det «Disaster Risk Reduction», et 

felt som også om fat ter til pas ning til kli ma end rin ge ne. 

Iføl ge FN er fore byg ging av ska der ved ka ta stro fer en 

«sy ste ma tisk inn sats for å ana ly se re og hånd te re de fak tore 

ne som fø rer til ka ta stro fer». Det in ne bæ rer å gjø re mennes 

ker mind re ut satt for fa rer, å re du se re sår bar het, å sør ge 

for klok for valt ning av land og mil jø og å sør ge for at folk er 

for be redt på po ten si elt far li ge hen del ser. El ler som FN-konto 

ret for ka ta stro fe fore byg ging (UNISDR) sier: «Det finnes 

in gen na tur li ge ka ta stro fer, kun na tur li ge fa rer». 

Det te gjel der både i fat ti ge og i rike land. 

Be byg gel se i skred ut sat te om rå der kan være ka ta stro falt, 

en ten det er slum be byg gel se i Rio el ler mo der ne rek ke hus bebyg 

gel se i en norsk for stad. 

I Nor ge vil kli ma end rin ge ne sann syn lig vis føre til mer 

ned bør i fram ti den, og der med også til flom, der som det 

ikke gjen nom fø res til strek ke li ge til tak. In gen kan gar de re 

seg hund re pro sent mot na tur krefte ne. Men sam fun net kan 

gjø re noe for å be gren se ri si ko en for at hen del ser blir ka tastro 

fa le. 

På stat lig nivå gjø res det te ved lo ver og re gu le rin ger, som 

å inn fø re byggestandarder som sik rer byg nin ger mot de mekti 

ge krefte ne som ut lø ses av for eks em pel skred el ler flom. 

El ler ved are al plan leg ging, hvor det etab le res hen syns so ner 

der ut byg ging til la tes, men fra rå des på grunn av fa ren for 

na tur ska de. I Nor ge må det ved nye ut byg gin ger også gjennom 

fø res ri si ko- og sår bar hets ana ly ser for å kart leg ge mu li ge 

na tur ulyk ker og må ter å tak le dis se på. 

I Nor ge har man ge til lit til at myn dig he te ne sten ger 

skred ut sat te vei er og at Sta tens na tur ska de fond dek ker 

ska der et ter na tur ka ta stro fer. Selv om den ne til li ten er velbe 

grun net, kan for høy til lit gi en kuns tig trygg hets fø lel se 

ved at vi sto ler på at and re men nes ker har ana ly sert ri si ko og 

gjen nom ført til tak for å re du se re sår bar het. Skal vi fore byg ge 

ka ta stro fer, må vi alle gå sam men om å ta an svar for oss selv 

og om rå det vi le ver i, og ikke bare sto le på at myn dig he te ne 

har gjen nom ført til strek ke li ge til tak. 

På in di vid- og lo kal ni vå kan alle bi dra. Eks em pe let med 

løv og av fall vi ser at du kan spa re sto re sum mer på å ten ke på 

kon se kven se ne av et sky brudd. Læ rer du deg før s te hjelp, kan 

du også red de liv. Før s te hjelp er en kelt og mor somt å lære, og 

det er en kelt å sør ge for å ha nød ven dig ut styr for hån den. 

Og før s te hjelp er nyt tig for å hjel pe and re uten å ut set te seg 

selv for fare. Det å lære før s te hjelp gir dess uten kunn skap 

som gjør det mulig å gjen kjen ne fa rer og sår bar het før en 

ka ta stro fe inn treffer. Der med kan vi også hand le fore byggen 

de. 

Kunn skap om ka ta stro fe fore - 

byg ging vil ska pe et tryg ge re 

sam funn, som vil kun ne hånd te re 

både kli ma end rin ger og and re fa rer 

på en bed re måte 

Å fore byg ge na tur ka ta stro fer er en del av til pas nin gen 

til et fram ti dig kli ma. Men ar bei det må star te i dag. For selv 

om fram ti dens stor mer skul le bli hefti ge re og hyp pi ge re, 

kan vi al le re de nå gjen nom fø re til tak som gjør at stor me ne 

ikke gjør stør re ska de. Det in ne bæ rer blant an net å ikke 

byg ge hus i so ner som kan kom me til å bli flom om rå der i 

fram ti den, å bru ke fersk- og saltvannsavstøtende ma ling og 

å di men sjo ne re klo ak ken i for hold til fram ti dens ned bør. 

Vars lings sy ste mer og for sik ring er and re mid ler til å be gren se 

ska de om fan get av na tur li ge hen del ser. 

Li ke vel, det er ofte opp til hver en kelt å ta vare på egen 

20 


LØV. Enkle tiltak som å 

rense takrenna kan spare 

deg for store utgifter. 

Caribb/Flickr 

ei en dom, å kjø pe for sik ring el ler å lyt te til ad vars ler. Ikke alle 

er i stand til det te. Alle har ikke råd til å byg ge om hjem me ne 

sine el ler til å kjø pe dek ken de for sik ring. Det er ikke bare 

et øko no misk spørs mål: eld re og be ve gel ses hem me de kan 

ikke nød ven dig vis uten vi de re eva kue re ar beids plas se ne el ler 

hjem me ne sine i en kri se si tua sjon. Når vi hø rer om hvil ke 

valg og mu lig he ter vi har til å re du se re ri si ko, er det vik tig å 

un der sø ke nær me re hva som lig ger i dis se or de ne. 

Ak ku rat det te sis te punk tet hand ler ver ken om ekstrem 

vær el ler kli ma end rin ger. Det hand ler om hvor dan et 

sam funn fat ter av gjø rel ser om, hvor dan makt og mid ler forde 

les og om hvor vidt de som tren ger hjelp, fak tisk får hjelp. 

In nen for fel tet Disaster Risk Reduction er det gjort fle re 

er fa rin ger som er di rek te re le van te for kli ma fel tet. Kunn skap 

om ka ta stro fe fore byg ging vil ska pe et tryg ge re sam funn, som 

vil kun ne hånd te re både kli ma end rin ger og and re fa rer på en 

bed re måte. 

OVER SATT TIL NORSK OG BE AR BEI DET AV EI LIF UR SIN REED 


21

Om å føle det på krop pen 



direktør, CICERO Senter for klimaforskning 

Na tu ren har talt – igjen. Nå i sep tem ber pas ser te utbredelsen 

av po li sen årets laveste punkt, og det ble re kord – igjen. 

Pres sen fikk mas se å skri ve om – igjen. Og vi forskere sitter 

igjen med en fø lel se at det te er en villet, ja fak tisk po li tisk 

styrt, ut vik ling. For har ikke fire hovedrapporter fra FNs 

kli ma pa nel i tur og or den sagt at klimaendringene i verden 

er del vis men nes ke skapt? Og har ikke forskning de sis te ti 

åre ne vist at det te også gjel der isutbredelsen i Ark tis? Li kevel 

går utslippene av klimagasser opp over, ikke ned over, på 

verdensbasis. Og der med er det in gen grunn til å tro at det 

ikke skal kom me flere rekorder i Ark tis. Sik kert ikke nes te år, 

og kan skje ikke året et ter der, for det er sto re naturlige variasjoner 

fra år til år, men før el ler siden får vi en ny re kord, om 

ikke klimagassutslippene be gyn ner å gå kraftig ned over. 

Men man merker jo ikke noe til det te. Om man ikke 

er is bjørn el ler polfarer, da. Og der for er det så vel dig lett 

å glemme avis opp slag og rekorder. Men i det sis te har det 

kommet noen vel dig in te res san te publikasjoner som linker 

det vi fak tisk kan føle på krop pen, nemlig hølj regn og flom 

og tør ke, til men nes ke skap te klimaendringer. En samlestudie, 

pub li sert av et stort knip pe in ter na sjo na le forskere, har 

tatt for seg ekstremhendelser rundt om kring på jord klo den 

i 2011 og sannsynliggjort hvilke som var helt naturlige og 

hvilke som var del vis men nes ke skapte. Det sis te gjaldt for 

ek sem pel en leng re tør ke pe ri o de i Te xas, noe som bur de 

be kym re ame ri kans ke bøn der. En annen stu die, ledet av 

den nors ke klimaforskeren Ras mus Be ne stad, vi ser at der 

hvor gjennomsnittsnedbøren øker, vil mest sannsynlig også 

ekstremnedbøren øke, noe som vil ha en di rek te kon se kvens 

for oss i Norge. Og for å re tur ne re til sjø is en, så vi ser en 

tred je stu die at et ter som tem pe ra tur for skjel len mel lom Arktis 

og subtropene minker, så forstyrres luftstrømmene, slik 

at høy trykk og lavtrykk flyt ter seg saktere, noe som selvsagt 

fø rer til sto re endringer i væ ret her hos oss. 

Det er kan skje ikke dumt, det? Å kjen ne klimaendringene 

på krop pen. 

Referanser 

• Pe ter son, T.C., P.A. Stott, S. Herring, 2012: Explaining Extreme Events 

of 2011 from a Climate Perspective. Bull. Amer. Me te or. Soc., 93, 

1041–1067 

• Be ne stad, R.E., D. Nychka & L.O. Mearns, 2012: Spatially and temporally 

consistent prediction of hea vy precipitation from mean va lues, 

Na tu re Climate Change, 2, 544–547 

• Fran cis, J. A. and S. J. Vavrus, 2012: Evidence linking Arc tic amplification 

to extreme wea ther in mid-latitudes, Geophys. Res. Lett., 39, 

L06801 

Anomalier i sjøisutbredelse på den nordlige halv ku le fra målingene 

be gyn te i 1979, fram til i dag. Her vises sep tem ber måned, 

når isutbredelsen er på det al ler mins te. Til tross for sto re variasjoner 

fra år til år har det jevnt og trutt blitt mind re sjø is. Sis te 

re kord, før årets, ble satt i 2007. 


Kristin Aunan 

Guri Bang 




22 


Trans no va er 

for hele lan det 

I ar tik ke len «Leg ger kli ma pla nen i skuffen» i for ri ge ut ga ve 

av bla det Kli ma ble det hev det at kom mu ner som lig ger 

uten om etab ler te trans port kor ri do rer og klyn ge sat sin ge ne i 

by ene, fal ler uten for sat sings om rå det til Trans no va. 

Det te stem mer ikke. Det er fle re eks emp ler på at Transno 

va har støt tet pro sjek ter uten for sen tra le strøk. Trans no va 

har støt tet Fosenkrafts hur tig la der på Brek stad i Sør-Trønde 

lag, hvor de gikk nye vei er for å brin ge fle re ak tø rer med 

i et splei se lag. Tol ga og Rør os kom mu ner har fått støt te til 

å prø ve ut el syk ler for både fjell tu ris me og hver dags rei ser. 

Ho tell Uni on i Geir an ger har fått støt te til å re du se re godstrans 

port i nær om rå det. 

Fle re eks emp ler kun ne vært nevnt. Det kan hen de at det 

er ster ke re dri ve re for inn fø ring av kli ma venn li ge løs nin ger i 

sen tra le strøk, et ter som kli ma effek ti ve løs nin ger i all ho vedsak 

også bi drar til å løse stor by enes ut ford rin ger knyt tet til 

lo kal mil jø. Men Trans no va øns ker å ut lø se krea ti vi te ten for 

gode kli ma løs nin ger også på mind re ste der uten for stor byre 

gio ne ne og de etab ler te trans port kor ri do re ne. Det har vi 

al le re de gjort, og det øns ker vi å fort set te med. 

Tom E. Nør bech 

se ni or råd gi ver, Trans no va 

debatt 

Luft han sa tes ter al ge driv stoff 

Det tys ke fly sel ska pet Luft han sa sam ar bei der med det aust ral ske selska 

pet Algae.Tec om å lage et pro duk sjons an legg for jet driv stof ba sert 

på al ger. Det er fore lø pig ukjent hvor an leg get skal etab le res, men det 

skal være nær en in du stri ell CO 2 

-kil de. Pen ge ne til al ge driv sto f et skal 

kom me fra Luft han sa, og de skal også kjø pe halv par ten av driv sto f et. 

I pro duk sjo nen skal algeråolje kun ne gjø res om til fly driv stof – pa rafin 

– el ler die sel. Al ger er bare et av fle re rå sto f er som nå vur de res som 

ut gangs punkt for å lage grønt driv stof uten at are al bruk, bæ re kraft og 

mat pro duk sjon blir et pro blem. 

Sol i strøm net tet 

Strømnettoperatørenes ver den har end ret seg ved at sol cel le pa ne le ne 

er kom met på ba nen for al vor. En rap port fra Eu ro pean Photovoltaic 

Industry As so cia ti on (EPIA) vi ser hvor dan sol cel le ne al le re de bi drar med 

løs nin ger og hvor dan sol ener gi kan bli vik tig for å opp fyl le Eu ro pas høye 

am bi sjo ner for ener gi pro duk sjon og lavkarbonutvikling. 

Solcellestrøm vil spil le en vik tig rol le for Eu ro pas strømmiks i åre ne som 

kom mer – og in nen 2030 dek ker solcellestrømmen iføl ge EPIA kan skje 

opp til 25 pro sent av elek tri si te ten. Da er det vik tig at Eu ro pas strøm nett 

kan in te gre re sto re meng der solcellestrøm. EPIA sier at be slut nings take 

re må ta lure be slut nin ger nå for å for bed re struk tu ren. 

Ho ved kon klu sjo ne ne fra EPIA er at 

• solcellestrøm er al le re de en del av kraft sy ste met i Eu ro pa og den kan 

in te gre res uten å ska pe ope ra sjo nel le pro ble mer el ler på vir ke for synings 

sik ker he ten 


• det er in gen tek nis ke be grens nin ger for stor ska la in te gre ring av 

solcellestrøm 

• solcellestrøm kan pro du se res nær der den for bru kes, og det er mer 

kost nads e f ek tivt å ut nyt te solcellestrøm i om rå der med stort strømfor 

bruk enn å sat se på om rå der med mye sol 

• solcellestrøm er på vei til å bli kon kur ran se dyk tig – også om man tar 

til tak for in te gre ring i strøm net tet med i be trakt nin gen 

Opp gjør med kli ma po li tik ken 

Le der Jan Da vid sen i Fag for bun det, le der Hans O. Fe lix i EL & IT For bundet, 

le der John Leir vaag i NTL og Os los LO-le der Roy O. Pe der sen me ner 

det må en ra di kal politikkendring til for å få gjort noe med kli ma pro bleme 

ne nå. Det kom mer fram i et kli ma po li tisk ma ni fest som de fire har 

pub li sert i tids skrif tet LO-Ak tu elt. 

I ma ni fes tet sier de fire LO-top pe ne at kli maog mil jø kam pen må settes 

inn i et bredt po li tisk per spek tiv. De kre ver økt de mo kra tisk sty ring 

av øko no mi en og me ner at den interessebaserte, po li tisk-ideo lo gis ke 

kam pen må gjen rei ses. I til legg øns ker de en ra di kal glo bal om for de lingspo 

li tikk – og de sier at den kli ma po li tik ken som er ført i Nor ge til nå, er 

man gel full, og at vi nå må be gyn ne å re du se re våre egne ut slipp. 

Pris til Nnimmo Bassey 

Den ni ge ri an ske mil jø for kjem pe ren Nnimmo Bassey får Raf to pri sen for 

sin «man ge åri ge kamp for men nes kers rett til liv, hel se, mat og vann i en 

ver den pre get av kom plek se og tru en de kli ma end rin ger og sto re mil jøøde 

leg gel ser». Raf to stif tel sen er en ide ell or ga ni sa sjon viet til ar bei det 

med glo ba le men nes ke ret tig he ter. 

Nnimmo Bassey er sty re le der i Friends of the Earth In ter na tio nal og le der 

i den ni ge ri an ske mil jø vern or ga ni sa sjo nen Environmental Rights Ac tion 

(ERA). Le de ren for Raftostiftelsens pris ko mi té, Mar tin Paul sen, sier iføl ge 

nett ma ga si net Vin kel at Bassey har en unik måte å vise at kli ma end ringe 

ne også har en menneskerettighetsside på. 

23

norklima 

Klima i folkeretten 

Kli ma er i ferd med å bli et stort felt in nen for in ter na sjo nal rett. 

Bård Amund sen 

fri lans jour na list, 

Nor ges forsk nings råd 











Med mid ler fra Forsk nings rå det har fors ke re, stipen 

dia ter og stu den ter ved Ju ri disk fa kul tet i Oslo 

nå økt norsk kom pe tan se på kli ma rett. 

Kli ma be rø rer en rek ke fag felt in nen for juss. 

De mest sen tra le fel te ne er mil jø rett, ener gi rett og 

al min ne lig fol ke rett. Men også stats for fat nings rett, 

for valt nings rett, men nes ke ret tig he ter, ei en domsrett, 

for sik rings rett, in ter na sjo nal han dels rett og 

fle re and re fel ter er re le van te når det gjel der forebyg 

ging og hånd te ring av kli ma end rin ger. 

I til legg har kli ma rett tverrdisiplinære elemen 

ter som na tur vi ten skap, fi lo so fi og etikk, og 

økonomi. 

– Vi må ha norsk kom pe tan se om kring kli maspørs 

mål knyt tet til in ter na sjo nal rett – det som 

av oss ju ris ter ofte om ta les som fol ke ret ten, slår 

pro fes sor Hans Chris ti an Bug ge ved Uni ver si te tet 

i Oslo (UiO) fast. 

Pro sjekt le de ren leg ger ikke skjul på at det kan 

være en ut ford ring å føl ge med på hva som skjer 

in nen for et ju ri disk felt som nå ut vik les raskt. 

Over ord net mål med et forsk nings pro sjekt som 

ble på be gynt i 2006, har vært norsk kom pe tan sebyg 

ging om kring kli ma rett. Mer kon kret har må let 

vært å byg ge opp et ro bust fors ker mil jø om kring 

kli ma ved Ju ri disk fa kul tet i Oslo. 


Et av Norges 



Kyo to-av ta len 

Kyo to-pro to kol len, som ble 

ved tatt i 1997 og tråd te i kraft 

i 2005, har bydd på helt spe siel 

le ju ri dis ke ut ford rin ger. 

Kyo to-pro to kol len fastset 

ter bin den de ram mer for 

ut slipp av kli ma gas ser fra 

in du stri lan de ne. Samtidig er 

av ta len flek si bel og åp ner for 

at et land ikke nød ven dig vis 

be hø ver å opp fyl le hele sin 

for plik tel se om CO 2 

-ut slippsre 

duk sjo ner i eget land, men 

kan gjø re det ved å fi nan si ere 

til tak i and re land. In ter na sjo nal han del med 

ut slipps kvo ter er også inn ført. Det te er noe helt 

nytt i fol ke ret ten. 

– Sær lig in ter es sant ju ri disk er Den grøn ne 

ut vik lings me ka nis men (CDM), som in ne bæ rer 

at et land som Nor ge kan fi nan si ere til tak i ut viklings 

land. Til tak en for ven ter vil ha som effekt å 

re du se re kli ma ut slipp, i for hold til om til ta ket ikke 

had de kom met. CDM ble en skik ke lig ju ri disk 

nøtt, for tel ler Bug ge. 

CDM ble der for gjort til et ho ved te ma i klima 

pro sjek tet ved Ju ri disk fa kul tet ved (UiO). 

Det te vis te seg å bli svært frukt bart. 

– Te ma et er både kon tro ver si elt og kom pli sert. 

Ar bei det vårt har re sul tert i man ge ar tik ler og konfe 

ran se bi drag. Kom pe tan sen vi ut vik let, har også 

vist seg me get re le vant for nor ske myn dig he ter, 

fram for alt for Mil jø vern de par te men tet. Chris ti na 

Voigt og hen nes postdoc-pro sjekt har stått sen tralt 

i det te i ar bei det, og Voigt var i en pe ri ode an satt i 

de par te men tet og med lem av den nor ske de le gasjo 

nen til de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne, 

før hun kom til ba ke i fast stil ling på ju ri dis k fa kultet, 

for tel ler Bug ge. 

EU-rett på kli ma 

Det and re ho ved te ma et i pro sjek tet har vært EUrett 

knyt tet til kli ma. 

EU har sto re am bi sjo ner om å re du se re sine 

kli ma ut slipp. Samtidig er EU opp tatt av ener gi sikker 

het – å bli mind re av hen gig av å im por te re olje, 

kull og gass fra and re. Den vik ti ge EU-stra te gi en 

«Eu ro pe 2020» har som mål å re du se re ut slip pe ne 

med 20 pro sent og øke an de len for ny bar ener gi 

med 20 pro sent in nen år 2020. 

– EU har satt i gang en rek ke til tak. Kvo tehan 

dels sy ste met og et am bi si øst ini tia tiv for å 

øke an de len for ny bar ener gi i med lems lan de ne er 

de vik tig ste ele men te ne. Dis se til ta ke ne slår også 

inn her i Nor ge gjen nom EØS-av ta len. Nor ge 

må gjen nom fø re mye av EUs re gel verk både på 

kli maog ener gi si den, sier Bug ge. – Så den and re 

24 


ho ved de len av pro sjek tet har vært å få kom pe tan se 

in nen EU-ret ten på om rå de ne kli ma og ener gi. 

Dok tor grads sti pen diat Ca the ri ne Ba net har vært 

sen tral i det te ar bei det og i å føl ge med på ut vik lingen 

i EU og hva den be tyr for Nor ge. 

Ba net har i sin av hand ling sett spe si elt på om settelige 

grønne sertifikater – som er et virkemiddel 

for å øke andelen fornybar energi i kraftproduksjonen 

– og hvil ke mu lig he ter og ram mer EU-ret ten 

skaper for denne typen virkemidler. Banet har søkt 

å klarlegge hvilken handlefrihet medlemslandene 

her har i for hold til EU-reg le ne. Det te er blitt 

meget relevant for Norge etter at vi nylig etablerte 

et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater. 

Banet forsvarte sin avhandling i august. 

Un der vis ning og pub li ka sjo ner 

Det NORKLIMA-fi nan si er te pro sjek tet ved ju ridis 

k fa kul tet i Oslo har også for søkt å se bre de re 

på spørs mål knyt tet til kli ma juss. En egen grup pe 

i naturressursrett er blitt le det av Bug ge. Den har 

sam let kom pe tan sen på om rå det ved UiO og har 

bi dratt til at kli ma spørs mål nå er kom met inn i 

un der vis nin gen i fle re ju ri dis ke fag.Man har også 

kun net etab le re et eget mastergradskurs i «In terna 

tio nal climate change and ener gy law». Kur set 

er blitt svært po pu lært og har stor søk ning fra 

ut lan det. I til legg har fle re masterprosjekter ved 

UiO hatt te ma knyt tet til kli ma rett. 


Klimarettsmiljøet ved UiO har også greid å få 

et bredt in ter na sjo nalt kon takt nett – også det et 

mål med pro sjek tet. Både Voigt og Ba net er blitt 

in vi tert en rek ke gan ger som fore le se re på in ter nasjo 

na le kon fe ran ser, som bi drags yte re i tids skrifter 

og som med for fat te re i bok pro sjek ter. 

I alt kan pro sjek tet se til ba ke på 21 bok ka pit ler, 

29 tids skrift ar tik ler og nes ten 70 fore drag. De al ler 

fles te pub li ka sjo ne ne er hos in ter na sjo na le for lag. 

– Vi fø ler vi har nådd alle må le ne vi sat te oss 

med den ne sat sin gen på Ju ri disk fa kul tet her ved 

UiO. Samtidig ser vi at det mil jø et vi nå har greid å 

byg ge opp, er lite og sår bart. Fle re ju ri dis ke mil jø er 

i ut lan det har sat set mye stør re på kli ma juss enn 

oss. I Nor ge er fort satt både be ho vet og mu lig hete 

ne sto re, un der stre ker Hans Chris ti an Bug ge. 

UTFORDRINGER. Kyotoprotokollen 

åpner for at 

land kan kutte utslipp ved 

å finansiere tiltak i andre 

land. Internasjonal handel 

med utslippskvoter er også 

innført. Dette er noe helt 

nytt i folkeretten. Bildet 

er fra det 7. partsmøtet 

til Klimakonvensjonen 

i Marrakesh i 2001 der 

partene ble enige om 

håndhevingsmekanismer 

for protokollen. 

Foto: IISD 

Kli ma blir et sta dig vik ti ge re felt in nen for in ter na sjo nal rett (fol ke ret ten). Pro sjek tet 

«Meeting the climate chal len ge: New le gal in stru ments and is su es in na tio nal and 

in ter na tio nal ener gy and climate law» ble gjen nom ført i 2006 til 2011 og har gitt et 

kom pe tan se løft ved ju ri dis k fa kul tet ved Uni ver si te tet i Oslo. Både fors ke re, sti pen dia ter 

og stu den ter ved fa kul tetet høs ter nå fruk te ne av det te. Det sam me gjør o f ent li ge myndig 

he ter. 

Pro fes sor Hans Chris ti an Bug ge har le det pro sjek tet. 

25

norklima 

El gen skif ter bei te 

Tidligere vår kan føre til flere elg i fjellet, 

enklere forvaltning og færre konflikter i 

kommune-Norge 

26 



27

norklima 

Ei lif Ur sin 

Reed 





I de nor ske sko ge ne fin nes det i dag om trent 

150.000 elg iføl ge Di rek to ra tet for na tur for valtning. 

Til gle de for tys ke tu ris ter og folk som klør 

et ter å dra fram bør sa under den år li ge elg jak ta. 

Med de ven te de kli ma end rin ge ne kan det imidler 

tid se ut som om bo bi ler og je ge re i fram ti den 

må trek ke opp i høy den for å fin ne elg, i hvert fall i 

Sør lan det. 

Flyt ter opp over 

Det ny lig av slut te de pro sjek tet «Predicting 

Consequences of Climate Change on Population 

Fluctuations of Birds and Mammals in Time and 

Space» (PREDCLIM) har blant an net sett på 

hvor dan el gen på vir kes av kli ma end rin ge ne. Bernt- 

Erik Sæ ther, pro fes sor i bio lo gi ved Nor ges teknisk-na 

tur vi ten ska pe li ge uni ver si tet i Trond heim 

(NTNU), le det ar bei det: 

– Vi vil le fin ne ut hvil ke fak to rer i elg be stan den 

som er sår ba re for kli ma end rin ger, sier Sæ ther. – 

Det vi fant, var at kli ma end rin ge ne kan føre til at 

tyng de punk tet av elg be stan den i Sør lan det flyt ter 

seg fra lav lan det til høy ere lig gen de om rå der. 

Tid li ge re vår gir mind re næ ring 

Årsaken ligger i den tidlige våren vi kan forvente 

med et varmere klima. I lavlandet fører tidligere 

høye temperaturer til at sesongen forskyves og gjør 

at plantene som elgen lever av, blomstrer tidligere 

og er på sitt mest næ rings ri ke i god tid før de før s te 

kal ve ne ser da gens lys i må neds skiftet mai–juni. 

Dermed får kalvene en næringsfattig start på 

li vet og blir mind re rus tet til å møte vin te ren. De 

elgkalvene som overlever vinteren, har på sin side 

dårligere forplantningsevne. Dette får konsekvenser 

for elg flok ken nes te se song. Den tyn nes sak te ut. 

Sæther har benyttet seg av observasjoner fra jegere 

kom bi nert med vær da ta, som vis te at år med tidlig 

vår ga la ve re «re krut te ring» i året som fulg te. I 

fjellet er tilfellet motsatt. Her betyr tidligere vår at 

snø en for svin ner og at til gan gen på mat blir bed re. 

Dermed vokser stammene i høylandet. 

Det er ikke slik at el gen i lav lan det trek ker opp 

på fjel let og be nyt ter seg av næ rings grunn la get der. 

De nor ske el ge ne be står av både sta sjo næ re og trekken 

de dyr. De er svært for skjel li ge når det gjel der 

valg av skog ty pe og bei te på vin ters tid, men en og 

sam me stam me kan be stå av både trek ken de og 

sta sjo næ re dyr. De fi ni sjo nen på trek ken de elg er at 

den har at skil te som mer- og vinterområder, mens 

den sta sjo næ re el gen hol der seg om trent i sam me 

om rå det hele året. 

Noen elg flok ker trek ker mel lom høy ere lig gen de 

og la ve re lig gen de strøk i takt med års ti de ne. Om 

høs ten og vin te ren trek ker de ned fra fjel let på 

jakt et ter mat når snø en kom mer i høy den. Med 

kli ma end rin ge ne kan vi imid ler tid anta at høy ere 

tem pe ra tu rer i fjel le ne vil re du se re snø dek ket og 

ut vi de vekst se son gen. Der med blir det en stør re 

an del av land ska pet som kan be nyt tes av el gen 

gjen nom hele året. Da slip per el gen å trek ke like 

langt for å skaffe seg mat. Med and re ord vil det 

med kli ma end rin ge ne ikke bare kun ne bli fle re elg 

på fjel let, de vil ikke tren ge å flyt te så mye på seg i 

lø pet av året som tid li ge re. 

Nye jakt mar ker og fær re kon flik ter 

Den ne ut vik lin gen kan kom me til å på vir ke noen 

av de stør re ut ford rin ge ne i da gens for valt ning 

av elg. Trek ken de elg ska per ofte kon flik ter, for di 

kost na de ne og inn tek te ne as so si ert med el gen forde 

ler seg ulikt mel lom nor ske kom mu ner. Det at 

el gen flyt ter så mye på seg, gjør at noen kom mu ner 

får alle ulem pe ne ved en elg be stand, mens and re 

får alle for de le ne. Råd gi ver Kari Bjør ner ås i Di rektoratet 

for naturforvaltning forklarer: 

– La oss si at en flokk elg opp hol der seg i én 

kom mu ne mens elg jak ta fore går, men trek ker til 

et skog bruks om rå de i en an nen kom mu ne om 

vin te ren. Da vil den siste kom mu nen be las tes med 

ut gifte ne for skog ska der, mens den første kom munen 

vil få inn tek te ne fra elg jak ta. 

– Trek ken de elg ska per 

ofte kon flik ter, for di 

kost na de ne og inn tek te ne 

as so si ert med el gen 

for de ler seg ulikt mel lom 

nor ske kom mu ner 

Der med kan de to kom mu ne ne ha for skjel li ge 

øns ker for hvor dan elg be stan den i det te om rå det 

skal for val tes. Den ene kom mu nen øns ker mest 

mu lig inn tek ter fra jak ta, mens den and re øns ker 

å be gren se ut gifte ne fra skogskadene mest mu lig. 

Det er ikke små sum mer vi snak ker om. I 2007 

rap por ter te avi sa Øst len din gen at el gen for år sa ket 

bei te ska der for 60–70 mil li oner kro ner i Hed mark 

fyl ke. I kom mu ner hvor det fore går elg jakt, tje ner 

de pen ger på blant an net salg av fel lings til la tel ser 

og ut leie av are al. 

Med tan ke på uhell i tra fik ken ser vi det sam me 

møns te ret. Fle re nor ske vei er lig ger i bun nen av et 

dal fø re, noe som av og til kom mer i kon flikt med 

28 


STA SJO NÆR ELG. Det kan bli fær re trek ken de elg 

med et var me re kli ma. Re sul ta tet kan bli fle re elg 

over et mer be gren set om rå de i fjel let. 

Foto: Multerland/Flickr 

el gen, som trek ker ned i da len om vin te ren på jakt 

et ter bed re bei te. Hvis ulyk ke ne skjer i én kommu 

ne og jak ta i en an nen, så har ikke kom mu nen 

med de stør ste ut ford rin ge ne med på kjør sel av elg 

noen di rek te mu lig het til å jus te re be stan den slik at 

ulyk kes om fan get be gren ses. I 2011 ble 1700 el ger 

på kjørt på vei og bane iføl ge Sta tis tisk sen tral by rå. 

Sta tens veg ve sen an slår de sam funns øko no mis ke 

kost na de ne ved vilt på kjør sel til å være om trent 250 

mil li oner kro ner i året. I det te med reg nes ska der 

på men nes ker, kjø re tøy og tap te inn tek ter fra viltkjøtt. 

Der som an de len trek ken de in di vi der skul le synke, 

vil imid ler tid kost na der og inn tek ter for de le seg 

mer jevnt mel lom kom mu ne ne, og sli ke kon flik ter 

vil sann syn lig vis let te re la seg løse. Det te for ut setter 

iføl ge forsk nin gen til Sæ ther at det blir mind re 

snø. Det er langt ifra sik kert. Med mer ned bør kan 

det også bli en pe ri ode med mer snø, som gjør at 

an de len trek ken de elg vil øke. 

Mer forsk ning om 

øko sy ste mer 

Forsk nings rå dets pro gram NORKLIMA har re gist rert 

stor in ter es se for forsk ning in nen for øko sy ste mer. 

46 pro sjek ter har søkt om mid ler til å fors ke in nen for te ma et kli ma - 

end rin ger og øko sy ste mer. 

Over skriften for ut lys nin gen av mid ler var «Kli ma end rin ger: Økosystemrespons 

og til pas ning». Og Forsk nings rå det sier i en ny hets melding 

at må let er å få bed re kunn skap om hvor dan øko sy ste mer på land 

og i fersk vann re spon de rer på kli ma end rin ger, og om hvor dan øko system 

for valt ning og stra te gi er for kli ma til pas ning kan bi dra til å re du se re 

ne ga ti ve effek ter og til ret te leg ge for po si ti ve økosystemresponser. 

-- Det er tydelig at Norge har stor kapasitet på feltet klimaendringer 

og økosystemer, sier programkoordinator for NORKLIMA Gørill 

Kristiansen. 

Pro sjek te ne som inn vil ges vil gi et so lid og fag lig opp da tert ut gangspunkt 

in nen økosystemforskningen for den nye kli ma sat sin gen, og slik 

sett bi drar den ne ut lys nin gen til kon ti nui tet mel lom NORKLIMA og 

ny sat sing. 

Ved tak om hvil ke pro sjek ter som får støt te til økosystemforskning 

skal fat tes i de sem ber. 


29

norklima 

Prioriterer klimaforskning 

Forsk nings rå det har be stemt seg for å etab le re et nytt stort pro gram 

for kli ma forsk ning. 

Mo ni Ca 

Bjer me land 




(monica.bjermeland@cicero. 

uio.no) 

Kli ma forsk nings pro gram met NORKLIMA 

av slut tes i 2013, og ar bei det med å få på plass et 

nytt, stort pro gram er godt i gang. «Sto re program 

mer» er Forsk nings rå dets sat sing for å møte 

de vik tig ste sam funns ut ford rin ge ne og kli ma er 

de fi ni tivt frem de les på dags or den. 

– Det var in gen tvil i ho ved sty ret om at et nytt 

stort pro gram skal etab le res for å iva re ta kli maforsk 

nin gen, sier Ar vid Hal lén, di rek tør i Forsknings 

rå det i en pres se mel ding. 

Eva lue ring vis te vei 

Evalueringen av norsk klimaforskning, som ble publi 

sert i juni, ut gjør en vik tig del av kunn skaps grunnlaget 

bak avgjørelsen. Den konkluderte med at den 

nor ske klimaforskningsarenaen er frag men tert og 

trenger et stort, integrert, langsiktig klimaprogram 

som omfatter naturvitenskapelig så vel som samfunnsvitenskapelig 

og humanistisk forskning. 

– Det te vil veie tungt når vi nå for be re der en ny 

klimasatsing, sa Fridtjof Unander, direktør i Forskningsrådets 

divisjon for energi, ressurser og miljø, 

til Kli ma i som mer. – Det un der stre ker at for kli maområdet, 

som spenner så bredt, trengs tilrettelegging 

for integrerte problemstillinger og tverrfaglig forskning 

for å løse de store samfunnsutfordringene. 

Og Un an der holdt alt så ord. Nå i ok to ber skal 

di vi sjo nen hans be stem me pro fil på ut val get som 

skal lage pro gram plan, og ar bei det med fag lig og 

te ma tisk inn ret ting og av grens ning kan star te. 

– Di vi sjons sty ret skal i lø pet av høs ten ved ta 

sam men set ning av programplankomité og man dat 

for grup pas ar beid som skal sik re at et nytt program 

tar hen syn til opp ga ve ne kunn skaps grunnla 

get pe ker på: In vol ve ring av alle fag di sip li ner, 

tverr fag lig forsk ning, rom for te ma tisk fri forskning, 

syn te ti se ring og for mid ling av re sul ta te ne, 

in vol ve ring av bru ke re for bed re an ven del se av 

kunn ska pen, og så vi de re, sier av de lings di rek tør 

Ca mil la Schrei ner i Forsk nings rå det. 

Venn deg til reg net 

Høy ere tem pe ra tur og mer ned bør er det al ler mest sann - 

syn li ge sce na rio et for fram ti dens kli ma i Nor ge. I til legg kan 

vi kan skje for ven te mind re vind – men mer eks trem vind. 

Meteorolog Inger Hanssen-Bauer har 

ledet viktige deler av arbeidet med den 

sto re klimaforskningssatsingen NorClim. 

Dette arbeidet har ifølge en nyhetsmelding 

fra Forsk nings rå det brakt fram fle re 

svar om fram ti dens kli ma i Nor ge. 

Mind re snø kan bli en kon se kvens 

av fram ti di ge kli ma end rin ger. Hanssen-Bauer 

sier at mer av ned bø ren om 

vin te ren vil kom me som regn og ikke 

som snø i fram ti den. Snø smel tin gen vil 

dess uten ikke ven te til vå ren, og el ver og 

bek ker kan for ven te mer vann vin ters tid 

og mind re vann om som me ren. 

Det reg ner nes ten 20 pro sent mer i 

Nor ge nå enn det gjor de i 1900. Øk ningen 

har vært størst om vin te ren, og den 

har vært størst på Vest lan det. I åre ne 

som kom mer kan vi reg ne med mer 

kraftig ned bør over hele lan det. Det te 

vil få prak tis ke kon se kven ser. 

30 


norklima 

Lengre vekstsesong 

Norsk land bruk kan gle de seg over en vekst se song som blir minst én 

må ned len gre i et var me re kli ma. 

Jo runn Gran 





Mot slutten av dette århundret 

kan vekstsesongen i store deler av 

Nor ge bli hele to må ne der len gre 

enn i dag, mel der Nor ges forskningsråd 

på vegne av forskere 

innenfor prosjektet NorClim. 

Tre eks tra må ne der? 

Vi de fi ne rer vekst se son gen som 

an tall da ger med gjen nomsnitts 

tem pe ra tur over 5 gra der 

cel si us. Og i høy ere lig gen de 

strøk kan vi mot slut ten av 

år hund ret kan skje for ven te at 

den ne se son gen blir hele tre 

må ne der len gre enn i dag. 

Det kan lig ge til ret te for 

å inn fø re og ut vik le plan ter 

som tri ves i var me re strøk. Og 

kan skje blir det mu lig å høs te 

fle re gan ger hver som mer. Det be tyr at dyrk bart 

are al i Nor ge ut vi des. Me teo ro log In ger Hans sen- 

Bauer an be fa ler at nor ske bøn der ut nyt ter de nye 

mu lig he te ne som et var me re kli ma kan in ne bæ re. 

Hans sen-Bauer har le det de ler av forsk nin gen i 

pro sjek tet NorClim. 

Nat te frost og tuss mør ke 

De som dri ver land bruk må imid ler tid hus ke at 

Nor ge er Nor ge. Og at en varm vår plut se lig kan 

over ras kes av frost net ter som kan ska de plan teveks 

ten. Se nest i 2012 had de vi en varm mars i 

Sør-Nor ge et ter fulgt av en kald ap ril. Og selv om 

høs ten blir re la tivt varm, er det sva ke ly set i nord 

en be gren sen de fak tor. Uten lys slut ter plan te ne å 

vok se, selv om kli ma et er varmt. 

Mer skog 

Ikke bare mat plan ter vil nyte godt av et var me re 

kli ma. Fors ker ne i NorClim-pro sjek tet på pe ker 

at også skog bru ket vil også få mer ke et var me re 

kli ma. Til veks ten i sko gen vil øke, og tre gren sen vil 

MER. Framtiden for norsk landbruk kan bli mye mer av dette. 

Og kanskje får gran selskap av eik, bøk og ask. 

Foto: e-dag/Flickr 

kry pe enda len ger opp over. Der med kan også gjengro 

in gen av kul tur land skap sky te fart. En po si tiv 

effekt av mer skog både i Nor ge, Sve ri ge og Fin land 

er imidlertid et enda stør re la ger for glo ba le ut slipp 

av kar bon di ok sid. Og skog bru ker ne kan sann synlig 

vis be gyn ne å ten ke på ed le re tre slag enn gran. 

Spe si elt på Øst lan det og Sør lan det kan var me re 

kli ma ska pe nye mu lig he ter for ed le re løv trær som 

eik, bøk og ask, mel der Forsk nings rå det. 

Ska de or ga nis mer 

Selv sagt vil et var me re kli ma også by på mind re 

hyg ge li ge over ras kel ser. Vi kan reg ne med mer 

flått, vi ser al le re de at den har spredd seg til nye 

om rå der langs kys ten i Nor ge. Også and re skade 

or ga nis mer – som ska de sop per – kan øke sin 

ut bre del se i et var me re og fuk ti ge re kli ma. 

Fle re av re sul ta te ne fra NorClim gir nå vik ti ge 

bi drag til FNs kli ma pa nel (IPCC). Dis se bru kes i 

ar bei det med Kli ma pa ne lets 5. ho ved rap port, som 

skal kom me i 2013. 


31

tempo 

– Skips tra fik ken 

for dår lig re gu lert 

Skips fart kan i en kort pe ri ode bi dra til mer av kjø ling enn tid li ge re an tatt, men 

det hjel per lite så len ge CO 2 

-ut slip pe ne vok ser med økt ak ti vi tet. Ut slipp fra 

skip er for dår lig re gu lert, me ner fag folk. 

Mo ni Ca Bjer me land 




Mel lom 1990 og 2007 ble kli ma gass ut slipp på 

ha vet nes ten for dob let. In nen 2050 kan ut slipp 

fra skip ha økt med hele 150 pro sent, der som ikke 

til strek ke li ge til tak set tes inn. FNs skips farts or gani 

sa sjon, IMO, ved tok i 2008 ut slipps re du se ren de 

til tak for blant an net svo vel di ok sid (SO 2 

) og nit rogen 

ok sider (NOx), men de mon ner ikke. 

Stor usik ker het 

– Da gens til tak er ikke ster ke nok til å re du se re 

ut slip pe ne over tid. Skipssektoren vok ser, og veksten 

over går effek ten av ut slipps kra ve ne, sier fors ker 

Ma ri an ne T. Lund ved CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning. Sam men med kol le ga er har hun stu dert 

hvil ke føl ger ut slipps end rin ger fra skips far ten vil 

få for kli ma et. 

– Den to ta le kli ma effek ten fra skipssektoren 

kan et ter hvert gå fra å være av kjø len de, slik den er 

i dag, til å bli opp var men de på grunn av den lan ge 

re spons ti den til CO 2 

. Men ak ku rat når det te skjer, 

er usik kert og av hen gig av den vi de re ut vik lin gen i 

ut slip pe ne, kon klu de rer Lund og kol le ga er i en ny 

stu die. 

Initielle re duk sjo ner i SO 2 

og NOx på grunn 

av IMO-til ta ke ne fra 2008 (se ram me) fø rer til 

en re duk sjon i av kjø lin gen fra 2015 og 2020. Så 

be gyn ner ut slipp av SO 2 

og 

NOx å øke igjen på grunn 

av øk nin gen i ak ti vi tet. Da 

for ster kes av kjø lings effek ten 

på nytt. 

– I et av sce na rio ene fla ter 

netto temperaturendring ut 

mot 2050, men vi har ikke 

lan ge nok sce na rio er til å se 

om det vil kom me en for sterket 

av kjø ling igjen el ler en 

videre utvikling mot netto 

opp var ming. Vi kan alt så ikke 

si noe om når CO 2 

– som øker 

i utslipp i hele denne perioden – blir dominerende 

og til sist fø rer til en net to opp var ming, sier Lund. 

CO 2 

går fri 

– Men ennå er det ikke ved tatt re gu le ring av CO 2 

. 

Der som vi er opp tatt av effek te ne av lang va rig 

opp var ming, må vi ved ta ut slipps krav her også, 

på pe ker hun. 

In ter na sjo nal sjø trans port står for 3,3 pro sent 

av de to ta le CO 2 

-ut slip pe ne og på vir ker både 

luft kva li tet og kli ma: Ut slipp av CO 2 

gir glo bal 

opp var ming, men sto re ut slipp av CO 2 

og NOx gir 

luft for urens ning og hel se ska der. SO 2 

har i til legg 

egen ska per som gjør at den vir ker av kjø len de på 

– In ter na sjo nal skips fart 

trans por te rer over 

90 pro sent av ver denshan 

de len og er ver dens 

mest glo ba li ser te næ ring 

den glo ba le tem pe ra tu ren, og NOx har kli ma effekter 

som både er opp var men de og av kjø len de. 

Med nye re gu le rin ger for SO 2 

oh NOx får sekto 

ren slik en «dob bel oppvarmingseffekt»: En fra 

CO 2 

og den and re fra re du sert av kjø lings effekt på 

grunn av SO 2 

-re duk sjo ner. Da IMO ved tok re gule 

rin ge ne for NOx og SO 2 

i 2008, var det et ter ti år 

med dis ku sjo ner. 

– CO 2 

-re duk sjo ner blir eks tra vik ti ge der som 

av kjø len de kom po nen ter re du se res, un der stre ker 

Lund. 

Men ver ken de in ter na sjo na le kli ma for handler 

ne i FN-regi el ler i IMO-regi har lyk tes å fin ne 

32 


en løs ning for å be gren se CO2-ut slipp fra skip. 

Hvor for ikke bare gjø re det? 

Ikke bare bare 

In ter na sjo nal skips fart trans por te rer over 90 

pro sent av ver dens han de len og er ver dens mest 

glo ba li ser te næ ring. Et do mi ne ren de prin sipp i 

in ter na sjo nal skips fart er at eks por tø rer og im portø 

rer fritt skal kun ne vel ge ski pe ne de øns ker for 

trans por te ne sine; kon kur ran se ele men te ne skal 

med and re ord hol des nede. Nor ge har all tid kjempet 

mot så kalt flagg dis kri mi ne ring, men sær lig 

ut vik lings land og i noen grad USA har etab lert 

na sjo na le reg ler av flagg dis kri mi ne ren de ka rak ter. 

Jens Hen ning Ko foed, mil jø råd gi ver i Sjø fartsdi 

rek to ra tet, er fullt klar over at vi frem de les har 

en jobb å gjø re, sær lig over for hur tig vok sen de 

in du stri na sjo ner som Kina, In dia og Bra sil. Ut fordrin 

ge ne på ha vet er slik sett som i lufta; det er vanske 

lig å plas se re ut slip pe ne og van ske lig å plas se re 

ansvaret. 

– Nå har vi fått på plass førstegenerasjonstiltak 

både for luft for urens ning og CO 2 

, og and re ge ne rasjons 

NOx-til tak er på vei, opp ly ser Ko foed. 

– Til ta ke ne fra 2008 er for sva ke, det vet vi, 

men det tar tid å få på plass sy ste me ne. Jeg ser ikke 

en løs ning som vil gjø re alle for nøy de i nær framtid, 

men jeg tror si tua sjo nen vil bli bed re og bed re, 

sier han. 

IKKE NOK. I 2008 ble det be stemt at tung ol je skal fa ses ut som driv stoff 

på skip og par tik kel ut slipp re du se res. Men veks ten over går effek ten av 

ut slipps kra ve ne, vi ser nye ut slipps sce na ri oer. Net to kli ma effekt av skipssektoren 

er av hen gig av vi de re ut vik ling i ut slipp, iføl ge CI CE RO-fors ke re. 

Foto: Jechstra/Flickr 

Da gens ut slipps til tak 

IMOs ut slipps krav be rø rer 

både svo vel di ok sid og ni tro genok 

si der, som bi drar både til 

hel se pla ger for dem som bor ved 

hav ne ne, og til for su ring av skog 

og vann: 

• Svo vel ut slip pe ne skal re du seres 

gjen nom at svo vel inn hol det 

i bun kers ol je som blir brukt 

i Nord sjø en og Øs ter sjø en, 

re du se res fra 1,5 pro sent til 0,1 

pro sent i 2015. 

• Glo balt skal svo vel inn hol det 

ned fra 4,5 pro sent til 0,5 prosent 

i 2020. Det te kra vet kan 

bli ut satt til 2025 hvis det ikke 

fin nes til strek ke lig lavsvovelolje. 

• Skip som byg ges et ter 2011, 

skal ha 15–20 pro sent la ve re 

NOx-ut slipp enn i dag. Skip 

som byg ges et ter 2016, skal 

re du se re ut slip pe ne med 80 prosent 

i spe si elt sår ba re om rå der. 


33

Glo balt var sel for de nes te 40 år 

bokANMELDELSE 

Ilan Kelman 



Jør gen Ran ders: 

2052 – A Glo bal Forecast for the 

Next Forty Years 

Chel sea Green Pub lish ing 

«Fram ti den er al le re de her» er 

noe vi ofte hø rer når folk snakker 

om kli ma end rin ge ne. Det vi 

for ven ter skal skje med kli ma et i 

fram ti den, skjer fak tisk i dag. Og i 

boka «2052» går Jør gen Ran ders 

rett på sak – og ut vik ler og dis ku terer 

et glo balt bærekraftvarsel for de nes te 40 åre ne. 

Boka, som er im po ne ren de struk tu rert og les bar, er 

en per son lig rei se til fram ti den, der for fat te ren bru ker 

bærekraftens lin se. Teks ten drar veks ler på Ran ders sin lan ge 

er fa ring som fors ker og som mil jø på dri ver. For fat te ren er 

både gjen nom tenkt og krea tiv. Men all drøfting er ba sert på 

so lid vi ten skap; Ran ders tar hen syn til de be grens nin ge ne 

som fin nes for å vars le fram ti den – og han sier klart fra når 

han leg ger fram per son li ge syns punk ter. 

Som re sul tat fram står både to nen og drøftin gen i 

«2052» som lo gisk, åpen og ær lig. Ran ders sier selv at 

han ver ken prø ver å være op ti mis tisk el ler pes si mis tisk. I 

ste det for mid ler han sine egne re flek sjo ner og over vei el ser 

om kring for vent nin ge ne til klo dens fram tid. 

Når Ran ders har valgt å se på fram ti den 40 år fram, ba lanse 

rer det te godt med de 40 åre ne som har gått si den han 

var med på skri ve den ba ne bry ten de boka «The Li mits of 

Growth». Den ne boka er fort satt grunn lag for de batt, selv 

om Ran ders er kjen ner at den har sine be grens nin ger. 

«2052» er med hen sikt vel dig an ner le des enn «The 

Li mits of Growth» ved at den ne boka prø ver å ana ly se re og 

for kla re hva som sann syn lig vis vil skje, sna re re enn hva som 

bur de skje for å sik re en bæ re kraftig ut vik ling. 

Ran ders’ var sel for fram ti den gjen nom fø res og pre sen teres 

på en måte som ikke plas se rer den i én fag lig bås og kombi 

ne rer på en fin måte kva li ta tiv og kvan ti ta tiv forsk ning fra 

man ge fag om rå der. På nett ste det 2052.info kan le se ren se 

nær me re på tall ma te ria let som er brukt i boka. 

«2052» byr på «framtidsglimtene», som er bi drag fra 

and re for fat te re med spe si al om rå der som gru ve drift, re giona 

le po li tis ke end rin ger og bio lo gisk evo lu sjon. Framtidsglimtene 

gir for dyp ning som gjør at boka får bred de og blir 

en ga sje ren de, til tross for at bi dra ge ne dess ver re er pre get av 

å kom me fra eld re menn fra rike land. Det had de også vært 

fint om boka bruk te et kjønns nøy tralt språk. 

Det er fint at «2052» set ter tall inn i sam men heng. Det 

vil le vært nyt tig om for fat te ren også stil te spørs mål ved for 

eks em pel kli ma sta bi li te ten. Kon klu sjo ne ne om fersk vann 

kun ne også vært bed re be grun net. Men det te for rin ger ikke 

ver di en av de per son li ge rå de ne som Ran ders bru ker for å 

sy sam men ana ly se ne i boka. Dis se rå de ne er prak tis ke og 

gjen nom tenk te – og de in spi re rer le se ren til å hand le ut fra 

in for ma sjo nen hun el ler han får. 

«2052» er nøy ak tig den ten ke må ten og den ut fordren 

de ana ly sen vi tren ger for å opp nå bæ re kraft. Boka byr 

også på dis ku ter ba re inn spill; det er hele po en get med 

boka. Der som le se ren er uenig med de vi sjo ne ne som blir 

pre sen tert, får hun el ler han in for ma sjon nok til å ska pe sine 

egne vi sjo ner. Og enda vik ti ge re: Der som le se ren mis li ker 

var se let som leg ges fram, el ler blir be kym ret, er det på tide å 

be gyn ne å ska pe seg selv en an ner le des fram tid nå. 

OVERSATT AV JORUNN GRAN 


Climate mat ters 

– ethics in a warming 

world 

John Broo me 

Den bri ti ske fi lo so fen John Broo me ser på 

de etis ke og mo ral ske as pek te ne ved glo bal 

opp var ming. Broo me pe ker på at både en keltin 

di vi der og sta ter har et mo ralsk an svar for å 

be gren se sine kli ma gass ut slipp. Boka prø ver 

å gi løs nin ger på hvor dan vi skal re du se re den 

glo ba le opp var min gen og hvor dan sta ter kan 

ta an svar for fram ti di ge ge ne ra sjo ner. Broom er pro fes sor i fi lo so fi ved 

Cor pus Chris ti Col le ge i Ox ford og ho ved for fat ter i den fem te rap por ten 

fra FNs kli ma pa nel. 

On a Farther Shore: 

The Life and Le ga cy 

of Rac hel Car son 

Wil li am Souder 

I år er det fem ti år si den bio log og zoo log 

Rac hel Car son ga ut boka «Si lent Spring», en 

bok som fikk stor be tyd ning for den mo der ne 

mil jø be ve gel sen. I boka «On a Farther Shore» 

kan du lære mer om li vet til Car son, om hvordan 

hen nes tan ker og vir ke blant an net før te 

til opp ret tel sen av den ame ri kan ske fø de ra le eta ten med an svar for 

mil jø vern, EPA, samt til stren ge re re gu le rin ger for bruk av kje mi ka li er i 

land bru ket. 

34 


Enda en kil de til 

klimagassutslipp 

Ti ning av is av set nin ger langs øst kys ten av Si bir gir ut slipp av kli ma gas ser. 




Van Ja Al ling 

fors ker, Stock holms uni ver si tet 


Ti ning av per ma frost med med føl gen de ut slipp av kli ma gasser 

og be tyd nin gen av det te som tilbakekopling i kli ma sy stemet, 

har vært mye dis ku tert. 

Et ar beid som har vak t be ty de lig in ter es se, er stu di en av 

me tan ut slipp fra den øst si bir ske kon ti nen tal sok ke len i 2010. 

Shakhova og med ar bei de re rap por ter te om et me tan ut slipp 

på om trent 8 mil li oner tonn kar bon per år, noe som til sva rer 

10,6 mil li oner tonn me tan per år. Det te er be skje dent sammenliknet 

med det to ta le ut slipp på om trent 600 mil li oner 

tonn per år, men ut slip pe ne kan kom me til å øke. 

Jorien E. Vonk ved The Bert Bo lin Cent re for Climate 

Re search ved Stock holms uni ver si tet har sam men med sine 

medarbeidere sett på en annen kilde til utslipp av drivhusgasser 

fra permafrostområder, også ved den østsibirske kontinentalsok 

ke len. Det drei er seg om is av set nin ger som er ut satt for kraftig 

ero sjon langs den om trent 7.000 ki lo me ter lan ge kys ten. 

Hvert år aktiveres omtrent 44 millioner tonn gammelt 

organisk karbon fra iskomplekset i dette permafrostområdet, 

en størrelsesorden mer enn foreslått i tidligere studier. Bortimot 

25 mil li oner tonn av det te kar bo net an slås å strøm me til 

atmosfæren, resten begraves igjen i sedimentene (se figur). 

Vonk og med ar bei de re skri ver at ut slip pet an ta ke lig er 

som CO 2 

. Det be tyr at bi dra get er lite sammenliknet med 

men nes ke skap te ut slipp fra bruk av fos silt bren sel og end ret 

bruk av land som er om trent 10.000 mil li oner tonn kar bon 

per år. For fat ter ne på pe ker imid ler tid at dis se is av set nin ge ne 

langs kys ten er mer sår ba re for kli ma end rin ger enn and re 

ter rest ris ke permafrostområder. Re ser voa ret av or ga nisk karbon 

er stort, an slått til 400.000 mil li oner tonn, så hvis hastig 

he ten av ak ti ve rin gen øker, kan bi dra get bli å reg ne med. 

Fi gu ren er fra Vonk og med ar bei de re (Supplementary in for ma tion). 

Mid del og 95 pro sent kon fi dens in ter vall for strøm mer (flukser) 

an tatt tid li ge re og re sul ta ter fra Vonk og med ar bei de re. Alle tall er 

i mil li oner tonn or ga nisk kar bon per år. 

Re fe ran ser 

• P. Prest rud, 2010. Karbonlageret ti ner, Kli ma 3/2010 

• N. Shakhova og med ar bei de re, 2010. Extensive Methane Ven ting to the 

Atmosphere from Sediments of the East Siberian Arc tic Shelf. Scien ce 

327, 1246–1250 

• J. E. Vonk og med ar bei de re, 2012. Activation of old carbon by erosion of 

coastal and sub sea per ma frost in Arc tic Siberia, Na tu re, 489, 137–140 


35



C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 



2011 

0,51 


44,2Mt 

Foto: Bjørn Stue dal 

Namn: Heikki Holmås 

Stilling: Utviklingsminister 

Inspirert av: Audun Lysbakken 

På baksiden 

– Han er jo ikke helt A4, sa kollega Inga Marte Thorkildsen da Heikki 

Holmås giftet seg i september. Og det er kanskje ikke så dumt at 

Norges ambassadør for å redde verden er en type som frir på toppen 

av timeteren og inviterer gamle tanter til bryllupsfeiring på en mørk 

rockeklubb. 

Gt CO 2 

C 

O 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2011 


2011 

34 

2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




5 2011–2012 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

9 

10 

11 

12 

1 

2 

Måned 



3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Du tiltrådte rett før Rio +20 og reiste selv 

til Brasil. Hvorfor har FN-forhandlingene 

fortsatt livets rett? 

Det trengs internasjonal samordning av klimainnsatsen. 

FN er stedet med de internasjonale 

kjørereglene for samarbeid mellom land. 

Men det går sakte i forhandlingene, samtidig 

som det haster å kutte utslipp. Jeg tror derfor 

at også andre initiativer må på for å fremme 

teknologi og den langsiktige omstillingen 

av samfunnet. For dersom slike endringene 

begynner å skje, så blir forhandlinger også mye 

enklere. 

Hva er den største klimautfordringen 

globalt? 

De fattigste rammes hardes, selv om de har 

liten skyld i situasjonen. Før rammet tørken i 

Niger hvert tiende år. Nå rammer den oftere. 

Årets krise er preget av at folk knapt har 

rukket å komme seg etter den forrige tørken 

i 2010. Og i et fattig land som Niger gjør fattigdommen 

at man er svært sårbar når naturen 

slår seg vrang på denne måten. 

Hvem har ansvaret for klimaforandringene? 

Rike land har bygd seg opp på stort forbruk 

av fossil energi helt siden den industrielle 

revolusjonen. Det er derfor også rike land 

som må lede an i den langsiktige omstillingen 

som trengs. Tenk: I lille Norge slipper vi ut 

105 ganger så mye klimagasser per innbygger 

som i lutfattige Niger. Men det er de som har 

tørke hvert annet år og som nå har 400.000 

flomrammede. 

Hva er de viktigste klimatiltakene 

Norge kan gjøre? 

Vi må kutte egne utslipp kraftig for å vise at 

lavutslippssamfunnet er et kult samfunn å bo 

i; show it, don’t tell it. Vi må hjelpe fattige 

land å hoppe over fossilalderen og gå rett over 

på fornybar energi. Vi kan støtte bevaring av 

regnskogen. Og vi kan hjelpe fattige land å 

tilpasse seg klimaendringene. 

Frykter du for framtiden? 

Jeg er en grunnleggende positiv type. Men 

klimaendringene gjør at jeg ligger våken om 

natten. 

Har du et godt klimaråd til folk flest? 

Velg politikere som setter klimasaken aller 

høyest både i ord og handling. 

AV MONICA BJERMELAND

6 12 


Samfunn på 

vent i Alaska 

Afrika: 

Landbruk på kontrakt 

Fjellvann som 

klimabarometer

Innhold 

8 

Leder: Kli ma ikke på dags or den 3 

Van ske lig spor end ring 4 

Skog som ener gi kil de 7 

Våre fjell vann ‒ mu li ge kli ma ba ro me tre 8 

Nytt fra havstigningsfronten 11 

Samfunn på vent 13 

Nor ske bre er kart lagt 16 

Dra ma tisk var me pe ri ode 19 

For står vi jor das in ne kli ma? 20 

Landbruk på kontrakt 22 

— Fram ti den er elek trisk 24 

13 

Skit ten straum i stikkon tak ten 26 

Kronikk: Opprinnelsesgarantier 28 

Part ner skap verdt tre mil li ar der 30 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


22 


Lang tids lag ring av kar bon i ark tisk jord 32 

Raudåtas framtid i et surere og varmere hav 34 

Mot en øko sy stem ba sert for valt ning av ha vet 36 

Aktuell kommentar: Klimapolitikk i Obamas 

andre presidentperiode 38 

Klimafakta: Varmt hav gir vått vær 39 

6 12 


31 

Samfunn på 

vent i Alaska 

Afrika: 


Fjellvann som 

klimabarometer 

Befolkningen i Newtok i 

Alaska venter på å flytte. 

Foto: Scanpix

Leder 

Klima | 6 – 2012 

REDAKSJON 












Formgivning 

Melkeveien Designkontor, 



19.11.2012 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9600 





Kli ma ikke på dags or den 

Den ame ri kan ske valg kam pen er over. Lys kas ter ne er sluk ket og stø vet lagt har lagt seg. Pre si dent 

Ba rack Oba ma har fått for ny et til lit i fire år til. Man ge hå per han vil føre en mer ag gres siv kli mapo 

li tikk de nes te fire åre ne. Men skal vi leg ge valg kam pen til grunn, og se på sam men set nin gen av 

den ame ri kan ske kon gres sen et ter val get, er det li ten grunn til op ti mis me. 

Kli ma var et ikke-tema i sto re de ler av valg kam pen. Det var ikke før den tro pis ke or ka nen 

San dy fei de inn over USAs øst kyst med for fer de li ge øde leg gel ser i kjøl van net, at kli ma kom på 

ba nen – så vidt. I sin tak ke ta le et ter valg seie ren, sa Oba ma føl gen de til sine til hen ge re i Chi ca go: 

«We want our child ren to live in an Ame ri ca that isn’t burdened by debt; that isn’t weakened by 

inequality; that isn’t threatened by the destructive po wer of a warming pla net.» 

Jeg tror Oba ma vir ke lig me ner det han sier. Men han er sam ti dig en re al po li ti ker som vet hva 

som er mu lig å opp nå. In ter es sen for kli ma var på topp i 2009, men all luften gikk ut av bal lon gen 

et ter fi as ko en på kli ma topp mø tet i Kø ben havn. Og et ter på kom fi nans- og økonomikriser på 

lø pen de bånd. Hva skal til for å få kli ma til ba ke på dags or den? 

New Yorks bor ger mes ter Mic hael Bloom berg ga sin støt te til Oba ma de sis te da ge ne i valgkam 

pen på grunn av må ten han tak let ka ta stro fe ar bei det i for bin del se med or ka nen San dy på. 

Bloom berg sa til me dia at San dy var en kraftig på min nel se om kon se kven se ne av kli ma end rin ger. 

Han pek te på at det vil le bli svært dyrt å ig no re re kon se kven se ne – både men nes ke lig, mil jø mes sig 

og øko no misk – i USA og i ver den for øv rig. 

I en ame ri kansk me nings må ling som ble fore tatt da gen før pre si dent val get, sa 68 pro sent av 

ame ri ka ne re at kli ma end rin ger er et al vor lig pro blem. Den ne me nings må lin gen er dra ma tisk 

an ner le des enn må lin gen i 2009, da kun 46 pro sent av ame ri ka ner ne men te at kli ma pro ble met var 

al vor lig. Noe har skjedd. Ame ri ka ner ne har de se nes te åre ne opp levd ekstremtemperaturer, langva 

rig tør ke, gress bran ner, flom, stor mer, ti ning av per ma frost og re kord lav ut bre del se av ark tisk 

hav is. Sta dig fle re ame ri ka ne re knyt ter dis se hen del se ne til kli ma end rin ger. 

Klimaproblemet rykker stadig nærmere. I artikkelen «Samfunn på vent» i denne utgaven av 

magasinet Klima, svarer urfolkslederen og miljøforkjemperen Sheila Watt-Cloutier følgende når 

en skep tisk taxi sjå før i Wash ing ton DC spør om hun tror på kli ma end rin ger: «Tror på det? Vi 

lever det». 

Det er slik at de pro ble me ne vi fø ler på krop pen, vil vi gjer ne gjø re noe med. Og vi vil at våre 

barn skal vok se opp i en ver den som ikke er tru et av de de struk ti ve krefte ne i glo bal opp var ming, 

for å si det med Oba ma. Det te kan gi håp. Men det hen ger i et tynt snø re. Det er bare å lese ar tikke 

len «Van ske lig spor end ring» i den ne ut ga ven av Kli ma – om hva som ven ter av ut ford rin ger 

un der de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne som gjen nom fø res 

i Doha i Qa tar fram til 7. de sem ber. Oba ma har fått fire nye år. 

Ver den har åtte år før en ny glo bal kli ma av ta le et ter pla nen skal 

tre i kraft. Oba ma og ver den har dår lig tid.

Van ske lig spor end ring 

Mis til lit, for vir ring og usik ker het har pre get kli ma for hand lin ge ne si den par te ne 

gikk fra bor det i Dur ban for et år si den. Hva kan vi for ven te av mø te ne i Doha? 






For hand le re fra 192 land er i må neds skiftet 

no vem ber/de sem ber i Doha i Qa tar. De skal fortset 

te for hand lin ge ne om en ny glo bal av ta le om 

å re du se re kli ma gass ut slip pe ne og for å for len ge 

for plik tel ses pe ri oden i Kyo to-pro to kol len, som 

ut lø per 31. de sem ber. Hva er odd se ne for å lyk kes? 

Ved for ri ge klimajamboree i Dur ban i Sør-Afri 

ka ble lan de ne eni ge om tre ting: Å for len ge Kyoto-pro 

to kol len, å bli eni ge om en ny glo bal av ta le 

in nen 2015 og å av slut te ar bei det med en av ta le 

som ble på be gynt i Bali i 2007. For hand lin ge ne er 

or ga ni sert i tre spor, ett for hvert ele ment. 

Samtidig hen ger alle tre ele men te ne sam men. 

EU gikk med på å for len ge Kyo to-pro to kol len 

un der for ut set ning av at man også job ber for en ny 

av ta le. Ar bei det med den nye av ta len gjør at proses 

sen som ble star tet i Bali, blir over flø dig. Samtidig 

er ord ly den i ved ta ke ne fra Dur ban så uklar at 

lan de ne ikke er eni ge om hva de ble eni ge om. Slikt 

ska per usik ker het, mis til lit og still stand. 

Først og fremst kom mer mø tet i Doha til å 

hand le om å for len ge Kyo to-pro to kol len. Det er 

tre sa ker som må av kla res før en ny for plik tel ses peri 

ode kan inn gås. Hvor lang skal den være? Hvor 

mye skal hvert en kelt land for plik te seg til å kut te, 

og hva skal man gjø re med alle overskuddskvotene 

fra for ri ge pe ri ode? 

Overskuddskvoter 

Ut slipps kutt i Kyo to-pro to kol len ba se res på ut slippe 

ne i 1990. Ut over 90-tal let ble en rek ke fa brikker 

i Russ land og Øst-Eu ro pa stengt i kjøl van net 

av kom mu nis mens fall. Da Kyo to-pro to kol len 

tråd te i kraft i 2008 had de dis se lan de ne al le re de 

over opp fylt for plik tel se ne i pro to kol len. Det te ga 

lan de ne sto re meng der kvo ter som de kun ne sel ge 

til and re land. 

FN an slår at det drei er seg om opp mot 13 milli 

ar der tonn CO2, noe som til sva rer cir ka en tre del 

av ver dens sam le de ut slipp. Fore lø pig har ikke 

lan de ne det gjel der solgt unna dis se ut slipps ret tig 

4 


he te ne, som nå er i ferd med å gå ut på dato. Spørsmå 

let blir der med om de kan ta med seg kvo te ne 

over i en ny for plik tel ses pe ri ode. 

Land som Russ land, Uk rai na og Po len vil gjer ne 

det. Det er tross alt snakk om mye pen ger. På den 

an nen side er det også snakk om ut slipp så sto re 

at de full sten dig vil un der mi ne re e fek ten av en ny 

av ta le. Man ge av lan de ne med overskuddskvoter 

er nå med lem mer i EU, noe som gjør det van ske lig 

for EU å ved ta en po li tikk på om rå det. Det te kan 

po ten si elt vel te hele for len gel sen. 

Det sto re man ne fal let 

Det er også ulikt syn på om den nye for plik telses 

pe ri oden skal være fem el ler åtte år. En del 

ut vik lings land me ner am bi sjons ni vå et til rike land 

er for lavt og øns ker ikke å låse seg til åtte år med 

lave kutt. EU der imot øns ker en av ta le som lø per 

helt fram til 2020, da en ny, glo bal av ta le et ter planen 

skal tre i kraft. Hvor sto re kut te ne blir i en ny 

for plik tel sespe ri ode, er ennå uklart. Det av hen ger 

også av hvor man ge land som blir med. 

De sis te åre ne har Ca na da, Russ land, Ja pan og 

New Zea land sagt at de ikke vil påta seg nye kutt. 

Ca na da har så gar truk ket seg fra hele av ta len. Da 

blir det mind re at trak tivt for gjen væ ren de land 

som Nor ge, Sveits, Au stra lia og EU å påta seg sto re 

kutt. En ny av ta le vil uan sett kun om fat te 14 pro 

Her ser vi delegater fra 

Kina, India og Saudi- 

Arabia i samtale under 

COP 17 i Durban i 2011. 

Foto: IISD 


5

Fakta 

sent av ver dens to ta le ut slipp, og e fek ten av dis se 

lan de nes be stre bel ser vil der med være be skje den. 

Der som man skal få til en søm løs over gang fra 

før s te til and re for plik tel ses pe ri ode, må man bli 

eni ge om de tre før nevnte spørs må le ne i Doha. 

Hva skjer der som man ikke gjør det? 

Ord nin ger som den grøn ne ut vik lings meka 

nis men (CDM) vil leve vi de re. De flek sib le 

me ka nis me ne for karbonhandel av hen ger ikke 

av en ny for plik tel ses pe ri ode, men der som in gen 

– Hvor store kuttene blir i en ny 

forpliktelsesperiode, er ennå uklart 

skal kut te ut slipp, er det hel ler in gen som vil kjø pe 

CDM-kvo ter. Det kan bety inn tekts tap for en del 

ut vik lings land. Enda ver re er det at mis til li ten hos 

ut vik lings lan de ne øker og at for hand lin ge ne om 

en ny glo bal av ta le blir enda van ske li ge re. 

Spor end ring 

En svak het ved Kyo to-pro to kol len er at den ikke 

er ra ti fi sert av USA og at den hel ler ikke re gu le rer 

ut slipp i sto re land som Kina og In dia. På Bali i 

2007 ble man eni ge om å job be fram en ny glo bal 

av ta le, som skul le ved tas i Kø ben havn i 2009. Det 

skjed de ikke. En av de vik tig ste kon klu sjo ne ne fra 

mø tet i Dur ban for et år si den var at for hand linge 

ne om en glo bal av ta le skul le star te på nytt. Dermed 

opp ret tet man nok et spor i kli ma for hand linge 

ne, det så kal te Dur ban-spo ret. I til legg ble man 

eni ge om å av vik le ar bei det i Bali-spo ret i Doha. 

Før s te gang par te ne møt tes et ter mø tet i Durban, 

var i Bonn i som mer. Ut fal let var alt an net 

enn bra. I lø pet av tolv da ger rakk de bare så vidt 

Bali Ac tion Plan er et vei kart mot en ny glo bal kli ma av ta le ved tatt på Bali i 2007. 

Her ble man eni ge om å fort set te for hand lin ge ne i regi av FNs kli ma kon ven sjon 

langs to spor. Et ter pla nen skul le dis se spo re ne sam les un der mø tet i Kø ben havn i 

2009. Det te skjed de ikke. 

Kyo to-spo ret 

Her for hand ler lan de ne om å for len ge for plik tel ses pe ri oden i Kyo to-pro to kol len. 

Kon ven sjons spo ret 

Her for hand ler man om en ny glo bal av ta le, der også USA er med. I Dur ban i 2011 

ble man eni ge om å av slut te ar bei det i det te spo ret in nen ett år. I den ne sa ken er 

det te om talt som Bali-spo ret. 

ADP-spo ret 

I Dur ban ved tok lan de ne å bli eni ge om en ny glo bal av ta le in nen 2015. I den ne 

sa ken er det te om talt som Dur ban-spo ret. 

å bli eni ge om dags or den og om hvem som skul le 

lede for hand lin ge ne i Dur ban-spo ret. 

I Bali-spo ret var man ueni ge om hvor eni ge 

man må være for å kun ne leg ge ned ar bei det. EU 

sy nes man har fått til mye, men en del ut vik lingsland 

sy nes man har fått til lite. Uenig he ten stik ker 

imid ler tid langt dy pe re enn om hva man har fått 

til. Man ge ut vik lings land vil nem lig helst fort set te 

for hand lin ge ne om ut slipps re duk sjo ner i Balispo 

ret. EU og de rike lan de ne vil føre dis se forhand 

lin ge ne i Dur ban-spo ret. 

Uenig het blant fat ti ge 

På Bali av tal te man nem lig at bare rike land kan 

på leg ges å kut te ut slip pe ne og at ut vik lings land 

skal slip pe sli ke for plik tel ser. Det te prin sip pet 

byg ger på at man har et fel les, men di fe ren si ert 

an svar for å unn gå far li ge kli ma end rin ger. I det 

nye for hand lings spo ret er ikke det te prin sip pet 

ned felt. Iføl ge Earth Negotiation Bul le tin (ENB), 

som føl ger for hand lin ge ne tett, fikk en kel te land 

pa nikk da de skul le be gyn ne sam ta le ne i Bonn. 

Ut vik lings lan de ne har stått sam men om dette 

prin sip pet si den FNs kli ma kon ven sjon ble 

opp ret tet i 1992. Si den da har ver den end ret seg 

be trak te lig. Land som Bra sil, Kina, In dia og Sør- 

Af ri ka har hatt en vold som øko no misk vekst med 

dit to øk ning i ut slip pe ne. EU, USA og and re rike 

land har i man ge år ar gu men tert for at man ikke 

vil kla re å unn gå far li ge kli ma end rin ger der som 

ikke også dis se lan de ne be gren ser ut slip pe ne. I det 

sis te har imid ler tid en del ut sat te land, som for 

eks em pel lavt lig gen de øy sta ter, inn sett at også store 

ut vik lings land som Kina og In dia må be gren se 

ut slip pe ne der som øy sta te ne skal unn gå å bli slukt 

av ha vet. Det er det te man egent lig dis ku te rer 

når lan de ne ikke blir eni ge om hvor vidt de skal 

av slut te Bali-spo ret. Og for før s te gang ser man at 

al li an sen av fat ti ge land slår sprek ker. 

Det te er grun nen til at en del ut vik lings land 

med vok sen de øko no mi er og til sva ren de sto re 

ut slipp veg rer seg for å snak ke om ut slipps re duksjo 

ner i det nye spo ret. De vil helst ikke star te 

dis ku sjo ne ne her før de er til freds med løs nin ge ne 

i Kyo to- og Bali-spo re ne. EU, Nor ge og and re rike 

land ser fram gang i Dur ban-spo ret og av slut nin g 

av Bali-spo ret som en for ut set ning for å kom me til 

enig het om en ny for plik tel ses pe ri ode i Kyo to-sporet. 

Der med står par te ne steilt mot hver and re. 

En av de le ga te ne opp sum mer te mø tet slik overfor 

ENB: 

– Jeg har fø lel sen av at Bang kok hand let mest 

om å po si sjo ne re trop pe ne, men in gen skudd ble 

avfyrt. 

Selve slaget finner altså sted i ørkenen i desember. 

6 


Skog som ener gi kil de 

Klimaeffekten av å brenne tre avhenger både av tiden det tar før utslippene er 

bundet opp i skog på nytt og endringer i skogarealets refleksjonsfaktor. 

Fran Ces Co 

Cherubini 

fors ker, NTNU, In sti tutt for 

ener giog pro sess tek nikk/ 

Pro gram for in du stri ell 

øko lo gi 

(francesco.cherubini@ntnu.no) 

medforfattere 

ryan m. bright, fors ker, 

NTNU, In sti tutt for ener giog 

pro sess tek nikk/Pro gram for 

in du stri ell øko lo gi 

anders hammer strømman, 

pro fes sor, 

NTNU, In sti tutt for ener giog 

pro sess tek nikk/Pro gram for 

in du stri ell øko lo gi 

Både i USA og EU blir for ti den po li tikk som 

frem mer bruk av tre vir ke til ener gi for mål gjennom 

gått på nytt på grunn av usik ker het om kring 

de res fak tis ke po ten si al for å dem pe kli ma end ringer. 

Det te kom mer av at kli ma e fek ter knyt tet til 

CO2-ut slipp fra for bren ning av tre vir ke i stor grad 

er be stemt av hvor lang tid det tar før ut slip pe ne 

på nytt er bun det opp i skog, en pro sess som kan ta 

fle re tiår. 

Ulikt tem po på skogs vekst 

Da gens ame ri kan ske og eu ro pe is ke po li tikk ig nore 

rer det te tids as pek tet, og be hand ler alle CO2- 

ut slipp fra bio lo gi ske res sur ser likt, uav hen gig av 

hvor vidt bio ener gi en stam mer fra hur tig vok sen de 

av lin ger el ler skog med rotasjonstid i stør rel ses orden 

100 år. 

I til legg er det fle re kli ma as pek ter as so si ert 

med bio ener gi fra tre vir ke. Dis se er først og fremst 

knyt tet til are al bruk, for eks em pel den dy na mi ske 

ut veks lin gen av vann og ener gi mel lom bio sfæ ren 

og at mo sfæ ren. Høs ting av bio mas se kan føre til 

mid ler ti di ge end rin ger i dis se fak to re ne, som igjen 

kan føre til både lo ka le og glo ba le kli ma eff ek ter. 

Sli ke e fek ter kan for ster ke – el ler mot vir ke – virknin 

ge ne av end rin ger i at mo sfær isk kon sen tra sjon 

av CO2 og and re kli ma gas ser. 

når vik ti ge fak to rer som tids for sin kel se i CO2-opptak 

og end rin ger i al be do in klu de res i ana ly sen. 

Albedoendring av gjø ren de 

Våre re sul ta ter be krefter re sul ta te ne fra fle re tid lige 

re stu di er om at albedoendring er en av gjø ren de 

fak tor for å vur de re net to kli ma ge vinst på nord li ge 

bred de gra der og i høyt lig gen de om rå der der skogen 

for val tes for pro duk sjon av tøm mer og ener gi. 

I ett til fel le – bruk av bio mas se fra det sen tra le 

Ca na da til ener gi pro duk sjon – blir livs løps-CO2- 

e fek ten mer enn opp veid av end rin ger i al be do, 

slik at pro duk sjon av bio ener gi i den ne re gio nen 

der med kan bi dra til glo bal ned kjø ling. 

Vi vi ser at po li tikk som frem mer bruk av trevir 

ke til ener gi for mål bør aner kjen ne at kli ma gevins 

ter er svært steds av hen gi ge og at det ikke fin nes 

én en kel «bes te» løs ning. 

Re fe ran se 

• Fran ces co Cherubini, Ryan M. Bright, An ders Ham mer Strømman. 

Site-specific glo bal warming po ten si als of biogenic CO2 

for bioenergy: contributions from kar bon fluxes and al be do 

dy na mics. Environmental Re search Let ters, Nov. 6, 2012 

Foto: ©Fotolia.com 

Lo ka le fak to rer av gjør 

Hvor vidt end rin ger i sli ke så kal te biofysiske fak torer 

for ster ker el ler kom pen se rer for kli ma eff ek te ne 

av CO2-ut slipp av hen ger av lo ka le fak to rer der 

bio mas sen blir høs tet. For om rå der med be ty de lig 

se song ba sert snø dek ke kan end rin ger i al be do som 

føl ge av hogst på vir ke kli ma et på må ter som kan 

kom pen se re eff ek te ne fra ut slipp i be ty de lig grad. 

I ar tik ke len «Site-specific glo bal warming 

po ten si als of biogenic CO2 for bioenergy: contributions 

from kar bon fluxes and al be do dy na mics» 

gjør vi en glo bal un der sø kel se av re gio ner med 

be ty de lig po ten si al for trevirkebasert bio ener gipro 

duk sjon, og stu de rer end rin ger i kli ma eff ek ter 


7

Våre fjellvann ‒ mulige 

klimabarometre 

Glo bal opp var ming fø rer til at man ge ar ter flyt ter nord over. Men det om vend te 

skjer også. Her vi ser vi at en ark tisk art kanskje er i ferd med å for svin ne fra sørnor 

ske fjell om rå der. 

Mar kus Lind holm 

fors ker, NIVA 

(markus.lindholm@niva.no) 

medforfattere 

fro de stor dal, pro fes sor, 

Uni ver si te tet i Oslo, In sti tutt 

for geo fag 

jan nic ke moe, fors ker, NIVA 

dag o. hes sen, pro fes sor, 

Uni ver si te tet i Oslo, Bio lo gisk 

institutt 

per aass, fors ker em., 

Uni ver si te tet i Oslo, 

Na tur his to risk mu se um 

8 


Det er man ge grun ner til at tjern er egnete 

steder for å over vå ke bio lo gi ske re spon ser på 

kli ma end rin ger. Små tjern uten fisk ut gjør enk le 

øko sy ste mer med få ar ter og er let te å over vå ke. 

Vanntemperaturen reflekterer lufttemperaturen 

mer umid del bart enn i stør re og dy pe re inn sjø er. 

Samtidig har tjernene kla re gren ser, de er som 

ak va tis ke «øyer» på land. Ar te ne an kom mer el ler 

for svin ner i dis tink te sprang, og ikke grad vis, som 

på land el ler i hav. Ikke minst i fjel let kan tjern og 

små vann der for fun ge re som tid li ge vars le re for 

be gyn nen de økosystemendringer. 

En av oss (Per Aass) fore tok for 40 år si den en 

om fat ten de kart leg ging av det ark ti ske kreps dy ret 

lang ha let tusenbeinskreps – Branchinecta paludosa 

HØY AL PINT TJERN. 

1450 me ter over ha vet, 

øst for Snø het ta på 

Dov re. 

Foto: Markus Lindholm 

– i sør nor ske fjell om rå der. Tusenbeinskrepsen er 

cir ka to cen ti me ter lang og svøm mer lang somt 

om kring i van net, gjer ne i sto re sti mer. Ut bre delsen 

i Sør-Nor ge ble kart lagt over et om rå de på 

godt over 1000 kvad rat ki lo me ter, fra Folldalsfjella 

og Ron da ne i øst, til Dov re, Jo tun hei men, Lesjafjellet 

og Rein hei men i vest. 

Den ne kart leg gin gen har vist seg å kom me 

til uven tet nyt te, som en tid lig vars ler – en slags 

fjel lets ka na ri fugl – om kli ma end rin ger. Tusenbeinskreps 

er ark tisk sirkumpolar, men ut bre del sen 

strek ker seg i en tun ge sør over gjen nom Nor ge 

og Sve ri ge (fi gur 1, pil). Samtidig sti ger den, som 

skoggrensen, sta dig høy ere sør over og en der i 1400 

me ters høy de i Jo tun hei men. 

Ut bre del ses møns te ret i Sør-Nor ge be krefter 

ar tens af ni tet for ark tisk kli ma. Den på gå en de 

re gio na le opp var min gen gjor de det nær lig gen de å 

gjen ta re gist re rin ge ne for å se hvor sta bil ut bre delsen 

i Sør-Nor ge er. Norsk in sti tutt for vann forskning 

(NIVA) be vil get mid ler til å gjen nom fø re en 

før s te un der sø kel se, men denne ble raskt ut vi det 

og del fi nan si ert av Di rek to ra tet for na tur for valtning 

(DN). Gjen nom fø rin gen har skjedd som et 

sam ar beid mel lom NIVA og Uni ver si te tet i Oslo. 

– Det er dermed neppe snakk om at den 

har hevet sitt utbredelsesområde, 

men at lavtliggende områder har tapt sine 

populasjoner 

Den fornyede kartleggingen ble gjennomført 

i 2011 og 2012, og vi opp søk te 121 av de tjer ne ne 

som hadde vært undersøkt første gang. Tjernene 

for del te seg fra 900 til 1500 me ter over ha vet, fra 

Folldalsfjella og Ron da ne i øst, til Dov re og Lesjafjellet 

i vest. Prøvetakingen fulgte samme prosedyre 

som i før s te run de. Vi un der søk te 44 tjern der det 

ikke ble fun net tusenbeinskreps før s te gang, og 77 

tjern som den gang had de po pu la sjo ner av ar ten. 

De nye re gist re rin ge ne ble så sam men holdt 

med de gam le. Fle re ty de li ge tren der ble fun net. 

Vi fant for eks em pel tusenbeinskreps bare i ett av 

de 44 tjer ne ne som ikke had de ar ten i 1970. Ut fra 

det te har vi slut tet at tusenbeinskreps un der de forhol 

de ne som hers ker i dag, ikke lett sprer seg til nye 

vann. For de 77 tjer ne ne som had de po pu la sjo ner 

av lang ha let tusenbeinskreps i 1970, var det ve sentlig 

stør re end rin ger. Nå had de kun 58 tjern ar ten. 

Tusenbeinskrepsen var der med bor te fra 19 tjern. 

De 19 tjer ne ne var imid ler tid ikke vil kår lig fordelt 

langs høydegradienten. Fak tisk lå 17 av dem 


9

un der 1100 me ter over ha vet. Bare et få tall tjern 

un der 1100 me ter had de fort satt po pu la sjo ner av 

tusenbeinskreps, og i de fles te av dis se var det på fallen 

de lave tett he ter. 

Ar ten er alt så bor te fra de fles te tjer ne ne un der 

1100 me ter. Vi fant in gen tegn til at den øvre 

gren sen for ut bre del se had de klat ret til sva ren de 

opp over. I Lesjafjellet ble to høyt lig gen de om rå der 

med tjern helt opp mot 1700 me ter over ha vet 

un der søkt, uten at vi fant ar ten noe sted. Det 

er der med nep pe snakk om at den har he vet sitt 

ut bre del ses om rå de, men at lavt lig gen de om rå der 

har tapt sine po pu la sjo ner. 

Vi be reg net gjen nom snitt lig som mer tem pe ratur 

for de ak tu el le lo ka li te te ne ved hjelp av griddede 

data fra SeNorge.no, ba sert blant an net på 

15 må le sta sjo ner som er plas sert inne i re gio ne ne 

vi har ar bei det i, el ler som be fin ner seg mind re 

enn 50 km fra nær mes te lo ka li tet. Ba sert på det te 

da ta set tet ble som mer tem pe ra tu re n for fem års peri 

oden 1966–1970 be reg net og sam men lig net med 

pe ri oden 2006–2010 (fi gur 2). 

Resultatet var at sommertemperaturen ved de 

121 lokalitetene hadde økt med 1,3 grader i løpet 

av perioden. Det generelle temperaturfallet per 100 

høydemeter er vanligvis 0,7 grader, og økningen på 

1,3 grader tilsvarer dermed om lag 200 høydemeter. 

Det te sam sva rer godt med det høydeintervallet der 

langhalet tusenbeinskreps har dødd ut. Statistiske 

analyser viser at reduksjonen i utbredelse er godt 

korrelert med økning i gjennomsnittlig sommertemperatur 

i de aktuelle tjernene. 

Man skal all tid være var som med å kob le korre 

la sjon til kau sa li tet, og det er vik tig å kom me til 

bunns i ar tens di rek te re spon s på økt tem pe ra tur. 

Vi tes ter nå hvor vidt var me re vann tvin ger ar ten til 

økt re spi ra sjon og ok sy gen for bruk, noe som i sis te 

in stans kan føre til at den for bren ner mer ener gi 

enn den kla rer å ta til seg. Et an net ar beid ret ter 

seg mot ge ne tis ke stu di er i de uli ke po pu la sjo ne ne, 

slik at en kan av kla re om temperaturstress fø rer til 

re du sert ge ne tisk va ria bi li tet og hvor dan tem pe ratur 

for skjel ler på vir ker gen ut trykk. I det te ar bei det 

inn går også ge ne tis ke ana ly ser av lang ha let tusenbeinskreps 

fra Finn mark, Si bir, Alas ka og Ca na da. 

For di ut bre del sen er sirkumpolar, ser vi for oss 

at dis se stu die ne et ter hvert kan leg ges til grunn for 

å mo del le re fram ti dig re spons av kli ma end rin ger 

på lang ha let tusenbeinskreps over hele Nord ka lotten. 

Ar ten kan slik vise seg å bli en nyt tig mar kør 

for de end rin ge ne vi for ven ter i Ark tis som føl ge av 

global oppvarming. 

Re fe ran se 

• Lind holm, M., Stor dal, F., Moe, S. J., Hes sen, D.O. and 

Aass, P. (2012), Climate-driven ran ge retraction of an Arc tic 

freshwater crustacean. Freshwater Biology, 57: 2591–2601 

©2012 John Arne Eidsmo 

Fi gur 1. Lang ha let tusenbeinskreps (Branchinecta paludosa) er en 

sirkumpolar art, men ut bre del sen om fat ter også en arm sør over gjen nom 

Nor ge og Sve ri ge, der den imid ler tid er be gren set til al pi ne fjell tjern. 

Fi gur 2. Høy de over ha vet ver sus gjen nom snitt lig som mer tem pe ra tur 

i luft nær bak ken, be reg net for 121 tjern i sør nor ske høy fjell. Svar te 

punk ter vi ser tem pe ra tu rer for tjer ne ne i pe ri oden 1966—1970, mens 

røde punk ter vi ser tem pe ra tu rer for de sam me tjer ne ne fire tiår 

se ne re. 

10 


Nytt fra 

havstigningsfronten 

Om 100 år vil ha vet langs nor ske kys ten ha ste get mest på Vest lan det, kan skje opp til 

80 cen ti me ter i Ber gen. Fors ke re vil kun ne gi sta dig mer pre si se fram skriv nin ger for 

glo bal og lo kal hav ni vå stig ning et ter hvert som vi vet mer om hvor mye ver dens CO2- 

ut slipp vil avta og hvor dan de sto re is kap pe ne vil re age re på den glo ba le 

opp var min gen. 

Jan Even Ø. Nil sen 

fors ker, Nan sen sen ter for 

mil jø og fjern må ling og 



(even@nersc.no) 

medforfattere 

hel ge dran ge, pro fes sor, 


Bjerk nes sen te ret for kli maforsk 

ning 

kris tin rich ter, fors ker, 



ning 

atle ne sje, pro fes sor, 



ning 

ey stein jan sen, pro fes sor, 

Uni Re search, Uni ver si te tet i 

Ber gen og Bjerk nes sen te ret for 


I en ny lig lan sert rap port gjen nom gås va ria sjo ner i 

for ti dens hav ni vå, de uli ke bi dra ge ne til ob ser vert 

end ring i hav ni vå de sis te 50 år og opp da ter te verdi 

er for fram ti dens vann stand langs nor ske kys ten. 

De ny es te be reg nin ge ne gir mel lom 20 og 80 centi 

me ter høy ere vann stand i Ber gen om 100 år. For 

Oslo spen ner tal le ne fra 10 cen ti me ter la ve re til 50 

cen ti me ter høy ere vann stand. I det føl gen de be lyses 

de sto re usik ker hets in ter val le ne og år sa ke ne til 

de sto re for skjel le ne langs kys ten vår. 

Hint fra for ti den 

I sis te mel lom is tid – for 130–120.000 år si den – 

var det glo balt én til to gra der var me re enn i dag, 

og hav ni vå et var fire til ti me ter høy ere, ho ved sake 

lig på grunn av be ty de lig mind re lan dis. I sis te 

mel lom is tid steg hav ni vå et i gjen nom snitt med to 

mil li me ter i året, inn til det nåd de top pen. 

Glo bal stig ning – på en måte 

De sis te 20 åre ne har glo balt hav ni vå ste get med 

vel tre mil li me ter i året, el ler rundt dob belt så rask 

stig ning som gjen nom snit tet for for ri ge år hund re. 

Ho ved år sa ke ne til det te er økt hav tem pe ra tur og 

smel ting av is på land. 

«Glo balt hav ni vå» og «glo bal hav ni vå stigning» 

kan være mis vi sen de be gre per. Rett nok 

sti ger glo balt g jen nom snitt av hav ni vå et sta dig 

ras ke re, men det fin nes om rå der hvor hav fla ten 

har sun ket de sis te ti åre ne. Vi skal se nær me re på 

år sa ke ne til det te. 

Var me ut vi del se og hav strøm mer 

Varmt vann ut vi der seg og fø rer til økt hav ni vå. 

Økt salt hol dig het har mot satt e fekt, så en vannsøy 

le med mye fersk vann er høy ere enn en med 

sal te re hav. Der med vil ujevn opp var ming og 

ferskvannstilførsel til ha vet føre til at havoverflaten 

ver ken er «flat» el ler sti ger uni formt. 

I til legg vil det være en ba lan se mel lom hav ni vå 

og havstrømmene: Havstrømmene påvirkes av endret 

hav ni vå og kan selv end re hav ni vå et ved å flyt te 

på varmt el ler ferskt vann. Hav strøm me ne er i til legg 

påvirket av jordas rotasjon. Dette medfører at det 

vil være høy ere vann til høy re for strøm me ne på den 

nordlige halvkule og motsatt på den sørlige halvkule, 

og forskjellen kommer an på strømhastigheten. 

Dette er klassisk teori for oseanografi. Men andre 

– Akselererende havstigning 

vil – over tid – føre 

til stigende havnivå langs 

norskekysten til tross for 

landhevningen 

e fek ter spil ler også inn. Opp var ming av dyp ha vet vil 

løfte hav ni vå et mer enn opp var ming på grun ne sokkelområder. 

Derfor vil vann fra dyphavet strømme 

inn på sok le ne og gi et eks tra bi drag til hav ni vå et der. 

For norskekysten snakker vi om et ekstrabidrag på 

rundt 15–20 cen ti me ter i lø pet av 100 år. 

Push and pull 

Alt som har mas se, har en til trek ken de kraft – også 

ho ri son talt. Gra vi ta sjo nen fra de sto re is mas se ne 

trek ker på van net i ha vet, og når de mis ter mas se 

ved smel ting, så svek kes den ne til trek nin gen. Dette 

be tyr at hav fla ten vil fal le nær smel ten de lan dis, 

selv om smel tin gen til fø rer vann til ha vet. Føl ge lig 

vil om rå der langt bor te fra kil den få en hav stig ning 

som er høy ere enn gjen nom snit tet for ver dens have 

ne. 


11

NORGE RUNDT. Es ti mert 

stig ning av hav ni vå 

i cen ti me ter re la tivt 

til land i et 100-års 

per spek tiv. Gren se verdi 

ene er ba sert på ett 

stan dard av vik, som 

in di ke rer at det er rundt 

68 pro sent sann syn lighet 

for at hav stig nin gen 

vil lig ge in nen for de 

opp git te ver di ene. 

På grunn av den ne gravitasjonsefekten vil 

smel ting av grøn lands isen ha svært li ten el ler in gen 

virk ning på hav ni vå et ved Nor ge. Men smel ter isen 

i Vest-An tark tis, kan vi få noe over glo balt gjennom 

snitt av det te bi dra get. For ver dens is bre er får 

vi mel lom 50 og 70 pro sent av glo balt gjen nomsnitt, 

av hen gig av hvor vi er langs kys ten. Si den 

tids for løp og om fang av fram ti dig smel ting av 

lan dis er usik ker, fø rer det te til sto re usik ker he ter 

for fram ti dig, re gio nalt hav ni vå. 

I tillegg kommer endring av mengden flytende 

vann lag ret på land. Ved hjelp av gravitasjonsmålinger 

fra sa tel litt er det fun net at sta dig mer vann blir 

lag ret som grunn vann og i el ver og inn sjø er i Eu ro pa 

og Russ land. Selv om det te re du se rer mas sen i ha vet, 

trekker den økte gravitasjonskraften havvann mot 

våre kys ter og bi drar til hav stig ning her. 

Væ rets virk ning 

Vind drar vann med seg grun net frik sjon mot 

havoverflaten. Vi de re vil høy trykk tryk ke ned 

og for sky ve vann mas se ne i ha vet mot ste der med 

la ve re trykk, mens lav trykk til la ter stig ning. Det 

er ikke for ven tet at dis se eff ek te ne vil på vir ke 

fram ti dig hav ni vå i nev ne ver dig grad. Der imot 

vil på lands vind – el ler vind med land til høy re på 

den nord li ge halv ku le – gi oss storm flo grun net 

oppstuving av vann langs kys ten. Det er hel ler ikke 

sær lig sann syn lig at stormflobidraget vil øke med 

glo bal opp var ming. Men et ge ne relt høy ere havni 

vå vil føre til til sva ren de øk ning av stormflohøyden, 

med føl ger for lavt lig gen de in fra struk tur. 

Hav stig ning i for hold til land 

Vann stands end ring på en strand lin je er diff e ran sen 

mel lom hav stig ning i åpent hav og land hev ning. 

Langs nor ske kys ten på går det en land hev ning 

som et re sul tat av at is kap pen som tryk ket ned 

jord skor pa i Skan di na via un der sis te is tid, nå 

er borte. Stig nin gen er størst i Bot ten vi ken og 

av tar om trent lig med av stan den der fra. Der for er 

land hev nin gen stør re i Oslo og Trond heim enn i 

Ber gen og Stav an ger. Ak se le re ren de hav stig ning 

vil – over tid – føre til sti gen de hav ni vå langs 

nor ske kys ten til tross for land hev nin gen, si den 

land hev nin gen er til nær met kon stant. 

Sta tus hos oss 

I en nye re stu die fra Rich ter og kol le ga er er den 

lo ka le e f ek ten av noen av dis se fak to re ne studert. 

Hav stig nin gen uten for nor ske kys ten har, i 

snitt, vært på 2,6 mil li me ter i året de sis te 50 år. 

For Ber gens del har var me ut vi del se bi dratt med 

0,9 mil li me ter i året og glo bal smel ting av lan dis 

med 0,7 mil li me ter i året. Stig nin gen i vann stand, 

re la tivt til land, har vært 0,9 mil li me ter i året. Forskjel 

len, 1,0 mil li me ter år lig stig ning, er det ikke 

noen en ty dig for kla ring på. På gå en de forsk ning vil 

for hå pent lig vis kun ne av dek ke det te. 

Opp da tert fram tid 

Med fortsatt global oppvarming vil varmere hav, 

smeltende breer og forventet smelting av grønlandsisen 

og is kap pen i An tark tis føre til at ha vet sti ger. 

Usikkerheten knyttet til de store isvolumene på 

Grøn land og i An tark tis er stor. Det te bi drar til stor 

usikkerhet om framtidig havstigning. I tillegg er det 

i dag umu lig å si om, når og hvor mye de glo ba le klimagassutslippene 

vil avta. Dette bidrar også til stor 

usikkerhet i estimatene av framtidig havnivå. 

Basert på nyere litteratur kan det argumenteres 

for at global gjennomsnittlig havnivåstigning for de 

nes te 100 år vil lig ge et sted mel lom 50 og 110 cm. 

Til sammenligning vil videreføring av dagens trend 

gi en stig ning på noe over 30 cen ti me ter. Vi de re 

har vi tatt hen syn til mas se til før sel fra land og tilhørende 

gravitasjonsefekter, masseforskyvning til 

kontinentalsoklene, samt landhevning. Estimater 

for øvre og ned re ver di er for to tred je dels sann syn lig 

vann stands øk ning de nes te 100 år er vist i fi gu ren. 

Fort set tel se føl ger 

Fle re og mer nøy ak ti ge ob ser va sjo ner og raskt 

øken de kunn skap om hav ni vå stig ning gjør at 

fram skriv nin ger for glo balt og lo kalt hav ni vå 

kan for ven tes å bli mer pre si se i åre ne fram over. 

Over gang fra fos sil til for ny bar ener gi vil også bli 

kla re re som ti den går. Det er der for for nuftig at 

fram skriv nin ger av hav ni vå gjen nom fø res hvert 

fem te til ti en de år. 


• Nil sen, J.E.Ø., H. Dran ge, K. Rich ter, E. Jan sen, A. Ne sje 

(2012). End rin ger i for ti dens, da gens og fram ti dens hav ni vå 

med spe si elt fo kus på vest lands kys ten. NERSC Spe ci al 

Re port 89, Ber gen. 48 s. 

• Rich ter, K., J.E.Ø. Nil sen, H. Dran ge (2012). Contributions 

to sea level variability along the Nor we gi an coast for 

1960–2010. J. Geophys. Res., 117, C05038. 

12 


Samfunn på vent 

Erosjon langs kysten av Alaska forterkes nå av at havisen ikke lenger gir like god 

beskyttelse mot dønningene fra havet. Samtidig tiner grunnen under mange av de 

213 inuitt-samfunnene i regionen. 

Ei Lif Ur sin Reed 





– Så dere tror på det te med kli ma end rin ger? 

Taxi sjå fø ren be trak ter oss i bak spei let. I dro sjen 

som su ser gjen nom Wash ing tons ga ter, har sam talen 

glidd over til å hand le om glo bal opp var ming. 

I bak se tet sit ter ame ri ka ne ren Pat ri cia Coch ran, 

di rek tør i Alas ka Na ti ve Scien ce Com mis sion, og 

kanadieren Shei la Watt-Cloutier, po li tisk re presen 

tant for inu itt-be folk nin gen, men nes ke ret tighets 

for kjem per og kli ma ak ti vist. De vi ker ikke 

unna for taxi sjå fø rens mis tenk som me blikk. 

– Tror på det? Vi le ver det, sier Watt-Cloutier. 

Coch ran og Watt-Cloutier er i Wash ing ton for 

å møte and re part ne re i nett ver ket Many Strong 

Voices, et pro sjekt som knyt ter sam men inn bygge 

re på små øy sta ter og be folk nin gen i Ark tis. Bak 

seg har de en som mer med den la ves te ut bre del sen 

av ark tisk hav is si den må lin ge ne star tet. Slik de ser 

det, er ikke kon se kven se ne av kli ma end rin ge ne noe 

som til hø rer fram ti den, det er noe som skjer nå. 

– Alas ka er ram met hardt av kli ma end ringe 

ne, sier Watt-Cloutier. – Slik Arktis er som et 

varslingssystem for verden, er endringene i Alaska 

et forvarsel for hva som kommer til å skje i andre 

polare strøk, fordi endringene i Alaska foregår 

raskere enn de gjør andre steder i Arktis. 

Mer enn is bjørn 

I lø pet av som me ren har man ge av oss sett sa tel littbilder 

av havis, dataanimasjoner av en krympende 

iskappe eller grafer som viser hvordan temperaturen 

sti ger. Men hva med alle dem som fak tisk bor i denne 

re gio nen? Watt-Cloutier og Coch ran er opp tatt 

av at kli ma end rin ge ne i Ark tis ikke bare hand ler om 

isbjørn og smeltende isflak, men om mennesker. 

I Alas ka fin nes 213 inu itt-sam funn, 184 av dem 

lig ger langs kys ten og ram mes jevn lig av flom og 

ero sjon. Ero sjon langs kys ten er helt na tur lig, men 

den for ster kes av at hav isen, som tid li ge re be skyt tet 

mot døn nin ge ne fra ha vet, smel ter bort, og av at 

per ma fros ten, som tid li ge re sør get for fast grunn, 

nå sak te ti ner. 

TINER: I inuitt-samfunnet Newtok tiner bokstavelig talt 

grunnen under føttene på innbyggerne. 

Foto: Patricia Cochran 

Per ma frost er frost i bak ken som ikke ti ner i 

lø pet av minst to år. Et øvre lag ti ner om som meren, 

men un der det te ak ti ve la get be fin ner det 

seg fros sen jord. Forsk ning vi ser at det er en sammen 

heng mel lom luft tem pe ra tur og per ma frost: 

Høy ere luft tem pe ra tur fø rer til at den ti ner. Det te 

er dår lig nytt for fle re små sam funn i Ark tis, et tersom 

man ge i re gio nen har byg get in fra struk tur på 


13

EROSJON. Mindre havis 

betyr også mindre beskyttelse 

mot kraftige 

bølger. 

Foto: Patricia Cochran 

den fram til nå sta bi le per ma fros ten. Iføl ge Alas ka 

Climate Re search Center har gjen nom snitts tempe 

ra tu ren i Alas ka økt med 1,7 gra der si den 1949. 

Det er imid ler tid stor va ria sjon mel lom års ti de ne 

og re gio ne ne. Vin ter tem pe ra tu ren i de nord lig ste 

re gio ne ne i Alas ka har økt med 4,1 gra der i sam me 

tids rom. 

Per ma frost ti ner 

Arc tic Monitoring and Assessment Pro gram me 

(AMAP) for ven ter iføl ge rap por ten «Snow, 

– Det er tredje verden-tilstander 

i et første verdenland 

Wa ter, Ice and Per ma frost in the Arc tic: Climate 

Change and the Cryosphere» at høst- og vinter 

tem pe ra tu ren i Ark tis vil øke med tre til seks 

gra der in nen 2080, av hen gig av hvil ken re gi on 

man ser på og hvil ket ut slipps sce na rio som leg ges 

til grunn. Det te får kon se kven ser for per ma fros ten. 

De øver ste me ter ne i 16–20 pro sent av da gens 

om rå de med per ma frost i Ca na da vil tine i lø pet av 

det te år hund ret, kan vi lese i rap por ten fra AMAP. 

I Alas ka an tar fors ke re at per ma fros ten vil bli svekket 

i om trent 57 pro sent av land are al et. 

Ame ri kan ske myn dig he ter de fi ner te i 2009 

31 av inu itt sam fun ne ne i Alas ka til å være i umiddel 

bar fare for å bli vas ket på ha vet i lø pet av noen 

tiår. Blant dis se er det lil le sam fun net Newtok 

med om trent 350 inn byg ge re. Newtok lig ger en 

halv me ter un der hav ni vå, ved mun nin gen av elva 

Ninglick vest i Alas ka. Fire tids so ner øst for Washing 

ton D.C. og seks tu sen ki lo me ter mot nord, 

lig ger sam fun net om trent så langt unna som det 

er mu lig å kom me fra mar mo ren i hovedstaden. 

Gjen nom snitt lig vin ter tem pe ra tur har i om rå det 

rundt Newtok økt med 3,7 gra der si den 1949, 

per ma fros ten er i opp løs ning – og ha vet spi ser seg 

15–30 me ter nær me re byen hvert år. 

Ha vet nær mer seg 

I ok to ber rap por ter te den re gio na le tv-ka na len 

KTUU at ele ver ved sko len i Newtok den ne 

høs ten har målt ero sjo nen et ter de ster ke høst storme 

ne. Naturfagklassen ban ket på ler ned i bak ken 

og mål te hvor dan av stan den mel lom på le ne og 

van net krym pet. De re gist rer te at i lø pet av ett 

storm fullt døgn kom ha vet fire me ter nær me re ved 

noen av må le punk te ne, for tel ler sko lens læ rer til 

tv-stasjonen. 

Myn dig he te ne an tar at ste det vil være for svunnet 

in nen ti års tid, der som det ikke be skyt tes mot 

ero sjo nen. Lands by bo er ne be stem te seg der for 

i 2006 for å flyt te lands by en til et tryg ge re sted. 

De res nye hjem skal bli Mertarvik som lig ger på 

so lid grunn, 12 ki lo me ter len ger opp langs elva. 

Men det te er en dyr og tid kre ven de pro sess. Fore 

14 


lø pig har de fått på plass en kai, et nød hus de kan 

eva kue re til der som det kom mer en kraftig storm, 

og seks hus hvor det nå bor folk om som me ren. 

Den stor stil te flyt tin gen er ikke i gang ennå. Og 

mens flyt te pro ses sen trek ker ut, får inn byg ger ne i 

Newtok det sta dig van ske li ge re, for tel ler Pat ri cia 

Coch ran. Hun har be søkt ste det fle re gan ger det 

sis te året. 

– Det er tred je ver den-til stan der i et før s te verden-land, 

sier hun. 

På vent 

Coch ran pe ker på at inn byg ger ne i Newtok 

be fin ner seg i en uhel dig mellomsituasjon. Si den 

flyt te pro ses sen går over fle re år, be tyr det at innbyg 

ger ne har prak tis ke be hov som må dek kes i 

mel lom ti den. Men in gen vil in ves te re i in fra struktur 

som ikke kom mer til å stå i mer enn noen få år. 

Der for for fal ler byen. Det er fare for at saltvann vil 

komme til å for uren se drik ke van net. En tre del av 

de plankebelagte gang vei ene som knyt ter sam men 

hu se ne, er ubru ke li ge, et ter som grun nen de står på, 

ti ner opp. Og inn byg ger ne har sto re ut ford rin ger 

med klo akk- og av falls hånd te ring. 

– Det fin nes ikke noe klo akk sy stem. De bru ker 

bøt ter, sier Coch ran. 

Klo ak ken tøm mes i elva og i en dam som 

be fin ner seg mel lom sko len og elva. Si den dammen 

lig ger nær elva, er den ut satt for flom. Når 

klo akk dam men flom mer over, for uren ses om rå der 

hvor inn byg ger ne tør ker fisk, som er en vik tig del 

av næ rings grunn la get de res. Med be gren set til gang 

til rent drik ke vann er selv det å vas ke hen de ne en 

ut ford ring. Der med øker også smit te fa ren. En rapport 

om hel se i Newtok fra 2006 slo fast at mel lom 

1994 og 2004 ble 29 pro sent av bar na sendt til 

sy ke hus med luft veis in fek sjo ner, noe som ho ved sake 

lig skyld tes man ge len på rent vann. 

Newtok er fore lø pig det enes te sam fun net i 

Alas ka som er i gang med en kon kret flyt te pro sess. 

Selv om de har langt igjen, på pe ker Pat ri cia Cochran 

at det te er et eks em pel på sterkt lo kalt le derskap 

og et sam funn som in si ste rer å ta kon troll over 

egen skjeb ne. Flyt tin gen er tungt for ank ret lo kalt, 

og inn byg ger ne i Newtok fi nan si er er flyt tin gen delvis 

ved å sel ge land. «Piciurlluni» be tyr «vi klar te 

det» på det lo ka le språ ket yup’ik. Det er også navnet 

på den sis te fa sen av flyt te pro ses sen, når de sis te 

inn byg ger ne set ter fo ten i land i Mertarvik. Iføl ge 

Newtoks egen fram drifts plan kan de byg ge tre hus 

i året, hvis de kla rer å fi nan si ere det. Da vil det ta 

tjue år før pro ses sen er full ført. Før de en de lig kan 

si «piciurlluni». 


Pris for ba ne bry ten de kli maforsk 

ning 

Pro fes sor Ka ren O’Bri en ved In sti tutt for so sio lo gi og sam funns geo gra fi 

ved Uni ver si te tet i Oslo er blitt til delt The Burtoni Award for sitt ba ne bryten 

de bi drag in nen sam funns vi ten ska pe lig kli ma forsk ning. I be grun nel sen 

for til de lin gen pe kes det på O’Briens forsk ning på sam funns mes si ge og 

men nes ke li ge si der ved kli ma pro ble met. 

– For meg be tyr den ne pri sen en aner kjen nel se av at kunn skap om kob linge 

ne mel lom kli ma og sam funn, er helt av gjø ren de for løs nin ger på kli mapro 

ble met: Som sam funn er vi opp ha vet til kli ma pro ble met, som sam funn 

er vi løs nin gen på kli ma pro ble met, sa Ka ren O’Bri en un der til de lin gen av 

pri sen un der et møte i FNs kli ma pa nel i Ar gen ti na i ok to ber. 

In sti tutt for so sio lo gi og sam funns geo gra fi sier i en ny hets mel ding at 

Ka ren O’Bri en har lagt spe si elt vekt på be tyd nin gen av kul tu rel le fak to rer, 

ver di er og ver dens syn og hvil ken inn fly tel se det te har på hva som an ses 

som gode re ak sjo ner og svar på kli ma end rin ger. 

Skjer pet miljøbildefinisjon 

I Sve ri ge skjerpes nå de fi ni sjo nen på hva som er en mil jø bil. For en in gen 

Gröna Bi lis ter sier de len ge har et ter lyst det te, og 66 pro sent av de svenske 

kom mu ne ne sier at de al le re de fra års skif tet bare kom mer til å kjø pe 

el ler lease tje nes teog fir ma bi ler som opp fyl ler de nye kra ve ne. Sven ske 

kom mu ner har spilt en vik tig rol le i å få fart på sal get av mil jø bi ler, og Gröna 

Bi lis ter tror de får den sam me rol len nå. 

Om lag 50 bil mo del ler opp fyl ler al le re de de nye kra ve ne som vil blir stilt for 

at en bil skal kun ne kal les en mil jø bil. Det te gjel der man ge gass bi ler, men 

også fle re etanolbiler, el bi ler, plug in-hybridbiler, hy brid bi ler, die sel bi ler og 

ben sin bi ler opp fyl ler kra ve ne. 

Iføl ge Trafikverket set tes det gren ser for CO2-ut slipp i for hold til bi lens 

vekt. Det stil les også krav til hvor mye elek trisk strøm el bi ler og plug inhybridbiler 

kan bru ke. Miljøbildefinisjonen om fat ter imid ler tid bare bi le nes 

kli ma på virk ning og ikke mil jø- og hel se ska de li ge ut slipp. 

Skal en ga sje re ung dom 

De un ges en ga sje ment i kli ma sa ken er syn ken de, og Tek no lo gi rå det vil snu 

tren den med å gjen nom fø re fjer de run de med rol le spill der ung dom må 

for hand le fram en løs ning på ver dens stør ste pro blem. Rol le spil let har fått 

nav net Kli ma topp mø te. 

Pro sjekt le der Kari Lau mann i Tek no lo gi rå det sier at sko len har en nøk kelrol 

le i å leg ge til ret te for un ges inn sikt og en ga sje ment. Kli ma topp mø te i 

sko len tar ut gangs punkt i at klo den blir var me re og at Kyo to-pro to kol len 

går ut i år. Det has ter å få på plass en ny in ter na sjo nal av ta le, og i rol lespil 

let læ rer ele ve ne om kli ma end rin ge ne og di lem ma ene i in ter na sjo na le 

for hand lin ger. 

Pro sjek tet har fått støt te fra Mil jø vern de par te men tet gjen nom Kli maløf 

tet, og Tek no lo gi rå det sier at re spon sen er svært god og at til ba ke meldin 

ge ne fra læ re re og ele ver vit ner om høyt en ga sje ment i for hand lin ge ne. 

Opp leg get kan sko le ne las te ned gra tis fra nett si den Klimamøte.no 15

Nor ske bre er kart lagt 

Ved hjelp av sa tel litt bil der er alle nor ske bre er blitt kart lagt, og et nytt norsk bre at las 

fore lig ger. Cir ka 2700 kvad rat ki lo me ter av Nor ge er i dag dek ket av bre og fler årig snø. 

Liss M. An dre as sen 

fors ker, sek sjon for bre, snø og is, 



(lma@nve.no) 

SoL veig H. Wins vold 

av de lings in gen iør, sek sjon for 

bre, snø og is, Nor ges vass dragsog 


En sam men lig ning med ut bre del se fra eld re to pogra 

fis ke kart vi ser stor re gio nal va ria sjon i are alend 

ring og at det nor ske bre are al et er re du sert med 

over 10 pro sent si den 1960-tal let. 

Bre kart leg ging 

Bre er er an sett som en sen si tiv in di ka tor på klima 

end rin ger. I man ge av ver dens bre om rå der 

rap por te res det om om fat ten de end rin ger i is bre er 

som føl ge av kli ma end rin ger. I Nor ge er is bre ene 

en vik tig ener gi res surs, for di smel te vann fra bre ene 

bru kes til kraft pro duk sjon. Breene er dess uten et 

fa sci ne ren de ele ment, som pre ger det nor ske na turmil 

jø et og til trek ker hund re tu se ner av tu ris ter 

hvert år. Den for ri ge stør re kart leg gin gen av Norges 

is mas ser skjed de i for bin del se med ut gi vel se av 

bre at las over Sør-Nor ge på 1980-tal let (Atlas88) 

og Nord-Nor ge på 1970-tal let (Atlas73). For å 

kart leg ge bre ene ble det brukt ek sis te ren de kart og 

fly bil der. 

De sis te åre ne er kart leg ging av bre er ved hjelp 

av sa tel litt bil der blitt mer og mer van lig. For de len 

er at man kan kart leg ge sto re bre om rå der med ett 

bil de. Dess uten kan man bru ke halv au to ma ti ske 

me to der som ut nyt ter de spek tra le egen ska pe ne 

hos bre og snø til å se pa re re bre og snø fra an net 

overflatemateriale. 

Nor ges vass dragsog ener gi di rek to rat har nå 

Om pro sjek tet og bre at la set 

Ar bei det med å kart leg ge nor ske bre er fra sa tel litt er støt tet av Norsk 

Romsenter og Eu ro pean Space Agen cy (ESA) gjen nom pro sjek tet 

CryoClim. 

Det nye bre at la set pub li se res i de sem ber 2012 og kan be stil les fra 

NVE, se: www.nve.no/bre. Re fe ran se: Liss M. An dre as sen og Sol veig 

H. Wins vold (eds.), Frank Paul og Jon End re Haus berg. 2012. Inventory 

of Nor we gi an glaciers. NVE Rap port 38, 236 s, Nor ges vass dragsog 

ener gi di rek to rat. 

kart lagt alle nor ske bre er ved hjelp av sa tel litt bilder 

fra Land sat-sen so ren i pe ri oden 1999–2006. 

Først ble me to den tes tet ut for bre er i Jo tun heimen. 

Re sul ta te ne ble sam men lig net med kart 

og fly bil der, og dette vis te at nor ske bre er kun ne 

kart leg ges nøy ak tig – pluss/mi nus 3 pro sent – ved 

hjelp av Land sat-bil der. Der et ter ble me to den 

be nyt tet til å kart leg ge alle bre er i Nor ge. Alle 

kart lag te snø- og is mas ser ble kon trol lert ved å 

bru ke Land sat-bil de ne, di gi ta le to po gra fis ke kart 

og georefererte fly bil der fra Norgeibilder.no hvor 

dis se var til gjen ge lig. Ma nu el le kor rek sjo ner for å 

in klu de re morenedekket bre, re di ge re bort sjø er 

som var klas si fi sert som bre og korrigere bre er 

dek ket av sky er el ler i skyg ge ble fore tatt hvor det 

var nød ven dig. Sam men sat te bre er ble delt inn i 

bre en he ter ved å bru ke hyd ro lo gis ke vann skil ler. 

Man ge mind re en he ter som ble klas si fi sert som 

«mu li ge snø felt» på grunn av form, stør rel se el ler 

usik ker het ved rø ren de is inn hold, ble ikke tatt med 

i bre at la set. Bre navn ble til ord net både bre en heter 

og sam men sat te bre er. For å være kon sis ten te 

bruk te vi sta ve må te fra de ny es te di gi ta le to po grafis 

ke kar te ne fra Sta tens kart verk, selv om dis se i 

noen til fel ler av vi ker i for hold til tid li ge re bre at las. 

Man ge bre er 

Kart leg gin gen vi ser at det to talt er 2534 bre er – 

el ler 3143 bre en he ter – i Nor ge. Av dis se er 1252 

bre er – 1575 bre en he ter – i Sør-Nor ge og 1282 

bre er – 1568 bre en he ter – i Nord-Nor ge. Det 

totale brearealet er 2692 kvadratkilometer. 1523 

kvadratkilometer er lokalisert i Sør-Norge og 1169 

kvadratkilometer i Nord-Norge. I tillegg utgjør 

cir ka 400 po ly go ner som ikke ble med i at la set, 

men som er klas si fi sert som «mu li ge snø felt», 24 

kvadratkilometer. Det totale brearealet inkludert 

disse enhetene er 2716 kvadratkilometer. Breer og 

fler åri ge snø- og is mas ser ut gjør der med om lag 

0,7 pro sent av land are al et i Nor ge. Selv om det er 

16 


Juvfonne, en liten isfonn i Jotunheimen, 

og Møsevassbrea, en utløper fra Søndre 

Folgefonna, er to av breene som er med i 

det nye breatlaset. 

Foto: Liss M. Andreassen og Solveig H. Winsvold, NVE. 


17

Land sat sa tel litt bil de av Hard an ger jø ku len i 2003 med lin jer som 

vi ser kart lagt ut bre del se i 2003 (svart lin je), 1961 (hvit lin je) og 1973 

(gul lin je). Bre en har re du sert sitt are al fra 76,9 kvad rat ki lo me ter i 1961 

til 74,4 kvad rat ki lo me ter i 1971 og 71,3 kvad rat ki lo me ter i 2003. 

Re duk sjo nen i are al var 7 pro sent fra 1961 til 2003. Nye or to fo to fra 

2010 vi ser at bre en har fort satt min kin gen si den 2003. 

Det te Land sat-bil det fra 2006 ble brukt til å kart leg ge Jos te dalsbre 

en, som er Nor ges stør ste is bre med et are al på 474 kvad rat - 

ki lo me ter. Bil det vi ser bre ene i blått og in klu de rer også en del 

and re mind re bre er i om rå det. 

Myklebustbreen 

8 

1 

Jostedalsbreen 

6 Hardangerjøkulen 

10 Nordre 

3 Folgefonna 

Søndre 

Folgefonna 

Bre er i Nor ge kart lagt fra 

Land sat sa tel litt bil der fra 

pe ri oden 1999–2006. De 

stør ste bre ene er mar kert 

1–10 hvor 1 er stør ste bre. 

Vestre 

Svartisen 2 4 

Østre 

Svartisen 

7 

Okstindbreen 

Blåmannsisen 

5 

9 

Øksfjordjøkelen 

man ge bre er i Nor ge, er det de sto re bre ene som 

ut gjør det mes te av are al et, de ti stør ste bre ene 

utgjør alene nesten 50 prosent av brearealet i Norge. 

An tall bre er i det nye bre at la set er mye høy ere 

enn de 1627 bre ene som ble in klu dert i de to 

fore gå en de bre at la se ne. Den ne øk nin gen skyl des 

ho ved sa ke lig at fle re små en he ter er tatt med sammen 

lig net med tid li ge re at las. Øk nin gen i an tall 

bre er kan for kla res ved end ring i me to den for å 

kart leg ge bre er. I de fore gå en de at la se ne ble alle 

bre er ma nu elt inn teg net, mens i det te at la set er 

nes ten all snø og is au to ma tisk kart lagt, med unntak 

av noen bre er som ligger i skyg ge el ler som var 

dek ket av sky er. Noen av de min ste en he te ne som 

er in klu dert, er fler åri ge is mas ser, el ler det kan også 

bare være snø i til fel ler hvor det var mye gjen væren 

de snø i sa tel litt bil det. Sær lig noen av bil de ne 

brukt for Nord-Nor ge har en del snø, og de kan 

der for over dri ve bre ut bre del sen noe. 

Ny kart leg gin gen av Nor ges bre er er blitt brukt 

til å be reg ne end rin ger i bre ut bre del se ved å sammen 

lig ne med to po gra fis ke kart i en kel te om rå der. 

Re sul ta te ne vi ser stor va ria bi li tet i end ring av 

bre are al. I Svart is-om rå det har bre enes are al blitt 

re du sert med 1 pro sent i pe ri oden 1968–1999, 

mens are al et av fem pla tå bre er i Finn mark er re dusert 

med 28 prosent fra 1966 til 2006. Fore lø pi ge 

re sul ta ter vi ser at Nor ges bre er har min ket i are al 

med ca. 12 prosent fra 1960-tal let til den nye kartleg 

gin gen (1999–2006). 

Fram ti dig bre kart leg ging 

De nye di gi ta le bre om kret se ne som nå er til gjenge 

li ge, vil være nyt ti ge for fle re for mål. I til legg til 

end rings ana ly se vil da ta ene bru kes til be reg ning 

av is tyk kel se og is vo lum og til mo del le ring. Bre ene 

fort set ter å min ke i are al, og det vil være be hov for 

å gjen ta kart leg gin gen om noen år. Land sat-sa tellit 

te ne, som vi har brukt i den ne kart leg gin gen, 

le ver nå på over tid. Nye sa tel lit ter som er svært 

lo ven de, er Land sat-8- og Sentinel-2-sa tel lit te ne 

som et ter pla nen skal sky tes opp i 2013 og 2014. 

Sentinel-2 vil ha høy ere opp løs ning og ta hyppi 

ge re bil der av bre om rå de ne, noe som vil være 

me get for del ak tig for bre kart leg ging i fram ti den. 

0 250 km 

18 


Dra ma tisk var me pe ri ode 

Ut slipp av CO2 og med føl gen de opp var ming over en pe ri ode på om trent fem mil li oner 

år for rundt 250 mil li oner år si den kan gi in for ma sjon om hva da gens men nes ke skap te 

ut slipp av kli ma gas ser kan føre til. 





SUPERKONTINENT. 

For cirka 250 millioner år 

siden utgjorde landjorda 

ett kontinent som senere 

sprakk opp i de kontinentene 

vi har i dag. 

Illustrasjon: Wikimedia Commons 

Nord-Amerika 

En pe ri ode for om trent 55 mil li oner år si den har 

vært be nyt tet som en mu lig ana log til opp var mingen 

i vår tid. Det er imid ler tid sann syn lig at mennes 

ke skap te ut slipp nå øker CO2-konsentrasjonen 

i at mo sfæ ren be ty de lig ras ke re enn end rin gen var 

den gang. Ny lig er det kom met stu di er som hev der 

at en pe ri ode for enda len ger si den kan gi vel så god 

in for ma sjon om hva som kan skje i fram ti den. 

Tap av bio di ver si tet 

Det stør ste tap av bio di ver si tet vi kjen ner til, 

inn traf for om trent 252 mil li oner år si den, ved 

slut ten av den geo lo gis ke perm-pe ri oden og star ten 

av tri as. Virk nin ge ne var te i om trent fem mil li oner 

år. Det te har vært kjent len ge, og tre mu li ge år sa ker 

har vært mye dis ku tert. Virk nin ge ne av en stor 

me teo ritt er én mu lig het. End ring i hav strøm mer, 

som med før te at anok sisk – el ler ok sy gen fritt – 

vann, kan skje med sto re meng der hyd ro gen sul fid, 

Afrika 

Eurasia 

kom opp til over fla ten, er en an nen mu lig het. 

Men iføl ge de nye stu die ne er sann syn lig vis den 

vik tig ste år sa ken sto re ut slipp av kar bon di ok sid 

fra vul kan ut brudd i Si bir. Det te før te til dan nel sen 

av fjell for ma sjo nen De si bir ske trap pe ne. Vul kanut 

brud de ne med før te ut slipp av CO2 på grunn av 

inn hold av kull og and re kar bon hol di ge for bin delser 

i om rå det. Iføl ge et over slag kan ut slip pe ne av 

CO2 ha vært hele 30.000 mil li ar der tonn kar bon. 

Det te er mer enn fem gan ger totalen av mulige 

men nes ke skap te ut slipp til nå og i fram ti den. 

År li ge men nes ke skap te ut slipp er nå om trent 10 

mil li ar der tonn kar bon. 

Høy tem pe ra tur og hav for su ring 

Yadong Sun ved Det geovitenskapelige universitetet 

i Wuhan, og med ar bei de re har be reg net at overfla 

te tem pe ra tu ren i ha vet nær ek va tor i pe rio der 

kan ha vært over 40 gra der, hele 10–15 gra der over 

da gens ver di er. Den høye CO2-konsentrasjonen 

har også ført til hav for su ring. I til legg kan anoksis 

ke for hold og høyt inn hold av sul fid ha bi dratt 

til ut ryd del se av man ge ar ter. For fat ter ne hev der 

imid ler tid at tem pe ra tur end rin ge ne var vik tigst, 

si den and re år sa ker ikke vil le ha virk nin ger over så 

lang tid. 

For 250 mil li oner år si den var kon ti nen te ne 

sam let i ett gi gan tisk superkontinent, Pangaea, og 

ar te ne var helt for skjel li ge fra da gens. Virk nin ge ne 

av dra ma ti ske CO2-ut slipp var der for an ner le des 

enn de vil være un der da gens for hold. Li ke vel 

me ner fors ker ne bak dis se un der sø kel se ne at vi kan 

lære mye om mu li ge virk nin ger ved nær me re studi 

um av den ne pe ri oden. 

Sør-Amerika 

Antarktis 

India 

Australia 

Re fe ran ser 

• Da vid J. Bottjer, 2012, Life in the Early Triassic Ocean. 

Scien ce, 338, 336–337. 

• Jo na than L. Pay ne and Matt hew E. Clap ham, 2012. End- 

Permian Mass Extinction in the Oce ans: An Ancient Ana log 

for the Twenty-First Cen tu ry? Annual Rev. Earth Pla net. 

Sci. 40:89–111. 

• Yadong Sun et al., 2012. Lethally Hot Temperatures Du ring 

the Early Triassic Greenhouse. Scien ce 338, 366–370. 


19

For står vi jor das 

in ne kli ma? 

Jor das ener gi ba lan se er kart lagt ved hjelp av det sis te in nen må lin ger fra sa tel lit ter 

og over fla ten. Det hjel per oss til en bed re for stå el se av hvor dan kli ma et vil re age re 

på de på gå en de end rin ge ne i driv hus ef fek ten. 

Bjørn H. Sam set 




Jor das kli ma be stem mes av et sam spill mel lom 

man ge fak to rer. Hav og at mo sfæ re er kom pli ser te 

hver for seg, og de på vir ker også hver and re. Hele 

kli ma sy ste met på vir kes dess uten av både ytre 

fak to rer som sola, na tur li ge fak to rer som vul kan utbrudd 

og men nes ke skap te eff ek ter som øk nin gen 

i meng den driv hus gas ser. Hvor dan kan vi for ut si 

hvor dan en end ring i én av dis se på vir ker de and re? 

I en ny ar tik kel i tids skriftet Na tu re Geoscience 

gir et knip pe kli ma fors ke re le det av Graeme L. 

Stephens en opp da te ring av et av de vik tig ste 

verk tøy ene vi har for å for stå den ne kom pli ser te 

hel he ten: Jor das ener gi ba lan se. 

Energi kan ikke for svin ne el ler bli bor te. Energi 

er også sen tralt for kli ma et: Varme er ener gi, fordamp 

ning av vann, som igjen blir til ned bør, kre ver 

ener gi, og be ve gel se ne i hav og at mo sfæ re kre ver 

ener gi. Jor da får så godt som all ener gi en sin fra 

– Hvis all stråling fra sola ble tatt opp 

av jorda, ville havenes temperatur 

stige med én grad i året 

sola. Samtidig strå ler pla ne ten til ba ke til ver densrom 

met – og jo var me re den er, jo mer strå ler den. 

Sammenlikn det med in ne kli ma et i et lukket 

rom, der du vil ha det var me re in nen for enn 

uten for. Du har kan skje en ovn, og den gir en viss 

meng de ener gi til rom met per se kund. Samtidig 

lek ker det ener gi gjen nom veg ger, vin du er og lufte 

ka na ler. Der som ov nen gir mer ener gi enn det 

lek ker, så var mer rom met seg sak te opp. Noe ener gi 

går kan skje også til å øke luft fuk tig he ten, der som 

det er noe vann der inne som kan for dam pe, og 

hvis ov nen står på gul vet vil noe ener gi gå med til 

at lufta sir ku le rer i rom met. Hvis du vet hvor mye 

ener gi som kom mer inn og ut alle dis se ste de ne, 

kan du reg ne ut hva du må stil le inn ov nen på for å 

øke rom mets tem pe ra tur med én grad. 

Slik fun ge rer også jor da, hvis vi ten ker på sola 

som ov nen og driv hus e fek ten som veg gen. Har vi 

bare for stå el se av hvor mye ener gi som fly ter alle 

vei er, så vil vi også kun ne reg ne ut e fek ten av at vi 

nå har skrudd litt på pla ne tens ter mo stat. Men kan 

vi vite noe om hvor dan ener gi fly ter rundt i jor das 

klima? 

En nød ven dig ba lan se 

Jor da må per i dag være om trent i ener gi ba lan se. 

Hvis all strå ling fra sola ble tatt opp av jor da, vil le 

ha ve nes tem pe ra tur sti ge med en grad i året, og 

havvannet ville be gyn ne å koke in nen ett mennes 

kes le ve tid. Det te skjer jo ikke. Noe av sol ly set 

re flek te res rett til ba ke, og som alle var me ting sender 

jor da også ut var me strå ling. Det te ba lan se rer 

den ener gi en som kom mer inn fra sola. 

Men hva skjer mel lom her? Vi vil gjer ne vite 

hva ener gi en dri ver med fra den kom mer inn og til 

den går ut igjen. Hvor mye ener gi tre fer jor da fra 

sola hvert se kund? Hvor mye av den ne ener gi en 

når ned til over fla ten? Hvor mye tas opp av ha ve ne, 

hvor mye går til for damp ning av vann og til å dri ve 

be ve gel ser i at mo sfæ ren, og hvor mye var mer landjor 

da? Av den var me strå lin gen ha vet og land jor da 

sen der ut, hvor mye blir fan get opp av at mo sfæ rens 

driv hus eff ekt? Hvor mye av den ne var me strå lin gen 

sen des til ba ke igjen til jor da, og hvor mye sen des 

opp over og til slutt til ba ke til ver dens rom met? 

Må lin ger blir bed re og bed re 

Fors ke re har len ge prøvd å få en over sikt over alt 

det te. Det er mu lig å lage både enk le og kompli 

ser te ma te ma tis ke mo del ler av hele sy ste met, 

men in gen ting kan slå gode må lin ger. Hel dig vis 

be gyn ner vi i dag å få re la tivt god over sikt over 

gan ske man ge av energiovergangene. Den fers ke 

ar tik ke len til Stephens og kol le gaer trek ker sam 

20 


men alt vi vet i dag til ett bil de, der vi har tall på 

hvor mye ener gi som flyt tes rundt i kli ma sy ste met 

hvert se kund. 

For fat ter ne pre sen te rer en lang se rie må lin ger, 

som hver for seg har fle re kil der. Energi inn og ut 

ved top pen av at mo sfæ ren må les av sa tel lit ter. Det 

sam me gjel der ener gi en inn og ut ved over fla ten, 

og her har vi i til legg in for ma sjon fra må le sta sjo ner 

rundt om i ver den. Hvor mye ener gi som går til 

for damp ning og opp var ming av lufta, be reg nes 

også. Her bru kes nedbørinformasjon, si den en 

øk ning av ned bør nød ven dig vis også må bety en 

økning i fordampning. 

Mye var kjent om jor das ener gi ba lan se fra før, 

men artikkelen inneholder likevel et par overraskel 

ser. Først vi ser den at det kom mer noe mer varme 

strå ling ned til bak ken enn man hit til har trodd. 

Var me strå ling er den de len av ener gi en som er sendt 

ut fra jor da for di den er varm, som så fanges opp 

av atmosfærens drivhuse f ekt og så stråles tilbake 

der fra og ned igjen. Der nest vi ser ar tik ke len til fle re 

andre arbeider som viser at vi antakelig undervurde 

rer meng den ned bør på jor da, som igjen må bety 

at vi undervurderer energien som går til fordampning. 

Disse to faktorene balanserer hverandre, og 

de gjør at det totale energibudsjettet fortsatt går 

om trent i ba lan se, slik vi vet at det må gjø re. 

Da gens lil le uba lan se 

Samtidig vet vi jo at ener gi ba lan sen for ti den ikke 

er helt per fekt. IPCCs fjer de ho ved rap port i 2007 

kon klu der te med at vi er 1,6 watt per kvad rat me ter 

ute av ba lan se – det vil si at det tas opp 1,6 jou le 

mer enn det sen des ut per kvad rat me ter på jor da 

hvert se kund. Det nye es ti ma tet en der også med en 

uba lan se av om trent den ne stør rel sen, men dessver 

re er usik ker he ten i en del av må lin ge ne om lag 

ti gan ger stør re enn det te tal let. Der med kan vi enn 

så len ge ikke bru ke jor das mål te ener gi ba lan se til å 

si noe om hvor mye vi har på vir ket driv hus e fek ten. 

Det te tal let må iste den kom me fra de talj stu di er 

av hver en kelt e fekt som har end ret seg – fra drivhus 

gas ser til aero so ler til vul ka ner og end rin ger 

i sky dek ke og sol inn strå ling. Det te er hva man 

gjor de i IPCCs fjer de ho ved rap port i 2007, og 

også hva som vil bli gjort i den kom men de fem te 

ho ved rap por ten. 

In ne kli ma et i et rom kan vi lett un der sø ke, og 

vi kan be reg ne hva det vil bety om vi skrur opp 

ter mo sta ten. Det er et lite styk ke igjen til vi kan 

gjø re det sam me for jor da, men den nye ar tik ke len 

til Stephens og kol le gaer – og alle de flot te må linge 

ne de opp sum me rer – brin ger oss nær me re. Den 

da gen vi fullt ut for står jor das ener gi ba lan se vil 

også kli ma sy ste mets vi de re ut vik ling stå mye klare 

re for oss. 

Re fe ran se 

• G. Stephens et al., (2012): An up date on Earth's ener gy 

balance in light of the latest glo bal observations, Na tu re 

Geoscience 5, 691–696 

ENERGIREGNSKAP. Det er 

et stykke igjen før vi kan 

beregne jordas inneklima, 

men ny forskning bringer 

oss litt videre. 

Foto: NASA 


21


Kan partnerskap mellom offentlige og private gjøre bønder i Tanzania mindre sårbare 

for klimaendringer? 

Jennifer Joy West 

doktorgradsstipendiat, 



Det er fle re grun ner til at af ri kansk land bruk nå 

får mer opp merk som het enn tid li ge re. Bed re 

lønn som het tak ket være høy ere mat pri ser glo balt 

er én av grun ne ne. En an nen for kla ring lig ger i de 

ut ford rin ge ne og mu lig he te ne som land bru ket i 

Af ri ka og i res ten av ver den står over for på grunn 

av glo ba le kli ma end rin ger. 

Af ri kas be slut nings ta ke re må nå hånd te re 

ut ford rin gen ved å sty re nye res sur ser som landbru 

ket har til gjen ge lig på må ter som øker land brukets 

pro duk ti vi tet, re du se rer fat tig dom og gjør små 

gård bru ke re ro bus te over for kli ma end rin ger og 

and re end rin ger 

Målrettede investeringer 

CI CE RO-forsk ning i Tan za nia vur de rer po ten sialet 

for at landbruksinvesteringer i så kal te kontraktlandbrukssystemer 

kan re du se re bøn de nes sår barhet 

sam ti dig som ut byt tet av land bru ket blir bed re 

og pro duk sjons sy ste me ne mer mot stands dyk ti ge 

mot et veks len de og end ret kli ma. Forsk nin gen 

skjer i et om rå de i Tan za nia der det er be slut tet å 

gjø re in ves te rin ger in nen for et mål ret tet part nerskap 

mel lom off ent li ge og pri va te. Part ner ska pet 

kal les «Sou thern Agricultural Growth Corridor 

of Tan za nia (SAGCOT)», og CICEROs 

forsk ning i om rå det fi nan sie res av den nor ske 

am bas sa den i Tan za nia gjen nom forsk nings program 

met «Climate change Impacts, Adaptation 

and Mitigation in Tan za nia (CCIAM)». CCIAM 

ko or di ne res i sam ar beid mel lom Uni ver si te tet for 

mil jø- og bio vi ten skap (UMB) og Sokoine Uni versi 

ty of Agriculture (SUA) i Tan za nia. 

Forsk nin gen bru ker kva li ta ti ve og et no gra fis ke 

me to der, og fors ke re har levd og ar bei det sam men 

med gård bru ker ne i ett år i to lo kal sam funn som 

lig ger nær to sto re land bruks ei en dom mer på 

om kring 50.000 mål i Morogoro-re gio nen. 

Tegner ulike bilder 

Den ene ei en dom men, Mtibwa Su gar i Mvomerodis 

trik tet, pro du se rer suk ker rør. Den and re, 

Kilombero Plantations Limited i Kilombero-distrik 

tet pro du se rer og om set ter ris fra små går der 

i om rå det. De to land bruks ei en dom me ne og 

kontraktslandbruksopplegget de res teg ner to 

for skjel li ge bil der av hvor dan land bruk ut vik les i 

SAGCOT-re gio nen. 

Gård bru ke re som bor nær den sto re sukkerrørseiendommen, 

er i ferd med å byt te ut suk ker rør 

med and re mat plan ter. Det te skyl des at pri sen som 

Mtiba Su gar til byr dem for suk ker rør er fal len de, 

at det ikke fin nes et al ter na tivt mar ked for suk ker 

og ge ne relt dår li ge for hold mel lom de små sukkerrørsprodusentene 

og de som dri ver den sto re 

sukkerrørsproduksjonen et ter pri va ti se rin gen. 

På den sto re risproduksjonseiendommen som 

også ny lig er blitt pri va ti sert, er for hol det mel lom 

le del sen og gård bru ke re om kring bed re tak ket 

være en god ut nyt ting av bi stands mid ler. Pen ger er 

in ves tert i bed re vei er, hel se til bud og sko ler, og takket 

være at små bru ker ne har fått både opp læ ring og 

kre dit ter, har av lings ut byt tet økt. 

Gård bru ker nes re spons på in sen ti ver – el ler 

man gel på in sen ti ver til å pro du se re av lin ger på 

kon trakt til de sto re bru ke ne, kan re sul te re i at de 

vel ger å ut vi de el ler re du se re are al som av set tes 

til mat plan te ne der har kon trakt på å pro du se re 

22 


VANNING. Småskala vanning nær Mtibwa Sugar. 

Foto: Jennifer Joy West 

– som suk ker og ris. De kan også vel ge en an nen 

mat plan te. Det te kan få sto re kon se kven ser for sårbar 

he ten og ev nen til å til pas se seg til blant an net 

klimavariabilitet og kli ma end rin ger både hos de 

små gård bru ker ne og hos de sto re land bruks ei endom 

me ne. 

Bredere partnerskap 

Hvor vidt sto re land bruks ei en dom mer og kontraktjordbruk 

kan bi dra til en ut vik ling av land bruket 

som gag ner de små gård bru ker ne og gjør dem 

mer ro bus te, er noe som må un der sø kes i hvert 

en kelt til fel le. For skjel ler i lo kal po li tikk knyt tet til 

etab le rin gen og pri va ti se rin gen av de sto re går de ne, 

valg av mat plan ter og ulik evne til å dra nyt te av 

kontraktlandbrukssystemet blant små bøn der er 

fak to rer som spil ler inn. For eks em pel er ris både 

en mat va re og et pro dukt som kan om set tes og har 

et le ven de lo kalt mar ked, mens suk ker rør er en 

så kalt cash crop som ikke har et al ter na tivt mar ked. 

Kontraktslandbruk kan bli mer bæ re kraftig og 

rett fer dig der som man opp munt rer til ny tenk ning 

som ikke øker for skjel le ne mel lom uli ke bøn ders 

og lo kal sam fun ne nes evne til å til pas se seg kli maend 

rin ger. Det te kan gjø res ved å ska pe bre de re 

part ner skap mel lom små bøn der og de sto re gårdsbru 

ke ne, pri vat sek tor og off ent li ge ut vik lings til tak 

og ved å pro mo te re mu lig he te ne for en to veis 

gjen nom fø ring der alle par ter læ rer mer om be hov, 

ka pa si tet, kunn skap og hind rin ger. Der som lønnsom 

he ten ved å pro du se re kontraktsavlinger gjør at 

bøn der ikke len ger kan leve av det te, kan det være 

lurt å støt te bøn der slik at de fin ner nye over gangsmu 

lig he ter som ikke øker for skjel le ne i ev nen til 

til pas ning lo kalt. 

RISPLANTING. Bønder 

nær Kilombero Plantations 

Limited planter ris i henhold 

til prinsippet System of Rice 

Intensification (SRI). 

Foto: Jennifer Joy West 


23

— Fram ti den er elek trisk 

Or de ne til hø rer ener gi mi nis te ren, men NHO-di rek tør Kris tin Sko gen Lund er skjønt 

enig. To span net de ler også sy net på at gass og vann går hand i hand, når Nor ge 

set ter ut for å erob re ener gi mar ke der i Eu ro pa. 

Mo ni Ca 

Bjer Me Land 




– Jeg er hel lig over be vist om at den bes te kli mapo 

li tik ken er å føre en god næ rings livs po li tikk, sa 

Kris tin Sko gen Lund fra po di et til 540 til hø re re 

un der Energidagene i ok to ber. Hun sa at hun kan 

tel le de vik tig ste til ta ke ne på tre fing re: Gass eksport, 

ba lan se kraft og kraft for ed ling. 

Vil ut nyt te kri sen 

Energi er et av de om rå de ne der Nor ge fak tisk 

spil ler en rol le for Eu ro pa. Det te er Nor ges vassdrags- 

og energidirektorat (NVE) svært opptatt av, 

især etter at tidligere ESA-direktør Per Sanderud i 

fjor ble an satt som topp sjef i NVE. Men hvor gode 

er vi til å ut nyt te den ne po si sjo nen? Jo, vi har mye 

å gå på, skal vi tro de fles te inn le der ne un der NVEs 

– Vi må sor te re mel lom kli ma mål, 

for sy nings sik ker het og verdi- 

skapingsmuligheter 

årlige konferanse Norges energidager, der temaet i 

år var nettopp relasjonen Norge–EU. Kristin Skogen 

Lund var en av inn le der ne i hovedsesjonen, og hun 

er klar for å ut nyt te po ten sia let som lig ger både i 

fi nans kri sen og i energiomstillingen vi står over for. 

– Ener gi bran sjen har mye å lære blant an net 

av te le kom-sek to ren, som jeg kom mer fra. Skap 

verdioptimaliserende sy ste mer! Ut nytt mellomlandsforbindelsene 

når de kom mer. Det vil til og 

med være bæ re kraftig, sa Sko gen Lund. – Vi må 

sor te re mel lom kli ma mål, for sy nings sik ker het 

og verdiskapingsmuligheter, og få dis se til å spil le 

sam men. 

NHO-di rek tø ren re fe re rte til en ki ne sisk forban 

nel se som sier at «måt te du leve i spen nen de 

ti der», og hun kon klu de rte med at det er nett opp 

det vi gjør. Spen nen de ti der kan være en for bannel 

se, der som ut vik lin gen fø rer med seg mil jø ødeleg 

gel ser, opprydningskostnader og på føl gen de 

nød for men nes ke he ten. Men sli ke ti der har også 

en vel sig nel se i seg på den må ten at de kan føre til 

en bæ re kraftig ut vik ling. 

– Og det er dit vi vil. NHO vil gjø re kri sen til 

en vel sig nel se. 

‒ La norsk gass er stat te kull 

Mot set nin ger kan være en ut ford ring, og de fin nes 

det man ge av i NHO, iføl ge den nye sje fen. Men i 

vår klar te 19 næ rings livs le de re i or ga ni sa sjo nen å 

enes om en vi sjon for ener gi na sjo nen Nor ge. Energipanelet, 

som de kal te seg, kon klu der te med at 

for ny bar kraft, tek no lo gi ut vik ling, for bin del ser til 

ut lan det og økt gass eks port blir vik tig i fram ti den. 

Både for Nor ge og et Eu ro pa i fi nans kri se. Mens 

Stat kraft-di rek tør Stei nar By sve en be mer ket at kull 

vin ner fram på kon ti nen tet på grunn av kri sen, og 

at in ves te rin ge ne på gass har stop pet helt opp, vi ste 

Sko gen Lund hvor dan vi kan ut nyt te si tua sjo nen. 

– For det før s te vil norsk na tur gass kun ne 

er stat te kull i Eu ro pa, og bare det kan hal ve re CO2- 

ut slip pe ne. For det and re kan vann kraften vår sammen 

med gass kraften ut gjø re en re ell ba lan se kraft 

for Eu ro pa. Sist må vi ut nyt te eksportpotensialet i 

kraft for ed le de pro duk ter. 

Sko gen Lund fore slo vi de re at vi bru ker kraften 

vi pro du se rer hjem me også, og hun pri ste seg lykke 

lig over oljeog ener gi mi nis ter Ola Bor ten Moes 

for sik rin ger om at kraft kre ven de in du stri skal få 

sin ut slipps kom pen sa sjon. 

– Det er klart vi må pro du se re alu mi ni um på 

strøm men fra ren, norsk vann kraft hel ler enn skitten, 

ki ne sisk kull kraft, sa hun. 

Hyl ler for ny bar di rek ti vet 

NVE-sjef Per San de rud la vekt på suk ses sen forny 

bar di rek ti vet i sitt åp nings inn legg, el ler det han 

kal te «en eu ro pe isk dug nad for å få mer for ny bar 

ener gi inn i det eu ro pe is ke strøm mar ke det». Hele 

20 pro sent av kraften skal kom me fra for ny ba re 

kil der in nen 2020. 

– Det te er djervt og noe av det mest vel lyk ke de 

som har kom met fra EU, iføl ge San de rud. 

Må let er å sik re for sy nings sik ker het, kost nads 

24 


e f ek ti vi tet og en stram me re kli ma po li tikk, og 

NVE-sje fen me ner det bare skul le mang le om ikke 

Nor ge skul le ta sin del av byr den. 

Elsertifikatordningen, som skal øke pro duk sjonen 

av for ny bar kraft i Nor ge og Sve ri ge med 26,4 

ter ra wat ti mer in nen 2020, har fått mye kri tikk i 

høst, men San de rud for svar te ord nin gen, som han 

ka rak te ri se rte som mål ret tet og e f ek tiv. 

– Grøn ne ser ti fi ka ter og for ny bar di rek ti vet vil 

gi mer for ny bar kraft. Det gjør de al le re de, og den 

nye kraften vil er stat te fos sil kraft. 

– Der som vi får et kraft over skudd her i lan det, 

eks por te rer vi det. Der som and re land får et kraftover 

skudd, er stat ter de bru ken sin av fos sil ener gi, 

slo han fast. 

– Sub si di er ikke bra i leng den 

Hel ler ikke oljeog ener gi mi nis ter Ola Bor ten 

Moe fryk ter en over pro duk sjon av for ny bar kraft 

som føl ge av den hett de bat ter te elsertifikatordningen. 

Men han gjorde det klin ken de klart at ord ningen 

kom mer til å bli av vik let i 2020, som plan lagt. 

– Ti den for å byg ge ut for ny bar kraft er nå, så 

det er bare å kom me seg på ba nen. Og ikke bruk 

mer tid på å opp sø ke meg el ler Olje- og ener gi depar 

te men tet for å be om mer pen ger el ler mer tid, 

sa han. 

Mi nis te ren har ikke tro på at støt te ord nin ger og 

sen tral sty ring er det rik ti ge i ener gi po li tik ken. 

– Look to the US! Der skjer det en naturgassrevolusjon, 

som fø rer med seg to go der: De er i 


ferd med å bli selv for syn te, og CO2-ut slip pe ne går 

kraftig ned. Gass er stat ter kull. I Eu ro pa, der imot, 

som er pre get av de tal jer te vir ke mid ler og overlap 

pen de og til dels mot stri den de mål, skjer det 

mot sat te. Et sunt ener gi mar ked er ikke et sub si diert 

mar ked. Det te må Nor ge lære av. Sub si di er var 

rik tig ak ku rat nå, men støt te fun ge rer best når det 

bru kes som en hjer te star ter. Idet hjer tet be gyn ner 

å slå av seg selv, er det vel dig vik tig at vi slut ter å 

bru ke den, for el lers kan det bli svært ube ha ge lig, 

poengterer han. 

SAT TE STREK. Elsertifikatordningen 

er fer dig for hand let 

og av slut tes ikke en 

dag se ne re enn 31. 

de sem ber 2020, skal 

vi tro Ola Bor ten Moe. 


— Er redd kull kraf ten øker 

Stei nar By sve en, un der di rek tør i Stat kraft, de mon strer te un der Energidagene 

hvor kli ma fi endt lig fi nans kri sen er. In ves te rin ge ne i gass in stal la sjo ner har stoppet 

helt opp, noe som på kort sikt vil gjø re kull kraften enda mer kon kur ran sedyk 

tig. Og da hjel per det lite at 70 pro sent av ny in stal la sjo ne ne var for ny ba re i 

2011. Den gode ny he ten for kli ma et, også på kort sikt, er at for bru ket går ned 

og kraft kre ven de in du stri stag ne rer. Nor ge er i en unik po si sjon både fi nan si elt 

og på ener gi fel tet. 

– Tysk land skal i 2020 dek ke nes ten hele sitt ener gi be hov med uregulerbar 

kraft fra sol- og vindinstallasjoner. Det te gir vann-na sjo nen Nor ge sto re mu lighe 

ter, og dem må vi ut nyt te, sa By sve en. 

25

Skit ten straum 

i stikkon tak ten 

I dag kan du kjø pe ga ran ti på opp ha vet til strau men du bru kar. Den ne lite bruk te 

ordninga kan sik re nor ske forbrukarar rein straum på pa pi ret. Det te kom pli se rer 

utsleppsutrekningar. 





OPPHAV: Kor kjem 

straumen din ifrå? Særs få 

kjøper opphavsgarantiar 

for straumen sin. 


Den ne historia om opphavsgarantiar starta med 

at eg sjølv lur te på kva for utslepp mitt elek trisi 

tets for bruk fø rer til. Ifølgje EU-di rek tiv må 

straumrekninga gi in for ma sjon om kva for straum 

som vert brukt. På kan ten av straumrekninga mi 

med lita skrift stod det link til nettadressa Nve. 

no/va re de kla ra sjon. For dei al ler fles te nor ske 

forbrukarar vil straumrekninga vise til den ne in ternett 

si da. Sida fortalde meg at eg i fjor bruk te 45 

pro sent fos sil kraft, 32 pro sent kjer ne kraft og ber re 

23 pro sent for ny bar kraft. Korleis er det mogleg? 

95 pro sent av kraft pro duk sjo nen her til lands er jo 

frå vass kraft. 

Grøn ga ran ti 

Nor ske politikarar ved tok i 2005 eit for ny bar direk 

tiv frå EU, der må let var å auke for bru ket av 

for ny ba re energikjelder. Som ei følgje av det te 

di rek ti vet vart det sett opp ein eu ro pe isk mark nad, 

der ein skil mel lom fy sis k og øko no mis k kjøp og 

sal av straum. Der med kan ein på pa pi ret kjø pe 

grøn straum, men li ke vel fy sisk ha skit ten straum i 

stikkon tak ten. Po en get er at når ein kjø per seg ein 

grøn ga ran ti på strau men ein forbrukar, så sikrar 

ein at ein like stor del av strau men ein an nan plass 

i Eu ro pa er grøn. Det te har fått nam net opphavsgaranti. 

Alle and re kjø per då reststraumen, ein 

straum som blir skitnare og skitnare di fleire rei ne 

opphavsgarantiar som vert kjøpte ut av den fel les 

marknaden. 

Fy sik ken sei er 

Dei fles te av oss vil synest det te er rart, et ter som 

den fy sis ke strau men vi får i hei men mest truleg er 

grøn. Reint fy sisk er det rørs la til elek tron i leidningar 

og kraft li ner som fø rer til at ener gi frå kraftverk 

vert trans portert 

inn til ditt og mitt hus. 

Det er umogleg å vite 

kvar elektrona eg får 

nyt te av har fått energi 

en sin frå. Truleg er 

ener gi en ei blan ding 

frå uli ke kraft verk i 

nær om rå det. Et ter som 

nor ske forbrukarar 

kjen ner godt til at 

norsk straum i hovudsak 

er vass kraft, er det 

vanskeleg å få ak sept 

for ei øko no misk 

til nær ming, der reststraumen 

er skit ten. 

Eu ro pe iske 

kjøparar 

Si dan 2007 har 

Noregs vass dragsog 


(NVE) kal ku lert kva 

26 


eststraumen er for nor ske forbrukarar. Det året 

stod vass kraft for 82 pro sent av reststraumen. For 

kvart einaste år har fleire og fleire opphavsgarantiar 

blitt selde, og om trent 70 pro sent går til ut lan det. 

Re sul ta tet vert at reststraumen i li ten grad er 

for ny bar, mens ein sta dig veksande del kjem frå 

fos sil kraft pro du sert i Eu ro pa. Eg fy rer alt så med 

skitnare og skitnare straum, på pa pi ret. 

Ifølgje Øst fold forsk ning var utsleppa for denne 

nor ske reststraumen på 380 gram CO2 per 

ki lo wattime i 2010, noko som er meir enn det 

dob bel te av den gjennomsnittlege nor dis ke straumen. 

Vi på CI CE RO plar å bru ke den nor dis ke 

gjennomsnittselektrisiteten i utrekningane våre for 

nor ske utslepp. Med den vanlege reknemåten vil 

ein ty pisk el bil un der bruk ha utslepp på om trent 

ein fem del av ein ny ben sin bil, mens den skit ne 

reststraumen vil gi utslepp som er cir ka halv par ten 

av ein ben sin bil. 

Manglande ak sept 

Svært få nord menn kjen ner til opphavsgarantiar, 

og endå fær re nord menn har kjøpt des se garantiane. 

Kli ma har tidlegare skri ve om te ma et og vist 

til forsking gjort av CI CE RO som vi ser at ein del 

nor ske be drifter ikkje har til lit til ordninga. Fleire 

sel skap har prøvd å sel je opphavsgarantiane til husstandar, 

med lite hell. Det te kan illustrerast med 

sel ska pet «For Better Days», som måt te end re på 

ein re kla me kam pan je et ter at Forbrukarombodet 

meinte dei dreiv med villeiande marknadsføring. I 

kam pan jen skapa dei eit inn trykk av at kundar kan 

velje mel lom å få ut grøn el ler skit ten straum frå 

stikkontakten. 

Eu ro pe iske straumkundar har i stør re grad 

ak sep tert ordninga. I 2010 vart 35 pro sent av all 

for ny bar kraft i Eu ro pa selt med opphavsgaranti. 

Meir enn halv par ten av den ne krafta kom frå 

No reg. Blant nor ske kundar av opphavsgaranti 

finn vi Slot tet og fleire godt kjende be drifter. Alle 

tog i No reg køyrer på kraft med opphavsgaranti. 

Vidare er alle som har el bil og er med lem av 

Norsk elbilforening òg sikra rein straum for bi len 

sin. 

Selt to gongar 

Re sul ta tet av ak sept for opphavsgarantiar i Eu ro pa 

og manglande ak sept i No reg er at den nor ske 

grøne strau men blir selt to gongar. Vi nord menn 

trur vi bru kar rein straum, et ter som det fy sisk 

sett stem mer. Europearar trur dei òg bru kar rein 

norsk straum, si dan dei har kjøpt ga ran ti be vis for 

det. Beg ge grup per kan ha rett, men beg ge kan 

dess ver re ikkje ha rett sam ti dig. Ein kan få inntrykk 

av at nor ske politikarar og kraftleverandørar 

un der kom mu ni se rer at den rei ne nor ske strau men 

fak tisk blir selt ut på pa pi ret, slik at vi står att med 

den skit ne strau men. 

– Med den vanlege reknemåten vil ein 

ty pisk el bil un der bruk ha utslepp på omtrent 

ein fem del av ein ny ben sin bil, mens 

den skit ne reststraumen vil gi utslepp som 

er cir ka halv par ten av ein ben sin bil 

Ikkje ukjend 

Å skilje mel lom fy sisk kjøp og sal og kjøp og sal på 

pa pi ret er ikkje eit ukjend om grep her til lands. Vi 

i No reg gjer det te i dag. For å kla re må let i Kyo topro 

to kol len el ler fram ti di ge mål pre sen tert i klima 

mel din ga, kjø per den nor ske sta ten klimakvotar 

frå ut lan det. På den ne må ten kan vi i No reg halde 

fram fy sisk å sleppe ut sto re meng der klimagassar, 

mens vi på pa pi ret re du se rer utsleppa våre. Forskjel 

len er at reduksjonane vert tatt utanlands. 

Det te er ein ana lo gi til korleis utlendingar kjøpar 

opp den rei ne nor ske strau men gjen nom opphavsgarantiar, 

sjølv om ana lo gi en ikkje er full god. Når 

No reg kjø per klimakvotar, så går dei of si el le norske 

utsleppa ned. Når opphavsgarantiar på norsk 

vass kraft blir selde til ut lan det, vil dei of si el le 

utsleppa frå No reg li ke vel ikkje gå opp. Årsaka er 

at opphavsgarantiar ikkje har blitt for melt knytt til 

utsleppsutrekningar. Difor kan opphavsgarantiar 

føre til «grønvasking», der kjøparar av garantiane 

unn går å gjere re el le utsleppskutt. Klimakvotar er i 

den ne sam an hengen eit be tre al ter na tiv. 

Kom pli sert 

For meg som forskar på klimaefektar av utslepp, 

gir den ne opphavsgarantien pro blem. Skal eg 

fak tisk leggje til grunn po li tis ke ved tak om 

øko no misk til nær ming av kjøp av sal av straum? 

Slik re gel ver ket er no, er det rett å ute la te opphavsgarantiar, 

men en kelt er det ikkje. Der med 

har vi ei ut ford ring når vi til dømes skal rekne på 

klimarekneskapet til straumforbruket vårt. 

Referansar 

• Ma ri an ne Aasen, 2007. Kjø per du kull kraft frå Dan mark?, 

Kli ma 2/2007. 

• Tan ja Win ther og Tor geir Eric son, 2010. Kjø per ikke strømsertifikat, 

Kli ma 6/2010. 


27

Opprinnelsesgarantier 

Opprinnelsesgarantier er blitt en po pu lær måte å re du se re kli ma gass ut slipp på. 

Men fun ge rer de? 

kronikk 

Hog ne Ner sund Lar sen 

se ni or råd gi ver, MiSA 


Chris ti an SoL Li 

si vil in gen iør, MiSA 

Ed gar Hertwich 

pro fes sor, NTNU 

– Dette kan føre til at 

troverdigheten til 

miljøanalyser blir redusert 

Opprinnelsesgarantier er et sy stem der miljøattributtet til 

for ny bar kraft blir skilt fra den fy sis ke pro duk sjo nen og solgt 

vi de re, i Nor ges til fel le ho ved sa ke lig til ut lan det. Ide en bak 

opprinnelsesgarantier er god; for bru ke re skal kun ne be nyt te 

sin inn kjøps makt som på dri ver for ny for ny bar kraft. Det er 

imid ler tid mye som ty der på at ord nin gen er lite e fek tiv, og i 

en kel te til fel ler også kan vir ke mot sin hen sikt. Selv om mange 

bru ker sli ke ga ran ti er som avbøting og for å vise an svar 

for ener gi bruk, er det pro ble ma tisk å bru ke ga ran ti ene inn i 

mil jø regn ska pet. Vi tar her opp noen mo men ter som be ly ser 

det te. 

Pri sen på opprinnelsesgarantier er i dag vel dig lav, mye 

la ve re enn det som er nød ven dig for å byg ge ut ny for ny bar 

ener gi som ikke uan sett vil bli byg get ut. Det er hel ler in gen 

ga ran ti er for at pen ger tjent på opprinnelsesgarantier blir 

be nyt tet til ut byg ging av for ny bar ener gi. Det te gjør opprinnelsesgarantier 

til et verk tøy det nær mest er umu lig å vur de re 

e fekt av. Den lave pri sen er også uhel dig, da be drifter en kelt 

kan kjø pe seg «kli ma nøy tra li tet» fram for hel ler å re du se re 

den fy sis ke ener gi bru ken. Det bør ikke kom me som en 

over ras kel se at man ge be drifter vel ger den løs nin gen som 

på pa pi ret gir de stør ste re duk sjo ne ne i ut slipp per kro ne 

be nyt tet. 

Det nes te mo men tet knyt ter seg til pro ble mer som 

opprinnelsesgarantier, kli ma kvo ter og and re «me ka nis mer» 

fø rer til, hvis de blir in te grert i mil jø ana ly ser. I en mil jø analy 

se prø ver en ty pisk å fin ne ut om pro dukt A er bed re enn 

pro dukt B. Blan der man inn dis se fi nan si el le in stru men te ne 

her, vil det opp lagt opp stå pro ble mer når en skal vur de re hva 

som er det bes te pro duk tet rent mil jø mes sig, da re sul ta tet vil 

være far get av i hvor stor grad bruk av dis se in stru men te ne 

er be nyt tet. Det te kan føre til at tro ver dig he ten til mil jø analy 

ser blir re du sert. Folk flest skjøn ner at man ikke kan ekspor 

te re nær 100 ter ra wat ti mer med opprinnelsesgarantier, 

når vi bare eks por te rer drøyt 14 ter ra wat ti mer strøm fy sisk i 

2011. Folk re age rer når de får høre at de har kull kraft i sine 

stikkon tak ter, og med god grunn. Selv om man ikke kan 

spo re hvert enes te elek tron, vet man ut mer ket godt hvor 

mye som går ut og inn av Nor ge. Hvor dan kan et sy stem 

som opprinnelsesgarantier unnlate å ta hen syn til de fy sis ke 

rea li te te ne i kraft fly ten? Kan vi be gyn ne å kjø pe kort reist 

mat fra Au stra lia nå, gjen nom kjøp og salg av et «kort reistattributt? 

Det er litt over ras ken de at ikke nor ske in du stri be drifter 

er kom met ster ke re på ba nen. Hvis opprinnelsesgarantier 

blir ak sep tert til bruk i kli maog mil jø regn skap, ri si ke rer 

de å man ge dob le sine ut slipp. Grun nen er at si den opprinnelsesgarantier 

i ho ved sak eks por te res, be reg nes en skit ten 

«rest miks» som er ment for oss and re. Bruk av for ny bar 

ener gi i norsk pro duk sjon bur de være et stort kon kur ran sefor 

trinn. I ste det ri si ke rer vi at en lo kal be drift i den nor ske 

fjell hei men blir mil jø mes sig ut kon kur rert av en be drift på 

kon ti nen tet dek ket i røyk fra det lo ka le kull kraft ver ket. Det 

er verdt å mer ke seg at Nor ges to ta le klimafotavtrykk vil 

øke med fle re ti talls mil li oner tonn med ak sept for bruk av 

ord nin gen i klimafotavtrykksanalyser. Til hen ge re av ord ningen 

vil si at det er fritt fram også for nor ske ak tø rer å kjø pe 

opprinnelsesgarantier, noe som er helt rik tig. Man ri si ke rer 

imid ler tid med det te bare å skyfle ut slip pe ne over til dem 

som «bryr seg minst», og dem fin nes det nok av. Ut slippe 

ne blir alt så de sam me, og an sva ret for å re du se re dem blir 

over latt til dem som ikke bryr seg. Man får der for en si tuasjon 

hvor ut slip pe ne knyt tet til pro duk sjon av elek tri si tet i 

mind re grad blir talt med. Er det te en god mil jø stra te gi? 

Man kan også ta dis ku sjo nen til et mer prin si pi elt nivå: 

28 


DEN NYE VINDEN: Bør vi foretrekke ordninger som fører til utbygging av ny fornybar kraft framfor å premiere 100 år gammel norsk 

vannkraft? 

Foto: andjohan/Flickr 

Bør ener gi sel skap uten vi de re få eks por te re miljøattributtet 

til vann kraf,t når det te er nor ske na tur res sur ser, som bur de 

til hø re det nor ske folk? Vann kraften har his to risk sett vært 

helt sen tral i ut vik lin gen av norsk in du stri og ar beids plas ser. 

I fram ti den kan den bli like vik tig i å sik re mil jø venn lig produk 

sjon av va rer og tje nes ter. Det te ford rer at vi vel ger ikke å 

sel ge miljøattributtet til ut lan det for knap per og glans bil der 

– ei el ler god ta ord nin ger som åp ner for det te. Ord nin ger 

som mer e fek tivt fø rer til ut byg ging av ny for ny bar kraft 

fram for å pre mie re 100 år gam mel norsk vann kraft, bør foretrek 

kes. Ord nin gen med grøn ne ser ti fi ka ter er om dis ku tert 

på grunn av usik ker he t ved om ut byg ging av for ny bar kraft 

vil er stat te mer for uren sen de kraft. Uan sett er ord nin gen 

fy sisk knyt tet til ut byg ging av ny for ny bar kraft, og derved er 

den et mye mer ret tet verk tøy, sammenliknet med opprinnelsesgarantier. 

EU-di rek ti vet hvor opprinnelsesgarantier er in klu dert 

som et in stru ment det er fri vil lig å kjø pe, klar gjør også at 

me ka nis mens eneste formål er å do ku men te re at en viss 

meng de for ny bar kraft er blitt pro du sert. Det lig ger alt så 

in gen fø rin ger for at det te skal be nyt tes i fotavtrykksberegninger. 

Kjøp og salg av dis se in stru men te ne er hel ler ikke 

knyt tet til de uli ke lan de nes of si el le for ny bar mål, slik at 

Nor ge kan sel ge ut hele sitt «fornybarattributt» og fremde 

les opp fyl le sine for plik tel ser. Ei hel ler er in stru men te ne 

kob let med of si el le ut slipps an svar, slik at når tys ke for bruke 

re av strøm «nul ler ut» ut slipp fra kull kraft ved hjelp av 

opprinnelsesgarantier, for blir tys ke of si el le ut slipp de samme. 

Skul le in stru men tet hatt tro ver dig het, måt te det vært 

koplet med beg ge dis se me ka nis me ne, slik at når Stat kraft 

sel ger fornybarattributt ut av lan det, over tar de også an sva ret 

for – og må kjø pe kvo ter for – ut slip pe ne som blir nul let ut 

i Tysk land. Nor ges of si el le for ny bar an del og ut slipps sta tistikk 

bur de da også jus te res. Alle dis se for ut set nin ge ne bør 

være til ste de for at kjøp og salg av et slikt in stru ment skal ha 

noen re ell e fekt. Slik fun ge rer ikke in stru men tet i dag, og 

slik vil det hel ler ald ri fun ge re uten å møte mas siv mot stand. 

Fra po li tisk hold hø rer man lite om opprinnelsesgarantier. 

Olje- og ener gi de par te men tet ut ta ler at ord nin gen 

«ikke er et ve sent lig vir ke mid del i norsk ener gi po li tikk». 

For hå pent lig vis skyl des det en na tur lig skep sis til eff ek ten 

av ord nin gen, men kan nok like mye være en frykt for 

ord nin ger som ikke pas ser inn i Kyo to-ram me ver ket. Fle re 

mil jø vern or ga ni sa sjo ner har imid ler tid vært po si ti ve til ordnin 

gen, og de har pekt på at livsløpsregnskap for in du stripro 

duk ter vil bli et vik tig mil jø ar gu ment i fram ti den. Det te 

er helt rik tig, men da er det vik tig at det te mil jø regn ska pet 

ut vik les på en tro ver dig måte, uten noen form for av lat som 

vil for klud re den re el le miljøprestasjonen til be drifte ne. Som 

re pre sen tan ter for vik ti ge fag mil jø in nen livsløpsbaserte miljø 

regn skap me ner vi det er vår rol le å in for me re om den ne 

pro ble ma tik ken. Vi er tross alt av hen gi ge av å be va re høy 

fag lig tro ver dig het i mil jø- og kli ma regn skap. 


29

Part ner skap verdt 

tre mil li ar der 

I 2030 kan de fire stør ste by ene våre ha over én mil li on fle re bil rei ser per dag. Det 

kos ter. Men godt part ner skap mel lom sta ten og kom mu ne ne vil kunne spa re det 

of fent li ge for tre mil li ar der kro ner i året, vi ser en ny rap port fra Urbanet Analyse. 

Mo ni Ca Bjer Me Land 




By ene vok ser, og tryk ket på vei ene li ke så. Syk kelog 

kol lek tiv tra fik ken øker noe, men bil tra fik ken 

tar det mes te av veks ten. Fort set ter den ne tren den, 

vil vi ha 1,5 mil li oner fle re bi ler på vei ene hver dag 

i 2030, vi ser rap por ten «For plik ten de av ta ler om 

ut byg ging av mil jø venn li ge trans port for mer i de 

stør ste by om rå de ne». 

– Økt kol lek tiv sat sing kan spa re sam fun net for 

enor me sum mer, men det te kre ver mål ret tet og 

am bi si øs vir ke mid del bruk, sier fors ker Bård Nordheim 

i Urbanet Analyse. Han var én av fore dragshol 

der ne på kon fe ran sen Energidagene i ok to ber. 

Reisetallet må tre dob les 

Nord heim, tid li ge re fors ker ved Trans port øko nomisk 

in sti tutt, har på veg ne av Kom mu ne nes Sentral 

for bund sett på for ven tet be folk nings vekst i ni 

by om rå der som er med i sam ar bei det «Fram ti dens 

byer», og på økte trans port be hov. Det te har han 

satt en pris lapp på. Der som sta ten og kom mu ne ne 

kla re r å bli eni ge om nye by pak ker for kol lek tivut 

byg ging, vil kom mu ne sek to ren kun ne bi dra 

med til tak verdt over tre mil li ar der kro ner år lig, 

konkluderer han. 

– Så hva kan kommunene 

gjøre, helt konkret? 

De ni by om rå de ne han har sett på, dek ker 50 

pro sent av Nor ges be folk ning, og den ne vil tro lig 

øke med 700 000 men nes ker mel lom 2010 og 

2030. Trans port mes sig be tyr det to mil li oner nye 

dag li ge rei ser. For å dek ke be ho vet må kol lek tivtrans 

por ten dob les in nen 2030 i de fire stør ste 

by ene og tre dob les i de fem øv ri ge by om rå de ne. 

Endret klima – nye matplanter 

Klimaendringene kan komme til å ramme avlinger av mais, hvete og ris som er 

de viktigste matplantene i verden. Når vi samtidig blir stadig flere som spiser 

stadig mer animalsk protein, kan vi komme til å måtte tenke nytt om hvilken 

mat vi produserer og spiser, ifølge en rapport fra forskningsprogrammet 

CGIAR om klimaendringer, landbruk og matsikkerhet. 

Ifølge en nyhetsmelding fra AlertNet kan klimaendringer innen 2050 komme 

til å redusere avlingene fra hvete med 13 prosent og risavlingene med 15 

prosent i utviklingsland. Og de som dyrker mais i Afrika, kan komme til å få 

avlingene redusert med mellom 10 og 20 prosent. Løsningen kan bli å velge 

tøffere matplanter som kassava, yam, bygg, bønner, hirse og linser. Både hirse 

og linser er næringsrike matplanter som tåler tøffere vekstvilkår. 

Reg ne styk ket 

Som en tom mel fin ger re gel sier Urbanet Analyse at 

10 pro sent end ring i are al- og re gu le rings til tak kan 

gi 30 pro sent kutt i sam le de kost na der: 

«In ves te rin ge ne i kol lek tiv tra fikk må økes med 

sju mil li ar der år lig fram til 2030 hvis veks ten i 

per son tra fik ken skal dek kes av kol lek tiv trans port, 

syk kel og gang. Samtidig vil drifts ut gifte ne øke fra 

2,8 mil li ar der i 2010 til 6,8 mil li ar der i 2030», 

he ter det i rap por ten. 

Men bedres rammebetingelsene for kollektivtrans 

port med 10 pro sent, kan det år li ge til skuddsbehovet 

til drift av kollektivtransport reduseres 

med 1,8 mil li ar der kro ner i 2030. I 2030 vil der med 

tilskuddsbehovet være 4,5 milliarder kroner. I tillegg 

kan investeringsbehovet til infrastruktur redu 

30 


VINN-VINN. Po li ti ker ne bør sat se på mil jø venn lig trans port i de hur tig vok sen de by ene. Det vil re du se re in ves te rings be ho vet til 

in fra struk tur. 

Foto: Matthias_r/flickr 

se res med 1,3 mil li ar der kro ner år lig. To talt gir det 

en innsparing på cirka tre milliarder kroner årlig. 

‒ Må fin ne nye mo del ler 

– Om vi ikke øker in fra struk tur sat sin gen, vil også 

kø kost na de ne øke ve sent lig, men vi kan ikke byg ge 

oss ut av kø pro ble met, sier Nord heim. 

Så hva kan kom mu ne ne gjø re, helt kon kret? De 

kan for eks em pel bi dra med til tak som for tet ting 

rundt knu te punk ter, re du se rte mu lig he ter for parke 

ring i sen trum, øk ning av bil kost na der gjen nom 

vei pri sing og til tak for bed re fram kom me lig het for 

kol lek tiv tra fik ken. Kla rer for valt nings ni vå ene å 

inn gå for plik ten de av ta ler om kol lek tiv ut byg ging, 

vil veks ten i per son tra fik ken kun ne dek kes av kollek 

tiv trans port, syk kel og gan ge. 

– Det te vi ser at sta ten, kom mu ne ne og fyl keskom 

mu ne ne nå må fin ne fram til nye mo del ler for 

kol lek tiv ut byg gin gen i stor by om rå de ne, ba sert på 

hver parts for trinn, sier Hel ge Eide, di rek tør for 

in ter es se po li tikk i Kom mu ne nes Sen tral for bund i 

en pres se mel ding. 

Han fast slår at kom mu ne sek to rens bi drag først 

og fremst vil kun ne være vik ti ge are al- og re gu leringstiltak. 

– Med Urbanet Analyse-rap por ten har vi nå 

fått fast slått den be ty de li ge ver di en av dis se til take 

ne, sier Eide. 


31

norklima 

Langtidslagring av karbon 

i ark tisk jord 

Jor da i Ark tis hol der på sto re meng der kar bon, fak tisk mer enn det dob bel te av kar bo net i 

at mo sfæ ren. Med kli ma end rin ger kan jor da i Ark tis bli var me re, og mer av den per ma nent 

fros ne jor da kan tine. Der med kan mye av kar bo net i jor da slip pe ut i at mo sfæ ren som 

kli ma gas ser og føre til at kli ma end rin ge ne ak se le re rer. 

Vig dis Tors vik 

pro fes sor, Sen ter for 

geo bio lo gi, In sti tutt for 

bio lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen 

(Vigdis.Torsvik@bio.uib.no) 

Ant je Gittel 

fors ker, Sen ter for geo bio lo gi, 

In sti tutt for bio lo gi, 












Kryoturbasjon er en pro sess som skyl des gjen tatt 

fry sing og ti ning, og som fø rer til om rø ring og 

for styr ring av jords mon net. Om for de ling av jordsmon 

net gjør at or ga nisk ma te ria le fra topp sjik tet 

blir trans por tert ned i dy pe re sjikt og dan ner lommer 

av or ga nisk jord i mi ne ral jor da. 

Kryoturbasjon i ark tisk jord er vik tig 

Ark ti ske terrestre øko sy ste mer er nøk kel kom ponen 

ter i den glo bale kar bonsyk lusen, idet en reg ner 

at cir ka 50 pro sent av glo balt or ga nisk kar bon i 

jord er lag ret i per ma frostom rå der i Ark tis. Det te 

er mer enn dob bel t så mye som kar bon i at mo sfæren 

– men es ti ma tet er nok så usik kert, og meng den 

kan være høy ere. Det er gjort be reg nin ger som 

vi ser at 25 pro sent av alt kar bon i ark tisk jord kan 

bli mineralisert og fri gjort som CO2 til at mo sfæ ren 

mot slut ten av det 21. år hund ret. 

Rundt en tre del av glo balt or ga nisk kar bon i 

jord i Ark tis er lag ret i kryoturbert jord. Det er vist 

at or ga nisk ma te ria le som er be gravd på grunn av 

kryoturbasjon, er fle re hund re til tu sen år eld re enn 

det or ga nis ke ma te ria let i topp jord. Grun nen er at 

ned bryt nin gen fore går mye lang som me re i dy pe re 

jord lag enn i topp jord. Det be tyr at kar bo net i 

kryoturbert jord vil være e fek tivt fjer net fra den 

hur ti ge karbonsyklusen el lers 


Et av Norges 



på jor da, og at kryoturbasjon 

er en me get vik tig me ka nis me 

for lang tids karbonlagring i 

ark tisk jord. 

Arktiske permafrostregioner 

er sær lig ut satt for 

klimaendringer, og regionen 

har den sterkeste økningen i 

gjennomsnittstemperatur på 

kloden. Ved lengre frostfrie 

pe rio der vil mer av per mafrosten 

tine om sommeren, 

slik at det ak ti ve jord la get blir 

dy pe re. Det te vil føre til nedbrytning 

av mer organisk karbon som tidligere var 

lite tilgjengelig for nedbrytning. Intensivert mikrobi 

ell ned bryt ning og økt om set ning av karbonreserven 

i ark tisk jord vil gi økte ut slipp av driv hus gas ser 

og fare for akselererte klimaendringer. 

Hvor lett om set te lig er kar bon i kryoturbert 

jord ved glo bal opp var ming? 

Pro sjek tet Long-term Carbon Storage in Cryoturbated 

Arc tic Soils (CryoCarb) er et sam ar beid 

mel lom forsk nings in sti tu sjo ner i seks eu ro pe is ke 

land og Russ land. Pro fes sor An dre as Rich ter ved 

Uni ver si te tet i Wien le der pro sjek tet. Må let er å få 

kunn skap om hvor ut satt de hit til sta bi le karbonlagrene 

i kryoturbert jord er for ned bryt ning ved 

global oppvarming. 

I dag vet vi lite om dy na mik ken for kar bon omset 

ning i kryoturbert jord. Be reg nin ger av or ga nisk 

kar bon i slik jord er svært usik re, og karbonlageret 

kan være stør re enn tid li ge re an tatt på grunn av 

un der es ti me ring av kar bon i dy pe re lag. Kar bon 

som er lag ret i de øvre permafrostlagene, kan bli 

di rek te på vir ket ved glo bal opp var ming. Ti ning av 

per ma frost kan mo bi li se re gam melt karbonholdig 

ma te ria le, noe som sjel den tas med i be reg nin ge ne. 

Me ka nis me ne for karbonstabilisering er i høy grad 

ukjent, og det svek ker be reg nin ge ne av kli ma–drivhus 

gass-tilbakekoplingene. 

CryoCarb sø ker å få bed re be reg nin ger for 

meng den or ga nisk kar bon i kryoturbert jord, 

in klu dert kar bon i per ma frost, samt å for stå hvor 

til gjen ge li ge sli ke karbonlager er for ned bryt ning 

un der fram ti di ge kli ma for hold. Kunn skap skal 

bru kes til å for bed re en ek sis te ren de mo dell som 

be skri ver glo bal bio sfæ re og karbonsyklus. 

Vi vil iden ti fi se re de vik tig ste sta bi li se ringsme 

ka nis me ne for or ga nisk kar bon i kryoturbert 

jord ved å un der sø ke kva li tet og ned bryt bar het av 

or ga nisk ma te ria le, sam men set nin gen av mik ro biel 

le sam funn, og virk nin gen som vik ti ge abiotiske 

mil jø fak to rer som tem pe ra tur, vann inn hold og 

ok sy gen til gang har på ned bryt nin gen. 

32 


Felt kam pan jer 

Pro sjek tet gjen nom fø res i ark ti ske om rå der i Eu rasia. 

Tre om rå der i Si bir og ett på Øst-Grøn land er 

valgt ut som ho ved felt. 

Felt ar beid i 2010–2012 har sam let prø ver fra 

permafrostpåvirket jord i Kolyma-om rå det, på 

Taymyr-halv øya og i Ya mal-Nenets-dis trik tet i 

Si bir. Det er sam let inn over 500 jord prø ver fra 

ak ti ve jord lag med or ga nisk topp jord, kryoturbert 

jord og mi ne ral un der grunns jord, samt fra det 

øver ste permafrostlaget. I til legg er det pro du sert 

om fat ten de sett med me ta da ta for jord prø ve ne, 

og data for has tig het av nedbrytningsprosesser og 

meng de og ak ti vi tet av ut valg te nedbrytningsenzymer. 

Mik ro bi el le un der sø kel ser 

Fors ke re fra Sen ter for geo bio lo gi ved Uni ver site 

tet i Ber gen og fra Uni ver si te tet i Sør-Böh men i 

Tsjek kia har ho ved an sva ret for de mik ro bio lo gis ke 

un der sø kel se ne. Mo le ky lær bio lo gis ke me to der blir 

brukt til å un der sø ke for skjel ler i kryoturbert jord, 

topp jord og un der grunns jord, slik at vi kan identi 

fi se re mil jø fak to re ne som på vir ker mik ro bi el le 

samfunn. 

Re sul ta te ne hit til ty der på at egen ska pe ne til 


kryoturbert jord likner mest på topp jor das, og de 

er klart for skjel li ge fra undergrunnsjorda. Toppjor 

da in ne holdt flest bak te ri er og ar ker, men an tallet 

i kryoturbert jord var nes ten like høyt og man ge 

gan ger høy ere enn i mi ne ral jor da om kring. Li ke vel 

var det ty de li ge for skjel ler mel lom kryoturbert 

jord og topp jord med når det gjelder sam men setnin 

gen av mik ro besam funn, og kryoturbert jord 

liknet i den sam men heng mest på un der grunnsjord. 

Sam funn i kryoturbert jord var langt mer 

– Karbon som er lagret i de øvre 

permafrostlag, kan bli direkte 

påvirket ved global oppvarming 

va ri ert enn i topp jord, og gjen speil te sann syn lig vis 

for skjel ler i opphavsjord, al der og grad av sta bili 

se ring av or ga nisk ma te ria le i jord. Kryoturbert 

jord had de ty de lig re duk sjon i meng den av sopp 

sammenliknet med i topp jord, og det te ble gjenspeilt 

i fore koms ten av vis se en zy mer. Fun ne ne 

hit til ty der på at det skjer be ty de li ge end rin ger i 

mik ro bi el le sam funn når or ga nisk topp jord trans 

Felt ar beid på Taymyrhalv 

øya (lite bilde) og i 

Ya mal-Nenets-dis trik tet 

i vest-Si bir. 

Foto: Ant je Gittel 

33

Raudåtas framtid 

Felt ar beid og jord pro fil på Taymyr-halv øya i midt- 

Si bir (til høy re). Cryo –kryoturbert jord; 

PF – per ma frost. 

Foto: Ant je Gittel og Jörg Schnecker 

Hoppekrepsen raudåte er mat for mange. Derfor 

er det viktig å forutsi hvordan den reagerer på 

forsuring og andre effekter av klimaendringer. 

Sindre Andre Pedersen 

forsker, Institutt for biologi, NTNU 

(sindre.a.pedersen@ntnu.no) 

por te res ned i dy pe re jord lag. Det skjer for skyv ninger 

i populasjonsstørrelse av mik ro bi el le grup per 

med nøk kel funk sjo ner i ned bryt ning av or ga nisk 

ma te ria le og på føl gen de end rin ger i fore komst av 

vik ti ge nedbrytningsenzymer. Det te kan ha stor 

be tyd ning for om set ning og fri gjø ring av or ga nisk 

kar bon fra jor da. Vi har også på vist bak te ri er med 

svært for skjel lig ut bre del se i kryoturbert og uforstyr 

ret jord, og selv om vi per i dag ikke vet hva de 

gjør, er spørs må let er om de kan være in di ka to rer 

på til gjen ge lig he ten av kar bon i kryoturbert jord. 

Det te skal vi un der sø ke nær me re nå som vi er inne 

i sis te fase av pro sjek tet. 

Ut slipp av driv hus gass i Si bir 

I et sam ar beid med pro fes sor Hana Santruczkova 

og fors ker Jiri Barta ved Uni ver si te tet i Sør-Böhmen 

er det gjen nom ført et la bo ra to rie for søk for å 

stu de re eff ek ten av tem pe ra tur og vann inn hold på 

aerob og anae rob ned bryt ning av or ga nisk kar bon 

i topp jord, kryoturbert jord og un der grunns jord. 

Må lin ger her fra vi ser be ty de lig metanakkumulering 

un der ok sy gen frie be tin gel ser. 

Re fe ran ser 

• Da vid son EA, Janssens IA (2006). Temperature sensitivity of 

soil carbon decomposition and feedbacks to climate change. 

Na tu re 440: 165–173. 

• Kaiser C, Mey er H, Biasi C, Rusalimova O, Barsukov P, 

Rich ter A (2007). Conservation of soil organic mat ter 

through cryoturbation in arc tic soils in Siberia. J Geophys 

Res 112: G02017. 

• McGui re AD, An der son LG, Chris ten sen TR, Dallimore S, 

Guo L, Hayes DJ et al (2009). Sensitivity of the carbon cycle 

in the Arc tic to climate change. Ecological Monographs 79: 

523–555. 

• Schuur EAG, Ab bott B (2011). Climate change: High risk 

of per ma frost thaw. Na tu re 480: 32–33. 

Raudåte, med det latinske navnet Calanus finmarchicus, 

er en liten hoppekreps som har en nøkkelrolle 

i næringskjeden i fjordene langs norskekysten, i 

Norskehavet og i det nordlige Atlanterhavet. Interessen 

for raudåta skyldes at dette lille dyreplanktonet 

dominerer beitingen på sommersesongens oppblomstrende 

planteplankton. Raudåta utgjør derfor 

«hovedretten på menyen» hos en rekke fiskeslag, 

inkludert de kommersielt viktige artene sild, lodde, 

makrell, kolmule og torsk, samt enkelte sjøfuglarter. 

Økende havforsuring 

Havene tar opp omtrent 25 prosent av all karbondioksid 

som frigjøres til atmosfæren gjennom forbrenning 

av fossile brennstof og annen antropogen 

aktivitet. Dette fører til en senkning av pH og av metningsstatusen 

til kalsiumkarbonat i sjøvannet. Havforsuring 

foregår nå med en hastighet som er uten 

sidestykke sammenliknet med de periodene av jordas 

historie der det finnes dokumentasjon i form av velbevarte 

geologiske avsetninger. På grunn av den høye 

hastigheten klarer ikke de normale bufringprosessene 

i havet å henge med. I løpet av en periode på bare 

litt over 200 år har derfor overflatevannet i havene 

opplevd 30 prosent økning i surhetsgrad. Denne 

endringen i sjøvannets karbonkjemi kan komme til 

å skape problemer for et vidt spekter av marine organismer. 

På grunn av raudåtas nøkkelrolle i det marine 

økosystemet i norske farvann er forskere og forvaltere 

Hoppekreps i framtidig havmiljø 

Prosjektet «Effects of ocean acidification scenarios elevated pCO2 

and combined stress on the copepod Calanus finmarchicus» startet 

i 2010 og vil fortsette fram mot midten av 2014. Prosjektet ledes av 

forsker Sindre Andre Pedersen og professor Bjørn Munro Jenssen 

ved Institutt for biologi, NTNU, og det har allerede gitt ny kunnskap 

om hvordan raudåta kan bli påvirket i framtidens surere og varmere 

havmiljø. 

34 


i et surere og varmere hav 

spesielt bekymret for efektene av havforsuring på 

denne arten. Om havforsuring svekker reproduksjon 

og overlevelse, vil dette kunne få dramatiske 

konsekvenser for artsmangfoldet langs norskekysten 

samt for norsk fiskerinæring. 

IPCC-scenario i laboratoriet 

Gjennom forskningsprosjektet «Efects of ocean 

acidification scenarios elevated pCO2 and combined 

stress on the copepod Calanus finmarchicus» 

ønsker vi å avsløre hvordan raudåta vil bli påvirket 

i et stadig varmere og surere havmiljø. Ved NTNU, 

Senter for fiskeri og havbruk gjennomføres langvarige 

eksperimenter i såkalte mesokosmos, der 

miljøbetingelsene – karbondioksidnivå, temperatur 

og tilgang på mat – kontrolleres for å komme 

så nært som mulig opp mot framtidsscenarioer 

utviklet av FNs klimapanel (IPCC). Slike forsøk 

er utfordrende, men likevel mulige takket være en 

kombinasjon av utvikling av god infrastruktur og 

et langsiktig pionerarbeid med å utvikle teknikker 

for å kunne holde denne arten i kultur, noe som 

har en historikk som strekker seg tilbake til 2004. 

Observasjonene fra forsøkene vil bli brukt til å 

forutsi hvordan populasjonen av raudåte i norske 

farvann vil påvirkes av havforsuring og klimaendring 

i framtiden. For å gjøre dette vil resultatene 

fra prosjektet bli koplet opp mot en biologisk og 

fysisk modell spesielt utviklet for raudåte. SIN 

TEF Fiskeri og havbruk står bak denne modellen, 

som har en regional oppløsning. 

Et av de mest interessante spørsmålene som 

ønskes besvart, er om raudåta gjennom evolusjonært 

bevarte fysiologiske mekanismer har potensial 

til å kunne tilpasse seg de mest pessimistiske 

projeksjonene for havforsuring og klimaendringer 

fram mot år 2100–2300. For å undersøke dette 

gjøres det nå forsøk der dyrene lever og utvikler 

seg under disse CO2-forholdene i opptil seks etterfølgende 

generasjoner. Til nå har vi fulgt raudåta 

gjennom to generasjoner, og de foreløpige resultatene 

tyder på at drn er relativt robust selv mot 

det mest pessimistiske anslaget for havforsuring 

fram mot år 2300. Dette er positive nyheter. Men 

før arten kan «friskmeldes», må vi undersøke om 

denne tendensen vedvarer når vi kombinerer havforsuring 

med stigende havtemperatur og andre 

stressfaktorer som oljeforurensning, som ikke er 

relatert til klimaendringer. 

Prosjektet vil også identifisere hvilke fysiologiske 

tilpasningsmekanismer raudåta benytter for 

å begrense skadevirkningene av havforsuring. Ved 

hjelp av teknikker som mikromatriser som er spesielt 

utviklet for raudåte, har vi en unik mulighet 

til å studere hvordan samspillet hos samtlige gener 

i dyrene påvirkes. Disse mekanismene er trolig 

relevante også for andre marine organismer, og 

prosjektet kan derfor hjelpe til med å identifisere 

arter som er «vinnere» og «tapere» i et framtidig 

hav som er både surere og varmere. 

Referanser 

• Gattuso, J.-P., Hansson, L., 2011: Ocean acidification: history 

and background, In: Ocean Acidification, Gattuso, J.-P., 

Hansson, L. (eds.), New York: Oxford Univ. Press, pp. 1–20 

• Prokopchuk, I., Sentyabov, E., 2006: Diets of herring, 

mackerel, and blue whiting in the Norwegian Sea in relation 

to Calanus finmarchicus distribution and temperature conditions. 

ICES J. Mar. Sci., 63, 117–127 

• Raven, J., Caldeira, K., Elderfield, H., Hoegh-Guldberg, O., 

Liss P., et al., 2005: Ocean acidification due to increasing 

atmospheric carbon dioxide. Policy Document 12/05, The 

Royal Society, London 

• Zeebe, R.E., 2012: History of Seawater Carbonate Chemistry, 

Atmospheric CO2, and Ocean Acidification Annu. Rev. 

Earth Planet. Sci., 40, 141–65 

FORSURET HVERDAG: 

Vil raudåta kunne 

tilpasse seg de 

mest pessimistiske 

projeksjonene for 

havforsuring og klimaendringer 

fram mot år 

2100‒2300? 

Foto: Michael Bok/Flickr 


35

Mot en økosystembasert 

forvaltning av havet 

norklima 

Da gens fiskeriforvaltningsrådgivning skjer med enbestandsmodeller som ikke tar høy de 

for planktonbestandenes pro duk ti vi tet og fis ke be stan de nes mat be hov. Ved Hav forsknings 

in sti tut tet job bes det nå med mo del ler som tar inn slike for hold i kvoterådgivningen. 

Vi me ner at den ne type mo del ler re pre sen te rer et regimeskifte, og at de grunn leg gen de 

vil end re må ten vi ten ker om for valt nin gen av ma ri ne res sur ser. 

Jens Chris ti an 

Holst 

fors ker, Hav forsk ningsinstituttet 

(jens@imr.no) 

medforfattere 

geir huse, fors ker, 


kjell rong utne, fors ker, 


dan kert w. ska gen, 

fisheries scien ce consultant 

Fi gur 1. Prinsippskisse av ENAC-mo dell sy ste met. 

Da gens fis ke ri for valt ning skjer stort sett et ter regler 

for hvor dan den en kel te be stand skal fis kes. Det 

tas hen syn til hvor stor be stan den er, men ikke til 

øko lo gis ke for hold rundt be stan den. Et slikt sett 

av fis ke reg ler kal les høstingsregler på fag språ ket. På 

den and re si den vet vi at for hold som kon kur ran se, 

mat til gjen ge lig het, over lapp med pre da to rer og 

kli ma va ria sjon og -end ring på vir ker be stan de ne i 

til dels stor grad. Eks emp ler på slik på virk ning kan 

være at ved stor re krut te ring av ung sild til Ba rentsha 

vet har lod de be stan den vist seg å bli ne ga tivt 

på vir ket via pre da sjon fra ung sil den med be standskol 

laps for lod de som re sul tat. 

Gi gan tisk bei te om rå de 

I Nor ske ha vet har vi tre sto re pe la gis ke be stan der, 

norsk vår gy ten de sild, mak rell og kol mu le, som 

til sam men ofte om ta les som «det pe la gis ke kompleks». 

Be stan de ne har til gjen ge lig et bei te om rå de 

på rundt to mil li oner kvad rat ki lo me ter, cir ka seks 

gan ger stør rel sen på fast lands-Nor ge, så en skul le 

tro at mat ald ri skul le bli et pro blem. På den and re 

si den pro du se rer hver 

av be stan de ne over 

en tril li on egg, slik 

at reproduksjonspotensialet 

ved guns ti ge 

øko lo gis ke for hold er 

enormt. Med se pa ra te 

høstingsregler for 

hver be stand kan den 

en kel te be stand byg ges 

opp uav hen gig av de 

and re til så høyt ni vå 

at be stan de ne sam let 

kan un der mi ne re eget 

næringsgrunnlag. 

Det te kan få al vor li ge 

ne ga ti ve kon se kven ser 

for øko sy ste met og 

be stan de ne selv. Det er i det te lys at vi in nen for 

ENAC-pro sjek tet øns ker å ut vik le et mo dellsy 

stem for å tes te for valt nings re gi mer, som tar 

hen syn til øko sy ste mets bæ re ev ne og øko lo gis ke 

in ter ak sjo ner mel lom be stan de ne. 

Ut vik ler høstingsregler 

Pro sjek tet «Ecosystem based ma na ge ment of 

key fish stocks in the NE At lan tic un der climate 

change using coupled biophysical and fisheries 

mo dels (ENAC)» har som mål å ut vik le før s tege 

ne ra sjons økosystembaserte høstingsregler for 

be stan de ne i det pe la gis ke kom pleks i Nor ske ha vet 

og tes te dis se un der uli ke fram ti di ge kli ma sce nari 

oer, både med hen syn til kli ma end ring og -va riabi 

li tet. Sli ke høstingsregler vil set te den en kel te 

be stand inn i en øko lo gisk sam men heng, og det 

an be fal te fis ke møns te ret for be stan den vil av hen ge 

av et sett interaksjonstermer mot fy sikk og bio lo gi 

og be stan dens egen stør rel se og struk tur. 

Mo dell sy ste met i ENAC be står av tre hovedmoduler: 

NORWECOM, en flerbestandsmodell 

og en høstingsmodul. NORWECOM er en fullt 

koplet så kalt End to End (E2E) biofysisk mo dell 

ut vik let ved Hav forsk nings in sti tut tet. Mo del len 

si mu le rer økosystemdynamikk in nen for fy sikk, 

plan te plank ton, dy re plank ton og fis ke be stan de ne. 

Den ne mo del len er rom lig, og den si mu le rer 

der med ha vets og be stan de nes be ve gel ser. Flerbestandsmodellen 

si mu le rer det pe la gis ke kom pleks 

på be stands ni vå med re krut te ring, vekst, mod ning 

og dø de lig het. I høstingsmodulen kan uli ke høstingsregler 

im ple men te res og om for mes til fis ke døde 

lig het på de si mu ler te be stan de ne i flerbestandsmodellen. 

Man kan ten ke seg å tes te for skjel li ge 

høstingsregler, som at man øker be skat nings ra ten 

ved høye be stands ni vå er, i mot set ning til da gens 

høstingsregler hvor be skat nings ra te ne hol des 

kon stan te ved høye ni vå er og ikke tar hen syn til de 

and re be stan de ne el ler and re de ler av øko sy ste met. 

36 


Flerbestandsmodellen og høstingsmodulen er 

dy na misk koplet, og dy na mik ken mel lom dem kan 

i sin enk les te form be skri ves slik: I høstingsmodulen 

in kor po re res be skat nings reg ler som tar høy de 

for enk le øko lo gis ke prin sip per, som for eks em pel 

at bei ting fra fis ke be stan de ne vil på vir ke byt te dyre 

ne og at sto re be stan der vil på vir ke byt te dy rene 

mer enn små be stan der. Høstingsreglene sen des 

fra høstingsmodulen til flerbestandsmodellen, 

som så kjø res, og det nye fis ke møns te ret på vir ker 

det pe la gis ke kom pleks over en år rek ke. Høstingsreglene 

kan så tes tes i NORWECOM-mo del len, 

hvor de nye be stands stør rel se ne og ut vik lin gen av 

be stan de ne går inn i kjø rin ge ne. I NORWECOMmo 

del len vil fiskebestandsdynamikken på vir ke for 

eks em pel dy re plank to net på en ny måte, og ved 

gjen tat te kjø rin ger kan dis se end rin ge ne stu de res 

sy ste ma tisk og med uli ke høstingsregler. Man 

kan også kjø re mo del len un der for skjel li ge kli masce 

na rio er, en ten in nen kjent va ria sjon el ler som 

fram skre vet i uli ke kli ma mo del ler. På den ne må ten 

kan en si mu le re hvor dan kli ma ets til ba ke virk ning 

på fis ke be stan de ne kan bli. Ved å kjø re sy ste met 

et stort an tall gan ger med små end rin ger i uli ke 

pa ra met re kan man tes te hvil ke typer pa ra met re og 

end rin ger mo dell sy ste met er mest øm fint lig for. 

Mer fisk – mind re dy re plank ton 

Si den 1995 har vi ob ser vert en kraftig øk ning i 

meng den fisk i Nor ske ha vet pa ral lelt med en sterk 

re duk sjon i meng den dy re plank ton som er hovedmaten 

for de pe la gis ke be stan de ne. Det er også 

på vist at de pe la gis ke fis ke ne på vir ker bei te grunnla 

get sitt ne ga tivt, og det i en grad som har ført 

til sterk ned gang i den in di vi du el le veks ten hos 

fis ken. Det er også data som an ty der at mat mengde 

ne nå er blitt så lave tid lig i bei te se son gen at den 

na tur li ge dø de lig he ten sti ger som føl ge av sult i silde 

be stan den. Det er også tegn på at tem pe ra tur en 

i Nor ske ha vet har be gynt å gå ned et ter at den var 


re kord høy rundt 2007–2008 . I dis se sce na rio ene 

vil vi nå job be med å tes te uli ke økosystembaserte 

høstingsregler in nen for ENAC-mo dell sy ste met 

for å se om and re høstingsregimer enn det som 

re elt er blitt kjørt de se ne re år, vil le gitt en an nen 

ut vik ling enn den ob ser ver te i de pe la gis ke be stande 

ne, dy re plank to net og i øko sy ste met ge ne relt. 

Vi vil også tes te uli ke fram ti di ge økosystembaserte 

høstingsregler for etter hvert å dan ne et bil de av 

hvilke veier en kan ten ke seg å gå in nen for et økosy 

stem ba sert for valt nings re gi me. 

Uvan li ge end rin ger 

De stor ska la øko lo gis ke end rin ge ne vi har ob servert 

i Nor ske ha vet de se ne re år, er av en ka rak ter 

og di men sjon som må sies å være uvan li g og som 

går gjen nom hele sy ste met. For de fles te er dis se 

pro ses se ne usyn li ge, og det er end rin ge ne som skjer 

over over fla ten, som er mest syn li ge. For eks em pel 

er man ge sjø fugl ar ter rundt Nor ske ha vet av hen gig 

av dy re plank ton, og de har det van ske lig for ti den. 

Stor hva le ne har i stor grad for latt hav om rå det og 

bei ter and re ste der. Ar bei det som skjer in nen for 

ENAC er der for svært aktuelt, både med hen syn 

til kli ma sce na rio er og for den lø pen de for valt ningen 

av hele øko sy ste met i og rundt Nor ske ha vet. 

Pro blem stil lin ge ne dis ku te res ak tivt i fag mil jø et, 

ikke minst for di en øko sy stem ba sert for valt ning er 

kon tro ver si ell, for di den bry ter fun da men talt med 

da gens enbestandsforvaltning. 

På vei inn i det vi mener kan bli et nytt for valtnings 

re gi me for ma ri ne res sur ser er det vik tig å 

være yd my ke og ikke tro at vei en er en kel. På den 

and re si den me ner vi at man i en mer hel het lig og 

øko sy stem ba sert for valt ning av ha vets res sur ser 

vil kun ne bru ke enk le re for valt nings in di ka to rer. 

Dette mener vi nå kan føre til prak tisk an ven de li ge 

for valt nings mo del ler og for valt nings råd ras ke re 

enn vi had de trodd i ut gangs punk tet. 

VIKTIG. Makrell er 

en do mi ne ren de 

øko lo gisk fak tor i det 

nord øst li ge At lan terha 

vet i dag. 

Foto: haavarlr/Flickr 

37

Klimapolitikk i Obamas 

andre presidentperiode 


guri bang 



På sin første pressekonferanse etter å ha blitt gjenvalgt ble 

president Barack Obama spurt om vi kan forvente framstøt 

for en føderal klimapolitikk i hans andre presidentperiode. 

Hans svar var at selv om han tror fullt og helt at klimaendringene 

er reelle og at menneskelig atferd er en viktig årsak, 

så er ikke tiden moden for at USA skal innføre omfattende 

politiske tiltak for å få ned klimagassutslippene. Så lenge 

det ikke er tverrpolitisk enighet i Kongressen om å gjøre et 

slikt stort løft, vil det bli vanskelig å få til politisk endring på 

føderalt nivå, sa Obama. 

Mer sannsynlig er det derfor at Obama-administrasjonen 

fortsetter arbeidet de har satt i gang gjennom Environmental 

Protection Agency (EPA), og fullfører det nye 

reguleringsregimet de har utviklet under Clean Air Act 

siden 2010. Strengere utslippsstandarder for nye kraftverk 

og rafnerier er allerede utarbeidet og vil snart iverksettes, 

mens standarder for eksisterende kraftverk, rafnerier og 

andre store utslippskilder kan forventes i løpet av 2013–14. 

Disse standardene vil etter hvert som efekten av dem slår 

inn for fullt, føre til betydelige utslippskutt fordi de vil gjøre 

det vanskelig å bygge nye kullkraftverk eller fortsette driften 

av gamle kullkraftverk som ikke har moderne forbrenningsteknologi 

eller teknologi for karbonfangstog lagring. 

USA ligger an til å nå sin målsetting fra COP 15 i 

København hvor Obama lovte å få ned utslippene med 17 

prosent fra 2005-nivå innen 2020, viser en fersk rapport 

fra Resources for the Future. Hovedgrunnene til dette 

er økonomiske nedgangstider med mindre energibruk 

kombinert med bruk av naturgass i kraftsektoren. Veksten 

i USAs skifergassindustri har vært formidabel de siste sju 

årene. Forekomstene er så store at Energy Information 

Administration anslår at USA vil være selvforsynt med 

gass i flere tiår framover. USA vil også kunne bli en stor 

eksportør av naturgass. Overfloden av billig naturgass har 

endret energisektoren i USA fullstendig, og sammen med 

de strengere standardene for utslipp fra kraftverk som er 

ventet fra EPA, kan vi forvente en omfattende overgang 

fra kull til gass i kraftsektoren. En slik overgang vil kunne 

redusere USAs utslipp ytterligere, og dette er gode nyheter 

for verdens klima. Overgangen fra kull til gass har begynt, og 

avhengigheten av kull i elektrisitetsproduksjonen er allerede 

gått ned fra 48 prosent i 2008 til 42 prosent i 2011. 

Vil så denne utviklingen føre til endringer i USAs 

posisjon i de internasjonale klimaforhandlingene? Med 

forventninger om at utslippene vil fortsette å synke de neste 

årene kunne man tro at sterkere internasjonale forpliktelser 

vil være lite risikofylt. Et stort hinder er det likevel at reguleringsregimet 

til EPA ikke er ferdigstilt og at utsiktene til 

å få en føderal klimalov med enten et kvotehandelssystem 

eller en karbonskatt er dårlige. Det er derfor grunn til å tro 

at USA vil vente med å godta nye internasjonale målsettinger 

til det er helt sikkert at USA vil fortsette trenden med 

utslippskutt som landet for tiden er inne i. Forhandlingene 

om en ny klimaavtale skal være ferdige i 2015, og kanskje vil 

det da være aktuelt for USA å forplikte seg. 


Kristin Aunan 

Guri Bang 




38 


Varmt hav gir vått vær 

På 1990-tal let end ret Eu ro pas som mer kli ma ka rak ter. De nord li ge om rå de ne ble vå te re, 

mens sør li ge om rå der ble var me re og tør re re. End rin ge ne hen ger sam men med en 

be ty de lig opp var ming av Nord-At lan te ren, iføl ge en ny ar tik kel i Na tu re Geoscience. 


Ei Lif Ur sin Reed 

in for ma sjons kon su lent, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Med fle re ti års mel lom rom va rie rer Nord-At lan te ren mellom 

re la tivt var me og re la tivt kal de pe rio der i mye stør re 

grad enn de and re ver dens ha ve ne. Dis se va ria sjo ne ne er 

do ku men tert ved hjelp av in stru men ter for de sis te om lag 

hund re åre ne, mens data fra paleoklimatologien vi ser at det 

har fore gått mye leng er. 

Oscil le ren de ver dens hav 

Oscil la sjon be tyr å svin ge el ler å be ve ge seg fram og til ba ke. 

Det er nett opp hva tem pe ra tu ren gjør i Nord-At lan te ren. 

Der for om ta les fe no me net som den at lan ti ske multidekadiske 

oscil la sjon. Fra 1930 og fram til i dag har Nord-At lante 

ren gått igjen nom to var me og en kald pe ri ode. Den før s te 

var me pe ri oden var fra 1931 til 1960, mens den and re star tet 

i 1996 og på går fort satt. Den kal de pe ri oden var te fra 1964 

til 1993. 

Fors ker ne Ro wan T. Sut ton og Buwen Dong fra uni versi 

te tet i Rea ding ser i ar tik ke len «At lan tic Ocean influence 

on a shift in Eu ro pean climate in the 1990s» nær me re på 

hva dis se tem pe ra tur end rin ge ne har å si for kli ma et i Eu ro pa. 

De un der sø ker sam men hen gen mel lom hav tem pe ra tur i 

Nord-At lan te ren og kli ma et i Eu ro pa ved å sammenlikne 

av vik i luft tem pe ra tur, ned bør og luft trykk for de to var me 

pe ri ode ne med den kal de mel lom pe ri oden. 

Kon klu sjo nen er at kli ma et i da gens si tua sjon, en varm 

pe ri ode som har vart gjen nom 1990- og 2000-tal let, min ner 

om kli ma et un der den var me pe ri oden som fant sted fra 

1930 til 1950. Spe si elt hvis vi ser på som re ne. Når Nord-Atlan 

te ren er varm, blir det vå te re somre i Nord- og Sen tral- 

Eu ro pa, med unn tak av Nord-Nor ge som fak tisk er tør re re i 

dis se pe ri ode ne, mens Sør-Eu ro pa blir varmt og tørt. 

Fort satt som mer regn 

Forsk nin gen er nok et be vis på at At lan ter ha vet er en 

be ty de lig dri ver for de man ge åri ge kli ma va ria sjo ne ne i 

Eu ro pa, iføl ge for fat ter ne. Fors ker ne sier vi de re at så len ge 

Nord-At lan te ren er inne i en varm pe ri ode, kan vi kan forven 

te at møns te ret med våte somre i nord og var me somre 

i sør vil fort set te. Når ting vil end re seg, er iføl ge fors ker ne 

van ske lig å forutsi. Det for ri ge skiftet til ba ke til et kjø li ge re 

Nord-Atlanterhav, som ga tør re re somre i Stor bri tan nia og 

Nord-Eu ro pa, skjed de raskt. Det er der for sann syn lig at 

over gan gen vil gå raskt nes te gang også. 

– Nøy ak tig når det te vil skje, er van ske lig å for ut se, men 

vi job ber med sa ken, sier pro fes sor Sut ton på nett ste det 

phys.org. 


39



C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 



2011 

0,51 


44,2Mt 


Navn: Kris tin Sko gen Lund 

Stilling: Ad mi ni stre ren de di rek tør i NHO 

Inspirert av: Svein Rich ard Brandt zæg 

og Chris ti an Ryn ning-Tøn ne sen 

På baksiden 

«Nor ge som ener gi na sjon kan og skal gå for an. Næ rings li vet skal 

bi dra ak tivt til å løse kli ma ut ford rin ge ne», pro kla mer te NHOs 

kli ma pa nel i 2009. På Energidagene i ok to ber snak ket NHOs nye 

ad mi ni stre ren de di rek tør, Kris tin Sko gen Lund, mye om ver di en av 

norsk na tur gass. 

Gt CO 2 

C 

O 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2011 


2011 

34 

2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




5 2011–2012 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

10 11 

12 

1 

2 

3 

Måned 



4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

Er næ rings li vets in ter es ser for en li ge med 

klimaets? 

Ja visst. Det bes te for kli ma et er å ut vik le en 

sunn og bæ re kraftig næ rings po li tikk. 

Hva er det vik tig ste kli ma til ta ket norsk 

in du stri kan gjø re? 

Å ska pe en vi de re for ed ling av ren ener gi, 

av set te kraften. 


En over dre ven av hen gig het av fos si le 

brensler. 

Hvem har an sva ret for kli ma - 

forandringene? 

Men nes kers grå dig het. 

Fryk ter du for fram ti da? 

Det er det nok gode grun ner til, selv om jeg 

ge ne relt er en op ti mist. Min stør ste frykt er 

at vi ikke kla rer å age re tid lig nok. 

Har du et godt kli ma råd til folk flest? 

Sum men av man ge bek ker små blir den 

største å. 

Hvor dan skal du set te kli ma dags or den? 

I NHO job ber vi al le re de in tenst med 

kli ma; vi har hatt et kli ma pa nel og et 

energipanel. Vi var for eks em pel ar ki tek ten 

bak NOx-fon det for skips far ten, et til tak 

som blir dre vet et ter selv kost prin sip pet og 

der med går av seg selv. Selv for ster ken de 

vir ke mid ler er all tid de bes te og mye bed re 

enn å bru ke pisk. 

AV MONICA BjerMELand 

CICERO 

trenger din hjelp! 

Vi du bli intervjuet om nettsidene 

våre, gå til 

www.cicero.uio.no/klimafakta

Klima 


1 13 

Gasser opp Europa 

side 4 

Spillet om klimaforhandlingene ■ Hvordan påvirke strømkunden ■ Havgjødsling som 

klimatiltak ■ Slik velger fjellplantene ■ På baksiden: Per-Willy Amundsen


klimatiltak ■ Slik velger fjellplantene ■ På baksiden: Per-Willy Amundsen 

Innhold 

6 

Leder: Nytt års øns ke 3 

Full gass mot for ny bar sam fun net 4 

Deal i Doha 6 

Mens de ven ter på lo ko mo ti ve ne 8 

Spil let om kli ma for hand lin ge ne 11 

Hvor dan på vir ke strøm kun den 14 

Aktuell kommentar: Helse og mil jø glo balt 19 

Hav gjøds ling som kli ma til tak 20 

Den le van de snø en 22 

For ny bar ener gi kre ver stør re mar ke der 24 

Nesten alt om energi 26 

11 

TEMPO 

Hyd ro gen og vann – yin og yang 28 

Ja, vi els kar å fly 30 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 


Slik vel ger fjellplantene 32 

Klimaendringer påvirker miljøgifter 36 

Bokanmeldelse: Kli ma for klart for vi de re kom ne 38 

Klimafakta: Hva er kli ma føl som het? 39 

22 85 87 51 

E-post 

admin@cicero.oslo.no 

KLIMA 



side 4 

1 13 

32 

Norge tilbyr gass til et Europa 

som etterspør grønn energi. 

Foto: Geir Otto Johansen, 

Scanpix

Leder 

Klima | 1 – 2013 

REDAKSJON 












Formgivning 




04.02.2013 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9600 





Nytt års øns ke 

Kan vi fort satt øns ke gode ting for 2013 selv om vi al le re de har be gynt på feb ruar må ned? 

Da øns ker jeg mer vekt på å ut vik le forsk nings kom mu ni ka sjon og -for mid ling i 2013. 

I en kro nikk i Aften pos ten 18. ja nu ar le ser vi at sta ten bru ker 27,4 mil li ar der kro ner til forskning 

via stats bud sjet tet det te året. For fat ter ne gle der seg over at Det ma te ma tisk-na tur vi ten ska peli 

ge fa kul tet ved Uni ver si te tet i Oslo har star tet opp et nytt emne for re al fags stu den ter som he ter 

for mid ling og vitenskapsjournalistikk. Det te er bra og et skritt i rik tig ret ning! 

Men frust ra sjo nen kom mer li ke vel kry pen de. Hva om vi øre mer ker kun én pro sent av alle 

mil li ar de ne vi bru ker til forsk ning, til for mid ling, for val ter dem godt og gir dem til de bes te kommu 

ni ka sjons pro sjek te ne et ter søk nad? 

Det blir 274 mil li oner kro ner per år. 

Som en start. Vi må dis ku te re hva som 

er et rea lis tisk mål på sikt. 

Vi har al le re de Nor ges forsk ningsråd. 

Mitt nytt års øns ke er et forskningsformidlingsprogram 

– gjer ne 

som en del av forskningsrådsstrukturen. 

Rik tig nok leg ger Forsk nings rå det 

— Vi må på banen med 

klimaformidling i nye 

kommunikasjonskanaler 

nå øken de vekt på for mid ling, men det er ikke nok, og det er til fel dig hvor mye og hva slags formid 

ling som kom mer ut av et forsk-ningsrådsfinansiert pro sjekt. Slik kan det ikke fort set te. Forsknin 

gen skal ha sam funns re le vans, men re le van sen blir først syn lig når forsk nin gen kom mu ni se res, 

og når fors ke re er i dia log med sam fun net av be slut nings ta ke re, bru ke re og folk flest. 

Hvor for det te ma set om pen ger til for mid ling? Hol der det ikke at fors ker ne hol der fore drag, 

skri ver kro nik ker og fort set ter for mid lin gen et ter tra di sjo nell opp skrif? Nei, det te er vel og 

bra, men ikke til strek ke lig. Et lite eks em pel kan be ly se det te: CI CE RO søk te Forsk nings rå dets 

RENERGI-pro gram om mid ler til for mid ling av re sul ta ter fra forsk ning på in ter na sjo nal kli mapo 

li tikk. Vi fikk mid ler til å syn te ti se re forsk nin gen og til å vi sua li se re re sul ta te ne. Re sul ta tet ble 

en ani ma sjon på 83 se kun der, som vi for mid let i man ge ka na ler, blant an net la vi den på You tube 

i for kant av FNs kli ma kon fe ran se i Doha. Og vips så var den sett av fle re enn 150.000 men nes ker. 

Og vi har fått til ba ke mel din ger fra alle ver dens hjør ner. 

Vi må på ba nen med kli ma for mid ling i nye kom mu ni ka sjons ka na ler, via ani ma sjo ner, film, 

kul tur- og kunst ut trykk – i sam ar beid med forsk nings mil jø ene og ak tø rer in nen kunst og kul tur, 

jour na li stikk, re kla me, næ rings liv, for valt ning og sko le. 

Som forskningskommunikatører øns ker vi selv sagt å byg ge på den bes te kunn ska pen vi har om 

for mid ling og om hvil ke til tak som gir e fekt, samt bi dra til ut vik ling av ny forsk nings ba sert kunnskap. 

De fles te av dis se til ta ke ne er i dag dess ver re langt uten for vår øko no mis ke rek ke vid de. Men 

med et tungt forskningsformidlingsprogram på la get kan det skje mye spen nen de!

Full gass mot 

for ny bar sam fun net 

EU har satt seg am bi si øse mål i kli maog ener gi po li tik ken, og øns ker å bru ke norsk 

vann kraft til å gjø re vei en mot for ny bar sam fun net let te re. Nor ge hå per på sin side 

at vei en til det eu ro pe is ke for ny bar sam fun net går gjen nom norsk gass. 

Anne The re se 

Gull berg 



(a.t.gullberg@cicero.oslo.no) 

Den eu ro pe iske uni on (EU) har i lø pet av de sis te 

årene utformet en ambisiøs klimaog energipolitikk. 

EUs vei mot for ny bar sam fun net 

Det europeiske råd – ofe kalt EU-toppmøtet, består 

av stats le der ne i de 27 med lems lan de ne. I 2007 vedtok 

rå det de så kal te 20-20-20-må le ne: EU skal in nen 

2020 redusere sine utslipp av klimagasser med 20 

prosent, øke andelen fornybar energi fra 8,5 prosent 

til 20 pro sent og spa re 20 pro sent av ener gi bru ken. 

Må le ne ble fulgt opp av en pak ke med lov for slag fra 

EU-kommisjonen i januar 2008, og i desember 2008 

kom Det europeiske råd og de folkevalgte politikerne 

i Europaparlamentet fram til enighet om lovforslagene 

– deriblant EUs fornybardirektiv. 

— Norske politikere har imidlertid 

et annet perspektiv enn EU på de 

framtidige energiutfordringene 

Po li tik ken ba se rer seg på tre ho ved prin sip per: 

Ener gi sik ker het, økt kon kur ran se ev ne og bæ rekraftig 

ut vik ling. Det er alt så ikke bare hen sy net til 

mil jø og kli ma som er mo ti vet for EUs am bi si øse 

mål. EU har de se ne re åre ne opp levd pro ble mer 

med gass for sy nin gen fra Russ land, og øns ker å 

re du se re av hen gig he ten av im por tert ener gi. Både 

ener gi eff ek ti vi se ring og for ny bar ener gi kan bi dra 

til å øke EUs ener gi sik ker het og vil sam ti dig bi dra 

til re du ser te kli ma gass ut slipp. EU reg ner også med 

at sat sing på for ny bar ener gi vil bi dra til å ska pe 

nye job ber, øko no misk vekst, bedret kon kur ran seev 

ne og ut vik ling i dis trik te ne. 

Håp om norsk bi drag 

Iføl ge for ny bar di rek ti vet skal andelen fornybar 

energi i Tysk land øke fra cir ka seks pro sent i 2005 

til 18 pro sent i 2020, og Stor bri tan nia skal øke 

sin an del fra 1,3 til 15 pro sent. Fle re EU-land er 

al le re de på god vei til å øke for ny bar an de len, og 

både Tysk land og Stor bri tan nia har satt seg svært 

am bi si øse na sjo na le mål også for 2050. 

For ny bar di rek ti vet in ne bæ rer at Nor ge, som i 

ut gangs punk tet har den høy es te for ny bar an de len 

blant EU- og EØS-lan de ne, skal øke til 67,5 prosent 

in nen 2020. Men fle re eu ro pe is ke land hå per 

at Nor ge sier seg vil lig til å yte fle re bi drag på vei en 

mot det eu ro pe is ke for ny bar sam fun net. 

For ny bar ener gi og lagring i Nor ge? 

En av de sto re ut ford rin ge ne på vei en mot for nybar 

sam fun net er at vind- og sol ener gi ikke nød vendig 

vis pro du se res på de ti de ne av året og døg net 

for bru ker ne tren ger strøm. Norsk vann kraf er i 

mot set ning til vind og sol re gu ler bar – van net kan 

lag res i vann ma ga si ne ne til det er be hov for strøm. 

Der for hå per blant and re Tysk land og Stor britan 

nia å kun ne knyt te seg nær me re til det nor ske 

mar ke det ved hjelp av sjø kab ler. 

Norsk vann kraf bi drar al le re de til å ba lan se re 

det nor dis ke kraftmar ke det. Når det blå ser og 

vind møl le ne går i Dan mark, blir vind kraften brukt 

både i Dan mark og i Nor ge. Når det er vind stil le, 

kan norsk vann kraf bi dra til kraftfor sy nin gen i 

beg ge land. Med fle re kab ler til kon ti nen tet og til 

Stor bri tan nia og even tu elt pum pe kraftverk kan 

Nor ge bi dra med re gu ler bar vann kraf også i and re 

de ler av Nord vest-Eu ro pa. 

Ikke minst i Tysk land er det knyt tet sto re 

for håp nin ger til rol len som Nor ge kan spil le. Et 

sam let par la ment er blitt eni g om en to tal om stilling 

av det tys ke ener gi sy ste met, en om stil ling som 

går un der be teg nel sen «Energiewende». Må let 

er å øke an de len for ny bar elek tri si tet til 80 prosent 

innen 2050. Po li ti ke re fra både den kris te lig 

de mo kra tis ke uni onen (CDU/CSU), det so si al demo 

kra tis ke par ti et (SPD), og mil jø par ti et (Al li anz 

4 


90/Die Grünen) har håp om at norsk vann kraf 

kan bi dra til om stil lin gen til for ny bar sam fun net i 

Tysk land. Nor ske po li ti ke re har imid ler tid et an net 

per spek tiv enn EU på de fram ti di ge energiutfordringene. 

Nor ge til byr gass 

Sen tralt i den nor ske re gje rin gens po li tikk står 

ar gu men tet om at ver den står over for to sto re 

ut ford rin ger: For det før s te et økt be hov for ener gi, 

et ter som ver dens be folk ning øker og dess uten skal 

løftes ut av fat tig dom, for det and re kli ma ut fordrin 

gen. Nor ge skal iføl ge oljeog ener gi mi nis te rens 

kon tor bi dra med å pro du se re mil jø venn lig olje 

og gass – og fo ku se re på å re du se re ut slip pe ne fra 

oljeog gass virk som he ten. 

Stats mi nis ter Jens Stol ten berg sa i ja nu ar at 

«Vår opp ga ve er å for ene rol len som ener gi na sjon 

med rol len som mil jø na sjon.» Han ut tryk te støt te 

til for ny bar ener gi og til de to plan lag te sjø kab le ne 

fra Nor ge til Tysk land og Stor bri tan nia in nen 

2020, men ad var te også mot «ny frels tes tro på et 

fri slipp av krafteks por ten.» Han vis te til at økt 

krafteks port vil føre til økte pri ser og at kraftkabler 

ut av Nor ge ford rer ut byg ging av strøm net tet 

også her i Nor ge. Mens økte kraftpri ser mø ter stor 

mot stand i kraftin ten siv in du stri, har mot stan den 

mot ut byg ging av strøm net tet i Nor ge vært ster kest 

blant na tur vern or ga ni sa sjo ne ne. 

Re gje rin gen er til ba ke hol den med å love fle re 

kab ler og økt krafteks port til Eu ro pa, men er mer 

enn vil lig til å bi dra ved å vri for bru ket i Eu ro pa 

fra kull til gass. Både oljeog ener gi mi nis ter Ola 

Bor ten Moe og stats sek re tær i Olje- og ener gide 

par te men tet, Ane Hans dat ter Kis mul leg ger i 

ta le ne sine vekt på at po ten sia let i norsk vann kraf 

og norsk lag rings ka pa si te t er be gren set, og Kis mul 

sa i de sem ber 2012 at Nor ge ikke kom mer til å øke 

ba lan se ka pa si te ten i stor ska la. 

Mens Tysk land hå per på ut byg ging av pum pekraftverk 

og fle re sjø kab ler mel lom Nor ge og Tyskland, 

er Nor ge alt så til ba ke hold en med løfter om 

å bru ke norsk vann kraf til å let te om stil lin gen til 

for ny bar sam fun net i Eu ro pa. Kis mul leg ger i stedet 

vekt på den flek si bi li te ten som norsk gass kan 

bi dra med, og at man ved å er stat te kull kraftverk 

med gass kraftverk kan re du se re kli ma gass ut slippe 

ne be trak te lig. 

Nor ge hå per med and re ord å leg ge vei en til det 

eu ro pe is ke for ny bar sam fun net via norsk gass. 

Re fe ran ser 

• Bor ten Moe, Ola 2011. Nor way’s ener gy chal len ges – what 

mea su res do we take. MI LEN se mi nar, Uni ver si te tet i Oslo, 

26.08.2011. 

• Gull berg, Anne The re se 2006. Ener gi sik ker het og kli ma i 

EU. CI CE RO NE 4:2006. 

• Gull berg, Anne The re se 2006. Nor ge som Eu ro pas grøn ne 

bat te ri. Kli ma 3:2011. 

• Kis mul, Ane Hans dat ter 2012. Speech on the 3rd German- 

Nor we gi an Ener gy con fe ren ce 05.12.2012. Til gjen ge lig på 

re gje rin gens nett si der. 

• Ohlhorst, Dörte, Mi ran da Schreurs og Anne The re se 

Gull berg 2012. Norwegen - “Batterie„ der deutschen 

Energiewende? Unterschiedliche Länderinteressen in der 

Energiepolitik. I GAIA – Ecological Perspectives for Scien ce 

and So cie ty, Vol. 21, Nr. 4, De sem ber 2012, pp. 319–320(2). 

• Stol ten berg, Jens, 2013. Tale på NHOs års kon fe ran se 

09.01.2013. 

Europa vil bli grønt. 

Norge tilbyr fossil energi 

i form av gass. På bildet: 

Statoils ilandføringsanlegg 

for gass på Melkøya 

utenfor Hammerfest. 

Foto: Helge Hansen/Statoil 


5

Deal i Doha 

Kli ma for hand lin ge ne i Doha sik ret vi de re fø rin gen av Kyo to-pro to kol len, 

men ga ikke sto re nok fram skritt. For hand lin ge ne hol der ikke tritt med 

ut slip pe ne. 

Stef fen 

Kall beK Ken 

forsk nings le der, 



(steffen.kallbekken@cicero.oslo.no) 

Det at ten de parts mø tet til kli ma kon ven sjo nen 

(COP 18) ble av holdt i Doha rett før jul i 2012. 

For vent nin ge ne var på for hånd lave, og mø tet levde 

opp til dette. 

På mø tet i Dur ban i 2011 ble par te ne eni ge om 

å vi de re fø re Kyo to-pro to kol len med en ny for pliktel 

ses pe ri ode. Noen få, van ske li ge spørs mål ble 

ut satt til mø tet i Doha. Ett av dis se spørs må le ne 

var om pe ri oden skul le vare i fem el ler åtte år. De 

fles te par te ne som har for plik tel ser om ut slippskutt, 

der iblant Nor ge og EU, øns ket en pe ri ode på 

åtte år, slik at pe ri oden en der sam ti dig som en ny 

glo bal av ta le skal tre i kraf i 2020. Man ge av ut viklings 

lan de ne, som er be kym ret for at løfte ne om 

ut slipps kutt er for lite am bi si øse, øns ket en pe riode 

på fem år for å unn gå at de rike lan de ne kan 

fort set te med det de opp fat ter som lite am bi si øse 

— Verdens utslipp øker med rundt tre 

prosent hvert år 

ut slipps kutt i så len ge som åtte år. Ut fal let i Doha 

ble at den nye for plik tel ses pe ri oden skal vare i åtte 

år. Til gjen gjeld fikk ut vik lings lan de ne sin vil je i 

et an net spørs mål: Land som ikke har for plik tel ser 

nå i and re pe ri ode, vil ikke få ad gang til å bru ke de 

flek sib le me ka nis me ne. Det te be tyr at for eks empel 

Ja pan og New Zea land ikke vil ha lov til å kjø pe 

så kal te CDM-kre dit ter in nen for Kyo to-pro to kollens 

Clean De ve lop ment Mechanism. 

Over hør te pro tes ter 

Det van ske lig ste spørs må let i årets for hand lin ger 

skul le vise seg å bli be grens nin ger i bru ken av overskuddskvoter. 

Russ land, Uk rai na og and re 

tid li ge re øst blokk land fikk i før s te for plik tel ses - 

pe ri ode til delt langt fle re kvo ter enn det ut slip pe ne 

de res til svar te, for di lan de nes ut slipp i re fe ran seåret 

1990 var svært høye, mens de stup te brått da 

jern tep pet falt. Der med sit ter dis se lan de ne på en 

stor meng de overskuddskvoter – også kalt «hot 

air». Det te er kvo ter som ikke re pre sen te rer re el le 

ut slipps kutt, men pa pir kutt. Det har blitt an slått at 

meng den lig ger et sted mel lom 9 og 13 mil li ar der 

tonn CO2. De fles te par te ne i kli ma for hand lin ge ne 

øns ket å be gren se bru ken av dis se kvo te ne for å 

unn gå at pa pir kut te ne skul le kun ne un der gra ve 

kli ma eff ek ten av den and re for plik tel ses pe ri oden. 

Russ land og and re land med overskuddskvoter 

mot sat te seg det te. 

Par te ne lyk tes ikke i å kom me til enig het i det te 

spørs må let. I ste det ban ket for hand lings pre sident 

Ab dul lah bin Ha mad Al-Attiyah gjen nom 

en be slut ning, mens han over hør te de høy lyt te 

pro tes te ne fra Russ land. Be slut nin gen in ne bæ rer 

at alle land med ut slipps for plik tel ser må ta på seg 

re el le ut slipps kutt, slik at det ikke blir skapt nye 

pa pir kutt. Russ land pro tes ter te på hvor dan COPpre 

si den ten had de opp trådt. Hvi te russ land har i 

et ter tid tru et med å trek ke seg fra Kyo to-pro to kollen 

for di pro tes te ne ble over hørt. 

Tom me fond og ti me pla ner 

I Kø ben havn i 2009 lov te de rike lan de ne å bi dra 

med 100 mil li ar der dol lar i året til fi nan sie ring av 

kli ma til tak i fat ti ge land. I Doha øns ket spe si elt 

ut vik lings lan de ne å få på plass en opp trap pingsplan 

for hvor mye som skal gis i åre ne mel lom 

nå og 2020. In gen slik plan ble ved tatt. Der med 

for blir det grøn ne kli ma fon det i stor grad et tomt 

skall. 

Et for holds vis nytt tema som fikk mye oppmerk 

som het, er «tap og ska de». Det te kan sees 

på som et krav om kom pen sa sjon for tap og ska de 

på ført som en føl ge av kli ma end rin ger. Og par te ne 

ble eni ge om å leg ge mer vekt på hva som kan gjøres 

for å hånd te re tap og ska de som føl ge av kli ma- 

6 


end rin ger i ut vik lings land. De ble også eni ge om å 

opp ret te en in sti tu sjon, mu li gens et fond nes te år, 

for å hånd te re tap og ska de. Men det ble ikke satt 

av pen ger til det te, og USA mar ker te seg med sterk 

mot stand mot å opp ret te et slikt fond. 

I Dur ban i 2011 ble par te ne eni ge om å få på 

plass en ny global klimaavtale innen 2015, en avtale 

som skal tre i kraf fra 2020. Man ge had de hå pet at 

par te ne kun ne bli eni ge om en ti me plan for det te 

ar bei det i Doha. Men her skjed de det kun små 

fram skritt, som en enig het om at et ut kast til av ta letekst 

skal være klart in nen slut ten av 2014. Det ble 

ikke for hand let om inn hol det i den nye av ta len. 

Nye grup per i for hand lin ge ne 

I Dur ban i 2011 tok en ny koa li sjon – EU, de små 

øy sta te ne og de minst ut vik le de lan de ne – ini tiati 

vet i slutt fa sen av for hand lin ge ne. Det te er en 

koa li sjon som er opp tatt av å få til en am bi si øs 

kli ma av ta le. I Doha duk ket det opp en ny blokk 

som et svar på den ne koa li sjo nen – de li ke sin ne de 

ut vik lings lan de ne. 

Av ta len i Dur ban i 2011 fast slår at par te ne skal 

be ve ge seg bort fra den nå væ ren de to de lin gen av 

for plik tel ser ba sert på om man er de fi nert som 

et ut vik let land el ler et ut vik lings land. Den nye 

glo ba le av ta len skal gjel de for alle land. Det te er 

en end ring som tru er in ter es se ne til en lang rek ke 

land, spe si elt mellominntektsland og land med 

stor eks port av fos si le brens ler. Dis se lan de ne 

dan net der for den nye grup pen av «li ke sin ne de 

ut vik lings land». Gruppen er fore lø pig ikke godt 

etab lert, og hvem som lis tes opp som med lem mer, 

va rie rer fra gang til gang. Kjer nen ser ut til å in klude 

re Kina, In dia, Sau di-Ara bia og fle re sør ameri 

kan ske land. I til legg opp gis fle re ara bi ske land, 


der iblant Iran og Irak, tid vis som med lem mer. 

De li ke sin ne de lan de ne er be kym ret for at de vil 

bli pres set til å ta på seg for plik tel ser i en ny kli maav 

ta le. I Doha pres set med lem mer av grup pen på 

for å gjen inn fø re den så kal te brann mu ren mel lom 

ut vik le de land og ut vik lings land, som in ne bæ rer 

at ut vik lings land ikke skal ha noen for plik tel se til 

å kut te sine ut slipp. De lyk tes med å få inn noen 

for mu le rin ger som støt ter dette synet, men in gen 

end rin ger av stor be tyd ning. Det er li ke vel grunn 

til å tro at det te team et vil mel de seg med stor 

styr ke i for hand lin ge ne fram mot 2015. 

Kon klu sjon 

Det vik tig ste som ble opp nådd i Doha, er kan skje 

at for hand lin ge ne kom mer til å bli enk le re og mer 

over sikt li ge til nes te år. Ar bei det med en ny forplik 

tel ses pe ri ode i Kyo to-pro to kol len er full ført, 

og pro ses sen som skul le le det til en ny av ta le i 

Kø ben havn i 2009, er av slut tet. Der med kan parte 

ne i år fo ku se re på den nye glo ba le av ta len, som 

skal være på plass in nen 2015. 

Av ta len i Doha er der for et fram skritt for forhand 

lin ge ne i seg selv. Men den er ikke noe framskritt 

i ar bei det for å sik re at opp var min gen ikke 

over sti ger to gra der. På ett år har kli ma po li tik ken 

tatt noen små skritt fram over. I lø pet av det sam me 

året har ut slip pe ne tatt fle re sprang opp over. 

Ver dens ut slipp øker med rundt tre pro sent 

hvert år. Der som vi skal hol de oss in nen for togradersmålet, 

bur de de i ste det vært re du sert med tre 

pro sent hvert år. Det be tyr at ga pet mel lom hva vi 

gjør og hva vi bur de gjø re, øker med like mye som 

ut slip pe ne til hele In dia hvert år. 

Forhandlingene holder ikke tritt med utslippene. 

INN SPURT. For hand lingspre 

si dent Ab dul lah bin 

Ha mad Al-Attiyah ban ket 

gjen nom be slut nin ger på 

lø pen de bånd sis te da gen 

av kli ma for hand lin ge ne 

i Doha. 

Foto: IISD 

7

Mens de ven ter 

på lo ko mo ti ve ne 

Raskt vok sen de øko no mi er nek ter å være in ter na sjo na le lo ko mo ti ver for en grønn 

ut vik ling. Mot vil jen er helt for ståe lig. 

Sol veig Aamodt 



(solveig.aamodt@cicero.oslo.no) 

På Rio-kon fe ran sen i 1992 ble kli ma kon ven sjonen 

ut ar bei det. Kon ven sjo nen skil ler mel lom det 

an sva ret de rike lan de ne og ut vik lings lan de ne har 

for å kut te ver dens kli ma gass ut slipp. Ut vik lingslan 

de ne skul le opp rin ne lig slip pe å for plik te seg til 

å kut te kli ma gass ut slip pe ne, for di de res ut slipp var 

mye la ve re. Si den den gang har fle re sto re ut viklings 

land man ge dob let både øko no mi, for bruk og 

kli ma gass ut slipp. Hvil ke land som må ta an svar og 

kut te ut slipp, er der for sta dig et strids te ma i in terna 

sjo na le for hand lin ger. 

Fos si le ut slipp øker i alle lan de ne 

Un der for kor tel sen BA SIC job ber fire sto re og 

raskt vok sen de øko no mi er – Kina, In dia, Bra sil og 

Sør-Af ri ka – sam men for å få be hol de sin sta tus 

som ut vik lings land og slip pe bin den de an svar for 

ut slipps kutt i kli ma for hand lin ge ne. 

— Den stadig økende bruken av 

fossile energikilder i utviklingslandene 

vil alene føre til store 

klimaendringer 

Alle dis se fire lan de ne har ved tatt na sjo nal 

po li tikk for å dem pe veksten i kli ma gass ut slip pe ne, 

men de to ta le ut slip pe ne fra fos silt bren sel fortset 

ter å øke i alle lan de ne. Det te er dår li ge ny he ter 

for de res te ren de ut vik lings lan de ne. Den sta dig 

øken de bru ken av fos si le ener gi kil der i ut vik lingslan 

de ne vil ale ne føre til sto re kli ma end rin ger, 

uan sett om den rike de len av ver den kut ter alle sine 

ut slipp. BA SIC-lan de ne har imid ler tid en rek ke 

ener gi re la ter te og ut vik lings po li tis ke ut ford rin ger 

8

som gjør det van ske lig for dem å for plik te seg til en 

helt grønn ut vik ling. 

Kina størst på det mes te 

Til tross for at in gen land pro du se rer mer for nybar 

ener gi enn Kina, sto lan det for 80 pro sent av 

den glo ba le øk nin gen i kli ma gass ut slipp i 2012. 

Kina er ver dens le den de in nen for både vind- og 

sol ener gi, sam ti dig som lan det har et av ver dens 

høy es te for bruk av olje og kull. Myn dig he te ne i 

Kina er av hen gi g av fort satt øko no misk vekst for 

å opp rett hol de en sta bil si tua sjon og unn gå so si al 

uro og pro tes ter mot re gi met. Sto re lo ka le forurens 

nings pro ble mer gjør likevel at myndighetene 

forsøker å gjø re veks ten grøn ne re. Men kull er fortsatt 

det bil lig ste al ter na ti vet, og lan det er redd for å 

for plik te seg til en in ter na sjo nal av ta le det ikke kan 

hol de; det er vik tig for Kina å ikke tape an sikt. 

In dia mest sår bar 

In dia har en raskt vok sen de be folk ning med et raskt 

voksende energibehov. To tredeler av befolkningen 

le ver på un der to dol lar om da gen, så fat tig domsbekjempelse 

og økonomisk vekst er høyest på 

dagsordenen hos alle indiske politikere. Men indiske 

myndigheter er også bekymret for konsekvensene 

PRO BLE ma TISK KULL. Kull er 

den vik tig ste ener gi kil den i 

Kina, In dia og Sør-Af ri ka. I tillegg 

til kli ma gas ser ska per kull 

høy luft for urens ning og sto re 

hel se pro ble mer. På bil det fyl ler 

en kvin ne i Del hi stry ke jer net 

sitt med varmt kull. 

Foto: Ca rol Mit chell/Flickr 

9

MER KULL. Kullforbruket 

i India kommer til 

å øke når flere fattige 

øker levestandarden 

sin. Bildet er fra 

Kolkata. 

Foto: Surat Lozowick/Flickr 

av klimaendringer. Veldig mange indere lever av 

jordbruk, og denne sektoren er spesielt sårbar for 

endringer i temperatur og nedbørsmønster. Myndig 

he te ne har der for inn ført en skatt på kull og andre 

klimatiltak, men kullforbruket kommer likevel 

fortsatt til å øke når flere fattige øker levestandarden 

sin og får til gang til strøm og mo der ne ener gi. 

— De rike landene har i tjue år lovet 

at de skal kutte klimagass- 

utslippene sine vesentlig 

Fra regn skog til olje i Bra sil 

I Bra sil har den stør ste kli ma trus se len len ge vært at 

regn sko gen hog ges til for del for tøm mer og jordbruk. 

Re gje rin gen har tatt tak i det te pro ble met 

og har re du sert av sko gings ra ten kraft ig de sis te ti 

åre ne, en trend man hå per vil fort set te. Den sto re 

nye in du stri sat sin gen i Bra sil er imid ler tid offshore 

olje og gass. Den ne sek to ren ses på som svært vik tig 

i det vi de re ar bei det med å byg ge opp en sta bil og 

bæ re kraft ig øko no mi. Fat tig dom men i Bra sil har 

gått ned de sis te åre ne, men det er fort satt sto re 

øko no mis ke for skjel ler i lan det, og de nye ol jeinn 

tek te ne skal bru kes til å gi enda fle re til gang til 

ener gi, sko le gang og ar beid. 

Sør-Af ri ka slu ker kull 

Sør-Af ri ka står for 40 pro sent av Af ri kas to ta le 

kli ma gass ut slipp. Apart heid re gi met byg de opp en 

næ rings struk tur som er vel dig av hen gig av kullenergi, 

og fort satt blir en tred je del av det fly ten de 

driv sto fet i lan det pro du sert av kull gjen nom en 

svært for uren sen de pro sess. Sør af ri kan ske po liti 

ke re har der for et van ske lig ut gangs punkt for å 

kut te ut slipp; det er nes ten umu lig uten at det går 

ut over øko no mi og ar beids plas ser. De har li ke vel 

satt kla re kli ma po li tis ke mål, som de me ner er 

gjen nom før ba re hvis de får øko no misk og tek no logisk 

støt te fra rike land. 

Le gi tim mot vil je 

Den ne støt ten har de rike lan de ne sagt seg vil li g 

til å gi, men BA SIC-lan de ne me ner fort satt at 

inn sat sen er alt for dår lig. De rike lan de ne har i tjue 

år lo vet at de skal kut te kli ma gass ut slip pe ne sine 

ve sent lig. Når det te ikke har skjedd, er det svært 

van ske lig for myn dig he te ne i BA SIC-lan de ne å 

gjen nom fø re kli ma til tak som vil gå ut over egen 

be folk nings hand le fri het. Det er le gi timt for dem å 

spør re hvor for de skal be gren se sin vekst før de når 

sam me for bruks ni vå som inn byg ge re i Eu ro pa og 

Nord-Ame ri ka. 

Samtidig er myn dig he te ne i alle BA SIC-lande 

ne ge nu int be kym ret for de al vor li ge kon se kvense 

ne kli ma end rin ge ne kan få for de res land, og de 

har star tet med til tak som be gren ser ut slipps veksten. 

De vir ke lig sto re end rin ge ne for å pen se over 

på et grønt glo balt spor må imid ler tid star te i de 

rike lan de ne, og det må skje før BA SIC-lan de ne 

yt ter li ge re lå ser ut vik lin gen sin til fos sil ener gi. 

BA SIC-lan de ne har vist seg å være om stil lings dykti 

ge, og jo sna re re grønn vekst vir ker tro ver dig og 

lønn som, des to ras ke re vil sann syn lig vis BA SIClan 

de ne kun ne om stil le seg til et grønt ut vik lingsspor. 

Men in ter na sjo na le lo ko mo ti ver for den ne 

ut vik lin gen øns ker de ikke å være. 

10 


Spillet om 


Hvor mye skal hvert land kut te CO2-ut slip pe ne sine? Og hvem skal be ta le? 

De in ter na sjo na le for hand lin ge ne har på gått si den 1995. Fors ke re har fulgt 

for hand lin ge ne tett. 

Christian 

BJØrnÆS 

senior kommunikasjonsrådgiver, 



(christian.bjornas@cicero.oslo.no) 

Si den 2004 har forsk ning gjen nom Nor ges forsknings 

råds pro gram Fremtidens rene ener gi sy stem 

(RENERGI) le vert kunn skap og løs nings for slag til 

ver dens vik tig ste og van ske lig ste for hand lin ger. 

Ber lin-man da tet 

Al ler før s te gang par te ne i kli ma kon ven sjo nen 

møt tes, var i Ber lin i 1995. Må let for den før s te 

Con fe ren ce of the Parties (COP) til Uni ted 

Na tions’ Framework Con ven tion on Climate 

Change (UNFCCC) var å meis le ut Ber lin-manda 

tet, et vei kart for en glo bal av ta le om å re du se re 

kli ma gass ut slip pe ne. For hand lin ge ne kjør te seg 

fast, og det kunne gått rik tig galt had de det ikke 

vært for inn sat sen til Tysk lands mil jø vern mi nis ter. 

Hun het An ge la Mer kel. 

COP 1. Un der den før s te partskonferansen til 

kli ma kon ven sjo nen i 1995 kjørte for hand lin ge ne 

seg fast. Tysk lands da væ ren de mil jø mi nis ter Ange 

la Mer kel løs te flo ke ne. 

— Såkalt byrdefordeling er fremdeles 

et sentralt stridstema i forhandlingene 

Ver dens før s te kli ma av ta le 

Det lan de ne krang let om på mø tet i Ber lin, var 

hvor sto re ut slipps for plik tel ser de skul le påta seg. 

Så kalt byr de for de ling er frem de les et sen tralt 

strids te ma i for hand lin ge ne. Hvor mye skal hvert 

land kut te, og hvem skal be ta le? 

Kli ma kon ven sjo nen fra 1992 fast slår at lan de ne 

har et fel les, men di fe ren si ert an svar for å unn gå 

far li ge kli ma end rin ger. Det te er et vik tig prin sipp 

for ut vik lings lan de ne, som me ner at de ikke skal 

stå til an svar for rike lands ut slipp. Kli ma kon vensjo 

nen del te lan de ne i to grup per ut fra ut slip pe ne 

de sto for i 1990: de rike og de fat ti ge. 

Un der COP 3 i Kyo to i 1997 ble ver dens land 

eni ge om en av ta le som re du se rer ut slip pe ne fra 

Foto: IISD 

rike land med om lag 5 pro sent mel lom 1990 

og 2012. Det te in klu der te ikke land som Kina, 

In do ne sia og Bra sil, som si den 1990 har hatt en 

even tyr lig øko no misk vekst. 

Svak he ter ved Kyo to-pro to kol len 

For å gjø re det bil li ge re, og der med let te re po li tisk 

gjen nom før bart, for de rike lan de ne å re du se re 

kli ma gass ut slip pe ne ble man i Kyo to eni ge om å 

etab le re ord nin ger slik at rike land kan gjen nomfø 

re ut slipps re du se ren de til tak i and re land. Dis se 

til ta ke ne gir så rett til å slip pe ut en kvo te kli magas 

ser, og den ne ret tig he ten kan sel ges. Der med 

har så kalt kvo te han del opp stått. 

Fors ke re, eks per ter og po li ti ke re har på pekt 

en rek ke svak he ter ved Kyo to-pro to kol len. Da 

RENERGI-pro gram met ble star tet i 2004, var 

det for lengst klart at USA og Au stra lia ikke vil le 

ra ti fi se re av ta len. (Au stra lia har se ne re ra ti fi sert.) 

Det be tyr at pro to kol len kun re gu le rer en li ten 


11

COP 15. Opp rin ne lig plan 

var at den så kal te Balide 

kla ra sjo nen skul le 

kul mi ne re i en ny pro to koll 

på COP 15 i Kø ben havn 

i 2009. Den pro ses sen 

ha va rer te, men pla ne ne 

om en glo bal av ta le er på 

in gen måte gitt opp. 

Foto: Henrik Montomery/Scanpix 

del av ver dens kli ma gass ut slipp. Samtidig skjøt 

ut slip pe ne fra en rek ke ut vik lings land i væ ret, slik 

at ver dens to ta le ut slipp øker langt mer enn det 

av ta len kan dem me opp for. 

Forsk ning gir svar 

I 2007 un der COP 13 på Bali ble lan de ne eni ge 

om å ut ar bei de en ny, glo bal kli ma av ta le som også 

om fat ter USA, og som skul le over ta for Kyo topro 

to kol len, som bare in ne hol der for plik tel ser 

fram til 2012. Det var man ge pro blem stil lin ger det 

has tet med å fin ne sva re ne på. 

For det før s te måt te fors ker ne fin ne en måte å 

hånd he ve en av ta le på. Det te er vik tig, for di land 

ikke vil bin de seg til en av ta le som inn byr til juksing. 

For eks em pel kun ne Ca na da i 2011 trek ke 

seg fra Kyo to-pro to kol len uten at det fikk noen 

konsekvenser for landet. På dette området har 

RENERGI-prosjekter 

bi dratt med en rek ke 

uli ke for slag. For det 

før s te må man bli dyktigere 

til å kontrollere 

at landene faktisk oppfyller 

sine forpliktelser. 

For det and re må det få 

konsekvenser dersom 

et land ikke gjør det. 

Samtidig kan ikke 

stra fen være alt for høy, 

for di det kan skrem me 

land fra å gå med på 

ambisiøse forpliktelser. 

I et RENERGI-pro sjekt har fors ker ne kom met 

fram til at den mest hen sikts mes si ge sank sjons formen 

vil være å av kre ve lan de ne et de po si tum som 

står i for hold til kost na de ne med å gjen nom fø re 

til ta ke ne. Opp fyl ler ikke lan det for plik tel se ne sine, 

mis ter det hele el ler de ler av de po si tu met. 

Nøk kel ak tø re ne 

Per i dag er ikke sank sjo ner og hånd he ving en 

sen tral del av kli ma for hand lin ge ne. Den kan skje 

van ske lig ste dis ku sjo nen drei er seg om hvil ke land 

som skal kut te ut slip pe ne sine. En av ho ved konklu 

sjo ne ne fra de sis te åre nes forsk ning er at lan denes 

in nen riks po li tis ke in ter es ser dik te rer hvor dan 

de opp fø rer seg i kli ma for hand lin ge ne. Der med 

har det blitt vik tig å for stå po li tis ke driv krefter i 

USA, Kina, EU og Russ land. 

En kelt for klart 

Det er en ut ford ring å for kla re kon fliktlinjene 

og de viktige spørsmålene i klimaforhandlingene. 

CICEROs kommunikasjonsenhet 

syntetiserte i 2012 forskning 

om klimaforhandlingene med støtte fra 

Forskningsrådets RENERGI-program. 

Da ti den var inne for å il lust re re syn te sen 

visuelt, ga vi ballen videre til animatørene 

i det litauiske selskapet PetPunk. Resulta 

tet var en 83 se kun der lang ani ma sjon, 

som med enk le grep teg ner et bil de av 

klimaforhandlingene fra 1992 til 2012. 

Fil men 

«Climate Change 

Negotiations in 83 

Seconds» er til gjenge 

lig på www.youtube. 

com. Flere enn 156.000 

har sett den nå. Re spon sen har vært 

vel dig po si tiv, og vi har fått dra hjelp 

av man ge ak tø rer i kli ma po li tik ken og 

me dia, der iblant twit ter-kon to er til høren 

de Eu ro pean En vi ron ment Agen cy 

(EEA), Green peace in ter na tio nal, det 

ame ri kan ske ma ga si net Slate, New York 

Times og nor ske avi ser som Stav an ger 

Aft en blad og Dag bla det. 

12 


En rek ke RENERGI-pro sjek ter har be lyst det 

in nen riks po li tis ke land ska pet til dis se nøk kel ak tøre 

ne. For USA med fø rer ra ti fi ka sjon av in ter na sjona 

le av ta ler at de gjø res til ame ri kansk lov. Der med 

er det van ske lig for lan det å påta seg for plik tel ser 

før de har en egen kli ma lov på plass som sik rer 

at de opp fyl ler for plik tel se ne sine. En slik lov er 

imid ler tid van ske lig å få ved tatt. Det kre ver et so lid 

fler tall i se na tet, noe som er van ske lig å opp nå for di 

man ge del sta ter er av hen gig av kull in du stri en. 

Kina kre ver at USA, som har bi dratt til da gens 

høye CO2-kon sen tra sjon, på tar seg ut slipps for pliktel 

ser. Hvis ikke er det uak tu elt for Kina å gjø re 

det sam me. For Ki nas del er vel stands ut vik ling 

vik ti ge re enn kli ma pro ble mer. Der for er de vel dig 

til ba ke hold en med å for plik te seg til ut slipps reduk 

sjo ner. Li ke vel job ber de ak tivt med å re du se re 

veks ten i lan dets ut slipp. Mo ti va sjo nen sy nes 

to delt. For det før s te er det lønn somt å bru ke 

mind re ener gi på å pro du se re en vare, og for det 

and re kan lan det få til gang til ny tek no lo gi ved å la 

rike land få gjen nom fø re ut slipps re du se ren de til tak 

på ki ne sisk jord. 

EUs kli ma po li tikk er dre vet av et øns ke om å 

fram stå som en in ter na sjo nal le der og av et be hov 

for å mar ke re en fel les uten riks po li tikk. Uni onen 

har ved tatt am bi si øse mål for ut slipps re duk sjo ner 

og har ved tatt kon kret po li tikk for å nå må le ne. 

Gjen nom EØS-av ta len og med lem skap i EUs marked 

for han del med ut slipps kvo ter be rø res Nor ge 

di rek te av po li tik ken som fø res i Brus sel. Der for er 

den av spe si ell in ter es se for Nor ge. 

Lap pe tep pe 

Det er sto re ut ford rin ger knyt tet til å hånd he ve 

en fel les glo bal av ta le, til å ska pe enig het om hvem 

som må kut te ut slipp og til å av gjø re hvem som 

skal be ta le for det. Der for kon klu de rer man ge 

RENERGI-fors ke re med at det sann syn lig vis er 

enk le re å ska pe enig het om fle re re gio na le av ta ler 

enn om én glo bal av ta le. EU er et eks em pel på det te, 

og i au gust 2012 ble EU og Au stra lia eni ge om å slå 

sam men sine kvo te mar ke der. 

Bali-deklarasjonen fra 2007 skulle opprinnelig 

kul mi ne re i en ny pro to koll på COP 15 i Kø ben havn 

i 2009. Den pro ses sen ha va rer te, mye på grunn av 

ut ford rin gene skis sert her. Men pla ne ne om en global 

av ta le er på in gen måte gitt opp. Un der COP 18 

i Dur ban ble par te ne eni ge om at en ny av ta le skal 

være fer dig in nen 2015. Mer forsk ning trengs. 

Den ne ar tik ke len er et ut drag fra syn te sen «Spil let 

om kli ma for hand lin ge ne» som CI CE RO har la get 

med støt te fra Forsk nings rå dets RENERGI-pro gram. 


NOTISER 

Mer kli ma venn lig va re trans port 

i by ene 

I tids skrif tet Sam ferd sel et ter ly ser Er ling Sæ ther, di rek tør for næ ringspo 

li tikk i NHO Lo gi stikk og Transport, vir ke mid ler som bi drar til å gjø re 

va re trans por ten mer kli ma venn lig. 

— Et ter min me ning vir ker ikke sta tens vir ke mid del ap pa rat, sær lig ikke 

for den tun ge kjøretøysektoren, sier Er ling Sæ ther til Sam ferd sel. 

Sæ ther me ner at det ikke er noen grunn til at ikke va re trans por ten 

i stor by ene kan kjø re på gass slik fle re bus ser gjør. Men uten in sen tiv - 

ord nin ger blir det for dyrt. 

– En løs ning kan være for ut sig bar het for av gifts fri bio gass for en 

pe ri ode, sier Sæ ther. 

Mil jø end rin ger på vir ker eld re 

Na tur ka ta stro fer vi har sett ny lig il lust re rer hvor sår ba re eld re 

men nes ker er. Fler tal let av de som døde i jord skjel vet øst i Ja pan i 2011 

og un der or ka nen Kat ri na i 2005 var eld re men nes ker, skri ver ny hets - 

tje nes ten ScienceDaily. 

Forsk ning fra Stock holm Enviroment In sti tu te og Gerontology 

Re search Cent re ved Si mon Fraser Uni ver si ty et ter ly ser nå mer 

år vå ken het blant be slut nings ta ke re og folk flest om kring hvor dan 

kli ma-end rin ger og for ver ret mil jø vil på vir ke eld re men nes ker. 

FN an slår at in nen 2050 vil om lag 25 pro sent av be folk nin gen være 

eld re enn 55 år. Der med er en ald ren de be folk ning og mil jø end rin ger 

to nøk kel ut ford rin ger som må hånd te res av po li ti ke re og and re be slutnings 

ta ke re. 

Stipend til forskningsjournalister 

The Eu ro pean Geosciences Uni on gjen nom fø rer år lig en kon kur ran se 

hvor forsk nings jour na lis ter kan søke om inn til 5.000 euro for å dek ke det 

det kos ter å hen ge seg på fors ke re på felt ar beid, og bru ke tid på å gjø re 

kom pli sert forsk ning for ståe lig for folk flest. 

Årets vin ne re er Liz Kalaugher fra Environmental Re search Web 

fri lan ser Kate Ravilious. Kalaugher skal skri ve om kon se kven se ne av 

kli ma end rin ger for na tu ren rundt Kilpisjärvi i Nord-Fin land, og 

Ravilious skal skri ve om jord skjelv. 

13

Hvordan påvirke 

strømkunden 

Hvil ke valg for bru ke ren tar og hvor dan det leg ges til ret te for dis se val ge ne, har 

be tyd ning for ener gi for bru ket i Nor ge. Det te har igjen kon se kven ser for nor ske 

kli ma gass ut slipp. Der for er ener gi ef fek ti vi se ring vik tig, både i norsk in du stri og 

in nen for hjem mets fire veg ger. 


kom mu ni ka sjons med ar bei der, 



(e.u.reed@cicero.oslo.no) 

Hvor dan kan for bru ke rens energivalg sty res? 

Hvor dan ten ker og hand ler for bru ke ren? Hvil ke 

til tak har størst e fekt, og hvil ke til tak kan ha motsatt 

eff ekt? Forsk nings rå dets pro gram Fremtidens 

rene ener gi sy stem (RENERGI) har si den 2004 

fi nan si ert forsk ning om kring hvor dan og i hvil ken 

grad til tak og vir ke mid ler har e fekt på per so ners 

og hus hold nin gers hold nin ger og for bruk. På oppdrag 

fra Forsk nings rå det har CI CE RO syn te ti sert 

forsk nin gen og ho ved re sul ta te ne på det te fel tet. 

Den ne ar tik ke len er et sam men drag av de vik tig ste 

po en ge ne fra den ne syn te se rap por ten. 

Be ty de lig ener gi for bruk 

Samlet energibruk i 2011 var ifølge NVE 214 

terawattimer. Norske husholdninger har siden 

midten av 90-tallet hatt et energiforbruk på 44-46 

terawattimer i året. 

Husholdningenes energibruk går hovedsakelig 

til oppvarming (66 prosent), belysning og 

elektriske apparater (22 prosent) og oppvarming av 

vann (12 prosent). 

Elektrisiteten som forbrukes i Norge kommer 

i de fleste tilfellene fra ren vannkraf. Likevel sto 

energiforbruket til oppvarming av bygg i 2011 for 

utslipp av omtrent 1,4 millioner tonn CO2. Dette 

varierer imidlertid mye fra år til år. 

Hus hold nin ge ne be nyt ter uli ke for mer for 

ener gi til for skjel li ge for mål. Opp var ming av bo lig 

og til dels opp var ming av vann fore går ved hjelp 

av ener gi kil der som olje, pa ra fin, elek tri si tet og 

ved. Til de fles te and re for mål, som be lys ning, 

kjø ling av mat va rer, vas king av klær og en meng de 

uli ke ap pa ra ter, er det nes ten bare elek tri si tet som 

benyttes. 

Hus hold nin ge ne på vir ker 

Hus hold nin ge nes strøm for bruk på vir ker i hvilken 

grad Nor ge tren ger å im por te re elek tri si tet. 

Mens norsk elek tri si tet kom mer fra vann kraf, 

kom mer im por tert elek tri si tet fra kull-, gass- og 

kjer ne kraftverk. Fra 1950 til rundt 1993 fulg te 

strøm for bru ket og strøm pro duk sjo nen i Nor ge 

hver and re tett, men stort sett lå pro duk sjo nen 

litt høy ere enn for bru ket. Fra 1993 til i dag har 

for hol det mel lom kraftpro duk sjon og -for bruk, 

den så kal te kraftba lan sen, va ri ert mel lom år hvor 

pro duk sjo nen har vært høy ere og år hvor den har 

vært la ve re enn for bru ket. I 1998 slo den o fent li ge 

utredningen Energi- og kraft ba lan sen mot 2020 fast 

at kraftba lan sen i høy grad på vir kes av for bru ket i 

hus hold nin ge ne og i de tje nes te yten de sek to re ne. 

Der for ble det pre si sert at det er vik tig sy ste ma tisk 

å sat se på til tak som kan få ned for bru ket og øke 

ener gi eff ek ti vi te ten. 

— Forbrukeren er viktig fordi 

personlig forbruk står for 

en betydelig del av et lands 

brutto nasjonalprodukt 

Ut slipp fra hus hold nin ger hal vert 

De sis te tjue åre ne har ut slipp for bun det med oppvar 

ming gått ned, noe som ho ved sa ke lig skyl des 

mind re bruk av fy rings ol je i bo li ger. Den kraft igs te 

re duk sjo nen i kli ma gass ut slipp fra opp var ming og 

bygg har kom met i hus hold nin ge ne, hvor ut slippe 

ne er blitt nes ten hal vert i lø pet av de sis te tjue 

åre ne. 

Samtidig kan ut slip pe ne va rie re mye fra år til år. 

Iføl ge Kli ma mel din gen som ble pre sen tert i 2012, 

gjor de lave tem pe ra tu rer og høye strøm pri ser at 

bru ken av fy rings ol je og pa ra fin til opp var ming 

14 


LYS OG VARME. Private husholdningers 

energibruk har 

ligget rundt 45 terrawattimer 

siden midten av 90-tallet. 

Det meste av energien går til 

oppvarming. 

Foto: Harald Groven/Flickr 


15

REDUSERER IKKE. 

Når energieffektive 

tiltak subsidieres, får 

forbrukeren mer penger 

til overs. Forskning viser 

at vi ikke nødvendigvis 

reduserer energiforbruket 

vårt selv om vi 

investerer i økonomisk 

lønnsom oppvarming. 

Foto: mobil homme/Flickr 

økte igjen i 2010. Der med gjor de kli ma gass utslip 

pe ne et lite hopp i for hold til året før. Det te 

il lust re rer hvor vik tig det er å for stå for bru ke rens 

handlinger. 

Den van ske li ge for bru ke ren 

Forsk ning fra RENERGI-programmet teg ner et 

bil de av for bru ke ren som et noe kom pli sert og 

ikke-ens ar tet ve sen. I det ene øye blik ket lar hun 

seg sty re av lom me bo ka og vel ger det som gir mest 

for pen ge ne. I det nes te er det vik ti ge re ikke å skil le 

seg ut og hel ler gjø re som na bo en. På noen fel ter 

hand ler for bru ke ren i tråd med sitt mil jø en ga sjement. 

And re gan ger vel ger hun stikk i strid med 

sine over be vis nin ger og flyr på stor by fe rie el ler 

ten ker lite på ener gi bru ken i hjem met. 

— Kraftleverandørene 

kan for eksempel tilby 

forbrukeren informasjon 

om hennes eget forbruk 

For bru ke ren set ter pris på til ba ke mel din ger om 

sitt eget for bruk og kan kom me til å jus te re for bruket 

sitt der som hun får be skjed om at det med fø rer 

for sto re kli ma gass ut slipp. Men hun kan også fin ne 

på å unn gå å ta til seg slik in for ma sjon der som 

hun fryk ter at den ne in for ma sjo nen skal med fø re 

dår lig sam vit tig het. Selv bil det hen nes har nem lig 

ikke godt av å bli min net om at hand lin ge ne ikke 

strek ker til, el ler at hun ikke er i stand til å opp nå 

sine egne mål. 

For bru ke ren er vik tig for di per son lig for bruk 

står for en be ty de lig del av et lands brut tona sjo nalpro 

dukt. Og for di øko no misk ak ti vi tet har kon sekven 

ser for kli ma og mil jø. Å få for bru ker ne til å 

for bru ke mind re el ler smar te re kan der med være 

en eff ek tiv måte å be gren se dis se kon se kven se ne på. 

Sub si di er el ler av gif ter? 

Skat ter og av gifter kan gjø re det dy re re å for bru ke 

va rer el ler tje nes ter som ska der mil jø og kli ma. 

Al ter na tivt kan for bruk som er mind re ska de lig 

for mil jø og kli ma bli sub si di ert, for eks em pel 

ved at det gis til skudd til ener gi eff ek ti vi se ren de 

til tak. Det te er vir ke mid ler som ap pel le rer til 

lom me bo ka. En øko no misk ra sjo nell for bru ker vil 

all tid være på jakt et ter det som gir mest igjen for 

pen ge ne. 

I ste det for, el ler i til legg til, sub si di er el ler 

av gift er kan in for ma sjon være et vir ke mid del for å 

på vir ke for bru ket. Kraftle ve ran dø re ne kan for eksem 

pel til by for bru ke ren in for ma sjon om hen nes 

eget for bruk, slik at hun selv kan se hvor hun kan 

spa re pen ger el ler hvil ke mu lig he ter hun har til å 

vel ge mer mil jø venn lig. 

In for ma sjon som vir ke mid del 

For bru ker ne gjør ikke bare det som er rent økono 

misk ra sjo nelt. Man ge re sir ku le rer både papp 

16 


NOTISER 

Kli ma fors ker – stor by ens vok ter 

Kli ma fors ker Cynt hia Rosenzweig er nest le der i New York City Pa nel 

on Climate Change og har bak grunn blant an net som se ni or fors ker ved 

NASA God dard In sti tu te for Space Stu dies. Nå ut pe kes hun av tids skriftet 

Na tu re som en av ti per so ner som har hatt be tyd ning i 2012 un der 

over skrif ten «366 days: Na tu re's 10». 

Na tu re kal ler Cynt hia Rosenzweig både for «Guar dian of Got ham» – 

og «New York’s climate-adaptation cham pi on». Rosenzweig er blant dem 

som ikke ble sjok kert over hvor dan New York ble ram met un der or ka nen 

San dy i 2012. Sam men med and re fors ke re had de hun for ut sett kon sekven 

se ne av en slik storm for man ge år si den og pre sen tert mu lig he te ne 

for al vor lig ska de i før s te rap port fra US Glo bal Change Re search Pro gram. 

— New York har in klu dert kli ma til pas ning i den lang sik ti ge plan leg gingen. 

Det te om fat ter opp gra de ring av bygningsstandarder og for valt ning 

av par ker og våt marks om rå der for å leg ge til ret te for flom og hav ni våstig 

ning. Det te har gjort New York til le den de blant byer når det kom mer 

til å være for be redt på kli ma end rin ger, sier Rosenzweig. 

Nå gjen står å vur de re om til ta ke ne byen had de gjort var med på å 

dem pe eff ek ten av or ka nen San dy. 

— Et bortforklaringsprosjekt 

og flas ker, selv om det er i noen til fel ler kan være 

tung vint, og noen be ta ler eks tra for kli ma kvo ter, 

selv om det ikke har noen umid del bar øko no misk 

ge vinst. Når for bru ke ren hand ler ut fra and re 

år sa ker enn det rent øko no misk ra sjo nel le, be tyr 

det at det åp ner opp for bruk av vir ke mid ler som 

ap pel le rer til for bru ke rens ver di er og til so sia le normer. 

Hold ningsog in for ma sjons kam pan jer som 

in for me rer om hva and re i na bo la get gjør, el ler som 

in for me rer om kon se kven se ne av for bruk, kan dermed 

også bru kes som et po li tisk vir ke mid del for å 

kut te i kli ma gass ut slipp. 

Å kun ne for stå og kom mu ni se re til det kom pliser 

te ve se net «for bru ke ren» er vik tig for å kun ne 

ut for me po li tikk og vir ke mid ler som fak tisk vir ker. 

Den ne ar tik ke len er et ut drag fra syn te sen «Samspil 

let mel lom in for ma sjon, kunn skap og forbrukeradferd», 

som CI CE RO har la get med støt te fra 

Forsk nings rå dets RENERGI-pro gram. 


Jour na list og for fat ter Bjørn Vass nes be skri ver i en kro nikk i Af ten pos ten 

det han kal ler for et bortforklaringsprosjekt. Han skri ver at kul tu ren vår 

for mes i mø tet mel lom våre re la tivt sta bi le med fød te dis po si sjo ner og 

ytre for hold som i dag end res raskt. Og han me ner at alle kul tu rer ut vikler 

unn skyld nin ger for å fore ta hand lin ger som går mot våre mo ral ske 

in stink ter. 

Et ter at vi fant olje og ble ver dens ri kes te na sjon, me ner imid ler tid 

Vass nes at det te med sam vit tig he ten er blitt van ske li ge re. Og han nevner 

vår tids stør ste ut ford ring, kli ma et, der vi nord menn på alle må ter 

le ver på top pen av kransekaken. 

«In gen and re tje ner så gode pen ger på nett opp de tin ge ne som forår 

sa ker kli ma kri sen: Fos silt driv stof, kunst gjød sel, skips fart. Men det te 

pas ser ikke med vårt selv bil de el ler vår sam vit tig het, så vi er blitt nødt 

til å sky ve det te un der tep pet, og kom me med bort for kla rin ger: Mens vi 

sta dig øker for bru ket, pas ser vi på at det er and re land som pro du se rer 

det vi skal for bru ke, og slip per ut de kli ma gas se ne det te kre ver. Vi flyt ter 

også ut mye av det vi selv tje ner pen ger på, som pro duk sjon av olje, gass, 

kunst gjød sel. Vi fore tar mo der ne av lats han del ved å kjø pe kli ma kvo ter i 

tvil som me pro sjek ter i u-land», skri ver Vass nes. 

Og skri ben ten me ner vi i ste det for å snak ke om Nor ge som en na sjon 

av kli ma syn de re, snak ker om mi ni ma le kutt vi gjør på hjem me ba ne – og 

la ger månelandingsprosjekter som ikke hjel per på an net enn den dårli 

ge sam vit tig he ten. Og når de til alt over mål dis ku te rer ener gi på NHOs 

års kon fe ran se uten at en enes te kli ma fors ker blir in vi tert, har Vass nes 

føl gen de kom men tar: «Den van ske li ge vir ke lig he ten må hol des unna». 

17

Kli ma fore drag 

med glo balt per spek tiv 

CI CE RO Sen ter for kli ma forskning 

til byr sko ler i Oslo-re gionen 

kost nads frie fore drag om 

år sa ke ne til kli ma end rin ge ne 

og hvor dan de på vir ker be folknin 

gen på den lil le øy sta ten 

Tu va lu i Stil le ha vet. 

Fore dra get er to delt, slik at ele ve ne både 

får en for stå el se for de na tur li ge pro sesse 

ne bak kli ma end rin ge ne og inn blikk i 

hvil ke kon se kven ser kli ma end rin ge ne har 

for men nes ker på små øy sta ter. 

Elevene introduseres for problemstillinger 

knyttet til relasjoner mellom rike og 

fat ti ge land, nord og sør, samt for hol det 

mellom utslipp og forbruk. Foredraget 

skal utvikle elevenes forståelse av hva 

det vil si å leve i en glo ba li sert ver den og 

tydeliggjøre de globale konsekvensene av 

utslipp og forbruk. Foredraget trekker linjer 

til Nor ge og norsk po li tikk og ut fordrer 

elevene til å tenke løsningsorientert. 

Om fore dra get 

Fore dra get for kla rer hvor dan men neske 

lig ak ti vi tet har end ret kli ma et de sis te 

hund re åre ne og hvil ke kon se kven ser 

det te har – fra hav isen i Ark tis til ko rallre 

ve ne i Stil le ha vet. 

Fore dra get er to delt og be står av en 

na tur vi ten ska pe lig del og en del som 

skild rer de kon kre te kon se kven se ne 

kli ma end rin ge ne har fått for det lil le 

øy sam fun net Tu va lu i Stil le ha vet. 

Fore dra get er til pas set kom pe tan semå 

le ne for sam funns fag og na tur fag i 

Kunn skaps løftet 2006 for 10. trinn, VG1 

og VG 2. 

For ma tet kan til pas ses fra 30 mi nut ter 

til 2 ti mer, og foredraget er helt kost nadsfritt. 

For mer in for ma sjon og bestilling, 

send en e-post til 

klimaforedrag@cicero.oslo.no. 

Pro sjek tet er et sam ar beid mel lom CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning, pro gram met Many 

Strong Voices og Kli ma-Tuvalu.no. 

Ma ria Ma le ne Kva le våg 

Kva le våg job ber som kli ma fors ker ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning. Hun er ut dan net 

me teo ro log med dok tor grad fra In sti tutt for 

geo fag ved Uni ver si te tet i Oslo. Hun har i fle re 

år holdt fore drag om de na tur vi ten ska pe li ge 

år sa ke ne til kli ma end rin ger for ele ver og 

læ re re i vi de re gå en de sko le. Hun har også 

fore lest ved uni ver si te ter, for na tur vern or gani 

sa sjo ner og ung doms par ti er. 

Lan Ma rie Ngu yen Berg 

Nguyen Berg tilbrakte fem måneder på den lavtliggende øystaten 

Tuvalu i Stillehavet våren 2011. Her blogget hun om klimaendringer 

og skrev for Ny Tid, Dags avi sen og bri ti ske The Guar dian. Hun del tok 

også i et forsk nings ar beid på vann til gang og til pas ning til kli maendringer 

på Tuvalu. Nguyen Berg er tidligere leder for klimautvalget 

i ungdomsorganisasjonen Spire, har fulgt de globale 

klimaforhandlingene siden 2009 og var observatør i den norske 

delegasjonen under de internasjonale klimaforhandlingene 

i Can cun 2010. Nå er hun mas ter stu dent ved Sen ter for ut vik ling 

og miljø ved Universitetet i Oslo.

Helse og mil jø glo balt 

Kristin Aunan 


(kristin.aunan@cicero.oslo.no) 

Den store helsestudien Glo bal Bur den of Disease Study 

2010 (GBD 2010) ble pub li sert ved ut gan gen av 2012. 

Nær me re 500 for fat ter e fra over 50 land har kart lagt hvil ke 

syk dom mer som bi drar mest til sy ke lig het og for tid lig død 

i ver den, samt hva som er de vik tig ste ri si ko fak to re ne bak. 

Stu di en, som ble le det av pro fes sor Chris to pher Mur ray 

ved Institute for Health Metrics and Evaluation, vi ser sto re 

end rin ger de sis te tjue åre ne. Et ho ved fun n er at bar ne døde 

lig he ten har gått be ty de lig ned, og dødelighetsratene er 

også re du sert i and re al ders grup per. Vi skal alle dø, men 

al de ren når det skjer, er alt så blitt langt høy ere. Et an net 

ho ved funn er at livs stils fak to rer har over tatt som vik tig ste 

sykdomsbringende fak to rer glo balt. Øko no misk vekst og 

vel stands øk ning brin ger også med seg velstandsfe no me ner, 

som for eks em pel fed me, og der med en rek ke syk dom mer 

knyt tet til dis se. 

Hvor dan har så ut vik lin gen vært når det gjel der mil jø forurens 

ning som år sak til syk dom og for tid lig død? Glo balt 

sett er syk doms byr den knyt tet til fak to rer som luf- og vannforurensning 

for nedadgående. Spesielt når det gjelder rent 

drikkevann har utviklingen vært positiv. Her er sykdomsbyrden 

re du sert med over 60 pro sent i pe ri oden, og som in di vidu 

ell år sak til syk dom og for tid lig død lig ger mang len de rent 

drik ke vann nå på 33. plass glo balt. Manglende data og metoder 

for å beregne annet enn efekten på diaré gjør at det trolig 

er store mørketall i land som for eksempel Kina og India når 

det gjelder andre sykdommer knyttet til vannforurensning. 

Stu di en vi ser for øv rig at den stør ste kil den til eks po nering 

for luf for urens ning i 2010, som i 1990, er tra di sjo nel le 

husholdningsbrensler. Kvin ner og barn er spe si elt ut satt. 

Lufforurensning i husholdningene er den dominerende 

miljørelaterte helserisikoen i 2010, men globalt sett er likevel 

syk doms byr den re du sert med om lag 20 pro sent si den 1990. 

Som individuell faktor er lufforurensning i husholdningene 

ryk ket ned til fjer deplass og står nå rett et ter de tre livs stilsfaktorene 

høyt blodtrykk, tobakksrøyk og alkohol. Ifølge 

GBD 2010 døde 3,5 til 4 mil li oner men nes ker for tid lig på 

grunn av for uren set luf i hjem met i 2010. 

Men ikke alle de ler av ver dens be folk ning har hatt glede 

av re du sert mil jø for urens ning. Gjen nom snitts tall gjør 

oss ikke all tid klo ke re. For eks em pel, mens den vok sen de 

mid del klas sen i In dia le ver len ger og i øken de grad dør av 

livs stils syk dom mer, er den stør ste hel se ri si ko en i re gio nen 

for urens ning fra hus hold nin ge nes fy ring, opp fra and re plass 

i 1990. I sto re de ler av Af ri ka sør for Sa ha ra er den ne forurens 

nin gen nå, som for tjue år si den, den nest stør ste ri si kofak 

to ren for fol ke hel sen. Un der vekt hos barn top per lis ten. 

I dis se lan de ne har fort satt over 95 pro sent av be folk nin gen 

ikke til gang på ren husholdningsenergi. I Kina er for urenset 

by luf det stør ste mil jø re la ter te hel se pro ble met, og har 

be holdt fjer de plas sen fra 1990. Mye på grunn av den krafti ge 

ur ba ni se rin gen har til gang på ren husholdningsenergi økt i 

lan det og for urens nin ger i hjem me ne har ryk ket ned fra førs 

te til sjet te plass i pe ri oden. 

Glo bal hel se og re sul ta te ne fra GBD 2010 ble dis ku tert på 

et se mi nar om kvin ners og barns hel se i Oslo i ja nu ar. Som så 

ofe når global helse diskuteres i norsk sammenheng, glimrer 

miljøperspektivet med sitt fravær. Én ting er at lufforurensning 

i husholdnignene og par tik kel for urens ning ikke ble 

nevnt av and re enn Mur ray selv un der se mi na ret. Men se minaret 

berørte heller ikke hvordan den positive utviklingen vi 

har sett, skal kunne opp rett hol des og styr kes gitt de vars le de 

kli ma end rin ge ne. Her er vi bare i startgropen når det gjel der 

kunnskap om mulige e f ekter på global helse. 



Kristin Aunan 

Guri Bang 





19

Havgjødsling 

som klimatiltak 

I man ge hav om rå der er man gel på jern en 

be gren sen de fak tor for al ge vekst. Til før sel av 

jern har vist seg å føre til opp blomst ring av al ger, 

noe som gir økt opp tak av CO2. 

Hans MartTin Seip 




«Gi meg et halvt tank skip med jern, og jeg vil gi 

dere den nes te is tid», John Martin (opphavsmann 

til jern hy po te sen) 

I en ny lig pub li sert ar tik kel er det vist at en stor 

del av det kar bo net som tas opp når jern sti mu le rer 

til al ge opp blomst ring, trans por te res til dyp ha vet 

el ler se di men te ne. Det er li ke vel man ge usik kerhe 

ter, og et nytt eks pe ri ment i mye stør re ska la har 

vakt his sig de batt. 

Et vik tig eks pe ri ment 

Et pro blem med eks pe ri men ter med gjøds ling 

av ha vet er at virk nin gen gjer ne vil spre seg over 

et stort og uover sikt lig om rå de. I et eks pe ri ment 

be skre vet av Smetacek ved Al fred We ge ner Instituttet 

for po lar- og havforskning i Tysk land og 

med ar bei de re har en i stor grad unn gått det te proble 

met ved å set te jern til en strøm vir vel. Det te gir 

li ten ut veks ling med ha vet uten for vir ve len. Ekspe 

ri men tet ble ut ført nær An tark tis i lø pet av fem 

uker. En stor opp blomst ring av diatoméer – ki selal 

ger – nåd de en topp et ter fire uker. Der et ter var 

det mas se død av fle re diatomé-ar ter. For fat ter ne 

fant at minst halv par ten av bio mas sen sank langt 

dy pe re enn tusen me ter, og at det var sann syn lig 

at en be ty de lig del nåd de hav bun nen. De kon kluder 

te der for med at diatomé-dan nel se som føl ge av 

gjøds ling med jern, kan bin de kar bon i år hund rer i 

dyp ha vet og enda lenger i se di men te ne. 

Ken O. Buesseler ved Woods Hole Oceanographic 

Institution i USA skri ver i en kom men tarar 

tik kel at stu di en be sva rer en del av de spørs mål 

som har vært knyt tet til hav gjøds ling med jern, 

blant an net om trent hvor mye uor ga nisk kar bon 

som fjer nes fra de øvre 100 me ter i ha vet i for hold 

til til satt jern meng de. Han pe ker imid ler tid også 

på at det kan være uøns ke de virk nin ger av slik 

hav gjøds ling, som dan nel se av den me get kraft i ge 

driv hus gas sen lyst gass, ok sy gen man gel i van net der 

al ge ned bryt nin gen fin ner sted el ler sti mu le ring av 

20 


veks ten av gifti ge al ger. Dess uten me ner Buesseler 

at ha vets ka pa si tet for å fan ge opp kar bon ved 

jern gjøds ling bare sva rer til en li ten del av de mennes 

ke skap te CO2-ut slip pe ne. 

KARBONSLUK. Kan vi satse 

på at gjødsling med jern 

kan føre til økt vegetasjon 

som kan binde karbon i flere 

hundre år i dyphavet. Her 

ser vi oppblomstring av 

fytoplankton utenfor kysten 

av Argentina. 

Illustrasjon: Wikimedia Commons 

Nytt, om stridt eks pe ri ment 

I juli 2012 ble 100 tonn jern sul fat spredd fra en fiskebåt 

utenfor vestkysten av Canada. Hensikten var 

å få mer al ger, noe som igjen skul le gi stør re lak se populasjon 

og samtidig fange opp CO2. Hva resultatet 

blir er uklart, men eks pe ri men tet har i alle fall ført 

til hissig debatt, skriver tidsskrift et Nature. 

Det er fle re år sa ker til stri dig he te ne. Eks pe rimen 

tet er be ty de lig stør re enn tid li ge re liknende 

for søk. Det er sann syn lig at det har brutt in terna 

sjo na le av ta ler om for uren sing av ha vet. Riktig 

nok kan det gis dis pen sa sjon fra av ta le ne for 

forsk nings eks pe ri men ter, men til la tel se var ikke 

gitt av ka na dis ke myn dig he ter. Fors ke re har pekt 

på at eks pe ri men tet er dår lig plan lagt, og at det 

der for kan bli van ske lig å få kart lagt føl ge ne på en 

til freds stil len de måte. Fi nan sie rin gen har også blitt 

sterkt kri ti sert. Be folk nin gen i det lil le fis ke væ ret 

Old Massett med fær re enn tusen inn byg ge re 

stem te i fjor for å gi et be ty de lig lån til fir ma et som 

skul le stå for pro sjek tet. Lå net vil le fir ma et til ba kebe 

ta le med inn tek ter fra salg av kar bon kvo ter. Om 

det te i det hele tatt kan gjen nom fø res, er tvil somt. 

En tals per son for pro sjek tet sier «vi skap te liv der 

det tid li ge re ikke var liv», og hev der at det var 

– Et problem med eksperimenter 

med gjødsling av havet er at 

virkningen gjerne vil spre seg over 

et stort og uoversiktlig område 

al ge opp blomst ring i et om rå de på om trent 10.000 

kvad rat ki lo me ter. Hit til har ikke fors ke re uten for 

pro sjek tet fått se da ta ene, men tals per so ner for 

pro sjek tet sier de skal bli til gjen ge li ge. Hva de 

vi de re føl ge ne blir, for eks em pel om det blir mer 

laks i om rå det, vet en ikke før om et par år. 

Re fe ran ser 

• K. O. Buesseler, 2012. The great iron dump, Na tu re 487, 

305–306. 

• V. Smetacek og med ar bei de re, 2012. Deep carbon export 

from a Sou thern Ocean iron-fertilized diatom bloom, 

Na tu re, 487, 313–319. 

• J. Tollefson, 2012. Ocean-fertilization pro ject of Ca na da 

sparks fu ro re, Na tu re, 490, 458–459. 


21

Den le van de snø en 

Er du usik ker på ras fa ren, kan du lære my kje ved å sjå næ ra re på snø krys tal la ne 

og lag de lin ga i snø en. 

Bor GAr AA maas 



(borgar.aamaas@cicero.oslo.no) 

Nors ke CO2-kutt 

Vi øns kjer å pre si se re det over ord na klimamålet som vart dis ku tert i 

«Ku le ram ma av slø rer po li tik ken» i Kli ma 5/2012. Klimameldinga 

sei er at dei in nan lands ke ut slep pa skal re du se rast med 12–14 mil li o- 

nar tonn CO2 i for hold til re fe ran se ba nen i 2020. Na sjo nal bud sjet tet 

for 2007 es ti mer te re fe ran se ba nen i 2020 til 59,2 mil li o nar tonn 

CO2. I til legg kan tre mil li o nar tonn CO2 legg jast til når CO2-opptak 

frå sko gen er te ken med. Det te sva rar til to tre de lar av det to ta le 

kut tet. Den sis te tre de len på sju til ni mil li o nar tonn CO2 skal ta kast 

utan lands gjen nom kjøp av klimakvotar. Takk til ob ser vant le sar! 

Du har sik kert høyrt at alle snø fnugg er uni ke. 

På bak ken vil des se snø krys tal la ne kon ti nu er leg 

end re seg et ter for hol da i snø pak ka rundt dei. Snø 

spelar ei viktig rolle i klimasystemet. Endringar i 

snøen si utbreiing og form vil føre til endringar i 

klima. Ofe kan forklaringa finnast i snøkrystallane. 

På sett og vis er snø en på bak ken lik ein le van de 

or ga nis me. Snø en be står av ei utru leg stor meng d 

krys tal lar, og des se krys tal la ne er i sta dig ut vik ling. 

For krys tal la ne gjeld det å ete el ler bli etne opp av 

and re. Dei vak re snø fnug ga vert om gjort til kje dele 

ge og run de snø korn, men des se run de snø kor na 

kan òg bli til vak re og sto re krys tal lar att. 

Å ha kunn skap om des se snø krys tal la ne er 

kjekt, men det har òg stor prak tisk nyt te. Til 

dø mes vil snø ras kun ne opp stå når sto re meng der 

snø ligg over eit svakt lag med snø. Om ein ski gåar 

er usik ker på ras fa ren, kan han all tid gra ve i snø en 

og ta ein kikk på snø krys tal lane og lag de lin ga av 

snøen. 

Et ter eit snø fall vil dei komp lek se snø fnug ga 

bli delte opp i mind re og run de snø krys tal lar, som 

der et ter kan vak se seg stør re ved kannibalisering. 

Nysnø er det kvitaste av all snø og vil derfor reflektere 

det aller meste av solinnstrålinga. Den vi da re 

ut vik lin ga vil av hen ge av tre uli ke pro ses sar. 

Ein type krys tall ut vik ling, el ler me ta mor fo se, 

skjer ved ein gans ke jamn tem pe ra tur i snø en. Då 

vil dei run de krys tal la ne sak te vak se seg stør re. 

Det te er ei van leg ut vik ling for snø i Sør-No reg. 

Ut vik lin ga vil bli for skjel lig om luf tem pe ratu 

ren er svært låg. Då vil det vere stor tem pe ratur 

for skjell mel lom luft a og bak ken un der snø en, 

—Endringar i snøen si 

utbreiing og form vil føre 

til endringar i klima 

som all tid har ein tem pe ra tur rundt null gra der. 

Om snø la get sam ti dig er tynt, vil det vere stor 

tran sport av fukt frå bak ken og opp mot over fla ta. 

På veg opp over vil den ne fuk ta fry se til på kal da re 

snø krys tal lar. År sa ka er at di kal da re, di mind re 

fukt kan luf hal de. Den ne pro ses sen fø rer til sto re 

krys tal lar, til slutt for ma som tre til fire mil li me ter 

sto re kop par. Sli ke krys tal lar nedst i snø en finn ein 

oftast på Finn marks vid da og Sval bard. Det som 

vert kal la suk ker snø, opp står av same grunn. Sli ke 

sto re krys tal lar nedst i snø en fø rer til usta bi li tet og 

au kar sjan sen for snø skred. 

Ein tred je type snø me ta mor fo se skjer ved 

pluss gra der og smel ting. Då vil krys tal la ne vak se 

i ein fei til sto re run de for mer. Alt av komp lek se 

krys tall for mer vert då øy de lagde. Alt så tar det lang 

tid for na tu ren å lage vak re krys tal lar, men ber re 

ein aug ne blink å fjer ne dei. Slike store krystallar 

reflekterer mykje dårlegare enn nysnø. Difor vil 

sola kunne starte smelteprosessen tidlegare om 

våren der snøen er gamal enn der det ligg nysnø. 

22 


LAGDELING. Her 

undersøkjer artikkelforfattaren 

krystallar 

og lagdeling i snøen på 

Svalbard. 

Foto: Privat 

Ein kraft ig smel te pe ri o de og regn tid leg på vin te ren 

vil kun ne lage ei is e te snø over fla te. Ei slik over fla te 

er glatt og vil bli ve ran de glatt. Ny snø som legg seg 

oppå, har vans ke leg for å bin de seg fast, og der med 

opp står eit svakt snø lag. Med sta dig meir snø oppå 

vil han før el ler sei na re kun ne skli ut i brat te skrånin 

gar på minst 30 gra der. Dess ver re vert ik kje det 

glat te is e te la get tatt med i ra set, men er ut gangspunk 

tet for ei ny opp byg ging av snø og po ten si elt 

nytt snøras. 

For dei som li kar seg boks tav leg tala på skråpla 

net, kan ut fors kin ga av snø en før ein går ut i 

ter ren get, vere ei god for sik ring. 

Foto: Wikimedia 

Foto: Engineering at Cambridge 


23

For ny bar ener gi kre ver 

stør re mar ke der 

EU sat ser på for ny bar ener gi og har satt seg et mål om 20 pro sent for ny bart 

ener gi for bruk i 2020. For strøm for sy nin gen in ne bæ rer en slik sat sing nye 


Tor bJØrg JevnakKer 

fors ker, Fridt jof Nan sens In sti tutt 

(tj@fni.no) 

Om de alvorligste klimaforandringene skal unngås, 

må CO2-utslippene kuttes kraft ig. Dette krever blant 

annet avkarbonisering av verdens energiproduksjon: 

Fos si le ener gi kil der som olje, kull og gass må byt tes 

ut med for ny ba re kil der som vind, vann og sol. 

Strøm pro duk sjon fra for ny ba re ener gi kil der 

va rie rer imid ler tid ofe med vær og vind. Blå ser 

det ikke, vil vind møl le ne stå, og mør ke vin ter da ger 

gjør li vet van ske lig for sol cel le pa ne ler. Mot satt 

be tyr stiv ku ling og mye ned bør full pro duk sjon 

fra vind møl ler og vann kraftverk. Noen gan ger 

pro du se res det for lite, og and re gan ger alt for mye. 

Sli ke sving nin ger vil øke i takt med at det byg ges ut 

mer for ny bar ener gi i Eu ro pa. Nor ge er gjen nom 

ord nin gen med grøn ne ser ti fi ka ter med på den ne 

for ny bar sat sin gen. 

Strøm net tet har len ge vært ele fan ten i rom met i 

debatten rundt fornybar energi og utfasing av fossil 

ener gi. Strøm må trans por te res fra pro du sent til forbru 

ker, og det te skjer via strøm net tet. Strøm for brukes 

idet den pro du se res, og der med må meng den som 

ma tes inn i net tet til pas ses hvor mye strøm som hentes 

ut av net tet. I Eu ro pa er det som re gel det sel ska pet 

som eier og dri ver det na sjo na le sen tral net tet, som har 

det overordnede ansvaret for å holde produksjon og 

for bruk i ba lan se. I Nor ge er det te Stat nett. 

Fossil reserve eller fornybar 

boltreplass? 

Skal strøm men kom me fram, må ba lan sen opp retthol 

des. Fos si le kraftverk kan bru kes som re ser ve 

for å jev ne ut sving nin ger i pro duk sjonen – en 

slags back up. Sli ke kraftverk er ikke av hen gi ge 

av vær og vind, men kan star tes og stop pes et ter 

be hov, for di det fy res med kull, gass el ler olje. Sli ke 

kraftverk kan imid ler tid ikke være enes te el ler viktig 

ste løs ning om må let er å re du se re vår av hen gighet 

av fos si le ener gi kil der. 

Et al ter na tiv er å kob le sam men uli ke na sjo na le 

og re gio na le strømmarkeder, slik at over skudd ett 

sted i Eu ro pa kan veie opp for un der skudd et an net 

sted. Om det er vind stil le i Nord-Tysk land, blå ser 

det kan skje et an net sted, og vind kraf kan hen tes 

der fra. Sving nin ger i pro duk sjonen av strøm fra 

for ny ba re ener gi kil der kan der med glat tes ut, og 

be ho vet for fos si le re ser ve kraftverk re du se res. 

For at vin den skal få slik bolt re plass, må de 

uli ke mar ke de ne knyt tes sam men rent fy sisk ved 

hjelp av så kal te uten lands kab ler. I til legg må det 

åp nes for kon kur ran se, slik at kraftpro du sen ter kan 

sel ge sin strøm til kun der i and re land. For å unn gå 

skjev he ter er det en for del med et fel les re gel verk 

som re gu le rer de sam men knyt te de mar ke de ne. 

— Strøm net tet har len ge 

vært ele fan ten i rom met 

i de bat ten rundt for ny bar 

ener gi 

Lap pe tep pe som han dels bar rie re 

In nen for EU var fo ku set len ge på byg ging av fle re 

uten lands kab ler og inn fø ring av eu ro pe is ke konkur 

ran se reg ler for kraftsek to ren. Et ter hvert så 

imid ler tid Eu ro pa kom mi sjo nen at den tek nis ke 

sty rin gen av utenlandskablene også spil te inn. 

Nett sel ska pe ne for hand let seg imel lom for å 

av ta le hvor dan en en kelt uten lands ka bel skul le 

driftes. For søk på å etab le re fel les prak sis for 

et stør re om rå de gikk sak te, blant an net for di 

det te ble ba sert på fri vil lig het. Iføl ge Kom mi sjonen 

ut gjor de de for skjel li ge må te ne å hånd te re 

utenlandskablene på en han dels bar rie re. Det te ble 

24 



sær lig be grun net med hen vis ning til kom plek se 

prak si ser, som i man ge til fel ler be gren set sna re re 

enn til ret te la for kon kur ran se på tvers av land. 

Ris bak spei let 

Kom mi sjo nen frem met der for et for slag der nettsel 

ska pe ne i Eu ro pa ble på lagt å ut vik le et sett 

fel les reg ler for hvor dan utenlandskablene skul le 

sty res. EUs med lems sta ter og Eu ro pa par la men tet 

var eni ge om be ho vet for sli ke fel les tek nis ke reg ler, 

og om at dis se skul le ut ar bei des av nett sel ska pe ne. 

Et ter noen mind re jus te rin ger ble Kom mi sjo nens 

for slag ved tatt i 2009 og tråd te i kraf som EU-lov 

i 2011. 

Selv om det fort satt vil være nett sel ska pe ne 

som for hand ler seg imel lom, må de nå gjø re det te 

på eu ro pe isk plan. EUs nye energitilsyn kom mer 

med råd gi ven de inn spill til nett sel ska pe ne i ut arbei 

del sen av de tek nis ke reg le ne. Der et ter sen des 

sel ska pe nes for slag til reg ler for sty ring av utenlands 

kab ler til ko mi te be hand ling i EU, der ved tak 

gjør reg le ne ju ri disk bin den de for hele EU. Ko mite 

en kan også end re nett sel ska pe nes re gel for slag 

før ved tak. For Nor ges del vil de ved tat te reg le ne 

tro lig tas inn gjen nom EØS-av ta len, og de vil da 

gjel de for den tek nis ke sty rin gen – driften – av 

ek sis te ren de og fram ti di ge kab ler mel lom Nor ge 

og ut lan det. 

Der med leg ger EU ster ke fø rin ger på pro ses sen 

og er selv di rek te in vol vert. Kom mi sjo nen har fått 

en vik tig rol le som igang set ter av ut vik lin gen av de 

tek nis ke reg le ne, og den kan i sis te in stans selv ta 

over re gel skri vin gen, der som nett sel ska pe ne ikke 

blir eni ge seg imel lom in nen spe si fi ser te tids fris ter. 

Med et slikt ris bak spei let vil Stat nett og de and re 

sel ska pe ne tro lig strek ke seg langt for å bli eni ge 

før ti den er ute. 

Gir skif te i mar keds in te gra sjon? 

In ter es se mot set nin ger mel lom med lems sta te ne 

har for hind ret ster ke EU-ved tak når det gjel der 

kon kur ran se og ka bel kon struk sjon in nen for kraft 

sek to ren. Uenig he ten bun ner dels i sto re for skjel ler 

mel lom med lems sta te nes kraftsek to rer og dels i 

den stra te gis ke be tyd nin gen ener gi ofe til leg ges 

for nasjonal økonomi. 

Li ke vel fin ner vi en helt an nen si tua sjon for den 

tek nis ke sty rin gen av utenlandskablene: Her har 

EU ved tatt en lov som tro lig vil set te opp tem po et 

i ut vik lin gen av et fel les re gel verk for den drifsmes 

si ge hånd te rin gen. Den ne pro ses sen vil fore gå 

på eu ro pe isk plan, og den får god dra hjelp av in nebyg 

de trus ler fra Kom mi sjo nens side om å over ta 

pen nen der som bran sjen ikke skri ver fer dig for slag 

til nettverkskoder i tide. 

Økt tem po i in te gra sjo nen av strømmarkedene 

i Eu ro pa vil leg ge til ret te for et stør re inn slag forny 

bar ener gi. Fel les reg ler for tek nisk hånd te ring 

av uten lands kab ler er en av bi te ne i det sto re pus lespil 

let om avkarboniseringen av Eu ro pa. 

Artikkelen byg ger på FNI-rap por ten «An Electric 

Mandate», som kan las tes ned via www.fni.no. 


25

Nesten alt om energi 

CICEP 

I fjor kom rap por ten som for tel ler alt vi vet om det glo ba le ener gi sy ste met. Med sine 

1900 si der og en vekt på fem kilo er den ikke ak ku rat fol ke les ning. Og den sier mer om 

hva som kan opp nås enn om hva som er po li tisk mu lig. 




(arild.underdal@stv.uio.no) 

Humanity has the capacity, ingenuity, technologies 

and resources to create a better world. However, 

the lack of appropriate institutions, coordination 

mandates, political will and go ver nan ce struc tu res 

make the task difficult (GEA, Summary for Policymakers, 

s. 8). 

Svensk le der trøye 

I 2005 tok en gruppe forskere og beslutningstakere, 

med den sven ske me teo ro lo gen Bert Bo lin i en 

ledende rolle, initiativ til en helhetlig og løsningsorientert 

sammenfatning av forskningsbasert kunnskap 

om det glo ba le ener gi sy ste met. Ut av det te initia 

ti vet kom Glo bal Ener gy Assessment (GEA), et 

pro sjekt der rundt 300 fors ke re og and re eks per ter 

har vært direkte engasjert i arbeidet og ytterligere 

grun ner. Rundt tre mil li ar der men nes ker får i dag 

sin livs kva li tet al vor lig for rin get av man gel full 

til gang på ener gi. GEA set ter uni ver sell dek ning 

av men nes ke li ge grunn be hov som mål. Dre vet 

fram av be folk nings vekst, vel stands øk ning og ny 

tek no lo gi øker ver dens sam le de ener gi for bruk år lig 

cir ka to pro sent. Rundt fire fem de ler av for bru ket 

dek kes av fos si le brens ler. Det te er en ut vik ling 

som fø rer med seg en raskt øken de ri si ko for al vorli 

ge ska de virk nin ger for kom men de ge ne ra sjo ner, 

og som i til legg ska per be ty de li ge hel se pro ble mer 

for mil li oner av nå le ven de men nes ker. GEA setter 

bæ re kraft i ge ener gi sy ste mer som over ord net 

mål for om stil ling. Hver for seg er dis se og and re 

ut ford rin ger me get kre ven de. Stilt sam men set ter 

de ver dens sam fun net på en for mi da bel prø ve. 

– Men dette grunnleggende positive 

budskapet ledsages av en meget 

viktig reservasjon 

200 har bi dratt med kom men ta rer og råd. Sluttrap 

por ten ble lagt fram i fjor som mer, i for bin del se 

med Rio+20-konferansen. Rapporten er en rik 

kilde til informasjon om og analyser av de viktigste 

utfordringene verden står overfor når det gjelder 

produksjon, distribusjon og forbruk av energi. Med 

sine 1900 si der blir den ikke fol ke les ning, men det 

fin nes et ut mer ket sam men drag på snaut 30 si der, 

skrevet for beslutningstakere. Prosjektgruppens 

database er tilgjengelig på nettstedet IIASA.ac.at 

for alle som måt te øns ke å fore ta egne ana ly ser. 

Mål: et bæ re kraf tig ener gi sy stem 

GEAs ut gangs punkt er at en stor stilt om stil ling 

av ver dens ener gi sy ste mer er nød ven dig av fle re 

41 sce na ri oer be sto prø ven 

Si den all men nes ke lig virk som het er av hen gig 

av ener gi i en el ler an nen form, må en rea lis tisk 

opp skrif på om stil ling for hol de seg til fle re mål 

sam ti dig og kom bi ne re uli ke ty per av til tak. 

Eks pert grup pen prø ver ut i alt 60 mu li ge kom bina 

sjo ner gjen nom det de kal ler transition pathways 

– og fin ner at hele 41 av dis se er til freds stil len de. 

Fel les trekk ved om stil lings pro gram me ne som 

be står tes ten, er blant an net at de om fat ter en 

umid del bar og kraft ig øk ning av in ves te rin ge ne 

i ener gi eff ek ti vi se ring og i over gang til for ny bar 

ener gi. De kre ver i til legg en mål ret tet om leg ging 

av sub si di er, bed re sy ste mer for mik ro fi nan sie ring 

av lo ka le pro sjek ter og over gang til mer avan ser te 

kraftverk, som kan ut nyt te både bio ener gi og fossi 

le brens ler, og som i til legg gjør bruk av e fek ti ve 

sy ste mer for karbonfangst og lag ring. Ho ved budska 

pet er grunn leg gen de po si tivt: Alle de vik tig ste 

ut ford rin ge ne kan mest res. Men nes ke he ten har 

de na tur res sur ser og den tek no lo gi, kunn skap og 

in no va sjons ev ne som skal til for å ska pe «en bed re 

ver den», der men nes kers be hov for ener gi er godt 

26 



dek ket på må ter som gir kom men de ge ne ra sjo ner 

li ke ver di ge mu lig he ter til å dek ke sine be hov. Mange 

av de vik tig ste til ta ke ne – ener gi eff ek ti vi se ring 

er det mest åpen ba re eks emp let – har po si ti ve 

bi virk nin ger som vei er tungt i hel het li ge vur de ringer 

av ge vins ter og kost na der. 

Vagt om be tin gel se ne for suk sess 

Men det te grunn leg gen de po si ti ve bud ska pet 

led sa ges av en me get vik tig re ser va sjon: Man gel 

på eg ne de in sti tu sjo ner, po li tisk vil je og sty ringsme 

ka nis mer gjør opp ga ven van ske lig. Jeg tol ker 

eks pert grup pens egne ana ly ser slik at den an ser 

(po li tisk) vil je og eg ne de in sti tu sjo ner og sty ringsme 

ka nis mer for å være nød ven di ge be tin gel ser 

for vel lyk ket om stil ling. Rap por ten gir va ge re 

vei led ning om hvor dan dis se be tin gel se ne skal 

inn fris. Den in ne hol der inn gå en de og in ter es san te 

ana ly ser av hvor dan uli ke po li tis ke sty rings til tak 

kan for ven tes å vir ke hvis de blir tatt i bruk, men 

har mind re å si om hvor dan dis se til ta ke ne kan bli 

ved tatt og iverk satt. I den ne for stand er Glo bal 

Ener gy Assessment et ufull endt pro sjekt. 

Fag mil jø er bør se den ne be grens nin gen som en 

vik tig ut ford ring. GEA har vist at in ter na sjo na le 

og tverr fag li ge eks pert grup per kan nå me get langt 

i å sam men fat te forsk nings ba sert kunn skap om 

det glo ba le ener gi sy ste met på en måte som gir 

kon kre te opp skrift er på eff ek ti ve om stil lings stra tegi 

er. Ver di en av det ar bei det som er gjort, kan økes 

yt ter li ge re hvis ana ly se ne og da ta ba se ne opp da te res 

jevn lig for å fan ge inn vik ti ge end rin ger. Men 

minst like vik tig er det at ana ly se ne tren ger dy pe re 

inn i «det po li tisk mu li ge» og på den må ten hjelper 

både po li tis ke le de re og sam funns en ga sjer te 

bor ge re til å se hvor dan de best kan bi dra. 


27

Hyd ro gen og vann 

– yin og yang 

tempo 

Det hers ker li ten uenig het om at hyd ro gen og ren elek tri si tet må bli de vik tig ste 

ener gi bæ rer ne i fram ti dens for ny ba re ener gi sy stem. Men hvis de fles te er eni ge 

om det te, hvor for tar det da så lang tid? 

Bjørn Si mon sen 

ge ne ral sek re tær, 

Norsk Hydrogenforum og 

sek re tær, Hydrogenrådet 

(bjorn@kunnskapsbyen.no) 

De fles te po li tis ke, kul tu rel le og tek no lo gis ke 

end rin ger har be gynt med et øns ke om å ska pe og 

til fø re noe som på en el ler an nen måte trek ker verden 

litt i rik tig ret ning. 

Ønsketenkning og teknologiutvikling 

Men et øns ke i seg selv er ikke nok – man kan i 

hvert fall ikke øns ke seg fram til nye tek no lo gi er. 

Teknologiutvikling tar tid, spesielt når det dreier 

seg om tek no lo gi er som skal fun ge re i åre vis, og 

som har di rek te inn virk ning på sam fun nets ve og 

vel. Og dersom teknologien tilfeldigvis også innebæ 

rer et pa ra dig me skifte, ja da snak ker vi om sto re 

øns ker. Et sam funn hvor 100 pro sent av energi 

en vi bru ker ikke ska der kli ma et, er et slikt 

stort øns ke. Men i ver den i dag kom mer 

knap pe 20 pro sent av ener gi en fra rene 

kil der. En fem dob ling av det te vil kre ve 

langt mer enn ønsketenkning. 

Hyd ro gen — drøm el ler rea li tet? 

75 pro sent av uni ver set be står av hyd ro gen. Sola 

bru ker hyd ro gen som driv stof. Grunn stoff et 

fin nes også over alt på jor da i en el ler an nen form. 

Vann – H2O – er den mest kjen te. Bla de ne på 

trær ne har ver dens eld ste hydrogenproduksjonsteknologi. 

De spal ter 

dag lig hyd ro gen fra 

vann, kom bi ne rer det 

med kar bon fra CO2, 

la ger suk ker og pus ter 

ut ok sy gen – kun ved 

hjelp av sol ener gi. 

Ju les Ver ne blir ofe 

kre di tert som en av de 

første som introduserte 

tanken om hydrogen 

som framtidens energi 

bæ rer. I boka «Den 

hemmelighetsfulle 

øya» fra 1874 skri ver han: «Jeg tror at en dag vil 

hyd ro gen og ok sy gen, som sam men dan ner vann, bli 

brukt en ten hver for seg el ler sam men som en uut tømme 

lig kil de for var me og lys». Først 85 år se ne re ble 

den første brenselcellen brukt i romfartsorganisasjo 

nen NASAs Apol lo-pro gram, og man be gyn te så 

smått å teste brenselceller til biler. Teknologiutvikling 

og -rea li se ring av drøm mer tar tid. Men hvor 

er vi nå, 140 år et ter at tan ken om hyd ro gen som 

framtidens energibærer ble lansert? 

Tek no lo gisk full go de 

Hyd ro gen bi ler er i dag tek no lo gisk full go de 

al ter na tiv til or di næ re die sel- og ben sin drev ne 

fa mi lie bi ler. I hyd ro gen bi len er det en 

bren sel cel le og el mo tor som kon ver te rer 

hyd ro gen til strøm og fram drif av bi len. 

Der for over går hyd ro gen bi le ne både i 

kom fort og ak se le ra sjon da gens bi ler med 

for bren nings mo tor. Hyd ro ge net lag res som 

gass un der høyt trykk i komposittbeholdere og 

gir bi le ne en rek ke vid de på 400 til 700 ki lo me ter. 

Det tar kun tre til fire mi nut ter å fyl le tan ken. 

Bren sel cel le- og driv sy ste met får plass un der panse 

ret, og tan ken un der bak se tet. El lers er bi len 

helt lik en van lig bil. Hyd ro gen bi le ne fun ge rer 

også godt un der nor ske vin ter for hold, for si den 

bren sel cel le ne i til legg til strøm pro du se rer var me 

på om kring 85 gra der cel si us, be nyt tes den ne til 

opp var ming av ku pe en. Rek ke vid den blir der med 

ikke re du sert så mye når det er kaldt. 

Vik tig del av kli ma løs nin gen 

EU har satt som mål å re du se re CO2-ut slip pe ne 

med 80 pro sent in nen 2050. Det er ikke bare et 

øns ke, men et svært kon kret mål – som må føl ges 

opp av tek no lo gi er. Men hvil ke? For å gi et så 

godt svar som mu lig på det te spørs må let gikk ni 

av ver dens stør ste bil pro du sen ter sam men med 

ener giog gassel ska per og ut ar bei det en ana ly se, 

28 


som ble lan sert i 2010. Ana ly sen er in du stri ens svar 

på hvor dan bran sjen kan nå EUs 80-prosentmål. 

En av kon klu sjo ne ne er at vi tren ger både el- og 

hyd ro gen bi ler for å nå ut slipps må le ne. En an nen 

at el bi ler fort satt vil ha en be gren set stør rel se og 

rek ke vid de i over skue lig fram tid, og at de der for 

best er stat ter små bi ler med kort dag lig og år lig 

kjø re leng de. El bi le ne vil re du se re CO2-ut slip pe ne 

fra trans port sek to ren med om lag 25 pro sent. 

For det tred je vi ser ana ly sen at in fra struk tu ren 

som be hø ves for hyd ro gen bi ler ikke blir dy re re 

enn in fra struk tu ren som be hø ves for el bi ler, og at 

kost na den ved den ne in fra struk tu ren bare ut gjør 

om trent 1500 euro per hy dro gen bil. 


Nor ge er med 

Et tjue tall hyd ro gen bi ler har kjørt i van lig tra fikk 

si den 2007. I 2009 var fire hyd ro gen sta sjo ner satt 

i drif. Det vi ser at hyd ro gen fun ge rer som et al terna 

tivt driv stof, og at Nor ge har kom pe tan se og 

tek no lo gi løs nin ger som mu lig gjør fyl ling av hydro 

gen bi ler på en trygg og en kel måte. Si den 2009 

har vi i Nor ge fo ku sert på for tet ting av hyd ro gensta 

sjo ner i ho ved stads re gio nen. Tre nye sta sjo ner 

har blitt byg get, hvor av én for bus ser. Sis te ge ne rasjons 

bren sel cel le bi ler fra Mer ce des (B-klas se) og 

Hy un dai (ix35) samt fem bren sel cel le bus ser kjø rer 

nå dag lig rundt i ho ved stads re gio nen. 

Markedsintroduksjon av hyd ro gen bi ler vil 

be gyn ne i 2015, og fram mot 2020 vil fle re og 

fle re bil pro du sen ter føl ge på, ak ku rat slik som vi 

ser skjer for el bi le ne. Kla rer du ikke å ven te helt til 

2015, le ve rer Hy un dai en tidligserie av ix35 hydro 

gen fra juni nå i år. Si den hydrogenstasjonene 

i fa sen fram mot 2015 ho ved sa ke lig er å fin ne på 

Øst lan det, må du smø re deg med litt mer tål modig 

het der som du bor i Stav an ger, Ber gen el ler 

Trond heim og vil kjø re hy dro gen bil. 

Ut slipps fritt øns ke 

Nor ge er i en bed re po si sjon enn noe an net land i 

ver den for å rea li se re null ut slipp fra trans port sekto 

ren. In sen ti ve ne vi har i Nor ge for el- og hyd rogen 

bi ler er uni ke, og dette gjør null ut slipps bi ler 

– Norge er i en bedre posisjon 

enn noe annet land i verden for å 

realisere nullutslipp fra transportsektoren 

til ak tu el le al ter na tiv len ge før de fles te and re land 

i ver den. Vi de re gjør de enor me for ny ba re energi 

res sur se ne vi har i Nor ge, det mu lig for oss å bli 

selv for syn te med for ny bart driv stof uten pro blem. 

Trans port sek to ren er ett av om rå de ne hvor Nor ge 

vir ke lig kan og må gjen nom fø re ut slipps kutt for 

å nå kli ma må le ne. Gjen nom å eli mi ne re ut slippe 

ne fra trans port sek to ren vil vi også opp nå sto re 

hel se ge vins ter i by ene våre. For eks em pel blir det 

be trak te lig hyg ge li ge re å ta syk ke len el ler en frisk 

jog ge tur til jobb. 

I Ba laN SE. Hyd ro gen og 

elek tri si tet er fram ti dens 

energibærere. 

Foto: Privat 

29

Ja, vi els kar å fly 

tempo 

Dei sis te tre åra har fly tra fik ken ut av lan det auka med 33 pro sent 

og innanriksflygingane med 16 pro sent. 

Mo nicaA bJermeland 

kommunikasjonsrådgjevar, 



(monica.bjermeland@cicero.oslo.no) 

Fri tids rei ser er ho vud år sa ka til flygeauken, og yngre 

og eld re er dei ar gas te fly tu ris ta ne, iføl gje den 

sis te reisevaneundersøkinga til Trans port øko nomisk 

ins ti tutt (TØI). Fly et et seg sta dig meir inn i 

rei se mark na den – på bi len si rek ning. 

Tid. Pen gar 

Si dan 1990 har innanlandstrafikken dob la seg og 

utan lands rei se ne blitt ganga med fire. Fly tra fik ken 

har stått for 63 pro sent av veks ten i innkomande 

tu ris me si dan 1998. Jamn inn tekts vekst, fram leis 

globalisering og låge fly pri sar vil hal de veks ten 

ved like, trur fors ka rar. Og rett nok: 13 pro sent av 

nord menn har som nytt års for sett for 2013 å rei se 

meir, medan ein fem del av folk i 60-åra har den 

same in ten sjo nen, skal vi tru Ip sos MMI. 

– Pri va te rei ser vert styrte av rei se tid og økono 

mi; kva som tek oss for tast mog leg dit vi vil til 

den ri me le gas te pen gen, for tel Jar le Hers vik, se nior 

kon su lent i TNS Gal lup. – Tog er med and re 

ord lite ak tu elt når du skal på ein hel ge tur frå Oslo 

til Mol de. Også transportmiddelbytte er ein vik tig 

KOMFORT. Vi tenkjer meir på 

korleis vi skal komme fort 

fram enn på kva for utslepp 

reisa medfører. 

Foto: as737700/Flickr 

30

ar ri e re, så folk i Fred rik stad ten kjer seg tru leg 

godt om før dei bes til ler ei fly rei se til Ber gen frå 

Gar der mo en i sta den for frå Ryg ge, sei er han. 

Jar le Hers vik for tel at når dei spør folk di rek te 

om om syn til mil jø be tyr noko for val av trans portmid 

del, sva rar re la tivt man ge at det gjer det. 

– Men når dei re el le rei se vala skal ta kast, er det 

mitt soleklåre inn trykk at mil jø ik kje finst i nær leiken 

av hjer ne bar ken, sei er han. 

Gode in ten sjo nar 

Hand lin ga ne våre er alt så ra sjo nel le, medan haldnin 

ga ne er flyk ti ge – godt på ver ka av tids an da: 

– FN sitt kli ma topp mø te i Kø ben havn og det 

medfølgjande medietrykket gjorde at merksemda og 

engasjementet rundt miljøspørsmål auka. Men dette 

sat ik kje djupt: Når mø tet var over og fi nans kri sa 

trefte oss, dab ba in te res sa svært raskt av, sei er Hers vik. 

Me ser det same i straum mark na den. Folk er 

ald ri så med vit ne om straum pri sa ne som gjen nom 

dei kal de vint ra ne når pri sen er på topp. Og kva 

med kor te pendelreiser? As ker og Bær um har landets 

høgs te elbilkonsentrasjon. Mog leg vis for di 

dei er meir mil jø med vit ne enn folk and re sta der i 

lan det, men meir sann syn leg for di kollektivfeltkøyring 

kor tar ned rei se ti da. 

– Me er oss sjøl ve næ rast? 

– Ja, det er mitt inn trykk et ter å ha job ba med 

sam ferd sel i snart ti år. Me vil så gjer ne, men vel 

til sist det som gjer oss minst stres sa. Alle har me 

ra sjo nel le for kla rin gar på kvi for me gjer som me 

gjer, men hand lin ga ne sam sva rar ik kje all tid med 

inn tryk ket me øns kjer å gje med men nes ka våre, 

sei er Hersvik. 

Han ved går at han ald ri vil le ofra den eine fe rietu 

ren til ut lan det sa man med fa mi li en, sjølv om 

den ne tu ren, iføl gje han, ålei ne au kar klimafotavtrykket 

med fem ti pro sent. 

PRØVEKANINAR. Vi nordmenn er verdsmeistrar i meir enn flyreising; vi 

kastar oss fort over nye teknologiar. 

Au kan de tek no lo giop 

ti mis me 

Mil jø hald nin ga ne til 

nord menn har kom me på 

vi kan de front dei sis te 

tjue åra. 

For bru ka ra ne sitt syn på seg sjølv 

som ein del av løy sin ga på mil jøprob 

le ma er mar kant fal lan de, 

medan tek no lo gi op ti mis men au kar, 

vi ser ein ny rap port frå Sta tens ins titutt 

for forbruksforskning (SIFO). 

Meir pas si ve 

Å vere teknologioptimist vil seie å 

tru på at ny tek no lo gi vil sør gje for 

at vi kan oppretthalde for bru ket på 

da gens nivå, sam stun des som dei 

ne ga ti ve på verk na de ne på mil jø og 

kli ma går ned. 

– Fleir ta let av oss trur enno på 

for bru kar an svar, at den ein skil de 

for bru ka ren gjen nom sin et ter spurnad 

kan på ver ke ut vik lin ga i ei meir 

mil jø- og klimavennleg ret ning, men 

om den ne tren den held fram, er 

bror par ten av oss teknologioptimistar 

om tjue år, for tel fors kar Tor vald 

Tangeland ved SIFO. 

– Pas si vi te ten er med and re ord i 

Foto: LJR.MIKE /Flickr 

ferd med å ta over som den rå dan de 

hald nin ga. Vi vil helst slep pe den 

ne ga ti ve e f ek ten av å end re for bruket 

vårt ved å lene oss til tek no logiske 

nyvinningar. 

Ein na sjon prø ve ka ni nar 

Ja, for nord menn els kar å vere 

tek no lo gis ke prø ve ka ni nar. Vi er 

verds meist rar i meir enn fly tra fikk; 

in ter nett bruk, lettbrusdrikking, 

mo bil bruk og el bil bruk er blant 

fa vo rit ta ne. Ein an nan SIFO-fors kar, 

Har ald Throne-Holst, sy nest det te er 

ei skum mel ut vik ling: 

– Vi er ein gjeng teknologioptimistar 

som sta dig sei er: «Spa nan de, 

lat oss prø ve!» Det er gans ke na ivt, 

for all er fa ring ty der på at når vi 

im ple men te rer ny tek no lo gi, så skjer 

det noko i mø tet med sam fun net. 

Og gjer ne noko uven ta. Sjå på energi 

spa ring til dø mes. Kva er vit sen 

med ei var me pum pe om vi sam stundes 

fy rer for krå ke ne? 

– Teknologien skal jo møte verda. 

Til no har dei teknologiske gevinstane 

på mil jø si da stort sett blitt etne opp av 

auka for bruk, sei er Throne-Holst, som 

trur det er len ge til vi kjem til å kun ne 

flyge med godt miljøsamvit. 


31

Slik vel ger fjellplantene 

norklima 

Plan te ne spil ler en nøk kel rol le i kar bon krets lø pet – i fo to syn te sen bin der de 

kar bon fra at mo sfæ ren og gjør det til gjen ge lig for res ten av øko sy ste met. 

Men hvor dan pri ori te rer plan te ne å bru ke den ne livs vik ti ge res sur sen? 

På vir kes pri ori te rin ge ne av kli ma og kli ma end rin ger? Og hvil ke im pli ka sjo ner har 

plan te nes valg for karbonlagring og bio di ver si tet? 

Vig dis vAnd vik 

pro fes sor, In sti tutt for bio lo gi, 


(Vigdis.Vandvik@bio.uib.no) 

Olav sKArpaaAs 

se ni or fors ker, Norsk in sti tutt 

for na tur forsk ning 

Når plantene har fanget karbon fra atmosfæren 

gjennom fotosyntesen, står de overfor livsviktige 

prioriteringer: Skal denne ressursen investeres i 

fle re bla der, slik at plan ten raskt kan fan ge mer 

kar bon? El ler i en høy ere stam me el ler sten gel, slik 

at de bla de ne plan ten har, kan løftes høy ere opp 

og dermed vinne over naboene i konkurransen om 

det livsviktige sollyset? Eller kanskje i røtter, slik at 

til gan gen til vann og næ rings sto fer øker? El ler rett 

og slett i bloms ter og frø for å sik re nes te ge ne rasjon? 

Disse valgene kalles på fagspråket allokering 

(se faktaboks), og en forståelse av de grunnleggende 

reg le ne som sty rer ressursallokeringen, er vik tig for 

å forstå konkurranseforhold, biodiversitet, biomasseakkumulering 

og karbonsyklus i økosystemene, 

og dermed også plantenes rolle i klimasystemet. 

Kli ma et på vir ker klart 

Fjel lets ar ter og na tur ty per har vist seg å være spesi 

elt sår ba re for de på gå en de kli ma end rin ge ne, og i 

NORKLIMA-pro sjek tet SEEDCLIM un der sø ker 

vi, blant an net, om for skjel ler i res surs al lo ke ring 

mel lom fjell plan ter og lavlandsarter kan for kla re 

hvor for de først nevn te ta per i kon kur ran sen når 

kli ma et end rer seg. 

Vi har un der søkt hvil ke eff ek ter tem pe ra tur og 

ned bør har på plantestørrelse og res surs al lo ke ring 

i tre par av nært be slek te de ar ter, hvor en av ar te ne 

i hvert par har et al pint tyng de punkt, mens den 

and re har ho ved de len av sin ut bre del se i lav lan det. 

Våre re sul ta ter vi ser kla re e fek ter av kli ma på plante 

nes vekst og res surs al lo ke ring, og fle re av dis se 

eff ek te ne er fel les for alle ar te ne i stu di en. 

Det er en ten dens til at plan te ne blir stør re i varme 

re kli ma, gjennomsnittsindividet blir 20 pro sent 

større for hver grad økning i sommertemperatur. 

Men va ria sjo nen er stor, så dis se e fek te ne er ikke 

statistisk signifikante innenfor alle arter. Når plantene 

blir større, blir også alle plantedelene større, 

men ikke i for hol det én til én, og hel ler ikke eks akt 

slik den allometriske teo ri en (se fak ta boks) for utsi 

er. Med øken de stør rel se ser plan te ne ut til å in veste 

re re la tivt mer i bla der og bloms ter, og mind re i 

stengler, enn forventet ut fra teorien. Dette skyldes 

antakelig at teorien er utviklet for planter helt generelt, 

den tar ikke hen syn til for skjel li ge vekst for mer. 

Våre arter er tueformede eller krypende urter, og de 

tren ger ikke krafti ge stam mer til å bære blad ver ket, 

slik allometrisk teori forutsetter. Teorien passer 

alt så bed re for trær enn for ur ter og gress – og den 

pas ser der med bed re for skog enn for, for eks em pel, 

fjell, heier, gressmarker, stepper og annen lavvokst 

Plan ters res surs al lo ke ring 

Det fin nes to sett av teo ri er om hvor dan 

plan ter al lo ke rer, el ler for de ler, res sur ser 

mel lom livs funk sjo ner: 

Den allometriske allokeringsteorien 

fo ku se rer på biofysiske og struk tu rel le 

pro ses ser og be grens nin ger og vi ser hvordan 

plan ter grunn leg gen de sett må vok se 

på en slik måte at de opp tar plass og fyl ler 

et vo lum på en mest mu lig e f ek tiv måte 

(«ballongteorien»). Den ne teo ri en gir kla re 

kvan ti ta ti ve pre dik sjo ner for hvor dan planter 

skal vok se: mens røt ter og stam mer vil 

øke i vekt like fort som den to ta le bio massen, 

vil bla der og bloms ter vok se sak te re, 

pro por sjo nalt med trefjerdedelsroten av 

totalvekten. 

Den op ti ma le allokeringsteorien 

fo ku se rer på hvor dan plan ter kan al lo ke re 

res sur ser på en slik måte at de øker til gjenge 

lig he ten på det som til en hver tid er den 

mest be gren sen de fak to ren; for eks em pel 

ved å in ves te re i mer røt ter når det er tørt, 

og i høy ere stam me i tett ve ge ta sjon, hvor 

det er sterk kon kur ran se om til gang til ly set. 

Beg ge teo ri ene er for enk lin ger av vir kelig 

he ten, men de er vik ti ge for å for stå og 

mo del le re eff ek ten av kli ma og kli ma end ringer 

på plan te vekst, kon kur ran se, bio di ver sitet, 

biomasseakkumulering og den glo ba le 

karbonsyklusen. 

32 


Fram ti dens plan ter 

Pro sjek tet «The role of seeds in a changing climate – linking germination ecophysiology 

to population and com mu ni ty ecology (SEEDCLIM)» un der sø ker hvor dan fram ti dens 

var me re og vå te re kli ma vil på vir ke øko lo gis ke mønst re og pro ses ser i fjel lets plan te samfunn. 

Pro sjek tet bru ker de ster ke klimagradientene på Vest lan det – fra fjord til fjell og 

fra kyst til inn land – som et «na tur lig kli ma la bo ra to ri um» for ob ser va sjo ner og eks pe rimen 

ter, hvor fors ke re un der sø ker og sam men lig ner e f ek ten av økt tem pe ra tur og økt 

ned bør på plan ters vekst, res surs al lo ke ring og re pro duk sjon, og på plantesamfunnenes 

arts sam men set ning, bio di ver si tet og næ rings dy na mikk. 

Pro sjek tet har vært le det av pro fes sor Vig dis Vand vik ved In sti tutt for bio lo gi, Uni ver site 

tet i Ber gen og ble gjen nom ført i 2008 til 2013. 

Finn mer in for ma sjon på nett si de ne UIB.no/rg/EECRG/projects/seedclim. 


33

Fjellplante 

Lavlandsplante 

Nå 

vegetasjon. Slike ikke-tresatte vegetasjonstyper 

dek ker 63 pro sent av Nor ge, og 69 pro sent av verdens 

landareal. Modeller som bygger på generell 

allometrisk teori – de samme forutsetningene som 

for eks em pel er byg get inn i man ge av kli ma mo dellene 

– kan dermed systematisk feilberegne viktige 

sammenhenger i karbonkretsløpet. 

Ned bør på vir ker også pla nte nes vekst og ressurs 

al lo ke ring, men e f ek te ne er ge ne relt sett mye 

mind re enn e f ek te ne av tem pe ra tur end ring. Ved 

høy ere ned bør in ves te rer plan te ne mind re i røt ter, 

noe som kan sees i sam men heng med at vann blir 

en mind re be gren sen de fak tor når ned bø ren øker. 

Fjell og lav land 

Slik vi inn led nings vis spe ku ler te, fant vi sy ste matis 

ke for skjel ler mel lom fjellplantene og lavlandsartene. 

Uav hen gig av plantestørrelse in ves te rer de 

al pi ne ar te ne mer i røt ter, bloms ter og steng ler og 

mind re i bla der, enn lavlandsartene gjør (se fi gur). 

Det te kan skyl des til pas nin ger til de lo ka le kli mafor 

hol de ne. I fjel let er det re la tivt kaldt, noe som 

fø rer til la ve re re spi ra sjon, sak te re ned bryt ning av 

or ga nisk ma te ria le og la ve re om set ning av næ ringsstoff 

er i jor da. Der med blir næ rings stoff er re la tivt 

sett van ske li ge re til gjen ge lig, og fjellplantene 

tren ger mer røt ter for å kun ne ta opp til strek ke lig 

vann og næ rings stoff er. Fo to syn te sen er der imot 

ikke be gren set av tem pe ra tur, men av strå ling, og 

et tersom strå lings in ten si te ten øker med høy de 

over ha vet, vil fjellplantene tren ge re la tivt sett 

mind re blad are al for å kun ne opp rett hol de samme 

fotosyntetiske ra ter som en plan te i lav lan det. 

Samtidig er det en for del å hol de blad verk og 

+ 1 °C 

Fi gur 1. Gra fisk fram stil ling av 

hvor dan en fjell plan te og en 

lavlandsplante vil re spon de re på 

en tem pe ra tur øk ning på én grad 

cel si us, iføl ge vår mo dell. Lavlandsartene 

er i ut gangs punk tet dob belt 

så stor voks te som fjellplantene 

un der et gitt kli ma. Beg ge vok ser 

seg gjen nom snitt lig 20 pro sent 

stør re når tem pe ra tu ren sti ger med 

én grad, men fjell plan ten 

pri ori te rer i mye stør re grad å 

al lo ke re dis se eks tra res sur se ne til 

bloms ter og røt ter fram for bla der. 

Der med vil de et ter hvert tape mot 

lavlandsartene i kon kur ran sen om 

sol lys og plass. 

bloms ter nært bak ken, hvor de kan nyte godt av et 

for del ak tig lo kal kli ma og be skyt tes mot ned kjø ling 

og sli ta sje fra kal de fjellvinder. 

Det at fjellplantene vi ser seg å in ves te re re la tivt 

sett mer i bloms ter enn lavlandsplantene gjør, er 

in ter es sant. Som alle gart ne re vet, er frø spi ring og 

unge frø plan ters over le vel se svært kri tis ke fa ser i 

plan te nes livs syk lus. Fle re stu di er som do ku mente 

rer svært høy frøplantedødelighet i kal de kli ma 

kon klu de rer også med at frøplanterekruttering 

er av be gren set be tyd ning un der sli ke eks tre me 

for hold. Samtidig vi ser ge ne tis ke stu di er at po pula 

sjo ner av fjell ar ter ofe be står av man ge ge ne tisk 

dis tink te in di vi der, og at re krut te ring fra frø alt så 

må være re la tivt sett van lig over tid. Vi de re har 

man ge fjell plan ter også be ty de li ge frø ban ker i 

jor da, noe som be tyr at spi re dyk ti ge frø er til ste de, 

om for hol de ne skul le lig ge til ret te for det. Alt i alt 

ty der det te på at frø for me ring er vik tig for po pu lasjons 

dy na mikk og over le vel se, også i fjel let, selv om 

dø de lig he ten for det en kel te frø, og den en kel te 

frø plan te, kan være høy. 

Kon kur ran se sty rer 

Hvor dan kan dis se fun ne ne hjel pe oss til å forstå 

fjellplantenes ut bre del ser, nå og i fram ti den? 

Fjellplantenes ned re ut bre del ses gren ser sty res ikke 

av kli ma krav, men av kon kur ran se fra lavlandsarter. 

Ved øken de tem pe ra tur vil lavlandsplantene 

kun ne etab le re seg høy ere enn i dag og der med gi 

fjellplantene økt kon kur ran se. Både fjellplantene 

og lavlandsplantene vil vok se seg stør re i et var me re 

kli ma, men for di lavlandsplantene i ut gangs punktet 

er om trent dob belt så storvokste og in ves te rer 

re la tivt sett mer av de til gjen ge li ge res sur se ne i 

bla der, mens fjellplantene investerer mer i røtter og 

blomster, vil fjellplantene skyg ges ut. Samtidig vil 

fjellplantenes frø plan ter ha pro ble mer med å etable 

re seg i en tet te re, mer høy vokst ve ge ta sjon. Selv 

om både fjell plan ter og lavlandsplanter hver for 

seg re age rer po si tivt på økte tem pe ra tu rer, vil alt så 

for skjel ler i ut gangs punkt, og i må ten de pri ori terer/al 

lo ke rer de nye /økte til gjen ge li ge res sur se ne 

på, føre til at fjellplantene ta per kon kur ran sen om 

are al og res sur ser i et var me re kli ma. 

Noen plan ter blir alt så vak re re, mens and re blir 

stør re, i en var me re og vå te re ver den. Det te fø rer 

til end rin ger i kon kur ran se for hold, og de sær eg ne 

til pas nin ger i vekst og res surs al lo ke ring som ut gjør 

fjellplantenes kon kur ran se for trinn i et kaldt kli ma, 

blir en akil les hæl i en var me re og vå te re ver den. 

Men hva med kar bo net som plan te ne bin der – 

blir det væ ren de i plan te ne og i jor da, el ler fri gjø res 

34 


Carex capillaris 

Viola palustris 

Viola biflora 

Veronica alpina 

Veronica officinalis 

Carex pallescens 

Myr fiol (Vio la palustris) er van lig over hele lan det, mens fjellfiol (Vio la bi flo ra) har tyng de punkt i fjel let, hvor den vok ser opp 

til 1500 meter over havet. Beg ge har jord sten gel, ny re for me de bla der, og blomst rer med én til to bloms ter som kom mer tid lig i 

se son gen. Legeveronica (Veronica officinalis) er en kry pen de urt som vok ser på tør re ste der over hele lan det, mens fjellveronica 

(Veronica al pi na) vok ser i en ger og snø lei er i fjel let og fjell sko gen, opp til 1920 meter over havet. Beg ge har mot sat te bla der og 

ri ke li ge bloms ter i en kla se. Bleikstarr (Carex pallescens) vok ser i skog og skog kan ter i hele lan det nord til Vest-Finn mark, mens 

hårstarr (Carex capillaris) vok ser på fuk ti ge ste der og myr på kalk rik grunn i hele lan det, opp til 1570 meter over havet. Beg ge 

vok ser i tet te tuer og har strå med egne hann- og hunn aks. 

Foto: Vigdis Vandvik og Jan Berge 

det igjen til at mo sfæ ren? Det te er det ikke plan te ne, 

men ned bry ter ne som av gjør. Og her spil ler ned børen 

en nøk kel rol le: ved økt ned bør vil sopp over ta 

for mikroorganismer som de viktigste nedbryterne. 

Nedbrytningsraten går ned, og karbonlagringen 

øker. Økt ned bør kan alt så være godt nytt for klima 

et, for di det øker karbonlagringen i jor da. 

Ut lys ning for forsk ning 

på kli ma sy ste met 

Tema for NORKLIMAs sis te fag li ge ut lys ning er kli ma sy ste met. 

Søk nads frist blir 10. ap ril. In for ma sjon kom mer på NORKLIMA-nett si de ne 

fra slut ten av feb ruar. 

Følg med på www.forskningsradet.no/NORKLIMA 


35

Klimaendringer påvirker 

norklima 

miljøgifter 

En ny målemetode har hjulpet forskere med å vise hvordan kvikksølv og organiske 

miljøgifter i jord forflytter seg ved høyere temperatur. 

Luca NizzeTTo 

forsker, Norsk institutt for 

vannforskning (NIVA) 

(lun@niva.no) 


seniorforsker, Norsk institutt 

for vannforskning (NIVA) 

Persistente – eller tungt nedbrytbare – organiske 

miljøgifer (POPer) og kvikksølv er allestedsnærværende. 

De transporteres med atmosfæren til 

områder langt fra kildene, og de finnes i nær sagt 

alle økosystemer og biomer i verden. 

Primær- og sekundærkilder 

Grunnet deres løselighet i organiske faser akkumuleres 

POPer i organisk materiale i jord og 

sedimenter, i vegetasjon og i dyr. Hvis det skjer 

endringer i mengde og fordeling av den organiske 

fasen, for eksempel på grunn av endringer i klima 

og arealbruk, vil dette føre til at POPer og kvikksølv 

kan bli frigitt tilbake til atmosfæren, hvor de 

vil være tilgjengelige for en omfordeling. POPer 

og kvikksølv har fysisk-kjemiske egenskaper som 

endres som funksjon av temperatur, og endringer 

i klimaet kan spille en viktig rolle i å bestemme 

miljøgifenes bevegelse i miljøet. 

Det er en stor og kostbar internasjonal innsats 

for å dempe utslipp av POPer til miljøet. Stockholmkonvensjonen 

om persistente organiske 

forurensninger under FNs miljøprogram (UNEP) 

regulerer POPer, og overvåking er en av de viktigste 

måtene å vurdere efektiviteten av internasjonale 

investeringer på. Stockholmkonvensjonen 

bruker lufprøver og melkeprøver fra mennesker 

for å vurdere medium- og langtidstrender av 

eksponering for miljøgifer. Men remobilisering av 

miljøgifer til luf fra sekundære kilder – som jord, 

sedimenter, vegetasjon og overflatevann – som 

inneholder historiske ladninger av POPer, bidrar 

til å komplisere vurderingen. En reduksjon i lufkonsentrasjoner 

av miljøgifer som resultat av stenging 

av direkte primærkilder kan bli kompensert av 

naturlig miljøresirkulering av gamle miljøgifer fra 

lagrene i miljøet. 

Måling med nytt verktøy 

Det er utfordrende å måle miljøgifer i bakgrunnsområder, 

siden konsentrasjonene ofe er svært 

lave. Det er spesielt vanskelig å spore bevegelse av 

POPer og kvikksølv mellom ulike komponenter 

av miljøet, som luf-jord-vegetasjon. Et av hovedmålene 

for forskningsprosjektet ExPoll (se faktaramme) 

var å utvikle et nytt verktøy for å anslå 

mengden av POPer og kvikksølv som omfordeles 

fra jord til luf på grunn av endringer i temperatur, 

Måler i skogbunnen 

Prosjektet «Mechanisms of the air-surface exchange of organic pollutants and mercury in a 

Chinese subtropical forest (ExPoll)» koordineres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). 

Prosjektet er i sitt tredje og avsluttende år. I løpet av prosjektperioden har en gruppe norske 

og kinesiske forskere periodisk besøkt en subtropisk forskningslokalitet i biosfærereservatet 

Dinghushan i den sentrale delen av Guangdong-provinsen sør i Kina. Målet har vært å 

måle efekten av endringer i klima og biogeokjemi på mobilisering og fluks av kvikksølv og 

organiske miljøgifter i overgangen skogbunn-luft. 

ExPoll er et forskningssamarbeid mellom norske, kinesiske og britiske forskere: 

• Norsk institutt for vannforskning (NIVA): Luca Nizzetto, Yan Lin, Thorjørn Larssen, 


• State Key Laboratory of Organic Geochemistry (SKLOG) – Chinese Academy of Science: 

Gan Zhang, Liu Xiang 

• State Key Laboratory of Environmental Geochemistry (SKLEG) – Chinese Academy of 

Science: XinBin Feng, Zhang Hui 

• Lancaster Environment Center (LEC): Kevin Jones 












Et av Norges 



36 


– Vi har så langt funnet at 

mobilisering av miljøgifter 

i jord øker ved høyere 

temperatur 

nedbør og jordas innhold av organisk karbon. 

Vi i prosjektgruppen har derfor utviklet en enkel 

lavbudsjettsinnretning kalt Exchange Meter (EM) 

for å løse komplekse problemer. Exchange Meter 

trenger ikke strøm; det bare settes ut i studieområdet, 

og deretter må vi vente til prøveperioden er 

over, for eksempel én til to måneder. 

EM er en åpen sylinder av metall eller glass, som 

har en rist med en absorbent for å fange opp miljøgifen; 

en passiv prøvetaker. For POPer bruker vi 

polyuretan som absorbent, en slags skumgummi, 

som tilsvarer det som billige madrasser er laget av. 

Over absorbenten legger vi et lag med et materiale 

som representerer skogbunnen, for eksempel en 

prøve av det øverste jordlaget. Dette materialet er 

tilsatt en liten mengde referansemateriale som er 

kjemisk merket for å skille det fra de miljøgifene 

som er i miljøet. Mengden miljøgif og referansekjemikalier 

i prøven måles ved starten og slutten av 

prøveperioden, og diferansen gir oss nyttig informasjon 

om fluksene av miljøgifer. Slik kan vi måle 

hvor mye miljøgifer fra luf som har blitt deponert 

i EM i løpet av prøveperioden, og hvor mye av det 

som var i EM, som har remobilisert til atmosfæren. 

Fra absorbenten kan vi i tillegg beregne hvor mye 

av miljøgifene som har lekket ned fra jordlaget 

med vanntransport. Denne informasjonen koblet 

med data om ulike miljøvariabler, gjør at vi bedre 

kan forstå efekten av endringer i klima og biogeokjemi 

på mobilisering og fluks av kvikksølv og 

organiske miljøgifer. 

Me to den i prak sis 

Vi testet vårt oppsett i en subtropisk skog og 

oppnådde (overraskende) svært tilfredsstillende 

resultater vedrørende efektivitet og usikkerhet 

rundt estimerte fluksberegninger. Vi kunne måle 

forskjellige flukser mellom ulike testforhold, som 

var viktig, siden EM skulle brukes til å analysere 

efekten av ulike klimarelaterte faktorer på utveksling 

av POP og kvikksølv mellom luf og overflate. 

Resultatene omfatter ny kunnskap om forholdet 

mellom organisk materialsyntese og nedbrytning, 

som er klimakontrollerte prosesser, og remobilisering 

av miljøgifer. Vi har så langt funnet at 

mobilisering av miljøgifer i jord øker ved høyere 

temperatur, i tillegg til at remobilisering fra det 

organiske lageret øker når det organiske materialet 

degraderes. Tidligere var dette fenomenet bare 

beskrevet fra et teoretisk standpunkt, og det var en 

av hypotesene vi ønsket å belyse eksperimentelt. 

Prosjektet er nå i sin avsluttende fase, der data 

tolkes og klargjøres for publikasjon. I denne 

forbindelse var en doktorgradsstudent og en 

forsker fra våre kinesiske samarbeidspartnere på 

forskningsopphold ved NIVA tidligere i år. 

I KINA. Norske og 

kinesiske forskere 

har periodisk besøkt 

Dinghushan i Guangdong-provinsen 

sør 

i Kina. Her vurderer 

artikkelforfatterne 

Nizzetto og Borgå valg 

av feltområde. 

Foto: Jun og Katrine Borgå 

(stort bilde) 

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se 

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se ar ran ge res for før s te gang 30. og 31. 

ok to ber 2013, i Oslo. Følg med på www.forskningsrådet.no/NORKLIMA 


37

Kli ma for klart 

for vi de re kom ne 

bokANMELDELSE 

Knut H. Alf sen 

stra te gi di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

(knut.alfsen@cicero.oslo.no) 

Da vid A. Ran dall: 

Atmosphere, Clouds, and Climate 

(Prin ce ton Pri mers in Climate) 

Prin ce ton Uni ver si ty Press, 2012 

Kli ma sy ste met blir ofe be skre vet 

som å be stå av at mo sfæ re, hav, is, 

snø samt de ler av bio sfæ ren. Hva 

som skjer i alle dis se del sy ste me ne, 

er på av gjø ren de vis vik tig for 

jor das kli ma. Av dis se er li ke vel 

at mo sfæ ren det før s te man ten ker 

på når man skal for kla re hvor for 

vi ob ser ve rer kli ma end rin ger. Og at mo sfæ ren er selv føl ge lig 

vik tig, men også kom pleks. Helt fun da men talt for kli ma et 

er ener gi strøm me ne gjen nom at mo sfæ ren fra sola ned til 

jordoverflaten, og der fra opp til det ytre rom. På den ne 

vei en gjen nom at mo sfæ ren mø ter og på vir ker ener gi strømme 

ne vær og vær fe no me ner av man ge slag og størrelsesorden 

og – ikke minst – vann i alle dets fa ser fra is til væs ke til 

damp. Sky er er da også noe av det kli ma fors ker ne stre ver 

mest med å be skri ve og inn lem me i sine kli ma mo del ler. 

Ran dall går i boka gjen nom fy sik ken bak dis se pro sesse 

ne og for kla rer de res re le vans for kli ma et. Det te gjø res 

grun dig, og boka kre ver der for re la tivt mye av le se ren; en 

god bak grunn i fy sikk er ab so lutt å an be fa le. Det te er en 

bok som går mer i dyb den enn hva vi er vant til i man ge 

and re po pu læ re bø ker om kli ma. Det te gjør den både mer 

over be vi sen de og mer pre sis når det gjel der å be skri ve hva 

som er lett og van ske lig å fan ge i da gens kli ma mo del ler. Dette 

er bra at kom mer klart fram, men det gjør alt så les nin gen 

nok så tung. En kli ma bok for de litt vi de re kom ne, med 

and re ord. 

Boka er én i en se rie om uli ke si der ved kli ma sy ste met 

ut gitt av Prin ce ton Uni ver si ty Press. And re bø ker av and re 

for fat te re om ta ler blant an net havet, kryosfæren – is og snø 

– og kar bon krets lø pet. 

Da vid Ran dall er pro fes sor ved De part ment of Atmospheric 

Scien ce ved Co lo ra do State Uni ver si ty. Han er spesia 

list på skyfy sikk – og un der vi ser i nu me risk mo del le ring 

av at mo sfæ re pro ses ser og kli ma. 


Hva skjer? 

– To bes te for eld re på 

kli ma rei se i Nor ge 

Punk tum Forlag, 2013 

To bes te for eld re vil le fin ne ut hva som skjer 

på kli ma fron ten i Nor ge. Der med reis te de 

Nor ge på langs. Boka star ter i et Ham mer fest 

i ol je rus og snei er inn om små og sto re ste der 

på sin vei sør over. De mø ter lo kal po li ti ke re, 

næ rings livs folk, bøn der, ak ti vis ter og kli mafors 

ke re. Rei sen gjen nom Nor ge vi ser et land ma ri nert i olje, men også et 

land som er rikt på for ny bar ener gi, og hvor både unge og gam le en ga sjerer 

seg i kli ma sa ken og i mil jø kam pen. 

For fat ter ne lar seg frust re re av en stats mi nis ter som sat ser på kjøp av 

«tvil som me» kvo ter, og en «ener gi mi nis ter som er rene lob by is ten for 

ol je sel ska pe ne», men har li ke vel valgt å skri ve en op ti mis tisk bok full av 

alt som gjø res og av alt som er bra. 

In ter na tio nal 

Environmental 

Agreements 

An Introduction 

Rout ledge, 2012 

Stei nar An dre sen, Elin Boas son og Geir 

Høn ne land forsker i boka «In ter na tio nal 

environmental agreements» hvor dan in ter nasjo 

na le mil jø av ta ler vir ker og hva som har vært 

ut byt tet av dem. De ser nær me re på hva som 

er nøkkelproblemstillinger, og hvor noen pro ble mer er blitt løst, mens 

and re blir over sett. For la get lo ver en lett til gjen ge lig in tro duk sjon til de 

in ter na sjo na le mil jø av ta le ne, som for eks em pel har som for mål å re duse 

re ut slipp av ozon-øde leg gen de gas ser, be va re bio lo gisk mang fold el ler 

sik re bæ re kraf tig for valt ning av skog. 

38 


Hva er kli ma- 

følsomhet? 

Fors ke re set ter tall på sam men hen gen mel lom 

CO2-ut slipp og glo bal tem pe ra tur øk ning. 

Kli ma føl som het – el ler kli ma sen si ti vi tet – er et mål på hvordan 

mel lom kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren på vir ker 

den glo ba le tem pe ra tu ren. Lav kli ma føl som het be tyr at en 

økning av CO2-konsentrasjonen ikke påvirker temperaturen 

i svært stor grad, mens jo høy ere en an slår kli ma føl som he ten 

til å være, des to mer vil tem pe ra tu ren øke med høy ere CO2- 

konsentrasjon. 

Van lig vis an gis kli ma føl som he ten som øk nin gen i glo bal 

tem pe ra tur når ny li ke vekt er inn truff et et ter at kon sen trasjo 

nen av CO2 i at mo sfæ ren er dob let. Hvor dan be reg ner vi 

det te? Den di rek te virk nin gen av end ret CO2-konsentrasjon, 

når en ten ker seg alle and re egen ska per ved at mo sfæ ren og 

jordoverflaten uend ret, kan be reg nes gan ske nøy ak tig. Endret 

tem pe ra tur vil imid ler tid med fø re and re end rin ger, og 

dis se kan for ster ke el ler svek ke den di rek te end rin gen. Det 

er den ne svek ke de el ler for ster ke de eff ek ten som be teg nes 

som til ba ke kob lin ger. Og hvil ken rol le til ba ke kob lin ge ne vil 

spil le ska per den sto re usik ker he ten i kli ma føl som he ten. 

Iføl ge FNs kli ma pa nels rap port fra 2007 vil en dob ling av 

CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren sann syn lig vis med fø re 

en tem pe ra tur øk ning på mel lom 2 og 4,5 gra der. En ny rapport 

fra Kli ma pa ne let (IPCC) vil bli pub li sert i 2014, men 

al le re de i sep tem ber 2013 kan vi ven te at IPCCs fors ke re 

pub li se rer nye an slag for kli ma føl som he ten i del rap por ten 

fra den na tur vi ten ska pe li ge ar beids grup pen. 

Kli ma føl som he ten av hen ger av hvor lang tid en an tar det 

tar før det er opp nådd ny li ke vekt. I et hund re års per spek tiv 

vil til ba ke kob ling som skyl des ned smel ting i An tark tis og på 

Grøn land, ha svært li ten virk ning på den glo ba le tem pe ratu 

ren. Men stu de rer vi va ria sjo ner over mye leng re pe rio der, 

kan sli ke lang som me pro ses ser være av stor be tyd ning. 

Teksten bygger på artikler av blant andre Hans Martin Seip, 

publisert på www.cicero.uio.no. 


TILBAKEKOBLING. Økt 

tem pe ra tur kan føre 

til økt ti ning av per ma - 

frost som igjen kan føre 

til at kar bon lag ret i 

jords mon net fri gjø res 

og bi drar til yt ter li ge re 

økt CO2-kon sen tra sjon 

i at mo sfæ ren. Bildet er 

fra Storflaket nær Abisko 

nord i Sverige. 

Foto: Wikimedia Commons 


39


Returadresse: 



postboks 1129 Blindern 

NO-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

50 

40 

30 


44,2Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2011 

2011 

0,51 

2011 

34 

Måned 




2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




5 2011–2012 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

1 

Foto: Frp 

Navn: 

Stilling: 

Per-Wil ly Amund sen 

Stor tings re pre sen tant (Frp) 

Inspirert av: Carl I. Ha gen, Ronald Rea gan, 

Margaret That cher 

På baksiden 

Frem skritts par ti ets kli ma po li tis ke tals mann er Nord-Nor ges 

var mes te til hen ger av ol je le ting i Lo fo ten, og han støt ter 

hel hjer tet Stat oils oljesandvirksomhet. 

I 2012 sa du at «klimafantaster har 

erstattet Marx med CO2». Angrer du? 

På in gen måte. Jeg får be kreftet det mer og 

mer for hver dag som går. Marx is te ne – el ler 

CO2-teo re ti ker ne – nyt tig gjør seg kli makam 

pen for å gjen nom fø re sin po li tikk. Se 

på sa ken om ett barns po li tikk her for le den 

dag, for eks em pel. Også fra BI da! 

Hva opplevde du som førstereisgutt til 

FNs klimaforhandlinger i desember i fjor? 

Av stan den mel lom ord og hand ling ble vel dig 

ty de lig. «We have to do some thing now, we 

cannot wait!» brøl te de i ple nums sa len. Men 

når avtalene skulle konkretiseres … Det var 

ganske uvirkelig. 


Stor til tro til CO2-teorien gir en feilallokering 

av ressursene i verden. Vi bruker milliarder 

av kroner på klimatiltak som ikke fungerer, 

og det går di rek te ut over ver dens fat ti ge og 

næringslivet i industriland. Når teknologisenteret 

på Mongstad begynner med fullskala 

ren sing i 2016, be gyn ner norske skattebetaleres 

kroner virkelig å rulle. 

Hva me ner du er den stør ste kli ma my ten? 

For øye blik ket er det ty de lig vis at tem pe ratu 

ren sti ger. Nå har til og med NASA ofsi 

elt ut talt at tem pe ra tu ren ikke har ste get 

de sis te ti åre ne. De ster kes te til hen ger ne av 

kli ma teo ri en er med and re ord i ferd med 

å gå tom for ar gu men ter. Tem pe ra tu ren 

har all tid svingt. Vi kin ge ne dyr ket korn på 

Grøn land i år 1000. 

Fryk ter du over ho det ikke for fram ti den? 

Nei, frykt er et svært dår lig ut gangs punkt 

for det mes te, po li tikk in klu dert. Jeg me ner 

også at det er uklokt å sat se all fram tid på 

fos si le ener gi kil der – en be gren set res surs 

som vil bli sta dig mer kost bar. Men vi må 

løfte folk ut av fat tig dom, så på kort sikt 

tren ger ver den fos sil ener gi. Å er stat te kull 

med gass er én far bar vei; det gir en stor 

CO2-ge vinst. På leng re sikt vil ny tek no lo gi 

red de oss, det har den all tid gjort. 

Hva er det vik tig ste kli ma til ta ket Nor ge 

som na sjon kan gjø re? 

Man ge kli ma til tak er gode vir ke mid ler – for 

mer enn kli ma et. Å for nye bil par ken er bra 

både for sik ker het og hel se. In ter ci ty-tog 

også. Kli ma fon det støt ter jeg også. Un der 

klimaforliksforhandlingene var det fak tisk 

bor ger lig side som pres set på for å øke 

fon det – som med ti den for hå pent lig vis vil 

styr ke norsk in du stris kon kur ran se kraf og 

sam ti dig ha en CO2-e fekt. 

Av Mo nicaA bJer me land

Klima 


2 13 

Robust 

regnskog 

side 4 

Lang dags ferd mot CO2-håndtering ■ Brukervennlig klimavarsel ■ Argumenter for 

utslippskutt i India ■ Mål og midler i regjeringens klimapolitikk ■ Tidsreise i akvariet

Lang dags ferd mot CO2-håndtering ■ Brukervennlig klimavarsel ■ Argumenter for 

utslippskutt i India ■ Mål og midler i regjeringens klimapolitikk ■ Tidsreise i akvariet 

Innhold 

6 

Leder: Forsk nings mel ding med lite for mid ling 3 

Ro bust regn skog 4 

Lang dags ferd mot CO2-hånd te ring 6 

Fra bord til handling 8 

Ar gu men ter for ut slipps kutt i In dia 10 

Visjonær allianse 13 

Fle re og stør re flom mer i fram ti den 14 

Store utfordringer for REDD 16 

Nytt di gi talt bre at las for Sval bard 20 

Kronikk: Mål og mid ler i re gje rin gens kli ma po li tikk 22 

Debatt: Glo bal temperaturauke – ber re ei myte? 23 

Aktuell kommentar: Sats på re gio na le kli ma av ta ler 24 

10 

Den nye gas sen 25 

Hjem me pro du sert ener gi 28 

Postadresse 


TEMPO 

Kamp om kunder kupper klimaet 30 

0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

16 


Tidsreise i akvariet 32 

Ishavsåta i var me re hav 35 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

Bokanmeldelse: Til ba ke til fram ti da 38 

Klimafakta: An tark tis-isen: Stør re og dy pe re 39 

admin@cicero.oslo.no 



2 13 

32 

Robust 

regnskog 

side 4 

Regnskogen er mer robust 

mot menneskeskapte CO2- 

utslipp enn tidligere antatt. 

Foto: jonycunha/Flickr

Leder 

Klima | 2 – 2013 

REDAKSJON 












Formgivning 




2. april 2013 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9600 





Forsk nings mel ding med lite for mid ling 

Når det kom mer vik ti ge sig na ler fra po li tisk hold om forsk ning, som den nye forsk nings meldin 

gen «Lan ge lin jer – kunn skap gir mu lig he ter», le ter jeg først og fremst et ter det jeg er mest 

opp tatt av: For mid ling av forsk ning. 

Jeg søk te der for med stor iver gjen nom den elek tro nis ke ver sjo nen av mel din gen med stikk- 

or de ne for mid ling, kom mu ni ka sjon og in for ma sjon. Det tok ikke lang tid. Enda kor te re tid tok 

det da jeg sat te kli ma for an dis se sø ke or de ne. Jeg fant in gen ting. Men, kan man inn ven de, det kan 

du da hel ler ikke for ven te. 

Nei, kan skje ikke. Men vi har i leng re tid ar bei det for å for mid le bed re og på nye må ter. Blant 

an net ved å un der sø ke mu lig he te ne 

for å etab le re et så kalt Scien ce Me dia 

Cent re, et ter eng elsk mo dell, i Forskningsparken. 

Et me die sen ter for forsk ningsjour 

na lis tikk skal ar bei de fritt og 

uav hen gig og være et bin de ledd 

mel lom nor ske forsk nings mil jø er og 

me dia. Sen te ret skal ta tak i van ske li ge 

og kon tro ver si el le forsk nings te ma er 

som er ak tu el le i sam funns de bat ten, 

— Målet er å få en best mulig 

opplyst debatt i offentligheten, 

der bredde og nyanser 

i forskningen kommer fram 

det kan være in nen gen forsk ning, kli ma, bio tek no lo gi, mil jø, hel se osv. Sen te rets virk som het skal 

dek ke hele forsk nings-Nor ge, og må let er å få en best mu lig opp lyst de batt i o fent lig he ten, der 

bred de og ny an ser i forsk nin gen kom mer fram. Fle re land har nå etab lert sli ke sen tre, og forsknings 

sam ar bei det CIENS har fått øko no misk støt te fra Forsk nings rå det for å se på om vi kan 

etab le re et slikt for mid lings sen ter i Nor ge. Mitt håp var selv sagt å fin ne gjen klang for sli ke ide er i 

forsk nings mel din gen. 

Det mest kon kre te jeg fant om re gje rin gens klimaformidlingsstrategi var punk tet om at re gjerin 

gen vil le «sik re at ny kunn skap kom mer ut til bru ker ne, blant an net ved å leg ge til ret te for økt 

bru ker med virk ning i forsk nin gen og økt forsk nings for mid ling til pub li kum og fri vil lig sek tor.» 

Mil jø vern de par te men tet ut tryk ker i mel din gen at det er vik tig for dem at «fo kus i stør re grad 

drei es fra for mid ling av en kelt re sul ta ter over mot mer hel het lig kunn skaps for mid ling. For valtnin 

gen ar bei der for at det in for me res om kunn skaps sta tus på for skjel li ge fag om rå der og ikke bare 

fors ker nes sis te re sul ta ter fra egen forsk ning.» 

Det te er po si tivt! CIENS har de sis te åre ne, som en be gyn nel se på den ne ty pen ar beid, ut arbei 

det fle re hel het li ge kunnskapsstatusrapporter på opp drag fra Mil jø vern de par te men tet. CIENS 

øns ker der for å etab le re et kunn skaps sen ter for bru ke re in nen for valt ning, po li tikk og næ rings liv 

slik at den sam le de forsk nin gen fra mil jø forsk nings in sti tut te ne skal være lett til gjen ge lig for bruke 

re og be slut nings ta ke re. 

Det er imid ler tid langt fram for et Scien ce Me dia Cent re og et kunn skaps sen ter. Det gjel der å 

ikke mis te må let (el ler mo tet) i pro ses sen. 

Det hjel per at fle re står sam men for å for bed re forsk nings for mid lin gen i Nor ge – 

i er kjen nel se av at for mid ling ikke er til pynt, men til nyt te.

Ro bust regn skog 

Ny forsk ning vi ser at regn sko gen er mer ro bust mot men nes ke skap te CO2-ut slipp 

enn tid li ge re an tatt. Uten at regn sko gen nød ven dig vis er frisk meldt av den grunn. 

Ei lif Ur sin rEEd 





— Med lavere estimater for både 

temperatur og tørke klarer trærne 

seg bedre 

Regn sko gen er et karbonlager. Det vil si at trestam 

me ne, bus ke ne og veks te ne i sko gen bin der 

opp kar bon di ok sid. Gjen nom fo to syn te sen ab sorbe 

rer plan te ne kar bon di ok sid som de bru ker til å 

vok se, sam ti dig som de fri gjør ok sy gen. Når dis se 

veks te ne fal ler sam men, råt ner og dør, tøm mes karbonlageret, 

og kar bon di ok sid fin ner vei en til ba ke 

til at mo sfæ ren. I regn sko gen er det te en del av et 

ba lan sert krets løp når døde veks ter er stat tes av nye 

veks ter. Kli ma fors ke re er opp tatt av regn sko gen, 

for der som det te krets lø pet for ryk kes og sko gen 

be gyn ner å dø uten ny til vekst, be tyr det at sto re 

meng der eks tra kar bon fin ner vei en til at mo sfæ ren. 

Tid li ge re har fors ke re fryk tet at regn sko gen 

vil le tør ke ut og dø som føl ge av den glo ba le oppvar 

min gen. De fryk tet at end rin ger i nedbørsmønsteret 

vil le lede til mind re regn, som igjen vil le føre 

til tør ke, som igjen vil le føre til mer skogs død og 

fri gjø ring av kar bon til at mo sfæ ren. Mind re skog 

vil le føre til at mind re CO2 ble ab sor bert, hvil ket 

igjen vil le lede til mer opp var ming. Nye mo dell bereg 

nin ger vi ser imid ler tid at sann syn lig he ten for 

ut strakt skogs død i regn sko gen som føl ge av høyere 

CO2-kon sen tra sjon i at mo sfæ ren er be ty de lig 

mind re enn en del tid li ge re stu di er har in di kert. 

Forskerne bak artikkelen «Sensitivity of tropical 

carbon to climate change constrained by carbon 

dioxide variability», som ny lig ble pub li sert i tidsskrift 

et Nature, undersøkte hvor mye regnskogens 

evne til å absorbere karbondioksid varierte fra år til 

år når temperaturene var over eller under normalen. 

De fant at de datamodellene som best samsvarte 

med de år li ge va ria sjo ne ne, også var de som vis te 

at regnskogen var mindre sårbar for klimaendringer. 

Ut fra det te kon klu der te de med at fle re av de 

eksisterende modellene overvurderer i hvilken grad 

CO2-utslipp fører til akselererende skogsdød. Men 

ifølge hovedforfatter Peter M. Cox betyr ikke dette 

at global oppvarming er positivt for regnskogen: 

– Våre funn vi ser at kli ma end rin ger har en 

ne ga tiv e fekt på regn sko gen – i den grad at for 

hver grad det blir var me re, fø rer det til fri gjø rin g av 

50 mil li ar der tonn kar bon fra tro pe ne, sier Cox til 

nett ste det Carbon Brief. 

Imid ler tid vi ser forsk nin gen til Cox at selv om 

temperaturøkningen påvirker karbonlageret negativt, 

så påvirker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren 

regnskogen positivt. Konsentrasjonen fører ifølge 

Cox til at regnskogen vokser raskere, hvilket veier 

opp for de negative konsekvensene av en høyere 

tem pe ra tur. Regn sko gen vil med and re ord øke sitt 

karbonopptak, slik at opp ta ket i sum blir po si tivt. 

Det er noen be grens nin ger i stu di en til Cox, 

blant an net at de nye be reg nin ge ne bare gjel der for 

oppvarming som følge av CO2. Dersom oppvarmingen 

skyldes andre klimagasser eller redusert aerosolmengde, 

vil karbonlageret avta, si den vi da ikke får 

økt vekst på grunn av høy ere CO2-konsentrasjon. 

Re sul ta te ne for ut set ter også at gjøds lings eff ekten 

av CO2 er noen lun de kor rekt be nyt tet i mo delle 

ne. Hvis gjøds lings e fek ten er mind re enn hva 

som an tas i mo del len, kan de ne ga ti ve eff ek te ne av 

tem pe ra tur øk nin gen li ke vel bli do mi ne ren de. 

For bed re de mo del ler gir nye svar 

En an nen stu die, «Simulated resilience of tro pical 

rainforests to CO2-induced climate change» 

pub li sert i Na tu re Geoscience, gjen nom før te 

da ta si mu le rin ger med 22 kli ma mo del ler for å 

fin ne ut hvor dan regn sko ge ne i Af ri ka, Ame ri ka 

og Asia vil re spon der e på opp var ming som føl ge 

av økt kon sen tra sjon av kli ma gas ser i at mo sfæ ren. 

4 


I lik het med stu di en i Na tu re fant også denne at 

det er li ten sann syn lig het for at tro pisk regn skog 

vil mis te bio mas se som føl ge av men nes ke skap te 

CO2-ut slipp. Bare én av kli ma mo del lene de res viste 

skogstap, og da kun i ett om rå de, Sør-Ame ri ka. 

Bak disse nye overslagene for regnskogens tilpasningsevne 

ligger det oppdaterte og forbedrede 

klimamodeller. Den ene simuleringen som viste tap 

av biomasse i Sør-Amerika, benyttet klimamodellen 

HadCM3, utviklet ved britiske Met Ofce’s Hadley 

Cent re i Exe ter. I en stu die fra 2000, hvor nevn te 

Pe ter M. Cox fra Uni ver si ty of Exe ter var ho ved forfatter, 

framskrev denne modellen massiv skogsdød i 

Amazonas som følge av klimaendringene. 

Framskrivingene har end ret seg et ter at mo delle 

ne er blitt mer fin stem te og bed re til å gjen ska pe 

karbonsyklusen mel lom plan ter og at mo sfæ re, og 

på grunn av bed re kunn skap om hvor dan tem pe ratur 

og ned bør vil ut vik le seg i for skjel li ge re gio ner. 

Til Na tu re for kla rer Cox at i lys av nye data og 

for bed re de mo del ler er den eks tre me tør ken de 

an tok i 2000, mye mind re sann syn lig. Med la ve re 

es ti ma ter for både tem pe ra tur og tør ke kla rer 

trær ne seg bed re. Der med blir de nye beregningene 

an ner le des enn de gam le. 

Professor Philip Fearnside fra det brasilianske 

nasjonalinstituttet for forskning i Amazonas sier 

til nett ste det Carbon Brief at i de gam le mo del le ne 

«døde regn sko gen av tørst» og buk ket un der som 

konsekvens av kombinasjonen mindre regn og det 

forsterkede behovet for vann som følger med høyere 

tem pe ra tu rer. Det gjør den ikke i de nye mo del le ne. 


Usik ker het 

Imid ler tid tar ver ken stu di en i Na tu re el ler den i 

Na tu re Geoscience hen syn til skog bruk, av sko ging 

og skog bran ner i sine be reg nin ger. De ser hel ler 

ikke på e fek ten av and re kli ma gas ser enn CO2, 

– Selv om re sul ta te ne våre ty der på at tro pisk 

skog kan være mer mot stands dyk tig mot kli maend 

rin ger, er det vik tig å hus ke at and re fak to rer, 

slik som skog brann og av sko ging, også på vir ker 

karbonlageret i tro pisk skog, sa med for fat ter ved 

stu di en pub li sert i Na tu re Geoscience, Da vid Galbraith 

fra Uni ver si ty of Leeds til Reu ters. 

Dr. Chris Huntingford er ty de lig på at de res studie 

ikke må le ses som en frisk mel ding av regn skogen 

og tropiske økosystemer med hensyn til klimaend 

rin ge ne. Men den kan fun ge re som en mot vekt 

mot de mer ekstreme estimatene om skogsdød fra 

tidligere studier, påpeker han til Carbon Brief. 

Referanser 

• Peter M. Cox og medarbeidere, 2013. Sensitivity of tropical 

carbon to climate change constrained by carbon dioxide 

variability, Nature. 

• Chris Huntingford og medarbeidere, 2013. Simulated resilience 

of tropical rainforests to CO2-induced climate change, 

Nature Geoscience. 

• Nina Chestney, Evidence grows of rainforest resilience to 

global warming, 10.03.2013 www.reuters.com 

• Roz Pidcock, Ask the scientists: Are rainforests resilient to 

climate change?, 07.02.2013, www.carbonbrief.org 

• Roz Pidcock, Rainforests may be more resilient to climate 

change, 12.03.2013, www.carbonbrief.org 

LIV LAGA? De tropiske 

skogene er hjem for mer 

enn halvparten av dyreog 

planteartene på jorda. 

Nye mo dell be reg nin ger 

vi ser at regn sko gen er 

mer ro bust mot kli maend 

rin ger enn tid li ge re 

an tatt. 

Foto: CIFOR 

5

Lang dags ferd mot 

CO2-håndtering 

Forsk nin gen på karbonfangst og -lag ring er omfattende, men ennå har ver den til gode 

å se et full ska la-an legg i drift. – Vi tren ger myn dig he ter som sat ser lang sik tig, og me di er 

som kla rer å se for bi må nen, sier tid li ge re Gass no va-sjef Bjørn-Erik Hau gan. 

Mo ni ca BjermeE land 

kom mu ni ka sjons råd gi ver, 




FN, EU og nor ske myn dig he ter er eni ge om at 

CO2-hånd te ring – el ler Carbon Capture and 

Storage (CCS) – er et es sen si elt vir ke mid del for å 

oppnå må let om å unn gå mer enn to gra der oppvar 

ming. I Nor ge har vi fors ket på CO2-håndtering 

i over tjue år, men frem de les er pre sti sje pro sjek tet 

Mong stad fle re år fra å rea li se res, og CCS-kunnska 

pen i be folk nin gen er lav. 

Et ter ly ser sak lig CCS-dia log 

– CCS har fått alt for lite se ri øs opp merk som het i 

den nor ske off ent lig he ten, sier Bjørn-Erik Hau gan, 

råd gi ver i Gass no va, fore ta ket som for val ter sta tens 

in ter es ser knyt tet til CO2-håndtering. 

Han med gir at kom mu ni ka sjo nen mel lom 

CCS-fag mil jø et og res ten av sam fun net har vært 

og er van ske lig, noe han tar del vis selv kri tikk for. 

— CO2-hånd te ring er en fi as ko i den 

eu ro pe is ke po li tik ken 

CCS i ver den 

Samtidig sy nes han det har vært van ske lig å føre en 

sak lig dia log med me di ene om te ma et. 

– Sa ken er blitt over dø vet av di let tan tisk de mago 

gi, av in ter es ser som øns ker å ska de re gje rin gen, 

Mye FoU og ut byg ging: USA, Ca na da, Ki na, Ko rea, Ja pan, Storbritannia, Spa nia, 

Ne der land, Nor ge, Au stra lia 

Mye FoU, men ut byg ging har stop pet opp: Tysk land 

Mye FoU un der veis: Bra sil, Mexi co 

FoU i ut vik lings land: In dia, Sør-Af ri ka, Tai wan, In do ne sia 

Øken de in ter es se: Golf-sta te ne 

og av his to ri er om må ne lan din ger. Det er vel dig 

frust re ren de. Men vi har ikke gjort job ben, vi heller. 

Vi skul le gjer ne hatt Fre de ric Hauges evne til å 

kom me i me diene! 

Og med Hauges medieevner vil le Hau gan ha 

lu ket ut mis for stå el se ne om CCS; at tek no lo gi en 

er far lig, alt for dyr og umo den. Nå opp ford rer han 

fors ker ne til å kom me på ba nen. 

– Ta pub li kum på al vor og for tell CCS-his tori 

en på nytt. For vir ke lig he ten er slik vi opp fat ter 

den, og det er ennå ikke for sent, sier Hau gan. 

Sik ker het num mer én 

Én av ho ved ut ford rin ge ne for CCS er iføl ge 

Hau gan de kuns tig lave pri se ne på elek tri si tet og 

kar bon. 

– Ver den må lære seg å ak sep te re en høy ere pris 

på elektrisk kraf. En rimelig miljøavgif vil ligge 

om trent 40 pro sent over da gens nivå. Et slikt på slag 

på «ren» strøm vil gjø re fos sil kraf med CO2-håndtering 

konkurransedyktig, poengterte Haugan under 

årets CLIMIT-konferanse i februar. Konferansen er 

et mø te sted for CCS-fors ke re fra innog ut land. 

Forskningen omkring CO2-fangst dreier seg 

li ke vel om å få ned kost na de ne og om å benytte 

sikre metoder, det vil si bru ke mil jø venn li ge kjemi 

ka li er. År sa ken til at ren sing av raf ne ri et på 

Mong stad ikke kan set tes i gang in nen 2014, er 

nett opp usik ker het rundt mil jø eff ek ten til fangstkjemikaliene. 

Når det gjel der lag ring, tren ger vi å 

fors ke mer på me to der, slik at vi med sik ker het kan 

gi pro gno ser for hvor dan et re ser voar vil opp fø re 

seg; for eks em pel hvor dan hind re lek ka sje. Tekno 

lo gi fra pe tro le ums in du stri en kan over fø res til 

det te ar bei det. 

Uten til lit i Eu ro pa 

Men alt i alt er tek no lo gi en i rute, skal vi tro 

Bjørn-Erik Hau gan. Det er ver re med be slut ningspro 

ses se ne. 

6 


MISFORSTÅTT. 

– Karbonfangst- og lagring 

er en sak overkjørt 

av interesser som ønsker 

å skade regjeringen og 

av historier om månelandinger, 

ifølge Bjørn- 

Erik Haugan i Gassnova. 

Her fra Mongstad. 

Foto: Chris Håvard Berge/Flickr 

– Show stop per ne fin ner vi i de po li tis ke proses 

se ne. I USA leg ges pre mis se ne av øko no mi, og 

der le ver CCS re la tivt godt, mens i Eu ro pa sty res 

ut vik lin gen av po li tis ke pro ses ser, og her går det 

uhyg ge lig lang somt. CO2-hånd te ring er en fi as ko i 

den eu ro pe is ke po li tik ken. 

– Kan EUs nye, sto re forsk nings pro gram, som 

fu sjo ne rer grunn forsk ning og in no va sjon, få noe å si 

for CCS, tror du? 

– Tan ken er god. Men forsk nings ver de nen har 

sine fi nan sie rings me to der, og det skal dess ver re 

mer enn til skudds ord nin ger, til for å dra et prosjekt 

til torgs. Hvor for skal Kjell Inge Røk ke bru ke 

pen ger på CCS, når det ko ker i Nord sjø en av olje 

og ol je re la tert bu si ness? Han er ka pi ta list, og for 

ka pi ta lis ten er mar ke det løs nin gen. En kelt sagt og 

van ske lig gjen nom før bart. In du stri en duk ker ikke 

opp før den har til lit til at det vok ser fram et marked. 

Og i dag har ikke CCS den til li ten i Eu ro pa. 

Viss te du at 

Eu ro pa har 14 de mon stra sjons an legg for 

CO2-fangst, men bare fire for lag ring? 


7

Fra bord til handling 

Det er langt fra kon klu sjo ne ne til FNs kli ma pa nel til gård bru ke ren i Ugan da som 

lu rer på om det er for tid lig å så. Et part ner skap og ram me verk for kli ma tje nes ter 

skal gjø re noe med det te. 

Jo runn Gran 

se ni or kom mu ni ka sjons råd gi ver, 



(jorunn.gran@cicero.oslo.no) 

NYTTIG VITENSKAP. 

Hvordan kan vi oversette 

kunnskapen til 

skikkelig informasjon? 

Dette spørsmålet var 

utgangspunktet for 

etableringen av Global 

Framework for Climate 

Services. På bildet: 

Direktør Michel Jarraud 

i Verdens meteorologiorganisasjon. 

Foto: Hjemmesidefilm 

Det som på eng elsk kal les «climate ser vi ces», 

om fat ter ut ar bei ding av kli ma in for ma sjon som 

gjø res til gjen ge lig for folk som tren ger å ta be slutnin 

ger. På den ne må ten kan den bes te til gjen ge li ge 

kli ma vi ten ska pen være til prak tisk nyt te for 

gård bru ke re og and re som må til pas se seg kli ma et. 

Til ret te lagt in for ma sjon, som for mid les via for 

eks em pel tekst mel din ger, te le fon sam ta ler, in ternett 

og ra dio, kan være med på å be gren se ne ga ti ve 

føl ger for folk og øko no mi, der som kli ma re la ter te 

hen del ser og ka ta stro fer inn treff er. 

Bru ker den in for ma sjo nen de har 

Se mi na ret «Let’s talk about the wea ther – and 

start preparing for chan ges!» pre sen ter te i feb ruar 

ar beid in nen for Glo bal Framework for Climate 

Services (GFCS) i Ver dens meteorologiorganisasjon 

(WMO), et part ner skap av re gje rin ger og 

or ga ni sa sjo ner som ut vik ler og bru ker kli ma in forma 

sjon og tje nes ter. 

Fe li pe Lu cio le der GFCS i WMO. Han star tet 

sitt inn legg un der se mi na ret i Oslo med å for tel le 

om det året da mor a hans ikke for be red te årets 

av ling. Folk i den afrikanske lands by en la mer ke til 

at den eld re kvin nen ikke såd de, og for di hun ikke 

for be red te åke ren, lot hele lands by en være å så det 

året. Be grun nel sen var at si den søn nen hennes var 

me teo ro log, så viss te hun noe som gjor de at det 

ikke var noen grunn til å så det året. Sann he ten var 

at den eld re kvin nens barn had de be slut tet at det 

var på tide at hun fikk ta en pust i bak ken og slut te 

med landbruk. 

– Hel dig vis var ikke 2004 et vel dig godt år, så 

ska den som kun ne på vir ket folk i et godt av lings år, 

var ikke så ille, sa Lu cio. 

Han un der stre ket at his to ri en skul le il lust re re 

hvor vik tig in for ma sjon om kli ma er, for di kli ma et 

man ge ste der av gjør folks le ve brød. 

– Og når folk ikke får god in for ma sjon, så vil 

de bru ke den in for ma sjo nen de har til gjen ge lig. 

Det te kan være in for ma sjon som le der til dår li ge 

beslutninger. 

Ka pa si tet av gjør sår bar het 

Mic hel Jarraud, ge ne ral sek re tær i Ver dens 

meteorologiorganisasjon, opp sum mer te ver dens 

klimastatus. 

– Sta tus er et in ter es sant ord, si den det har 

sam me opp rin nel se som or det sta tisk, og kli ma et 

er alt an net enn sta tisk, sa han. – Det sis te ti året er 

det var mes te noen sin ne, det var var me re enn det 

for ri ge ti året og så vi de re. Kli ma et blir var me re. 

Og hvert år bry ter vi nye re kor der for ut slipp av 

klimagasser. 

Jarraud pek te også på hvor dan kli ma end rin ger 

ram mer rike og fat ti ge land ulikt. 

– Du ser ikke Ne der land på kar tet over re gio ner 

sår ba re for hav ni vå stig ning, for di Ne der land har 

ka pa si tet og pen ger til å til pas se seg, og der for ikke 

er sår ba rt på sam me måte. Vi har ny lig sett at New 

8

Foto: Hjemmesidefilm 

– Informasjon retter opp ulikheter 

– Kli ma end rin ge ne skjer, de for år sa ker 

ska de, folk leg ger mer ke til det – og 

hand ling trengs, sa ut vik lings mi nis ter 

Heik ki Holm ås da han åp net se mi na ret 

«Let’s talk about the wea ther – and start 

preparing for chan ges!». Han pek te på 

hvor dan væ ret de sis te 100 åre ne har blitt 

mer ufor ut sig bart med fle re al vor li ge værhen 

del ser. 

York by er sår bar, men de mest sår ba re re gio ne ne er 

de som ikke har ka pa si tet til å til pas se seg, sa han. 

Og han un der stre ket at vi ikke len ger kan se på 

tid li ge re ti der for å få en pe ke pinn om kli ma et i 

fram ti den. 

– Tra di sjo nell kunn skap, som plei de å være så 

vik tig, blir mye mind re in for ma tiv på grunn av 

kli ma end rin ger, sa Jarraud. – Det te må vi ta inn i 

be slut nings pro ses ser, ikke bare på grunn av endrin 

ge ne som al le re de har skjedd, men enda mer på 

grunn av hva som sann syn lig vis kom mer til å skje. 

Gjør kunnskap nyttig 

Spørs må let er iføl ge Jarraud hvor dan vi kan overset 

te de fram skrit te ne som kli ma vi ten ska pen har 

gjort, til in for ma sjon som kan være grunn lag for å 

ta be slut nin ger. 

– Det te var en vik tig be grun nel se da vi be gyn te 

å ut vik le det te glo ba le ram me ver ket. Hvor dan kan 

vi over set te kunn ska pen til skik ke lig in for ma sjon? 

Hvor dan kan vi gi in for ma sjon til alle be slut ningsta 

ke re, fra bon den til stats over ho de ne, hvor dan 

kan vi gi nyt tig in for ma sjon? 

Bed re ob ser va sjo ner og over vå king av kli maet 

er ut gangs punk tet for god in for ma sjon til dem 

som tren ger det. Jarraud trakk fram det fak tum at 

– Vi er sik re på at det å in ves te re i 

kli ma da ta og kli ma tje nes ter vil vise seg å 

være en klok in ves te ring. Ho ved for må let 

med ram me ver ket er å for bed re in for masjon 

om vær og kli ma og å sør ge for bruker 

venn li ge kli ma tje nes ter til dem som 

tren ger det mest, sa Holm ås. 

Iføl ge ut vik lings mi nis te ren vil innsat 

sen som gjø res in nen for GFCS kun ne 

bi dra til å jev ne ut for skjel ler i til gang på 

in for ma sjon, for skjel ler som øker ulik heten 

mel lom rike og fat ti ge. 

– Det er av gjø ren de at and re bi dragsyte 

re og gi ve re del tar i ar bei det med å 

gjø re bru ker venn li ge kli ma tje nes ter tilgjen 

ge lig glo balt, sa Holm ås. 

Han av slut tet med å kunn gjø re et 

yt ter li ge re norsk bi drag på ti mil li oner 

dol lar over en tre års pe ri ode til et pro gram 

for kli ma tje nes ter og til pas ning, med 

spe si ell vekt på mat sik ker het og hel se i 

Af ri ka. 

det fort satt fin nes land som 

ikke har sta sjo ner som må ler 

ned bør. Også forsk nin gen må 

styr kes, og det nye er at funne 

ne må over set tes til skik ke lig 

in for ma sjon og gode tje nes ter 

som pre sen te res på en måte 

som folk kan bru ke. 

Se mi na ret «Let’s talk about the 

wea ther – and start preparing 

for chan ges!» ble ar ran gert 

som et sam ar beid mel lom 

Uten riks de par te men tet, Verdens 

meteorologiorganisasjon, 

Me teo ro lo gisk in sti tutt, No rad 

og CI CE RO Sen ter for kli maforskning. 

Sta tus 

Ge ne ral sek re tær Mic hel Jarraud 

i Ver dens meteorologiorganisasjon 

(WMO) pre sen ter te WMOs fore lø pi ge 

rap port State of Glo bal Climate 2012 

i Oslo. 

Rap por ten slår blant an net fast føl gen de: 

• Is dek ket i Ark tis nåd de i sep tem ber 2012 

en re kord lav ut bre del se på 3,41 mil li oner 

kvad rat ki lo me ter. 

• De før s te 12 åre ne av det 21. år hund ret er 

blant de 13 var mes te i lø pet av de 163 årene 

vi har re gist re rin ger for. 

• Et ter at La Niña var til ba ke lagt i ap ril 2012, 

økte glo bal tem pe ra tur over land og vann 

med mer enn gjen nom snit tet i hver må ned 

som fulg te. Det te gjør at WMO kan kon klude 

re med at gjen nom snitts tem pe ra tu ren 

i pe ri oden mai til ok to ber 2012 var blant 

de fire var mes te sli ke pe ri ode ne som er 

re gist rert. 

• Om lag to tre de ler av fast lands-USA opplev 

de mo de rat til eks ep sjo nell tør ke i septem 

ber 2012. Tør ke ram met også de ler av 

vest li ge Russ land og vest li ge Si bir i juni og 

juli – og sør øst li ge Eu ro pa, Bal kan og noen 

land ved Mid del ha vet sist som mer. I Kina 

ble pro vin sen Yun nan og sør vest lig del 

av Si chu an-pro vin sen ram met av al vor lig 

tør ke på vin te ren og vå ren. Nord li ge Bra sil 

hadde den vers te tør ken på 50 år. 

• Nord li ge halv ku le opp lev de sto re he te bølger, 

der den mest dra ma ti ske ram met USA 

og Eu ro pa mel lom mars og mai. Russ land 

opp lev de sin nest var mes te som mer et ter 

2010. Man ge tem pe ra tur re kor der ble slått 

i Ma rok ko den ne som me ren. 

• Deler av Vest-Afrika og Sahel opplevde 

voldsomme flommer mellom juli og september, 

og kraftige regnbyger fra juli til 

oktober forårsaket flommer i Nigeria. 

• Al vor li ge kuldeepisoder ram met Eu ra sia i 

må neds skif tet ja nu ar–feb ruar. I Øst-Russland 

sank tem pe ra tu re ne ned til mi nus 50 

gra der cel si us i slut ten av ja nu ar. 

• Over At lan te ren had de vi for tred je år 

på rad en ster ke re or kan se song enn det 

som til nå har vært gjen nom snitt lig. Av 19 

stor mer nåd de ti or kan ni vå, og den som 

ble lagt mest mer ke til, var or ka nen San dy, 

som ram met øst kys ten i USA i ok to ber. 

9

Argumenter for utslippskutt 

i In dia 

I India er kli ma ikke len ger bare uten riks po li tikk. Lan det har både la get en kli ma hand lingsplan 

og satt seg et karbonintensitetsmål, og det mest for sin egen skyld. 

Kari-Anne Is ak sen 

mas ter stu dent, Sen ter for 

ut vik ling og mil jø, 


(kariaai@student.sum.uio.no) 

Po li tikk hand ler om makt til å de fi ne re hva som 

er best for sam fun net og ar ter seg blant an net som 

kamp mel lom uli ke ar gu ment. I India har kli mapo 

li tikk tra di sjo nelt bare vært et uten riks po li tisk 

tema, hvor den vik tig ste opp ga ven har vært å 

be skyt te landets rett til ut vik ling. Men i 2008 vedtok 

re gje rin gen en na sjo nal kli ma hand lings plan, 

og i 2009 lo vet In dia å kut te karbonintensiteten 

med 20 til 25 pro sent in nen 2020, sammenliknet 

med 2005. Tre ar gu men ter kan hjel pe oss å for stå 

end rin gen i ut slipps po li tikk. 

Vinn-vinn-ar gu men tet: 

Ut slipps kutt er vårt eget bes te 

– Mer enn for det in ter na sjo na le sam funn må vi vise 

hand ling over for vårt eget folk – for dem som bor i 

Sunderbans, i nordøst, i Hi ma laya – at re g je rin gen 

er se ri øs med tan ke på å tak le kli ma end rin ge ne. 

In di as tid li ge re mil jø vern mi nis ter Jairam Ra mesh, 

si tert i The In di an Ex press 2.12.2009. 

Vinn-vinn-ar gu men tet in ne bæ rer at In dia er sårba 

re for kli ma end rin ger og der for bør kut te ut slippe 

ne av kli ma gas ser. Ikke for di Ves ten el ler noen 

and re for ma ner In dia til å gjø re det, men for di det 

er i landets egen in ter es se. Iføl ge det te ar gu men tet 

kan kli ma til tak vir ke po si tivt på ut vik ling av grønn 

tek no lo gi i In dia. Til ta ke ne kan tje ne ut vik lingsmål 

som ener gi til gang og ener gi sik ker het. Ar gumen 

tet står i skarp kontrast til det som tra di sjo nelt 

har vært til nær min gen til kli ma po li tikk i In dia; 

po li ti ker ne har før vært over be vis te om at det er 

kon flikt mel lom so sia le og øko no mis ke pri ori terin 

ger og kli ma til tak. Re gje rin gen har len ge holdt 

på sin his to ris ke po si sjon om at «mil jø et ikke 

kan for bed res un der fat tig dom», slik da væ ren de 

stats mi nis ter In di ra Gand hi ut tal te på FNs før s te 

mil jø kon fe ran se i Stock holm i 1972. 

En ny tro på sy ner gi mel lom kli ma til tak og 

10 


ut vik ling re flek te res eks em pel vis i kli ma hand lingspla 

nen, der åtte sat sings om rå der er ut ar bei det for å 

møte ut vik lings be hov, med po si ti ve til leggs e f ek ter 

for kli ma. Vinn-vinn-ar gu men tet er mye brukt 

både i og uten for re gje rin gen, noe som ty der på at 

det nå er enig het om at In dia er sår bart for kli maend 

rin ger og der for har egen in ter es se i å gjen nomfø 

re ut slipps kutt. 

Ulik hets ar gu men tet: Ut slipps kutt 

for en mer rett fer dig ut vik ling 

– Hvis over- og mid del klas sen (i In dia, red.adm.) 

ikke kla rer å stan se sine CO2-ut slipp, vil den ikke 

bare bi dra til glo bal opp var ming, men også nek te 

hund re vis av mil li oner fat ti ge in de re til gang til 

ut vik ling. 

Hiding Behind the Poor. A re port by Green peace on 

Climate Injustice, 2007. 

Si ta tet er fra en rap port med tit te len «Gjem me seg 

bak fat ti ge», som Green peace In dia pub li ser te i 

2007. Rap por ten hev der at In dia gjem mer seg bak 

sine fat ti ge ved å bru ke lave ut slipp per inn byg ger 

som et ar gu ment for ikke å måt te påta seg ut slippskutt. 

Fle re ak tø rer i kli ma de bat ten i In dia pe ker 

på ulik he tene i ut slipp blant folk i In dia og hev der 

at landet kan gjen nom fø re stør re ut slipps kutt, 

der som en konsentrerer seg om de rike sek to re ne i 

sam fun net. Ulik hets ar gu men tet bru kes også i ra di 

— Politikerne har før vært 

overbeviste om at det er konflikt 

mellom sosiale og økonomiske 

Foto: Aman Deshmukh/Flickr 

prioriteringer og klimatiltak 


11

kal kri tikk av In di as vekst stra te gi, hvor det hev des 

at In di as øko no mis ke stra te gi ikke gag ner In di as 

fat ti ge og ikke kan bi dra til lavkarbonvekst. 

I mot set ning til vinn-vinn-ar gu men tet stil ler 

ulik hets ar gu men tet spørs mål ved In di as li be ra le 

vekst stra te gi og fore slår en ra di kalt an ner le des 

ut vik lings vei for In dia. Det er in ter es sant hvor dan 

ulik hets ar gu men tet har ut ford ret den tra di sjo nel le 

ten ke må ten ved å leg ge vekt på ulik het i ut slipp 

in ternt i In dia, i til legg til ulik het mel lom nord og 

— Argumentene forholder seg 

alle til Indias tradisjonelle posisjon 

om at landet ikke har forårsaket 

klimaendringer 

er statusargumentet, som illustrert i sitatet over, 

motivert av forventninger fra det internasjonale 

samfunnet og tanker om hvordan India oppfattes 

på den internasjonale arena. Kjernen i argumentet 

er at In dia som en vok sen de øko no mi må ta an svar 

for å redusere klimautslipp fordi andre land forventer 

det. Vi de re hev des det at det te vil hjel pe In dia til 

å bli sett på som en po si tiv ak tør og der med bed re 

landets om døm me og øke sjan se ne for å opp nå 

internasjonale mål som et sete i FNs sikkerhetsråd. 

Sta tus ar gu men tet kan for stås i sam men heng 

med In di as øko no mis ke ut vik ling de sis te ti åre ne 

og påføl gen de nye for vent nin ger fra and re land. 

I til legg til økt be visst het om kon se kven ser av klima 

end rin ger var press uten fra en vik tig driv kraf 

for ut vik lin gen av In di as kli ma hand lings plan og 

karbonintensitetsmålet. Sta tus ar gu men tet blir ofe 

brukt av po li ti ke re når det ar gu men te res for stør re 

ut slipps kutt i In dia. 

KUVENDING. Indiske 

politikere tar nå til orde for 

at utslippskutt vil gagne 

befolkningen. Kanskje 

får de også bukt med den 

lokale forurensningen. 

Foto: KarolGajda/Flickr 

sør. Ulik hets ar gu men tet er ikke så ut bredt som 

vinn-vinn-ar gu men tet, men det bru kes av noen 

sivilsamfunnsaktører og ofe av folk som iden ti fi serer 

seg med den po li tis ke venst re si den. 

Sta tus ar gu men tet: Ut slipps kutt 

for å få et bed re om døm me 

– På den ene si den øns ker vi å være en del av G20, 

og vi øns ker at FN-sy ste met skal end res, slik at vi får 

per ma nent plass i Sik ker hets rå det. Da kan vi ikke 

bare være ne ga tiv i den in ter na sjo na le dis ku sjo nen, 

vi må være mer nyansert enn som så. 

In disk by rå krat, per son lig in ter vju 8.10.2012. 

Mens vinn-vinn-argumentet og ulikhetsargumentet 

er motivert ut fra nasjonale utviklingshensyn, 

Tra di sjon og ny tenk ning 

De tre ar gu men te ne vi ser at In dia har svært uli ke 

perspektiver i debatten om utslippskutt. Vinn-vinnog 

ulikhetsargumentene er forankret i den nasjonale 

utviklingskonteksten, mens statusargumentet 

er forankret i utenrikspolitiske mål. Vinn-vinn-argu 

men tet er ofe brukt og er for ank ret i kon kret 

politikk. De to andre argumentene stammer fra 

ulike politiske sfærer; ulikhetsargumentet fra sivilsamfunn 

og statusargumentet fra politisk elite, og 

de kan der med an tas å ha uli ke gra der av inn fly tel se. 

Alle de tre ar gu men te ne har brakt nye per spekti 

ver inn i kli ma de bat ten i In dia og har vært vik ti ge 

for å ut vik le til tak for ut slipps kutt. Ar gu men te ne 

for hol der seg alle til In di as tra di sjo nel le po si sjon 

om at landet ikke har for år sa ket kli ma end rin ger, 

og at det der for ikke er ri me lig at In dia skal gjennom 

fø re ut slipps kutt. Vinn-vinn-ar gu men tet 

sva rer: Ja, men det er i vår egen in ter es se å be gren se 

kli ma end rin ge ne, for di vi er sår ba re, og kli ma til tak 

kan ha po si ti v inn virk ning på ut vik ling. Ulik hetsar 

gu men tet sier: Vent litt, kom mer vår vekst de fatti 

ge til gode? Vi tren ger hel ler en an nen type vekststra 

te gi. Mens sta tus ar gu men tet sier: Ja, men vi må 

sør ge for at vi blir opp fat tet som en po si tiv ak tør 

og bør der for gjen nom fø re noen ut slipps kutt. 

Den tra di sjo nel le kli ma po si sjonen og de tre 

ar gu men te ne er alle til ste de i da gens kli ma de batt i 

In dia. Hvil ke per spek ti ver som får mest inn fly tel se 

i fram ti den, gjen står å se. 

Re fe ran se 

• Why and What of Mitigation in In dia: Ar gu ments from 

the domestic debate. Mitigation Talks, Se ri es on Na tio nal 

Appropriate Mitigation Ac tions, Volume 3, Issue 1–3. 

12 


Visjonær allianse 

De vil frem me glo bal hand ling. De vil kople men nes ker sam men. De vil be ve ge 

men nes ke he ten mot en bæ re kraf tig og rett fer dig fram tid. De er det te år tu se nets 

al li an se for men nes ke he ten og bio sfæ ren. 

Ilan Kelman 

fors ker, CI CE RO Sen ter 


(ilan.kelman@cicero.oslo.no) 

Om fat ten de granskning av jord klo den har av dekket 

et bredt spek ter av al vor li ge mil jø pro ble mer 

skapt av men nes ket. Kli ma end rin ge ne top per 

lis ten. Men til tross for at na tur vi ten ska pe lig forskning 

klart og ty de lig for tel ler oss om sta tus for 

klo den, så ute blir de sam ord ne de til ta ke ne. 

Det kan være van ske lig å fat te vi ten ska pe lig 

do ku men ta sjon, da den ne ofe fram stil les svært 

teo re tisk. Der med blir det også van ske lig å vite 

hvor dan vi skal hand le. Vi tren ger både na tur vi tenskap, 

sam funns vi ten skap og hu ma ni ora for å fin ne 

ut hvor dan vi skal få til de til ta ke ne som er helt 

nød ven di ge. 

The Mil len ni um Alliance for Humanity and 

the Bios phe re (MAHB) er et forsk nings ini tia tiv 

som har satt seg fore å ut vik le mer om fat ten de 

— Nøkkelen er ikke bare 

at forskningen skal få fram 

nye kunnskaper 

de fi ni sjo ner av og løs nin ger på bærekrafutfordringene. 

For kor tel sen MAHB ut ta les «mob» – som 

er det en gel ske or det for «flokk». MAHB øns ker 

å in te gre re na tur vi ten skap, tek no lo gi, sam funns fag 

og hu ma ni ora i et hand le kraft ig kunn skaps grunnlag. 

Helt kon kret har MAHB et mål om å gi 

in spi ra sjon, slik at glo ba le sam ta ler og hand lin ger 

igangsettes og hol des i live, sam ta ler som kan sky ve 

kul tu rer og in sti tu sjo ner i ret ning av bæ re kraft i ge 

må ter å hand le på for å opp nå en rett fer dig for deling 

i fram ti den. MAHB er i ferd med å byg ge opp 

et in ter na sjo nalt nett verk av en ga sjer te fors ke re og 

fag folk, for ret nings folk, po li ti ke re og and re samfunns 

ak tø rer, som sam men vil bi dra til at vi får en 

glo bal dia log om hvor dan vi sty rer men nes ker og 

in sti tu sjo ner i en bæ re kraft ig ret ning. 

MAHBs forsk nings te ma er om fat ter hvil ke mål 

men nes ker og sam funn må set te seg for en bæ rekraftig 

fram tid, hvor dan dis se må le ne kan nås og 

hvor dan kul tu rer og in sti tu sjo ner må inn ret tes for 

å løse kli ma pro ble met og and re bærekrafutfordringer. 

Nøk ke len er ikke bare at forsk nin gen skal 

få fram ny kunn ska p. Her går man vi de re for å 

be stem me hvor dan den kunn ska pen som kom mer 

fram i vi ten ska pe li ge pub li ka sjo ner, kan bru kes 

til å fin ne ut av hvor dan vi på vir ker til bæ re kraftig 

atferd og bæ re kraft i ge ver di er. Ned slags fel tet 

blir alt fra de val ge ne som hver en kelt av oss tar 

om for eksempel trans port, via for valt nin gens og 

po li ti ker nes be slut nin ger om hvil ke mil jø venn li ge 

tje nes ter som bør til bys – til over ord ne de be slutnin 

ger om sub si die ring av in du stri en. 

MAHB har tatt i bruk en me to de som er uavhen 

gig av fag di sip lin, og alle er vel kom ne til å del ta 

i MAHB og til å bi dra inn i ini tia ti vet. Den vik tigste 

for ut set nin gen er et sterkt øns ke om å hånd te re 

kli ma end rin ger og and re ut ford rin ger som står 

i vei en for en bæ re kraftig fram tid. Vi kan end re 

atferd og ver di er ved å in te gre re uli ke forsk ningsgre 

ner og yr kes grup per. 

På nett ste det MAHB.stanford.edu fin ner du mer 

in for ma sjon. MAHB-ini tia ti vet har også en egen 

Face book-grup pe. 

OVEr saTT AV jo rUnn Gran 


13

Flere og større flommer 

i framtiden 

Det har vært used van lig mye flom i Nor ge de to sis te åre ne. Iføl ge fors ke re i Nor ges 

vass dragsog ener gi di rek to rat blir det enda mer i fram ti den. Til pas ning blir vik tig 

for å unn gå sta dig stør re flom ska der. 

Hege His dal 

sek sjons sjef, Sek sjon for 

hyd ro lo gisk mo del le ring, 



(hhi@nve.no) 

dE Bo rah 

L awr e nc e 

se ni or fors ker, Sek sjon for 

hyd ro lo gisk mo del le ring, 



200-års flom 

Nor ges vass dragsog ener gi di rek to rat (NVE) har 

stu dert hvor dan kli ma end rin ger vil kun ne på vir ke 

flom i Nor ge. Selv om de en kel te flomhendelsene 

de sis te åre ne ikke er et be vis på kli ma end rin ger, er 

det over vei en de sann syn lig at vi må ven ne oss til 

mer flom. 

2011 og 2012 – re kord år for flom 

Eva kue rin ger, steng te vei er og jern ba ne lin jer, 

ra ser te hus og vann i kjel le re; 2011 går inn i histo 

ri en som det året NVEs flomvarslingstjeneste 

send te ut flest mel din ger og vars ler om flom. 35 

flomtilfeller og 69 mel din ger og vars ler om for hold 

som kan med fø re ska de. Det er mer enn dob belt så 

mye som gjen nom snit tet de ti fore gå en de åre ne. 

Alle lan dets fyl ker mot tok i 2011 be skjed om 

for hold som kun ne føre til over svøm mel se og 

ska der. Bare i feb ruar var det ro li ge da ger for flomvars 

lings tje nes ten, mens juni og sep tem ber pe ker 

seg ut som spe si elt trav le. 2012 fort sat te nes ten på 

sam me måte, og mar ke rer seg som året med nest 

flest mel din ger og vars ler i de sis te ti år. 

I til legg til at flom kan ut gjø re stor fare for liv 

og hel se, kan de øko no mis ke kon se kven se ne også 

være enor me, når be byg gel se, in fra struk tur og jordbruks 

om rå der øde leg ges. De to sis te åre ne har det 

vært flom ska der for fle re hund re mil li oner. 

Tid li ge re vår flom 

I Nor ge har vi ob ser vert vann fø rin gen i man ge 

el ver i fle re tiår. En ana ly se av dis se da ta ene vi ser at 

En 200-års flom er en flom som hvert år har en sann syn lig het på 0,5 

pro sent for å opp tre. Det te er en stor flom, som hvis den kom mer, vil 

for år sa ke sto re ska der. Når vi skal plan leg ge hvor nær vass drag det er 

til latt å byg ge bo lig hus, bru kes 200-års flom som gren se. Det skal bygges 

slik at hu se ne ikke vil få ska de hvis det kom mer en 200-års flom. 

vår flom men i Nor ge kom mer sta dig tid li ge re. Det 

er for di tem pe ra tu ren har økt og snø smel tin gen 

star ter tid li ge re. 

Når det gjel der stør rel sen på flom me ne, er det 

ikke en like klar ten dens. I noen el ver i Sør-Nor ge 

har flom me ne blitt stør re si den 1980-tal let, mens 

det ett sted er ob ser vert en re duk sjon i flomstørrelsen. 

Sli ke ana ly ser er av hen gi ge av hvil ke år som 

ana ly se res. Ten den sen til økte flomstørrelser de 

sis te 30 åre ne kan for svin ne om vi leg ger leng re 

pe rio der til grunn for ana ly se ne. 

Var me re, mer regn og stør re flom mer 

Man ge spør seg om de flom me ne vi har vært vit ne 

til, kan være re sul tat av men nes ke skap te kli ma endrin 

ger el ler om de bare er føl ger av na tur li ge kli mava 

ria sjo ner. De man ge flomhendelsene den sis te 

ti den er ikke noe be vis på kli ma end rin ger, men de 

be krefter bil det av at vi vil kun ne få se mer av det te 

i fram ti den. 

Fors ker ne har ana ly sert hvil ken inn virk ning 

kli ma end rin ge ne vil ha på flom i Nor ge. Høy ere 

tem pe ra tu rer og mer regn, sær lig fle re lo ka le 

in ten se nedbørepisoder, vil na tur lig vis på vir ke 

flomforholdene. Hvor dan og hvor mye va rie rer 

med hvil ken lands del vi ser på, og til og med fra elv 

til elv i sam me lands del. 

Ved å kom bi ne re uli ke sce na ri oer for kli magass 

ut slipp, glo ba le og re gio na le kli ma mo del ler, 

nedskaleringsteknikker og hyd ro lo gis ke mo del ler 

har fors ker ne i NVE es ti mert 325 uli ke fram skrivnin 

ger av vann fø ring for 115 ure gu ler te el ver i 

Nor ge. Ba sert på dis se kan vi si noe om hvor dan 

kli ma end rin ge ne vil på vir ke flomforholdene lo kalt. 

Hvor sto re end rin ge ne blir, er av hen gig av hvil ken 

av de 325 framskrivningene vi ser på, men ret ningen 

på de fles te framskrivningene er den sam me. 

Kartet vi ser me di an end ring i flomstørrelse for 

de 115 ure gu ler te el ve ne. Me di an be tyr at halvpar 

ten av framskrivningene gir stør re end rin ger og 

14 


halv par ten mind re. Grønt vi ser mind re flom mer 

og blått stør re flom mer. 

Vi ven ter at snøsmelteflommene vil kom me stadig 

tid li ge re på året. For di mind re av ned bø ren vil 

kom me som snø, blir snøsmelteflommene mind re 

mot slut ten av år hund ret, spe si elt i de sto re el ve ne 

som vi sær lig har i de ind re de le ne av Øst lan det og 

Finnmark. 

Sann syn lig he ten for dra ma ti ske hen del ser vil 

øke. I om rå der hvor årets stør ste flom i dag er en 

regn flom, vil flom me ne bli stør re. Vi ser at langs 

det mes te av kys ten vil flomstørrelsen øke fra 20 til 

60 pro sent mot slut ten av år hund ret. 

Vi for ven ter dess uten fle re eks tre me nedbørepisoder 

med mye regn på kort tid. Da får vi fle re 

lo ka le, sto re regn flom mer. Små brat te bek ker og 

el ver og ur ba ne om rå der vil være spe si elt ut satt. 

Ur ba ne om rå der har sto re om rå der med tet te flater 

og van net må le des bort i et av løps nett. Det te 

av løps net tet er ofe un der di men sjo nert for svært 

sto re ned bør meng der på kort tid. Der med kan vi 

ven te oss fle re til fel ler av over svøm mel ser, der som 

de ur ba ne om rå de ne ikke til pas ses end rin ger i 

kli ma et. 

Det blir også sta dig vik ti ge re å unn gå be byggel 

se nær bek ker og el ver og å ha gode be red skapspla 

ner i kom mu ne ne. Å ha gode prognoseverktøy 

for lo ka le in ten se nedbørepisoder som med fø rer 

flom, er også svært vik tig. 

Vi de re forsk ning og kli ma til pas ning 

Det er vik tig å ha mest mu lig pre sis in for ma sjon 

om de mu li ge flomstørrelsene i et fram ti dig kli ma 

og sam ti dig kun ne kvan ti fi se re usik ker he ten i 

be reg nin ge ne. Di men sjo ne ring av vik tig in frastruk 

tur, for eks em pel dam mer, bru er, kul ver ter 

og stikk ren ner, er av hen gig av gode es ti ma ter for 

hvor mye regn som kan kom me og hvor sto re flomme 

ne kan bli. Dess uten er det vik tig å vite hvor 

høyt flom me ne kan kom me til å stå, for å unn gå 

be byg gel se i flom ut sat te om rå der. En god kli matil 

pas ning er av hen gig av best mu lig in for ma sjon 

om flom i fram ti den. Forsk nin gen på end rin ger i 

flomforhold vil der for fort set te. 

Re fe ran ser 

• Law ren ce, D., I. Had de land (2011) Uncertainty in hydrological 

modelling of climate change impacts in four Nor wegi 

an catchments. Hydrology Re search 42 (6): 457–471. 

• Law ren ce, D., H. His dal (2011) Hydrological projections 

for floods in Nor way un der a fu tu re climate. NVE Re port 

no. 2011–5. 

• Wil son, D., H. His dal, D. Law ren ce (2010) Has streamflow 

changed in the Nor dic countries? – Recent trends and comparisons 

to hydrological projections. Jour nal of Hydrology, 

394, 334–346. 

For ven tet pro sent vis end ring i 200-års flom (se fak ta boks) 

fra 1961–90 til 2071–2100 

VANNmaSSER. Flom som 

over top per en dam ved 

Fok stua i Foksåa, juni 2011. 

Foto: Bjørg Lir hus Ree, NVE 


15

Store utfordringer 

for REDD 

Si den 2010 har mas ter stu den ter i so si al an tro po lo gi ved Uni ver si te tet i Oslo gjort 

felt ar beid i om rå der der REDD er i ferd med å bli im ple men tert. 

Det over ord ne de fo kus har vært på be rør te lo kalsam 

funn, de res for stå el se av REDD og sam handling 

med in vol ver te uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner og 

and re eks ter ne ak tø rer. 

I lø pet av dis se to åre ne er det kom met et skifte 

i dis kur sen om REDD; fra et ini tia tiv som ute lukken 

de hand ler om be va ring av trær og skog, til å 

ha dreid seg mot lo kal be folk nin gers ret tig he ter. 

Ut ford rin ge ne er be ty de li ge; fort satt har re la tivt få 

REDD-pi lot pro sjek ter kom met i gang. 

SIG nE Ho wELL 

pro fes sor em., 

So si al an tro po lo gisk in sti tutt, 


REDD 

Ak ro ny met REDD står for «Reducing Emissions 

from Deforestation and fo rest Degradation in 

developing countries». På norsk alt så «Re du se re 

ut slipp fra av sko ging og skogforringelse i ut viklings 

land». 

REDD-ar beid skal bi dra til å re du se re kli ma endrin 

ge ne ved å byg ge opp et in sen tiv sy stem der 

rike land skal kom pen se re ut vik lings land øko nomisk 

for å re du se re CO2-ut slipp fra skog sek to ren. 

REDD er ikke in nen for Kyo to-pro to kol lens me kanis 

mer, men fle re ut vik lings land har al le re de 

star tet ar bei det med å re du se re ut slip pe ne fra 

skog sek to ren, og fle re ut vik le de land støt ter 

det te ar bei det øko no misk og tek nisk. Nor ge er 

den stør ste do no ren; vi bi drar med tre mil li ar der 

ame ri kan ske dol lar til blant an net Bra sil, In done 

sia og Tan za nia gjen nom både bi la te ra le og 

mul ti la te ra le ka na ler. 

REDD er nå et sen tralt be grep i kli ma for hand linge 

ne, og det er et mål å in klu de re REDD i den nye 

kli ma av ta len som skal over ta et ter Kyo to-pro tokol 

len. 

Under «NFU Conference 2012 Development 

for a Finite Planet» sist sommer presenterte 

Signe Howell og masterstudenter erfaringer 

fra feltarbeid i REDD-prosjekter. 

REDD i In do ne sia: 

Vik tig å se til ba ke 

Tekst og foto: Jørgen Tinderholt Lenes, 

MASTERSTUDENT 

For at REDD-pro sjek ter skal ha li vets rett på 

leng re sikt, er sam ar beid med lo kal folk es sen si elt. 

Det er der for ve sent lig å un der sø ke hvil ke er fa ringer 

lo kal folk har med tid li ge re pro sjek ter. Dette 

kan for me hvor dan nye pro sjek ter vil bli for tol ket 

og også de uav hen gi ge or ga ni sa sjo ne nes rol le i 

sam spil let mel lom lo kal folk, pro sjek ter og myndig 

he ter. 

Ver dens stør ste REDD-pro sjekt 

Cen tral Ka li man tan i In do ne sia er lan dets før s te 

REDD-pilotprovins og Ka li man tan Fo rest and 

Climate Part ner ship (KFCP) er det stør ste nå væren 

de REDD-pro sjektet noe sted i ver den. Pro sjektet 

er en del av et stør re kli ma sam ar beid mel lom 

In do ne sia og Au stra lia 

Su har tos mis lyk ke de ris pro sjekt 

Pro sjek tet ble star tet i 2009 i et om rå de der et 

«mega-ris-pro sjekt» fra tid li ge re pre si dent Su hartos 

tid had de fei let to talt. Det te ble igang satt på 

mid ten av 1990-tal let med mål om å trans for me re 

re gio nens torvmyrlandskap til om fat ten de ris produk 

sjon. Tu sen vis av ka na ler ble gravd ut og mas siv 

16 


hogst fant sted, men i ste det for frukt ba re ris marker 

før te inn gre pe ne til vold som me og ved va ren de 

skog bran ner. Bran ne ne ska per sto re pro ble mer 

for lo kal fol ke ne, både øko no misk og hel se mes sig, 

sam ti dig som det fri gis svært mye kar bon. 

Samhandling med lo kal folk 

Lo ka le uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner i Cen tral Ka liman 

tan var tid lig på ba nen. Blant dem var Yayasan 

Petak Danum (YPD), som vil le do ku men te re 

ska de ne pro sjek tet had de på ført lo kal folk og 

ar bei de for de res rett mes si ge kom pen sa sjon, og 

Wahana Lingkungan Hidup In do ne sia (WALHI), 

den in do ne sis ke va ri an ten av Na tur vern for bundet. 

WALHI er opp tatt av at lo kal folk selv skal 

få be stem me hvor vidt de vil ha KFCP blant seg, 

og om så på hvil ke pre mis ser. Må let er å få ak ti ve 

med ei ere i even tu el le pro sjek ter fram for pas si ve 

mot ta ke re. 

Hvis den ne for blir svak og lo kal folk igjen opp fatter 

seg som ofre for mis lyk ke de pro sjek ter, kan det 

un der gra ve pro sjek te nes bæ re kraft ig het på leng re 

sikt. En lands by bo er ut tryk te det slik: «Om treplan 

ta sjen vi ar bei der på nå, plut se lig tas fra oss, så 

bare vent og se: Da vil noen fort ten ne på!» 

PLAN TING. Lands bybe 

bo er del tar i KFCPs 

tre plan ting i om rå det 

til det feil slåt te rispro 

sjek tet. 

Hvem eier sko gen? 

Som del av KFCP-pro sjek tet plan ter lo kal folk 

nå ut trær. Det te le der til fle re spørs mål hos dem: 

Hvem eier om rå det som trær ne plan tes på, og 

hvem vil kun ne nyte godt av trær ne se ne re? Vil 

om rå de ne kunne bli om de fi nert til kon ser verings 

om rå der? Det te er frykt re la tert til tid li ge re 

er fa rin ger og dis ku te res mel lom uav hen gi ge or gani 

sa sjo ner og lo kal folk. Or ga ni sa sjo ne ne bru ker 

KFCP til å ret te sø ke lys på det de me ner er et 

un der lig gen de pro blem: Den sva ke be skyt tel sen 

In do ne sias lov verk gir lo kal folk til landrettigheter. 

AVSKOGING. Av sko ging som føl ge av skog bran ner et ter Su har tos 

feil slåt te ris pro sjekt. 


17

LO KALT. Pre sen ta sjon av 

UN-REDD i lo kal sam funn. 

Lytter ikke til de lokale 

Tekst og foto: Sara Hansen, masterstudent 

REDD i In do ne sia 

Det finnes en rek ke ret nings lin jer, ved tak og 

dis ku sjo ner om kring hvor dan ret tig he ter for lo kalsam 

funn skal iva re tas i møte med mil jø- og skogbevaringstiltak. 

Dess ver re vi ser mine er fa rin ger fra 

felt at det te langt fra er vir ke lig he ten hva an går det 

am bi si øse pro sjek tet UN-REDD. 

Med be stem mel ses rett 

«Free, pri or and informed con sent» in ne bæ rer å 

iva re ta at lo ka le folk får ta del i av gjø rel ser på prosjek 

ter som på en el ler an nen måte vil på vir ke de res 

liv og vir ke. Un der work shops og rap por ter om 

REDD i In do ne sia fram he ves nett opp det te: Nødven 

dig he ten av opp lyst sam tyk ke og sam ar beid på 

tvers av ak tu el le ak tø rer. 

Et eks em pel hen tet fra en rap port skre vet av UN- 

REDD Indonesia: «Indonesias REDD+-programs 

suksess vil være avhengig av utvikling og implementering 

av hensiktsmessig politikk og av e f ektivt 

samarbeid mellom de ulike interessentene». 

Men hvem er dis se ak tø re ne som skal samar 

bei de? Er lo ka le re pre sen tan ter en del av et 

slikt sam ar beid? Mitt da ta ma te ria le er hen tet fra 

felt ar beid vå ren 2011 på Su la we si i In do ne sia, dels 

• I 2009 lov te pre si dent Susilo Bambang Yud ho yo no å ar bei de for å re du se re 

kli ma gass ut slip pe ne med 26 pro sent el ler med 41 pro sent med in ter na sjo nal 

støt te in nen 2020. 

• I mai 2010 sig ner te Nor ge og In do ne sia en av ta le om kli ma sam ar beid re la tert til 

REDD, blant an net med etab le ring av et mo ra to ri um på skogshogst og etab lering 

av Cen tral Ka li man tan som pilotprovins. 

• I ok to ber 2010 ble UN-REDD-ini tia ti vet på Sen tral-Su la we si inn vi et. 

• I 2012 ble In do ne sias na sjo na le REDD-stra te gi fer dig med over ord ne de lin jer for 

or ga ni se ring og gjen nom fø ring. 

• Nor ge er den stør ste bi la te ra le REDD-ak tø ren, men det er man ge fle re, som 

blant and re Au stra lia, Tysk land, USA, Ver dens ban ken og FN. 

på re gio nalt nivå blant lo ka le uav hen gi ge or ga nisa 

sjo ner og UN-REDD-re pre sen tan ter, og dels i et 

lo kalsam funn. Lands by en var nær he ten av et stort 

regn skogs om rå de og hadde po ten si al til å bli in kludert 

som et UN-REDD pi lot pro sjekt. 

Jeg forsøkte å forstå de lokale prosessene gjennom 

møter og interaksjoner mellom de ulike lokale 

interessentene. Jeg observerte hvordan informasjon 

om REDD var sir ku lert og ar ti ku lert på fle re arenaer, 

og jeg kartla reaksjonene på REDD-prosjektet 

blant uavhengige organisasjoner og lokalfolk. 

Apa itu REDD? (Hva er REDD?) 

De fles te in vol ver te var usik re på hva REDD 

in ne bæ rer. Noen had de blitt in for mert, men ma jori 

te ten av lo kal sam fun ne ne er fort satt uvi ten de om 

pro sjek tet. 

Det er pa ra dok salt at ini tia ti vet til å in for me re 

noen ut valg te lands by er ikke kom fra UN-REDDpro 

gram met, men fra lo ka le, uav hen gi ge or gani 

sa sjo ner en ga sjert av nor ske Regnskogfondet. 

De skul le gi lo kal fol ke ne inn fø ring i hvor dan de 

skul le være rus tet til å møte REDD om prosjektet 

skul le an kom me de res lands by. In for ma sjo nen om 

REDD ble ofe uklar, mis for stått og uty de lig. Folk 

satt igjen med en rek ke usik ker he ter. Vil REDD 

brin ge lo kal fol ke ne so sia le og øko no mis ke for de ler 

el ler fra ta dem de res res sur ser? 

Håp og sår bar het 

Lands by bo er ne som del tok un der in for ma sjonskam 

pan jen, for står nå at de kan ge ne re re ver di ful le 

inn tek ter ved å la sko gen å bli stå en de. Nye håp 

er in tro du ser t om al ter na ti ve inn tek ter. Samtidig 

gjen står man ge spørs mål om kon kre te løs nin ger 

re la tert til ei er skap til land, øko no misk sik ker het 

og men nes ke ret tig he ter. Spørs mål som ge ne re rer 

uro, for vir ring og be kym ring. 

Ukla re og di fu se til tak kan føre til kon flik ter 

mellom ulike samfunnsgrupper, og organisasjoners 

snev re kunn skap om lo kalt liv kan mun ne ut i ri si ko 

for brudd på lokal- og urbefolkningens rettigheter. 

Indonesia har vært preget av utallige utviklingspro 

sjek ter knyttet til regn skog og fat tig dom, og det 

fore lig ger en sår bar het som ikke må bli glemt av 

dem som former og implementerer REDD. 

18 


REDD på Zan zi bar: 

Uav klart ut gangspunkt 

Tekst og foto: Invild Andersen, 

MASTERSTUDENT 

Jeg tilbrakte seks må ne der på Zan zi bar vå ren 2011. 

Jeg bod de fem må ne der i en lands by sen tralt på 

Unguja, Zan zi bars stør ste øy, og holdt gjen nom 

hele opp hol det kon takt med de uav hen gi ge or gani 

sa sjo ne ne som er an svar li ge for im ple men te ring 

av REDD. 

Vi de re fø ring av HIMA-pro sjekt 

Jeg hør te in gen di rek te kri tikk av REDD. De viktig 

ste ak tø re ne – CARE In ter na tio nal, lo ka le or gani 

sa sjo ner og de par te men tet – vir ket mer fo ku sert 

på hvor dan man skul le kun ne im ple men te re det 

ek sis te ren de skogprosjektet (Hifadhi ya Misitu ya 

Asili, el ler HIMA) som REDD-pi lot pro sjekt. De 

nære re la sjo ne ne mel lom uli ke or ga ni sa sjo ner og 

de par te men tet, samt de res av hen gig het av fi nan siell 

og an nen støt te fra hver and re og fra Nor ge, kan 

være år sak til det te. 

Det be gren se de rom met for kri tis ke, uav hengi 

ge or ga ni sa sjo ner på Zan zi bar kan også være en 

ut ford ring. Samtidig be står or ga ni sa sjo ne ne og 

de par te men tet av med ar bei de re som vir ker å ha 

et ge nu int øns ke om å be gren se av sko gin gen og 

hjelpe folk ut av fat tig dom. 

REDD ukjent for lo kal folk 

For man ge av lands by bo er ne er salg av ved og 

tre kull hog get i sko ge ne rundt lands by en de res 

ho ved inn tekts kil de. Som del av det igang sat te 

HIMA-pro sjek tet har om rå det al le re de en be varings 

ko mi te og en for valt nings plan. Noen de ler av 

sko ge ne skal be va res del vis el ler helt. 

På tids punk tet for mitt felt ar beid var kunnska 

pen om REDD nær mest helt fra væ ren de, også 

blant dem som er mest engasjert i bevaringskomiteen. 

Mange hadde hørt om HIMA-prosjektet, 

men viss te lite om hva det in ne bæ rer både før og nå. 

De som er mest in vol ver t i han de len med ved 

og tre kull, og som sam ti dig er blant de fat tig ste av 

de fat ti ge, er ikke med i ko mi te en. Kan skje ikke 

over ras ken de, si den den ar bei der for å im ple mente 

re et sy stem med hogst til la tel ser som tar sikte på 

å be gren se hogst utenom til per son lig bruk. 

Skyld be tin get ut gangs punkt? 

Et an net tema er skyld fø lel sen som lands by bo er ne 

ut tryk ker. På spørs mål om av sko ging var de fles te 

svært ras ke til å leg ge skylden på seg selv og and re 

fat ti ge som hog ger ved. Noen men te til og med at 

de res hand lin ger var mer ska de li ge for mil jø et enn 

hand lin ger per so ner i rike land gjør. Hvor dan vil 

HIMA som REDD-pi lot pro sjekt på vir ke det te, og 

hvil ken på virk ning har kon tak ten med uav hen gi ge 

or ga ni sa sjo ner al le re de hatt? 

For sva ke in sen ti ver? 

Selv om kunn ska pen om REDD og om HIMApro 

sjek tet var be gren set, er lands by bo er ne kjent 

med uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner. De har en nær 

til knyt ning til så kal te låne- og spa re grup per star tet 

av CARE og lo ka le or ga ni sa sjo ner tid li ge re, for å 

hjel pe dem med å fin ne and re inn tekts kil der enn 

ved og tre kull. De fo ku se rer på små ska la-ak ti vi teter, 

som dyr king av grønn sa ker el ler ba king av brød 

for salg i lands by en. 

Det te brin ger på langt nær de sam me inn tekte 

ne som ved og tre kull på grunn av et ter spør se len 

fra by folk. Når CARE ser at inn tek ten Zan zi bar 

kan til trek ke seg gjen nom REDD, ikke vil være tilstrek 

ke lig, blir spørs må let: Vil det være nok in senti 

ver for lands bye boe re til å stop pe hogs ten, og vil 

de bli til strek ke lig kom pen sert hvis de stop per? 

REDD på Zan zi bar 

VED. Bun ter med ved 

kla re for salg. Ved og 

tre kull er en vik tig 

inn tekts kil de for 

man ge på Zan zi bar. 

• Nor ge har gjen nom am bas sa den i Dar-es-Salaam for delt pen ger til uli ke uavhen 

gi ge or ga ni sa sjo ner for REDD-pi lot pro sjek ter i Tan za nia. 

• HIMA-pro sjek tet dri ves ho ved sa ke lig av CARE In ter na tio nal i sam ar beid med 

skog de par te men tet og tre re gio na le or ga ni sa sjo ner. 

• CARE har job bet len ge med skogrelaterte pro sjek ter på Zan zi bar. 

• HIMA-pro sjek tet øns ker både å be gren se av sko ging og skogforringelse og å 

be kjem pe fat tig dom. De al ler fat tig ste og sær lig kvin ner er spe si elt i fo kus. 


19

Nytt digitalt breatlas 

for Svalbard 

Det is dek te bre are al et på Sval bard har mins ket med gjen nom snitt lig 80 kvad rat ki lo me ter 

per år i de sis te 30 åre ne. Nå er bre ene kart lagt. 

Max Kö nig 

over in gen iør, 


(max.koenig@npolar.no) 

medforfattere 

chris to pher nuth, fors ker, 

In sti tutt for geo fag, 


jack koh ler, se ni or fors ker, 


geir mo holdt, fors ker, 

In sti tutt for geo fag, 


rick ard pet ter son, 

uni ver si tets lek tor, 

Uni ver si te tet i Upp sa la 

I 1993 ble det før s te bre at la set for Sval bard og 

Jan Mayen pub li sert av Norsk Polarinstitutt. 

Pub li ka sjo nen in ne hol der ta bel ler og kart med 

in for ma sjon om blant an net are al , leng de og 

høydefordeling for alle is bre er på Sval bard. Data 

for de en kel te is bre ene ble hen tet ut av Po lar in stitut 

tet sin to po gra fis ke kart se rie, men var ba sert 

på pla ni me tri fra pa pir kart. De fore lå der for ikke 

i di gi tal form som kun ne tas inn og ana ly se res i et 

geo gra fisk in for ma sjons sy stem (GIS). 

GIS-da ta ba ser 

Norsk Polarinstitutt pre sen te rer nå et opp da tert, 

ut vi det og di gi talt bre at las for Sval bard ba sert på 

det opp rin ne li ge at la set fra 1993. For hver is bre 

fin nes det nå data som be skri ver bre ens om krets 

fra opp til tre tids epo ker, og dette kan fram vi ses 

på kart og ana ly se res i GIS-da ta ba ser. Til hver 

bre om krets er det knyttet en attributtabell som 

in ne hol der lig nen de in for ma sjon som i bre 

at la set fra 1993. 

His to ris ke og ak tu el le isbredata 

Da ta set tet til det di gi ta le bre at la set in klu de rer tre 

epo ker av bre om kret ser (fi gur 1). Fi le ne in ne holder 

data fra pe ri ode ne 1936–1971, 1990 og fra 

2001–2010. 

Grunn la get for de his to ris ke bre om kret se ne 

er eld re ut ga ver av to po gra fis ke kart over Svalbard, 

som in ne hol der in for ma sjon om for ti dens 

GIS-da ta ba ser 

Geo gra fis ke in for ma sjons sy ste mer (GIS) er sy ste mer for hånd te ring 

av data som er geo gra fisk re la tert. GIS be nyt tes pri mært til da tafangst, 

kva li tets sik ring, ved li ke hold, ana ly se og pre sen ta sjo ner. 

GIS-data hen tes fra ta bel ler i sto re da ta ba ser og reg ne ark og 

om gjør dis se til lett le se li ge kart. 

Kil de: Geodata.no 

isbrestørrelse og om krets. Dis se kart da ta ene ble 

la get fra fly bil der med kar to gra fi ske ana ly se meto 

der, de er vel dig nøy ak ti ge og de fore lig ger som 

rå da ta i di gi tal for mat. 

Kar to gra fe ne kart leg ger is dek te om rå der, 

men de ler ikke opp sam men hen gen de is mas ser i 

enkeltbreer. Data som beskriver sam men hen gen de 

is bre er ble der for til det di gi ta le bre at la set delt opp 

i in di vi du el le bre en he ter ved hjelp av terrengmodeller 

og satellitt bil der. 

For de ny es te bre da ta ene, som be skri ver da gens 

sta tus, ble de his to ris ke om kret se ne jus tert ved 

hjelp av ak tu el le, op tis ke sa tel litt bil der, som SPOT 

og Aster, som vi ser da gens ut bre del se for de en kel te 

is bre ene (fi gur 2). Da ta ba sen in ne hol der der med 

bre om krets for opp til tre tids punk ter for hver 

en kelt is bre i pe ri oden 1936 til 2010 (fi gur 1). Ikke 

hele Sval bard er dek ket med his to ris ke data, og 

bre om kret se ne er bare til gjen ge lig for del om rå der 

i de åre ne når fly bil der el ler kart da ta ikke finnes 

for hele øygruppen. Bre om kret se ne i pe ri oden 

2001–2010 fore lig ger der imot for hele Sval bard 

og er det mest kom plet te da ta set tet for is bre er på 

Svalbard. 

Bre enes for and rin ger 

At det finnes di gi ta le bre om kret ser fra for skjel li ge 

tids punk ter i form av så kal te shape-fi ler, gjør det 

mu lig å ana ly se re sta tus og for and rin ger i Sval bards 

is mas se. Da ta set tet fra 2001–2010 in ne hol der 

1668 in di vi du el le bre en he ter med en to tal areal 

stør rel se på 33.775 kvad rat ki lo me ter, noe som 

til sva rer 57 pro sent av Sval bards terrengoverflate. 

Det fin nes 168 tidevannsbreer som dre ne rer 68 

pro sent av Sval bards is dek te om rå der. Det is dek te 

are al et har mins ket med gjen nom snitt lig 80 

kvad rat ki lo me ter per år i de sis te 30 åre ne. Det te 

til sva rer 7 pro sent re duk sjon av den opp rin ne li ge 

are al stør rel sen. De stør ste for and rin ge ne skjer i de 

sen tra le, mer tør re om rå de ne av Sval bard. 

20 


Fi gur 1a‒c: Kart over Sval bard som 

vi ser dek ning av de tre da ta set te ne med 

bre om kret ser ut fra kar to gra fi ske data 

(1936‒1990) og SPOT-bil der (2001‒2010; 

©CNES 2008) 

Fi gur 2: Et ut snitt 

av da ta ba se som 

vi ser alle til gjenge 

li ge data for 

Brøggerhalvøya 

med et 2007 SPOTbil 

de som bak grunn 

(©CNES 2008). 

Far ge ne på bre omkret 

se ne in di ke rer 

tids pe ri oder. 

Til ba ke trek ning av bre fron ter i Kongs fjor den 

fra 1936 er godt syn lig både på fo to gra fi er og i 

bre om kret se ne. En ana ly se fra den sør li ge de len 

av Spits ber gen vi ser økt arealforminskning i pe rioden 

1990–2008 sam men lig net med 1936–1990 

(fi gur 3). Enkelte isbreer opplever en såkalt 

surge, det vil si det skjer kortvarige framstøt, som 

kan vare fra ett til tre år. Ved framrykning øker 

hastigheten dramatisk, slik at brefronten rykker 

framover opptil en kilometer eller mer. Mens arealet 

øker, holder isvolumet seg mer eller mindre 

konstant under framstøtet. 

Til gjen ge lig het av data 

og fram tids pla ner 

Is bre enes ut bre del se for alle til gjen ge li ge tids punkter 

kan ses og stu de res på den di gi ta le kart tje nes ten 

Svalbardkartet.npolar.no. De ori gi na le da ta ene til 

det ny es te da ta set tet for pe ri oden 2001–10 kan 

også las tes ned der fra, i til legg til fra både GLIMSpro 

sjek tet (www.glims.org) og CryoClim-prosjek 

tet (www.cryoclim.net), hvor også data for 

tid li ge re epo ker vil være til gjen ge lig på et se ne re 

tids punkt. 

Det di gi ta le bre at la set ble fer dig stilt i 2012, og 

ar bei det er nå i gang for å stu de re i de talj for andrin 

ge ne fra 1936 til i dag. Si den is bre ene fort set ter 

å mins ke i stør rel se og vo lum, skal da ta ba sen oppda 

te res med jev ne mel lom rom med nye bre omkret 

ser som både vil være til gjen ge lig fra fly bil der 

og kart da ta et ter hvert som nye to po gra fis ke kart 

la ges, men også ved hjelp av nye sa tel litt bil der. 

Re fe ran ser 

• Ha gen, J. O., Lie støl, 

O., Ro land, E., and Jørgen 

sen., 

T.: Glacier at las of Svalbard 

and Jan Mayen, 

Oslo, 1993. 

• Kö nig, M., Nuth, C., 

Koh ler, J., Mo holdt, G., 

and Pet ter sen, R.: Glims 

Book, chapter. A Digitial 

Glacier Da ta ba se for 

Sval bard, in press. 

• Nuth, Chris to pher, Kohler, 

Jack, Kö nig, Max, 

Ha gen, Jon Ove, Kääb, 

An dre as, Mo holdt, Geir, 

Rick ard Pet ters son, The 

2000s glacier inventory 

of Sval bard and glacier 

change pat terns, in 

preparation. 

Nyt ti ge data 

Fi gur 3: Foto av ut sik ten inn i Kongs fjor den fra Zeppelinfjellet 

i 1939 og i 2011 vi ser til ba ke trek ning av 

bre ene. Kart i fi gur 2 vi ser sam me om rå de og til ba ketrek 

ning. 

Da ta ene som be nyt tes til bre at la set for Sval bard inn går også i pro sjek tet «Glo bal Land 

Ice Measurements from Space (GLIMS)», som skal sam le bre om kret ser for alle ver dens 

is bre er og hvor Norsk Polarinstitutt har an svar for Sval bard og An tark tis. Ar bei det 

er et bi drag til Glaciers CCI-pro sjek tet in nen for ESA Climate Change Initiative og ble 

gjen nom ført som del av pro sjek tet A New Sy stem for Cryospheric Climate Monitoring 

(CryoClim), støt tet av Norsk Romsenter, som del av ESAs Prodex-pro gram. Nor ges vassdrags- 

og ener gi di rek to rat (NVE) pre sen ter te et liknende bre at las for fast lands-Nor ge 

i Kli ma 6/12. 


21

Mål og midler i regjeringens 

klimapolitikk 

kronikk 

Per spek tiv mel din gen gir re gje rin gen en an led ning til å for tel le vel ger ne hvor dan den ser 

for seg løs nin gen på de over ord ne de og lang sik ti ge ut ford rin ge ne lan det står over for før 

val get. Mel din gen ble lagt fram i feb ruar uten å møte sær lig kri tikk fra op po si sjo nen. Vil 

man vite hvor dan re gje rin gen ser på sin rol le i en ver den med sto re, glo ba le ut ford rin ger, 

er det fullt mu lig å trek ke sine kon klu sjo ner fra den ne mel din gen, men de er ikke vel dig 

opp løf ten de. 

Foto: CICERO 

As Bjørn Aa HEim 

forsk nings le der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

(aaheim@cicero.oslo.no) 

Re gje rin gen selv er mest 

opp tatt av de ut ford rin ge ne 

en sta dig eld re be folk ning 

fø rer med seg. For oss som er 

mest in ter es sert i hva den har 

tenkt å gjø re for å få bukt med 

kli ma end rin ge ne, fin nes det 

et eget ka pit tel. Det hen ger i 

li ten grad sam men med res ten 

av sto fet som be hand les, og 

år sa ken til det blir gan ske 

fort klar. Man har re gist rert 

at opp merk som he ten rundt kli ma pro ble met skyl des de 

ut slip pe ne in du stri lan de ne har hatt, men at løs nin ge ne 

fin nes ved å se fram over. Da er veks ten i ut slipp fra ut viklings 

land og fram vok sen de øko no mi er helt do mi ne ren de. 

Der for må man kon sen tre re inn sat sen i bredt in ter na sjo nalt 

sam ar beid for å få pri sen på ut slipp til strek ke lig høy. Iføl ge 

regjeringen. 

Jeg tol ker det te som at man er til freds med at nor ske 

ut slipp re gu le res gjen nom EUs kvo te sy stem, og me ner det 

hol der med noen spe de for søk på å opp munt re ut vik ling av 

nye tek no lo gi er i Nor ge, selv om det te ikke har hatt syn li ge 

kon se kven ser for ut slip pe ne. Ut over det skal man kon sentre 

re seg om å få ned ut slip pe ne i ut vik lings land og fram voksen 

de øko no mi er. 

Det te hen ger dår lig sam men med må ten re gje rin gen 

be skri ver kli ma pro ble met på, blant an net gjen nom for sikrin 

ger om at må let fort satt er å unn gå en tem pe ra tur øk ning 

på mer enn to gra der. Vi vet at ut slip pe ne må re du se res fra i 

mor gen av der som vi skal hol de oss in nen for togradersmålet. 

I de to sis te ti åre ne i det te år hund ret må alle ut slipp av 

kli ma gas ser være his to rie. Med and re ord, det er langt utenfor 

rek ke vid de. Tre gra der er også uhy re am bi si øst: Veks ten 

i glo ba le ut slipp må brem ses umid del bart, og i 2040 må de 

ha be gynt å gå ned. Fra 2080 skal de lig ge på halv par ten av 

dagens utslipp. 

Tre grader er også uhyre 

ambisiøst 

Progresjonen i klimaforhandlingene, som regjeringen 

sy nes å fes te sin lit til, gir oss li ten grunn til å tro at det te skal 

kunne realiseres. Men alternativet er heller ikke så muntert. 

Fortsetter utslippene slik de gjør nå, ender vi sannsynligvis 

opp med en global temperaturøkning på seks grader eller 

mer rundt 2100. Utover i neste århundre stiger temperaturen 

yt ter li ge re. Ut fra det som fin nes av stu di er om virk nin ger av 

klimaendringer, vil vi da begynne å få alvorlige økonomiske 

tap fra rundt 2050, og si den bal ler det bare på seg. 

Hvis vi hol der oss til stu di er som er gjort, er det imidler 

tid mye som ty der på at de sam le de øko no mis ke kost nade 

ne for ver den ikke tren ger bli be ty de li ge ved tre gra ders 

tem pe ra tur øk ning, selv om man lo kalt vil kun ne opp le ve 

22 


Global temperaturauke 

– ber re ei myte? 

sto re end rin ger med på føl gen de øko no mis ke tap. Men for 

at et mål om mak si mum tre gra der opp var ming skal nås, vil 

pri sen på en ut slipps kvo te måt te sti ge med an slags vis 15 prosent 

per år. Hvis man ut set ter be slut nin gen med ett år, vil de 

kut te ne man ut set ter, måt te tas igjen se ne re. Det kom mer på 

top pen av det man opp rin ne lig skul le gjort. Da er det enda 

dy re re å kut te ut slip pe ne, for di man skal kut te mer, men 

først og fremst for di kvo te pri sen har ste get. Sagt på en an nen 

måte, så lig ger den år li ge av kast nin gen ved å re du se re ut slipp 

på over 15 pro sent. 

For å be gren se tem pe ra tur øk nin gen til tre gra der vil det 

alt så være svært god bu si ness å star te umid del bart. Per spektiv 

mel din gen prø ver å over be vi se oss om at det bes te vi da 

kan gjø re, er å be ta le fat ti ge land for å kut te sine ut slipp. 

Men da kan de nep pe ha noen tro på må let. Hvis de som selger 

kvo ter, tror på det, vil de jo kun ne for ven te en av kast ning 

på 15 pro sent per år på å ven te med å sel ge. Da blir det ikke 

man ge kvo ter til salgs. 

Det te stil ler Nor ges kjøp av bil li ge ut slipps re duk sjo ner i 

and re land i et ube ha ge lig lys, for det gir li ten grunn til å tro 

at sel ger er opp tatt av fram ti di ge ut slipp. Det er imid ler tid 

lett å for stå at de vil ha inn tek te ne av sal get. Det kan være vel 

og bra, men ikke hvis det er ut slipps re duk sjo ner vi som kjøpe 

re er ute et ter. Da kom mer vi ikke unna til tak her i Nor ge. 

Hvis glo ba le ut slipp skal ned til 50 pro sent av da gens nivå 

fra 2080, så må nor ske ut slipp, som er høye målt per inn bygger, 

ned med 80 pro sent. Der for skal det godt gjø res å fin ne 

øko no mis ke ar gu men ter for yt ter li gere å ut set te til tak. 

Per spek tiv mel din gen gir oss ikke det. Skal vi tol ke signa 

le ne fra den po li tis ke hver da gen, vel ger man i ste det å ta 

det som en selv føl ge at kli ma gass ut slipp er noe våre et terkom 

me re skal få stri med. Vi vil hel ler set te i gang med nye 

kon se sjons ut lys nin ger og mer le ting et ter olje og gass. Det vil 

ta minst 15 år før man kan star te ut vin ning fra felt som det 

ennå ikke er ut lyst le te kon se sjon på. Hvem kan tro på at det 

er da brem se ne for ut slipp skal set tes på for fullt? 

En mu lig het kun ne være at det ikke har vært noen økono 

mer til ste de da mel din gen ble skre vet, noen som ser 

ta pe ne vi på fø rer norsk øko no mi ved å ut set te kli ma til tak 

her til lands på lang sikt. Men Per spek tiv mel din gen er som 

all tid ført i pen nen i Fi nans de par te men tet. De for står det te 

ut mer ket godt. Pro ble met er at in gen be kym rer seg over at 

mål og mid ler i kli ma po li tik ken ikke hen ger på greip. 

I sis te nr. av Kli ma (1/13) er FrPs Per-Wil ly Amund sen 

intervjua om sen tra le mil jø spørs mål på bak si da av tidsskrifet. 

Og når han får spørs mål om kva han mei ner er 

stør ste klimamyta, så svarar han «temperaturauken». 

Han vi ser til ein rap port frå NASA som sei er at temperaturen 

ikkje har sti ge dei sis te 10 åra. Og det er ein 

spennande kon klu sjon, for glo bal temperaturauke er 

sjølve kronspørsmålet i heile de bat ten om klimaendringar. 

Der som vi ikkje len ger har nokon temperaturauke, kva er 

då kli ma pro ble met? 

Når eg spør Kli ma om rap por ten Amund sen vi ser til, 

får eg ein link til ein NASA-rap port der eg ikkje kan fin ne 

at Amund sen har dek ning for på stan den. Eg spør så Klima 

kvifor dei ikkje følgde det te sen sa sjo nel le sva ret opp i 

in ter vju et og får til svar at det te er fas te spørs mål som dei 

ber re sen der til kandidatane og så får in ter vju ob jek ta sva re 

uimot sagt det dei vil. 

Olav Hø GE TVEit 

Dette innlegget er noko forkorta. 

Kom men tar fra Kli ma-re dak sjo nen: 

Ordet fritt 

I hver ut ga ve av Kli ma slip per vi til en per son som er synlig 

i den o f ent li ge kli ma de bat ten. Spørs må le ne vi stil ler, 

er mer el ler mind re stan dar di ser te. Pre sen ta sjons for men 

er spørs mål og svar, og av ta len med in ter vju ob jek te ne at vi 

ikke end rer på sva re ne de res. 

In ter vju et i Kli ma 1/13 pre sen te rer syns punk te ne til 

FrPs Per-Wil ly Amund sen, en po li ti ker som er syn lig i 

norsk kli ma de batt. Vi har stilt dis se spørs må le ne til mange 

po li ti ke re gjen nom åre ne, for di vi me ner Kli mas le se re 

har nyt te av å se hvor dan nor ske po li ti ke re re son ne rer 

om kring kli ma pro ble met. 

Tove Kol sET 

kom mu ni ka sjons di rek tør ved 


og re dak tør i Kli ma 

debatt 


23

Sats på regionale 

klimaavtaler 

Tjue års forsk ning og er fa ring vi ser at må let om en ef fek tiv og rett fer dig glo bal 

kli ma av ta le nær mest er umu lig. 


cE ci lie Mauritzen 


(cecilie.mauritzen@cicero.oslo.no) 

Teks ten er et ut drag av en kro nikk tryk ket i Aften pos ten 6.3.13. 

Med for fat te re er pro fes sor Jon Hovi, forsk nings le der As bjørn 

Aa heim og fors ker As bjørn Torv an ger ved CI CE RO Sen ter for 


Nylig samlet Miljøverndepartementet kloke hoder fra innog 

utland til idédugnad for å svare på fire sentrale spørsmål: 

Hvordan ser klimaproblemet ut? Hva må til for å løse det? 

Hvordan får vi til en klimaavtale som både er efektiv og 

rettferdig? Og hva vil en ny avtale kreve av omstillinger i 

Norge? Siden starten har disse spørsmålene vært selve ryggraden 

i CICEROs virke. Over tjue års forskning og erfaring 

viser klart og tydelig at den aller beste løsningen – en global 

klimaavtale – er nærmest umulig å få i stand. 

Kli ma pro ble met er en eks trem ut ford ring. Nes ten all 

øko no misk ak ti vi tet gir kli ma gass ut slipp. Ut slipps re duksjo 

ner kos ter her og nå, mens ge vins ten pri mært går til 

kom men de ge ne ra sjo ner. Ulik het i vel stands ni vå, sår bar het, 

ren se kost na der og his to risk an svar gjør enig het om rett ferdig 

byr de for de ling van ske lig. In gen over na sjo nal myn dig het 

fin nes som kan re du se re ut slip pe ne på al les veg ne el ler 

hånd he ve even tu el le av ta ler. Ver dens land må sim pelt hen bli 

eni ge. 

Iblant kla rer de det. For eks em pel un der skrev vi i 1992 

FNs kli ma kon ven sjon, der må let er «å opp nå sta bi li se ring 

i kon sen tra sjo nen av driv hus gas ser i at mo sfæ ren på et nivå 

som vil for hind re far lig men nes ke skapt på virk ning av kli masy 

ste met». Det er det te som kal les togradersmålet. En ny 

kli ma av ta le som skal sik re at vi når det te må let, må om fat te 

alle vik ti ge land, in klu de re mye mer am bi si øse ut slipps mål 

enn i Kyo to-pro to kol len og opp nå god et ter le vel se. 

Selv med et mo de rat am bi sjons ni vå grei de Kyo to-lande 

ne ikke å enes om an net enn kraftløs hånd he ving. For slag 

til e fek tiv hånd he ving fin nes, men land som be tvi ler egen 

evne el ler vil je til å nå må let, vil ga ran tert mot set te seg sli ke 

for slag. Og skul le de li ke vel bli ved tatt, vil det svek ke vil jen 

til å god ta am bi si øse ut slipps mål. En e fek tiv og rett fer dig global 

kli ma av ta le er der for tro lig uopp nåe lig på mel lom lang sikt. 

Men alt er li ke vel ikke håp løst. Et lo ven de al ter na tiv er 

å sat se på re gio na le av ta ler, spe si elt der de kan for ank res 

i ster ke ek sis te ren de in sti tu sjo ner. Gode ar gu men ter finnes 

også for kli ma til tak i en kelt land, for eks em pel hvis de 

med fø rer la ve re ener gi kost na der, høy ere le ve rings sik ker het, 

re du ser te lo ka le mil jø pro ble mer el ler fram ti di ge kon kur ranse 

for de ler. 

Det kan alt så være ra sjo nelt for Nor ge å gjø re en del 

hjem me. Det har vært po li tisk in ter es se for egne ut slippskutt, 

men inn sat sen er ikke i tråd med togradersmålet, som 

nor ske po li ti ke re sta dig støt ter. Sli ke kutt har sy ste ma tisk 

blitt ut satt, for di det er bil li ge re å kut te uten lands. Men 

si den pro ble met er glo balt, står også and re land for an sto re 

fram ti di ge kutt. Hvis dis se lan de ne tror på det sam me må let, 

for ven ter de at pri sen på CO2-ut slipp snart vil sti ge raskt, 

og de vil nep pe sel ge kvo ter til Nor ge i år, når de kan tje ne så 

mye mer på å sel ge dem nes te år. 

Norsk kli ma po li tikk byg ger på at kli ma pro ble met må 

lø ses glo balt. Forsk ning og er fa ring vi ser at en e fek tiv glo bal 

av ta le er lite rea lis tisk. Nor ge bør sam ar bei de med vil li ge 

land, sat se på re gio na le av ta ler, bru ke noe av pen sjons fon det 

til ut vik ling av kli ma venn li ge tek no lo gi er og gjø re egen po litikk 

for en lig med togradersmålet. 


Kristin Aunan 

Guri Bang 




24 


Den nye gas sen 

Forbrenning av naturgass danner mye mindre CO2 per energienhet enn forbrenning 

av kull, men ukon ven sjo nell gass er et tvil somt vir ke mid del i kam pen mot glo bal 

opp var ming. 





De sis te åre ne er sto re fore koms ter av så kalt ukonven 

sjo nell na tur gass blitt på vist. Som an nen na turgass 

be står den ho ved sa ke lig av me tan, men den er 

van ske li ge re å ut vin ne. 

Skifergass fin nes i ski fer, i tet te sand lag og i 

kullformasjoner. Fram stil ling av skifergass kre ver 

at en får ski fe ren til å sprek ke opp, slik at gass frigjø 

res. En bru ker gjer ne hyd rau lisk opp sprek king 

ved hjelp av vann un der trykk, en pro sess som 

ofe kal les fra cking el ler frak tu re ring. Det til set tes 

også en rek ke kje mi ka li er og et mid del for å hol de 

sprek ke ne åpne. Van lig vis er det te sand. 

Enor me meng der 

En for de l el ler et pro ble m med skifergassen, av hengig 

av hva en leg ger vekt på, er de sto re meng de ne. 

Hans Hol ger Rog ner ved Det internasjonale 

atomenergibyrået (IAEA) har an slått re ser ve ne, 

– Det er en mengde spørsmål som 

må besvares 

alt så den meng den av ukon ven sjo nell gass som 

med ri me lig sik ker het fin nes og kan ten kes produ 

sert uten sto re tek no lo gis ke ny vin nin ger, til 

mel lom 540 og 1800 bil li oner ku bikk me ter. Det te 

er fire til ni gan ger mer enn hans an slag for van lig, 

kon ven sjo nell na tur gass. For bren ning av hele 

meng den vil gi ut slipp fra 1050 gi ga tonn CO2 til 

3500 gi ga tonn CO2. Selv med det laveste anslaget 

vil et slikt utslipp medføre betydelig sannsynlighet 

for en global temperaturstigning på mer enn to 

grader. Dagens glo ba le ut slipp av CO2 er om trent 

35 gi ga tonn per år. I til legg kom mer bi drag fra 

and re kli ma gas ser. 

Det fin nes va rie ren de over slag over hvor mye vi 

sam let kan slip pe ut uten at glo baltem pe ra tu ren 

sti ger med mer enn to gra der over før in du stri ell 

ver di. Hvis vi skal være 90 pro sent sik re på at 

stig nin gen ikke blir stør re, har en stu die kom met 

fram til at ut slip pe ne fra år 2000 og ut over ikke må 

være mer enn om trent 600 gi ga tonn CO2. Det te er 

be ty de lig mind re enn for bren ning av all skifergass 

vil gi – selv om en be nyt ter det la ves te an sla get. 

USA har le det an i ut nyt tel sen av skifergass, 

men det fin nes be ty de li ge meng der ukon ven sjo nell 

gass også and re ste der. De stør ste res sur se ne er i 

Sam vel det av uav hen gi ge sta ter – en al li an se av 11 

tid li ge re sov jet sta ter – og i Midt øs ten. 

Usik ker kli ma virk ning 

Meng den me tan – en svært kraftig kli ma gass – som 

slippes ut ved produksjonen, er omstridt og varierer 

selv sagt fra felt til felt. Noen un der sø kel ser har 

imidlertid vist store lekkasjer. Robert W. Howarth 

og medarbeidere ved Cornell University, USA, 

publiserte i 2012 en artikkel med en gjennomgang 

av egne og andres undersøkelser. De konkluderte 

med at klimavirkningene ved generell bruk av 

skifergass er stør re enn ved bruk av an net fos silt 

bren sel sett i per spek tiv på opp til hund re år. Ved 

bruk til elektrisitetsproduksjon er virkningen noe 

mindre, men verre enn for kull sett over tjue år. 

I en artikkel i Nature i januar i år rapporterte 

Jef Tollefson fra et møte i American Geophysical 

Union der det ble lagt fram nye resultater som 

viser store utslipp av metan, ved et felt i Utah hele 

ni prosent av den totale produksjonen. Kort tid 

senere viste imidlertid en nøyaktigere undersøkelse 

at i alle fall noen av resultatene Tollefson bygget 

på, var klart for høye. 

Lo ka le virk nin ger 

Stat oil skri ver på sine nett si der at be kym ring for 

virk ning av fra cking er knyt tet til det sto re vannforbruket, 

vannforurensning, kjemikaliebruk og 

mikrojordskjelv. Vitenskapelige studier på oppdrag 

fra in du stri en vi ser ikke noen utvil som sik ker sammenheng 

mellom moderne, godt utførte fraktureringsteknikker 

og vannforurensning, ifølge Statoil. 

And re har stør re be ten ke lig he ter. Ste phen G. 


25

USA BY NIGHT. Her ser vi lys fra 

byene, fakling av gass, skogbranner 

og måneskinn reflektert. Legg for 

eksempel merke til North Dakota 

– i et av USAs tynnest befolkede 

områder (litt til venstre for midten 

og øverst i bildet). Her finner vi 

skifergassområdet Bakken, som 

brenner av gass. Nye EPA-krav 

tillater fakling av gass som lekker ut 

fram til 2015, men etter det må nye 

felt samle opp denne gassen. 

Foto: NASA 

Os born og med ar bei de re ved Duke Uni ver si ty 

på vis te me tan fra skifergassproduksjon i drikke 

vann ved et felt i USA. Det er også vist at det 

kan være na tur li ge sprek ker som gir for bin del se 

mel lom la ge ne der ut vin ning fore går, noe som 

gjør for uren sing av grunn vann sann syn lig. Noen 

av tilsatsstofene som be nyt tes, er kreffremkallende. 

Fors ke re har også pekt på at når man ge 

brøn ner ses på som et nett verk, sti ger den sam le de 

ri si ko en brått på grunn av mu li ge for bin del ser 

mel lom dem. Og også det ame ri kan ske for urensnings 

til sy net (EPA) rap por te rer om for urens ning 

av grunn vann som sy nes å stam me fra fra cking. 

I til legg har økt luf for urens ning vært på vist nær 

skifergassutvinning. 

Fram tids ut sik ter 

De fles te pro gno ser går ut på stor øk ning i pro duksjonen 

av skifergass. Det snak kes om en «skifergassrevolusjon». 

BP an gir for eks em pel i en ny rap port 

at pro duk sjo nen vil tre dob les fra 2011 til 2030. I 

samme periode vil produksjonen av olje fra oljesand 

seksdobles. 

J. Da vid Hug hes, en fors ker som i over tret ti 

år var ved Geological Survey of Ca na da og nå er 

til knyt tet Post Carbon In sti tu te, har et an net syn 

på fram ti dig pro duk sjon av skifergass og olje fra 

ol je sand. I en ar tik kel i Na tu re vi ser han til at produk 

ti vi te ten fra ek sis te ren de brøn ner har av tatt 

raskt, og at man ge ste der er pro duk sjons kost nade 

ne stør re enn da gens gass pri ser. Han hev der 

der for at en del av de pro gno sene som fore lig ger, er 

«vilt op ti mis tis ke». 

Man ge spørs mål 

Graeme E. Bat ley og Rai S. Kookana ved Cent re 

for Environmental Contaminants Re search i 

Au stra lia skri ver i en ar tik kel fra 2012 at det er en 

meng de spørs mål som må be sva res før en sen der 

sto re meng der av kje mis ke blan din ger ned i ski fer 

el ler kullformasjoner. Ho warth og med ar bei de re 

kon klu de rer med at bruk av skifergass ikke er et 

eg net kli ma til tak, selv i en over gangs pe ri ode i det te 

år hund ret. 

Til hen ge re av bruk av skifergass og an nen 

ukon ven sjo nell gass me ner me tan ut slip pe ne og 

and re pro ble mer kan re du se res. Det te er høyst 

sann syn lig rik tig. Hou og med ar bei de re konklu 

de rer for eks em pel med at det ikke er noen 

na tur gitt svak het ved fra cking-me to den, og at en 

26 


ved de ret te til takene kan opp nå å for ene to til syne 

la ten de mot stri den de mil jø in ter es ser: mot vir ke 

kli ma end rin ger og be va re vann res sur se ne. Men det 

er enig het om at det er stor man gel på kunn skap. 

Det er der for van ske lig å si om, og i til fel le når, 

en kan opp nå ak sep tab le ut slipps ni vå er. Det er 

også be ty de lig fare for at slik ut vin ning for sin ker 

over gan gen til ener gi for mer som ikke er ba sert på 


Re fe ran ser 

• Graeme E. Bat ley and Rai S. Kookana, 2012. Environmental 

is su es as so cia ted with coal seam gas recovery: managing the 

fra cking boom. Environ. Chem. 9, 425–428. 

• BP Ener gy out look 2030. 2013. 

• Z. Dong og med ar bei de re, 2012. Glo bal unconventional 

gas resource assessment. SPE Economics and Management, 

222– 234. 

• Deyi Hou og med ar bei de re, 2012. Shale gas can be a double-edged 

sword for climate change. Na tu re Climate Change, 

2, 385 – 387. 

Full referanseliste finner du på CICERO.uio.no 


27

Hjem me pro du sert 

ener gi 

CICEP 

USAs ener gi mar ked er snudd på ho det i lø pet av et knapt tiår og en ny 

ener gi po li tikk er i em ning. 

Guri Bang 

fors ker, CI CE RO Sen ter for klima 

forsk ning 

(guri.bang@cicero.oslo.no) 

Tora sKod Vin 



– Spørsmålet nå er om og hvordan 

politikerne kan tilrettelegge for 

samfunnsnyttig bruk av den billige 

skifergassen 

Ny teknologi for horisontal boring kombinert med 

hydraulisk sprengning i skiferlag har gjort store 

reserver av skifergass drivverdige i en rekke delstater 

i USA. Fun ne ne er så sto re at Ener gy In for ma tion 

Administration an slår at lan det vil være selv for synt 

med gass i fle re tiår. Som et re sul tat av den sto re 

tilgangen på gass er prisene cirka halvert siden 

2009. Bil lig gass har ført til et opp sving i in ves teringsviljen 

i flere industrisektorer som bruker gass 

i produksjonsprosessen; for eksempel planlegger 

Dow Chemical nå nye kjemiske industrianlegg på 

amerikansk jord for første gang siden årtusenskiftet. 

Flere industriarbeidsplasser er kjærkomment i 

en økonomi som fortsatt vakler etter finanskrisen. 

Gass er stat ter kull 

Bil lig gass har også ført til at gam le, for uren sen de 

kull kraftverk i øken de grad blir er stat tet med mer 

rent bren nen de gass kraftverk. For bren ning av gass 

med fø rer om trent halv par ten av kar bon di ok sidut 

slip pe ne som skjer ved for bren ning av kull. Fle re 

gass kraftverk i strøm pro duk sjo nen fø rer der med 

til at ener gi re la ter te CO2-ut slipp har gått kraftig 

ned i USA de sis te par-tre åre ne. Ut slipps ni vå et 

i 2012 var fak tisk like lavt som i 1992. Den ne 

ut vik lin gen har hit til vært mar keds styrt, og de lave 

gass pri se ne er ho ved år sa ken til kutt i ener gi re laterte 

CO2-utslipp. 

Spørs må let nå er om og hvor dan po li ti ker ne 

kan til ret te leg ge for sam funns nyt tig bruk av den 

bil li ge skifergassen, hvor hen syn til øko no misk 

vekst, ener gi sik ker het og mil jø kon se kven ser må 

iva re tas sam ti dig. Kon gres sen har av holdt fle re 

hø rin ger om det te te ma et de sis te par åre ne, og 

de bat ten i dis se hø rin ge ne gir et bil de av hvor de 

po li tis ke skil le lin je ne går. Tre ty per av re son nemen 

ter går igjen i de bat te ne. 

Hjem me la get ener gi 

For det før s te me ner de fles te av del ta ker ne på 

hø rin ge ne at skifergassen er godt nytt med tan ke 

på både kli ma pro ble met og energisikkerheten. 

Ener gi re la ter te ut slipp går kraft ig ned, sam ti dig 

som lan det blir sta dig mind re av hen gig av å im porte 

re gass og olje. Ener gi sik ker het har vært et til ba keven 

den de pro blem for ame ri kan ske po li ti ke re si den 

70-tal let, og skifergassboomen har gitt Oba maad 

mi nist ra sjo nen en unik mu lig het til å hånd te re 

energisikkerhetsproblemet på en tro ver dig måte. 

Mer va ri ert bruk av hjem me pro du sert ener gi i 

strøm pro duk sjon, trans port og pro sess in du stri vil 

øke energisikkerheten, og mer bruk av gass hel ler 

enn kull og die sel vil re du se re ut slip pe ne. 

Øns ker øko no misk vekst 

For det and re er det man ge som un der stre ker at 

hen syn til lave ener gi pri ser er svært vik tig for å 

sik re øko no misk vekst, og at Kon gres sen må unn gå 

å på leg ge ener gi sek to ren re gu le rin ger som vir ker 

pris dri ven de. Eks em pel vis er det fle re in du stri aktø 

rer som be kym rer seg for at nye re gu le rin ger som 

plan leg ges fra Enviromental Protection Agen cy 

(EPA) for å kut te CO2-ut slip pe ne fra kull krafverk, 

vil ha en slik e fekt. Fa ren er at en for rask 

over gang fra kull til gass i strøm pro duk sjo nen, 

yt ter li ge re for ster ket av stren ge re re gu le rin ger 

fra EPA, vil føre til så stor et ter spør sels øk ning at 

gass pri sen vil sti ge. Plan lag te nye in ves te rin ger og 

ar beids plas ser i in du stri sek to ren kan der med bli 

for dyre å rea li se re. Den ne ar gu men ta sjo nen vin ner 

28 


NOTISER 

Kina på nitrogentoppen 

gjen klang hos man ge po li ti ke re fra beg ge par ti er, 

spe si elt med tan ke på at øko no misk vekst og fle re 

job ber står øverst på pri ori te rings lis ta til de fles te 

po li ti ke re og er sa ker som de blir målt og veid på av 

vel ger ne på valg da gen. Mot stand mot kli ma re gule 

rin ger og «big go vern ment» er li ke vel ster kest 

blant re pu bli ka ner ne, også av ideo lo gis ke år sa ker. 

Bro til fossilfritt 

For det tred je er det man ge off ent li ge ut red nin ger, 

ener gi eks per ter og mil jø ver ne re som på pe ker at 

en over gang fra kull og die sel til mer bruk av gass 

ikke vil være nok til å få ned kli ma gass ut slip pe ne 

til strek ke lig på lang sikt. Myn dig he te ne har dermed 

en vik tig rol le å spil le for å sub si die re og støt te 

forsk ning og ut vik ling av nye, fossilfrie ener gi tekno 

lo gi er. Skifergassen må bli brukt som en bro 

til en fossilfri energiframtid hvor ut slipps kut te ne 

USA nå opp le ver på kort sikt bare blir et før s te 

skritt mot mer bruk av for ny bar ener gi på lang 

sikt, sier dis se me nings bæ rer ne. Det har imid ler tid 

tid li ge re vært van ske lig å opp nå po li tisk støt te for 

en lang sik tig in sen tiv struk tur for for ny bar ener gi i 

Kon gres sen, og i hø rin ge ne som har vært av holdt 

i det sis te er det in gen sto re end rin ger å spo re i så 

måte. Mot stan der ne ar gu men te rer med at sub sidi 

er av ut valg te ener gi tek no lo gi er er uhel dig for di 

det be tyr inn gri pen i mar ke det, og ofe en der med 

at lite le ve dyk ti ge tek no lo gi er får støt te for len ge. 

Sann syn lig he ten for at en sterk og sta bil in sen tivstruk 

tur for nye ener gi tek no lo gi er kan få tverr po litisk 

fler tall i Se na tet er ikke så stor. 

Denne korte gjennomgangen av argumenter 

vi ser at det i sto re trekk ser ut til at tra di sjo nel le klimapolitiske 

skillelinjer styrer meningsbrytningen 

mellom politikerne når de diskuterer retningen for 

en ny ener gi po li tikk: også et ter skifergassboomen er 

det fortsatt energisikkerhet og lave energipriser som 

prioriteres høyere enn langsiktige klimagasskutt. 

Kina bru ker mer kunst gjød sel enn EU og USA til sam men – og over halvpar 

ten er bort kas tet. Kina er blitt ver dens klart stør ste pro du sent og 

for bru ker av nit ro gen, mel der ny hets tje nes ten Environmental Re search 

Web. For bru ket har i snitt økt med 60 pro sent i de sis te 30 åre ne og 

for uren sin gen er nå på nivå med Ne der land og UK på sitt vers te i 1980- 

åre ne. Ut slip pe ne for uren ser luft, jord og vann, re du se rer det bio lo gi ske 

mang fol det og bi drar til driv hus e f ek ten. 

En av de sto re kil de ne til den ne for uren sin gen er nitrogenbasert 

kunst gjød sel. Kina for bru ker nå mer slik kunst gjød sel enn EU og USA til 

sam men, men ut nyt tel sen er så dår lig at over halv par ten er bort kas tet. 

Tallene kommer fram i en ny studie fra Stanford-universitetet og Kinas 

landbruksuniversitet, som nå samarbeider om et prosjekt for å redusere 

Kinas bruk av kunstgjødsel og samtidig øke jordbruksproduksjonen. 

Sat ser ster ke re på bil de ling 

Mens det i Nor ge i dag fin nes bildelingstilbud i sju byer, har sven ske ne 

sli ke til bud over fem ti ste der. Gö te borg inn før te i ja nu ar 2013 rush tids avgift, 

og nå sat ses det også enda ster ke re på bilkollektiver. An tall bildelere 

skal dob les fra da gens 10.000, og da må an tall de di ker te par ke rings plasser 

også økes sterkt fra da gens 200. 

– Må let er at minst 40 pro sent skal ha til gang til en bildelingsbil in nen 

400 me ters gang av stand, for tel ler mil jø sjef An ders Roth i by ens Tra fikketat. 

Bilkollektivene skal nå få de bes te plas se ne på kom mu ne nes par kerings 

plas ser, og kom mu nens egne tje nes te rei ser skal sty res mer over til 

bil de ling. Kom mu nen vil også gi bo lig ut byg ge re i nye om rå der mu lig het 

til å re du se re det to ta le an tal let par ke rings plas ser hvis de inn går av ta ler 

med bil kol lek tiv, mel der SVT-ny he te ne. 

Kom mu nen vil dess uten støt te bilkollektivene i for hold til stat li ge 

myn dig he ter i ar bei det for å få sen ket mom sen fra da gens 25 pro sent til 

de 6 pro sent som det i Sve ri ge be ta les for tog, fly og dro sjer. 


29

Kamp om kunder kupper 

klimaet 

tempo 

Norske byer konkurrerer med hverandre om kunder og investeringer. I denne 

konkurransen havner trafikkrestriktive tiltak lenger bak i køen. Men hvis byene 

lykkes i å bli attraktive steder, kan klimaet likevel bli vinneren til slutt. 


kommunikasjonsmedarbeider, 




Økonomiske hensyn, regionale konkurranseforhold 

og byenes historie påvirker både vilje og 

handlingsrom til å gjennomføre klimavennlige tiltak 

i trafikksektoren, viser de foreløpige resultatene 

til doktorgradsstipendiat og Tempo-forsker ved 

Transportøkonomisk institutt Anders Tønnesen. 

Tønnesen har intervjuet politikere, ofentlig 

ansatte i forvaltning og etater, samt representanter 

fra næringslivet i de fire byene Trondheim, Bodø, 

Drammen og Porsgrunn. Målet er å finne ut hva 

som hindrer eller muliggjør politisk endring i mer 

klimavennlig retning innen transportsektoren. 

Alle byene gjennomfører eller planlegger 

såkalte «bypakker», og i alle byene inneholder 

bypakkene satsing på kollektivtransport og gangog 

sykkelveier. Om slike satsinger faktisk bidrar til 

å redusere transportomfanget, avhenger imidlertid 

av en rekke forhold, blant annet hva slags veiprosjekter 

det samtidig satses på. Studien forsøker 

derfor å forklare forskjellene mellom bypakkene og 

i hvilken grad disse bygger opp under målsettinger 

om reduserte utslipp fra transport. 

Porsgrunn parkerte klimatiltak 

– Alle byene er opptatt av levende bysentrum og 

av å gjøre seg attraktive for kunder, innflyttere og 

investeringer, sier Tønnesen. 

Byer konkurrerer 

med hverandre, og 

ekstra hard blir 

konkurransen når 

avstandene er små. 

Porsgrunn ligger bare 

åtte kilometer fra 

nærmeste konkurrent, 

Skien. De to kommunene 

konkurrerer om 

mange av de samme 

kundene og om investeringer. 

Denne konkurransen, samt de geografiske 

kvalitetene til bykjernen i Porsgrunn, påvirker 

transportpolitikken i byen. Politikkutformingen i 

Porsgrunn låses ifølge Tønnesen langt på vei av den 

regionale konkurransen med Skien: 

– Særlig tydelig er det hvordan parkeringspolitikken 

påvirkes av konkurranse om handel både 

lokalt og i regionen, sier han. 

For Porsgrunn var lenge fraværet av parkeringsrestriksjoner 

en måte å holde liv i bykjernen på. 

Handelssenteret strekker seg langs Porsgrunnselva, 

med et kjøpesenter i den sørlige enden av sentrum. 

Kjøpesenteret tilbyr gratis parkering, og en opplever 

allerede at sentrum trekkes sakte mot denne 

delen av byen. Politikere og næringsstanden frykter 

at denne utviklingen vil akselerere ved innføring 

av skjerpede parkeringsrestriksjoner ellers i bykjernen. 

Innføring av klimatiltak påvirkes på denne 

måten av konkurranse om kunder både lokalt og i 

regionen. Ved ikke å innføre tiltak som begrenser 

trafikken, svekkes imidlertid mulighetene for 

regionen Grenland til å nå opp i statlige finansieringsordninger, 

slik som Belønningsordningen. 

Røde tall gjorde Drammen grønnere 

Drammen dras ofe fram som et eksempel på en 

by som «har klart det». Den har jobbet hardt for 

å gjøre seg mer attraktiv, tiltrekke seg innflyttere, 

arbeidsplasser og investeringer. Sentrum har blitt 

grønnere, med flere gangbruer og sykkelstier, men 

det betyr verken at trafikken eller klimagassutslippene 

har gått ned. I hvert fall ikke foreløpig. Men 

det kan være et skritt i riktig retning, ifølge Tønnesen. 

– Ved å styrke sentrum som sted, gjøres det 

mer robust, dersom det en gang i framtiden skulle 

gjennomføres mer bilrestriktive tiltak. Det er 

vanskeligere å gjennomføre restriktive tiltak i byer 

med et svakt sentrum, for da oppstår frykten for at 

sentrum dør, og for at kunder og næringsliv velger 

30

Det var en gang. For få år siden gikk 

trafikken rett igjennom sentrum. 

Nå satser Drammen på gangog sykkelstier. 

Men samtidig øker trafikken. 

Foto: Petter Hol 

å dra andre steder, sier Tønnesen. 

– I et svakt sentrum kan advarsler 

om sentrumsdød fort dukke opp på 

plakater i butikkvinduene når noen 

begynner å snakke om trafikkrestriksjoner, 

sier han. 

Utvikling av attraktive sentrumsområder 

er et viktig grunnlag for å 

redusere bruk av privatbil. Dessuten 

synes byutviklingsprosessene i Drammen 

å ha bygget gode institusjonelle 

arenaer for samhandling og tillit 

mellom ofentlige og private aktører. 

Dette kan vise seg viktig i framtiden, 

dersom byen etter hvert bestemmer 

seg for å innføre krafigere klimatiltak. 

Det har vært stor enighet omkring 

sentrumssatsingen blant politikere og 

næringsliv, fordi ingen vil tilbake til 

tiden som «Norges største veikryss». 

I Drammen er fortidens transportproblemer 

direkte forbundet med lav 

investeringslyst. Dette kollektive traumet 

gjør det lettere å samle aktørene 

til handling for å styrke sentrum. 

Den største innsatsen i Drammen 

har imidlertid så langt vært rettet mot 

å utvikle bykjernen til et attraktivt og 

konkurransedyktig sentrum, ikke å 

kutte i de nasjonale klimagassutslippene. 

– Byutviklingen i Drammen har 

hatt mer positive resultater for økonomien 

og omdømmet enn for reduksjon 

fra transport, sier Tønnessen. 

Kraftige tiltak nødvendig 

i byene 

Trafikken i Bergen slipper ut rundt 330.000 tonn CO2 i året. 

En pakke bestående av dyrere drivstoff, billigere kollektivtransport 

og dyrere parkering vil knapt påvirke dette tallet, 

viser beregninger fra Transportøkonomisk institutt. 

Tempo-forskerne Anne Madslien og 

Chi Kwan Kwong fra Transportøkonomisk 

institutt kjørte modellberegninger 

for Bergen-området for å finne 

ut hvor mye enkelttiltak har å si for 

prosentvis endring i antall reiser, og hva 

de har å si for klimagassutslippene. 

Forskerne tok utgangspunkt i fire 

typer tiltak: 

• Høyere pris på drivstof 

• Parkeringsavgifer for arbeidsreiser 

og fritidsreiser 

• Reduserte priser og høyere 

frekvens på kollektivreiser 

• Endring i bompengeinnkreving, 

blant annet tidsdiferensiering 

De målte efekten av disse tiltakene 

hver for seg, og for hvordan det slo ut 

når de ble satt sammen til pakker. Økt 

parkeringsavgif var det enkelttiltaket 

som hadde størst efekt på kutt i korte 

turer, mens på lengre turer er det prisen 

på drivstof som har størst efekt. 

Å innføre hyppigere og billigere kollektivtransport 

medførte imidlertid 

ikke at folk parkerte bilen: 

– Mange av de nye kollektivreisende 

er tidligere gående og syklende, 

som nå velger å ta bussen, sier Kwong. 

En pakke bestående av 50 prosent 

dyrere drivstof, 25 prosent billigere 

kollektivtransport og en femti kroners 

økning av parkeringsavgifen for 

arbeidsreiser, førte til drøyt 25 prosent 

økning i antall kollektivreiser og 

knappe ti prosent reduksjon i antall 

kjørende. 

Små kutt i klimagassene 

Målt i CO2-utslipp ville denne 

pakken redusere Bergens klimagassutslipp 

med omtrent 17.000 tonn, eller 

omtrent 5 prosent. 

– Dette viser at det må virkelig 

krafige pakker til for å få til store 

kutt. Skal de nødvendige kuttene 

komme, vil det være helt nødvendig 

å kombinere atferdsendrende tiltak 

med utvikling av ny teknologi, sier 

Madslien. 


31

Tidsreise i akvariet 

norklima 

Ta en gra vid reke. La hen ne føde i litt for varmt vann. Til sett CO2 og olje. Nei, det er ikke 

opp skrif ten på en ukon ven sjo nell re ke cock tail, men kli ma forsk ning. I Stav an ger for sø ker 

forskere å fin ne ut hvor dan li vet i ha vet vil for to ne seg for re ker og ko ral ler i fram ti den. 


kommunikasjonsmedarbeider, 


(e.u.reed@cicero.oslo.no 

– Vi tar gra vi de hunn re ker og leg ger dem i forskjel 

li ge ak va ri er. Her fø der hver re ke 1000–1500 

lar ver. Av dis se be hol der vi cir ka 200, som vi flyt ter 

til et an net ak va ri um, slik at vi kan hol de øye med 

ett kull, sier Maj Arn berg, dok tor grads sti pen diat 

ved In ter na tio nal Re search In sti tu te of Stav an ger 

(IRIS). 

– Så ser vi på ut vik lin gen av re ke lar ve ne og 

hvil ke som over le ver. 

Så bru tal kan kli ma forsk ning være. I en hall 

uten for Stav an ger står det mel lom 30 og 40 ak vari 

er, hvor det sir ku le res kjø lig hav vann inn fra 

Nord sjø en. I dis se le ver det re ker og ko ral ler, som 

uten selv å vite det har blitt sendt inn i fram ti den, 

til slut ten av det te år hund ret, for å gi fors ker ne 

svar på hvor dan ar te ne vil tak le kli ma end rin ger og 

ol je søl. 

– De tidsreisende i akvariene 

i Stavanger har gitt beskjed om 

at klimaendringene gjør hverdagen 

deres vanskeligere 

Iføl ge FNs kli ma pa nel vil ver den være et 

var me re sted i 2100. Vi har sett gra fe ne og hørt 

fore dra ge ne, men vi vet li ke vel ikke helt hva det 

in ne bæ rer å leve i en ver den som er to til tre gra der 

var me re. Blant re ke ne til Arn berg er det der imot 

noen som har et gan ske godt inn trykk av hva det 

vil si. De fø des inn i en fer dig opp var met ver den. 

2,5 gra der var me re for å være nøy ak tig. Og de li ker 

det ikke spe si elt godt. 

Surt og varmt 

Ak va rie ne på IRIS i Stav an ger si mu le rer for skjelli 

ge fram ti di ge sce na ri oer: et var me re hav, et su re re 

hav og et hav som er både var me re og su re re. I 

til legg til fø res det små drå per ol je søl i noen av 

ak va rie ne for å fin ne ut hvil ke kom bi na sjo ner som 

er verst. Så sam men lig nes utviklingen til disse 

rekene med den til dem som le ver i ak va ri et med 

den van te kom fort tem pe ra turen på 6,7 gra der og 

nor ma lt pH-nivå på 8,1. pH-ver di en vil si sur hetsgra 

den i ha vet. 

Om trent en fjer de del av de CO2-ut slip pe ne 

som men nes ke ne står bak, ab sor be res av ha vet. 

Det te bi drar til at tem pe ra tu ren i at mo sfæ ren ikke 

sti ger så raskt som den kun ne ha gjort, men det 

fø rer også til at ha vet blir su re re. Når CO2 opp lø ses 

i sjø van net, dan nes det kull sy re, som gjør at ha vet 

får la ve re pH. Iføl ge FNs kli ma pa nel har ha vets 

pH-ver di sun ket med pH 0,1 si den før in du stri ell 

tid. Der som kli ma gass ut slip pe ne fort set ter å øke 

med da gens tem po, vil ha vets pH fal le fra da gens 

nivå på om trent pH 8,1 til pH 7,8 in nen 2100, 

skri ver kli ma pa ne let i sin sis te ho ved rap port fra 

2007. IRIS ba se rer seg på det re gio na le sce na ri oet 

for Nord sjø en, som er pH 7,6. 

For sø ke ne ved IRIS vis te at av sur het og tem pera 

tur er det tem pe ra tur som er mest ut slags gi ven de 

for hvor dan re ke lar ve ne ut vik ler seg. Fors ker ne 

fant at når re ke ne fikk vok se opp i hav vann med 

la ve re pH, gikk ut vik lin gen sak te re og det tok 

leng re tid å kom me gjen nom de før s te fire lar vesta 

die ne. De re ke ne som ble ut satt for både su re re 

og var me re hav, voks te der imot ras ke re. Det kan 

i før s te om gang hø res po si tivt ut, men den ras ke 

veks ten før te også til at de ble både kor te re og fikk 

lavere vekt. Ut vik lin gen gikk rett og slett for fort: 

– Re ke ne spi ser mer, pus ter mer og ut vik lin gen 

går ras ke re, men det skjer tro lig på be kost ning av 

stør rel sen, sier Arn berg 

Re ke lar ve ne spi ser al ger og små hop pe kreps, 

og når ut vik lin gen går ras ke re enn van lig, kan det 

med fø re at lar ve ne kom mer ut av synk med opp 

32 


EN TIDSREISENDES DØD. 

Et ter endt eks pe ri ment 

fry ses re ke lar ve ne ned 

og bru kes i se ne re un dersø 

kel ser. 

Foto: IRIS 

blomst rin gen av al ger og zooplankton, noe som 

kan in ne bæ re at de ikke får i seg den næ rin gen de 

tren ger. Hvis lar ve ut vik lin gen der imot går sak te re 

enn nor malt, kan det te gi økt ri si ko for ikke å fin ne 

mat el ler for å bli spist før man blir vok sen reke. 

– Vi så også at det klek kes fær re lar ver i høy 

tem pe ra tur, mens i det and re for sø ket var det høyere 

dø de lig het blant re ke lar ver som var ut satt for 

både økt tem pe ra tur og hav for su ring. Det te ty der 

på at kli ma end rin ge ne kan på vir ke re krut te rin gen 

av re ker, sier Arn berg. 

«Re krut te ring» er bio logspråk for å si noe om 

hvor dan be stan den på vir kes. Der som det dør fle re 

re ker enn det klek kes, er re krut te rin gen ne ga tiv. 

Li ker ikke olje 

Det er imid ler tid ikke bare hav for su ring og øken de 

tem pe ra tu rer re ke ne langs nor ske kys ten tren ger å 

uroe seg for. Na bo la get de res er også rikt på fos si le 

ener gi kil der i form av olje. Med ol je ak ti vi tet fin nes 

det også en fare for ulyk ker, og der for øns ker fors k- 

er ne å fin ne ut hvor dan et even tu elt ol je ut slipp 

på vir ker re ke ne. 

– Fore lø pi ge re sul ta ter fra for søk vi ser at ol je søl 

gjør at re ke lar ve ne spi ser mind re, vok ser litt sakte 

re og der med blir mind re, sier Arn berg. 

De min ste re ke lar ve ne var de som ble ut satt for 

full pak ke: både olje, la ve re pH og høy ere tem peratur. 

– Lar ve ne som ble ut satt for kombinasjonseffekten 

fram ti dig hav og ol je søl, ble de min ste. I et 

kli ma hvor lar ve ne al le re de er mind re på grunn 

av økt hav tem pe ra tur, kan det te bety at re ke ne er 

enda mer sår ba re for ol je søl, sier Arn berg. 

Ro bus te ko ral ler 

Or det «ko rall rev» ma ner fram bil der fra Great 

Bar rier Reef, stil le havs øy er og av si des lig gen de 

atol ler. Fullt så langt tren ger man imid ler tid ikke å 

rei se for å fin ne ko ral ler. Forsk nings le der på IRIS 

Thi er ry Baussant fin ner sine ho ved sa ke lig uten for 

Trond heim. 


33

Foto: IRIS 











– Norsk in sti tutt for na tur forsk ning hen ter opp 

ko ral ler til oss på om trent 40 me ters dyp i Trondheims 

fjor den, men de fles te kaldt vanns ko ral ler 

le ver på fle re hun dre me ters dyp, sier Baussant. 

Ko ral le ne av ty pen Lo phe lia pertusa hen tes opp 

med en un der vanns ro bot, frak tes til Stav an ger og 

plas se res i ak va ri er. Som med re ke ne til Arn berg er 

fors ker ne in ter es sert i hvor dan kli ma end rin ger og 

ut slipp fra ol je in du stri en kan kom me til å på vir ke 

ko rall re ve ne langs nor ske kys ten. 

– Re ve ne spil ler en vik tig rol le i ha vets øko system, 

og de fin nes man ge ste der hvor det i dag er 

ol je ak ti vi tet. Der for er det vik tig å for stå hvor dan 

de tak ler å bli eks po nert for bo re slam, sier Baussant. 

I mot set ning til re ke ne ut set tes ikke ko ral le ne 

for tem pe ra tur øk ning, et ter som det an tas at 

tem pe ra tu ren i mind re grad vil end re seg på det 

dy pet ko ral le ne le ver. Men hav for su ring og føl ger 

av ol je ak ti vi tet slip per de ikke unna i fors ker nes 

eksperimenter. 

Fors ker ne til før te ak va ri et bo re slam over en 

pe ri ode på halv an nen må ned for å si mu le re rea listis 

ke for hold. Ko ral le ne vis te seg å være to le ran te 

for det te og klar te 


Et av Norges 



seg re la tivt bra, iføl ge 

Baussant. De triv des 

imid ler tid ikke spe si elt 

godt i surt hav. 

Hos korallene 

førte havforsuring 

til redusert vekst av 

kalkskjellettet og redusert 

aktivitet av polyppene. 

Boreslam alene 

ga ikke slike efekter, 

men når vi kombinerte 

forsuring og boreslam 

førte det til økning 

i slimproduserende celler og endret genekspresjon. 

Efekten av havforsuring og boreslam var 

forsterkende for denne typen efekter, sier Thierry 

Baussant fra IRIS. 

Utskilling av slim er et tegn på at korallen er 

stresset og ønsker å beskytte seg og holde seg ren, 

mens polyppaktiviteten ble «re du sert», be tyr i 

prak sis at ko ral le ne slut tet å spi se. Fors ker ne til setter 

små kreps dyr i ak va rie ne. Ko ral le ne fan ger disse 

med po lyp pe ne sine, og på den må ten tar de til seg 

næ ring. Den ne ak ti vi te ten fil mes kon ti nu er lig, slik 

at fors ker ne kan ana ly se re end rin ge ne i ak ti vi te ten 

un der for skjel li ge for hold. De fant at for su rin gen 

av ha vet før te til at po lyp pe ne i leng re pe rio der var 

truk ket inn i skje let tet iste den for å være ute og fange 

mat, slik de van lig vis gjør. 

Alt henger sammen 

De tids rei sen de i ak va rie ne i Stav an ger har gitt 

be skjed om at kli ma end rin ge ne gjør hver da gen 

de res van ske li ge re. Og når ett ledd i næ rings kje den 

end res, så kan det ha kon se kven ser for dem som 

be fin ner seg hak ket over i kje den. Alt hen ger som 

kjent sam men med alt. 

– Re ke ne er en øko no misk og øko lo gisk vik tig 

art. Det er man ge fis ke ar ter, for eks em pel lod de og 

torsk, som le ver av dem, sier Arn berg om re ke ne 

sine. – Ko rall rev er oaser på hav bun nen som er 

vik ti ge gyte- og gjem me sted for fle re fis ke ar ter, sier 

Baussant. 

Kli ma end rin ger og ol je virk som het kan med 

and re ord få kon se kven ser helt opp til mid dagsbor 

det og re ke smør brø det. Men i mot set ning til 

med re ke ne og ko ral le ne i Stav an ger, vet vi ikke 

nøy ak tig hvor dan kli ma end rin ge ne vil på vir ke 

mat fa tet vårt og li ve ne våre. Vi må bare ven te og 

se. I mel lom ti den fort set ter fors ker ne å kik ke inn i 

ak va rie ne i Stav an ger, på jakt et ter svar. 

34 


Ishavsåta i var me re hav 

norklima 

med mind re is 

Ishavsåta so ver ikke så tungt og len ge som vi trod de. En vik tig del av re pro duk sjo nen 

fore går midt vin ters. Det te gjør at vi må for and re vår tid li ge re opp fat ning om at ark ti ske 

øko sy ste mer er mind re sår ba re vin ters tid. 

Jan ne E. Sør Ei de 

fors ker, Avdeling for ark tisk 

bio lo gi, Uni ver si tets sen te ret på 

Sval bard (UNIS) 

( Janne.Soreide@unis.no) 

med for fat te re: 

ma lin daase, postdoc, 


da nie la m. freese, 

PhD-stu dent, UNIS og 

Al fred We ge ner-in sti tut tet 

Vi tren ger svar på fle re spørs mål om kring dy replank 

ton og de res evne til å til pas se seg et var me re 

Ark tis med mind re sjø is: Hvor dan vil de høye re 

vintertemperaturene på vir ke dyr i dva le? Vil beitere 

lett til pas se seg en tid li ge re vår opp blomst ring 

som føl ge av tid li ge re sjøissmelting? Og vil ark ti ske 

ar ter bli ut kon kur rert av nord at lan tis ke ar ter? 

For å fin ne svar på dis se spørs må le ne stu de rer vi 

en ark tisk nøk kel art, et fire til fem mil li me ter langt 

kreps dyr po pu lært kalt ishavsåta og med det la tinske 

navnet Calanus glacialis. Den ne hoppekrepsen 

finnes kun i Ark tis og ut gjør opp mot 80 pro sent 

av dyreplanktonbiomassen i sokkelområdene. Den 

bei ter e fek tivt på al ger om vå ren og som me ren, for 

så å vand re ned på dy pe re vann på sein som me ren og 

høs ten. Der over vint rer den i dva le til mat igjen blir 

Så langt ser det ut som 

om lys kombinert med mat 

kan vekke ishavsåta opp 

fra dvale 

tilgjengelig om våren. Ishavsåta kan oppkonsentrere 

store mengder essensielle omega 3- og omega 

6-fett sy rer fra al ge ne, og den kan selv lage fett fra 

pro tei ner og suk ker, noe som gjør den eks tremt 

fett rik med opp mot 70 pro sent fett av tørrvekten 

sin. Fet tet lag rer den i en fett sekk, som kan fyl le 

nes ten hele dy ret (se bil de). Det te lagringsfettet 

bru ker ishavsåta til å over le ve «dår li ge ti der» og til 

å utvikle gonader og egg om våren. Kombinasjonen 

av den høye bio mas sen og høy fett pro sent gjør 

ishavsåta til svært vik tig føde for fisk, sjø fugl og hval 

i Ark tis. Ishavsåtas skjeb ne i et var me re Ark tis med 

mindre sjøis er derfor av stor interesse. 

FETT. Ishavsåta lag rer fett i en fett sekk som kan fyl le 

nesten hele dyret. Det er imidlertid store individuel 

le va ria sjo ner, og både a) «tyk ke» og b) «tyn ne» 

individer opptrer samtidig i samme populasjon. 

Foto: M. Daase 

I pro sjek tet CLEO PA TRA II (Climate efects 

on planktonic food quality and trophic trans fer in 

Arc tic mar gi nal ice zones II) stu de rer vi ishavsåtas 

evne til å til pas se sin re pro duk sjon, vekst og fy siolo 

gi til et var me re kli ma med end ret mat til gang 

som føl ge av mind re sjø is. Pro sjek tet om fat ter innsam 

ling av data gjen nom felt ar beid, eks pe ri men telt 

ar beid og mo del le ring av op ti ma le livs stra te gi er 

un der uli ke fy sis ke og bio lo gi ske mil jø be tin gel ser. 

Vårt stu die om rå de er Sval bard, hvor vi må ned lig 

drar ut og sam ler inn data og fore tar en rek ke fy siolo 

gis ke må lin ger. Rijpfjorden på Nord aust lan det 

og Kongs fjor den og Billefjorden på Vest-Spits bergen 

er tre lo ka li te ter av stor in ter es se for oss. Her 

står hav ob ser va to ri er, som kon ti nu er lig må ler det 

fy sis ke mil jø et som tem pe ra tur, salt kon sen tra sjon, 

lys og algebiomasse. Rijpfjorden og Billefjorden 


35

MØRKT. Det er mer ut ford ren de 

å ta prø ver vin ters tid i is dek te 

far vann, når det er mørkt 24 

ti mer i døg net, men vi tren ger 

mer kunn skap om øko lo gis ke 

og fy sio lo gis ke pro ses ser 

vin ters tid for å kun ne for ut si 

e f ek ter av kli ma for and rin ger 

i ark ti ske ma ri ne øko sy stem. 

Foto: M. Daase 

36 


er ty pis ke ark ti ske mil jø er med is dek ke og kal de 

sjø tem pe ra tu rer rundt fry se punk tet. Kongs fjor den 

der imot har de sei ne re årene vært is fri, og i ja nu ar 

2013 mål te vi opp mot tre gra der celsius i vannsøy 

len, med po si ti ve tem pe ra tu rer også ned mot 

hav bun nen. Både i Rijpfjorden og i Billefjorden 

finnes det sto re po pu la sjo ner av ishavsåta, mens 

i Kongs fjor den er det den nord at lan tis ke raud åta 

med det la tin ske nav net Calanus finmarchicus som 

er mest fram tre den de. Den er svært lik ishavsåta, 

men er noe mind re i stør rel se og har la ve re fett innhold. 

Det er spådd at raud åta i fram ti den del vis vil 

ut kon kur re re ishavsåta i far van net rundt Sval bard 

og i Ba rents ha vet, men mer kunn skap om flek si bili 

te ten i dis se to ar te nes livs stra te gi er og fy sio lo gi 

er nød ven dig før dette kan stad fes tes. Nye re funn 

vi ser også at dis se to ar te ne kan hybridisere, noe 

som kom pli se rer det hele yt ter li ge re. 

Is al ger 

I vårt tid li ge re pro sjekt – CLEO PA TRA I – fikk 

vi gode feltdata med høy sesongoppløsning fra 

tid lig vår til sein høst i et sjøisdominert øko sy stem 

i Rijpfjorden. I is dek te far vann er det mørkt sto re 

deler av året, og lite eller ingen primærproduksjon 

pågår. Unntaket er noen høyst spesialiserte isalger, 

som kan vok se i og på un der si den av sjø isen selv 

om det er utro lig lite lys til gjen ge lig (bil de 2). Til 

sammenlikning tren ger fytoplankton som vok ser 

i de frie vann mas se ne, mye mer lys og be gyn ner 

først å «blomst re» når sjø isen trek ker seg til ba ke, 

noe som kan være opp til to må ne der et ter at is alge 

ne har star tet sin blomst ring. Ishavsåta kla rer å 

nyttiggjøre seg den tidlige og gode matkilden som 

isalgene representerer, og den kan dermed forlenge 

vekstsesongen sin i Arktis betraktelig. Raudåta klarer 

også å beite på isalger, men denne nordatlantiske 

arten klarer ikke å utnytte den tidlige matkilden i 

sam me grad, da den ikke kan re pro du se re ved sjøtemperaturer 

nær frysepunktet, slik ishavsåta kan. 

Vinterstudier mang ler 

Vinteren dominerer i Arktis. I isdekte farvann rundt 

Sval bard kan det være mørkt i van net og der med en 

vin ter si tua sjon i opp til ni må ne der i året. Ishavsåta 

kan mu li gens hol de seg i dva le like len ge, men 

data mang ler for å be krefte det te. Hva som trig ger 

nedvandring og oppvandring fra dvaleperioden, 

er fort satt ikke kjent for ishavsåta, og vi har hel ler 

ingen gode fysiologiske målinger som kan bekreft e 

om et in di vid er i dva le el ler ikke. I CLEO PA TRA 

II sam ler vi inn re gel mes si ge prø ver fra ishavsåta for 

å kartlegge metabolisme, kondisjon og fettinnhold 

gjennom hele året. Vi utfører også eksperimenter 

der vi tes ter ishavsåtas fy sio lo gis ke re spons til ulike 

sti mu li når den er i dva le. Så langt ser det ut som 

om lys kom bi nert med mat kan vek ke ishavsåta opp 

fra dva le. Men det tar lang tid – opp til uker – før 

den kan ut nyt te al ge ma ten den blir til budt, fullt 

ut, da det tar tid å aktivisere fordøyelsesenzymene 

igjen. Selv om det er «all ment kjent» at ishavsåta 

går i dva le vin ters tid, ser vi fra våre data at en stor 

an del av åta bare er i dva le en kort pe ri ode. Al le re de 

i oktober–november starter den å utvikle seg til 

vok sen, og i lø pet av de sem ber er den jevnt for delt i 

hele vannsøylen. At en viktig del av reproduksjonen 

fore går midt vin ters for ishavsåta, er nytt og kre ver at 

vi forandrer vår tidligere oppfatning om at arktiske 

økosystemer er mindre sårbare vinterstid kontra 

vår- og sommerstid. 

I lø pet av pro sjekt pe ri oden vil vi få fylt man ge 

kunn skaps hull om kring ishavsåta, og da spe si elt 

vin ters tid, noe som til slutt vil gjø re oss i stand til 

å for ut si den ne nøk kel ar tens skjeb ne i et var me re 

Ark tis med mind re sjø is. 

Re fe ran ser 

• Sør ei de JE, Leu E, Ber ge J, Graeve M, Falk-Pe ter sen S (2010) 

Ti ming of blooms, algal food quality and Calanus glacialis 

reproduction and growth in a changing Arc tic. Glob Change 

Biol 16 (11): 3154–3163. 

• Leu E, Sør ei de JE, Hes sen DO, Falk-Pe ter sen S, Ber ge J 

(2011) Consequences of changing sea ice co ver for primary 

and secondary pro du cers in the Eu ro pean Arc tic shelf seas: 

ti ming, quantity, and quality. Progress in Oceanography 90 

(1-4): 18–32. 

• Parent GJ, Plourde S, Turgeon J (2012) Na tu ral hybridization 

between Calanus finmarchicus and C. glacialis (Copepoda) 

in the Arc tic and Northwest At lan tic. Limnology and 

Oceanography 57 (4): 1057–1066. 

Fak ta 

BLOMST RING. Brun lig 

far ge på un der si den 

av isen som føl ge av en 

på be gynt isalgeoppblomstring. 

Pro sjek tet «Climate efects on planktonic food quality and trophic trans fer in 

Arc tic Mar gi nal Ice Zones II» (CLEO PA TRA II) star tet i 2012 og vil fort set te fram 

mot mid ten av 2015. Det te er et pro sjekt med man ge na sjo na le og in ter na sjona 

le sam ar beids part ne re, som le des av fors ker Jan ne E. Sør ei de ved Avdeling for 

ark tisk bio lo gi, UNIS. Pro sjek tet er en opp føl ging av det nor ske in ter na sjo na le 

polarårspro sjek tet med sam me navn, CLEO PA TRA, 2007–2009. 

Se blogg www.mare-incognitum.no/coastguard_cruise/ fra forsk nings tokt med 

is bry te ren KV Sval bard. 

Foto: J.E. Sør ei de 


37

Til ba ke til fram ti da 

BOKANMELDELSE 

Bor Gar Aa Maas 



Pao lo Bacigalupi: 

The Windup Girl 

Night Shade Books, 2009 

Tenk deg jor da om 200 år. 

Men nes ka har brent opp 

nes ten alt fos silt ma te ri a le. 

Havet har sti ge med man ge 

me ter. Ber re dei al ler ri kas te 

og mek ti gas te har råd til 

CO2-kvo tar. Kraftverk er 

bytta ut med tung bruk 

av gen mo di fi ser te dyr og 

rå mus kel kraf. Ver da er 

do mi nert av glo ba le bioteknologiselskap 

som står for det mes te av mat pro duk sjo nen. 

Bang kok er ei fri øy midt i den ne dys to pi en. 

Bacigalupi sin første ro man er pris vin nan de scien ce 

fic tion som skild rar eit fa sci ne ran de uni vers. Det te er ei 

framtidsfortelling eg hå par ik kje vert sann. 

I boka mø ter vi An der son Lake. Of si elt er han di rek tør 

for ein fab rikk i Bang kok. Men hans ei gent le ge mål er å finne 

den thai lands ke frø ban ken. Hans skjul te ar beids gje var, 

eit mat- og bioteknologiselskap frå USA, er på ut kikk et ter 

nytt gen ma te ri a le. Ei av man ge for his to ri er er at men nes keskap 

te pes tar har spreidd seg med mat va re ne jor da rundt. 

Då trengst det nye og mot stands dyk ti ge gen. 

Frå si de li na mø ter vi Emiko, ei men nes ke skapt og genmo 

di fi sert sla ve kvin ne frå Ja pan. Ho øns kjer seg eit liv i fridom. 

Sam ti dig bryt ein makt kamp laus mel lom uli ke grupper 

i Bang kok. Det mek ti ge mil jø vern de par te men tet står 

opp mot han dels de par te men tet. I det gjen nom kor rup te, 

val de le ge og van styr te sam fun net må det sam ti dig vere kont 

roll. Dei mas si ve dika rundt byen vert pas sa godt på, slik at 

ha vet ik kje slu ker byen. Alle har kvar sin agen da. Ved til fel le 

får fri doms tron gen til ano ny me Emiko, «the windup girl», 

føl gjer for alle per so na ne vi mø ter i boka. 


Narwhals – Arctic Whales 

in a Melting World 

University of Washington Press 

Norsk miljøpsykologi. 

Mennesker og omgivelser 

SINTEF akademisk forlag. 

Narhvalen, havets enhjørning, er 

blant de store hvalene som forskerne 

vet minst om. Samtidig lever de i den 

delen av verden som er mest truet av 

klimaendringene. Naturhistoriker Todd 

McLeish har reist rundt i Arktis og møtt inuittene som lever av 

hvalfangst, studert historiske kilder og pratet med klimaforskere 

om framtidens Arktis. Boka er en kulturhistorisk og naturhistorisk 

reise i narhvalens rike. Mer info på toddmcleish.com. 

Aslak Fyhri og Åshild L. Hauge gir en 

innføring i miljøpsykologi og gjennomgår 

utviklingen av miljøpsykologien i Norge. 

Kapitlene er inndelt tematisk, fra det 

som er nærmest oss og til globale 

miljøspørsmål. Målgruppe for boka 

er studenter og fagfolk som jobber med temaer knyttet til 

mennesker og omgivelser – i fag som spenner fra psykologi til 

samfunnsgeografi, arkitektur og helsefag. Bokas redaktør er 

Helena Nordh. 

38 


An tark tis-isen: 

Større og dypere 

De sis te ti åre ne har isen i An tark tis økt litt 

i ut bre del se. Men ikke for di det er blitt kal de re der. 

Mens den gi gan tis ke re duk sjo nen av hav is i Ark tis er temperaturdrevet, 

er den beskjedne øk nin gen i ut bre del se av 

hav is i An tark tis vind dre vet, iføl ge ar tik ke len «Wind-driven 

trends in Antarctic sea-ice drif», som ble pub li sert i tidsskriftet 

Na tu re Geoscience i vin ter. 

År sa ken til veks ten er at de stor ska la vindmønstrene 

har end ret seg de sis te ti åre ne; det blå ser nå mye mer fralands 

vind enn tid li ge re. Vin den dyt ter hav isen ut fra land, 

og der med blott leg ges åpent vann langs land for fry sing og 

pro duk sjon av mer hav is. 

Isen på land i Antarktis er etter helt nye beregninger 

omtrent 26,5 mil li oner ku bikkilo me ter, det vil si 4,5 pro sent 

stør re enn tid li ge re an tatt. De nye anslagene for havnivåstigning 

fra smeltingen i Antarktis er likevel ikke mer enn en 

meter høyere enn de gamle, cirka 58 meter på verdensbasis, 

skulle all is smelte i dag. Grunnen til dette er at mye av den 

nyoppdagede isen ligger under vannlinjen allerede. 

Det fak tum at mer av den an tark tis ke isen lig ger i ha vet, 

be tyr ikke at den er mindre sår bar for smel ting. Fors ker ne 

er nå eni ge i at mes te par ten av is smel tin gen i An tark tis skjer 

på grunn av at varmt vann «spi ser» ut kan ten av iskappen. 

Smeltingen skjer altså ikke for di luf tem pe ra tu ren har 

økt, men for di havstrømmene rundt Antarktis er endret 

og tilfører mer varmt vann som trenger inn under isen og 

smelter den fra undersiden. Det er sannsynlig at endringene 

i havstrømmene kan knyttes til global oppvarming. 

Av Mo ni ca BjermeE land 


Foto: Aah-Yeah/Flickr 


39


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

C 

O 

50 

40 

30 


44,2Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 




1959–2011 

2011 

0,51 

2011 

34 

Måned 




2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




5 2012–2013 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

2 

3 

4 

5 

6 

7 8 9 10 11 12 1 2 

Foto: GreeNudge 

Navn: 

Stilling: 

Gun hild A. Stor da len 

Lege og dag lig le der i GreeNudge 

Inspirert av: Jo han Rockström og 

Gro Har lem Brundt land 

På baksiden 

Nor ges mest gla mo rø se kli ma for kjem per har lig get søvn løs på 

klo dens veg ne si den sju års al de ren. I dag sit ter hun i fler fol di ge 

kli ma sty rer, og med hjer te bar net GreeNudge puf fer hun ver den 

i rik tig ret ning. 


– Trusselen mot menneskers helse. Klimaendringene 

truer de mest fundamentale 

forutsetningene for vår eksistens, som 

tilgang til rent vann, matsikkerhet og bo- og 

sanitærforhold. De truer også global utvikling 

og økonomisk vekst. 

Hvorfor er du så opptatt av tospannet 

helse og miljø? 

– Både fordi klima er vår tids største 

helsetrussel og fordi løsningene gir felles 

gevinster. Det som er bra for klimaet, er ofe 

bra for oss. Og omvendt. Jeg drømmer om 

den dagen helseministeren tar regningen for 

grønn byplanlegging fordi han ser at det vil 

slanke sykehuskøene. 

Hvem bør ta en le der rol le i å hånd te re 

klimaendringene? 

– På Zero-kon fe ran sen si ter te Kofi An nan 

stats mi nis te ren i Lux em bourg: «We all 

know what to do – we just don’t know how 

to get re-elected once we have done it». Jeg 

er redd vi ikke har tid til å ven te på myn dighe 

te ne. Sta dig fle re i næ rings li vet be gyn ner 

å inn se at «bu si ness as usual» ikke er et 

al ter na tiv. Om stil ling gir kon kur ran se fortrinn. 

Det er ald ri en dår lig idé å få mer ut 

av mind re. 


– Nei. Frykt er ikke en kon struk tiv drivkraf. 

Jeg er op ti mist og har ibo en de tro på 

at vi men nes ker ev ner å løse selv de stør ste 

ut ford rin ge ne. Mon tre al-pro to kol len, som 

løs te pro ble met med hull i ozon la get, er et 

godt eks em pel på at vi kan. Også der var 

helsegevinstene av gjø ren de, fak tisk. Selv om 

kli ma end rin ge ne er langt mer kom pli ser te, 

er jeg over be vist om at vi får det til. Og verden 

går tross alt i rik tig ret ning. Det går bare 

for tregt. 

Har du et kli ma råd til folk flest? 

– Spis mind re kjøtt og mer grønn sa ker. 

Bra for deg, bra for pla ne ten. 

AV Mo ni ca BJER ME land

Klima 


3 13 

Kina: 

Stø kurs 

side 28 

Havet blir surere ■ Klimaflyktning uten å vite det ■ Intensiv gårdsdrift best for klima 

■ Brasiliansk klimapolitikk stagnerer ■ Olje eller klima?


■ Brasiliansk klimapolitikk stagnerer ■ Olje eller klima? 

Innhold 

8 

Leder: Til ung dom men 3 

– Vi end rer hele pla ne ten 4 

Øyfolkets fortellinger 6 

f 

Ikke grønt bat te ri ennå 8 

Kom mu ne ne mang ler mo ti va sjon til kli ma til tak 12 

Bra si li ansk kli ma po li tikk stag ne rer 14 

Teller Nor ges bar nå ler 16 

Pro duk ti vi tet er bra for kli ma 18 

Redder ikke skogen for bare trær 20 

Kronikk: EU la ger kli ma po li tikk for 2030 24 

Aktuell kommentar: Ol je inn tek ter el ler 

e ek tiv kli ma po li tikk? 26 

12 

Debatt: Kli ma end rin ger og hel se 27 

Stø kurs i Kina 28 

Postadresse 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 

post@cicero.oslo.no 

20 


Tet ter kunn skaps hull om ozon 30 

Me to de kri tisk kli ma forsk ning 32 

Sa ken er mind re bif, løs nin gen er på in ter nett 34 

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se: 

Kunn skap som ut ford rer 35 

TEMPO 

Ny plan uten klimamål 36 



3 13 

32 

Bokanmeldelse: Med fa be len som 

vir ke mid del 38 

Klimafakta: «Sav net ener gi» fun net i ha vet 39 

KINA: 

Stø kurs 

side 14 

Vårens maktskifte i 

Kina endrer ikke landets 


Foto: Inger Marie Grini, 

Scanpix

Leder 

Klima | 3 – 2013 

REDAKSJON 











prosjektene TEMPO og CICEP har egne 


Formgivning 




16.5. 2013 








Artikler og innlegg står for forfatterens 

regning og representerer ikke 

nødvendigvis synet til CICERO. 


til post@cicero.oslo.no. 



Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9600 





Til ung dom men 

Den ne le de ren er tilegnet ung dom men. Noe av det mor soms te ved job ben min er at jeg møter 

man ge flot te og en ga sjer te unge men nes ker. Bare den sis te uka har fle re kom met og ban ket på 

døra: 

Me di sin stu den ten Ca mil la som en ga sje rer seg i tverr fag lig forsk ning på glo bal hel se og kli ma, 

og som gjer ne vil gjø re et in ter vju. 

UMB-stu den te ne Mat tis og Os kar som stu de rer in du stri ell øko no mi og hol der på å lage et 

in ter ak tivt spill om kli ma som de gjer ne vil dis ku te re med oss. 

Mas ter stu den ten Lan Ma rie som har bodd fem må ne der i den ut sat te øy sta ten Tu va lu for å 

blogge om klimaendringer, og som nå 

skal være gjen nom gangs fi gur i en film 

for skoleverket om klimaforhandlinger. 

Hon nør går også til ung dom me ne 

i AUF, som tar Det in ter na sjo na le 

ener gi by rå et (IEA) på al vor. IEA 

ut tal te i for bin del se med lan se rin gen 

av rap por ten World Ener gy Out look i 

no vem ber 2012 at kun en tred je del av de på vis te fos si le res sur se ne kan for bru kes de nes te 40 åre ne 

der som vi skal ha en mu lig het til å nå må let om å unn gå mer enn to gra ders glo bal opp var ming. 

Un der Arbeiderpartiets lands mø te ny lig ar bei det AUF iher dig for at ol jen og gas sen un der 

hav bun nen i Lo fo ten, Ves ter ålen og Sen ja må for bli der den er. Lands mø tet stem te li ke vel for å 

set te i gang kon se kvens ut red ning av pe tro le ums virk som het i dis se sår ba re om rå de ne. Men vi merker 

oss at vel en tred je del av de le ga te ne stem te imot, og vi reg ner med at de 50 de le ga te ne fra AUF 

klar te å på vir ke med kunn skap og en ga sje ment. 

Det er de unge som vil få kjen ne kon se kven se ne av kli ma end rin ge ne om førti år, men de trenger 

støt te fra oss som sit ter med an sva ret nå. 

Det er også slik for fat te ren Jo stein Gaar der ten ker når han hen ven der seg til ung dom men i sin 

nye bok Anna, som vi har an meldt i den ne ut ga ven av Kli ma. Boka er skre vet for ung dom, men 

voks ne har også godt av å lese den. 

In spi rert av de flot te unge men nes ke ne jeg mø ter, vil jeg gjer ne hil se dem med noen ut valg te vers 

fra en an nen stor dik ter – Nor dahl Grieg – i dik tet «Til ung dom men»: 

Edelt er men nes ket, 

jor den er rik! 

Fin nes her nød og sult, 

skyl des det svik. 

— Det er de unge som vil få 

kjenne konsekvensene av 

klimaendringene om førti år 

Det te er løftet vårt 

fra bror til bror: 

vi vil bli gode mot 

menskenes jord. 

Vi vil ta vare på 

skjønn he ten, var men – 

som om vi bar et barn 

var somt på ar men!

– Vi end rer hele pla ne ten 

Ha vet blir su re re, og ho ved år sa ken er men nes kets ut slipp av CO 2 

. Ark tis er spe si elt 

sår bart for den ne end rin gen i ha vets pH. 






Jo runn Gran 




4 

Fak ta om hav for su ring 

Nøk kel funn fra «Arc tic Ocean Acidification 

Assessment» ble i mai pre sen tert un der 

AMAP In ter na tio nal Con fe ren ce on Arc tic 

Ocean Acidification i Ber gen. 

• Hav om rå de ne i Ark tis opp le ver ut bredt 

og rask for su ring 

• Den vik tig ste dri ve ren for for su rin gen 

er ha vets opp tak av CO 2 

som slip pes til 

at mo sfæ ren fra men nes ke lig ak ti vi tet 

• Ha vet i Ark tis er spe si elt sår bart overfor 

for su ring 

• For su rin gen er ikke lik over hele re gionen 

• Ma ri ne øko sy ste mer i Ark tis vil med høy 

sann syn lig het gjen nom gå be ty de li ge 

for and rin ger på grunn av hav for su ring 

Vi har sann syn lig vis ikke sett noe som likner 

da gens hav for su ring de sis te 55 mil li oner åre ne. 

tre år har en in ter na sjo nal grup pe fors ke re vært 

en ga sjert av Arc tic Monitoring and Assessment 

Pro gram me (AMAP) for å vur de re e fek ter av havfor 

su ring i Ark tis. 

Hav is som smel ter er en syn lig på min nel se om 

at glo bal opp var ming end rer for hol de ne i Ark tis. 

Men også un der havoverflaten skjer det end rin ger. 

Forsk ning vi ser at ha vet i dag er 30 pro sent su re re 

enn ved star ten på den in du stri el le re vo lu sjo nen. 

pH-verdien har sun ket med om lag 0,02 per tiår 

si den sent på 1960-tal let i ha vet om kring Is land og 

i Ba rents ha vet. Og fors ke re har re gist rert kje mis ke 

end rin ger i over fla te van net i Be ring stre det og 

Canadabassenget sen tralt i de ark ti ske hav om råde 

ne. 

– Den CO2-en som al le re de er i at mo sfæ ren, 

vil sam men med CO2 som vi slip per ut de kommen 

de ti åre ne, gjør at hav for su ring blir et glo balt 

pro blem, sier se ni or fors ker Rich ard Bel ler by ved 

Norsk in sti tutt for vann forsk ning (NIVA). 

• Hav for su rin gen i Ark tis vil ha både 

di rek te og in di rek te eff ek ter på li vet i 

ha vet. Noen ar ter vil re age re po si tivt 

på nye be tin gel ser som hav for su rin gen 

med fø rer, mens and re vil være mind re 

hel di ge. Mu li gens kan vi opp le ve ut ryddel 

se av ar ter lo kalt 

• På virk ning fra hav for su ring må ut re des 

i lys av and re end rin ger som fore går i 

ha vet i Ark tis 

• Hav for su ring er en av fle re fak to rer 

som kan bi dra til end ring i arts mang foldet 

i ark ti ske hav om rå der 

• Hav for su ring kan på vir ke fis ket i Ark tis 

• End rin ger i øko sy ste mer knyt tet til 

hav for su ring kan på vir ke le ve brø det til 

folk i Ark tis 

Bel ler by er en av 60 fors ke re som står bak 

AMAPs ut red ning Arc tic Ocean Acidification 

Assessment. Han på pe ker at ha vet har gjort klima 

et en stor tje nes te ved å ta opp 50 pro sent av 

den CO2-en vi har slup pet ut. 

– Ha vet tar fort satt opp om lag 25 pro sent av 

den CO2-en vi slip per ut, sier Bel ler by 

Kom pleks og sår bar re gi on 

Når Ark tis er spe si elt sår bart over for hav for su ring, 

kan det te for kla res med tilførsel av ferskvann og 

økende tem pe ra tur. Sto re meng der fersk vann når 

ha vet i Ark tis fra el ver og is smel ting, og den ne 

ferskvannstilførselen gjør det van ske li ge re for 

ha vet å nøy tra li se re den for su ren de eff ek ten av 

CO2. Til før se len av fersk vann er for ven tet å øke 

med den glo ba le opp var min gen. I til legg er det slik 

at kaldt vann tar opp mer CO2 enn var me re vann, 

som vi fin ner i hav om rå der len ger sør på pla ne ten. 

Dess uten fø rer det enor me ta pet av som me ris i 

Ark tis til at mer vann er åpent for CO2-opptak. 

I til legg til hav van nets ab sorp sjon av CO2 kan 

and re pro ses ser være vik ti ge for å av gjø re tem po et 

og om fan get av hav for su rin gen. For eks em pel vil 

el ver, havbunnsedimenter og ero sjon langs kys ten 

til fø re or ga nisk ma te ria le. Dette kan bak te ri er 

om dan ne til CO2, og det vil for ver re for su rin gen 

– spe si elt på de grun ne kontinentalsoklene. Det te 

il lust re rer hvor dan for su rin gen ikke er den sam me 

i hele det ark ti ske hav om rå det. Bi drag fra de uli ke 

pro ses se ne va rie rer både mel lom ste der, års ti der 

og år. Re sul ta tet er en kom pleks og va rie ren de 

mo saikk av ark tisk hav for su ring. 

Sår bart øko sy stem 

De ma ri ne øko sy ste me ne i Ark tis kjen ne teg nes 

av korte, enk le næ rings kje der med små trinn i 

ener gi over fø rin gen fra små plan ter og dyr til stør re 

rov dyr og fug ler. Den ne enk le struk tu ren er i stor 

grad av hen gig av nøk kel ar ter, som for eks em pel 


torsk. Nær bun nen av 

næ rings kje den fin ner 

vi små vingesnegler, 

sjø stjer ner og krå kebol 

ler. Dis se or ga nisme 

ne i næ rings kje den 

kan være sår ba re 

over for hav for su ring. 

Og der som de på vir kes ne ga tivt, vil det te kun ne ha 

kon se kven ser opp over i næ rings kje den. Selv om 

lite data fore lø pig er til gjen ge lig om kring sår bar heten 

til øko sy ste me ne i Ark tis, er det sann syn lig at 

de vil gjen nom gå be ty de li ge for and rin ger på grunn 

av forsuring. 

– Noe helt unikt er i ferd med å skje. Det te er 

før s te gang at vi men nes ker fak tisk end rer hele 

pla ne ten. Vi for su rer hele ha vet, sier fors ker Sam 

Dupont ved Gö te borgs uni ver si te tet. 

Iføl ge Dupont er den mest op ti mis tis ke spådom 

men at vi in nen noen få tiår vil ha et hav som 

er dob belt så surt som i dag. 

– Vi vet også at det te kan skje enda ras ke re i 

Ark tis, sier Dupont. 

Re du sert vekst 

For noen ar ter kan hav for su ring ha en po si tiv 

e fekt, mens and re vil få ulem per, og det er en viss 

risiko for at for su rin gen kan føre til ut ryd del se 

av arter lokalt. De grundigste studiene av direkte 

e f ekter omfatter hvordan forsuringen påvirker 

skjelldannelse og vekst. Eksperimenter viser at 

mange dyr vokser langsommere under forhold 

som til sva rer den for su rin gen vi kan ven te i ha vet 

i Ark tis de nes te hund re åre ne. Noen bløt dyr vil 

sannsynligvis oppleve negative e f ekter, spesielt i 

tid li ge sta di er av li vet. Og mens unge og voks ne fisk 

sannsynligvis vil klare seg bra med den forsuringen 

som forespeiles, kan fiskeegg og tidlige larvestadier 

være mer følsomme. 

Sam Dupont trek ker fram slangestjerna som et 


eks em pel på en art som kan bli ut ryd det. 

– Hvis du ut set ter eg ge ne til den ne ar ten for 

den for su rin gen som vi kan for ven te in nen få tiår, 

dør de alle sam men in nen få da ger. Og hvis vi ikke 

bryr oss om ak ku rat den ne ar ten, er det slik at hvis 

den for svin ner, så på vir ker det te and re ar ter, de 

ar te ne som le ver av slangestjerna. 

Folk på vir kes 

Hav for su ring i Ark tis vil sann syn lig vis på vir ke 

meng de, pro duk ti vi tet og for de ling av ma ri ne 

ar ter. Det er van ske lig å si noe om omfanget av dette, 

men for su rin gen vil kun ne på vir ke le ve brø det 

til folk i re gio nen, både de som le ver av fis ke og de 

som for sør ger seg ved tu ris me og fri tids ak ti vi te ter. 

– End rin ger i ha vet vil på vir ke li vet i Ark tis på 

man ge må ter, først og fremst gjen nom øko no mi en. 

Når det er mind re fisk, vil de som le ver av fis ke, bli 

på vir ket. Det sam me gjel der in du stri en, som igjen 

er av hen gig av fis ket, sier pro fes sor Ra shid Sumaila 

ved Fisheries Economics Re search Unit ved Univer 

si ty of Co lum bia. 

For su ring 

Ha vet har en pH på om kring 8, noe som betyr at hav van net fak tisk er ba sisk. 

Når opp tak av CO 2 

bi drar til at ha vet blir mind re ba sisk, om ta les det te som 

hav for su ring – uten at hav van net får sta tus som syre av den grunn. 

EN BRIKKE. Dersom 

eggene til slangestjerna 

utsettes for 

den forsuringen vi 

kan vente i framtiden, 

dør de. 


5

Øyfolkets fortellinger 

Fag folk snak ker over ho det på van li ge men nes ker. Der med kan be folk nin gen i et 

øy sam funn bli de fi nert som kli ma flykt nin ger uten at de selv vet det. 






6 

Be folk nin gen på små tro pis ke øyer om ta les ofe 

som spe si elt sår ba re for kli ma end rin ger. De sis te ti 

åre ne har fle re me di er og or ga ni sa sjo ner pre sen tert 

be reg nin ger som vi ser at mil li oner av men nes ker i 

lavt lig gen de om rå der og på øy sta ter må flyt te når 

ha vet sti ger el ler vær for hol de ne end rer seg. Fors ker 

Hi ma ni Upadhyay fra den in dis ke forsk nings in stitu 

sjo nen TERI – The Ener gy and Resources In stitu 

te – er skep tisk til fle re av dis se be reg nin ge ne: 

– Det er så man ge tall og over slag over hvor 

man ge som må flyt te som føl ge av kli ma end rin ger 

i fram ti den. Noen av over sla ge ne gjø res ved at 

det kjø res kli ma mo del ler som vi ser for eks em pel 

hav ni vå stig ning. Så set ter man en strek over de 

om rå de ne som ram mes. Og så kjø res en be folknings 

mo dell hvor det an tas at alle som bor i dis se 

om rå de ne, må flyt te. Vir ke lig he ten er mye mer 

kom pleks enn det te, sier Upadhyay. 

Upadhyay er med på å lede pro sjek tet «Perceptions 

and Understandings of Climate Change in 

Lakshadweep and Maldives» 

I pro sjek tet in ter vju er fors ker ne inn byg ger ne i 

fire øy sam funn i øy grup pen Lakshadweep uten for 

vest kys ten av In dia og i øy sta ten Mal di ve ne. Må let 

er å be ly se hvor dan inn byg ger ne i dis se sam funne 

ne selv opp fat ter at de blir på vir ket av kli ma endrin 

ge ne, hva de me ner om sin egen fram tid og hvor 

mye som må til før de må flyt te fra hjem me ne sine. 

I til legg vil fors ker ne in ter vjue be slut nings ta ke re 

som har myndighetsposisjoner i ho ved ste de ne 

Male og Del hi for å se om de opp fat ter si tua sjo nen 

for skjel lig. 

Opp fat nin ger om kli ma end rin ger 

Pro sjek tet «Perceptions and Understandings of Climate Change in 

Lakshadweep and Maldives» le des fra TERI – The Ener gy and Resources 

In sti tu te – og Ci CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, med del ta kel se fra UNEP 

GRID-Aren dal, Uni ver si ty of Man ches ter og Uni ver si ty of Rea ding. 

Foto: TERI 

– Hvor for er det vik tig å vite hvor dan inn byggerne 

i disse øysamfunnene oppfatter klimaendringer? 

– Mye kli ma forsk ning og po li tikk som for mes 

på bak grunn av kli ma forsk ning, er vel dig oven fra 

og ned; myn dig he ter, fors ke re el ler or ga ni sa sjoner 

tar av gjø rel ser el ler gjør an ta kel ser på veg ne 

av en be folk ning som ikke all tid får slip pe til 

med sine per spek ti ver, sier CI CE RO-fors ker 

Ilan Kelman, som le der pro sjek tet sam men med 

Upadhyay. 

Og når folks per spek ti ver ikke slip per til, 

for svin ner ny an se ne og kom plek si te ten, ad va rer 

Upadhyay: 

– Men nes ker har all tid flyt tet – av for skjel li ge 

grun ner. Vi må se flyt tin gen i sam men heng, og vi 

må un der sø ke hvor vidt kli ma end rin ger er en driver 

for mig ra sjon i den ne sam men hen gen. Hvert 

til fel le hvor men nes ker vel ger å flyt te, kan ha sine 

egne, lo ka le el ler kul tu rel le sær egen he ter, sier 

Upadhyay. 

Det te be tyr ikke at de glo ba le kli ma end rin ge ne 

ikke fin ner sted, men at de ram mer ulikt fra sted 

til sted, og at de som ram mes kan opp fat te si tuasjo 

nen ulikt. Der med vil re ak sjo nen på end rin ge ne 

også være for skjel lig. I noen øy sta ter kan for eksem 

pel mig ra sjon være en sen tral del av kul tu ren, 


Foto: Abdul Jabbar 

mens til knyt nin gen til land ska pet og geo gra fi en 

and re ste der kan være så sterk at inn byg ger ne ikke 

vil flyt te på seg uan sett hva som skjer. 

Hvem slip per til? 

I ut gangs punk tet har hver en kelt sitt eget per spektiv 

på hvor for han el ler hun flyt ter, men det be tyr 

ikke at de nød ven dig vis sit ter med makt til å de fine 

re sin egen si tua sjon. Pro fes sor Uma Kothari i 

Migration and Postcolonial Stu dies ved Uni ver si ty 

of Man ches ter er opp tatt av hvem som slip per til i 

det glo ba le ord skift et om kli ma end rin ger, hvem vi 

lyt ter til og hvem sin kunn skap vi leg ger til grunn 

når be slut nin ger fat tes. Hun vil gjen nom fø re sin 

del av felt ar bei det på Mal di ve ne. Der skal hun 

in ter vjue van li ge hus hold nin ger og be slut ningsta 

ke re, blant an net om hvor dan de opp fat ter 

me nings inn hol det i be gre pet «kli ma end rin ger». 

– Kunn skap er sum men av så mye mer enn hva 

du le ser i bø ker el ler læ rer un der fore les nin ger, sier 

Kothari. 

Iføl ge Kothari in sti tu sjo na li se res og for ma lise 

res eks per ti se på en måte som pri vi le ge rer en 

spe si ell grup pe men nes ker: De som har sær skil te 

po si sjo ner, hånd te rer et spe si elt språk og snak ker 

på en spe si ell måte. 

– Hvis du ikke snak ker det te språ ket og ikke har 

den ret te tit te len, så får du hel ler ikke del ta i sam talen. 

Du plas se res på si de lin jen, sier Kothari. 

Der med slip per du ikke til i det po li tis ke 

ord skiftet. Det te kan igjen føre til at av gjø rel ser 

om kring fram ti den din blir tatt over ho det på deg. 

Da kan du for eks em pel bli «kli ma flykt ning» 

uten å vite det selv. 

Hvordan en utfordring tolkes og forstås, avgjør 

også hvordan man møter disse utfordringene og 

hvordan man begrunner avgjørelser og tiltak. På 

øygruppen Maldivene ønsker for eksempel myndighetene 

å konsentrere befolkningen til en håndfull 

stør re øyer. Be grun nel sen er at det te gjør dem bed re 

rustet mot framtidige klimaendringer. Samtidig finnes 

det iføl ge Kothari fle re and re gode grun ner for 

hvorfor myndighetene ønsker å flytte befolkningen: 

– En mer kon sen trert be folk ning gjør det for 

eks em pel enk le re og bil li ge re å ad mi ni stre re til bud 

om ut dan ning og hel se tje nes ter, sier hun. 

Spørs må let blir da hvor vidt den ne be folk ningen 

pri mært er for dre vet av kli ma end rin ger el ler 

av øko no mis ke og prak tis ke hen syn, og hvem som 

be stem mer hvor dan flyt tin gen skal tol kes. Der for 

er det vik tig å vite mer om hvor dan det ten kes om 

kli ma og mig ra sjon, og hva som leg ges i be gre pet 

kli ma end rin ger, både på landsbygda og i kon torlo 

ka le ne til be slut nings ta ker ne. 

Når per spek ti vet flyt tes bort fra da ta skjer me ne 

el ler sa tel litt fo to gra fi er tatt fra de øvre de ler av 

at mo sfæ ren, og ned til den en kel tes la gu ne og fiske 

banke duk ker det opp nye spørs mål og per spekti 

ver. Det te gjør for tel lin gen om hvor dan kli ma et 

på vir ker mig ra sjons mønst re, både kom pli sert og 

van ske lig. Uten at for tel lin gen nød ven dig vis blir 

mind re sann av den grunn. 

TEORI OG PRAKSIS. Kunnskap 

er summen av mye 

mer enn det vi lærer på 

skolen, påpeker professor 

Uma Kothari ved University 

of Manchester. 



7

Ikke grønt bat te ri ennå 

Ide en om å bru ke nor ske vann ma ga si ner som grønt bat te ri for Eu ro pa er tek nisk 

gjen nom før bar, men po li tisk sett er ide en kon tro ver si ell. Lite ty der på at Nor ge vil 

bli Eu ro pas grøn ne bat te ri med det før s te. 

Anne ThE re se 

Gull berg 




EU sat ser stort på for ny bar ener gi, og den ne satsin 

gen vil kun ne kom me til å få sto re kon se kven ser 

også i Nor ge. Ut ford rin gen med for ny bar kraf som 

vind- og sol kraf er at den ikke er re gu ler bar, slik 

norsk vann kraf er. Kraften pro du se res der for ikke 

nød ven dig vis på de ti de ne av året og på de ti de ne 

av døg net for bru ker ne tren ger kraf. For å kun ne 

utnytte fornybarpotensialet ser derfor EU-landene, 

og ikke minst Tyskland, etter lagringskapasitet. 

Den hå per de å ha fun net i nor ske vann ma ga si ner, 

som de ønsker å bruke som såkalte grønne batterier. 

Det norske forskningssenteret CEDREN har slått 

fast at ide en er tek nisk gjen nom før bar. Det be tyr 

imidlertid ikke at den er politisk gjennomførbar. 

Ide en om grønt bat te ri 

Tysk land ser for seg at man byg ger om nor ske 

vann kraftverk til pum pe kraftverk – slik at man rett 

og slett kan lag re ener gi: Når det blå ser i Nord-Euro 

pa og det blir over skudd av vind- el ler sol kraf, 

byg ging av pum pe kraftverk. Nor ge må også byg ge 

ut strøm net tet in nen lands – for å kun ne over fø re 

mer strøm fra pum pe kraftver ke ne til kon ti nen tet. 

Det må dess uten byg ges fle re un der sjø is ke utenlands 

kab ler – for å kun ne over fø re vind kraf fra 

kon ti nen tet og se ne re over fø re vann kraf tilbake 

når det er vind stil le på kon ti nen tet. 

Mens man i Tysk land for bin der be gre pet 

«grønt bat te ri» med energilagring og pum pe kraf 

spe si elt, tol ker nor ske me di er og po li ti ke re be grepet 

langt bre de re. Man ge nor ske po li ti ke re for binder 

nem lig først og fremst ide en om Nor ge som 

grønt bat te ri med å im por te re eu ro pe isk vind kraf 

når det blå ser i Nord-Eu ro pa og å for sy ne ikke bare 

Nor ge, men også Nord-Eu ro pa med vann kraf når 

det er vind stil le. Slik kan Nor ge bi dra med re gu lerbar 

vann kraf uten å byg ge pum pe kraf. Da fun gerer 

strengt tatt ikke nor ske vann ma ga si ner på noen 

måte som opp lad ba re bat te ri er. Men både nor ske 

me di er og po li ti ke re ser ut til å ha om fav net den ne 

svært bre de be tyd ning av grønt bat te ri. 

— Natur- og friluftsorganisasjonene 

er skeptiske til både pumpekraft, 

opprustning av strømnettet og økt 

produksjon av fornybar energi 

kan man over fø re kraften til Nor ge, hvor den blir 

brukt til å pum pe vann i la ve re lig gen de ma ga si ner 

opp igjen til de øvre ma ga si ne ne. Slik kan man 

lag re for ny bar ener gi i nor ske vann ma ga si ner. Det 

er slik pum pe kraf CEDREN me ner er fullt ut teknisk 

gjen nom før bar. 

For at nor ske vann ma ga si ner skal fun ge re som 

grøn ne bat te ri er, er det imid ler tid ikke nok med 

Kom pli sert de batt 

Der med er det kan skje ikke så rart at de bat ten om 

Nor ge som grønt bat te ri i til legg til energilagring 

også koples til en bre de re de batt om ut byg ging 

av vind- og vann kraf i Nor ge og til de bat ten om 

eksport av for ny bar kraf fra Nor ge til Eu ro pa – selv 

om økt ut byg ging av for ny bar kraf og for ny bar 

eksport strengt tatt ikke har noe med energilagring 

ved hjelp av pum pe kraftverk å gjø re. Det te gjør den 

norske debatten mer komplisert, og spørsmålet om 

Norge som grønt batteri rører ved flere interessekonflikter. 

Skep sis og be kym ring 

Mens kraftsel ska pe ne ser for ret nings mu lig he ter og 

både kraftsel ska per og man ge mil jø or ga ni sa sjo ner 

ser mu lig he ter til å bi dra til å øke for ny bar an de len 

i Eu ro pa gjen nom pum pe kraf, fin ner vi i Nor ge 

8

også sterk mot stand mot ide en om Nor ge som 

«grønt bat te ri». Mens na tur- og fri lufs or ga ni sasjo 

ne ne byg ger sin mot stand på na tur vern, er kraft 

in ten siv in du stri be kym ret for økte strøm pri ser. 

Natur- og frilufsorganisasjonene er skeptiske 

til både pumpekraf, opprustning av strømnettet 

og økt pro duk sjon av for ny bar ener gi. Selv om 

energilagring vil være es sen si elt for å ut nyt te Eu ropas 

potensial for klimavennlig fornybar energi, kan 

pumpekraftverk innebære naturinngrep. Videre 

viser konflikten sommeren 2010 om «monstermaster» 

i Hard an ger at opp rust ning av strøm net tet er 

svært kontroversielt. Natur- og frilufsorganisasjone 

ne ved tok i 2011 en ut ta lel se der de gikk imot 

ideen om Norge som «grønt batteri». I uttalelsen 

het det: «I de kom men de år er kli ma til ta ke ne en 

større trussel mot norsk natur enn klimaendringene.» 

I resten av miljøbevegelsen er meningene 

langt mer del te. Zero, Bel lo na og WWF er po si ti ve 

til å bru ke nor ske vann ma ga si ner som grønt batteri 

– hvis det gjøres innenfor strenge miljømessige 

retningslinjer. I Naturvernforbundet er imidlertid 

meningene delte. Dilemmaet natur- og miljøorganisasjonene 

står overfor er altså at klimavennlig 

for ny bar ener gi kan kom me i kon flikt med na turvern. 

Spørsmålet er hvordan man kan kombinere 

behovet for fornybar energi med naturvern. 

Kraftin ten siv in du stri er en an nen mek tig 

mot stan der av å bru ke Nor ge som grønt bat te ri. 

Fle re uten lands kab ler og opp rust ning av det 

FERSKVARE. Energi fra vindkraftanlegg kan ikke lagres. Derfor drømmer blant andre Tyskland om å få 

overføre solkraft til Norge. 

Foto: miez/Flickr 

9

SOLCELLEANLEGG. 

Andermach, Tyskland 

Foto: Q-Cells 

nor ske strøm net tet vil kom me til å kos te – og i 

dag er det slik at sto re og små for bru ke re be ta ler 

reg nin gen. Kraftin ten siv in du stri er som stor forbru 

ke re av strøm opp tatt av å hol de pri se ne nede. 

De er ikke mot pum pe kraftverk, men har vist seg 

å være en mek tig mot stan der av uten lands kab ler. 

Skep ti ker ne i norsk kraftin ten siv in du stri har de 

sis te åre ne fått dra hjelp av oljeog ener gi mi nis ter 

Ola Bor ten Moe. I 2011 ut tal te mi nis te ren at han 

ikke var av dem som tror at re gu ler bar ka pa si tet i 

Eu ro pa kan lø ses ved hjelp av nor ske pum pe kraft 

verk. Ny lig fikk kraftin ten siv in du stri støt te også 

fra øver ste hold i da gens rød-grøn ne re gje ring. I 

ja nu ar 2013 ad var te stats mi nis ter Jens Stol ten berg 

mot de «ny frels tes tro på et fri slipp av krafteks porten». 

Han la spe si elt vekt på at økt krafteks port vil 

føre til økte pri ser og at det ikke vil være mu lig med 

uten lands kab ler uten å byg ge ut strøm net tet også 

her i Nor ge. Og ide en om Nor ge som grønt bat te ri 

er alt så helt av hen gig av fle re uten lands kab ler. 

Økt eks port av ren, norsk strøm 

Å bruke norske vannmagasiner som grønt batteri 

innebærer ikke at Norge må produsere og eksportere 

mer for ny bar kraf. Han de len med strøm vil gå opp, 

men ide en om Nor ge som grønt bat te ri in ne bæ rer i 

utgangspunktet bare økt utveksling av strøm mel lom 

Nor ge og Eu ro pa – ikke økt net to eks port av strøm. 

Men i Nor ge er som nevnt de bat ten om «grønt 

bat te ri» blitt nært kob let til spørs må let om 

ut byg ging av mer vind- og vann kraf og eks port av 

for ny bar ener gi til resten Eu ro pa. Økt eks port av 

ren strøm fra Nor ge mø ter også mot stand. For det 

før s te fra de ler av mil jø be ve gel sen som me ner at 

løs nin gen er ener gi spa ring fram for økt pro duk sjon 

og eks port av vannog vind kraf. Men strøm eksport 

mø ter mot stand også fra re gje rings hold. Ny 

for ny bar ener gi i Nor ge er i dag i stor grad av hengig 

av sub si di er, et ter som strøm pri se ne er la ve re 

enn kost na de ne ved å byg ge ut ny for ny bar kraf. 

Olje- og ener gi mi nis ter Bor ten Moe har gitt klart 

ut trykk for sin skep sis til økt krafteks port: «Det er 

in gen fan tas tisk for ret nings idé å sub si die re norskpro 

du sert kraf og sel ge den bil lig til ut lan det.» 

Ikke po li tisk gjen nom før bart i dag 

Mange politikere er i utgangspunktet positive til 

pumpekraftverk og flere utenlandskabler – hvis 

prosjektene er lønnsomme. Det er imidlertid mye 

som ty der på at pum pe kraftverk ikke er for retningsmessig 

lønnsomt i dag. Sira-Kvina kraftselskap 

søkte i 2007 Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) om byg ging av pum pe kraftverk på Ton stad 

i Vest-Ag der. Pla nen ble imid ler tid lagt på is i 2011. 

Dersom nor ske vann ma ga si ner skal brukes som 

grønt bat te ri, kre ves det alt så hand ling fra po li tisk 

hold. På kort sikt – fram til 2020 – er det lite som 

ty der på at nor ske po li ti ke re øns ker å sat se. Et 

før s te skritt vil være å byg ge fle re uten lands kab ler. 

Men Stat nett har vars let at det ikke vil bli byg get 

mer enn to nye kab ler in nen 2020 – én til Tyskland 

i 2018 og én til Stor bri tan nia i 2020. Dis se 

kab le ne er ikke nok til å gjø re Nor ge til Eu ro pas 

grøn ne bat te ri. 

Pro tes te ne fra na tur- og fri lufs or ga ni sa sjo ne ne 

er nep pe nok til å stop pe ide en om Nor ge som 

grønt bat te ri. Pro tes te ne fra kraftin ten siv in du stri 

kan imid ler tid vise seg å være av stor be tyd ning. 

Ikke bare for di kraftin ten siv in du stri tra di sjo nelt 

er en mek tig ak tør i norsk po li tikk, men for di den 

gir ut trykk for mot stand mot at nor ske for bruke 

re – sto re som små – skal måt te be ta le med økte 

strøm pri ser for å bli Eu ro pas grøn ne bat te ri. 

Det er der for li ten grunn til å tro at Nor ge vil 

bli Eu ro pas grøn ne bat te ri så len ge pla ne ne av henger 

av po li tisk hand ling. 

Re fe ran ser 

• Bor ten Moe, Ola 2011. Nor way’s ener gy chal len ges – what 

mea su res do we take. MI LEN se mi nar, Uni ver si te tet i Oslo, 

26.08.2011. 

• Gull berg, Anne The re se 2013. The political feasibility of 

Nor way as the «green battery» of Eu ro pe. Ener gy Po li cy 

57: 615–623. 

• Ohlhorst, Dörte, Mi ran da Schreurs og Anne The re se 

Gull berg 2012. Norwegen – “Batterie„ der deutschen 

Energiewende? Unterschiedliche Länderinteressen in der 

Energiepolitik. GAIA – Ecological Perspectives for Scien ce 

and So cie ty, 21(4):319–320. 

• Sal ve sen, Geir 2012. Trøb bel i ho ri son ten. Aft en pos ten 

30.06.2012. 

• Solvang, Eivind, Atle Harby og Ånund Killingtveit 

2011. Økt balansekrafkapasitet i nor ske vann kraftverk. 

CEDREN/SINTEF rapport 

• Stol ten berg, Jens, 2013. Tale på NHOs års kon fe ran se 

9.01.2013. 

10 


NOTISER 

Nye vin land? 

In nen 2050 kan kli ma end rin ge ne ha gjort man ge av da gens vin dis trikter 

ueg ne de for lønn som drue dyr king, vi ser den før s te glo ba le stu di en 

på fel tet. Nye vin land og -om rå der kan blant an net kom me i det sentra 

le Kina, i det nord li ge Eu ro pa og i det nord vest li ge USA. 

Fors ker ne har tatt i bruk 17 for skjel li ge kli ma mo del ler og to 

temperaturscenarioer: 4,7 gra der og 2,5 gra der øk ning. Re sul ta tet er 

uan sett dras tisk end re de for hold i da gens mest kjen te vin dis trik ter, 

med an slått produktivitetsfall på 85 pro sent i Ita lia og Frank ri ke, 74 

pro sent i Au stra lia, 70 pro sent i Ca li for nia, 55 pro sent i Sør-Af ri ka og 

40 pro sent i Chi le. 

Fort satt vin dyr king i dis se tra di sjo nel le om rå de ne vil bli kost bart 

og kre ve langt høy ere bruk av fersk vann til ned kjø ling av vin ran ke ne. 

In du stri en er der for al le re de i ferd med å ori en te re seg mot nye 

om rå der. Noe som vil kun ne for ver re si tua sjo nen for man ge tru ede 

dy re ar ter her. 

– Det kan gi ka ta stro fa le re sul ta ter, sier dr. Re bec ca Shaw, en av 

kli ma fors ker ne bak stu di en som le des av Conservation In ter na tio nal. 

Kil de: Guar dian/EDF 

Kveg flok ken va rie rer med kli ma et 

I ut vik lings land har kveg man ge rol ler. I til legg til å være en kil de til 

kjøtt bru kes de som trekk dyr og som en kil de til gjød sel og bren sel. 

Kveg gir vik ti ge bi drag til hus hold nings øko no mi en – og de er en for sikring 

mot ti der med dår lig vær i om rå der som ram mes av tør ke. 

Et nytt forsk nings ar beid pub li sert i tidskriftet PeerJ ser nær me re 

på hvor dan po pu la sjo nen av stor fe i Af ri ka på vir kes av kli ma fak to rer 

som tem pe ra tur og regn. Fors ke re ved In sti tutt for glo bal hel se og 

sam funns me di sin ved Uni ver si te tet i Ber gen har re kon stru ert kvegflok 

ker for pe ri ode ne 1955–1960 og 2000–2005. Ved å sammenlikne 

an tall stor fe med data for ned bør og tem pe ra tur av vik har fors ker ne 

fun net at ned bør og tem pe ra tu ren har end ret – og noen gan ger kontrol 

lert – an tall dyr. 

Juss om land om rå der 

Sto re land om rå der i Af ri ka sel ges på det pri va te mar ke det, og lo kalbe 

folk nin gen fø ler seg for bi gått. Men hvil ken be skyt tel se har de fra 

lov ver ket? 

Ny forsk ning un der stre ker at folk må få vite at de har ret tig he ter 

etter loven. Storskala kommersialisering av landområder kan tilby jobber 

og til gang til mar ke der og bed re in fra struk tur. Men det kan også gjø re 

at de lokale mister kontrollen over landområder. En rapport fra International 

Institute for Environmental Development viser at folk skriver brev, 

ber om møter med myndighetene, danner forhandlingsgrupper, bruker 

rettsinstansene og gjennomfører protestaksjoner for å få gjennomslag 

for de juridiske rettighetene sine. Forskerne bak rapporten har sett på 

lovverket i 12 afrikanske land. 

EU-stra te gi på kli ma til pas ning 

I mid ten av ap ril la EU-kom mi sjo nen fram sin stra te gi for kli ma tilpas 

ning, et ram me verk som skal heve EUs be red skap for virk nin ger 

av kli ma end rin ger som flom, tør ke, for ørk ning, hav ni vå stig ning og 

ero sjon. 

Tre ho ved om rå der er pri ori tert: 1) Inn sat sen fra med lems sta te ne 

må opp; i dag har kun 15 av 27 med lems sta ter egne stra te gi er for 

kli ma til pas ning. 2) Til tak for kli ma sik ring sen tra li se res. Kom mi sjo nen 

vil frem me til pas ning i de vik tig ste sår ba re sek to re ne som jord bruk, 

fis ke ri og in nen for ram me ne av samhørighetspolitikken for å sik re at 

Eu ro pas in fra struk tur blir mer ro bust. 3) Fram ti di ge be slut nin ger skal 

tas med et bed re kunn skaps grunn lag om kli ma til pas ning, blant an net 

ved å vi de re ut vik le den eu ro pe is ke klimatilpasningsplattformen 

Climate-ADAPT. 

– Stra te gi en pe ker på tre ho ved om rå der, der kun ett av dem – sentra 

li se ring av be slut nin ger – så vidt er inne vik ti ge spørs mål, så det te 

lo ver ikke godt. I dag hand ler kli ma til pas ning langt på vei om å sky ve 

an sva ret over på and re, og slik ser det ut til å skul le fort set te, sier klima 

fors ker As bjørn Aa heim. 

Tysk land går for kull 

Mer enn 60 pro sent av ny kraft pro duk sjon un der ut vik ling i Tysk land 

er ba sert på stein kull, skri ver ENDS Eu ro pe. I dag er 6,6 gi ga watt 

steinkullsbasert kraft un der ut byg ging og 3,5 gi ga watt på trap pe ne. I 

til legg er 1,8 gi ga watt ba sert på brun kull un der opp sei ling. In klu de rer 

vi na tur gass, kom mer 65 pro sent av all ny kraft pro duk sjon i Tysk land 

fra fos si le kil der. Og lan det tren ger mas se ny kraft vel dig snart; mellom 

2013 og 2022 mis ter de 16 gi ga watt fra elek tri si tets net tet sitt 

på grunn av ut fa sing av samt li ge kjer ne kraft verk og for el de de kullog 

gass kraft verk. 

– Uklart po li tisk ram me verk, lav av kast ning på strøm for sy ning fra 

gass kraft verk og lo kal mot stand mot byg ging av nye kraft verk er de 

tre vik tig ste hind re ne for ut vik ling av ny el ka pa si tet i Tysk land, sier 

Hil de gard Mül ler, le de ren for lan dets kraftbransjeorganisasjon. 


11

Kommunene mangler 

motivasjon til klimatiltak 

Den vik tig ste år sa ken til mang len de kli ma til tak i kom mu ne ne er at kli ma hen syn ikke er 

motiverende nok. Konkrete hindringer er et mindre problem. 

Ing rid 

Sæ lens min de 

fors ker, Vest lands fors king 

(isa@vestforsk.no) 

Car lo Aall 

pro fes sor, Vest lands fors king 

12 

Hvor dan kan kom mu ne ne frem me sektoroverskridende 

sam ord ning, slik at fle re lo ka le kli ma til tak 

blir iverk satt? Det var ho ved opp dra get for en ny 

rap port som Vest lands fors king, Ci vi tas AS og 

Vista Analyse har la get for Kom mu ne sek to rens 

or ga ni sa sjon (KS). Ut gangs punk tet var alt så at 

bed re sam ord ning mel lom uli ke sek to rer og ak tører 

på lo kalt plan vil le gi fle re kli ma til tak. Vi fant 

imid ler tid raskt in di ka sjo ner på at mang len de samord 

ning bare er en av fle re fak to rer som kan hind re 

kli ma til tak. Der for valg te vi å ut vi de spørs må let: 

Hva er det som hem mer el ler frem mer lo ka le klima 

til tak der fle re ak tø rer og sek to rer er in vol vert i 

plan leg ging og gjen nom fø ring? 

Di rek te kli ma ut slipp 

Pro sjek tet er be gren set til kli ma til tak som ret ter 

seg inn mot kil der med di rek te kli ma gass ut slipp 

in nen kom mu ne gren se ne. Vi har sett bort fra alle 

til tak som gjel der elek tri si tets for bruk og ut byg ging 

—Klimahensyn taper lett når andre 

hensyn har førsteprioritet 

av for ny bar ener gi, som kun har en in di rek te virkning 

på det å re du se re ut slipp av kli ma gas ser. 

For å dek ke flest mu li ge kom mu ne ty per valg te 

vi ut fire caser som re pre sen ter te uli ke tiltakstyper 

i fire kom mu ner el ler kom mu ne sam ar beid. En sis te 

vik tig for ut set ning var at vi vil le se på til tak der 

kom mu ne ne har for holds vis stor be slut nings makt. 

Case ne var på uli ke sta di er og had de møtt mot bør 

på uli ke tids punkt, slik at vi fikk inn sikt i fle re av 

de pro ble me ne et fo re slått til tak kan møte, fra idéfa 

sen via plan leg ging og til gjen nom fø ring. 

Are al plan, kø pri sing og bio gass 

De fire case ne var: 

• In ter kom mu nal are al plan for Trond heims re gionen 

(IKAP), der re du sert trans port be hov var 

ett av må le ne 

• Kø pri sing/rush tids av gif i Ber gen 

• In ter kom mu nalt sam ar beid om av falls inn henting 

og bio gass an legg i Vest fold 

• Næ rings ha ge med bio gass an legg i Stei gen 

Selv om beg ge de to sis te case ne er biogassprosjekter, 

er både til ta ke ne og kom mu ne ne så for skjel li ge 

at vi men te de kun ne il lust re re helt uli ke ut ford ringer 

for kom mu ne ne. 

Kli ma er ikke det vik tig ste 

I ar bei det med å vel ge ut case fant vi in gen eks empler 

der kli ma hen syn var det vik tig ste ar gu men tet. 

Kli ma hen syn var et til leggs ar gu ment, mens øns ker 

som fle re ar beids plas ser og til flyt ting til kom mune 

ne ble ster ke re vekt lagt. I Trond heims re gio nen 

så alle kom mu ne ne som del tok i IKAP, nyt ten 

av en fel les are al plan for å ska pe en fel les bo- og 

ar beids mar keds re gi on. Samtidig vis te det seg å 

være van ske lig å gi slipp på egne stra te gi er og mål, 

for eks em pel der en kom mu ne sat ser på vis se ty per 

bo lig byg ging for å gjø re seg at trak tiv for til flyt ting. 

Når uenig he ter om helt and re hen syn enn transport 

og mil jø kom i for grun nen, ble må le ne om 

mind re trans port be hov ut van net. 

Eks em pe let fra Stei gen il lust re rer de ut ford ringe 

ne som små kom mu ner i til ba ke gang opp le ver. 

I sli ke kom mu ner har de mer enn nok med å føl ge 

opp på lag te opp ga ver og er mest opp tatt av å snu 

den ne ga ti ve fol ke talls ut vik lin gen og ska pe nye 

ar beids plas ser. Da blir det lite ener gi igjen til å tenke 

nytt om kli ma til tak. 


En an nen bar rie re som går igjen, er po li tisk 

pre sti sje. Po li ti ke re på både na sjo nalt og lo kalt 

nivå går til valg med vis se ideo lo gis ke prin sip per og 

løfter, og noen gan ger kan dis se gjø re det van ske lig 

å kom me fram til kom pro mis ser. Dis ku sjo nen om 

kø pri sing i Ber gen vir ker pre get av det te, der lo ka le 

og na sjo na le myn dig he ter an kla ger hver and re for å 

stå for steilt på sine løs nin ger. 

I Vest fold øns ket po li ti ker ne å få byg get biogass 

an legg med en spe si ell type o f ent lig-pri vat 

sam ar beid (OPS). Et ter at pro sjek tet stran det for di 

in gen pri va te ak tø rer øns ket å le ve re til bud på 

ut byg gin gen, ble po li ti ker ne an kla get for å vel ge 

mo dell ut fra ideo lo gi hel ler enn ut fra hvil ken 

opp ga ve som skul le lø ses. 

Gode råd er ikke all tid dyre? 

Skal kom mu ne ne gjen nom fø re fle re stør re kli matil 

tak, ser det ut til at dri ver ne for å ta kli ma hen syn 

må bli ster ke re. Kli ma hen syn ta per lett når and re 

hen syn har før s te pri ori tet. De vik tig ste dri ver ne 

som kom mu ne ne et ter ly ser, er bed re sam ord ning 

av stat lig po li tikk, kla re og kon sis ten te stat li ge styrings 

sig na ler og i ho ved sak øko no mis ke in sen ti ver 

som sik rer at det er mer at trak tivt å vel ge kli ma rikti 

ge løs nin ger enn kli ma ska de li ge til tak. 

Et sen tralt råd til sta ten er der for å spe si fi se re 


hvil ke kli ma til tak det ønskes at kom mu ne ne skal 

ta ini tia tiv til, og så bi dra i alle fall med kunn skap 

om prak tis ke og øko no mis ke si der ved sli ke til tak. 

Er kom mu ne ne red de for å tape på å set te i gang 

kli ma til tak, vil de hel ler ikke gjø re det. Et ve sent lig 

råd til kom mu ne ne er å bru ke mer tid på den tidli 

ge fa sen av pro sjek te ne, spe si elt for å sik re gjensi 

dig til lit og fel les mål blant ak tø re ne. I til legg må 

kom mu ne ne være be viss te på hvor dan for de ling av 

go der og byr der kan ska pe kon flik ter. Etab le ring av 

nye for valt nings en he ter og ut lys ning av an budskon 

kur ran ser kre ver også god ju ri disk kom pe tan se 

og or ga ni sa sjons kunn skap. 

Referanser 

• Bru voll, A., Gro rud, C., Pe der sen, S. (2012): Kli ma bar rie rer 

på kom mu nalt nivå. Oslo: Vista Analyse rap port. 

• Lea, R., Op heim, R. (2012): Barrierar og hindringar for 

heilskaplege sektoroverskridande sam ar beid – nye til tak på 

kli ma om rå det. Underlagsnotat knytt til kommunane sitt 

hand lings rom og kvan ti fi se ring av til tak. Oslo: Ci vi tas. 

• Sæ lens min de, I., Aall, C., Gje rald, O.I., Op heim, R., Bru voll, 

A. (2012): Bar rie rer for tverr sek to ri el le lo ka le kli ma til tak. 

Sammendragsrapport. VF-rap port 8/2012. Sogn dal: Vestlands 

fors king. 

• Sæ lens min de, I., Gje rald, O.I., Aall, C. (2012): Bar rie rer for 

tverr sek to ri el le lo ka le kli ma til tak. Do ku men ta sjons rap port. 

VF-rap port 9/2012. Sogn dal: Vest lands fors king. 

KØPRISING? I Bergen 

har diskusjonen 

om køprising vært 

preget av at lokale 

og nasjonale myndigheter 

anklager 

hverandre for å stå 

for steilt på egne 

løsninger. 

Foto: Stian Eikeland 

13

Brasiliansk klimapolitikk 

stagnerer 

Dår lig fram drift i in ter na sjo nal kli ma po li tikk, svak øko no misk vekst over fle re år og 

sto re ol je funn uten for Rio har gjort kli ma sa ken mer usexy for bra si li an ske po li ti ke re. 

Sjur Kasa 



(sjur.kasa@cicero.oslo.no) 

I 2009 sto Bra sil fram som en le der blant 

ut vik lings lan de ne i de in ter na sjo na le kli mafor 

hand lin ge ne, da landet lov fes tet fri vil li ge 

ut slipps kutt. Uven tet suk sess med an stren gel se ne 

for å kut te av sko gin gen et ter 2004, en tra di sjonelt 

lite ut slipps in ten si v ener gi for sy ning og en 

vok sen de bioetanolsektor bi dro til å gjø re Brasil 

til et fore gangs land. Et ter de sto re end rin ge ne i 

kli ma po li tik ken i 2009 har det imid ler tid skjedd 

lite i lan dets in nen land ske kli ma po li tikk. Fle re 

si der ved po li tikk ut vik lin gen de sis te åre ne ty der 

på at am bi sjo ne ne er ned jus tert og at inn fly tel sen 

til grup per som er in ter es ser t i at Bra sil føl ger opp 

sine er klær te am bi sjo ner, er svek ket. 

Ny skog lov, dår li ge re vern 

Det mest kjen te eks em pe let på svek kel sen av 

lan dets kli ma po li tikk er den nye skog lo ven, som 

ble ved tatt i fjor. For uten å gi am ne sti for tid li ge re 

ulov lig av sko ging i man ge om rå der, hev der kri tiker 

ne i mil jø be ve gel sen at nye reg ler som re du se rer 

skog ver net i sår ba re om rå der, slik som el ve bred der 

– For øyeblikket er det betydelig 

usikkerhet rundt ambisjonsnivået 

i Brasils klimapolitikk 

og skrå nin ger, vil føre til økt av sko ging. NGOre 

pre sen tan ter me ner at de al le re de har man ge 

ob ser va sjo ner som ty der på dette. Im po ne ren de 

bra si li ansk sa tel litt-tek no lo gi har gitt oss et nok så 

klart bil de av om fan get av av sko gin gen i Ama zonas-re 

gio nen de sis te åre ne, og det er et fak tum at 

av sko gin gen har blitt yt ter li ge re re du sert i åre ne 

et ter 2009. Fle re un der sø kel ser ty der også på at 

mil jø myn dig he te nes øken de en ga sje ment og ka pasi 

tet har vært en vik tig fak tor bak den ne re duk sjonen. 

Helt fersk do ku men ta sjon kan li ke vel tyde 

på at av sko gings ra ten igjen har be gynt å øke det 

sis te året. End rin ger i av sko gin gen over så kor te 

tids in ter val ler er usik re, men mil jø or ga ni sa sjo ne ne 

pe ker al le re de på den ne ut vik lin gen som en mu lig 

kon se kvens av end rin ge ne i skog lo ven. Mil jø beve 

gel sen pe ker også på at po li tik ken for å få til 

mer mil jø venn lig land bruks pro duk sjon i om rå der 

med høy ri si ko for av sko ging står i stam pe. I til legg 

ret tes det kri tikk mot at god kjen nin gen av nye 

ver ne pro sjekt i Amazonasfondet – som for val tes 

14 


av den bra si li an ske ut vik lings ban ken BNDES, og 

som Nor ge gir sto re bi drag til – går alt for tregt. 

Bioetanolbransjen i mot bak ke 

Veks ten i bioetanolproduksjon og ster ke in teres 

se grup per som ar bei det for en am bi si øs kli mapo 

li tikk både i Bra sil og in ter na sjo nalt, var blant 

de vik tig ste dri ver ne bak end rin ge ne i lan dets 

po si sjon i 2009. De sis te par åre ne har imid ler tid 

bioetanolsektoren opp levd sto re pro ble mer, dels 

knyt tet til re gje rin gens egen po li tikk. Sub si di er av 

ben sin og die sel for å dem pe in fla sjo nen har ført til 

at an de len av bio eta nol som driv stof til per son biler 

har blitt re du sert fra nes ten 50 pro sent i 2009 

til litt over 30 pro sent i dag. Det te er et ut fall som 

Vekst vik ti ge re enn kli ma 

Mer ge ne relt pe ker NGO-re pre sen tan ter og forske 

re på at det for øye blik ket er be ty de lig usik ker het 

rundt am bi sjons ni vå et i Bra sils kli ma po li tikk. Den 

tid li ge re mil jø mi nis te ren Ma ri na Sil va, som fikk 

nes ten 20 pro sent av stem me ne som pre si dent kandi 

dat for Bra sils «grøn ne par ti» (PV) ved pre sident 

val get i 2010, går adskillig len ger enn det te og 

an kla ger den sittende re gje rin gen for å være på vei 

i helt gal ret ning i kli maog mil jø po li tik ken. Uansett 

er det et fak tum at de fri vil li ge ut slipps kut te ne 

og ved ta ket av kli ma lo ven i 2009 var for tje nes ten 

til en al li an se av mil jø be ve gel sen og mil jø venn li ge 

næ rings in ter es ser, for eks em pel in nen for bioetanolproduksjon. 

Den nå væ ren de pre si den ten Dilma 

Roussef opp fat tes som mind re lyd hør over for 

dis se grup pe ne enn tid li ge re pre si dent Luiz Inácio 

er i di rek te kon flikt med am bi sjo ne ne i lan dets klima 

plan fra 2008, som sat te am bi si øse mål for bruk 

av bio eta nol. Samtidig har det vært man ge konkur 

ser i bioetanolbransjen. Re gje rin gen har helt 

ny lig kom met med en vir ke mid del pak ke over for 

bioetanolindustrien, med skat te let ter, sub si di ert 

kre ditt og stren ge re krav til bioetanolinnhold i 

driv stof. Bran sjen fryk ter li ke vel at det skjer en 

mer lang sik tig svek kel se av mar ke det for bio eta nol 

og en økt sat sing på olje og gass i kjøl van net av de 

sto re ol je fun ne ne dypt un der hav bun nen i om råde 

ne uten for kys ten av Rio de Ja nei ro. 

Lula da Sil va. Samtidig er ram me be tin gel se ne for 

en ak tiv kli maog mil jø po li tikk dår li ge re. Svak 

fram drif i in ter na sjo nal kli ma po li tikk og svak 

øko no misk vekst i Bra sil de sis te åre ne har ført til 

at kli ma spørs mål har ryk ket ned over på agen da en 

i bra si li ansk po li tikk. Som i Eu ro pa har den ne 

ut vik lin gen også gitt re form mot stan der ne stør re 

gjen nom slags kraf. Grup per som tra di sjo nelt har 

stor makt i bra si li ansk sam funns liv og po li tikk – 

den sto re, eks port ori en ter te land bruks sek to ren og 

de ns støt te spil le re i stats ap pa ra tet – ser alt så igjen 

ut til å få økt spil le rom. 

MINDRE VERN. Kritikere 

hevder at Brasils nye 

skogregler reduserer 

skogvernet. 

Foto: CIFOR/Flickr 


15

Teller Norges barnåler 

Skog fors ker Lise Dals gaard kan al le re de be reg ne kli ma kon se kven se ne av hver grein 

og hver bar nål som fal ler til bak ken her i lan det. Nå fors ker hun for å få vite mer om 

kli ma ef fek te ne et ter at greinene og barnålene har blitt til jord. 

Lars Dalen 

seniorrådgiver, Norsk institutt 

for skog og landskap 

(lars.dalen@skogoglandskap.no) 

16 

— Vi vet rett og slett ikke nok om 

hvordan karbonet oppfører seg 

i bakken 

Hver som mer rap por te res Nor ges kli ma gass regnskap 

til Kyo to-pro to kol len og FNs kli ma kon vensjon. 

Det rap por te res på ut slipp og opp tak av klima 

gas ser som CO2, me tan og lyst gass fra in du stri, 

trans port, land bruk og skog bruk. Skog fors ker Lise 

Dals gaard og kol le ge ne hen nes ved Norsk in sti tutt 

for skog og land skap på Ås har an sva ret for å rappor 

te re om sko ge ne og land bru ket. 

– Vi be reg ner hvor mye CO2 som er bun det i 

skog i for hold til året før, hvor mye biomasse som 

er blitt borte og kommet til i skogen og arealer der 

bruken er blitt end ret, for tel ler Dals gaard. 

– Det kan være are al er som har gått fra skog til 

bebyggelse, for eksempel boligfelt, veier eller industriområder. 

Eller det kan være jordbruksjord som 

har blitt til skog, en ten ved plan ting el ler gjen gro ing. 

Karbon fra trær nes fo to syn te se 

Fors ker ne har god over sikt over hvor mye sko gen 

vok ser og leg ger på seg av kar bon gjen nom bla denes 

fo to syn te se og hvor mye som blir borte fordi 

trærne dør eller avvirkes. 

– Men når det gjel der det stør ste karbonlageret 

– det som er un der bak ken, i skogs jord og 

skogsmyrer – der er pro ses se ne langt mer kom pliser 

te og es ti ma te ne mer usik re. 

Selv om mye av Nor ge er fjell, er det også sto re 

meng der kar bon bun det i hu mus og mi ne ral jord. 

Det te er kar bon som stam mer fra tu se ner av år 

med fo to syn te se i trær nes bla der og bar nå ler og 

om set nin gen av det te bio lo gi ske ma te ria let et ter at 

isen trakk seg til ba ke for 10.000 år si den. 

– Vi kan gi en svært god over sikt over hvor mye 

kar bon som er bun det i trær ne i Nor ge – i røt ter, 

stam mer, grei ner og bla der – men vår kunn skap 

om de pro ses se ne som fore går i bak ken, i jor das 

mør ke muld, er mer usik ker. Vi vet rett og slett 

ikke nok om hvor dan kar bo net opp fø rer seg i 

bak ken. For eks em pel er det en god del usik ker het 

når det gjel der fri gjø rin gen av kli ma gas ser fra jord, 

my rer og våt mar ker, be krefter Dals gaard som er 

spe sia list på skogs jord og de kje mis ke og fy sis ke 

pro ses se ne som fore går der. 

Mo del le ring av kar bon i skogs jord 

Mange jord- og klimaeksperter ser på omsetningen av 

kar bon i bak ken som en svart boks, og det er den ne 

svarte boksen forskere som Lise Dalsgaard vil belyse. 

– Når noe blir om talt som en svart boks, er det 

som re gel så kalt mo del le ring som er løs nin gen. 

Ut fra kunn skap om hvor man ge nå ler et gran tre 

mis ter hvert år og hvor raskt dis se nå le ne blir brutt 

ned, samt hvor dan bar nå ler og bla der fra trær ne blir 

om dan net til jord, av vind og vær, bak te ri er og sopp, 

kan forskere lage matematiske modeller og beskrive 

hvordan prosessene i jorda foregår. 

– Vi be nyt ter Landsskogtakseringens tall for 

sko gens vekst til å be reg ne hvor mye bar nå ler som 

fal ler ned til bak ken, og så har vi egne ma te ma tis ke 

mo del ler som be reg ner hvor mye av det te som blir 

om dan net til hu mus og stort sett for blir jord, forklarer 

Dalsgaard. 

– Ved hjelp av sli ke mo del ler kan vi be reg ne 

hvor mye av kli ma gas se ne CO2, me tan og lyst gass 

som fri gjø res fra bak ken, hvor mye som fan ges opp 

og hvor mye som slip pes ut, hvert år. 

Eva lue ring av kli ma gass regn skap 

Hos FNs kli ma kon ven sjons sekretariat i Bonn i Tyskland 

sitter det eksperter som gir tilbakemelding på 

kva li te ten på klimagassregnskapet. Hvert år blir regnskapet 

kontrollert, men år om annet kommer disse 

folkene også til Norge for en ekstra grundig kontroll 


NOTISER 

En kel livs stil er nøk ke len 

– Det er som en in ter na sjo nal ver sjon av Riks revi 

sjo nen. De kon trol le rer at lan de ne føl ger spil lets 

reg ler og gjør som av talt i Kyo to-pro to kol len. 

Dals gaard var med på det for ri ge revisjonsmøtet 

i sep tem ber 2012 der hele Nor ges kli ma gass regnskap 

ble re vi dert. Del ta ker ne møt tes på Hels fyr 

i Oslo, der Kli maog for urens nings di rek to ra tet 

hol der til. Mø te ne var te en hel uke, fra man dag til 

lør dag. Fors ker ne på Kli ma sen te ret opp lev de det 

som en po si tiv og kon struk tiv pro sess med konkre 

te til ba ke mel din ger. 

– Når vi hol der på slik vi gjør til dag lig, med å 

reg ne på tall og kjø re mo dell be reg nin ger på konto 

ret, så er det lett å mis te den røde trå den. I mø tet 

med re vi so re ne får vi igjen litt over blik k. 

Iføl ge Dals gaard blir det ofe dis ku sjon om hva 

som skal til for at Nor ge kan ta i bruk bed re og mer 

avan ser te me to der for be reg ning av karbonlagring i 

skog og land bruk. 

– Re vi so re ne er ofe fra Sve ri ge og Fin land, og 

der er jo man ge av de sam me øko sy ste me ne og 

kli ma so ne ne som vi har i Nor ge, noe som gjør at de 

ofe har stor inn sikt i det ar bei det vi gjør. 

Re vi so re ne vil at usik ker he ten i tal le ne som rappor 

te res, blir best mu lig be skre vet. 

– Både vi og re vi so re ne vet at tal le ne ofe er 

usik re. Men om vi vet om fan get av usik ker he ten 

og hvor mye es ti ma te ne va rie rer, ja, så er jo det et 

vik tig skritt fram over for en bed re rap por te ring, 

på pe ker Dals gaard. 

Bedre tall for gjengroing og avskoging 

Til ba ke mel din ge ne fra re vi sjons ko mi te en vis te at 

kli ma gass regn ska pet for skog og jord var godt, men 

at det var rom for en del for bed rin ger. Et eks empel 

var øns ket om å få be kreftet at Nor ges tall for 

av sko ging og gjen gro ing vir ke lig var kor rek te. 

– Et ter en ny gjen nom gang fant vi at nær 10 

pro sent av dis se are ale ne var klas si fi sert feil. 

I sum er skog area let i Nor ge nok så sta bilt. 

Av sko gin gen har fra 1990 vært un der 1 pro sent av 

det to ta le skog area let. 

– Kli ma mes sig blir det mer enn opp vei et ved at 

tett he ten og vo lu met i sko gen i sam me pe ri ode har 

økt med nær 60 pro sent. 

Tverrfaglig senter for miljø og utvikling (CIIEMD), Mexi co, har for før s te 

gang gjen nom ført en kon gress i Asia, på Bharathidasan-uni ver si te tet i 

Ta mil Nadu, sør i In dia. 

Tema for kon gres sen var «kli ma end rin ger, ter ri to ri al klas si fi se ring 

og so sio øko no misk kri se». Kon fe ran sen opp sum mer te sis te da g med en 

rek ke an be fa lin ger, som in klu der te en hand lings plan for hvor dan land 

skal hånd te re kli ma end rin ger ved å gjen nom fø re po li tikk for bæ re kraft. 

Dok tor Sudhakar er råd gi ver ved Departementet for geovitenskap i 

New Del hi. Han på pek te ved åp nin gen av kon gres sen at opp merk som heten 

om kring de ne ga ti ve e f ek te ne av kli ma end rin ger er stor og at forske 

re må kas te lys over hvor dan vi skal tak le mil jø kri sen. Sudhakar sa også 

at en enklere livs stil vil re du se re ut slip pe ne, og at mye nå skal gjø res for å 

lære de unge å bli mil jø be viss te. 

EU-land for sva rer kjer ne kraf ten 

Re gje rin ge ne i Bul ga ria, Tsjek kia, Fin land, Frank ri ke, Un garn, Li tau en, 

Ne der land, Po len, Ro ma nia, Slo va kia, Spa nia og Stor bri tan nia ber om 

tekonologinøytralitet i EUs mø ter om avkarboniseringsmål. 

Et kom mu ni ké fra tolv EU-land fram he ver lan de nes tro på at kjerne 

kraft «kan spil le en rol le i EUs fram ti di ge lavkarbonenergimiks». 

Teks ten trek ker også fram for de le ne som kjer ne kraft har når det gjelder 

for sy nings sik ker het og øko no mi. De tolv lan de ne ber om å få et in ves terings 

mil jø som spe si elt tar i be trakt ning lang sik tig he ten i in fra struk turpro 

sjek ter for kjer ne kraft. Det tar leng re tid før kjer ne kraft løn ner seg, og 

der med er det van ske lig å til trek ke seg in ves to rer. 

In tern op ti mis me om kjer ne kraft 

I for kant av kon fe ran sen Eu ro pean Nuclear Power 2013 har informasjonsbyrået 

Platts gjen nom ført spør re un der sø kel sen Eu ro pean Nuclear 

Power industry survey. 

På bak grunn av svar fra 114 re spon den ter kon klu de rer Platts med at 

det ser ut til at Eu ro pa kom mer til å byg ge mer kjer ne kraft. Det te til tross 

for at folk bak un der sø kel sen er kjen ner at kli ma et ikke er helt hel dig og at 

fi nan sie rings mu lig he te ne er små for øye blik ket. Både be slut nings ta ke re 

og folk flest er skep tis ke til ny kjer ne kraft. Men kjer ne kraft in du stri en er 

utret te lig, og 80 pro sent av de som svarte på Platts' un der sø kel se, tror at 

kjer ne kraft har mu lig het for å lyk kes med å få an sva r for en stør re an del 

av Eu ro pas kraft pro duk sjon. 

«Sann syn lig he ten for å lyk kes er størst i Sen tral- og Øst-Eu ro pa, 

Sve ri ge og Fin land, der po ten sia let for for ny bar ener gi er lite og be folknings 

tett he ten er la ve re», he ter det i pres se mel din gen fra Platts. 


17

Produktivitet er bra 

for klima 

Det lil le lo ka le ba ke ri et og det pas se lig sto re små bru ket er ikke kli ma vin ner ne. 

Jo runn Gran 





Nor ske ut slipp av kli ma gas ser ble i 2011 re gistrert 

til 53,4 mil li oner tonn CO2-ek vi va len ter. Av 

det te kom 4,5 mil li oner tonn fra jord bru ket. Til 

sammenlikning kom 10,1 mil li oner tonn CO2-ekvi 

va len ter fra vei tra fik ken. 

En nor sk stu di e av mil jø eff ek ter av mat pro duksjon 

har sett nær me re på pro duk sjon av brød, hvitost, 

melk og stor fe kjøtt – og fors ker ne har studert 

alle trinn fra rå stof til bu tikk hyl le. For bru ker nes 

hånd te ring av pro duk te ne og mat av fal let er ikke 

med i stu di en. 

Intensiv gårdsdrif har lavest globalt oppvarmingspotensial, 

ifølge studien der oppvarmingspotensialet 

ved pro duk sjo nen er én av 18 mil jø indi 

ka to rer. 

– En slik ana ly se kan gi svar på hvil ke vik ti ge 

mil jø pro ble mer som ska pes av et sy stem. Ana ly sen 

for tel ler også hvor i sy ste met mil jø pro ble me ne 

opp står og hva som er det stør ste po ten sia let for 

mil jø mes si ge for bed rin ger, sier Kor sæth. 

Øko lo gi og kli ma 

Den nye studien har blant annet sammenliknet 

økologisk og konvensjonell drif. Det er in gen tvil 

om at øko lo gisk jord bruk er jord bruk på na tu rens 

pre mis ser. Livssyklusanalysen vi ser også at når vi 

ser på mu lig he te ne for å unn gå å spre gif til jor da, 

— Intensiv gårdsdrift 

Styrt ubalanse 

– Mat pro duk sjon i land bru ket er en styrt øko logisk 

uba lan se med sto re mil jø kon se kven ser, sier 

forsk nings le der Au dun Kor sæth ved Bio forsk Øst. 

Han har le det den tre årige, om fat ten de stu dien 

som har gått mat pro duk sjo nen et ter i søm me ne. 

En livs syk lus ana ly se skal si noe om både ut slipp 

til mil jø et og for bruk av res sur ser. 

Jord bruk og karbonlager 

Hu mus er et be grep som be skri ver jor das la ger av kar bon i form av 

dødt or ga nisk ma te ria le. Kjøtt pro duk sjon og korn pro duk sjon på virker 

det te kar bo net ulikt. Korn pro duk sjon til fø rer ikke jor da kar bon, 

og en si dig korn dyr king fø rer til at kar bon går tapt som CO2. Det te 

er en for mi da bel e fekt som man må ta hen syn til. Men økte av lin ger 

vil kun ne øke bin din gen av kar bon fra at mo sfæ ren, og et ter at kor net 

er høs tet, kan også halm bru kes som ut gangs punkt for biokull. I et 

vå te re og var me re kli ma vil hu mus kun ne bry tes ned ras ke re og øke 

ut slip pe ne av driv hus gas ser, og der som kli ma end rin ger gir økte av linger, 

vil det te kun ne brem se ta pet av kar bon. Det er imid ler tid ikke 

sik kert at kli ma end rin ger fak tisk vil for bed re vekst be tin gel se ne. 

har lavest globalt oppvarmingspotensial 

sco rer øko lo gisk drif høyt. Øko lo gisk blan dingspro 

duk sjon – alt så pro duk sjon av både korn, melk 

og kjøtt – gir iføl ge fors ker Ast rid Jo han sen ved 

Bio forsk til sy ne la ten de la ve re ut slipp to talt enn 

konvensjonell blandingsproduksjon. Men produk 

sjo nen er la ve re og are al et er stør re. Øko lo gisk 

blan dings drif bru ker nemlig 49 pro sent stør re 

are al enn kon ven sjo nell drif. Og når vi ten ker på 

at de om rå de ne som må ryd des for å gi plass til 

øko lo gisk drif, kun ne vært dek ket av skog, blir 

ikke kli ma reg ne styk ket så pent for de øko lo gis ke 

bru ke ne. 0,5 de kar skog bin der cir ka 250 kilo CO2 

år lig. Kon klu sjo nen blir at øko lo gisk drif vil kunne 

gi stør re ut slipp to talt sett, un der for ut set ning 

av at pro duk sjo nen i Nor ge skal økes. 

Brød – eks tremt ferskt 

Ut slip pe ne ved brød pro duk sjo nen er knyt tet til 

ener gi, og rå va re pro duk sjo nen står for om lag 70 

18 


pro sent av CO2-utslippene fra brødproduksjon. 

Det er mest ener gi e fek tivt å bake stor ska la når vi 

sammenlikner in du stri elt ba ke ri, lo kalt ba ke ri og 

hjem bakst. En stor ut ford ring med brød er imidler 

tid at det te er en ekstremferskvare. 

Ulf Sonesson fra SIK – Institutet för Livsmedel 

och Bioteknik AB i Gö te borg på pe ker at det er 

vik tig å mins ke svin net sam ti dig som i må ta hensyn 

til kun de ne. 

– Vi kal ler det empty shelf-syn dro met. Folk 

kjø per ikke brød fra en hyl le som er nes ten tom. 

Og vel dig få vil kjø pe tør re re, dy re re brød for å 

spa re mil jø et. 

Kun de nes øns ker om fers ke va rer og bug nen de 

ut valg gjør brød for pak nin gen til en vik tig del av 

miljøpåvirkningen. 

– For pak nin gen er ikke et onde, fra et mil jøsyns 

punkt er den ofe noe bra. Mer for pak ning 

be tyr mind re svinn, sier Ulf Sonesson. 

Et an net knep for den mil jø be viss te ba ke ren 

er å kom bi ne re ovn og mik ro bøl ge ov nen. Da kan 

ener gi for bru ket i brød baks ten re du se res med 40 

pro sent. 


Ut slipp før gårdsgrinda 

Vel dig lite av kjøt tets glo ba le oppvarmingspotensial 

opp står et ter at va ren har for latt går den. Og 

når vi stu de rer pro duk sjo nen fram til gårdsgrinda, 

mer ker vi oss at nes ten halv par ten av kli ma gass utslip 

pe ne ved kjøtt- og mel ke pro duk sjon er me tan 

fra dyra og fra gjød sel kjel ler. Res ten er for delt på 

de så kal te inn sats fak to re ne. And re ut slipp som 

på vir ker mil jø et, kom mer ho ved sa ke lig fra kraftfôr, 

el ler de er knyt tet til sprøy te mid ler og rå va rer i 

kraftfô ret. Kraftfô ret er dess uten en stør re kli mabelastning 

enn grovfôrproduksjon. 

Men mel ke bon den kan mer ke seg at in ten siv 

pro duk sjon er mer kli ma venn lig enn mind re in tensiv 

og øko lo gisk mel ke pro duk sjon. 

Kjøtt, melk, brød og ost 

Au dun Kor sæth ved Bio forsk Øst har le det studi 

en «Mil jø e f ek ter og res surs ut nyt ting langs 

pro duk sjons lin je ne i et ut valg av vik ti ge nor ske 

land bruks ba ser te mat va rer – en livs syk lus analy 

se». Bio forsk har gjen nom ført den ne tre åri ge 

stu di en sam men med NTNU og SIK – Institutet 

för Livsmedel och Bioteknik AB i Gö te borg. 

INNEKU. Lukk igjen 

øy ne ne og prøv å se for 

deg et land bruk som tar 

vare på kli ma et. Der som 

du vi sua li se rer lyk keli 

ge, øko lo gis ke kuer på 

en de lø se grøn ne en ger, 

tar du feil. 

Foto: Green Energy Future/Flickr 

19

Redder ikke skogen for 

bare trær 

Et ter fire år med am bi si øs skog be va ring i FN-regi vet lo kal be folk nin ge ne lite om 

REDD-pro gram met, knapt noen pro sjek ter er kom met i gang, og «lek ka sjen» er 

tro lig om fat ten de. – Ikke uven tet, sier Per Fred rik Ils aas Pha ro, Nor ges REDD-sjef. 

Mo ni Ca 

bJEr mE land 





Foto: Christian Bull 

Av sko ging står i dag for cir ka 15 pro sent av de globa 

le CO2-ut slip pe ne. Gjen nom FN-pro gram met 

Reducing Emissions from Deforestation and fo rest 

Degradation in developing countries (REDD), 

etab lert i 2007, prø ver rike land å be ta le ut vik lingsland 

for at de skal vare på sko gen sin. Må let er å 

redusere CO2-ut slipp fra av sko ging. Nor ge er en av 

de stør ste bi drags yter ne med tre mil li ar der kro ner 

år lig. 

Ned slå en de funn 

Si den 2010 har mas ter stu den ter i so si al an tropo 

lo gi ved Uni ver si te tet i Oslo gjort felt ar beid 

i om rå der der REDD er i ferd med å bli im plemen 

tert. I for ri ge num mer pre sen ter te Kli ma 

ar tik ler fra In do ne sia og Tan za nia. I det te 

num me ret rap por te rer vi fra Bo li via, Ecua dor og 

Pa ra guay. 

– Å iverk set te REDD-ini tia ti vet er mye mer 

kom pli sert enn opp rin ne lig an tatt, og alle in volver 

te in ter es sen ter må ta inn over seg at sko gen aldri 

er tom na tur, men en in te grert del av men nes kers 

liv, sier pro fes sor Sig ne Ho well ved Uni ver si te tet i 

Oslo, som har vei le det mas ter stu den te ne. 

Ut ford rin ge ne er be ty de li ge. «Lek ka sjen», 

det vil si at av sko gin gen flyt ter seg, er tro lig 

om fat ten de, og i til legg har svært få REDD-prosjek 

ter kom met i gang. Felt ar bei de ne vi ser at det 

er sto re for skjel ler i 

na sjo na le hold nin ger 

til det te kli ma til ta ket 

– både når det gjel der 

vil je til sam ar beid 

fra myn dig he te ne og 

nød ven dig in vol vering 

av uav hen gi ge 

or ga ni sa sjo ner. 

En mas ter stu dent 

skri ver: «Det er 

pa ra dok salt at ini tiati 

vet til å in for me re noen ut valg te lands by er ikke 

kom fra UN-REDD-pro gram met, men fra lo ka le, 

uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner en ga sjert av det nor ske 

Regn skog fon det». Hun spør: «Vil REDD brin ge 

lo kal fol ke ne so sia le og øko no mis ke for de ler el ler 

fra ta dem res sur ser?» 

Det gjen står å se. 

Tre hin der 

Per Fred rik Ils aas Pha ro le der den nor ske re gjerin 

gens kli maog skogprosjekt. Han un der stre ker 

at han ikke har lest rap por te ne, men han er ikke 

over ras ket over er fa rin ge ne mas ter stu den te ne har 

gjort seg. 

– Al le re de i den før s te stor tings pro po si sjo nen 

i 2008 skis ser te vi hvor man ge ri si ko mo men ter vi 

job ber med i det te pro gram met. Re gje rin gen og 

Stor tin get gikk inn i det te med åpne øyne. In gen 

trod de at det te vil le være en kelt, bil lig el ler fort 

gjort, sier han. 

Iføl ge Pha ro har REDD tre ho ved ut ford rin ger. 

– Den stør ste dri ve ren til av sko ging er øko no misk 

vin ning; det løn ner seg å av sko ge. FNs kli ma konven 

sjon vil for hå pent lig end re det te, men av ta len 

alle hå pet skul le være på plass i 2009 og e fek tiv 

fra 2013, skal nå for hand les fram mot 2015 med 

e fekt fra 2020. Vi har in gen ga ran ti for at det 

lyk kes. Der for er den fi nan si el le opp si den for 

REDD-lan de ne – og in sen ti vet for å ta de van skeli 

ge grepene som må til for å lyk kes – mind re enn 

man ge hå pet på i 2008, sier han. 

For det and re pe ker han på styresettutfordringer 

og gjør et po eng av at om vi leg ger Transparency 

Internationals korrupsjonskart over ver dens 

biomassekart, er det for bau sen de stort samsvar, 

noe som ska per im ple men te rings pro ble mer på 

man ge ni vå er. For det tred je er REDD-pro grammet 

helt nytt i sitt slag. 

– Ver dens land har gjen nom FNs kli ma kon vensjon 

satt seg fore å ut vik le et re gi me for re du sert 

20 


av sko ging fra bun nen av. At det tar tid i prak sis, er 

helt som for ven tet, sier Pha ro. 

Mer å gjø re 

Han un der stre ker at bil det er blan det og at fle re 

land er i ferd med å ta REDD på al vor, ikke minst i 

Sør-Ame ri ka. 

– In do ne sia er en mer bro ket his to rie, men 

REDD er vel lyk ket der også i den for stand at det 

har åp net opp skog sek to ren. Den nor ske av ta len 

har bi dratt sterkt til økt trans pa rens og del ta kel se, 

for ut set nin ger for en bæ re kraft ig iva re ta kel se av 

sko gen, sier han. 

– I Bra sil har REDD re du sert av sko gin gen 

dra ma tisk. Det te er an ta ke lig ver dens stør ste, 

en kelt stå en de kli ma til tak de sis te åre ne. Vi snak ker 

om ut slipps re duk sjo ner i stør rel ses or den 10 til 20 

gan ger Nor ges to ta le år li ge ut slipp, sier Pha ro. 

– Husk også at REDD+ ikke be står av en keltstå 

en de pro sjek ter. Det te er et ut vik lings valg, der 

de øko no mis ke og po li tis ke spil le reg le ne i samfun 

net må end res, slik at det ge ne relt skal løn ne 

seg å la sko gen stå. En hel het lig og bæ re kraftig 

land bruks po li tikk og are al plan leg ging – der skogen 

og der med dens funk sjon som karbonlager 

og biodiversitets-skatt kam mer be va res, mens 

landbruksproduktiviteten økes og de gra dert land 

ut nyt tes fullt ut – er bæ re bjel ken i det te. 

– Be va ring av regn skog er med and re ord en 

fun da men tal pi lar i ar bei det med bæ re kraft ig 

ut vik ling, lo kalt og glo balt. REDD-casen er mye 

ster ke re som et ut vik lings valg nå enn for bare fem 

år si den. Men å få det til i prak sis er eks tremt kreven 

de, sier Per Pha ro. 

Foto: Christian Bull 

REDD i Ecua dor: 

Gode in ten sjo ner 

ikke nok 

MO NI CA HUS UM NIL SEN, MAS TER STU DENT 

Ecua dor er et lite land i are al, men be sit ter et stort 

mang fold, både øko lo gisk og kul tu relt. Hal ve landet 

er skoglagt og tru et av den høy es te pro sent vi se 

av sko gin gen i hele Sør-Ame ri ka. 

Av sko ging og fat tig dom 

Mitt fo kus her er det na sjo na le skogbevaringsprogrammet 

«Programa Socio Bos que» (PSB), hvis 

mål er å løse pro ble me ne med både av sko ging og 

fat tig dom. Skog eie re som sig ne rer kon trak ten, vil 

mot ta et år lig in sen tiv ba sert på an tall hek tar skog 

de for plik ter seg til å vok te i mi ni mum 20 år. Mine 

er fa rin ger ba se rer seg på et felt ar beid gjort vå ren 

2011, hvor or ga ni sa sjo nen Fundación Na tu ra 

ga meg inn pass i en secoya-lands by og en shuarlands 

by nord øst i Ecua dor. De to lands by ene har 

fle re ytre lik hets trekk, men ulik he te ne er kan skje 

vel så om fat ten de, noe som gjen spei les i av gjø rel ser 

de tar i for bin del se med kon ser ve ring. Shuar-landsby 

en har valgt å del ta i PSB, secoya-lands by en ikke. 

Noe av for kla rin gen kan sann syn lig vis til skri ves 

so sio po li tis ke ulik he ter og le ve stan dard. 

Sam ar beid og bru bygging 

i shuar-lands by en. 

Foto: Monica Husum Nilsen 


21

REDD i Bo li via: 

Sterkt po li ti sert 

CHRIS TI AN Bull, MAS TER STU DENT 

Shuarene – secoyaene 

Shuar-lands by en er li ten, spredt og pre get av fat tigdom. 

Anvendelsen av prinsippet om opplyst samtyk 

ke – så kalt Free, Pri or and Informed Con sent 

(FPIC) – har vært mangelfull i implementeringspro 

ses sen av PSB. Kun to mø ter ble holdt, ett der 

landsbybeboerne fikk informasjon om programmet 

og et annet der landsby-presidenten underskrev 

kontrakten. Intervjuer jeg gjorde i ettertid, avslørte 

at de fær res te had de kunn skap om pro sjek tet, forpliktelsene 

eller arbeidsoppgavene. Mange uttrykte 

skepsis til myndighetene og mistanke om at penge 

ne vil le ute bli. Samtidig had de fle re høye for ventninger 

til mulige framtidige prosjekter. Secoyaene i 

den andre landsbyen hadde en noe høyere levestandard 

enn shuarene, og ikke det sam me des pe ra te 

pengebehovet, noe som ga dem større valgfrihet. 

Der imot fryk tet de å mis te el ler få inn skren ket rettig 

he te ne til eget land, og de valg te der for bort PSB. 

Innbyggerne er likevel ikke samstemte i alle avgjørel 

ser, og mens jeg var der, be gyn te REDD så vidt å 

komme på banen som et potensielt neste prosjekt. 

Lite til lit 

De uav hen gi ge or ga ni sa sjo ne nes rol le i im ple mente 

rin gen av skogbevaringsprosjekter er av gjø ren de 

og ut ford ren de. Fundación Na tu ra har en dob beltrol 

le. De skal for sva re de lo ka les ret tig he ter, men 

er sam ti dig av hen gi g av uli ke stat li ge in sti tu sjo ner. 

Den ne ba lan se gan gen er van ske lig, sær lig da ur befolk 

nings grup pe ne ofe har et an strengt for hold 

til sta ten grun net man ge år med un der tryk king 

og dis kri mi ne ring. Det er inn ly sen de at det te ikke 

dan ner et op ti malt grunn lag for et åpent og in klude 

ren de sam ar beid mel lom par te ne. 

Sol ned gang over 

fort satt urørt skogland 

skap. 

Foto: Monica Husum Nilsen 

REDD i Bo li via er pre get av en sterkt po li ti sert 

dis ku sjon po si sjo nert rundt de in ter na sjo na le 

kli ma for hand lin ge ne. For di ur folk i Bo li via har 

kol lek ti ve ei en doms ret tig he ter til de ler av sine 

tra di sjo nel le ter ri to ri er, har de et ster ke re for handlings 

kort i møte med både na sjo nal sta ten, pri vat 

næ rings liv og NGOer sammenlignet med ur folksgrup 

per i man ge and re land. 

«Kom mer sia li se rer na tu ren» 

Min forsk ning til si er at ur folk i Bo li via ikke 

ka te go risk god tar el ler av vi ser glo ba le ini tia ti ver 

som REDD, men vur de rer dem stra te gisk ut ifra 

sine egne po li tis ke pri ori te rin ger. Pre si dent Evo 

Mo ra les og hans for hand lings team i kli ma forhand 

lin ge ne har en rek ke gan ger ut talt seg kri tisk 

om REDD, først og fremst med ut gangs punkt i at 

REDD bi drar til en kom mer sia li se ring av na tu ren. 

I rea li te ten er to subna sjo na le REDD-pro sjek ter 

for søkt gjen nom ført, mens Bolivias ar beid med en 

na sjo nal REDD-pro sess fi nan si ert av UN-REDD 

har gått svært sak te. 

Ikke via sta ten 

I 2010 sam let 35.000 ak ti vis ter og med lem mer i 

so sia le be ve gel ser fra hele ver den seg i Tiquipaya, 

uten for Cocha bam ba i Bo li via. Her be stem te de 

seg for å for kas te REDD i alle ver sjo ner til for del 

for mo der jords og skog folks ret tig he ter. Bo li via 

har krevd at si vil sam fun net bur de hø res gjen nom 

å frem me Tiquipaya-er klæ rin gen i kli ma for handlin 

ge ne. Er klæ rin gen har imid ler tid gjort det vanske 

lig for stiftel sen FAN og urfolksorganisasjonen 

CIDOB å få gjen nom ført sitt REDD-pro sjekt, 

og i 2010 ga FAN opp må let om å måle re duk sjon 

i ut slipp av CO2. CIDOB frem met krav i 2011 

om at i en po ten si ell REDD-ord ning øns ker de 

at kom pen sa sjo nen for re du ser te CO2 ut slipp fra 

urfolksterritorier skal gå di rek te til urfolksterritoriene 

og de res re pre sen ta ti ve or ga ni sa sjo ner, og ikke 

ka na li se res gjen nom na sjo nal sta ten. 

22 


REDD i Pa ra guay: 

«Sko gens folk» – myte el ler rea li tet? 

SIL JE JAH RE FRO Tvedt, MAS TER STU DENT 

Vå ren 2011 tilbragte jeg fem må ne der i urfolkslandsbyen 

Cuyabia og to må ne der hos den uav hengi 

ge or ga ni sa sjo nen Al ter Vida i Pa ra guay. In gen 

UN-REDD-pro sjek ter var ennå im ple men tert 

i lan det. Jeg valg te der for å stu de re Al ter Vidas 

im ple men te ring av et skogbevaringsprosjekt i 

Cuyabia, fi nan si ert av EU. 

Sko gens folk 

Lands by ens inn byg ge re til hø rer urfolksgruppen 

ayoreo, som først kom i kon takt med det stør re 

pa ra guay an ske sam fun net på 50-tal let. En grup pe 

ayoreo le ver iso lert den dag i dag. En ut bredt holdning 

blant uav hen gi ge or ga ni sa sjo ner i Pa ra guay 

er at ayoreoene øns ker å leve i og av sko gen på en 

tra di sjo nell måte, som «sko gens folk»; et eks empel 

på my ten om «den edle vil le». I lø pet av feltar 

bei det mitt opp da get jeg at Al ter Vida ba ser te 

pro sjek tet på et ro man ti sert bil de av lands by en. 

Det te re flek te res i en er fa ring jeg had de førs 

te gang jeg var med or ga ni sa sjo nen på be søk i 

Cuyabia, der jeg ob ser ver te en sam ta le mel lom 

lands by ens le der og to re pre sen tan ter fra or ga ni sasjo 

nen. Sam ta len il lust re rer bil det or ga ni sa sjo nen 

har av lands by bo er ne som «sko gens folk» – en 

opp fat ning som kan være til hin der for rea lis tisk 

planlegging. 

Ra dio en had de rett 

Lands by le de ren spør re pre sen tan te ne fra or gani 

sa sjo nen om de kan kjø re rundt ei en dom men 

for å se om inn tren ge re har stjå let tøm mer av den 

ut ryd nings true de tre ar ten Palo San to, noe som 

har skjedd ved fle re tid li ge re an led nin ger. En 

re pre sen tant fra or ga ni sa sjo nen sva rer at det er en 

god idé, før lands by le de ren leg ger til at vi kan skje 

bur de ut set te det til nes te dag si den det sann synlig 

vis snart vil be gyn ne å reg ne. Vi ser alle opp på 

den sky frie him me len og kan ikke se noe tegn til 

regn. «Wow! Hvor dan vet du at det kom mer til 

å reg ne?» spør en re pre sen tant fra en uav hen gig 

or ga ni sa sjon. «Jeg hør te det på ra dio en», sva rer 

lands by le de ren. Vi be gyn ner alle å le. Et ter at 

le de ren har gått, inn røm mer en av re pre sen tan te ne 

fra or ga ni sa sjo nen at han for ven tet et an net svar; 

«noe om vin den el ler him me len, en lukt, hva som 

helst som har med urfolkskunnskap å gjø re», sier 

han. Og ra dio en had de rett – det reg net den et termid 

da gen. 

Skjev for de ling av land 

93 pro sent av land om rå de ne i Pa ra guay er pri vat 

ei en dom. En vel stå en de eli te eier mes te par ten 

av jor da. En rek ke ur folk og bøn der er jord lø se. 

Man ge land om rå der har opp til fle re ei ere, som alle 

kre ver sin rett til jor da. Vå ren 2011 var Cuyabia i 

ferd med å mis te sin jord til eks pan de ren de kvegranch 

er i om rå det. Lands by en hå pet at de vil le få 

do ku men tert ei en doms rett til jor da ved å del ta i 

pro sjek tet. Man ge urfolkslandsbyer i Pa ra guay er i 

sam me si tua sjon, og en av kla ring av hvem som eier 

jor da der sko gen skal be va res, vil være for ut set ning 

for en fram ti dig im ple men te ring av UN-REDD 

i lan det. Al ter Vida øns ker å be va re sko gen og 

sam ti dig opp rett hol de lands by ens tra di sjo nel le 

le ve må te. Lands by be bo er ne øns ker å be va re skogen, 

men er mer opp tatt av å sik re ei en doms rett 

til jor da ved å del ta i pro sjek tet. Fram for å leve 

tra di sjo nelt tri ves de med løn net ar beid på kvegranch 

ene i om rå det. 

REDD i Pa ra guay 

• I no vem ber 2010 ble Pa ra guay til delt 4,7 mil li oner dol lar 

til im ple men te rin gen av UN-REDD. 

• De tre med lem me ne av det na sjo na le UN-REDDteam 

et, SEAM, INFONA og FAPI, sig ner te det na sjo na le 

UN-REDD-do ku men tet i juli 2011. 

• Im ple men te rin gen av REDD har ennå ikke be gynt på 

lo kalt nivå. 

• Ho ved år sa ker til av sko ging: kveg drift, soya pro duk sjon 

og tømmerhogst. 


23

EU lager klimapolitikk 

for 2030 

Eu ro pa kom mi sjo nen har satt i gang en pro sess for å for bed re EUs kli ma po li tikk. 

Nor ge bør lyt te og lob be, for EUs po li tikk blir også vår. 

kronikk 

Elin lEr Um Boas son 


(elin@cicero.oslo.no) 

Fra 2005 til 2009 ut vik let EU en rek ke over ord ne de kli mamål 

og nye reg ler for kvo te han del, for ny bar ener gi og energi 

e f ek ti vi se ring. Kli ma po li tik ken gikk fra å være en del av 

mil jø po li tik ken til å bli et in ter na sjo nalt pre sti sje pro sjekt 

for uni onen. 

EUs kli ma po li tikk i trøb bel 

De sis te åre ne har det blitt in ves tert mye i for ny bar ener gi, 

og na sjo na le myn dig he ter har med stor krea ti vi tet ut vik let 

støt te sy ste mer for ener gi spa ring. Men langt fra alt går et ter 

pla nen. Fi nans kri sen, man gel på fram gang i de in ter na sjona 

le kli ma for hand lin ge ne og stor mot stand fra ener gi in tensiv 

in du stri ska per pro ble mer. 

Nå har kom mi sjo nen satt i gang en pro sess for å for bed re 

EUs kli ma po li tikk. Men for vent nin ge ne til ut fal let er la ve re 

enn da unionen sat te i gang sin for ri ge sto re kli ma o fen siv. 

Det er stor spen ning knyt tet til ut for ming av over ord ne de 

mål for 2030, re form av kvo te sy ste met, re vi sjon av for ny bar 

ener gi-reg le ne, energiefektiviseringspolitikken og EUs po sisjon 

i de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne. 

Nye 2030-mål 

EU har tre 20-pro sents-mål som skal inn fris in nen 2020: 

ut slipps kutt, for ny bar ener gi og ener gi eff ek ti vi se ring. De to 

først nevn te må le ne er bin den de, det sis te fri vil lig. Man ge 

et ter ly ser for ut sig bar het fram til 2030. Uenig he ten er imidler 

tid stor når det gjel der hvil ke, og ikke minst hvor man ge, 

kli ma mål EU bør ha. 

For ny bar-ener gi -in du stri en kre ver tre nye bin den de mål, 

mens ol je in du stri en og kraftbran sjen øns ker å ha bare ett 

am bi si øst mål for ut slipps re duk sjo ner. De me ner at ett overord 

net ut slipps mål vil være mer kost nads eff ek tivt og gjø re 

det let te re å sik re ko or di ne ring mel lom uli ke kli ma til tak. 

Ener gi in ten siv in du stri har satt seg helt på bak bei na og ar gumen 

te rer mot at EU bør ha noen am bi si øse mål for 2030, så 

len ge Kina og USA ikke blir med på en in ter na sjo nal av ta le. 

I Bu si ness Eu ro pe, pa ra ply or ga ni sa sjo nen for alle na sjo na le 

han dels or ga ni sa sjo ner, er det åpen kon flikt om Eu ro pas 

vi de re kli ma stra te gi. 

Frank ri ke har som det enes te sto re lan det o fent lig støt tet 

ut vik ling av tre nye mål , mens en rek ke øst eu ro pe is ke land, 

med Po len i spis sen, har sig na li sert at de er skep tis ke. De 

fles te med lems lan de ne sit ter frem de les på gjer det. 

Kvo te sy ste met 

I 2008 ble med lems lan de ne eni ge om å gi fra seg mer makt 

over kvo te sy ste met til EU, slik at det te kun ne bli et mer 

vel fun ge ren de eu ro pe isk mar ked. Men fel les og for ut sig ba re 

reg ler for grad vis inn stram ming har ikke hjul pet. I 2007 

for ven tet vi at kvo te pri sen skul le være over 30 euro i dag. 

Fi nans kri sen har end ret dy na mik ken i mar ke det, og nå 

kos ter kvo te ne bare tre til fire euro. Med så lave pri ser har 

sy ste met knapt noen e f ekt på ut slipps ut vik lin gen. 

Kom mi sjo nen har som et før s te steg fo re slått å ut set te 

auk sjo ne ring av et visst an tall kvo ter, men har ikke fått 

Med så lave priser har systemet 

knapt noen effekt på utslippsutviklingen 

støt te i Eu ro pa par la men tet. Mot stan den mot å gri pe inn 

for å få opp pri se ne er stor blant kon ser va ti ve po li ti ke re. 

Europaparlamentets mot stand mot det te for sik ti ge til ta ket 

har en dår lig sym bol e fekt og gir grunn til be kym ring – skal 

sy ste met fun ge re, trengs mye ster ke re lut. 

For ny bar ener gi 

Det in ves te res stort i for ny bar ener gi nå, men Kom mi sjonens 

ana ly ser vi ser at det trengs fle re til tak for å nå 20-prosent 

må let. In ves te rin ge ne vil også syn ke dra ma tisk et ter 

2020 om EU ikke av kla rer 2030-po li tik ken i god tid. 

24 


EU må avklare klimapolitikken 

fram mot 2030. Skal de sikre 

satsing på fornybar energi? 

Eller er energiefektivisering 

veien å gå ‒ for eksempel ved å 

bytte ut gamle vinduer? 

Foto: Tom Raftery/Flickr 

De fles te EU-lan de ne støt ter for ny bar ener gi gjen nom 

innmatingstarifer, så kalte feed-in-ta ri f er. Dis se ga ran terer 

pro du sen te ne en be stemt pris. Sta ten tar be last nin gen 

der som strøm pri sen er lav. I til legg får for ny bar ener gi 

pri ori te ring fram for an nen strøm i net tet. Det te sy ste met 

har gitt mye for ny bar ener gi, men det er kost bart og end rer 

pris set tin gen i mar ke de ne på en måte som ram mer tra di sjonel 

le kraftsel ska per hardt. 

Kom mi sjo nens kli ma de par te ment har len ge kjem pet 

for mer mar keds ba ser te løs nin ger, og al ler helst noe som 

lig ner på el-ser ti fi kat sy ste met i Nor ge og Sve ri ge. Nå har 

også kon kur ran se de par te men tet en ga sjert seg ster ke re. Men 

få med lems land iv rer for mer mar keds tenk ning i for ny barpo 

li tik ken. Stor bri tan nia har fjer net mar keds ele men te ne 

i sine na sjo na le sy ste mer, og Sve ri ge lig ger lavt i Brus sel. I 

Tysk land krang ler re gje rings med lem mer høy lytt om de skal 

be va re feed-in-sy ste met el ler inn fø re markedselementer. 

Ener gi eff ek ti vi se ring 

Energie f ektivisering får mye oppmerksomhet i sentrale land 

som Stor bri tan nia og Tysk land, men man ge land har sto re 

problemer med å gjennomføre EUs omfattende regelverk. 

EU-reglene har mange tekniske detaljer og en rekke uklare 

formuleringer. Det er også uenighet om hvordan energie f ektivisering 

skal måles. Flere begynner å bli oppmerksomme på 

at de kan tjene på storstilt energie f ektivisering, for eksempel 

ønsker glassprodusentene at alle gamle vinduer skift es ut. 

Li ke vel er det li ten rea lis me i at EU-lan de ne skal kun ne kla re 

å enes om bin den de mål med det før s te. 

De in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne 

EU-le der ne had de hå pet at de res man ge kli ma ved tak fram 

til 2009 skul le bi dra til fort gang i de glo ba le for hand lin ge ne 

og en av ta le i Kø ben havn. Stra te gi en fei let. FN har nå som 

mål at en ny, in ter na sjo nal av ta le skal være fram for hand let 

in nen 2015. EUs kli ma kom mis sær Con nie He de gaard 

ar gu men te rer for at EU igjen må vise le der skap gjen nom å 

for bed re sin egen po li tikk. Spørs må let er om hun vil få med 

seg med lems lan de ne på det te én gang til. 

Nor ges rol le 

Den nor ske re gje rin gen har øns ket en kli ma po li tikk som 

ba se rer seg på høye kvo te pri ser, mar keds ba sert for ny barstøt 

te og stats støt te til de ener gi spa re til ta ke ne som gir mest 

igjen for hver kro ne. EU kan nå kom me til å be ve ge seg enda 

len ger vekk fra det te sy net på kli ma po li tikk. Uan sett hvil ke 

ved tak EU fat ter, vil de med all sann syn lig het også gjel de for 

Nor ge. Der som den nor ske re gje rin gen øns ker å på vir ke, må 

den raskt gi klar be skjed om hvil ke ved tak den fore trek ker. 

Nor ge har vært kla r på kra ve ne til inn stram min ger av kvo tesy 

ste met, men har hit til en ga sjert seg lite i dis ku sjo ne ne om 

over ord ne de mål, for ny bar ener gi og ener gi eff ek ti vi se ring. 


25

Oljeinntekter eller 

e f ektiv klimapolitikk? 


As bjørn Torv angeEr 


(asbjorn.torvanger@cicero.oslo.no) 

Olje- og gass ak ti vi te ten do mi ne rer i norsk øko no mi, både 

når det gjeld ak ti vi tet, in ves te rin gar og skat te inn tek ter. Nye 

funn på sok ke len har skapt ny op ti mis me i oljeog gass nærin 

ga. Det samme har ut sik ter til ut vin ning i nord, samt 

ol je sand og «gass-frack ing» i and re land. Men er det som 

er bra for oljeog gass næ rin ga nød ven dig vis det bes te for 

No reg? Sva ret er eit tre falds nei. Nye in ves te rin gar i olje og 

gass bør dem past. 

Den fyrs te grun nen er fa ren for over in ves te ring i olje og 

gass, for di ri si ko en for ein fram ti dig låg pro du sent pris er 

un der vur dert. I fjor skreiv IEA at to tre de lar av kjen de fossile 

re ser var må bli lig gjan de i bak ken for at vi skal ha ein 

ri me leg sjan se til å nå FN sitt to-gradmål. Skul le ver da kla re 

å sam le seg om ein eff ek tiv kli ma po li tikk, er kon se kven sen 

ein ve sent leg hø ga re pris på ut slepp av kar bon di ok sid enn i 

dag. Då vil for te nes ta ved ut vin ning av olje og (i litt mind re 

grad) gass gå ve sent leg ned. Man ge dyre felt i nors ke om rå de 

vil ik kje bli løn sa me. Ein stør re del av grunn ren ta ved oljeog 

gass pro duk sjo nen vil gå til im port lan da gjen nom av gift er 

på kar bon di ok sid el ler eit stram ma re kvo te sys tem. No reg og 

pen sjons fon det ri si ke rer di for mas si ve tap, for di ver di en av 

ka pi ta len og in ves te rin ga ne blir re du sert (så kal la «stranded 

assets»). Si dan den ne ri si ko en ik kje er til strek ke leg pri sa inn 

i ak sje ver di a ne i dag, vil ra sjo nel le in ves to rar yns kje re du sert 

eks po ne ring i olje og gass. 

Den and re og re la ter te grun nen til at sok kel ak ti vi te ten bør 

dem past, er at våre na sjo na le øko no mis ke in te res ser knytt 

til olje og gass ska per ein mot set nad til norsk kli ma po li tikk 

og yns ket om å få til ein e fek tiv glo bal kli ma av ta le. Ut frå 

nors ke øko no mis ke in te res ser vil det fak tisk vere ein for del 

at det glo ba le klimasamarbeidet fei lar. Det te er ik kje tillitsvekkande 

for eit land som vil vere ein in ter na sjo nal på dri var 

for kli ma po li tikk. 

Mange dyre felt i norske 

område vil ikkje bli lønsame 

Den tred je grun nen er at den sto re oljeog gass ak ti vi te ten 

legg eit press på res ten av øko no mi en, noko som spe si elt 

svek kjer kon kur ran se ut sett in dust ri. Når oljeog gass ak ti vite 

ten i fram ti da blir re du sert, uansett grunn, vil vi få ei stor 

ut ford ring der som vi ik kje har plan lagt om stil lin ga godt 

nok. 

God ri si ko sty ring for det ol je av hen gi ge No reg bør di for 

in ne be re dem pa in ves te rin gar i olje og gass og stør re sat sing 

på ak ti vi te tar som blir meir løn sa me når olje og gass blir 

mind re løn samt i fram ti da – fyrst og fremst e fek ti ve og klimavenlege 

tek no lo gi ar. Vil le det ik kje vere ei god for sik ring 

om noko av pen sjons fon det vart brukt til eit slikt føre mål? 



Guri Bang 

I denne spalta kommenterer 

medarbeidarar i CICEROs aktuelle 

spørsmål i klimadebatten. 

26 


Klimaendringer og helse 

Kli ma har på sis te si den i ut ga ve 2, 2013 et in ter vju med 

Gun hild Stor da len, som hev der at kli ma end rin ge ne er den 

stør ste trus se len mot men nes kers hel se. På stan den har rot 

blant an net i to ar tik ler i The Lan cet, samt i Na tu re og FNs 

kli ma pa nel. Tun ge jour na ler til tross, det te er mildt sagt 

fryk te lig gal ana ly se. 

Året 2009 be reg net Verdens helseorganisasjon (WHO) 

at 11,2 mil li oner men nes ker døde og at 379 mil li oner tap te 

DALY – Disability Adjusted Life Years – var knyt tet til 

ni fat tig doms re la ter te år sa ker: kro nisk sult, sink man gel, 

vi ta min-A-man gel, usik ker sex, dår li ge sa ni tær for hold og 

hy gie ne, man gel på pre ven sjon, in nen dørs luf for urens ning, 

mang len de er næ ring fra mors melk og jern man gel. I til legg 

kom mer ma la ria, som også er knyt tet til fat tig dom. Mot 

det te hav av li del se er det en skam å hev de at kli ma end rin ger 

er den stør ste trus se len mot men nes kers hel se. 

Påstanden om at klimaendringer truer folkehelsen, er basert på: 

• Mer sult – gjennom reduksjon av landbruksproduksjonen 

• Mer eks trem vær som tør ke, over svøm mel ser, stor mer og 

he te bøl ger 

• Mer spred ning av vektorbårne syk dom mer, som for 

eks em pel ma la ria og dengue 

In gen av dis se tre på stan de ne har rot i vir ke lig he ten. FNs 

land bruks or ga ni sa sjon og OECD for ven ter økt mat va repro 

duk sjon og økt ka lo ri inn tak mot 2050, med størst vekst 

i mat va re pro duk sjo nen i de minst ut vik le de land. Økt ge nerell 

vel stand vil gi bed ret kjø pe kraf og på fø re en mind re 

an del av glo bal be folk ning sult. Døds fall et ter eks trem vær 

er re du sert med mer enn 98 pro sent de sis te 80–90 år, og 

det te er ba sert på et enormt vi ten ska pe lig ma te ria le (EM- 

DATs In ter na tio nal Disaster Da ta ba se). På stan den om mer 

vektorbårne syk dom mer knyt tet til økt glo bal tem pe ra tur er 

rett og slett feil. WHO sier se nest i 2012-ma la ria rap por ten 

at den ne syk dom men er knyt tet til fat tig dom og vil ut ryd des 

med øko no misk ut vik ling. Ma la ria ble ut ryd det i den rike 

del av ver den i en pe ri ode med sti gen de glo bal tem pe ra tur. 

Man ge land had de syk dom men på 1800- og 1900-tal let, 

blant an net Dan mark, Nor ge, Ne der land, Eng land, USA og 

Ita lia. 

Pub li ka sjo ne ne i The Lan cet og de øv ri ge jour na lene har 

for øv rig «glemt» et svært vik tig for hold: det dør år lig langt 

fle re av vin ter kul de enn av he te bøl ger om som me ren. Vi har 

et om fat ten de da ta ma te ria le for det te. Et var me re kli ma vil 

kun ne re du se re denne «excess win ter mortality». Tar vi 

det te med i reg ne styk ke ne, kom mer klo den bed re hel se messig 

ut med et glo balt var me re kli ma enn hva vi har i dag. 

Fo kus på kli ma end rin ger tar opp merk som he ten bort 

fra det som er vir ke lig, som vi kan gjø re noe med. Vi kan 

ut ryd de ma la ria, vi kan bed re sa ni tær for hold. Vi kan gjø re 

ver den til et bed re sted for man ge men nes ker ved å fort set te 

den ut vik ling vi er inne på. Hvis vi vil, kan vi ska fe fat ti ge 

men nes ker rent bren nen de ov ner for å lage mat. I dag dør 

rundt én mil li on men nes ker år lig av in nen dørs for urensning. 

Om Gun hild Stor da len øns ker å gjø re noe hel se mes sig 

nyt tig, så kon sen trer deg om å ska fe fat ti ge men nes ker 

gass ov ner til mat la ging. In do ne sia klar te en slik over gang 

på tre år, Gha na er på vei. Bruk pen ger på å dele ut to ting: 

gass ovner og gass be hol de re. 

Mor ten Jø dal, bio log 

debatt 

Helse i klimamedisin 

Jø dal stil ler spørs mål ved kli ma som hel se trus sel. Til tross 

for noen lo ka li ser te for de ler, som fær re vinterdødsfall i 

kal de strøk og økt mat pro duk sjon i vis se om rå der, vil de 

sam le de hel se e f ek te ne av kli ma end rin ge ne sann syn lig vis 

være over vel den de ne ga ti ve, iføl ge WHO. Stu di er pub li sert 

i Na tu re og Scien ce vi ser at mind re snø meng der kan true 

fersk vanns til gan gen til noen av ver dens tet test be fol ke de 

om rå der, og mind re vann i Brah ma put ra- og In dus-bas senge 

ne kan true mat sik ker he ten til 60 mil li oner men nes ker. 

Kli ma kam pen hand ler ikke om å ran ge re li del se. Hel seut 

ford rin ge ne som i dag er knyt tet til fat tig dom, for ver res 

selv med mo de ra te tem pe ra tur øk nin ger. Og ut ford rin ge ne 

øker eks po nen ti elt med tem pe ra tu re ne. 

Kli ma end rin ge ne tar ikke opp merk som het vekk fra 

da gens pro ble mer. Tvert imot, de øker be ho vet for fel les 

fore byg ging. Jø dal pe ker på helseløfet ved å fjer ne in nendørs 

luf for urens ning. Det vil være et kli maog ut vik lingsløf 

å gi fle re til gang til for ny bar ener gi. Vi kan be nyt te er farin 

ge ne fra In do ne sia for å in tro du se re sol ko ke re fram for 

gass drev ne ov ner. 

Gro Har lem Brundt land sa: «Alt hen ger sam men med 

alt». Kli ma og hel se hand ler ikke om å pri ori te re pro ble mer, 

men å fin ne fel les løs nin ger og ut vik lings mu lig he ter. 

Gun hild Stor da len, 

lege, dag lig le der i GreeNudge 


27

Stø kurs i Kina 

CICEP 

Vå rens makt skif te i Kina end rer ikke lan dets kli ma po li tikk. 

IsE lin sTEns dal 

fors ker, Fridt jof Nan sens In sti tutt 

(iss@fni.no) 

28 

I mars i år var det le der skifte i Kina. Xi Jinping 

og Li Keqiang over tok hen holds vis pre si dent- og 

stats mi nis ter pos ten fra Hu Jintao og Wen Jia bao. 

Man ge har for vent nin ger om at de nye le der ne skal 

set te sitt mer ke på Ki nas po li tikk, men på kort sikt 

vil kli ma po li tik ken stå ufor and ret. 

Kli ma og mil jø po li tisk vik tig 

Kli ma for and rin ger har si den 2007 vært et na sjonalt 

pri ori tert om rå de. Både Xi og Li had de 

sen tra le po si sjo ner al le re de da, så de er godt in formert 

om hvor vik tig det er å re du se re ut slipp. Selv 

om de nye topp le der ne nok vil in tro du se re nye 

pri ori te rings om rå der et ter hvert, er det lite sannsyn 

lig at kli ma vil bli ned pri ori tert. Det te for di de 

ki ne sis ke le der ne selv opp le ver mil jø pro ble mer og 

kli ma for and rin ger som re el le pro ble mer og som 

ut ford rin ger som må hånd te res for å sik re Ki nas 

vi de re ut vik ling. Vin te rens no to risk dår li ge lufkva 

li tet i Bei jing er et eks em pel på at for urens ning 

– Klimaforandringer har siden 2007 

vært et nasjonalt prioritert område 

kjen nes, og be folk nin gen ut tryk ker mis nøye med 

tin ge nes til stand. Kli ma for and rin ger er nok ikke 

like syn li ge, men de sen tra le myn dig he te ne i Kina 

tar dis se pro ble me ne på al vor. Kina slip per nå ut 

så sto re meng der kli ma gas ser at de kan på vir ke sin 

egen fram tid ved å sty re egne ut slipp. 

Karbonintensiteten ned 

Hovedlinjene i kinesisk politikk blir fastlagt i femårs 

pla ner, og i den gjel den de – den tolv te som gjel der 

i åre ne 2011 til 2015 – har for før s te gang kli ma forandringer 

og forurensning et eget kapittel. I denne 

fem års pla nen er det også for før s te gang fast satt et 

na sjo nalt mål om å re du se re karbonintensiteten – 

meng den kar bon som slip pes ut per bruttonasjonalproduktenhet 

– med 17 pro sent. Også ener gi in ten siteten 

skal reduseres videre. Selv om intensitetsmål er 

relative og avhengige av hvor mye økonomien vokser, 

er det et tegn på at myn dig he te ne vil kon trol le re 

Ki nas ut slipp. Xi og Li er som de frem ste le der ne av 

Statsrådet, den kinesiske stats øverste organ, ansvarli 

ge for at må le ne blir opp fylt. Før FNs kli ma konven 

sjons parts mø te i Kø ben havn i 2009 lo vet Kina 

at lan det skal re du se re karbonintensiteten med 40 til 

45 pro sent in nen 2020 sammenliknet med ni vå et i 

2005. Derfor vil nok neste femårsplan inneholde et 

mål om å re du se re karbonintensiteten vi de re, så de 

i alle fall når 40 pro sent re duk sjon. Dess uten er en 

klimalov under utarbeidelse. 

Plan leg ger karbonmarked 

Nytt fra den gjel den de fem års pla nen er også at 

Kina grad vis vil lage et na sjo nalt karbonmarked. 

Det te ar bei det kom i gang med sju prø ve om rå der 

før Xi og Li inn tok pre si dent- og stats mi nis ter poste 

ne. Fore lø pig har prø ve om rå de ne uli ke reg ler og 

til nær min ger, men myn dig he te ne ar bei der med 

å få et na sjo nalt re gis ter og en na sjo nal ord ning. 

Det te er et om fat ten de ar beid, som vil fort set te 

un der Xi og Li. Kina ser til and re land med ek siste 

ren de kvo te mar ke der og er in ter es sert i å lære av 

de res er fa rin ger. Dess uten bru ker Kina mye pen ger 

både på kli ma forsk ning og -til tak. Mel lom 2005 

og 2010 be vil get de sen tra le myn dig he te ne to milli 

ar der ren min bi – til sva ren de om lag to mil li ar der 

nor ske kro ner – til ut slipps re du se ren de virk somhet 

i til legg til in ves te rin ge ne på for ny bar ener gi. 

For ny bar ener gi for vekst 

Ki ne sis ke myn dig he ter ser for de ler og mu lig he ter 

ved å snu ut vik lin gen mot et lavutslippssamfunn. I 



til legg til mil jø ge vins ten er for ny bar ener gi valgt ut 

som en ny stra te gisk in du stri sta ten vil støt te for å 

frem me øko no misk vekst. Kina har al le re de for bigått 

egne mål om in stal lert meng de vindkrafkapasitet. 

Bak suk sess his to rie ne der ener gi for bruk el ler 

ut slipp har gått ned, skju ler to vik ti ge fak to rer seg: 

Lo kal egen in ter es se sam men fal ler med politikkpåbud, 

og lo kal myn dig he te ne ser gode mu lig he ter 

ved en om stil ling. Be drift er som får skat te for de ler 

av å be gren se ener gi for bru ket, kla rer det. I om rå der 

med få and re ener gi kil der er nye for ny ba re kil der 

kjær kom ne. På den an nen side fin nes det nok av 

eks emp ler på at ut slipps re du se ren de po li tikk ikke 

blir gjen nom ført ute i pro vin se ne. Da er det som 

re gel for di de lo ka le le der ne an ser det som vik ti ge re 

å pri ori te re øko no misk vekst. 

Fos sil fram tid? 

Trass i gode til tak: Ki nas to ta le ut slipp vil fort set te 

å øke, i alle fall fram mot 2030. Fle re skal løftes 

ut av fat tig dom, og den øko no mis ke veks ten fortset 

ter. Kina har som lang sik tig mål å bli ver dens 

stør ste mar ked, noe som vil bety økt for bruk av 

fos si le ener gi kil der. Selv om in stal le rin gen av forny 

bar ener gi skjer med re kord fart, står ikke-fos sil 

ener gi fort satt bare for om lag ti pro sent av all energi 

bruk – og øk nin gen i bruk av fos si le ener gi kil der 

er fort satt stør re enn den for ny ba re. Der for er det 

po si tivt at de sen tra le myn dig he te ne også pri orite 

rer ut slipps re duk sjon og tar kli ma trus se len på 

al vor. Si tua sjo nen kun ne vært ver re uten de ek siste 

ren de tiltakene for utslippsreduksjon og økning 

i fornybar energi som fak tisk fin nes. Å ba lan se re 

øko no misk vekst mot et bæ re kraftig lavutslippssamfunn 

blir en av de stør ste ut ford rin ge ne Xi og 

Ji må ta tak i. 


29

norklima 

Tetter kunnskapshull 

om ozon 

En ny stu die fra Ci CE RO Sen ter for kli ma forsk ning vi ser at ozon gas sen på vir ker 

karbonsyklusen be trak te lig mind re enn tid li ge re an tatt. 

Ma ria Ma lE ne 

Kva l e våg 



(maria.kvalevag@cicero.oslo.no) 











Hus ker du ozo net? For tjue år si den fikk et «hull» 

i ozon la get over An tark tis stor opp merk som het. 

Hul let er i dag tet tet. Nå er fors ker ne mer opp tatt 

av hvor dan ozon gas sen på vir ker karbonsyklusen. 

Mel lom cir ka 20 og 30 ki lo me ter oppe i at mo sfæren 

fin ner vi ozon la get. 90 pro sent av all ozon i 

at mo sfæ ren be fin ner seg her. Ozon la gets vik tig ste 

funk sjon er å be skyt te men nes ker og na tu ren på 

jor da mot far lig UV-strå ling. Ozon kan også nå 

høye kon sen tra sjo ner nede på jordoverflaten, 

men her har gas sen en helt an nen funk sjon; her 

fun ge rer den som en driv hus gass. I de ti ne der ste 

ki lo me ter ne av at mo sfæ ren (tro po sfæ ren) blir ozon 

dan net på grunn av ut slipp av and re gas ser og partik 

ler fra for uren sing, som for eks em pel ni tro ge n- 

ok si der – og me tan ut slipp. Iføl ge FNs kli ma pa nels 

rap port fra 2007 har troposfærisk ozon glo balt økt 

med 38 pro sent si den før in du stri ell tid, med opp 

mot en dob ling i tett be fol ke de om rå der på den 

nord li ge halv ku le. Den har et strå lings på driv (se 

fak ta boks) på 0,35 watt per kvad rat me ter. 


Et av Norges 



På vir ker karbonsyklusen 

Men ozon gjør mer for kli ma sy ste met enn å 

beskytte mot UV-stråling i stratosfæren og å bidra 

direkte til økt driv huse 

f ekt i troposfæren. 

Gassen påvirker planters 

evne til å ta opp 

CO2 og bi drar der for 

indirekte til økt konsentrasjon 

av CO2 i 

atmosfæren. Bakkenær 

ozon ødelegger plantenes 

CO2-opptak via 

fotosyntesen ved at den 

bry ter ned spalteåpningen 

i bla de ne og bi drar 

til redusert plantevekst. 

Denne reduksjonen av 

fotosyntesen fører til økt mengde av CO2 i at mosfæ 

ren. I ste det for at CO2 blir tatt opp i ve ge ta sjonen 

og bun det opp i plan ter, trær og jords monn, 

ho per den seg opp i at mo sfæ ren. En del av den ne 

CO2-en går inn i det na tur li ge karbonopptaket i 

havet. Omtrent halvparten av den CO2-en som ikke 

blir tatt opp i ve ge ta sjo nen, blir tatt opp i ha vet, 

mens res ten bi drar til økt CO2-konsentrasjon i 

atmosfæren. Dette skjer samtidig som CO2-konsentra 

sjo nen øker på grunn av men nes ke lig ut slipp. Vi 

vet at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt 

med cir ka 40 prosent siden før-in du stri ell tid, men 

hvor mye av den ne øk nin gen kan skyl des ozo nets 

påvirkning på karbonsyklusen? 

Ozo net i forsk nin gen 

I en tid li ge re stu die finner Sitch og kollegaer at 

den ne in di rek te eff ek ten som bak ke nær ozon har 

på karbonsyklusen, er av sam me stør rel ses or den 

som troposfærisk ozon har på driv hus e fek ten. 

Ved hjelp av en glo bal kli ma mo dell som kopler 

at mo sfæ re og land slik at bak ke nær ozon på vir ker 

karbonopptaket i ve ge ta sjo nen, stu der te de hvilken 

e fekt den glo ba le øk nin gen av ozon har hatt 

på karbonopptaket over land om rå de ne si den år 

1900. De bruk te re sul ta ter fra la bo ra to rie eks pe rimen 

ter, der de un der kon trol ler te for hold stu der te 

hvor dan karbonopptaket blir re du sert på grunn av 

for skjel li ge ni vå er av både CO2-konsentrasjon og 

ozon i den nær lig gen de lufta. Laboratorieeksperimentene 

ble ut ført på for skjel li ge ve ge ta sjons ty per 

med en lav og en høy sen si ti vi tet til ozon. For å 

kun ne si noe om den glo ba le e fek ten av bak ke nær 

ozon på plan te vekst blir re sul ta te ne fra laboratorieeksperimentene 

brukt i en glo bal kli ma mo dell. 

Si den re sul ta te ne vis te at den glo ba le eff ek ten på 

karbonsyklusen var av så stor be tyd ning, var det 

be kym rings fullt at det te ikke har blitt tatt hen syn 

til i fle re and re kli ma mo del ler med tan ke på den 

sto re på virk nin gen ozon vil få i fram ti den, et ter- 

30 


som vi reg ner med at kon sen tra sjo nen av bak ke nær 

ozon bare kom mer til å fort set te å øke. 

Nye funn 

Fors ke re ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

har ved hjelp av en an nen kli ma mo dell fun net ut at 

e fek ten av ozon på karbonsyklusen ikke er så stor 

som tid li ge re an tatt. Det te kom mer av at vi må ta 

hen syn til at ve ge ta sjo nen har til gang på til strekke 

lig med næ ring i form av nit ro gen for å kun ne 

vok se. Uten nit ro gen vil le det ikke være mu lig for 

plan te vekst. Tid li ge re har fors ke re ute latt den ne 

pro ses sen i kli ma mo del le ne når de har sett på 

hvor dan ozon fø rer til økt CO2 i at mo sfæ ren. De 

nye be reg nin ge ne vi ser at mel lom to og åtte parts 

per mil li on av den økte CO2-konsentrasjonen i 

at mo sfæ ren mel lom år 1900 og 2004 kommer fra 

den in di rek te e fek ten av ozon (se Fi gur 1a). Det 

til sva rer 1 til 5 pro sent av strålingspådrivet til CO2, 

noe som er be ty de lig la ve re enn de i over kant av 

20 pro sent som Sitch og kol le ga er fant i sin stu die. 

Fi gur 1b vi ser strålingspådrivet til den in di rek te 

e fek ten av ozon, som vil lig ge mel lom 0,01 og 0,07 

watt per kvad rat me ter av hen gig av om ve ge ta sjonen 

som blir på vir ket, har lav el ler høy sen si ti vi tet 

for å bli eks po nert for ozon. Dis se fun ne ne vi ser 

at e fek ten av ozon på karbonsyklusen ikke er så 

do mi ne ren de som vi har trodd. Og si den ozon la get 

er frisk meldt al le re de, bør vi være mest be kym ret 

for hvor dan ozo net bi drar til økt driv hus e fekt i 

fram ti den. 

Re fe ran ser 

• Kva le våg og Myh re, 2013, “The efect of carbon-nit ro gen 

coupling on the reduced land carbon sink caused by tropospheric 

ozone”, Geophysical Re search Let ter (in re view). 

• Sitch m.fl., 2007, “Indirect radiative forcing of climate 

change through ozone efects on the land-carbon sink”, 

Na tu re 448:791–794. 

a) 

b) 

Fak ta 

For å sam men lig ne kli ma e f ek ten fra man ge for skjel li ge kli ma end ringer 

(både men nes ke skap te og na tur li ge) bru kes be teg nel sen strålings 

på driv, målt i watt per kvad rat me ter (W/m 2 ). Strålingspådrivet 

be skri ver om kli ma e f ek ten fra en spe si ell kli ma end ring er po si tiv 

(alt så opp var men de) el ler ne ga tiv (av kjø len de). Si den år 1900 og 

fram til 2005 har vi men nes ker bi dratt til et po si tivt strå lings på driv 

av CO 2 

på cir ka 1,4 watt per kvad rat me ter (si den 1750 er strålingspådrivet 

på 1,66 W/m 2 ). 

Fi gur 1: a) End ring av CO 2 

-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren (i ppm) som 

er for år sa ket av bak ke nær ozon og b) dets år li ge glo ba le strå lingspå 

driv (i W/m²) for en ten en lav (stip let lin je) el ler en høy (hel trukket 

lin je) sen si ti vi tet for ozon for de for skjel li ge ve ge ta sjons ty pe ne 

som blir eks po nert. 

Foto: Sara Björk/Flickr 


31

Metodekritisk 

norklima 


Gir krav og for vent nin ger knyt tet til kli ma forsk ning feil kon klu sjo ner? Fors ke re som 

skul le se på hvor dan dy re ar ter etab le rer seg, end te opp med å bli kri tisk til me to den. 

Nå har fors ker ne kom met med kon kre te for slag til me to de for bed ring. 

Bård Amund sen 

jour na list, Nor ges forsk nings råd 

(bard@joga.no) 

Det er metoden på fag fel tet paleoøkologi, læ ren 

om for ti dens øko sy ste mer, Gau te Vel le og fors kerkol 

le ge ne ble usik re på om er god nok. 

Paleoøkologer bru ker både bio lo gi, geo lo gi, 

fy sikk og kje mi til å for kla re end rin ger i dy re liv og 

plan te liv for hund re vis, tu sen vis og mil li oner av år 

si den. 

In nen for den de len av paleoøkologien som 

stu de rer inn sjø ers for his to rie (paleolimnologi) 

fin nes det etab ler te forsk nings me to der. Mye 

hand ler om å hen te opp se di ment kjer ner fra bunnen 

av inn sjø er og pluk ke ut res ter et ter le ven de 

or ga nis mer. 

Un der søk te ark ti ske inn sjø er 

I pro sjek tet, fi nan si ert av Nor ges forsk nings råd, 

øns ket fors ker ne blant an net å stu de re hvor dan 

dy re ar ter etab le rer seg når isen trek ker seg til ba ke 

fra nye inn sjø er i ark ti ske om rå der i Nord-Ca na da, 

på Sval bard og i norsk høy fjell. Dis se ark ti ske 

inn sjø ene er et opp lagt sted å fors ke på slik ny etablering. 

Men fors ker ne fant ikke det «læ re bø ke ne» 

sa at de skul le fin ne. Gau te Vel le, som har vært 

pro sjekt le der, for tel ler: – Når dyr etab le rer seg et 

nytt sted, tol ker vi det gjer ne som et re sul tat av 

end rin ger i mil jø et. Fors ke re har til nå ofe kon kludert 

med at dis se end rin ge ne i fau na en kan skje på 

grunn av høy ere tem pe ra tur. Men vi spør: Er det te 

egent lig rik tig? Kan det være and re år sa ker, el ler 

skyl des det bare rene til fel dig he ter? 

Kli ma his to risk forsk ning 

Pro sjek tet «Magnitude and impact of Arc tic climate change 

inferred from aquatic ecosystems» (AQUACLIM) ble gjen nom ført 

fra 2007 til 2011 og var le det av Gau te Vel le ved Uni ver si te tet i 

Ber gen. 

Gau te Vel le har le det det te forsk nings pro sjek tet 

in nen paleoøkologi. Foto: Ghislain Côté 

Fikk be kref tet mis tan ke 

I paleolimnologien har den etab ler te fram gangsmå 

ten vært å stu de re et en kelt vann grun dig og 

trek ke slut nin ger ut fra det fors ker ne fant i den ne 

ene lo ka li te ten. 

Vel le og kol le ge ne hans un der søk te i ste det en 

rek ke uli ke lo ka li te ter. 

– Slik vil le vi for sø ke å si noe om gyl dig he ten av 

re sul ta te ne våre, gitt de man ge lo ka li te te ne. Vi fikk 

raskt be kreftet mis tan ken vi had de. Vi kom fram 

til at det er svært li ten sann syn lig het for at dis se 

lo ka li te te ne, sett hver for seg, kun ne gi oss et rik tig 

svar. Vi støt te på sto re me to dis ke ut ford rin ger når 

vi skul le prø ve å si noe om for ti dens kli ma ut fra 

det vi fant i bare et en kelt vann, for tel ler Vel le. 

Gir me to de ne feil re sul ta ter? 

Den nevn te me to den (og lig nen de me to der) er 

frem de les mye brukt for å si noe om for ti dens 

mil jø og kli ma. Det te stil ler fors ker ne i Ber gen seg 

kri tis ke til: 

32 


– Det kan vir ke som om det er let te re å få forsknings 

mid ler til å an ven de etab ler te me to der in nen 

kli ma forsk ning enn det er å få mid ler til forsk ning 

med høy ri si ko, for eks em pel å tes te me to der sy stema 

tisk og ut vik le nye me to der. 

– I mitt fag felt fø rer det te til for stor konsentrasjon 

om re sul ta ter som til sy ne la ten de stem mer 

over ens med kjent kli ma kunn skap og for lite 

blikk på re sul ta ter som pas ser dår lig. Der med har 

læ rings kur ven fla tet ut og me to de ut vik lin gen 

stag nert, me ner Vel le. Han spør nå om krav og 

for vent nin ger knyt tet til kli ma forsk ning kan gi oss 

feil kon klu sjo ner? 

Vil gi kon struk tiv kri tikk 

Fors ker ne øns ker å gi kon struk tiv kri tikk til sitt 

eget fag felt. De er kom met med kon kre te for slag 

til for bed rin ger i forsk nings me to der. Nå har de 

også mo bi li sert en stor in ter na sjo nal grup pe med 

kol le ger som er vil li ge til å bi dra med yt ter li ge re 

for bed rin ger, gjen nom å gi fra seg data. 

– Vi har data fra rundt 50 inn sjø er i Eu ro pa og 

Nord-Ame ri ka, der kli ma et de sis te 14.000 åre ne 

er blitt re kon stru ert. I til legg har vi fått data fra 

rundt tu sen lo ka li te ter, som sier noe om for holdet 

mel lom da gens mil jø og da gens ar ter. Dis se 

da ta ene kan kan skje for tel le oss når forsk nings meto 

de ne i paleolimnologien fun ge rer og når de ikke 

fungerer. 

kan øko sy ste met vip pe. Da kan end rin ge ne brått få 

mye å si. Men fram til det te punk tet nås, på vir ker 

økt tem pe ra tur og mer næ rings stoff er inn sjø ers 

øko sy stem over ras ken de lite. I vi de re un der sø kel ser 

vil vi gjer ne fo ku se re på dis se vip pe punk te ne. 

Det te forsk nings pro sjek tet har ikke gitt kla re 

svar el ler spek ta ku læ re re sul ta ter. Li ke vel har forsker 

ne pub li sert fle re enn 20 vi ten ska pe li ge ar tik ler 

fra det som har vært et lite pro sjekt. Fle re av ar tikle 

ne har skapt de batt i fag mil jø et. 

– Jeg ble hyg ge lig over ras ket da Forsk nings rådet 

ga oss po si tiv re spons på at vi mang let svar på 

en kel te av pro sjek tets del mål, og at vi i ste det end te 

opp med å stil le oss kri tis ke til de forsk nings me tode 

ne vi vil le be nyt te, sier Vel le til slutt. 

GJESS. Land ska pet på Bylot 

Is land i Nord-Ca na da har 

tall ri ke inn sjø er og 

dam mer. Legg mer ke til 

alle de små hvi te prik ke ne. 

Det te er snø gås. Be standen 

av snø gås er man gedob 

let de sis te 40 åre ne. 

Iføl ge «læ re bø ke ne» 

skul le dis se dy re ne ha påvir 

ket det næ rings fat ti ge 

mil jø et sterkt. Men det gjør 

de ikke, fant fors ker ne. 

Foto: Gau te Vel le 

Ad va rer om vip pe punkt 

En hy po te se som er kom met ut av det te forsknings 

pro sjek tet, er at end rin ger i tem pe ra tur el ler 

end rin ger i mil jø for hold (for eks em pel meng den 

næ rings sto fer) har mind re e fekt på flo ra og fau na 

i inn sjø er enn tid li ge re forsk ning har an ty det. 

Kli ma end rin ger kan alt så på vir ke mind re enn vi 

har trodd. 

– Vi tror det te er gyl dig opp til et visst ters kelni 

vå. Der som opp var min gen fort set ter len ge nok, 


FELT aR BEID. Fors ker ne i pro sjek tet på felt ar beid på Bylot Is land i Nord-Ca na da. 

Foto: Gau te Vel le 

33

norklima 

Sa ken er mind re bif, 

løsningen er på internett 

At kjøtt kon sum og sær lig biff har en ne ga tiv ef fekt på kli ma et, vet man ge. Men ste ge ne 

der fra til å end re kost hol det kan være man ge og tun ge. Nå kom mer en nett løs ning som 

skal gjø re det enk le re. 

Chris Ti an A. 

KlöCKner 

pro fes sor, Psy ko lo gisk in sti tutt, 

NTNU 

(christian.klockner@svt.ntnu.no) 

34 

Atferdsendring 

Pro sjek tet «Tailoring Intervention In stru ments to Promote 

Emission Reduction in Nor way: Applying the Self-Regulation 

Model of Behavioural Change» gjen nom fø res fra 2011 til 2015. 

Prosjektleder er professor Christian A. Klöckner ved NTNU. 

Hvor for spi ser vi egent lig så mye bif ? Og enda vikti 

ge re: Hvor dan kan vi for and re vårt kost hold og 

spi se mind re stor fe kjøtt? Sli ke spørs mål ut fors kes 

nå av fors ker ne Su ni ta Prugsamatz og Chris ti an A. 

Klöckner ved Psy ko lo gisk in sti tutt på NTNU. 

Ut gangs punk tet er tid li ge re forsk ning fra miljø- 

og hel se psy ko lo gi som vi ser at at ferds end ring 

er en pro sess som tar tid og fore går i trinn som 

byg ger på hver and re. Sær lig er at ferd som er en del 

av hver da gen vår, som vi ikke hele ti den ten ker på, 

ofe van ske lig å for and re. De fles te av oss har spist 

bif så ofe at vi ikke vir ke lig be stem mer oss ak tivt 

når vi hand ler el ler be stil ler det på re stau rant. Vi 

gjør det som vi har gjort før. 

Hvor dan for and rer vi oss? 

Gam le va ner er von de å ven de, sier ord ta ket. Men 

man ge men nes ker vender likevel vanene. Hvor dan 

gjør de det, og hva kan vi hen te fra de res er fa rin ger 

som kan gjø re det let te re for and re? 

I den helsepsykologiske mo del len som er 

ut gangs punk tet for det te pro sjek tet, er tan ken at 

end ring av at ferd skjer i fle re fa ser. Og at over gange 

ne mel lom dis se fa se ne mar ke res av en ka rak teris 

tisk type in ten sjon. 

Før s te fase er at man blir opp merk som på at en 

vane, eks em pel vis biffkonsum, kan være pro blema 

tisk. Her blir man mer og mer be visst på at det 

selv bil det man har – «Jeg er jo kli ma venn lig» – 

ikke sam sva rer med det man fak tisk gjør. 

Over gan gen til nes te fase mar ke res av en sterk 

in ten sjon om å gjø re «noe» med biffkonsumet, 

uten at man har noen 

kon kret opp fat ning og 

el ler plan for hva det 

kun ne være. 

I nes te fase vel ger 

man mel lom for skjelli 

ge al ter na ti ver. Skal 

jeg bli ve ge ta ria ner, 

skal jeg kut te ned på por sjo ne ne, skal jeg ha kjøttfrie 

da ger el ler skal jeg byt te ut bif med fisk? Hva 

er for de le ne og ulem pe ne ved dis se al ter na ti ve ne? 

Er det lett å gjen nom fø re el ler vil det bli van ske lig? 

Som over gang til fase tre vel ger man et al ter na tiv 

og for mer en in ten sjon om å gjen nom fø re det. 

Nå be gyn ner en plan leg gings fa se: Man tren ger 

in for ma sjon om hvor dan man la ger fis ke ret ter el ler 

hvor man hand ler ve ge tar mat. Hva gjør man på 

re stau rant? Hvor dan snak ker man med sine ven ner 

om det? Hva gjør man hvis man er fris tet av en fin 

pep per bif ? Har man en kon kret plan, så prø ver 

man det. Gjør man po si ti ve er fa rin ger, så kan det 

bli en ny vane et ter hvert. 

Men selv føl ge lig er det ikke en li ne ær rek ke med 

fa ser. Man går gjer ne fram og til ba ke. Noen da ger 

er man sik ker på at man skal slut te med bif, så blir 

man usik ker igjen. Det er sann syn lig at man fal ler 

til ba ke til tid li ge re fa ser i pro ses sen. 

Sa ken er en app? 

En for del med fa se mo del len er at det som hjelp til 

end ring kan skred der sys in for ma sjon og in ter vensjo 

ner til de for skjel li ge fa se ne. Hvis en bru ker for 

eks em pel ikke er be visst på kli ma e fek ten av bif, 

tren gs det and re ty per in for ma sjon enn for en som 

vil er stat te bif med fisk, men mang ler opp skrifter. 

I pro sjek tet tes tes det ut en nett si de som først 

ana ly se rer hvil ken fase en per son er i, og så vel ger ut 

hva slags informasjon denne personen får. Informasjon 

blir presentert gjennom personlige historier fra 

tre fiktive nordmenn som valgte forskjellige måter 

å kut te ut bif fra kost hol det. De for tel ler hvorfor de 

gjorde det, hva de valg te å gjø re, hvordan de gjor de 

det og hva de gjør når det fø les van ske lig. Hy po tesen 

er at til pas set in for ma sjon har bed re e fek t enn 

in for ma sjon som ikke pas ser til fa sen, og også bedre 

enn å gi all in for ma sjon til alle og der med mu li gens 

ska pe en informasjonsoverflod. 


3 

Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se: 

Kunnskap som utfordrer 

Et høy ak tu elt tema står på 

dags or de nen når Forsk ningsrå 

det ar ran ge rer sin før s te 

kli ma kon fe ran se i høst. 30. og 

31. ok to ber er da to er å mer ke 

av i ka len de ren al le re de nå. 

Det sto re forsk nings pro gram met 

NORKLIMA av slut tes i år. Gjen nom de 

ti åre ne som pro gram met har ek si stert, 

har rundt 250 stør re og mind re klimaforskningsprosjekter 

fått støt te gjen nom 

pro grammet. 

Norsk klimaforskning er av internasjonalt 

høy kvalitet – og en rekke interessante 

re sul ta ter har sett da gens lys gjen nom ti år 

med NORKLIMA. Te ma ene spen ner vidt 

– fra grunnleggende klimasystemforståelse 

til konkrete konsekvenser av klimaendringer 

og hvor dan de kan mot vir kes, in nen for 

både natur- og samfunnsvitenskap. 

Bredt an lagt kon fe ran se 

I høst gjør Forsk nings rå det eks tra stas på 

norsk kli ma forsk ning ved å ar ran ge re en 

to da gers kon fe ran se i Oslo. Den før s te 

da gen ret ter pro gram met seg mot et 

bredt pub li kum – fors ke re så vel som allmenn 

het. Noen av spørs må le ne som tas 

opp, er: Hvor dan end res kli ma et i ver den 

og i Nor ge? Hvil ke kon se kven ser får det 

for men nes ker og na tur? Hvor dan kan vi 

til pas se oss kli ma end rin ger som kom mer 

Forskningsrådets klimakonferanse: 

Kunnskap som utfordrer 

Gjør deg klar, du også! 

Oslo 30. og 31. oktober 

Få med deg Norges forskningsråds store klimakonferanse 

i høst. Tiårsprogrammet NORKLIMA 

er ved veis ende – og vi spenner opp lerretet: 

Hvordan endres klimaet i verden og i Norge? 

Hvilke konsekvenser får det for mennesker og 

natur? Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringer 

som kommer uansett? Hvordan kan vi motvirke 

ytterligere klimaendringer? 

uan sett? Hvor dan kan vi mot vir ke yt terli 

ge re kli ma end rin ger? 

En rek ke kjen te navn fra innog ut land 

kom mer for å hol de fore drag, del ta i 

de bat ter og dele av sin kunn skap med 

pub li kum. En ry ken de fersk bok om norske 

klimaforskningsresultater satt inn i en 

internasjonal kunnskapsramme blir også 

lansert på konferansens første dag. Boka 

er ført i pen nen av Dag O. Hes sen (Universitetet 

i Oslo), Eystein Jansen (Bjerknessenteret) 

og Knut Alfsen (Cicero). 

Nytt pro gram over tar 

sta fett pin nen 

Professor Dag O. Hessen forsker på 

økologi og evolusjon og vil fortelle om 

naturens respons på klimaendringer. 

PÅ VULKAN 

ÅPNER 30.10.13 

Dag to av kon fe ran sen ret ter seg pri mært 

mot klimaforskerne og miljøforvaltningen 

Styreleder ved Lunds universitet, Margot Wallström 

vil med sin EU-erfaring sette klimautfordringen i et 

politisk perspektiv. 

Professor Will Steffen har 

20 års erfaring fra globale 

klimaprogrammer. 

På konferansen deler han sin 

store kunnskap med oss. 

– med av slut nin gen av NORKLIMA som 

hovedtema. Her blir det smakebiter på 

noen av forskningsresultatene som NOR- 

KLIMA har bi dratt med, samt at blik ket 

rettes mot framtidas klimaforskning. Hva 

slags kunn skap tren ger vi for å kom me 

klimautfordringene i møte? 

Det nye sto re pro gram met KLIMA- 

FORSK, som over tar sta fett pin nen et ter 

NORKLIMA for de nes te ti åre ne, blir 

be hø rig pre sen tert un der kon fe ran sen. 

Mer in for ma sjon om NORKLIMA 

og kon fe ran sen fin ner du på Forsk ningsrå 

dets nett si der: http://www.forskningsradet.no/NORKLIMA 

TEKST: forsK ninGs rå dET 

KLIMAFORSK – nytt stort pro gram 

Klimaforskning har lenge vært et prioritert 

område fra Forskningsrådets side. 

Når det sto re pro gram met NORKLIMA 

avsluttes i høst, avløses det umiddelbart av 

et nytt stort pro gram – KLIMAFORSK. 

Det te star ter for melt opp ved års skiftet, 

men al le re de i som mer kom mer den 

før s te ut lys nin gen in nen for pro gram met, 

med om stil ling som tema. Må let er å øke 

kunn ska pen om hvor dan sam fun net kan 

og bør om stil les for å møte kli ma ut fordringene. 

Med klimaomstilling me ner man 

samfunnsendringer som bidrar til å gjøre 

samfunnets negative påvirkning på klimasystemet 

mindre – og samtidig gjøre samfunnet 

mindre sårbart for e f ektene av de 

pågående og framtidige klimaendringene. 

Forsk ning på klimaomstilling om fatter 

stu di er av vir ke mid ler og til tak, de res 

e f ek ter på kli ma sy stem, na tur el ler samfunn, 

samt ana ly ser av sam fun nets evne 

og vil je til å ut for me og gjen nom fø re 

endringer. 


35

Ny plan uten klimamål 

tempo 

Kon kre te mål tall for plik ter, mens vage el ler fler ty di ge mål kan være be kvem me for 

å skju le mang len de fram gang. Samtidig kan det å være vag gi po li tisk hand lings rom. 

Hvor dan vi ser det te seg i Na sjo nal trans port plan? 

Vi bE KE nEn sETh 

fors ker, Trans port øko no misk 

institutt 

(vne@toi.no) 

Den fjer de ut ga ven av Na sjo nal trans port plan ble 

lagt fram 12. ap ril. Ald ri har ram me ne vært så store 

som i den ne, over 500 mil li ar der. Ald ri før har 

ram me ne økt så mye, hele 50 pro sent fra for ri ge 

trans port plan for fire år si den. 

I lik het med fjor årets kli ma mel ding ble framleg 

gel sen sta dig ut satt. Ut set tel se ne kan gan ske 

sik kert ses i lys av sto re drag kam per og in tern 

uenig het i re gje rin gen, i de par te ments kor ri do re ne 

og i eta te ne – om pro sjek te ne og pen ge ne, om 

fi nan sie rings ord nin ger og fast set ting i tid. Og ikke 

minst om sel ve mål for mu le rin ge ne. 

Må le ne for svant på vei en 

Si den trans port sek to ren står for en tre del av norske 

kli ma gass ut slipp, er det all grunn til å føl ge 

transportpolitikkens kli ma mål med sær lig oppmerk 

som het. Der for er det slå en de at det kon kre te 

må let om en re duk sjon i kli ma gass ut slip pe ne fra 

trans port på 2,5 – 4 mil li oner tonn CO2 in nen 

2020 nå er fjer net. 

Den ne tall fes tin gen for trans port sek to ren har 

vært et klart ut trykt mål både for re gje rin gen – i 

kli ma mel din gen fra 2007 – og for stor tings fler tallet 

i kli ma for li ket fra 2008, og det har vært ty de lig 

til ste de i transportpolitikkens mål struk tur si den 

forrige nasjonale transportplan. 

Det lå der så sent 

som i fjor årets plan forslag 

fra ja nu ar 2012. 

Nå he ter det bare mer 

løselig at «… transportsektoren 

skal bidra til 

å redusere klimagassutslippene 

i tråd med 

Norges klimamål». 

Noe skjed de vå ren 

2012. Kli ma mel din gen 

som ble lagt fram i 

ap ril i fjor, un der stre ker at kli ma må le ne lig ger fast 

– som at Nor ge fram til 2020 har for plik tet seg til 

globale kutt i ut slip pe ne av kli ma gas ser til sva ren de 

30 pro sent av Nor ges ut slipp i 1990. Det sek torvi 

se kvan ti fi ser te må let er bor te. Re gje rin gens 

per spek tiv mel ding fra mars 2013 sier enda mer 

di rek te og usmin ket at 

« … Nor ge skal fi nan si ere ut slipps re duk sjo ner 

uten lands som til sva rer res te ren de in nen land ske 

ut slipp av kli ma gas ser». Med and re ord er det 

må let om at to tre de ler av ut slipps kut te ne skal tas 

hjem me, som her har stått for fall. 

In gen må le stokk 

Mang len de tall fes ting av må let for ut slipps re duksjo 

ner gjør det også van ske li ge re å bry te må le ne 

ned sek tor- og re gion vis. Det be tyr at by ene ikke 

får gode mål el ler in di ka to rer å måle seg – el ler 

hver and re – opp mot. Det kan være pro ble ma tisk 

når det leg ges opp til at by ene skal kon kur re re, ikke 

om å nå ters kel ver di er og kon kre te mål tall, men 

bare i et spill om stat li ge mid ler til kol lek tiv transport 

og til tak for re du sert bil bruk. 

Hva skjer hvis by ene blir ak ku rat like gode 

– el ler dår li ge – til å få fram mer kli ma venn li ge 

trans port løs nin ger? Hvor dan skal de vel fem prosen 

te ne av Na sjo nal trans port plan, 26 mil li ar der, 

som er satt av til stør re by mil jø til tak, for de les da? 

Kon kre te mål tall set ter dags or den, for plik ter og 

kom mu ni se rer. Mens vage el ler fler ty di ge mål gir 

noen po li tis ke og stra te gis ke mu lig he ter som kan 

være be kvem me el ler be lei li ge for å skju le manglen 

de fram gang el ler mot set nin ger og uenig het. 

Men rundt for mu ler te mål kan sam ti dig til by po litisk 

hand lings rom og le gi ti mi tet, ba sert på bre de, 

in klu de ren de pro ses ser. 

For enk ling for ener 

Enk le, men fler ty di ge mål kan rett og slett sam le 

og gi stør re opp slut ning – som for eks em pel det 

36

nor ske an sva ret for at ut slip pe ne skal re du se res 

med 30 pro sent fra 1990. Ikke alle har lest at det 

drei er seg om å re du se re i glo ba le ut slip p med 30 

pro sent av egne 1990-ut slipp. Hel ler ikke alle har 

lagt mer ke til at det drei er seg om å re du se re 30 

pro sent sam men lig net med re fe ran se ba nen, det 

vil si en for ven tet ut slipps ut vik ling uten po li tikk 

og til tak på om rå det. Den enk les te tolk nin gen 

vil le vært et mål om 30 pro sent re duk sjon av sel ve 

trans port ut slip pe ne fra 1990 – det vil si et en kelt 

mål tall om en re duk sjon på knap pe 4 mil li oner 

tonn CO2 fra trans port in nen 2020. 

Men det vil le gitt stør re fall høy de. Trans portut 

slip pe ne er frem de les ikke på re tur. Der for kan 

det ikke slås mynt på den al ler enk les te re to ris ke 

me ka nis men – å stil le med noen uslåe li ge fak ta. 

And re vel kjen te re to ris ke knep i ut veks lin gen mellom 

kunn skap og po li tikk er å stil le med stra te gis ke 

el ler over be vi sen de ar gu men ter el ler å kom me opp 

med sær lig ny vin nen de ide er til løs nin ger. 

Mang ler over be vis ning 

For tel lin gen om ut set tel se ne og forhalingen og 

for lø pet for de mer el ler mind re fi nur li ge fortolk 

nin ge ne og kryp tis ke be reg nings må te ne for 

ut slipps må let for trans port sek to ren fra for ri ge 

kli ma mel ding og kli ma for lik til i dag, er lett å se i 

det te stra te gis ke sø ke ly set. Det ser li ke vel ikke ut 

til å stå ster ke nok in ter es ser og hel ler ikke mas siv 

nok over be vis ning bak må let om å re du se re transport 

ut slip pe ne. Hel ler ikke ny vin nen de løs nin ger 


for kli ma venn lig trans port blir lan sert – ver ken 

’smar te’, nett ba ser te el ler in no va ti ve mobilitetstjenester 

for en bed re bruk av bil par ken blir om talt. 

Den nye trans port pla nen lan se rer li ke vel to 

kla re mål, som både er tall fes te de og kon kre te. Det 

ene er at all vekst i stor by ene skal tas med mil jøvenn 

li ge trans port for mer – med kol lek tiv transport, 

til fots el ler med syk kel. Det er et mål som er 

en kelt og et ter prøv bart, men det gir selv føl ge lig 

in gen re duk sjon i trans port ut slip pe ne. Må let er 

bare at ut slip pe ne ikke skal sti ge i takt med, men 

fra kob les be folk nings ut vik lin gen. 

Det and re er må let om at nye bi ler gjen nomsnitt 

lig mak si malt skal slip pe ut 85 gram CO2 

per ki lo me ter. Det te må let er en av led ning og 

pris ver dig for sterk ning av EUs krav om mak si malt 

95 gram CO2 per ki lo me ter for nybilparken. Men 

det er et tan ke kors at det ikke er noen av led ning på 

norsk av and re av EUs mål for trans port og kli ma, 

som for eks em pel å fase ut alle fos si le bi ler og ha 

fossilfri lo gi stikk i by ene in nen 2050 og halv veis til 

må let i 2030. 

Selv om det kan være pro ble ma tis ke me to dis ke 

be tenk nin ger med å slut te fra «kil dens taus het», 

er det ikke minst i transportplansammenheng særlig 

in ter es sant å dve le ved det som er for svun net og 

det som ikke len ger er med av kli ma po li tis ke mål 

på transportområdet. Nasjonal transportplan som 

tekst er sen tral for å for stå po li tikk ut vik lin gen på 

fel tet. For tel lin gen om transportpolitikkens kli mamål 

for tje ner nok en grun di ge re nar ra tiv ana ly se. 

I RUTE? Det er vanskelig 

å tyde hvor politikerne vil 

med Nasjonal transportplan 

på klimafeltet, og 

når vi er i mål. 

Foto: Samferdselsdepartementet 

37

Med fa be len som 

vir ke mid del 

BOKANMELDELSE 

Tove Kol sET 

kom mu ni ka sjons di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

(tove.kolset@cicero.oslo.no) 

Jo stein Gaar der: 

Anna 

En fa bel om klo dens kli ma 

og mil jø 

Asche houg 2013 

La oss slå det fast: Le se re med kun 

skjønn lit te ræ re bril ler på kan bli 

sku fet. 

Det te er ikke en ro man der 

spen nen de hand ling og skjellset 

ten de per son skild rin ger står 

i fo kus. For fat te ren har brukt for tel lin gen – el ler fa be len 

– som et vir ke mid del «for å for mid le noe om men nes ke hetens 

stør ste ut ford ring i vår tid, ja, kan skje noen sin ne», som 

han sier i et in ter vju med Aften pos ten. 

Gaar der har ett mål med boka: Han vil gi le se ren – fra 

12 år og opp over – kunn skap om miljøsårbarhet og kli maend 

rin ger for å få oss til å end re adferd før det er for sent. 

Det er pe da go gen og mil jø for kjem pe ren Gaar der som fø rer 

pen nen. Lyk kes han i å over be vi se oss? 

Del vis. Den ne an mel de ren er ikke i kjer ne mål grup pen 

og må der for trå litt for sik tig. Som vir ke mid del kan fa be len 

fun ge re godt, men fa ren er at vi får en fø lel se av at det te er 

en even tyr for tel ling med vag for ank ring i vir ke lig he ten. Jeg 

opp lev de at det ble litt for mye tu sen-og-én-natt -stem ning, 

men jeg tror ung dom le ser boka med and re bril ler på. 

16-år in gen Anna har et rikt fan ta si- og drøm me liv. Hun 

går nes ten hver natt inn i et sur rea lis tisk og mys tisk drøm meuni 

vers, der hun mø ter sitt eget bar ne barn, Nova, som også er 

16 år, syt ti år fram i tid. No vas hver dag er skrem men de: Svært 

mange ville dyrearter er utslettet, verdens befolkning er redusert 

til én milliard, og klimaflyktninger strømmer til Norge. 

Det er like van lig å se dro me da rer som el bi ler på vei ene. 

Er fa be lens framtidsunivers rea lis tisk? Vil vi møte ka meler 

i ga te ne, og må vi i dyre ha ger for å se tid li ge re vil le dyr? 

Er ver dens be folk ning re du sert til un der en mil li ard? Om 

syt ti år? 

Gaar der vi ser oss kon se kven ser som går uten på selv det 

verst tenkelige av klimascenarioene. Ingen av FNs klimapanels 

kli ma sce na ri oer leg ger til grunn at jor da vil bry te sammen 

in nen syt ti år, slik Gaar der be skri ver ver den anno 2082. 

På den an nen side vet in gen av oss helt hvor tå le gren se ne går. 

For fat te ren gjør det klin ken de klart for oss i hvil ken retning 

det bæ rer, der som vi fort set ter å slip pe ut kli ma gas ser i 

sam me takt som nå. Gaar der er utål mo dig på jor das veg ne. 

I boka får Anna en ma gisk mu lig het til å skri ve his to ri en 

på nytt. Og det er her hå pet lig ger: At ung dom mer som 

Anna vil lyk kes i å føre ver den inn på et bæ re kraftig spor i 

sam ar beid med klo ke voks ne. Jeg hå per man ge unge vil lese 

boka med bril ler som åp ner for ny kunn skap og vil je til endring. 

Da kan Nova få opp le ve en ver den som ikke har gått 

full sten dig av hengs le ne. 

38 


EU Climate Po li cy 

– Industry, Po li cy In ter ac tion and 

External En vi ron ment 

Ashgate 

Mens EUs for ny bar in ves te rin ger har en opptur, 

er kli ma til tak som kvo te sy ste met og CO2- 

hånd te ring i en dyp kri se. Elin Ler um Boasson 

og Jør gen Wet te stad har skre vet en bok om EUs kli ma po li tikk. 

Den gir deg et godt grunn lag for å for stå spil let i de eu ro pe is ke 

kli ma ku lis se ne, sær lig de fire pi la re ne kvo te sy ste met, CO2- 

hånd te ring, for ny bar ener gi og ener gi e f ek ti vi se ring i bygg. Hva 

EU gjør og ikke gjør i for hold til kli ma end rin ger be tyr enormt 

mye både for men nes ker både in nen for og uten for Eu ro pa. Boka 

sam men stil ler en stor meng de fersk em pi ri med kjen te po li tis ke 

teo ri er og en der opp med fris ke og inn sikts ful le for kla rin ger på 

hvor for uni onen fun ge rer som den gjør. 

To save eve ry thing 

– click here. The Folly of 

Technological Solutionism 

Pub lic afairs 

«Solutionism» er sån ne ting som får folk til 

å si «wow» på TED-fore les nin ger, skri ver 

Ev ge ny Mo ro zov i boka "To save eve ry thing – 

click here". Han sier vi de re at der som alle kom plek se pro ble mer 

fram stil les som noe vi kan løse bare vi har nok in for ma sjon, 

bru ker den rik ti ge mo del len el ler får alle al go rit me ne på plass, 

vil vi ende med å for år sa ke fle re pro ble mer enn dem vi i før s te 

om gang prøv de å løse. 


«Savnet energi» 

funnet i havet 

Om trent 90 pro sent av var men som økt driv hus ef fekt 

har til ført jor den, er tatt opp av ha vet. En ny stu die vi ser 

at det er sto re va ria sjo ner i opp ta ket, og et ter år 2000 

har mye var me blitt tatt opp i dyp ha vet. Det te kan forkla 

re at tem pe ra tu ren ved jordoverflaten ikke har end ret 

seg mye i den ne pe ri oden, selv om driv hus ef fek ten øker. 




På grunn av økt driv hus e fekt mot tar jord klo den litt mer 

ener gi enn den sen der ut. Tid li ge re har det vært van ske lig 

å for kla re hvor den eks tra ener gi en har blitt av i se ne re år. 

Blant an net skrev Ke vin E. Trenberth ved Na tio nal Cen ter 

for Atmospheric Re search, Boul der, USA, en av for fat ter ne 

av den nye ar tik ke len, i 2010 om den «sav ne de ener gi en». 

En ny ana ly se gir altså en for kla ring på det te. 

Magdalena A. Balmaseda ved European Centre for 

Me di um Ran ge Wea ther Forecasts, Rea ding, UK og med arbeidere 

benyttet en metode kalt reanalyse eller havsyntese. 

Den er ba sert både på mo del ler og ob ser va sjo ner. De viktigste 

observasjonene er fra Argo-prosjektet for målinger av 

temperatur og saltinnhold ved ulike dyp og i alle havområder. 

Dyp ha vet vik tig 

Fi gu ren vi ser hvor dan varmeinnholdet va ri er te i pe ri oden 

1958 til 2009. Det var en rask øk ning på 1980-tal let. En 

re duk sjon som star tet om trent da ut brud det av vul ka nen 

Pi na tu bo på Fi lip pi ne ne inn traf, er et ter fulgt av en pe ri ode 

med små va ria sjo ner når vi tar med alle dyp. I den ne pe rioden, 

som var te om trent til år hund re skiftet, var det rask 

øk ning i jor das over fla te tem pe ra tur. På 2000-tal let har det 

igjen vært en kraftig øk ning i ha vets var me inn hold. Mens 

det er li ten end ring i varmeinnholdet dy pe re enn 700 me ter 

i 1980-åre ne og 1990-åre ne, er det en be ty de lig øk ning på 

2000-tal let. Ge ne relt er var me opp ta ket i ha vet ved stør re 

dyp enn 700 me ter styrt av vindvariasjoner. 

Stu di en vi ser også at de stør ste va ria sjo ne ne i varmeinnholdet 

fin nes i tro pe ne. Her er det en be ty de lig re duk sjon 

rett et ter El Niño pe ri oden i 1997–98, men fra om trent 

2001 sti ger varmeinnholdet raskt. 

Ri me lig over ens stem mel se 

En pub li ka sjon av S. Levitus ved Na tio nal Oceanographic 

Data Cen ter, NOAA, USA og med ar bei de re fra 2012 vis te 

tren der noen lun de i over ens stem mel se med re sul ta te ne til 

Balmaseda og med ar bei de re. Levitus og med ar bei de re fant 

også en be ty de lig opp var ming ved dyp stør re en 700 me ter 

i se ne re år. Re sul ta te ne til Balmaseda og med ar bei de re vi ser 

imid ler tid stør re va ria sjo ner og ty de li ge re virk nin g av vulkan 

ut brudd og El Niño. De fant også en stør re to tal opp varming 

et ter år 2000. 

Re fe ran ser 

• M. A. Balmaseda og medarbeidere, 2013. Distinctive climate signals in 

reanalysis of global ocean heat content. Geophysical Research. Letters, 

VOL. 40, 1-6 

• S. Levitus og medarbeidere, 2012. World ocean heat content and thermosteric 

sea level change (0-2000 m), 1955-2010. Geophysical Research 

Letters, 39(10) 


Variasjoner i havets varmeinnhold, totalt og 

ned til henholdsvis 300 og 700 meter. Fem 

beregninger er vist i hvert tilfelle. De vertikale, 

oransje feltene viser et toårs intervall etter 

store vulkanutbrudd; den kraftige El Niñoperioden 

i 1997-98 er vist ved en grønn vertikal 

stripe. Nederst til høyre er det vist hvordan 

ulike hastigheter i global oppvarming slår ut 

(røde stiplete linjer). 


39


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 



2011 

0,51 


44,2Mt 


Navn: Gun nar Myh re, fors ker ved CI CE RO 


Ak tuell som: Coordinating Lead Author i FNs 

kli ma pa nel 

In spi rert av: Jim Han sen 

På baksiden 

I sep tem ber lan se rer FNs kli ma pa nel (IPCC) sin fem te rap port om det 

klimavitenskapelige grunnlaget. Gun nar Myh re le der ar bei det med et 

av kapitlene. Den tusen siders rapporten baserer seg på tusenvis av 

stu di er. Bak står 255 fors ke re fra 39 land. De før s te to ut kas te ne har 

fått over 50.000 ekspertkommentarer. 

Gt CO 2 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2011 

2011 

34 

2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




2,5 2012–2013 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 

Måned 




C 

O 

Hvor for skal vi sto le på IPCC? 

– For di pa ne let en ga sje rer en stor del av 

verdens ledende klimaforskere til å gjøre opp 

sta tus på kli ma fel tet, og det te gjør vi i en lang, 

åpen pro sess, der også det øv ri ge forsk ningsmiljøet 

får mulighet til å bidra. Rapporten 

representerer konsensus blant klimaforskerne. 

En stu die hev der at IPCC-fors ker ne er 

for sik ti ge i sine an slag, stem mer det? 

– Det kan ten kes. Må let er kon sen sus i 

forsk nings mil jø et, og det gjør nok at vi havner 

på det mest sann syn li ge – si den det mest 

eks tre me er mind re sann syn lig. Slik sett 

eks klu de rer vi kan skje de mest dra ma ti ske 

sce na rioe ne forsk nin gen pe ker på. Fa re signa 

le ne er li ke vel man ge nok! 

Hvor dan vel ger og vra ker du stu di er til 

ka pit te let ditt? 

– Til ho ved re sul ta te ne prø ver vi å in klude 

re samt li ge stu di er si den for ri ge rap port 

i 2007. Ved and re på stan der vel ger vi ut 

en kel te av stu die ne. Vi tren ger ikke opp gi 

alle stu die ne for å do ku men te re en på stand, 

så len ge vi har sett på en lang rek ke stu di er 

som alle pe ker på det sam me. På de om råde 

ne vi har få stu di er, sier vi det. 


– På lang sikt havnivåstigningen. På kort sikt 

end rin ger i nedbørsmønster; det blir ge nerelt 

vå te re der det er vått fra før, og tør re re 

der det al le re de er tørt. Tren den dri ves av vår 

stadig økende avhengighet av fossil energi. 


– Nei, men jeg er be kym ret for kom men de 

generasjoner. Vi tar ut ressursene nå og etterlater 

den voksende befolkningen en jordklode 

det sann syn lig vis ikke vil være like bra å leve på. 


– Folk bør en ga sje re seg, set te seg inn i problemstillingen 

og diskutere den med kjente 

både opp over og ned over i al der. Bare da kan vi 

skape det nødvendige presset på politikerne – 

som er de som må ta grep om kli ma end rin ge ne. 

av mo ni CA BJEr mE land



4 13 

Klima på stedet hvil 

side 26—27 

Cocktail av drivhusgasser ■ Ingen oljefinansboble ■ Gåstrategi etterlyses ■ Økende 

ekstremtemperaturer ■ Å reise er å leve


ekstremtemperaturer ■ Å reise er å leve 

Innhold 

6 

Leder: Kli ma pro test 3 

En cock tail av driv hus gas ser 4 

Olje – nep pe en ny finansboble 6 

Lungesyk av matlaging 12 

Øken de ekstremtemperaturer i Kina 15 

Glo bal flomrisiko 16 

Tre kil der til smel ting av Fimbulisen 18 

Gå, menneske! 20 

Aktuell kommentar: Obamas kli ma plan — 

langt fram til iverk set ting 22 

Klimafakta: Fem te ho ved rap port blir til 23 

Kronikk: Grønt el ler svart? 24 

15 

På ste det hvil 26 


Postadresse 


Regn ska der be reg net 28 

Skal bli bed re til å be reg ne jor das kli ma 30 

0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

TEMPO 

I utakt med Eu ro pa 34 

Jern ba nen in ter na sjo na li se res 35 

Å rei se er å leve 36 

22 85 87 51 

E-post 




4 13 

34 

20 

Bokanmeldelse: Grunn leg gen de om øyer 38 

Bokanmeldelse: Sjar me ren de og 

pe da go gisk om kli ma 39 


side 26—27 

Klimautslippene må nå toppen 

i neste stortingsperiode. Men 

klimavennlige partier sliter 

med å holde seg over sperregrensen 

i stortingsvalget. 

Foto: Thorfinn Bekkelund/ 

Samfoto/NTB scanpix

Leder 

Klima | 4 – 2013 

REDAKSJON 













Formgivning 




26.8. 2013 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9600 





Kli ma pro test 

Det er snart valg. Et ter å ha hørt par ti le der ne de bat te re, sit ter vi – vel ger ne – og lu rer på hvem 

som egent lig had de de bes te po en ge ne, hvem som had de den bes te hu mo ren og hvem som vir ket 

mest an svar lig. 

Men hvem har den bes te kli ma po li tik ken? Par ti le der ne fikk ikke et enes te spørs mål som kun ne 

gi oss sva ret på det. I so sia le me di er der imot hag let det med kli ma kom men ta rer un der de bat ten. 

Er det noe par ti le der ne over ser her? Og me diene? Me ner Ar bei der par ti et og Høy re at kli ma er 

en så dår lig valg kamp sak at de ikke ser at vel ger ne er opp tatt av det? Kon se kven se ne av kli ma endrin 

ger ryk ker nær me re, ikke minst et ter stor flom me ne den ne vå ren. 

TNS Gallups kli ma ba ro me ter for 

2013, som ble o fent lig gjort i mai 

i år, vis te at be folk nin gen har sto re 

for vent nin ger til at re gje rin gen skal 

ta an svar i kli ma po li tik ken, men bare 

åtte pro sent svar te at re gje rin gen har 

lyk kes. Den får ter ning kast tre for klima 

po li tik ken. Er det der for Mil jø parti 

et De Grøn ne har vind i sei le ne? Det 

kan i alle fall ikke være for di par ti et 

har et stort og vel smurt valg kamp ap pa rat. 

— I praksis er det ikke stor 

forskjell på Høyres og 

Arbeiderpartiets klimapolitikk 

Åtte år med rød-grønn re gje ring har gitt sør ge lig lite. Kli ma re to rik ken er mak si mert, mens 

re sul ta te ne er m ini mert. I prak sis er det ikke stor for skjell på Høyres og Arbeiderpartiets kli ma poli 

tikk. Og Frem skritts par ti et sår fort satt tvil om vi har men nes ke skap te kli ma end rin ger – til tross 

for forsk nings fag lig kon sen sus om at men nes ket end rer kli ma et. 

Skul le vi få en blå-blå re gje ring, kan vi ikke ven te end rin ger til det bed re de nes te fire åre ne. 

Det te kan du lese mer om i den ne ut ga ven av ma ga si net Kli ma. CI CE RO-fors ker Anne The re se 

Gull berg har ana ly sert hva par ti ene sier om kli ma po li tik ken i sine pro gram mer. 

Med to blok ker der små par ti ene får mi ni mal inn fly tel se på ut for min gen av kli ma po li tik ken, er 

det van ske lig å vite hva man skal stem me dersom man me ner at om stil ling til lavutslippssamfunnet 

så snart som mu lig, er av gjø ren de nød ven dig. 

Jeg har nett opp brukt NRKs val go mat for å se om det kun ne hjel pe. I sy net på hva som er 

vik ti ge po li tis ke sa ker, står iføl ge val go ma ten val get mitt mel lom Mil jø par ti et De Grøn ne og Senter 

par ti et. Sen ter par ti et? Det var over ras ken de. Jeg tok tes ten to gan ger for sik ker hets skyld. 

Som en jo ker har Mil jø par ti et De Grøn ne seilt opp i valg kam pen. Vi vet ikke helt hvor de står 

i man ge vik ti ge po li tis ke spørs mål, men de har gitt nytt liv til den po li tis ke kli ma de bat ten. Det 

tren ger vi når det er så li ten for skjell mel lom de and re par ti ene – bort sett fra Frem skritts par ti et – 

at kli ma po li tik ken – som Anne The re se Gull berg på pe ker – nes ten er blitt av po li ti sert. 

Vi skal ikke se bort fra at Mil jø par ti et De Grøn ne får man ge pro test stem mer 9. sep tem ber. 

Vel ger ne har fått nok av tom re to rikk. 

Jeg tror Mil jø par ti et skal få min proteststemme også. Der er val go ma ten og jeg eni ge.

En cock tail av driv husgas 

ser 

Vi hø rer mye om CO2 som driv hus gass, men hva med alle de and re gas se ne som 

dag lig bru kes og slip pes ut gjen nom pro duk sjon og for bruk? En ny stu die har 

sam let en over sikt med mer enn 200 gas ser og be reg net hvor dan dis se kan 

på vir ke kli ma et. 

ØI VIND HOD NE BROG 



(oivind.hodnebrog@cicero.oslo.no) 

4 

Fi gur 1. Nye re sul ta ter for 100-års GWP-ver di er for utvalg 

te kli ma gas ser, og sam men lig ning med ver di er fra 

FNs kli ma pa nels fjer de ho ved rap port (IPCC, 2007). 

På 1970-tal let ble det kjent at klor flu or kar bon gasser 

(KFKer) var ska de li ge for ozon la get. Om trent 

et tiår se ne re ble ozon hul let i An tark tis opp da get, 

og kort tid et ter ble Montrealprotokollen sig nert. 

Ut slipp av ozon ska de li ge gas ser be gyn te raskt å 

avta. Men KFKene, og man ge av er stat nings gasse 

ne (HKFKer og HFKer), er i til legg driv hus gasser 

med en be ty de lig oppvarmingsefekt. Er statnings 

gas se ne blir ofte kalt halokarboner. 

I hvil ken grad hver av dis se gas se ne på vir ker 

kli ma et, blir ofte kvan ti fi sert gjen nom et mål med 

be teg nel sen glo balt oppvarmingspotensial (GWP 

– se fak ta boks). En gass med en høy GWP-ver di 

har stort oppvarmingspotensial. GWP-ver di er har 

blitt pre sen tert i alle ho ved rap por te ne til FNs klima 

pa nel og bru kes i Kyotoprotokollen. 

«The mil li on dol lar table» 

De sis te åre ne har sta dig nye gas ser blitt pro du sert 

og slup pet ut, og en rek ke stu di er har kvan ti fi sert 

GWP-ver di ene til halokarbongassene. I en ny ar tikkel 

pub li sert i Reviews of Geophysics har vi sam let 

informasjonen i en mengde ulike publikasjoner og 

eva lu ert den. Vi har be reg net GWP-ver di er for over 

200 halokarboner, mer 

enn en dob ling i forhold 

til det an tal let gasser 

som ble pre sen tert i 

denfjerde hovedrapporten 

fra FNs klimapanel 


En slik sammenstilling 

er ikke bare nyt tig 

for andre forskere, 

den gjør det også lettere 

for industrien å 

sammenligne hvilken 

oppvarmingsefekt de 

forskjellige gassene har. 

Det te kan bi dra til at 

den vel ger å bru ke gas ser som er mer kli ma venn li ge 

enn andre. I tillegg er studien relevant for politike 

re og for valt nin gen – hvil ke gas ser skal det være 

tillatt å bru ke og slip pe ut? Hvil ken på virk ning har 

dette på industrien som bruker disse gassene i sin 

produksjon, og hva skjer med kostnadene? Nettopp 

der for blir ta bel len med over sikt over GWPer noen 

gan ger re fe rert til som «the mil li on dol lar table». 

Be reg nin ger av GWP 

Tre fak to rer trengs for å be reg ne GWP-ver di en til 

halokarboner: 

1. Den atmosfæriske levetiden til gassen – det vil si 

hvor lenge gassen oppholder seg i atmosfæren før 

den bry tes ned ved å re age re kje misk med andre 

sto fer el ler med sol lys. Hvis en gass har lang le vetid, 

kan den også på vir ke kli ma et i lang tid. 

2. Strålingsefektiviteten el ler strålingspådrivet per 

kon sen tra sjons en het. Det te sier noe om hvor 

eff ek tiv gas sen er til å ab sor be re den ut gå en de 

strå lin gen fra jor da. Jo mer av den ne strå lin gen 

en gass ab sor be rer, jo mer opp var ming fø rer den 

til, si den ut gå en de var me strå ling ved top pen av 

at mo sfæ ren re du se res – kjent som driv hus effek 

ten. Den ne in for ma sjo nen framkommer ved 

kje mis ke må lin ger el ler be reg nin ger for hver 

en kelt gass, et ter fulgt av nu me ris ke be reg nin ger 

ut ført med en strålingsmodell for at mo sfæ ren. 

3. In for ma sjon om re fe ran se gas sene, nes ten all tid 

CO2. 

Punkt 1 og 2 er uni ke for hver gass, mens en oppda 

te ring i punkt 3 på vir ker GWP-ver di en til alle 

halokarbonene. Alle de tre fak to re ne har blitt gjennom 

gått i den nye stu di en, men ho ved fo ku set har 

vært å opp da te re strålingsefektiviteten (punkt 2) 

til hver gass. Vi har sam let inn om trent 350 da tasett 

med kje mis ke må lin ger og be reg nin ger, både 

fra da ta ba ser og ved di rek te kon takt med for fat te re 

av tid li ge re pub li ka sjo ner. Hvert da ta sett har blitt 


KREVENDE KJØLING. Klorfluorkarbongass (KFK) erstattet 

ammoniakk som kjølemiddel i kjøleskap etter en ulykke i 1929. 

Men også erstatteren KFK ble forbudt da slike stoffer viste seg 

å bryte ned ozon. 

Foto: Sssteve.o/Flickr 

De «vers te» gas se ne 

Hva had de skjedd der som en stør re del av CO2-utslip 

pe ne i ste det had de blitt slup pet ut som SF6? 

Svovelheksafluorid, eller SF6, har egenskaper som 

gjør den spesielt nyttig i elektronikkindustrien. Den 

har også blitt brukt som isolasjonsgass i vin du er. 

Ulem pen er at SF6 har en oppvarmingsefekt per 

kg ut slipp som er mer enn 23.500 gan ger stør re enn 

CO2 (for 100 års tids ho ri sont – se fi gur 1). SF6 har 

den høyeste GWP-verdien som er kartlagt i studien, 

blant an net på grunn av le ve ti den på hele 3.200 

år. Heldigvis er utslippene relativt små, og bruken 

er sterkt be gren set gjen nom lov verk, men det er 

urovekkende at konsentrasjonen i atmosfæren er 

jevnt sti gen de (tre til seks pro sent øk ning per år i 

perioden 2005–2008 ifølge Verdens meteorologiorganisasjon). 

En an nen gass med svært høy GWP er nitrogentrifluorid, 

el ler NF3. Ut slip pe ne av den ne gassen 

er fort satt små, men de har økt be ty de lig de sis 

te åre ne, et ter som NF3 blir brukt i pro duk sjo nen 

av flatskjermfjernsyn. Med en oppvarmingsefekt 

på 16.100 i for hold til CO2 og en le ve tid på 500 år 

er det svært vik tig å be gren se ut slipp av den ne gassen, 

og der for har den blitt tatt med i opp da te ring 

av Kyotoprotokollen. 

I mot set ning til SF6 og NF3 fin nes det al le re de 

be ty de li ge meng der av karbontetraklorid (CCl4) 

i at mo sfæ ren. CCl4 ble tid li ge re brukt i for eksem 

pel pro duk sjon av kjø le skap, i sprøy te mid del 

mot in sek ter og i lavalamper. Kon sen tra sjo nen har 

be gynt å avta, blant an net som en føl ge av Montrealprotokollen, 

men det vil ta lang tid før e fek ten 

på kli ma et opp hø rer. I den nye stu di en har es ti matet 

for opp var mings e f ek ten til den ne gas sen økt 

med 24 pro sent i for hold til det som ble pre sen tert 

i kli ma pa ne lets fjer de rap port. Med en opp da tert 

GWP på 1730 og en le ve tid på 26 år har den ne 

gas sen be ty de lig stør re på virk ning på kli ma et enn 

tid li ge re an tatt. 

eva lu ert og nye mo dell be reg nin ger ut ført. Det te 

om fat ten de ar bei det har re sul tert i at 49 av de 91 

gas se ne som ble pre sen tert i kli ma pa ne lets fjer de 

rap port fra 2007, har fått be ty de lig endrede verdi 

er for strålingsefektiviteten. I til legg har opp date 

rin ger av re spons tid for re fe ran se gas sen CO2 ført 

til end ret GWP for de al ler fles te halokarbonene. 

Til gjen ge lig het av data 

Hele studien er publisert fritt tilgjengelig («open 

ac cess») og kan las tes ned fra http://onlinelibrary. 

wiley.com/doi/10.1002/rog.20013/abstract. Artikkelen 

presenterer verdier for GWP, strålingsefektivitet 

og le ve tid for over 200 gas ser, og den er der for 

et ny, og baserer seg på temperaturendring, er beregnet 

for utvalgte gasser. De innledende kapitlene gir 

— Hvil ke gas ser skal det være tillatt 

å bru ke og slip pe ut? 

også en mer ge ne rell inn fø ring for dem som øns ker 

å set te seg inn i em net. I til legg kan spek tro sko pis ke 

målinger av absorpsjonsdata for mange av gassene 

som er om talt i stu di en, las tes ned som til leggs materiale. 

Verktøy er tilgjengelig, slik at andre forskere 

og brukere kan beregne GWP-verdier på en relativt 

en kel måte. Det te er til gjen ge lig på en egen nett si de: 

http://cicero.uio.no/halocarbonmetrics/. 

Re fe ran se 

• Hod ne brog, Ø., Et mi nan, M., Fuglestvedt, J. S., Mar ston, 

G., Myh re, G., Niel sen, C. J., Shine, K. P., Wallington, T.J. 

(2203): Glo bal Warming Potentials and Radiative Efficiencies 

of Halocarbons and Related Compounds: A Comprehensive 

Review, Rev. Geophys., 51, 300–378. 

Glo balt oppvarmingspotensial 

(Glo bal Warming Potential, GWP) 

Den re la ti ve be tyd nin gen av uli ke kli ma gas ser be reg nes ved hjelp av det 

som kal les glo balt oppvarmingspotensial, el ler GWP. For re fe ran se gas sen 

CO2 er GWP all tid lik 1. GWP be reg nes ut fra den virk ning et ut slipp på 1 

kg av sto f et har over en viss pe ri ode i for hold til 1 kg CO2. Mest brukt er 

en tids ho ri sont på 100 år, men 20 år og 500 år opp gis også ofte. GWP 

for me tan er 72 (20 år), 25 (100 år) og 7,6 (500 år), iføl ge kli ma pa ne lets 

fjer de ho ved rap port. Ver di en av tar med tids ho ri son ten, si den me tan har 

mye kor te re opp holds tid i at mo sfæ ren enn CO2. Valg av tids ho ri sont er 

der for av stor be tyd ning når kli ma virk nin ger av uli ke sto f er skal sammenliknes. 

Kil de: cicero.uio.no 


5

Olje – nep pe en ny 

finansboble 

Tar vi kli ma trus se len på al vor, vil ver di en av fos si le ak sjer stu pe. Det er Ba rack 

Oba ma, in ter na sjo na le ten ke tan ker, IEA og eu ro pe is ke ban ker enige om. Nor ske 

fors ke re og fi nans ana ly ti ke re er mer av ven ten de. 

MO NI CA 

BJER ME LAND 





«In vest. Divest.» 

Da den ame ri kan ske pre si den ten pre sen ter te klima 

hand lings pla nen sin i juni, opp ford ret han til å 

in ves te re grønt og sel ge brunt. En skul le nes ten tro 

han var kjøpt og be talt av «divestment»-kam panje 

ne til mil jø or ga ni sa sjo ne ne 360.org og Ver dens 

na tur fond (WWF). De prø ver for ti den å over bevi 

se ver dens fi nans in sti tu sjo ner om at det er mer 

bæ re kraftig – ikke minst øko no misk – å in ves te re 

for ny bart hel ler enn fos silt, i alle fall der som verdens 

po li ti ke re vel ger å ta kli ma pro ble met på al vor. 

Ver dens ban ken, Den eu ro pe is ke in ves te rings banken 

og fle re eu ro pe is ke stor ban ker er over be vist. 

Sto re brand også, de solg te seg ny lig ut av 19 kullog 

oljesandselskaper. Og SV, som star tet valg kampen 

sin i Aften pos ten med det te som tema. 

Der som ver dens sam fun net vel ger å ta kli matrus 

se len på al vor, vil ver di en av dis se re ser ve ne måt 

te ned skri ves, og ver di en av fos si le ak sjer vil fal le. 

Stor ban ke ne HSBC, Citi, BNP Paribas og Bank of 

Eng land, ana ly se by rå et Stan dard & Poor’s og IEA 

ser en kol laps i ver di vur de rin gen av olje, gass og 

kull som en mu lig sy stem ri si ko for øko no mi en på 

lik lin je med bank kri ser og fi nans kri ser. 

Olje- og ener gi ak sjer, som i fle re tiår har vært 

blant de vik tig ste in ves te rings ob jek te ne på ver dens 

fi nans mar ke der, kan alt så ut gjø re en karbonboble. 

Pro fes sor Ni cho las Stern, tid li ge re le der i Ver densban 

ken, er blant øko no me ne som nå rå der in vesto 

rer til å sel ge seg ut av fos sil ener gi. In ves tor Jens 

Ull tveit-Moe hø rer til den nor ske me nig he ten; i et 

brev til de bor ger li ge po li ti ker ne ber han dem om å 

ta kli ma og grønn vekst på al vor. 

— Ved at vi bru ker be grep som 

karbonboble, blir kon se kven se ne 

av kli ma end rin ger nær, per son lig 

og truende 

Karbonboble 

Tan ken til mil jø or ga ni sa sjo nen WWF og forny 

bar-ten ke tan ken Carbon Tra cker Initiative er 

en kel: Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) har 

reg net ut at for å hol de oss in nen for FNs mål om 

å unn gå glo bal opp var ming på mer enn to gra der, 

må vi la to tre de ler av ver dens fos si le re ser ver bli 

lig gen de i bak ken. I vekt be tyr det at vi ikke kan 

bren ne mer enn 565 gi ga tonn CO2. Men sel ska per 

som dri ver med olje, gass og kull, an slår at re serve 

ne til sva rer 3000 gi ga tonn CO2. 

Et ter ly ser ed rue lig het 

Kris tin Lin ne rud, finansforsker ved CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning, øns ker dis ku sjo nen om 

av kast ning og ri si ko for bun det med grøn ne in veste 

rin ger vel kom men, men hun me ner den må være 

mer ed rue lig enn vi har sett hit til. 

– Sto re brands valg om å la være å in ves te re i kull 

og ol je sand er pris ver dig. Tro lig be drifts øko no misk 

ra sjo nelt også – for di den po si ti ve me die om ta len 

det fø rer med seg, mer enn opp vei er ta pet ved å 

be gren se eget hand lings rom for in ves te rin ger i 

ak sjer. Men val get er nep pe mo ti vert ut fra rene 

finansteoretiske be trakt nin ger, sier hun. 

– Så fos si le ak sjer er ikke over vur der te, slik du ser 

det? 

– Nei. Jeg er skep tisk til en hver teo ri som an tar 

at mar ke det tar sy ste ma tisk feil. Jeg tror in ves to rer 

føl ger godt med på den po li tis ke de bat ten og på 

ny he ter fra forsk nings fron ten om kli ma end ringer. 

Men jeg tror også in ves to rer ser at de med en 

usik ker kli maog ener gi po li tikk tar en ri si ko ved å 

plas se re alle eg ge ne i én kurv. 

6 


ADVARER. Storbankene HSBC, Citi, BNP 

Paribas og Bank of England, analysebyrået 

Standard & Poor’s og IEA ser en 

kollaps i verdivurderingen av olje, gass 

og kull som en mulig systemrisiko for 

økonomien. 

Foto: Norsk olje og gass 


7

KARBONBOBLE? Verdens 

finansinstitusjoner, Norges 

Bank inkludert, får stadig 

råd fra miljøorganisasjoner 

om at det er mer bærekraftig 

å investere fornybart 

heller enn fossilt, særlig 

om verdens politikere 

velger å ta klimaproblemet 

på alvor. 

Foto: Norges Bank 

8 

– Hvor for er det vik tig å mer ke seg karbonbobledis 

ku sjo nen – sa ken er jo star tet av en for ny barten 

ke tank og WWF, i høy grad interessedrevne 

ak tø rer? 

– Dis ku sjo nen un der stre ker ett vel dig vik tig 

punkt: Vi er mer opp tatt av kli ma po li tikk som 

ram mer oss i dag enn av kli ma end rin ger som 

ram mer fram ti di ge ge ne ra sjo ner. Ved at vi bruker 

be grep som karbonboble, blir kon se kven se ne av 

kli ma end rin ger nær, per son lig og tru en de; ver di en 

på ak sje ne dine kan stu pe al le re de i mor gen, sier 

Lin ne rud. 

Lin ne rud me ner li ke vel Carbon Tra cker Initiative 

og WWF går for langt i sin ar gu men ta sjon. 

– Til sju en de og sist er det kli ma po li tis ke valg 

som vil av gjø re lønn som he ten og ri si ko en ved 

in ves te rin ger i fos sil ener gi. Kan vi på vir ke dis se 

val ge ne i rett ret ning, vil in ves torene vite hva de 

skal gjø re, helt uten hjelp fra ten ke tan ker og in teres 

se or ga ni sa sjo ner, sier Lin ne rud. 

– In gen karbonboble 

Og riktig nok: Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, 

er ikke be kym ret for en øko no misk krasj lan ding. 

– Jeg tror ikke vi be fin ner oss i en karbonboble 

som sprek ker. Jeg tror på en grad vis til pas ning av 

øko no mi en mot mil jø løs nin ger idet fi nans kri sen 

slip per ta ket. Ni cho las Stern og Carbon Tra cker 

Initiative benytter mer eks tre me for ut set nin ger 

enn jeg vil le lagt til grunn, sier Sal tvedt. 

Sal tvedt sy nes li ke vel ana ly se ne er in ter es san te 

og tror te ma tik ken de fi ni tivt vil kom me mer i rampe 

ly set fram over. 

– Sel ska pe ne kom mer til å fo ku sere mer på 

miljø, og myn dig he te ne kom mer til å inn fø re 

stren ge re mil jø krav, som sel ska pe ne vil måt te tilpas 

se seg, spår hun. 

– Som Sto re brand? 

– Ja, det å bli mer mil jø be visst i sine valg er en 

ny trend, som jeg tror bare vil for ster kes des to lenger 

ut av fi nans kri sen vi kom mer. 

Kra ve ne om mer fo kus på mil jø vil kom me fra 

fle re fron ter, slik Sal tvedt ser det: For bru ker ne vil 

kre ve mer mil jø venn li ge pro duk ter og tje nes ter, og 

det te vil gjø re sel skap som le ve rer et ter kun de nes 

øken de krav til mil jø, til vin ne re. Vi de re vil økt 

miljøbevissthet fram tvin ges i fle re land som føl ge 

av for uren sing. Kina er et godt eks em pel, iføl ge 

Sal tvedt. Der kan smog kut te le ve al de ren med 

5,5 år i nord som føl ge av høy fre kvens av hjerte 

in farkt, slag og lun ge kreft. Til sist vil vi se nye, 

stren ge re mil jø krav gjen nom både na sjo na le og 

in ter na sjo na le av ta ler. 

– Et ter ne der la get og lær dom men fra kli mamø 

tet i Kø ben havn i 2009 har jeg ikke tro på en 

glo bal av ta le, men hel ler at le den de na sjo ner som 

Kina og USA vil fram tvin ge krav gjen nom økt tilgang 

på bil lig gass, sier Sal tvedt. 

Ol je fon det fryk ter kli ma end rin ger 

– i teo ri en 

Pen sjons fond er blant de ak tø re ne som får svi 

der som karbonbobla sprek ker, me ner ten ke tan ken 

Carbon Tra cker Initiative. 


– En hver pensjonskasseleder må spør re seg 

selv om hun har inn lem met kli ma end rin ger og 

karbonrisiko i in ves te rings stra te gi en. Hvis sva ret er 

nei, må hun be gyn ne nå, sier Ho ward Pear ce, pensjonskassesjef 

ved bri ti ske En vi ron ment Agen cy, til 

avi sa The Guar dian. 

Sta tens pen sjons fond ut land, po pu lært kalt 

Ol je fon det, har ei er an de ler i 147 av de 200 sel skape 

ne i ver den som har størst re ser ver i olje, gass 

og kull. Nes ten 15 pro sent av hele por te føl jen er 

tungt plas sert i fos sil ener gi. Fon det har i dag en 

mar keds ver di på cir ka 4440 mil li ar der kro ner, over 

fire gan ger så mye som et norsk stats bud sjett. Kan 

og bør Ol je fon det sel ge seg ut av ak sjer i sel ska per 

som er tungt inne i de fos si le ver di kje de ne? 

– Kli ma end rin ger reg nes som en po ten si ell 

trus sel mot fram ti dig øko no misk ut vik ling og 

ver di ska ping og er ett av fo kus om rå de ne i vår 

eierskapsstrategi, sier Mar the Skaar, kom mu ni kasjons 

råd gi ver i Ol je fon det. 

Ol je fon det job ber for at sel ska pe ne de in veste 

rer i, skal ar bei de ak tivt for å re du se re uøns ket 

eks po ne ring for den ne ri si ko en og for å frem me en 

lang sik tig ut vik ling i tråd med fon dets øko no mis ke 

interesser. 

– Vi har pub li sert fle re for vent nings do ku menter, 

se nest i 2012, hvor vi ut dy per hva vi for ven ter 

at sel ska per gjør for e fek tivt å be gren se og til pas se 

seg kli ma end rin ger, sier Skaar. 

Iføl ge års rap por ten for 2012 be tyr det at 

Ol je fon det «for ven ter at sel ska per skal ut vik le 

stra te gi er for å hånd te re ri si ko knyt tet til kli maend 

rin ger». Men kli ma pro fi len ser ut til å ek si ste re 

bare i teo ri en: I fjor ut gjor de mil jø re la ter te in ves terin 

ger to talt 26 mil li ar der kro ner, cir ka 0,7 pro sent 

av fon dets to tal ver di ved ut gan gen av året. 

Kli ma i Ol je fon det 

– Ol je fon det sig na li se rer at de vil ha en mer ak tiv 

eierskapsutøvelse når det gjelder kli ma spørs må let. 

Enn så len ge in ne bæ rer ikke det te en drei ning fra 

fos sil til for ny bar ener gi, sier Dag Olav Hes sen som 

sit ter i Etikk rå det. 

Etikk rå dets ho ved opp ga ve er å vur de re om 

in ves te rin ger i en kel te sel ska per er i strid med Ol jefon 

dets etis ke ret nings lin jer. Hes sen er mo den for 

å gjø re kli ma til en stør re sak både i Etikk rå det og 

Ol je fon det. 

– Per son lig sy nes jeg ti den er inne til å ta opp 

kli ma i full bred de, både på in ves te rings- og forvalt 

nings si den og i Etikk rå det, sier Hes sen. 

– I Etikk rå det har ikke kli ma gass ut slipp vært 

tatt med, selv om vi sta dig dis ku te rer om det er 

na tur lig å trek ke det inn. Noe av ut ford rin gen er at 

det te vil le pro ble ma ti se re in ves te rin ger i ol je sel skaper 

ge ne relt, men også her fin nes jo en gradient fra 

eks em pel vis tjæ re sand til gass, sier han. 

Stats sek re tær Hil de Sings aas i Fi nans de par temen 

tet sier at de par te men tet et ter råd fra Etikk rådet 

kan ute luk ke sel ska per fra fon dets in ves te ringsuni 

vers, der som det er en uak sep ta bel ri si ko for at 

sel ska pet med vir ker til, el ler selv er an svar lig for, 

al vor lig mil jø ska de. – Etikk rå det ser i den ne sammen 

heng også på ol je sel skap, sier Sings aas. 

– Klimaendringer er et fokusområde i Norges 

Banks eierskapsutøvelse. Ban ken har skre vet et 

forventningsdokument om håndtering av klimaendringer. 

Forventningene omfatter både utslipp av 

klimagasser og tropisk avskoging, og de formidles 

og bru kes i dia log med sel ska pe ne som fon det 

har in ves tert i. Ban ken er også til slut tet Carbon 

Disclosure Pro ject. Pro sjek tet er støt tet av over 

600 institusjonelle investorer og søker blant annet 

SKEPTISK. Klimaog 

finansforsker 

Kristin Linnerud er 

skeptisk til enhver 

teori som antar 

at markedet tar 

systematisk feil. 


De blå grøn ne vil split te Ol je fon det 

Frem skritts par ti et og Kris te lig Folkeparti øns ker seg et fond som kun skal 

in ves te re i sel ska per som dri ver med ener gi og mil jø tek no lo gi. Høy re vil 

også vur de re å split te fon det, men er mer vage om hvor dan. Venst re vil 

ut re de den fi nan si el le og kli ma po li tis ke ri si ko en ved at Ol je fon det i dag 

har tunge in ves teringer i oljeog kull sel ska per, og par ti et vil vri in ves terin 

ge ne bort fra fos sil ener gi. Mil jø par ti et De Grøn ne øns ker å mål ret te en 

del av av kast nin gen i Ol je fon det til forsk ning og in ves te ring in nen ener gi, 

in fra struk tur, kli ma til pas ning og grønt næ rings liv i Nor ge. 


9

NOTISER 

Kan bli den sis te IPCC-rap por ten 

Den fem te rap por ten fra FNs kli ma pa nel blir stør re enn noen gang 

tid li ge re – og med fle re for fat te re. Den før s te rap por ten fra FNs klima 

pa nel i 1990 had de 97 ho ved for fat te re, årets har 840. 

Jour na list Pilitia Clark in ter vju er et knip pe sen tra le IPCC-fors ke re 

den bri ti ske avi sa Financial Times, un der tit te len «What climate 

scientists talk about now». 

Rowan Sutton og Jonathan Gregory ved Reading University mener 

at ar bei det med IPCCs hovedrapporter er blitt for tregt og tung vint, 

og de lu rer på om IPCC-ar bei det kan fort set te i da gens form. 

– Jeg har job bet med IPCC-rap por ten 35 ti mer i uka de sis te to 

må ne de ne, sier Gre go ry til Financial Times. – Jeg vet ikke om jeg vil 

gjø re det te igjen. Jeg tror ikke jeg har tid. Jeg tror at pro ses sen må 

end res for å gjø re den mer hånd ter bar, sier Sut ton. 

Tid li ge re i år send te IPCC-sek re ta ria tet ut et brev til alle myn dighe 

te ne pa ne let ope re rer på veg ne av, og ba dem ten ke over hvor dan 

de ser for seg fram ti dens IPCC. I ok to ber sam les med lems lan de ne av 

FNs kli ma pa nel i Ge or gia for å dis ku te re det te vi de re. Noe av det de 

skal dis ku te re er hvor vidt ti den er over for de sto re og alt om fat ten de 

rap por te ne, og om de hel ler skal sat se på fle re, kor te re og mer fo kuser 

te rap por ter som til sam men vil ut gjø re en ho ved rap port. 

Lave ut slipp – 

merk ba re kli ma end rin ger 

Du fin ner ikke Gua te ma la på lis ten over de stør ste klimagassutslipperne. 

Men lan det er på lis ten over de ti lan de ne som vil mer ke 

klimaendringene aller mest. Guatemala er særdeles sårbart overfor 

naturkatastrofer, ifølge Global Climate Risk Index. Geografisk plassering 

på mø te plas sen for tre tek to nis ke pla ter og to hav, gjør lan det 

svært ut satt for storm, tør ke, or ka ner og jord skjelv – og lan det har 

mer ket mer av sli ke hen del ser det sis te ti året. Også dår li ge hus, 

utbredt feilernæring og arbeidsledighet bidrar til å gjøre innbyggerne 

i Guatemala sårbare. Og urfolk og gårdbrukere rammes hardest. 

Konsekvensene av ekstremhendelser har vært ødelagt infrastruktur 

på grunn av jord skred og flom, tap av av lin ger, mat man gel og tap 

av landarealer, ifølge José Luis Rivera som koordinerer Guatemala’s 

Climate Change Unit. Den ne en he ten er re sul tat av at lan det i 1998, 

med hjelp fra World En vi ron ment Fund, be gyn te å se på til tak for å tilpasse 

seg og avdempe e f ektene av klimaendringer, ifølge Tico Times. 

Energi spart ved re sir ku le ring 

Re sir ku le ring av drik ke kar ton ger spa rer 20 pro sent mer ener gi enn 

for bren ning, iføl ge en un der sø kel se som IVL Svens ka Miljöinstitutet 

har gjen nom ført på opp drag fra Te tra Pak. Må let var å kart leg ge 

hvil ken gjenvinningsmetode som er mest mil jø venn lig, og en livssyk 

lus ana ly se vi ser iføl ge Te tra Pak at re sir ku le ring av ett tonn 

drik ke kar ton ger spa rer rundt 27.000 megajoule ener gi, noe som gir 

en be spa rel se på over 7.000 megajoule sammenliknet for bren ning. 

Den ne be spa rel sen er sju gan ger stør re enn hva som går med i hele 

gjen vin nings pro ses sen. 

10 

å bedre selskapenes rapportering om risiko ved klimaendringer 

og begrensede vannressurser, sier hun. 

– Alle ak sjer må med 

Men hva er egent lig god fi nan si ell in ves te ringsstra 

te gi? Kris tin Lin ne rud og Thi na Sal tvedt er 

samstemte. 

– Etab lert fi nans teo ri sier at in ves tor bør in veste 

re i en por te føl je der alle ak sjer er in klu dert. Når 

én ak sje fal ler i ver di, sti ger ver di en på en an nen. 

Slik fjer ner man gra tis og en kelt sto re de ler av 

porteføljerisikoen. Det sier seg selv at en smal porte 

føl je med ho ved vekt på oljeog gass ak sjer vil ha 

en unød ven dig stor ri si ko. Det sam me gjel der en 

ren for ny bar kraft por te føl je, sier Lin ne rud. 

– God stra te gi hand ler om å av dek ke hvor den 

for ven te de lønn som he ten er størst. Ten ke lang siktig. 

Ikke bli for på vir ket av kort sik ti ge sving nin ger. 

Være dy na misk, slik at man kan end re stra te gi hvis 

mar keds for hol de ne og de lang sik ti ge ut sik te ne 

skul le til si det. Spre ri si ko en på uli ke al ter na ti ver, 

sier Sal tvedt. 

Ut gangs punk tet for in ves te rin ge ne i Ol je fon det 

er nett opp øns ket om god av kast ning for fram tidi 

ge ge ne ra sjo ner in nen for et mo de rat risikonivå. 

– For å opp nå det te har det vært bred enig het 

om å spre in ves te rin ge ne i små ei er an de ler i ak sjer 

og ob li ga sjo ner over hele ver den. Bre de in ves terin 

ger gjør at vi eier «litt av alt». Å spre in ves terin 

ge ne gjør oss mind re sår ba re for ut vik lin gen i 

en kelt sek to rer el ler en kelt sel ska per. Vi ute luk ker 

ikke ol je sel ska per som så dan, men sat ser heller 

ikke «en si dig» på sli ke sel ska per, sier stats sek re tær 

Sings aas. 

– Hvem lyt ter fi nans ana ly ti ke re til, for eks em pel 

in nen ol je sek to ren? 

– Vi prø ver å unn gå å bli for pre get av ett syn. 

Vi skal jo prø ve å si noe ob jek tivt om hvor dan vi 

tror ver den vil ut vik le seg fram over ba sert på et så 

ba lan sert bil de som mu lig. Det er selv føl ge lig vik tig 

å lyt te til ol je sel ska per, in ves te rings stra te gi en og 

ev nen de res til å til pas se seg en mer mil jø venn lig 

kon kur ran se are na, men også mil jø or ga ni sa sjo ner, 

po li ti ke re, små sel ska per som tes ter ut ny tek nolo 

gi, forsk nings in sti tu sjo ner, in ter es se or ga ni sa sjoner 

og opi ni ons dan ne re må med. Med and re ord 

prø ver vi å dan ne oss et så bredt bil de som mu lig 

for å få et ny an sert og ba lan sert bil de av hvor dan 

ver den ser ut og hvor dan den vil se ut fram over, sier 

Saltvedt. 


Om velt ning 

sø kes 

Der som du er mis for nøyd – gjør noe med 

det. Og der som du ikke øns ker å bli mis - 

for nøyd i fram ti den – gjør noe med det nå. 

Om stil ling og trans for ma sjon er to ord du må kun ne 

der som du skal være med i kli ma de bat ten fram over. Og 

du bør også ta inn over deg at her er det ikke snakk om å 

sor te re søp pel el ler å syk le til bu tik ken. Det vi snak ker om 

nå, er en for vand ling fra in nerst til yt terst. 

– Trans for ma sjon må være en ra di kal for and ring. Vi 

skal be ve ge oss fra der vi er og nøy ak tig dit vi øns ker å 

være, sier den af ri kan ske poe ten og ak ti vis ten Nnimmo 

Bassey. – Vi må ha en drøm om hvor vi vil, hva slags framtid 

vi øns ker oss. Så ser vi på hva som for hind rer oss fra å 

kom me dit vi vil. 

Bassey be søk te ny lig Nor ge for å være med på konfe 

ran sen «Transformation in a changing climate» 

sam men med CI CE RO og Uni ver si te tet i Oslo. Bassey 

le der nett ver ket Oilwatch In ter na tio nal, og er en vik tig 

støt te spil ler for nor ske mil jø or ga ni sa sjo ner som ar bei der 

for å for hind re pe tro le ums virk som het i Lo fo ten, Ves terålen 

og Sen ja. Han fikk i 2012 Rafto pri sen for man ge årig 

kamp for men nes kers rett til liv, hel se, mat og vann. 

Før kon fe ran sen i Oslo pub li ser te CICEROs 

forsk nings le der Asun ci on Lera St. Clair sam men med 

pro fes sor Ka ren O’Bri en ved Uni ver si te tet i Oslo en 

kro nikk der de un der stre ket at vi fak tisk ikke tren ger fle re 

vi ten ska pe li ge de bat ter om hvor vidt kli ma et end rer seg 

for å vite at fram ti den til bar na våre ikke er så for ut sig bar 

som vi trod de. 

«Det er li ten grunn til å tro at fram ti den vil være preget 

av over flod og trygg het», skri ver fors ker ne. 

St. Clair og O’Bri en på pe ker at vi må bru ke fram ti den 

som en mu lig het til å ten ke nytt og eks pe ri men telt, at vi 

ikke len ger kan sto le på de for ut sig ba re ten ke må te ne vi 

har hatt til nå. Vi må i til legg god ta både at trans for masjon 

ver ken er nøy tralt el ler upo li tisk, og at om fat ten de 

end rin ger kan ha uøns ke de kon se kven ser. Og selv om 

myn dig he te ne må ta le del sen, så er det iføl ge St. Clair og 

O’Bri en helt nød ven dig at vi alle er med på å dis ku te re 

den for and rin gen som vi vet vi må få til. Og først og 

fremst må vi unn gå å la være å gjø re noe. 

NOTISER 

Tem pe ra tur på vir ker 

ma la ria ut bre del se 

En dok tor grads av hand ling fra Sen ter for In ter na sjo nal Helse ved Uni versi 

te tet i Ber gen slår fast at høy ere tem pe ra tu rer noen ste der kan føre til 

mind re spred ning av ma la ria. 

Tid li ge re har det vært an tatt at ma la ria spres mest e f ek tivt ved 

30–32 gra der cel si us. Den ne av hand lin gen vi ser imid ler tid at den op tima 

le tem pe ra tu ren for ma la ria over fø ring er 25 gra der cel si us, iføl ge 

Uni ver si te tet i Ber gens nett si der. 

Det te be tyr at man ved økte tem pe ra tu rer vil kun ne få en ned gang 

i ma la ria i om rå der som al le re de er var me, mens om rå der som i dag har 

tem pe ra tu rer un der 25 gra der, vil kun ne få mer ma la ria, iføl ge av hand lingen 

«On the dy na mics of two efficient ma la ria vectors of the Afrotropical 

re gi on: Anopheles gambiae s.s. and Anopheles arabiensis» av Tor leif 

Mar kus sen Lun de. 

Fast pris på kjer ne kraft 

Ki nas na sjo na le ut vik lings- og re form kom mi sjon har fast satt kraft pri sen 

for alle nye kjernekraftprosjekter til 0,43 yuan per ki lo wattime. Det te 

har de gjort for å opp munt re til en sunn ut vik ling av kjer ne kraf ten og for 

å til trek ke seg in ves to rer; tid li ge re for hand let hver re ak tor seg fram til 

kraft pris med sin nett ope ra tør. Selv om det er et mål at pri sen skal hol de 

seg re la tivt sta bil, vil den bli jus tert i takt med tek no lo gis ke fram skritt og 

markedsfaktorer. 28 re ak to rer byg ges nå på 13 uli ke an legg i Kina – og 

yt ter li ge re 57 en he ter er un der plan leg ging, mel der World Nuclear News. 

Ra dio ak tivt av fall på bor det 

En ko mi té i Re pre sen tan te nes hus i den ameri 

kan ske kon gres sen an be fa ler nå å pus te liv i 

tan ken om å etab le re dype geo lo gis ke la ger for 

høy ra dio ak tivt av fall i Yucca Moun tain i Ne va da. 

Det er snakk om brukt bren sel som ikke reprosesseres, 

og an be fa lin gen er å bru ke 25 mil li oner 

dol lar på pro sjek tet som al le re de har kos tet seks 

mil li ar der. Pro sjek tet ble star tet i 1987, det har møtt mye mot stand, og 

høy ra dio ak tivt av fall fra si vil virk som het lag res nå der det er brukt, iføl ge 

World Nuclear News 

TEKST: JO RUNN GRAN 


11

Lungesyk av matlaging 

Det er ikke bare kullkraftverk, trafikk og fabrikkpiper som fører til luftveisplager blant 

Kinas innbyggere. På landsbygda kan du bli syk av å wokke grønnsaker. 


kommunikasjonsrådgiver, 




– Vi tenker ofte på Kina som et land hvor det er 

folk over alt, men på landsbygda i Guizhou-provinsen 

er det faktisk ganske langt mellom landsbyene, 

sier Kristin Aunan, forsker ved CICERO 

Senter for klimaforskning. 

Likevel lider mange kvinner i Guizhou av 

lungesykdom. 

Guizhou er blant de fattigste provinsene i Kina. 

Her er infrastrukturen dårlig utbygd, det er lite 

trafikk på veiene og langt mellom fabrikkpipene. 

I de små landsbyene har folk stort sett tradisjonelt 

landbruk som levevei. På bilder kan det minne 

litt om hjembygda til hobbiten Frodo i Ringenes 

herre-bøkene. Men dersom Frodo hadde bodd her, 

ville han sannsynligvis hatt kols. I hvert fall hvis 

han sto for matlagingen. 

—Staten sparer penger på 

å investere i nye og 

rentbrennende ovner 

Kols er en forkortelse for kronisk obstruktiv 

lungesykdom. Dette er en samlebetegnelse for 

beslektede sykdommer som fører til en irreversibel 

nedsettelse av lungekapasitet. Dette er 

den tredje vanligste dødsårsaken på landsbygda 

i Kina. I Norge er kols nært forbundet med 

røyking, som forklarer to av tre tilfeller. På den 

sørkinesiske landsbygda derimot, rammes 7,2 

prosent av kvinnene. De færreste av dem røyker. 

Blant årsakene til dette er dårlig inneklima, spesielt 

på kjøkkenet. 

Hel ved på kjøkkenet 

Et tradisjonelt kjøkken i Guizhou består ofte av en 

åpen vedovn med et stort hull med plass til en wok. 

En del kjøkken er utstyrt med pipe, andre ikke. Slik 

fyring fører til et ekstremt dårlig inneklima. 

– Problemet er at disse ovnene er ineffektive, og 

at den ufullstendige forbrenningen fører til store 

mengder partikler i lufta, sier Aunan. 

Når forskere måler luftkvalitet, er de opptatt 

av to ting: Størrelsen på partiklene og konsentrasjonen 

av partikler per kubikkmeter. Spesielt de 

aller minste partiklene er problematiske. De som 

kal les PM 2.5 

. De er to og en halv mik ro me ter i diame 

ter, og de for svin ner rett ned i lungene våre. De 

minste partiklene kan gå rett inn i blodbanen. Det 

kan også feste seg for eksempel kreftfremkallende 

stoffer på dem, som så finner veien ned i lungene. 

– Det er store avisoppslag når forurensningen 

i Beijing kommer opp i tusen mikrogram per 

kubikkmeter PM 2.5 

, men dette opplever kvinner i 

Guizhou-provinsen hver dag, sier Aunan. 

Tusenb mikrogram per kubikkmeter PM 2.5 

betyr 

at det er tusen gram av disse partiklene per kubikkmeter 

luft. Under middels tungt arbeid puster du 

omtrent to og en halv kubikkmeter luft i timen. Det 

norske Folkehelseinstituttet anbefaler at mengden 

PM 2.5 

i lufta ikke overstiger tjue mikrogram per 

kubikkmeter. Dersom det måles femti til hundre 

PM 2.5 

i et område, frarådes allergikere og folk med 

hjerte- eller luftveislidelser å oppholde seg der. 

Nye ovner redder liv 

Sammen med CICERO-forsker og doktorgradsstipendiat 

Line W.H. Alnes gjennomførte Aunan 

en undersøkelse blant 1.800 husstander i Guizhouprovinsen. 

De festet målere på klærne til kvinnene 

i husholdningen for å finne ut hvilke konsentrasjoner 

de ble utsatt for, og hvilken sammenheng 

det var mellom kjøkkenarbeidet og kroniske 

lungesykdommer. 

– Grunnen til at vi valgte å måle effekten på kvinner, 

er at kvinner på den kinesiske landsbygda stort 

sett ikke røyker. Dermed vil ikke effekten fra røyking 

påvirke funnene våre, forklarer Aunan. 

12 


Målingene viste at kvinnene i de landsbyene 

hvor Aunan og Alnes gjennomførte sitt feltarbeid, 

i snitt utsettes for luft med 308 til 381 PM 2.5 

hver 

dag. En konsentrasjon som er over femten ganger 

høyere enn grenseverdien som Folkehelseinstituttet 

i Norge anbefaler. Videre delte forskerne husholdningene 

inn i to grupper, de med pipe og de uten, 

for å finne ut om det var noen sammenheng mellom 

kjøkken med pipe og forekomsten av kronisk 

lungesykdom blant kvinnene. 

– Vi fant at det var flere tilfeller av sykdom 

blant dem uten pipe enn blant dem som hadde, 

sier Aunan. 

Da forskerne hadde etablert at det var en slik 

sammenheng, ble det naturlige oppfølgingsspørsmålet: 

Hva kan vi gjøre med dette? 

– Vi kartla markedet for tilgjengelige rentbrennende 

ovner i en realistisk prisklasse. Så beregnet 

vi hvilken helseeffekt det ville ha å skifte ut de 

gamle ovnene, både på familie- og landsbynivå, sier 

Aunan. 

Forskningen deres viste at nye ovner kan 

redusere eksponeringen av PM 2.5 

med 41 til 77 


prosent, og føre til mellom 0,6 og 3,2 færre tilfeller 

av kols per tusen husholdninger årlig. 

Med kunnskap om hva det ville koste å skifte 

ut ovnene, kunne forskerne veie denne kostnaden 

opp mot hva det koster å behandle kronisk lungesykdom, 

i en såkalt kost-nytte-analyse. Resultatet 

ble at regnestykket gikk i pluss. Samfunnet sparer 

penger på å investere i nye og rentbrennende ovner 

i form av unngåtte kostnader forbundet med legeutgifter, 

sykehusdrift, medisiner og så videre. 

Det er imidlertid ikke sånn at man bare kan 

gå inn på et kjøkken i Guizhou, installere en ny 

ovn og forvente at den blir brukt. I Guizhou bor 

det over 30 millioner mennesker, og regionen har 

lange og stolte tradisjoner, ikke minst på kjøkkenet. 

– Det finnes eksempler på husholdninger som 

fortsetter å bruke den gamle ovnen til matlaging, 

selv om de får installert en ny og rentbrennende 

ovn, sier Aunan. 

– De liker røyksmaken det tilfører maten. 

Landskapet i Guizhou 

kan minne om noe fra 

Ringenes Herre, men 

virkeligheten er langtfra 

idyllisk. Kronisk obstruktiv 

lungesykdom er svært 

utbredt. 

Foto: Wikimedia Commons 

13

Foto: Bert van Dijk/Flickr 

Re kord var me i au gust 

En eks trem he te bøl ge traf det nord li ge Asia i 

au gust. Re sul ta tet var over be las tet strøm nett, 

syk dom, død og frykt for al vor lig vann man gel. 

Høy trykk i re gio nen er iføl ge Voi ce of Russia 

for kla rin gen på den eks tre me var men. Men e f ek ten 

for ster kes av økt ur ba ni se ring og glo bal opp var ming. 

For Kina har årets he te bøl ge vært den vers te på 

over 140 år, og man ge om rå der har hatt tem pe ra turer 

på over 40 gra der cel si us. 

14 


Økende ekstrem- 

temperaturer i Kina 

End rin ger i ekstremtemperaturer kan ha stør re be tyd ning for hel se og mil jø enn 

end rin ger i mid le re tem pe ra tu rer. Fle re fors ke re har tid li ge re pekt på at ekstremtemperaturene 

har økt over sto re de ler av ver den. 

HANS MAR TIN SEIP 

pro fes sor, CI CE RO Sen ter 


Qiuzi Han Wen ved Institutt for atmosfærisk 

fysikk ved Det kinesiske vitenskapsakademi i Beijing 

og med ar bei de re har sett på sli ke end rin ger i 

Kina for pe ri oden 1961–2007. De be nyt ter fire 

in dek ser, år lig mak si mum av døgn lig mak si mumstem 

pe ra tur og døgn lig mi ni mums tem pe ra tur og 

år lig mi ni mum av døgn lig mak si mums tem pe ra tur 

og døgn lig mi ni mums tem pe ra tur. Alle dis se in dekse 

ne har økt i pe ri oden, minst for år lig mak si mum 

av døgn lig mak si mum og mest for år lig mi ni mum 

av døgn lig mi ni mum (se fi gur). Ob ser ver te verdi 

er ble sammenliknet med be reg ne de re sul ta ter. 

Be reg nin ger er ut ført med både to ta le na tur li ge og 

men nes ke skap te på virk nin ger – strå lings på driv – 

og for en kelt bi drag som sol inn strå ling, vul kansk 

ak ti vi tet, driv hus gas ser, men nes ke skap te aero so ler 

og end ret bruk av land. For alle de fire in dek se ne 

fin ner for fat ter ne at det er sann syn lig at men nes keskap 

te eff ek ter har bi dratt til øk nin gen. 

De fant in di ka sjo ner på at på virk nin gen av 

driv hus gas ser var den do mi ne ren de fak to ren bak 

de øken de ekstremtemperaturene. En usik ker het 

kan være om alle bi drag til na tur li ge kli ma end ringer 

er tatt med. 

Re fe ran se 

• Q-H. Wen og med ar bei de re, 2013. Detecting hu man 

influence on extreme temperatures in Chi na. Geophysical 

Re search Let ters, vol. 40, 1171–1176. 

Ob ser ver te end rin ger i år lig mak si mum av døgnlige mak si mums tem pe ra tu rer (venstre) og i mi ni mum av døgn lig 

mi ni mums tem pe ra tu rer (høyre) i Kina. Fargen viser an tall gra der enring i hele pe ri oden 1961–2007 (47 år). 


15

Global flomrisiko 

Sto re flom mer har ofte svært al vor li ge føl ger. År lig blir tu se ner av men nes ker drept, 

og and re tap be lø per seg til mil li ar der av dol lar. Det er der for av stor in ter es se å vite 

noe om hvor dan hyp pig he ten av al vor li ge flom mer kan kom me til å end re seg ved 

end ret kli ma. 




Iføl ge en ny ar tik kel vil ri si ko en for flom mer øke i 

sto re de ler av ver den i det te år hund ret. Men beregningene 

tyder også på at flomhyppigheten vil avta i 

noen områder. 

Hvor hyp pig? 

I et nytt ar beid har Yu ki ko Hirabayashi ved Univer 

si tetet i To kyo og med ar bei de re be nyt tet en 

rek ke mo del ler, i alt el le ve, til å be reg ne for ven te de 

end rin ger un der uli ke ut slipps sce na rio er. Fi gu ren 

vi ser be reg net end ring i hyp pig he ten av flom mer 

i uli ke de ler av ver den mel lom slut ten av det 20. 

år hund ret og slut ten av det 21. år hund ret. Det te er 

an gitt ved hvor hyp pig en flom som i gjen nom snitt 

vil le inn tre fe hvert hund re år ved kli ma et ved slutten 

av det tju en de hund re året, be reg nes å inn treff e 

hund re år sei ne re. Blå om rå der, som vi ser hvor sli ke 

flom mer vil fore kom me hyp pi ge re, do mi ne rer. Vi 

ser at for sto re om rå der i Sør- og Øst-Asia, Sentral-Af 

ri ka og Sør-Ame ri ka be reg nes det at sli ke 

flom mer vil fore kom me med en hyp pig het på mellom 

hvert fem te og hvert tjue fem te år. Men det er 

også om rå der der hyp pig he ten blir mind re. Det te 

gjel der sær lig om rå der i Øst-Eu ro pa og Vest-Asia 

og i de ler av Nord-Ame ri ka. 

Uli ke sce na rio er 

Fi gu ren vi ser re sul ta ter for et pes si mis tisk ut slippssce 

na rio (IPCCs RCP8.5). I det te sce na rio et øker 

CO2-ut slip pe ne gjen nom hele det te år hund ret 

og er nes ten fire gan ger så høye i år 2100 som i 

2000. Liknende kart for and re sce na rio er fin nes i 

«Supplementary in for ma tion» til ar tik ke len. De 

vi ser en liknende for de ling, men si den ut slip pe ne 

er mind re, blir også end rin ge ne i hyp pig he ten av 

flom mer mind re. For fat ter ne vi ser også til sva ren de 

End rin ger i flomhyppighet 

for sce na ri et 

RCP8.5 (RCP står 

for Re pre sen ta ti ve 

Concentration Pathways). 

Far ge ne vi ser 

hvor hyp pig en flom 

som vil fore kom me 

hvert hund re år ved 

for hold sva ren de til 

pe ri oden 1971–2000, 

vil fore kom me i peri 

oden 2071–2100. 

Medianresultater for 

11 mo del ler er an gitt. 

16 


fi gu rer med ut gangs punkt i flom mer som ved slutten 

av det 20. år hund ret fore kom i gjen nom snitt 

hvert ti en de el ler hvert tret ti en de år. 

Sto re el ver 

Hirabayashi og med ar bei de re be reg ner også endrin 

ger i flomhyppigheten for en rek ke sto re el ver. 

For de fles te be reg ner de en økt flomhyppighet. 

Det te gjel der blant an net Gan ges, Brah ma put ra, 

Me kong, Yang tze og Ni len. Størst ned gang i 

hyp pig he ten fin ner de for Eu frat. For Mis sis sip pi 

fin ner de også at en li ten ned gang er det mest 

sann syn lige, men her er det stor va ria sjon mel lom 

de uli ke mo del le ne. Det sam me gjel der for Do nau, 

der det jo har vært en al vor lig flom i år. 

Usik ker he ter 

Ob ser ver te og be reg ne de ver di er for år lig av renning, 

år lig mak si mal dag lig av ren ning og eks trem 

av ren ning ble sammenliknet for slut ten av det tjuen 

de år hund ret for 32 el ver, de fles te i Nord-Ameri 

ka og tid li ge re sov jet sta ter. Over ens stem mel sen 

ble an sett å være til freds stil len de, men minst god 

for eks trem av ren ning. 

Usik ker he ten i re sul ta te ne kom mer til en viss 


grad fram i spred nin gen i re sul ta te ne ved bruk av 

el le ve mo del ler. Men fe no me ner som spil ler en stor 

rol le i flomsammenheng, er ikke all tid godt forstått. 

For eks em pel be skri ver en ar tik kel som ny lig 

kom i Scien ce, en på gå en de dis ku sjon om me ka nisme 

ne bak den in dis ke mon su nen, som er så vik tig i 

sto re de ler av Sør-Asia. 

— Fenomener som spiller en stor 

rolle i flomsammenheng, er ikke 

alltid godt forstått 

I mo dell be reg nin ge ne er det ikke tatt hen syn til 

at en ved fram ti di ge vann re gu le rin ger, for eks empel 

ved dem nin ger, kan re du se re flom top pe ne. 

Re fe ran ser 

• Y. Hirabayashi og med ar bei de re, 2013. Glo bal flood risk 

un der climate change. Na tu re Climate Change, Internettutgave 

9. juni 2013. 

• J. Qiu, 2013. Mon soon Melee. Scien ce, 340, 1400–1401. 

Foto: Markus Solberg/Flickr 

17

Tre kil der til smel ting 

av Fimbulisen 

Soloppvarmet overflatevann er en sentral varmekilde som bidrar til smelting av 

isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud Land. 

TORE HATTERMANN 


(tore.hattermann@akvaplan.niva.no) 

medforfattere 

ole a. nøst, fors ker, 


lars h. smeds rud, fors ker, 



Om trent halv par ten av smel tin gen av inn lands is 

i An tark tis skjer på un der si den av fly ten de innlands 

is el ler is brem mer. Nå er to år med må lin ger 

fra ha vet un der Fimbulisen (fi gur 1) fer dig analy 

sert, og re sul ta te ne vi ser et over ras ken de stort 

bi drag fra sol opp var met varmt vann fra over fla ten. 

Når inn lands isen i An tark tis smel ter, øker det 

glo ba le hav ni vå et – og kunn skap om smel tin gen 

er der for av gjø ren de for å for stå fram ti dig hav stigning. 

Det ek si ste rer i dag få må lin ger av hav tem pera 

tur un der den fly ten de inn lands isen i An tark tis. 

I Vest-An tark tis er det noen ste der på vist svært 

e fek tiv smel ting, som skyldes at varmt vann fra 

dy pet er i di rek te kon takt med isen. I Øst-An tarktis, 

hvor Fimbulisen lig ger, vi ser de nye må lin ge ne 

at smel tin gen er be gren set for di varmt vann bare 

kom mer i kon takt med isen de ler av året. Det mes 

— Et grunnleggende bidrag for 

smelting under Fimbulisen kommer 

fra effekten at frysepunktet for 

sjøvann reduseres ved økt trykk 

te av ti den, og over det mes te av om rå det, er van net 

un der isen nært fry se punk tet og kan klas si fi se res 

som «vin ter vann» – alt så en vann ty pe som dannes 

om vin te ren når ha vet av kjø les og til set tes salt 

fra sjø is. 

Et grunn leg gen de bi drag for smel ting un der 

Fimbulisen kom mer fra e fek ten av at fry se punk tet 

for sjø vann re du se res ved økt trykk. På over flaten 

fry ser sjø vann om trent ved mi nus 1,9 gra der 

cel si us, men på 1500 me ters dyp er fry se punk tet 

cir ka én grad kal de re. Der for vil også det kal des te 

hav van net fra over fla ten føre til smel ting når det 

kom mer i kon takt dy pe re de ler av is brem men. 

Den ne grunn leg gen de e f ek ten er på vist i 

man ge ar beid, og den bi drar også til smel ting på 

Fimbulisen, hvor isen er cir ka 700 me ter på sitt 

dy pes te. 

I den nye stu di en har fors ke re iden ti fi sert to 

pro ses ser til som til fø rer var me for smel tin gen 

un der Fimbul. 

Den før s te var me kil den er sol opp var me t vann 

som kom mer i kon takt med isen et ter som me ren 

og ut over høs ten (fi gur 2). Det te be krefter an takel 

ser fra en tid li ge re stu die som pos tu ler te at 

inn lands isen i An tark tis kan smel te på grunn av 

sol opp var met over fla te vann, selv om smel tin gen 

skjer på fle re hund re me ters dyp. 

Det and re bi dra get til smel ting er at varmt vann 

blir trans por tert mot is brem me ne fra dy pe re vannmas 

ser i Sør is ha vet. Det er på vist at and re de ler 

18 


PÅ ISEN. Tore Hatterman 

under arbeid på Fimbulisen. 

Foto: Elvar Ørn Kjartansson 

av isen i Vest-An tark tis smel ter for di slikt var me re 

vann kom mer opp på sok ke len og inn un der isen. 

De sam me pro ses se ne skjer del vis også på Fimbulisen 

– men bare i en pe ri ode på høs ten (fi gur 2). 

For di det te skjer bare kor te de ler av året, er den ne 

pro ses sen ikke sær lig e fek tiv ved Fimbulisen nå for 

ti den. Mye ty der der for på at Fimbulisen ikke smelter 

dra ma tisk, men re sul ta te ne vi ser at den to ta le 

smel tin gen er kon trol lert av et sam spill av pro ses ser 

langs den an tark tis ke kys ten. Disse er i dag vel dig 

lite for stått. 

Fimbulisen lig ger in nen for det nor ske «kravom 

rå det» i An tark tis (fi gur 2). 

Den ne ar tik ke len opp sum me rer re sul ta ter fra 

ar tik ke len «Two years of oce an ic observations 

below the Fimbul Ice Shelf, Antarctica», som ny lig 

ble pub li sert i tids skriftet Geophysical Re search 

Let ters. Ar tik ke len er til knyt tet pro sjek tet «Fimbulisen 

– topp til tå», www.fimbul.npolar.no). 

Fi gur 1: Kart over Fimbulisen 

og over sikts kart over 

An tark tis nede til høy re. 

Tre hull ble bo ret med varmt 

vann i Fimbulisen, og det er 

må lin ger fra dis se tre som 

har gitt ny inn sikt i sir ku lasjo 

nen og smel tin gen un der 

Fimbulisen (M1, M2, og M3). 

Pi ler vi ser gjen nom snitt lig 

strøm, og den grå far ge tone 

n vann dy pet un der isen. 

Is fron ten er vist med lil la 

lin je. 

Re fe ran ser 

• T. Hattermann, O.A. Nøst, J.M. Lil ly, and L.H. Smeds rud 

(2012). 

Two years of oce an ic observations below the Fimbul Ice 

Shelf, Antarctica. Geophys. Res. Lett., Volume 39, L12605. 

• S. Ja cobs med fle re (1992), Melting of ice shelves and the 

mass balance of Antarctica, J. Glaciol. 38, 375–387. 

• L. H. Smeds rud med fle re (2012), Virv ler øker smel tin gen, 

Kli ma 4/12. 

Fi gur 2: Fi gu ren vi ser tem pe ra tur un der Fimbulisen fra de åtte måle 

in stru men te ne. Må lin ge ne star tet i Ja nu ar 2010 og slut tet i Ja nu ar 

2012. Tem pe ra tu ren på må ler ne rett un der isen (M1 upper, M2 upper, 

M3 upper) øker i pe ri oden rundt Ja nu ar, når det er som mer i An tarktis, 

og det te er det sol opp var me de van net. «Seal data» kur ven vi ser 

tem pe ra tur i ha vet uten for Fimbulisen. 


19

Gå, menneske! 

For to mil li oner år si den erob ret vi ver den, da vi klat ret ned fra trær ne og reis te 

oss opp på bak bei na. I dag tren ger vi en gå stra te gi. Litt for kli ma et, men mest 

for oss selv. 






FORSTADSLIV. 

De amerikanske 

pendlerbyene svekker 

borgerfølelsen ifølge, 

professor ved Harvard. 

Dette er Kissimmee i 

Florida, hvor man ifølge 

nettsiden walkscore.com 

trenger bil til til de fleste 

ærend. 

Foto: Jon Dydale/Flickr 

To mil li oner år et ter at våre for fed re fikk en evo lusjo 

nær for del som gjor de at de kun ne løpe og jak te 

over stør re om rå der og til slutt bli den do mi ne ren de 

ar ten på klo den, gjen nom fø rer bare 35 pro sent av 

Nor ges be folk ning en hel rei se til fots hver dag. 

Myn dig he te ne sy nes vi rul ler for mye og går for 

lite, for bren ner for man ge hyd ro kar bo ner og for 

få kar bo hyd ra ter. Kort sagt, de vil at vi skal gå mer. 

Der for fin nes det til og med en na sjo nal gå stra te gi: 

«Stra te gi for å frem me gå ing som trans port form 

og hver dags ak ti vi tet». Den har satt som mål at 

halv par ten av Nor ges be folk ning gjen nom fø rer en 

hel rei se til fots hver dag in nen 2023. 

Så hva får folk til å gå mer? Aud Ten nøy er areal 

plan leg ger ved Trans port øko no misk in sti tutt og 

har blant an net fors ket på hva som får pen sjo nis ter 

i Kris tian sand til å gå. 

Pen sjo nis ter? 

– Du skal ikke kim se av pen sjo nis te ne, de kjø rer 

mye bil de, sier Ten nøy. 

Av stand vik tig 

Det vi ser seg at pen sjo nis ter er om trent som folk 

flest, bort sett fra at de er litt mer opp tatt av strø ing 

og snø ryd ding: Det som er av gjø ren de for om de 

vel ger å ta bi len el ler å gå, er først og fremst av standen 

til dit de skal. Iføl ge Ten nøy tar vi alle, både 

før og et ter pen sjons al der, let te re til bei na der som 

av stan de ne er kor te. Det er ikke nød ven dig vis nok 

at det byg ges en ny gang sti fra A til B, vi må hel ler 

byg ge lu re re og mer hel het lig. 

– Det er gam mel dags bare å ten ke at folk skal 

fort set te å rei se mel lom de sam me punk te ne, men 

gå i ste det for å kjø re. Det som er av gjø ren de for 

om folk går, er først og fremst av stand – hvor 

for skjel li ge ting lig ger i for hold til hver and re, sier 

Ten nøy. 

Ten nøy kal ler det et skifte fra «mobility» til 

«accessability». Med det me ner hun at hvor og 

hvor dan vi byg ger ste de ne vi job ber, hand ler og 

bor, og hvor dan dis se lig ger i for hold til hver and re, 

er mer av gjø ren de for trans port møns te ret vårt, 

enn at de sam me ste de ne er knyt tet sam men med 

bre de, flot te gangog syk kel sti er. 

– Skal vi få folk til å gå mer, må vi ha tet te re 

byer, fle re ar beids plas ser sen tralt i by ene og tri veli 

ge om gi vel ser, sier Ten nøy. 

Hun trek ker fram Bjør vi ka i Oslo, hvor det 

byg ges både ar beids plas ser og bo li ger, og Sol si den 

i Trond heim, hvor et dødt og av stengt in du striom 

rå de ble om skapt til et le ven de by rom, som 

eks emp ler på hvor dan det skal gjø res. Her kan folk 

hand le melk uten å måt te set te seg i bi len, sam ti dig 

som de har kort vei til kol lek tiv trans port, skul le 

de tren ge å dra noen ste der. Sånt blir det mind re 

klimagassutslipp av. 

El ler, som det he ter, alt er re la tivt. 

– Når en ten ker på at Nor ges to ta le kli ma gassut 

slipp er 53 mil li oner tonn i året, blir det i den 

sto re sam men hen gen gan ske smått, sier kli mafors 

ker Bor gar Aam aas fra CI CE RO Sen ter for 


Aam aas har reg net på hvor dan re gje rin gens 

kli ma mål på transportfeltet står seg når de reg nes 

20 


TRIVSEL. Fotgjengere bryr 

seg om sine omgivelser. 

Trivsel og fortetting får 

folk til å gå. 


om til tonn CO2. Det ene må let re gje rin gen har 

satt seg er at «all vekst i by trans por ten skal tas av 

gan ge, kol lek tiv og syk kel». Det te må let vil føre 

til kutt i øk nin gen av kli ma gass ut slipp, men ikke 

i fak tis ke ut slipp. Økt kol lek tiv tra fikk vil fort satt 

bety en øk ning i kli ma gass ut slip pe ne på 0,05 milli 

oner tonn i 2020 sam men lig net med 2010, iføl ge 

Aam aas. Si den gang an de len al le re de er gan ske høy 

i nor ske stor by er, vil selv en kraftig øk ning ikke gi 

de sto re ut sla ge ne i form av kutt i kli ma gass ut slipp. 

– Der som gang an de len i de sto re by ene øker til 

40 pro sent, vil det bety en re duk sjon i ut slip pe ne 

på om trent 34.000 tonn i året, sier Aam aas. 

Hvis alle i hele lan det øker gang an de len til 40 

pro sent, vil vi kut te 129.000 tonn CO2 år lig. Men 

det fin ner Aam aas usann syn lig. 

– Jeg har selv vokst opp på lan det. Der tren ger 

du bil, skal du kom me deg noen ste der, sier Aam aas. 

Halv an nen mils en som het 

Det fin nes imid ler tid fle re grun ner for å leg ge til 

ret te for gan ge fram for per son bi l. Hvil ke transport 

for mer vi leg ger til ret te for, sier også noe 

om hva slags sam funn vi øns ker oss og hva slags 

men nes ker vi øns ker å være. Kan fle re fot gjen ge re 

ska pe sam funn hvor vi rett og slett bryr oss mer om 

hver and re og om om gi vel se ne våre? 

Statistikken viser at nordmenn blir stadig ensomme 

re bak rat tet. I 1985 var vi i snitt nesten to perso 

ner i bi len per ki lo me ter, i 2009 var vi 1,69. Al ler 

ensomst er vi når vi kjø rer til og fra jobb, da er vi i 

snitt 1,12 per so ner i bi len per rei se. Vi pend ler også 

sta dig leng er. I 2009 var gjen nom snitt lig pendlerlengde 

15 ki lo me ter, 25 pro sent len ger enn i 1985. 

– Når man rei ser med bil, så unn går man folk, 

sier før s te ama nu en sis ved In sti tutt for so sio lo gi og 

sam funns geo gra fi ved UiO Per Gun nar Røe. 

Røe vi ser til den ame ri kan ske pro fes so ren 

Ro bert Put nam fra Harvard-universitetet for å 

il lust re re hvor dan det te kan på vir ke sam funn. 

Den ame ri kan ske vei 

Iføl ge Putney er det tegn som ty der på at den 

en som me sjå fø ren bry ter ned den kol lek ti ve borgerfølelsen 

i ame ri kan ske små by er. «Vi til brin ger 

mer og mer tid ale ne i bi len», skri ver Put nam i 

boka Bow ling Alone. Han vi ser til forsk ning som 

sier at jo len ger ame ri ka ner ne pend ler, jo mind re 

in vol ve rer de seg i lo kal sam fun net. Det te gjel der 

ikke bare den en kel te sjå fø ren som pend ler fram og 

til ba ke mel lom job ben og sta kitt gjer det, men alle 

i na bo la get. 

Kon se kven sen er for ste der og pend ler by er med 

«Fær re off ent li ge mø ter, fær re ko mi te er, fær re 

un der skrifts kam pan jer, fær re tu rer i kir ka, mind re 

fri vil lig ar beid og så vi de re», skri ver han. Det er 

med and re ord ikke bare ti den bak rat tet for den 

en kel te som lø ser opp det so sia le li met, men det at 

folk bor, hand ler og job ber på helt for skjel li ge steder. 

Bil ba ser te sam funn ser alt så ut til å ska pe mennes 

ker som bryr seg mind re om sine om gi vel ser. Å 

få folk ut i ga te ne vil iføl ge fors ker ne bøte på det te. 

– Det er i og for seg ikke et pro blem at folk bor 

i for ste der, men det er vik tig at det skjer ting der, at 

det er liv der, sier Røe. 

Uten fot gjen ge re blir det lite liv, ga te ne blir lite 

tri ve li ge og fær re vil gå i dem, på pe ker både Røe og 

Ten nøy. 

– Til ret te leg ging for fot gjen ge re ska per trive 

li ge by rom, det ska per liv, og gjør at fle re vil 

opp hol de seg der. Det kan bety at bu tik ker og 

ka fe er etab le rer seg og at fle re vel ger byen for an 

kjø pe sen te ret, sier Ten nøy. 

Til ret te leg ging fikk i hvert fall pen sjo nis te ne i 

Kris tian sand til å åpne øy ne ne for sine om gi vel ser. 

– De ut vis te stor en tu si as me for ben ker og for 

bloms ter og trær! sier Ten nøy. 

Så selv om spa ser tu ren ikke er det mest e fek ti ve 

kli ma til ta ket, vir ker det å være et til tak som får 

folk til å bry seg. Det må jo være et skritt i rik tig 

retning. 

FORKJØRSRETT. 

Hvilke transportformer 

vi legger til 

rette for sier noe om 

hva slags samfunn 

vi ønsker å være. 

Foto: Huseklepp/Flickr 


21

Obamas kli ma plan — langt 

fram til iverksetting 


GURI BANG 



I juni la USAs pre si dent Ba rack Oba ma fram en ny til taksplan 

for å kut te kli ma gass ut slip pe ne i USA og for å styr ke 

ar bei det med å for be re de ut sat te om rå der av lan det på mer 

ekstremvær. 

I sto re trekk be står den nye kli ma pla nen av tre ho vedpi 

la rer: Re duk sjon av karbonutslipp, til pas ning til kli maend 

rin ger og ame ri kansk le der skap i in ter na sjo nalt kli masam 

ar beid. Den mest kon tro ver si el le de len av kli ma pla nen 

tar i bruk luftforurensningsloven (Clean Air Act) for å gi 

Environmental Protection Agen cy (EPA) myn dig het til å 

ut ar bei de nye stan dar der for ut slipp fra kraft verk – både 

plan lag te og ek sis te ren de. 

Et ter som kraft sek to ren ut gjør om trent 40 pro sent av 

USAs to ta le kli ma gass ut slipp vil det være e fek tivt å få på 

plass sli ke re gu le rin ger, spe si elt for gam le kull kraft verk. Et ter 

tjue års mot stand i Kon gres sen mot å ved ta en kli ma lov 

prø ver der med Oba ma-ad mi nist ra sjo nen å hop pe bukk over 

de fol ke valg te og set te i gang med til tak som ikke kre ver 

god kjen ning av Kon gres sen. 

I prin sip pet gir grunn lo ven pre si den ten rom for å gjennom 

fø re en rek ke til tak ved å bru ke så kal te «exe cu ti ve 

orders», og der med unn gå å in vol ve re Kon gres sen i po li tis ke 

av gjø rel ser. I rea li te ten er imid ler tid pre si den tens au to ri tet 

av hen gig av den po li tis ke og in sti tu sjo nel le kon teks ten han 

ope re rer i. Der med må han vur de re hvor dan in ter es se grupper 

og po li tis ke mot stan de re vil re age re på slik en si dig handling. 

I hvil ken grad vil del sta te ne være po si ti ve til å et ter le ve 

til ta ke ne? Hva er kost na de ne og ge vins te ne for bun det med å 

tvin ge igjen nom egne po li tis ke pri ori te rin ger, sammenliknet 

med å for hand le fram et kom pro miss i sam ar beid med po liti 

ker ne i Kon gres sen? 

Luftforurensningsloven har ald ri tid li ge re vært brukt til 

å re gu le re karbonutslipp fra kraft verk, og der for fin nes det 

in gen er fa rin ger med hvor dan CO2-ut slipps stan dar de ne skal 

se ut. EPA må star te med å lage ret nings lin jer og gi del state 

ne tid til å ut vik le egne pla ner for hvor dan ret nings lin je ne 

skal føl ges opp. En slik pro sess vil ta tid, spe si elt i del sta ter 

med gu ver nø rer som ikke ser be hov for å re du se re CO2-utslipp 

fra kraft verk – sær lig der som det på fø rer lo kal in du stri 

og for bru ke re økte strøm kost na der. En del re pu bli kan ske 

gu ver nø rer og gu ver nø rer i kullstater er svært skep tis ke til 

kli ma po li tis ke til tak, og kan for ven tes å gjø re minst mu lig 

for å gjen nom fø re Obamas kli ma plan. Der som en del stat 

ikke føl ger opp på egen hånd, blir EPA nødt til å gå inn og 

lage lo ka le pla ner for gjen nom fø ring – noe som vil kre ve 

både tid og res sur ser. I noen del sta ter blir bror par ten av 

strøm men pro du sert i kull kraft verk, og der vil det bli vik tig 

å få til en over gang til and re ener gi kil der enn kull sam ti dig 

som strøm le ve ran sen fort set ter å være sta bil og kost na de ne 

I hvilken grad vil delstatene være 

positive til å etterleve tiltakene? 

hol des nede så godt det lar seg gjø re. Så snart ut slipps standar 

de ne er kla re for å iverk set tes, er det svært sann syn lig at 

noen av del sta te ne vil dra EPA for ret ten for å få en domsav 

si gel se på om det kre ves for stren ge til tak. En retts pro sess 

kan yt ter li ge re for sin ke iverk set tin gen av ut slipps stan darde 

ne. 

På den and re si den er det fers ke me nings må lin ger som 

vi ser at ame ri ka ner ne i stør re grad enn un der den vers te 

økonomikrisa nå ser be hov for kli ma til tak. En Gal lup-måling 

i mars vis te at 58 pro sent av de spur te er be kym ret for 

kli ma kri sen, mens 57 pro sent tror at men nes ke lig ak ti vi tet 

er ho ved år sa ken til den glo ba le tem pe ra tur øk nin gen. En 

Pew Center-måling i februar viste at hele 62 prosent av de 

spurte støttet strengere utslippskrav for kraftverk, mens 

bare 28 prosent var imot. For gjen nom fø rin gen av Obamas 

kli ma plan blir det vik tig å få støt te i opi nio nen. Med en slik 

sterk driv kraft kan det bli let te re å få iverk satt til ta ke ne som 

ble an non sert i juni. Det kan også gjø re det van ske li ge re for 

nes te pre si dent å fjer ne Obamas kli ma til tak. 



Guri Bang 

I denne spalten kommenterer 

medarbeidarar i CICERO aktuelle 


22 


Femte hoved- 

rapport blir til 

I sep tem ber pre sen te res før s te del rap port fra FNs 

kli ma pa nels fem te ho ved rap port. 21 nor ske fors ke re 

og eksperter er blant panelets for fat ter e – og sju av 

dem kom mer fra CI CE RO. 

JORUNN GRAN 




FNs kli ma pa nel (IPCC) sin fem te ho ved rap port pre sente 

res i tre del rap por ter og én syn te se rap port. Fle re enn 800 

fors ke re og eks per ter fra 85 land har del tatt i ar bei det med 

å sy ste ma ti se re in for ma sjo nen som skal til for å gjø re opp 

sta tus for kli ma forsk nin gen. 

Sju av fors ker ne er an satt ved CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning. Å ha så man ge fors ke re ut nevnt til IPCCfor 

fat te re er unikt – både blant nor ske og in ter na sjo na le 

forsk nings in sti tut ter. 

Nor ske fors ke re som del tar i ar bei det med IPCC 

Assessment Re port 5 er: 

Del rap port 2: Virk nin ger av kli maend 

rin ge ne, til pas ning og sår bar het 

• Siri Erik sen, Uni ver si te tet for mil jø- og bio vi ten skap, 

Lead Author 

• Gre te Ho vels rud, CI CE RO og Nord lands forsk ning, 

Lead Author 

• Pål Prest rud, CI CE RO, Lead Author 

• Ka ren O’Bri en, Uni ver si te tet i Oslo, Lead Author 

• Asun ci on Lera St. Clair, CI CE RO, Lead Author 

• Svein Sund by, Hav forsk nings in sti tut tet, Lead Author 

• Ken neth Drinkwater, Hav forsk nings in sti tut tet, Re view 

Edi tor 

• Stå le Nav rud, Uni ver si te tet for mil jø- og bio vi ten skap, 

Re view Edi tor 

• Petra Tschakert, CICERO og Pennsylvania State University 

• Nicholas King, Independent Consultant 

Her møtes forskerne 25. til 29. mars 2014 i Yokohama, Japan 


Del rap port 1: 

Det kli ma vi ten ska pe li ge grunn la get 

• Gun nar Myh re, CI CE RO, Coordinating Lead Author 

• Jan Fuglestvedt, CI CE RO, Lead Author 

• Ey stein Jan sen, Uni ver si te tet i Ber gen, Lead Author 

• Ce ci lie Mauritzen, CI CE RO, Lead Author 

• Jan-Gun nar Win ther, Norsk Polarinstitutt, Lead Author 

• Chris toph Hein ze, Uni ver si te tet i Ber gen, Re view Edi tor 

Forskerne bak denne delrapporten møtes i Stockholm 23. til 

26. september 2013 

Del rap port 3: Til tak og vir ke mid ler for 

å re du se re ut slipp 

• An ne gre te Bru voll, Vista Analyse, Lead Author 

• Ed gar Hertwich, NTNU, Lead Author 

• Frank Sper ling, In de pen dent ex pert, Lead Author 

• Da ni el Muel ler, NTNU, Lead Author 

• Snor re Kvern dokk, Frisch sen te ret, Re view Edi tor 

Forskerne møtes 7. til 11. april 2014 i Berlin 

Syn te se rap port 

Synteserapporten gjøres ferdig i København 27. til 31. 

oktober 2014 

Du fin ner all in for ma sjon du tren ger om pro ses sen om kring 

Kli ma pa ne lets rap por ter, på IPCCs hjem me si der IPCC.ch. 

Norsk in for ma sjon fin ner du på Mil jø di rek to ra tets hjem mesi 

der Miljodirektoratet.no. 


23

Grønt el ler svart? 

Årets stør ste mis for stå el se er at stor tings val get er et vei valg mel lom rødt og blått. 

KRONIKK 

LAN MA RIE NGU YEN BERG 

mas ter stu dent, Sen ter for ut vik ling og mil jø 

(lan.marie@gmail.com) 

Kli ma ut slip pe ne må nå top pen i nes te stor tings pe ri ode. På 

sam me tid sli ter de kli ma venn li ge par ti ene med å hol de seg 

over sper re gren sen – og ol je ma ski ne ri et går fort satt for fullt. 

Vi vet mer og mer om kon se kven se ne av glo bal opp varming. 

Li ke vel øker ut slip pe ne, og in ter na sjo na le for handlin 

ger stag ne rer. I Nor ge la ter de to stør ste par ti ene som 

ol je ut vin ning og kli ma end rin ger ikke har noen ting med 

hver and re å gjø re, og de sat ser der med på en po li tikk som 

ikke er for en lig med den in ter na sjo na le kli ma av ta len de hevder 

å kjem pe for. Det te til tross for tverr po li tisk enig het om 

at kli ma kri sen er vår tids stør ste ut ford ring. 

Min før s te kli ma kon fe ran se var det le gen da ris ke 

Kø ben havn-mø tet i 2009. Sam men med over tu sen and re 

ungdomsaktivister fra hele ver den prøv de jeg å ris te ver dens 

toppoli ti ke re til hand ling. «Lead or go home» – «gå for an 

el ler dra hjem» var bare ett av slag or de ne vi bruk te. Men 

som vi vet gikk in gen for an, og før vi viss te or det av det, var 

alle på vei hjem. 

På det in ter na sjo na le, så vel som på det na sjo na le pla net, 

har vi et le del ses pro blem. Den ame ri kan ske kli ma fors ke ren 

Ja mes Han sen på pek te det sam me un der mø te plas sen Arendals 

uka i au gust; nor ske po li ti ke re er fei ge. Ja, po li ti ker ne er 

så red de for å mis te job ben at de ikke tør å gjø re den skik kelig. 

Og vel ger ne? Hvor for stem mer de ikke fram noen and re, 

stil ler til valg selv, de mon stre rer el ler gjør opp rør? Er folk 

flest for apa ti ske, ego is tis ke, dum me og late til å bry seg? 

Nei, som den ka na dis ke ak ti vis ten Dave Meslin tror 

jeg også at pro ble met hel ler er at sy ste met blok ke rer for 

del ta kel se og der med for so si al end ring. Iføl ge ham er det 

ikke rart folk er pas si ve når de bes te re kla me plas se ne går til 

de ri kes te sel ska pe ne. Det er let te re å fin ne ut hvor ver dens 

bes te re stau rant er enn hva som dis ku te res på nes te kommu 

ne sty re mø te. Og må ten både me dier og myn dig he ter 

kom mu ni se rer om po li tikk på, opp ford rer oss nær mest til å 

stå på si de lin jen. 

Vi nord menn be fin ner oss i en for vir ret sinns til stand, 

der for nuften kon stant over dø ves av Stat oils mek ti ge kommu 

ni ka sjons ma ski ne ri, av po li tisk grønn vas king og av apa ti. 

Mens Jens Stol ten berg kjø rer taxi på You Tube i valg kam pen, 

har na sjo nen kjørt seg fast i et spor der vi ikke len ger tør å 

være an ner le des lan det, sat se nytt og bru ke vår kol lek ti ve, 

ol je fi nan si er te over ut dan ning til noe nyt tig. Hjul pet fram 

av krea ti ve kom mu ni ka sjons med ar bei de re og and re nyt ti ge 

idio ter, er ol jen blitt et sym bol på na sjo nens bes te, på velferds 

sy ste met og på en fort satt ly sen de fram tid. Der med har 

Nor ges selv bil de som en in ter na sjo nal freds ska per, vel gjø rer 

og kli ma helt sak te, men sik kert fal met til for del for en voksen 

de iden ti tet som ol je na sjon, og kun det. 

Hjul pet fram av krea ti ve 

kom mu ni ka sjons med ar bei de re 

og and re nyt ti ge idio ter, er ol jen 

blitt et sym bol på na sjo nens bes te 

De som for val ter ol je fon det, på står at sky hø ye in veste 

rin ger i Shell, Ex xon Mo bi le og Bri tish Petroleum er til 

det bes te for fram ti di ge ge ne ra sjo ner. Stat oil kor rum pe rer 

kul tur- og id retts liv med PR-pro gram met «Vi støt ter morgen 

da gens hel ter», og NRK pro du se rer sko le pro gram som 

hev der at nye ol je funn er vik tig for vel ferds sta ten. Hver gang 

avi se ne slår opp nye ol je funn, fal ler jour na lis te ne nes ten 

uten unn tak for fris tel sen å bru ke ven din ger som «ol je eventy 

ret fort set ter». I far ten glem mer de å nev ne at kon se kvense 

ne for klo den nep pe blir spe si elt even tyr li ge. Da er det 

ikke så mer ke lig at in gen re age rer når po li ti ker ne be stem mer 

seg for å åpne det stør ste ol je fel tet på 20 år, like et ter at den 

at mo sfær is ke CO2-kon sen tra sjo nen pas ser te 400 mil li onde 

ler. Mens po li ti ker ne snak ker om kli ma nøy tra li tet, kve les 

kli ma venn li ge al ter na ti ver av ol je sub si di er, sky hø ye in gen 

24 


SAMME ULLA. På det internasjonale, så vel som på det nasjonale planet, har vi et ledelsesproblem, skriver Lan Marie Berg. 

Foto: Høyre. 

iør løn nin ger og en opp he tet øko no mi. Er det rart at folk 

flest ikke for står al vo ret i si tua sjo nen, el ler at de ikke kla rer å 

na vi ge re i ha vet av mot stri den de in for ma sjon? 

Det er i de mo kra ti ets, og der med po li ti ker nes in ter es se, 

å være ær li ge om po li tik ken de øns ker å føre og at ikke bare 

bud skap med høy av kast ning får re kla me plass. Like mye 

som jeg for ven ter at alle set ter seg grun dig inn i po li tik ken 

og bru ker stem me ret ten sin, for ven ter jeg at vir ke lig he ten 

vår og jor das fram tid ikke for klud res av ul len prat og pro fittsø 

ken de ak tø rer. 

I dag fron tes kli ma sa ken av mu si ke re, for fat te re, ar ki tekter 

og in gen iør er. Det er tren dy med hand le nett, vin ta ge og 

ve ge ta ris me. Kli ma be ve gel sen er ikke len ger li ten og sne ver, 

den er bred og fol ke lig. Om vi bare lyt ter, kan vi høre ly den 

av grønt gjen nom brudd i Nor ge, så vel som i Eu ro pa, Nord- 

Ame ri ka, Au stra lia, Kina, In dia, Sør-Af ri ka, Ke nya og på 

Fiji. 

Én av fem opp gir at kli ma end rin ger er den stør ste ut fordrin 

gen Nor ge står over for i dag. 46 pro sent me ner at vi bør 

hand le som om en glo bal av ta le er på plass, ube tin get. To av 

tre me ner at Nor ge som en oljeog gass na sjon har et spe si elt 

an svar for å re du se re ut slipp, og mel lom 50 og 60 pro sent 

av be folk nin gen me ner at vi må øke sat sin gen på for ny bar 

ener gi og kol lek tiv trans port (Kli ma ba ro me te ret 2013). 

Den sam le de opp slut nin gen til de kli ma venn li ge par ti ene 

er imid ler tid bare i over kant av ti, skal vi tro me nings må linge 

ne. Langt fle re øns ker kli ma hand ling enn de som fak tisk 

stem mer på det. Så len ge AP- og Høy re-vel ger ne fort set ter å 

tro på Jens og Ernas tom me kli ma løfter, vil ikke norsk po litikk 

bli mer kli ma venn lig de nes te fire åre ne. 

Iføl ge FNs kli ma pa nel må ut slip pe ne nå top pen i kommen 

de stor tings pe ri ode. Stor tings val get 2013 er ikke et 

vei valg mel lom rødt el ler blått, men mel lom grønt og svart. 

Min sis te opp ford ring, nå i inn spur ten, er at toppoli ti ker ne 

våre er ær li ge om hvil ken ver den de øns ker å kjem pe for – en 

som er 2 gra der var me re, el ler 6? Først da lar de vel ger ne ta 

et kva li fi sert valg. 


25

På ste det hvil 

CICEP 

Jo len ger ver den ven ter med ut slipps re duk sjo ne ne, des to tyng re blir job ben 

som må gjø res. Men mens ut ford rin ge ne vok ser, har in ter es sen for kli ma po li tikk 

vært da len de de sis te åre ne, og det gjen spei les også i de po li tis ke par ti enes 

pro gram mer for stor tings val get. 

ANNE THE RE SE 

GULL BERG 




26 

Det has ter mer enn noen gang å få på plass en 

in ter na sjo nal kli ma av ta le og å re du se re kli ma gassut 

slip pe ne na sjo nalt. Men i Nor ge står de po li tis ke 

par ti ene på ste det hvil i kli ma po li tik ken. 

– Partiprogrammene i 2013 kan 

i stor grad oppsummeres ved å si 

at partiene står på stedet hvil 


Men nes ke skap te kli ma end rin ger? 

Den mest grunnleggende skillelinjen i norsk klimapo 

li tikk har i man ge år gått mel lom par ti ene som 

erkjenner at det foregår menneskeskapte klimaendringer, 

og Fremskrittspartiet, som ikke godtar 

FN klimapanels konklusjon om at mesteparten av 

klimaendringene vi har sett de siste tiårene, er menneskeskapte. 

Etter en større debatt innad i partiet da 

partiprogrammet skulle vedtas våren 2013, er Fremskrittspartiet 

fremdeles det eneste politiske partiet i 

Norge som betviler betydningen av menneskeskapte 

– i motsetningen til naturlige – klimaendringer. Det 

går der for frem de les et vik tig skil le mel lom Fremskrittspartiet 

og de øvrige partiene i klimapolitikken. 

Høye mål, men uenig het om hvem 

som skal gjø re job ben 

Det er stor enig het om at Nor ge skal set te seg 

am bi si øse mål og at Nor ge skal være en på dri ver 

for å få på plass en in ter na sjo nal kli ma av ta le. 

Uenig he te ne kom mer imid ler tid raskt til syne når 

par ti ene går nær me re inn på hvor dan ut slipps reduk 

sjo ne ne skal gjen nom fø res. 

En vik tig skil le lin je i norsk kli ma po li tikk har 

len ge vært stri den om ut slipps re duk sjo ne ne skal 

gjø res na sjo nalt el ler in ter na sjo nalt. Mens So sialis 

tisk Venstreparti (SV), Venst re, Kris te lig Folkeparti 

(KrF) og Sen ter par ti et tid li ge re har in si stert 

på at Nor ge må gjø re to tre de ler av ut slipps kut te ne 

sine hjem me, har Ar bei der par ti et og Høy re program 

fes tet at ut slipps kut te ne skal gjø res na sjo nalt 

og in ter na sjo nalt – uten å spe si fi se re hvor stor del 

som skal gjø res hjem me. Frem skritts par ti et har 

eks pli sitt av vist det te skil let, og har støt tet opp om 

ut slipps kutt der det er bil ligst. Det be tyr at de ønsker 

at ut slipps kut te ne gjø res in ter na sjo nalt. 

Et ter en opp he tet de batt om ut slipps kutt 

hjem me el ler ute i pe ri oden 2005–2009, pro gramfes 

tet SV, Venst re og KrF i 2009 eks akt hvor man ge 

tonn CO2-ek vi va len ter som bur de re du se res na sjonalt. 

I årets par ti pro gram mer ser vi at dis ku sjo nen 

om hjem me el ler ute har tatt en ny ven ding. For 

eks em pel reg ner Venst re nå ut slipps kutt in nen for 

EUs kvo te sy stem som na sjo na le ut slipps kutt – slik 

Ar bei der par ti et og Høy re tid li ge re har ar gu mentert 

for. Skil let mel lom na sjo na le og eu ro pe is ke 

ut slipps kutt er i ferd med å bli bor te. 

Ol je ut vin nings tem po 

Nær me re en tre del av nor ske kli ma gass ut slipp 

kom mer fra pe tro le ums sek to ren. SV me ner at 

Norge skal re du se re ut vin nin gen av fos sil ener gi 

ved å re du se re lete- og in ves te rings tem po et i pe trole 

ums næ rin gen, og partiet kre ver at Nor ge må set te 

kla re gren ser for oljeog gass virk som he ten. Også 

KrF og Venst re øns ker å re du se re ut vin nin gen av 

olje og gass over tid. Sen ter par ti et har imid ler tid i 

årets par ti pro gram gått bort fra sitt tid li ge re standpunkt 

om å re du se re ut vin nings tem po et. 

«Grønn» olje 

Mens SV, Venst re og KrF be trak ter norsk pe trole 

ums pro duk sjon som et kli ma pro blem, øns ker 


Frem skritts par ti et, Høy re og Ar bei der par ti et å 

øke ut vin nin gen av pe tro le um. Høy re er kjen ner 

at ut slipp av fos silt bren sel er vik tig ste år sak til 

men nes ke skap te kli ma end rin ger, men me ner at 

norsk pe tro le ums pro duk sjon har re la tivt lave 

kli ma gass ut slipp. Ar bei der par ti et un der stre ker at 

norsk pe tro le ums pro duk sjon er ba sert på ver dens 

stren ges te mil jø krav. 

For ny bar ener gi 

De sis te åre ne har vi sett økt opp merk som het om 

for ny bar ener gi og bruk av norsk vann kraft i Nor ge 

og i Eu ro pa. Venst re har nå pro gram fes tet å bru ke 

nor ske vann ma ga si ner som ba lan se re ser ve for 

vind- og sol kraft i Nor ge og Eu ro pa, og partiet har 

ved tatt å «ut vik le mu lig he te ne for pum pe kraftverk 

der for hol de ne lig ger til ret te for det», byg ge 

uten lands kab ler – og la and re ak tø rer enn Stat nett 

plan leg ge, fi nan si ere og byg ge uten lands kab ler. 

Også Høy re vil styr ke over fø rings ka pa si te ten for 

elek trisk kraft mel lom Nor ge og det øv ri ge Eu ro pa. 

Det be tyr at de to par ti ene åp ner for at norsk 

vann kraft kan fun ge re som Eu ro pas «grøn ne batte 

ri». I SVs par ti pro gram ser vi der imot en end ring 

i mot satt ret ning: Mens SV i 2009 pro gram fes tet 

at Nor ge had de et stort po ten si al for eks port av 

for ny bar ener gi, vil par ti et i 2013 hel ler bru ke forny 

bar ener gi til å fase ut fos sil ener gi her hjem me. 

Rød-grønn el ler bor ger lig? 

I Nor ge er det tra di sjo nelt SV og Venst re som har 

hatt mil jø på top pen av dags or den, men også blant 

KrFs og Sen ter par ti ets vel ge re fin ner man man ge 

som me ner at mil jø vern er vik tig. Ar bei der par ti et, 

Høy re og Frem skritts par ti et har tra di sjo nelt priori 

tert øko no misk vekst. Det be tyr at de grøn ne 

par ti ene vil være re pre sen tert i både en rød-grønn 

re gje ring og en bor ger lig sen trum-høy re-re gje ring. 

Hvis det skul le bli en mør ke blå re gje ring be stå en de 

av Høy re og Frem skritts par ti et, er det god grunn 

til å tro at øko no misk vekst vil bli pri ori tert langt 

høy ere enn mil jø. 

På ste det hvil 

Par ti pro gram me ne fra 2009 vis te en mar kant 

økt in ter es se for kli ma spørs mål. Bru ken av or det 

«kli ma» tre dob let seg fra pro gram me ne fra 2005. 

Men par ti pro gram me ne anno 2009 vis te ikke bare 

hyp pi ge re bruk av or det kli ma. Flere av dem var 

også kjen ne teg net av at kli ma ble truk ket fram som 

en vik tig sak i inn led nings ka pit le ne og ved at kli ma 

ble inn ar bei det i ka pit le ne som om hand ler and re 

po li tikk om rå der, som ener gi, forsk ning, næ ring, 

landbruk, transport og internasjonal handel. 

Par ti pro gram me ne i 2013 kan i stor grad oppsum 

me res ved å si at par ti ene står på ste det hvil 

i kli ma po li tik ken. For mu le rin ge ne fra 2009 står 

fast, men det er få tegn på at par ti ene har ut vik let 

kli ma po li tik ken i takt med at al vo ret øker – et tersom 

år et ter år går, mens ver den dis ku te rer hvil ke 

land som skal re du se re kli ma gass ut slip pe ne. 

Re vi ta li se ring av de bat ten? 

Kli ma for li ket sam men med de re la tivt små forskjel 

le ne mel lom en rød-grønn re gje ring og en 

sen trum-høy re re gje ring har nok bi dratt til å av poli 

ti se re kli ma po li tik ken i Nor ge. Ved val get i 2013 

er det imid ler tid kom met et nytt par ti på ba nen: 

Mil jø par ti et De Grøn ne. Par ti et har pro gram fes tet 

en hal ve ring av ol je ut vin nin gen in nen 2020 og har 

dess uten tatt opp de bat ten om for bruk som klima 

pro blem. Om ikke par ti et blir en vik tig po li tisk 

ak tør et ter val get, har likevel partiet bidratt til å 

re vi ta li se re de bat ten om norsk kli ma po li tikk ved å 

ut ford re de and re par ti ene. 

NOTISER 

Alle vil ha mer sol ener gi 

Norsk sol ener gi for en ing har gjen nom ført en spør re un der sø kel se om 

for ny bar ener gi og sol ener gi blant de po li tis ke par ti ene i Nor ge. De 

kon klu de rer med at alle de po li tis ke par ti ene me ner at sol ener gi kan 

spil le en stør re rol le i Nor ge, i kom bi na sjon med and re ener gi kil der. 

Par ti ene er også eni ge om at myn dig he te ne bør leg ge til ret te for en 

slik ut vik ling. Sen ter par ti et og Frem skritts par ti et skil ler seg ut ved å 

være tvi len de til o f ent li ge in sen ti ver for økt bruk av sol ener gi. De and 

re par ti ene er po si ti ve til å støt te både sol strøm og sol var me, sier Norsk 

sol ener gi for en ing i en pres se mel ding. 

Stor by ene le der an i kli ma kam pen 

Eks trem vær tvin ger ver dens stor by er til å ta le del sen på kli ma fel tet, 

skri ver New Yorks bor ger mes ter Mic hael Bloom berg i en kom men tar på 

den ame ri kan ske ny hets ka na len CNNs hjem me si der. 

Bloom berg er sty re le der i or ga ni sa sjo nen C40 Cities Climate 

Leadership Group, som er et nett verk stor by er som gjen nom fø rer 

lo ka le kli ma til tak. By ene i det te nett ver ket «kas ter ikke bort ti den på 

å dis ku te re vi ten ska pen bak kli ma end rin ge ne, el ler med å ven te på 

glo ba le av ta ler; de hand ler. Det er gan ske en kelt for mye som står på 

spill», skri ver Bloom berg. 

Bor ger mes te re er prag ma ti ke re, skri ver Bloom berg: «Vi er in no va tører, 

ikke ideo lo ger. Vi har an svar for å le ve re re sul ta ter, ikke å dis ku te re 

po li tikk. Og et ter hvert som ver den blir sta dig mer ur ban vil be ho vet for 

lo kal hand ling på kli ma fel tet fort set te å øke». 


27

Regnskader beregnet 


Øst lan det får ster kest øk ning i regn ska der i fram ti dens kli ma. Kom mu ner som Tøns berg, 

Moss, Hur um og Vest by er sær lig ut satt. 

BÅRD AMUND SEN 

jour na list, Nor ges forsk nings råd 

(bard@joga.no) 

28 

Om forsk nings pro sjek tet 

Pro sjek tet «Insuring Fu tu re Climate Change» gjen nom fø res 

i 2009 til 2013 og le des av pro fes sor Ar nol do Frigessi ved 

Statistics for In no va tion, Norsk Regnesentral. 

I pro sjek tet har fors ke re ved Norsk Regnesentral og Uni ver si tetet 

i Oslo i samarbeid med forsikringsselskapet Gjensidige regnet 

seg fram til vars ler om kom men de ska der over hele Nor ge. 

Det vil reg ne mer i Nor ge i åre ne som kom mer. 

For sik rings sel ska pe ne fryk ter at end ret kli ma skal 

kos te både dem og for sik rings kjø per ne dyrt. 

Fors ke re ved Norsk Regnesentral og Uni versi 

te tet i Oslo har med støt te fra Forsk nings rå det 

og i sam ar beid med Me teo ro lo gisk in sti tutt 

og for sik rings sel ska pet Gjen si di ge ned ska lert 

glo ba le kli ma da ta til kunn skap om fram ti dig 

ned bør – lo kalt i Nor ge. Nedskaleringen av regn 

er den bes te som er gjort i Nor ge til nå, hev der 

fors ker ne. 

Dis se nedbørdataene har fors ker ne satt sam men 

med data fra Gjen si di ge over tid li ge re re gist rer te 

vann ska der på byg nin ger i lan dets kom mu ner. Det 

nor ske for sik rings sel ska pet er det før s te i ver den 

som har sam ar bei det med fors ke re om et pro sjekt 

som det te. 

Den ne forsk nin gen gir nå for sik rings bran sjen 

fle re svar om ned bør i fram ti den og hva det te kan 

føre til av ma te ri el le ska der på byg nin ger i nor ske 

kommuner. 

Regn i fram ti den 

I noen kom mu ner kan knap pe 20 pro sent mer 

ned bør føre til 100 pro sent mer vann ska der på 

bygninger. 

Også på Sør lan det er man ge byg nin ger ut satt 

for ska der når det blir mer ned bør. Her er det særlig 

kri tisk for Flek ke fjord, Lil le sand og Grim stad. 

Noen kom mu ner er eks tremt sår ba re for mer 

ned bør. I Råde kommu 

ne i Øst fold kan 

20 pro sent mer regn 

føre til 140 pro sent 

mer vann ska der på 

byg nin ger. Øker framti 

dig ned bør med 30 

pro sent kan regn skade 

ne i Råde øke med 

300 pro sent! 

Ar nol do Frigessi 

har le det det te 

forsk nings - 

pro sjek tet. 

Foto: Statistics for 

In no va tion 

Samtidig kan en kel te nor ske kom mu ner i framti 

dens kli ma få en ned gang i regn ska der. 

Øst lan det mest ut satt 

Selv om det reg ner mest på Vest lan det, er det på 

Øst lan det at byg nings mas sen er mest sår bar for 

mer regn i fram ti den, vi ser forsk nin gen. Ulik byggepraksis 

er den vik tig ste år sa ken. I ind re de ler av 

Øst lan det spil ler også svak dre ne ring inn. 

– For sik rings sel ska pe ne er be kym ret. De ser av 

tal le ne sine at de be ta ler ut mer og mer er stat ning i 

sam men heng med regn ska der. Dis se ut be ta lin ge ne 

øker mer enn ver di øk nin gen på byg nin ger skul le 

til si, for tel ler pro fes sor Ar nol do Frigessi, som har 

le det pro sjek tet. 

– Forsk nin gen vi har gjen nom ført, vi ser at fle re 

ste der i Nor ge kan stå for an en dra ma tisk øk ning i 

vær-re la tert for sik rings ri si ko. Noen ste der dob les 

ri si ko en for regn ska der. Og vi ser at tett be fol ke de 

de ler av lan det er spe si elt ut satt. Mye ty der på at 

an sla ge ne vi har gjort, er kon ser va ti ve, og at det 

kan bli mer al vor lig enn det te, ad va rer Frigessi. 

To ty per regn ska der 

Norsk kli ma forsk ning har kon klu dert med at det 

kan kom me til å reg ne mel lom 10 og 30 pro sent mer 

i Nor ge i år 2100. Et sann syn lig an slag er knap pe 


20 pro sent ned bør øk ning. To ty per ska der kan inntre 

fe på byg nin ger i sam men heng med ned bør: 

• Eks trem vær. Det te er tro lig det de fles te ten ker 

på ved vann ska der. 

• «Van lig regn». Tall fra for sik rings bran sjen 

vi ser at hele 60 pro sent av alle vann ska der på 

byg nin ger et ter ned bør på ver dens ba sis skyl des 

den ne ty pen regn. 

Det er alt så ikke uvær og flom som kos ter mest. 

Det gjør «van lig regn». 

Nor ge har et godt sy stem for å møte sto re 

for sik rings ut be ta lin ger ved ekstremværhendelser. 

Ord nin gen Norsk Na tur ska de pool sik rer at samtli 

ge byg nin ger og løs øre i Nor ge som er for sik ret 

mot brann ska de, også er for sik ret mot om fat ten de 

na tur ska der. 

For sik rings bran sjen er fa rer imid ler tid at det 

er ska der i sam men heng med «van lig regn» som 

kos ter al ler mest. Sli ke ska der er nett opp det vi kan 

få mer av i et end ret kli ma. Dis se ska de ne må hvert 

en kelt for sik rings sel skap selv be ta le for – og i nes te 

om gang kre ve at du be ta ler for i form av høy ere 

pris på for sik ring. Det er slikt «van lig regn» forsker 

ne har stu dert i den ne forsk nin gen. 

Regn som al le re de har falt 

Det er ikke en kelt å ned ska le re glo ba le og re gio na le 

kli ma da ta om fram ti dig ned bør til lo ka le vars ler 

om regn i fram ti den. Løs nin gen sta tis tikk-forsker 

ne har brukt i det te pro sjek tet, er å ka lib re re 

kli ma da ta ene i for hold til hva man vet om ned bør 

som al le re de har falt på ste det. 

Forsk nings pro sjek tet «Insuring Fu tu re Climate 

Change» har på den ne må ten kun net lage pro gnoser 

for vann ska der på byg nin ger i Nor ge – i hver 

kommune. 

– Vi har nå ut vik let et verk tøy som ikke bare 

for sik rings bran sjen, men også kraft pro du sen te ne, 

tu rist næ rin gen, vei byg ge rne, kom mu ne ne og kanskje 

fle re and re kan få gle de av, sier Frigessi. 

Pre si se vars ler 

«Nes te uke vil i Oslo mel lom fire og tolv byg nin ger – 

og mest sann syn lig åtte – bli ska det av ned bør.» 

«Byg nin ger i Lev an ger i Nord-Trøn de lag vil 

med ti pro sent øk ning i ned bø ren få en tret ti pro sent 

øk ning i fa ren for vann ska der.» 

Så pre si se vars ler kan sta tis ti ker ne nå gi om 

kom men de ska de hen del ser, knyt tet til vær og nedbør 

på det en kelte sted. Det te åp ner igjen for at 

for sik rings sel ska per kan ad va re kun der om mu li ge 

ska der – før de inn tre fer. Kan skje gjen nom å 

sende en en kel sms. 

Slik kan for sik rings kun de ne slip pe om fat ten de 

vann ska der, og for sik rings sel ska pe ne kan spa re 

penger. 

SFI bi står næ rings li vet 

Ar nol do Frigessi er også le der for SFI-sen te ret 

Statistics for In no va tion (sfi2) ved Norsk Regnesentral, 

med UiO, NTNU og ti and re pri va te og 

off ent li ge part ne re. Sen te ret er etab lert for å bi stå 

norsk næ rings liv med bed re å 

kun ne for ut si og ta av gjø rel ser 

i si tua sjo ner der det hers ker 

usik ker het. 

Bred den i det te SFI-ets 

fag felt er stor – hel se, for sikring, 

hav forsk ning og fi nans 

– men me to de ne er i stor grad 

de sam me: Å ana ly se re og 

stu de re enor me meng der data 

sta tis tisk, for på den må ten å 

lage pre dik sjo ner med kvanti 

fi sert usik ker het, kal ku le re 

ri si ko – og gi mu lig het til å ta 

best mu lig be slut nin ger. 











SØR-NOR GE: Det te 

kar tet vi ser hvor dan 

for sik rings ut be ta l- 

in ge ne et ter ska der 

på byg nin ger vil 

øke (sam men lig net 

med året 2001) om 

ned -bø ren øker med 

knap pe 20 pro sent. 

Kart: Forsk nings pro sjek tet 


Et av Norges 




29

Skal bli bed re til å be reg ne 


jordas klima 

At mo sfæ re, hav, land jord, ve ge ta sjon, is og snø vir ker alle inn på kli ma sy ste met – noe 

som gjør det kom pli sert å be reg ne hvil ke kon se kven ser kli ma end rin ge ne får. Nå skal en 

større forskergruppe gjøre den norske jordsystemmodellen bedre. 

CHRIS TOPH HEIN ZE 

professor, Geofysisk institutt, 


(Christoph.Heinze@gfi.uib.no) 

TROND IVER SEN 

professor, Institutt for geofysikk, 


FRIE DE RI KE 

HOFF MANN 

seniorkonsulent, Geofysisk 

institutt, Universitetet 

Vi mennesker har påvirket – og antakelig forandret 

– jordens miljø og klima betydelig etter den industrielle 

revolusjonen. Blant annet har økt behov for 

energi og mat til klodens stadig voksende befolkning 

forandret jordens overflate. Atmosfærens innhold 

av klimagasser, som består av molekyler som absorberer 

den utgående varmestrålingen og varmer opp 

bak ken og de la ves te luft la ge ne, har økt langt over 

det naturlige nivå. Det gjelder også atmosfærens 

innhold av svevende partikler (aerosoler), både i 

mengde og type. Slike aerosoler reflekterer og absorberer 

energien i solas stråler, og de påvirker skyenes 

egenskaper og hvordan nedbør dannes. 

Hva kan skje? 

Når at mo sfæ rens inn hold av kli ma gas ser og 

aero so ler for and rer seg, kan kon se kven sen være 

kli ma end rin ger som på vir ker sam fun net og li vet på 

jor den over lang tid. Å tall fes te dis se for and rin ge ne 

byr på ve sent li ge ut ford rin ger. 

Først og fremst for di kli ma sy ste met (nå gjer ne 

kalt jord sy ste met) er svært kom pli sert. Det be står 

av svært uli ke kom po nen ter: at mo sfæ ren, ha vet, 

land jor den, ve ge ta sjon, is og snø. Pro ses se ne som 

de fi ne rer kli ma et, vir ker over pe rio der fra se kun der 

Noen luftforurensninger virker også som næringssto 

fer, og CO2 øker vegetasjonens livskraft. 

Sen tra le verk tøy 

For å ana ly se re og tall fes te end rin ger i kli ma (både 

men nes ke skap te og na tur li ge) in ne hol der de fles te 

av da gens kli ma mo del ler både fy sis ke pro ses ser 

og biogeokjemi. Dis se ma te ma tis ke mo del le ne er 

blant de mest kom plek se da ta pro gram mene som 

er ut vik let og kal les jordsystemmodeller (Earth 

Sy stem Mo dels). De be skri ver ma te ma tisk hver 

kom po nent av jord sy ste met og med va rie ren de 

nøy ak tig het de pro ses se ne som lig ger bak. 

Til tross for at da ta ma ski ne nes reg ne kraft sta dig 

øker, er den ne fort satt den vik tig ste be grens nin gen 

på jordsystemmodellenes kva li tet. Mo del le ne er 

re sul tat av kom pro mis ser mel lom be ho vet for å 

be reg ne lo ka le de tal jer (opp løs ning) og nød vendig 

he ten av å be reg ne man ge pro ses ser sam ti dig 

(kom plek si tet). De fin nes der for i uli ke ver sjo ner 

der dis se hen sy ne ne blir til lagt ulik vekt, og de 

vi de re ut vik les kon ti nu er lig. Mo del le ne eva lue res 

hele ti den gjen nom sam men lig ning med ak tu el le 

ob ser va sjo ner og så kal te re-ana ly ser (glo ba le tolknin 

ger av ob ser va sjo ner over fle re tiår). 

– På verdensbasis finnes det bare 

rundt 20 jordsystemmodeller 

til år tu se ner og har ut strek ning som va rie rer fra 

mil li me ter til hele klo den. 

Klimaet påvirkes av de fysiske kreftene som 

bestemmer luftog havstrømmer, oppvarming og 

forandringer i vannets kretsløp. Videre påvirkes klima 

et av biogeokjemiske pro ses ser, som ha vets evne 

til å ta opp CO2 eller forstyrrelser i næringssto f enes 

syklus (som for eksempel gjødsling i landbruket). 

Jordsystemmodellering er vik tig 

1. Jordsystemmodeller kan bru kes til å for stå tid lige 

re, na tur li ge kli ma va ria sjo ner og gi på li te li ge 

es ti ma ter av mu li ge fram ti di ge kli ma for andrin 

ger. For ti dens kli ma va ria sjo ner (di rek te el ler 

in di rek te ob ser vert) kan forutsis bru kes til å 

tes te kli ma mo del le ne og for stå pro ses ser. 

2. Kom plek si te ten i jord sy ste met gjør at fram tidi 

ge end rin ger ikke kan ba se rt på enk le over slag 

el ler in tui sjon. Mo del le ne må imid ler tid forbed 

res når reg ne kraft og vi ten ska pe lig for stå el se 

gir grunn lag for det. 

3. Usik ker he te ne i mo dell be reg nin ge ne kan langt 

på vei tall fes tes, og det gir et rea lis tisk ram me 

30 


verk for be slut nings ta ke re og for ut red ning av 

kli ma kon se kven ser. 

4. De kli ma gass ut slip pe ne vi har hatt hit til, føl ger 

nært de mest pes si mis tis ke ut slipps-sce narioe 

ne (de som er størst), og det vil ta fle re tiår 

å re du se re de mer el ler mind re uunn gåe li ge 

kli ma end rin ge ne av dis se ut slip pe ne. Gode 

mo dell verk tøy vil kun ne gi på li te li ge over slag 

over om fan get av end rin ge ne. 

5. Na tur li ge kli ma va ria sjo ner kan skju le den 

men nes ke skap te kli ma va ria sjo nen. Jordsystemmodeller 

gir et ram me verk for å for stå sammen 

hen ge ne mel lom mu li ge men nes ke skap te 

end rin ger og fram ti di ge na tur li ge va ria sjo ner. 

6. Kli ma end rin ger og kon se kven ser av dis se er 

kob let til mat pro duk sjon, luftog vann forurens 

ning, tra fikk og va re dis tri bu sjon, energi 

for sy ning, øko sy ste me nes funk sjon og det 

bio lo gi ske mang fold, til gjen ge lig het på vann og 

and re na tur res sur ser, po li tis ke sy ste mer, fat tigdom 

og væp ne de kon flik ter. Det bør være i den 

en kel te na sjons in ter es se å del ta ak tivt i jordsystemforskning 

og ikke over la te tolk nin gen av 

jor dens og kli ma ets til stand til and re. 

Nor ske data til Klimapanelet 

Jordsystemmodellering kre ver be ty de lig in frastruk 

tur og me get høy kom pe tan se. Å drifte og 

Foto: NASA 


31

Jordsystemmodellen NorESM 

Fysiske komponenter 

Biogeokjemiske komponenter 

ATMOSFÆRE fysikk 

temperatur, vann, sirkulasjon 

ATMOSFÆRE 

kjemi 

gasser, aerosoler 

KOBLER 

temperatur, fuktighet, 

avløp 

LAND-OVERFLATE 

vegetasjon, jordsmonn, 

landbruk 

HAV fysikk HAV 

biogeokjemi 

temperatur, saltholdighet, 

strømninger 

HAVIS 

oppløsning, biologi,gasser, 

partikler, sediment 

Fi gur 1: Over sikt over NorESM-mo del len og de uli ke kom po nen te ne. Fi gu ren føl ger, 

med noen end rin ger, kon sep tet i Jousseaume et al., 2012, Infrastructure Strategy 

for the Eu ro pean Earth Sy stem Modelling Com mu ni ty 2012-2022, foresight document, 

Eu ro pean Net work for Earth Sy stem Scien ce (ENES), 33 s. 

Fi gur 2: Et eks em pel på hvor dan NorESM kan bru kes. 

Gra fen fram stil ler av vik fra den glo ba le gjen nom snittstem 

pe ra tu ren på jordoverflaten 1961–90. Den røde 

lin jen vi ser data fra NorESM, mens den svar te lin jen 

er ba sert på ob ser va sjo ner. Usik ker he te ne i ob ser vasjo 

ne ne er mar kert i grått (et ter Brohan et al., 2006, 

J. Geophys. Res., 111, 122106). (Kil de: Tjiputra et al., 

2013, Evaluation of the carbon cycle components in 

the Nor we gi an Earth Sy stem Model (NorESM), Geosci. 

Model Dev., 6, 301–325, 2013 www.geosci-model-dev. 

net/6/301/2013/, doi:10.5194/gmd-6-301-2013.) 

ved li ke hol de mo del len er kost bart og kre ven de. 

For bed ring og vi de re ut vik ling av mo del len er enda 

mer ut ford ren de. 

På ver dens ba sis fin nes det bare rundt 20 jordsystemmodeller. 

En av dem er den nor ske Nor we gi an 

Earth Sy stem Model (NorESM, fi gur 1). Tak ket 

være denne modellen har Norge gitt et betydelig 

bidrag til internasjonal klimaforskning, blant annet 

i form av inn spill til nes te IPCC-rap port. 

Et fi re årig forsk nings pro sjekt, der ver dens leden 

de klimamodelleringsgrupper fra Ber gen og 

Oslo sam ar bei der, skal vi de re ut vik le NorESM. 

Pro sjek tet byg ger på tid li ge re, na sjo nalt ko or diner 

te pro sjek ter. 

EVA – en na sjo nal sat sing 

Pro sjek tet «Earth Sy stem modelling of climate variations 

in the Anthropocene» (EVA) star ter i ja nu ar 

2014 og er struk tu rert i fem sto re ar beids pak ker: 

1. Pro ses ser i at mo sfæ ren og den ter rest ris ke biosfæren 

2. Pro ses ser og egen ska per i hav og is 

3. Va ria sjo ner og ana ly se av til ba ke kob lin ger 

4. Kob let NorESM-ut vik ling, -eva lue ring og felleseksperimenter 

5. Da ta for valt ning, for mid ling og ko or di ne ring 

EVA er et vi ten skaps dre vet forsk nings pro sjekt som 

vil for bed re NorESM og leg ge til vik ti ge pro sess beskri 

vel ser. Mo del len skal bru kes til eks pe ri men ter 

som vil bi dra til økt for stå el se og mer på li te lig 

kvan ti fi se ring av kli ma va ria sjo ner og til ba ke koblin 

ger. Re sul ta ter av den glo ba le NorESM vil være 

til gjen ge lig for alle som er in ter es sert, for eks em pel 

til å kjø re re gio na le mo del ler el ler til kon se kvensutredninger. 

EVA vil ha en vik tig funk sjon i norsk forsknings 

in fra struk tur ved at vi kan til by, ved li ke hol de 

og yt ter li ge re ut vi de NorESM som et sen tralt, 

avan sert verk tøy for kli ma forsk ning og kli makunn 

skap. EVA vil fort set te å styr ke sam ar bei det 

om kli ma mo del le ring mel lom re le van te forsknings 

grup per i Nor ge og bi dra til å hol de lan det 

in ter na sjo nalt kon kur ran se dyk tig når det gjel der 

forsk ning, in no va sjon og kli ma kunn skap. 

En formidlingsmodul vil in vi te re folk flest til å 

ta en titt inn i jordsystemmodelleringens fa sci neren 

de ver den. Det vil gjø re dem bed re i stand til 

å for stå ut ford rin ge ne som fors ke re må tak le når 

forsk ning mø ter sam funns be hov. 

Pro sjekt grup pen bak EVA 

EVA er en na sjo nal sat sing og in klu de rer føl gen de 

in sti tu sjo ner: Geo fy sisk in sti tutt ved Uni ver si te tet 

i Ber gen, Uni Kli ma ved Uni Re search AS (Bergen), 

Nan sen Environmental and Remote Sensing 

32 


NOTISER 

Cen ter (Ber gen), Me teo ro lo gisk in sti tutt (Oslo), 

Sek sjon for me teo ro lo gi og osea no gra fi/In sti tutt 

for geo fag ved Uni ver si te tet i Oslo, Norsk in sti tutt 

for luft forsk ning (Kjel ler) og CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning (Oslo). 

EVA er koordinert av Geofysisk institutt i 

Bergen som viktig partner i Bjerknessenteret for klimaforskning 

og Senter for klimadynamikk. Koordina 

tor for pro sjek tet er Chris toph Hein ze (UiB, Uni 

Klima), nestleder er Trond Iversen (Meteorologisk 

in sti tutt/UiO). Pro sjek tet vil vare i fire år og mot tar 

50 mil li oner kro ner i støt te fra Nor ges forsk ningsråd, 

mens de deltakende institusjonene bidrar med 

24,5 millioner kroner i egeninnsats. 

Re fe ran ser 

Det er pub li sert fle re enn hund re vi ten ska pe li ge ar tik ler der 

re sul ta ter fra NorESM be nyt tes (da ta ene er åpent til gjen ge lig 

gjen nom CMIP5/IPCC). Mo del lens vik tig ste do ku men ta sjon 

er pub li sert i en spe si al ut ga ve av det åpent til gjen ge li ge tids skriftet 

Geoscientific Model De ve lop ment, og ar tik le ne som kan 

las tes ned fra http://www.geosci-model-dev.net/special_issue20. 

html, er: 

• Pre-industrial and mid-Pliocene simulations with NorESM-L 

Z.S. Zhang, K. Nisancioglu, M. Bent sen, J. Tjiputra, I. 

Bethke, Q. Yan, B. Ri se bro bak ken, C. An ders son, and E. 

Jan sen. Geosci. Model Dev., 5, 523–533, 2012 

• Pre-industrial and mid-Pliocene simulations with NorESM- 

L: AGCM simulations. Z. Zhang and Q. Yan. Geosci. Model 

Dev., 5, 1033–1043, 2012 

• Aero sol – climate in ter ac tions in the Nor we gi an Earth 

Sy stem Model – NorESM1-M. A. Kir ke våg, T. Iver sen, Ø. 

Se land, C. Hoose, J. E. Kristjánsson, H. Struthers, A.M.L. 

Ek man, S. Ghan, J. Griesfeller, E.D. Nils son, and M. Schulz. 

Geosci. Model Dev., 6, 207–244, 2013 

• Evaluation of the carbon cycle components in the Norwe 

gi an Earth Sy stem Model (NorESM). J. F. Tjiputra, C. 

Roelandt, M. Bent sen, D.M. Law ren ce, T. Lo rent zen, J. 

Schwinger, Ø. Se land, and C. Hein ze Geosci. Model Dev., 6, 

301–325, 2013 

• The Nor we gi an Earth Sy stem Model, NorESM1-M – Part 

2: Climate response and sce na rio projections. T. Iver sen, M. 

Bent sen, I. Bethke, J. B. Debernard, A. Kir ke våg, Ø. Se land, 

H. Dran ge, J.E. Krist jans son, I. Med haug, M. Sand, and I.A. 

Seier stad. Geosci. Model Dev., 6, 389–415, 2013 

• The Nor we gi an Earth Sy stem Model, NorESM1-M – Part 1: 

Description and ba sic evaluation of the physical climate. M. 

Bent sen, I. Bethke, J. B. Debernard, T. Iver sen, A. Kir ke våg, 

Ø. Se land, H. Dran ge, C. Roelandt, I.A. Seier stad, C. Hoose, 

and J. E. Kristjánsson. Geosci. Model Dev., 6, 687–720, 

2013 

Se mi nar om kli ma og in fra struk tur 

Vi vil opp le ve fle re og kraf ti ge re regn skyll, mens skred og steng te vei er 

fort satt vil kos te sam fun net mil li oner av kro ner år lig. Det te er noe av det 

NORKLIMA-pro sjek tet InfraRisk vil pre sen te re un der sitt slutt se mi nar 25. 

sep tem ber. Det gjen nom fø res sam men med etats pro sjek tet NIFS (Na turfa 

re – in fra struk tur, flom og skred). 

I tre år har fors kerne un der søkt hvor dan eks trem vær på vir ker in frastruk 

tu ren og hvil ke til tak som kan iverk set tes for å bed re til pas sin gen til 

ekstremværhendelser. 

InfraRisk-pro sjek tet har vært et sam ar beid mel lom Nor ges Geo teknis 

ke In sti tutt, Me teo ro lo gisk in sti tutt, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, 

Trans port øko no misk in sti tutt og Na sjo nalt ut dan nings sen ter for samfunns 

sik ker het og be red skap. Sta tens veg ve sen og Jern ba ne ver ket har 

støt tet pro sjek tet fi nan si elt og vært med som bru ke re. NIFS er et 4-årig 

stat lig etats pro sjekt som går fram til 2016, hvor Sta tens veg ve sen, Jernba 

ne ver ket og NVE job ber sam men for å fin ne gode løs nin ger for å tak le 

nå væ ren de og fram ti di ge ut ford rin ger knyt tet til vei og bane i Nor ge. 

Se mi na ret fin ner sted hos Nor ges Geo tek nis ke In sti tutt. Mer in for masjon 

på http://infrarisk.ngi.no. 

Kunn skap som ut ford rer 

Bli med når Forsk nings rå det ar ran ge rer kli ma kon fe ran se i Oslo 30. og 31. 

ok to ber. Her set ter vi sta tus for ti år med det sto re forsk nings pro grammet 

Kli ma end rin ger og kon se kven ser for Nor ge (NORKLIMA). Noen av 

spørs må le ne vi stil ler, er: Hvor dan end res kli ma et i Nor ge og i ver den? 

Hvil ke kon se kven ser får det for men nes ker og na tur? Hvor dan kan vi 

til pas se oss kli ma end rin ger som kom mer uan sett? Og hvor dan kan vi 

mot vir ke yt ter li ge re kli ma end rin ger? 

Vi mar ke rer av slut nin gen av NORKLIMA og øns ker sam ti dig det nye 

sto re pro gram met KLIMAFORSK vel kom men. En ry ken de fersk bok om 

norsk kli ma forsk ning blir også lan sert på kon fe ran sen. «Kli ma end rin ger 

i Nor ge – fors ker ne for kla rer» er ført i pen nen av Dag O. Hes sen, Ey stein 

Jan sen og Knut Alf sen. 

Vil du vite mer – og mel de deg på kon fe ran sen? Klikk deg inn på 


Miljøambassadører til bys 

Nor ske ung doms sko ler og vi de re gå en de sko ler kan høs ten 2013 helt 

gra tis få be søk av en ung miljøambassadør som har med seg miljøforedraget 

Ge ne ra sjon Grønn. Bil der og ani ma sjo ner er med på å vise 

sam men hen ge ne mel lom kli ma end rin ger, tap av na tur mang fold og 

and re mil jø ut ford rin ger. Kli ma løf tet og Mil jø vern de par te men tet står bak 

til bu det, og de øns ker at sko len sam ler så man ge som mu lig av ele ve ne 

og læ rer ne til fore dra get. Dere kan be stil le am bas sa dør på Skolelab.no 


33

I utakt med Eu ro pa 

TEMPO 

Eu ro pe ere er po si ti ve, mens nord menn er lunk ne til å sat se på jern ba nen som 

mil jø til tak in nen for in ter na sjo nal gods trans port, vi ser en spør re un der sø kel se 

blant inn byg ge re i Nord- og Øst-Eu ro pa. 






– Der som du opp le ver deg selv som en del av et 

eu ro pe isk fel les skap, er det let te re å bi dra til til tak 

som du ikke ser den umid del ba re e fek ten av, sier 

Ron ny Klæ boe, fors ker ved Trans port øko no misk 

in sti tutt og en av for fat ter ne av ar tik ke len Social 

Sup port for Eu ro pean Rail Liberalization Po li cy. 

Iføl ge en un der sø kel se blant to og et halvt tu sen 

nord- og øst eu ro pe ere er inn byg ger ne ge ne relt 

po si ti ve til at po li ti ker ne pri ori te rer mid ler på 

til tak som øker gods trans por ten med jern ba nen, 

på tross av at det te kan med fø re fær re mid ler til 

nød ven di ge til tak i and re sek to rer. 

Fors ker ne iden ti fi ser te tre for kla rin ger for jern banens 

po pu la ri tet blant de spur te: 

• Tro en på at jern ba nen re du se rer de ska de li ge 

kon se kven se ne fra bruk av vogn tog i de res nærmil 

jø 

• Frykt for fram ti di ge mil jø ska der 

• En sterk eu ro pe isk iden ti tet 

I Nor ge er imid ler tid folk ikke fullt så po si ti ve. 

Blant de ti lan de ne hvor un der sø kel sen ble gjennom 

ført, hav net Nor ge tred je sist, med Fin land og 

Bul ga ria bak seg. Ro ma nia, Hel las og Po len var de 

lan de ne hvor be folk nin gen var mest po si ti ve. 

– Hvor for er nordmenn 

blant de minst 

po si ti ve? 

– Selv om man ge 

av de spur te var eni ge i 

at det er mil jø mes si ge 

ut ford rin ger for bun det 

med gods trans port på 

vei, men te de ikke at 

jern ba nen var noe godt 

verk tøy for å bøte på 

dis se ut ford rin ge ne, 

sier Klæ boe. 

Po si ti ve er fa rin ger 

Av slap pet for hold til tog. I man ge sen tral - 

eu ro pe is ke land har de et vel dig tett ut bygd jernba 

ne nett, som man ge har gode er fa rin ger med 

Foto: Mar ga ret Speedboat/Flickr 

med jern ba nen og det hel het li ge tra fikk bil det spiller 

også inn, for kla rer Klæ boe: 

– I mot set ning til i Nor ge, har de i man ge 

sen tral eu ro pe is ke land et vel dig tett ut bygd jern bane 

nett, som man ge har be fat ning med dag lig. Fle re 

land i Øst-Eu ro pa har også dår li ge vei er og mye 

gjen nom gangs tra fikk, slik at den re la ti ve for bedrin 

gen av å flyt te gods trans por ten fra bane til vei 

blir stør re der enn i Nor ge, sier Klæ boe. 

– Hvor for en slik un der sø kel se? 

– Da EU ut vi det øst over, kun ne man ten ke seg 

at be folk nin gen i dis se lan de ne vil le be nyt te seg av 

sin øko no mis ke vekst til å sat se på vei trans port og 

vei ut byg ging. Hva vi ser, er at det er fort satt in teres 

se for å sat se på jern ba nen i dis se lan de ne. 

Iføl ge Klæ boe kan det bety at po li ti ke re selv i 

land med re la tivt stram øko no mi li ke vel har handlings 

rom til å bru ke pen ger på jern ba nen som en 

internasjonal transportåre. 

Referanse 

• Social Sup port for Eu ro pean Rail Liberalization Po li cy, 

Jo han na Lud vig sen, Inge Brechan and Ron ny Klæ boe, 

Transportation Jour nal, Vol. 52, No. 2 (Spring 2013), pp. 

183–208 

34 


Jern ba nen 

in ter na sjo na li se res 

Et nett verk av trans port kor ri do rer skal slip pe gods to ge ne ras ke re fram i EU. 

Nor ge hå per på å bli til kob let Stock holm-Pa ler mo-strek nin gen. 






STORT PO TEN SI AL. Et 

effek tivt tog nett som kan 

frak te gods søm løst over 

lan de gren se ne i Eu ro pa, vil 

kun ne ha sto r po si ti v kli ma- 

og mil jø effekt. 

Foto: Kaffeeinstein/flickr 

I 2010 av gjor de EU at det skul le etab le res fle re 

transportkorridorer for jernbanetransport i Europa. 

Tan ken er at et fel les sy stem for å slip pe fram og 

prioritere godstogene vil styrke jernbanen og gjøre 

den konkurransedyktig sammenlignet med veitransport. 

De fleste av disse korridorene vil være 

operative innen utgangen av 2013. 

Et e fek tivt tog nett som kan frak te gods søm løst 

over landegrensene i Europa, vil kunne ha store positive 

klimaog miljøe f ekter. Vi kan spare 75 prosent 

av opp var men de e fekt ved å frak te god set på jernba 

ne sam men lig net med det sam me god set på vei, 

ifølge Tempo-rapporten Green Handshake fra 2011. 

Fra vei til bane – et mil jø pro sjekt 

Fors ker Ron ny Klæ boe fra Trans port øko no misk 

in sti tutt me ner det er på høy tid at jern ba nen tenker 

internasjonalt: 

– Pro ble met med jern ba nen er at den tra disjo 

nelt er blitt an sett som et na sjo nalt pro sjekt, 

med egne stan dar der og ret nings lin jer. Der med 

må to ge ne for hand le seg igjen nom Eu ro pa. For at 

jern ba nen skal ha gjen nom slag, må vi se på net tet 

som et in ter na sjo nalt pro sjekt, sier Klæ boe. 

Iføl ge Klæ boe har jern ba nen et stort po ten si al 

in nen for gods trans port, som ennå ikke er full stendig 

ut nyt tet. 

– For de len med gods på skin ner er mu lig he ten 

til å trans por te re sto re vo lum over sto re av stan der 

med la ve re ener gi bruk, sier Klæ boe. 

Men det må ten kes stort og gren se løst der som 

man skal få be ty de li ge meng der gods fra vei til 

bane. Si den to get ikke går rett til døra, la ge ret el ler 

bu tik ken, så trengs det et eks tra trans port ledd i 

hver ende: Las te bi ler må frak te god set til og fra 

jern ba nen. Det te om las tings led det er en eks trakost 

nad. Der som jernbaneleddet er kort, blir det 

mer las te bil og mind re tog. Der med blir det også 

mer kost bart, og reg ne styk ket kan ende opp med 

å vise at god set like greit kun ne blitt frak tet med 

vogn tog hele vei en, for kla rer Klæ boe. 

Nor ge vil inn i kor ri do ren 

Jern ba ne ver ket re pre sen te rer Nor ge i sty rings gruppen 

for «Godskorridor 3», som strek ker seg fra 

Stock holm til Pa ler mo, og er ven tet å være klar ved 

ut gan gen av 2015. Må let er at den ne kor ri do ren 

skal ut vi des til også å om fat te Nor ge. 

– Å bli til slut tet en slik kor ri dor kan bi dra til å 

sette Norge på transportkartet og gjøre det lettere 

å trans por te re gods til og fra hele Eu ro pa, sier Svein 

Horrisland, informasjonsdirektør i Jernbaneverket. 

I dag er jern ba nens mar keds an del for grense 

over skri den de tra fikk bare seks til sju pro sent, 

iføl ge Lo gi stikk- og Trans port in du stri ens Landsfor 

en ing. Hå pet er der for at gods ter mi na len på 

Al na bru i Oslo i fram ti den skal bli por ten til 

Eu ro pa. Men som et uten for land er Nor ge bare et 

«as so si ert med lem» av Godskorridor 3. 

– Det er ut ar bei det et Let ter of Intent, der 

med lems sta te ne i kor ri do ren, samt Nor ge, har gitt 

ut trykk for et øns ke om at kor ri dor 3 skal ut vi des 

til Oslo-Al na bru, opp ly ser råd gi ver i Sam ferd selsde 

par te men tet Kat ri ne Ma rie Reks ter berg. 

Bre vet er nå over sendt EU-kom mi sjo nen for 

vi de re be hand ling. Den for mel le god kjen nin gen av 

ut vi del sen av kor ri do ren tas av EU – med Nor ge 

på gangen. 


35

Å rei se er å leve 

TEMPO 

Vår per son le ge klimarekneskap for tran sport vert do mi nert av to køy re tøy, fly og bil. 

Dei lan ge rei se ne står for 70 pro sent av tem pe ra tur au ken. 

BOR GAR AA MAAS 




Å rei se er noko men nes ke har gjort til alle ti der. 

I nes ten alle tids epo kar og sam funn har den dagle 

ge rei se ti da vore på litt over ti men. Slik er det i 

dag òg, men vi rei ser over my kje leng re av stan dar. 

Et ter som fø te ne er bytta ut med mo tor kraft, fø rer 

rei se ne i dag til glo bal opp var ming. 

Klimaefekten av nors ke rei se va nar har blitt 

un der søkt av CI CE RO. Fly og bil står kvar for 52 

pro sent og 41 pro sent av klimaefekten (sjå fi gur). 

Der med er kol lek tiv trans port an svar leg for ber re 

3 pro sent. Vi flyr sjel dan, men når vi først sit på eit 

fly, så rei ser vi langt. Dess utan er fly det mes t for u 

rei nan de av trans port mid la per per son ki lo me ter. 

Di for gjev fly tu ra ne sto re bi drag til to ta len. Eit 

fleir tal av alle enkeltreisene og ki lo me te ra ne er i ein 

bil. Der med tar bil køy rin ga vår òg ein stor del av 

kaka. Vi bru kar kol lek tiv trans port langt mind re. 

Dess utan er tog og buss dei mest klimavennlege 

mo to ri ser te rei se al ter na ti va per per son ki lo me ter. 

Då er det ik kje rart at kol lek tiv trans port bi dreg til 

ein så li ten del av klimaefekten. Kvar fjer de rei se er 

til beins el ler på syk kel, men bi dreg svært lite til det 

to ta le rei se vo lu me for di det te er kor te rei ser. 

Kart lag de rei se va nar 

Des se re sul ta ta byg gjer på ei grun dig rei se va ne under 

sø king Trans port øko no misk in sti tutt (TØI) 

gjor de i 2009. Alle slags rei ser er kart lag de, om 

det er på veg til jobb, ein tur inn om bu tik ken på 

hjør net el ler hel ge tur til Lon don. Kvar dag tar vi 

3,3 tu rar. Halv par ten av tu ra ne er kor ta re enn 5 

ki lo me ter. For må let med rei se ne kan grovt sett bli 

delt opp i tre: Han dels- el ler ser vi ce rei ser, fri tidsel 

ler be søks rei ser og rei ser til og frå jobb og sku le. 

Blant dei lan ge rei se ne er det man ge fri tids- og 

be søks rei ser. 

Ut slepp gjev klimaeffekt 

Alle mo to ri ser te rei ser fø rer til ut slepp. Her ser vi 

bort frå at pro duk sjon av syk lar gjev ut slepp og at 

auka fy sisk ak ti vi tet re sul te rer i auka mat for bruk 

og der med auka ut slepp. CO2 er den vik ti gas te klima 

gas sen, men ei rek kje and re gas sar og par tik lar 

på ver kar òg kli maet. Nok re eff ek tar er lang va ri ge, 

til dø mes for CO2, and re er kort va ri ge. Dess utan 

har vi både opp var man de og av kjø lan de klimaeffektar. 

Fly skil seg ut, der opp var min ga frå kondens 

stri per og fjør sky er dan na av kon dens stri pe ne 

er ekst ra stor. Et ter som den ne in di rek te eff ek ten er 

kort va rig, er det vans ke leg å sa man lik ne med den 

langvarige oppvarminga frå CO2. Li ke vel sei er ein 

tom mel fin ger re gel at den ne in di rek te eff ek ten gir 

om trent like stor opp var min g som CO2. 

– Ein gjennomsnitts- 

nordmann flaug fire 

gongar i 2009 

Kor leis dei uli ke klimaefektane blir vek ta mot 

kvar and re, fin st det in gen fa sit for. I den ne studi 

en er det vel kjen de togradersmålet brukt som 

grunn lag for vek ting. Det vil seie at vi vek ter uli ke 

ut slepp fram over i tid re la tivt til ein glo bal tem pera 

tur end ring om 50 år. Man ge stu di ar har sa manlik 

na ut slepp frå uli ke køy re tøy før, men svært få 

har sett på kva tem pe ra tur end rin gar des se ut slep pa 

fak tisk fø rer til. Andre må tar å vek te på vil gje litt 

and re re sul tat. Om vi ber re rek nar med CO2 og 

ig no re rer alle and re klimaefektar, vil bil rei ser stå 

for 59 pro sent og fly rei ser for 31 pro sent. Di for 

kan eg ik kje bas tant hev de at nord menns rei ser 

med fly gjev stør re opp var ming enn med bil, men 

eg kan slå fast at dei har om trent like stor e fekt og 

36 


Mengd reiser 

Reiselengd 

Klimaeffekt 

Sykkel 4 % 

Gå 21 % 

< 1%2% 

Fly 26 % 

Bil 41 % 

Bil 67 % 

Fly < 1 % 

Anna 2 % 

Kollektiv 6 % 

Bil 59 % 

Anna 4 % 

Kollektiv 8 % 

Anna 4% 

Kollektiv 3 % 

Fly 52 % 

do mi ne rer over alle and re køy re tøy. Dess utan er 

det in gen tvil om at dei lan ge rei se ne bi dreg mest. 

«Frå byen det berer» 

Slik op nar Aas mund O. Vin je si rei se dag bok 

«Ferdaminni fraa som ma ren 1860». Å rei se, både 

kort og langt, men helst langt, har man ge san sen 

for. Det er å opp le ve og ein del av det vi kan kal le 

dan ning. Ik kje rart at nors ke for fat ta rar i dag òg 

skriv om rei ser, til dø mes To mas Es pe dal i ro manen 

«Gå». Sjølv om Es pe dal legg ut om gå tu rar 

i fjer ne strøk, så star tar oftast des se lan ge tu ra ne i 

dag med eit fly. 

Dei rei se ne som er leng re enn 100 km, bi dreg 

med 70 pro sent av den to ta le klimaefekten. 

År sa ka er at kvar en kelt lan ge rei se bi dreg med 

man ge ki lo me ter og ofte er med fly. I til legg har fly 

i over kant av dob belt så stor klimaefekt som bil 

per per son ki lo me ter. Ein gjen nom snitts nord mann 

flaug fire gon gar i 2009, der ein tur-re tur sva rar til 

to rei ser. Vi flyg sta dig ofta re, med størst vekst i 

fe rie rei ser til ut lan det. 

Dei nød ven di ge rei se ne 

Man ge av des se lan ge rei se ne er strengt tatt ik kje 

nød ven di ge. Der imot må vi ha pen gar på kon to 

og dag leg brød, slik at kvar dags le ge rei ser til jobb 

og bu tikk er heilt nød ven di ge rei ser. Man ge av 

des se rei se ne er kor te. Sjølv om man ge av dei al ler 

kor tas te rei se ne går til fots el ler på syk kel, står bilkøy 

ring for dei fles te ki lo me te ra ne på rei ser kor ta re 

enn fem ki lo me ter. 

It’s all about the mo ney 

Rei se ne er skeivt for delet. Ein re la ti vt stor del av 

be folk nin ga flyg ald ri el ler sjel dan, mens ei lita 

grup pe flyg svært ofte. Ein vik tig fak tor er inn tekt. 

Om du dob lar inn tek ta di, så flyg du i gjen nomsnitt 

170 pro sent leng re. Der med kan fly ging 

kal last eit «luk sus go de». Til sva ran de au kar 

køy re leng da i bil med litt over 40 pro sent med 

dob ling av inn tekt. Di for vert bil kjø ring de fi nert 

som eit «nor malt gode», på lin je med man ge 

and re typer gode. Buss og tog slår ut and re ve gen, 

der auka inn tekt fak tisk fø rer til litt mind re bruk 

av kol lek tiv trans port. Då kan buss og tog kal last 

eit «mind re ver dig gode». År sa ka er blant anna at 

stu den tar er dei flin kas te til å bru ke kol lek tiv transport, 

et ter som dei ofte ik kje har råd til å ha bil. Av 

det to ta le rei se vo lu met går 36 pro sent til kol lek tivtrans 

port for stu den ta ne, mot 8 pro sent for gjennom 

snitts nord man nen. Vi har gjen nom man ge 

tiår blitt sta dig ri ka re. Di for er det ei ut ford ring å 

gjen nom fø re even tu el le ut slepps kutt ved å få stadig 

ri ka re nord menn til å drop pe alle fly tu ra ne sine 

og rei se meir med kol lek tiv trans port. 

Kli ma til tak 

Om vi skal kut te i ut slepp frå trans port sek to ren, så 

er eit na tur leg fo kus dei om rå da som bi dreg mest 

til temperaturstigninga. Då står vi att med to køyre 

tøy, fly og bil. I til legg er dei lan ge rei se ne svært 

vik ti ge. For kvar lan ge fly tur vi drop par, mins kar 

det to ta le klimafotavtrykket frå oss kraftig. Dessutan 

vil ein over gang av rei ser i bil til rei ser til fots, 

på syk kel, med kol lek tiv trans port el ler klimavennlege 

bi lar bi dra. 

Vi kan ik kje unn gå å rei se. Di for vil vi rei se mil 

et ter mil i fram ti da òg, men vi kan prø ve å gje re 

desse rei se ne så klimavennlege og kor te som mogle 

g. 

Fi gur: Kake di a gram ma 

vi ser rei se va na ne til 

gjen nom snitts nordman 

nen i 2009. Frå 

venst re til høg re har vi 

rei se ne delt opp et ter 

ta let på rei ser, to tal 

leng d på rei se ne og 

klimaeffekten av dei. 


37

Grunn leg gen de om øyer 

BOKANMELDELSE 

ILAN KELMAN 


(ilan.kelman@cicero.oslo.no) 

Law ren ce R. Wal ker og Pe ter Bel ling ham 

Is land En vi ron ments in a Changing World 

Cam brid ge Uni ver si ty Press, 2011 

Øyer, øy folk og øy sam funn er tid lig ute med å mer ke e fekte 

ne av de so sia le og mil jø mes si ge end rin ge ne som ver den 

opp le ver. Mye har vært skre vet om dis se end rin ge ne og 

om hvor dan vi re spon de rer på dem. Boka «Is land En viron 

ments in a Changing World» er skre vet av to planteøkologer 

og bi drar til den ne lit te ra tu ren. Den gir et godt 

over blikk over man ge av de ut ford rin ge ne og mu lig he te ne 

som mø ter øyer og øy folk i dag. 

For fat ter ne Law ren ce R. Wal ker og Pe ter Bel ling ham 

star ter med å be skri ve inn hol det i og ram me ne for boka, slik 

at le se ren vet ak ku rat hva hun el ler han kan for ven te. Forfat 

ter nes mål blir be skre vet i før s te set ning: «Å un der sø ke 

for hold mel lom øy mil jø er og folk». For å nå det te må let vil 

for fat ter ne «ut fors ke hvor dan det te dy na mi ske for hol det 

har end ret både den na tur li ge his to ri en til øyer og sam spil let 

mel lom men nes ker og na tur». 

De åtte ka pit le ne i boka er lo gisk struk tu rert, boka set ter 

pro ble met inn i en ram me, be skri ver hvil ken kunn skap vi 

har i dag og bru ker kunn ska pen i prak tis ke øv el ser og fun derin 

ger om kring fram ti den. Ba kerst i boka får vi en ord lis te 

med tek nis ke, øko lo gis ke be gre per. 

Boka gir oss både men nes ke li ge og mil jø mes si ge per spekti 

ver på en nyt tig og ba lan sert måte. Det te er for fris ken de 

og an ner le des enn den van li ge til nær min gen som har gått 

ut på å star te med å be skri ve mil jø et som noe nær mest uberørt, 

for der et ter å til føye men nes ke lig ak ti vi tet som et slags 

til legg. For fat ter ne be skri ver åpent hvor dan de ho ved sa ke lig 

skri ver ut fra det per spek ti vet at de er øko lo ger som har 

levd og fors ket på øyer. Men hel dig vis bru ker de det te for å 

un der stre ke hvor dan men nes ker har på vir ket øy mil jø er og 

hvor dan øyemiljøene har på vir ket folk. 

For fat ter ne leg ger vekt på ni øy grup per, valgt ut blant 

ste der der de selv har ar bei det: Ja pan, Ha waii, Ton ga, New 

Zea land, Ja mai ca, Puer to Rico, Is land, De bri ti ske øyer og 

Ka na ri øye ne. Det te gir et im po ne ren de mang fold av geogra 

fi, are al og be folk ning. Det sik rer også at le se ren fan ger 

opp kunn skap som blir for mid let i bok, sam ti dig som det 

helt klart kom mer fram hvor dan for fat ter ne har brukt 

kunn ska pen i forsk nin gen sin. 

«Is land En vi ron ments in a Changing World» er en 

læ re bok som gir grunn leg gen de kunn ska per og in for ma sjon 

om mil jø forsk ning fra øyer, sam ti dig som boka be skri ver 

per son lig ut forsk ning. Dette ser vi først og fremst ty de lig i 

bo kas tekst bok ser, der for fat ter ne skri ver i før s te per son, og 

der de gir in ter es san te inn blikk i egne in ter es ser, kunn ska per 

og er fa rin ger fra fel ten. Bil de ne er også ho ved sa ke lig for fatter 

nes egne, og Wal ker og Bellinghams per son li ge er fa rin ger 

er med på å gjø re boka både unik og le se ver dig. 

Mer inn hold som be skri ver urfolkperspektivet, spe si elt 

drøfting av mo der ne syns punk ter, vil le ha run det av innhol 

det. Men alt i alt tar boka oss med på en fa sci ne ren de 

rei se på øyer som har opp levd – og fort set ter å opp le ve – en 

ver den i rask for and ring. 

OVER SATT AV JO RUNN GRAN 

38 


Sjar me ren de og 

pe da go gisk om kli ma 

KNUT H. ALF SEN 

strategidirektør, CICERO Senter for klimaforskning 


Sig bjørn Grøn ås 

Hvor dan kli ma et kan end res – en inn fø ring 

Geo fy sisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen, 2012 

Sig bjørn Grøn ås, pro fes sor eme ri tus ved Geo fy sisk in sti tutt 

ved Uni ver si te tet i Ber gen og en av nes to re ne i norsk na turvi 

ten ska pe lig kli ma forsk ning, har skre vet bok. Og det er 

blitt en skatt kis te av en bok! 

På vel 450 si der går han gjen nom me teo ro lo gi, hyd ro lo gi 

og osea no gra fi, kli ma mo del ler, dag lig vær og teo ri er om 

kli ma end rin ger, paleoklimatiske ob ser va sjo ner og mye mer, 

før han end er opp med en gjen nom gang av sta tus for vår 

for stå el se av de kli ma end rin ge ne vi ser rundt oss. 

Boka er skre vet lett fat te lig og (nes ten) uten bruk av 

form ler. Den er ispedd per son li ge anek do ter fra et langt liv 

som me teo ro log og pro fes sor. Rik tig sjar me ren de og vel skrevet 

er den blitt, og der for en fryd å lese. Her kan hvem som 

helst få en pe da go gisk og god over sikt over de fles te av de 

spørs mål som duk ker opp i kli ma de bat ten, pluss noen til. 

Boka bur de være å fin ne på alle læ rer væ rel ser i lan det, i hvert 

fall på de vi de re gå en de sko le ne. Ja, selv gar ve de kli ma fors k- 

e re vil ven te lig fin ne be skri vel ser og opp lys nin ger som vil 

kas te nytt lys over for hold man men te å kjen ne litt til. 

Når min nær mest uhem me de ju bel over boka er tilveiebrakt, 

så har jeg li ke vel noen kri tis ke kom men ta rer. Én kommen 

tar er at den fy sis ke boka jeg fikk i hen de, er slur ve te 

pro du sert rent trykketeknisk med tid vis ut fly ten de blekk. 

Det te unn går man om man vel ger den elek tro nis ke ver sjonen 

selv føl ge lig, men det fø les urett fer dig å be skjem me en så 

fin bok med så dår lig trykk. 

En an nen kri tisk kom men tar er knyt tet til re di ge rin gen. 

Det fin nes noen re la tivt få ufor ståe li ge av snitt og set nin ger i 

boka og en kel te trykk feil som lett bur de la seg ret te opp el ler 

fjer ne. Her kun ne ut gi ve ren ha gjort en bed re jobb med å 

re di ge re ver ket. 

En de lig vil jeg kri ti se re Grøn ås for litt for ofte å bru ke 

Wi ki pe dia som re fe ran se. Boka had de styr ket seg om han 

had de brukt re fe ran ser til ori gi nal lit te ra tu ren litt ofte re. 

Nå er det jo gan ske lett å fin ne dis se re fe ran se ne nett opp i 

Wi ki pe dia-ar tik le ne, men side opp og side ned med Wi kipe 

dia-re fe ran ser svek ker den vi ten ska pe li ge tro ver dig he ten 

noe, er jeg redd. Og det er synd, for her er mye god vi tenskap 

pre sen tert. Jeg hå per der for Grøn ås og for la get gjør 

seg uma ken verdt med å lage en enda bed re an nen-ut ga ve av 

den ne boka, som bur de bli fol ke les ning. 


39


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 



2011 

0,51 


44,2Mt 

Foto: Høyre 

Navn: Hei di «VamPus» Nord by Lun de 

Stilling: Skri bent og po li ti ker 

In spi rert av: Dr Stock mann i Hen rik Ib sens 

«En fol ke fi en de» 

På baksiden 

22 år gam mel star tet hun ak sjons grup pa Kvin ner for por no. I år er 

liberalisten og bloggeren fra Gro rud da len Høyres sjuendekandidat 

til Stor tin get fra Oslo. Kon klu sjo ne ne til FNs kli ma pa nel tar hun med 

en kly pe salt. 

Gt CO 2 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2011 

2011 

34 

2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




3,0 2012–2013 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 

Måned 




C 

O 

Hva er uklart, sy nes du? 

– Jeg sa vel (til Aften pos ten, journ.anm.) at 

jeg først og fremst er skep tisk til til ta ke ne 

og kost na de ne som har vært fo re slått i kjølvan 

net av rap por te ne. In ves te rin ger må være 

øko no misk bæ re krafti ge. Jeg er til hen ger 

av at for uren ser skal be ta le – det på vir ker 

pro duk sjon, ut slipp og in ves te rin ger til fordel 

for mil jø – men til ta ke ne må vir ke et ter 

hen sik ten. 

Hvor dan kan kli ma sa ken gjø re seg mer 

at trak tiv for næ rings li vet? 

– Fo ku ser på mu lig he te ne til den en kel te 

næ ring hel ler enn be grens nin ge ne. Da vil 

næ rings li vet lyt te. 

Hvil ke for de ler kan en opp split ting av 

Ol je fon det ha for kli maet? 

Per i dag er Ol je fon det svært eks po nert i 

fos sil in du stri. Vi bør se på om øre mer ke de 

man da ter in nen for bl.a. mil jø tek no lo gi kan 

skil les ut og for val tes av mil jø er som rendyr 

ker sin kom pe tan se. 

Hvem har an sva ret for kli ma pro ble met? 

– Det er et po li tisk an svar å sør ge for at rammer 

og re gu le rin ger frem mer en bæ re kraftig 

ut vik ling, både øko no misk og med hen syn 

til mil jø. En kelt men nes kers valg bi drar selvsagt 

i sum, men det er på det over ord ne de 

ni vå et sto re be slut nin ger må tas. 


– Nei. Jeg er ukue lig framtidsoptimist. 

Ver den har ald ri vært så godt rus tet til 

å tak le pro ble mer som nå, øko no misk, 

tek no lo gisk og so si alt. 


– Jeg er for els ket i den nye deleøkonomien, 

der folk gir bort, byt ter el ler de ler ting i 

ste det for å kjø pe nytt. Vi lei er ka pa si tet i 

ste det for å eie – vi del tar i bilkollektiver, 

lå ner el ler lei er drill i ste det for å kjø pe selv 

og vi byt ter og gir bort klær. Ett en kelt råd 

til de som bor i by: Dropp bi len og meld deg 

inn i et bil kol lek tiv. Slik spa rer du tid, 

pen ger og mil jø. 

AV MO NI CA BJER ME LAND



5 13 

Ny IPCC-rapport: 

— Vi har 25 år på oss 

IPCCs første delrapport: Viktige funn ■ Ventede variasjoner ■ Hva er vitenskapelig 

metode? ■ Klimaendringer og Norge ■ Mellom vitenskap og politikk


metode? ■ Klimaendringer og Norge ■ Mellom vitenskap og politikk 

Innhold 

6 

Leder: Er det verdt det? 3 

Kronikk: Vi har 25 år på oss 4 

Kronikk: FNs kli ma pa nel – for ny be gyn ne re 6 

Viktige funn fra IPCCs første delrapport 10 

Ven te de va ria sjo ner 16 

Vi ten ska pe lig me to de 18 

Kronikk: Hva be tyr kli ma end rin ge ne for Nor ge? 20 

Hvor føl somt er kli ma et? 23 

Mel lom vi ten skap og po li tikk 24 


Kli ma vars ler – er det mu lig? 26 

Postadresse 


0318 Oslo 


— The heat is on. 

Now we must act. 

FNS GE NE RAL- 

SEK RE TÆR BAN KI-MOON, 

HIL SEN TIL PRES SE- 

KON FE RAN SEN 

27. SEP TEM BER 

Bokomtale: Ri si ko-rap por tø ren 28 

Klimafakta: Ut vik lings ba ner for CO 2 

-kon sen tra sjo nen 30 



Telefon 

22 85 87 50 

10 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 




5 13 

26 



Hvis vi skal nå målet om å begrense 

den globale oppvarmingen 

til maksimalt to grader, kan 

vi ikke slippe ut klimagasser i 

dagens tempo i mer enn 25 år. 

Vi skylder våre barn og 

barnebarn å handle nå. 

Foto: © Andrey Bandurenko

Leder 

Klima | 5 – 2013 

REDAKSJON 













Formgivning 




14.10.2013 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.500 





Er det verdt det? 

250 ho ved for fat te re, 50 ekspertredaktører og fle re enn 600 fag eks per ter har lest og si tert over 

9.000 forsk nings ar tik ler og tatt stil ling til 55.000 eks ter ne kom men ta rer i lø pet av de tre–fire sis te 

åre ne. Det te gi gant ar bei det har nå mun net ut i en rap port på vel 2.000 si der om det na tur vi tenska 

pe li ge grunn la get for kli ma end rin ger. Det te er én av tre del rap por ter i den fem te ho ved rap porten 

fra FNs kli ma pa nel. 

Sam men dra get av rap por ten, som er skre vet for be slut nings ta ke re og po li ti ke re, ble lan sert 

27. sep tem ber. 

Ho ved bud ska pet er klart: Forsk nin gen vi ser ty de lig at det er blitt var me re. Vi fin ner sto re 

end rin ger i hele kli ma sy ste met. Vi har fått en mye bed re for stå el se av hva som dri ver end rin ge ne 

i tem pe ra tu ren på jor das over fla te, i 

at mo sfæ ren og i ha vet. Og vi vet mer om 

hvor for snø, is og bre er smel ter. Rappor 

ten slår også fast at det er minst 95 

pro sent sik kert at men nes ke nes ut slipp av 

kli ma gas ser står for mes te par ten av oppvar 

min gen av jor da si den 1950. 

— Vi skylder våre barn og 

barnebarn å handle nå 

Nes ten 200 FN-land er eni ge om å prø ve å be gren se opp var min gen til to gra der for å unn gå 

far li ge kli ma end rin ger. I den ne rap por ten har fors ker ne ut ar bei det et karbonregnskap som vi ser at 

men nes ker ikke kan slip pe ut mer 250 til 300 gi ga tonn kar bon i at mo sfæ ren der som vi skal hol de 

oss in nen for togradersmålet. Med da gens ut slipps ni vå vil det ta 25 til 30 år å nå det te ta ket. Dersom 

da gens ut vik lings trend med øken de ut slipp fort set ter, vil vi nå ta ket al le re de om 20 år. 

Men til tross for ro bust kunn skap fra kli ma forsk nin gen, går ut slip pe ne gal vei. Det mang ler 

ikke på kunn skap, men på po li tisk vil je til å ut for me en e fek tiv kli ma po li tikk. 

To spørs mål tvin ger seg fram: Alle dis se ar beids ti me ne med kre ven de mø ter og lan ge fly rei ser 

med stort CO2-fot av trykk, er det verdt det? Og hva skal til for at kunn ska pen i den fem te ho vedrap 

por ten om set tes til kli ma po li tikk av be slut nings ta ke re i for valt ning og po li tikk? 

FNs kli ma pa nel har selv star tet drøft in ge ne av dis se spørs må le ne – spe si elt om hvor vidt den 

sto re synteseformen er den rik ti ge for fram ti di ge rap por ter. 

I en le der i forsk nings tids skrift et Na tu re i sep tem ber tar Na tu re-re dak tø ren til orde for å 

av vik le me ga rap por te ne fra FNs kli ma pa nel og i ste det pub li se re syn te ser på spe si el le om rå der 

in nen for kli ma forsk nin gen, som for eks em pel rap por ten om eks trem vær som kom i 2011. Re daktø 

ren hev der at det te vil le føre til at be slut nings ta ke re vil få et mer til gjen ge lig og bed re opp da tert 

kunn skaps grunn lag fra kli ma forsk nin gen. 

Na tu re skri ver at ver dens po li ti ke re har vist yt terst li ten vil je til å re du se re kli ma gass ut slip pe ne 

til tross for at kunn skaps grunn la get er blitt mer ro bust med hver ho ved rap port som har kom met. 

Det vir ker ikke som om be slut nings ta ker ne har det tra velt, kom men te rer re dak tø ren. 

Men vi vet at vi har det tra velt. Vi har kan skje ikke mer enn 20 år på oss. Vi skyl der våre barn 

og bar ne barn å hand le nå.

Vi har 25 år på oss 

Hvis vi skal nå må let om å be gren se den glo ba le opp var min gen til mak si malt to gra der, 

kan vi ikke slip pe ut kli ma gas ser i da gens tem po i mer enn 25 år. Så må det bli bom slutt. 

Slik kon klu de rer FNs kli ma pa nel i sin nye rap port. 

KRONIKK 

CE CI LIE MAURITZEN 


(c.mauritzen@cicero.oslo.no) 

GUN NAR MYH RE 


JAN FUG LES TVEDT 

forsk nings le der, CI CE RO Senter for kli ma forsk ning 

Skri ben te ne er for fat te re i IPCCs fem te ho ved rap port, og 

den ne kro nik ken sto først på trykk i Da gens Næ rings liv 28. 

sep tem ber 2013. 

FNs kli ma pa nel har for før s te gang vur dert togradersmålet 

som et av sine fram tids sce na rio er. Vi lig ger frem de les tet test 

på det mot sat te al ter na ti vet, «bu si ness as usual», med alle 

de ka ta stro fa le føl ge ne det med fø rer. 

Gårs da gens o f ent lig gjø ring av FNs kli ma rap port om 

den na tur vi ten ska pe li ge kli ma forsk nin gen, den fem te i rekken, 

brak te både lite nytt og mye nytt. Ho ved kon klu sjo nen, 

at men nes ke ne er med på å på vir ke kli ma et, er en gjen ta kel se 

av de fire fore gå en de rap por te ne, men ut talt med stør re 

tyng de enn noen gang før. 

Fors ker ne er nå så sik re på den ne sam men hen gen at de 

lev ner svært lite mu lig hets rom for and re for kla rin ger. De 

men nes ke skap te ut slip pe ne har de sis te fire tiår skapt en 

opp var ming som nå har for plan tet seg til så å si alle de ler av 

kli ma sy ste met, ja selv til dyp ha vet, man ge tu sen me ter un der 

havoverflaten. 

And re for kla rin ger på opp var min gen fin nes ikke. For 

eks em pel har sol in ten si te ten gått ned over i den ne pe ri oden. 

Rap por ten er på over tu sen si der, og lis ten over vi ten skape 

li ge ar tik ler som er vur dert er på nær me re ti tu sen. Så for 

fors ke re som oss er do ku men tet en vid un der lig sam men stilling 

og eva lue ring av nye re sul ta ter. 

For be slut nings ta ke re er det sik kert litt van ske li ge re å 

opp dri ve den sam me ge nu ine gle den over pro duk tet. Til det 

er de talj ni vå et for høyt. 

Li ke vel er det en del ting å mer ke seg. For eks em pel har 

vi i stør re grad vur dert tiårssvingninger i kli ma. Det er ikke 

uten grunn at de i det gam le Egypt snak ket om sju gode og 

sju dår li ge år – sli ke sving nin ger i kli ma fin ner vi igjen over 

hele klo den, ikke minst her i nord. Dis se sving nin ge ne er et 

re sul tat av en rek ke fak to rer, for eks em pel har sola en slik 

pe ri ode (11 år). 

– For beslutningstakere er det 

sikkert litt vanskeligere 

å oppdrive den samme genuine 

gleden over produktet 

Ver dens ha ve ne har sine egne ster ke sving nin ger på 

tiårsskala: i noen pe rio der er ha vet bed re i stand til å ta opp 

var me og kar bon di ok sid enn i and re pe rio der. 

De sis te 15 åre ne, da opp var min gen i at mo sfæ ren har gått 

sak te re enn van lig, blir for klart av FNs kli ma pa nel som en 

kon se kvens av: 

4 


FOR PRESSEN: De norske klimapanelforfatterne presenterer konklusjonene. Gunnar Myhre (t.v.), Jan-Gunnar Winther, 

Eystein Jansen og Cecilie Mauritzen. 

Fotos: Eilif Ursin Reed/CICERO 

• Spe si elt e f ek tivt var me opp tak i ha vet 

• Re du sert inn strå ling fra sola 

• En del mind re vul kan ut brudd i pe ri oden 

Pa ne let slår sam ti dig fast med stor tyng de at pe ri oden 

2000–2010 var den var mes te ti års pe ri oden som er re gist rert 

si den må lin ge ne be gyn te midt på 1800-tal let. 

Vi har også mye mer inn sikt i hvor dan hav ni vå et var i 

for ri ge mel lom is tid, da gjen nom snitts tem pe ra tu ren var to 

gra der høy ere sam men lig net med før in du stri ell tid. Den 

gang sto hav ni vå et fem me ter høy ere enn i dag. Grun nen til 

at pro gno se ne for hav stig ning un der bu si ness-as-usual-scena 

ri et ikke er på mer enn én me ter i det te år hund ret, er at 

det tar tid. Det tar mer enn 100 år å smel te så mye is. Men 

Kli ma pa ne let vi ser at havnivåstigningen nå ak se le re rer. 

Hvor dan kli ma et blir i fram ti den har al ler mest å gjø re 

med hvor dan de men nes ke li ge ut slip pe ne blir, og det vet 

selv sagt FNs kli ma pa nel lite om. Men vi har valgt oss ut et 

knip pe mu lig he ter for fram ti di ge ut slipps ba ner, der iblant 

for før s te gang et som til sva rer togradersmålet. I det sto re og 

det hele er re sul ta te ne de sam me som i tid li ge re rap por ter. 

Fort set ter vi ut slip pe ne som nå, en der vi mest sann syn lig 

på rundt fire gra ders opp var ming ved slut ten av år hund ret i 

for hold til før-in du stri ell tid. 

Hvis vi der imot kut ter kraftig, og ikke slip per mer enn 

250 petagram (pg) kar bon ut i at mo sfæ ren, når vi sann synlig 

vis togradersmålet. Til sam men lig ning har vi fram til nå 

slup pet ut cir ka 550 pg kar bon. 

De 250 pg vi har råd til å fort set te å slip pe ut for å nå 

togradersmålet, til sva rer 25 år med da gens ut slipp og bare 

20 år med øk ning slik de har vært de sis te åre ne. 

Togradersmålet står fast fra FNs side som et vip pe punkt 

mel lom ufar li ge og far li ge kli ma end rin ger. Da gens ut slippstall 

er så høye at sann syn lig he ten for å nå det te må let blir 

mind re og mind re. 

Ut vik ling av et eff ek tivt in ter na sjo nalt kli ma re gi me 

for ut set ter ikke enda en kli ma rap port fra FN, i så fall den 

sjet te i rek ken. In ter na sjo nal fram drif lig ger hel ler i å ta den 

lo gis ke kon se kven sen av et fak ta grunn lag som nå er bunnso 

lid. 

Forsk nin gen og kli ma pa ne let sier at hvis vi skal hol de 

glo bal opp var ming un der to gra der, er ti den for hand ling nå. 


5


– for nybegynnere 

FNs kli ma pa nel (IPCC) lan ser te 27. sep tem ber før s te del av sin fem te 

ho ved rap port. Det te er en sta tus rap port om forsk ning på jor dens kli ma, 

hvor dan det vir ker, og hvor dan vi er i ferd med å end re det. 

KRONIKK 

BJØRN HALL VARD SAM SET 


bjorn.samset@cicero.oslo.no 

Kro nik ken sto først på trykk i Mor gen bla det 27. sep tem ber 

2013. 

Rap por tens inn hold kom ikke som noen over ras kel se for 

de av oss som har fulgt med i fag lit te ra tu ren. Vi er sik re re 

enn noen sin ne på at våre ut slipp, blant an net av kli ma gas ser, 

på vir ker jor dens kli ma. Pla ne ten var mes fort satt, e f ek te ne 

er alt merk ba re, og de vil bare bli stør re. En kel te te ma er, som 

ha ve nes rol le og vik tig he ten av aero so ler, er bed re be skre vet 

enn i tid li ge re rap por ter, og bi drar til å fyl le ut de tal je ne i 

et al le re de klart og dys tert bil de. In gen av rap por tens tre 

enor me de ler – hver be stå en de av tu sen vis av si der, ba sert på 

tu sen vis av vi ten ska pe li ge ar tik ler – er lys tig les ning. 

Men hva er en IPCC-rap port? Hvor dan fram kom mer 

den? Er den verdt å bry seg om? Og har IPCC-pro ses sen 

egent lig noen fram tid? 

Jeg er bi drags yter til ka pit tel 7, om aero so ler, i del rap port 

1, og har også le vert forsk ning på aero so lers kli ma e fekt som 

rap por ten si te rer. Ut over det har jeg ikke hatt kjenn skap til 

kon klu sjo ne ne på for hånd. Det føl gen de er mitt inn trykk av 

IPCC og hvor dan ar bei det rundt rap por ten har vært, ba sert 

på å være en ak tiv del ta ker i kli ma fel tet. 

En IPCC-rap port blir til 

IPCC er et or gan opp rin ne lig ned satt av Ver dens me teoro 

lo gis ke or ga ni sa sjon (WMO) og FNs mil jø pro gram 

(UNEP). Del ta kel se til bys til alle land som er med lem av 

en ten FN el ler WMO. Ho ved man da tet er å le ve re vur de ringer 

av ver dens sam le de kunn skap rundt kli ma end rin ger og 

de res e fek ter. IPCCs før s te ho ved rap port kom i 1990, den 

fjer de i 2007, og den fem te kom mer alt så i dag. 

IPCC sty res for melt av et in ter na sjo nalt råd be stå en de av 

kli ma by rå kra ter fra med lems lan de ne, mens den dag li ge driften 

iva re tas av et sen tralt byrå. Rap por te ne skri ves imid lertid 

av ak ti ve kli ma fors ke re, på fri vil lig ba sis. Hvert ka pit tel 

i rap por ten har to ko or di ne ren de ho ved for fat te re, rundt ti 

LANSERER. Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret. 

Foto: Miljødirektoratet 

and re ho ved for fat te re, og en rek ke bi drags yte re som bi drar 

i stør re el ler mind re grad. Selv om IPCC i seg selv ikke er et 

fors ken de or gan, skri ves rap por te ne av ak ti ve og fors ken de 

eks per ter in nen kli ma fel tet. 

Når en ny ho ved rap port skal skri ves, vel ges først ho vedte 

ma og ka pit ler ut i dis ku sjo ner mel lom le del sen av IPCC 

og sen tra le fors ke re. Mye går igjen fra gang til gang, men 

om rå der der man vet at det er be hov for mer kunn skap, el ler 

det skjer sto re end rin ger, kan trek kes fram og gis egne ka pitler. 

Til den kom men de ho ved rap por ten er for eks em pel 

hav ni vå stig ning og na tu rens karbonsyklus og valgt ut. 

Ka pit tel struk tu ren god kjen nes så av IPCCs in ter na sjona 

le råd. Der et ter vel ger by rå et ut hovedforfatterne, på bakgrunn 

av no mi na sjo ner fra de del ta ken de lan de ne. I Nor ge 

er det Mil jø di rek to ra tet som le ve rer no mi na sjo ne ne, et ter 

inn spill fra ak tu el le forsk nings mil jø er. Ut vel gel sen skjer primært 

et ter fag li ge me rit ter, men hen syn til ba lan se mel lom 

land, kjønn og til dels al der tas også. I del rap por ten som nå 

kom mer har Nor ge hatt en ko or di ne ren de ho ved for fat ter og 

fire ho ved for fat te re, fra CI CE RO, Uni ver si te tet i Ber gen og 

Norsk Polarinstitutt. 

Deretter starter forfatterne innsamling av informasjon, 

og skriving av selve rapporten. Arbeidet foregår gjennom en 

6 


OVERLEVERING. Tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell får en oppsummering av rapporten fra forsker Gunnar 

Myhre ved CICERO. 

Foto: Eilif Ursin Reed / CICERO 

serie formelle utkast, med klare tidsfrister og rutiner som skal 

gi hele fagfeltet anledning til å gi tilbakemelding og innspill. 

IPCC har valgt å kun vurdere vitenskapelige arbeid som 

har kommet gjennom fagfellevurdering, og er publisert i et 

vitenskapelig tidsskrif. Upublisert forskning slippes bare 

unntaksvis inn, dersom spesielle grunner tilsier at det er viktig. 

For å være med i før s te ut kast, som skri ves rundt to år før 

rap por ten en de lig skal være fer dig, må ar tik ler være sendt inn 

til fagfellevurdering. Det første utkastet skal være nær fullstendig, 

med forslag til konklusjoner allerede utarbeidet. 

Det te før s te ut kas tet leg ges så åpent for kom men ta rer. 

Hvem som får an led ning til å kom men te re har va ri ert litt 

fra rap port til rap port, men i prak sis kre ves det bare at en 

re gist re rer seg og do ku men te rer en viss kjenn skap el ler tilknyt 

ning til kli ma fa get. Der som noen fø ler at forsk nin gen 

de res er over sett, kan de på pe ke det te her. 

An led nin gen til å kom men te re be nyt tes godt. Det kommer 

inn tu sen vis av kom men ta rer, både tek nis ke og svært 

dype og gjen nom gå en de, til hvert enes te lil le un der ka pittel. 

Av sen der ne er alt fra fors ke re via in ter es ser te lek folk 

til så kal te kli ma skep ti ke re. IPCC har for plik tet seg til å 

vur de re, og gi svar på, alle sam men. Både kom men ta rer og 

svar blir dess uten lig gen de åpent til gjen ge lig i et ter kant på 

IPCCs fers ke nett si de www.climatechange2013.org. 

Ut fra kom men ta re ne ut ar bei des så et nytt ut kast. Her 

bør ikke ho ved ele men ter end re seg, med mind re kom menta 

re ne av dek ket mang ler el ler pro ble mer. Alle fag ar tik ler 

som bru kes her må imid ler tid være fer dig fagfellevurderte. 

Det nye ut kas tet går så gjen nom nok en run de med kommen 

ta rer, svar og re vi sjon. 

Det sis te ste get i pro ses sen er at rap por ten skal god kjennes, 

både av for fat ter ne og av IPCCs råd av med lems land. 

Det te ste get er et av de uni ke trek ke ne ved IPCC, og det 

som skil ler dem fra å bare være en se rie med lan ge over siktsar 

tik ler. 

Sel ve ka pit le ne god kjen nes først av for fat ter ne, og så av 

uav hen gi ge fors ke re spe si elt ut nevnt for å gå gjen nom teksten. 

I prin sip pet kan end rin ger kom me også på det te sta di et, 

der som noen opp da ger ting de ikke er kom for tab le med. 

Hver del rap port in ne hol der vi de re også en kort opp summe 

ring, kalt summary for policymakers. Dis se får en grundi 

ge re gjen nom gang. På et møte der alle hovedforfatterne 

del tar, sam men med IPCCs råd og and re in vi ter te eks per ter, 

gås de gjen nom lin je for lin je. Her stil ler alt så ikke bare forsker 

ne, men også lan de nes kli ma by rå kra ter seg di rek te bak 

det som sies. Når det te er gjort, reg nes del rap por ten som 


7

STOCKHOLM. Forskerne legger en siste hånd på verket. 

fer dig, og den o f ent lig gjø res kort et ter på. 

Til sam men vil de fire de le ne av IPCCs fem te ho vedrap 

port ut gjø re den grun dig ste sam ling og vur de ring av 

kli ma forsk ning si den for ri ge rap port var fer dig i 2007. Det 

som står der vil ut gjø re det de fi ni ti ve fag li ge grunn la get for 

kli ma dis ku sjon og po li tis ke til tak de nes te 5–10 åre ne. 

Grun nen til at IPCC-rap por te ne har fått en slik rol le er 

ikke at man tror de pre sen te rer noen en de lig sann het om 

kli ma. Forsk nin gen går vi de re, og in gen rap port er full stendig. 

Grun nen er sna re re at det er van ske lig å ten ke seg noen 

måte å gjø re en grun di ge re vur de ring på, el ler in vol ve re mer 

av et fag felt på en gang. IPCC-rap por te ne er noe et sam let 

fag mil jø har hatt an led ning til å på vir ke. Bare det er gan ske 

unikt i forsk nings sam men heng. 

IPCCs styr ker og svak he ter 

Så langt har vi dis ku tert IPCCs of si el le struk tur og ar beidsform. 

IPCC har imid ler tid blitt kri ti sert på man ge ni vå er, 

og vil sik kert også bli det i kjøl van net av den nye rap por ten. 

Har den ne kri tik ken noe for seg? Det føl gen de er mine person 

li ge be trakt nin ger, sett fra inn si den av kli ma fel tet, men 

med bare en vel dig li ten fot in nen for sel ve IPCC. 

Det jeg har sett av IPCC-pro ses sen gir et po si tivt inntrykk. 

De in vol ver te fors ker ne gjør for det mes te en helhjer 

tet inn sats, og pro ses sen vir ker ikke util bør lig på vir ket 

uten fra. Den dri ves fra start til slutt av dyk ti ge fag per so ner, 

som rik tig nok bare ut gjør en li ten del av hele fag fel tet. De 

to run de ne med eks ter ne kom men ta rer er der for svært nytti 

ge, og er i høy grad med på å for me slutt pro duk tet. Det er 

man ge som kom men te rer, og sam men med for fat ter nes synspunk 

ter leg ger de til ret te for ster ke slutt pro duk ter som også 

folk uten for for fat ter grup pen kan føle seg del ak ti ge i. 

Helt ro sen rødt er det imid ler tid ikke. En, i før s te om gang 

vel dig po si tiv, kon se kvens av IPCC-pro ses sen er at det blir 

klart al le re de rundt før s te ut kas tet hvor det er hull i kunn skapen 

vår. Dis se hul le ne gjø res gjer ne kjent i ak tu el le mil jø er, 

i det håp at noen skal rek ke å fyl le dem med må lin ger, 

mo del le ring el ler and re ty per forsk ning. IPCC-pro ses sen 

bi drar slik til å frem me nød ven dig forsk ning. En kon se kvens 

av det te igjen er imid ler tid at vel dig man ge re le van te stu di er 

– Å lede arbeidet med et kapittel 

er en monumental oppgave 

blir gjort fer dig like oppun der inn sen del ses fris ten før and reut 

kas tet. Det te leg ger høyt press på fag fel le vur de rin gen i en 

kri tisk pe ri ode hvor IPCC-for fat te re sy ste ma tisk må si nei 

til å bi dra for ikke å hav ne i en dob belt rol le. 

Et an net, mer gjen nom gå en de pro blem er ti den IPCCfor 

fat ter ne bru ker. Å lede ar bei det med et ka pit tel el ler 

del ka pit tel er en mo nu men tal opp ga ve. Si den bi drags yter ne 

som re gel er svært sen tra le fors ke re, er det in gen tvil om at 

pro ses sen i pe rio der kon kur re rer om tid og res sur ser med 

selve forsk nin gen den skal vur de re. IPCC be ta ler dess uten 

ikke fors ke re for å bi dra til rap por ter. Hvor man ge in sti tu sjoner 

har råd til å la sine bes te folk bru ke merk ba re de ler av fire 

år på å skri ve en en kelt rap port? 

At rap por ten skal god kjen nes av det in ter na sjo na le rå det, 

er blitt kri ti sert. In ne bæ rer det at re gje rin ger kan leg ge fø ringer 

på hva fors ker nes kon klu sjo ner skal bli? Gitt at sel ve 

ho ved rap por te ne god kjen nes av fors ker ne selv, og by rå krate 

ne først kom mer inn for fullt når den en de li ge opp sum merin 

gen skal gis, er ikke det te et stort pro blem. Fors ker ne har 

dess uten all tid det sis te or det. Sær in ter es ser kan nok duk ke 

opp, men sam ti dig gjør den ne god kjen nin gen at man er sikker 

på at rap por ten be nyt ter et språk og har et inn hold som 

by rå kra ter og po li ti ke re fak tisk kan be nyt te seg av vi de re. 

Har IPCC en fram tid? 

Kongs tan ken bak IPCC-rap por te ne er at kli ma end rin ger, 

og de res inn virk ning på sam fun net, både er så pass vik ti ge og 

så pass kom pli ser te te ma er at det trengs sta tus rap por ter på 

grunn lag av bred fag lig tyng de. Som så dan er pro ses sen og 

rap por ten en brak suk sess. Bare det at man kla rer å få så pass 

man ge fors ke re med på sam me pub li ka sjon, og at de kla rer å 

nå et sett med fel les kon klu sjo ner, er in tet mind re enn unikt 

i mo der ne forsk nings his to rie. 

8 


På innsiden 

Foto: IISD 

Om det vil bli skre vet en sjet te ho ved rap port om nye 5–7 

år er enda åpent. I et ter kant av lan se rin gen 27. sep tem ber vil 

IPCCs sty ren de råd mø tes og dis ku te re om ar beids må ten 

nå skal end res. Det or ga ni se res også åpne dis ku sjo ner om 

sam me tema ved sto re fors ker kon fe ran ser rundt om i ver den. 

Det er fort satt tvin gen de nød ven dig med mer forsk ning, og 

der med også med vur de rin ger og opp sum me rin ger av den, 

men for men dis se kom mer i kan dis ku te res. Ho ved ar gu mente 

ne for en end ring er både den enor me be last nin gen så sto re 

rap por ter leg ger på et alt pres set fag mil jø, og at kli ma end ringe 

ne nå blir ster ke re i et så høyt tem po at en vur de ring hvert 

5.–7. år blir for lite. 

Et al ter na tiv til me ga rap por te ne er kor te re vur de rin ger 

av spe si el le te ma er der det fors kes mye, el ler av kli ma endrin 

ge nes inn virk ning på spe si el le re gio ner. IPCC pub li se rer 

al le re de sli ke spe si al rap por ter i til legg til ho ved rap por te ne. 

An ta ke lig er det te en god idé, så len ge det fort satt pro du seres 

rap por ter med bred enig het, høy gjen nom slags kraf og 

gode mu lig he ter til inn syn. 

Ho ved te ma tik ken til IPCC kan også end re seg. Na turvi 

ten ska pen må lig ge som en grunn stein, men fram over 

blir også sam funns fa ge ne mer re le van te. Rap por tens del to 

og tre, som pre sen te rer eff ek te ne kli ma end rin ge ne har på 

sam fun net og hva vi kan gjø re for å dem pe dis se, bør et ter 

mitt syn få en mye stør re del av ram pe ly set enn de har hatt i 

tid li ge re run der. 

Det he tes at in gen er per fekt. Det te gjel der IPCC-forfattere, 

rapportene de skriver, prosessen bak dem. Det hetes 

imid ler tid også at det bes te er det go des fi en de. IPCC-rappor 

te ne er per i dag en så god vur de ring av et ak tivt, dy namisk 

fag felt som vi noen gang kom mer til å få. Når den fem te 

hovedrapporten lan se res i lø pet av det kom men de året, bør 

ver den føl ge nøye med. Jeg reg ner med at IPCC gjen nom gåen 

de vil bru ke ster ke re ord enn noen gang før, også i de nes te 

del rap por te ne. Det gjør de i så fall med god grunn. 

Rapportens andre og tredje del, om klimaendringenes e f ekter 

på sam fun net og hvor dan vi kan be gren se dem, samt en syn te se - 

rapport, presenteres utover i 2014. 

Godkjenningen av IPCCs Summary for 

Policymakers var en prosess som varte 

flere dager, og forskerne ble ikke ferdige 

før tidlig om morgenen samme dag 

som lansering. Dagene var lange og 

arbeidspresset stort. Noen av forskerne 

løsnet litt på trykket på mikrobloggtjenesten 

Twitter. 

Her er et utvalg tweets fra innsiden under godkjenningsprosessen 

av Summary for Policymakers, torsdag kveld/ 

natt til fredag. 

Mat Collins, fra britiske Met Office, 

26. september kl. 2113: 

«Just started evening session. Laptops 

always open for fact checking» 

Piers Forster, University of Leeds, 


«11pm and post plenary beer looking 

less and less likely...... » 

Peter Stott fra britiske Met Office, 


«Journeying into the night on coffee 

and ginger biscuits» 

Peter Stott, 27. september kl. 0311: 

«More ginger biscuits and coffee» 

Peter Stott, 27. september kl. 0430: 

«quoting Thomas Stocker: "We see the 

light of dawn ahead of us" but "We 

are still in the tunnel"» 

Piers Forster, 27. september kl. 0945: 

«#IPCC report was approved with 

whole hour to spare – hope you like it!» 


9

IPCC-rapporten 

10 

Ar tik le ne på side 10 til 15 

i den ne ut ga ven av Kli ma 

er skre vet av CICEROs 

kommunikasjonsrådgive 

re – og ba se rer seg på 

IPCCs rap por ter og samta 

ler med kli ma fors ke re 

til knyt tet IPCC. 

— The heat is on. 

Now we must 

act. 

FNS GE NE RAL- 

SEK RE TÆR BAN 

KI-MOON, HIL SEN TIL 

PRES SE KON FE RAN SEN 


Nytt si den sist 

Før s te del rap port fra Kli ma pa ne lets fem te 

ho ved rap port er klar. Den har fle re de taljer, 

bed re mo del ler og mind re usik ker het. 

Si den for ri ge ho ved rap port fra FNs kli ma pa nel i 

2007 har kli ma mo del le ne gjen nom gått be ty de li ge 

for bed rin ger. Et ter hvert som kli ma mo del le ne ble 

mer so fis ti ker te, opp sto også be ho vet for å for sy ne 

dem med mer de tal jer te data. Samtidig har mo delle 

ne som be reg ner fram ti di ge ut slipp, blitt bed re 

og mer avan ser te, der med er også bed re og mer 

data til gjen ge lig. 

I lø pet av de sis te åre ne har fors ke re job bet uavhen 

gig av IPCC med å ut vik le fire ut slipps ba ner, 

de så kal te Re pre sen ta ti ve Concentration Pathways 

(RCPs). I ste det for at det mates ut slipps ni vå er inn 

i kli ma mo del le ne, be nyt ter RCPene at mo sfær isk 

kon sen tra sjon av kli ma gas ser og luf for urens ning. 

I til legg for kla rer de hvor dan end rin ger i are al bruk 

end rer klo dens ener gi bud sjett. 

Sammenliknet med den forrige hovedrapporten 

er observasjonene mer detaljerte og modellene forbed 

ret. Det gjør det mu lig å peke på det men nes kelige 

bidraget i flere av delene av klimasystemet. 

Den fem te ho ved rap por ten kon klu de rer med 

at det er eks tremt sann syn lig at men nes ke lig ak tivi 

tet er skyld i over halv par ten at den ob ser ver te 

øk nin gen i den glo ba le gjen nom snitts tem pe ra turen 

1951–2010. Den ne vur de rin gen er ba sert på 

re sul ta ter fra en rek ke stu di er der det er brukt fle re 

for skjel li ge me to der. Usik ker het rundt ob ser ver te 

end rin ger er blitt un der søkt langt grun di ge re enn 

tid li ge re, og vur de rin ge ne in klu de rer nå ob ser vasjo 

ner fra det før s te ti året i det 21. år hund ret og 

si mu le rin ger fra en ny ge ne ra sjon kli ma mo del ler. 

De nye kli ma mo del le ne er langt bed re enn de 

gamle til å si mu le re his to ris ke kli ma end rin ger. 

Ob ser va sjo ner fra dyp ha ve ne har re sul tert i nye 

data fra alle ver dens hav. Nye data om karbonsyklusen 

er in klu dert. Rap por ten in ne hol der nå et 

ka pit tel om sky er og aero so ler. Og kli ma sen si ti vi teten 

er be reg net på nytt. 

I til legg gir kli ma rap por ten en grun dig vur dering 

av havnivåstigningen, og en vur de ring av hvordan 

Grøn land og An tark tis bi drar til den ne. 

Den fem te ho ved rap por ten fra IPCC in ne holder 

leng re tids se ri er og mer his to ris ke data, som 

un der støt ter hvor unik da gens si tua sjon er. 

Men nes ker 

på vir ker kli ma et 

Når alle fak to rer som på vir ke r tem pe ra- 

tu ren un der sø kes, blir det klart at na tur lig 

va ria sjon ikke for kla rer den glo ba le oppvar 

min gen. 

Vi vet at glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur har økt 

sis te hund re år. Og FNs kli ma pa nel an ser det som 

mer enn 99 pro sent sann syn lig at na tur lig va ria bi litet 

i kli ma sy ste met ikke kan for kla re de ob ser ver te 

end rin ge ne si den 1951. Møns te ret for ob ser ver te 

tem pe ra tur end rin ger skil ler seg fra det som forbin 

des med na tur lig va ria sjon. Mo dell ba ser te 

si mu le rin ger av na tur li ge va ria sjo ner vur de res som 

til strek ke li ge til å trek ke den ne kon klu sjo nen. 

Na tur li ge og men nes ke skap te på virk nin ger og 

pro ses ser for år sa ker uba lan se i jor das ener gi regnskap 

og dri ver kli ma end rin ge ne og end rin ger i 

glo bal gjen nom snitts tem pe ra tur. Si den jor da blir 

var me re, må end rin ge ne dri ves av opp var men de 

på virk ning og ikke av på virk ning som av kjø ler. 


Foto: IISD

For å av gjø re hva som er ho ved grun ne ne til den ob server 

te opp var min gen, må vi først fast slå hvor vidt de ob server 

te end rin ge ne skil ler seg fra end rin ger som fin ner sted 

uten på virk ning fra dis se dri ver ne. Kli ma va ria sjo ner uten 

dri ve re, na tur li ge va ria sjo ner, er re sul ta tet av va ria sjo ner 

in nen for kli ma sy ste met. Kli ma end rin ger kan imid ler tid 

også være re sul ta tet av na tur li ge dri ve re fra uten for kli ma syste 

met, slik som vul kan ut brudd el ler end rin ger i sol ak ti vi teten. 

E fek ten av dis se er imid ler tid godt kjent, og det er klart 

fra fle re vi ten ska pe li ge ar tik ler at de ikke kan for kla re de 

end rin ge ne vi har sett over de sis te fem ti åre ne. 

CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren har økt med mer enn 

20 pro sent si den må lin ge ne star tet i 1958 og med om trent 

40 pro sent si den 1750. Vi vet at den ne øk nin gen skyl des 

men nes ke lig ak ti vi tet, ho ved sa ke lig fra ut slipp fra fos silt 

bren sel og fra av sko ging – og med et mind re bi drag fra 

se ment pro duk sjon. Blant de dri ver ne som fø rer til opp varming, 

er det CO2-ut slip pe ne fra et ter 1750 som ut gjør det 

stør ste bi dra get. End rin ger i sol ak ti vi tet og vul kan ut brudd 

har bare skyld i en li ten del av de kli ma end rin ge ne vi har 

opp levd si den den in du stri el le re vo lu sjo nen. 

— Kom mer so len til å stå opp i mor gen? Vi vet det 

ikke helt sik kert, men det er vel dig sann syn lig. 

Like sik re er vi på at kli ma gass ut slip pe ne våre 

øker tem pe ra tu ren på klo den. 

IPCC-FOR FAT TER CE CI LIE MAURITZEN, AFTENPOSTEN.NO, 27. SEP TEM BER 

Kan få far li ge 


Hvis vi de fi ne rer far li ge kli ma end rin ger som en 

tem pe ra tur øk ning på mer enn to gra der sam menlik 

net med før in du stri ell tid, og hvis klimagasskonsentrasjonene 

føl ger en utviklingsbane definert 

som «bu si ness as usual», vil vi opp le ve far li ge 

kli ma end rin ger in nen år 2100. 

— Det er helt klart at men nes ket 

på vir ker hele kli ma sy ste met, og 

fot spo re ne våre vil vare len ge. 

IPCC-FOR FAT TER JAN FUGLESTVEDT, 

NRK DAGS RE VY EN, 27. SEP TEM BER 

Foto: McChoen Chromiste/Flickr 

Å de fi ne re hva som er far li ge for styr rel ser av kli ma sy ste met, 

er en kom pli sert opp ga ve som bare del vis støt tes av vi tenska 

pen, et ter som det te ford rer noen nor ma ti ve vur de rin ger. 

Over de to ti åre ne som le det opp til den fjer de ho ved rappor 

ten fra FNs kli ma pa nel, gjor de fle re eks per ter for søk på 

å de fi ne re hvil ke ni vå er av kli ma end rin ger som var til å leve 

med og hvil ke som ikke var det, samt hvil ke som kun ne medfø 

re uli ke gra der av ri si ko. 

På slut ten av 1980-tal let iden ti fi ser te Ver dens meteorologiorganisasjon 

(WMO), Det in ter na sjo na le vitenskapsråd 

(ICSU), FNs mil jø pro gram (UNEP) og Advisory Group on 

Greenhouse Gases (AGGG) to temperaturterskler, som var 

for bun det med for skjel lig grad av ri si ko. 

Ba sert på da væ ren de bes te til gjen ge lige kunn skap var en 

to gra ders opp var ming sammenliknet med før in du stri ell tid 

de fi nert som den øvre gren sen for når vi kan unn gå al vorlig 

ska de på øko sy ste mer og en rask øk ning av ikkelineære 

re spon ser. Fors ke re på pek te at end rin ge nes has tig het er 

vik tig for å av gjø re ri si ko ni vå. Den ne kon klu sjo nen er se ne re 

be kreft et. 

Mer ny lig har and re vi ten ska pe li ge mil jø er kom met fram 

til kon klu sjo ner som pe ker i sam me ret ning, nem lig at glo bal 

opp var ming på mer enn én grad over 2000-nivå ut gjør et farlig 

nivå, med tan ke på de sann syn li ge kon se kven se ne det te 

vil ha for hav ni vå og arts mang fold. 

Endring i global gjennomsnittstemperatur i perioden 

2015–2035 vil med mer enn 66 pro sent sann syn lig het bli 

mel lom 0,3 og 0,7 gra der cel si us sammenliknet med pe ri oden 

1986–2005 for de ulike utviklingsbanene som IPCC bruker. 

Økningen i global gjennomsnittstemperatur for perioden 

2081–2100 sammenliknet med pe ri oden 1986–2005 vil med 

mer enn 66 pro sent sann syn lig het bli mel lom 0,3 og 1,7 grader 

celsius dersom utslippene følger utviklingsbanen RCP2.6. 

Med utviklingsbanen RCP8.5 er temperaturøkningen med 

mo del ler an slått til å bli mel lom 2,6 og 4,8 gra der cel si us. 

11

— Val ge ne våre de nes te ti åre ne er av gjø ren de for om vi får en gan ske bra ver den med be gren set 

opp var ming el ler en ver den med ka ta stro falt stor opp var ming. 

MIL JØ VERN MI NIS TER BÅRD VE GAR SOL HJELL, NRK DAGS RE VY EN, 27. SEP TEM BER 

Isen i Ark tis smel ter 

Gjen nom snitt lig is ut bre del se i Ark tis er blitt mind re 

hvert tiår si den 1979, da sa tel litt må lin ge ne star tet. 

Is smel tin gen har vært hur tigst som mer og høst, 

men utbredelsen har gått noe ned i alle års ti de ne. 

Årlig gjennomsnittlig isutbredelse i Arktis er redusert med 3,5 

til 4,1 pro sent per tiår fra 1979 til 2012. I sam me pe ri ode har 

ut bre del sen av fler årig is gått ned med over 11 pro sent per tiår. 

Den gjen nom snitt li ge is tyk kel sen om vin te ren i Ark tis 

har krym pet med om lag 1,8 me ter mel lom 1978 og 2008, 

og det to ta le is vo lu met i Ark tis er re du sert både som mer og 

vinter. 

Så kalt ark tisk for sterk ning – el ler ark tisk am pli fi ka sjon 

– til si er at Ark tis ven tet å bli var met opp om trent dob belt 

så raskt som det glo ba le gjen nom snit tet. Po lar for sterk ning 

opp står del vis som re sul tat av sta dig mind re is- og snø lag. 

Det te be tyr for eks em pel at det åpne ha vet som tid li ge re var 

dek ket med is og re flek ter te 90 pro sent av sol ener gi en tilba 

ke til ver dens rom met, nå er mørkt og åpent og ab sor be rer 

90 pro sent av den sam me ener gi en. 

Bre er for svin ner 

I de fles te om rå der med is bre er har bre ene 

smel tet ras ke re de to sis te ti åre ne enn de har 

gjort tid li ge re. 

Både tra di sjo nel le må le me to der, må lin ger fra fly og sa tel littmå 

lin ger gir god do ku men ta sjon på at bre ene blir mind re. 

Og det te mas se ta pet bi drar til hav ni vå stig ning. 

Selv om oppvarmingen skulle stoppe, vil mange isbreer 

for svin ne med da gens oppvarmingstempo. Det er også sannsyn 

lig at noen fjell om rå der vil mis te de fles te av bre ene sine. 

Men breenes skjebne vil variere avhengig av de enkelte breenes 

egenskaper og av framtidig klima i regionen der breene ligger. 

I fle re av ver dens fjell om rå der smel ter is bre er som en føl ge 

av sti gen de tem pe ra tu rer. Det re gist re res krym pen de is bre er 

i ark tisk Ca na da, Roc ky Mountains, An des fjel le ne, Pa tago 

nia, Al pe ne, Tien Shan i Sen tral-Asia, Al tai øst i Sen tral- 

Asia, Terskey Alatau i Kir gi si stan og i tro pis ke fjell om rå der i 

Sør-Ame ri ka, Af ri ka og Asia. 

I dis se re gio ne ne har fle re enn 600 bre er for svun net i 

lø pet av de sis te ti åre ne. I noen få re gio ner er det imid ler tid 

også bre er som opp fø rer seg an ner le des og som er på frammarsj. 

Det te skjer som re sul tat av sær skil te to po gra fis ke og 

kli ma tis ke for hold, som for eks em pel økt ned bør. Men de 

fles te av ver dens bre er er i til ba ke gang. 

Ha vet sti ger 

Ha vet vil med stor sann syn lig het sti ge ras ke re fram 

mot 2100 enn det vi har sett i de sis te ti åre ne. 

Fors ker nes til lit til framskrivingene for hav ni vå stig ning har 

økt si den for ri ge ho ved rap port fra IPCC. 

Det glo ba le hav ni vå et er med over 66 pro sent sann synlig 

het for ven tet å sti ge 0,26 til 0,98 me ter in nen 2100. Kun 

en to tal kol laps av is kap pe ne i An tark tis vil kun ne for år sa ke 

en hav ni vå stig ning som er mar kant høy ere enn det te. Det er 

mer enn 90 pro sent sann syn lig at havnivåstigningen i det te 

år hund ret skjer ras ke re enn den ob ser ver te havnivåstigningen 

i pe ri oden 1971–2010, un der alle IPCCs sce na ri er. Det 

te skyl des var me re hav og mas se tap fra is bre er og is kap per. 

Havnivåstigningen vil va rie re re gio nalt, og noen ste der 

vil opp le ve mar kan te av vik fra den glo ba le gjen nom snitt li ge 

havnivåstigningen. Li ke vel er vur de rin gen at 70 pro sent av 

ver dens kyst lin jer får en hav ni vå stig ning in nen for 20 pro sent 

av det glo ba le gjen nom snit tet. 

Blant føl ge ne av men nes ke skapt opp var ming er ter misk 

eks pan sjon, alt så det te at ha vet ut vi der seg når det blir varme 

re. Sam men med smel ten de is bre er er det det te som har 

bi dratt mest til hav ni vå stig ning i det 20. år hund ret. Ob serva 

sjo ner si den 1971 in di ke rer at ter misk eks pan sjon og 

is bre er – bort sett fra bre ene i Ark tis – for kla rer 75 pro sent at 

dagens havnivåstigning. 

Foto: Ludovic Hirlimann/Flickr 

— Is smel ting kan øde leg ge for folk i nord. 

IPCC-FOR FAT TER JAN-GUN NAR WIN THER, NRK NETT NY HET, 


Foto: USFWS Alaska/Flickr 

Foto: Mariusz Kluzniak/Flickr

Foto: Chris Walts/Flickr Foto: World Resources/Flickr Foto: UN/Flickr 

«Business as usual» 

svekker Golfstrømmen 

Framskrivingene om kring Golf strøm men har ikke 

end ret seg fra IPCCs fjer de ho ved rap port, selv om 

det i mel lom ti den er blitt gjen nom ført fle re 

mo dell kjø rin ger un der en rek ke sce na rio er. 

Fors ker ne er fort satt mer enn 90 pro sent sik re på at Golfstrøm 

men vil svek kes med 20 til 30 pro sent i lø pet av det 

21. år hund ret, un der det så kal te RCP4.5-sce na rio et – og 36 

til 44 pro sent med den ut vik lings ba nen vi kan be skri ve som 

«bu si ness as usual». 

Det er mer enn 66 pro sent sann syn lig at Golf strøm men 

vil være noe svek ket in nen 2050, men det vil også være tiår 

når Golf strøm men vil være ster ke re. En svek ket Golf strøm 

i det te år hund ret kan føre til en ned kjø ling el ler mind re 

opp var ming i vis se de ler av Nord-At lan te ren, ho ved sa ke lig 

om kring De bri ti ske øyer og nor dis ke lan de ne. 

Un der de sce na rio ene Kli ma pa ne let har vur dert, for blir 

det mind re enn 33 pro sent sann syn lig at Golf strøm men vil 

svek kes plut se lig el ler kol lap se i det 21. år hund ret. For at 

Golf strøm men skul le kol lap se, måt te den vært langt mer 

føl som enn hva mo del le ne tar høy de for, el ler det vil le måt te 

for ut set te en smel ting av Grøn lands isen – som selv ikke de 

mest eks tre me pro jek sjo ne ne an slår. 

Usik ker het om tør ke 

IPCCs fem te ho ved rap port kon klu de rer med at 

men nes ke skap te kli ma end rin ger ikke kan for kla re 

de økte til fel le ne av tør ke si den 1970. 

Det er stor usik ker het omkring de regionale framskrivingene av 

tør ke, og det fin nes få stu di er som har sett på tør ke i nær fram tid. 

Tør ke er et kom pli sert og sam men satt fe no men som først 

og fremst på vir kes av nedbørsmønsteret. Men også and re 

kli ma va ri ab ler som tem pe ra tur, vind has tig het og sol strå ling 

på vir ker tør ken. For tør ke er ikke bare fra vær av regn; det er 

også end rin ger i for damp ning, for damp ning mi nus ned bør, 

av ren ning, fuk tig het i jor da og både re la tiv og målt luf fuktig 

het. Der med for blir re gio na le og glo ba le si mu le rin ger av 

fuk tig het i jor da og tør ke re la tivt usik re. 

Der som vi føl ger ut vik lings ba nen RCP8.5 – «bu si ness as 

usual», sier IPCC at re gio nal og glo bal ned gang i jord fuktig 

het og økt ri si ko for tør ke i jord bruks om rå der er mer enn 

66 pro sent sann syn lig in nen 2100 i om rå der som al le re de er 

tør re. Om rå de ne rundt Mid del ha vet, det sør vest li ge USA og 

sør li ge Af ri ka vil med mer enn 66 pro sent sik ker het opp le ve 

økt overflatetørke i det te år hund ret der som vi føl ger ut viklings 

ba nen RCP8.5. 

— Vi har 25 år på oss til å gjø re noe. 

Ha vet blir su re re 

Men nes ke skap te ut slipp øker kon sen tra sjo nen 

av CO 2 

i at mo sfæ ren. Ha vet ab sor be rer om trent 

30 pro sent av dis se ut slip pe ne, og når CO 2 

lø ses 

i ha vet, blir det su re re. 

IPCC-FOR FAT TER GUN NAR MYH RE, 

DA GENS NÆ RINGS LIV, 28. SEP TEM BER 

Den na tur li ge ab sor be rin gen av CO2 har be gren set CO2- 

kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren be ty de lig, og har re du sert 

e f ek ten av den glo ba le opp var min gen. 

Hav for su ring er et glo balt fe no men, men Ark tis er spesi 

elt sår bart, et ter som kaldt vann ab sor be rer mer CO2 enn 

varmt vann. Videre er kar bo na ter mind re sta bi le i kaldt vann 

enn i var me re vann. 

Gjen nom snitt lig pH-ver di i ha ve nes øvre lag har falt med 

om trent 0,1 – fra 8,2 til 8,1 – si den star ten på den in du striel 

le re vo lu sjon. Til dags dato har ha ve ne ab sor bert om trent 

en fjer de del av de CO2-ut slip pe ne som men nes ke ne har stått 

bak si den før in du stri ell tid. 

Fram skriv nin ger om fram ti di ge kon sen tra sjo ner av CO2 

i ha vet og i at mo sfæ ren in di ke rer at den gjen nom snitt li ge 

pH-ver di en i ver dens hav vil være 0,2 til 0,4 la ve re enn den er 

i dag i 2100, av hen gig av stør rel sen på CO2-ut slip pe ne. 


13

Foto: Flickr Foto: Eilif Ursin Reed Foto: Ilan Kelman 

Glo bal tem pe ra tur 

Kli ma sy ste met får sin ener gi fra sola. Noe av den ne ener gi en 

ab sor be res i at mo sfæ ren, mens noe av den blir re flek tert 

til ba ke ut i ver dens rom met av gas ser, aero so ler, sky er og 

re flek te ren de over fla ter. Den ne pro ses sen av inn gå en de og 

ut gå en de ener gi om ta les som strå lings ba lan sen. 

Når menneskene endrer landskapet og sammensetningen av 

gasser og aerosoler i atmosfæren, endrer vi denne strålingsbalansen, 

og dette medvirker til at temperaturen på jorda stiger. 

Den glo ba le mid del tem pe ra tu ren over land og hav har 

ste get de sis te hund re åre ne. Fin ger av tryk ket fra men nes ke lig 

på virk ning og men nes ke skap te ut slipp sy nes ty de lig i endrin 

ge ne som er re gist rert i det 20. år hund ret. De ob ser ver te 

end rin ge ne kan ikke for kla res av kun na tur li ge sving nin ger 

og dri ve re. 

Vi kan vars le kli ma et 

Kli ma er gjen nom snitt svær. Og gjen nom snitt svær spår vi 

i hver da gen gan ske pre sist uten hjelp av avan ser te da ta model 

ler. Selv om vi ikke vet om det kom mer til å reg ne på en 

kon kret dag nes te må ned, så er de fles te av oss re la tivt sik re 

på om nes te må ned vil være var me re el ler kal de re enn den 

for ri ge. 

Det sam me gjel der i kli ma forsk nin gen. In gen kli ma forsker 

vet hva gjen nom snitts tem pe ra tu ren for ok to ber må ned 

i 2021 kom mer til å være, og in gen kli ma mo dell vil gi oss 

sva ret på det. Hva kli ma mo del ler kan gi oss sva ret på, er 

imid ler tid hvor dan kli ma et mest sann syn lig vil ut vik le seg, 

ba sert på den kunn ska pen vi har om na tur lo ve ne og om 

hvor dan kli ma et har opp ført seg tid li ge re. Kli ma sy ste met 

føl ger na tur lo ve ne – en ten vi snak ker om kor te el ler leng re 

tidsskalaer. Føl ge lig kan vi si noe om hvor dan kli ma et vil 

ut vik le seg de nes te ti åre ne, gitt vis se an ta kel ser om hvor 

store kon sen tra sjo ner av kli ma gas ser vi får i at mo sfæ ren. 

Klimaframskrivningene er re sul ta tet av kjø rin ge ne av 

utal li ge kli ma mo del ler som kal ku le rer sann syn lig he ten for 

hvor dan kli ma vil end re seg i fram ti den. An ta kel se ne dis se 

mo del le ne gjør for fram ti dens kli ma, er ba sert på kunn skap 

om for ti dens kli ma, om hvor dan og hvor for det har end ret 

seg tid li ge re, og di rek te ob ser va sjo ner. 

Strå lings på driv 

Strå lings på driv er ener gi som tas opp av jor da på grunn 

av økt driv hus e fekt, el ler for skjel len mel lom hvor mye 

sol var me som tre fer jor da og hvor mye var me jor da sen der 

til ba ke til ver dens rom met sammenliknet med den før in dustri 

el le pe ri oden. Det to ta le strålingspådrivet be stem mes av 

det po si ti ve pådrivet fra kli ma gas ser og det ne ga ti ve pådrivet 

fra aero so ler. Den do mi ne ren de fak to ren er det po si ti ve 

pådrivet fra CO2. Når strålingspådrivet øker, sti ger den 

glo ba le tem pe ra tu ren. Imid ler tid er det nøy ak ti ge for hol det 

mel lom dis se fak to re ne ennå ukjent. Strå lings på driv må les i 

watt per kvad rat me ter. 

Me to den for å be reg ne strå lings på driv har end ret seg 

i IPCCs ny es te rap port, og det te gir bed re in di ka sjon på 

hvor dan uli ke dri ve re på vir ker tem pe ra tu ren. Tid li ge re 

be reg nin ger ble gjen nom ført med sat te ver di er for for holde 

ne på over fla ten og i tro po sfæ ren. 

I be reg nin ge ne til IPCCs fem te ho ved rap port fikk sammen 

set nin ge ne av kli ma gas ser og aero so ler, samt fy sis ke va riab 

ler med unn tak av hav og is, lov til å re age re ved å jus te re 

seg i for hold til av vik fra nor ma len. 

Va rig på virk ning fra 

ut slipp 

Det er mer enn 90 pro sent sann syn lig at mer enn 

20 pro sent av da gens CO 2 

-ut slipp vil for bli i at mosfæ 

ren i mer enn tu sen år et ter at de men nes keskap 

te ut slip pe ne har slut tet. 

Opp var ming grun net CO2-inn hol det i at mo sfæ ren er forven 

tet å for bli re la tivt kon stant i man ge hund re år, selv om vi 

skul le bli en nullutslippsverden i mor gen. En stor del av klima 

end rin ge ne er med and re ord ir re ver sib le i et ge ne ra sjonsper 

spek tiv, med unn tak av der som net to men nes ke skap te 

kli ma gas ser var kraft ig ne ga tivt over en leng re pe ri ode. 

Et ter at det er slup pet ut, blir kar bon di ok sid først raskt 

for delt mel lom at mo sfæ ren, de øvre de le ne av ha vet og 

ve ge ta sjo nen. Der et ter fort set ter kar bo net med å bli flyt tet 

14 


— Vi har skrudd på var men, det er 

van ske lig å skru den av igjen. 

EY STEIN JAN SEN, PRES SE KON FE RAN SE, 27. SEP TEM BER 

— We have five minutes before midnight. 

IPCC-SJEF RA JEND RA PA CHAU RI, THE AT LAN TIC, 


mel lom de for skjel li ge re ser voa re ne i den glo ba le karbonsyklusen, 

som i bak ken, i dyp ha vet og i stein. Noen av dis se 

ut veks lin ge ne skjer vel dig lang somt. 

Litt av hen gig av meng den CO2 som blir slup pet ut, vil 

mel lom 15 og 40 pro sent for bli i at mo sfæ ren i to tu sen år. 

Et ter 2.000 år etab le res en ny karbonbalanse mel lom at mosfæ 

re, bio sfæ ren på land og ha vet. Geo lo gis ke pro ses ser vil 

ta alt fra ti tu sen til hund re tu sen år el ler kan skje mer for å 

dis tri bu ere kar bo net vi de re i geo lo gis ke re ser voa rer. Høy ere 

CO2-kon sen tra sjo ner i at mo sfæ ren og and re til stø ten de klima 

e f ek ter til knyt tet da gens kli ma gass ut slipp vil der for være 

med oss langt inn i fram ti den. 

Før den in du stri el le re vo lu sjon var karbonsyklusen mer 

el ler mind re i ba lan se. Det te vet vi fra iskjerneprøver, som 

vi ser en nær kon stant kon sen tra sjon av CO2 i tu sen vis av år 

før den in du stri el le re vo lu sjo nen. Men nes ke skap te ut slipp av 

kar bon di ok sid til at mo sfæ ren har for styr ret den ne ba lan sen 

Tilbakekopling 

De vik tig ste tilbakekoplingsmekanismene i 

kli ma sy ste met er vann damp, for svin nen de sjø is, 

ti nen de per ma frost og tilbakekoplingsmekanismer 

for bun det med karbonsyklusen. 

Per ma frost har vi på ste der der fros ten i bak ken ald ri ti ner, 

ho ved sa ke lig på høye bred de gra der i Ark tis. Per ma frost, 

både på land og un der hav bun nen i grun ne hav om rå der 

i Ark tis, har karbonlagre be stå en de av gam melt or ga nisk 

ma te ria le. 

Det er dob belt så mye kar bon i per ma frost som det er i 

at mo sfæ ren i form av CO2. Skul le en be ty de lig del av det te 

kar bo net bli slup pet ut i form av me tan og CO2, vil det te 

føre til en høy ere kon sen tra sjon av kli ma gas ser i at mo sfæ ren, 

og der med også til høy ere tem pe ra tu rer. Det te vil igjen føre 

til mer ti ning og mer me tan og CO2 ut i at mo sfæ ren, og 

det te vil ut gjø re en po si tiv tilbakekoplingsmekanisme som 

bi drar til sta dig kraft i ge re opp var ming. 

Jordsystemmodeller som er blitt brukt i IPCCs fem te 

ho ved rap port, har un der søkt po ten sia let for tilbakekoplingsmekanismer 

fra karbonsyklusen som kan opp stå som 

føl ge av kli ma end rin ge ne. Alle mo del le ne in di ker te at oppta 

ket av CO2 i ha vet og på land vil bli la ve re enn i dag. Det te 

vil for ster ke opp var min gen, et ter som en stør re an del CO2 i 

fram ti den vil bli væ ren de i at mo sfæ ren, sammenliknet med 

i dag. 

Fors ker ne er mer enn 99 pro sent sik re på at tilbakekoplingen 

fra vann damp er net to po si tiv, noe som be tyr at vanndamp 

fø rer til en for ster king av den glo ba le opp var min gen. 

Re duk sjon av så kalt albedo – det te at hvi te over fla ter 

re flek te rer sol var me – vil bi dra til opp var min gen. Når hav 

som har vært dek ket av is, blir åpent hav, re du se res ev nen til 

å re flek te re var me. I ste det vil ha vet ab sor be re var me. 

Metanbombe i Ark tis 

ikke do ku men tert 

Det er i dag in gen klar do ku men ta sjon på at 

ti nin gen av per ma fros ten bi drar i sær lig grad 

til da gens nivå av me tan og kar bon di ok sid 

i at mo sfæ ren. 

Ark tis har i dag net to opp tak av CO2, og står for om lag 10 

pro sent av den glo ba le, na tur li ge karbonfangsten i ve ge tasjon 

som vok ser. Ark tis er også en be skje den kil de til me tan. 

Fle re nye stu di er har do ku men tert be ty de li ge lo ka le 

ut slipp fra den si bir ske sok ke len i Ark tis og fra si bir ske 

inn sjø er. Hvor mye av den ne metanen som stam mer fra råtnen 

de or ga nisk kar bon el ler fra hyd ra ter som de sta bi li se res, 

er ukjent. Det er hel ler in gen do ku men ta sjon som for kla rer 

hvor vidt dis se kil de ne er blitt på vir ket av glo bal opp var ming 

el ler om de all tid har ek si stert. 

Les mer 

Du kan lese både sam men drag for be slut nings ta ke re og den 

ful le rap por ten fra IPCCs før s te ar beids grup pe på nett stedet 

IPCC.ch 

Foto: Tyler Corder/Flickr 

— De sis te 30 år er sann syn lig vis den var mes te pe ri oden på nord li ge halv ku le 

sis te 1400 år. 

IPCC-FORFATTER EY STEIN JAN SEN, PRES SE KON FE RAN SEN 27. SEP TEM BER 

Foto: Tusken91/Flickr 

Foto: Wily Hybrid/Flickr

Ventede 

variasjoner 

Temperaturen på jorda øker som følge av menneskeskapte 

utslipp. Men takket være naturlige 

variasjoner opplever vi både perioder med liten eller 

in gen øk ning og pe rio der med kraf tig øk ning av 

temperaturen. Hva bestemmer disse variasjonene? 

CHRISTIAN 

BJØRNÆS 




(christian.bjornas@cicero.oslo.no) 

Si den tem pe ra tur må lin ge ne star tet i 1850, har den 

glo ba le mid del tem pe ra tu ren ste get med om trent 

0,8 gra der. I den ne pe ri oden har det vært fle re tiår 

der tem pe ra tu ren har sun ket el ler stått til nær met 

stil le. I den sis te kli ma rap por ten sier fors ker ne at de 

ald ri har vært sik re re på at den glo ba le opp var mingen 

skyl des men nes ke lig ak ti vi tet. Tem pe ra tu ren 

sti ger imid ler tid ikke jevnt som føl ge av det te, men 

va rie rer over kor te re pe rio der. Det te skyl des na turli 

ge va ria sjo ner. 

— Den siste hovedrapporten har 

nedjustert sannsynligheten for de 

mest ekstreme anslagene for global 

temperaturøkning 

Sving nin ger sis te tjue år 

I lø pet av de sis te tjue åre ne har vi gått fra en 

pe ri ode med spe si elt sterk tem pe ra tur øk ning til 

en pe ri ode med spe si elt lav tem pe ra tur øk ning. 

Fra 1992 til 1998 opp lev de vi at tem pe ra tu ren 

økte kraftig. Det kan del vis for kla res med at 1992 

var et spe si elt kaldt år for di vul kan ut brud det på 

Pi na tu bo året før sen ket den glo ba le tem pe ra turen. 

Par tik ler fra vul kan ut brudd kan bli lig gen de i 

stra to sfæ ren opp til tre år og re du se rer meng den solener 

gi som når ned til over fla ten. I til legg var 1998 

et spe si elt varmt år på grunn av en sterk El Niño. El 

Niño er et vær fe no men i det tro pis ke Stil le ha vet, 

der var me over fø res fra ha vet til lufta, noe som får 

den glo ba le tem pe ra tu ren til å sti ge. 

Si den be gyn nel sen av 2000-tal let har tem pe ratur 

stig nin gen ved jordoverflaten vært mo de rat. Fra 

1970 til 1998 økte tem pe ra tu ren med 0,17 gra der 

cel si us per tiår, mens fra 1998 til 2012 var øk ningen 

kun 0,04 gra der cel si us per tiår. Den glo ba le 

opp var min gen har ikke stan set, men fors ker ne 

re fe re rer til pe ri oden fra 2000 til i dag som en pau se 

i opp var min gen av jordoverflaten. 

La ve re sol ak ti vi tet og en rek ke mind re vul kanut 

brudd har re du sert meng den ener gi som til fø res 

jor da, og bi drar til ut fla tin gen i tem pe ra tur øk ningen. 

Dis se fak to re ne for kla rer imid ler tid ikke hele 

pau sen. For å fin ne res ten av for kla rin gen må vi lete 

un der over fla ten. 

Var men går i dyb den 

Jor da be står av mer enn bare over fla te. Havoverflaten 

dek ker om trent 71 pro sent av jor da, og un der 

bøl ge ne fin ner du 1,3 mil li ar der ku bikkilo me ter 

med vann. De ler av var men i at mo sfæ ren fin ner 

veien ned til dyp ha vet, hvor den lag res. Det te 

kan for kla re pau sen som re gist re res på over fla ten. 

Ha vet har en mye stør re evne enn luf til å lag re 

16 


var me, og kan ab sor be re nok var me til at glo bal 

tem pe ra tur ikke øker over en ti års pe ri ode. 

Si den år 2000 er det målt en mar kant tem pera 

tur øk ning i alle lag av ha vet, helt ned til 2.000 

me ter. Iføl ge FNs kli ma pa nel er det 99 pro sent sikkert 

at ha vet ned til 700 me ters dyb de ble var me re 

fra 1971 til 2010. Ster kest opp var ming fant sted i 

de øver ste 75 me ter ne med minst 0,1 gra der celsi 

us opp var ming per ti års pe ri ode, ved 700 me ters 

dyp var opp var min gen på 0,015 gra der cel si us per 

ti års pe ri ode. Dette er små tall, men de tilsvarer 

enorme mengder energi. Dyphavet fra 700 til 2000 

me ters dyp har med over 66 pro sent sik ker het blitt 

var me re i pe ri oden 1957–2010. Fors ker ne an tar at 

det te ikke vil fort set te for all tid, og på sikt vil ha vet 

slut te å ta opp var me i da gens tem po, og over fla tetem 

pe ra tu ren vil igjen sti ge. 


Opp var min gen vil fort set te 

Fors ker ne er eni ge om at den men nes ke skap te oppvar 

min gen vil fort set te. Re sul ta ter fra mo del le ne 

som fors ker ne bru ker til å be reg ne fram ti dig tempe 

ra tur, vi ser at det i blant vil fore kom me pau ser 

på om lag 15 år. Det te skyl des na tur li g va ria sjon, 

blant an net i hav sir ku la sjo nen. 

Pe ri oden vi nå er inne i, har vart i om trent 10 

år. I til legg har vi ikke opp levd en kraftig El Niño 

si den 1998. Der med for ven ter fors ker ne at tak ten i 

tem pe ra tur stig nin gen igjen vil øke. 

Den sis te ho ved rap por ten har ned jus tert sannsyn 

lig he ten for de mest eks tre me an sla ge ne for 

glo bal tem pe ra tur øk ning. Den mest pes si mis tis ke 

ut vik lings ba nen, RCP8.5, an tar en opp var ming 

på 2,6 til 4,8 gra der cel si us in nen 2100. Det mest 

pes si mis tis ke sce na ri et i for ri ge rap port strakk seg 

fra 2,4 til 6,4 gra der cel si us. Li ke vel er det fort satt 

stor usik ker het knyt tet til hvor sto re ut slip pe ne av 

kli ma gas ser blir de nes te ti åre ne. Be reg nin ger vi ser 

at med da gens ut slipps vekst vil tem pe ra tu ren ha 

ste get med to gra der cel si us rundt år 2050. 

UNDER OVERFLATEN. 

Siden år 2000 er det 

målt en markant temperaturøkning 

i alle lag av 

havet, helt ned til 2.000 

meter. Bildet viser det 

kompliserte nettverket 

av havstrømmer i 

perioden juni 2005 til 

desember 2007. 

Foto: NASA Goddard Space Center 

Scientific Visualization Studio. 

17

Vitenskapelig metode 

Vi ten ska pe lig me to de er uli ke fram gangs må ter som bru kes for å gjø re sy ste ma tis ke 

un der sø kel ser av uli ke fe no me ner. Dis se ar beids me to de ne er blant de vik tig ste 

bæ re bjel ke ne i all forsk ning, og de ut gjør et av de vik tig ste skil le ne mel lom forsk ning 

og an nen type inn hen ting av kunn skap. 

JO RUNN GRAN 





ER LEND A.T. 

HER MAN SEN 




I bun nen av vi ten ska pe li ge me to der lig ger sy ste matisk 

inn hen ting av in for ma sjon – el ler data – som 

vi på forsk nings språ ket kal ler em pi ri. Em pi ri en 

bru kes til å tes te hold bar he ten i mer el ler mind re 

fun der te an ta kel ser, som vi kal ler hy po te ser. Dersom 

em pi ri en – el ler un der sø kel se ne – støt ter 

hy po te sen – el ler an ta kel sen, be trak tes den som 

be kreftet, og vi for sø ker å set te hy po te sen inn i en 

stør re teo re tisk sam men heng. Der som em pi ri en 

mot si er hy po te sen, el ler sier noe an net enn vi i 

ut gangs punk tet an tok, be trak tes den som ut fordret. 

Fors ker ne vil da som re gel av le de nye hy po te ser 

for så å tes te dis se. 

Hy po te ser som er godt gjen nom tes tet og 

be kreft et, kal ler vi teo ri er. De fles te nye hy po te ser 

av le des ut fra al le re de ek sis te ren de teo ri er, slik at 

det al ler mes te av forsk ning byg ger på tid li ge re 

forsk ning. Men selv om en hy po te se er be kreftet, 

vil den ald ri kun ne be kreftes helt sik kert for all 

fram tid. Ny forsk ning vil all tid ut ford re ek sis teren 

de forsk ning, og av og til vil ny kunn skap gradvis 

føre til at man går bort fra tid li ge re kunn skap. 

Det te er imid ler tid en pro sess som tar lang tid. 

Hva er for skjel len på kvan ti ta ti ve og 

kva li ta ti ve me to der? 

For skjel li ge fag felt har uli ke vi ten ska pe li ge framgangs 

må ter. Et ho ved skil le går mel lom kva li ta ti ve 

og kvan ti ta ti ve me to der. Kva li ta ti ve me to der 

byg ger på teo ri er om for tolk ning og men nes ke lig 

er fa ring. Me to de ne om fat ter uli ke for mer for 

sy ste ma tisk inn sam ling, be ar bei ding og ana ly se 

av ma te ria le fra sam ta le, ob ser va sjon el ler tekst. 

Må let er å ut fors ke og for bed re for stå el sen av uli ke 

so sia le fe no me ner. Kvan ti ta ti ve forsk nings me toder 

for hol der seg til kvan ti fi ser ba re stør rel ser som 

sy ste ma ti se res ved hjelp av uli ke for mer for sta tistisk 

me to de. Tall og sta tis tikk er imid ler tid ikke 

selv for kla ren de, der for inn går for tolk ning som et 

sen tralt ele ment også i kvan ti ta tiv forsk ning. Forske 

re kan også kom bi ne re uli ke kva li ta ti ve og kvanti 

ta ti ve me to der – der den kva li ta ti ve forsk nin gen 

for eks em pel kan ut dy pe de kvan ti ta ti ve fun ne ne 

og ut dy pe år sa ke ne bak dem. 

Hvor dan kva li tets sik res 

vi ten ska pe li ge funn? 

Vi ten ska pe li ge un der sø kel ser har som mål å være 

så ob jek ti ve som mu lig for å re du se re for ut inn tat te 

tolk nin ger av re sul ta te ne. Én av me ka nis me ne for 

å sik re det te må let er at alle funn og me to der som 

bru kes blir do ku men tert, ar ki vert og delt i den 

grad det er mu lig. Der med er det te til gjen ge lig for 

and re fors ke re som øns ker å gjen ska pe og et terprø 

ve fun ne ne. 

Forsk nings funn pub li se res i vi ten ska pe li ge 

tids skrift er, og da er fag fel le vur de ring av fun ne ne 

en vik tig kva li tets sik ring. Fag fel le vur de ring, så kalt 

«peer re view», er en me to de for å kva li tets sik re 

pub li ka sjo ner el ler rap por ter. For må let med fag felle 

vur de rin gen er å vur de re og heve det vi ten ska peli 

ge ni vå et på pub li ka sjo nen. 

Fag fel le vur de ring gjen nom fø res van lig vis ved at 

en ar tik kel som blir sendt til et forsk nings tids skrif, 

vur de res av minst to fors ke re in nen for sam me 

fag felt som for fat te ren. Dis se fag fel le ne på pe ker 

even tu el le feil og svak he ter og kom mer med en 

an be fa ling om hvor vidt ar tik ke len skal pub li se res 

el ler ikke. Der et ter kan ar tik ke len bli an tatt, el ler 

for fat te ren får mu lig het til å ret te opp even tu el le 

feil el ler for bed re teks ten. Al ter na tivt blir ar tikke 

len re fu sert. Fag fel le ne er ano ny me, men det 

lig ger stor pre sti sje i å være fagfellevurderer i tun ge 

tids skrift er. 

Fag fel le vur de ring er en vik tig kva li tets sikren 

de fak tor i den vi ten ska pe li ge pub li se rin gen, 

18 


lant an net for di kom pe ten te fag per so ner har 

mu lig het til å opp da ge me to dis ke og lo gis ke feil. 

Det te ute luk ker ikke at feil kan fore kom me. Det 

er også mu lig at for fat te rens po si sjon og fag fellens 

egne hold nin ger på vir ker vur de rin gen av 

ar tik ke len. 

Hva er for skjel len på en fagfellevurdert 

ar tik kel og en me ta stu die? 

I en me ta stu die set ter en grup pe fors ke re funn fra 

uli ke stu di er opp mot hver and re og sammenlikner 

dem. Må let er å fin ne et møns ter – det vi kal ler 

kon sen sus – i fun ne ne fra de uli ke stu die ne, å fin ne 

om rå der der stu die ne mot si er hver and re, el ler å 

fin ne and re in ter es san te sam men hen ger. Noen 

av de mest aner kjen te sy ste ma tis ke stu die ne vi 

kjen ner, ut fø res av The Coch ra ne Collaboration, 

en uav hen gig or ga ni sa sjon som ble etab lert for å 

or ga ni se re me di sinsk forsk ning på en sy ste ma tisk 

måte, slik at forsk nin gen kan un der støt te det vi 

kal ler kunn skaps ba sert me di sinsk prak sis. In nen 

kli ma forsk nin gen er FNs kli ma pa nel (Intergovernmental 

Pa nel on Climate Change – IPCC) etablert 

for å gi sy ste ma tis ke over sik ter og opp da tert 

kunn skaps sta tus for å kun ne be døm me ri si ko en for 

men nes ke skap te kli ma end rin ger. 

Hvor dan ser vi for skjell på pro pagan 

da og forsk ning? 

Som nevnt er vi ten ska pe lig me to de en av bæ re bjelke 

ne i forsk ning. For må let med sli ke me to der er å 

mak si me re ob jek ti vi tet gjen nom sy ste ma tikk og 

fak tisk ut tes ting av an ta kel ser. I til legg fin nes det 

sy ste mer for kva li tets sik ring un der veis, slik som 

fag fel le vur de ring. Samtidig er det en norm i forsknings 

mil jø ene å være grunn leg gen de kri tisk. Ikke 

all forsk ning er like ob jek tiv. 

I mot set ning til in nen forsk nings virk som het, 

vil man in nen pro pa gan da virk som het star te med 

et for hånds be stemt bud skap, og der et ter bru ke 

ulike ka na ler for å få ut det te bud ska pet. Det 

er in gen for mel le el ler ufor mel le krav til å føl ge 

en be stemt me to dikk el ler gjø re noen form for 

kva li tets sik ring. I et de mo kra ti er det all menn 

yt rings fri het, og alle kan fron te det bud ska pet 

de måt te øns ke, uav hen gig av om det har støt te i 

forsk ning el ler ikke. Men det er vik tig at alle i et 

sam funn dri ver med ak tiv kil de kri tikk, at vi ikke 

uten vi de re støt ter et bud skap uten å re flek te re 

over av sen der og inn hold. Av og til bru kes, el ler 

mis bru kes, forsk ning for å støt te pro pa gan da. 

Der for er det vik tig at vi all tid, selv om noe la ter 

til å ha støt te i forsk ning, er grunn leg gen de 

kri tis ke. Samtidig er det vik tig å hus ke at fagfellevurdert 

forsk ning av høy kva li tet er noe an net enn 

en al min ne lig me nings yt ring el ler pro pa gan da. I 

bunn og grunn må vi alle bru ke sunn for nuf, noe 

som blir sta dig vik ti ge re i et sam funn pre get av en 

over flod av in for ma sjon. 

Når kan jeg sto le på det en 

enkeltforsker ut ta ler seg om? 

En fors ker kan kom men te re en ak tu ell hen del se – 

for eks em pel i en avis. Da ut ta ler fors ke ren seg som 

re gel på grunn lag av ge ne rell kunn skap in nen for 

sitt fag felt og egen forsk ning der som den er re levant. 

Det er god formidlingsskikk at en fors ker henvi 

ser pres sen til en kol le ga som kjen ner fag om rå det 

bed re der som hun el ler han ikke har til strek ke li ge 

kunn ska per for å ut ta le seg i en sak. 

De forsk nings etis ke ko mi te er sier føl gen de i 

sine etis ke ret nings lin jer for sam funns fag, hu ma niora, 

juss og teo lo gi: «Del ta kel se i sam funns de batt 

set ter sto re krav til sak lig het, be grun nel se og 

— Ny forskning vil alltid utfordre 

eksisterende forskning 

klar het. Det kan være ukla re over gan ger mel lom 

del ta kel se i sam funns de batt som fag per son og som 

van lig sam funns bor ger. Når fag per so nen del tar 

som sam funns bor ger, bør det ikke bru kes tit tel 

el ler hen vi ses til sær skilt vi ten ska pe lig kom petan 

se.» 

Hvor dan for hol de seg til fak ta på stan der? 

En fak ta på stand er ikke det sam me som en ver diba 

sert me nings yt ring. Men mot ta ke ren kan ikke se 

bort fra at også en fors ker som ut ta ler seg til me diene, 

kom bi ne rer egne vur de rin ger og ana ly ser med 

fak ta fra forsk nin gen. Fors ke ren kan ha en egen 

agen da for å ut ta le seg. 

Der som jour na lis ten ikke gjør det helt klart 

hvor for nett opp den ne fors ke ren ut ta ler seg i ak kurat 

den ne sa ken, vil det være umu lig for man ge 

mot ta ke re å vur de re om fors ke ren re fe re rer til egen 

el ler and res forsk ning – el ler om hun el ler han har 

ster ke me nin ger om ak ku rat den ne sa ken. Der for 

er det vik tig at vi alle ut øver kil de kri tikk og sunn 

for nuf. 

Referanser 

• Sto re nor ske lek si kon, Sciencebuddies.org, HowStuf Works, 

About.com, Wi ki pe dia, The Na tio nal Cen ter for Biotechnology 

In for ma tion, Shorts&Longs, Apol lon, Forskning.no, 

Mediepolitikk.origo.no, Forsk nings etis ke ko mi te er, Cochra 

ne Collaboration, IPCC 


19

Hva betyr klima- 

endringene for Norge? 

Flom mer, ras og slutt på ski tu re ne: FNs kli ma pa nel ad va rer mot far li ge 

kli ma end rin ger i sin fem te rap port. Men hva be tyr de egent lig for Nor ge? 

KRONIKK 

KNUT ALF SEN 

stra te gi di rek tør, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Kro nik ken ble først pub li sert på NRK Yt ring 26. sep tem ber. 

FNs kli ma pa nels (IPCC) fem te ho ved rap port un der stre ker 

at Nor ge ikke len ger kan stik ke ho det i san den over for klima 

end rin ge ne. 

Ar bei det til IPCC er vik tig for di det er det of si el le 

faktagrunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene. 

Og det er et for blø fen de fak tum at så godt som alle ver dens 

regjeringer faktisk erkjenner dette faktagrunnlaget. Så er 

det – kan skje ikke like opp sikts vek ken de – et fak tum at de 

sam me re gje rin ger ikke gjør noe som brem ser ver dens kli magassutslipp 

merkbart. 

Kli ma pa ne let har tre ar beids grup per som for uten klima 

sy ste met, som er tema for ar beids grup pe 1 – de len som 

leg ges fram i mor gen – også dek ker e fek ter og til pas ning til 

kli ma end rin ger og be kjem pel se av kli ma gass ut slipp. Se ne re 

nes te år vil ar beids grup pe 2 og 3 leg ge fram sine re sul ta ter 

sam men med en syn te se rap port som for søks vis vil sam menfat 

te det hele, alt så for fem te gang. 

Den før s te rap por ten kom al le re de i 1990, og ho ved rappor 

te ne har kom met med fem-seks års mel lom rom si den 

da. I ho ved sak har bud ska pet ut vik let seg til at vi er sta dig 

sik re re på at vi ob ser ve rer men nes ke skap te kli ma end rin ger, 

og at vi sta dig ster ke re ad va res mot så kal te «far li ge kli maend 

rin ger», gjer ne kon kre ti sert til at den glo ba le gjennom 

snitts tem pe ra tu ren sti ger med mer enn 2 gra der over 

før in du stri elt nivå. 

Like fullt så kom mer ver dens re gje rin ger et ter all sannsyn 

lig het alt så til å fort set te stort sett å ig no re re kon klu sjone 

ne i rap por ten som de aner kjen ner. Slik sett har mor genda 

gens pre sen ta sjon av den fem te ho ved rap por ten fra FNs 

kli ma pa nel dess ver re sann syn lig vis li ten be tyd ning. 

Hva kan vi ven te oss? 

Vik ti ge re er det fak tisk å få vite hva vi har i ven te av kli maopp 

le vel ser, og da ikke i form av glo ba le gjen nom snitts tall 

– Betyr dette at vi kan lene oss 

tilbake og ønske klimaendringene 

velkomne her i Norge? 

el ler grov-maskede re gio na le fram skriv nin ger. Det er lo kalt, 

på hver en kelt plass i Nor ge, det dra ma et som kal les mennes 

ke skap te kli ma end rin ger ut spil ler seg og på vir ker oss i 

før s te om gang. Så er det noen and re, ikke uve sent li ge, e fekter 

som kom mer via det sto re utland. 

Men først: Hva vet vi om hva vi kan ven te oss her i Norge? 

Forsk nings rå det har i ti år nå hatt et forsk nings pro gram 

– NORKLIMA – som had de nett opp det te som pro blemstil 

ling. I an led ning av slut nin gen av det te pro gram met ble 

tre fors ke re, Ey stein Jan sen, Dag O. Hes sen og un der tegne 

de, bedt om å opp sum me re NORKLIMA-forsk nin gen. 

Vår opp sum me ring fram leg ges som bok på Forsk nings rådets 

kli ma kon fe ran se 30. ok to ber, alt så om vel en må ned. 

Sett fra et sam funns per spek tiv er det i ho ved sak tre ty per 

virk nin ger vi kan ven te oss fram over som føl ge av kli ma endringene. 

Øko no mis ke e f ek ter 

Den før s te ty pen er virk nin ger på vår na sjo nal øko no mi. 

Mens de al ler, al ler fles te land i ver den vil lide øko no mis ke 

tap som føl ge av kli ma end rin ge ne, er det fak tisk mu lig at 

Nor ge kan få en li ten na sjo nal øko no misk ge vinst! Leng re 

vekst se song for jord bru ket, mer vann i vann ma ga si ne ne og 

mind re be hov for fy ring om vin te ren bi drar til det te overskud 

det. Ten ke li ge ne ga ti ve eff ek ter i form av fle re ska de dyr, 

mind re tu ris me og kor te re ski se song ser ikke ut til å opp veie 

de po si ti ve bi dra ge ne. 

Det be tyr ikke at alt blir fryd og gam men, og her kom mer 

jeg til den and re ty pen av virk nin ger vi kan for ven te. Økt 

20 


MITT LILLE LAND. Norge slipper unna de verste konsekvensene av klimaendringer, men vi kan likevel ikke lukke oss inne i 

vår egen lille boble i en verden der efekter av klimaendringer vil bli stadig tydeligere og mer dominerende. 

Foto: Peter Nijenhuis/Flickr 

ned bør de fles te ste der vil med fø re fle re og kan skje stør re 

ras og økt fare for flom à la den Kvam opp lev de tid li ge re i år. 

Det te vil øke ska de om fan get på vei er, hus, åker og eng. Til 

det te kom mer kor te re el ler en dog in gen ski se song i om rå der 

hvor vi i dag er vant med det. Selv om det er dra ma tisk for 

dem som får hu set sitt un der vann, el ler opp le ver and re 

kli ma re la ter te ulyk ker, så blir sann syn lig vis ikke de øko nomis 

ke e fek te ne av sli ke hen del ser så sto re at de opp vei er de 

po si ti ve virk nin ge ne av kli ma end rin ge ne nevnt oven for. 

Den nor ske boblen 

Be tyr det te at vi kan lene oss til ba ke og øns ke kli ma end ringe 

ne vel kom ne her i Nor ge? Sva ret er et ter min me ning et 

run gen de «nei», og det av minst fire grun ner. 

For det før s te er de e fek te ne vi i dag ser for oss, selv om 

de er små i na sjo nal øko no misk for stand, uak sep tab le for 

dem som ram mes av flom, ras og lig nen de som føl ge av 


For det and re vil kli ma end rin ge ne ram me land rundt oss 

på en gan ske an nen måte, og det te vil gi ne ga ti ve virk nin ger 

på Nor ge, både gjen nom øko no mis ke ska de virk nin ger og 

ved so si al uro i land som ram mes hardt. Det te vil mer kes! 

For det tred je gjør vi an ta ke lig sam fun net sta dig mer sårbart 

for kli ma end rin ger gjen nom ut byg ging av strøm nett, 

in ter nett og and re trans port årer. Selv om pro ble mer med 

det te i dag ikke re gist re res på en na sjo nal øko no misk ska la, 

skal vi ikke se bort i fra at det kan skje i mor gen da gens samfunn. 

For det fjer de og kan skje vik tigst, kan ikke Nor ge – selv 

om vi på man ge om rå der er hel dig stilt og er et re la tivt 

ro bust sam funn med tan ke på kli ma end rin ger – luk ke seg 

inne i sin egen lil le bob le i en ver den der e fek ter av kli maend 

rin ger vil bli sta dig ty de li ge re og mer do mi ne ren de. 


21

Hold deg oppdatert 



1 13 



2 13 



3 13 


side 4 

Robust 

regnskog 

side 4 

KINA: 

Stø kurs 

side 28 


klimatiltak ■ Slik velger fjellplantene ■ På baksiden: Per-Willy Amundsen 

Lang dags ferd mot CO₂-håndtering ■ Brukervennlig klimavarsel ■ Argumenter for 

utslippskutt i India ■ Mål og midler i regjeringens klimapolitikk ■ Tidsreise i akvariet 


■ Brasiliansk klimapolitikk stagnerer ■ Olje eller klima? 




side 26—27 


ekstremtemperaturer ■ Å reise er å leve 

4 13 






metode? ■ Klimaendringer og Norge ■ Mellom vitenskap og politikk 

5 13 

Klimaendringene omtales ofte 

som vår tids største utfordring. 

Sannheten er at klimaendringene 

er ikke bare én utfordring, 

men er sammensatt av mange. 

Derfor finnes ikke løsningen på 

klimautfordringen i ett fagfelt 

alene, men i krysningspunktet 

mellom flere. Magasinet KLIMA 

er Norges eneste populærvitenskapelige 

publikasjon som i sin 

helhet er viet alle fagdisiplinene 

innenfor klimafeltet. 

Bestill gratis abonnement på 

cicero.uio.no/klima 

på 

Seks ganger i året presenterer 

vi siste nytt innenfor klimaforskning 

og er din veiviser for helhetlig 

kunnskap om klimafeltet.

Hvor føl somt er kli ma et? 

FNs klimapanel har i den nye rapporten sin 

utelukket de mest ekstreme temperaturanslagene. 

Vi er imid ler tid frem de les 

av hen gig av en am bi si øs kli ma po li tikk for 

å be gren se far li ge kli ma end rin ger. 

Tem pe ra tur øk nin gen vi får ved en dob ling av CO2-konsen 

tra sjo nen i at mo sfæ ren, er et mål på kli ma ets føl som het. 

Iføl ge den sis te ho ved rap por ten til FNs kli ma pa nel vil tempe 

ra tu ren sti ge mel lom 1,5 og 4,5 gra der cel si us, når kli masy 

ste met har sta bi li sert seg et ter en slik dob ling. Det an ses 

som mind re enn fem pro sent sann syn lig at tem pe ra tu ren vil 

sti ge med mind re enn én grad cel si us, og mind re enn 10 prosent 

sann syn lig at den blir over seks gra der cel si us. 

En dob ling kan ta man ge hund re år. Der for har fors ker ne 

også be reg net hvor stor tem pe ra tur øk nin gen ved en dob ling 

av CO2 kon sen tra sjo nen blir på kort sikt, en så kalt umiddel 

bar kli ma føl som het. Den lig ger med mer enn 66 pro sent 

sik ker het mel lom én grad cel si us og 2,5 gra der cel si us. Det er 

mind re enn 5 pro sent sann syn lig at den er mer enn tre grader. 

Umid del bar føl som het vil si over fla te tem pe ra tur på jorden 

i det CO2-kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren er for dob let, i 

et sce na rio hvor kon sen tra sjo nen øker med én pro sent i året. 

En kel te fors ke re som har in klu dert tem pe ra tur må lin ger 

fra det sis te ti året i sine be reg nin ger, kon klu de rer med at den 

lang sik ti ge kli ma føl som he ten er om trent to gra der cel si us 

og at den umid del ba re sen si ti vi te ten lig ger mel lom én og to 

gra der cel si us. 

Dis se re sul ta te ne er om stridt, fordi at selv om atmosfæren 

ikke er blitt varmere, så har dyphavet blitt oppvarmet 

i denne pe ri oden. Man ge fors ke re tror ikke at ha vet vil 

fort set te å ab sor be re var me i da gens tem po og at de nye 

be reg nin ge ne der med er for lave. Usik ker he ter i hvor mye 

par tik ler har på vir ket kli ma et de sis te 100 åre ne, gjør det 

også van ske lig å be stem me kli ma føl som he ten helt nøy ak tig. 

Be reg nin ger vi ser at vi med da gens ut slipps vekst vil nå to 

gra der cel si us opp var ming rundt år 2050. Der som vi re duse 

rer kli ma sen si ti vi te ten med 10 pro sent, tar det bare få år 

til før vi pas se rer to gra der. Der med bur de ikke de bat ten om 

kli ma sen si ti vi tet på vir ke am bi sjons ni vå et i kli ma po li tik ken. 

Foto: Tusken91/Flickr 

Geoengineering: I teorien mulig 

Kli ma fik sing, kli ma tuk ling el ler geoengineering 

kan teo re tisk sett være en løs ning 

på kli ma end rin ge ne. Men fore lø pig vet vi 

for lite om kon se kven se ne av sli ke til tak. 

IPCCs fem te ho ved rap port dis ku te rer fe no me net geoengineering 

i før s te del rap port. Geoengineering er et bredt 

spek ter av me to der og tek no lo gi er som har som mål å end re 

kli ma sy ste met for å let te kon se kven se ne av kli ma end rin ger. 

Det fin nes to ho ved ka te go ri er av geoengineering: 

• So lar Radiation Management (SRM) har til hen sikt å 

veie opp for kli ma end rin ge ne ved å sør ge for at jor da 

re flek te rer mer sol lys. 

• Carbon Dioxide Removal (CDR) har som mål å re du se re 

konsentrasjonen av CO2 i at mo sfæ ren. 

I teo ri en kan det å bi dra til at sol ly set re flek te res mer, i 

lø pet av et par tiår kjø le ned pla ne ten til de tem pe ra tu re ne 

vi had de un der før in du stri ell tid. Det te vet vi fra kli ma model 

ler, men vi kjen ner det også fra kon se kven se ne av tid li ge re 

sto re vul kan ut brudd. Det kjen te ut brud det ved Mount 

Pi na tu bo uten for Fi lip pi ne ne i 1991 før te til en mid ler ti dig 

øk ning av aero so ler i at mo sfæ ren og en rask ned kjø ling på 

0,5 gra der cel si us. 

Men selv om over fla te tem pe ra tu ren re age rer på end rin ger 

i meng den sol lys som når jor das over fla te, så er tem pe ratu 

ren på et vil kår lig sted til en hver tid på vir ket av man ge 

fle re fak to rer. Der for vil ikke nedkjølingsefekten fra SRM 

ge ne relt kun ne sies å veie opp for opp var min gen som skyl des 

kli ma gas ser. SRM vil kun ne være e fek tivt mot en øken de 

opp var ming, mens det vil være mind re e fek tivt til å bøte på 

and re end rin ger i kli ma. Kunn ska pen om kon se kven se ne av 

SRM er imid ler tid for li ten til å kun ne si noe sik kert. 

CDR vil re du se re strålingspådrivet ved å fjer ne CO2 fra 

at mo sfæ ren og lag re det. Noen me to der går også ut på å re dusere 

havforsuringen, mens andre metoder for lagring i hav vil 

føre til økt hav for su ring. En stor usik ker het for bun det med 

CDR er lagringskapasitet og hvor lenge CO2 skal være lag ret. 

Kil de: IPCC, AR5 


23

Mel lom vi ten skap 

og po li tikk 

CICEP 

Kli ma pa ne let skal både for mid le kunn skap fra forsk nings fron ten og være for sik ti ge 

med å si hvor stor skyld men nes ke ne har i den glo ba le opp var min gen. Det er et 

van ske lig di lem ma. 

ARILD UN DER DAL 



(arild.underdal@cicero.oslo.no) 

TORA SKOD VIN 

pro fes sor, In sti tutt for 

stats vi ten skap, Uni ver si te tet 

i Oslo 

Kro nik ken sto først på trykk i Da gens Næ rings liv 

27. sep tem ber 2013. 

FNs kli ma pa nel (IPCC) har en vik tig og van ske lig 

opp ga ve: Å sam men fat te forsk nings ba sert kunnskap 

slik at den kan dan ne grunn lag for po li tis ke 

be slut nin ger. 

Opp ga ven er vik tig for di et fel les fun da ment av 

kunn skap er den en kelt fak to ren som oft est bi drar 

til eff ek ti ve in ter na sjo na le mil jø av ta ler. 

Opp ga ven er van ske lig i to hen se en der: 

• Den er fag lig me get kre ven de. Det glo ba le 

kli ma sy ste met er kom plekst, og Kli ma pa ne let 

skal trek ke kon klu sjo ner på grunn lag av en 

kon ti nu er lig strøm av re sul ta ter fra forsk ning 

in nen for uli ke di sip li ner, ut ført med til dels 

uli ke me to der. 

• Kli ma pa ne let ar bei der i skjæ rings fla ten mel lom 

vi ten skap og po li tikk, to aktivitetssystemer som 

har uli ke for mål og uli ke spil le reg ler. 

– Panelet opererer 

i et spenningsfylt felt 

Forsk nin gens over ord ne de for mål er sann kunnskap. 

Spil le reg le ne vekt leg ger fag lig kom pe tan se, 

uav hen gig het og in te gri tet. Po li tis ke le de re og 

di plo ma ter et ter spør nyt tig kunn skap; kunn skap 

de kan bru ke til å rea li se re sine po li tis ke mål. 

Mål kon flikt gir der for se lek tiv og stra te gisk 

bruk av kunn skap. 

For å ut fø re sitt opp drag må IPCC hol de fast 

ved forsk nin gens for mål og spil le reg ler og sam ti dig 

bi dra med kunn skap be slut nings ta ker ne et ter spør. 

IPCC er byg get opp for å mest re den ne kre ven de 

ut ford rin gen. Pa ne let er en mel lom stat lig or ga nisa 

sjon som byg ger på en klar ar beids de ling mel lom 

del ta ke re som er no mi nert på grunn lag av vi ten skape 

lig kom pe tan se og po li tisk no mi ner te del ta ke re. 

Mens fors ke re er an svar li ge for ut ar bei del sen av 

sel ve ho ved rap por ten, er be slut nings ta ke re tungt 

in vol vert i pro se dy re ne for å god kjen ne sam mendra 

get av ho ved rap por ten. 

Når ar beids grup pe én (WG I) den ne uka har 

drøft et sam men dra get til ar beids grup pens fem te 

ho ved rap port, er det de po li tisk no mi ner te delta 

ker ne som har vært i fler tall. Forsk nin gen har 

imid ler tid også vært godt re pre sen tert i pro ses sen, 

og alle end rin ger i teks ten i sam men dra get må 

god kjen nes av de re spek ti ve hovedforfatterne i den 

un der lig gen de rap por ten. 

Den ne ord nin gen skal sik re kon sis tens mel lom 

rap port og sam men drag og hind re at rent po li tisk 

mo ti ver te for mu le rin ger kom mer inn i sam mendra 

ge ne. Kon klu sjo ner som har vært gjen stand for 

slik in tens opp merk som het fra både fors ker samfun 

net og det po li tis ke mil jø, fram står som mer 

ro bus te. 

De tet te kob lin ge ne mel lom vi ten skap og po litikk 

in nen for pa ne lets egne or ga ner ska per li ke vel 

spen nin ger og mot set nin ger. Det er der for in gen 

over ras kel se at IPCC-rap por ter ofe blir for bun det 

med en el ler an nen hen del se som sprin ger ut av 

det te spen nings for hol det. 

Et eks em pel er bru dul je ne et ter fer dig stil lel sen 

av ar beids grup pe én sin and re ho ved rap port i 

1995. Den gang ble det, i strid med spil le reg le ne, 

fore tatt end rin ger i ho ved rap por ten et ter at den var 

god kjent av ar beids grup pens ple nums for sam ling. 

Det ut løs te al vor li ge be skyld nin ger mot pa ne let 

24 


om at det be drev en form for vi ten ska pe lig ren vasking 

av ho ved rap por ten. 

Selv en trykk feil kan ska pe tvil om pa ne lets 

in te gri tet. Den fjer de ho ved rap por ten in di ker te 

at is bre ene i Hi ma laya vil le for svin ne in nen 2035. 

Det rik ti ge års tal let skul le være 2350. 

Sli ke er fa rin ger har le det til en grun dig gjennom 

gang og re vi sjon av pa ne lets egne pro se dy rereg 

ler. Et ter bru dul je ne med IPCCs and re ho vedrap 

port ut vik let pa ne let nye reg ler for inn hen ting 

og be ar bei ding av kom men ta rer fra både fors ke re 

og re pre sen tan ter for stat li ge myn dig he ter. 

Hi ma laya-epi so den et ter for ri ge ho ved rap port 

før te blant an net til en styrk ning av pa ne lets le delses 

struk tur for å sik re gode kva li tets sik rings ru ti ner 

og for å bed re dia lo gen mel lom pa ne lets tre 

ar beids grup per. En vik tig år sak til at fei len ikke ble 

fan get opp før rap por ten var pub li sert, var dår lig 

kom mu ni ka sjon mel lom pa ne lets ar beids grup pe 

én og to. 

Et ter den ne epi so den har man også stram met 

inn ru ti ne ne for bruk av pub li ka sjo ner fra ikke-viten 

ska pe lig lit te ra tur. Hi ma laya-kon klu sjo nen var 

hen tet fra en WWF-rap port som ikke had de vært 

gjen stand for vi ten ska pe lig kva li tets kon troll. 

Et ter mer enn 20 års virk som het er IPCC-proses 

sen fort satt en læ rings pro sess. Hver gang en rapport 

ut gis, gjør pa ne let seg er fa rin ger som fø rer til 

bed re pro se dy rer og ru ti ner. Men pa ne let ope re rer 

i et spen nings fylt felt og står over for et van ske lig 

di lem ma: Å ut øve en viss for sik tig het i sine an slag 

for men nes ke skap te kli ma end rin ger og sam ti dig 

for mid le kunn skap på forsk nings fron ten. 

RUNDT SAMME BORD. 

Klimapanelet arbeider i 

skjæringsflaten mellom 

vitenskap og politikk - to 

aktivitetssystemer som 

har ulike formål og ulike 

spilleregler. 

Foto: Naturvårdsverket 


25


Klimavarsler – er det 

mulig? 

Mo del le ne an tar at 30 pro sent av ti den de nes te hund re år vil være pre get av 

temperaturutflatninger som va rer rundt ti år, men de kan ikke si nøy ak tig når dis se 

ut flat nin ge ne fin ner sted. Det er hel ler ikke de res opp ga ve, skri ver kli ma fors ker 

Ey stein Jan sen. 

Den ne ar tik ke len er et ut drag fra boka «Kli ma endrin 

ger i Nor ge – fors ker nes for kla rin ger», skre vet av 

Knut H. Alf sen, Dag O. Hes sen og Ey stein Jan sen. 

Når klimamodelleringsgrupper som le ve rer til FNs 

kli ma pa nel, be reg ner kli ma et fram i tid, la ger de 

pro jek sjo ner ba sert på spe si fi ser te scenarioutslipp. 

Dis se må ikke for stås på sam me måte som vær varsler. 

Det er me nings løst å sam men lig ne klimaframskrivningene 

med det som har skjedd et ter at de 

ble fore tatt, i de talj for di de na tur li ge sving nin ge ne 

ikke er i fase mel lom mo dell og vir ke lig het. Klimapådrivene 

kan være an ner le des enn for ut satt i 

RCP-sce na rio ene som dri ver mo del len, og det kan 

til kom me sol va ria sjo ner og vul kan ut brudd som 

ikke er med i mo dell be reg nin ge ne. Det er der for 

– I si mu le rin ge ne av fram ti dig kli ma 

opp trer sli ke ut flat nin ger na tur lig 

i mo del le ne gjen nom hele det 

21. år hund ret 

mye ube ret ti get kri tikk av kli ma mo del le ne i de ler 

av kli ma de bat ten, hvor mo del lø re ne får pryl for 

noe som de ikke har gjort, og som man hel ler ikke 

kun ne for ven te at de skul le gjø re. 

For ven tet ut fla ting 

I norsk og in ter na sjo nal kli ma forsk ning har det de 

sis te åre ne vært raskt øken de ak ti vi tet knyt tet til 

ut vik ling av vars ler for kli ma et over kor te re tid. Vi 

kan ten ke på det te som å ut fø re vær vars ler, men 

der vars le ne strek ker seg fra noen år til kan skje ti 

år fram i tid. Det te er selv sagt et ter spurt av alle 

bru ker ne av kli ma in for ma sjon. Det er imid ler tid 

van ske lig, for di na tur li ge på driv og ind re pro ses ser 

i kli ma sy ste met på kort sikt vil gi ut slag som overgår 

dem vi får av end rin ge ne i kli ma gass ut slipp. Et 

eks em pel på det te har vi sett de sis te 10–15 åre ne, 

da tem pe ra tur øk nin gen har vist en ut fla ting. Det te 

er egent lig en nor mal til stand og ikke uven tet, selv 

om sli ke ut flat nin ger his to risk sett ikke er på mer 

enn 10–15 år. I si mu le rin ge ne av fram ti dig kli ma 

opp trer sli ke ut flat nin ger na tur lig i mo del le ne 

gjen nom hele det 21. år hund ret for di mo del le ne 

også si mu le rer na tur lig fore kom men de («ind re») 

va ria sjo ner i kli ma. Fak tisk er 30 pro sent av ti den 

ut over i år hund ret pre get av ut flat nin ger i middel 

tem pe ra tu ren med en va rig het på rundt 10 år, 

selv om si mu le rin ge ne gir en opp var ming på fle re 

gra der i lø pet av 100 år. I mo dell ver de nen skjer 

dis se ut flat nin ge ne til fel dig og ge ne relt ikke på det 

26 


tids punk tet sli ke ut flat nin ger skjer i vir ke lig he ten. 

For å kun ne få sam svar mel lom når kli ma ut vik lingen 

fla ter ut el ler ak se le re rer i si mu le rin ge ne, og det 

som blir ob ser vert, må man gjen nom fø re si mu lerin 

ge ne på lig nen de måte som i vær vars ling. Skal 

var se let gis fra og med 1. ja nu ar 2014, be tyr det at 

man må mate mo del len med til gjen ge li ge ob serva 

sjo ner fra at mo sfæ re, hav og land de fore gå en de 

fem–ti år. I til legg må sy ste ma tis ke av vik mel lom 

mo dell og vir ke lig het kart leg ges. Når mo del len så 

kjø res fram i tid, vil fak tisk til stand spe si elt i ha vet 

på vir ke at mo sfæ ren på en sy ste ma tisk måte. 

Kom pli sert øv el se 

Det er den ne sy ste ma tis ke på virk nin gen av 

at mo sfæ ren som gir opp hav til vars ling av kli maut 

vik lin gen fle re år fram i tid. Det te er en me get 

kom pli sert øv el se tek nisk sett. I til legg er det sto re 

til fel di ge va ria sjo ner i kli maet, noe som i li ten grad 

lar seg si mu le re til rett tid og på rett sted. Stu di er 

så langt har vist at våre om rå der er blant dem som 

har et po ten si al til å kun ne vars le kli ma ut vik lin gen 

for noen år fram i tid. Det te er for di så pass mye 

av end rin ge ne hos oss kan fø res til ba ke til ha vet, 

og si den ha vet end rer seg lang somt, vil det kun ne 

gi at mo sfæ ren in for ma sjon over lang tid. Den ne 

ty pen forsk ning vil sik kert være en sen tral del av 

den nes te fa sen av Forsk nings rå dets kli ma pro gram, 

og med det dan ne grunn la get for fram ti di ge kli mavars 

ler. 

Boka «Kli ma end rin ger i Nor ge – fors ker nes for klarin 

ger» gis ut av Uni ver si tets for la get og blir lan sert 

un der Forsk nings rå dets kli ma kon fe ran se i Oslo 30. 

oktober. 












Et av Norges 



MER ENN VÆR. Svar 

fra klimamodellene 

er ikke det samme 

som værvarsler. 



27

Ri si ko-rap por tø ren 

– Snakk mer om ri si ko og mind re om usik ker het, fore slår Ja mes Painter, le de ren av 

Reu ters In sti tu te’s Journalism Fellowship Pro gram me ved Uni ver si ty of Ox ford. 

I sin nye bok av dek ker han at jour na lis ter fore trek ker å snak ke om ka ta stro fer. 

BOKOMTALE 


kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


James Painter: Climate Change in the Media. 

Reporting Risk and Uncertainty 

I.B. Tauris 2013 

Man ge for veks ler vi ten ska pe lig usik ker het med uvi ten het, 

skri ver Painter i boka Climate Change in the Me dia. Dermed 

står fors ke ren over for en pe da go gisk ut ford ring. Tvil 

og usik ker het er en sen tral del av mo der ne forsk ning og 

vi ten skap. For en fors ker kan ofe det å av dek ke kunn skapshull, 

og der med øke usik ker he ten, være et mål i seg selv. Ny 

kunn skap vil all tid rei se nye spørs mål. Det be tyr ikke at 

fors ke re ikke vet, men det be tyr at de vet at det fort satt finnes 

ting som de ikke vet – i til legg til det de vet. 

Iføl ge den sis te ho ved rap por ten fra IPCC er fors ker ne 

nå mer enn 95 pro sent sik re på at men nes ke ne står bak over 

halv par ten av kli ma end rin ge ne si den 1951. Iføl ge CI CE 

RO-di rek tør Ce ci lie Mauritzen er det om trent så sik ker det 

går an å bli. Hun sammenlikner det med hvor sik re vi kan 

være på at sola vil stå opp i mor gen: 

– Kom mer sola til å stå opp i mor gen? Vi er gan ske sik re 

på det, men man kan ald ri være helt sik re. Sånn er na tur fage 

ne, sa Mauritzen un der pres se kon fe ran sen da IPCCs delrap 

port om det na tur vi ten ska pe li ge grunn la get ble lan sert i 

sep tem ber. 

Si den de bat ten om kli ma end rin ger hand ler om fram tiden, 

vil den nød ven dig vis måt te om hand le for skjel li ge grader 

av usik ker het, iføl ge Ja mes Painter. Usik ker het om hvor 

al vor li ge kon se kven se ne blir, når vi må gjø re noe og hvil ke 

mu lig he ter vi har for å hånd te re kli ma end rin ge ne. Men 

der som kli ma de bat ten i det off ent li ge ord skift et hand ler for 

mye om usik ker het, kan det iføl ge Painter føre til hand lingslam 

mel se, for di man all tid kan inn ven de at man ikke skal 

hand le før man er helt sik ker. Der for tar han til orde for å 

pra te mer om ri si ko: 

– Et ar gu ment som ta ler for å bru ke be gre pet ri si ko, er 

at det flyt ter den o fent li ge de bat ten bort fra ide en om at 

be slut nin ger bør ut set tes til man har en de li ge be vis el ler 

full sten dig viss het – og til til tak som kom mer tids nok og på 

grunn lag av ana ly se om kost na der og ri si ko for bun det med 

uli ke valg – in klu dert kost nad og ri si ko ved ikke å gjø re noe, 

sier Ja mes Painter. 

Han pe ker i boka på at ri si ko er noe vi for hol der oss 

til dag lig og at det er en van lig måte å for hol de oss til den 

skum le og ukjen te fram ti den på. For eks em pel for sik rer 

vi hu set mot hen del ser som er lite sann syn li ge, men som 

vil ha sto re kon se kven ser, skul le de inn tre fe. Man ge av 

oss ten ker også på pen sjo nen, fle re tiår før den skal tas ut, 

et tids per spek tiv som er sam men lign bart med fle re av de 

kli ma end rin ge ne som ven tes i fram ti den. Og vi har til lit til 

le gers dia gno ser. 

Ka ta stro fe-jour na li stikk 

Men om ri si ko er den mest frukt ba re må ten å snak ke om 

kli ma end rin ger på, så er ikke det te den mest fore truk ne 

må ten i den vest li ge ver dens me die hus. Painter pre sen te rer 

28 


RISIKO. Vi er vant til å forholde oss til risiko i hverdagen. For eksempel kjøper de fleste av oss forsikring selv om vi vet at vi 

sannsynligvis ikke kommer til å få bruk for den. 

Foto: Pitt Caleb/Flickr 

i boka en ana ly se av hvor dan 18 avi ser i Au stra lia, Frank ri ke, 

In dia, Nor ge, Stor bri tan nia og USA dek ker kli ma fel tet og 

lan se rin ge ne av ho ved rap por te ne fra FNs kli ma pa nel. I 350 

ny hets sa ker iden ti fi ser te han fire hovedvinklinger i dek ningen: 

Ka ta stro fe, usik ker het, mu lig he ter og ri si ko. 

Over 80 pro sent av ar tik le ne gikk for katastrofe-vinklingen 

i dek nin gen av kli ma end rin ge ne. I dek nin gen av lan serin 

gen av tre av rap por te ne fra FNs kli ma pa nel var ka ta strofe-vink 

lin gen til ste de i 90 pro sent av til fel le ne. Det var også 

det mest framtredende bud ska pet i 44 pro sent av ar tik le ne, 

hvor det duk ket opp i over skriften el ler i in gres sen. 

Den nest van lig ste vink lin gen var usikkerhet. Den var til 

ste de i nes ten 80 pro sent av ar tik le ne, men var mind re framtre 

den de og sjel dent do mi ne ren de. 

Mu lig he ter var den tred je van lig ste og til ste de i 27 prosent 

av ar tik le ne. Ho ved sa ke lig hand let dis se ar tik le ne om 

mu lig he te ne for bun det med ikke å fore ta seg noe for å kut te i 

kli ma gass ut slip pe ne. Bare fem ar tik ler i ut val get om tal te forde 

le ne ved å om stil le seg til en grønn øko no mi. I de nor ske 

avi se ne var mu lig he te ne for bun det med ol je bo ring i Ark tis 

den do mi ne ren de vink lin gen. 

Risiko var den minst van li ge vink lin gen av de fire og den 

minst fram tre den de. Ri si ko var et ho ved te ma i bare tre ar tikler, 

og ofe nevnt sam men med de and re vink lin ge ne. 

Iføl ge Painter er fun ne ne som for ven tet og be krefter 

at jour na lis ter ge ne relt lar seg til trek ke av for tel lin ger om 

ka ta stro fer og dom me dag. Avi se nes for ret nings mo dell, hvor 

fær re men nes ker skal dek ke fle re sa ker, be tyr at ge ne ra lis ter 

en der opp med å dek ke spe sia li ser te felt som kli ma, hel se og 

fi nans. Skal ri si ko og sann syn lig het sky ve til side ka ta stro feog 

dommedagsfortellingene i me di ene, må res sur ser leg ges 

inn i sko le rin gen av jour na lis ter, og me die hu se ne må leg ge 

res sur ser i å ha spe sia lis ter i sta ben, kon klu de rer han. 

Samtidig ser han po si ti ve ut vik lings trekk i dek nin gen av 

kli ma fel tet og pe ker på me die nes dek ning av IPCCs spe sial 

rap port om eks trem vær, hvor ri si ko var en fram tre den de 

vink ling i fle re ar tik ler. Han pe ker også på at kli ma forsk ningen 

blir sta dig mer so fis ti kert, og at kli ma mo del ler i sta dig 

stør re grad blir i stand til å kvan ti fi se re og be reg ne usik ker het 

og sann syn lig het. Der med vil usik ker het i stør re grad bli 

målt og tol ket på må ter som gjør det enk le re å bru ke den 

som del av et be slut nings grunn lag. 

Det er lov til å håpe på en ny sol opp gang. 


29


Utviklingsbaner for CO - 2 

konsentrasjonen 

Sce na rio er el ler ut vik lings ba ner kan ikke for ut se fram ti den, men de kan bru kes til å stu de re 

kon se kven se ne av fle re mu li ge tenkte utgaver av framtiden un der git te for ut set nin ger. 

De nye ut vik lings ba ne ne, de så kal te Re pre sen ta ti ve Concentration 

Pathways (RCPs), er den sis te ge ne ra sjo nen av 

sce na rio er som for sy ner kli ma mo del ler med data. Dis se 

nye sce na rio ene be står av fire ut vik lings ba ner for fram ti dig 

kon sen tra sjon av kli ma gas ser og be skri ver mu li ge ut vik lingstrekk 

i ut slipp og are al bruk. 

Hvor mye bi drar vi? 

Sce na rio er har len ge vært brukt av plan leg ge re og be slutnings 

ta ke re til å ana ly se re si tua sjo ner der ut fal le ne er usik re. 

I kli ma forsk nin gen bru kes ut slipps sce na rio er til å un der sø ke 

hvor mye men nes ker bi drar til fram ti di ge kli ma end rin ger, 

gitt usik ker het rundt be folk nings vekst, øko no misk ut vikling 

og ut vik ling av nye tek no lo gi er. Sce na rio er for fram tidi 

ge so sia le og mil jø mes si ge for hold bru kes også til å stu de re 

hvor dan kli ma end rin ger på vir ker uli ke fram tids sce na rio er, 

for eks em pel en fram tid med fle re el ler fær re fat ti ge. 

Klimamodeller er dataprogrammer som beskriver de viktigste 

elementene og prosessene i jordas klimasystem og hvordan 

disse prosessene påvirker hverandre. For å beregne hvordan 

menneskelig aktivitet påvirker klimaet, legger forskerne 

ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning, endringer 

To ty per mo del ler 

Kli ma mo del ler er da ta pro gram mer som be skri ver de vik tig ste 

ele men te ne og pro ses se ne i jor das kli ma sy stem, og hvor dan 

dis se pro ses se ne på vir ker hver and re. Integrated Assessment 

Mo dels er der imot mo del ler som in te gre rer kunn skap fra to el ler 

fle re om rå der, for eks em pel mil jø og øko no mi. 

i arealbruk og endringer i arealdekke inn i modellene. Disse 

faktorene påvirker jordas klima. Hvor store klimagassutslipp 

og hvor omfattende endringer i arealbruk forskerne legger 

inn i modellene, avhenger av antatte sosiale og økonomiske 

utviklingstrekk, slik som økonomisk vekst, teknologisk endring, 

innovasjon, befolkningsvekst og urbanisering. 

Vi ten ska pe li ge fram skritt 

En rek ke til nær min ger til sce na rio er er blitt brukt i tid li ge re 

rap por ter fra FNs kli ma pa nel (IPCC), fra enk le fram stillin 

ger av år lig øk ning i kli ma gass ut slipp til avan ser te framstil 

lin ger av ut slipp ba sert på de tal jer te so sio øko no mis ke og 

tek no lo gis ke for ut set nin ger. Un der for ar bei det til IPCCs 

fem te ho ved rap port ut vik let fors ker ne en ny til nær ming. Én 

av grun ne ne til det te var at be slut nings ta ke re har et end ret 

be hov for in for ma sjon. De er for eks em pel in ter es sert i å 

vite mer om hvor dan det er er mu lig å over hol de må let om 

å be gren se glo bal opp var ming til to gra der. En an nen grunn 

til de nye ut vik lings ba ne ne er vi ten ska pe li ge fram skritt. 

Vik ti ge for bed rin ger er blitt gjort i kli ma mo del le ne si den 

IPCCs fjer de ho ved rap port ble pub li sert i 2007. I takt med 

at kli ma mo del le ne blir mer so fis ti ker te, øker også be ho vet 

for mer de tal jert data som ma tes inn i kli ma mo del le ne. De 

nye ut vik lings ba ne ne tall fes ter an slag for kon sen tra sjon 

av kli ma gas ser over tid. De kal les re pre sen ta ti ve for di hver 

bane kun vi ser én av man ge mu li ge sce na rio er som vil føre til 

et be stemt strå lings på driv – el ler kli ma på virk ning. 

I motsetning til forrige generasjon scenarioer opererer ikke 

de nye utviklingsbanene med en serie av fastlagte antakelser 

for befolkningsvekst, økonomisk utvikling eller teknologi. 

Nå er det i ste det slik at en fast bane for ut slipps kon 

30 


• Høy energiintensitet 

• In gen im ple men tert kli ma po li tikk 

RCP 6 – mid dels ut slipp 

Den ne er ut vik let ved Na tio nal In sti tu te for Environmental 

Stu dies i Ja pan. Strålingspådrivet sta bi li se res kort tid et ter 

2100 ved bruk av en rek ke tek no lo gi er og stra te gi er for å 

re du se re kli ma gass ut slip pe ne. 

sen tra sjo ner til la ter al ter na ti ve so sio øko no mis ke framtidsfortellinger 

som alle kan lede til det sam me ni vå et av strålings 

på driv. Det te gjør det mu lig for fors ker ne å tes te uli ke 

kom bi na sjo ner av kli ma po li tikk og so sia le, øko no mis ke og 

tek no lo gis ke be tin gel ser. 

En an nen vik tig for skjell mel lom de nye ba ne ne og de 

gam le sce na rio ene er at RCPene de ler klo den inn i et ru tenett 

der hver rute må ler om trent 60 kvad rat ki lo me ter. De 

nye ut vik lings ba ne ne gir der med også in for ma sjon om hvor 

ut slipp og are al end rin ger fin ner sted. 

Ut vik ling av sce na rio ene 

En gruppe forskere fra hele verden innenfor klima, energi, 

økonomi og samfunnsvitenskap dannet «Integrated Assessment 

Modelling Consortium» for å lage utviklingsbanene. 

Arbeidet er basert på en fagfellevurdert forskningsprosess. 

Ba ne ne kan fritt las tes ned fra in ter nett, sam men med de fagfellevurderte 

artiklene som forklarer hvordan de ble utviklet. 

Forskere utvikler nå et sett med samfunnsøkonomiske 

scenarioer som kan være med på å veilede klimatiltak, klimatilpasning 

og tiltaksanalyser. Disse blir vurdert i tredje delrapport 

av IPCCs femte hovedrapporten som publiseres i april 2014. 

De fire ut vik lings ba ne ne 

Ut vik lings ba ne ne ba se rer seg på vis se so sio øko no mis ke forut 

set nin ger som skal er stat tes av so sio øko no mis ke ba ner. 

RCP 8.5 – høye ut slipp 

Den ne ba nen er i tråd med en fram tid der in gen fle re po li tis ke 

tiltak er satt i gang for å redusere klimagassutslippene, altså det 

vi kan kal le «bu si ness as usual»-ba nen. Den ne er ut vik let ved 

østerrikske International Institute for Applied System Analysis. 

Karakteriseres av: 

• Tre gan ger da gens CO2-ut slipp in nen 2100 

• Rask øk ning i me tan ut slipp 

• Økt bruk av are al til dyr ket mark og gresslet ter, dre vet av 

befolkningsveksten 

• Be folk ning på 12 mil li ar der i 2100 

• Sva ke re tek no lo gisk ut vik ling 

• Tung av hen gig het av fos silt brenn stof 


• Tung av hen gig het av fos si le bren sel 

• Mid dels energiintensitet 

• Økt dyr ket mark, men mind re gresslet ter 

• Sta bi le me tan ut slipp 

• CO2-ut slipp når top pen i 2060, 75 pro sent over da gens 

nivå, for så å gå ned til 25 pro sent over da gens nivå 

RCP 4.5 – mid dels ut slipp 

Den ne er ut vik let ved Pa ci fic Northwest Na tio nal Laboratory 

i USA. Strålingspådrivet sta bi li se res kort tid et ter 2100 

gjen nom re la tivt am bi si øse ut slipps re duk sjo ner. 


• La ve re energiintensitet 

• Mange skogplantingsprogram 

• Av tak en de bruk av dyr ket mark og gresslet ter, som føl ge 

av økte av lin ger og end ret kost hold 

• Streng klimapolitikk 

• Sta bi le me tan ut slipp 

• CO2-ut slipp øker litt før de av tar fra 2040 og ut over 

RCP 2.6 – lave ut slipp 

Den ne er ut vik let ved PBL Netherlands Environmental 

Assessment Agen cy. Her når strålingspådrivet 3,1 watt per 

kvad rat me ter før det fal ler til 2,6 watt per kvad rat me ter i 

2100. For å nå det te ni vå et kre ves am bi si øse ut slipps re duksjo 

ner over tid. 


• Fal len de ol je for bruk 

• La ve re energiintensitet 

• En ver dens be folk ning på ni mil li ar der i 2100 

• Økt bruk av dyr ket mark grun net pro duk sjon av bio ener gi 

• Mer hus dyr hold 

• Me tan ut slipp re du sert med 40 pro sent 

• CO2-ut slipp på da gens nivå fram til 2020, der et ter nedgang 

og ne ga ti vt i 2100 

• CO2-kon sen tra sjo ne ne når top pen rundt 2050, et ter fulgt 

av en mo de rat ned gang til om trent 400 ppm i 2100 

Teksten er utarbeidet av CICERO Senter for klimaforskning i samarbeid 

med blant and re Glen Pe ters, Richards H. Moss, Jae Edmonds, Kathy 

Hibbard, As bjørn Aa heim, Jan Fuglestvedt, Reto Knutti, Jac que line 

Flückiger Knutti, Mic hael Böttinger, Char lie Wil son og Pad dy Coul ter. 


31


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 


44,2Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 



2011 

0,51 


1959–2011 

2011 

34 

2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




3,0 2012–2013 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 

Måned 




C 

O 

Foto: Jon Pet ter Rei nert sen 

Navn: 

Stilling: 

Øy vind Chris to pher sen 

Sjefin gen iør i Mil jø di rek to ra tet 

In spi rert av: Pro fes sor Bert Bo lin 

På baksiden 

Mil jø di rek to ra tet er Nor ges knu te punkt for FNs kli ma pa nel, og 

Øy vind Chris to pher sen er «the grand old man» i det te ar bei det. 

Kli ma pa ne lets fem te ho ved rap port er hans fjer de. Nå gle der han 

seg til del rap por te ne som kom mer nes te vår, om ef fek ter og 

til pas ning og ut slipps til tak. 

Er du for nøyd med hvor dan del rap port 1 

er mot tatt så langt? 

Ja, rap por ten har blitt vel dig po si tivt mottatt, 

og det har vært mye om ta le i me diene 

både før og et ter lan se ring. Jeg tror rap por ten 

vil være et vik tig inn spill til na sjo nal kli mapo 

li tikk og de in ter na sjo na le kli ma for handlin 

ge ne. 

Hvem er ansvarlige for klimaendringene? 

Iføl ge FNs kli ma pa nel er det eks tremt 

sann syn lig (95–100 %) at men nes ke lig 

på virk ning har vært ho ved år sa ken til den 

ob ser ver te glo ba le opp var min gen si den 

mid ten av 1950-åra. 

Er du be kym ret for fram ti da? 

Ja, si tua sjo nen er al vor lig. Samtidig vi ser 

del rap por ten at det er mu lig å unn gå de 

mest al vor li ge kon se kven se ne, selv om det er 

kre ven de. 

Har du et øns ke til kli ma fors ker ne? 

Jeg vil hel ler snu på det: Fors ke re le ve rer 

forsk nings re sul ta ter. Jeg øns ker at de som 

fat ter be slut nin ger, set ter seg inn i den ne 

so li de og ba lan ser te kunn ska pen. 

Hva er ditt kli ma råd til folk flest? 

Det er vik tig med be viss te og en ga sjer te forbru 

ke re. Jeg tror folk flest øns ker å bi dra til 

et bed re mil jø. Vi for bru ke re må også stil le 

krav. Spør gjer ne et ter fle re syk kel sta tiv på 

job ben el ler par ke rings plas ser med el billa 

de re. Alle mon ner drar. 

TEKST: MO NI CA BJER ME LAND



6 13 

Kull — fortsatt konge 

Stor uenighet i Warszawa ■ Klimajoker i Brasil ■ Flykter fra havnivåstigning 

■ Setter pris på marka ■ Kulturarv i fare

Stor uenighet i Warszawa ■ Klimajoker i Brasil ■ Flykter fra havnivåstigning 

■ Setter pris på marka ■ Kulturarv i fare 

Innhold 

6 

Leder: Den vik tig ste sam ta len 3 

— Kull er fort satt kon ge 4 

Polsk riksdag 6 

Klimajoker i Bra sil 8 

In tet nytt fra IEA 11 

Inn hen tes av fram ti den 12 

Ikke bare kli ma 15 

Kli ma ram mer kulturminner 16 

Sjølvstyrt kartlegging 18 

Set ter pris på Mar ka 20 

— Kunn ska pen vi tren ger 22 

So fie pri sen til Mc Kib ben 23 

12 

Kronikk: Start ut vik ling av havvindkraft no! 24 

Kommentar: Hvor er kli ma vit se ne? 26 

Debatt: Grønn pro test best for kli ma? 27 

Postadresse 

CICEP – nyt tig forsk ning på po li tikk 28 


0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

20 


Smit te mel lom men nes ke og dyr 30 

Ti år med kli ma sat sing — og vi fort set ter! 33 

TEMPO 

Hvordan sikre aksept 36 

E-post 


Bokomtale: Greitt å vite 38 



6 13 

30 

Klimafakta: Re kord høye kon sen tra sjo ner 39 

Kull — fortsatt konge 

Verden har mål om å begrense 

utslipp av klimagasser. Men 

foreløpig er forbrenning av kull 

en viktig kilde til utslipp. 

Foto: Fernando Vergara/ 

Scanpix

Leder 

Klima | 6 – 2013 

REDAKSJON 

Christian Bjørnæs (redaktør) 












Formgivning 




13.12.2013 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

10.100 





Den vik tig ste sam ta len 

Norsk ol je in du stri skal av vik les. Spørs må let er om vi skal ven te til norsk sok kel er tom, el ler om 

vi skal gjø re det tid li ge re. Det er kan skje den vik tig ste sam ta len Nor ge skal ha, og den har ikke 

en gang be gynt. La oss star te i 2014. 

Skal vi unn gå en opp var ming stør re enn 2 gra der cel si us, må to tre de ler av ver dens fos si le re ser ver 

bli lig gen de i bak ken. Iføl ge Glo bal Carbon Budget 2013 som ble pre sen tert i no vem ber, økte de 

glo ba le ut slip pe ne av kli ma gas ser med 2,2 pro sent fra 2011 til 2012. Si den den in du stri el le re volusjonen 

har konsentrasjonen av CO2 i at mo sfæ ren økt med 40 pro sent. Når CO2-konsentrasjonen 

først har økt, tar det man ge hund re år for na tu ren å re du se re den. Der med ak ku mu le res CO2 

i at mo sfæ ren. Samtidig vet vi at det er en til nær met 

li ne ær sam men heng mel lom ak ku mu ler te CO2-utslipp 

og tem pe ra tu ren på jor da. Fort set ter vi å øke ut slippe 

ne i da gens tem po, vil vi i rundt år 2030 ha fylt 

Det betyr at vi må 

at mo sfæ ren med så mye CO2 at temperaturøkningen forberede oss 

bik ker 2 gra der cel si us. 

Å snu en øken de trend til en syn ken de trend tar tid. Øns ker vi å be gren se tem pe ra tur øk nin gen 

til un der 2 gra der cel si us, kan vi ikke ven te til 2030 med å fin ne en løs ning. Vi kan hel ler ikke 

ven te til vi får en glo bal av ta le om re duk sjon av kli ma gass ut slipp, for mest sann syn lig kom mer det 

ingen. 

Det som imid ler tid øker, er pro duk sjo nen av for ny bar ener gi. Øker an de len for ny bar ener gi så 

mye som vi «alle» vil, så er stat ter den til slutt så mye kull, olje og gass at vi hol der tem pe ra turøk 

nin gen un der 2 gra der cel si us. Bra for ver den, men dår lig for Nor ge. Det vil nem lig gjø re sto re 

de ler av norsk olje og gass ver di løs. Statskassen vil mis te inn tek ter, og nord menn vil mis te job ber. 

Der for bør vi ha en de batt om hvor dan og i hvil ket tem po vi skal av vik le norsk oljeog gass in dustri. 

Den fi nan si er er sto re de ler av norsk vel ferd og vi kan ikke ri si ke re at den plut se lig for svin ner. 

Når et ter spør se len et ter fos silt bren sel syn ker, vil pri se ne fal le, og da er det lan de ne med de høyes 

te pro duk sjons kost na de ne som ram mes først. 

Det be tyr at vi må for be re de oss. Vi må byg ge 

opp and re in du stri er. Vi må reg ne på hva det 

kos ter oss i vel ferds tap å ven te med å leg ge 

om in du stri en vår sammenliknet med å star te 

tid li ge re. Vi må fin ne ut av hvor dan vi skal 

pri ori te re. Det te tar tid. Lang tid. Vi bør 

star te med det sam me. 


konstituert kommunikasjonsdirektør 

i CICERO Senter for klimaforskning

— Kull er fort satt kon ge 

Trass i en eksplosiv global fornybarvekst: Kull er fortsatt den ubestridte 

energikilden. 

MO NI CA 

BJER ME LAND 





De glo ba le ut slip pe ne fra for bren ning av fossilt 

bren sel og se ment pro duk sjon nåd de i fjor 

re kord høye 35 mil li ar der tonn CO2, 58 pro sent 

over 1990-ni vå et. Det kom mer fram i Glo bal 

Carbon Projects (GCPs) år li ge ana ly se av glo ba le 

karbonutslipp, pub li sert un der kli ma topp mø tet i 

War sza wa i no vem ber. 

Ver den har gjen nom FN satt seg som mål å 

be gren se den glo ba le opp var min gen til to gra der 

over før in du stri elt nivå (togradersmålet). Men det 

vil kre ve at ut slip pe ne når top pen og be gyn ner å 

avta mot et lavt nivå in nen 2050. 

– For øye blik ket er det vel dig van ske lig å se 

noen tegn til at vi kom mer til å nå top pen i nærmes 

te fram tid. Kull er fort satt kon ge, sier Glen 

Pe ters, en av for fat ter ne bak stu di en og fors ker ved 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning, til The New 

York Times. 

alt så kutt, ikke bare la ve re vekst i ut slipp, sier forsker 

Ste fen Kallbekken, for ti den i per mi sjon fra 


Kli ma mi nis ter Tine Sund toft sier ver den nå må 

bry te den his to ris ke sam men hen gen mel lom økono 

misk vekst og økte kli ma gass ut slipp: 

– Vi må leg ge til ret te for grønn vekst, og da 

— Vi trenger kutt på 

tre prosent per år for 

å holde oss innenfor 

FNs togradersmål 

4 

Foto: Eastcolfax/Flickr 

Ut slipps veks ten stag ne rer 

I 2012 var glo ba le ut slipp av kar bon di ok sid 2,2 

pro sent høy ere enn i 2011. Ba sert på es ti ma ter for 

øko no misk ak ti vi tet i 2013, ven tes ut slip pe ne å 

sti ge 2,1 pro sent i 2013. Dis se vekst ra te ne er noe 

la ve re enn den gjen nom snitt li ge veks ten de sis te ti 

åre ne, som har vært 2,7 pro sent per år. 

– Det er selv sagt bra at ut slipps veks ten er 

noe la ve re i år enn tid li ge re. Samtidig må vi ikke 

glem me at vi tren ger kutt på tre pro sent per år for 

å holde oss innenfor FNs togradersmål. Vi tren ger 

IKKE NÆR. 

CICERO-forsker 

Glen Peters tror 

ikke vi når toppen 

på CO 2 

-utslippene i 

nærmeste framtid. 


kre ves sto re glo ba le in ves te rin ger i forsk ning, tekno 

lo gi og kunn skap. I til legg må vi være vil li ge til 

å bru ke vir ke mid ler som gjør at det løn ner seg å 

vel ge mil jø venn lig. Der for ar bei der re gje rin gen for 

en glo bal pris på kar bon, sier Sund toft, som del tok 

på kli ma topp mø tet i War sza wa. 

2012: Fortsatt av hen gi ge av kull 

Men mens vi ven ter på karbonprising, fort set ter 

vi å slip pe ut kli ma gas ser i at mo sfæ ren. Fjoråret 

ble det sto re kullåret: Tys ke to ta le CO2-utslipp 

økte 1,8 pro sent, kull voks te med 4,2 pro sent. 

Ja pan ske ut slipp økte i 2012 med 6,9 pro sent, kull 

med 5,6 pro sent. EU28-ut slip pe ne ble re du sert 

med 1,3 pro sent, men ut slip pe ne fra kull voks te 

med 3,0 pro sent. In dis ke ut slipp økte 7,7 pro sent, 

kull ale ne voks te med 10,2 pro sent. 

Po len, som var vert for FNs 19. parts mø te til 

Kli ma kon ven sjo nen, re du ser te kli ma gass ut slip pe ne 

sine med 3,1 pro sent i 2012, men har fort satt en av 

Eu ro pas mest kull-av hen gi ge øko no mi er. 


– Ut vik lings trek ke ne in nen for ny bar ener gi er 

po si ti ve ver den over. Li ke vel kla rer alt så ikke den 

økte pro duk sjons ka pa si te ten å for tren ge kull forbru 

ket, sier Glen Pe ters. 

Kina bak 70 pro sent av 

ut slipps øk nin gen 

Syt ti pro sent av veks ten i de glo ba le ut slip pe ne 

skyl des økte ut slipp i Kina. Ki ne sis ke ut slipp voks te 

hele 5,9 pro sent i 2012. Gjen nom snitts veks ten per 

år de sis te ti åre ne har lig get på 7,9 pro sent. 

– Selv om for ny bar for bru ket og vann kraften 

i Kina voks te rundt 25 pro sent i 2012, fra et lavt 

ut gangs punkt, ble det te mer enn opp veid av en 6,4 

pro sents øk ning i for bru ket av kull, det te fra et al lere 

de høyt ut gangs punkt, sier Glen Pe ters. 

Kull står for om lag 68 pro sent av Ki nas for bruk 

av ener gi, mens vann kraft og for ny bar ener gi står 

for om lag åtte pro sent. CO2-ut slip pe ne i USA 

fort sat te sin ned gang med 3,7 pro sent i 2012. Kullutslippene 

had de en ned gang på tolv pro sent. 

– Hvis USAs ut slipps re duk sjo ner de sis te fem 

åre ne videreføres, og de ki ne sis ke ut slip pe ne fortset 

ter sin vekst, vil Kina slip pe ut mer enn USA 

– per hode – i pe ri oden 2020–2025, sier Pe ters. 

Al le re de i dag slip per Kina ut det sam me som 

EU per hode; sju tonn CO2. 

– Ki nas ras ke øko no mis ke vekst de sis te ti åre ne 

har kan skje skapt va ri ge for de ler for inn byg ger ne, 

men dess ver re har det også hatt en stor kost nad for 

mil jø et. Tra di sjo nelt sett ten ker vi at Kina fort satt 

hen ger et ter ut vik lings lan de ne i CO2-ut slipp, men 

fak tum er at Kina er sam men lign bart med man ge 

in du stri land når det gjel der ut slipp per capita, sier 

Pe ters. 

To tre de ler av an be falt meng de er 

brukt opp 

Den sis te kli ma rap por ten fra FNs kli ma pa nel pe ker 

på at ku mu la ti ve ut slipp ikke skal over sti ge 2.900 

milliarder tonn CO2 for at vi skal ha en sjan se til å 

hol de glo bal snitt-tem pe ra tur øk ning un der to grader. 

Ver dens sam fun net har al le re de slup pet ut 69 

pro sent av det te. 

– Ten den sen må re ver se res og CO2-ut slip pe ne 

fal le kraftig der som vi skal be gren se glo bal opp varming 

til to gra der, sier pro fes sor Co rin ne Le Quéré 

ved Tyndall Cent re for Climate Change Re search 

ved Uni ver si ty of East Ang lia. Hun le det GCPstu 

di en som in vol ve rer 49 for fat te re fra ti land. 

I mai i år over skred meng den kar bon di ok sid i 

at mo sfæ ren il le vars len de 400 de ler per mil li on, det 

te for før s te gang si den må lin ge ne star tet på Mauna 

Loa-ob ser va to ri et i 1958. 

MER KULL. I 2012 

reduserte EU samlet 

klimagassutslippene 

sine, men utslippene 

fra kull vokste med 

3,0 prosent. 

Foto: Kate Ausburn/Flickr 


5

Polsk riksdag 

Det har vært årlige klimaforhandlinger siden 1995. Årets forhandlinger var et 

lite steg i en stor pro sess, men var det et steg fram over el ler bak over? 

STEF FEN 

KALLBEKKEN 




6 

Fra 11. til 23. no vem ber var 194 land sam let i Warsza 

wa til Kli ma kon ven sjo nens 19. parts mø te (COP 

19). På for hånd var det ven tet at den nye glo ba le 

av ta len, kli ma fi nan sie ring og kli ma ska de vil le bli de 

van ske lig ste te ma ene. Ett døgn på over tid ble parte 

ne eni ge om en pak ke med be slut nin ger som skal 

hol de lan de ne på spo ret i ret ning en kli ma av ta le 

in nen 2015. 

Den nye glo ba le av ta len 

På for hand lin ge ne i Dur ban i 2011 ble par te ne 

eni ge om at de in nen 2015 skal inn gå en ny glo bal 

kli ma av ta le som om fat ter alle land og som skal 

gjel de fra 2020. Et vik tig mål for årets parts mø te 

var å leg ge et fun da ment for den ne av ta len. Det 

var blant an net håp om å få på plass en tids plan for 

når par te ne skal spil le inn sine nye for plik tel ser. De 

ble eni ge om en tids plan, inn spil le ne skal kom me 

— Det store bildet fra årets 

klimatoppmøte er nokså dystert 

in nen før s te kvar tal i 2015. Det te er se ne re enn 

man ge øns ket, men li ke vel før det sto re mø tet i 

Pa ris i no vem ber 2015. For å få kon sen sus måt te 

imid ler tid par te ne inn gå et kom pro miss som 

ut van ner ved ta ket: Det er ikke len ger for plik tel ser 

par te ne skal spil le inn, men bi drag. Ord val get er 

vik tig, og «bi drag» er et sva ke re ord, som ikke er 

like bin den de. Det er fore lø pig usik kert eks akt hva 

det te vil bety, men det er de fi ni tivt ikke en po si tiv 

endring. 

I lø pet av to uker i War sza wa for søk te par te ne 

også å bli eni ge om noen vik ti ge ele men ter som skal 

inn gå i den nye glo ba le av ta len. I sis te mi nutt ble 

hele den ne teks ten flyt tet ut av ved ta ket, for di det 

gan ske en kelt var for stor uenig het, selv om ge nerel 

le prin sip per. 

Kli ma fi nan sie ring 

Ett av årets al ler van ske lig ste tema var kli ma fi nansie 

ring. De rike lan de ne har tid li ge re lo vet å bi dra 

med 100 mil li ar der dol lar i året til kli ma til tak i fatti 

ge land in nen 2020. Et vik tig krav i år var å få på 

plass en opp trap pings plan fram mot 2020, slik at 

det kom mer inn pen ger til kli ma til tak også i dis se 

åre ne, og for å sik re at de rike lan de ne fak tisk kla rer 

å bi dra med 100 mil li ar der i 2020. 

Noen klar plan for opp trap ping av kli ma fi nansie 

ring lyk tes par te ne ikke å bli eni g om. Ved ta ket 

sier at fi nan sie rin gen skal økes, men uten å tid fes te 

el ler tall fes te noen opp trap pings plan. 

Kli ma ska de 

I fjor ble lan de ne eni ge om at de i år skul le etab le re 

en me ka nis me for å hånd te re tap og ska de knyt tet 

til eff ek te ne av kli ma end rin ger i ut vik lings land. I 

for hand lin ge ne i War sza wa sto rike land steilt mot 

fat ti ge land. De fat ti ge lan de ne øns ket en se pa rat 

me ka nis me, en tred je pi lar i for hand lin ge ne ved 

si den av ut slipps kutt og kli ma til pas ning. De rike 

lan de ne øns ket at kli ma ska de skal be hand les som 

en del av te ma et kli ma til pas ning. 

Landene ble etter intense forhandlinger enige om 

å opprette Warszawa-mekanismen for tap og skade. 

De rike lan de ne fikk det som de vil le i før s te om gang. 

Mekanismen skal behandles under temaet klimatil 

pas ning, men det te skal opp til ny vur de ring i 2016. 

Lyk kes kli ma po li tik ken? 

Det sto re bil det fra årets kli ma topp mø te er nok så 

dys tert, men det fin nes noen lys punk ter. Par te ne 

lyk tes å bli eni ge om et mer kom plett re gel verk for 

be va ring av regn skog, in klu dert reg ler for re sul tatba 

sert fi nan sie ring av regnskogbevaring, et tema 

som har vært spe si elt vik tig for Nor ge. Par te ne ble 


også eni ge om hvor dan lan de ne skal måle og rappor 

te re på sine ut slipps mål fram til 2020. 

Det er imid ler tid far lig å stir re seg blind på hva 

som skjer inn ad i kli ma for hand lin ge ne. Må let på 

om den in ter na sjo na le kli ma po li tik ken lyk kes, er 

om ut slip pe ne går ned – og om vi står bed re rus tet 

til å tak le kli ma end rin ge ne. 

Det par te ne blir eni ge om på de år li ge partsmøtene, 

er på man ge må ter en opp sum me ring av hva 

hvert land er vil lig til å gjø re. Dyk ti ge for hand le re 

kan fin ne gode løs nin ger og pres se litt mer ut av mag 

re løfter. Hvis for hand lin ge ne bru kes på rik tig måte, 

kan de sette klimapolitikk på dagsorden nasjonalt 

kli ma po li tik ken? De glo ba le ut slip pe ne kom mer til 

å øke med litt over 2 pro sent i år. Veks ten er la ve re 

enn tid li ge re år, men det er fort satt vekst, mens det 

bur de være en re duk sjon. 

Ny glo bal kli ma av ta le i 2015? 

De in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne er inne i 

en van ske lig pe ri ode, blant an net på grunn av det 

re du ser te am bi sjons ni vå et i kli ma po li tik ken i Ja pan 

og Au stra lia. Nå ser par te ne ut til å være på vei mot 

en av ta le som min ner mye om Kø ben havn-er klærin 

gen fra 2009, med and re ord et sy stem ba sert på 

hva hvert en kelt land er vil lig til å gjø re. Der som 

og skape større politisk handlingsvilje. I siste instans 

skal politikken likevel vedtas nasjonalt. Derfor er 

kanskje det viktigste målet på det globale arbeidet å 

se hva som er sum men av na sjo nal po li tikk. I år har 

det vært flere tilbakeskritt enn framskritt. 

Australia fikk ny regjering etter valget i september. 

Den har al le re de ruk ket å leg ge ned lan dets 

klimakommisjon og ønsker å avvikle den planlagte 

CO2-avgiften og kvotehandelssystemet. Australia 

har i dag et re la tivt lite am bi si øst mål om å kut te 

ut slip pe ne med 5 pro sent fra 2000 til 2020. Iføl ge 

en analyse vil den nye regjeringens planer trolig 

innebære at utslippene i stedet øker med 12 prosent. 

Ja pan har tid li ge re lo vet å kut te sine ut slipp med 

25 pro sent fra 1990 til 2020. I for ri ge uke an nonser 

te re gje rin gen der et nytt mål som in ne bæ rer en 

øk ning på 3 pro sent fra 1990 til 2020. 

Hva skjer så med ut slip pe ne? Pe ker tren den i 

rik tig ret ning til tross for fal len de am bi sjons ni vå i 

par te ne skal få til en e fek tiv og rett fer dig av ta le i 

Pa ris om to år, må det der for først skje en mo bi li sering 

i kli ma po li tik ken na sjo nalt. 

FN for sø ker å ska pe en slik mo bi li se ring blant 

an net ved å inn kal le til et kli ma topp mø te i New 

York 23. sep tem ber nes te år. Hva som blir sagt og 

lo vet på det te mø tet, vil gi vik ti ge sig na ler om hva 

par te ne kan bli eni ge om i Pa ris. 

Det er vik tig å un der stre ke til slutt at de glo ba le 

ut slip pe ne må re du se res, men det be tyr ikke – slik 

man ge hev der – at vi nød ven dig vis må ha en glo bal 

av ta le. Det er de sam le de ut slipps re duk sjo ne ne 

som er av gjø ren de, ikke hvor dan de kom mer i 

stand. Gitt den dår li ge fram driften i ar bei det med 

en glo bal kli ma av ta le, er det vik tig å in ten si ve re 

ar bei det med and re for mer for in ter na sjo nalt 

kli ma sam ar beid, for eks em pel om kort lev de kli magas 

ser og sam ar beid mel lom byer. 

UENIGE. Delegater 

diskuterer tap og 

skade siste dag i 

forhandlingene. 

Foto: IISD 


7

NOTISER 

– Må ut fors ke fol ke lig motstand 

De sis te ti åre ne er av sko gingen 

i Bra sil re du sert med 75 

pro sent, med god hjelp fra 

Nor ge. 

– REDD+ er tro lig den 

enes te gode kli ma ny he ten 

på ver dens ba sis, iføl ge 

stats sek re tær Car los Nobre i 

det bra si li an ske Forsk nings-, 

ut vik lings- og innovasjonsdepartementet. 

Han del tok 

på se mi na ret «Hva skjer med 

av sko gin gen og REDD+ i 

Bra sil?» i Oslo i ok to ber, der 

toppo li ti ke re, mil jø en gasjer 

te og skog fors ke re fra 

AK SEPT EL LER IKKE. Stats - 

Bra sil møt te dit to fra Nor ge. 

sek re tær Car los Nobre vil fors ke Må let var å gjø re opp sta tus 

på hold nin ge ne folk har til av - for skogsamarbeidet og ten 

sko gin gen i Bra sil. 

ke fram over. 

Foto: Mo ni ca Bjer me land – Men få snak ker om folks 

ak sept av REDD+. Det må vi 

gjøre noe med, po eng ter te Nobre. – 94 pro sent av bra si lia ner ne er 

imot av sko ging, og over 50 pro sent sy nes av sko ging er en stor mil jømes 

sig ut ford ring. Det må forskes mer på den folkelige motstanden 

mot avskoging, sa han. 

Nor ges regnskogsatsing i det blå 

Nor ge er fast for plik tet til vi de re skog vern, sa kli maog mil jø vern minis 

ter Tine Sund toft på en stor REDD-kon fe ran se i Oslo i ok to ber. Men 

mu lig hets rom met ble kraf tig snev ret inn av den rød grøn ne re gje ringen. 

Rett før den gikk av, over før te den om trent 2,75 mil li ar der nor ske 

kro ner til den bra si li an ske sta tens Ama zo nas-fond. 

I fjor høst fore slo både Høy re og Frp å kut te i be vilg nin gen til 

skog pro sjek tet, som er på tre mil li ar der for 2013, skri ver Da gens 

Næ rings liv. Høy re vil le kut te 750 mil li oner kro ner, mens Frp vil le kut te 

to mil li ar der kro ner. Høy re be grun net det blant an net med at «det 

er gren ser for hvor mye pen ger det er nød ven dig å ha stå en de på 

kon to», skri ver avi sa. 

Nå er kon to en tømt og pen ge ne over ført til Bra sil, der med blir det 

van ske li ge re for den blå re gje rin gen å kut te i skogsatsingen nes te år 

for å ska pe rom for and re pri ori te rin ger. Skogvernavtalen mel lom Nor 

ge og Bra sil in ne bæ rer at Nor ge be ta ler for opp nåd de re sul ta ter. Det 

er blitt ty de li ge re at pen ge ne fak tisk til hø rer Bra sil, og at de bru kes 

som sik ker het når fon det inn går av ta ler om å støt te pro sjek ter. Hvis 

Bra sil opp når må le ne, men Nor ge ikke har pen ger til å be ta le for dem, 

vil det være et brudd med av ta len og svek ke til li ten. Spørs må let vil da 

bli: Hol der ikke Nor ge ord? skri ver Da gens Næ rings liv. 

Klimajoker i 

Fo ku set på øko no misk vekst har ført 

til store ødeleggelser og avskoging i 

Brasils unike regnskog, Amazonas. I et 

krafttak klarte myndighetene mellom 

2004 og 2012 å redusere avskog- 

in gen med 75 pro sent, men ennå er 

det skjær i sjø en. Og nes te år er det 

presidentvalg. 

SOL VEIG AAMODT 

dok tor grads sti pen diat, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Re gje rin gen har grunn til å være stol t over regnskogssuksessen, 

men det fin nes fort satt ak tø rer 

som me ner Bra sil bør øke sine kli ma po li tis ke am bisjo 

ner. Blant dem er kvin nen som lig ger an til å bli 

en jo ker i nes te års kamp om pre si dent em be tet i 

Bra sil, tid li ge re mil jø vern mi nis ter Ma ri na Sil va. 

Mi nis te ren som gikk 

Ma ri na Sil va var mil jø vern mi nis ter i Lula da Sil vas 

re gje ring fra 2003. Hun var en po pu lær mi nis ter 

med stor le gi ti mi tet blant både mil jø ak ti vis ter 

— Flere kan komme til å stemme 

på Marina fordi de er lei av den 

tradisjonelle politikken 

og fag be ve gel se. Den ne ster ke po si sjo nen, samt 

hen nes bak grunn fra regnskogstaten Acre, gjor de 

hen ne i stand til å få de vekst ori en ter te del statsre 

gje rin ge ne i Ama zo nas til å gå med på en sterk 

o fen siv mot ulov lig av sko ging, et stort gjen nombrudd 

i Bra sils kli ma po li tikk. 

Likevel så Marina stadig flere avgjørelser i regjerin 

gen gå imot det hun men te var god kli maog 

mil jø po li tikk, og i 2008 trakk hun seg fra mi nis terpos 

ten. Året et ter meld te hun over gang fra Ar beider 

nes par ti, Partido dos Trabalhadores (PT) til Det 

8 


Bra sil 

grøn ne par ti et, Partido Verde (PV). I 2010 stil te 

hun som De grønnes kandidat i presidentvalget. 

Mil jø ned pri ori te res 

I val get i 2010 opp nåd de Ma ri na langt høy ere 

po pu la ri tet enn De grøn nes valg opp slut ning skul le 

til si. Kli ma var hennes fa ne sak, og de and re kandi 

da te ne ble nødt til å de bat te re og ta stand punkt 

for en o f en siv kli ma po li tikk. Til slutt kom Ma ri na 

på tred je plass med 19 pro sent. Fa vo rit ten, Dilma 

Roussef fra PT, vant og ble Bra sils før s te kvin neli 

ge pre si dent. 

Som pre si dent har Dilma stort sett vi de re ført 

Lulas po li tikk på de fles te om rå der, men man ge 

me ner hun har svik tet kli ma og mil jø. Dilma har 

un der skre vet en ny skog lov, som mil jø ver ne re 

me ner på sikt vil føre til økt av sko ging, sam ti dig 

som kli ma gass ut slip pe ne fra trans port og energi 

pro duk sjon øker. Mil jø be viss te vel ge re øns ker 

der for Ma ri na vel kom men som kan di dat i pre sident 

val get i ok to ber 2014. 

En ny type par ti 

Pre si dent val get i Bra sil er imid ler tid ikke noe man 

bare kan mel de seg på. For å stil le må man være 

kan di dat for et god kjent po li tisk par ti. Uav hengi 

ge kan di da ter kan ikke stil le. Si den sist valg har 

Ma ri na meldt seg ut av De grøn ne for å star te et 

nytt og al ter na tivt par ti, Rede Sustentabilidade 

(Rede), best over satt med «nett verk for bæ re kraftig 

het». 

Rede skul le være en ny type par ti, en be ve gel se 

med gras rot til knyt ning og vi sjo ner for fram ti den. 

«Det te er ikke en tid for prag ma tis me, men en 

tid for drøm mer», sa Ma ri na, da Rede ble lan sert. 

Den sto re drøm men om Rede ble imid ler tid knust 

ved før s te for søk, da valg ret ten i Bra sil un der kjen te 

par ti et for di det mang let nok un der skrifter. 

Un der kjen nel sen var et hardt slag for Ma ri na 

og hen nes kli ma be viss te til hen ge re, og po li tisk 

prag ma tis me ble ak tu elt li ke vel. Et ter fle re run der 

inn ad i Rede, og med va rie ren de støt te fra sine 

med ar bei de re i nett ver ket, meld te hun over gang 

til Bra sils so sia lis tis ke par ti, Partido Socialista 

Brasileiro (PSB), og hun ble lan sert som vi se pre sident 

kan di dat for PSB pre si dent kan di dat Eduar do 

Cam pos. 

Ma ri na selv har vært til ba ke hol den med å 

be krefte at hun er vi se pre si dent kan di dat, og det 

spe ku le res heftig om hun fort satt job ber 

med mu lig he ten til å bli pre si dent kan 

JOKEREN. Marina Silva er 

jokeren i neste års kamp 

om presidentembetet i 

Brasil. 

Foto: Msilvaonline/Flickr 


9

di dat. Den en de li ge lan se rin gen av kan di da ter er 

ven tet i mars. 

Dilmas di lem ma 

Uan sett bør kli maog miljøtilhengere være fornøy 

d med den po li tis ke støy en som ska pes rundt 

Ma ri na. At hun ikke har gitt opp et ter Re des 

ne der lag, ty der på at hen nes til ste de væ rel se fort satt 

vil gjø re kli ma og mil jø til vik ti ge valg kamp te ma. I 

me nings må lin ger blant vel ger ne lig ger Ma ri na nå 

på and re plass et ter pre si dent Dilma. 

Dilmas po pu la ri tet har vært da len de. Spe si elt 

har de sto re pro tes te ne i fle re bra si li an ske byer i 

juni i år gjort at re gje rin gen er på vakt. At Ma ri na 

er så po pu lær, kan tvin ge re gje rin gens fo kus over på 

mil jø og kli ma. Den kan bli nødt til å love å le ve re 

på dis se om rå de ne for å be hol de hå pet om gjen valg. 

Det te er et di lem ma for Dilma. Hun er godt fornøyd 

med inn sat sen mot av sko ging og vil nå helst 

bru ke pen ger på økt øko no misk vekst, in klu dert 

økt ol je ut vin ning i Bra sil og nye dam an legg for 

vann kraft i Ama zo nas. 

Marinas ster kes te kort i valg kam pen er hen nes 

le gi ti mi tet og kom pro miss løs het i sa ker om kli ma 

og mil jø. Hun fram står som se ri øs og hardt ar beiden 

de og er den enes te som har klart å klat re mot 

top pen i bra si li ansk po li tikk med mil jø som fa nesak. 

Fle re kan kom me til å stem me på Ma ri na for di 

de er lei av den tra di sjo nel le po li tik ken, der mye 

lo ves og lite iverk set tes. 

Med Ma ri na som vi se pre si dent kan di dat øker 

også Cam pos’ sjan ser mot Dilma be trak te lig. Usikker 

he ten rundt Marinas en de li ge rol le i val get er 

der for til for del for hen nes fa ne sak. Hun er jo ke ren 

som tvin ger alle som øns ker å fram stå som se ri øse 

kan di da ter, til å ta mil jø- og kli ma po li tikk på al vor, 

og man ge tror der for dis se sa ke ne vil bli mye vik tige 

re i det te val get enn de har vært tid li ge re. 

Kon ser va ti ve ver di er 

Få tror li ke vel at Ma ri na Sil va blir Bra sils nes te presi 

dent. Det er også si der ved hen ne som er mind re 

populære hos miljøsakens kjernevelgere. Marina er 

evan ge lisk kris ten og har et kon ser va tivt syn i en del 

verdispørsmål, som for eksempel abort og homofili. 

Det bekymrer unge, liberale klimavelgere. 

Meningsmålinger og folks oppslutning om Rede 

har imidlertid gitt Dilma og hennes støttespillere en 

støkk. Som et land rikt på res sur ser har Bra sil uni ke 

mu lig he ter til å ta kli ma venn li ge valg som er mye 

vanskeligere og dyrere for andre land. Det er disse 

val ge ne Ma ri na kjem per for, og som Dilma nå blir 

nødt til å ta stand punkt til i et pre si dent valg som 

fore lø pig ser langt mer åpent ut enn det for ri ge. 

NOTIS 

– Tek no lo gi er av gjø ren de 

Sa tel litt over vå king står helt sen tralt i Bra sils ar beid med å be skyt te 

regn sko gen, skri ver Forskning.no. Al le re de i 2004 ble mu lig hete 

ne med den ne tek no lo gi en åpen ba re for alle, da et stort, ulov lig 

hogst om rå de til sva ren de åtte fot ball ba ner ble av dek ket midt inne i 

Ama zo nas av sa tel litt fo to. Lov bry ter ne ble straff et. Tasso Aze ve do, 

tid li ge re skog sjef i Bra sil og en av Ama zo nas-fon dets grün de re, 

un der stre ker over for nett ste det at sa tel litt over vå kin gen er svært 

vik tig. Ikke minst har det at Bra sil har valgt å leg ge alle da ta ene 

off ent lig ut, vært av gjø ren de, me ner han. Fle re mil jø or ga ni sa sjo ner 

gjør nå sine egne ana ly ser av da ta ene. 

Også stats sek re tær Car los Nobre i det bra si li an ske Forsk ningsde 

par te men tet er en varm til hen ger av tek no lo gi. – Dri ver tek no lo gi 

skog ver net? spur te han re to risk un der et se mi nar i Oslo i ok to ber, 

der toppo li ti ke re, mil jø en ga sjer te og skog fors ke re fra Bra sil møt te 

dit to fra Nor ge. – Uten tek no lo gi en vil le vi ikke hatt verk tøy til å 

gjen nom fø re en eff ek tiv po li tikk. Både tek no lo gi en og po li tik ken 

kom i åre ne 2004 til 2008, sa han. 

Stats vi ter Sjur Kasa ved CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning de ler 

RIK TIG TID. – Ti ming er sentralt, sier fors ker Sjur Kasa (t.v.). 

Sam men med Er lend Her man sen ved CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning ar ran ger te han et se mi nar i Oslo for toppoli ti ke re, 

mil jø en ga sjer te og skog fors ke re fra Bra sil og Nor ge. 

den ne opp fat nin gen: – Fra 2005 fikk bra si lia ner ne dra ma tisk fle re 

mu lig heter; nye tek nis ke løs nin ger, nye in sen ti ver uten fra med 

REDD+-pro gram met og et sterkt na sjo nalt en ga sje ment, sier han. 

– Ti ming er med and re ord sentralt: REDD+ og and re in sen ti ver for å 

be va re regn sko gen sam men falt med en his to risk na sjo nal kamp for 

po li tis ke end rin ger, sier Kasa. 

10 


In tet nytt fra IEA 

FNs togradersmål er sta dig uten for rek ke vid de, og olje er sta dig gull for en ver den 

som skri ker et ter ener gi. 

MO NI CA 

BJER ME LAND 





I år spår Det in ter na sjo na le ener gi by rå et (IEA) at 

den glo ba le et ter spør se len et ter ener gi vil øke med 

en tred je del in nen 2035, dre vet nes ten ute luk ken de 

av fram vok sen de øko no mi er og ut vik lings land. 

Si den ener gi sek to ren er an svar lig for to tred je deler 

av de glo ba le kli ma gass ut slip pe ne, vil mye av 

klimatiltaksbyrden fal le på den ne sek to ren og dis se 

lan de ne, kon klu de rer IEA i 2013-ut ga ven av den 

år li ge ana ly sen World Ener gy Out look. 

In dia inn tar fø rer se tet 

Ener gi be ho vet i OECD-lan de ne sti ger knapt, og 

et ter 2035 vil energibehovet være på mind re enn 

halv par ten av de res te ren de lan de nes. 

Asias energietterspørsel øker der imot kraftig, og 

i 2020-åre ne kom mer Kina til å set te seg i bak se tet 

og gi fø rer se tet til In dia og and re land i Sør øst-Asia. 

Midt øs ten sei ler også opp som en stor for bru ker 

av ener gi, og lig ger an til å bli ver dens nest stør ste 

for bru ker av gass in nen 2020 og tred je stør ste forbru 

ker av olje in nen 2030, vi ser energianalysen. 

Øken de ol je pro duk sjon i Nord-Ame ri ka og 

Bra sil re du se rer OPEC-lan de nes makt til å sluk ke 

ver dens tørst et ter olje. IEA spår at USA i lø pet av 

2020 vil bli den stør ste eks por tø ren av na tur gass, 

og sann syn lig vis selv for synt med ener gi. Men po sisjo 

nen er bare mid ler ti dig. I mid ten av 2020-åre ne 

tar Midt øs ten til ba ke sin rol le som ver dens vik tigste 

ol je le ve ran dør. 

Bra sil har fått et spe si elt fo kus i World Ener gy 

Out look 2013. Lan det opp rett hol der sin sta tus 

som en av de minst karbonintensive energisektorene 

i ver den, til tross for en 80 pro sent øk ning i 

ener gi for bru ket fram mot 2035 og til tross for at 

landet har føyd seg inn i rek ken av ver dens stør ste 

ol je pro du sen ter. 

– Tren ger norsk olje 

Ver den tren ger fort satt sto re meng der olje for å 

dek ke ener gi et ter spør se len, også den nor ske, presi 

ser te IEAs sjef øko nom Fa tih Bi rol un der Stat oils 

høst kon fe ran se i no vem ber. 

– Jeg er helt klar på at ver den tren ger hver enes te 

nor ske ol je drå pe. Kli ma end rin gen bør være ho vedfo 

ku set, men vi tren ger også mer olje for å kla re alt, 

sa Bi rol iføl ge Tek nisk Uke blad. 

Mer grønt også 

Li ke vel, World Ener gy Out look 2013 teg ner et 

bilde av et ener gi mar ked i full sten dig end ring, noe 

som vil på vir ke alle og en hver. Fle re land har trukket 

seg ut av atom kraft, som blant an net Tysk land, 

Sveits og Ja pan. Ki nas for ny bar vekst er i ferd med å 

gå for bi EUs, USAs og Ja pans – til sam men. To talt 

mø ter nå for ny ba re ener gi kil der ca. 40 pro sent av 

veks ten i den glo ba le ener gi et ter spør se len. 

– Vi har verk tøy ene som skal til for å hånd te re 

sli ke dypt gri pen de end rin ger i mar ke det. De som 

for ven ter end rin ger i den glo ba le ener gi ut vik lin gen 

og tar høy de for det te, har en stor for del. De som 

ig no re rer det, ri si ke rer å ta dår li ge po li tis ke og 

investeringsmessige beslutninger, sier IEA-di rek tør 

Ma ria van der Ho even i en pres se mel ding. 

World Ener gy Out look 2013: 

Seks sen tra le tren der 

• USAs energivekst er unik – og in ne bæ rer ri si ko 

• fos si le brens ler fort set ter å do mi ne re 

• las te bi lens tids al der slår inn over oss 

• In di as ener gi be hov pas se rer Ki nas 

• for ny bar gi gan ten Bra sil blir stor ol je eks por tør 

• av hen gig he ten av dyr im port kan gi lang sik tig ska de for Eu ro pa 


11

Innhentes av framtiden 

FNs flykt ning kon ven sjon omfatter ikke men nes ker på flukt fra et sti gen de hav. 

Men en dag vil klimaendringene innhente innbyggere på små øystater, og da nytter 

det ikke for rike land å løpe fra an sva ret. 






12 

– Det er in gen fram tid for oss når vi drar til ba ke til 

Ki ri ba ti, sier Ioane Teitiota til ny hets by rå et Reuters 

– og pe ker på at det te gjel der spe si elt for bar na 

hans i lys av de for ven te de kli ma end rin ge ne. 

Ki ri ba ti er en øy stat som brer seg over 3,5 

mil li oner kvad rat ki lo me ter i Stil le ha vet. Lan dets 

100.000 inn byg ge re klo rer seg fast til 33 øyer og 

atol ler, som til sam men til byr 800 kvad rat ki lo me ter 

trygg grunn. Lan det er ut satt for ero sjon, for svinnen 

de ferskvannsressurser og pro ble mer med overbe 

folk ning. Det te er bak grun nen for at Teitiota 

ikke øns ker å re tur ne re til øy sta ten. Han øns ker å 

bli god kjent som kli ma flykt ning for di ha vet sti ger, 

og han fryk ter at for hol de ne på Ki ri ba ti vil bli 

ule ve li ge i fram ti den. I høst valg te han å ta sa ken 

til New Zea lands høy es te rett for å få akseptert sin 

sta tus som kli ma flykt ning. 

— Personer som migrerer av 

miljøhensyn oppfyller ikke 

definisjonen som flyktning. 

Teitiota og and re som be fin ner seg i sam me 

si tua sjon, har imid ler tid minst to pro ble mer når 

det er kli ma end rin ge ne som tvin ger dem på flukt: 

FNs flykt ning kon ven sjon og FNs kli ma kon vensjon. 

Sne ver de fi ni sjon 

– De fi ni sjo nen av flykt ning i FNs flykt ning kon vensjon 

er gan ske sne ver. Den aner kjen ner kun som 

flykt ning den som har en vel be grun net frykt for å 

bli for fulgt på grunn av rase, re li gi on, na sjo na li tet, 

po li tisk opp fat ning el ler til hø rig het til en spe si ell 

so si al grup pe, sier Jör gen Ödalen, som fors ker på 

men nes ke ret tig he ter og mil jø spørs mål ved Lin köpings 

uni ver si tet. 

– Per so ner som mig re rer av mil jø hen syn, oppfyl 

ler ikke de fi ni sjo nen som flykt ning, et ter som de 

ikke be trak tes som for fulg te, sier Ödalen. 

Teitiotas ad vo kat, Mic hael Kidd, me ner imidler 

tid at Teitiotas si tua sjon kan sammenliknes med 

si tua sjo nen til men nes ker som fal ler inn un der FNs 

flykt ning kon ven sjon. Som eks em pel pe ker han i et 

in ter vju med Ra dio New Zea land på si tua sjonen til 

ho mo fi le i Iran, hvor det er kjent at sta ten ikke er i 

stand til el ler in ter es sert i å iva re ta de res ret tig he ter 

el ler de res sik ker het. Der for bør ikke ho mo fi le sendes 

til ba ke dit. På sam me måte er nå sta ten Ki ri ba ti 

ikke i stand til å iva re ta Teitiota og hans fa mi li es 

sik ker het i fram ti den, og der for bør de ikke måt te 

re tur ne re, ar gu men te rer Kidd. 

Vi kram Kol mann skog er ekspert på klimarelatert 

flukt og juss. Han er ikke enig i sam men- 

likningen: 

– Myndighetene på de fleste stillehavsøyene har 

vil je, men mang ler noen gan ger evne, til å gi til strekkelig 

beskyttelse i katastrofesituasjoner. Det kan 

ikke sammenliknes med villet forfølgelse av for eksem 

pel ho mo fi le i land som Iran, sier Kol mann skog. 

Ödalen fra Lin kö pings uni ver si tet pe ker på at 

pro ble met for klimamigranter er dels at de ikke 

kan sies å til hø re en spe si ell grup pe, og dels at det 

ikke går an å peke på en spe si ell ak tør som står for 

for føl gel sen. 

Det er med and re ord ikke mu lig å være for fulgt 

av ter misk eks pan sjon, for di den ram mer ukri tisk 

og for di vi ikke vet hvem som er skyld i den. Bortsett 

fra at det vet vi jo. Vi vet at men nes ke skap te 

ut slipp øker tem pe ra tu ren på jor da, at ha vet 

ut vi der seg når det blir var me re, og at det te fø rer 

til at hav ni vå et sti ger. Og vi vet om trent hvem som 

har slup pet ut mest kli ma gas ser si den 1750. Iføl ge 

The Glo bal Carbon Pro ject står Nord-Ame ri ka og 

Eu ro pa for om trent halv par ten av CO2-ut slip pe ne 

si den den in du stri el le re vo lu sjon. 

Om det bare fan tes en slags kon fe ran se hvor 


e pre sen tan ter fra de in du stri ali ser te lan de ne, 

ut vik lings lan de ne og de fram vok sen de øko no miene 

kun ne mø tes for å snak ke sam men og kom me 

fram til en form for enig het om hvor an sva ret ligger 

for da gens kli ma end rin ger. 

Men en slik kon fe ran se fin nes ikke. I ste det har 

vi har år li ge mø ter der par te ne til FNs kli ma konven 

sjon sam les. Et slikt møte fant sted i War sza wa 

tid li ge re i vin ter. Her kom te ma et om an svar opp. 

Hvem har an sva ret når en li ten øy stat ram mes av 

hav ni vå stig ning, når kli maet gjør for hol de ne uleve 

li ge på grunn av tør ke, el ler når krafti ge or ka ner 

ri ver ned hele lands by er? 

War sza wa: In gen ska de skjedd 

– I 2012 ble par te ne eni ge om å opp ret te en ny 

mekanisme som skal håndtere e f ekter av klimaendrin 

ger som det ikke er mu lig å til pas se seg, om talt 

som tap og ska de, sier kli ma fors ker Ste fen Kallbekken 

ved CI CE RO Senter for klimaforskning. 

For hand lings grup pen be stå en de ho ved sa ke lig 

av ver dens fat ti ge land, vil le i War sza wa opp ret te 

me ka nis men som en tred je «søy le» ved si den av 

kon ven sjo nens to and re søy ler, ut slipps kutt og 

kli ma til pas ning. De rike lan de ne strit tet imot. Ikke 

øns ket de at en slik tap- og ska de me ka nis me skul le 

in ne bæ re kom pen sa sjon, og ikke øns ket de at den 

skul le ses på som noe an net enn kli ma til pas ning. 

– De rike lan de ne har al le re de gått med på oppret 

tel sen av et grønt fond, og de skal in nen 2020 

til fø re 100 mil li ar der dol lar i året til kli ma til tak i 

ut vik lings land, sier Kallbekken. – Skul le tap- og 

ska de me ka nis men bli opp ret tet som noe se pa rat 

fra ut slipps kutt og til pas ning, kan det bety at de 

rike lan de ne må ut med enda mer pen ger. I til legg 

er de rike lan de ne uro li ge for at den nye me ka nismen 

kan in ne bæ re en form for aksept av at de rike 

lan de ne har skyld i kli ma ska der. 

Med skyld føl ger ofte an svar, og de rike lan de ne 

liker dår lig tan ken på at de en gang i nær fram tid 

skal kun ne stil les an svar li g for kon se kven se ne av de 

his to ris ke ut slip pe ne sine. Der med ble re sul ta tet 

fra War sza wa et do ku ment som plas ser te tap og 

ska de un der søy len kli ma til pas ning, uten at det 

fulg te noen pen ger med – og uten noen in di ka sjon 

på hvil ke land som har mest an svar for de ut slippe 

ne som har fun net sted si den den in du stri el le 

revolusjon. 

– De rike lan de ne fikk det som de vil le fram til 

2016. Da kom mer det en om kamp om det te spørsmå 

let, sier Ste fen Kallbekken. 

Ut set ter pro ble met 

Iføl ge Oli ver Ruppel fra De ve lop ment and Rule of 

Law Pro gram me ved Stel len bosch-uni ver si te tet i 

Sør-Af ri ka har de rike lan de ne bare ut satt pro ble 

EROSJON. Anleggsarbeidere 

jobber 

med å bygge en 

molo for å beskytte 

flyplassen ved 

Kiribatis hovedstad 

Tarawa. 

Foto: Christine Germano/ 

Portraits of Resilience. 


13

STORMFLO. 

I månedene 

januar og februar 

rammes Kiribati 

av stormflo. Ifølge 


vil det globale 

havnivået stige 

med 0,26 til 0,98 

meter innen 2100. 

Dette vil føre til 

mer ødeleggende 

flomepisoder og 

kan forurense 

drikkevannskilden 

til innbyggerne på 

Kiribati. 

Foto: Christine Germano / 

Portraits of Resilience. 

met, og en dag vil kon se kven se ne av kli ma end ringe 

ne kom me til å ram me noen på en måte som ikke 

er mu lig å til pas se seg: 

– Der som en hel na sjon for svin ner i ha vet, blir 

be folk nin gen nødt til å rei se et sted, sier Ruppel. – 

Au stra lia og New Zea land har sagt fra at de ikke ser 

det som de res an svar å ta imot men nes ker som må 

for la te dis se øy sta te ne på grunn av kli ma end rin ger, 

bare for di de be fin ner seg i nær he ten. De vil kun ta 

inn flykt nin ger un der gjel den de re gel verk. 

– Men hvor skal de da dra – og hvem har an svaret? 

FN snak ker om et fel les, men di fe ren si ert 

an svar. Men så len ge det ikke er de fi nert i for hol det 

mel lom kli ma og mig ra sjon, vil vi ikke vite hvor dan 

an sva ret skal for de les, sier Ruppel. 

Men han spår at en slik an svars for de ling snart 

vil tvin ge seg fram. 

– På et tids punkt i nær fram tid vil det opp stå 

en sak som ska per pre se dens, og den sa ken vil mest 

sann syn lig om hand le en av øy sta te ne i Stil le ha vet, 

sier han. – Det er in gen tvil om at øy sta ter på vir kes 

av kli ma end rin ger og hav ni vå stig ning. Stillehavsregionen 

er en re gi on hvor sam men hen gen mel lom 

kli ma end rin ge ne, hav ni vå stig ning og kon se kvense 

ne for inn byg ger ne blir vel dig ty de li g. Folk mister 

både hjem og land. Det te vil uunn gåe lig føre til 

en sårt til trengt retts av gjø rel se om kring for hol det 

mel lom kli ma og mig ra sjon. 

Dom men 

I sa ken med Ioane Teitiota ble det imid ler tid ikke 

skapt noen pre se dens. Uka et ter at ver dens de le gater 

reis te hjem fra Kli ma kon ven sjo nens parts mø te i 

War sza wa, falt dom men fra dom mer John Priest ley 

i Auck land i New Zea land. Iføl ge dom men oppfyl 

ler ikke Teitiota kra ve ne for flykt ning sta tus slik 

de er be skre vet i flykt ning kon ven sjo nen. Han er 

på in gen måte «for fulgt» slik det er de fi nert i 

kon ven sjonen, og det er ikke opp til New Zea lands 

høy es te rett å ut vi de det te be gre pet, sier dom men. 

Den pe ker på at på stan den om at Teitiota er forfulgt 

av et ver dens sam funn som ikke tar an svar for 

kli ma gass ut slip pe ne, snur for hol det mel lom «forfulg 

te» og «for føl ger» på ho det. Van lig vis vil en 

flykt ning røm me fra sin for føl ger, i det te til fel let 

opp sø ker han for føl ge ren. Der med blir det van skelig 

å god ta hans på stand om å være for fulgt: 

«Det er rett og slett ikke grunn lag for å konklu 

de re med at land som har his to risk høye ut slipp 

av kli ma gas ser, kan sies å ha et mo tiv for å ram me 

inn byg ger ne i lavt lig gen de land som Ki ri ba ti på 

grunn lag av de res rase re li gi on, na sjo na li tet el ler 

med lem skap i noen spe si ell so si al el ler po li tisk 

grup pe.» 

Dom me r Priest ley kom men ter te at Teitiotas 

til nær ming var ny ska pen de og op ti mis tisk. 

Men i den ne sam men hen gen hjel per det ikke å 

være ukon ven sjo nell. 

Luftforurensning klassifisert som 

kreftfremkallende 

TEKST: KRISTIN AUNAN, 

CICERO 

Ver dens hel se or ga ni sa sjon send te ny lig 

ut en pres se mel ding der det går fram at 

or ga ni sa sjo nens byrå for kreft forsk ning 

(In ter na tio nal Agen cy for Re search on 

Can cer (IARC)) nå klas si fi se rer uten dørs 

luft for urens ning som kreftfremkallende. 

I til legg til å dri ve egne stu di er fore tar 

IARC jevn lig gjen nom gang av pub li sert 

forsk ning på uli ke kreftfremkallende 

sto fer og er et au to ri ta tivt or gan for slik 

klas si fi se ring. 

Re sul ta te ne fra gjen nom gan gen publi 

sert i IARC Monograph Pro gram me 

Vol. 109 er ba sert på over tusen vi tenska 

pe li ge ar tik ler fra stu di er over hele 

ver den. Be reg nin ger ty der på at 223.000 

lungekreftdødsfall år lig skyl des uten dørs 

luft for urens ning. I til legg me ner IARC 

å fin ne kla re in di ka sjo ner på at luft forurens 

ning også øker ri si ko en for blæ rekreft. 

Tid li ge re i år pub li ser te In sti tu te for 

Health Metrics and Evaluation i Bos ton 

tall som vi ser at det er sto re for skjel ler 

i hvor dan den ne ri si ko en for de ler seg 

14 


Ikke bare kli ma 

For å be gren se sår bar he ten for kli ma end rin ger må man også 

hånd te re ut ford rin ger som ikke er di rek te til knyt tet kli ma. 


kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for 



– Inn byg ger ne på små øy sta ter fø ler seg ofte fan get 

mel lom for ti dens feil grep og de fram ti di ge konse 

kven se ne av dis se. Man ge øy sta ter sli ter for eksem 

pel fort satt med kon se kven ser fra ko lo ni ti den, 

tid li ge re tvangs flyt tin ger, glo ba li se rings pro ses ser 

og feil slått ut vik lings hjelp, i til legg til kon se kvense 

ne som føl ger av kli ma gass ut slip pe ne fra den rike 

de len av ver den, sier kli ma fors ker Ilan Kelman. 

I en ar tik kel i Geographical Jour nal pe ker 

Kelman på at det er fle re for hold som av gjør sårbar 

he ten til små øy sam funn, ikke bare kli maet. 

Ho ved ut ford rin gen er hvor for men nes ker på små 

øy sta ter ikke har res sur ser til å løse pro ble me ne 

knyt tet til kli ma end rin ge ne på egen hånd og på 

egne vil kår, på pe ker Kelman. 

– Det hand ler ikke om å un der kom mu ni se re 

kli ma som en re ell ut ford ring for øy sta ter, men om 

å løfte kli ma end rin ge ne fram som én ut ford ring 

blant man ge som må lø ses uan sett. 

Feil pri ori te rin ger 

– Kiribati er spesielt sårbart for klimaendringer, sier 

doktorgradsstudent Annika Dean ved University 

of South Wa les. Hun fors ker på kli ma til pas ning i 

Kiribati. 

Dean pe ker på at det er 

uhel dig der som kli ma end ringer 

blir det sty ren de i sam ta len 

om ut vik lings spørs mål i 

øystaten. 

– Det er en ten dens til at 

midler øremerket klimatilpasning 

må bru kes til ting som er 

direkte knyttet til klimaendrin 

ger, slik som for eks em pel til 

å bygge moloer som beskytter 

mot havnivåstigning, sier hun. 

Iføl ge Dean kan det kan 

på vir ke de na sjo na le pri ori terin 

ge ne og noen gan ger føre til 

at and re åpen ba re ut ford rin ger 

for bun det med sår bar het 

for blir uløste, slik som for eksem 

pel over be folk ning. 

– Jeg tror at en vel lyk ket 

til pas nings stra te gi hand ler 

om å re du se re ri si ko, byg ge 

tå le ev ne og hånd te re dri ver ne 

for sår bar het – uav hen gig av 

om dis se dri ver ne er di rek te 

knyt tet til kli ma end rin ger el ler 

ikke, sier Dean. 

OVERBEFOLKET. 

Tarawa-atollen på 

Kiribati har samme 

befolkningstetthet 

som London. 

Foto: DFAT/Flickr 

mel lom re gio ner. Høye ni vå er av luftfor 

urens ning gjør at hele 20 pro sent av 

lungekreftdødsfall i u-land kan til skri ves 

uten dørs luft for urens ning. I i-land er det 

te tal let be reg net til 7 pro sent. 

Man ge av stu die ne som lig ger til grunn 

for IARCs kon klu sjo ner, ser på spe si fik ke 

kom po nen ter som van lig vis er til ste de i 

utendørsluft. Par tik kel for urens ning og and 

re sto fer som er for bun det med bil tra fikk, 

er viet spe si ell opp merk som het. I til legg 

til å klas si fi se re uten dørs luft for urens ning 

ge ne relt som kreftfremkallende, valg te 

IARC å klas si fi se re par tik kel for urens ning 

som kreftfremkallende. By rå et har tid lige 

re de fi nert ut slipp fra die sel bi ler som 

kreftfremkallende. 

Par tik ler og and re ut slipp fra for brenning 

er selv sagt ikke kreftfremkallende 

kun når de fore kom mer i ute luft. Ut slipp 

in nen dørs le der ofte til høy ere kon sen trasjo 

ner enn man fin ner ute. Tid li ge re har 

IARC klas si fi sert ut slipp fra bruk av kull 

i husholdningsovner som kreftfremkallende. 

Til sva ren de ut slipp in nen dørs fra 

biomasseovner er klas si fi sert som ‘mu lig 

kreftfremkallende’. 

Det er godt do ku men tert, blant an net 

i IPCCs femte hovedrapport – arbeidsgrup 

pe I, at luft for urens ning også har 

betydelige e f ekter på klimaet. Blant annet 

er uli ke ty per par tik ler og ozon vik ti ge kortlevde 

klimadrivere. 

Med and re ord, det blir sta dig fle re 

gode grun ner til å be kjem pe ut slipp av 

luftforurensninger. 

Re fe ran se 

• In sti tu te for Health Metrics and Evaluation 2013. 

Glo bal Bur den of Disease (GBD) Visualizations 


15

Klima rammer 

kulturminner 

– Kul tur ar v langs hele kys ten står i fare når 

ha vet sti ger, sier kulturminneforsker Kari Lar sen. 

MO NI CA 

BJER ME LAND 





16 

Kli ma end rin ge ne får kon se kven ser også for kul turmin 

ner. I ok to ber fikk Riks an tik va ren og Kli maog 

mil jø vern de par te men tet over le vert rap por ten Kultur 

min ner og hav ni vå stig ning, om fa rer som tru er 

ved en stig ning av hav ni vå et i Nor ge. Og iføl ge FNs 

kli ma pa nel vil ha vet tro lig sti ge ras ke re fram mot 

2100 enn det vi har sett de sis te ti åre ne. 

Sto re ver di er i ri si ko so nen 

I Nor ge er vi spe si elt sår ba re på grunn av mye 

kyst kul tur. Kari Lar sen ved Norsk in sti tutt for 

kul tur min ne forsk ning (NIKU) me ner vi må ta 

bed re vare på ver di ene langs kys ten. 

Sam men med fors ke re fra Nan sen sen ter for 

mil jø og fjern må ling (NERSC), Norsk in sti tutt for 

byog re gi on forsk ning (NIBR) og CI CE RO Senter 

for kli ma forsk ning har Lar sen koplet kunn skap 

om hav ni vå stig ning og kul tur min ner. Det te er ikke 

gjort tid li ge re, ver ken na sjo nalt el ler in ter na sjo nalt. 

Kunn skaps sta tus 

Syn te sen «Kul tur min ner og hav ni vå stig ning» er ut ført av forsk nings insti 

tut ter i CIENS Forsk nings sen ter for mil jø og sam funn, Nansensenteret 

(NERSC) og Norsk in sti tutt for kul tur min ne forsk ning (NIKU). Rap por ten er 

en del av pro sjek tet «Hel het lig in for ma sjons pak ke for kunn skaps sta tus: 

Kli ma tisk be tin ge de end rin ger i hav ni vå og kon se kven ser for for valt nin gen 

av kul tur min ner». 

Pro sjek tet er ut vik let i dia log mel lom Mil jø vern de par te men tet og Riks antik 

va ren, med Mil jø vern de par te men tet som fi nan si ør og Riks an tik va ren 

som an svar lig for opp føl ging. 

Ho ved fun net er ned slå en de 

– Svært man ge kul tur min ner er ut satt for ska der, 

men det fin nes in gen over sikt over hvil ke ennå, sier 

osea no graf Jan Even Øie Nil sen ved Nansensenteret 

i Ber gen. 

Kli maog mil jø vern mi nis ter Tine Sund toft (H) 

er li ke vel glad for rap por ten: 

– Et godt kunn skaps grunn lag om mu li ge konse 

kven ser av kli ma end rin ger på kul tur min ner er 

av gjø ren de for å sik re dis se ver di ene i et lang sik tig 

per spek tiv. Rap por ten om kon se kven ser av mu li ge 

end rin ger i hav ni vå er en vik tig del av det te ar beidet, 

sier hun. 

Ven ter storm flo på tre me ter 

Alle ty per kyst næ re kul tur min ner vil på vir kes av 

end ret vann stand: både byg nin ger, ar keo lo gi ske 

kul tur min ner og land skap. Nord-, sør- og vestlands 

kys ten i Nor ge får tro lig en hav ni vå stig ning på 

opp mot 80 cm fram til slut ten av det te hund re året. 

Ha vet vil sti ge også i Oslofjorden og i Nord- 

Trøndelag, men her er tal le ne ca. 30 cm la ve re. 

– Hav stig nin gen kom mer til å gi høy ere vannstand 

de fles te ste der i lan det, selv om vi har landhev 

ning. Og det er ikke bare kul tur min ner som vil 

på vir kes! sier Øie Nil sen. 

Økt hav ni vå he ver vann stan den ved både van lig 

høy vann og storm flo. Det te er al le re de i dag en 

trus sel for kul tur min ner, og mot 2100 vil man ge 


kom mu ner på kys ten fra Møre og Roms dal til Varan 

ger fjor den kun ne opp le ve storm flo opp mot tre 

me ter over kartnull. 

Be red skap i et hund re års per spek tiv 

En styrk ning av det re gio na le kul tur min ne ver net er 

et vik tig til tak for å iva re ta kul tur min ner og and re 

byg nin ger ved kys ten. Hav ni vå stig ning og for valtning 

av kul tur min ner har ge ne relt fått li ten oppmerk 

som het i kom mu ne-Nor ge. I dag er an sva ret 

for hånd te ring av hav ni vå stig ning frag men tert. 

– Gjen nom kart fes ting av kjen te fre de de kul turmin 

ner står vi bed re rus tet enn man ge and re land 

i mø te med kom men de kli ma ut ford rin ger. Jeg er 

mer be kym ret for lo kalt og re gio nalt vik ti ge kultur 

min ner og kul tur mil jø er som ikke er fre det, og 

der med ofte ikke re gist rert. Her vil lo kal kunn skap 

og lo kalt en ga sje ment være av gjø ren de, sier riks antik 

var Jørn Hol me. 

– 2100 kan sy nes len ge til, men 90 år er ikke 

lang tid når man skal end re sam funns struk tu rer og 


gjen nom fø re til tak i 

møte med en slik landsom 

spen nen de trus sel, 

sier Kjell Har vold ved 

NIBR. 

Både han og Trude 

Rau ken, til pas ningsfors 

ker ved CI CE RO, 

me ner fel tet bør vies 

mer opp merk som het 

på lo kalt plan. 

– Når ha vet sti ger, 

ram mes man ge in ter esser 

langs kys ten. Dis se grep langs kysten. 

vet ikke all tid om hverand 

re, så når den ene 

prø ver å gjø re noe, kan and re bli ne ga tivt på vir ket. 

Sam ar beid er bil li ge re enn om alle skal sit te på hver 

sin tue og heg ne om egne in ter es ser, sier hun. 

FÅR RAPPORT. Riksantikvar Jørn Holme 

lovet kulturminneforsker Kari Larsen å ta 

Foto: NIKU 

Foto: NIKU 

17

Sjølvstyrt kartlegging 

I da gens klimamodellar er mik sing i ha vet dår leg rep re sen tert, og dette står fram som ei stor 

svak heit. Sjølv styr de undervassfarty til byr ein ut merkt platt form for turbulensmålingar som 

kan ubet re på det te. 

AL GOT K. PE TER SON 

vit ska p leg as sis tent, 

Geo fy sisk ins ti tutt, 


ILKER FER 

pro fes sor, Geo fy sisk ins ti tutt, 


(Ilker.Fer@gfi.uib.no) 

Ver das stor stil te hav sir ku la sjon er dri ven av oppvar 

ming nær ek va tor og ned kjø ling på høge breidde 

gra dar. Ver ti kal mik sing held den ver ti ka le lagde 

lin ga i ha vet ved like og bi dreg til det min kan de 

is dek ket ved å trans por te re var me opp til isen i 

Ark tis. Når is vert dan na om vin te ren, søkk kaldt 

og salt vatn til botn og fyl ler opp hav bas sen ga. I 

An tark tis renn vat net re la tivt uhind ra ut i dei sto re 

verds ha va, men i Ark tis er det ann leis. Vat net, 

som ty pisk er dan na i Grønlandshavet, fyl ler dei 

nor dis ke hav bas sen ga, men er av gren sa frå Nord- 

At lan te ren av ein un der sjø isk rygg. Han spen ner 

frå Skott land, gjen nom Fæ røy a ne og Is land, til 

han en dar ved Grøn land. Det dju pas te punk tet 

på den ne ryg gen er i Færøybankkanalen, som er 

840 me ter djup, og ligg vest for Fæ røy a ne. Sa man 

med Dan mark stre det, som ligg mel lom Is land og 

Grøn land, er det te ho vud ve gen til At lan ter ha v et 

for det ark tis ke djup vat net. Vat net som kjem over 

ters ke len, renn ned over ka na len som ei elv langs 

hav bot nen. 

Å vite kvar det te vat net en dar opp, er vik tig 

for å forstå kli ma et. Kor my kje vatn som strøy mer 

gjen nom ka na len og i kor stor grad strau men vert 

blan da med vat net over, er med på å be stem me 

det te. Strau men når ha stig hei ter opp til éin me ter 

per se kund og trans por te rer i snitt 2,7 sverd rup, 

el ler nær a re tre mil li o nar ku bikk me ter vatn per 

se kund – over ti gon ger middelvassføringa til Amazo 

nas. Kor my kje strau mvatnet vert mik sa med 

det over lig gan de vat net på ve gen til At lan ter ha v et, 

på ver kar kvar det en dar opp, og dette er ein vik tig 

kom po nent i for stå in ga av djup hava sin funk sjon 

i kli ma et. Den van le gas te må ten ein gjer må lin gar 

i ha vet på, er ved å sen ke ned inst ru ment frå skip 

med vinsj og vai er for å opp nå ver ti ka le pro fi lar av 

vik ti ge pa ra met rar i ha vet – til dø mes salt inn hald, 

tem pe ra tur og straum fart. Tem pe ra tur og salt sty rer 

tett lei ken til vat net og er der med vik ti ge for forstå 

in ga av hav sir ku la sjo nen. Skal ein måle mik sing 

di rek te, må ein måle des se va ri ab la ne svært nøy aktig 

og på centimeterskala. Ei ulem pe med må lin gar 

500 

Fi gur 1: Pro fi lar av tem pe ratur 

(blå) og dissipasjonsrate 

450 

(raud) frå må lin gar med gli- 

400 

da ren i Færøybankkanalen. 

Høgd over botn [m] 

350 

300 

250 

200 

150 

Dissipasjonsrate er eit mål 

på kor raskt rørs le ener gi 

frå tur bu len te virv lar vert 

over ført til sta dig mind re 

virv lar, og til slutt går over 

til var me. Det te vert nytta 

som eit mål på mik sing av 

vass mas sar. Med må lin gar 

av mik ro struk tur kan ein 

fin ne dissipasjonsraten 

di rek te ved å ana ly se re kor 

ener gis ke va ri a sjo nar det er 

i ein gitt va ri a bel (til dø mes 

straum). 

100 

50 

0 

2 4 6 8 

Temperatur [ o C] 

10 −8 10 −7 10 −6 

Dissipasjonsrate, ε [Wkg −1 ] 

Il lust ra sjo nen vi ser Færøybankkanalen, med Fæ røy a ne i 

bak grun nen. Botn strau men er skis sert med ei pil, og sikksakk 

spo ret vi ser tem pe ra tur må lin gar frå gli da ren, der raud 

far ge er varmt (9 gra der cel si us) og blått er kaldt (mind re 

enn 3 gra der cel si us). 

18 


frå skip er net topp det at det går med skipstid, og 

tid er pen gar, òg in nan fors king. Her kan så kal la 

vere til stor nyt te. 

Gli da rar 

Ein gli dar er eit elekt risk undervassfarty, som er om 

lag to me ter langt og har ven ger med eit spenn på 

1,5 me ter. Glidaren nyt tar ik kje mo tor og pro pell, 

men end rar tyng d gjen nom å jus te re ei inn ven dig 

luft blæ re og sty rer ved å end re mas se sen te ret ved 

hjelp av to flytt ba re bat te ri pak kar. Ven ge ne og 

halefinna om set ver ti kal ha stig heit til ho ri sont al, 

og glidaren køy rer i eit ver ti kalt sikk sakk møns ter. 

Han na vi ge rer på eiga hand, men et ter inst ruks frå 

pi lo ten, som sit trygt og tørt om bord i fors kingsski 

pet. Kom mu ni ka sjo nen skjer over sa tel litt kvar 

gong gli da ren er ved over fla ta. 

Gli da ren er som stan dard ut styrt med inst rument 

for van le ge må lin gar av salt inn hald og 

tem pe ra tur, men kan òg ut sty rast med ein inst rument 

pak ke for turbulensmålingar med svært høg 

frek vens for å kun ne fan ge sjølv dei mins te va ri a sjonar. 

Si dan dei ik kje nyt tar mo tor el ler pro pell for 

å ska pe fram drift, er gli da ra ne nær vi bra sjons frie, 

noko som er ein stor for del når ein skal måle 

mik ro struk tur i ha vet. Gode må lin gar av på dette 

feltet kan for bet re for stå in ga av kop lin ga mel lom 

pro ses sar på stor- og små ska la og vil vere med på å 

kart leg gje mik sing i ha vet. 

Må lin gar i Færøybankkanalen 

I juni 2012 var fors ka rar og stu den tar frå Geo fy sisk 

ins ti tutt ved Uni ver si te tet i Ber gen på eit tre ve ker 

langt tokt med FF Hå kon Mos by til Fæ røy a ne for å 

gje re må lin gar i strau men. Med oss had de me tra disjo 

nel le inst ru men t in nan fy sisk ose a no gra fi og to 

gli da rar, den eine ut styrt med turbulensinstrument. 

Gli da ra ne vart setne ut og ut før te opp dra get sitt 

ved å dyk ke i sikk sakk møns ter mel lom git te po sisjo 

nar. Dei kla ra seg stort sett godt, men had de litt 

vans kar med å na vi ge re i botn strau men. 

Botn strau men er svært sterk, og det er my kje 

tur bu lens langs bot nen og i gren se la get til vat net 

over. Turbulensnivået, rep re sen tert ved dissipasjonsraten 

til ener gi en i tur bu len te virv lar, er ek sepsjo 

nelt stor i dei neds te hund re tals me trane. Så 

sterk mik sing er uvan leg i djup ha vet og er sa manlikn 

bar med tur bu lens i det øvre ha vet un der ster ke 

stor mar. Sli ke da ta sett kan utvil samt for bet re forstå 

in ga av kop lin ga mel lom ener gi ri ke stor ska la- og 

tur bu len te småskalaprosessar. Fi gur 1 vi ser pro fi lar 

av tem pe ra tu ren (blå) og dissipasjonsraten (raud, 

logaritmisk ska la) i Færøybankkanalen i høve til 

høgd over botn, og pro fi la ne er eit gjen nom snitt 

over man ge dykk frå gli da ren. Merk at dissipasjonsraten 

er my kje hø ga re ved botnen, eit teikn på den 

ster ke tur bu len sen i strau men. 

I til legg til gode turbulensmålingar gir inst rumen 

tet høve til å sam le inn sto re da ta meng der utan 

å leg gje be slag på my kje skipstid. Sjølv om denne 

stu dien ber re had de ein turbulensglidar, kan ein i 

fram ti da nyt te man ge gli da rar på ein gong. Det te er 

ein me to de som vil bli meir nyt ta for å få bet re dekning 

og for stå ing av tur bu lens i ha vet, noko som i 

sin tur vil bi dra til å for bet ra klimamodellane. 

Re fe ran se 

• Microstructure measurements from an underwater glider in 

the tur bu lent Faroe Bank Chan nel overflow. Ilker Fer, Al got 

K. Pe ter son og Jen ny E. Ullgren, J. Atmos. Oceanic Tech. 

FBC-GLIDAR. Turbulensglidaren 

er fes ta 

i sik rings line for 

prøvedykk. FF Hå kon 

Mos by ven tar i bakgrun 

nen. 

Foto: UiB 


19

Set ter pris på Mar ka 

For de ivrigste brukerne av rekreasjonsområdet Marka rundt 

Oslo er ver di en av gode snø for hold om trent 200 kro ner per tur. 






Mil de re vint re gjør at Os los inn byg ge re i fram ti den 

må rei se len ger for å fin ne gode snø for hold. Men 

hvor langt er markabrukerne vil li g til å rei se, og hva 

er egent lig ver di en av en gra tis tur i sko gen? Gjennom 

en hel vin ter sto CI CE RO-fors ke re ute ved 

inn falls por ter til re krea sjons om rå det rundt Oslo, 

bed re kjent som Mar ka, og in ter vju et tur gå ere og 

ski lø pe re. Må let var å fin ne ut hva en vin ter tur i 

Mar ka er verdt for de iv rig ste bru ker ne. 

Og sva ret? 

– 209 kro ner, sier fors ker ved CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning, Hå kon Sæ len 

Vil je til å rei se 

I den ne sam men hen gen vil det si at gode snø forhold 

for Mar kas lang renns lø pe re er verdt 209 

kro ner per tur. For å kom me fram til den ne summen 

spur te fors ker ne markabrukerne hvil ke transport 

mid ler de bruk te for å kom me seg ut i marka 

og hvor langt de var vil li g til å rei se for å fin ne 

hen holds vis gode snø for hold, bar bak ke el ler slaps. 

Når fors ker ne viss te både hvor langt brukerne var 

vil li g til å rei se og hvil ke trans port mid ler de bruk te, 

kun ne de også be reg ne hvor mye den ne trans por ten 

koster i penger. 

– Der med kun ne vi si noe om hvor sto re kostna 

der markabrukerne var vil li ge til å på dra seg for å 

kom me til snø el ler bar bak ke, sier Sæ len. 

«Vil je til å rei se» ble med and re ord om reg net 

til «vil je til å be ta le». I snitt var de spur te vil li ge til 

å rei se maks 45 ki lo me ter for gode snø for hold, 23 

ki lo me ter for bar bak ke og 1,4 ki lo me ter for slaps. 

– Tid lig og seint i se son gen er det te en van lig 

pro blem stil ling. Da må man rei se noe leng er for å 

fin ne til freds stil len de ski for hold, sier Sæ len. 

Mind re snø, mer slaps 

I fram ti den vil Os los ski lø pe re måt te be la ge seg på 

å bru ke mer tid på å kom me seg til guns ti ge snø forhold. 

Iføl ge Me teo ro lo gisk in sti tutt vil gjen nomsnitt 

lig vin ter tem pe ra tur i Oslo gå fra mi nus fem til 

null gra der for pe ri oden 2070 til 2099. En po pu lær 

20 


ski de sti na sjon som Bjørn holt i Nord mar ka har i 

lø pet av det sis te år hund ret fått 25 pro sent fær re 

da ger med ski fø re. Og in nen 2070 vil Bjørn holt 

iføl ge be reg nin ger ha halv par ten så man ge snø dager 

som i dag. 

– Forsk ning vi ser at snø for hol de ne i de la ve re 

de le ne av mar ka vil bli dår li ge re i det te år hund ret 

og i stør re de ler av året være pre get av slaps, sier 

Sæ len. 

Og si den slaps er noe vi ver ken øns ker å bru ke 

tid el ler pen ger på å opp sø ke – maks 1,4 ki lo me ter 

el ler 47 kro ner per tur, er det sann syn lig at de la ve re 

de le ne av mar ka mis ter ver di som re krea sjons områ 

de om vin te ren. 

– Vi kan ten ke oss at fle re hel ler vil dra til 

Bygd øy for å opp sø ke bar bak ke i fram ti den, sier 

Sæ len. 

Referanse 

• The recreational value of di fe rent win ter conditions in Oslo 

fo rests: A choi ce experiment, Jour nal of Environmental 

Management, Hå kon Sæ len, Tor geir Eric son. 


— Snøforholdene i de lavere delene av marka 

vil bli dårligere i dette århundret 


21

NOTISER 

Vil ikke svar te lis te skep ti ke re 

Bør nor ske me di er svar te lis te inn legg fra kli ma skep ti ke re og 

-for nek te re? 

– Til li ten til kli ma forsk nin gen blir dår li ge re, sær lig blant 

ung dom, hev der na tur ver ner Ei vind Træ dal. Han vil der for at 

nor ske me di er skal gjø re som LA Times og sten ge ute kli maskep 

tis ke inn legg med kla re fak ta feil. NRKs ny sat sing Yt ring 

TV tok de bat ten i nett pro gram met «Fer dig snak ket» høs ten 

2013. Der kom det fram at i alle fall Af ten pos ten ikke kom mer 

til å sten ge spal te ne sine for kli ma skep ti ke re. 

– Vi vil ikke svar te lis te noen. Men fak ta sjekk er vik tig, og 

det bør alle nor ske re dak sjo ner dri ve mer av, også vi, sa Erik 

Tor nes, de batt re dak tør til NRK Yt ring TV. 

Zeros Kari Eli sa beth Kas ki fra rå det også ute sten ging: 

– Jeg er redd for at de kli ma skep tis ke me nin ge ne da forsvin 

ner and re ste der. De må imø te gås, sa hun. 

Vannforbruket fører til tør ke 

En stu die fra Uni ver si te tet i Ut recht vi ser at men nes kets 

vann for bruk for ster ker så kalt hyd ro lo gisk tør ke – tør ke som 

opp står når vann re ser ve ne som er til gjen ge lig i inn sjø er og 

re ser voa rer, fal ler un der sta tis tisk gjen nom snitt. 

Forsk ning pre sen tert i Environmental Re search Let ters 

be skri ver hvor dan vann for bru ket vårt er mer enn dob let de 

sis te 50 åre ne – i takt med en øken de be folk ning. Land bruk er 

den stør ste for bru ke ren av vann. Det er an slått at om lag 70 

pro sent av ferskvannsforbruket skjer gjen nom van nings sy stemer. 

20 pro sent bru kes i in du stri en, og hus stan de ne står for 

10 pro sent. 

Fors ker ne bak stu di en for ven ter at vann for bru ket vårt vil 

for ver re tør ke si tua sjo nen i fram ti den, blant an net i land som 

In dia, Pa ki stan, Kina, Iran, Mexi co og Bang la desh med be folknings 

vekst og økt be hov for mat pro duk sjon. 

— Kunnskapen 

vi trenger 

CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning og 

Bjerk nes sen te ret mot tok Venst res mil jøpris 

2013 for å ha le vert kli ma forsk ning 

av in ter na sjo nal kva li tet gjen nom man ge 

år og for å bi dra til en kunn skaps ba sert 

kli ma de batt. 

År lig de ler par ti et Venst re ut en mil jø pris til ak tø rer som 

gjør en for skjell. Årets pris ble til delt CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning og Bjerk nes sen te ret for kli ma forsk ning, 

for ar bei det med å fram brin ge den kunn ska pen sam fun net 

og po li ti ker ne tren ger for å ta de rik ti ge val ge ne i møte 

med kli ma end rin ge ne. Pri sen ble ut delt un der Venst res 

lands sty re mø te og lands kon fe ran se i Oslo. 

– Venst re me ner kli ma end rin ge ne er vår tids stør ste 

ut ford ring. Men skal vi job be med kli ma, tren ger vi 

kunn skap. Og skal po li ti ker ne kun ne hand le, tren ger 

de kunn skap, sa Venst res nest le der Ola El ve stu en un der 

ut de lin gen. – CI CE RO og Bjerk nes sen te ret får pri sen for 

å le ve re den kunn ska pen vi tren ger når vi skal ta vår ge nerasjons 

ansvar. 

CI CE RO-di rek tør Ce ci lie Mauritzen sat te pris på honnø 

ren fra Venst res lands sty re: 

– Vi set ter stor pris på at ar bei det vårt leg ges mer ke 

til, og enda stør re pris på at kunn ska pen vi fram brin ger, 

kom mer til nyt te, sier Mauritzen. – Kli ma end rin ger har 

gått fra å være en vi ten ska pe lig pro blem stil ling til noe 

man ge men nes ker har be gynt å føle på krop pen. CI CE RO 

har vært med helt si den 1990 og vil også i fram ti den le ve re 

kunn skap om man ge av de sto re ut ford rin ge ne vi står overfor, 

både når det gjel der å be gren se ut slip pe ne og å til pas se 

oss end rin ge ne. 

– Bruk oss for hva det er verdt, var Mauritzens opp fordring 

til til hø rer ne un der Venst res lands kon fe ran se. 

TEKST: EILIF URSIN REED 

22 


NOTISER 

Kopling mel lom kvo te sy ste mer 

Sofieprisen til 

McKibben 

So fie pri sen ble opp ret tet av for fat ter 

Jo stein Gaar der og hans kone Siri Dan ne vig. 

I høst ble den al ler sis te 100.000-lap pen fra 

Sofieprisens sty re til delt den ame ri kan ske 

ak ti vis ten, jour na lis ten og for fat te ren Bill 

Mc Kib ben. 

Foto: SystemAdmin/Flickr 

Mc Kib ben be nyt tet sjan sen til å kom me med et par ster ke 

an be fa lin ger til norsk næ rings liv og nor ske myn dig he ter 

da han tok imot So fie pri sen på Cha teau Neuf i Oslo 28. 

ok to ber: 

– Jeg tror Nor ge vil le slut tet med å in ves te re i tjæ re sand 

hvis de så ska de ne i Al ber ta! sa han. 

Der et ter hen vend te han seg til Ol je fon det: 

– Det nor ske ol je fon det er den stør ste en kelt in ves to ren 

i ver den. At dere in ves te rer i fos silt bren sel, er en sat sing på 

at ver den ikke kom mer til å gjø re noe for å fore byg ge kli maend 

rin ger. De res vel stand er byg get på hyd ro kar bo ner. Det 

gjør an sva ret de res enda stør re. 

Helt fersk klimaog miljøvernminister Tine Sundtoft 

lovet ingenting om fossile investeringer da hun overrakte 

pri sen. I ste det pek te hun på den vik ti ge job ben Mc Kib ben 

har gjort med å mo bi li se re folk til mil jø sa ken. Hun un derstre 

ket også at selv om po li ti ke re kan gjø re noe med kli magassutslippene, 

så viser historien at store endringer bare skjer 

når folk og organisasjoner utfordrer den rådende tankegangen. 

En ar tik kel fra Har vard Pro ject on Climate Agreements ved Belfer 

Cen ter for Scien ce and In ter na tio nal Afairs ser nær me re på 

koplinger mel lom fle re av ver dens kvotehandelsystemer. Sli ke 

koplinger skjer både di rek te mel lom systemene og in di rek te gjennom 

Kyo to-pro to kol lens grøn ne ut vik lings me ka nis me (CDM). For 

man ge land ser det ut til at for de le ne ved sli ke koplinger opp vei es 

av kost na de ne. 

I ar tik ke len «Linkage of Greenhouse Gas Emissions Tra ding 

Systems: Learning from Experience» ser fors ker ne nær me re 

på er fa rin gen med karbonmarkeder de sis te ti åre ne. Må let er å 

fin ne ut hvor for det ser ut til at kopling av sy ste mer ser ut til å bli 

fore truk ket. 

Det kan lig ge man ge uli ke mo ti ver bak kopling av kvo te mar keder, 

og fors ker ne fin ner at øko no mis ke, po li tis ke og stra te gis ke 

fak to rer på vir ker be slut nin gen om sammenkopling. Vik ti ge føl ger 

av sammenkopling er for eks em pel at lan de ne mis ter kon troll 

over sin egen po li tikk for CO2-kutt. Men det te ser ikke ut til å 

av skrek ke dem som be stem mer seg for å kople seg sam men. 

De sen tra li sert sammenkopling av kvotehandelsystemer kan 

kom me til å spil le en vik tig rol le i den in ter na sjo na le kli ma po litik 

ken. Da gens in ter na sjo na le kli ma av ta le – Kyo to-pro to kol len 

– om fat ter bare en li ten an del av ver dens CO2-ut slipp. 

Dan mark – ide elt for el bil 

Dan mark had de i ok to ber 2013 1.500 el bi ler, halv par ten av dem 

i Kø ben havn-om rå det. De mest po pu læ re mo del le ne er Ci tro ën 

C-Zero, Mit su bi shi i-MiEV og Peu geot iOn, mens 48 dans ker har 

in ves tert i hver sin Tes la s. En rap port fra sven ske Gröna Bi lis ter 

kan for tel le at en stor an del av de bruk te dan ske el bi le ne sel ges 

i Nor ge. 

Dan mark eg ner seg godt for el bil kjø ring, med kor te av stan der, 

tett be folk ning og små høy de for skjel ler. De har også en re la tivt 

godt ut byg get in fra struk tur av la de punk ter. An tall el bi ler i Danmark 

er an slått til å lig ge mel lom 19.000 og 79.000 in nen 2020, 

og in nen 2030 er pro gno sen 120.000 til 417.000 el bi ler i lan det. 

Kø ben havn kom mu ne har om lag 100 el bi ler, men si den alle 

bi ler er av gifts frie i Dan mark, blir el bi le ne i sammenlikning dy re re 

enn and re bi ler. Lan det har hel ler in gen na sjo na le krav om at 

stat li ge virk som he ter skal kjø pe en viss an del mil jø bi ler. Pos ten 

i Dan mark an slår imid ler tid at 1.000 av de res 2.500 kjø re tøy kan 

byt tes ut med el bi ler. 

Gra tis par ke ring for el bi ler i Kø ben havn ble av vik let i 2011, 

for di den ne ord nin gen vis te seg å være lov stri dig. Men byen har 

fort satt om lag 500 par ke rings plas ser av satt til el bi ler. I Oden se 

og Fre de riks berg har el bi ler og bilkollektivbiler fort satt gra tis 

par ke ring. 

TEKST: JORUNN GRAN 


23

Start utvikling av 

havvindkraft no! 

KRONIKK 

JON HAU GE 

Nor ge har sto re havvindkraftressursar i våre ter ri to ria le 

farvatn, cir ka 14.000 terawattimar er det teo re tis ke an sla get. 

En kel te ekspertar har an slått at eit varsamt over slag går ut 

på at i alle fall cir ka 300 terawattimar av des se er prak tisk og 

øko no misk utnyttbar kraft. Kost na den for å byggja ut des se 

va rie rer sterkt, alt et ter kvar i våre farvatn det blir bygt ut 

slik kraft. Stor lei ken på des se ressursane kan vi best illustrera 

ved at det er nes ten tre gon ger så mykje som normalproduksjonen 

på 120 terawattimar vass kraft i nor mal år i Nor ge. 

Eg synest at nor ske myndigheiter hit til har vore for 

avventande når det gjeld ut byg ging av norsk havvindkraft. 

Dessutan har det vore for lite fram me i den po li tis ke de batten; 

f.eks. i valkampen no i haust. 

Når det gjeld avsetningsmulegheiter for slik kraft, er 

det slik at be ho vet for elek trisk kraft innanlands stort sett 

er dekka av vass kraft- og landvindkraftpro duk sjon i eit normal 

år. Nye bruks om rå de, som vil auka be ho vet ein del, er 

elek tri fi se ring av sok ke len og bruk av hyd ro gen pro du sert 

ved hjelp av straum til bruk i ein del av bil par ken, samt sjølvsagt 

ein venta auke av elbilar. Utanlands kan det også opp stå 

ein betydeleg auke i be ho vet for elek trisk kraft frå for ny ba re 

kjelder ved elek tri fi se ring og auka hydrogenbruk i deira bilpark, 

samt også her meir klimavennleg kraft til and re for mål. 

Dessutan vil det vera eit auka og stort be hov for re gu le ringskraft 

som kan eksporterast til dei når det ikkje bles nok til 

vind kraft pro duk sjon el ler er sol nok til solkraftproduksjon. 

Havvindkraft kan vera med og produsera slik ma ga si nert 

kraft ved å levera el kraft til pum pe kraft verk, der vatn frå 

lågare bas seng blir pum pa opp i høgareliggjande ma ga sin, 

som alt så er med og aukar ma ga sin ka pa si te ten for vår vasskraft. 

Be ho vet for slik kraft er stort i nærliggjande land sør 

og vest for oss. Myndigheitene bør starta ar bei det med å 

klarleggja mulegheitene for eks port av rein havvindkraft og 

for re gu le rings kraft snarleg. 

Ved å byggja ut ein god del havvindkraft kan ein opp nå 

ein klar mil jø for del ved å kunna spara dei mest ver ne ver di ge 

områda på land med vindkraftpotensial for ut byg ging, noko 

som kan ha stor be tyd ning ge ne relt og for rei se livs næ rin ga 

spe si elt. Men også ved vind kraft ut byg ging til havs må ein 

sjølvsagt ta om syn til mil jø, dessutan her også til m.a. fis ke ri 

og skips fart; men li ke vel er der eit stort po ten si al for ut bygging 

av havvindkraft at ten de. 

Myndigheitene må no klarleggja og forhandla fram 

mulegheiter for å subsidiera ein del av ut byg gings kostna 

de ne av slik kraft, slik at ho ikkje vert for dyr og kan 

konkurrera pris mes sig med and re typar kraft. Det te må 

klarerast med ESA i for hold til EU sine konkurransereglar. 

Skal Eu ro pa få den nød ven di ge fram gangen for for ny bar 

ener gi, er det vik tig at organa som har med det te å gjera, er 

«romslege» og tillet slik sub si die ring. 

Sjølv om sta ten er med og del fi nan si er er slik 

– Eg synest at norske 

myndigheiter hittil har vore 

for avventande når det gjeld 

utbygging av norsk havvindkraft 

havvindkraftut byg ging, både an leggs mes sig til havs og 

overføringskapasitetsmessig både til havs og på land og med 

rør led ningska pa si tet nok til in ter es ser te mottakarland for 

eks port av rein havvindkraft og av re gu le rings kraft, må det 

vera plass for både delstatlege og rei ne pri vat sel skap i slik 

pro duk sjon. Sam fun net vil nyta godt av skat teog eks portinn 

tek ter av den ne for ny ba re krafta, som i prin sip pet er 

evigvarande. 

Mulegheitene for ut vik ling og eks port av slik kraft skul le 

truleg vera til stades si dan EU har vedteke å auka pro duksjo 

nen av for ny bar kraft sterkt i tida fram over. Sjølv om ein 

24 


del av des se lan da alt har bygt ut ein del sol- og vind kraft, vil 

som før nemnt f.eks. auka bruk av hyd ro gen til bilmotorkraft, 

samt stor auke i ta let på elbilar og and re ting, gjera at 

be ho vet truleg blir ein god del stør re enn deira ei gen for nybare 

energiproduksjon. 

Det vil et ter mitt syn vera ret te tids punk tet å prøva 

mulegheitene for slik ut byg ging no; og der som dei er til stades, 

satsa sterkt både økonomisk og res surs mes sig på det te i 

tida fram over, me dan vi har fi nan si ell kraft til å gjera det ved 

hjelp av sto re oljeog gass inn tek ter, og for di slik klimavennleg 

kraft er framtidsretta og miljøvennleg, og i til legg for di 

vi må ha «fleire bein å stå på» når oljeog gass inn tek te ne 

byrjar å min ka. 


REPLIKK: 

Landbasert vind 

viktigst før 2020 

Jon Hauge sier i sin kronikk at vi må starte utvikling av 

havvindkraft nå. NVE er enig i at vindkraft er viktig for å nå 

fornybarmålene. Det koster vesentlig mer å bygge vindkraft 

til havs enn på land. NVE jobber i dag primært med prosjekter 

som kan bidra til 2020-målene, og støtteordningen fram 

til 2020 er ikke tilstrekkelig til at vi kan vente at havvind vil 

bidra til disse målene. Derfor er det landbasert vindkraft 

som bygges ut i Norge nå. 

I europeisk sammenheng er havvind en viktig bidragsyter 

i fornybarsatsningen, og det bygges ut i stor skala. NVE 

ser at vind til havs kan spille en viktig rolle også i Norge på 

lengre sikt. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet 

har NVE nylig laget en strategisk konsekvensutredning for 

vindkraft til havs og levert våre anbefalinger. Utredningen 

skal danne grunnlag for en eventuell satsning på havvind. 

Videre har NVE de siste årene lagt til rette for testanlegg for 

havvindkraft og gitt konsesjon til flere større prosjekt som 

gir mulighet til fullskala utprøving. Statoils Hywind er til nå 

det eneste kraftverket som er bygd ut. 

I en videre fornybarsatsning vil vi etter 2020 se om havvind 

vil kunne spille en viktig rolle, slik den allerede gjør i 

flere europeiske land. 

Rune Flatby, 

direktør i konsesjonsavdelingen, NVE 

Foto: Statoil 

25

Hvor er kli ma vit se ne? 

Er det for mye al vor i kli ma de bat ten? El ler ty der man ge len på kli ma hu mor på at vi fort satt 

ikke tar glo bal opp var ming al vor lig nok? Uten al vor har hu mo ren nem lig tran ge kår. 

KOMMENTAR 

KARL N. KER NER 

fagoversetter, Nøt ter øy 

I den sis te ti den har kli ma de bat ten tatt en in ter es sant dreining: 

Det vir ker som om und rin gen over at kli ma end ring 

ikke en ga sje rer oss, får mer fo kus enn de po ten si el le føl ge ne 

av glo bal opp var ming. Mens kli ma skep ti ke re sier at glo bal 

opp var ming ald ri var en sak, har and re for søkt å be ly se 

den ne mang len de in ter es sen en ten so sio lo gisk el ler psy ko logisk. 

Jeg sav ner imid ler tid hu mo ren som di men sjon i den ne 

debatten. 

Ikke mor somt 

Har du hørt vit sen om kli ma fors ke ren og kli ma skep ti ke ren 

som kom mer inn på en bar? An ta ke lig ikke, det kryr jo ikke 

av vit ser om glo bal opp var ming. Ty de lig vis er det van ske lig å 

nær me seg det te te ma et med hu mor, men hvor for? 

Det kan være så en kelt som at kli ma end ring ikke er morsomt. 

Selv sagt er den ikke det, men man ge kjen te vit se te ma 

har hel ler ikke mer hu mo ris tisk po ten si al enn glo bal oppvar 

ming. En an nen for kla ring kan være at vi fort satt ikke tar 

kli ma end ringene al vor lig nok. Vi kla rer ikke å be gri pe det, 

og blir der med hel ler ikke gre pet. Og det vi ikke gri pes av, 

kan vi ikke le av. 

Ut fra det te re son ne ment er en tred je for kla ring på manglen 

de kli ma hu mor at vi tar glo bal opp var ming for al vor lig 

– men da er vi også på ran den av å bli gale. 

Moro med me tan? 

I tidsskriftet Pro sa 3-13 be skri ver Ei rik Mar ti nius sen sitt 

ar beid med en bok om norsk kli ma po li tikk, der han un dersø 

ker hvor for det skjer så lite i prak sis. Han trek ker blant 

an net fram gra den av ab strak sjon i kli ma de bat ten som en 

av hind rin ge ne for økt en ga sje ment. Mye av de bat ten rundt 

kli ma end rin gene pre ges av tek nisk-øko no mis ke ter mer 

som ’CO2-ek vi va len ter’, ’kvo te han del’ og ’karbonfangst’. 

Det hele vir ker kom pli sert, og til sy ne la ten de kan bare de 

frem ste eks per te ne red de oss. Men er dis se be gre pe ne eg net 

til å en ga sje re oss – som men nes ker? Får vi søvn lø se net ter 

av å dis ku te re metangassens glo ba le oppvarmingspotensial? 

Godt vit se stof ?! Nep pe. 

Vi står midt oppe i et dra ma av glo bal di men sjon – og 

dis ku te rer ut slipps for plik tel ser og albedo. Fin nes det ikke 

noe stør re i den ne de bat ten? Noe som igjen kun ne ut lø se 

den sto re fri gjø ren de kraften, nem lig hu mo ren? 

Jeg opp ford rer med det te lan dets ko mi ke re til å ut vik le 

norsk kli ma hu mor. Vi må an ta ke lig bli at skil lig mer yd myk 

og kli ma de bat ten mye mer al vor lig før den kan bli mor som. 

Det er bare å gle de seg. 

Lat ter som men tal hy gie ne 

For hva er hu mor? I til legg til å være 

un der hold ning, fun ge rer hu mor også 

som en livs vik tig ven til for å let te tryk ket 

som opp står nett opp i for bin del se med 

de sto re te ma ene: liv og død; et nisk og 

na sjo nal til hø rig het; re li gi on og livs syn; 

po li tikk og Weltschmerz. Det er ikke 

til fel dig at det opp sto ster ke ko me die tradi 

sjo ner i de jø dis ke mil jø ene i Eu ro pa 

(Wien, Ber lin) og se ne re i USA, i den 

før s te halv de len av det 20. år hund re. 

Hu mo rens funk sjon som vok ter 

av vår men tal hel se blir til sva ren de 

be skre vet av Jens Bjør ne boe i Fri he tens 

øye blikk, der han sier at «hvor lat te ren 

mang ler be gyn ner sinns syk dom men». 

Brukt med tillatelse fra Joel Pett og The Cartoonist Group. All rights reserved. 

26 


Grønn pro test best 

for kli ma? 

ANNE THE RE SE GULL BERG 



I mot set ning til man ge and re eu ro pe is ke land har Nor ge inntil 

ny lig ikke hatt et eget mil jø par ti. In nen for stats vi ten skapen 

er det te gjer ne blitt for klart med at mil jø sa ken er blitt 

tatt opp via de al le re de ek sis te ren de par ti ene. Det er van lig å 

reg ne So sia lis tisk Venstreparti (SV) og Venst re som de viktig 

ste mil jø par ti ene i Nor ge, men også Kris te lig Folkeparti 

(KrF) og Sen ter par ti et (Sp) har hatt mil jø sa ken høyt på 

dags or denen i man ge år. Slik sett har det kan skje ikke vært 

plass til et eget mil jø par ti. 

Mil jø par ti et De Grøn ne (MDG) had de sitt de fi ni ti ve 

gjen nom brudd ved stor tings val get i 2013, og fikk sin førs 

te re pre sen tant valgt inn på Stor tin get – med off ent li ge 

støt te er klæ rin ger blant an net fra de ler av CICEROs le del se 

som had de sett seg lei på en tann løs kli ma po li tikk fra den 

rødgrønne regjeringen. 

Det te fram brin ger fle re vik ti ge spørs mål, men jeg skal 

bare ta tak i ett av dem her: Er det gitt at en stem me til 

MDG er det rik ti ge val get om man som vel ger er opp tatt av 

klimapolitikk? 

En al li an se av mil jø or ga ni sa sjo ner gjor de før val get en 

ana ly se av par ti enes kli maog mil jø po li tikk og kom fram til 

om trent sam me svar som en ana ly se gjort av Han dels høysko 

len BI for noen år si den, samt un der teg ne des ana ly ser av 

nor ske par ti ers kli maog ener gi po li tikk. Det er in gen tvil 

om at MDG har de høy es te mål e ne, blant an net i form av 

må let om hal ve ring av pe tro le ums ut vin nin gen in nen 2020, 

tett fulgt av SV og V, KrF og Sp (som jeg litt kort fat tet plei er 

å be nev ne de grøn ne par ti ene). Arbeiderpartiets pro gram 

kom mer gjer ne noe bed re ut enn Høyres, mens Frem skrittspar 

ti et har ut mer ket seg ved å hev de at det er vi ten ska pe lig 

usik ker het om men nes ke skap te kli ma end rin ger. Ser man på 

par ti pro gram me ne, er det alt så li ten tvil om at MDG og de 

and re grøn ne par ti ene har høy ere am bi sjo ner i kli ma po li tikken 

enn Ar bei der par ti et, Høy re og Frem skritts par ti et. Når 

det gjel der ut slipps re duk sjo ner ute el ler hjem me, er det simpelt 

hen en «tros sak», som ikke nød ven dig vis hen ger sammen 

med hvor høyt man pri ori te rer kli ma po li tikk: Iføl ge 

øko no misk teo ri er kost nads eff ek ti ve ut slipps re duk sjo ner 

gjen nom en glo bal pris på kar bon den ret te vei om man skal 

hol de opp var min gen un der to gra der i 2050. Man ge stats vite 

re vil peke på at det te ikke er po li tisk gjen nom før bart. 

Så er da spørs må let om en stem me til de grøn nes te par tiene 

gir lan det den grøn nes te kli ma po li tik ken. Det kom mer 

selv føl ge lig an på sam men set nin gen av Stor tin get og mu li ge 

re gje rings kon stel la sjo ner. En hånd full grøn ne re pre sen tan ter 

kan ikke gjø re grønn re vo lu sjon ale ne. 

De sis te fem ten åre ne har Nor ge vært styrt av koa li sjonsre 

gje rin ger hvor minst to av de grøn ne par ti ene har vært 

re pre sen tert. Ikke minst i lø pet av de åtte åre ne med en rødgrønn 

re gje ring har frust ra sjo nen over (man ge len på) kli mapo 

li tikk kom met til syne – hos stor tings re pre sen tan ter så vel 

som hos SVs vel ge re. Heri lig ger nok en vik tig for kla ring på 

MDGs suk sess. Re dak tør Tove Kol set kon klu der te i au gustnum 

me ret av Kli ma med at små par ti ene har hatt mi ni mal 

inn fly tel se på kli ma po li tik ken de sis te åre ne. 

Det er her det kan være på sin plass å min ne om norsk klima 

po li tikk før koa li sjons re gje rin ge nes tid – alt så 1990-tallet. 

Da satt Ar bei der par ti et i mind re talls re gje ring og styr te 

norsk ener giog kli ma po li tikk sam men med energikameratene 

Høy re og Frem skritts par ti et. All ny ener gi var av det 

gode, uav hen gig av kli ma e fekt – en ten det var olje, gass el ler 

vann kraft. Par ti er som SV og Venst re had de lite å stil le opp 

med mot et så mas sivt fler tall i Stor tin get. Selv da Venst re 

satt i re gje ring sam men KrF og Sp, var det de tre mek ti ge 

energikameratene som styr te ener giog kli ma po li tik ken. 

Med sen trum-høy re-koa li sjo nen og de rød grøn ne koa lisjo 

ne ne fra 2001 til 2013 ble hen holds vis Høy re og Ar beider 

par ti et tøy let av sine re gje rings part ne re. Det har på in gen 

måte ut vik let seg til noen grønn re vo lu sjon, men sam menlig 

net med de koa li sjo ne ne vi så i Stor tin get på 1990-tal let, 

er det ikke van ske lig å se at kli ma po li tik ken kun ne vært enda 

mind re grønn med and re re gje rings kon stel la sjo ner. Det er 

med and re ord god grunn til å tro at små par ti ene har hatt 

po si tiv inn fly tel se på kli ma po li tik ken gjen nom re gje ringsdel 

ta kel sen. 

Så skal det fram over bli spen nen de å se hva Venst re og 

Kris te lig Folkeparti får til ved en lø se re til knyt ning til den 

nye re gje rin gen. 

DEBATT 


27

CICEP – nyt tig forsk ning 

på po li tikk 

CICEP 

CICEP er for kor tel sen av «Strategic Chal len ges in In ter na tio nal Climate and Ener gy 

Po li cy», ett av i alt elleve forsk nings sen tre for mil jø venn lig energi (FME) som 

Forsk nings rå det etab ler te rundt år 2010. 

KNUT H. ALFSEN 

strategidirektør, CICERO 


(knut.alfsen@cicero.oslo.no 

CICEP star tet opp sent i 2011, og som det enes te 

av FME-ene har CICEP politikk som forsk ningsfelt, 

nær me re be stemt kli ma po li tikk. Spørs må le ne 

CICEP prø ver å be sva re, kan i ho ved sak sam menfat 

tes som føl ger: 

Hva slag kli ma po li tikk er mu lig og ak sep ta bel 

nå og i nær fram tid (fem år) hos nøk kel ak tø rer som 

USA, EU, Russ land, Kina, In dia, Bra sil og Ja pan? 

• Hva slags ty per in ter na sjo na le kli ma av ta ler kan 

vi se for oss på bak grunn av det te; FN-ba ser te 

av ta ler, sektoravtaler, re gio na le av ta ler el ler tekno 

lo gi ba ser te av ta ler? 

• Hva vil kon se kven se ne for norsk næ rings liv og 

uli ke land være av uli ke ty per in ter na sjo na le 

klimaavtaler? 

CICEP ble etab lert av CI CE RO Sen ter for kli maforsk 

ning som verts in sti tu sjon sam men med Fridtjof 

Nan sens In sti tutt (FNI) og In sti tutt for statsvi 

ten skap ved Uni ver si te tet i Oslo. Pro fes sor Arild 

Un der dal har le det sen te ret si den star ten. I til legg 

del tar føl gen de sam ar beids part ne re i ut lan det: 

• Laboratory of In ter na tio nal Law and Regulation, 

Uni ver si ty of Ca li for nia San Die go 

(UCSD) i USA 

• The State In no va ti ve In sti tu te for Pub lic Management 

and Pub lic Po li cy Stu dies ved Fudanuni 

versitetet i Shang hai, Kina 

• BC3 – Basque Cen ter for Climate Change i 

Spa nia 

• Lunds tekniska högskola, Lund universitet i 

Sve ri ge 

Alle FME-sen tre ne har krav om å ha med brukerpartnere 

som også bi drar med fi nan sie ring av 

ak ti vi te ten til sen tre ne. CICEP har i dag dis se 

brukerpartnerne: 

• Mil jø di rek to ra tet – tid li ge re Klif 

• Nor ges vass dragsog ener gi di rek to rat (NVE) 

• Lands or ga ni sa sjo nen i Nor ge (LO) 

• Næ rings li vets ho ved or ga ni sa sjon (NHO) ved 

Norsk olje og gass, Energi Nor ge og Norsk 

Industri 

• Norsk Hyd ro ASA 

• Stat oil ASA 

• Stat nett SF 

• DNV GL Group (tid li ge re Det Nor ske Ve ri tas) 

Politikkrelevansen av CICEP 

Ho ved ak ti vi te ten ved CICEP er selv føl ge lig forskning. 

Den ne ak ti vi te ten er i stor grad ret tet mot 

fors ker verdenen med sine ar beids mø ter, kon fe ranser 

og mer el ler mind re spe sia li ser te tids skrifter der 

forsk nings re sul ta te ne blir gjen nom gått, kri ti sert, 

et ter prøvd og pub li sert. Det te skjer mye uten for 

sam fun nets ram pe lys, og det er et le gi timt spørs mål 

hva av det te som kan være av mer umid del bar nyt te 

for sam fun net. 

Hva som skjer i de in ter na sjo na le kli ma forhand 

lin ge ne, vil ha kon se kven ser for alle i Nor ge. 

In for ma sjon og kunn skap om ram me vil kår og 

mu lig hets om rå det for in ter na sjo na le kli ma av ta ler 

bur de der for ha stor all menn in ter es se. 

Ar beids grup pe ne i CICEP 

CICEP er or ga ni sert i fem ar beids pak ker med litt 

uli ke opp ga ver. Hvis vi går gjen nom ar beids om råde 

ne til de en kel te ar beids grup pe ne, kan vi peke på 

det vi selv me ner er av spe si ell nyt te for Nor ge. 

Kli maog ener gi po li tikk 

Ar beids pak ke 1 ser på kli maog ener gi po li tisk 

ut vik ling i USA, Bra sil, In dia, Kina, Ja pan, Russland 

og EU med sik te på å kart leg ge mu lig he te ne 

for om stil ling av ener gi sy ste me ne hos dis se nøkkel 

ak tø re ne. Kli ma po li tik ken er i alle land nært 

knyt tet til ener gi po li tik ken, og mu lig he ter for 

om leg ging av ener gi sy ste me ne set ter kla re gren ser 

28 


for kli ma po li tik ken. Na sjo na le for hold som energiressursgrunnlag, 

makt for hold og be slut nings reg ler 

i po li tis ke in sti tu sjo ner er fun da men ta le fak to rer 

som be gren ser det kli ma po li tis ke hand lings rommet, 

og dette er av gjø ren de for hvil ke po li tikkfor 

slag som kan vin ne fram og bli im ple men tert. 

In for ma sjon om kli maog ener gi po li tikk er sentralt 

for alle som sø ker å hol de seg opp da tert om 

den sam funns mes si ge og øko no mis ke ut vik lin gen i 

dis se lan de ne og re gio ne ne. 

Re sul ta te ne po pu la ri se res og pre sen te res sammen 

med vur de rin ger av kli ma po li tik kens ut vikling 

de nes te fem åre ne i enk le fak ta ark fra CICEP. 

Dis se hol des opp da tert et ter hvert som po li tis ke 

og tek no lo gis ke end rin ger skjer (for eks em pel 

end re de po li tis ke makt for hold el ler fram veks ten av 

ikke-kon ven sjo nell olje og gass). Det skri ves også 

kro nik ker og de batt inn legg som be ly ser mu lighets 

rom met for kli ma po li tikk over tid. Det te er 

in for ma sjon som vil være til nyt te for bru ke re som 

tren ger å hol de seg opp da tert om hva som skjer i 

kli maog ener gi po li tik ken i land som er nøk kel aktø 

rer i kli ma for hand lin ge ne. I til legg har CICEP 

en egen ar beids pak ke (ar beids pak ke 4) som gjør et 

eks tra dyp dykk i EU-sy ste met, og også i noen grad 

i en kel te EU-land. 

Al ter na ti ve kli ma av ta ler 

Ar beids pak ke 2 ser på al ter na ti ve for mer for in terna 

sjo na le kli ma av ta ler i lys av mu lig hets be grensnin 

ge ne kart lagt i ar beids pak ke 1. Den ne typen 

in for ma sjon er av størst nyt te for dem som ak tivt 

er med i det in ter na sjo na le for hand lings ar bei det. 

Den nor ske klimaforhandlingsdelegasjonen er 

nok de som vet mest om hva som skjer i for handlin 

ge ne, men de kan ha stor nyt te av kunn skap 

om hva som kun ne ha skjedd, det vil si al ter na ti ve 

spor og ar ki tek tu rer som ikke så ofte kom mer opp 

i de på gå en de for hand lin ge ne. CICEP har da også 

et godt sam ar beid med den nor ske de le ga sjo nen 

og bi står ved uof si el le son de rin ger mel lom uli ke 

lands de le ga sjo ner. Vi de re er bi drag fra den ne 

ar beids pak ken av nyt te og in ter es se for alle dem 

som av uli ke grun ner føl ger de in ter na sjo na le klima 

for hand lin ge ne fra si de lin jen. 

Øko no mis ke kon se kven ser 

Ar beids pak ke 3 sø ker å ana ly se re de øko no mis ke 

kon se kven se ne av uli ke ten ke li ge kli ma re gi mer. 

Det te er kunn skap som alle kli ma for hand le re har 

nyt te av, men er også av in ter es se for be drifter som 

hand ler va rer i det glo ba le mar ke det. Pe tro le umspro 

duk ter og me tal ler er to va re grup per som lett 

kan iden ti fi se res her. I til legg til å gjø re ana ly ser av 

al ter na ti ve kli ma re gi mer kan den ne ar beids pak ken 

ana ly se re po li tikk ret tet mot spe si el le sek to rer. Dis 

se kvan ti ta ti ve ana ly se ne sup ple rer på en god måte 

de mer kva li ta ti ve ana ly se ne av kon se kven se ne av 

kli ma po li tikk for sek to rer og land. 

EUs po li tikk 

Ar beids pak ke 4 har vi al le re de nevnt som en 

ar beids pak ke som fo ku se rer spe si elt på EU og dets 

kli ma-, ener giog tek no lo gi po li tikk. Det er for 

eks em pel gjen nom ført stu di er av en kelt be drifters 

og enkeltnæringers re spons på – og til pas ning til 

– EUs po li tikk på dis se om rå de ne. I til legg føl ges 

energiomvandlingen i Tysk land spe si elt nøye. Sli ke 

og and re stu di er er av stor prak tisk nyt te et ter som 

EU er det mar ke det som har størst be tyd ning for 

norsk næ rings liv. 

For mid ling 

Ar beids pak ke 5 har først og fremst nyt te gjen nom 

den formidlingsaktiviteten som be dri ves. Det te 

spen ner fra å ar ran ge re fro kost mø ter, se mi na rer 

og brukerkonferanser til bred informasjonsvirksom 

het knyt tet til kli ma for hand lin ge ne selv og 

all menn ret tet opp lys nings virk som het. Sær lig er 

formidlingsaktiviteten høy un der de år li ge klimaforhandlingsmøtene. 

CICEP (og CI CE RO) er da 

syn lig til ste de i alle me dier med in for ma sjon om 

og ana ly ser av hva som skjer i for hand lin ge ne og 

hvil ke mer lang sik ti ge kon se kven ser det te kan ha. 

Ut dan ning 

CICEP bi drar også til lang sik ti ge nyttegevinster 

gjen nom den opp læ rings- og undervisningsaktiviteten 

senteret be dri ver og er del av. Det te skjer 

for eks em pel gjen nom masterkurs i In ter na tio nal 

Ener gy Politics og gjen nom den tverr fag li ge sat singen 

UiO Energi. Det er i det hele grunn til å hev de 

at CICEP, sam men med søs ter sen te ret CREE, har 

vir ket som en vik tig sti mu lans i UiOs ar beid med 

å etab le re en egen sat sing på ener gi forsk ning og 

-ut dan ning. Til sam men er det te med på å ut dan ne 

nes te ge ne ra sjons fors ke re og også gi grunn lag for 

økt kli ma kom pe tan se i for valt nin gen av mor gendagens 

samfunn. 

Vi de re les ning 

Du kan føl ge CICEPs ar beid på Cicep.uio.no. 

In for ma sjon om forsk nings sen tre for mil jø venn lig 

energi (FME) fin ner du på Forskningsradet.no. 


29

Smitte mellom menneske 


og dyr 

Vi vet for lite om hvor dan kli ma et på vir ker syk dom mer som smit ter mel lom 

men nes ker og dyr. 

KYR RE L. KAUS RUD 

Sen ter for øko lo gisk og 

evo lu sjo nær syn te se, 

In sti tutt for bio vi ten skap, 


HAN NAH E. 

SCHØN HAUG 

Sen ter for øko lo gisk og 

evo lu sjo nær syn te se, 

In sti tutt for bio vi ten skap, 


NILS CHR. STEN SETH 

sen ter le der, Sen ter for øko lo gisk 

og evo lu sjo nær syn te se, In sti tutt 

for bio vi ten skap, Uni ver si te tet 

i Oslo 

(n.c.stenseth@ibv.uio.n) 

Vi tren ger fle re til nær min ger til kom plek se sy stemer, 

kombinasjoner av felt di sip li ner, me di sinsk 

forsk ning og da ta mo del le ring. Det vil forsk ningspro 

sjek tet ZEWS gjø re noe med. 

Be ty de lig syk doms år sak 

Zoo no ser er syk dom mer som kan smit te mel lom 

dyr og men nes ker. I en stor stu die i 2001 tal te 

Tay lor og med ar bei de re 1.415 kjen te pa to ge ner 

som kan in fi se re men nes ker, hvor av 61 pro sent var 

zoo no ser. Til sva ren de er om lag 60 pro sent av de 

335 så kal te Emerging Infectious Diseases – EIDs 

el ler nye og fram vok sen de syk dom mer – som Kate 

Jones og grup pen hen nes do ku men ter te i Na tu re i 

2008, av zoonotisk opp hav. De in klu de rer kjen te 

syk dom mer som pest – syk dom men bak svarte 

dau den, milt brann – også kjent som an thrax, 

ma la ria, bor re lio se, ha re pest, bru cel lo se og di ver se 

dia re er; til sam men blant de be ty de lig ste år sa ke ne 

til syk dom og død på ver dens ba sis. I Nor ge er, 

iføl ge Norsk ve te ri nær in sti tutt, det re el le tal let 

sann syn lig vis be ty de lig høy ere enn de om lag 4.000 

syk doms til fel lene som blir rap por tert inn som zoono 

ser hos men nes ker hvert år. 

Det alle zoo no ser og and re syk dom mer med 

en mil jø kom po nent har til fel les, er at pa to ge net 

har en vik tig del av livs syk lu sen sin uten for hovedvertsorganismen, 

en ten som pas sivt smit te stof 

el ler i ak tiv vekst og for me ring. Det te gjør at epide 

mio lo gi en de res på vir kes av mil jø fak to rer som 

are al bruk, bio di ver si tet og kli ma. Det gjør dem 

også van ske li ge å ut ra de re ved me di sin ske til tak 

som vak si ne ring og ka ran te ne, et ter som pa to ge net 

har fle re mu lig he ter til å leve og spre seg enn på de 

men nes ke li ge ver te ne vi kan nå. 

Syk dom mens hele øko lo gi er med and re ord 

vik tig for å kun ne for stå og for ut si hvor dan sykdom 

men vil re age re på kli ma end rin ger. Kli ma et 

på vir ker ikke bare pa to ge net og dets vekst ra te 

di rek te, men også po pu la sjons dy na mik ken hos 

verts dyr og vek to rer, samt de res pre da to rer og 

pa ra sit ter. Mer sub ti le fak to rer (bl.a. ut bre del se og 

ti ming av livshistoriefaktorer som klek king, vandring 

og trekk mønst re) kan re du se re el ler for ster ke 

smit te vei er og der med også ri si ko en for oss mennes 

ker og våre hus dyr. 

Ute av fo kus 

Samtidig fore går ho ved tyng den av over vå kings arbei 

det og forsk nin gen i land der nye syk dom mer 

har minst sann syn lig het for å opp stå, og mye av 

forsk nin gen er kon sen trert om de let test til gjenge 

li ge livs sta die ne av pa to ge net, van lig vis de som 

– Timene i laboratoriet 

er uvurderlige, men vi har 

nå kommet til det punktet 

hvor vi også må vite hva 

som skjer der ute 

kan stu de res inne i et la bo ra to ri um. Slik kan vi ha 

god de talj kunn skap om syk dom mer som tu la re mi 

og an thrax, sekvenserte ge no mer og god for stå el se 

av vekst og patogeni hos mo dell or ga nis mer og in 

vitro, sam ti dig som vi har fun da men ta le mang ler i 

kunn ska pen om hvor dan bak te rie ne over fø res og 

le ver ute i re ser voar po pu la sjo ne ne av vil le dyr som 

syk doms til fel le ne vi leg ger mer ke til, stam mer fra. 

Vi vet ge ne relt sett for lite om hvor dan syk dommer 

opp fø rer seg i sin na tur li ge til stand. Vi har 

brukt timer og atter ti mer på å stu de re dem, vi vet 

hva de er og hva de kan, men vi har ennå til gode å 

ha en or dent lig over sikt over hvor dan de opp fø rer 

seg når vi ikke kon trol le rer dem. Det te er uunn 

30 


Alle foto: Hannah Schønhaug 

gåe lig, all den tid det er tid kre ven de, van ske lig og 

inn imel lom ri si ka belt og ukom for ta belt å gjø re 

felt stu di er av po ten si elt far li ge syk dom mer. Derfor 

går vi glipp av mye vik tig kunn skap, der iblant hvordan 

vi skal hånd te re og be hand le dem. Ti me ne i 

la bo ra to ri et er uvur der li ge, men vi har nå kom met 

til det punk tet hvor vi også må vite hva som skjer 

der ute. 

Mer kunnskap 

Det nystartede prosjektet Climate Changes and 

Zoonotic Epidemiology in Wildlife Systems 

(ZEWS) bi dra til å øke den sykdomsøkologiske 

kunn ska pen er. Prosjektet ledes av Nils Chr. Stenseth 

og Kyr re Kaus rud ved CEES, Uni ver si te tet i 

Oslo. Pro sjek tet har som ho ved mål å iden ti fi se re 

hull i kunn ska pen vår om smit te øko lo gi for klima 

på vir ke de zoo no ser, og det er valgt tre sær skil te 

mo dell sy ste mer, nem lig an thrax, tu la re mi og Lyme 

bor re lio se. Disse ble valgt for di de er bak te ri el le 

zoo no ser som er for skjel li ge nok til at vi kan sammenlikne 

kunn ska pen vår i et bredt spek ter av 

øko lo gis ke fak to rer. 

Vi vil også se på hva vi mang ler for å lage prediksjonskraftige 

mo del ler for hvor dan dis se sy steme 

ne vil ut vik le seg. De er også vik ti ge nå, el ler de 

kan kom me til å bli vik ti ge, i Skan di na via. Det er 

sann syn lig at de re age rer ty de lig på kli ma for andrin 

ger, og de gir som sy ste mer et godt per spek tiv på 

hvor dan syk dom mer som smit ter fra dyr og mil jø, 

re age rer på kli ma for and rin ger. I til legg ser vi på 

evo lu sjons bio lo gisk teo ri i lys av høy vi ru len te sykdom 

mer med mil jø kom po nent. 

Ho ved må le ne for for mid lings de len av pro sjek 


31

tet er å min ne den o fent li ge de bat ten om at kli ma 

er mer enn vær. Kli ma et på vir ker fra grunn leg gen de 

fy sio lo gis ke for ut set nin ger og helt opp til sam mensat 

te kom plek se pro ses ser, og det trengs sam ar beid 

mel lom for skjel li ge di sip li ner som tra di sjo nelt har 

ope rert atskilt fra hver and re for å for stå dis se. 

Pro sjek tet har man ge sam ar beids part ne re, 

der iblant For sva rets forsk nings in sti tutt (FFI), der 

en del av ar bei det med høy vi ru len te pa to ge ner av 

sik ker hets grun ner må fore gå. Felt stu di er på borre 

lio se dri ves i sam ar beid med pro sjek ter le det av 

professor Atle Mys te rud i Nor ge, mens felt stu di er 

av an thrax gjø res i et unikt til gjen ge lig na tur lig 

sy stem i Nord-Na mi bia i sam ar beid med doktorene 

Wen dy Tur ner og Ryan Easterday, hu set av Etosha 

Ecological In sti tu te. 

Ver di en av felt ar beid 

ZEWS-pro sjek tet vekt leg ger patogendynamikk 

i felt stu di er og bru ker mo le ky læ re me to der for 

å sva re på øko lo gis ke pro blem stil lin ger. Det er 

man ge gode grun ner til å be dri ve felt ar beid, ut over 

det opp lag te at det må til for at vi skal få inn hen tet 

da ta ene vi vet at vi tren ger når vi star ter. Vi får 

før s te hånds er fa ring med hvor dan det ser ut der vi 

har tatt prø ven. Når vi vet hva som gror, ikke gror, 

bei ter, jak ter og le ver der, så får det oss til å ten ke 

an ner le des om sy ste mer vi ikke har sett. Det øker 

også mu lig he ten til å dan ne nye frukt ba re hy po teser. 

Felt ar beid er i til legg en god måte å av mys ti fi se re 

syk dom me ne på. Det er lett å la seg skrem me, når 

det enes te vi vet om og har over sikt over, er dø delig 

het og smit te fa re. Når vi får opp le ve det na turli 

ge for lø pet av en syk dom, sit ter vi igjen med en 

bed re over sikt over ak ku rat hva det er vi for sø ker å 

hånd te re. 

Iro ni en er ikke død, i den for stand at ak ku rat det 

te har vist seg å være et pro blem. Det er van ske lig 

å få stu dert uten for BSL3-la ben, for di la bo ra to riefor 

sø ke ne, med god grunn, vi ser syk dom mer som 

er svært skum le og svært far li ge. Der med fø ler vi at 

vi må ta alle for holds reg le ne vi kan, være seg nyt ti ge 

el ler ei, og vi går glipp av mu lig he ten til å se hvordan 

det fun ge rer uten dørs, der folk le ver med det 

hver dag. Som en føl ge av det får vi ikke kunn skap 

om hvor dan vi skal kon trol le re det der det fin nes. 

Det te er kunn skap vi ikke har råd til å gå glipp av. 












Et av Norges 



32 


Ti år med klimasatsing 


— og vi fort set ter! 

NORKLIMA kan kort opp sum me res med: Ti år. Én mil li ard kro ner. Over 150 fors kerpro 

sjek ter. Det har gitt oss mye ny og nyt tig kunn skap som er sam men stilt på uli ke 

må ter i høst. 

RUTH AST RID 

LÆR UM SÆ TER 

se ni or råd gi ver, 

Nor ges forsk nings råd 

(ras@forskningsradet.no) 

En stor an del av norsk kli ma forsk ning det sis te 

ti året er blitt fi nan si ert gjen nom Forsk nings rå dets 

program Kli ma end rin ger og kon se kven ser for Nor ge 

(NORKLIMA). Nor ge har blitt en stor makt på det 

te vik ti ge forsk nings fel tet – i for hold til fol ke tal let 

har in gen and re land bi dratt mer til in ter na sjo nal 


Noen nøk kel tall 

Si den opp star ten av NORKLIMA i 2004 har 

pro gram sty ret for delt 947 «rene» NORKLIMAmil 

li oner til over 150 fors ker pro sjek ter. I til legg 

har pro gram sty ret for val tet 319 klimaforskningsmillioner 

fra and re forsk nings pro gram mer, slik at 

den to ta le sum men NORKLIMA-mid ler be lø per 

seg til over 1,2 mil li ar der kro ner på ti år. 

Det er Mil jø vern de par te men tet og Kunn skapsde 

par te men tet som har stått for den al ler stør ste 

an de len av mid ler til NORKLIMA, med hhv. 

498 og 374 mil li oner kro ner. Land bruks- og matde 

par te men tet, Fis ke ri- og kyst de par te men tet og 

Sam ferd sels de par te men tet har også bi dratt med 

mil li on be løp, men i mind re om fang. 

«Alle» di sip li ner del tar 

Tradisjonelt har klimaforskningen vært preget av 

naturvitenskapelige disipliner. Dette er ikke unatur 

lig, i og med at man først har hatt be hov for å 

vite hva som ska per kli ma end rin ger, for så å kun ne 

si noe om e fek te ne av dem. Nes te steg ble å de fine 

re hva som skal til for å møte og mot vir ke kli maendringene, 

og der kom samfunnsvitenskapen inn 

for fullt. Det te ser vi også i for de lin gen av na tur vitenskap 

versus samfunnsvitenskap i NORKLIMAporteføljen. 

De siste årene har andelen samfunnsvi 

ten skap og hu ma ni ora i NORKLIMA økt fra 27 

pro sent i 2010 til 44 pro sent i 2013. 

Tverr fag lig he ten er stor – fak tisk ut gjør 

an de len tverr- el ler fler fag li ge pro sjek ter i NOR 

KLIMA 85 pro sent. Kjønns ba lan se er et an net 

NORKLIMAs avslutningskon fe ran se ble av slut tet 

med at Ei rik Amund sen fra pro gram sty ret i 

NORKLIMA over rak te sta fett pin nen — for 

an led nin gen en pa ra ply — til Hege His dal, 

programstyreleder i nye KLIMAFORSK. 

Foto: Tho mas Keil man/Forsk nings rå det 

mål Forsk nings rå det job ber for å opp nå. Når vi ser 

på tal le ne for kvin ne li ge pro sjekt le de re i NOR 

KLIMA, har det te økt bra gjen nom åre ne. Fak tisk 

var det en dob ling i an de len fra 14 pro sent i 2011 

til 29 pro sent i 2013. 

Enorm bred de i por te føl jen 

Fle re av NORKLIMAs pro sjek ter er blitt be hø rig 

om talt og pre sen tert i her væ ren de ma ga sin, og også 

i den ne ut ga ven blir et NORKLIMA-pro sjekt presen 

tert; om hvor dan kli ma end rin ge ne kan ten kes å 

på vir ke smit te av syk dom mer fra dyr til men nes ker. 

Noe av det mest spen nen de med por te føl jen i 

pro gram met, er den enor me bred den i kunn ska pen 

som leg ges på bor det. Fra forsk ning på raud åtas 

be tyd ning for øko sy ste met i ha vet til hvor raskt 

el ler sak te den glo ba le opp var min gen fak tisk går. 

Fra en over sikt over hvil ke kli ma av ta ler som fun ge 


33

TRE VISE MENN. Boka 

Klimaendringer i 

Norge – forskernes 

forklaringer ble 

lansert under avslutningskonferansen. 

Her er bokas forfattere: 

Knut H. 

Alfsen, Dag Hessen 

og Eystein Jansen. 

rer, til sann syn lig he ten for en for len get vekst se song 

for land bru ket. Vi har nå sik re re kunn skap om 

hav strøm mer og om ha vets evne til å ta opp CO2. 

Det er ut ar bei det egne mo del ler som kan be reg ne 

kli ma ets ut vik ling fle re år fram i tid. 

Sam men stil ling mel lom to per mer 

En vik tig opp ga ve for Forsk nings rå det er å sør ge 

for at kunn ska pen som fors ker ne gir oss, blir forstått 

og brukt. Med man ge en kelt re sul ta ter fra 

uli ke pro sjek ter og fag di sip li ner er det ikke all tid 

like en kelt å se det sto re bil det og for stå sam menhen 

ge ne. Det var da også et øns ke som kom fram 

da norsk kli ma forsk ning ble eva lu ert i 2011-2012: 

At det la ges en syn te se, el ler en sam men stil ling, av 

alle forsk nings re sul ta te ne. 

Den job ben tok tre aner kjen te nor ske fors ke re 

på seg; Knut H. Alf sen ved CI CE RO, Dag O. 

Hes sen fra Uni ver si te tet i Oslo og Ey stein Jan sen 

ved Bjerk nes sen te ret. I boka Kli ma end rin ger 

i Nor ge – fors ker nes for kla rin ger sys te ma ti se rer 

og for kla rer de forsk nin gen som er gjort un der 

NORKLIMA-pa ra ply en. Boka er delt i tre ho vedbol 

ker, som for fat ter ne har for delt mel lom seg: 

Slik ska pes kli ma end rin ger ( Jan sen), Liv og kli ma 

– en sym bio se (Hes sen) og Ild sje ler i et var me re 

kli ma – eff ek ter på sam fun net (Alf sen). 

Boka ble lan sert un der Forsk nings rå dets kli makon 

fe ran se i ok to ber, der vi mar ker te av slut nin gen 

på NORKLIMA – men der vi også så fram over. 

Fle re av fors ker ne ble ut ford ret til å si noe om 

hvor dan kli ma et og sam fun net ser ut i 2049 – og 

det ble man ge spen nen de inn legg og fore drag om 

ut ford rin ger og mu lig he ter i fram ti dens kli ma. 

Kort sagt vet vi langt mer nå enn vi gjor de for 

bare ti år si den – og det har blant an net NOR 

KLIMA bi dratt til. Men vi tren ger fort satt forskning 

og kunn skap 

I pro gram met som nå av slut tes, ble stør ste de len 

av pen ge ne brukt til å for stå kli ma sy ste met og 

e fek ten av end rin ger på na tu ren, i hvert fall de 

før s te åre ne. I KLIMAFORSK, som er et nytt 

sto rt pro gram i Forsk nings rå det som vil et ter føl ge 

NORKLIMA, blir sam funns vi ten ska pe lig og 

hu ma nis tisk forsk ning med fra star ten. 

For valt nin gens be hov 

– For valt nin gen be hø ver sik re funn og ro bus te 

kon klu sjo ner. Vi be hø ver forsk ning som kan 

om set tes i til tak. Og vi har fått man ge gode svar av 

NORKLIMA, meld te Au dun Ros land fra Mil jødi 

rek to ra tet. 

– Men glem ikke at vi også tren ger kunn skap 

om de nest bes te løs nin ge ne. De bes te løs nin ge ne 

på kli ma spørs mål er det stort sett lett å bli eni ge 

om. Men det er ofte de nest bes te løs nin ge ne vi i 

34 


for valt nin gen må set te ut i li vet, min net Ros land 

kli ma fors ker ne om. 

In ter na sjo nalt sam ar beid 

– Kli ma forsk nin gen er av na tur in ter na sjo nal – og 

hele 34 land har del tatt i NORKLIMA. Stor britan 

nia og USA har bi dratt mest i så måte, men 

også Tysk land, Ne der land, Fin land og Sve ri ge har 

del tatt i fle re NORKLIMA-pro sjek ter. 

Det vi ser hvor at trak tivt det er å sam ar bei de 

med nor ske kli ma fors ke re, sa spe si al råd gi ver Gør ill 

Kris tian sen i Forsk nings rå det. 

Sven ske Tho mas Rosswall le det eva lue rin gen 

av norsk kli ma forsk ning, som ble gjen nom ført i 

2011–2012. Han kan be krefte at NORKLIMAfors 

ker ne har fun net man ge gode svar, og spe si elt 

har nor ske kli ma fors ke re vist seg gode på å for stå 

kli ma sy ste met og på forsk ning knyt tet til ha vet. 

– Men både i Nor ge og in ter na sjo nalt har det 

vært for lite forsk ning på til pas ning til kli ma endrin 

ge ne, men te Rosswall. 

Han om tal te også vik tig he ten av kom muni 

ka sjon un der sitt fore drag, og han ros te både 

kon fe ran sen og den fers ke kli ma bo ka. – Sam fun net 

tren ger den ne forsk nin gen, un der stre ket han. 

Forsk ning og po li tikk 

Venst re-le der Tri ne Skei Gran de, som sto for den 

of si el le åp nin gen av kon fe ran sen, en ga sjer te 

del ta ker ne med sin hil sen: 

– Ald ri før har vi be høvd fors ke re mer for å få 

til noe enn nå, sa Venst re-le de ren og la til: – Vi må 

ha de bes te fors ker ne til det te. Og så tren ger vi forske 

re som tør være med i den o fent li ge de bat ten. 

Mar got Wall ström, EUs tid li ge re mil jø kom missær 

og nå sty re le der ved Lunds uni ver si tet, grei de 

også å ten ne for sam lin gen. Hun er opp tatt av det 

van ske li ge for hol det mel lom forsk ning og po li tikk: 

– Forsk ning hand ler om usik ker het, mens po liti 

ke re vil ha kla re svar. Kli ma fors ke re snak ker om 

fle re tiår fram over, mens en po li ti ker ten ker mak simalt 

ti år fram i tid. 

Wallström en ga sje rer seg nå sterkt i hvor for vi 

men nes ker ikke er i stand til å opp fat te ri si ko en 

som kli ma end rin ge ne ut set ter jor den for. – Vi 

kla rer åpen bart ikke å re age re på en ob jek tiv ri si ko 

som det te. Vi re age rer bare om den om set tes til en 

sub jek tiv trus sel, til noe som tru er oss selv di rek te. 

Det kan bli fire gra der var me re i vårt år hund re. Det 

kan bli en ka ta stro fe. Men kunn skap skrem mer oss 

alt så ikke. Også det te er noe forsk ning må hjel pe 

oss å for stå. 

Na tio nal Uni ver si ty. Han teg net opp det sto re 

bil det for kon fe ran se del ta ker ne: 

– Vi for står i dag godt fy sik ken bak glo bal 

opp var ming. Vi for står hvor for at mo sfæ ren blir 

var me re, hvor for ha vet blir var me re, hvor for det 

blir mind re snø og is. 

– Kli ma mo del le ne er blitt vel dig gode. Det er 

der for FNs kli ma pa nel IPCC kan ut tryk ke seg så 

klart og ty de lig som det nå gjør i sin fem te ho vedrapport. 

– Glem ikke at vi også trenger 

kunnskap om de nest beste 

løsningene 

Ste fen for tal te at Au stra lia de sis te åre ne har 

opp levd he te bøl ger som var var me re og var te fle re 

da ger enn noen gang før. I Mel bour ne kom tem pera 

tu ren i ja nu ar 2009 opp i 46 gra der, det var mes te 

som er målt. Døds tal le ne i byen ble un der he te bølgen 

dob let i for hold til det nor ma le. 

Sma ke bi ter fra forsk nin gen 

En rek ke kli ma fors ke re slapp til un der de to da ge ne 

med av slut nings kon fe ran se i Oslo, og de ga publi 

kum sma ke bi ter på det de har job bet med som 

NORKLIMA-fors ke re. De fles te av dis se pro sjekte 

ne er om talt i den nye kli ma bo ka Kli ma end rin ger 

i Norge. Pre sen ta sjo ne ne som ble holdt, samt prosjektpresentasjonene 

fra kon fe ran sens ut stil lings loka 

le, vil bli lagt ut på nett si den til NORKLIMA. 

Kon fe ran sen ble av slut tet med at Ei rik S. 

Amund sen fra pro gram sty ret i NORKLIMA 

over rak te sta fett pin nen – for an led nin gen en 

pa ra ply – til Hege His dal, programstyreleder i nye 

KLIMAFORSK. Hun be nyt tet an led nin gen til å 

kunn gjø re sam men set nin gen av det nye pro gramsty 

ret: 

Knut Hol tan Sø ren sen, NTNU, Ka rin Bäckstrand, 

Lunds uni ver si tet, Øy vind Chris to pher sen, 

Mil jø di rek to ra tet, Ben te Pretlove, DNV GL Strategic 

Re search, Dag Tryg ve En den, Stat oil, Tore 

Fu re vik, UiB og Bjerk nes sen te ret, Kat ri ne Krogh 

An der sen, Dan marks me teo ro lo gis ke in sti tutt, 

Ce ci lie H. von Quill feldt, Norsk Polarinstitutt og 

Vig dis Vand vik, Ui. 

Det blir hett 

Fra Au stra lia del tok Will Ste fen, fors ker og di rektør 

for In sti tutt for kli ma end rin ger ved Aust ra li an 


35

Hvordan sikre aksept 

TEMPO 

Mot vil je mot å be ta le skat ter og av gif ter an ses som et av de stør ste hind re ne for 

im ple men te ring av ef fek ti ve re strik ti ve kli ma til tak i trans port sek to ren. Forsk ning 

vi ser imid ler tid at mot vil jen ikke nød ven dig vis gjel der av gif ten som vir ke mid del, 

men vis se as pek ter ved den. 






Det vi ser seg at folk ikke bare ten ker med lom mebo 

ka, de er også opp tatt av at vir ke mid let skal vir ke 

et ter hen sik ten. Å vite om trent hvor sko en tryk ker 

hos dem som strit ter imot når de kon fron te res 

med re strik ti ve til tak, kan gjø re det enk le re for 

po li ti ke re å ut for me tiltak som vir ker, og som folk 

ak sep te rer. 

– Det før s te skrit tet i ret ning av å sik re ak sept 

blant be folk nin gen for re strik ti ve virkemidler, er 

å for stå hvil ke fak to rer som på vir ker hold nin ge ne 

til sli ke til tak, sier fors ker ved CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning Steff en Kallbekken. 

Hvor dan vin ne ak sept? 

Ar tik ke len «De ter mi nants of pub lic sup port for 

transport taxes» bi drar til ut vik lin gen av en mer 

ut fyl len de for stå el se av hva som av gjør om folk 

ak sep te rer re strik ti ve vir ke mid ler. I ar tik ke len tester 

fors ker ne en mo dell for o fent lig ak sept av tre 

for skjel li ge av gifter: driv stoffav gifte r, bom pen ger 

og par ke rings av gifter. 

Basert på svarene fra en spørreundersøkelse gjennomført 

i Norges tre største byer utviklet forskerne 

en sta tis tisk mo dell for ak sept av de tre tiltakene. 

Modellen viser at de viktigste faktorene som avgjør 

aksept for virkemidler, er: 

• Eff ek ten på egen lom me bok 

• Om man tror vir ke mid let er e fek tivt for å kut te 

kli ma gass ut slipp og be gren se kø 

• Om vir ke mid let har ne ga ti ve for de lings eff ek ter 

For de lings eff ek ter fram trer som et spe si elt van skelig 

hin der for im ple men te ring av av gifter. Man ge av 

de spur te pe ker på at driv stoffav gifter, bom pen ger 

og par ke rings av gifter først og fremst ram mer de 

fat ti ge. 

Driv stoffav gifte ne opp fat tes som langt mer 

eff ek ti ve enn bom pen ger og par ke rings av gifter 

i å re du se re lo kal for urens ning og kø på vei en. 

Samtidig opp fat tes de også å ha de mest ne ga ti ve 

kon se kven se ne for pri vat øko no mi en. 

Til pas set in for ma sjon 

Å vite hvor dan be folk nin gens opp fat ter for skjelli 

ge vir ke mid ler, be tyr noe. Om for eks em pel oppfat 

nin gen ikke stem mer over ens med vir ke lig he ten, 

kan man gå ak tivt inn med forsøk på å kor ri ge re 

det te for på den må ten å opp nå økt ak sept. 

– Man kan kan skje opp nå økt ak sept gjen nom 

in for ma sjons kam pan jer el ler tids av gren sede prøve 

pe ri oder. Det sis te fun ger te i Stock holm, hvor 

ak sep ten for rush tids av gift økte et ter en prø ve pe riode, 

sier Ste fen Kallbekken. 

Spør re un der sø kel sen vi ser at det er li ten til lit 

til at myn dig he te ne bru ker av gifts inn tek te ne på 

en for nuftig måte, og den ne mis til li ten ut gjør en 

vik tig for kla ring på mot stan den som fin nes mot 

driv stoffav gifter og bom pen ger. 

– Å gi mer in for ma sjon om hvor dan inn tekte 

ne fra av gifte ne blir brukt, kan po ten si elt gi økt 

ak sept for av gifter, sier Kallbekken. 

Trans port sek to ren står for om trent 30 pro sent 

av de to ta le kli ma gass ut slip pe ne i Nor ge. Skal 

ut slip pe ne ned, trengs det fle re til tak og vir ke midler. 

Blant de vir ke mid le ne som forsk ning vi ser er 

e fek ti ve for å få ned rei se om fang og ut slipp, er 

driv stoffav gifter, par ke rings av gifter og bom pen ger. 

Samtidig er det te vir ke mid ler som po li ti ke re er 

til ba ke hold ne med, for di de opp fat tes som upo pulæ 

re og van ske li ge å vin ne ak sept for. Der for er det 

vik tig å fin ne må ter som sik rer til strek ke lig støt te i 

be folk nin gen for sli ke eff ek ti ve, men an tatt upo pulæ 

re kli ma til tak i trans port sek to ren. 

Referanse 

• Kallbekken, Gar cia & Kor ne lius sen (in press). De ter minants 

of pub lic sup port for trans port taxes. Transportation 

Re search Part A: Po li cy and Prac ti ce. 

36 


AVGIFTER PÅVIRKER. 

Bompenger, miljøavgift 

og parkeringsavgift kan 

redusere bilbruken. Dette 

er bra, men mange påpeker 

at økte kostnader 

ved bilbruk rammer de 

med lite penger. 

Foto: Mrjorgen/Flickr 


37

Greitt å vite 

BOKOMTALE 

MO NI CA BJER ME LAND 

kom mu ni ka sjons råd gje var, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Au dun Far brot: 

Forsk nings - 

kom mu ni ka sjon 

Cap pe len Damm 

Aka de misk 2013 

Først og fremst: Den ne boka skul le eg gjer ne fått i velkomstgåve 

då eg star ta som kom mu ni ka sjons råd gje var på 

CI CE RO for snart to år si dan. Boka er ei fram i frå hand bok 

i prak tisk fors kings for mid ling for fers ke kom mu ni ka sjonsråd 

gje va rar og fors ka rar som står på ters ke len til å kas te seg 

ut i all men ta med kunn ska pen sin. 

For fat ta ren, Au dun Far brot, er ein er fa ren og godt 

syn leg jour na list og fors kings for mid lar, no til sett ved Handels 

høg sku len BI. Han er over tydd om, slik vi også er det 

på CI CE RO, at det er for ska ren sjølv som er næ rast til å 

kom mu ni se re eiga fors king. For ska ren er stjer na. Gjer ne 

med støt te frå oss kommunikatørar, då. Fors kings kom muni 

ka sjon på sitt bes te, skriv Far brot i inn lei in ga, går som ein 

dia log mel lom fors ka rar og sam fun net, ik kje som ein mo nolog 

frå fors kar til pub li kum. 

Det te beit eg meg mer kje i. 

Ik kje ber re for di Ar vid Hal lén, di rek tør i Forskingsrådet, 

og Ole Pet ter Ot ter sen, rek tor ved Uni ver si te tet i Oslo, 

nemn de det i ta la ne sine un der lan se rin ga av boka i haust. 

God fors kings kom mu ni ka sjon skal styr kje re la sjo nen mellom 

fors kin ga og sam fun net, sa dei. Og han skal opne opp 

for ein opp lyst o fent leg de batt, sa dei. Eg no ter te meg det te 

med dia log like my kje for di vi er vel dig opp tek ne av det på 

CI CE RO – vi fors kar jam vel på det – så ut seg na skap te 

ei viss for ven ting. Kva skal til dø mes til for å få vit ska pen 

be tre brukt i politikkutforminga, der som det er det ein vil? 

Kor leis ska pe ein frukt bar dia log mel lom fors kar og po liti 

kar, fors kar og by rå krat, fors kar og næ rings liv, fors kar og 

medborgar? 

Det sei er boka lite om. Far brot er inne på det i un derka 

pit te let om Twit ter, den ne mikrobloggtenesta han sjølv 

meist rar svært godt. Men kven tref for ska ren på Twit ter, 

ei gent leg? Ein del kjen di sar, jour na lis tar, kom mu ni ka sjonsfolk 

og po li ti ka rar. Mei nings dan na rar alt så, og dei skal ein 

ik kje kim se av. Men føre bels tref du ik kje så man ge and re 

(nor ske) fors ka rar der. Og slett ik kje folk flest. 

Boka er le se ver dig – ja, kan skje kan eg gå så langt som å 

kal le ho ei uvur der leg verktykasse for nye fors kings for midla 

rar – i det at ho er full stap pa av kon kre te råd om kor leis 

du kan få fram fors kin ga i all men ta. Kor leis smel le eit forskings 

re sul tat opp på fram si da av ei avis? Kor leis hal de eit 

godt fore drag? Kor leis kom me i gang på so sia le me dium? 

Kor leis skri ve ein god kro nikk? Kor leis bli med vi ten om mål 

og mål grup per? Kor leis lage ein god stra te gi? Kulepunkta 

un der kvart av des se spørs må la er man ge og gode. 

Mot slut ten av boka re flek te rer Far brot kring kor vidt 

fors kings kom mu ni ka sjon på sitt bes te er meint å skul le end 

re ver da. Det sy nest han ik kje. Resultata av fors kin ga skal 

end re ver da, kon klu de rer han, ik kje kom mu ni ka sjo nen av 

ho. Alt i alt bør eg alt så vere nøgd med at ein kli ma fors kar 

eg kjen ner, står ved eit naust i fjø ra med tom me stok ken sin 

og vi ser kor høgt ha vet ved nor ske kys ten kjem til å sti ge 

in nan 2100 – på TV2-ny hei te ne. 

Det er greitt å vite. 

38 


Rekordhøye 

konsentrasjoner 

Meng den kli ma gas ser i at mo sfæ ren nåd de re kordhøye 

kon sen tra sjo ner i 2012, mel der Ver dens 

meteorologiorganisasjon. 


kom mu ni ka sjons råd gi ver, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Konsentrasjonen av CO2 i at mo sfæ ren nåd de 393,1 parts per 

mil li on (ppm) i 2012, iføl ge Ver dens meteorologiorganisasjon 

(WMO). Det te er 41 pro sent høy ere enn i 1750. 

– WMO-tal le ne er ikke over ras ken de, og kon sen tra sjonsni 

vå et kom mer bare til å fort set te å øke. Det ser vi på ut slippe 

ne, sier CI CE RO-fors ker Gun nar Myh re til NRK. 

Es ka le rer 

Kon sen tra sjo nen av kli ma gas ser øker sta dig ras ke re. På 

1990-tal let økte kon sen tra sjo nen av CO2 i at mo sfæ ren 

med om trent 1,5 ppm per år. Det sis te ti året har øk nin gen 

es ka lert til 2 ppm per år. Med det te tem po et vil den glo ba le 

gjennomsnittskonsentrasjonen av CO2 pas se re 400 ppm i 

2015 el ler 2016, iføl ge WMO. 

Stra te gi di rek tør Knut Alf sen ved CI CE RO min ner om 

at 400 ppm er pas sert fle re ste der fle re gan ger al le re de. Blant 

an net på må le sta sjo nen på Zeppelinfjellet på Sval bard. 

– Kon sen tra sjo ne ne av kli ma gas ser i at mo sfæ ren er al lere 

de høye, og den ne gren sen på 400 ppm er først og fremst 

sym bolsk. Vi star tet med en CO2-kon sen tra sjon på 278 ppm 

i før in du stri ell tid, og så har vi målt re kor der si den, sier Alfsen. 

– Når vi pas se rer 400 ppm, er det bare å se fram til nes te 

re kord. På et tids punkt bør vi slut te å tel le re kor der og gjø re 

mer for å unn gå dem. 

Al vor li ge kon se kven ser 

Men om rekorder er symbolske, er konsekvensene høyst 

re el le. Iføl ge Ver dens meteorologiorganisasjon økte strålingspådrivet 

fra driv hus gas ser med lang le ve tid med 32 pro sent 

fra 1990 til 2012. 80 pro sent av den ne øk nin gen skyl des 

ut slipp av CO2 , ho ved sa ke lig fra fos si le kil der. Strålingspådrivet 

er den opp var men de e f ek ten som skyl des kli ma gas ser 

fan get i at mo sfæ ren. Blant de opp var men de kli ma gas se ne 

fin ner vi me tan og di ni tro gen ok sid, bed re kjent som lyst gass. 

Også kon sen tra sjo nen av dis se har slått gam le re kor der iføl ge 

WMO. 

At mo sfær isk kon sen tra sjon av me tan er i dag 160 prosent 

høy ere enn i 1750. Me tan er en om trent 25 gan ger mer 

e f ek tiv kli ma gass enn CO2. Kon sen tra sjo nen av di ni trogen 

ok sid har økt med 20 pro sent sammenliknet med 1750. 

Lystgass er 298 gan ger mer e fek tiv enn CO2. 

Iføl ge den fem te ho ved rap por ten fra FNs kli ma pa nel vil 

vi kun ne opp le ve tem pe ra tu rer på 4,5 gra der over før in dustri 

ell tid in nen slut ten av det te år hund ret, der som ut slippe 

ne fort set ter i sam me tem po som i dag. 

Le der for Ver dens meteorologiorganisasjon, Mic hael Jarraud, 

er be kym ret: 

– Vi må hand le nå hvis vi ikke skal set te fram ti den til 

bar na og bar ne bar na våre og fle re fram ti di ge ge ne ra sjo ner på 

spill, sier han. 


Tren ger bed re skogovervåking 

Pro sjek ter knyt tet til pro gram met REDD+ 

skal hjel pe til med å re du se re CO2-ut slipp 

fra av sko ging. En ny stu die pe ker nå på 

be ho vet for bed re over vå king av sko gen 

i tro pis ke ut vik lings land. Forsk ning presen 

tert av The Cen ter for In ter na tio nal 

Forestry Re search in In do ne sia og 

Uni ver si te tet i Wageningen publisert i 

Environmental Re search Let ters vi ser 

at halv par ten av REDD+-pro sjek te ne 

de un der søk te, ikke had de til strek ke lig 

ka pa si tet til å over vå ke, rap por te re og 

ve ri fi se re ut slipp og CO2-kutt på prosjektfeltene 

sine. 

REDD+ om fat ter 20 for søks pro sjekter 

i Bra sil, Peru, Ka me run, Tan za nia, 

In do ne sia og Viet nam. 


39


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011 


1901–2011 

50 

40 

30 


44,2Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 



2011 

0,51 


1959–2011 

2011 

34 

2011 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2011 




3,0 2012–2013 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

-0,5 

-1,0 

-1,5 

-2,0 

-2,5 

-3,0 

11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 

Måned 




C 

O 

Foto: Miljøverndepartementet 

Navn: 

Stilling: 

Tine Sund toft (H) 

Kli maog mil jø vern mi nis ter 

In spi rert av: Con nie He de gaard 

På baksiden 

Kli ma mi nis te ren valg te å rei se fra sitt før s te kli ma topp mø te 

før det var over. Det ang rer hun ikke på. 

Hva er den vik tig ste lærdommen et ter 

Warszawa? 

Kli ma topp mø tet i War sza wa sen der et 

vik tig sig nal om at vi me ner al vor med en 

kli ma av ta le i 2015. Det er lagt en plan for 

den in ter na sjo na le kli ma inn sat sen. Jeg skal 

ikke leg ge skjul på at jeg sy nes pla nen bur de 

ha vært mer for plik ten de. Men jeg er glad vi 

kom fram til et kom pro miss. 

Er du glad for at du dro hjem når du 

gjor de? 

For hand lin ge ne gikk på over tid, og det var 

ikke plan lagt fle re mi nis ter mø ter. Der for 

valg te jeg å dra hjem. I sluttimene møt tes de 

stør ste ak tø re ne: USA, In dia, Kina og EU. 

Hva frust re rer mest med FN-spo ret 

i klimaforhandlingene? 

Det går sak te fram over, det er sta di ge 

om kam per om ting man er blitt eni ge om, 

og det er van ske lig å få til en av ta le som er så 

am bi si øs at vi når togradersmålet. 

Hvor kom mer ditt per son li ge 

en ga sje ment for kli ma sa ken fra? 

Det har kom met gjen nom po li tik ken. Jeg 

var med på «den grøn ne bøl gen» i Unge 

Høy re på slut ten av 80-tal let, da Bør ge 

Bren de var le der. På Høyres lands mø te i 

1989 fikk vi gjen nom slag for en am bi si øs 

mil jø po li tikk. 

Hvem er an svar li g for kli ma end rin ge ne? 

Bil det er sam men satt. Gjen nom 200 år har 

in du stri lan de ne slup pet ut kli ma gas ser som 

bi drar til da gens kli ma end rin ger. Men si den 

Kli ma kon ven sjo nen ble ved tatt i 1992, har 

ut slip pe ne økt vold somt i fram vok sen de 

øko no mi er. Vi kan ikke red de kli ma et hvis 

ikke land som Kina, In dia og Bra sil får 

ut slipps for plik tel ser. Alle må bi dra. 


Kli ma end rin ge ne gir grunn til be kym ring. 

Men jeg vel ger å være op ti mist. Gjen nom 

alle ti der har men nes ke ne vist stor evne til å 

til pas se seg skiften de for hold og ten ke nytt. 

Lavkarbonsamfunnet er et godt sam funn, og 

vi må star te om stil lin gen nå. 


Pri vat per so ner kan gjø re en god kli ma innsats 

hvis de byt ter ut bil med syk kel el ler 

kol lek tiv tra fikk. El bi ler be gyn ner også å bli 

et me get godt al ter na tiv. 

TEKST: MO NI CA BJER ME LAND



1 14 

Verdifulle 

observatører 

Klimatjenester i utviklingsland ■ Miljøgifter og helse ■ Utslipp fra vannkraft 

■ CO2 fra dyrket myr ■ Temperaturutviklingen

Klimatjenester i utviklingsland ■ Miljøgifter og helse ■ Utslipp fra vannkraft 

■ CO2 fra dyrket myr ■ Temperaturutviklingen 

Innhold 

6 

Leder: Fra fak ta til me ning 3 

Sam snakk ven ter 4 

Vann kraf tens klimafotavtrykk 6 

Ver di ful le ob ser va tø rer 8 

CO 2 

fra dyr ket myr 10 

Nye ob ser va sjo ner og ob ser va sjons me to der 12 

Hva skjer med den glo ba le tem pe ra tu ren? 14 

De yng ste er de mest sår ba re 16 

CO 2- 

kutt vik tigst 18 

Eff ek tiv av ta le usann syn lig 20 

Energisparekontrakter i nor ske kom mu ner 22 

Kref te ne som end rer Ark tis 24 

12 

Kronikk: Forsk ning for om stil ling 28 

Kommentar: Kjæ re Jens Stol ten berg 30 

To nye dok tor gra der fra CI CE RO 31 

Postadresse 

Norsk forskning til folket 32 


0318 Oslo 



CICEP 

Nå be gyn ner bik kje slags må let i Brus sel 26 


Telefon 

22 85 87 50 

Telefaks 

22 85 87 51 

20 

TEMPO 

Vanskelige kutt 34 

Du grøne, gnistrande 36 

E-post 


Bokomtale: Per son lig og pe da go gisk rei se 38 



1 14 

34 

Lesetips fra Klima 38 

Klimafakta: Ozon la get og driv hus e f ek ten 39 

Verdifulle 

observatører 

Tradisjonell kunnskap gir viktige 

bidrag til forskningen. For 

eksempel gjennom observasjoner 

av endringer over tid. 

Foto: Knut Espen Solberg

Leder 

Klima | 1 – 2014 

REDAKSJON 








Miljøverndepartementet. 

Prosjektene TEMPO og CICEP har egne 


Formgivning 




3.2.2014 















Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 



Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9.600 





Fra fak ta til me ning 

Forsk ning pro du se rer fak ta, men hvor dan skal vi gi den me ning? 

Tak ket være tellekantsystemer, in sen tiv ord nin ger og økte be vilg nin ger pro du se rer ver dens 

fors ke re sta dig mer kunn skap. Det er bra, men det gjør ikke ver den au to ma tisk til et bed re sted 

å være. For at vi men nes ker skal dra nyt te av kunn ska pen, må den ha me ning. 

La oss si at du er en bon de i Ma la wi og at du får en SMS om at det de nes te tre må ne de ne vil 

reg ne 20 pro sent mind re enn nor malt. Hva be tyr det? At du skal høs te tid li ge re enn plan lagt? 

El ler at det ikke er noe å bry seg om? Og hva er egent lig nor malt? 

La oss si at du er en kom mu ne po li ti ker i Nor ge og får be skjed om at sto re tett ste der i kom munen 

din står på kvikk lei re. Hvor far lig er det? Hvor raskt bør dere hand le? 

Før s te del av FNs kli ma pa nels fem te ho ved rap port 

kon klu der te med at kli ma føl som he ten mu li gens er 

0,5 gra der la ve re enn tid li ge re an tatt. Be tyr det noe for 

kli ma po li tik ken? 

Ved CI CE RO er vi opp tatt av at kunn skap skal gi 

me ning. Der for fors ker vi på hvor dan men nes ker som 

bru ker kli ma kunn skap som grunn lag for be slut nin ger, 

for står og tol ker fak ta. Vi for sø ker å fin ne må ter å 

kom mu ni se re forsk ning på som gjør den mer re levant, 

til gjen ge lig og nyt tig. På side 4 kan du lese om 

For at vi mennesker skal 

dra nytte av kunnskapen, 

må den ha mening 

hvor dan CI CE RO skal hjel pe bøn der i Af ri ka med å for stå vær mel din gen. Dis se men nes ke ne vil 

være blant de før s te til å føle kli ma end rin ger på krop pen og er sam ti dig blant de som har dår ligst 

for ut set ning for å gi fak ta me ning. 

I Vest fold har CI CE RO un der søkt hva som hind rer po li ti ker ne i å job be bed re med kli ma 

til pas ning. Ofte er det ikke man gel på fak ta, men på pri ori te rin ger, vei led ning og ty de li ge re 

an svars for de ling mel lom kom mu nen, fyl kes kom mu nen og stat li ge eta ter. 

I samarbeid med forskere i flere europeiske land undersøker CICERO hvordan beslutningstakere 

forholder seg til konklusjonene i FNs klimapanels femte hovedrapport. Hvordan forskningsresultater 

fortolkes og settes i sammenheng med annen kunnskap, er med på å gi resultatene 

mening. Om det er forskere eller lobbyister som utfører fortolkningen, har selvsagt betydning for 

hva slags mening som oppstår. Forhåpentligvis 

kla rer vi å fin ne ut av hvor dan fors ke re kan 

bli bedre til å gjøre funnene sine meningsfulle 

for folk som fatter beslutninger. 

I alle dis se pro sjek te ne ar bei der fors ke re 

og kom mu ni ka sjons eks per ter ved CI CE RO 

sam men med af ri kan ske bøn der, kom mu nepo 

li ti ke re el ler næ rings livs le de re om å fin ne 

sva re ne og løs nin ge ne. På den ne må ten produ 

se rer vi kunn skap som gir me ning for de 

som tren ger den. 




Samsnakk venter 

Skal vi yte gode kli ma tje nes ter i ut vik lings land, må vi fin ne en ny måte å snak ke sam men 

på. CI CE RO er med på å ska pe et nytt fel les «språ k» mel lom fors ke re, po li ti ke re og folk 

flest i Afrika. 

ASUNSCION ST. CLAIR 

forsk nings le der 

CI CE RO 


(asun.stclair@cicero.oslo.no) 

Ut vik lings land har dår lig tid. De må for be re de seg 

på å hånd te re kli ma re la tert ri si ko. De må in te gre re 

kli ma til pas ning og ut slipps re du se ren de stra te gi er 

med rett fer di ge, eff ek ti ve og bæ re krafti ge ut viklings 

mål. Og de må gjø re det nå. 

Re du se rer sår bar het for kli ma fa rer 

FNs kli ma pa nel presenterer 29. mars and re del rapport 

i sin fem te ho ved rap port – den ne gan gen om 

eff ek ter, til pas nin ger og sår bar het. Panelet kom mer 

til å un der stre ke det te hast ver ket. CI CE RO Sen ter 

for kli ma forsk ning øns ker å gjø re mer; vi vil leg ge 

til ret te for hand ling. Ved å del ta i The Glo bal 

Framework for Climate Services (GFCS) Adaptation 

Pro gram me prø ver vi å gjø re kli ma kunn skap 

mer brukerrelevant, til gjen ge lig og nyt tig for dem 

som tren ger det mest. Pro sjek tet skal for bed re 

ope ra sjo na li se rin gen av glo ba le kli maog vær tjenes 

ter un der GFCS, som er et glo balt part ner skap 

mel lom re gje rin ger, forsk nings in sti tu sjo ner og 

organisasjoner. 

Til gang til vær- og kli ma in for ma sjon med høy 

kva li tet og til rik tig tid er grunn leg gen de. Ikke bare 

for å opp nå glo ba le ut vik lings mål, men for å red de 

liv, fore byg ge ska der og ut nyt te de mu lig he te ne 

som et end ret kli ma gir. Sam men hen gen mel lom 

svakt utviklet økonomi og muligheten til å be 

om, ha til gang til og for stå og bru ke vi ten ska pe lig 

kunn skap, er klar. Hva du vet om kli ma, hand ler 

om hvem du er, det vil si hva du tje ner, hvor du bor, 

hvor høy ut dan ning du har og hvil ke hel se tje nes ter 

og sa ni tæ re for hold du har til gang på, samt kva li teten 

på off ent li ge tje nes ter. 

Stor av stand mel lom folk og vars le re 

I hele ver den sli ter vi med at vi ten ska pe lig kunnskap 

ikke ut nyt tes godt nok i po li tikk ut for min gen. 

Å snak ke om kli ma re la ter te ri si ko er er en an nen 

ut ford ring. Beg ge dis se pro ble me ne blir akut te i 

ut vik lings land. Vær- og kli ma mel din ger fra me teoro 

lo ger kon kur re rer om opp merk som he ten med 

folks behov for å iva re ta mer umid del ba re be hov 

som å lind re fat tig dom og helsekriser el ler å øke 

til gan gen på for ny bar ener gi. 

Ut vik lings lan de ne er svært sår ba re for kli ma varia 

sjo ner og kli ma end rin ger. Av stan den er ganske 

stor mel lom folk flest og vær vars le re, re le van te 

— Brukerne må altså 

inviteres med i samtalen. 

Og det skal de 

po li tis ke mil jø er – på om rå der som mat sik ker het, 

hel se, ka ta stro fe be red skap – og at ter and re sek to rer 

i sam fun net – som bøn der, sy ke pleie re og samfunns 

le de re. Ikke bare mang ler ut vik lings lan de ne 

vi ten ska pe lig ka pa si tet og til gang til glo bal kunnskap. 

De har be gren set in sti tu sjo nell ka pa si tet til 

å for stå, over set te og bru ke kli ma in for ma sjon på 

må ter som har di rek te inn virk ning på men nes kers 

kon kre te be hov. 

Ikke snak ke til, snak ke sam men 

Fors ke re og kom mu ni ka sjons ar bei de re må der for 

byg ge opp til li ten til vi ten ska pe lig in for ma sjon. 

Skal lo ka le po li ti ke re kun ne bru ke forsk nin gen for 

å møte folks be hov, må den være re le vant og tro verdig 

for folk flest. 

Krea tiv kom mu ni ka sjon, slik vi på CI CE RO 

for står det, hand ler om å for la te den ut da ter te 

li ne ære el ler tek no kra tis ke vi ten skaps mo del len. 

Vi ten ska pe li ge fak ta kan ikke over fø res di rek te til 

be slut nings ta ke re el ler bru ke re for å gi råd el ler 

4 


løse pro ble mer. Det te må vi ta inn over oss. Kli mamo 

del ler og kunn skap om se song va ria sjo ner av 

ned bør og tem pe ra tur er vik tig, men fø rer ver ken 

til ut vik ling el ler kli ma til pas ning. In for ma sjon må 

sup ple res med for stå el se av kom plek se po li tis ke 

pro ses ser og ak tø rer på na sjo nalt og lo kalt nivå, og 

dessuten med spe si fikk kunn skap om so sio øko nomis 

ke og kul tu rel le be hov og tra di sjo ner. 

Også for GFCS er kunn skap om in sti tu sjo nel le 

flas ke hal ser, kul tu rel le nor mer og de spe si fik ke 

be ho ve ne til slutt bru ker ne av kli ma kunn skap like 

vik tig som sel ve kli ma vi ten ska pen. Så kalt sciencepo 

li cy-so cie ty-kom mu ni ka sjon må, for å lyk kes, 

en ga sje re seg i en toveisinteraksjon som går ut over 

kunn skaps over fø ring, om pak king el ler bare formid 

ling av kli ma vi ten ska pe li ge re sul ta ter. Bare slik 

får fors ker ne til ba ke mel ding på hva som er re le vant 

og ikke. Kom mu ni ka sjon blir da til ret te leg ging, 

for mid ling, over set tel se og kunnskapsmegling i en 

toveiskanal. Bru ker ne må alt så in vi te res med i samta 

len. Og det skal de. 

OVER SATT AV MO NI CA BJER ME LAND 

BRUKBAR? Skal 

lokale politikere 

kunne bruke forskningen 

for å møte 

folks behov, må den 

være relevant og troverdig 

for folk flest. 

Foto: Yannick Beadoin 


5

Vannkraftens 

klimafotavtrykk 

Vannkraftverk kan medføre betydelige utslipp av klimagasser. Men noen få 

kraftverk står bak de største utslippene. 

ED GAR HERTWICH 

pro fes sor, In sti tutt for ener giog 

pro sess tek nikk, NTNU 

(edgar.hertwich@ntnu.no) 

VANNKRAFTUTSLIPP. 

I Balbina-dammen 

tilsvarer mengden 

frigjort metan 2 kilo 

CO 2 

-ekvivalenter 

per kilowattime. 

Foto: Thomak/Flickr 

6 


Et ter en bratt vand ring ved gren sen til Sve ri ge 

trakk jeg pus ten og så på sola som tit tet fram fra 

bak sky ene og sol strå le ne som ble re flek tert av den 

oppdemmede Nesjøen. En flokk reins dyr mes ket 

seg med blå bær like ved, og vann re ser voa ret skap te 

en både in ter es sant og fre de lig stem ning. Jeg 

tenk te at det er ikke rart at vann kraft har et så godt 

ryk te som mil jø venn lig strøm kil de – for ny bar og 

karbonfri. Men er elek tri si te ten vir ke lig det? Sva ret 

vi ser seg å være at det kom mer an på. 

En av de be mer kel ses ver di ge mil jø på virk ninge 

ne fra vann kraft er at an leggene ska per den 

krafti ge kli ma gas sen me tan. Me ta net dan nes fra 

or ga nisk ma te ria le som råt ner, ma te ria le som ble 

dek ket med vann da dam men ble fylt. 

Et stygt eks em pel på det te had de vi ved etab lerin 

gen av kraft ver ket Balbina i Bra sils Ama zo nas. 

Her ble or ga nisk ma te ria le trans por tert med si deel 

ve ne da dam men ble fylt, og al ger voks te der et ter 

til i re ser voa ret. Me tan blir dan net når van net tømmes 

for ok sy gen, slik det skjer i det ned re sjik tet av 

stil le stå en de vann. Meng den me tan og CO2 som 

ska pes ved ned bryt ning av plan te ma te ria le, kan 

være be ty de lig; i Balbina til sva rer meng den fri gjort 

me tan 2 kilo CO2-ek vi va len ter per ki lo wattime 

pro du sert strøm. Det te er det dob bel te av oppvarmingspåvirkningen 

fra et kull kraft verk. I til legg frigjø 

res 8 kilo CO2. Det enor me om rå det med døde 

trær dek ket av vann – 1770 kvad rat ki lo me ter til et 

kraftproduksjonspotensial på om lag 250 me ga watt 

– an ty der at Balbina kan være et eks trem til fel le. 

Så hvor al vor lig er den ne sa ken glo balt? FNs 

kli ma pa nel (IPCC) så nær me re på spørs må let i 

rap por ten sin om for ny bar ener gi i 2011. Men det 

trakk in gen kon klu sjon. Me tan ut slipp ble pre sentert 

slik de ble målt, i gram me tan per kvad rat me ter 

re ser voar over fla te. Det te gir imid ler tid ikke et 

til strek ke lig grunn lag for sammenlikning med 

and re tek no lo gi er. Der for har jeg sammenliknet 

pub li ser te må lin ger og en rek ke va ri ab ler som 

re ser voar are al, bred de grad og na tur lig bio lo gisk 

pro duk ti vi tet i om rå det – og der et ter ana ly sert 

da ta ene. 

Fun ne ne er ny lig pub li sert i Environmental 

Scien ce & Technology, og det te er noen av ho vedpunk 

te ne: 

• For et gjen nom snitt lig vann kraft verk til sva rer 

me tan ut slip pe ne fra re ser voa ret 70 gram CO2- 

ek vi va len ter per ki lo wattime. Det te er mer enn 

de 2 til 40 gram per ki lo wattime fra byggingen 

av kraft ver ket. Kli ma gass ut slip pe ne fra fos si le 

kraft verk er stør re, men på virk nin gen fra vindkraft 

er mind re. 

• Me tan ut slip pe ne va rie rer – fra in gen ting til det 

vi ser på Balbina el ler ved Lokka-re ser voa ret i 

Fin land. De fles te vann kraft verk er mil jø vennli 

ge, og de sto re ut slip pe ne knyt tet til vann kraft 

skyldes hos noen få kraft verk. 

• Den bes te pe ke pin nen på ut slip pe ne er re servoa 

rets are al per en het strøm pro du sert. Hvis 

re ser voa ret er mind re enn 0,1 kvad rat me ter per 

ki lo wattime år lig strøm pro duk sjon, er ut slippe 

ne lave. 

• I til legg til ener gi tett he ten vil ut slip pe ne på virkes 

av hvor gam melt kraft ver ket er og hvor stor 

den bio lo gi ske pro duk ti vi te ten i om rå det er. I 

det min ste i de før s te ti åre ne re du se res ut slip p- 

e ne hvert år – i takt med at bio lo gisk ma te ria le 

i re ser voa ret bry tes ned. Vi kan selv føl ge lig gå 

ut fra at meng den bio mas se og or ga nisk kar bon 

som opp rin ne lig var i om rå det, er vik tig, men 

det te had de jeg ikke data for. Na tur lig pri mærpro 

duk sjon i om rå det, vekst i bio mas se per 

are al en he,t spil ler også en rol le. Dam mer som 

an leg ges i pro duk ti ve om rå der, med fø rer høy ere 

ut slipp, for di de vil fan ge opp mer bio mas se som 

bry tes ned et ter hvert. 

— Mengden metan og CO 2 

som 

skapes ved nedbrytning av plantemateriale 

kan være betydelig 

I dag får man ge vann kraft verk i ut vik lings land 

støt te gjen nom Kyo to-pro to kol lens grøn ne 

ut vik lings me ka nis me – Clean De ve lop ment 

Mechanism (CDM). Den ne me ka nis men gjør det 

mu lig for rike land å be ta le for ut slipps kutt. Kloke 

lig nok gis CDM-støt te bare til vann kraft verk 

med høy kraft in ten si tet, og min forsk ning an ty der 

at ters ke len som er satt for støt te, kan være med på 

å for hind re noen – men ikke alle – pro sjek ter med 

høye ut slipp 

Vessingfoss kraft verk ved Nesjøen ska per 44 

gi ga watti mer strøm per år. Ener gi tett he ten er 0,75 

kvad rat me ter per ki lo wattime. Det gjør kraft ver ket 

til et gren se til fel le, og jeg er ikke sik ker på at jeg vil 

le an be falt etab le rin gen av det te an leg get i dag. 

Re fe ran se 

• Hertwich, E. G. 2013. Addressing Biogenic Greenhouse Gas 

Emissions from Hydropower in LCA. Environmental Scien ce 

& Technology 47(17): 9604-9611. 

OVER SATT AV JO RUNN GRAN 

KLIMAPÅVIRKNING. 

Vannkraftanlegg 

skaper den kraftige 

klimagassen metan, 

skriver professor Edgar 

Hertwich. 

Foto: NTNU 


7

Verdifulle observatører 

Det har len ge vært mo der ne å spør re hva ur folk me ner og fø ler. Fors ke re vil mest av 

alt vite hva ur folk kan. 

JO RUNN GRAN 

se ni or kom mu ni ka sjons rådgi 

ver, CI CE RO Sen ter for 



Foto: Knut Espen Solberg 

Hen ry Hun ting ton er i dag forsk nings le der ved 

Pew En vi ron ment Group i Alas ka. I 2004 var han 

en av hovedforfatterne bak ut red nin gen Arc tic 

Climate Impact Assessment (ACIA), der han var 

an svar lig for å sam le inn sam let kunn skap fra ur folk 

i alle de ark ti ske lan de ne. 

– Kunn skap fra ur folk kan bru kes av man ge 

fag di sip li ner, for eks em pel alle fag som er opp tatt 

av na tu ren og av men nes kers in ter ak sjon med 

mil jø et, sier Hun ting ton. – Det er gode eks emp ler 

på at kunn skap fra ur folk bru kes for eks em pel i 

me teo ro lo gi, i havisstudier og in nen for bio lo gi og 

øko lo gi. 

Ikke alt er 

vi ten skap 

Iføl ge Hen ry Hunting 

ton er det ikke noe 

for melt skil le mel lom 

uli ke ty per tra di sjo nell 

kunn skap, som for eksem 

pel prak tisk kon tra 

ån de lig kunn skap. 

Han sier imid ler tid 

at det er vik tig å være 

opp merk som på at 

noen as pek ter ved 

den tra di sjo nel le 

kunn ska pen be fin ner 

seg uten for det som 

forsk nin gen van ligvis 

stu de rer. Og her 

hen vi ser han til det 

mer ån de li ge om rå det, 

el ler for eks em pel det 

å til leg ge dyr spe si el le 

egenskaper. 

– Vi kan ikke se 

bort fra dis se as pekte 

ne, men vi må er kjen ne at det er en kel te ting som 

vi ten ska pen ver ken kan el ler vil kom men te re. 

– Kan kunn skap inn hen tet blant ur folk bru kes i 

kom bi na sjon med kvan ti ta ti ve funn? 

– Ab so lutt. Bet sy Weatherhead og Sha ri Gearheard 

har brukt inu itt-ob ser va sjo ner av væ ret for å 

gjen nom fø re en de tal jert sta tis tisk ana ly se av værmøns 

ter i nord li ge Ca na da. De ut vik let en en het 

de kal te «ut hol den het» for å vise at inu itt-fol ket 

har rett – og de vis te til noe som me teo ro lo ger 

ikke had de viet mye opp merk som het tid li ge re, sier 

Hun ting ton. – Sam men med Anne Sa lo mon har 

jeg selv kom bi nert kvan ti ta tivt øko lo gisk felt arbeid, 

der vi så på leddsneglen Black Leather Chiton 

(Ka tha ri na tunicata) med ur folks kunn skap for å 

ut vik le et mye bed re bil de av end rin ger over tid. 

Kan ikke rei se i tid 

– Hvil ken type tra di sjo nell kunn skap vil du si har 

vært mest nyt tig for forsk ning og ut red nin ger på 

kli ma fel tet? 

– Ob ser va sjo ner av end rin ger er vel dig ver diful 

le. Fors ke re kan ikke rei se til ba ke i tid, men vi 

kan in ter vjue folk som har levd i et om rå de i år ti er. 

Det å iden ti fi se re bån de ne mel lom uli ke mil jøas 

pek ter – som for eks em pel hvor dan end rin ger 

i snø dek ket på vir ker reins dyr – er også ver di ful le 

bi drag fra den tra di sjo nel le kunn ska pen. 

Noe av det van ske li ge med å bru ke tra di sjo nell 

kunn skap er å lære seg å for stå hva folk fak tisk fortel 

ler. 

– De kan bru ke an ner le des ord el ler de kan 

tenke på ting på helt uli ke må ter. Dess uten er 

po ten sia let for en skjev fram stil ling stor, en ten på 

grunn av egen in ter es se el ler for di kil de ne leg ger 

vekt på et an net as pekt av te ma et vi stu de rer. 

Hun ting ton trek ker her fram for eks em pel helt 

av vi ken de fe no me ner som fors ke re kan se på nettopp 

som av vik, men som je ge re, fis kere og dy re passe 

re kan ten ke på som spe si elt vik ti ge for å sik re at 

8 


de er for be redt på vel dig uvan li ge hen del ser, slik at de 

ikke blir skadd el ler mis ter byt tet sitt el ler flok ken sin. 

Ur folk i pro sjekt ut vik ling 

– Kan du gi eks emp ler på hvor dan tra di sjo nell kunnskap 

er nyt tig kom bi nert med mer ty pisk vi ten ska pe li ge 

funn? 

– Urfolkkunnskap kan være til hjelp for å ut vik le 

gode forsk nings spørs mål, for å ut vik le stu di er med 

godt de sign og for å vel ge felt om rå der og me to der. 

Ur folks kunn ska per kan også hjel pe til med å ve rifi 

se re vi ten ska pe li ge funn, for eks em pel ved å be krefte 

at en fug le art fak tisk ikke tid li ge re har vært sett i et 

om rå de, ergo vet man at den er ny an kom met. 

God snak king? 

For en uten for stå en de kan det være nær lig gen de å 

ten ke at fors ke re in klu de rer ur folk i stu die ne sine for å 

bli ak sep tert av lo kal sam fun net. Og Hen ry Hun tington 

be krefter at det at fors ke ren re spek te rer ur folks 

kunn ska per, hjel per til med å etab le re til lit og opp ret te 

kon takt – noe som er es sen si elt for å job be på en god 

måte med lo kal be folk nin gen. 

– Men den ne kon tak ten må være ge nu in, det å 

bare si pene ting om ur be folk nin gen er ikke til sær lig 

mye hjelp, sier Hun ting ton. – Fak tisk så vi ser fors ke re 

re spekt ved å stil le man ge spørs mål og ved å prø ve å 

fin ne hull i ar gu men ta sjo nen. Det te kan bli tatt ille 

opp av ur folk, der som de ser på det som at fors ke re tviler 

på det de kan. Men det kan gå vel dig bra, hvis det 

vi ser at fors ker ne vir ke lig er opp merk som me og øns ker 

å vite mer. 

Sunn for nuft 

og er fa rin ger 

The Alas ka Na ti ve Scien ce Com mis sion (ANSC) ble 

etab lert i 1994 for å skape et sam ar beid mel lom fors ke re 

og ur folk. I ar tik ke len «What is Traditional Knowledge» 

gjør ANSC rede for sin tolk ning av hvor dan tra di sjo nell 

kunn skap skil ler seg fra kunn skap som ikke har opp hav hos 

ur folk. 

«Å vite hva kunn ska pen in ne hol der, hvor dan den er 

blitt til og holdt ved like, er fun da men talt for å kun ne bru ke 

kunn ska pen og for å opp munt re alle til å være opp merksom 

me på den til leggs ver di en bruk av kunn ska pen gir», 

skri ver ANSC. 

Iføl ge ANSC er det fle re kjen ne tegn ved hvor dan ur folk 

de fi ne rer tra di sjo nell kunn skap: 

• Sunn for nuft ba sert på un der vis ning og er fa rin ger over levert 

mel lom ge ne ra sjo ne ne. 

• Kunn skap om lan det, kunn skap om mil jø, snø, is, vær og 

res sur ser – og om for hol det mel lom dis se fak to re ne. 

• Hel het lig kunn skap som ikke kan split tes opp el ler skil les 

fra fol ke ne som har kunn ska pen. Kunn ska pen er rot fes tet 

i ån de lig hel se, kul tur og språk, det er en måte å leve på. 

• Tra di sjo nell kunn skap er et au to ri tets sy stem som la ger 

reg ler for hvor dan res sur se ne skal bli brukt – med re spekt 

og med en for plik tel se om å dele. Kunn ska pen er dy namisk, 

ak ku mu lert og sta bil – og den er sann. 

• Tra di sjo nell kunn skap er en livs stil – det er klokt å bru ke 

den ne kunn ska pen på gode må ter ved at hjer te og hode 

sam ar bei der. Kunn ska pen dri ves av ån den for å over le ve. 

• Den gir fol ket tro ver dig het. 

Kli ma til pas ning og tra di sjon 

Øy sta te ne i Stil le ha vet (Unes co Pa cific 

Member Sta tes) har ny lig pub li sert 

bro sjy ren «Traditional Knowledge for 

Adapting to Climate Change – Safeguarding 

Intangible Cultural Heritage» i 

sam ar beid med Unes co. For må let med 

pub li ka sjo nen er å få opp merk som het 

om kring hvor dan ån de lig kul tur arv bi drar 

til kli ma til pas nin gen på stil le havs øye ne. 

Tra di sjo nell kunn skap er for eks em pel 

ut gangs punkt for na vi ge rin gen til sjøs, 

slik øy folk i Stil le ha vet har gjort det i fle re 

år hund rer. Ob ser va sjo ner som skal være 

med på å sik re en trygg sjø rei se, om fat ter 

blant annet hvor dan havet ser ut, hvil ken 

lyd bøl ge ne har og far gen, lukten og smaken 

på ha vet. Også him me len be trak tes; 

hvil ken type sky er har vi – og hvor dan ser 

må nen ut i natt? 

Tra di sjo nell kunn skap bru kes i landbru 

ket, blant an net for å bæ re kraftig 

pro duk sjon. Dette in ne bæ rer for eksem 

pel over skudds pro duk sjon av mat til 

nøds si tua sjo ner, kon troll med hvor mye 

mat som spi ses opp – og økt mot standsdyk 

tig het ved å va rie re hvil ke mat plan ter 

som dyr kes. 

I kli ma sam men heng er byg ge tradi 

sjo ner kan skje spe si elt in ter es san te. 

Stil le havs øye ne ram mes jevn lig av uvær. 

Det for kla rer for eks em pel hvor for 

Samoas tra di sjo nel le hus, fale tele, byg ges 

på et høyt fun da ment 

av stein med høyt tak 

og åp nin ger på si de ne. 

Stein fun da men tet sik rer 

be bo er ne mot flom, det 

høye ta ket gjør fuk tig het 

til et mind re pro blem og 

åp nin ge ne slip per kraftig 

vind gjen nom. Byg geskik 

ken er blitt ut ford ret 

av vest li ge må ter å byg ge 

på, men et ter syk lo nen 

Evan i 2012 kom det an be fa lin ger om 

å vek ke til live den tra di sjo nel le byg ge 

skikken. 


9

CO 2 

fra dyr ket myr 

Norsk myr er blitt dyr ket for å øke are al et med dyrk bar jord. Det er ikke 

upro ble ma tisk for kli ma et. 

CHRIS TOP HE MONI 

fors ker, Bio forsk Jord 

og Mil jø – Ås 

(Christophe.Moni@bioforsk.no) 

medforfattere 

arne grøn lund, se ni or fors ker, 

Bio forsk Jord og Mil jø – Ås 

da ni el p. rasse, se ni or fors ker, 

Bio forsk Jord og Mil jø – Ås 

10 

Med cir ka 2,7 pro sent full dyrket jord er Nor ge 

et av lan de ne i Eu ro pa med la vest an del dyr ket 

jord. En rask øken de be folk ning i før s te halv del av 

1800-tal let og knapp het på opp dyr ket jord før te 

til stor ut vand ring fra Nor ge til Ame ri ka. Med et 

be gren set are al av dyrk bar jord, var alle jord ty per 

vik tig, in klu siv myr som kun ne dre ne res for landbruk. 

Fra be gyn nel sen av 1900-tal let og fram til 

1992 ble det der for gitt stats til skudd til dre ne ring 

og ny dyr king av myr, noe som re sul ter te i at det 

i 1994 fan tes 840 kvad rat ki lo me ter dyr ket myr 

i Nor ge. Den ne dre ne rin gen av myr land skap er 

imid ler tid ikke upro ble ma tisk i for hold til kli ma påvirkninger. 

Myr jord el ler torv dan nes av ak ku mu ler te 

plan te res ter over lan ge pe rio der, ofte fle re tu sen år. 

Ned bry tin gen av planterestene hem mes av man gel 

Fig 1: Mo dell be reg nin ger for myr are al i 1900, 1992 og 2100 for tre for skjel li ge sce nario 

er: Sc1) to tal stopp av dre ne ring av myr, både dyr ket og udyr ket; Sc2) nydrenering 

ut fø res på al le re de dre nert og dyr ket myr, men man slut ter med nydrenering av urørt 

myr; Sc3) dre ne ring av dyr ket og dyrk bar myr for set ter med sam me has tig het som i 

pe ri oden 1900–1992. 

på ok sy gen som føl ge av høyt vann inn hold, ofte i 

kom bi na sjon med lav tem pe ra tur og lav pH. Den 

to ta le meng den kar bon lag ret i ver dens myr are al er 

om trent like stor som inn hol det i at mo sfæ ren. Drene 

ring av myr og der med økt til gang på ok sy gen vil 

set te i gang ned bry ting av det or ga nis ke ma te ria let 

og føre til tap av kar bon i form av CO2 til at mosfæ 

ren. Våre un der sø kel ser ved Bio forsk vi ser at 

dyr ket myr i Nor ge slip per ut i gjen nom snitt 800 

kilo kar bon per de kar per år, det te til sva rer nes ten 

tre tonn CO2 per de kar. Dre ne ring og dyr king av 

dis se om rå de ne over tid re sul te rer i at man en der 

opp med et tynt lag myr over fjell som ikke lenger 

er dyrk bart, men, hvis myra lig ger over lø se re 

un der lag, som lei re, sand og lig nen de, vil den forsvin 

ne full sten dig. Det te be tyr at den opp rin ne li ge 

meng den kar bon i myra del vis el ler full sten dig er 

gått over i at mo sfæ ren, og at øko sy ste met i myra er 

dras tisk end ret. 

Hvor dan på vir ker så dis se dyr ke de myr om rå der 

Nor ges kli ma gass ut slipp? Og hva vil bli de fram tidi 

ge virk nin ger av myr dyr king på kul tur land ska pet 

og kli ma gass ut slip pe ne? Det te har vært sen tra le 

spørs mål, som vi har prøvd å fin ne svar på ved hjelp 

av da ta si mu le ring av myr land skap. 

Vi har ut vik let en mo dell som be skri ver endrin 

ger i are al av myr land skap og tap av kar bon fra 

myr. Mo del len tar ut gangs punkt i for de lin gen av 

myr i Nor ge ut ifra for skjel lig torv dyb de, samt 

sta tis tikk over ny dyr king av myr i Nor ge fra 1900 

fram til 1992. Be reg nin ge ne er gjort for hvert fyl ke, 

og re sul ta te ne er sam men lig net med are al et av 

kart lagt dyr ket myr i Nor ge på 1990-tal let. Mo dellbe 

reg nin ge ne vi ser at av de myr om rå de ne som 

ble dre nert og dyr ket i pe ri oden 1900 til 1992, er 

minst 203 kvad rat ki lo me ter ikke len ger dyrk ba re. 

Av dis se om rå de ne ut gjør 140 kvad rat ki lo me ter 

myr som lå di rek te på fjell og som grad vis er blitt 

for tynt til å kun ne dyr kes, mens 63 kvad rat ki lo meter 

ut gjør myr som lå på lø se re un der lag og som er 


full sten dig for svun net og om gjort til mi ne ral jord. 

I 1992 ble det slutt på statstilskuddsordningen 

til dre ne ring og ny dyr king av myr. Vi har un der søkt 

tre mu lig sce na rio er i pe ri oden 1992 til 2100 for å 

se på are al av myr som for svin ner og der ved slip per 

ut kar bon til at mo sfæ ren. 

Sce na rio 1 in ne bæ rer to tal stopp av dre ne ring av 

myr, både dyr ket og udyr ket; sce na rio 2 in ne bæ rer 

at nydrenering ut fø res på al le re de dre nert og dyr ket 

myr, men man slut ter med nydrenering av urørt 

myr; og sce na rio 3 in ne bæ rer at dre ne ring av dyr ket 

og dyrk bar myr for set ter med sam me has tig het som 

i pe ri oden 1900–1992. 

Fra Fi gur 1 ser vi at i 2100 er ved sce na rio 1 et 

stort are al – 941 kvad rat ki lo me ter – av den kulti 

ver te myra blitt tatt ut av drift for di den er blitt 

udyrkbar, og et mind re are al – 104 kvad rat ki lome 

ter – om dan net til mi ne ral jord. Det er ikke noe 

dyr ket jord igjen av den som ble dre nert. I sce na rio 

2 er også et stort are al – 550 kvad rat ki lo me ter 

– blitt tatt ut av drift, mens et stør re are al enn i 

sce na rio 1– 267 kvad rat ki lo me ter – er for svun net. 

Et mind re are al (229 kvad rat ki lo me ter) av den drener 

te myra er fort satt i drift – alt så dyrk bar. I sce nario 

3 er en enda stør re del av myra helt for svun net 

– 713 kvad rat ki lo me ter, mens are al et med dyr ket 

myr i drift er om trent like stort som i 1992. 

Så hva til sva rer dis se re sul ta te ne i kli ma gass utslipp? 

Be reg net tap av CO2 er 62 (sce na rio 1), 208 

(sce na rio 2) og 379 (sce na rio 3) me ga tonn CO2 

for pe ri oden 1992 til 2100. Det år li ge gjen nomsnit 

tet per i dag, som til sva rer om trent sce na rio 1, 

er es ti mert til cir ka 1,9 me ga tonn CO2, noe som 

ut gjør cir ka 30 pro sent av kli ma gass ut slip pe ne fra 

land bru ket og cir ka 4,3 pro sent av de to ta le CO2- 

ut slip pe ne i Nor ge. 

En full sten dig stans av nydrenering av myr når 

det ek sis te ren de dre ne rings sy ste met for fal ler, vil 

føre til en ut fa sing av dyr ket myr i lø pet av cir ka 40 

år. Det te kan gi en be ty de lig re duk sjon i kli ma gassut 

slipp, men vil også føre til re du sert mat pro duksjon 

og be hov for opp dyr king av mi ne ral jord. 

Våre un der sø kel ser ty der på at det fin nes be tyde 

li ge om rå der av dyr ket myr som er tatt ut av drift 

på grunn av end rin ger i gårds drift. Dis se tok vi 

ikke hen syn til i våre mo dell be reg nin ger. Ut slipp 

av CO2 fra dis se for lat te myr om rå de ne kom mer 

der for i til legg til våre be reg ne de tall. For alle myrom 

rå der som tid li ge re har vært dyr ket, er re stau rering 

i form av gjen tet ting av ka na ler og he ving av 

grunn vann stan den et vik tig kli ma til tak, som ikke 

vil ha ne ga tiv inn virk ning på mat pro duk sjonen. 

Der for bør re stau re rings til tak pri ori te res for alle 

myr om rå der som er tatt ut av drift. Når det gjelder 

fram ti di ge op sjo ner for dre ne ring og dyr king av 

nye myr om rå der, må be hov for økt mat pro duk sjon 

avveies mot re duk sjon i kli ma gass ut slipp. 

Re fe ran se: 

• Grøn lund, A., A. Hau ge, A. Hov de, D.P. Rasse. 2008. 

Carbon loss estimates from cultivated peat soils in Nor way: a 

comparison of three methods. Nutrient Cycling in Agroecosystems. 

81: 157–167. 

Foto: Si mon Wel don 

PLANTERESTER. 

Drenering av myrlandskap 

er ikke 

uproblematisk for 

klimaet. 

Foto: Simon Weldon 


11

Nye observasjoner 

og observasjonsmetoder 

Hav isen i Ark tis er i end ring, og ut bre del ses da ta gir ikke et full sten dig bil de av 

havisens status. Nøyaktige havistykkelsesmålinger og metoder for bestemmelse 

av istyper trengs også. 

SE BAS TI AN 

GER LAND 

fors ker og sek sjons le der, 


Fram sen te ret 

(gerland@npolar.no) 

medforfattere 

an ge li ka h.h. ren ner, 

fors ker, Norsk Polarinstitutt, 

Framsenteret 

gun nar spreen, fors ker, 


Framsenteret 

12 

FAK TA: 

Havisen i Arktis representerer, sammenliknet med 

dyb den av ha vet un der, et nok så tynt lag med is tykkelser 

på mellom noen centimeter og flere meter. 

Is ut bre del sen har vært målt fra sa tel litt hver dag 

siden begynnelsen av 1970-tallet. Målingene viser at 

den ark ti ske hav isen er i stor end ring – spe si elt har 

sommerisutbredelsen gått betydelig tilbake siden 

1970-tal let. Imid ler tid vet vi re la tivt lite om hvor 

mye is vo lum det er i de uli ke re gio ne ne i Pol ha vet. 

Å måle istykkelse fra satellitt er i utgangspunktet 

mu lig, men sli ke må lin ger er ofte usik re og in ne holder 

store feilmarginer. Nøyaktige observasjoner av 

istykkelse over større havisområder gjøres derfor fra 

luft, med helikopter eller fly. Disse observasjonene 

gir en unik mu lig het å es ti me re havisvolumet – og 

dermed den virkelig avgjørende tilstanden til havisen 

– med høy nøy ak tig het. 

Hvor dan må les is tyk kel se? 

Allerede på 1980-tallet begynte forskere i Nord- 

Amerika å bruke elektromagnetikk for å måle istykkel 

se fra he li kop ter. I dag bru kes det av fors ke re blant 

annet i Norge, Canada og Tyskland. Instrumentet 

fungerer etter samme prinsippet som for eksempel 

me tall sø ke re. Det ser ut som en tor pe do som henger 

under et helikopter eller fly, og det inneholder 

spoler som sender og mottar elektromagnetiske felt. 

Elektromagnetisk induksjon i det nærmeste området 

rundt instrumentet er avhengig av den elektriske 

ledningsevnen av materialer i nærheten. Saltvann fra 

ha vet har høy led nings ev ne sammenliknet med hav is 

el ler luft, og der med får man stør re sig na ler hvis man 

er nærmere saltvann. Med en egnet kalibrering kan 

Ar bei det er støt tet av pro sjek tet «ICE-hav is» ved ICE-sen te ret, Norsk 

Polarinstitutt, Framsenterets forsk nings pro gram «Hav isen i Pol ha vet, 

tek no lo gi og avtaleverk», prosjektet PRODEX «CryoSat Sea Ice» 

(finansiert av Norsk Romsenter og European Space Agency) og Norsk 

Polarinstitutts langtidsovervåking av havis i Arktis. 

Kart med istykkelsesdata (to tal is tyk kel se, hav is pluss 

snø) sam let inn nord for Sval bard. Til venst re data fra 

vår, til høy re fra som mer. (Kart: An ge li ka H.H. Ren ner, 

Norsk Polarinstitutt.) 

slik av stand fra in stru men tet til salt vann må les. I 

tillegg er det installert en laser-avstandsmåler som 

måler avstand fra instrumentet til snøoverflaten. 

Di f eransen mellom resultatene fra begge målingene 

er den to ta le is tyk kel sen – is pluss snø. I lø pet av en 

helikoptertur får man dekket et område med over 

100 kilometer radius. Resultatet blir høyoppløst 

informasjon om regionale istykkelser. 

Isen nord for Sval bard 

I en ny stu die fra Ren ner og med ar bei de re har forske 

re fra Norsk Polarinstitutt i sam ar beid med det 

tys ke Al fred We ge ner-instituttet sam let, pro ses sert, 

ana ly sert og pub li sert istykkelsesmålinger nord 

for Sval bard fra 2007 til 2011. Re sul ta te ne do kumen 

te rer at det har vært et førsteårsisregime i det te 

om rå det si den 2007. 

Førsteårsis er is som ikke har «over levd» en 

sommersmelteperiode. For sto re om rå der i Ark tis 

har førsteårsis blitt den do mi ne ren de is ty pen, på 

be kost ning av flerårsis. Førsteårsis er tyn ne re og 

smel ter for te re enn gam mel, skrudd is. 

To talt fem tokt ved is kan ten, og langt inn i isen 

mel lom om trent 80 og 85 gra der nord, ble ut ført 

om vå ren og som me ren. Ana ly sen vi ser at is tyk kel se 


målt i sam me års tid over for skjel li ge år mel lom 

2007 og 2011 va rie rer lite. Om vå ren be står is dekket 

av sto re, jev ne is flak med mye snø. Om somme 

ren der imot er isen dek ket av smel te dam mer, og 

snø en er smel tet. Om vå ren er is tyk kel sen cir ka én 

me ter ved is kan ten, og den øker grad vis inn i pakkisen 

til cir ka to me ter tyk kel se 100 ki lo me ter fra 

is kan ten. På som me ren er is tyk kel sen fort satt cir ka 

én me ter ved is kan ten, men øker bare til cir ka 1,4 

me ter 100 ki lo me ter inn i pakkisen. 

Un der sø kel ser fra før 2007 vis te at is tyk kel sen 

økte kon ti nu er lig mot høy ere bred de gra der i den 

eu ro pe is ke sek to ren av Ark tis. Våre nye re må lin ger 

vi ser der imot stør re tykkelsesforskjell in nen for 

kort av stand til is kan ten, mens is tyk kel sen len ger 

nord er re la tivt kon stant. Det te be krefter økt an del 

førsteårsis på be kost ning av flerårsis. 

Til leggs in for ma sjon om is ty per 

Mens tyk kel sen av isen gir oss et godt bil de av 

mas se ba lan sen, kan det være van ske lig å be stem me 

rik ti ge is ty per, og slik best mu li g for stå hvor dan 

isen i en re gi on ble dan net, og hvor dan den kan 

ut vik le seg vi de re. Når det kjø res istykkelsesmålinger 

fra luft, er det re la tivt en kelt sam ti dig å kjø re 

au to ma tisk og kon ti nu er lig fo to gra fe ring av havisoverflaten, 

noe som gir mu lig het til å kart leg ge både 

mas se ba lan sen og is- og overflatetyper. 

I en ny publikasjon beskrives en halvautomatisk 

metode for å trekke ut mest mulig klimarelevant 

informasjon fra automatisk helikopterbasert bildeta 

king av havisoverflaten, kom bi nert med istykkelsesmålinger. 

Bil de ne, som er tatt med et di gi talt 

kamera, blir analysert ut fra spektral og strukturell 

informasjon, hvor man deler inn overflater på 

bildene i fem forskjellige typer, for eksempel smeltedammer 

eller tynn is. Kombinasjon av bildeinformasjon 

og istykkelse gir et nokså tydelig bilde av 

både is ty pe og is mas se. Me to den ble tes tet med data 

sam let inn nord for Sval bard og i Framstredet. Mens 

istykkelsesfordelingen var re la tivt lik i beg ge om rådene, 

var sammensetning av overflatetypene nokså 

forskjellig. For eksempel kunne det observeres tydelig 

forskjell i andel smeltedammer. Smeltedammer 

spiller en viktig rolle for isens energibalanse. 

Studien understreker at havis kan være nokså 

for skjel lig, med en god del eld re is i Framstredet og 

ettårsis nord for Sval bard, selv om tyk kel sen er lik. 

Is ty pene har uli ke egen ska per, og det er vik tig å kjen ne 

til hvil ke is ty per som fin nes i de uli ke ark ti ske re gionene 

for å estimere den videre utviklingen av isen. 


Vei en vi de re 

Mer avanserte kamerasystemer er under utvikling. 

Bruk av to kameraer i synkronisert modus (stereokamera) 

gir muligheter for å få informasjon om høydeforskjell 

i arealet under flytransekter. Koordinert 

bruk av flere like systemer med elektromagnetiske 

systemer og kameraer vil ha stor nytte for iskartlegging 

av sto re om rå der i Ark tis og for må lin ger til uli ke 

års ti der. Slik kan vi bedre for stå pro ses se ne som fø rer 

til isreduksjon i Arktis. Kombinasjon med målinger 

fra sa tel lit ter, som for eks em pel ESAs CryoSat-2 

radar altimeter, vil gi mer nøy ak ti ge istykkelsesdata 

for hele Ark tis. Det nye nor ske is gå en de forsk ningsfartøyet 

«Kronprins Haakon» vil gi betydelig større 

muligheter for norske og internasjonale partnerinstitusjoner 

for å stu de re hav isens ut vik ling og sta tus 

også lenger inn i isen. 

Re fe ran ser 

• IPCC (2013): Climate Change 2013: The Physical Science 

Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment 

Report of the Intergovernmental Panel on Climate 

Change [Stocker, T.F., D. Qin, G.-K. Plattner, M. Tignor, 

S.K. Allen, J. Boschung, A. Nauels, Y. Xia, V. Bex and P.M. 

Midgley (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, 

United Kingdom and New York, NY, USA, 1535 pp 

• Ren ner, A.H.H., S. Hendricks, S. Ger land, J. Beckers, C. 

Haas og T. Krumpen (2013a): Lar ge-scale ice thickness 

distribution of first-year sea ice in spring and sum mer north 

of Sval bard. Annals of Glaciology 54 (62). 

• Ren ner, A.H.H., M. Du mont, J. Beckers, S. Ger land og C. 

Haas (2013b): Improved characterisation of sea ice using 

simultaneous aerial photography and sea ice thickness measurements. 

Cold Re gi ons Scien ce and Technology. 

Må ling av havistykkelse og 

fo to gra fe ring fra he li kop ter. 

In stru men tet med elek tromag 

ne tisk sen sor og laserhøydemåler 

hen ger un der 

he li kop te ret. På en fly tur 

kan mer enn 100 ki lo me ter 

lan ge lin jer må les for istyk 

kel se og fo to gra fe res. 

Foto: An ge li ka H.H. Ren ner, 


13

Hva skjer med den glo ba le 

temperaturen? 

Mange studier tar sikte på å forklare den langsomme temperaturstigningen de siste 

15 åre ne. Fort satt er bil det noe uklart, men det er all grunn til å anta at vi får vi de re 

opp var ming. Nye es ti ma ter ty der dess uten på at opp var min gen i de se ne re år kan ha 

vært større enn tidligere antatt. 



I dis ku sjo ner om men nes ke skap te kli ma end rin ger 

er det vel ikke noe som dis ku te res mer enn tem pera 

tur ut vik lin gen de sis te 15 åre ne. Fra 1998, som 

var et eks ep sjo nelt varmt år på grunn av de spe si el le 

for hold for luftog hav strøm mer kjent som en kraftig 

El Niño, er det til sy ne la ten de li ten end ring i den 

globale temperaturen. 

Hva sier FNs kli ma pa nel? 

FNs kli ma pa nel (IPCC) un der stre ker i sin før s te 

del rap port til fem te ho ved rap port i 2013 at det er 

for ven tet at det opp står pe rio der der tem pe ra tu ren 

ser ut til å lig ge på et noen lun de sta bilt pla tå, selv 

om det på leng re sikt er en opp var ming. Det leg ges 

også vekt på at mid del tem pe ra tu ren for ti års peri 

ode ne 1970-, 1980-, 1990- og 2000-åre ne, hele 

ti den vi ser en øk ning. 

De fles te kli ma mo del ler gir bra over ens stemmel 

se med ob ser vert glo bal tem pe ra tur der som en 

ser på leng re pe rio der. For kor te re pe rio der, 10 til 

20 år, er det stør re spred ning i mo dell re sul ta te ne. 

De al ler fles te mo dell be reg nin ger gir imid ler tid 

ras ke re tem pe ra tur stig ning de sis te 15 åre ne enn 

ob ser va sjo ne ne. IPCC nev ner tre mu li ge år sa ker til 

den ne uover ens stem mel sen. Dis se år sa ke ne ute lukker 

ikke hver and re; alle tre kan bi dra: 

• intern klimavariasjon 

• feil i be reg net strå lings på driv 

• mo dell feil 

I til legg kan en spør re om nøy ak tig he ten av 

ob ser va sjo ne ne. 

Ved dis ku sjon av før s te punkt er det vik tig 

at mer enn 90 pro sent av over skudds ener gi en 

jor da mot tar på grunn av høy ere kon sen tra sjon 

av kli ma gas ser i at mo sfæ ren, tas opp av ha vet. 

Det te vi ser seg blant an net ved stig ning i havni 

vå et. An de len va rie rer imid ler tid sær lig med 

va ria sjo ner i hav strøm me ne, som skifting mel lom 

fe no me ne ne El Niño og den mot sat te fa sen, La 

Niña. I de se ne re år ser det ut til at det har vært en 

be ty de lig øk ning i hav tem pe ra tu ren ved dyp på 

mer enn 700 me ter. 

IPCC sum me rer opp slik: 

Den lang som me re stig nin gen i glo bal tem pe ra tur 

for pe ri oden 1998 til 2012, sammenliknet med 

pe ri oden 1951 til 2012, ser ut til å hen ge sam men 

med en av kjø ling på grunn av na tur lig va ria sjon 

og en av tak en de trend i strå lings på driv ho ved sake 

lig fra sol inn strå ling og par tik ler fra vul ka ner. 

Rap por ten un der stre ker de sto re usik ker he te ne 

spe si elt knyt tet til par tik ler. Det bør også be merkes 

at sol inn strå lin gen av tok fra om kring 2002 til 

2009, men den er nå ikke spe si elt lav len ger. 

Ny grun dig ar tik kel 

Trenberth og Fasullo ved Na tio nal Cen ter for 

Atmospheric Re search, Boul der, Co lo ra do har 

ny lig en grun dig dis ku sjon av det te te ma et. De 

fin ner, som IPCC, at det er sær lig i må ne de ne 

de sem ber, ja nu ar og feb ruar på nord li ge halv ku le at 

temperaturtrenden har vært av tak en de de sis te 15 

år. Ser en på tem pe ra tur ut vik lin gen i års mid le ne på 

for skjel li ge om rå der, pe ker øst li ge og sen tra le de ler 

av Stil le ha vet seg ut. Der er ver di ene klart la ve re for 

pe ri oden 1999 til 2012 enn for 1976 til 1998. Det 

te knyt ter for fat ter ne til at det er en ne ga tiv fase 

av Den ti åri ge oscillasjonen i Stil le ha vet – Pa ci fic 

Decadal Oscilation (PDO). Over gan gen til den 

ne ga ti ve fa sen kan hen ge sam men med den krafti ge 

El Niño-epi so den i 1997/98, som raskt ble et terfulgt 

av La Niña-for hold. 

Trenberth og Fasullo kon klu de rer med at den 

glo ba le opp var min gen ikke har stop pet, men at den 

vi ser seg på and re må ter, som stig ning i hav tem pera 

tur og hav ni vå. 

Vi de re un der stre ker de at be reg nin ger av kli maføl 

som he ten fra data for ener gi bud sjet tet i se ne re 

tiår på vir kes sterkt av va ria sjo ner på tiårsskala. Ved 

14 


å bru ke et nytt es ti mat av ha vets var me inn hold på 

2000-tal let får de en kli ma føl som het på 2,5 gra der 

mot et tid li ge re es ti mat på 2,0 gra der. Kli maføl 

som he ten – el ler kli ma sen si ti vi te ten – an gir 

tem pe ra tur stig nin gen ved en dob ling av CO2- 

kon sen tra sjo nen i at mo sfæ ren. 

Sta tis tis ke be reg nin ger 

Francisco Es tra da ved Ci ud ad Universitaria, 

Mexi co og med ar bei de re har be nyt tet avan ser te 

statistiske me to der for å stu de re sam va ria sjon 

mel lom tids se ri er av glo bal mid del tem pe ra tur og 

kon sen tra sjo ner av kli ma gas ser i at mo sfæ ren ved 

å anta at tids se rie ne til nær met kan be skri ves ved 

li ne ære sam men hen ger med knekkpunkter. De 

fin ner at det er sam men fall mel lom noen knekkpunkter 

be reg net for tem pe ra tur kur ven og en kel te 

kur ver for ut slipp. Ty de ligst er det te for ut slipp av 

klorfluorkarbonene CF11 og CF12 på 1990-tallet. 

Ut slip pet av dis se gas se ne ble raskt re du sert 

på grunn av Montrealprotokollen, og for fat ter ne 

me ner det te i be ty de lig grad har bi dratt til mind re 

opp var ming i se ne re år. Også kur ven for me tan 

vi ser en knekk tid lig på 1990-tal let. 

Es tra da og med ar bei de re skri ver at det er et 

pa ra doks at de vi ser at den re du ser te opp var min gen 

i se ne re år, som av kli ma skep ti ke re pre sen te res som 

be vis på at men nes ke ne ikke kan på vir ke kli ma syste 

met, har en di rek te men nes ke skapt år sak. Det 

er nok å trek ke for sik re kon klu sjo ner på et tynt 

grunn lag. Også IPCC me ner Montrealprotokollen 

har vært guns tig for kli ma et, men at virk nin gen har 

vært be skje den. 

Fe lix Pretis og My les Al len ved Uni ver si ty of 

Ox ford skri ver noe til sva ren de i en kom mentar 

ar tik kel: Den uryd di ge kon klu sjo nen er at 

for kla rin gen på det mye dis ku ter te pla tå et i glo bal 

opp var ming i de sis te 15 åre ne sann syn lig vis ikke 

er én en kelt fak tor. Fle re e fek ter som er van ske li ge 

å be skri ve i van li ge mo del ler – som stratosfæriske 

aero so ler fra vul ka ner, opp tak av var me i dyp havet, 

det uvan li ge mi ni mum i sol ak ti vi tet og in tern 

va ria bi li tet – spil ler sann syn lig vis alle en rol le. 

Li ke vel me ner de at for søk på å tol ke da ta ene uten 

bruk av kli ma mo del ler, slik Es tra da og med ar beide 

re gjør, er ver di fullt. 

Ob ser vert glo bal tem pe ra tur 

Det er in gen en kel opp ga ve å be reg ne glo bal 

tem pe ra tur fra ob ser va sjo ne ne ved net tet av må lesta 

sjo ner. Uli ke grup per har li ke vel, ved litt uli ke 

me to der, kom met fram til noen lun de sam me temperaturtrender. 

Alle vi ser en ut fla ting i stig nin gen 

de sis te 15 år, spe si elt ty de lig er det te i da ta set tet 

HadCRUT4 fra Met Of ce Had ley Cent re. Ke vin 

Cowtan ved Uni ver si ty of York og Ro bert Way 

hev der imid ler tid i en ny pub li ka sjon at me to de ne 

som hit til har blitt be nyt tet, ikke gir kor rek te es tima 

ter der det er re la tivt få må lin ger. De be nyt ter 

sa tel litt da ta for å få bed re es ti ma ter av tem pe ratur 

end rin ge ne i sli ke om rå der. Si den Ark tis, der 

opp var min gen er størst, er et slikt om rå de, på vir ker 

det es ti ma te ne av glo bal tem pe ra tur i be ty de lig 

grad, se fi guren. 

Tren den i glo bal tem pe ra tur be reg net av Cowtan og Way for pe ri oden 

1997–2013 er 2,5 gan ger stør re enn for de opp rin ne li ge da ta ene i HadCRUT4. 

Den kor ri ger te tem pe ra tur kur ven, mer ket «Hy brid», er an gitt med fet kur ve. 

Re fe ran ser 

• Ke vin Cowtan og Ro bert G. Way, 2013. Coverage bias 

in the HadCRUT4 temperature se ri es and its impact on 

recent temperature trends. Quarterly Jour nal of the Royal 

Meteorological So cie ty, DOI: 10.1002/qj.2297. Se også 

http://www-users.york.ac.uk/~kdc3/pa pers/coverage2013/ 

pos ter-cvg3.pdf 

• Fran cis co Es tra da, Pier re Perron and Benjamín Martínez- 

Ló pez, 2013. Statistically derived contributions of di ver se 

hu man influences to twentieth-cen tu ry temperature chan ges. 

Na tu re Geoscience, 6,1050–1055. 

• IPCC 2015: Climate Change 2013. The Physical Science 

Basis, Working Group 1, Cambridge University Press. 

• Fe lix Pretis and My les Al len, 2013. Breaks in trends. Nature 

Geoscience, 6, 992–993. 

• Ke vin E. Trenberth and John T. Fasullo, 2013. An ap pa rent 

hiatus in glo bal warming? Earth’s Future, 1, v-32. 


15

De yng ste er de mest 

sårbare 

Lave konsentrasjoner av miljøgifter kan medføre helserisiko for sårbare grupper, spesielt 

fos ter un der ut vik ling og små barn. Men de mat va re ne som gir det stør ste bi dra get av 

miljøgifter, er også gode kilder til viktige næringsstoffer. 

JO RUNN GRAN 





Fisk og sjø pat te dyr gir det stør ste bi dra get av 

mil jø gift i mat i Ark tis. Kost rå de ne bør imid ler tid 

være ny an ser te, si den dis se mat va re ne også er gode 

kil der til vik ti ge næ rings stoff er. Det te er blant 

kon klu sjo ne ne fra pro sjek tet «Arc tic Health 

Risks: Impacts on health in the Arc tic and Eu ro pe 

owing to climate-induced chan ges in contaminant 

cycling» (ArcRisk). 

ArcRisk pre sen te rer om fat ten de forsk ning som 

er fi nan si ert in nen for EUs sju en de ram me pro gram. 

Fors ke re i ArcRisk har sett nær me re på sam menhen 

ge r mel lom mil jø gifter, kli ma end rin ger og 

men nes kers hel se. Må let har vært å gi et un der lag 

for eu ro pe isk po li tikk ut for ming på om rå det. Prosjek 

tet har vært gjen nom ført fra 2009 og fram til 

nå – og 21 in sti tut ter fra 12 uli ke land har del tatt. 

Kli ma end rin ge nes på virk ning på mil jø og 

sam funn er al le re de merk ba re. De sis te ti åre ne har 

tem pe ra tu re ne i Ark tis økt dob belt så mye som det 

glo ba le gjen nom snit tet, og ta pet av snø og is er til 

og med stør re enn de ny es te an sla ge ne. Fors ke re 

in nen for ArcRisk har brukt mo del ler for å stu de re 

hvor dan kli ma end rin ger på vir ker trans port av miljø 

gifter og hvor dan mil jø gifte ne over fø res gjen nom 

næ rings kje den til men nes ker. De har sammenliknet 

Ark tis og ut valg te om rå der i Eu ro pa. Dess uten har 

de gjen nom ført felt stu di er og brukt data fra ob serva 

sjo ner til å for bed re kunn ska pe ne om hvor dan 

mil jø gifter over fø res mel lom at mo sfæ ren og ha vet 

og land jor da, og hvor dan de tas opp i næ rings kjeden. 

Et kli ma i end ring har vært ut gangs punk tet for 

stu die ne. 

MEST SÅRBARE. De aller yngste er de 

mest sårbare overfor miljøgifter i maten. 

Kostråd må være nyanserte, og utgangspunktet 

må være et balansert kosthold. 

På bildet ser vi lekende barn på Grønland. 

Foto: Kunuk Abelsen/Visit Greenland 

16 


Vik ti ge funn: 

• Kli ma end rin ger kom mer til å på vir ke be ve gel se av 

mil jø gifter og meng den av dem i Ark tis og and re 

ste der. Men forsk ning vi ser bare for sik ti ge end rin ger 

i ni vå et av mil jø gifter i luft, jord og vann som føl ge av 


• Både gam le og nye re or ga nis ke kje mi ka li er blir fun net 

i mat fra ha vet i Ark tis – og pat te dyr i ha vet har de 

høy es te kon sen tra sjo ne ne. Mye av for urens nin gen er 

transportert over lange avstander. 

• Fisk og pat te dyr fra ha vet er de mat va re ne som til fø rer 

kos ten mest mil jø gifter i Ark tis. 

• Hel se ri si ko en knyt tet til mil jø gifter er størst i sår ba re 

grup per, spe si elt hos fos ter un der ut vik ling og småbarn. 

• Stu dier gjort in nen for ArcRisk gir ny inn sikt i hvordan 

mil jø gifter over fø res til fos ter un der ut vik ling. 

Mil jø gifte ne kan over fø res via morkaken i svan gerska 

pet og un der am ming. Gift stoff e ne kan på vir ke 

kri tis ke ut vik lings trinn. Men am ming er en helsefordel 

for de ny fød te – og det er med på å etab le re et 

bånd mel lom mor og barn. Dess uten er mat fra ha vet 

kil de til vik ti ge næ rings stoff er. 

• En stu die av nivå av mil jø gifter i blo det til menn i 

Nord-Nor ge vis te at meng den mil jø gifter som er 

for budt, har sun ket de sis te tret ti åre ne i takt med 

kon sen tra sjo nen av stoff e ne i mil jø et. Blodnivåene av 

kjemikalier som fortsatt brukes, synker ikke. 

• For folk i Ark tis som har et tra di sjo nelt kost hold, forven 

tes det ikke at kli ma end rin ger kom mer til å på vir ke 

miljøgiftinnholdet i mat i sær lig grad. Mil jø gifter 

fin nes van lig vis i små do ser, og det er derfor van ske lig 

å iden ti fi se re hel se kon se kven ser knyt tet til stoff e ne. 

Hel se eff ek te ne inn treff er ved inn tak av lave do ser over 

lang tid, for eks em pel via ma ten el ler lufta. 

• Kost råd til ur folk bør være ny an ser te. Et ba lan sert, 

tra di sjo nelt kost hold er er næ rings mes sig det bes te. 

• Økt for urens ning fra or ga nis ke mil jø gifter (kalt 

POPs) opp vei es av at dis se bry tes ras ke re ned i jord og 

vann. Og for sto fer som blir re gu lert, kom mer også 

la ve re nye ut slipp. 

• Kli ma end rin ger kom mer til å på vir ke spred ningsmøns 

te ret til mil jø gifter i snø en og isen i Ark tis. Men 

ak ku rat hvor dan øko sy ste me ne vil på vir kes, av hen ger 

av hvil ken kon se kvens av kli ma end rin ge ne re gio nen 

får mer ke mest. 

Les mer om pro sjek tet ArcRisk på www.arcrisk.eu 

Et di lem ma 

Gode og ver di ful le mat va rer som fet fisk er kil de til miljø 

gifter. Da sli ke gifter ble opp da get i fisk på Grøn land 

for 20 år si den, gikk man ut med in for ma sjons kam panjer 

som re sul ter te i at folk la om kost hol det – og den 

tra di sjo nel le ma ten ble er stat tet av et dår lig sam men satt 

kost hold med for mye fett og suk ker. Det te fikk sto re 

ne ga ti ve hel se kon se kven ser, og man så en eks plo sjon av 

dia be tes og hjer teog kar syk dom mer blant et folk som 

før ikke had de vært pla get av det te. Nå går dis ku sjo ne ne 

om kring hvor dan vi skal veie de kla re for de le ne ved for 

eks em pel å spi se fet fisk opp mot mu lig he te ne for å få i 

seg for eks em pel kvikk sølv som er lag ret i fis kens fett vev. 

Det er do ku men tert at blant an net fos ter ut vik ling vil ha 

sto re for de ler av stør re inn tak av fis ke fett. 

Iføl ge le de ren ved Sen ter for urfolkernæring og mil jø 

ved McCill Uni ver si ty i Ca na da har tra di sjo nel le matret 

ter en vik tig rol le i kost hol det, selv om slik mat to talt 

bare står for 25 til 30 pro sent av ener gi inn ta ket. Den ne 

ma ten til fø rer nem lig be ty de li ge meng der es sen si el le 

næ rings sto fer som pro tein, jern, sink og vi ta min A. Det 

er på den and re si den gjort be reg nin ger av hvor mye 

mil jø gifter ur folk grup per i Ca na da får i seg gjen nom 

ma ten. De fles te kom mer un der an be falt mak si mumsgren 

se for så kal te per si sten te or ga nis ke mil jø gifter 

(POPs). Men inn tak av toksafener og klordan nær mer 

seg gren se ne. På Grøn land fin nes folk som fort satt får 

i seg alt for sto re do ser av klordan og toksafen gjen nom 

maten. 

Lang trans por ten av mil jø gifter til Ark tis er om fatten 

de. Men også lo ka le kil der kan bi dra til spred ning av 

mil jø gifter i Ark tis ved økte tem pe ra tu rer. Sto re mengder 

mi li tært av fall og ned lag te mi li tæ re in stal la sjo ner 

lig ger langs Pol ha vet både i Russ land, Ca na da og USA. 

Her tren ger man kunn skap om hvor dan det er mu lig å 

uska de lig gjø re sli ke gift lag re uten å ut set te be folk ningen 

for hel se ri si ko. 

Kil der: 

• Arc tic Climate Impact Assessment (ACIA) 

• ScienceDaily: Persistent Organic Pollutants in Lar ge 

• Concentrations in Arc tic Areas: Fi res Spread Environmental 

Toxins Over the Arc tic 

• Environmental Health News: PCB clean-up leads to quick 

recovery of Arc tic wild li fe 

• Decision News Me dia: Scientists call on FDA’s Ham burg to 

up date fish recommendations 

• Sys sel man nen på Sval bard: Årets funn av mil jø giften PCB 


17

CO 2 

-kutt viktigst 

Kutt i utslippene av stoffer som påvirker klimaet, men fjernes raskt fra atmosfæren, 

kan være nyt tig. Men det te må ikke bru kes som ar gu ment for å ut set te til tak for 

å redusere CO 2 

-utslippene. 



Det er vel kjent at en rek ke sto fer med kort 

opp holds tid i at mo sfæ ren bi drar til glo bal opp varming. 

Vik tigst er me tan, sot – el ler black carbon, 

troposfærisk ozon og noen hyd ro flu or kar bo ner. 

På eng elsk om ta les dis se gjer ne som «short-lived 

climate pollutants» . Opp holds ti den i at mo sfæ ren 

va rie rer fra da ger el ler noen uker for sot til om trent 

15 år for hydrofluorkarbonene. Til sammenlikning 

vil ut slipp av CO2 påvirke temperaturen i tusener 

av år. Om trent en tred je del av den men nes ke skap te 

tem pe ra tur stig nin gen si den før in du stri ell tid kan 

skyl des dis se kort li ve de for bin del se ne. Re duk sjon 

av kon sen tra sjo ne n av noen av sto fe ne vil ha and re 

for de ler som ikke an går kli ma et. For eks em pel vil 

re duk sjon av sot ha en po si tiv hel se eff ekt. Re duksjon 

av sul fat par tik ler vil også gi po si ti ve hel se eff ekter, 

men bi dra til opp var ming. Det te vil imid ler tid 

ikke ble dis ku tert vi de re her. 

Tem pe ra tur stig ning ved 

uli ke stra te gi er 

J. K. Shoemaker ved Har vard Uni ver si ty og medarbeidere 

benyttet modellberegninger med ulike 

antakelser om utslipp for å vurdere virkningene av 

strategier for å bremse oppvarmingen. Figuren viser 

eksempler på hvordan temperaturendringen kan 

bli fram til år 2200 ved for skjel li ge an ta kel ser om 

utslippene. Hvis en hovedsakelig reduserer de kortlivede 

forbindelsene (SLCP), vil stigningen de førs 

te ti åre ne avta, men så blir stig nin gen ras ke re igjen. 

En stør re temperaturgevinst sammenliknet med 

referansekurven enn den en har oppnådd omkring 

år 2100, er det van ske lig å få til ved bare å re du se re 

kortlivede forbindelser simpelthen fordi det er vanskelig 

å redusere utslippene av disse sto f ene mer. 

Mindre rask temperaturstigning fram til 

om kring 2050 vil imid ler tid føre til at havnivåstigningen 

in nen for eks em pel år 2100 er be ty de lig 

mindre enn uten disse reduksjonene. Kombinert 

med reduksjon i CO2-utslipp vil gevinsten i forhold 

til referansekurven selvsagt bli betydelig større. 

At temperaturkurven sti ger selv om kring år 2200 

hen ger først og fremst sam men med den lan ge oppholdstiden 

for CO2 i at mo sfæ ren, men det spil ler 

også inn at det antatte menneskeskapte CO2-utslippet 

i neste århundre er betydelig. Det forventes å 

bli re du sert fra seks mil li ar der tonn kar bon per år i 

2100 til to mil li ar der tonn kar bon per år i 2200. 

Når bør ut slipp av SLCP re du se res? 

N.H.A. Bowerman ved Uni ver si ty of Ox ford og 

Re fe ran se kur ven ble be reg net ved å anta at CO 2 

-ut slip pet 

øker til 2080 for der et ter å avta raskt; det te sva rer til utslipps 

sce na rio et be teg net RCP6.0 av IPCC. Kur ven mer ket 

«CO 2 

mitigation» fram kom mer ved at CO 2 

-ut slip pet vok ser 

lang som me re og be gyn ner å avta al le re de i 2050. Kur ven 

be teg net «SLCP mitigation» fram kom mer ved at me tanog 

sot ut slip pe ne re du se res raskt fram til 2050 og der et ter 

hol des kon stant på en lav ver di. Nøy ak ti ge be skri vel ser av 

ut slipps sce na rioene er gitt i «supplementary ma te ri als» 

til ar tik ke len av Schoemaker og med ar bei de re. Den røde 

kur ven er re sul ta tet av en kom bi na sjon av dis se re duk sjone 

ne. (HCM står for hy brid climate mitigation.) 

18 


Foto: eutrophication&hypoxia/Flickr 

NOTISER 

EU kan kut te ut slipp bil lig 

med ar bei de re fin ner at det spil ler li ten rol le for 

mak si mum i glo bal tem pe ra tur om kutt i ut slipp av 

stoff er med kort opp holds tid star ter umid del bart 

el ler om sli ke til tak ut set tes noen tiår. Unn ta ket er 

om det sam ti dig er et raskt fall i CO2-ut slip pe ne. 

Der imot kan ras ke til tak gi tid for til pas sing til 

end ret kli ma, si den tem pe ra tur stig nin gen i de 

nær mes te åre ne selv sagt blir mind re hvis en raskt 

re du se rer ut slip pe ne av dis se stoff e ne. 

Reduksjon av CO 2 

-utslipp helt 

nødvendig 

Beg ge ar tik le ne ad va rer sterkt mot å tro at en kan 

kon sen tre re seg om å re du se re ut slipp av stoff er 

med kort opp holds tid de nær mes te åre ne. En må 

sam ti dig be gren se CO2-ut slip pe ne ras kest mu lig. 

Bowerman og med ar bei de re skri ver at øye blik keli 

ge til tak for å re du se re ut slipp av de kort li ve de 

klimapåvirkerne kan være be ret ti get som et mid del 

til å be gren se opp var min gen til to gra der, men bare 

hvis vi sto ler på vår evne og vil lig het til å re du se re 

CO2-ut slipp raskt i sam me pe ri ode. Shoe ma ker og 

med ar bei de re skri ver at si den CO2 er den do mi neren 

de kli ma gas sen, er en nes ten to tal re duk sjon i 

ut slip pe ne av denne – den enes te må ten å av gren se 

stig nin gen i tem pe ra tur og der med unn gå ka ta strofa 

le føl ger. Vi de re un der stre ker de at ut vik lin gen av 

lav-kar bon tek no lo gi er dri ves fram av kra ve ne om 

å re du se re CO2-ut slip pe ne. Fjer ning av po li tisk og 

øko no misk press kan re sul te re i mind re in no va sjon 

og der med fort satt sto re ut slipp. 

EU kan kut te kli ma gass ut slip pe ne sine med 40 pro sent til en 

mo de rat pris fram mot 2040. Det te kom mer fram i en ana ly se fra 

Stan ford Ener gy Modeling Fo rum. Ana ly sen vi ser også at et ter 

2040 er det risiko for at kost na den ved å kut te ut slipp vil øke 

be trak te lig. Tek no lo gisk ny tenk ning blir nød ven dig for å kom me 

kost nads øk nin gen i møte. 

Bri git te Knopf ved Pots dam In sti tu te for Climate Impact 

Re search har le det stu di en. Hun sier at et ty de lig pris sig nal må 

gis i dag, for eks em pel i EUs kvo te han delsy stem. 

– Det vil le gi et in sen tiv for in no va sjon som kan for hind re at 

ener gi sy ste mer lå ses til lang sik ti ge in ves te rin ger i CO2-in ten si ve 

tek no lo gi er som kull fyr te kraft verk, sier Knopf iføl ge ny hetstje 

nes ten Scien ce Dai ly. 

Tvi ler på kli ma end rin ge ne 

En ny un der sø kel se gjen nom ført av uni ver si te te ne Yale og 

Geor ge Ma son fra mars til de sem ber i 2013, vi ser at 23 pro sent 

av de spur te ikke tror at kli ma end rin ger skjer. 63 pro sent av de 

spur te sier at glo bal opp var ming skjer, og 47 pro sent sier at oppvar 

min gen skjer som føl ge av men nes ke lig ak ti vi tet. 

Blant de som tror kli ma et end rer seg, var om lag halv par ten 

«litt be kym ret» over føl ge ne av kli ma end rin ger, og 15 pro sent var 

«svært be kym ret». Un der halv par ten av de spur te tror at kli maend 

rin ge ne vil ram me dem, men 65 pro sent tror kli ma end rin ger 

vil ska de fram ti di ge ge ne ra sjo ner. 

Re fe ran ser 

• J.K. Shoe ma ker, D. P. Schrag, M.J. Mo li na, V. Ramanathan, 

2013, What Role for Short-Lived Climate Pollutants in 

Mitigation Po li cy? Science, 342, 1323–1324. 

• N.H.A. Bowerman og med ar bei de re, 2013, The role of shortlived 

climate pollutants in meeting temperature goals. Nature 

Climate Change, 3, 1021–1024. 


19

E f ektiv avtale 

usannsynlig 

Det er li ten grunn til å ven te at kli ma for hand lin ge ne vil lyk kes. 

STI NE AAK RE 



20 

FNs kli ma kon ven sjon har som lang sik tig mål å 

sta bi li se re kon sen tra sjo nen av kli ma gas ser i at mosfæ 

ren på et nivå som er lavt nok til å hind re far li ge 

men nes ke skap te kli ma end rin ger. På kli ma topp møtet 

i Kø ben havn i 2009 ble par te ne eni ge om at den 

glo ba le mid del tem pe ra tu ren ikke bør sti ge med 

mer enn to gra der i for hold til pre in du stri elt nivå. 

Men til tross for bred enig het om over ord ne de 

vi sjo ner og mål, har med lems lan de ne i FNs kli makon 

ven sjon i lø pet av to tiår ikke lyk kes med å få 

på plass en in ter na sjo nal kli ma av ta le som eff ek tivt 

be gren ser den glo ba le opp var min gen. 

Hel ler ikke i fram ti di ge for hand lings run der vil 

det være sann syn lig at par te ne enes om en e fek tiv 

av ta le, vi ser en ny dok tor av hand ling fra CI CE RO. 

— En avtale som på sikt 

ikke lykkes med å sikre 

deltakelse fra alle store 

utslippsland, vil ikke være 

effektiv 

Av hand lin gen ana ly se rer hvil ke av ta le ty per som 

kan være e fek ti ve og hvil ke som kan være po li tisk 

mu li ge, og fin ner at de av ta le for mer som per i dag 

er po li tisk mu li ge, ikke til freds stil ler be tin gel se ne 

for eff ek ti ve av ta ler. 

Hva kjen ne teg ner en eff ek tiv av ta le? 

For å sik re at vi sør ger for at opp var min gen ikke 

over sti ger to gra der, må en kli ma av ta le: 1) om fat te 

alle sto re ut slipps land, 2) in klu de re be ty de li ge 

ut slipps for plik tel ser for alle par ter, og 3) opp nå 

høy et ter le vel se. 

Kyo to-pro to kol len vil ha en svært be gren set 

e fekt på de glo ba le ut slip pe ne. USA står uten for, 

Ca na da har se ne re valgt å trek ke seg, og vik ti ge 

land som In dia og Kina del tar uten kvan ti fi ser te 

utslippsbegrensninger. 

De lan de ne som had de ut slipps be grens nin ger 

i før s te for plik tel ses pe ri ode (2008–2012), sto 

bare for om trent 25 pro sent av glo ba le ut slipp, og 

for plik tel se ne var lite am bi si øse. Eff ek ten av and re 

for plik tel ses pe ri ode (2013–2020) vil være enda 

mer be skje den, et ter som sto re ut slipps land som 

Ja pan og Russ land har valgt å ikke påta seg nye 

for plik tel ser. 

Kyo to-pro to kol len mang ler et sy stem som gjør 

det at trak tivt å del ta i av ta len. Kyo to-pro to kol len 

mang ler i til legg et sy stem som kan sik re at par te ne 

et ter le ver sine for plik tel ser. 

Ut slipps re duk sjo ner er et off ent lig gode, og 

be ty de li ge re duk sjo ner vil in ne bæ re sto re kost nader 

og der med ster ke in sen ti ver for det en kel te land 

til å opp tre som gra tis pas sa sjer. For å sik re en e fektiv 

av ta le vil det der for være nød ven dig med kraftful 

le sy ste mer for hånd he ving av både del ta kel se 

og et ter le vel se. Der som en av ta le kun hånd he ver 

et ter le vel se, vil land kun ne opp tre som gra tis passa 

sje rer ved å vel ge å stå uten for, og par te ne kan 

unn gå straf for mang len de et ter le vel se ved å trek ke 

seg ut av av ta len. Der som en av ta le kun hånd he ver 

del ta kel se, vil land kun ne opp tre som gra tis pas sasje 

rer ved å del ta uten å et ter le ve sine for plik tel ser. 

Kun når beg ge ty per håndhevingssystemer er på 

plass, vil det være lønn somt for alle (vik ti ge) par ter 

å del ta i, og et ter le ve, en av ta le som spe si fi se rer 

be ty de li ge ut slipps kutt for alle med lems land. 

Hva er ut ford rin ge ne? 

For å sik re en e fek tiv kli ma av ta le må vi alt så få på 

plass kraft ful le sy ste mer for hånd he ving av del takel 

se og et ter le vel se. Et håndhevingssystem er kraftfullt 

i den grad det be nyt ter straf (el ler be løn ning) 

som er tro ver dig og til strek ke lig stor til å opp veie 

ge vins ten ved å ikke del ta el ler et ter le ve av ta len. 

Den før s te sto re ut ford rin gen be står i å ut for me 


VANSKELIGE 

DISKUKSJONER. 

Store utslippsland 

som India og Kina 

ønsker ikke å 

forplikte seg til 

betydelige utslippskutt. 

På bildet 

diskuterer delegaer 

fra Sør-Afrika, Kina, 

India og Brasil under 


i 2009. 

Foto: IISD 

et håndhevingssystem som både er tro ver dig og 

til strek ke lig al vor lig. I en av ta le som spe si fi se rer 

be ty de li ge ut slipps kutt for alle par ter, vil stra f en 

for mang len de sam ar beid måt te være til sva ren de 

stor. Der som det ikke er i par te nes in ter es se å 

iverk set te straf ved mang len de del ta kel se el ler 

et ter le vel se, el ler der som stra f en ikke er til strekke 

lig al vor lig, vil det ikke være mu lig å få på plass 

en e f ek tiv kli ma av ta le. Man ge fors ke re fram he ver 

han dels re strik sjo ner som et po ten si elt kraft fullt 

håndhevingsmiddel. I av hand lin gen ana ly se res 

mu lig he ten for å hånd he ve et ter le vel se i en kli maav 

ta le ved hjelp av slike tiltak. Kon klu sjo nen er at 

det vil være svært van ske lig å ut for me et kraft fullt 

håndhevingssystem for et ter le vel se ba sert på 

han dels re strik sjo ner: Der som re strik sjo ne ne også 

med fø rer kost na der for par te ne som skal iverk set te 

stra fen, vil det være i al les in ter es se å fort set te samar 

bei det uten å iverk set te straff en. 

En an nen be ty de lig ut ford ring er at for handlings 

par te ne må enes om å inn fø re kraft ful le sy stemer 

for hånd he ving av del ta kel se og et ter le vel se. 

Be slut nin ger i FNs kli ma kon ven sjon fat tes ved 

kon sen sus, et prin sipp som in ne bæ rer at den minst 

am bi si øse par ten set ter gren ser for hva som kan 

opp nås. Et ter som kraft ful le håndhevingssystemer 

med fø rer kost na der for land som ikke del tar el ler 

et ter le ver sine for plik tel ser, vil land som be tvi ler 

egen evne el ler vil je til å gjen nom fø re be ty de li ge 

ut slipps kutt, mot set te seg inn fø rin gen av kraft ful le 

håndhevingssystemer. At par te ne i FNs kli ma konven 

sjon vil enes om kraft ful le håndhevingssystemer 

i en ny kli ma av ta le, er per i dag lite sann syn lig: 

Store ut slipps land som In dia og Kina øns ker ikke 

å for plik te seg til be ty de li ge ut slipps kutt, og de 

mot set ter seg føl ge lig inn fø rin gen av håndhevingssystemer 

som kan ram me dem selv. 

Al ter na ti ver til FN-spo ret? 

Be grens nin ger på del ta kel se i kli ma for hand lin ge ne 

kan bed re ut sik te ne til å få på plass en e fek tiv klima 

av ta le: Der som for hand lin ge ne kun in klu de rer 

land som fak tisk øns ker kraft ful le håndhevingssystemer, 

vil inn fø rin gen av hånd he ving for del takel 

se og et ter le vel se i en av ta le være po li tisk mu lig. 

Men en av ta le som på sikt ikke lyk kes med å sik re 

del ta kel se fra alle sto re ut slipps land, vil ikke være 

e fek tiv. Det te be tyr at par te ne som del tar i sli ke 

be gren se de for hand lin ger, må få på plass et sy stem 

som er kraft fullt nok til å gjø re det i alle store 

ut slipps lands in ter es se å del ta i og et ter le ve av ta len, 

også de som ikke del tar i for hand lin ge ne. Per i 

dag vir ker det også svært lite sann syn lig at den ne 

til nær min gen vil kun ne lyk kes; uten at de stør ste 

ut slipps lan de ne del tar, vil det være van ske lig å etable 

re et håndhevingssystem som er kraft fullt nok. 

Av hand lin gen kon klu de rer der for med at ut sikte 

ne til å lyk kes med å få på plass en e fek tiv av ta le, 

in nen for ram me ne av FNs kli ma kon ven sjon, og 

også der som for hand lin ge ne flyt tes til en are na 

med fær re del ta ke re, er små. De av ta le for mer som 

per i dag er po li tisk mu li ge, til freds stil ler ikke 

be tin gel se ne for eff ek ti ve av ta ler. 

Kil de 

• Aak re, Sti ne (2013): «The Na tu re, Design and Feasibility of 

Ro bust Climate Agreements». Dok tor grads av hand ling nr. 

429, In sti tutt for stats vi ten skap, Uni ver si te tet i Oslo. 


21

Energisparekontrakter 

i norske kommuner 

Nor ske kom mu ner kan spa re ener gi ved å teg ne en kon trakt med energientreprenører. 

Troverdige offentlige aktører og garantien for energisparing spiller en viktig rolle når 

kom mu ner over vei er å gå inn i en energisparekontrakt. 

HEGE WEST SKOG 



(hege.westskog@cicero.oslo.no) 

22 

Som en del av et sam ar beid mel lom pro sjek tet 

«Når er øko no mis ke vir ke mid ler mil jø e f ek ti ve» 

og pro sjek tet «Ener gi spa ring fra re gu le ring til reali 

se ring (ESPARR)» har vi gjen nom ført en stu die 

av energisparekontrakter (EPC) som in stru ment 

for å opp nå ener gi spa ring i nor ske kom mu ner. 

Pro sjek te ne er fi nan si ert av Nor ges forsk nings råd, 

og de er et sam ar beid mel lom CI CE RO Sen ter for 

kli ma forsk ning, Trans port øko no misk In sti tutt, 

Sen ter for ut vik ling og mil jø ved Uni ver si te tet i 

Oslo (SUM), Fridt jof Nan sens In sti tutt (FNI) og 

Siv.ing. Kjell Gurigard AS. 

Høs ten 2012 gjor de fors ke re ved CI CE RO en 

stu die i sju nor ske kom mu ner, hvor av fem had de 

valgt EPC som løs ning for sin kom mu ne, mens to 

ikke had de gjort det te. Per sep tem ber 2013 var 31 

kom mu ner i Nor ge i gang med EPC-kon trak ter; 

noen ar bei der med o fent lig ut lys ning, og and re er 

—Offentlige aktører har 

her en rolle å spille 

godt inne i ga ran ti pe ri oden. Er fa rin ge ne er gode, 

og det opp nås i gjen nom snitt kon trak ter på cir ka 

30 pro sent re duk sjon i ener gi for bru ket. Stu di en 

har lagt vekt på å for stå hva som kan for kla re at 

kom mu ner vel ger EPC som løs ning for å re du se re 

ener gi for bruk i egen drift. Vi gjen nom før te in tervju 

er med ad mi nist ra ti ve og po li tis ke nøk kel per soner 

i kom mu ne ne. 

Ild sje le ne vik ti ge 

Ba sert på in ter na sjo na le og na sjo na le er fa rin ger 

med energisparekontrakter (EPC) vet vi at den ne 

kon trakts for men har po ten si al for å bi dra til be tyde 

lig ener gi spa ring. Det er imid ler tid ikke man ge 

kom mu ner som har 

valgt EPC som løsning, 

så vi øns ket å 

se på fak to re ne som 

for kla rer at EPC tas 

i bruk i noen kommu 

ner. 

Stu di en vi ser at det 

er i ad mi nist ra sjo nen 

EPC-ide en fan ges 

og brin ges vi de re til 

po li tisk ved tak. I alle 

våre stu die kom mu ner 

hvor EPC er valgt, 

er det én per son som 

kan be teg nes som en 

ild sjel som brin ger 

ide en inn og sør ger 

Eks em pel på EPC-til tak 

for at den når det 

– drifts rom i kom mu nalt 

po li tis ke ni vå et. Det 

bygg. 

Foto: Privat 

som ka rak te ri se rer ildsje 

le ne i våre stu diekom 

mu ner, er fag lig og in sti tu sjo nell kom pe tan se 

kob let til et en ga sje ment for ener gi spa ring. Den 

fag li ge kom pe tan sen er nød ven dig for å skjøn ne 

po ten sia let ved EPC, mens den in sti tu sjo nel le 

kunn ska pen bi drar til at per so nen vet hvor dan man 

kan få ide en gjen nom i or ga ni sa sjo nen. 

Tro ver di ge ak tø rer 

Vi de re vi ser vår stu die at det er av be tyd ning å 

ska pe tro ver dig het for EPC. Når man hø rer om 

EPC for før s te gang, er ofte re ak sjo nen «det te er 

for godt til å være sant». Da er det vik tig at det er 

tro ver di ge ak tø rer som kan be krefte at EPC har 

de egen ska pe ne som pro mo te res. Blant våre in forman 

ter nev nes KS, Eno va og and re kom mu ner som 

ho ved kil der til tro ver dig in for ma sjon på om rå det. 

Med EPC gis det en ga ran ti for at de in ves te ringe 

ne som gjø res, vil re sul te re i et be stemt nivå av 


NOTISER 

– Geoengineering in gen mi ra kel kur 

USAs tid li ge re vi se pre si dent Al Gore har kom men tert lek ka sjer 

fra IPCCs nes te del rap port og tatt bla det fra mun nen om te ma et 

geoengineering. 

– Ide ene om at vi kan til fø re at mo sfæ ren en an nen type for urensning 

for å eli mi ne re e f ek ten av for urens nin gen som gir glo bal opp - 

var ming, er helt sinns syke, skal Gore ha sagt i en te le fon kon fe ran se 

med en grup pe jour na lis ter. 

Ny hets tje nes ten Clean Technica mel der at Al Gore tror det in ne - 

bæ rer enorm ri si ko å set te ut i li vet sto re, uutprøvde til tak. 

Energisparekontrakter har po ten si al for å bi dra til 

be ty de lig ener gi spa ring. 

Foto: Dominkab/Flickr 

ener gi spa ring. Der som det opp nås mind re enn 90 

pro sent av be reg net be spa rel se, be ta ler energientreprenøren 

det den mang len de ener gi meng den med 

ak tu ell ener gi pris skul le ha re sul tert i. Det te gjø res 

opp til 90 pro sent av kon trakts fes tet be spa rel se. 

Der som det opp nås mer enn 110 pro sent be sparel 

se i hen hold til kon trakt, de les ge vins ten mel lom 

energientreprenør og kom mu ne. Ga ran ti en ble 

be teg net av våre in for man ter som svært vik tig for å 

få po li tisk gjen nom slag for EPC i kom mu ne ne. 

Vi så også på hvor vidt po li tisk sam men set ning 

kun ne ha be tyd ning for om kom mu ner valg te EPC 

el ler ikke. Hy po te sen var at kom mu ner med sty ring 

fra po li tisk venst re si de vil kun ne være skep tis k til 

at pri va te ak tø rer får en an del av be spa rel sen som 

kun ne til falt kom mu nen selv. Det te fant vi ikke 

be legg for i de kom mu ne ne vi var i. Kom mu ner 

med po li tisk le del se på venst re si den had de ikke 

hatt pro ble mer med å få gjen nom EPC. 

Im pli ka sjo ner 

Der som man øns ker vi de re spred ning av EPC i 

nor ske kom mu ner, er det vik tig at kom mu ne ne 

ikke er av hen gi ge av ild sje ler for å få til en EPCord 

ning. Det kan sy nes som en stør re grad av 

kom mu ni ka sjon og til ret te leg ging fra tro ver di ge 

o fent li ge ak tø rer er en nøk kel i så måte. Det er viktig 

at er fa rin ger fra kom mu ner med EPC over fø res 

til de kom mu ne ne som kan ten kes å bru ke mo dellen. 

O fent li ge ak tø rer har her en rol le å spil le. 

KS og Eno va har vært inne i pro mo te rin gen av 

EPC. Våre funn ty der på at det er vik tig at de har 

tatt den ne rol len for å gi EPC tro ver dig het. Li ke vel 

er det grunn til å spør re om EPC-ar bei det dis se 

in sti tu sjo ne ne har gjort, bør ut vi des og spis ses mot 

fle re ty per kom mu na le ak tø rer – som for eks em pel 

råd menn og ord fø re re. 

– Fra cking kan ikke erob re 

Stor bri tan nia 

Ut vin ning av gass re ser ver ved hjelp av opp sprek king av skifergrunnen 

kal les for fra cking. Me to den har frambrakt sto re fore koms ter av gass i 

USA – og har sør get for at kull kraft er blitt mind re kon kur ran se dyk tig. 

Nå er tu ren kom met til Stor bri tan nia. El ler kan skje ikke. 

Den bri ti ske re gje rin gen an non ser te i de sem ber 2013 at den vil gi 

li sens til skifergassboring i 2014. Men skep ti ke re – blant dem ener gieks 

per ten Paul Ste vens i ten ke tan ken Chat ham House – på pe ker at 

USAs suk sess kan bli van ske lig å ko pie re i Stor bri tan nia. 

Fra cking i USA får fram ver di full væs ke – som rå ol je – sam men med 

gas sen. Det te bi pro duk tet har vært med på å gjø re frackingen i USA 

guns tig. Samtidig ble den ukon ven sjo nel le gass ut vin nin gen støt tet av 

lang va rig forsk ning, sto re skat te for de ler og svak mil jø lov giv ning. På 

top pen av det te fan tes det vil je til å in ves te re i pro sjek ter med ri si ko. 

I til legg eier grunn ei ere i USA gas sen som tas ut på ei en dom men 

de res – noe som øker to le ran sen over for øde leg gel ser for år sa ket av 

frackingen. Knapt noen av dis se be tin gel se ne er til ste de i Stor bri tannia, 

der for eks em pel både mil jø re strik sjo ner og be folk nin gens mil jø - 

en ga sje ment vil ska pe van ske lig he ter, skri ver Paul Ste vens i søn dagsavi 

sa The Ob ser ver. 


23

Kreftene som endrer 

Arktis 

Tilpasning til klimaendringer i Arktis krever at vi forstår hvordan klimaendringer virker 

sammen med andre miljø- og samfunnsøkonomiske drivere. Arktisk råd er på ballen. 

GLEN PE TERS 



(glen.peters@cicero.oslo.no) 

Smel ting av hav is, ti ning av is bre er og skiften de snømønstre 

er eksempler på det foranderlige miljøet i 

Arktis. Dette gir utfordringer, men også muligheter. 

Raske endringer utfordrer politikerne 

Uli ke kli ma end rin ger kan sam vir ke og slik øke 

ut ford rin ge ne for dem som job ber med kli matil 

pas ning. I til legg kan uav hen gi ge klimaog 

miljømessige og so sio øko no mis ke end rin ger i Arktis 

sam vir ke og for ster ke kon se kven se ne på mil jø, 

sam funn og øko no mi. Det te gjør po li tis ke be slutnings 

pro ses ser i et raskt skiften de Ark tis van ske li ge 

og usik re. Men end rin ger kan også gi nye mu lig heter, 

som for eks em pel økt oljeog gass pro duk sjon, 

ship ping og in du stri virk som het. 

Ark tisk råd sva rer på dis se ut ford rin ge ne og 

mu lig he te ne gjen nom nybrottsprosjektet «Adaptation 

Ac tions for a Changing Arc tic» (AACA). 

Pro sjek tet, som le des av Arc tic Monitoring and 

Assessment Pro gram me (AMAP), har et overord 

net mål om å sør ge for at po li tikk og be slutnings 

pro ses ser i det om skifte li ge Ark tis gjø res 

vel in for mert, tids rik tig og hand le kraftig. AMAP er 

en ar beids grup pe un der Ark tisk råd. 

Hei ser tred je seil 

Tra di sjo nelt har forsk nings opp sum me rin ger av 

kli ma end rin ger og mil jø mes si ge og sam funns økono 

mis ke pro blem stil lin ger i Ark tis lagt vekt på 

enkeltdrivere som kli ma, hav for su ring, or ga nis ke 

mil jø gifter, hel se, olje og gass. Dis se sammenfatningene 

har gitt ver di full in for ma sjon, men fore lø pig 

er for stå el sen av hvor dan dis se dri ver ne sam vir ker, 

svært lav. For stå el se av nett opp sam spil let og de 

sam vir ken de eff ek te ne er nød ven dig for å gi ur befolk 

ning, in du stri og be slut nings ta ke re nyt tig 

in for ma sjon i de res kamp for å for hol de seg på en 

god måte til det som skjer i Ark tis. 

To de ler av AACA-pro sjek tet er al le re de gjennom 

ført. Del A er en sam men stil ling av rap por ter 

ut ar bei det av Ark tisk råds seks ar beids grup per 

fra de sis te ti åre ne med funn og an be fa lin ger om 

til pas nings mu lig he ter. Del B opp sum me rer tilpasningsaktiviteter 

som gjen nom fø res av Ark tisk råds 

TRE PILOTER. Ny kunn skap skal hjel pe tre ark ti ske 

pilotregioner i å ut vik le til pas nings verk tøy og 

-stra te gi er for å hånd te re kli ma end rin ger. 

Il lust ra sjon: AMAP 

24 


med lems land. I fjor be slut tet Ark tisk råd å fort set te 

sitt ar beid med AACA. 

Pløy er ny mark 

Den ne gang ba rå det AMAP om å sam le data 

som kan bi stå be slut nings ta ke re og in ter es sen ter i 

tre pilotregioner i å ut vik le til pas nings verk tøy og 

-stra te gi er for å hånd te re kli ma end rin ger og and re 

mil jø ut ford rin ger. AACA-C dek ker Ba rents-regio 

nen, Bafnbukt- og Da visstredet-re gio nen 

og Be ring-, Beau fort- og Chukchi-re gio nen (se 

kar tet). Alle tre re gio ner be står av både ma ri ne og 

ter rest ris ke om rå der. Re sul ta te ne fra pilotregionene 

skal sam men fat tes i en ge ne rell, in te grert rap port 

til mi nis ter mø tet i Ark tisk råd i 2017. 

AACA-C pløy er ny mark ved at pro sjek tet 

in te gre rer kunn skap fra man ge uli ke fag felt og på 


tvers av re gio ner med et stort kul tu relt mang fold, 

fle re bruks om rå der, ut nyt tel se av lo ka le res sur ser 

og am bi si øse ut vik lings pla ner for fram ti den. Prosjek 

tet er svært am bi si øst. Jo bed re vi be skri ver og 

for står hvor dan de uli ke kom po nen te ne i et raskt 

skiften de Ark tis sam hand ler, des to bed re kan vi 

sva re på ut ford rin ge ne og for sik tig også dra nyt te 

av mu lig he te ne i nord. 

Glen Pe ters er én av to pro sjekt le de re i AACA-C, 

Mic hael Kuperberg fra De part ment of Ener gy i USA 

er den and re. Den nor ske inn sat sen støt tes av Utenriks 

de par te men tet og Kli maog mil jø de par te men tet 

og ko or di ne res av Mil jø di rek to ra tet. 

OVER SATT AV MO NI CA BJER ME LAND 

ØKT TU RIS ME. 

Tu ris ter be sø ker Rus sian 

Arc tic Na tio nal Park. Her 

klat rer de opp en snø eng 

på Georgeland / Franz 

Jo sef Land. 

Foto: Pe ter Pro kosch 

25

Nå be gyn ner bik kje slags må le 

CICEP 

Tysk land øns ker bin den de for ny bar mål, Stor bri tan nia vil ikke at EU bryr seg med hvor 

mye de støt ter sin for ny bar sek tor, og Po len vil helst ikke sat se for ny bart det hele tatt. 

EUs kli ma po li tikk av hen ger nå av dis se lan de nes kompromissvillighet og av krea ti ve 

for hand le re i Brus sel. 

ELIN LER UM BOAS SON 

fors ker, CI CE RO Sen ter 


(elin@cicero.oslo.no) 

26 

22. ja nu ar la Eu ro pa kom mi sjo nen fram sitt for slag 

til kli ma po li tisk stra te gi for EU fram mot 2030. 

Da kom mi sjo nen lan ser te sin kli ma stra te gi for sju 

år si den, var må let å lede ver den i ar bei det med å 

be gren se den glo ba le opp var min gen til to gra der 

cel si us. Den ne gan gen un der stre ket kom mi sjo nære 

ne hen sy net til kon kur ran se kraft og for ut sig barhet 

for in ves to rer. 

Det er fle re grun ner til at stem nin gen har 

snudd: Fi nans kri sen, still stand i de in ter na sjo na le 

kli ma for hand lin ge ne og re gu le rings ut ford rin ger i 

elektrisitetsmarkeder med mye ufor ut sig bar sol- og 

vind kraft. I 2007 var tal let 20 nøk ke len: In nen 

2020 skul le kli ma gass ut slip pe ne re du se res med 

20 pro sent, mens an de len av for ny bar ener gi og 

ener gi eff ek ti vi se rin gen skul le økes med 20 pro sent. 

I den på føl gen de kli ma pak ken ble det fram ti di ge 

kvo te sy ste met gjort mer en het lig, men sei ne re har 

fi nans kri sen svek ket et ter spør se len i kvo te mar ke det 

og gitt re kord la ve pri ser. 

EU-lan de ne ble også gitt hvert sitt bin den de 

mål om økt for ny bar an del. Re sul ta tet er im pone 

ren de vekst i for ny bar an de le ne. Det te end rer 

– Den gjennomførte bruken av tallet 

20 fikk EUs klimapolitikk til å se mer 

helhetlig ut enn den var 

imid ler tid pris me ka nis me ne i ener gi mar ke de ne på 

en måte som gir sto re tap for kullog atomkraftprodusenter. 

Der med blir dis se fris tet til å re du se re 

pro duk sjo nen sin så mye at elek tri si tets for sy nin gen 

blir usik ker. Det te er ne ga tivt både for for bru ke rne 

og den øko no mis ke ut vik lin gen. 

Den gjen nom før te bru ken av tal let 20 fikk 

EUs kli ma po li tikk til å se mer hel het lig ut enn den 

var. Ikke minst er man ge be kym ret for at veks ten i 

EUROPEISK UENIGHET. Spenningen framover 

vil i stor grad handle om hvorvidt Storbritannia 

og Tyskland klarer å bli enig om en klimapolitisk 

strategi som de kan få Polen med på. 

Foto: Mathrong/Flickr 

for ny bar in ves te rin ger kan ha re du sert kvo te pri sen 

yt ter li ge re. For å få opp pri sen trengs det dypt gåen 

de re for mer av sy ste met, men det er uklart om 

det er po li tisk støt te for det te. 

Uenig het om for ny bar mål 

Kom mi sjo nen fore slår nå et over ord net bin den de 

ut slipps mål på 40 pro sent re duk sjon fra 1990 til 

2030 og at kvo te sy ste met grad vis skal stram mes 

til et ter 2020. De fore slår også et mål for for ny bar 

ener gi på 27 pro sent, men det te skal ikke bry tes 

ned til bin den de na sjo na le mål. Fram ti dens klima 

po li tikk i Eu ro pa vil imidlertid ikke av gjø res av 

Kom mi sjo nen for slag, men av hva sto re med lemsland 

og Eu ro pa par la men tet kan enes om. 

Tysk land, Stor bri tan nia og Po len er sterkt 

ueni ge om hva EU bør gjø re fram over. Beg ge de 

først nevn te øns ker et bin den de mål om å kut te 

ut slip pe ne med 40 pro sent in nen 2030, men de er 


NOTISER 

t i Brus sel 

— Plass til mer kjer ne kraft 

ikke eni ge om hvor dan man skal kom me dit. For 

for ny bar ener gi øns ker Tysk land bin den de mål og 

fort satt høy off ent lig støt te. Tys ke po li ti ke re frykter 

at hjem lig in du stri vil flag ge ut om kvo te pri sen 

blir for høy, og støt ter der for ikke ra di ka le til tak. 

Stor bri tan nia øns ker kun et over ord net re duksjons 

mål og støt ter Kom mi sjo nens for slag til gradvis 

opp stram ming av sy ste met et ter 2020. Bri te ne 

er også kla re på at de ikke vil at EU skal blan de seg 

i hvor mye stats støt te de vil gi til for ny bar ener gi 

og atom kraft. Po len støt ter slett ikke bri te ne og 

tys ker nes øns ker om re du ser te kli ma gass ut slipp. 

Med en ho ved sa ke lig kull ba sert ener gi for sy ning er 

Polen skep tis k til både høye kvo te pri ser og på legg 

om høy an del for ny bar ener gi. 

I 2008 fikk Stor bri tan nia og Tysk land til slutt 

Po len med på å styr ke kli ma po li tik ken, men det te 

skjed de ikke uten ve der lag. Polsk in du stri fikk 

unn tak fra reg ler i kvo te sy ste met og slapp unna 

krav om høy for ny bar an del. Mu li gens blir det også 

denne ga ngen let te re å få Po len med på et lap petep 

pe av EU-vir ke mid ler, med sær reg ler for dem, 

enn å få dem til å støt te et sterkt kvo te sy stem. 

In du stri en pro tes te rer 

Den fast lås te si tua sjo nen i de in ter na sjo na le klima 

for hand lin ge ne gjør ikke EUs kli ma dis ku sjo ner 

let te re. Ver dens land stre ver med å lage et glo balt 

ram me verk som kan gi en glo bal pris for CO2. 

Der for pro tes te rer den glo balt kon kur ran se ut sat te 

ener gi in ten si ve in du stri en i EU høy lytt mot å 

stram me inn kvo te sy ste met i EU. Det te ut ford rer 

stra te gi en med ett over ord net EU-mål og kvo te syste 

met som det vik tig ste vir ke mid de let. 

Spen nin gen fram over vil i stor grad hand le om 

hvorvidt Stor bri tan nia og Tysk land kla rer å bli enig 

om en kli ma po li tisk stra te gi som de kan få Po len 

med på. For hand ler ne må være krea ti ve og kom me 

på nye kom pro mis ser, om de skal kun ne kla re å bli 

eni ge. 


EU-kom mi sjo nens for slag til ener giog kli ma po li tikk fram mot 

2030 be ve ger seg vekk fra tung sat sing på for ny bar ener gi for å få 

til ut slipps kutt – og åp ner for at kjer ne kraft kun ne spil le en stør re 

rol le, skri ver World Nuclear As so cia ti on (WNA) i en pres se mel ding. 

Å kut te 40 pro sent i ut slip pe ne på hjem me ba ne fram mot 

2030 sammenliknet med 1990-ut slip pe ne, vil kre ve mye av medlems 

sta te ne, og WNA sier at en vik tig end ring sammenliknet med 

2020-må le ne er at det leg ges opp til flek si bi li tet i hvor dan medlems 

sta te ne de fi ne rer over gan gen til lavkarbonsamfunnet. Iføl ge 

WNA lig ger det i be gre pet «flek si bel» at kjer ne kraft kan kom me til 

å få spil le en stør re rol le i avkarbonifiseringen av strøm for sy nin gen 

i EU. «En tid lig test på det te vil være god kjen nin gen av Stor bri tannias 

pla ner om å fast set te lang sik ti ge strøm pri ser som gjør det 

mu lig å in ves te re i kjer ne kraft an legg», he ter det i or ga ni sa sjo nens 

pres se mel ding. 

Na tur gass som «kli ma til tak» 

God til gang på na tur gass har gjort det mu lig for blant and re USA å 

kut te ut slip pe ne av kli ma gas ser – for di na tur gas sen har er stat tet 

kull. 

Na tur gass gir halv par ten så sto re kli ma gass ut slipp som kull og 

om lag en tre del la ve re ut slipp enn olje. Men det å ta i bruk na turgass 

som ener gi kil de er ikke kli ma til tak godt nok til å unn gå en 

kli ma kri se, iføl ge en ar tik kel i ma ga si net Na tio nal Jour nal. 

Ar tik ke len «Power Play In side the Complicated Relationship 

Between Na tu ral Gas and Climate Change» pe ker på noen po en ger 

vi kan ten ke over: 

Et byt te fra kull til na tur gass hjel per ikke pla ne ten vår i nærheten 

av så store utslippsreduksjoner som forskerne sier vi trenger. 

Selv om de nye naturgassfunnene er bra for øko no mi en og for 

den umid del ba re re duk sjo nen i ut slipp, har gas sen dem pet det 

po li tis ke pres set for å re du sert av hen gig he ten av fos silt bren sel – 

et press som var ster ke re da vi trod de res sur se ne var knap pe. 

Vi har plut se lig fått en bro i na tur gas sen, en bro som gjør det 

mu lig å ven te len ger med over gan gen til for ny bar ener gi. Na turgass 

er også en mer på li te lig kraft kil de enn sol og vind. 

Mil jø ver ner ne er blitt mer be kym ret av naturgassfunnene; 

po li ti ker ne og folk flest er ikke be kym ret. 

27

Forskning for omstilling 

KRONIKK 

GUN NAR KVÅ LE 

pro fes sor eme ri tus, Sen ter for in ter na sjo nal hel se, 


(Gunnar.Kvale@cih.uib.no) 

PE TER M. HAU GAN 

pro fes sor, Geo fy sisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen 

I en tid da vi vet at det has ter med å sik re en over gang til forny 

bar sam fun net, sat ser li ke vel nor ske uni ver si te ter, Forsknings 

rå det og Det Nor ske Videnskaps-Aka de mi fort satt på 

en mas siv fi nan sie ring av pet ro leums forsk ning. Stat oil har 

sam ar beids av ta ler om forsk ning og ut dan ning med uni versi 

te te ne i Oslo, Trond heim, Trom sø, Ber gen og Stav an ger. 

Sel ska pet har også av ta ler med Nor ges Handelshøyskole, 

Be drifts øko no misk In sti tutt og Det Nor ske Videnskaps- 

Aka de mi. Den to ta le por te føl jen i dis se pro gram me ne er 

rundt 450 mil li oner kro ner over en fem-års pe ri ode. 

Stat oil er også tungt re pre sen tert i Forsk nings rå dets 

pro gram mer for kli ma-, ener giog pet ro leums forsk ning. 

An sat te i Stat oil har hatt styrelederfunksjon el ler del tatt 

med med lem mer i pro gram sty rer for forskningsrådsprogram 

på alle dis se om rå de ne med sam let fi nan sie ring 

på 500–600 mil li oner kro ner år lig. Stat oil sit ter også 

med styrelederfunksjonen i Forsk nings rå dets nye sto re 

petroleumsforskningsprogram «Petromaks 2». I 2013 var 

de sam le de bud sjet te ne gjen nom Forsk nings rå det til petro 

leums forsk nin gen på rundt 400 mil li oner kro ner. Det er 

fo re slått at den ne be vilg nin gen bør dob les. 

En slik stor sat sing på pet ro leums forsk ning med sik te på å 

øke ut vin nin gen er etisk pro ble ma tisk når vi vet at det mes te 

av ver dens fos si le res sur ser må bli lig gen de i grun nen for å 

unn gå me get al vor li ge kli ma ska der. Forsk ning for å på vi se 

og ut vin ne nye res sur ser, for eks em pel i Ark tis, vil kun ne gi 

pro duk sjon først et ter fle re tiår, på et tids punkt da pe tro leums 

pro duk sjo nen må re du se res hvis togradersmålet, som 

Nor ge har slut tet seg til, skal tas på al vor. Det vil dess uten 

være høyst usik kert om det da vil være mar ked for en slik 

pro duk sjon. 

Rundt 80 pro sent av fos si le re ser ver som in du stri en alt 

nå har reg net inn i sin ak sje ver di, må bli væ ren de i grun nen 

for å kun ne unn gå me get al vor li ge kli ma ska der. Det te be tyr 

at vi har en øko no misk «fossilboble» som vil måt te sprek ke 

når sta dig fle re in ves to rer ser ri si ko en med sli ke in ves te ringer. 

Fossilfri-kam pan jen som grup pen rundt vin ne ren av 

So fie pri sen i 2013, Bill Mc Kib ben, star tet i USA, har ført 

til at man ge byer, uni ver si te ter, kir ke sam funn og and re har 

be slut tet å trek ke ut in ves te rin ger fra fos sil in du stri. Kampan 

jen brer seg nå in ter na sjo nalt, og også i Nor ge. 

En «bu si ness as usual»-po li tikk for pe tro le ums pro duksjo 

nen le der ver den mot kli ma ka ta stro fen. En «bu si ness as 

usual»-hold ning for forsk nings pri ori te ring som det fort satt 

i stor grad leg ges opp til, både gjen nom Forsk nings rå det 

og ved nor ske uni ver si te ter, vil ikke gi re sul ta ter som kan 

bi dra til å for hind re det te, sna rer tvert imot. Det er på høy 

tid med en snu ope ra sjon, slik at det mes te av forsk ningsmid 

le ne som nå er plan lagt brukt for å øke norsk ol je produk 

sjon, om dis po ne res til forsk ning på tema for om stil ling 

til for ny bar sam fun net. Vi vet mye om kli ma end rin ger 

og kon se kven ser, men for lite om hvor dan vi kan ska pe 

om stil lin gen som er nød ven dig for å fore byg ge de al vor li ge 

kon se kven se ne. 

Sen tra le spørs mål er hvor dan vi ved hjelp av øko no mis ke 

og and re vir ke mid ler best kan sik re at det mes te av våre 

fos si le re ser ver blir lig gen de urørt, blant an net ved å stu de re 

hvor dan end ring av in ves te ringsel ler subsidieringsstrategier 

for pro duk sjon av fos sil og for ny bar ener gi kan bi dra til 

det te. Øko no mis ke og sam funns mes si ge kon se kven ser av 

re du sert ol je ut vin ning, stans i ut byg ging av ny opp da ge de 

fel ter og le ting et ter nye bør også stu de res. 

Dis se forsk nings te ma ene ble lavt pri ori tert i Forsk ningspro 

gram met NORKLIMA, som nett opp er av slut tet og 

28 


NOTISER 

som i lø pet av ti år har brukt rundt 1000 mil li oner kro ner 

på kli ma forsk ning. Pen ge ne er i ho ved sak brukt for stu di er 

av kli ma end rin ge nes kon se kven ser for Nor ge. Forsk ning 

for økt kunn skap om vir ke mid ler og po li tikk for ut slippsre 

duk sjo ner kom sent med i pro gram met. Bare 18 pro sent 

av mid le ne gikk til det te om rå det. 

Tids skriftet Na tu re skrev ny lig på le der plass at i for handlin 

ge ne for å be gren se al vor li ge kli ma end rin ger mang ler vi 

«not science but political ambition». På ba sis av kunn skapen 

vi har om de svært al vor li ge kon se kven se ne som vi vet 

blir re sul ta tet om vi hand ler for sent og for svakt, bur de alle 

gode krefter ar bei de sam men for å sik re over gan gen til forny 

bar sam fun net. For å opp nå det te må forsk ning om kring 

ener gi spa ring, bæ re kraftig pro duk sjon og for ny bar ener gi få 

høy ere pri ori tet enn tid li ge re, pa ral lelt med at pet ro leumsforsk 

nin gen ned trap pes. Den sen tra le stil lin gen Stat oil har 

i sty ring og fi nan sie ring av norsk forsk ning, bi drar nep pe til 

det te. 

Tett in te gra sjon mel lom pri vat og off ent lig fi nan sie ring 

av forsk ning blir ofte truk ket fram som øns ke lig bl.a. for å 

gjø re off ent lig fi nan si ert forsk ning re le vant for næ rings livets 

be hov. Men bør det o fent li ge ha tett in te gra sjon med 

pri va te ak tø rer som har ster ke in ter es ser i en fram tid vi ikke 

øns ker? Stat oils le del se sier rik tig nok at det vil le være øns kelig 

og vik tig å få til en ut vik ling der de glo ba le CO2-utslipp 

fra ener gi be gyn ner å fal le før 2020 og ni vå et sta bi li se res 

sva ren de til et 450-sce na rio. Stat oil har noe virk som het 

in nen for ny bar ener gi og in ter es se i å føl ge med på forsk ning 

om energiomstilling. Men Stat oil dri ver pri mært med olje 

og gass. Som kom mer si ell ak tør og som ut trykt bl.a. i publi 

ka sjo nen «Ener gy Perspectives 2013» leg ger sel ska pet til 

grunn en ut vik ling der ut slip pe ne fort set ter å øke len ge et ter 

2020, og der glo bal opp var ming blir nær me re 4 enn 2 gra der. 

Kon klu sjo ner 

1. Forsk ning med sik te på å øke ut vin nin gen av fos si le 

brenn stof er etisk pro ble ma tisk. Pet ro leums forsk ning 

må der for ned trap pes, sam ti dig som det sat ses at skil lig 

ster ke re på forsk ning om kring ener gi spa ring, bæ re kraftig 

pro duk sjon og for ny bar ener gi. 

2. Ved å bru ke Stat oil som råd gi ver for sen tra le forsk ningssat 

sin ger, må vi reg ne med å få forsk ning som pas ser inn i 

og un der støt ter sce na rio er med uak sep ta belt stor bruk av 

fos silt bren sel, i strid med togradersmålet som Nor ge har 

slut tet seg til. 

3. Det må være sam svar mel lom kli ma po li tikk og oljeog 

ener gi po li tikk, slik at kom mer si el le ak tø rer får be ty de lig 

svek ket for tje nes te i fos silt bren sel. 

Sprek ker i isen fri gjør kvikk sølv 

Isen i Ark tis mins ker, og en ny ut ford ring ved det te på pe kes i 

et arbeid presentert i tidsskriftet Nature. Forskere antyder at 

sprekker i islaget i Arktis påvirker komplekse kjemiske prosesser i 

at mo sfæ ren og sør ger for at økte meng der kvikk sølv fin ner vei en 

ut i økosystemene i regionen. 

Fors ker ne ved De sert Resarch In sti tu te har fulgt kvikk sølv fra 

Dø de ha vet via Lake Ta hoe til Ark tis for å se hvor dan tung me tal let 

rei ser gjen nom jord, vann, snø og luft. Kvikk sølv i bit te små do ser 

gir ikke pro ble mer for plan ter, dyr el ler men nes ker, men bare en 

li ten øk ning i meng den kan gi man ge hel se pro ble mer. Den nye 

stu di en fant at pro ses sen som nor malt av set ter kvikk sølv og 

ozon på snø og is, nå kan gå over i en fase der ozon og kvikk sølv 

fri gjø res til at mo sfæ ren på nytt. Stu di en er om talt hos ny hets - 

tje nes ten Climate Cen tral. 

Sto re, gam le trær vok ser 

Ny forsk ning slår føt te ne un der ide en om at sto re, gam le trær 

ikke kan være med på å fan ge CO2. Må lin ger fra fle re enn 670.000 

trær over hele ver den vi ser at de stør ste og eld ste trær ne kan 

øke meng den av både tre, bark og bla der med opp til 600 kilo i 

lø pet av ett år. Fak tisk vok ser gam le trær ras ke re med åre ne. 

Og der som du tror den ne ev nen til å vok se i al der dom men bare 

gjel der kjem pe sto re red wood-trær, tar du feil. Det er sna re re slik 

at rask vekst hos kjem pe trær er nor men, skri ver fors ke re fra U.S. 

Geological Survey. Forsk nin gen er gjen nom ført av 38 fors ke re og 

publisert i tidsskriftet Nature. 

Fan ger kar bon, la ger plas tikk 

Sel ska pet Newlight Technologies har fått i stand en pro sess som 

eks tra he rer luft for urens ning og la ger plas tikk av det. Pro ses sen 

fjer ner mer kar bon enn den ska per. Opp havs man nen Mark 

Herrema sier han har vært svan ger med ide en len ge et ter å 

ha vært be kym ret for glo bal opp var ming si den stu die da ge ne. 

Hvor for ikke gjø re noe nyt tig med kar bo net som ska per så mye 

bry de ri? tenk te Herrema. Og et ter ti år er ma te ria let klart – og 

det kan bru kes til for eks em pel mo bil te le fon deks ler og lagringskasser. 

Tek no lo gi en som eks tra he rer kar bon fra luf ta og gjør det om 

til plas tikk, er ikke ny. Gjen nom brud det er at det kan gjø res kostnads 

e f ek tivt med en ny ka ta ly sa tor. Du kan lese mer om oppfin 

nel sen hos Justmeans.com. 


29

Kjære Jens Stoltenberg 


AS BJØRN AA HEIM 

forsk nings le der, CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 

(asbjorn.aaheim@cicero.oslo.no) 

Gra tu le rer med job ben som FNs spe si al ut sen ding for å tilret 

te leg ge kli ma for hand lin ge ne! Det vit ner om at Nor ge har 

opp ar bei det seg til lit gjen nom vik ti ge inn spill og vil lig het til 

å be ta le for ut slipps re duk sjo ner, sam ti dig som vi ikke sees på 

som et ha le heng til stor mak tene. Du har en stor del av æren 

for det, og vi er gan ske stol te på dine veg ne. 

Du sa i avi sa at din vik tig ste opp ga ve blir å sør ge for at 

til tak fak tisk bi drar til å re du se re de glo ba le ut slip pe ne. Det 

nyt ter ikke å re du se re ut slipp fra gass pro duk sjon ett sted, 

der som det bare blir er stat tet med kull et an net sted. Det 

gjør bare vondt ver re. Det er lett å være enig i det, men det 

lig ger også en sær norsk in ter es se bak. Og det er van ske lig å 

for stå at det te kan brin ge for hand lin ge ne bort fra det si despo 

ret de be fin ner seg i. I åre vis har man prøvd å bli eni ge 

om nes te ti års ut slipp, og så sør ge for at re duk sjo ne ne skjer i 

fat ti ge land der det kos ter minst, men uten å kom me vi de re. 

Et pro blem med den ne må ten å løse kli ma pro ble met på 

er at man la ter som om et vel dig lang sik tig pro blem kan lø ses 

gjen nom kort sik ti ge av ta ler. Det er i prin sip pet en god løsning, 

hvis vi had de en all mek tig sty rer. Men det er nett opp 

det er fa rin gen vi ser at vi ikke har. I ste det do mi ne rer kort sikti 

ge in ter es se kon flik ter. 

Tenk om man i ste det for å for hand le om ut slipps kvo ter 

kun ne for hand le om ut slipps bud sjett, der hvert land får et 

bud sjett med sam le de ut slipp fram mot 2100 som det kan 

for val te som det vil. Da kan må let være at alle land til la tes 

sam me ut slipp per inn byg ger i 2100, med en grad vis til nærming. 

Fat ti ge land vil kun ne øke sine ut slipp mo de rat, mens 

rike land vil måt te be gren se kraftig. Med en så lang tids hori 

sont kun ne vi håpe at man let te re kom til enig het enn om 

man skal for de le ut slipp i 2020. 

Med et slikt bud sjett vil le vi fort se at må let om å 

be gren se opp var min gen til to gra der er urea lis tisk. Uten tiltak 

vil sum men av alle lands kvo ter vare til rundt 2031. Den 

– I stedet dominerer kortsiktige 

interessekonflikter 

nor ske vil vare ti år lengere, for di nor ske ut slipp vok ser sak te. 

Et mål om å be gren se opp var min gen til tre gra der gir ver den 

og Nor ge ti den til 2050 år før bud sjet tet er brukt opp. Vi 

kan sat se på å kjø pe kvo ter når den tid kom mer, men tenk 

hvor dyrt det blir! Da er jo alle land i sam me si tua sjon. Den 

enes te må ten å unn gå sky hø ye kost na der på i fram ti den er å 

be gyn ne å re du se re ut slip pe ne her hjem me, og det fort. Den 

øko no mis ke av kast nin gen blir him mel høy. Jeg lo ver. 

Det vil le fått fart på job ben med å løse kli ma pro ble met, 

og det er kan skje grun nen til at det ikke er noen som job ber 

for en slik løs ning. Men kan skje er det en jobb for deg? 

Bes te hil sen 


Kristin Aunan 

Guri Bang 

As bjørn Aa heim 


medarbeidere i CICERO aktuelle 


30 


To nye doktorgrader 

fra CICERO 

Ma ria Sand: The forcing and climate 

response of black car bon aero sols 

Sot kan fram skyn de 

smel ting av snø og 

havis i Ark tis, si den 

svar te fla ter ab sor be rer 

mer sol lys enn hvi te 

fla ter. Å hel le sot på 

snø har fra gam melt av 

vært en kjent me to de 

for å få snø en til å 

smel te ras ke re om 

vå ren. Den mør ke fargen 

gjør at var men fra 

sola tas opp i snø en i ste det for å bli re flek tert. 

Funn i av hand lin gen vi ser at sot som slip pes ut 

i nord om rå de ne kan ha fem gan ger så stor oppvarmingsefekt 

sammenliknet med sot som slip pes ut 

len ger sør. Når sot par tik ler slip pes ut i Ark tis, kan 

de let te re av set tes på snø en og set te fart i snø smeltin 

gen. Det te kan ha kon se kven ser for re gu le ring 

av fram ti dig ak ti vi tet i nord om rå de ne, si den sot 

slip pes ut ved fak ling fra ol je ut vin ning og fra skipsfart. 

Det er i dag re la tivt lite ut slipp av sot i Ark tis. 

Mes te par ten av da gens sot ut slipp i Ark tis fore går 

nord i Russ land. 

Sot som slip pes ut len ger sør, trans por te res med 

luft strøm mer inn i Ark tis. Dis se par tik le ne be fin ner 

seg høy ere oppe i at mo sfæ ren og av set tes ikke så lett 

på snø en i Ark tis. Li ke vel kan de var me opp Ark tis 

på lang av stand ved å var me opp lufta der de slip pes 

ut i sør og øke trans por ten av var me nord over. 

Sot har fle re kli ma e f ek ter som kan mot vir ke 

hver and re, og det er der for vik tig å bru ke de tal jer te 

kli ma mo del ler for å kvan ti fi se re net to e f ek ten. I den 

ne av hand lin gen har den nor ske kli ma mo del len, 

NorESM, blitt brukt til å si mu le re kli ma e f ek ten 

av sot. 

Helene Amundsen: Adapting to 

Change – Com mu ni ty Resilience in 

Northern Norwegian Municipalities 

Hva mo ti ve rer lo kalsam 

funn til å hand le 

for å møte sam menfal 

len de end rin ger i 

so sia le, øko no mis ke, 

mil jø mes si ge og de mogra 

fis ke for hold? Og 

hvil ke fak to rer bi drar 

til å gjø re lo kal samfunn 

mer ro bus te? 

Ba sert på felt ar beid 

i to kyst kom mu ner i 

Nord-Nor ge vi ser av hand lin gen hvor dan en fak tor 

som steds til knyt ning har be tyd ning for ini tie ring 

av tilpasningsaktiviteter på dis se ste de ne. Steds tilknyt 

ning har også stor be tyd ning for ro bust he ten 

til et lo kal sam funn. Vi de re vi ser av hand lin gen 

hvor dan for stå el ser av ste det også har stor be tydning 

for ut for ming av ut vik lings stra te gi er og for 

ut ar bei ding av nye næ rin ger, slik som tu ris me. 

Fors ke re for ven ter at kli ma end rin ger vil bi dra 

til å på vir ke noen av end rings pro ses se ne som lo kalsam 

funn opp le ver nå, og det te vil ska pe nye ut fordrin 

ger og mu lig he ter for dis se lo kal sam fun ne ne. 

Fak to rer som kul tu rel le ver di er, steds til knyt ning 

og and re sub jek ti ve ver di er har til nå bare vært 

dis ku tert i li ten grad i klimatilpasningsforskning, 

spe si elt med fo kus på mo ti va sjon for til pas ning. 

I ut ar bei del sen av klimatilpasningsstrategier har 

det te stor be tyd ning – det er av gjø ren de at en klimatilpasningsstrategi 

opp le ves lo kalt re le vant. 

Den ne av hand lin gen bi drar til å ut vi de for ståel 

sen av kli ma til pas ning gjen nom å fo ku se re på de 

mer sub jek ti ve fak to re ne som bi drar til hand ling, så 

som steds til knyt ning og -iden ti tet. 


31

Norsk forsk ning til fol ket 

Kli ma og for lø pe ren Ci ce ro ne har pre sen tert NORKLIMA-forsk ning si den 2005. 

JO RUNN GRAN 




(jorunn.gran@cicere.oslo.no) 

32 

NORKLIMAs pro sjekt por te føl je er stor. Der for ber 

vi om unn skyld ning til alle de pro sjek te ne som er utelatt 

i den ne kavalkaden. 

«Past Climate of the Nor we gi an Re gi on-2 (NOR 

PAST-2)» var et av de al ler før s te NORKLIMApro 

sjek te ne som ble om talt i ma ga si net Ci ce ro ne 

3/2005. Fors ke re fra Nor ges geo lo gis ke un dersø 

kel se, Norsk Polarinstitutt, Me teo ro lo gisk 

in sti tutt, Uni ver si te tet i Ber gen og Uni ver si te tet 

i Trom sø sam ar bei det i prosjektet. De kun ne 

for tel le om hvor dan nor ske fors ke re had de gjenskapt 

tem pe ra tu ren i ha vet uten for Nor ge og Svalbard 

de sis te 12.000 år. I Ci ce ro ne 2/2007 fortalte 

fors ker ne at det er godt sam svar mel lom det vi 

ser i ha vet og tem pe ra tu ren på land. 

Aero so ler 

I Ci ce ro ne 4/2005 fikk vi før s te rap port fra «Aerosols, 

Ozone and Climate (AerOzClim)». Fors ke re 

fra In sti tutt for Geo fag, NILU og CI CE RO 

Senter for klimaforskning beskrev at det er slående 

at aero so le ne er svært ujevnt for delt glo balt og at 

aerosolene transporteres over betydelige avstander. 

Også i Cicerone 2/2006 rapporterte AerOzClimforskerne. 

Denne gangen om hvordan partikkelforurensninger 

maskerer den globale oppvarmingen. 

Ekstremhendelser 

I Ci ce ro ne 3/2006 for tal te vi for før s te gang om 

forskningen i prosjektet «Geohazards, Climatic 

Change, and Extreme Wea ther Events (GEOEX 

TREME)». Prosjektet vurderte sammenheng 

mel lom vær og for skjel li ge ty per skred, lag de nye 

klimascenarioer, vurderte skredpotensial og så 

på samfunnsøkonomiske konsekvenser av skred. 

I Kli ma 1/2009 

kunne forskere fra 

Klimaendringer og 

konsekvenser for Norge 

NORKLIMA var en nasjonal satsing på 

klimaforskning og var et av Norges 

forskningsråds store programmer. 

Programmet ble avsluttet i 2013. 

Norges geologiske 

undersøkelse, Norges 

Geotekniske Institutt 


for klimaforskning, 


klimaforskning og 

Meteorologisk institutt fortelle at selv om været 

kom mer til å bli vil le re med mer ned bør og fle re 

skred hen del ser, så tren ger ikke det te å føre til fle re 

døds fall og økte ma te ri el le ska der, gitt at vi bru ker 

sunn fornuft og følger bygningsloven. I Klima 

3/2009 viste de hvordan kli ma end rin ger de nes te 

50 år sannsynligvis vil påvirke skredhyppigheten 

ulikt i ulike regioner. 

Torsk 

«Nor we gi an Component of Ecosystem Stu dies 

of Sub-Arc tic Seas (NES SAS)» møt te vi før s te 

gang i Ci ce ro ne 2/2006. Da for klar te pro sjekt lede 

ren Ken neth Drinkwater fra Bjerk nes sen te ret 

og Hav forsk nings in sti tut tet hvor dan pro sjek tet 

skul le tall fes te kli ma på virk nin gen i sub ark tis ke 

hav om rå der for å for be re de oss på hvor dan kli maend 

rin ge ne vil på vir ke øko sy ste mer i Ba rents ha vet 

– blant an net gjen nom å tel le dy re plank ton og 

tors ke yn gel. I Ci ce ro ne 5/2006 kun ne Drinkwater 

sam men med kol le ga Svein Sund by for tel le om 

ta pe re og vin ne re blant at lan ti ske tors ke be stan der 

un der kli ma end rin ger. 

Til pas ning 

Kli ma 5/2008 for tal te om pro sjek tet «Responding 

to Climate Change: The Potentials of and 

Li mits to Adaptation in Nor way (PLAN)» som så 

på kli ma til pas ning som en samfunnsbasert pro sess. 

I PLAN sam ar bei det fors ke re fra ti in ter na sjo na le 

forsk nings in sti tut ter, og de stil te spørs mål om hva 

som bi drar til – og hva som hem mer – ev nen vår 

til å til pas se oss kli ma end rin ger. Ka ren O’Bri en 

ved Uni ver si te tet i Oslo le det pro sjek tet. Vi møt te 

fors ker ne fra PLAN igjen i Kli ma 4/2011 da de 

for tal te om fun ne ne sine. Fle re av fors ker ne la 

da stor vekt på den vik ti ge rol len som en ga sjer te 

en kelt per so ner spil ler i ar bei det med å set te kli matil 

pas ning på agen da en i nor ske kom mu ner. 

For valt ning 

Kli ma 6/2008 be skrev hvor dan pro sjek tet «Commu 

ni ty Adaptation and Vulnerability in Nor way 

(NORADAPT)» ved hjelp av na tur vi ten ska peli 

ge og sam funns vi ten ska pe li ge data og me to der 


6 11 

2 09 


6 10 


skul le se på hvil ken rol le kom mu nal for valt ning 

har i å ana ly se re klimasårbarhet og i å lage grunn lag 

for stra te gi er for lo kal kli ma til pas ning. Fors ker ne 

for tal te i Kli ma 6/2011 at nor ske kom mu ner kan 

kuns ten å set te kli ma på dags or den. Og at kom mune 

ne fin ner at lo ka le sce na rio er for kli ma og samfunns 

ut vik ling er til god hjelp. Men en ga sje ment 

og fi nan sie ring er nøk kel fak to rer. 

Fjell skog 

Pro sjekt et «Kli ma end rin ger og fjell skog» ble presen 

tert i Kli ma 2/2009. Den ne forsk nin gen had de 

som mål å un der sø ke end rin ger i skog pro duk sjon, 

ve ge ta sjon og skog gren se in nen for Hir kjø len 

for søks om rå de i lø pet av de sis te 70 år ved å sammen 

lig ne med tid li ge re un der sø kel ser. Pro sjek tet 

var et sam ar beid mel lom Norsk in sti tutt for skog 

og land skap, Norsk in sti tutt for na tur forsk ning og 

Uni ver si te tet for mil jø- og bio vi ten skap – og forskerne 

fant at skoggrensen helt klart har hevet seg. 

Juss 

Fors ke re ved Ju ri disk fa kul tet, Uni ver si te tet i Oslo 

har gjen nom ført pro sjek tet «Meeting the climate 

chal len ge: New le gal in stru ments and is su es in 

na tio nal and in ter na tio nal ener gy and climate 

law». I Kli ma 3/2010 be skrev de hvor dan kvo tehan 

del er med på å om de fi ne re su ve re ni tets prin sippet 

når sta ter hand ler med sine su ve re ne ret tig he ter 

og for plik tel ser. Og i Kli ma 5/2012 kun ne vi lese 

mer om hvor dan kli ma er i ferd med å bli et stort 

felt in nen for in ter na sjo nal rett. 

Kon flikt 

Pro sjek tet «Se cu ri ty Implications of Climate 

Change» møt te vi før s te gang i Kli ma 6/2010. Da 

sa fors ke re fra PRIOs Sen ter for borgerkrigsstudier 

at til tross for øken de be kym ring om kli ma end ringe 

nes kon se kven ser for fred og sik ker het, fin nes 

det li ten vi ten ska pe lig støt te for tan ken om kli makri 

ger. I Kli ma 1/2012 vis te fors ker ne til en rek ke 

ar bei der som har brukt sy ste ma tis ke kli ma da ta og 

klimaprojeksjoner i sta tis tis ke ana ly ser av væp ne de 

kon flik ter. De fant li ke vel lite støt te til tan ken om 

klimakonflikter. 

Per ma frost 

Pro sjek tet «Organic mat ter in per ma frost: 

molecular composition and as so cia ted response to 

increasing temperature (PERMASOM)» ble le det 

av Bio forsk. I Kli ma 4/2011 for tal te fors ker ne i 

pro sjek tet at enor me meng der or ga nisk ma te ria le i 

jords mon net kan bry tes ned og fri gi CO2 ved økt 

tem pe ra tur og at un der sø kel ser vi ser at myr jord i 

Ark tis har spe si elt sto re meng der lett ned bryt bart 


or ga nisk ma teria 

le. 

Venter på 


Tu ris me 

Pro sjek tet 

«Arc tic Climate 

Change, Tourism, 

and Out door Recreation 

(ACTOR)» har 

in vol vert fors ke re fra 

Transportøkonomisk 

in sti tutt, Norsk in stitutt 

for na tur forskning, 

Me teo ro lo gisk 

in sti tutt og CI CE RO 

Sen ter for kli ma forsk ning i Nor ge, 


Usikkert for 



Fjellbreene blir mindre 


Karbonlageret i permafrosten 

Klimaforhandlinger i stampe 

Turistene trosser været 

3 10 

samt det ne der land ske In ter na tio nal 

Cent re for Integrated Assessment og 

det tys ke Institut für Tourismus- und 

Bäderforschung. I Kli ma 3/2011 kun ne fors ker ne for tel le 

at tu ris ter på nord li ge bred de gra der ikke er spe si elt vær følsom 

me. 6/2011 for tal te vi om hvor dan tu ris ter på Sval bard 

nes ten ser på dår lig vær som en bo nus. Og i Kli ma 4/2012 

dis ku ter te vi hvor dan na sjo nal turismeutvikling ikke nødven 

dig vis sam men fal ler med lo ka le øns ker og rea li te ter. 

Land bruk 

In sti tutt for øko no mi ved Uni ver si te tet i Ber gen le der 

pro sjek tet «Strategies to reduce greenhouse gas emission 

in Nor we gi an agriculture». Fors ker ne i pro sjek tet for tal te 

i Kli ma 3/2012 at å re du se re kli ma gass ut slip pe ne fra jordbru 

ket slik at det mon ner, be tyr re du sert pro duk sjon av 

mørkt kjøtt til for del for lyst kjøtt. 

Elg 

Elg i fjel let var ett av te ma ene i Kli ma 5/2012, da vi skrev 

om forsk ning fra «Predicting Consequences of Climate 

Change on Population Fluctuations of Birds and Mammals 

in Time and Space (PREDCLIM)» . NTNU-fors ke re 

kun ne for tel le at tid li ge re vår kan føre til fle re elg i fjel let, 

enk le re for valt ning og fær re kon flik ter i Kommune-Nor ge. 

Plan ter 

Pro sjek tet «The role of seeds in a changing climate – 

linking germination ecophysiology to population and 

com mu ni ty ecology (SEEDCLIM)» un der søk te hvor dan 

fram ti dens var me re og vå te re kli ma vil på vir ke øko lo gis ke 

mønst re og pro ses ser i fjel lets plan te sam funn. Pro sjek tet ble 

le det av pro fes sor Vig dis Vand vik ved In sti tutt for bio lo gi, 

Uni ver si te tet i Ber gen. I Kli ma 1/2013 be skrev fors ker ne 

hvor dan plan te ne spil ler en nøk kel rol le i kar bon krets lø pet 

ved at de i fo to syn te sen bin der kar bon fra at mo sfæ ren og 

gjør det til gjen ge lig for res ten av øko sy ste met. De be skrev 

hvor dan det er for skjell på hvor dan fjell plan ter og lavlandsarter 

prioriterer. 




Norklima: Skoggrensen har hevet seg 




Exxon planla storstilt CO 2 -lagring 



2 10 

33

Vanskelige kutt 

TEMPO 

2050: Ingen fossilbiler, 30 prosent elbiler og stor andel hydrogenbiler. 

Optimistiske forutsetninger til tross, transportsektoren klarer neppe å kutte 

i henhold til togradersscenarioet. – Heroiske scenarioer kan fort bli soveputer, 

advarer prosjektleder for TEMPO, Lasse Fridstrøm. 






Nylig kom en rapport fra Transportøkonomisk 

institutt som skisserte hvordan transportsektoren 

kan se ut i 2050, dersom den skal kutte i tråd med 

det såkalte togradersscenarioet. Rapporten legger 

til grunn et mål om at transportsektoren må kutte 

85 prosent fra 2010 til 2050 for at denne sektoren 

skal ta sin del av de nasjonale kuttene. 

Lovende persontransport 

Rapporten viser til forskning fra TEMPO-partner 

Institute of Transportation Studies (ITS) ved 

University of California, Davis. De tenker seg at 

persontransporten kan bli langt mer klimavennlig 

i de nordiske landene i løpet av de neste 35 årene, 

men da må nybilsalget se radikalt annerledes ut i 

2050. 

Togradersscenarioet for utsetter ifølge rapporten 

at bilsalget i 2050 består av drøyt 20 prosent 

hydrogenbiler, cirka 30 prosent batteribiler, 40 

prosent ladbare hybridbiler og 7–8 prosent ordinære 

hybridbiler. Biler med kun forbrenningsmotor 

er faset helt ut. 2013 var et rekordår for elbilsalget, 

med hundre prosent økning sammenlignet 

med 2012. Likevel sto fossilbilen for 88 prosent av 

nybilsalget, mot elbilen og hybridbilen som hadde 

henholdsvis 5,5 og 6,9 prosent markedsandel hver. 

Skal vi følge den banen for togradersmålet som 

rapporten har staket ut, må elbiler og hybrider 

utgjøre over 25 prosent av nybilsalget om seks år, 

og nesten 60 prosent i 2030. 

Trafikkvekst spiser utslippskutt 

Rapporten påpeker at scenarioet om 85 prosent 

reduksjon innen 2050 blir vanskelig selv med den 

mest optimistiske teknologiutviklingen lagt til 

grunn. 

– Forventet vekst på 50 prosent i reiseetterspørsel 

vil spise opp en del av utslippsforbedringene, 

sier leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Transportsektoren er imidlertid ikke bare 

persontransport. Også utslippene fra gods må ned. 

Men selv ikke de mest optimistiske scenarioene 

for godstransporten innebærer kutt på mer enn 

omtrent 20 prosent sammenlignet med i dag. 

– Legger vi sammen mulige kutt i både personog 

godstransportsektoren under de mest optimistiske 

scenarioene, og ser dette i lys av forventet 

transportvekst, blir kuttene i 2050 på 60 prosent. 

Dette er anselige kutt, men det mangler likevel 

en god del på å nå målet om 85 prosent utslippsreduksjon 

i transport, sier Fridstrøm. 

Ifølge Fridstrøm holder det ikke å tegne heroiske 

scenarioer om man skal oppfylle togradersmålet. 

Visjonene om kutt i framtidens transportsektor 

må følges opp med handling, påpeker han. 

– Hvis ikke er det fare for at slike scenarioer 

kan virke mer som soveputer enn som politiske og 

moralske imperativ, sier Fridstrøm. 

Kilde 

• Norsk samferdsel mot togradersmålet – to scenarioer. TØI 

rapport 1286/2013. Forfatter: Lasse Fridstrøm 

34 


VEKST SPISER KUTT. Selv de mest 

optimistiske scenarioene når ikke 

målet om 85 prosent kutt i utslippene 

fra transportsektoren, når de tar med 

forventet vekst i transportetterspørsel 

på 50 prosent. 

Foto: ZERO / Flickr 


35

Du grøne, gnistrande 

TEMPO 

I fjor rul la dei før s te elbilane av ty pen Tes la Model S inn i lan det. Les kva som skjed de 

då klimaforskaren som ald ri har hatt bil, fekk broren sitt glis på 416 hes te kref ter 

mel lom hen de ne. 

BOR GAR AAM AAS 




36 

To av brørne mine var blant dei før s te i lan det som 

skafa seg den nye el bi len frå Tes la. Tes la Model S er 

den før s te el bi len som ser og opp fø rer seg om trent 

som ein full ver dig bruks bil, med rekkjevidd på 

opp til 40 til 50 mil på sommarføre. Et ter fleire år 

med snakk om den ne bi len i alle slags fa mi li ære 

samanhengar, så vart det hel dig vis ikkje noko nedtur 

for brørne mine å sjå bi len i levande live. 

Tes la Model S kjem i fleire modellar med ulik 

bat te ri ka pa si tet. Han eine bro ren min kjøp te standard 

ver sjo nen med størst bat te ri pak ke, der ak sele 

ra sjo nen frå 0 til 100 km/t tar 5,6 se kund. Han 

and re bro ren min, han som all tid må ha det bes te, 

kjøp te sports ver sjo nen av Tes la S. Den tar deg frå 

0 til 100 km/t på 4,4 se kund. Dessutan kom den 

le vert med bar ne se te. 

— Den sto re akil les hæ len til elbilar 

er pro duk sjo nen av bi len, og spe si elt 

pro duk sjo nen av bat te ri et 

Nyleg fekk eg køyre beg ge dei elek tris ke vidundera. 

Å setje seg inn i bi len var som å rei se til 

fram ti da. Med el mo to ren i fullt ar beid var ly den 

ak ku rat den eg kjen ner frå science fic tion-filmar. 

Som klimaforskar er eg in ter es sert i science, men 

vil hel ler ha fak ta enn fic tion, og ikkje minst er 

eg in ter es sert i korleis fram ti da blir med tan ke på 

klimagassutsleppa. Vegtrafikk står for 19 pro sent 

av Noregs klimagassutslepp. Skal Nor eg overhalde 

sine klimaforpliktingar, må utsleppa frå den ne sekto 

ren ned. Vil Tes laen med bar ne se tet kun ne bi dra 

til det te? 

Ikkje nullutsleppsbil 

Elbilar er ikkje nullutsleppsbilar. Sant nok kjem 

det ikkje noko CO2 frå ei eksospipe, men kli manøy 

tra le er dei ikkje. Den sto re akil les hæ len til 

elbilar er pro duk sjo nen, et ter som det krevjest sto re 

meng der ener gi og me tall for å lage bat te ri et. Ein 

norsk stu die vi ser at utslepp frå pro duk sjo nen av 

bat te ri til ein el bil lik Nis san Leaf er på om trent 

4,6 tonn CO2-ekvivalentar, noko som er om trent 

like mykje som for res ten av pro duk sjo nen. Det 

inneber at utsleppa av klimagassar er nes ten dobbelt 

så sto re ved pro duk sjo nen av ein el bil som for 

ein tilsvarande fossilbil. Batteripakka til ein Tes la 

er langt stør re enn den til ein Nis san Leaf og fø rer 

truleg til endå stør re utslepp. På den and re sida 

driv Tes la med mas se pro duk sjon og er mest truleg 

meir e fek ti ve enn det eks emp let den nor ske studi 

en er ba sert på. 

Elbilar kan bli meir klimavennlege i fram ti da. 

Til dømes vil bat te ri frå re sir ku ler te ma te ri al 

og meir eff ek tiv pro duk sjon kun ne re du se re 

karbonavtrykket. Men størst tyding vil det ha å 

pro du se re batteria med rein elek tri si tet. Ved ein 

hy po te tisk over gang til vass kraft vil utsleppa frå 

bat te ri pro duk sjo nen gå ned med 60 pro sent. I 

rea li te ten er det te vanskeleg, et ter som strau men frå 

stikkon tak ten er ei blan ding av for ny bart og fos silt. 

Sjølv om utsleppa ved å pro du se re ein el bil er 

stør re enn for ein fossilbil, vil el bi len som re gel 

vere meir klimavennleg over heile livs lø pet i No reg 

og dei fles te eu ro pe is ke land. For fossilbilar vil 75 

til 80 pro sent av utsleppa over livs lø pet kom me 

frå driv sto fet. Kor stor den ne de len er for elbilar 

va rie rer med karbonavtrykket til elek tri si te ten. Ein 

stu die frå NTNU i fjor vi ser ein re duk sjon i livsløpsutsleppet 

på 17 til 30 pro sent viss ein går over 

frå fossilbil til el bil lada på eu ro pe isk straum. Med 

nor disk elektrisitetsmiks aukar for de len til el bi len 

til om trent 45 til 55 pro sent. 

Elek trisk at mo sfæ re 

Eg har ald ri køyrt i ein bil med be tre køyreeigenskapar. 

Teslaen er eks tremt lett kjørt. Og rask. 


Den lyn ras ke ak se le ra sjo nen gjor de for bi kjø ring 

og køyring med mykje stopp og start svært en kelt. 

Bi len er så sprek at eg knapt fekk høy re at mo to ren 

jobba før gass pe da len måt te ut for å unn gå at on kel 

po li ti vart nes te stopp. Eg mistenkjer at man ge som 

har prø ve kjørt bi len, vil ha enda opp med å spik re 

pallar viss det var ein la ser kon troll på feil stad til 

feil tid. I til legg er Te slaen ut styrt med su per rask 

tek no lo gi som gjer den til ein god vin ter bil, der 

sjølv svi ger in ne ne mine, som ikkje likar is, gjer ne 

tar ein run de på ein tom par ke rings plass. 

Ein del ved køyringa er annleis enn i ein fossilbil, 

slik at ein må prø ve seg fram. På den sto re skjer men 

fram me kan ei rekkje med innstillingar justerast 

med eitt klikk, blant anna om bi len skal brem se 

opp viss gas sen ikkje er inne. Bat te ri for bruk, kart 

og and re nyt ti ge funksjonar er òg lett tilgjengeleg. 

Dessutan kan ein sur fe på in ter nett. 

Førebels er den nor ske elbilpolitikken svært dyr 

målt i kro ner per spar te tonn, der som må let er å 

kutte mest mogleg på billigast måte. For forbrukaren 

er der imot saka ein an nan. Teslaen er eigentleg ein 

millionbil, men av gifts fri ta ket gjer at kjøparar får 

svært mykje bil for pengane. Den hy po te tis ke avgifta 

på Teslaen vil vere på om trent ein halv mil li on kroner, 

ifølgje interesseorganisasjonen Grønn Bil. 

Av hen gig av grøn straum 

Drifta er bil lig, då ein full tank på 85 kWh kostar 

godt un der hund re lap pen. Kor klimavennleg Teslaen 

er i drift, avheng li ke vel heilt av kva for straum som 

ladar batteriet. Her i Noreg dominerer vasskraftproduksjonen, 

noko som gjer bi len svært grøn i drift. 

No reg har òg straumproduksjon med and re kjelder 

i til legg til vekslande im port av straum, slik at heilt 

grøn er ikkje ladinga. Det er umogleg å vite kor elektrona 

kjem frå, men ofte reknar ein med ein såkalla 

nor disk elektrisitetsmiks i No reg. Den gir utslepp på 

om trent 170 gram CO2-ekvivalentar per kWh, 

I man ge and re eu ro pe is ke land er bruk av bi len 

ikkje like klimavennleg. Til dømes vil la ding av 

elek tri si tet frå kolkraftverk føre til stør re utslepp enn 

bruk av fossilbilar. Såkalla eu ro pe isk miks gir ut slipp 

på om trent 510 gram CO2-ekvivalentar per kWh. 

Då hjel per det ikkje at el mo to ren i ut gangspunk 

tet er mykje meir e fek tiv enn ein die sel motor 

og endå meir e fek tiv enn ein ben sin mo tor. 

Om trent 85 pro sent av elek tri si te ten blir brukt til å 

dri ve el bi len fram over. Det er to til tre gongar meir 

eff ek tivt enn ben sin- og die sel mo to ren. Et ter som 

el bi len treng så lite ener gi, vil seks pro sent av norsk 

elek tri si tets pro duk sjon vere nok for å elek tri fi se re 

heile den nor ske bil par ken. 

Om vin te ren er rekkjevidda til elbilar sterkt 

re du sert, og så mykje som ei hal ve ring er ikkje 


— Å setje seg inn i bi len 

var som å rei se til fram ti da 

ukjend for eld re elbilar. Om bat te ri et til dømes må 

ladast dob belt så ofte, så er karbonavtrykket frå 

bru ken òg det dob bel te. For var ming av bat te ri et 

før bruk er ein av måtane å re du se re for bru ket på. 

På sal stop pen 

Brørne mine er ikkje dei einaste som har opna 

lom me bo ka for Teslaen. Menn ful le av tes to ste ron, 

som ald ri had de tenkt seg å ha ein el bil, har gått i 

fis tel for nett opp ein el bil. Bi len har vore blant dei 

mest sel de bilane nes ten kvar einaste månad si dan 

leveringane starta i au gust 2013. Fleire kåringar 

had de Tes la som årets bil i fjor. 

Om Tes la vert kjøpt inn som bil num mer to, så 

er det ikkje så klimavennleg. Då er det utslepp frå 

pro duk sjon av to bilar i sta den for ein. For brørne 

mine er Teslaen hovudbilen, og slik vil det truleg 

bli for fleire et ter kvart som avgrensingane elbilar 

har, vert mind re og mind re. 

For dei ein el bil ikkje passar til, så ek si ste rer 

det al ter na tiv som er be tre enn gam le og inn effek 

ti ve bensinbilar, slik som plugg-inn hy brid og 

hybridbilar. Det finnest òg fleire driv stoffgjer ri ge 

fossilbilar på mark na den i dag. 

Ein tred je bror kjøp te òg ein bil i lø pet av 2013, 

ein driv stoffgjer rig ben sin bil. Utfordringa hans er at 

bi len slepp ut om trent 20 pro sent meir enn fa bri kanten 

sei er, sjølv med øko knap pen på og med den mest 

miljøvennlege køyringa. Jak ta på ein per son bil som 

ikkje ska der kli maet er ikkje over, men Tes la Model 

S er eit tøft, morosamt og prak tisk steg i ret ning ein 

meir klimavennleg persontransport. Dessverre er 

ikkje den ne bi len ein 

nullutsleppsbil, så heilt 

grøn er hel ler ikkje 

Teslaen. Mens bi len er 

perfekt for bilisten i 

meg, så lét klimaforskaren 

i meg seg for fø re, 

men ikkje lure. 

FAK TA: Tes la 

Foto: Privat 

• Elon Musk er di rek tør og grün der i det ame ri kan ske 

sel ska pet Tes la Mo tors 

• Sa let av se da nen Model S starta i au gust 2013 

• Ni ko la Tes la var ein ser bisk-ame ri kansk oppfinnar, fysikar 

og in gen iør, med man ge bi drag innanfor elek tri si tet og 

mag ne tis me 

• Eininga tes la må ler styr ken av mag ne tis ke felt 

37

Per son lig og pe da go gisk 

rei se 

BOKOMTALE 

KNUT H. ALF SEN 

se ni or råd gi ver i CI CE RO Sen ter for kli ma forsk ning 


Bård Lahn: 

Kli ma spil let. 

En for tel ling fra 

inn si den av FNs 

kli ma topp mø ter 

Flam me for slag, 

2013 

Høs ten 2013, nes ten sam ti dig med at FNs kli ma pa nel la 

fram sin nye rap port fra ar beids grup pe 1 om kli ma sy ste met, 

så hele tre nor ske kli ma bø ker da gens lys. Un der teg ne de 

sam men med Ey stein Jan sen og Dag Hes sen had de skre vet 

en sam men fat ning av forsk nings re sul ta ter fra Forsk nings rådets 

sto re NORKLIMA-pro sjekt som nett opp er av slut tet, 

Erik Mar ti nius sen skrev om kli ma po li tik ken som for svant, 

og Bård Lahn om kli ma for hand lin ge ne. Jeg skal ikke ut ta le 

meg om boka jeg selv var med på, men jeg tør hev de at de 

to and re er noe så sjel dent som svært spen nen de fag bø ker. 

Spen nen de da i den for stand at man ri ves med i for tel linge 

ne. En «page tur ner» som det he ter på eng elsk. 

Bård Lahn, med bak grunn i mil jø vern be ve gel sen, har 

fulgt de in ter na sjo na le kli ma for hand lin ge ne på nært hold, 

fra mø tet på Bali i 2007 til og med mø tet i Dur ban 2011. I 

Kli ma spil let be skri ves den ne rei sen både per son lig og svært 

pe da go gisk. Hva er det egent lig man dis ku te rer, hvor for 

går det så lang somt fram over, hvor dan fore går det po li tis ke 

spil let i ku lis se ne av for hand lings mø te ne? Det te er vik tig 

fak ta kunn skap, som dess ver re ikke ofte kom mer fram i 

me die opp sla ge ne fra mø te ne. Bård Lahn mak ter å be skri ve 

det te på en lo gisk, for ståe lig og ikke minst me get vel skre vet 

måte. Det er blitt en for tel ling med et ind re driv som gjør 

at man dras gjen nom boka som en spen nings ro man. Lahns 

per son li ge ob ser va sjo ner av ste der og ak tø rer bi drar også til 

å gjø re les ning av boka til en rik opp le vel se. 

Det som ikke om ta les i sær lig grad i boka, er kli mapro 

ble met selv – år sa ker og virk nin ger. Det te må man gå 

til and re bø ker for å lære om. Og det bør man gjø re, for 

stør rel sen på det som står på spill, vil bare gjø re les nin gen 

av Kli ma spil let enda mer spen nen de. Men boka står li ke vel 

støtt på egne bein, og an be fa les på det var mes te. Jeg ser fram 

til å lese fle re bø ker av Bård Lahn i åre ne som kom mer. 


The Climate Ca si no 

Risk, Uncertainty, and Economics 

for a Warming World 

Yale Uni ver si ty Press 

Wil li am Nord haus er pro fes sor i øko no mi ved Yale, og 

i den ne boka ad va rer han om at kli ma end rin ger i ferd 

med å end re ver den på må ter som ut gjør en trus sel 

for men nes ker og na tur. 

Ho ved bud ska pet er at kli ma end rin ge ne er et an lig gen de som kan få 

enor me øko no mis ke kon se kven ser. Nord haus sier vi er inne i et kli maka 

si no med glo bal opp var ming på ter nin gen – men at det fort satt er tid 

til å snu og gå ut av ka si no et. Boka for kla rer hvor dan, og iføl ge ut gi ve ren 

trek ker boka inn alle vik ti ge sa ker i kli ma de bat ten i til legg til forsk nin gen, 

øko no mi en og po li tik ken. 

Iføl ge New York Times’ an mel der gir Nord haus bo kas sen tra le bud skap 

uan gri pe lig tro ver dig het. 

Windfall: The Booming 

Bu si ness of Glo bal Warming 

Pen guin 

Kan det lig ge pen ger i kli ma end rin ge ne? Man ge regner 

med det, sier Mc Ken zie Funk. Han har tilbragt de 

sis te seks åre ne med å rap por te re fra rundt om kring 

i ver den om hvor dan vi for be re der oss på en var me re 

fram tid. 

I boka vi ser Funk oss at den bes te må ten å for stå det ka ta stro fa le i den 

glo ba le opp var min gen på, er ved å se det gjen nom øy ne ne til de som 

me ner opp var min gen er en mu lig het for å tje ne pen ger. 

Is smel ting i Ark tis kan gi en opp blomst ring for re gio ner som er rike på 

mi ne ra ler. Snø man gel har sør get for at det er pen ger i å lage kunst snø, 

ergo kan bi pro duk tet fra av sal ting av hav vann ut nyt tes kom mer si elt. 

38 


Ozonlaget og 

drivhuse f ekten 

For hol det mel lom ozon la get og driv hus ef fek ten blir 

noen gan ger mis for stått. Hul let i ozon la get og økt 

driv hus ef fekt er to for skjel li ge ting, men de er hel ler 

ikke helt uav hen gi ge av hver and re. 

ØI VIND HOD NE BROG 


(oivind.hodnebrog@cicero.oslo.no) 

Ozon (O 3 

) er en spe si ell gass som har fle re vik ti ge egen ska per: 

• Ozon la get be fin ner seg i stra to sfæ ren, et om rå de fra rundt 

12 til 50 ki lo me ters høy de. Her bi drar ozon til å be skyt te 

oss mot far lig ul tra fio lett (UV) strå ling fra sola. Når 

ozon la get er tynt, vil mer av den ne strå lin gen slip pe gjennom 

og ned til bak ken. Det te er spe si elt et pro blem fra 

sep tem ber til no vem ber hvert år, når vi har det vel kjen te 

hul let i ozon la get over et stort om rå de på den sør li ge 

halv ku le. Ozon la get på den nord li ge halv ku le kan også 

svek kes om vin te ren og vå ren, men i mind re grad enn over 

Syd po len. Ozon hul let opp står som føl ge av ut slipp av 

ozon ned bry ten de gas ser, hvor de vik tig ste er klor flu or karbo 

ner (KFK-gas ser) fra in du stri ut slipp. 

• I lik het med for eks em pel kar bon di ok sid (CO2) og 

me tan (CH 4 

) er ozon en driv hus gass. Driv hus gas se ne 

hind rer var me strå ling i å slip pe ut av jor das at mo sfæ re. 

Ozon slip pes ikke ut di rek te, men dan nes kje misk i 

at mo sfæ ren. I tro po sfæ ren, om rå det mel lom bak ken og 

stra to sfæ ren, blir det dan net ozon når det slip pes ut gas ser 

EFFEKTIV 

PROTOKOLL. 

Montreal 

protokollen har 

bidratt til reduserte 

utslipp av 

ozonnedbrytende 

gasser. I november 

2012 var ozonhullet 

over Antarktis 

rekordlite. 

Illustrasjon: NASA 

som kar bon mon ok sid (CO), ni tro ge nok si der (NOx) 

og hyd ro kar bo ner. Si den før in du stri ell tid har meng den 

ozon i tro po sfæ ren økt be ty de lig og bi dratt til for ster ket 

driv hus eff ekt. Re du sert ozon i stra to sfæ ren har også 

end ret driv hus eff ek ten, men mot satt av øk nin gen fra 

troposfæreozon. 

• Ozon for urens ning er et an net mil jø pro blem. Ozon er 

en giftig gass, og i høye fore koms ter nær bak ken, spe si elt 

i nær he ten av om rå der med sto re NOx-ut slipp, kan det 

føre til luft veis li del ser hos men nes ker og dyr, samt ska der 

på vegetasjon. 

Iføl ge FNs kli ma pa nels fem te ho ved rap port står end ring i 

ozon for det tred je stør ste bi dra get til men nes ke skapt drivhus 

e fekt. Det er kun CO2 og me tan som gir stør re bi drag. 

I bi dra get fra ozon er det in klu dert øk ning i tro po sfæ ren 

og re duk sjon i stra to sfæ ren. På den and re si den har ozon en 

gjen nom snitt lig le ve tid i at mo sfæ ren på bare noen få uker, 

i mot set ning til man ge av de and re driv hus gas se ne. For delingen 

av ozon i tro po sfæ ren er der for va ria bel og av hen ger 

av års tid, høy de og lo ka sjon. Må lin ger av ozon nær bak ken 

ty der på at kon sen tra sjo nen i Eu ro pa har mer enn dob let seg 

i lø pet av det for ri ge år hund ret. De sis te ti åre ne har bak kenært 

ozon øst i USA og vest i Eu ro pa sta bi li sert seg el ler gått 

ned, mens kon sen tra sjo ne ne har økt i Øst-Asia. 

I mot set ning til pro ble met med sta dig øk ning i mennes 

ke skapt driv hus eff ekt blir ozonlagsproblematikken 

an sett som løst. Montrealprotokollen ble sig nert i 1987, og 

den bi dro til ras ke og be ty de li ge re duk sjo ner i ut slipp av 

ozon ned bry ten de gas ser. Ver dens meteorologiorganisasjon 

(WMO) an slår at ozon la get vil være til ba ke til nor ma len 

rundt år 2050. Selv om ut slip pe ne er lave i dag, tar det tid 

før de ozon ned bry ten de gas se ne for svin ner fra at mo sfæ ren, 

si den de ofte har svært lang le ve tid. Man ge av dis se gas se ne 

er også krafti ge driv hus gas ser, og Montrealprotokollen, som 

først og fremst skul le red de ozon la get, har sann syn lig vis 

der for også hind ret be ty de lig eks tra men nes ke skapt driv huse 

fekt. 



39


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 


1901–2013 

50 



2013 

0,62 

2013 


44,1Mt 

Foto: Privat 

Navn: Sid sel Mørck 

Stilling: For fat ter 

In spi rert av: Erik Dam mann 

På baksiden 

Hun skrev sitt før s te miljødikt i 1968. I dag er hun opp tatt av 

kli ma og av gren se ne språ ket set ter for en opp lyst kli ma de batt. 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

C 

O 

40 

30 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 


1959–2012 

2012 

34,5 

Måned 




2012 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2012 




5 2012–2013 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

12 1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

Hvor for er språk vik tig i kli ma sa ken? 

Miljøkatastrofer og klimaendringer skyldes i 

ho ved sak vårt le ve sett i den rike ver den. Den 

destruktive utviklingen fortsetter, også fordi 

nyrike land kopierer samme mønster. Årsaken 

er først og fremst bruk av fos sil ener gi. 

Men håpet ligger i en politisk snuoperasjon, 

som dri ves fram i en de mo kra tisk pro sess. 

Dette forutsetter engasjement fra oss alle 

– som igjen for ut set ter at vi er til strek ke lig 

in for mert. Her har fag folk in nen kli ma og mil 

jø et stort an svar for å spre sine kunn ska per, 

og me di ene et til sva ren de an svar for å spre 

dem vi de re til all menn he ten. Og som sagt: I 

et ty de lig og pre sist språk. 

Hvor kom mer ditt per son li ge 

en ga sje ment for kli ma sa ken fra? 

Jeg ble opp tatt av mil jø pro ble mer da jeg flyttet 

til Gren land i 1968. Norsk Hyd ros virksom 

het la et røyk tep pe over hele dis trik tet, 

men protestene var fraværende. Lojalitet til 

be driften var sterk, og røyk fra pi pe ne be tyd de 

ar beid. Jeg skrev mitt før s te miljødikt i 1968, 

og fram til i dag har jeg ut gitt fle re bø ker om 

mil jø og også skre vet over 100 ar tik ler i dagspres 

sen om sam me tema. Men fo kus har be veget 

seg fra Norsk Hyd ro i Nor ge til Stat oil i 

ver den – og til kli ma som ho ved sak. 

Hvem er ansvarlige for klimaendringene? 

An sva ret for kli ma end rin ger lig ger på fle re 

ak tø rer: Ka pi ta lis mens vekst øko no mi som 

fø rer til rov drift på res sur ser, over pro duksjon 

av va rer og enor me meng der av fall. 

Po li ti ke re som unn la ter å sty re, men ak septe 

rer rol len som ka pi ta lens lø pe gut ter. Forbru 

ker ne som luk ker øy ne ne og (bok sta ve lig 

talt) flyr fra sitt per son li ge an svar. 


Ja, og av man ge grun ner: Øko no mis ke kriser, 

kri ger og opp tøy er, sult og nød – alle de 

sto re pro ble me ne som tar fo kus bort fra det 

al ler stør ste: Kli ma end rin ger. Men nes ker 

som le ver un der dra ma ti ske for hold har mer 

enn nok med da gen i dag. Der for er det vi i 

den rike og tryg ge de len av ver den som må 

ta an svar for å ska pe en bæ re kraftig fram tid. 

Li ke gyl dig het er den far lig ste fi en den. 


En ga sje ment er det mot sat te av li ke gyl dighet. 

Det fins in gen enk le svar på hvor dan 

en ga sje men tet ten nes, men det te er sik kert: 

Som bo nus for å gjø re en inn sats gir det også 

me ning i til væ rel sen å ar bei de for noe som 

er stør re enn oss selv. Og det er stor tyng de i 

det te for slit te ut tryk ket: In gen kan gjø re alt, 

men alle kan gjø re noe. 

AV MO NI CA BJER ME LAND



2 14 

FNs klimapanel har sagt sitt: 

Hva nå? 

Kristin Halvorsen ny CICERO-direktør ■ Virkeligheten på en varmere klode ■ Hva gjør 

politikerne nå? ■ Helse og klima ■ Arktis og Antarktis

Kristin Halvorsen ny CICERO-direktør ■ Virkeligheten på en varmere klode ■ Hva gjør 

politikerne nå? ■ Helse og klima ■ Arktis og Antarktis 

Innhold 

4 

Leder: Hva nå, Pachauri? 3 

Utan ein grad 4 

Kronikk: Viktig gass for Europa 9 

Virkeligheten på en varmere klode 10 

Hva gjør politikerne nå? 12 

Kronikk: Grønn etterspørsel gir grønnere tilbud 14 

– Vi følger klimakunnskapen 16 

Aktuell kommentar: Forskning og politikk 18 

Ungdom for klima: En latent kraft? 19 

Utfordrende tilpasning i nord 22 

Konsekvensene av politikk 24 

Kronikk/Kommentar: Forskning eller politikk? 25 

12 

Feltdata viktig for antarktiske snømodeller 26 

Isobservasjoner – hva er nytt? 28 

Temperaturutviklingen i nord og sør 31 

Postadresse 


Den usikre følsomheten 33 

Helsegevinst og klimaeffekt i en smekk 34 

0318 Oslo 




Telefon 

22 85 87 50 

22 

CICEP 

EU mot 2030 15 

Veiviseren 36 

Telefaks 

22 85 87 51 

E-post 


TEMPO 

Ulik organisering av bypakker 38 

Søte, lavthengende klimafrukter – eller sure og høye? 39 



2 14 

36 

FNs klimapanel har sagt sitt: 

Hva nå? 

FNs klimapanel har nå lansert 

de tre delrapportene i sin 

femte hovedrapport. Hvordan 

rapporten blir brukt, gjenstår å se. 

Foto: IISD

Leder 

Klima | 2 – 2014 

REDAKSJON 






Lan Marie Nguyen Berg 


Miljøverndepartementet. 

Prosjektene TEMPO og CICEP har egne 


Formgivning 




09.05.2014 














Telefon: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Dette er siste regulære utgave av KLIMA 

på papir. Vi blir nå en nettutgivelse. 

Arkiv 


Trykk 

07 Gruppen AS 

Opplag 

9.600 





Hva nå, Pachauri? 

FNs klimapanel har lenge blitt kritisert for at det lar seg styre av politiske interesser, ettersom 

myndighetsrepresentanter fra de 195 medlemslandene er med å bestemme innholdet i sammendraget 

for beslutningstakere. Kritikken har stort sett kommet fra miljøer som av ulike årsaker 

ønsker å så tvil om integriteten til panelet og gyldigheten til konklusjonene. 

Den tredje delen av Klimapanelets femte hovedrapport handler om hvor klimagassene slippes 

ut og hva som kan gjøres for å redusere utslippene. Problemstillingene har åpenbar politikkrelevans. 

Sammendraget av denne rapporten ble presentert i Berlin den 13. april i år etter en uke med 

overraskende harde forhandlinger. 

Forskerne ønsket å inkludere tekst og figurer som viser sammenhengen mellom landenes inntektsvekst 

og klimagassutslipp, men blant andre Kina og Saudi-Arabia satte seg på bakbeina. De 

ville ikke godta innhold som senere kunne bli brukt mot dem i forhandlingene om en ny global 

klimaavtale. 

Forhandlingene om sammendraget er basert på konsensus, hvilket betyr at ethvert land i 

prinsippet kan forkaste enhver konklusjon. Slikt har forekommet, men aldri i samme omfang 

som i Berlin. Der ble det strøket fem figurer og en god del tekst som forskerne mente var viktig 

og relevant kunnskap for beslutningstakere. Informasjonen finnes fremdeles i den underliggende 

rapporten, men den er det langt færre som leser. Se også kommentar på side 25. 

Det finnes gode grunner for å involvere myndighetene når sammendraget skrives. Det skaper 

forankring og myndighetene kan se til at innholdet er relevant for beslutningstakerne hjemme. 

Men fordelene veier neppe opp for at land, ut fra klare politiske interesser, i praksis får blokkere 

for innhold de ikke liker. Det hjelper ikke å være politikkrelevant når relevant informasjon må 

utelates nettopp fordi den er relevant. 

Hendelsen i Berlin bør få konsekvenser for hvordan fremtidige sammendrag produseres. 

Det bør lages strengere regler for hva myndighetene får legge seg opp i, og forskerne må selv bli 

flinkere til å skrive sammendrag som er relevante for beslutningstakerne. FNs klimapanel kan ikke 

leve med at viktig kunnskap ikke formidles, uansett hvem som forsøker seg. 

KLIMA blir digitalt 

Denne utgaven av KLIMA er historisk. Det er den siste på papir. Nå 

skal vi bli digitale. 

KLIMA har kommet ut siden oktober 1992. Først under navnet 

Cicerone og siden KLIMA. KLIMA skal fortsette å være en bærebjelke 

i formidling av klimaforskning i Norge. 

For å ivareta samfunnsoppdraget vårt på en best mulig måte må 

vi tilpasse oss den nye digitale mediehverdagen. Stadig mer innhold 

blir visuelt og interaktivt, og stadig oftere deles artikler og grafikk i 

sosiale medier. Siden vi startet med formidling av klimaforskning 

i 1992, har interessen for forskningen og tempoet i klimadebatten 

økt. Med en digital utgave kan vi raskere nå ut 

til flere lesere med bedre og mer relevant innhold. Vi ses 

til høsten på www.cicero.uio.no 




Utan ein grad 

Ho har flytta Noreg eit par hakk fram. No slenger ho heile verda oppi veska og går på med 

same faste stega ho inntok stortingssalen med, i 1989. 

– Hadde mannfolk hatt strømper som rakna midt 

i ein debatt, hadde ein fått kjøpt nye utanfor døra 

inn til stortingssalen! 

MONICA BJERMELAND 

kommunikasjonsrådgjevar, 


klimaforsking 


Om strømper og gamle menn 

Jau, det er vanskeleg å kome utanom Løvebakken 

når ein har Kristin Halvorsen som borddame. Nett 

no fortel ho historier om korleis det var å kome 

inn på Stortinget for 25 år sidan, då det budde ein 

kultur i veggane frå tida alle politikarar var godt 

vaksne menn. 

– Stortingsmøta varte frå ti til tre. Så var det 

pause frå tre til seks, der desse mennene skulle ete 

middag i kantina, sove middag, drikke kaffi og ta seg 

ein røyk. Dernest var det kveldsmøte i komiteane, 

og dei gjekk gjerne langt utover kvelden og natta. 

Der kom Kristin feiande inn til Finanskomiteen 

og Per-Kristian Foss. Ho var mor til ein eittåring og 

snart på veg med ein til, og tenkte: «Korleis skal eg 

gjere dette, arbeide to skift kvar dag og samstundes 

ta meg av barn?» Men ho rakk å sykle heim til 

Grünerløkka i ettermiddagspausen, hente i barnehagen, 

lage middag og sykle ned att. 

– Eg hugsar då eg høggravid skulle lose oss 

gjennom votering av eit budsjett. Vi skulle reise 

oss for å stemme imot og sitje for å stemme for. Eg 

hadde på meg ein raud kjole og reiste meg … ja, eg 

er sikker på det var fire hundre gonger i løpet av 

kvelden. Alle andre SV-arar følgde nøye med, og 

desse strømpebuksene. Achh! 

– Du krevde sal av strømper på Stortingets 

postkontor? 

– Ha ha! Eg gjorde vel det, utan at det hadde 

nokon effekt då. Men i dag trur eg du får kjøpt dei der. 

Og no er Kristin klimaforskingsdirektør, utan så 

mykje som ein mastergrad. 

Ikkje heilt grøn 

Oslo, sein april. Ute byr Slottsparken på strålande 

sommar, men i kjellaren på Litteraturhuset er stem- 

4 


ninga nøktern. Klimaforskarar og energibransjen 

diskuterer EU sin klimapolitikk mot 2030. Iveren 

frå 2007 er som viska vekk, finanskrisa krev sitt. 

Føregangslandet Tyskland er blitt like tvitydig som 

Noreg på energisida, og Polen strener av garde på 

sin kolsvarte veg. Forskarane endar opp med å dissekere 

ein modell, slik dei har for vane, denne gongen 

ein økonomisk ein. I lyset frå kjellarvindaugo 

sit den ferske direktøren og noterer. 

– Eg har alltid sagt når vi har tilsett nye folk, at 

vi må utnytte det friske blikket dei har i starten, for 

brått er dagane fulle av møte ein ikkje hugsar kvifor 

ein deltek i. Dei første vekene skal eg difor bruke 

til å saumfare CICERO med mine ferske augo 

og notere tankane slik at dei ikkje forsvinn, seier 

Kristin etter seminaret. 

– Først vil eg bli kjend med folka og kompetansen 

vår, dernest skal vi – saman – diskutere 

kva rolle instituttet skal spele i norsk samfunnsliv 

framover og på kva område det kan vere behov for 

å forsterke forskingsinnsatsen, nasjonalt og internasjonalt. 

Eg har med meg mange idear altså! Med 

åra har eg fått ei viss oversikt over vedtaksprosessar 

og norsk samfunnsliv og forvaltning, så eg har 

nokre tankar om moglege, nye koplingar. 

GOD STEMNING. 

SV-Kristin er blitt Klima- 

Kristin. Her møter ho 

klimaog energiforskarane 

Jørgen Wettestad 

(t.v), Steffen Kallbekken 

og Elin Lerum Boasson på 

Litteraturhuset i Oslo. 



5

Kristin-skepsis 

Ho snakkar frå ein om lag 45 graders framoverlent 

posisjon, nyklipt, hakket blondare enn før og 

svartkledd frå topp til tå. Men ikkje alle har gløymd 

dei raude kjolane. Då det vart klårt at den tidlegare 

SV-leiaren skulle bli klimadirektør, nikka folk anerkjennande 

både inne og ute, let det til. Samstundes 

vart det kviskra med ei viss uro i gangane. Og éin 

mann, ein politisk kommentator, sa det høgt. Skal 

CICERO og klimaforskinga få eit SV-stempel? 

– Veit du, den problemstillinga har gått ut på 

dato. Det er ei fornærming mot høgresida å seie at 

det skulle vere noko spesielt med meg, at klima- 

— Eg ser den same nyfikna i forskarar 

som eg gjer i barnehageungar 

forskinga generelt og det arbeidet Klimapanelet 

gjer, er eit slags venstreradikalt prosjekt. For 15 år 

sidan kunne kanskje nokon drista seg til å påstå 

dette og fått eit visst gehør for det, men den tida er 

forbi. 

Ikkje for det, Kristin har blitt møtt med skepsis 

før ho, på terskelen til ein ny jobb. Mange miljø 

hadde alle piggar ute då ho blei finansminister. 

– Kva g jer ein? 

– Ein må sette seg inn i sakene, sørgje for at 

ein har den kunnskapen i botn som skal til, forstå 

miljøet kring seg og vere etterretteleg. Det kan 

overførast til den jobben eg skal gjere for CICERO 

også, det er eg heilt sikker på. 

– Kvifor valde du deg klima? 

– Å få jobbe med forsking og forskingsformidling 

på det området som kjem til å vere mest 

avgjerande for alle menneske på jorda, uansett kor 

dei bur, det er meiningsfullt. Eg vil ha ein jobb som 

får meg til å plystre på veg til kontoret kvar dag. 

Alt har ei løysing 

Klima- og forskingsinteressa vakna lenge etter 

både interessa for kvinnekampen og for Nelson 

Mandela, men då ho kom, kom ho sterkt. Ein SVleiar 

har sjølvsagt måtta jobba mykje med miljø- og 

klimaspørsmål, og dei fleste harde kampane i det 

raudgrøne regjeringssamarbeidet handla om nettopp 

slike spørsmål. Mongstad-saka blei den store 

skuffelsen frå regjeringstida. Saka viste dessutan 

at Kristin Halvorsen, ho er ein sann teknologioptimist. 

Klart karbonfangst og -lagring ville tenne 

gneistar i petroleumsingeniørane! Trudde ho. 

– Teknologitrua har eg med meg frå industribakgrunnen 

min i Porsgrunn. Eg såg jo den entusiasmen 

Hydro sine fabrikkar blei bygd med! Mange 

av dei eg vaks opp med, inkludert meg sjølv, hadde 

tilknyting til dette miljøet, og der var det ingen 

problem som ikkje kunne løysast. Ingeniørane i 

Hydro visste at dei bygde landet. Det var veldig 

konkret. 

– Drivkrafta mi i planlegginga av reinseanlegget 

på Mongstad, var at dersom vi får dei mest høgkompetente 

teknologimiljøa i Noreg til å brenne 

for fangst og lagring av CO2, dersom vi får dei til å 

brenne for at vi skal vere verdas spydspiss på dette 

området, då kan vi få det til! 

Ho vippar nesten av stolen no. Måtte drivkrafta 

bestå. 

– Men der blei skuffelsen min størst. Vi brukte 

ikkje vindauga vi hadde, til å gjere Statoil til eit 

grønt oljeog gasselskap. Det kunne vi faktisk 

gjort. Omstilling handlar om meir enn tilgjengeleg 

teknologi. Vel så viktig er det å vite korleis ein får 

folk til å ta han i bruk. 

Summen av dei heile 

Praktiske menneske, det er slike ho har vakse opp 

med, også dei som var tettast på. Mora er lærar og 

faren sivilingeniør. 

– Praktiske løysingar er nettopp summen av 

6 


I BALANSE. Det skal 

meir til for å få Kristin 

Halvorsen ut av likevekt 

enn økonomar som 

dekonstruerer ein likevektsmodell 

som ser på 

effekten av EU sin nye 



forsking, handverk og erfaring, påpeiker ho. 

Det var først som vaksen og ei god stund etter 

dioksinfunna frå Porsgrunn sine fabrikkpiper at 

Kristin verkeleg blei fascinert av forsking og meir 

medviten å søke ny kunnskap for å finne nye, 

gode løysingar. I dag er ho overtydd om at all god 

forsking blir relevant før eller seinare. Og om at alle 

som fattar vedtak, politikarar og andre, er avhengige 

av god forsking. 

– Du legg til dømes ikkje fram eit statsbudsjett, 

ei stortingsmelding eller ei perspektivmelding utan 

at det ligg solid forsking i botnen. 

– Men det skal vel meir enn forsking til for ein 

politikar? 

– Til sjuande og sist ligg det også ei verdivurdering 

bak eitkvart politisk vedtak, vi har jo eit 

demokrati som skal fungere – forsking av høg 

vitskapleg kvalitet er likevel eit must for alle som 

fattar vedtak. Og på klimaområdet er det mange 

som har ei eigeninteresse av at det finst forsking av 

høg kvalitet. Det finst knapt ein krok i samfunnet 

som ikkje vert ramma av klimaendringar! seier ho. 

– Summen av vedtaka som vert tekne, anten 

i privat sektor eller på politisk nivå, vil avgjere 

klimaframtida vår, og her kan CICERO spele ei 

nøkkelrolle. Instituttet kan, med si tverrfaglege 

tilnærming til klimasaka, føre dialog med dei fleste, 

og det skal vi. Instituttsektoren har eit suverent 

utgangspunkt til å kombinere grunnforsking, 

anvendt forsking og forskingsformidling. Dette 

gler eg meg til å jobbe med frå ein annan vinkel enn 

eg har gjort før. 

Og den viktigaste måten å spreie god forsking 

på? Gjennom god kvalitet på utdanningane og i 

forskingsformidlinga. 

Romslegheit og nyfikne 

Men formidling kan by på trøbbel. I si tid sette 

Kristin Helen Bjørnøy inn i miljøministerposten 

med det mål for auga å gje klimapolitikken eit 

verdianker. Klima- og miljøsakene skulle kome 

nærare folks kvardag, men politisk maktkamp kom 

i vegen for den bodskapen. 

– Korleis prøve ig jen no? 

– Kritikken Helen fekk, var veldig urimeleg. Ein 

toneangjevande del av miljørørsla har ei teknokratisk 

tilnærming til miljøpolitikken, noko mange 

ikkje kjenner seg att i. Det gav heller ikkje Helene 

armslag til å utvikle ein verdibasert miljøpolitikk 

slik vi såg det for oss, og som heilt opplagt var 

hennar styrke. 

– CICERO skal sjølvsagt legge premiss for den 


7

Kristin 

fagfellevurdert 

Nils Christian Stenseth, professor, 

Universitetet i Oslo: 

Eg er overtydd om at Kristin vil gjere ein glimrande 

jobb i denne stillinga. Ho har eit enormt kontaktnett, 

og ho har, med bakgrunn som kunnskapsminister, god 

erfaring i å lytte til forskarar, forskarar som ofte ikkje 

er einige. Mest av alt vil ho kunne vere ein svært god 

strateg i denne stillinga, til fordel for CICERO og for 

klimaforskinga meir generelt. 

Magnhild Meltveit Kleppa, 

fylkesmann i Rogaland: 

Kristin blir ein veldig inspirerande leiar for CICERO! 

Ho har eit sjeldan godt humør og ein eigen evne til å få 

folk med seg. Ho er fagleg sterk, kjenner samfunnslivets 

ulike sider og har eit breitt nettverk. Dette vil bety mykje 

internt for CICERO. Dessutan er ho uvanleg flink til å 

profilere det ho brenn for! Eg trur mange vil lytte til det 

ho seier. CICERO har gjort eit veldig klokt val! 

Sissel Rogne, professor og direktør, 

Bioteknologinemnda: 

Eg kjenner Kristin som ein seriøs, engasjert og inspirerande 

leiar. Ho har i tillegg omfattande politisk erfaring. 

Denne kombinasjonen er fantastisk, ikkje berre for 

CICERO, men for heile klimaforskinga. 

Helen Bjørnøy, fylkesmann i Buskerud: 

Kristin er ein veldig engasjert og målmedviten person. 

Ho utstrålar stor rausheit og har eit usedvanleg godt 

humør. De kan glede dykk. Ho har stor arbeidskapasitet, 

så dette blir ikkje nokon kvileheim. 

Tord Lien, oljeog energiminister: 

Som tidlegare kunnskapspolitikar for FrP har eg hatt 

gleda av å jobbe med og mot Kristin. Eg håpar nettopp 

Kristin si fortid som kunnskapsminister er noko vi vil 

sjå spor av i virket som toppsjef i CICERO. Debatten 

om klimautfordringane og ikkje minst klimaløysinga 

fortener færre kjensler og meir kunnskap. Det siste 

bidrar CICERO allereie til, og vonleg vil Kristin løfte 

CICERO si røyst høgare opp på agendaen. 

Audun Lysbakken, SV-leiar: 

Kristin er ein ambisiøs sjef med hjarte for medarbeidarane 

sine, ho er lojal og gir seg ikkje før ho får til det 

ho er sett til å gjere. 

politiske klimadebatten og verdidebatten kring 

klima. Desse debattane må vere kunnskapsbaserte. 

Ein har alltid med seg eit verdistandpunkt – også 

inn i forsking og kunnskap. Likevel er det viktig 

at forskinga viser fram nokre retningar, viser fram 

kva som verkar, kva ein faktisk kan gjere. Korleis 

kan politikarar, næringslivsfolk, finanstoppar og 

vanlege forbrukarar ta val som bidrar og drar i riktig 

retning? Her er klimaforskingsmiljøa ekstremt 

viktige premissleverandørar. 

Interessene er mange og til dels sprikande, både 

mellom klimaforskingsmiljø og fagdisiplinar, men 

— Ein har alltid med seg eit verdistandpunkt 

– også inn i forsking og 

kunnskap – likevel er det viktig at 

forskinga viser fram nokre retningar 

Kristin er ikkje framand for konflikt. I 1999 støtta 

SVs stortingsgruppe truslar om militære sanksjonar 

mot Serbia, til tross for at fleirtalet i partiet protesterte. 

Saka ga henne ei dyrekjøpt erfaring som leiar. 

– Ein av dei feila eg gjorde då, var å ikkje oppsøkje 

dei eg visste var imot. Dette har seinare prega 

min måte å leie på: Oppsøk dei du veit kan vere 

kritiske eller kome med motførestellingar. Dei kan 

vere viktige korrektiv til kva verkelegheitsoppfatning 

du sjølv har. 

– Det er viktig for meg å halde fast på måla, 

men vi skal vere meir fleksible, rause og romslege 

på vegen dit. 

– Er forskarar romslege? 

– Dei er i alle fall nyfikne! Eg ser den same 

nyfikna i forskarar som eg gjer i barnehageungar. 

Dessverre finst lite av ho midt imellom, så det er 

ei utfordring for grunnskulen og vidaregåande: 

Nyfikna må haldast i hevd, for ho er ei så ekstrem 

drivkraft! Det å vere intenst interessert i noko gir ei 

enorm kraft til å stå på. 

– Veldig mange forskarar har mykje kunnskap 

på eit lite område. Det er først når dei samarbeider, 

når ein sett saman brikkene, at ein får heile biletet, 

og der synest eg CICERO har eit spanande 

utgangspunkt, fordi instituttet har så ulike fagmiljø. 

Å få til eit godt og reelt samarbeid på tvers 

av disiplinane er ei kjempemoglegheit. 

Ho snur seg og byrjar å fikle langs eine leggen. 

– Veit du, eg trur strømpa mi rakna, ha ha! Og 

eg som skal i møte med Bioteknologinemnda. 

– Ja, ja, det får dei tole. 

8 


Viktig gass for Europa 

Norsk gass kan få en viktig rolle i omstillingen i det europeiske kraftmarkedet, 

skriver Guri Bang, forskningsleder ved CICERO. 

GURI BANG 

forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning 

(guri.bang@cicero.oslo.no) 

Kronikken stod først på trykk i Dagens Næringsliv 22. april 2014 

Strømproduksjonen må bli grønnere. Det er en viktig komponent 

i arbeidet med å kutte klimagassutslippene. Å 

erstatte kullkraftverk med høyeffektive gasskraftverk er på 

kort sikt en viktig del av klimaløsningen. Dette kommer 

frem i siste rapport fra FNs klimapanel, som ble lansert 

palmesøndag. Norsk gass kan under de rette betingelsene få 

en viktig rolle i omstillingen av det europeiske kraftmarkedet. 

I EU er politikerne midt i en prosess for å utvikle og 

implementere ny energipolitikk og reguleringer. Samtidig 

gjør ettervirkningene av finanskrisen med høy arbeidsløshet 

og lav økonomisk vekst det politisk vanskelig å gjennomføre 

den ambisiøse klimaog fornybarpolitikken EU har vedtatt. 

To kriterier er spesielt viktige i denne sammenhengen: 

Forsyningssikkerhet og pris på energi. Under de rette betingelsene 

kan norsk gass oppfylle disse to kriteriene. 

Dersom gass erstatter kull som i dag blir brukt i strømproduksjon 

i Europa, bidrar det til en overgangsløsning som 

raskt får ned klimagassutslippene. Det finnes dermed et 

potensial for norsk gass i energiomstillingen som er på gang 

i EU. Betingelsene om forsyningssikkerhet og konkurransedyktig 

pris favoriserer norsk gass som en del av løsningen, 

fordi forvaltningen av og konkurransesituasjonen for den 

norske petroleumsnæringen blir påvirket av pågående 

endringer i energipolitikk og energimarked i EU, Russland 

og USA. Sterke teknologiske, økonomiske og politiske drivkrefter 

er i sving i energipolitiske beslutningsprosesser, som 

setter rammer for i hvilken grad norsk gass kan bidra som en 

overgangsløsning. 

Verdens gassmarked er i rask endring som et resultat av 

flere faktorer: Økende etterspørsel av gass fra Asia, gjentatte 

trusler fra Russland om å skru av forsyningen vestover, 

en begynnende integrering av regionale gassmarkeder, og 

ikke minst ny boreteknologi, som har gjort enorme felt av 

skifergass tilgjengelig for lønnsom produksjon i USA. Amerikanerne 

planlegger eksport av gass, men dette er politisk 

– Å erstatte kullkraftverk med 

høyeffektive gasskraftverk er på 

kort sikt en viktig del av klimaløsningen 

uavklart. Enn så lenge er altså gassleveransen fra øst og vest 

upålitelig, mens den er stabil fra nord. 

Skifergassrevolusjonen i USA har ført til en halvering 

av gassprisen og dermed til en markedsstyrt overgang fra 

kull til gasskraft i strømproduksjonen. USAs kullindustri 

har respondert på det endrede nasjonale markedet med en 

kraftig økning i sin eksport til EU og andre land siden 2011. 

På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen de 

siste årene har flere EU-land valgt å beholde eksisterende 

kapasitet for kullkraft heller enn å legge om til mer klimavennlig 

kraftproduksjon. Billig kull importert fra USA har 

i denne situasjonen blitt stadig mer brukt i elektrisitetsproduksjonen, 

særlig i Tyskland, fordi forsyningssikkerhet og 

lav pris prioriteres foran utslippskutt. 

Norsk gass er ansett som en stabil energikilde, og vi kan 

levere bedre på betingelsen om forsyningssikkerhet enn 

Russland. Fornybar energi trenger – i perioder hvor vinden 

ikke blåser og sola ikke skinner – støtte fra stabile energikilder 

for å gi en pålitelig forsyning til kraftnettet. 

Når det gjelder pris, kan norsk gass komme i konkurranse 

med billig amerikansk skifergass. Amerikanske myndigheter 

vurderer riktignok å åpne for fri eksport av gass, en avgjørelse 

som er forventet å komme i nær fremtid. Likevel, den 

amerikanske gassen må gjøres om til LNG og transporteres 

på skip, noe som reduserer prisforskjellen til norsk gass. 

På lengre sikt er det likevel viktig å gå helt bort fra fossil 

energi. Tre fjerdedeler av verdens kullog oljereserver må bli 

liggende i bakken dersom målet om å begrense den globale 

oppvarmingen til to grader skal nås. Økt satsing på gass er 

en kortsiktig løsning for raskt å kutte kullbruken. 

KRONIKK 


9

Virkeligheten på en 

varmere klode 

Klimapanelet viser hvordan en verden som er fire grader varmere enn den var 

før den industrielle revolusjon, ser ut. Og den ser ikke pen ut. 

ASUNCION LERA 

S T.C L A I R 

tidligere forsker ved CICERO 


(asun.lera.st.clair@dnvgl.com) 

KAREN O’BRIEN 

professor, Universitetet i Oslo 

(karen.obrien@sosgeo.uio.no) 

Kronikken stod først på trykk i Aftenposten 31. mars 

Klimaendringer skjer over hele kloden, men i en ny 

rapport fra FNs klimapanel er forskerne forsiktige 

med å fastslå hvor alvorlig situasjonen er. 

Vi forskere har sett dem. Bøndene i Malawi og 

Himalaya, fiskerne i Bengalbukta og Vesterålen, 

helsearbeiderne i El Salvador og Kina, markedsfolkene 

i Rift Valley. Vi har hørt historiene deres. 

Byplanleggerne i Amsterdam, turistnæringen 

i Alpene, de samiske lokalsamfunnene i Nord- 

Norge, bedriftslederne i Australia. Alle forteller 

den samme historien: Naturen er ikke som den 

pleide å være. Verden, og særlig de fattige, står overfor 

en risiko vi ikke helt vet omfanget av. 

Nabolag ødelegges 

Vi har grunn til å være bekymret. Observasjoner og 

fremtidsscenarioer i Delrapport II om virkninger, 

tilpasninger og sårbarhet i FNs klimapanels femte 

hovedrapport om klima, viser at klimaendringer 

utgjør en stor risiko for grunnleggende ressurser 

som vann og matproduksjon. Klimaendringer skjer 

allerede, og skadene er omfattende. 

Sammenlignet med tidligere rapporter vier 

femte hovedrapport mer oppmerksomhet til hva 

klimaendringer betyr for folk, steder og fattigdom. 

Rapporten viser blant annet hvordan klimaendringene 

vil påvirke klodens hydrologiske systemer og 

dermed landbruket. For mye vann, som flom, og 

for lite vann, som tørke, er ventede effekter. Ikke 

bare blir livet uforutsigbart for bønder verden over, 

vannsituasjonen vil ødelegge hele nabolag i Europa, 

forårsake store bedriftstap og ødelegge infrastruktur 

i Asia og Amerika. 

Matsikkerhet på spill 

Klimaendringene er både et lokalt og et globalt 

problem. Rapporten viser hvilke globale omdisponeringer 

vi kan forvente oss i fangstpotensialet 

for fisk og marine arter. Matsikkerheten står på 

spill for oss alle, fordi prisene er globale. Dette til 

tross for at konsekvensene ikke vil påvirke landbruksproduksjonen 

i Norge eller ødelegge avlinger 

i Mosambik, Russland og USA. Klimaeffektene er 

systemiske; alt henger sammen med alt. 

Rapporten fastslår at klimarisiko er en viktig 

del av andre samfunnsproblemer. Sårbarheten for 

klimaendringer er ujevnt fordelt. De som har dårlige 

boliger eller ikke får dekt andre grunnleggende 

behov, og de som er diskriminert på grunn av kjønn, 

etnisitet eller funksjonsevne, kommer til å lide mer. 

Havnivåstigningen vil ramme veldig forskjellig i 

Nederland og Bangladesh. Teknologi, velfungerende 

skadeforebyggende systemer og god sosial 

beskyttelse utgjør et spørsmål om liv eller død. 

Strender og snø forsvinner 

Klimaendringene vil øke migrasjon og endre 

migrasjonsmønstre. Klimaendringer kan indirekte 

bidra til voldelig konflikt ved å forsterke veletablerte 

konfliktdrivere. Følgene av klimaendringer 

kan ikke oversettes til kroner og øre alene. Vi mister 

også ting som betyr noe for oss, som strender, 

snø, kulturminner og arter. 

Selv om migrasjon kan være en tilpasningsstrategi, 

kommer de mest sårbare til å bli der de er, og i 

det faktum ligger det største sosiale og humanitære 

problemet. Klimaendringer er dårlig nytt for de fattige. 

For dem er enhver klimarelatert fare en ekstra 

belastning. Ujevne utviklingsprosesser og eksisterende 

ulikheter fører til en dobbel urettferdighet 

når klimaendringer inntreffer. 

Tilpasningsplanlegging, rettferdige utviklingsprosesser 

og nødvendige ressurser er grunnleggende 

for å beskytte natur, mennesker og eiendeler fra 

klimaeffekter. Jo flere klimaendringer, desto flere 

tilpasningstiltak. Dette inkluderer transformative 

tilpasninger som å omplassere millioner av mennesker 

ved kysten. Selv med aggressive klimatiltak 

10 


— Klimasaken krever en offentlig og demokratisk debatt 

som vi alle må delta i, dersom vi skal skape et bærekraftig 

velferdssamfunn for barnebarna våre 

Foto: John K / Flickr 

nå, vil samfunnet måtte tilpasse seg endringer i 

løpet av de neste tiårene. De sosiale og økonomiske 

konsekvensene av slike klimatilpasningsprosesser er 

knapt vurdert. 

Vi har fortsatt litt tid 

Men rapporten peker også på hva du og jeg kan 

gjøre for å redusere risikoen for de mest katastrofale 

konsekvensene. Et fundamentalt konsept i 

rapporten er risikohåndtering. For ifølge Klimapanelet 

har vi litt tid til å unngå de verste utfallene: 

Mulighetsvinduet for lavutslippsfremtiden står 

ennå åpent. Vi er i gang, men langt fra i mål. 

Smørbrødlisten for å sikre en lavkarbonframtid 

er lang: Insentiver. Skatter. Teknologi. Forskrifter. 

Kreativitet. Grønne arbeidsplasser. Investeringer 

i bærekraftig utvikling. Bedre bruk av ressurser. 

Endrede spisevaner. Avfallsbegrensninger. Kunnskap 

om påvirkningskraft. 

Og sist, men ikke minst, vi må se på sosiale 

dimensjoner av endring: Hva endrer meg? Deg? 

Byene våre? Nasjonen vår? Engasjementet vårt i 

verden? Klimasaken krever en offentlig og demokratisk 

debatt som vi alle må delta i, dersom vi skal 

skape et bærekraftig velferdssamfunn for barnebarna 

våre. Denne delrapporten er svært opptatt av 

hvordan samfunn kan gjøre seg robuste. Tiltakene 

ble pakket ut i tredje delrapport fra Klimapanelet 

13. april (se neste side). 

Begge skribentene er hovedforfattere i FNs klimapanel. 

Sagt på Twitter 

Erna Solberg _@erna_solberg Mar 31 

Ny rapport fra FNs #klimapanel med konkrete eksempler på 

hva klimaendringene fører til. Vi må følge opp med utslippskutt 

og klimatilpasning. 

Chris Field _@cfieldciwedu Apr 13 

Ambitious mitigation means we might wait until 2051 or 2052 

to get the total growth we’d get by 2050 in a world without 

climate change. 

Mohamed Nasheed _@MohamedNasheed Mar 31 

The IPCC WGII report confirms that climate change is borderless. 

We need to be resolute in our actions for the sake of 

future generations. 


11

Hva gjør politikerne nå? 

Togradersmålet kan være utenfor rekkevidde. Hvordan vil Norge som oljeog 

gassnasjon kutte utslippene? 

JAN FUGLESTVEDT 

forskningsleder, CICERO 


(j.s.fuglestvedt@cicero.oslo.no) 

EDGAR HERTWICH 

professor, NTNU 

(edgar.hertwich@ntnu.no) 

SNORRE 

KVERNDOKK 

seniorforsker, Frischsenteret 

og CREE 

(snorre.kverndokk@frisch.uio.no) 

12 

Sagt på Twitter 

Kronikken stod først på trykk i Aftenposten 14. april 

Politiske løfter om å begrense oppvarmingen 

gjennom utslippsreduksjoner står i sterk kontrast 

til den utviklingen i utslipp vi ser i dag. Utslippsveksten 

har økt fra 1,3 prosent pr. år i perioden 

1970–2000 til 2,2 prosent pr. år i tiåret frem til 

2010. For første gang siden tidlig på 1970-tallet 

vokser nå utslippene raskere enn befolkningen, 

viser den siste delrapporten fra FNs klimapanel. 

Økonomisk vekst og befolkningsvekst er de 

viktigste driverne for utslippsvekst. På 2000-tallet 

skyldes utslippsveksten en eventyrlig økonomisk 

utvikling i såkalte mellominntektsland som Kina og 

Brasil, noe som har økt kullbruken. Høyinntektsland 

har ikke klart å redusere egne utslipp, mens 

utslipp i lavinntektsland har fulgt befolkningsveksten. 

Industrien og energisektoren står for tre 

fjerdedeler av veksten. 

Den industrielle veksten i mellominntektsland 

har to hovedårsaker: oppbygging av infrastruktur – 

veier, broer, bygninger, jernbaner og fabrikker – og 

økt produksjon av konsumvarer for eksport til 

høyinntektsland. Utslippene er fremdeles skjevt 

Miljødirektoratet _@miljodir Apr 13 

Ny rapport fra FNs #klimapanel i dag. 

«Togradersmålet krever umiddelbar snuoperasjon»: 

http://miljodirektoratet.no/15332 #miljø 

Matt McGrath _@MattMcGrathBBC Apr 14 

A little less conversation a little more action please! BBC News - 

The IPCC, Elvis and the elephant in the room 

Andy Revkin _@Revkin Apr 27 

Summary *by* Policymakers, not Summary for Policymakers, 

writes Robert Stavins of IPCC WGIII endgame 

fordelt. I gjennomsnitt slipper en innbygger i et 

høyinntektsland ut ca. ni ganger mer enn en innbygger 

i et lavinntektsland. Ti land er ansvarlig for 

hele 70 prosent av utslippene. 

Klimapolitikk i støpeskjeen 

Paradoksalt nok har det skjedd mye klimapolitisk 

samtidig som utslippene har økt: 

• Utslippstak med handel av utslippskvoter er 

iverksatt i en rekke byer, land og regioner 

• Energieffektivitetskrav til hvitevarer og lignende 

utstyr er utbredt og har ført til generell forbedring 

av disse 

• Flere land har implementert nasjonale målsettinger 

og virkemidler for å fremme fornybar 

energi 

• Internasjonale klimaforhandlinger foregår for å 

komme frem til en bindende avtale, som i 2015 

skal avløse Kyoto-protokollen 

Paradokset kommer av at klimapolitikken på 

2000-tallet var fokusert på høyinntektsland. Den 

hadde ikke som målsetning å dempe den kullbaserte 

industrialiseringen i mellominntektslandene 

som har bidratt mest til utslippsøkning. Og utviklingen 

er ikke bare negativ; den har brakt mange 

mennesker raskt ut av fattigdom. Dette reiser 

også et spørsmål om hvem som skal ta byrden ved 

utslippsreduksjoner. Rettferdighetsspørsmål som 

dette er fremhevet i den nye rapporten. 

Stor tiltaksmeny 

Utslippsveksten ligger nå an til å flate ut, men det 

er ikke nok. Dyptgripende utslippsreduksjoner 

må til om vi ønsker å stoppe den globale oppvarmingen 

og nå FNs togradersmål. Rapporten går 

derfor gjennom en rekke muligheter for å redusere 

utslipp. Dette vil koste, og kostnadene blir høyere 

jo lenger vi venter. 

Ett viktig tiltak er elproduksjon uten å brenne 

olje og gass, kull eller ved. Samfunnet må skifte 


til fornybar energi eller atomenergi, en prosess 

som går fortere om vi reduserer fossile subsidier. 

Infrastrukturinvesteringer som ikke låser oss fast 

til utslippsintensiv teknologi, er spesielt viktig 

nå som det foregår en sterk global urbanisering. 

Videre vurderer Klimapanelet tiltak som et skifte 

til eldrevne transportmidler, radikal energieffektivisering 

innen bygg og transport, økt levetid for 

produkter og infrastruktur og gjenbruk av komponenter 

og materialer. Andre tiltak er å redusere 

kjøttforbruket og å lagre mer karbon i planter og 

jord ved skogplanting og miljøvennlig jordbruk. 

Nødvendig med negative utslipp? 

Likevel kan negative utslipp bli nødvendig for å 

holde oppvarmingen under to grader, med mindre vi 

begynner en radikal omlegging nå. Togradersmålet 

kan altså være utenfor rekkevidde. Negative utslipp 

får vi ved å fjerne CO2 fra atmosfæren, for eksempel 

gjennom bioenergikraftverk som tar ut og lagrer 

karbonet, eller ved direkte fangst av karbon fra 

atmosfæren. Sterkere virkemidler har også vært foreslått, 

som klimamanipulering ved å øke refleksjonen 

av solstrålingen. Kunnskapen om dette er begrenset, 

og Klimapanelet peker på betydelige problemer og 

usikkerheter ved slike tiltak, både teknologisk, vitenskapelig, 

etisk og politisk. Tiltaket er svært dristig, 

men kan bli aktuelt å vurdere i en krisesituasjon. 

Større vekt på verdier 

En internasjonal respons på klimautfordringene 

krever samarbeid. Vanskelige spørsmål om fordeling 

av kostnader og risiko – både geografisk og 


mellom generasjoner – må besvares. Løsningene på 

klimautfordringene dreier seg derfor mye om rettferdighet 

og etikk. Rettferdighet er en forutsetning 

for å få stor oppslutning om en klimaavtale. 

Etiske vurderinger gjennomsyrer nesten all 

klimapolitikk. Hva som er farlige klimaendringer, 

kan ikke besvares av naturvitenskap alene, men 

avhenger av verdisyn. Togradersmålet er derfor 

også et resultat av etiske vurderinger. Legger vi 

liten vekt på hvilke klimaendringer som venter 

barnebarna våre, vil vi i større grad utsette tiltak. I 

tillegg er det viktig å bygge institusjoner som gjør 

klimapolitikk mulig å gjennomføre, både nasjonalt 

og internasjonalt. 

— Utslippsveksten ligger nå an til å 

flate ut, men det er ikke nok 

Nå som alle tre delrapportene fra FNs klimapanel 

er tilgjengelig, er det opp til beslutningstagere 

å lese og vurdere hva de vil gjøre. Hvor 

store utslippskutt skal de enkelte landene gjøre 

selv? Hvordan bør vår internasjonale klimainnsats 

være? Hva betyr togradersmålet for Norge som 

oljeog gassnasjon? Klimapanelet trekker ikke 

konklusjoner om hva som bør gjøres. Det er opp til 

politikerne, også de norske. 

Forfatterne er bidragsytere til FNs klimapanel. 

REKKER IKKE. 

Målet om å begrense 

oppvarmingen til to 

grader ryker sannsynligvis. 

Foto: Miljødirektoratet 

13

Grønn etterspørsel gir 

grønnere tilbud 

Norske forbrukere kan påvirke klimaet ved å velge mer bevisst. Industrien i India 

og Brasil er følsom for valgene våre. 

KRONIKK 

SOLVEIG AAMODT 

doktorgradsstipendiat, CICERO Senter for klimaforskning 


Kronikken ble først publisert på NRK Ytring 13. april 2014 

Da vi var små, pleide broren min å ønske seg radiostyrt 

bil til jul og bursdager. Det tok lang tid før han fikk det. 

Radiostyrte biler var dyre og langt fra allemannseie. I dag 

kan vi kjøpe dem på Clas Ohlson til samme pris som en 

fredagsmiddag for to på Kiwi. 

Nesten alt av forbruksvarer og elektronikk produseres 

nå i raskt voksende mellominntektsland med høy produktivitet 

og lave lønnskostnader. Derfor har prisen på disse 

produktene her hjemme stupt i forhold til kjøpekraften til 

norske forbrukere. Bare unntaksvis kjøper vi noe som ikke 

er «Made in China». 

Vekst versus klima i mellominntektsland 

FNs klimapanels femte hovedrapports tredje delrapport, 

som ble offentliggjort i dag, viser at nettopp mellominntektsland 

er ansvarlig for en økende del av verdens klimagassutslipp. 

Utslippene fra disse landene er også forventet 

å øke betydelig i årene framover hvis ikke tiltak for å kutte 

utslippene iverksettes. Skal vi klare å omstille oss til en lavkarbonøkonomi, 

må vi gjøre noe med disse utslippene. 

I den politiske debatten får store mellominntektsland 

som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika ofte skylden for at 

verdens ledere ikke blir enige om en ambisiøs internasjonal 

klimaavtale. I forskningen min ser jeg på hva som påvirker 

disse landenes vilje til å kutte sine utslipp. Mine funn viser 

at lederne i disse landene er svært bekymret for de negative 

virkningene klimaendringene vil ha for deres befolkninger. 

De har likevel problemer med å vedta en klimapolitikk som 

vil gå utover de politiske hovedmålene – økonomisk vekst 

og utvikling. 

«Folk flest bor i Kina» 

Minst halvparten av verdens befolkning bor i mellominntektsland. 

Tallene for utvikling og klimagassutslipp i disse 

landene kan derfor fort bli overveldende for oss her i lille 

Norge. Like fullt finnes det en del vi kan gjøre her hjemme 

for at store mellominntektsland skal klare å kutte mer i 

Foto: Martin Abegglen / Flickr 

utslippene sine. Spesielt tre områder er relevante for Norge. 

For det første er fattigdomsreduksjon og velstandsøkning 

for befolkningen et hovedmål for disse landene. Dette er 

de allerede i full gang med, og den videre utviklingen vil 

kreve mangedoblinger i energikapasiteten i flere land. Ifølge 

FN-rapporten vil den nye energikapasiteten hovedsakelig 

komme fra kull og olje, med mindre en større omlegging 

av energisystemene igangsettes. Bare i India bor det 400 

millioner mennesker som ikke har tilgang til grunnleggende 

energitjenester. Fattigdomsreduksjonen vil være katastrofal 

for klimaet hvis vi ikke tenker på utslippsreduksjon i de 

energiløsningene som velges. 

Oljefondet 

Gjennom Statens pensjonsfond utland har Norge en unik 

mulighet til å påvirke framtidens energiløsninger. Klimapanelet 

understreker at overgangen til en lavkarbonøkonomi 

vil bety store vridninger i investeringsmønstrene. Vi 

skal bort fra investeringer i utvinning og produksjon av 

fossilt brensel og over på investeringer i energieffektivitet og 

fornybar energi. Dette betyr at investeringer i fossilt vil bli 

mindre lønnsomme på sikt. Pensjonsfondet har muligheten 

til å være tidlig ute med å flytte pengene som fører til mer 

kull i Kina og mer olje i Brasil, over til investeringer i fornybar 

energi, systemer for gjenbruk og resirkulering av avfall 

og effektive, lavutslipps energitjenester som gir velstandsøkning 

for fattige i mellom- og lavinntektsland. 

14 


For det andre er det vanskelig for miljøvernorganisasjoner 

og andre å overbevise politikere og 

befolkningen i mellominntektsland om at de må 

bruke penger på å kutte sine hjemlige utslipp før 

vi i de rike landene kutter våre. At vi bruker litt 

av oljeoverskuddet på å redde regnskog i andre 

land, overbeviser ikke Kina og India om at de må 

gjøre utslippskutt som er økonomisk smertefulle 

for egen industri. Hvis vi ønsker at Norge skal bli 

tatt på alvor som et konstruktivt foregangsland i 

klimasammenheng, må vi kutte utslipp her hjemme 

– Vi er kundene deres, og har altså 

muligheten til å påvirke vår egen 

klimaframtid 

først. Spesielt vil vi kunne påvirke positivt hvis 

våre beslutninger i petroleumsforvaltningen har 

utslippskutt i Norge som prioritet. 

Forbruksvarer til rike land 

Begge sakene over handler om store politiske 

beslutninger som hver og en av oss kan påvirke 

gjennom budskapet vi sender til våre politiske 

ledere, men de er likevel fjerne fra beslutninger vi 

tar i hverdagen vår. Det bringer meg tilbake til de 

radiostyrte bilene. Ett av delrapportens viktigste 

funn er at store deler av utslippene i mellominntektsland 

kommer fra produksjon av forbruksvarer 

som eksporteres til rike land. Denne utslippsoverføringen 

kan hver og en av oss ta ansvar for. Hver 

gang vi kjøper billige produkter som vi vet har kort 

levetid, er vi med på å øke globale klimagassutslipp. 

Som forbrukere kan vi ta bevisste valg om å 

gjøre færre kortsiktige kjøp og heller investere i 

gode produkter med lang varighet. Vi kan bruke 

stemmen vår og pengene våre på å påvirke hva som 

tilbys og på hvor mye informasjon vi vil ha om 

hvordan varer er produsert. Selv om det er snakk 

om lange avstander, er produsenter i mellominntektsland 

vare for etterspørselsendringer i rike land. 

Forskningen min viser at industrien i disse landene 

er omstillingsvillig og åpen for investeringer i 

produksjonsmetoder med lavere utslipp hvis dette 

kreves av kundene. 

Vi er kundene deres. Vi har altså muligheten til 

å påvirke vår egen klimaframtid. 


POPULÆRT. Kjelleren på Litteraturhuset var full da CICEP og 

CREE arrangerte brukerkonferanse torsdag 24. april. 


EU mot 2030 

EU-kommisjonen tar sikte på 40 prosent 

utslippskutt. 

I januar i år la Europakommisjonen fram et forslag for EUs 

energiog klimapolitikk for 2030. Her økes målet for utslippskutt 

til 40 prosent fra 1990-nivået. Dette målet er i tråd med 

en 80 prosent utslippsreduksjon innen 2050. I tillegg har 

kommisjonen satt et mål om at andelen fornybar energi skal 

opp til 27 prosent innen 2030, men dette skal ikke deles opp 

i bindende nasjonale målsettinger, slik EU har fram til 2020. 

Forslaget skal etter planen behandles av EUs statsledere i Det 

europeiske råd til høsten. 

– Dette er en bred pakke som videreutvikler eksisterende 

politikk. Det handler om EUs konkurranseevne, energisikkerhet 

og bærekraft, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens 

Institutt Per-Ove Eikeland, som deltok på CICEP og CREEs 

brukerkonferanse i april. 

– Det legges opp til betydelig høyere krav til utslippskutt 

fra sektorer som ikke er regulert gjennom kvotemarkedet, slik 

som transport. Mens kvotesektorene i inneværende periode 

er pålagt langt høyere kutt, vil de to sektorgruppene bli mer 

likestilt i krav fra 2020, sier Eikeland. 

Videre forteller han at kommisjonen foreslår at en 

markedsstabilitetsreserve erstatter ordningen med «backloading» 

som en mer permanent mekanisme for å motvirke 

kollaps i kvoteprisen, der overskytende kvoter vil bli dratt 

tilbake fra markedet. Selve fokuset i forslaget skiller seg også 

fra tidligere. 

– Før var det klima som stod i sentrum. EU skulle endre 

verden. Nå er det konkurranseevne i sentrum, sier CICEROforsker 

Elin Lerum Boasson. 

Om kommisjonens forslag går gjennom i Det europeiske 

råd, mener hun det er vanskelig å forutsi. Rådet baserer 

seg ikke bare på konsensus mellom medlemslandene, men 

Europaparlamentet i seg selv har også vetorett. 

– Parlamentet forventes å spille en viktig rolle, men det er 

en uforutsigbar joker. 

AV LAN MARIE NGUYEN BERG 

15

– Vi følger klimakunnskapen 

Hvilken påvirkning har FNs klimapanels rapporter 

på politikken? Det har ingen forsket på, før nå. 

LAN MARIE 

NGUYEN BERG 

kommunikasjonsassistent, 



(lan.marie.berg@cicero.oslo.no) 


FNs klimapanels oppgave er å være såkalt «politisk 

relevant, men ikke førende». Eller med andre ord, 

å produsere klimakunnskap som skal hjelpe politikerne 

i å ta gode beslutninger, uten å fortelle dem 

akkurat hvordan. Men i hvilken grad når panelet 

fram til beslutningstakerne og hva gjør disse med 

kunnskapen de får? Det skal et knippe forskere og 

kommunikasjonseksperter fra Polen, Storbritannia, 

Nederland, Spania og Norge finne ut av i et nytt 

europeisk forskningsprosjekt. 

– Vi «følger kunnskapen» fra publiseringen 

av den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel 

til politiske beslutninger og ser på hvordan 

enkelte nøkkelbudskap fra rapportene påvirker 

politiske beslutninger i ulike europeiske land, sier 

Asuncion St. Clair, prosjektleder og klimapanelforfatter. 

Liten kunnskap om nytteverdien 

Siden 1995 har tusenvis av forskere bidratt til en 

enestående dugnad, der verdens nyeste forskning 

på klimafeltet er blitt sammenstilt og sammenfattet 

i til sammen fem store hovedrapporter. FNs klimapanel 

er unikt. Aldri før har det foregått en slik 

storstilt sammenstilling av forskningen innenfor et 

så omfattende felt. Rapportene lages på oppdrag av 

verdens ledere og er ment å gi dem grunnlag for å 

ta ansvarlige og kunnskapsbaserte beslutninger på 

klimafeltet. 

FNs klimapanel eller Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 

er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens 

meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. 

Formålet er å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle 

endringer i jordens klima. Panelet er i ferd med å avslutte lanseringen av 

sin femte hovedrapport nå i 2014. Panelet kommer ikke med konkrete 

politiske forslag. Politikkutforming basert på panelets vurderinger er 

overlatt til FNs klimakonferanser og enkeltlandene. Klimapanelet ble 

tildelt Nobels fredspris for 2007. Kilde: Wikipedia 

– Likevel vet vi veldig lite om den faktiske 

påvirkningen dette arbeidet har på beslutningsprosesser, 

og nå haster det å finne ut hvordan vi skal få 

myndighetene, så vel som sivilsamfunn og næringslivet 

på alle nivåer til å forstå og handle basert på 

den kunnskapen vi har, sier St. Clair. 

Store forskjeller mellom land 

Det er store forskjeller i hvordan Klimapanelet og 

dets konklusjoner oppfattes i ulike sosiale og kulturelle 

kontekster. For eksempel førte det såkalte 

Climategate, hackingen av britiske klimaforskeres 

e-poster, til større mistro til klimaforskningen i 

USA enn i Tyskland, viser forskning. 

– I Norge kan fortellingen om det norske «oljeeventyret», 

men også en kultur for miljøengasjement, 

velferdsstaten og selvbildet som en global 

velgjører, påvirke hvordan vi oppfatter og vektlegger 

resultater fra klimaforskningen. Grunnen til 

at klimaforskningen står spesielt svakt i kullstaten 

Polen kan være at en omstilling vil være spesielt 

kostbar der, dette kombinert med en relativt liten 

risiko for konsekvenser av klima-endringene, 

forklarer Erlend Hermansen, forsker i prosjektet og 

doktorgradsstipendiat ved CICERO. 

16 


Kommunikasjon er sentralt 

Forskningsprosjektet ser på hvordan utvalgte politisk 

relevante funn fra FNs klimapanel blir presentert og 

oppfattet, og hvordan fortellingene om framtidens 

verden blir konstruert i ulike europeiske land. 

– Vi undersøker hvordan kunnskapen endrer 

seg fra hovedrapportene til sammendragene, hvilke 

temaer som løftes fram, hvordan og hvorfor. I tillegg 

ser vi på hva slags bevisste og ubevisste valg de 

som arbeider med å kommunisere rapporten, tar i 

denne prosessen, sier Hermansen. 

Kommunikasjonsaspektet er sentralt, og blant 

de norske samarbeidspartnerne er både forskere fra 

CICERO og professor i medievitenskap, Elisabeth 

Eide fra Høgskolen i Oslo og Akershus. 

– Folk flest henter informasjon om Klimapanelets 

femte hovedrapport gjennom mediene. 

Derfor mener vi det er viktig for panelet å vite hva 

mediene er opptatt av i dekningen av rapporten. 

Får Klimapanelet «hjelp» av pressen til å komme 

gjennom med det de selv synes er viktig, samsvarer 

interessene til forskerne og journalistene, og i 

hvilken grad forenkles budskapet av journalistene? 

Dette ser vi på i kartleggingen, sier Elisabeth Eide. 

– Vi ser blant annet på hvilke sjangre rapporten 

presenteres i – om det skjer som nyheter eller på 


kommentarplass – hvilke konkrete årstall journalistene 

nevner i sakene, hvem som får komme til orde 

og i hvilken grad mediene relaterer rapporten til 

andre samfunnsforhold, sier hun. 

– Kunstig skille 

St. Clair forklarer at skillet mellom såkalt «politisk 

relevant og politisk førende» legger til grunn en 

lineær forståelse av forholdet mellom forskning og 

politikk, der forskningen skjer separat fra beslutningsprosessene. 

– Dette er sjelden tilfellet. Klimaforskningen 

er generelt mer førende enn den påstår at den er, 

og det er ikke noe feil ved det. FNs klimapanel 

har skapt dette kunstige skillet for å bevare forskningens 

legitimitet og gir dermed ansvaret for 

«hva som faktisk skal gjøres» helt og holdent til 

beslutningstakerne, sier hun. 

Hun mener dette er paradoksalt, fordi det som 

må gjøres er klart dokumentert i forskningsresultatene 

– i alle fall «kombinert med en liten dose 

sunn fornuft og medmenneskelighet». 

– For eksempel: dersom konsekvensene av 

klimaendringene vil ramme de fattigste, så må vi 

selvfølgelig gjøre noe for å beskytte dem, poengterer 

St. Clair. 

PÅ KRYSS OG TVERS. 

Klimakunnskap blir ikke 

til i en rett linje og kan 

heller ikke formidles i 

en. Nå studerer forskere 

hva som egentlig skjer 

når rapportene til FNs 

klimapanel kommuniseres. 

Foto: Vironevaeh / Flickr 

17



GURI BANG 



Forskerens samfunnsrolle handler om å produsere kunnskap 

som skal være samfunnsnyttig, og dermed komme til 

nytte for beslutningstakere, forvaltningen, næringslivet og 

i den offentlige debatten generelt. Forskere skal levere saksspesifikk 

ekspertise og kunnskapsbaserte forslag til løsninger 

på samfunnsproblemer. Det er imidlertid viktig å ha en klar 

grensegang mellom å levere kunnskap og ekspertuttalelser, 

og å dyrke den potensielle påvirkningen forskningen kan ha 

på beslutninger. Faglig troverdighet og legitimitet må holdes 

i hevd. 

I Berlin i starten av april diskuterte representanter for verdens 

beslutningstakere delrapport tre av Klimapanelets femte 

hovedrapport. Diskusjonene rundt framstillingen av årsaker 

og drivere av utslipp og klimaendringer var hard. Det var stor 

uenighet om hvilke konklusjoner fra forskningen som skulle 

tas med i sammendraget for beslutningstakere. Årsaken til 

den harde diskusjonen er nettopp forskningens potensial 

for å legge føringer på hvilke beslutninger som er akseptable. 

Strategien for mange land i Berlin var å framheve de delene 

av rapporten som passer best for å fremme ønsket nasjonal 

politikk og egne posisjoner i de internasjonale klimaforhandlingene. 

I denne sammenhengen ble forskningens 

legitimitet satt på prøve, fordi viktige funn sto i fare for å bli 

kuttet ut fra sammendraget for å få det til å passe bedre til 

politikernes beslutningskontekst. 

Også i den nasjonale konteksten blir forskernes rolle som 

kunnskapsleverandør ofte utfordret av kryssende forventninger. 

På den ene siden er det en del av samfunnsoppdraget 

for forskerne å delta i den offentlige debatten for å dele sine 

funn og konklusjoner fra forskningen med flest mulig. Men 

på den andre siden: Ved å drive aktiv formidling risikerer 

forskerne å bli oppfattet som påvirkere i den offentlige 

debatten. Slik blir faglig troverdighet og legitimitet satt på 

prøve. Dette skjer typisk når forskere formidler kunnskap 

som ikke passer inn med tilhørerens/leserens forventninger. 

I USA har forskningsformidling som en markedsføringsstrategi 

for særskilte politiske synspunkt blitt mer vanlig de 

siste 30 årene. Effekten av slike strategier har vært stor, fordi 

den amerikanske politiske beslutningsprosessen er fragmentert 

og med mange deltakere som har behov for ekspertkunnskap 

for å kunne ta velfunderte beslutninger. En annen 

effekt er at tenketanker i større grad har blitt talerør for 

ideologiske standpunkt. Forskning fra disse tenketankene 

blir ikke lenger oppfattet som uavhengig. Dermed risikerer 

de på sikt å få mindre legitimitet i beslutningsprosessen. 

Men så har det vist seg at amerikanske politikere ofte ønsker 

å kunne støtte seg på ekspertuttalelser som støtter opp om 

egne standpunkter. Tenketankene har fått en rolle som leverandører 

av slike partsinnlegg. Denne trenden har utviklet 

seg i takt med at amerikansk politikk har blitt mer polarisert 

mellom demokrater og republikanere. Tenketankenes rolle 

som partsaktører er en trend som kan føre til at eksperters 

rolle i amerikansk politikk generelt blir svekket, fordi de får 

mindre legitimitet og troverdighet. 

Idealet for forskningen er at den skal være samfunnsnyttig 

og bidra til å løse utfordringene verden står overfor. 

Hvordan vi formidler forskningsresultater er ikke fritt for 

utfordringer. Forskere, politikere og andre samfunnsaktører 

må være seg bevisst hvilken rolle forskningen helst skal spille 

i samfunnsdebatten. Vitenskapelig troverdighet og legitimitet 

må opprettholdes. Svekkes disse, svekkes også over tid 

ekspertenes rolle i beslutningsprosessen. Beslutningstakere 

trenger kunnskapsbasert informasjon for å kunne ta veloverveide 

beslutninger. 

Kristin Aunan 

Guri Bang 

As bjørn Aa heim 


medarbeidere i CICERO aktuelle 


18 


Ungdom for klima: 

En latent kraft? 

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft etterspør mer ungdomsengasjement i klimasaken. 

Forskningsprosjektet Voices of the Future viser at mange ungdommer trenger 

informasjon, praktisk erfaring og støtte for å engasjere seg. 

MILDA JONUSAITE 

NORDBØ 

forskningsassistent, 

Institutt for sosiologi og 

samfunnsgeografi, UiO 

(m.j.nordbo@sosgeo.uio.no) 

– Ungdom i dag er ikke så engasjert i miljøspørsmål, 

som jeg følte at de var sent på 80-tallet, sa klimaog 

miljøminister Tine Sundtoft 11. november, 2013. 

Ungdom på sin side ønsker reelle påvirkningsmuligheter 

og inkludering i beslutningsprosesser, viser 

foreløpige funn fra forskningsprosjektet Voices of 

the Future ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 

på Universitetet i Oslo. 

Engasjement for framtiden? 

Sundtoft har rett i at ungdomsengasjementet for 

klimasaken har sunket i Norge. Spesielt siden 2009, 

da klimatoppmøtet var i København, har prioriteringen 

av klima blant ungdom gått ned. Ungdom 

plasserte klima som nest viktigste sak på en prioriteringsliste 

i 2009, men prioriterte klima som nr. 

11 i 2011, ifølge TNS Gallups klimabarometer. 

– Klimaendringer er ikke en del av hverdagsbekymringene 

til ungdommene vi har snakket med. 

De føler at klimaproblemene ikke påvirker deres 

liv, men har kunnskap om dem og hvordan de 

manifestes andre steder i verden, sier Elin Selboe, 

postdoktor og deltaker i prosjektet. 

Guro Ødegård og Frode Berglund (2008) hevder 

at ungdommer har lettere for å engasjere seg i 

Forsker på ungdommens engasjement 

Prosjektet Voices of the Future ved Universitetet i Oslo studerer norsk 

ungdoms visjoner for framtiden i en tid med klimaendringer. Prosjektet 

vil finne ut av hva ungdom tenker om framtiden, om de kjenner til og blir 

engasjert av klimaendringene, og hvordan de eventuelt handler, føler 

medansvar og forsøker å påvirke framtiden og sin samtid. 

Professor Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo, prosjektleder. 

Postdoktor Elin Selboe ved Universitetet i Oslo. 

Professor Brownyn Hayward ved Canterbury University, New Zealand. 

Foreløpig datagrunnlag: 

19 fokusgrupper i Oslo, Bodø, Ålesund, Trondheim, Kristiansand og Bergen, 

hvor de har snakket med 123 ungdom i alderen 13–19 år. 

21 individuelle intervjuer med medlemmer og ledere i politiske organisasjoner 

og miljøorganisasjoner. Ungdommene er mellom 15 og 30 år. 

konkrete saker som de kan relatere til egne liv. Ifølge 

Ketil Skogen (2001) beskriver mange ungdommer 

at de opplever et stort gap mellom den globale klimatrusselen 

og deres lokale hverdag. Eivind Trædal 

har tidligere vært aktiv i Natur og Ungdom og mener 

det er viktig for miljøorganisasjoner å plassere klima 

lokalt, gjøre det håndgripelig og synlig for unge folk. 

– Det er vanskelig å engasjere seg i noe du ikke 

ser eller ikke forstår godt der du bor, sier Trædal. 

Derfor anbefaler Ann Nilsen (1999) at klimaendringene 

framstilles som noe relevant for unges 

hverdagsliv og framtid. Dette er det lurt å kombinere 

med løsningsorienterte framtidsutsikter, slik 

at det utvikles en viss optimisme som motiverer 

handlekraft, viser en forskningsartikkel av Maria 

Ojala i Environmental Education Research (2012). 

Tre kriterier for engasjement 

Ungdomsengasjement oppstår ikke i et vakuum. 

Ungdom behøver en viss struktur som muliggjør et 

potensielt engasjement. Resultatene fra Voices of 

the Future viser at ungdom behøver læring, erfaring 

og støtte for å utvikle og opprettholde engasjement. 

Trenger informasjon 

Tilgang til kunnskap formidlet på en forståelig 

måte, er første steget for mulig engasjement. 

Ungdom trenger teoretisk kunnskap om deltakelse, 

politikk og klimaendringer fra både skole og organisasjoner. 

De trenger også informasjon om hvor 

og hvordan de kan være aktive. 

– Mange ungdommer vi har snakket med, etterspør 

informasjon om hvordan de kan engasjere seg 

og bidra i saker som interesserer dem, sier Selboe. 

Erfaring fostrer engasjement 

Muligheten til å prøve ut et engasjement fører 

ofte til en interesse for å delta videre. Å se hvordan 

andre i ungdommenes liv deltar og er aktive, gir 

også viktig læring. Erfaringer og opplevelser er derfor 

et viktig ledd i å gi ungdom praktisk kunnskap 

om naturen, samfunnet og politikk. 


19

UNDERSKRIFTS- 

KAMPANJE. Fra 

høyre, Ingrid Verne 

fra Changemaker og 

Ingrid Næss-Holm 

fra Kirkens Nødhjelp 

overrekker 2221 

underskrifter til 

Tine Sundtoft for 

at hun skal legge 

penger på bordet til 

tilpasningsfondet 

Warszawa 2013. 

Underskriftsaksjonen 

førte til at Sundtoft ga 

15 millioner kroner til 

fondet. 

Foto: Vilde Blix Huseby 

– Her er det viktig at ungdom får prøve ut deltakelse 

i samfunnet både gjennom formelle kanaler 

som skole, organisasjoner og lokaldemokratiet, 

men også gjennom familie, venner og andre i lokalmiljøet 

som er en del av deres hverdag, sier Selboe. 

Ungdom som engasjerer seg, har gjennom 

barndommen hatt mange naturopplevelser med 

familien og deltatt i diskusjoner om politikk og 

tidsaktuelle saker hjemme. Selboe forteller videre at 

den aktive ungdommen gjennom politisk arbeid og 

organisasjonsarbeid og deres sosiale nettverk, har 

opplevd at deres innsats og engasjement har blitt 

satt pris på og ført til endring. De mener derfor at 

de har mulighet til å påvirke. 

– De aktive ungdommene hadde dermed en 

positiv erfaring, der deres engasjement resulterte 

i følelsen av at deres innsats nytter, påpeker Elin 

Selboe. 

Støtte og motivasjon 

Å få støtte og motivasjon er svært viktig, ikke 

bare for at ungdom skal tørre å engasjere seg, men 

for at engasjementet skal vedvare. Ungdommene 

ønsker at politikere skal ta ansvar og handle 

for å redusere klimaproblemene. De ønsker å 

få flere muligheter til deltakelse, støtte for sitt 

engasjement og reell innflytelse ved å bli inkludert 

i beslutningsprosesser. Det betyr at deres syn og 

interesser bør tas på alvor, utvikles og støttes i 

lokaldemokratiet, skoler og nabolag. Familier og 

vennenetteverk er også viktige for ungdom. Disse 

aktørene har alle ansvar for å støtte unge når de 

forsøker å skape endring. 

– Våre funn viser at ungdommens engasjement 

er avhengig av både sosial, organisatorisk og politisk 

respons på innsatsen, sier Selboe. 

Ingrid Verne leder ungdomsorganisasjonen 

Changemakers politiske utvalg for klima og miljø 

og representerer norsk ungdom i FNs klimaforhandlinger 

som delegat for Norges barne- og 

ungdomsorganisasjoner (LNU). Hun kjemper 

blant annet for at ungdom skal få reell påvirkning i 

beslutningsprosesser. 

– For at flere ungdommer skal engasjere seg 

i klimaog miljøspørsmål, er det viktig at vi blir 

inkludert i alle beslutningsprosesser, slik at vi får en 

reell mulighet til å påvirke beslutninger der de blir 

tatt. Når ungdom ikke blir inkludert, kan det føre 

til at mange føler at det ikke nytter å engasjere seg, 

påpeker Verne. 

Voices of the Future viser til et bredt engasjement 

blant norske ungdommer i miljøbevegelsen. 

– De jobber ikke bare for klima, men også for å 

bli tatt på alvor, ofte grunnet statusen som «ung». 

Aktiv ungdom gjør en innsats for å få lov til å 

komme med innspill, for å være den ressursen de 

faktisk er, i prosesser der vedtak tas. De bruker mye 

av sin tid på å kjempe for å få lov til å skape endring, 

heller enn faktisk å skape endring, sier Selboe. 

Stort potensial 

Hvis det er et politisk ønske om å se mer ungdomsengasjement, 

viser tidlige funn fra Voices of 

the Future at det er nødvendig at ungdom lærer, 

erfarer og får den støtten de trenger. Dette krever 

at det aktivt skapes muligheter for å forvandle det 

som ligger latent i dagens unge, til en ressurs for 

både ungdommen selv, samfunnet og for klimaet. 

20 


Følg oss på nett 

Dette er siste regulære nummer av KLIMA du leser på papir. 

Nå blir vi digitale. På nett når vi raskere ut til flere lesere med bedre 

og mer relevant innhold. I høst lanserer CICERO nye nettsider, der 

magasinet KLIMA får en framtredende plass. Samtidig slutter vi å sende 

ut bladet med posten. Registrer deg på www.cicero.uio.no/klima 

og hold deg oppdatert om klimaforskning. 


@CICERO_klima

Utfordrende tilpasning 

i nord 

Lengre vekstsesong, kortere skisesong og ambisiøse klimapolitiske tiltak er noe av 

det befolkningen i Nord-Norge kan vente seg i framtiden. 






– Tilpasningsevne er den kapasiteten samfunn 

eller enkeltpersoner har til å håndtere endring, 

sier Ingrid Bay-Larsen, forsker ved Nordlandsforskning. 

– Denne tilpasningskapasiteten skapes på det 

enkelte stedet, i samspill mellom kunnskap, kreativitet, 

sosiale nettverk, penger og naturressurser, sier 

hun, mens hun manøvrerer oss ned Europavei 10 i 

Lofoten. 

Utenfor bilen suser et landskap bestående av 

steile fjell, mørke fjorder, fiskevær og bondegårder 

forbi. Ingrid Bay-Larsen er på feltarbeid med 

forskningsprosjektet CAVIAR II for å intervjue 

representanter for ulike utmarksnæringer: 

– Vi kartlegger hvilke økosystemtjenester folk 

i utmarksnæringen benytter seg av. Vi vil finne ut 

om de har opplevd endringer i økosystemet i de 

siste tiår, hvordan de tilpasser seg endringer nå eller 

i framtiden, hva som hindrer og hva som muliggjør 

tilpasning, samt hva de tenker om endringer i klima 

og rammebetingelser, sier hun. 

Lever av naturen 

I Lofoten har folk levd av naturen i tusenvis av år. 

Vi passerer vikingsetet Lofotr i Borg, med det iøynefallende 

høvdinghuset på toppen av en åskam. 

Høvdinghuset er en rekonstruksjon og en populær 

turistdestinasjon. Vi passerer rorbuer, med varme i 

gulvet og inkludert bredbånd. Også disse er kopier, 

som tjener et annet formål enn hva originalene var 

ment til. 

– Økosystemtjenester er tjenester og goder vi får 

fra naturen. Flere av disse er i utgangspunktet gratis 

tilgjengelige, men de utgjør samtidig en viktig del 

av det økonomiske grunnlaget for flere næringer. 

Vi vil finne ut hva som er konsekvensene for samfunn 

i Nord-Norge når det skjer endringer i disse 

økosystemtjenestene, sier Bay-Larsen. 

Vi ankommer fiskeværet Ballstad, hvor all 

tranen i de grønne flaskene til Møllers kommer fra. 

Her tar vi inn for natta på Hattvika Lodge – Ski 

and Fishing, et konsept som henvender seg til folk 

som ønsker en aktiv ferie, med ski- og fisketurer. 

Akkurat nå er imidlertid huset befolket av forskere 

på feltarbeid. Deriblant Halvor Dannevig, 

doktorgradsstipendiat, geograf og forsker ved 

Vestlandsforskning i Sogndal. I løpet av de siste 

dagene har han intervjuet bønder, turistguider 

og lokalpolitikere, som alle på forskjellige måter 

benytter seg av og baserer sin virksomhet på det 

som økosystemet tilbyr dem. 

– Blant de økosystemtjenestene som benyttes 

i Lofoten, er beitemark den desidert viktigste, 

men landskapet her er også viktig for friluftsliv og 

turisme, og lokalbefolkningen driver jakt, plukker 

bær og driver skogbruk, sier Dannevig. 

Endringer i økosystemet medfører endringer i 

hvilke tjenester systemet kan levere. Sagt litt enkelt 

kan ikke fjellene levere skiturer dersom snøen 

forsvinner, og havet kan ikke levere fisketurer hvis 

fisken forsvinner. Da måtte Hattvika Lodge funnet 

på noe annet å friste kundene sine med. 

– Ved å kartlegge hvilke økosystemtjenester 

forskjellige næringer benytter seg av, kan vi også 

gjøre oss et inntrykk av hvilke deler av driften som 

er mest utsatt for endringer, og hvor godt rustet de 

er til å tilpasse seg disse, sier Dannevig. 

Mildere og våtere 

På kontorene til CICERO Senter for klimaforskning 

i Oslo sitter biolog og klimaforsker Bob van 

Oort. Mens kollegaene hans er i felt i Lofoten, 

sitter han foran en datamaskin og puncher inn tall. 

– Vi vet etter hvert mye om hvordan klimaet vil 

endre seg i framtiden. Avhengig av hvilket utslippsscenario 

vi kommer til å følge, vil vi i Arktis forvente 

opptil en måned lengre vekstsesong og inntil 

tre måneders reduksjon i snødekke, sier van Oort. 

Klimamodeller gir noen svar på hvilke endringer 

i nedbør og temperatur vi kan forvente oss 

22 


VARM VELKOMST. En 

bonde på den værbitte 

Sørøya i Finnmark tar 

imot CAVIAR-II forskere 

på feltarbeid. 


de neste femti til hundre år. Generelt kan vi si at 

Nord-Norge blir våtere og varmere. 

For bønder kan klimaendringene gi konsekvenser 

i form av lengre innhøstingssesong, samtidig 

som mer nedbør betyr at veier og annen infrastruktur 

som bøndene er avhengige av, blir mer utsatt 

for erosjon. Økt ising kan gi skader på planter og 

jord og gjør det vanskeligere for reinsdyr å grave seg 

ned i snøen til beite. 

Høyere temperaturer kan også føre til at 

utmarka gror igjen, noe som gjør den til vanskelig 

beite for sau og reinsdyr. Gjengroing av utmarka 

kan også få konsekvenser for dem som livnærer seg 

av turisme, ettersom busker og trær stjeler utsikten 

og hindrer framkommelighet for fotturister. 

– Hvilke konsekvenser endringene får for dem 

som bor og lever i Arktis, avhenger av hvilken tilknytning 

de har til naturen. Modeller kan beregne 

sannsynligheten for hvordan temperaturendringer 

vil påvirke vekstsesong, bærvekst, nedbørsmønstre 

og fiskebestandsstørrelse, men for å forstå hvordan 

folk forholder seg til sine omgivelser, hva som er 

viktig for dem og hvor rustet de er for endring, må 

vi ut og snakke med folk, sier van Oort. 


23

Konsekvensene 

av politikk 

Det er ikke bare konsekvensene av klimaendringer som kan føre til endringer i tjenestene 

økosystemet leverer. Endringer i arealbruk og ikke minst politiske vedtak har også 

konsekvenser. 


HALVOR DANNEVIG 

geograf, Vestlandsforskning 







– Bønder føler seg mer sårbare for politikk enn for 

klimaendringer, sier forsker ved Nordlandsforskning 

i Bodø, Grete Hovelsrud, prosjektleder for 

CAVIAR II. 

Hun forklarer at klimaendringene oppfattes å 

ligge langt fram i tid, mens politikk utformes fra 

dag til dag og har mer umiddelbare konsekvenser 

for folks hverdag. Men skal Norge oppfylle sine 

klimaforpliktelser og kutte i klimagassutslipp, 

trengs det også en offensiv klimapolitikk. 

– Derfor ønsker vi å finne ut hvor tilpasningsdyktige 

folk er til slik politikk, og hvorvidt politikken 

som utformes, gjør lokalsamfunn i Arktis mer 

eller mindre i stand til å tilpasse seg de endringene 

som kommer, sier Hovelsrud. 

Rekruttering og subsidier 

På Uttakleiv i Lofoten treffer forskerne sauebonden 

Ivar Andersen. Han har registrert at klimaet 

har endret seg: 

– Før var det slik at snøen trakk seg langsomt 

tilbake oppover i fjellsidene gjennom hele sommeren. 

Det ga hele tiden ferske skudd og nytt gress der 

snøen forsvant, sier Andersen. 

Sauene hans beiter i fjellsidene bak gården hans 

på Lofotens ytterside. Her er det et mildt klima 

som er blitt enda mildere de siste årene, uten at han 

anser det som et stort problem foreløpig. 

– Rekruttering og nedleggelser er det store 

problemet i næringen, sier han. 

Lenger nord treffer de en belgier som ser lyst 

på framtiden. I Hammerfest kommune er antallet 

gårdsbruk redusert fra 36 til fem siden 1986. Hit 

har Adrian Smies kommet for å etablere seg som 

sauebonde på den forblåste Sørøya. 

Han har 170 sauer og utvider nå med nytt fjøs. 

Det er stor variasjon i været gjennom året og mellom 

årene på Sørøya. Mest avgjørende er hvor mye 

gress de får dyrket som fôr til sauene. 

Klimaendringene kan gi varmere somre, mer 

nedbør og lengre vekstsesong, og alt kan bidra 

positivt til gressproduksjonen. Men for mye 

nedbør er ikke bra, da får de problemer med innhøstingen. 

– Vi ser lyst på framtiden, bare vi beholder 

dagens landbrukssubsidier, sier Smies. 

24 


Forskning eller politikk? 

De fleste oppfatter Klimapanelets sammendrag for beslutningstakere som en vitenskapelig 

sammenfatning av den underliggende rapporten, men få er klar over hvilken 

innflytelse myndighetene har over framstillingen av dokumentet. Er sammendraget for 

beslutningstakere i ferd med å bli et sammendrag av beslutningstakere? 

GLEN PETERS 


(glen.peters@cicero.oslo.no) 

FNs klimapanel offentliggjorde nylig den tredje delrapporten 

av sin femte hovedrapport om tiltak og virkemidler 

for å redusere klimagassutslipp. Rapporten er et omfattende 

stykke arbeid gjennomført av 235 forfattere. Den strekker 

seg over 2000 sider med 10 000 referanser. Den favner bredt, 

selv om den på ingen måte er dekkende. Likevel, den gir et 

utmerket overblikk over litteraturen på feltet. 

Det to tusen sider lange hoveddokumentet er for tettpakket 

med informasjon for de aller fleste lesere, hvilket gjør 

det tretti sider lange sammendraget for politikere og beslutningstakere, 

«Summary for Policymakers» (SPM), til den 

mest tilgjengelige og innflytelsesrike delen av rapporten. 

Sammendraget for politikere utarbeides av forskerne og 

inkorporerer kommentarene som kom inn fra andre forskere 

og beslutningstakere under den åpne høringsprosessen. Deretter 

diskuterer forskere og beslutningstakere dokumentet 

bak lukkede dører, setning for setning. Dette er en diskusjon 

som forskerne ikke alltid kommer seirende ut av. 

Klimaforhandlingene har nå blitt synlig i SPM-prosessen. 

Under årets diskusjon mellom beslutningstakere og forskere 

i Berlin ble flere figurer og store deler av teksten fjernet. 

Dette skjedde ikke av vitenskapelige hensyn, men fordi 

enkelte land fryktet at teksten kunne påvirke klimaforhandlingene. 

Å fjerne konklusjoner om forskjeller i utslippsveksten 

mellom ulike regioner kan utvilsomt påvirke klimaforhandlingene. 

Deltakere i det offentlige ordskiftet leser sjelden 

hele rapporten, og mange forholder seg kun til sammendraget, 

i den tro at dette inneholder de viktigste poengene. Og 

forhandlere kan nå henvise til sammendraget og argumentere 

for at det ikke er konsensus rundt deler av forskningen. 

Dette kan til sjuende og sist resultere en i svakere avtale. 

Alt som står i sammendraget, har dekning i den underliggende 

rapporten. Men hva som ikke blir tatt med, er også 

viktig. Ettersom SPM-prosessen er basert på konsensus, kan 

enkeltland trenere prosessen fram til krav om å stryke tekst 

blir akseptert – i praksis et veto. 

En god del land bruker sin innflytelse til å gjøre sammendraget 

tydeligere og mer relevant. Men i Berlin utnyttet 

enkelte land denne innflytelsen til å beskytte nasjonale interesser. 

Dette har fått enkelte til å påpeke at SPM-prosessen 

skaper en uløselig interessekonflikt. I Berlin minnet noen av 

delegatene om at «vi er her for å lage et sammendrag for – 

ikke av – beslutningstakere». 

Heldigvis er ikke det tekniske sammendraget gjenstand 

for samme forhandlingsprosess, og stadig flere påpeker at 

dette dokumentet gir et riktigere bilde av forskningen på 

utslippsreduserende tiltak. 

KOMMENTAR 

REDIGERING. Kampen om formuleringene 

i sammendraget 

for beslutningstakere kan gå 

hardt for seg. Saudi Arabia, 

Quatar, Egypt og Venezuela 

ville slette setningen til 

venstre i sin helhet. Tyskland, 

Storbritannia, Norge, Nederland, 

Belgia, Luxembourg og 

Canada protesterte, mens USA 

syntes det var fair å henvise til 

forskningen. Kompromisset ble 

å fjerne ordene «significant» 

og «at negative social cost». 

Illustrasjon: CICERO 


25

Feltdata viktig for 

antarktiske snømodeller 

I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel er det stor usikkerhet rundt hvordan den 

antarktiske innlandsisen påvirker den globale havnivåstigningen. En del av usikkerheten 

skyldes mangelfull kunnskap om isens totale massebalanse på hele Antarktiskontinentet, 

altså isen både på innlandet og langs kysten. 

ANNA SINISALO 

glasiolog, Universitetet i Oslo, 

Institutt for geofag 

(a.k.sinisalo@geo.uio.no) 

KIRSTY LANGLEY 

glasiolog, Universitetet i Oslo, 

Institutt for geofag 

(kirsty.langley@geo.uio.no) 

ELISABETH 

ISAKSSON 

glasiolog, Norsk 

Polarinstitutt, Tromsø 

(elisabeth.isaksson@npolar.no) 

Mangler bakkemålinger 

Grunnen til at det finnes lite kunnskap om isens 

totale massebalanse, er at det finnes relativt få 

studier av isen i disse enorme og ofte utilgjengelige 

områdene i Antarktis. 

I store deler av Antarktis er det aldri foretatt glasiologiske 

undersøkelser, og derfor er det fortsatt 

stor usikkerhet rundt estimatene av istapet. 

En viktig parameter for å estimere den totale 

ismassebalansen er å regne ut isoverflatens massebalanse 

(SMB). Antarktis er per definisjon en 

ørken: Det snør veldig lite, bare noen få centimeter 

per år, og luften er kald med begrenset fuktighet. 

Langs kysten er temperaturen høyere og det snør 

mer, gjerne mer enn en meter hvert år. 

Is «transporteres» fra innlandet 

til kysten 

Klimatiske endringer som skjer i kystområdene, 

har stor innvirkning på den totale ismassens 

«budsjett». I et varmere klima vil trolig et økende 

snøfall på innlandsisen i Antarktis dempe den globale 

havnivåstigningen. I Antarktis skjer det nesten 

ingen issmelting på overflaten, men områdene 

tappes likevel for store mengder av is ved at isen 

transporteres ut til kysten, hvor den kalves til havet. 

Slik oppstår et istap, og jo raskere istransporten 

foregår, jo mer is forsvinner ut i havet. 

Samspillet mellom isen og havet 

I en ny studie, som bygger på SMB-data hele 26 år 

tilbake i tid, fra 1983 til 2009, og med årlig variabilitet 

siden 2010, har glasiologer studert ismassen 

på Fimbulisen, en av de største isbremmene i 

Øst-Antarktis. I studien ble det benyttet en kombinasjon 

av forskjellige feltmetoder, både radar, 

iskjerne- og stakemålinger. Studien har som mål å 

forstå samspillet mellom innlandsisen i Antarktis 

og havet under og rundt Fimbulisen. 

Figur 1. Kart over 

Fimbulisen. Overflatemassebalanse 

(SMB) målt med radar 

(linjer) og fra firnkjerner 

(prikker). 

Figur 2. Radarmålinger 

fra beltevogn 

i Antarktis. 

Foto: Tore Hattermann/ 


26 


Figur 3. Typisk radarprofil mellom to iskjerner. Den grønne linjen viser et snølag som er 26 år gammelt, bestemt utifra iskjernedata. 

Variasjon i lagets dybde viser langtids SMB langs profilen. 

Isbremmens nøkkelrolle 

Isbremmer flyter på havet, og de bidrar ikke direkte 

til havnivåstigningen, men deres rolle i stigningen 

er likevel sentral på grunn av den stabiliserende 

effekten de har på innlandsisen. 

Reduksjon av en isbrem fører til at mindre is 

bremser isbevegelsen mot havet, noe som resulterer 

i at breene glir raskere utover. Denne dynamiske 

reaksjonen gir en reduksjon av istykkelsen på 

nærliggende isbreer oppstrøms, og dette er svært 

aktuelt, fordi mange av isbremmene i Antarktis de 

siste årene er betraktelig redusert i tykkelse og har 

kollapset. En kollaps av isbremmer kan altså føre til 

økt transport av ismasse fra land og ut i havet, og 

resultere i økning av det globale havnivået. 

Trenger kombinerte målemetoder 

I vår studie fant vi at variasjonen i gjennomsnittlig 

årlig SMB kan være opp til 90 prosent, og av den 

grunn kan kortsiktige målinger være misvisende 

som klimaindikator. De største forskjellene 

mellom tidligere modellresultater og våre målte 

SMB-verdier vises i området der isen renner ut i 

havet, der det er store topografiske gradienter og 

sterk katabatisk vind (fallvind). Det knyttes store 

utfordringer til å beskrive de fysiske prosessene til 

SMB i nærheten av fjell og bratte hellinger med 

lavoppløselige modeller, og det igjen kan gi en 

underestimering av SMB over store områder med 

høye topografiske gradienter, som for eksempel på 

kantene av Øst-Antarktis-platået. 

Resultatene av vår forskning understreker viktigheten 

av å bruke en kombinasjon av bakkebasert 

validering av data med regionale klimamodeller og 

fjernmåling over en relevant tidsperiode for å fylle 

hullene i dette puslespillet og for å oppnå et pålitelig 

estimat av SMB for hele Antarktis. 

— I Antarktis skjer det nesten ingen 

issmelting på overflaten, men 

områdene tappes likevel for store 

mengder av is 

Mer om studiet 

• Sinisalo, A., H. Anschütz, A. T. Aasen, K. Langley, A. von 

Deschwanden, J. Kohler, K. Matsuoka, S.-E. Hamran, M.-J. 

Øyan, E. Schlosser, J. O. Hagen, O. A. Nøst and E. Isaksson, 

2013. Surface mass balance on Fimbul ice shelf, East 

Antarctica: comparison of field measurements and large-scale 

studies. Journal of Geophysical Research: Atmospheres, vol. 

118, 1–11. 


27

Isobservasjoner 

– hva er nytt? 

Kapittel 4 i den nye IPCC-utredningen 

i arbeidsgruppe 1, sett med norske øyne. 

SEBASTIAN GERLAND 


Framsenteret, Tromsø 

(sebastian.gerland@npolar.no) 

JON-OVE HAGEN 

Institutt for geofag, 


(j.o.m.hagen@geo.uio.no) 

JAN-GUNNAR 

WINTHER 


Framsenteret, Tromsø 

(jan.gunnar.winther@npolar.no) 

GEIR MOHOLDT 


Framsenteret, Tromsø, 

Institute of Geophysics and Planetary 

Physics, Scripps Institution 

of Oceanography, La Jolla, USA 

(moholdt@npolar.no) 

Isobservasjoner er en nøkkel for å øke forståelsen 

av klimasystemet. Observasjonsdata anvendes for 

å registrere endringer i klimasystemet på ulike 

skalaer i tid og rom og for å forstå klimaprosesser 

bedre, blant annet gjennom å teste hypoteser. Endringer 

i kryosfæren (områder på kloden hvor snø, 

is og frostprosesser dominerer landskapet) påvirker 

også andre deler av klimasystemet, økosystemet og 

samfunnet. 

Den nye, femte rapporten fra FNs klimapanel 

(IPCC) gir en bred oversikt over det vitenskapelige 

grunnlaget (arbeidsgruppe 1), klimakonsekvenser 

(arbeidsgruppe 2) og tiltak (arbeidsgruppe 3). Det 

fjerde kapittelet i delrapporten fra arbeidsgruppe 

1 handler om snø- og isobservasjoner på land og til 

havs, det vil si observasjoner av isbreer, innlandsis 

(Grønland og Antarktis), snødekke, permafrost, 

is på innsjøer og elver og havis. Det er et spesielt 

— Endringene beskrevet 

i forrige rapport har blitt 

forsterket 

fokus på nye funn siden den forrige, fjerde IPCCrapporten, 

som kom ut i 2007. Det som er skrevet 

i rapporten, er basert på fagfellevurderte artikler i 

vitenskapelige tidsskrifter. De nyeste funn som er 

tatt med er fra tidlig 2013. Hovedfunnene finnes 

også i mer komprimerte versjoner, blant annet i 

sammendragskapitler og i en egen delrapport som 

heter «Summary for Policymakers». Her skal vi 

se spesielt på isobservasjonskapittelet i lys av norsk 


Hva er nytt? 

Med første øyekast ser resultatene kanskje ikke så 

annerledes ut enn i den forrige IPCC-rapporten. 

Men ser man nærmere på det, blir det tydelig at 

endringene beskrevet i forrige rapport har blitt 

forsterket, og at det statistiske grunnlaget for funn 

og konklusjoner er sterkere. Mange av hovedkonklusjonene 

i IPCC-rapporten er formulert med 

ordene «very likely» (svært sannsynlig) og «very 

high confidence» (svært høy tillit). Et eksempel 

på det er de nyeste konklusjonene om nedgangen 

av havisutbredelse og andel flerårshavis i Arktis. 

Lengre tidsserier og ny teknologi (for eksempel de 

nye satellittene ICESat og CryoSat-2 for måling 

av høydeendringer) gir et bedre grunnlag for å si 

noe om endringene, spesielt i polarområder som er 

vanskelig tilgjengelige. Det internasjonale polaråret 

28 


(IPY) 2007–2008 har også medført en betydelig 

økning i feltobservasjoner, og mange nye publikasjoner 

kom ut takket være IPY. 

Havis 

Det har blitt observert en fortsatt sterk reduksjon 

av isutbredelse i Arktis siden den forrige hovedrapporten, 

og i somrene 2007 og 2012 ble det satt 

nye rekordminima. Det er svært sannsynlig at 

isutbredelsen (årsmiddel) har gått ned mellom 

3,5 og 4,1prosent per tiår mellom 1979 og 2012. 

Også tykkelsen og alderen på havisen i Arktis 

har blitt redusert. Med ulike målemetoder kom 

man fram til at den gjennomsnittlige tykkelsen av 


vinterhavisen i Arktis minket med 1,3 til 2,3 meter 

mellom 1980 og 2008. Det er framvist positive 

trender med høyere isdrifthastighet og økt lengde 

av smeltesesongen. I Antarktis derimot ser man 

en svakt stigende trend (1,2–1,8 % per tiår) i den 

totale havisutbredelsen mellom 1979 og 2012. Det 

forskes på å finne ut mer om mekanismene bak det. 

Fordeling av land og hav er helt forskjellig i Arktis 

og Antarktis, og i tillegg kan landismassene og 

isbremmer påvirke havisen. Det er også regionale 

forskjeller i havisutviklingen i Antarktis, noe som 

kan forklares med endringer i atmosfæresirkulasjonen 

rundt kontinentet. 

NØKKEL. Observasjoner 

av ulike deler 

av kryosfæren, her 

isfjell fra Grønland og 

havis i Framstredet, 

er en nøkkel for å øke 

forståelsen av det 

globale klimasystemet. 

Foto: Angelika Renner, 


29

Innlandsis, breer, snø, havnivå 

Man har observert at vintersnødekket på den nordlige 

halvkule har blitt redusert, og at temperaturen 

i permafrosten har økt. Langtidsmålinger av lokale 

isbreer viser økte massetap i de fleste deler av 

verden, men det har inntil nylig vært svært usikkert 

hvor mye breene som helhet har bidratt til havnivåendringer, 

siden det er en undervekt av målinger 

fra de største breene i Arktis og sentral-Asia, samtidig 

som de ikke har vært fullstendig kartlagt. 

Ved hjelp av en global kartlegging og analyse av 

satellittaltimetri (høydeendringer) og gravimetri 

(masseendringer) har det blitt fastslått at minkende 

breer bidro med nesten en tredjedel (cirka 

0,7 mm/år) av den observerte stigningen i havnivå 

mellom 2003 og 2009. Det er omtrent likt med 

det totale bidraget fra de mye større innlandsisene 

— Det har vært en klar akselerasjon 

i massetapet fra Grønland 

Fakta 

i Grønland og Antarktis, hvor lignende satellittmålinger 

har gjort det mulig å si at Antarktis har 

hatt et signifikant massetap (hovedsakelig fra vest- 

Antarktis) og at det har vært en klar akselerasjon i 

massetapet fra Grønland, spesielt i de siste årene. 

Alle disse observasjonene er viktige for å kalibrere 

og forbedre de numeriske modellene som brukes til 

å estimere framtidige havnivåendringer etter gitte 

klimaog utslippsscenarioer. 

Hvordan er norsk forskning 

representert? 

Ulike resultater fra norsk forskning er gjengitt i 

dette kapittelet, både for is på land og til havs. Ett 

eksempel er nye resultater fra norsk breforskning 

på Svalbard. Her har årlige målekampanjer på 

bakken og fra fly blitt brukt til å validere høydedata 

fra altimetrisatellitter. Man har klart å 

beregne hvor mye Svalbards breer som helhet har 

IPCC AR5 er en utredning fra FNs klimapanel om den nyeste forskningen 

(fagfellevurderte publikasjoner, frist tidl. 2013) innenfor fagfeltet. Se 

http://www.ipcc.ch og artikler i Klima 5-2013. Alle delrapporter som er kommet 

ut, kan lastes ned som pdf-filer. J.-G. Winther er en av hovedforfatterne 

i innledningskapittelet til delrapport WG1 av IPCC AR5. S. Gerland, J.O. Hagen 

og G. Moholt er bidragsytere i kapittel 4 av samme delrapporten. 

bidratt til havnivåendringer over de siste tiårene. 

Metodikken har senere blitt anvendt over større 

breområder andre steder i verden, og sammen med 

gravitasjonsdata fra GRACE-satellitten har dette 

gitt et mye bedre grunnlag til å bestemme breers 

bidrag til havnivåendringer. Et annet eksempel på 

norske bidrag er observasjoner av havisendringer i 

Barentshavet og i Framstredet: Reduksjon av havistykkelse 

i Barentshavet ved Hopen og omfanget 

av iseksport fra Polhavet gjennom Framstredet er 

viktige temaer, der nye data fra lange tidsserier og 

moderne observasjonsverktøy gir oss ny innsikt. 

Det siteres også norsk forskning på albedo 

tilbakekoblingsmekanismen, og på havisendringer 

lenger tilbake i tid, basert på iskjernemålinger fra 

isbreer på Svalbard. Større satsinger som Det internasjonale 

polaråret 2007–08 med prosjekter fra EU 

og Norges forskningsråd bidro sterkt til at norsk 

forskning ble lagt merke til også internasjonalt. Det 

er viktig å nevne at norsk forskning også har bidratt 

betydelig til andre kapitler i arbeidsgruppe 1, blant 

annet innenfor rekonstruksjon av paleoklima fra 

naturlige arkiver, havforsuring og effekten av sot 

på energibalansen. I flere av disse bidragene inngår 

også observasjoner av jordens kryosfære. 

Veien videre 

Ny teknologi og kunnskap gjør oss bokstavelig talt 

i stand til å se med flere øyne på jordas klimasystem. 

Slik kan observasjonsgrunnlaget for polarområdene 

økes, noe som er viktig, fordi det fortsatt er store 

«hull» i observasjonsnettet sammenlignet med 

andre områder på jorden. Et annet viktig moment 

er at flere observasjonstidsserier begynner å få en 

lengde på flere tiår, noe som gjør det lettere å detektere 

og tallfeste klimarelaterte trender. Mer tverrfaglig 

arbeid utvikles, der prosessene og endringene ses 

i større sammenheng. Bedre og tettere observasjoner 

bidrar også til forbedring av prosessforståelse og 

forbedring av klimamodeller, globalt og regionalt. 

Referanser 

• Vaughan, D.G., J.C. Comiso, I. Allison, J. Carrasco, G. Kaser, 

R. Kwok, P. Mote, T. Murray, F. Paul, J. Ren, E. Rignot, O. 

Solomina, K. Steffen and T. Zhang, 2013: Observations: 

Cryosphere. In: Climate Change 2013: The Physical Science 

Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment 

Report of the Intergovernmental Panel on Climate 

Change [Stocker, T.F., D. Qin, G.-K. Plattner, M. Tignor, 

S.K. Allen, J. Boschung, A. Nauels, Y. Xia, V. Bex and P.M. 

Midgley (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, 

United Kingdom and New York, NY, USA. 

• Gran, J. (2013): IPCCs femte hovedrapport: Viktige funn 

fra første delrapport. Klima 5-2013, s. 10–15. 

• Samset, B.H. (2013): FNs klimapanel for nybegynnere. 

Klima 5-2013, s. 6–9. 

30 


Temperaturutviklingen 

i nord og sør 

Bedre rekonstruksjon av temperaturutviklingen, særlig på den sørlige halvkule, fra år 

1000 bekrefter at temperaturutviklingen de siste 40 år er helt spesiell. Samtidig tyder 

rekonstruksjonene på at det fortsatt er betydelige svakheter i klimamodellene når det 

gjelder å reprodusere variasjoner i temperaturen fra tiår til tiår. 


professor emeritus 


En har bare noenlunde pålitelige instrumentelle 

målinger av temperaturen siden siste halvdel av 

1800-tallet. Temperaturutviklingen tidligere enn 

dette har vært et viktig forsknings- og diskusjonstema 

i mange år. 

Nye rekonstruksjoner 

Allerede i 1999 publiserte Michael E. Mann og 

medarbeidere en rekonstruksjon av temperaturen 

på nordlige halvkule fra år 1000. Denne viste en 

nokså jevnt, svakt avtakende temperatur fram til 

begynnelsen av det 20. århundre, fulgt av en rask 

stigning. På grunn av formen er denne temperaturkurven 

senere blitt omtalt som hockeykølla. Den 

er blitt sterkt kritisert, særlig fordi den ikke viste 

en forventet høyere temperatur i middelalderen og 

heller ikke noen typisk liten istid. 

En rekke nye rekonstruksjoner er utført senere. 

I mange av disse er periodene med høyere og lavere 

temperaturer tydeligere, så hockeykølla ble noe 

krokete etter hvert, uten at hovedbudskapet ble 

vesentlig endret: Det har vært en uvanlig varm 

periode i senere tid; spesielt var det rask oppvarming 

i perioden 1970–2000. 

Ingen sammenfallende varm periode 

i middelalderen i nord og sør 

Til tross for det betydelige antallet rekonstruksjoner 

har det vært svært usikre resultater for den sørlige 

halvkule. Dette har Raphael Neukom og medarbeidere 

rettet opp i et nytt arbeid. De benytter 

data blant annet fra årringer i trær, iskjerner og koraller. 

Antall dataserier øker utover i perioden. De 

finner interessante likheter og forskjeller mellom 

temperaturutviklingen på de to halvkulene (se figur 

på neste side). Det første hundreåret (1000–1100) 

var temperaturen på nordlige halvkule høyere enn 

på den sørlige, der temperaturen avvek lite fra den 

globale middelen for hele perioden (1000–2000). 

ÅRRINGER. Forskere benytter data blant annet fra 

årringer i trær, iskjerner og koraller for å rekonstruere 

temperaturutvikling. 


Fra omkring 1200 følger en omtrent 150 års 

periode der den sørlige halvkule er varmere enn den 

globale middelen for hele perioden, mens temperaturen 

på nordlige ligger omtrent på middelen eller 

litt lavere. Mens det altså ikke er noen sammenfallende 

varm periode på begge halvkulene i middel- 


31

alderen, finner vi den lille istid på begge kurvene. 

Temperaturen mellom omkring 1570 og 1720 er 

lav både i nord og i sør, noe tydeligere på nordlige 

enn på sørlige halvkule. Begge kurvene stiger kraftig 

i det tjuende århundret, men stigningen starter 

noe tidligere på den nordlige halvkule. Det er også 

verdt å merke seg at store vulkanutbrudd resulterer 

i avkjøling på nordlige halvkule. Dette ser en lite til 

på den sørlige. 

Artikkelen gir også resultater av simuleringer. 

Basert på beregninger med en rekke modeller er 

det vist både midler og spredning for temperaturkurvene 

(se figur). Simulerte verdier for de to 

halvkulene viser mye mindre forskjeller enn de 

rekonstruerte kurvene. Riktignok viser simuleringene 

– som observasjonene – tidligere og 

sterkere oppvarming på nordlige halvkule i det 20. 

århundret, men det kan se ut som modellene ikke 

fanger opp den naturlige klimavariabiliteten på 

den sørlige halvkule. Simuleringene viser en varm 

periode i middelalderen, hovedsakelig på 1100-tallet, 

mens den varme perioden kommer tidligere 

på den nordlige og senere på den sørlige halvkule 

ifølge rekonstruksjonene. 

Vi må vente overraskelser 

Kim M. Cobb skriver i en kommentarartikkel at de 

nye rekonstruksjonene gir sterk støtte til uttrykket 

«menneskeskapt global oppvarming». Samtidig 

klargjør de begrensningene i vår forståelse av og 

mulighetene for å varsle globale temperaturvariasjoner 

fra tiår til tiår. Med andre ord, skriver han, 

den globale temperaturen vil stige betydelig innen 

2100, men veien dit vil være humpete og full av 

overraskelser. 

Referanser 

• K. M. Cobb, 2014. A southern misfit. Nature Climate 

Change, 4, 328 – 329. 

• Raphael Neukom og medarbeidere, 2014. Inter-hemispheric 

temperature variability over the past millennium. Nature 

Climate Change, 4, 362 – 367. 

TEMPERATURVARIASJONER over de siste 1000 år. a. Temperaturrekonstruksjoner for den sørlige halvkule (blå) og nordlige 

halvkule (rød) relativt til den globale middelen for 1000 – 2000. Blå skygge angir usikkerheten i rekonstruksjonen for 

sørlige halvkule. Tynne oransje kurver representerer ni individuelle rekonstruksjoner for nordlige halvkule. b. Tilsvarende 

som a, men for simulerte verdier. For at figuren skal være mest mulig i overensstemmelse med figur a, er individuelle 

beregninger gitt for nordlige halvkule, mens spredningen i resultatene er angitt for sørlige halvkule. 

32 


Den usikre følsomheten 

Aerosoler skjuler deler av oppvarmingen som klimagassene har forårsaket siden 

førindustriell tid. Spørsmålet er bare hvor stor del. Forskning fra CICERO viser at det 

kan være mer enn vi først trodde. 






– Vi kan ha undervurdert hvor godt vi kjenner 

aerosolenes klimapåvirkning, sier CICEROforsker 

Bjørn Hallvard Samset. 

Utallige klimagasser bidrar til at klimaet blir 

varmere. Dominerende blant disse er CO2. I 

motsetning til CO2 er imidlertid aerosoler nedkjølende. 

Men nøyaktig hvor nedkjølende de er, 

hersker det stor usikkerhet omkring. I kommentarartikkelen 

Upward adjustment needed for aerosol 

radiative forcing uncertainty i Nature Climate 

Change, har Samset bidratt til at usikkerheten nå er 

enda større. 

– Det hele handler om å finne ut hvor følsomt 

klimasystemet er for klimagasser. For å finne ut 

dette må vi beregne hvor mye aerosolene har bremset 

oppvarmingen fram til nå. Dette vil igjen gi 

svar på hvordan vi kan forvente at klimagassutslipp 

påvirker temperaturen i framtiden, sier Samset. 

I praksis betyr dette at jo større andel av oppvarmingen 

som er maskert av aerosolene, jo mer 

følsomt er klimasystemet for utslipp av klimagasser. 

I den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel 

«skjuler» aerosolene omtrent halvparten av 

oppvarmingen fra CO2. Dette har de kommet fram 

til ved å sammenstille data fra observasjoner og fra 

— Vi kan ikke se bort i fra 

muligheten for at klimaet 

kan være svært følsomt 

for CO2 

modellkjøringer. Imidlertid viser modellkjøringene 

som ble benyttet i den siste hovedrapporten, langt 

mindre usikkerhet enn observasjonene. 

– Modeller samarbeider om å gjøre et antall 

beregninger av for eksempel effekten av aerosoler. 

Hvor disse beregningene plasserer seg på en skala, 

utgjør intervallet. Dette intervallet illustrerer usikkerheten, 

sier Samset. 

Samset utsatte femten modeller for en «test», 

hvor de plukket 10.000 tilfeldige beregninger 

innenfor usikkerhetsintervallet i alle klimamodellene 

etter den såkalte Monte Carlo-metoden. 

– I prinsippet skulle de tilfeldige tallene samlet 

seg omtrent innenfor det samme intervallet som 

i de rådende klimamodellene, men det gjorde de 

ikke. De spredte seg ut over et større intervall, 

som lå nærmere observasjonene. Med andre ord 

er usikkerheten større, og vi kan ikke se bort i fra 

muligheten for at klimaet kan være svært følsomt 

for CO2, sier Samset. 

NEDKJØLENDE. Utslipp fra skip består 

av blant annet aerosoler, som virker 

nedkjølende og slik bidrar til å skjule 

oppvarmingen fra CO2. 



33

Helsegevinst og 

klimaeffekt i en smekk 

Redusert partikkelforurensning er et av de mest effektive helsetiltakene i utviklingsland. 

Redusert forurensning bidrar også til å begrense global oppvarming. – En slags 

midlertidig nødbrems for klimaendringer, sier CICERO-forsker Kristin Aunan. 

LAN MARIE 

NGUYEN BERG 

kommunikasjonsassistent 



(lan.marie.berg@cicero.oslo.no) 

Over 7 millioner mennesker døde som følge av 

luftforurensning i 2012, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon, 

som ble offentliggjort tirsdag 25. 

mars. Flere dør av luftforurensning enn av røyking 

og tobakk. På verdensbasis knyttes hvert åttende 

dødsfall til luftforurensning. 

De høye tallene skyldes at folk utsettes for 

luftforurensning både i ute- og innemiljø. I motsetning 

til det mange tror, er ikke eksponeringen alltid 

høyest i byer, men på landsbygda, der vedfyring er 

eneste alternativ for matlaging og oppvarming. 

– Med utgangspunkt i nivåer av forurensning 

utendørs og innendørs, har vi beregnet at på 

landsbygda i Kina er innendørsklimaet så dårlig 

at folk faktisk vil eksponeres for lavere nivåer av 

luftforurensning totalt sett om de flytter inn til 

en av de store kinesiske byene, til tross for de store 

problemene med utendørs luftforurensning som 

finnes der, sier CICERO-forsker Kristin Aunan. 

—Folk flest i utviklingsland 

vet ikke hvor forurenset 

lufta er 

– Dette illustrerer hvor ille situasjonen er for 

folk som ikke har tilgang på ren energi til koking og 

oppvarming, sier hun. 

Luftforurensning består av ulike typer partikler 

og gasser som kan ha en rekke effekter på folks 

helse. Luftforurensning kan også bidra til global 

oppvarming og regionale effekter på klimaet, som 

for eksempel på nedbørsmønstre. På grunn av den 

korte levetiden i atmosfæren brukes ofte begrepet 

kortlevde klimautslipp eller klimaforurensere. En 

reduksjon av disse kan gi både store helsegevinster 

og redusert klimaeffekt. 

– Å få fram sammenhengen mellom utslippsreduksjon 

og helse er ekstremt viktig, fordi 

dette kan fungere som drivkraft for å få redusert 

klimautslippene, sa Maria Neira, avdelingsdirektør 

i Verdens helseorganisasjon på seminaret «Dirty 

Air», som ble arrangert av Utenriksdepartementet, 

Verdens helseorganisasjon, Verdensbanken og 

Climate and Clean Air Coalition i mars. 

En nødbrems for klimautslipp 

Kyotoprotokollen og utslippsreduksjonsscenarioer 

har tradisjonelt fokusert på klimagasser med lang 

levetid i atmosfæren, slik som CO2. Å redusere 

klimagasser med lang levetid er det viktigste 

for å begrense global oppvarming. Men det blir 

vanskelig å nå målet om å begrense oppvarmingen 

til to grader, om vi ikke også reduserer kortlevde 

oppvarmende klimautslipp som metan og sot, 

ifølge en studie gjennomført av FNs miljøprogram 

(UNEP). 

– Noen refererer til tiltak som reduserer luftforurensning, 

eller kortlevde klimaforurensninger, 

som en slags midlertidig nødbrems for klimaendringer, 

sier Aunan. 

Sotutslipp – et utviklingsproblem 

– 70 prosent av alle sotutslipp kommer fra Asia, 

Afrika og Latin-Amerika. Ved og annet brensel 

brenner dårligere i dårlige ovner og ildsteder, og av 

alle energirelaterte sotutslipp skyldes 40–50 prosent 

ufullstendig forbrenning. Dermed kan man si 

at denne formen for luftforurensning i stor grad er 

en konsekvens av underutvikling, sier Aunan. 

Nesten tre milliarder mennesker i verden er 

avhengige av kull, ved eller andre tradisjonelle 

brensler for å lage mat. De eksponeres dermed 

for høye nivåer av luftforurensninger, som gir 

helseproblemer som lungebetennelse, hjerte- og 

karsykdommer, kols og lungekreft. 

Overgang til ren energi som solcelledrevne lys 

34 


og kokeplater kan dermed ikke bare ha en positiv 

klimaeffekt, men også bidra til en radikal forbedring 

av levestandarden i mange utviklingsland 

som Kina, Chile, Vietnam og land i sørlige Afrika. 

Dette har kinesiske myndigheter forstått, og de 

arbeider nå målrettet for å redusere luftforurensningen 

i landet. 

Vinn-vinn-muligheter 

– I Kina er tiltakene for å redusere utslipp i stor 

grad motivert av myndighetenes arbeid for å redusere 

luftforurensning, sier CICERO-forsker Knut 

Alfsen, som har inngående kjennskap til kinesisk 

SKADELIG. En 

dame på landsbygda 

i Nepal lager 

mat over åpent 

ildsted. 


klimapolitikk fra sin posisjon som rådgiver for det 

kinesiske rådet for internasjonalt samarbeid om 

miljø og utvikling. 

Kristin Aunan påpeker at det hjelper når landene 

innser at utslippskutt har nytteverdi utover 

det globale. 

– Vi må få disse vinn-vinn-mulighetene ut 

til beslutningstakere i utviklingsland. Mange av 

disse landene har ikke villet engasjere seg så mye i 

utslippsreduserende tiltak tidligere. Det er viktig å 

få fram at disse tiltakene fører med seg mange helsegevinster 

fordi det viser at det ikke nødvendigvis er 

en stor netto kostnad å redusere utslippene verken 

av klimagasser eller luftforurensninger. Det er 

faktisk ganske smart, sier hun. 

Manglende oversikt 

Jostein Nygard, miljøspesialist i Verdensbanken 

forteller at myndighetene i mange utviklingsland 

ofte ikke er klar over de store kostnadene og helseproblemene 

som luftforurensning fører med seg. 

– Som regel må vi starte med å kartlegge 

situasjonen, fordi det ikke finnes noen oversikt. 

Deretter tar det tid å få fram koblingen mellom 

forskning og politisk handling. Vi kommer ingen 

vei med å snakke om kilder til forurensning eller 

forurensningskonsentrasjon. Vi må fortelle hvor 

mange folk som dør, hvor mange som blir syke, og 

så vise beslutningstakerne hvorfor det er økonomisk 

gunstig å forbedre situasjonen og hvordan de 

kan gjøre det, sier han. 

Han forteller også at Verdensbanken har drevet 

mye med folkeopplysning for å framskynde nødvendig 

politisk prioritering og handling. 

– Det er viktig å nå ut til folk flest. Politikerne 

vil ofte ikke handle dersom det ikke er sterk 

etterspørsel etter endring. Vi opplever at folk flest 

i utviklingsland ikke vet hvor forurenset lufta er, 

eller hva det gjør med barna deres. Bare når de vet 

det, kan de kreve handling, sier han. 

FORBEDRET. 

En lukket og bedre 

komfyr på landsbygda 

i Nepal. 



35

Veiviseren 

CICEP 

Forskningssenteret CICEP viser vei i den klimapolitiske jungelen. Senteret forsøker å 

besvare tre kjernespørsmål om nasjonal og internasjonal klimaog energipolitikk. Til 

nytte for både politikerne og næringslivet. 

STEFFEN 

KALLBEKKEN 

forsker I ved CICERO Senter 



Klimaforskeren er omgitt av 60 oppildnede Statoilansatte. 

De stiller kritiske spørsmål til hans antakelser 

og konklusjoner. To timer på overtid er diskusjonen 

fortsatt intens. Har du tatt hensyn til alle faktorene? 

Er dette virkelig det mest sannsynlige utfallet? 

Situasjonsbeskrivelsen leder kanskje tankene 

dine til et fiendtlig forhold mellom klimaforskere 

og oljebransjen. Slik fungerer ikke forskningen 

i dag. Dette var et møte mellom vitebegjærlige 

Statoil-ansatte, som ønsket et best mulig bilde 

av hva slags klimapolitiske virkemidler og tiltak 

de kan forvente at bedriften vil stå overfor de 

nærmeste årene – som grunnlag for sine analyser 

og beslutninger. Forskeren på sin side ønsket å teste 

sine fakta og sin virkelighetsforståelse mot fagfolk 

på et annet felt som besitter komplementær kunnskap. 

Dialogen er et eksempel på hvordan CICEP 

knytter sammen de som forsker på klimapolitikk 

med brukerne av denne kunnskapen. 

Tre kjernespørsmål 

CICEP er ett av de tre samfunnsvitenskapelige 

forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), 

som ble opprettet av Forskningsrådet i 2011 som 

en direkte oppfølging av klimaforliket fra 2008. 

CICEP er en forkortelse for Strategic Challenges 

in International Climate and Energy Policy. Tre 

brede forskningsspørsmål utgjør kjernen i CICEPs 

virksomhet: 

• Hvilken klimaog energipolitikk er politisk 

gjennomførbar nå og i nær framtid hos nøkkelaktørene 

USA, EU, Russland, Kina, India, 

Brasil og Japan? 

• Hva slags typer internasjonale klimaavtaler kan 

vi se for oss på bakgrunn av dette? FN-baserte 

avtaler, sektoravtaler, regionale avtaler eller 

teknologibaserte avtaler? 

• Hvilke konsekvenser vil de ulike avtalene ha for 

norsk næringsliv og ulike land? 

CICERO er vertskap for CICEP. De to nasjonale 

forskningspartnerne er Fridtjof Nansens Institutt 

(FNI) og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet 

i Oslo. I tillegg har CICEP flere internasjonale 

forskningspartnere med ulik grad av formell 

tilknytning til senteret. 

Et nøye gjennomtenkt aspekt ved CICEP, og 

de andre FME-sentrene, er den sentrale rollen til 

de såkalte brukerpartnerne. Dette er aktører som 

har nytte av kunnskapen som skapes, og som bidrar 

til sentrene både økonomisk og faglig. CICEPs 

brukerpartnere er DNV GL, Hydro, Miljødirektoratet, 

NHO (med bransjeorganisasjonene Energi 

Norge, Norsk Industri og Norsk Olje og Gass), 

NVE, Statnett og Statoil. 

Nytten av CICEP 

CICEP forsker på spørsmål som har stor betydning 

for mange aktører i både privat og offentlig sektor, 

og som vekker allmenn interesse. Forskningen på 

utviklingen i klimaog energipolitikken i nøkkelland 

som USA, EU og Kina er spesielt nyttig for 

dem som har en særskilt interesse for utviklingen, 

for eksempel bedrifter som vurderer å investere i 

energisektoren i disse landene. Kunnskapen er også 

nyttig for dem som ønsker å gjøre sine egne vurderinger 

av hvordan internasjonal klimapolitikk kan 

komme til å utvikle seg de nærmeste årene. 

Det er stor allmenn interesse for hva som skjer 

i de internasjonale klimaforhandlingene, og derfor 

har CICEP hatt avtaler med blant andre VG Nett 

og NRK Ytring om å rapportere fra forhandlingene. 

Utfallet av forhandlingene er av stor interesse 

for alle virksomheter som har betydelige direkte 

eller indirekte utslipp av klimagasser, inkludert alle 

virksomheter i energibransjen. 

Det har vært dårlig framdrift i klimaforhandlingene 

i regi av FN de siste årene, og en styrke 

ved CICEP er fokuset på andre tilnærminger 

til internasjonalt klimasamarbeid: Hvordan går 

arbeidet med å regulere utslipp fra skip gjennom 

den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO? 

36 


Hvordan går arbeidet med å koble sammen kvotehandelssystemet 

i EU og i California? 

Gjennom økonomiske analyser av ulike vedtatte 

og mulige klimapolitiske avtaler kan CICEP si noe 

om hvordan viktige rammevilkår kan endre seg for 

norske bedrifter i årene som kommer: Hva skjer 

med gassprisen og oljeprisen dersom EU og Kina 

innleder et samarbeid om kvotehandel? Hva skjer 

med fornybarsektoren dersom kullkraften fases ut? 

CICEP skiller seg ut ved å fokusere sterkt på 

initiativer som er både effektive og politisk gjennomførbare. 

Dette står i kontrast til et faglig fokus 

på hva som er de mest effektive initiativene eller 

virkemidlene. 

CICEP som veiviser 

For 10–15 år siden var det mange som så for seg at 

det internasjonale klimasamarbeidet ville bli forholdsvis 

effektivt og oversiktlig. Kyotoprotokollen 

skulle erstattes av en bredere avtale som omfattet 

utslippskutt i flere land. Gradvis skulle alle land 

inkluderes og globale utslipp reduseres. Helst ved 

hjelp av en global pris på utslipp. Slik gikk det ikke. 

De mest effektive og best koordinerte løsningene 

har – i hvert fall hittil – vist seg ikke å være politisk 

gjennomførbare. I stedet har vi sett et lappeteppe 

av ulike internasjonale initiativer vokse fram: EUs 

energiog klimapakke, avtaler om energieffektivitet 

på nye skip i regi av IMO, bilaterale avtaler 

mellom Norge og en rekke land om tiltak for å 

redusere avskogingen, initiativer for å redusere 

utslippene av kortlevde klimagasser, initiativer 

for å promotere karbonfangst og -lagring og for å 

koble sammen kvotehandelsmarkeder. 

Hva blir summen av alt dette? Den dårlige nyheten 

er at de ulike initiativene så langt har vært dårlig 

koordinert og at de totale utslippskuttene ikke på 

langt nær strekker til i forhold til å nå togradersmålet. 

Den gode nyheten er at det finnes mye vilje 

og evne til handling, og at det er et stort potensial 

for å få til en mer effektiv politikk gjennom samordning 

av ulike tiltak. Den enkleste illustrasjonen 

på dette er mulighetene som ligger i å koble 

sammen ulike kvotehandelsmarkeder. 

CICEP er godt posisjonert for å bli en veiviser i 

et stadig mer uoversiktlig klimaog energipolitisk 

landskap. I samarbeid med våre forskningspartnere 

og brukerpartnere har vi et unikt nettverk som kan 

innhente og analysere kunnskap om hva som rører 

seg i klimaog energipolitikken i ulike land og 

internasjonalt. Du kan følge med på hva som skjer 

på www.cicep.uio.no. 

Arild Underdal har ledet CICEP siden oppstarten i 

2011. 1. juli tar Steffen Kallbekken over som leder. 

PÅ TALEFOT. Klimaforskerne 

og energibransjen 

snakker stadig 

sammen om framtidens 

klimaløsninger. Er for 

eksempel elektrifisering 

av sokkelen gjennomførbart, 

og i så fall hvor 

effektivt? 

Foto: Sten Dueland 


37

Ulik organisering 

av bypakker 

TEMPO 

To norske bypakker, Miljøpakken i Trondheim-regionen og Buskerudbyen i Buskerud, gir 

på hver sin måte viktige innspill til utfordringen med å redusere utslipp fra transport, 

fastslår artikkelforfatteren. 

ANDERS TØNNESEN 

forsker, Transportøkonomisk 

institutt 

(ato@toi.no) 

Myndighetene har gjennom flere år vektlagt 

bypakker i areal- og transportutvikling i større 

norske byregioner. Bypakkene kan beskrives ved 

tre karakteristika: 

• Hvilke typer tiltak som inngår 

• Hvilke finansieringskilder som inngår 

• Hvilke aktører som er involvert 

Sistnevnte illustrerer nettverksdimensjonen knyttet 

til bypakker. Måten offentlige myndigheter og 

private aktører er involvert på, varierer imidlertid, 

og dette gjør sammenligning av bypakker relevant. 

Nettverksorganisering 

I et pågående doktorgradsprosjekt har en studie av 

bypakkene i Buskerud og i Trondheim-regionen 

avdekket klare forskjeller i nettverksorganisering. 

Prosjektet retter søkelyset mot reduksjon av klimagassutslipp 

fra transport, som er ett av målene for 

bypakkene. 

I Miljøpakken vektlegges samarbeid mellom et 

lite antall svært koordinerte nettverksdeltakere. 

Trondheim er eneste kommune, mens Statens 

vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune er de 

to andre kjernedeltakerne. 

Til sammenligning 

involverer bypakken 

kalt Buskerudbyen 

langt flere aktører, 

deriblant næringslivsrepresentanter 

og fem kommuner. I 

intervjuer vektlegger 

representanter fra 

begge bypakkene egen 

organisering som 

formålstjenlig for å 

redusere klimagassutslipp 

fra transport. 

Vurdering av effekter av nettverkssamarbeid 

kompliseres av at denne typen samarbeid produserer 

svært forskjellige typer resultater, hvorav 

ikke alle er like lette å måle. Sammenligning og 

vurdering av Miljøpakken og Buskerudbyen kompliseres 

også av at de er i forskjellige faser hva gjennomføring 

angår, og av at effektene av en del tiltak 

først gjør seg gjeldende på lengre sikt. Noen tanker 

knyttet til organisering og langsiktig måloppnåelse 

kan likevel gjøres. 

Ulike styrker 

En tydelig forskjell mellom bypakkene er deres 

ulike styrker. Miljøpakkens styrke knytter seg til 

rask implementering, en god finansiell grunnmur, 

samt vilje til også å innføre bilrestriktive virkemidler. 

Buskerudbyens styrke, på den annen side, 

knytter seg til samordningen av et spekter av kommuner 

og statlige etater. Dens styrke ligger også i 

involveringen av aktører utenfor offentlig sektor, 

blant disse næringslivsrepresentanter. Dette er en 

viktig kobling, da sentrumsnæringens vitalitet er 

en grunnleggende forutsetning for kompakte og 

klimavennlige byer. 

Både Miljøpakken og Buskerudbyen gir viktige 

innspill til spørsmålet om hvordan utslipp fra 

transport skal reduseres. Dermed blir den langsiktige 

utfordringen for begge bypakkene en speiling 

av hva den andre har fått til: Vil Miljøpakken ha 

en bred nok tilslutning lokalt og i regionen til 

å redusere utslippene i et lengre perspektiv? Vil 

Buskerudbyen på lang sikt ha en effektiv nok organisering, 

og vil viljen til å gjennomføre vanskelige 

tiltak være stor nok? 

Sist, men ikke minst, siden begge bypakkene 

inneholder store veiprosjekter, vil framtidige 

transportmønstre også avhenge av hvordan tiltak 

for vei, kollektiv, gange og sykkel vektlegges og 

balanseres mot hverandre. 

38 


Søte, lavthengende klimafrukter 

– eller sure og høye? 

TEMPO nærmer seg sin avslutning, og det begynner å tegne seg et klarere bilde av hva som er 

gode og dårlige virkemidler i klimapolitikken på transportområdet. 

– Jeg tror resultatene kommer til å overraske 

mange. Noen vil bli skuffet, andre 

vil bli oppmuntret, sier Lasse Fridstrøm, 

prosjektleder for TEMPO. 

På sluttkonferansen 17. og 18. juni er 

tiden kommet til den store finalen, hvor 

TEMPOs forskere vil legge fram sine 

funn. I løpet av disse to dagene vil det 

finne sted ikke mindre enn 25 foredrag og 

innslag, i tillegg til en paneldebatt og en 

hyggelig sammenkomst med forfriskninger 

og middag. 

– På konferansens andre dag skal vi gå 

beyond the border. Hvordan ser bildet ut, 

sett utenfra? Hva kan EUs klimapolitikk 

bety for oss? Har vi noe å lære av svenskene? 

Eller av britene, nordamerikanerne og 

latinamerikanerne? Hva er den viktigste 

kunnskapen vi fortsatt ikke har? spør 

Fridstrøm. 

Storbritannias Lord Deben, alias John 

Gummer, som mange kanskje husker fra 

den gang han var miljøvernminister – og 

ikke ble helt enig med vår miljøvernminister 

Thorbjørn Berntsen, har etter 

hvert markert seg som en svært tydelig 

forkjemper for effektive klimatiltak. 

– Vi som har hørt ham tale før, ser 

her fram til ett av konferansens høydepunkt. 

Han skal fortelle oss hvordan en 

konservativ regjering kan føre en kraftfull 

klimapolitikk, sier Fridstrøm. 

Påmelding kan skje via TEMPOs 

nettside www.transportmiljo.no. 

SLUTTKONFERANSE. 

Hvilke tiltak er nødvendige 

for å få ned 

klimagassutslipp i 

transportsektoren? 



39


Returadresse: 




N-0318 OSLO 

C 

O 

Mt CO 2 

Gt CO 2 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

-0,1 

-0,2 

-0,3 

-0,4 

1880 1900 1920 1940 1960 1980 


1901–2013 

C 

O 

50 

40 

30 


44,1Mt 

20 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 


35 

30 

25 

20 

15 

10 



2013 

0,62 


1959–2012 

2012 

34,5 

2012 

5 

1959 1970 1980 1990 2000 2012 




6 2013–2014 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

4 5 

6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 

Måned 



2013 

Foto: Finansdepartementet 

Navn: 

Stilling: 

Kjetil Lund 

Klimarådgiver for Jens Stoltenberg i 

hans arbeid som FNs spesialutsending 

In spi rert av: Næringslivsledere som satser på 

lavkarbon økonomisk utvikling 

På baksiden 

«It’s better to tax pollution heavily than to tax labor heavily». Nei, 

dette er ikke et Al Gore-sitat. Det er bare en av Kjetil Lunds daglige 

karbonpris-promoer på Twitter. 

Ni måneder som Stoltenbergs klimasherpa 

– hva får man til? 

Jeg håper vi bidrar til at politiske ledere 

verden rundt engasjerer seg sterkere i det 

internasjonale klimaarbeidet. Så håper jeg vi 

får fram at det er i mange lands økonomiske 

egeninteresse å avvikle fossile subsidier og i 

stedet skattlegge CO2-utslipp. 

Når ble du opptatt av klima? 

Gjennom jobb, i 2007. Den daværende 

regjeringen la da fram sin første klimamelding, 

og statsminister Jens Stoltenberg 

lanserte regnskogsatsingen vår på klimamøtet 

i Bali. Jeg jobbet ved Statsministerens 

kontor og hadde klimaog energipolitikk 

som ett av mine ansvarsområder. 

Hvem er ansvarlig for klimaendringene? 

Tradisjonelt de gamle industrilandene. Men 

de tider er omme da vi bare kan dele verden 

inn i «fattige» og «rike» land, og så skylde 

på oss selv. Verden er et mer komplekst 

sted nå. Om få år passerer Kina USA også 

i akkumulerte utslipp. Alle land må bidra, 

skal vi klare å omstille verdensøkonomien 

fra høykarbon til lavkarbon. 

Hvem skal løse problemet? 

Vi skal alle bidra gjennom å ta klimariktige 

valg. En effektiv klimapolitikk handler i stor 

grad om å skape samsvar mellom økonomisk 

egeninteresse og klodens interesse. Vi trenger 

entusiastene, men skal vi oppnå kutt som 

monner, må klimapolitikken også nå ut til 

dem som ikke gjør sine valg ut fra idealisme. 

Da snakker vi om prising av CO2-utslipp. 

Er du bekymret for framtiden? 

Ja og nei. Jeg tror klimaendringene kan få 

svært alvorlige følger. Samtidig har jeg en 

sterk tro på menneskenes evne til å løse 

problemer. Jeg tror at politikk nytter, og jeg 

tror på næringslivets evne til å finne gode 

løsninger når bare rammevilkårene er gode. 

Ditt klimaråd til folk flest? 

Aksepter og støtt høye skatter og avgifter 

på varer og tjenester som medfører høye 

CO2-utslipp. Det vil muliggjøre en effektiv 


AV MONICA BJERMELAND

Magasinet KLIMA 2007-2014

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?